Johan Vigeland. Johan Herlof Vigeland (født 21. juni 1935 i Oslo, død 28. juni 1972) var en norsk radiomann og programleder. Sammen med Kjell Thue startet han opp den svært populære programposten «Nitimen» på NRK i 1965. Han ble ansatt i NRK Underholdningen i 1959 og ble kjent for radioprogrammer som blant annet "Nitimen", "Reiseradioen, Eftermiddagsunderholdningen i Store Studio, Feriemagasinet, Ole Lukkeøye" og "Likt og Ulikt". Vigeland ble født i Oslo, men vokste opp i Kongsvinger. Domenico Cimarosa. Domenico Cimarosa (* 17. desember 1749 i Aversa, Campania i kongeriket Napoli; † 11. januar 1801 i Venezia) var en italiensk operakomponist av den napolitanske skole. Han skrev mer enn 80 operaer, deriblant mesterverket "Il matrimonio segreto" (1792). Ungdomsår. Foreldrene var fattige, men sørget likevel for at sønnen fikk en god utdannelse. Etter at de flyttet til Napoli, sende de ham til en en friskole knyttet til et av byens klostre. Klosterets organist, Padre Polcano, la merke til guttens intelligens og gav ham grunnleggende musikkundervisning og en innføring i landets litteratur. Takket være Polanos innflytelse fikk Cimarosa en friplass på Napolis konservatorium, "Santa Maria di Loreto", hvor Niccolò Piccinni, Antonio Sacchini og andre navngjetne musikere var blant hans lærere. I løpet av de elleve årene Cimarosa var her, studerte han hovedsakelig mestrene fra den gamle italienske skolen. Berømmelse. Cimarosa startet sin komponistkarriere i 1772 med uroppføringen av buffaen "Le Stravaganze del Conte" på Teatro del Fiorentini i Napoli. Verket har bare to akter og derfor hengte man på enakteren "Le Pazzie di Stelladaura e di Zoroastro", en farse full av humor og overdrivelser. Produksjonen ble en suksess og Cimarosas ry begynte å bre seg. I 1774 fikk han en invitasjon fra Roma om å skrive en opera til kommende sesong, og i den anledning komponerte han buffaen "L'Italiana in Londra" som gjorde ham berømt over hele Italia. Reiseår. De neste 13 årene av Cimarosas liv var lite bemerkelsesverdige. Han skrev en rekke operaer for ulike italienske teatre, bodde tidvis i Roma, tidvis i Napoli, og reiste rundt på oppføringer. Fra 1784 til 1787 bodde han i Firenze og skrev utelukkende for byens teater. På denne tiden var han enormt produktiv, han skrev buffaer, seriaer, kantater og kirkemusikk. Verd å nevne er "Caio Mario"; de tre bibelske operaene "Assalone", "La Giuditta" og "Il Sacrificio d'Abramo", og i tillegg "Il Convito di Pietra" og "La Ballerina amante", en komisk opera som med stor suksess ble uroppført i Venezia. I 1787 reiste Cimarosa til Sankt Petersburg etter invitasjon av tsarina Katarina den store. Han ble ved hoffet hennes i fire år og skrev et enormt antall komposisjoner, i hovedsak leilighetsverk. Felles for de aller fleste er at ikke en gang navnene er overlevert, men et viktig unntak er rekviemet "Messa da Requiem in G Minor" fra 1787 som var et bestillingsverk i anledning den franske ambassadøren til St. Petersburgs død. Cimarosa forlot Russland i 1791 og på invitasjon av keiser Leopold II reiste han til Wien for å gå inn som Antonio Salieris etterfølger. Her komponerte han sitt mesterverk Il matrimonio segreto («Det hemmelige ekteskap») som regnes som en av de aller beste innen sjangeren lettere operamusikk. I 1793 returnerte Cimarosa til Napoli hvor Il matrimonio segreto og andre verk ble møtt med stort bifall. Blant komposisjonene fra dette siste oppholdet i Napoli kan den sjarmerende buffaen "Le Astuzie femminili" og seriaen "Gli Orazi e Curiazi" nevnes. Den siste skrev han for Venezia i 1796, og skapte med det et verk som viste langt ut over 1800-tallet. Siste år. Da Napoli ble besatt av franske tropper, tok Cimarosa komposisjonsoppdrag for de nye makthaverne, og etter at de hadde trukket seg tilbake og bourbonerne igjen satt med makten, ble han i likhet med andre kollaboratører dømt til døden. Innflytelsesrike beundrere fikk imidlertid dommen mildnet til forvisning, så Cimarosa begav seg ut på reise i retning Sankt Petersburg. Men helsa var ødelagt, og i 1801, mens han oppholdt seg i Venezia, døde han etter lengre tids lidelse av tykktarmsinflammasjon. Det ble framsatt spekulasjoner om at hans motstandere skulle ha forgiftet ham, men etter formelle undersøkelser ble påstandene tilbakevist. Han arbeidet helt fram til det siste og etterlot seg den ufullendte operaen "Artemisia". I tillegg til alle operaene skrev Cimarosa dramatiske kantater, kirkemusikk, klaversonater, oratorier, symfonier og solokonserter. Jannik Hastrup. Jannik Hastrup (født 4. mai 1941) er en dansk animator, filminstruktør og filmprodusent. Han er særlig kjent for sine filmer om figuren Cirkeline og sitt samarbeide med Flemming Quist Møller. I 1988 mottok han en Æres-Bodil for sin samlede produksjon. Kulturkanonen. Tegnefilmen "Bennys badekar" er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Erik Balling. Erik Balling (født 29. november 1924, død 19. november 2005) var en dansk filminstruktør. Hans karriere startet i 1946 da han ble ansatt på Nordisk Film. Hans debutfilm var "Adam og Eva" fra 1953. I 1956 instruerte han Danmarks første farvefilm "Kispus". Erik Balling er best kjent for sin serie på 13 Olsen-banden-filmer samt som instruktør av tv-seriene "Matador" og "Huset på Christianshavn". "Matador" er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Albin Ekdal. Albin Ekdal (28. juli 1989 i Bromma i Stockholm) er en svensk fotballspiller som spiller for Cagliari Calcio. Han har tidligere spilt for IF Brommapojkarna, Juventus, AC Siena og Bologna. Emiliano Viviano. Emiliano Viviano (født 1. desember 1985 i Firenze) er en italiensk fotballspiller som er keeper for Internazionale og. Han har også spilt for blant andre Brescia og Cesena. Dekstropropoksifen. Dekstropropoksifen, C22H29HO2, også benevnt DXP, er et smertestillende preparat som tilhører gruppen opioider. Middelet anvendes innen f. eks. ortopedien, samt ved avgiftning av heroinister. Substansen er narkotikaklasset og inngår i fortegnelsen N II i 1961 års allmenne narkotikakonvensjon. Dog er det ikke narkotikaklasset om beredninger til inntak kun inneholder dekstropropoksifen i en mengde av høyst 135 milligram i hver dose og det finnes en medisinsk eller vitenskapelig hensikt. Ludvig Holstein-Holsteinborg. Ludvig Henrik Carl Herman lensgreve Holstein til Holsteinborg (kalt Holstein-Holsteinborg) (født 18. juli 1815, død 28. april 1892) var en dansk godseier og politiker og Danmarks 12. konseilspræsident (statsminister). Hans regjering satt fra 1870 til 1874. Han var opprinnelig konservativ helstatsmann, men stemte senere for Novemberforfatningen og valgtes inn for Mellempartiet. Holstein-Holsteinborg var innehaver av Elefantordenen og Dannebrogordenen. Drangajökull. Drangajökull er den nordligste isbreen på Island. Den ligger sørvest på halvøyen Hornstrandir i Vestfirðir. Isbreen dekker et areal på 160–200 km² i en høyde på 925 moh. Se også. Kart over Vestfirði som viser beliggenheten til Drangajökull Aftermath Music. Aftermath Music er et norsk plateselskap med base i Trondheim. Selskapet åpnet i 1997 som butikk, men opererer nå innen flere felt, butikk, postordreselskap, plateselskap (Aftermath Music og Angelic Recordings), (turne)management, bookingselskap og er dessuten hovedkontoret for webzinen Metal Norge. Solarfall Records er et datterselskap av Aftermath Music og vil komme med sin første utgivelse 31. oktober 2010. Julius Axelrod. Julius Axelrod (født 30. mai 1912 i New York, død 29. desember 2004 i Rockville, Maryland) var en amerikansk biokjemiker og mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han vant sin andel av Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1970 sammen med Bernard Katz og Ulf von Euler. Nobelkomiteen hedret ham for hans arbeid angående utgivelsen og reopptak av katekolaminer og nevrotransmittere, en klasse av kjemikalier i hjernen som inneholder adrenalin, noradrenalin, og, som ble senere oppdaget, dopamin. Axelrod har også gjort flere viktige bidrag som har ført til en bedre forståelse av pinealkjertelen og hvordan denne er regulert i løpet av den menneskelige sove-våkne syklusen. Axelrod ble født i New York City, som sønn av jødiske immigranter fra Polen. Han fikk sin bachelorgrad i biologi fra College of the City of New York i 1933. Axelrod ønsket mest av alt å bli lege, men ble avvist fra alle medisinske skolene som han søkte seg til. Han jobbet en kort periode som en laborant ved New York University, så i 1935 fikk han en jobb i New York City Department of Health som drev med testing av vitamin-tilskudd til maten. Han skadet sitt venstre øye da en ammoniakk-flaske i laboratoriet hans eksploderte, derfor måtte han bruke en lapp over dette øyet for resten av livet sitt. Mens han jobbet ved Instituttet for helse, gikk han på kveldsskole og fikk sin mastergrad i realfag fra New York University i 1941. Selv om han ble en ateist tidlig i livet og mislikte den strenge oppdragelsen av sine foreldres religion, identifiserte han seg med den jødiske kulturen og ble derfor medlem av flere internasjonale organisasjoner og grupperinger mot anti-semittisme. Hans kone, Sally Taub Axelrod, døde i 1992 i en alder av 53 år. Da han døde, hadde han overlevd deres to sønner, Paul og Alfred, og tre barnebarn. I 1946 fikk Axelrod en stilling som arbeider under Bernard Brodie ved det anerkjente Goldwater Memorial Hospital. Brodie og Axelrod`s forskning fokuserte på hvordan analgetika (smertestillende arbeid). I 1949 begynte Axelrod arbeidet ved National Heart Institute, som er forløperen for National Heart, Lung, and Blood Institute (NHLBI), en del av National Institutes of Health (NIH). Han undersøkte mekanismene og effekter av koffein, noe som førte ham til en interesse for det sympatiske nervesystemet og de viktigste signalstoffer, adrenalin og noradrenalin. I løpet av denne tiden, forsket Axelrod også på stoffer som kodein, morfin, metamfetamin, og efedrin og han utførte noen av de første forsøkene med det narkotiske stoffet LSD. Han innså på denne tiden at han ikke kunne fremme sin karriere uten noen doktorgrad, så da tok han permisjon fra NIH i 1954 for å begynne ved George Washington University Medical School. Han tok eksamen derfra ett år senere, i 1955. Axelrod returnerte deretter til NIH og begynte på noe av den viktigste forskningen så langt i hans karriere. I 1958, Axelrod oppdaget også og karakteriserte enzymet katekol-O-methyl, som er involvert i nedbrytningen av katekolaminer i menneskekroppen. Noen av Axelrod's senere forskning fokuserte på pinealkjertelen. Han og hans kolleger viste at hormonet melatonin er generert fra tryptofan, som er signalstoffet i serotonin. Satsene for syntese og slipp følger kroppens døgnrytmen drevet av hjernen. Axelrod og hans kolleger fortsatte sine arbeider ved å vise at melatonin hadde vidtrekkende effekter i hele det sentrale nervesystemet, slik at pinealkjertelen også fungerte som en biologisk klokke for kroppen. Han fortsatte med å jobbe ved National Institute of Mental Health ved NIH helt frem til sin død i 2004. Etter å ha mottatt Nobels fredspris i 1970, brukte Axelrod sin synlighet som talsmann angående flere vitenskaplige spørsmål. I 1973 opprettet USAs daværende president Richard Nixon en ny etat med det konkrete mål om å utrydde alle former for kreft. Axelrod, organiserte, sammen med flere andre nobelprisvinnere som f. eks Marshall W. Nirenberg og Christian Anfinsen, en underskriftskampanje av forskere som kraftig motsatte seg den nye etaten, med den hovedbegrunnelse at ved å fokusere utelukkende på kreft, så ville offentlige midler ikke være tilgjengelig for livsviktig forskning på andre, mer løsbare, medisinske problemer. Axelrod hadde også lånt navnet sitt til flere protester mot fengslingen av forskere i Sovjetunionen. Dr. Axelrod var medlem av styret i Federation of American Scientists og i International Academy of Science. Bux.to. Bux.to er et pyramidelignende svindelforetak startet av David John Withers og registrert i Den dominikanske republikk. Selskapet markedsfører seg selv som en nettbasert reklamekanal der man blir betalt 1 cent for hver reklame man ser på i 30 sekunder, etter konseptet Paid-To-Click. I tillegg kan man verve flere medlemmer og tjene det samme hver gang en av dem man har vervet ser på en reklame. I utgangspunktet er det gratis å registrere seg. Siden antall annonser man kan vise pr. dag er sterkt begrenset, er man avhengig av å rekruttere svært mange nye medlemmer for å skaffe seg en respektabel inntekt. Selskapet tilbyr da at man kan kjøpe opptil 500 medlemmer under seg som man da skal kunne tjene penger på. Tilsynelatende gir dette god avkastning, men allerede i 2008 rapporterte mange medlemmer om problemer med å få utbetalt det man hadde tjent. Konseptet menes å ligne en Ponzi-svindel Withers hadde nettopp sonet ferdig en lang fengselstraff for bedrageri da han startet opp sin virksomhet i Bux.to Gertrude B. Elion. Gertrude Belle Elion (født 23. januar 1918 i New York, død 21. februar 1999 i Nord-Carolina) var en amerikansk biokjemiker og farmakolog, og mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1988. Født i New York som barn av innvandrer-foreldre. Hun utdannet seg ved Hunter College i 1937 og ved New York University (M.Sc.) i 1941. Hun kunne ikke få en høyere forsknings-stilling på grunn av at hun var en kvinne, derfor jobbet hun som en lab-assistent og en lærer på en videregående skole. Senere forlot hun denne jobben til fordel for å jobbe som assistent for den kjente forskeren George H. Hitchings ved Burroughs-Wellcome farmasøytiske selskap (nå GlaxoSmithKline). Hun fikk aldri en formell doktorgrad, men ble senere tildelt en æres-doktorgrad fra Polytechnic University i New York i 1989 og æresgrad fra Harvard University i Massachusetts i 1998. Hun arbeidet både alene, så vel som sammen med forskere som f.eks George H. Hitchings, som hun utviklet en rekke nye medikamenter sammen med. Ofte ved hjelp av forskjellige innovative forskningsmetoder som senere skulle føre til utviklingen av AIDS-stoffet AZT. Elion og Hitchings oppdaget, ved hjelp av biokjemi, forskjellene mellom normale humane celler og patogener (sykdomsfremkallende agenter) for å designe riktige medikamenter som kan drepe eller hemme reproduksjon av bestemte patogener uten å skade verten av disse cellene. I 1988 mottok Elion Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Hitchings og Sir James Black. Andre priser som hun har blitt tildelt, inkluderer, National Medal of Science (1991) og Lifetime Achievement Award (1997). I 1991 ble hun den første amerikanske kvinnen til å bli valgt inn i Hall of Fame for nasjonale oppfinnere. Gertrude Elion døde i North Carolina i 1999, i en alder av 81 år. Hun hadde begynt å jobbe ved Research Triangle i 1970, og for en tid fungerte hun som en professor ved Duke University. Hun var ugift hele livet. Jorge Trezeguet. Jorge Ernesto Trezeguet (født 13. mai 1951) er en tidligere fotballspiller fra Argentina. Han er far til den tidligere for Frankrike, David Trezeguet. Han spilte for Estudiantes (BA) og Chacarita Juniors i Argentina og FC Rouen i Frankrike. Han ble i 1974, mens han spilte for Estudiantes (BA) i argentinsk 2. division, midlertidig utestengt etter en dopingkontroll, sammen med to lagkamerater. Han ble senere frikjent, men karrieren hans ble negativt påvirket av påstandene. Trezeguet arbeidet senere som fysisk trener, men er for tiden agent for sin sønn David og også talentspeider i Europa for Juventus. Bill of Rights (USA). "Bill of Rights" er de ti første tilleggene til USAs grunnlov. Lovforslaget kom opprinnelig fra James Madison i 1789, og trådte i kraft den 15. desember 1791 etter å ha blitt ratifisert av  av de amerikanske delstatene. "Bill of Rights" begrenser handlingsrommet til de føderale myndighetene, og gir det amerikanske folket rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, trykkefrihet, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet. "Bill of Rights" gjør det også klart at alt som ikke spesifikt omtales i grunnloven skal være saker som avgjøres av de enkelte delstater og deres innbyggere. Opprinnelig gjaldt ikke bestemmelsene i "Bill of Rights" de enkelte delstatsregjeringene; disse kunne blant annet begrense trykkefriheten og innføre kristendommen som offisiell religion. Det var først med Det fjortende grunnlovstillegg i 1868 (i etterkant av den amerikanske borgerkrigen) at delstatene måtte gi opp praksisen med å nekte bestemte grupper (som afrikansk-amerikanere i Sydstatene) rettighetene gitt i "Bill of Rights". André Santos. André Clarindo dos Santos (født 8. mars 1983) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Arsenal. Han debuterte for den 15. juni 2009. Harlemrenessansen. Harlemrenessansen (engelsk "Harlem Renaissance") refererer til oppblomstringen av afrikansk-amerikaneres kulturelle og intellektuelle liv i USA i tiden mellom 1920 og 1940. I samtiden var bevegelsen ofte kjent som "New Negro Movement" («den nye negerbevegelse»), navngitt etter antologien "The New Negro", redigert av Alain Locke i 1925. Bevegelsen hadde utgangspunkt i bydelen Harlem i New York, og påvirket kulturlivet i større byer over hele landet, og hadde også innflytelse på mange fransktalende svarte forfattere fra Afrika og Karibia som levde i Paris. Over hele det kulturelle spektrum (litteratur, skuespill, musikk, billedkunst, dans) samt innenfor sosial tenkning (sosiologi, historiografi, filosofi), fant kunstnere og intellektuelle nye måter å utforske svarte amerikaneres erfaringer og livssituasjon i det nordvestlige USAs større byer. Afroamerikanske kunstnere og intellektuelle utfordret de hvites levesett og holdninger, og priset den svarte befolkningens kultur og historie heller enn å imitere europeerne og hvite amerikanere. Historikere er uenige om når man kan si at Harlemrenessansen begynte og når den sluttet. Den er uoffisielt anerkjent til å ha strukket seg fra rundt 1919 og fram til midten av 1930-tallet, grovt sett mellom 1920 og 1940. Mange av tankene levde videre og tjente blant annet som inspirasjon til borgerrettighetsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet. Selve høydepunktet av denne «blomstrende negerkulturen», som James Weldon Johnson foretrakk å kalle Harlemrenessansen, er plassert til 1924, det året da "Opportunity: A Journal of Negro Life" var vertskap for et selskap for svarte forfattere og hvor mange hvite forlagsfolk deltok, og 1929, året da børsmarkedet brøt sammen og den store depresjonen begynte. Utviklingen av afroamerikansk miljø i Harlem. «En studie av negerartister», en samtidig dokumentar fra 1930-tallet som stumfilm. New York City hadde blitt en meget viktig sentrum for den ekspanderende svarte middelklassen. På 1800-tallet var distriktet Harlem blitt bygd som en eksklusiv forstad for hvite middel- og midtre overklasse med staselige hus, storslåtte avenyer og bekvemmeligheter som polobane og et operahus. I løpet av den store tilstrømningen av europeiske innvandrere på slutten av 1800-tallet ble det en gang så eksklusive distriktet forlatt av den innfødte middelklassen, og tidlig på 1900-tallet ble Harlem raskt et afroamerikansk nabolag. I 1910 ble en stor boligblokk langs 135th Street og Fifth Avenue kjøpt av ulike afroamerikanske eiendomsmeglere og en kirkegruppe. Ytterligere afroamerikanere kom under den første verdenskrig, og på grunn av krigen hadde innvandringen fra Europa stoppet brått opp samtidig som krigsinnsatsen skapte et stort behov for ufaglærte industriarbeidere. Den store migreringen, som det kalles da hundre tusenvis av afroamerikanere flyttet fra sørstatene, vekk fra rasisme og søkte arbeidsmuligheter i de store industribyene nordpå som Chicago, Philadelphia, Cleveland, og New York City. En eksplosjon av kultur i Harlem. Det første stadiet av Harlemrenessansen begynte på slutten av 1910-tallet. I 1917 var det premiere for "Three Plays for a Negro Theatre". Disse stykkene, skrevet av den hvite dramatikeren Ridgely Torrence, hadde svarte skuespillere som framførte komplekse menneskelige følelser og lengsler, ikke stereotype negerfigurer fra tradisjonelle «blackface» og minstrel show. James Weldon Johnson karakteriserte i 1917 premierene for disse stykkene som «den aller viktigste enkelthendelse i hele negerhistorien for det amerikanske teater.» En annen milepæl kom i 1919 da Claude McKay utga sin militante sonett «If We Must Die». Selv om diktet aldri ga allusjoner til rase ble det oppfattet av afroamerikanere som en utfordring mot rasisme og diskriminering, og det brøt ut opptøyer og lynsjinger over hele USA. Ved slutten av den første verdenskrig hadde romanene til James Weldon Johnson og poesien til Claude McKay blitt utgitt og beskrev virkeligheten for samtidens afroamerikanske liv i USA. I 1917 grunnla Hubert Harrison, «Harlemrenessansens far», Liberty League («Frihetsforbundet») og "The Voice" («Stemmen»), den første organisasjonen og den første avisen for «New Negro Movement», den nye svarte bevegelse. Harrisons organisasjon og avis var politiske, men vektla også kunstartene. Avisen hadde eksempelvis egne seksjoner kalt «Poetry for the People» og for bokanmeldelser. I 1927 hadde Harrison i avisen "Pittsburgh Courier" utfordret forestillingen om en afroamerikansk renessanse. Han argumenterte for at oppfatningen om «Negro Literary Renaissance», en svart litterær renessanse, hadde utsikt til «en strøm av litterære og kunstneriske produkter som flytt uavbrutt fra negerforfattere fra 1850 til i dag,» og sa at den såkalte «renessanse» var hovedsakelig en hvit oppfinnelse. Opprinnelse. En hvit gjeng på jakt etter svarte under opptøyene i Chicago i 1919. Harlemrenessansen vokste ut av endringene som skjedde i det afroamerikanske samfunnet siden slaveriet hadde blitt opphevet. Disse ble framskyndet som en konsekvens av den første verdenskrig og de store sosiale og kulturelle endringene tidlig på 1900-tallet i USA. Industrialiseringen tiltrakk seg mennesker fra landsbygda og ga vekst til en ny massekultur. Medvirkende faktorer som førte til Harlemrenessansen var den store migreringen av afroamerikanere som forflyttet seg fra sørstatene og til storbyene nordpå, noe som konsentrerte ambisiøs mennesker på steder hvor de kunne oppmuntre hverandre, og den første verdenskrig som hadde skapt nye industriarbeidsplasser for ti tusener av mennesker. De samme faktorene og den voldsomme veksten førte også til tilbakegang på slutten av 1920-tallet og den store depresjonen. Fram mot slutten av den andre verdenskrig hadde flertallet av afroamerikanere vært slaver og levd i sørstatene. Umiddelbart etter at slaveriet ble avsluttet, strebet de frigjorte afroamerikanerne etter sivil deltagelse, politisk likhet og økonomisk og kulturell selvbestemmelse. Ved slutten av 1870-tallet begynte konservative hvite å gjenvinne makten i sørstatene. Fra 1890 og fram til 1908 fortsatte de med å innføre lover som fratok svarte rettigheter og for fattige hvite, ved å frata politisk representasjon. De etablerte hvitt maktherredømme med Jim Crow-lovene i sørstatene og etpartiblokkstemming bak sørstatenes Det demokratiske partiet. De konservative hvite nektet afroamerikanere å utøve deres borgerlige og politiske rettigheter. Regionen avhengighet på en landbruksøkonomi fortsatte å begrense mulighetene for de fleste som bodde i sørstatene. Afroamerikanere ble utnyttet som sesongarbeidere på bomullsmarkene og annet kroppsarbeid. Da livet i sørstatene i økende grad ble vanskeligere med dårlige livsvilkår og forfølgelser, inkludert framveksten av Ku Klux Klan, begynte afroamerikanere migrere ut av sørstatene i stort antall. Det meste av den afroamerikanske litterære bevegelsen vokste ut av en generasjon som hadde levd gjennom vinn og tap etter frigjøringen etter den amerikanske borgerkrigen. Tidvis hadde deres foreldre eller besteforeldre vært slaver. Deres forfedre hadde tidvis dratt fordeler av investering i sosial kapital som bedre enn gjennomsnittlig utdannelse. Mange i Harlemrenessansen hadde vært en del av den store migreringen ut av sørstatene, og andre var folk av afrikansk opprinnelse fra rasedelte samfunn i Karibia som kom til Nord-Amerika i håp om et bedre liv. Det som forente dem var deres sammenfall i Harlem i New York. Til tross for den økende populariteten for såkalt «negerkultur», forgiftet av hvit rasisme, ofte av nyere etniske innvandrere, fortsatte å påvirke de afroamerikanske samfunnene, selv i nordstatene. Mot slutten av den første verdenskrig kom mange afroamerikanske soldater — som hadde vært soldater i egne rasedelte soldatenheter som eksempelvis Harlem Hellfighters — tilbake til en nasjon hvor borgerne ofte ikke respekterte hva de hadde ofret og gjort i krigen. Raseopptøyer og annen sivil uro skjedde over hele USA i løpet av den såkalte røde sommeren av 1919, noe som reflekterte økonomisk konkurranse over arbeidsplasser og boliger i mange byer, foruten også spenninger over sosiale områder. Musikk. En ny måte å spille piano på som ble kalt for "Harlem Stride Style" ble skapt under Harlemrenessansen, og bidro til å gjøre skillelinjene mellom fattige svarte og svarte fra den sosiale elite uklar. Tradisjonelle jazzband var satt sammen hovedsakelig av messinginstrumenter og ble betraktet som et symbol på sørstatene, mens pianoet ble betraktet som et instrument for de rike. Med instrumentale endringer til den eksisterende sjangre hadde rike svarte nå større tilgang til jazzmusikk. Dets popularitet spredte seg snart over hele landet. Nyvinninger og livlighet var viktige karaktertrekk for utøvere av jazzmusikks begynnelse. Jazzmusikere som Fats Waller, Duke Ellington, Jelly Roll Morton, og Willie «The Lion» Smith var meget talentfulle og konkurrerende, og ble betraktet som de som la grunnlaget for framtidens jazzmusikere i sine musikksjangre. I løpet av den samme perioden ble svart musikkstiler også stadig mer attraktiv for hvite. Hvite forfattere, dramatikere og komponister begynte å bli inspirert av musikktendensene hos svarte utøvere. Komposisjoner og dikt skrevet afroamerikanske musikere og lyrikere, fra blues, spirituals og jazz, ble tatt opp og benyttet i hvit musikk. Svarte begynte å jobbe sammen med hvite innenfor klassisk musikk. Den første afroamerikaner som fikk anerkjennelse som konsertsanger i både sin region som internasjonalt var tenoren Roland Hayes (1887–1977). Han hadde studert under Arthur Calhoun i Chattanooga og ved Fisk University i Nashville. Senere studerte han med Arthur Hubbard i Boston og med George Henshel og Amanda Ira Aldridge i London i England. Han begynte å synge offentlig som student og turnerte sammen med Fisk Jubilee Singers i 1911. Trekk og tema. Leontyne Price i "Porgy & Bess", 1935. Fotografert av Carl Van Vechten Hva som karakteriserte Harlemrenessansen var en åpenbart stolthet over egen rase som ble representert i ideen om «Den nye neger» («New Negro») som gjennom sitt intellekt og frambringelse av litteratur, kunst og musikk kunne utfordre den gjennomtrengende rasismen og stereotyper ved å fremme progressiv eller sosialistisk politikk, og etnisk og sosial integrering. Frambringelsen av kunst og litteratur kom til å tjene til løfte opp afroamerikanerne. Det var ingen forent form som i særdeleshet og enkelhet karakteriserte kunsten som oppsto, men isteden var det et mangfold av kulturelle elementer og stiler, inkludert et panafrikansk perspektiv, «høykultur» og «lavkultur» fra de tradisjonelle musikkformene til blues og jazz, tradisjonelle og nye eksperimentelle former i litteraturen som modernisme og den nye formen av jazzpoesi. Denne dualiteten betydde at tallrike afroamerikanske kunstnere kom i konflikt med de mer konservative hos den svarte intelligentsiaen som protesterte med bestemte avbildninger av afroamerikansk liv. En del felles trekk og temaer som ble representert under Harlemrenessansen var påvirket av erfaringene fra slaveriet og fra afroamerikanske folketradisjoner om svart identitet, effektene fra institusjonell rasisme, dilemmaene iboende i framføring og skrivingen for den hvite elite og spørsmålene hvordan overføre erfaringene fra det moderne svarte livet til det urbane nord. Harlemrenessansen var en av de første afroamerikanske engasjementene. Det hvilte på et system av svarte velyndere, forretninger og utgivelser eid av svarte. I midlertidig var det også avhengig av støtte fra hvite amerikanere, som blant annet Carl Van Vechten (som også tok viktige fotografier av epokens fremste kunstnere) og Charlotte Osgood Mason, som ga ulike former for støtte, åpnet dører som ellers ville ha forblitt lukket for utgivelser utenfor det sorte amerikanske samfunnet. Denne støtten tok ofte form av beskyttelse eller utgivelser. Det var andre hvite som var interessert i såkalte «primitive» kulturer, slik som mange hvite så på svart amerikansk kultur på den tiden, og ønsket å se slik primitivisme i kunstnerisk arbeid som kom fra Harlemrenessansen. Som med de fleste moter var det en del mennesker som ble utnyttet i hastverket for omtale. a>' "The Souls of Black Folk", 1903 Interessen for afroamerikanske liv genererte også eksperimentelle, men varige verker basert på samarbeid som rene svarte produksjoner av George Gershwins opera "Porgy and Bess" og Virgil Thomson og Gertrude Steins opera "Four Saints in Three Acts". I begge produksjoner var kordirigenten Eva Jessye en del av den kreative teamgruppen. Hennes kor ble benyttet i "Four Saints". Musikkverden fant også hvite musikkgrupper som utfordret og trosset rasistiske holdninger ved å benytte seg av de beste og fremste afroamerikanske musikkstjerner og sanger i sine produksjoner. Afroamerikanere benyttet seg av kunst for bevise sin menneskelighet og krav for likhet. Harlemrenessansen førte til flere muligheter for svarte til utgi tekster på tradisjonelle forlag. Mange svarte forfattere begynte å utgi noveller, magasiner og aviser i løpet av denne tiden. Den nye skjønnlitteraturen tiltrakk seg mye oppmerksomhet fra over hele landet. En del forfattere som ble nasjonalt kjente i USA var Jean Toomer, Jessie Fauset, Claude McKay, Zora Neale Hurston, James Weldon Johnson, Alain Locke, Eric D. Walrond og Langston Hughes. Harlemrenessansen bidro til å legge grunnlaget for borgerrettighetsbevegelsen etter den andre verdenskrig. Mange svarte kunstnere og artister som vokste til kreativ modenhet etterpå var inspirert av denne litterære bevegelsen. Renessansen var mer enn bare en litterær eller kunstnerisk bevegelse, den eide en bestemt sosiologisk utvikling — særlig ved en ny etnisk bevissthet — via etnisk integrering slik som bevegelsen Tilbake-til-Afrika ledet av Marcus Garvey. W. E. B. Du Bois' forestilling om «tohet», introdusert i hans sosiologiske bok "Sjelene til svarte folk" ("The Souls of Black Folk", 1903) sonderte en adskilt oppmerksomhet for ens identitet som særegen kritisk for de sosiale forgreiningene av etnisk bevissthet. En svart identitet. Harlemrenessansen var suksessfull i at den førte svart erfaring inn i og som en del av den amerikanske kulturelle historie. Ikke bare gjennom en eksplosjon av kulturelle uttrykk, men på et sosiologisk nivå. Arven fra Harlemrenessansen er at den redefinerte hvordan USA og verden så på den afroamerikanske befolkning. Migeringen av svarte fra sørstatene til nordstatene endre bildet av afroamerikanere fra bønder uten utdannelse til urbane, kosmopolitiske borgere. Den nye identiteten førte til en større sosial bevissthet, og afroamerikanere ble deltagere på verdens scene, ekspanderte intellektuelle og sosiale kontakter internasjonalt. Progresjonen, både symbolsk og virkelig, i løpet av denne perioden, ble et referansepunkt fra hvor det afroamerikanske samfunnet fikk en ånd om selvbevissthet som ga voksende følelse av både svart urbanitet og svart kamplyst foruten et fundament for samfunnet å bygge borgerrettighetskampen på i årene framover fra 1950- og til og med 1960-tallet. Den urbane settingen i det hurtigvoksende utviklingen i Harlem ble et møtested for afroamerikanere fra alle bakgrunner til å forstå mangfoldet i svart liv og kultur. Gjennom dette uttrykket oppmuntret Harlemrenessansen ny vurdering av folkelig røtter og kultur. Eksempelvis ble folkeminner og spirituals en rik kilde for kunstnerisk og intellektuell fantasi og det frigjorde svarte fra forholdene i fortiden. Gjennom å dele disse kulturelle erfaringene sprang en bevissthet videre i form av en forent etnisk identitet. Kritikk av bevegelsen. Mange kritikere pekte på at Harlemrenessansen ikke kunne slippe unna sin historie og kultur i forsøket på å skape en ny, eller adskilte seg nok fra de grunnleggende elementene fra hvit, europeisk kultur. Ofte har intellektuelle fra Harlemrenessansen, mens de proklamerte en ny etnisk bevissthet, endt opp med å etterligne deres hvite motparter ved å tilpasse deres klesdrakter, sofistikerte oppførsel og etikette. Det kunne bli sett på som en grunn til de kunstneriske og kulturelle produktene fra Harlemrenessansen ikke overkom tilstedeværelsen av hvite, amerikanske verdier og heller ikke avviste disse verdiene. I denne forstand ble opprettelsen av «de nye negre», som de intellektuelle i Harlem søkte, betraktet som en suksess. Harlemrenessansen appellerte også til et blandet publikum. Litteraturen appellerte til den afroamerikanske middelklasse og til hvite. Magasiner som "The Crisis", en månedlig utgivels fra NAACP, og "Opportunity", den offisielle utgivelsen fra National Urban League, benyttet seg av forfattere assosiert med Harlemrenessansen, utga poesi og noveller av svarte forfattere, og promoterte afroamerikansk litteratur via artikler, anmeldelser og årlige prisutdelinger. Uansett hvor viktige disse litterære utløpene enn var, var Harlemrenessansen tungt avhengig av hvite forlag og magasiner eid av hvite. Kanskje den viktigste bedriften var å åpne dørene til generelle hvite magasiner og forlag, selv om det tidvis var en del spenning mellom de svarte forfatterne og deres hvite utgivere og det hvite publikumet. W. E. B. Du Bois satte seg ikke imot forholdet mellom svarte forfattere og hvite utgivere, men han var kritisk til veger som Claude McKays bestselgerroman "Home to Harlem" (1928) ved at den appellerte til de «frilynte behovene» til hvite lesere og forlagene for å portrettere svartes «tøylesløshet». Langston Hughes snakket for det meste om forfattere og kunstnere da han skrev i sitt essay "The Negro Artist and the Racial Mountain" (1926) at svarte artister hadde til hensikt å uttrykke seg selv fritt og uhemmet, uansett hva det svart publikumet eller det hvite publikumet tenkte. Afroamerikanske musikere og andre utøvere spilte også til et blandet publikum. Harlems kabareter og klubber tiltrakk seg både de som bodde i Harlem og hvite newyorkere som søkte ut det spennende nattlivet i Harlem. Harlems berømte Cotton Club hvor Duke Ellington spilte førte dette til det ekstreme ved at han formidlet svart underholdning for utelukkende et hvitt publikum. Bestemte aspekter av Harlemrenessansen ble akseptert uten debatt, og uten granskning. Et av disse var framtiden av «den nye neger». Kunstnere og intellektuelle i Harlemrenessansen var et ekko av amerikansk framskrittsvilje i sin tro på demokratisk reform, i sin tro på kunst og litteratur som virkemidler for forandring, og i dens bortimot ukritiske tro på seg selv og framtiden. Dette progressive verdenssynet ble gjengitt av svarte intellektuelle — akkurat som deres hvite motparter — og gjorde dem fullstendig uforberedt på det kraftige sjokket som kom med den store depresjonen i den verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-tallet. Med det endte Harlemrenessansen brått, muligens på grunn av naive forestillinger kulturens sentrale posisjon som uavhengig av økonomiske og sosiale realiteter. Paul Nurse. Paul Maxime Nurse (født 25. januar 1949 i Norwich) er en britisk genetiker og cytolog (cellebiolog). I 2001 ble han tildelt, sammen med sine to kolleger Leland H. Hartwell og Sir Tim Hunt nobelprisen i fysiologi eller medisin for deres oppdagelser i regulering av cellesyklusen ved hjelp av cyclin (protein). Utdanning og karriere. Paul Nurse ble født i Norwich, East Anglia den 25. januar 1949. Han fikk sin grunnutdannelse ved Lyon Park school og Harrow County School for Boys. Etter endt grunnutdanning gikk han rett videre til universitetet og i 1970 ble han uteksaminert fra University of Birmingham med en bachelor i biologi. Allerede i 1973 ble han uteksaminsert med en doktorgrad fra School of Biological Sciences ved University of East Anglia. I 1976 identifiserte Nurse genet Cdk1 ("Cyclin dependent kinase 1") i en spesiell gjærformasjon. Dette genet kontrollerte progresjonen til cellesyklusen fra en fase til en annen (fra fase G1 til fase S, og fra fase G2 til mitose). I 1987 identifiserte han også genet hos mennesker.Paul Nurse I 1984 mottok Nurse et stipend fra Cancer Research UK London Research Institute der han senere brukte flere år av sin forskningsperiode. I 1988 ble han leder for avdelingen for mikrobiologi ved University of Oxford. Etter fem år i stillingen gikk han tilbake til forskningssenteret i London, da med stillingen direktør. I 1996 ble han for øvrig utnevnt til generaldirektør ved ICRF som var oppfølgeren til det nåværende forskningssenteret. I 2003 ble han president ved Rockefeller University i New York City hvor han i dag fremdeles jobber med cellesyklusens fisjon i gjær. Sommeren 2010 ble det annonsert at Nurse skulle bli den første direktøren og konsernsjef for det britiske Centre for Medical Research and Innovation. Han vil tiltre stillingen i 2011. Priser og æresbevisninger. Paul Nurse har mottatt flere priser enn bare Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Allerede i 1989 ble han medlem av Royal Society og i 1995 mottok han medalje og ble medarbeider i det amerikanske akademikerforumet National Academy of Sciences. I 1999 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han har deretter rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han ble tildelt den franske Æreslegionen i 2002 og mottok Copley Medal i 2005. 1. desember 2010 ble han utnevnt som president for Royal Society. Eiríksjökull. Eiríksjökull er en isbre nordvest på Langjökull på Island, med et areal på 22 km². Den danner toppen på en hyaloklastitt (móberg) tuya dannet av vulkansk aktivitet under breen, og når en høyde på 1 675 moh. Tafelberg, som isbreen ligger på, har et areal på 40 km² og ligger vest for Langjökull og øst for lavagrotten Surtshellir. I sagatiden hadde den navnet Baldjökull. Kate Mulgrew. Katherine Kiernan Maria «Kate» Mulgrew (født 29. april 1955) er en amerikansk skuespiller, i dag mest kjent for hennes rolle i ', men hun har spilte i tallrike TV-show, teaterforestillinger og filmer hvor hun har fått flere priser for sitt skuespill, blant annet OBIE Award og Saturn Award. Hun er i tillegg et aktiv medlem av Nasjonalt råd for Alzheimers sykdom, og er stemmen for Clevelands Metro Health System. Tidlig liv. Mulgrew ble født i 1955 i Dubuque i Iowa hos foreldrene Thomas James «T.J.» Mulgrew II, en entreprenør, og Joan Virginia Mulgrew (døpenavn Kiernan), en kunstmaler, begge katolikker av irsk avstamming. Kate Mulgrew var den nest eldste av åtte søsken. Hun gikk på Walhert High School i Dubuque. Da hun var 17 år gammel ble hun akseptert ved skuespillerskolen Stella Adler Conservatory of Acting tilknyttet New York University i New York City. Hun forlot New York etter junioråret og mottok sin akademiske grad i 1976. Karriere. Mulgrews tidligste karriere har inkludert å portrettere figuren Mary Ryan i to år for såpeserien "Ryan's Hope" (1975) hvor hun ble en favoritt hos publikum og er fortsatt assosiert med serien lenge etter at det ble nedlagt. Mulgrew har forblitt venner med sin tidligere medspiller Ilene Kristen og presenterte en særskilt såpeoperapris til seriens skaper Claire Labine i 1995. Mens hun fortsatt deltok i "Ryan's Hope" spilte hun også rollen som «Emily» i American Shakespeare Theatres produksjon av "Our Town" i Stratford i Connecticut. I 1979 spilte hun rollen som Kate Columbo i "Mrs. Columbo", en TV-serie som ble laget særskilt for henne. I 1993 skilte Kate Mulgrew seg fra sin ektemann Robert H. Egan etter tolv års ekteskap. I 1995 ble skilsmissen endelig og hun drev akkurat på å selge huset da hun fikk rollen som kaptein Kathryn Janeway i '. Geneviève Bujold, som hadde fått rollen, forlot innspillingen etter to dager med produksjon under begrunnelsen at TV-serier var for krevende. Mulgrew gjorde TV-historie ved å bli den første kvinnelige kaptein i en ledende rolle. Voyager var det første TV-showet som ble vist på den nye UPN-kanalen og det eneste TV-showet på denne kanalen som gikk i hele syv år. Mulgrew fikk i 1998 prisen Saturn Award for beste TV-skuespiller for rollen som Janeway. Hun var også stemmen til figuren Janeway i dataspillet bygget på TV-serien. I løpet av Voyager spilte hun også rollen som Titania i de animerte seriene "Gargoyles" og "Riddler's Moon". Mulgrew hadde opprinnelige gjort audition på tape for rollen som kapteinen Nicole Janeway, men hun var ikke fornøyd med sin prestasjon og gjorde ny audition i egen person noen få uker senere. Den samme dagen ble Genevieve Bujold framfor Mulgrew valgt for å spille Janeway, men da Bujold forlot innspillingen ble Mulgrew valgt til å erstatte henne. Etter å akseptert rollen krevde hun at figurens fornavn ble endret fra «Nicole» til «Kathryn», noe produsentene gikk med på. Hun har uttalt at «Jeg er stolt av arbeidet ettersom jeg tror jeg har skapt en liten forskjell i kvinner i vitenskap. Jeg vokste til virkelig å elske Star Trek: Voyager, og ut av en besetning på ni har jeg fått tre flotte venner, jeg greide å oppdra to barn. Jeg tror, «Det er bra. Jeg har brukt meg selv bra.» Etter "Star Trek". Kate Mulgrew ved FedCon XVI i 2007 i Bonn, Tyskland Etter at Voyager ble avsluttet etter syv sesonger gikk Mulgrew tilbake til teateret spilte i forestillingen "Tea at Five" hvor hun var den eneste skuespilleren, en monolog basert på Katharine Hepburns memoarer "Me: Stories of My Life". Stykket ble en kritikersuksess og hun mottok to priser for forestillingen. I 2006 spilte hun "The Exonerated" i London. Våren 2007 aksepterte hun en ny rolle i NBCs TV-serie "The Black Donnellys" som Helen Donnelly. Serien gikk i kun en sesong og tok deretter hovedrollen i et off-Broadway-stykke kalt "Our Leading Lady" av Charles Busch hvor hun igjen fikk en pris for sin innsats. I 2007 spilte Mulgrew i Charles L. Mees "Iphigenia 2.0" rollen Clytemnestra i New York. Hun vant en Obie Award for framragende framføring. I juni 2008 opptrådte hun i "Equus" på Broadway, hvor hun spilte figuren Hesther Saloman, en tjenesteperson som var empatisk overfor skuespillets sentrale rollefigur. Stykket åpnet den 5. september 2008 for en begrenset oppsetning på 22 uker. Det samme året filmet Mulgrew et rettsdrama på 30 minutter, "The Response", basert på faktiske avskrifter fra domstol i Guantanamo Bay, etterforsket og i samarbeid med University of Maryland School of Law. Det ble innspilt i løpet av tre dager og hvor alle deltagende var enig om at deres lønninger skulle utsettes slik at filmen ble finansielt mulig. Mulgrew spilte oberst Sims. I 2009 vendte Mulgrew atter tilbake til fjernsyn med en sykehusserie for NBC. Hun spilte rollen som «Jeannie Flanagan», mor til seriens hovedfigur Veronica. Våren 2010 begynte hun innstuderingen av rollen som Kleopatra i William Shakespeares stykke "Antonius og Cleopatra" for Hartford Stage. Forestillingen begynte i oktober. Personlig liv. Mulgrew har to sønner, Ian Thomas og Alexander «Alec» James, fra sitt første ekteskap med Robert H. Egan foruten også to stedøtre, Marie og Eleanor, fra sitt ekteskap med politikeren Tim Hagan. Sistnevnte giftet hun seg med i 1999. Hagan er en tidligere guvernørkandidat for Ohio. De ble introdusert av Mulgrews mor Joan. Mulgrew er aktivt medlem av Nasjonalt råd for Alzheimers sykdom. Hennes mor Joan døde den 27. juli 2006 etter lang tids sykdom. I henhold til Women's Health TV shows rapport i 2002 har Kate Mulgrew bidratt til å skaffe store midler for foreningen. Þrándarjökull. Þrándarjökull er en isbre og vulkan øst på Island. Den når opp til 1 236 moh og befinner seg 20 kilometer fra isbreen Vatnajökull. Wenshan (Wenshan). Fylket Wenshans beliggenhet i Yunnan Wenshan (kinesisk: 文山县; pinyin: "Wénshān Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Wenshan i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Folketall. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kultur. Zhuanglandsbyen A'e er viden kjent i Kina og i Japan for sine fine gravørarbeider. Økonomi. Et av fylkets største arbeidsgivere er kraftselskapet "Yunnan Wenshan Electric Power Co.", som har sitt hovedkvarter her. Det er oppført på Shanghaibørsen. Wenshan har en sinkgruve som produserer dype blå hemimorfittspesimen av verdensklasse. Eksterne lenker. Wenshan Kayke Rodrigues. Kayke Moreno de Andrade Rodrigues (født 1. april 1988), bedre kjent som Kayke Rodrigues eller bare Kayke, er en brasiliansk fotballspiller som for tiden spiller for danske Aalborg på lån fra brasilianske Vila Nova. Han var sesongen 2010 utlånt til den norske tippeligaklubben Tromsø. I hjemmedebuten mot Odd Grenland 22. august 2010 scoret Kayke sine to første mål for Tromsø i en kamp som endte med 3-1 seier for Tromsø. I bortekampen mot Sandefjord 19. september samme år scoret han hat-trick. Lviv romersk-katolske erkebispedømme. Lviv erkebispedømme er et av Ukrainas sju romersk-katolske (latinske) bispedømmer, og det eneste erkebispedømmet blant disse. Det omfatter oblastene Ivano-Frankivsk, Lviv, Ternopil og Tsjernivtsi i den vestlige delen av Ukraina. Historie. Etter at Polen hadde ervervet fyrstedømmet Halytsj-Volynia, ble området katolisert og i 1375 delt inn i seks bispedømmer: Halytsj erkebispedømme (polsk "Halicz") som metropolitanbispedømme med Kamjanets ("Kamieniec"), Kholm ("Chełm"), Lutsk ("Luck"), Peremysjl ("Przemyśl") og Zjytomyr ("Żytomierz") som suffraganer. Halytsj ble dermed etter Gniezno Polens andre erkebispedømme. Dets sete ble i 1412 flyttet fra Halytsj til Lviv ("Lwów"), og navnet har siden vært "Lviv erkebispedømme". Med Polens tre delinger (1772–1795) havnet Lviv (tysk "Lemberg") samt Kholm og Peremysjl i Østerrike, mens Kamjanets, Lutsk og Zjytomyr falt til Russland. De tre sistnevnte bispedømmene ble først opphevet, men fem år senere gjenopprettet som suffraganer under Mogiljov erkebispedømme. Innen Østerrike lå Lvivs kirkeprovins i kronlandet og kongedømmet Galicia og Lodomeria. Erkebiskopen av Lviv fikk bære tittelen "primas av Galicia og Lodomeria" og hadde stemmerett i den galiciske landdagen (stendenes parlament). Den romersk-katolske kirke stod omtrent like sterkt som den ukrainsk-katolske, som også hadde sitt metropolitansete i Lviv. Mens den førstnevnte hadde sterkest fotfeste i den polsktalende befolkningen, var den ukrainsktalende befolkningsgruppen overveiende ukrainsk-katolsk. I denne perioden ble også de nye suffraganbispedømmene Kielce og Tarnów opprettet, mens Kraków bispedømme ble overført til Lvivs kirkeprovins i 1807. Etter at Wienerkongressen hadde regulert statsgrensene på nytt, stod Lviv derimot fra 1818 bare igjen med to suffraganer, Peremysjl og Tarnów. Etter første verdenskrig ble det foretatt flere justeringer. 1925 ble Lutsk, Kamjanets og Zjytomyr tilbakeført til Lvivs kirkeprovins, men bare det førstnevnte av disse bispesetene ble faktisk besatt. Tarnów kom derimot til Krakóws kirkeprovins. Etter andre verdenskrig begynte en vanskelig tid med represalier mot religionsutøvelse fra sovjetiske myndigheter. Dessuten ble den polsktalende befolkningen deportert vestover. Dermed var det bare noen få prosent av befolkningen som bekjente seg til romersk-katolisismen. Samtlige katolske bispeseter var vakante i lang tid, for Lvivs vedkommende fra 1962 til 1991. På det territorielle plan ble Peremysjl, som nå lå i Polen, løst fra Lvivs kirkeprovins i 1945 ved å bli eksemptert. Menighetene til Lviv erkebispedømme som lå på den polske siden av etterkrigsgrensen, ble så sent som i 1991/92 skilt ut som Lubaczów bispedømme. Bayan Obo-gruven. Bayan-Obo-gruven er en gruve i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den er (2010) verdens største leverandør av sjelden jord-elementer (såkalte "sjeldne jordarter", REE, "Rare Earth Elements"). Gruven ligger i gruvedistriktet Baiyunkuang i Darhan Muminggan forente banner, som i sin tur er understilt Baotou. Gruvebyen Bayan Obo (白云鄂博, også "Bayun-Obo", "Baiyun'ebo") er bare rundt 50 km sør for grensen til Mongolia. Historie. I 1927 oppdaget man jernmalm her; de første funnene av sjeldne jordarter ble gjort i 1936. I 1950-årene ble det dessuten funnet niob her. Gruvedriften. Sammen med to andre gruver i Kina står Bayan Obo for ca. 95% av verdens årlige (2010) produksjon av REE. Denne gruven beregnes å ha ca 70 % av verdens reserver av disse metaller. Her utvinnes, i dagbrudd alle elementer av lantanoidene, med atomnumrene fra 57(lantan) til 71(lutetium). De viktigste mineralene er bastnäsitt og monazitt. Malmforekomstene er på ca 40 millioner tonn med et malminnhold på 3-5,4% REE. Gruven har også en av Kinas største reserver av jernmalm, med 470 millioner tonn jern. Likeså er Bayan-Obo-gruven verdens største funnsted for niobmalm. Det arbeider opptil 6000 personer i dagbruddet, dagbruddet er nå nerde på tusen meters dybde på det meste. Det apostoliske vikariatet Aleppo. Det apostoliske vikariatet Aleppo er et romersk-katolsk (dvs. latinsk-rituelt) apostolisk vikariat med sete i Aleppo. I dag dekker jurisdiksjonen hele Syria og omfatter ca. 12 000 romersk-katolikker. Ved grunnleggelsen i 1762 var vikariatet derimot ansvarlig for hele Midtøsten og det østlige Afrika, dvs. et areal som i dag utgjør 30 ulike stater. Aleppo er også sete for fem (erke)eparkier med andre katolske riter (se Aleppo eparki). Historie. Dermed hadde vikariatet fått dagens noe mer beskjedne omfang. Vikariatets opprinnelige areal er per 2010 fordelt over ca. 120 katolske jurisdiksjoner. Aleppo Apostoliske vikariatet Aleppo Ravnens skygge. "Ravnens skygge", islandsk originaltittel "Í skugga hrafnsins", er en islandsk film fra 1988, instruert og skrevet av Hrafn Gunnlaugsson. Filmen tolker middelalderromansen "Tristan og Isolde" på en ny måte ved å sette denne handlingen inn i en realistisk islandsk middelaldersammenheng. Filmen er del av en trilogi fra vikingtiden og oppfølger av Gunnlaugssons tidligere film "Ravnen flyr". Handlingen. Handlingen foregår under vikingtidens Island. Hovedpersonen Trausti (Reine Brynolfsson) vender tilbake til Island, og havner midt i en blodig ættestrid hvor hans mor blir dødelig såret og lederen av den andre ætten, Eirikur, blir drebt. Trausti og Eirikurs datter Isold (Tinna Gunnlaugsdóttir) forelsker seg i hverandre, men Isold er allerede lovet bort til biskopens sønn. Den lokale biskop får opprettet fred og arrangerer Isold og Traustis bryllup. Konkurransen Unge Forskere. Konkurransen Unge Forskere ble startet i 1968 av Forbundet Unge Forskere. Konkurransen ble årlig arrangert av Unge Forskere, men gradvis tatt over av Stiftelsen Ungdom og Forskning, før Stiftelsen ble nedlagt og all aktivitet ble overført til Proscientia ved Forskningsrådet. Deltagerne er mellom 12-21 år, og det konkurreres i to klasser: naturvitenskapelig og humanistisk klasse. I tillegg er det en egen klasse for ungdomsskolen. Grupper på opptil 3 deltagere kan delta i Konkurransen. Deltager må ikke ha fullført mer enn ett års høyere utdanning. Oppgavene bedømmes av en jury som benytter forskere fra universiteter og høgskoler i sitt arbeid. Vegard Spets. Vegard Spets (født 22. juli 1991) er en norsk ishockeyspiller, som spiller for Rosenborg IHK. Hans brødre, Lars Erik Spets og Knut Henrik Spets, spiller også ishockey. har også spilt på TIK og Lillehammer Ishockeyklubb Creation. Creation var en kortlevd norsk popduo fra Larvik. Duoen ble startet i 1984 da bandet Drama ble oppløst etter at de ga ut musikkalbumet "High Time" i 1983. Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad startet Creation, og de fire andre i Drama fortsatte under navnet New Drama. De ga ut tre studioalbum og et samlealbum. De deltok i Melodi Grand Prix 1986 med sangen «Ny tid», og havnet på en 5. plass. I 1987 ble bandet oppløst da Drama ble gjenforent. De prøvde på en gjenoppliving av bandet ti år senere, og ett nytt album ble påbegynt. Albumet ble aldri utgitt og duoen ga seg med prosjektet. James Conquest Cross Black. James Conquest Cross Black (født 9. mai 1842 i Stamping Ground, Kentucky – død 1. oktober 1928 i Augusta, Georgia) var en amerikansk politiker, kongressmann og advokat fra det 19. århundre. Han gikk på high school i Newcastle, Kentucky og ble uteksaminert fra Georgetown College i 1862. Under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865), vervet Black seg som menig soldat i det niende Kentucky Cavalry i konføderasjonens hær fra Sørstatene. Etter avslutningen av krigen, flyttet Black til Augusta, Georgia i 1865, studerte juss og startet sin advokat-praksis i Augusta. Han var medlem av Representantenes hus fra delstaten Georgia mellom 1873 og 1877, var president i Augusta Orphan Asylum fra 1879 til 1886, og han var medlem av byrådet i byen Augusta og han ble senere denne byens advokat. James Black ble valgt inn som demokrat til Representantenes hus i USA i 1892 og han hadde denne stillingen frem til 1895. Han ble senere valgt tilbake til Representantenes hus i 1895 for å fylle opp en ledig stilling, som han hadde frem til 1897. Etterpå fortsatte han å praktisere loven i Augusta, Georgia frem til han døde der den 1. oktober 1928. Han ble gravlagt i Magnolia Cemetery i Augusta. Karl Friedrich Neumann. Karl Friedrich Neumann (født 28. desember 1793 i Reichmannsdorf bei Bamberg nær Bamberg i Bayern, død 17. mars 1870 i Berlin), opprinnelig etternavn "Bamberger", var en tysk orientalist av jødisk bakgrunn. Som student gikk han over til den lutherske lære. Årene 1821-1825 var han gymnaslærer i Würzburg og Speyer, 1833-1852 professor i München i armensk og kinesisk samt i land- og folkekunnskap, men ble avsatt fra stillingene; de første på grunn av sin teologiske rasjonalisme og den siste som følge av politiske frilynthet. Han tok med seg tilbake fra en reise til Kina (1829–1831) 12.000 bind kinesiske bøker. De fleste gav han til den bayerske stat. Blant hans skrifter kan fremheves "Geschichte des englischen Reichs in Asien" (2 bind, 1857) og "Ostasiatische Geschichte 1840-1860" (1861). James W. Black. James Whyte Black (født 14. juni 1924 i Uddingston, Lanarkshire, Skottland, død 22. mars 2010) var en skotsk lege og farmakolog som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1988. Han tilbrakte mye av sin karriere både som forsker og som akademiker ved flere universiteter. Black etablerte et fysiologi-faktuelt ved Universitetet i Glasgow, der han ble interessert i den effekten som adrenalin har på det menneskelige hjertet. Han arbeidet for ICI Farmasi i 1958 mens dette firmaet, utviklet medisinen propranolol, en beta blokker som brukes til behandling av diverse hjertesykdommer. Black var også ansvarlig for utviklingen av cimetidin, et legemiddel som brukes for å kunne behandle magesår. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1988 for sitt arbeid angående utviklingen av forskjellige legemidler, deriblant propranolol og cimetidin. Oppdagelsen av propranolol ble hyllet som den største gjennombrudd i behandling av hjertesykdom siden oppdagelsen av digitalis. Dette er ett av verdens mest solgte legemiddel for hjertesykdommer. Black ble født i 1924 som den fjerde av fem sønner i en baptist-familie som kan spore sitt opphav til Balquhidder, nær Perthshire. Hans far en bergingeniør. Black ble utdannet ved Beath High School, Cowdenbeath, og, i en alder av 15 år, vant han et stipend til University of St Andrews, hvor han studerte medisin. Noe han ellers ikke ville ha muligheten til uten stipendet, fordi hans familie hadde for dårlig økonomi til å sende ham til universitetet for egen lomme. Black hadde stor gjeld og mange lån ved hans eksamen fra universitetet i 1947, så han aksepterte en lærerstilling i Singapore i tre år, før han flyttet til London i 1950. Da han kom hjem til Skottland i 1950, sluttet han seg til University of Glasgow hvor han etablerte et fysiologi institutt Black ble utnevnt til professor, og leder for avdelingen i farmakologi ved University College London i 1973 hvor han studerte innen området medisinsk kjemi, men han ble ofte frustrert over mangelen på midler til forskning og aksepterte dermed en stilling som direktør for terapeutisk forskning ved Wellcome Research Laboratories i 1978. Men han ikke var enig med sin umiddelbare sjefen der, Sir John Vane, og han trakk seg fra denne stillingen i 1984. Black ble deretter ansatt som professor i analytisk farmakologi ved Rayne Institute av King's College London Medical School, der han forble frem til 1992. Han etablerte James Black Foundation i 1988 og han ledet en gruppe på 25 forskere i narkotika forskning og for å oppdage medisiner som kunne brukes mot magekreft. Black har bidratt til grunnleggende vitenskapelig og klinisk kunnskap innen kardiologi, både som lege, forsker og professor ved forskjellige universiteter. Hans oppfinnelse av medisinen propranolol som revolusjonerte den medisinske behandling av angina pectoris, blir regnet som en av de viktigste bidragene til klinisk medisin og farmakologi gjennom hele det 20. århundre. Han ble valgt inn som medlem av Royal Society i 1976 og samme år ble han tildelt den akademiske Lasker-prisen. I 1979 ble han tildelt Artois-Baillet Latour Health Prize. I 1982 ble Black tildelt Wolf-prisen for sin grundige forskning innen medisin. Han ble tildelt i Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1988 sammen med Gertrude B. Elion og George H. Hitchings for deres arbeid med å utvikle legemidler. I 1994 mottok han Ellison-Cliffe medaljen fra Royal Society of Medicine. Black ble i 1981 adlet ved utnevnelse til Knight Bachelor. Han fikk dermed rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. I 2000 ble han utnevnt til medlem av Order of Merit. Black møtte sin fremtidige kone Hilary Joan Vaughan (1924–1986) på en ball på universitetet i 1944 og de to giftet seg i 1946 etter hans uteksaminering fra universitet. De var gift frem til hun døde i en alder av 61 år i Surrey. Paret fikk en datter, Stephanie, født i 1951. Black giftet seg igjen i 1994 med professor Rona Mackie. Black var en svært privat mann som var meget uvillig til publisitet omkring sitt private liv, og etter eget utsagn skal han ha blitt forskrekket over å oppdage at han hadde vunnet Nobels fredspris. Black døde, i en alder av 85 år, om morgenen 22. mars 2010 etter lang tids sykeleie. Hans død ble annonsert av Universitetet i Dundee, der Black var kansler mellom 1992 og 2006. Hans begravelse ble holdt den 29. mars i St. Columba's Church, London. TV-og radiokanalen BBC hyllet Black som en av de største skotske forskerne gjennom hele det 20. århundre. Black ble beskrevet av The Daily Telegraph som mannen som gjorde mest for den farmasøytiske industrien gjennom hans utvikling av forskjellige medisiner. Emil Bretschneider. thumb Emil Vasiljevitsj Bretschneider (russisk: Эмил Васильевич Бретшнейдр, født i Riga, død i Sankt Petersburg) var en baltertysk/russisk lege, sinolog og botaniker. Bretschneider ble legeutdannet ved Universitetet i Dorpat i Dorpat i Estland, og ble først postert som lege ved den russiske legasjon i Teheran. Årene 1866-83 var han så russernes legasjonslege i Beijing. Hans omfattende vitenskaplige forfatterskap gjaldt dels middelalderens øst- og sentralasiatiske historie og geografi, dels østasiatisk botanikk, særskilt tolkningen av den kinesiske botanikken. Bernard Katz. Bernard Katz (født 26. mars 1911 i Leipzig, Tyskland, død 20. april 2003 i London, England) var en tysk biofysiolog, mest kjent for sitt arbeid innen nevrobiokjemi. Han fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1970 sammen med Julius Axelrod og Ulf von Euler. Han ble slått til ridder i 1970. Paul A. Cohen. Paul A. Cohen (kinesisk navn: 柯文, pinyin: "Kē Wén", født 1934) er en amerikansk sinolog og historiker. Han har undervist blant annet ved i Wellesley College og Fairbank Center for Chinese Studies ved Harvard University. Hans forskningsinteresser omfatter 19.-20. årkundres Kina; historisk tenkning; amerikansk historieskrivning om Kina. Japan Anthropology Workshop. Japan Anthropology Workshop (JAWS) ble utviklet ut av en voksende internasjonal interesse for antropologi om Japan", og den første konferansen ble arrangert i Oxford i mars 1984. Det er nå en årlig konferanse arrangert over hele verden, og i 2007 ble den arrangert av professor Arne Røkkum ved Universitetet i Oslos Kulturhistorisk museum. Konferanser. En oversikt over JAWS konferansene fra 2005. Nicholas Clay. Nicholas Anthony Phillip Clay (18. september 1946 – 25. mai 2000) var en engelsk skuespiller, på film kjent for sine heroiske roller. Liv og karriere. Clay var født i Streatham i London, hans foreldre var Bill og Rose Clay. Han studerte ved Royal Academy of Dramatic Art (RADA) og begynte sin skuespillerkarriere tidlig på 1970-tallet med små roller i film og fjernsyn. Han opptrådte også i flere teaterproduksjoner på West End. Han fikk roller i flere av Laurence Oliviers oppsetninger på Old Vic og i løpet av 1970-tallet ble han betraktet som en av britisk teater mest lovende skuespillere. Blant hans suksesser var Molières "Misantropen" som førte ham til USA hvor han spilte den samme rollen på Broadway i 1975. Hans mest sette filmrolle var som ridderen Lancelot i filmen "Excalibur" fra 1981. Her spilte han mot blant annet Nigel Terry og Helen Mirren. Han opptrådte også i Just Jaeckins filmversjon av D. H. Lawrences "Lady Chatterleys elsker" samme år. Året etter spilte han i en filmatisering av Agatha Christies "Evil Under the Sun" (1982). I denne filmen spilte han igjen med sin tidligere medspiller fra "Misantropen", Diana Rigg. Clay fortsatte å opptre fast både på scenen og i et antall fjernsynsfilmer og serier. I 1984 spilte han Mike Preston i episoden «Child's Play» i TV-serien "Hammer House of Mystery and Suspense". Året etter tok han rollen som doktor Percy Trevelyan i en episode av TV-serien "The Adventures of Sherlock Holmes" kalt «The Resident Patient». I 1992 framstilte han Kim Thomson i BBCs TV-serie "Virtual Murder". Hans siste film var i Roger Ashton-Griffiths' kortfilm "And Beyond" (2000). De siste årene av sitt liv underviste han i drama ved "Actors Centre" og "Academy of Live and Performing Arts", og arbeidet også i samarbeid med sin gamle skole RADA, oftest i rollen som promotering av skolen og rådgivning av dramastudenter. Personlig liv og død. Clay giftet seg med skuespilleren Lorna Heilbron i 1980. Han døde av leverkreft i London i 2000. Han etterlot sin hustru, døtrene Ella (født 1981) og Madge (født 1986). Irene Eber. Irene Eber (født 1930 i Halle i Tyskland, neé "Geminder", er en israelsk sinolog av tysk herkomst. Hun var professor ved "Louis Frieberg Center for Asian Studies" ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Hun er også kjent for sine arbeider om holocaust; hun er selv en overlevende fra opphold i ghettoer og leirer for jøder. Þórisjökull. Þórisjökull eller Thórisjökull (islandsk for "Thóris' bre") er en liten isbre og vulkan i vestlige delen av sentral-Island, sørvest av breen Langjökull. Den når opp i en høyde av 1350 meter moh. Kaldidalur ligger i forgrunnen. Plassering. þórisjökull befinner seg mellom breen Langjökull og skjoldvulkanen Ok i øst. "Den kalde dalen" (oversettelse av Kaldidalur) ligger mellom dem med den berømte høylandsveien med samme navn. Vulkan. Brevulkanen Þórisjökull er en tuya fra istid (i Island fra 100 000 år til omtrent 10 000 år siden). Fjellet består for det meste av hyaloklastitter. Breen var en del av breen Langjökull sannsynligvis helt til slutten av det 18. århundre. Det utført en del geologiske undersøkelser på Þórisjökull og Prestahnúkur- områdene i 2009 og det viser helt klart aktive vulkanske sprekker under breen som er del av det vulkanske systemet til Prestahnúkur (se lenken til Islands meteorologiske institutt). Navnet. Navnet kommer fra navnet på trollet "Þóri" (fra Grettes saga) som det blir sagt bodde i hule i nærheten. Þórisjökull sett fra vei nr. 52 Brevandring. Det er mulig å ta seg opp på breen fra det høyeste punktet på Kaldidalurveien nær den store røysen "Beinakerlingin" i en høyde på 720 moh. Gerald Maurice Edelman. Gerald Maurice Edelman (født 1. juli 1929 i Ozone Park, Queens, New York) er en amerikansk biolog som delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med Rodney Robert Porter i 1972 for deres arbeid med immunsystemet. Forskningen som gjorde Edelman fortjent til nobelprisen var oppdagelsen av strukturen til antistoffmolekyler. Verdenscupen i alpint 2010. Verdenscupen i alpint 2009/2010 var den 44. sesongen av verdenscupen i alpint. Verdenscupen ble innledet med storslalåm i Sölden, Østerrike, 24. oktober 2009 for damene og 25. oktober for herrene. Verdenscupavslutningen ble arrangert i Garmisch-Partenkirchen, Tyskland, 10. mars 2010. Rodney Robert Porter. Rodney Robert Porter (født 8. oktober 1917 i Newton-le-Willows, Lancashire, England, død 7. september 1985 i Winchester, Hampshire, England) var en engelsk biokjemiker som delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med Gerald Maurice Edelman i 1972 for deres arbeid med immunsystemet. Rodney Robert Porter mottok sin Bachelor of Sciences grad etter å ha studert biokjemi ved University of Liverpool i 1939. Han begynte deretter å studere ved University of Cambridge. Han ble tildelt sin doktorgrad fra Cambridge i 1948. Han jobbet for National Institute for Medical Research i elleve år (1949–1960) før han begynte i St. Mary's Hospital Medical School, Imperial College London, og han ble utnevnt Pfizer Professor of Immunology etter studietiden der. I 1967 ble han utnevnt til professor i biokjemi ved Oxford University. I 1972, ble Porter tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi sammen med Gerald M. Edelman for deres oppdagelser rundt den kjemiske strukturen av et antistoff. Ved hjelp av enzymet papain, brøt han blodets immunoglobin opp i flere fragmenter, noe som gjør dem veldig mye lettere å studere. Han var medlem av Royal Society. Han døde i en bilulykke i nærheten av Winchester, Hampshire, i en alder av 68 år og han etterlot seg da en kone og fem barn. Tindfjallajökull. Tindfjallajökull er en stratovulkan sør på Island dekket av en isbre med et areal på 19 km². Den høyeste toppen, Ýmir, er 1 462 moh og er kalt opp etter urjotnen Yme i norrøn mytologi. Det siste utbruddet var en gong i holocen-perioden. Ólavur Christiansen. Ólavur Christiansen (født 16. juli 1950 ved Gjógv) er en færøysk lektor. Han har matematisk studentereksamen fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1969 og samfunnsvitenskapelig embedseksamen i samfunnsøkonomi fra Københavns Universitet fra 1977. Fra 2007 har han også ph.d.-graden fra Aalborg Universitet. Christiansen har forsker- og undervisningsstilling ved Fróðskaparsetur Føroya. I 1990-årene var Christiansen formann i Hin Føroyski Flokkurin, som ønsket å avskaffe det færøyske hjemmestyret for deretter å gjenintegrere Færøyene fullstendig i Kongeriket Danmark. Steinkargata. Kafe Ankeret i Steinkargata. Et populært møtested, spesielt om sommeren. Steinkargata er en gate i Stavanger som går fra Østervåg til Kirkegata. Den hadde tidligere navnet «Gaten til Østervåg», som viser til gatas hovedfunksjon som hovedvei fra Østervåg til Kirkegata og Skagen. Den hadde denne funksjonen fram til 1860 da Breigata ble anlagt. Steinkargata er trolig anlagt i nordgrensen for Arnegård. a> i 1860, så bare deler av grunnmuren er trolig eldre. Cornelius Cruys er født i Steinkargata 6. Det første politikammeret i byen var også i Steinkargata 6, fra oktober 1858 til oktober 1859. Stavanger kulturhus ligger i gata. Steinkar og Laksebrygga. Gata har navnet etter et steinkar i fjorden nedenfor gata. Steinkaret ble brukt til å fortøye båter. De var også populære for ungdom som brukte dem når de badet. Her lå også Laksebrygga. Fram til 1850-tallet la fiskerne til ved Laksebrygga og Norbøbrygga og solgte sine varer, senere var det Torget som overtok. Omkring år 1900 ble området fylt ut, det ble anlagt kaier, og senere kom også Havneringen. Branner. Østervågbrannen i 1716 startet hos Mogens Sivertsen i Steinkargata 25. 28 hus brant ned. Ved Holmenbrannen 13. mars 1860 brant alle husene på nordsida av Steinkargata helt opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Torsten N. Wiesel. Torsten Nils Wiesel (født 3. juni 1924 i Uppsala, Sverige) er en svensk med-mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1981 sammen med David H. Hubel, for deres oppdagelser vedrørende informasjonsbehandling i det visuelle systemet. Nobelprisen ble delt med Roger W. Sperry på grunn av hans uavhengige forskning på menneskehjernens hemisfærer. Wiesel ble født i 1924 som den yngste av fem barn. I 1947 begynte han på sin vitenskapelige karriere i Carl Gustaf Bernhard's laboratorium ved Karolinska Institutt, hvor han fikk sin medisinske utdannelse i 1954. Han fortsatte med å undervise ved dette instituttets avdeling for fysiologi og jobbet samtidig i den barnepsykiatrisk enheten ved Karolinska Hospital. I 1955 flyttet han til USA for å jobbe ved Johns Hopkins University School of Medicine under forsker Stephen Kuffler. Wiesel startet et fellesskap om emner oftalmologi, og i 1958 ble han utnevnt til amanuensis. Det samme året møtte han David Hubel, og de begynte på et samarbeid som skulle komme til å vare i over tjue år. I 1959 flyttet Wiesel og Hubel til Harvard University. Han ble en instruktør i farmakologi ved Harvard Medical School, og han begynte på sin 24 år lange karriere ved dette universitetet. Han ble professor i den nye avdelingen for nevrobiologi som ble opprettet i 1968. I 1983 ble Wiesel ansatt som professor ved fakultetet som var en del av Rockefeller University som leder ved Laboratoriumet for nevrobiologi. Han var også leder for hele universitetet mellom 1991 og 1998. Siden 2000 har han vært generalsekretær i Human Frontier Science Program, en organisasjon med hovedkvarter i Strasbourg, Frankrike, som støtter et internasjonal og tverrfaglig samarbeid mellom etterforskere i biovitenskap. Wiesel er også en del av det vitenskapelige rådgivende styret i Kinas National Institute of Biological Science som holder til i Beijing, og han er medleder i styret for guvernørene i Okinawa Institute of Science and Technology (OIST). Han er også medlem for styrene i Pew Center i organisasjonen Global Climate Change, Spesialsykehuset for spesielle operasjoner. Han er rådgivende styremedlem i European Brain Research Institute (EBRI). Wiesel har også vært styreleder i Aaron Diamond AIDS Research Center (1995–2001), president i den internasjonale Brain Research Organization (1998–2004). Han var leder av styret for guvernørene i New York Academy of Sciences (2001–2006), og han var akademiets leder og midlertidige direktør for en kortere periode i 2001 og 2002. I 1978 ble Wiesel og David Hubel ble tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize sammen fra Columbia University. Hubel og Wiesel mottok Nobels fredspris i medisin for 1981 på grunn av deres flittige arbeid angående okulær dominans kolonner på 1960-og 1970-tallet. Ved å hindre kattunger fra å bruke det ene øyet, beviste forskerne at kolonner i den primære visuelle hjernebarken mottar flere innspill fra det andre øyet som tar over områder som normalt ville fått innspill fra det øyet som den ikke kunne bruke. Disse kattungene kunne heller ikke utvikle områder i hjernen som mottok innspill fra begge øyne, en funksjon som trengs for binokulært syn. Hubel og Wiesel sine eksperimenter viste at okulær dominans utvikler seg tidlig i barndommens utvikling. Disse studiene åpnet døren for forståelsen og behandlingen av grå stær og skjeling på barn. De var også viktige i studiet av det kortikale plastisitet. Wiesel var blant de åtte 2005 mottakere av National Medal of Science. I 2006 ble han tildelt Ramon Y Cajal Gold Medal fra den spanske National Research Council (CSIC – Consejo Superior de Investigaciones Cientificas). I 2007 ble både Wiesel og Hubel tildelt Marshall M. Parks, MD-medaljen fra The Children's Eye Foundation. Wiesel har arbeidet mye som en global talsmann for menneskerettigheter. Han tjenestegjorde i 10 år (1994–2004) som leder av komiteen for menneskerettigheter ved organisasjonen National Academy of Sciences i USA. Han ble tildelt David Rall Medal fra Institute of Medicine i 2005, i erkjennelse av dette viktige arbeidet med like rettigheter for alle mennesker. Han er en av grunnleggerne av International Human Rights Network av akademier og faglige foreninger, og Wiesel er også en av grunnleggerne av den israelsk-palestinske vitenskapsorganisasjonen, en ikke-statlige nonprofit organisasjon som ble etablert i 2004 for å støtte forskningssamarbeidet mellom forskere fra både Israel og Palestina. I 2001 ble Wiesel nominert til en posisjon på et rådgivende panel i National Institutes of Health å gi råd om å bistå forskning i utviklingsland. Republikaneren Tommy Thompson, som på denne tiden var ansatt som Secretary of Health and Human Services, avviste Wiesel og hans nominasjon. I tillegg til Wiesel, avviste Thompson`s kontor ytterligere 18 av totalt 26 nominasjoner og han betegnet dem alle som «vitenskapelige lettvektere» med «liten eller ingen vitenskapelig troverdighet overhodet». Da Weisel`s navn ble avvist, fortalte en tjenestemann fra Tommy Thompson's kontor at grunnen til avvisningen var at Wiesel hadde «signert for mange helsides artikler og bre i avisen The New York Times som hadde vært alt for kritisk til president George W. Bush." Denne hendelsen ble sitert av advokatvirksomheten Union of Concerned Scientists som del av en av deres rapporter med deres påstander om misbruk av vitenskapen under president George W. Bush og hans administrasjon. Hebronmassakren 1994. Hebronmassakren i 1994 er ett massemord uført av en den Israelske bosetteren Baruch Goldstein. Massakren fant sted den 25. februar 1994 i Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. Goldstein skjøt og drepte 29 bedende palestinere i Ibrahimimoskén under den jødiske høytiden Purim. Høytiden var sammenfalene med Ramadan. Goldstein var medlem av den høyreekstreme Kach-bevegelsen. Hendelsesforløp. Tidlig på morgenen hadde troende palestinere kommet til moskeen for å be fredagsbønn. Myndighetene hadde blitt varslet om at ett attentat kunne skje, men sikkerhetsvaktene hadde ingen mulighet til å kontrollere alle forbipasserende. Varslene gjaldt ett Hamas attentat. Goldstein ankom ett av gudstjenestelokalene der flere hundrede muslimer ba. Da de bedende bøyde seg ned i retning mot Mekka åpnet han ild med ett automatvåpen og drepte 29 mennesker og skadet ett hundretalls. Massakren stoppet når Goldstein hadde brukt opp all ammunisjon han hadde medbrakt og han ble overmannet med hjelp av metallrør og brannslokker og ble lynsjet til døde av overlevende. Massakeren ble en utløsende faktor for opprør på de okkuperte områdene og ytterligere 26 palestinere og 9 israelere ble drept. Etterspill. En offisiell israelsk kommisjon, Shamgar-kommisjonen, fastslo at Goldstein hadde planlagt og utførte massakren på egen hånd. Israelske myndigheter fordømte ugjerningen i skarpe ordelag, men ugjerningen kom til å bli hyllet i høyreekstreme jødiske kretser. Goldsteins grav ble et pilegrimsmål for ekstremister og ved årtusenskiftet hadde drøyt 10 000 mennesker besøkt gravplassen. Etter massakren innførte israelske myndigheter en to måneders utgangsforbud for de 170 000 palestinerne som bor i Hebron. Forente Nasjoner. FN sikkerhetsråd tiltro Resolusjon 904 som fordømte massakren og ba om tiltak for å beskytte sivile palestinere. Lahtisspelen. Lahtisspelen (finsk: "Salpausselän Kisat") er et årlig skiidrettsarrangement som har blitt arrangert siden 1923 i Lahtis i Finland. Lauri Pihkala tok initiativet til rennet etter at Finlands Anton Collin vant 5-mila i Holmenkollen i 1922. Lahtisspelen blir arrangert i februar-mars. Arrangementet består av renn i langrenn, kombinert og skihopping. Et juniorrenn i hopp sto også i mange år på programmet, og alpint var en del av Lahtisspelen fra 1939 til 1988. I årene 1948-1956 var snørekjøring blant grenene i Lahtisspelen. Siden verdenscupene i de nordiske grenene ble innført på 1970- og 80-tallet, har rennene i Lahtisspelen inngått i dem. Et unntak var i 2006, da det bare ble arrangert renn i kombinert og hopp, fordi langrennsløypene i Lahtis ikke lenger tilfredsstilte FIS' krav. Sommeren 2006 ble langrennsløypene oppgradert, og langrenn var igjen på programmet fra 2007. Det individuelle hopprennet har siden 1997 også vært en del av hoppkonkurransen Nordic Tournament. Ski-VM har blitt arrangert i Lahtis i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001, og har da tatt Lahtisspelens plass. Tre ganger har Lahtisspelen blitt avlyst – i 1930 på grunn av snømangel og i 1940 og 1942 på grunn av Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. Tungnafellsjökull. Tungnafellsjökull (islandsk for "Tungna-fells breen" eller "tungefjellsbreen") er en isbre og vulkan på Island. Den når opp til en høyde på 1535 meter moh og befinner seg nordvest for breen Vatnajökull. David H. Hubel. David Hunter Hubel (Født 27. februar 1926 i Canada) er professor i nevrobiologi og professor emeritus ved Harvard Medical School. Hubel ble født i Windsor, Ontario til amerikanske foreldre i 1926. Hans farfar utvandret som barn til USA fra den bayerske byen Nördlingen. I 1929 flyttet hele familien hans til Montreal, der han tilbrakte sine formative år. Fra alderen 6 til 18 år, utdannet han seg ved Strathcona Academy i Outremont, Quebec. Senere studerte han matematikk og fysikk ved McGill University, og deretter gikk han på medisinsk skole der. I 1954 flyttet han til USA for å jobbe ved Johns Hopkins University School of Medicine som assistent innen nevrologi. Han tjenestegjorde senere i den amerikanske hæren og ble utstasjonert ved Walter Reed Hospital. Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han var med-mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1981 sammen med Torsten Wiesel for deres forskning og oppdagelser vedrørende informasjonsbehandling i det visuelle systemet. Nobelprisen ble delt med forsker Roger W. Sperry for hans uavhengig forskning på de cerebrale hemisfærene. I 1978 ble Hubel og Torsten Wiesel tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize fra Columbia University. Hubel og Wiesel fikk Nobelprisen for to store bidrag: For det første for deres arbeide med utvikling av den visuelle systemet, som involverte en beskrivelse av okulær dominans kolonner på 1960-og 1970-tallet, og 2. for deres arbeid med å etablere et grunnlag for visuell nevrofysiologi, som beskriver hvordan signaler fra øyet behandles av hjernen til å generere bevegelsesdetektorer, stereoskopisk dybde detektorer og farge detektorer, som er byggesteinene i den visuelle verden. Ved å frata kattunger fra å bruke det ene øyet, viste de at kolonner i den primære visuelle hjernebarken mottar innspill fra de andre øyet tok over områder som normalt ville fått innspill fra det øyet som de ikke fikk sett på. Dette har viktige implikasjoner for forståelsen av deprivasjon amblyopi, en type visuelt tap som skyldes ensidig visuell deprivasjon. Disse kattungene fikk heller ikke mulighetene til å utvikle områder i hjernen som mottar innspill fra begge øynene. Dette er en funksjon som er helt nødvendig for å få et binokulært syn. Hubel og Wiesel`s eksperimenter viste at en okulær dominans utvikler seg irreversibelt tidlig i barndommen. Disse studiene åpnet døren for mer forståelse og rett behandling av grå stær og skjeling hos barn og ungdommer. Forsøkene var også viktige i senere studier om kortikale plastisitet. Skihopping under Lahtisspelen. Dette er en oversikt over de tre første plassene i alle spesialhopprenn for senior under Lahtisspelen, samt ski-VM som har blitt arrangert i Lahtis. Lahtisspelen ble første gang arrangert i 1923. Hopprennene i Lahtisspelen har vært en del av verdenscupen siden den startet i sesongen 1979/80. Det individuelle hopprennet har siden 1997 også vært en del av hoppkonkurransen Nordic Tournament. Ski-VM har blitt arrangert i Lahtis i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001, og har da tatt Lahtisspelens plass. Tre ganger har Lahtisspelen blitt avlyst – i 1930 på grunn av snømangel og i 1940 og 1942 på grunn av Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. I tillegg ble begge spesialhopprennene i 2008 avlyst på grunn av vind. Den opprinnelige hoppbakken i Lahtis ble utvidet og modernisert en rekke ganger, og var i bruk til første halvdel av 1970-tallet. Et helt nytt hoppanlegg ble bygd til ski-VM 1978. Den nye storbakken ble tatt i bruk i 1973, den nye normalbakken ble første gang brukt under Lahtisspelen 1977. Lahtis var tidlig ute med lagkonkurranser i hopp, og arrangerte sin første lagkonkurranse så tidlig som i 1966. New Drama. New Drama var restene av Larviksbandet Drama etter de ble oppløst og Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad startet Creation i 1984. Bandet ga ut et par musikkalbum, før de ble igjen ble gjenforent til Drama i 1987. Liertoppen kjøpesenter. Liertoppen kjøpesenter ligger på Lierskogen mellom Asker og Drammen tett inntil E-18. Senteret omfatter 100 forretninger fordelt over tre sammenhengende bygninger med et areal på 34 800 kvm. Senteret hadde i 2008 en omsetning på 874 mill. kroner. Liertoppen er Buskeruds største kjøpesenter og med sin nære beliggenhet til E-18 hvor ti-tusener av biler daglig passerer har det et stort kundepotensiale. Roger W. Sperry. Roger Wolcott Sperry (født 20. august 1913 i Hartford, Connecticut, død 17. april 1994) var en amerikansk nevropsykolog og nevrobiolog som ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1981 sammen med David Hunter Hubel og Torsten Nils Wiesel, på grunn av sitt arbeid med hjerneforskning. Sperry studerte ved Hall High School i West Hartford, Connecticut, hvor han var en av stjernene i flere forskjellige idretter, og gjorde det godt nok faglig til å vinne et stipend ved Oberlin College. På Oberlin, var han kaptein på basketball-laget, og i tillegg spilte han baseball og fotball. Han fikk sin bachelorgrad i engelsk i 1935 og sin mastergrad i psykologi i 1937. Han fikk sin Ph.D. i zoologi fra University of Chicago i 1941, under ledelse av professor Paul A. Weiss. Sperry ble deretter tildelt ett postdoktorstipend sammen med Karl Lashley ved Harvard University. Han forlot Harvard i 1946 til fordel for jobben som amanuensis, og senere som førsteamanuensis, ved Universitetet i Chicago. I 1952 ble han sjef ved Seksjon for nevrologiske sykdommer og blindhet ved National Institutes of Health. I 1954, aksepterte han en stilling som professor ved California Institute of Technology (Caltech), hvor han fremførte noen av sine mest berømte eksperimenter med en av hans daværende studenter Michael Gazzaniga. I 1949 giftet Sperry seg med Norma Gay Deupree. De hadde en sønn, Glenn Michael, og en datter, Janeth Hope. På samme tid som han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin, led han av et alvorlig tilfelle av sykdommen Kuru som på denne tiden var på et avansert stadium. Han hadde fått denne sykdommen som ung hjerneforsker gjennom kontakt med noen av den menneskelige hjernene som han hadde brukt under sine forskningseksperimenter. Rune Hauge (skihopper). Rune Hauge (født 1957) er en norsk tidligere skihopper fra Hafslo i Sogn. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1977/78, der han ble nummer 24 sammenlagt, med 16. plass i Bischofshofen 6. januar 1978 som beste enkeltresultat. Samme år ble han nummer 35 i stor bakke i VM i Lahtis. Han var også på det norske laget som tok tredjeplass i lagkonkurransen, som var prøvegren. Rune Hauge var på juniorlandslaget fra 1974 og seniorlandslaget fra 1977 til 1980. Han ble juniornorgesmester i 1976 og tok bronsemedalje i 1974. I 1975 tok han sølvmedalje i junior-EM i Lundo. Han vant den norske hoppuka i 1979, og ble nummer 4 i Skuirennet i 1977. Volker Kauder. Volker Kauder født 3. september 1949 i Hoffenheim, idag en bydel av Sinsheim i bezirk Freiburg i Baden-Württemberg, er en tysk politiker fra CDU. Kauder er fra 2005 leder leder av CDU/CSU-fraksjonen i forbundsdagen og var fra januar til desember 2005 generalsekretær i CDU. Chicagos undergrunnsbane. Chicagos undergrunnsbane (lokalt kalt "the 'L) er tunnelbanesystemet i den amerikanske byen Chicago med omgivelser. Systemet omfatter åtte linjer og 144 stasjoner, og hadde i 2006 195 millioner reisende. Linjenettverket er sentrert rundt en ring i sentrum ("the Loop"), og har utstikkere mot forstedene i nord, syd og øst. Flyplassene O'Hare og Midway betjenes også av systemet. 'L'-systemet er delvis en undergrunnsbane og delvis en forstadsbane. I sentrum av byen går toglinjene i stor grad over gateplan (navnet 'L' kommer av "elevated", «forhøyet»), mens de blå og røde linjene har i stor grad underjordiske stasjoner. George Davis Snell. George Davis Snell (født 19. desember 1903 i Bradford, Massachusetts, død 6. juni 1996 i Bar Harbor, Maine) var en amerikansk genetiker og immunolog innenfor grunnleggende transplantasjon. George Snell ble i 1980 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Baruj Benacerraf og Jean Dausset for sine oppdagelser angående «genetisk bestemte strukturer på celleoverflaten som regulerer immunologiske reaksjoner i menneskekroppen». Snell oppdaget flere av de genetiske faktorer som bestemmer mulighetene for å transplantere vev fra et levende individ til et annet. Studiene på dette emnet utførte Snell på mus før han gikk over til større virveldyr. Anerkjennelse fra omverdenen og av andre forskere gjorde at disse viktige genene senere ble en forutsetning for vellykkede transplantasjoner av vev og organer mellom mennesker. Snell var utdannet i Brookline, Massachusetts og deretter begynte han ved Dartmouth College i Hanover, New Hampshire hvor han fortsatte med sin lidenskap for matematikk og naturfag, med mest fokus på genetikk. Han mottok sin bachelorgrad fra Dartmouth i 1926. Etter anbefaling fra hans genetikk-professor, John Gerould, ved Dartmouth, begynte Snell på masterstudier ved Harvard University der han blant annet møtte på William E. Castle, den første amerikanske biologen til å se etter en mendelsk arv i pattedyr. Snell fikk sin PhD fra Harvard universitetet i 1930. Hans doktoravhandling handlet om genetiske koblinger hos mus og rotter. Etter å ha mottatt sin doktorgrad fra Harvard, var George Snell ansatt som lærer ved Brown University, for en kortere periode i 1930-1931. Snell tilbrakte deretter to år som postdoktor ved University of Texas sammen med H. J. Muller, som var en pioner innen stråling og genetikk og som senere også vant en nobelpris. Sammen med H. J. Muller studerte Snell for det meste den genetiske effekten som røntgenstråler hadde på rotter og mus. Etter korte stund som lærer, ble Snell i 1935 ansatt hos The Jackson Laboratory i Bar Harbor på Mount Desert Island som ligger ved kysten av Maine. I Bar Harbor, møtte han og senere giftet seg med Rhoda Carson. Sammen fikk paret de tre sønnene, Thomas, Roy og Peter. I sin fritid, likte Snell å gå på ski. Dette var en lidenskap som han hadde utviklet under sine år ved Dartmouth. Han spilte også tennis. I 1962 fikk Griffen Animal Care Panel Award og en Bertner Foundation Award. I 1967 fikk han en Gregor Mendel Medal fra det tsjekkoslovakiske Academy of Sciences. Mellom 1968 og 1996 arbeidet han som forsker ved The Jackson Laboratory. Han ble medlem av National Academy of Sciences i 1970. Valgt til fransk Academy of Sciences i 1971. I 1976 ble han tildelt en Gairdner Foundation Award og i 1978 fikk han en National Cancer Institute Award. Han ble valgt til British Transplantation Society i 1978. Han fikk også Wolf-prisen i medisin dette året. Snell ble tildelt en Cancer Research Institute William B. Coley Award i 1978 for sin fremragende forskning på immunologi. I 1980 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin og i 1982 ble han medlem av American Philosophical Society og i 1983 kom han inn som medlem av The British Society of Immunology. Pat Spurgin. Pat Spurgin (født 10. august 1965), amerikansk skyttere som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Spurgin ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant 10 meter luftrifle for damer foran Edith Gufler fra Italia og Wu Xiaoxuan fra Kina. Arkitektkonkurranse. Arkitektkonkurranse er en konkurranseform som innebærer utarbeidelse av konkrete løsningsforslag på bygnings- eller planrelaterte oppgaver, på basis av et konkurranseprogram. Forslagenes kvalitet bedømmes av en jury (bedømmelseskomite) på basis av de kriterier og krav som fremkommer i programmet. Juryen kårer konkurransens vinner og rangerer et eller flere av de øvrige forslag. En arkitektkonkurranse kan være åpen eller begrenset. I en åpen konkurranse kan alle delta som fyller de oppsatte kvalifikasjonskrav, som for eksempel utdanning som sivilarkitekt eller landskapsarkitekt. I en begrenset konkurranse velges det ut normalt 4-6 deltakere på basis av en åpen invitasjon til å søke om deltakelse (prekvalifisering). Det er 2 hovedtyper av arkitektkonkurranser: Idékonkurranse eller prosjektkonkurranse. I en idekonkurranse er arrangøren kun interessert i å få et bredt tilfang av gode ideer, mens det i en prosjektkonkurranse siktes mot å tildele vinneren et senere oppdrag om å videreføre løsningsforslaget. En arkitektkonkurranse om et offentlig oppdrag gjennomføres normalt i henhold til bestemmelsene i Forskrift om Offentlige anskaffelser (FOA). Her finnes et særskilt regelverk for slike konkurranser, som FOA betegner som «Plan og designkonkurranser» En arkitektkonkurranse gjennomføres normalt med anonymiserte forslag. Deltakerne påfører det innleverte materiale et selvvalgt motto og leverer en navneseddel i en lukket, nøytral konvolutt som åpnes først etter at juryen har fattet sin avgjørelse. En arkitektkonkurranse adskiller seg fra anbudskonkurranser om arkitektoppdrag. I en anbudskonkurranse leveres det ikke løsningsforslag, men oppdraget tildeles på basis av en samlet vurdering av tilbudt honorar, firmaets kompetanse og erfaring og de tilbudte saksbehandleres kompetanse (såkalt bestanbud). Arkitektoppdrag tildeles meget sjelden på basis av kun lavest honorartilbud. I Norge avholdes årlig 40-50 offentlig kunngjorte arkitektkonkurranser, hvorav 5-8 er åpne. En åpen arkitektkonkurranse kan samle svært stor deltakelse. De høyeste deltakerantall i Norge er 242 for Operabygget i Oslo og 237 for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Verdens til nå største arkitektkonkurranse gjaldt utvidelsen av Stockholm Stadsbibliotek med nær 1100 deltakere. Konkurransesekretariatet i Norske Arkitekters Landsforbund(NAL) er en sentral aktør i norske arkitektkonkurranser, og bistår med råd, kvalitetssikring, juryoppnevning og hjelp til gjennomføring. Kibb. Kibb er en lastekasse (vogn) laget av jern og brukt i taubane for transport av masse (kull, jernmalm mv.) i forbindelse med gruvedrift. 18. februar 1910 ble de første kibbene sendt fra Røsten stasjon, sør for Tynset, til gruven på Røstvangen. Det første taubaneanlegget i Longyearbyen ble startet i 1907/08 og hadde kibber med samlet kapasitet 100 tonn kull pr. time. Matthew Dryke. Matthew Dryke (født 21. august 1958), amerikansk skyttere som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Dryke ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant skytekonkurransen i skeet foran Ole Riber Rasmussen fra Danmark og Luca Scribani Rossi fra Italia. Dryke ble verdensmester i skeet to ganger, 1983 og 1986. Stephanie zu Guttenberg. Stephanie zu GuttenbergStephanie Freifrau von und zu Guttenberg, født 24. november 1976 i München i Tyskland, som Stephanie Gräfin von Bismarck-Schönhausen, er president i barnevernorganisasjonen Innocence in Danger. Hun har utdannelse i tekstilfaget og fra 2000 gift med politikeren og ministeren i Angela Merkels regjeringer Karl-Theodor zu Guttenberg. Paret har to barn. Stephanie zu Guttenberg er av tysk adelsslekt og tippoldebarn av rikskansler og fyrste Otto von Bismarck og oldebarn av utenriksminister Herbert von Bismarck. Stephanie zu Guttenberg er den eneste felles datter av Andreas von Bismarck-Schönhausen og svenske Charlotte Kinberg. Hun har gjennom sin mor to eldre søsken. Guttenberg vokste opp tospråklig og er flytende i fem språk – i tillegg til tysk og svensk også engelsk, fransk og italiensk. Edward Etzel. Edward Frederick «Ed» Etzel (født 6. desember 1952 i New Haven i Connecticut) er en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Etzel ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant skytekonkurransen 50 rifle liggende for menn, med 599 poeng som var ny olympisk rekord, foran Michel Bury fra Frankrike og Michael Sullivan fra Storbritannia som begge fikk 596 poeng. Paul Enquist. Paul Enquist (født 13. desember 1955), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Enquist ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Bradley Lewis vant han konkurransen i dobbeltsculler for menn foran Pierre-Marie Deloof / Dirk Crois fra Belgia og Zoran Pančić / Milorad Stanulov fra Jugoslavia. Prins Christian (sønn av Christian V). Christian, prins av Danmark-Norge, født 25. mars 1675 på Københavns slott, død 27. juni 1695, var sønn av kong Christian V og dronning Charlotte Amalie. I en alder av 12 år blir han nevnt som mulig kongsemne i Polen. Som 14-årig sto han for festlighetene i anledning av farens fødselsdag i 1689, som brakte den første opera frem i landet, og som endte så sørgelig med Sophie Amalienborgs brann. Selv var han en kraftig og livlig ung mann, som under marskalk W.P.v. Vierecks ledelse i mai 1695, dro på sin første større utenlandsreise til Italia. Ikke lenge etter ble han smittet av kopper, og døde allerede 27. juni i Ulm. Liket ble fraktet til Roskilde domkirke, hvor jordfestelsen fant sted 11. september samme år. Variobahn. Variobahn er en lavgulv bybanevogn. Den ble lansert i 1993 av ABB og har siden blitt produsert av Adtranz, Bombardier og Stadler Rail. I 2009 hadde 254 vogner blitt bestilt, hver til en kostnad av ca. 20 million kroner. Bybanevognen brukes blant annet av Bybanen i Bergen, som har bestilt 17 stykker. Sophia Myles. Sophia Jane Myles (født 18. mars 1980) er en engelsk skuespiller, kanskje hittil mest kjent for sin rolle i "Tristan & Isolde" fra 2006 hvor spilte mot James Franco. Liv og karriere. Myles ble født i London som datter av Jane Myles, som arbeider innenfor utdanningspublisering, og Peter Myles, pensjonert anglikansk sogneprest i Isleworth i vestlige London. Hennes bestemor på morsiden var russisk. Hun vokste opp i Notting Hill hvor hennes far tjenestegjorde ved kirken "St. George the Martyr" og gikk på Fox Primary School. Da hun var elleve år gammel flyttet med familien til Isleworth og gikk på The Green School. Etter gode karakterer var hennes plan å studere filosofi på University of Cambridge, men valgte å forfølge en skuespillerkarriere etter å ha blitt «oppdaget» av Julian Fellowes i skoleforestilling. Siden 1996 har Myles opptrådt i en rekke britiske og amerikanske filmer og TV-produksjoner. I 2001 hadde hun en mindre rolle som Johnny Depps hustru i thrilleren "From Hell". Hun hadde også en støtterolle i filmen "Underworld" (2003) og oppfølgeren ' (2003), skjønt kun i en kortvarig tilbakeblikkscene. Samme år hadde hun en hovedrolle som skolepike i thrilleren "Out of Bounds" og spilte dessuten Lady Penelope i "Thunderbirds". I 2006 hadde en av sine større og viktigere rolle som Isolde sammen med James Franco i den romantiske dramafilmen "Tristan & Isolde", regissert av Kevin Reynolds. Myles opptrådte som Madame de Pompadour i TV-serien "Doctor Who" i episoden «The Girl in the Fireplace» (2006). Hun spilte mot Max Minghella som hans kjærlighetsinteresse i den sære komedien "Art School Confidential" (2006). I 2006 opptrådte hun også på BBCs TV-film om "Dracula" hvor hun spilte Lucy Westenra motstående Marc Warren, David Suchet og Dan Stevens. I 2007 filmet hun "Outlander" sammen med James Caviezel og Jack Huston, og hennes rolle var som Freya. Hun ble tatt ut for en rolle i CBS' overnaturlige TV-drama "Moonlight". Hun mottok prisen "Independent Film Award" som «Beste skuespillerinne» i 2007 for hennes prestasjoner i "Hallam Foe" foruten også prisen "BAFTA Scotland Award". Serien "Moonlight" vant også en pris for beste drama. Myles har blitt en del av skuespillerne i BBC actionserie "Spooks", en TV-serie om enhet innenfor MI5 som bekjemper terrorisme. Hun framstiller figuren Beth Bailey. Personlig liv. Myles var en tid i et forhold til den 34 år eldre skuespilleren Charles Dance som hun møtte mens hun arbeidet i den storstilte TV-filmen "The Life and Adventures of Nicholas Nickleby". Fra 2005 og 2007 var hun sammen med den skotske skuespilleren David Tennant som hun hadde spilt sammen med i blant annet TV-serien "Foyle's War". John Robert Vane. John Robert Vane (født 29. mars 1927, død 19. november 2004) var en engelsk farmakolog. John Robert Vane fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1982 sammen med svenskene Sune Bergström og Bengt Samuelsson. Munkholm. Munkholm er et alkoholfritt øl produsert av Ringnes og ble lansert i 1991. Gjæringen avbrytes før alkoholen utvikles, slik at smaken får utvikles uten at ølet inneholder betydelige mengder alkohol. Selv om ølet er markedsført som alkoholfritt, viser tester at det kan forekomme opptil 0,7 volumprosent alkohol. Harriet Metcalf. Harriet «Holly» Morris Metcalf (født 25. mars 1958), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Metcalf ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carol Bower, Carie Graves, Jeanne Flanagan, Kristine Norelius, Kristen Thorsness, Kathryn Keeler og Betsy Beard som styrmann. John E. Sulston. John Edward Sulston (født 27. mars 1942) er en engelsk biolog. John Edward Sulston fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2002. Carie Graves. Carolyn «Carie» Brand Graves (født 27. juni 1953 i Madison i Wisconsin), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1984 i Los Angeles. Graves ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carol Bower, Harriet Metcalf, Jeanne Flanagan, Kristine Norelius, Kristen Thorsness, Kathryn Keeler og Betsy Beard som styrmann. Carol Bower. Carol Ann Bower (født 9. juni 1956 i Riverside i California), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Bower ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carie Graves, Harriet Metcalf, Jeanne Flanagan, Kristine Norelius, Kristen Thorsness, Kathryn Keeler og Betsy Beard som styrmann. Sophie Hedevig. Prinsesse Sophie Hedevig av Danmark og Norge, født 28. august 1677 i København, død 13. mars 1735, var en dansk-norsk prinsesse, datter av Christian V og dronning Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. Biografi. Som barn ble hun forlovet med sin fetter kurprins Johann Georg av Sachsen. Da bryllupet i 1691 skulle finne sted ble prinsen imidlertid kurfyrste ved farens uventede død, og han erklærte straks at hans hjerte tilhørte en annen. Året etter kom den senere keiser Josef I på tale som ektemann, og forhandlingene varte i flere år fra 1694-97. En forutsetning for giftemålet var at Sophie Hedevig skulle konvertere til katolisismen, hvilket hun nektet til tross for farens oppfordringer. I 1698 var det planer om en forbindelse med den svenske kong Karl XII, men hans interesser lå andre steder og han ønsket heller ikke å gifte seg. Prinsessen forble derfor ugift. Som eneste overlevende datter var Sophie tett knyttet til sin mor, som hun bodde hos til dennes død, og hvis sterke religiøsitet hun overtok (moren var reformert). Hun hadde et godt forhold til sin bror Frederik IV, helt til han etter dronning Louises død giftet seg til venstre hånd og kronet sin mangeårige elskerinne Anna Sophie Reventlow. Hun dro på dette tidspunkt sammen med sin yngre og svakelige bror prins Carl til Vemmetofte, som sistnevnte hadde mottatt etter morens død. På Vemmetoffte holdt søskenparet et anselig hoff på 70 personer med overkammerherre Carl Adolf von Plessen som hoffsjef. Denne forble som prinsessen ugift, og kom derfor til å bli oppfattet som prinsessens uoffisielle mann. Ved prins Carls død i 1729 arvet hun Vemmetofte, Højstrup og Charlottenborg i tillegg til hans store gjeld. Hennes nevø, Christian VI ga henne en apanasje ved sin tronbestigelse i 1730 i tillegg til Sorgenfri slott og Frederiksdal, hvilket hjalp litt på økonomien. Sophie Hedevig forsto seg på musikk og dyrket både malerier, kunsthåndverk og broderier. Hun forærte sin far som nyttårsgave flere malerier i vannfarve som i dag finnes på Rosenborg slott. Hertil kommer dreiekunst i elfenben, en slepet smaragd og emaljerte smykker. Hun samlet også på salmebøker og håndskrifter, som hun senere forærte til Københavns Universitetsbibliotek. Hun ligger som sine foreldre og brødre begravet i Roskilde domkirke. Jeanne Flanagan. Jeanne Ann Flanagan (født 8. mai 1957 i New Haven i Connecticut), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Graves ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carie Graves, Harriet Metcalf, Carol Bower, Kristine Norelius, Kristen Thorsness, Kathryn Keeler og Betsy Beard som styrmann. Kathryn Keeler. Kathryn Elliott Keeler (født 3. november 1956 i Galveston i Texas), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Keeler ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carie Graves, Harriet Metcalf, Carol Bower, Kristine Norelius, Kristen Thorsness, Jeanne Flanagan og Betsy Beard som styrmann. Kristen Thorsness. Kristen Joy Thorsness (født 10. mars 1960 i Anchorage i Alaska), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Thorsness ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carie Graves, Harriet Metcalf, Carol Bower, Kristine Norelius, Kathryn Keeler, Jeanne Flanagan og Betsy Beard som styrmann. Baruj Benacerraf. Baruj Benacerraf (Født 29. oktober 1920 i Caracas, Venezuela, død 2. august 2011) var en venezuelansk-amerikansk immunolog og mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. I 1980 ble Benacerraf tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for hans «oppdagelse av de store komplekse genene i molekylene som er viktig for menneskets immunsystemets skille mellom seg selv og ikke-selv". Dette året delte han nobelprisen sammen med forskerne Jean Dausset og George Davis Snell. Hans bror er den kjente filosofen Paul Benacerraf. Hans foreldre var sefardiske jøder. Hans far var født i den marokkanske byen Tetuan og hans mor i Algerie. Benacerraf flyttet til Paris fra Venezuela med sin familie i 1925. Etter at familien reiste tilbake til Venezuela igjen, emigrerte han til USA i 1940. Han ble tildelt sin bachelorgrad ved Columbia University School of General Studies. Han fortsatte med å studere og oppnå snart graden Doctor of Medicine fra Medical College of Virginia. Dette var den eneste av de mange skolene han hadde søkt på, som han var blitt akseptert til. Etter hans medisinske turnustjeneste og verneplikt i U. S. Army (1945–1948) var over, begynte han å arbeide ved et militære sykehuset før han ble forsker ved Columbia University College of Physicians og Surgeons (1948–1950). Han utførte omfattende forskningsarbeider i Frankrike, hovedsakelig Paris mellom 1950 og 1956. Han arbeidet ved New York University (1956–1968), før han ble ansatt i National Institutes of Health (1968–1970), deretter jobbet han ved Harvard University (1970–1991), samtidig som han jobbet for Dana-Farber Cancer Institute, i Boston fra 1980. I 1990, ble Benacerraf tildelt en National Medal of Science for hans mangfoldige medisinske bidrag til verden. Kristine Norelius. Kristine Lee Norelius (født 26. desember 1956 i Seattle i Washington), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Norelius ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Shyril O'Steen, Carie Graves, Harriet Metcalf, Carol Bower, Kathryn Keeler, Kristen Thorsness, Jeanne Flanagan og Betsy Beard som styrmann. Shyril O'Steen. Shyril O'Steen (født 5. oktober 1960 i Seattle i Washington), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. O'Steen ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Kristine Norelius, Carie Graves, Harriet Metcalf, Carol Bower, Kathryn Keeler, Kristen Thorsness, Jeanne Flanagan og Betsy Beard som styrmann. Joen David Magnussen. Joen David Magnussen (født 27. januar 1912 i Saksun, død 10. februar 1975) var en færøysk farmasøyt. Han hadde examen artium fra Sorø Akademi fra 1932 og var cand.pharm. fra 1939. Han var først ansatt ved forskjellige apoteker, ved Medicinalcos forsøkslaboratorium 1947–1949 og var landsapoteker på Færøyene 1949–1971. Magnussen var også en tid lærer ved sykepleierskolen ved Dronning Alexandrines hospital i Tórshavn. Han var formann i Collegium Academicum Færoense 1955–1966 og Dansk-Færøsk Samfunds kontaktledd på Færøyene fra 1960. Betsy Beard. Elizabeth «Betsy» Ann Beard (født 16. september 1961 i Baltimore i Maryland), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Beard ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var styrmann på den amerikanske båten som vant konkurransen åtter for damer foran Romania og Nederland. De andre på laget var Kristine Norelius, Carie Graves, Harriet Metcalf, Carol Bower, Kathryn Keeler, Kristen Thorsness, Jeanne Flanagan og Shyril O'Steen. Verdenscupen i kombinert 2009/10. Verdenscupen i kombinert 2009/2010 startet 28. november 2009 i finske Kuusamo og ble avsluttet 14. mars 2010 i Holmenkollen. Bradley Lewis. Bradley Alan Lewis (født 9. november 1954 i Los Angeles i California), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Lewis ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Paul Enquist vant han konkurransen i dobbeltsculler for menn foran Pierre-Marie Deloof / Dirk Crois fra Belgia og Zoran Pančić / Milorad Stanulov fra Jugoslavia. James Hartung. James Hartung (født 7. juni 1960 i Omaha i Nebraska), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Hartung ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for menn foran Kina og Japan. De andre på laget var Timothy Daggett, Mitchell Gaylord, Bart Conner, Scott Johnson og Peter Vidmar. Scott Johnson. Scott Philip Johnson (født 12. juli 1961 i Cincinnati i Ohio), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Johnson ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for menn foran Kina og Japan. De andre på laget var Timothy Daggett, Mitchell Gaylord, Bart Conner, James Hartung og Peter Vidmar. Lea Henry. Ludi «Lea» Henry (født 22. november 1961), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Henry ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Sverri Egholm. Sverri Egholm (født 31. august 1930 på Leynar, død 24. januar 2001 i Tórshavn) var en færøysk bibliotekar og skuespiller. Han tok preliminæreksamen i 1948 og examen artium i 1950. Han tok utdannelse som bibliotekar ved Odense centralbibliotek 1951–1953 og avla eksamen ved Danmarks biblioteksskole i 1955. Egholm var bibliotekar ved Føroya Landsbókasavn 1955–1963, programmedarbeider i Útvarp Føroya 1963–1968, landsbibliotekar ved Føroya Landsbókasavn 1968–1989 og midlertidig leder av Býarbókasavnið i Tórshavn 1969–1972. Egholm var styremedlem i Havnar Keypssamtøka fra 1963, styremedlem i Føroya Keypssamtøka fra 1965 (styreformann fra 1967), styremedlem i Fróðskaparsetur Føroya fra 1968, styremedlem i Collegium Academicum Færoense fra 1970 (styreformann fra 1971), medlem av forlikskommisjonen på Færøyene 1964–1970 samt medlem av komiteen til utdeling av M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1959 og 1967–1972. Han var også medredaktør i "Gluggin" 1955–1957 og skrev en rekke avis- og tidsskriftsartikler om bok- og bibliotekvesen. Han spilte i Katrin Ottarsdóttirs filmer "Manden der fik lov at gå" og "Bye Bye Bluebird" i henholdsvis 1994 og 1999. Pamela McGee. Pamela «Pam» Denise McGee (født 1. desember 1962), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. McGee ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Live (Veslefrikk-album). "Live" er et konsertalbum med Veslefrikk, utgitt i 1982. Dette ble bandets siste utgivelse. Catherine Boswell. Catherine «Cathy» La Ora Boswell (født 10. november 1962), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Boswell ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Kameleon (album). "Kameleon" er et musikkalbum med Veslefrikk, utgitt i 1981. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 26. plass som beste plassering. Åmotdammen. Åmotdammen er et vann i Østmarka, på grensa mellom Lørenskog og Rælingen kommuner i Akershus. Det ligger to kilometer sørvest for Blystadlia, 248 meter over havet. Vannet er rundt to kilometer langt, og har et areal på. Det har utløp mot nord, til Bårlibekken i Fjellhamarelvas nedbørfelt. Åmotdammen er et mye brukt område for sportsfiske og friluftsliv, og det er anlagt badeplasser rundt vannet. Vannet har navn etter Åmot-gårdene, som ligger ved samløpet ("åmotet") mellom Nitelva og Leira. Skogen som lå til gårdene strakte seg mot sørvest innover Østmarka, og ved Åmotdammen hadde de ei sag. For å sikre vannføringen til saga ble vannet demmet opp til 6 meter over normal vannstand. Fram til 1982 var Åmotdammen drikkevannskilde for Skedsmo. 1980 (album). "1980" er et musikkalbum med Veslefrikk, utgitt i 1980. John Bertrand. John Joseph Bertrand (født 22. mars 1956 i San Mateo i California) er en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Bertrand vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i finnjolle bak Russell Coutts fra New Zealand. Jean Dausset. Jean Dausset (født som Jean-Baptiste-Gabriel-Joachim Dausset 19. oktober 1916 i Toulouse, Frankrike, død 6. juni 2009 i Mallorca, Spania, i en alder av 92 år) var en fransk immunolog og og nobelprisvinner. Han giftet seg med Rose Mayoral i 1963, som han fikk to barn, Henri og Irène, sammen med. Dausset mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1980 i samarbeid med forskerne Baruj Benacerraf og George Davis Snell for deres forskning rundt og oppdagelser angående «genetisk bestemte strukturer på celleoverflaten som regulerer immunologiske reaksjoner i menneskekroppen». Ved hjelp fra pengene som han tjente i forbindelse med hans Nobelpris i medisin eller fysiologi fra 1963 og et stipend han fikk fra fransk TV, grunnla Jean Dausset organisasjonen Dausset Human Polymorfi Study Center (CEPH) i 1984. Denne organisasjonen ble senere ble omdøpt til Foundation Jean Dausset-CEPH til hans ære. Han ble født som den yngste av de fire barna til Henri Dausset og Elisabeth Dausset (født Renard). Hans far var fra Pyreneene, og var lege av yrke, og hans mor var en husmor fra Lorraine. Etter slutten på den andre verdenskrig i 1945 flyttet hele Dausset-familien til Biarritz, Aquitaine i Frankrike der Jean tilbrakte mesteparten av barndommen sin. Hans far arbeidet som lege på Bayonne Hospital, mens sønnen jean fikk hjemmeundervisning av moren hans, samt av en lærer og veileder, som jevnlig kom til huset. I en alder av 11 år, flyttet Jean og familien hans igjen, denne gangen til Paris. Han begynte sin skolegang ved Lycée Michel. Dausset ble overbevist av faren sin til å studere medisin ved Universitetet i Paris. Begge foreldrne til Dausset døde like etter at han begynte å arbeide ved et sykehus i Paris, i en alder av 19 år. Dausset ble innrullert i den franske hæren da den andre verdenskrig brøt ut og han ble sendt til Nord-Italia for et år. Da han kom tilbake til Paris i 1940, studerte han til sin medisinske eksamen som han bestod. Kort tid etter å ha tatt alle sine nødvendige medisinske eksamener, sluttet Dausset seg til de frie franske styrkene i Nord-Afrika som en ambulanse-arbeider. Han var opprinnelig stasjonert i Marokko, men ble senere sendt til det mer aktive Tunisia. Der måtte han blant annet utføre mange blodoverføringer på sårede soldater. Da verdenskrigen var avviklet, returnerte Dausset tilbake til Paris, der han jobbet i den regionale blodtransfusjonen ved Saint-Antoine Hospital. Etter verdenskrigen jobbet Dausset som praktikant ved forskjellige sykehus i Paris som på denne tiden i en tilstand av forfall og en ny strukturell reform var sårt tiltremgt. Dausset dannet en gruppe radikale leger som presset for endring i det franske medisinske systemet. På grunn av sin meget aktive rolle i denne gruppen, ble Dausset utnevnt som rådgiver for regjeringen i den nasjonale undervisningsdepartementet. Få år etter krigen ble flere franske sykehus slått sammen med universiteter for første gang i Frankrike, og flere av legene ble pålagt å instruere klasser til medisinske studenter. Forskning begynte innenfor selve sykehusene, i motsetning til i universitetene alene. En lov ble kort tid senere vedtatt som blant annet innførte obligatorisk fulltidsarbeid for leger i Frankrike. Etter andre verdenskrig jobbet Dausset sammen med professor Marcel Bessis som hadde utviklet en ny teknikk for blodoverføring som ble kalt utskiftningstransfusjon. Dausset jobbet som en immunohematologist og var interessert i anemiske pasienter som trengte blodoverføring, fant han ut at disse pasientene manglet både røde og hvite blodlegemer. I 1948 dro Dausset for å jobbe som praktikant på Children's Hospital i Boston. Han jobbet der i en hematologi-lab i omtrent fire år. Han returnerte til Frankrike i 1952 og nok en gang tok han opp stillingen som praktikant sammen med professor Marcel Bessis. Det var under denne tiden at Dausset gjennomførte sine første offisielle forskningsprosjekter. Med Bessis. Mellom 1952 og 1957 samarbeidet han med mange forskjellige kjente forskere som f.eks Gilbert Malinvaud og Jacques og Monique Colombani. I 1963 ble Jean Dausset utnevnt til leder ved avdelingen for immunologi ved Hôpital Saint-Louis i 1963. Det var da han oppdaget HLA-systemet, ved å utføre eksperimenter på transplantasjon av hud på frivillige personer. Dausset var assisterende direktør for et institutt som jobbet med blod-sykdommer frem til 1968, da han ble direktør for «Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale» (INSERM). Dette var en forskningsenhet som bare arbeidet med transplantasjon. Hans første medisinske artikkel i et tidsskrift ble publisert for første gang i 1950, og den handlet om påvisning av forskjellige antistoffer i menneske-kroppen. Han fortsatte med å publisere flere arbeider innen hematologi, inkludert utvikling av en teknikk i 1952 for fjerning av plasma fra røde blodlegemer som kunne brukes til blodoverføring mellom frivillige blod-donorer og pasienter. Etter at han mottok Nobels fredspris, bremset Dausset sin personlige forskning betraktelig. Han bidro fremdeles til flere studier, en lang rekke av disse var på en eller annen måte knyttet til genetikk, men han publisere ingenting og hans forfatterskap stoppet opp i godt over et tiår. Han pensjonerte seg fra forskningen i 2003, i en alder av 87 år. Dausset var medlem av det franske vitenskapsakademiet. Han var også professor ved Collège de France. Dausset var en av de mest innflytelsesrike utenlandske medlemmene av National Academy of Sciences, i USA, og han var æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences. Han var medlem i Human Genome Organization. Dausset har både gjennom og etter sin forskningsperiode mottatt flere prestisjetunge priser, som f.eks Landsteiner Award. Han har også sittet i de rådgivende styrene i en rekke forskjellige forskningsinstitusjoner. Bjøråsen skole. Bjøråsen skole er en offentlig grunnskole for 5.–10. trinn i beliggende på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Skolen har om lag 380 elever og 40 lærere. Skolen ligger tett på boligblokkene i området og like ved fotballbanen Bjøråsen kunstgress og Romsåshallen. John Edwin Bertrand. John Edwin Bertrand (født 20. desember 1946 i Melbourne), australsk seiler som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Bertrand vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han kom på tredje plass i finnjolle bak Jochen Schümann fra Øst-Tyskland og Andrej Balasjov fra Sovjetunionen. Benny Borgs beste. "Benny Borgs beste" er et musikkalbum med Benny Borg, utgitt i 1973. Gull (Terje Tysland-album). "Gull" er en samleplate med Terje Tysland, utgitt i 2005. Haugerud skole. Haugerud skole er en ungdomsskole i Alna bydel i Oslo. Den har omlag 360 elever i 8. – 10.klassetrinn, om 36 lærerårsverk. Rektor er fra 2011, Trond Nilsen. Haukåsen skole. Haukåsen skole er en grunnskole i Oslo. Den er en spesialskole for elever med sammensatte lærevansker. Skolen har klasser fra 1. – 10. klassetrinn. Hersleb skole. Hersleb skole var en ungdomsskole for 8. – 10. trinn i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble opprettet i Herslebs gate 20b i 1922. Arkitekt var Harald Aars. I 2009 ble det funnet asbest i skolens ventilasjonssystem og skolen ble stengt. Elevene ble midlertidig flyttet til Osterhaus' gate, men kom aldri tilbake. I 2011 ble Hersleb skole lagt ned og tilbudene flyttet til den nye Frydenberg skole. Skolen hadde før nedleggelsen omlag 290 elever og mer enn 90% av elevene hadde minoritetsbakgrunn fra mer enn 30 nasjonaliteter. Det var ca 30 lærerårsverk ved skolen. I 1922 tok skolen over elever og ansatte fra Vahls folkeskole som siden 1897 hadde tilholdssted i Herslebs gate 26. Fra 1957 til 1966 var det framhaldsskole ved Hersleb skole. I 1930 hadde skolen 1061 elever, det høyeste tallet den har hatt. Skolen hadde tilbud i språkopplæring i arabisk, tyrkisk og urdu. Norsk-kavalkaden 4. "Norsk-kavalkaden 4" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1980. BC (album). "BC" er et musikkalbum med Bjørn Christiansen, utgitt i 1979. Dette er hans debutalbum. Aelurillus v-insignitus. "Aelurillus v-insignitus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. Den er en forholdsvis liten edderkopp, mellom 4 og 7 millimeter lang. Hannen har v-formede rader med ulikt farget hår på forkroppen og en markert hvit midt stripe på bakkroppen. Hunnen er spraglete brun. Som voksne (imago) er de mellom 4 og 7 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. I Norge finnes bare "Aelurillus v-insignitus" i denne slekten, så artsforveksling burde ikke være et problem. Men mange av de små hoppeedderkoppene er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Phlegra fasciata. "Phlegra fasciata" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. Den er en forholdsvis liten edderkopp, hunnen er mellom 6 og 7 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 5 og 6 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Mange av de små hoppeedderkoppene er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. I Norge finnes bare "Phlegra fasciata" i denne slekten, så artsforveksling burde ikke være et problem. Ballus chalybeius. "Ballus chalybeius" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. Den er en forholdsvis liten edderkopp, mellom 4,5 og 5 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. I Norge finnes bare "Ballus chalybeius" i denne slekten, så artsforveksling burde ikke være et problem. Utbredelse. "Ballus chalybeius" finnes i Europa, Nord Afrika og Sentral Asia. Den er registrert i Norge. Ferid Murad. Ferid Murad (født 14. september 1936 i Whiting i Lake County i Indiana) er en albansk-amerikansk farmakolog. Murad ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1998 for «oppdagelser om nitrogenoksyd som signalering molekylet i det kardiovaskulære systemet». Han delte prisen med sine landsmenn Robert F. Furchgott og Louis J. Ignarro. Murad tok en doktorgrad i medisin og farmakologi ved Western Reserve University 1965. Han var Professor i indremedisin og farmakologi ved University of Virginia School of Medicine 1975-1981, professor i medisin og farmakologi ved Stanford University 1981-1989. Han arbeider nå ved University of Texas Medical School i Houston. Nitrogen (NO) er en gass, som overfører signalene i kroppen. Nitrogenoksid produsert i et celle, krysser cellemembranene til andre celler og regulere funksjonen til disse. Det faktum at en gass kan ha denne funksjonen var en helt ny oppdagelse. Ferid Murad studert hvordan nitroglyserin og andre relaterte stoffer som påvirker hjertet fartøyer arbeidet, og oppdaget 1977 de ga nitrogenoksid, som igjen påvirker hjertemuskelen. 1996 ble han tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. Charlotte Geer. Charlotte Mosher Geer (født 13. november 1957), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Geer vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i singelsculler for damer bak Valeria Răcilă fra Romania. Rita Crockett. Rita Louise Crockett (født 2. november 1957 i San Antonio i Texas), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Crockett vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Jens Christian Evensen. Jens Christian Evensen (født 21. mai 1840 i Hvalba, død 27. juli 1904) var en færøysk prest. Han tok examen artium i 1860 og var cand.theol. fra 1869. Han var først lærer ved realskolen i Tórshavn 1870–1871, og deretter prest på Viðareiði 1871–1877, i Hvalba 1877–1885, på Nes 1885–1900 (og da også Færøyenes prost) og i Bregninge og Bjergsted i Danmark 1901–1904. Evensen var selvskrevent medlem av Lagtinget i kraft av å være prost 1885–1900. Han var far til Andrias Christian Evensen. Linda Chisholm. Linda Rae Chisholm (født 21. desember 1957 i Northridge i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Chisholm vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Ruby Fox. Ruby Ellen Fox (født 11. august 1945 i Los Angeles i California), amerikansk skyttere som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Fox vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 25 meter pistol for damer bak Linda Thom fra Canada. Pentan. Pentan er en organisk forbindelse med formelen C5H12 – det vil si et alkan med fem karbonatomer. Begrepet kan referere til en av tre strukturelle isomerer, eller til en blanding av dem. I IUPAC-nomenklaturen, derimot, betyr pentan utelukkende isomeren n-pentan; de to andre kalles "metylbutan" og "dimetylpropan". Pentaner er komponenter av noen brensel og er ansatt som spesialitet løsemidler i laboratoriet. Deres egenskaper er svært lik butan og heksaner. Louis Huybrechts. Louis Huybrechts (født 21. februar 1875, død 1963) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Huybrechts vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske båten «Zut» som kom på andre plass i 6-meters klassen bak den britiske «Dormy». De andre på laget var Henri Weewauters og Leon Huybrechts Dendryphantes hastatus. "Dendryphantes hastatus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Dendryphantes hastatus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Dendryphantes rudis. "Dendryphantes rudis" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Dendryphantes rudis" er en mellomstor edderkopp, hunnen er mellom 5 og 6 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 4,5 og 5 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Flere av hoppeedderkopper er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Whitechapel (band). "Whitechapel" er et deathcore-band fra Knoxville i Tennessee. Det er navngitt etter gaten i London, som til for tross navnet var et dyster sted som slet med fattigdom, kriminalitet og vold. Det var også her Jack the Ripper utførte sine mord. Bandet ble dannet i februar 2006, og de ga ut en seks-spors demo samme år. Denne demoen førte til en kontrakt med Siege of Amida Records. Deres første album, "This is Exile", kom ut i 2008, og de gav ut albumet "A New Era of Corruption" i juli 2010. I november 2011 ga de ut en EP med fire sanger. To av disse sangene var remiksete sanger fra den forrige CD-en, en av dem en akustisk versjon av en sang fra samme CD og den siste sangen et cover av Pantera. Bandet har tre gitarister. Euophrys frontalis. "Euophrys frontalis" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. Den er en forholdsvis liten edderkopp, hunnen er mellom 3 og 4 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 2 og 3 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. I Norge finnes bare "Euophrys frontalis" i denne slekten, så artsforveksling burde ikke være et problem. Neon levis. "Neon levis" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Neon levis" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Neon reticulatus. "Neon reticulatus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Neon reticulatus" er en forholdsvis liten edderkopper og sammen med de andre artene i slekten er de ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Generelt er kroppen mørk med lysere bein. Beina har ikk markerte lysere og mørkere ringer. Unge individ er lysere. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte mørke øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. De bakerste sideøynene er også uvanlig store. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Levevis. "Neon reticulatus" lever på bakken i mose, gress og under død vegetasjon. De er kjønnsmodne nesten hele året. Om vinteren finnes kun kjønnsmodne hunner. Neon robustus. "Neon robustus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den ble første gang registrert i Norge, i juli 2011, i Risør kommune. Utseende. "Neon robustus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Neon valentulus. "Neon valentulus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Neon valentulus" er utbredt i Mellom-Europa, østover i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Utseende. "Neon valentulus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Subhash Ghai. Subhash Ghai (født 24. januar 1945 i Ludhiana i India) er en indisk filmregissør, produsent og manusforfatter. Hans mest kjente filmer er blant annet "Kalicharan" (1976), "Karz" (1980), "Khalnayak" (1993), "Pardes" (1997) og "Taal" (1999). Han opprettet "Mukta Arts", et filmselskap i 1982, og han er kjent som «Bollywoods showmann» grunnet at han lager episke filmer som er storslagne og har et meget rikt sammensatt tematikk. Liv og karriere. Subhash Ghai tilhører en punjabisk familie. Hans far var en tannlege som praktiserte i Delhi, og i denne byen fikk også Ghai sin første utdannelse, og tok handelseksamen i Rohtak i Haryana. Deretter flyttet han til Pune i Maharashtra for å gå på Indiske film- og fjernsynsinstitutt (FTII). Etter å ha mottatt sitt diplom begynte han å jobbe i den indiske filmindustrien i 1970. Egentlig begynte han sin karriere med en heltrolle i filmen "Umang" i 1970, men det solgte dårlig. Faktisk hadde han seks mindre roller i tilsvarende filmer, som "Taqdeer" (1967) og "Aradhana" (1969) før 1970. Hans regidebut kom med filmen "Kalicharan" (1976) som han oppnådde å gjøre grunnet en anbefaling fra Shatrughan Sinha. Filmen ble en av de største indiske filmsuksessene. Per 2005 har han skrevet og regissert 15 filmer og 13 av dem lyktes svært bra. I 1982 startet han et eget filmselskap, "Mukta Arts Private Limited". Hans mest kjente filmer på 1980-tallet var "Karz" (1980), "Vidhaata" (1982), "Hero" (1983), "Karma" (1986) og "Ram Lakhan" (1989). Han fikk Filmfares pris for Beste regissør for "Saudagar" (1991) som hadde de kjente skuespillerne Dilip Kumar og Raaj Kumar sammen. Hans film fra 1993, "Khalnayak", var kontroversiell i sin tid for bruken av den populære sangen "Choli Ke Peeche Kya Hai" og stjernen Sanjay Dutt i hans gjennombruddsrolle. To av hans filmer fra slutten av 1990-tallet, "Pardes" (1997) (Fremmed) og "Taal" (1999) (Rytmen) ble utgitt internasjonalt og havnet på listen over de tyve fremste filmene i USA i flere uker. Hans følgende filmer, "Yaadein" (2001) og "Kisna" (2005) gjorde det ikke tilsvarende bra. Han tok deretter en pause som regissør til fordel for produksjon av film og fikk god respons på filmene "Aitraaz" (2004), "36 China Town" (2006) og "Apna Sapna Money Money" (2006). Som produsent var de fleste av filmene gjennomsnittlig, unntatt "Iqbal" (2005) som hadde et utmerket manus ved Vipul K Rawal. I 2006 satte han opp sitt eget filminstitutt, "Whistling Woods International Institute for Films, Media, Animationa and Media Arts", i Mumbai Instituttet utdanner filmstudenter i ulike aspekter innenfor filmindustrien. Etter tre års pause fra regissering vendte han tilbake i 2008 med "Black & White", premiere den 7. mars 2008, og senere "Yuvvraaj" som også ble utgitt samme år, men som floppet på kinoene. Personlig liv. Ghai er gift med (Rehana Farooqui) Mukta Ghai etter at han hadde navngitt sitt film som 'Mukta Arts'. Han har to døtre, den eldste Meghna Ghai, er direktør for hans drømmeprosjekt, "Whistling Woods International Institute". Pseudeuophrys erratica. "Pseudeuophrys erratica" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. Den er en forholdsvis liten edderkopp, mellom 3 og 4 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Mange av de små hoppeedderkoppene er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. I Norge finnes bare "Pseudeuophrys erratica" i denne slekten, så artsforveksling burde ikke være et problem. Lovespell. "Lovespell" er en irsk film i sjangeren fantasi og romantisk tragedie fra 1981. Richard Burton hadde hovedrollen som den sjalu kong Mark av Cornwall. Filmen ble regissert av Tom Donovan og hadde premiere i desember 1981. Filmens lengde var på 97 minutter. Manuset var skrevet av Claire Labine basert på en ridderroman fra middelalderen. Handling. Lovespell («Elskovsforbannelse» eller «Kjærlighetsforhekselse», se "Æcerbot") er basert på middelalderromansen "Tristan og Isolde". Handlingen er en kjærlighetstriangel mellom kong Mark av Cornwall, spilt av walisiske Richard Burton, den unge Isolt (Isolde) spilt av amerikanske Kate Mulgrew og Tristan, spilte av engelske Nicholas Clay. En kjærlighetsdrikk får Tristan til å elske Isolde til tross for at hun er gift med kong Mark av Cornwall. Den samme drikken får også Isolt til å elske ham. Et stykke ut i handlingen oppdager kong Mark sin hustrus Isolts kjærlighet for Tristan. Han blir rasende og forviser den unge ridderen. Mens Tristan er i eksil blir han dødelig såret. Isolt overtaler kong Mark til å reise og føre Tristan tilbake til Cornwall. Mark sier at om han kommer tilbake med hvite seil er Tristan fortsatt i live, men om han fører svarte seil er Tristan død. Når kong Mark seiler tilbake er Tristan fortsatt i live og skipet fører hvite seil, men da Tristan avslører sine planer om å rømme med Isolt gir kong Mark ordre om å heise svarte seil. Da Isolt ser fargen på seilene kaster hun seg utenfor de hvite klippene ved Dover. Kong Mark angrer seg og hjelper Tristan å svømme mot stranden. Kong Mark står til knes i vannet og ser fortvilet på at Tristan og Isolds hender møtes dør de begge to. Marpissa muscosa. "Marpissa muscosa" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Marpissa muscosa" er en mellomstor edderkopp, hunnen er mellom 8 og 10 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 6 og 8 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Mange av hoppeedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Marpissa radiata. "Marpissa radiata" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. Utseende. "Marpissa radiata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant (lydbok). "Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant" er et musikkalbum med musikken fra forestillingen "Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant", utgitt i 1996. Armasjärvi. Armasjärvi er en innsjø og et tettsted i Övertorneå kommune i Norrbottens län. Beliggenheten er sydvest for Övertorneå og vest for Torne älv. Innsjøen er lang og smal i nordnordvestlig retning. Elven Puostijoki renner inn i det sydvestre hjørnet av Armasjärvi. I det sydøstre hjørnet renner så elven Puostijoki ut, da kalt Armasjoki. Innsjøen ligger 49 meter over havet. Folke Pudas som sultestreiket i en kasse på Sergels torg i 1983 kom fra Armasjärvi. Armasjärvi er finsk og betyr "Kjærlighetssjøen". Armasjärviulykken. Den verste ulykken som rammet det svenske forsvaret under beredskapstiden inntraff om kvelden den 24. oktober 1940 på denne innsjøen da en ferge forliste og 46 mann forulykket. Ulykken skjedde da et ingeniørkompani skulle fraktes med ferge fra den vestre siden av innsjøen til den østre, der soldatenes forlegning lå. To tropper, omlag 100 mann, ble beordret ombord i fergen, på tross av at fergemannen protesterte og hevdet at fergen bare var dimensjonert for omlag halvparten. Fergen havarerte halvveis ute på den kilometerbrede innsjøen. Det var iskaldt i vannet, soldatene var tungt utrustet og det var dessuten sterk vind. 46 mann omkom, 44 soldater og to sivile. De to sivile var den 18-årige fergemannen og hans bror som rodde ut til ulykkesstedet for å redde forulykkede i vannet. Ofrene ble ført i kister til jernbanestasjonen i Övertorneå og derfra til sine hjemsteder. Mange av de forulykkede var hjemmehørende i Västernorrlands län. En minnesten med de forulykkedes navn og hjemsteder er reist ved innsjøen. Bodens ingenjörregemente (Ing 3) og etter det ingeniørkompaniet ved Norrbottens regemente (I 19) gjennomfører årlig en seremoni for å minnes de omkomne. Ulykken er filmatisert i filmen 1939. Lee (etternavn). Prosentvis fordeling av de vanligste koreanske etternavnene. Lee (eller I eller Yi eller Rhee, uttalt: "i") er det nest mest benyttede koreanske etternavn, etter Kim. Det finnes flere varianter av navnet. I Nord-Korea benyttes fremdeles skrivemåten «리» («Lee»). Mange sørkoreanere vil introdusere seg som «Lee» selv om dette ikke er slik etternavnet skrives. 이 kommer fra det kinesiske hanjategnet «李». i Nord-Korea skrives navnet også Ri. Tidligere ble navnet også skrevet som Rhie og Rhee (eksempel; Syngman Rhee). 이 er etternavnet til vel 15 prosent av alle etniske koreanere. «Storkespringvannet». «Storkespringvannet» er en fontene som er plassert i overgangen mellom Amagertorv og Højbro Plads i København. Kunstverket er modellert av billedhuggeren Vilhelm Bissen etter tegninger av professor og maler Edvard Petersen og støpt av bronsestøper Lauritz Rasmussen. Springvannet ble donert av Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse. I 1888 utlyste foreningen en konkurranse i anledning av kronprins Frederiks (senere Frederik VIII) og kronprinsesse Louises forestående sølvbryllup. Storkespringvannet ble innviet i 1894. Da springvannet var nytt plasket det vann i en slik vinkel mot fuglenes utbredte vinger at det sprutet i ansiktet på forbipasserende. Pressen harsellerte med det og politiet var stadig tilkalt fordi det ofte var folk som drev med skøyerstreker og kastet folk oppi vannkummen. Kommunen stengte av vannet, men det medførte at folk kastet søppel oppi i stedet og derfor ble det åpnet for vannet igjen. Det har i årevis versert en historie om at fuglene ikke er storker, men hegrer. En ornitolog har studert «Storkespringvannet» nærmere og konkludert med at det er storker. Studentenes fredspris. Studentenes Fredspris deles ut annet hvert år til en student eller studentorganisasjon som har bidratt særlig til fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen gis på vegne av alle studenter i Norge, og administreres av Sekretariatet for Studentenes Fredspris i Trondheim, som oppnevner et nominasjonsutvalg med representanter fra universitet og høyskoler i Norge, samt en uavhengig Fredspriskomité som foretar det endelige valget. Fredsprisseremonien finner sted under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Fredspriskomiteen. Fredspriskomiteen har ni medlemmer, og er satt sammen av fire representanter fra Norsk Studentorganisasjon, et medlem fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), samt fire eksperter og ikke-studenter. Siden 2007 har representanten fra SAIH vært komitéleder. Tidligere komitémedlemmer inkluderer tidligere statsminister og nåværende leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter Kjell Magne Bondevik, NUPI-direktør Jan Egeland, Lucy Smith, Emil Spjøtvoll, Siri Meyer, Gro Brækken, Petter Eide, tidligere direktør for fredsforskningsinstituttet PRIO Stein Tønnesson, Bjørn Hansen og tidligere utenriksminister og president for Norges Røde Kors, Thorvald Stoltenberg. Nominasjon. Nominasjonsutvalget til Studentenes Fredspris aksepterer nominasjoner fra alle. De nominerte må enten være en student eller studentorganisasjon. Nominasjonsutvalget er satt sammen av studenter fra forskjellige norske universitet og høyskoler. Nominasjonsfristen er den 15. april hvert partallsår. Det vil si at førstkommende nominasjonsfrist er 15. april 2012. Offentliggjøringen skjer på høsten det samme året, mens prisutdelingen skjer under ISFiT i februar året etter nominasjonen. Prisen. Vinneren mottar 50 000 NOK og blir invitert til Fredsprisseremonien i Olavshallen, som er en av høydepunktene under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Prisvinneren blir også invitert på en turné av norske studiebyer som gir muligheten til å møte viktige norske organisasjoner og fremtredende politikere. I 2011 ble minneplater for tidligere vinnere av Studentenes fredspris lagt ned i Jomfrugata. Gata kalles Walk of Peace og skal utvides for hver nye vinner av prisen. Mottakere av Studentenes Fredspris. Dusko Kostic mottar Studentenes Fredspris 2011 Sekretariatet for Studentenes Fredspris. Sekretariatet for Studentenes Fredspris er en frivillig studentorganisasjon i Trondheim som administrerer utvelgelsesprosessen til Studentenes Fredspris og ivaretar nettverket av tidligere vinnere. Sekretariatet er en del av organisasjonssystemet rundt den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), og har vedtekter som ivaretas av Stiftelsen ISFiT. Stiftelsen ISFiT består av representanter fra seks større institusjoner i Trondheim: Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Studentersamfundet i Trondhjem, Studentsamskipnaden i Trondheim, NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Vesterbrogade (København). Gjestgiveriet Sorte Hest i Vesterbrogade 148 Vesterbrogade er en gate i København som går fra Rådhuspladsen ved H.C. Andersens Boulevard forbi Københavns hovedbanegård, forbi Vesterbros Torv og over Frederiksberg ut til Pile Allé, hvor Vesterbrogade fortsetter over i Roskildevej. Bygninger. I nummer 1 lå tidligere Palladium kino som ble revet i 1977 for å gi plass til Industriens Hus. Kinoen var tegnet av arkitekt Ernst Kühn og åpnet i 1938. Industriens Hus som overtok tomten etter Palladium ligger på hjørnet av Vesterbrogade og H.C. Andersens Boulevard overfor Rådhuspladsen. Bygningen ble innviet i august 1978 og er tegnet av Erik Møller. Bygget er arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industris hovedsete. I nummer 2A ligger Richshuset som ble oppført i 1934–1936. Det er tegnet av Alf Cock-Clausen og er en av få art deco-bygninger i Danmark. Bygningen avløste Centralhotellet. På stedet hvor Richshuset ligger lå Centralhotellet i 1873–1934. På nummer 2E ligger Scala som ble oppført i 1881. I nummer 3 lå Apolloteatret i en bygning fra 1890. Det ble sprengt i luften under annen verdenskrig i 1945. Huset ble gjenoppført, men endelig revet i 1959. Panoptikonbygningen ligger i Vesterbrogade nummer 5 og er et høyhus på 12 etasjer fra 1952. Det er tegnet av Mogens Jacobsen og Alex Poulsen. I nummer 8 ligger funkisbygget Ved Vesterport, et kontorbygg fra 1932 av Ole Falkentorp og Povl Baumann. Gjestgiveriet Sorte Hest har nummer 148. Bygningen er en av de eldste på Vesterbro og kan spores tilbage til slutten av 1600-tallet.Den siste delen av Vesterbrogade fra Sorte Hest ved Platanvej og ut til Roskildevej hører til Frederiksberg kommune. Mabus Point. Mabus Point er en odde på kysten av det antarktiske kontinent, beliggende rett sør for Haswell Islands i Queen Mary Land. Mabus Point markerer den østre utstrekningen av McDonald Bay. Det ble første gang kartlagt av den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–14 under ledelse av Douglas Mawson, senere av G.D. Blodgett i 1955 basert på flyfotografier tatt under Operasjon Highjump i 1946–47. Stedet ble navngitt av USAs "Advisory Committee on Antarctic Names" (US-ACAN) etter kapteinløytnant Howard W. Mabus i US Navy, nestkommanderende på isbryteren «Edisto», som støttet Operasjon Windmill i å etablere astronomiske kontrollstasjoner langs denne kysten i 1947–48. Den russiske forskningsstasjonen Mirnyj ble etablert på Mabus Point sesongen 1955–56. Slotsholmskanalen. Slotsholmskanalen i København er navnet på den delen av kanalsystemet rundt Slotsholmen som avgrenses av broene Stormbroen og Christian IV's Bro. Den øvrige delen av kanalsystemet kalles Frederiksholms Kanal. Anadarko Petroleum Corporation. Anadarko Petroleum Corporation er et av verdens største uavhengige olje-og gassleting og produksjon selskaper, med om lag 2,3 milliarder fat oljeekvivalenter (BOE) av påviste reserver og produksjon av 206 millioner BOE per 31. desember 2008. Anadarko sysselsetter en verdensomspennende arbeidsstyrke på rundt 4000. Selskapet har sitt hovedkvarter i The Woodlands, SPD Montgomery County, Texas. Reservene av olje og gass finnes vesentlig i USA og mest i Kansas, Oklahoma, Texas, Mexicogulfen og Alaska. Mesteparten av produksjonen foregår også innenlands og dessuten Algerie. Selskapet eier og opererer også gassrørledninger i USA. Rosenborg teater. Rosenborg teater var en kino i Oslo, byens første kommunale kino. Den åpnet 12. februar 1921, og lå i lokalene til Kristiania vestre Arbeidersamfund i Bogstadveien 12, i området som da var kjent som Rosenborg. 12. mars 1937 åpnet kommunen en ny kino i Bogstadveien 9 (med inngang fra Sporveisgata). Denne fikk navnet "Rosenborg kino". De to kinoene eksisterte parallelt fram til andre verdenskrig, gjerne under betegnelsene Gamle og Nye Rosenborg. Rosenborg teater blei nedlagt etter krigen, mens den nye kinoen var i drift fram til 1980. Bjørn Are Davidsen. Bjørn Are Davidsen (født 8. desember 1958 i Sandnes) er en norsk skribent og forfatter. Da han var to år, flyttet familien til Nordstrand i Oslo. Årene 1977-1982 studerte han på NTH i Trondheim. Etterpå flyttet han tilbake til Oslo og har jobbet i Telenor i 25 år. Han er sivilingeniør fra NTH (1982) med tilleggsstudier i pedagogikk (AVH 1983) og sosialantropologi (AVH 1984). Han jobber i Telenor med produktutvikling. Davidsen har i mange år holdt foredrag om tro og vitenskap, religionsfilosofi, fantastisk litteratur og falsk vitenskap i spekteret kultarkeologi, kryptozoologi og konspirasjonsteorier. Bjørn Are Davidsen er knyttet til foreningen Skepsis og har skrevet flere bøker og artikler om myter og vandrehistorier om vitenskapshistorien og den europeiske middelalderen. Davidsen har også skrevet artikler innenfor tema som fantastisk litteratur, progrock og tegneserier. Batu Tara. Askesky synes fra verdensrommet, 2010 Batu Tara er en stratovulkan som stikker opp som en isolert liten øy i Floressjøen i Indonesia. Den første historisk registrerte utbruddet fant sted i 1852. Semeru. Semeru er en 3.676 meter høy aktiv vulkan på Java i Indonesia og er dermed Javas høyeste fjell. Utbrudd har pågått mer eller mindre konstant siden 1967. Nytt norsk kirkeblad. "Nytt norsk kirkeblad" (NNK) er en publikasjon utgitt av Praktisk-teologisk seminar. Bladet kommer ut med rundt åtte hefter i året. Wohlthatmassivet. Wohlthatmassivet er et stort fjellområde i Dronning Maud Land i Antarktis. Det består av fjellkjedene Humboldtfjella, Petermannkjedene og Gruberfjella rett øst for Orvinfjella i østre del av Fimbulheimen. Wohlthatmassivet ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og oppkalt etter ekspedisjonssjef Helmuth Wohlthat i næringsdepartementet som var involvert i planleggingen av ekspedisjonen. Zwieselhøgda, beliggende i Petermannfjella, er med sine 2 970 moh. den høyeste fjelltoppen i Wohlthatmassivet. Universitetsbiblioteket i Beograd. Universitetsbiblioteket i Beograd er det sentrale i systemet i biblioteker ved Universitetet i Beograd. Det er oppkalt etter Svetozar Markovic, en politisk aktivist i det 19. århundre. Det er det nest største biblioteket i Beograd, bare Nasjonalbiblioteket i Serbia er større. Det er en Carnegie bibliotek, bygget med de økonomiske ressursene av forretningsmannen og filantropen Andrew Carnegie. Beograd var en av de første tre europeiske byer med Carnegie Library, ble de andre Reims og Louvain. Dette biblioteket er den eneste Carnegie biblioteket i Sentral-og Øst-Europa. Den Beograd Universitetsbiblioteket er den største Universitetsbiblioteket i dette landet, og har over 1,5 millioner bøker. Det er det sentrale biblioteket til Universitetet i Beograd, men også fungerer som grunnlag for alle andre serbiske høyere utdanning biblioteker. Biblioteket er også kjent som Nasjonalbiblioteket, på grunn av de store serbiske samlingen, inneholder den også en rekke internasjonale vitenskapelige samlinger. Biblioteket ble grunnlagt i 1921 og er etterfølgeren til Beograd Universitetsbiblioteket fra 1844. I dag er det ligger siden 1926. Penina. «Penina» er én av The Beatles-medlemmet Paul McCartneys mest sjeldne sanger. Han skrev den på Hotel Penina i desember 1968, da han var på ferie i Algarve i Portugal. Sangen ble først spilt inn på plate av bandet Jota Herre og to måneder senere av vokalisten Carlos Mendes, frem til 1967 medlem av The Sharks. Mendes' versjon var tilgjengelig på LP-platen "The Songs Lennon and McCartney Gave Away" fra 1979. Harald Egeberg. Harald Egeberg (født 1966 i Oslo) er en norsk trommeslager. Han har vært aktiv i flere band siden slutten av 70-tallet, blant annet Flames, The Saurus, Bohemske Ambassade og Gartnerlosjen, hvor han var med med i perioden fra 1990 til 1994. Egeberg spiller nå (2010) i bandet Tempo. Asker bibliotek. Asker bibliotek ligger i Asker kulturhus Asker bibliotek ligger i Asker kulturhus, i Asker sentrum. Det har en filial i Heggedal. Biblioteket låner ut bøker, lydbøker, film og musikk. I 2009 var det i gjennomsnitt 7,7 utlån per innbygger. I 2009 ble biblioteket kåret til Årets bibliotek. Flann Mainistrech. Flann Mainistrech (død 25. november 1056) var en Irsk dikter og historiker. Flann var sønn av Echthigern mac Óengusso, som hadde vært fer léigind ("lector", leder for undervisningen) ved klosteret Monasterboice (i dgens Louth). Det irske navnet på klosteret var "Mainistir Buite", og derfra kommer Flanns tilnavn som betyr «fra Monasterboice». Han tilhørte Cianacht Breg, en ætt som rundt år 1000 kontrollerte Monasterboice, og fra hvilken abbeder og andre viktige stillinger ved klosteret ble rekruttert. Flann selv ble også "fer légind" som sin far. Flanns sønn, som også het Echthigern (d. 1067) hadde tittelen "superior" eller "airchinnech" ved Monasterboice. Flanns verker gir inntrykk av å ha blitt skrevet i årene etter slaget ved Clontarf, da Máel Sechnaill mac Domnaill fra Uí Néill igjen ble regnet som overkonge av Ireland. Noen av de historiske diktene Flann skrev og som har overlevd til vår tid handler om Clann Cholmáin, som Máel Sechnaill tilhørte, blant dem "Mide maigen clainne Cuind" og "Mugain ingen Choncraid chain", mens "Síl nÁedo Sláine na sleg" handler om den andre store grenen av sørlige Uí Néill, Síl nÁedo Sláine, som hersket over Ciannacht Breg. Flere av Flanns dikt finnes i "Lebor Gabála Érenn" og hans arbeid med Tuatha Dé Danann hadde stor innflytelse. Flann satte opp ættetavler for irske og skotske konger som fortsatt er en viktig kilde for Skottlands tidlige historie. Eoin MacNeill regnet Flann som den første av de syntetiske historieskriverne, og hans måte å tilstrebe en helhet av bibelhistorie, irske og utenlandske annaler, myter og ættetavler skulle komme til å bli videreført av mange senere historikere. Francis John Byrne har sagt om Flann at han «"...var den ledende blant de 'syntetiske historikerne' som formet det som skulle forbli offisiell historie til 1600-tallet og videre..."» og at «"...det var i hovedsak fra [Flanns] autoritet at den offisielle doktrinen om Uí Néills monopol på overkongedømmet fra St. Patricks tid til Brian tok tronen ble akseptert, tilogmed av Inisfallen-annalene i Munster..."» Flann døde 25. november 1056, i følge Tigernach-annalene. Women's Football Cup Arabia 2010. Women's Football Cup Arabia 2010 var en turnering i fotball for kvinner igangsatt av det tyske utenriksdepartement som en innledning til VM i Tyskland i 2011.Det hadde ingen direkte sammenheng med de arabiske mesterskapene som er blitt gjennomført før. Deltakerland. 1=Ikke deltatt i Afrikamesterskapet i 2010 2=Ikke deltatt i Vestasiamesterskapet i 2010 3=Ikke deltatt i noen turneringer de siste to gjennomføringene Land som var invitert, men som ikke deltok, var Kuwait, Algerie, Marokko, Tunisia og De forente arabiske emirater. Av disse landene var Marokko det eneste som ikke hadde deltatt i et mesterskap i 2010. Algerie kvalifiserte seg til Afrikamesterskapet i 2010, og ettersom de er blant de sterkeste lagene, ville det gitt bare fire dager mellom en sannsynlig finale i WFCA og begynnelsen i Afrikamesterskapet. I tillegg var invitasjoner sent til Djibouti, Somalia, Jemen, Saudi-Arabia, Oman, Mauritania og Sudan, som ikke har kvinnelandslag. Imidlertid oppga samtlige land bortsett fra Saudi-Arabia og Oman at de faktisk hadde kvinnelige fotballag. Turneringen. Lagene ble delt opp i to grupper à fire lag. De to beste lagene gikk videre til semifinalene. Yohei Sasakawa. Yohei Sasakawa (japansk: 笹川 陽平, født 8. januar 1939) er en japansk filantrop og styreformann i Nippon Foundation. Han er kjent for sitt veldedige arbeid verden over, blant annet som goodwillambassadør for Verdens Helseorganisasjon i kampen mot spedalskhet. Virke. Sasakawa har sin utdannelse fra Meiji-universitetet. Han ledet Japan Motorboat Racing Association og var direktør for Japan Foundation for Shipbuilding Advancement, før han i 2005 ble styreformann i Nippon Foundation. Virksomhetene og stiftelsene Sasakawa er engasjert i ble grunnlagt av faren, Ryoichi Sasakawa, og har møtt kritikk, både på grunn av farens politiske støtte til japansk militarisme før og under andre verdenskrig, farens angivelige bånd til organisert kriminalitet og at formuen den veldedige virksomheten bygger på i stor grad stammer fra familiens kontroll med pengespill i forbindelse med hurtigbåtløp. Sasakawa har engasjert seg i en rekke saker av internasjonal betydning, deriblant skipsfart, universitetssamarbeid, miljøvern og helsespørsmål. Han har særlig engasjert seg i kampen mot spedalskhet og til fordel for de spedalskes menneskerettigheter. Engasjementet for å utrydde spedalskhet ledet til at han i 2001 ble utnevnt til goodwillambassadør for Verdens Helseorganisasjon på dette feltet. Sammen med Václav Havel og Elie Wiesel står Sasakawa bak stiftelsen og konferansen Forum 2000. Gjennom Scandinavia-Japan Sasakawa Foundation, etablert i 1985, har han bidratt med støtte til norsk kultur, forskning, samt finansiert studiereiser og stipend til norske studenter for studier i Japan. Stiftelsen har drevet tilsvarende virksomhet i andre nordiske land. Utmerkelser. I 2010 ble Sasakawa tildelt ordener fra alle de fem nordiske land: Han ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, ridder av Dannebrogordenen, kommandør av Finlands hvite roses orden og storkorsridder med stjerne av Den islandske falkeorden. Han har mottatt en rekke ordener fra andre land: Ordenen Djiboutis store stjerne (Djibouti), Al-Hussein bin Ali-ordenen (Jordan), kommandør av Monisaraphon-ordenen (Kambodsja), offiser av Madagaskars nasjonalorden, kommandør av Rikets forsvarerorden (Malaysia), kommandør av Malis nasjonalorden, Polarstjerneordenen (Mongolia), 3. klasse av Ordenen for utmerkede tjenester (Peru), storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (Romania), Vennskapsordenen (Russland) og storoffiser av Mono-ordenen (Togo). Sasakawa er æresdoktor eller æresprofessor ved fjorten universiteter og har mottatt en rekke priser. Sentralstedsteorien. Sentralstedsteorien er en teori lansert av geografen Walter Christaller i 1933. Teorien søker å forklare byer og steders relative størrelse og plassering i forhold til hverandre som en funksjon av menneskers handlemønster. Christaller forutsetter at både selgere og forbrukere ønsker størst mulig økonomisk utbytte. Begrepene rekkevidde (range) og terskelverdi (threshold) er to sentrale begreper i denne teorien. For at en bedrift skal kunne gå med overskudd er butikkeieren avhengig av at rekkevidden ligger utenfor terskelverdien. Etableringer kan bli klassifisert etter rekkevidde og terskelverdi. Etableringer av funksjoner med lav orden, med kort rekkevidde og lav terskelverdi, møter de daglige behovene som forbrukere ikke er villig til å reise så langt for. Etableringer av funksjoner med høyere orden er forbrukere villig til å reise lengre for å skaffe. På denne måten oppstår det et hierarki av sentralsteder. Litteraturåret 1710. Litteraturåret 1710 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1710. Markvannsonen. Markvannsonen angir en sone i jorda mellom jordoverflata og grunnvannspeilet. I denne sonen foregår en nedadgående vanntransport gjennom perkolasjon. Vanninnholdet i denne sonen varierer mellom å være vannmettet, noe som kan inntreffe kortvarig etter intens nedbør, til å være ved visnegrensen. Paramo. Paramo eller páramo er et neotropisk økosystem. Det omfatter humide deler av høytliggende platåer i Latin-Amerika mellom ca. 3000 moh. og snøgrensen med hovedsakelig gressvegetasjon. Putelava. Putelava er basaltisk lava som størkner under vann, spesielt langs midthavsryggene, og dermed utvikler en putestruktur. Putene er runde masser av bråavkjølt stein, de ligger tett inntil hverandre. Regelasjon. Regelasjon er en prosess der en får trykksmelting på losida og frysing på lesida av en liten (<10cm) hindring som et resultat av brebevegelse. Prosessen omfatter vanntransport fra loside til leside og varmetransport fra leside til loside og er en viktig mekanisme for isens bevegelse over underlaget. Regolitt. Regolitt er en betegnelse for ikke-sammenhengende masser, f.eks. humus, leire og sand. Med andre ord et lag av mineralpartikeler som ligger over grunnfjellet. Jordarter kan bli utfelt ved forvitring eller transportert fra andre områder ved for eksempel vann. Dorothea av Oldenburg. Dorothea kurfyrstinne av Pfalz, født prinsesse av Danmark, Norge og Sverige Medaljong med Dorotheas profilportrett, av Matthes Gebel, 1537 Kurfyrstinne Dorotheas legeme fraktes til Heidelberg, 14. juni 1540 Prinsesse Dorothea (født 10. desember 1520 i København, død 31. mai 1580 i Neumarkt in der Oberpfalz), var en dansk-norsk-svensk prinsesse samt kurfyrstinne av Pfalz. Hun var eldste datter av kong Christian II og dronning Elisabeth av Østerrike. Biografi. Dorothea var kun to år gammel da hun sammen med sine søsken og foreldre flyktet fra Danmark til Nederlandene. Etter dronning Elisabeths tidlige død og Christian IIs reise til Norge i 1531, ble hun oppdratt av grandtanten Margrethe og siden tanten Maria, begge regenter i Nederlandene. Ved hoffet i Bruxelles holdt man utad fast ved den katolske tro, men både Maria og det fordrevne kongeparet hadde lutherske sympatier, som synes å ha gått videre til Dorothea. Hennes bror Hans døde i 1532, og morens slekt forsøkte å gifte henne bort med en mann som kunne hevde Dorotheas rettigheter til Danmark, Norges og Sveriges troner. På morbroren, keiser Karl Vs befaling ble hun i 1535 i Heidelberg, som 15 år gammel gift med den 53 år gamle Frederik II av Pfalz, som også hadde protestantiske sympatier, og hvis forsøk på at trede inn i ektestanden var mislyktes ikke mindre enn syv ganger. Etter 1536 ble kravet til de nordiske tronene ikke lenger aktivt understøttet av Habsburgerne, selv om Dorothea og mannen fortsatte med å hevde det. Kravet ble siden overtatt av lillesøsteren Christine. Ekteskapet var barnløst, så ved Frederiks død i 1556 gikk kurfyrstetittelen først til en nevø og siden til en fjern slektning. Dorothea dro deretter til Neumarkt som hun hadde fått som livgeding. Hun opprettholdt kontakten med sine habsburgske slektninger og beholdt sin protestantiske tro. Den 31. mai 1580 døde hun her, hvoretter hun ble begravet i Helligåndskirken i Heidelberg. Hun sies å ha vært ennå mere ødsel enn sin ektefelle, som i sin tur skildres som en «jovial Epikuræer». Litteratur. File:Ueberfuehrung der Kurfuerstin Dorothea nach Heidelberg 14 Juni 1580 aus Thesaurus Pictuarum.jpg Ewald Kjølbro. Ewald Kjølbro (født 18. mai 1913 i Klaksvík, død 16. juni 1979) var en færøysk skipsreder. Han hadde sin utdannelse fra middel- og realskolen i Tórshavn og Gregg's Commercial School i Glasgow. Han var ansatt i shippingfirmaet J.C. Peacock i Glasgow 1934–1935, styremedlem i J.F. Kjølbro fra 1946, styremedlem i Skála Skipasmiðja i Skáli 1946–1953, medlem av representantskapet i Føroya Fiskasøla fra 1948 (formann i 1970), formann i regjeringsutvalget for fornyelse av den færøyske fiskeflåten 1951–1953, styremedlem i Tryggingarsambandið Føroyar 1954–1961, styremedlem i Skipafelagið Føroyar fra 1964, styreformann i Føroya Fiskasøla 1955–1969 og igjen fra 1971, styreformann i Føroya Reiðarafelag 1954–1961 og formann i representantskapet i Norðoya Sparikassi fra 1967. Han var forøvrig honorær britisk konsul på Færøyene. Han var sønn av skipsreder Jógvan Frederik Kjølbro, onkel til politiker Karin Kjølbro og svigersønn av kjøpmann Niclas Niclasen. Ivan Dobronravov. Ivan Dobronravov (født 2. juni 1989) er en russisk skuespiller kjent fra filmen "Tilbake" (eng. "The Return", 2003). Han har også spilt i filmen "Kadetsky". Faren hans, Fyodor Viktorovich Dobronravov, og broren Viktor Dobronravov er også kjente skuespillere i Russland. Hans Debes Joensen. Hans Debes Joensen (født 27. november 1913 i Tvøroyri, død 1995) var en færøysk lege. Han hadde preliminæreksamen fra 1929 og examen artium fra 1932. Han var cand.med. fra 1939, tok embedslegeeksamen i 1942 og var dr.med. fra 1954. Joensen var assistent ved P. Carl Petersens Fonds ernæringsekspedisjon til Færøyene 1936–1937, innehadde utdannelsesstillinger ved forskjellige sykehus i København 1939–1946 og var lærer ved barnepleierundervisningen ved Dronning Louises hospital 1944–1946. Joensen praktiserte hovedsakelig medisin på Færøyene, hvor han var vikarierende distriktslege i Suðuroy legedistrikt i 1946, konstituert distriktslege i Vestmanna legedistrikt 1946–1949, landslege på Færøyene 1949–1979 og skolelege i Tórshavn fra 1962. Han var også lærer ved Tórshavnar Navigatiónsskúli fra 1952, ved sykepleierundervisningen ved Landssjúkrahúsið fra 1953, ved årskurs for naturfaglærere ved Føroya Náttúrugripasavn fra 1962, ved Føroya Maskinskúli 1966–1973 og ved Føroya Lívstrygging fra 1967. Joensen hadde en rekke styreverv, heriblant styremedlem i studentforeningen Hitt føroyska studentafelagið 1933–1936, styremedlem i Føroyingafelag 1934–1936, styremedlem ved Landssjúkrahúsið fra 1947 og styremedlem i Færøernes Ulykkesforsikringsråd fra 1949. Han var formann i Listafelag Føroya 1941–1960, nestformann i legeforeningen Læknafelag Føroya 1947–1955, formann i Føroya Fróðskaparfelag (og medredaktør i "Fróðskaparrit") fra 1952 og nestformann i styret for Fróðskaparsetur Føroya (Academia Færoensis) fra 1965. Han skrev en rekke avhandlinger om pediatriske, hygieniske og medisinalstatistiske emner, og ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur sammen med Hans Jákup Glerfoss og Rólant Lenvig i 1969. Han var far til forfatteren Marianna Debes Dahl. Drammensrittet. Drammensrittet arrangeres årlig av Drammen Cykleklubb og er en del av Drammen Sykkelfestival. Runden går på sørsiden av byen mot Konnerud og marka i området ved Mjøndalshytta og Hagatjern. Løypa ligger godt innenfor de krav som stilles til NC MTB Maraton og krav som stilles til en løype som er seedingsritt for Birkebeinerrittet. Totalt er løypa ca. 62 kilometer og traseen er tilpasset de fleste ferdighetsnivåer. Steve Alford. Stephen «Steve» Todd Alford (født 23. november 1964 i Franklin i Indiana), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Alford ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Vern Fleming. Vern Fleming (født 4. februar 1962 i New York City), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Fleming ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I slutspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Joe Kleine. Joseph «Joe» William Kleine (født 4. januar 1962 i Colorado Springs i Colorado), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Kleine ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I slutspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Jon Koncak. Jon Francis Koncak (født 17. mai 1963 i Cedar Rapids i Iowa), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Koncak ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Chris Mullin. Christopher «Chris» Paul Mullin (født 30. juli 1963 i Brooklyn i New York City), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1992 i Barcelona. Mullin ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Åtte år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en ny olympisk gullmedalje med det amerikanske basketball-laget som fikk navnet Dream-Team. Litteraturåret 1810. Litteraturåret 1810 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1810. Samuel Perkins. Samuel «Sam» Perkins (født 14. juni 1961 i Brooklyn i New York City), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Perkins ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Alvin Robertson. Alvin Cyrrale Robertson (født 22. juli 1962 i Barberton i Ohio), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Robertson ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Wayman Tisdale. Wayman Lawrence Tisdale (født 9. juni 1964 i Fort Worth i Texas, død 15. mai 2009 i Tulsa i Oklahoma), var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Tisdale ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Jeff Turner. Jeffrey «Jeff» Steven Turner (født 9. april 1962 i Bangor i Maine), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Turner ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Leon Wood. Osie Leon Wood III (født 25. mars 1962 i Columbia i South Carolina), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Wood ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for menn foran Spania og Jugoslavia. Det var tolv nasjoner som deltok i basketballturneringen for menn. To grupper med seks lag, der de fire fremste i hver gruppe gikk videre til sluttspillet. USA vant alle fem kampene i den innledende runden. I sluttspillet vant de kvartfinalen med 78-67 over Vest-Tyskland og semifinalen med 78 – 59 mot Canada. I finalen møttes USA og Spania, en kamp som USA vant med 96-65. Æ undres. "Æ undres" er et musikkalbum med Randi Hansen, utgitt i 1981. Pans Fløyte. "Pans Fløyte" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Bing Bang Band, utgitt i 1974. Musikkåret 1810. Musikkåret 1810 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1810. Liste over kardinaler utnevnt av Urban VI. Liste over kardinaler utnevnt av Urban VI er en liste over de 42 kardinalene pave Urban VI utnevnte under seks konsistorium i perioden fra 18. september 1378 til 17. desember 1384. Kilde. Urban 06 Myrmarachne formicaria. "Myrmarachne formicaria" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Myrmarachne formicaria" er en mindre edderkopp, mellom 4 og 7 millimeter lang. Den er mørkt brunsvart og rødlig farget. Den ligner på maur og kan lett forveksles med disse, særlig de røde skogsmaurene. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. I Norge finnes bare "Myrmarachne formicaria"i denne slekten, så forveksling med andre nærstående arter burde ikke være et problem. Sør øst i Europa finnes ytterlig en art, "Myrmarachne simonis". For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pellenes tripunctatus. "Pellenes tripunctatus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den finnes i Norge, hvor den er rødlistet. Utseende. "Pellenes tripunctatus" er middels liten edderkopp, hunnen er mellom 6 og 6,5 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 4 og 5 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Mange hoppeedderkopper er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Sibianor larae. "Sibianor aurocinctus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sibianor aurocinctus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Sibianor aurocinctus. "Sibianor larae" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sibianor larae" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 3 og 4 millimeter lang, mens hannen er litt mindre, mellom 3 og 3,5 millimeter lang. Kroppen noe glinsende bronsefarget, mørkt brunsvart. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Betty DeGeneres. Betty DeGeneres (født 20. mai 1930) er mor til komikeren Ellen Degeneres og Vance DeGeneres som hun fikk med sin eksmann Elliot DeGeneres. Betty DeGeneres er en kjent LHBT-aktivist. Hun har også vært statist i Ellen DeGeneres' sitcom, "Ellen", samt at hun ofte er å se i sin datters Talkshow "The Ellen DeGeneres Show". Betty DeGeneres har skrevet to bøker, "Love Ellen" og "Just a Mom." Evarcha falcata. "Evarcha falcata" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Evarcha falcata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Evarcha arcuata. "Evarcha arcuata" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Evarcha arcuata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Odd Melsom. Odd Erling Melsom (født 10. februar 1900, død 1978) var en norsk NS-politiker og pressemann. Han var også kaptein i hæren. Han arbeidet blant annet for NS-avisa Fritt Folk, først som redaksjonssekretær fra 1940 til 1942, deretter som redaktør fra 1944 fram til slutten av den andre verdenskrig. Han arbeidet også som presseleder i LO og som redaktør av LOs ukeavis Norsk Arbeidsliv under krigen. Ved landssvikoppgjøret etter krigen i 1948 ble han dømt til 12 års tvangsarbeid. Han var etter krigen engasjert i virksomheten til tidligere NS-medlemmer, blant annet som redaktør av Folk og Land mellom 1958 til 1978, og gav ut tre bøker om NS virksomhet. Folkestad (Volda). Folkestad er ei bygd i Volda kommune, og bydga har omlag 300 innbyggere. På stedet finns det en barnehage, en skole, et idrettslag, et kor, et krops og en dagligvarebutikk. Folkestad har fergesamband med Volda, og dette er en del av Europavei 39. Britiske emner. Britiske emner (engelsk "Matter of Britain", fransk "Matière de Bretagne") er en litterær betegnelse som referer til en historisk gruppe litteratur og legendarisk tekstmateriale fra middelalderen assosiert med de britiske øyer, særlig litteraturen og legendene om kong Arthur av britene. Sammen med "Franske emner", som omfatter legendene om Karl den store, og "Romerske emner", som omfatter materiale avledet fra eller inspirert av klassisk mytologi, er det av de tre store litterære sykluser som er tilbakevendende i middelalderens litteratur. Historisk kontekst. For franskmannen Bodel kunne litteraturen i hans tid emnemessig inndeles i tre emner som et dannet menneske måtte kjenne til. «Matière de Bretagne» refererte i Bodels sammenheng til den brytonsktalende verden og den litteratur og de fortellinger som eksisterte innenfor dennes tradisjoner. Historisk sett ble Bretagne befolket av brytonsk språklige utvandrere fra sørlige England, og hadde lenge en felles opphav og kultur på begge sider av den engelske kanal. Moderne litteraturforskning har derfor presisert begrepet til ikke bare gjelde «Lille Britannia» (Bretagne), men også Storbritannia eller de britiske øyer som helhet slik at de samme litterære emnene i Irland og Wales også inkluderes. Betegnelsen «Britiske emner» adskiller og forbeholder fra mytologiske emner som er avledet fra antikken, det vil si «Romerske emner», selv om antikkens Hellas inkluderes innenfor dette, og fra fortellinger om paladinerne til Karl den store og deres kriger mot maurere og sarasenere, noe som utgjør «Franske emner». Mens kong Arthur er hovedemnet i Britiske emner, er andre mindre kjente legendarisk historie om de britiske øyer, inkludert fortellinger om Brutus av Britannia, Kong Cole, Kong Leir, og Gogmagog, også omfattet av Britiske emner: se Mytiske konger av britene. Britannias legendarisk historie. Det kan bli sagt at den legendariske historien til Britannia ble skapt delvis for å danne en enhet av patriotiske myter for landet. Flere agendaer kan således bli avlest innenfor denne litteraturen. "Historia Britonum", den eldste kjente kilden til fortellingen om Brutus av Britannia, kan ha blitt konstruert for å skape en fornem genealogi for et antall walisiske prinser på 800-tallet. Dette var ikke et uvanlig trekk i middelalderen. Også i Norden i en annen kultur søkte herskerslekter tilbake til en mytisk opprinnelse tilbake til Troja. "Historia Britonum" er tilskrevet forfatteren Nennius, men dens egentlige forfatteren eller den som satte sammen teksten er ukjent. Verket eksisterer i flere redaksjoner. Denne fortellingen har blitt videreført til å oppnå større verdi ettersom dens oppfinner knyttet Brutus til "diaspora", eller utvandringen av helter i kjølvannet av Trojakrigen, og har således gitt grunnleggende råmateriale som senere myteformidlere som Geoffrey av Monmouth, Michael Drayton, og John Milton har trukket tunge veksler på, og knytte bosetningen i Britannia til den heroiske tidsalder i antikkens greske litteratur. Som sådan er dette materialet gjennom mange år blitt benyttet for patriotiske myteskaping på samme måte som den romerske dikteren Virgil knyttet opphavet og grunnleggelsen av Roma til Trojakrigen i sitt store episke dikt "Æneiden" på 100-tallet e.Kr. Geoffrey av Monmouth introduserte også det fantasifulle og forunderlige kravet at folkestammen trinovantere, referert til av den romerske historikeren Tacitus som bosatt i området rundt London, hadde et navn som han tolket som "Troi-novant", det vil si «Nye Troja». Ingenting av dette har noen historisk realitet på samme måte som da Snorre Sturlason på 1200-tallet tolket feilaktig at gudeætten æsenes navn var avledet fra Asia. Slike fantasifulle tolkninger var en favorittsport i middelalderen, selv om slike legendariske avledninger eller «bortforklaringer» kan være standhaftige selv i våre dager. Merlin leser sin profetier for kong Vortigern, illustrasjon fra Geoffrey av Monmouths "Prophetiae Merlini", ca.1250-1270, i dag British Library Ytterligere spekulative påstander forbinder walisisk mytologi med flere herskere og hendelser som ble satt sammen av Geoffrey av Monmouth i hans "Historia Regum Britanniæ". Det har blitt foreslått at eksempelvis Leir av britene, som senere ble William Shakespeares "Leir", var opprinnelig den walisiske havguden Llŷr (sammenlign med den irske havguden Lir). Forskjellige keltiske guddommer har blitt identifisert med figurer i Arthur-litteraturen: Morgan le Fay kan ha hatt en opprinnelse med den walisiske gudinnen Modron (sammenlign med den irske gudinnen Mórrígan). Men mange av disse identifikasjonene kommer fra spekulativ komparativ religion- og mytologi og har møtt motbør i senere år. William Shakespeare synes å ha vært meget interessert i Britannias legendariske historie, og han kjente til en del av dets mer uklare og mindre påaktet områder. Shakespeares drama inneholder flere fortellinger knyttet til disse legendariske kongene, eksempelvis "Kong Lear" (1605) og "Cymbelin" (1609), basert på henholdsvis mytiske Leir og Cunobelin. Shakespeare hadde en walisisk lærer ved navn Thomas Jenkins som kan ha introdusert ham til dette materialet fra tidlig av. Både Geoffrey av Monmouth og Raphael Holinsheds "Krøniker om England, Skottland og Irland" var tilgjengelig for Shakespeare, og sistnevnte var hans kilde for "Macbeth". Andre tidlige forfattere trakk også veksler på de tidlige kildene til Arthur-litteraturen og pseudohistorie innenfor Britiske emner. Eksempelvis formulerte skottene en mytisk historie i pikternes og Dalriada kongelige slekt. Mens disse fiktive slektslinjene til sist går gradvis over i historiske faktiske slektslinjer, i motsetningen til de av Geoffrey, er deres opprinnelse uklare og har tatt opp seg båe aspekter fra mytisk britonsk historie som mytisk irsk historie. Fortellingen om Gabhran av Dalriada tar særlig opp seg elementer av begge disse historiene. Arthur-litteraturen. Den litterære syklus som omhandler kong Arthur er den mest kjente delen av Britiske emner. Den har lykkes i stor grad ettersom den forteller to innbyrdes sammenfiltrede historier som har fengslet mange senere forfattere. Den ene omhandler Camelot, vanligvis framstilt som en nederlagsdømt utopi av ridderlighet og høvisk dyd, tilintetgjort av de fatale manglene hos Arthur og Lancelot. Den andre handler om søken ved ulike riddere for å finne den hellige gral; noen lykkes, som Galahad og Percival, mens andre feiler, som Lancelot. Middelalderens fortelling om Arthur og hans riddere er fylt med kristne temaer; disse involverer ødeleggelsen av menneskelig dyd ved moralsk svikt i deres karakterer, og søken etter en viktig kristen relikvie. Til sist er forholdet mellom figurene behandlet i tradisjonen om høvisk kjærlighet, slik som Lancelot og Guinevere, eller Tristan og Isolde. I nyere tid har tendensen vært å knytte fortellingene om kong Arthur og ridderne hans med keltisk mytologi, vanligvis i meget romantiserte rekonstruerte versjoner fra tidlig på 1900-tallet. I tillegg er det mulig å lese Arthur-litteraturen generell, og det som omhandler Gral-tradisjonen i særdeleshet, som en allegori over menneskelig utvikling og åndelig vekst, et tema som ble blant annet utforsket av mytologen Joseph Campbell. Salticus cingulatus. "Salticus cingulatus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Salticus cingulatus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Salticus scenicus. "Salticus scenicus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Salticus scenicus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Salticus zebraneus. "Salticus zebraneus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Salticus zebraneus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Frankrike under Sommer-OL 1984. Frankrike under Sommer-OL 1984. 238 sportsutøvere fra Frankrike deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på tolvteplass med fem gull-, sju sølv- og seksten bronsemedaljer. Angelo Parisi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Politikkåret 1810. Politikkåret 1810 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1810. Liste over kardinaler utnevnt av Bonifatius IX. Liste over kardinaler utnevnt av Bonifatius IX er en liste over de åtte kardinalene pave Bonifatius IX utnevnte under to konsistorium i perioden fra 18. desember 1389 til 27. februar 1402. Kilde. Bonifatius 09 Sitticus distinguendus. "Sitticus distinguendus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sitticus distinguendus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Sitticus floricola. "Sitticus floricola" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sitticus floricola" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Sitticus pubescens. "Sitticus pubescens" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sitticus pubescens" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Sitticus ranieri. "Sitticus ranieri" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sitticus ranieri" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Sitticus saltator. "Sitticus saltator" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sitticus saltator" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Sitticus terebratus. "Sitticus terebratus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Sitticus terebratus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Ekte Paus. "Ekte Paus" er en samleplate med Ole Paus, utgitt i 1975. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens VII. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens VII er en liste over de 11 kardinalene pave Innocens VII utnevnte under ett konsistorium 12. juni 1405. Kilde. Innocens 07 Ongan i Lofoten. "Ongan i Lofoten" er et musikkalbum med Jack Berntsen, utgitt i 1982. Lavassaare. Lavassaare er et lite tettsted og samtidig en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger midt i fylket. Kommunen har cirka 540 innbyggere og et areal på 8 km². Folketallet er konstant. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lavassaare, som er en småby ("alev") med 570 innbyggere. Paikuse kommune. Paikuse er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger midt i fylket. Kommunen har cirka 3 030 innbyggere og et areal på om lag 175 km². Folketallet er relativt konstant. Kommunens administrasjonssenter ligger i Paikuse, som er en småby med 2 629 innbyggere og svakt fallende folketall. Andre tettsteder er Silla med 530 innbyggere. Saarde kommune. Paikuse er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger sør i fylket, langs grensen til Latvia. Kommunen har et areal på om lag 707 km² – fylkets uten sammenlikning største kommune målt etter areal. Folketallet på 5 165 innbyggere (2007) er det høyeste i fylket utenom fylkesenteret Pärnu, og er relativt konstant. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kilingi-Nõmme, som er en småby med 2 110 innbyggere og fikk byrettigheter i 1938. Andre tettsteder er Tihemetsa med 724 innbyggere, Saarde (367 innb), og Tali (355 innb). miniatyr Opioide peptider. Et opioid peptid er et peptid som har evnen til å binde seg til opioidreseptorer i kroppen. Opioide peptider er altså opioider i likhet med morfin. Kroppen lager noen opioide peptider selv, i form av endorfiner, enkefaliner og dynorfiner. Det har blitt vist at gluten, som finnes i brød, kan brytes ned til de opioide peptidene gliadorfin og gluteneksorfin, og at kasein, som finnes i melkeprodukter, kan brytes ned til casomorfin. Det har blitt foreslått at personer med tilstander som schizofreni, autisme og ADHD blir påvirket av disse peptidene på grunn av en nedsatt fordøyelse av gluten og kasein. Denne oppfatningen har imidlertid liten støtte i det legevitenskapelige miljøet. Se artikkelen om proteinintoleranse for mer utdypende informasjon. Sauga kommune. Sauga er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger midt i fylket, som en forstadskommune rundt byen Pärnu. Kommunen har cirka 2 570 innbyggere og et areal på om lag 165 km². Folketallet er relativt konstant eller svakt stigende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sauga, som er en småby med 1 166 innbyggere og svakt fallende folketall. Andre tettsteder er Tammiste med 820 innbyggere, og Kilksama (373 innb). Surju kommune. Surju er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger midt i fylket, som en forstadskommune rundt byen Pärnu. Kommunen har cirka 1 010 innbyggere og et areal på om lag 358 km². Folketallet er svakt fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Surju, som er en småby med 326 innbyggere. Mandelsyre. Mandelsyre er en alfa hydroksysyre med kjemisk sammensetning C6H5CH(OH)CO2H. Mandelsyre er antibakterielt og benyttes derfor ofte i hudprodukter. Gjerne for behandling av Acne. Tahkuranna kommune. Tahkuranna er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger midt i fylket, som en forstadskommune sør for byen Pärnu. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på om lag 103 km². Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Uulu, som er en småby med 565 innbyggere. Tootsi. Tootsi er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger nordøst i fylket, inneklemt i Vändra kommune. Kommunen har cirka 980 innbyggere og et areal på om lag 1,8 km². Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tootsi, som er en småby ("alev") med 920 innbyggere. Tori kommune. Tori er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger nordøst i fylket. Kommunen har cirka 2 530 innbyggere og et areal på om lag 282 km². Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tori, som er en småby med 528 innbyggere. Varbla kommune. Varbla er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger helt vest i fylket. Kommunen har cirka 1 000 innbyggere og et areal på om lag 314 km². Folketallet er fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Varbla, som er en landsby med 142 innbyggere. Vändra. Vändra er et lite tettsted og samtidig en landkommune ("alev") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger nordøst i fylket. Kommunen har cirka 2 520 innbyggere og et areal på om lag 3 km². Gjennom kommunen renner også elva Vändra av samme navn. Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter er den samme småbyen Vändra med 2 705 innbyggere, og som altså har hele kommunens befolkning. Vändra kommune ("Vändra vald") er en langt større landkommune som ligger omkring Vändra alev. Begge har hver sin kommunestatus. Likevel er Vändra ikke bykommune, til tross for at den bare utgjøres av selve tettstedet. Småbyen Vändra er således administrasjonssenter både for den lille landkommunen Vändra alev, og for den store landkommunen Vändra vald. Rubiskolin. Rubiskolinene er en gruppe opioid-peptider som dannes ved fordøyelse av rubisko fra for eksempel spinat (Rubisko er verdens vanligste protein og utgjør ofte 50% av alt proteinet i et blad). Lisztomania (fenomen). Lisztomania eller Liszt-feber er en betegnelse på en intens mani og begeistring for den avdøde pianovirtuosen Franz Liszt (1811–1886). Denne manien ble først observert på en konsert i Berlin i 1841. Selve begrepet ble først brukt av den tyske forfatteren Heinrich Heine i ett avisinnlegg han skrev 25. april 1844, hvor han reflekterte rundt konsertsesongen 1844 i Paris. "Lisztomania" er et portmanteau av «Liszt» og «mania». Bakgrunn. Franz Liszt begynte å spille piano i en alder av syv år. Han ble undervist av sin far Adam Liszt, en begavet musiker som spilte blant annet piano, fiolin, cello og gitar, og som i tillegg kjente komponistene Joseph Haydn, Johann Nepomuk Hummel og Ludwig van Beethoven. Som ni år gammel gutt spilte Franz Liszt i konserter og komponerte stykker. Liszt fortsatte å studere og utvikle sine ferdigheter på piano i sitt senere liv. I perioden 1839-1945 turnerte Liszt mye i Europa, og spilte konserter. Denne perioden har blitt sett på som Liszts mest fremgangsrike periode som konsertpianist. Det var i løpet av denne perioden at det ble observert en voldsom og nesten gudelig dyrkelse av Liszt, en dyrkelse som senere har blitt referert til som "Lisztomania". Liszt reiste til Berlin nær juletider i 1841, og ryktet om hans tilstedeværelse i byen ble raskt spredd. En gruppe på rundt tretti studenter mottok ham ved å synge «Rheinweinlied» for ham. Liszt spilte ved en senere anledning sin første intimkonsert i den 27. desember 1841 for et imponert publikum. Denne konserten har i etterkant blitt sett på som starten på Lisztomania-utbruddet, som senere ble mer voldsom i øvrige deler av Europa efter 1842. Kjennetegn. Liszts pianospill var kjent for å løfte publikumets humør til et ekstatisk og overnaturlig nivå. Lisztomanien ble kjennetegnet av en hysterisk dyrkelse av Liszt og hans konserter. Liszts beundrere svermet rundt ham, og kjempet for å få fatt i ett av hans lommetørkler eller hansker. Tilhengerne ville ha hans portrett på brosjer og brystholdere. Kvinner prøvde å få tak i ett av hans hårstrå, og dersom han røk en pianostreng, prøvde beundrere å få tak i den for å kunne lage et armbånd. Enkelte kvinnelige beundrere tok også med seg glassampuller som de helte Liszts kaffegrut opp i. «"Liszt kastet en gang en utbrent sigarstump ned på gaten foran en kvinnelig beundrer som ventet på ham. Hun plukket den stinkende stumpen ut av rennesteinen, pakket den inn i medaljong med et diamantinnpreget monogram «F.L.», og ble i hennes høviske plikt uoppmerksom på den sykelig stanken den gav ut."» Begrepet etableres. Heinrich Heine var den første som brukte begrepet "Lisztomania" Skribenten Heinrich Heine var den første som brukte betegnelsen "Lisztomania" for å beskrive utbruddet av følelser som akkompangerte Liszt og hans konserter. «"Da jeg tidligere fikk høre om de besvimende forbannelsene som brøt ut i Tyskland og særlig i Berlin da Liszt viste seg der ristet jeg medlidende på skuldrene og tenkte: stille sabbatiske Tyskland ønsker ikke å miste muligheten til å få den lille nødvendige treningen tillatt... I deres tilfelle, tenkte jeg, er det et spørsmål om spetakkel for spetakkelets skyld... Så jeg forklarte denne Lisztomanien, og så på den som et tegn for de politisk ufrie forholdende som eksisterer syd for Rhinen. Dog misforsto jeg, tross alt, og jeg la ikke merke til det før i forrige uke på den italienske operaen, hvor Liszt gav sin første konsert... Dette var sannelig intet tysk-sentimentalt, sentimentaliserende Berliner-publikum som Liszt spilte for, helt alene – eller bedre – akkompagnert av hans geni. Og tross alt, hvor krampeaktig hans éne fremvisning påvirket dem! Hvor støyende var vel ikke applausen han fikk!... [H]vilken anerkjennelse det var! Et sant galskap, uten sidestykke i entusiasmens tidsalder!"» Forfatteren hevdet i sin bok fra 2004 at Heine ikke brukte begrepet «Lisztomania» på samme måte som «Beatlemania» ble brukt for å beskrive den kultpregede interessen rundt bandet "The Beatles" i det 20. århundret. "Lisztomania" ble istedet brukt for å forklare en psykisk tilstand. Begrepet «mania» hadde nemlig en mye mer negativ betydning i det 19. århundret enn i det tyvende, hvor «mania» kan vise til mindre alvorlige fenomener som mote- eller shoppinggalskap. "Lisztomania" begynte som en smittende psykisk tilstand hvor enkelte kritikere ville gjøre tiltak for å immunisere befolkningen og stanse utbredningen av den. «"Liszt-feber, en smittende sykdom som sprer seg i hver by [Liszt] opptrer i, som verken alder- eller visdom kan beskytte mot, synes å fremtre kun sporadisk hos oss. Kvelende hendelser som i de nordlige hovedsteder behøver våre innbyggere med deres sterke helse ikke frykte."» Årsaker. «"Hva er årsaken til dette fenomenet? Svaret på slike spørsmål tilhører heller patologiens område enn estetikkens. Jeg spurte en fysiker - hvis fagområde er kvinnelige sykdommer - om å forklare magien vår Liszt utøver på hans publikum. Han smilte på en rar måte og sa alle mulige ting om magnetisme, galvanisme, elektrisitet, om smitten i den trange konsertsalen fylt med utallige vokslys og flere hundre parfymerte og forventningsfulle mennesker, om historisk epilepsi, om kile-fenomenet, og andre smakløse ting, som jeg antar har en henvisning til mysteriene rundt denne ‘bona dea’. Kanskje svaret på spørsmålet ikke ligger på slike eventyrlige dybder, men derimot flyter på en svært hverdagslig overflate. Til tider kan det virke som om all denne magien kan bli forklart ved det faktumet at ingen på jorden kan organisere suksessene sine så godt, ei heller deres ‘mise en scene’, som vår Franz Liszt."» «"Frederick William IVs optimistiske og populære politiske retorikk, med dets lovnader om liberale, sosiale reformer, forberedte Berlin-publikummet på å sette pris på Liszts ulike handlinger som å gi donasjoner til veldedige, humanitære formål når de befant seg i Liszts sjarm. Men mer viktig, de fant årsaker ikke bare i hans generøse donasjoner. Hans personlige åpenhet, hans nærvære til publikum og hans utøvende stil ble alle kjennetegn for Liszts «godhet» og sjarm."» NHO Mat og Bio. NHO Mat og Bio er en landsforening tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Foreningen er en medlemsstyrt kombinert arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon. NHO Mat og Bio omfatter bedrifter og bransjer innen landbruksbasert industri og bioproduksjon, med hovedbasis i et innenlandsk jordbruk og/eller arealbruk. Historie. Foreningen ble etablert 10. april 1991 som Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), med utgangspunkt i felles arbeidsgiver-/tariffspørsmål for henholdsvis kjøttsamvirket (Gilde Norsk Kjøtt) og privat kjøttbransje (ved KLF). Over tid sluttet andre landbruksbaserte bransjer seg til foreningen, først på fjørfesiden og senere korn-/kraftfôrbransjen. Våren 2008 ble det inngått en samordningsavtale med Skogbrukets Landsforening (SL), og som kombinert med øvrig utvikling i medlemsmassen, ledet til dannelsen av NHO Mat og Bio 30. april 2008. Våren 2009 ble det inngått en samordningsavtale også med Norkorn. Medlemmer. Foreningen har nærmere 400 medlemmer, med i alt 12.000 årsverk bak seg. Hovedtyngden av medlemmene kommer i dag fra henholdsvis kjøtt- og fjørfebransjen, korn- og kraftfôrbransjen og skogbransjen. Det er imidlertid også medlemmer innen annen landbruksbasert virksomhet. Foreningen karakteriseres av at den som eneste landsforening i NHO-fellesskapet omfatter både aksjeselskap (AS), samvirkebedrifter (SA/BA) og enkeltpersonforetak. Foreningen har et tett samarbeidsforhold til de tilknyttede bransjeorganisasjoner både på AS- og BA-siden; Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norges Skogeierforbund, Norskog, Norkorn, Nortura og Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA). Organisering. Generalforsamlingen er foreningens øverste organ. Generalforsamlingen avholdes ordinært hvert år innen utgangen av juni, men normalt i april måned. Styret er besluttende organ mellom generalforsamlingene. Styret består av 10 medlemmer, som velges på generalforsamlingen. Styreplassene er likt fordelt i antall mellom landbrukssamvirket (SA/BA) og privat/uavhengig side, og i tillegg fordelt mellom bransjene etter størrelse (kjøtt- og fjørfebransjen 6 plasser, korn- og kraftfôrbransjen 2 plasser og skogbransjen 2 plasser). Foreningen har 5 hovedarbeidsområder: Arbeidsgiverspørsmål/Tariff, Helse, miljø og sikkerhet (HMS), Kompetanse/Rekruttering/Fagutdanning, Næringspolitikk og Matpolitikk/Klima/Miljø. Baidu Baike. Baidu Baike (kinesisk: 百度百科, pinyin: "Bǎidù bǎikē") er en kinesisk internetencyklopedi på standard mandarin i Folkerepublikken Kina som drives av søkemaskinselskapet Baidu. Baidu Baike har hatt en kolossal vekst i antall artikler, noe som blant annet tilskrives at Wikipedia gjennomgående sperres i Fastlandskina. Baidu Baike fungerer som et WikiMedia-lignende leksikon, men innholdet er underlagt den vanlige kinesiske nasjonale sensur. Baidu Baike ble lansert i april 2006, først med en testversjon, og erobret raskt det kinesiske marked. Allerede etter tre uker hadde den over 90 000 artikler, og i november samme år hadde den flere artikler enn noen språkversjon av Wikipedia, med unntak av den engelske. Per februar 2012 hadde Baidu Baike mer enn 4,3 millioner artikler, noe som er flere enn engelskspråklig wikipedia. Arbeidsmåte. Baidu Baike er underlagt Folkerepublikken Kinas bestemmelser for internettkontroll. Det innebærer at det ikke legges inn artikler som anses som ondsinnede angrep på statlige innretninger, bidrag som kan skade den samfunnsmessige og offentlige orden, pornografi, eller materiale som kan provosere konflikter i sammenheng med minoriteter, rasisme, religion eller regioner. Baidu er blitt anklaget for å overta store deler av innholdet av kinesisk wikipedia, uten antydning av kilde eller uten hensyn til dens lisensbetingelser. Lignende brudd mot GFDL er skjedd ved overtakelsen av fritt innhold fra portaler som Hoodong.com, og det er fremkommet endel kritikk om plagiering i mange områder. Walter Christaller. Walter Christaller (født 21. april 1899, død 9. mars 1969), var en tysk geograf som i 1933 presenterte sentralstedsteorien. Sentralstedsteorien er en teori som søker å forklare byer og steders relative størrelse og plassering i forhold til hverandre som en funksjon av menneskers handlemønster. Christaller forutsetter at både selgere og forbrukere ønsker størst mulig økonomisk utbytte. Begrepene rekkevidde (range) og terskelverdi (threshold) er to sentrale begreper i denne teorien. For at en bedrift skal kunne gå med overskudd er butikkeieren avhengig av at rekkevidden ligger utenfor terskelverdien. Etableringer kan bli klassifisert etter rekkevidde og terskelverdi. Etableringer av funksjoner med lav orden, med kort rekkevidde og lav terskelverdi, møter de daglige behovene som forbrukere ikke er villig til å reise så langt for. Etableringer av funksjoner med høyere orden er forbrukere villig til å reise lengre for å skaffe. På denne måten oppstår det et hiearki av sentralsteder. Ablasjonsområde. Et ablasjonsområde er i glasiologi det området på en isbre der det smelter mer snø og is om sommeren enn det som faller som snø om vinteren. Området har en negativ massebalanse. Logica Norge. Logica Norge leverer tjenester og teknologi for forretningsdrift. Logica Norge har omtrent 700 ansatte pr oktober 2010. Internasjonalt har Logica 41 000 ansatte fordelt på 36 land. Logica tilbyr rådgivning, systemintegrering og outsourcing for alle bransjer og forretningsfunksjoner. Logica er notert på London Stock Exchange (LOG) og Euronext (LOG). Logica Norge het tidligere VM-data da det ble kjøpt opp av LogicaCMG konsernet i 2006. I 2008 byttet selskapet navn til Logica Norge. Akkumulasjon. Akkumulasjon i glasiologi er pålagring av snø på en isbre. Patrick Nigel Chaffey. Patrick Nigel Chaffey (22. september 1938 – 10. mars 2006) var en britisk universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Han ble født i 1938 i Bournemouth i England, hvor han studerte fransk, tysk, latin og russisk. Chaffey fortsatte å studere fransk og russisk ved University of London, hvor han tok en BA grad og '. Han studerte derefter ved Universitetet i Edinburgh, hvor han kvalifiserte seg for "Postgraduate Diploma" i anvendt lingvistikk. Efter studietiden i Edinburgh ble han engelsklærer i Tyskland for ett år, før han ble ansatt som lektor i moderne språk ved BI i 1964. Han ble i 1971 ansatt ved Universitetet i Oslo som amanuensis i engelsk kulturkunnskap i 1971. Han spesialiserte seg i områder rundt oversettelser av navn på norske institusjoner og offentlige organer til engelsk. Chaffey giftet seg med Arnhild Mæhle og fikk to barn med henne, stortingsrepresentant for SV Paul Chaffey og Christina Chaffey. Også efter hans pensjonering i 2000 oversatte han mange bøker fra engelsk til norsk og vice versa. Han døde 10. mars 2006 i Avignon i Frankrike, 67 år gammel. Jamie Langenbrunner. James Craig Langenbrunner (født 24. juli 1975) er en profesjonell amerikansk ishockeyspiller. Han er høyreving og kaptein på New Jersey Devils i NHL. Han var også kaptein på det amerikanske landslaget under OL i Vancouver 2010. Norkorn. Norkorn er en medlemsstyrt bransjeorganisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer. Foreningen er tilsluttet NHO Mat og Bio – Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon, og som siden 2006 også har ivaretatt sekretariatsfunksjonen for Norkorn. Om ikke vedtektsfestet, er Norkorn i praksis en forening for bygdemøller utenom Felleskjøpet (landbrukssamvirket) og er også gitt den rollen av myndighetene gjennom representasjon i ulike partssammensatte organ. Medlemmer. Foreningen har 40 medlemsbedrifter, og med i alt ca 350 årsverk bak seg. Medlemmene omfatter både aksjeselskap (AS), andelslag (AL/BA) og familieforetak. Formål. Foreningens formål er å ivareta medlemmenes bransjepolitiske interesser, og derigjennom tjene norsk landbruk (vedtektenes § 2) Organisering. Årsmøtet er foreningens øverste organ. Det avholder ordinært møte hvert år innen 15. juli, men normalt i mars måned. Styret er det besluttende organ mellom årsmøtene. Styret består av 3 medlemmer, med tillegg av en fast møtende vararepresentant. Styreplassene søkes fordelt mellom bransjens 3 hovedgrupperinger h.h.v. Norgesfôr, Fiskå Mølle og de uavhengige møllene (tidligere Fellesmøllene). Historie. Foreningen ble stiftet i 1922 under navnet ”Norske bondemøllers landsforening”, og kom som en reaksjon på prisdirektørens bestemmelser om å redusere prisen på maling ved møllene. I forbindelse med Stortingets vedtak av Kornloven i 1928 ble det nytt liv i foreningen, som da endret navn til Bygdemøllenes Landsforening. I 1983 ble så Norkorn etablert som følge av sammenslåing med Norske Kornsiloers Landsforbund (NKL). Med virkning fra 1. januar 1996 ble det inngått en samarbeidsavtale med Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) om ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen. Norkorn avviklet samtidig forholdet til egne ansatte. Samarbeidsavtalen med KIFF ble våren 2009 avløst av en mer omfattende og forpliktende samordningsavtale med NHO Mat og Bio. Aktiviteter og medlemskap er samordnet med NHO Mat og Bio, men med en arbeidsfordeling hvor NHO Mat og Bio ivaretar hovedtyngden av saksporteføljen mens Norkorn har fokus på saker, engasjement og interesser spesifikke for bygdemøllene. Massebalanse. Massebalanse i glasiologi er om forholdet mellom pålagring (akkumulasjon) og smelting (ablasjon) på en isbre. Breer med negativ massebalanse avtar i volum, mens de med positiv balanse øker i volum. Akkumulasjonsområde. Akkumulasjonsområde er den delen av en isbre der pålagring av snø om vinteren (akkumulasjon) overstiger mengden snø og is som smelter om sommeren (ablasjon). Området har positiv massebalanse. Likevektslinje. Likevektslinjen på en isbre angir grensen hvor akkumulasjon (pålagring) er lik ablasjon (avsmelting). Denne er i konstant bevegelse avhengig av de rådende klimaforhold. Abrasjon. Abrasjon er nedknusing og oppmaling av bergarter under transport av vann, is og vind. Gjelsvikfjella. Gjelsvikfjella er et fjellparti mellom H.U. Sverdrupfjella og Mühlig-Hofmannfjella i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ble fotografert fra fly og grovt kartlagt av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen 1949–52. Den norske forskningsstassjonen Troll ligger ved Jutulsessen i Gjelsvikfjella. Fjellpartiet er oppkalt etter Tore Gjelsvik, direktør ved Norsk Polarinstitutt fra 1960 til 1983. Skogsmaskin. Skogsmaskin er en maskin som benyttes til å drive frem tømmer eller for å legge forholdene tilrette for å plante skog. Enkelte skogsmaskiner utfører bare en arbeidsoperasjon, mens andre er kombimaskiner som utfører mange operasjoner. Mye av utviklingen innen skogsmaskiner ble utført i Sverige, Finland, Canada og USA. I Sverige, men også i Finland, er det vanlig å felle, kviste og kappe tømmeret og deretter transportere det frem til skogsbilvei med lastebærande maskiner (sv: "skotare"). I Nord-Amerika er det vanlig å benytte spesialbygde stammelunnere for å dra ut passende store lass med heltømmer etter toppen. I Norge førte det ulendte terrenget og eierstrukturen, med mange små skogeiere og små teiger, til at mekaniseringen av skogbruket kom senere i gang og utviket seg noe annerledes enn i Sverige og Finland. For de små eierene var det ikke økonomisk å kjøpe spesialiserte skogsmaskiner, så det ble til at landbrukstraktorer ble utstyrt med skogsutstyr. Det ulendte terrenget førte til at det var nødvendig å benytte vinsj eller kabelbane for å få frem tømmeret. Mens svenskene bygde skogsbilveier var skogsveier for traktor det vanligste i Norge. Tømmeret ble ofte felt og kvistet med motorsag og ført fram til bilvei som ukappet virke med traktor. Med unntak av størrelsen på maskinene, liknet driftsformen derfor mer om den nordamerikanske enn den svensk/finske driftsformen. Men skogsmaskinene har i de seneste ti-årene blitt mer vanlige i Norge, særlig på de flate skogsområdene på Østlandet. Moskvakonferansen. Moskvakonferansen eller Moskvakonferansen mellom utenriksministre var en konferanse i Moskva, Sovjetunionen fra 16. til 26. desember 1945 mellom utenriksministrene i USA (James F. Byrnes), Storbritannia (Ernest Bevin) og Sovjetunionen (Vjatsjeslav Molotov) der formålet var i diskutere problemer knyttet til okkupasjon, fredsspørsmål og det fjerne østen. H.U. Sverdrupfjella. H.U. Sverdrupfjella er et fjellparti mellom Gburekfjella og Gjelsvikfjella, lengst vest i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger mellom 200 og 300 km sør for isbremmen ved Kronprinsesse Märtha Kyst. Fjellpartiet ble fotografert fra fly og grovt kartlagt av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen 1949–52, samt flyfotografier fra den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den høyeste toppen i H.U. Sverdrupfjella er Kvitskarvet med 2655 moh. Fjellpartiet er oppkalt etter professor Harald Ulrik Sverdrup, direktør ved Norsk Polarinstitutt fra 1948 til 1957. Løsmasseavsetning. Løsmasseavsetning er en generell betegnelse på glasiale avsetninger (morene eller annen løsavsetning). Stammelunner. a> i å gjøre skade på maskinen. Stammelunner er en traktor konstruert for lunning og framkjøring av tømmer. Stammelunneren er konstruert for framkjøring av hele stammer, men de blir også brukt til framkjøring av kappet tømmer. Lunneren er utstyrt med vinsj, oftest med to tromler, og fra tromlene kan operatøren dra ut ståltau med kjettingstropper som han fester til stammene. Ved enkelte anledninger bør en stroppe tømmeret i toppen, andre ganger i rotenden. Stammelunneren er oftest utstyrt med rammestyring. Framdrift av hele stammer med stammelunner på bar ufrosset mark gir ofte dype kjørespor i skogen. Etter at hogstmaskinene gjorde inntog i skogbruket, har det blitt mindre vanlig med helstammedrift, og traktorer har tatt over for stammelunneren. Terrorangrepet på Bali 2002. Terrorangrepet på Bali 2002 regnes som en av de verste terrorhandlinger i Indonesias historie. Den 12. oktober 2002 ble en selvmordsbombe og en bilbombe detonert i nærheten av to populære nattklubber i byen Kuta. En tredje bombe ble sprengt utenffor en amerikansk ambassade i hovedstaden, men forårsaket mindre skade enn de to første. Bombeangrepene ble utført av forskjellige medlemmer av Jemaah Islamiyah, som er en militant islamistisk organisasjon som blant annet har tilknytning til Al Quaida og Taliban. Angrepet. En Mitsubishi varebil av typen L300, hvor bilbomben som gikk av ved Sari Club var gjemt. Kl 23:05 (15:05 norsk tid): En selvmordsbomber detonerer en bombe gjemt i ryggsekken sin inne på nattklubben Paddy's Pub. 20 sekunder senere går en kraftigere bilbombe av utenfor Sari Club. Bilbomben var gjemt i en hvit Mitsubishi varebil av typen L300. Eksplosjonen etterlot et 1 meter dypt krater. etter at de to første bombene var utløst, stod Paddy's Pub og Sari Club i brann. En mindre bombe ble også sprengt utenfor den amerikanske ambassaden før bombeangrepet mot nattklubbene, men denne bomben forårsaket mindre skader enn bombene mot nattklubbene. 202 mennesker omkom i angrepet og over 209 mennesker ble skadet i bombeangrepene Etterspill. Tre mennesker ble dømt til døden for angrepet. Etter midnatt 7. november 2008 ble samtlige henrettet med skyting. Minnesmerker. Minnesmerke på stedet hvor Paddy's pub holdt til. Bruttomargin. Bruttomargin eller bruttobidrag er differansen mellom varekost (innkjøpspris) og utsalgspris. Marginen kan oppgis både som en verdi i rene kroner, eller som en prosentverdi. Bruttomargin er også pr definisjon: «Bruttoresultat delt på omsetning». Nordmenn i Vietnamkrigen. I seks måneder før den offisielle starten på Vietnamkrigen 2. August 1964, drev norske agenter hemmelige operasjoner ledet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA mot nord vietnamesisk territorium. Blant nordmennene som deltok i operasjonene var Martin Vik, Knut Kalvenes og Reidar Steffensen. De tre tidligere sjømennene fra Hordaland, ble rekruttert til operasjonene av avdelingssjef i den militære etterretningstjenesten Alf Martens Meyer. Martens Meyer var en norgeshistoriens største spioner, ansvarlig for oppbygging av flere store etterretningsnettverk på vegne av den norske etterretningstjenesten. Under opptrappingen til Vietnam-krigen var de tre nordmennene kapteiner på patruljebåter av SWIFT typen, som førte sør vietnamesiske kommandosoldater inn i fiendtlig territorium i Nord-Vietnam hvor kommandosoldatene gjennomført henrettelser, kidnappinger, sabotasje og rekognosering. De norske sjøfolkene ventet i patruljebåtene i åpen sjø mens operasjonene ble gjennomført. Alt dette foregikk i ly av nattemørket, og mange kommandosoldater kom aldri tilbake. Kommandosoldatene var trent av rådgivere fra CIA, i likhet med nordmennene. I løpet av våren 1964 kom det flere norske forsterkninger til den hemmelige amerikanske krigføringen. To norske motortorpedobåter av Tjeldklassen ble overtatt av CIA. Disse båtene, som amerikanerne kalte for NASTY, ble brukt i et angrep på et nordvietnamesisk radiofyr 30. juni 1964. Dette er av historikere beskrevet som en utløsende faktor for at nordvietnamesiske patruljebåter angrep det amerikanske marinefartøyet USS Maddox 2. August. Dette angrepet, som er kjent som Tonkin-episoden, førte til at den amerikanske kongressen ga president Johnson tillatelse til den opptrappingen av de militære operasjonene som er regnet som den offisielle starten av krigen. NRK Brennpunkt program 2000. To av de tre tidligere sjømennene, Knut Kalvenes og Reidar Steffensen, sto fram og fortalte sin historie i NRK Brennpunkt i 2000. Den tredje, Martin Vik, ville ikke delta i programmet. Han var på dette tidspunktet, og hadde i alle årene etter at operasjonene i Vietnam, vært kaptein på det norske etterretnings- og forskningsskip S «Marjata». Dette skipet er fremdeles et av etterretningstjenestens viktigste redskaper i innsamlingen av signaletterretning. Den tidligere lederen for CIAs maritime operasjoner William Hamilton ble intervjuet av NRK Brennpunkt, og fortalte at ni nordmenn ble rekruttert til disse operasjonene. Bare de tre hordalendingene er hittil navngitt. De seks andre som deltok i spesialoperasjonene er ukjent. Den daværende norske forsvarsministeren Jørgen Kosmo, hevdet overfor NRK at Alf Martens Meyer opptrådte som privatperson da han rekrutterte de norske sjøfolkene til tjeneste i CIA. Biobankregisteret. Biobankregisteret drives av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Registrering av diagnostikkbiobanker, behandlingbiobanker og forskningbiobanker, er regulert i Lov av 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobankloven) og i Lov av 20. juni 2008 nr 44: Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) Diagnostikk- og behandlingsbiobanker skal meldes til Biobankregisteret, Folkehelseinstituttet og reguleres av Biobankloven. Fra 1. juli 2009 skal forskningsbiobanker meldes til De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Ansvaret for å godkjenne forskningsbiobanker ble overført fra Helsedirektoratet til REK fra samme dato. REK skal melde alle forskningsbiobanker videre til Biobankregisteret. Sosial sårbarhet. Sosial sårbarhet er en preeksisterende omstendighet som har betydning for menneskers evne til å klarer seg i truende situasjoner og hvor raskt personer og lokalsamfunn klarer å hente seg inn igjen etter en krise. Inkludert i forståelsen av hva sosial sårbarhet er, er at hendelser i områder med høy sosial sårbarhet trolig får et større omfang og gir mer alvorlige og varige konsekvenser enn i områder med lav sosial sårbarhet. Avisåret 1810. Første forside av Norsk Landboeblad Første utgaven av "Gazeta de Buenos Aires". Avisåret 1810 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1810. Grettislaug. Grettislaug (islandsk for "Grettis bad") er en liten varm kilde på Reykir i Reykjaströnd på Island. Kilden er oppkalt etter Grettir Ásmundason, som skal ha tatt et bad der etter å ha svømt til fastlandet fra Drangey i cirka år 1000. Grettislauger en liten, oval (cirka 4,5 x 3,75 m, med en dybde på cirka 80 cm) kilde forsvant etter en storm i 1934 og er for det meste restaurert og steinsatt (1992) av islendingen "Jón Eiriksson". Det varme vannet, som holder omkring 42-43 garder Celsius, kommer fra grunnen av kilden, som tilflytes av cirka 0,5 liter vann per sekund. Kilden har plass til ca. 10-20 personer samtidig. Mesta Drift. Mesta Drift as er det største datterselskapet i Mesta-konsernet og har virksomhet innen drift og vedlikehold av infrastruktur. Selskapet er landsdekkende og utførerer oppdrag over hele Norge. Mesta Drift sitt største og viktigste marked er det statlige vei- og infrastrukturmarkedet der Statens Vegvesen er selskapets største kunde. Selskapet utfører også drifts– og vedlikeholdsoppdrag i andre markeder, overfor kommuner, havner og større bedrifter. Mesta Drift har også omsetning knyttet til mindre anleggsvirksomhet, fjell- og tunnelsikring, rekkverk samt kai- og brovedlikehold fra kunder i andre markeder som energi, stat, kommune og privatmarkedet. Et meget britisk kupp. Et meget britisk kupp (Originaltittel: A Very British Coup) er en britisk roman skrevet av Chris Mullin. I 1988 ble romanen gjort om til en tv-serie i tre deler regissert av Mick Jackson, manus av Alan Plater og med Ray McAnally i hovedrollen. Tv-serien, først vist på Channel 4, vant Bafta- og Emmy-priser og ble solgt til mer enn tredve land, deriblant Norge. NRK viste serien sommeren 1989 med sendestart tirsdag 13. juni. Handling (tv-serie). Serien har som utgangspunkt at Labour kommer til makten i Storbritannia etter Margaret Thatcher i et tenkt 1989. Harry Perkins, en svært venstrevridd sosialistpolitiker med arbeiderklassebakgrunn og medlem av Parlamentet for Sheffield Central, kommer til makten i mars 1989. Perkins-administrasjonen oppløser snart alle avismonopoler, fjerner amerikanske militærbaser på britisk jord og innfører ensidig kjernefysisk nedrustning. Øyeblikkelig starter høyrevridde krefter i allianse med den amerikanske regjeringen et spill i kulissene for å fjerne regjeringen. Imidlertid finner Harry støtte hos Joan Cook, et lojalt medlem av Parlamentet og dessuten Innenriksminister; hos Thompson, hans pressesekretær; Inspektør Page, hans Sikkerhetssjef og Monty Kowalski, hans militære rådgiver. Bakgrunn. Boken ble skrevet i 1981, en tid da det så ut til at Tony Benn så ut til å bli leder av Labour som på den tiden utfordret Margaret Thatchers regjering på meningsmålingene. Boken er også preget av de ryktene som har sirkulert om at britiske sikkerhetstjeneste forsøkte å underminere og fjerne Harold Wilsons Labour-regjering på midten av 1970-tallet. Dette ble først offentlig kjent rundt 1986 på grunn av kontroversen rundt Spycatcher, etter offentliggjøringen av romanen men før tv-serien ble laget. Forskjell på roman og tv-serie. Slutten på romanen og tv-serien er ulike. I romanen tvinges statsministeren til å gå av etter en katastrofal kjernefysisk ulykke ved et eksperimentelt kjernekraftanlegg som han hadde kjempet hardt for da han var minister for energi under en annen regjering (en parallell mellom Harry Perkins og Tony Benn). I tv-versjonen blir statsministeren presentert for falske bevis for økonomisk utroskap med en tydelig antydning om at han bør gå av for at disse bevisene ikke skal offentliggjøres. Han går med på å holde en avskjedstale som skal gå direkte på tv men benytter i stedet anledningen til å offentliggjøre de forsøk på utpressing han har blitt utsatt for og han bekjentgjør at han skriver ut nyvalg. I det skjermen blir svart høres lyden av helikoptre og en radiostemme snakker om «den konstitusjonelle situasjonen». Jean Bodel. Jean Bodel (ca 1167–1210) var en fransk poet og dramatiker i middelalderen som skrev et antall "chansons de geste" på gammelfransk. I tillegg skrev han mange "fabliaux" og mysteriespill. Liv og virke. Takket være Bodels selvbiografiske dikt "Les Congés" ("Avskjed"; 1202) adressert til hans venner, og at han var aktiv i teaterlivet i byen Arras i nordlige Frankrike, hvor han bodde, er det mer kunnskap om Bodels liv enn mange av hans samtidige. Han var antagelig født en gang rundt 1167. Han hadde et offentlig embete i byen, men var også en profesjonell "trouvere", komponist av fortellende dikt. I henhold til sitt avskjedsdikt "Les Congés" var han en religiøs mann og godt likt av sine like. Han planla å delta i det fjerde korstog i 1202, men oppdaget at han var blitt smittet av spedalskhet. Han skrev sitt avskjedsdikt, tok farvel med familie og venner før han isolerte seg i en leprosarium, koloni for spedalske, i Arras og her døde han vinteren 1209–1210. Bodel skrev heltediktet "Chanson de Saisnes" om kong Karl den stores krig med saksere og deres leder "Widukind" (som Bodel kalte for «Guiteclin»). Han skrev også et mysteriespill kalt "Le Jeu de Saint Nicholas", det første i sin sjanger som er kjent i Frankrike. Det forteller en historie om hvordan den hellige Nikolas av Myra tvang en del tyver å levere tilbake en stjålet skatt. Bodel bebudet senere litterær utvikling ved hans sofistikerte bruk av karakterisering og lokalfarge, og appellerte til lokalmiljøet med skuespillets humoristiske vertshusscene. I likhet med "Le Miracle de Théophile", et annet franske mysteriespill fra samme periode, inneholder "Jeu de Saint Nicolas" en påkalling av djevelen i et ukjent språk. I tillegg til "Le Jeu de Saint Nicholas", er det antatt at Bodel har skrevet fem "pastoureller", ni fabler, et episk dikt, og "Les Congés". Bodel huskes for at han var den første dokumenterte som klassifiserte legendariske emner og litterære sykluser (grupper av fortellinger sentrert rundt faste figurer) som var kjente for hans samtidige litteratur, middelalderens litteratur. Han fant tre hovedemner: "Romersk emner", eller gjenfortellinger av historier fra antikken; "Franske emner" som handlet om Karl den store og hans paladinere; og "Britiske emner", som var fortellinger om kong Arthur og hans riddere. Det hvite dobbeltkorsets orden. Ordenstegn for 1. klasse, militær avdeling, av Det hvite dobbeltkorsets orden Det hvite dobbeltkorsets orden (slovakisk: "Rad Bieleho dvojkríža") er en slovakisk orden innstiftet 1. mars 1994. Ordenen er den fremste i Slovakias ordensvesen og rangerer foran Ludovít Štúr-ordenen, Pribinov-korset og M. R. Štefánik-korset. Den tildeles utenlandske statsborgere for fremragende fortjenester av Slovakia. Ordenen tildeles av Slovakias president. Insignier. Ordenstegnet for Det hvite dobbeltkorsets orden består av et rødemaljert våpenskjold med et hvitemaljert dobbeltkors. Dette er, bortsett fra at det blå treberget mangler, Slovakias riksvåpen. Skjoldet er omgitt av en forgylt laurbærkrans. Det hele er satt på en halv stjerne med fem tagger. Reversen bærer Slovakias riksvåpen omgitt av innskriften «SLOVENSKA RESPUBLIKA». Baksiden av ordenstegnet har også et løpenummer. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som lindeblad, i ordenens sivile avdeling, eller tre lindeblad og korslagte sverd, i ordenens militære avdeling. Lindeblad er et slovakisk nasjonalsymbol. Ordensstjernen har samme motiv som ordenstegnet, men her er stjernen hel med åtte tagger. Ordenstegnene er utført med samme motiv for alle de tre klassene, men har ulik størrelse og er opphengt i bånd av ulik utforming. 1. klasse bæres i bånd over skulderen og med ordensstjerne. 2. klasse bæres i bånd om halsen og med ordensstjerne på brystet, mens 3. klasse bæres i bånd om halsen men uten ordensstjerne. Ordensbåndet er blått med en bred rød midtstripe. Tildeling. Det hvite dobbeltkorsets orden tildeles utlendinger for fremragende innsats for Slovakia. Ordenens 1. klasse tildeles i hovedsak andre lands statsoverhoder. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av ordenens 1. klasse og dronning Sonja er innehaver av 2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden. Damenes skiklubb. Damenes skiklubb, stiftet 1931 var en norsk forening for fremme av skisport for kvinner, initiativtaker og første formann var Halldis Neegaard Østbye, sammen med Birgit «Bitten» Eriksen, mor til alpinisten Stein Eriksen. 29. serierunde i Tippeligaen 2010. 29. serierunde i Tippeligaen 2010 ble spilt søndag 31. oktober med start i alle 8 kamper klokken 18:00. Skjønn (vurdering). Å utøve et skjønn eller å skjønne har i jussen med en vurdering å gjøre. Å kunne utøve skjønn er en tillatelse som lovgiver har gitt, men tillatelsen til lå skjønne vil alltid være omgitt av rammer, hensyn, som sier noe om hvordan skjønnet skal gjøres. Skjønn er en måte å forholde seg til (vurdere/evaluere) et sett størrelser, der enkelte av sammenhengene eller noen av de ellers absolutte størrelsene ikke kan tallfestes, selv om noen er klare nok. Målet for skjønnet er å komme fram til et resultat som er anvendbart på skjønnsobjektet. Når det av en rettsregel klart fremkommer hvordan et vedtak skal være hvis betingelsene er oppfylt har ikke forvaltning og domstoler lov til å utøve skjønn. Et skjønn eller å skjønne i juridisk fagterminologi og må ikke forveksles med de mer hverdagslige betydningene «å forstå noe» eller «å være pen». Et skjønn og å skjønne har en annen betydning i jussen enn slik ordene brukes i dagligspråket. Juridisk terminologi skiller mellom skjønn utøvd av forvaltningen og skjønn utøvd av domstolene eller domstollignende organer. I enkelte tilfelle er et skjønn en særlig rettergangsmåte. Skjønn utøvd av forvaltningen og domstolene.. Skjønn og å skjønne er vanskelige juridiske termer og verken Store norske leksikon, bokmålsordboka gir god veiledning i hva den juridiske termen skjønn betyr eller hva det vil si når forvaltningen eller domstolene skjønner. Norsk Riksmålsordbok fra 1957 gir litt mer veiledning: "En av ordets betydninger er: 2) a) (subjektiv) dom, mening, vurdering som en kommer til når en av flere fremgangsmåter skal velges, når en verdi skal fastsettes ell. en størrelse beregnes omtrentlig (under slike omstendigheter at en kan ta feil): efter bedste skøn (Ibs., samf., 202 / ej efter lov, men efter skøn (Ibs., bran, 114) / (jeg vil) efter et skjøn anslå den afstand vi har tilbakelagt (Nans., Polh. II, 60) /ta et løst skjønn / overlate noget til en skjønn; jvf. skipperskjønn, legmannskjønn b) foretnv., erklæring avgitt av uvillige fagmenn om et varepartis kvalitet, c) rettsv. a) fastsettelse i rettslige former (ved dertil oppnevnte menn) av pengebeløp ell. andre omtivstede størrelser (jvf. overskjønn 1 a): opta skjønn /avgi skjønn i en sak / holde retslig skjønn (de kom for at stikke ut den nye veien over fjeldet, senere på sommeren skulde det være skjøn og takst (Elster d.y., skygg. 58). b) personer som foretar en slik fastsettelse; jvf. overskjønn (2)". I juridisk terminologi heter det: «"Vurdering som ikke skjer på rettsstyrt grunnlag, men ut fra en vurdering av hva som er hensiktsmessig, nyttig, fornuftig og rimelig. Lovgivningen gir forvaltningen vide fullmakter til å treffe avgjørelser på grunnlag av skjønn. Det skjer når loven gir forvaltningen kompetanse kombinert med frihet for forvaltningen til å avgjøre etter skjønn om og hvordan kompetansen skal unyttes."» (sitert fra Giske: Jusleksikon, 4. utgave 2010, side 378). Den siterte definisjonen er skrevet av Professor ved Universitetet i Oslo Erik Magnus Boe og viser hvor vanskelig det er å lagen en kort, riktig og samtidig enkelt forståelig beskrivelse av hva skjønn betyr. Skjønn er det forvaltningen og domstolene gjør når de gjør en vurdering av forskjellige hensyn som kan danne grunnlag for et vedtak og hvor de rettslige rammene ikke bestemmer nøyaktig hva vedtaket må bli. Skjønnsutøvelse er det forvaltningen og domstolene gjør når de utøver skjønn. Skjønn er en måte å forholde seg til (vurdere/evaluere) et sett størrelser, der enkelte av sammenhengene eller noen av de ellers absolutte størrelsene ikke kan tallfestes, selv om noen er klare nok. Målet for skjønnet er å komme fram til et resultat som er anvendbart på skjønnsobjektet. Det klassiske eksemplet er erstatning for jordeiendommer ved ekspropriasjon. Målebrevet er presist nok, men potensiell alternativ bruk - og ikke minst pris - gjøres til gjenstand for vurdering i form av skjønn. Ekspropriasjon vil alltid handle om penger som kan regnes på. Skjønnet her ligger i om det skal foretas ekpropriasjon og hva da som tas inn i regnestykket, hvilke tall det regnes på. Et annet eksempel på skjønn er når barnevernet vurderer om de skal overta omsorgen for et barn. Hvordan et barn har det i en omsorgssituasjon kan ikke tallfestes. Forvaltningen kan frata foreldrene omsorgen og må foreta et skjønn, en vurdering, for å finne ut om den skal fatte et vedtak og hva som er riktig vedtak. Når barnevernet skjønner over om de skal foreta omsorgsovertakelse kan de ikke sette opp et regnestykke. Grunnlaget for hvordan vurderingen skal gjøres eller hva som skal vurderes finnes i lover og andre regler som er politisk vedtatt. Viktige hensyn når skjønn utøves er om beslutningen er hensiktsmessig, nyttig, fornuftig og rimelig. Praksis på området har betydning og et viktig hensyn for forvaltning og domstoler er alltid likebehandling, like tilfelle skal behandles likt. Både forvaltningen og domstolenes avgjørelser skal være forutberegnelige og ikke tilfeldige. Både forvaltning og domstoler har i mange tilfelle anledning til å gjøre vurderinger og veie forskjellige hensyn mot hverandre, da uøver de skjønn. Sentrale rammer når offentlige organer utøver skjønn er alltid forvaltningsrettens krav til saklighet. Skjønn brukes også om en rettergangsmåte hvor det sentrale tema er utøvelse av skjønn, se nedenfor. Forvaltningen.. Offentlige myndigheter, forvaltningen, domstolene o.l. kan treffe vedtak som gjelder borgernes retter og plikter. Forvaltningen kan bare treffe vedtak når det finnes hjemmel, dvs. vedtaket har et fundament i lov, forskrift, offentlige rundskriv o.l. Dette kalles legalitetsprinsippet. Noen ganger forplikter lovgivningen forvaltningen til å treffe vedtak dersom betingelsene er oppfylt. F. eks. hvis en borger oppfyller kravene til å få førerkort kan ikke forvaltningen bestemme at borgeren ikke får det. Da har ikke forvaltningen tillatelse til å utøve skjønn, å skjønne. Andre ganger har forvaltningen tillatelse til å treffe vedtak eller la være å treffe vedtak. Forvaltningen kan selv bestemme. Forvaltningens rett til å bestemme er aldri helt fri, men reguleres av politiske vedtak, lover, forskrifter o.l. Regelverket regulerer hva forvaltningen har lov til å bestemme over. Forvaltningen står heller ikke fritt i hvordan de vurderer om de skal treffe vedtak. Det vil alltid finnes bestemmelser som sier noe om hvilke tema som skal være en del av vurderingen. Hva som skal tas hensyn til. Forvaltningens utøvelse av skjønn er et sentralt tema i all juridisk litteratur om forvaltningsrett. Når forvaltningen utøver skjønn snakker juristene om forvaltningsskjønn. Betegnelsen fritt skjønn brukes når forvaltningen har frihet til å velge om de vil fatte et vedtak eller ikke. Fritt skjønn betyr ikke at forvaltningen kan fatte tilfeldige avgjørelser eller fritt selv bestemme akkurat hva den vil bestemme noe om. Domstolene. Domstolene kan også utøve skjønn. Et eksempel her er straffelovens bestemmelser om straffens lengde. Når en lovovertredelse har en strafferamme på 3-6 måneder fengsel betyr det at domstolen kan velge om straffen skal være på 3 eller 6 måneder eller ett sted i mellom. Domstolen kan imidlertid ikke velge fritt, den må ta hensyn til rettspraksis og se hen til hvordan lignende overtredelser er bedømt. Domstolene har ofte ikke lov til å overprøve forvaltningens skjønn. Domstolenes prøvingsrett av forvaltningens vedtak kommer an på de underliggende rettsreglene. Domstolene kan imidlertid alltid prøve om forvaltningen har forstått jussen riktig og brukt reglene slik de skal. Å utøve skjønn innenfor de rettsregler en domstol skal prøve er en del av domstolenes alminnelige virksomhet. Et skjønn kan imidlertid også ha en snevrere betydning og bety en spesiell rettergangsmåte. Skjønn som rettergangsmåte. Som rettergangsmåte er skjønn regulert av lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 1. juni 1917 nr. 1. Det dreier seg da om avgjørelser som i stor grad bygger på en fri vurdering. En skjønnsrett kan være en særdomstol etter domstolloven § 2. Et rettslig skjønn er et skjønn styrt av en dommer og må ikke forveksles med domstolenes generelle adgang til å utøve rettslig skjønn. eksempler på skjønnsretter finnes i plan- og bygningsloven av 1985 § 60, grannelova av 1961 (populært kalt nabolova) §§ 7 og 18 og grannegjerdelova 1961 §§ 14-16. Kilde. Jusleksikon av Jon Gisle. 4 utgave 2010, Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-2104-8. Jan Inge Jenssen. Jan Inge Jenssen (født 20. juni 1960) er professor innenfor området ledelse og organisering ved Universitetet i Agder. Hans forskningsområde er entreprenørskap og innovasjon i små bedrifter. Jenssen arbeider også med kirkeledelse. Han har publisert flere bøker og vitenskapelige artikler. Jenssen er gift og har 3 barn. Phycosoma inornatum. "Phycosoma inornatum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Phycosoma inornatum" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Phycosoma inornatum" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Lasaeola tristis. "Lasaeola tristis" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Lasaeola tristis" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Lasaeola tristis" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Euryopis flavomaculata. "Euryopis flavomaculata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Euryopis flavomaculata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Euryopis flavomaculata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Dipoena torva. "Dipoena torva" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Dipoena torva" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Dipoena torva" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Denne arten lever i sprekkene i barken på gamle furutrær, der den fanger maur som løper opp og ned på stammen. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Steatoda bipunctata. "Steatoda bipunctata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Den er en ganske vanlig art i Norge. Utseende. "Steatoda bipunctata" er en mellomstor edderkopp, 4-5 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er brunlig, oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. Den er mørk brun hos begge kjønn, midt oppå er den lysere, samt at den har en markert lys stripe i fremkanten. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Steatoda bipunctata" lever litt skjult om dagen, og er aktiv om natten. Den oppholder seg i hulrom og skyggefulle steder, gjerne på eller i bygninger. Den bygger ureglemessige fangstnett, med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Steatoda bipunctata" er utbredt i Europa, hvor den finnes i de fleste land, også i Norge. Pholcomma gibbum. "Pholcomma gibbum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Pholcomma gibbum" kan forveksles med enkelte arter i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Pholcomma gibbum" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Steatoda albomaculata. "Steatoda albomaculata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Steatoda albomaculata" er en mellomstor edderkopp, 5-7 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er brunlig, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. Hos begge kjønn er den mørk med flere lyse flekker. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Steatoda albomaculata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Steatoda albomaculata" er utbredt i hele verden. Den finnes i Norge. Crustulina guttata. "Crustulina guttata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Crustulina guttata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Crustulina guttata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Asagena phalerata. "Asagena phalerata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Asagena phalerata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Asagena phalerata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Enoplognatha ovata. "Enoplognatha ovata" er fargevariable av utseende, fra lyst gulbeige til rødflekket "Enoplognatha ovata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Enoplognatha ovata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Enoplognatha ovata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Enoplognatha serratosignata. "Enoplognatha serratosignata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Enoplognatha serratosignata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Enoplognatha serratosignata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Enoplognatha thoracica. "Enoplognatha thoracica" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Enoplognatha thoracica" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Enoplognatha thoracica" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Theonoe minutissima. "Theonoe minutissima" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Den er en av Norges minste edderkopper. Utseende. "Theonoe minutissima" er sammen med de andre artene i denne slekten, små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Theonoe minutissima" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Robertus arundineti. "Robertus arundineti" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Robertus arundineti" er en liten edderkopp, 2-2,5 mm lang. Den er ganske ensfarget brunt, med litt mørkere framkropp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. Beina er lysere, mer gylne på farge. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den kan forveksles med enkelte arter av dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Robertus arundineti" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Robertus arundineti" er utbredt i Palearktis. I Europa finnes den i de fleste land, også i Norge. Robertus lividus. "Robertus lividus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Robertus lividus" er en mellomstor edderkopp, 2,5-4 mm lang. Den er ganske ensfarget brunt, med litt mørkere framkropp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den kan forveksles med enkelte arter av dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Robertus lividus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Robertus lividus" er utbredt i holarktis. I Europa finnes den i de fleste land, også i Norge. Robertus lyrifer. "Robertus lyrifer" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Robertus lyrifer" kan forveksles med enkelte arter av dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Robertus lyrifer" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Robertus neglectus. "Robertus neglectus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Robertus neglectus" er en liten edderkopp, 2-2,25 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den kan forveksles med enkelte arter av dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Robertus neglectus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Robertus neglectus" er utbredt i Palearktis. I Europa finnes den i de fleste land, også i Norge. Robertus scoticus. "Robertus scoticus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Robertus scoticus" er en liten edderkopp, ca. 2 mm lang. Den er ganske ensfarget brunt, med litt mørkere framkropp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den kan forveksles med enkelte arter av dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Robertus scoticus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Robertus scoticus" er utbredt i palearktis. I Europa finnes den i de fleste land, også i Norge. Universismen. "Universismen" er et påbegynt, men ufullført filosofisk verk av Vidkun Quisling. Quisling hadde arbeidet med verket i over tredve år. Han etterlot seg rundt 800 sider da han ble avrettet i oktober 1945. Han hadde planlagt at verket skulle ha tre bind, og det skulle omhandle en rekke ulike temaer. I 2006 ble det gitt ut en redigert utgave av manuskriptet på Juritzen forlag. Utgaven var redigert av Arve Juritzen og Anne Kristin Strøm. Professor Else Barth, som har forsket på det filosofiske innholdet i Quisling-manuskriptet og utgitt boken "Gud, det er meg" om emnet, omtalte det ufullførte verket slik: «Ellers er han absolutt ikke original. Det meste av det han sier, har han lånt her og der og gjentar det i svulmende ordelag. Tittelen på boken, "Gud, det er meg", er et sitat.» Quislings mål var ikke å skape en ny religion, men å finne det felles grunnlag for alle religioner, noe som på engelsk kalles Universalism. I universismen er foreningen av det maskuline og det feminine prinsipp alle tings opphav. Episinus angulatus. "Episinus angulatus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Episinus angulatus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. Denne arten kjennes temmelig lett på hunnens trekantede bakkropp, der bakhjørnene er uttrukket og bakkanten tvert avbrutt. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Episinus angulatus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Kirkekampen. Kirkekampen er et uttrykk brukt om kirkens (både frikirkers og statskirkens) motstandskamp under 2. verdenskrig. Kristent samråd. Tyskerne invaderte Norge 9. april 1940. Kristent Samråd ble stiftet 25. oktober samme år i Oslo, og skulle fungere som et samlende organ i kirkens kamp mot nazistene i Norge. Kristent samråd bestod av biskop Eivind Berggrav, biskop Ragnvald Indrebø, professor Ole Hallesby, legpredikant Ludvig Hope, jurist Kristian Hansson, lærer Hans Høeg, misjonsprest Einar Smebye og prest Ingvald Bernhard Carlsen. Dette samarbeidet ble ført på tvers av liberale og konservative holdninger, og gjorde at biskopene samarbeidet tett med de frikirkelige. Denne gruppen utarbeidet dokumentet Kirkens grunn som la grunnlag for prestenes embetsnedleggelse. Bruddet. Da Vidkun Quisling ble ministerpresident 1. februar 1942, skulle dette feires med festgudstjeneste i Nidarosdomen. Gudstjenesten ble lagt til 1. februar kl. 11.00, og skulle holdes av Blessing Dahle. Dette førte til at domprost Arne Fjellbu ble nektet å holde sin høymesse. I samarbeid med biskopene ble det, uten kirkedepartementets godkjennelse, bestemt at Fjellbu skulle holde sin høymesse kl. 14.00. Festgudstjenesten ble avholdt uten nattverd, og med hirden gående i formasjon. Det var hovedsakelig SS-folk som deltok, vanlig folk kom for å delta i Fjellbus gudstjeneste. Rundt 1500 hadde møtt tidlig opp, og ventet allerede inne i kirken, da politiet kom klokken 13.30. De stengte inngangene til kirken, og hindret folket som kom strømmende å komme inn i kirken. Folkemassen, som talte flere tusen, forholdt seg fredelig, men noen påstår å at politiet grep til vold. Etter denne hendelsen ble Fjellbu avsatt, og like etterpå la alle de syv biskopene ned sine embeter. Den midlertidige kirkeledelse. Etter biskopenes åpne brudd med Quilsling-regjeringen og kirkedepartement, ble Den midlertidige kirkeledelse opprettet for å styre kirken. Den hemmelige kirkeledelse. Etter at Hallesby og Hope ble arrestert, gikk kirkeledelsen under jorden, og dannet Den hemmelige kirkeledelse, hvor medlemmene var anonyme. Etter krigen ble det kjent at formannen fra og med 1943 hadde vært Johannes Ødegaard Dietrichson. Kirkeklokkene. Rikskommissær Josef Terboven kalte 10. juli 1941 biskop Berggrav til seg, og fortalte at det 2-3 måneder før hadde kommet ordre fra Berlin om de norske kirkeklokkene. De skulle samles sammen og smeltes om til bruk i krigsindustrien. Terboven sa videre at han hadde søkt om utsettelse, men at Göring hadde beordret at det skulle skje. Biskop Berggrav sa at dette ville være svært uheldig, spesielt med tanke på at to biskoper og fem prester var avsatt. Terboven sa han ikke kjente til denne avsettelsen, og dagen etter fikk Berggrav telefon om at avsettelsene var utsettes. Biskopene hadde et møte i Oslo 14. juli om kirkeklokkene. Disse forfattet et skriv til Rikskommissæren hvor det stod at dette ville skape stor opposisjon i landet. Terboven ga likevel ikke opp, men ba Innenriksdepartementet om å rekvidere klokkene under påskudd om å «holde norsk næringsliv i gang». Sakkyndige mente at de 2000 klokkene ikke kunne tilsvare mer enn 800 tonn kobber, den norske kobberproduksjonen produserte årlig 20 000 tonn. Det norske folk ønsket ikke å gi fra seg kirkeklokkene sine, noen steder truet folk med å forsvare dem med våpen. Klokkene skulle ha vært samlet inn 1. september 1941, men tyske styresmakter oppga prosjektet. Episinus truncatus. "Episinus truncatus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Episinus truncatus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Episinus truncatus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Canalidion montanum. "Canalidion montanum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Canalidion montanum" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Canalidion montanum" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Cryptachaea riparia. "Cryptachaea riparia" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Cryptachaea riparia" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Cryptachaea riparia" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Jean-François Lamour. Jean-François Lamour (født 2. februar 1956 i Paris), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Lamour ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den individuelle konkurransen i sabel foran Marco Marin fra Italia og Peter Westbrook fra USA. Han var også med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. De andre på laget var Pierre Guichot, Hervé Granger-Veyron, Philippe Delrieu og Franck Ducheix Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny gullmedalje i sabel. Neottiura bimaculata. "Neottiura bimaculata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Neottiura bimaculata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Neottiura bimaculata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Liste over kardinaler utnevnt av Eugenius IV. Liste over kardinaler utnevnt av Eugenius IV er en liste over de 27 kardinalene pave Eugenius IV utnevnte under seks konsistorium i perioden 19. september 1431 til 16. desember 1446. Kilde. Eugenius 04 Arthur Quiller-Couch. Arthur Thomas Quiller-Couch (21. november 1863 - 12. mai 1944) var en engelsk forfatter som skrev under signaturen Q. Han er hovedsakelig husket for det monumentale verket "Oxford Book Of English Verse 1250–1900" (senere utvidet til 1918), og for hans litteraturforskning og litterære anmeldervirksomhet. Han rettledet den litterære smaken til mange som aldri møtte ham, blant annet den amerikanske skribenten Helene Hanff, forfatteren av "84 Charing Cross Road", og dens oppfølger "Q's Legacy"; en sprudlende selvbiografi om forfatterens livslange kjærlighet til bøker som begynner med Quiller-Couchs "The Art of Writing". I tillegg ble han hyppig sitert av den fiktive advokaten Horace Rumpole via dennes forfatter, John Mortimer, Quiller-Couchs litterære "amanuensis". Liv. Arthur Thomas Quiller-Couch ble født i Bodmin i Cornwall som resultatet av foreningen av to gamle lokale familier, Quiller og Couch, og han ble den tredje i en rekke av intellektuelle fra Couch-familien. Hans yngre søstre Florence Mabel og Lilian M. ble også skribenter og folkeminnegranskere. Hans far, dr. Thomas Quiller Couch (død 1884), var en kjent lege, folkeminnegransker og historiker. Hans bestefar, Jonathan Couch, var en framragende naturforsker, foruten også lege, historiker, klassisist, apoteker og illustratør, særlig av fisker. Hans sønn Bevil Brian Quiller-Couch ble en krigshelt og poet, og dennes romantiske brev til sin forlovede, poeten May Wedderburn Cannan, ble utgitt i den vakre og tragiske boken "Tears of War". Han hadde også en datter, Foy Felicia, som den skotske forfatteren Kenneth Grahame tilegnet den første utgaven av sin bok "The Wind in the Willows" ettersom han tilskrev henne som inspirasjonen til figuren Ratty. Quiller-Couch fikk sin utdannelse ved Newton Abbot College, deretter Clifton College, og til sist ved Trinity College ved University of Oxford hvor han også senere ble foreleser. Mens han holdt på å ta sin akademiske grad i 1886 var han i en kort tid også foreleser i klassisk litteratur ved Trinity. Han jobbet en tid som journalist i London, hovedsakelig som bidragsyter til "The Speaker", inntil han i 1891 bosatte seg i Fowey i Cornwall. Her ble han aktiv politiker for Det liberale parti. I 1910 ble han adlet. I 1928 ble Quiller-Couch ble gjort til "bard" (skald) av Gorseth Kernow, og han tok da den bardiske navnet "Marghak Cough" («Røde Ridder»). Han ble beæret med tittelen kommandør av Royal Fowey Yacht Club fra 1911 og beholdt tittelen fram til sin død. Litterær og akademisk karriere. Mens Quiller-Couch var ved Oxford utga han i 1887 "Dead Man's Rock", en romantisk fortelling i samme ånd som Robert Louis Stevensons "Skatten på sjørøverøya", og han fulgte denne opp med "Troy Town" (1888) og "The Splendid Spur" (1889). Han ble kjent med fortellingen "The Rollcall of the Reef", basert på skipbruddet til "HMS Primrose" i 1807. Han utga i 1896 en artikkelsamling med litterær kritikk, "Adventures in Criticism". I 1898 gjorde han sitt forsøk på å fullføre Robert Louis Stevensons ufullførte roman "St. Ives". Fra sine dager ved Oxford var han kjent som forfatter av poesi. Med unntak av parodiene kalt "Green Bays" (1893), er hans øvrige poesi samlet i "Poems and Ballads" (1896). I 1895 utga han en antologi med engelske lyrikere fra 1500-tallet og 1600-tallet, "The Golden Pomp". Den ble etterfulgt i 1900 med den massive "Oxford Book of English Verse, 1250–1900" (1900). Senere utgaver fra og med 1939 utvidet utvalget til poesi fram til 1918, og den forble den ledende generelle antologi på engelsk poesi fram til Helen Gardners "New Oxford Book of English Verse" i 1972. I 1910 utga han "The Sleeping Beauty and other Fairy Tales from the Old French" («Tornerose og andre eventyr fra gammelfransk»), og var forfatter av en rekke populære romaner med lokalisering i Cornwall, samleutgaven het "Tales and Romances", og ble utgitt i 30 bind i årene 1928-1929. Han mottok et professorat i engelsk ved University of Cambridge i 1912 som han hadde livet ut. Samtidig ble han valgt til medlem ("fellow") av Jesus College som han også holdt til han døde. Han ledet opprettelsen av et engelsk fakultet der, og ble beskrevet som en akademisk diplomat i et vanskelig samfunn. Alistair Cooke var en student av Quiller-Couch som fikk oppmerksomhet senere og han har en fremtredende posisjon i Nick Clarke semioffisielle biografi om Cooke. Clarke merket seg at Quiller-Couch ble ansett av samfunnet i Cambridge som «ganske eksentrisk», selv i henhold til universitets standarder. Quiller-Couch var en kjent litteraturhistoriker som publiserte utgaver av en del av William Shakespeares stykker i "New Shakespeare", utgitt av Cambridge University Press, i samarbeid med Dover Wilson, og flere kritiske verker, blant disse er "Studies in Literature" (1918) og "On the Art of Reading" (1920). Han redigerte etterfølgeren til sin poesiantologi som ble utgitt i 1923. Han etterlot seg en selvbiografi ufullført, "Memories and Opinions", men den ble uansett utgitt i 1945. Arv. Quiller-Couchs antologi over engelsk poesi ble hyppig sitert av John Mortimers fiktive figur Horace Rumpole. Romanen "Castle Dor", en gjenfortelling av middelalderens Tristan og Isolde i moderne versjon, ble etterlatt uferdig ved Quiller-Couchs død, men den ble fullført mange år senere av Daphne du Maurier. Etter hva hun skrev i avisen "Sunday Telegraph" i april 1962 påtok hun seg arbeidet med betydelig angst på anmodning fra Quiller-Couchs datter og «i minne over lykkelige kvelder for lenge siden da 'Q' var vert ved søndagsmiddager.» Quiller-Couch opptrer som en hovedfigur, framstilt av Leo McKern, i en TV-film fra BBC i 1992, "The Last Romantics". Historien fokuserte på hans forhold til sin protesjé, F. R. Leavis og andre studenter. Hans introduksjonsforelesninger ved Cambridge ble utgitt samlet i boken On the Art of Writing, og her finnes det populære ordspråket for forfattere, «murder your darlings», eller «kvitt deg med din yndlinger». Romaner. En samleutgave av Qs skjønnlitteratur er utgitt som "Tales and Romances" (30 bind, 1928–29) Ohlertidion ohlerti. "Ohlertidion ohlerti" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Ohlertidion ohlerti" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Ohlertidion ohlerti" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Phylloneta impressum. "Phylloneta impressum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Phylloneta impressum" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, hunnen er 4,5 millimeter lang, mens hannen er litt mindre. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen (prosoma) er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Den er lys og har en mørk midtstripe, som blir bredere lengst framme. Bakkroppen (opisthosoma) er noe variabel, den har et «taggete mønster» i hvitt, brunt og rødbrunt. Den er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange kamfotedderkopper er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. "Phylloneta impressum" og "Phylloneta sisyphia" er umulige å sikkert skille på ytre utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Phylloneta impressum" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. De kjønnsmodne individene (imago), finnes fra slutten av juni til august. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk (kokong). Hun vokter avkommet og gulper opp ferdigfordøyet mat som hun mater avkommet med. Senere deler hun også større bytter med dem. Utbredelse. "Phylloneta sisyphia" er utbredt i Holarktis. Den finnes i Norge. Phylloneta sisyphia. "Phylloneta sisyphia" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Phylloneta sisyphia" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, hunnen er 4,5 millimeter lang, mens hannen er litt mindre. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen (prosoma) er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Den er lys og har en mørk midtstripe, som blir bredere lengst framme. Bakkroppen (opisthosoma) er noe variabel, den har et «taggete mønster» i hvitt, brunt og rødbrunt. Den er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange kamfotedderkopper er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. "Phylloneta impressum" og "Phylloneta sisyphium" er umulige å sikkert skille på ytre utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Phylloneta sisyphia" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. De kjønnsmodne individene (imago), finnes fra slutten av juni til august. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk (kokong). Hun vokter avkommet og gulper opp ferdigfordøyet mat som hun mater avkommet med. Senere deler hun også større bytter med dem. Utbredelse. "Phylloneta sisyphia" er utbredt i Palearktis. Den finnes i Norge. Gitter og stas. "Gitter og stas" er det andre studioalbumet til den norske viseduoen Tobben & Ero. Albumet er produssert av duoen selv og har som forgjengeren musikalske tolkninger av dikt, samt egenkomponerte låter. Albumet lå fire uker på VG-lista i 1973, med nummer 18 som beste plassering. Backingmusikere på platen var det norske progressive rockebandet Popol Ace. Låten «Lille Adam», et dikt av Arnulf Øverland med melodi av Tobben, ble utgitt som single samme år. Bohème. "Bohème" er et musikkalbum med Fredrik Kempe, utgitt i 2004. Patrick Cubaynes. Patrick Cubaynes (født 6. mai 1960 i Nîmes), fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Cubaynes ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant fotballturneringen foran Brasil og Jugoslavia. Det var seksten nasjoner som deltok i fotballturneringen for menn. Frankrike vant kvartfinalen over Egypt med 2-0 og i semifinalen beseiret de Jugoslavia med 4-2. I finalen møtte de Brasil, kampen endte 2-0 til Frankrike. Parasteatoda lunata. "Parasteatoda lunata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Parasteatoda lunata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Parasteatoda lunata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Philippe Jeannol. Philippe Jeannol (født 6. august 1958 i Nancy), fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Jeannol ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant fotballturneringen foran Brasil og Jugoslavia. Det var seksten nasjoner som deltok i fotballturneringen for menn. Frankrike vant kvartfinalen over Egypt med 2-0 og i semifinalen beseiret de Jugoslavia med 4-2. I finalen møtte de Brasil, kampen endte 2-0 til Frankrike. Parasteatoda tepidariorum. "Parasteatoda tepidariorum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Parasteatoda tepidariorum" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Parasteatoda tepidariorum" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. I Norge kan den kun reprodusere innendørs og regnes som en innført art. Jean-Philippe Rohr. Jean-Philippe Rohr (født 23. desember 1961 i Metz), fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Rohr ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant fotballturneringen foran Brasil og Jugoslavia. Det var seksten nasjoner som deltok i fotballturneringen for menn. Frankrike vant kvartfinalen over Egypt med 2-0 og i semifinalen beseiret de Jugoslavia med 4-2. I finalen møtte de Brasil, kampen endte 2-0 til Frankrike. Jean-Louis Zanon. Jean-Louis Zanon (født 30. november 1960 i Montauban), fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Zanon ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant fotballturneringen foran Brasil og Jugoslavia. Det var seksten nasjoner som deltok i fotballturneringen for menn. Frankrike vant kvartfinalen over Egypt med 2-0 og i semifinalen beseiret de Jugoslavia med 4-2. I finalen møtte de Brasil, kampen endte 2-0 til Frankrike. Songs For Your Broken Heart. "Songs For Your Broken Heart" er et musikkalbum med Fredrik Kempe, utgitt i 2002. Dette er hans første plate som soloartist. Carl Yngvar Christensen. Carl Yngvar Christensen (født 1990) er en norsk styrkeløfter fra Elverum. Han startet sin treningskariere i 2005 og er per 2011 Norges ledende styrkeløftutøver. Han er 1,86 meter høy med en kroppsvekt på. Hans beste sammenlagtresultat sålangt lyder 1135 kg og er med det et resultat 110 kg bedre enn det noen nordmann noensinne har løftet, uansett alder og vektklasse. Liste over kardinaler utnevnt av Nikolas V. Liste over kardinaler utnevnt av Nikolas V er en liste over de 11 kardinalene pave Nikolas V utnevnte under fire konsistorium i perioden 16. februar 1448 til 19. desember 1449. Kilde. Nikolas 05 Ordo Sanctissimae Trinitatis. Ordo Sanctissimae Trinitatis (eller "trinitarene"   "Den Hellige Treenighets Orden," "OSsT") var en katolsk munkeorden oppbygget av kanniker, stiftet av Johannes av Matha (død 1213) og Felix av Valois (død 1212) i 1198. Ordenens formål var å arbeide for frikjøp av kristne fanger hos de vantro. Ordenens medlemmer kalles også "Maturinere" eller "Eselsbrødre" (i begynnelsen hadde de ikke ov til å bruke andre ridedyr enn esler). Ordensdrakten var ble laget etter Johannes av Mathas visjon, og var hvit med et rødt og et blått kors. Johannes var ordenens første general. I 1201 grunnla han et samfunn av kvinnelige tertiarier til ordenen. Trinitarier-ordenen vokste hurtig og nådde etter hvert også Amerika, og fikk kjøpt fri mange fanger. Inntil midten av det 17. århundre skal ordensprovinsen Gallia ha kjøpt mer enn 30 000 fanger fri. Løsepengene ble innsamlet gjennom almisser kombinert med en del av ordenens egne inntekter. Ti kniver i hjertet (album). "Ti kniver i hjertet" er et musikkalbum med Magne Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand under navnet Timbersound, utgitt i 1994. Dette er duoens første utgivelse. Gull, røkelse og myrra. "Gull, røkelse og myrra" er et musikkalbum med Kjetil Bjerkestrand og Tore Brunborg, utgitt i 1995. Dette er duoens første utgivelse. Liste over broer i Sverige. Dette er en liste over broene over 500 meter i Sverige. Hotel Oslo (album). "Hotel Oslo" er et musikkalbum med Magne Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand under navnet Timbersound, utgitt i 1997. Prima luna. "Prima luna" er et musikkalbum med Kjetil Bjerkestrand og Tore Brunborg, utgitt i 1997. Hermetic. "Hermetic" er et musikkalbum med Magne Furuholmen, Freddie Wadling og Kjetil Bjerkestrand under navnet Timbersound, utgitt i 1998. Dragonfly. "Dragonfly" er et musikkalbum med Magne Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand, utgitt under navnet Timbersound i 2001. 20 beste i Tobben & Eros verden. "20 beste i Tobben & Eros verden" er et samlealbum utgitt av den norske viseduoen Tobben & Ero i 2000. Plata inneholder låter fra alle bandets studioalbum. Låtene på albumet er restaurert og mastret av Rolf Valle Mikaelsen, hos Next Link. Fotografiene på coveret er tatt av Scott A. Remborg. All the Lovers. «All the Lovers» er en sang av den australske sangeren Kylie Minogue. Sangen ble utgitt den 28. juni 2010 som den første singelen fra hennes ellevte studioalbum "Aphrodite", og ble skrevet av engelske electropop-duoen Kish Mauve. Informasjon. Minogue annonserte på sin offisielle hjemmeside den 20. april 2010 om utgivelsen av hennes singel «All the Lovers», etterfulgt av hennes ellevte studioalbum "Aphrodite" i juli 2010. «All the Lovers» ble positivt mottatt av samtidens kritikere, som roste sangens dansbarhet og anså den som en klassisk Minogue-singel. Sangen ble en kommersiell suksess, særlig i Europa, og nådde Topp 10 i land som Belgia, Tyskland, Irland og Italia, og Topp 5 i Frankrike, Slovakia og Storbritannia. Komposisjon. «All the Lovers» er en midtempo, electropop-sang med fremtredende synthesizere. Den har blitt sammenlignet med singlen «I Believe in You». Teksten er en invitasjon til dansegulvet, samtidig som et tidligere kjæresteforhold blir sammenlignet med forholdet til den nåværende kjæresten. Musikkvideo. Videoen ble filmet i mai 2010 i Los Angeles i California, og viste Minogue på toppen av en haug mennesker kledd i hvitt undertøy, omgitt av forskjellige hvite flytende objekter. Minogue forklarte at videoen var et uttrykk for hennes syn på seksualitet og sensualitet. Den fikk positive omtaler. Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CAF). Kvalifiseringen til verdensmesterskapet i fotball 2010 (CAF) er kvalifiseringen for de afrikanske nasjonene Fotball-VM 2010., som var vertnasjon for mesterskapet, var direktekvalifisert, men deltok for å prøve å kvalifisere seg for Afrikamesterskapet i fotball 2010 (noe de ikke klarte). Det afrikanske kvalifiseringssystemet bestod av tre omganger. Den første omgangen var en kvalifisering for de ti lavest rankede nasjonene, og fem av dem gikk videre til neste runde. I runde 2 ble lagene delt inn i tolv grupper á fire nasjoner, der det ble spilt som et vanlig gruppespill. De tolv gruppevinnerene pluss de åtte beste toerne tok seg videre til neste runde. I den siste runden ble de resterende lagene delt opp i fem grupper á fire lag, der de fem gruppevinnerne kvalifiserte seg til VM. Kvalifiseringen var også kvalifisering for Afrikamesterskapet 2010 som gikk i Angola. De tre beste lagene i hver gruppe i runde 3 ble kvalifisert. Runde 1. De ti lavest rangerte lagene i Afrika ble satt sammen ved loddtrekning. Etter trekningen trakk og, og dermed gikk de to høyest plasserte landene, og direkte videre til runde 2, og de resterende seks nasjonene ble sammensatt til tre nye kvalifiseringskamper Gruppe 8. spilte tilsammen fire kamper i sin gruppe før de ble utestengt av FIFA den 29. juli 2008. Gruppe 11. trakk seg fra kvalifiseringen den 25 mars 2008, og ble ikke erstattet. Plassering av lag på andre plass. Sammen med de tolv gruppevinnerne gikk også de åtte beste toerne videre til siste runde. Gruppe E. CAF Lateral flapp. Lateral flapp er en gruppe konsonantlyder som forekommer i enkelte språk. De kjennetegnes ved at artikulasjonsmåten er flapp, og at de er laterale, det vil si at luftstrømmen går langs sidene av tunga. Kirkens grunn. Kirkens grunn var et bekjennelsesskrift skrevet av Kristent samråd under andre verdenskrig, med Eivind Berggrav som viktigste bidragsyter. Første halvdel består av bekjennelser, og andre av erklæringer. Press Play. Press Play er det fjerde studioalbumet til den amerikanske hip hop-artisten Sean «Diddy» Combs, utgitt 17. oktober 2006 på Bad Boy Records. Professor Farnsworth. Hubert J. Farnsworth er en fiktiv figur i animasjonsserien Futurama, skapt av Matt Groening. Han er eieren av Planet Express, og er Phillip J. Frys tipp-tipp-tipp-tipp(osv)-grandnevø. Han er en oppfinner som finner opp mange merkelige maskiner og dingsebomser. Gammel-Tore og Loppa. «"Gammel-Tore og Loppa"» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Teksten. 1.Titt æ i senga må ligge å snu mæ, å itj får æ sova det einaste slag. Loppa ho styre så at æ kan gru mæ bit mæ det gjær ho både foran og bak. Au au au, no bit ho i sida dersom æ berre fikk fingran mine ti a så skoill ho sjå ka ho hadde for det. 2.Lita og svart men så merkelig livlig, hoppe og bokse som villaste geit. Syg tur mæ blodet og gjer sæ så trivelig at æ blir mager og ho får bli feit. Au au au no bit på på ryggen bit ho itj verre enn argaste myggen vent berre du, du skal få det igjen. 3.Enn om æ kjøpt mæ litt pulver og droppa rørte det sammen og lot ho det få, på apoteket der har dem for loppa der kan dem skikkerlig gi mæ ei råd. Glad og fornøyet æ gjorde mæ ferdig holdt lommetørkle det gjer en så verdig ut i mi hand da æ huset fekk sjå. æ kain itj få sova ei einaste natt hit e æ kommen og på dæ æ peker ber dæ om råd så æ søvnen får att. Ja ja ja ja ja, men si meg min gode smerter det for eller bak i Jers hode først litt æ stussa, men svarte da så. aldeles nøye kor alsteds ho stekk, men æ kan seie at smertan e rare sprett opp i senga og sett i et skrik. Her har du pulver derav må du tage the-skeden fuld når du smerter vil jage fireti øre koser det min mann. 6.Da æ kom heim klokka åtte om kvelden pulver og teskje på bordet æ la, kledde så tå mæ og smatt under fellen lå der og venta så inderlig glad. Au au au, der kjem ho å knip mæ pass dæ no berre at du itj forgrip dæ pulver på teskje i farten æ la. 7.Alt i fra halsen og heil ned i tåa strødde æ pulver og smilte så feit, kom no du stora og kom no du småa appetitt har du det sikkert æ veit. Au au au, ho beit likevel du æ trur at æ trur at ho bit mæ ihjel du, bit gjennom pulver og skinn på ein gong. 8.Dagen der etter så gikk æ og tenkte korleis æ no skulle bære mæ åt, mens æ på tanken min snudde og vrengte va de itj lengt fra æ tok ti og gråt. Da bort på veien en herre æ sansa dyrlegen e det, holloi jau han stansa han e den rette, men værre no slu. du er rett en dannet og hyggelig mann. Om enn du blant dyra er ansatt som vokter av ussel og mislykket helbreder stand. Men sei mæ du lærte vel både om grisen og kua og lopper og kobben og nisen den tida du leste som krøtterstudent. 10.Jeg har det travelt og må nok dessverre påskynde gangen man venter meg visst, vil dine husdyr ei maten fortære eller har de seg på noget forspist? Send meg kun bud og jeg skal dem kurere, og du skal se dem seg hastig formere når jeg har fået dem friske, farvel. 11.Kjære min doktor å gå itj i frå mæ, la mæ få sei dæ korleis det e fatt. Itj har æ ku, itj ein hest som kan dra mæ bæreste loppa som rase kvar natt. Skinnfellen æ bruke æ har inga dyne sei mæ korleissen æ beisten kan tyne så skal det halve ta skinnfellen du få. 12.Hør da min beste og gjør hva jeg siger midlet det er både godt og probat. Pynt deg og gå til de ugifte piker fri og snart en kone du får deg fatt. Som da om natten, la loppene komme du kan deg fryde din tortur er omme loppa seg liker på kjerringa best. 13.Ute og fri, nei så men om æ ville sette mæ ut for all latter og spott, trdive gong har det gått mæ så ille tredive gong har æ nei ordet fått. kjem blott med fantord og gjer bære streker det både loppa og æ har forstått. Lillian Harriet. Lillian Harriet (født i 1942 i Trondheim) er en norsk pop- og jazzsanger. Hennes mest kjente norske slager er «Som om sommeren» (Triola, 1967). Karriere. Hun sang offentlig for første gang i en talentmønstring på Sentrum kino i Trondheim i 1954, og ble etter hvert benyttet som vokalist ved flere lokale arrangementer i Trondheim. Hennes platedebut kom i 1957 med «Dine øyne er så blå». På 1960-tallet var hun fast vokalist med Asmund Bjørkens orkester. Hun fikk etter hvert engasjementer over hele Norge og var på revyturné med Martin Ljung i Sverige. Hun deltok i musikkfestivaler i utlandet på slutten av 60-tallet og fikk juryens ærespris på en festival i Romania i 1970. Hun deltok i de norske Grand Prix-finalene i 1973 og 1974. Fra 1974 var hun hovedsakelig aktiv i Tyskland med sin egen jazzgruppe, og på verdensturnéer med dansebandet Studiker. Hun var aktiv som artist fram til 1995. Fra 2003 har hun vært bosatt i Rostock. Dennis Lehane. Dennis Lehane (født 4. august 1965) er en amerikansk forfatter. Han har skrevet flere prisbelønte bøker, blant annet "Et glass før krigen" og New York Times-bestselgeren "I blodet", som senere ble adaptert til den Oscar-belønte filmen "Mystic River". Bøkene "Forsvunnet i natten" ("Gone Baby Gone") og "De gales øy" ("Shutter Island") har også blitt filmatisert. High Impact Universities. High Impact Universities er en australsk rangering av universiteter basert på forskningsresultater i form av vitenskapelig publisering og den innvirkning denne har gjennom sitering av andre forskere. Rangeringen er publisert av et team av forskere ved School of Electrical, Electronic, and Computer Engineering fra University of Western Australia. Rangeringen ble første gang offentliggjort i september 2010. Harvard University rangeres som nummer en i verden i denne undersøkelsen. Metode. Vurderingen av universitetene i High Impact Universities er foretatt ved hjelp av bibliometriske metoder, basert på mål for publisering og sitering. Databasen Scopus, eid av forlagshuset Elsevier, benyttes som grunnlag for beregningene. Bibliometriske data for de siste ti år tas med i vurderingen. High Impact Universities tar ikke med kvalitet på undervisning eller omdømme i sin vurdering, noe andre rangeringer som THE World University Rankings og QS World University Rankings gjør. Academic Ranking of World Universities legger også vekt på publiserings- og siteringsindikatorer, supplert blant annet med hvor mange Nobelpriser og Fields Medals forskere og alumner fra universitetene har vunnet. Norske universiteter. I High Impact Universities rangering for 2010 kommer Universitetet i Oslo på 177. plass i totalvurderingen, Universitetet i Bergen på 215. plass og NTNU på 255. plass. De andre universitetene i Norge er ikke med på totalvurderinglista. Indre Østerbro. Indre Østerbro ligger på Østerbro i den nordøstligste delen av Københavns kommune og støter opp mot bydelen Nørrebro mot vest, bydelen Indre by mot syd og bydelen Ydre Østerbro mot nord. Indre Østerbro var tidligere en administrativ bydel i Københavns kommune. Mot øst ligger Søndre Frihavn og Langelinie med utsikt over Øresund. Bydelens areal er 6.76 km². Ydre Østerbro. Ydre Østerbro er en del av Østerbro og var tidligere en administrativ bydel i København. Ydre Østerbro avgrenses mot syd av Middelfartsgade, Strandboulevarden og Jagtvej, mot vest av Lersø Parkallé og Hareskovbanen, mot nord av Ellemosevej, Lundedalsvej, Tuborgvej, Havgårdsvej, Lundeskovsvej, Rygaards Allé, Rakelsvej, Kildegårdsvej, Ryvangs Allé og Tuborgvej. Mot øst av Strandvejen, Scherfigsvej, havnebassenget og Kalkbrænderivej. Brefront. Brefront er der breen slutter i bevegelsesretningen. Brefronten vil kunne flytte på seg avhengig av klimaet. I Norge er fronten på Nigardsbreen i Sogn og Fjordane godt kjent, her beveger fronten seg framover i kjølige år og trekker seg tilbake i varmere år. Når brefronten beveger seg framover vil den skyve grus og steiner foran seg. Når breen trekker seg tilbake vil grusen og steinen bli liggende igjen. Shanghaiklikken. Shanghaiklikken eller Shanghaifraksjonen (forenklet kinesisk: 上海帮, tradisjonell kinesisk: 上海幫, pinyin: "Shànghǎi bāng") er betegnelsen om en uformell gruppe partifolk innen Kinas kommunistiske parti. Betegnelsen benyttes særlig om de av dem som har kommet inn i sentrale posisjoner i statsapparat og Folkerepublikken Kina og/eller i det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Det dreier seg fremfor alt om folk som kom inn i høyere verv i Shanghai da byen var under ledelse av den senere president Jiang Zemin. Dessuten regnes også andre av Jiangs tidligere underordnede til klikken. Uttrykket er nokså utbredt, og benyttes gjerne nedsettende for å karakterisere Jiangs bestrebelser på å «sine folk» inn i sentrale verv. Viktige personer som knyttes til Shanghaiklikken. Noen av de mer sentrale personer knyttet til Shanghaiklikken er eller har vært medlemmer av Politbyrået. Verken Hu Jintao eller Wen Jiabao er knyttet til Shanghaiklikken. Chen Liangyu. Chen Liangyu (forenklet kinesisk: 陈良宇; tradisjonell kinesisk: 陳良宇; pinyin: "Chén Liángyǔ"; født i oktober 1946 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina) var en kinesisk kommunistisk politiker med hele sitt politiske virke i Shanghai, der han var partisekretær da han ble felt av en korrupsjonsskandale i 2006. Chen var borgermester i Shanghai årene 2001-2003. Han var et viktiog medlem av den såkalte Shanghaiklikken nært knyttet til tidligere president Jiang Zemin, og en formidabel rival til Hu Jintao-administrasjonen. Chen ble avsatt fra embedet som partisekretær i september 2006 etter påstått mislighold av penger fra Shanghais pensjons- og helsefond. Han ble stilt for retten i Tianjin og dømt den 11. april 2008 for bedrageri, maktmisbruk og mottakelse av bestikkelser. Liang Guanglie. Liang Guanglie (kinesisk: 梁光烈; pinyin: "Liáng Guāngliè"; født i desember 1940 i Santai i byprefekturet Mianyang i provinsen Sichuan i Kina) er en kinesisk politiker og general. Han er Folkerepublikken Kinas forsvarsminister. Liang ble med i Folkets frigjøringshær i januar 1958 og i Kinas kommunistiske parti i november 1959. Mellom 1993 og 2002 innehadde han ledende verv i Beijings, Shenyangs og Nanjings militærregioner. I 2002 ble han utnevnt til stabsjef i Frigjøringshæren og i 2008 ble han Kinas forsvarsminister. Han har vært supplant i Sentralkomiteen for Kinas kommunistiske parti siden 1987 og ordinært medlem siden 2007. Meldingssystem for smittsomme sykdommer. Meldingssystem for smittsomme sykdommer drives av folkehelseinstituttet, som etter smittevernloven har ansvar for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge og bidra til den internasjonale overvåkingen. Folkehelseinstituttet driver Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregister, koordinerer overvåkingen i helseinstitusjoner og deltar i Europaunionens og Verdens helseorganisasjons overvåking. På www.msis.no som drives av Folkehelseinsituttet, finnes all statistikk for smittsomme sykdommer for perioden fra 1977 til i dag. Her kan man også lage egne tabeller. Gruppering av sykdommer. Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet uten pasientens navn og fødselsdato. I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. I denne gruppa finnes bare to sykdommer, genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Antallet påviste tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldes en gang i året fra alle de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Antall tilfeller av influensaliknende sykdom og deres kjønns- og aldersfordeling meldes hver uke i vinterhalvåret fra om lag 200 utpekte legekontorer. Hu Chunhua. Hu Chunhua (kinesisk: 胡春华; pinyin: "Hú Chūnhuá", født i april 1963 i fylket Wufeng i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker på ledende nivå som regnes til «sjette generasjon»s ledere i Kinas kommunistiske parti. Hu kommer fra en familie med bondebakgrunn i Hubei. Han gjorde det meget godt på skolen. Han tok en fil.kand. på Pekinguniversitetet i august 1983 og gikk inn i Kinas kommunistiske parti samme år. Han begynte deretter å arbeide i organisasjonsavdelningen i Kinas kommunistiske ungdomsforbund i Tibet. Han arbeidet deretter en lengre tid innen partiapparatet i Tibet og har blant annet vært visepartisekretær i regionen og viseordfører i regionens folkeregjering. Han var partisekretær i Hebei fra 2008 til 2009 og er nå (2012) partisekretær i Indre Mongolia. Han er også medlem av Den 17. sentralkomité i Kinas kommunistiske parti og i Den 11. nasjonale folkekongress. Hu Chunhuas karriere minner i mangt om partilederen Hu Jintaos karrierevei og noen kinaeksperter regner Hu Chunhua til Hu Jintaos "tuanpai" («ungdomsligafraksjon») og en mulig etterfølger av Xi Jinping, som formodes overta partiledelsen ved partikongressen i 2012. Rudolf Skácel. Rudolf «Rudi» Skácel, (uttales "Skatsel") (født 17. juli 1979 i Trutnov) er en tsjekkisk fotballspiller som i sesongen 2010-2011 spiller for Scottish Premier League-klubben Heart of Midlothian. Han deltok i EM i fotball 2008 med. I 2002 vant han U-21 EM med Tsjekkia. En omvendelse. «"En omvendelse"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i 1956 i sin visespalte i «Magasinet for Alle». Melodien skal være en stevtone. Teksten. 1.Ola Hansen på Øversletten drakk seg av og til litt på letten, det var ei ofte at det gikk på, for dertil hadde han ikke råd. 2.Hans kone Ane var av de vakte, spritosa hun aldri smakte, men kaffe drakk hun til alle mål og aldri brukte hun nål og tråd. 3.Til alle møter hun flittig rente til Madagaskar sin skjerv hun sendte, men Olas bukser var uten knær og utav strømpene stakk hans tær. 4.Når Ola av og til skiftet skjorte var både knapphull og knapper borte, i alle kroker lå rask og lort, for det var ingen som bar det bort. 5.I fjøsen grisen og kua brølte og ungeflokken den sloss og sølte, mens Ane var på oppbyggelse og søkte trøst og betryggelse. 6.Han Ola strevet så godt han kunne og det han gjorde var noen lunde han lappet bukser og kokte mat og tok en dram og var like glad. 7.Men når han Ola ble litt på letten han drakk så lenge der fantes skvetten, og når da flaska til slutt var tom da var han lykkelig, glad og from. 8.Men Ane likte ei drikkeriet hun gren og skjente på svineriet, hun kalte Ola en lasaron, en svirebroder, en slett person. 9.Hun kalte ham en elendig pusling, en syndens slave, en dårlig usling, en skurk, en kjeltring, et kreatur som burde settes bak lås i bur. 10.Han Ola, stakkar, var lutter øre, han måtte pent på sin kone høre, han fromt erkjente sin syndeskyld og kjærligheten til den slemme fyll. 11.Men Ane blikket mot himmelen sendte hun ønsket Ola seg snart omvendte, og bønnhørt ble hun i samme stund da hun fikk høre det av Olas munn. 12.Hun skulle nettopp gå til et møte for der å finne litt sjeleføde, mens alle ungene skrek i kor da mannet Ola seg opp og svor. 13.Med knyttet neve han slo i bordet og dermed grep han med en gang ordet for nå han hadde fått blod på tann og ville vise at han var mann. Du aldri mere på møte går før av mannen din lov du får. 15.Og dersom du uten lov du renner da har jeg her et par gode hender med dem jeg banker deg gul og grønn du skal ei slippe for noen bønn. 16.Nå tar du av deg den fine stakken på øyeblikket foruten snakken, og steller kua og grisen pent, når det er gjort skal du gjøre rent. 17.Så skal min bukse du pent få lappe men hvis du slurver jeg skal deg klappe, alt hva her finnes av rask og lort det skal du også få skaffe bort. 18.Men svint deg, ellers det kunne hende at min tålmodighet fikk en ende og hvis du åpner din stygge munn da skal jeg banke deg som en hund. 19.Til disse møter hver natt du renner for å bli omvendt i begge ender, hvis du ei slutter du skal få se at jeg skal gi deg en omvendelse. 20.De aller verste av alle fanter er disse satans legpredikanter, som prater bare om dovenskap om svovl og helvet og annet rak. 21.Og dermed slo han på nytt i bordet han følte at han var mann for ordet, men Ane sto som en stabbestein hun så i Ola et fenomen. 22.Hun åpnet munnen og vill svare men Ola sa: Du kan prøve bare hvis blott du sier en stavelse du kan bestille begravelse. 23.Nå hadde Ola ei mere å sie men Ane måtte i trosko stige og henge på seg en gammel stakk med ingen forskjell på fram og bak. 24.I fjøset kua og grisen glante for ingen av dem i farten ante at det var Ane som for dem sto og derfor redde de sin røst opplot. 25.Thi ingen av dem sin matmor kjente det kunne hun ei forresten vente for ingen av dem var ennu vakt de hadde aldri et gudsord smakt. 26.Til møter Ane ei mer fikk reke hun måtte nøtes med å få preke der borte i fjøset for ku og gris og give ungene tukt og ris. 27.Nå sent og tidlig hun syr og stopper og bærer søppel og vasker kopper, nå Olas bukser har nye knær og strømpene skjuler nå hans tær. 28.På Madagaskar har ingen merket at Ane ei er nå med på verket, men både Ola og ku og gris og unger lever på folkevis. Belgicafjella. Belgicafjella er en frittstående fjellkjede i Dronning Maud Land, beliggende 100 kilometer øst-sørøst for Sør-Rondane i Thorshavnheiane. Fjellpartiet ble oppdaget og utforsket i 1958 av en belgisk antarktisekspedisjon under ledelse av Gaston de Gerlache og oppkalt etter ekspedisjonsskipet «Belgica», benyttet av hans far, Adrien de Gerlache, på Belgica-ekspedisjonen 1897–99. Kjerringa satte seg på purka og rei. «"Kjerringa satte seg på purka og rei"» er ei folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB-katalogen står den som TSB F 73 («Kjerringa til skrifte»). Visa finst i to hovedformer. I den ene går ut på at hun har drept mannen sin, og rir til presten på ei purke for å skrifte og få syndsforlatelse. Presten sender henne til overordnede – helt til toppen av hierarkiet som er djevelen selv. I den andre versjonen får kjerringa vite at datteren hennes har født et barn. Kjerringa rir avsted med barselsgraut, men på vegen møter hun en «hovmann» som spiser opp grauten hennes. Hun dreper hoffmannen og rir videre for å skrifte, som i den andre versjonen. Visa er kjent i alle de nordiske landene: Svensk: «Kärringen och hovmannen» (SMB 259), dansk: «Kællingen til skrifte» (Grüner Nielsen 7),islandsk: (IFkv 109), Færøysk: «Kelling við grúgvustein» (CCF 183). Den eldste dokumenterte teksten står i et dansk håndskrift fra 1500-tallet (Svanings håndskrift). Alf Prøysen etterlyste den i 1956 gjennom sin visespalte i «Magasinet for alle», og fikk inn mange håndskrevne versjoner av denne. Tekst fra Prøysensamlingen. 1.Kjerringa satte seg på purka og rei su de ru de ruttom dei, så ridde hu opp til klokkerens gard du de ru de ruttom rei. 2.Å kjære min klokker kan du skrifte meg su de ru de ruttom rei. For jeg har slått min mann i hjel su de ru de ruttom rei. 3.Å nei jeg kan ikke skrifte deg for jeg har presten over meg. 4.Og kjerringa satte seg på purka og rei, så rei hu opp til prestens gard. 5.Å kjære min prest vil du skrifte meg for jeg har slått min mann ihjel. 6.Å nei jeg kan ikke skrifte deg for bispen han er over meg. 7.Og kjerringa satte seg på purka og rei så rei hu opp til bispens gard. 8.Å kjære min bisp vil du skrifte meg for jeg har slått min mann ihjel. 9.Å nei jeg kan ikke skrifte deg for jeg har kongen over meg. 10.Og kjerringa satte seg på purka og rei så rei hu opp til kongens gard. 11.Å kjære min konge vil du skrifte meg for jeg har slått min mann ihjel. 12.Å nei jeg kan ikke skrifte deg for jeg har paven over meg. 13.Og kjerringa satte seg på purka og rei så rei hu like til pavens gard. 14.Å kjære min pave vil du skrifte meg for jeg har slått min mann ihjel. 15.Å nei jeg kan ikke skrifte deg for jeg har Vårherre over meg. 16.Og kjerringa satte seg på purka og rei så rei hu opp til Vårherres gard. 17.Å kjære Vårherre kan du skrifte meg for jeg har slått min mann ihjel. 18.Å ja mi kjerring je ska skrifte deg for je har ingen over meg. 19.Og kjerringa glad da hemmatt for su de ru de ruttom dei, og begravde sin mann i kristen jord, su de ru de ruttom dei. Robinsonekspedisjonen sesong 1. Robinsonekspedisjonen sesong 1 var første sesong av "Robinsonekspedisjonen" og hadde TV-premiere den 19. september 1999. Finalen ble sendt den 5. desember samme år. Vinner ble Christer Falch. Deltakere. Det var 16 deltakere i denne sesongen. Disse ble plukket ut blant 5100 søkere. Ekspedisjonen forgikk på øya Cadlao utenfor Filippinene. Finalistene tilbrakte 42 døgn på øya. Om natten ble deltagerne overlatt til seg selv. Robinson-deltakerne hadde psykolog-vakt døgnet rundt etter oppholdet. Sammen med Mona Ståle, personalkonsulent og teambygger, hadde psykolog John Sandstrøm beredskap hele høsten. Dennis Storhøi ble først lansert som programleder, men etter noen uker falt valget på Nils Ole Oftebro. Produksjon. Opptakene ble gjort i juni og juli. Det ble holdt Robinsonkamp og øyråd i alle episodene unntatt sammenslåingsepisoden. Kappestriden ble introdusert i program tre. Produksjonskostnadene var på ca. 20 millioner kroner. Totalt hadde TV3 og produksjonsselskapet Strix om lag 200 personer i sving under innspillingen. Blant dem en lege og to sykepleiere. I alt fire reportasjeteam - bestående av reporter, fotograf og lydtekniker - fulgte deltagerne så lenge det var lys nok til opptak. Det ble gjort 500 timer med opptak som ble klippet ned til 13 episoder. Seertall. Seriens første sesong ble ikke den seersuksessen som kanalen hadde håpet. TV3s ledelse uttalte at måtte ha et snitt på 500 000 seere for å balansere kostnadene. Premieren ble sett av 334 000, mens sesongen som helhet hadde et snitt på i underkant av 300 000 seere. Finaleepisoden ble sett av 369 000 seere. Episoder. Lag sør tapte Robinsonkampen. Gunnar Myhr ble den første som ble utstemt i øyrådet. Han fikk 6 av 8 stemmer. De andre to gikk til Kari Devik. Det var de fire kvinnene på laget som bidro mest til at han ble utstemt. Begrunnelsene de gav var at de mente han ikke passet inn i gruppa. I tillegg til dette satte Christer Falck ut et falskt rykte om at Myhr hadde forført en 14-åring på hotellet like før de dro til øya. Lag nord tapte Robinsonkampen. Tore Jørgensen ble utstemt med 4 av 8 stemmer i øyrådet. Tre gikk til Hanne Cecilie Akre og en til Ingunn Brønstad. Han pådro seg en øyeskade i løpet av de første dagene og mente at det var det som bidro til at han ble utstemt i øyrådet. Lag sør tapte Robinsonkampen. Kari Devik ble utstemt da hun fikk fire av fem opptalte stemmer i øyrådet. De to siste stemmene ble ikke opptalt da hun gikk ut etter å ha fått fire (den femte gikk til Elisa). Lag nord tapte Robinsonkampen. Mette K. Flem Ulvestad ble utstemt i øyrådet da hun fikk 4 av 7 stemmer i øyrådet. De resterende 3 gikk til Ingunn Brønstad. Lag nord tapte Robinsonkampen. Ingunn Brønstad ble utstemt da hun fikk 3 av 6 stemmer i øyrådet. De andre gikk til John Olav (2) og Kathrin (1). Hun hadde en avtale med tre andre deltagere om hvem som skulle stemmes ut. Men én sviktet avtalen, og hun måtte derfor forlate øya. Hun hadde nærmest kontakt med Kathrin under oppholdet. Lag sør tapte det som var den siste lagkonkurransen før sammenslåingen. Mette C. Iversen ble utstemt da hun fikk 3 av 6 stemmer i øyrådet. De tre andre gikk til Poppe (2) og Elisa (1). Christer Falck tapte konkurransen med vilje for å kvitte seg med henne, fordi han anså henne som en rival. Mette hadde mest kontakt med Elisa på øya. Hun følte seg til tider trakassert av Christer og Poppe. Lagene ble oppløst og deltagerne ble slått sammen til en gruppe. Herfra var konkurransen individuell. Det ble holdt en kappestrid, men ingen Robinsonkamp. Derfor ble heller ingen utstemt. Kathrin Bjørnstad ble utstemt da hun fikk 6 av 8 oppleste stemmer i øyrådet, der de to andre gikk til Christer. To to siste stemmene ble ikke lest opp da det var klart at hun gikk ut etter å ha fått 6 stemmer. Hun ble den første som ble utstemt etter sammenslåingen. Poppe vant robinsonkampen og fikk dermed immunitet i øyrådet. Tore Hongset ble utstemt da han fikk 5 av 9 stemmer i øyrådet. De resterende gikk til Christer (3) og Elisa (1). Tore mente at han ble satt opp på Cristers «dødsliste» etter sammenslåingen, og at det da var et tidsspørsmål før han måtte ut. Han mente, som mange andre, at Christer var den store «edderkoppen» blant deltakerne. «"Christer skjønte at jeg hadde forsøkt å få folk til å stemme mot ham. Derfor røyk jeg ut"». Han mente at den eneste måten å redde seg fra Crister «dødsliste», var å vinne konkurransene og dermed immunitet. John Olav Vinge vant Robinsonkampen og fikk dermed immunitet i øyrådet. Ole André Sivertsen ble utstemt da han fikk 5 av 8 stemmer i øyrådet. De resterende 3 gikk til Erik Espeseth. John Olav Vinge vant robinsonkampen og fikk dermed immunitet i øyrådet. Elisa Røtterud ble utstemt da hun fikk 5 av 7 stemmer i øyrådet. De resterende 2 gikk til Erik Espeseth og Hanne Cecilie Akre. John Olav Vinge vant Robinsonkampen og fikk dermed immunitet i øyrådet. Semifinale med to øyråd. John Olav Vinge ble utstemt da han fkk 5 av 6 stemmer under et øyråd som ble holdt like etter en Robinsonkamp. John Olav klarte ikke å vinne Robinsonkampen og fikk dermed ikke immunitet (den ble vunnet av Poppe). Han fikk derfor alle stemmene imot seg. Han gav sin egen stemme til Erik. Bjørn E. Poppe Thorsen ble den neste som ble utstemt. Han klarte ikke å vinne Robinsonkampen og fikk dermed ikke immunitet i det neste øyrådet. Han fikk 4 av 5 stemmer i det som var det aller siste øyrådet. Han gav sin egen stemme til Hanne Cecilie. Robinsonkampen ble vunnet av Erik Espeseth og han fikk dermed immunitet i dette øyrådet. Erik, Ann-Iren Haugen, Hanne Cecilie Akre og Christer Falch var de fire siste og sikret seg derfor en bonus på 25 000 kroner hver. Finale: Erik Espeseth måtte forlate konkurransen da han sammen med de tre andre gjenværende deltakerne, skulle konkurrere om å stå lengst oppå en planke i havet. Christer Falch stod lengst og vant. Han skulle derfor plukke ut to av de tre andre til å bli med videre i konkurransen. Deltakerne hadde på forhånd avtalt mellom seg at den som falt først skulle forlate konkurransen. Erik var den første som falt i vannet. Den aller siste Robinsonkampen i finalen var en spørrekonkurranse om de utstemte deltakerne. Hanne Cecilie Akre vant og fikk derfor velge hvem av de to hun ville sitte sammen med i storfinalen. Hun valgte Christer Falch og dermed røk Ann-Iren Haugen Utne ut av konkurransen. De åtte deltakerne som ble utstemt etter sammenslåingen skulle returnere til øya og stemme på hvem av de to som de mente burde vinne. Alle stemmene gikk til Christer Falch. Robinsonekspedisjonen sesong 3. Robinsonekspedisjonen sesong 3 var den tredje sesongen av "Robinsonekspedisjonen" med sesongpremie 9. september 2001, mens finalen ble sendt 2. desember samme år. Programleder var Christer Falch. Det var ca 6000 som søkte om å få delta denne sesongen. Det var tre finalister denne sesongen. Til forskjell fra andre sesonger gikk avstemningen direkte slik at seerne kunne stemme på de tre finalistene. Seernes stemmer skulle telle 1/3-del (220 000 seere avga stemme). Direktesendinger. I denne sesongen sendte TV3 et ukentlig direktesendt tilleggsprogram kalt "Robinson direkte". Programleder var Nils Ole Oftebro, og med seg som faste paneldeltakere hadde han de tidligere Robinson-deltakerne Ole André Sivertsen, Ihne Vagmo og Truls Pedersen. Christer Falck stod for konkurransestuntene i serien. I dette programmet skulle seerne få større innblikk i seriens konsept samt møte søndagens utstemte deltager i studio. Det direktesendte programmet gjorde det for første gang mulig for seerne å påvirke hvem av finalistene som skulle vinne "Robinsonekspedisjonen" ved hjelp av telefonstemmer. Seertall. Sesongpremieren ble sett av 384 000, mens finalen ble sett av 468 000. Sesongen som helhet hadde et snitt på 356 000 seere. Finalen. I de utslagsgivende konkurransene i finalekonkurransene står kampen mellom fire deltakere: Mia Martinsen, Anders Dahle, Trude Helen Hole og Per Morten Aaserud. Det første de skal igjennom er balansekonkurransen, der vinneren er sikret en plass i storfinalen. Etterhvert som tiden gikk forsvant en og en stokk fra platået hvor de 4 deltagerne stod. Etter en time var det bare en stokk igjen. Anders røk etter 1 time og 25 minutter. Etter 5 timer ble stokken kuttet enda tynnere, fra 9 til 5 cm. Deltakerne fikk holde i en pinne idet stokken ble kuttet tynnere, men rett etter at de ble bedt om å slippe den falt Mia i vannet. Trude ble den siste som falt i vannet, men før det hadde Per Morten og Trude inngått en avtale om å dele pengene i en eventuell finale. Trude sikres plass i storfinalen. Per Morten avslører at han selv og Trude har hatt en avtale siden midt i ekspedisjonen om at begge skulle prøve å komme så langt som mulig og at de skulle dele pengene dersom en av dem vant. I konkurransen litt senere spør Christer om det er noe avtale mellom Per Morten og Trude, da forteller Trude historien om at de planla et bokprosjekt og noe av pengene som en av de eventuelt skulle vinne skulle brukes til dette. Neste konkurranse står mellom Mia, Anders og Per Morten. I denne skal det avgjøre hvem som får andre finaleplass. De tre deltakerne får fem oppgaver: 1. Lage et bål, 2. Gjenkjenne sydkorset, 3. Tegne en kompassrose med riktige himmelretningene, 4. Antall timer sola oppe, 5. Hvilken frukt er spiselig. Mia får bare fire poeng, mens Anders og Per Morten får ni hver. Christer stiller derfor et ekstra-spørsmål: Hvor mye er klokka akkurat nå? Anders kommer nærmest og havner derfor i storfinalen. Christer avslører at de to andre skal kjempe om en 3. plass i finalen. Først skal de to kjenne igjen klær som de andre deltakerne har hatt med seg på øya, før de får se videoklipp av deltakere som prater om hverandre, de skal kjenne igjen hvem de prater om. Christer avbryter konkurransen fordi Per Morten hvisker svaret før han skriver ned noe annet. Mia blir derfor den tredje personen i finalen. Når de andre får vite hva Per Morten har gjort, syntes de at dette er helt høl i hodet. Anders tror at Per Morten nå skal påvirke de andre deltakerne til å gi Trude stemmer i finalen slik at han selv blir sikret halvparten av pengepremien på 250 000 kroner. Etter dette ankommer de åtte siste utstemte deltakerne til øyrådet der de skal være med å avgjøre hvem som skal bli årets robinson av de tre. Alle de tre blir spurt om deling av pengepremier, Trude forteller at avtalen med Per Morten er borte pga Per Morten sin dårlige innsats i den siste konkurransen. Anders forteller om avtalen med Gert. Stemmeurnen blir så sendt hjem i en kiste som låses med 8 låser, hver nøkkel blir delt ut til hver av de gjenværende deltakerne i øyrådet. Christer forteller deretter at vinneren skal kåres i studio på direkten om 23 uker. I det Christer sier det, blir seerne satt over til studio i Oslo. I studio må Per Morten forklare de siste avtalene som ble gjort noen dager før finalen. Per Morten forteller at han syntes det var feil av produksjonen (Christer) å fortelle de andre om avtalen. Dette skulle holdes hemmelig. I studio spør Nils Ove alle finalistene noen spørsmål. Mia får på pukkelen fordi hun har vært for slapp på øya, men Mia mener fortsatt at hun er en verdig vinner. Anders forteller om ærligheten sin og er overrasket over at det ikke er kommet frem mer dritt fra Anders til andre deltakerne. Anders rekker også å legge inn en unnskyldning til Erik midt under sendingen. Kisten blir båret inn i studio og deltakerne låser opp hver sin lås. Stemmene tas frem og det blir avslørt hva de har stemt. Mia og Trude får like mange stemmer og derfor blir det opp til seerne å avgjøre resultatet. Det er bare seere fra region vest, nord og øst som kan ringe inn. Alle regionene gir Mia flest stemmer og derfor blir hun årets Robinson og får premien på 250 000 kroner. Margit Møy. «"Margit Møy"» er et skillingstrykk. Den ble presentert i 1956 i visespalten til Alf Prøysen i «Magasinet for alle». Teksten. 1.Det var ein fager vårdag med sol og bekkebrus, og lauv og gras som grodde i vårens ville rus, og fuglar song og kvittra og leika i kvar busk og vatnet skein kring kvar ein stein med glim og bylgjehusk. 2.På Gjervoll er det bryllaup med stas i gammalt tun, der turar dei eit bryllaup med real sveis og dun. Han Gjervoll-Knut er brurgom og Margit Solstad brur der song og lått og feleslått kling lydt mot skog og ur. 3.Men oppi Haugegilet der elva syng i stein, der eit på høgste tsupet ein stur og sorg gal ein, han sit der unde heggen so glitrefrisk og våt, i sus frå elv han sit og skjelv i sår og vonlaus gråt. 4.På Gjervoll er det gilde, der vilgjar dei mi møy, mi livsens sol hev slokna no lyt eg ut og døy. Når solskinnsdagen sloknar då vert det svalt mot kveld, det gustar kaldt i mot meg alt frå dalens aude fjeld. 5.Så takk da, vesle Margit, for alt du til meg gav, og gløym so svikne voner og at eg ligg i grav, for no er leiken slutta og eg har allting brendt, min siste song og så eit sprong, og all min sorg er endt. 6.Han syng og so han haukar imot den blåe kveld, med avdagsglansen gløder som gull kring alle fjell. Det svarar stilt frå nuten so skir og klår ein klang og so han spring i bylgjering han kvarv i elvefang. 7.No er det lenge sidan vel mane hundre år, men Bjørne-elva strøymer og fløymer kvar ein vår. Og kvar gong når det skuggar ein vårkveld over hei då kved det mildt og minnar stilt omd et som Gunnar leid. 8.Då talar det om elsk og svik og han som måtte døy og mullar på ei vise om vesle Margit Møy. Og all hans sprengte lengsler stig opp i fossebrus, det klagar gråt og felelåt i Haugagilets sus. Kravlenisse. Kravlenissene er en dansk juletradisjon.Allerede i begynnelsen av 1900-tallet hadde noen tegnere laget nisse-utklippsark og i 1920-årene tegnet Alfred Schmidt en slags kravlenisser til glede for barna på Krebs' skole, hvor sønnen hans var bestyrer. Men det var den danske julenissetegneren Frederik Bramming som i 1947 fant på å kalle utklippsark med små pappnisser for kravlenisser. Han tegnet de to første arkene med kravlenisser som kom ut i eksemplarer. Nissene skulle klippes ut i kartong og kunne settes på hyller og ved bilder på veggene til jul. Det ble en stor suksess og allerede året etter fantes det mange forskjellige utgaver av kravlenissene. Robinsonekspedisjonen sesong 9. Robinsonekspedisjonen sesong 9 var den niende sesongen av "Robinsonekspedisjonen" med sesongpremiere 6. september 2009. Det var ca. 6 000 som søkte om å få delta i denne sesongen. og det var med 20 deltagere fra starten. Vinner ble Lina Iversen. Seertall. Sesongpremieren hadde 351 000 seere. Sesongfinalen hadde 386 000 seere og fikk med det en markedsandel på 20,8 prosent. Sesongen som helhet hadde et seersnitt på 335 000. Episoder (ikke komplett). Deltakerne ble delt inn i to lag (Nord og Sør). Det første de måtte gjøre var å oppholde seg i hvert sitt lagbur, plassert i en elv og med stigende tidevann. Der måtte de oppholde seg lengst mulig – helt til en fra hvert lagt valgte å forlate buret – og dermed var ute av konkurransen. Kathrine Pehrsson fra lag sør var den første som trakk seg. Fra lag nord var Peder Vilnes den første. Disse var dermed (tilsynelatende) ute av konkurransen, men fikk på slutten av episoden tilbud om å være en del av det hemmelige lag X. Lag X hadde et hemmelig tilholdssted på øya som de andre deltakerne ikke viste om. Etter at lagene hadde bygget ferdig sine respektive leire fikk de en ny oppgave. Den av av deltakerne som ankom først til buret i begynnelsen av episoden fikk i opdrag å velge ut en på hver sitt lage som skulle forlate ekspedisjonen. Francois Elsafadi var den som kom ført til lag sør sitt bur og skulle derfor velge ut en i lag sør. Han valgte Tommy Lankut. På lag nord bestemte Christen Gran at Marita Edquist Olaussen skulle forlate ekspedisjonen. De to utstemte deltakerne fikk etterpå tilbud om å være en del av lag X, noe begge valgte. I den første robinsonkampen skulle lagene bære hver sin tømmerstokk mens en av deltakerne på hvert lag var festet til den. Lag sør tapte og Torhild Reinholtz ble den som ble stemt ut i øyrådet. Hun fikk fem av åtte stemmer. De tre andre gikk til Francois. I kappestriden skulle en utvalgt fra hvert lag holde en machete på strak arm lengst mulig. Deltakeren fra lag sør var Dennis Kakis, mens Severin Suveren deltok for lag nord. Severin og lag nord vant. Nord fikk dermed en premie bestående av mat og snacks. I robbinsonkampen skulle lagene snurre et stort vannhjul mens en av deltakerne var fastbundet og hadde som oppdrag å fylle en beholder med vann, bare ved hjelp av munnen. Lag nord vant og dermed mått lag sør til øyråd. Camilla Grøtness fikk flest stemmer og måtte derfor forlate ekspedisjonen. Francois og Christen Gran fikk i oppgave å velge ut en hver fra det konkurrerende laget som skulle i kappestrid. Den som tapte var ut av konkurransen. Francois valgte Kristoffer Karthum og Christen valgte Dennis. Dennis tapte og måtte derfor (tilsynelatende) forlate ekspedisjonen. Til de andres uvitenhet ble han imidlertid medlem av lag X. Kristoffer Karthum måtte skifte fra lag nord til sør. I robinsonkampen tapte lag nord. Espen Aalberg hadde på forhånd sagt at han ville stemmes hjem i øyrådet. Espen fikk flest stemmer, men på grunn av hans ønsker å å forlate ekspedisjonen gjorde Christer Falck en vri på øyrådet, slik at den som fikk flest stemmer skulle avgjøre hvem som skulle forlate ekspedisjonen. Espen valgte Halla Osmand og hun måtte derfor forlate ekspedisjonen. I robinsonkampen får begge lagene beskjed om at det laget som taper konkurransen er ute av ekspedisjonen. Hvert lag skulle velge en person som skulle stå over konkurransen og som dermed ble immun om laget skulle tape. Det de to lagene på forhånd ikke fikk vite var at lag X også skulle konkurrere. Severin Suveren (Nord) og Pål Erik Synnes (sør) ble valgt til å å stå over konkurranen og dermed var de immune. Lag nord tapte konkurransen og lag X ble nummer 2. Hele lag nord (bestående av Christen Gran, Sandra Lura, Astrid Dyson, Espen Aalberg og Iris Veiseth) måtte derfor forlate ekspedisjonen. Severin, som var imun, ble dermed en del av lag X. Lag X måtte i øyrådet fordi de kom på andreplass i konkurransen. Marita Edquist fikk alle unntatt en stemme og måtte derfor forlate ekspedisjonen. Etter utestemningen fikk hun i oppdrag å bestemme hvilken av de fem utstemte på lag nord som skulle få en ny sjanse på laget. Hun valgte Iris og dermed var hun tilbake i konkurransen. Tommy Lankut kalte opp lege fra nødtelefonen og for å fortelle at han ikke taklet sin aggresjon overfor deltakeren Dennis. Tommy hadde ymtet om å bli utstemt i forrige øyråd og var i tillegg også irritert over det. Etter råd fra legen valgte Tommy å forlate ekspedisjonen og som et resultat av dette ble forrige utstemte deltaker, Marita Edquist, atter en del av lag X. Lag X taper Robinsonkampen og må i øyrådet. Dennis får alle stemmene utenom sin egen og må forlate ekspedisjonen. Lagene fikk i oppdrag å velge ut de to stykker de mente var den minst intelligente og den kjedeligste på laget. Lag sør valgte Francois som den kjedeligste og Pål Erik, mens lag X valgte Peder som den kjedeligste og Kathrine Pehrsson som den minst intelligente. De to utvalgte på hvert lag utkjempet så en kappestrid innen logikk. Francois og Pål Erik fra lag sør vant og fikk dermed spise en masse fastfood i premier. Lag X tapte robinsonkampen og måtte derfor i øyrådet. Severin og Marita lå ann til å få flest stemmet, men før avstemningen opplyste Christer at de skulle stemme på to stykker og at disse skulle kjempe mot hverandre like etterpå. Severin og Marita fikk flest stemmer og måtte derfor kjempe mot hverandre i en slags gjettekonkurranse der de trakk hvert sitt horn ut av en hodeskalle. Den som trakk ut det korteste hornet hadde tapt og måtte ut av konkurransen. Marita trakk ut det korteste hornet og måtte derfor ut. Kranglingen fortsetter på lag X. På lag sør har alle fått nok av Francois. Alle får beskjed om å pakke sine eiendeler og dra over til den andre siden av øya og møte på den forlatte resorten.Før sammenslåingen er det tid for den siste kappestriden mellom lagene. Lag X velger Severin, lag sør velger Francois. De skal i tillegg velge en som skal være med i kappestriden. Det blir Peder fra lag X og Christian fra lag sør. Taperen blir fredløs og får ikke delta i neste robinsonkamp og får ikke avgi stemme i øyrådet. Det blir Severin. Deretter kommer sammslåingen og robinsonekspedisjonen blir nå en individuell konkurranse. Deltagerne blir fraktet til en ny øy, hvor det venter dem et et fyrstelig måltid med grillmat og godt drikke. Mens de holder på å rigge seg til, begynner Peder å bli dårlig og må tilkalle lege. Han tror han har en punktert lunge. 2 ganger må de få lege og andre gang blir Peder tatt med til sykehus for å ta skjermbilde. De finner ikke noe galt med Peder og de andre tror det er psyken hans som setter ham ut av spill. Nå er det klart for den første individuelle robinsonkampen. Deltagerne skal spise kokosnøttlarver, innvolder, hjerne og kuøyer. Kristoffer går seirende ut av den kampen og får immunitet i øyrådet. Mon tro hva moren hans har servert ham i oppveksten. I øyrådet er det mange som vil stemme ut Francois, men Christer overrasker med å kaste alle stemmesedlene på bålet. Han skjeller ut Peder som en pyse og sender ham hjem med beskjed om at det var 6000 som meldte seg på og så skulle han oppleve deltagere som ville ut av konkurransen. Francois fortsetter å irritere og Marte vakler i troen på hvem hun skal holde med. Iris og Francois skal ut i kappestrid, en kappestrid Francois vinner og med det en kiste med 70-talls klær og fem billetter til diskobåten. Her skal det festes og danses hele natten. Men Francois velger kun å ta med Severin og Cathrine, selv om han kan ta med to til. Dette gjør Francois enda mer upopulær. De som ikke får være med er glad for å slippe Francois en hel kveld og beskylder ham for å være mentalt som en fjortenåring. Robinsonkampen er en brytekamp på en flåte. Det gjelder å være sistemann igjen på flåten. På flåten til gutta blir Christian sistemann, hos jentene er det Iris. De to skal deretter kjempe om robinsonstatuetten og immunitet i øyrådet. Christian går seirende ut av robinsonkampen, mens Francois som var førstemann i vannet blir fredløs og mister stemmeretten i øyrådet. Øyrådet blir en overraskelse preget av taktisk stemmegivning. Det viser seg at Iris og Kristoffer får stemmene fra hver sin allianse. Det står tre tre mellom Iris og Kristoffer, men de to siste stemmene går til Iris og dermed er det Iris som må forlate øya. Det har snart gått en måned. Deltagerne blir lenket sammen to og to, og må spise, sove og gå på do sammen. Kun de som holder ut sammen, får være med å kjempe i kappestriden. Kristoffer blir lenket sammen med Marte, som dolket ham i ryggen i det forrige øyrådet, men vinner likevel kappestriden. Han kan velge mellom å gi alle en boks med nudler eller å invitere med seg en person på en romantisk middag på en annen øy. Kristoffer velger til alles overraskelse å invitere med seg Marte på middag. Kanskje ikke så dumt med hensyn til senere stemmegivning. I Robinsonkampen vil Francois gjøre det han kan for å vinne immunitet for han skjønner at han er i en utsatt posisjon. Men det er Christian som går seirende ut av kampen og får immunitet, mens Pål blir fredløs og uten stemmerett i øyrådet. Det taktiske spillet og allianser blir en stadig viktigere del av konkurransen. I øyrådet åpner stemmegivningen med en stemme hver til Marte, Francois og Kristoffer, men det ender med fire stemmer til Francois og dermed er turen kommet for Francois til å forlate ekspedisjonen. Hjemlengsel og mangel på kontakt med nære og kjære preger nå flere av deltagerne. Lina øyner muligheten for å ringe hjem til kjæresten sin når hun ser en mobiltelefonkiosk komme gående på stranden. Alle tror at vinneren av kappestriden vil få mulighet til å ringe hjem, men det skal vise seg å være noe mye mer i vente. I all hemmelighet har TV3 fløyet kjærester, venner og familie til Malaysia for at deltagerne skal konkurrere om å få møte dem. I kappestriden skal deltagerne balansere på ett ben på en påle. Kathrine bruker sin erfaring fra turningen og går seirende ut av kappestriden og får møte sin bestevenninde, Marte. I tillegg kan hun velge en person til som også skal få møte en hjemmefra. Den heldige blir Marte som får besøk av samboeren sin, Geir. Lina får trøstepremien, som er en tre minutters telefonsamtale med kjæresten sin. Pål freaker helt ut når han ser kjæresten sin, kaster seg på sjøen og svømmer ut til båten med alle hjemmefra og får et kyss av kjæresten sin. Ifølge pålitelige kilder fulgte alle de andre deltagerne etter Pål og fikk vekslet noen ord med sine respektive. Det skal på nytt kjempes om immunitet. Robinsonkampen går ut på å tømme et rør med baller. Den som først ryker ut er Severin, som blir fredløs og ikke får stemmerett i øyrådet, mens Kristoffer vinner Robinsonkampen og immunitet. Det skal vise seg å bli et annerledes øyråd. Denne gangen skal deltagerne stemme på to deltagere som de ønsker skal fortsette i ekspedisjonen. Den som får færrest stemmer er ute av ekspedisjonen. Christer oppfordrer deltagerne til å tenke smart, taktisk og langsiktig. Det er kun Pål og Kathrine som ikke får noen stemmer og de må dermed ut i duell. Denne vinner Kathrine og dermed er det slutt på ekspedisjonen for Pål. Thorshavnheiane. Thorshavnheiane er et område Dronning Maud Land som strekker seg fra og med Belgicafjella i vest til 45° østlig lengde, dvs. den østre grensen for Dronning Maud Land. Området er oppkalt etter fartøyet som ble benyttet under Lars Christensens Thorshavn-ekspedisjoner i perioden 1932–37, MT «Thorshavn». Områdets utstrekning ble endret av Industridepartementet i 1973, tidligere ble Carsten Borchgrevinkisen definert som den vestlige grensen. Oline Kokke. «"Oline Kokke og matr nr. 2647 Lars Olsen"» er et skillingstrykk, som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956. Teksten. 1.Oline sto og stekte en pølse trinn og fet, da Olsen kom og brakte så sørgelig beskjed. Hun glemte sorte panne og pølse elskovsvarm og lå besvimet lenge ved brave krigsmanns barm. 2.Men er man frisk og fyldig, det er ei lett at dø, til livet våknet atter Lars olsens hulde mø. Fra hennes lebber lød kun en lyd som ligned akk, men sukket var så voldsomt at kjolelivet sprakk. 3.Farvel, farvel Oline, jeg går i døden hen, så trøstede Lars Olsen sin sønderknuste venn. Det kan jo også være at svensken skyter bom i hvertfall må du holde min plass i hjertet tom. 4.Jeg lover alt så villig min dyrebare Lars, men best det ville være om snart du kom tilbars, thi tungsamt må det blive mens krigen står i øst, og leve her alene foruten minste trøst. 5.Så river hun seg løs fra hans sterke kjempearm, på lukten kan der kjennes at pølsen den er varm. Ta denne med o kjære, på blodbestengte vei og når du av den spiser, så tenker du på meg. 6.Lars Olsen griper pølsen med tårer i sitt blikk, og stikker den i posen som han av staten fikk. Så ga ha nsin Oline et kyss for siste gang hun gav ham to tilbake og sukkede og sang. Lars Olsen hold deg ferdig i krig å rykke ut. Trekk på deg uniformen som du på Moen bar, og si farvel til kjæresten ifall du nogen har. Altarduken. Altarduken er en liten isbre beliggende mellom Altaret og Altartavla i Humboldtfjella lengst øst i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Kroningsmarsjen. «"Kroningsmarsjen"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet den inn, og presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956. Han skriver at visa er fra 1905, og stammer fra en handskrevet visebok, som dessverre er litt utydelig, noe som gjør at visa muligens ikke ble gjengitt korrekt. I tillegg undrer Prøysen på om visa mangler et første vers. Teksten som følger her er den som ble presentert i bladet. Teksten. 1.Ja du kan tro det var fest og stas og kirken var utsolgt til siste plass, det var ikke lett at få en billett til benkene i parkett. All verden var i godt humør og alt var kledt i lys kulør, det var en herlig symfoni av gull og sølvbroderi. Av stjerner var alle forsynede og av diamanter de lynede, det var en idyll av silke og tyll man frydet seg høylig for stasens skyld. 2.Det hele var imponerende og varmen var ikke sjenerende, man tok det med ro og det måtte man jo for man hadde nok med at glo. Først kom en fransk ambassadør gardistene de gjorde stramt honnør, der etter stilfullt elegant den engelske gesandt. Prins Henrik den ranke skikkelsen han hilste vennlig på Michelsen storfyrst Mikael han var ikke gal bar stjerner og ordner i tusentall. 3.Så kom en prins Kristian i all sin prakt med Alexandrine i kniplingsdrakt, prins Harald han bar i sin drakt husar bevare oss så kjekk han var. Fra Japan kom Akukerki fra Siam Kara Pe Peripi, den danske gesandt var også fjong med rød og hvit patalong. Med sin gemalinne hånd i hånd kom prinsen av Wales med sitt hosebånd ved hoffets menn sto Wexelsen han ventet på kongen og dronningen. 4.Musikken bruste fra orgelet da Haakon og Maud inn i kirken skred, jeg følte meg knust jeg var som berust historiens åndepust. Kadetter seks med faste grep bar dronning Mauds seks meter slep, det var såvidt de greide det så mange kilo veide det det var et vidunderlig perspektiv jeg glemmer det aldri i dette liv. På slutten i sær var spenningen svær mangfoldig var en besvimelse nær. 5.Og så begynte da kroningen av både kongen og dronningen, en seremoni med stor poesi til Halvorsens melodi. Det kriblet i meg mangen gang men mest det kriblet da de sang Kong Haakon med sin dronning fin satt under baldakin, det var en litt lengre festlighet så fikk det et eple at trøste seg med, en høy militær ga kongen et sverd og Michelsen ga dem en krone hver. 6.Da alt var ferdig steg Thone frem som representant for de tusende hjem, nu er det forbi vi samler oss i et LEVE for vårt dynasti. I dette minnerike minutt begynte en veldig kanonsalutt, de dundrede ut i hundrede skudd at kronet var Haakon og Maud, hans brud. Eit lite barn, med frydeskrik. «Eit lite barn, med frydeskrik» ("Ein kindelein so löbligkleich, Et lidet Barn saa lystelig") er opprinnelig en tysk julesang og er kjent fra 1422. Det første verset stammer fra en kristen tysk folkesang. Dette verset var tatt inn i et skrift fra 1422 som andre vers i en tysk oversettelse av en latinsk sang, «Dies est lætitiæ». Martin Luther nevnte sangen i flere av sine juleprekener. Rundt 1525 ble sangen utvidet med tre vers og med disse fire versene ble sangen tatt inn i den dansk-norske kirken. Den ble oversatt til dansk av A. Pedersen i 1529, av N.F.S. Grundtvig i 1837 og av W.A. Wexels i 1840. Det første verset ble oversatt til nynorsk av Jan Ove Ulstein i 1995. I 1569 ble salmen tatt med i "Den danske Psalmebog" i to redaksjoner, med førstelinjene «EEt lidet barn saa ærefult» og «EEt lidet barn saa løsteligt», den siste under overskiften «Een anden lofsang aff Christi fødsel.» Den sistnevnte var med i "Kingos salmebok". Det første verset av salmen står i "Landstads kirkesalmebog", men fra 1925 var den ute av de autoriserte salmebøkene i Norge. Et vers av salmen ble tatt med i " Salmer 1997 ", her både i dansk og nynorsk oversettelse. I den katolske salmeboken "Lov Herren" er to vers av salmen tatt med, her i bokmålsoversettelse. I norsk juletradisjon. Martin Luther mente at den som hadde skrevet sangen måtte ha fått den fra den hellige ånd. Han kalte sangen for en englepreken. Hans Thomissøn sier i sin salmebok fra 1569 at ved julehøytiden skal kirkelyden synge det første verset av denne salmen "tre" ganger fra epifania til kyndelsmesse "en" gang. I "Kingos salmebok" står det over salmen at de første versene skal synges «Førend Evangelium læses af Prædikestolen fra Juul og til Kyndelmisse en Gang, men i Julehelligdage tre Gange». Skikken med å bruke sangen som prekestolvers holdt seg flere steder langt ut på 1800-tallet. Ettersom det var vanlig å innlede julehøytiden med en husandakt i hjemmet, var det skikk og bruk å åpne samlingen med å synge denne salmen. Teksten. Sangen handler om at Gud har frelst verden fra undergangen ved å bli født som et menneske. Melodien. Melodien er fra middelaldersalmen «Dies est lætitiæ». Den samme tonen er blant annet benyttet til «I denne søte juletid» og «Den sigende dag er oss nu ted». Melodien finnes i mange varianter i norske folketoner. I "Salmer 1997" som i "Lov Herren" er det brukt en folketone fra Nordmøre. Erling Bonde II. "Erling Bonde II" er et musikkalbum med Erling Bonde, utgitt i 1976. Verdenscupen i langrenn 2010/11. Verdenscupen i langrenn 2010/11 startet i Gällivare (Sverige) den 20. november 2010 og ble avsluttet i Falun (Sverige) den 20. mars 2011. Verdenscupen besøkte ti land i løpet av sesongen, og for første gang på seks sesonger ble det ikke arrangert løp utenfor Europa. Poengberegning. 11 This Gig Almost Got Me Killed. "This Gig Almost Got Me Killed" er et musikkalbum med Ovi, utgitt høsten 2009. Albumet ble utgitt på nytt i 2010. Nordicom. Nordicom (Nordiskt informationscenter för medie- och kommunikationsforskning) samler inn, bearbeider og formidler kunnskap til ulike brukergrupper i Europa og resten av verden. Arbeidet sikter mot å utvikle mediekunnskapen og bidra til at forskningens resultater synliggjøres i behandlingen av mediespørsmål i både offentlig og privat virksomhet. NORDICOM er en institusjon innen det Nordisk Ministerråd plassert ved Göteborgs universitet med nasjonale dokumentasjonssentraler ved universitetene i Århus, Tammerfors, Reykjavik, Bergen og Göteborg. Virksomheten ledes av Dr. Ulla Carlsson, professor, Göteborgs universitet. Idrettslaget Borgar. Idrettslaget Borgar (stiftet 29. mars 1929 som "Arbeideridrettslaget Fremad") er et idrettslag fra Fredrikstad kommune i Østfold. Etter at "krigen" mellom AIF og NFF ble oppløst, het laget "Idrettslaget Fremad", helt til 15. januar 1947 da klubben skiftet navn til dagens. Fotballaget rykket i 2010 ned fra 3. divisjon, og spiller i 2011-sesongen i 4. divisjon. Borgar er med i Sarpsborg 08s samarbeidsavtale, SAMS. Høland Idrettslag. Høland Idrettslag er et idrettslag fra Høland i Akershus, som driver håndball, fotball og skisport. Fotballaget til Høland spiller til daglig i 3. divisjon. Austevoll Idrettsklubb. Austevoll Idrettsklubb (stiftet 28. juli 1967 som "Idrettslaget Huftar") er et idrettslag fra Austevoll i Hordaland. Klubben driver først og fremst med fotball, svømming og klatring, men tilbyr også aktiviteter som volleyball, skøyter, friidrett, turn og innebandy. Fotball. Austevoll Fotball var et av de fremste 3. divisjonsklubbene i Hordaland Fotballkrets og spilte kvalifisering for 2. divisjon både 2009- og 2010-sesongen mot henholdsvis Os og Voss. I sistnevnte kamp vant Austevoll 5-3 sammenlagt og ble klare for 2. divisjon i 2011. De endte imidlertid sist i sin divisjon og rykket dermed ned igjen til 3. divisjon. Skøyter. Hanne Haugland ble klubbens første løper til å representere Norge i verdenscupen på skøyter under stevne i Berlin 19.–21. november 2010. Haugland ble også forut for stevne i Berlin Norgesmester på 500m i Vikingskipet. Københavns red. Københavns red er betegnelsen på den åpne ankerplassen utenfor for København. Her lå flåten oppankret i forbindelse med Slaget på reden. Reden benyttes stadig til oppankring av skip som ikke kan eller vil gå til kai. Danmarks domstoler. Danmarks domstoler er de alminnelige domstolene som behandler både sivile saker og straffesaker, samt Den Særlige Klageret, som behandler klager over dommere. I sitt arbeide handler de uavhengig av Folketinget og regjeringen. De benytter dansk rett og deres virke er regulert av regler som er fastsatt ved lov av Folketinget. Domstolsstyrelsen ivaretar den praktiske administrasjonen av domstolenes virksomhet. Selv om Domstolsstyrelsen hører til under Justitsministeriets organisasjon, arbeider den helt uavhengig av ministeriet. Retten på Færøerne og Retten på Grønland fungerer delvis uavhengig av de alminnelige domstolene i Danmark. Rundt personer er ansatt ved de danske domstolene. Byret (Danmark). En byret er i Danmark en domstol tilknyttet en rettskrets, og den mest lokale domstolen. Herfra kan saker ankes til de høyere nivåer, landsrettene og derfra videre til Højesteret. Det finnes en byret for hver rettskrets – i alt 24 – og her starter de fleste rettssaker. Sivile saker om store pengebeløp kan imidlertid starte i landsretten. Københavns Byret er Danmarks største byrett og domstol for Københavns rettskrets. Den holder til i Domhuset på Nytorv. Administrasjonen av domstolenes virksomhet ivaretas av Domstolsstyrelsen. I tillegg til dette tredelte system av domstoler, finnes spesielle retter og domstole, blant annet Arbejdsretten og Sø- og Handelsretten. Landsret. Landsret er en domstol i Danmark, opprettet i 1919 som avløsning for "landsoverretten". Det er to landsretter: Vestre Landsret og Østre Landsret. Vestre Landsret har sete i Viborg, mens Østre Landsret har sete i København. Noen av Vestre Landsrets møter finner imidlertid sted i Århus og Sønderborg og Østre Landsret avholder rettsmøter i Odense. Vestre Landsret har jurisdiksjon over Jylland, mens Østre Landsret har jurisdiksjon over øyene, samt også de nordatlantiske landsdelene i visse tilfelle. Søndre Landsret hadde sete i Sønderborg i 1920 til 1927. Etter 1927 overtok Vestre Landsret de sønderjyske sakene. Fenrik Lane. Fenrik Lane er et norsk rockeband som har spilt sammen siden 1997. De hadde med seg Kurt Nilsen som vokalist i noen år. De debuterte med "Shoe" i 1998 under navnet Breed. 5. april 2002 ble EP-en "Come Down Here" døpt med en releasekonsert i en varm, mørk og smekkfull kjeller på Garage i Bergen. Kurt Nilsen meldte seg på "Idol", som ham senere vant, og litt senere vant han World Idol. Kurt sluttet i bandet for å fortsette sin solokarriere, bandet ble en trio, der gitarist Knut Glesnes tok over som vokalist og viste frem sin egen unike og røffe stil. I 2005 kom albumet "Lane of Life". Denne gangen var bandet fokusert på å høres ut som en trio, uten noen ekstra effekter. I 2010 kom albumet "317". 317 (album). "317" er et musikkalbum med Fenrik Lane, utgitt den 30. august 2010. Minimalt par. Et minimalt par er i lingvistikken to ord fra samme språk med forskjellig betydning som skiller seg fra hverandre bare med ett fonologisk element, slik som et fon, et tonem eller vokal- eller konsonantlengde. Minimale par brukes for å bevise at to foner utgjør to ulike fonemer i språket. Lane of Life. "Lane of Life" er et musikkalbum med Fenrik Lane, utgitt den 19. september 2005. Dette er bandets første hele album. Platnickina tincta. "Platnickina tincta" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Platnickina tincta" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Platnickina tincta" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Paidiscura pallens. "Paidiscura pallens" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Paidiscura pallens" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, hunnen er ca. 1,7 millimeter lang, mens hannen er litt mindre, 1,25 til 1,5 mm. Mange kamfotedderkopper er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Paidiscura pallens" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder, ofte på undersiden av bladene, spesielt eiketrær. Den bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en hvit eggsekk (kokong). Denne er ofte betydelig større enn edderkoppen. Utbredelse. "Paidiscura pallens" er utbredt i Europa og østover i Russland. Den finnes i Norge. Demonstrativ. Demonstrativer er ei undergruppe av ordklassen determinativ. Demonstrativ peker ut en bestemt referent i motsetning til andre, mulige referenter. Demonstrativer i norsk er "denne/dette/disse" og "den/det/de", som i «denne boka» og «det huset». I norsk er det substantiv grammatiske kjønn, antall og avstanden i forhold til taleren som bestemmer formen til demonstrativen. Mange språk har demonstrativsystemer som skiller mellom tre eller flere ulike avstander, vanligvis nær taleren, nær tilhøreren og langt fra begge. Andre språk har enda mer kompliserte systemer, slik som bribri, hvis demonstrativer blant annet uttrykker objektets vertikale plassering i forhold til taleren. Simitidion simile. "Simitidion simile" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Simitidion simile" er en liten edderkopp, 2-2,5 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Simitidion simile" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Simitidion simile" er utbredt i holarktis. I Europa finnes den i de fleste land, også i Norge. Jonathan Borrajo. Joanathan Borrajo (født 2. juni 1987) er en amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Red Bull New York. Borrajo har tidligere spilt for New Jersey Rangers og Real Maryland Monarchs. Han har også et opphold i Norge, hvor han spilte for Adeccoligaklubben Hamarkameratene. Borrajo fikk totalt 36 seriekamper for Hamarkameratene som høyreback etter at han debuterte den 21. august 2010. Han skrev under for New York Red Bulls den 5. januar 2012 og ble beskrevet av Red Bulls sportsdirektør Erik Solér som «en spennende spiller som kan kjempe om en plass i førsteleveren». Tiurleiken skole. Tiurleiken skole er en barneskole på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Skolen åpnet i 1974, og har per 2012 rundt 300 elever og 40 ansatte hvorav 25 lærere. Skolen ligger nær Lillomarka og nytter skogområdene jevnlig i sin undervisning og skolehverdag. Rugathodes bellicosus. "Rugathodes bellicosus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Rugathodes bellicosus" er en liten edderkopp, 1,5-2 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Den er lys, nesten helt hvit på farge, bare bakkroppen er markert med noen utydelige grønnlige eller mer rødbrune tegninger. Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Rugathodes bellicosus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Rugathodes bellicosus" er utbredt i Europa og østover i Russland. Den finnes i Norge. Theridion varians. "Theridion varians" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Theridion varians" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, den er 2,5 til 3,5 millimeter lang, mens hannen er litt mindre. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen (prosoma) er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Den er lyse og har en mørk midtstripe, som blir bredere lengst framme. Undersiden har et lyst trekantet felt i midten av brystet. Bakkroppen (opisthosoma) er ekstremt variabel når det gjelder farge og mønster, fra ganske lys til mørk, med eller uten den taggete midtlinjen. Den er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange av kamfotedderkoppene er ganske like like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Theridion varians" lever litt skjult, i lav vegetasjon, og på busker og trær, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. De kjønnsmodne individene (imago), finnes fra juni til august. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Theridion varians" er utbredt i Holarktis. Den finnes i Norge. Theridion pinastri. "Theridion pinastri" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Theridion pinastri" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, hunnen er 2,5 til 3,5 millimeter lang, mens hannen er litt mindre, 2,25 til 2,75 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (opisthosoma) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Den er brunlig gul med mørkere kant. Bakkroppen har et mursteinsrød langsgående band, med en bølget kant, på hver side med noen lysere flekker. Undersiden av bakkroppen er lys med noen brunere flekker, sjeldnere mer grønnlige eller gule. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. Spinnkjertlene er omgitt av en svart, taggete flekk. Beina er blek brun-gule, med brun-svarte ringer. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange av kamfotedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Theridion pinastri" lever litt skjult, ofte på grener av furu eller lyng. Den bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. De kjønnsmodne individene (imago), finnes fra sommer til høst. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Theridion pinastri" er utbredt i Palearktis. Den finnes i Norge. Theridion pictum. "Theridion pictum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Theridion pictum" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, hunnen er 3,5-4,8 millimeter lang, mens hannen er litt mindre, 2,25 til 3,5 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen (opisthosoma) er hos hunnen stor og kuleformet. Bakkroppen har en taggete røde stripe, omgitt av et smalere taggete hvitt bånd. Forkroppen (prosoma) er lys brun med mørkere kanter, samt en mørk midtstripe. Beina er kontrastrikt ringet i lyst og mørkt. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange av kamfotedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Theridion pictum" lever på busker og trær i fuktige områder, litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. De kjønnsmodne individene (imago), finnes mellom mai og juni. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Theridion pictum" er utbredt i Holarktis. Den finnes i Norge. Theridion mystaceum. "Theridion mystaceum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Theridion mystaceum" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, 1,5 til 2 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange av kamfotedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Theridion mystaceum" lever litt skjult, på grener av trær og busker, i hulrom og skyggefulle steder. De bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. De kjønnsmodne individene (imago), finnes fra juni til august. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Theridion mystaceum" er utbredt i Europa og østover i Russland. Den finnes i Norge. Sindi. Sindi er en by og kommune i Pärnu fylke i Estland, beliggende ikke langt fra Rigabukten, 14 km fra Pärnu. Byen ligger på venstre bredd av elven Pärnu, mellom denne og et våtmarksområde ved Lanksaare. Selve tettstedet har 4 267 innbyggere, slik at bebyggelsen strekker seg litt utover det bare 5 km² store kommunearealet. Historie. I området ved Sindi var det en mesolittisk boplass kalt Pulli, fra omkring 8500 f. Kr. Dette er Estlands eldste kjente boplass, oppdaget av geologer i 1965. Det har trolig vært en kortvarig bosetting her siden området senere var oversvømt av vann. Etter steinalderen var det lite bosetting i dette myrlendte terrenget. Byen har sitt navn fra "Zintenhof", et gods som ble anlagt av Pärnus ordfører Clauss Zindt i 1565. I 1833 ble det anlagt en tekstilfabrikk under godset Zintenhof. Stedet fikk ladestedsrettigheter i 1921 og byrettigheter i 1938. En viktig hendelse for den videre byutviklingen ble anleggelsen av jernbane i 1928, en linje som forble i drift fram til omkring 1970. Prøysen (album). "Prøysen" er et musikkalbum med Knut Anders Sørum, utgitt i 2010. Dette er hans første plate. Põlva. Põlva, er en by og bykommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Byen ligger midt i fylket og helt omgitt av den ytre landkommunen Põlva kommune, som også har sin administrasjon lokalisert i Põlva by. Selve tettstedet har 6 323 innbyggere, slik at bebyggelsen dekker det drøyt 5 km² store kommunearealet. Befolkningen er klart fallende. Mariakirken i Põlva, med røtter fra 1240 og tårn fra 1460. Byen ligger i nedre løp av den 39 km lange elva Orajõgi, omlag 25 km fra Võru og 50 km fra Tartu. Historie. Byen har angivelig oppstått på 1200-tallet, og ordet "põlv" betyr «kne». Stedet var antakelig skysstasjon på en gammel hærvei som gikk nord-sør gjennom Livland. Like etter kristningen av Estland skal benediktinske munker ha reist en Maria-kirke her i 1240, og kirken står enda. Fra 1452 kjenner vi navnet "Põlva", da byens kirke lå under bispedømmet Tartu. På 1500-tallet kom hele kirkesognet under russisk herredømme som følge av Livlandskrigen. Denne delen av Sør-Estland kom under Polen i 1582, senere tilfalt det Sverige. Mariakirken ble sterkt restaurert og endret i 1645 og fikk en svensk kirkeklokke tre år senere. Freden i Nystad avsluttet i 1721 Store nordiske krig med å legge hele Livland under Russland igjen. Først med den estiske uavhengigheten i 1918 fikk byen endelig en viss regional betydning, og sterk folkevekst. Jernbanelinjen Tartu-St.Petersburg ble lagt her i 1931, og det ble anlagt både tekstilindustri og fargerier her. På Mariakirken står en minneplakett over presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Jakob Hurt (1755–1838), som var født i en landsby i kirkesognet Põlva. I årene 1781–1819 virket dikteren Gustav Adolph Oldekop som sogneprest i byen, han grunnla senere den estiske journalistikk med avisen "Tarto maa rahwa Näddali-Leht" i 1806. Hans prestestilling ble i 1820 overtatt av den tidlige estiske pedagogen Johann Georg Schwartz. Byen har lange sang- og kortradisjoner med røtetr fra 1855. Tusenårsegg. Et rått andeegg i sin innpakning som det skal hvile i i tre måneder Tusenårsegg (kinesisk: 皮蛋, pinyin: "pídàn", «læregg»; eller 松花蛋, "sōnghuādàn") er en kinesisk matingrediens som lages av egg fra and, høns eller vaktel. Opprinnelig dreide det seg om en konserveringsmetode: Ferske egg bakes inn i en blanding av leire, aske, salt, ulesket kalk og risagner og får ligge i flere uker eller måneder. Når eggene er ferdige har de mørkegrønn kremete eggeplomme med duft av rakfisk, mens eggehviten er en stiv mørkebrun gelé uten særlig aroma. Det som fremst bidrar til å omvandle eggene er den omgivende massens basiske egenskaper som gradvis øker eggets pH-verdi fra omkring 9 til over 12. Denne kjemiske prosessen bryter ned store aromaløse proteiner og fettstoffer til mindre, mer aromatiske molekyler. Tusenårsegg kan spises som de er, legges i risgrøt (uten melk) eller serveres med riseddik og fersk koriander. Smaken er mild og salt. Skjønt den er giftig i større mengder tilsetter visse kinesiske produsenter blyoksid til innbakningsmassen for å påskynde prosessen. Sinkoksid han benyttes som erstatning, men det er heller ikke sunt i for store mengder, da det kan føre til koppermangel. Józef Gosławski. Józef Jan Gosławski (født 24. april 1908 i Polanówka, Det lublinske voivodskap; død 23. januar 1963 i Warszawa) var en polsk billedhugger og gravør. Gosławski produserte minnesmerker, deriblant et over Frédéric Chopin som står i Żelazowa Wola i Det masoviske voivodskap. Han laget også mynter (blant annet 5 og 10 złoty) og medaljer. Gosławski var prismottaker ved flere kunstkonkurranser og ble tildelt republikken Polens fortjenestemedalje i sølv "(Srebrny Krzyż Zasługi)". José Touré. José Touré (født 24. april 1961 i Nancy), fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Touré ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant fotballturneringen foran Brasil og Jugoslavia. Det var seksten nasjoner som deltok i fotballturneringen for menn. Frankrike vant kvartfinalen over Egypt med 2-0 og i semifinalen beseiret de Jugoslavia med 4-2. I finalen møtte de Brasil, kampen endte 2-0 til Frankrike. Rock'n Yodel. "Rock'n Yodel" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1979. Dette er hennes første plate som soloartist. Jean-Christophe Thouvenel. Jean-Christophe Thouvenel (født 1. oktober 1958 i Colmar), fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Thouvenel ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant fotballturneringen foran Brasil og Jugoslavia. Det var seksten nasjoner som deltok i fotballturneringen for menn. Frankrike vant kvartfinalen over Egypt med 2-0 og i semifinalen beseiret de Jugoslavia med 4-2. I finalen møtte de Brasil, kampen endte 2-0 til Frankrike. Østre Landsret. Østre Landsrets østvendte fasade ut mot Bredgade Østre Landsret er appellinstans for Øst-Danmark når det gjelder byrettene. Med Øst-Danmark forstås Fyn, Sjælland og Bornholm med omkringliggende øyer. I tillegg til dette fungerer Østre Landsret som appellinstans for Retten på Færøerne og for Grønlands Landsret. Avgjørelser fra Sø- og Handelsrettens skifterettsavdeling ankes likeledes til Østre Landsret. Byrettene kan i konkrete sivile saker etter partenes anmodning henvise en sak til landsrettene dersom saken er av prinsipiell karakter. Østre Landsret har adresse i Bredgade 59 i København. Rettens lokaler er plassert i Bredgade 59 og 42 samt i Fredericiagade 26. Domstolen ble opprettet i 1919 samtidig med Vestre Landsret som avløser for Den kongelige Landsoverret samt Hof- og Stadsret. Ved opprettelsen ble Østre Landsret plassert i den nåværende hovedbygningen i Bredgade. Bygningen i Bredgade var opprinnelig oppført som operahus, men fungerte kun som det i perioden 1702–1708. I perioden 1720–1884 fungerte bygningene som kaserne og sjøakademi. Bygningen ble restaurert i 1768 av arkitekt C.F. Harsdorff. I 1884 brant Christiansborg og Rigsdagen flyttet inn i lokalene i Bredgade. I 1918 flyttet Rigsdagen ut igjen og bygningen ble benyttet som nødlasarett under spanskesyken. Fra 1919 har Østre Landsret benyttet bygningen. Vestre Landsret. Vestre Landsret er appellinstans for Jylland når det gjelder byrettene og er dessuten førsteinstans i enkelte tilfeller. Vestre Landsrets hovedsete er plassert i Viborg og retten består av en president og 38 landsdommere. Vestre Landsret ble opprettet i 1919 da den avløste "Landsoverretten for Nørrejylland". I forbindelse med opprettelsen ble rettens hovedbygning i Viborg oppført og tatt i bruk i januar 1920. Hovedbygningen ligger på Stænderpladsen i Viborg og er tegnet av arkitekten Christoffer Varming. Foran hovedindgangen til Vestre Landsret står en byste av juristen Anders Sandøe Ørsted. Midt på Stænderpladsen står statuen "Retfærdigheden", utført av billedhuggeren Anker Hoffmann. På Stænderpladsen finner man enda et minnesmerke med tilknytning til Vestre Landsret, nemlig minnestenen for "Jyske Lov," reist i forbindelse med 700-årsjubileet for lovens ikrafttredelse i 1241. Som institusjon er Vestre Landsret landets eldste med forbindelse til Gorm den gamles tid. Viborg menes å ha vært såkalt rettsstad i mer enn 1450 år. Wittenbergplatz. Wittenbergplatz U-bahn-stasjonWittenbergplatz er en plass i Tysklands hovedstad Berlin. Den ligger i ortsteilen Schöneberg i bydelen Tempelhof-Schöneberg. Plassen ble anlagt i årene mellom 1889 og 1892 og fikk sitt navn til minne om slaget ved Wittenberg 13. januar 1813. Plassen forbinder Tauentzienstraße og Kleiststrasse. Hervé Granger-Veyron. Hervé Granger-Veyron (født 11. januar 1958 i Talence), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1992 i Barcelona. Granger-Veyron vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. De andre på laget var Pierre Guichot, Jean-François Lamour, Philippe Delrieu og Franck Ducheix Åtte år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i sabel. Philippe Delrieu. Philippe Delrieu (født 10. august 1959 i Tarbes), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Granger-Veyron vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. De andre på laget var Pierre Guichot, Jean-François Lamour, Hervé Granger-Veyron og Franck Ducheix Din Tai Fung. Din Tai Fung (tradisjonell kinesisk: 鼎泰豐, forenklet kinesisk: 鼎泰丰) er en stor kinesisk restaurantkjede med opphav på Taiwan. Den har som særlig spesialitet de små dampede bollene som går under navnet xiaolongbao. Foruten på Taiwan er restaurantkjeden representert i Australia, Folkerepublikken Kina, Hongkong, Indonesia, Japan, Malaysia, Singapore, Sør-Korea og USA. Sigurd Ertsås. Sigurd Ertsås (født 10. august 1985) er en norsk fotballspiller. Han spiller for 4. divisjonsklubben Storhamar. Han har tidligere spilt for Hamarkameratene, Oslo Øst, Eidsvold Turn, Hamar IL og. Ertsås har spilt 12 kamper i 1. divisjon. Disse kampene spilte han i 2002 og 2003, der han spilte sju kamper for Hamarkameratene og fem kamper for Oslo Øst. Ertsås spilte fra 2008 til 2011 kun 3. divisjonsfotball. Da spilte han for forholdsvis og. I 2012 meldte han overgang til 4. divisjonslaget Storhamar som spillende assistenttrener. Franck Ducheix. Franck Ducheix (født 11. april 1962 i Renan), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Ducheix vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. De andre på laget var Pierre Guichot, Jean-François Lamour, Philippe Delrieu og Hervé Granger-Veyron. Åtte år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i sabel. Pierre Guichot. Pierre Guichot (født 16. februar 1963 i Aureilhan), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona. Guichot vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. De andre på laget var Franck Ducheix, Jean-François Lamour, Philippe Delrieu og Hervé Granger-Veyron. Åtte år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i sabel. Jonny Sjo. Jonny Sjo (født 7. april 1969 i Molde) er en norsk bassist, best kjent som medlem i D'Sound. Sjo har Ella Fitzgerald, Russ Taff og George Duke som store inspiratorer innen musikk. Bassisten Abe Laboriel var den som fikk han til å velge bassgitar som musikkinstrument. Sjo studerte i fire år på den anerkjente Berklee College of Music i Boston. Han var ansatt i NRK som produsent av musikkvideoer i ungdomsprogrammer. Han har også vært studiomusiker for flere norske artister. Han fikk Gammleng-prisen i klassen studiomusiker i 2010. Sjo spiller på en Yamaha BB5000 bassgitar. Gruberfjella. Gruberfjella er et fjellparti i Dronning Maud Land, beliggende lengst nordvest i Wohlthatmassivet i Fimbulheimen. Fjellpartiet ble fotografert fra fly og grovt kartlagt av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60, da også fjellpartiet ble navngitt etter den tyske kartografen Otto von Gruber som utarbeidet de første kartene over dette området basert på flyfotografier fra Ritschers ekspedisjon. Paladin. Paladinene, tidvis kjent som "De tolv adelsmenn", var de fremste krigerne ved Karl den stores hoff, i følge middelalderens sagnkrets Franske emner (engelsk: "The Matter of France"). Vi hører første gang om paladinene i tidlige chansons de geste (heltedikt) som "Rolandskvadet" hvor de representerer de kristnes krigsmot i kampen mot de sarasenske horder. Paladinene og deres bedrifter er i stor grad ren fiksjon, men fortellingene om dem har et visst forelegg i frankiske riddere på 700-tallet og historiske hendelser som slaget ved Roncevaux i år 778, samt i Frankerrikets kamp mot Umajjadenes kalifat Al-Andalus i buffersonen "Marca Hispanica". Etymologi. Den eldste skriftlige forekomsten av ordet "paladin" i en engelsk tekst skriver seg fra 1592, i et dikt skrevet av Samuel Daniel. Ordet ble opptatt i det engelske språket fra mellomfransk, som igjen hadde fått ordet fra det italienske "paladino". Opprinnelig stammer ordet fra latin "palatinus", hvorfra det antagelig vandret videre til de nevnte senere språkene via gammelfransk. Det latinske "palātīnus" ble brukt om en keiserlig funksjonær eller myndighetsperson knyttet til det keiserlige palasset som lå på Palatinerhøyden i Roma. Med tiden ble det latinske begrepet brukt også om andre tjenestemenn ved keiserlige og kongelige hoff. På 1200-tallet hadde ulike europeiske språk utviklet et begrepsapparat av ord som spesifikt ble forbundet med Karl den stores riddere. Det italienske "paladino" er den eldste av disse betegnelsene. I moderne fransk brukes i dag ordet "paladin", på spansk sier man "paladin" eller "paladino" (begge former brukes, fordi spansk på dette området mottok språklige impulser både fra fransk og fra italiensk). På tysk sier man "Paladin". Etter hvert har "paladin" også fått en videre betydning, slik at det kan brukes også om andre høviske riddere, som for eksempel kong Arthurs Riddere av Det runde bord. Historie. Rolands død i slaget ved Roncevaux, fra et illustrert manuskript fra 1400-tallet. Paladiner var et uttrykk som opprinnelig ikke ble brukt om Karl den stores følgesvenner, men om ridderne som fulgte Karl den stores vasall "Roland". Den mytiske Roland er basert på den historiske figuren Hruodland som Karl den stores biograf Einhard omtaler som herren til landskapet Marche de Breton, som falt i slaget ved Roncevaux. Dette er alt som er kjent i dag om den historiske Hruodland. Ved utgangen av 1100-tallet ble paladinerne i økende grad oppfattet som et forbund direkte underlagt kongens kommando, slik ridderne av det runde bord var underlagt kong Arthur. Den eldste romanse som fremstiller paladinene slik er en chanson de geste kalt "Fierabras", som ble skrevet cirka år 1170. Navnene på de tolv paladinene varierer fra romanse til romanse, og ofte navngis flere enn tolv riddere. Tolv var et antall som ble hyppig brukt fordi det tilsvarer antallet på Jesu tolv disipler. Kongen fikk dermed en status som påminnet om posisjonen til Jesus Kristus, og om kongens hellige herskerkall. I alle karolingiske paladinfortellinger finner vi paladinene Roland og Oliver; andre hyppig forekommende personer i slike fortellinger er erkebiskop Turpin, Holger Danske, Huon av Bordeaux, saraseneren Fierabras, Renaud de Montauban og Ganelon. Fortellingene om paladinene var i sin tid minst like kjente som fortellingene om kong Arthur og ridderne av det runde bord. I Rolandskvadet finner vi i tillegg flere personer som i andre episke dikt regnes med blant de tolv paladinene, deriblant erkebiskop Turpin og Holger Danske. "Orlando Innamorato" og "Orlando Furioso" var inspirasjonskilde for en rekke komponister i de påfølgende århundrene, og det ble skapt både operaer og andre musikkstykker som omhandlet Orlando og de øvrige paladinene. Så gikk fortellingene om Karl den store og hans riddere av moten. Legenden om kong Arthur og ridderne av Det runde bord fikk en ny vår på 1800-tallet da diktere, forfattere og andre kunstnere under romantikken og i den påfølgende viktoriatiden fattet en sterk interesse for disse sagnene. Men Karl den store og hans paladiner ble ikke gjenstand for en tilsvarende interesse. I nyere tid er det skapt ytterst få kunstverker og tolkninger som tar utgangspunkt i Karl den store og hans bolde riddere, men den høviske paladinen er fortsatt en betegnelse som brukes om ridderskikkelser av en bestemt type. Eksempler på bruk av begrepet "paladin" i moderne tid. Idrettslagene ved det amerikanske universitetet Furman University i Greenville i South Carolina kalles "Furman Paladins". Idrettslaget til det kanadiske militærakademiet Royal Military College of Canada i Kingston i Ontario, kalles "RMC Paladins". Fra 1957 til 1967 gikk det en western-serie på den amerikanske fjernsynskanalen CBS som het "Have Gun – Will Travel" («Har skytevåpen – reiser gjerne»), der skuespilleren Richard Boone spiller en «ridder uten rustning» ved navn «Paladin». I rollespillet "Dungeons & Dragons", som ble skapt i 1974, var det en rollefigurklasse kalt "paladin", og flere senere rollespill har likeledes fremstilt paladiner som hellige riddere og som et mønster på dyder og gode gjerninger. I dataspillet World of Warcraft, som er et MMORPG (Massively multiplayer online role-playing game, eller massiv flerspiller online rollespill), kan man velge å spille klassen paladin. I filmen "Jumper" fra 2008 er paladiner betegnelsen på et ekstremt hemmelig samfunn som sporer opp og dreper personer som har evnen til å teleportere (såkalte "jumpers" eller "hoppere"). Paladinene tar livet av "hopperne" fordi de anser at «kun Gud skal kunne være hvorsomhelst nårsomhelst». Kristin Felde. Kristin Marie Felde (født 29. september 1965 på Byrkjelo i Breim) er tidligere generalsekretær i Norges Skiforbund, og siden 2009 ansatt som administrasjonssjef i Olympiatoppen. Hun er bosatt på Slattum i Akershus. Felde gikk på Firda videregående skole fra 1981 til 1985, og ble uteksaminert fra Norges Idrettshøgskole i 1991. Hun har arbeidet med idrettssaker for Kulturdepartementet, og var tidligere ansatt i revisjonsfirmaet KPMG. Fra 2002 til 2008 var hun generalsekretær i Norges Skiforbund. Siden april 2009 har hun vært administrasjonssjef i Olympiatoppen. Italia under Sommer-OL 1984. Italia under Sommer-OL 1984. 289 sportsutøvere, 237 menn og femtito kvinner fra Italia deltok i 25 sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De ble femte beste nasjon med fjorten gull-, seks sølv- og tolv bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Sara Simeoni var landets flaggbærer under åpningsseremonien. First Hotel Alstor. First Hotel Alstor er et konferansehotell som ligger ved Mosvatnet på Tjensvoll i Stavanger. Historie. Under krigen ble det bygget et tysk offiserskasino på Tjensvoll. Etter krigen overtok Hetland kommune bygningen. I denne bygningen ble Alstor Hotell startet av Arne Storhaug, derav navnet Alstor. L-en i Alstor er forbokstaven til Leif Storhaug, som var bror til Arne. De første gjestene kom 30. mai 1950. Fra 1976 drev sønnen Per Storhaug hotellet fram til 1998. I februar 1998 gikk hotellet inn som ett av First-hotellene i Norge. Thomas Berger. Thomas Louis Berger (født 20. juli 1924) er en amerikansk romanforfatter. Berger har vært produktiv, og stått bak en rekke romaner. Hans mest kjente er kanskje den bittermuntre og annerledes westernromanen Little Big Man. Berger er født i Cincinnati i Ohio. Under den andre verdenskrig slåss han i Europa i den amerikanske hæren. Etter krigen studerte han ved Universitet i Cincinnati, og så ved Columbia University. Han arbeidet som bibliotekar og journalist før han fikk utgitt sin første roman, "Crazy in Berlin", i 1958. Berger er kanskje best kjent for sin syrlige roman "Little Big Man" (dansk utgave "En god dag at dø") fra 1964, som siden ble filmatisert med samme tittel, "Little Big Man", og hvor Dustin Hoffman hadde en av sine beste roller. Hans roman fra 1980, "Neighbors" ("Naboer"), ble også filmatisert, da med John Belushi, Dan Aykroyd og Cathy Moriarty i hovedrollene. Hans bok "The Feud" ("Feiden") ble nominert av Pulitzerkomiteen for skjønnlitteratur for den årlige Pulitzerprisen, men Pulitzers styre overstyrte avgjørelsen, og valgte isteden William Kennedys "Ironweed". Bra vibrationer. "Bra vibrationer" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1985. Genesis of the Daleks. Genesis of the Daleks er en Doctor Who-historie som først ble sendt i seks ukentlige deler fra 8. mars til 12. april 1975. Den omhandler skapelsen av The Daleks, og introduserte for første gang Davros, skaperen av dalekene, til serien. Canzone d'Amore. "Canzone d'Amore" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1989. Jag ska aldrig lämna dig. "Jag ska aldrig lämna dig" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1993. Øyungskollen. Øyungskollen er et fjell i Oslo nord for byen. Fjellet rekker 430 meter over havet, og ligger i Mellomkollen naturreservat, rett øst for Øyungen. Området kalles også Maridalsalpene, på grunn av de markerte toppene med god utsikt. Just Like a Woman (album av Kikki Danielsson). "Just Like a Woman" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1981. Kikki (album). "Kikki" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1982. Midnight Sunshine. "Midnight Sunshine" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1984. Min barndoms jular. "Min barndoms jular" er en juleplate med Kikki Danielsson, utgitt i 1987. Albumet ble utgitt på nytt i 2001. Papaya Coconut. "Papaya Coconut" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1986. Singles Bar. "Singles Bar" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1983. Vägen hem till dej. "Vägen hem till dej" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1991. Varför är kärleken röd? "Varför är kärleken röd?" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1983. På begäran 2. "På begäran 2" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1994. Alan Walker. Alan Walker, FRSC (født 6. april 1930 ) er en engelsk-kandadisk musikkviter og universitetsprofessor best kjent som biograf og viter om den ungarske komponisten Franz Liszt. Biografi. Walker ble født i Scunthorpe, Lincolnshire. Han mottok ett LGSM-sertifikat i 1949, ett ARCM i 1950, en bachelor i musikk fra Universitet i Durham i 1956, og en doktorgrad i musikk i 1965. Mellom 1957 og 1960 studerte han privat sammen med Hans Keller. Disse studietimene ble gjennopptatt da Walker møtte Keller ved BBC i 1961. I perioden 1958–61 foreleste Walker ved Guildhall School of Music, hvor han hadde studert piano sammen med Alfred Nieman tidligere. Niedman var kjent for å lære bort improvisoriske teknikker. Han underviste også ved Universitetet i London mellom 1954 og 1960. Walker arbeidet ved BBC Radio Music Division som en produsent mellom 1961 og 1971. Walker ga opp radioproduksjon til fordel for en stilling som musikkprofessor ved McMaster University i Hamilton, Ontario, hvor han ledet Department of Music i perioden 1971-1980 og 1989–1995. I 1981 ble han ansvarlig for opprettelsen av "McMaster of the first graduate program" innenfor musikkritikk i Canada. Siden 1995 har han vært Professor Emeritus ved McMaster. Mellom 1984 og 1987 var han «Distinguished Visiting Professor of Music» ved City University i London. Hans tre-binds biografi om Franz Liszt, som han brukte 25 år på å fullføre, har blitt veldig godt mottatt. Ofte brukte adjektiver rundt beskrivelser av verket er blant annet «monumental» «magisterial», og har blitt antatt å ha «gravet opp mye nytt stoff og gitt en sterk impuls til videre utforskning». Walker har selv sagt at da han fant ut at «det ikke fantes én anstendig bok på engelsk om Liszt», tenkte han at han måtte skrive en selv. Han bemerket dog at han måtte forholde seg til kildene og dokumenterte fakta, og at han ikke kunne lage pastånder som ikke kunne verifiseres av en troverdig kilde. Det første bindet av biografien vant James Tait Black Memorial Prize innenfor biografi i 1983 og ble kåret til beste musikkboken av Yorkshire Post Newspapers i 1984. Biografien, bestående av tre deler, ble tildelt "Royal Philharmonic Society Book Award" i 1999. TIME Magazine roste biografien og kalte den «et strukturert portrett av Liszt og hans tid uten sidestykke», og hevdet videre at Walkers verk var «like sterk på musikken som på hans liv», og at det fortalte om «Liszts lik med større forståelse og klarhet enn noen annen tidligere biograf.» "The New York Times" anmeldte det andre bindet i serien, og kritiserte Walker for å ha et «for positivt syn på helten», men kalte allikevel hans utforskning av emnene rundt Liszt «imponerende», og skrev at «det kan virke som herr Walker vet alt om livet til Liszt, alt tilknyttet Liszt, gjennom hver eneste dag i det lange livet til det geniet». Musikkritikeren Tim Page i "The Washington Post" inkluderte det tredje bindet i serien i hans årets-beste-bøker-liste, og kalte den «utvilsomt et landmerke» og «omhyggelig detaljert, lidenskapelig skrevet og til tider svært berørende». Walker har også skrevet mye om Robert Schumann og Frédéric Chopin, og han underviser fremdeles i Canada, USA og Storbritannia om de tre musikerne. Walker bor i Ancaster, Ontario. Han er direktør for «The Great Romantics», en årlig festival i Hamilton, Ontario. På begäran. "På begäran" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1990. Långt bortom bergen. "Långt bortom bergen" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1997. Kikkis bästa. "Kikkis bästa" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 2008. In Country (album). "In Country" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1992. I mitt hjärta. "I mitt hjärta" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1999. I dag & i morgon. "I dag & i morgon" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 2006. Get Outta My Way. «Get Outta My Way» er en dansepop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue fra hennes ellevte studioalbum "Aphrodite". Sangen ble utgitt som albumets andre singel den 27. september 2010. Den ble skrevet og produsert av Lucas Secon, Damon Sharpe, Peter Wallevik, Daniel Davidsen og Cutfather. Informasjon. Minogue bekreftet at «Get Outta My Way» ville bli utgitt som den andre singelen den 5. juli 2010. Singelen ble utgitt den 27. september 2010 på verdensbasis. Sangen ble først gjort tilgjengelig for allmennheten via et promoteringsalbum gitt til radiokanaler før den kommersielle utgivelsen. Den nådde tolvteplass på den britiske singellista, og kom på 69. plass i hennes hjemland Australia. Singelen også nådde nummer 25 på den europeiske singellista, nummer 29 i Frankrike, nummer 41 i Tyskland og nummer 23 i Sveits. Sangen var også vellykket i New Zealand der den nådde nummer 69 og nummer 57 i Japan. Musikkvideo. Videoen ble filmet i Pinewood Studios i London den 18. august 2010. Videoen begynner med Minogue og hennes dansere som beveger seg sakte på et dynamisk dansegulv. Hver og en av dem er omgitt av en glød som følger deres bevegelser i sanntid. Minogue har på hansker som belyser hennes ansikt og kropp. I det andre verset av sangen, opptrer hun på scenen med hvite stoler, iført en gull-antrekk. Minogue og hennes dansere danser foran en vegg som prosjekter med dynamisk lyssetting. Minogue vises på pidestall, som oppstår fra lag med vann. Los Tigres del Norte. Frontfiguren i Los Tigres del Norte, Jorge Hernández Los Tigres del Norte (spansk for «Tigerne fra nord») er en norteño-gruppe opprinnelig fra Sinaloa i Mexico, som nå holder til i San Jose i California i USA. Den ble etablert i 1968 og er fremdeles aktiv. Tekstene deres spenner mellom romantikk og såkalte corridos. Mange av sangene deres handler om livet til narkotikasmuglere, noe som har bana vei for den nye sjangeren narcocorridos. Kenitter. Kenitter er et folk som er nevnt i Bibelen. Bibelen gir ingen direkte opplysninger om deres opprinnelse eller avstamning. De var kanskje en nomadestamme som holdt til i Den arabiske ørken mellom Sinai og det sørlige Palestina. De nevnes i 1. Mosebok 15:18-21 som en stamme som bodde i det lovte land på Abrahams tid. De blir siden satt i forbindelse med midianittene i noen tilfeller. Jetro blir både omtalt som midianitt og som kenitt. Noen kenitter som omtales er Heber, ektemannen til Jael (en kvinne i dommertiden), og Rekab, stamfar til rekabittene. Rebekka (Bibelen). Rebekka er i Bibelen hustruen til Isak og mor til Esau og Jakob. Rebekka ble født i Mesopotamia, Abrahams hjemland og ble hentet derfra av hans tjener med Guds hjelp. Lea (Bibelen). Lea er en av de fire matriarker i Bibelen, og hustru til Jakob. Lea er mor til seks av hans sønner, Ruben, Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon, og til datteren Dina. Rakel (Bibelen). Rakel er i Bibelen en av de fire stammødre (matriarker) og hustru til patriarken Jakob. Jakob måtte arbeide i syv år for Laban for å få gifte sig med Rakel, men Laban lurte ham, så han ble gift med Rakels søster Lea isteden. For å få gifte seg med Rakel måtte han arbeide i syv år til. Rakel ble mor til sønnene Josef og Benjamin. Human Rights in China. Human Rights in China (HRIC) er en internasjonal organisasjon som søker å forbedre menneskerettigheters uttrykk i Kina. Den ble stiftet i mars 1989. Kontorene ligger i New York (hovedkvarter) og Hongkong. Lederen er Sharon Hom. Tidligere leder var Xiao Qiang. Sharon Hom. Sharon Hom (født 20. mai 1951 i Hongkong) er en amerikaner av kinesisk etnisitet, som leder organisasjonen Human Rights in China (HRIC). Hun har vært professor ved City University of New Yorks juridiske fakultet, i 18 år. Heder. For organisasjonen Fritt Ord, har hun vært foredragsholder, i oktober 2010 i Oslo. (Invitasjonen kom flere måneder før utdelingen av Nobels fredspris, til den kinesiske aktivisten Liu.) Mel Tormé. 150px Mel Tormé (egentlig Melvin Howard Tormé, født 13. september, død 5. juni) var en amerikansk jazzsanger, komponist og låtskriver. Torme ble født i Chicago av foreldre som var russisk-jødiske immigranter. Han begynte å synge offentlig fire år gammel. I en alder av ni han begynte å spille teater og i tenårene begynte han å spille trommer. Hans tidligste publiserte sang, «Lament of Love», ble spilt inn av Harry James da Mel var bare 15 år. Sammen med Bob Wells publisert ca 250 sanger. Deres mest kjente sang er kanskje The Christmas Song som ble sunget i 1945 av Nat King Cole. Under krigsårene turnerte han med vokalgruppen Mel-Tones, som ofte ledsaget av Artie Shaws orkester. Han var gift med den britiske skuespilleren Janette Scott i årene 1966-1977. Bangladeshs kvinnelandslag i fotball. Bangladeshs kvinnelandslag i fotball representerer Bangladesh i internasjonal fotball. Laget er svært nytt (per oktober 2010), og har bare en håndfull godkjente landskamper. Laget dukket opp på FIFAs verdensranking for kvinner først i mars 2010. I motsetning til nabolandet India, som har hatt et kvinnelandslag i lang tid, var det først i 2009 at Bangladesh meldte sin interesse. De meldte på kvinnelandslaget sitt til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010, men trakk seg før kvalifiseringen begynte. Bangladeshs første turnering ble de ellevte Sørasiatiske føderasjonslekene. Ettersom de sørasiatike lagene besto av lag som enten debuterte internasjonalt (i tillegg til Bangladesh, Pakistan og Sri Lanka, eller ikke hadde spilt på en stund (India og Nepal), var det usikkert om hvordan styrkeforholdene lå til rette, om enn India var favoritt. Bangladesh tapte sin første kamp knepent mot Nepal, som viste seg som den store overraskelsen i turneringen. Deretter slo de Pakistan met ett og Sri Lanka med to mål før de tapte sin eneste kampe med stygge sifre, 0-7 mot India. Filmbonanza. "Filmbonanza" er et norsk TV-program om film som har gått på NRK2 siden 2010. Programleder er Vegard Larsen. "Filmbonanza" inneholder filmanmeldelser av både publikum og fagpersoner, samt intervjuer med regissører og skuespillere, bakomklipp fra nye filmer og filmanbefalinger. Programmet var en del av NRKs satsning på kultur i 2010 og regnes som en del av «kulturstripa», der de tre andre er "Nasjonalgalleriet", "Lydverket" og "Bokprogrammet". Det var ni år siden sist NRK hadde et aktuelt filmmagasin på skjermen ukentlig. Aller første program inneholdt en lengre reportasje om Nokas-filmen, som var premiereklar på den tiden. Programmet ble hyllet av norske tv-anmeldere, og ble utropt til tidenes beste norske filmmagasin av VG. Dagbladet gav det også gode kritikker. Første sesong hadde et seersnitt på 66 000. Noe som regnes som brukbart siden det er et kulturprogram på NRK2. Peace TV. Peace TV er en islamsk fjernsynskanal som sender via satellitt, fra Dubai. Pakistans kvinnelandslag i fotball. Pakistans kvinnelandslag i fotball representerer Pakistan i internasjonal fotball. Laget er svært nytt (per oktober 2010), og har bare en håndfull godkjente landskamper. Laget dukket opp på FIFAs verdensranking for kvinner først i mars 2010. I motsetning til nabolandet i øst, India, og i nord, Nepal, har ikke Pakistan satset stort på kvinnefotball før i senere tid. Imidlertid har det i løpet av de siste årene vært en markant økning i interesse for fotball blant kvinner i Pakistan. I tillegg til en generel skepsis for at kvinner spiller fotball, har også problemer kommet i og med at fotball ikke på langt nær er den mest populære sporten i Pakistan. Den første fotballkampen i Pakistan ble spilt i semptember 2004. Deretter ballet det på seg, og i 2005 ble det første pakistanske mesterskapet for kvinner arrangert. Det er blitt stilt spørsmål ved om fotball, i motsetning til tradisjonell mythos, tiltrekker seg spillere fra de rike provinsene, og ikke de fattige. Imidlertid ble Afghanistans kvinnelandslag, om enn høyst uoffisielt, og Iran med på spill i Pakistan, som fikk en slags sentral posisjon som kvinnefotballsentrum. Pakistans landslag lot altså likevel vente på seg, og det var først i de ellevte Sørasiatiske føderasjonslekene, som for øvrig var de første som var åpne for kvinner. Ettersom de sørasiatike lagene besto av lag som enten debuterte internasjonalt (i tillegg til Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka, eller ikke hadde spilt på en stund (India og Nepal), var det usikkert om hvordan styrkeforholdene lå til rette, om enn India var favoritt. Pakistan var imidlertid langt fra favoritt, og de tapte sin første kamp, mot India, 0-6. Deretter ble det et knepent tap for Bangladesh, før Pakistan fikk, på sett og vis, sin første seier, da Sri Lanka trakk seg fra kampen dem imellom for heller å rekke et tidlig fly. Kampen ble da satt til 3-0 for Pakistan. Pakistan tapte også sin siste kamp 0-7 mot Nepal. Pakistan fikk dermed med sin seier tredjeplass i gruppen. Petermannkjedene. Petermannkjedene er et stort fjellområde i Dronning Maud Land, beliggende sentralt i Wohlthatmassivet i Fimbulheimen. Petermannkjedene består av fjellkjedene Austre Petermannkjeda, Midtre Petermannkjeda, Vestre Petermannkjeda, Søre Petermannkjeda samt Pieckryggen. Fjellområdet ble fotografert fra fly og grovt kartlagt av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher, som oppkalte fjellområdet etter den tyske geografen August Petermann (1822–78). Beverekorn. Beverekorn er en gnager som er eneste art i sin familie og som hører hjemme i Nordamerika fra det sørvestlige Canada til California. Dyret har korte lemmer. Det har kinntenner som vokser hele livet, noe som ellers ikke er så vanlig hos gnagere. Kroppslengden er ca. 40 centimeter. I tillegg kommer den to centimeter lange halen. Med en gjenomsnitlig vekt på 800 gram er dyret ganske en av de gnagerne med tyngst kroppsvekt. Beverekornet er nattaktivt. Dyret graver ganger nær elver og i fuktige områder. New Firm. New Firm er en betegnelse for de to fotballklubbene Aberdeen og Dundee United fra det nordøstre Skottland og da særlig i betydningen av derbykampene disse to imellom. I tillegg til det geografiske elementet, kommer også at de to klubbene representerer de tredje og det fjerde største byområdene i Skottland. Navnet henspiller på Glasgow-derbyet Old Firm, og New Film-kampene har vært de nest best besøkte oppgjørene etter Old Film. Begrepet oppsto på 1980-tallet da klubbene i New Firm også rivaliserte med Old Firm-klubbene om det nasjonale mesterskapet. Beverrotter. Beverrotter eller "hutiaer" er en familie av gnagere som hører hjemme i Vestindia. Familien omfatter tretten arter, men man vet om en del utdødde arter. Deres kropp er kraftig med en kort hals og et bredt hode med små øyne og ører. Halens utseende varierer ganske mye mellom artene. Beverrottene holder til i trær eller klipper. På grunn av sitt begrensede utbredningsområde er mange arter truet. Tob. Tob var et sted i Oldtidens Israel. Stedets beliggenhet er ikke kjent med sikkerhet, men det kan være identisk med Taibiyah, sørvest for Genesaretsjøen. I Dommernes bok står det at det var til Tob Jefta flyktet fra sine brødre. I Tob samlet han en gruppe menn inntil han senere ble kalt tilbake av sine brødre for kjempe mot ammonittene. Stedet er trolig identisk med "TuBu", som er omtalt i de egyptiske Amarna-brevene. Tob er også trolig identisk med Isjtob i 2. Samuel 10:6-8. Isjtob kan simpelthen bety «Tobs menn». Noen mener at teksten derfor skal oversettes med «mennene fra Tob» snarere enn «Isjtob». Fredrik av Böhmen. "Må ikke forveksles med «vinterkongen», Fredrik V av Pfalz." Fredrik (tsjekkisk: "Bedřich") (død 25. mars 1189) av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen 1172–1173 og fra 1178. Før det var han hertug av Olomouc fra 1164. Han var sønn av Vladislav av Böhmen, som abidserte til hans fordel i 1172. Han lyktes imidlertid ikke i å oppnå godkjennelse fra den tyske riksdafen eller fra keiser Fredrik Barbarossa, selv om keiseren var hans gudfar. Isteden nominerte keiseren Oldrich, sønn av hertug Sobeslav I, men denne frasa seg tronen til fordel for Sobeslav II, som hadde bøndenes støtte, men ikke keiserens eller adelens. Fredrik allierte seg med keiseren og beseiret Sobeslav i slagene ved Lodenice og Praha. Keiseren anerkjente Frederik som hertug, men opphøyde også biskopen av Praha, Jindrich Bretislav, til direkte keiserlig vasall. Han utnevnte også Konrad II til markgreve av Mähren og delte dermed i praksis hertugdømmet i tre. Principal–agent-teori. Principal–agent-teori prøver å identifisere og forklare problemer som kan oppstå mellom to, eller flere parter, når det skal gjøres en transaksjon dem imellom. Et eksempel kan være forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men principal–agent-teorien er relevant for en hel del ulike typer transaksjoner. I grunnleggende mikroøkonomisk teori tas det ofte for gitt at aktørene innenfor økonomien vil klare å optimalisere sin produksjon gitt de eksterne forholdene som råder, men det sies lite om hvordan de lykkes i å allokere ressursene innad i firmaet slik at profitten maksimeres. Det er blant annet når en bryter med den ovenfornevnte forenklingen og åpner denne «sorte boksen» (firmaet) at en ser eksempler på hvordan principal–agent-problemer kan oppstå. Hovedingrediensene i teorien er motstridende objektiver, eller mål, og privat informasjon. Dette bygger på paradigmet om at alle aktørene innenfor økonomien handler utifra egeninteresser og ønsker å fremme sin egen vinning, iallefall til en viss grad. Det er klart at sosial atferd blir mer kompleks ettersom relasjoner bygges, det være seg innenfor familie, i små bedrifter eller i andre sammenhenger. Et eksempel kan være en arbeidsgiver (principalen) som delegerer en oppgave til en arbeidstaker (agenten) hvorpå arbeidstakeren sitter med informasjon som arbeidsgiveren ikke har. Dette kan være informasjon om hvordan agenten akter å utføre oppgaven eller om kostnaden agenten har i forbindelse med arbeidet. Dette kan resultere i moralsk risiko (moral hazard) og uheldig utvalg som bidrar til økte kostnader for principalen. Det er i principalens interesse å eliminere slike agentkostnader. Derfor oppstår det gjerne en kontraktssituasjon der målet er å redusere den asymmetriske informasjonen mellom partene. Utformingen av disse kontraktene er ikke trivielt og matematikk spiller en viktig rolle i slik kontraktsoptimalisering. Det finnes, innenfor mikroøkonomien, en stor litteratur om kontraktsteori. Full informasjon. Den enkleste modellen for kontraktsutforming er når begge parter kan obsevere hverandre fullt ut, og at det derfor ikke finnes privat informasjon. I eksempelet ovenfor vil det si at arbeidsgiveren vet hvilken innsats arbeidsgiveren vil gi til hvilken minimumskostnad. Derfor vil principalen tilby en arbeidskontrakt hvor agenten får tilstrekelig betalt for en gitt ytelse. Denne kombinasjonen mellom betaling og ytelse gir agenten akkurat den nytten som er nødvendig for at han\hun skal takke ja til arbeidskontrakten, kjent som participation constraint. Denne kontrakten er utformet slik at den maksimerer arbeidsgiverens nytte. Anuchinbreen. Anuchinbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den er åtte kilometer lang og munner ut i Nedresjøen i den nordre delen av Gruberfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen ble navngitt etter den russiske geografen Dimitri N. Anuchin (1843–1923) av en sovjetisk ekspedisjon som gjennomførte kartlegging av breen i 1960–61. Johan Palle Bjelland Thu. Johan Palle Bjelland Thu,født 17. januar 1922 i Bihar i India, død 15. juni 2011 var kjent som motstandsmann under andre verdenskrig. Han er bestefar til den norske skuespilleren Gaute Oliver Thu Tesli Marie Ljalková. Marie Ljalková-Lastovecká (født 3. desember 1920 i Horodenka, død 7. november 2011 i Brno) var en snikskytter fra Tsjekkoslovakia som var med i den sovjetiske hæren under den andre verdenskrig. Hun mistet begge sine foreldre i en alder av 12 år, etterpå bodde hun sammen med sin tante i Stanisławow (i dag Ivano-Frankivs'k, Ukraina). Hun møtte sin første ektemann, Michal Ljalko, mens hun bodde der. Etter Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen, den 22. juni 1941, sluttet Ljalková seg som frivillig til den første tsjekkoslovakiske uavhengige bataljonen som i mars 1942, da var hun 21 år gammel, og hun ble uteksaminert derfra etter et kurs på 3 måneder ved en skole i Buzuluk som utdannet snikskyttere. Hennes aller første kampopplevelse kom under den tre dager lange slaget ved Sokolovo (mellom 8. og 11. mars 1943) da hun ble kreditert for å ha drept minst syv tyske soldater. Hun ble senere en snikskytter-instruktør ved forskjellige tsjekkoslovakiske og sovjetiske infanteri-bataljoner, og hun jobbet på et tidspunkt en ambulansesjåfør. Hun ble kreditert med minst 30 bekreftet drap av tyske soldater og offiserer under hele den andre verdenskrigen, og hun fikk derfor anerkjennelse med den sovjetiske medaljen Order of the Red Star og i tillegg ble hun tildelt det tsjekkoslovakiske Krigskorset. Etter at krigen var over studerte hun medisin, og hun jobbet som militær lege i Olomouc og i det sentral-militære sykehuset i Praha. Etter at hun ble forflyttet til Brno sykehuset, møtte hun sin andre ektemann, Václav Lastovecký. Hun nådde til slutt graden oberst, som det ikke fantes særlig mange av i Tsjekkoslovakia på denne tiden. Men på grunn av diverse helseproblemer måtte hun forlate det militære liv, og hun fikk seg en jobb med å jobbe som turist-guide for russisk-talende turister. Hun bor fremdeles i byen Brno sammen med sin andre ektemann. Helmut Wirnsberger. Helmut Wirnsberger var en tysk snikskytter stasjonert i den tredje bergdivisjon på østfronten under den andre verdenskrig, og han ble kreditert med 64 bekreftede «kills» på sovjetiske soldater og offiserer. Wirnsberger ble stasjonert på Østfronten i september 1942, og kjempet både med våpenet K-98 og en Gewehr 43, etter å ha gjort ferdig sin trening som snikskytter ved Seetaleralpe. Etter å ha blitt såret i kamp mot sovjetiske soldater, ble Wirnsberger omplassert til å undervise under forskjellige kurs som var en del av snikskytter-treningen til alle fremtidige tyske snikskyttere. Asimutbreen. Asimutbreen er en liten, bratt isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den ligger mellom Solhøgdene og Skuggekammen i østre del av Gruberfjella og munner ut i Vangengejmbreen. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Estadio Benito Villamarín. Estadio Benito Villamarín er et fotballstadion i Sevilla, Spania hvor Real Betis spiller sine hjemmekamper. Stadion ble for første gang åpnet i 1929, da det gikk under navnet "Estadio de la exposición", selv om den senere ble forandret til "Estadio Heliópolis", ettersom Heliópolis er området i Sevilla hvor stadion ligger. Slik ble det hetende helt til 1982 da man utvidet stadion med tanke på Spania-VM i 1982. Det nye stadion fikk navnet "Benito Villamarín" etter presidenten i klubben mellom 1961-66. Slik ble den hetende frem til i dag, bortsett fra et lite opphold mellom 2000-2010 da daværende president Manuel Ruiz de Lopera forandret stadionnavnet til hans eget. Etter hans avsettelse i juli 2010, ble det igjen hetende "Benito Villamarín" etter en avstemning fra øvrige Betis-supportere hvor Heliópolis og Ciudad del Betis (Betis-byen) var de andre kandidatene. Banen er 107 meter lang, 64 meter bred og har 60.000 sitteplasser. Qinshen passasjerjernbane. Qinshen passasjerjernbane (forenklet kinesisk: 秦沈客运专线, pinyin: "Qínshěn Kèyùn Zhuānxiàn") er en høyhastighets passasjerjernbanelinje i Folkerepublikken Kina, mellom Qinhuangdao og Shenyang, en strekning på 405 km. Den ble åpnet for trafikk i 2003. Den er en elektrifisert tospors jernbane beregnet på en topphastighet på 205 km/t da den ble åpnet. Senere er den blitt oppgradert til 250 km/t (i 2007) og skal nå (2010) utbedres til å ta hastigheter opp til 300 km/t. Zhengguokanalen. Zhengguokanalen, Zhengguoqu eller Chengkuokanalen (forenklet kinesisk: 郑国渠, tradisjonell kinesisk: 鄭國渠, pinyin: "Zhèng Guó Qú") er en stor kanal i provinsen Shaanxi i Kina. Den er en irrigasjonskanal for Guanzhongsletten, nord for storbyen Xi'an. Kanalen løper mellom elvene Jing og Luo, nordlige sideelver til elven Wei. Kanalen var opprinnelig planlagt av kongen av Han og rettet mot kongen av Qin; man ville berøve Qin-riket vannressurser. Arbeidet var ferdig i 246 f.Kr. Men Qin nedkjempet Han, og utbedret så kanalen, som i store stykker også allerede var forstoppet av sedimenter. Dermed ble store nye områder under Qins kontroll fruktbart jordbruksland, slik at kanalen heller forøket Qins velde og mulighet til å holde seg med store troppestyrker. Kanalen har stadig måttet utbedres. Et tidlig større forbedringsprosjekt var ledet av Bai Gong i 95 f.Kr. Etterhvert måtte ytterligere nye kurser stikkes. Kanalen ble i 1996 på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Fri – En samling. "Fri – En samling" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 2006. Lavkarbokosthold. Lavkarbokosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett. Lavkarbokosthold anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering. I Norge anser man lavkarbo som et kosthold der inntaket av karbohydrater er redusert til et inntak tilnærmet null til 150 g pr. dag. Der hvor inntaket er så lavt at ketose oppstår så snakker man om ketogene dietter, som er en av mange retninger innen lavkarbo. Foruten vektkontroll brukes lavkarbokosthold også i medisinsk i behandling av pasienter med epilepsi og diabetes, til tross for at anvendelsen er omdiskutert. Lavkarbokostholdets sammensetning. De ulike kostholdsretningene innen lavkarbo har ulike tilnærminger til kostholdet, men de har mange fellestrekk. Noen av kostholdretningene innledes med en periode med ekstra lavt karbohydratinntak. Et eksempel er Atkins-dietten der denne perioden varer i to uker der man ikke skal innta mer enn 20 g karbohydrater pr dag. Deretter skal man gradvis øke karbohydratinntaket. Hvor mange karbohydrater man til slutt spiser varierer, men det kan dreie seg om 50–120 g karbohydrater pr dag. Istedenfor karbohydrater spiser man matvarer som inneholder proteiner og/eller fett. En ting som skiller de ulike kostholdsretningene fra hverandre er hva slags mat som blir anbefalt istedenfor høykarbomatvarene/-ingrediensene. Atkins anbefaler en blanding av proteiner og mettet, enumettet og flerumettet fett, der 25–30 % av energiinnholdet kommer fra protein og ca. 20 % av energiinnholdet kommer fra mettet fett. Montignackdietten spesifiserer ikke eksakt hvor stor del av næringsinntaket som skal komme fra karbohydrater, fett og proteiner, men legger vekt på at man skal spise en lav andel karbohydrater og at de skal ha en lav Glykemisk indeks (GI) og ser også at man ikke inntar mettet fett. LCHF er, som lavkarbo, et samlebegrep på ulike varianter av karboreduserte kosthold og det begrepet som oftest brukes i Sverige. Frontfigurer for LCHF-kostholdet i Sverige er Annika Dalqvist og Andreas Eenfeldt som anbefaler at man skal unngå, eller spise minst mulig av, karbohydratrile matvarer/ingredienser som poteter, ris med mer, men de oppgir ikke eksakte nivåer for hvor mye karbohydrater man bør spise. Talsmenn for LCHF anbefaler at man skal erstatte den reduserte karbohydratdelen med energi fra fett og ikke fra protein og at man i tillegg ikke behøver å begrense inntaket av mettet fett. 100% Kikki. "100% Kikki" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 2001. Kikkis 15 bästa låtar. "Kikkis 15 bästa låtar" er en samleplate med Kikki Danielsson, utgitt i 1984. Upp till dans. "Upp till dans" er et samlealbum med Kikki Danielsson, utgitt i 2009. Vad livet har att ge. "Vad livet har att ge" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Kjell Roos Band, utgitt i 2005. Barkovbreen. Barkovbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den er åtte kilometer lang og ligger mellom Dallmannfjellet og Småskeidrista i østre del av Orvinfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen ble navngitt etter den russiske geografen Aleksander S. Barkov (1873–1953) av en sovjetisk ekspedisjon som gjennomførte kartlegging av breen i 1960–61. Bedraget. «"Bedraget"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Visa er spredt i muntlig overlevering, og i en rekke handskrevne visebøker. I noen avskrifter oppgis det at en er skrevet av «den kjente visesanger Ola Mo fra Toten». Teksten. 1.Ja, ærede leser og skjønn leserinne, nu vil jeg fortelle hva jeg er for kar. Det kunne vel hende man meg ville finne på billedet gammel og muggen og rar. Men jeg har vært ung og så munter en gang hatt kjæreste og sjunget så mangen en sang. 2.Hist henne hvor Mjøsa seg smilende slynger ved Toten der er jeg alt båren og født, og huset så blidt under trærnes klynger det står der ennu og lyser så rødt. Min fader var husmannen Amandus Mo der arbeidet strevsomt og ærlig og fro. 3.Så var det en vinter at krigen utbryter jeg nettopp hadde fylt mine fjortende år, mot svensken at kjempe som ordren den lyder min fader alt føle fikk krigerens kår, min moder fikk sande og smake den brodd som enke at sitte i armodens lodd. 4.Da var jeg den eldste av søsknene tretten, så måtte jeg ut for å tjene mitt brød, jeg arbeidet flittig og trolig randt svetten dog titt var det knapt ut i krigsårens nød men sinnet var muntert og helbreden sunn og flittig jeg sang til hver tid og hver stund. 5.Årene svandt og jeg ble fem og tyve var munter og sprek og ble pikenes venn jeg dansede springdans så det kunne gyve og polka og gallopp hver aften så sen dertil jeg kunne som kar ta en støyt når julen var kommet med turing og føyt. 6.En sommer jeg beilet til en pike så yndig jeg svor henne troskap i liv og i død, Ja, din vil jeg være i lyst og i nød. I julen den glade det ble så bestemt vårt bryllup at feire med gilde og skjemt. 7.Så var det en aften i augusti måned jeg skyndte avsted for å treffe min venn, Mjøsen den lå der så stille og blånet mens himmelens stjerner alt tittede frem. Med ett jeg så stanset og lyttede spent en latter mitt øre av vinden ble sendt. 8.Jeg listet meg sakte langs trærnes stammer men stoppet med ett i den skyggefull lund, thi henne ved treet, o hatet vilt flammer står tvende så kjærlig med munn i mot munn. Min pike det var, og den fremmede fyr en fetter fra byen, hver jomfru ham skyr. 9.Mitt hjerte var bristet og hastig jeg vender den troløse aldri jeg mere vils e, og medens jeg flykter jeg blikket til sender den høyeste himmel i kummer og ve. Mens hellig jeg lover at aldri mer vil fler piker jeg elske og tro deres smil. 10.Ja nu er jeg gammel og derfor ei mere, jeg synger i selskaper, bryllup og lag, av sange og dikte jeg skriver ei flere for synet mitt svikter hver eneste dag. Men nu har en boktrykker kjøpt dem av meg dem jeg har sjunget så titt på min vei. 11.ja ærede leser og skjønn leserinne, nu har jeg mitt levned oppskrevet for jer. Og takke jeg vil hvis I har meg i minne syng mine viser jeg ønsker ei mer. Syng dem i glede og smerte så vill en pris jeg meg tager og lytter dertil. Livet är nu. "Livet är nu" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Roosarna, utgitt i 1988. Fjodor Okhlopkov. Fjodor Matvejevitsj Okhlopkov (russisk: Фёдор Матвеевич Охлопков; født 2. mars 1908, død 28. mai 1968) var en sovjetisk soldat og snikskytter under den andre verdenskrig. Han ble etter krigen kreditert med så mange som 513 drepte tyskere. Han ble født i landsbyen Krest-Khaldzhay, i regionen som nå heter Tomponsky Ulus i republikken Sakha, Russland. Han jobbet som en maskinoperatør, jeger og gruvearbeider etter gull på en kollektivgård. I juni 1941, da krigen mot Nazi-Tyskland brøt ut, ble Okhlopkov og hans bror med i den sovjetiske hæren, og hans bror ble snart drept i en kamp. Okhlopkov arbeidet først som en maskin-skytter, og i oktober 1942 utdannet han seg til snikskytter. Okhlopkov var en av de mest effektive snikskyttere i den røde armé under den andre verdenskrig. Han ble innvilget status som Helt av Sovjetunionen i 1965 som nummer 10 678 i rekken, samt at han ble tildelt Leninordenen. Disse tildelingene ble han ikke tildelt før lenge etter at krigen var over, mye på grunn av etnisiteten hans (han var en etnisk jakut). I 1974 ble et kommersiell sovjetisk lasteskip navngitt i hans ære. O Gine, du deilige mø. «"O Gine, du deilige mø"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Han forteller at melodien skal være «Der vanker en kunstner ved Tiberens bredd». Teksten. 1.Der vanker en yngling ved Lagårdens å, med trøye og med trætøfler på. På hodet der bar han en fløyelskaskett Og krøllene der viftet i aftens vind mens tårene de randt på den solbrente kinn. Ja, Christian han led av hjertepine han ventet på sin egen Gine, ja Gine den deilige mø, er du med på den 2.Og Gine hun hørte hans elskede røst, han bragte ham vennlig sin trøst, med huller på sitt skjørt men med elskov i sin sjel, Og sade: Min søte Christian du øllede gutt her kommer jeg med kjærlighet, ja og med sprut. Og Christian han sagde med kjærlige mine jeg elsker kun deg min egen Gine. Min Gine du deilige mø, er du med på den så delte de pæglen og kjøpte en ny. den fløyelskaskett blev en hatt, en av bly. Om kjærligheten ute på gården med lyst I donnerten de støttede bryst i mot bryst Jeg elsker jo kun min egen Gine min Gine, den deilige mø, er du med påd en 4.Og som han nu satt der og kjælede for sin mø faldt begge ut i speilklare sjø, straks strømmet han etter sin fløyelskaskett Og hennes tøfler vovet den selvsamme dyst den høyre den landet på den motsatte kyst. O Christian så høyt hun måtte hvine spring ut og berg din Gine. Din Gine, den deilige mø, er du med på den 5.Så kom en betjent og han halede dem inn, I brummen de kom og de sove på en brisk Der lå de og drømte om snapse så skjønt og våknet og utbrøt: Hvor livet er skjønt. Da Christian han fant sin tro Madame så veldig han monne henne kramme. Min Gine du deilige mø, er du med på den 6.Så førtes de begge til Lagårdens hjem som skjebnen har åpnet for dem og Gine fikk tørret sitt våte gevandt O Christian du er jo mitt liv og min lyst ja Christian du er jo mitt håp og min trøst. Hos deg kan man glemme tørstens pine du elsker jo kun din egen Gine. På søndag ses med din mø, er du med på den, Kong David og Profeten Nathan. «"En samtale mellom Kong David og profeten Nathan"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenteret den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Teksten. 1.D: Nathan, kan du vel erfare om det går i landet rett. N: På ditt spørsmål kan jeg svare, en del handler ganske slett. D: Lider nogen vold og ve? D: Si meg hvor den man mon være som urett og vold har gjort. N: Det var en rik og mektig herre som tok fra en fattig bort. 2.D: Hva mon da den rike tage fra den mann som fattig var? N: Han tok et får, som alle dage var det edleste han har. D: Monne han ei have fler? N: Nei han hadde ikke mer. D: Var den rike dertil nødig at tage det fra mannen bort? N: Nei han hadde overflødig får og fe av smått og stort. 3.D: Hvor til ville han det have, kanskje det var hans eiendom? N: Nei han ville det til have for en vandringsmann som kom. D: Tok han ei av sine fe? D: Visserlig skal han til prikke dyrt betale dette får. N: Ja vel sant han spartes ikke, for Guds hevn i hvor han går. 4.D: Kan du for meg nu oppdage dette dødens menneske? N: Monne det deg vel behage da skal det nu snarlig skje. D: Er han ut i landet her? N: Ja, han er oss ganske nær. D: Flur og la meg det nu høre at jeg ham kan skaffe bort. N: Jo det skal jeg snarlig gjøre du er den som har det gjort. 5.D: Nei, har jeg det selv erhvervet, hvorfor har jeg dømt så strengt? N: Jo nu sitter du besnæret minst du på deg selv har tenkt. D: Hva får har jeg da ødelagt? N: Ved lignelser har jeg deg sagt. D: Hvorfor ville du for meg skrømte og sige at det var et får? N: Jeg ville høre hva du dømte om den mann som det begår. 6.D: O hvor skulle jeg da komme til å gjøre denne skam? N: Aldri lyver Herrens dommer, du tok i fra Uriam. D: Hva har jeg ham taget fra? N: Du tok hans hustru Bathseba. D: Kunne jeg ei henne tage når at Uriam var død. N: NEi det var just din årsake at han kom i dødens nød. 7.D: Har Gud sagt at jeg har syndet etter de du det vel vet. N: Ja han har meg det forskyndet og er derfor meget vred. D: Har Gud straffen for deg nevnt? N: Ja hans hevn er alt bestemt. D: Gud at du meg ville sige om Guds vrede rammer meg. N: Jo thi sverdet skal ei vike fra ditt hus evindelig. 8.D: Akk hvor med sjak jeg forsone Gud i hans fortørnelse. N: Det kan skje han deg vil skåne når du gjør omvendelse. D: Hvem vet om Gud forlate må? N: Jo hans nåde er at få. D: Akk jeg er nu slett forsaket inntil jeg får Herren fatt. N: Nu har Gud din synd bort taget nu er du igjen forlatt. Elskerens avskjed. «"Elskerens avskjed"» er et skillingstrykk. Det ble presentert i «Magasinet for alle» av Alf Prøysen i 1956. Teksten. 1.Sørg ikke søte pike, slå sorgen av ditt sinn, thi du skal trøsten finne når jeg kun bliver din. Du er som rosen rød for deg vil jeg dø, mitt unge liv jeg vove vil for deg, min venn så søt. 2.Du trenger ei at tenke jeg bliver deg utro, nei før skal livet springe i tusen stykker gå. Min munn den skal stå stille mitt øye lukkes til, mitt hjerte det skal briste før jeg deg svikte vil. 3.Men er jeg deg forringe det vil jeg spørge dge, si du meg åpenhjertig om du vil have meg. La folket sige så: Jeg aldri deg skal få o Gud la det ei hende seg som falske tunger spå. 4.Ja mange bliver tvugne av foreldrene dertil, at tage den til ekte som de så nødig vil. De daglig høre må: tag nu mens du kan få thi siden kommer fattigdom det kan du lite på. 5.Dog mange ere glade fordi de ei er rik når de vil begge strebe kan de forsørge sig. Med kleder og med brød så det har ingen nød, så kan de leve lykkelig til Gud dem legger død. 6.Nu vil jeg avskjed tage og lette på min hatt, så rekker jeg deg handen og byder deg godnatt. Se tiden vender seg forglem min vei ei meg thi mannfolk er forfengelig kan lett forføre deg. Ivan Sidorenko. Ivan Mikhajlovitsj Sidorenko (russisk: Иван Михайлович Сидоренко; født 12. september 1919) var en offiser i den sovjetiske Røde Hær, som tjenestegjorde under den andre verdenskrig. Han ble regnet som en av de beste sovjetiske snikskytterne under krigen, med over fem hundre bekreftede drap på tyske soldater og offiserer. Han ble født som en fattig bonde i Smolensk, Russland. Sidorenko deltok i ti graderinger av skolen, og studerte senere ved Penza Art College i Penza, sør-øst for Moskva. I 1939 droppet han ut av denne skolen, og han ble innkalt til å tjenestegjøre i den røde armé, og han ble sendt på trening ved Simferopol Military Infantry School, på Krim. I 1941 deltok han i slaget ved Moskva, i kampen mot tyskerne. Han var stasjonert som løytnant og senere ble han utnevnt til assisterende sjef i Hovedkvarteret til 1122ndre Rifle Regiment, og han kjempet som en del av den første baltiske fronten. Selv om han hovedsakelig instruerte andre soldater, så kjempet han stundom i noen av kampene. I en av disse utfluktene hans, ødela han en fiendtlig tank og tre traktorer ved hjelp brannstiftende kuler. Imidlertid ble han såret gjentatte ganger, mest alvorlig i Estland, i 1944. Denne skaden gjorde at han ble innlagt frem til slutten av krigen. Mens han gikk gjennom rehabilitering av disse skadene, ble Sidorenko tildelt tittelen Helt av Sovjetunionen, den 4. juni 1944. Sidorenko ble av sin overordnede forbudt fra å se kamp igjen, fordi han var for verdifull som trener for fremtidige snikskyttere. Ved slutten av krigen, ble Sidorenko kreditert med fem hundre bekreftede drepte, og han hadde trent mer enn to hundre og femti snikskyttere. Han hadde rank som major ved slutten av krigen. Etter krigens slutt, pensjonerte Sidorenko seg fra den røde armé, og han slo seg ned i Tsjeljabinsk oblast, i Ural-fjellene, hvor han en stund jobbet som formann i en kullgruve. I 1974 flyttet han til republikken Dagestan, i Kaukasus. Han døde i 1987 i en alder av 68 år. Śatakatraya. Śatakatraya (sanskrit: शतकत्रय, «de tre århundrer») er en indisk diktsamling i tre deler på sanskrit, som hver enkelt inneholder hundre vers. De tre århundrer eller "śatakas" har titlene "Nītiśataka", "Śṛṅgāraśataka" og "Vairāgyaśataka", og er i indisk tradisjon tilskrevet den indiske forfatteren Bhartṛhari fra det 5. århundre. DS «Storstad». DS «Storstad» var et 6 000 tonns norsk tørrlasteskip eid av A. F. Klaveness & Co, bygget i Newcastle upon Tyne i 1910. På en tur fra Sydney på Nova Scotia til Quebec, med kull fra Dominion Coal Company støtte «Storstad» sammen med RMS «Empress of Ireland» på St. Lawrence-elva nær Pointe-au-Père 29. mai 1914. Det ble revet et 14 fots hull i skroget på «Empress of Ireland», og skipet sank på 14 minutter, med det resultat at 1024 av passasjerene og mannskapet døde, 473 personer overlevde. Ombord var 21 nordmenn, 14 av dem omkom. DS «Storstad» ble stygt skadet i sammenstøtet, men kom seg til land. The Canadian Pacific Railway, som eide «Empress of Ireland», saksøkte eierne av DS «Storstad» for $2 000 000. DS «Storstad» ble gitt til Canadian Pacific Railway som del av oppgjøret, og hun ble igjen solgt på auksjon for $175 000. Tilslaget gikk til forsikringsselskapene Vidar og Skuld. Storstad ble frigitt og flyttet til verft for reparasjon. Deretter ble den satt i vanlig drift med samme mannskap. DS «Storstad» ble torpedert av en tysk ubåt i Atlanterhavet sørvest for Irland, og sank den 8. mars 1917. Mannskapet gikk i livbåtene og ble reddet tre dager senere. Hongqikanalen. Røde Fane-kanalen eller Hongqikanalen (forenklet kinesisk: 红旗渠, pinyin: "Hongqi qu", Wade-Giles: "Hung-ch'i ch'ü") er en irrigasjonskanal i Linzhou i Folkerepublikken Kina, i hjørnet mellom provinsene Henan, Shanxi og Hebei. Den ble bygd mellom februar 1960 og juli 1969 for å vanne de tørre delene fav fylket Lin (Linxian 林县, dagens Linzhou) ved foten av Taihangfjellene vest for Anyang. Kanalen ble besluttet bygd under Det store spranget, men arbeidet kom ikke i gang med det samme. Anlegget er et resultat av tusener av arbeideres håndkraft, uten maskineri, og mye av hovedkanalen er langs harde fjellsider. En rekke propagandafilmer ble laget under Maos tid til pris for dette kommunistiske fellesprosjektet rettledet av «Mao Tse Tungs tanker». Hovedkanalen er ca. 71 km lang, med sidekanaler dreier det seg om 2000 km. Kanalen ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I låga ryttertorpet. «"I låga ryttertorpet"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956, og han mener at den skriver seg fra Karl den 12tes tid. Margareta Kjellberg sang den inn på plate i 1959, og der oppgis opphavsmannen til å være Wilhelm von Braun. Teksten. 1.I låga ryttertorpet i høga Hunneberg der satt en ensam kvinna lik snøn var hennes färg. Och tårar föll på linet på vilket tungt hon spann och långsamt ut i spisen den råa veden brann. 2.Med förklädsnibben trasig hon emot ögat tog visst är det tio år sen min Ola från mig drog, ut i polska fejdan men ej ett enda ord, jag hört av honom sedan han ligger nog i jord. 3.Visst är han från mej tagen med kuler eller jern och borta er min glädje min stolthet och mitt vern. Och pojken som vi hadde när han drog hemifrån han haver Herren tagit, ack jag vel gråta må. 4.Att sitta övergiven år ut och inn som jag det er ett långsomt prövas av ödets hårda slag. Jag redan är förgråten och bruten är min kraft och liten är den glädje som jag i livet haft. 5.Ett år vi levat sammen blott ett när kriget kom, och uti evig ängslag min glädje byttes om. Var natt i mine drömmar han blodig for mej sto och sedan dog den lille då svek mig allt mit mod. 6.Dock höll jag motet uppe i flera vintrar än, jag tänkte att jag skulle få återse min vän. Det talades om seger som unge kungen vann att freden skulle komme så tenkte jag ibland. 7.Men freden kom dock aldrig ej hälsning eller bud, kan hände att han lever och har mig glömt o Gud. Den tanken var mig bitter och outröstelig om bergen ville rasa och falal over mig. 8.Så kvad den arma Elin en bister vinterkväll och såg sig om bedrövat ut i sitt lugna käll. Då hörtes steg der ute hon knappt sig resa kan förren i stugan trädde en ståtlig riddersmann. 9.God afton, så han sade, god aften och Guds fred, jag kommer ifrån kriget och från det rätt led. Och tröttnat har min gångare I låner mig väl hus och låter mig få sova hos er till dagens ljus. 10.Förvånad hørte Elin den granne herens ord jag är en fattig kvinna och ensam på vår jord, jag ingen ting att bjuda en så förnemer gäst behöves inte heller, blott foder åt min häst. 11.Jag foder har tillråackligt sen vargen rev min ko en sådan ståtlig herre man ej om ont kan tro. Och vågar därför Elin bjuda ers nåd att sitta ner mens jag går ut en vänding och efter hästen ser. 12.Bliv kvar min gode kvinna det har jag redan gjort, ty utan lov en krigsmann tar för sig på vårt ort. Ni kommer då från kriget brøt Elin gäftigt ut, det gör jag raka vägen, nu er det ändligt slut. 13.Om annat låt oss tala jag är på kriget mätt, här har ni ganske trevligt, här är så fint och nätt. Och sjölv i besta åren det synes att ni är, hur kommer det sig at ni så ensam sitter här. 14.Det är vel Herrens vilje, hans lag, men inte min, och hårt jag blivit straffat, min skjebne er ei din. Min mann gått ut i kriget och säkert är han død jag har ej hört det minsta av honom i min nöd. 15.Man bör ej tro dro det verste, var riddersmannens svar ty har man även fallit så finns det männer kvar. En kvinna som en krigsmann bör taga sej för sed att för det förste gifta sig och göra klart besked. 16.För Guds skull kära herre nej tala inte så, min Ola vill jag trogen igjennom livet gå. Men om min egen tro emot Ola eder bröt då vill jag dö min herre, och rösten Elin tröt. 17.Gråt ej sa riddermannen, med en förundrar ton vad tjänster han förretat vid Liljehöks skvadron som riddare benämdes och kallades Hans Lod den karlen vil jag minnas det var en mann med mot. 18.På mina kne jag beder, velsignade ers nåd, vet ni om honom mera, ack ja ett tappert dåd, som uti Sverige hävder kan håanda får ett rum han räddade sin konung i träffningen vid Stum. 19.Då upp ifrån sin stol kom en riddare så båld och slöt den arma kvinnan inntil sitt bröst av stål. Du är en ärlig kvinna och åt mig allt för god men av din Ola blivit, ryttmästare Hans Lod. Trine Aadalen Lo. Trine Aadalen Lo er en filmprodusent fra Lillehammer. Hun har blant annet produsert barnefilmen "Bestevenner". På lugnare vatten. "På lugnare vatten" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Roosarna, utgitt i 1990. En enda gång. "En enda gång" er et musikkalbum med Kikki Danielsson, utgitt i 1992. Vet du vad jag vet. "Vet du vad jag vet" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Roosarna, utgitt i 1994. Liste over kardinaler utnevnt av Callistus III. Liste over kardinaler utnevnt av Callistus III er en liste over de ni kardinalene pave Callistus III utnevnte under to konsistorium i perioden 17. september til 17. desember 1456. Kilde og referanse. Callistus 03 Hem till Norden. "Hem till Norden" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Roosarna, utgitt i 1996. Ett hus med många rum. "Ett hus med många rum" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Roosarna, utgitt i 1997. Milorgs bedriftsorganisasjon. Milorgs bedriftsorganisasjon (også kalt B.org eller B-org) ble etablert i 1942 som et hemmelig bedriftsvern for industrien. B.org var organisert etter mønster av Milorg. Organisasjonens formål var å drive «stille sabotasje» ved krigsviktige bedrifter og forberede lammelse av disse bedriftene i tilfelle en alliert invasjon. Det siste krigsåret ble den viktigste oppgaven beskyttelsesplaner mot mulig tysk ødeleggelse i Norge. B-org var underlagt Forsvarets Overkommando gjennom Milorgs Sentralledelse, men drev i grenselandet mellom militær og sivlil motstand. Medlemmer ble tildelt en nål for å vise at de var medlemmer. B.orgs aktive innsats bestod i «stille sabotasje» innenfor industrien på samme måte som Milorgs jernbaneorganisasjon (J.org) drev sabotasje innenfor jernbanen og Milorgs etatsorganisasjon (E.org) drev sabotasje innenfor offentlige tjenestegrener, transport, politi og andre etater. Således var lederen for B.org på Rjukan, Rolf Sørlie, aktiv i aksjonen for å senke DF Hydro på Tinnsjøen. En annen som var med, var Nils Antonsen (1901-1944) fra Kongsberg som var formann på Den Kongelige Mynt. Milorgs bedriftsorganisasjon disponerte ca 350 mann mai 1945. «Catterick» var navnet på B.orgs plan for beskyttelse av vitale anlegg ved krigsavslutningen. I Sandefjord gjaldt dette følgende: Prioritet A Sandar Fabrikker, Vera Fabrikker, Prioritet B: Framnes mekaniske verksted, Stub transformatorstasjon Tanja Baramzina. Tatjana Nikolajevna Baramzina (russisk: Татьяна Николаевна Барамзина; født 12. desember 1919 i Glazov i Udmurtia, død 5. juli 1944) var en sovjetisk skarpskytter under den andre verdenskrigen. Hun ble etter sin død tildelt medaljen Gold Star, og hun oppnådde status som Helt av Sovjetunionen. Hun ble uteksaminert fra statens pedagogiske institutt og underviste i ved en barnehage i en landsby i Kachkashur. I 1940 begynte hun på universitetet i Perm, og da Tyskland invaderte Sovjetunionen, deltok hun i sykepleiekurs om kvelden, mens hun fikk trening for å bli skarpskytter. I juni 1943 ble hun sendt til den sentrale skarpskytterskolen for kvinner (Central Women's Sniper Training School) i Podolsk utenfor Moskva og, etter endt eksamen i april 1944, ble hun sendt til den tredje hviterussiske front. I løpet av sine første tre måneder i felten, hadde hun drept minst 16 fiendtlige soldater. Den 5. juli 1944 fulgte Baramzina med fallskjerm-bataljonen sin inn bak fiendens linjer for å delta i en større operasjon der et veikryss i nærheten av landsbyen Pekalin i Smalyavichy skulle tas i håp om å blokkere de tyske styrkenes retrett. Bataljonen hennes støtte på en gruppe tyske soldater før de nådde målet sitt, og harde kamper brøt ut og bataljonen led store tap. Etter å ha drept ca. 20 tyske soldater, ble Baramzina satt til å ta seg av de sårede på grunn av sin medisinsk utdannelse. Grøften som ble brukt av de sårede sovjetiske soldatene ble tatt av tyske styrker, og etter å ha blitt såret av artilleri-ild, ble hun fanget og utsatt for tortur i et forsøk på å få henne til å røpe informasjon om hvor andre sovjetiske styrker befant seg. Etter at øynene hennes var stukket ut, ble Baramzina senere skutt på kloss med en anti-tank rifle. I tillegg til et monument i den lokale Gaslov-parken, ble Proletarskaya-gaten, der hun ble født og hadde vokst opp, omdøpt til hennes ære. Gater i Minsk og Izhevsk og utenfor skarpskytterskolen i Podolsk ble også oppkalt til minne om henne. Et diorama på et museum for den store hviterussiske fedrelandskrigen skildrer hennes siste kamp mot tyskerne. Dagar som kommer och går. "Dagar som kommer och går" er et musikkalbum med Kikki Danielsson og Roosarna, utgitt i 1998. Lasse Holm. a> under showet Diggiloo i Göteborg i 2006 Lars-Eric Gustav «Lasse» Holm (født 9. desember 1943 i Stockholm) er en svensk låtskriver, pianist, produsent og sanger. I 1960-årene spilte han inn plater under navnet "Larry Moon". Holm er mest kjent som tidligere bandmedlem i Chips til bandet ble oppløst i 1983. I 1986 platedebuterte han som soloartist med albumet "Lasse Holm" og året etter kom albumet "Vindarna vänder om". Holm har vært programleder i "Sikta mot stjärnorna, Melodifestivalen 2000, Pictionary" og Diggiloo. I 1995 kom samlealbumet "Lasse Holms bästa". Lasse Holm (album). "Lasse Holm" er et musikkalbum med Lasse Holm, utgitt i 1986. Dette er hans første plate som soloartist. Rudolf von Roth. Rudolf von Roth (født Walter Rudolph Roth den 3. april 1821 i Stuttgart, død 23. juni 1895 i Tübingen) var en tysk indolog og grunnleggeren av vedisk filologi. Hans verk "Zur Litteratur und Geschichte des Veda" (Om vedaenes litteratur og historie) fra 1846 var en hjørnestein i vestlig vedisk forskning. Lasse Holms bästa. "Lasse Holms bästa" er en samleplate med diverse artister som har samarbeidet med Lasse Holm, utgitt i 1995. Albumet inneholder også sanger som han selv synger. Vindarna vänder om. "Vindarna vänder om" er et musikkalbum med Lasse Holm, utgitt i 1987. Kvelertak. Kvelertak er et nakkegrep som kveler motstanderen, og kan føre til bevisstløshet eller død. Kvelertak brukes bl.a. i kampsport, selvforsvar, politiarbeid og i militære sammenhenger. 100% (album). "100%" er et musikkalbum med Lotta Engberg, utgitt i 1988. Otto von Böhtlingk. Otto von Böhtlingk (født i St. Petersburg, død 1. april 1904 i Leipzig) var en betydningsfull russisk–tysk indolog og sanskrit-filolog. Hans magnum opus var en banebrytende sanskrit-grammatikk som ble utgitt i samarbeid med Rudolph von Roth ved universitetet i St. Petersburg i årene 1855–1875. Emerald Passport. Emerald Passport var et Panama-registrert pyramideselskap grunnlagt i 1990. Selskapet startet MLM-virksomhet i 2004, og markedsførte seg som en fantastisk inntektsmulighet for hvem som helst. Satsingen ble ledet av Brane Kisic. Produktene som ble tilbudt var opplæring i personlig utvikling og velstand. I 2009 ble en av distributørene dømt for ulovlig pyramidespill i Australia. Dette utløste en massiv medlemsflukt. I november 2009 uttalte selskapet plutselig at virksomheten var blitt nedlagt som følge av økonomiske utfordringer. Majoriteten av medlemmene tapte da pengene de hadde satset. Ed Bounds var en av de mest aktive promotørene, og han startet sitt eget selskap Executive Income Online da pilene begynte å peke nedover for Emerald Passport. Fyra Bugg & en Coca Cola. "Fyra Bugg & en Coca Cola" er et musikkalbum med Lotta Engberg, utgitt i 1987. Dette er hennes første plate. Fyra Bugg & en Coca Cola och andra hits. "Fyra Bugg & en Coca Cola och andra hits" er en samleplate med Lotta Engberg, utgitt i 2003. Alla lyckliga stunder. "Alla lyckliga stunder" er en samleplate med Lotta Engberg, utgitt den 21. november 2007. William Dwight Whitney. William Dwight Whitney (født 9. februar 1827 i Northampton, Massachusetts, død 7. juni 1894 i New Haven, Connecticut) var en amerikansk språkforsker, filolog og redaktør av det enyclopediske tidsskriftet "The Century Dictionary". Nina Lobkovskaja. Nina Aleksejevna Lobkovskaya (russisk: Нина Алексеевна Лобковская, født rundt 1925 i Sibir) var en snikskytter for den røde armé i Sovjetunionen under den andre verdenskrig. Han klarte å oppnå graden løytnant før han sluttet i militæret. Hun ble født som den eldste av fem barn i Sibir. Hennes familie flyttet fra Sibir til den tadsjikiske sovjetiske sosialistiske republikken på grunn av dårlig helse av hennes far Alexei som hadde vervet seg til den røde armé i 1942 før han ble drept i slaget for Voronezh i oktober samme år. Lobkovskaya var en av til sammen 300 kvinner som ble sendt til Veshnyaki å trenes opp som snikskyttere under den andre verdenskrigen. Fra februar 1945 til slutten av krigen, ledet Lobkovskaja en bataljon som utelukkende besto av kvinnelige snikskyttere som etter hvert deltok i slaget om Berlin på slutten av verdenskrigen. Upp till dans (Lotta Engberg-album). "Upp till dans" er en samleplate med Lotta Engberg, utgitt i 2009. Bruno Sutkus. Bruno Sutkus (Født som Bronius Sutkus, 14. mai 1924, død 29. august 2003) var en tysk skarpskytter i det 68. infanteridivisjon på østfronten under den andre verdenskrig Han ble på slutten av krigen kreditert med 209 bekreftet drepte motstandere. Hver fiende som skarpskytterne drepte måtte føres inn i en individuell bok kalt «snikskytterens bok» og måtte bekreftes av minst en observatør som var godkjent av bataljons kommandant. Ikke alle drepte motstandere kunne føres opp fordi det noen ganger bare var snikskytteren selv som visste om han hadde drept en motstander. Sutkus ble født i Tannenwalde (forstad til Königsberg i Øst-Preussen). Hans far var litauisk, noe som betydde at Sutkus ikke automatisk ble ført opp som tysk statsborger. Hans tyske statsborgerskap måtte derfor søkes om. Han forble dermed offisielt statsløs inntil 1941 da han ble naturalisert som tysk borger. Han ble med i Hitlerjugend i 1938, å oppnå et nivå av Scharführer (lagfører) som var en paramilitær grad innen SS. Da han var 18 år gammel ble han medlem av SA, hvor hans skyteferdigheter ble oppdaget, og han ble gitt en rifle til å ta med hjem og øve på sin treffsikkerhet. Sutkus trente som snikskytter fra august 1943 til slutten av desember 1943. I januar 1945 var han under rehablitering fra en skade, og etterpå ble han forfremmet og han ble ansatt som instruktør på en skole for snikskyttere. I sin selvbiografi som kom ut etter krigen, beskriver Sutkus at han etter at verdenskrigen var over kom i kontakt med en litauisk motstandsbevegelse kalt The Forest Brothers som kjempet mot Sovjetunionen og deres makt over Østblokk-landene, og om hvordan han ble tatt til fange og alvorlig torturert av KGB på grunn av hans kontakt med motstandsbevegelser. Han var i besittelse av flere forfalskede dokumenter som erklærte ham for å være statsløs og at han hadde jobbet gjennom hele krigen som en gårdsarbeider, men det russiske sikkerhetspolitiet mistenkte ham for å ha vervet seg til Wehrmacht som en snikskytter. Derfor meldte han seg til forvisning til de sovjetiske arbeidsleirene i Sibir for å unnslippe KGBs oppmerksomhet. Innen sovjetiske myndigheter hadde klart å skaffe nok håndfaste bevis for å prøve ham for «krigsforbrytelser» og at han var en snikskytter for fienden, så hadde den vesttyske kansleren Konrad Adenauer forhandlet frem amnesti for mange av tyskerne som hadde vært internert i forskjellige leire rundt om i Sovjetunionen. I 1991 etter sammenbruddet av Sovjetunionen, besøkte Sutkus, som da var litauisk etter å ha blitt tvunget til å godta sovjetisk statsborgerskap, Tyskland. I 1994 mottok han fra tyske myndigheter et sertifikat og et tysk statsborgerskap og pass, og han flyttet deretter til Tyskland som fullverdig tysk statsborger i 1997. Kentumspråk. Indoeuropeiske språk inndeles i kentumspråk (blå) og satemspråk (rød) Kentumspråk er navnet på den greinen av den indoeuropeiske språkfamilien som ble utskilt etter delingen fra satemspråk. Gruppen omfatter de germanske, keltiske, greske, italiske og tokariske språk. Distinksjonen mellom kentum- og satemspråk bygger på visse karakteristiske skiller i lydmønstrene. Lyden k i noen indoeuropeiske språk tilsvarer s i andre, og man antar at en felles lydforandring har funnet sted i et eldre språkstadium for satemspråkene, som de da ikke delte med kentumspråkene. Den vanligste rekonstruksjonen av det urindoeuropeiske lydsystemet postulerer tre serier av velare plosiver, hvor den labiovelare er bevart i kentumspråk mens palatovelarer er oppgått i de ufargede velarene. "Satem" er avestisk for tallet 100 og "centum" er det tilsvarende latinske ordet. De germanske språkene er kentumspråk, men her har den opprinnelige innledende [k] gjennom en senere lydforandring i Grimms lov blitt endret til [h], liksom det norske ordet hundre. Skillet mellom kentumspråk og satemspråk følger i hovedsak geografiske skillelinjer mellom øst og vest. Kentumspråkene regnes som de vestlige indoeuropeiske språk, mens de slaviske, baltiske og indoiranske språk er satemspråkene og de østlige indoeuropeiske språk. Et unntak fra denne geografiske skillelinjen ble påvist gjennom oppdagelsen av de tokariske språkene i Sentralasia, som var kentumspråk. Lisa Blount. Lisa S. Blount (født 1. juli 1957 i Fayetteville i Arkansas, død 25. oktober 2010 i Little Rock i Arkansas) var en amerikansk film- og fjernsynsskuespiller og Oscar-vinnende filmprodusent. Blount ble født i Fayetteville i Arkansas og vokste opp i Jacksonville. Hun fikk sin debut i underholdningsbransjen i "Sams's Song" (1969). Etter å ha blitt uteksaminert fra Jacksonville High School i 1975, fikk hun en rekke små roller i fjernsynsserier. Mest kjent er hun for rollen som Lynette Pomeroy, den kyniske, usikre bestevenninnen til Paula Pokrifki, spilt av Debra Winger, i "En offiser og en gentleman". Pro Tools. Pro Tools er et digitalt musikkproduksjonssystem (populært kalt DAW for Digital Audio Workstation på engelsk) for operativsystemene Mac OS X og Microsoft Windows. Pro Tools er ett av de mest populære programmene for musikkredigering i konkurranse med tilsvarende program som Cubase, Sonar og Logic. Pro Tools eies og utvikles av AVID technology. Pro Tools blir brukt av mange profesjonelle lydprodusenter innen musikkproduksjon, film og tv-produksjon og post lydproduksjon. Generelt. Pro Tools er et kraftfullt programvare med mange funksjoner for innspilling og redigering av lydsignaler. Programmet består av en redigeringsdel der innspilte signaler kan redigeres ved hjelp av visuell representasjon av lydsignalene, en lydmiksings-del og en plug-in del der frittstående lydeffektmoduler kan settes inn. Disse lydefektmodulene emulerer ofte klassiske hardware effekt enheter som eq, kompressor, delay og reverb. Pro Tools programvaren kan derfor sees som ett komplett virtuelt studio som emulerer prosessene som tradisjonelt ble utført i profesjonelle studioer med analoge enheter. thumb Pro Tools fungerer kun dersom en Pro Tools hardware enhet er koblet til datamaskinen der programmet kjøres. Pro Tools systemet finnes i 3 forskjellige varianter: Pro Tools HD, LE og M-Powered. HD systemet er øverste klasse og er en integrasjonsløsning bestående av software og hardware. Hardware delen består av ett PCIe kort med DSP kraft (Pro Tools programvaren bruker prosessor brikker på PCIe kortet som regnekraft) og en A/D (analog til digital) enhet med innganger som f.eks XLR kontakter for mikrofon og jacker for tilkobling av andre lydenheter som preamp eller direkte gitar signal. LE systemene er mindre kompliserte enheter (lydkort) som utfører A/D konverteringen og overfører signalet via usb eller firewire kabel til datamaskinen. LE systemene blir kalt native fordi Pro Tools programvaren bruker datamaskinens interne regnekraft. M-powered systemene fungerer på samme måte som LE systemene, men hardware enhetene er produsert av M-audio som er en rimeligere type A/D enheter/lydkort. HD og LE hardware enhetene ble til 2009 produsert under bedriftsnavnet Digidesign. Digidesign var selskapet som i 1989 utviklet den første versjonen av Pro Tools og som ble kjøpt opp av AVID technology i 1995. I 2010 bestemte Avid at Digidesign navnet skulle fases ut og de nye enhetene produseres nå under navnet Avid. Historie. Digidesign ble startet av Peter Gotcher og Evan Brooks, to UC Berkley studenter innen elektronisk ingeniør og datafag i 1987. Forløperen til Pro Tools ble lansert i 1989 under navnet Sound Tools. Sound Tools var ett enkelt stereolyd-redigerings program som på dette tidspunktet ble holdt tilbake av for liten harddisk kapasitet på datidens datamaskiner. I 1991 ble programmet lansert under Pro Tools navnet og hadde muligheten til å ta opp og redigere 4 lydsignaler i 16 bit 44.1 kHz kvalitet. I 1997 ble programmet sluppet med mulighet for 48 lydsignaler i en kvalitet av 24 bit 44.1 kHz. Det var på dette tidspunktet mange tradisjonelle studioer tok steget over på Pro Tools plattformen. Ljudmila Pavlitsjenko. Lyudmila Mikhajlovna Pavlitsjenko (russisk: Людмила Михайловна Павличенко; født 12. juli 1916, død 10. oktober 1974) var en sovjetisk snikskytter under den andre verdenskrig. Hun ble kreditert med totalt 309 bekreftede kills, og hun regnes som den mest suksessrike kvinnelige snikskytter i sovjetisk historie. Hun ble født i Bila Tserkva i 1916 og Pavlitsjenko flyttet til Kiev sammen med resten av sin familie i en alder av fjorten år. I Kiev ble hun med i en pistolklubb og hun utviklet seg snart til en meget flink skarpskytter. I 1937, som student ved Kiev Universitet forsvarte hun sin master-oppgave om Bohdan Khmelnytsky. I juni 1941 var Pavlitsjenko 24 år gammel, og hun studerte historie på sitt fjerde år ved Kiev Universitet, da Nazi-Tyskland begynte sin invasjon av Sovjetunionen med sin lenge planlagte Operasjon Barbarossa. Pavlitsjenko var blant de aller første som meldte seg som frivillige soldater ved rekrutteringskontoret, hvor hun valgte å bli med i infanteriet og deretter kom hun inn i Den røde armé sin 25-Rifle Division. Pavlitsjenko hadde muligheten til å bli sykepleier, men hun nektet fordi hun ville bli i hæren og slåss for landet sitt. I det sovjetiske militæret ble hun en av cirka 2000 kvinner av snikskyttere i den røde armé, hvorav rundt 500 av dem til slutt overlevde krigen. Som en snikskytter, gjorde hun sine to første kills i nærheten Belyayevka. Pavlitsjenko kjempet deretter i omtrent to og en halv måned nær byen Odessa, hvor hun hadde 187 bekreftede kills. Da tyskerne fikk kontroll over Odessa, ble hennes enhet trukket ut og sendt til Sevastopol på Krim-halvøya, hvor hun kjempet sammenhengende i mer enn 8 måneder. I mai 1942 ble løytnant Pavlitsjenko æret for drapene på 257 tyske soldater. Hennes totale antall kills under den andre verdenskrig kom på over 300, inkludert 36 fiendtlige snikskyttere. I juni 1942 ble Pavlitsjenko såret av mørtel brann. På grunn av hennes voksende status, ble hun dratt tatt ut av kamp for rehabilitering. Pavlitsjenko ble deretter sendt til Canada og USA for et PR-besøk, og ble den første sovjetiske borger til å bli mottatt av en amerikansk president da Franklin Roosevelt ønsket henne velkommen i Det hvite hus. Senere ble Pavlitsjenko invitert av Eleanor Roosevelt til en rundreise over hele USA der hun skulle fortelle om sine erfaringer. Etter å ha oppnådd graden major, kom Pavlitsjenko aldri tilbake for å bekjempe nazistene, men istedet ble hun ansatt som instruktør og hun trente opp sovjetisk snikskyttere frem til krigens slutt. I 1943 ble hun tildelt "Den gyldne stjerne" for ordenen Helt av Sovjetunionen, og hun ble portrettert på et sovjetisk frimerke. Etter krigen var hun ferdig med sin utdannelse ved Kiev University og begynte på sin karriere som historiker. Fra 1945 til 1953 var hun ansatt som vitenskapelig assistent av den sovjetiske marinen. Hun var senere aktiv i den sovjetiske komité for krigsveteraner. Pavlitsjenko døde den 10. oktober 1974 i en alder av 58 år, og hun ble da begravd i Novodevichye Cemetery i Moskva. To jubileumsmynter og flere frimerket ble senere utgitt i Sovjetunionen med Pavlitsjenko sitt portrett på dem. Urban målare. Urban målare, (egentlig "Urban Larsson"), anses å være opphavsmannen til det første panoramabildet over Stockholm, «Vädersolstavlan». Maleriet ble bestilt av Olaus Petri til Storkyrkan. Urban har også blitt tilskrevet «Arvstavlan» i rådhuset i Stockholm. Muligens utførte han også en del av utsmykkingen i Gripsholms slott. Urbans biografi er ukjent, men det antas at han døde mellom 1568 og 1574. Beate (potet). Beate er en norsk potetsort som ble godkjent i 1967. Poteten regnes som halvsen og konsumeres oftest om høsten og vinteren. Bama ønsker i 2012 å erstatte Beate med andre potetsorter, og leter per januar 2012 etter andre potetsorter som kan overta for Beate. Beate er regnet som svært godt egnet til å lage komle/raspeball/klubb/komper. I en resolusjon protesterer årsmøtet 2012 i Vest-Agder Bondekvinnelag mot Bamas planer om utskifting av denne potetsorten. Linyphia hortensis. "Linyphia hortensis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Linyphia hortensis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Linyphia hortensis" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Linyphia tenuipalpis. "Linyphia tenuipalpis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Linyphia tenuipalpis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Linyphia tenuipalpis" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Linyphia triangularis. "Linyphia triangularis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae), den er ganske vanlig i Norge. Utseende. "Linyphia triangularis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Linyphia triangularis" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Microlinyphia pusilla. "Microlinyphia pusilla" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Microlinyphia pusilla" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Microlinyphia pusilla" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Neriene clathrata. "Neriene clathrata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Neriene clathrata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er noe bred bakerst, men smalner framover. Bakkroppens overside har ett W-formet mønster på lysere bunn. Men farger og mønster kan variere. Hos hunnen er bakkroppen stor og kuleformet, hos hannen noe slankere. Beina har litt utydelige mørke og lyse ringer. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Neriene clathrata" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangstnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Neriene montana. "Neriene montana" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Neriene montana" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er noe bred bakerst, men smalner framover. Bakkroppens overside har en stor litt eikeblad-formet mørk flekk på lys bunn. Men farger og mønster kan variere. Hos hunnen er bakkroppen stor og kuleformet, hos hannen noe slankere. Beina har markerte mørke og lyse ringer. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Neriene montana" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangstnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Neriene peltata. "Neriene peltata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Neriene peltata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Både hannen og hunnen er ganske like hverandre. Forkroppen er noe bred bakerst, men smalner framover, på ryggsiden har den noen radiære lysere stråler som går fra midten og ut mot kantene. Men farger og mønster kan variere. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet, hannens bakkropp er litt slankere. Undersiden av bakkroppen har en stor lys femkantet gjenkjennelig flekk. Beina har ikke striper eller med mange lyse og mørke ringer. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Neriene peltata" finnes i lav vegetasjon, eller på de nederste grenene av trær og busker. De er predatore, og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. De er kjønnsmoden fra tidlig om sommeren til høsten. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Neriene radiata. "Neriene radiata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Neriene radiata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er noe bred bakerst, men smalner framover. Farger og mønster kan variere noe. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Neriene radiata" er predatore og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Themco Co-operative. Themco Co-operative er et pyramidespill av type Reverse Pension Plan etablert i 2009 av briten Terry Gilder. Konseptet er en kopi av Global Pension Plan, og lovet en avkastning på 1000 ganger innsatsen i løpet av kort tid. Opprinnelig var Gilder med på å lansere konseptet QCoopers sammen med Uno Karlsson og Asle Gunnar Frydenlund, men skilte lag med disse og opprettet sitt eget konsept. 7. juli 2010 stengte selskapet for registrering av nye medlemmer ifølge deres egne nettsider. Waka Waka (This Time for Africa). thumb Waka Waka er Fotball-VM 2010s andre offisielle hymne, sammen med Wavin' Flag av K'naan. Waka Waka er mest kjent framført av Shakira. På engelsk er sangen mest kjent som This Time For Africa. Sangen ble utgitt som singel i april 2010. What If We. «What If We» var Maltas bidrag til Eurovision Song Contest 2009 i Moskva. Sangen ble fremført av Chiara, som i Eurovision Song Contest 1998 inntok tredjeplassen, og kom på annenplass med sangen «Angel» i Eurovision Song Contest 2005. Chiara er en av Maltas mest meriterte sangere. Kvinnen ved siden av. Kvinnen ved siden av (fransk originaltittel "La Femme d'à côté"; engelsk "The Woman Next Door") er en fransk film fra 1981, regissert av François Truffaut. Gérard Depardieu og Fanny Ardant spilte mot hverandre i en historie som var inspirert av grunnfortellingen i middelaldertragedien "Tristan og Isolde". Filmen er en fortelling om besettelse, om forbudt kjærlighet og skjebnesvanger tiltrekning. Bernard, Gérard Depardieus rollefigur, lever lykkelig med sin hustru og sønn. En dag flytter et ektepar, en eldre mann og hans yngre hustru, inn i huset ved siden av. Det blir en tilfeldig forening av Bernard og Mathilde (spilt av Fanny Ardant) som hadde en lidenskapelig kjærlighetsaffære flere år siden, og de blir trukket mot hverandre i all hemmelighet. Mathildes ektemann begynner å mistenke at hun har følelser for en annen mann. Eli Nagel Høgmo. Eli Nagel Høgmo (født 6. mai 1944) er en tidligere norsk bedriftsleder og politiker (H). Hun ble i 1981 ansatt som kontormedarbeider og ansvarlig for kontorrutiner ved stålplatebedriften Verform AS i Meråker, hvor hun ble daglig leder i 1984. I 1991 kjøpte hun alle aksjene og ble eneeier i bedriften. I 2006 gikk hun av med pensjon, og solgte alle aksjene til sønnen Bjørn Nagel Høgmo. Hun har vært leder i Meråker Høyre, medlem av Meråker kommunestyre i flere perioder og innvalgt på Nord-Trøndelag fylkesting. Nagel Høgmo var varamedlem av Norges Banks hovedstyre 1992–1994 og styremedlem i Norges Postsparebank 1995–1996. Hun var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993, og møtte ialt 14 dager på Stortinget. Hans Werner Henze. Hans Werner Henze i 1960 Hans Werner Henze (født 1. juli 1926 i Gütersloh i Westfalen, død 27. oktober 2012 i Dresden) var en tysk komponist, best kjent for sin «vedvarende kultivering av teatermusikk gjennom hele sitt liv». Han behersker et bredt spekter av uttrykk, og har hentet inspirasjon fra serialisme, atonal musikk, Igor Stravinskij, italiensk musikk, arabisk musikk og jazz, i tillegg til de tradisjonelle retningene innenfor tysk komposisjon. Henze er også kjent for sin politiske overbevisning. Han forlot Tyskland til fordel for Italia i 1953, ettersom han ikke lenger holdt ut intoleransen mot sine venstreradikale meninger og sin homofili. Han bosatte seg i landsbyen Marino i regionen Lazio, men reiste også mye, særlig til Storbritannia og Tyskland, i forbindelse med sitt kunstneriske arbeid. Som overbevist marxist og medlem av det italienske kommunistpartiet komponerte han verk som hyllet Ho Chi Minh og Che Guevara. Ernst Schnabel, librettisten til Henzes rekviem for Che Guevara, "Das Floß der Medusa" ("Medusas tømmerflåte"), var blant de mange som ble arrestert ved premieren i Hamburg i kjølvannet av opptøyene som fulgte etter at et rødt flagg var blitt plassert på scenen. Henze tilbrakte senere et år med musikkundervisning på Cuba, men mistet senere troen på Fidel Castro. Han virket innenfor tolvtonemusikken, men på et stilistisk grunnlag som hadde mest til felles med Alban Bergs valg av tematikk og tonalitet. Han står også i gjeld til Igor Stravinskij, og deltok i musikkseminarene i Darmstadt rundt 1950, i konkurranse med Karlheinz Stockhausen. Henze har fortsatt å komponere også etter at han passerte 80. Han har skrevet operaer, symfonier, balletter, kammermusikk og instrumentalverker. I 2007 hadde hans seneste opera, "Phaedra", urpremiere i Berlin. En lang rekke av hans verker er utgitt på CD. Cnephalocotes obscurus. "Cnephalocotes obscurus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Cnephalocotes obscurus" er en liten, svart edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Cnephalocotes obscurus" er den eneste norske arten fra denne slekten, men hører til gruppen av dvergedderkopper som er små og ensfarget mørke, og dermed ligner hverandre mye. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hannene av denne arten har svært karakteristiske pedipalper som er uvanlig store, har en rett, tannet overside og et langt, snodd, trådformet vedheng. Artens svært mørke farge er også et bra kjennetegn. Caviphantes saxetorum. "Caviphantes saxetorum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er sterkt truet i Norge og står på den nasjonale rødlisten i kategorien: EN (Endangered = sterkt truet). Utseende. "Caviphantes saxetorum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Caviphantes saxetorum" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Baryphyma trifrons. "Baryphyma trifrons" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Baryphyma trifrons" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Baryphyma trifrons" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Asthenargus paganus. "Asthenargus paganus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Asthenargus paganus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Asthenargus paganus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Araeoncus crassiceps. "Araeoncus crassiceps" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Araeoncus crassiceps" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Araeoncus crassiceps" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Abacoproeces saltuum. "Abacoproeces saltuum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Abacoproeces saltuum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Abacoproeces saltuum" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av artene i slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Oluf Høst. Oluf Christian Alexander Høst (født 18. mars 1884 i Svaneke, Bornholm, død 14. mai 1966) var en dansk maler. Oluf Høst utdannet seg i årene 1906–1915 på forskjellige kunstskoler i København, herunder på Kunstakademiet og på maleren Harald Giersings skole. Gjennom nettopp Giersing, som var en av tidens avantgarde kunstnere, utvidet han sin kjennskap til europeisk kunst, ikke minst til ekspresjonismen, som ble betraktet som en grunnlinje på skolen. For Høst var det Cézanne, som fikk størst betydning for hans utvikling. Den franske maleren ble hans kunstneriske ideal. Allikevel understreket Høst at det var store forskjeller i hans og Cézannes malerier, mye på grunn av store forskjeller i dansk og fransk klima, og det faktum at Høst følte seg dypt forankret i nordisk kultur og tradisjon. Senere er Høsts bilder blitt nevnt innenfor en stil kalt lyrisk realisme og mørkemalere. Oluf Høst giftet seg i 1913 med studie-venninnen Hedvig Wiedemann, som han fikk to sønner med: Ole og Niels. I 1929 flyttet Høst tilbake til Bornholm, og dermed fikk han endelig muligheten til å male de motiver som begeistret han: utsikten over Gudhjem, silderøkeriene, Sankt Hans-bålene, dramatiske branner og ikke minst Bognemark ble tilbakevendende motiver. Bognemark på toppen af klippepartiet ovenfor Norresân i Gudhjem, ble allerede i slutte av 1920-årene blitt hans hovedmotiv. Høst kjøpte gården i 1935 og innrettet sitt andre atelier her. Bognemark brant ned i 2000 ved en skorsteins brann. Familien Høst skapte et hjem som tiltrakk mange av datidens intellektuelle, blant annet Otto Gelsted. I 1943 døde den eldste sønnen Ole ved den lille byen Barwenkowo ved Østfronten i Russland. I de etterfølgende årene malte Høst en rekke bilder fra Bognemark i retning mot Barwenkowo. Høst ble allerede i 1930-årene et kjent navn i dansk kunst og mottok flere æresutnevnelser. Blant annet Eckersbergmedaljen i 1933, som er den høyeste utmerkelse en dansk maler kan få. Han var medlem av Den Frie Udstilling fra 1926, men det kunne ofte gå flere år uten at han deltok på utstillinger, fordi han hadde vanskelig for å gi slipp på maleriene. Ofte tok han med seg pensler og farger på utstillingene sine, for å få mulighet til å korrigere bildene. Han hadde ofte mange lerret stående,- opptil 50 uferdige arbeider som til enhver tid var under bearbeidelse og revisjon. Høst skrev mer enn 1500 loggbøker. Disse viser tydelig den bitende skarphet, selvironi og underfundighet som maleren hadde både til seg selv og sine omgivelser. Journalisten Rasmus Nielsen stiftet i 1996 Oluf Høst Museet i Gudhjem med støtte fra Høsts familie, kulturjournalist Hansaage Bøggild og Knud W. Jensen. Dallmannfjellet. Dallmannfjellet (2 485 moh.) er fjell i Fimbulheimen i Dronning Maud Land, beliggende mellom Conradfjella og Humboldtfjella i Orvinfjella. Fjellet ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og navngitt etter den tyske hvalfangeren Eduard Dallmann som utforsket vestkysten av den antarktiske halvøy i 1873–74. Jiefangjun bao. "Jiefangjun bao", eller "Folkets Frigjøringshærs Dagblad" (kinesisk: 解放军报, pinyin: "Jiěfàngjūn bào") er en kinesisk avis knyttet til Folkets Frigjøringshær. Den dekker saker relatert til Kinas væpnede styrker og andre militære anliggender. Conradfjella. Conradfjella sett fra Dallmannfjellet i øst Conradfjella er en fjellkjede i Fimbulheimen i Dronning Maud Land, beliggende mellom Kurzefjella og Dallmannfjellet i Orvinfjella. Fjellkjeden ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og navngitt etter admiral Fritz Conrad (1883–1944), direktør før meteorologdivisjonen i den tyske Marineleitung. Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 utførte rekognosering i området. Chinese Courier. Chinese Courier var en engelskspråklig ukeavis utgitt i Kanton i Kina på 1800-tallet. Xinhua Ribao. "Xinhua Ribao" eller "Xinhua Dagblad" (kinesisk: 新华日报; pinyin: "Xīnhuá Rìbào") var den første allmenne avis publisert i Folkerepublikken Kina av Det kinesiske kommunistparti. Den eies av kommunistpartiet i provinsen Jiangsu. Avisen ble grunnlagt i Wuhan den 1. november 1938 av kommunistiske revolusjonærer som blant andre Zhou Enlai. Den 28. februar 1947 ble den forbudt av Kuomintang. Senere, den 23. april 1949, gjenopptok den publikasjon. Avisen dekker økonomiske, sosiale og politiske begivenheter i provinsen Jiangsu. Den har (pr 2010) et opplag på 470.000. Romania under Sommer-OL 1984. Romania under Sommer-OL 1984. 124 sportsutøvere, syttien menn og femtitre kvinner fra Romania deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De ble nest beste nasjon med tjue gull-, seksten sølv- og sytten bronsemedaljer. Skytteren Corneliu Ion var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Romania var det eneste landet fra østblokken som deltok i lekene. Sovjetunionen og de øvrige nasjonene fra østblokken boikottet lekene i protest mot at USA og mange andre nasjoner fra vestblokken hadde boikottet lekene i Moskva fire år tidligere. Fjellhamar Fotballklubb. Fjellhamar Fotballklubb (stiftet 8. juni 1976) er en fotballklubb fra Fjellhamar i Lørenskog kommune i Akershus. Fotballklubben spiller i 3. divisjon. Fotballklubben har lag i mange aldersklasser. Seniorlaget endte på femteplass i sin avdeling i 3. divisjon avdeling 2 i 2010, og syvendeplass i 3. divisjon avdeling 3 i 2011. Fjellhamar spiller sine hjemmekamper på Fjellhamar stadion, og disponerer også Torshov kunstgress. Den mest kjente spilleren som har kommet fra Fjellhamar er Abdisalam Ibrahim; han spiller for tiden i Manchester City FC. Etter 2011 sesongen valgte trenerne Kai Holt og Roar Øien å avslutte sitt virke i Fjellhamar FK. Som erstatter ble Jan Aksel Odden løst fra sin nytegnede kontrakt med Kjelsås´ andredivisjonslag, for å ta over Fjellhamar FK. Med seg får han Gudbrand Ensrud. Begge to er Fjellhamar-gutter. Odden startet sin trenerkarriere nettopp på Fjellhamar stadion, og er nå altså tilbake. Meijiuniversitetet. thumb Meijiuniversitet (明治大学; "Meiji Daigaku" ofte forkortet til "Meidai"; egentlig 明治学院大学; "Meiji gakuin daigaku") er et universitet i Tokyo i Japan. Meidai regnes blant Japans fremste private universiteter og er et av Tokyo roku daigaku-universitetene. Universitetet ble grunnlagt i 1863. När du tar mig i din famn. "När du tar mig i din famn" er en samleplate med Lotta Engberg, utgitt den 21. november 2007. Världens bästa Lotta. "Världens bästa Lotta" er en samleplate med Lotta Engberg, utgitt den 22. mars 2006. Jul hos mig. "Jul hos mig" er en juleplate med Lotta Engberg, utgitt den 11. november 2009. Ecaterina Szabó. Ecaterina Szabó (født 22. januar 1967 i Zagon), rumensk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Szabó ble olympisk mester i turn fire ganger under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant den individuelle konkurransen i bom, frittstående og hopp. Hun var også med på det rumenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran USA. De andre på laget var Lavinia Agache, Laura Cutina, Cristina Grigoraș, Simona Păuca og Mihaela Stănuleț. Szabó fikk sølv i mangekamp for damer. Hun ble verdensmester to ganger, 1983 i Budapest og 1987 i Rotterdam. Kvinna & man. "Kvinna & man" er et musikkalbum med Lotta Engberg og Jarl Carlsson, utgitt den 23. februar 2005. Rein Alexander (album). "Rein Alexander" er et musikkalbum med Rein Alexander, utgitt i 2004. Dette er hans debutalbum. Terje Vigen av Henrik Ibsen. "Terje Vigen av Henrik Ibsen" er et album med Rein Alexander, utgitt i 2005. Dette albumet inneholder flere vers som han synger. Der er et land. "Der er et land" er et musikkalbum med Rein Alexander, utgitt i 2005. Song For You. "Song For You" er et musikkalbum med Rein Alexander, utgitt i 2007. Dette er hans hittil siste soloplate. Anne Langsholt Apaydinli. Anne Langsholt Apaydinli (født 1949 i Sarpsborg) er en norsk/amerikansk kunstmaler. Tre år gammel flyttet hun til USA, hvor hun ble boende i 46 år før hun returnerte til Norge. Hun utdannet seg ved Rock Valley College USA. Langsholt Apaydinlis kunst er inspirert av norske bunader, folkedrakter, mønstre og tradisjoner og kjennetegnes ved et svært høyt detaljnivå. Hun lager malerier, tegninger, laveringer og akvareller. Anne Langsholt Apaydinli bor på Kallerød ved Manstad i Onsøy sammen med kunstneren Odd Skullerud, her har de bygget opp et helt tun av gamle hus og stabbur, som blant annet fungerer som atelier. Atriumhus. Atriumhus er en type småhus, ofte bolighus, som er bygget rundt et indre hageområde, eller gårdområde. Huset har gjerne større vinduer vendt innover mot atriumet. Byggestilen kommer fra den tyske Bauhausskolen på 1920-tallet. Hagen kan være åpen, eller ha overbygg av eksempelvis glasstak som slipper inn dagslys. Ordet kommer av det latinske ordet atrium som viste til byggets sentrale rom. På 1950- og 1960-tallet ble det bygget forholdsvis mange atriumhus i Skandinavia. I Norge er atriumhusene på Ammerud i Oslo et unikt prosjekt. De ble tegnet av arkitekt Håkon Mjelva og oppført på 1960-tallet. A Few Words. "A Few Words" er et musikkalbum med Hasselgård, utgitt i 2006. Jan Johansen hits. "Jan Johansen hits" er et samlealbum med Jan Johansen, utgitt i 2006. X My Heart. "X My Heart" er et musikkalbum med Jan Johansen, utgitt i 2003. En ny bild av mig. "En ny bild av mig" er et musikkalbum med Jan Johansen, utgitt i 2010. Tore Magnus Pettersson. Tore Magnus Pettersson (født 5. januar 1948 i Bergen) er en norsk komponist, gitarist og sanger, mest kjent for viseklassikeren «Våre små søsken» fra 1971, en egen komposisjon av Inger Hagerups dikt. Med denne visen vant han radio og fjernsynets samsendte «Talent 71» Som komponist og tekstforfatter valgte han å bruke sitt fulle navn: «Tore Magnus Pettersson». Mens som artist (visesanger og showartist) bruker han bare «Tore Magnus». Se på mig. "Se på mig" er et musikkalbum med Jan Johansen, utgitt i 1998. Minnen. "Minnen" er et samlealbum med Jan Johansen, utgitt i 2009. Albumet ble kun utgitt i Norge og Finland. White Flowers. "White Flowers" er et musikkalbum med Life, utgitt i 2006. Dette er hans første plate som soloartist. Temptation. "Temptation" er et musikkalbum med Mia Gundersen, utgitt i 1986. Dette er hennes første plate. Kjærlighet til hverandre. "Kjærlighet til hverandre" er et musikkalbum med Terje Mårstad, utgitt i 1995. Dette er hans første plate som soloartist etter at han sluttet i Scandinavia. Sommerfest. "Sommerfest" er et musikkalbum med Terje Mårstad, utgitt i 2003. Småflaskemuseet. Småflaskemuseet ("The Mini Bottle Gallery") ligger i Kirkegaten i Oslo. Småflaskemuseet er verdens eneste museum i sitt slag. Verdens største samling av miniatyrflasker finnes her. Det er 53 000 flasker fordelt på over 50 installasjoner i tre etasjer. Blant miniatyrflaskene med velkjent innhold finnes også flasker fylt av frukt og bær, ormer og mus. Sunndal Fotball. Sunndal Fotball (stiftet i 1918) er et fotballag fra Sunndal i Møre og Romsdal. Laget har siden de rykket ned fra 2. divisjon i 2000, spilt i 3. divisjon. Route 66. Kart over Route 66.Route 66 (eller U.S. Route 66 eller bare US 66, «The Mother Road», Will Rogers' Highway) er eller rettere var, en hovedvei i USA. Veien var en del av U.S. Highway System. Den ble grunnlagt i 1926, og skilt ble satt opp i 1927. Veien begynte i Chicago, Illinois og gikk gjennom Missouri, Kansas, Oklahoma, Texas, New Mexico, Arizona og California til Los Angeles, hvor den sluttet. Veien hadde opprinnelig en samlet lengde på 3.939 km. Historie. Route 66 hovedveisskilt.I 1923 begynte man i USA å snakke om å etablere et nasjonalt hovedveissystem. Dette skulle ikke bygges fra grunnen av, men skulle settes sammen av allerede eksisterende veier, noen av disse skulle forbedres, og det skulle også bygges nye veier. I 1926 ble flere veier etablert, blant annet altså også US 66. I 1927 ble det satt opp skilt på veistrekningen fra Chicago til Los Angeles. I 1928 ble det gjennomført et løp fra Los Angeles til New York City, og den første del av ruten, fra Los Angeles til Chicago, gikk på Route 66. På utvalgte steder langs Route 66 stod berømtheter, blant andre Will Rogers, klar til å hilse på løperne når de kom forbi. Etter hvert vokste trafikken på veien, som de fleste steder var forholdsvis flat. Den ble derfor en yndet rute for lastbiler som fraktet gods mellom øst og vest. I 30-årene under den såkalte "Dust Bowl" (en lang tørkeperiode, som la mange landbrukseiendommer i Midtvesten øde), reiste mange bønder, ikke minst fra Oklahoma og Kansas, til California for å få jobb. De fleste av disse menneskene, som litt hånlig ble kalt for "oakies", reiste etter Route 66. Her fører Route 66 gjennom Oatman, ArizonaTrafikken på veien medførte at mange små samfunn skjøt opp langs veien, og under depresjonen klarte noen av disse samfunn seg noe bedre enn andre småbyer i USA, da mange av beboerne levde av å handle med de reisende på veien. Bensinstasjoner, restauranter og moteller blomstret i disse små byer. Store deler av den opprinnelige hovedveien var som alle andre tidlige hovedveier jord- eller grusdekket, men i 1938 ble Route 66 den første hovedvei som ble asfaltert i hele sin lengde. På tross av dette var mange strekninger på veien livsfarlige å kjøre, og økenavnet "Bloody 66" ble brukt om flere av disse strekningene. Særlig ga strekningen gjennom Black Mountains i Arizona anledning til problemer. Strekningen var fylt med skarpe hårnålssvinger og stigningene var de bratteste på hele ruten. Mange reisende var så redde for å kjøre denne strekningen at de leide lokale som veivisere. Under 2. verdenskrig ble veien også flittig benyttet, da reiste enda flere mennesker mot vest for å arbeide for krigsindustrien i California. Veien, som allerede var populær, ble brukt av mange av de som tok turen mot vest, og også militæret benyttet Route 66 til transport av utstyr. Painted Desert nær Route 66 i ArizonaI 1950-årene ble veien primært brukt av de mange mennesker som etter hvert hadde fått mer fritid, og som reiste til Los Angeles på ferie. Painted Desert, Grand Canyon og det store meteorkrater, alle i Arizona var blant de attraksjoner som turistene stoppet ved langs eller i nærheten av veien. Turismen fikk også nye forretninger til å blomstre opp, blant annet isboder, nye moteller, butikker med indiansk kunsthåndverk og mye annet. Meramechulene nær St. Louis, Missouri, reklamerte langs vejen med at her kunne man se Jesse James sitt tilfluktssted, og i Springfield, Missouri oppstod verdens første "Drive Thru" restaurant: "Red's Giant Hamburgers". Route 66 ble simpelthen symbolet på et USA som ble bundet sammen av bilene. I 1956 begynte nedturen for Route 66. Den daværende president, Dwight D. Eisenhower, skrev under et lovforslag som etablerte USA sitt nye motorveinett, "The Interstate Highway Act". Eisenhower var under 2. verdenskrig blitt imponert av Tysklands motorveier, og ønsket å etablere et tilsvarende veinett i USA. Veiskilter, som egentlig er en reklame for firmaet Burma ShaveEtter hvert som nettet av Interstate Highways ble utbygget, forsvant betydningen av det gamle hovedveinettet, og det gikk også ut over Route 66. I dag forbinder Interstate Highway 80 (eller bare I-80) Chicago med San Francisco, fra Los Angeles til Chicago kommer man fortest ved å ta I-15 til Salt Lake City i Utah, hvor den møter I-80. Man kan også reise gjennom Colorado og Kansas til Missouri. Fra det sydlige California gjennom Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma går I-40, og gjennom Missouri og Illinois går I-44 og I-55. Turen fra Los Angeles til Chicago kan i dag gjøres på omkring 30 timer, mens det tok flere dager langs Route 66. Mange av de strekninger som i dag er Interstate Highways, var opprinnelig deler av Route 66 som ble bygget ut til motorveier. På slutten av 1960-årene ble I-40 ferdig, og dermed flyttet nesten all trafikken vekk fra Route 66. Etter hvert som de forskjellige Interstatestrekninger ble ferdige, ble hovedveiskiltene fjernet fra de tilsvarende strekninger av Route 66. Det siste sted hvor veien ble nedlagt, var i Williams, Arizona i 1984. I 1985 ble Route 66 endelig tatt ut av hovedveisystemet, selv om den ikke ble erstattet av noen enkelt Interstate. Route 66 mellem Kingman og Hackberry, Arizona, som den så ut i juli 2006Noen deler av Route 66 ble i stedet overtatt av delstatene som statsveier, noen deler ble lokale eller private veier, mens andre deler ble oppgitt helt og fikk lov til å forfalle. Endringer av ruten. Allerede i 1930-årene ble Route 66 endret flere ganger, og senere har det skjedd ytterligere endringer. Blant annet er veien blitt ledet utenom flere større byer, for eksempel St. Louis, Missouri og Oklahoma City, Oklahoma. Veien ble også forlenget slik at den sluttet i Santa Monica i stedet for Los Angeles, men den har aldri gått helt ut til Stillehavet, som mange ellers påstod. Den stanset noen kilometer før havet, noenlunde der hvor Olympic Boulevard i Santa Monica i dag krysser I-10. Veiens gjenoppstandelse. Et av de nye Historic Marker skilt.I dag er det ikke lenger mulig å kjøre Route 66 i hele sin utstrekning, som den opprinnelig hadde, men mer enn 80 % av veien eksisterer fortsatt, eller er blitt gjenoppbygget. Noen av de opprinnelige strekninger er vel bevart, mens andre ikke har blitt vedlikeholdt. I noen stater heter veien fortsatt nummer 66, men nå som statsvei, det gjelder blant annet en strekning i California. I 1990 oppstod forskjellige Route 66-foreninger i Arizona og Missouri, og senere kom foreninger i andre stater til. I 1990 erklærte staten Missouri Route 66 som "State Historic Route" og deler av veien i Arizona, New Mexico og Illinois er i dag erklært som "National Scenic Byway – Historic route 66" og nye skilt er satt opp langs disse veistrekningene. Strekningen mellem Kingman og Seligman i Arizona betraktes som den del av Route 66, hvor det meste av den originale veien og dens stemning er beholdt. Route 66 og den amerikanske popkultur. a>, Arizona er Route 66 fortsatt hovedgate. Byen reklamerer med, at det er 45 km til nærmeste trafikklys.Route 66 har gitt navn til et firma, og oljeselskapet "Phillips 66" fikk sitt navn på grunn av tilknytningen til veien. På en testkjøring, der et nytt bensinprodukt skulle prøves, kjørte man Route 66, og da man oppnådde den dengang forrykende topphastighet på 66 miles (106 km) i timen, kom dette tall til å inngå i selskapets navn. Veien er også udødeliggjort i litteratur, film, tv og musikk. I John Steinbecks roman"Vredens Druer" som handler om bønder som reiste fra Oklahoma til California under Dust Bowl-tørken, bruker han et helt kapittel på å beskrive turen mot vest, herunder turen via Route 66, som han kalte "Mother Road"," ett av de klengenavn som veien fortsatt har. Det faktum at Steinbeck vant en Pulitzerpris for romanen, var med på å øke veiens popularitet. I 1946 skrev jazzkomponisten Bobby Troup sangen "(Get Your Kicks On) Route 66", etter selv å ha kjørt på veien til California. Han gav sangen til Nat King Cole, som fikk sin karrieres største hit med den. Siden da har også hans datter Natalie Cole, og navn som Chuck Berry, Manhattan Transfer, Oscar Peterson, Depeche Mode, Van Morrison (med Them) og Rolling Stones laget sine versjoner av låten. Også et TV-show, som simpelthen het Route 66, har sitt navn etter veien, og flere andre TV show er tatt opp på lokaliteter langs eller i nærheten av Route 66, samtidig som mange filmer benytter eller referer til veien, og U2 nevner den i sangen "Heartland". Marionettens oppdagelser. Marionettens oppdagelser er en prisvinnende norsk dokumentarfilm om en ung mann som oppdager sin bestefars historie. Filmen ble vist på NRK i desember 2009 og januar 2010. Handling. Det har alltid vært avstand mellom regissør Bjarte Mørner Tveit og hans bestefar, sjøkaptein Alf Mørner. Dette skal endre seg når Alf gir sitt barnebarn en gave: kassevis av gamle 8mm-filmruller fra Alfs liv. Filmrullene forteller historier som til nå har vært hemmelige. Men med gaven følger forpliktelser, og Bjarte sendes ut på en egen reise i bestefars fotspor. Filmen tar seerne på en reise fra Norge via Storbritannia til USA på 1920-tallet og kolonialisering av Afrika til tidlig cruiseskipturisme i Karibia. Filmen gir innblikk i Norges historie som sjøfartsnasjon. Underveis oppdager Bjarte sin bestefars rolle som motstandsmann under andre verdenskrig. Gunnar Goes God. "Gunnar Goes God" er en norsk dokumentarfilm som hadde premiere 11. februar. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Gunnar Goes God er oppfølgeren til Gunnar Goes Comfortable fra 2003. Handling. Gunnar Hall Jensen er en vanlig småbarnsfar som kjenner en voksende uro i seg; han føler at det er noe veldig galt i sin trygge middelklassetilværelse. Han funderer på hva det er som mangler. Kan fraværet av Gud være problemet? Tanken motiverer Gunnar til å kikke nærmere på måten vi organiserer livene våre. Han søker forståelse av hvorfor han opplever en tomhet i livet når han har «alt». Filosoferingen har konsekvenser, og Gunnar føres ut på en viktig reise: Sammen med tre andre drar han til Sahara for å besøke munkene i verdens eldste kloster. Kan nøkkelen til en dypere forståelse ligge der ute i ørkenen? Les Issambres. Les Issambres, stranden i San Peïre. Les Issambres er strandområdet i Roquebrune-sur-Argens. Les Issambres strekker seg langs en 8 km lang strekning med klipper og fine sandstrender. 15. august 1944 ble strendene i "Saint Tropez, Sainte Maxime "og" Les Issambres" senter for Operation Dragoon, invasjonen og frigjøringen av Sør-Frankrike under andre verdenskrig. US Delta Force fra 93rd Evac kom inn her. Rett ved inngangen til stranden, ved "La Garonette" er det en minnestatue for ilandsettingen til ære for de amerikanske troppene. Seilesenteret heter "La Batterie" siden dette var lokasjon for et tysk artilleribatteri. On a Tightrope. On a Tightrope er en norskprodusert dokumentarfilm om menneskerettigheter i Kina. Handling. Filmen foregår i Xinjiang-provinsen i Kina – et av de verste stedene i verden når det gjelder menneskerettigheter i følge en Amnesty International rapport. I filmen fremstilles uighurene som et fredelig, muslimsk folkeslag som blir systematisk undertrykket av de kinesiske myndighetene for å fjerne deres kulturelle og religiøse særtrekkene slik at de kan innpasses i den store nasjonen. On a Tightrope følger fire uighurske barn som bor på et statlig barnehjem. Barna følges over tid og tilskuerne blir kjent med dem, deres drømmer og håp. Uten sikkerhetsnett lærer barna den gamle uighurske tradisjonen Dawaz, linedansing. Balansekunsten blir en metafor på deres livs dilemma: å balansere mellom å være tro mot seg selv og sin kultur, og bli stemplet som forbryter av det kinesiske regimet, eller å underkaste seg kommunistpartiets harde krav. On a Tightrope var den første norske dokumentarfilm som deltok i konkurranseprogrammet ved den prestisjetunge Sundance Film Festival i USA. Den har vunnet en rekke priser, deriblant Grand Prix ved Chicago Internasjonale Filmfestival. Filmskaperne. On a tightrope er regissert av Petr Lom og produsert av Piraya Film. Festivaler. 2007 One World Human Rights Film Festival, Prague 2007 EuroDok, European Documentary Film Festival, Oslo, Norway 2007 DocAviv, Tel Aviv Int'l Documentary Film Festival 2007 Kontakt – Ukranian Documentary Film Festival – Norwegian special 2007 Minneapolis St. Paul International Film Festival 2007 Norwegian Documentary Film Festival Volda 2007 Maryland Int'l Film Festival, USA 2007 Pärnu International Film Festival, Estonia 2007 Golden Apricot, Yerevan Int'l Film Festival, Armenia 2007 Taiwan Int'l Ethnographic Film Festival 2007 Perspektive – Nürnberger Filmfestival der Menschenrechte 2007 Document 5- International Human Rights Documentary Film Festival, Scotland 2007 Mostra São Paulo Int'l Film Festival Brazil 2007 United Nations Association Film Festival, Stanford, USA 2008 Tempo Documentary Film Festival, Stockholm, Sweden 2008 Int'l Film Festival and Forum on Human Rights. Geneva, Switzerland 2008 Bilan du Film – Jean Rouch Film Festival 2008 Bilan du Film, Jean Rouch Film Festival, France 2008 Festival de Cinéma de Douarnenez, France 2009 Jakarta Int. Film Festival, Indonesia Priser. 2006 Watch Docs, Warszawa: Watch Doc Award 2007 Chicago International Documentary Film Festival: Chicago Doc Short Film Grand Prix 2007 Astra Film Festival: International Section Award offered by the Raþiu Charitable Family Foundation Roquebrune-sur-Argens. Roquebrune-sur-Argens er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Roquebrune ligger ikke langt fra Draguignan og Fréjus. Den består av tre områder: gamle byen i Roquebrune, La Bouverie og Les Issambres. Det franske nasjonale vannski-anlegget er plassert her. Historie. Historien til den eldste delen av Roquebrune Sur Argens går tilbake til ca 983. Men man har funnet tegn på mennesker, såkalte "homo Bouverian", fra pre-historien i grotter nær La Bouverie. Nygaards eft. Toneblomst. Nygaards eft. Toneblomst AS er Norges eldste blomsterbutikk, anno 1875. En lang rekke gartnerier ble anlagt i og omkring Bergen i 1880- og 1890-årene. Gartner Hans P. Amland startet den første blomsterbutikken i Walkendorffs gate. Amland døde i 1907, da overtok datteren Caroline Amland butikken, og butikken flyttet rundt hjørne til Olav Kyrres gate 5. Gartner Ole Nygaard overtok Amlands Blomsterhandel etter by brannen i 1916, han var utdannet gartner fra Tyskland og hadde drevet handelsgartneri i Solheimsviken siden 1907. Ole Nygaard døde i 1964, etter andre verdenskrig, i 1947, begynte sønnen Rolf Nygaard i butikken, eldstesønnen Finn Nygaard overtok gartneriet i Solheimsviken. I 1975 kom Rolfs sønn Svein Nygaard inn i butikken etter å ha utdannet seg til Blomsterdekoratør og siden fikk Mesterbrev i faget. Svein Nygaard overtok butikken i 1984. 2010 overtok Tone Slåtten Rasmussen butikken, som ga butikken navnet Nygaards eft. Toneblomst. Belarusian Waltz. Belarusian Waltz er en norsk Emmy-nominert dokumentarfilm. Handling. I Hviterussland, ofte omtalt som Europas siste diktatur er filmens hovedperson, kunstneren Alexander Pushkin i opposisjon til regimet. I filmen utfordrer han myndighetene og diktator Alexandr Lukasjenko med en rekke aksjoner og kunstverk. Hans handlinger ses på som kontroversielle i landet som Lukasjenko er kjent for å regjere med jern hånd. Ytringsfrihet og pressefriheten i Hviterussland er ofte kritisert. Opposisjonen er truet til stillhet og Amnesty International sier at myndighetene viser en total mangel på repekt for menneskerettighetene. Dokumentar-komedien Belarusian Waltz er en kritikerrost film med en overraskende vending som gjennom Alexander Pushkin tilbyr innsikt til det hviterussiske folket. Filmen har opplevd stor internasjonal suksess, inkludert en Emmy nominasjon. Den har tidligere vært nominert til blant annet den europeiske Oscar (European Film Academy Awards for Best Documentary). Belarusian Waltz er regissert av den polske filmskaperen Andrzej Fidyk som står bak 40 filmproduksjoner, blant annet to prisvinnende dokumentarfilmer om Nord-Korea, Yodok Stories og The Parade. Filmen er produsert av norske Piraya Film. Haugaland Kraft. Haugaland Kraft AS er et kraftselskap som ble etablert i 1998 ved fusjonering mellom Haugesund Energi og Karmsund Kraftlag. Haugaland Kraft eies av kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio og Utsira. Kraftselskapet har 251 ansatte og omsetter for kr 810 mill. på årsbasis. Selskapets kjerneområder er kraftproduksjon, kraftdistribusjon, energiomsetning, bredbåndstjenester samt kommersialisering av nye energiformer. Russian Lessons. Russian Lessons er en norsk dokumentarfilm regissert av Andrej Nekrasov og Olga Konskaja. Handling. I filmen undersøker filmskaperne Andrej Nekrasov og Olga Konskaja Russlands krigføring i Georgia høsten 2008, og etterforsker Russlands utenrikspolitiske standpunkt og handlinger. Filmen starter som en personlig reise for de russiske regissørene. De to starter sin reise til Georgia fra hver sin side av frontlinjene. Russian Lessons viser det menneskelige dramaet av krig før filmen tar steget over i diskusjoner om de storpolitiske og historiske problematikkene i Kaukasus. Regissørenes konklusjoner kommer kraftfullt fram ettersom den doble reisen går mot sitt mål. Filmen setter Georgia-krigen i post-Sovjetisk kontekst. Russland har klart å gjemme de mørkeste hemmelighetene fra det internasjonale søkelyset, på tross av dusinvis av relevante FN resolusjoner og OSCE konvensjoner. På samme tid som Milosevic fikk ryktet som en av de mest grusomme menneskene i den post-kommunistiske verden foregikk det etnisk rensing i Georgia som kanskje er hakket grovere enn de handlingene Milosevic begikk. Filmskaperne. Russian Lessons er regissert av ekteparet Andrej Nekrasov og Olga Konskaya (Konskaja norsk). Nekrasov er en film og TV regissør født i St. Petersburg i 1958. Hans forrige dokumentar produsert av Konskaja, handler om den tidligere KGB agenten Alexander Litvinenko og den tidligere Russiske journalisten og menneskerettighetforkjemperen Anna Politkovskaya som ble drept utenfor sitt hjem i 2006. Filmen følger Litvinenkos flukt fra Russland og senere attentatet mot ham som førte til hans død i London i 2006. Rebellion: the Litvinenko Case var i konkurranse i den prestisjetung Cannes Film Festival i 2007. Filmen er forbudt i Russland. Olga Konskaya født i 1964 var en russisk produsent, regissør og skuespiller utdannet ved Moscow Arts Theatre. Hun har spilt i en rekke filmer og vant blant annet beste hovedrolle for sin tolkning i Lubov and other Nightmares i Kinotaurus Film Festival i 2001. Konskaja arbeidet med Russian Lessons helt frem til død 28 mai 2008. Russian Lessons er produsert av Torstein Grude i Piraya Film. Produksjonsselskapet står bak 20 filmer som har mottatt internasjonal anerkjennelse med en rekke priser og nominasjoner. I 2009 vant selskapet sin første Emmy nominasjon for Belarusian Waltz, en Joris Ivens nominasjon og pris for beste film i Jerusalem International Film Festival, Gullstolen i Grimstad og hovedprisen fra Chicago International Film Festival. Borgmassivet. Borgmassivet er et stort fjellområde i Dronning Maud Land i Antarktis, og de høyeste toppene rager over 2 700 moh. Massivet ligger lengst øst på Maudheimvidda på nordvestre side av Pencksøkket. De parallelle, isfylte dalene Raudbergdalen og Frostlendet strekker seg nordøstover gjennom massivet og deler toppene inn i tre grupper. Borgmassivet ble flyfotografert av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher, men vistes ikke korrekt på kartene som ble utarbeidet på ekspedisjonen. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen 1949–52. Massivet ble da navngitt etter den mest markante toppen, Borga. Nucleus. Nucleus-linjeforeningen for bioingeniører ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble startet høsten 2009 av en liten gruppe bioingeniørstudenter som så et behov for å fremme det faglige og sosiale miljøet på bioingeniørutdanningen. Planen var å øke bevisstheten rundt mulighetene underveis- og etter utdanningen og å skape et godt miljø på tvers av klassetrinnene. Navnet Nucleus betyr direkte oversatt "kjerne" og brukes i assosiasjon til cellekjernen. Formål. Formålet med Nucleus er å skape et bedre faglig og sosialt miljø på linjen. Det har tidligere aldri eksistert en linjeforening ved bioingeniørutdanningen ved HiST. Linjeforeningen ble også opprettet for å forhindre frafall av studenter underveis i utdanningen, og mener den beste måten å gjøre dette på er å vise studentene mulighetene de faktisk har etter endt utdanning, engasjere studentene ved å leie inn foredragsholdere som for eksempel kan gi et nytt perspektiv på pensumrelaterte emner eller gi innsikt i andre karrieremuligheter etter avsluttet utdanning og ved å øke det sosiale miljøet på linjen. Organisering. Nucleus drives av styret som har i oppgave å lage ulike typer arrangement for medlemmene hvor medlemmenes ønsker og interesser ivaretas. Styret har ansvaret for alt det praktiske rundt arrangementene hvor oppgavene delegeres mellom de ulike vervene. Likevektskonstant. For en generell kjemisk likevekt , der er aktiviteten til kjemiske spesier A, B, etc. (aktivitet er en dimensjonsløs størrelse). Det er vanlig å ha aktiviteten til produktene i teller og aktiviteten til reaktantene i nevner. For likevekter i gassfase er aktiviteten til en gasskomponent lik produktet av komponentens partialtrykk og fugasitetskoeffisienten for denne komponenten. I dette tilfellet er aktiviteten dimensjonsløs fordi fugasitet har benevningen for det inverse av trykket. For likevekter i væskefase er aktiviteten lik produktet av konsentrasjonen og aktivitetskoeffisienten. Det er vanlig praksis å bestemme likevektskonstanter i et medium med stor ionisk styrke. I slike tilfeller er kvotienten for aktivitetskoeffisienter effektivt konstant og likevektskonstanten sies da å være en konsentrasjonskvotient. Verdien av Kc vil imidlertid avhenge av den ioniske styrken. Alle likevektskonstanter er avhengige av temperatur og trykk (eller volum). Kjennskap til likevektskonstanter er viktig for forståelsen av mange naturlige prosesser, slik som oksygentransport ved hjelp av hemoglobin i blodet og syre-base homeostase i kroppen. Stabilitetskonstanter, dannelseskonstanter, bindingskonstanter, assosiasjonskonstanter og diassosiasjonskonstanter er alle typer av likevektskonstanter. Biobankloven. Lov om biobanker trådte i kraft 1. juli 2003. Loven skal sikre etisk forsvarlig innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av materialet i biobanker, dvs. samlinger av humant biologisk materiale og opplysninger utledet av dette. Loven skal også sørge for at biobanker blir utnyttet til individets og samfunnets beste. Norske biobanker inneholder allerede mange millioner prøver, og biobankloven skal sørge for at disse benyttes til helsemessige formål: diagnostikk, behandling, forskning og undervisning. Loven skal sikre at prøvene ikke blir misbrukt, kommer på avveie eller blir handelsvare. Vassfjellet (Dronning Maud Land). Russlands forskningsstasjon Novolasarevskaja i Vassfjellet, Dronning Maud Land Vassfjellet er en delvis isfri åskam, ca. 19 kilometer lang og 3 kilometer bred, beliggende mellom innlandsisen og isbremmen på Prinsesse Astrid Kyst i Dronning Maud Land. I Vassfjellet finnes over 100 smeltevannssjøer i det som heter Schirmacheroasen. Den indiske forskningsstasjonen Maitri ble etablert i Vassfjelleet i 1989. Også Russland har en forskningsstasjon her, Novolazarevskaja. Begge er helårsbemannede. Svartåa (Andebu). Svartåa er ei elv i Andebu kommune i Vestfold. Den har sitt opphav fra Bølevann nord for Rennsik. I gamle dager ble elva brukt til tømmerfløting. I dag er elva godt egnet som badeplass, samt gode fiskemuligheter. Dimmisjonspols. Dimmisjonspols er en pols komponert av Sturla Eide. Polsen ble første gang utgitt på musikkalbumet "Åsmund & Sturla" i 1997, er blitt en svært kjent og mye brukt pols blant felespillere. Den ble for alvor kjent da Småviltlaget begynte å spille slåtten og gav den ut på album. Dimmisjonspols er også gitt ut på albumet "Drufiacc" med Flukt. Der er tittelen stavet «Dimisjonspols». Stykket har også blitt utgitt 25. mars 2008 på en CD av folkemusikkgruppen Fossegrimen fra Oregon. De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre. Ved all medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker, biologisk materiale eller helseopplysninger, skal det søkes om forhåndsgodkjenning fra REK. Fremleggingsplikten omfatter også pilotstudier og utprøvende behandling. Saker om etablering av helseregistre, omfattes derimot ikke av fremleggingskravet. Godkjenning fra REK skal alltid foreligge før prosjektet kan igangsettes. Helseforskningslov fra 2009. Etter at Helseforskningsloven trådte i kraft i juli 2009 ble "én postkasse"-prinsippet innført. Dette innebar at forskerne kun skulle ha ett organ å søke forhåndsgodkjenning for sine forskningsprosjekter fra – REK. Blant annet som et resultat av dette, ble godkjenningen av de personvernmessige sidene også lagt til REK. Tidligere måtte en søke separat til Datatilsynet, evt. til et personvernombud om dette, etter reglene i Personopplysningsloven. Behandlingen av søknader om fritak fra taushetsplikt i forskningen, ble på samme måte overført fra Helsedirektoratet til REK. "Èn-postkasse"-prinsippet lot seg imidlertid ikke gjennomføre fullt ut. Saker om klinisk utprøvning av legemidler må fortsatt også søkes til Statens legemiddelverk (SLV), i tillegg til REK. Tilsvarende må noen saker om medisinsk utstyr også godkjennes av Helsedirektoratet. Organisering. Der er i alt syv komiteer fordelt på de fire regionene, hvorav fire komiteer i REK sør-øst. Administrativt sorterer REK under de medisinske fakultetene ved de fire store universitetene i Norge; REK nord under Universitetet i Tromsø, REK midt under Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, REK vest under Universitetet i Bergen og REK sør-øst under Universitetet i Oslo. Klageorgan for vedtak fattet av REK etter Forskningsetikkloven og Helseforskningsloven er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Målsetning. REK skal fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forsking. I dette ligger at man veier nytte og risiko mot hverandre og vurderer om personvernet er sikret. Hub van Doorne. Joseph Josephus Hubert («Hub») van Doorne (født 1. januar 1900, død 23. mai 1979) grunnla i 1928 verkstedet som senere skulle bli bilfabrikanten DAF. Hub van Doorne står bak designet av DAFs kjente automatgirsystem, Variomatic. Basert på reimer og hjul ga dette bilen et trinnløst antall gir, som var like effektive både fremover og i revers. Privatliv. Van Doorne ble født i den nederlandske provinsen Limburg, i en landsby med det lett forvekslbare navnet America. Han giftet seg 15. juli 1929 med Henrica Maria Reijnders (1905–1987), og paret fikk fem barn sammen. Erik Foynland. Erik Foynland (født 7. oktober 1974 i Drammen) er en norsk forfatter. Foynland er utdannet ved Uppsala Universitet (Orientalistikprogrammet) og Universitetet i Bergen. Han debuterte som forfatter i 2005 med romanen "Koranoid", etterfulgt av romanen "Turisten", begge under forfatternavnet Erik Bakken Olafsen. Høsten 2010 utkom romanen "Kranium & sand". Alle bøkene er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag. Forfatterskap. Tematikken i "Koranoid" var integrering og religiøs ekstremisme. Boken kan leses som en satire, og ble av Dagsavisen betegnet som årets beste debut i 2005. Den omdiskuterte debutromanen, "Koranoid", harselerer over islamsk fundamentalisme, vestlige betraktningsmåter av islam og møtet mellom islam og Norge. "Koranoid" er fyldig omtalt i Marta Norheims "Røff guide til samtidslitteraturen" (2007, Samlaget). Forfatteren gjør gjenbruk av sitt pseudonym ved å kalle hovedpersonen i den delvis selvbiografiske romanen "Turisten" for Erik Olafsen. "Turisten" handler om en ung mann fra Solbergelva i Buskerud som reiser som turist til krigsområder. Boken ble av Dagbladets anmelder betegnet som "den mest samfunnsrelevante romanen siden 2001", og fikk generelt en god mottakelse av anmelderkorpset da den kom ut, våren 2007. Han ble av Vårt Lands anmelder sammenliknet med Chuck Palahniuk og Michel Houellebecq. I forbindelse med nominasjonen til P2-lytternes romanpris 2007 presenterte NRKs anmelder, Marta Norheim, boken på Frokost-TV. Etter Norheims beskrivelse av bokens innhold spør programlederen, Petter Nome: "Litt Hemingway light, dette altså?" Norheim nøler noen sekunder, og sier: "Nei, Hemingway pluss, vil eg seie." I oktober 2010 kom "Kranium & sand" (Gyldendal Norsk Forlag), denne gangen utgitt under navnet Erik Foynland. "Kranium & sand" foregår for en stor del i Drammen, der bokens hovedperson, Jørgen Quisling, vokste opp. Boken er til dels en brevroman. Jørgen Quisling, Vidkun Quislings lillebror, skriver maniske brev til den franske forfatteren Louis-Ferdinand Céline i 1953. Disse brevene blir funnet av en lokalhistoriker mange år senere. Jørgen Quislings barndomsminner filtreres på en elegant og underholdende måte gjennom faren, Jon Lauritz Qvislings eiendommelige teologiske undersøkelser av engler og demoner i 1890-årene. Foynland er kjent for sine nyskapende romaner. Ofte har de elementer hentet fra virkeligheten, samtidig som denne virkeligheten alltid er forvridd. Foynland skriver også avisartikler og kronikker. Han deltar aktivt i samfunnsdebatt, som i Dagbladet februar 2006, der han argumenter for at det ikke er teologiske forskjeller mellom kristendom og islam som avgjør reaksjonsmønstret på blasfemi, men Litteratur om Foynland. Marta Norheim: "Røff guide til samtidslitteraturen" (2007, Samlaget). Luftambulansetjenesten i Norge. Luftambulansetjenesten i Norge drives av hovedsakelig av Luftambulansetjenesten ANS, et statlig selskap etablert i 2004. Luftambulansetjenesten ANS er et felles datterselskap for de regionale helseforetakene. Selskapet har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjeneste. Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med medisinsk personell. Luftambulansetjenesten ANS har hovedkontor i Bodø (administrasjonen). Tjenesten holder i tillegg til i Trondheim (medisinsk tekniske tjenester) og Tromsø (Flykoordineringssentralen). Operasjonene settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten ANS har i dag kontrakt med to operatører (Norsk luftambulanse AS og Lufttransport AS) for ambulansefly og ambulansehelikoptre. Pr 2010 har vi baser for ambulansefly på syv steder (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) med til sammen ni fly i tjeneste. Basene Alta og Gardermoen har to fly hver. Baser for ambulansehelikoptre er på 11 steder (Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås) med til sammen 12 helikoptre i tjeneste. Lørenskog har to helikoptre i drift. Helse- og omsorgsdepartementet har avtale med Justis- og politidepartementet om at redningshelikoptrene også kan benyttes til luftambulanseoppdrag dersom ikke søk- og redningsoppdrag må prioriteres foran. Basene for redningshelikopter er på seks steder (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge). De regionale helseforetakene betaler alle kostnader knyttet til luftambulansetjenesten. Dette skjer i henhold til eierandel. Luftambulansetjenesten ANS sitt budsjett for 2010 viser samlede kostnader på 703 MNOK. Selskapet har 22 ansatte fordelt på 17,5 årsverk. Operatørene har til sammen 191,5 årsverk knyttet til luftambulansetjenesten. Samtlige ambulansehelikoptre er bemannet med pilot, redningsmann og anestesilege. Helikoptrene er utstyrt med avansert medisinsk utstyr og kan ta inntil to bårepasienter. Vi benytter tre ulike helikoptertyper i tjenesten. Ved basene Tromsø, Brønnøysund og Ålesund benyttes AgustaWestland 139, mens øvrige baser benytter Eurocopter EC135P2+. Basen i Lørenskog har to helikoptre begge av typen Eurocopter, det ene likt med øvrige baser i Sør-Norge og det andre av typen EC145. Ambulansehelikoptrenes viktigste oppgave er å tilby avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus og bringe pasienter direkte til riktig nivå i spesialisthelsetjenesten. Noen ganger er det vanskelig å lande ved pasienten, så helikoptrene kan løfte pasienten ut sammen med redningsmannen ved hjelp av underhengende tau. Det er et nært samarbeid med redningstjenesten, og ambulansehelikoptrene benyttes ofte av hovedredningssentralene til enklere søk- og redningsoppdrag. Ambulanseflyene har også avansert medisinsk utstyr og er bemannet med to piloter og en spesialsykepleier. Ved behov kan lege følge pasienten. Flyene kan ta to bårepasienter. Som ambulansefly benyttes Beech KingAir B200. Ambulansefly brukes i utstrakt grad til å transportere pasienter mellom sykehus, men i Finnmark brukes flyene også til å transportere pasienter inn til sykehus. Forsvarets redningshelikoptre benyttes også i stor grad til luftambulanseoppdrag, operert fra seks baser, men har søk og redning som sin prioriterte oppgave. Det medisinske tilbudet er det samme som i de mindre ambulansehelikoptrene. Historie. Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde i 1932 med Viggo Widerøe som pilot. Da flyselskapet Widerøes ble stiftet i 1934 var et av formålene å utføre luftambulansetransport. Etter krigen utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på vestlandet og nordpå. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag, noen av disse langt til havs. Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe. En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Stiftelsen Norsk Luftambulanse). Under sosialminister Tove Strand Gerhardsen ble det etablert en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988, der flyselskaper fikk kontrakt med Rikstrygdeverket om dedikert beredskap med spesialinnredete ambulansefly og -helikoptre (Statens Luftambulanse). Helsepersonellbemanningen ble besørget av fylkeskommunale sykehus. Etter sykehusreformen i 2002 ble sørge for-ansvaret for luftambulansetjenesten overført til de 5 (nå 4) regionale helseforetakene. I 2004 etablerte disse et felles datterselskap, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (til daglig forkortet til Luftambulansetjenesten ANS), som har det operative ansvaret for tjenesten. Flykontraktene settes fortsatt ut gjennom anbudsprosesser. Sykehusforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen. Luftambulansetjenesten er 100% offentlig finansiert. Pieckryggen. Pieckryggen er en fjellrygg i Dronning Maud Land, beliggende mellom Humboldtsøkket og Austre Høgskeidet i Petermannkjedene i Fimbulheimen. Fjellryggen ligger under Zwieselhøgda (2 970 moh.) og er 25 kilometer lang. Fjellpartiet ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher som gjennomførte flyfotografering og grov kartlegging av området. Detaljert kartlegging ble utført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Pieckryggen ble navngitt etter den første presidenten i Øst-Tyskland, Wilhelm Pieck, av en sovjetisk ekspedisjon som gjennomførte kartlegging her i 1960–61. Oshkosh M-ATV. M-ATV er et pansret patruljekjøretøy fra amerikanske Oshkosh. Det kan ta med en skytter og fire passasjerer, og er spesielt tilpasset for å overleve å kjøre på landminer og veibomber. Over 8000 er levert eller bestilt. Det norske forsvaret ønsket i 2010 å kjøpe inn M-ATV for bruk i Afghanistan, men det var ikke mulig å få levert kjøretøyer raskt, så valget falt på tyske Dingo II. Produksjonsteori. Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents tilpasning. Produksjonsteori etablerer dermed forbindelsen mellom mengden av innsatsfaktorer og det tilhørende nivå på produksjonen. Produksjonsteknologi. Produksjonsteknologi hvordan innsatsfaktorer (arbeidskraft, kapital, råmaterialter) kan bli transformert til ferdige produkter (output). Bedrifter kan omvandle innsatsfaktorer til ferdige produkter på mange forskjellige måter. For å beskrive omvandlingsprosessen bruker man gjerne en "produksjonsfunksjon". Produksjonsfunksjonen kan matematisk utrykkes som Grenseproduktivitet og gjennomsnittsproduktivitet. Gjennomsnittsproduktivitet viser til hvor mange enheter ferdigvare som produseres per enhet av innsatsfaktoren. Grenseproduktivitet viser til hvor mange ekstra enheter ferdigvare som blir produsert dersom vi øker innsatsfaktoren med én enhet. Produksjon med to variable innsatsfaktorer. Ved produksjon med to variable innsatsfaktorer kan vi finne de ulike kombinasjonene av innsatsfaktorene som gir den samme mengde output. Kobinasjonene som gir samme nivå av output representeres av "isokvanter". Dette er analogt med indifferenskurver i konsumentteori. Den marginale substitusjonsbrøk (MRTS) uttrykker helningen på isokvanten, med andre ord det antall enheter vi kan redusere bruken av den ene faktoren hvis vi får tilgang på en enhet til av den andre faktoren. Matematisk kan MRTS uttrykes formula_1 der MPL er grenseproduktiviteten for arbeidskraft, og MPK er grenseproduktiviteten for kapital. Skalaavkastning. Vi har "økende skalaavkastning" dersom "F(tK,tL)>tq" Vi har "konstant skalaavkastning" dersom "F(tK,tL)=tq" Vi har "avtagende skalaavkastning" dersom "F(tK,tL) på en gudstjeneste for sørsamer. Bierna Bientie (født 28. september 1951) er en norsk prest. Bientie er den eneste sørsamiske presten i Den norske kirke. Bientie har sin teologiske utdannelse fra Menighetsfakultetet og ble ordinert i 1978. Etter dette har han virket som prest i Nordland og Trøndelag. Fra 1998 har han vært prest spesielt for sørsamer. Han ble medlem i Samisk kirkeråd i 1993. Bientie har oversatt og utgitt Markusevangeliet til sørsamisk sammen med Anna Jacobsen. Dette ble utgitt av Bibelselskapet i 1993 under tittelen "Jupmelen rijhke lea gietskesne" ("Guds rike er nær"). Han har også jobbet mye med å oversette liturgi til sørsamisk. Da man skulle finne ny biskop i Nidaros i 2007 ble Bientie nominert som en av fem kandidater. Han var da den første bispekandidaten med minoritetsbakgrunn. Han trakk imidlertid kandidaturet sitt, da han mente at den sørsamiske befolkningen ville komme dårlig ut av det om den eneste presten som kunne forrette kirkelige handlinger på deres morsmål forsvant ut av normal prestetjeneste. I "Salmer 1997" er Bientie representert med seks salmer han har oversatt til sørsamisk. Bientie er redaktør og ansvarlig utgiver for det sørsamiske kirketidsskriftet Daerpies Dierie. Country from My Heart. "Country from My Heart" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 2004. Min barndoms grønne dal. "Min barndoms grønne dal" er en samleplate med Lillian Askeland, utgitt i 2001. Nastasia Ionescu. Nastasia Ionescu (født 5. mars 1954), rumensk padler som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1984 i Los Angeles. Ionescu ble olympisk mester i padling under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen Agafia Constantin, Tecla Marinescu og Maria Ștefan vant hun K-4 500 meter for damer foran Sverige og Canada. Agafia Constantin. Agafia Orlov-Buhaev-Constantin (født 19. april 1955), rumensk padler som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Constantine ble olympisk mester i padling under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen Nastasia Ionescu, Tecla Marinescu og Maria Ștefan vant hun K-4 500 meter for damer foran Sverige og Canada. Tecla Marinescu. Tecla Marinescu-Borcǎnea (født 4. januar 1960), rumensk padler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Marinescu ble olympisk mester i padling under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen Agafia Constantin, Nastasia Ionescu og Maria Ștefan vant hun K-4 500 meter for damer foran Sverige og Canada. Maria Ștefan. Maria Ștefan-Mihoreanu (født 16. februar 1954), rumensk padler som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Ștefan ble olympisk mester i padling under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen Nastasia Ionescu, Tecla Marinescu og Agafia Constantin vant hun K-4 500 meter for damer foran Sverige og Canada. Eduardo Saverin. Eduardo Saverin (født 19. mars 1982 i São Paulo i Brasil) er en av medstifterne bak Facebook. Heinrich von Freiberg. Heinrich von Freiberg var en middelhøytysk tysk poet som skrev og levde på andre halvdel av 1200-tallet. Hans mest kjente arbeid er hans ferdiggjøring av "Tristan", et epos som ble først skrevet av Gottfried von Strassburg, men aldri fullført. Liv og arbeid. Svært lite kjennes om Heinrichs liv, men han kom trolig fra byen Freiberg i Sachsen, men er ikke funnet konkret dokumentasjon for dette. Han levde ved hoffet til kong Václav II av Böhmen i Praha, og ble oppmuntret av den rike böhmiske baron Raimund von Lichtenburg. Hans arbeid på "Tristan" er datert til rundt 1290. Noen av sine scener var «virkelige perler av høvisk fortelling, i språket var han en mester...» Stathelle og Omegn Idrettslag. Stathelle og Omegn Idrettslag (stiftet i 1929) er et idrettslag fra byen Stathelle i Bamble kommune. Idrettslaget driver blant annet fotball og på seniornivå spiller laget i 4. divisjon, etter å ha rykket ned fra 3. divisjon i overgangssesongen 2010. Solfrid i Bjørnstu og de syv svende. "Solfrid i Bjørnstu og de syv svende" var en roman skrevet av Johan Falkberget i 1928. Historien handler om den morløse Solfrid, som nektet å tigge på gårdene, og av den grunn ble banket av sin far. Hun rømmer, og en St.Hans natt kommer hun vandrende langs landeveien og havner hos Bernt i Bjørnstu (Bjønnstu). Solfrid var så fager at mennene mente hun måtte være ei hulder, mens kjerringene seg i mellom pratet om at hun måtte være tater. Solfrid satte hele den fredelige bygda på ende. "Karfolkene begynte å kry rundt Bjønnstu som luskende hannkatter" (fra Arbeidermagasinet nummer 38, 1954). "Solfrid i Bjørnstu og de syv svende" gikk som en ukentlig, helsides, tegneserie i Arbeidermagasinet fra nummer 35 i 1954 til nummer 46 i 1955 (til sammen 64 helsider). Hver helside besto av 9 bilder med tekst under. Serien ble tegnet av den norske tegneren og illustratøren Bjarne Restan. Dette var den siste tegneserien han illustrerte. Historien om "Solfrid og de sju svende" fortsatte i Arbeidermagasinet som ukentlig romantekst fra magasin nummer 47 i 1955 til godt ut i 1956. "Solfrid i Bjørnstu og de syv svende" ble på nytt trykt i Arbeidermagasinet fra utgivelse nr.36 til utgivelse nr.51 i 1968. Denne gang ikke som tegneserie, men med en illustrert helside hver uke. Illustrasjonene var nå tegnet av tegneren og illustratøren Borghild Rud. Skjønnheten og udyret (musikkalbum). "Skjønnheten og udyret" er et musikkalbum med Merethe Trøan, Anders Hatlo og Børje Andersson, utgitt i 1992. Musikken på min radio. "Musikken på min radio" er et musikkalbum med Bente Lind, utgitt i 1990. Ulrich von Türheim. Ulrich von Türheim var en tysk forfatter som skrev i løpet av den siste halvdelen av 1200-tallet. Som med mange av hans samtidige er det svært lite er kjent om Ulrichs liv. Han var fra området Augsburg i sørvestlige Bayern. Tre av hans verker har blitt bevart: en avslutning på den versjonen av legenden om "Tristan og Isolde" som ble etterlatt ufullført av Gottfried von Strassburg; en fortsettelse av "Willehalm", etterlatt ufullført av Wolfram von Eschenbach; og fragmenter av en versjon av "Cligès" basert på et dikt av den franske forfatteren Chrétien de Troyes. Det er ikke kjent om hans siste verk var et selvstendig verk eller var også en fortsettelse, i dette tilfellet av et nå tapt utgave av "Cligès" av Konrad Fleck. Den relative kronologi av disse verkene er omdiskutert, skjønt "Rennewart" er i dag vanligvis betraktet som det siste. Jul i skomakergata (album). "Jul i skomakergata" er et musikkalbum med Henki Kolstad, utgitt i 1980. De andre som er med i albumet er blant annet Nora Brockstedt. Raudsjøen (Enebakk). Raudsjøen (Rausjøen) ligger 232 meter over havet sør i Østmarka, i Enebakk kommune i Akershus. Sjøen har tilsig fra Mosjøen i nord, og avløp østover gjennom Rausjøelva til Børtervann. Navnet på vannet kommer muligens av fisken røye. Vannet har gitt navn til hele området som kalles Rausjømarka. Området var privat eiet fram til Oslo kommune kjøpte området i 1965. Det er en del hytter rundt Raudsjøen, og vannet har en bra krepsebestand. Det går vei fra Bysetermosen langs nordsiden av vannet, ned til Rausjøgrenda og Børtervann. Tango for to – 50 innspillinger fra 50 år. "Tango for to – 50 innspillinger fra 50 år" er en samleplate med Nora Brockstedt, utgitt i 1995. Eilhart von Oberg. Eilhart von Oberg var en tysk poet fra slutten av 1100-tallet. Han er kjent utelukkende fra hans middelhøytyske romanse "Tristrant", den eldste fullstendige versjonen av fortellingen om "Tristan og Isolde" i noe språk. "Tristrant" er en del av den «vanlige» eller «primitive» (i betydningen ikke-høvisk) grenen av legenden, best kjent via Bérouls fragmenterte franske "Tristan". Den andre vesentlige tekst for kunnskap om den høviske andelen av legenden om Tristan ble gjort av Broder Robert på norrønt i Norge i 1227. "Tristrant" er den første gjengivelsen av fortellingen på tysk, skjønt Gottfried von Strassburgs "Tristan", som i likhet med den norrøne teksten representerer den høviske grenen, er mer berømt og respektert. Det er hovedsakelig antatt at Eilhart tilpasset sin tekst fra en fransk kilde, sannsynligvis den samme som Béroul benyttet, men ulikhetene mellom "Tristrant" og Bérouls verk antyder at Eilhart ikke var særlig trofast til originalen. En del episoder og detaljer som opptrer i de bevarte fragmentene av Bérouls tekst er utelatt eller endret fullstendig, eksempelvis Isoldes tvetydige ed om trofasthet til hennes ektemann Mark av Cornwall (hos Béroul sverger hun at hun ikke hadde noen mann «mellom sine lår» foruten Mark og en tigger som bar henne på ryggen over en elv; tiggeren var i virkeligheten hennes elsker Tristan i forkledning.) Tristrant bevarer også scener som ikke er kjent eller bevart i noe kjent fransk fragment, hovedsakelig konklusjonen; den inneholder den tidligste kjente fortellingen av Tristans forvisning og ekteskap med den andre Isolde, kalt for Isolde med de hvite hender og datter av Hoel av Bretagne, og de elskernes død i en tragiske kjede av hendelser. På grunn av denne tekstens relative tidlige datering, dens tilknytning til Bérouls ikke-høviske gren, og dens relative komplette tilstand, er Eilharts "Tristrant" av stor interesse for litteraturforskningen for å dokumentere utviklingen av legenden om Tristan og Isolde. Eilharts forsøk på å rekonstruere fortellingen kan ha vært fra den tidligste utgaven, fra den hypotetiske «Ur-Tristan». Vurderingen av Eilharts "Tristrant" som litteratur lider derimot i sammenligningen med andre betydelige versjoner av den samme historien. Lacy, Ashe og Mancroffs "The Arthurian Handbook" slår fast at diktet er «overskygget» av Gottfrieds mesterlige versjon og "Tristrant"s figurer har svake psykologiske motiver, skjønt den er fortsatt av interesse utover litteraturforskningen. Jag ska sjunga för dig. "Jag ska sjunga för dig" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 1972. Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg (født 18. november 1944) er en norsk dr.philos. og siden 1991 professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt i Oslo. I 2004 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet Fra 1994 – 1996 var hun nestleder i Lærerutdanningsrådet. Ardwick. Ardwick er et sted og en bydel i Manchester, England. Sentrum av Ardwick er rundkjøringen ved Manchester Apollo Concert Hall, på A6, Stockport Road. Ardwick Green er en park i nærheten med en pub i nærheten av det. Ardwick grenser til Beswick, Longsight, Chorlton-cum-Medlock og City Centre. Elitedivisionen (fotball). Elitedivisionen er den danske kvinnefotballseriens øverste nivå. Som Toppserien er også Elitedivisionen semi-profesjonell. Ligaen har også gått under navnet 3F-ligaen etter at fagforbundet med samme navn ble hovedsponsor for både serien og cupen (det vil si DBUs Landspokalturnering for kvinder). Første sesong med det nye navnet var 2005/06-sesongen. Historie. Danmark var riktignok tidlig ute med kvinnefotball, og det første danske mesterskap i fotball for kvinner ble avviklet i 1973. Imidlertid var ligafotball introdusert først i 1994. Forhistorie. Ellen Becker var en dansk gymnastikklærer som etter et opphold i England bestemte seg for å danne en klubb i Fredericia. Englandsoppholdet kan ha vært inspirert av British Ladies football team, som dukket opp noen år tidligere. På tross av at Beckers lag fikk konkurranse fra en klubb i Odense, opplevde Becker det som problematisk «at drive sport i gymnastik- og fodboldsdragt udendørs». Således ble dette forsøket relativt kortlivet. Imidlertid var det gjort et nytt forsøk i 1959. Sykepleierne ved Centralsygehuset i Slagelse spilte fotball, delvis som veldedighet, i pausen mellom to onganger i en herreklubbkamp. Ukebladet Feminas utsendte reporter, Alf Mørkeberg til kampen. Mørkeberg ble begeistret for det han så, og uttalte: «Så morsomt og afvekslende, at Feminas medarbejder blev klar over, at kvindefotbold har en fremtid for sig herhjemme». Som resultat av dette og økende interesse, skapte ukebladet en pokalturnering, og dannet selv laget BK Femina. Laget fikk i begynnelsen gode betingelser i form av økonomi, trenere og oppmerksomhet fra ukebladet, men fra 1962 dalte interessen fra ukebladet og andre medier. Et år senere ble Dansk Kvindelig Fodbold Union (DKBU) dannet, og var den ledende organisasjonen fram til DBU motvillig tok over organisering av kvinnefotball. I 1968 deltok BK Femina på Danmarks vegne i en turnering i Tsjekkoslovakia. Billed Bladet fulgte dem og lagde artikler som kan kategoriseres som patroniserende, der utseende kom foran resultater. Imidlertid gjorde Femina det så godt at de ble invitert videre til Europa, der de var med i en cup som ble kalt Europacupen. Femina kom til finalen, men tapte for Italia. Resultatet ga økt interesse, og Faxe bryggeri sponset landslaget i et uoffisielt verdensmesterskap i 1970 i Mexico. Femina møtte igjen Italia i finalen foran 50 000 tilskuere, og denne gangen vant Femina. På tross av dette nektet DBU å involvere kvinnefotball i sin organisasjon. Rekrutteringen til DKBUs mesterskap var imidlertid så stor at over 200 lag ble meldt på, og det ble stor grobunn for rekruttering av spillere til et nytt landslagseventyr i Mexico, som arrangerte det andre uoffisielle mesterskap allerede i 1971. Denne gangen spilte Danmark i finalen mot Mexico, og de vant 3-0 foran omtrent 100 000 tilskuere. Den økonomiske suksessen som europacupen og verdensmesterskapene hadde, var delvis en grunn til at DBU nok engang takket nei til å ta med kvinnefotball, og det måtte press til fra UEFA for at de etter hvert skulle inkludere kvinnefotball. I 1972 ble fotball for kvinner også med i DBU. Dansk mesterskap. I 1973 startet dansk mesterskap, og serien var i begynnelsen sterkt dominert av lag fra København og Ribe. Sistnevnte vant fem av de første åtte sesongene, mens de tre siste, i 1975, 1977 og 1980, ble vunnet av Feminina. Deretter tok B 1909 og HEI Århus over på 1980-tallet. Særlig HEI Århus hadde en imponerende periode, der de vant serien i seks sesonger, fra 1986 til 1991. Imidlertid tok Fortuna Hjørring over da serien gikk over til å bli Eliteserien. Fra pg med stiftelsen av Eliteserien til og med sesongen 2005/06 var det åtte lag som møttes tre ganger, og vinneren ble kåret etter sedvanlig tabellvis, mens dårligste lag rykket ned og det nest dårligste spilte kvalifisering. Etter en overgang i 2007/08 med ti lag, der de to nederste lagene rykket rett ned og de fire øverste spilte en sluttspillsrunde der de møtte hverandre to ganger, ble det fra og med 2008/09-sesongen slik at sluttspillrunden ble beholdt, mens det også ble dannet en nedrykkspulje der alle lag møtte hverandre én gang. I begge puljene er det slik at poengene fra den vanlige sesongen deles på to og tas med i sluttspillet. Ved oddetall rundes det opp. Elitedivisionen har i hovedsak vært dominert av Brøndby og Fortuna Hjørring, de to eneste lagene som har kommet videre til Mesterligaen i fotball for kvinner. Fortuna Hjørring har til og med kommet til finalen i mesterskapet, som er en av grunnene til at Elitedivisionen rangerer så høyt at de danske lagene er seedet, og dermed får ha med to lag i mesterskapet. FA Women's Premier League. FA Women's Premier League National Division er for øyeblikket den øverste divisjonen i fotball for kvinner i England. Det er forventet at den blir erstattet med FA Women's Super League i 2011. Ligaen stammer fra 1992-1993-sesongen, og ligasystemet er styrt av The Football Association, og består av 36 lag. Per oktober 2010 er faktisk Premier League National Division den nest øverste divisjonen i og med at de åtte lagene som skal spille i Super League er tatt ut av Premier League. Under Premier League ligger Northern og Southern Division. Under disse fire igjen, ligger de såkalte Combination leagues – bestående av South West Combination Women's Football League, South East Combination Women's Football League, Midland Combination Women's Football League og Northern Combination Women's Football League. Vinnere av WPL og de to mesterskapene. Siden oppstarten av WPL har Arsenal dominert, og de har vunnet flere seire på rad enn andre lag har vunnet til sammen. Arsenal har til sammen 12 seire, og dermed to tredjedeler av de atten mesterskapene som er blitt arrangert. Arsenal LFC har også en dominans i FA-cupen og Ligacupen, om enn denne er noe mindre total, med 10 og 9 seire. Croydon WFC ble tatt inn i Charlton Athletic, og konkurrerte som den klubben fra 2000/2001-sesongen og utover. Leeds Carnegie het tidligere Leed United LFC (og var del av Leeds United), og de har nylig gjenopptatt samarbeidet med gamleklubben, og heter igjen Leeds United Ladies. Bai ye. "Bai ye" (kinesisk: 百页, pinyin: "Bái yè"; også 百页包, pinyin: "Bái yè bāo"; «hundre sider», «hundre siders bolle») er en tradisjonell rett i det kinesiske kjøkken. I rå form er den en skive av tofu. Når den serveres er den en sylindrisk tofurull rundt et fyll av grønnsaker og kjøtt. Andre ingredienser kan være salt, sukker og planteolje. Bai ye er gjerne servert med hvetegluten til suppe. Suhang. Suhang (kinesisk: 苏杭, pinyin: "Sūháng") er den kinesiske region som strekker seg fra byen Suzhou og Hangzhou (i provinsene Jiangsu og Zhejiang). Det sikter til områdets klassiske skjønnhet. Tang bao. Tang bao (tradisjonell kinesisk: 湯包, forenklet kinesisk: 汤包) er en stor baozi fylt med suppe, opprinnelig knyttet til Jingjiang i provinsen Jiangsu i Kina. Retten finnes i to former. Den første ser ut asom en vanlig baozi, og den annen er dampet i en bambusdamper. Den første formen er mer tradisjonell og fortæres ved at man først biter den opp og drikker suppen ved hjelp av en skje. Den andre er mer moderne og suppen drikkes først med sugerør og deigen spises til slutt. Varianten Krabberogn-tang bao (蟹黄湯包) finnes i Jiangsu. Mariann Birkedal. Mariann Birkedal (født 1987 i Stavanger) er en av de to vinnerne av Frøken Norge-konkurransen i 2010. Hun har tidigere representert Norge i Miss Universe 2008. Hun representerte igjen Norge i Miss World-finalen i Sanya i Kina 30. oktober 2010 der hun kom på en sjetteplass. Tour de France 1904. Tour de France 1904 var det andre utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 2. til 24. juli. Med en rute som lignet på ruten året før syntes vinneren fra Tour de France 1903 Maurice Garin å ha vunnet på nytt med en liten margin over Lucien Pothier, mens Hippolyte Aucouturier vant fire av seks etapper. Men rittet ble et offer for sin egen suksess, skjemmet av skandaler; sykkelryttere ble anklaget for å ha tatt toget under løpet. Tolv syklister med de fire første i sammendaget og alle etappevinnerne ble diskvalifisert av Union Vélocipédique Française (UVF). Henri Cornet som opprinnelig var på femteplass ble tildelt seieren fire måneder etter rittet. Problemene førte nesten til at Tour de France ikke ble arrangert igjen, men organisasjonen besluttet å prøve på nytt i Tour de France 1905 med endrede regler. Referanser. 1904 Opiumspipe. En opiumspipe er en pipe egnet for vaporisering og inhalering av opium. De egentlige opiumspiper lar det narkotiske stoffet bli vaporisert mens det varmes over en spesiell lampe kalt opiumslampe. Det antas at denne måten å «røke» opium på begynte på 1600-tallet. En typisk opiumspipe har en lang stamme, en keramisk pipebolle og en metallklaps kalt "sadelen". Det er ved denne sadelen at pipebollen kan festes og fjernes, noe som er nødvendig for periodisk å kunne renske ut opiumsasken. Stammen er gjerne laget av bambus, men man finner også piper av for eksemepl elfenbein, jade eller sølv. Pipebollen er gjerne av keramikk som den fra Yixing eller av for eksempel blå-og-hvit-porselen. Somstundes er mer edle materialer som jade benyttet. Ramsteinulykken. Ramsteinulykken var en flyulykke 28. august 1988 på Ramstein Air Base nær Kaiserslautern i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Ulykken skjedde under en flyoppvising da tre italienske fly kolliderte over bakken og falt ned. Ett av flyene styrtet like ved publikum og fortsatte brennende inn i folkemengden. I tillegg til tre piloter døde 67 personer, mens ca 1000 mennesker ble skadet som følge av ulykken. Avledet navn. Ramsteinulykken var opphavet til det opprinnelige navnet til den tyske gruppen Rammstein: "Rammstein-Flugschau" (Rammstein Flyoppvisning). Zsolt Vinczeffy. Zsolt Vinczeffy (født 23. september 1974) er en ungarsk terrengsyklist. Tamon Yamaguchi. Tamon Yamaguchi (født 17. august 1892, død 4. juni 1942) var en admiral i den keiserlige japanske marinen under den andre verdenskrig og han var alumnus på Princeton University mellom 1921 og 1923. Yamaguchi deltok i det sjømilitære artilleri og ved torpedo-skolen fra i 1915 og 1916, og han ble deretter tildelt slagskipet Kashi. I 1918 ble Yamaguchi forfremmet til løytnant, og han ble tildelt en navigasjonsenhet med en marineskvadron som eskortere ubåtene til den tyske marinen som en del av den japanske regjeringen sine betalinger fra Tyskland på slutten av den første verdenskrig. Han reiste deretter til USA og gikk på Princeton University mellom 1921 og 1923. Da han returnerte til Japan neste år, tjenestegjorde han på slagskipet Nagato i seks måneder, før han endte sin utdannelse ved Naval Staff College med laud i 1924. Yamaguchi ble forfremmet til kommandør i 1924. Han ble et medlem av den keiserlige japanske marinen og deres generalstab i 1927. Han var en del av den japanske delegasjonen som ble sendt til London Naval Conference i 1929-1930. Da han returnerte tilbake til Japan, ble han tildelt rollen som saksbehandler på krysseren Yura. Han ble forfremmet til kaptein i 1932, og han og ble tildelt rollen som den sjømilitære attaché til Washington D. C. mellom 1934 og 1937. Da Yamaguchi returnerte tilbake til Japan i 1937, ble han tildelt rollen som kaptein på den japanske krysseren Isuzu. Denne rollen hadde han i 1936 og 1937, etterfulgt av sitt lederskap på slagskipet Ise (1937–1938). Han ble forfremmet til kontreadmiral den 15. november 1938. Yamaguchi var en del av angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941, og senere deltok han i flere japanske raid i Det indiske hav. Under slaget ved Midway, satt Yamaguchi sammen med sin overordnede offiser, Admiral Chuichi Nagumo, på et rekognoseringsfly som oppdaget det amerikanske hangarskipet USS Yorktown i nærheten av Midway. Allerede på denne tiden, var nesten alle de japanske flyselskapenes fly bevæpnet med bomber. Admiral Nagumo ønsket å bytte ut bombene med torpedoer. Yamaguchi hevdet at dette var bortkastet, og at flyene skulle angripe det amerikanske hangarskipet med flyets bomber. Nagumo avviste dette, og kort tid etterpå ødela de amerikanske hangarflyene så godt som alle de japanske krigsskipene ved Midway bortsett Yamaguchi sitt flaggskip Hiryū. Yamaguchi bestilte raskt to påfølgende angrep på det amerikanske USS Yorktown som lammet dette skipet. Kort tid etterpå, resulterte ett annet luftangrep mot skipet Hiryū med flere treff med fly fra USS Enterprise. Yamaguchi ble drept i dette angrepet, og han valgte å gå ned med det synkende hangarskipet hans. Legenden sier at han og kapteinen på Hiryū gikk ned med det synkende skipet, mens de rolig sto og beundret månen. Han ble posthumt forfremmet til rangen viseadmiral. Fjodor Kuznetsov. Fjodor Isidorovitsj Kuznetsov (russisk: Фёдор Исидорович Кузнецов; født i Balbetsjino, død 22. mars 1961 i Moskva) var oberst general og en militær kommandant av Sovjetunionen under den andre verdenskrigen. Han ble født inn i en bondefamilie i dagens Mogilev oblast i Hviterussland. Kuznetsov tjente i den keiserlige russiske hæren under den første verdenskrig, og han fortsatte sin tjeneste i bolsjevikenes røde armé. I utgangspunktet ledet han den sovjetiske nordvestre fronten på vestfronten under den andre verdenskrig, men han ble i begynnelsen av august 1941 erstattet av general-major Sabennikov. Deretter ble han utnevnt til kommandør, en stilling som han hadde frem til mars 1942. Fra mars 1942 til juni 1943 var han utnevnt til sjef for den sovjetiske generalstaben, og fra august 1943 til februar 1944 var han ansatt som assisterende sjef for Volkhov fronten og den karelske fronten. Da verdenskrigen var over i 1945, ledet han flere militærdistrikter i Uralfjellene, frem til han pensjonere seg på grunn av sykdom i 1948. Ernst Kals. Ernst Kals (født 2. august 1905, død 2. november 1979) var en kaptein ved den tyske krigsmarinen under den andre verdenskrig. Kals sluttet seg til Riksmarinen i 1924. Etter å ha tjenestegjort på torpedobåter og lette kryssere ble han overført til Ubootwaffe, i oktober 1940. Han kommanderte blant annet ubåten Type IXC og U-130 på flere patruljer. Etter en patrulje sammen med U-37, fikk han kommandoen over U-130 i juni 1941. I april 1942 bombarderte Kals og hans U-130 den allierte petroleums-tankanlegget på Curacao. Kals senket totalt 20 skip på sine 5 patruljer med denne ubåten. Til sammen 145 656 tonn alliert shipping. Han ble for sine innsats på havet tildelt det tyske Knight's Cross av Iron Cross. Hans største suksess blir regnet for å være under sjøslaget ved Casablanca den 12. november 1942, da han angrep den tungt bevoktede transportskipet i Fedala Veier i Marokko. På under fem minutter sank han de tre amerikanske troppetransportskipene, Edward Rutledge, Hugh L. Scott og Tasker H. Bliss. I januar 1943 ble han sjef for to tyske ubåt-baser som var stasjonert i Lorient, i det okkuperte Frankrike, hvor han forble til slutten av krigen. Han ble tatt til fange i mai 1945, og frem til januar 1948 ble Kals holdt i fransk fangenskap. Han døde i 1979. Joseph Gregory. Joseph Gregory var en canadisk snikskytter som opererte både under den første og den andre verdenskrigen. Han klarte å skjule sin egentlige alder og han klarte dermed å slutte seg til det canadiske militæret da han var 15 år gammel. Han fortalte sine venner at han hadde utviklet sitt talent for skarpskyting som ung gutt da han gikk på jakt i den canadiske hjemprovinsen Saskatchewan. Han var også hoppy-fotograf og brukte kameraet sitt flittig i løpet av sin tjenestetid under den første verdenskrig. Han hadde derfor en stor samling av fotografier som dokumenterte den skrekken han var vitne til under denne krigen. Etter at han hadde tjenestegjort som skarpskytter i Frankrike under den første verdenskrig, slo Gregory seg ned i Calgary, Alberta, Canada sammen med sin kone. Ved utbruddet av den andre verdenskrig, vervet han seg igjen og ble innrullert i South Saskatchewan Regiment, 7. september 1939 i Weyburn, Saskatchewan, kort tid etter at regimentet var blitt opprettet. Han ble kreditert med flere bekreftede «kills» og sikkert enda flere ubekreftede «kills». Han deltok også i flere slag, blant annet i Dieppe-raidet, hvor han mistet det ene øyet på grunn av en skuddskade. Han ble tildelt den canadiske Military Medal for sin innsats under det allierte angrepet på Dieppe. Praterom. Et "praterom" er et sted hvor flere personer kan skrive/chatte/prate sammen, hvor det ikke er en-til-en samtaler men gruppe-baserte samtaler. Tekst-basert samtale. Online chatting er en vei å kommunisere ved å sende tekst meldinger til personer i det samme praterommet i nåtid. Noen prateromsom f.eks Yahoo bruker både tekst og stemmesamtale samtidig. Den eldste typen av praterom er tekst basert. Sigmar Polke. Sigmar Polke (født 13. februar 1941 i Oels i Nedre Schlesien, i det daværende Tyskland, död 10. juni 2010 i Köln) var en tysk maler og fotograf. Familien rømte fra DDR da Sigmar var 12 år gammel og bosatte seg i Düsseldorf. I begynnelsen av 1960-årene skapte han sammen med Gerhard Richter og Konrad Lueg, stilarten Kapitalistischer Realismus (kapitalistisk realisme) som ironiserte over den trivielle tyske hverdagen og småborgerlige smaksidealer. Siden utviklet han et friere billedspråk som av og til kan nærme seg karikaturen og billedgåten. Hans kunst kategoriseres ellers som postmoderne realisme og pop-art. Sigmar Polke var professor ved Hochschule für Bildende Kunst i Berlin inntil 1997. Toma Simionov. Toma Simionov (født 30. oktober 1955), rumensk padler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles, Simonov ble olympisk mester i padling under sommer-OL 1980 Moskva. Sammen med Ivan Patzaichin vant han C-2 1000 meter for menn foran Olaf Heukrodt / Uwe Madeja fra Øst-Tyskland og Vasilij Jurtsjenko / Jurij Lobanov fra Sovjetunionen. Fire år senere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles vant han en ny gullmedalje i C-2 1000 meter sammen med Ivan Patzaichin og på C-2 500 ble de nummer to. Lavinia Agache. Lavinia Agache (født 11. februar 1968), rumensk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Agache ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det rumenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran USA. De andre på laget var Simona Păuca, Laura Cutina, Cristina Grigoraș, Ecaterina Szabó og Mihaela Stănuleț. Agausje kom på tredje plass i hopp for damer. Mihaela Stănuleț. Mihaela Stănuleț (født 5. juli 1966 i Sibiu), rumensk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Stănuleț ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det rumenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran USA og Kina. De andre på laget var Simona Păuca, Laura Cutina, Cristina Grigoraș, Ecaterina Szabó og Lavinia Agache. Cristina Grigoraș. Cristina Elena Grigoraș (født 11. februar 1966), rumensk turner som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Grigoraș ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det rumenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran USA og Kina. De andre på laget var Simona Păuca, Laura Cutina, Mihaela Stănuleț, Ecaterina Szabó og Lavinia Agache. Fire år tidligere, under sommer-OL 1980 i Moskva vant hun en sølvmedalje i lagkonkurransen i mangekamp. Markian Popov. Markian Mikhajlovitsj Popov (russisk: Маркиан Михайлович Попов; født i Ust-Medveditskaja, død 22. april 1969 i Moskva) var en sovjetisk militær kommandant som ble utnevnt til general den 26. august 1943, og han ble tidelt tittelen Helt av Sovjetunionen i 1965. Under den andre verdenskrigen ledet han flere forskjellige bataljoner ved forskjellige fronter, og han deltok under slaget ved Kursk, og etterpå han var stasjonert ved den andre baltiske front. Mellom 1956 og 1962 var han sjef for generalstaben for de sovjetiske bakkestyrkene. Laura Cutina. Laura Cutina (født 13. september 1968 i București), rumensk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Cutina ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det rumenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran USA og Kina. De andre på laget var Simona Păuca, Cristina Grigoraș, Mihaela Stănuleț, Ecaterina Szabó og Lavinia Agache. Friedrich Pein. Friedrich Pein (født 20. oktober 1915, død 14. februar 1975) var en kjent tysk snikskytter under den andre verdenskrig. Han er den ene av bare to stykker som har blitt tildelt den tyske medaljen Ritterkreuz. Som sønn av en bonde, vervet han seg til Wehrmacht i oktober 1938. Under hans første kamp var han utplassert som snikskytter i det tyske Gebirgsjägerregiment som hovedsakelig tjenestegjorde i Sovjetunionen. Ved begynnelsen av 1944, ble han overført til Jäger-Regiment 227 der han tjenestegjorde i Adolf Grubinger Group. Han ble tildelt Jernkorset av andre klasse den 1. desember 1944, og åtte dager senere ble tildelt Jernkorset av første klasse. Den 28. februar 1945 ble han tildelt Ridderkorset for merkingen hans 200 «kill» som snikskytter, og våren 1945, mens den røde arme rykket stadig nærmere Berlin, ble han også tildelt Close Combat Clasp. I løpet av krigen ble han såret tre ganger før han ble tatt til fange og satt i fengsel som krigsfange. Kelly Blatz. Kelly Steven Blatz (født 16. juni 1987) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for rollen som Charlie Landers/Aaron Stone i den amerikanske TV-serien Aaron Stone. Trysil Fotballklubb. Trysil Fotballklubb er en fotballklubb fra Innbygda i Trysil kommune. Laget spiller til daglig i 4. divisjon. Klubben ble stiftet i 1986 som mål om å bli Trysils fremste fotballag. Det ble endringer i disse planene ettersom Nybergsund Trysil fra bygda Nybergsund, like sør for Innbygda, begynte å etablere seg i 2. divisjon. Etter at Østre Trysil FK fra Østby og Ljørdalen i 2007 ikke lenger kunne stille et seniorlag, fikk Trysil Fotballklubb mange spillere fra Østre. Klubben kaller seg internt for Trysil/Østre Trysil for å vise at klubben også består av spillere og supportere fra småbygdene øst i Trysil. Offisielt i Norges Fotballforbund heter fotballklubben Trysil Fotballklubb. I sesongen 2010 vant Trysil sin avdeling i 4. divisjon, men tapte kvalifiseringen for opprykk mot Faaberg, som rykket opp til 3. divisjon 2011. Freiaparken. Freiaparken ble anlagt i 1920-årene. Den ble laget ut i fra grunnleggeren av Freia, Johan Throne Holsts filosofi om at omgivelsene på en arbeidsplass betyr mye for trivselen, og at man i tilslutning til fabrikk- og kontorbygningene burde ha områder for rekreasjon og hvile. Parken er for Freias ansatte og er derfor lukket mot gatene. Men i forbindelse med konserter i Freiasalen, og Oslo Kulturnatt er parken åpen for publikum. Om sommeren er Freiaparken en oase av flotte trær og blomster, og den inneholder mange skulpturer av kjente norske og europeiske kunstnere. Kulturminne. Freiaparken er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Det finsk-ugriske substrat i sanskrit. Sanskritordet for geit viser kontakt mellom India og de finsk-ugriske språkområder. Det finsk-ugriske substrat i sanskrit refererer til et substrat i vokabularet til sanskrit som deles med den finsk-ugriske språkfamilien. Det er generell enighet om at dette substratet skal regnes som låneord, og at de to språkfamiliene ikke er genetisk beslektet. Zsofia Koczka. Zsofia Koczka (født 6. september 1987) er en ungarsk terrengsyklist. Sina.com. Sina.com er den største (2010) kinesiskspråklige infotainment-webportal i verden. Webstedet ble etablert i 1999. Det har hovedkontor i Shanghai i Folkerepublikken Kina, mens eierselskapet holder til i Beijing. I august 2009 åpnet Sina.com en mikroblogg, Sina Weibo, som dominerer det sterkt voksende kinesiske mikrobloggsamfunnet (weibo). Anthony Blunt. Anthony Frederick Blunt (født 26. september 1907, død 26. mars 1983) var en britisk kunsthistoriker som ble avslørt som sovjetisk spion. Blunt var professor i kunsthistorie ved Universitetet i London, direktør ved Courtauld instituttet for kunst og dessuten det britiske hoffs kunsthistoriker. Blunt ble i 1956 utnevnt til kommandørridder (KCVO) av Royal Victorian Order, ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. I 1979 ble han avslørt som medlem av Cambridge Five; en gruppe spioner som arbeidet for Sovjetunionen fra 1930-tallet til tidlig 1950-tall. Han ble da fratatt sitt ordensmedlemskap og adelskap. Hans Eyvind Næss. Hans Eyvind Næss (født 13. oktober 1943 i Stavanger) er dr. philos. og historiker, og var statsarkivar ved Statsarkivet i Stavanger i perioden 1970-2005. Fra 2005 er han seniorrådgiver hos Riksarkivaren med kontor ved Statsarkivet i Stavanger. Han har hatt verv i ICA (International Council on archives) 1990-2010 og var der leder av seksjon for næringslivsarkiver (SBL) 2002-2010 og medlem av sentralstyret i ICA (Executive Board) 2005-2010. Han har tatt initiativ til og tidvis ledet flere institusjoner bl.a. Stavanger byarkiv, Interkommunalt arkiv i Rogaland (IKA) og Det norske utvandrersenteret (DNU). Han tok også initiativ til de norske arkivmøtene og var arrangementsleder for de fire første konferansene, for De nordiske arkivdagene 2009, og også for ICA-konferansen i 2010 i Oslo. Han har utgitt en rekke publikasjoner om lokalhistoriske forhold, spesielt om Stavanger og Rogaland. Han tok sin doktorgrad på trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600-tallet og har utført omfattende forskning innenfor norsk og nordisk rettshistorie. Han har også skrevet gards- og slektshistorie for Nedstrand i Tysvær og Sjernarøy i Finnøy. Han har hatt mange verv innen politikk og kulturliv. Han har sittet i Stavanger bystyre, og har bl.a. vært formann i Stavanger bibliotekstyre 1976-1983 og Stavanger forliksråd 1988-2005. Han arbeidet i en årrekke med å få vernet Gamle Stavanger. Han har også vært leder av foreningene «Foreningen Gamle Stavanger» og er siden 2008 leder av «Byhistorisk forening i Stavanger». Bibliografi. Nedenfor er et utvalg av hans publikasjoner. I tillegg har han vært redaktør for flere bøker. Kim Philby. Sovjetisk frimerke med Kim Philby som motiv Harold Adrian Russell «Kim» Philby (1. januar 1912 – 11. mai 1988 var et høytstående medlem av britisk etterretning som spionerte for og senere hoppet av til Sovjetunionen. Philby var kommunist og arbeidet for NKVD og senere KGB. I 1963 ble Philby avslørt som medlem av spionringen Cambridge Five, sammen med Donald Maclean, Guy Burgess, Anthony Blunt og John Cairncross. Av de fem er Philby antatt å være den mest suksessfulle i å levere hemmelig informasjon til Sovjetunionen. Hans aktiviteter ble kun begrenset av Josef Stalins bekymring for at han kunne være dobbelagent. Philby ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1946, men ble fratatt denne i 1965. I 1965 ble han tildelt Den røde fanes orden av Sovjetunionen. José Aboulker. José Aboulker (født 5. mars 1920 i Alger, Algerie – døde 17. november 2009) var medlem av den anti-nazistiske motstanden som medgrunnlegger av ett motstandsnettverk i Alger under den andre verdenskrigen. Han dukket opp som en av de viktigste lederne i motstandsbevegelsen mot nazistene i hele Nord-Afrika. Etter krigen utdannet han seg til nevrokirurg, og han dukket opp som en politisk figur i Frankrike. Han ble født i den algeriske hovedstaden Alger inn i en jødisk familie. Hans navn kommer fra separdiske jøder i Nord-Afrika, et arabisk navn som bokstavelig talt betyr «lykkelig mann». Hans far, Henri Aboulker, var utdannet kirurg og professor ved det medisinske fakultet i Alger. José var en medisinsk student ved utbruddet av den andre verdenskrig. Da krigen brøt ut ble han mobilisert i april 1940, som offiser-kadett. Han ble demobilisert i februar 1941. I september 1940 grunnla Aboulker ett motstandsnettverk i Alger, i partnerskap med sin fetter Roger Carcassonne som hadde gjort det samme i andre byer tidligere, og Aboulker ble senere en av de viktigste lederne innen den algeriske motstandsbevegelsen. De to fettere møtte også den franske soldaten og motstandsmannen Henri d'Astier de la Vigerie, som de forberedte støtte for den forventede allierte landingen i Nord-Afrika, sammen med. Om natten før de allierte styrkene i Nord-Afrika, 8. november 1942, ledet Aboulker en gruppe på 400 medlemmer av motstandsbevegelsen, da de blant annet tok over den sentrale politistasjonen, sammen med sin nestleder Bernard Karsenty og Henri d'Astier. Anført av sin gruppe ledere, tok motstandsfolkene over og nøytraliserte flere kommando-sentre, okkuperte strategiske posisjoner, og de stanset de militære tjenestemenn og sivile støttespillere som var imot de allierte styrkene og deres landgang i Nord-Afrika. Aboulker returnerte til London i mai 1943 og sluttet seg til frie franske styrkene. I oktober samme år, ble han i hemmelighet sendt til det okkuperte Frankrike, som ansvarlig for organiseringen av helsetjenesten innen den franske motstandsbevegelsen. Han organiserte samtidig flere operasjoner mot tyskerene og sørget for fallskjermhopping med kirurgisk utstyr til Frankrike. Tilbake i London i juni 1944, returnerte han til Alger, hvor han hadde sin egen medisinske skole. I august 1944 forlot han landet for en ny misjon til Sør-Frankrike, for å installere prefekter i Toulouse, Limoges, og Clermont-Ferrand. Etter at krigen var over, sluttet Aboulker seg til det franske kommunistpartiet, og i 1946 gjenopptok han sine medisinske studier. Han passerte den interne medisinske eksamen ved hovedsykehuset i Paris og til slutt ble han ansatt som professor innen nevrokirurgi ved dette sykehuset. Han forpliktet seg til Algeries uavhengighet og motsatte seg tilbakeføring av general Charles de Gaulle som leder for den nye franske regjeringen i 1958. Han døde i november 2009, da han var 89 år gammel. Grungedal. Grungedal er et dalføre langs Grungevatnet i Vinje kommune i Telemark, mellom Åmot og Edland. Grungedal har ca. 500 innbyggere fordelt på ca. 200 husstander, halvparten av dem er på gårder. Grungedal er kjent for sin flotte natur. Europavei 134 går gjennom Grungedal på vei mellom Åmot og Haukeli. Bygda Grungedal ligger omlag halvveis langs vannet. Om høsten, våren og sommeren er det mange plasser å gå i fjellet, som for eksempel Kilsnuten, Bjørkeseten og Koldal med utsikt ut over stedet. For 20 år siden hadde Grungedal 2 matbutikker, men de er nedlagt. Henri d'Astier de la Vigerie. Henri d'Astier de la Vigerie (født 11. september 1897, død 10. oktober 1952 i Genève, Sveits) var en fransk soldat, medlem av den franske motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen, og en konservativ politiker etter krigen. Henri d'Astier ble født i 1897 i Villedieu-sur-Indre, en liten landsby i Indre departementet i det sentrale Frankrike. Hans militære karriere begynte i 1915, og innen utgangen av den første verdenskrig, hadde han nådd graden løytnant, og han hadde blitt tildelt Æreslegionen for sine bragder under denne krigen. Politisk d'Astier var sterkt konservativt og katolsk. Særlig mente han at den republikansk styreformen var iboende svak og ineffektiv, og at Frankrike ville være sterkere under et tradisjonelt monarki. Han var en beundrer av Charles Maurras, en prominent monarkist, intellektuell og poet. Det er mulig at d'Astier var involvert i La Cagoule, en fascistisk organisasjon som forsøkte å få den franske republikken styrtet, til fordel for et monarki. Da den andre verdenskrig brøt ut, ble d'Astier kalt tilbake til aktiv tjeneste igjen. Selv om hans høyreorienterte politiske synspunkter var gjennomgående i harmoni med mye av det som Nazi-Tyskland sto for, var han også meget bestemt på å at Frankrike skulle stå som en sterk nasjon, og derfor var han kraftig imot den tyske invasjonen av landet. Hans reaksjon på den tyske invasjonen av Frankrike sto i skarp kontrast med holdningen til noen av hans ideologiske kolleger, som oppfordret til tett samarbeid og allianse med nazistene mot den stadige trusselen fra kommunisme som kom fra Sovjetunionen og østblokk-landene. Etter det franske nederlaget i juni 1940, ble d'Astier aktiv i den franske motstandsbevegelsen. Han ble til slutt tvunget til å flykte for å unngå å bli tatt, etter at en kollega av ham ble tatt av nazistene og kunne komme til å avsløre ham under tortur. Han flyktet til Oran, Algerie, i 1941. Der infiltrerte d'Astier den lokale motstandsbevegelsen i Nord-Afrika. De allierte styrkene invaderte Nord-Afrika i 1942, og, ettersom troppene som skulle stå for invasjonen nærmet seg land, satte omkring fire hundre medlemmer av den franske motstandsbevegelsen, under kommando av d'Astier og José Aboulker, igang med et kupp i hovedstaden Alger. De beslagla blant annet viktige fasiliteter, inkludert telefonsentraler, en radiostasjon, guvernørens hus, hovedpolitikontoret og hovedkvarteret til den franske 19nde militære korpset. De arresterte General Alphonse Juin, øverstkommanderende for alle de franske troppene i Nord-Afrika og admiral François Darlan, kommandanten av de franske militære styrkene. Franskmennene ble allerede neste morgen satt fri igjen. Etter den allierte invasjonen av Algerie fortsatte d'Astier å kjempe mot nazistene i Frankrike under resten av verdenskrigen. Henri d'Astier de la Vigerie var offiser av Æreslegionen og medlem av Frigjøringsordenen. Han mottok gjentatte ganger Croix de guerre 1914–1918 og Croix de guerre 1939–1945. Henri d'Astier døde i Genève i oktober 1952, i en alder av 55 år. Vilhelm Thomsen. Vilhelm Ludwig Peter Thomsen (født 25. januar 1842, død 12. mai 1927) var en dansk språkforsker og epigraf. Thomsen er blant annet kjent for sitt arbeide med å dechiffere de tyrkiske Orkhon-inskripsjonene fra det 8. århundre i Orkhon-elvedalen i Mongolia. Dette arbeidet ble utført i konkurranse med den russiske språkforskeren Vasily Radlov (Wilhelm Radloff), som var grunnleggeren av turkologien. Thomsen ble også kjent for sine studier av opprinnelsen av de russiske og de finske språkene. Firesheep. Firesheep er en uoffisielt tilleggsprogram til nettleseren Firefox som er konstruert for å kunne samle inn brukernavn og passord fra intetanende internettbrukere i trådløse nett. Programmet gir brukeren muligheten til og tilnærmet sporløst få tak i passord og brukernavn på diverse ukrypterte innlogginger (f.eks. Facebook og MySpace) som er koblet til samme trådløse nett som Firesheep. Bruk av Firesheep i Norge er ulovlig og brudd på straffelovens § 145, 2.ledd. Programmet er utviklet av den uavhengige webutvikleren Eric Butler fra Seattle. Programmet er laget for å gjenkjenne oppkoblinger mot Amazon.com, Basecamp, bit.ly, Cisco, CNET, Dropbox, Enom, Evernote, Facebook, Flickr, Github, Google, HackerNews, Harvest, Windows Live, NY Times, Pivotal Tracker, Slicehost, tumblr, Twitter, WordPress, Yahoo og Yelp. Indouralske språk. Indouralske språk er en hypotetisk språkfamilie bestående av de indoeuropeiske og de uralske språkene. Teorien om et genetisk slektskap mellom de indoeuropeiske og de uralske språkene ble første gang fremsatt av Vilhelm Thomsen i 1869. Teorien møtte liten entusiasme, og siden da har den dominerende holdningen i de akademiske miljøene vært at det mangler tilstrekkelig med bevis på et slikt slektskap. Teorien støttes av et mindretall av språkforskerne, deriblant Henry Sweet, Holger Pedersen, Björn Collinder, Warren Cowgill og Jochem Schindler. Hypotesen om indouralske språk ligger også til grunn for andre kontroversielle teorier om eurasiatiske språk og nostratiske språk. Donald Duart Maclean. Donald Duart Maclean, født 25. mai 1913 Marylebone, London – 6. mars 1983, Moskva) var en britisk diplomat og medlem av Cambridge Five, en spionring der medlemmene var aktive i MI5, MI6 og diplomatiet og der fungerte som spioner for Sovjetunionen under og etter den annen verdenskrig. Han ble rekruttert som spion for Sovjet da han var student ved Cambridge. Hans handlinger som spion er antatt å ha ledet til Berlinblokaden i 1948 og starten på Korea-krigen. Som en belønning for sine tjenester ble Maclean utnevnt til oberst i det sovjetiske KGB. Guy Burgess. Guy Francis De Moncy Burgess (født 16. april 1911 i Devonport, Plymouth, England, død 30. august 1963) var en britisk statstjenestemann som var dobbeltagent til fordel for Sovjetunion. Han var en del av spionringen Cambridge Five som forrådte sitt hjemland for å selge vestlige hemmeligheter til Sovjetunionen før og under den kalde krigen. Burgess og hans medsammensvorne Anthony Blunt bidro til den sovjetiske sak med overføring av hemmelige dokumenter fra det britiske utenriksministeriet og flere MI5-dokumenter som beskrev NATOs militære strategi. Burgess studerte en periode ved Eton College og han tilbrakte to år ved Royal Naval College. Men på grunn av dårlig syn avsluttet han sin sjømilitære prospekter og han returnerte for å studere ved Eton College. Han ble tildelt et stipend for å studere moderne historie ved Trinity College, Cambridge, i 1930. Mens han studerte i Cambridge, ble han rekruttert inn i Cambridge Apostles, et hemmelig, elitistisk debatt-samfunn, hvis medlemmer på denne tiden også inkluderte Anthony Blunt. I likhet med Blunt, var Burgess også homoseksuell. Han var beryktet for sin dårlige oppførsel og utilslørte alkoholisme, Burgess sin første jobb var for The Times og BBC, som produsent for The Week i Westminster, som blant annet dekket parlamentarisk aktivitet, hvor han var i stand til å fremme sin bekjentskap med flere viktige politikere. Han brukte litt tid i Spania under den spanske borgerkrigen. Ved Cambridge, hadde han vært en venn av Julian Bell, den engelske poeten som ble drept mens de kjørte en ambulanse under denne konflikten. Burgess var mest nyttig for sovjeterne i sin stilling som sekretær for den britiske utenriksministeren Hector McNeil. Som McNeil`s sekretær, ble Burgess i stand til å overføre mange topphemmelig dokumenter fra det britiske utenriksministeriet og til det sovjetiske hemmelige politiet KGB. Jurij Averbakh. Jurij Lvovitsj Averbakh (født 8. februar 1922 i Kaluga, Russland) er en russisk sjakkspiller, stormester i sjakk og forfatter av sjakkbøker. Liv og sjakkarriere. Faren hans var tysk jøde, og forfedrene hans kom fra Tyskland og het Auerbach. Moren hans var russisk. Det første virkelige gode resultatet var en førsteplass i bymesterskapet for Moskva i, foran spillere som Andor Lilienthal, Jakov Estrin og Vladimir Simagin. Han vant Moskvamesterskapet også i 1950 og 1962. Han ble utnevnt til stormester i sjakk i 1952. Averbakh deltok 16 ganger i Sovjetmesterskapet i sjakk. I 1954 ble han sovjetmester foran spillere som Mark Taimanov, Viktor Korchnoi, Tigran Petrosjan, Efim Geller og Salo Flohr. I Sovjetmeisterskapet for 1956 kom han på delt førsteplass sammen med Taimanov og Boris Spasskij i selve turneringen, og ble til slutt nummer to etter stikkampen. Averbakh sin datter, Jane, ble seinere gift med Taimanov. Averbakh vant også andre større turneringer, som Wien 1961 og Moskva 1962. Han kvalifiserte seg for kandidatturneringen til verdsmesterskapet i sjakk i 1953. I kandidatturneringen i Zürich kom han på delt 10-plass blant 15 deltagere. Han kvalifiserte seg også for intersoneturneringen i Portorož i 1958, etter å ha blitt nummer fire i Sovjetmesterskapet for 1958 i Riga. I Portorož fikk han en delt 7-11.-plass, et halvt poeng for lite til å gå videre til kandidatturneringen. Han hadde en solid spillestil, vanskelig å møte for angrepsspillere. Han skrev: «... Nezhmetdinov, vist han hadde et angrep, kunne slå hvem som helst, inkludert Tal. Men min skår mot han var noe slikt som 8½–½ fordi eg ikke ga han noe mulighet for et aktivt spill. I slike tilfeller brukte han med en gang å begynne å ødelegge stillingen sin, fordi han søkte komplikasjoner.» Averbakh er en betydelig komponist av sluttspillstudier. Han har publiserte mer enn 100 studier. Mange av disse er viktige bidrag til sluttspill-teorien. I 1956 gav Verdenssjakkforbundet FIDE ham tittelen Internasjonal dommer for problemsjakk og i 1969 ble han utnevnt til internasjonal sjakkdommer, International Arbiter. Fra 1972 til 1977 var han president i det sovjetiske sjakkforbundet. Averbakh var også en viktig sjakkjournalist og forfatter. Han var redaktør for de sovjetiske sjakktidsskriftene "Shakhmaty v SSSR" og "Shakhmaty biuletin". Fra 1956 til 1962 redigerte han sammen med Vitaly Chekhover og andre, et firebinds verk om Sluttspill i sjakk, "Shakhmatnye okonchaniya". Dette ble revidert i 1980-84 og oversatt til engelsk, og gitt ut som "Comprehensive Chess Endings", i fem bind. Averbakh har fått flere sjakkvarianter oppkalt etter seg. Den mest kjente varianten er nok Averbakh-varianten i Kongeindisk forsvar: 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.Le2 O-O 6.Lg5. Stupendemys. "Stupendemys" er en utdødd slekt av store ferskvannsskilpadder. Det er to kjente arter. "Stupendemys geographicus" fra Venezuela er den største arten, mens "S. souzai" fra Acre i Brasil er mindre og spinklere bygd. Det største kjente eksemplaret av "S. geographicus" har et skjell som er langt og bredt. Dette kan bety at totallengden var og vekten rundt Arten er dermed den største kjente skilpadden som noen gang har levd, større enn den mer kjente "Archelon ischyros" fra kritt. Stalin-monumentet i Praha. Stalin-monumentet og basen sett fra vest Stalin-monumentet i Praha var en massiv granittstatue til ære for den sovjetiske diktatoren Josef Stalin avdekket i 1955 etter mer enn 5 og et halvt års arbeid i Praha, Tsjekkia. Det var verdens største avbildning av Stalin og ble ødelagt i 1962. Monumentet stod på en enorm base av betong som fortsatt kan sees i Letná-parken. Det var den største gruppestatuen i Europa og målte 15,5 meter i høyde og 22 meter i lengde. Skulptøren var Otakar Švec som, på grunn av press fra regjering og hemmelig politi og hatbrev fra tsjekkiske borgere, begikk selvmord tre uker før avdukingen. Avstaliniseringen startet kort før monumentet ble avdekket. Det ble derfor stadig mer belastende for kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia å ha monumentet stående og det ble derfor fjernet ved hjelp av 800 kg eksplosiver. Trivia. Monumentet fikk på folkemunne tilnavnet «Fronta na maso» eller «kjøttkøen», som en henvisning til den generelle varemangel i Tsjekkoslovakia. Affiliate marketing. Affiliate marketing er en form for markedsføring der en nettbasert forretning belønner en eller flere samarbeidspartnere for besøkende eller kunder som formidles til forretningen. For eksempel kan en eier av en nettside eller blogg omtale et produkt eller en leverandør med en lenke til forretningens nettsted. Normalt blir da lenken tillagt partnerens ID, slik at denne blir registrert og godtgjort for eventuelle salg videreformidlingen genererer. Affiliate marketing har den fordel at forretningen kun betaler for markedsføring som fører til salg. På den annen side er metoden sårbar for misbruk både i teknisk sammenheng og i forbindelse med søppelpost. Aks av gull. "Aks av gull" er et musikkalbum med Kjell Inge Torgersen, utgitt i 2006. Dette er hans første plate som soloartist. Gnist (album). "Gnist" er et musikkalbum med Kjell Inge Torgersen, utgitt i 2008. Det beste fra Dag Spantell. "Det beste fra Dag Spantell" er et samlealbum med Dag Spantell, utgitt i 2005. Katlavatnet. Katlavatn er et vann i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Kenneth Arthur Noel Anderson. Kenneth Anderson i et fly, Thibar i Tunisia, 2. mai 1943. Kenneth Arthur Noel Anderson (født 25. desember 1891 i India, død 29. april 1959 på Gibraltar) var en britisk offiser under både den første og den andre verdenskrigen. Han blir av ettertiden hovedsakelig husket som sjef for den første armé under Operasjon Torch, som var den allierte invasjonen av Tunisia. Han hadde en meget utvendig reservert karakter og han var ikke direkte populær enten fra sine overordnede, underordnede eller fra sivile. General Dwight D. Eisenhower beskrev ham som «En stump person, som til tider var på grensen til ren uhøflighet». Anderson ble født i India, som sønn av en skotsk jernbane-ingeniør, og han ble utdannet ved Charterhouse School og Royal Military Academy ved Sandhurst før han ble begynte ved Seaforth Highlanders i september 1911 som en fenrik. Han gjennomførte sin tjeneste under den første verdenskrig i Frankrike, der han utmerket seg i krigen. Han ble tildelt medaljen Military Cross for hans tapperhet i aksjon, og han ble såret i slaget ved Somme på åpningsdagen, 1. juli 1916. Han brukte halvannet år å komme seg fra disse skadene han hadde fått. Han fikk rang som kaptein i juli 1919. I 1918 giftet Anderson seg med Kathleen Gamble. Hun var eneste datter av sir Reginald Arthur Gamble og hans kone Jennie. Hennes bror var konstituert kaptein Ralph Dominic Gamble som var stasjonert i Coldstream Guards. Andersons militære karriere i mellomkrigstiden var aktiv. Han tjenestegjorde blant annet som adjutant for den skotske hæren mellom 1920 og 1924 og han ble forfremmet igjen mens han var stasjonert hos skottene. Han gikk på «Command and Staff College»-kurs i Quetta, der han tilsynelatende ikke hadde gjort det godt. Hans daværende overordnede, generalmajor sir Percy Hobart, syntes det var tvilsomt at Anderson hadde kapasitet til å utvikle særlig mye. Til tross for hans manglende erfaring i å lede store formasjoner i kamper fikk Anderson kommandoen over 1. brtiske arme, som var en del av Operasjon Torch i november 1942. På denne tiden hadde en av dem som sannsynligvis skulle fått kommandoen, litt tidligere blitt utnevnt til øverstkommanderende i Midtøsten og den andre led av dårlig helse og var sykmeldt. Anderson og hans soldater rykket inn i Tunisia fra Algerie og hadde som hovedmål å innta Tunisia før aksemaktene var i stand til å bygge opp deres styrker og lansere et motangrep mot dem. Dette angrepet var i stor grad mislykket da de ble presset tilbake før de hadde kommet særlig lang. Etter at andre verdenskrig var over ble Anderson militær kommandant og guvernør på Gibraltar fra 8. februar 1947 til 23. april 1952, hvor noen av hans mest kjente prestasjoner var å bygge opp nye hus for å kunne avlaste de alt for dårlige boforholdene som var der fra før og flere andre konstitusjonelle endringer i samfunnet. Anderson ble forfremmet til general i juli 1949 og han pensjonerte seg fra militæret i juni 1952 da han hadde blitt gjort til ridder av den ærverdige Order of Saint John og han bodde hovedsakelig i Sør-Frankrike på denne tiden. Hans siste år før han døde var fylt med tragedier: Hans eneste sønn døde i en aksjon på Malaya og hans datter døde også etter lang tids sykdom på denne tiden. Anderson selv døde som følge av kraftig lungebetennelse på Gibraltar i 1959. Han var da blitt 68 år gammel. Valeria Răcilă. Valeria Răcilă-Roșca (født 2. juni 1957), rumensk roer som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Răcilă ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant singelsculler for damer foran Charlotte Geer fra USA og Ann Haesebrouck fra Belgia. Fire år tidligere, under sommer-OL 1980 i Moskva, vant hun en sølvmedalje i dobbeltsculler sammen med Olga Homeghi. Geir Berdahl. Geir Berdahl (født 19. juni 1945) er forlagssjef i Oktober. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var på 1970-tallet aktiv i SUF(m-l) og senere i AKP(m-l). Han hadde en rekke verv i partiet, og var blant annet redaktør for AKPs interne tidsskrift "Tjen Folket". Berdahl ble mag.art i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1974. Han var butikksjef i Tronsmo bokhandel fra 1974 til 1979. Han har vært forlagssjef i Oktober siden 1979. I perioden 2005-2012 var han styreleder i Den norske forleggerforening og var styreleder i Klassekampen fra 2003 til 2006. I 2010 ble Berdahl tildelt Neshornprisen, Klassekampens kulturpris. Jorunn Berland. Jorunn Berland (født 10. januar 1956) har siden 2003 vært generalsekretær i Finansforbundet. Berland er utdannet fra Bergen Handelsgymnasium i 1974. Hun jobbet i Bergens Privatbank og ble hun tillitsvalgt fra 1982. Mark av Cornwall. «Kong Mark av Cornwall», illustrert av Howard Pyle (1905). Mark av Cornwall (latin "Marcus", kornisk "Margh", walisisk "March", bretonsk "Marc'h") var en konge av Kernow (Cornwall) tidlig på 500-tallet. I den grad det finnes historiske realiteter bak navnet er det nær totalt omgitt av myter og legender, og er mest kjent for sin tilstedeværelse i legendene om kong Arthur som onkel av ridderen Tristan og som den eldre ektemannen til Isolde i den kjente middelalderromansen om "Tristan og Isolde". Legenden om Tristan og Isolde. Kong Mark sendte nevøen, den unge ridderen Tristan, til Irland for å hendte sin unge brud, prinsesse Isolde. Tristans mor er kong Marks søster, hun kalles Elyzabeth hos Thomas Malory, og Blanscheflur hos Gottfried von Strassburg. Ulykken skjer at Tristan og Isolde blir forelsket i hverandre. Det skjer ved hjelp av en magisk trylledrikk ment for Isolde og kong Mark, men som Tristan og Isolde ved et ulykkestilfelle drikker sammen. Det er begynnelsen til en av de heftigste kjærlighetsfortellinger i middelalderens litteratur. Mark får mistanker om at det er en affære på gang og til sist blir hans mistanker bekreftet. I en del versjoner av fortellingen sender han Tristan av sted for å bli hengt, og forviser Isolde til et hus for spedalske. Tristan slipper unna hengingen og redder Marks brud fra hennes innesperring, men blir senere gjenoppdaget av Mark. Kongen tilgir dem til slutt ved at Isolde drar tilbake til ham, og Tristan forlater landet. Fortellingen er syklisk hvor Mark mistenker Tristan og Isolde for utroskap, og deretter tror at de er uskyldige. Dette skjer igjen og igjen i fortellingen. I franskmannen Bérouls versjon er Tristan og Isolde aldri i alvorlig fare grunnet at fortelleren erklærer at han selv og Gud er på deres side. Kong Mark, i rollen som ektemann, er ikke portrettert som idealistisk som andre konger i Arthur-litteraturen som kun er avbildet i rollen som konge, og ikke i den personlige rollen som ektemann. I "Prosa-Tristan" forverres Marks karakter fra en sympatisk hanrei til en likefram skurk. Han voldtar sin niese og myrder henne deretter da hun føder hans sønn Meraugis. Han dreper også hennes bror Baldwin. I tidlige utgaver av fortellingen dør Tristan i Bretagne, langt unna Mark, men i "Prosa-Tristan" stikker Mark en kniv i ham mens han fredelig sitter under et tre og spiller harpe for Isolde. Selv om denne versjonen av Marks figur ble populær i andre middelalderverk, eksempelvis "Palamedes-romansen" og Thomas Malorys "Le Morte d'Arthur", har moderne versjoner av legenden om Tristan og Isolde tendert til å hente inspirasjon fra de eldste, mer poetiske versjonene hvor kong Mark er mer sympatisk framstilt. I disse legendene er Mark vanligvis sett på som hersker av Cornwall, bosatt i festningen Tintagel Castle. Sagnkonge. Kong Mark har sterk tilknytning til Cornwall, og det er mulig at han var en reell og historisk faktisk monark i dette området tidlig på 500-tallet. I walisiske legender er han kjent som "March ap Meirchiawn", og kan ha vært Conomorus (walisisk "Kynvawr") som etter sigende både styrte i Cornwall og Cornouaille, en historisk region i Bretagne. Identifiseringen med Cunomorus ble gjort i helgenbiografien "Vita Sancti Pauli Aureliani", en walisisk helgen fra 500-tallet som er tilknyttet Bretagne. Her nevnes Mark som hersker av Cornwall tidlig på 500-tallet og med et antatt sete ved Castle Dore, en bygdeborg i nærheten av Fowey. Wrmonoc, forfatteren av helgenbiografien, sier om den hellige Paulinus at «fama ejus regis Marci pervolat ad aures quem alio nomine Quonomorium vocant» - «hans berømmelse nådde ørene til kong Marc, også kjent som Quonomorus.» "Quonomorus" er også stavet Cunomorus, og dette navnet betyr bokstavelig «Hund-av-sjøen». Både Cunomorus og Tristan er knyttet til den berømte Tristansteinen, som også er lokalisert i Fowey. Steinen minnes Drustanus, sønn av Cunomorus: «[D]RVSTA NVSHIC IACIT CVNO[M]ORI FILIVS» - «her ligger Drustan, Conomorus' sønn». Det er blitt spekulert i at dette kan tolkes som «Tristan, sønn av Conomorus», det vil si et annet eller overført slektskap mellom Tristan og Mark av Cornwall. Det er et monument som også forsøksvis er knyttet til Tristan («Drustanus»). I de fleste tilfeller er imidlertid Mark referert til som Tristans onkel. Tristans mor (Blancheflor, Elizabeth, Isabelle) er Marks søster, men i en del senere tekstversjoner er Mark også referert til som beslektet med Tristans far Meliadus. Det har vært forsøk på å knytte kong Mark til kong Conomor av Dumnonia (et britonsk kongedømme fra sub-romersk Britannia). Det er også spekulert om Wrmonoc (nevnt over) gjorde en feil i sin identifisering. I gammelwalisiske nedtegnelser er Mark nedtegnet som «March sønn av Meirchion» og er ulikt tilknyttet henholdsvis nordlige Wales, sørlige Wales eller sørvestlige Skottland. Conomorus nevnes også av Gregorius av Tours (død 594) i dennes verk "Historia Francorum" sammen med figuren Waroch, og sistnevnte kan ha vært opprinnelsen til den senere fortellingen "Erec et Enide" av Chrétien de Troyes. I Historia Francorum skjulte Conomorus høvdingen Macliav (far til Waroch) fra hans fiender. I en annen helgenbiografi, "Livene til helgenen", opptrer Mark eller Conomorus som «Comorre» og bortfører han Triphine, datter av «Gueroc» (Waroch) av Vannes (britonsk Gwened), et sted i Bretagne. Andre legender. Mark av Cornwall har også blitt tilknyttet en keltisk variant av en fortelling fra gresk mytologi om sagnkongen Midas og dennes eselører. I en walisisk fortelling hadde kong Mark ørene til en hest, noe som er ondskapsfull vitsing med hans navn, "March", walisisk for «hest». Det er en bretonsk legende hvor han er konge av Cornouaille (historisk region i Bretagne) hvor han en dag jakter på et dådyr før han oppdager at hun egentlig er prinsesse Dahut, og da hun hadde magiske krefter i sin menneskelige skikkelse, fordømte hun ham til å ha ørene og manen til hesten sin Morvarc'h. I musikk, film og fjernsyn. Mark (kalt «Marke») er en figur i Wagners opera fra 1859, "Tristan und Isolde", en rolle som blir sunget av en bass-stemme. I det britiske TV-serien "Arthur of the Britons" fra 1970-tallet, ble Mark framstilt av Brian Blessed, og i filmen "Tristan & Isolde" (2006) ble han spilt av Rufus Sewell. I filmen "Lovespell" (1981) ble han framstilt av Richard Burton. Nachman Dushanski. Nachman Dushanski (Også stavet Nachman Dushansky, Nachman Dushanskiy, Nachmanas Dusanskis, Душанский Нахман Ноахович) (født ca. 1919 i Litauen – død i 2008) var en rømling som var ønsket angående krigsforbrytelser under Rainiai-massakren i juni 1941. Etter den sovjetiske okkupasjonen av Litauen, begynte han å jobbe for det sovjetiske hemmelige politiet i 1940, et arbeid som han skal ha fortsattt med over en periode på omkring 30 år. Tiltalen mot Dushanski inneholder blant annet navn på ni personer som Dushanski enten bidro til å deportere eller sørget for å deportere selv. Ifølge påtalemyndighetene, inkluderte flere av disse ofrene, anti-sovjetiske motstandsfolk som hadde søkt tilflukt i forskjellige skogsområder for å unnslippe forfølgelse fra de kommunistiske myndighetene. Fordi han var jøde, flyktet han til Israel fra Sovjetunionen etter Sovjets fall i 1991. I 2001 ble en arrestordre for Dushanski utstedt og Litauen ba formelt om at de israelske myndigheter skulle utlevere Dushanski til Litauen slik at de kunne stille ham for retten for krigsforbrytelser. Israel, derimot, nektet å etterkomme denne anmodningen, og de har tidligere også nektet andre forespørsler om samarbeid i etterforskningen, også når det gjelder andre personer som er ettersøkt for krigsforbrytelser og som har søkt tilflukt i Israel. Han døde i Israel i 2008. Da var han 89 år gammel. Nordlysnett. Nordlysnett AS er en internettleverandør som er eid av kraftselskapet Andøy Energi AS. Selskapet har hovedkontor i Risøyhamn, og dekker Andøy kommune samt deler av den nordlige delen av Sortland kommune (langs Sortlandssundet). Nordlysnett leverer bredbånd via radiospredenett i det lisensierte 3,5 GHz-frekvensbåndet. Selskapet er tilkoblet fiberkabelen som går mellom Svalbard og Harstad via Breivika på Andøya. Midtlia. Midtlia er en blindvei på Øvsttun og Ulsmåg i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går sørøstover fra Stemmelia. Veien er om lag 200 meter lang og holder frem som gangsti til Ulsmåg skole. Elisabeta Lipă. Elisabeta Lipă (født Oleniuc, 26. oktober 1964), rumensk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Lipă ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Marioara Popescu vant hun dobbeltsculler for damer foran Greet Hellemans / Nicolette Hellemans fra Nederland og Daniele Laumann / Silken Laumann fra Canada. Åtte år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun singelsculler og under OL 1996 og 2000 var hun med på de rumenske båtene som vant konkurransen i åtter for damer. Charlottenlund Sportsklubb. Charlottenlund Sportsklubb (stiftet 24. mai 1945) er et idrettslag fra bydelen Charlottenlund i Trondheim, som blant annet driver fotball. Fotball. På seniornivå spiller klubben i 3. divisjon. I 2009 vant Charlottenlund sin avdeling og spilte kvalifisering til 2. divisjon. De tapte kvalifiseringen 7-2 mot Kolstad over to kamper. Kjetil Thorsø Hansen fra Charlottenlund er en norsk fotballdommer som dømmer i Adeccoligaen og regionalt i cupen (Norgesmesterskapet). Kristin Bølgen Bronebakk. Kristin Bølgen Bronebakk (født 11. juni 1950, død 8.mars 2012) var fra 2003 til 2009 ekspedisjonssjef i kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet da nåværende ekspedisjonssjef Marianne Vollan tok over denne stillingen. Bronebakk hadde samfunnsfaglig utdannelse fra Universitetet i Oslo fra 1983 og en mastergrad fra University of Maryland. Hun jobbet i Justisdepartementet siden 1985, etter noen år i Statens institutt for forbruksforskning. Hun var tidligere avdelingsdirektør og senere ekspedisjonssjef i domsstolsavdelingen og ekspedisjonssjeft i polaravdelingen. Sovjetmesterskapet i sjakk. Sovjetmesterskapet i sjakk ble arrangert i de fleste årene mellom 1920 og 1991, fra Sovjetunionen ble etablert etter oktoberrevolusjonen i 1917, og fram til Sovjetunionen gikk i oppløsing rundt 1990. Sjakk hadde stått sterkt i Russland, og flere av kommunistlederne så svært positivt på sjakk. Sjakkopplæring ble dermed prioritert og sjakken ble tilført ressurser, noe som førte til at sjakk etter hvert ble noe av en folkesport i Sovjetunionen. Dette er en liste over alle vinnere av Sovjetmesterskapet i sjakk. Som følge av den sterke stillingen sjakk hadde i Sovjetunionen, så var den årlige sovjetmesterskapet det sterkeste nasjonale mesterskapet, og regelmessig blant de 2-3 sterkeste turneringene i verden. Listen over vinnere teller 8 verdensmestere i sjakk og 4 utfordere til VM-tittelen. Sovjetmesterskapet ble avholdt som en alle-mot-alle-turnering, med unntak for den 35. og den 58. mesterskapet, som ble avholdt som sveitserturneringer. Kåre Bulie. Kåre Bulie (født 14. august 1975) er litteraturanmelder i Dagbladet siden 2008. Bulie er utdannet cand.mag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet spalten "Tingenes tilstand". Fra 1997 til 2005 var han kultur- og featurejournalist i Dagens Næringsliv. Han har vært litteraturkritiker i VG og skrevet i Morgenbladet. Marioara Popescu. Marioara Popescu (født 9. november 1962), rumensk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1996 i Atlanta. Popescu ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Elisabeta Lipă vant hun dobbeltsculler for damer foran Greet Hellemans / Nicolette Hellemans fra Nederland og Daniele Laumann / Silken Laumann fra Canada. Tolv år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta var hun med på den rumenske båten som vant åtter for damer foran Canada og Hviterussland. Mannskapet besto av Anca Tănase, Veronica Cochelea, Liliana Gafencu, Doina Spircu, Ioana Olteanu, Elisabeta Lipă, Marioara Popescu, Doina Ignat og Elena Georgescu som var styrmann. Indiana Beinson. Indiana Beinson er en marginal tegneseriefiguren som opptrer som arkeolog og eventyrer, som ofte samarbeider med sin fetter Langbein og Mikke Mus på deres jungeleventyrer. Figuren er i realiteten en variant av Langbein slik Super-Langbein også er det. Han er en italiensk Disneyfigur som oppstod for første gang i fortellingen "I predatori del tempio perduto" i det italienske bladet «Topolino» i 1988. Der ble han kalt «Indiana Pipps» og er en Disneyversjon av filmfiguren Indiana Jones. Noen av tegneseriene har også blitt publisert i USA i «Goofy Adventures», men det varte bare i 17 utgaver. Egentlig så skulle navnet til Indiana Beinson blitt oversatt direkte fra Indiana Pipps til «Indiana Goof» på amerikansk, siden Goofy blir kalt Pippo på italiensk. Navnet ble i stedet Arizona Goof, da redaktøren antageligvis syntes at Indiana Goof var for nært assosiert med Indiana Jones. Eivind Dale. Eivind Dale (født 20. juli 1955) departementsråd i Kommunal- og regionaldepartementet siden 2006. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra år 2000 og har vært i dette dette departementet gjennom sin karriere. Archelon ischyros. "Archelon ischyros" er en utdødd havskilpadde, som er funnet i avsetninger fra yngre kritt i Nord-Amerika. Arten kunne bli lang, og bred mellom de fremre luffene. Skjoldet var redusert, med store hull, på samme måte som hos den nålevende arten havlærskilpadde. Den hadde et kraftig, overbitt nebb, og "Archeleon" kunne antakelig bite svært hardt. Den jaktet sannsynligvis på utdødde blekkspruter med skall (ammonitter og belemnitter). I yngre kritt stod havet usedvanlig høyt, slik at indre deler av Nord-Amerika var dekket av havarmen Western Interior Seaway. Faunaen fra dette grunne havet er godt kjent fra mange funnsteder i Sør-Dakota, Arkansas, Texas, Kansas og Nebraska. Eksemplarer av "Archeleon" er utstilt på Yale University, og på Naturhistorisches Museum i Wien. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1984. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1984. 380 Sportsutøvere fra Vest-Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var fjerde gangen som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL. De ble tredje beste nasjon med sytten gull-, nitten sølv og tjuetre bronsemedaljer. Seileren Wilhelm Kuhweide var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sovjetmesterskapet i sjakk for damer. Sovjetmesterskapet i sjakk for damer ble spilt i Sovjetunionen fra 1927 til og med 1989 for å avgjøre hvem som skulle bli nasjonal sjakkmester for damer. Trollsikkerhetstjenesten. Trollsikkerhetstjenesten (forkortet TST) er en fiktiv norsk statsetat i liksomdokumentaren "Trolljegeren" fra 2010. Etaten har ansvaret for viltforvaltningen av den norske trollbestanden. Etaten rykker ut og tilintetgjør troll som har brutt ut av sine revir og utgjør en trussel mot personer og landbruksinteresser. Etatens eksistens og virksomhet er hemmeligholdt. TST har også ansvar for innrapportering av troll som er avlivet. Etaten har kun en person som utfører feltarbeid, "Hans", i filmen spilt av Otto Jespersen. I følge TST eksisterer følgende trollarter: Bergtroll, Skogstroll, og innenfor disse: Raglefant, Tusseladd, Rimtusse, Dovregubber, Jotner, Skrubler, Fossetasser, Møkkasnibler, Nuglebråtner, Bjønnsutter, Tikjafser. Hallenskog holdeplass. Hallenskog holdeplass er en holdeplass på Spikkestadbanen i Røyken kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet i 1933. Etter at Lieråsen tunnel åpnet og samtidig medførte omlegging av Drammenbanen dit i 1973, har Hallenskog tilhørt Spikkestadbanen. Holdeplassen vil bli lagt ned i desember 2012 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. Nate Robinson. Nathaniel Cornelius «Nate» Robinson (født 31. mai 1984 i Seattle i Washington) er en amerikansk basketballspiller for Oklahoma City Thunder i NBA. Han er 175 cm høy, og med det også NBAs nest korteste spiller etter Earl Boykins. Uwe Sauer. Uwe Sauer (født 30. august 1943 i Hamburg), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Sauer ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Med hesten «Montevideo» var han med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og Sverige. De andre på laget var Reiner Klimke på «Ahlerich» og Herbert Krug på «Muscadeur». Naoise mac Usnech. Naoise mac Usnech er i irsk mytologi en nevø av kong Conchobar mac Nessa av Ulster og en sønn av Usnech (eller Uisliu), beskrevet i "Ulster-syklusen". Da Deirdre ble født forutså druiden Cathbad at hun ville bli så veldig vakker at konger og herrer ville gå til krig på grunn av henne. Conchobar besluttet da at hun skulle vokse opp avskjermet slik at ingen fikk se henne, og da hun ble gammel nok ville han gifte henne bort. Imidlertid møtte hun og ble forelsket i Naoise, en ung, kjekk kriger, jeger og sanger, og hun rømte sammen med ham, fulgt av hans to brødre. De flyktet til Skottland, men hvor hen de kom ville de lokale småkongene forsøke å få Naoise og brødrene hans drept slik at de kunne få Deirdre for seg selv. Til sist nådde de fram til de ytterste skjær i Skottland, men Conchobar sporet dem opp og sendte Fergus mac Róich til dem med beskjed om at de trygt kunne komme hjem. På reisen tilbake til Emain Macha hadde imidlertid Conchobar lagt seg i bakhold. Naoise og brødrene hans ble drept, og med makt giftet Conchobar seg med den vakre Deirdre. Fergus ble så rasende over dette forræderiet at han dro i landflyktighet til Connacht. Deirdre forsøkte å begå selvmord med lene seg ut av sin vogn og slå hodet mot et berg. I senere versjoner av den samme fortellingen døde hun av sorg. Herbert Krug. Herbert Krug (født 21. juni 1937, død 2. november 2010) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Krug ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Med hesten «Muscadeur» var han med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og Sverige. De andre på laget var Reiner Klimke på «Ahlerich» og Uwe Sauer på «Montevideo». Fugletårn. Fugletårn er en innretning reist ved en fuglelokalitet for å gi allmennheten utsyn til områdets fugleliv samtidig som at observatørene skjules slik at fuglene ikke forstyrres. Noen innretninger har kun det siste til hensikt, og er da plassert i bakkehøyde. De kalles da observasjonsskjul. Tilsvarende innretninger har til hensikt å gi observatøren ly under observering av trekkende sjøfugler i kraftig pålandsvind. Slike hytter kalles gjerne stormhytter. Det finnes om lag 100 fugletårn, observasjonsskjul og stormhytter beregnet på fuglekikking i Norge, fra de helt enkle til de arkitekttegnede og svært forseggjorte. Jakttårn. Jakttårn er innretninger til bruk under jakt, vanligvis på hjortedyr. De er som oftest plassert i skogbryn med utsyn til enger og jorder. Stemmelia. Stemmelia er en vei på Øvsttun og Nordrevoll i Fana bydel i Bergen kommune. Veien svinger seg nordover fra Solåsen og Totlandsveien. Veien er om lag 1,1 km lang. Romania under Sommer-OL 1988. Romania under Sommer-OL 1988. 62 sportsutøvere fra Romania deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på åttende plass med sju gull-, elleve sølv- og seks bronsemedaljer. Solåsen. Solåsen er en vei på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går først vestover og så nordover fra Sørlia til Øvsttunveien. Veien er om lag 900 meter lang. Øvsttunheimen er et somatisk sykehjem som ligger i Solåsen. Sørlia (Bergen). Sørlia er en vei på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Veien svinger seg nordover fra Solåsen til Elvenesveien. Veien er om lag 800 meter lang. Austlia. Austlia er en vei på Øvsttun og Ulsmåg i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går i en bue østover fra Stemmelia og tilbake litt lenger nord. Veien er om lag 600 meter lag. Nordlia (Bergen). Nordlia er en vei på Ulsmåg og Nordrevoll i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går nordover fra Austlia og så vestover til Stemmelia. Veien er om lag 600 meter lang. Frederick Edgeworth Morgan. Frederick Edgeworth Morgan (født 5. februar 1894 i Kent, død 19. mars 1967) var en britisk offiser som kjempet både under den første verdenskrig og den andre verdenskrig. Han er best kjent som Chief of Staff av Supreme Allied Commander (COSSAC), som var den opprinnelige planleggeren av Operasjon Overlord. Frederick Edgworth Morgan ble født i Paddock Wood, Kent i 1894 som den eldste sønnen blant de ni barna til Frederick Beverley Morgan, en importør av tømmer, og hans kone Clare Elizabeth (født Horrocks. Han begynte på sin utdannelse ved Hurstleigh, en privat skole i Tunbridge Wells i 1902. I tidlig alder ble det bestemt at Fredrik skulle bli en britisk offiser, og i 1907 ble han inntegnet ved Clifton College, en skole som var bemerket for sine forbindelser med Royal Military Academy, Woolwich. På Clifton College spilte han rugby og cricket, og var medlem av skolens Cadet Corps, som ble omgjort til Officer's Training Corps i 1908. Som kadett-sersjant, var han en av mange som kom til Buckingham Palace for å se kroningen av George V av Storbritannia i 1911. Morgan fikk sin militære utdannelse ved Royal Military Academy, Woolwich, og da han hadde blitt utnevnt til fenrik kom han inn på Royal Field Artillery i 1913. Under den første verdenskrig tjenestegjorde han på vestfronten, blant annet som artilleri-skyter og stabsoffiser. Under den første verdenskrig fikk han en gang behandling for granatsjokk, og han fikk i denne forbindelse en kort permisjon hjem til familien sin. Det var da han fikk høre at den ene broren hans hadde blitt drept ved fronten. I mellomkrigstiden var han med på to lange turer sammen med flere andre soldater og offiser fra den britiske hæren til India. I 1939 ble Morgan forfremmet til brigadegeneral og han overtok kommandoen over den 1. Support Group fra den første Armoured Division, som han hadde kommandoen over under slaget om Frankrike. I mai 1942 ble han ble utnevnt til generalløytnant og han ble gitt kommandoen over enda en gruppe soldater. Etter den andre verdenskrig var over, ble Morgan innsatt som sjef over mange av operasjonene til FNs hjelpeorganisasjon og Rehabilitering Administration (UNRRA) i Tyskland før han ble sparket for å gjentatte ganger ha lagd offensive anklager mot jøder som hadde kommet tilbake til Tyskland etter krigen. I 1951, ble Morgan leder for kontrollærene av atomenergi, og han var til stede under Operasjon Hurricane, den første britiske atomvåpen-testen på Montebello-øyene i 1952. Hans posisjon ble opphevet i 1954 etter etableringen av Storbritannias Atomic Energy Authority men han forbleen av kontrollørene for kjernevåpen frem til 1956. Svenska Skidspelen. Svenska Skidspelen er et årlig skiidrettsarrangement som første gang ble arrangert i Sundsvall i 1947. Siden 1959 har de hovedsakelig blitt arrangert fast i Falun. Svenska Skidspelen besto i mange år av renn i langrenn, kombinert og skihopping. Kombinert ble siste gang arrangert i 1999 (et renn i 2002 måtte avlyses), og spesielt hopp sist i 2002, og siden da har kun langrenn stått på programmet. Tidligere har flere andre idretter også vært en del av Svenska Skidspelen. Blant annet var det renn i alpint i 1950-1953 (arrangert i Åre) og skiskyting i 1984. I 1986 inngikk VM i skiskyting for kvinner i Svenska Skidspelen. I 1987 og 1988 sto skiorientering på programmet. Vasaloppet var en del av Svenska Skidspelen i 1952. Siden verdenscupene i de nordiske grenene ble innført på 1970- og 80-tallet, har rennene i Svenska Skidspelen inngått i dem. Ski-VM ble arrangert i Falun i 1954, 1974 og 1993, og tok da Svenska Skidspelens plass. I 1980 var 20 km langrenn for kvinner under Svenska Skidspelen VM-øvelse, fordi denne øvelsen ikke var en del av OL i Lake Placid. VM skal igjen arrangeres i Falun i 2015. Skirennene i Falun blir arrangert på Lugnet skistadion (Riksskidstadion). Noen ganger har renn måttet flyttes til andre steder på grunn av snømangel. Svenska Skidspelen organiseres av aksjeselskapet Svenska Skidspelen AB, som er heleid av Föreningen Svenska Skidspelen (FSS). FSS består av 11 skiklubber: Falu IK, Korsnäs IF, OK Kåre, Sågmyra SK, Envikens IF, Bjursås SK, Sundborn GoIF, Grycksbo IF, Dalregementets IF, Holmens IF og Domnarvets GoIF. Domnarvets GoIF kom inn da Slätta SK i 2010 trakk seg fra FSS. Skiklubben Falun-Borlänge SK het tidligere Svenska Skidspelens SK. Nordrevoll. Nordrevoll er en gård og en vei i Fana bydel i Bergen kommune mellom Øvsttun og Ulsmåg. Historie. Jordveien var tidligere en del av utmarken til Øvsttun og var utskilt som eget bruk om kring år 1800. I dag er hele den tidligere gården utparsellert til bolighus. Vei. Nordrevoll er også navnet på veien i området. Veien er en sidevei av Stemmelia og er om lag 200 meter lang. Geografi. Gården ligger like sør for Midtunelven, skvist inn mellom Ulsmåg i øst og Øvsttun i sør og vest. I nord ligg Midtun. Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge. Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge var en storloge innenfor frimureriet i Danmark-Norge som ble grunnlagt av greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig i 1749 i kraft av hans patent som engelsk Provinsial-Stormester av 10. februar 1749. Logen var formelt underlagt den engelske storloge av 1717 i London. Verken i danske eller norske arkiver finnes det likevel noen beretninger om rapporter til London-logen. Øvsttunheimen. Øvsttunheimen er et somatisk sykehjem i Solåsen på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Sykehjemmet var oppført av Fana kommune i 1958, tegnet av Øystein Nestaas. Fra 1978 til 1988 ble sykehjemmet drevet fylkeskommunalt, og seinere igjen kommunalt. Bygget var delvis ombygd i 2002 og har i dag 74 pasientplasser. Øvsttunvegen. Øvsttunvegen (2-14, 3-9, 13-15, 18-42, 21-29) er en vei på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går nordover fra Elvenesveien og er circa 800 meter lang. Øvsttun kirkegård ligger på vestsiden av Øvsttunvegen. Dynevoll. Dynevoll (2-3) er en vei på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går vestover fra Øvsttunveien og er circa 200 meter lang. Øvsttun kirkegård ligger på begge sider av veien. Smiley Smile. "Smiley Smile" er det tolvte studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i september 1967. Albumet inneholder to av bandets mest kjente sanger; «Heroes and Villains» og «Good Vibrations». Albumet ble utgitt i kjølvannet av Brian Wilsons mislykkede forsøk på å ferdigstille "SMiLE", og ble derfor kjølig mottatt av både musikkritikere og fans. "Smiley Smile" ansees som et kraftig underprodusert album, i sterk kontrast til bandets forrige album, "Pet Sounds" og Brian Wilsons øvrige produksjoner fra 1965, 1966 og 1967. «Good Vibrations» og hele "SMiLE"-prosjektet var i hovedsak basert på hans ideer og hans produksjonsteknikk. "Smiley Smile" kom på 41. plass på Billboard 200 i USA, mens det i Storbritannia kom på 9. plass på UK Albums Chart. Bakgrunn. Brian Wilson jobbet hardt med "SMiLE" høsten og vinteren 1966, men grunnet motstand fra de andre i bandet og hans sykdom ble albumet vanskelig å fullføre. Våren 1967 la han hele prosjektet på hylla, og avviste det som «ond og upassende musikk». En av sangene, «Mrs. O'Leary's Cow», inneholdt en seksjon som skulle illustrere brannen i Chicago i 1871. Tilfeldigvis brøt det ut flere voldsomme branner i Los Angeles da sangen ble spilt inn, og Wilson var overbevist om at dette var et dårlig tegn. Flere av sangene på "Smiley Smile" har sin opprinnelse fra "SMiLE"-prosjektet. «Heroes and Villains» var opprinnelig et sentralt stykke, mens både «Vegetables», «Wind Chimes» og «Wonderful» ble omarbeidet og «forenklet» til denne utgivelsen. De andre sangene er hastig innspilt, da Capitol Records forlangte et album raskt ut på markedet. Det var gått nesten et år etter utgivelsen av singelen «Good Vibrations». Albumet regnes som starten på Brian Wilsons tilbaketreden som leder og inspirator for The Beach Boys, og det gikk ni år før han produserte et album alene igjen. I ettertid har albumet fått kultstatus, og har blitt nevnt som en favoritt av blant andre Pete Townshend fra The Who og Robbie Robertson fra The Band. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol som "Smiley Smile/Wild Honey" i en «to-for-en»-utgivelse sammen med albumet "Wild Honey", inkludert seks bonusspor med innspillinger foretatt i 1966 og 1967. VM i sjakk. Verdensmesterskapet i sjakk har blitt arrangert siden 1886. Turneringsform. Vanligvis har verdensmesterskapet i sjakk blitt arrangert som tvekamper mellom den sittende verdensmesteren og en utfordrer, men tre ganger har dette blitt arrangert som sjakkturneringer med henholdsvis 5 spillere (1948) og 8 spillere (2005 og 2007), og 4 ganger har dette blitt arrangert som en rein cupturnering med utslagskamper (FIDE-VM i sjakk 1999, 2000, 2002 og 2004). VM 1886-1948. Fram til 1948 var det spillerne selv som stod for verdensmesterskapet: Verdensmesteren valgte hvem han ville spille mot, og spillerne forhandlet om vilkårene. VM 1948-1993. Etter 1948 var det verdenssjakkforbundet (FIDE) som bestemte reglene for verdensmesterskapen i sjakk. Spillerne hadde likevel stor innvirkning på reglene. Det ble fra 1948 opprettet et system med soneturneringer, intersoneturneringer og kandidatturnering. Vinneren av kandidatturneringen fikk spille VM-kamp mot regjerende verdensmester. En slik VM-syklus gikk over 3 år. To verdensmestrer 1993-2005. På 1990-talet brøt verdensmesteren Garri Kasparov med FIDE, og dannet sin egen organisasjon, der han arrangerte sine egne VM-kamper. Samtidig arrangerte FIDE sine VM-kamper, slik at en i mange år var en strid om hvem som var verdensmester. I 2000 klarte Vladimir Kramnik å slå Kasparov i VM-kamp i London, med 2 seire og 13 remiser. Kramnik forsvarte VM-tittelen i 2004 i Brissago i Sveits mot Peter Leko, Ungarn med et uavgjortresultat 7-7. Veselin Topalov fra Bulgaria vant Verdensmesterskapet i sjakk som FIDE fikk arrangert i San Luis i Argentina høsten 2005. En verdensmester fra 2006. Det ble i flere år forhandlet om å få en verdensmester, og dette lykkes endelig i 2006. Presidenten i Verdenssjakkforbundet FIDE fikk da til en avtale om en kamp om verdensmesterskapet i sjakk mellom Kramnik og Topalov høsten 2006 i Elista i den autonome republikken Kalmykia, Russland. Etter harde kampar og anklager om juks, lykkes det til slutt for Kramnik å vinne kampen. Vladimir Kramnik var etter dette av alle regnet som verdensmester i sjakk. Verdensmesterskapet 2007. I september 2007 ble det arrangert en ny turnering om VM i Mexico by i Mexico med 8 deltakere, mellom dem den regjerende verdensmesteren Vladimir Kramnik. Viswanathan Anand fra India vant turneringen med 9 poeng på 14 runder, 4 seirer og 10 remiser. Kramnik kom på delt andreplass med 8 poeng. Anand var dermed fra 29. september 2007 ny verdensmester i sjakk. Verdensmesterskapet 2008. Anand forsvarte VM-tittelen i en tvekamp mot Vladimir Kramnik i Bonn, Tyskland, 14-29. oktober 2008. Kampen skulle gå over maksimalt 12 parti, slik at 6,5 poeng ville vere nok til å vinne. Anand vant med svart både det tredje og det femte partiet, og deretter med hvit i det sjette partiet. De tre andre partiene ble remis. Anand ledet deretter med 4,5-1,5, og kampen var langt på vei avgjort. De tre neste partiene ble remis, og Anand ledet dermed 6-3, og trengte bare en remis til for å vinne kampen. Kramnik vant så det 10. partiet, og reduserte til 6-4. Men i det 11. partiet kom Kramnik dårlig ut av åpningen, og tilbød etter 24 trekk remis, noe Anand naturligvis tok mot: Han vant dermed VM-kampen 6,5-4,5. Kastellet skole. Kastellet skole er en 1-10 skole i bydel Nordstrand i Oslo. Skolen sto ferdig i 2004, og det ble dermed etablert en ny skolekrets mellom Bekkelaget og Nordstrand. Skolen ble bygget for omkring 550 elever, og har i 2010 ca 610 elever. Skoleanlegget består av 4 bygg, der Bygg A er hovedbygget med administrasjon og spesialrom, Bygg B disponeres av småskolen og Aktivitetsskolen (tidligere Skolefritidsordningen/SFO), Bygg C brukes av mellomtrinnet og funksjonshemmede (Regnbuen), og Bygg D er for ungdomstrinnet. Skolens spesialavdeling Regnbuen er for elever med ulike funksjonshemninger, og har byomfattende inntak. Avdelingen har pr 2010 12 elever. Anlegget er utformet med inspirasjon fra læreplanen L97 og det såkalte Kvalitetsutvalgets innstilling fra 2003. Den er således bygget som en såkalt baseskole, med hovedsakelig åpne og fleksible romløsninger. Det var til å begynne med betydelige støyproblemer i visse deler av skoleanlegget. Wild Honey. "Wild Honey" er det trettende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i desember 1967. Albumet regnes som et av bandets beste, til tross for et noe underprodusert preg. "Wild Honey" ble utgitt kun tre måneder etter det skuffende "Smiley Smile", og ble spilt inn i løpet av tre uker høsten 1967. Albumet kom på 24. plass på Billboard 200 i USA og på 7. plass i Storbritannia på UK Albums Chart. Bakgrunn. Brian Wilson hadde gradvis trukket seg tilbake som den musikalske lederen av bandet etter den vanskelige prosessen med innspillingen av det skrinlagte albumet "SMiLE". Albumets siste spor, «Mama Says», er opprinnelig en del av «Vegetables» fra "SMiLE". Dette var den første av flere sanger fra det uutgitte albumet som skulle dukke opp på senere album fra bandet. "Wild Honey" er det første av bandets album med utpregede soul- og R&B-sanger, som blant andre «Wild Honey», «I Was Made to Love Her», «Darlin'» og «Here Comes the Night». Tittelsporet «Wild Honey» ble den første singelen fra albumet og ble en liten hit med 31. plass på Billboard Hot 100 i USA og 29. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Oppfølgeren «Darlin'» nådde 19. plass i USA og kom på 11. plass i Storbritannia. Sangen «Here Comes the Night» ble på 1970-tallet innspilt som disco-sang uten den store suksessen. «How She Boogalooed It» ble skrevet av Al Jardine, Mike Love, Bruce Johnston og Carl Wilson, og var den første Beach Boys-sangen, bortsett fra noen instrumentaler, der Brian Wilson ikke medvirker som låtskriver. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol som "Smiley Smile/Wild Honey" i en «to-for-en»-utgivelse sammen med albumet "Smiley Smile", inkludert seks bonusspor med innspillinger foretatt i 1966 og 1967. Ulster-syklusen. Ulster-syklusen (irsk "an Rúraíocht"; engelsk "The Ulster Cycle"), er en syklus eller sagnkrets, en av de fire store sykluser i irsk mytologi, og er en tekst bestående av irske heroiske legender og fortellinger fra middelalderen. Den forteller om irske sagn, de tradisjonelle heltene fra ulaidene i hva som i dag er østlige Ulster og nordlige Leinster, i særdeleshet grevskapene Armagh, Down og Louth. Syklusen er som tittelen antyder knyttet til den irske provinsen Ulster, og forteller om folket i Ulster på den tiden da landet var et selvstendig rike i jernalderen. Sagnene er flettet sammen og kretser om kong Conchobar mac Nessa og hans ætt, og bustanden hans på Emain Macha. Det meste kjente sagnet i syklusen er "Táin bó Cuailgne", eller "Krøttertyveriet i Cooley". Mange av sagnene kretser omkring de krangelen mellom dronningen i Connacht, Medb, og kong Conchobar i Ulster. Sentrale irske guder, som Lug og Morrigan er også en del av syklusen. Fortellingene i syklusen. Ulster-syklusens fortellinger kretser i og omkring styret til kong Conchobar mac Nessa som hersket ulaidene fra Emain Macha (i dag Navan Fort i nærheten av Armagh). Den mest framstående helten i syklusen er Conchobars nevø, Cú Chulainn. Ulaidene er oftest i konflikt med connachtaene, ledet av deres dronning Medb, hennes ektefelle Ailill, og deres allierte, Fergus mac Róich, en tidligere konge av ulaidene og deretter i landflyktighet. Den lengste og viktigste fortellingen i syklusen er "Táin Bó Cúailnge" eller "Krøttertyveriet i Cooley", hvor Medb samler sammen en stor hær for angripe halvøya Cooley og stjele ulaidenes store og flotte okse, Donn Cúailnge. Det er kun den 17 år gamle Cú Chulainn som tar opp våpen for forsvare seg mot angriperne. I "Mayo Táin", i fortellingen "Táin Bó Flidhais", er det en hvit ku kjent som Maol som er hva som begjæres. Denne kua kan gi nok melk i en melking som kan fø en hel hær. Den kanskje best kjente fortellingen er tragedien om Deirdre, kilde til skuespill av W. B. Yeats og J. M. Synge. Andre historier forteller om fødslene, beilingene, og døden til figurene og om konfliktene mellom dem. Fortellingene er skrevet på gammelirsk og mellomirsk, hovedsakelig i prosa, innimellom med enkelte poesiavsnitt. De er bevart i manuskripter fra 1100- til 1400-tallet, men i mange tilfeller er de langt eldre: språket i de eldste fortellingene er datert tilbake til 700-tallet, og hendelser og figurer som er referert til i diktene er datert til 600-tallet. Den litterære tonen er enkel og fyndig, brutal, tidvis komisk, og hovedsakelig realistisk, skjønt overnaturlige elementer dukker opp fra tid til annen. Særlig Cú Chulainn har overmenneskelige egenskaper som kriger som et resultat av hans delvis guddommelige avstamning, og særlig når han havner i blodrus i kamp eller "ríastrad" omformer ham til ugjenkjennelig uhyre som kjenner hverken venn eller fiende. Guddommer som Lugh, Morrígan, Aengus og Midir dukker tidvis opp i handlingen. I motsetningen til det meste av den tidlig irske historiske tradisjon, som presenterer Irland som hovedsakelig forent under en rekke overkonger, viser fortellingene i "Ulster-syklusen" et land med ingen effektiv sentral autoritet, delt i lokale og provinsiale småkongedømmer som ofte lå i krig med hverandre. Samfunnet er skildret som et hedensk bondesamfunn under en krigeradel. Båndene mellom de adelige familiene er sementert med fostring av hverandres barn. Rikdom telles i antallet krøtter. Krigføring tar hovedsakelig form i ran av hverandres budskap, eller tvekamper mellom hverandres krigerkjemper. Figurenes handlinger er tidvis begrenset i form av religiøse tabuer kjent som "geasa". Hendelsene i sagnkretsen er tradisjonelt antatt å ha skjedd på den tiden rundt Jesu fødsel. Fortellingene om Conchobars fødsel og død er synkronisert med fødselen og døden til Jesus Kristus. Lebor Gabála Érenn daterer Táin Bó Cúailnge og fødselen og døden til Cú Chulainn til styret til overkongen Conaire Mor, som det er sagt var en samtidig med romerske keiseren Augustus (27 f.Kr. – 14 e.Kr. Imidlertid referer en del av historiene, inkludert Táin til Cairbre Nia Fer som konge av Tara, og således antyder den at det ikke var noen overkonge på denne tiden. Tilstedeværelsen av Connachta som ulaidenes fiender er åpenbart en anakronisme: Connachta var tradisjonelt sagt å ha vært etterkommere av Conn Cétchathach som det ble sagt levde flere århundrer senere. Senere fortellinger har benyttet navnet "Cóiced Ol nEchmacht" som et tidligere navn for provinsen Connacht for å overkomme dette problemet. Kronologien for tidlig irsk historietradisjon er et kunstig forsøk av kristne munker å synkronisere de innenlandske tradisjonene med antikk og bibelsk historie, og det er mulig at de historiske krigene mellom ulaidene og connachtaene har vært kronologisk feilplassert. En del forskere på 1800- og tidlig på 1900-tallet, som Eugene O'Curry og Kuno Meyer, trodde at fortellingene og figurene i "Ulster-syklusen" var hovedsakelig historiske. T. F. O'Rahilly var tilbøyelig til å mene at fortellingene i sin helhet var mytiske og at figurene var euhemerisert guder. Ernst Windisch mente at sagnkretsen, om enn hovedsakelig oppdiktet, inneholdt lite virkelig mytisk materiale. Elementer i fortellingene er erindringer av antikke beskrivelser av keltiskspråklige samfunn i Gallia, Galatia og Britannia. Krigere slåss med sverd, spyd og skjold og red i stridsvogner trukket av to hester, ridd av dyktige vognkjørere fra de lavere klasser. De skar hodene fra sine drepte fiender og bevarte dem, og de skrøt av deres tapperhet ved gjestebudene og hvor de tapreste ble belønnet med "curadmír", «seierherrens andel», den beste biten av steiken. Kongene ble rådet av druidene (gammelirsk "druí", flertall "druíd"), og skaldene hadde stor makt og privilegier. Disse elementene har fått forskere som Kenneth H. Jackson til å konkludere at fortellingene i sagnkretsen har bevart autentiske keltiske tradisjoner fra en førkristen jernalder. Andre forskere har utfordret denne konklusjonen og framhevet likhetene med tidlig middealdersamfunn i Irland og innflytelsen fra antikkens litteratur. Likevel er det grunn til å anta fortellingene inneholder ekte materiale fra irsk oldtid, om enn sterkt farget eller endret av kristent filter. Sannsynligvis er de eldste lagene i fortellingene de som involverer de komplekse forholdet mellom ulaidene og érainnene, representert i "Ulster-syklusen" med Cú Roí og Clanna Dedad, og senere med Conaire Mór. Det ble observert for et århundre siden av Eoin MacNeill og andre forskere at de historiske ulaidene, som representert av Dál Fiatach, var åpenbart beslektet med Clanna Dedad. T. F. O'Rahilly konkluderte senere at ulaidene faktisk var en gren av érainnene. Kanskje mest bemerkelsesverdig synes et antall érainnere å ha vært mektige konger av Tara, med en andre maktbase ved det nå tapte "Temair Luachra", «Tara» i vestlige Munster hvor en del av handlingene i sagnkretsen skjer og som kan ha bli litterært overført fra Tara i innlandet. I tillegg kan det være bemerkelsesverdig at flere små sagnkretser med fortellinger involverer den tidlige overherredømmet til érainnene i Irland generelt går forut i tid de fleste fortellingene i Ulster-syklusen i innhold, om enn ikke i deres endelige former, og er antatt å ha vært av en betydelig mer førkristen karakter. Flere av disse nevner ikke en gang de kjente figurene fra "Ulster-syklusen", og de som gjør det har blitt noe omarbeidet etter dets senere utvidelser med "Táin" og fått økt popularitet. Diplocentria rectangulata. "Diplocentria rectangulata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocentria rectangulata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Diplocentria bidentata. "Diplocentria bidentata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocentria bidentata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Dicymbium tibiale. "Dicymbium tibiale" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Dicymbium tibiale" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. 97% Soul. "97% Soul" er et samlealbum med Geir Wentzel, utgitt i 1997. Dicymbium nigrum. "Dicymbium nigrum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Dicymbium nigrum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Collinsia spetsbergensis. "Collinsia spetsbergensis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Collinsia spetsbergensis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Collinsia inerrans. "Collinsia inerrans" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Collinsia inerrans" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Collinsia holmgreni. "Collinsia holmgreni" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Collinsia holmgreni" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ta min drøm. "Ta min drøm" er et musikkalbum med Anne Lise Gjøstøl, utgitt i 1972. Dette er hennes første plate som soloartist. Blå lengsel. "Blå lengsel" er et musikkalbum med Anne Lise Gjøstøl, utgitt i 1992. Anne-Karine. "Anne-Karine" er et musikkalbum med Anne-Karine Strøm, utgitt i 1975. Diplocephalus semiglobosus. "Diplocephalus semiglobosus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocephalus semiglobosus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Casablancas døtre. "Casablancas døtre" er et musikkalbum med Anne-Karine Strøm, utgitt i 1982. Diplocephalus picinus. "Diplocephalus picinus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocephalus picinus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Den finnes ofte i mose, hvor den lever som predator på andre mindre dyr. Diplocephalus permixtus. "Diplocephalus permixtus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocephalus permixtus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Album (album). "Album" er et musikkalbum med Anne-Karine Strøm, utgitt i 1978. Diplocephalus latifrons. "Diplocephalus latifrons" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocephalus latifrons" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Takk for glitter og stas. "Takk for glitter og stas" er et musikkalbum med Gro Anita Schønn, utgitt i 1974. Diplocephalus cristatus. "Diplocephalus cristatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplocephalus cristatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Den en av flere like arter med lysere litt «grå» bakkropp, mørkt rødbrun forkropp og lysere gulrøde bein. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ta meg som jeg er. "Ta meg som jeg er" er et musikkalbum med Gro Anita Schønn, utgitt i 1976. Innenfra og ut. "Innenfra og ut" er et musikkalbum med Gro Anita Schønn, utgitt i 1979. En enkel sang om frihet – 16 Greatest Hits. "En enkel sang om frihet – 16 Greatest Hits" er en samleplate med Gro Anita Schønn, utgitt i 1992. Dismodicus bifrons. "Dismodicus bifrons" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den kryper gjerne på blad av busker og trær, eller i bunnstrøet. Utseende. "Dismodicus bifrons" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 2,0 og 2,5 millimeter lang (kroppens lengde), mens hannen er mellom 1,7 og 2,1 mm. Kroppen er mørkt brunsvart, nærmest svart. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Bakkroppen er hos hunnen, stor og kuleformet. Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Hannen har en markant forhøyning framme på forkroppen, hvor øynene er plassert. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er lysere, gulrøde og uten lysere og mørkere ringer. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Vit at jeg elsker deg – 18 utvalgte. "Vit at jeg elsker deg – 18 utvalgte" er en samleplate med Gro Anita Schønn, utgitt i 2003. Dismodicus elevatus. "Dismodicus elevatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Dismodicus elevatus" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 2,8 og 3,0 millimeter lang (kroppens lengde), mens hannen er mellom 2,8 og 2,2 mm. Kroppen er mørkt brunsvart, nærmest svart. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Bakkroppen er hos hunnen, stor og kuleformet. Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Hannen har en markant forhøyning framme på forkroppen, hvor øynene er plassert. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er lysere, gulrøde og uten lysere og mørkere ringer. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Drepanotylus borealis. "Drepanotylus borealis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Drepanotylus borealis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Drepanotylus uncatus. "Drepanotylus uncatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Drepanotylus uncatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Stans! Jeg vil gi deg en sang. "Stans! Jeg vil gi deg en sang" er et musikkalbum med Ellen Nikolaysen, utgitt i 1972. Dette er hennes første plate som soloartist. Freckles. "Freckles" er et musikkalbum med Ellen Nikolaysen, utgitt i 1973. Smile (The Beach Boys-album). "Smile", også bokstavert "SMiLE", er et ikke utgitt musikkalbum av The Beach Boys, innspilt mellom mai 1966 og mai 1967. Musikken ble skrevet av Brian Wilson og Van Dyke Parks skrev tekstene. Albumet skulle være oppfølgeren til "Pet Sounds", men Brian Wilson fikk etterhvert store problemer med å ferdigstille albumet og valgte våren 1967 å skrinlegge hele prosjektet. Albumet ble aldri fullført i sin opprinnelige form, men i september 2004 ga Brian Wilson ut albumet "Smile" under eget navn. "The SMiLE Sessions", som består av The Beach Boys' originale innspillinger fra 1966-1967, ble utgitt i oktober 2011. "The SMiLE Sesions" kan sees på som en rekonstruksjon av det uutgitte albumet. Dumb Angel. 17. februar 1966 ble første versjon av sangen «Good Vibrations», under tittelen «Good, Good, Good Vibrations», innspilt. Flere versjoner av sangen ble spilt inn fram til 25. februar, men så ble den lagt vekk til fordel for innspillingen av albumet "Pet Sounds". Etter utgivelsen av "Pet Sounds", ble det i løpet av sommeren og høsten 1966 gjort flere innspillinger av «Good Vibrations». Disse ble redigert sammen og utgitt på singel i oktober 1966. Wilson annonserte da at han var i gang med et nytt prosjekt han kalte "Dumb Angel". Konsepter. "Dumb Angel" var ment å være et slags konseptalbum der USAs og Nord-Amerikansk historie skulle være et av temaene. «Heroes and Villains» og «Cabin Essence» hadde ville vesten-tekster og «Do You Like Worms?», som senere fikk tittelen «Roll Plymouth Rock», omhandlet pilegrimene som kom til North Virginia i 1620 med «Mayflower». Dessuten la Wilson vekt på at det også skulle være innslag av humor, noe blant andre sangene «Vega-Tables» og «I'm In Great Shape» viser. De fire elementene ild, vann, luft og jord var også tema for suiten «The Elements», som senere ble delt opp med egne titler; «Vega-Tables» for jord, «Mrs. O'Leary's Cow» for ild, «Wind Chimes» for luft og «I Love to Say Da Da» (også kalt «In Blue Hawaii») for vann. Innspillinger. I august 1966 startet innspillingene av albumet, som nå hadde fått navnet "Smile". Brian Wilson startet som vanlig med å spille inn all musikken på samme måte som «Good Vibrations», med flere innspillinger fra forskjellige studioer, for så å legge alle vokalsporene på «toppen». Platestudioene som ble brukt var Gold Star Studios i Los Angeles (Phil Spectors favorittstudio), Sunset Sound Studios og United Western Recorders på Sunset Boulevard og Capitols eget platestudio. Som med "Pet Sounds" ble lydmiksingen foretatt i mono, til tross for at stereo-miksing var tilgjengelig. Årsakene er blant annet at Brian Wilson er nesten døv på høyre øre slik at han ikke får utbytte av stereo, samt at Phil Spector også foretrakk å mikse i mono. Dessuten var alle radio og TV-sendinger i mono. Wilson følte også at han bedre kunne kontrollere hva han ønsket at lytterene skulle få høre, og dermed minimalisere variabler som lytterenes plassering mellom to høyttalere. Flere av studiomusikerene som var med på å spille inn "Pet Sounds" var også med på å spille inn "Smile", og de var nå blitt vant til Wilsons metoder. Det nye var at de andre medlemmene av The Beach Boys var tilstede og ga uttrykk for sin skepsis til musikken og tekstene. Spesielt Mike Love ga uttrykk for at han ikke likte Van Dyke Parks tekster, som han mente var meningsløse og for abstrakte. Det er senere blitt spekulert i om denne konflikten med de andre i bandet var en hovedårsak til at albumet ikke ble gjort ferdig. Brian Wilson sier i et intervju på DVD-en "Brian Wilson presents SMiLE" at en av grunnene til at albumet aldri ble fullført var «fordi Mike Love ikke likte det». Markedsføring. I desember startet Capitol å trykke opp et 12-siders hefte som skulle følge med albumet. De hadde også fått en håndskrevet lapp der rekkefølgen på låtene sto. I 2006 fikk Brian Wilson se lappen, og sa det ikke var hans håndskrift. Han la til at rekkefølgen på låtene aldri ble avgjort så lenge han arbeidet med prosjektet. Capitol hadde trykket ferdig 466 000 covere og 419 000 12-siders-hefter i januar 1967. Det ble satt i gang en markedsføringskampanje med annonser for "Smile" i blant annet musikkmagasinet "Rolling Stone" og tenåringsmagasinet "Teen Set". Dette ble gjort på bakgrunn av Brian Wilsons beskjed til plateselskapet i desember 1966 om at albumet ikke ble klart i desember, men skulle være ferdigstilt innen 15. januar 1967. Men alt arbeid med albumet, bortsett fra med sangene «Heroes and Villains» og «Vega-Tables» som skulle utgis på singel, stoppet opp en gang i begynnelsen av januar. Kollaps. Grunnet konflikten mellom Van Dyke Parks og Mike Love, trakk Parks seg fra prosjektet i mars 1967. Brian Wilsons sykdom og hans stadig eskalerende inntak av narkotika var også medvirkende til at en pressemelding 6. mai 1967 forklarte at "Smile" ikke ville bli utgitt. Han var også av den meningen at innspillingen av «Mrs. O'Leary's Cow», ild-temaet i suiten «The Elements», var årsaken til en storbrann i Los Angeles-området på samme tidspunkt. I et senere intervju mente han at "Smile" besto av en del «ond og upassende musikk». Capitol Records hadde hele tiden presset på Wilson, og håpet i det lengste at han skulle klare å gjøre ferdig albumet. Fra slutten av mai til august spilte Wilson og The Beach Boys inn det som skulle bli "Smiley Smile", og dermed var det definitivt klart at han hadde gitt opp arbeidet med "Smile". Senere skulle sanger som var ment for "Smile" dukke opp på andre Beach Boys-album. Brian Wilsons nyinnspilling. I februar 2004 startet Brian Wilson, sammen med sitt nye band The Wondermints, turneen "Brian Wilson presents SMiLE" i Royal Festival Hall i London. Han og Van Dyke Parks hadde i 2003 skrevet ferdig "SMiLE", og i september 2004 kom endelig albumet ut – over 37 år etter den planlagte utgivelsen. "The Smile Sessions". 3. februar 2011 kunne Al Jardine informere Examiner.com om at «Capitol Records planlegger å gi ut en Beach Boys-versjon av "Smile" en gang denne sommeren for å feire 50-års jubileumet til The Beach Boys. "Smile" er Beach Boys-fansens «hellige gral», så dette er bra.» I et presseskriv fra Capitol Records 14. mars 2011, ble det opplyst om at plateselskapet planla en 2-CD-utgivelse med innspillinger fra "Smile" i løpet av 2011 med tittelen "The SMiLE Sessions". 31. oktober 2011 ble "The Smile Sessions" utgitt i tre formater; en dobbel-CD, en dobbel-LP og en samleboks med fem CD-er, to LP-er og to singler. ITunes: "The Beach Boys Play Smile". I 2011 la iTunes Store ut to versjoner av "The Beach Boys Play Smile" med låter hentet fra SMiLE-innspillingene. Songar utan ord. "Songar utan ord" er et musikkalbum med Henning Sommerro og Sigmund Groven, utgitt i 1983. Entelecara acuminata. "Entelecara acuminata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Entelecara acuminata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Entelecara congenera. "Entelecara congenera" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Entelecara congenera" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Entelecara erythropus. "Entelecara erythropus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Entelecara erythropus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Entelecara flavipes. "Entelecara flavipes" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Entelecara flavipes" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Entelecara media. "Entelecara media" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Entelecara media" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erigone arctica. "Erigone arctica" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone arctica" er en liten edderkopp. Kroppen ganske skinnende og blank, todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, forholdsvis liten, litt flat hos hunnen, mens hannene har en noe særegen høy hodeprofil. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Erigone atra" er den vanligste norske arten. Erigone atra. "Erigone atra" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone atra" er en liten edderkopp. Kroppen ganske skinnende og blank, todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, forholdsvis liten, litt flat hos hunnen, mens hannene har en noe særegen høy hodeprofil. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Erigone atra" er den vanligste norske arten. Men artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erigone dentigera. "Erigone dentigera" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone dentigera" er en liten edderkopp. Kroppen ganske skinnende og blank, todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, forholdsvis liten, litt flat hos hunnen, mens hannene har en noe særegen høy hodeprofil. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Erigone atra" er den vanligste norske arten. Erigone dentipalpis. "Erigone dentipalpis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone dentipalpis" er en liten edderkopp. Kroppen ganske skinnende og blank, todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, forholdsvis liten, litt flat hos hunnen, mens hannene har en noe særegen høy hodeprofil. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Erigone atra" er den vanligste norske arten. Erigone longipalpis. "Erigone longipalpis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone longipalpis" er en liten edderkopp. Kroppen ganske skinnende og blank, todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, forholdsvis liten, litt flat hos hunnen, mens hannene har en noe særegen høy hodeprofil. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Erigone atra" er den vanligste norske arten. Erigone promiscura. "Erigone promiscura" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone promiscura" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erigone psychrophila. "Erigone psychrophila" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone psychrophila" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erigone tirolensis. "Erigone tirolensis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigone tirolensis" er en liten edderkopp. Kroppen ganske skinnende og blank, todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, forholdsvis liten, litt flat hos hunnen, mens hannene har en noe særegen høy hodeprofil. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Erigone atra" er den vanligste norske arten. Smile (Brian Wilson-album). "Smile" eller "SMiLE", også kalt "Brian Wilson Presents SMiLE", er et musikkalbum fra Brian Wilson, utgitt i september 2004. Albumet er en nyinnspilt og videreutviklet fullføring av det ikke utgitte The Beach Boys-albumet "Smile". Albumet kom på 13. plass på Billboard 200 i USA og 7. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. «Mrs. O'Leary's Cow» vant Grammy for beste rock-instrumental i 2005. The Beach Boys' versjon. Etter utgivelsen av "Pet Sounds" i 1966, startet Brian Wilson arbeidet med et nytt album. Wilson inngikk et samarbeide med tekstforfatteren Van Dyke Parks på et prosjekt han først kalte "Dumb Angel". Da innspillingene startet i august 1966, var navnet endret til "Smile". Etter suksessen med «Good Vibrations», der han spilte inn segmenter i forskjellige platestudioer og satte de sammen i etterkant, ønsket Wilson å spille inn et helt album på samme måten. Men i desember 1966 stoppet han brått å arbeide videre med albumet. Konflikter med de andre medlemmene i The Beach Boys på grunn av Parks' underfundige tekster og Brian Wilsons egen sykdom og tiltagende misbruk av narkotika, var noen av årsakene til at han ikke maktet å klargjøre albumet for utgivelse. 6. mai 1967 ble det annonsert at Brian Wilson hadde lagt "Smile"-prosjektet på is. Nyinnspillingen. Planene om utgivelse av det opprinnelige albumet ble skrinlagt i mai 1967, men det ble flere ganger i løpet av 1960-, 1970- og 1980-tallet gjort forsøk på å få Brian Wilson til å ferdigstille det. Først i 2003 startet Wilson å nærme seg materialet med en seriøs tanke om fullføre albumet. I februar 2004 sjokkerte han en hel musikkverden med å annonsere en turné der han skulle fremføre "SMiLE" i sin helhet. Etter turneen gikk han i studio, og i tett samarbeide med tekstforfatter Van Dyke Parks og musikeren Darian Sahanaja fullførte Wilson albumet tilnærmet slik han hadde tenkt seg det over 37 år tidligere. På albumet medvirker Brian Wilsons turnéband og Stockholm Strings 'n' Horns, og bortsett fra Wilson er ingen av musikerene fra de opprinnelige innspillingene i 1966 og 1967 med her. Van Dyke Parks skrev tekst til «On a Holiday», en låt som tidligere kun var hørt som instrumental tidligere, og «Cool, Cool Water», «I Love to Say Da Da» og «Water Chant» ble satt sammen med nyskrevet musikk og gitt navnet «In Blue Hawaii». Albumet er dermed ikke en ren rekonstruksjon av det uutgitte albumet, men inneholder en blanding av gamle og nye ideer fra både Wilson og Parks. "SMiLE" har tre forskjellige hovedtemaer, der det første handler om USAs og Nord-Amerikas historie. Det andre temaet er barndom og farskap, mens del tre er om de fire elementene. Låtrekkefølgen er en del annerledes enn den Capitol Records fikk i desember 1966, men er påfallende lik en rekke bootleg-versjoner fra 1970- og 1980-tallet. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Brian Wilson og Van Dyke Parks unntatt hvor annet er notert. Van Dyke Parks. Van Dyke Parks (født 3. januar 1943 i Hattiesburg i Mississippi) er en amerikansk tekstforfatter, komponist, musiker, sanger, plateprodusent, skuespiller og forfatter. Han har som produsent, låtskriver eller studiomusiker samarbeidet med en rekke kjent artister, som blant andre Grace Kelly, U2, The Beach Boys, Brian Wilson, The Byrds, Loudon Wainwright III, Randy Newman, Ry Cooder og Ringo Starr. Parks har også skrevet filmmusikk til en rekke filmer, deltatt i filmer og TV-serier samt skrevet tre bøker. Han er også kjent for sitt arbeide med tekster til The Beach Boys' uutgitte album "Smile" i 1966 og 1967, og tekstene på Brian Wilsons album "SMiLE" fra 2004. Kvantitativ lettelse. Kvantitativ lettelse (engelsk: "Quantitative easing") beskriver en ekstrem form for monetær politikk som brukes til å stimulere en økonomi der rentenivået enten er, eller er tett på å være, null. Fremgangsmåte. Normalt stimulerer en sentralbank økonomien indirekte ved å senke renten, men når den ikke kan senkes ytterligere, dvs. når økonomien er i en likviditetsfelle, kan sentralbanken forsøke å puste liv i det finansielle system ved hjelp av kvantitative lettelser. Sentralbanker oppretter penger jevnlig ved utlån til banker, mens kvantitative lettelser er å øke pengemengden ytterligere ved å opprette ekstra penger som brukes til å kjøpe opp allerede eksisterende gjeldsbrev som stats- og virksomhetsobligasjoner fra banker og andre finansielle institusjoner. Prosessen kalles åpne markedsoperasjoner. Økt pengemengde er ment å oppmuntre bankene til å låne ut mer ved å redusere lånekostnadene, og vil ifølge Keynes' økonomiske teorier stimulere økonomien. Det foreligger en risiko for at bankene fortsatt vil nøle med å låne ut, og manøvren kan i sin ytterste konsekvens føre til hyperinflasjon dersom den foregår for lenge eller for mye. Kvantitative lettelser kalles ofte å «trykke» penger, men dette er teknisk sett feil da sentralbanker i moderne tid oppretter penger elektronisk ved å øke kreditten på bankenes kontoer i sentralbanken. Hvor mye som trykkes er opp til hvor mye bankene trekker fra konti, men dette påvirker ikke pengemengden. Eksempler. Økonomier hvor denne politikken er blitt brukt omfatter Japan under "Det tapte decennium" (1990-årene), og USA og Storbritannia under Finanskrisen 2007-2009. Den 18. mars 2009 meddelte sjefen for Federal Reserve, Ben Bernanke, at sentralbanken vil trykke 300 milliarder dollar til ytterligere oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner, og er parat til å mer enn fordoble oppkjøp av realkredittobligasjoner til opp imot 1.450 milliarder dollar. Dette øker presset på ECB for å gjøre det samme, men det vil formentlig først skje når renten nærmer seg null. Bodil Wold Johnsen. Bodil Wold Johnsen (født 27. januar 1947 i Stavanger) er dr. art. og historiker, og er ansatt som byarkivar ved Stavanger Byarkiv. Hun har skrevet en rekke historiske arbeider spesielt om Stavanger og nasjonalsosialismen. Hun er styremedlem i Byhistorisk forening i Stavanger. Bibliografi. Nedenfor er et utvalg av hennes arbeider. Odense Boldklub (kvinner). Odense Boldklubs kvinnefotballag har vært med i den øverste divisjonen i Danmark siden de rykket opp i 1993. Allerede i sitt andre år tok laget bronse i serien og sølv i cupen etter et forsmedelig tap mot Fortuna Hjørring. To år etter, i 1997, vant Odense igjen bronse i serien, og i 1998 vant Odense cupfinalen gjennom å ta hevn mot Fortuna Hjørring med 4-3 i finalen. Odense Boldklubb forsvarte cupseieren året etter mot Frederiksberg Boldklub, tok sin tredje bronse på rad (om enn 11 poeng bak gullet) og fjerde totalt i serien og tok sølv i inne-Danmarksmesterskapet. I 2000 greide laget også å vinne Elitedivisionen med Gitte Krogh som toppscorer med 38 mål. Andre dyktige spillere inkluderer Merete Pedersen. Odense fortsatte å være et topplag, og stakk av med seieren også i påfølgende mesterskap. Dette betydde at Odense ble kvalifisert til UEFA Women's Cup, der de lett vant sin første pulje. I 2002/2003-sesongen vant Odense nok en gang cupfinalen gjennom å slå Skovbakken etter ekstraomganger.I 2002 ble laget, sammen med Brøndby, Fortuna Hjørring og Skovbakken valgt til de første kraftcenterklubber, det vil si satsningsområde for kvinnefotball. Ironisk nok var cupfinalen i 2003 siste gang Odense vant noe (per oktober 2010). Det gikk nedover for klubben, og i 2005/06-sesongen rykket laget ned. Laget rykket imidlertid rett opp igjen, og klatret sakte oppover. I 2009/10-sesongen kom Odense på fjerdeplass, og kom dermed videre til sluttspillet. Det endte riktignok med seks tap på seks kamper, men det viste at Odense var på vei oppover. Weibo. "Weibo" (kinesisk: 微博, pinyin: "Wēibó") er den versjon av mikroblogging som er dominerende i Folkerepublikken Kina. De er i løpet av kort tid – siden 2009 – blitt svært utbredte. Den markedsledende av disse tjenestene, Sina Weibo (新浪微博), ble lansert i august 2009 av Sina.com, og hadde over 20 millioner registrerte brukere i oktober 2010. Myndighetene gav tillatelse til denne formen for mikroblogging etter at de mente å ha hatt store problemer med andre former, som Twitter, i forbindelse med den sosiale uro i den autonome region Xinjiang sommeren 2009. "Weibo" er helt kinesiskbetjente tjenester, og en svært stor stab av sensorer overvåker og luker ut innhold fra mikrobloggene. Operatører av "weibo"tjenestene har også en plikt til å filtere posteringene for sensitive ord. Kinesisk mikroblogging kan i regelen uttrykke langt mer enn blogging på andre språk, ettersom ett kinesisk enkelt skrifttegn formidler mer mening enn én latinsk bokstav. Av og til klarer samfunnskritiske bloggere å omgå – i alle fall midlertidig – sensuren ved å benytte forkortelser i latinske bokstaver eller kinesiske homofone skrifttegn. Odd Christopher Hansen. Odd Christopher Hansen (født 1953) er en norsk næringslivsleder. Han ble utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i 1975 og MSc ved Sloan School of Management på MIT i 1978. Siden 1980 arbeidet han ved McKinsey & Company Inc i København, før han deltok i etableringen av Oslo-kontoret og bygging av virksomhetens tilstedeværelse i Norge. Senere var han tilknyttet bl.a. Moskva-kontoret. Hansen har styreverv i bl.a. REC, Bertel O. Steen, og H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits Humanitære fond. Zhongguo Qingnianbao. "Zhongguo Qingnianbao", eller "Kinas ungdomsdagblad" (kinesisk: 中国青年报, pinyin: "Zhōngguó qīngnián bào") er en kinesisk dagsavis og Kinas kommunistiske ungdomsforbunds offisielle talerør. Avisen ble grunnlagt i 1951 og har sitt hovedkontor i Beijing. "Kinas ungdomsdagblad" ble lenge betraktet som forholdsvis reformistisk. James O. McKinsey. James Oscar McKinsey (4. juni 1889 – 30. november 1937) var en amerikansk forretningsmann og grunnlegger av McKinsey & Company. Cyanidutslippet ved Baia Mare 2000. Elven Sasar i Baia Mare i 2008Ved byen Baia Mare i Romania oppsto 30. januar 2000 brudd i en demning med store mengder cyanidholdig spillvann fra en av gruvene. I tillegg til cyanid inneholdt utslippet en rekke tungmetaller, særlig kobber, men også bly, sink m.m. Flere elver ble kraftig forurenset. I elvene Sasar, Lapus, Someș og Tisza langt inn i Ungarn døde det meste av fisk og annet liv. Etter to uker nådde forurensningen Donau, og etter fire uker nådde forurensningen den rumenske byen Tulcea i Donaudeltaet. Cyanid-giften forsvant likevel raskt, og livet i elvene kom gradvis tilbake. Oversvømmelser i Tisza om våren fikk konsentrasjonen av tungmetaller til å komme under faregrensen, mens virkningene for næringskjeden videre bestod lenger. Årsaker. Ulykkens årsaker var en blanding av konstruksjonsfeil, manglende kontroll og ekstreme værforhold med stor nedbør. Ulykken i kunsten. 2009 slapp det tyske bandet Rammstein albumet Liebe ist für alle da med blant annet en låt kalt Donaukinder (Donaubarn) som en tributt til ulykken. Pagten. Pakten ("Pagten") er en dansk adventskalender på tjuefire episoder, først sendt på DR1 i 2009. Manusforfatter var Maya Ilsøe. Serien ble sendt i en dubbet versjon på NRK Super i desember 2010, dubbet av Dubberman Norge A/S, oversatt av Håvard Hodne. Serien ble sendt på NRK Super som et alternativ for de som er noe eldre. Den er beregnet på barn fra sju-åtte år og oppover. Handling. Den onde "isheksa" Iselin vender tilbake – til den lille byen Thyregood. Nissenes tidligere "pakt" er utløpt og nå truer hun nissenes eksistens. Iselin ønsker makt over hele den magiske verdenen, men også menneskenes verden. Nissene har enda en sjanse – de må finne et nytt menneske som kan hjelpe dem med å finne en magisk pakt som ble opprettet mellom en nisse (Saia) og et menneske (Grundvig) for over 200 år siden. Iselin fryser Saia, og resten av Nissefamilien må stå sammen for å finne det nye mennesket som kan se dem – og hjelpe dem. Lyda – den yngste nissen – finner skolegutten Malte på omtrent samme alder. Malte har det ikke greit på skolen, og når han forteller at han er valgt ut for å hjelpe nissene blir det enda vanskeligere. Men flaks for ham har de om "Grundvig" på skolen, og med god kunnskap fra læreren Helle er de i stand til å løse "De magiske prøvene", som skal vise hvor pakten befinner seg. Rune er en gutt på skolen til Malte. Han er bølla på skolen, og mobber Malte sammen med gjengen sin som består av Emil, Simon og Johan. Når Viji – ei jente på skolen – hjelper Malte, så klekker Rune ut en plan for å hevne seg på henne. Med Malte som agn, lokker han Viji opp på taket. Viji faller ned og forsvinner. Hele byen prøver å finne henne, men det er ikke så lett når det egentlig er Iselin som har tatt henne til fange for å lokke Malte til å komme etter henne. Det blir Malte og Lydas oppgave å finne henne, men først må de ha "Pakten" – to votter satt sammen i et "hjerte". Når en nisse og et menneske har vottene på seg og holder dem sammen vil de skape en varme som vil tine all frost i nærmeste omkrets. Kun ved hjelp av denne pakten kan Nissene bekjempe Iselin. Men de må være raske, før Iselin får tak i den først og destruerer den for alltid. Gibbus – storebroren til Lyda – møter en nissejente som heter Aris i skogen. Dette er egentlig Iselin i forkledning. Gibbus merker ikke det, og blir forelsket i henne. Han forteller henne alle deres hemmelige planer, noe som gjør at Iselin alltid er ett skritt foran. Resultatet blir at Fabio – faren til Gibbus og Lyda – blir fryst. Rune har det ikke bra hjemme. Han bor på en stor gård. Problemet er at det går dårlig økonomisk og den står i fare for å måtte selges, samtidig som foreldrene til Rune krangler bak ryggen på ham. Det foreldrene ikke vet er at Rune får med seg veldig mye av det de krangler om, og etter en krangel så tillstår Rune at han lokket Viji opp på taket, og han blir utvist fra skolen. Senere viser Iselin seg for ham, og han blir Iselins hjelper. Han gjør det fordi Iselin lokker ham med nok rubiner til å redde gården. Rune forstår derimot etter hvert at Iselin lurer ham og at hun egentlig er ond, så han går over til nissenes side. Magne Nilssen. Magne Nilssen (født 30. oktober 1910 på Ringsaker, død 15. februar 2005 på Gjøvik) var en predikant, redaktør og sangforfatter. Han skrev mange kristne sanger, og noen havnet i melodiboken. Han er forfatter av «Ungdommens lykke er samfunn med Gud» som kanskje er hans mest kjente og komponist av «Liten er jeg nok». Nilssen var aktiv i Norsk Luthersk Misjonssamband fra 1931 til 1977. Han var forkynner i Oppland krets i perioden 1931 til 1942, han var ungdomssekretær i perioden 1942 til 1947, redaktør av Blåveisen (magasin) samt sekretær ved hovedkontoret 1947 til 1956, deretter kretssekretær i Oppland fra 1956 til 1972, og forkynner for hovedstyret til 1977. Nilssen var gift med Marie, og sammen fikk de 4 barn. De gamle visene 3. «"De gamle visene 3"» er den tredje samlingen med gamle viser, utgitt på Forlaget For Alle i 1974. Totalt ble det utgitt fem bøker i serien "De gamle visene - bind 1-5", som var basert på Alf Prøysens spalte for gamle viser i det legendariske «"Magasinet For Alle"». "Nils Johan Rud" skrev bokens forordet, og forteller i det at visene er hentet fra årgangene 1956-1957, en direkte overføring fra den andre boken. I denne utgaven er det noter med hvert skillingstrykk. «"De gamle visene 3"» har også undertittelen «Skilling-viser». Ionestyrke. Ionestyrken til en løsning er et mål på konsentrasjonen av ioner i denne løsningen. Ioniske forbindelser dissosierer i ioner når de bir oppløst i vann. Den totale elektrolyttkonsentrasjonen i en løsning vil påvirke viktige egenskaper, slik som dissosiasjonen og løseligheten av ulike salter. En av de karakteristiske egenskapene til en løsning med oppløste ioner er ionestyrken. Kvantifisering av ionestyrke. Ionestyrken, "I", til en løsning er en funksjon av konsentrasjonen av "alle" ioner som er til stede i løsningen. formula_1 hvor "c"i er den molare konsentrasjon av et ion (mol·dm-3), "z"i er ladningen til ionet, og summen inkluderer alle ioner i løsningen. For en 1:1 elektrolytt som natriumklorid er ionestyrken lik konsentrasjonen, men MgSO4 har derimot fire ganger så stor ionestyrke. Generelt bidrar multivalente ioner (det vil si ioner med flere valenser) sterkt til ionestyrken. "I" = 1/2((2 × (+1)2 × 0.050) + (+1)2 × 0.020 + (−2)2 × 0.050 + (−1)2 × 0.020) = 0.17 mol·dm-3 formula_2 Sundes verden – 52 av de aller beste. "Sundes verden – 52 av de aller beste" er et album av Øystein Sunde. Albumet ble utgitt på Spinner Records i 2006. Hilde Midthjell. Hilde Midthjell (født 1960) er en norsk gründer og forretningskvinne. I 1987 startet hun kosmetikkfirmaet Dermanor som hun i 2007 og 2009 solgte for til sammen 500 millioner kroner. I 2004 ble hun av Veuve Clicquot kåret til årets forretningskvinne i Norge. Hun er inne på eiersiden i Dale of Norway. Thomas Thomasen Bisp. En sørgelig ny Vise om Arrestanten Thomas Thomasen Bisp Thomas Thomasen Bisp (født 1780, død 22. juli 1822) var den siste forbryter som ble henrettet i Hjørring i Nordjylland. Historie. Thomas var i Sønder Øksne blitt gift med Maren Justdatter omkring 1804. De fikk fem barn sammen, og levet i 16 år i et tilsyneladende harmonisk ekteskap. I 1817 fikk de en ny tjenestepike på gården, den 24-årige Ane Margrethe Christensdatter. Thomas øyne faldt på tjenestepiken, og de innledte et forhold. For at de to skulle kunne gifte seg, anskaffet Thomas i 1821 rottekrutt (rottegift), som han strødde ut på en brødskive, smurte smør over og ga til sin kone, som døde få dager senere. For sin udåd ble Thomas dømt til å bli henrettet, først ved å bli knepet med glødende tenger tre ganger, dernest til å få sin høyre hånd avhugget, for til sist å bli halshugget og lagt på hjul og steile. Han ble dog benådet av kongen, som mente at knipningene og håndavhuggingen ikke var nødvendig. Thomas' legeme forsvandt fra retterstedet natten mellom 23. og 24. juli. Antagelig ble det fjernet av slektninger for å unngå den vanærende ustilling på hjul og steile. Tjenestepiken Ana Margrethe ble døm til livsvarig tukthusarbeide i Viborg tukthus, men ble etter 17 år benådet av kong Frederik VI. Først fødte hun dog en datter, hvis far hun utla til å være Thomas. I forbindelse med veiarbeide i år 1900, ble Thomas Thomasen Bisps skjellet med en nagle igjennom kranriet funnet, og det har siden befunnet seg på Vendsyssel Historiske Museum. Sergej Sjipov. Sergej Sjipov er en russisk sjakkspiller og vinner av Arctic Chess Challenge 2006. Oleksandr Mojisejenko. Oleksandr Oleksandrovytsj Mojisejenko, ukrainsk Олександр Олександрович Моїсеєнко, er en ukrainsk sjakkspiller og vinner av Arctic Chess Challenge 2007. Igor Kurnosov. Igor Kurnosov, russisk: Игорь Курносов (født 30. mai 1985 i Tsjeljabinsk) er en russisk stormester sjakk. I 2008 vant han Arctic Chess Challenge. Han vant også Hastings Masters turneringen i 2008/9. På FIDE Elo ratingliste fra november 2009 har Kurnosov en rating på 2666. Bemerkelsesverdige partier. Et nylig spilt parti ved Aeroflot Open in Moskva mot toppseedede Mamedjarov... vant etter 21 trekk—nok til at Mamedjarov avgir en (ubegrunnet) klage om juks. Monika Socko. Monika Socko er en polsk sjakkspiller og vinner av Arctic Chess Challenge 2009. Gunung Kinabalu. Gunung Kinabalu er det høyeste fjellet på Borneo. Fjellet ligger i den malayiske delstaten Sabah, og er svært populært blant turister. Skråningene til fjellet har et rikt dyre- og planteliv, og er vernet i Kinabalu nasjonalpark. Frida Ånnevik. Frida Ånnevik (født 1984) er en norsk artist fra Hamar. Hun vant Grappas debutantpris i 2009, og ga ut debutalbumet "Synlige hjerteslag" året etter. Albumet fikk 10 av 10 på NRK P1-programmet Norsk på norsk. Hun vant Tekstforfatterfondets debutantpris for 2010, som deles ut av Norsk forening for komponister og tekstforfattere. Hun ble nominert i to kategorier i Spellemannprisen 2010: I kategoriene årets nykommer og viser. Ånnevik er datter av visesangeren Tor Karseth. Aleksandr Khalifman. Aleksandr Valerjevitsj Khalifman (russisk: Александр Валерьевич Халифман; født 18. januar 1966 i Leningrad) er en sovjetisk og russisk sjakkspiller, Stormester i sjakk og FIDE-Verdensmester av jødisk avstamning Khalifman lærte å spille sjakk av far sin da han var 6 år gammel. Stormester i sjakk. Han oppnådde stormestertittelen i sjakk i 1990 etter blant annet å ha vunnet New York Open 1990 foran mange sterke spillere. Verdensmester i sjakk 1999. Khalifman gjorde sin livs prestasjon ved å vinne FIDE-VM i sjakk 1999 i Las Vegas. Han beholdt tittelen FIDE-verdensmester i sjakk til neste VM, VM i sjakk 2000. Da Khalifman vant verdensmesterskapet var han rangert som nr. 44 i verden etter FIDE sitt FIDE-ratingsystem. Dette ble sammenlignet med den «klassiske» verdensmesteren i sjakk, Garri Kasparov, som på samme tid var nr. 1 etter ratingen. Khalifman sa etter turneringen: «Ratingsystemet virker perfekt for spillere som deltar bare i lukkede turneringer alle mot alle. Jeg tror de fleste av dem er overratet. Organisatorene inviterer de samme spillere om og om igjen fordi de har høy rating og det bidrar til at ratingen deres held seg høy.» Kanskje som et svar på dette vart Khalifman invitert til den neste superturneringen i Linares. Der klarte han seg bra, men kom etter Kasparov som delte førsteplassen. Khalifman nådde sitt høyeste FIDE-ratingtall 1. oktober 2001 med 2702. Turneringsresultat. Khalifman vant Juniormesterskapet for Sovjetunionen for 1982, Han vant videre Moskva-mesterskapen 1985 og 1987, turneringen i Groningen 1990, Ter Apel 1993, Eupen Chess Open 1994, St. Petersburg Open 1995, Den russiske mesterskapet 1996, St. Petersburg 1997, Aarhus 1997, VM for landslag i Luzern 1997, Bad Wiessee 1998, Corus 2000 og sjakk-OL 2000. Sjakktrener. Sammen med treneren sin, Genadij Nesis, driver han et sjakkakademi i St. Petersburg, kalt «The Grandmaster Chess School». Der trener han spillere fra hele verden etter mottoet: «sjakk = intellekt + karakter». Arthur William Tedder. Air Chief Marshal Sir Arthur Tedder i Kairo i mars 1942. Tedder ved Italias kyst i november 1943. Arthur William Tedder (født 11. juli 1890 i Skottland, død 3. juni 1967) var en en britisk flyger og offiser. Utdanning. Etter utdannelse ved Magdalene College ved University of Cambridge, der han samtidig hadde tatt reserveoffiserutdannelse, fikk Tedder en post i Colonial Service i Fiji. Men han trivdes ikke, og da første verdenskrig brøt ut, benyttet han dette som påskudd til å vende hjemover til tjeneste i den britiske hæren. Første verdenskrig. Tilbake i England ble han tilknyttet regimentet der han hadde fått sin reserveoffiserutdannelse, Dorset Regiment. Han ble forfremmet til løytnant og fikk tjeneste i en reserveavdeling. Han søkte seg etter hvert over til Royal Flying Corps, og Tedders flygerkarriere begynte med grunnleggende flygeropplæring i 1916. Fra juni samme år var han ved Vestfronten som flyger i en jager- og rekognoseringsskvadron. Han ble snart sjef for en av vingene i skvadronen, og i januar 1917 ble han forfremmet til major og sjef for en annen skvadron. Et halvt år senere ble han beordret til sjef for en skvadron i Midtøsten. Senere ble han sjef for flykorpsets navigasjons- og bombeskole i Egypt, før han i juni 1918 ble forfremmet til midlertidig oberstløytnant i det nyopprettede Royal Air Force og fikk kommando over en luftving. Mellomkrigstid. Etter krigen tok Tedder en stilling som skvadronsjef for to bombeflyskvadroner ved RAF Bircham Newton i Norfolk. Deretter gjennomførte han utdanning for stabsoffiserer, før han ble stasjonsjef ved RAF Digby og sjef for flygeskolen der. Så fulgte mer stabsutdanning. I 1936 ble Tedder sjef for RAFs flystyrker i det fjerne Østen. Deretter ble han sjef for forskningsavdelingen til Air Ministry. Andre verdenskrig. Ved krigsutbruddet i 1939 ble Tedders avdeling overført til det nyopprettede Ministeriet for flyproduksjon (MAP). Samarbeidsproblemer med ministeren, lord Beaverbrook, og deretter også med statsminister Churchill, gjorde at Tedder i november 1940 ble overtført til Midtøsten, som nestkommanderende for flystyrkene i RAF Middle East Command. I juni 1941 overtok han som sjef for kommandoen med midlertidig rang som Air Marshall. Tedder var ikke Churchills førstevalg til denne stillingen, men da Air Vice-Marshall Owen Tudor Boyd ble tatt til fange på Sicilia, ble Tedder tildelt kommandoen. Han ble dermed sjef for de alliertes luftoperasjoner i Middelhavet og Nord-Afrika, med blant annet Slaget om Kreta i mai 1941 og Operation Crusader senere på året. Tedder fikk ansvaret for oppbyggingen av våpengrenen i de vestre ørkenområdene, samt utviklingen av en mer effektiv operativ og administrativ linje. Dette var med på å bidra til den allierte seieren ved det andre slaget om El Alamein. I desember 1943 tok Tedder, som nå var midlertidig Air Chief Marshall, kommandoen over de allierte luftstyrkene i Middelhavet. Han ble delaktig i planleggingen av invasjonen av Sicilia. Da Operation Overlord var i planleggingsfasen, ble Tedder utnevnt til Deputy Supreme Commander under general Dwight D. Eisenhower. Han følte han hadde for lite ansvar i denne nye rollen, og fravristet Trafford Leigh-Mallory ansvaret for planleggingen av D-dagen. I denne rollen utviklet han sterke antipatier mot den britiske generalen Bernard Montgomery og var delaktig i at denne ble fjernet fra sin kommando. I 1945 var Tedder i Russland for å be om assistanse da vestfronten kom under press under Ardenneroffensiven. Da tyskerne omsider kapitulerte i mai 1945, var det Tedder som signerte overgivelsesdokumentene på vegne av general Eisenhower. Etterkrigstid. I september 1945 ble Tedder forfremmet til Marshall of the Royal Air Force, og fra nyttår 1946 etterfulgte han Charles Portal som sjef for det britiske flyvåpenet, Chief of the Air Staff. Han satt i denne stillingen frem til 1950. Da var han en periode britisk representant i NATOs militærkomité i Washington DC, før han gikk over i det sivile, og ble rektor ved sitt gamle universitet Cambridge, en stilling han hadde frem til sin død i 1967. Fingerring. Fingerring er et smykke som bæres rundt fingeren. Fingerrring er kanskje den juvel med størst kulturell betydning, herunder forlovelsesring, giftering, signetring og eksamensring. Justine Cathrine Rosenkrantz. Slekten Rosenkrantz våpen som det så ut omkring år 1500. Justine Cathrine Rosenkrantz (født 1659, død 1746 i Rønne) var en dansk-norsk baronesse til Rosendal og spion hos dronning Charlotte Amalie. Historie. Hun var datter av stiftsamtmann og baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz og Karen Axelsdatter Mowat. Omkring 1600 ble hun hoffjomfru hos den reformerte dronning Charlotte Amalie. Kong Christian Vs elskerinne Sophie Amalie Moth hadde sammen med andre av dronningens fiender, fått innplassert den lutherske Rosenkrantz hos dronningen. Påskuddet var, at det var usømmelig for dronningen kun å omgås med damer fra hennes eget trossamfunn, men den egentlige hensikt var å få plassert en spion i dronningens nærhet. Justine Cathrine skal ha vært den helt korrekte til å utføre oppgaven. G.L. Wad skriver i Dansk biografisk Lexikon: «"... man næppe kunde finde en til en saa hæslig Rolle mere skikket Kvinde; med et stygt Ydre forbandt hun mange slette Egenskaber;..."» Hun skildres videre som en nederdrektig person, overlegen og uforskammet i sin opptreden overfor dronningen, som måtte holde ut med henne i 19 år. Kjærlighet og rottekrutt. Kammerjunker Friedrich Emanuel von Køtschau ved dronningens hoff viet henne så meget oppmerksomhet, at Justine Cathrine omsider falt for ham. Da hadde kammerjunkerens interesse skiftet fokus over på en annen hoffdame, nemlig kammerjomfru Anna Emilie von Dalwig. Justine Cathrine ble rasende over denne ydmykelse, og fikk idéen til å skaffe seg av med rivalinnen. Etter et par måneders forberedelse, iblandet hun den 17. mars 1699 rottekrutt (rottegift, arsenikk) i jomfru Dalwigs rissuppe, hvorpå denne ble meget syk. Hun overlevde dog, og Justine Cathrine viste henne stor medfølelse i sitt forsøk på å dekke over handlingen. Den ble dog snart oppdaget. Ved en kommisjonsdom, fikk hun den 17. april sin dødsdom. Kongen formildet dog straffen til livsvarig fengsel først i Hammershus på Bornholm, og siden til tvunget opphold i Rønne. I 1726 arvet hun etter sin bror Axel Rosenkrantz gården Hovland i Norge, som hun siden avsto til søsterens stesønn Jørgen Otto Coucheron, mot at hun selv fikk en livrente på femti riksdaler. Hun døde på¨Bornholm, og ble begravet 1. august 1746, 87 år gammel. Hun skal til det siste ha bevart sin «orgueil de Lucifer». Dag (TV-serie). "Dag" er en norsk komedie/drama-serie som vises på TV 2 fra høsten 2010. Sesong 1 hadde premiere den 30. september 2010. Sesong 2 hadde premiere 22. september 2011. Flere av skuespillerne har vunnet Gullruten for sine roller i serien, mens Øystein Karlsen og Kristoffer Schau vant fagprisen beste manus – drama under Gullruten 2012. Handling. Dag (Atle Antonsen) er en samlivsterapeut som ikke har særlig tro på mennesker eller ekteskap. Han bor isolert og alene, og mener at alle egentlig burde omfavne denne levemåten. Mens Dag gjør sitt beste for å holde sin anonyme og tilbaketrukne livsstil intakt må han slite med sin håpløse venn Benedict, sin følsomme søster Marianne, psykopatsekretæren Malin og utallige sprø pasienter. Alt forandrer seg likevel, da Mariannes venn Eva plutselig en dag dukker opp og endelig setter litt følelser i sving hos ellers så kalde Dag. Bulgaria under Sommer-OL 1988. Bulgaria under Sommer-OL 1988. 171 sportsutøvere, 104 menn og 67 kvinner, fra Bulgaria deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på sjuende plass med ti gull-, tolv sølv- og tretten bronsemedaljer. Vasil Etropolski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Erik Lundin (sjakkspiller). Erik Lundin (født 2. juli 1904 i Stockholm, død 5. desember 1988), var en svensk stormester i sjakk og en av Sveriges beste sjakkspillere gjennom tidene. Lundin inmledet sin sjakkarriere 1924 og var i drøyt fem tiår en av Sveriges fremste sjakkspillere. Han ble svensk mester sju ganger (1941, 1942, 1944, 1945, 1960, 1961, 1964). Lundin spilte i ni sjakkolympiader fra 1930 til 1960. Sin høyeste rating oppnådde Lundin i 1946 da han var ranket som nr. 15 i verden. Lundin var i hele sitt liv medlem av sjakklubben Wasa SK. I januar 1935 tok Lundin over som eier og redaktør for Tidskrift för Schack. Han innehadde posten fram til 1957 da tidsskriftet ble kjøpt av Sveriges Schackförbund. Lundin ligger begravd på Norra begravningsplatsen i Solna. På steinen finnes foruten navn og datoer også en sjakkspringer innhugget. State Grid Corporation of China. State Grid Corporation of China (SGCC) (forenklet kinesisk: 国家电网公司) er Folkerepublikken Kinas og verdens største elektrisitetsselskap (2010). Det har hovedsete i bydistriktet Xicheng i Beijing. Brennsletten. Brennsletten er en gård og et stedsnavn i bygda Vågå i Gudbrandsdalen. Gården ligg på 700 moh. og ble bygd på udyrka jord i 1922. Gården har 120 dekar jord, 10 dekar beite, 50 dekar skog, 250 dekar til annen produksjon. Det finnes 11 melkekyr og 8 ungdyr på gården. Det første våningshuset er bygd i 1922 og var den gang på 4x5 meter. Et nytt og forbedre våningshus vart bygd i 1946. Fjøs ble bygget i 1922 og siste modernisering i 1968. De to stabburene på gården er fra 1922 og 1991. Redskapshus er fra 1974 og garasjen fra 1964. Gården kjøpte inn bygdas fyste traktor i 1954 av merket Fordson 1921 modell. Navnet Brennsletten kommer av at eierne måtte brenne ned vegetasjonen på sletten i skogen der husene senere ble plassert for å fordrive den store mengen av orm som befant seg på området man ønsket å dyrke opp jorden.Etter dette fikk gården kallenavnet Brennsletten på folkemunne, og dette navnet ble senere tatt som det nye gårdsnavnet. Neptune Network. Neptune Network er en internasjonal miljø og menneskerettighetsorganisasjon med hovedsete i Oslo. Organisasjonen holder fast ved at at havet ikke er en søppelplass for fortidens, dagens og fremtidens miljøsynder. Miljøgifter skal unngås, og om de oppstår, skal de tas hånd om med moderne teknologi. De forpliktende nasjonale og internasjonale avtalene om ikke å bruke havet som giftlager må følges. Arbeidsmetode. Neptune Network er nettverksbasert og består av enkeltpersoner, organisasjoner, forskere, næringsliv, forvaltning og politikere. Stiftelsen arbeider synlig gjennom aksjoner, og usynlig via mange kanaler på kryss og tvers av etablerte skillelinjer. Den 18. november 2011 gjennomførte organisasjonen en aksjon rettet mot fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, som de mener ikke gjør nok for å stanse utbredelsen av kongekrabbe i norske farvann. Mario Monticelli. Mario Monticelli (født 16. mars 1902, Venezia, død 30. juni 1995, Milano) var en italiensk stormester i sjakk. I 1922 vant han i Roma (ITA-ch Univ). I 1925 vant han i Bologna. I 1926 Monticelli fikk han delt 1. plass med Ernst Grünfeld i Budapest. I 1929 tok han 11. plass i Budapest (José Raúl Capablanca vant). I 1929 delte han 4-5. plassen i Barcelona (Capablanca vant). I 1930 tok han 14. plass i San Remo (Aleksandr Alekhin vant). I 1933 vant Monticelli i Milano (Padulli Memorial). I 1934 tok han 8. plass i Syracuse (Samuel Reshevskij vant). I 1938 delte han 1. plassen med Erich Eliskases i Milano. Monticelli var italiensk mester i 1929, 1934, og 1939. Han ble Internasjonal mester i sjakk (IM) tittel i 1950 og GM tittel i 1985. Han er eponymet til Monticelli felle, en sjakkåpningsfelle i Bogoindisk forsvar. Vis og Rāmin. Havnen i Merv, oldtidsbyen i Sentral-Asia, i dag i Turkmenistan, hvor handlingen i "Vis og Rāmin" utspilte seg. Vis og Rāmin (persisk: ويس و رامين, "Vis o Rāmin") er kjærlighetshistorie fra oldtidens Persia. Fortellingen ble gjort til diktning av den persiske poeten Asad Gorgani (فخرالدين اسعد گرگاني) på 1000-tallet. Fortelling har sin opprinnelse i førislamske Persia. Gorgani hevdet at det hadde en opprinnelse fra Sasanide-dynastiets tid, men det er i dag blitt vurdert til å ha en opprinnelse i det partiske rike, antagelig fra det første århundre e.Kr. Det har også blitt ansett til at den fortelling som Gorgani gjenga reflekterte tradisjoner og skikker fra perioden umiddelbart fra før hans egen levetid. Dette kan ikke bli utelukket da fortellinger gjenfortalt fra oldtidskilder har ofte elementer som blir lagt til fra den tid de ble nedskrevet. Fortellingen. Rammeverket for fortellingen er to partiske herskerfamilier som er i strid, en i vest og den andre i øst. Eksistensen av disse små kongedømmene og deres føydalistiske bakgrunn peker på en datering fra den partiske perioden av Irans historie. Populariteten til denne førislamske fortellingen i senere islamsk tid er nevnt av poeten selv, og viser at det var et behov for eldre temaer og tradisjonelle folkeminner. Hovedperson er Vis, datter av Shāhrū og Kāren, herskerhuset Māh (Media) i vestlige Iran, og Ramin (Rāmīn), bror til Mobed Monikan, konge av Marv i nordøstlige Iran. Monikan så Shahru i et gjestebud, blir slått av hennes skjønnhet og ba henne om ekteskap. Hun svarte at hun var eldre enn hun så ut som og dessuten allerede gift, men hun lovte å gi ham sin datter om hun fødte en pike. Flere år senere fødte Shahru ei jente som ble kalt for Vis (eller Viseh). Hun sendte Vis til Khuzan for å bli oppfostret av en amme, og denne hadde allerede en gutt ved navn Ramin fra før av og var like gammel som Vis. De vokste opp sammen i ti år inntil Vis ble kalt tilbake til sin mor. Da Vis var blitt kvinne giftet Shahru henne til sin sønn, Vis' bror Viru. Ekteskapet ble dog ikke fullbyrdet da Vis menstruerte noe som gjorde henne uren. Mobad Monikan fant ut om bryllupet og sendte sin bror Zard for å minne Shahru om hennes løfte og om å føre Vis til ham. Vis avviste forespørselen og nektet å reise. Monikan følte seg krenket og gikk til krig mot Māh-abad. I slaget ble Qārin, far til Vis, drept, men Monikan led også nederlag fra Viru. Mobad Monikan, beseiret i dette slaget, dra med hæren til Gurab hvor Vis venter på utfallet av slaget. Han sendte en budbringer til henne og lovte henne ulike privilegier om hun giftet seg med ham, men hun avviste tilbudet. Mobad ba om råd fra sine to brødre Zard og Ramin. Ramin som allerede var forelsket i Vis forsøkte å overtale Mobad fra å ta Vis. Imidlertid forslo Zard å betale Shahro for å vinne Vis. Mobad hørte på Zard og sendte penger og juveler til Shahru, og slik fikk han adgang til borgen. Han førte deretter myndig med seg Vis. På reisen tilbake til Marv fikk Ramin et øyeblikk se Vis og ble så fylt av sin kjærlighet til henne at han falt av hesten og besvimte. Vis ble sendt til haremet til Mobad og gaver ble veltet over henne. Vis amme fulgte henne også til Marv og hun forsøkte å overtale henne til å oppføre seg pragmatisk, akseptere Mobad og glemme Viro. Vis har i begynnelsen vanskeligheter med å akseptere sin skjebne, men til sist gir hun etter. Hun sørget over sin fars død og at hun var skilt fra sin bror og sin første ektemann Viro. Ramin ber ammen om å fortelle Vis om hans kjærlighet. Vis ble sint og nektet å møte ham. Til sist, etter mange samtaler via ammen og mens kongen er på krigstokt møtes Vis og Ramin. Vis ble forelsket i Ramin og de to gikk til sengs sammen. Etter at Monikan kom tilbake ble det besluttet at de skulle reise og besøke Vis' familie i Mah. Der overhørte Monikan en samtale mellom ammen og Vis, og forstår at hans hustru elsket Ramin. Monikan krevde avgjørelse ved ild, for ved å gå over ild uskadd ville Vis bevise sin uskyld. Før det kan skje rømmer Vis og Ramin sammen. Monikans mor meglet fred mellom sine to sønner og kongen, og de reiser alle tilbake til Marv. Monikan tar med seg Ramin på hærtokt mot romerne, men Ramin ble syk og etterlatt mens hæren reiser. Ramin går tilbake til Vis som ble holdt innesperret i Monikans borg og voktet av kongens andre bror Zard. Ramin klatret opp muren og tilbrakte all sin tid med Vis inntil Monikan kom tilbake fra krigen. Ramin rømte igjen. Ramin tenkte at hans kjærlighet for Vis ikke har noen framtid, og han ba Monikan om å sende ham til Maah. Der møtte han en kvinne som het Gol og han giftet seg med henne. Da Vis fikk høre dette sendte hun ammen til Ramin for å minne ham om deres kjærlighet. Ramin sendte et skarpt svar tilbake, og Vis sendte et omfattende svar hvor hun bønnfalt ham om å komme tilbake. På den tiden var Ramin begynt å kjede seg med sin hustru og da han fikk svaret reiste han tilbake. Da han nådde Marv på hesteryggen i en snøstorm gikk Vis på borgens tak og avviste hans kjærlighet. Ramin dro rådløs avsted, og da angret Vis på hva hun hadde gjort. Hun sendte ammen etter ham og igjen ble de forsont. Monikan dro på jakt med Ramin, og Vis, ammen og en del andre kvinner var ved et ildtempel i nærheten. Ramin stakk av fra jakten, forkledde seg som en kvinne for å komme inn i tempelet og forlot det med Vis. De dro tilbake til borgen og med hjelp fra Ramins menn drepte de garnisonen og dessuten også Zard. De forsøkte deretter å rømme til Dailam ved kysten av Det kaspiske hav. I mellomtiden ble Monikan drept av et villsvin på jakten. Vis og Ramin reiste tilbake til Merv og Ramin satte seg på tronen som kongen, og giftet seg med kongens enke som var Vis. Ramin styrte i 83 år, og i da han hadde styrt i 81 år døde Vis og Ramin ga kongedømmet til sin eldste sønn med Vis. Deretter satt han ved hennes grav i to år før han ble forent med henne i etterlivet. Innflytelse. Fortellingen om Vis og Ramin hadde en merkbar innflytelse på persisk litteratur. Nezami Ganjavi, selv en betydelig poet innenfor Persias romantiske tradisjoner, tok grunnlaget for mye av sin retorikk fra Gorgani. Romansen hadde også innflytelse utover persisk kultur. Fortellingen ble meget populær også i Georgia på 1100-tallet via en fri oversettelse i prosa kjent som "Visramiani" og som viste seg å få langvarig effekt på den nasjonale litteraturen i landet. Ved å være det eldste kjente manuskriptet av verket, og bedre bevart enn originalen, har det også hatt stor betydning for historien til den persiske teksten og bidratt til restaurere flere ødelagte linjer i persiske manuskripter. Den framstående forskeren Vladimir Minorsky gjorde en undersøkelse av fortellingen og ble overbevist om dens partiske opprinnelse. Det har blitt trukket fram at "Vis u Ramin" kan ha påvirket middelalderlegenden om Tristan og Isolde. Likhetene i handlingen har påfallende sammenfall. Forskningen har dog ikke kommet til noen enighet om en forbindelse mellom de to fortellingene. Lloyd Fredendall. Lloyd Fredendall (født 28. desember 1883 i Cheyenne, Wyoming – død 4. oktober 1963) var en amerikansk general under den andre verdenskrig. Major-General Fredendall er best kjent for sin rolle under Operasjon Torch i Nord-Afrika i november 1942, og hans kommando av de amerikanske styrkene under den tidlige fasen av den allierte innrykkingen inn i Tunisia. I februar 1943 ble hans styrker beseiret av de tyske soldatene som sto under ledelse av den tyske feltmarskalk Erwin Rommel og Generaloberst Hans-Jürgen von Arnim i slaget ved Kasserine Pass. Etter dette tilbakeslaget, ble Fredendall lettet fra kommandoen over styrkene i Nord-Afrika av general Dwight D. Eisenhower og han ble erstattet av George Smith Patton i mars 1943. Fredendall ble forfremmet til generalløytnant i juni 1943, og overtok kommandoen over U. S. Second Army og ble tatt imot i hjemlandet som en helt. Lloyd`s far var Livingston Fredendall (født 7. desember 1846- død 6. februar 1935) var i aktiv tjeneste i US Army da Lloyd ble født. Han slåss blant annet under den spansk-amerikanske krigen som foregikk mellom april 1898 og frem til desember 1898. På grunn av farens tjeneste i militæret fikk sønnen Lloyd tilbud om å studere ved US Military Academy ved West Point, New York. Lloyd gjorde det dårlig i enkelte fag, samt at han hadde en generell dårlig oppførsel ved West Point, og som et resultat ble han avskjediget fra akademiet etter bare ett semester. Hans mor klarte å overbevise en senator om å utpeke ham til West Point igjen det neste året, men han droppet ut igjen kort tid senere. Selv om senatoren fortsatt var villig til å nominere ham for ett tredje forsøk, så ble senatorens tilbud denne gangen avslått av akademiet. Fredendall tok istedet kvalifiserende eksamen i 1906 mens han studerte ved Massachusetts Institute of Technology (MiT). Den 13. februar 1907, kom Fredendall inn i den regulære hæren som fenrik i infanteriet. Etter endt tjeneste på Filippinene, ble Fredendall sendt ut til Frankrike med den 28. infanteriregiment i august 1917 der han hadde en rekke oppdrag på Hærens utenlandske skoler. Han fikk snart rykte på seg til å være en utmerket lærer, trener og administrator av troppene, og han ble forfremmet til midlertidig oberstløytnant. I desember 1939 ble Fredendall forfremmet til brigadegeneral, og var utstasjonert sammen med 5. infanteridivisjon. I oktober 1940 ble han forfremmet til generalmajor og kommandant for den 4. infanteridivisjon fra oktober 1940 og til juli 1941. Lloyd Fredendall døde i San Diego, California den 4. oktober 1963, i en alder av 80 år. Han ble gravlagt ved Fort Rosecrans National Cemetery, sammen med sin kone Crystal Chant Fredendall (23. juli 1890 – 30. april 1972). Byåsen skolemusikkorps. Byåsen Skolemusikkorps ble stiftet 23. april 1948 og består i dag av 104 spillende musikanter. Korpset har deltatt i alle kretsmesterskapene helt siden disse mesterskapene ble startet i 1974. De fleste årene har korpset måttet kjempe alene i 1.divisjon, men har på tross av dette som regel oppnådd 1.ærespris. I nasjonal sammenheng spiller korpset i 2. divisjon når det deltar i NM. Korpset har her mange fine plasseringer opp gjennom årene, med en 3.plass og 1.ærespris i 1989 som beste plassering. Utenfor landets grenser har korpset også deltatt i festivaler en rekke ganger. Et godt eksempel på dette er seieren i Göteborg-festivalen 1990, som foreløpig rager høyest hvor korpset oppnådde hele 98,5 poeng av 100 mulige. I dag er Dag Helle Bysting dirigent for hovedkorpset. Susanne Boucher. Susanne Boucher (født 20. april 1997) er en norsk skuespiller. Hun debuterte i rollen som Mari i filmen "Keeper'n til Liverpool". World Professional Boxing Federation. World Professional Boxing Federation (WPBF) er et forbund innen proffboksing, etablert i 2001. Organisasjonen har sin opprinnelse tilbake til en super tungvektskamp mellom Mitch Green og Danny Wofford 9. mars 2002, via forgjengerne World Boxing Syndicate (WBS) og World Boxing Empire (WBE). I 2005 ble WBE slått sammen med United States Boxing Council (USBC), og fikk det nye navnet «World Professional Boxing Federation» 6. juli 2006. Cecilia Brækhus tok VM-tittelen i weltervekt fra svenske Mikaela Lauren 30. oktober 2010, og var med det verdensmester innen fire forbund. Sør-Korea under Sommer-OL 1988. Sør-Korea under Sommer-OL 1988. 401 sportsutøvere, 269 menn og 132 kvinner fra Sør-Korea deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sør-Korea ble fjerde beste nasjon med tolv gull-, ti sølv- og elleve bronsemedaljer. Jo Yong-cheol var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Matthäus Hetzenauer. Matthäus Hetzenauer (født 23. desember 1924 i Brixen im Thale, Tyrol, Østerrike, død 3. oktober 2004 samme sted) var en tysk snikskytter som tjenestegjorde blant 3. bergdivisjon som hovedsakelig var stasjonert Østfronten under den andre verdenskrigen, Hetzenauer trente som en snikskytter fra 27. mars til 16. juli 1944. I denne perioden brukte han mange forskjellige type skarpskyttergeværer. Den 6. november 1944 fikk han traumer og søvnproblemer på grunn av kraftig artilleriild, og han fikk permisjon. Ved flere anledninger samarbeidet han med snikskytteren Josef Allerberger. De to drepte mange sovjetiske soldater sammen. Han ble kreditert med 345 bekreftede kills under hele krigen. De fleste av disse var sovjetiske soldater, men det fantes også amerikanere og briter blant dem. Hans lengste bekreftede avstand som han hadde drept fienden på, ble bekreftet til å være på omkring 1100 meters avstand. Hetzenauer ble tatt til fange av sovjetiske tropper og måtte sone 5 år under forferdelige forhold i sovjetiske fangeleirer før han ble sluppet fri. De fleste tyske krigsfanger som ble tatt av sovjeterne ble som regel skutt nesten omgående. Hetzenauer døde den 3. oktober 2004, etter flere år med sykdom og sviktende helse. Kim Mi-sook. Ki Mi-sook (født 26. desember 1967), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Mi-sook ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Skihopping under Svenska Skidspelen. Dette er en oversikt over de tre første plassene i alle spesialhopprenn for senior under Svenska Skidspelen, samt ski-VM som har blitt arrangert i Falun. Svenska Skidspelen ble første gang arrangert i Sundsvall i 1947. Siden 1959 har de hovedsakelig blitt arrangert fast i Falun. De fleste hopprennene i Svenska Skidspelen har vært en del av verdenscupen siden den startet opp sesongen 1979/80. Ski-VM ble arrangert i Falun i 1954, 1974 og 1993, og tok da Svenska Skidspelens plass. Falun skal igjen arrangere VM i 2015. Hopprennene i Falun ble holdt i Källviksbacken til og med 1971. Hoppbakkene på Lugnet i Falun ble åpnet i 1973. Andre hoppbakker som er brukt i Svenska Skidspelen er Hallstabacken i Sollefteå, Paglabacken i Boden, Hammarbybacken i Stockholm, Malmstabacken i Kiruna, Paradiskullen i Örnsköldsvik og Himlabacken i Lycksele. Det har ikke blitt arrangert verdenscuprenn i spesielt hopp i Falun eller Svenska Skidspelen siden 2002. Resultater. Sted er bare angitt der hopprennet ikke har gått i Falun. Sulo Kolkka. Sulo Kolkka (Døde 21. august 1988 i Finland) er mest sannsynlig en fiktiv karakter, som sies å ha vært en finsk skarpskytter under den andre verdenskrig, med over 400 bekreftede drepte fiender. Ifølge noen fortellinger, ble Kolkka født i Säkkijärvi, Sør-Karelen og døde i Kangasala. Kolkka er ofte rapportert å ha drept over 400 soldater og offiserer fra den sovjetiske røde arme, under 105 dager i den finsk-sovjetiske vinterkrigen. Derfor ville han være den andre dødeligste skarpskytteren i den finske hæren både under vinterkrigen mot Sovjetunionen og under den andre verdenskrig, etter Simo Häyhä. Hans navn er ikke nevnt noen steder i krigsarkivene til det finske militæret, aviser eller magasiner i løpet av denne epoken. Hans navn er vanskelig å finne selv i etterkrigstidens fiktive krigslitteratur, og det eksisterer ingen kjente fotografier av ham. Sammenlignet med legendariske skarpskyttere som man vet eksisterer og som ble brukt mye i reklameøyemed, er det rimelig å anta at det ikke eksisterte noen skarpskyttere ved navn Sulo Kolkka. Lee Ki-soon. Lee Ki-soon (født 15. august 1966), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Ki-soon ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen. I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper. Norge ble slått med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19, men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Unabhängige Historikerkommission – Auswärtiges Amt. Den uavhengige historikerkommisjonen for Tysklands utenriksdepartementet ("Unabhängige Historikerkommission – Auswärtiges Amt") ble nedsatt 11. juli 2005 av daværende utenriksminister Joschka Fischer, for å undersøke Utenriksdepartementets og Utenrikstjenestens historie under nasjonalsosialismen og i Forbundsrepublikken Tyskland. Redaktør var Thomas Karlauf Berlin. Forskningsresultatene ble 21. oktober 2010 utgitt i bokform. Presseomtale. Historikerkommisjonens arbeid har avdekket at det tyske utenriksdepartementet var systematisk delaktig i jødeforfølgelsene under den andre verdenskrigen. Diplomatenes karriere fortsatte uten avbrudd etter 1945. The Nighthawk Diner. The Nighthawk Diner er en restaurant som ligger i krysset Seilduksgata og Thorvald Meyersgate på Grünerløkka i Oslo. Inspirasjon til stedet er hentet fra Tom Waits' plate Nighthawks at the Diner. Her er det den amerikanske diner-tradisjonen som står i sentrum – også på menyen. Restauranten åpnet i 2010, grunnlagt av Jan Vardøen. Aage Andersen. Aage Andersen (født 1949) er fagforeningsleder i Orkla og konserntillitsvalgt i Borregaard fabrikker og styremedlem i Orkla ASA. Han er tidligere leder for Borregaard Jern og metallarbeiderforening. Han er også leder av AS Folkets hus i Sarpsborg og leder av byens samarbeidskomité mellom LO og Det norske Arbeiderparti. Nina Nordal Rønne. Nina Nordal Rønne (født 1. september 1972) er en norsk illustratør og animatør. Rønne har mellomfag i idéhistorie og animasjonsutdannelse fra Høgskulen i Volda, med praksis ved Den Danske Filmskole. Hun har jobbet som frilans-illustratør og animatør i Oslo siden 2005, og som fast illustratør for "Si;D" i "Aftenposten" fra 2007 til 2010. Hun har blant annet laget animasjonsfilmen «Den som passerer i regn» (2006). Rønne er medlem av Grafill, Tegnerforbundet og Norske Billedkunstnere. Kim Hyun-mee. Kim Hyun-mee (født 20. september 1967), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hyun-mee ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Kunfehértó. Kunfehértó er en landsby i Bács-Kiskun, et fylke i det sørlige Ungarn. Landsbyen ligger midt mellom byene Kiskunhalas og Jánoshalma, ca 50km fra grensen til Serbia. På den ene kanten av landsbyen, som er den eneste veien inn til Kunfehértó, ligger togstasjonen. Noen hundre meter utenfor den andre kanten av landsbyen finnes et område med sommerhus og en innsjø. Det ungarske ordet for innsjø er tó. I mange år hadde dette ferieområdet besøk av et høyt antall turister fra Tyskland, Nederland og Østerrike, men de siste ti årene har disse vært nesten fraværende grunnet den økende interessen for Balatonsjøen og andre større reisemål i Ungarn forøvrig. Den årlige ølfestivalen med sine konserter, oppvisninger og fornøyelser tiltrekker likevel en stor mengde ungarere fra fylket og resten av landet. Innbyggere i Kunfehértó livnærer seg for det meste på jordbruk, håndverk og gründervirksomhet. På grunn av fraflytting til større byer har landsbyen opplevd en negativ befolkningsvekst de siste årene, og per 1. januar 2008 var det 2119 innbyggere. Historie. Det var først i 1948 at idéen om å etablere en bosetning ble offentliggjort. Før dette var området der landsbyen ligger i dag preget av beitemark og steppelandskap, også kalt puszta. Før man delte opp området i tomter i 1950, fantes det bare en togstasjon og skole for bebyggerne i området. I begynnelsen, perioden 1950 til 1953 ble det bygget 180-190 hjem, mens rådhuset, barnehage og posthuset ble bygget de påfølgende årene. Etter at to forslag til navn på landsbyen ble presentert, ble Bácsfehértó valgt i 1951, men i 1952 ble dette endret til Kunfehértó. Suk Min-hee. Suk Min-hee (født 7. september 1968), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Min-hee ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Erwin König. Erwin König og Heinz Thorvald er navnene på en oppdiktet dyktig skarpskytter som var medlem av det tyske Wehrmacht og som angivelig skal ha blitt drept av den legendariske sovjetiske skarpskytteren Vasily Zaytsev under slaget om Stalingrad under den andre verdenskrig. König er nevnt både i Zaytsev sine egne memoarer som kom ut like etter krigen og i William Craigs "Enemy at the Gates: The Battle for Stalingrad" som ble publisert i 1973. Zaytsev hevder at duellen mellom dem fant sted over en periode på tre dager i ruinene av det utbombede Stalingrad. I hans egne memoarer, refererer Zaytsev til ham som en tysk skarpskytter som heter Heinz Koning og han skal ha vært trener ved en snikskytterskole i Berlin, som ifølge dokumentene som ble hentet fra jakken hans etter at han skal ha blitt skutt. På det nasjonale forsvarsmuseet i Moskva henger det en rifle som angivelig skal ha tilhørt en skarpskytter fra Wehrmacht, som heter Erwin König. Under et besøk i Berlin, skal Zaytsev angivelig ha blitt konfrontert av en kvinne som fortalte ham at hun var Königs datter, men sovjetiske myndigheter evakuerte raskt Zaytsev ut av lokalet for å unngå noen form for konfrontasjon mellom dem. En fiktiv fortelling av duellen i filmen "Enemy at the Gates" skildrer Erwin König som leder for Wehrmachts snikskytterskole, som lå i Berlin under krigen. Han blir i denne filmen spilt av Ed Harris og han blir sendt til Stalingrad for å ta ut aggressive sovjetiske snikskyttere. Opprinnelige skal han ha lykkes med å drepe minst fire av Vasilijs partnere, men til slutt ble han er narret av den sovjetiske skarpskytteren. König ble avbildet som en hensynsløs bayersk aristokrat som tapte kampen mot gjeteren Vasilij Zaytsev. I filmen blir han drept ved Stalingrad togverftet av Zaytsev. Song Ji-hyun. Song Ji-hyun (født 23. januar 1969), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Ji-hyun ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Roy Blunt. Roy D. Blunt (født 10. januar 1950 i Niangua, Missouri) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han representerer Missouris 7. kongressdistrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 3. januar 1997. Distriktet regnes som det mest konservative i Missouri, og består av den sørvestlige delen av delstaten. Han er republikanernes kandidat i Senatorvalget i Missouri 2010. Blunt er faren til Matt Blunt, som var Missouris guvernør fra 2005 til 2009. Lim Mi-kyung. Lim Mi-kyung (født 17. mai 1967), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Mi-kyung ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Son Mi-na. Son Mi-na (født 8. oktober 1964), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Son Mi-na ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Fire år tidligere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en sølvmedalje i håndball med det Sørkoreanske damelaget. Torsten og Wanja Söderbergs pris. Torsten og Wanja Söderbergs pris er en nordisk pris for utmerket design og kunsthåndtverk. Prisen ble innstiftet "för att åt Röhsska museet i Göteborg ge möjlighet att till främjandet av konsthantverk och konstindustri i Norden utdela en årlig belöning för nyskapande och framstående gärning inom konsthantverk och design". Prisssum er på 1 million svenske kroner. Prisen ble innstiftet i 1992 og ble utdelt første gang i 1994. I forbindelse med utdelingen gis vinneren anledning til å stille ut separatutstilling på Röhsska museet. Prisen deles ut av Torsten och Ragnar Söderbergs stiftelser. Fianna. Fianna, entall "fian", var i Irlands tidlige historie en liten gruppe delvis uavhengige krigerbander som levde utenfor samfunnet og i skogene som leiesoldater, banditter og jegere. De kunne bli hyret inn av konger når de var behov for deres tjenester. De opptrer både i irsk mytologi som skotsk mytologi, hovedsakelig i fortellingene om "Fenian-syklusen" hvor de ble ledet av Fionn mac Cumhaill. Beskrivelser. Den historiske institusjonen av fianna er kjent fra referanser i tidlig middelalderske irske lovtraktater. En "fian" var en ung mann som ikke eide land, ofte en ung adelig som ennå ikke hadde mottatt sin arv. Et medlem av fianna ble kalt for en "fénnid", lederen av en fianna var en "rígfénnid" (bokstavelig «konge-fénnid»). Geoffrey Keating i hans historieverk fra 1600-tallet, "Foras Feasa ar Éirinn" ("Etablering av kunnskap om Irland", vanligvis referert til som «Irlands historie»), fortalte at i løpet av vinteren ble fianna innlosjert og gitt kost av adelen. I løpet av denne tiden opprettholdt de hans lov og orden, men i sommertiden, fra sesongene Beltane til Samhain, var de forpliktet til leve av jakt for føde og salg av skinn. Keatings verk er mer en samling av tradisjoner enn en pålitelig historieverk i moderne forstand, men i dette tilfellet peker forskerne på referanser i tidlig irsk poesi og eksistensen av en inngjerdet jaktsesong på dådyr og villsvin mellom Samhain og Beltaine som er bekreftet i middelalderens Skottland. En del legendariske beskrivelser av fianna synes å bekrefte denne historiske virkeligheten: eksempelvis i "Ulster-syklusen" ledet druiden Cathbad en fianna på 27 menn i kamp mot andre fianna og drepte tolv fostrefedre av Ulsterprinsessen Ness. Som svar ledet Ness hennes egen gruppe av fianna på 27 menn som forfulgte Cathbad. Fortellingene om "Fiannaíocht", plassert en gang rundt tidsrommet til Cormac mac Airt, har imidlertid beskrevet fianna som en enkeltstående hær i tjeneste til overkongen, skjønt den besto av to rivaliserende fraksjoner, Baíscne of Leinster, ledet av Fionn mac Cumhaill, og Clann Morna av Connacht, ledet av Goll mac Morna, og levde adskilt fra samfunnet, og skaffet seg føde ved jakt. Prøvelser og trening. Medlemskap ble underlagt strenge prøvelser. I en slik prøve fra en som søkte om å bli opptatt i mannsforbundet måtte han stå i et hull til armhulen og beskytte seg med et spyd mens ni andre kastet spyd mot ham. Om han ble såret hadde han feilet. I en annen prøvelse ble håret hans flettet og han ble jaget gjennom skogen. Om han ble fanget hadde han feilet, om en grein knakk under føttene hans hadde han feilet, og om flettene på håret ble ødelagt hadde han likeså feilet. Han måtte være i stand til å hoppe over en grein i høyde med sitt eget hode, komme seg under en på høyde med sine knær, og dra en torn fra sin fot uten å bli forsinket. Han var også nødt til å beherske diktekunsten. Krigsrop og mottoer. Diord Fionn var krigsropet til fianna, og benyttet det hyppig før og under kamp, enten som en form for kommunikasjon for å kalle på hverandre, eller for å inngi frykt hos sine fiender. I legenden "Fionns død" lar Fionn rope "Diord Fionn" da han så sin sønnesønn Oscar falle i slaget ved Gabhra mot hæren til Cairbre Lifechair, og fortsatte med å slå tilbake mot fienden med stor voldsomhet. Dette slaget markerte også avslutningen på fianna som institusjon. Kjente fénnid. I James Stephens' bok "Irish Fairy Tales" ("Irske eventyr") fra 1920 er det mange fortellinger som handler om fianna. Senere bruk av begrepet fianna. I nyere historie har navnet Fianna Éireann blitt benyttet av et antall irske republikanske terroristorganisjoner (IRA). Fianna Fáil («Fianna av Irland»; tidvis også gjengitt som «skjebnens soldater») har blitt benyttet som et oppnavn til irske frivillige; på lua til IRA; i åpningslinja til den irskspråklige versjonen av Irlands nasjonalsang; og som navnet på det politiske partiet Fianna Fáil, det største i Republikken Irland. Torbjørn Anderssen. Torbjørn Anderssen (født 3. mars 1976) er en norsk møbeldesigner. Anderssen er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen 2002. Sammen med Andreas Engesvik og Espen Voll etablerte han i 2002 Norway Says. Kim Kyung-soon. Kim Kyung-soon (født 10. desember 1965), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Kyung-soon ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Fire år tidligere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en sølvmedalje i håndball med det Sørkoreanske damelaget. Erigonella ignobilis. "Erigonella ignobilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigonella ignobilis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Den er en av dvergedderkoppene med lys «grålig» bakkropp, mørkere rødbrun forkropp og lysere rødlige bein. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erigonella hiemalis. "Erigonella hiemalis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Erigonella hiemalis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hvem er Hvem?/biografier 2008. Liste over personer med biografi i Hvem er Hvem? fra 2008. __NOTOC__ Heggholmen fyr. Heggholmen fyr ligger på Heggholmen i indre Oslofjord, ved hovedinnseilingen til Oslo havn (Skibsløpet). Fyret er bygd som en hjørnelykt på en trebygning. På taket av bygget er det et tårn med tåkeklokke og nautofon. Fyrbygningen slik den er nå, er oppført i 1876 og bygd i sveitserstil. Fyret skiller seg i så måte fra de fleste andre trefyr i landet. Men allerede i 1827 inngikk Christiania Havnecommision avtale med styrmann Svend Iversen som bodde her om at han på den vegg som vendte mot Nesodden skulle «indrette et Karnap Vindu med fornøden Skammel Indretning til Anbringelse af et saadant Lampefyr.» For dette skulle han få fire speciedaler samt råderett over «Hægholmen og tilliggende Herligheder til evig tid.» Fyret fikk elektrisk drift i 1928 som det første i Norge, og ble automatisert i 1959. Fyrvokterstillingen ble inndratt i 1972, og fyrstasjonen har siden vært ubemannet. Kulturminne. Heggholmen fyr er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Evansia merens. "Evansia merens" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Evansia merens" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Evansia merens" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Han Hyun-sook. Han Hyun-sook (født 17. mars 1970), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Hyun-sook ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Kim Choon-rye. Kim Choon-rye (født 21. juni 1966), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Choon-rye ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Fire år tidligere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en sølvmedalje i håndball med det Sørkoreanske damelaget. Nils Ketil Andresen. Nils Ketil Andresen (født 2. juli 1962) er programdirektør i TV 2. Andersen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1989. Han jobbet noen år i TVNorge før han begynte å jobbe i TV2 ved geunnelggingen av kanalen i 1992. I TV2 har han har vært researchsjef, planleggingssjef, direksjonssekretær og programredaktør. Han har dessuten vært produsent for enkelte episoder av den svenske krimserien Beck og medprodusent for spillefilmen Ulvenatten fra 2008. Gnathonarium dentatum. "Gnathonarium dentatum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gnathonarium dentatum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Gnathonarium dentatum" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gonatium paradoxum. "Gonatium paradoxum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gonatium paradoxum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gonatium rubellum. "Gonatium rubellum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gonatium rubellum" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 3,0 og 3,4 millimeter lang (kroppens lengde), mens hannen er mellom 2,5 og 2,7 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gonatium rubens. "Gonatium rubens" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gonatium rubens" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 3,0 og 3,5 millimeter lang (kroppens lengde), mens hannen er mellom 2,5 og 2,9 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Sung Kyung-hwa. Sung Kyung-hwa (født 20. juli 1965), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Sung Kyung-hwa ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Fire år tidligere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en sølvmedalje i håndball med det Sørkoreanske damelaget. Kim Myung-soon. Kim Myung-soon (født 15. april 1964), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Myung-soon ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Ole Torberg Bjørnevik. Ole Torberg Bjørnevik (født 29. januar 1954) er skipsreder og investor og er eier Taubåtkompaniet og Boa-selskapene. Bjørnevik er utdannet kystskipper og revisor og flyttet fra Åfjord til Trondheim for å drive taubåtvirskomheten han hadde arvet. Bjørnevik eier et sekstitalls skip. Han etablerte Taubåtkompaniet i 1975 og har en av verdens største flåter av lektere til oljebransjen gjennom Boa-gruppen. Gongylidium rufipes. "Gongylidium rufipes" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gongylidium rufipes" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 2,6 og 3,7 millimeter lang (kroppens lengde), mens hannen er mellom 2,5 og 3,0 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Kroppen er lys, det vil si ikke mørk rødbrun eller svart. Beina er også lyse. "Gongylidium rufipes" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tønsberg Fotballklubb. Tønsberg Fotballklubb er en fotballklubb fra Tønsberg i Vestfold. Klubben ble stiftet 14. november 1985. Fotballklubbens a-lag spiller i 3. divisjon. Tønsberg FK rykket opp fra 4. divisjon i 2005, og har siden spilt i 3. divisjon, og har etter hvert etablert seg og blitt et av Vestfolds fremste lag i 3. divisjon. Laget trenes av den tidligere fotballspilleren Trond Skrede. Skrede har tidligere trenet lag som sandefjord og fk tønsberg,men valgte til slutt å holde seg til 3.div laget Tønsberg Fk. Tønsberg FK har også 2.- og 3. lag i forholdsvis 5.- og 7. divisjon. Halorates reprobus. "Halorates reprobus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Halorates reprobus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Halorates reprobus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bonden i Vaterland. «"Bonden i Vaterland"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956, og han forteller at det ikke var en av de mest kjente skillingsvisene. Teksten. 1.I Vaterland har bøndene alltid vært glad, og kommer de til byen de dit ned skal dra, med pongen i lomma og hatten på snei, for at å få seg en liten singdudelidei. 2.Thi Vaterland det vinker med dragende kraft, og bonden har både penger og saft, og derfor han rusler mot Vaterland i vei, forat få kjøpe seg en liten singdudelidei. 3.Der treffer han alltid en pike så mild, og da kan De tro at en bonde blir vill, han river i bayer, ja sangen er grei, for at få seg en liten singdudelidei. 4.Det tures i bayer og fin laddevin, bonden han drikker seg full som et svin, derpå så jenta han trekker i vei 5.De arm i arm vandrer så gladelig hjem, men før enn de så dit er nået frem sin elskovstrang kan hun ei holde for seg 6.Ja bonden blir het om sin kraftige barm han svimler og føler seg gruelig varm, men piken forsvinner ja den sak er grei med penga og alt hans singdudelidei. Jeg elsker den gamle, den vaklende rønne. «"Jeg elsker den gamle, den vaklende rønne"» er en gammel dansk folkelig vise. Rundt 1920 ble den bearbeidet av Olfert Jespersen og denne versjonen ble populær etter at revyprimadonna Liva Weel tok den opp på sitt repertoar. Visa er også blitt spredt gjennom skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Teksten. 1.Jeg elsker den gamle, den vaklende rønne det kjærlige hjem som min barndom meg bød, der lærte jeg fra jeg begynte å skjønne at nøysomhet krydrer den fattiges brød. 2.Der vokste jeg opp, og den fattige rønne, var meg et palass, der var glede og ro, jeg plukket ved sommer det frodige grønne, og plantet det i vårt hjemlige bo. 3.Min fattige moder meg skremte og hygget, jeg var hennes rikdom jeg var hennes skatt, hun sørget med meg hver gang sorgene trykket jeg var hennes glede ved dag og ved natt. 4.Hun kjempede for meg så trofast og stille, vi varmet hinannen når vinden var streng. Hun talte til meg bare ordene milde, tok med meg ved sommer på mark og i eng. 5.Og alt hva seg rørte i verden der ute, vårt hjem var det samme, den fattige vrå, vi tittede ut av den solbrente rute og følte oss rike, skjønt vi var så små. 6.Om dagen hun slet, for om aftenen at bringe meg frukten av slitet, så satt vi og sang, og sangen svang seg på englenes vinge jeg husker de sanger så mangen gang. 7.Og siden når sorgene ville meg nage, fløy tanken om trøst til mitt fattige hjem, thi hver gang jeg tenkte min barndom tilbake så minnes jeg hjemmet, det går ei av glem. 8.Jeg elsker dets stråtak, med moset det grønne dets klinede vegge, dets vinduer små, jeg elsker den gamle, den vaklende rønne, men det kan I andre slett ikke forstå. Mannen og konen. «"Mannen og konen"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen forteller at dette er en dansk skjemtevise, som også har vært godt kjent i Norge. Den er å finne i en visebok utgitt i Odense i 1869, i sin språkelige originaldrakt. Denne versjonen som presenteres her, tok også Prøysen med i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Den er bare en av mange norske versjoner. Teksten. 1.Mannen og konen satte seg ned og talte om nytt og gammelt, aldri så trodde jeg at du var rik den tid vi kom i sammen. Og var jeg ikke rik så var jeg som jeg kan, like så god en kjerring som du er mann. "REF: Hurra for meg og deg siger jeg – den tid forglemmes aldri." 2.Mannen han tok sin nattlue av og slo konen den for øre, således gjør hver ærlige bondemann når konen hun ei vil høre. Hva jeg deg byder, det skal du lyde derfor jeg alltid husbond vil hete. 3.Konen tok hodet ut av sin rokk og slo mannen det for pannen, slik gjør hver ærlige bondekone når mannen går fra forstanden. Hva jeg deg byder det skal du lyde, derfor jeg alltid matmor skal hete. 4.Mannen han gikk i skogen sin, at skjære de kjepper hvite, konen hun svor på ære og sinn: Dem skal du selv få slite. Og da han kom hjem så gikk hun i gang så stumpene han om ørene sang. 5.Og slik gikk det til i dagene tre og konen ble alltid verre, mannen han falt da på sine kne og kalte sin kone herre, når du meg byder vil jeg adlyde, derfor så skal du husmoder hete. 6.Mannen han gikk ad døren sin der møtte han sin nabokvinne, nå har jeg slåss med kjerringen min så begge mine øyner rinde. Rett hun da gjorde mot mannen sin, nå går jeg hjem og gjør sådan med min. John-Arne Røttingen. John-Arne Røttingen (født 27. mars 1969) direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Røttingen er utdannet dr. med. ved Universitetet i Oslo, og Master of Science fra University of Oxford. Signe (vise). «"Signe"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1974. Prøysen forteller at denne visa skal stamme fra Skjervøy i Nord-Norge, og at melodien også er nordnorsk. Teksten. 1.Gud styrke deg du min spede lilje, som slynger om meg din unge vilje, Gud styrke meg som har deg så kjær, at jeg deg aldri kan glemme mer. 2.Thi vi må løse igjen de hender, vi føyet sammen som hjertens venner, mitt hjertes blomst rykke opp med rot, jeg gir den dugg av mitt røde blod. 3.Jeg ser en mor ved mitt bryst som gråter, jeg ser en fader som angstfull beder, jeg ser med tårer de hvite sår 4.Å Signe, Signe min drøm i våren, jeg tenkte du skulle bli min viv du ble blott solstrålen i mitt liv. 5.Du strålte mot meg i barndomstiden som mø du lokket med under tiden hver stund hos deg rullet hen så blid, 6.Gud styrke oss to som har kjær hverandre, men ei får livsveien sammen vandre, jeg kan ei annet, jeg gjemme må ditt billed til vi for tronen står. Langt hist opp i nord. «"Langt hist opp i nord"» er et skillingstrykk Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Prøysen forteller at skillingsvisa er fra en handskrevet visesamling, og forfatteren skulle være en mann fra Eresfjord i Romsdal, ved navn Anton Hagbø. Denne mannen emigrerte etterhvert til Amerika. Teksten. 1.Langt hist opp i nord der hvor klippene stor mellom bakker og strand og de rislende vann der er fosser som aldri kan dø. 2.Der hvor longe og sei, sel og brisling og skrei Der hvor bølgen så svær slynges langt over skjær, og den knuses mot klippen i kav. 3.Der hvor dagen så lang høres fuglenes sang, der hvor rypen den klukker og ler, der hvor evighetsbre sammenføyet av sne 4.Der som barn jeg en gang nedad bakkene sprang og den tid kan ei glemmes så snart. Sett hjem, om enn fort, var det inderlig godt der jeg synes at allting var rart. 5.Jeg kan huske jeg sprang hele dagen så lang, Som et rovjaget dyr over bakker og myr med en mave som oftest var tom. 6.Stundom satt jeg og gråt var så ynkelig våt, Og når aftenen kom var det ofte min lønn at få skjellsord og slag på mitt kinn. 7.Jeg skal ei sige mer skjønt jeg føler begjær det er gjemt, men blitt aldri forglemt. Det kan hende en gang hvis jeg lever så langt at det hele skal komme på prent. 8.O ulykkelige barn som er født ut i skam du får prøve hva andre ei vet, du på dørstokken må alltid redebon stå og får være i første geledd. 9.Jeg oppvokste, ble mann dro til fremmede land, og på hinsides kloden jeg bor, jeg vil hilse deg blott di som kjenner meg godt kanskje aldri vi treffes på jord. Christence Juel. Christence Juel født 26. august 1612, død 11. november 1680 var en dansk adelsdame. Hun var datter av Jens Juel (født 1580) til Kjeldgård og Ide Hansdatter Lange. Hun ble den 12. august 1637 gift med Jørgen Rosenkrantz (født 1607). I dette ekteskap fødte hun 10 barn. Hypselistes jacksoni. "Hypselistes jacksoni" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hypselistes jacksoni" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Hypselistes jacksoni" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Jacksonella falconeri. "Jacksonella falconeri" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Jacksonella falconeri" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Jacksonella falconeri" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lasiargus hirsutus. "Lasiargus hirsutus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Lasiargus hirsutus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Lasiargus hirsutus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Knud Porse. Skulptur i domkirken i Linköping som er blitt identifisert som Knud Porse Knud Porse død 30. mai 1330 var hertug av Samsø, Halland og Dansk Estland. Historie. Knud Porse var en dansk adelsmann som i årene 1318-21 var svensk riksråd. I 1321 ble han svensk høvedsmann i Varbjerg i Nørrehalland. Lenstageren i Nørrehalland var hertuginne Ingebjørg Håkonsdatter som var mor til Magnus Eriksson fra sitt første ekteskap med hertug Erik Magnusson. Sammen med Ingeborg ledet Knud i 1332 et militærtog mot Skåne, hvilket ble bekjempet av både det norske og det svenske riksråd. Siden reiste han til Danmark, hvor han sluttet seg til opprøret mot Christoffer II. Under et riksmøte på Fyn i 1327, ble han utnevnt av den nye kong Valdemar III til hertug av Halland og Samsø. Et år senere kunne han i kraft av sin nå fyrstelige stand gifte seg med Ingeborg, hvormed han fikk sønnene Haakon og Knud. I 1329 ble han forlent med hertugdømmet Estland. I Varberg har "Knut Porses väg" blitt oppkalt etter ham. Vi som ser i mørket. "Vi som ser i mørket" er et musikkalbum med Siri Nilsen, utgitt i 2009. Dette er hennes første plate som soloartist. Bendik Singers (album). "Bendik Singers" er et musikkalbum med Bendik Singers, utgitt i 1974. Dette er vokalgruppas første og siste plate. Erling Myhre (sjakkspiller). Erling Myhre (født 11. januar 1903, død 12. april 1971) var en norsk sjakkspiller. Erling Myhre ble norsk mester i sjakk 3 ganger, i 1946, 1950 og 1955. Han deltok på det norske landslaget i sjakk-OL (lag-VM i sjakk) i 1950 og 1952, på henholdsvis første og andre bord. Erling Myhre var medlem av Oslo Schakselskap Hilaira pervicax. "Hilaira pervicax" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hilaira pervicax" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. …i juleselskap med Dizzie Tunes. "...i juleselskap med Dizzie Tunes" er et musikkalbum med Dizzie Tunes, utgitt i 1975. Eliteserien i innebandy for menn. Eliteserien i innebandy for herrer er det øverste nivået i norsk innebandy. Eliteserien består av 12 lag. Etter sesongslutt rykker de to nederste lagene direkte ned, mens nummer 9 og 10 må spille kvalifisering for videre spill. Hilaira nubigena. "Hilaira nubigena" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hilaira nubigena" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hilaira herniosa. "Hilaira herniosa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hilaira herniosa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hilaira excisa. "Hilaira excisa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hilaira excisa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Det svinger i meg. "Det svinger i meg" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1978. Plysj. "Plysj" er et musikkalbum med Howards, utgitt i 1974. Maso sundevalli. "Maso sundevalli" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Maso sundevalli" er en liten edderkopp, i underkant av 2 millimeter lang. Den er en av dvergedderkoppene med mørk rødbrun, nesten svart bakkropp og forkropp, med lysere ensfarget rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er mørkt brunlig og ganske blank, den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med et utydelige (svakt synlig) tverrgående «traktormønster». Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er lysere mer gulbrune. "Maso sundevalli" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Filchnerfjella. Filchnerfjella er et fjellparti i Fimbulheimen i Dronning Maud Land, beliggende mellom Djupedalen og Vinjebreen i Orvinfjella. Fjellpartiet ble oppdaget og kartlagt av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og oppkalt etter den tyske antarktisutforskeren Wilhelm Filchner. Detaljert kartlegging ble senere utført basert på flyfotografier tatt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Lophomma punctatum. "Lophomma punctatum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Lophomma punctatum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Lophomma punctatum" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Vestsiden Musikkorps. Vestsiden Musikkorps (VMK) er et amatørkorps som holder til i Porsgrunn i Telemark. Korpset ble stiftet i 1899 av initiativtakere blant arbeiderene ved Porsgrunds Porselænsfabrik. Korpset mottok økonomisk støtte fra Porselensfabrikken frem 1909, da ble korpset reorganisert og satt inn i mer ordende former. Fram til 1909 var korpsets navn Porselensmusikken, men da den økonomiske støtten ble kuttet fra fabrikken, ble også navnet på korpset endret til Vestsiden Musikkorps. Leptothrix hardyi. "Leptothrix hardyi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Leptothrix hardyi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Leptothrix hardyi" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Leptorhoptrum robustum. "Leptorhoptrum robustum " er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Leptorhoptrum robustum " er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Leptorhoptrum robustum" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Surfacing. «Surfacing» er sang nr. 5 fra Slipknots første album "Slipknot", også kalt "Self Titled Album". Sangen starter med en gitarsolo framført av Mick Thompson. Sangen Surfacing har to andre navn: «Fuck It All» og «Fuck This World». Jul med Hans Petter og Ellen. "Jul med Hans Petter og Ellen" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen og Ellen Nikolaysen, utgitt i 1977. Jeg kommer snart igjen. "Jeg kommer snart igjen" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1974. Dette er hans første plate som soloartist. Bjørn Tiller. Bjørn Tiller (født 16. januar 1959) er en norsk sjakkspiller. Han ble norgesmester i sjakk i 1983. Bjørn Tiller ble utnevnt til Internasjonal mester i sjakk (IM) av Verdenssjakkforbundet FIDE i 1982. I Norgesmesterskapet i sjakk på Lillehammer i 1982 delte han førsteplassen med den dengang bare 15 år gamle Simen Agdestein. Simen Agdestein vant stikkampen. Bjørn Tiller deltok på det norske landslaget i sjakk-OL (VM for landslag) i 1976 og 1980. I 1976 ble det 3 poeng på 7 parti, mens det i 1980 ble 4 seirer og 4 remiser på 8 parti, 75 % skåre. I 1974 ble Bjørn Tiller junior-norgesmester. Bjørn Tiller er medlem av Oslo Schakselskap. Paloma Blanca. "Paloma Blanca" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1975. Ensom uten deg. "Ensom uten deg" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1977. Rune Mogens Pal. Rune Mogens Pal (født 1968) er en norsk kokk med erfaring fra steder som Fogo og Klosteret. Han etablerte også Brasserie Blanche. Pal startet gourmetkjeden RealFoods (nå RealMat) sammen med Øystein Reinsborg i 2006. Pal har samarbeidet med Christer Berens om matviner. Den senere tiden har han gått inn i et samarbeid med Terje Ness, og de driver Oro og Alfred sammen. I tillegg har de planer om å åpne en ny restaurant på Aker Brygge, sommeren 2011. Rune Pal ble Norgesmester i østersåpning i 1999, da han åpnet 30 østers på 90 sekunder. Me må vera to te' tango. "Me må vera to te' tango" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1978. Nå komme eg igjen. "Nå komme eg igjen" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1993. Heggholmen. Heggholmen sett fra nord, kaia til venstre Heggholmen var tidligere en separat øy i indre Oslofjord, men har de siste decennier vært forbundet med Gressholmen og Rambergøya med steinfylling. Det har gjennom tidene vært drevet forskjellig industrivirksomhet på Heggholmen. Her har vært både dampdrevet linoljepresse og såpeproduksjon. Rester av industrianlegget finnes ennå, det samme gjør arbeiderboligen og skolestua. Det er også noen private hytter på øya. Det eldste fyret i indre Oslofjord er Heggholmen fyr på nordspissen ut mot Skibsløpet. Både fyret og de øvrige rester av industrianlegg er fredet som kulturminner. Området for øvrig utenom hyttene ble i perioden 2005 - 2008 restaurert/tilbakeført i regi av Norsk Naturarv. Dette området ble så fredet som naturreservat i juni 2008. Vind i seilå. "Vind i seilå" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 2007. World Boxing Council. World Boxing Council (WBC) er et forbund innen proffboksing som autoriserer boksekamper om VM-titler i forskjellige vektklasser. WBC ble etablert 14. februar 1963 i Mexico på initiativ fra den mexikanske president Adolfo López Mateos, og er en de fire store bokseforbundene, de andre tre er WBA, WBO og IBF. Ted Sorensen. Theodore C. Sorensen (født 8. mai 1928 i Lincoln, Nebraska, død 31. oktober 2010 i New York) var en amerikansk advokat og politisk rådgiver. Han hadde danske aner. Han ble utdannet som jurist fra University of Nebraska i 1949 og etter en kort ansettelse 1951–1952 i Federal Security Agency ble han i 1953 ansatt som daværende senator John F. Kennedys assistent. I perioden 1954–55 hjalp han bl.a. Kennedy med hans bok "Profiles in Courage" ("Menn med mot") samtidig som han og Kennedy over en to-årig periode reiste til samtlige stater i USA for å samle støtte til presidentens senere kampanjer. Da Kennedy i 1961 ble president i USA, ble Sorensen utnevnt til presidentens spesielle rådgiver ("special counsel and advisor"). En av hans mange oppgaver var å skrive presidentens taler ("speechwriter"). Han spilte også en rolle i Cubakrisen i 1962, noe man blant annet kan se i filmen "Tretten dager" av Kevin Costner. Etter Kennedys død i 1963 arbeidet Ted Sorensen en kort tid for president Lyndon B. Johnson. Senere konsentrerte han seg om å skrive en Kennedy-biografi som kom ut i 1965. Med sin omfattende kunnskap om Kennedy vakte den en del oppmerksomhet. Ted Sorensen støttet likeledes John F. Kennedys bror, Robert F. Kennedys presidentkampanje, inntil han også ble skutt den 6. juni 1968. Sorensen var redaktør for Saturday Review fra 1966 til 1969 og han stilte uten hell i 1970 som demokratisk kandidat til Senatet for New York. President Jimmy Carter utpekte i januar 1977 Sorensen til sjef for CIA, men Sorensen trakk sin nominering tilbake den 31. januar 1977 under et møte i Senatet hvor han først leste opp en 10 siders lang erklæring, «scurrilous and personal attacks» («skadelige og personlige angrep»), hvorefter han sa at «det står hermed klart, at et flertall i Senatet og i etterretningsvesene ikke er klar til å akseptere eller peke på en outsider-direktør for CIA, der som jeg mener de ting, jeg mener.» Senere produserte han politiske skrifter og arbeidet som partner i advokatfirmaet Paul, Weiss, Rifkind, Wharton & Garrison LLP, i New York hvor han var rådgiver for internasjonale konserner og internasjonale ledere. Bl.a. ble det første demokratiske valg i Sør-Afrika gjennomført etter hans plan, og oljeledningen fra Curosau til USA var hans løsning på kostbare oljetransporter. I de siste årene underviste han og var rådgiver for det progressive "Century Institute". President Bill Clinton utpekte ham som medlem av styret for "Central Asian-American Enterprise Fund". Hans Petter Hansen sine beste. "Hans Petter Hansen sine beste" er en samleplate med Hans Petter Hansen, utgitt i 2001. International Boxing Federation. International Boxing Federation (IBF) er et forbund innen proffboksing. Forbundet er ett av de fire store, de andre er WBA, WBC og WBO. Filemon og Baukis. Filemon og Baukis er den romerske dikteren Ovidius' moraliserende fabel "Metamorfoser" VIII som står i periferien av gresk og romersk mytologi. Filemon og Baukis er et eldre ektepar i regionen rundt byen Tyana, som i henhold til Ovidius i Frygia. De er de eneste i deres by som ønsker velkommen de forkledde gudene Zevs og Hermes (Jupiter og Merkur i romersk mytologi), således viser de from gjestmildhet, det ritualiserte gjest-vennskapet som kalles "xenia", eller "theoxenia" når en guddom var involvert. Zevs og Hermes kom i forkledning som vanlige bønder og begynte å spørre folk i byen etter et sted å sove for natten. De ble avvist alle steder inntil de kom til Filemon og Baukis' enkle og landsens hytte. Selv om ekteparet var fattig viste de mer omsorg enn deres rike naboer hvor «alle dører var låst og intet vennlig ord bli gitt, så onde var folket ved dette landet.» Etter å ha servert de to gestene med mat og vin, som Ovidius avbildet med stor detaljrikdom, merket Baukis at selv om hun hadde fylt opp gjestene trekopper mange ganger var vinkrukken fortsatt full. Da hun innså at gjestene faktisk var guder løftet hun og hennes ektemann «deres hender i bønn og bønnfalt overbærenhet for deres enkle hjem og kost». Filemon tenkte på å fange og drepe den gås som voktet huset deres og således gjøre et måltid for sine gjester, men da han dro ut for fange gåsen løp den til Zevs for trygghet. Zevs sa at de ikke trengte å slakte gåsen og at de skulle forlate byen. Zevs fortalte deretter at han ville ødelegge byen og alle menneskene som hadde vist ham ryggen og vist ham gjestfrihet. Han sa at Filemon og Baukis skulle klatre opp fjellet med ham og ikke snu seg før de nådde toppen. Etter å ha klatret opp fjellet til de toppen, «så langt som en pil kunne skyte i ett drag», snudde Filemon og Baukis seg og så tilbake på byen som var blitt ødelagt av en flodbølge. Imidlertid hadde Zevs forvandlet deres hytte til et utsmykket tempel. Ekteparet ble også gitt et ønske, de valgte da å holde sammen for evig og være templets voktere. De ba også om at når tiden kom for at en av dem døde skulle også den andre dø. Da tiden kom da deres liv var slutt ble de forvandlet til to trær, et eiketre og et lindetre, som var viklet inn hverandre. Filemon og Baukis opptrer ikke i andre greske myter, heller ikke i noen kult, men gjestfrihetens hellige vesen ble spredt over hele den antikke verden. Etter at Lot og hans hustru hadde gitt mat til to fremmede ble de avslørt som «to engler», i henhold til Bibelens "Første Mosebok" 19:1. I henhold til "Brevet til hebreerne" 13:2: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.» Muligheten at uidentifiserte fremmede som trengte ly og gjestefrihet var egentlige guder i forkledning festet seg kulturen i løpet av den første århundre e.Kr. "Apostlenes gjerninger" 14:11-12 nevner den ekstatiske mottagelsen som ble mottatt mindre enn to generasjoner etter Ovidius' bok ved en tale av Apostelen Paulus og Barnabas: "«Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.» Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.»" Barnabas kalte de Zevs og Pauls kalte de Hermes. Just Like Standin' Up. "Just Like Standin' Up" er et musikkalbum med George Keller, utgitt i 1974. Dette er hans første plate. Let's Move Together. "Let's Move Together" er et musikkalbum med George Keller Band, utgitt i november 1977. Resten kan du tenke deg. "Resten kan du tenke deg" er et musikkalbum med George Keller, utgitt i 1981. Ingrid Elisabeth. "Ingrid Elisabeth" er et musikkalbum med Ingrid Elisabeth Johansen, utgitt i 1978. Dette er hennes første plate som soloartist. Ragnhild Kaarbø. Ragnhild Kaarbø (født 26. desember 1889 i Harstad, død 20. august 1949) var en norsk kunsner som i hovedsak malte kubiske komposisjoner, portretter og stilleben. Hun er i dag representert i Nasjonalgalleriet, i tillegg til at kunsten hennes er å finne i Harstad kirke og Harstad bibliotek, samt private samlinger både i Norge og utlandet. Oppvekst og karriere. Som datter av Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger, vokste Ragnhild Kaarbø opp i solide kår i barndomshjemmet Kaarbøgården. Hun gikk på internatskole i Celle i Tyskland, og det var her hun bestemte seg for å satse på en karriere innen kunsten. I 1909 fikk hun undervisning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Samme år fikk hun også undervisning av Henrik Sørensen og av Harriet Backer fra 1909 til 1910. Senere fortsatte hun utdannelsen i Paris før hun fra 1912 til 1914 gikk i lære hos Kees van Dongen. Dette resulterte i sterke, eksotiske og ekspressive kvinneportretter. Under første verdenskrig malte Kaarbø bymotiver, landskaper og kystlandskaper i relativt sterke farger. I 1918 holdt hun sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Kristiania, en utstilling som vakte pressens interesse, og flere kritikere lovde henne gode muligheter. Mellom 1920 og 1930 oppholdt hun seg hovedsakentlig i Paris. I 1920-årene fulgte hun undervisningen til flere kjente kunstnere, blant annet André Lhote og Pedro Araujo. På midten av 1920-tallet tok hun et radikalt valg i forhold til tidligere skoler og lærere, og hun selv uttalte at hun «kom under mangeslags innflytelse» og at hun snart befant seg i «i avantgarden av de mest radikale». Fra 1925 til 1927 var hun elev av Fernand Léger og Amédée Ozenfant ved "Académie Moderne". Det var her hun ble kjent med plankubisme og purisme, og disse kom til å få stor betydning for kunsten hennes, og det var i denne perioden hun malte sine hovedverker. I Frankrike deltok hun på flere utstillinger, blant annet stilte hun ut to verk på "Salon d'Automne" i 1922 og deltok på elevutstillingen "Exposition Académie Moderne i Galerie d'Art Contemporain" i 1926 og ved "Exposition de l'Académie Moderne Léger–Ozenfant i Galerie Aubier" i 1927. Sammen med sju andre skandinaviske kunstnere deltok hun i 1927 på utstillingen"Otte skandinaviske kubister" på Kunstnerforbundet. De radikale uttrykkene vakte enorm interesse og førte til presseboikott av Kunstnerforbundet. Tiden var ikke moden for slik kunst i Norge, og utstillerne ble hånt av hovedstadens kunstkritikere. Den dårlige mottakelsen i Norge til tross, fikk hun god respons og mange utstillingsmuligheter i Paris. Likevel besluttet hun å dra hjem til Norge, hvor hun gjemte bort sine puristiske og plankubistiske verk og fokuserte på impresjonismen. Hun fokuserte nå på landskapsmalerier i røff stil med brede og djerve penselstrøk. Kaarbø deltok på endel kollektivutstillinger både i inn- og utland i 1920- og 30-årene. Her kan nevnes "Exhibition of Norwegian Art" i London i 1928, "Nordisk Konstutställning" i Göteborg 1939 og "International Women Painters, Sculptors, Gravers" i New York i 1940. Da Harstad kunstforening ble startet i april 1935, var Kaarbø en av de første utstillerne. Privatliv. Ragnhild Kaarbø levde hele livet sitt uten å være gift. Hun blir regnet for å være en bohem, og da hun i 1930-årene slet økonomisk og var nødt å bo på atelieret sitt i Oslo, nektet hun å motta økonomisk støtte fra hennes velstående familie. Som følge av alle hennes reiser var hun svært språkmektig, og i tillegg til norsk talte hun tysk og engelsk og tok timer i fransk hos en katolsk prest i Harstad før hun dro til Paris. Hun bodde store deler av livet i Oslo, men om somrene dro hun hjem til Nord-Norge, hvor hun gjerne stilte bilder ut for salg. I 1945 fikk hun hjerneslag, noe som førte til at hun ble lam i venstre hånd. Dette var fatalt for henne, da hun var keivhendt. Kim Soo-nyung. Kim Soo-nyung (født 5. april 1971 i Nord-Chungcheong), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 2000 i Sydney. Soo-nyung ble olympisk mester i bueskyting to ganger under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant både den individuelle- og lagkonkurransen i bueskyting for damer. De andre på laget var Wang Hee-kyung som fikk sølv individuelt og Yun Young-sook som ble nummer tre i den individuelle konkurransen. Hun vant ytterligere to olympiske gullmedaljer i lagskyting, 1992 i Barcelona og 2000 i Sydney. Soo-nyung ble verdensmester i bueskyting fire ganger, to- individuelle- og to i VM-gull i lag. Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Haldens Bomuldspinderi & Væveri er en tidligere tekstilbedrift i Halden. Den ble etablert i 1815, og produserte tråd of stoffer. Dette var Norges første tekstilbedrift. Industri i Halden skriver seg tilbake til sent på 1700-tallet, og Halden var den første norske by som fikk fabrikker i moderne forstand. Ellendalens Spinderi. Ellendalens Spinderi er en tidligere tekstilbedrift i Nydalen i Oslo. Den ble etablert i 1846, og produserte tråd og stoffer. Dette var Norges tredje tekstilbedrift. Den ble etterhvert slått sammen med Nydalens Compagnie. Nedre Vøiens Bomuldsspinderi. Nedre Vøiens Bomuldsspinderi ved Akerselva Nedre Vøiens Bomuldsspinderi er en tidligere tekstilbedrift på Sagene i Oslo. Den ble etablert i 1846, og produserte tråd of stoffer. Dette var Norges fjerde tekstilbedrift. Den ble etterhvert slått sammen med nabobedriften Hjula Veveri. Høie Fabrikker. Høie Fabrikker er en tekstilbedrift på Mosby i Kristiansand. Den ble etablert i 1850, og produserte stoffer, lintøy og sengetøy. Dette var Norges femte tekstilbedrift. Wang Hee-kyung. Wang Hee-kyung (født 16. juli 1970), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hee-kyung ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for damer foran Indonesia og USA. De andre på laget var Kim Soo-nyung og Yun Young-sook. I den individulle konkurransen kom hun på andre plass bak sin landsmann Kim Soo-nyung. Yun Young-sook. Yun Young-sook (født 10. september 1971), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Young-sook ble olympisk mester i bueskyting ganger under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for damer foran. De andre på laget var Kim Soo-nyung og Wang Hee-kyung. I den individulle konkurransen kom hun på tredje plass bak sin landsmann Kim Soo-nyung og Wang Hee-kyung. Skillepinne. Skjematisk fremstilling av vevstol. Punkt 12 omtales som en skillepinne En skillepinne er en avlang trekantet eller firekantet pinne av tre, lettmetall eller plast, som blir brukt til å skille varene til kunder fra hverandre på transportbåndet inn til kassaapparatet i en selvbetjeningsbutikk. Skillepinnen er gjerne markert med teksten «neste kunde», samt butikkens logo. Andre navn på skillepinne er "vareskiller", "kundeskiller" og "køpinne" samt en del andre varianter. Joh. Petersen Aktieselskab. Joh. Petersen Aktieselskab var en tekstilbedrift sentralt i Bergen. Den ble etablert i 1852 av Johan Petersen, og produserte særlig håndklær og dekketøyer av lin, bomull og silke. Dette var Norges sjette tekstilbedrift. Bedriften flyttet senere til Brumunddal, og deretter i 1889 til Bryn i Oslo. Ajungilak. Ajungilak er en tekstilbedrift opprinnelig etablert som "Fuglesangs Sønner AS" ved Akerselva i Oslo. Den ble etablert i 1855, og produserte vatt og bygningsmateriale. Dette var Norges niende tekstilbedrift. Det ble produsert vatt ved fabrikken fra starten, og fra 1890 ble dette benyttet i egenproduserte soveposer. Fabrikken ble fornyet i 1947, og i 1960 startet eksport av soveposer til Europa, via nettverket til Helly Hansen. I 1963 ble en fabrikk anlagt på Hønefoss som ble eneste produksjonssted fra 1970. Tre år senere åpnet en avdeling i Storbritannia, og i 1979 en fabrikk i Milton Keynes i Sør-England. Navnet "Ajungliak A/S" ble formelt tatt i 1980, samtidig som en fabrikk ble anlagt i Hamburg. Drfiten ble kraftig utvidet ved oppkjøpet av Nordiska Fjäder AG i Malmö i 1991. Produksjonen er fra 1999 i sin helhet flyttet til Kina. Utvikling og deign foregår fortsatt i Norge. I 2001 ble Ajungilak kjøpt opp av "Swiss Mammut Sports Group Ltd.", en del av holdingselskapet Conzetta Holding. Grorud Tekstilfabrik. Grorud Tekstilfabrik var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1862, og produserte tekstiler. Dette var blant selskapene som i 1916 gikk med i produsent- og markedsførings-fellesskapet De Forenede Ullvarefabrikker. Selskapet opphørte i 1962. Aalgaards Uldvarefabrikker. Aalgaards Uldvarefabrikker var en tekstilbedrift på Ålgård i Gjesdal. Den ble etablert i 1870, og produserte ullvarer. Dette var blant selskapene som i 1916 gikk med i produsent- og markedsførings-fellesskapet De Forenede Ullvarefabrikker. Bedriften hadde underavdelinger på Figgjo, og Aasen ved Sandnes. Fredfoss Uldvarefabrik. Fredfoss Uldvarefabrik var en tekstilbedrift på Vestfossen i Buskerud. Den ble etablert i 1895, og produserte ullvarer. Dette var blant selskapene som i 1916 gikk med i produsent- og markedsførings-fellesskapet De Forenede Ullvarefabrikker. Frysja Uldvarefabrik. Frysja Uldvarefabrik var en tekstilbedrift i Nydalen i Oslo. Den ble etablert i 1880-årene, og produserte ullvarer. Dette var blant selskapene som i 1916 gikk med i produsent- og markedsførings-fellesskapet De Forenede Ullvarefabrikker. Produksjonen ble nedlagt i 1955. Dale of Norway. Dale of Norway er en tekstilbedrift i Dale i Vaksdal kommune i Hordaland. Den ble etablert av Peter Jebsen som "Dale Fabrikker" i 1879, og produserte trikotasje, strikkede klær. Selskapet ble kjent etter Vinter-OL 1956 etter kontrkaten for den offisielle OL-genseren «Cortina»,designet av Bitten Eriksen. Dale of Norway har etablert eget datterselskap i Burlington, Vermont i USA. Trikotasje. Trikotasje er strikkede klær. Begrepet dekker industrielt produsert bekledning, og trikotasjeindustrien er en del av tekstilindustrien. Trikotasje har vært utbredt i land med kaldt klima, deriblant Norge. Norsk trikotasjeindustri ble etablert relativt sent i den tekstilindustrielle utvikling – første trikotasjefabrikker var Salhus Tricotagefabrik i Bergen, C. N. Lauritzens Trikotfabrik i Oslo, og Dale Fabrikker i Vaksdal. De ble etablert i andre halvdel av 1870-tallet, omlag tjue år senere enn den bomullsbaserte tekstilindustrien langs Akerselva. Trikotasjeindustrien fikk sine råstoffer fra ullvarefabrikkene rundt om i landet. Av dagens norske trikotasjeindustri er en del merkevarer tilbake, først og fremst Dale of Norway. C. N. Lauritsens Trikotfabrik. C. N. Lauritsens Trikotfabrik var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1878, og produserte trikotasje (strikkede klær). N. Sørensens trikotfabrik. CN. Sørensens Trikotfabrik var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1883, og produserte trikotasje (strikkede klær). Berger & Fossekleven Fabrikker. Berger & Fossekleven Fabrikker var en tekstilbedrift i Svelvik i Vestfold, og er idag levende museum. Den ble etablert i 1880 av bergenseren Jens J. Jebsen, som var på gjennomreise da det bød seg å kjøpe gården av enken på Berger i Strømm, hvor han overnattet. Ullvareproduksjonen startet i 1881, og litt lengre oppe i den lokale elva ble "Fossekleven Fabrik" etablert i 1889. De to bedriftene sysselsatte inntil 300 ansatte, og ble slått sammen i 1936. Fra 1965 var det bare produksjon på Berger, og produksjonen opphørte helt i 2003. Eieren Jens Jebsen bygde skole på stedet i 1885, og reiste kirke i 1896. For arbeiderne ble det opprettet boliger, pensjonskasse, sykestue, bank og postkontor. "Berger Museum" ble åpnet i juni 1997 og drives av den frivillige "Berger Museumsforening". Bernhard Brænne AS. Bernhard Brænne AS, også kjent som "Brænne, Bernhard A/S", var en tekstilbedrift i Trondheim i Sør-Trøndelag. Dette var den første norske tekstilindustribedriften nord for Bergen. Den ble etablert i 1883, og produserte ullvarer. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik var en tekstilbedrift på Lillehammer i Oppland, grunnlagt 1998. Den ble etablert som "Gudbrandsdalens Uldspinderi" i 1887, og produserte først tråd og deretter tekstiler og særlig ullvarer. H. Meyers Trikotasjefabrikk. H. Meyers Trikotasjefabrikk var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1888, og produserte trikotasje og sportsklær. Holm Hansen & Co. Holm Hansen & Co var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1889, og produserte herreklær. Det var landets første produksjonsbedrift som satset ensidig på dette segmentet. Okko. Okko (Konfeksjonsfabrikk) var en merkevare og en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert som "Christiania Corsetfabrik" i 1892, og produserte dameklær. Det var en av landets første produksjonsbedrift som satset ensidig på dette segmentet. Oslo Baand & Lidsefabrik. Oslo Baand & Lidsefabrik var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1893, og produserte bånd, pliseer, lisser, belter, seler og industribånd. Det var en av landets første produksjonsbedrift som satset på dette segmentet. Bedriften ble etterhvert meget stor og hadde også eksport. Produksjonen opphørte i 1970. Salhus Væverier. Salhus Væverier var en tekstilbedrift i Bergen, på Salhus én mil nord for byen. Den ble etablert i 1894, og produserte stoffer til industrien, bl.a til Salhus Tricotagefabrik og tekstilindustrien andre steder i landet. Mandal Veveri. Mandal Veveri er en tekstilbedrift i Mandal, på Malmø øst for byen. Den ble etablert i 1918 som "Mandal Kokosveveri", og produserer duker og bunadstoff. Bedriften er i nyere tid overtatt av Skeiegruppen, og deler av produksjonen flyttet til Baltikum. Sellgrens Veveri. Sellgrens Veveri er en tekstilbedrift i Trondheim og på Tingvoll. Den ble etablert i 1926, og produserer møbelstoff. Samtidig fører den videre tradisjonene fra Tingvolds Uldvarefabrik som ble startet opp i 1898. Stein Gruben. Stein Gruben (født 1967) fra Nord-Odal er en norsk tidligere skihopper som representerte IL Mogutten. Han er mest kjent for at han var hopperen som bragte OL-fakkelen inn på arenaen med et skihopp under åpningsseremonien til OL på Lillehammer 12. februar 1994. Gruben debuterte i verdenscupen med 38. plass i Oberstdorf 30. desember 1986. Hans beste plassering i verdenscupen var 22. plass i Oberstdorf 30. desember 1990. I den tysk-østerrikske hoppuka ble han sammenlagt nummer 33 i 1990/91 og nummer 67 i 1986/87. Hans siste verdenscuprenn var i Oslo i mars 1993. I NM tok Stein Gruben bronsemedalje individuelt i normalbakke på Lillehammer i 1993. Han ble norgesmester for lag med Buskerud i 1990, tok sølvmedalje i 1992 og 1993, og bronsemedalje i 1991. For Hedmark tok han sølvmedalje i lag-NM i 1988. Sesongen 1993/94 deltok han i kontinentalcupen, men mislyktes i å komme på laget til OL på Lillehammer. Han ble valgt ut til å være reserve for fakkelhopper Ole Gunnar Fidjestøl, men da Fidjestøl falt og skadet seg under et treningshopp med fakkelen to dager før åpningen, måtte Gruben gjøre fakkelhoppet under åpningsseremonien. Etter hoppet på rundt 70 meter ga Stein Gruben fakkelen til den svaksynte handikapidrettsutøveren Cathrine Nøttingnes, som med en ledsager førte fakkelen rundt i arenaen før hun ga den til kronprins Haakon, som tente den olympiske ild. Rauma Ullvarefabrikk. Rauma Ullvarefabrikk er en tekstilbedrift på Veblungsnes i Møre og Romsdal. Den ble etablert i 1927, og produserer tekstiler og stoffer. I 1967 kjøpte denne bedriften opp Rørøs Tweed, som produserer ullpledd. Tele Silkeveveri. Tele Silkeveveri var en tekstilbedrift på Notodden i Telemark. Den ble etablert i 1936, og produserte silketrikot. Halsvik Aggregates. Havneanlegget for Halsvik Aggregates til høyre i bildet. Halsvik Aggregates AS er en bergverksbedrift i Sløvåg i Gulen kommune, ytterst i Sognefjorden. Den eies av Aggregate Industries, et datterselskap av Holciim Group. Bedriften i Gulen omfatter et steinbrudd i Sløvåg, hvor det brytes omlag 1,5 mrd år gammel gneis. Bedriften eksporterer steinmasser til en rekke land i Europa fra egen dypvannskai. Selskapet har også eierskap i et kvartsitt-dagbrudd i Kvalsund kommune i Finnmark. Bedriften ble etablert i 1994. I 2004 omsatte selskapet for over 100 millioner kroner. Daglig leder er Lars Hellandsjø. Steinmassene er svart harde, har stor sliteresistens, og en spesifikk egenvekt på 2,7 gram per cm³. Etter knusing er granulatformen nærmest kubisk, noe som er en særegen egenskap ved Halsvik-gneisen. Pukk fra Halsvik brukes i asfalt og betong, og tjener som fundament under jernbanelinjer og veier. I 2005 skrev Halsvik Aggregates kontrakt for levering av steinmasser til petrokjemiske anlegg og gassrørledninger tilknyttet Ormen Lange-utbyggingen, og prosjekter på britisk sektor. Steinmassene brukes som «seng» og overdekning for rørledninger. Havneanlegget både i Gulen og i Kvalsund kan håndtere skip på inntil 60 000 tonns lastekapasitet, med en lasteevne på inntil 4 000 tonn per time. Ikke langt fra Halsvik Aggregates ligger vest Tank-anlegget. Septimus. Septimus var en norsk musikkgruppe fra Oslo som sprang ut av Rune Alstedts Orkester, som hadde startet opp på slutten av 60-tallet. Begynnelsen. Viseduoen Dobbelt Opp med Birger Dahlman og Steinar Fjeld ble etter hvert medlemmer. Fjeld hadde også hatt en viss suksess på egenhånd, og det ble bestemt at bandet skulle satse mer profesjonelt. Alstedt trakk seg da fra bandet, og Fjeld fant på navnet Septimus. For sikkerhets skyld ble bandet den første tida booket som Septimus med Dobbelt Opp og Steinar Fjeld, skjønt Dobbelt Opp-navnet forsvant ganske fort. Utskiftninger og debutalbum. Septimus hadde mange utskiftninger opp gjennom årene, og kun to musikere var med hele tida, trommeslageren Kai Knutsen og Steinar Fjeld. Bandet hadde blåserekke de første årene, og lå da sterkt i Blood, Sweat & Tears-gata. Av andre kjente musikere som var innom kan nevnes Finn John Andresen, Trond Graff og Trond Eliassen og dessuten vikarierte Benny Borg på en turne tidlig på 70-tallet. Allerede i 1971 var bandet på turne i USA, og ga ut noen singler både på RCA og EMI før de startet en lengre platekarriere på Talent i 1973. Deres første LP "I lag med Septimus" ble innspilt live i studio. Det ble flere album etter hvert, skjønt ingen av dem gjorde seg bemerket på VG-lista. Oppløst og gjenfødelse. På midten av 70-tallet fikk bandet suksess i Thailand, med låter som «Sha-la-la», «Telstar», «Thailand Girl» og «When You Walk In the Room». De var umåtelig populære på scenen der en periode, da de kjørte rock'n'roll-show med 50-tallsmusikk. Ellers var Septimus et svært aktivt band. I 1975 spilte bandet 241 jobber, året etter var dette redusert med 30 jobber til 211. I 1980 fikk bandet tilbud om å flytte til Thailand, og satse for fullt på det asiatiske markedet. Dette var ikke alle medlemmene villige til, og bandet forble i Norge. Bandet skiftet plateselskap i 1983, og skled fra hverandre mot midten av 1980-tallet. Navnet ble senere overtatt og brukt av et annet orkester som i dag har Jenny Jenssen på vokal, hvor også tidligere Septimus-medlem Dahlman spilte en periode. Men bortsett fra det, har ikke dette noe med det opprinnelige Septimus å gjøre. Michael E. Raynor. Michael E. Raynor (født 28. juni 1967) er en kanadisk forfatter, direktør i Deloitte Consulting LLP, og en ekspert på forretningsledelse og praksis. Biografi. Raynor ble født i Brantford, Ontario. Han gikk på Appleby College i Oakville, Ontario, og har en bachelorgrad i filosofi fra Harvard College (1990) ved Cambridge (Massachusetts), der han ble uteksaminert "Magna cum Laude". I løpet av sin tid på bachelorstudiet ble han Detur-prisvinner (faglig utmerkethet første året) og John Harvard Scholar (vedvarende faglig utmerkethet). Hans avhandling omhandlet metafysikk av personlig identitet. Han har en MBA (1994) fra Richard Ivey School of Business i London, Ontario, der han ble tildelt stipendiet "Nelson M. Davis Memorial Scholarship". Han tok sin doktorgrad i Business Administration (DBA) ved Harvard Business School (2000), der han var var en vinner av prisen "Dively Award" for fremragende forskning. Raynors første bok, skrevet sammen med Clayton M. Christensen," The Innovator's Solution" (publisert i 2003) ble en bestselger. Boken omhandlet primært hvordan bedrifter kunne skape og opprettholde vellykket vekst. Raynors andre bok, "The Strategy Paradox" ble utgitt i februar 2007. I lag med Septimus. "I lag med Septimus" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1973. Dette er bandets debutalbum. Jor-El. Jor-El er en tegneseriefigur som spiller en viktig rolle i bakgrunnshistorien til superhelten Superman. Han er superheltens biologiske far fra planeten Krypton. Da Krypton var i ferd med å eksplodere, sendte Jor-El og hans hustru Lara sønnen i en rakett mot Jorden. Jor-El ble skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster. Jolly Bob fra Aberdeen. "Jolly Bob fra Aberdeen" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1974. Septimusikk. "Septimusikk" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1975. Septimusikk 2. "Septimusikk 2" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1976. Dingja. Dingja er en liten bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane i Vest-Norge. Bygda ligger langs Sognesjøen, ved munningen av Sognefjorden, ca 5 km nord for kommunesenteret Eivindvik. Om vinteren bor det rundt 40 innbyggere, men befolkningen vokser om sommeren. Det er mange hytter i området, og med en liten matbutikk er Dingja et mulig stoppested på vei inn i Sognefjorden. Beskrivelse. Innsjøen Dingevatnet ligger rett øst for Dingja. Gården Dingja ligger ved bunnen av en stor våg, Dingevågen som skjærer seg inn fra Sognesjøen. På nordsiden av vågen ligger Dingeneset og ytterst på det er en fyrlykt. En kort elv, Dingjaelva renner fra Dingevatnet ned til Dingevågen. Trolig er det elven Ding som er opphavet til navnet. Skrivemåten var Dingen i 1611, 1667 og 1723. Historie. Det kan ha bodd folk i Dingja siden gamle tider. Det er funnet en murt, helledekket grav her, og en skål fra yngre jernalder er også funnet her. Dingja har en god havn og utenfor har det i alle år vært fiskerikt. Skipsleden går lite utenfor. Inne i landet er det skoger og vann og vilt. Skriftlige kilder forteller at skogen ble fredet i 1686. Fra 1897 hadde Fylkesbåtane Dingja som stoppested og brukte plassen til korrespondanse mellom Sogne- og Sunnfjord-rutene. Under andre verdenskrig ble Dingja brukt som base for tyske vaktbåter som opererte i Sognefjorden. Båtene bunkret her og lå i perioder ved kai. Dingen tønne- og trevarefabrikk. Johannes Iverson Steine flyttet i 1912 til Dingja. Han var snekker og tok med seg maskiner og annet utstyr fra Årdal der han hadde en snekkerfabrikk. Steine kjøpte eiendom og rettigheter i Dingja etter Behrens & Kahrs. Så begynte han å bygge opp det som skulle bli Dingen tønne- og trevarefabrikk. Ved elven, som han hadde rettigheter til, satte han opp en kraftstasjon, som i tillegg til å forsyne fabrikken med kraft, gav alle i Dinjen elektrisk strøm. Trevarefabrikken laget tønner, dører og vindu, og etter den store Bergensbrannen i 1916 fikk fabrikken mye å gjøre. I 1918 ble fabrikken solgt til til Peder Strand som utvidet og moderniserte. Han drev virksomheten i mange år og hadde på det meste 18 mann tilsatt. Fabrikken ble drevet til 1963. Da ble det åpnet landhandel og postkontor i lokalene. Dingja Landhandel holder nå til i en bygning på kaien. Fabrikkbygningen er tatt i bruk som forsamlingslokale, kafé, overnatting og serviceanlegg for blant annet båtfolk. Vei Sollibotn–Dingja. Det var et sterkt ønske om å få bygget en vei til Eivindvik. En ønsket å revitalisere bygden og å gjøre reisetiden til skolen i Eivindvik mindre. Fylkeskommunen bevilget 12 millioner og Gulen kommune 8 millioner. BKK hadde i 2001 bevilget et lån på 3,2 millioner. Resten av pengene ble samlet inn blant grunneiere og andre lokalt. 11. mai 2007 fikk fylkesordfører Nils R. Sandal og ordfører Trude Brosvik sammen med Leif Nyhammer æren av å åpne fylkesvegen Sollibotn-Dingja. Soft Drinks and Hard Fights. "Soft Drinks and Hard Fights" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1979. Nye fristelser. "Nye fristelser" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1980. Lev mens du er ung. "Lev mens du er ung" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1981. Septimusikk 3. "Septimusikk 3" er et musikkalbum med Septimus, utgitt i 1983. Min sang (album). "Min sang" er et musikkalbum med Jenny Jenssen og Septimus, utgitt i 1996. 12 rette (album). "12 rette" er et musikkalbum med Jenny Jenssen og Septimus, utgitt i 2001. Dette er bandets siste plate. Septimusikk 4. "Septimusikk 4" er et musikkalbum med Jenny Jenssen og Septimus, utgitt i 1991. Dette er bandets første plate. Alt for deg. "Alt for deg" er en samleplate med Septimus, utgitt i 2003. Eivindvig (dikt). «Eivindvig» er et dikt skrevet av Henrik Wergeland. Diktet ble skrevet sommeren 1832, da Wergeland gikk fottur gjennom Sogn og besøkte Eivindvik, som den gangen var et prestegjeld i Brekke. Her besøkte han presten Niels Griis Alstrup Dahl, som han bodde hos i flere dager, og skrev diktet hos han. Diktet. 1. Ned med Seilet! ind fra Havet! Ind at see, om Rug og Havre 2. Der bag Roser Maagen bygger. triner kjæk og kront paa Myr. 3. Gaaer den Hosbond graa i Døden, Gaaer din Sjel til sidste Stjernen Dahl, skal synge Hvad du var. 4. Skjule maatte sig jo Stranden, til et Skjær, hvor Bølgen skrabte 7. Byd, du Sjel! -- Naturen taber. Templet -- hør! -- af Toner fyldes. Brød af Steen og Aand af Striler Lasse Trædal. Lasse Torkelson Trædal (født 20. desember 1857 i Lavik i Sogn, død 14. oktober 1924) var en norsk politiker, skolemann og gårdbruker. Trædal var stortingsrepresentant for Venstre fra 1900 til 1903og fra 1910 til 1918. Halsvik (Gulen). Halsvik er en gård i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Stedet Halsvik ligger ved bunnen av Halsvikvågen, på nordsiden av Fensfjorden, mens selve gården ligger i en sidearm fra fylkesvei 5 mellom Steine og Sløvåg. Gården ligger rundt 13-18 meter over havet. Historie. Navnet på gården ble først nevnt i 1567, og var da skrevet som Helsuig, i 1610 og 1667 ble navnet skrevet Halsuig, og i 1723 ble det skrevet som Halsvig. Navnet er også brukt i to andre gårdsbruk i Norge, ett i Sør-Trøndelag og ett i Nordland. Navnet blir uttalt ha'lsvikja. I 1567 er det ikke fortalt om brukere i Halsvik, men det ble betalt 1 alb(is), som var vanlig øydegårdsskatt. Det kan bety at gården nettopp er opprettet, eller og at den har lagt øde fr Svartedauden og nå ble tatt i bruk igjen. I 1590 har garden fått bruker. Anders het han, og betalte 1 geiteskinn og 1 kalveskinn i leidang og fredtoll fjerdehvert år. Anders er bruker i 1612/13 og. Da betalte han 1/2 mæle korn i tiend. I 1631/3 het brukeren Henrik. Han betalte da 12 kanne tiend, så tienden har økt 8,1 liter til 24,3 på mindre enn 20 år. I 1638 betalte Henrik full unionsskatt: 1 ort. Annen virksomhet på gården. I 1876 ble gården brukt som dampskipstoppested i Postvågen. Dette ble senere flyttet til Halsvikvågen, med kai litt sør for Eidssaga. I 1887 ble gården brukt som poståpneri, og fra 1920 var det postbudrute to ganger i uka mellom Halsvik og Høyvik. I 1968 ble poståpneriet flyttet til Dalsøyra. Blind Faith. Blind Faith var en engelsk supergruppe startet i 1968 av Eric Clapton og Steve Winwood. Senere kom Ginger Baker og Ric Grech med i bandet. Blind Faith ga en serie med konserter sommeren 1969 og utga albumet "Blind Faith" i august 1969 før bandet ble oppløst. Musikkstilen var blues rock og hard rock, tilnærmet lik Baker og Claptons tidligere band Cream og Winwoods Traffic. Starten. Mens de spilte i Cream kom Ginger Baker og Jack Bruce stadig vekk i konflikt med hverandre, med Eric Clapton som mellommann og megler. Både Baker og Clapton gikk lei både kranglingen og Creams tilnærming til en mere kommersiell stil, og forlot bandet sommeren 1968. Steve Winwood hadde hatt liknende problemer i The Spencer Davies Group, og startet Traffic i 1967. Winwood hadde i januar 1969 lagt ned Traffic midlertidig, og kom i kontakt med Clapton. Winwood og Clapton fant ut at de skulle samarbeide, og Winwood foreslo å kontakte Ginger Baker. Clapton var uenig, da han ikke ønsket en gjenforening av Cream kun måneder etter oppløsningen av bandet. Winwood overtalte Clapton med gode musikalske argumenter og de kontaktet Baker, som ønsket å samarbeide. I februar 1969 gikk bandet i studio og startet innspillinger til det selvtitulerte albumet "Blind Faith". I mai 1969 kontaktet de bassisten i Family, Ric Grech, som straks ble medlem av Blind Faith. Han sluttet i Family midt under en turné for å spille på albumet og for å bli med i det nye bandet. Bandet fikk navnet etter at Clapton hadde nevnt hvor sterk tro han hadde på at dette bandet skulle bli en suksess. Avslutningen. Den 7. juni 1969 holdt bandet sin første konsert, en gratiskonsert i Hyde Park i London. Pressen hadde allerede begynt å kalle bandet «Super-Cream», noe bandet fant mer enn litt irriterende. Sommeren 1969 dro Blind Faith på en kort turné i Skandinavia, inkludert en konsert i Njårdhallen i Oslo, før de startet en turné i USA med en konsert 12. juli i Madison Square Garden for over 20 000 tilskuere. USA-turneen ble avsluttet på Hawaii 24. august. Et av de største problemene med bandet var at de ikke hadde nok eget materiale å spille under konsertene, og ble derfor nødt til å spille gamle Cream og Traffic-låter for at konsertene skulle vare litt lenger enn en time. Dermed ble dette bandet nettopp det Clapton ville unngå; «Super-Cream». Et annet problem var albumcoveret til "Blind Faith", som hadde et bilde av en toppløs pre-pubertal jente som holdt en metallisk modell av et fly. Flyet ble oppfattet som et fallossymbol, og flere forhandlere nektet derfor å ta inn albumet. De som ville selge albumet puttet det ned i papirposer før det ble lagt ut for salg. Høsten 1969 var bandet tilbake i England, og det gikk rykter om en turné i Storbritannia, men ingenting skjedde. I oktober 1969 ble det klart at bandet var oppløst. Clapton ønsket en mere tilbaketrukket tilværelse som bandmedlem i Delaney & Bonnie & Friends, mens Winwood, Baker og Grech fikk med seg Denny Laine samt en rekke andre musikere og startet Ginger Baker's Airforce. Brekkestranda Fjordhotel. Brekkestranda Fjordhotel er et hotell i Gulen kommune, ytterst i Sognefjorden. Det blei starta i 1970 av Ingeborg I. Brekke, og het opprinnelig "Brekkestranda Fjordpensjonat". I 1975 kom sønnen Bjørn Brekke med i drifta, og blei eier fra 1996. I 2008 kjøpte Morten Nilsen hotellet. Hotellet har en uvanlig arkitektur, nesten uten et eneste hjørne i rett vinkel, og vakte derfor oppsikt. Arkitekten bak bygningene er Bjørn Simonnæs. De har torvtak, kledninga er av grove hunbord, og søylene er av avbarka rundtømmer. Hotellet har blitt utvida ved flere anledninger. Det har i dag 30 rom, med vegger av norsk furu. Det har en tredelt restaurant, og har også fått sin egen båthavn og en nihulls minigolfbane. I 2008 blei det planlagt å bygge 80 ferieboliger like ved. Strengsdalsvannet. Strengsdalsvannet er en innsjø i Nøtterøy kommune i Vestfold. Den befinner seg ved Strengsdal sør på øya Nøtterøy. Den er den største innsjøen i kommunen, og også den eneste med en betydelig størrelse. Strengsdalsmyra er kommunens eneste myr, og er et viktig område for trua plantearter. Tømmerholt. Tømmerholt er et sted i Nøtterøy kommune i Vestfold. Det ligger sørvest på øya Nøtterøy, og tilhører grunnkretsen Brattås. Det utgjør også en del av tettstedet Glomstein. Tømmerholt Idrettslag holder til på Tømmerholt. Holtedahlfjella. Holtedahlfjella er et stort fjellparti, om lag 32 kilometer langt og 10 kilometer bredt, med hovedsakelig isfrie topper i Fimbulheimen i Dronning Maud Land, beliggende i Orvinfjella mellom Drygalskifjella i vest og Kurzefjella og Conradfjella i øst. Fjellpartiet ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher som gjennomførte flyfotografering og grov kartlegging av området. Fjellpartiet ble gitt navnet "Kurzeberge" etter direktøren for marinedivisjonen i det tyske admiralitetet. Detaljert kartlegging ble senere utført av Norsk Polarinstitutt basert på flyfotografier tatt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Fjellpartiet ble da gitt det norske navnet Holtedahlfjella etter professor Olaf Holtedahl, kjent norsk geolog som gjennomførte undersøkelser på Sør-Shetlandsøyene og Det antarktiske arkipel i 1927–28. På tysk og engelsk kalles fjellpartiet hhv. "Kurzeberge" og "Kurze Mountains", mens det norske navnet Kurzefjella betegner det området som på engelsk kalles "Gagarin Mountains". Moldeelva (Gulen). Moldeelva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den har utspring fra fjellområdene mot grensa til Masfjorden kommune i Hordaland, og renner derfra i vestlig retning til den munner ut i Eidsfjorden ved Dalsøyra. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva begynner i myrområdene i Skitnedalen, sørøst for Dalsfjellet. Den renner derfra først mot sør til Norddalsstølen, hvor den snur mot vest og faller bratt ned mot Setsstølen innerst i Dalsdalen. Ved Dale løper den sammen med sideelvene fra Nordalen i nord og Vyrkjesdalen i sør. Det er bebyggelse og jordbruksområder på begge sider av elva fra Dale til elvemunningen ved Dalsøyra, og også i Nordalen opp til og med Nordalsvatnet. Vannkvalitet og fiske. I likhet med andre vassdrag i området ble fiskebestandene i Moldeelva på siste del av 1900-tallet negativt påvirket av sur nedbør. Men geologien i Moldevassdraget skiller seg ut i forhold til de fleste andre vassdragene i kommunen, for i de øvre og nordlige delene av vassdraget består berggrunnen overveiende av prekambrisk amfibolitt og gabbro. Disse mer basiske bergartene motvirker surheten i nedbøren og bidro til en bedre vannkvalitet og forhold for fisk i disse delene av vassdraget. Lenger sør i vassdraget er berggrunnen surere og mindre motstandsdyktig mot sur nedbør. Hele vassdraget var imidlertid periodevis surt, og en biologisk undersøkelse av bunndyr ved munningen av elva viste at vassdraget var blant de beste i kommunen med hensyn til bunndyr, selv om bunndyrfaunaen også her var middels påvirket av det sure vannet. De vannkjemiske undersøkelsene ble bekreftet av status for fiskebestandene, da Nordalsvatnet hadde bedre forhold for fisk enn det sørlig beliggende Moldevatnet, hvor ørretbestanden døde ut alt på 1960-tallet. I Nordalsvatnet var det også en viss nedgang i fiskebestandene, men dette skjedde ikke før på 1980-tallet. Arne Vinje (sjakkspiller). Arne Vinje, tidligere "Arne Vinje Gulbrandsen", (født 27. mars 1943, død 21. august 2011) var en norsk sjakkspiller som ble norgesmester i 1965 og 1968, Internasjonal mester i sjakk (IM) i 1981 og Stormester i fjernsjakk i 2001. Sjakk-karriere. Arne Vinje vant junior-NM i sjakk i 1959. Han spilte seg deretter raskt inn i den norske eliten, og debuterte på det norske landslaget i Sjakk-OL (lag-VM i sjakk) i 1962. Han deltok i sjakk-OL også i 1964, 1970 og 1982, på 4. bord de to første gangene og 3. bord de to siste. Han klarte +19 =11 -13, 24,5 poeng på 43 parti, 57,0 % skår. Utenom de to norgesmestertitlene i 1965 og 1968 hadde han en rekke gode plasseringer i Norgesmesterskapet i sjakk. Internasjonal mester i sjakk. Han ble dermed den sjuende fra Norge som klarte kravene til denne tittelen. Stormester i fjernsjakk. Arne Vinje ble etter hvert mindre aktiv i nærsjakk, og satset i stadet på fjernsjakk, med svært gode resultat. Han ble Internasjonal mester i fjernsjakk ved å vinne den 51. Europamesterskapet i fjernsjakk 1994-1998, med 12 poeng på 14 parti. og deretter Stormester i fjernsjakk i 2001 ved å dele førsteplassen i 3/4-finala til det 17. VM i fjernsjakk, med 10,5 poeng på 16 parti. Terje Wibe. Terje Paul Wibe (født 6. oktober1947 i Oslo) er en norsk sjakkspiller. Han ble Norgesmester i sjakk i 1971 etter en stikkamp mot Svein Johannessen, som han vant 4,5-3,5. Terje Wibe ble utnevnt til Internasjonal mester i sjakk (IM) av Verdenssjakkforbundet FIDE i 1977, som den femte fra Norge med denne tittelen. Han kvalifiserte seg til tittelen ved fine resultat i de to internasjonale turneringene Astoria Chess International 1976 og 1977 på Hamar, og deretter med en tredjeplass i Gausdal Chess International 1977. Terje Wibe lærte å flytte sjakkbrikkene hjemme som 7-8-åring, og kom deretter med i skolesjakken i Oslo. Han ble siden Oslomester i juniorklassen, og i 1965 ble han juniornorgesmester. Terje Wibe deltok på det norske landslaget i sjakk-OL (VM for landslag) i 1966, 1968, 1970 og 1972. I 1966 måtte han vinne mot Stormester Rossolimo, USA for at Norge skulle gå til A-finalen blant de 16 beste lagene. Dette klarte han også i et "sprudlende kongeangrep slo gjennom". Terje Wibe tok 4,5 av 10 på 6. bord i 1966, 8,5 av 14 på 5. bord i 1968, 8,5 av 15 på 4. bord i 1970 og 7 av 15 på 2. bord i 1972. Terje Wibe har også spilt postsjakk, og i 1982 kvalifiserte han seg til tittelen Internasjonal mester i fjernsjakk, og i 1994 til tittelen Internasjonal stormester i fjernsjakk. Brodtkorb. En nyere fremstilling av slekten Brodtkorbs våpenskjold. Brodtkorb av Tjøtta. Slektens mest fremtredende gren var brodtkorbene på Tjøtta. Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.e.) kjøpte i 1767 Tjøttagodset. Han var gift med Anna Catharina Hvid, datter av Johan Christian Hvid, eier av Tromsøgodset, og sønnedatter av Michael Hvid, som i sin tid hadde bestyrt det samme gods, opprinnelig del av Joachim Irgens von Westervicks nordnorske gods. Sønnen Johan Christian Hvid Brodtkorb (d.e.) overtok Tjøttagodset, og gjennom sitt ekteskap med Maren Winther, datter av godseier Niels Winther og Anne Bech på Vevelstad, underla Brodtkorb seg ytterligere land. Deretter fulgte sønnen Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.y.), som var gift med Marie Berg, datter av Johan Ernst Berg, amtmann i Nordland. Deres sønn var Johan Christian Brodtkorb (d.y.), som ble den siste godseier på Tjøtta. Etter hans død rundt 1918, var boet konkurs. Tjøttagodset var truet av oppløsning. Man søkte å la slektninger kjøpe godset, og et skjøte av av 1867 gav brodtkorbene forkjøpsrett til Tjøtta gård. Forsøket lykkes ikke. Auksjonen ble avholdt i 1929, da staten ved Landbruksdepartementet kjøpte gården for 83.000 kroner (90.000 kroner med avgifter). Gårdens innbo, på sin side, var blitt solgt ett år tidligere i en auksjon som varte i sju dager. Huset ble nærmest tømt for gamle og verdifulle gjenstander, hvoretter fraktet til andre deler av landet. Blant gjenstandene var et kostbart skap fra 1627, som hadde tilhørt fogd Peter Jacobsen Falch og Anna Jonsdatter på Tjøtta, en samling på over 700 bøker, hvorav mange var gamle og håndskrevne, og et heraldisk kunstverk som viste det brodtkorbske våpenskjold. Også sølv, porselen og renessansemøbler ble solgt til forholdsvis lave priser. Navn. Navnet Brodtkorb kommer av det tyske ordet "Brotkorb" ("Brot" var frem til 1800-tallet stavet "Brodt"), som betyr "brødkurv". Pr. den 1. januar 2011 er det ifølge Statistisk Sentralbyrå 159 norske statsborgere med Brodtkorb som etternavn, og skattelistene for 2009 inneholder 191 personer med navnet som mellom- eller etternavn. Våpen. Heraldisk beskrivelse (blasonering): "På blå bakgrunn en flettet kurv og over den tre femoddede stjerner, alt i gull. Hjelmtegn er sju grønne påfuglfjær." Slektsmedlemmer har gjennom tidene benyttet forskjellige våpenskjold. Dingjaelva. Dingjaelva (også skrevet Dingja) er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er 0,5 km lang, og renner fra Dingevatnet (26 moh) til munningen i Dingevågen ved bygda Dingja. Elva er nederste del av Dingjavassdraget, som er langt, med et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har sine kilder i Bjørndalen, som ligger i den sørligste delen av Brossviksåta, og renner først mot vest til Risestølsvatnet. Her snur elva mot nord, og renner langs vestsida av Brossviksåta. Den renner gjennom Stølsvatnet (376 moh.) og fortsetter nordover gjennom det trange Tjørndalsgjelet ned til Brossvikvatnet. Mellom Brossvikvatnet og Dingevatnet renner den korte Eikedalselva mot vest, før vassdraget avsluttes av selve Dingjaelva. Dingjavassdraget ligger lavt og er preget av nærheten til kysten. Det ligger i den smale kystsonen hvor plantelivet er dominert av oseaniske plantearter. En betydelig del av nedbørfeltet er kledd med furuskog, og vassdraget er ellers dominert av de to store og dype lavlandsinnsjøene Dingevatnet og Brossvikvatnet, som begge har surt vann og er påvirket av humus. Dingjaelva ble vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag. FACE Stockholm Makeup School. FACE Stockholm Makeup School er en privatskole som ligger i Norges to største byer, Oslo og Bergen. Skolen startet i Bergen i 2002 av June Therese Karlsen, og har siden da blitt drevet i hennes regi. I starten holdt skolen til i Finnegårdsgaten som ligger sentralt i Bergen for så noen år senere å flytte til de nåværende lokalene i Strandgaten, også kalt Gågaten blant lokalbefolkningen. Der deler skolen lokaler med makeupbutikken med samme navn, FACE Stockholm. Under utdanningen lærer elevene seg det grunnleggende innen makeup, hår- og klesstyling, teatersminke, film/TV-sminke osv. Etter året er man godt rustet for arbeidslivet, faktum er at flere av elevene går direkte fra skole til jobb av ulike slag. Ved skoleslutt mottar man et vitnemål som bevis på fullført utdanning. FACE Stockholm Makeup School var den første makeupskolen i Norge som ble godkjent som fagskole, og er også godkjent for støtte fra Lånekassen. I tillegg til den 1-årige utdanningen driver FACE Stockholm Makeup School kveldskurs hvor kursdeltakerne lærer seg grunnteknikker innen makeup. Ottar Julsrud. Ottar Julsrud (født 1950) er en norsk frilansskribent og faglitterær forfatter – og bidragsyter til Store Norske Leksikon og leksikonets årbøker siden 2002. Likeså har han gjennom en årrekke levert artikler til Hvem Hva Hvor, Året i Bilder og Politisk Årbok der han også har vært redaktør. Julsrud var ansatt i Aftenposten som stortingsmedarbeider og lederskribent 1976-84, deretter redaktør i Norsk Pressebyrå 1984-98, og har siden 1998 hatt avtale med 10-15 region- og lokalaviser om levering av en daglig kommentarartikkel med basis i norsk politikk/samfunn. Han var styremedlem og nestleder i Stortingets Presselosje 1977-88, og senere medlem av Toleransepriskomiteen. Han har hatt styreverv også i andre presse- og frivillige organisasjoner. Han var redaktør i Minerva 1974, og er norsk redaktør for tidsskriftet Rotary Norden fra 2010. Julsrud tok Cand. mag.-graden ved Universitetet i Oslo i 1975 med fagene statsvitenskap, offentlig rett og kristendomskunnskap. Steinkorsene i Eivindvik. Steinkorsene i Eivindvik er to kors av stein som står i Eivindvik i Gulen kommune. De to korsene var begge mellom 2,5 og tre meter høye, men det ene korset ble ødelagt av trefelling 27. april 2012. Mellom korsene er det en slette, og man mener at dette kanskje er stedet Gulatinget ble holdt. I følge et sagn skal det også ha stått et tredje kors i området. Fra gammelt av skal det ha vært munker i området som skal ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger i året for å velsigne avlingene. Olavskorset. Korset ved Gulen kirke etter at det knakk Restene av det ene korset står ved kirkegårdsmuren ved Gulen kirke. Dette korset var et keltisk kors som var 285 cm høyt, fram til det ble ødelagt. Bunnen av korset står igjen, mens toppen knakk av. Toppen har runde armhuler og rette armer. I følge et sagn skal dette korset ha blitt reist av Olav den hellige i 1023. Sagnet sier også at det skal ha vært en såkalt Olavskilde, altså et oppkomme av vann som skal ha fått helbredende kraft etter at Olav hadde vært i kontakt med det, i tilknytning til korset. Tidligere stod det et kar av kleberstein ved korset. Dette karet er nå flyttet inn i kirken og blir brukt som døpefont. Biskop Fridtjov Birkeli skrev en bok om norske steinkors, og omtalte der dette korset som et kors av «norsk-keltisk» type. Han mente at «Korset er så forseggjort at en prest fra «keltisk» område må ha forestått utførelsen av det.» Han sier også at korset i følge en tradisjon opprinnelig skal ha stått nede med sjøen, og at dette sammen med karet som i dag er døpefont, tyder på at det har funnet sted massedåp nede ved sjøen. Korset i Krossteigen. Noen hundre meter fra kirken, på en plass som kalles Krossteigen, står et kors som er 265 cm høyt. Dette er et kors i det Birkeli kategoriserer som «norsk-anglisk» type. Han sier også at dette korset har et klart fremmend preg og bærer preg av en dyktig steinhogger. Korset er plassert slik at solen aldri er vekke fra det i løpet av året. Når solen snur ved vintersolverv, står steinen slik at solen akkurat lyser opp hele korset. Birkeli hevder at korset er formet som det mest «angliske korset» vi har i landet, og beskriver det med elegante buer mellom armene. Dingeneset. Dingeneset ligger på nordsiden av Dingjevågen ved Dingja i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. På neset er der en fyrlykt. Dingeneset, ved innløpet til Sognefjorden, var i historisk tid grensen mellom Haurdafylket (Hordaland) og Sygnafylket (Sogn). Historie. Omkring 15 meter fra fyrlykten finnes en røys som nå er svært ødelagt. Det skal ha vært funnet mannebein i røysen. I bronsealderen ble det ofte laget slike røyser over døde stormenn, men en vet ikke når røysen på Dingeneset stammer fra. I sagaen er det fortalt om et stort slag ved Dingeneset i år 978 mellom Håkon Ladejarl og kong Ragnfrød Eiriksson. Fylkesgrense. Dingeneset var fra eldgamle tider grense mellom Hordaland og Sogn. Den delen av nåværende Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset hørte i dansketiden inn under futen i Nordhordland. Også Gulen kirke lå under Nordhordland prosti frem til 1773. Da ble Eivindvik prestegjeld, det vil si det som nå utgjør den søre delen av Gulen kommune, lagt under futen i Ytre Sogn og ble en del av Sogn og Fjordane fylke (Nordre Bergenhus amt). Varkala. Varkala er en kystby og kommune i Thiruvananthapuram-distriktet i den indiske delstaten Kerala. Byen ligger 51 kilometer nordvest for Thiruvananthapuram (Trivandrum) og 37 kilometer sørvest for Kollam. Varkala er det eneste stedet sør i Kerala hvor klippene stiger opp fra Det arabiske hav. Klippenes formasjon er unike og interessante for geologer i den ellers flate kystlinjen i Kerala, de er kjent blant geologer som Varkalaformasjonen og er erklært et geologisk monument av Geological Survey of India. Gburekfjella. Gburekfjella er en gruppe fjelltopper, inkludert Straumsvola og Jutulrøra, beliggende mellom Jutulstraumen og H.U. Sverdrupfjella lengst vest i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ble oppdaget og grovt kartlagt ved hjelp av flyfotografering av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og oppkalt etter ekspedisjones geofysiker, Leo Gburek (1910–41). Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen 1949–52, samt flyfotografier fra den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Navnet Gburekfjella benyttes bare på de vestligste toppene i det som ble navngitt av den tyske ekspedisjonen. Fjordselva (Gulen). Fjordselva (også kalt Storelva og Fjordsdalselva) er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den har utspring på sørvesthellingen av Svadfjellet (878 moh) like ved fylkesgrensa til Hordaland. Den renner derfra mot sørvest, deretter vest, og passerer gjennom Askarvatnet og Husevatnet. Fra Husevatnet snur elva mot nord og renner ned i Fjordsdalen, hvor den løper sammen med mange sideelver, hvorav de største er Duelva fra Duvedalen og Kvernhuselva fra Storelivatnet. Elva munner ut ved Instefjord innerst i Risnefjorden. Fjordselva er lang, med et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Europavei 39 går parallelt med elva fra Husevatnet til Risnefjorden. Fiske. I likhet med andre vassdrag i området ble fiskebestandene i Fjordselva negativt påvirket av sur nedbør på siste halvdel av 1900-tallet, spesielt i de høyereliggende deler av nedbørfeltet. Her ble det på 1970- og 1980-tallet registrert reduserte bestander, og i flere vatn var bestanden av ørret helt utdødd. I lavereliggende deler av vassdraget var forholdene bedre, men også her redusert. Undersøkelser i senere år har imidlertid vist en forbedring av forholdene. Harry Mulisch. Harry Mulisch (født 29. juli 1927, død 30. oktober 2010) var en nederlandsk forfatter. Han blir regnet som en av det 20. århundrets viktigste nederlandske forfattere, og han er mest kjent for boken De ontdekking van de hemel, som kom ut første gang i 1992. Noen sammenligner denne boken med Thomas Mann mesterverk Trolldomsfjellet. Osv. (skuespill). Osv. (uttales «og så videre») er et skuespill i to deler av Johan Harstad fra 2010. Skuespillet ble utgitt 1. november 2010 av Gyldendal. Det har blitt nominert til Brageprisen 2010 i klassen for Skjønnlitteratur. Karakterer. Skuespillet er skrevet for et minimum av ti skuespillere, hvor hver av dem spiller to eller flere av de over tretti rollene. "Joseph Zimmer", vietnamveteran og revisor i firmaet Denburg & "Edward Bowman", vietnamveteran, driver en suvenirkiosk i "Alan Zimmer", freelance krigsfotograf. Josephs sønn. "Salko", bosnisk muslim, jobber på Holiday Inn i Sarajevo. "Nola Zimmer", klipper for BBC. Josephs datter. "Pascal", lærer. Og medlem av Interahamwe. Handling. Mesteparten av skuespillet foregår i 1994–1995 og fokuserer på en periode på nittitallet preget av svært alvorlige væpnede konflikter og kriger. Handlingen veksler mellom parallelle hendelser i Washington D.C., London, Sarajevo, Kigali, Groznyj, m.m. Mot slutten av del to flyttes handlingen til årene 2001 og 2004, med handling lagt blant annet til New York City og Fallujah, Irak, i 2004. I åpningsscenen, datert 1995, møter vi Alan, Nola og Kay utenfor en kirke i London, hvor begravelsen til faren og ektemannen Joseph Zimmer skal finne sted. Deretter beveger handlingen seg et år tilbake i tid: Joseph Zimmer har forlatt kona og hjemmet og flyttet ut i en park i Washington D.C. for å tvinge seg til å ta et oppgjør med det han opplevde som soldat i Vietnamkrigen. I London er Nola i ferd med å miste grepet om virkeligheten etter å ha mistet mann og barn i en forferdelig hendelse. Moren, Kay, ankommer London for å ta seg av henne, mens sønnen Alan gjennom stykket arbeider seg gjennom Bosnia, Rwanda og Tsjetsjenia som krigsfotograf. Livene deres er i ferd med å gå til grunne på forskjellig vis og morens ønske om å gjenskape den tilsynelatende lykkelige familien de engang var, blir stadig mer urealistisk. I tillegg til familien Zimmer følger stykket også utviklingen til flere av karakterene familien møter underveis. Produksjonshistorie. "Osv." ble påbegynt like etter at Harstad var ansatt som Nationaltheatrets første husdramatiker, og en uferdig versjon av skuespillet, hovedsakelig med materiale fra første del, ble vist som publikumsforestilling på Malersalen på Nationaltheatret 17. og 19. september 2009. Ensemblet var da følgende: Anders T. Andersen ("Alan"), Trond Brænne ("Joseph Zimmer"), Endre Hellestveit ("Lefèvre/Roger"), Ole Johan Skjelbred ("Peter/Benjamin"), Finn Schau ("Bowman"), Marte M. Solem ("Lisa"), Henrik Mestad ("Salko"), Ingjerd Egeberg ("Nola"), Anne Marie Ottersen ("Kay/Presten") og Mattis Herman Nyquist ("Pascal"). Skuespillet er innkjøpt av Nationaltheatret, men tidspunkt for premieren er foreløpig ikke bestemt. Tematikk. "Osv." er et skuespill om hvor vanskelig det kan være å være levende i en verden som mangler grunnleggende medlidenhet for mennesket og som kontinuerlig er åsted for gjentagende, katastrofale krigshandlinger, til tross for at mennesket på svært mange andre områder, eksempelvis innen vitenskap og teknologi, har gjort enestående framskritt. Tittelen kan også tenkes å spille på nettopp dette, at krigføringen fortsetter i det uendelige, selv om man i enhver konflikt søker å gi inntrykk av at en seier vil kunne bringe permanent fred. Skøytesport spiller en viss rolle i skuespillet. Flere av karakterene diskuterer karrieren og privatlivet til kunstskøyteløperen Tonya Harding, med hovedfokus på hennes problemer under OL på Lillehammer i 1994 og ser vekselvis på hennes historie som en parallell til menneskeheten eller landet de bor i. Det er også mulig å se denne opptattheten av skøytesport i lys av dens essens, at man både i tradisjonelt skøyteløp og kunstskøyteløp ender opp nøyaktig hvor man startet, til tross for all energien som gikk med på å gjennomføre øvelsen. Som igjen kan tenkes å ha likheter med krigføring. Øyfjell bygdemuseum. Øyfjell bygdemuseum er et museum i Øyfjell i Vest-Telemark. Det er bygd i 1931 av kila granitt og omfatter også et gårdstun fra 1920. Museet inneholder samlinger av redskap, rosemaling og snurrepiperier samt Norges største ølhøne. Gulens geografi. Gulens geografi består av 1 500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet ved Sognefjordens munning. Gulen kommune omfatter dels milde og trebare strandflater med mye myr, dels utpregede fjordlandskap med lune jordbruksbygder og fjell innenfor. Fjellmassene er prekambrisk grunnfjell i granitt og gneis, og inneholder ikke fossiler eller sedimentære lag. Kommunen er avgrenset av Sognefjorden i nord, Nordsjøen i vest, Fensfjorden i sør og fjellene i Stølsheimen i øst. Det høyeste punktet er Svadfjell 878 moh. De største øyene er Sandøya, Hisarøya, Byrknesøya, Mjømna og Hille. Det er fem lengre fjorder i kommunen. Risnefjorden (arm av Sognefjorden), og Gulafjorden som deler seg i Nordgulfjorden, Austgulfjorden og Eidsfjorden. Gulen kommune har i 2005 fått gjennomført en fullstendig kartlegging av kommunens biologiske mangfold og ressurser, i tråd med Stortingets intensjonsvedtak om kommunal kartlegging. Kommunen har også eget viltfond, og det felles omlag 400 hjort årlig i Gulen. Geologi og bergarter. Gulens geologi er ensartet, så å si hele kommunen består av omlag 1,5 milliarder år gammel, proterozoisk gneis i grunnfjellskjoldet. Det tilhører det såkalte «svekonorvegiske» dekket som ligger på begge sider (øst og vest) av Den Kaledonske fjellkjeden. Den svekonorvegiske fjellkjedefoldingen formet dagens massiver for 1130 – 900 millioner år siden. Mot slutten av denne tiden skjedde de siste grunnfjelldannelsene i Sør-Norge, og granittene i området kan være så unge som 900 millioner år. Fjellmassene er granittiske eller magmatiske og sterkt omdannet. Den vestnorske gneisregionen har her mye granulitt, og granittisk gneis som er inntil 1,8 milliarder år gammel, samt migmatitt samt store innslag av glimmer (glimmergneis) og en del amfibolitt. Det kan også være innslag av litt gabbro, som er fra 1,6 til 1,2 milliarder år gammel. Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen, da det «nordamerikanske» kontinentet Laurentia støtte sammen med det «nordeuropeiske» Baltika for 425 millioner år siden. Grunnfjellet i Sogn og Gulen ble sterkt foldet under sammenstøtet. Gulen ligger helt i vestre kant av det synlige grunnfjellskjoldet, og omgis av de kaledonske skyvedekkene av tidligere havbunnskorpe som i sammenstøtet ble skjøvet opp på land og preger nabokommunene i sør og sørvest. Et område av kommunen tilhører en kaledonsk formasjon: Vassøyane og øya Røytinga helt i sørvest – ute i havgapet sør i Sognesjøen – tilhører Solundbassenget fra seinsilur og tidlig devontid. Disse småøyene og hovedøyene i Solund er dekket med konglomerat og sandstein som ligger oppå putelava. Solundbassenget oppstod gjennom en kombinasjon av vulkanistisk havbunnspredning og kystnære avsetninger da det akkurat her, for 420-410 millioner år siden, var litt tilbake av havet (Iapetus) mellom Laurentia og Baltika. Formasjonen er resten av et gjenværende havbasseng som var i bevegelse samtidig som avrenning fra den nye, kaledonske dekket i øst avsatte sandstein oppå eldre bergarter i overgangen fra silur til devon. Bergartene på Vassøyane og Røytinga består således av drøyt 400 millioner år gamle avsetningsbergarter. Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av "Halsvik Aggregates AS" i Sløvåg. Gneisen går for det meste til eksport til Europa. Gneis herfra har også vært levert til Ormen Lange-prosjektet. Landskap og vegetasjon. Landskapet i Gulen har innslag av kyst, fjord og fjell, og store deler av landskapet er preget av mennesker og kan betegnes som kulturlandskap, et landsakap preget av jordbruksdrift, ikke minst husdyrhold og beite i utmarka. Gulen er en kommune som lenge var preget av et tradisjonelt jordbruk, en driftsform som i stor grad var basert på beiting og forhøsting i utmarka, og for kystens vedkommende at landskapet var uten skog. Viktige elementer i kystlandskapet er myrer med torv og lynghei, i fjordbygdene er det gode beiter og hagemark, og i fjellet finnes både slåttemark og gamle støler. I dag er det lite utmark som beites, og det tradisjonelle kulturlandskapet vokser mer og mer til med skog. Bart fjell dekker de største delene av kommunen, men i de bratte dalførene mot Sognefjorden fins det mye avsatt skredmateriale. Morenemateriale ligger avsatt i flere av dalførene - og på Sandøy og Mjømna ligger også store morenerygger fra 10.500 f.Kr. Moreneområdene gir grunnlag for det beste jordbruket. I de fleste dalmunningene ut mot Sognefjorden er det avsatt mye bre- og elvemateriale som har avgitt betydelige grus-ressurser til industriell bruk. Øyene i sør har godt med torv- og myravsettinger hvor torv har vært brukt til brensel. Planteliv. Gulen har relativt surt jordsmonn, men bedre dyrkingsjord i moreneområdene inne i fjordene. Kommunen rommer både kyst-, skog- og fjellflora og har et rikt planteliv. Det vokser furu og mye einer, men ikke gran her i vest. Løvskogen domineres av bjørk helt opp i fjellet, men det er også noe edelløvskog med alm, ask, gråor og lind, mens bøk stopper i nabokommunen Lindås i sør. Kyst- og skogsområdene har kristtorn "(Ilex aquifolium)" og vivendel "(Lonicera periclymenum)". Vestlandskysten har mye unikt planteliv. Blant bregneartene er kongsbregne "(Osmunda regalis)" å finne i Solund, mens hinnebregne "(Hymenophyllum wilsonii)" vokser i hele Ytre Sogn. Kysteinstape "(Pteridium aquilinum" ssp "aquilinum)" er en annen ren vestnorsk art, likeså brunburkne "(Asplenium adulterimum)" og blankburkne "(Asplenium adiantum-nigrum)". Blant blomsterplantene finner vi den sørlige gul valmuesøster "(Meconopsis cambrica)" i Ytre Sogn og noen andre steder lengre sør på Vestlandet. Langs kysten finner vi også kystbergknapp"(Sedum anglicum)", rosenrot "(Rhodiola rosea)" og andre bergknapper. I øygardens kystlynghei er klokkelyng "(Erica tetralix)" og purpurlyng "(Erica cinerea)", ramsløk "(Allium ursinum)" og heistarr "(Carex binervis)" utbredt. Det vokser strandvindel "(Calystegia sepium)" og østersurt "(Mertensia maritima)" langs strendene rundt Sognesjøen, men skjoldblad og kystblåstjerne vokser antakelig bare på andre sida av Sognesjøen. Vi finner derimot revebjelle "(Digitalis purpurea)" både i Gulen og langt innover i fjordstrøkene. Kystmarikåpe "(Alchemilla xanhochlora)", vestlandsvikke "(Vicia orobus)", heiblåfjær "(Polygala serpyllifolia)", kusymre "(Primula vulgaris)", skogfredløs "(Lysimachia nemorum)", fagerperikum "(Hypericum pulchrum)", nonsblom "(Anagallis arvensis)", pusleblom "(Anagallis minima)", svartknoppurt "(Centaurea nigra)", storfrytle "(Luzula sylvatica)" og den sjeldne heifrytle "(Luzula congesta)" er alle typiske Nordsjøarter som vokser på Vestlandet og i Danmark. Skottlandsøyentrøst "(Euphrasia scottica)" finner vi på Vestlandet og på britisk side av Nordsjøen. I kulturmark og skogstrakter vokser ulike arter av nattfiol "(Platanthera)", vårmarihånd "(Orchis mascula)" og skogsivaks "(Scripus sylvatica)". På jorder og innmark har ogsåden fyktede arten landøyda "(Senecio jacobaea)" tilhold så langt nord som til Gulen. I 2010 ble Strandnellik ("Armeria maritima") kåret til Gulens kommuneblomst. Den vokser langs de fleste strender i Gulen både langs kysten og innover i fjordene. Dyreliv. Dyrelivet er vestlandsk med blant annet hjort, rødrev, røyskatt, mår, mink, ekorn, snømus, markmus, lemen og hare. Det tildeles årlig ca 500 fellingstillatelser på hjort i kommunen, og årlig jaktutbytte er ca 400 hjort årlig. Fellinga har tatt seg sterkt opp fra 154 dyr i 1990, til 254 dyr i 1995 og 413 hjort i år 2000, hvoretter det har vært stabilt jaktkvantum. Kommunen har fra 2001 opprettet eget kommunalt viltfond som finansierer vårtelling av hjort, forskning og nasjonal innrapportering, opplysningsarbeid og opplæring, bestandsovervåkning, og direkte bestandsregulering. Kommunen har 150 registrerte dyre- og fuglearter, fordelt på 121 fugler, 26 pattedyr, 2 amfibier og 1 krypdyr.Gulen er den første kommunen i fylket som gjennomførte Viltkartlegging av pattedyr, amfibier, krypdyr og fuglearter, i 2006. Det anslås at antallet hjort var 2 600 før jaktstart i 2006 I havet kan man treffe på steinkobbe, havert, vågehval, seihval, finnhval, knølhval, nise, kvitskjeving og grindhval. Det er ingen registrerte lakseelver i Gulen, men sjøørret går opp i flere elver og bekker. Stasjonær ørret finnes jevnt utbredt i i kommunen. Det er røye i Steinsvatnet,Dingevatnet og Brosvikvatnet. Det var tidligere røye også i Svardalsvatnet og Langevatnet i Svardalsvassdraget, men er nå ansett som utdødd her. Ål kan påtreffes i mange vassdrag. Trepigget stingsild finnes i lavereliggende vann og i brakkvann. I forbindelse med utbygging av Kløvtveit kraftverk ved Austgulfjorden ble det avtalt at BKK skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet. I forbindelse med utbygging av Kløvtveit kraftverk ved Austgulfjorden ble det avtalt at BKK skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet. Havørn har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av sjøfugl i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter tobis i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene rundt hele Nordsjøen både i 2004 og på ny i 2009. Blant artene finner vi flere typer måke, svartand, siland, brunnakke, ærfugl, grågås og noe mere sjeldent rødnebbterne, strandsnipe, toppskarv og unntaksvis teist og hubro. Man må derimot lengre nord i fylket for å finne krykkje, alke, lomvi, tjuvjo og lundefugl. Landskapvern. Kart over naturreservatene (rosa) i Gulen kommune og sørlige Solund. De viktigste verneformålene i Gulen omfatter kvartærgeologi, kystmyr og lynghei, våtmarker, sjøfuglkolonier og edelløvskog. Derimot er verken kvartærgeologiske områder eller edelløvskogen foreløpig vernet (per 2010), selv om det finnes henholdsvis 1 og 14 slike verneområder i Sogn og Fjordane. Derimot har Grima naturreservat vern av myrområder (2004), som et av 20 myrverneområder i fylket. Dessuten er det fem sjøfuglreservat: Ramsbarden naturreservat, Kvernøyna naturreservat, Sogneoksen naturreservat, Guleskjeret naturreservat, Lihellene naturreservat på ialt 2.160 dekar. For sjøfugl i øygarden er ialt ti steder båndlagt for naturformål i kommuneplanen og foreslått som naturreservat, hvorav fem er innvilget. Vassøyane naturreservat (1991) helt i sørvest er vernet med bakgrunn i øygruppens våtmarksområder. Det er tidligere foreslått vern som landskapsvernområde for Vassøyane og tilstøtende øyområder i Ytre Fensfjord, med begrunnelse i både botaniske, zoologiske og geologiske særtrekk, men det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen. To vassdrag er varig vernet, nemlig Ynnesdalsvassdraget gjennom Verneplan III for vassdrag, og Dingjaelva gjennom Verneplan IV. Øvre del av Ynnesdalsvassdraget har også vært utpekt som mulig landskapsvernområde. Sucha Beskidzka. Sucha Beskidzka (til 1965 Sucha) er en by i Lillepolske voivodskap. Byen ligger sør i Polen, ca 57 km sør-vest for Kraków. Selve byen har 9 750 innbyggere. Billy Wilder er født i Sucha i 1906. Holo Gardstun. Holo Gardstun ligger omkranset av majestetiske fjell ved Flåm, innerst i Sognefjorden. Garden ligger 407 meter over havet og tunet teller 11 bygninger. Offisielt har Holo blitt drevet siden 1500-tallet, men trolig går driften helt tilbake til svartedauden på 1300-tallet. Idag tas det imot til servering av grupper på Holo. Siden 2003 har det vært drevet med foredling av forskjellige typer kjøtt på Holo. Av kjøtt-typer finnes pinnekjøtt, lammerull, spekemat, saueboller og korv. Dette selges både lokalt og regionalt. I 2010 kom også det nye bryggerhuset i stand. Foruten servering av lokale retter og lokal omtale, ble Holo viden kjent da TV-personligheten Ian Wright fra programmet "globe trekker" besøkte Garden på sitt Flåmsbesøk i 2010. I oppkjørselen til Holo ligger den kjente Flåmsbanen. Yndesdalsvatnet. Yndesdalsvatnet (også skrevet Ynnesdalsvatnet) er en innsjø i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det er rundt 5 km langt og mellom 0,3 og 0,7 km bredt. Vatnet ligger 104 meter over havet, og det har et areal på. Største dybde er 116 meter. Vatnet har navn etter bygda Yndesdal, som ligger ved østenden av vatnet. Ved Yndesdalen ligger også munningen av Øyrelva, som er Yndesdalsvatnets hovedtilløp. Av andre viktige tilløpselver kan nevnes Furdalselva, som munner ut i vatnet fra nord. Vatnet har utløp mot vest via den korte elva Straumen til det mindre Vetlevatnet, som ligger på samme høyde som Yndesdalsvatnet. Fra Vetlevatnet renner Frøysetelva (Yndesdalsvassdraget) videre, og munner etterhvert ut i Austevågen ved Frøyset. Yndesdalsvatnet ble, sammen med resten av vassdraget, vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan III for vassdrag. Yndesdalsvatnet er utsatt for sur nedbør. Det har vært fullkalket hver høst siden 1991, men innsjøen og den nedenforliggende delen av vassdraget gjenforsures gradvis i løpet av den påfølgende vinter og vår. Fv2 går langs hele nordsida av vatnet. Reidar Tveit. Reidar Tveit (født 4. november 1921 i Gulen) er en tidligere norsk fylkestannlege og politiker for Venstre og Det Liberale Folkepartiet. Tveit var ordfører i Førde kommune i tre sammenhengende perioder fra 1968 til 1979. Han representerte først Venstre, men gikk over i Det Liberale Folkepartiet etter partisplittelsen i kjølvannet av EF-striden i 1972. I 1976 fikk partiet Med Tveit som ordførerkandidat nesten rent flertall ved kommunevalget. I hans ordførertid ble Førde bygd opp som fylkessenter, og Tveit hadde en avgjørende rolle i byggingen av Førdehuset og etableringen av Sogn og Fjordane Teater. Han har innehatt en rekke tillitsverv i både lokale og nasjonale kulturorganisasjoner. Han var den første styrelederen i Sogn og Fjordane Teater og styremedlem i Statens teaterråd og Norske teatres forening. Han var også den første lederen av Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. Tveit var fylkestannlege i Sogn og Fjordane i over 30 år, fra 1958 til 1989. Som fylkestannlege bygde han i løpet av få år ut tannhelsetjenesten i hele fylket. Under andre verdenskrig ble han som student arrestert i november 1943 og satt i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Sennheim fram til freden. Brandangersundet. Brandangersundet er et sund mellom Sandøyna og fastlandet i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det er rundt 12 km langt og strekker seg fra Fensfjorden i sør til Hakeneset på Sandøya i nord. Det har navn etter bygda Brandanger som ligger på østsida av sundet. I 2010 ble Brandangersundet bru ferdigstilt og ga fastlandsforbindelse til øyene i ytre Gulen. Dylan Dog. Dylan Dog er en italiensk tegneserie skapt av Tiziano Sclavi i 1986 som publiseres av Sergio Bonelli EDITORE. "Dylan Dog" har etter hvert blitt en av italienernes favoritter og i dag er distribuert i 8 europeiske land. I 2008 vant den prestisjefulle prisen for beste europeiske Comics fra Storbritannia Eagle Award. Hovedrolle. Dylan Dog er en ex-politimann fra Scotland Yard, som gikk av tjenesten etter dødsfallet av Lillie Connolly en kvinne han var forelsket i og som drev ham til alkohol problemer. Etter noen tid er Dylan “back in business” ved å starte sin egen virksomhet som privatdetektiv. Jobben som privatdetektiv er helt unik, han tror på det okkulte og paranormal aktivitet, han vier tiden sin til å undersøke saker som ingen ønsker å jobbe med eller har tror på. Selv om Dylan er en uhelbredelig skeptisk, har han kommet til et punkt i livet hans der han ikke lenger kan nekte eksistensen av paranormal aktiviteter. Sammen med sin medhjelper Groucho, er Dylans liv preget av merkelige folk som leier han inn for surrealistiske oppdrag som ofte ender med møter med zombier, psykopater, unaturlig skapninger eller andre former for skremmende situasjoner, noe man kunne tenke seg å komme ut av det verste mareritt. Dylan historier er også full av vakre og mystiske kvinner hvor motgang får dem til å enten dø eller forlate ham fordi de er uforenlig med Dylans personlighet. Han portretteres ofte som gammeldags, utpreget romantisk og med en pessimistisk følsomhet. Skrivesenteret. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, Skrivesenteret, ble opprettet 21. august 2009 for å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne. Senteret er administrativt underlagt Høgskolen i Sør-Trøndelag og faglig underlagt Utdanningsdirektoratet. Senterets hovedoppgave er å lede og koordinere arbeid med utvikling av arbeidsmåter, læringsstrategier og vurderingsformer for å forbedre skriveopplæringen i grunnopplæringen. Den faglige virksomheten skal være kunnskaps- og forskningsbasert, og senteret skal bidra til informasjons- og erfaringsspredning fra forskning, forsøk og utviklingsprosjekter innen sitt fagområde. Båtsmannsknop. Båtmannsknop er en gammel bindende knute, brukt til å sikre en line eller et tau rundt et objekt. På grunn av at den er så enkel og kjapp å knyte brukes den ofte til dagligdagse gjøremål, som f.eks knytte endene i en plastpose, skolisser, binde sammen en bunte gjenstander eller for å lukke en eske. Den er også svært mye brukt innen førstehjelp, hvor feste en bandasje er et typisk eksempel på bruk. Vi ser den ofte brukt til å skjøte to liner sammen, men på grunn av en ustabilitet i knuten, anbefales den ikke til dette formålet. Båtmannsknop lages ved at man knytter først en venstrehånds enkel knute, og deretter en høyrehånds enkel knute. Gjør man feil her, ender man opp med en kjerringknute som er mye svakere og vanskeligere å få opp enn en båtmannsknop. Båtmannsknop regnes som en av de seks elementære knutene. Misbruk av knuten. Knutens enkle fremgangsmåte for knyting, lett gjenkjennelige, appellerende og symmetriske utseende er også dens svakhet. Foreningen International Guild of Knot Tyers advarer mot at knuten brukes til å skjøte to tau sammen. En skikkelig skjøtende knute (stikk) eksempelvis flaggstikk eller dobbel fiskeknute må brukes isteden. Clifford Ashley hevder at misbruk av båtmannsknop er årsak til flere skader og dødsfall enn all de andre knutene til sammen. Liste over ordførere i Førde. Liste over ordførere i Førde viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Førde kommune i Sogn og Fjordane fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Førde Dingevågen. Dingevågen er ei bukt i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på sørbredden av Sognesjøen og er 1,2 kilometer lang og 3-400 meter bred. Innerst i vågen ligger bygda Dingja. Her ligger også munningen av Dingjaelva. Aage Rundberget. Aage Rundberget (født 1947) er norsk dommer og embetsmann. Han vokste opp i Våler, Hedmark, og har fire søsken; Roald, Grete, Betty og Gisle. Han tok cand.jur. graden ved Universitetet i Oslo i 1971. Han arbeidet som embetsmann i Justisdepartementet og Statskonsult før han ble dommer. Han var dommerfullmektig i Voss og konstituert dommer i Bergen byrett. Fra 1986 til 1993 var han fylkesrådmann i Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Han ble deretter formann i Frostating lagmannsrett. Fra 1998 til 2000, mens Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Kåre Gjønnes, ble oppnevnt i den første regjeringen Bondevik, fungerte Rundberget som konstituert fylkesmann. I 2009 ble han utnevnt som førstelagmann i Frostating lagmannsrett. Han har to sønner, samboer Grete Haug og to stedøtre. Han bor på Byåsen. 1. A b Naterstad, Svanhild (1. februar 2003). «Sivilisert seigmann". Adresseavisen. 2. Kontor Statsministerens (17. april 2009). "Offisielt frå statsrådet 17. april 2009". Government.no. Kurt Dreyer (sjakkspiller). Kurt Dreyer (født 31. juli 1909 i Bielefeld, Tyskland, død 29. september 1981, Johannesburg, Sør-Afrika) var en tysk–sørafrikansk sjakkmester. Dreyer emigrerte fra Tyskland på grunn av Nazipolitikken. He var sørafrikansk mester i 1937 (etter omkamp) og 1947 (sammen med Wolfgang Heidenfeld). He tok 15. plass i Dublin 1957 (intersone, Ludek Pachman vant). Dreyer representerte Sør-Afrika i sjakkolympiader i München 1958, Tel Aviv 1964, Havanna 1966, og Siegen 1970. Totlandsveien. Totlandsveien er en vei fra Ulsmåg til Totland og Riple i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går sørøstover fra Hardangerveien til Riple. Veien er i overkant av 7 km lang og store deler av veien er en del av fylkesvei 183, samt en liten del av fylkesvei 184. Bilveien stopper ved Riple, men Totlandsvegen holder frem som grusvei/skogsvei over Ytstefjellet til Bontveitveien ved Grimseid. Veien passerer gjennom Ulsmåg, Kirkebirkeland, Myrdal, Ljosvold, Fjellbirkeland, Nedre og Øvre Totland og Riple. Navnet ble vedtatt i 1947 og er kalt opp etter Totlandsgårdene. Området ved Totland og Riple er et mye nyttet hytteområde med skiterreng. Langs veien ligger Ulsmåg skole og Riple skole. Skjold Idrettslag. Skjold Idrettslag (stiftet i 1960) er et idrettslag i Tysvær kommune i Rogaland. Klubben har omtrent 600 medlemmer og er blant de største breddeklubbene i Tysvær. Klubbens nedslagsfelt er i bygdene Aksdal, Grinde og Skjoldastraumen. Blant aktivitetene i idrettslaget er fotball størst, har også håndball og allidrett for unger fra 4 til 8 år. Fotball. Herrenes A-lag spiller i 2012-sesongen i 3. divisjon. Poulsbo. Poulsbo er en by i delstaten Washington i USA. Byen ligger ved Liberty Bay i Kitsap County. Under folketellingen i 2000 hadde byen 6813 innbyggere. Poulsbo ble grunnlagt av norske og andre skandinaviske nybyggere på 1880-tallet og frem til andre verdenskrig var norsk hovedspråk i Poulsbo. Under andre verdenskrig ble det bygget arbeiderboliger for arbeidere ved verftet Puget Sound Naval Shipyard og befolkningen i Poulsbo ble mer enn tredoblet over en kort periode. Søgne Fotballklubb. Søgne Fotballklubb er en fotballklubb fra Søgne i Vest-Agder, som spiller sine hjemmekamper på Søgne Stadion. Riple. Riple er en gård i Fana bydel i Bergen kommune. Gården ligger øst for Totlandsgårdene ved enden av Totlandsveien. Navn. Navnet kommer trolig av det norrøne "ripill" som tyder «strimmel» eller «band» etter plasseringen på en langstrekt høyde. Historie. Gården lå i mellomalderen til Munkeliv kloster og ble etter reformasjonen krongods. I 1661 ble gården kjøpt av generaltollforvalter Herman Garmann. I 1690 tok bøndene på gården selv over eierskapet. Geografi. Gården er langstrekt og strekker seg fra Ystafjellet (329 moh) i sør og nordover til toppen av Ulvursfjellet (677 moh). I vest ligger Totlandsfjellet (546 moh). Gården grenser til Øvre og Nedre Totland i vest, Hedno i sørvest, Gimmeland i sør, Frotveit i øst og Bontveit i nordøst. Fredrikstad Kunstforening. Fredrikstad Kunstforening ble etablert 7. mai 1875, og holder til i Prestegården i Fredrikstad. Foreningen arrangerer regelmessige utstillinger og medlems kvelder med foredrag. Fredrikstad Kunstforening har vært en aktiv kulturformidler i byen siden etableringen 1875, og har formidlet utstillinger og arbeider av kjente norske kunstnere som: Amaldus Nielsen, Hans Gude, Asta Nørregaard, Gerhard Munthe og Erik Werenskiold. Herman Hebler og Odd Skullerud er eksempler på kjente Fredrikstad kunstnere som har holdt utstillinger her. I anledning Fredrikstads 400-års jubileum i 1967 ble utstilling Internasjonal Fargegrafikk avholdt. Utstillingen besto av 60 internasjonalt anerkjente kunstnere, og var et initiativ som i samarbeid med Ulla og Herman Hebler ble til den 1. Norske Internasjonale Grafikkbiennale i 1972. Senere kjent som den Norske Internasjonale Grafikk Triennale (fra og med 1989). SafeBox Systems. SafeBox Systems AS er et norsk selskap. Deres hovedprodukt er en tjeneste som heter Digital Bankboks. Dette er en nettside hvor du digitalt kan lagre private dokumenter, bilder, musikk og video. Selskapet ble opprettet i 2007 i Mo i Rana. Flere norske banker tilbyr nå denne tjenesten. Midttunelva. Midttunelva (også skrevet Midtunelva) er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den begynner som flere strie fjellbekker som løper sammen ved Midttundalsstølen innerst i Midttundalen. Derfra renner elva i sørlig og senere vestlig retning til den munner ut i Midttunvågen en kilometer nordøst for kommunesenteret Eivindvik. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. En stor del av nedbørsfeltet består av lavereliggende skogsområder. Øst for Midttunvatnet ligger et større myrområde. Nedenfor Midttunvatnet går elva gjennom et trangt juv, før dalen vider seg ut i den nederste delen av vassdraget, hvor det er bebyggelse og jordbruksområder. Det er ingen større innsjøer i Midttunelvas nedbørsfelt. I en sidebekk nord for Midttunvågen ligger Svartevatnet, som er drikkevannskilde for Eivindvik. Vassdraget er påvirket av sur nedbør og har et høyt innhold av aluminium. Det har vært kalket ved Midttunvatnet hvert år siden 1992. Elva er generelt næringsfattig og har et lavt innhold av organiske stoffer. De nederste delene er imidlertid påvirket av kloakk og landbruk, og spesielt på høsten er både næringsinnholdet, tarmbakterieinnholdet og innholdet av organiske stoffer høyt. Innholdet av metaller er imidlertid lavt. Reisen til Papua Ny Guinea. "Reisen til Papua Ny Guinea" er en dokumentarfilmen fra 2002, som handler om en norsk småbarnsfamilie som bosatte seg blant Umanakainafolket, i den lille landsbyen Bonenepi på Papua Ny-Guinea i 1979, og ble boende i 20 år. Ingjerd og Sigmund Evensen reiste til Papua Ny-Guinea i 1979 med to småbarn, og slo seg ned hos det Umanakainafolket, som bare talte rundt 2500 mennesker. Folkegruppen levde svært isolert; de omkringliggende stammene kalte det bare Gwedena-folket – Gwedena kan oversettes som «ingenting». Familien fant først ut senere ut at folket selv kalte seg Umanakaina, og det var også deres språk. Senere fløy familien inn med helikopter. Umanakainerne skal ha trodd at det var deres bleke forfedre som ankom. Familien Evensen bodde i landsbyen Bonenepi til og fra i totalt 20 år. De lærte seg språket, utviklet et skriftspråk for Umanakainafolket, og oversatte Det nye testamentet sammen med umanakainerne. Filmen bygger på 8mm-filmopptak gjort av familien selv gjennom hele perioden. Dokumentarfilmen fra 2002 avslutter med å vise innvielsen av ferdigtrykte nytestamenter fra Gjøvik og et evig farvel mellom Umanakainafolket og familien Evensen i 1999. Umanakainafolket slaktet 60 griser til festen. Den 55 minutter lange dokumentaren ble produsert av TV Inter og vist på TV2 i 2002. Den distribueres av Wycliffe bibeloversettere. Regissør og produsent er Thomas Dubourcq. Hopsdalenbrua. Hopsdalenbrua er en Fritt frambygg-bro å leder europavei 39 over Hopsdalen i Masfjorden kommune i Hordaland. Broen er ca. 170 meter. Koloratursopran. Koloratursopran er betegnelsen på sopransangere som har spesialisert seg på musikk med hurtige løp og tonesprang, framfor alt i høye registre eller roller som krever en slik stemme. Begrepet koloratur brukes om utbroderte melodier med mye forsiringer. Man skiller mellom "dramatisk" og "lyrisk" koloratursopran. Dramatisk koloratursopran. En koloratursopran med stor fleksibilitet i passasjer i det høye registeret og som likevel har en kraftig stemme som kan sammenlignes med en spinto eller dramatisk sopran. Dramatiske koloraturer når gjerne fra H3 til F6. Lyrisk koloratursopran. En svært livlig, lys stemme med høy tessitura som er i stand til å utføre hurtige vokale koloraturer. Toneintervallet er omtrent C4 – F6. Sangere med noe varmere stemme kalles iblant for "soprano leggiero". Svardalselva. Svardalselva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Vassdraget ligger helt vest på fastlandet i Gulen, og drenerer de sentrale deler av halvøya mellom Brandangersundet i vest, Eidsfjorden i øst og Gulafjorden i nord. Det domineres av de to innsjøene Svardalsvatnet (29 moh) og det nedenforliggende Langevatnet (13 moh). Selve Svardalselva renner mellom Svardalsvatnet og Langevatnet, og fortsetter (under navnet Tverrelva) til Litlevatnet og derfra videre til munningen i Brandangersundet ved Eidssaga. Vassdraget er langt, med et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Landskapet i nedbørfeltet domineres av relativt lavtliggende skogs- og myrområder. Det er bebyggelse og jordbruksområder ved Svardalen, som ligger mellom de to innsjøene, mens det er sparsomt med bebyggelse i de øvre og nedre delene av vassdraget. Fiske. Det er organisert fiskekortsalg i Svardalsvatnet og Langevatnet. Fiskebestandene i vassdraget ble på slutten av 1900-tallet sterkt skadd som følge av sur nedbør, og bestanden av røye i begge innsjøene gikk tapt på 1980-tallet til tross for gode gyteforhold. Bestanden av aure var overtallig i Svardalsvatnet men god i Langevatnet. Bestanden av ørret i Svardalsvatnet ble redusert på 1980-tallet og ble i 1988 vurdert som «tynn», mens den i 1997 ble vurdert som «delvis god». Også i Langevatnet ble bestanden av ørret i 1990 vurdert som «god», til tross for at vassdraget var meget surt og hadde høyt innhold av aluminium. En forklaring kan være at både saltinnholdet og innholdet av organisk stoffer i vassdraget var høyt, noe som trolig bidro til å redusere giftvirkningen av aluminium og hindre salttap. For å bøte på forsuringsskadene ble det i 1992 satt igang bekkekalking ved Svardalsvatnet, mens vatnet ble fullkalket i årene 1994 – 2002. Kalkingen påvirket også det nedenforliggende Langevatnet, hvor det i tillegg også ble gjennomført bekkekalking på 90-tallet. Kalkingsprosjektet er nå avsluttet. Handmade records. Handmade records er et uavhengig plateselskap som holder til i Oslo. Plateselskapet ble stiftet i 2001. Plateselskapet har gitt ut plater med band som Lukestar, Tokio Noise Revolution, Murky Exes, Mindy Misty, Eric Caffney, Star Bug, Laconic Zero, Succuba og Izakaya Heartbeat. Caves of Steel. Caves of Steel er et instrumental postrock band oppkalt etter Isaac Asimov sin bok med samme navn. Bandet ga i 2009 ut EP-en "Dear Satan". Oppfølger-EP-en "Troposphere/Magnetosphere" ble gitt ut digitalt 16. januar 2012 på Tinnitus Vertigo Records, og 25. juli 2012 på 12" vinyl i 300 eksemplarer på Doognad Records. Glenja. Utsikt nordover Eidsfjorden med Glenja i forgrunnen Glenja er ei grend i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på vestsida av Eidsfjorden, 5 km sør-sørvest for Dalsøyra. Fv4 går gjennom grenda. Navnet betyr sannsynligvis «glenne» – ei gresskledd åpning i en skog. Kim Jae-hwan. Kim Jae-hwan (født 8. februar 1966), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Jae-hwan vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Jae-hwan spilte alle seks kampene i turneringen og scoret 27 mål. Aqua Farms. Aqua Farms er et selskap innen oppdrett som ble etablert i 1992 av Steinar Østerbø og Leidvin Sætre sammen med oppdrettsselskapet Herand Fisk. Aqua Farms hadde på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet flere konsesjoner både i Sogn og Fjordane og i Hordaland. I 2004 slo Aqua Farms seg sammen med eksportselskapet Aalesundfisk under firmanavnet Aalesundfisk ASA. I oktober 2005 kjøpte Pan Fish 90 prosent av aksjene i Aqua Farms for 485 millioner kroner. Ved salget kontrollerte Aqua Farms 16 oppdrettskonsesjoner og eide tre slakteri, to røykeri og et eksportselskap. I 2006 solgte Pan Fish slakteriet i Instefjorden til Florø-firmaet Slakteriet AS ved Ole Eilertsen. Instefjord-anlegget ble eget selskap med navnet Slakteriet Brekke AS. Mecynargus sphagnicola. "Mecynargus sphagnicola" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mecynargus sphagnicola" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Mecynargus paetulus. "Mecynargus paetulus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mecynargus paetulus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lim Jin-suk. Lim Jin-suk (født 16. mai 1968), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Jin-suk vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Jin-suk spilte alle seks kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, spilte han alle seks kampene i turneringen og scoret tretten mål. Sør-Korea kom på sjette plass. Mecynargus morulus. "Mecynargus morulus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mecynargus morulus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Mecynargus monticola. "Mecynargus monticola" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mecynargus monticola" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Park Do-hun. Park Do-hun (født 20. mars 1964), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Do-hun vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Do-hun spilte alle seks kampene i turneringen og scoret 21 mål. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, spilte han alle seks kampene i turneringen og scoret elleve mål. Sør-Korea kom på sjette plass. Mecynargus borealis. "Mecynargus borealis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mecynargus borealis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Noh Hyun-suk. Noh Hyun-suk (født 10. oktober 1966), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hyun-suk vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Hyun-suk spilte en kamp i turneringen. Asdal. Asdal er en tettbebyggelse i Arendal kommune. Stedet ligger ca 6 kilometer vest for Arendal sentrum, vest for Bjorbekk og øst for Lunderød. Sør for Asdal ligger Nidelva, og skiller Asdal fra Røed. Asdal skole ligger ikke på selve Asdal, men på Lunderød. Stedet har hatt en nærbutikk i mange år, nå er den en del av den Joker-kjeden. Europavei 18 gikk tidligere igjennom Asdal, men ble lagt utenom da det ble bygget motorvei fra Rannekleiv til Longum på 1980-tallet. Idag er det Fylkesvei 407 som går igjennom stedet, med Fylkesvei 178 som avstikker over Nidelva på Hammeren bro, til Fylkesvei 420 på Natvig. Alla andra får varann. «Alla andra får varann» var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1960. Sangen ble skrevet av Ulf Källquist og Åke Gerhard. I den svenske finalen (Melodifestivalen 1960) ble den fremført av Östen Warnerbring og Inger Berggren. Sveriges Radio Television bestemte imidlertid at Siw Malmkvist skulle fremføre sangen i Eurovison Song Contest 1960, fordi hun hadde blitt nektet å fremføre «Augustin» i den internasjonale finalen året før. «Alla andra får varann» ble fremført som andre bidrag om kvelden 29. mars 1960 (etter Storbritannias Bryan Johnson med «Looking High, High, High» og før Luxembourgs Camillo Felgen med «So laang we's du do bast»). Da avstemningen var ferdig, hadde sangen fått fire poeng, noe som gav den en delt tiendeplass (med Danmark) blant tretten deltakere. Inger Berggren og Östen Warnerbring spilte inn sangen som B-siden til Warnerbrings single "Vårens första flicka", utgitt i 1960 på platemerket Decca, samt som B-siden til Inger Berggrens single "Underbar, så underbar", utgitt på platemerket Knäppupp samme år. En versjon med Mona Grain ble utgitt på single, også det i 1960, for platemerket Cupol. Den ble spilt inn av Kjell Hansson i 2008 som B-siden til singlen "Med snabba vingslag". Siw Malmkvist i Melodifestivalen 1961 Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Alle andre får hverandre». Park Young-dae. Park Young-dae (født 9. juni 1964), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Young-dae vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Young-dae spilte alle seks kampene i turneringen og scoret ett mål. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, spilte han alle seks kampene i turneringen og scoret ett mål. Sør-Korea kom på sjette plass. Metopobactrus prominulus. "Metopobactrus prominulus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Metopobactrus prominulus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Metopobactrus prominulus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Rahab (sjøuhyre). Rahab forekommer som en betegnelse noen steder i Bibelen og det sies at Rahab er et havuhyre. (Job 9: 13; 26: 12; Jesaja 30: 7; Salme 87: 4) I Salme 87 nevnes Rahab sammen med blant annet Babylon, Filistea, Tyrus og Kusj. Rahab er derfor av mange antatt å være en allegorisk betegnelse på Egypt, som motarbeidet israelittene. I en jødisk tradisjon blir også Rahab hevdet å være et slags mytisk vesen. Micrargus herbigradus. "Micrargus herbigradus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Micrargus herbigradus" er en liten edderkopp, mellom 1,5 og 1,9 millimeter lang. Den har en mørkere langsgående midtflekk og er smalt mørk også helt ytterst langs sidekantene. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Den er en av dvergedderkoppene med mørk rødbrun, nesten svart bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gulen Sparebank. Gulen Sparebank ble etablert i 1885 i Gulen i Sogn og Fjordane. I 1984 gikk Gulen Sparebank med i Sunnfjord Sparebank, som igjen ble fusjonert med andre banker i fylket til Sparebanken Sogn og Fjordane i 1988. I 1975 fikk banken en tomt på Kirkeneset i Eivindvik. Jojakim (prest). Jojakim var sønn av Josva, den første ypperstepresten etter det babylonske fangenskap. (Ne 12: 10, 12, 26) Bibelen gir få opplysninger om ham. Jojakim overtok etter alt å dømme embedet etter sin far. Jojakim ble senere etterfulgt av sin sønn, Eljasjib. Micrargus apertus. "Micrargus apertus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Micrargus apertus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lee Sang-hyo. Lee Sang-hyo (født 10. september 1961), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Sang-hyo vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Lee Sang-hyo spilte alle seks kampene i turneringen og scoret 22 mål. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, spilte han alle seks kampene i turneringen og scoret 31 mål. Sør-Korea kom på sjette plass. Oh Young-ki. Oh Young-ki (født 11. november 1965), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Young-ki vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Young-ki spilte alle seks kampene i turneringen og scoret to mål. Jeroboam II av Israel. Jeroboam II (hebraisk: eller ‎; gresk: Ιεροβοάμ; latin: "Jeroboam") var sønn og etterfølger av Joasj, og den 14. konge av kongeriket Israel som han styrte over i hele 41 år. Han var samtidig med Amasja og Ussia, konger av Judea. Jeroboam II var en av de mer framgangsrike av Israels konger. Han var seiret over syrerne, skal ha erobret Damaskus, og utvidet Israel slik at landet fikk tilbake sine tidligere områder, «fra Lebo-Hamat til Araba-sjøen». Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 786–746 f.Kr, men Edwin R. Thiele mener han var medregent av Joasj fra 793–782 f.Kr. og deretter enekonge fra 782 til 753 f.Kr. Framgangsrik periode. I 1910 avdekket den amerikanske arkeologen G. A. Reisner 63 potteskår med inskripsjoner i det kongelige palass i byen Samaria. Disse har senere blitt datert til tiden rundt kongedømmet til Jeroboam II. Inskripsjonene nevner kongeårene som strekker seg fra det 9. til det 17. året av hans styre. Disse "ostrakon", selv om de er uanselige i seg selv, inneholder verdifull informasjon om alfabetet, språket, religionen og det administrative systemet i perioden, foruten å være en bekreftelse på Jeroboam II utenfor Bibelen. De arkeologiske bevisene bekrefter den bibelske fortellingen om hans kongedømme som det mest framgangsrike som Israel til da hadde kjent. På slutten av 700-tallet f.Kr. var området til kongedømmet Israel det mest tettbebodde området i Midtøsten med en befolkning på rundt 350 000 mennesker. Denne framgangen var bygd på handelen med olivenolje, vin og muligens hester til markedene i Egypt og særlig Assyria. Den hebraiske Bibelen. Jeroboam IIs kongetid var også perioden til profetene Hosea, Joel, Jona og Amos, som alle fordømte velstand, materialisme, og egenkjærligheten til den israelittiske eliten i sin tid. "Andre Kongebok" i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente), skrevet et århundre senere, fordømmer Jeroboam II for å gjøre «det som er ondt i Herrens øyne», både å undertrykke de fattige og hans støtte til kultsentrene i Dan og Betel, og for opposisjonen til templet i Jerusalem (som lå i det rivaliserende kongedømmet Judea). Jeroboam IIs navn opptrer kun i "Andre Kongebok" 13:13; 14:16, 23, 27, 28, 29; 15:1, 8; "Første Krønikebok" 5:17; "Hoseas bok" 1:1; og Amos' bok 1:1; 7:9, 10, 11. I alle andre avsnitt er det Jeroboam I, sønn av Nebat, det menes. Choi Suk-jae. Choi Suk-jae (født 7. november 1965), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Suk-jae vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var målvakt på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Choi Suk-jae spilte alle seks kampene i turneringen som målvakt. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, spilte han alle seks kampene som målvakt. Sør-Korea kom på sjette plass i OL-turneringen. Jojakim av Juda. Jojakim var konge i Judariket og var sønn av Josjia (2 Kong 23-24). Han var i en tvangssituasjon mellom Egypts farao Neko II og babylonerkongen Nebukadnesar. Han ble etterfulgt av sin sønn Jojakin (2 Kong 24,6). Micrargus subaequalis. "Micrargus subaequalis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Micrargus subaequalis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Rekabitter. Rekabittene var ifølge Bibelen etterkommere av kenitten Rekab og hans sønn Jonadab, som hadde vært en embedsmann hos kong Jehu. Jonadab hadde pålagt sine etterkommere at de ikke skulle drikke alkohol, bo i telt og ikke holde husdyr for å vise at de var utlendinger. Da profeten Jeremia traff på noen av dem, viste det seg at de holdt seg nøye til påbudet. (Jeremia k. 35) Derfor sies det at de i Guds øyne fortjente stor ros, i motsetning til israelittene, som hadde sviktet sin tilbedelse. Noen muslimer hevder å være etterkommere av rekabittene. Betegnelsen rekabitter ble også brukt om en religiøs orden som levde på en måte som lignet nasireerne, og som nevnes av Eusebius fra Emesa. Betegnelsen har blitt brukt i den senere tid av noen avholdsbevegelser, som Independent Order of Rechabites, som ble grunnlagt i Storbritannia i 1835. Nadab av Israel. Nadab (hebraisk:; «Gavemild/Sjenrøs») var den andre kongen av det nordlige israelittiske tistammeriket Israel. Han var sønn og etterfølger av kong Jeroboam. Basjas historie er fortalt i kapittel 15 i "Første Kongebok" i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Nadab ble konge av Israel i det andre året til Asa, konge av Judea. William F. Albright har datert Nadabs kongedømme til 901-900 f.Kr, men Edwin R. Thiele mener han var konge i 910-909 f.Kr. I det andre året av Nadabs kongedømme, mens de beleiret den filistiske byen Gibbeton i sørlige Dan, brøt det ut en sammensvergelse i hæren til Nadab. Han ble drept av en sine egne kapteiner, Basja, som deretter gjorde seg selv til konge av Israel. Den bibelske standardkommentaren for denne skjebnen er at «Nadab gjorde det som var ondt i Herrens øyne», men årsaken var kanskje heller at en krangel internt i hæren, og Nadab ble betraktet som ikke handlekraftig nok, noe Basja åpenbart var. Da Basja først var blitt konge, sørget han for at hans autoritet ikke skulle bli utfordret av noen fra Nadabs slekt, og utryddet også den: «... slo han i hjel hele Jeroboams hus. Han lot ikke en levende sjel bli igjen av kongeslekten, men utryddet den fullstendig.» Sakarja av Israel. Sakarja (hebraisk:, «Herren har husket») var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Jeroboam II. Han ble konge i 38. året til Ussia (Asarja), konge av Judea. William F. Albright har datert hans tid til 746–745 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 753–752 f.Kr. Profeti. Den bibelske fortellingen om hans kongetid er kortfattet fortalt i "Andre Kongebok". Sakarja styrte Israel for kun seks måneder før han ble myrdet av Sjallum og deretter overtok Israels trone. Det avsluttet Jehus dynasti etter fire generasjoner av hans etterkommere, og således oppfylte profetien i "Andre Kongebok" 10:30. Nyere forskning. Nyere forskning gjort ved Walter R. Dolen og Floyd N. Jones antyder at Sakarja faktisk kan ha styrt i hele tolv år framfor kun seks måneder. Argumentet som støtter dette er en tidslinje for de jødiske kongedømmene basert på det sørlige kongedømmet Judea som et referansepunkt istedenfor det nordlige kongedømmet Israel. Ved å basere som på forskning fra Judea framfor Israel har resultert i en fullstendig omarbeidelse av de jødiske kongedømmenes kronologi som er opprettholdt av de bibelske fortellingene samtidig som det gjør det langt enklere å forsone tilsynelatende selvmotsigelser i "Kongebøkene" og "Krønikebøkene". Angående Sakarja av Israel er det verset som referer til figuren på seks måneder fraværende av et enkelt, men betydningsfullt ord. "Begynte". I dette tilfellet, "Andre Kongebok" 15:8 sier ganske enkelt at: «I det trettiåttende året Asarja var konge i Juda, ble Sakarja, sønn av Jeroboam, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seks måneder.» Fraværende er ordet "begynte". Alle andre referanser til en konges kongetid omfatter dette ordet. Eksempel: «I det femtende året til Amasja, sønn av Joasj, var konge i Juda, "begynte" Jeroboam, sønn av Joasj, konge i Israel, å regjerte i Samaria.» Denne bortimot umerkelig forskjellen kan bety ganske mye, en indikasjon på at Sakarja ikke begynte å regjere før i 38. året til Asarja, men ganske enkelt at han styrte 6 måneder inn i det 38. året til Asarja, hvor disse månedene var de siste seks av hva som i virkeligheten var et langt lengre kongedømme. Under dette kronologiske skjemaet er det høyst sannsynlig at Sakarja styrte over Israel fra 784–772 f.Kr. Merk at denne artikkelen har beholdt den tradisjonelle kongetiden ettersom om denne endringen skal tas inn, er konsekvensen at den øvrige kongelisten må etterlignes. Koh Suk-chang. Koh Suk-chang (født 14. juni 1963), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Suk-chang vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Suk-chang spilte alle seks kampene i turneringen og scoret åtte mål. Fire år tidligere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles, spilte han alle seks kampene og scoret tolv mål. Sør-Korea kom på ellevte plass i OL-turneringen 1984. Shim Jae-hong. Shim Jae-hong (født 28. august 1968), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Jae-hong vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Jae-hong spilte fem kamper i turneringen og scoret fire mål. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, spilte han fem kamper i turneringen og scoret seks mål. Sør-Korea kom på sjette plass i OL-turneringen 1992. Ela av Israel. Ela (hebraisk:; gresk: Ἠλά; latin: Ela) var sønn av Basja som etterfulgte ham som den fjerde kongen av kongedømmet Israel («tistammeriket»). Bibelforskeren William F. Albright har datert Elas kongedømme til 877–876 f.Kr, men Edwin R. Thiele mener han var konge fra 886 til 885 f.Kr. Hans tid som konge varte i overkant av et år. Kapittel 16 av "Første Kongebok" i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) forteller hvor den berusede Ela ble myrdet i Tirsa, og deretter hele hans familie, av stridsvognleder Simri, som deretter overtok kongedømmet og ble hans etterfølger. Ela var samtidig med Asa, konge av Judea. Jotam av Juda. Jotam (hebraisk:, "Yôṯām"; «Gud er perfekt»; gresk: Ιωαθαμ; latin: "Joatham") var konge av det sørlige israelittiske Judea og sønn av kong Ussia av Judea og Jerusja, datter av Sadok. Han tok tronen da han var 25 år gammel og styrte fra Jerusalem i 16 år. William F. Albright har datert hans styre til 742 – 735 f.Kr.. Edwin R. Thiele har datert ham som medkonge med Ussia fra 751/750 f.Kr. og hans tid som enekonge fra 740/39 til 736/735 f.Kr., på den tid da han ble avsatt av den pro-assyriske fraksjonen til fordel for sin sønn Akas. Hans styre på 16 år startet som medkonge. Thiele har beregnet hans død til 732/731 f.Kr. Han er en også en av de jødiske kongene som er nevnt som i Jesus' slekt i Matteusevangeliet i den kristne Bibelen. Jotams styre var godt; han bygde på Jerusalems murer og han bekjempet fiendene. Han gjorde ammonittene til skattepliktige i flere år. Han sies å ha gjort det som var rett i Herrens øyne, men folket oppførte seg ikke helt godt. Ellers sies det egentlig lite om ham. Han døde etter å ha regjert i seksten år. Jotam, sønn av Gideon. Jotam (hebraisk: יוֹתָם, «Gud er perfekt» eller «Gud er komplett»; gresk: Ιωαθαμ; latin: "Joatham") var i henhold "Dommernes bok" i den hebraiske Bibelen den yngste av dommeren/høvdingen Gideons sytti sønner. Da halvbroren Abimelek oppkastet seg til konge fikk han alle halvbrødrene sine drept, alle 69 av dem, unntatt Jotam som greide å skjule seg. Hensikten med den bibelske figuren Jotam var at han fungerte som en litterær begrunnelse for at det ville gå galt med Abimelek etter denne og andre ugjerninger. På trygg avstand, «på toppen av Garisim-fjellet», sendte Jotam en forbannelse mot halvbroren i form av en lignelse, og tre år senere ble Abimelek drept på ydmykende vis. Om Jotam står det bare at han flyktet: «Han drog til Be’er og slo seg ned der, av frykt for sin bror Abimelek» og nevnes ikke ytterligere. Shin Young-suk. Shin Young-suk (født 17. desember 1964), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Young-suk vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Young-suk spilte alle seks kampene i turneringen og scoret ni mål. Joram av Israel. Joram (hebraisk: var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn av Akab og fønikiske Jesabel fra Tyr, og han etterfulgte sin bror Akasja som konge da denne ramlet ut av et vindu og senere døde av skadene. I henhold til "Andre Kongebok" var det i det femte året av Joram av Israels kongetid da Joram av Kongedømmet Judea (med likelydende navn) ble konge mens dennes far Josjafat var (fortsatt) konge og innførte samkongedømme. Forfatteren av "Kongebøkene" snakker om Joram av Israel og Joram av Judea i samme avsnitt, hvilket er forvirrende. Glassmaleri av kong Joram i Saint-Martin-kirken i Goslay. Joram begynte sitt kongedømme i Israel i det 18. året til Josjafat av Judea, og styrte i 12 år. William F. Albright har datert hans tid til 849–842 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 852–841 f.Kr. Joram ble den siste kongen av omridedynastiet (Huset Omri). Han gikk sammen med Josjafat av Judea og edomittene en militær ekspedisjon mot Moab, men oppga beleiringen av Kir-Heres hvor Mesja av Moab hadde forskanset seg. Hans siste kjente hendelse var da han sammen med sin nevø Akasja, konge av Judea, kjempet uten å lykkes mot hæren til Hasael, konge av arameerne, ved Ramot i Gilead. Her ble Joram såret og det er sannsynlig at nederlaget ved Ramot i Gilead var alvorlig, for mens Joram ble leget ved festningsbyen Jisre'el, grep en av hans hærførere, Jehu, anledningen til å gjøre opprør. Jehu drepte Joram og tok deretter Israels trone for seg selv. Forfatterne av Kongebøkene henviste på vanlig vis til at kongen hadde syndet overfor Israels Gud ved å gjøre «det som var ondt i Herrens øyne», men i dette tilfellet fremmes det formidlende omstendigheter: «...men fór ikke så ille fram som sin far og mor. Han fjernet den Baal-støtten som hans far hadde fått laget. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på...» Forfatteren av Tel Dan-stelen, som ble gjenfunnet i 1993-1994 i løpet av de arkeologiske utgravningene av stedet Laisj (Tel Dan), hevdet å ha drept både Akasja og Joram. Den sannsynlige avsenderen av stelen er Hasael av Aram. Stelen er også av betydning ved at den er kilde utenfor Bibelen som bekrefter disse kongenes eksistens. Joram av Juda. Joram var konge av Juda (tostammeriket). Han var sønn av Josjafat. Han var gift med Atalja, en datter av kong Akab i tistammeriket. Han ble en grusom konge, og i begynnelsen av regjeringstiden sørget han for å drepe sine brødre. Han ble til sist alvorlig syk og hans innvoller begynte å komme ut. Det sies at da han døde, var det ingen som savnet ham. Yoon Tae-il. Yoon Tae-il (født 19. november 1964) er en sørkoreansk tidligere håndballspiller, nåværende trener, som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Yoon vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var målvakt på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerne var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Yoon spilte alle seks kampene i turneringen som målvakt. Joakas av Israel. Joakas av Israel (hebraisk:, "Ya’azania", i betydningen «Jahve har holdt»; latin: "Joachaz") var en konge av Israel og sønn av Jehu, i henhold til "Andre Kongebok" i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 815–801 f.Kr, men Edwin R. Thiele tilbyr datoene 814–798 f.Kr. Et trykksegl datert til slutten av 600-tallet f.Kr. har blitt funnet med inskripsjonen «tilhører Joakas, sønn av kongen». Joakas styrte i 17 år. Hans fortelling i "Andre Kongebok" hevder at han innledningsvis var trofast til Jahve, men hans folk også fulgte de religiøse praksisene til Huset Jeroboam som omfattet dyrkelsen av en kultisk søyle av modergudinnen Asjera i Samaria. Kongene av arameere, Hasael og Ben-Hadad III, var hans overherre, og lot ham kun ha en hær på 50 ryttere, 10 stridsvogner, og 10 000 fotsoldater. Resten var blitt ødelagt. Da Joakas ba Jahve om «velvilje», angret Gud seg og sendte en «redningsmann» slik at «israelittene bo i fred som før». Denne «redningsmannen» er ikke spesifisert, men ettersom ethvert angrep fra arameere ble tolket som Guds straff, må «redningsmannen» være den assyriske kongen, Adad-Nirari III (810-783 f.Kr.) som kom tronen mens Joakas var konge. Han fungerte som en «redningsmann» for Israel da han angrep og knuste Damaskus i 803 f.Kr. og således brakte avlastning for Israel fra den arameiske undertrykkelsen. Joakas av Juda. Joakas, også kalt Sjallum, var konge av tostammeriket (600-tallet f.Kr.). Han var sønn av Josjia og ble satt inn som konge av farao etter Josjias død. Han regjerte bare i tre måneder og ble så tatt til fange. Han ble etterfulgt av sin bror Jojakim. Barbapappa. Barbapappa er navnet på en fiktiv tegnefigur med opprinnelse fra barnebøkene forfattet av Annette Tison og Talus Taylor. Figuren dukket for første gang opp i barneboken "Barbapappa" i 1970. Boken har senere blitt oversatt til tretti språk. Navnet kommer av det franske ordspillet «barbe a papa» som betyr sukkerspinn (direkte oversatt: pappas skjegg). De fargerike bøkene vekket raskt stor interesse da de ble utgitt, og allerede i 1974 ble det sendt 45 episoder av tegnefilmer basert på boken om Barbapappa. Selv om Barbapappaserien var fransk, ble produksjonen av tegnefilmene utviklet gjennom et nederlandsk og japansk samarbeidsprosjekt. De originale stemmene ble spilt inn av japanerne Kaneta Kimotsuki og Noriko Obara. Serie nummer to kom i 1977 bestående av 48 episoder, og den tredje kom i 1999 med 20 episoder. Amasja av Juda. Amasja var en av kongene i Judariket. Han etterfulgte sin far Joasj. Amasja ble sagt å gjøre det som var rett, men ikke av hele sitt hjerte. Hans regjeringstid begynte godt, men endte ganske dårlig. Han drog ut i krig mot edomittene og beseiret dem. Etter det begynte han å vende seg til avgudsdyrkelse. Siden gikk han til krig mot kong Joasj av tistammeriket. Dette førte til at han fikk problemer. Imidlertid fortsatte han sitt styre etter at Joasj var død. Til sist kom det til et opprør mot ham og han ble myrdet. Morderne ble etterpå hevnet og sønnen Ussia ble konge. Amasja (prest). Amasja er en person som nevnes i Amos' bok. Han var offerprest for gullkalvene i Betel. Han levde samtidig med Amos og ble fordømt av ham. Kang Jae-won. Kang Jae-won (født 30. november 1965) er en sørkoreansk tidligere håndballspiller, nåværende trener, som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Kang vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for menn bak Sovjetunionen Det var tolv lag som deltok i turneringen. En innledende runde med to grupper med seks lag i hver. Sovjetunionen vant gruppe-A og Sør-Korea gruppe-B og de begge gruppevinnerene var kvalifisert for finalen. Den ble spilt 1. oktober 1988 og resultatet ble 32-25 til Sovjetunionen. Kang spilte alle seks kampene i turneringen og scoret 49 mål. Han var den som scoret flest mål i OL-turneringen. Siden 2000 har Kang vært håndballtrener, først for sin sveitsiske klubb Pfadi Winterthur (2000–2002), deretter Daido Steel (2005–2007), Kinas kvinnelandslag (2007–2009). Siden 2010 har han trent Sør-Koreas kvinnelandslag, som deltar i Håndball-VM 2011. Sjallum av Israel. Sjallum (hebraisk:; «enighet») var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Jabesj. Han «fikk i stand en sammensvergelse mot Sakarja. Han slo ham i hjel i folkets påsyn og ble konge i hans sted.» Han styrte i bare en måned, i henhold til "Andre Kongebok", før sadisten Menahem, som «skar opp alle kvinnene som var med barn», kom til Samaria og slo han i hjel Sjallum, og ble konge i hans sted. Han ble konge i 38. året til Ussia, konge av Judea. William F. Albright har datert hans tid til 745 f.Kr. mens E. R. Thiele kom fram til datoen 752 f.Kr. Akasja av Israel. Akasja (hebraisk:, var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn og etterfølger av Akab og moren var fønikiske Jesabel fra Tyr. William F. Albright har datert hans tid til 850–849 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 853–852 f.Kr. Hans tid som konge ble kort, knappe to år, da han falt ut av et vindu og døde av skadene. Han må ikke forveksles med Akasja av Juda som var hans nevø. Styre. I løpet av Akasjas kongetid gjorde Mesja av Moab opprør mot hans autoritet. Moabittene pleide å betale skatt av lam og ull fra værer til Israels konge, men da Akab døde forsøkte de å få brutt denne avtalen. Kongeriket Israel gikk til krig mot Moab. Denne hendelsen er nedtegnet på Mesjastelen og med omfattende inskripsjon på mobittenes språk. Akasja allierte seg med Josjafat, konge av Judea for å få i gang igjen den maritime handelen med Rødehavet. I henhold til Andre Krønikebok: «Han gikk sammen med ham om å bygge skip som skulle gå til Tarsis. De bygde skipene i Esjon-Geber.» Tarsis er et mytisk sted i Bibelen med ulik mening. Byen Esjon-Geber ligger i nærheten av dagens Eliat ved Rødehavet, og dagens Etiopia og kanskje vestkysten av India var de sannsynlige målene for handelen. Bibelen slår fast at skipene forliste og årsaken var igjen Guds straff for de to kongenes uspesifiserte «synd». Akasja fikk en for tidlig død da han falt ut av vinduet fra «sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet.» Han skal da ha sendt bud til Ekron for å spørre Baal-Sebub om han ville overleve, og den åpenbart fiendtlige innstilte forfatteren av "Andre Kongebok" hevdet at Israels Gud straffet Akasja da med døden for sitt kjetteri. Han ble etterfulgt av sin bror Joram. Akasja av Juda. Akasja var konge i tostammeriket, sønn av Joram og Atalja og nevø av Akasja av Israel. Han ble drept under Jehus oppstand. Joasj av Israel. Joasj (hebraisk:, "YeHO'aSh" eller, "YO'aSh"; latin: "Joas"; fl. ca. 790 f.Kr.), hvis navn betyr «Jahve har gitt», var en konge av Israel og sønn av Joakas. Han var den 12. konge av Israel og styrte i 16 år. Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 801–786 f.Kr, men Edwin R. Thiele tilbyr datoene 798–782 f.Kr. Da Joasj kom på tronen var det i en periode hvor kongedømmet Israel stadig ble angrepet av [Arameere|arameerne] (i dagens Syria) og deres konge Hasael reduserte de landområdene som israelittene kontrollerte. Informasjonen om Joasj er nesten utelukkende fra "Andre Kongebok" hvor verdslig framgang og tilbakegang tolkes kun i en religiøs sammenheng av Guds belønning eller straff. Senere i sitt styre var Joasj involvert i en krig med Amasja, konge av Judea. Joasj beseiret Amasja fullstendig ved Beit Shemesh på grensen av Dan og Filistia. Joasj avanserte deretter mot Jerusalem, brøt ned deler av muren, og fraktet vekk skatter fra tempelet og palasset. Kort tid etter slaget døde han og ble gravlagt i Samaria. I henhold til Andre Kongebok var Joasj syndig og gjorde onde i henhold til Jahve ved at han tolererte dyrkelse av gullkalven, men tross alt dyrket han også Jahve. Han æret profeten Elisja, og gråt ved hans sengeleie da han var døende. Ved dette møtet forutså Elisja at han ville beseire arameerne tre ganger. Det ble sannspådd. Synder. Som den vanlige forklaring på nederlag og ulykker hadde Amasja, til tross for at «han gjorde det som var rett i Herrens øyne», ikke vært streng nok i religiøse saker. Det førte til at han tapte for Joasj og Jerusalem ble herjet. Amasja ble tatt til fange og deretter tok han sitt eget liv. Joasj dro deretter for å besøke den døende profeten Elisja som forutså at Joasj ville beseire arameerne tre ganger, ikke fem eller seks, det ble hans ulykke. Hans påståtte synder overfor Jahve ble oppsummert i "Første Kongebok": «Men du har gjort mer ondt enn alle dem som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte gudebilder. Slik har du gjort meg rasende. Du har vendt meg ryggen.» Joasjs bestefar Jeroboam hadde også gjort Gud sint ved å tillate dyrkelse av gulvkalven. Ikke bare han tillatt det, men også gitt ofre av kalver han selv hadde forberedt, og i følge "Første Kongebok" hadde disse tradisjonene fortsatt. I tillegg skal Joasj også ha akseptert gudene til Edom, et rike som lå lengre sør. Stenersens Konfeksjonsfabrik. Stenersens Konfeksjonsfabrik var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1897, og produserte herreklær. Joasj av Juda. Joasj var konge i Judariket, sønn av kong Akasja. Da dennes mor Atalja tok makten og prøvde å utrydde kongefamilien, ble Joasj, dengang et lite barn, reddet og holdt skjult av presten Jojada, som noen år etter lot ham utrope til konge og Atalja drepe. Etter lengre tids styre begynte Joasj å handle mer og mer dårlig, og ble til slutt drept av to menn ved hoffet. (2 Kong 11-12) Herkules Confektionsfabrikker. Herkules Confektionsfabrikker var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1898, og produserte herreklær. Tingvoll Ullvarefabrikk. Tingvoll Ullvarefabrikk var en tekstilbedrift i Tingvoll i Møre og Romsdal. Den ble etablert i 1898, og produserte ullvarer. Produksjonen opphørte i 1967. Blystad Fabrikker. Blystad Fabrikker var en tekstilbedrift på Sagene i Oslo. Den ble etablert i 1906, og produserte bånd og belter. Gustav Skogsfjord AS. Gustav Skogsfjord AS var en tekstilbedrift på i Oslo. Den ble etablert i 1910, og produserte sportsklær og sportsutstyr. Joh. Aass & Co. Joh. Aass & Co var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1913, og produserte trikotasje (strikkede klær). Pelly's Konfeksjonsfabrikk. Pelly's Konfeksjonsfabrikk er en tekstilbedrift på Vaterland i Oslo. Den ble etablert i 1914, og produserer arbeidsklær. Annette Tison. Annette Tison (f. 1942) er en fransk forfatter. Sammen med ektefellen Talus Taylor skrev hun bøkene om Barbapappa på 1970-tallet. Sammen utviklet de flere bøker og TV-serier om den fargerike Barbapappafamilien. Bredesen & Jørgensen AS. Bredesen & Jørgensen AS var en tekstilbedrift i Oslo. Den ble etablert i 1918, og produserte sportsutstyr. Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion. Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion AS var en tekstilbedrift i Oslo, som senere også etablerte produksjon på Lillehammer. Den ble etablert i 1918, og produserte herreklær. Trondhjems Konfektionsfabrik. Trondhjems Konfektionsfabrik AS var en tekstilbedrift i Trondheim. Den ble etablert i 1923, og produserte herreklær. Produksjonen opphørte i 1980. Birkelund Trikotasjefabrikk. Birkelund Trikotasjefabrikk AS var en tekstilbedrift ved Salhus i Bergen, én mil nord for byen. Den ble etablert i 1920, og produserte trikotasje. Produksjonen opphørte i 1959. Kristiania Leggings- & Gamachefabrik. Kristiania Leggings- & Gamachefabrik AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1919, og produserte sportsklær og sportsutstyr. Hesron (sønn av Peres). Hesron er i Bibelen navnet på en sønn av Peres og sønnesønn av Juda. Hesron er en stamfar innen Juda stamme. Han fikk sønnene Jerakme’el, Ram og Kaleb (Kelubai), og senere Segub. (1. Krønikebok k. 2) Øistein Stokkeland & Co. Øistein Stokkeland & Co var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1921, og produserte dameklær. Amorett Konfektionsfabrik. Amorett Konfektionsfabrik AS var en tekstilbedrift på Skøyen i Oslo, beliggende ikke langt fra Thunes mekaniske verksted. Den ble etablert i 1927, og produserte dameklær. Alle klærene ble produsert av stoffer vevd i egen fabrikk, og i 1957 hadde bedriften 47 ansatte. Leif W. Nielsen AS. Leif W. Nielsen AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1925, og produserte dameklær. Oratorianerne. Oratorianerne (Orat.) er en katolsk kongregasjon som ble grunnlagt av Filippo Neri i Roma, Italia i 1548. Benjamin (Bibelen). Benjamin var ifølge Bibelen Jakobs yngste sønn og Josefs helbror. Da Rakel fødte Benjamin var det en hard fødsel, og hun døde. I siste stund kalte hun ham Benoni, som kan bety «min ulykkes sønn», men Jakob endret navnet til Benjamin, som kan bety «høyre hånds sønn». Benjamins brødre drog til Egypt for å skaffe mat da Josef hadde blitt embedsmann der. Benjamin, som var yngst og Jakobs favorittsønn, ble værende hjemme hos sin far første gangen de drog, men Josef lyktes i å få brødrene til å ta med seg også ham den andre gangen. Han prøvde så brødrene ved å få det til å se ut som Benjamin hadde gjort noe han burde straffes for, og da brødrene forsvarte Benjamin skjønte Josef at de ikke ønsket å gjøre noe ondt slik de hadde gjort da Josef ble solgt som slave. Josef gav seg så til kjenne. Benjamins stamme fikk sitt område nord for Juda og sør for Efraim. Josva (prest). Josva er i Bibelen den første ypperstepresten etter at folket vendte hjem fra det babylonske fangenskap. Sammen med Serubabel spilte han en viktig rolle i gjenoppbygningen av tempelet. Manilla Road. Manilla Road er et amerikansk heavy metal-band fra Wichita i Kansas, grunnlagt av bandets vokalist og gitarist Mark «the Shark» Shelton. Carl Loewe. Johann Carl Gottfried Loewe (* 30. november 1796 i Löbejün i Saalkreis; † 20. april 1869 i Kiel) var en tysk komponist. Sangene hans var så godt kjent i hans levetid at noen kalte ham for «Nordtysklands Schubert». I dag er han mindre kjent, men iblant framføres noen av hans ballader. Liv. Carl Loewe var det tolvte barnet til kantoren og organisten Andreas Loewe og hans kone Marie. Foreldrene gav ham tidlig en musikkorientert undervisning. I årene 1807 til 1809 sang han i "Köthener Knabenchor", senere kom han takket være et stipend fra kong Jérôme Bonaparte av Westfalen til Halle hvor han også studerte teologi. På denne tiden fikk han komposisjonsundervisning av Daniel Gottlob Türk, og på lærerens anbefaling også hjelp av Johann Friedrich Reichardt. Med sin fremragende tenorstemme gjorde Loewe seg bemerket i Halles musikkliv. Han skrev nesten femti komposisjoner mens han var i Halle; ballader som "Erlkönig" og "Edward". Etter teologistudiet ble han kantor og organist ved Jakobskatedraleni Stettin. I 46 år var han virksom i byen, også som gymnaslærer og byens musikkdirektør. Han grunnla en korforening og arrangerte en rekke musikkfestivaler i foreningens navn. Et alvorlig slaganvall i 1864 førte til at bymyndighetene ba ham om å trekke seg tilbake. De siste leveårene bodde han hos sin datter Julie i Kiel. Carl Loewe er gravlagt i Stettin. A. Stokstad & Co. A. Stokstad & Co var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1927, og produserte dameklær. Gerners Konfeksjonsfabrikk. Gerners Konfeksjonsfabrikk AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1934, og produserte dameklær. Ihle & Nielsen AS. Ihle & Nielsen AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1933, og produserte dameklær. O. Folkedals Farveri. O. Folkedals Farveri AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1927, og farvet og produserte trikotasje. Norsk Kamgarn Industri. Norsk Kamgarn Industri AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1931, og farvet og produserte garn. Norrøna Trikotasjefabrik. Norrøna Trikotasjefabrik AS var en tekstilbedrifti Oslo. Den ble etablert i 1932, og produserte sportsklær og undertøy fo kvinner og barn. Disruptiv teknologi. En disruptiv innovasjon er en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked. Begrepet brukes i forretning og teknisk litteratur for å beskrive innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som markedet ikke forventer, vanligvis ved å senke prisen eller designe for et annet sett med forbrukere. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. Vi skiller mellom disruptive og «sustaining» innovasjoner. Sistnevnte referer til innovasjoner som gir bedre ytelse enn det som tidligere har vært tilgjengelig for mer krevende, high-end kunder. Historie og bruk av begrepet. Uttrykket disruptive teknologier ble skapt av Clayton M. Christensen og ble introdusert i artikkelen hans «Disruptive Technologies: Catching the wave[3]» (1995), som han skrev sammen med Joseph Bower. Artikkelen er rettet mot administrerende ledere som gjør finansiering / innkjøp beslutninger i selskaper i stedet for forskningsmiljøene. Han beskriver uttrykket videre i sin bok "The Innovator's Dilemma" (1997). Her forklarer han hvorfor etablerte og veldrevne firmaer kan feile gjennom å "gjøre alt riktig" (f.eks, stadig forbedring av kvalitet og tett oppfølging av eksisterende kunder). Ifølge Christensen mislykkes de nettopp fordi de fortsetter å forbedre seg på det som gjorde dem store, og ignorerer andre muligheter. Dette er "the innovator's dilemma". For å lykkes bør disse firmaene også investere i mindre lukrative markedssegmenter og utvikle et produkt av lavere kvalitet (disruptiv teknologi) for disse. I oppfølgeren hans, "The Innovator's Solution" (2003) erstatter Christensen disruptiv teknologi med begrepet disruptiv innovasjon fordi han innså at noen teknologier egentlig er forstyrrende eller opprettholdende i karakter. Det er den strategien eller forretningsmodellen som teknologien muliggjør som skaper den disruptive effekten. Ifølge Christensen er disruptiv innovasjon en viktig mikroøkonomisk driver av makroøkonomisk vekst i alle samfunn og har blant annet spilt en fundamental rolle i å styrke effektiviteten og produktiviteten i den amerikansk økonomien de siste tiårene. Disruptiv teknologi har potensial til å transformere relativt stagnerte økonomier. Dette var tilfelle med den Japanske økonomien på 1960 og 1970-tallet da Japanske stål-produsenter begynte å eksportere rimeligere stål av dårligere kvalitet til lavere markedssegmenter i det amerikanske stålmarkedet. Teknologien førte til en formidabel økonomisk vekst og var disruptiv relativ til de dominerende amerikanske og europeiske produsentene på denne tiden. Teorien. Christensen definerer en disruptiv innovasjon som et produkt eller en tjeneste beregnet for et nytt sett med kunder. Christensen hevder at disruptive innovasjoner kan skade etablerte, vellykkede og ledende selskaper som imøtekommer kundenes behov og som har fremragende forskning og utvikling. Disse selskapene har en tendens til å ignorere de markedene som er mest mottakelige for disruptive innovasjoner, da markedene er for små og har for lave marginer til å kunne representere en kilde for vekst til selskapene. Christensen skiller mellom «low-end disruptions» som retter seg mot kunder som ikke trenger full ytelse verdsatt av kunder i den øvre delen av markedet og «new market disruptions» som retter seg mot kunder som har behov som tidligere ikke har blitt imøtekommet av aktører i markedet. Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap. Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (NGIR) er et selskap som ble etablert i 1981. Selskapet er ansvarlig for innsamling og videre behandling av alt avfall i kommunene Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Radøy og Solund. Scandia Konfeksjonsfabrikker. Scandia Konfeksjonsfabrikker AS var en tekstilbedrift i Østre Toten og senere i Oslo. Den ble etablert i 1947, og produserte dameklær. Den var blant de siste norske tekstilbedriftene som ble etablert. Røros Tweed. Røros Tweed AS er en tekstilbedrift på Rørøs i Sør-Trøndelag. Den ble etablert i 1935, og produserer fortsatt pledd og andre ullvarer. Mest kjent er merkevaren "Røros-pledd". Bedriften ble i 1967 overtatt av Rauma Ullvarefabrikk, men produksjonen på Røros består. Forretningsprosess. En forretningsprosess eller forretningsmetode er en samling av relaterte, strukturerte aktiviteter eller oppgaver som produserer en bestemt tjeneste eller produkt (tjene et bestemt mål) for en bestemt kunde eller kunder. En forretningsprosess kan visualiseres med flytskjema som en sekvens av aktiviteter. Forretningsprosesser handler om hva virksomheten gjør eller ønsker å gjøre. Det er viktig for en hver virksomhet å definere sine forretnings- eller virksomhetsprosesser (basert på mål, hensikt og strategier) og så definere disse som ledelses-, operasjonelle eller støtteprosesser. Det finnes ingen eksakt fasit, for noen organisasjoner vil støtteprosesser være operasjonelle prosesser og vica versa. Mål og hensikt med virksomheten er utgangspunktet. God oversikt over de ulike forretningsprosesser og hvor sentrale og viktige de er – hvilken betydning de har for kundens eksistens – er et utgangspunktet for å forstå behovet for forretningstjenester. Brekke skule (Gulen). Brekke skule er en barne- og ungdomsskole for Brekke skolekrets som dekker østligste delen av Gulen kommune. Olavskjelda i Eivindvik. Olavskjelda på Krossteigen i Eivindvik Olavskjelda i Eivindvik er en vannkilde i Eivindvik i Gulen kommune. Vannkilden er på Krossteigen i Eivindvik hvor det også står et 2,5 meter høyt steinkors av nord-anglisk type. Ifølge sagnet skal Olav den hellige ha drukket av kilden, som er kjent for å nesten aldri gå tørr. Rundt om i landet finnes det flere slike St. Olavs kilder, og de har lignende sagn. Etter tradisjonen er de gjerne omtalt som hellige offer- og helbredelseskilder, og gir velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det. Som de andre kildene sier sagnet at også denne ha helbredende virkning. Slike kilder er ofte antatt å tilknytning til hedenskap, og ritualer mot blant annet åsatru. Til kildene knytter det seg derfor gjerne flere sagn. Mange som har studert steinkorsene i Eivindvik mener å finne en sammenheng mellom korset og denne kilden. En ønsket å overføre oppmerksomheten fra kilden til korset, hvor kilden kan ha hatt en eldre funksjon. Korset kan godt ha vært brukt i forbindelse med Gulatinget da det ble lyst tingfred under korsmerket. Korset ved kirkeporten kan ha fungert som samlingsmerke for kirkelige handlinger. Under utbyggingen av kommunehuset på 80-tallet ble Olavskjelda drenert, men den ble rekonstruert i 2003. Friðrik Ólafsson. Friðrik Ólafsson (født 26. januar 1935 i Reykjavík) er en islandsk stormester i sjakk og tidligere president i Verdenssjakkforbundet FIDE. Han vant det islandske mesterskapet allerede som 17-åring i 1952, og Nordisk mesterskap i sjakk året etterpå, og stod deretter fram som den klart sterkeste islandske sjakkspilleren på den tiden. Friðrik sitt første sterke internasjonale resultat var en delt førsteplass med Viktor Korchnoi i Hastings 1955-56. Fridrik Olafsson ble Stormester i 1958. Friðrik sitt beste resultat i kvalifiseringen til Verdensmesterskapet i sjakk var i intersoneturneringen i Portorož i 1958, der han klarte en delt 5-6-plass og kvalifiserte seg til Kandidatturneringen – siste steg før en eventuell VM-kamp. I kandidatturneringen i 1959 ble han nummer 7 av 8 deltakere, med 10 poeng av 28 mulige. Han spilte også i den påfølgende Intersoneturneringen i Stockholm i 1962, men uten å kvalifisere seg for kandidatturneringen. Blant de beste turneringsresultatene hans må regnes delte tredjeplass i den sterke Piatigorsky Cup, Los Angeles 1963 med 7,5/14 og delt førsteplass med Ljubomir Ljubojević i Wijk aan Zee 1976, foran Mikhail Tal. I 1978 etterfulgte han Max Euwe som president i Verdenssjakkforbundet FIDE. I 1982 vart Florencio Campomanes ny president i FIDE. Fridrik Olafsson ble deretter sekretær for det islandske Alltinget. Friðrik har fortsatt med å spille sjakk fra tid til annen. I 2003 vant han en tvekamp i hurtigsjakk mot den store danske veteranen Bent Larsen med 5-3. Eksterne lenker. Fridrik Olafsson Fridrik Olafsson Fridrik Olafsson Brattekleiv. Brattekleiv er en tettbebyggelse på Tromøy i Arendal kommune, og ligger omtrent 10 kilometer fra Arendal sentrum via bilvei. Stedet består av Indre og Ytre Brattekleiv, og ligger langs Galtesund, med Pusnes mot nord og Revesand mot sør. Fylkesvei 191 går gjennom stedet, med avstikkeren Fylkesvei 199 til Knekken. Rederiet O B Sørensen & Co AS holder til på Brattekleiv, og Gabriel Scott bodde der i «Maagereiret» i 41 år frem til sin død i 1958. Clayton M. Christensen. Clayton M. Christensen (født 6. april 1952) er professor i økonomi og ledelse ved Harvard Business School. Han er best kjent for sine studier av innovasjon i kommersielle virksomheter. I hans første bok, The Innovator's Dilemma (ISBN 0-06-052199-6), artikulerte han sin teori vedrørende disruptiv teknologi. Christensen ble født i Salt Lake City, Utah, den andre av åtte barn. Han har en BA med laud i økonomi fra Brigham Young University (1975), en M. Phil. i anvendt økonometri og økonomien i mindre utviklede land fra Oxford University (1977, Rhodes Scholar), en MBA med høy utmerkelse fra Harvard Business School (1979, George F. Baker Scholar), og en DBA fra Harvard Business School (1992). Karriere. Før han begynte ved fakultetet på Harvard Business School (HBS) i 1992, jobbet Christensen for Boston Consulting Group. Senere fungerte han som formann og president i Ceramics Process Systems Corporation (nå CPS Holdings), et selskap han var med på å starte med flere MIT-professorer i 1984. I 2000 grunnla han Innosight LLC, et konsulentfirma og opplæringsfirma som beskriver seg som "fokus på idéskaping, strategi utvikling, kommersialisering og nyskapende prosessutvikling." Sammen med sine kolleger ved Innosight lanserte han i 2005 Innosight Ventures, et ventureselskap fokusert på å investere i India. I 2007, etter ha fulgt prosessene tett i seks år, var han med på å grunnlegge Rose Park Advisors LLC (oppkalt etter området i Salt Lake City der han vokste opp), et investeringsselskap som anvender hans forskning som en investeringsstrategi. Han sitter i styret i Tata Consultancy Services (NYSE: TCS), Franklin Covey (NYSE: FC), og Vanu, Inc. Han gjorde tjeneste som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Republikken Korea (1971–1973). Han jobbet som konsulent og prosjektleder ved Boston Consulting Group (BCG) (1979–1984). Han var sentral i grunnleggelsen av firmaets rådgivningspraksis innen praktisk produksjonsstrategisk rådgivning. Han tok permisjon fra BCG å delta i programmet White House Fellows (1982–1983) som assistent for USAs transportministre Drew Lewis og Elizabeth Dole. Søren Randal. Søren Olai Randal (født 26. januar 1902 i Gulen, død 30. november 1973) var en norsk skolemann og lokalpolitiker for partiet Venstre. Randal var ordfører i Gulen kommune i 1946 og i 1964–67. Han avla lærereksamen ved Elverum lærerskole i 1925. Etter to årsvikariater i Gulen og Tingvoll, var han fra 1927 lærer og senere skoleinspektør i Gulen. Han var også leder for fylkesskolestyret i Sogn og Fjordane og det regionale høyskolestyret. Randal innehadde en rekke tillitsverv – han var formann i Gulen kraftlag 1949–57 og styremedlem i Vestlandsheimen, Vestlandske Teaterlag og Universitetet i Bergen. I 1960-årene fikk han i stand en yrkesfaglig linje i husstell i Eivindvik. Han var far til stortingsrepresentant og fylkesmann Håkon Randal. Fergus mac Róich. Fergus mac Róich ("Fergus, sønn av Ró-ech" eller «store hest»; også skrevet "mac Róig", "mac Rossa") er en figur i "Ulster-syklusen" i irsk mytologi. Han var tidligere konge av Ulster, men ble fralurt kongedømmet og sviket av Conchobar mac Nessa. Han ble da alliert og elskeren til Conchobars fiende, dronning Medb av Connacht. Han førte hennes hær mot Ulster i fortellingen "Táin Bó Cúailnge" ("Krøttertyveriet i Cooley"). Navnet Fergus, senere irske "Fearghus", betyr «mannskraft» eller «virilitet», og Fergus er beskrevet som en mann av enorm størrelse og med stor seksuell potens. Dette har ført ham inn i mange vanskeligheter "Táin Bó Flidhais" ("Mayo Táin"). Konge av Ulster. Fergus ble konge av Ulster etter at hans forgjenger Eochaid Sálbuide ble drept sammen med overkonge Fachtna Fáthach av Eochu Feidlech og hans menn i slaget ved Leitir Ruad. Som konge begjærte han datteren til Eochaid Sálbuide, Ness, men hun ville kun gå med på å sove med ham om han tillot hennes syv år gamle sønn Conchobar om å bli konge for et år. Grunnen var at da ville Conchobars framtidige sønner også være sønner av en konge. Ulsters adelsmenn forsikret Fergus om at gutten ville "kun" bli konge i navnet, og Fergus gikk med på vilkåret. Med sin mors hjelp styrte Conchobar så viselig at adelen bestemte seg for at han skulle fortsette å være konge da et år var gått. Fergus forble Conchobars lojale vasall, og ble fosterfar for Conchobars eldste sønn Cormac Cond Longas og nevø Cúchulainn. Fergus i landflyktighet. Conchobars påtenkte brud Deirdre rømte med den unge og kjekke krigeren Naoise og hans to brødre. Etter en tid ble de sporet opp på en øy utenfor Skottland. Conchobar annonserte at han hadde tilgitt dem og sendte Fergus, Cormac, Dubthach Dóeltenga, og Fergus' sønn Fíachu for å fortelle dem at de trygt kunne reise hjem. Naoise og hans to brødre sverget på at de ikke ville ta seg noe føde før de igjen kunne spise sammen med Conchobar ved Emain Macha. Conchobar hadde imidlertid gitt ordre til mennene i Ulster om å invitere Fergus, Cormac og Dubthach på gjestebud, noe de av høflighet ikke kunne avslå. Fergus ble således adskilt fra følget og det var kun Fíachu igjen til å eskortere rømlingene trygt hjem. Da de kom fram ble Fíachu, Naoise og de to brødrene myrdet av Éogan mac Durthacht, en tidligere fiende av Conchobar som nylig hadde inngått fred med ham. Etter at Fergus fikk høre om dette sviket dro han sammen med Cormac og Dubthach og brente ned Emain Macha, og dro deretter til Connacht sammen med 3000 mann som fulgte dem. De gikk i tjeneste hos kong Ailill mac Máta og dronning Medb. Conchobar tvang med makt Deirdre som siden begikk selvmord etter at han hadde tilbudt henne til Éogan, Naoises morder. "Táin Bó Flidhais". Flidais, hustruen av Ailill Finn (ikke til å forveksles med Ailill mac Máta), en småkonge i distriktet Erris i Connacht, ble avstandsforelsket i Fergus. I fortellingen "Táin Bó Flidhais" ble det fortalt at Fergus og Dubthach besøkte Ailill Finn, og der sa de at de var blitt uvenner med Ailill mac Máta og Medb, og provoserte ham til kamp. Imidlertid var han vanskelig å beseire, overvant Dubthach i tvekamp og holdt borgen sin mot beleiring. Fergus var kun i stand til å beseire ham da Ailill mac Máta kom med hæren fra Connacht. Etter dette giftet Fergus seg med Flidais. Det er sagt at om Fergus ikke hadde Flidais ville det ta syv kvinner for å tilfredsstille ham. Fergus ble også elskeren til Medb, og det er sagt om henne at hun trengte tretti menn for å tilfredsstille seg om hun ikke hadde Fergus. "Táin Bó Cúalnge". Da Ailill og Medb samlet sammen en stor hær og satte i gang "Táin Bó Cúailnge" ("Krøttertyveriet i Cooley") for å stjele Ulsters avlsokse, Donn Cúailnge, ble Fergus valgt til lede hæren da han kjente området fra før. Han ledet hæren i en omveg i håp om å gi mennene i Ulster tid til å samle en hær, men de var forhindret på grunn av en forbannelse. Fergus sendte da beskjed til unge Cúchulainn som alene forsvarte landet. Hæren fra Connacht ble delt og hvor Ailill ledet den ene halvparten, og Medb og Fergus den andre halvparten. Ailill ble mistenksom og sendte to vognkusker for å spionere på dem. De kom over Medb og Fergus mens de hygget seg med hverandre, og uten at de merket noe stjal vognkuskene sverdet til Fergus. Ailill holdt det skjult som bevis. Fergus lagde seg et juksesverd av tre for å skjule hva han hadde mistet. Cúchulainn bremset hærens framferd med en rekke tvekamper. Fergus ble også sendt for å møte ham, men hverken fosterfar som fostersønn ville møte hverandre til kamp. Cúchulainn gikk med på å overgi seg ved denne anledningen på det vilkår at Fergus gjorde det neste gang. Til sist klarte mennene fra Ulster å rive seg løs fra forbannelsen og slaget kom i gang. Ailill ga Fergus sverdet tilbake og han møtte Conchobar på slagmarken. Han tvang ham ned til han ba om nåde, men ble forhindret til å drepe ham av Cormac. Han overførte sitt raseri til å kappe av toppene på tre åser med sverdet sitt. Cúchulainn, som hadde fulgt slagets gang på avstand, og gjenvant krefter på grunn av sine sår, gikk inn i kampen og utfordret Fergus. Fergus æret løftet og ga seg. Han trakk sine folk fra kampen. Medbs andre allierte så at han trakk seg ut. De fikk panikk og løp vekk fra kampen. Connachts hær ble spredt og bittert sa Fergus: «Det er vanlig for en saueflokk som er ledet av en hoppe å forville seg og bli drept.» Forfall og død. Etter at Conchobar var død foreslo en del av mennene i Ulster å invitere Fergus om å komme tilbake som deres konge, men til sist valgte de å utnevne Cormac, Conchobars sønn og Fergus' fostersønn som også var i landflyktighet i Connacht. Cormac lovte å holde fred med Ailill og Medb, og dro til Ulster. Fergus ble værende i Cruachan. På sin reise oppdaget Cormac en bande fra Connacht som herjet i Ulster. Cormac angrep dem og beseiret dem. Dette fikk Medb høre og hun sendte hæren etter ham mens hun holdt Fergus opptatt. Til sist fikk han høre om hva som var på gang og satte avsted i sin hestevogn, men han kom for sent. Cormac var allerede død. En dag etter at Fergus hadde vært i landflyktighet i fjorten år så Ailill ham svømme i en innsjø sammen med Medb, og han ble overveldet av sjalusi. Han fortalte sin bror Lugaid Dalleces, som var blind, at dådyr lekte i vannet, og overtalte ham til å kaste et spyd etter dem. Dette gjorde Lugaid Dalleces og spydet traff Fergus i brystet. Han klatret ut av vannet og kastet spydet tilbake, traff Ailills jakthund før han selv døde. Hans siste ord er relatert til at han hadde drept Éogan mac Durthacht, men denne fortellingen har gått tapt. Andre legender. Det er fortalt at på 500-tallet skal dikteren Senchán Torpéist ha samlet poeter fra hele Irland for å høre om noen av dem kjente til fortellingen om "Táin Bó Cúailnge", men de alle kjente bare til deler av den. Hans sønn Muirgen kom til Fergus' grav og resiterte et dikt, og Fergus' ånd kom for ham og fortalte om hendelsene til Táin slik som de hadde skjedd. Ciarraigene, et irsk folk fra tidlig middelalder som ga sitt navn til grevskapet Kerry. Dette folket sporer sine forfedre tilbake til Ciar, en sønn av Fergus og Medb. Masraigene, en stamme som var bosatt i Magh Slécht i grevskapet Cavan nedstammet fra Fergus i henhold til manuskriptet "Corpus Genealogiarum Hiberniae" (1 16r A44, 279). En annen legendarisk konge fra Ulster, Fergus mac Léti, er sett på som en dobbeltgjenger av Fergus mac Róich: begge dør i vann, og begge er knyttet til sverdet Caladbolg. En annen legendarisk Fergus er Fergus Foga av Corcu Óchae i Munster. Han er blitt identifisert med Fergus mac Róich av T. F. O'Rahilly. Erlend Filippusson. Erlend Filippusson (født på 1330-tallet, død 1407) Bevæpner, riksråd, sysselmann og fehirde. Faren var kanskje Filippus Erlendsson. Far til Eindride Erlendsson (nevnt 1384–1440). Erlend Filippusson tilhører den mektige Losnaætten. Han var godseier og hadde flere viktige ombud i Norge i siste halvdel av 1300-tallet. Setegarden lå på øya Losna i Gulen. Forretningsmodell. Forretningsmodell beskriver hvordan en organisasjon skaper, leverer, og fanger opp verdier – økonomiske, sosiale, eller andre former av verdier. Prosessen med å utvikle forretningsmodellen er en del av forretningsstrategien. I teori og praksis benyttes begrepet forretningsmodell for et bredt spekter av uformelle og formelle beskrivelser for å representere de viktigste delene av en virksomhet, herunder formål, tilbud, strategier, infrastruktur, organisatoriske strukturer, handelspraksis, og operasjonelle prosesser og retningslinjer. Når en bedrift blir etablert, benytter den enten direkte eller indirekte en bestemt forretningsmodell som beskriver hvordan verdi skapes. Essensen av en forretningsmodell er at den definerer den måten bedriften leverer verdi til kunder, lokker kundene til å betale for en gitt verdi, og omdanner disse utbetalingene til fortjeneste. Forretningsmodellen reflekterer derfor ledelsens hypotese om hva kundene ønsker, hvordan de vil ha det, og hvordan en bedrift kan organisere seg for best mulig å imøtekomme disse behovene, få betalt for disse, og skape en fortjeneste. Forretningsmodellene brukes for å beskrive og klassifisere bedrifter (spesielt i ved nyopprettede forretninger), men de er også brukt av ledere i bedrifter til å utforske mulighetene for framtidig utvikling, og til slutt kjente forretningsmodeller operere som oppskrifter for kreative ledere. Nordisk mesterskap i sjakk. Nordisk mesterskap i sjakk har blitt arrangert siden 1897, for det meste annen hvert år. Turneringa har siden 1899 blitt arrangert av Nordisk Sjakkforbund, og er som andre nordiske mesterskap åpen for deltakere fra de nordiske landene: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene. Nordiske mesterskap i sjakk for barn og ungdom. Siden 1964 har det også blitt arrangerte årlige nordiske mesterskap for ungdomsskolelag, fra 1973 for gymnaslag/lag fra videregående skole og fra 1990 for barneskolelag. Dette er konkurranser mellom det beste laget fra hvert land. Fra 1981 har det blitt arrangert årlige individuelle nordiske mesterskap for barn og unge opp til 20 år, i 5 ulike aldersklasser. Også her deltar bare de beste, to fra hvert land. Tidligere vinnere. Mesterskap avgjorde etter omkamp har kommentarer om dette. Vinnarene av Nordisk turnering i 1934 og 1936 ble kåret til "Nordiske kongressmestere" da den nordiske mesteren fra 1930 Erik Andersen forsvarte tittelen i uavgjort tvekamp 2,5-2,5 mot Gideon Ståhlberg i 1934 og tapte den mot Erik Lundin i 1937. Park Sung-soo. Park Sung-soo (født 19. mai 1970), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Sung-soo ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for menn foran USA og Storbritannia. De andre på laget var Chun In-soo og Lee Han-sup. I den individulle konkurransen kom han på andre plass bak Jay Barrs fra USA. Chun In-soo. Chun In-soo (født 13. juli 1965), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. In-soo ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for menn foran USA og Storbritannia. De andre på laget var Park Sung-soo og Lee Han-sup. Lee Han-sup. Lee Han-sup (født 30. april 1966), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Han-sup ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for menn foran USA og Storbritannia. De andre på laget var Park Sung-soo og Chun In-soo. Våre aller, aller bæste. "Våre aller, aller bæste" er en samleplate med Jenny Jenssen og Septimus, utgitt i 1999. Áskell Örn Kárason. Áskell Örn Kárason (født 1953 i Akureyri) er en islandsk sjakkmester. Han har en ELO-rating på 2248. Áskell Örn Kárason er også en tidligere president i det islandske sjakkforbundet. Eksterne lenker. Askell Ørn Karason Askell Ørn Karason Fri (album). "Fri" er et musikkalbum med Jenny Jenssen og Septimus, utgitt i 1997. Byrknes. Byrknes er et tettsted i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger på vestsida av Byrknesøya og har innbyggere per 1. januar. Byrknes er endepunkt for Fv4. Navnet. Navnet Byrknes blir uttalt "bu'rtnes" eller "by'rtnes". Det har blitt skrevet Birknes, Birchenes i 1563 og 1611, Bierchenes i 1667, Birchenæs i 1723. Navnet kommer av gammalnorsk Birkines birki som betyr et sted der det vokser bjørk. Historie. Hvor lenge det har bodd folk her er det ikke mulig å fastslå da det ikke er noen jordfunn som kan brukes til datering. I 1950 ble det funnet 20 myrpeler i utmarken. De var spisse i den ene enden. De lå med spissene inn mot midten en og en halv meter ned i en myr. Det er vanlig å mene at disse pålene er lagt ned som offer i hedensk tid, men det kan like gjerne være reisende folk som fastboende som hal lagt den der. Matrikkel fra 1723 forteller at det da var 17 brukere og en husmann på Byrknes. Gården lå ved sjøen omkring 5 mil fra Bergen, den hadde hverken skog eller seter, men en kvern. Utbygging. Byrknes fikk sin første skole i 1844. I 1876 ble det bygget skolehus med lærerbolig på Tjønnehågen. Et nytt skolehus ble satt opp i 1940 og dette ble utvidet i 1968 og 1976. En ny bærerbolig som brukes som barnehage ble bygget i 1961. I 1899 fikk Byrknes båtrute da D/S Horden begynte å gå. Det samme året ble det opprettet brevhus som ble til poståpneri i 1900. Det ble bygget dampskips kai i 1902. Rikstelefon kom i 1929, elektrisitet i 1947 og vannverk i 1964. Et bedehus ble bygget i 1911. Et nytt og større kapell ble bygget på samme tomten i 1971. Samfunnshus fikk stedet i 1959, alderstun i 1985 og pensjonat og kafe ble bygget i 1987. Gulen Fiskarbondemuseum ble åpnet 30. mai 1998. Septimusikk 5. "Septimusikk 5" er et musikkalbum med Jenny Jenssen og Septimus, utgitt i 1993. Sha la la la la. "Sha la la la la" er en samleplate med Septimus, utgitt i 2001. C'est la vie – 15 store. "C'est la vie – 15 store" er en samleplate med Septimus, utgitt i 2009. Strandflaten. a> er en del av den norske strandflaten. Strandflaten kalles det lave landet og det grunne kystnære sjøområdet som er typisk for det norske kystlandskapet fra Stavanger i Rogaland til Magerøya i Finnmark. Strandflaten hører med til de landformene som er mest karakteristiske for Norge, og er hovedsakelig utviklet i kvartærtiden. Denne type landskap finnes også i andre arktiske og antarktiske områder som har vært eller er nediset, f.eks. Grønland og Svalbard. Strandflate er et faguttrykk innen geomorfologi og brukes i fagene geologi og geografi. Karakteristiske trekk. Strandflaten omfatter områder såvel på land som i sjøen, og kan deles i tre soner. Ytterst ligger en undersjøisk (submarine) sone, deretter en skjærgårdssone, og innerst en supramarin sone. Strandflate-arealene ender gjerne mot en brattskrent på landsiden, med høyere fjell innenfor; i sjøen avsluttes strandflaten med en bratt skråning ned mot kontinentalhyllen. Strandflaten ligger nær dagens havnivå, landområdene når sjelden opp i mer enn 50 moh. og sjøområdene er vanligvis grunnere enn 50 m. Bredden på strandflaten varierer fra 50- 60 km, som på Helgeland, til nesten ingenting, som ved Stadt. I strandflaten ligger det mange karakteristiske fjellformasjoner, rauker. Disse har et viktig felles trekk, nemlig bratte fjellsider. Disse raukene ligger som særmerkte landemerker på kysten, f.eks. Tustnastabban på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke og Trænfjellene i Helgeland i Nordland fylke. Bergrepet strandflate. Begrepet "strandflate" ble introdusert i 1894 av den norske geologen Hans Reusch. Det norske ordet er også tatt i bruk i engelsk språk (strandflat), og Norges kyst er typeområde i den geomorfologiske beskrivelse av denne type landskap. En rekke forskere har forsøkt å forklare hvordan strandflaten har oppstått, bl.a. Nansen, Holtedahl og Klemsdal. Prosessen som skapte strandflaten. Alderen på strandflaten har blitt diskutert i sammenheng med hvilke prosesser som har vært dominerende. Ut fra seismiske og sedimentologiske undersøkelser har en konstatert at landhevningen i tertiær tid stoppet opp for ca. 5 mill. år siden, og 4- 5 mill. år derfor er strandflatens maksimumsalder. Strandflaten har som landskapstype en sammenheng med hav og havnivå. Bølgeerosjon, isbreerosjon og frostforvitring har vært de viktigste forslagene til å forklare hvordan strandflaten har oppstått. Noen forskere har lagt vekt på kombinasjon av disse prosessene har vært avgjørende. Reusch mente at havets bølgeerosjon var den viktigste årsaken til dannelsen av strandflaten. Senere forskere har påpekt at det er vanskelig å forklare at store deler av de best utviklede strandflatearealene ligger i områder som er beskyttet mot bølgeerosjon. De store isbreene i innlandet fulgte i hovedsak fjordene ut mot havet, i områder mellom områdene med strandflate, men mindre isbreer i fjellene innenfor strandflaten kan ha hatt noe betydning for utviklingen av strandflaten. Nansen fremholdt allerede i 1904 at frostforvitring og prosesser som involverte sjøis var det viktigste naturkrefter som hadde skapt strandflaten. Nyere forskning (Motrøen) støtter Nansen: Hans forklaring er den som ser ut til å ha mest for seg, og den støttes av nyere undersøkelser, bl.a. på Svalbard, der den samme typer forvitring og erosjon stadig pågår. Et viktig moment er at strandflaten bare finnes i tidligere nedisede områder. I kalde strøk kan sjøisen legge seg som en tykk "ispakke" langs kysten, et fenomen Nansen kalte "iskallen". Løsmateriale, steiner, grus og sand, og til og med store steinblokker, kan fryse fast under isen, og deretter "plukkes" og føres bort. Tidevannet kunne løfte disse ispakkene og store mengder løsmateriale kan følge med og føres bort med strømmen. Dette er en prosess som kunne virke i flomålet, der havnivået er. Varierende havnivå under istidene har bidratt til at sjøisen har kunnet arbeide i mange nivåer, både over og under dagens havnivå. Motrøen har konkludert med at frostforvitring, kombinert med prosesser der sjøis og tidevann er aktører, synes å ha skapt strandflaten, som hovedsakelig er blitt til i kvartærtiden. Tom Bache-Wiig. Tom Bache-Wiig (født i Oslo 1942) er distriktslege i Eivindvik i Gulen. Han er også maler, grafiker, skulptør og knivmaker. Han kom til Gulen i 1971. Storelva (Brekke i Gulen). Storelva (også kalt Brekkeelva) er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den renner i nordvestlig retning og munner ut i Risnefjorden ved Brekke. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Vassdraget består av mange små sideelver som samles i Storelva. Den største sideelva er Olselva, som kommer inn fra sør ved Engeset. De eneste innsjøene av noen størrelse er Botnavatnet (455 moh) og Langvatnet, som begge ligger i elvas kildeområder lengst sørvest i nedbørfeltet. Elva begynner fra Langvatnet, og etter samløpet med elva fra Botnevatnet faller den bratt ned i Engesetdalen gjennom Reievegfossen. Elva er fortsatt stri fra fossen og ned til samløpet med Olselva, men fra Engeset blir dalbotnen flatere og herfra til munningen i Risnefjorden ligger det bebyggelse og jordbruksområder på begge sider av elva. Fv2 går langs sørsida av elva, mens Fv1 krysser elva ved munningen. Det går også en kommunal vei langs nordsida av elva til et stykke inn i Engesetdalen. Elva er som andre vassdrag i området sterkt påvirket av sur nedbør, noe som reduserte fiskebestandene allerede på 1960-tallet. Innholdet av aluminium er noe høyt, men likevel innenfor grensa for drikkevann. Innholdet av andre metaller er relativt lavt. Vassdraget er næringsfattig, men de nederste delene er påvirket av avrenning fra landbruket og av kloakk. Norsk Psykoanalytisk Forening. Norsk Psykoanalytisk Forening er en forening, åpen for leger og psykologer. Den har som formål å fremme psykoanalysen i Norge ved å utveksle ideer nasjonalt og internasjonalt. Norsk Psykoanalytisk Institutt, etablert i 1967, er Norsk Psykoanalytisk Forenings utdannelsesorgan. Instituttet administrerer og tilrettelegger den psykoanalytiske utdannelsen i Norge. For å bli tatt opp til utdannelsen må søkeren ha medisinsk eller psykologisk embedseksamen og ha startet spesialisering i klinisk psykologi eller psykiatri. Søndre Krokvannet. Søndre Krokvannet ligger 215 moh i øvre del av Losbyvassdraget på grensa mellom Lørenskog og Rælingen kommuner. Vannet er et glimrende fiskevann, og huser ørret og abbor. Området anses å utgjøre kjernen i Østmarka naturreservat. Fram til 1970-årene sto det ei tidligere Milorg-hytte litt opp for østre krok av vannet. Winter Poem. "Winter Poem" er et musikkalbum med Radka Toneff, utgitt i 1977. Dette er hennes debutalbum, og ble utgitt på Ole Paus' plateselskap Zarepta. It Don't Come Easy (Radka Toneff-album). "It Don't Come Easy" er et musikkalbum med Radka Toneff, utgitt i 1979 på Ole Paus' plateselskap Zarepta. Ingebjørg Harman Bratland. Ingebjørg Harman Bratland er født i 1990 på Edland i Vinje i Telemark og er en norsk folkemusiker, kveder og sanger med en særegen sangteknikk og formidlingsevne. I 2009-2010 gikk hun på Foss videregående skole i Oslo. Musikalsk karriere. Ingebjørg Harman Bratland startet med kveding da hun var fem og et halvt år gammel. Hun har hele tiden utmerket seg med en sjelden evne til å formidle folkeviser, stev og ballader. Bratlands sanglærer har vært Ellen Nordstoga. I 2004, 14 år gammel, fikk hun Eckbo legaters folkemusikkpris. Bratland har som kveder vunnet tre seire i C-klassen på Landskappleiken. I 2009 vant hun vokal klasse A under NM i folkemusikk på Geilo. Hun er også nordisk mester i folkemusikk, og har mottatt Vinje kommunes kulturstipend for 2009. I 2010 vant Bratland Fureprisen på 50.000 kroner Diskografi. Hun har bidratt med sangen "Mitt hjerte alltid vanker" på H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit CD med utvalgte salmer "Sorgen og gleden", og har deltatt på en rekke andre konserter og forestillinger. Hun sang blant annet "Den fyste song" for H.M. Kong Harald i forbindelse med hans 70 års dag i 2007. Bratland synger tittelsporet på på barneserien "Jul i svingen" på NRK1. Seriens musikk er skrevet av Odd Nordstoga og gitt ut i 2006. Den vant også Spellemannprisen i 2006 for beste barneplate. Bratland synger duett på "Julevise" med Odd Nordstoga. Bratland har også deltatt på fjernsynssendinger som "Beat for Beat" på NRK1 og "Det store korslaget" på TV2. I forbindelse med minnekonserten i Oslo Domkirke 30 juli 2011, sang hun Nordahl Griegs "Til Ungdommen" a cappella. Fairytales (Radka Toneff-album). "Fairytales" er et musikkalbum med Radka Toneff og Steve Dobrogosz, utgitt i 1982. Samme år døde Radka Toneff. AskAdam. AskADAM er en sms-tjeneste for oppslag i Wikipedia og andre lukkede og åpne innholdstjenester. Hvis tjenesten påviser treff i Wikipedia eller en annen fritekstbasert tjeneste så brukes teksten fra starten av artikkelen. Denne reformateres og tilpasses mobilnettets SMS-tjeneste. Det er også mulig å gjøre oppslag på personnavn for å få telefonnummer. Det er også tilrettelagt for assisterte søk, brukere spør og feiler det underliggende systemet så vil det om nødvendig bli skrevet inn svar manuelt. Brukere kan også registrere hvilken språk og målform de foretrekker fra tjenesten. Askadam er etablert som et aksjeselskap og holder til på Mjømna i Gulen kommune. Da tjenesten ble introdusert var den begrenset til Wikipedia på riksmål og bokmål og kun innenfor Norge som ADAM (2326). Siden er tjenesten suksessivt blitt utvidet, både i tjenester og i geografisk dekning. Tjenesten ble sent i 2010 også etablert i England under navnet AskOLLIE. Selskapet bak tjenesten leverte en stund tilsvarende søketjenester i Sverige (RAKEL) og i Danmark (1998), men disse ble nedlagt tidlig 2011. Navnene på tjenesten tilpasses slik at bokstavene passer med hvordan bokstaver legges ut på et telefontastatur. NHO Sogn og Fjordane gav selskapet bak tjenesten Nyskapingsprisen 2010. Sogn og Fjordanes gründerpris for ungdom gikk i 2009 til selskapet. Mjøndalen stadion. Mjøndalen stadion er en fotballarena i Mjøndalen, Nedre Eiker. Fotballbarenaen brukes av 1. divisjonslaget, Mjøndalen Idrettsforening. Stadion het tidligere Nedre Eiker Stadion, men fikk sitt nåværende navn etter en større utbygging i 2011/2012, som omfattet ny bane med kunstgressdekke og undervarme, lysanlegg i henhold til krav fra Norges Fotballforbund og ny hovedtribune med 1500 sitteplasser under tak med alle fasiliteter. Stadion har i tillegg til sitteplasser på hovedtribunen også omlag 600 ståplasser, noe som gir en kapasitet på 2 100 tilskuere ved fotballkamper. Brandanger. Brandanger er ei bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på østsiden av Brandangersundet. Live in Hamburg. "Live in Hamburg" er et konsertalbum med Radka Toneff, utgitt i 1993. Albumet ble utgitt 11 år etter hennes død. Butterfly (Radka Toneff-album). "Butterfly" er et musikkalbum med Radka Toneff, utgitt i 2008 av Curling Legs/Musikkoperatørene. Byrknes skole. Byrknes skole ligger på Byrknesøy i Gulen kommune og er en 1-10 skole med SFO som ligger vegg i vegg med Byrknes Barnehage. Some Time Ago – A Collection of Her Finest Moments. "Some Time Ago – A Collection of Her Finest Moments" er en samleplate med Radka Toneff, utgitt i 2003. Losbyvassdraget. Losbyvassdraget er et vassdrag som renner nordover fra Østmarka ved Oslo forbi Losby gods og til Fjellhammarelva i Lørenskog. Vassdraget har to hovedgrener, og et samlet nedbørsfelt på 54,5 km². Den ene grenen har utspring i småtjern rundt Søndre Krokvannet, midt i Østmarka naturreservat. Herfra renner vassdraget via Midtre Krokvannet, Tappenbergvann og Nordre Krokvannet til Røyrivannet. Her kommer så en sidegren fra Halssjøen og Drettvannet samt Skålsjøen. På grunn av oppdemming, henger Røyrivannet sammen med Geitsjøen og Fløyta gjennom et smalt sund kalt Knurra. Fra dammen i Fløyta er det bare en foss på 4 meter ned til Mønevannet, som også er demmet opp. Ved elva nedenfor Mønevannet nærmere Losby, står et gammelt vannhjul. Det er dette vannhjulet som er motiv i kommunevåpenet for Lørenskog. Videre renner elva rett nordover forbi Losby gods med golfbanen, og får tilsig fra flere mindre bekker, før den renner sammen med Fjellhammarelva like øst for Langtjernet i Lørenskog. Vassdrag som renner nordover er uvanlig på Østlandet, og etter gammel overtro skulle vann som renner nordover ha foryngende og medisinsk virkning. Mønevannet er en populær badeplass om sommeren, tilrettelagt med stupebrett og toaletter. Herfra og oppover har vassdraget korte elvestrekninger, og er derfor velegnet for kanopadling. Flere av vannene har også godt fiske med flere fiskeslag. Ved sørenden av Røyrivannet ligger Røyrivannskoia, som er et ubetjent losji drevet av DNT Oslo og Omegn. Det er mye bever i vassdraget, og lett å finne både beverhytter og andre spor etter gnageren. Sullabullyam. "Sullabullyam" er et musikkalbum med Henning Sommerro, utgitt i 2006. Eivindvik skole. Eivindvik skole ligger i Eivindvik i Gulen kommune. Det er en 1 – 10 skole med skolefritidsordning og idrettsskole. Skolekretsen ligger ved innløpet til Sognefjorden i grenseområdet mellom øyer og fastland. Mange elever reiser derfor til skolen med buss eller båt. De kommer fra Hisarøy, Dingja, Vatne, Brosvik, Rutledal, Nordgulen, Haveland, Nese, Svaberg, Flolid og Eivindvik. Vårsøg (Henning Sommerro-album). "Vårsøg" er et musikkalbum med Henning Sommerro og Trondheim Symfoniorkester, utgitt i 1992. Svarrabærje. "Svarrabærje" er et musikkalbum med Henning Sommerro, utgitt i 1996. Vindens hjul. "Vindens hjul" er et musikkalbum med Henning Sommerro, utgitt i 1996. Dalsøyra skole. Dalsøyra skole ligger på Dalsøyra i Gulen kommune. Skolen ligger noen kilometer opp fra hovedveien i et naturområde. Den inneholder barnehage, skole, samfunnshus og idrettsanlegg. Skolen har 9 klasserom og en rekke spesialrom. Den har egne avdelinger, mediatek, for 1—4 klasse, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Skolen har et stort uteanlegg med blant annet fotballbane, tennisbane og innendørs skytebane. Cligès. Cligès er et fortellende dikt av middelalderpoeten Chrétien de Troyes, datert til en gang rundt 1176. "Cligès" er det andre av fem romanser som kretser rundt legenden om kong Arthur: "Erec og Enide", "Cligès", "Yvain", "Lancelot" og "Perceval". Åpninglinjene i "Cligès" gir en del av den eneste bevarte informasjon av forfatterens biografi og tidligere arbeider. "Cligès" forteller historien om ridderen Cligès og hans kjærlighet for sin onkels hustru, Fenice. Ettersom fortellingen avromantiserer beskrivelsen av utroskap har den blitt karakterisert som en kritikk eller en parodi av andre middelalderromanser som eksempelvis "Tristan og Isolde". Litteraturforskeren Lucie Polak har ikke bare bekreftet at omarbeidelser av "Tristan og Isolde" er funnet i teksten, men antyder også at "Cligès" kan være modellert etter Ovidius' figur Narcissus. Fortellingen begynner med Alexander, sønn av den greske keiseren som også heter Alexander, og som kom til kong Arthurs rike. Her ble han gift med Arthurs niese og fikk et barn med henne. Dette barnet er Cligès og som vokser opp i Hellas, men følger sin fars fotefar og reiser til kong Arthurs rike hvor han da er blitt gammel nok til å bli gjort til ridder. Alexander hadde arvet tronen til Hellas da hans far døde, men gikk selv bort noen år senere og etterlot seg Konstantinopel i hendene på sin bror Alis. Onkelen styrte kongedømmet inntil Cligès blir voksen. Cligès ble forelsket i sin onkels ektefelle Fenice, men hun må late som hun er død for at de kan fullbyrde sin kjærlighet for hverandre. De skjulte seg i et tårn, men ble funnet av Bertrand som fortalte det videre til Alis. Cligès reiser til kong Arthur for å be om hjelp om vinne sitt kongedømme tilbake fra sin onkel. Mens han er hos kong Arthur dør imidlertid Alis, og Cligès og Fenice er frie til å gifte seg med hverandre. Cligès kan bli bedre forstått om teksten deles i to deler, eller to bortimot adskilte fortellinger. Den første fortellingen består av eventyrene til Cligès' far Alexander, og den andre fortellingen består av Cligès' egne eventyr. Litteraturforskeren Z. P. Zaddy har støttet teorien om den dualistiske fortellingen, men deler også teksten ytterligere. Zaddy skaper en ny struktur hvor de to fortellingene er delt i åtte episoder. Den tilnærmingen er antatt å gjøre lesningen av teksten langt mer dramatisk. Det er mange stilistiske teknikker som skiller Chrétien de Troyes og hans dikt "Cligès" fra hans samtidige og deres verker. Chrétien benytter mange latinske forfatterteknikker som "nature topos", "portraiture", "conjointure", "amplificato" og "interpretatio". Disse teknikkene har ikke bare gitt en realistisk romansefortelling, men har også gjort "Cligès" til et stykke litterært mesterverk som har tålt tidens tann. "Cligès" har blitt bevart i syv manuskripter og flere fragmenter. Diktet består av 6664 ord med åtte stavelser ("oktosyllabler") i verspar med rim. En ren prosaversjon fra 1400-tallet eksisterer også. Den første moderne utgivelsen av "Cligès" kom i 1884 ved filologen Wendelin Förster. Det finnes en annen versjon av romansen, noen få fragmenter av en tysk versjon. Figuren Cligès er derimot blitt overtatt av andre forfattere og er blitt benyttet i deres tekster. På 1400-tallet har en ukjent forfatter fra Burgund skapt en prosaversjon av Chrétiens "Cligés" under tittelen "Le Livre de Alixandre Empereur de Constentinoble et de Cligés Son Filz". Denne prosaversjonen skiller seg fra originalen på flere måter, og fortellingen er antatt å ha blitt tilpasset de ulike kulturelle og politiske omstendighetene ved hoffet i Burgund på denne tiden. Scott & Steel. "Scott & Steel" er et musikkalbum med Claudia Scott og Casino Steel, utgitt i 1988. Dette er duoens første og siste plate. V.S.O.P.. "V.S.O.P." er en samleplate med Casino Steel, utgitt i 2001. Takk for alt. "Takk for alt" er en samleplate med Unit Five, utgitt i 2001. Arne Mæland. Arne Mæland (født 4. november 1950 i Etne i Hordaland) er en norsk maler og billedhugger bosatt i Os. Mæland er lærer av utdanning. Som kunstner er han i hovedsak selvlært, men har likevel studert under professorene Zamfir Dumitrescu, fra Romania, og Rino Giannini, Pietrasanta og Boutros Romhein, Arco Arte, Carrera, fra Italia. Kunstarbeidet driver han med på heltid og har hatt mange oppdrag, både for private og offentlige institusjoner, for kirker og sykehus, privapersoner og bedrifter, såvel i Norge som i utlandet. Arne Mæland benytter mange uttrykksformer og arbeider både med skulptur, akvarell og maleri i et allsidig formspråk som spenner fra det naturalistiske til det abstrakte. I dimensjon varierer verkene fra statuett til statue, fra små lysrelieff til kirkeutsmykking. Kunstneren er dessuten initiativtaker til og leder for det internasjonale skulptursymposiet i Os, der kunstnere fra hele verden deltar. Bybildet i Bergen bærer også preg av Mælands skulpturer. Nyttåraften 1999 plasserte han skulpturen "Uteliggeren" for å minne oss på at ikke alle har det like bra inn i det nye årtusenet. Kirkens Bymisjon kjøpte senere skulpturen. Statuen bærer teksten: "Ingen er bare det du ser" Mæland avduket 4. februar 2007 sin hittil største skulptur, «Livet, leiken og draumane», som en gave til bergenserne fra Christian Rieber og Ragna Sofie Rieber. Arne Mæland driver Galleri Solbakkestova, Os sammen med sin sønn Vidar Bratlund-Mæland. Ruzzo Reuss. Heinrich Ruzzo Reuss von Plauen (født 24. mai 1950 i Luzern, død 29. oktober 1999 i Stockholm, var en tysk prins og landskapsarkitekt. Ruzzo Reuss var sønn av prins Heinrich Enzio Reuss von Plauen (1922–2000) og svenske Louise Peyron og tilhørte den tidligere regjerende fyrstefamilien i det tyske fyrstedømmet Reuss. Foreldrene var skilt, og Ruzzo Reuss vokste opp hos faren i Roma, men tilbrakte somrene hos moren i Skåne. Han tok eksamen ved Lundsberg i Värmland. På denne tiden ble han venn med kronprinsen, den kommende Carl XVI Gustaf, og de to brukte å gå på jakt sammen. I 1989 døde moren og Ruzzo Reuss arvet en gård i Glumslöv utenfor Landskrona. Reuss var golfinteressert og hadde fra før laget en 18-hulla golfbane i Sveits samt 9-hullsbanen i Lundsberg og planla flere. Ruzzo Reuss var gift to ganger. Første mellom 1974 og 86 med Mette Rinde fra Norge og de to fikk tvillingdøtre sammen. Etter skillsmissen giftet Reuss i 1992 seg med ABBA-medlemmet Anni-Frid Lyngstad. Hun fikk tittelen "Anni-Frid prinsesse Reuss Gräfin von Plauen". Lyngstad ble etter dette venn med dronning Silvia og de to har feriert sammen flere vintre. Björn Thorfinnsson. Björn Thorfinnsson (født 1979 på Island) er en sjakkspiller og Internasjonal mester i sjakk. I 1995 var Thorfinnsson et medlem av Islands under-16 lag som tok første plass under Sjakkolympiaden. Eksterne lenler. Bjørn Thorfinnsson Pecha Kucha. Pecha Kucha er japansk og betyr ”lyden av folk som snakker”. "Pecha Kucha Night" er utarbeidet av Astrid Klein og Mark Dytham i 2003 i Tokyo. En Pecha Kutcha Night er en kulturell- multimedia event som består av ca 20 presentasjoner. Hver deltager kan vise 20 slides, med kun 20 sekunder visningstid på hver. En deltaker har bare 6 minutter og 40 sekunder på å fremføre før neste deltaker entrer scenen. Pecha Kucha Night er ment som en begivenhet der unge designere kan møtes for å vise arbeidet sitt og utveksle ideer. Presentasjonsformatet gjør at presentasjonene blir konsise og underholdende. I dag er konseptet noe utvidet, og består av flere aktører innen både kommersiell kommunikasjon og kunst. Det er ingen regler for hva man kan prate om, og det blir derfor et vidt spekter av forskjellige innslag. Pecha Kucha Night er i dag et verdenskjent fenomen, og foregår i mer enn 360 byer rundt om i verden. I Norge arrangeres det fire ganger i året på Norsk Design og Arkitektursenter. Ballard. Ballard er en bydel i byen Seattle i delstaten Washington i USA. Bydelen er kjent for sin skandinaviske innvandringshistorie og har fortsatt et visst skandinavisk preg, blant annet ved Nordic Heritage Museum og årlig feiring av 17. mai. Ballard grenser i nord og øst til Crown Hill, Greenwood, Phinney Ridge og Fremont, mens Lake Washington Ship Canal i sør skiller den fra bydelene nærmere sentrum. I vest grenser Ballard til Shilshole Bay ut mot Puget Sound. Bydelen er oppkalt etter William Rankin Ballard, forretningsmannen som var med på å utvikle byen i slutten av siste halvdel av 1800-tallet. Trelastindustri var en viktig næring i byen. byen mottok mange innvandrere fra de nordiske land. Ballard ble inkorporert som by i 1890, men ble i 1907 innlemmet i Seattle. Ludvik J. Kjellevold. Ludvik Benjamin Johnsson Kjellevold (født 8. februar 1889 i Gulen, død 9. november 1971) var en norsk gårdbruker, handelsmann og lokalpolitiker. Kjellevold reiste til Amerika i 1909 for å søke bedre fortjeneste, men vendte hjem i 1914 og drev landhandel i Lavik fram til 1920. Deretter var han både gårdbruker, handelsmann, poståpner og dampskipsekspeditør på Dalsøyra. Han satt som ordfører i Gulen sammenhengende fra 1947 til 1963. Kjellevold innehadde styreverv i Vestlandske Salgslag og Bergensmeieriet og mottok Norsk Kommuneforbunds hederstegn og Kongens fortjenstmedalje i 1964. Dagur Arngrímsson. Dagur Arngrímsson (født 14. januar 1987) er en islandsk sjakkspiller som innehar tittelen Internasjonal mester i sjakk. På FIDEs ratingliste for november 2009 hadde han en ELO-rating på 2375. Kredittindikator. En kredittindikator måler samfunnets gjeld fra finansielle foretak (hovedsakelig banker). Det er tre forskjellige indikatorer, K1, K2 og K3. Samfunnet, eller «publikum», er kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger. Statistikkene gir oversikt over kredittutviklingen på tidlige tidspunkter og er viktige indikatorer for det økonomiske aktivitetsnivået. Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 3 956 milliarder kroner ved utgangen av mai 2012, opp fra 3 922 milliarder kroner ved utgangen av april. Publikums samlede bruttogjeld (K3) utgjorde 4 863 milliarder kroner ved utgangen av april. Dette er nedgang fra 4 907 milliarder kroner ved utgangen av mars. Historie. Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk fra midten av 1980-årene, og det eksisterer data tilbake til desember 1985. Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med kredittindikatorstatistikkene overført til Statistisk sentralbyrå. Endret definisjon av ikke-finansielle foretak 1. januar 2012. Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder som Norge hadde forpliktet seg til å følge. For publikums innenlandske bruttogjeld (K2) innebar det brudd i statistikken fra og med tall for mars 2012. En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak ble flyttet til finansielle foretak. Disse foretakene er dermed flyttet ut av sektoraggregatet «publikum», og gjelden til disse foretakene inkluderes ikke lenger i K2. Videre ble en rekke personlige foretak som tidligere var inkludert i husholdningssektoren flyttet til ikke-finansielle foretak. Ideelle organisasjoner ble inkludert i sektoraggregatet husholdninger. Den nye institusjonelle sektorgrupperingen har effekt på innenlandsk bruttogjeld totalt, samt på gjelden fordelt på husholdninger og ikke-finansielle foretak. SSB har bruddkorrigert transaksjoner og vekstberegninger med utgangspunkt i data fra Næringsoppgaven til de aktuelle foretakene. SSB knytter noe usikkerhet til endringene fra februar 2012 til mars 2012. K1. K1 (innenlands kronekreditt) er et tilnærmet mål for publikums utlån fra nasjonale utlånsinstitusjoner. Kilder med i ”Innenlandsk kronekreditt” (K1) er utlån i norske kroner til publikum fra banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, private og kommunale pensjonskasser og -fond, Statens Pensjonskasse og Norges Bank. I tillegg inngår publikums obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår fram til og med utgangen av desember 1999. Utlånene fra Statens Pensjonskasse og Norges Bank inngår sammen med markedslån i andre kilder. K2. K2 er et tilnærmet mål for størrelsen til publikums innenlandske bruttogjeld. Publikum er: husholdninger, bedrifter (ikke-finansielle foretak) og kommuneforvaltning har i norske kroner og utenlandsk valuta. I tillegg til K1 består ”Innenlandsk kreditt” (K2) av publikums lån i utenlandsk valuta fra norske finansielle foretak. K3. K3 er en indikator for landets samlet kreditt og publiseres med vel én måneds etterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld. Samferdsel i Gulen. Samferdsel i Gulen omfatter europa- og fylkesveier med tunneler, bruer og båttrafikk i Gulen. går gjennom kommunen og er hovedferdselsåre sammen med fylkesvei 57. Det finnes tre ferjesamband, Leirvåg-Sløvåg-Skipavik, Rutledal-Ryskjedalsvika-Krakhella-Losna og Oppedal-Lavik. Fylkesvei 4 går over Mjømna, som har broforbindelse til Sandøya via Mjåsundbrua og til Byrknesøya via Mjømnesundbrua og Nappsundbrua. 4. november 2010 ble fastlandsforbindelsen til Ytre-Gulen fullført med åpningen av Brandangersundet bru fra Fivelsdal på fastlandet til Sandøya. Sandøya, Mjømna og Byrknesøya ble dermed landfast og fergestrekningen Leirvåg-Sløvåg-Skipavik ble omgjort til kun å trafikkere strekningen Leirvåg-Sløvåg. Fylkesvei 57 går gjennom Gulen mellom Sløvåg og Rutledal. Leirvåg-Sløvåg-Skipavik er et fergesamband på fylkesvei 57 mellom Austrheim kommune i Nordhordland og Gulen kommune i Sogn. Lavik-Oppedal er et fergesamband på som krysser Sognefjorden fra Lavik til Ytre Oppedal i Gulen. Ekspressbåtene til Fjord1 har daglige anløp på Mjømna på sine ruter mellom Bergen og Sogn/Nordfjord. Lang dags ferd mot natt. Monte Cristo Cottage hvor handlingen i "Lang dags ferd mot natt" utspiller seg Lang dags ferd mot natt er et skuespill av av den amerikanske dramatikeren Eugene O'Neill. Han skrev stykket i 1941, men det ble ikke oppført første gang før i 1956. Han ble året etter (posthumt) belønnet Pulitzerprisen for drama, for dette stykket. Handling. Stykket foregår en skjebnesvanger dag fra rundt halv ni til midnatt i august 1912 i hjemmet til familien Tyrone ved sjøen i Connecticut. Det blir sagt å være halvt selvbiografisk og representere O'Neill selv, hans eldre bror og foreldrene. Et av temaene i stykket er avhengighet og hvordan familien blir dysfunksjonell av denne avhengigheten. Alle tre mennene er alkoholikere, mens Mary Tyrone er narkoman. Hele tiden skjuler de, anklager, blir sinte, angrer, skylder på og fornekter i en økende konfliktsyklus, avbrutt av sporadiske forsøk på å vise hengivelse, trøst og oppmuntring. Roller. Stykket har fem roller. James Tyrone senior (65), kona hans, Mary Cavan Tyrone (54), sønnene James jr (33) og Edmund (23). Endelig er tjenestejenta Cathleen med, hun jobber i familien denne sommeren. Alle er av irsk avstamming. I stykket blir det referert til flere andre roller, men de kommer ikke på scenen. Stykkets historie. Før stykket ble ferdig i 1942, laget Eugene O'Neill en kontrakt med forlaget Random House om at det ikke skulle utgis før 25 år etter hans død. Manuskriptet ble forseglet og den formelle kontrakten ble laget i 1945. Men hans tredje kone, Carlotta Monterey, overførte rettighetene til Yale University og opphevet avtalen for å opprette et stipend til minne om forfatteren. I boka heter det: «All royalties from the sale of the Yale editions of this book go to Yale University for the benefit of the Eugene O'Neill Collection, for the purchase of books in the field of drama, and for the establishment of Eugene O'Neill Scholarships in the Yale School of Drama.» Dermed kom skuespillet ut i 1956, bare tre år etter forfatterens død. Det blir betraktet som hans mesterverk med svært mye selvbiografisk stoff. Handlingen er lagt til umiddelbart før Eugene O'Neill begynte sin karriere som forfatter. Oppføringer. Stykket hadde verdenspremiere på Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm 2. februar 1956. O'Neills stykker var høyere verdsatt i Sverige enn i noe annet land mens han levde, og dette stykket ble intet unntak. 7. november 1956 hadde "Lang dags ferd mot natt" premiere på Broadway, og i 1958 ble det satt opp i Storbritannia. Siden er det satt opp over hele verden. Aleksandr Jakovlev. Aleksandr Nikolajevitsj Jakovlev (russisk: Александр Николаевич Яковлев; født 2. desember 1923 i Jaroslavl oblast, død 18. oktober 2005) var en sovjetisk politiker og historiker som var en sovjetisk statlig tjenestemann på 1980-tallet og medlem av det sovjetiske politbyrået og sekretariatet for kommunistpartiet i Sovjetunionen. Jakovlev var den første sovjetiske politiker som i 1989 anerkjente eksistensen av de hemmelige protokollene som ble nedtegnet under Ribbentrop-Molotov-pakten med Nazi-Tyskland i 1939. Da Gorbatsjov ble sovjetisk leder i 1985, ble Jakovlev utnevnt til seniorrådgiver, og han bidro til å forme sovjetisk utenrikspolitikk ved å oppfordre sovjetisk ikke-intervensjon i Øst-Europa. I årene etter fallet av Sovjetunionen skrev Jakovlev flere bøker og han foreleste om historie, politikk og økonomi. Han fungerte som leder av den russiske sosialdemokratiske partiet, som på midten av 1990-tallet ble en del av en valgblokk som senere ble omorganisert til Unionen av høyrekrefter. I 2002, var han konstituert som leder av komiteen for rehabilitering av ofre for politisk undertrykkelse, var han tilstede ved kunngjøringen av utgivelsen av navn og korte biografier om ofrene for de sovjetiske utrenskningene. I hans senere liv, grunnla han og ledet den internasjonale Democracy Foundation. Han forfektet at russiske myndigheter skulle ta ansvar for de siste forbrytelser av kommunismen og han var kritisk til president Putins restriksjoner angående demokrati og ytringsfrihet. I 2000, hevdet han offentlig at den svenske diplomaten Raoul Wallenberg, som ble berømt for sin rolle med å redde tusener av ungarske jøder fra Holocaust, ble skutt og drept i hovedkvarteret til det sovjetiske hemmelige politiet, i 1947. Som den intellektuelle kraften bak glasnost og perestrojka, har Jakovlev ofte fått noe av skylden for oppløsningen av Sovjetunionen og USAs seier over Sovjetunionen under den kalde krigen. I senere tid har frittalende anti-kommunistiske og russere flest sett på ham som en forræder, Han ble beskyldt for å være en agent for CIA og han har jevnlig mottatt drapstrusler. Under et avis-intervju i 2001, ble Jakovlev kontaktet av en kvinne i Moskva som spurte: «Hvorfor er ikke du i fengsel enda?" Jakovlev skal da ha ledd og svart med en uanstendig spøk. Xiaolongbao. Xiaolongbao (tradisjonell kinesisk: 小籠包, forenklet kinesisk: 小笼包, pinyin: "Xiǎolóngbāo") er små deigboller med fyll, gjerne kjøtt- og buljongfyll. De er en form for "baozi" fra Østkina, hovedsakelig fra regionene Shanghai og Wuxi. De dampes tradsiskonell i damkurver av bambus, også kalt bambusdampere. I Shanghai og omegn kalles de tradisjonelt "Xiaolong mantou" (小籠饅頭 / 小笼馒头, "Xiǎolóng mántóu", på shanghainesisk: "Siolon meudoe"). "Mantou" er et samlenavn for fylte og ufylte deigvarer i Sørkina, men bare for ufylte deigvarer i Nordkhina, derfior benyttes nå navnet "xiaolongbao" i i mange landsdeler, og i tiltagende grad også i Shanghai selv. Langløkka. Utsikt fra Solbergvarden ut mot Krokstadelva og man kan også se Kongsberg i det fjerne Langløkka er et boligområde i Nedre Eiker kommune i Buskerud. Det ble åpnet for nybygg i 1990. I dag består dette bofeltet av Eventyrveien, Trollstien, Smørbukken, Dovregubben, Soria Moria, Bukken Bruse, Gosenveien, Veslefrikk, Alvedansen, Askeladden og Torneroseveien. På Langløkka finnes det fotballbane og barnehage. Langløkka er lokalisert mellom Stenseth og Hovjordet og ikke langt fra Bjørkedokk hvor det er tilgang på naturstier og naturopplevelse. Rett i nærheten av Langløkka kan også finne naturrike områder og flotte turstier som går til steder som Solbergåsen og Solbergvarden. Rett i nærheten er det også en foss som springer ut fra Nydammen som er drikkevannskilden til Krokstadelva, der hvor gamledammen en gang var. Langløkka har i dag nesten vokst sammen med Hovjordet. Hurtigbåtanløp i Gulen. Hurtigbåtanløp i Gulen omfatter ekspressbåtene til Fjord1, som har daglige anløp på Mjømna på sine ruter mellom Bergen og Sogn/Nordfjord. Sjøulykker. Den 4. november 1991 gikk katamaranen «Sea Cat» rett i fjellveggen på Risøy utanfor Mjømna. 104 mennesker ble skadet og to døde. Passasjerbåten «Sea Cat» kom ut av kurs i det den skulle svinge inn mot Mjømna og kjørte rett inn i fjellveggen på Risøy. Jiaozi. Jiaozi (tradisjonell kinesisk: 餃子, forenklet kinesisk: 饺子, pinyin: "Jiǎozi") er en tradisjonell kinesisk matrett. Av de tre sortene er shuijiao den vanligste og særlig i Nordkina er det en svært vanlig matrett. Zhengjiao mister ikke formen under koking som shuijiao gjør, og passer derfor for finere knytter. Zhengjiao i forskjellige former er selve basen for det kantonesiske kjøkkens dim sum. Guotie er vanlig som «gatebodmat» i store deler av Kina, men steking er også en måte å varme opp gamle jiaozi. Deigen til jiaozi består som regel kun av mel og vann, men grønnsaksjuice kan også tillsettes for åt få en ønsked farge. Deigen utkjevlet til små tynne plater kalles «skinn» ("pí", 皮). Stekte jiaozi med en liten skål med dipsaus Fyllet ("xiàn", 餡) til jiaozi kan være det meste, selv om svinekjøtt og kinakål antagelig er det vanligste. Jiaozi kan også være helt vegetariske. Fyllet smaksettes gjerne med salt og hakket fersk ingefær. Jiaozi spises ofte med en dipsaus, som regel med en base av soyasaus og eddik ofte toppet med chilipepper, peanøttsmør, sesamolje eller annet. Jiaozi er også blitt utbredt fra Kina til Korea, der de er kjent som mandu, og til Japan, er de heter 333;za. Hans K. Rutledal. Hans Birge Alias Kolbeinsson Rutledal (født 31. august 1865 i Gulen, død 21. desember 1959) var en bonde, underoffiser og politiker fra Rutledal i Gulen. Rutledal var medlem av kommunestyret fra 1899 og satt som ordfører i Gulen i tjue år, fra 1911 til 1931. Han innehadde også en rekke kommunale tillitsverv. Som bonde på Rutledal var han en foregangsmann innen skogplanting. Luftforsvarets Forsyningskommando. Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) er en tidligere avdeling på Luftforsvaret. LFK var lokalisert på Kjeller, og ble opprettet i 1955. I 2001 ble LFK integrert i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Hannes Stefánsson. Hannes Hlífar Stefánsson (født 18. juli 1972) er en islandsk sjakkspiller. Han oppnådde å bli internasjonal mester i og stormester i. Stefánsson har vunnet det islandske mesterskapet i sjakk hvert år siden 1998 unntatt i 2000 og i 2009 da han ikke deltok. Hans 11 titler gjør at det er han som har flest titler. Han vant Athens 1993 (Acropolis International) og delte 1.-4. plassen med Hedinn Steingrimsson, Jurij Kryvorutsjko og Mihail Marin i Reykjavik Open tournament 2009. Hans Elo-rating er 2573 (november 2010). Eksterne lenker. Hannes Stefansson Hannes Stefansson Alle sjelers dag. Alle sjelers dag eller allesjelersdag (lat.: "commemoratio omnium animarum") er en kristen høytidsdag som feires den 2. november. Dagen er til minne om alle sjeler som døde i troen, men ikke hadde fått lest sjelemesse og derfor fremdeles befant seg i skjærsilden. Dette var sjeler som de etterlevende derfor ba for. «På denne dag man bede må, for all den synd som utestå.» I Den katolske kirke er dagen (som ble innført i år 998) en felles messedag for de døde som var så fattige at de ikke hadde penger til å la presten lese sjelemesse over seg. I den romersk-katolske kirke var det tradisjon med å tenne lys på gravene denne dagen. I Den ortodokse kirke er dagen en festdag til ære for helgenen Eustachius. Alle sjelers dag i Norge. Dagen har ikke lenger noen fast tradisjon i Norge og den er bare sjelden avmerket på primstaven. Om den var avmerket er primstavmerket menneskefigurer. Som minnedag falt denne dagen bort etter reformasjonen i Norge. Tradisjonen sier også at en på denne dagen ikke skulle slå hardt med dørene, for da kunne en sjel komme i klemme. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også vokte seg vel for å arbeide på denne dagen, da slikt kunne være forbundet med uhell. Overtroen var også forbundet med straff fra sjelene i skjærsilden, som kunne vise seg på jorden og hjemsøke dem som hadde gjort dem urett mens de levde. Trolljegeren. "Trolljegeren" er en norsk spillefilm fra 2010 regissert og skrevet av André Øvredal. Filmen er en «avslørende» liksom-dokumentar og er en spenningsfilm om tre unge filmstudenter som følger trolljegeren Hans som er ansatt i Trollsikkerhetstjenesten og hans hemmelige jakt på troll i norsk natur. Historien blir presentert gjennom «etterlatte klipp» fra studentene, og viser flere møter med angivelig virkelige troll, både tematisk og estetisk i samme sjanger som filmen The Blair Witch Project. Hovedrollen som trolljegeren spilles av komikeren Otto Jespersen, kollegaen Finn av Hans Morten Hansen og ungdommene av Glenn Erland Tosterud, Tomas Alf Larsen og Johanna Mørck. Filmen har også korte scener med humoristene Knut Nærum og Robert Stoltenberg. Trollfigurer og andre spesialeffekter i filmen er laget av 3D-studioene Gimpville og Storm Studios i Oslo. Filmen hadde norsk premiere 29. oktober 2010. Mye av filmens humor ligger i spenningspunktet mellom det fantastiske (trollene) og den byråkratiske forvaltningen av trollene gjennom «Trollsikkerhetstjenesten» TST. Filmen spiller på elementer fra naturvern, norsk rovdyrforvaltning og statlige «hemmelige tjenester». Markedsføring og mottakelse. Filmen ble lansert internasjonalt under tittelen "The Troll Hunter". Etter at filmen ble vist på festivaler for filmer i samme sjanger, har den fått flere begeistrede anmeldelser. I norsk presse har den fått jevnt over gode kritikker. Filmen vant "Publikumsprisen Folkets Amanda" under Amandaprisen 2011. Henvisninger til troll i folkediktning. "Trolljegeren" er spekket med henvisninger til troll-forestillinger hentet fra norsk folkloristikk og folkediktning. Det gjelder blant annet forestillingene om at det fins berg- og skogstroll (som igjen kan være tusseladder, rimtusser, dovregubber og jotner), at troll er store, har hale, kan ha flere hoder, kan lukte en «kristenmanns blod» og spiser stein. Et hovedpoeng i filmen er at troll sprekker eller forkalker når UV-stråler skinner på dem. Trolljegeren bruker kraftige blitz som stråler UV-Lys som våpen mot trollene i filmen. Filmen har også referanser til folkeeventyret «De tre bukkene Bruse» i partiet der tre geiter brukes som lokkemat for et troll under ei bru, og til eventyret «Askeladden som kappåt med trollet» når kameramannen spør om troll som vil kappete. Kampesteiner (flyttblokker) blir i filmen presentert som resultatet av kamper mellom skogs- og bergtroll. Selve framstillingene av trollene lener seg også på Theodor Kittelsens klassiske illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Otto L. Midthun. Otto Lasseson Midthun (født 11. november 1839 i Gulen, død 10. desember 1919 samme sted) var en bonde, lokalpolitiker og telefonkonstruktør fra Eivindvik i Gulen kommune. I åra 1868–1898 var Midthun telegraf-arbeidsstyrer og spilte en sentral rolle i planleggingen av telefonnettene i Nord-Norge og på Island. Tre av sønnene hans var med på å bygge den første telefonlinja på Island fra Seyðisfjörður til Reykjavik omkring 1905. Midthun satt som ordfører i Gulen i 1880–1881. Omkring 1880 startet Midthun også opp landhandel på gården Lavik. Denne ble senere overtatt av andre, som drev butikken fram til 1940. Midthun var også en av grunnleggerne av Gulen Sparebank i 1886 og var styremedlem der til 1916. I Bygstad i Gaular står en lang, smal stein som ble benyttet som telefonstolpe. Denne ble reist av Otto Midthun og mannskapet hans i 1892. Steinen er oppført i Telenors «Plan over verneverdige bygg og anlegg». One More Time – The Very Best of Jan Werner. "One More Time – The Very Best of Jan Werner" er en samleplate med Jan Werner, utgitt den 22. november 2010 og inneholder nytt materiale og gamle opptak. Apoplektiker. En Apoplektiker er en person som lider av apopleksi har vært rammet av hjerneslag. Apopleksi er akutte fokale nevrologiske symptomer og utfall som varer i mer enn 24 timer. Hjerneslag oppstår som følge av skade på hjernevevet enten på grunn av regionalt redusert blodsirkulasjon (hjerneinfarkt) eller hjerneblødning. Chartis Insurance. Chartis Insurance er et av verdens ledende forsikringsselskaper og har over 90 års erfaring innen forsikring og kundeservice. Den norske virksomheten ble etablert i 1985. Chartis har over 40 000 ansatte som gjennom selskapets globale nettverk arbeider med kunder i mer enn 160 land og jurisdiksjoner. Dette har resultert i over 45 millioner kunder. Chartis fokuserer på skadeforsikring til næringslivet og reiseforsikring til privatmarkedet, og tilbyr mer enn 500 produkter og tjenester basert på deres finansielle styrke. Ingeborg Kringeland Hald. Ingeborg Kringeland Hald (født 1962) er en norsk forfatter fra Haugesund. "Albin Prek" er hennes debutroman. Den kom i 2010 og ble nominert til Brageprisen i klassen for barne- og ungdomslitteratur. Ingeborg Kringeland Hald har tidligere vært manager og tekstforfatter for Christina Bjordal Band. Hun driver eget firma innen markedsføring og skriving Plan og Praksis. Hun står for idé og manus til forestillingen «Maudelin Jazzteater presenterer kontrabassen» som vises i 2010/2011. Edith Carlmarprisen. Edith Carlmarprisen er en norsk filmpris fra 2010 som deles ut av Femmina Internasjonale Filmfestival i Verdal. Prisen er opprettet for å hedre Norges første kvinnelige filmregissør Edith Carlmar og skal gå til en profesjonell filmkvinne, som har vist integritet, uredd evne til nytenkning og vilje til å bryte grenser. Prisen deles ut med støtte fra Norsk filminstitutt og er et stipend på kr og en glasstatuett av kunstneren Cathrine Maske. Salt-n-Pepa. Salt-N-Pepa er en amerikansk trio fra Queens, New York som ble dannet i 1985. Gruppen, som består av Cheryl James («Salt», nå Cheryl Wray), Sandra Denton («Pepa»), og Deidra «Dee Dee» Roper (Spinderella), har solgt over 15 millioner album og singler på verdensbasis. Historikk. Salt-N-Pepa's medlemmer kom fra ganske små kår. Cheryl og Sandy møttes på Queensboro Community College og jobbet sammen på et Sears call center. Det var Hurby Azor som oppdaget musikalske potensialet i jentene. Azor studerte media og kunst, og i 1985 ble han gitt i oppdrag å lage en plate i et fag som handlet om musikkproduksjon. Til denne oppgaven fikk han hjelp av Cheryl og Sandra som ga vokal, og med dette ble Salt-n-Pepa født. Men de kalte seg imidlertid ikke Salt-n-Pepa med en gang. Deres opprinnelige navn var Supernature. I deres første sang Showstopper kaller de seg Salt-n-Pepa, som ble deres navn ikke lenge etter. Latoya Hanson ble erstattet med Deidra Spinderella før første turné grunnet ukjente problemer. Etter de hadde deres siste turné i 1999 ble det stille en stund. De ga ut et par Greatest Hits-album før de gikk hvert til sitt i 2002. Så, i 2007, ble gruppen gjenforent. De ble med i en realityserie på VH1 der de forsøkte å løse problemer innad i gruppen, slik at de kunne bli Salt-n-Pepa igjen. Nå opptrer gruppen igjen, for det meste på Hawaii (i 20009) og i Biloxi, Mississippi. Bloodline Champions. Bloodline Champions ("BLC") er et arenabasert PVP spill utviklet av svenske selskapet Stunlock Studios. I 2009 vant Bloodline "Champions" både «Game of the year» og «Winner XNA» i Swedish Game Awards 2009. Spillerne i "Bloodline Champions" er delt inn i to lag («Warm» og «Cold»). Antall spillere på hvert lag varierer fra 1-5 spillere. Spillet ble utgitt 13. januar 2011, og distribueres av Funcom. Korntrikken. Korntrikken i Oslo transporterte korn fra havna til møller på Grünerløkka og Sandaker. Trikken begynte å frakte korn i 1918. De første årene ble det benyttet ombygde gamle trikker. Senere ble det anskaffet spesialbygde grå korntrikker. Korntrikken var en del av bybildet fram til 1967. Den første tiden ble kornet kun kjørt fra kaia på Vippetangen opp til Bjølsen Valsemølle på Sandaker. Senere begynte man også å kjøre korn til Nedre Foss mølle, via et sidespor fra trikkelinjen opp over Grünerløkka. I dag er den gamle siloen ved Nedre Foss mølle bygget om til studentboliger, og en kopi av frontpartiet på en av de gamle, grå korntrikkene er utstilt i inngangspartiet på Grünerløkka studenthus. Vitello Tonnato. Vitello Tonnato er en kjent italiensk matrett, ofte servert som forrett, men også som en delikat hovedrett. Retten serveres kald eller romtemperert og består av finskåret indrefilet av kalv som danderes på en tallerken, helst flatt, og slik at det dekker hele tallerkenen. Først skal kjøttet stekes slik at det er lyserosa i midten. Deretter fryses det slik at det er lett å finskjære i tynne skiver. Når kjøttet er dandert på en tallerken, carpaccio-stil, drypper man litt olivenolje over, havsalt, finraspet parmesan og med en majones-lignende dressing som er smaksatt med tunfisk, og med noen kapers rundt omkring på toppen. Retten serveres ofte med en neve eller to med salatblader (gjerne ruccola) som har vært ristet lett i litt olivenolje, sitron midt oppå retten, og med et dryss nykvernet fersk pepper over. Dokkveien elbilparkering. Elbilparkeringen ved Aker Brygge i Oslo. Elbiler på rekke og rad Dokkveien elbilparkering på trekanttomta ved Aker Brygge i Norges hovedstad Oslo, er verdens største offentlige parkeringsplass for elbiler. Parkeringsplassen ble åpnet av Oslo Kommune den 7. juni 2010. Den har 25 ladestasjoner og energisparende LED-gatebelysning i gangtraseen på hver side av ladestolpene. Begge deler er levert av selskapet Proxll. Parkering samt lading er gratis i opptil 16 timer. Russemarkedet i Kirkenes. Russemarkedet i Kirkenes finner sted siste torsdag hver måned. Da gjøres torget i Kirkenes om til en markedsplass hvor man kan handle varer som torghandlerne fra Murmansk i Russland stiller ut for salg. Her kan du finne alt fra matrjosjkaer, linduker og håndarbeid, til russisk krystall og porselenserviser. 25. november 2010 (siste gang i 2010) Mjømnesundet. Mjømnesundet er et sund i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom øyene Mjømna, Tyløyna og Nappsholmen i øst og Byrknesøyna, Svinøyna og Risøyna i vest. Sundet er rundt 8 kilometer langt og 0,3 til 1 kilometer bredt, og strekker seg fra Mjømnosen i nord til Leirøyholmen i sør. Sundet krysses mellom Tyløyna og Byrknesøyna av Mjømnesundbrua, som ble åpnet i 1997. Vladimír Weiss (1964). Vladimír Weiss (født 22. september 1964) er en slovakisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er for tiden landslagstrener for. Spillerkarriere. Weiss spilte for Tsjekkoslovakia/Slovakia og for Inter Bratislava. Internasjonal karriere. Weiss spilte i VM i fotball 1990 for. Han har 19 kamper for Tsjekkoslovakia og 12 kamper for. Trenerkarriere. Som trener for Artmedia Bratislava vant Weiss Corgoň Liga og nådde gruppespillet i 2006. Han trente FC Saturn Moscow Oblast fra februar 2006 til juni 2007. I sin tid ved FC Saturn Moscow Oblast hentet han mange slovakiske fotballspillere fra sin tidligere klubb, før han i juni 2007 ble hentet tilbake som trener for FC Artemedia Bratislava. Siden 2008 har han vært hovedtrener for det slovakiske fotballandslaget. Den 14. oktober 2009 ledet han laget til en historisk suksess, hvor det for første gang kvalifiserte seg for en turnering av betydning. Slovakia vant sin kvalifiseringsgruppe etter en 1-0-borteseier over i den siste og avgjørende kvalifisieringskampen. I Fotball-VM 2010 førte han Slovakia videre fra gruppespillet etter en 3-2-seier over 24. juni 2010. Personlig. Sønnen hans med samme navn spiller for Rangers på lån fra Manchester City, mens hans far som også heter Vladimír Weiss, var en fotballspiller som representerte Tsjekkoslovakia. Amesto. Amesto Group er et nordisk konsern, som jobber med outsourcing av økonomitjenester, lønn, konsulent- og rekrutteringstjenester, ERP-løsninger, kommunikasjons- og språktjenester. Amesto Group er en del av Spabogruppen som er en norskeid familiebedrift med over 30 selskaper og en forventet omsetning i 2010 på NOK 600 millioner. Valdres alpinsenter. Valdres alpinsenter er lokalisert i Nord-Aurdal kommune. Det er 2 timer og 15 minutters kjøring nordvest fra Oslo. Alpinsenteret består av 4 skiheiser og 11 nedfarter med variabel vanskelighetsgrad. Anlegget er lokalisert på 700m og går opp til 1060, terrenget er variert og det er attraktivt både for snowboardere og freestylere. Valdres alpinsenter har også et eget barneområde med to barneheiser. Det er overnattingstilbud på toppen av senteret, med ski inn og ut. I skianlegget finnes også skikro og skiutleie. Havstein Gård. Havstein Gård ligger på Byåsen, ca. 4 km sør for Trondheim sentrum. Gården ligger på et høydedrag med god utsikt utover Trondheim. Stedets karakter og eksisterende bebyggelse. Havstein gård har historie tilbake til 1500-tallet. Gården ble bygd ut som lystgård på 1700-tallet. Havstein vestre ble skilt ut fra Havstein gård i 1920. Fram til 1933 hadde Havstein gård et driftstun som strakk seg lenger vestover enn i dag, med en utforming av flere driftsbygg som dannet et eget tun. I 1933 ble gården rammet av en stor brann der både driftsbygningen, det nærmeste våningshuset (hovedhuset) og størhuset brant ned til grunnen. Nerstu og stabburet ble reddet i brannen. Nerstu har fortsatt den opprinnelige tømmerkassen og fasadedekorasjon ved inngangen fra 1700-tallet. Innvendig er bygningen endret og modernisert. Tak, vinduer og fasadekledning er skiftet i nyere tid. Hovedhuset og størhuset ble bygd opp igjen på grunnmurene av de gamle husene, mens den nye driftsbygningen fikk en endret utforming. Våningshus, Nerstu og størhuset benyttes i dag til boligformål, med til sammen sju leiligheter. Stabburet benyttes til kontorer. Bygningene har samlet sett antikvarisk og estetisk verdi som gårdstun, og danner sammen med nabogården Havstein vestre og Havstein kirke en landskapsprofil og kontur som har verdi for kulturlandskapet. Det ble 15.6.2009 gitt rammetillatelse til riving av driftsbygningen fra 1933 og oppføring av nytt boliganlegg med 23 leiligheter på gårdstunet. Det nye boliganlegget har samme takform og høyder som driftsbygningen, og bidrar til å ivareta Havsteins helhetlige karakter og silhuett. Rekreasjonsverdi. Havstein gård har opparbeidet en særegen trevegetasjon med innslag av varmekjære treslag; eik, bøk, lind, blodlønn samt lerke. Lerkelunden i sørøst fikk hard medfart i en høststorm og ble av sikkerhetsmessige grunner felt høsten 2005. Lerkelunden bestod av vel 200 år gamle trær. Langs Havsteinekra, som går mellom Havstein gård og Havstein vestre, står en lerkeallé som er et karakteristisk kjennetegn i landskapet. Havsteinområdet brukes aktivt som tur- og rekreasjonsområde hele året. For barnehagene, sykehjemmet og trygdeboligene i nærheten er området spesielt viktig som nærområde. Golfanlegget og gravlundene på Havstein vil bidra til å holde landskapsrommet åpent, når det tradisjonelle landbruket er lagt ned. Bjorli alpinanlegg. Bjorli alpinanlegg ligger på Bjorli i Lesja kommune. Stedet er spesielt kjent for sin snøsikre og lange skisesong. Den strekker seg fra begynnelsen av november til ut april. Bjorli alpinanlegg er av internasjonal klassse. Høyeste punkt 1250 moh. og høydeforskjellen er på 650. Skisenteret har 11 nedfartsløyper i alle vanskelighetsgrader med en samlet lengde på 19,3 km. Anlegget har egen terrengpark med en mengde hopp og rails (varierer), samt halfpipe. Senteret har også eget avgrenset barneområde med to heiser. Peter Nordwall. Peter Nordwall er en svensk designer som blant annet har designet Losby Golfklubb i Oslo. Nordwall har også designet golfbaner i Sverige som Skövde, Stensungsund og Svartinge. Veske. Vesker brukes til oppbevaring av små eller større gjenstander som skal medbringes. Vesker kommer i mange type utgaver, gjerne designet for en spesiell funksjon – eksemplevis til hverdagsbruk, fest eller jobb. Dette gjenspeiles ofte i funskjonaliteten av vesken. Vesker kommer også i forskjellige materialer, alt fra skinn, nylon, bomull og materialer basert på plastikk og olje. Kim Kristoffersen. Kim Kristoffersen er en norsk golfspiller fra Losby Golfklubb. Han har vist gode resultater både i norsk og internasjonal sammenheng. Kristoffersen, Kim Haukur Angantýsson. Haukur Angantýsson (født 2. desember 1948 i Flateyri, død 4. mai 2012 i Reykjavík) var en islandsk sjakkspiller som fikk tittelen Internasjonal mester i sjakk av FIDE i. Angantýsson vant det islandske sjakkmesterskapet i. Hans beste resultat var kanskje seieren hans i World Open i Philadelphia i 1979 (med 8/10), etter omkamp med seks stormestere med likt resultat: Anthony Miles, Florin Gheorghiu, Walter Browne, Arthur Bisguier, Bernard Zuckerman og John Fedorowicz. Eksterne lenker. Haukur Angantysson Haukur Angantysson Henrik H. Tveit. Henrik Andreas Henriksen Tveit (født 17. oktober 1890, død 10. juli 1973) var en agronom og lokalpolitiker fra Gulen i Sogn og Fjordane. Tveit satt som ordfører i Gulen kommune fra 1932 til 1941, og igjen en kort periode etter freden i 1945. Han var fylkesagronom i Sogn og Fjordane og var med på å etablere Gulen Kraftlag i 1939. Øystein Orre Andersson Hovden. Øystein Orre Andersson Hovden (født 1901 i Sande i Vestfold, død 1980 i Vang ved Hamar) var en norsk prest, og sønn av den norske salmedikteren Anders Hovden fra Ørsta. Han var sogneprest i Gulen i 1927–1937, så sogneprest i Verdal, og i Vang ved Hamar fra 1948 til sin avgang i 1971. Han ble boende på Ridabu i Vang til sin død. Øystein Hovden åpnet i 1961 Vang kirke for ordinasjon av Ingrid Bjerkås, den første kvinnelige presten i Norge. Dette siste utløste sterke protester fra kirkelig hold, særlig fra Menighetsfakultetet. Seks biskoper – to tredjedeler av det samlede bispekollegiet – nektet å forholde seg til ordinasjonen. Hovden skrev en rekke sanger og salmer. Han ga i 1960 ut en biografi om faren Anders. Oppedalselva. Oppedalselva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den har utspring fra Skiddalsvatnet på fjellområdene øst for Risnefjorden, mellom Synnlikletten og Grønnlifjellet. Elva renner mot nordøst gjennom flere små og høytliggende vatn, før den faller bratt ned i dalen ved Oppedalsstølen. Like nedenfor faller den rundt 150 meter høye Lønningefossen ned fra vestsida av den dype og trange dalen. Herfra renner den mot nord-nordvest til den munner ut i Sognefjorden ved Ytre Oppedal. Langs den siste kilometeren før fjorden er det bebyggelse og jordbruksområder. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Fiske. Vassdraget hadde under de siste tiårene av 1900-tallet en sterk reduksjon i fiskebestandene på grunn av sur nedbør. De øverste delene av nedbørfeltet ble hardest rammet, og i Skiddalsvatnet og Krokelivatnet, som er de to høyest beliggende innsjøene, døde bestanden av ørret ut allerede på 1970-tallet. I Grønlivatnet og Klypevatna, som ligger mellom en og to kilometer nedstrøms disse, var det ennå i 1990 tynne bestander av ørret, men også i disse vatnene ble det på 1970-tallet registrert en nedgang i ørretbestanden. I senere år er det sett en betydelig forbedring i forholdene for fiskebestandene i Gulen. Bestanden av aure har økt i flere vatn øst for Fjordsdalen, blant annet i Grønlivatnet og Klypevatna hvor bestanden har økt fra «tynn» til «middels tett». Helgi Grétarsson. Helgi Dagbjartur Áss Grétarsson (født 18. februar 1977) er en islandsk sjakkspiller og fikk tittelen stormester i. Grétarsson vant juniorverdensmesterskapet i sjakk i. Hans Elo-rating er 2462 (november 2010). Northwood University. Northwood University (NU) er et privat universitet i USA med flere beliggenheter. Skolen har fire "campuses": Midland], Michigan (åpnet i 1961), Cedar Hill, Texas (åpnet i 1966), West Palm Beach, Florida (åpnet i 1984), og et sammarbeidsprogram med Hotel Institute Montreux i Montreux, Sveits, som begynte i 2001. Mer enn 33,000 studenter har uteksaminert fra Northwood som feiret sitt 50 års jubileum i 2009. Nappsundet. Nappsundet er et sund i Gulen kommune. Den 141 meter lange Nappsundbrua krysser Nappsundet mellom Mjømna og Tyløya. Anders Bertelson Hantveit. Anders Bertelson Hantveit (født 8. juni 1857, død 1938) var en norsk bonde, lærer og politiker fra Hantveit i Gulen. Han var kjent for å stifte Gulen skoglag, og plantet selv 200 dekar skog, etter å drevet med eksport av bær til Storbritannia. Han var ordfører for Høyre i Gulen fra 1890 til 1911 og medlem av fylkesutvalget. Hantveit var også vararepresentant til Stortinget fra 1898 til 1900. Liv og virke. Hantveit gikk på folkehøgskole i Sogndal i perioden 1877 til 1878, etterfulgt av Jordbrukshøyskolen på Ås fram til 1881. Han studerte meieribruk i Rogaland samt fruktdyrking. Etter utdannelsen virker han som reisene agronom og meierilærer i Sogn og Fjordane fra 1881 til 1892. Han slo seg ned som bonde på Hantveit fra 1882. Der kjøpte han en av fylkets første melkeseparatorer i 1887, og rundt 1900 plantet han ut rundt 300 bærbusker. Dette siste på tross av at gården lå veldig nær kysten. På det mest fruktbare produserte hagen på Hantveit 6 tonn rips og 12 tonn solbær i året, og fra 1907 startet han eksport av bær til England. Bærene ble skipet i egenproduserte sponkurver. I 1902 startet han Gulen skoglag, og plantet selv ut 200 dekar skog. For hans innsats for jordbruket fikk Hantveit en rekke utmerkelser, blant annet gullmedalje fra Selskapet Hagedyrkingens Venner. Sou (bakverk). Sou (kinesisk: 酥, pinyin: "Sū") er en type bakverk kjent fra det kinesiske kjøkken. Det finnes i svært mange varianter. I dim sum-restauranter er den mest fremtredende varianten "char siu sou" (叉燒酥). Men andre varianter kan ha tusenårsegg og lotusfrøpasta. De er særlig utbredt i Hongkong og Singapore. I Shanghaikjøkkenet er det dessuten alminnelig med sou med peanøtter (花生酥)，grønne bønner (綠豆酥) eller valnøtt (核桃酥). Rast-Gasser M1898. Rast & Gasser Model 1898 var en tjenesterevolver brukt av den østerriksk-ungarske hær under den første verdenskrig og av flere hærer under den annen verdenskrig. Mekanisme. Rast-Gasser Model 1898 innehadde noen nye elementer hva gjaldt design så vel som eldre elementer som på tiden den ble produsert allerede var utdaterte. Revolveren hadde hel ramme og en double-action mekanisme. Den hadde en ladeport der man kunne mate inn individuelle patroner som kunne mates ut en og en med en utstøtingsstang. Tennnålen var montert på et overføringsstykke på rammen i stedet for på hammeren, noe som var en nyvinning på denne tiden. Ammunisjonen var lignende ammunisjonen til den franske 8 millimeter Ord. Sylinderen kunne fjernes ved å dra ned avtrekkerbøylen og deretter draes langs tennnål/utstøtingsstangen. Triva. Den fiktive prøyssiske offiseren Schröder som opptrer i Morgan Kane-bøkene benytter seg av en Rast-Gasser revolver. Gjert J. Grinde. Gjert Jakobson Grinde (født 4. juli 1846 i Gulen, død 23. desember 1918 samme sted) var en bonde og lokalpolitiker fra Grinde ved Eidsfjorden i Gulen kommune. I årene 1886–1889 var Grinde ordfører i Gulen kommune. Han hadde ellers en ulike verv i kommunen. Helgi Ólafsson. Helgi Ólafsson (født 15. august 1956) er en islandsk sjakkspiller og fikk tittelen Internasjonal mester i sjakk i og Stormester i. Han vant det islandske mesterskapet I sjakk seks ganger og har en Elo-rating på 2518 (november 2010). Han er fra Heimaey, den største og eneste bebodde øyen på øygruppen Vestmannaeyjar på sørsiden av Island. Helgi Ólafsson var seksten år gammel da VM i sjakk 1972 mellom Bobby Fischer–Boris Spassky kalt av sjakkverden: "Århundres kamp" ble arrangert i Reykjavík. Han ble seinere en del av gruppen av islandske vidunderbarn som steg fram etter begivenheten og han oppnådde selv stormestertittelen i 1985. Eksterne lenker. Helgi Olafsson Helgi Olafsson Helgi Olafsson Rognald Pederson Haugland. Rognald Pederson Haugland (født 1808, død 1902) var en lærer, lensmann og politiker fra Brekke i Gulen. Som syttenåring ble Haugland lærer i Eivindvik (trolig under opplæring av sognepresten og folkeopplyseren Niels Griis Alstrup Dahl) og fra 1838 i Utvær i Solund. Fra 1855 ble han lensmann i Lavik tinglag mens hans bodde i Brekke, før han ble kommunekasserer i Eivindvik. Det var Niels Dahl som ble den første ordføreren i Gulen kommune, eller Eivindvik kommune som det het den gang. Haugland var etterfølgeren hans og satt som ordfører i Eivindvik kommune i tre perioder, i til sammen 22 år: 1850-1851, 1855 og 1858-1877. EXCOMM. The Executive Committee of the National Security Council (vanligvis bare kalt Executive Committee eller EXCOMM) var en gruppe tjenestemenn innen den amerikanske regjeringen satt sammen av John F. Kennedy under Cubakrisen for å finne ut hvordan USA skulle svare på Sovjetunionens plassering av raketter på Cuba i 1962. 30. serierunde i Tippeligaen 2010. 30. serierunde i Tippeligaen 2010 ble spilt søndag 7. november med start i alle 8 kamper klokken 18:00. Tore Hansen (sanger). Tore Hansen (født 12. september 1949 i Hammerfest) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent som vokalist i Unit Five som var et av Norges mest populære danseband på sytti- og åttitallet. Han har vært med i bandet siden starten i 1970. I 1984 etter at bandet var oppløst startet han som soloartist med albumet "Uniforms". Fire år senere kom albumet "Sove i natt". I 2001 ble Unit Five gjenforent og turnerer landet rundt. I 2009 kom platen "Drømmen om drømmen". Unit Five har utgitt to album etter gjenforeningen i 2001. Uniforms. "Uniforms" er et musikkalbum med Tore Hansen, utgitt i 1984. Dette er hans første plate som soloartist. Richard Skog. Richard Skog (født 16. juni 1981) er en norsk strongman-utøver. Han har vunnet konkurransen Norges sterkeste mann to ganger, i 2009 og 2010. Han kom på fjerdeplass i 2007, og andreplass i 2008. Hans beste plassering i Viking Power Challenge er en 2. plass i 2009, og han kom på 8. plass i 2007, 3. plass i 2008 og 4. plass i 2010. Sove i natt. "Sove i natt" er et musikkalbum med Tore Hansen, utgitt i 1988. Drømmen om drømmen. "Drømmen om drømmen" er et musikkalbum med Tore Hansen, utgitt i 2009. Borgerkrigen i Nord-Jemen. Rojalister forsøker å slå tilbake et egyptisk angrep. Abdullah al-Sallal (midten) like etter kuppet i 1962. Den militære situasjonen i 1967. Rødt = Kontrollert av rojalistene Svart = Kontrollert av republikanerne Iman Badr med sine tilhengere. Borgerkrigen i Nord-Jemen var en borgerkrig som ble utkjempet mellom jemenittiske rojalister, som satt ved makten, og republikanere, som ønsket å styrte kongedømmet og opprette en panarabisk republikk lignende Nassers Egypt. Krigen foregikk mellom 1962 og 1970 og begynte med at den republikanske lederen Abdullah al-Sallal gjorde statskupp i Nord-Jemen. Det førte til at den nylig kronede Imam Al-Badrs avgang og deklarasjonen av Jemen som en republikk under Sallals lederskap. Al-Badr flyktet til grensen til Saudi-Arabia og forsøkte å skaffe seg støtte for å gjenerobre makten. I likhet med tilsvarende konflikter i den arabiske verden under den kalde krigen mottok rojalistene støtte fra Saudi-Arabia, mens republikanerne ble støttet av Egypt. Etterhvert var både irregulære og konvensjonelle utenlandske styrker fra begge disse landene involvert i krigen, og Egypt hadde på det meste 70.000 tropper stasjonert i Jemen. Til tross for flerfoldige militære bevegelser og fredskonferanser ble situasjonen låst for begge parter. Egypts involvering kan på mange måter ansees som en selvpåført katastrofe, ettersom landet trolig ble lettere overkjørt av Israel under Seksdagerskrigen fordi så store egyptiske styrker var stasjonert i Jemen. Etter nederlaget mot Israel begynte Nasser å trekke sine styrker ut av Jemen. Nassers opprinnelige plan med å sende styrker til Jemen skal ha vært å gjenerobre tittelen som leder av den arabiske verden. Nasser var blitt ydmyket da Den forente arabiske republikk viste seg å være mislykket. En rask og avgjørende seier i Jemen ville gjenopprette tapt ære, og dessuten kunne han bruke Nord-Jemen som base i et fremtidig forsøk på å frigjøre Sør-Jemen og den viktige havnebyen Aden fra den britiske kolonimakten. Nasser så på kolonialismebekjempelse som Egypts skjebne. Egypt hadde allerede støttet FNL under Algeriekrigen, noe som hadde ført til en politisk splittelse mellom Storbritannia og Frankrike på grunn av Frankrikes håndtering av situasjonen. Andre mål med krigen fra Egypts side kan ha vært å sikre egyptisk dominans i Rødehavet, samt å få revansj på den saudiske kongefamilien. Til tross for av republikanerne mistet støtten de hadde hatt, lyktes de likevel å beholde kontrollen over landet, og i 1970 anerkjente Saudi-Arabia Jemen som en arabisk republikk og en fredsavtale ble signert. Egyptiske historikere refererer idag til krigen i Jemen som «Egypts Vietnam». Tre tiår etter krigen bekreftet Shabtai Shavit og Ariel Sharon at Israel hadde vært hemmelig involvert i Jemen. Israel hadde gitt materiell støtte til rojalistene, og denne støtten var blitt transportert av Israels flyvåpen. Dette var en del av et privat samarbeid med en britisk leiesoldat-operasjon. Flyene som skulle transportere den materielle hjelpen, fløy langs den saudiarabiske kystlinjen. Saudi-Arabia, som på den tiden ikke hadde et radarsystem, hevdet i etterkant av uttalelsene at de ikke var klar over hva som skjedde. De israelske flyene fylte så bensin i Fransk Somaliland (nå Djibouti) før returen til Israel. Det ble også foreslått av man skulle bombe Saana. Denne ideen ble først støttet, men ble avblåst når Yitzak Rabin og Levi Eshkol nektet å gå med på det. De hemmelige forsyningene forsatte gjennom en periode på to år, og i løpet av denne tiden ble det fløyet tur-retur 14 ganger. Mossad opererte også med flere agenter i Jemen. En av dem, Baruch Mizrahi, ble tatt til fange i 1967 og fengslet i Egypt. Han ble til slutt løslatt under en fangeutveksling mellom Israel og Egypt etter Yom Kippur-krigen. Bergelaks AS. Bergelaks AS er et selskap som driver med fiskeoppdrett på Byrknesøy. Birger Berge startet selskapet i 1960. Berge stengte en poll på Lommansøy hvor han satte ut regnbueørret, men etter et par år tok han i bruk sjømerde. Reidar Berge kom med som medeier av fiskeoppdrattsanlegget i 1983, og i 1997 ble anlegget solgt til Ola Braanaas og Firda Fiskefarmer. Shippingutvalget. Shippingutvalget ved Handelshøyskolen BI arbeider for å øke forståelsen for den maritime næringen blant studenter. Utvalget er et interesseutvalg, og medlemmene representere mange av studieretningene ved Handelshøyskolen BI. Gjennom året arrangerer utvalget bedriftspresentasjoner, bedriftsbesøk, utenlandsturer og kurs for å gjøre studentene oppmerksomme på mulighetene i den maritime næringen. I tillegg arrangeres det en rekke sosiale events for at studentene skal kunne bli bedre kjent og knytte et nettverk blant studentene. Målet er å få flest mulige studenter til å se de mulighetene den maritime næringen tilbyr, for at studentene deretter kan gjøre seg opp en mening om dette er noe for dem. Tilknytning. Shippingutvalget er et utvalg under SBIO – Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Dette er med på å gjøre det lettere for utvalget å arrangere events for studentene ved BI Nydalen. Divot. Divot (no:"torv"), er navnet på gressklumpen som løsner fra bakken når man slår et golfslag. En divot kan være et resultat av et dårlig golfslag der man «duffer» golfballen, det vil si at golf spilleren treffer foran ballen og dermed oppnår lite eller ingen ballkontakt, som videre resulterer i et kortere slag enn om spilleren hadde fått «rent» balltreff. Divot er også et resultat av at spilleren slår «ned» på ballen for å oppnå mest mulig spinn på ballen, noe som er spesielt ønskelig ved innspill på greener. Torven kan dermed i det andre tilfellet være en bekreftelse på et vel gjennomført golfslag. Espen Dietrichson. Espen Dietrichson (født 17. september 1976 i Stavanger) er en norsk billedkunstner. Han vokste opp i Arendal, og bor nå i Oslo. Dietrichson er utdannet ved Oslo Tegne og Maleskole (1998–2000) og Statens Kunstakademi (2000–2004). Espen Dietrichson jobber hovedsakelig med skulptur. De siste årene har han også stilt ut tegninger og silketrykk. Utstillinger. Espen Dietrichson har blant annet hatt separatutstillinger ved Galleri Van Bau, Vestfossen (2006), Kunstnerforbundet, Oslo (2007), Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal, (2007), Unge Kunstneres Samfunn, Oslo (2008), Galleri Trafo, Asker (2009), Galerie Susan Nielsen, Paris (2010) Patrik Hansson. Patrik Hansson (født 23. september 1969 i Växjö) er assistenttrener i Sportsklubben Brann. Han var tidligere aktiv som midtbanespiller med karriere i Östers og Brann (21 kamper og tre mål i 1992 og 1993). En kneskade tvang ham til å legge opp. Det var Patriks far, Jan Hansson, som var årsaken til at han havnet i Bergen. Jan var ansvarlig for Team Brann en periode, og ble senere assistenttrener. Også Patriks fetter, Joachim Björklund, har spilt for klubben, mens Joachims far, Karl Gunnar Björklund, også har vært trener her. Patrik var i trenerteamet til Mons Ivar Mjelde da Brann ble seriemester i 2007. Da Steinar Nilsen overtok før 2009-sesongen var han fortsatt ønsket med sin solide kompetanse. Hansson har spesielt godt ord på seg for å være flink til å følge opp spillere som har vært skadet og som krever spesiell oppmerksomhet. Bortkomne julestjerner. "Bortkomne julestjerner" er et musikkalbum med Henning Kvitnes og Koret på Botsen. Albumet ble utgitt 22. november 2010. Dropp. Dropp er en form for straff i tilfellet av et dårlig slag i golf. Dersom en spiller for eksempel slår golfballen i et vannhinder, og ballen ligger uspillbar, kan spilleren velge å «droppe» ut av vannhinderet. Denne droppen vil da regnes som et slag på ballen. Det vil med andre ord si at dersom en spiller slår sitt andre slag i et vann hinder og velger å droppe, slår spilleren nå sitt tredje slag på ballen. Det finner flere regler i golf angående dropping, som skal anvendes utifra hva slags hindring ballen er i, om den er uspillbar eller ikke, eller om den ligger i «område under arbeid» (et område på golfbanen markert med blått, som vil si at det er under arbeid, som spilleren da kan droppe ut ifra uten straffeslag). Spilleren kan også velge å droppe bakover i flagglinjen fra hvor ballen gikk i hindringen, men aldri nærmere hullet. En spiller kan også droppe «fritt» (uten straff) dersom ballen er «plugget» (ligger i sitt eget nedslagsmerke) i fairway grunnet for mye vann. Når og hvor en spiller kan droppe fritt er som oftest en avgjørelse som blir tatt av klubbens administrasjon på grunnlag av forholdet på banen. Kremost. Kremost er en fersk-ost med mange brukanvendelser. Kremost blir mest brukt som pålegg, til baking (spesielt da til ostekake), og som smaks og konsistens-hever i en rekke supper og sauser. Mange er også glad i kremost på kjeks, gjerne i forbindelse med vin. Kremost finnes i en rekke smaker, og har ulikt fettinnhold. Kremost finnes også i økologiske varianter. Philadelphia som er eid av Kraft Foods har laget kremost helt siden 1880. Den norske produsenten TINE produserer også kremost. I dag blir TINE kremost produsert på Øystese i Hardanger, og i Ørsta. Mitt ville hjerte. "Mitt ville hjerte" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 1987. Dette er hennes debutalbum under eget navn. Albumet inneholder tekster av den danske lyrikeren Tove Ditlevsen, satt til melodier av Petter Henriksen. Arrangementene ble utarbeidet av musikerne Iver Kleive (keyboard) og Audun Kleive (trommer, perkusjon). Norges Kvinne- og familieforbund. Norges Kvinne- og familieforbund er en organisasjon som ble stiftet i 1915 under navnet Hjemmenes Vels Lands­forbund. Fra 1933 ble navnet endret til Norges Husmor­forbund (NH) og fra 1997 er forbundets navn Norges Kvinne- og familie­forbund (K&F). Foreningen arbeider med kvinne-og familiespørsmål samt forbrukerpolitikk. Spor (album). "Spor" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 1991. Løsrivelse. "Løsrivelse" er et musikkalbum med Kari Bremnes og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1993. Liste over nettverksselskaper. Dette er en liste over selskaper som kan kategoriseres som nettverksselskaper enten i form av Multi-level marketing, direktesalg eller fordekt pyramidespill. Referanser. Nettverksselskaper Gåte ved Gåte. "Gåte ved Gåte" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 1994. Erindring. "Erindring" er en samleplate med Kari Bremnes, utgitt i 1995. Månestein (album). "Månestein" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 1997. Rob Portman. Robert Jones «Rob» Portman (født 19. desember 1955 i Cincinnati, Ohio) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han representerte Ohios 2. kongressdistrikt i Representantenes hus fra 3. januar 1993 til 17. mai 2005. Han trakk seg som representant for å jobbe i administrasjonen til president George W. Bush, først som USAs handelsrepresentant, deretter som direktør for Office of Management and Budget, som er en kabinettstilling. Portman er republikanernes kandidat ved senatorvalget i Ohio 2010. Unawatuna. Unawatuna er en landsby på kysten i Galle-distriktet i Sri Lanka. Unawatuna er en turistattraksjon og kjent for sine flotte strender og koraller. Høysesong er november til mars, mens lavsesong starter i april og varer til oktober. Det finnes utallige hotell og også vertsfamilier som leier ut rom. Wellington Chibebe. Wellington Chibebe under utdelingen av Arthur Svenssons internasjonale pris «Noen mennesker må drive fagforeningsarbeid med livet som innsats. En av dem er Wellington Chibebe, generalsekretær i LO Zimbabwe.» Den 11. februar 2011 ble han valgt til Visegeneralsekretær i ITUC (International trade union confederation). Gulens forsvarshistorie. Gulen har forsvarshistorie tilbake til da Hæren ble opprettet i 1628, og før det til slaget på Digenes referert i Snorres kongesagaer. Før 1900-tallet. Ved Dingeneset sto det i 978 et stort sjøslag mellom Håkon Ladejarl og kong Ragnfrød Eiriksson. Dette var tidligere fylkesgrense mellom Haurdafylket (Hordaland) og Sygnafylket (Sogn). Norge fikk en hær med stående styrker først i 1628, da Christian IV opprettet det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627. I den forbindelse ble det opprettet eksersisplass i Brekke, trolig mellom elveoset ved Haugland og Frambrekke. I 1664 ble det bygget offisersbolig på gården Ytre Brekke, og senere ble eiendommen senere kalt Lovisendal benyttet som bosted.. I 1718 ble Bergenhusiske regiment delt, og Brekke samt resten av Gulen ble hørende til den søndre delen, mens resten av fylket lå under Nordre Bergenhusiske Regiment. Den mest kjente beboeren på Lovisendal var kanskje oberst Even Kraft, som bodde der fra 1727 til 1745. Han hadde deltatt som offiser under Elleveårskrigen 1709–1720, og forsøkte senere å skryte på seg heltestatus gjennom artikler han skrev og gav ut. Første verdenskrig. Marinekommando Vestlandet bygde under første verdenskrig en signalstasjon ved Eivindvik. I løpet av krigen ble 16 døde britiske soldater funnet drivende i en livbåt. Andre verdenskrig. En fortifisert kommandoplass på Risenes fort Under kampene i Norge hadde norske fly fra Sognefjord flygruppe provisoriske stasjoner i Eivindvik og Sogndal. Det var også noen norske angrep med fly og håndvåpen mot tyske skip, blant annet en erobret norsk minesveiper som hadde grunnstøtt. Personer fra Gulen deltok i Valdres under den tyske invasjonen. Tyske styrker gikk opp langs Sperillen og Randsfjorden for så å skulle ta seg gjennom Valdres. Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres var av de hardeste i Sør-Norge. Folk fra Gulen ble blant annet involvert i kampen i Gråbeinhølet, senere ved kampen om Bagnsbergatn gård og også under kampene ved Islandsmoen. I kampene i Gråbeinhølet falt Konrad Byrknes frå Byrknesøy og Edvin Færøy frå Losnegård, mens under kampene ved Islandsmoen falt Halvard Trædal frå Ikjefjord. Gulen hadde under okkupasjonen av Norge en rolle som utskipningshavn for Englandsfarten. Flere nøkkelpersoner i distriktet var aktive i motstandskampen. Etter kampen i Sør-Norge var over, bygde tyskerne forsvarsanlegg i området. Det første store forsvarsanlegget i Sogn og Fjordane var torpedobatteriet ved Rutledal. Dette ble bygget allerede i mai 1940. Vest for torpedobatteriet sto et kystfort klart i mai 1941. En mil vest for torpedoanlegget og festningen i Rutledal ble fortet på Risenes bygget i 1942. Sivilbefolkningen ble tvangsflyttet derfra. Flere steder i Gulen ble minelagt under krigen. Et av sunda var Grimesundet mellom Klokksøy og øya Grima. Fiskere på vei til fiskefeilta vest for Byrknes fikk en omvei på en time. Etterkrigstiden. Etter krigen ble torpedobatteriet brukt av Kystartilleriet fram til 1954. De to fortene ble nedlagt, og i Rutledal ble kanonene fjernet i 1946. Fortet på Risenes var tungt å rive, og først i 1979 ble de siste restene av piggtråd fjernet fra omlandet. Svarta Bjørn (album). "Svarta Bjørn" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 1998. Norwegian Mood. "Norwegian Mood" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 2000. 11 ubesvarte anrop. "11 ubesvarte anrop" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 2002. You'd Have to Be Here. "You'd Have to Be Here" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 2003. Over en by. "Over en by" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 2005. Zimbabwe Congress of Trade Unions. Wellington Chibebe er per 2010 generalsekretær Zimbabwe Congress of Trade Unions (ZCTU) er den dominerende hovedsammenslutning av fagforeninger i Zimbabwe. ZCTU ble dannet 28. februar 1981 gjennom en sammenslåing av seks fagforeningssammenslutninger; African Trade Union Congress (ATUC), National African Trade Union Congress (NATUC), Trade Union Congress of Zimbabwe (TUCZ), [United unions of Zimbabwe (UTUZ), Zimbabwe Federation of Labour (ZFL) og Zimbabwe Trade Union Congress] (ZTUC). Wellington Chibebe er generalsekretær og Lovemore Matombo er president. Kari Bremnes live. "Kari Bremnes live" er et konsertalbum med Kari Bremnes, utgitt den 27. august 2007. Ly (album). "Ly" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt i 2009. Blå krukke. "Blå krukke" er et musikkalbum med Kari Bremnes, utgitt av Kirkelig Kulturverksted i 1989. Albumet inneholder tekster av Kari Bremnes satt til melodier av Petter Henriksen. Arrangementene ble utarbeidet av musikerne Iver Kleive (keyboard) og Audun Kleive (trommer, perkusjon). Fantastisk allerede. "Fantastisk allerede" er en samleplate med Kari Bremnes, utgitt i 2010. Mike Lee. Michael «Mike» Shumway Lee (født 4. juni 1971) er en amerikansk advokat og politiker, og har sittet i USAs senat siden 2011. Han var republikanernes kandidat ved senatorvalget i Utah 2010. Han vant Republikanernes primærvalg mot Tim Bridgewater med 51% mot 49%. Liv Undheim. Liv Undheim (født 1949, død 4. april 2011) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet og fagforeningskvinne. Hun var statssekretær i Olje- og energidepartementet i 1997. Hun ble valgt som LO-sekretær på LO-kongressen i 1993. Etter dette var hun nestleder i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund fra 2001 og etter sammenslåingen med NOPEF i 2006 nestleder i Industri Energi frem til 2010. Hun ble i 2005 også valgt til visepresident i ICEM. 2009 ble hun leder for juryen i Arthur Svenssons internasjonale pris. Liv Undheim har sin bakgrunn fra Figgjo fajanse i Rogaland, der hun jobbet som fabrikkarbeider i 13 år og var leder i fagforeningen. Hun jobbet deretter 9 år som forbundssekretær i Kjemisk forbund. Hun var fra 2010 ansatt som rådgiver i Industri Energi. Sangiovese. Sangiovese er den mest brukte vindruen i Italia, og mest utbredt er den i Midt-Italia. Den plantes også i blant annet California, Argentina og Australia. Druen kommer særlig til sin rett i Chianti, og Brunello di Montalcino. Druen kan brukes i ulike typer jordsmonn og takler variasjoner i vær godt. Brunello, prugnolo gentile og morellino er noen av mutasjonene druen har gitt, og totalt skal det være hvertfall 14 ulike typer. Smak og struktur. Druen oppfattes som smaksrik, livlig og gir kraftige viner. Sangiovese gir litt lysere viner som reflekterer druens naturlige høye syreinnhold samtidig som tanninene også kommer godt frem. Smaksopplevelsen kan gi assosiasjoner til kirsebær, plomme, blåbær og jordbær komplementert med fatpreg. Historie. "Sanguis Jovis", som druen heter på Latinsk, finner vi tekster om helt siden Soderini skrev at druen gir meget god vin i 1590, da som ‘Sangiogheto’. Den har sitt utgangspunkt i Chianti, men kom med italienske immigranter til USA på slutten av 1800-tallet. På 1960-tallet fant druen veien til Australia. Kalaha. Kalaha er et brettspill som består av et mancala-brett og 74 små kuler. Selve brettet består av seks små fordypninger, som kalles hus, på hver langside, og to store fordypninger, som kalles "kalaha" eller lager, på hver kortside. Mange spill som selges kommersielt, kommer med 48 kuler. Spillet starter med fire kuler i hvert hus. Spillets mål. Spillet går ut på å få flest mulig kuler i sitt hus. Spilleregler. Hvis den siste kulen plasseres i en tom fordypning, vinner du kulen PLUSS alle kulene i fordypningen på motsatt side. Plasser kulene i ditt kalaha, og deretter er det motstanderens tur. Osen gard. "Osen gard" i Gaular kommune er et gammelt borgersete og tingplass, strategisk beliggende i elveoset til Gaula, for både de som kom inn fjorden og ned dalføret. Gården er idag et moderne gårdsbruk med melke- og kjøttproduksjon. Gården har 230 da dyrket mark med en melkekvote på 162 000 liter. Handel og tingplass. I 1770 nevner sokneprest Wingaard 190 gårdsbrukere som kom til stedet i denne sammenhengen. På Osen var det sjøbuer for de som bodde oppe i dalen og for folk fra Guddal som benyttet Osen som utskipningshavn for varene sine. Vintersilda til Guddal kom denne veien. I forbindelse med dette viktige innfallspunktet for inn- og utferdsel kom det igang handel. Handelsstedet lå på Haugen som hadde egen brygge med båttiløp. Det kan dokumenteres at det ble drevet handel i Osen fra 1630-tallet. Bergenserne Morten Paulsen Blancke og David og Lauritz Luccassen er nevnt som kremmere. På den tiden bodde også bergenseren Claus Bang i Osen, og det var sannsynligvis han som startet opp med skjenkestue. Osen var også tingplass. Den første tingboka som er tatt vare på, starter med vårtinget i 1681, og da var de samla her. Men det er rimelig å regne tingplassen som mye eldre enn det; bygdetinget har røtter tilbake til vikingtiden, og i den sammenheng er det naturlig at tinget stod her. Tingsetet varte i to dager og da var det mye folk samlet. Ikke bare var det sakene som stod i sentrum for de fremmøtte. Tingplassen var også et sted hvor en kunne få vite nyheter, gjøre en handel eller besøke skjenkestuen. En slik situasjon at eieren av Osen både var som kremmer og gjestgiver, samtidig som gården også var tingstad, måtte ha vært gunstig ifølge forfatteren Joleik. "Folk kjøypte øl, sume vart drukne, og usámde, og slóst – det vart melt, og dømt, og Os-eigaren, ølseljaren, fekk pengbøtene som karane var dømde til. De hende seg at Os-eigaren fekk andre pengebøter, og t.d. fyr «lejermaal» af ténestefolk pá gardane hans." Tinget var samlet tre ganger i året; vår, sommer og høst, Ordningen varte frem til ca. 1870, men de siste tiårene hadde ikke bygdetinget samme betydning som tidligere. Tusenårssted. Osen gard ble i 1999 utpekt som Gaular kommunes tusenårssted, og dette var på bakgrunn av de store kulturelle verdiene som ligger på stedet. Gården er et bindeledd mellom den gamle og den nye tiden. Arkeologiske utgravninger viser at det har bodd folk her i over 4000 år. Stedet har vært et knutepunkt i kommunen, både for handel og styringsverk og bosted for embetsfolk. Gaularspelet. Stedet er fast spillplass for Gaularspelet «Kjærleikssaum», som først ble fremført i 1987. Spelet er bygget på en ide av Egil Hjelmeland og skrevet av Rolf Losnegård. Det bygger på historiske hendelser i Dalsfjorden i vikingtiden mellom år 865 og 874. Atle jarl og sønnene hans er blant hovedpersonene i spelet. Hendelsene som er skildret i spelet første til det første landnåm på Island av Ingolfr Arnarsson. Gårdsdrift. Osen gard er idag et moderne gårdsbruk med melke- og kjøttproduksjon. Gården har 230 da dyrket mark med en melkekvote på 162 000 liter. Eieren er en av aktørene i «Vikingfjorden» som arbeider med utvikling av kulturbasert næring i området. Arkeologiske funn fra Osen gard. Det er gjort flere interessante arkeologiske funn på gården i form av flintfunn, gravfunn og bosettings- og aktivitetsspor. Tidsmessig strekker funnene seg fra yngre steinalder til middelalder. Det er fastslått at det har vært kontinuerlig jordbruk på gården fra ihvertfall eldre jernalder. Steinalderfunn. Ved Skarle-hola som ligger på østsiden av åsen bak Osen gard er det funnet 27 flintskiver som lå samlet. Disse er fra yngre steinalder og en tolkning er at de ble ofret. I yngre steinalder var det vanlig å ofre på denne måten for å oppnå noe, som for eksempel god avling eller fruktbarhet. Gravfelt. Det er registrert et lite gravfelt fra jernalderen sør-sørvest for gårdstunet. Typisk for gravene i jernalderen er at de ble plassert i nærheten av gården eller ved ferdselsårer. På Osen gard lå gravene slik at folk måtte passere gravminnene på veg fra båtstø til gårdstun. En av gravene, en kvinnegrav som lå like ved Gjestebodshola, er datert til vikingtiden, resten er datert til eldre jernalder. De kjente gravene på Osen er enten gravet ut arkeologisk eller fjernet i forbindelse med jordarbeid. Det er sannsynlig at det finnes flere flatmarksgraver på gården. Flere av gravene inneholder leirkar med aske. Noen av gravene har fått haug over seg, enten jord eller stein. Andre graver har vært flatmarksgraver, uten noen form for markering over bakken. Gravgodset varierer fra sverd, piler, korsformet spenne, nål med fugleformet hode, beltestein, skår av leirkar, bryne, jernnagler, en jernring som muligens kan være et bissel, steikespade, glassperler og flere spinnehjul. Gravgodset vitner om at graven var for folk fra det øvre sjikt i samfunnet. Blykors. "Agla (magisk formel) Fader vår, Du som er i himlene. La Ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, slik som i himmelen, så også på jorden. (Han/den/det) være over oss! Fra alt ondt, amen. Begynnelse (?), Herre. Abracalara, abraca, abraca, abra. Fred for oss!" Gjestebodshola. «Gjestebodshola» sies på folkemunne å være steder der hovet har ligget i Gaular. Det er dog ikke funnet noe arkeologisk belegg for dette. Formasjonen er synlig som et søkk I bakken, og ligger ca 150 meter sørvest for fjøset på gården. Hus fra vikingtid. I forbindelse med en arkeologisk utgravning i 2001 og 2002, ble det undersøkt rester etter fem gårdshus i tre. Husene har stått oppe på terrassen like ved dagens gårdshus. Det er svært sjelden at hus fra vikingtiden påvises. Funn av graver og disse husene fra yngre jernalder, viser at det må ha vært kontinuerlig gårdsbosetting i Osen fra i alle fall eldre jernalder og frem til idag. Jorun Kummen. Jorun Kummen, (født 20. november 1979), er en norsk forfatter og akademiker. Hun tok sin bachelorgrad i statsvitenskap ved Universitetet i Agder, og senere en mastergrad i europeisk samfunn, forskning og teknologi ved Universitetet i Oslo. Fra 2004 til 2006 var hun ansvarlig redaktør for studentavisen Unikum, og hun har siden jobbet innenfor en rekke medier. Hun har også vært lokalpolitiker i Bydel Gamle Oslo for Det norske arbeiderparti. Etter studiene jobbet hun for Norges Forskningsråd og Den norske legeforening med kommunikasjon og politisk utredning. I 2010 lanserte hun boken "Research for the Benefit of SMEs - How the Programme operates in Norway" på det europeiske markedet. Boken tar for seg EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, og hvordan norske aktører drar utbytte av ordningen. Litteratur. 2010 – Kummen, Jorun "Research for the Benefit of SMEs – How the Programme operates in Norway" Amtsgericht Saarbrücken: Lambert Academic Publishing ISBN:978-3-8433-5624-4 Eirik Lie. Eirik Lie (født 2. september 1948 i Oslo) er en norsk musiker, gitarist, bassgitarist og komponist. Han var på 70-tallet kjent som gitarist i bandet Naboens Rockeband til bandet ble oppløst i 1982. Samtidig spilte han i Trondheimsstudentenes storband Bodega Band, som på den tiden ble regnet blant Norges beste storband. På 80-tallet begynte han å skrive og spille musikk for teater. Foruten jevnlige jobber i orkestergraven på Trøndelag Teater var han også tilknyttet forskjellige friteatergrupper, bl.a. Petrusjka Teater og Teater Visuell. I 1996 ga han ut sitt første (og hittil siste) soloalbum "12 bilder" som inneholder 12 spor med musikk skrevet for forskjellige teater-, film- og performanceproduksjoner. Lie jobber idag (2011) frilans som musiker, komponist, lyd- og lystekniker. 12 bilder. "12 Bilder" er et musikkalbum med Eirik Lie, utgitt i 1996. Dette er hans første og hittil siste plate som soloartist. Inneholder musikk skrevet for forskjellige visuelle prosjekter, som teater, film, performance og installasjoner/utstillinger. Albumet ble ingen salgssuksess, men fikk en god del radiospilling i utlandet, bl.a. i USA, Canada, Brasil, Russland, Armenia, Israel og Australia. Ett av sporene, "112 Par Sko", ble valgt ut av American Composers Forum til å være med på deres samle-CD "Sonic Circuits V", som kom ut i oktober 1997. Denne inneholder musikk av komponister fra USA, Frankrike, Canada, England, og Norge, og utgjorde grunnstammen i Sonic Circuits Electro-Acoustic Music festivalene i USA og Canada dette året. Musikken er også blitt brukt til å lydlegge TV-produksjoner i Norge, Danmark, Finland og Storbritannia. Medvirkende. All musikken er skrevet av Eirik Lie Produsert av Eirik Lie og Frode Fjellheim Lineært ligningssystem. Et lineært ligningssystem er i matematikk et system av to eller flere lineære ligninger som inneholder de samme variablene. Lineære ligningssystem opptrer ofte med like mange ligninger som ukjente, og systemet kalles da "kvadratisk". Et system med "flere" ligninger enn ukjente sies å være "overbestemt", mens et "underbestemt" system har "færre" ligninger enn ukjente. En "løsning" av ligningssystemet er et sett av verdier for de ukjente variablene som gjør at alle ligningene er simultant oppfylt. Lineære ligningssystem kan ha ingen, én eller uendelig mange løsninger. Eksempelet over har én løsning, gitt ved "x" = 4, "y" = 1 og "z" = 2,5. Koeffisientene i lineære ligningssystem er ofte relle eller komplekse tall, og løsningen tilhører samme mengde av tall. Mer generelt vil teori og metoder for lineære ligningssystem være gyldig for koeffisienter og løsninger i en vilkårlig kropp. Studiet av lineære ligningssystem har en lang historie i matematikk. Også i moderne matematikk er teori for lineære ligningssystemer fundamental, studert i fagfeltet lineær algebra. Metoder for numerisk løsning av lineære ligningssystemer spiller en viktig rolle i mange fagfelt, som fysikk, kjemi, ingeniørvitenskap, informatikk og økonomi. Matematisk modellering i disse fagfeltene gir ofte opphav til komplekse ikke-lineære ligninger som ikke lar seg løse eksakt, men modelligningene kan likevel tilnærmes ved et sett av lineære ligninger. Elementært eksempel. Ligningen inneholder nå bare den ukjente "y", og en finner lett løsningen "y" = 3. Deretter gir den første ligningen løsningen "x" = 7. Generell form. Et generelt system av "m" lineære ligninger med "n" ukjente variabler kan skrives på forma Her er "x"1, "x"2...,"x"n de ukjente variablene, mens "a"11, "a"12..., "a"mn er koeffisientene i systemet. Høyresiden har konstantleddene "b"1, "b"2...,"b"m. Matriseform. Her er koeffisientmatrisa A en "(m"×"n)"-matrise, x er en "n"-dimensjonal vektor, og b er en "m"-dimensjonal vektor. Antall vektorer i en basis for kolonnevektorene i A er lik matrisens "rang". Kvadratiske system. I et kvadratisk lineært ligningssystem er det like mange ligninger som ukjente, og koeffisientmatrisa vil være en kvadrtisk "(n"×"n)"-matrise. Et slikt system vil ha en entydig løsning hvis og bare hvis determinanten til koeffisientmatrisa er ulik null. Matrisa er da ikke-singulær, og en invers av matrisa eksisterer. Løsningen kan dermed formelt skrives på forma Et kvadratisk system med determinant ulik null kalles et "Cramersk" ligningssystem, oppkalt etter den sveitsiske matematikeren Gabriel Cramer (1704-1752). Løsningsmengde. En "løsning" av et lineært ligningssystem er et sett av verdier for variablene i ligningssystemet som gjør at alle ligningene er simultant oppfylt. Mengden av alle mulige løsninger kalles løsningsmengden. Geometrisk tolkning. I et lineært ligningssystem med to ligninger og to reelle ukjente vil hver ligning beskrive en linje i planet. Siden en løsning av et lineært ligningssystem må tilfredsstille alle ligninger simultant er løsningsmengden gitt lik snittet mellom linjene. Løsningsmengden er dermed enten en linje, et punkt eller den tomme mengden. For tre lineære ligninger med tre ukjente vil hver ligning beskrive et plan i det tredimensjonale rommet, og løsningsmengden er snittet av de tre planene. Løsningsmengden kan være et plan, en linje, et punkt eller den tomme mengden. For "n" variabler representerer hver ligning et hyperplan i det "n"-dimensjonale rommet. Løsningsmengden er gitt som snittet av samtlige hyperplan. Generell oppførsel. Antall løsninger til et lineært ligningssystem vil generelt være bestemt av forholdet mellom antall ligninger og antall ukjente. Det første systemet har uendelig mange løsninger, gitt ved alle punktene på den blå rette linjen. Det andre systemet har én entydig løsning, gitt ved skjæringspunktet mellom de to fargede rette linjene. Det tredje systemet har ingen løsning, siden de tre rette fargede linjene ikke har noe felles punkt. Figurene viser bare de vanligste tilfellene. Dersom to ligninger er lineært avhengige, så vil de tilhørende rette linjene være parallelle, og systemet kan ha ingen eller uendelig mange løsninger. Uavhengighet. Ligningene i et lineært ligningssystem er "lineært uavhengige" hvis ingen av ligningene kan utledes algebraisk fra de andre. Når ligningene er lineært uavhengige inneholder hver ligning ny informasjon om variablene. Fjernes en av ligningene øker størrelsen på løsningsmengden. er ikke lineært uavhengige — de er skalert med en faktor på to og er ligninger for den samme rette linjen i planet. Ligningene er ikke lineært uavhengige, da den tredje ligningen er summen av de to første. En vilkårlig ligning av de tre kan utledes fra de to andre, og en av ligningene kan fjernes uten å endre løsningsmengden. Grafisk kan dette illustreres som tre rette linjer som krysser hverandre i et enkelt punkt. Konsistens. Et lineært ligningssystem er "konsistent" dersom det har minst en løsning, ellers er det "inkonsistent". Fra et inkonsistent system er det mulig å utlede en selvmotsigelse, som for eksempel at 0 = 1. Et eksempel på et inkonsistent system er gitt ved ligningene Ved å subtrahere den første ligningen fra den andre får en ligningen 6 = 0. Grafisk representerer ligningene to parallelle rette linjer. Ekvivalens. To lineære system av ligninger er "ekvivalente" dersom de har samme sett av variable og det ene systemet kan utledes algebraisk fra det andre. Dette vil være tilfelle dersom begge systemene er inkonsistente, eller dersom en hver ligning i det ene systemet kan uttrykkes som en lineærkombinasjon av ligningene i det andre. To system er dermed ekvivalente hvis og bare hvis de har samme løsningsmengde. Løsning av et lineært ligningssystem. Det finnes flere metoder for å løse lineære ligningssystemer. Løsninger. Når systemet har en begrenset løsningsmengde kan det uttrykkes med mengdenotasjon. For eksempel kan løsningsmengde som inneholder tallene 2, 3 og 4 skrives som. Det er vanskeligere å beskrive en løsningsmengde med uendelig mange løsninger. Som regel vil en eller flere av variablene være frie variabler, noe som betyr at dem kan inneha hvilken som helst verdi mens de resterende variablene er avhengig av de frie variablenes verdi. Her er "z" en fri variabel, mens "x" og "y" er avhengig av "z". Et punkt i løsningsmengden er gitt ved å velge en verdi for "z" og så regne ut verdiene for "x" og "y". Hver fri variabel øker antall frihetsgrader i løsningsmengden med én, tilsvarende dimensjonen i løsningsrommet. Løsningsmengden til ligningssystemet over kan representeres med en linje, siden hvilket som helst punkt i mengden kan defineres ved å spesifisere en verdi for parameteren "z". Rogne skule. Rogne skule er en skole i Øystre Slidre. Elevene ved skolen er organisert i tre trinn; 1.-2. årstrinn, 3.-4. årstrinn og 5.-7. årstrinn. Nybygget på Rogne skule sto ferdig til kongebesøket i Valdres som fant sted i juni 2010, der kongen foretok den offisielle åpningen av skolen etter ombyggingen. Rogne skule ble tatt i bruk ved skolestart høsten 2010. Ved skolestart høsten 2011 begynte det 138 elever ved Rogne skule. Skolestrukturen i Øystre Slidre kommune er ny fra skolen startet opp i august 2011. Keiserens nye klær (album). "Keiserens nye klær" er en samleplate med Four Jets, utgitt i 1996. Sven Otto Svensson. Sven Otto Svensson (? – ?) var en svensk sjakkmester. Han vant det første Nordiske mesterskapet i sjakk i Stockholm, tok 3. plass i Stockholm i (5. nordiske mesterskap), tok 11. plass i Stockholm i 1906 (Ossip Bernstein og Carl Schlechter vant), og tok 5. plass i København i (Paul Johner vant). Tid å hausta inn. "Tid å hausta inn" er et musikkalbum med Kari Bremnes og Lars Klevstrand, utgitt i 1983. Albumet ble tilgjengelig på nytt i 2001. Storbynatt. "Storbynatt" var et talkshow med Bård Tufte Johansen og Harald Eia som ble sendt på NRK-kanalene. Showet hadde premiere 2. november 2010 på NRK1, siste sending gikk av stabelen 30. desember samme år. NRK hadde opsjon på en sesong til av serien, men valgte å ikke benytte seg av muligheten. Programserien fikk en del surmaget kritikk, men hadde gode seertall på premieren. Utover sesongen mistet Storbynatt store deler av seermassen. Yousef Hadaoui var stuntreporter under programmet, og fikk en del omtale for sin hijab-sketsj. Husband. Svidd Gummi, bestående av Einar Tørnquist (kapellmester), Magnus Hængsle, Maya Vik og Fredrik Eilertsen, fungerte som husband for talkshowet. Hyun Jung-hwa. Hyun Jung-hwa (født 6. oktober 1969 i Busan), sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Jung-hwa ble olympisk mester i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Yang Young-ja vant hun damedoublen foran Chen Jing / Jiao Zhimin fra Kina og Jasna Fazlić / Gordana Perkučin fra Jugoslavia. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona vant hun bronsemedalje i både single – og doubleturneringen i bordtennis. Hun ble verdensmester fire ganger, en individuell, to i double og en i lag. Nusoncus nasutus. "Nusoncus nasutus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Nusoncus nasutus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Nusoncus nasutus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Jørgen Møller. Jørgen Møller (født 1873, død 1944) var en dansk sjakkmester. Møller ble nordisk mester to ganger først i København i (2. nordiske sjakkmesterskap) og i Göteborg 1901 (3, nordiske sjakkmesterskap). I begynnelsen i karrieren delte han 4.-5. plassen i København i 1895 (Andreas Rosendahl vant), tok 2. plassen bak Sven Otto Svensson i Stockholm i 1897 (1. nordiske mesterskap), og tok 4. plass i København i 1907 (6. nordiske mesterskapet, Paul Leonhardt vant). I 1920 delte han 13.-14, plass i Göteborg (Richard Réti vant). I 1923 tok han 6. plass i København (Aron Nimzowitsch vant). Hans navn er knyttet til Møllers angrep i Giuoco Piano (1.e4 e5 2.Nf3 Nc6 3. Bc4 Bc5 4.c3 Nf6 5.d4 ed4 6.cd4 Bb4+ 7.Nc3 Nxe4 8.O–O Bxc3 9.d5) og Møllers forsvar i spansk åpning (1.e4 e5 2.Nf3 Nc6 3. Bb5 a6 4.Ba4 Nf6 5.O–O Bc5). Notioscopus sarcinatus. "Notioscopus sarcinatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Notioscopus sarcinatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Notioscopus sarcinatus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Monocephalus castaneipes. "Monocephalus castaneipes" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Monocephalus castaneipes" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Monocephalus castaneipes" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Moebelia penicillata. "Moebelia penicillata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Moebelia penicillata" er en liten edderkopp, mellom 1,4 og 2 millimeter lang. Den er en av dvergedderkoppene med mørk rødbrun, nesten svart bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Moebelia penicillata" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Voggesanger fra ondskapens akse. "Voggesanger fra ondskapens akse" er en musikk-EP med Kari Bremnes, Eva Dahlgren og Anisette, utgitt i 2003. Yang Young-ja. Yang Young-ja (født 6. juli 1964 i Iksan i Nord-Jeolla), sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Young-ja ble olympisk mester i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Hyun Jung-hwa vant hun damedoublen foran Chen Jing / Jiao Zhimin fra Kina og Jasna Fazlić / Gordana Perkučin fra Jugoslavia. Hun ble verdensmester i bordtennis 1997 i New Delhi i double sammen med Hyun Jung-hwa. Desemberbarn. "Desemberbarn" er et musikkalbum med Kari Bremnes og Rikard Wolff, utgitt i 2001. Holmlia Sportsklubb. Holmlia Sportsklubb (Holmlia SK) stiftet oktober 1983 er et norsk idrettslag fra Holmlia i Oslo. Holmlia SK har idrettsgrupper innen fotball, håndball, innebandy, turn, dans og ballett. Fotballaget spiller på seniornivå i 3. divisjon. Holmlia SK har pr 2011 vunnet totalt 6 NM-gull i innebandy, for kvinner i 2001, 2002, 2003, 2008 og 2011 og for menn i 1995. Microctenonyx subitaneus. "Microctenonyx subitaneus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Microctenonyx subitaneus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Microctenonyx subitaneus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Minicia marginella. "Minicia marginella" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Minicia marginella" er en liten edderkopp, mellom 1,5 og 1,8 millimeter lang. Den er en de lyse dvergedderkoppene, med lyse ensfargede bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Minicia marginella" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Yoo Nam-kyu. Yoo Nam-kyu (født 4. juni 1968) er en sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Nam-kyu ble olympisk mester i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant singelturneringen for menn foran sin landsmann Kim Ki-taik og Erik Lindh fra Sverige. Sammen med Ahn Jae-hyung kom han på tredje plass i herredoublen bak Chen Longcan / Wei Qingguang fra Kina og Ilija Lupulesku / Zoran Primorac fra Jugoslavia. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en bronsemedalje i double sammen med Kim Taek-soo og i OL 1996 en ny bronsemedalje i double sammen med Lee Chul-seung. Han ble verdensmester i bordtennis 1989 i New Delhi i mixed double. Minyriolus pusillus. "Minyriolus pusillus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Minyriolus pusillus" er en liten edderkopp, mellom 1,1 og 1,5 millimeter lang. Den er en av dvergedderkoppene med mørk rødbrun, nesten svart bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval og forholdsvis liten, litt flat hor hunnen, men hanner har en forhøyning i framkanten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Minyriolus pusillus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Mioxena blanda. "Mioxena blanda" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mioxena blanda" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Mioxena blanda" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Sister, You Ain't Had the Blues. "Sister, You Ain't Had the Blues" er et musikkalbum med Susanne Fuhr og Sandvika Storband, utgitt i 1982. Auchinleck-manuskriptet. Auchinleck-manuskriptet ("katalognummer NLS Adv. MS 19.2.1") er et illuminert manuskript kopiert på pergament en gang på 1300-tallet i London, og blir i dag oppbevart i Det skotske nasjonalbibliotek i Edinburgh. Manuskriptet gir et innblikk i en tid med betydelig politisk spenning i London. Engelskmennene slet på 1300-tallet med sitt språk og nasjonale identitet, og med å distansere seg fra de fransktalende normanniske erobrerne som hadde tatt over landet etter slaget ved Hastings rundt 300 år tidligere. Manuskriptets historie. Manuskriptet har fått navn etter Alexander Boswell, lord Auchinleck (1706–1782) som var advokat og dommer ved høyesteretten i Edinburgh. Han var far til den James Boswell som skrev biografien over Samuel Johnson. Det er ikke kjent hvordan lord Auchinleck kom i besittelse av manuskriptet, men det er antatt at han ervervet det i 1740 og i 1744 ga boken til Advocates' Library, lovbiblioteket i Edinburghs advokatforening. Produksjon av manuskriptet. Det er antatt at "Auchinleck-manuskriptet" ble produsert i London en gang rundt 1340 av profesjonelle skrivere, men som var lekmenn, ikke munker som vanligvis var tilfelle. Antallet skrivere som var involvert er usikkert og diskutert blant forskere av mellomengelsk. Den faglige diskusjonen handler ikke bare om antallet skrivere som faktisk skrev ned teksten, men om de kun kopierte verket fra en original, eller oversatte verkene fra fransk eller latin og til deres egne mellomengelske dialekter. Ved bruken av paleografi, studiet av håndskrifter fra oldtiden, har det blitt anslått at det var minst fire, kanskje fem, forskjellige skrivere. En del forskere har argumentert at det var seks skriver, men de fleste er enig om at det meste av manuskriptet var i hendene på en mann som man antar oversatte det meste av litteraturen. Med denne kunnskapen, når man ser på fotografier av manuskriptet ved Det skotske nasjonalbibliotek, er det lett å se uoverensstemmelsene blant skriverne. En del er tett og gruppert, tilskrevet Skriver 1, mens andre er mer løse, som om skriveren ikke hadde gjort nok tilpasninger for plass og gjentatte ganger slapp opp for plass i slutten av linjene. Mens dette kan være visuell underholdning for de som studerer sidene, er den historiske betydningen som dette gir, ledetråder til hvordan boken kan ha blitt produsert i en tid hvor handelen med å framstille bøker for private kjøpere i verdslig bokhandel begynte å blomstre. Manuskriptets språk. "Auchinleck-manuskriptet" består i sin nåværende utforming av 43 stykker med litteraturtekster. Alle disse verkene er skrevet i mellomengelsk, men språket som er benyttet har blitt gjort i flere ulike dialekter fra flere steder i England. Disse dialektene bidrar til å bestemme skrivernes opprinnelser, som London i motsetningen til sørvestlige Midlands, ettersom de ville ha skrevet språket på den måten som de snakket det foruten at de stavet det slik som de hadde lært, noe som ytterligere fremmer spørsmålet om oversettelse. Ettersom språket er konsistent innenfor hver "lai" eller romanse, er det antatt at skriverne arbeidet uavhengig av hver hele fortelling i motsetning til den skikk som var mer vanlig på klostre hvor munkene pleide å kopiere teksten direkte fra originalen, kun en side om gangen og med et stikkord skriblet inn i nedre hjørne for senere sammenlikning. Selv om det også er stikkord også i dette manuskriptet synes det som om hver skriver har hvert ansvarlig for alle sidene for sitt oppdrag. Denne nyere produksjonsmetoden antyder at en produksjonsleder har vært ansvarlig for kontrahere arbeidet, og ga hver skriver oppdrag som innbefattet hele fortellinger og var antagelig kontaktpersonen for kjøperen. Også av betydning er det at "Auchinleck-manuskriptet" er den første kjente antologi av engelsk litteratur, spesielt den største samlingene av engelske romanser opp til denne tid. Tidligere hadde vært benyttet fransk eller latin bortimot utelukkende i bøker, men mellomengelsk begynte å bli akseptabelt språk for pamfletter og skjønnlitteratur. Det var i løpet av denne tiden at engelsk begynte å dreie vekk fra fransk og danne en egen identitet, sosialt og politisk, slik det ville følge at bruken av “Inglisch”, som det er referert til i manuskriptet, i skriftlige språk kunne bli en kilde for nasjonal samling. Illuminering. "Auchinleck-manuskriptet" var illuminert, det vil si illustrert og dekorert, skjønt ikke like komplekst som religiøse bøker var på denne tiden, eksempelvis som "Tidebok", dog har mange av miniatyrene i manuskriptet gått tapt for tyver eller folk som har solgt dem videre for profitt. De fire gjenværende miniatyrene og de dekorerte initialene antyder at de var svært vakre, men beskjedent dekorert, og tegnet inn en om gangen. Det har blitt fastslått at ved å sammenligne kunstneriske stil at illustrasjonene har blitt gjort av en håndfull håndverkere som også illustrerte andre manuskripter kommersielt i London-området. Det peker på en gruppe av profesjonelle illustratører som man antar samarbeidet på andre verker som har blitt bevart fra middelalderen. Disse har tidligere blitt studert uavhengig og adskilt, men som i dag blir studert på nytt som et kollektivt samfunn. Bedømmelse. "Auchinleck-manuskriptet" er ikke godt kjent utenfor forskermiljøer, likevel er det ett av de viktigste engelske manuskripter fra middelalderen. Innenfor dens sider kan man ikke bare spore litteraturen på den tiden, reflektere over den litterære smaken til folk på den tid da Geoffrey Chaucer ble født og hvordan litteraturen begynte å frigjøre seg fra kirken, men også utviklingen av skrift- og talespråket som en del av nasjonal selvbilde. Det henvender seg også til oss om den selvstendige ånd hvor det engelske folk ønsket å identifisere seg som forskjellige fra deres franske slektninger ved kreve deres eget språk i et helt grunnleggende uttrykk, deres skjønnlitteratur. Vind fra vest. "Vind fra vest" er et musikkalbum med Lars Børke og Cathy Ryen, utgitt i 1982. Dette er duoens første og siste plate. Cupfinalen i fotball for herrer 2010. Cupfinalen for herrer 2010 er en fotballkamp som ble spilt søndag 14. november 2010 på Ullevaal Stadion og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2010. Vinneren av kampen ble norgesmester og mottok Hans Majestet Kongens Pokal. Kampen var den 105. Cupfinalen for herrer og den 68. cupfinalen som ble spilt på Ullevaal Stadion. Kampen ble spilt mellom Adeccoligalaget Follo Fotball og Tippeligalaget Strømsgodset. Dette var første gangen disse to lagene møttes i en cupfinale. Follo spilte sin første cupfinale i historien mens Strømsgodset hadde spilt i cupfinalen seks ganger tidligere og vunnet fire av dem. Strømsgodset vant kampen 2-0 og ble Norgesmester. Cupsanger. Begge lagene laget på forhånd egen sang i forbindelse med finalen. For Strømsgodset, laget rapperne fra Ess i Ermet sangen "Gull på Ullevaal". Paperboys og Turboneger gikk sammen for å lage Follo sin offisielle cupfinalesang. Eksterne lenker. 10 Fotball herrer Kerrs Pink (potet). Kerrs Pink er en potetsort som har stått på den norske sortslista siden 1953. Kerrs Pink er en opprinnelig skotsk potetsort. Skallet er svakt rødlig. Beep. Beep var en norsk popgruppe fra Oslo. Eksisterte på begynnelsen av 1980-tallet. Gruppen gikk bl.a. til topps i landsfinalen «Talent-83» i Trondheim. Cathy (album). "Cathy" er et musikkalbum med Cathy Ryen, utgitt i 1983. Tore Bakkland Holm. Tore Bakkland Holmfoto Thor-Erik Bérard Korsmo Tore Bakkland Holm (født 18. mai 1965 i Oslo) er en norsk tekstforfatter, komponist og sangartist. Holm er også kjent som den ene halvdelen av popduoen People fra 80-tallet sammen med Torstein Bieler. Holm har også spilt i flere band bl.a. Beep fra 1983 og Hollywood Batteries fra 1990. Han har også produsert flere oppsetninger for barn samt vært initiativtager for flere latininspirerte konsepter/utesteder i Oslo på -80 og -90 tallet (Las Palmeras, La Vida Loca, Club Fiesta). Karriere. Hans karriere startet i Oslo på begynnelsen av 1980-tallet, med gruppen Beep. Sammen med Tor Hornslien (bass), Frode Wassvik (gitar), Ketil Funderud (keyboard), Steinar Møller (trommer) og Harald Græsdahl (keyboard) gikk de til topps i landsfinalen «Talent-83» i Trondheim. Senere har han også vært ansvarlig for flere oppsetninger slike som «Sheik Arne´s Hemmelige Harem», «Absolutt Blåbær», «Det STORE Tannhjulmysteriet», «Ola i Lilleputthammer», «Bjørneklubben», «Bestekameratene» og «Havlandet» samt intimcabaréen «Siste Sprik med Moffa & Netti». Soria Moria (2004-album). "Soria Moria" er et musikkalbum med Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland, utgitt i 2004. Casta la vista! – Nissa og Elisabeths favorittsanger. "Casta la vista! – Nissa og Elisabeths favorittsanger" er et musikkalbum med Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland, utgitt i 2008. Vi går frem. "Vi går frem" er et musikkalbum med Ove Thue, utgitt i 1995. Eg e' Brann-fan. "Eg e' Brann-fan" er et musikkalbum med Ove Thue, utgitt i 1997. Tekst og musikk. "Tekst og musikk" er et musikkalbum med Ove Thue, utgitt i 1980. Ansikt til ansikt (1987-album). "Ansikt til ansikt" er et musikkalbum med Ivar Medaas og Ove Thue, utgitt i 1987. The Company of Snakes. The Company of Snakes var et engelsk blues rock-band startet i 1999 av de tidligere medlemmene av Whitesnake, Bernie Marsden og Micky Moody, som en fortsettelse av bandet The Snakes. Bandet spilte hovedsakelig Whitesnake-låter. Company of Snakes ga ut to album før bandet ble oppløst i 2004. Marsden og Moody fikk med seg den tidligere Black Sabbath og Whitesnake-bassisten Neil Murray, trommeslageren John Lingwood fra Manfred Mann's Earth Band og vokalisten Robert Hart fra Bad Company. Hart ble litt senere ble erstattet av Gary Barden, med fortid i blant annet Michael Schenker Group. De fikk også med keyboardisten Don Airey, som tidligere hadde spilt i Whitesnake og Rainbow. Gary Barden ble etter kort tid erstattet av den svenske vokalisten Stefan Berggren. Bandets første album var konsertalbumet "Here They Go Again", et konsertopptak gjort mens Barden fremdeles var vokalist. Bardens vokal ble fjernet, og Berggren la på vokalsporet i studio. Bandets eneste studioalbum, "Burst the Bubble", ble utgitt i 2002 – etter at Don Airey hadde forlatt bandet til fordel for Deep Purple. Kort tid etter dette sluttet også Berggren, og bandet fortsatte en stund med Marsden og Moody som vokalister. Marsden, Moody og Neil Murray startet så bandet M3 i 2004. Kommisjonen på Kanal 24. Kommisjonen var et humorprogram med Atle Antonsen og Johan Golden som gikk på Kanal 24 fra 2004 til Februar 2008. Navnet på programmet hadde bakgrunn i at Antonsen og Golden skulle sette ned en Kommisjon for å finne ut om Kanal 24 hadde livets rett, noe de konkluderer i siste episode. Etter Kanal 24s eierskifte, ble programmet nedlagt, og fikk en arvtager i form av programmet Misjonen på P4. Sending og Podcasts. Programmet gikk en gang i uken, store deler av året, og var tilgjengelig som podcast etterpå. CD. Programmet har også lansert en «Best of»-CD ved navn Bableperler. Here They Go Again. "Here They Go Again" er debutalbumet til det engelske hard rock og blues rock-bandet The Company of Snakes. Albumet er et konsertalbum som består av opptak fra Wacken Open Air-festivalen i Tyskland på disk 1 og opptak fra en konsert i Trondheim i Norge på disk 2. Bernie Marsden, Micky Moody, Neil Murray og Don Airey var alle tidligere medlemmer av Whitesnake, og sangene på albumet er hovedsakelig Whitesnake-låter. Albumets tittel viser til Whitesnake-låten «Here I Go Again». The Company of Snakes spiller tett opptil originalversjonene av «Here I Go Again» og «Fool For Your Loving», og holder seg nesten utelukkende til Whitesnakes låter fra perioden 1977 til 1984. Burst the Bubble. "Burst the Bubble" er det første og eneste studioalbumet fra det engelske hard rock og blues rock-bandet The Company of Snakes, utgitt i 2002. Låten «Kinda Wish You Would» er den eneste som også var med på bandets debutalbum, konsertalbumet "Here They Go Again" fra 2001. Jernbanen i Melbourne. Melbourne har et større nettverk av pendlertog som går ut i forstedene fra Melbourne sentrum. Passasjertransporten i Melbourne drives av Metro Trains Melbourne for delstatsregjeringen i Victoria. Nettverket består av 372 km med elektrifiserte spor, 16 linjer, City Loop-undergrunnen og 200 stasjoner. I 2008-2009 ble det foretatt 213,9 millioner reiser på nettverket, noe som er det høyeste antallet i dens historie. I motsetning til jernbanen i Sydney og trikken i Melbourne som bruker normalspor går jernbanen i Melbourne på irsk bredspor. Historikk. Melbournes første jernbanestrekning åpnet i 1854, bare 20 år etter grunnleggelsen av Melbourne. Nettverket ble utvidet med flere nye linjer til de nye forstedene og nådde sin største utstrekning i 1900-årene. Elektrifiseringen av nettverket begynte i 1919. Billetter. Nettverket er del av billettsystemet i Melbourne kalt Metcard. Dette systemet omfatter all kollektivtransport i Melbourne. Det var planlagt å skifte ut Metcard med smartkort-billettsystemet Myki i 2008. Pr. november 2010 eksisterer systemene side om side. Baldur Möller. Baldur Möller (født 19. august 1914, død 23. november 1999) var en islandsk sjakkmester. Han ble islandsk mester mange ganger (vant i 1938, 1941, 1943, 1947, 1948, 1950, og beholdt tittelen sin i 1939). Möller vant Nordisk mesterskap i sjakk i 1948 og 1950. Eksterne lenker. Baldur Møller Baldur Møller IDTV. En Integrert digital-tv (engelsk: "Integrated Digital Television"), forkortet IDTV, eller iDTV, er en flatskjerm-TV med en en innebygd støtte for digitaliserte signaler som den kan dekode internt. Avhengig av modell, kan IDTVen ha en direkte tilgang til internett, være tilrettelagt for 3D eller ha en funksjon gjør at du kan spole, ta opp eller sette programmer på pause (PVR-funksjon). TV-produsenten Sony var det første som fikk godkjent flere av sine modeller for bruk i det digitale bakkenettet, mens det i senere tid har kommet godkjente modeller fra de fleste store produsentene. For å kunne benytte en IDTV må man ha en kortleser, eller CAM, og et programkort fra en tv-distributør som har tilrettelagt for IDTV og skjermen må ha støtte for MPEG4. Norservice. Norservice AS er en attførings- og industribedrift etablert i 1961. Konsernet består av eiendomsselskapet Norservice Eiendom, driftsselskapet Norservice og datterselskapene Norigo, Isonor og Asveco. Norservice AS er tilsluttet NHO/SBL og har 250 ansatte inkludert ansatte på opplæring. Private stiftelser er hovedaksjonærer i Norservice AS og konsernet hadde en omsetning på 181,5 mill kroner i 2009. Av avdelinger i konsernet kan det nevnes Kabelpartner, Interiør, Netprint og Hjelpemidler. Ledergruppen består av adm. direktør Ingebrigt Kulset, økonomidirektør John Petter Brekke, personalsjef Grete Haug og avd.leder Kristin Grindstad. Wilhelm Bjørknes. a>. Tavlen er malt av Bjørknes. Vilhelm Bjørknes (også skrevet Wilhelm; født 29. januar 1884 i Gulen, død 5. februar 1969) var en norsk landhandler, emissær og kunstmaler. Han drev landhandelen på Byrknes i Gulen kommune fra 1936. Bjørknes malte rundt 125 altertavler i kirker, kapeller og bedehus over hele landet, og rundt 25 av disse er i hjemfylket hans; Sogn og Fjordane. I Sogn og Fjordane har han blant annet malt tavlene i Byrknesøy kapell i 1911, Bulandet bedehuskapell i 1917, Mjømna kirke i 1927, Ljosheim kapell i 1930, Vadheim bedehuskapell i 1954, Askrova bedehuskapell i 1957 og Værlandet bedehuskapell i 1959. Avviser. En avviser henges opp på veggen for å advare gående og bilister at det er rasfare fra tak, og at det derfor er forbundet med fare å bevege seg i det område avviserne er satt opp. Det kommer av «å avvise» (ikke av-ise). "«Når det kan være fare for ras av snø og is fra hustak mot sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel, skal eier straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe. Eier plikter snarest å rydde tak for snø og is, slik at ras unngås. Når faren for ras er over skal avviserne fjernes.»" Yader Zoli. Yader Zoli (født 1. oktober 1975) er en italiensk terrengsyklist. Yaniz Hernandez. Yaniz Hernandez (født 12. juni 1975) er en venezuelansk terrengsyklist. Yasushi Adachi. Yasushi Adachi (født 15. oktober 1976) er en japansk terrengsyklist. Daan de Lange. Daan de Lange (født august 1915 i Nederland, død juni 1988 i Hamar) var en norsk-nederlandsk musiker og sjakkspiller. Han vant Norgesmesterskapet i sjakk i 1960. Han var bosatt på Hamar, der han bl.a. arbeidet som pianist. Han kom til Norge på midten av 1950-tallet. Daan de lange var også fotballproff i Ajax. Noen av hans partier kan ses. Jevgenij Jakovlev. Jevgenij Jakovlev (født 26. februar 1980) er en kasakhstansk terrengsyklist. Andreas Rosendahl. Andreas Cristian Rosendahl (født 1864, død 7. januar 1909) var en dansk sjakkspiller. Han vant i København i 1895, tok 4. plass i Stockholm i 1897 (det første nordiske mesterskapet, Sven Otto Svensson vant), og delte 3.-4. plassen i København i 1899 (2. nordiske mesterskapet i sjakk, Jørgen Møller vant). Indre Oppedal. Indre Oppedal er ei bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på sørsida av Sognefjorden, rundt tre kilometer øst for nabobygda og fergestedet Ytre Oppedal. Bebyggelsen ligger langs de nederste to kilometrene av Storelva, med tyngdepunktet på vestsida av elva ned mot fjorden. Fv8 passerer gjennom bygda. LidoLido. Peder Losnegård (født 26. oktober 1992), bedre kjent som LidoLido'", er en norsk artist, låtskriver og musikkprodusent fra Tysvær, Rogaland. Tidlig liv. Peder vokste opp i en musikalsk familie. Hans far var gospel-dirigent og Peder ble tidlig påvirket av gospel og vestkystpop samtidig som han ble eksponert for den samme popmusikken som andre på hans alder. Da Peder var 10 år møtte han en amerikansk gutt som introduserte han for hiphop og RnB. Alle disse forskjellige påvirkningene kan man høre tydelig i LidoLidos musikk i dag. Tidlig karriere. Peder deltok i MGP jr. i 2005, under navnet «Lil’ P». Dette artistnavnet var opprinnelsen til navnet «LidoLido», da han under en reise til Kenya samme året møtte barn i Mathareslummen som ikke klarte å uttale «Lil’», men kalte ham «Lido». De neste fem årene gav LidoLido ut fem gratis mixtaper på nettet; triologien «Play-Loud Music», «The Fresh Breath» og «The Good Guy Mixtape». Han gav også ut sin første offisielle singel «Go’n Be Gone» på plateselskapet Fairplay Ent. Etter hans siste utgivelse, opptrådde Peder på NRKs Lydverket og signerte en platekontrakt med Universal Music Norway. Samtidig fullførte han videregående skole på musikklinjen ved Skeisvang Videregående Skole i Haugesund. Hans første utgivelse på Universal Music var singelen «Fake ID (Kidz in the Club)» i 2010. LidoLido gjestet Bjørn Johan Muri hitsingel «Once Upon A Time» samme året, som var første gang Peder ble for alvor eksponert for et stort publikum som soloartist. Samme år ble LidoLido valgt ut for å spille på den internasjonale bransjefestivalen SxSW i Texas, USA. Nyere karriere. I 2011 kom LidoLidos første gjennombrudd med singelen «Different». Den ble en radiohit og blant annet årets mest spilte låt på NRK P3. Oppfølgeren «Turn Up The Life» feat. Yosef (MadCon) og Timbuktu, ble en enda større hit, mye grunnet opptreden på den tv-sendte Spellemansprisutdelingen. LidoLido ble samme år valgt ut til å besøke den såkalte Stargate-skolen og høstet skryt av Stargate under oppholdet. 3. februar 2012 gav han ut sitt kritikerroste debutalbum på Universal Music, som fikk mye oppmerksomhet hos et usedvanlig bredt publikum. LidoLido produserte selv hele albumet, som inneholdt gjester som Little Steven, Jarle Bernhoft, Timbuktu, Yosef fra Madcon og Ole Edvard Antonsen. Albumet solgte til norsk platina. LidoLIdo ble i 2012 nominert til MTVs European Music Awards. Lasse Ellingsen. Lasse Ellingsen (født i 1825, død i 1905) var en norsk lærer, lensmann og stortingspolitiker. Ellingsen vokste opp i Gulen, og fikk lærerutdannelse der av prost Niels Griis Alstrup Dahl som drev opplæring av lærere i prestegården. 17 år gammel ble Ellingsen lærer i Eidsfjorden i Gulen. I 1850 ble han lærer i Brekke og han bygde i 1852 et nytt skolehus for egne midler på Nedre Haugland. Fra 1862 til 1872 var Ellingsen ordfører i Lavik kommune, og han var så lensmann i kommunen fra 1873 til 1905. Ellingsen var varamann til Stortinget i periodene 1862-1863, 1865-1866, 1868-1869 og 1871-1873, og han var fast representant i periodene 1874-1876 og 1877-1879. Liu Ying. Liu Ying (født 23. november 1985) er en kinesisk terrengsyklist. Yoann Barelli. Yoann Barelli (født 17. august 1985) er en fransk terrengsyklist. Yolande Speedy. Yolande Speedy (født 30. desember 1976) er en sørafrikansk terrengsyklist. Shame on Me. «Shame on Me» er en amerikansk country and western-sang, skrevet av Lawton Williams og William Enis. Bobby Bare spilte den inn. «Shame on Me» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8032. Produsent var Chet Atkins. B-siden var «Above and Beyond». Sangen var hentet fra LP-platen "Detroit City and Other Hits by Bobby Bare" (RCA Victor LSP 2776). Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hør på meg». Listeplasseringer. Bares versjon lå som # 18 på Billboard Hot C&W Sides-listen og som # 23 på Billboard Hot 100-listen i 1962. Yusaku Kosho. Yusaku Kosho er en japansk terrengsyklist. Zaher El Hage. Zaher El Hage (født 15. august 1977) er en libanesisk terrengsyklist. Duan Zhiqiang. Duan Zhiqiang (født 1. april 1985) er en kinesisk terrengsyklist. Emmanuel Frimpong. Emmanuel Yaw Frimpong (født 10. januar 1992 i Accra i Ghana) er en fotballspiller som spiller defensiv midtbanespiller i den engelske Premier League-klubben Arsenal. Frimpong uttalte i 2009 at han ville representere sitt hjemland, Ghana på landslagsnivå fordi det var dette han så på som sitt hjemland. Men hans klubbmanager Arsène Wenger anbefalte det engelske fotballforbundet at de burde overtale Frimpong til å spille for det engelske landslaget på grunn av hans store potensial, og Frimpong har til dags dato derfor ikke tatt noen endelig avgjørelse om hvilket land han skal representere. Frimpong ankom England som ung gutt, og ble en del av Arsenals ungdomsavdeling allerede som 8-åring i 2000. Hans foreløpig siste kontrakt med klubben ble signert 1. juli 2008. Som spiller har Frimpong vokst til å bli et stort talent for Arsenal, og den 20. august 2011 fikk han sin debut i Premier League-oppgjøret mot Liverpool. Frimpong mottok sitt andre gule kort – og dermed rødt – på stillingen 0–0 i det 70. minutt, og kampen endte til slutt 2–0 til gjestene fra Merseyside. Kun fire dager senere, 24. august 2011, fikk Frimpong sin debut i Champions League, i kvalifikasjonsreturkampenen mot Udinese. Italienerene ble beseiret 2–1 på Stadio Friuli, noe som førte til at Arsenal var klar for gruppespillet i Champions League for syttende år på rad, etter 3–1 sammenlagt. Frimpong er fetter av Brann-spilleren Yaw Ihle Amankwah. Flolid. Flolid ligger 2.5 km sørøst for Eivindvik i Gulen kommune i Sogn og Fjordane på en flat fjellfot under Flolifjellet. Rett sør ligger Guløy. Navnet på gården har vært Floli. Navnet. Gården her har hett Floli så langt tilbake som det finnes skriftlige kilder. Det ble uttalt flo´li og skrevet på en rekke måter. På 1800-tallet var skrivemåten Flolie og Flolid. Hva navnet betyr er uklart, men det kan komme av flolag og av flo eller av en skrå li som er flat i bunnen. Det er antakelig ikke brukt som navn andre steder i Norge. Historie. Flolid er en av de eldste bostedene i Gulen og det er funnet to boplasser fra steinalderen her. Den ene boplassen skal ha ligget på en slette mellom lave bergnakker øst-sørøst for husene. Den andre skal ha lagt sør for gjerdet mot Undertun. En skal ha funnet en rekke gjenstander her, blant annet et sverd som nå er forsvunnet, en gryte av kleberstein og en korsformet hakke med skafthull. Det er antydet at det kan ha vært en gravhaug her. Det kan ha vært en kirke i området. I så fall må det være den kirken som er nevnt i Håkon Håkonsons saga i kapittel 333. Sagaen sier at kongen bygget en kirke i Guløy, men ingen ville bygge en kirke i det området som har dette navnet idag. En kan derfor anta at Guløy i eldre tider var navnet på et større område. Hvor stor dette kan være er det ikke mulig å fastslå. Floli kan ha vært en kongsgård fra gammelt av. En kan anta at Håkon Håkonson eide jorden da han bygde en kirke i 1240-50-årene. I 1519 hørte gorden til Bergens Kongsgård, men den ble solgt til sogneprest Nicolai Stabel i 1715. Etter 1742 er gården blitt oppdelt i flere bruk. Gulatinget. En vet ikke sikkert hvor tingstedet i Gulen var. En antakelse er at en først var i Eivindvik og senere flyttet til Flolid. I Egilsagaen står det at kongen flyttet tinget til Guløy og bygget en kirken der. Det står fire varder; på Næverdalsfjellet, på Stevnebøfjellet, på Midttun og på Svaberg. Disse vetene står i en firkant med av stand 4-5 km, og inne i denne firkanten ligger Guløy. Dette kan tolkes som vaktvern for Gulatinget. Kommunen vedtok derfor å bruke Flolid som markeringsområde for Gulatinget. I 1935 besøkte Haakon VII tingvollene i Gulen og det det samme året holdt er Gulatingstevne. På Flolid har det siden 1997 vært fremført et historisk spill Håkonarspelet av Johannes Heggland. Tusenårssted. Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget I 2000 ble Flolid pekt ut som Sogn og Fjordanes Tusenårssted. Her er det reist et monument over tingstedet laget av billedhoggeren Bård Breivik. Det består av «Tingveggen», «Tinghella» og «Eldsirkelen», og ble høytidelig åpnet 27. august 2005 av stortingspresident Jørgen Kosmo, og med blant annet statsminister Kjell Magne Bondevik til stede.. Wolfram Kurschat. Wolfram Kurschat (født 17. mai 1975) er en tysk terrengsyklist. Will Longden. Will Longden (født 23. november 1974) er en britisk terrengsyklist. Walter Martinschitz. Walter Martinschitz (født 27. november 1983) er en østerriksk terrengsyklist. Wade Bootes. Wade Bootes (født 30. mai 1974) er en australsk terrengsyklist. Vlastimil Hyncica. Vlastimil Hyncica (født 16. mars 1978) er en tsjekkisk terrengsyklist. Viviana Andrea Maya Tabares. Viviana Andrea Maya Tabares (født 18. juli 1984) er en colombiansk terrengsyklist. Visa Linnala. Visa Linnala (født 12. februar 1986) er en finsk terrengsyklist. Violeta Alfageme Janeiro. Violeta Alfageme Janeiro (født 8. oktober 1982) er en spansk terrengsyklist. Viena Balen. Viena Balen (født 18. august 1986) er en kroatisk terrengsyklist. Victoria Hernandez Molinas. Victoria Hernandez Molinas (født 21. oktober 1974) er en spansk terrengsyklist. Vesa Virta. Vesa Virta (født 11. oktober 1983) er en finsk terrengsyklist. Veronica Francisca Miranda Fuentes. Veronica Francisca Miranda Fuentes (født 11. september 1986) er en chilensk terrengsyklist. Vanessa Quin. Vanessa Quin (født 15. oktober 1976) er en newzealandsk terrengsyklist. Vanesa Durman. Vanesa Durman er en serbisk terrengsyklist. Valentina Pazitova. Valentina Pazitova (født 10. august 1978) er en russisk terrengsyklist. Vadim Feklistov. Vadim Feklistov (født 6. april 1981) er en estisk terrengsyklist. Toten Badeland. Toten Badeland er et badeland som ligger på Raufoss i Vestre Toten kommune. Eidet kulturhall. Eidet Kulturhall er et kommunalt kultur- og aktivitetsbygg som ligger på eidet mellom Vatne og Tennfjord i Haram Kommune (Møre og Romsdal). Eidet Kulturhall ble åpnet i 2005. Bygget inneholder blant annet kombinert idretts- og festsal som har 320 sitteplasser i teleskopamfi (maksimum 1000 sitteplasser på golv og amfi, men maksimum antall personer i hallen er 1500). Salen kan deles til 2/3 størrelse. Flere møterom, kjøkken og en mindre sal i tilknytning. Eidet kulturhall er bygd i tilknytning til Vatne ungdomsskole. Hallen har blitt brukt til større arrangement både innen idrett og som konsertsal. Hallen har en egen forening som har driftsansvar. Sotra Sportsklubb. Sotra Sportsklubb (stiftet 7. juni 1945 som "Idrettslaget Øygard") er et idrettslag fra øya Sotra i Hordaland. Klubben ble til etter en sammenslåing av Foldnes IL, Brattholmen IL og IL Øygard. Idrettslaget ble dermed et av regionens største idrettslag med 1 745 medlemmer, fordelt på fotball, håndball, basketball og en idrettskole. Klubbens A-lag i fotball spiller i 3. divisjon og holder til på Straume Idrettspark. Straume Idrettspark. Straume Idrettspark består i dag av tre krøllgressbaner, én sandvolleyballbane, én sandhåndball/-fotballbane, streetbasketbaner og turløyper med lys. Det skal bygges ny flerbrukshall og kunstgressbane i idrettsparken, og det jobbes også med planer om en fotballhall som skal romme en full 11'er-bane. Den nye flerbrukshallen vil inneholde tre håndballbaner, garderober, administrasjonsbygg, fellesområder med blant annet kantine/kiosk. Det tilrettelegges for mange forskjellige idretter, og hallen skal ha kapasitet til å kunne arrangere landskamper, hvilket vil si plass til ca. 3 500 publikummere. Planen er byggestart senest høst/vinter 2011, og hallen skal være ferdigstilt våren 2013. Idrettslaget Øygard. Idrettslaget Øygard var et idrettslag fra kommunen Fjell på Sotra like utenfor Bergen. Klubben ble stiftet 7. juni 1945 i Knarrevik, og ikke lenge etter hadde idrettslaget 40 medlemmer. I 2009 slo Foldnes Idrettslag, Brattholmen Idrettslag og Øygard seg sammen til én klubb, Sotra Sportsklubb. Før sammenslåingen med Sotra Sportsklubb spilte A-laget i fotball i 3. divisjon og spilte hjemmekampene sine på Straume idrettspark, som består av tre kunstgressbaner. Øygard hadde helblå hjemmedrakter og helhvite bortedrakter. Rosenborgs tidligere hovedtrener Knut Tørum har en gang spilt for Øygard da han var ung. Den 13. juni 2007 spilte Øygard mot Brann i cupens andre runde i Straume idrettspark. Brann vant kampen 5-0. Øygard blir ofte kalt for "Øygarden" i mediene og av andre personer som ikke kjenner til laget. Mange tror også derfor at laget er fra Øygarden kommune, som er Fjells nabokommune i nord. Firma Fantasiflytt. "Firma Fantasiflytt" (engelsk: "Imagination Movers") er en musikkgruppe som spiller barnemusikk og et TV-program for små barn. Programmet sendes blant annet på barne-TV-kanalen Playhouse Disney, og inneholder musikk, dans og fantasifulle problemløsninger. En av seriens mål er ifølge skaperen Scott Durbin å gi små barn positive mannlige rollemodeller. Medlemmer av gruppen kalt Rich Collins, Scott Durbin, Dave Poche og Scott «Smitty» Smith, opptrer i programmet sammen med «naboene» Nina og «Onkel Strikk-Ulf», og «Butikkmusen» som bor i et hull i veggen i butikken som er det oppdiktede stedet der handlingen finner sted. Torpedobatteriet ved Rutledal. Torpedobatteriet ved Rutledal (offisielt hetende "HKB 16./981 Risenaes") i Gulen kommune i Sogn og Fjordane ble bygget av tyske okkupasjonsstyrker under kampene i Norge i 1940. Det stod ferdig allerede i mai 1940. Dette var det første større forsvarsverket tyskerne bygde i Sogn og Fjordane. Batteriet var satt opp med torpedorør for to 53 cm torpedoer. Batteriet var med å sperre innløpet til Sognefjorden. Lenger inn i fjorden er det tilgang til passasjen fra Sogn til østlandet og Fillefjell og Flåmsbanen, noe som er var av militær betydning i tilfelle en alliert invasjon. Torpedobatteriet lå nede ved sjøkanten i Rutledal. Det hadde to torpedorør på 53 cm, og i alt åtte torpedoer. Røra var norske, og stammet fra KNM «Skarv», en torpedobåt av Lyn-klassen. Torpedoene kunne skytes ut med trykkluft fra en svingbar torpedokanon med doble rør og treffe mål i en sektor fra Risnøyna til Rysjedalsvika. Bemanningen var på 14 mann forlagt i enkle trebygninger nede ved strandkanten. De hadde senere også en infanteriavdeling til nærstøtte. Denne var forlagt på Brekke, og skulle virke mot eventuelle allierte avdelinger som kunne komme til å falle kystbefestningene i ryggen. Etter krigen ble torpedobatteriet overtatt av Kystartilleriet og var i bruk fram til 1954, da det ble lagt ned. Otto Schreuder. Otto Kristian Schreuder (født 30. april 1856, død 12. mai 1941) var en norsk forretningsmann og Høyrepolitiker fra Skjerjehamn i Gulen. Da Otto Schreuder skulle konfirmeres i Eivindvik kirke i 1873, druknet søsteren Jenny og faren Wilhelm Schreuder på vei til kirken. Noen år senere overtok Otto den gamle handelsstedet og gjestgiveriet Skjerjehamn etter faren. Otto Schreuder bygde Skjerjehamn ut til en stor bedrift med hotell, stort handelshus, trelasthandel og eksport av fisk og hummer til England. Ifølge avisa Sogn og Fjordane sendte alle laksefiskere i Ytre Sogn fangsten til Schreuder i Skjerjehamn, og det ble stor båttrafikk der. I tillegg var Schreuder bonde, han drev dampskipsekspedisjon, postkontor og telefonstasjon. I 1886 var han med i etableringen av Gulen Sparebank. I 1903 vakte det oppsikt da han kjøpte motorbåt, som en av de første i Sogn og Fjordane. Fra 1903 til 1906 var Schreuder stortingsrepresentant for Høyre. I 1906 ble han tildelt 7. juni-medaljen. Men i 1918 solgte han handelsstedet i Skjerjehamn til svigersønnen Johannes Steine og flyttet selv tilbake til Bergen, hvor faren kom fra. Otto Schreuder døde i 1941. Tom Peterson. Thomas Peterson (født 24.desember 1986) er en profesjonell syklist som sykler for Garmin-Barracuda. I 2004 ble han amerikansk juniormester i landeveissykling (fellesstart). Liste over kardinaler utnevnt av Celestin V. Liste over kardinaler utnevnt av Celestin V er en liste over de 13 kardinalene pave Celestin V utnevnte under ett konsistorium den 18. september 1294. Kilde. Celestin 05 Schakklubben av 1911. Schakklubben av 1911 (SK1911) er Norges største sjakklubb med 130 medlemmer. Schakklubben av 1911 ble stiftet 14. november 1911 etter initiativ fra Einar Eggen og Leif Sinding. Siden da har klubben vært i kontinuerlig drift, med aktive og mindre aktive perioder, og med sportslig medgang og motgang. Klubben var med på å stifte Norges Sjakkforbund i 1914, og gjennom årene har mange av klubbens medlemmer vært aktivt med i forbundets ledelse. “Høsten 1911 forsøkte noen unge gymnasiaster ved gamle Aars og Voss skole – med Einar Eggen og Leif Sinding i spissen – å slå til lyd for å starte en ny sjakklubb. Men tanken møtte sterk motstand, særlig blant hovedstadens eldre spillere, som mente at Kristiania hadde nok med en sjakkforening. Tross motbør satte imidlertid de unge spillere tanken ut i livet, og 14 november 1911 sammenkalte de det konstituerende møte, “Schakklubben av 1911″ var et fait accompli. Klubbens stiftere var foruten innbyderne følgende: Byråsjef Thomas Amlie, skipsreder Odd Berg, ingeniør Jacob Dahl, dr. Magnus Dørum, major Michael Eckhoff, grosserer Joachim Fleischer, revisjonssjef Guthorm Harbou-Hals, dr. A.Holth, overlærer Thorleif Skogstad og grosserer Ellef T. Ødegaard.” Ovenstående står å lese i et hefte som ble utgitt i anledning klubbens 50-års jubileum i 1961. Listen over stiftere forteller muligvis like mye om det organiserte sjakkliv den gang som om vår klubb spesielt. Sjakk var i høy grad et spill for menn fra de veletablerte samfunnslag, og lenge hadde nok “1911” mange akademikere blant medlemmene. I de første sesongene førte klubben en omfattende tilværelse. Den første sesongen i Sportcafeen ved Frogner plass, sesongen 1912-13 i “Vegetarsalongen” ved Stortorvet, 1913-14 i “Hjemmenes Vel”s lokaler, og 1914-17 i Turnhallen, som klubben havnet tilbake til igjen høsten 1918 etter en sesong på Café Norrøna. Mye tyder på at 1917 var et år der klubben hadde sin første og kanskje største blomstringsperiode, med opptil 40 spillere på klubbkveldene. De vanskelige lokalforholdene i 1918 – “værelse 14″ i Turnhallen – gis imidlertid skylden for at medlemstallet fra 1918 til 1919 sank fra 65 til 22 på mindre enn ett år. Denne krisen forsøkte styret å møte på to måter: Den ene var å sette i gang en serie pokalkamper mot Arbeidernes Schakklub “Odin”, noe som skulle vise seg å bli en tradisjon over mer enn 40 år. Det andre var å skaffe bedre lokaler. Det lyktes, med økonomisk støtte fra klubbens eldre medlemmer, å få leid “Merkantile Klub”s prektige lokaler i Handelsbygningen. Igjen blomstret klubben, og medlemstallet var en tid over 70. Det var to faste spillekvelder pr. uke, og det ble avholdt en rekke matcher mot andre klubber, som Bergens Schakklub, Moss og Odin, og en telefonmatch mot Ålesund Schaklag i i 1920. Denne varte fra kl. 2100 til kl. 0900 neste morgen! I 1926 ble kontrakten med Den Merkantile Klub sagt opp, og Schaklubben av 1911 leide nye lokaler i Parkcaféen på Drammensveien. Allerede året etter flyttet klubben tilbake til “Merkantile”s lokaler. De følgende årene beskrives som en blomstringstid, med jevn aktivitet og omtrent 40 medlemmer. I 1926 ble Lars Hanssen nr. 2 i eliteklassen i NM, og året etter ble Haakon Opsahl nr. 3. 1936 – 1966: En stabil periode 1. januar 1936 flyttet klubben inn i nye lokaler i Drammensveien 36 – “det engelske kvarter”, der klubben holdt til i 30 år. I 1936 vant Schakklubben av 1911 historiens første Norgesmesterskap for klubblag. Jubileumsskriftet fra 1961 beskriver denne perioden som en lykkelig tid, og spillenivået var fram til krigen nokså høyt. I krigsårene gikk klubben under jorden og spilte bare privat, hjemme hos Th. Amlie, Henrik B. Bjørnsen, Knut Geelmuyden, Arthur Lifeldt og Ellef T. Ødegaard. 1966 – 1992: Skiftende tider og fare for nedleggelse Fra denne perioden er det lite som er bevart av historisk materiale, men av årsberetningen for 1976 går det fram at høstsesongen fikk en problematisk start, ved at vertskapet i Uranienborg Terrasse 9, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, sendte oppsigelse med 3 ukers varsel, etter at klubben hadde leid lokaler der siden 1966. Oppsigelsen ble begrunnet med at utleier trengte lokalene selv. Klubben flyttet da en kort stund til Restaurant Larsen i Sørkedalsveien 1, og senere på høsten til Sportsklubbens Friggs lokaler på Bislet, Sofies plass 1. Fra høsten 1977 flyttet klubben inn i 6. etasje i Samfunnshuset i Torggt., i den såkalte “Fjørtoftsalen”. “Året 1979 har vært det vanskeligste i klubbens historie. Tre seniorer samt en junior er utmeldt. Pr. 31.12. hadde klubben 21 seniorer og 3 juniormedlemmer.” “Året 1980 kan komme til å gå over i historien som 1911s renessanseår. På høsten stormet nemlig omtrent 20 viltre og lærelystne skolesjakkspillere inn i klubben. Blant disse aspirantene, som først i 1981 kan tas opp som ordinære medlemmer finnes flere lovende talenter, noe skolemesterskapet for Oslo viste. Hele 5 av “våre gutter” ble Oslomestere og flere fikk medaljer! Det er klubbens håp at vi etablerte vil møte hardere og hardere motstand og at de helt unge vil trives med oss.” “1911 er en gammel klubb. I tidligere år besto den av mange med god økonomi. Etterhvert har disse medlemmene falt fra. Slik at vi er ytterst få igjen. Til gjengjeld har vi fått mange nye medlemmer mellom 8-25 år. Dette er selvfølgelig meget gledelig men penger blir det ikke av det. Vi vil derfor gjerne undersøke med Dem muligheten av rabatt på leieforholdet i 1989. Vi vil gjerne presisere at De må betrakte dette som en støtte til ungdomsarbeidet.” Dette lokalet ble altså for dyrt. Det ble gjort forsøk på å etablere seg flere steder, uten å finne noe som var tilfredsstillende. Mangelen på fast lokale var blant de forhold som på begynnelsen av 90-tallet førte til en krise, og i sesongen 1991-92 var Schakklubben av 1911 uten fast spillekveld. Faktisk så det ut til at klubben skulle bli nedlagt. Fra 1992: En ny stabil periode Men høsten 1992 ble det avholdt et møte på Norges Sjakkforbunds kontor. Der deltok klubbens sist valgte formann, Tore Bratvold som var hjemme på ferie fra studier i Skottland, kasserer Finn Møller som de siste år hadde holdt liv i klubben ved å ordne med det formelle papirarbeidet, Matti Unnli og Per Gisle Svendsen, alle medlemmer av “1911“. I tillegg var Haakon Kibsgaard, Truls Thirud (Andreassen) og Johs. R. Kjeken til stede. Disse var medlemmer av Akademisk Sjakklubb, men alderen tilsa at de hadde vokst ut av studentklubben, og de ønsket derfor være med og blåse nytt liv i “1911“. Det ble valgt et interimstyre med Matti Unnli som formann og Finn Møller som kasserer. Styret lyktes i å skaffe nytt spillelokale på Kjelsås Folket Hus, og gamle og nye medlemmer ble invitert til høstturnering. Klubben var atter aktiv. På generalforsamlingen i 1993 ble Johs. R. Kjeken valgt til formann. Klubben ble på Kjelsås i fram til nyttår 1994, da en fant fram til mer sentrale, mer praktiske og rimeligere spillelokaler på Ullevål Hageby eldresenter (senere seniorsenter), Damplassen 19. Høsten 1994 ble Brugata Sjakklubb nedlagt, og tatt opp i Schakklubben av 1911. Siden da har medlemstallet vært jevnt stigende, fra ca. 30 til ca. 110 medlemmer (pr 31/12-07). Det har vært jevn aktivitet i denne perioden, med samme formann, og etablering av internettsider. Klubben feiret sitt 90-årsjubileum i 2001 med en jubileumsturnering, og skal arrangere landsturneringen i 2011. Ron Johnson. Ron Johnson (født 8. april 1955 i Mankato, Minnesota) er en amerikansk finansmann og senator. 3. januar 2011 tok han over senatorplassen til Russ Feingold. Johnson representerer Det republikanske parti, og er også administrerende direktør ved selskapet PACUR, LLC. Henrik Urdal. Henrik Urdal (født 1972) er seniorforsker på Institutt for fredsforskning (PRIO) ved PRIOs senter for fremragende forskning, Centre for the Study of Civil War. Han har doktograd i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 2007. Fra oktober 2010 er han redaktør for Journal of Peace Research, og har overtatt dette vervet etter Nils Petter Gleditsch. Urdal har vært gjesteforsker ved East West Center, Honolulu, Hawaii (2005–06) og ved Kennedy School of Government, Harvard University (2011–12). Han har tidligere jobbet for aktoratet ved FN’s krigsforbtytertribunal for det tidligere Jugoslavia (ICTY) (1999). Hans forskning fokuserer på forholdet mellom demografi, miljø og politikk, med særlig vekt på betydningen av befolkningsvekst, ungdomsbølger og klimaendringer for konfliktrisiko. Urdal sitter i styret for Norsk demografisk forening (2011–2012). Fam Irvoll. Fra Fam Irvolls kolleksjon på Oslo Fashion Week 2009 Fam Irvoll (født 1980 i Oslo) er en norsk moteskaper som er kjent for sine fargerike og lekne kreasjoner for kvinner. Irvoll gikk på Ris ungdomsskole, deretter Hartvig Nissens skole, der hun gikk ut i 1999, samme år som blant andre Christian Rubeck, Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen gikk ut. Irvoll er utdannet ved Esmod (2005) i Oslo og Central St. Martins (2008) i London. Hun har designet klær for internasjonale artister som Lady Gaga, Beyonce, Niki Minaj Marina and the Diamonds, Rihanna, Pixie Geldof, Alice Delall, Katy Perry, Tyra Banks, Paloma Faith, Lily Allen, Jessie J, Spice Girls, Azelia Banks og Girls Aloud. I Norge er klærne hennes blitt brukt av blant andre Samsaya, Mariann Thomassen og Charlotte Thorstvedt. Irvoll har sin egen dokumentar på TV2 Bliss ved navn FAM Irvoll har jobbet som assistent for blant annet Vivienne Westwood (London), Gareth Pugh (London), Alexander Maqueen og den norske designeren Peter Løchstøer. Hun har deltatt med moteshow på Oslo Fashion Week hver sesong siden debuten i 2005, og i august 2010 viste hun for første gang en kolleksjon for barn: "Little Cupcakes". I 2009 startet hun også et barnemerke ved navn Little Cupcakes. I februar 2012 hadde irvoll sitt første solo show under London fashion Week. Asiatisk drage. Den asiatiske drage (Draco Asiaticus) er den frodigste av alle drageraser. Den hersker lykkelig over været, og styrer skyer, regn, lyn og torden. Den er keiseren av alle skjellkledde skapninger, et av Kinas fire himmeldyr og et av de tolv tegnene i den kinesiske dyrekretsen. Fortidens herskere hevdet at de var inkarnasjoner av disse guddommlige vesenene. Det sies at et eller annet sted i Kosmos befinner seg en tavle der antallet eksisterende drager står skrevet. Beskrivelse. Virvlende, vridende, sprettende-den firbeinte asiatiske dragen er ren energi. På det hesteliknende hodet, der det vokser en man, sitter horn som fungerer som ører. Fra mulen krøller det seg lange værhår. En takkete kam strekker seg langs hele den skjelldekkede kroppen. Dragen kan endre form og størrelse som den vil, og utvide seg så den fyller hele himmelen, krympe til den er så liten som en silkeorm-eller forsvinne helt. Røsten høres ut som klingende bjeller eller som kobberkjeler som slår mot hverandre. Den kinesiske keiserdragen har fem klør på hver fot, borgerdragen har fire klør, og den japanske har tre. Særtrekk. Det er vanlig at denne dragen jakter på (eller leker med)en blå aktig hvit, rød eller gyllen lyskule. Denne tolkes blant annet som torden, solen, månen eller Kosmosperlen, "perlen som innvilger alle ønsker", og sies å inneholde dyrets krefter. Annet. Egg: Den asiatiske dragen ligger innenfor et perleliknende skall i 3000 år. Når den klekkes ut, vokser den øyeblikkelig til full størrelse. Høyde/størrelse: Varierer fra å være på størrelse med en silkeorm til å være like stor som himmelen. Hud: Skjellete hud, vanligvis rød eller blå. 3. divisjon fotball for herrer 2008. 3. divisjon fotball for herrer 2008 var det fjerde nivået i norsk fotball og det øverste regionale nivået året 2008. Ligaen bestod av 300 lag fordelt på 24 avdeling. Vinneren av hver avdeling spilte kvalifisering mot en annen avdelingsvinner om å rykke opp til 2. divisjon 2009. Leland H. Hartwell. Leland H. Hartwell (født 30. oktober 1939 i Los Angeles, California) er en amerikansk biolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2000 for sine funn om kontrollen av cellesyklusen. Han delte prisen med engelskmennene Tim Hunt og Paul Nurse. Hartwell tok doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology i 1964, og i 1968 ble han professor ved University of Washington. Fra 1997 har han vært president og direktør ved Fred Hutchinson Cancer Research Center. Cellene i kroppen har alle oppstått gjennom deling fra en eneste celle, den befruktede eggcellen. Også hos voksne deles stadig enorme mengde celler for å erstatte de som dør. For at en celle skal kunne dele seg, må den vokse i størrelse, kopiere sin genomet og eksakt fordele den til dattercellene. Disse prosesser samordnes i cellesyklusen. Hartwell oppdaget en klasse gener som kontrollerer cellesyklusen. En av disse genene har en sentral rolle for å starte hver nye sellesyklus, og kalles derfor «start». Hartwell innførte også begrepet kontrollstasjoner («checkpoints») som innebærer at cellesyklusen stanser opp når cellens DNA utsettes for skader. Målet er at genomet vil ha tid til å repareres før cellen går til neste fase av cellesyklusen. Paul Nurse identifiserte en av nøkkelkomponentene i kontrollen av cellesyklusen, CDK (cyklinavhengig kinas). Han viste at CDK har bevart sin funksjon gjennom evolusjonen. CDK driver cellesyklusen ved å kjemisk påvirke (fosforylere) andre proteiner. Hunt opdpaget cyklinene, det vil si de proteiner som regulerer CDKs funksjon. Han viste at cyklinene brytes ned i forbindelse med celledelingen, en mekanisme som viste seg å være sentral for kontrollen av cellesyklusen. Hartwell ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1998. Harvard Law Review. "Harvard Law Review" er et juridisk tidsskrift som gis ut av en uavhengig studentgruppe ved Harvard Law School. Første utgave kom ut 15. april 1887. Tidsskriftet er et av de mest siterte i sin sjanger i USA og anses av mange for å være det mest prestisjefylte tidsskrift av sitt slag. Det gis ut hver måned fra november til juni. Novemberutgaven er avsatt til å dekke siste års mandatperiode for De forente staters høyesterett. Opplaget ligger på vel 8.000 og har egen nettutgave. Tidsskriftet publiserer også "Harvard Law Review Forum" på Internett. Blant bladets kjente redaktører er Barack Obama (1991). Intelecom Group. Intelecom Group er en integrator innenfor utvikling, integrasjon, levering og sammensetning av kommunikasjonsløsninger til bedriftsmarkedet. Intelecom Group er et resultat av flere fusjoner og fisjoner, og selskapet har blant annet gått under navnet Nexans Distribusjon, Alcatel Kabel Norge AS og S. Historikk. 2. januar 1998 Consorte Tele AS stiftet Skiftet navn til Consorte Group ASA 2000 Datterselskapene Consorte Norge AS, Consorte Danmark AS og Consorte Sverige AB etablert 13. juni 2001 Børsnotert på SMB listen Oslo Børs 2001 Datterselskapet Consorte UK Ltd etablert 2005 Kjøp av Extractor AS, datterselskapet Consorte Intech AS etablert 1. juli 2006 Kjøp av Intelecom AS, skiftet navn til Intelecom Norge AS. Intelecom AS ble stiftet 01.januar 2006 etter fisjon fra Nexans Distribusjon AS 1. januar 2007 Fusjon av Intelecom Norge AS, Consorte Norge AS og Consorte Intech AS 15. juni 2007 Consorte Group ASA skiftet navn til Intelecom Group ASA Intelecom Danmark A/S kjøpte Fugmann Kommunikation A/S. Skiftet navn til Intelecom Kommunikation A/S. Fugmann Kommunikation A/S var heleiet datterselskap i konsernet Vilh. 1. januar 2008 Fusjon av Intelecom Danmark A/S og Intelecom Kommunikation A/S 17. desember 2008 Intelecom Group ASA kjøpt av Norvestor Equity AS via fondet Norvestor V L.P. Intelecom Group ASA strøket fra Oslo Børs. Intelecom Group AS solgt til Carrot Communications AS/ Opplysningen AS Intelecom Group AS er solgt til Herkules Private Equity Nannostomus. "Nannostomus" er en gruppe karpelaksfisker i blyantfiskfamilien. De lever i ferskvann i store deler av Sør-Amerika. Paul Greengard. Paul Greengard (født 11. desember 1925 i New York) er en amerikansk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2000 sammen med landsmannen Eric Kandel og svensken Arvid Carlsson. De fikk prisen for funn om signalsubstanser i nervesystemet. Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen, og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjeren, og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen. Paul Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller. Eric Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molelylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller protteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres. Greengard ble i 1987 utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Oedothorax retusus. "Oedothorax retusus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oedothorax retusus" er en liten edderkopp, nær 2 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Kroppen er mørk, mens beina er lysere nærmest gule. Forkroppen hos hunnen har en fin lys langsgående midtstripe. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Oedothorax gibbosus. "Oedothorax gibbosus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oedothorax gibbosus" er en liten edderkopp, nær 2 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Kroppen er mørk, mens beina er lysere nærmest gule. Forkroppen hos hunnen har en fin lys langsgående midtstripe. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Claudia Roth. Claudia Benedikta Roth (født 15. mai 1955 i Ulm) er en tysk politiker og fra 2004 leder av partiet Die Grünen. Oedothorax fuscus. "Oedothorax fuscus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oedothorax fuscus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Oedothorax apicatus. "Oedothorax apicatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oedothorax apicatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Stamsvik. Stamsvik er en grunnkrets i Steigen kommune i Nordland, som har ca. 50–70 innbyggere. Laukvik har i likhet med Batterie Dietl, rester etter kanonr og en festning. I Laukvik holder foreningene Ytterstrand skytterlag, IL Løken og Hjartøyas venner til. I Stamsvik finnes også er skiskytteranlegg, som har fasiliteter til å arrangere NM-arrangementer og som drives av IL Løken. Arrangementet "Foldstrand-dagan" arrangeres i Stamsvik arrangeres om sommeren annethvert år. Oedothorax agrestis. "Oedothorax agrestis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oedothorax agrestis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pelecopsis elongata. "Pelecopsis elongata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Pelecopsis elongata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ramón J. Sender. Ramón José Sender Garcés (født Chalamera, Huesca, 3. februar 1901, død San Diego, USA, 16. januar 1982), kjent som Ramón J. Sender, var en spansk forfatter. Pelecopsis mengei. "Pelecopsis mengei" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Pelecopsis mengei" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pelecopsis parallela. "Pelecopsis parallela" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Pelecopsis parallela" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pelecopsis radicicola. "Pelecopsis radicicola" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Pelecopsis radicicola" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Oreoneta frigida. "Oreoneta frigida" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oreoneta frigida" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ostearius melanopygius. "Ostearius melanopygius" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Ostearius melanopygius" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Ostearius melanopygius" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Panamomops mengei. "Panamomops mengei" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Panamomops mengei" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Panamomops mengei" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Belly. Belly var et band som var aktivt på 1990-tallet. Bandet ble grunnlagt av Tanya Donelly, også kjent fra Throwing Muses, og Fred Abong. Bandet ble grunnlagt i 1991 av Donelly (ledende vokal og gitar), Abong (bass), Chris Gorman (gitar) og Tom Gorman (trommer). Bandet oppnådde stor suksess med albumet "Star" i 1993. Etter det sluttet Abong og ble erstattet med den kvinnelige gitaristen Gail Greenwood. Bandet var aktivt til 1996. Parapelecopsis nemoralis. "Parapelecopsis nemoralis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Parapelecopsis nemoralis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Jørgen Hammer. Jørgen Hammer (født 2. april 1991) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Stabæk. Hammer har tidligere spilt for Bærum og Hosle. Han var opprinnelig en midtbanespiller helt frem til jan. 2010 da han ble omskolert til midtstopper,som har helt tydelig vært en stor suksess. Han signerte for Stabæk Fotball 3 sep. 2010, og allerede to dager senere debuterte han hjemme mot Lillestrøm. Rekviem for en spansk bonde. "Rekviem for en spansk bonde" ("Réquiem por un campesino español") er en kort roman skrevet av Ramón J. Sender. Den omhandler tankene og minnene til Mosen Millan, en katolsk sogneprest, som sitter i sakristiet i kirken i en navnløs aragonesisk landsby. Han forbereder seg på å holde messe for den unge bonden Paco, som ble drept av nasjonalisthæren ett år tidligere, da den spanske borgerkrigen brøt ut. Mens han sitter der, blir tankene hans avbrutt av at en altergutt kommer og går. Altergutten går og nynner på en ballade. Romanen ble opprinnelig utgitt med tittelen "Mosen Millan" i 1953, men forfatteren endret tittelen i 1960 for å endre fokuset fra presten til hovedpersonen, bonden Paco. Peponocranium ludicrum. "Peponocranium ludicrum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Peponocranium ludicrum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Peponocranium ludicrum" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pocadicnemis pumila. "Pocadicnemis pumila" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er meget vanlig i Norge. Utseende. "Pocadicnemis pumila" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Pocadicnemis pumila" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Satilatlas britteni. "Satilatlas britteni" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Satilatlas britteni" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Satilatlas britteni" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bonytt. Bonytt er et norsk tidsskrift innenfor interiør og design. Tidsskriftet ble etablert av møbelhandler Per Tannum og interiørarkitekt Arne Remlov i 1941, da første årgang ble utgitt. Det ble gitt ut 12 nummer det første året. Bonytt inneholdt emner innenfor kunst, arkitektur, interiør og design. Til langt inne på 1960-tallet var Bonytt det viktigste norske tidsskriftet for formidling og diskusjon rundt disse emnene. Ordet "design" ble nevnt for første gang i Norge i et av numrene som ble utgitt i 1946. Bonytt har vært offisielt organ for Landsforeningen Norsk Brukskunst. I perioden 1968–1982 ble tidsskriftet utgitt med tittelen Nye bonytt, også i Sverige en tid fra 1975. Tore Giljane var i mange år dets eier og redaktør, før han i 1992 gikk til «Hytteliv». Han mottok i 1991 Maihaugprisen for sitt virke. Innholdet i Bonytt er søkbart i referansedatabasen Kunstbib, som er gratis tilgjengelig. Indekseringen er ikke fullstendig, men for perioden 1941–1970 er alle artiklene tatt med. Savignia frontata. "Savignia frontata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Savignia frontata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Savignia frontata" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Scandichrestus tenuis. "Scandichrestus tenuis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Scandichrestus tenuis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Scandichrestus tenuis" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Paul Saladin Leonhardt. Paul Saladin Leonhardt (13. november 1877, død 14. desember 1934) var en tysk sjakkmester. Han ble født i Posen, Provinsen Posen, Polen (den gang Det tyske rike), og døde av et hjerteanfall under et sjakkparti i Königsberg. Leonhardt var en spiller med lav profil, uten mange store turneringsseire, og er stort sett glemt i dag, selv om han på sitt beste kunne beseire de beste spillerne i verden. Tarrasch, Tartakower, Nimzowitsch, Maróczy og Réti bukket alle under for hans voldsomme angrepsstil mellom 1903 og 1920, og han sikret seg flere skjønnhetspriser. I store turneringer tok han førsteplass i Hilversum 1903, i Hamburg 1905, og i København 1907 (foran Maróczy og Schlechter). Seieren i København ga ham tittelen nordisk mester. Han ble nummer tre, bak Rubinstein og Maróczy, i Carlsbad 1907; nummer to bak Milan Vidmar i Göteborg 1909 (7. plass i nordisk mesterskap); nummer to bak Rudolf Spielmann i Stockholm 1909, og nummer to bak Carl Ahues, i Duisburg (DSB Congress) 1929. I matcher spilte han uavgjort mot Rudolf Loman (+4 –4 =2), beseiret James Mortimer (+5 –0 =3), slo Samuel Passmore (6: 2), og uavgjort mot Georg Schories (2: 2) i London i 1904, slo Hector William Shoosmith (+5 –0 =1) i London i 1905, tapte for Jacques Mieses (+1 –5 =1) i London i 1905, tapte for Spielmann i Munchen i 1906 (+4 –6 =5), tapte for Frank Marshall (+1 –2 =4) i Hamburg i 1911, vant over Nimzowitsch (+4 –0 =1) i Hamburg i 1911, tapte for Hugo Süchting (1.5: 2.5) i Hamburg i 1911 og spilte uavgjort mot ham (2: 2) i Hamburg i 1912, vant mot Moishe Lowtzky (+5 –1 =1) i Leipzig 1913, spilte uavgjort mot Hans Fahrni (1:1), vant mot Jeno Szekely (2.5: 1.5), både i Munchen i 1914, og spilte uavgjort mot Curt von Bardeleben (2: 2) i Berlin i 1921. Han var en ekspert på åpningsteori, og skrev en monografi om spansk åpning ("Zur Spanische Partie" – 1913). Åpningsvarianter som har blitt tilskrevet ham i spansk åpning er: Siciliansk, Ponziani åpning, Evansgambit, og Skandinavisk. Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (album). "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa" er et musikkalbum med mange artister og skuespillere, utgitt i 1998. Albumet innholdt fortellingen og sanger fra filmen med samme navn. Scott Gates. Scott Gates (født 29. desember 1957 i Minneapolis, USA) er en amerikansk statsviter. I 2002 ble han direktør for det nyopprettede Centre for the Study of Civil War (CSCW), et senter for fremragende forskning på Institutt for fredsforskning (PRIO). Scott Gates er siden 2002 også professor i statsvitenskap ved NTNU. Scott Gates er utdannet statsviter fra Universitetet i Michigan (1983) og økonom fra Universitetet i Minnesota (1985). Han har sin PhD i statsvitenskap fra Universitetet i Michigan (1989). Han flyttet til Norge i 1996. I 2008 ble Scott Gates opptatt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Jón Loftur Árnason. Jón Loftur Árnason (født 13. november 1960) er en islandsk sjakkspiller som er stormester i sjakk, tre ganger islandsk mester, og en fremgangsrik forretningsmann. Ikke hel ulik to andre nordiske sjakkspillere Simen Agdestein og Magnus Carlsen, ble Jón Loftur Árnason hyllet som en fremtidig potensiell verdensmester etter en serie oppsiktsvekkende resultater. I 1976, mens han var bare 15 fikk han en delt første plass i en turnering for spillere under 21. Det samme året vant han en åpen islandsk turnering med en enestående poengsum på 9,5/11. Bare et år seinere spilte han remis med svart mot Jonathan Mestel, en etablert mester i en telekskamp mot England. I 1977 i Cagnes-sur-Mer vant han Ungdoms-VM for under 16 (foran andre unge talenter som blant andre Garry Kasparov) før han ble islandsk mester ved det tre anledninger (1977, 1982 og 1988). Kort tid etter aksepterte han en invitasjon til å slutte seg til Botvinniks sjakkskole. I 1979, fikk han FIDE tittelen Internasjonal mester i sjakk (IM). I internasjonal konkurranse tok han første plass i Husavik 1985, Plovdiv 1986 og Helsingfors 1986 (delt). 1986 var også året da FIDE tildelte ham tittelen Internasjonal stormester i sjakk. I individuelle møter med noen av verdens beste spillere viste han at han alltid var en meget farlig motstander. Han slo VM-utfordrere og super-stormester av Short, Korchnoi, Shirov, Adams, Dreev, Vaganian og Larsen kaliber. Han ble også trukket mot tidligere verdensmestere Petrosian, Smyslov, Tal, Karpov, og Khalifman. Han spilte på det nasjonale sjall-OL-laget fra 1978 til 1994, og bidro til femte og sjette plass i henholdsvis 1986 og 1992. Jón Loftur Árnason sluttet å spille konkurransesjakk omkring 1995 for å konsentrere seg om sine andre lidenskaper, forretningsvirksomhet og finans. Han fikk en grad innen finans og regnskap ved Islands universitet og påbegynte en karriere som førte ham til det islandske dot-com firmaet Oz Communications Inc., hvor han fikk en ledende stilling. Kanskje som følge av hans posisjon viste selskapet sin forkjærlighet for sjakk og sponset i 2000 den prestisjefylte hurtigsjakk-turneringen "chess@iceland" vunnet av Kasparov foran Anand. Jón Loftur Árnason deltok, men hadde da for liten trening på dette nivået, og kom sist. Siden den gang har han bare fortsatt å spille i mindre og lokale lagkonkurranser. Eksterne lenker. Jon Loftur Arnason Jon Loftur Arnason Tsjerkessere. Tjerkesser eller cirkasser, er en samlebetegnelse på flere folkeslag i det nordvestre Kaukasia, nærmere bestemt Adygia, Karatsjajevo-Tsjerkessia og Kabardino-Balkaria. Begrepet brukes særskilt om adygeere, herunder kabardinere, men det inkluderer også ofte abkasere, inklusive abazinere og ubycheene. Den siste gruppen, ubycheene, er språklig sett en utdødd gruppe. Tsjerkesserne utgjør nå en liten minoritet av befolkningen i området, og den største konsentrasjonen finnes i Adygia. Diaspora. Den tjerkessiske diaspora har eksistert siden slutten av 1800-talet, da mange muslimske tsjerkessere emigrerte til det osmanske riket etter den etniske rensingen av tsjerkessere i Russland, også kjent som folkemordet på tsjerkessere. .Tsjerkessiske grupper finnes således i Tyrkia (150 000 i 2009), Syria (35 000 i 2009), Libanon, Iran, Irak, Jordan, Kosovo (inntil 1998 da de ble repatriert etter trusler fra Kosovos frigjøringshær), Egypt (tsjerkesserne tjenestegjorde i mamelukkernes armeer), Israel (i Kfar Kama og Rihaniya siden 1880), samt i New York og New Jersey i USA. Mitt kära Östersund – Nick Borgen – 14 favoritter. "Mitt kära Östersund – Nick Borgen – 14 favoritter" er en samleplate med Nick Borgen, utgitt i 2008. Sista dansen. "Sista dansen" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 2006. Findexa Forlag. Findexa Forlag AS er et heleid datterselskap av Eniro Norge AS og ble etablert i 2005. Findexa Forlag skal være Eniros inkubator innenfor «offbrand»-produkter. Forlaget har kontorer i Oslo og Bergen. Islandsmesterskapet i sjakk. Islandsmesterskapet i sjakk blir vanligvis avholdt i Reykjavík. Det blir organisert av Det islandske sjakkforbundet (Skáksamband Íslands), organet som er ansvarlig for å avholde nasjonale sjakkarrangementer og å for representere islandsk sjakk ved Verdenssjakkforbundet (FIDE). Forbundet ble grunnlagt i 1925 og dets hovedaktiviteter omfatter det nasjonale mesterskapet og turneringen «Reykjavik Open», som arrangeres hvert annet åt. Mesterskapet i 1998 ble avholdt i Árborg fra 27. oktober til 7. november. Tolv spillere spilte singelpartier i en round robin turnering (gjennomsnittlig Elo-rating var 2335) og ble vunnet av stormester Hannes Stefánsson med 8,0/11 et halvpoeng foran stormesteren Helgi Grétarsson. Vinnere. Bemerk – ingen konkurranse ble avholdt i år merket med *. Den regjerende mester beholdt tittelen. Kulturdagan i Valnesfjord. Kulturdagan begynte sin aktivitet i 1988 som ei seminarhelg for korpsene. I tillegg ble det arrangert korseminar og utstilling. Etter hvert har kulturdagene vokst slik at vi i dag har 11 ulike organisasjoner som deltakere. "Kulturdagan i Valnesfjord er et samarbeidsforum som har til formål å presentere og videreutvikle kulturen i bygda. På kulturdagan skal det ikke drives partipolitisk og religiøs agitasjon." Kulturdagan utdeler hvert år "Årets oppmerksomhet" – denne tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en ekstra innsats for kulturlivet i bygda. I 1997 fikk Kulturdagan – sammen med Mons Petter-festivalen Fauske kommunes kulturpris. Hille (Gulen). Hille er ei øy i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Hille er den femte største øya i kommunen. Under folketellingen i 2001 bodde det 41 personer i Hille grunnkrets. De andre store øyene i Gulen (Mjømna, Sandøy, Byrknesøy og Hisarøy) har fått broforbindelse per 2010, men de som bor på Hille er avhengige av båt. Fjord1 Fylkesbaatane kjører daglig innom Nordøyane, som inkluderer Hille. Barna som vokser opp på Hille, går på skole på Byrknesøy, der de som bor på Hille også har postadresse. Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella. Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella er et ferjesamband som krysser Sognefjorden mellom Rysjedalsvika i Hyllestad kommune, Rutledal i Gulen kommune og Krakhella i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Ferjesambandet hører til to ulike veier. Fylkesvei 57 krysser Sognefjorden med strekninga Rysjedalsvika–Rutledal, mens fylkesvei 606 krysser fjorden med strekninga Rutledal–Krakhella. Sambandet blir drevet av Fjord1 Fylkesbaatane med ferja MF «Nordfjord». We Are All the Winners. "We Are All the Winners" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1993. Nick Borgen x 2. "Nick Borgen x 2" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1995. Europa (album). "Europa" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1994. Maria (album). "Maria" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1992. Tonevannet. Tonevannet ligger 244 moh litt nord for Vangen i Østmarka, Enebakk kommune. Vannet ligger øverst i Børtervassdraget, og drenerer via Mosjøen, Raudsjøen, Børtervann og Børterelva før det munner ut i Øyeren ved Kirkebygda. Det er en håndfull private hytter rundt vannet, satt opp før Oslo kommune kjøpte området. Det skal være bra fiske i vannet sommer som vinter. Her finnes abbor og ørret, og det er tillatt å fiske fra båt uten motor. Beate Jacobsen. Beate Jacobsen (født 1963 i Bergen) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1984 som ble holdt i Chateau Neuf. Hun deltok med låten «Strand hotel» som havnet på 2. plass. Senere det året platedebuterte hun med albumet "Like a River". I 2005 kom albumet "Coming Up". Hamilton O. Smith. Dr. Hamilton O. Smith (født 23. august 1931 i New York) er en amerikansk mikrobiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med amerikanerne Daniel Nathans og Werner Arber i 1978 for deres funn av restriksjonsenzymer. Dette er enzymer som kun deles ved en spesifikk DNA-sekvens. Dette er svært nyttig når man vil modifisere gener for å studere deres funksjon, men også for å gener inn i vektorer. Like a River. "Like a River" er et musikkalbum med Beate Jacobsen, utgitt i 1984. Dette er hennes første plate. Coming Up. "Coming Up" er et musikkalbum med Beate Jacobsen, utgitt i 2005. Guðmundur Sigurjónsson. Guðmundur Sigurjónsson (født 25. september 1947 i Reykjavik) er en islandsk sjakkspiller og utnevnt til stormestere i sjakk. Han ble Internasjonal mester i sjakk i 1970, stormester i 1975 og vant det islandske mesterskapet tre ganger (1965, 1968 og 1972). Han spilte for Island i Sjakk-OL i 1966, 1968, 1970, 1972, 1974, 1978, 1980, 1982, 1984 og 1986. Hans suksessfulle turneringer innbefattet 1. pladd i Reykjavik i 1970, delt 1. plass i Sant Feliu de Guíxols i 1974, delt andre plass i Hastings i 1974-75, delt 1. plass i Ourense i 1976, delt andre plass i Cienfuegos i 1976 og delt første plass i Brighton i 1982. På FIDEs liste fra november 2009 har han en Elo-rating på 2463, noe som er nr 10 blant islands sjakkspillere. Eksterne lenker. Gudmundur Sigurjonsson Gudmundur Sigurjonsson Gudmundur Sigurjonsson Daniel Nathans. Daniel Nathans (født 30. oktober 1928 i Wilmington, Delaware, død 16. november 1999) var en amerikansk mikrobiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med amerikanerne Werner Arber og Hamilton O. Smith i 1978 for deres funn av restriksjonsenzymer. Dette er enzymer som kun deles ved en spesifikk DNA-sekvens. Dette er svært nyttig når man vil modifisere gener for å studere deres funksjon, men også for å gener inn i vektorer. Han mottok også National Medal of Science i 1993. Turid Jorunn Thune. Turid Jorunn Thune (født i Sygnefest Gulen 1. august 1956) er seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus, leder i Medisinsk mållag og styreleder i Norsk Forening for Dermatologi og Venerologi. Oppvekst og utdannelse. Thune ble født i Sygnefest i Gulen 1. august 1956. Hun gikk på realskole i Balestrand og gymnas i Sogndal. Legeutdanningen tok hun ved UiB, og gjennomførte turnustjeneste ved sykehuset i Kristiansund. Werner Arber. Werner Arber (født 3. juni 1929) er en sveitsisk mikrobiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med amerikanerne Daniel Nathans og Hamilton O. Smith i 1978 for deres funn av restriksjonsenzymer. Dette er enzymer som kun deles ved en spesifikk DNA-sekvens. Dette er svært nyttig når man vil modifisere gener for å studere deres funksjon, men også for å gener inn i vektorer. Granefeltet. Granefeltet er et oljefelt som befinner seg omkring 185 kilometer vest for Haugesund. Feltet ble funnet av Norsk Hydro i 1991, og produksjonen startet 23. september 2003. Grane er det første feltet på norsk sokkel som produserer tung råolje. Feltet er bygget ut med plattformen Grane som står på 127 meters havdyp. Dingja–Sollibotn. Dingja–Sollibotn er ei hurtigbåtrute i Gulen kommune som blir drevet av Fjord1 Fylkesbaatane med båten MS «Jan Cato». Ruta har anløpsstedene Dingja, Straume, Nyhammar, Mjånes, Eivindvik og Sollibotn. På skoledager kjører båten innom alle anløpsstedene, men på søndager kjører båten bare ei mindre rute. Godfrey Hounsfield. Godfrey Newbold Hounsfield (født 28. august 1919 i Newark, Nottinghamshire, død 12. august 2004 i Kingston upon Thames) var en britisk elektroingeniør og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1979, sammen med Allan M. Cormack, for deres arbeid med CAT-scan, en teknikk som benyttes for å kunne se bilder av hjernen. Gulen–Ytre Solund. Gulen–Ytre Solund er ei hurtigbåtrute i Ytre Sogn som drives av Fjord1 Fylkesbaatane med båten MS «Tornerose». Ruta går innom Gulen kommune og Solund kommune og har anløpsstedene Eivindvik, Sollibotn, Stevnebø, Vassøy, Skjerjehamn, Nordøyane (bl.a. Hille), Sørøyane, Mjømna, Mastrevik, Tungodden og Nåra. Ruta går, helt eller delvis, hver dag i uken. Jóhann Hjartarson. Jóhann Hjartarson (født 8. februar 1963 i Reykjavik) er en sjakk stormester fra Island. Han fikk tittelen internasjonal mester i sjakk i 1984 og tittelen stormester et år etter. Blant hans beste internasjonale turneringersresultater er delt fjerdeplass i Reykjavik i 1988 (5 seire, 3 tap, 9 remiser), delt tredje plass i Tilburg i 1988 (+3-3=8) og sjette plass i Beograd i 1989 (+2-2=7). I 1987 fikk han delt første plass i intersoneturning i Szirak, Ungarn og kvalifiserte seg til VM-kandidatturnering i 1988. Han slo Viktor Korchnoi, men tapte for Anatolij Karpov i kvartfinalene. Hans høyeste Elo-rating er 2640 oppnådd i juli 2003. Han har ikke spilt mye konkurransesjakk i de seinere år og har konsentrerte seg om juss karriere. Men har forblir en av Islands toppspillere på FIDE lister. Eksterne lenker. Johann Hjartarson Johann Hjartarson Johann Hjartarson Røyrivannet. Røyrivannet ligger 173 moh i Losbyvassdraget i Lørenskog kommune. Vannet går i ett med Geitsjøen og Fløyta etter oppdemming av sistnevnte. Tidligere gikk det også en tømmerrenne fra Drettvannet ned til Røyrivannet. Denne var i bruk fram til 1912. Den sydligste bukta i vannet ligger innenfor Østmarka naturreservat. Like ved ligger også Røyrivannskoia, som er en ubetjent overnattingshytte drevet av DNT Oslo og Omegn. Det er godt fiske i vannet, og det er tillatt å fiske fra båt uten motor. Semljicola latus. "Semljicola latus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Semljicola latus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Semljicola angulatus. "Semljicola angulatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Semljicola angulatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Scotinotylus evansi. "Scotinotylus evansi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Scotinotylus evansi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Scotinotylus clavatus. "Scotinotylus clavatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Scotinotylus clavatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. William Buick. William Buick (født 1988 i Norge) er en rytter innen galoppridning. Han har både britisk og dansk statsborgerskap. Han delte tittelen "British flat racing Champion Apprentice" for 2008 med David Probert, og vant Lester Award for "Apprentice Jockey of the Year" i 2007 og 2008. I 2010 ble han ansatt som jockey hos John Gosden, og vant "Dubai Sheema Classic" samme år. Semljicola faustus. "Semljicola faustus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Semljicola faustus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Semljicola lapponicus. "Semljicola lapponicus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Semljicola lapponicus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Røyrivannskoia. Røyrivannskoia er en ubetjent overnattingshytte i Østmarka ved Oslo. Hytta drives av DNT Oslo og Omegn, og kan brukes både sommer og vinter. Koia har en flott beliggenhet 190 moh ved Røyrivannet og like utenfor Østmarka naturreservat. Brukere av koia disponerer også en kano, og det er gode forhold for kanoturer både nordover og sørover. Kai Eide (musiker). Kai Eide (født 22. juli 1956 i Hammerfest) er en norsk musiker, sanger og komponist. Begynnelsen. Han startet sin karriere mot slutten av 60-tallet. Kai Eide er best kjent som komponist bak Jahn Teigen sin Grand Prix-slager "Mil etter mil". Han livnærte seg av forskjellige jobber, blant annet på Club 7. Debutalbumet "Det finnes blomster under snø" kom i 1976 og hadde norske tekster. Det kan også nevnes at dette var første platen Alex medvirket på, hun koret på hele plata. CBS og mer mgp. En periode arbeidet Eide på platelageret til CBS, og takket være den gang CBS-ansatte Kristian Lindeman ble en av låtene sendt til komponistkonkurransen Melodi Grand Prix. Opprinnelig ble den skrevet med norsk tekst av Kai Eide, men Kai hadde også skrevet en engelsk versjon sammen med David Cooper 18 mnd før, men denne var ikke copywrited, og da Kai Eide sto fritt til å skrive en ny tekst på norsk til sin melodi gjorde han dette. Den engelske teksten som Eide hadde skrevet sammen med Cooper ble likevel brukt på Teigen's «Mile after Mile» på plata This Year's Loser i etterkant av Eurovisjon Song Contest. "Mil etter Mil" ble også utgitt på norsk av Maj-Britt Andersen, men først etter at Melodi Grand Prix var overstått. Jahn Teigen sang låten i finalen, og vant. Det ble derimot null poeng i Eurovision Song Contest 1978. Eide ble også bedt om å gjøre et forsøk til i 1985, og skrev og framførte «Love, Amour og kjærlighet», men akkurat det året var det at Bobbysocks fikk braksuksess med "La det swinge". Eides egen karriere som utøver fortsatte på selskapet Talent, hvor han utga to album med engelskspråklig materiale på tampen av 70-tallet. Musikken var nå blitt markant mye hardere, mer rock i uttrykket, og derfor valgte han å skifte språk. Danmark. I 1981 flyttet han til Danmark, og året etter var han med i bandet Norsk Rock Invasjon sammen med Frank Marstokk, Thorleif Larsen, Erik Moll, Freddy Dahl og Helge Grøslie, De utga et album på Royton Music, som bar samme navn som bandet. Eide hadde tidligere vært elev på Einar Granum Kunstskole i tre år, og i Danmark var han på sitt mest produktive som kunstner, med tre separatutstillinger i 1983, 1985 og 1987. Fjerde plate og comeback. I 1983 utga han sitt fjerde soloalbum på det danske selskapet Front Music. Det skulle egentlig ha kommet enda et album der Eide deltok, sammen med den danske bassisten Flemming Muus under navnet "Quiet Life", men det ble av forskjellige årsaker kun en singel, «They Don't Dance». Kai Eide flyttet tilbake til Norge i 1991, og ble lærer, bandinstruktør og gitarlærer i Hurum. I 2010 kom hans første plate med Doni Cargo "The Landfall". The Landfall. "The Landfall" er et musikkalbum med Kai Eide og Doni Cargo, utgitt i 2010. Kai Eide (EP). "Kai Eide" er en musikk-EP med Kai Eide, utgitt i 1981. Det finnes blomster under snø. "Det finnes blomster under snø" er et musikkalbum med Kai Eide, utgitt i 1976. Dette er hans første plate. Open Up. "Open Up" er et musikkalbum med Kai Eide, utgitt i 1979. Down in My Street. "Down in My Street" er et musikkalbum med Kai Eide, utgitt i 1978. Vibes (Creation-album). "Vibes" er et musikkalbum med Creation, laget i 1997. The Real Thing (Creation-album). "The Real Thing" er et musikkalbum med Creation, utgitt i 1984. Dette er duoens første plate. My Present. "My Present" er en samleplate med Creation og Drama, utgitt i 1985. Jungle Rythms. "Jungle Rythms" er et musikkalbum med Creation, utgitt i 1986. Fordi du fortjener det. "Fordi du fortjener det" er et musikkalbum med Krohn & Co, utgitt i 2002. Dette er bandets første og hittil siste plate. Tove Bøygard. Tove Helene Bøygard (født 2. mai 1966 i Oslo) er en norsk musiker og sanger. Hun er best kjent som medlem i søsterduoen Bøygard sammen med sin søster Anita Bøygard, de har utgitt to plater sammen. I 2010 platedebuterte hun som soloartist med albumet "Tove Bøygard" som lå 3 uker på VG-lista og endte med 12 plass som beste plassering. Tove Bøygard (album). "Tove Bøygard" er et musikkalbum med Tove Bøygard, utgitt i 2010. Dette er hennes første plate som soloartist. Breaking Out (Giørtz-album). "Breaking Out" er et musikkalbum med Anne Marie Giørtz, utgitt i 1983. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Stemnebøveten. Stemnebøveten på Hisarøy i Gulen kommune er antatt å ha vært en del av et nettverk av veter ("viti", "ildvarder", "vedvarder") for varsling ufred i området som lå inn under Gulatinget. Fra Stemnebøveten er det frisikt til Vetefjell på Krakhellenipa ytterst i Sognefjorden. Derifra gikk det en varslingslinje innover fjorden til Veten ved Bekken, Veten ved Torvund, Vardeneset på Måren, Veteneset på Sæle, Vetehaugen eller Vokeskorane i Vik, Skriki i Norane, Vetanosi, Skar, Okken og Ulvisnubben i Lærdal, Stogonosi og Hugakollen i Vang. Vetene over Filefjell er usikre, men det er lokalisert mulige steder nær gamle tufter på Filefjell. Disse er plassert slik at det er sikt mellom dem langs med en gammel vegtrase på nordsida av elva. Dette kan være det gamle vetesystemet, men noe definitivt bevis mangler. Vetastuen fra Vetanosi står på Sogn Folkemuseum. Allerede i Gulatingsloven er veter og vetevakt omtalt. Senere er det kommet til vetestuer for de som skulle holde vakt, men disse er ikke omtalt i Gulatingsloven. Vetesystemet i Gulen hører til systemet som strekker seg innover Sognefjorden. Gulatinget dekte Sognefjorden, og til og med 1125 hørte også deler av Valdres og Hemsedal inn under området. Veter blir gjerne delt i de som tilhører stamlinjene for rask varsling og de som tilhører nettverk for lokal varsling. De som tilhører stamlinjene har gjerne lange sprang mellom hver vete, avstanden er rundt mellom de enkelte. Dette gjorde det mulig å tenne de i rask rekkefølge og slik sende beskjed om ufred. Disse vetene lå ofte slik til at det ikke var mulig å se de nede i dalene, derfor var det lokale vetesystem som varslet videre. I de lokale vetesystemene var det typisk mellom de enkelte vetane og det måtte tennes langt flere for å sende beskjed over samme avstand som for stamlinjene. Stemnebøveten er antatt å ha tilhørt stamlinjenettet. Ski-VM 1980. Ski-VM 1980 i langrenn, 20 kilometer for damer ble arrangert 17. februar 1980 i Falun i Sverige. Det ble arrangert verdensmesterskap i denne øvelsen fordi den ikke var en del av Vinter-OL 1980 i Lake Placid. 20 km langrenn, damer. 17. februar 1980 Kust till kust-banan. Kust till kust-banan er en svensk jernbanelinje mellom Göteborg, Kalmar og Karlskrona. Ved Emmaboda deler banen seg og har én forgrening til henholdsvis Kalmar og Karlskrona. Banen er 410 kilometer lang, elektrifisert og eid av Trafikverket. Niels Alstrup. Niels Alstrup (født 18. august 1820 i Gulen, død 18. september 1906 i Bærum) var en prest og ordfører fra Gulen i Sogn og Fjordane. Alstrup var sønn av klokker i Gulen, Anders Furnæs, og var oppkalt etter bygdas respekterte sogneprest Niels Griis Alstrup Dahl. Niels Alstrup begynte teologistudier i 1843 og avla eksamen i 1850. I perioden 1852–53 satt han som ordfører i Gulen, før han flyttet til Bergen. Ivar Aasen tilbrakte åtte uker i Eivindvik i 1843 i forbindelse med sine språkstudier. Her stiftet han godt bekjentskap med Alstrup som i lengre tid hadde fått undervisning av sogneprest Dahl. Alstrup hadde også fungert som lærer sammen med faren fra han var 12 år, fra 15 års alder alene. Senere møttes Alstrup og Aasen flere ganger hos Altrup i Christiania. Alstrup var sogneprest i Namsos fra 1865, senere i Snåsa. I 1900 var han bosatt i Bærum, der han også døde seks år senere. Instefjord. Instefjord er ei grend i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger innerst i Risnefjorden, ved munningen av Fjordselva. Mesteparten av bebyggelsen ligger mellom elva og Europavei 39, som passerer forbi like øst for grenda. Fv1 går fra Instefjord og ut langs vestsida av fjorden til Brekke. Edler. Edler («væpner)» er en tysk og østerriksk adelstittel som eksisterte fram til adelskapet ble avskaffet i begge landene i 1919. Kvinner ble titulert "edle von". Tittelen hadde eksistert siden middelalderen, og var den laveste adelstittelen i Tyskland og Østerrike-Ungarn, og rangerte rett under tittelen "ritter" (ridder), men over de adelsklassene som bare brukte adelspredikatet "von" før familienavnet, uten annen tittel. "Edler" ble hovedsakelig gitt til offentlige tjenestemenn og militære offiserer. Da adelskapet ble avskaffet i de to landene, tok mange tittelen og adelspredikatet som en del av familienavnet. VITA. VITA er et norsk kjedeforetak med fokus på kosmetikk og har i dag 117 butikker i Norge. Kjeden ble etablert i 1981 er en del av Validus-konsernet. VITA har spesialisert seg på produkter innen personlig pleie. Butikkene fører merkevarer og økologiske produkter innen make-up, hudpleie, kroppspleie, hårpleie, duft og helsekost. Uførefjell. Uførefjellet i Flora kommune i Sogn og Fjordane har navnet sitt fra den fraflytta garden Uføre som ligger ved Norddalsfjorden nordvest for Uførefjellet. Fjellet blir og kalt Sundefjellet (opprinnelig form «Sundafjellet») og har da navnet sitt fra Leversundet, som ligger på sørsida av fjellet, ved Eikefjorden. Høgste punkt ligger 310 moh. Uførefjellet er en langstrekt åsrygg som går øst-vest mellom de to fjordene Eikefjorden på sørsida og Norddalsfjorden i nord. Den er skogvokst med furu øverst. På den bratte sørsida er det bjørkeskog i øst og varmekjær lauvskog i vest. På nordsida fins mye bjørkeskog med innslag av furu og granplanting. Det er en god bestand av hjort ("Cervus elaphus)" i dette området. Spesielt er det godt vinterbeite i brattlendet i sør. Det er registrert kvitryggspett ("Dendrocopus leucotus") og nøttekråke ("Nucifraga caryocatactes"), begge arter er trolig hekkefugl. Holvassgården. Holvassgården ("Holvatnet") i Sør-Trøndelag var en fjellgård som lå under Stjørna kommune før kommunesammenslåingen mellom Rissa og Bjugn kommuner i 1964. Gården ligger på Holvatnet midt i grensetraktene mellom Åfjord kommune, Verran kommune og Rødsjø i Rissa kommune. Gården bestod av 21 000 dekar jord med skog både i Sleppen, Grøndalen, Agnetlia, Blankheia og Hølen som utgjør det hele fjellplatået for stedet. I dag er området en statsallmenning under Statsskog. Gården var godt utstyrt og ble bebodd til 1956 da siste forpakter Anders Rødsjø med familie gjennom 23 år valgte å flytte hjem til Rødsjøen. Idag er stedet ryddet. Folket som bodde på gården livnærte seg i hovedsak av skogen i området. Det ble også drevet med husdyr, jakt og fiske. Historien går tilbake til 1800 tallet og frem til midten av 1950 årene. I dag brukes området til familiearrangementer på vollen der gårdsbruket stod. Stjørna Jeger og Fiskeforening bruker området til sine formål både for jakt og fiske. Det er også et beitedistrikt for hudsyr og Fosen reinbeitedistrikt for sørsamene. Gården er også en av 25 postene til kjentmannsmerket til Rissa kommune. Bebyggelsen. Gården hadde god bebyggelse. På stedet var det ei stor nordlandslån med flere rom til bruk. Et fjøs, et sommerfjøs, et stabbur og et tilhørende kvern og sagbruk. Historie. Holvassgården som mange andre gårder på Fosen tilhørte engang Austrått Gods. Operasjon Oleander, pinsehelgen 1944. Tyskerne satte igang en stor rassia flere steder på Fosen og Holvatnet var ett av stedene. De fant ingenting av interesse, men samme natt var flere kjente norske motstandsmenn i Trøndelag på gården og la på rømmen. Under den annen verdenskrig var flere motstandsmenn innom gården. Blant dem, Trygve Eikset, Sverre Aune, Halvdan Gjelvold, Jon Moan, Johan Moan og Ludvik Kruksve. Serberhytta ble bygget i 1943. Flere av de som bodde der før hytta ble bygget oppholdt seg også ved Holvassgården jula 1942. Følgende serbiske flyktninger som var innom gården i 1942-43 er. Miodrag Dragojevic, Slavko Pesic, Nikola Poptosic, Radisav Milosevic, Petar Petkovic. De fikk mat og godt stell, hvile ut etter en lang ferd fra den tyske konsentrasjonsleiren på Ørlandet for å nå friheten inne på Foenfjellene denne harde vinteren med kulde! De ble senere gode venner og besøkte stedet flere ganger etter krigen som takk for all god hjelp lokalfolket ydet i sterke trengselskår under den annen verdenskrig. Samisk bosetting. Det eksisterer gamle tufter etter samisk bosetting flere steder i området. For å se disse trenger man lokalkjennskap til området. Skogen på gården var den største og eldste som var på Fosen før i tiden. Dem leverte også tømmer til gjennoppbygging av Austråttborgen i 1916 da den ble totalherjet av brann. Danskegamma. Ble bygd i 1972 av 9 danske arkitektstudenter som ville livnære seg i utmarka ett års tid. De klarte oppholdet under 4 årstider. Holvatnet var kryssningspunkt på Fosen før veiene ble bygd i moderne tid for folk som enten skulle til Skaugdalen, Åfjord, Verran, Stjørna eller Nordseter der fast bosetting var stor. Mange fikk overnatting på gården da turen kunne ta en og to dager for de lengste strekningene vis man skulle ta båten til Trondheim. Wergeland-Halsvik. Fra anleggsområdet i Sløvåg.Wergeland-Halsvik AS er en bedrift lokalisert i Sløvåg i Gulen kommune. Bedriften er i dag det største industriselskapet i Gulen. Bedriften Wergeland-Halsvik AS ligger innenfor konsernet "Wergeland Holding", sammen med Fjordgass AS og Repparfjord Eiendom AS. Sistnevnte er lokalisert i Kvalsund kommune i Finnmark. Under Wergeland Holding finnes også de deleide selskapene SF Gass AS, Safeport AS og Solund Verft AS. Wergeland-Halsvik er også eiere av Eivindvik Fjordhotell. Aktiviteter. Bedriften har stor variasjon i aktiviteter, men de kan deles opp i tre grener: Betong, maritime aktiviteter og farlig avfall. Betong. Selskapet produserer ulike typer betongblokker, kantstein, såkalte "kommunalvarer" (betongrør og ulike kumme-deler), ferdigbetong og parkstein. Selskapet driver også med muring, og har det største steinknuseverket i Nord-Europa. (Se: Halsvik Aggregates.) Dette eksporterer knust stein til mange land i Europa. Selskapet har sitt eget merke for produksjon av takstein, nemlig Wergeland Takstein. Maritime aktivitetar. Wergeland-Halsvik sender fraktebåter langs hele kysten. De har lang erfaring med å frakte materiell og annen last til og fra oljebasene. Ellers har de taubåter tilgjengelig, og driver kabelfergen mellom Masfjordnes og Duesund i Masfjorden kommune. Farlig avfall. Selskapet har en egen avdeling for å håndtere farlig avfall. Dette er særlig avfall fra oljeproduksjonen i Nordsjøen. De har et moderne forbrennings- og renseanlegg for oljeholdig avfall. Siden 1991 har selskapet vært fast leverandør av denne tjenesten for Norsk Hydro. Wergeland-Halsvik AS hadde rundt 60 ansatte i 2009. Historie. Selskapet ble startet av faren til Hans Wergeland, Trygve Wergeland, som oppdaget at det var store sandforekomster på gården sin, Steine ved Halsvik. Han begynte derfor med sementproduksjon med Halsvik Cementstøperi i 1955. Da barna vokste opp, begynte de å arbeide i fabrikken. Hans Wergeland tok over som daglig leder i 1962. I 1964 utvidet de til å også produsere sementrør og veisikringer. I 1979 startet de med produksjon av takstein, og utvidet til 30 ansatte. Rundt 1987 ble bedriften flyttet fra Halsvik til Sløvåg, der en ny taksteinfabrikk ble tatt i bruk i 1990. I 1992 åpnet anlegget for oljeholdig avfall, og i 1994 opnet steinknuseverket. I 1996 overtok Wergeland Holding det konkurstruede Solund Skips Service AS (i dag Solund Verft AS), i 1999 ble de eiere av Eivindvik Fjordhotell, og i 2001 startet de driften av kabelfergen Masfjordnes-Duesund. I november 2006 feiret selskapet 50-årsjubileum for betongproduksjonen, og i den forbindelse fikk Hans Wergeland Kongens Fortjenstmedalje i gull. Styreledere i firmaet i dag er Hans Harry Wergeland og Jan Gunnar Strand. Daglig leder er Reidun Katrine Halland. Miljøproblematikk. Leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, meldte Wergeland-Halsvik til Økokrim på bakgrunn av dette. Wergeland-Halsviks svar på beskyldningene var at avfallet som ble brent, var deres eget, men blanda med avfall fra Alexela. De kunne vise til brev til miljødirektoratet som beviste dette, og mente at NRK hadde overdrevet. I april 2010 overtok Reidun Katrine Halland som ny daglig leder i Wergeland-Halsvik AS. Sobeslav II av Böhmen. Sobeslav II, kalt "bøndenes fyrste" eller "bøndenes konge", av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1173 til 1179. Han var neste eldste sønn av hertug Sobeslav I. Uten støtte fra adel eller keiser, støttet han seg på underklassen. I 1172 ble Fredrik hertug da hans far Vladislav II abdiserte. Keiser Fredrik Barbarossa sammen kalte en riksdag i Hermsdorf i september 1173 der hertug Fredrik ble avsatt og Oldrich, sønn av Sobeslav I ble utpekt som hertug i hans sted. Oldrich frasa seg umiddelbart tronen til fordel for sin eldre bror Sobeslav, som hadde sittet i fangenskap siden 1161. Sobeslav utstedte et charter for Praha. I 1175 kom han imidlertid snart i strid med hertug Henrik II av Østerrike. Sommeren 1176 invaderte en hær ledet av hertug Konrad Ota av Znojmo områdene nord for Donau. Pave Alexander III bannlyste hertugen på grunn av plyndring av kirker i området. I 1177 grep keiseren inn og anerkjente Fredrik som hertug. Ved inngangen av 1179 var Sobeslav fjernet fra makten. Han døde i eksil 29. januar 1180. Han hadde ingen arvinger i sitt ekteskap med Elisabeth, datter av Mieszko III av Polen. Den mislykkede spionen. "Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn" er en norsk sakprosabok fra 2010, utgitt på Humanist forlag. Den handler om den norske spionen, kunstmaleren, journalisten og kirkerestauratøren Alfred Hagn (1882–1958) og er skrevet av historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige. Boken ble innkjøpt av Norsk kulturråd i 2010, av rådets innkjøpsordning for nyere norsk sakprosa og distribuert til biblioteker over hele Norge. Nik Brandal. Nik (Nikolai) Brandal (født 1973) er en norsk historiker. Brandal er fra Sørbrandal på Sunnmøre og er utdannet historiker ved Universitetet i Oslo. Han har har forsket på rettsoppgjøret i Norge etter annen verdenskrig, totalitære bevegelser og ideer, norsk etterretningshistorie før 1940, norske frivillige i første verdenskrig, kollektiv erindring og den politiske transisjonen fra krig til fred. og maoistbevegelsen i Norge (særlig AKP(m-l)) og han har skrevet flere artikler og historieverk om dette. Brandal er for tiden doktogradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. I 2009 var han sammen med Jon Rognlien forfatter av "Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra" og i 2010 sammen med Ola Teige og Eirik Brazier av "Den mislykkede spionen", en biografi om kunstneren, spionen og journalisten Alfred Hagn. Rasiah Ranjith Leon. Rasiah Ranjith Leon (født 1968 på Sri Lanka) er en norsk-srilankisk kjemiker og gründer av teleselskapet Lebara AS. Selskapet hadde pr. november 2009 175 000 kunder, og var Norges 6. største teleselskap. Eivindvik Fjordhotell. Eivindvik Fjordhotell ligger i Eivindvik i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Historie. Eivindvik Fjordhotell ble oppført i 1979 etter initiativ fra bygdefolket. Det gikk konkurs et par år senere og ble kjøpt av E. Galtung Døsvik som var kjøpmann i Bergen. Hotellet ble utleid til forskjellige bestyrer før det sommeren 1995 ble solgt til Jonny Pedersen fra Sotra. Siden august 2006 er det drevet av Laila Indrebø og Gustav-Erik Blaalid. Om hotellet. Hotellet er i Eivindvik sentrum ikke langt fra butikken, banken og båthavnen. Nærmeste nabo er lensmannen. Det har 15 rom, 2 møterom og restaurant. Firefly (flyselskap). Firefly Sdn Bhd er et malaysisk, regionalt flyselskap. De opererer flyvninger fra og på Den malaysiske halvøy ut til Singapore, Indonesia og Thailand, i motsetning til sitt søsterselskap, MASwings. Deres hovedbaser er på Kuala Lumpurs Sultan Abdul Aziz Shah Internasjonale Lufthavn og Georgetowns Bayan Lepas Internasjonale Lufthavn. Ulsmågveien. Ulsmågveien er en vei på Midtun og Ulsmåg i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går sørøstover fra Hardangerveien til Totlandsveien og er en del av fylkesvei 184. Veien er 1 km lang. Det ligger flere næringsbygg langs veien. Kirsti & Benny. "Kirsti & Benny" er et musikkalbum med Benny Borg og Kirsti Sparboe, utgitt i 1973. Dette er duoens første plate. Ulsmågskaret. Ulsmågskaret sett fra toppen av gangveien. Ulsmågskaret er en blindvei på Midtun og Ulsmåg i Fana bydel i Bergen kommune. Veien går sørøstover og sørover fra Ulsmågveien. Veien er om lag 500 meter lang. Den siste delen av veien er en gangvei oppover skaret til Totlandsveien. Den nederste delen av veien er preget av næringsbygg på begge sider. Navnet ble vedtatt i 1978. Før dette het veien Skarveien. Eirik Brazier. Eirik Brazier (født 1975) er en norsk historiker. Brazier er fra Stokke i Vestfold og er utdannet historiker ved Universitetet i Oslo. Han har har forsket på rettsoppgjøret etter annen verdenskrig, kulturpolitikk i Norge, etterretningshistorie før 1940, norske frivillige i første verdenskrig samt utvekslingen av militær tankegang og -doktrine i det britiske imperiet i perioden før første verdenskrig, og han har skrevet flere artikler og bidrag til flere historieverk om dette. I 2010 var han sammen med Ola Teige og Nik Brandal forfatter av "Den mislykkede spionen", en biografi om kunstneren, spionen og journalisten Alfred Hagn. Brazier er for tiden doktogradsstipendiat i historie ved European University Institute i Firenze i Italia. Skaun Ballklubb. Skaun Ballklubb (stiftet i 1979) er en fotballklubb i Skaun. Jazz på Vardeheim. Jazz på Vardeheim er en jazzklubb i på Høybråten i Oslo. Den holder til i Vardeheim Selskapslokaler med adresse Vardeheimveien 7. Klubben startet i 1986 og drives av en gruppe entusiaster på frivillig basis. Månedlige arrangementer er blitt en lokal begivenhet med fulle hus. Det gjør at klubben klarer seg uten annen støtte enn en medlemskontigent og inngangspenger. Musikerne opptrer uten avtalt honorar, og klubben fungerer som en workshop hvor det skapes ny musikk. I 1997 mottok Jazz på Vardeheim Furuset Bydels Kulturpris. Etter bydelssammenslåingen i 2004 har klubben sognet til bydel Stovner. Austgulen. Austgulen er ei grend i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger innerst i Austgulfjorden, rundt 13 kilometer i luftlinje øst for kommunesenteret Eivindvik. Bebyggelse og jordbruksområder ligger på begge sider av Austgulelva mellom fjorden og Austgulvatnet. Fylkesvei 3 fra Takle går gjennom Austgulen og fortsetter vestover langs sørsida av fjorden. Det vesle huset på prærien (TV-miniserie). "Det vesle huset på prærien", også kjent som "Laura Ingalls Wilder's Little House on the Prairie", er en 5-timers (6 episoder) miniserie som ble sendt på ABC som en del av «The Wonderful World of Disney». TV-miniserien ble spilt inn i 2004 og er regissert av David L. Cunningham. I Norge er serien blitt sendt på TV 2 og TV 2 Zebra, sist i januar og februar 2010. Handling. Fortellingen er basert på teksten fra Laura Ingalls Wilders romaner «Little House in the Big Woods» (Det vesle huset i den store skogen) og «Little House on the Prairie» (Det vesle huset på prærien). Vi følger familien Ingalls i deres reise fra byen Pepin i Wisconsin i USA til et område som ligger et stykke sør for byen Independence i Kansas. I løpet av oppholdet møter de på mange farer, blant annet fra sinte indianere og ville dyr, samtidig som at de stifter bekjentskap med merkelige naboer som Mr. og Mrs. Scott og Mr. Edwards. DVD. Miniserien ble sluppet på DVD i USA den 28. mars 2006. Huset på prærien (andre betydninger). Huset på prærien kan sikte til Austgulelva. Austgulelva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den har utspring fra Galteskardet sørvest for Taklevatnet, og renner mot vest til Austgulvatnet. Derfra renner den i sørvestlig, senere vestlig, retning til den munner ut i Austgulfjorden ved Austgulen. Mellom Austgulvatnet og fjorden ligger det bebyggelse og jordbruksområder på begge sider av elva. Fv3 går langs hele vassdraget. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Fiske. I likhet med mange andre vassdrag i området ble fiskebestandene i Austgulelva negativt påvirket av sur nedbør på siste halvdel av 1900-tallet. Elva har gode gyteforhold for sjøørret, men bestanden ble i løpet av 1980-tallet redusert, og ble i 1990 ansett som «tynn». For å bøte på skadene ble det i 1992-94 gjennomført bekkekalking med skjellsand ved Austgulvatnet. Prøvefiske i 1996 viste en viss forbedring i forholdene, og det ble funnet fisk fra de yngste årsklassene. I 1998 hadde Austgulvatnet en svært tett bestand av aure, med god rekruttering og høy tetthet av yngel ved innløpet. Sollibotn. Sollibotn ligger utenfor Eivindvik i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Båtruter. Sollibotn har kai og er stoppested for båtruter ut til, øyene, til Dingja, innover Sognefjorden til blant annet Balestrand, Leikanger og Sogndal og Florø og Selje i Sunnfjord. Ruten Sløvåg-Furenes-Eivindvik har også endestopp i Sollibotn. Nordsjøløypa. Stedet er også et av endepunktene for Nordsjøløypa som går mellom Flolid og Solllibotn. Vei Sollibotn–Dingja. I 2007 fikk stedet vei videre til Dingja. Denne fortsetter videre innover fjorden til Oppedal i tillegg til veien via Eivindvik over Rutledalen. Fylkeskommunen bevilget 12 millioner og Gulen kommune 8 millioner. BKK hadde i 2001 bevilget et lån på 3.2 millioner. Resten av pengene ble samlet inn blant grunneiere og andre lokalt. 11. mai 2007 fikk fylkesordfører Nils R. Sandal og ordfører Trude Brosvik sammen med Leif Nyhammer æren av å åpne fylkesvegen Sollibotn-Dingja. Ulykke. En større ulykke, Sea Cat-ulykken skjedde 4. november 1991, da katamaranen «Sea Cat» fra Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane grunnstøtte ved Mjømna i Gulen. Den hadde da like før forlatt Sollibotn og var på vei til Bergen. Eikedalselva (Gulen). Eikedalselva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er 0,5 km lang, og renner vestover fra Brossvikvatnet (33,5 moh) til munningen i Dingevatnet (26 moh). Fra Dingevatnet renner Dingjaelva videre til munningen i Dingevågen. Eikedalselva har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva er en del av Dingjavassdraget, som ble vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag. Brossvikvatnet. Brossvikvatnet er en innsjø som ligger i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Dingjavassdraget og har utløp mot vest gjennom Eikedalselva som munner ut i Dingevatnet. Brossvikvatnet ligger på 33,5 moh. Det har et areal på 1,19 km², og største dybde er 97 meter. Anders Korsvold. a> i Balestrand ble oppført av byggmester Anders Korsvold Anders O. Korsvold (født i Gulen 1856, død i Balestrand 1912) var en norsk byggmester fra Fonna. Han er også kjent som «kirkebyggeren i Fonna». Anders O. Korsvold bygde kirka på Mjømna i 1901, i Gaupne 1907 og den engelske kirka i Balestrand. Han bygde også Fretheim hotell i Flåm i 1904, Maristuen hotell i Lærdal, Nystuen hotell på Filefjell, Mundal hotell i Fjærland og det kjente Kviknes Hotell (Balholm) i Balestrand. Videre bygde han også gjestgiverstedet Skjerjehamn i 1891, prestegarden i Eivindvik (hus og løe) i 1905, lensmannshuset Solvang, bolighuset på Krossvoll. Det eldste barnet Ole Andreas var malerrmester og malte de fleste av byggverkene til faren. Fonna. Fonna er ei øy utenfor Eivindvik i Gulen kommune. I gammel tid hadde øya havn. Hjemsted til Kirkebyggeren i Fonna. Juha Mieto (EP). "Juha Mieto" er en musikk-EP med Nullskattesnylterne, utgitt i 2001. På oppfordring (Stein Ingebrigtsen-album). "På oppfordring" er en samleplate med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 2000. På egne vegne. "På egne vegne" er et musikkalbum med Anne Marie Giørtz, utgitt i 2009. Bernt Austgulen. Bernt Austgulen (født i Gulen 30. august 1887, død i Gulen 23. juli 1991) postmann i Gulen i 50 år. Han overtok garden Øvre Austgulen etter faren. Kongens fortjenstmedalje. Multiplication. «Multiplication» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av Bobby Darin. Darin spilte den inn 8. november 1961 med Ahmet Ertegün og Jerry Wexler som produsenter. Jimmy Haskell var arrangør og orkesterleder. «Multiplication» ble utgitt på singlen Atco 6114 som B-siden til «Irrestistable You». En engelspråklig versjon med norske John Norman and His Bees ble utgitt på singlen Manu MA-117 i 1965. Norsk versjon. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst til en barneplate. På norsk bærer den tittelen «Å multiplisere». Carrie Ingalls. Caroline Celestia «Carrie» Ingalls Swanzey (født 3. august 1870, død 2. juni 1946) var en av forfatteren Laura Ingalls Wilders søstre og det tredje av familiens fem barn. Hun ble født ikke langt fra Independence, Kansas. Ifølge storesøstera Laura, var det Carrie som hadde slitt mest med tanke på helsa i løpet av- og etter "den lange vinteren". I kapittel 12 i boka "Little Town on the Prairie" sier Laura at Carrie ikke kom seg etter den lange vinteren som hun skulle. Hun var ikke konstant syk, men hun hadde ikke den samme robuste helsa som de andre i familien hadde. Laura fortalte også at hun om morgenene f. eks. kunne huske leksene i staving, men da læreren, Eliza Jane Wilder, skulle kalle henne frem til tavla for å stave det hun lærte, hadde hun som regel så vondt i hodet at hun ikke klarte å stave det hun skulle. Dette førte til at hun ble unødig hardt straffet ved at hun måtte skrive 3 ord korrekt 50 ganger hver, noe som startet en "krig" mellom Laura, Carrie og lærerinna (Laura og Carrie en dag ble sendt hjem fra skolen for resten av den dagen, og når Laura og Carrie møter på skolen dagen etter, begynner en periode på flere uker med bråk, spetakkel og uorden mellom alle elevene og læreren). Etter å ha tilbragt den siste delen av tenårene til å reise rundt for å prøve å finne et mer komfortabelt klima (hun kom tilbake til De Smet hver gang), begynte hun å jobbe for avisen De Smet News som en trykker før hun etterhvert begynte å jobbe for andre aviser over hele delstaten. Da Carrie var 41 år gammel, i august 1912 giftet hun seg med enkemann David N. Swanzey, best kjent for å ta del i navngivningen av Mount Rushmore. De fikk ingen barn sammen; David hadde 2 fra hans tidligere ekteskap. Den 8. april 1938 døde ektemannen hennes. Etter at foreldrene Charles, Caroline og søstera Grace døde, var det Carrie som tok seg av Mary. Da Laura begynte å dele på barndomsminnene hennes i "Little House"- bokserien, var Carrie en entusiastisk medhjelper. Hun hjalp til med å dele minnene med Laura, og hun komplimenterte Laura da Laura skulle utgi den siste boka, "These Happy Golden Years". Carrie døde den 2. juni 1946, 75 år gammel i Keystone, Sør-Dakota av en komplisert form for diabetes, en sykdom som både Laura og Gracedøde av. Hun ligger begravet i De Smet Cementry. Grace Ingalls. Grace Pearl Ingalls (født 23. mai 1877 i Burr Oak, Iowa, død 10. november 1941) var den yngste av Laura Ingalls Wilders 5 søsken. I voksen alder jobbet Ingalls som lærer på en skole i byen Manchester, Sør-Dakota. Da hun var 24 år gammel giftet hun seg med Nathan William Dow. Paret fikk ingen barn sammen. I tillegg til å være bondekone jobbet Ingalls som journalist for flere aviser, og da begge foreldrene døde, tok hun seg av storesøsteren Mary, som var blind. Spesialhopprenn i Granåsen. Dette er en liste over spesialhopprenn i Granåsen i Trondheim. Listen inkluderer alle verdenscuprenn, senior-NM (vinter), senior-VM 1997 og junior-VM 1984. Sommer Grand Prix-renn, norgescuprenn, NM på plast eller andre juniorrenn er ikke tatt med. Den første hoppbakken i Granåsen ble innviet i 1940. Den bakken ble brukt under NM i 1953 samt NM normalbakke på 1970-tallet, og også junior-VM 1984. Det moderne hoppanlegget med stor- og normalbakke ble bygd i 1990 og modernisert i 2008. Amber Rayne. Amber Rayne (født 19. september 1984 i Detroit i Michigan) er en amerikansk pornografisk skuespillerinne. Mary Ingalls. Mary Amelia Ingalls (født 10. januar 1865, død 20. oktober 1928) var storesøster av forfatteren Laura Ingalls og kjent fra "Huset på prærien". Hun ble født utenfor den lille byen Pepins av foreldrene Caroline Ingalls og Charles Ingalls, som det første av 5 barn. Laura beskrev Mary som ei snill og rolig jente. Dette kom også til uttrykk da hun i en alder av 14 år ble rammet av skarlagensfeber, et alvorlig tilfelle av meslinger og et hjerneslag og på toppen av det hele, mistet synet, uten at hun skal ha klaget over det én eneste gang. Det samme året flyttet hun og familien hennes til De Smet i det som en gang het Dakota Territory. 2 år etter at de flyttet dit fikk foreldrene god nok øknonomi til å kunne sende henne til en skole for blinde (The Iowa College for the Blind) i Vinton, Iowa. På den tiden var det vanlig at de pårørende fikk offentlig økonomisk støtte slik at de kunne sende sine blinde til denne skolen, selv om Laura ikke skrev om dette i sine bøker. Åtte år senere gikk hun ut av skolen og flyttet hjem igjen til foreldrene i De Smet. Etter deres død flyttet hun til søsteren Grace og bodde sammen med henne, og deretter til Carrie hvor hun tilbragte sine siste leveår. Mary Ingalls døde av lungebetennelse og komplikasjoner av slag. I dag ligger hun begravet sammen med resten av familien, med unntak av Laura, i De Smet. Charles Ingalls. Charles Philip Ingalls (født 1. januar 1836 i Cuba i New York, død 8. juni 1902 i De Smet i Sør-Dakota) var en amerikansk personlighet som var far til forfatteren Laura Ingalls Wilder, kjent for sin bokserie Det lille huset på prærien, hvor også Charles Ingalls er skildret. Biografi. Charles Philip Ingalls ble født den 10. januar 1836 i Cuba, New York. Han var det andre av i alt ni barn av Landsford Whiting Ingalls og Laura Louise Colby Ingalls, som Laura i sin første bok, «Little House in the Big Woods» (Det lille huset i den store skogen) kalte for «Grandpa» og «Grandma». I 1840 flyttet familien fra New York til byen Elgin i delstaten Illinois, før de flyttet videre til Wisconsin. Der møtte han på Caroline Ingalls, som han giftet seg med den 1. februar 1860. Sammen fikk de fem barn: Mary Amelia Ingalls, Laura Elizabeth Ingalls Wilder, Caroline «Carrie» Celestia Ingalls Swanzey, Charles Frederick «Freddie» Ingalls og Grace Pearl Ingalls Dow. I Lauras bøker beskrives Charles som en mann med mye vandrelyst; han likte ikke å oppholde seg på tett befolkede steder. Først tok han med seg Caroline til Pepins i Wisconsin (huset ble bygd ca 14 km fra Pepins). Etter at Mary og Laura ble født (Laura var ett år gammel), flyttet de til Kansas hvor Carrie ble født. Da de etter et år i Kansas, og bare noen uker etter Carries fødsel fikk vite at de bodde på indiansk territorium, flyttet de tilbake til Wisconsin, for så å flytte til Walnut Grove, Minnesota. Deretter tilbragte de et år i Iowa før de flyttet tilbake til Walnut Grove, for deretter å flytte til De Smet i det som den gang het Dakota-territoriet (De Smet ligger i dag i Sør-Dakota) hvor han slo seg ned. Da hadde han lovet Caroline at de ikke skulle flytte mer, fordi Caroline blant annet var bekymret for barnas utdannelse. Etter at de flyttet til De Smet holdt Charles på med gårdsbruk i noen år, men etter at han hadde oppfylt kravene til Homestead Act, solgte han gården og bygde et hjem på Third Street i De Smet. Der bodde han resten av livet. Den 2. juni 1902 døde Charles av hjerteproblemer. Han ble begravd i De Smet Cementry i en alder av 66 år. Caroline Ingalls. Caroline Lake Quiner Ingalls (født 12. desember 1839 i Brookfield i Wisconsin, død 20. april 1924 i De Smet i Sør-Dakota) var en amerikansk personlighet som var mor til forfatteren Laura Ingalls Wilder, kjent for sin bokserie Det lille huset på prærien, hvor også Caroline Ingalls er skildret. Biografi. Caroline Lake (Quiner) Ingalls ble født den 12. desember 1839 i Brookfield i Wisconsin. Hun hadde til sammen seks søsken, brødrene Joseph, Henry og Thomas, og søstrene Marth, Jane, Eliza og Martha Morse. Da Caroline var fem år gammel omkom Carolines far, Henry Quiner i en ulykke på Lake Michigan. I 1849 giftet moren hennes seg på nytt, denne gangen med Frederick Holbrock og fikk ett barn med henne, Charlotte «Lottie» Holbrock. Caroline ble glad i den nye stefaren, og da Caroline fødte en sønn ble han oppkalt etter stefaren hennes. Da Caroline var 16 år gammel begynte hun å jobbe som lærer, og den 1. februar 1860 giftet hun seg med Charles Ingalls. Sammen fikk de fem barn: Mary Amelia Ingalls, Laura Elizabeth Ingalls Wilder, Caroline «Carrie» Celestia Ingalls Swanzey, Charles Frederick «Freddie» Ingalls og Grace Pearl Ingalls Dow. Familien bodde i Wisconsin, Kansas, Minnesota og Dakota-territoriet. Caroline døde den 20. april 1924 i en alder av 84 år. Hun ligger i dag begravet i De Smet Cementry sammen med resten av familien, med unntak av Laura. Spark of Life. "Spark of Life" er et musikkalbum med Anne Marie Giørtz og Ab und Zu, utgitt i 2002. Cannibal (Thomas Eriksen-album). "Cannibal" er et musikkalbum med Thomas Eriksen, utgitt i 2010. Dette er hans første plate som soloartist. Tone Huse. Tone Huse (født 1981) er samfunnsgeograf og stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Hun vant Brageprisen i kategorien «sakprosa» i 2010 for boka "Tøyengata – et nyrikt stykke Norge" som var hennes debutbok. Hun studerte livet i Tøyengata i Oslo i tre år og dybdeintervjuet 60 personer i et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo omkring gentrifisering. Helt om natten, helt om dagen. "Helt om natten, helt om dagen" er et musikkalbum med Lars Vaular, utgitt i 2010. For albumet vant Vaular Spellemannprisen 2010 i klassen hip hop. D'e glede. "D'e glede" er et musikkalbum med Lars Vaular, utgitt i 2009. Helt ute på EP. "Helt ute på EP" er en musikk-EP med Lars Vaular, utgitt i april 2010. La Hat – Et nytt dagslys.... "La Hat – Et nytt dagslys..." er et musikkalbum med Lars Vaular, utgitt i 2007. Dette er hans første plate som soloartist. Totally. "Totally" er et musikkalbum med Anne Marie Giørtz og Ab und Zu, utgitt i 1996. Jul (album). "Jul" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1989. Bygningskommune. En bygningskommune var før 1970 en enhet innenfor et herred der bygningsloven var gjort gjeldende. Den tidlige bygningslovgivningen var primært rettet mot byene. I bynære og tettbygde strøk på landet hadde man et behov for regulering av byggevirksomheten, og løsningen ble å opprette bygningskommuner. I bygningsloven av 1869 ble det bestemt at en bygningskommune skulle ha et eget bygningskommunestyre med fem medlemmer. De skulle velges av og blant huseiere i området. Det skulle også være en bygningskommisjon, med tre medlemmer som ble utpekt av amtmannen og de valgte representantene. I 1924 kom en lov om bygningskommuner. Den inneholdt bare mindre endringer av den gamle ordningen, det viktigste var at den ble utskilt som egen lov. En viktig endring som kom var at helserådets myndighet i bygningsrådssaker ble tillagt bygningskommunestyret. Under andre verdenskrig ble bygningskommunestyrene avløst av nemnder oppnevnt av fylkesmannen. I 1965 kom det så en ny bygningslov for hele landet, og dermed falt grunnlaget for bygningskommuner bort. Bygningskommuneloven ble derfor opphevet i 1970. Pennefisk. Pennefisk eller skråsvømmer er en art i gruppen "Nannostomus". Det er en liten fisk som lever i ferskvann i Amazonas. Den blir opptil 5 cm lang TL. Den lever av makk, krepsdyr og insekter. Øystese Idrettslag. Øystese Idrettslag (stiftet i 1908) er et idrettslag fra Øystese i Kvam kommune. De har egen alpingruppe sammen med Norheimsund IL, og trener ellers en rekke innendørsidretter i Øystesehallen. Ved siden av hallen ligger Øystese idrettsplass med fotballbaner. Fotball. A-laget i fotball spiller i 3. divisjon. Den tidligere Brann-spilleren Cato Guntveit signerte for Øystese Fotball på "free transfer" høsten 2010. Laget har en stor fanskare og går under navnet "the oysters". B-laget til Øystese blir trent av den tidligere toppspilleren Christoffer Gjerde. Prewave. "Prewave" er et musikkalbum med Alex Rosén & the Young Dudes, utgitt i 2004. Dette er bandets første og hittil siste plate. Layamons Brut. Layamons Brut (ca. 1190–1215), også kjent som «Britannias krønike», er et mellomengelsk dikt som ble satt sammen og omarbeidet av den engelske presten Layamon. Brut er på 16 095 linjer og forteller historien om Britannia: det er den første historiografi skrevet på engelsk siden "Den angelsaksiske krønike". Navnet kommer fra navnet til Britannias "mytiske grunnlegger, Brutus trojaneren. Diktet er i stor grad basert på det anglo-normanniske Roman de Brut", på norsk "Brutusromanen", skrevet av Wace, som igjen hadde basert seg på en versjon av Geoffrey av Monmouths latinske "Historia Regum Britanniae". Layamons dikt er imidlertid lengre enn dem begge og inkluderer en utvidet seksjon om livet og hendelsene til kong Arthur av britene. Det er skrevet på vers med stavrim i en stil som var vanlig i mellomengelsk poesi, to halvparter av linjene med stavrim ble ofte forbundet med rim som allitterasjon. Språk og stil. Versebygningen av Brut har vist seg meget vanskelig å karakterisere. Det er skrevet i løs, allitterativ stil, sporadisk med rim foruten også med cesur (pause eller takthvile) mellom linjens hemistich. Det er kanskje nærmere til rimprosaen til Ælfric av Eynsham enn til poesi, særlig i sammenlign med senere vers på allitterasjon som "Sir Gawain og den grønne ridder" og "Piers Plowman". Layamons allitterative vers er også vanskelige å analysere og tilsynelatende unngår de mer formelle stilene til senere poeter. Layamons mellomengelsk innbefatter moderne anglo-normannisk språk. Forskeren Roger Loomis har telt 150 ord avledet fra anglo-normannisk. Det er bemerkelsesverdig for dets rikelig angelsaksiske ordvalg; bevisst arkaiske saksiske former som var gammeldags selv ved angelsaksisk standard. Etterligninger i "Brut" av bestemte stilistiske og prosodiske trekk av angelsaksiske allittartive vers viser en kunnskap og en interesse i å bevare dets konvensjoner. Layamons "Brut" inneholder et av de beste bevarte eksempler på tidlig mellomengelsk. I løpet av en tid i engelsk historie hvor det mest av prosa og poesi ble komponert på fransk, skrev Layamon til sitt ikke lesekyndige og fattige publikum i Worcestershire. I 1216, på den tid da Layamon skrev, kom kong Henrik III på tronen i England. Henrik anså seg selv å være en engelskmann i motsetningen til mange av hans forgjengere, og bevegde sitt kongedømme vekk fra de gammelfranske dialektene som hadde styrt landets kultur og bestrebelser. Flere opprinnelige avsnitt i diktet — i det minste i henhold til dagens kunnskap til de bevarte tekster på mellomengelsk — antyder at Layamon var interessert i streke opp britonernes historie som et folk «som første eide landet til de engelske».. Manuskripter og utgaver. To kopier av manuskriptet er kjent; et er i "MS. Cotton Caligula A ix", datert fra første fjerdedel av 1200-tallet, og i "Cotton Otho C xiii", kopiert omtrent femti år senere (skjønt denne utgaven er kortere). Begge manuskriptene er bevart i British Library. En autoritativ utgave av Brut er i en parallelltekst-utgave ved Brook og Leslie. Den inkluderer både Caligula- og Otho-manuskriptene på motstående sider. Det er blitt utgitt av EETS, det første bindet ble utgitt i 1963 og det andre i 1978. Telys. Telys er lave levende lys som er brede nok til å stå på egen hånd. Telys kan brukes til å varme mat og drikke, som pynt, eller til å skape atmosfære. Utforming. Telys der den smelta voksen er helt klar. Telys er laget av brennbar voks som ofte smelter helt under oppvarming, for eksempel stearin, parafin eller vegetabilsk fett. De er dermed en enklere form for oljelampe. Lysmassen kan være hvit, farget, eller tilsatt godlukt. Selve lyset sitter gjerne oppi en tettsittende beholder, tradisjonelt av aluminium, senere også plast. Plasten er gjerne gjennomsiktig, slik at en ser mer av lyset, ofte farget. Veken er som regel festet nedst i lyset med en liten metallholder. Bruk. Telys brukt til å varme te i ei tekanne. Telys kan brukes som te-lys, det vil si til å holde varm te, annen drikke, varme matretter og særskilte retter som fondue. En kan plassere telys på mange ulike flater, både i ei rekke ulike telysestaker, på bakken eller i snølykter. Slik kan en bruke de til å gi ulike effekter. En bruker blant annet telys til å skape hygge hjemme eller ute, og som kirkelys. Brannfare. Som med alle andre levende lys bør en ikke forlate brennende telys på grunn av brannfaren. Brennbare dekorasjoner eller flater lyset står på kan alltid ta fyr. Siden telys er lette å plassere hvor en vil, er det også lett å sette de på et utrygt sted, eller å sette for mange sammen slik at de tilsammen forårsaker overoppheting. Det finnes også eksempler på at plastholdere til telys har tatt fyr. Erik Nyman-Apelset. Erik Nyman-Apelset (født 2. desember 1987 i Jørpeland) er en norsk politiker (V). Han var leder i Bergen Liberale Studenter 2009–2011, konstituert styreleder i Velferdstinget i Bergen 2009–2010, ansvarlig for miljø- og velferdssaker og internasjonale spørsmål i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergens arbeidsutvalg 2010–2011 samt president i Liberale Studenter, studentorganisasjonen til partiet Venstre, 2010–2012. In Person (Alex Rosén-album). "In Person" er et musikkalbum med Alex Rosén, utgitt i 1999. Dette er hans første plate. Lyngen/Karnes Idrettslag. Lyngen/Karnes Idrettslag er et idrettslag fra Lyngen i Troms som blant annet driver fotball, ski og friidrett. Seniorlaget spiller i 3. divisjon og er et av Troms' fremste 3. divisjonslag. Historikk. Lyngen/Karnes, eller L/K som laget også er kjent som, er resultatet av en sammenslåing mellom de to gamle rivalklubbene "Karnes Idrettslag" og "Lyngen Idrettslag" – begge stiftet i 1933. Idrettslagene ble formelt fusjonert i 1990, da klubbens fotballag overtok divisjonsstatusen til Lyngen ILs fotballavdeling. Fotball. Lyngen/Karnes spilte sin første sesong i seriesystemet i 1990 på nivå fire, etter å ha overtatt divisjonsstatusen til Lyngen IL, som rykket ned fra nivå 3 i 1989. Karnes IL rykket for øvrig ned til nivå 5 i 1989. Siden har laget spilt på nivå 3 eller vært blant topplagene på nivå 4. 2011-sesongen endte med en andreplass i nye 3. divisjon avdeling 12, med 53 poeng – to poeng bak serievinner Finnsnes IL. Toppscorer i serien ble Ole Oscar Ross med 18 mål. Ross ble også kåret til Årets spiller i L/K for 2011. A-stallen 2012. Jørgen Vik I Marius Dreyer I Jonas Samuelsen I Joakim Einebakken Nilsen I Mats-Haakon Karlsen I Tarjei Hansen Gautestad I Ole Oscar Ross I Tore Veseth Olsen I Øyvind Garfjell I André Fagerborg I Steffen Dreyer I Morten Nilsen I Jan-Robin Bjørn I Stig-Roar Hansen Rognli I Kristoffer Granås I Tor-Arne Larsen I Oskar Kleveland Leiros I Ståle Johansen I Henning Skogvang I Aleksander Elveslett Slettli I Hans-Roar Karlsen I Lasse Biti Næss I Christer Steinvik I Vegard Emaus Nikolaisen I Brossvik. Brosvik eller Brossvik er et sted som ligger i Gulen kommune i Sogn og Fjordane nær Rutledal. Brosvik ligger 10 mil fra Bergen og 10 mil fra Førde. Det har vært bosetning i området siden jernalderen. Navnet. Navnet uttales brå´ssvikja og er antakelig ikke brukt til gårdsnavn andre steder i Norge. I 1567 ble det skrevet Brodzug, i 1603 Brossvig, i 1667, Brassvig og i 1723, Brosvig. Navnet kommer trolig av Brotsvik: bakkebrot eller bratt skråning. Historie. I "Grimhidlane" ble det funnet aske, kull og bein, så helleren har trolig vært bosted i gammel tid. På Brossviksåta ble det i 1928 funnet en eldstein av kvartsitt. Brosvik fikk rutestopp av Fylkesbaatane i 1937. Veien til Rutledal bel åpnet i 1961, og til Vatne og Sygnefest i 1968. Gården Brosvik. Gården Brosvik ligger på fastlandet like ved en liten bukt vest for Rutledal. Før i tiden hørte det setre til gården, men seterveien var lang, så de er nedlagt. I 1657 nevnes Olle Brusuig og Anders Brosuig. Matrikkelen fra 1723 forteller at brukerne hette Knut og Anders, at gården lå ved sjøen syv mil fra Bergen, at den hadde vedskog og furuskog til husbruk. Hjemmejorden ble utskiftet i 1920 og utmarken i 1990. Det er blitt skilt ut en rekke underbruk blant annet Utgjære i 1864, Smådalen midt på 1800-tallet og Fjellet omtrent på samme tid. Flere av disse plassene har først vært husmannsplasser. Trude Brosvik og Halvor Langeseth tok over bruket i 1984. Sygnefest. Sygnefest er et sted som ligger mellom Dingja og Rutledal i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Stedet ligger ved Sognesjøen ved Sognefjordens begynnelse. Vest for Sygnefest stikker Vardeneset frem. Her ble det tent ild når det var krig. Navnet. Navnet Sygnefest kommer av «sygnir» som betyr folk fra Sogn og «festr» som finnes i båtfeste. Navnet henviser til den første havnen i Sogn om en kommer fra Vest og den siste om en kommer fra øst. Sygnefest blir uttalt «sy'ggnefesta». I 1603 ble det skrevet Sognefeste, i 1611, 1667, 1723 Sognefest. Opprinnelsen til navnet er det gammelnorske Sygnefestr. Gårdsbruk. I Sygnefest har det vært to gårdsbruk: Sygnefest og Sygnefestberget. I manntal for årene 1612–1642 er nevnt en Knut Sygnefest som skal ha bodd på gården Sygnefest. De første brukerne var husmenn. De bodde i Sygnefest, men hvor er det ikke opplyst i kildene. De første som bodde på Sygnefestberget var husmenn. De fleste av disse husmennene var mannskap på jektene, eller så drev de fiske ved siden av det de fikk ut av de små jordlappene. Noen hadde ikke jord i det hele tatt men var strandsittere. Havn. Sygnefest var først og fremst brukt som en jektehavn. Båtene kom dit med de østlige vindene, men ble så liggende værfast da de ikke kunne seile videre innover fjorden. Ved langvarig østavind kunne det hope seg opp mange båter. Sjøveien var eneste veien inntil 1968. Da fikk Sygnefest veiforbindelse over Vatne og Brosvik til resten av Gulen. Omlastingshavn. Sygnefest ble brukt til omlastingshavn for Fylkesbaatane før 1918. Båttrafikken økte frem til annen verdenskrig i 1940. På det meste kunne det være 17 båtstopp i uken og de fleste av disse var omlasting. Hovedrutene til Nordfjord, Sunnfjord og Sogn gikk vanligvis fra Bergen om kveldene og kom inn til Bergen om morgenen. Rutene fra nord og sør møttes i løpet av natten i Sygnefest. Handel og gjestgiveri. Det har vært drevet handel i Sygnefest siden omkring 1670. Fra tidlig på 1700-tallet har det også være gjestgiveri her. I 1739 var det ting i Sygnefest som tilrådde at det skulle åpnes gjestgiveri i Sygnefest.. I 1778 ble det gitt kongeløyve til å drive gjestgiveri og handel med tobakk på Sygnefestberget.. På sørsiden av havnen ble det satt opp en forsvarlig brygge av stein og tømmer slik at båtene kunne feste tauene sine.. Gjestgiveriene solgte øl, brennevin, tobakksvarer og piper da det fantes lite reisende gjester og de som var sov ombord i båtene sine. En rekke lover gjorde det vanskelig for gjestegiveriene å overleve. I 1827, ble det forbudt å kaste ut de som drakk seg full.. I 1845 forbød Stortinget hjemmebrenning, og lensmennene reiste rundt og ødela mange tusen brennevinskjellere. Men det var rutebåtene som tok knekken på gjestegiveriene. Den første av dem «Prinds Carl» tok i 1848 til å gå i rute mellom Kristiansand og Trondheim. Den stoppet bare i Skjerjehamn og ingen andre steder i Gulen. Fylkesbaatene hadde ikke noen skikkelig kai å legge til, så passasjerer måtte bruke båt ut til rutebåtene, så det var bare de som skulle til stedene som gikk i land. I 1897 ble gjestgiveriet nedlagt for da hadde Fylkesbaatane jevn drift så det var ikke bruk for overnatting. I Sygnefest ble derfor gjestgiveriet erstattet med en vanlig landhandel. Annen virksomhet. I 1886 ble det opprettet poståpneri i Sygnefest. I 1890 ble det bygget kai slik at rutebåtene kunne legge til. Samme året brant hele handelstedet ned. Et nytt toetasjes hus ble oppført, og det inneholdt både landhandel og gjestgiveri. I 1910 ble det åpnet en telefonstasjon i Sygnefest som ble brukt til Sygnefest kom inn under Eivindvik i 1967. I 1918 ble Sygnefest skule bygget på gården "Lyngnes". I 1929–30 ble det bygget ny ekspedisjonskai.. I 1961 brant huset ned og samme året ble det bygget et nytt hus med butikk og postkontor nær kaien som var nybygget i 1952. Vann ble lagt inn i 1930, men en fikk ikke elektrisk kraft før i 1957. I 1986 ble huset kjøpt av forfatter Rolf Sagen. Sakarja, sønn av Jojada. Sakarja var sønn av øverstepresten Jojada. Hans far hadde sørget for kong Joasj, men etter at Jojada døde, begynte Joasj å oppføre seg galt. Sakarja fordømte hans gale oppførsel, men da sørget kongen for at Sakarja ble steinet utenfor tempelet. Sakarja (profet). Sakarja var en profet som levde etter det babylonske fangenskap og sørget for oppmuntring for folket. Hans navn er tilknyttet en av bøkene i Bibelen, Sakarjas bok. Sakarja, far til Johannes. Sakarja er i det nye testamente faren til Døperen Johannes. Sakarja var gift med Elisabet. Han var en prest. Da det var hans tur til å brenne røkelse, viste det seg en engel for ham og sa at han og Elisabet skulle få en sønn. Bakurim. Sjimi forbanner og kaster stein på David utenfor Bakurim Bakurim eller "Bahurim" («Unge menn») var en landsby i oldtidens Israel i området til Benjamins stamme som lå øst for Jerusalem langs vegen til Jordandalen, ikke langt fra Oljeberget. Det var det stedet hvor Palti, sønn av Lajisj fra Gallim, som kong Saul hadde gitt sin datter Mikal til, kom til da hans hustru Mikal ble tatt fra ham og gitt tilbake til David, hennes første ektemann. Palti fulgte gråtende etter Mikal helt til de kom til Bakurim hvor han ble om han gå hjem, hvilket han gjorde. Bakurim er nevnt flere ganger i fortellingene om David, blant annet i løpet av Davids flukt fra Absalom: «Da kong David nådde fram til Bahurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han het Sjimi og var sønn av Gera. Mens han gikk, forbannet han David. Og han kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigsheltene gikk med ham både på høyre og venstre side.» Bakurim var også stedet hvor levittene Jonatan og Ahimaas skjulte seg. Med unntaket av nevnte Sjimi, er Asmavet, en av Davids helter, den eneste andre fra dette stedet som er nevnt i den hebraiske Bibelen. "Talmud" har identifisert Bakurim med et sted som tilsvarer dagens Almit, bortimot en og halv km bortenfor `Anata fra Jerusalem. Det er også lokalisert ved dagens Ras et-Tmim, øst for Scopusfjellet i nærheten av Jerusalem. Kaleb (sønn av Jefunne). Kaleb, sønn av Jefunne, var en viktig person i forbindelse med ørkenvandringen og inngangen i det lovte land. Da Moses sende ut tolv speidere til det lovte land, ble Josva sendt for Efraim og Kaleb for Juda. Disse to kom med en positiv tilbakemelding, mens de ti andre kom tilbake og klaget over hvor vanskelig det virket å erobre landet. Da israelittene begynte å følge opp klagingen til de ti speiderne, ble det bestemt at de skulle vandre 40 år i ørkenen. De to speiderne ble imidlertid velsignet. Josva overtok ledelsen etter Moses og førte folket inn i det lovte land. Kaleb nevnes så som en viktig person i hans funksjonstid. Kaleb lovte at den som erobret et bestemt landområde, skulle få hans datter til kone. Det ble hans egen nevø Otniel som gjorde det. Otniel ble også den første dommeren etter Josva. Edvard Skagestad. Edvard Skagestad (født 6. juli 1988) er en norsk fotballspiller fra Ås i Akershus. Midtstopperen spilte for Follo fra 2006 til 2010. Før sesongen 2011 signerte Skagestad en treårig kontrakt for Aalesunds Fotballklubb. Edvard Skagestad har tidligere spilt i Ås IL Fotball. Edvard Skagestad ble tatt med i troppen til G18-landslaget under EM-kvalifiseringen i 2006 og spilte to kamper med flagget på brystet mot Bulgaria. Skagestad er en blant få som har spillt to cupfinaler på rad. Sammen med Follo FK tapte han cupfinalen i NM i fotball 14. november 2010 mot Strømsgodset. Allerede året etter, 6. november 2011, fikk han sin revansj da han ble Norgesmester med AaFK. Midtstopperen spilte midtspiss størstedelen av kampen. Kaleb av Aksum. Mynter preget av Kaleb av Aksum Kaleb (død ca 540 e.Kr.) er kanskje den best dokumenterte om enn ikke den best kjente kongen av kongeriket Aksum. Den østromerske historikeren Procopius kalte ham for «Hellestheaeus», en variant av tronenavn "Ella Atsbeha" eller "Ella Asbeha". Andre varianter av hans navn er "Hellesthaeus", "Ellestheaeus", "Eleshaah", "Ella Atsbeha", "Ellesboas", og "Elesboam", alle fra greske Ελεσβόάς i betydningen «Den som brakte om morgenen» eller «Den som samlet tributt». I Aksum, i inskripsjonen "RIE 191", er hans navn gjengitt i uvokalisert ge'ez som ካሌብ እለ አጽብሐ (Kaleb ʾƎllä ʾAṣbəḥa). Kaleb er hans gitt kristne navn. På begge sider av hans mynter og inskripsjoner i Aksum, foruten også på etiopiske hagiografiske kilder og på kongelister, referer han til seg selv som sønn av Tazena. Han kan være «Atsbeha» eller «Asbeha» i de etiopiske legendene om Abreha og Asbeha, den andre muligheten er å være Ezanas bror Saizana. Procopius, Johannes av Ephesos, og andre samtidige historikere har nevnt hans invasjon av Jemen fra rundt 520 mot den jødiske Himjarrikets kong Yusuf Asar Yathar (også kjent som Dhu Nuwas), som forfulgte kristne i sitt kongedømme. Etter mye krigføring skal Kalebs soldater til sist ha slått Yusefs styrker og drept kongen, og således gjort det mulig for Kaleb til å utpeke Sumuafa' Ashawa', en innfødt kristen (kalt for «Esimphaios» av Procopius) som sin visekonge av Himjarriket. Som et resultat av hans beskyttelse av de kristne er han kjent som "den hellige Elesbaan" etter at den italienske kardinal Caesar Baronius hadde lagt ham til sin utgave av den katolske martyrfortegnelse, til tross for at han var monofysitt og således en kjetter i katolske øyne. Et referansekart over riket til Kaleb av Aksum. Aksums kontroll over sørlige Arabia fortsatte fram til rundt 525 da Sumuafa' Ashawa' ble avsatt av Abraha som gjorde seg selv til konge. Procopius hevder at Kaleb gjorde flere forsøk uten hell på å gjenerobre landområdene på andre siden. Hans etterfølger forhandlet fram en fredsavtale med Abraha hvor denne anerkjente autoriteten til kongen i Aksum og betalte tributt. Munro-Hays mening er at med denne ekspedisjonen på andre siden av Rødehavet var mer enn landet greide og ble «Aksums svanesang som en stormakt i regionen». Etiopisk tradisjon hevder at Kaleb til sist abdiserte sine trone, ga kronen til Den hellige gravs kirke i Jerusalem, og trakk seg tilbake til et kloster. Senere historikere som har vitnet om hendelsene til kong Kalebs styre omfatter Ibn Hisham, Ibn Ishaq, og Tabari. Taddesse Tamrat har nedtegnet en tradisjon som han hørte fra en aldrende prest i Lalibela som hevdet at «Kaleb var en mann fra Lasta og hans palass var ved Bugna hvor det er kjent at Gebre Mesqel Lalibela hadde senere etablert sitt sentrum. Relevansen i denne tradisjonen er for oss kun en assosiasjon av navnet Kaleb med kristenforkynningen av denne innlandsprovinsen Aksum.» Foruten flere inskripsjoner som bærer hans navn, inneholdt Aksum også et par strukturer i ruiner, en er sagt å være hans grav og dens partner er sagt å være graven til hans sønn Gabra Masqal. Tradisjonen har også gitt ham en andre sønn, Israel, som det har blitt foreslått er identisk med Israel av Aksum. Denne strukturen ble først undersøkt som et arkeologisk emne av den britiske egyptologen Henry Salt tidlig på 1800-tallet, bortimot et århundre senere. Den var delvis klarert og kartlagt av den tyske Aksum-ekspedisjonen i 1906. Den nyeste undersøkelsen av denne graven ble gjort i 1973 av Det britiske institutt i Øst-Afrika. Den østlige ortodokse kirke minnes Kaleb som «sankt Elesbaan, konge av Etiopia» med festdag den 24. oktober (for de kirker som følger den julianske kalender, 24. oktober faller på den 6. november i den gregorianske kalender). The Radio Waves Goodbye. "The Radio Waves Goodbye" er et musikkalbum med John Macaluso & Union Radio, utgitt i 2007. Dette er bandets første plate. Ab und zu (album). "Ab und zu" er et musikkalbum med Anne Marie Giørtz og Ab und Zu, utgitt i 1989. Dette er bandets debutalbum. Tigers of Pain. "Tigers of Pain" er et musikkalbum med Anne Marie Giørtz, utgitt i 1985. Røvasshøgda. Røvasshøgda er en høyde på 333 moh i Rømskog kommune, Østfold fylke. Åsen er like høy som Haukenesfjellet, og deler dermed rangeringen som kommunens og fylkets nest høyeste, etter Slavasshøgda. Åsen ligger i Hølvatn naturreservat, Vinterland (album). "Vinterland" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt i 1972. Trygve Wergeland. Trygve Hansson Wergeland (14. mars 1909 – 29. mai 1979) var en bonde og industrigründer fra gården Steine ved Halsvik i Gulen kommune. Unge år. Som ung reiste Trygve Wergeland til Calgary i Canada, men vendte tilbake til Steine i Gulen igjen i 1929. I 1934 fikk Trygve skøyte på farsgården. I 1930-åra begynte Wergeland å engasjere arbeidsfolk som reiv og klargjorde tomter i Bergen. Dei ble kalt ”Wergelandsgjengen” og var kjent for å være tøffe og effektive. Dette fortsatte han med frem til annen verdenskrig kom til landet i 1940. Trygve Wergeland giftet seg i 1937, og han og kona fikk seks barn sammen. Ett av dem var Hans Harry Wergeland. Sementproduksjon. Allerede i 1939 kjøpte han seg lastebil, og fikk kjøpt skøyte på nabogården til Steine i 1944. I 1947, da Wergeland var i gang med å bygge ny låve på gården, oppdaget han store sandforekomster på Steine. Dette kom godt med for å blande betong som dei trengte til låven, og utviklet seg etter hvert til det som skulle bli bedriften Halsvik Cementstøperi. I 1955 startet han offisielt med produksjon av sementstein. Utstyret ble stadig forbedret etter hvert som produksjonen og økonomien økte. Han startet å bygge om låven på Steine til installering av betongblokkproduksjon i 1956. Ny generasjon. I 1962 tok sønnen Hans Harry Wergeland over som daglig leder i sementstøperiet. Han investerte bl.a. i bygningene til fiskemessa i Bergen, som han reiv og solgte. Pengene ble bl.a. brukt til innkjøp av nye, moderne maskiner til bedriften. I 1971 kjøpte Hans og søstera Sølvi ut Trygve Wergeland fra bedriften. I 1978 fikk Trygve Wergeland oppleve at bedriften begynte med taksteinproduksjon, noe den har fortsatt med helt frem til i dag. Bedriften er nå flyttet fra Steine til Sløvåg, har vokst enormt i omfang og fått navnet Wergeland-Halsvik AS. Trygve Wergeland døde i Gulen i 1979. Jehud. Jehud (i betydningen «Priset») var et sted i Oldtidens Israel. Stedet befant seg i området til Dan stamme, i henhold til "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen, som et sted som lå på området til Dans stamme, navngitt sammen med Bene-Berak og Gat-Rimmon. Det er antatt at det var lokalisert på samme sted som den tidligere arabiske landsby El Yehudiye eller dagens israelsk by Yehud, rundt 13 km øst for Jaffa. Levningene av El Yehudiye er i dag innenfor sentrum av Yehud. Det er også antatt at dette var det samme stedet som ble kalt for "Azuru" av den assyriske kongen Sankerib. Jutta. Jutta (hebraisk:, «strekke ut»/«snu») var en by eller landsby i oldtidens Israel som er nevnt i "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen, hvor den nevnes sammen med Maon, Karmel, og Sif. Jutta var en levittby i fjellene eller fjellbygdene i Judea. I Eusebius av Cæsareas verk "Onomasticon", om stedsnavn i Bibelen, nevnes en stor landsby ved navn "Juttah", beskrevet som 18 romerske mil fra Eleutheropolis (53 km sørvest for Jerusalem). Det synes å sammenfalle med den senere muslimske landsbyen "YuTTa", rundt 1100 meter over havnivået, 8,5 km sør for Hebron og 25 km fra Beit Jebrin (Eleutheropolis). Det er mange graver hogd i berget og vinpresser fra oldtiden spredt rundt landsbyen. En tradisjon hevder at Jutta var hjemstedet til presten Sakarja og Elisabeth, foreldrene til døperen Johannes, og hvor Johannes selv skal ha blitt født. Av den grunn er stedet årlig besøkt av pilegrimer tilhørende den gresk ortodokse kirke. Hølvannet. Hølvannet er en innsjø nord i Rømskog kommune, Østfold fylke. Det er et næringsfattig vann beliggende i myrrike barskogstrakter 249 moh. Vannet ligger ligger i sin helhet innenfor Hølvatn naturreservat, og den nordligste delen strekker seg inn i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Utløpet i nordøst via Abbortjenn til Hornsjøen danner fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold. E-vita. e-vita er et Oslo-basert IT-selskap med hovedfelt innen portal- og prosessløsninger. e-vita leverer virksomhetsportaler og saksbehandlingsløsninger basert på standard programvare, iKnowBase Enterprise CMS, til offentlig og privat sektor, og har siden oppstart i 1999 levert over hundre portalprosjekter. I tillegg tilbyr e-vita konsulenttjenester. Highlands Coffee. thumb Highlands Coffee er en vietnamesisk kaffebarkjede og produsent og distributør av kaffeprodukter. Selskapet ble etablert i Hanoi av amerikansk-vietnameseren David Thai i 1998. Hallvard Natvik. Hallvard Natvik (født 25. mai 1905, død 14. juli 1989 i Volda) var en norsk lege og motstandsmann. Etter at han var ferdig utdannet lege i 1933, var han privatpraktiserende lege på Åndalsnes og hadde flere vikariater som distriktslege bl.a. i Balestrand (1936), Leikanger (1. halvår 1938) og Selje (2. halvår 1938). I 1935 hadde han ei stilling på EG asyl i Kristiansand. Han var ved Kirurgisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen fra 1939 til 1940. Han var distriktslege i Gulen 1. juli 1940 til 30. juni 1948. Under krigen var han kontaktperson i Gulen sammen med lensmannen. De organiserte skyss av Milorg- og Lingefolk så de kom seg vestover til Shetland. Hallvard Natvik gjorde stor innsats for å bygge gamleheim i Gulen, og både han og kona hans ble æresmedlemmer av Gulen Sanitetslag. Grima (øy). Grima er ei øy rett nord for Byrknesøy i Gulen kommune. Mellom Grima og Byrknesøy går det en smal øst-vestgående naturlig kanal, søndre Grimesund. Langs vestsida av Grima går en nord-sørgående smal kanal som heter Svartsundet. I 1689 brant alle husene på to bruk på øya Grima ned til grunnen. Wilhelm Schreuder. Wilhelm Schreuder (født i Bergen 1821, død i Gulen 1873) bosatt i Skjerjehamn i Gulen. Malermester og handelsmann. Wilhelm Schreuder kjøpte det gamle handels- og gjestgiverstedet Skjerjehamn i 1861. Han etablerte i 1870 ei forening som kalte seg "Kommunevenforeningen". Laget arbeidet bl.a. for å få slutt på sultefôring av husdyr, bruk av rusdrikk, og "Skål eller Pengebrullup". Han drukna i 1873 sammen med datra Jenny på vei til Eivindvik kyrkje for å konfirmere sønnen Otto Schreuder. Kversøya. Kversøya er ei øy like nordvest for Byrknesøya i Gulen kommune. I 1883 mistet et ektepar fra Kversøy livet under hummerfiske. I februar 1946 forliste sildesnurperen «Lindøy» fra Austevoll vest for Kversøy og 20 menn omkom. Røytinga. Røytinga er ei øy ytterst på kysten utenfor Byrknesøy i Gulen kommune. Øygruppa har tidligdevonske bergarter, og er bevokst med atlantisk lynghei. Røytinga ligger like innenfor (øst for) Vassøyane, og avgrenses av Fensfjorden i sør og øygarden i Sognesjøen i nord. Det er et populært område for småbåtfolk, og på vestpynten av den vestre ahlvdelen av øya (Røytingkalven) står Røytingkalven fyr. Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen, da det «nordamerikanske» kontinentet Laurentia støtte sammen med det «nordeuropeiske» Baltika for 425 millioner år siden. Gulen ligger helt i vestre kant av det synlige grunnfjellskjoldet, og omgis av de kaledonske skyvedekkene av tidligere havbunnskorpe som i sammenstøtet ble skjøvet opp på land og preger nabokommunene i sør og sørvest. Men Vassøyane og øya Røytinga helt i sørvest tilhører Solundbassenget fra seinsilur og tidlig devontid. Disse småøyene og hovedøyene i Solund er dekket med konglomerat og sandstein som ligger oppå putelava. Solundbassenget oppstod gjennom en kombinasjon av vulkanistisk havbunnspredning og kystnære avsetninger da det akkurat her, for 420-410 millioner år siden, var litt tilbake av havet (Iapetus) mellom Laurentia og Baltika. Formasjonen er resten av et gjenværende havbasseng som var i bevegelse samtidig som avrenning fra den nye, kaledonske dekket i øst avsatte sandstein oppå eldre bergarter i overgangen fra silur til devon. Bergartene på Vassøyane og Røytinga består således av drøyt 400 millioner år gamle avsetningsbergarter. Den 6. januar 1993 gikk containerskipet Scan Lifter på grunn i Røytinga. Ombord i båten var det 8 personer, og ingen ble alvorlig skadet. Det var full storm i området. Grunnen til forliset var motorstopp. Det rant ut 55 tonn dieselolje i sjøen, og det gikk mer enn tre år før vraket ble fjernet. Takle. Takle er ei bygd ytterst ved Sognefjorden i Gulen kommune. Den ligger langstrakt langs fjorden i øst-vestlig retning, med bebyggelsen 20–30 moh. Stedet ligger mellom fjorden og Søtekollen og Stølsfjellet, med utbygd vannkraft i sør. Taklevannet ligger her 292 meter over havet. Det er fylkesvei-forbindelse østover til Brekke og E-39, og sørover til Eivindvik via Rutledalen i vest eller rett sørover via Takledalen og Austgulfjorden Fra 1907 lå også Takle Planteskule her, med stor fruktdyrking og skogsodling. Det var Hans H. Takle som startet skolen etter studier i Danmark og Tyskland. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, BKK, driver Takle kraftverk med en middelårsproduksjon på 5,6 GWh. I bygda ligger Takle synoptiske værstasjon som er betjent, opprettet 1950. Denne stasjonen målte 184,6 millimeter nedbør på ett døgn i 1995. Årsmiddel nedbørmengde (1961–1990) er 3176 millimeter. Gårder. Bygden består av gårdene "Indre Takle", "Midttakle" og "Ytre Takle."Navnet på disse uttales ta'kkle, i'nnstakkle, mi'ttakkl, y'sstakkle. Gårder med usammensatte naturbetegnende navn kan være fra Norges forhistoriske tid d.v.s. den første haldvel av folkevandringstiden (400-800) Fra Sognefjorden ser disse tre gårdene ut som en stor gård, men med mange tun, bruk med store hus, dyrkede bakker og mange åkrer. All transport gikk med båt, og på stormfulle dager var gårdene isolert. I 1899 krevde bøndene en offentlig bygdevei fra Brekke kirke over Ytre Brekke, Brekkestranda, Takle, Botnen til Indre Hjartholm. Veien førte til at det ble bygget skolehus med lærerbosted på Ytre takle i 1922-1923. Midttakler er trolig den eldste av de tre gårdene. Den er «modergården». Indre Takle er en utflyttergård. Kraftstasjonen på Midttakle. Konklusjonen var at det beste vann og vassdrag for en elektrisk kraftstasjon for Brekke herred var Stølsvannet med elv og foss på Midttakle. Det ble nedsatt en arbeidsnemn som også skulle utforme en skriftlig overdragelse av Stølsvannet med tilhørende vassdrag til herredstyret. I 1939 gav bøndene på Midttalke brekke kraftlag en skriftlig erklæring om at de solgte Stølsvannet, elven og fossen på Midttakle til Brekke herresd kraftlag med rett til regulering og utbygging og i tillegg grunn til en kraftstasjon, veier og lasteplasser mot at bøndene på Midttake fritt fikk elektrisk kraft til sine 20 hus. Det var mulig å tegne seg for aksjer eller for dagsverk i Brekke herreds elektriske kraftlag. Kraftlaget ble registrert i handelsregisteret men den forutsetning at hele herredet skulle få elektrisk kraft, men utbyggingsplanene skulle utføres stykkevis. Det ble også bestemt at Brekke herreds elektriske kraftlag skulle slåes sammen med Gulens elektriske kraftlag. De to kraftlagene skulle bygge ut kraftstasjonen i Midttakleelva. Gav denne for liten elektrisk kraft skulle også Kløvtveitvannet bygges ut. I 1943 sto kraftstasjonen på Midttakle ferdigbygget og linjenettet i distriktet og omtrent alle installasjonene i hjemmene var ferdig. 1. februar 1943 klokken 10 ble den elektriske strømmen satt på. Takle kraftverk var i drift til 1993. Eid Idrettslag. Eid Idrettslag er et idrettslag fra Eid i Sogn og Fjordane. Idrettslaget driver blant annet fotball. Seniorlaget til Eid IL holder til i 3. divisjon. Grunnstønad. Grunnstønad er en av folketrygdens ytelser som kan innvilges til uførepensjonister med særlige utgifter som ikke dekkes via andre stønadsordninger, og som følger med uførheten. Enkelte tilstander er slik at de nærmest automatisk gir ekstrautgifter til for eksempel dietter, klesslitasje og lignende. (medisiner og tilsvarende blir pr. 2010 vanligvis dekket ved egenandels-/frikortordningen). I andre tilfeller må behovet dokumenteres og ytelsen søkes om. Stønaden er fra gammelt av satt til en viss prosent av grunnbeløpet, med trinnvis økning ved særlige ekstrabehov. Utbetaling foregår via NAV, som også behandler søknader. Utenom denne ytelsen, finnes hjelpestønad, som dekker en del andre tilstandsrelaterte utgifter. Barbro Elm. Barbro Elm (født i 1959) er en svensk diplomat som siden 2010 har vært Sveriges ambassadør i Nord-Korea, der hun erstattet Mats Foyer. Hun kom fra stillingen som rådgiver og redaktør i det svenske Utrikesdepartementets presse og informasjonsenhet. Hun har blant annet tjenestegjort ved de svenske ambassadene i Bratislava, Madrid og Havanna. Hun har ellers arbeidet med Amerika- og FN-relaterte spørsmål i departementet. Hun har deltatt i et ettårig utvekslingsprosjekt med norsk UD, der hun arbeidet med sikkerhetspolitiske spørsmål. Leo Burnett Worldwide. Leo Burnett Worldwide er et internasjonalt reklamebyrå med hovedkontor i USA. Selskapet ble etablert i Chicago i 1935 av Leo Burnett. I 1950 fikk det sine første store reklameoppdrag, for Kellogg Company og Procter & Gamble. I 1997 endret Leo Burnett Worldwide logo til de skrevne ordene «Leo Burnett», men i 2002 ble logoet endret til det opprinnelige, en hånd og stjerner. Leo Burnett Worldwide er del av den franske gruppen Publicis. Reklamebyrået har flere store klienter, og 97 kontorer i 84 land. Gulen sykehjem. Gulen sykehjem (Gulen sjukeheim) er et kommunalt sykehjem som gir døgnkontinuerlige pleie- og omsorgstjenester i Gulen. Det ligger i Eivindvik. Sykehjemmet består av tre avdelinger: En langtidsavdeling, en rehabiliterings- og korttidsavdeling, og en skjermet avdeling for pasienter med demens. Enhetsleder for Gulen sykehjem var i 2010 Nina Sleire. Bo og omsorgsentre. I tillegg til sykehjemmet har Gulen fire bo og omsorgsentre, et i Eivindvik, et i Brekke, et på Byrknes og et på Dalsøyra, og hjemmetjenester tilknyttet disse.. Historie. I 1962 kjøpte Gulen kommune en del av Prestegården. Det nye bruker fikk navnet "Krossteig bnr.39". Med i dette bruket var også tomt som var tenkt brukt til gamlehjem. Det var i 1920 kjøpt et par jordstykker med tanke på å reise et gamlehjem. Det ble fart på innsamlingen av penger under og etter den andre verdenskrigen. Et samarbeid mellom Gulen Sanitetslag og fylket gjorde det mulig å bygge gamlehjemmet i 1959–60. Da det åpnet hadde det plass til 31 personer. Gulen Gamleheim har siden byttet navn og er blitt utvidet og modernisert flere ganger. Jattir. Jattir var en by i oldtidens Israel av ukjent størrelse. I henhold til "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen, var byen lokalisert i det fjellrike landområdet i Judea, og den nevnes i forbindelse med Sjamir og Soko, tilsvarende steder. Jattir ble gjort til en levittby og presteby. Her ble den unge David tatt imot med vennlighet da han flyktet fra kong Saul. David ga en del av sitt krigsbytte fra kampene med amalekitterne til Jattir, i henhold til "Første Samuelsbok". Jattir er blitt identifisert med Khirbet Attir (Horvat Yattir), en betydningsfull ruin, sørvest for Hebron. Stedet er fylt av grotter. Aristobulos III. Aristobulos III av Judea (53 f.Kr. – 36 f.Kr.) var den siste ætling av den mannlige del av det hasmonske dynasti. Han var bror av Herodes den stores andre hustru, Mariamne, og sønnesønn av Aristobulos II og dattersønn av Johannes Hyrkanos II. Aristobulos var populær hos folket grunnet sin kongelige avstamning og da han var kjekk og omgjengelig i sitt vesen. Av den grunn var han en mulig trussel for Herodes som forsøkte først å overse ham ved å stenge ham ute fra posisjonen som yppersteprest, selv om det var blitt en sedvane at medlemmer av hasmonerne innehadde denne posisjonen. Hans mor Alexandra Maccabeus (63 f.Kr. – 28 f.Kr.), ved å gå i forbønn hos Kleopatra og Marcus Antonius, fikk overbevist Herodes til å fjerne Hananel fra posisjonen som yppersteprest og utpeke Aristobulos isteden. For å sikre seg mot mulig trusler fra Aristobulos, fikk Herodes satt opp et nettverk med spioner rundt ham og hans mor. Denne overvåkningen viste seg å være så byrdefull at de søkte å oppnå sin frihet ved å søke tilflukt hos dronning Kleopatra i Egypt. Deres plan ble forrådt og avsløring fikk Herodes' mistanker til øke mot sin svoger. Da han ikke ville gå til åpen vold, sørget han for at Aristobulos ble druknet mens han tok et bad i Jeriko. Aristobulos ble rundt 17 år gammel. Med ham døde det hasmonske dynasti ut. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2011. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2011 ble avholdt i Vikingskipet på Hamar 6.-7. november 2010. Hedmark Skøytekrets var arrangør av mesterskapet. Eksterne lenker. Skøyter Ola Teige. Ola Teige (født 1975) er en norsk historiker. Teige er fra Hosle i Bærum og er utdannet historiker ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på Norge og spesielt Christiania (Oslo) under dansketiden, elite og nettverk i denne perioden, samt nettverkanalyse som historisk metode, i tillegg til å ha arbeidet med store nordiske krig, etterretningshistorie før 1940 og norske frivillige i første verdenskrig og andre konflikter. Han har skrevet flere artikler og bidrag til flere historieverk om dette og andre temaer. I 2008 tok han doktorgraden i historie ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Eliten i Christianias politiske og sosiale nettverk 1680-1750" og i 2010 var han sammen med Eirik Brazier og Nik Brandal forfatter av "Den mislykkede spionen", en biografi om kunstneren, spionen og journalisten Alfred Hagn. Teige er for tiden frilanshistoriker, basert i Oslo. Fra 2011 er han ansatt som en av forfatterne av Kragerøs historie, som skal utgis til byjubileet i 2016. Bakverk. Bakverk (også kalt bakst) er resultatet av en prosess hvor en rekke spiselige ingredienser inngår. En som jobber med bakverk har tittel som baker eller konditor. Ingrediensene kan være mel, væske, sukker, salt, fett, egg, krydder og hevelsesmiddel. Dette blandes til en deig og bakes i en ovn eller lignende. Nordgulelva. Nordgulelva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har utspring på nordvestsida av Dalsbotnfjellet. Den renner deretter mot vest gjennom Bjørndalen, hvor den kalles Bjørndalselva. Elva faller bratt ned i hoveddalen ved Trangane, hvor den skifter navn til Trangselva og snur mot sør og renner inn i Nordste Nordgulvatnet. Mellom Nordste og Synste Nordgulvatnet, en strekning på 0,6 kilometer, kalles den Vassoelva. Derfra renner den først mot sørøst, før den snur i en stor bue mot vest og munner ut i Nordgulfjorden ved Nordgulen. De største sideelvene er Skåldalselva, som den løper sammen med rundt 0,5 kilometer før munningen i fjorden, og Setreelva, som renner inn i Synste Nordgulvatnet fra nordøst. På strekningen mellom Synste Nordgulvatnet og fjorden er det bebyggelse og jordbruksområder på begge sider av elva. Resten av nedbørfeltet er ubebygd, men Fv57 går langs elva fra fjorden til Trangane. Synste Nordgulvatnet er drikkevannskilde for Nordgulen-bygda. Det er ikke utbygd vannkraft i vassdraget, men Norsk Grønnkraft har i 2010 søkt konsesjon for et småkraftprosjekt på 11,5 GWh. Nordgulelva er, som de fleste vassdrag i området, utsatt for sur nedbør, noe som på 1970- og 1980-tallet medførte at fiskebestandene i elva ble sterkt redusert. Etter at det de siste par tiårene har vært gjennomført kalking i flere innsjøer og vatn (Synste og Nordre Nordgulvatnet, Skåldalsvatnet, Lommestjørna og Omnstjørna) samt utlegging av skjellsand i Nordgulelva og Skåldalselva har imidlertid fiskebestandene igjen tatt seg opp. Steinar Østerbø. Steinar Østerbø (født i Gulen i 1944) er gründer og leder av Gulen Næringsråd siden starten i 2009. Østerbø startet opp oppdrettselskapet Risnefisk AS sammen med Håkon Asheim i 1973. Østerbø startet opp oppdrettselskapet Aqua Farms sammen med Leidvin Sætre i 1992. Lakselv Hotell. Lakselv Hotell (tidligere Lakselv Gjestgiveri) ble bygget i 1947. Det var et resultat av en politisk beslutning om at det skulle være nødvendige bekvemmeligheter langs riksvei 50 i nord. Denne veien var da betraktet som en forlengelse av jernbanen og hovedferdselsåre i Troms og Finnmark. Lakselv Hotell var ett av fem gjestgiverier som ble bygget i Finnmark i etterkrigstiden i regi av AS Nord Norsk Hotelldrift. Det ble også bygget gjestgiverier i Alta, Skaidi, Karasjok og Ifjord. Felles for disse var at de var arkitekturmessig like og ble bygget på en høyde med utsikt over den lokale bydga. AS Nord Norsk Hotelldrift sto for driften av gjestgiveriene frem til SAS kjøpte og overtok driften i 1979. I 1981 besluttet SAS å leie ut Lakselv Gjestgiveri til Ann og Odd-Jarle Johansen. 1 Juli 1983 kjøpte disse gjestgiveriet av SAS og stiftet selskapet Lakselv Gjestgiveri AS. Etter dette kom flere år med utbygging og modernisering. I 1985 stod en ny hotellfløy med 20 moderne rom ferdig. I 1989 stod neste utbygging ferdig, den omfattet en ny hotellfløy med 12 rom, ny restaurant og kjøkken, samt konferanse- og grupperom. Etter moderniseringen skiftet Lakselv Gjestgiveri markedsnavn til Lakselv Hotell. Det ble sist gjennomført en større renovering og modernisering av gjesterommene i 2008/2009. Hotellet drives idag fortsatt av Lakselv Gjestgiveri AS under betegnelsen Lakselv Hotell. Slakteriet Brekke. Slakteriet Brekke AS er et selskap innen fiskeoppdrett som ble etablert av Aqua Farms, og som ble kjøpt opp av Pan Fish. I 2006 solgte Pan Fish slakteriet i Instefjorden til Florø-firmaet Slakteriet AS ved Ole Eilertsen. Kurland skole (Lørenskog). Kurland skole ligger på Kurland i Lørenskog. Skolen ble bygget i 1978. Skolen har tilsammen hatt fire rektorer, men nå er det viserektoren som er rektor. Skolen har snaut 300 elever. Skolen har gymsal, heimkunnskap rom, kjøkken, sløyd og bibliotek/studiehall, i tillegg et lite basseng. Skatteetatens landsforbund. Skatteetatens Landsforbund (SkL) er et fagforbund som organiserte tilsatte i alle regioner inkl. sentralskattekontor, og i Skattedirektoratet. SkL ble stiftet i 1963 og har ca 1 350 yrkesaktive medlemmer. Forbundet er tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Leder er Ragnar Grina. Natriumacetat. Natriumacetat er et salt av natrium og eddiksyre med formelen NaC2H3O2. Egenskaper. Natriumacetat forekommer vanligvis som trihydrat (NaC2H3O2·3H2O). Ved oppvarming avgis krystallvannet ved ~120 °C og saltet blir anhydrert. Ved 324 °C blir det nedbrutt til natriumoksid (Na2O) og acetaldehyd (CH3CHO). Fremstilling. Natriumacetat er en lagervare som produseres i store mengder. Vanligvis fremstilles den ved å løse natriumkarbonat (Na2CO3), natron (NaHCO3) eller natriumhydroksid (NaOH) i eddiksyre (CH3COOH). I industrien. Natriumacetat brukes til å neutralisere svovelsyre og som fotoresist ved farging med anilinfarger. Det anvendes også som beisemiddel ved forkromming. I næringsmiddel. Natriumacetat anvendes i næringsmiddel, ofte sammen med med eddik, og har da E-nummer 262. Det er den smakstilsetningen som brukes i potetløv med smaken «salt og eddik». Handvarmere. Trihydrat av natriumacetat smelter ved 58 °C. Dersom det deretter blir oppvarmet over 100 °C blir løsningen overmettet. Denne løsningen kan underkjøles uten å stivne. Ved nukleasjon stivner natriumacetatet i en eksoterm reaksjon som gir 264 – 289 kJ/kg. Til forskjell fra handvarmere som bygger på irreversible kjemiske reaksjoner kan natriumacetat kokes og brukes på nytt. Baking. Baking innebærer steking av matvarer i tørr varme, vanligvis i en stekeovn, men varm aske eller varme stener kan også brukes. Baking er den metoden som først og fremst velges til fremstilling av brød, kaker, bakverk som stenger og kringler, paier, terter og kjeks. En håndverker som har baking som profesjon kalles baker og arbeidsstedet for bakeri. En som er spesialisert på finere bakverk som pyntede kaker og konfekt kalles konditor og utsalgs- og spisesteder som er spesialisert på denne typen bakverk heter konditori. Baking brukes også til tilberedning av poteter, epler og bønner, samt enkelte gryte- og pastaretter, som f.eks lasagne. Det vesle huset i den store skogen. "Denne boka er en del av Little House-bokserien" Neste bok i serien: Farmer boy Det vesle huset i den store skogen (eller Little House in the Big Woods) er den første av 9 romaner som er skrevet av Laura Ingalls Wilder. Romanen handler om livet familien Ingalls levde noen kilometer utenfor byen Pepin, Wisconsin. Boka er basert på Lauras egne minner og beskriver hvordan Laura observerte og begynte å praktisere levemåten gjennom hennes 5. leveår. Boka inneholder ikke dramatiske, men likevel reelle temaer som de senere bøkene gjør. Handling. Veien til suksess fullføres kun med hjelp av hardt arbeid, men midt oppe i det hele satte man alltids av tid til hygge og moro. Laura ville mer enn gjerne hjelpe til når foreldrene var opptatt med noe; holdt faren Charles på å hogge ved, hjalp Larua til med å samle sammen trefliser. Skulle Laura og storesøstera Mary ha det skikkelig gøy, lagde de ballonger av griseblærer(!) og lekte med disse. I denne romanen beskriver Laura hvordan de lager ost og annen mat fra bunnen av. Høsten er den aller travleste tiden på året. I tillegg til å forberede og lagre maten som skal vare vinteren igjennom er det alltid andre ting med gården som også må høstes inn. Deretter står jula for døra, og dette året er får de besøk av tanter, onkler og søskenbarn. Det var kommet mye snø, så når barna fikk tid, gikk de ut og "tok bilder" av seg selv ved å stå på en trestamme og legge seg ned i snøen og prøve å reise seg opp igjen uten å lage noen flere merker i snøen. En annen lek de lekte, gikk ut på å hoppe fra trestamme til trestamme, uten å sette foten i bakken. Da juledagen endelig kom, fortalte Laura at hun fikk en egen dukke som hun kalte Charlotte. På den tiden var det vanlig at slektninger samles for å gjøre "store oppgaver". Dette var for å gjøre arbeidet både enklere og morsommere. Et eksempel på dette var senere den samme vinteren da familien dro til "Grandma" (der hvor Laura kom fra og på den tiden var det ikke vanlig å kalle foreldrene for "Mother" og "Father", men Ma og Pa, og det samme gjaldt for besteforeldrene som ble kalt "Grandma" og "Grandpa") for å lage lønnesirup og brunt sukker som varte året ut. En ny årstid betyr en ny type arbeid. Laura forsøkte å gjøre dette attraktivt ved å fortelle om alle gode tingene som arbeidet resulterte til. Om våren fikk kua en kalv, og på denne måten kunne de skaffe seg både melk, smør og ost. Skulle de lage ost, tok de løypemagen til kalven og kokte denne i melk for å få separere dravlen og mysen. "Ma" tok ut dravlen og tok vare på mysen. Hun, Mary og Laura puttet dravlen i såkalt ostering ("cheese hoop") og setter et brett og en vekt for å få ekstra mye myse til å renne ut av dravlen. Laura og "Ma" lot ringen ("hoop") være på hele den neste natta, for så å ta ut den nye osten, legge et slags klede/tøy tett rundt den og deretter smøre inn smør over hele osten. Til slutt legger de osten i papir og tar vare på osten til senere bruk. Da de lagde smør, brukte Mary og "Ma" en smørkjerne for å kjerne kremen inntil det ligger klumper med smør i kjerna. Var det én ting Laura likte, var det å drikke den ferske kjernemelka etter at Ma hadde skylt og saltet den. Den sommeren og høsten plantet de igjen både hager og åkrer og lagret mat til den neste vinteren. Lauras "Pa" byttet hardt kroppsarbeid med andre farmere i området slik at avlingene hans kan høstes raskere når den tiden kommer. I tillegg til gårdsarbeidet var jakt en viktig del av det å bidra til selve familielivet. Når han gikk på jakt, kom han stort sett hjem med et hjortedyr som han røykte for å ta vare på den til den kommende vinteren. En dag la han merke til at det var et tre med en bikube, og den dagen la han avsted med vaskebalje og melkespann for å få tak i selve honningen. Når kveldsmørket senket seg sent om høsten og vinteren, fortalte Laura at alle koste seg og hørte på faren som spilte med fela hans. Merknad. I "Det vesle huset i den store skogen" utgir Laura seg for å være 6 år gammel. Sannheten er at hun bare er 3 år gammel. Handlingen som finner sted i denne boka, finner sted først etter handlingen i "Det vesle huset på prærien". Laura og Mary begynte på skolen i Pepin, ikke i Walnut Grove, Minnesota (slik det står beskrevet i Det vesle huset i haugen), men dette inkluderte hun ikke i boka. Farmer boy. "Denne boka er en del av "Little House"-bokserien. Forrige bok: Det vesle huset i den store skogen. Neste bok: Det vesle huset på prærien. "Farmer Boy" er en barnebok som er skrevet av Laura Ingalls Wilder. Boka ble publisert i 1933, og selv om det er den andre boka av i alt 9 bøker i "Little House"-bokserien, leses denne som regel som den 3. boka, etter Det vesle huset i den store skogen og Det vesle huset på prærien. Farmer Boy er ikke oversatt til norsk. Boka er basert på Almanzo Wilder, Lauras ektemann, sin barndom, i nærheten av Malone, New York (merk: Gården han vokste opp i lå nermere byen Burke, selv om det er Malone som nevnes). Boka begynner en skoledagsmorgen, like før Almanzos 9. fødselsdag. Noen eldre gutter som går på den samme skolen planlegger å gjøre livet surt for læreren. Almanzos far får vite om det, og da læreren kommer på besøk, får læreren et verktøy han kan bruke for å forsvare seg mot bråkmakerne. Som en følge av dette, mislykkes bråkmakerne og de jages til slutt på dør. Handling. Almanzo viser at han er en gutt som jobber hardt for å vise både foreldrene og søsknene at han, på tross av at han er liten av vekst og ung av alder, er i stand til å ha større ansvar i og rundt gården. Han er en som er veldig glad i hester, og jobber mye i låvene som er satt opp i gården. Han bruker mye tid på å lære både hester og okser som "Ptro" ("Whoa!") og hoppla ("giddap"), i tillegg til kommandoer som får dyrene til å gå til høyre og venstre. Almanzos virkelig store barndomsdrøm er at faren hans en vakker dag vi stole nok på ham til at han gir Almanzo en egen hest. Boka avsluttes med at Almanzos drøm går i oppfyllelse: En dag da Almanzo og faren drar til byen, møter de på en hjulmaker som heter Mr. Paddoc. Han bestemmer seg for å spørre Almanzo om han vil bli en lærling i hjulmakeryrket. Siden Almanzos bror Royal allerede har sagt han vil jobbe som en butikkinnehaver, håper Almanzos foreldre at han skal bli en bonde. Vel hjemme spør faren om han vil godta hjulmakerens tilbud. Overraskelsen er stor for både faren og hjulmakeren når Almanzo svarer med å spørre om han kan få et hingstføll isteden. Faren sier at hvis det er dét han ville, skulle han få hesten Starlight. Katla (album). a>s utbrudd i 1918 preger albumcoveret. "Katla" er det andre musikkalbumet til Ida Maria. Albumet ble spilt inn i Santa Monica, Los Angeles vår/sommer 2010 med Butch Walker som produsent. Walker bidro også som låtskriver, sammen med Desmond Child, gitarist Stefan Törnby og Ida Maria selv. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen kvinnelig artist. Platen bærer navnet til den Islandske vulkanen Katla på grunn av at innspillingen av albumet ble gjort mens Eyjafjallajökull hadde utbrudd. Plateslipp. Albumet ble sluppet 7. november 2010. Nesnas ordfører Ronny Sommerro holdt tale og ungdom fra Nesna Rockeforening slapp plata i fiskesnøre fra hurtigrutekaia. Hendelsen ble også markert ved at Nesna Songlag framførte «Bad Karma». Musikkvideoen for «Quite Nice People» som ble spilt inn sommeren 2010 på Nesna med lokale skuespillere og statister hadde også premiere denne dagen. Videoen er regissert av Stein Elvestad som også har skrevet manus til filmen "Svidd Neger". Det vesle huset på prærien (roman). Denne boka er en del av "Little House"-bokserien. Forrige bok: Farmer boy Neste bok: Det vesle huset i haugen Merk at på norsk er denne boka delt inn i 2 bøker: "Det vesle huset på prærien" (del 1) og "Det vesle huset i indianernes land" (del 2). Selv om denne artikkelen beskriver begge bøkene, har jeg valgt å bruke navnet "Det vesle huset på elvebredden" istedenfor det engelske navnet "Little House on the Prairie". Avreise fra Wisconsin. Fortellingen begynner rundt den tiden da Pa (Laura sin far) bestemmer seg for å selge gården og "Go see the west," som han sa – til det indianske territoriet, og tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre som tar farvel med Mary, Laura, Carrie (se kommentar nederst på siden), hunden Jack (en bulldog), Ma (Lauras mor) og Pa. Under reisen som begynte sent om vinteren krysset de Mississippi og slo leir på den andre siden av elva – virkelig i grevens tid. Natta etter begynte isen på Mississippi å sprekke og smelte. Det var en lang tur og det hendte rett som det var at Pa måtte grave ut vogna av søle og lignende ting. En dag de satt fast i søla og ventet på at en flom i en bekk de skulle krysse, skulle gå ned, byttet Pa ut hans 2 "gamle" hester med 2 mustanger som Laura og Mary kaller for Patty og Pet. Turen fortsatte og noen uker senere kom de frem til den siste elva de skulle krysse; Verdigris River. I likhet med mange andre bekker og elver de krysset, var denne her også i flom, men ikke verre enn at de skulle klare å krysse den – trodde de. Da de var midt ute på vannet, begynte det å stige og hestene måtte ta til å svømme med Pa (som selv så vidt klarte å holde hodet over vann) sin hjelp. Laura maste om at de skulle la Jack sitte på i vogna, men Pa sa nei, og Jack ble skylt med strømmen. Pa som hadde lovet Laura at han ikke ville gjøre noe sånt mot hunden, selv ikke om han fikk en million dollar for å gjøre det, lurte på hvordan de skulle klare seg uten en så god vakthund. Den kvelden hørte de det de trodde var ulvelyder og akkurat idet Pa skulle skyte mot det stedet lyden kom fra, dukket Jack til alles store overraskelse, og Lauras store glede, opp igjen. Ankomst. Nå var de kommet frem til det indianske territoriet og Pa begynte å lete etter et sted hvor han kunne begynne å bygge huset. De slo seg til slutt ned i området rundt Independence, Kansas, og det gikk ikke lenge før de første tømrene var på plass og selve fundamentet for huset var lagt. Pa dro ofte ned til elva og fant tømmer han kunne bruke til å bygge opp huset. Mens faren bygde opp huset, møtte de på Mr. Edwards, eller "villkatten fra Tennessee," som han kalte seg. Han skulle bli Ingalls-familiens beste venn under oppholdet og han hjalp Pa med å bygge huset etter at Ma hadde skadet seg, mot at Pa hjalp Edwards med hans hus senere. Deretter forteller Laura at Pa lagde en brønn med hjelp fra en annen nabo – familien Scott. Endelig var familien klar til å flytte inn i det nye huset. I motsetning til Little House in the Big Woods var det flere farer og snarer som lurte. En dag som Pa var dratt på jakt, hadde familien indianerbesøk; Laura fortalte at indianerene trodde at huset tilhørte indianerne og de behandlet huset og det som var inne i det, som om det var deres eget og tok med seg både det ene og det andre. Pa sa at "så lenge enden er god, er allting godt" og at de ikke måtte bli fiender med indianerne. Malaria. Senere i oppholdet fortalte Laura at familien ble slått ut av sykdom – alle på én gang. En sensommerdag fortalte Laura at hun var varm og kald om hverandre og at hun hadde smerter så å si overalt. Det samme hadde Mary, og Pa var heller ikke i toppform. De hadde fått noe de på den tiden kalte "Fever 'n' ague" (feber med kraftig kulde og risting), som i dag kalles malaria. For å illustrere det hele: Laura fortalte at Mary gråt etter vann, men at både Ma og Pa var for syke til at de kunne reise seg opp, gå noen få meter over gulvet til et spann som var fylt med vann fra brønnen, så de ba Laura om å gjøre det. Laura selv måtte ha 2 forsøk på å komme seg opp av senga, og da hun kom seg opp den andre gangen, klarte hun så vidt med god hjelp fra hunden Jack å krabbe over gulvet, stikke en dyp skje ned i spannet som var fylt med vann, kråle seg "over det enorme gulvet," som hun sa og gi Mary det vannet hun trengte. Mens de var syke, tok familien Scott seg av dem. Mr. Scott bemerket at de så mer ut som om de var døde enn levende. Noen dager senere, da en farget lege hadde gitt dem den medisinen de trengte, var alt tilbake til det normale. På den tiden visste man ikke at "fever 'n' ague" var malaria, og man kunne få det av mygg, så rådet de som var syke (alle naboene var også syke; kun Mr og Mrs Scott var friske nok til å hjelpe de andre) fikk, var å holde seg borte fra dårlige vannmeloner! Jul. Nå var vinteren komme til det indianske territoriet, men snøen uteble. Pa hadde gjort avtale med Mr. Edwards om at han skulle tilbringe julen hos dem, men natta mellom julaften og 1. juledag hadde det begynt å regne, så ingen av dem trodde Mr. Edwards ville komme for å spise julemiddag med dem. Overraskelsen var derfor stor da en iskald og skjelvende Mr. Edwards kom, etter å ha vært i Independence og "møtt julenissen" og tatt med seg gaver til Mary, Laura og Carrie. Laura fortalte at hun og Mary hadde fått hver sine kopper, én godteribit og en hel penny hver seg. Præriebrann og indianske krigsrop. Våren var kommet og Pa hadde vært en tur i Independence og skaffet seg en plog han kunne bruke til å pløye jorda og for alvor starte gårdsvirksomhet. En dag han var ute og jobbet i jorda kom det en sky av røyk bortover prærien. Noen dramatiske minutter senere hadde flammene nådd elva de bodde ved og dødd ut – flammene hadde bare så vidt bommet på huset deres. Kort tid etter skulle de oppleve et av familiens hittil verste mareritt. Indianere tilhørende ulike stammer som holdt til i nærheten hadde begynt å rope og skrike noe fryktelig til hverandre. Skrikinga opphørte om dagen, men var høyere for hver natt som gikk. I boka skriver Laura at "Når man våker, er marerittet over, men dette marerittet fortsatte selv om jeg var våken." Skrikinga foregikk i flere dager. Kort tid senere møtte Pa høvdingen av Osage-stammen, Soldat du Chêne, og han fortalte at ropene gikk ut på en diskusjon mellom indianerstammene – alle stammene, bortsett fra Osage-stammen ville ta livet av de hvite nybyggerne som kom dit, men at Soldat du Chêne fikk satt en stopper for det i tide. Avslutningen av boka. Etter at de voldsomme krigsropene var over dro de ulike indianerstammene hvert til sitt, og livet fortsatte som normalt igjen. En dag så familien en endeløs rekke av indianere som red vestover forbi huset de bodde i. Men gleden over å kunne få leve i fred var kortvarig. En morgen hadde Pa fått et brev som sa at det indianske territoriet ikke var åpent for at de hvite kunne slå seg ned der – de bodde 5 km på feil side av grensa, og at hvis de ikke flyttet derfra, ville man sende soldater som skulle sørge for at de hvite kom seg ut. Pa hadde bestemt seg for å dra frivillig, som den eneste i "nabolaget". Merknader. Mye av det som skjer i romanen, er hendelser som faktisk skjedde mens de bodde der. Boka er basert på det som Ma, Pa og storesøstra Mary har fortalt henne opp gjennom årene – da de bodde i Kansas var Laura bare 2-3 1/2 år gammel og dermed for ung til å huske det selv. Av den grunn gjorde Laura mer historisk research rundt hendelsene i denne romanen enn de andre for å få det til å få detaljene til å være så korrekte som mulig. I boka gir hun seg ut for å være 6-7 år gammel, siden hun i den første boka ga seg ut for å være 4-5 år gammel (da var de allerede kommet tilbake til Wisconsin), dette var fordi hun ville at hun ville ha denne boka kronologisk etter den første. Dette er også en forklaring på hvorfor Carrie var med i boka helt ifra starten av. Egentlig ble Carrie født i Kansas kort tid før de måtte dra derfra. Fra og med den neste boka, "Det vesle huset i haugen", stemmer den oppgitte alderen med den virkelige alderen. En siste ting som er verdt å nevne er at kort tid etter at Carrie ble født, gjennomførte amerikanske myndigheter en folkeopptelling. Charles ble fortalt at han ikke ville få registrert noen eiendeler fordi han bodde på indianernes territorium. Kort tid etter fikk Charles et brev fra en svenske som hadde kjøpt gården i "The Big Woods" som sa at han gjerne ville selge gården. Charles bestemte seg da for å ta familien med seg tilbake til Wisconsin. Perioden etter tilbakekomsten til Wisconsin ble beskrevet av Laura i boka "Det vesle huset i den store skogen". Fortress Round My Heart. "Fortress Round My Heart" er et musikkalbum med Ida Maria, utgitt i 2008 og gjenutgitt i 2009. Dette er hennes første plate som soloartist. Ivar Kleiva. Ivar Krohn Gunvald Kleiva (født 17. mai 1903, død 5. mai 1998) var en lærer, forfatter og lokalhistoriker fra Eidsdal på Sunnmøre, bosatt på Dalsøyra i Gulen. Kleiva avla lærereksamen i 1926 ved Stord lærerskole og arbeidet som lærer i Torsken fra 1927 til 1940. I løpet av denne perioden tok han også ex.phil. ved Universitetet i Oslo, latinkurs, kurs i revisjon og bokholderi, snekkerkurs ved Statens husflidskole, Blaker, og kurs i fagtegning for snekkere. I krigsårene virket han som lærer i Haram, før han kom til Gulen i 1946. Der var han rektor ved Dalsøyra skole fram til pensjonsalder i 1970. Kleiva satt i Gulen kommunestyre for Arbeiderpartiet i 25 år, en rekke av disse som formannskapsmedlem. Han var også kommunerevisor, medlem av skolestyret og leder av Gula lærerlag, Gulen Arbeiderparti, Gulen Mållag og ungdomslaget «Fridom». Dessuten var han i 20 år dirigent for sangkor, blant andre Dalsøyra songkor. For sin samfunnsnyttige tjeneste ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv. I 1954 mottok han litteraturprisen Melsom-prisen til fremme av nynorsk. Ivar Kleiva er far til billedkunstneren Per Kleiva, som har illustrert to av farens bøker. Utgivelser. I tillegg har han skrevet kulturhistorien for Norddal kommune og gårds- og slektshistorien for Gulen i tre bind som han fullførte i 1973. If I Could Wrap Up a Kiss. "If I Could Wrap Up a Kiss" er et musikkalbum med Silje Nergaard. Albumet ble utgitt den 15. november 2010. A Thousand True Stories. "A Thousand True Stories" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 2009. Fingerskjøt. En fingerskjøt eller kamsink er en skjøteteknikk som er mye brukt ved skjøting av trevirke. Den består av utfreste «fingre» som passer i hverandre i enden av begge virkesstykker. Man påfører så lim setter emnet under press til limet har herdet. Fingerskjøter brukes av for eksempel for å skjøte trelast til lengre stykker, kappe ut feil fra trelasten eller lage kasser eller skuffer. En fingerskjøt av god kvalitet kan brukes som konstruksjonsvirke. Produksjon av sistnevnte utføres i Norge av Norsk Limtrekontroll. Det kontrollerte virket påføres en «F» som kontrollmerke. I tidligere tider ble fingerskjøter laget ved hjelp av sager og stemjern. I moderne tider brukes vanligvis fres og bordsag, eller spesielle maskiner som gjør skjøteoperasjonen automatisk, og i teorien kan produsere endeløse stykker med trevirke. Be Still My Heart – The Essential. "Be Still My Heart – The Essential" er en samleplate med Silje Nergaard, utgitt i 2005. Josh Rouse. Josh Rouse (født 1972) er en amerikansk folk/roots pop-artist og låtskriver. I 2010 holder han konserter i Stavanger og Trondheim. Det vesle huset i haugen. "Denne boka er en del av Little House-bokserien" Forrige bok: Det vesle huset på prærien Neste bok: Det vesle huset langt mot vest On the Banks of Plum Creek er den fjerde boka i "Little House"-bokserien. Merk at på norsk er denne boka delt inn i 2 bøker: Det vesle huset i haugen (del 1) og Det vesle huset på elvebredden (del 2). Selv om denne artikkelen beskriver begge bøkene, har jeg valgt å bruke navnet "Det vesle huset i haugen" istedenfor det engelske navnet "On the Banks of Plum Creek". "On the Banks of Plum Creek" handler om den tiden da Laura og familien hennes bodde utenfor Walnut Grove, Minnesota. Handling. Boka begynner med at Pa sine hester stoppet ved en bekk som heter Plum Creek, hvor de møter Mr. Hanson, en nordmann som hadde tenkt å flytte vestover. Deretter selger Pa hestene de kjøpte på vei til Kansas og skaffer seg et par okser som han bruker til å pløye jorda med. Laura som nå var 7 år gammel, var ei aktiv jente. En søndag hadde Pa tatt med familien til et svømmehull ikke så langt ifra jordhytta ("dugout") de bodde i for å bade. Pa sa at ingen av jentene fikk lov til å bade der uten at noen av foreldrene var med. En dag Laura var ute og lekte, fant hun det forgodt å klatre opp på en høyslette som lå på stien som leder bort til dette svømmehullet. Hun hadde bestemt seg for å ikke gå lenger enn til høysletta, men da hun kom opp til toppen fikk hun se dette "hullet", og huden føltes tørr og tørst. Hun begynte å skli ned fra høysletta for å gå hjem og ta seg noe å drikke. Ikke lenge etter snudde hun og gikk tilbake mot svømmehullet, til tross for at Pa sa nei. Etter å ha møtt på det som viste seg å være en grevling og lekt litt med denne, bestemte hun seg til slutt for å gå tilbake til jordhytta. Den kvelden la hun seg med dårlig samvittighet. Hun visste at Pa og Ma stolte på henne, og at hun var på vei til å gjøre noe hun ikke fikk lov til. Hun fikk det bare verre og verre inni seg selv. Til slutt holdt hun ikke ut lenger og gikk til slutt ut til foreldrene hennes, som bemerket at hun så ut som et spøkelse. Hun fortalte Pa det hun hadde gjort og sa at han måtte straffe henne på den måten han følte var rettferdig. Denne historien endte opp med at hun måtte tilbringe den neste dagen inne sammen med Ma, og hun fikk ikke lov til å gå ut av hennes synsfelt hele den neste dagen, for som faren sa, man må følge med på personer man ikke kan stole på, og hvis hun holdt det, skulle hun få en ny sjanse på å være den jenta de kunne stole på. Den aller første jula de feiret i Minnesota feiret de ved å gi Pa et par nye hester. Et nytt år begynte. Om våren sådde Pa korn som skulle brukes til å nedbetale regninga for å bygge et nytt hus. I motsetning til de forrige stedene de var, hvor Pa bygde huset med tømmer han skaffet selv, kjøper han det han trenger for å bygge huset, og nedbetalinga av huset skal skje gjennom å selge avlingene han høster inn. Skole. I løpet av året hadde Pa bygd et moderne trehus. Og siden de bare bodde 4 kilometer fra byen Walnut Grove, hadde Ma og Pa bestemt at Laura og søstera Mary skulle begynne på skolen – det var hovedgrunnen til at de valge nettopp denne byen. Så avsted bar det. Etter å ha sagt at de andre elevene på skolen hørtes ut som en gjeng med præriehøns på grunn av lydnivået møtte hun på ei jente med navn Nellie Oleson som kalte dem bondejenter. Dette var starten på det som skulle bli et finedeskap mellom Laura og Nellie. Lærerinna, Miss Eva Beadle sa at de måtte skaffe seg ei tavle for å kunne lære seg å skrive. Dagen etter hadde de fått 10 cent av Pa for å kjøpe denne tavla, men da Mr. Oleson sa at de også måtte ha en "griffel", sa Nellie: "Jeg tror ikke bondejentene har nok til å kunne kjøpe en griffel" Gresshoppere. Nå var det bare ei uke igjen til avlingene skulle høstes. Da skjedde katastrofen. Sommeren som var over, hadde vært en av de tørreste sommerene noensinne, og nå hadde millioner av gresshoppere kommet østover fra Rocky Mountains. Laura skrev at da de kom, var det som om en storm bygde seg opp; de kom som en sky som dekket for sollyset. Det gikk ikke lange tiden før familien hørte lyden av millioner av tyggelyder – gresshoppene spiste opp alt som var av levende ting; korn, bær, frukt, gress, alt som var. Pa forsøkte å bruke røyk for å "jage" dem vekk, men ingenting hjalp. Og enda verre – gresshoppene hadde lagt egg, hvilket betydde at det heller ikke ville bli noen avlinger det neste året heller, og huset måtte fortsatt nedbetales. Måten Pa løste det på, var ifølge Laura å spassere inntil 300 engelske miles – ca 450 km østover til fots, hvor gresshopperne ikke hadde gjort noen skade. Snøstormer. Det siste dramatiske som skjer i boka er at det en hard vinter kommer en rekke med snøstormer. Bare noen dager før den site jula Laura skrev om i denne boka, dro Pa en tur til byen, da det var den første klare dagen etter en 3-dagers snøstorm. Pa fikk gjort det han skulle i byen og la ut på veien hjem da han så en sky i nordvest. Han gikk fortere og fortere nordover mot hjemmet deres til han til slutt nesten var i full spurt for å rekke hjem før den neste snøstormen kom, men forgjeves. Han var ikke kommet noe lenger enn halvveis da stormen inntraff. Han fortsatte bare å gå for han visste at han ville fryse i hjel hvis han stoppet, selv om han ikke kunne se armene sine foran seg. Han fortalte at han gikk, gikk og gikk litt til, til han kjente at bakken under ham ga etter. Etter et fall på 3-4 meter var han i ly for stormen. 3 dager senere var storemn over, og etter å ha spist opp julegavene til Laura og søstrene Mary og Carrie og en håndfull med østers kunne han gå det som viste seg å være maks 100 meter, hjem til familien. Det var julaften den dagen han kom hjem og da de i senere bøker snakket om denne julen, snakket de bare om "the dreadful Christmas when Pa was gone". De hadde helt glemt at det var jul da han kom. Tell Me Where You're Going. "Tell Me Where You're Going" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 1990. Dette er hennes første plate som soloartist. Cow On the Highway. "Cow On the Highway" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 1993. Brevet (album). "Brevet" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 1995. Det vesle huset langt mot vest. "Denne boka er en del av "Little House"-bokserien." Forrige bok: Det vesle huset i haugen Neste bok: Det vesle huset og den lange vinteren "Det vesle huset langt mot vest" er den 5. boka i "Little House"-bokserien av Laura Ingalls Wilder. Handlingen finner sted et par år etter handlingen i "Det vesle huset i haugen", og beskriver reisen fra Walnut Grove, Minnesota til det som ble til De Smet, Sør-Dakota. Handlingen foregår i perioden 1879 til 1880. Handling. Boka begynner med familien som får skarlagensfeber. Dette skjer på våren i 1879. Alle bortsett fra Laura og Charles blir syke; verst gikk det ut over Mary som mistet synet som en følge av et hjerneslag som igjen var en følge av denne sykdommen. Samtidig kommer en tante fra "the Big Woods" ut for å spørre Charles om han vil jobbe for jernbanen noen mil lenger vestover. Etter å ha diskutert dette med Caroline, Lauras "Ma", ble de enige om at Charles skulle pakke kofferten og dra vestover, og Laura, Carrie, Mary, Caroline og den nyfødte yngstesøstera Grace skulle komme et par måneder senere; når Mary var blitt frisk nok til at hun kunne dra. Hunden Jack, som vi har fått følge hele veien fra "the Big Woods" (men som egentlig ble værende i Wisconsin da de dro til Minnesota), dør i det første kapitlet av boka. Reisen vestover. For Laura og familien ble reisen vestover til det som skulle vise seg å bli deres permanente bolig, todelt. Først skulle de reise med tog til nabobyen Tracy hvor faren skulle plukke dem opp og frakte dem videre vestover med hest og vogn. Dette var første gang Laura og familien hennes hadde reist med et tog, og hun hadde ofte hørt om tog som ble ødelagte og folk ombord som omkom. Dessuten hadde lokomotivene en toppfart på 30 miles, ca 50 kilometer i timen, hvilket var den samme farten man hadde med hest og vogn per dag. Dagen etter kom de frem til campingstedet der familiefaren jobbet. Familiefaren jobbet i en butikk ved stedet der jernbanen ble bygd og hadde ansvaret for å utbetale lønningene til de ansatte, hvilket ikke alltid var like problemløst. Den første lønninga ble utbetalt for 14. dagers arbeid og ikke for en hel måned, hvilket ikke ble godt mottatt. Vinter og vår. Vinteren kom og jernbanefolkene jobbet seg ferdig. Nå var det på tide å finne ly for kulda, og da flyttet de inn i "The surveyor's house" – bygninginspektørens hus. Her bodde de gjennom den første vinteren i Dakota Territory. Mange flyttet vestover og måtte overnatte i det samme huset så familien så seg etterhvert nødt til å ta betaling for å la folk få sove i huset. Dette var også en fin måte å spare penger slik at de kunne få sendt Mary på en skole for blinde. Mens dette foregikk, dro Pa vest til Huron for å skaffe seg tomta et gårdsbruk han hadde funnet. Vinteren ble til vår, og snart var rushet med de som flyttet vestover over for denne gang. Nå begynte Pa å bygge en bygning i det som nå var blitt til byen De Smet. Dette måtte han gjøre fordi landmålerne som opprinnelig brukte dette huset, var i ferd med å komme tilbake. Boka avsluttes med at Pa får panikk når han får høre at noen nybyggere var blitt skutt og drept av en som stjal den myrdedes eiendom (en såkalt "claim jumper"). Av frykt for at deres eiendom også skulle stjeles, hastebygger Pa et lite hus på eiedommen hans, og bare et par dager etter at nyheten om mordet hadde spredt seg, flyttet familien ut til deres nye, lille hus ved Silver Lake. Gry Nergård. Gry Nergård (født 1966) er en norsk jurist fra Levanger i Nord-Trøndelag. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo i 1991 og har jobbet som saksbehandler i Miljøverndepartementet. I 1992 begynte hun å jobbe i Forbrukerombudet og tre år senere ble hun utnevnt til nestleder her. I 2010 overtok hun lederjobben i Forbrukerombudet etter Bjørn Erik Thon. Hun er bosatt på Slependen i Bærum. Hjemmefra. "Hjemmefra" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 1996. Gibsonørkenen. Gibsonørkenen ligger i Vest-Australia. Den er 155 000 kvadratkilometer, og er den femte største ørkenen i Australia. Hjerte til hjerte – Spelet. "Hjerte til hjerte – Spelet" er en norsk humorserie som ble sendt på NRK1 høsten 2010. Serien er en oppfølger til "Hjerte til hjerte". Handling. Linn får en liten rolle i Maridalsspillet. Hun prøver alt hun kan for å få hovedrollen og stjele den fra Janne Formoe. Hun slår ned Janne Formoe under en pressekonferanse slik at Janne havner på sykehus. Da tror Linn at hun har fått hovedrollen. Men regissøren for Maridalsspillet, Gard Eidsvold har allerede funnet en ny hovedrolle. Til slutt når Gard Eidsvold, Ingrid Bolsø Berdal, Jon Øigarden og Per Kjerstad trekker seg fra produksjonen, må Linn overta regien. Port of Call. "Port of Call" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 2000. At First Light. "At First Light" er et musikkalbum med Silje Nergaard og Tord Gustavsen, utgitt i 2001. Nightwatch. "Nightwatch" er et musikkalbum med Silje Nergaard og Tord Gustavsen, utgitt i 2003. Oh! Carol. Carole King - som sangen handler om «Oh! Carol» (Noen ganger kun «Oh Carol») er en amerikansk sang skrevet av Neil Sedaka om hans daværende kjæreste Carole Klein, som senere kalte seg Carole King. Sangen ble skrevet sammen med Howard Greenfield. Etter at singlen ble utgitt, ble den tatt med på albumet "Neil Sedaka Sings Little Devil and His Other Hits". Sedaka bidrar med en talt restiasjon av verset andre gang. I 1963 ble Carole Kings humoristiske svar med tittelen «Oh Neil» utgitt. Sedaka spilte også inn en hebraiskspråklig versjon, skrevet av Chaim Kaynan. Coverversjoner har også blitt spilt inn på plate av andre artister på andre språk. Norske versjoner. Fredrik Friis og Ove Thue har skrevet norske tekster. Friis' norske versjon bærer tittelen «Å Karin». Thues versjon heter «Å Kari». Darkness Out of Blue. "Darkness Out of Blue" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 2007. Silje (Silje Nergaard-album). "Silje" er et musikkalbum med Silje Nergaard, utgitt i 1991. Det vesle huset og den lange vinteren. "Denne boka er en del av "Little House"-bokserien." Forrige bok: Det vesle huset langt mot vest Neste bok: Little Town on the Prairie (Den vesle byen på prærien) The Long Winter" (norsk: "Det lille huset og den lange vinteren"), eller "The Hard Winter", som var Lauras opprinnelige navn (hun forandret på tittelen etter oppfordring fra forlaget.) er den 6. boka i serien om "Little House", og den siste boka i serien som er oversatt til norsk. Fortellingen begynner på høsten 1880 og avsluttes på våren 1881. Handling. I de første kapitlene forteller Laura at hun og faren hennes høyet, da faren hennes, Charles, forteller henne at det vil bli en lang og hard vinter fordi bisamrottene bygde seg hus med tykke vegger, hvilket ifølge Charles er et klassisk tegn på en hard vinter, og dette året hadde de bygd de tykkeste veggene han noensinne hadde sett. Han holdt 7 fingre i luften for å advare om at hver 7. vinter er av det litt kraftigere slaget. Når denne 7-års perioden ble gjentatt 3 ganger, ville vinteren bli ekstra hard. På nytt holdt han 7 fingre i luften; nå fortalte han hvor mange måneder den 21. vinteren ville vare, og denne kommende vinteren ville være vinter nr 21. I dagene etter opplevde familien en periode med en "Indian Summer" – en periode med varmt sommervær. Charles på sin side hadde en følelse av at naturen 'planla' å slippe løs voldsomme krefter og fikk til slutt overbevist kona Caroline om å flytte inn til byen. Vinteren begynner. En ettermiddag, noen dager etter at de flyttet til byen var Laura og lillesøstera Carrie på skolen da en storm bygde seg opp. Læreren var nettopp kommet østfra og hadde, i motsetning til Laura og familien hennes, aldri opplevd en kraftig snøstorm før. Hun ga elevene tidlig fri, men før hun nesten fikk sagt takk for i dag, slo stormen til med tett snødrev og kraftig vind. Så å si alle elevene måtte bare gjette på hvor de var hen og gå i rekke, tett innpå hverandre, fordi ingen kunne se noen verdens ting. Man diskuterte og kranglet om hvilken retning man skulle gå i, men noe motvillige ble man til slutt enige og tuslet videre, inntil en av elevene bokstavelig talt gikk på veggen. Det viste seg at de var kommet inn i byens ytterste kvartal; hadde man gått noen få meter på den andre veien som ble foreslått, hadde man etter all sannsynlighet gått seg vill og i verste fall ikke overlevd. Dette var den site dagen på lenge som det ble arrangert skole. Dager etter bestemmer Charles og andre menn, blant annet Mr. Edwards (fra Det vesle huset på prærien) seg for å brøyte jernbanen mellom De Smet i Dakota og Tracy i Minnesota, fordi innbyggerne i De Smet og andre byer lenger vestover var avhengig av matvarer og andre ting som måtte sendes vestover med tog. Dette skulle vise seg å være en jobb som var forgjeves. Bare noen dager etter at de ble ferdige kom det en ny snøstorm. Slik fortsatte det, og etterhvert ble lagrene mindre og mindre og priesene høyere og høyere, både for mat, parafin og kull som man brukte for å fyre med og å få varme. Den siste gangen toget kommer i løpet av denne vinteren, er rett før jul. En dag i februar gikk det opp for henne hvor lite hvete de hadde igjen. Like før hadde Laura klaget på hvor lei hun var av å spise brunt brød uten noen ting på. Da så hun en pose i et hjørne på kjøkkenet hvor Ma hadde lagret hveten i og hvor tom den var. Laura spurte deretter om ikke Pa kunne kjøpe mer hvete. Da sa Ma at det ikke var mer hvete igjen i byen. Laura spurte så om familien kom til å sulte, men da sa Ma at om det var nødvendig, ville Pa slakte kua Ellen og en kvigekalv de hadde – til Lauras store fortvilelse. Den dagen var Charles ("Pa") ute og lagde høyballer som de fyrte opp for å beholde varmen i huset. På ettermiddagen, rett før kveldsmaten var klar, hadde han nyheter: Et rykte hadde spredt seg i byen om at en bonde som bodde ca 3 norske mil sør for byen, hadde et lager med korn som innbyggerne i De Smet sårt trengte for å unngå å sulte. Alt de hadde igjen var brød til frokost og 6 poteter. En dag bestemte Almanzo Wilder at noe måtte gjøres. Han og Lauras klassekamerat Cap Garland trosset farene ved å forlate byen og dra til den aktuelle gården for å sjekke om ryktene var sanne, hvilket de også var. Problemet var bare at han som eide gården, ikke ville selge kornet. Almanzo og Cap ga sto også på sitt, og fikk forhandlet seg fram til en pris for kornet; 1,25 dollar per bushel (ca 35 liter). De kom tilbake til byen om kvelden; akkurat i det øyeblikket en ny snøstorm slo til. Dagen etter, da hveten skulle selges, ble man etter mye klabb og babb (mr. Bushel, han som var "ansvarlig" for å selge korn i byen ville selge hveten for 3 dollar per bushel; de som ville kjøpe hveten mente at det var urettferdig dyrt) enige om at man skulle selge hveten etter rasjon, etter hver families behov. De som var helt tom for hvete, som f. eks. familien Ingalls, kunne kjøpe mye, mens Almonzo og broren Royal ikke kjøpte noe fordi de hadde en del igjen. Mars var over og april begynte, uten at stormene hadde noen planer om å gi seg; de var verre enn noen gang tidligere. Mot slutten av april sa Charles at de ville ha nok høy til å holde varmen i huset; takket være Laura og at Charles selv ikke ville klart å lage nok høy til å vare vinteren igjennom hvis han hadde gjort det alene. "Jul i mai". Natta etter lå Laura lys våken og hørte på vinden. Om kvelden snakket de om at stormene måtte gi seg og at stormene ikke kunne ta dem. Vinden hun hørte blåste også kraftig, men hadde likevel ikke det samme brølet som når snøstormene raste. Midt på natten raste hun opp og sa til Charles at Chinook-vinden blåste; at vinteren var over, snøstormene hadde gitt opp, og at våren endelig var kommet. Mai var her og det første toget siden jul skulle endelig komme. Dagen da det toget kom samlet Ingalls-familien og familien Boast seg og spiste julemiddag; våren var kommet og det ville de feire med en skikkelig julemiddag. "Forskjeller" mellom boka og virkeligheten. "The Long Winter" handler om perioden fra høsten 1880 til våren 1881, en årstid med så mange kraftige snøtstormer ("blizzards") at denne vinteren gikk inn i historebøkene som "snøvinteren". Korrekte detaljer i Lauras bok inkluderer navnene til de ulike innbyggerne, lengden på vinteren, jernbanen som måtte stenges og nesten-hungersnøden som kom som en konsekvens av at jernbanen ble stengt (som sitatet ovenfor viser), den unormalt kalde kulden, den fryktelige faren for å bli tatt av en kraftig snøstorm (de som ble tatt av en slik storm, frøs som regel ihjel) og det motet som Almanzo Wilder og Cap Garland viste da de satte sine egne liv på spill da de dro ut på den åpne prærien for å se etter hvete ingen var helt sikre på at eksisterte. Den "fiksjonelle" delen er det kapitlet hvor indianeren advarer mot vinteren som er i vente, og denne "evigvarende 'prosesjonen'" av snøstormer som i gjennomsnitt varte i 3 dager med 2 til 2,5 dagers mellomrom i perioden fra oktober til april. Historiske bevis skal ha det til at det var uvanlig mange stormer den vinteren, men at Lauras ca 35 snøstormer var litt overdramatisert. Dessuten viser research som forfattere bak diverse biografier om Laura har gjort, at Almonzo Wilder og Cap Garland ikke dro 20 miles (ca 3 norske mil), men 12 miles (ca 2 norske mil). Den siste forskjellen mellom boka og virkeligheten er Almanzos alder som i boka var satt til å være 6 år, men i virkeligheten var Almonzo 10 år eldre enn Laura. Bortsett fra disse små forskjellene regnes "The Long Winter" som et nøyaktig portrett av den legendariske vinteren i Dakota Territory. Welcome Into My Heart. "Welcome Into My Heart" er et musikkalbum med Egil Eldøen, utgitt i 1985. Dette er hans første plate som soloartist. Little Town on the Prairie. "Denne boka er en del av "Little House"-bokserien" Forrige bok: Det vesle huset og den lange vinteren Neste bok: These Happy Golden Years (Disse lykkelige gyldne årene/De lykkelige gullårene) "Little Town on the Prairie" er den 7. boka i serien om "Little House". Boka ble publisert for første gang i 1941, og handlingen finner sted i perioden fra sommeren 1881 til julaften 1882. Boka er ikke oversatt til norsk, men tittelen betyr noe sånt som "Den vesle byen på prærien" eller "Den lille byen på prærien." Handling. I boka leser vi om familiens forhåpninger om å så sendt Mary som ble blind, på en skole for de blinde i Vinton, Iowa. For å hjelpe familien med å få råd til det tar Laura seg en jobb i byen De Smet i dagens Sør-Dakota som går ut på å sy klær. Hun misliker jobben, men klager likevel ikke; for hver uke hun jobbet, tjente hun $1,50. Til sammen ble det $9 før vårrushet var over og hun ikke hadde mer å gjøre. Hjemme planter Charles en avling som senere blir spist opp og ødelagt av noen svarttroster. Selv om han får skutt mange av dem, mister han likevel avlingen og Laura tror at dette fører til at det ikke blir noe skole på Mary likevel. Det er da Charles bestemmer seg for å selge kvigekalven, og med de pengene han får fra dette salget setter han, Caroline (Lauras "Ma") og Mary seg på toget i retning Iowa og skolen for de blinde. Savnet etter Mary er stort, så for at hun og hennes 2 yngre søstre, Carrie og Grace skal få noe annet å tenke på, setter de i gang med høstrengjøringa på gården. Dette skulle vise seg å være en utmattende uke, men de klarte såvidt å bli ferdige i tide. Vinteren kom, og med den forrige vinteren friskt i minnet, bestemmer Charles seg for å ta med familien til byen i tilfelle dette området skulle ha en annen lunefull vinter på lur. Når skolen starter opp igjen møter Laura på sine "gamle" venninner Minnie Johnson og Mary Power, og ei ny jente som heter Ida Brown. En uønsket overraskelse får hun når hun får se at en av uvennene hennes fra Walnut Grove, "Nellie Oleson", også var flyttet til De Smet. Enda verre blir det når "Nellie" får deres nye lærer, Miss Eliza Jane Wilder til å mislike Ingalls-jentene. Det utviklet seg til å bli "store" konflikter mellom Eliza Jane og Carrie og Laura. En høstdag ble Carrie sittende og vippe på stolen fordi hun ikke rakk helt ned til gulvet. Eliza Jane sa at Carrie gjerne måtte fortsette, men gjøre det litt høyere. Hun fortsatte å mobbe Carrie; Laura fikk nok, gikk bort til Carries pult og vippet den så hardt og så fort at det ble umulig for de andre studentene å konsentrere seg. Til slutt ga læreren på mange måter etter og sendte Carrie og Laura hjem for resten av dagen ("excuse"). Det var bare én type straff som var verre og det var å bli utvist ("expelled"). Ingen av elevene trodde det, men dagen etter dukket Carrie og Laura opp igjen. De andre studentene hadde også fått nok, og sammen gjorde de alt de kunne for å gjøre lærertilværelsen verst mulig. Dette var ikke Lauras vilje, men nå var konflikten mellom Eliza Jane og elevene gått så langt at skolestyret ble satt på saken og de erklærte sin fulle støtte til Eliza Jane. Eliza Jane underviste på skolen i De Smet i 2 måneder, og etter dette kom hun ikke tilbake igjen. Vinteren som kom var en "virvel med lystighet" med samfunnsmøter, fester og kirkefester. For Laura var dette positive ting, men egentlig var hun deperimert; hun savnet Mary og som en følge av det mistet hun all interesse i å studere; fram til den påfølgende sommeren neglegerte hun alt som het studier og skolearbeid, men da sommeren kom brukte hun sommertiden til å studere så mye hun kunne. Da den neste vinteren kom, ble hun med Almanzo Wilder på kirkemøter og på en skoleutstilling. På lille julaften hadde alle elevene på skolen i De Smet invitert foreldre og kjente til en skoleutstilling i byen. Alle elevene fikk hver sin oppgave som de måtte løse i de ulike fagene; først kom geografi, deretter grammatikk og setningsanalyse (de hadde ikke noen tavler, så elevene analyserte oppgavesetningen i hodet). Deretter var det hoderegning; aritmetikk* var ikke Lauras favorittfag. Oppgaven Laura måtte løse i hodet var: 347264/16 – "Divider 347264 med 16". Sikker på å mislykkes som hun var, gikk hun gjennom hele oppgaven del for del og til hennes store forbauselse, kom hun frem til riktig svar: 21704. Da det var over, var det de unge, blant annet Carrie som skulle opp på scenen for å fremføre ulike dikt de hadde øvd på. Deretter skulle Laura og Ida presentere den amerikanske historien fra Christopher Columbus og frem til denne dagen i 1882. Boka avsluttes på julaften 1882. Den dagen fikk familien et overraskende besøk fra Mr. Brewster. Han var kommet fordi en skole som han hadde startet ca 2 norske mil sør for De Smet, trengte en lærer, og selv om Laura egentlig ikke var gammel nok, mente han at hun var den best kvalifiserte, basert på denne skoleutstillingen som fant sted på lille julaften. Laura skrev i boka at hjertet hennes sank ganske mye – "så langt hjemmefra sammen med fremmede?" Hun kviknet litt til da hun fikk høre lønna; $40 for 2 måneders arbeid. Mr. Brewster sa at hun ikke trengte å bekymre seg for at hun var 2 måneder yngre enn det tillatte; hun trengte ikke å si hvor gammel hun var hvis ingen spurte henne. Laura takker ja til jobben og Mr. Brewster gikk og hentet fylkeskolesjefen Mr. Williams. Han fortalte at han også hadde hørt på henne på skoleutstillingen og at han var så imponert at han ikke trengte å ta en skikkelig prøve på henne, men siden penn og papir allerede lå klart, gjennomgikk de noe av pensumet som måtte til for å kunne få et lærersertifikat. Hun gjennomgikk aritmetiske* oppgaver, hun stavet, besvarte geografispørsmål, leste Marc Antonys høytidelige tale om Cæsars død og analyserte én setning før Mr. Williams bestemte seg. Laura hadde bestått prøven og noen minutter etter leste hun gjennom et 3. grads lærersertifikat. Hun var nå autorisert til å undervise i lesing, ortografi, skriving, aritmetikk, geografi, engelsk grammatikk og historie. Boka avsluttes ved at Laura sier at Mary nå kan få alt det hun trenger og at hun kan komme hjem på ferie neste sommer. Hvordan denne jobben gikk og hva som skjer videre i Lauras liv kan du lese mer om i "These Happy Golden Years" Merknader. I boka snakker Laura om "Nellie Oleson". Det er verdt å merke seg at "Nellie Oleson" er et bilde på 3 ulike personer - i denne boka er det snakk om ei som het Genevieve Masters - ei jente hun traff på mens Laura bodde i Walnut Grove for andre gang (etter å ha tilbragt et år i Burr Oak, Iowa). En annen merknad er at Laura jobbet 12 timer om dagen for å tjene nok penger til at Mary kunne kjøpe det hun trengte før skolen for de blinde startet - de folkevalgte i Dakota-territoriet betalte skolepengene for de som var blinde og som skulle begynne på Iowa School for the Blind i Vinton, Iowa, hvis han/hun var innbygger i Dakota Territory. I kapittelet "Unexpected in December" skriver Laura om en person som heter Lew Brewster (vi møter på ham i den neste boka som heter "These Happy Golden Years". I virkeligheten het han Louis Bouchie. Here We Go Again (Eldøen-album). "Here We Go Again" er et musikkalbum med Egil Eldøen, utgitt i 1986. Egil Eldøen (album). "Egil Eldøen" er et musikkalbum med Egil Eldøen, utgitt i 1988. Sandnessjøen Idrettslag. Sandnessjøen Idrettslag er et idrettslag fra Sandnessjøen i Alstahaug kommune som driver fotball, håndball og friidrett. Fotball. På seniornivå har Sandnessjøen IL Fotball spilt i 3. divisjon siden laget rykket opp fra 4. divisjon i 2007. Laget har på 90-tallet spilt i 2. divisjon. The Best of Me (Eldøen-album). "The Best of Me" er en samleplate med Egil Eldøen, utgitt i 2010. These Happy Golden Years. "Denne boka er en del av "Little House"-bokserien" Forrige bok: Little Town on the Prairie Neste bok: The First Four Years "These Happy Golden Years" er den 8. og siste boka som Laura selv ga ut i serien om "Little House" mens hun levde. Boka starter opp bare et par uker etter at "Little Town on the Prairie" sluttet. Fortellingen starter med at Pa kjører en usikker Laura ut til nybyggerstedet Brewster, ca 2 norske mil sør for byen De Smet, Dakota Territory. Laura er usikker både på det å være hjemmefra og det med å begynne på en ny jobb, men Pa trøster henne med å si at så lenge hun tenker før hun snakker, er det ingenting som vil gå galt. Pa sa også at det var viktig at hun tenkte litt over det han sa, fordi hun hadde en tendens til å handle eller snakke før hun tenkte. Dessuten var hun bare 15 år gammel – og gikk på skolen selv. Laura hadde bestemt seg for å fullføre jobben; hun ville tjene de $40 hun var blitt lovet hvis hun fullførte jobben, fordi det ville hjelpe storesøstera Mary som gikk på en skole for de blinde i Iowa. Lauras første skole viste seg å være vanskelig. Brewster-familien var en ytterst ulykkelig familie som hadde 1 gutt. Huset de bodde i besto av 2 rom; Én stue og ett soverom, så Laura tilbragte nettene på en sofa. Det var mye krangel i familien, og måten krangelen foregikk på gjorde at Laura ønsket seg vekk derfra så fort som mulig. Ei spesiell natt skilte seg ut på en negativ måte fra de andre. Laura våknet opp midt på natta av at Mrs. Brewster ropte at mannen sparket henne, og til sin forskrekkelse så hun Mrs. Brewster holde en kniv mot mannen. Mr. Brewster sa at han ikke hadde sparket henne, men at han kom til å gjøre det hvis hun ikke gikk tilbake på kjøkkenet og la tilbake slaktekniven ("butcher knife"). Skolen gikk heller ikke så mye bedre. Noen av studentene var eldre enn henne, og de gjorde alt de kunne for å sette henne på en skikkelig prøve. Etterhvert fikk hun kontroll på elevene (som blant annet stakk kniver i håret til hverandre) og ble en mye mer selvsikker lærer, og selv om hun hadde sine tvil, fullførte hun jobben og tjente disse $40. Når den første uka gikk mot slutten hadde Laura et stille ønske om at Pa skulle hente henne slik at hun i det minste kunne være hjemme om helgene. Men til Lauras store overraskelse og lettelse, var det Almanzo Wilder som hentet henne. Laura og Almanzo ble kjent med hverandre i perioden som ble omtalt under "Lttle Town on the Prairie". Almanzo var allerede blitt glad i henne, og han visste at hun hadde hjemlengsel og ønsket å lette på denne ved å ta henne med hjem til familien hennes i De Smet hver helg, også når temperaturen krøp til under -40°, en temperatur hvor det var galskap å begi seg ut på en tur som denne og tilbake til familien Brewster på søndag. Etter at disse 2 månedene var forbi og hennes første jobb som lærer var over, fortsatte forholdet mellom Laura og Almanzo å utvikle seg. Turer med hest og slede om vinteren ble til turer med hest og vogn om våren, og én dag imponerte Laura Almanzo ved å hjelpe til med å roe ned hans mildt sagt temperamentsfulle og voldsomme hester. Opptil flere ganger sa foreldrene til Laura at han nesten prøvde å "brekke nakken hennes" – noen ganger måtte hun hoppe på og av vogna mens den var i bevegelse fordi Almanzo ikke klarte å få hestene til å stå stille lenge nok til at hun kunne komme seg av og på på en "normal" måte. "Nellie Oleson" dukker også opp i denne boka. En søndag som Almanzo skulle ta med seg Laura på en tur med hest og vogn stoppet han og tok med seg "Nellie" – til Lauras store overraskelse. Laura får hestene inn i en vill galopp som skremmer henne så mye at hun mister viljen til å bli med på flere turer, og på skolen fortsetter fiendeskapet mellom "Nellie" og Laura og de andre jentene. Når sommeren nærmer seg får familien besøk av Ma sin bror, onkel Tom som hadde vært på et mislykket gullrush. Laura blir nå med en sydamen Mrs McKee og hennes datter for å "holde på" huset McKees familie hadde bygd, for å følge loven som krevde at tomta de kjøpte fra regjeringa skulle være bebodd i minst 6 måneder i året. Når den første sommeren i boka endelig kommer, kommer også Mary hjem på en ferietur fra skolen. Gleden var stor over Marys hjemkomst, og savnet var på nytt stort etter at hun dro tilbake. I løpet av høsten vokste økonomien til Lauras familie såpass at Pa kunne selge kua. For hengene han fikk for den kjøpte han en symaskin til Caroline (Lauras "Ma"). Laura på sin side tok en ny jobb som lærer og sydame, og for pengene hun tjente kjøpte Pa et orgel som Mary kunne spille på neste gang hun kom hjem fra skolen (på skolen for de blinde lærte Mary å spille på et orgel). Lauras skuffelse var stor da Mary skrev at hun ville tilbringe sommeren hjemme hos foreldrene til Blanche. Det eneste som var positivt denne uka, var at Almanzo kom for å ta henne med på en tur med hest og vogn. Senere i boka inviterer Almanzo Laura på en sangskole som fant sted sommeren etter. Etter sangskolens siste dag spør Laura om hun ville godta ringen hans, og Laura sa at det kom an på hva slags ring det var. Søndagen etter kom han med ringen – fridde – og fikk ja. Mary kom hjem denne sommeren, til Lauras store glede, og stor var Marys overraskelse da hun fikk "se" orgelet som ventet på henne. Laura gledet seg over å være sammen med henne hver dag igjen. Ma ble derfor overrasket da Laura sa at hun skulle ta seg en ny jobb i byen. Laura argumenterte med at hun kunne være sammen med Mary om ettermiddagene. Månedene gikk og Almanzo sa at han og broren hans måtte dra til Minnesota denne vinteren pga noen problemer med familien. Laura regnet med at dette ville bli ei jul uten Almonzo, men til hennes store overraskelse dukket han opp og tilbragte jula sammen med Laura og familien. I løpet av den påfølgende våren tok Laura sin siste lærereksamen. Lauras lærer hadde ønsket at hun takket nei til lærertilbudet; hadde hun gjort det, ville hun hatt muligheten til å kunne ta den avsluttende eksamen og dermed hatt muligheten for en høyere utdannelse. Tiden gikk og Laura fullførte det som skulle bli hennes siste jobb som lærer. Nå som sommeren på nytt var kommet, fikk de også vite at Dakota Territory også kunne ha noen lunefulle krefter om sommeren, da en kraftig sommerstorm raste gjennom De Smet og andre byer i området. Når denne var over, og Mary var dratt tilbake til skolen i Iowa (hun tilbragte denne sommeren sammen med Laura), var det på tide å planlegge bryllupet. Almanzo hadde "dårlige" nyheter – Almanzos søster Eliza Jane som var Lauras lærer og Almanzos mor ønsket et stort kirkebryllup som verken Almonzo, Laura eller noen av Lauras foreldre ville hatt råd til. Så det ble til at Laura og Almanzo dro alene til Reverend* Brown og med Ida Brown (ei venninne fra skolen der Laura var elev) og hennes kjæreste som vitner, giftet de seg. Når denne seremonien var over, dro de tilbake til foreldrene for en bryllupsmiddag. Laura fortalte at Ma hadde laget en av hennes mange, deilige middager, men at både maten og kakene etter smakte tørt og smakløst fordi hun innså at hun ikke skulle bo sammen med foreldrene hennes igjen. Til slutt forteller Laura hvordan det nye huset hun skulle bo, var. Alt som var der, var deres. Boka avsluttes med at Almanzo sier at det er en nydelig natt. Laura svarte med å si at det er en nydelig verden. I minnet hadde Laura stemmen til Charles som sang (her angitt med hele teksten; i avslutninga av boka gjengir hun bare "Golden years are passing by, these happy golden years"). Rolf Graff (1898–1945). Rolf Adolf Svensen Graff, født i Kristiania 8. november 1898, død i Oslo 23. juli 1945, var en norsk offiser. Etter Examen artium i 1917 ble Graff opptatt på Krigsskolen, og i 1920 ble han premierløytnant i Feltartilleriet. Etter eksamen ved Den Militære Høgskole i 1924 gikk han inn som kaptein ved Hærens treningskompani. I 1930 søkte han stilling som vernepliktig offiser, og i 1931 ble han utnevnt som generalsekretær i Norges Forsvarsforening. Denne stillingen hadde han fram til foreningen måtte legges ned etter okkupasjonen i 1940. Kampene i 1940 – og etterspillet. I 1940 var Graff innkalt som vernepliktig kaptein i nøytralitetsvakten. Han var da ved bataljon II av Feltartilleriregiment nr.1/AR1. Ved invasjonen 9. april ble bataljonen satt i krigstilstand. Graff fikk kommandoen for batteri 4, og gikk sammen med resten av bataljonen til Fossumavsnittet. Batteri 4 gikk i stilling ved Hov skole sørvest for Askim sentrum. Herfra ga det ild mot de tyske stillingene vest for Fossum bru, og etter gjennombruddet den 13 april også mot de framrykkende tyske styrkende mellom Fossum og Askim. Ved middagstider den 13. april fikk Graff ordre om å trekke batteriet tilbake til Hærland kirke. Graff meldte tilbake at han lå i trygg stilling og ba om tillatelse til å fortsette kampen. Bataljonssjefen, major Sevaldson, ga ham lov til det. Men batteriet kom snart under kraftig ild fra tyske bombekastere og artilleri, og posisjonen deres ble lokalisert av et tysk speiderfly. Graff fikk så ny ordre om å gå tilbake, men oppdaget at riksveien var tatt av tyskerne, og han valgte isteden å gå sørover. Omtrent kl. 18.00 gikk batteriet i kvarter ved Salmonrud like vest for Eidsberg kirke. Her fikk Graff telefonkontakt med Høytorp fort, og fikk vite at de var omringet, og at riksveien mot Ørje var stengt for ham. Graff var nå i en meget vanskelig situasjon, men han ønsket ikke å overgi et fullt operativt batteri. Han sendte en ordonnans under hvitt flagg til de tyske styrkene med beskjed om at han lå i nærheten med et krigsoppsatt batteri, og at han ønsket å gå i forhandlinger. Dagen etter gikk han selv under parlamentærflagg til Askim og fikk kontakt med den tyske divisjonssjefen oberst Schaller. De kom fram til en skriftlig avtale under militært æresord, der Graff fikk fritt leide tilbake til magasinene i Gamle Fredrikstad, der han kunne lagre utstyret og dimittere soldatene på ordinært vis. Materiellet ble lagret i Artillerismia og Artillerimessa. Batteri Graff under okkupasjonen. Selv om det var inngått en skriftlig avtale, godkjent av Wehrmacht, varte det ikke lenge før de lokale tyske myndighetene og NS begynte å gjøre krav på lagerlokalene. Graff brukte da sine egne penger for å kjøpe Tøihusgaten 45, og fikk flyttet alt materiellet til 4. batteri over dit. Under dekke av Graffs avtale fungerte dette gjennom hele krigen som et lite stykke fritt Norge. Vaktholdet ble organisert av Graff og hans nærmeste underordnede i det som skulle komme til å bli kalt «Sivilvakten». Under dekke av dette ble det også organisert motstandsarbeid, både under Milorg og XU. Etter freden i 1945. Kaptein Graff fikk imidlertid problemer ved at ryktene rundt batteriets overgivelse ga et fortegnet inntrykk av hva som egentlig hadde skjedd i april 1940. Dette farget holdningene han ble møtt med etter fredsslutningen. Dette gikk tydeligvis svært inn på Graff. Ved kong Haakons hjemkomst den 7. juni var det meningen at det var nettopp de fire kanonene fra Graffs batteri 4 / AR1, de som aldri var blitt tysk krigsbytte, som skulle saluttere. De ble hentet og kjørt til Akershus festning. Kaptein Graff skulle være kommandør ved salutten. Imidlertid, umiddelbart før Kongens ankomst kom det kontraordre. Det skulle likevel ikke skytes salutt. Dette ble tydeligvis for meget for Graff. Vekten av dette, og ryktene er antakelig grunnen til at han tok sitt eget liv samme sommer. Undersøkelseskommisjonen av 1945 kom med sin konklusjon i august samme år, her ble kaptein Rolf Graff frikjent for all mistanke for ordrenekt og ukorrekt holdning i aprildagene 1940. The First Four Years. "Denne boka er en del av "Little House"-bokserien" Forrige bok: These Happy Golden Years "The First Four Years" er den siste "Little House"-boka som er skrevet av Laura Ingalls Wilder. Boka forteller om de 4 første årene etter at Laura giftet seg med Almanzo Wilder. Dette skulle vise seg å være 4 tøffe år for dem; alt tenkelige som kunne gå galt, gikk galt: tornadoer, husbrann, fødselen av en sønn som døde noen dager etter og alvorlig sykdom. Verdt å merke seg er at denne boka ble publisert slik Laura skrev den (i motsetning til de andre 8 bøkene som er blitt redigert av dattera Rose). Dessuten tar denne boka opp temaer hun selv ikke ville skrive om i de andre bøkene fordi Laura mente at flere av disse temaene (særlig brann, katastrofer og død) ikke egnet seg i barnebøker, så derfor er man usikre på om denne boka egentlig var ment som en 9. bok i serien, eller som en enkeltstående bok for voksne lesere. Boka står riktignok oppført som den 9. boka i serien. Boka begynner der These Happy Golden Years sluttet -- med bryllupet mellom Laura og Almanzo. Laura gir klart uttrykk for at hun ikke vil være noen gårdskone, men Almanzo får etterhvert overtalt henne til å prøve det i 3 år. Det første året går forholdsvis problemfritt, frem til tiden kom for å høste inn korn. Da kom det en haglstorm som ødela avlinga. Det andre året begynner med at Laura og Almanzo flytter inn i et nytt hjem. Dette skjedde den 25. august 1886, ett år etter bryllupet. I desember øder Laura dattera Rose i en alder av 19 år. Her beskriver hun hvordan fødselen var, med smertefulle rier. Noe senere gjorde Mr Boast en "tilnærming" av det sjeldne slaget. Siden Mr. og Mrs. Boast ikke hadde barn selv, ba han Laura om å bytte barnet med Boast-familiens beste hest! Det 3. året begynner med det Laura trodde var en forkjøelse, men som heller viste seg å være stygt tilfelle av difteri. Almanzo hjalp til med å ta seg av henne så godt han kunne, men det var før han selv ble syk av den samme sykdommen. Lauras tilfelle var av det farlige slaget, Almanzo var ikke så hardt angrepet, men hardt nok til at han fikk beskjed om å holde senga. Det rådet fulgte han ikke, og dette førte til at han ble " lettereparalysert" pga det legene i De Smet kalte for "overanstrengelse for kort tid etter difteriet". Det 3. året gikk forbi og det fjerde begynte. I tillegg til problemene som var nevnt ovenfor, slo avlingene feil, gjerne pga for mye tørke. Likevel klarte Almanzo å få Laura til å fortsette med gårdsarbeidet i ett år til. Dette året dreide seg mest om præriebranner. Den 5. august fødte Laura en sønn. Men gleden var kortvarig; 3 uker etter fødselen fikk den nyfødte sønnen kramper og døde innen doktoren rakk å komme frem. I tillegg, bare noen dager etter dette tok kjøkkenet (og etterhvert resten av huset) fyr under matlaging og brant helt ned. Håpet Bergen. Håpet Bergen er en kristen menighet i Bergen og ble etablert i november 2006. I sin form er Håpet Bergen karismatisk og inspirert av trosbevegelsen og pinsebevegelsen. Håpet Bergen har læremessige likheter med svenske Livets Ord i Uppsala og tidligere Levende Ord i Bergen. Håpet Bergen er en frittstående lokal menighet. Menighetens grunnleggere og pastorpar er Oddrunn og Arne Olausen. Håpet Bergen er en apostolisk menighet, menighetens apostler er pastorens hyrde, Enevald Flåten, og Colin Urquhart fra menigheten Kingdom Faith i London. Bonnevieprisen. Bonnevieprisen er en forskningpris som utdeles av Norsk Biologforening. Ifølge prisens vedtekter skal prisen tildeles "... til en person, en organisasjon, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole". Prisen består av et kunstverk, og et æresmedlemskap i Norsk Biologforening. Den er hittil utdelt tre ganger. Bonnevieprisen er opprettet til ære for den norske biologen og landets første kvinnelige professor Kristine Bonnevie (1872–1948). På 'an igjen. "På 'an igjen" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1978. Trygve Mosebekk. "Trygve Mosebekk" (født 19. november 1909 i Kongsberg, død 1981) var en norsk kunstner, illustratør og tegneserietegner. Han var bror av kunstneren Olav Mosebekk. Trygve Mosebekk var spesielt kjent som illustratør i Arbeidermagasinet. Avisa var rikt illustrert og Mosebekk var, sammen med Kaare Espolin Johnson, Tore Deinboll, Bjarne Restan og Borghild Rud, blant de illustratørene som kom til å sette preg på avisa. Tegnerne i Magasinet sto på arbeiderbevegelsens verdigrunnlag, og var opptatt av at de var kulturarbeidere og illustratører. Gjennom året 1937 tegnet Mosebekk tegneserien Krigsspekulantens fiende (tekstet av Christian Haugen) i Arbeidermagasinet. På Trygve Mosebekk sin 50-års dag, skrev redaktør Nils Johan Rud følgende i en artikkel i Arbeidermagasinet: «Trygve Mosebekk er vel Magasinets mest mangfoldige tegner. Denne europeer og herre fra Kongsberg har tatt disippellærdom av de fineste artistene i fremmed tegnekunst...uten noen signatur ser vi det øyeblikkelig når vi har en Mosebekk foran oss.» Om Mosebekks arbeidslyst skrev Rud i samme artikkel: «Trygve Mosebekk er ellers blitt mer og mer arbeidsom med årene. I sine unge dager tilhørte han det smultringduftende miljøet av lyrikere og smådrømmere som hadde mye tid til overs på Kaffistova i Rosenkrantzgata. Men kunstneren og kafèen eksisterer nå for tiden mest bare i myten. For Mosebekks vedkommende er arbeidsdagen blitt langt utover velferdssamfunnets ideelle – som for alle som skal leve av et kunstnerisk yrke. Fra tegnebrettet iler han til kateteret: Han underviser teknikere og typografer i tusjpennens og kullstiftens trolldom ved Oslo Lærlingeskole og Osloavisenes Lærlingeskole, og hagearkitektene ved Landbrukshøyskolen i Ås». Mosebekk hadde også en rekke illustrasjonsoppdrag utenfor Arbeidermagasinet. Han sluttet å tegne i humorbokserien "På folkemunne" på 1970-tallet. Trygve Mosebekks siste kjente illustrasjonsoppdrag var boken "Kristin Lavransdatter" (ca 1976). Cui Tiankai. Cui Tiankai (kinesisk: 崔天凯, pinyin: "Cuī Tiānkǎi", født 1952 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han ble den 4. januar 2010 utnevnt til en av Kinas viseutenriksministre. Cui Tiankai ble utdannet i Shanghai ved Østkinas pedagogiske universitets fakultet for fremmedspråk og senere ved School of Advanced International Studies (Washington DC) ved Johns Hopkins University. Han har innehatt en rekke ledende stillinger i Folkerepublikken Kinas utenriksministerium, blant annet som pressetalsmann, og har også hatt diplomatiske posteringer utenlands, blant annet ved FN i New York. Årene 2007—2009 var han Kinas ambassadør i Tokyo i Japan. Hymns. "Hymns" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 2009. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Bryllups- og begravelsesorkester. "Bryllups- og begravelsesorkester" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i oktober 2010. Fu Ying. Fu Ying (kinesisk: 傅莹, pinyin: "Fù Yíng"; født i 1953 i Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina er en kinesisk politiker av mongolsk etnisk nasjonalitet. Den 4. januar 2010 ble hun utnevnt til en av Kinas viseutenriksministre. Hun har sin høyere utdannelse fra Beijings universitet for utenriksstudier og fra University of Kent i England. Hun har vært tilknyttet Folkerepublikken Kinas utenriksministerium med en rekke utenlandsposteringer. Hun har blant annet vært sitt lands ambassadør på Filippinene (1997—2000), i Australia (2003–2007) og i Storbritannia (2007—2009) før hun ble viseutenriksminister. Liste over verdensarvsteder. Liste over verdensarvsteder er UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») sortert etter land i alfabetisk rekkefølge. Listen er oppdatert og komplett pr. 2010. Sigvarts favoritter. "Sigvarts favoritter" er en samleplate med Sigvart Dagsland, utgitt i 2001. Zhai Jun. Zhai Jun (kinesisk: 翟隽, født i 1954 i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina er en kinesisk politiker. Han ble 4. januar 2010 utnevnt til en av Folkerepublikkens viseutenriksministre. Zhai Jun har arbeidet både i politiske stillinger innenlands og hatt poster innen det kinesiske diplomati, særlig i Midtøsten og Nordafrika. Han var sitt lands ambassadør i Libya fra 1997 til 2000. Forandring. "Forandring" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 2007. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Sigvarts beste ballader. "Sigvarts beste ballader" er en samleplate med Sigvart Dagsland, utgitt i 1991. Alt eg såg. "Alt eg såg" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1990. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Stup (album). "Stup" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1994. Bedre enn stillhet. "Bedre enn stillhet" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1992. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Laiv (album). "Laiv" er et konsertalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1996. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. Soul Ballads. "Soul Ballads" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 2001. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Seculum Seculi. "Seculum Seculi" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1988. Sylteagurk. Sylteagurker og pølser på et italiensk stilleben fra det 17. århundre Sylteagurk er agurker som er syltet i en sursøt eddikslake. Eddikslaken inneholder bortsett fra eddik: vann, sukker, salt, sennep, dill og andre smakstilsetninger. Sylteagurk er et klassisk smørbrødpålegg sammen med leverpostei, men blir også servert som tilbehør til grillmat, kjøtt- og fugleretter. Den brukes ofte som garnityr i sandwich, og er uunnværlig i den danske bøfsandwich. Noen spiser og sylteagurkene hele, uten noe tilbehør, fordi de liker smaken agurken får mens den ligger i laken. Den finnes og i skiver med riller. Bostonagurk er en slektning av Sylteagurken. Fri (Sigvart Dagsland-album). "Fri" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1998. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Katie Piper. Katie Piper (født 12. oktober 1983) er en tidligere modell og programleder fra Andover, Hampshire i England. Piper hadde håpet å ha en full karriere i media, men i mars 2008 i Nord-London, kastet Stefan Sylvestre svovelsyre på ansiktet til Katie. Dette syreangrepet, som blindet Piper i ett øye, ble arrangert av Piper's eks-kjæreste, Daniel Lynch. Både Sylvestre og Lynch ble arrestert og sitte nå i fengsel for sine forbrytelser. Piper ble behandlet i Chelsea og Westminster Hospital, hvor legene fjernet all hud fra ansiktet hennes, før de byttet den med en huderstatning og deretter en hudpode. Prosedyren var den første av sitt slag og skal ha vært fullført kun i én operasjon. I 2009 valgte Katie Piper å gi opp sin anonymitet for å prøve og øke bevisstheten om å brenne ofre. The Channel 4 dokumentaren, Katie: My Beautiful Face, ble sendt den 29. oktober 2009 som en del av Cutting Edge-serien, og ble gjentatt på julaften 2009. Hjemmefra (Sigvart Dagsland-album). "Hjemmefra" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 2003. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. Underlig frihet. "Underlig frihet" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 2004. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. De umulige. "De umulige" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1987. Tyler Morland. Tyler Morland (født 15. oktober 1980) er en canadisk terrengsyklist. Tudor Oprea Ovidiu. Tudor Oprea Ovidiu (født 10. september 1976) er en rumensk terrengsyklist. Joker (album). "Joker" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland, utgitt i 1985. Dette er hans første plate som soloartist. Travis Brown. Travis Brown (født 7. august 1969) er en amerikansk terrengsyklist. Tracy Moseley. Tracy Moseley (født 12. april 1979) er en britisk terrengsyklist. Tracey Hannah. Tracey Hannah (født 13. juni 1988) er en australsk terrengsyklist. Thomas Christian Bonne. Thomas Christian Bonne (født 22. mai 1977) er en dansk terrengsyklist. Tilen Frank. Tilen Frank (født 18. mai 1987) er en slovensk terrengsyklist. Tim Vincent. Tim Vincent (født 30. mars 1976) er en newzealandsk terrengsyklist. Tito Gómez Cajahuanca. Tito Gómez Cajahuanca (født 27. august 1985) er en peruansk terrengsyklist. Tommy Johansson. Tommy Johansson (født 22. mars 1971) er en svensk terrengsyklist. Tory Thomas. Tory Thomas (født 2. september 1978) er en australsk terrengsyklist. Tamas Szucs. Tamas Szucs (født 11. september 1989) er en ungarsk terrengsyklist. Tanja Žakelj. Tanja Žakelj (født 15. september 1988) er en slovensk terrengsyklist. Tara Llanes. Tara Llanes (født 28. november 1976) er en amerikansk terrengsyklist. Tarja Owens. Tarja Owens (født 25. mai 1977) er en irsk terrengsyklist. Tatjana Kaliakina. Tatjana Kaliakina (født 30. desember 1987) er en litausk terrengsyklist. Tereza Huříková. Tereza Huříková (født 11. februar 1987) er en tsjekkisk terrengsyklist. Tetsuya Fukutomi. Tetsuya Fukutomi (født 21. september 1983) er en japansk terrengsyklist. Thijs Al. Thijs Al (født 16. juni 1980) er en nederlandsk sykkelcross- og terrengsyklist. Jingdong. Jingdong (kinesisk: 京东, pinyin: "Jīngdōng"; = «øst for hovedstaden») er en planlagt storby øst for Beijing i Folkerepublikken. Byplanleggingsprosjektet ble gjort offentlig i kinesiske medier 5. november 2010, som del av tre større byprosjekter nær Beijing i provinsen Hebei. Jingdong vil omfatte tre fylker i byprefekturet Langfang. I 2015 skal Jingdong etter planen ha et folketall på 1,5 millioner. De to andre planlagte byene, Jingnan og Jingbei, skal ha henholdsvis én million og 300 000 innbyggere. Jingnan (Baoding). Jingnan (kinesisk: 京南, pinyin: "Jīngnán"; = «sør for hovedstaden») er en planlagt storby sør for Beijing i Folkerepublikken. Byplanleggingsprosjektet ble gjort offentlig i kinesiske medier 5. november 2010, som del av tre større byprosjekter nær Beijing i provinsen Hebei. Jingnan vil omfatte områder i Zhuozhou og tilgrensende deler av byprefekturet Baoding. I 2015 skal Jingnan etter planen ha et folketall på én million. De to andre planlagte byene, Jingdong og Jingbei, skal ha henholdsvis 1,5 millioner og 300 000 innbyggere. Jingbei. Jingbei (kinesisk: 京北, pinyin: "Jīngběi"; = «nord for hovedstaden») er en planlagt storby nord for Beijing i Folkerepublikken. Byplanleggingsprosjektet ble gjort offentlig i kinesiske medier 5. november 2010, som del av tre større byprosjekter nær Beijing i provinsen Hebei. Jingbei vil omfatte områder i fylket Huailai og andre deler av byprefekturet Zhangjiakou. I 2015 skal Jingbei etter planen ha et folketall på 300 000 innbyggere. De to andre planlagte byene, Jingdong og Jingnan, skal ha henholdsvis 1,5 millioner og én million innbyggere. Stuart Houltham. Stuart Houltham (født 23. desember 1979) er en newzealandsk terrengsyklist. Sue Thomas. Sue Thomas (født 25. juni 1976) er en britisk terrengsyklist. Sueito Bandi. Sueito Bandi (født 25. januar 1986) er en indonesisk terrengsyklist. Sven Nys. Sven Nys (født 17. juni 1976) er en belgisk syklist. Han har sine største meritter innenfor sykkelcross, men driver også terrengsykling. Han har siden 2008 syklet for Landbouwkrediet, og hadde før det kontrakt med Rabobank. Nys ble verdensmester i sykkelcross i 2005, og har også en sølvmedalje og fem bronsemedaljer fra VM. Han har også vunnet verdenscupen i sykkelcross seks ganger. Silvio Bundi. Silvio Bundi (født 13. juni 1978) er en sveitsisk terrengsyklist. Simone Rengeling. Simone Rengeling (født 25. november 1989) er en nederlandsk terrengsyklist. Sonia Foote. Sonia Foote (født 2. august 1978) er en newzealandsk terrengsyklist. Sonia Hill. Sonia Hill (født 2. august 1978) er en newzealandsk terrengsyklist. Sonja Granzow. Sonja Granzow (født 28. februar 1979) er en tysk terrengsyklist. Steffi Marth. Steffi Marth (født 19. august 1985) er en tysk terrengsyklist. Sofia Bleckur. Sofia Bleckur (født 3. juli 1984) er en svensk terrengsyklist. Semra Yetis. Semra Yetis (født 1. oktober 1987) er en tyrkisk terrengsyklist. Senem Guler. Senem Guler (født 8. februar 1984) er en tyrkisk terrengsyklist. Sergio Mantecón. Sergio Mantecón Gutiérrez (født 25. september 1984) er en spansk terrengsyklist. Serhij Rysenko. Serhij Rysenko, ukrainsk Сергій Рисенко (født 15. mars 1980) er en ukrainsk terrengsyklist. Sheila Morris. Sheila Morris (født 10. april 1969) er en canadisk terrengsyklist. Sheryl Macleod. Sheryl Macleod (født 19. oktober 1977) er en newzealandsk terrengsyklist. Shinobu Noguchi. Shinobu Noguchi (født 3. august 1973) er en japansk terrengsyklist. Séverine Hansen. Séverine Hansen (født 5. februar 1981) er en fransk terrengsyklist. Na Sang-hoon. Na Sang-hoon (født 7. februar 1984) er en sørkoreansk terrengsyklist. Sari Anderson. Sari Anderson (født 30. desember 1978) er en amerikansk terrengsyklist. Sari Jorgensen. Sari Jorgensen (født 25. juli 1980) er en sveitsisk terrengsyklist. Scarlett Hagen. Scarlett Hagen (født 18. mars 1987) er en newzealandsk terrengsyklist. Scott Beaumont. Scott Beaumont (født 2. juni 1978) er en britisk terrengsyklist. Sebastian Vasquez. Sebastian Vasquez (født 3. mai 1974) er en chilensk terrengsyklist. Sandra Dolcerocca. Sandra Dolcerocca (født 11. oktober 1975) er en dansk terrengsyklist. Sandra Santanyes Murillo. Sandra Santanyes Murillo (født 10. januar 1978) er en spansk terrengsyklist. Sandra Araujo. Sandra Araujo (født 4. mai 1977) er en portugisisk terrengsyklist. Sally Bigham. Sally Bigham (født 11. april 1978) er en britisk terrengsyklist. Sabrina Jonnier. Sabrina Jonnier (født 19. august 1981) er en fransk terrengsyklist. Malte Persson. Malte Persson (født i 1976) er en svensk forfatter. Perssons litterære debut, "Livet på den här planeten", ble utgitt i 2002. Han har senere utgitt "Apolloprojektet" (2004), "Dikter" (2007) og den historiske romanen "Edelcrantz förbindelser" (2008), som omhandler Abraham Niclas Edelcrantz' liv. Persson har blant annet oversatt Francis Ponges "Tallskogshäftet" og Thomas Klings "Det första världskriget". Persson hade bloggen "Errata", som for tiden er nedlagt, der han kort kommenterte litterære hendelser m.m. Med sine leserkommentarer og "debattinlegg" tjente Errata også som forum for litteraturdebatter i den svenske bloggsfæren, selv om kommentarfunksjonen ble stengt i juni 2009. Blackbird. "Blackbird" er et musikkalbum med Siri's Svale Band, utgitt i 1990. Dette er bandets første album. Nya teatern (Göteborg). Nya Teatern var en kino på Järntorget i Göteborg i Sverige som åpnet 4. september 1925 og stengte 27. februar 1955. Njurunda kirke. Njurunda kirke er en kirke i Sundsvall kommune i Sverige. Den ble bygget i. Necessarily So…. "Necessarily So..." er et musikkalbum med Siri's Svale Band, utgitt i 1997. Johan Reenstierna. Johan Libert Reenstierna (født 16. oktober 1882, død 1956) var en svensk bakteriolog. Karlstad RK. Karlstads Rugbyklubb er en svensk rugbyklubb fra Karlstad, dannet i 1971. Sånn vil du ha meg. "Sånn vil du ha meg" er et musikkalbum med Siri Gellein og Bjørn Villadsen band, utgitt i 1999. Sebastian Grave. Hans Sebastian Grave (født 25. desember 1688 i Filipstad, død 14. mars 1748) var en svensk industrimann. Gunnar Hall Skavoll. Gunnar Hall Skavoll (født 5. september 1951) er en norsk teolog og tidligere sokneprest fra Nordland. Han har hatt flere administrerende lederverv blant annet innenfor helsesektoren. Skavoll vokste opp på Tjøtta i Nordland og Evje i Aust-Agder. Han er utdannet teolog ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF) og har vært sokneprest på Vega (Helgeland) mellom 1979 og 1983, i Antwerpen fra 1983 til 1985 og sokneprest i Våler i Solør i perioden 1986–98. Høsten 1998 begynte han som personalsjef ved, senere personaldirektør ved Sørlandet sykehus HF til høsten 2003. Skavoll var også personal- og organisasjonsdirektør i Avinor mellom 2003 og 2004 og administrerende direktør i Helse Stavanger HF/Stavanger Universitetssjukehus fra 2004 til 2008. Han er nå avdelingsleder ved Medisinsk avdeling i Arendal og Kristiansand. Trekant (TV-program). "Trekant" er en realityserie som ble produsert av NRK og vist på NRK3. Første seong av "Trekant" hadde premiere på NRK3 den 3. november 2010. Serien handler om 3 unge mennesker som bor sammen over en periode, og som skal utforske og oppleve hva som finnes i den seksuelle verden. Deltagerne i første sesong var, og. Programserien vant pris for beste nyskapning og beste reality i forbindelse med Gullruten 2011. Sesong 2 gikk av stabelen på NRK3 9. november 2011, denne gangen med Johanna Zamble, Benjamin Silseth og Even Jørs i programlederrollene. Reaksjonene mot programmet var sterke, allerede før «Trekant» kom på lufta ble NRK utsatt for en telefonstorm av klager på innholdet. NRK fikk inn over 8000 klager i løpet av sesongen. Første episode førte imidlertid til seerrekord for NRK3, da programmet tiltrakk seg 416 000 seere. 11. november 2010 var programserien gjenstand for diskusjon i NRK-programmet «Debatten». NRK fikk imidlertid ros fra Kringkastingsrådet for å lage et fordomsfritt og humoristisk sexprogram, selv om rådet savnet en verdiforankring knyttet til programserien. Sesong to av programserien fikk massiv oppmerksomhet for å tøye grensene for hva som kan vises på norsk tv, bl.a. på grunn av en framstilling av en orgasme og med flere nærbilder av kvinnens underliv. Et medlem av Kringkastingsrådet omtalte orgasmesekvensen som ren porno. Lars Jones. Lars Jones (født 19. mars 1965 i Kristiansand) er en norsk musiker og sanger. I 1988 deltok han i Melodi Grand Prix, sammen med Åse Karin Hjelen, med sangen «Du skal leve». I 1996 kom hans første og hittil siste soloplate "Raindrops to the Desert". Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med tolvteplass som beste plassering. Ahn Jae-hyung. Ahn Jae-hyung (født 8. januar 1965) er en sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Jae-hyung vant en olympisk bronsemedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Yoo Nam-kyu kom han på tredje plass i herredoublen bak Chen Longcan / Wei Qingguang fra Kina og Ilija Lupulesku / Zoran Primorac fra Jugoslavia. Jesuskirken (København). Jesuskirken er en kirke som ligger i bydelen Valby i København. Kirken ble tegnet av arkitekt Vilhelm Dahlerup i perioden 1885–1891 på oppdrag for brygger Carl Jacobsen. Kirken ble oppført som et mausoleum for Carl Jacobsen og hans familie og i krypten under kirken står familiens sarkofager. Vilhelm Dahlerup er husket for sin historisme hvor han skapte nye bygninger på grunnlag av eldre, klassiske eksempler. Han fikk imidlertid nøyaktige instruksjoner om hvordan Jesuskirken skulle utformes. Jacobsen ga Dahlerup en rekke fotografier av tidlig bysantisk kirkearkitektur og kunstverk i Ravenna, Italia, som eksempler på stilen han ønsket skulle kopieres. Dahlerup var også inspirert av Notre-Dame la Grande i Poitiers i Frankrike og synagogen i Toledo i Spania. Jesuskirken er tegnet i klassisk stil som en tidlig basilika med frittstående klokketårn. Stilen med sin rike ornamentikk er ukonvensjonell og medførte en del kritikk i samtiden. Kirken er orientert nord–syd med alteret plassert i den sydlige delen av kirken. Eksteriør. Hovedfasaden domineres av tre store buer som hviler på to tunge granittsøyler. Kirken er kobbertekket og hovedfasaden vender mot nord og den tresidete koravslutningen mot syd. Krusifikset ved inngangspartiet er et verk av Jens Adolf Jerichau. På motsatt side av krusifikset står skulpturen «Trold, der vejrer kristenblod» av Niels Hansen Jacobsen. Kampanilen – tårnet – ble oppført etter at selve kirken ble innviet. Det er utført i romansk stil og er 52 meter høyt. På toppen av spiret er det plassert en engel på 3,5 meter. Tårnet ble kalt «Alftårnet» etter Jacobsens sønn som døde i 1890. Interiør. Det ble ikke spart på noe da kirken skulle utsmykkes og da den var ferdigstilt i 1890 hadde prisen kommet opp i et beløp på 1 million kroner. Selve kirkerommet bæres oppe av 82 marmorsøyler som deler opp rommet i tre skip. Flere kjente kunstnere har stått for interiøret. Kirkens døpefont er laget som et muslingskall og er utført av Jens Adolf Jerichau. Den er stilt opp i en av nisjene i koret. Stephan Sinding har stått for en frise som viser Jesus i midten og flere av kirkens menn. Frisen er i grågult på rød bunn. Videre har kirken 12 glassmalerier tegnet av C.N. Overgaard. De viser kjente personer fra det gamle og nye testamente. Kirken har en minneskulptur over ekteparet Jacobsen laget etter en skisse av Bertel Thorvaldsen og to byster utført av Ludvig Brandstrup. Orgelet er enestående i sitt slag og er bygget i Paris av Aristide Cavaillé-Coll. Jacobsen kjøpte det for 110 520 kroner. Kirken har senere gått til anskaffelse av et orgel til. Raindrops to the Desert. "Raindrops to the Desert" er et musikkalbum med Lars Jones, utgitt i 1996. Dette er hans debutalbum som soloartist. Here I Am. "Here I Am" er et musikkalbum med Marion Ravn, utgitt i 2005. Dette er hennes første plate som soloartist. Set Me Free. "Set Me Free" er et musikkalbum med Marion Ravn, utgitt i 2007. Albumet inneholder noen sanger fra debutalbumet "Here I Am". Heads Will Roll – EP. "Heads Will Roll – EP" er en musikk-EP med Marion Ravn, utgitt i 2006. EM i terrengsykling 2000. EM i terrengsykling 2000 ble arrangert i Rhenen (rundbane) og Vars (utfor). Stig Gjendem. Stig Olav Gjendem er en norsk komponist, musiker og sanger. Melodi Grand Prix. Gjendem ble kjent da han deltok i Melodi Grand Prix 1988 med låten «Din tur». Seks år senere var han låtskriver til «Tunge dråper» som Karoline Gregersen fremførte i 1994. Under den internasjonale finalen i Dublin i 1997 var han korist for det norske bidraget til Tor Endresen. Band / andre prosjekter. I 1987 startet han det det lokale «PubBandet» i Molde sammen med Lars Jones (piano) og Magnus Larsen jr.(bass). Gjendem var vokalist på den offisielle sangen til sykkel-VM 1993 i Oslo, «Going for Gold». Gjendem var initiativtaker til «Møre og Romsdal for Afrika» på åttitallet og ga i den forbindelse ut sangen "Love Isn`t Love". Stig Gjendem har vært produsent og initiativtaker til flere supportersanger i løpet av 1990-tallet, blant annet den første versjonen av Di Derres «Her kommer Molde». Han har senere laget flere supportersanger for fotball og håndball. Han har skrevet musikk til tre barneteaterstykker og arbeidet med Molde kommunes prosjekt «Vi stikker oss ut». My Corner. "My Corner" er et musikkalbum med Stig Gjendem, utgitt i 2009. Dette er hans første plate som soloartist. De to stemmer. "De to stemmer" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 2004. Fuglehjerte. "Fuglehjerte" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 1993. Jakobmesse – messe for mennesker i bevegelse. "Jakobmesse – messe for mennesker i bevegelse" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 2003. En gang i alles liv. "En gang i alles liv" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 1991. C.N. Overgaard. C.N. Overgaard (eg. Christen Nielsen Overgaard) (født 19. mai 1851, død 2. desember 1929) var en dansk glass-og dekorasjonsmaler. Han er særlig kjent for sine arbeider i kuppelen på Marmorkirken, glassmalerier i Jesuskirken og glassmosaikk i Sankt Petri kirke, alle i København. Han har også utført glassmaleriene i Sankt Mikkels kirke i Slagelse. Den andre historien. "Den andre historien" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 1996. Sirkeldans. "Sirkeldans" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 1999. Fasetter. "Fasetter" er et musikkalbum med Karoline Krüger, utgitt i 1988. Dette er hennes første plate som soloartist. Ndogboyosoi-krigen. Ndogboyosoi-krigen (eller "buskdjevel-krigen") var en episode med politisk vold som fant sted i 1982 mellom Sierra Leones regjering og Sierra Leones Folkeparti (SLPP). Volden var sentrert i Pujehun-distriktet, spesielt i Soro-Gbema. Opprøret begynte etter påstander om at regjeringen hadde manipulert valgresultat, samt at en politiaksjon var gjennomført mot SLPPs støttespillere. Det var ingen form for rehabilitering etter den voldelige episoden. Barna til dem som ble drept i kampene eller i fangenskap var blant de første som ble med i Revolutionary United Front (RUF) som angrep det sørøstlige Sierra Leone fra Liberia ni år senere, i den såkalte borgerkrigen i Sierra Leone. Street of Dreams. "Street of Dreams" er et musikkalbum med Ola Fjellvikås, utgitt i 2000. Dette er hans første og hittil siste plate. Sierra Leones Folkeparti. Sierra Leones Folkeparti (SLPP) er en av de to store politiske partiene i Sierra Leone, sammen med All People's Congress (APC). Partiet henter stor støtte i det sørøstlige Sierra Leone og spesielt fra Mende-folket. Den nåværende partilederen er John Oponjo Benjamin, som tidligere tjente som finansminister. God morgen. "God morgen" er et musikkalbum med Britt Synnøve Johansen, utgitt i 1989. Dette er hennes første plate som soloartist. Mot himmlen i Paris. "Mot himmelen i Paris" er et musikkalbum med Britt Synnøve Johansen, utgitt i 2002. Skyt meg med tre roser. "Skyt meg med tre roser" er et musikkalbum med Britt Synnøve Johansen, utgitt i 2010. Gryvelsulkelettamandolint. "Gryvelsulkelettamandolint" er et musikkalbum med Jannecke Øinæs, utgitt i 1990. Dette er hennes første plate som soloartist. Midt i tida. "Midt i tida" er et musikkalbum med Ove Borøchstein, utgitt i 2008. Dette er hans første plate som soloartist. Dobbeltportrett. "Dobbeltportrett" er et musikkalbum med Hege Tunaal og Lars Klevstrand, utgitt i 1969. Dette er duoens debutalbum. Her (album). "Her" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 1987. Geir Barstein. Geir Barstein (født 2. februar 1981 i Trondheim) er en norsk journalist i Dagbladet. Han har tidligere vært reporter og produsent for programmene Petremorgen, Klaus Sonstad Show og O-fag i NRK P3. I 2007 vant Geir Barstein humorpris under Radiodager etter et samarbeid med Bård og Vegard Ylvisåker i NRK-programmet O-fag på NRK P3. Sundslegen, herja og naken. "Sundslegen, herja og naken" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 2006. Vinternatt (album). "Vinternatt" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 2001. Krigsfanger og falne under andre verdenskrig fra Gulen. Krigsfanger og falne under andre verdenskrig i Gulen lister kjente falne, omkomne og krigsfanger fra Gulen kommune. Lista inneholder også personer som ikke er drept i strid, men som døde som følge av krigshandlinger. Falne under strid. Tyske styrker angriper med bombekaster ved Leiteberget sør for Bagn i Sør-Aurdal. Hanskemakerbakken. Hanskemakerbakken (1–11) er en gate ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra krysset Koefoedgeilan/Ilevollen til Bynesveien i vest. Gaten fikk sitt navn etter hanskemakeren Ole Gjertsen (1740–1825), som i sin levetid blant annet eide nummer 2 og 4 i samme gate. Hanskemakerbakken har tidligere blitt kalt Schmidtbakken, oppkalt etter Cornelius Schmidt som drev skjenking av brennevin i eiendom nummer 2 rundt 1850. Norsk nettleksikon. Norsk nettleksikon er et prosjekt som skal videreføre Store norske leksikons (SNL), Norsk biografisk leksikons og Store medisinske leksikons internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort 3. november 2010. Det tidligere forsøket på å drive Store norske leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – Kunnskapsforlaget – ikke til de ønskede resultater, og den 1. juli 2010 ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Personalansvar ble overført til Det Norske Videnskaps-Akademi. Den 18. november 2010 ble Thomas Nygaard tilsatt som midlertidig prosjektleder. Anne Marit Godal ble tilsatt som prosjektleder i januar 2011 og tiltrådte stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble Ida Jackson ansatt som nettkonsulent og blogger. Redaktørene Georg Kjøll og Marte Ericsson Ryste begynte 1. juli 2011. Den 20. mars 2012 ble SNL lansert på ny plattform med enklere redigering, bedre søk og større muligheter til å presentere bilde og video. Leksikonet har nær en million brukere i måneden, 230 000 artikler, 8000 redigeringer i måneden og 300 fagansvarlige. Dai Bingguo. Dai Bingguo (forenklet kinesisk: 戴秉国; tradisjonell kinesisk: 戴秉國; pinyin: "Dài Bǐngguó"; født i mars 1941 i det autonome fylke Yinjiang i Guizhou) er en kinesisk politiker og profesjonell diplomat. Han er av tujia-etnisitet. Han har siden 2008 fremstått som en av Folkerepublikken Kinas mest innflytelsesrike utenrikspolitikere. Han ble i mars det året en av landets statsråder. Han studerte russisk ved Sichuanuniversitetet, og gikk inn i den kinesiske utenrikstjeneste. Han har også studier fra Kinas utenriksuniversitet. Han var ambassadør i Ungarn. Zhu Shilin. Zhu Shilin (kinesisk: 朱石麟, pinyin: "Zhū Shílín"; født 27. juli 1899 i Taicang i provinsen Jiangsu i Kina; død 5. januar 1967 i Hongkong) var en kinesisk] filmregissør og dreiebokfordatter. Mellom 1930 og 1964 forestod han minst åtti filminnspillinger. Han begynte sin karriere i 1930 i Shanghai ved filmstudioet Lianhua. Blant hans verker var "Guo feng" (1935, redigert sammen med Luo Mingyou), med skuespillerne Li Lili, Ruan Lingyu og Zheng Junli. Etter annen verdenskrig dro Zhu til Hongkong og grunnla sammen med sin kollega Fei Mu filmselskapet "Longma". To av hans filmer er blitt fremhevet som særlig betydningsfulle: "Qing gong mi shi" "(Sorrows of the Forbidden City)" (1948), og "Zhong qiu yue" "(Festival Moon)" (1953). Kim Taek-soo. Kim Taek-soo (født 25. mai 1970), sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Taek-soo vant to olympiske bronsemedaljer i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han kom på tredje plass i singleturneringen bak Jan-Ove Waldner fra Sverige og Jean-Philippe Gatien fra Frankrike. Han kom også på tredje plass i herredoublen sammen med Yoo Nam-kyu bak Lu Lin / Wang Tao fra Kina og Steffen Fetzner / Jörg Roßkopf fra Tyskland. Benedikte Lindbeck. Tone Benedikte Lindbeck, vanligvis bare omtalt som Benedikte Lindbeck, (født 1. desember 1970 i Aurskog) er en norsk frilans skuespiller. Hun har hatt roller i flere filmer og TV-serier, deriblant spillefilmen "Du Pappa" (1993), dramaet "Når nettene blir lange" (2000), thrilleren "Den som frykter ulven" (2004), komedien "Salto, salmiakk og kaffe" (2004), som "Agnetha" i NRKs barne-TV-serie "Linus i Svingen", samt i julekalenderen "Jul i Svingen" (2006), og kriminalserien "Sørgekåpen" (2007). Hun spilte også i Holte Produksjoners enakter "Nummer To – Tre elskerinner forteller én historie" som første gang ble satt opp i Oslo i 2007. Benedikte Lindbeck bor i Oslo. Nabolaget. Nabolaget er en norsk rapgruppe som har eksistert siden 2002. Gruppa består av Andreas Haugom, også kjent som «Andym», og Erland Grønstad, også kjent som «Evnerik». Haugom og Grønstad er i tillegg til å være kollegaer også i slekt, da de er søskenbarn. På konserter har de i tillegg med seg DJ Matti (Mathis Lunde). Gruppas medlemmer kommer alle fra Biri i Oppland. Historie. Nabolaget har delt scene med de fleste av de aller største norske artistene som finnes for tiden, i tillegg til store internasjonale stjerner. De har varmet opp for og spilt konserter sammen med blant annet følgende artister: The Game (musiker), Busta Rhymes, Kaizers Orchestra, Madcon, Karpe Diem, Paperboys, Jaa9 & Onklp, Fem One, A-lee, MBMA(S), Organism 12(S), L.O.C.(DK), Erik & Kriss og mange flere. NRK P3 og diverse lokalradioer har spilt Nabolagets låter flere ganger de siste årene, mens låtene også har gjort stor suksess på internettsider som Youtube. Nabolaget har til nå (januar 2011) gjort et sted mellom 150 og 200 konserter. Nabolaget har spilt konserter for alt fra 30 til 8000 tilskuere, og har også opptrådt på TV. I 2008 ga Nabolaget ut sin første offisielle utgivelse. Dette var albumet "Vi gjorde det sjøl", som ble utgitt på eget selskap med distribusjon gjennom selskapet RecordUnion. Denne ble utgitt som CD, samt digitalt på Itunes, Spotify og andre digitale musikkbutikker. Nabolaget har også deltatt på andre utgivelser opp gjennom årene, som for eksempel i 2010 da Platekompaniet ga ut CDen "Juba". Her deltok Nabolaget med en låt i tillegg til andre norske artister platekompaniet mener er lovende for fremtiden. Erik Lindh. Erik Lindh (født 24. mai 1964 i Kungälv), svensk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Lindh vant en olympisk bronsemedaljer i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på tredje plass i singleturneringen bak Yoo Nam-kyu og Kim Ki-taik begge fra Sør-Korea. Lindh har blitt verdensmester i bordtennis tre ganger, han var med på det svensk laget som vant lag-VM i 1989, 1991 og 1993. De andre på laget var Mikael Appelgren, Peter Karlsson, Jörgen Persson og Jan-Ove Waldner. Joakim Thåström. Sven Joachim «Pimme» Eriksson Thåström (født 20. mars 1957) er en svensk musiker, som er kjent både som soloartist og som sanger og gitarist i bandene Ebba Grön og Imperiet. På 1980-tallet hadde han også en mindre skuespillerkarriere. Mellom 1977 og 1983 var Thåström vokalist og låtskriver i gruppa Ebba Grön som ble en av den svenske punkens største suksesser; kjent over hele Skandinavia. I 1981 startet Thåström gruppa Rymdimperiet som et sideprosjekt, og da Ebba Grön ble oppløst et par år senere kom Rymdimperiet mer i fokus. Etter tre singler skiftet gruppa navn til Imperiet og de debuterte med platen "Rasera" (1983) som gjorde dem populære og anerkjente også utenfor Sveriges grenser. Framgangene ble enda større med platene "Blå Himlen Blues" (1985), "Synd" (1986) og "Tiggarens Tal" (1988), før gruppa ble oppløst høsten 1988. Thåström har fortsatt sin musikalske karriere som soloartist fra 1989, og medvirket i den svensk-nederlandske rockegruppa Peace, Love and Pitpulls 1992-97. Ryo Uchijima. Ryo Uchijima (født 5. januar 1977) er en japansk terrengsyklist. Ryan Trebon. Ryan Trebon (født 5. mars 1981) er en amerikansk terrengsyklist. Ryan Sherlock. Ryan Sherlock (født 20. januar 1982) er en irsk terrengsyklist. Ruso Covarrubias. Ruso Covarrubias er en peruansk terrengsyklist. Rubens Valeriano. Rubens Valeriano (født 14. august 1979) er en brasiliansk terrengsyklist. Rubén Ruzafa. Rubén Ruzafa Cueto (født 9. september 1984) er en spansk terrengsyklist. Rotem Ishai. Rotem Ishai (født 7. september 1986) er en israelsk terrengsyklist. Rosara Joseph. Rosara Joseph (født 21. februar 1982) er en newzealandsk terrengsyklist. Ronny Poelvoorde. Ronny Poelvoorde (født 13. januar 1969) er en belgisk terrengsyklist. Roman Lagler. Roman Lagler (født 4. mai 1975) er en østerriksk terrengsyklist. Nicki Minaj. Onika Tanya Maraj, mest kjent som Nicki Minaj (født 8. desember 1982 i Saint James i Trinidad og Tobago) er en amerikansk rapper og låtskriver. Nicki flyttet i ung alder til New York. I august 2009 signerte hun kontrakt hos Young Money Entertainment. 2004-2009: Mixtapes. Nicki begynte å gi ut små mixtapes, og i 2008 ble hun kåret til Female Artist of the Year på Underground Music Awards. I april 2009 ga hun ut enda en mixtape, "Beam Me Up Scotty", som fikk positiv kritikk fra både BET og MTV. 2010: Pink Friday. 22. november 2010 kommer Nickis første album ut, "Pink Friday". Nickis første singel som ikke er med på albumet, «Massive Attack», ble utgitt i april, og musikkvideoen fikk gode kritikker fra både Monica Herrera (Billboard) og Chris Ryan (MTV). I august ga hun ut albumets første singel, «Your Love», som kom på 14. plass på Billboard Hot 100, 7. plass på Hot Hip Hop/Rap Songs-listen og 1. plass på Rap Songs-listen. Nicki ble den første kvinnelige musikeren som toppet listen uakompaniert siden 2002. I oktober ble hun den første artisten som fikk 7 sanger på Billboard Hot 100 samtidig. Kim Ki-taik. Kim Ki-taik (født 3. oktober 1962) er en sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Ki-taek vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i singelturneringen for menn bak sin landsmann Yoo Nam-kyu og foran Erik Lindh fra Sverige som fikk bronse. Robson Ferreira Da Silva. Robson Ferreira Da Silva (født 26. desember 1979) er en brasiliansk terrengsyklist. Rocio Gamonal. Rocio Gamonal Ferrera (født 25. februar 1979) er en spansk terrengsyklist. Roel Paulissen. Roel Paulissen (født 27. april 1976) er en belgisk terrengsyklist. Han ble i 2010 utestengt i to år for å ha testet positivt for klomifen. Roger Rinderknecht. Roger Rinderknecht (født 4. mai 1981) er en sveitsisk terrengsyklist. Rie Katayama. Rie Katayama (født 13. september 1979) er en japansk terrengsyklist. Rika Olivier. Rika Olivier (født 20. oktober 1973) er en sørafrikansk terrengsyklist. Robert Vrečer. Robert Vrečer (født 8. oktober 1980) er en slovensk syklist. Roberta Kelly Stopa. Roberta Kelly Stopa (født 19. januar 1980) er en brasiliansk terrengsyklist. Robin Seymour. Robin Seymour (født 6. april 1971 i Wicklow) er en irsk terrengsyklist. Han har vunnet totalt 18 irske mesterskap i sykkelcross og 19 i terrengsykling. Rachel Atherton. Rachel Atherton (født 6. desember 1987) er en britisk terrengsyklist. Rachel Seydoux. Rachel Seydoux (født 23. mars 1982) er en sveitsisk terrengsyklist. Rafael Alvarez De Lara Lucas. Rafael Alvarez De Lara Lucas (født 1. mars 1981) er en spansk terrengsyklist. Raido Kodanipork. Raido Kodanipork (født 8. mai 1969) er en estisk terrengsyklist. Raita Suzuki. Raita Suzuki (født 11. august 1972) er en japansk terrengsyklist. Ralph Näf. Ralph Näf (født 10. mai 1980) er en sveitsisk terrengsyklist. Ramon Antonio Leiva Figueroa. Ramon Antonio Leiva Figueroa (født 26. februar 1984) er en chilensk terrengsyklist. Rasa Leleivyte. Rasa Leleivyte (født 22. juli 1988) er en litausk terrengsyklist. Rebeka Barlič. Rebeka Barlič (født 17. januar 1989) er en slovensk terrengsyklist. Reto Schmid. Reto Schmid (født 3. mars 1988) er en sveitsisk terrengsyklist. Ricardo Pscheidt. Ricardo Alexandre Pscheidt (født 7. september 1980) er en brasiliansk terrengsyklist. Ricardo Ribeiro. Ricardo Ribeiro (født 28. mars 1980) er en portugisisk terrengsyklist. Richard Houseman. Richard Houseman (født 20. mars 1978) er en amerikansk terrengsyklist. Ricky Federau. Ricky Federau (født 8. oktober 1981) er en canadisk terrengsyklist. Frederiksberg kirke. Frederiksberg kirke er en rokokkoinspirert kirke som ligger på Frederiksberg ved København. Kirken er tegnet av den franske arkitekten Felix Dusart for den protestantiske menigheten i Ny-Hollænderbyen og oppført i perioden 1732–34. Den ble innviet 6. januar 1734 av Sjællands biskop Christen Worm og tilstede var blant andre Christian VI og kronprinsen, den senere Frederik V. Frederiksberg kirke er en åttekantet kirke med pyramidetak og spir. Taket var opprinnelig tekket av tegl, men ble skiftet ut med skifer i 1876. Kirkerommet er oktogonalt og har trepulpiturer båret av åtte søyler. Alteret er plassert i østlig retning. Kirkens altermaleri fremstiller nattverden og er et verk av C.W. Eckersberg. Maleriet ble hengt opp i 1841. Kirkens første orgel er fra 1754 og ble bygget av Hartvig Jochum Müller. Den første organisten i kirken var Joachim Conrad Oehlenschläger, Adam Oehlenschlägers far. Dagens orgel er et Marcussenorgel fra 1947. I tilknytning til kirken ligger Frederiksberg Ældre Kirkegård som kan dateres tilbake til 1732. Mange kjente personer ligger begravet på kirkegården, deriblant Sigbjørn Obstfelder. August von Hayek. August von Hayek (født 14. desember 1871 i Wien; død 11. juni 1928 samme sted) var en østerriksk lege og botaniker. Hans offisielle botaniske autorforkortelse var «Hayek». Han var sønnen til Gustav von Hayek. I 1926 ble han universitetsprofessor ved Universitetet i Wien. Hans bidrag til emnet plantegeografi på Balkan og i det østerriksk-ungarske monarkiet er av særlig stor betydning. August von Hayek var far til den kjente økonomen og filosofen Friedrich August von Hayek. Felix Dusart. Felix Dusart (ukjent f.år, død 6. september 1735 i København) var en nederlandsk arkitekt, entreprenør og kalkbrenner som var virksom i Danmark. Dusart kom fra Vriesland og i hjemlandet hadde han vært medarbeider av den franske arkitekten Daniel Marot. I Danmark arbeidet han hos Philip de Lange og var muligens arkitekten bak mange av hans bygninger. Krigsspekulantens fiende. «"Krigsspekulantens fiende"» var en norsk tegneserie som gikk i Arbeidermagasinet («Magasinet for alle») fra utgivelse nummer 1 i 1937 til utgivelse nummer 2 i 1938. Trygve Mosebekk delvis tegnet og delvis akvarell malte tegneserien. Dette gav tegneserien et sjeldent visuelt uttrykk. Serien ble basert på Christian Haugens roman med samme navn. "Krigsspekulantens fiende" ble trykt som en ukentlig helside, bestående av 3 bilder på 3 linjer (9 bilder pr side) med tekst under hvert bilde. Tegneserien var rettet mot eldre lesere. "Krigsspekulantens fiende" er et krigsspiondrama hvor sentrale deler utspiller seg i Norge (Lysefjorden) og i England (London). Krigsspekulanten Arthur Ferguson og agenten Lowstock søker å få til en internasjonal konflikt som de kan gjøre penger på. John Martens og Kenneth Kerrigan, med deres sjef, Frøken Clifton, prøver gjennom avlytting og spioner å forhindre gjennomføringen av planen til Ferguson og Lowstock. Realph Norland. Realph Immanuel Ottesen Norland (født 1903 i Bergen, død 5. oktober 1963) var en norsk redaktør og politiker (H). Han tok examen artium i 1921 og var cand.jur. fra 1925. Han var styremedlem i Det Norske Studentersamfund i 1924 og formann i Den Konservative Studenterforening i 1925. Norland var generalsekretær i Fedrelandslaget 1926–1932 før han meldte seg inn i Høyre. Han var sekretær i Høyres sentralstyre 1933–1940, og etter andre verdenskrig var Norland sentral i gjenoppbyggingen av partiet. Norland var redaktør i "Tønsbergs Blad" 1945–1946 og fra 1954 til han avgikk ved døden, med Sverre Mitsem som medredaktør fra 1954. Norland var dessuten medlem av Tønsberg bystyre fra 1955 og frem til sin død, og medlem av Høyres programkomté fra 1956. Han døde brått av hjertesvikt i oktober 1963. Hans politiske standpunkter var veldig konservative, og i 1927 skrev han et – for ettertiden kjent – dikt kalt «Vi» i "Minerva", hvor han tok til ordet for en mektig kirke, sterk stat og reaksjon, og hvor han gikk til angrep på liberalismen og «alle dens friheter». Norland understreket dog at diktet var en spøk. Han var frimurer og ordførende mester i St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors fra januar 1963 og til sin død samme år. Norland var gift med farmasøyten Aasta Sigrun Sæther (1903–1968), som han fikk sønnene Andreas Norland og Otto R. Norland med. Nøytralisering. Nøytralisering er å blande en syre og en base, slik at de reagerer og motvirker hverandre. Det vil si at de går til pH 7 og blir pH-nøytralt. Hvis du for eksempel har fått syre på hånda di kan du ta på en base slik at det blir nøytralt og det vil ikke svi mer. Nøytralisering av en base skjer ved at den syrlige basen er for eksempel i ett glass med vann. Da spalter den sure løsningen og H+-ionene seg fra hverandre, Hvis du da tilsetter basisk løsning «spiser» den opp alle H+-ionene som allerede er i glasset. Da blir løsning nøytral, altså pH 7. Ånneland. Ånneland er en grend på Sandøy i Gulen. Stolt Seafarm bygde et anlegg ved Ånnelandsundet på klekking og oppdrett av torskeyngel. I 2000 tok Vestvik Marinefarm AS over torskeoppdrettet. 4. november 2010 ble den nye fylkesvegtraseen mellom Ånneland og Sløvåg offisielt åpnet og ferjesambandet mellom Skipavik og Sløvåg (Skipavik-Sløvåg) ble nedlagt. DCL. Eksempel på DCL takuttak med plugg (Fransk) Eksempel på DCL vegguttak (Norsk-ELKO AS) DCL står for Device for Connection of Luminaires, og er et plugg- og stikkontaktsystem for tilkobling av belysningsutstyr utviklet for å øke sikkerhet ved montering eller bytte av fastmonterte lamper. Oppdaterte installasjonsforskrifter (NEK 400:2010) krever blant annet økt sikkerhet ved tilkobling av fastmonterte lamper, og den velkjente «sukkerbiten» er etter 31. desember 2010 ikke lenger tillatt brukt som avslutning i nye installasjoner. For å redusere berøringsfaren for sluttbruker, har ikke montøren lenger anledning til å avslutte et lampepunkt i en koblingsboks med en «sukkerbit». Dette er blitt besluttet for at sluttbruker ikke lenger skal risikere å lage kortslutning, få elektrisk støt eller skape risiko for varmeutvikling ved en mulig dårlig terminert kobling av lampen. Gjennom internasjonalt samarbeid har man kommet frem til en felles ny standard for dimensjoner og tekniske spesifikasjoner også for lampeuttak. Ved å slutte seg til disse har NEK gjennom standarden NEK EN 61995 (konform med IEC61995), lagt til rette for at produkter i samsvar med denne standarden kan brukes på tvers av landegrensene mellom alle land i Europa. Pluggens utforming er gitt, i tillegg til at dette legger føringer for hvordan uttaket må være utformet for å passe til pluggen. Ved harmonisering til en felles europeisk standard er det sannsynlig at man etter hvert også skal få kjøpt alle lamper med ferdigmontert plugg, slik at utskifting av lamper etterhvert vil bli vesentlig enklere og ikke minst sikrere for sluttbrukeren. Andreas Hojer. Andreas Hojer (født 18. mai 1690, død 28. august 1739) var en dansk historiker, jurist og administrativ embedsmann. Oppvekst og ungdom. Hojer ble født i Karlum i nærheten av Tønder i hertugdømmet Slesvig, hvor hans far, Johan Hojer (død 1726), var prest. Moren var født Fabricius. Gjennom foreldrene var han knyttet til vidt utbredte slesvigske presteslekter. Etter at det hadde blitt lagt et godt grunnlag i språk og historie, delvis hjemme under farens veiledning, delvis hos morens bror, den lærde presten Vilhad Fabricius i Løjt, dro Hojer i 1706 til pedagogiet ("Pädagogium") i Halle. Fra barndomshjemmet var han av faren vant til arbeidsomhet og selvstendig tenkning, noe som ble av stor betydning for hans senere liv. Han hadde et hurtig hode og stor flid, og gjorde derfor raske fremskritt. I 1707 gikk han over til universitetet i Halle og begynte å studere medisin, etter eget utsagn av helbredshensyn siden han fra barndommen hadde vært svaklig. I den berømte Georg Ernst Stahl og hans disippel Michael Alberti fant han lærere etter sin smak som innviet ham i«den praktiske medisin», men tross i dette kunne dette ikke tilfredsstille ham i hans søken etter kunnskap. Samtidig studerte han derfor også moral, historie, natur- og statsrett, og i professor Christian Thomasius fant han en veileder til rasjonell betraktning av livet i staten og folket, som bidro til å utvikle en trang til å gjøre seg uavhengig av vitenskaplige autoriteter og se med egne øyne. I pietismen så han også en forbundsfelle i kampen mot den da fremdeles herskende ortodoks-lutherske teologi som han følte seg frastøtt av. Utbruddet av den nordiske krigen i 1709 førte til forstyrrelser i Hojers studieplan. Av økonomiske årsaker måtte han tenke på å dra hjem. Dog fikk han mulighet til et opphold ved Universitetet i Wittenberg. Fra hjemmet gjorde han forskjellige reiser, alltid med et åpent øye for det politiske og sosiale livets forskjellige forhold og både hjemme og ute sysselsatte han seg med studier av forskjellig slag. I 1713 kom han til København, som han forøvrig sannsynligvis hadde besøkt også tidligere, og i juni 1714 ble han immatrikulert ved Københavns Universitet. Nesten tilfeldig ble han av geheimeråd Johan Georg Holstein ansatt som lærer for dennes to yngre sønner, og med dette knyttet han seg til Danmark for resten av livet. Ved flid og dyktighet vant Hojer snart stor aktelse i det holsteinske hus, noe som senere ble av stor betydning for ham som vern mot de heftige angrep som hans noe fremfusende og selvbevisste brudd med vanlige synspunkt utsatte ham for. Hojer var rik på reformatoriske ideer, hadde lyst til å gjøre seg gjeldende og komme seg frem i samfunnet. Et forsøk han i 1717 gjorde på å bli professor i medisin ved Københavns Universitet mislykkes, da kongens livlege, justisråd, dr.med. Johannes de Buchwald, en mann som var gammel nok til å være Hojers far, gikk seirende ut av konkurransen om jobben. Et positivt utfall av konkurransen for Hojer var dog at han fikk tillatelse til å praktisere som lege etter dette, til tross for at han ikke var ferdig med legeutdannelsen. Kort etter reiste han til universitetet i Helmstedt med sine adelige elever. Her stiftet han nære bekjentskaper med flere av tidens vitenskaplige berømtheter, men etter et års tid dro han tilbake til København i håp om å få en ansettelse i statens tjeneste. Det gikk imidlertid ikke så lett, delvis fordi han samtidig kom i to stygge, litterære feider, som nær hadde ødelagt fremtidsutsiktene hans. Til bruk for de unge Holsteinere, hadde Hojer nemlig forfattet sin "Kurtzgefasste dännemarkische Geschichte" (Flensborg 1718), et skrift som i flere henseender viser forfatterens fortreffelige evner og sunne dom over historiske personer og begivenheter, men hvor han samtidig uttalte seg med en da uvant dristighet om forskjellige forhold. Dette framprovoserte mye harme, og førte til langvarige ubehageligheter for Hojer. For eksempel opptrådte Ludvig Holberg (under navnet «Poul Rytters») meget skarpt og hånlig mot ham, da han hadde følt seg personlig krenket av Hojers uttalelse om et av hans skrifter. Enda større forargelse vakte Hojers naturrettslige avhandling "De nuptiis propinqvorum", som kom ut i 1718 i Tyskland. Siden adskillige påstander i skriftet kunne tolkes som om forfatteren gjorde seg til forsvarer av ekteskap mellom de aller nærmest beslektede, så oppstod det en storm mot ham både hjemme og i utlandet. Ved sin rolige holdning og sin ufortrødne besvarelse av alle innvendinger, lykkes det dog Hojer til slutt å få stormen til at legge seg. Dog ville han vel neppe ha nådd dette resultatet om ikke innflytelsesrike venner hadde tatt ham under sine vinger, og om ikke han selv, med en god samvittighets uforstyrrelige ro, midt under stormen hadde arbeidet videre og skrevet en rekke skrifter om finans, statsøkonomi, historiske skrifter og avhandlinger, alle skrevet til kongen og kronprins Christian. Av disse ble kun "Continuatio annalium Alberti Stadensis" (1720) trykt. Samtidig hadde Hojer, for å leve, praktisert som lege. Han hadde også, om enn uten å navngi seg for offentligheten, kommet i forbindelse med boktrykker Jochum Wielandt om redaksjonen av nyhets- og litteraturbladet ("Extrait des nouvelles" og "Nova litteraria"), hvorved Hojer, som alltid, viste talent, men også ved uforbeholdne ytringer vakte såpass motstand at han måtte stanse. Hans gjentatte forsøk på å bli professor i medisin forble mislykket. Han fikk heller ikke oppfylt ønsket sitt om å bli ansatt ved Det Kongelige Bibliotek på denne tiden. Derimot ble han, støttet av den Hans Nobel i 1721 sekretær i den av regjeringsnedsatte norske matrikkelkommisjonen og året etter kongelig historiograf. Kongelig historiograf og kollegieembedsmann. Det har blitt sagt at Hojer kunne takke dronning Anna Sophie for at han ble historiograf, men selv om det var slik var Hojer langt fra en vanlig lykkejeger. Tvertimot ser man at han ved siden av sine forretninger i matrikkelkommisjonen, som en tid førte ham til Norge, ivaretok historiografembedet med stor energi. Hans oppgave var å fortsette de årbøkene over kong Frederik 4.s regjeringshistorie Christoff Heinrich Amthor hadde påbegynt, og han gjorde seg stor umake for å få tak i de nødvendige kildene. For eksempel foretok han i 1723 omfattende arkivundersøkelser i hertugdømmene, og når han hadde fått tak i det nødvendige materiale, brukte han kort tid på resten av arbeidet, slik at det i løpet av åtte år fra hans hånd forelå en rekke skrevne foliobind, hvor kong Frederiks regjeringsårbøker var ført frem til 1711. I desember 1724 ble den norske matrikkelkommisjonen oppløst uten å ha nådd sitt mål, da det hadde oppstått en sterk uvilje mot den påtenkte omreguleringen av matrikkelvesenet. For Hojer ble saken ikke uten betydning, ikke bare fordi han hadde fått anledning til å legge sin forretningsdyktighet for dagen og hadde blitt godt kjent med norske forhold, men også fordi han hadde fått nære forbindelser med innflytelsesrike menn, særlig overhoffmarskalk og preses i Kommercekollegiet Christian Frederik von Holstein og biskop Bartholomæus Deichman i Christiania. Da Hojer, visstnok etter den sistnevntes forslag, ble utsett til å tre inn som sekretær i «den gehejme kommission», som ble nedsatt samtidig som matrikkelkommisjonen ble oppløst, med mandat å undersøke om flere høytstående embedsmenn hadde tatt imot bestikkelser, var han klok nok til å frasi seg dette utsatte vervet. Han gikk imidlertid ikke arbeidsledig. Hans store historiske arbeid, som stadig skred fremover, var ikke nok sysselsettelse for ham så han inngav seg tid til annen på regjeringens forskjellige forslag. Arbeidet med dette var ikke alt av høy kvalitet, men det viste hvor varmt han interesserte seg for statens og samfunnets vel og hvor langt han var inne i mangfoldige offentlige forhold. Regjeringen gjorde da også bruk av hans innsikt. Uten å ta med de mindre viktige sakene kan man nevne at Hojer i oktober 1726 ble beordret til å tre inn i en kommisjon som skulle undersøke Ostindiakompaniets tilstand og utsikter. Kort etter ble han medlem av en myntkommisjon og ble samtidig utnevnt til justisråd. Da han hadde syslet en del med handelsspørsmål og også interesserte seg for den danske stats frigjøring fra Hamburgs handelsoverherredømme, var det uten tvil kjært for ham da han i 1729 ble utnevnt til kommitteret i Politi- og Kommercekollegiet. Omtrent samtidig fikk han et lenge næret ønske oppfylt da han ble gjort til bibliotekar ved Det Kongelige Bibliotek, en oppgave som i høy grad interesserte ham og han på den korte tiden han hadde dette vervet viste stor iver for boksamlingens ordning og fremvekst. Tiden etter Frederik 4.s død. Hojer stod i en utstrakt virksomhet som historiograf, bibliotekar og kollegieembedsmann da Frederik 4.s død i oktober 1730 medførte en brå stopp i alt dette. Hojer ble nemlig betraktet av etterfølgeren, Christian 6., som knyttet til dronning Anna Sophies parti, og mistet derfor kort tid etter tronskiftet alle sine offentlige verv, men fikk i det minste en anstendig pensjon. I den nye situasjonen kom Hojers fleksibilitet til uttrykk. Han trakk seg ikke tilbake, men forsøkte med den gang å skaffe seg enn posisjon hos den nye regjeringen. Han leverte i 1731 et utkast til en verdig skildring av Christian 6.s salvingshøytid, og da han etter å ha mistet historiografstillingen ikke lengre hadde i oppgave å fortsette årbøkene over Frederik 4.s regjering, skrev han en sammentrengt, svært innholdsrik og velskrevet skildring av denne konges historie, som han så i håndskrift overrakte Christian 6. med en tilegnelse, datert 31. mars 1732. Dette verket, "König Friedrich des IV glorwürdigstes Leben", som viser Hojer som en av Danmarks mest fremragende historieskrivere, var neppe ment for offentligheten; i alle fall kunne det ikke bli offentliggjort med mindre Christian 6. selv tok initiativet til det. Skriftet ble da også liggende utrykt i mange år. I "Fortsetzung der Allgemeinen Welthistorie" XXXIII (Halle 1770) ble mesteparten av skriftet trykt, men uten at forfatterens navn kom til sin rett. Først i1829 ble det hele utgitt som et selvstendig skrift av Niels Nicolaus Falck. Selv om dette var et utmerket historieskrift, var det neppe dette som gav Hojer tilbake hans tidligere status, men dels personlige forbindelser med menn som Johan Ludvig Holstein og Johannes Bartholomæus Bluhme som Christian 6. satte høyt, dels et fortreffelig handelspolitisk skrift Hojer gav ut anonymt i 1734 under Danmarks lenge verserende strid med Hamburg. Fra da av gikk det igjen i en rivende fart med hans forfremmelser fra den ene embedsstillingen til den andre, eller rettere: Han ble i stå stor grad overveldet med offentlige verv, at det er vanskelig å skjønne hvordan én manns krefter kunne rekke til alt. Først må det nevnes at han i 1734 på meget gunstige vilkår forpaktet den inndratte, forhenværende hertuglig-gottorpske hovedgården Satrupholm i Angel med tilhørende vakre og store gods, deriblant flere store avlsgårder. 15. august 1734 ble han utnevnt til medlem av Overretten på Gottorp og den lokale regjeringen, og hadde med det fått enda en anselig og innflytelsesrik stilling midt blant sine nærmeste venner og slektninger som så opp til ham som slektens berømte mann. til tross for dette adlød han da kongen kalte ham bort fra alt dette tilbake til København, hvor han viste at mange så på ham som en fremmed som ville trenge seg inn i noe som ikke angikk ham. 3. desember 1734 ble han utnevnt til professor i natur-, folke- og statsrett ved universitetet og 14 dager senere til medlem av Missionskollegiet, direktør for Vajsenhuset og sekretær for Missionskollegiet. I tillegg til dette ble det senere tillagt ham verv som inspektør på Vajsenhuset. 20. januar 1736 ble Hojer ved kongelig bulle utnevnt til dr.juris. Samme år fikk han sete i Kancellikollegiet og Højesteret og ble generalprokurør. I 1737 ble han utnevnt til medlem av det nyopprettede Generalkirkeinspektionskollegium og ble etatsråd – alt mens han fremdeles hadde de embedene han tidligere hadde hatt. Bare vervene for sekretariatet i Missionskollegiet og for inspektoratet i Vajsenhuset fikk han kvitte seg med i 1738. Han var dessuten også medlem av en rekke viktige og omfattende kongelige kommisjoner vedrørende kirke-, skole-, retts- og medisinalvesenet, og var med hell flere ganger regjeringens advokat i vanskelige saker overfor utlandet. I nesten alt Hojer var borti var det han som måtte trekke lasset; særlig spilte han en viktig rolle i Kirkeinspektionskollegiet, hvis virksomhet avspeiler hans energiske, men noe urolige og pietistiske åndsretning. Overalt arbeidet Hojer med å innføre det han anså som forbedringer og som i de fleste tilfeller, også var det. Under en reise i hertugdømmet Slesvig ble han svært syk, og 28. august 1739 døde han i byen Slesvig, ikke 50 år gammel. I 1735 hadde Hojer giftet seg med Eisabe Margrethe, født Ambders, en prestedatter fra Burkal i Mellemslesvig. Hojer var en stor bokvenn, og selv om hans samlinger et par ganger ble forstyrret av brann, sist i 1728, etterlot han seg et stort bibliotek, hvori der for eksempel fantes mange håndskrifter til fedrelandets, særlig Slesvigs, historie og rettsforfatning I "Norsk Salmebok" er Hojer representert med en oversatt salme. Hojers juridiske arbeider. Hojers egentlige juridiske forfattervirksomhet begynner med hans professorat. I 1735 og 1736 holdt han avhandlingene "Dissertatio iuridica de eo quod iure belli licet in minores" og "Ideae Iurisconsulti Danici" (oversatt og utgitt av Peder Sommer i 1737 under tittelen "Forestilling paa en Dansk Jurist"). Dette siste verket, som var beregnet å utgjøre 13 kapitler, hvorav kun de tre første kom ut, inneholder programmet for Hojers virksomhet som rettslærd. I 3. kapitel uttaler han: «Efter Naturens og den guddommelige Rets Kundskab bør en Jurist hos os for alle Ting gjøre sig den danske og norske Ret vel bekjendt og deraf retteligen danne sig en ret Sammenhæng af vores indenlandske Lovkyndighed», og det bemerkes også at «den romerske Ret intet hjælper til at lære den danske Jurisprudens, men snarere hindrer et rent og akkurat Begreb deraf og indvikler den i alle Haande af den romerske Ret laante unyttige Spidsfindigheder og Fiktioner». Ved gjennomføringen av programmet sitt ble Hojer den dansk-norske rettsvitenskapens stifter. Hojers interesse for rettsvitenskapen antas også å ha gitt utslag i vesentlig medvirkning til, den for rettspleien så betydningsfulle, reformen av det juridiske studium som ble gjennomført med forordningen av 10. februar 1736, der det ble innført fullstendig juridisk embedseksamen og som nødhjelp såkalt «juridisk eksamen for ustuderede». Nordgulen (Gulen). Nordgulen er ei bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger innerst i Nordgulfjorden, rundt 7 km i luftlinje øst for kommunesenteret Eivindvik. Bygda, som ligger på begge sider av Nordgulelva, består av tre deler: Haveland, som ligger sør for elva, Tveit, som ligger øst for elva og selve Nordgulen som ligger nord og vest for elva. Fv57 går gjennom Nordgulen, og Fv7 går fra Nordgulen vestover til Eivindvik. SourceForge. SourceForge er et system for styring av samarbeid for programvareutvikling. SourceForge programvare ble solgt av VA Software, og gir et grensesnitt for et bredt spekter av tjenester til livssyklusen til programvare utvikling og kan integreres med flere åpen kildekode-programmer, som for eksempel PostgreSQL og CVS. SourceForge.net er et sentralt sted for programvareutviklere som må kontrollere og styre utviklingen av åpen kildekode, er det også en kilde kode depot. SourceForge.net er arrangert av VA Software, og bruker en versjon av SourceForge programvaren. Dette nettstedet inneholder en stor mengde open source-prosjekter: I februar 2009 var det over 230 000 mer enn 2 millioner brukere, men mange av dem er inaktive eller prosjekter som involverer kun én bekymret. Spesialhopprenn i Lysgårdsbakkene. Dette er en liste over spesialhopprenn i Lysgårdsbakkene på Lillehammer. Listen inkluderer alle verdenscuprenn og senior-NM (vinter), samt OL 1994. Norgescuprenn og kontinentalcuprenn for menn er utelatt. NM 1948 i den gamle Lysgårdsbakken er tatt med, men ikke renn i Balbergbakken. Den første Lysgårdsbakken lå i nærheten av dagens anlegg, og ble blant annet brukt under NM i 1948. Dagens anlegg sto ferdig i desember 1992 og ble modernisert i 2006. Alexela Sløvåg AS. Tankanlegget i Sløvåg. Alexela Sløvåg AS (tidligere Vest Tank) er et datterselskap av Alexela Norge Holding, som igjen er et datterselskap av Alexela Logistics AS, som er basert i Estland. Alexela Sløvåg ligger i Sløvåg i Gulen kommune. Historie og Vest Tank-ulykken. Bedriften ble opprettet i år 2000 og baserte seg i Sløvåg, under navnet Hasan Tank. Senere ble navnet byttet til Vest Tank. Vest Tank spesialiserte seg på å motta og behandle såkalt slop, vaskevann fra vasking av tømte tanker på tankskip. Bedriften hadde kun konsesjon til å ta imot slop, avgrenset til max. 175 000 kubikkmeter i året (tilsvarer omtrent 175 000 tonn.) Slop inneholder 90% vann og 10% oljeprodukter. I 2006 undertegnet bedriften en avtale med Trafigura om å ta imot avfall fra andre typer petroleumsproduksjon også. Dette gjorde at selskapet begynte å ta i mot og rense coker bensin. Det var denne aktiviteten, som bedriften ikke hadde tillatelse til, som førte til ulykken i 2007. Restene etter renselsesprosessen kom i kontakt med en brannfarlig gass, og en av tankene på Vest Tank sitt område eksploderte den 24. mai dette året. Ingen ble direkte skadet i ulykken, men den førte til mye uro og helseskader for innbyggerne i Gulen kommune. For mer informasjon, se Vest Tank-ulykken. Etter eksplosjonen ble det naturlig nok mye som måtte klarest opp i. Både Statens forurensingstilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble kritisert for å ha regulert bedriften for dårlig. I 2009 ble eieren av Vest Tank dømt til 18 måneders fengsel. Alexela Sløvåg i dag. I 2007 ble alle aksjene i Vest Tank kjøpt opp av Alexela Logistics. Dette er et holdingselskap for olje- og logistikkressurser i Nord-Europa. Alexela Sløvåg er en av tre terminaler i morselskapet, de to andre ligger i Paldiski og Sillamäe i Estland. I løpet av 2008 ble området til Alexela Sløvåg oppgradert fra et avfallshåndteringsområde til en moderne oljeproduktsterminal med trygghetstiltak og bedre teknologiske løsninger for å møte alle internasjonale krav. Etter dette har Alexela Sløvåg drevet en terminal utelukkende for lagring og transitt av bensin og andre oljeprodukter. En informasjonsbrosjyre om de nye trygghetstiltakene har blitt sendt ut av bedriften til husstandene som ligger i nærheten av tankområdet. Administrerende direktør i dag er Håkon Ivarson. Lançon-Provence. Lançon-Provence er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Surveillance Detection Program. Surveillance Detection Program er et begrep særlig innen amerikansk forebyggende sikkerhetsarbeid. Det er opplegg som implementeres både i offentlige, militære og sivile sammenhenger, og er ikke et rent amerikansk fenomen. Slike opplegg tar blant annet sikte på omgivelsene rundt et mulig angrepsmål, eller personer i risikosituasjoner, holdes under oppsikt, for å identifisere avvik fra det normale bevegelsesmønster og forhold som kan tyde på at noe kan være under forberedelse, altså oppdagelse ("detection") av om et mål er under oppsikt ("surveillance"). Det kan dreie seg om å merke seg parkerte biler, folk som sitter i biler, står eller går i området. Metodene kan variere fra de enkle til de teknisk og elektronisk avanserte. Bombeanslaget mot ambassaden i Nairobi i 1998 førte til styrkingen av det amerikanske "Surveillance Detection Program" rundt landets utenriksstasjoner. Rundt flere amerikanske ambassader er slike "Surveillance Detection Program"s blitt styrket i forbindelse med at trusselbildet mot amerikanske interesser forverret seg mot slutten av 1900-tallet, særlig etter terroraksjonene mot USAs ambassader i Nairobi og Dar es Salaam i august 1998. Siden er angrepsplaner på andre amerikanske ambassader blitt avdekket og avverget en rekke andre steder, som i Roma og Paris. I årene forut for Al Qaidas bombinger i Nairobi og Dar es Salaam var det større eller mindre angrep på USAs ambassader blant annet i Beirut (1983, 1998), Kuwait (1983), Bogota (1984), Athen (1996) og Lima (1998). Mistenkelige bevegelser og lignende innrapporteres av amerikansk sikkerhetspersonell ved utenriksstasjonene til det såkalte Security Incident Management and Analysis System ("SIMAS"), en webbasert database, og etter omstendighetene også til lokale politimyndigheter, for eksempel i Oslo. Bionic. "Bionic" er et studioalbum av Christina Aguilera, utgitt i 2010. Det inneholder blant annet hitene «Not Myself Tonight». Sporvei i Norge. Sporvei i Norge tar for seg historiske, nåværende og planlagte trikksystemer i Norge. Ozan Øzerk. Ozan Øzerk (født 1979) er en tyrkiskkypriotisk-norsk IT-gründer, og en av grunnleggerne av Norsk Ideutvikling AS, som utviklet nettstedet Biip.no. Ozan Øzerk studerte medisin i tiden 2002–2008 ved Universitetet i Oslo. I 2002 var han med på å stifte Norsk Ideutvikling AS. Selskapet grunnla i 2005 nettsamfunnet Biip.no, som to år senere hadde opparbeidet seg en brukermasse på 316.000 brukere. Aksjemajoriteten i selskapet ble i 2008 solgt til Egmont og Mediehuset Nettavisen (eies pr. 2010 av Egmont og Tv2). Han har flere styreverv, blant annet i det børsnoterte selskapet Cellpoint Connect og Yes Games. I perioden 2010 - 2011 gjennomførte han sin tjeneste som turnuslege i Nordland. The Sea of Tranquility. "The Sea of Tranqulity" er debutalbumet til Neograss, utgitt i 2010. På platen blander bandet 1970-talls progrock med bluegrass, da spesielt lyden av banjo og mellotron. Verket er skrevet i sonatesatsform og omhandler tre faser av en reise til månen. Konseptalbum. Platen er et konseptalbum der eksposisjonen omhandler planleggingen og forberedelsene. Gjennomføringsdelen er selve reisen til månen, mens Rekapitulasjonen er landingen og tilstedeværelsen på måneoverflaten. Tilskuerion. 2Na+(aq) + 2Cl−(aq) + Cu2+(aq) + SO42−(aq) → 2Na+(aq) + SO42−(aq) + CuCl2 (s) (hvor x = tilskuerion) Konsentrasjonen av tilskuerioner påvirker kun Debyelengden, i motsetning til potensialbestemmende ioner, hvis konsentrasjoner også påvirker overflatepotensialet (som følge av kjemiske reaksjoner på overflaten). Liste over land etter HDI (2007). Dette er en liste over land etter HDI (2007), som beskrevet i FNs "Development Programme Report 2009". Listen har etter dette blitt oppdatert 4. november 2010. HDI er en engelskspråklig forkortelse for "Human Development Index" (norsk: "Måleskala for menneskelig utvikling"). HDI brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle velstand i land. Mens BNP kun måler økonomiske kilder, sies HDI å gi et mer komplett bilde, da det inkluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder, fødselstall og andre faktorer. HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998), og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport "Human Development Report". HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best. __TOC__ Komplett liste over land. Denne utgaven av indeksen ble publisert 5. oktober 2009. Tidligere førsteplasser. Disse landene har ligget øverst på listen de årene indeksen har blitt oppdatert. Eksterne lenker. HDI Kim Jae-yup. Kim Jae-yup (født 17. mai 1965), sørkoreansk judoka som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Jae-yup ble olympisk mester i judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant den letteste vektklassen, lettvekt opp til 60 kg, for menn. I finalen beseiret han amerikaneren Kevin Asano. Fire år tidligere, under sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en sølvmedalje i lettvekt. Han ble verdensmester i bordtennis 1989 i New Delhi i mixed double. Lee Kyung-keun. Lee Kyung-keun (født 7. november 1962), sørkoreansk judoka som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Kyung-keun ble olympisk mester i judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant den nest letteste vektklassen, halv-lettvekt opp til 65 kg, for menn. I finalen beseiret han polske Janusz Pawlovski. Storelva (Indre Oppedal i Gulen). Storelva er ei elv i Gulen og Høyanger kommuner i Sogn og Fjordane. Den er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har utspring fra Strandavatnet øst for Kvanngrødvarden lengst sørvest i Høyanger kommune. Den renner derfra mot nord til Årnesvatna, deretter mot sørvest til Inngardsvatnet, hvor den møter elva fra Skjerjevatnet. Ved utløpet fra Inngardsvatnet krysser den grensa til Gulen kommune og renner mot nordvest ned Fossedalen, hvor den møter elva derfra etter at de to elvene har dannet to parallelle fosser. Elva fortsetter mot nord gjennom den dype og trange dalen, hvor den veksler mellom fossestryk og mere rolige partier. Fra øst kommer Koveelva og Indredalselva inn. Nedstrøms samløpet med Indredalselva blir dalen noe bredere og flatere, og det ligger bebyggelse og jordbruksområder på begge sider av elva. Rundt en halv kilometer før munningen i Sognefjorden ved Indre Oppedal renner elva igjen i fossestryk. Fiske. I likhet med andre vassdrag i området ble Indre Oppedalselva negativt påvirket av sur nedbør, spesielt i de høyereliggende deler av nedbørfeltet, hvor det på 1980-tallet ble registrert reduserte fiskebestander. Undersøkelser i senere år har imidlertid vist en forbedring og tildels normalisering av forholdene. Vannkraft. Vannføringen fra Skjerjevatnet og Årnesvatna øverst i vassdraget er overført til Matrevassdraget og nyttes til kraftproduksjon i Matre kraftverk. Skjerjevatnet blir overført til Årnesvatna i en 734 meter lang tunnel, og vannet fra begge feltene føres videre fra østenden av Årnesvatna til Krokevatnet i Matreselvas nedbørfelt gjennom en 3039 meter lang tunnel. Overføringen av de to feltene utgjør tilsammen 25% av Storelvas vannføring ved munningen. Til Årnesvatna og videre til Matre blir dessuten vannføringen fra Pinslevatnet i nedbørfeltet til Storelva i Ikjefjord overført (1,98 km², 0,27 m³/s), gjennom en 402 meter lang tunnel som munner ut ca 0,5 km nord for Årnesvatna. Paula Utigard Sandvik. Paula Utigard Sandvik (født i 1947) er botaniker og er ansatt ved Arkeologisk museum i Stavanger. Hun har skrevet doktorgraden sin om rekonstruksjon av framveksten av Trondheim. Hun har også vært ledende i utgravingene på Torget i Stavanger. Gunnar Friedemann. Gunnar Friedemann (født 1909, død 1943) var en estisk og jødisk sjakkmester og et offer for jødeutryddelsene under andre verdenskrig. Sjakkarriere. Friedemann spilte flere ganger i det estiske mesterskapet i sjakk i Tallinn. I 1935 tapte han en liten tvekamp mot Keres i Tallinn (+1 –2 =0). I sjakk-OL i Buenos Aires vant Estland bronsemedaljen totalt, blant annet på grunn av et jevnt godt lag, der Keres på første bord og Friedemann på fjerde bord var de som skåret best. Friedemann vant individuell gullmedalje for resultatet på fjerde bord. Under andre verdenskrig spilte han to ganger mot Keres i lagkamper i 1940. Gunnar Friedemann dødde bare 34 år gammal, i 1943, som et offer for nazi-Tyskland sine jødeutryddelser, holocaust. Girl's Talk. "Garuzutoku (Girl's Talk)" er et musikkalbum med Kara, utgitt 29. mars 2010. Dette er gruppens tredje album totalt, og deres første plateutgivelse på det japanske markedet. Frederiksborg slottskirke. Frederiksborg slottskirke er en kirke som ligger i vestfløyen av Frederiksborg slott i Hillerød, Danmark. Dagens kirke ble oppført under Christian IV i perioden 1606–17, men det var en kirke på stedet tidligere. Christians far, Frederik II, kjøpte slottet i 1560 og allerede i 1562 omtales en kirke. Fra denne kirken er det bevart en døpefont. Det nåværende slottet og kirken er derimot en del yngre da Christian IV rev store deler av det gamle slottet for å gjenoppføre et langt større og prektigere kongeslott i hollandsk renessanse i begynnelsen av 1600-tallet. Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble Frederiksborg slotts­kirke salvingskirke for de danske kongene og den siste salvingen foregikk i 1840 da Christian VIII ble salvet. Slottskirken er også ordenskapell for de danske ridderordener; Elefantordenen og Dannebrogordenen. Kirken var oppført og tiltenkt som en kirke bare for kongehuset. Men en storm ødela den gamle trekirken i Hillerød i 1631 og da fikk byens borgere lov å benytte slottskirken inntil sognekirken ble gjenreist. Dette skjedde imidlertid ikke og ettersom Christian IVs etterfølgere valgte bort Frederiksborg som residens, har kirken siden fungert som en ordinær sognekirke. Frederiksborg slottskirke sto ferdig i 1617. Kirken har et av de best bevarte renessanseinteriører med originale utsmykkinger fra Christian IVs tid. Loftet har seks store stjernehvelv som blir båret oppe av 28 pilarer, av disse er fire svært store i hvert hjørne. Formen har klare trekk fra den antikkek triumfbuen og formen på Colosseum i Roma. Sammen med den overdådige utsmykningen skulle kirkerommet gi en visuell fremstilling av det kristne monarki. I 1859 ødela en brann store deler av slottet, men kirken gikk nesten fri. Slottet ble gjenreist med økonomisk støtte fra brygger J.C. Jacobsen ved arkitekt Ferdinand Meldahl. Frederiks IIs kirke. Frederik II overtok Frederiksborg slott (dengang Hillerødsholm slott) fra Herluf Trolle i 1560. Kongen gikk snart i gang med ombygging og nybygging på de tre holmene som utgjorde slottsområdet. Man vet derfor at det var byggeaktivitet allerede i 1561, men hva som var ombygging av Trolles bygninger og hva som var nybygg er det tvil om. Den kirken Frederik II bygget står ikke lenger, men man har funnet plasseringen. Første gang kirken omtales er 13. desember 1562, da kongen ber domkapitlet i Roskilde om å sende messe- og alterklær til kirken på Frederiksborg. Opplysninger om inventaret i Frederik IIs slottskirke stammer hovedsakelig fra det bevarte inventarium fra 1597, da Peder Mundt ble lensmann på Frederiksborg len og fra 1612, da det kom ny lensmann. Det finnes imidlertid ingen opptegnelser om altertavle, prekestol eller kirkebenker. En del av inventaret ble senere overført til Christian IVs kirke deriblant en døpefont og en oblateske. Inventar i Christian IVs kirkebygning. I forbindelse med brannen på slottet 17. desember 1859 klarte redningsmannskapene å redde en del av kirkens kostbare inventar, blant annet altertavlen og prekestolen. Det store orgelet og de kongelige kirkestuene ble ødelagt. Døpefonten fra Frederik IIs kirke Døpefonten skjenket av Christian X Døpefonter. Kirken har i dag to døpefonter. Døpefonten fra Frederik IIs kirke står bak ved alteret. Den ble første gang nevnt i 1686 og omtales her som "en rund stenfod, der har været til en font, hvilket nu ikke bruges" og senere som en sort marmorsten til en dåp med «F2». F2 betyr at den stadig eksisterer og det må være en font som er overflyttet fra den gamle slottskirken. Den er av sortmalt sandsten, med forgylte opphøyde partier, hvor den øverste, 9 cm høj, er av tre og fra 1855. Fonten har ikke vært i bruk siden 1920, da den nåværende sølvfonten ble gitt i gave til kirken. Dagens døpefont i sølv er en kopi utført av A. Dragsted etter et utkast av Jacob Mores og skjenket til kirken av Christian X den 23. september 1920. Det antas at originalen ble gitt til Frederik II i anledning av dåpen av kongefamiliens førstefødte prinsesse, Elisabeths (1573–1626), dåp i 1573. Den ble sist omtalt i forbindelse med kirken i 1663 og man vet ikke hvor den har blitt av. Den nåværende fonten er 122 cm høy med lokk og 76 cm uten. Den er i sølv og foten holdes av de fire evangelist-symboler: engel, løve, okse og ørn. Orgler. Et av slottskirkens tre orgler, det såkalte "Compeniusorglet", er et enestående og verdenskjent renessanse-orgel, bygget av orgelbyggeren og organisten Esaias Compenius og hans assistent Johannes Hecklaur i årene 1605-10. Den samtidige komponisten Michael Praetorius, som kjente Compenius godt, har beskrevet orgelet i sin instrumenthistoriske avhandling: "Syntagma musicum II: De organographia" (Wolfenbüttel 1618, 2. utgave 1619). Andersenorgelet er imidlertid kirkens hovedorgel. Orgelets fasade er en kopi av den originale renessansefasaden fra et Maas-Lorentz-orgel fra 1617. Bak kopien fra 1864 bygget Poul Gerhard Andersen et nytt orgel i 1972. Altertavlen. Altertavlen er anskaffet av Christian IV i 1606 og ble senere stilt opp på alteret i sydenden av kirken. Tavlen er utført i gull, sølv og ibenholt. Stemplene på tavlen indikerer at tavlen stammer fra Hamburg og skriftlige kilder viser at den er forhandlet gjennom bankier-og gullsmedfamilien Mores. Selve arbeidet med altertavlen er sannsynligvis utført av sølvsmeden Hinrich Lambrechts. Tavlen har ikke gått gjennom større forandringer i årenes løp, men er allikevel blitt tatt ned og senere stilt opp igjen, blant annet i 1663–64 på grunn av svenskekrigene og i 1854 i forbindelse med Frederik VIIs restaurering av kirken da baksiden av tavlen gikk gjennom en omfattende reparasjon. Prekestolen. Prekestolen er sannsynligvis et arbeide av Jakob Mores og er utført i sølv og ibenholt. Prekestolen har seks sider; midt foran står Jesus med verdenseplet i hånden og et lam ved siden av og han er omgitt av de fire evangelistene. Den siste siden er inngangen til prekestolen. Klokketårnet, klokker og klokkespill. Klokketårnet ble oppført rett etter 1600. Da Frederiksborg slott brant i 1859 hadde klokketårnet fem kirkeklokker og et klokkespill, alle satt opp av Christian IV. To av disse var støpt i 1512 og hadde tidligere vært montert i Frederik IIs kirke. De tre øvrige hadde Christian IV fått støpt. Da tårnet falt sammen under brannen styrtet klokkene ned og smeltet i varmen. Fire år senere, i 1863, ga brygger J.C. Jacobsen kirken fem nye klokker som var blitt støpt i Frederiksværn. Kongedøren. Den såkalte Kongedøren er Frederiksborg slottskirkes hovedportal. Døren er fra begynnelsen av 1600-tallet og utført i ek. På begge sider av midtfeltet er det skåret ut religiøse figurer og øverst mengdevis av blomster, frukt og putti. Østkinas pedagogiske universitet. Østkinas pedagogiske universitet (kinesisk: 华东师范大学, pinyin: "Huádōng Shīfàn Dàxué"), også godt kjent under sitt engelske navn "East China Normal University", er et læreruniversitet i Shanghai. Det ble grunnlagt i 1951, det første læreruniversitet opprettet i landet etter at kommunistene hadde grepet makten og etablert Folkerepublikken Kina. I en kortere perioden fra 1972 til 1980, hadde det navnet "Shanghais pedagogiske universitet". Universitetet har to store campuser i Shanghai, i bydistriktene Putuo og Minhang. Universitetet er del av Prosjekt 211, er offentlig satsingsprosjekt omfattende drøyt hundre nøkkeluniversiteter og -høyskoler for det 21. århundre, initiert i 1995 av Utdanningsministeriet i Folkerepublikken Kina. AtBs linjenett. AtBs linjenett er bussruter administrert av AtB, totalt 47 bussruter. Derav er 14 såkalte arbeidsruter og 33 bussruter i det vanlige nettverket. I tillegg kommer rute 1, Gråkallbanen, og 14 nattbussruter. Rute 4, 5, 6, 7, 9 og noen av avgangene på rute 43 ble anbudsutsatt i 2009 med oppstart høsten 2010. Andre anbudsrunde ble avgjort høsten 2010 hvor Trønderbilene fikk to anbudsområder, «Klæbu» og «Ranheim», på tilsammen 18 byruter pluss kjøring i Klæbu og noen skoleruter. Tide fikk det største anbudet, «Tiller», på 19 byruter i tillegg til skolekjøring på Byneset. Distriktsrute 14 (Brekkåsen–Melhus–Trondheim–Malvik–Hommelvik–Stjørdal) ble den eneste ruta som forble på samme hender som før og vil bli kjørt av Nettbuss Trøndelag. Alle byrutene hadde oppstart av anbudskjøringen 22. august 2011, mens rute 47, kjøringa i Klæbu og distriktsrute 301 hadde oppstart 1. januar 2012. Ved ruteendringa 13. august 2012 kom det flere endringer på rutenettverket i Trondheim. Rute 8 går om Breidablikkveien og Byåsveien i stedetfor om Vestoppfarten. Som erstatning har det bli opprettet ei ny rute fra Havstad til sentrum via Vestoppfarten. Denne er koblet i pendel med tidligere rute 11 til Jonsvatnet og Vikåsen. Rute 24 har tatt over lokalkjøringa på Jonsvatnet. Rute 11 går nå fra Trollahaugen om sentrumsterminalen til Trondheim S. Det er og opprettet ei ny rute, 16, fra Sandmoen om Omkjøringsveien til Ranheim. Rute 43 sluttet å gå til sentrum og tar delvis over for rute 40 til Okstad. Rute 71 og 73 sluttet og å gå til sentrum, så fra høsten 2012 går det ingen busser om Bjørndalen i mellom Heimdal og sentrum. Rute 6 går nå, med unntak av et par avganger, alltid om St. Olavs og Osloveien og erstatter noe av bortfallet av 43, 71 og 73. Tõnu Õim. Tõnu Õim (født 16. juni 1941 i Tallinn) er en estisk sjakkspiller og stormester i postsjakk, mest kjent for å være den første som klarte å vinne verdensmesterskapet i postsjakk to ganger, i 1983 og 1999. Tõnu Õim ble utnevnt til stormester i postsjakk av ICCF i 1981. Han vant den 9. VM-finalen i postsjakk, som foregikk fra 1977-1983, med 13 poeng av 16 mulige, +10 = 6, ingen tap. I den 12. VM-finalen, 1984-1991, vart det en 6-plass med 8,5/14, +5 =7 -2. Han vant deretter den 14. VM-finalen, 1994-2000, med 11/14, +9 =4 -1. Han har klart stormesterkravet i postsjakk fire ganger, i 9. og 14. VM-finalene som han vant, og i Paul Keres 85 minneturnering avsluttet i 2004 med 8/14, +3 =10 -1, og Axelsson minneturnering. Han klarte også 50 %, 4 av 8 og en 5-plass av de 9 deltakerne i ICCF sin 50-års-jubileumsturnering 2001-2004, en turnering som besto av 9 tidligere verdensmestere i postsjakk. Gravevepser (Spheciformes). Gravevepser eller gravehvepser (Spheciformes Brothers, 1975) [syn: Sphecoidea] er en kunstig gruppe av solitære årevinger. Sammen med bier utgjør de overfamilien Apoidea. Gruppen er utbredt over hele verden, særlig i varme strøk og har nær 10 000 arter, Det er omtrent 300 i Mellom-Europa, og 116 arter i Norge. Levesett. Artene lever solitært. Hunnene bygger bol og fanger andre insekter eller edderkoppdyr. Larvene lever som parasitter på disse. De fleste artene graver bol i bakken, noen utnytter gamle billeganger i treverk. Hver enkelt art er spesialisert på sitt substrat, typisk sand (horisontale eller vertikale flater), sandjord, leirjord eller morkent treverk. Det er også en spesialisering på bytttedyr. Noen arter bygger ikke egne bol og fanger ikke bytte selv, men legger sine egg i andre gravevepsers bol. Chandelle. Figur av fly som utfører chandelle i FAA rundskriv FAA-H-8083-3A (Airplane Flying Handbook) Chandelle er en standardmanøvre innen akroflyging og den undervises også til andre flyelever enn de som læres opp til akroflyging. Den innebærer en stigende sving enten til høyre eller venstre. Den startes med 30 grader krengning og å heve flyets nese. Når farten avtar og flyet har kurs 90 grader til høyre eller venstre for opprinnelig retning reduseres krengningen. Når flyet har beskrevet sving på 180 grader bør det være nær stallhastighet. Manøvren kan være egnet til å snu flyet på liten plass for eksempel innerst i en trang bratt dal. Gravevepser (andre betydninger). Gravevepser er brukt som navn på flere grupper av vepser. Stallhastighet. a> og den nedre enden av den grønne buen viser stallhastighet uten flaps på 65. Stallhastighet, også kalt steilehastighet, er en hastighet der et bestemt fly mister løftet fordi vingen går for sakte igjennom luften til å holde flyet oppe. Stallhastighet angis ved rettlinjet bevegelse med horisontale vinger og maksimum vekt i forhold til flyets godkjenning. Stallhastighet = 1 / cosinus (krengningsvinkel) Stall inntreffer ved en bestemt angrepsvinkel mellom luften og vingen. Det kan skje ved 15 -19 graders angrepsvinkel og er sterkt avhengig av vingeprofilen. Fly som har utstyr som reduserer stallhastighet betegnes ofte som STOL-fly (Short Take Off and Landing). Slikt utstyr kan være små finner på overflaten av vingene som kalles vortex generatorer. Noen fly er utstyrt med slats som er en «skalk» foran på vingen som har en spalte for luft på baksiden som tillater luft å strømme oppover og bakover på oversiden av vingen. Ved bruke av flaps vil også stallhastigheten reduseres. De fleste fly har en «stall warning» som gir et kraftig lydsignal når angrepsvinkelen nærmer seg stall. Den kan være en fløyte med åpning litt lavt på forsiden av vingen som gir lyd når trykket i åpningen blir lavere enn trykket inne i flyet. Det kan også være en liten metallflik samme sted som løfter seg og slutter en elektrisk krets med sirene når flyet nærmer seg stallhastighet. Ved utdannelsen til flysertifikat og ved fornyelse av sertifikatene er riktig reaksjon ved stall en av de viktigste temaene som blir kontrollert. Ved flere flyulykker er for liten hastighet med stall og tap av løftet i lav høyde en viktig årsak til at flyet har falt og gått i bakken før flyet igjen skulle fått flyfart og løft under vingene. Øvelser ved stallhastighet gjøres derfor alltid med stor høyde og god avstand ned til terrenget. Hedevig av Sachsen. Hedevig av Sachsen (født 5. august 1581, død 26. november 1641) var datter av Frederik II og Sophie av Mecklenburg og født på Frederiksborg slott. Biografi. Deler av barndommen tilbrakte hun hos hertugparet Ulrik og Elisabeth i Mecklenburg, som var hennes besteforeldre på morssiden. Gift 12. september 1602 med Christian II av Sachsen. Ekteskapet var barnløst. Ektefellen døde allerede i 1611 og Hedevig tok opphold på sitt enkesete på slottet Lichtenberg i Sachsen. Hedevig hadde god kontakt med sin bror Christian IV og var på flere besøk i Danmark. Hun var blant annet til stede under Det store bilager da Den utvalgte prins Christian giftet seg med Magdalena Sibylla i 1634. Hedevigs avdøde ektefelle hadde vært Magdalene Sibyllas onkel. I Sachsen sto Hedevig for oppføring av flere kirker. Hun døde på Lichtenberg og ble begravet i Freiberg. Elisabeth av Danmark (1573–1626). Elisabeth av Danmark og Norge, hertuginne av Braunschweig-Wolfenbüttel, (født 25. august 1573, død 19. juli 1626) var datter av Frederik II og Sophie av Mecklenburg og født på Koldinghus. Deler av barndommen tilbrakte hun hos hertugparet Ulrik og Elisabeth i Mecklenburg, sine besteforeldre på morssiden. Elisabeth giftet seg med Henrik Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel 18. april 1590. Paret fikk ti barn, blant annet Christian av Braunschweig-Wolfenbüttel (1599–1626), hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel. Jill Clayburgh. Jill Clayburgh (født 30. april 1944, død 5. november 2010) var en amerikansk skuespiller. Clayburgh startet karrieren sin på Broadway på slutten av 60-tallet, men fikk sitt store gjennombrudd i rollen som Erica i filmen "An Unmarried Woman" (1978). Hun ble for denne roller belønnet med prisen for beste skuespillerinne ved Cannes Film Festival og nominert til Oscar. Hun ble også nominert til samme pris for 1979-komedien "Starting Over" - en komedie med Burt Reynolds. Clayburgh er også kjent fra roller i populære TV-serier som "Ally McBeal", hvor hun spilte moren til Ally, "Frasier, Dirty Sexy Money" og "Tuck". Hennes siste filmrolle var i "Love and Other Drugs" fra 2010. Hun giftet seg i 1979 med film- og sceneforfatter David Rabe, og har sønnen Micheal Rabe og datteren Lilly Rabe, som også er skuespiller. Clayburgh døde høsten 2010 av leukemi, som hun hadde lidd av i 21 år. Eldrealarm. Eldrealarm er en innretning med en liten radiosender med alarmknapp i snor rundt halsen eller i en rem rundt håndleddet, som den gamle kan trykke på for å tilkalle hjelp. Radiosignalet går til en boks i boligen som automatisk ringer opp en vaktsentral eller pårørende slik at hjemmesykepleievakt eller andre alarmeres og rykker ut til pasienten. De tidligste eldrealarmene hadde kun en personsøkesender slik at et familiemedlem eller en nabo kunne få signal på personsøkeren i lommen om den gamle trengte hjelp. De nyere eldrealarmene er koblet til telefonlinjen og ringer opptil 10 telefonnummere om det ikke svares. De har også ofte høyttaler og mikrofon og brukes som en høyttalende telefon. Dersom den gamle har falt på gulvet og ikke kommer seg opp, vil han ofte kunne snakke med vaktsentralen gjennom høyttaleren og mikrofonen. Valentinian I. Flavius Valentinianus (321 – 17. november 375), vanligvis kjent som Valentinian I eller tidvis som «Valentinian den store», var romersk keiser fra 364 og fram til sin død i 375. Han var den siste keiser som hadde "de facto" kontroll over hele Romerriket. Etter at Valentinian ble keiser gjorde han sin bror Valens til sin medkeiser, og ga ham kontroll over de østlige provinsene mens han selv styrte vestlige delen av riket. I løpet av sitt styre drev Valentinian med hell krig mot germanske stammer som alamannerne og quadere, og mot folket sarmatere nord for Partia. Mest kjent var hans seier over alamannerne i 367 i slaget ved Solicinium. Hans dyktige general "count" Theodosius slo ned et opprør i Afrika og bekjempet "Conspiratio barbarica", «barbarenes konspirasjon», et koordinert angrep mot romerske Britannia ved piktere, skottere, og saksere. Valentinian var også den siste keiseren som drev krigføring over elvene Rhinen og Donau. Han gjenoppbygget og forbedret festningene langs grensene – og bygde faktisk også festningsverker på fiendens område. På grunn av den suksess hans styre hadde og den bortimot umiddelbare nedgang Romerriket fikk etter hans død, er han ofte betraktet som «den siste store vestlige keiser». Han grunnla det valentinianske dynasti med sine sønner Gratianus og Valentinian II som etterfulgte ham i den vestlige delen av riket. Tidlig liv. Valentinian ble født i 321 ved Cibalæ i sørlige Pannonia i det som i dag er Kroatia. Han kom fra en illyrisk familie. Valentinian, og hans yngre bror Valens var sønner av Gratianus Major, en framtredende general under styret til Konstans, den yngste sønnen til keiser Konstantin den store. Han vokste sammen med broren på familiens eiendom og hvor de begge fikk en gjennomgående utdannelse. Han gikk inn i militæret i ungdommen og i 340 fulgte han sin far, da nylig utpekt "Comes Africæ", til Afrika. Deretter reiste han til Britannia da hans far ble utnevnt til "Comes Britanniarum". Etter å ha holdt denne posisjonen pensjonerte Gratianus seg og dro tilbake til familieeiendommen i Cibalæ mens Valentinian antagelig ble overført til et sted langs grensen ved Rhinen eller Donau. I 350 ble Konstans myrdet av agenter sendt av tronraneren Magnentius, en kommandant i Gallia som ble utropt til keiser av sine soldater. Konstantius II, en eldre bror av Konstans, og keiser i øst, gikk øyeblikkelig mot Magnentius med en stor hær. Det påfølgende året møttes de to keiserne i Pannonia. I det påfølgende slaget ved Mursa Major resulterte i en kostbar seier for Konstantius. To år senere beseiret han Magnentius på nytt i sørlige Gallia i slaget ved Mons Seleucus. Magnentius, som innså det hensiktsløse i å fortsette opprøret, begikk selvmord i august det samme året, noe som effektivt gjorde Konstantius til enehersker over hele riket. Det er på rundt denne tiden at Konstantius konfiskerte Gratianus' eiendom, antagelig for å ha vist gjestfrihet overfor Magnentius da denne var i Pannonia. Til tross for sin fars tap av gunst, synes det ikke som om Valentinian har blitt merkbart merket av dette, noe som gjør det usannsynlig at han hadde kjempet for Magnentius. Det er kjent at Valentinian var i regionen i løpet av konflikten, men hvilken engasjement han hadde i krigen, om enn noen, er ukjent. Esaias Compenius. Esaias Compenius, (født ca. 1572 i Eisleben, død ca. 1617 i Hillerød i Danmark), var en tysk orgelbygger. Han er kjent for å ha bygget det såkalte Compeniusorgelet som står i Frederiksborg slottskirke. Compenius var andre slektsledd i en tradisjonsrik tysk orgelbyggerfamilie; både hans far, Heinrich Compenius den eldre, hans bror, Heinrich Compenius den yngre og hans onkel Timotheus Compenius var orgelbyggere. I 1605 ble han ansatt som orgelbygger og senere som organist ved hoffet i Braunschweig-Wolfenbüttel. Det antas at han allerede kort tid etter begynte på å konstruere det kammerorgelet som senere skulle bli oppkalt etter ham. Orgelet befant seg opprinnelig i Hessen ved Wolfenbüttel, men ble i 1617 skjenket til Christian IV av Frederik Ulrik av Braunschweig-Wolfenbüttel, sønn av Christians søster Elisabeth og hennes nylig avdøde ektefelle Henrik Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel. Compenius tok selv med seg orgelet til Danmark for å hjelpe til med å sette det opp og døde enten før eller kort tid etter at det ble satt opp i Frederiksborg slottskirke. Roquefire. Roquefire er et norsk hardrock band fra Toten, dannet i 1977. Mot slutten av 1970-årene debuterte gitaristen Ronni Le Tekrø i bandet «Rockfire». Bandet endret etter hvert navn til Roquefire. Flere antall medlemmer var innom bandet før det begynte å stabilisere seg rundt 1980. Roquefire ga ut en single i 1981 som inneholdt sporene «(Heavy) Boys Don't Cry» og «The Island of Marat». Roquefire var et band som spilte klassiske hardrock. Kjernen i bandet besto opprinnelig av Tekrø og keyboardist Geir Wang. Disse var de eneste som var med i samtlige av bandets besetninger fram til Roquefire ble oppløst i 1982, som var resultatet av at Dag Ingebrigtsen trengte en gitarist til bandet TNT. Fra 2008 har medlemmene i bandet møtt og spiller sammen, da med Torgeir Berg på keyboard i tillegg til de gamle medlemmene. Tenn lampa. "Tenn lampa" er et musikkalbum med Tove Karoline Knutsen, utgitt i 1992. Religiøse folketonar. "Religiøse folketonar" er et musikkalbum med Arve Moen Bergset som ble utgitt på Grappa (GRCD4114) i 1996. Albumet ble spilt inn i Oslo domkirke i september 1996, og sammen med Bergset som stod for kvedinga medvirker dessuten Geir Inge Lotsberg på fiolin og Kåre Nordstoga på orgel. På CD-coveret opplyses at enkelte av folketonene er lært fra notenedtegnelser av Edvard Bræin, Eivind Groven og Ole Tobias Olsen. Indranis sang. "Indranis sang" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 2010. Nomadesongar. "Nomadesongar" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 2004. Å, dette hjartet. "Å, dette hjartet" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 1995. Stage (album). "Stage" er et musikkalbum med Øystein Wiik, utgitt i 1993. Det er jul. "Det er jul" er et musikkalbum med Øystein Wiik, utgitt i 1996. Kristin Skaare. Kristin Skaare (født 20. juni 1965) er en norsk musiker, sanger, arrangør, komponist, produsent, først og fremst pianist men spiller også trekkspill, mandolinette, zither, indisk harmonium, wurlitzer, synth, trøorgel, gitar m.m. Hun var den første kvinnelige, norske pianisten på Jazz-linja ved institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Skaare har samarbeidet med en lang rekke artister, blant annet med Steinar Albrigtsen, Björn Afzelius, Herborg Kråkevik, Ola og Kari Bremnes, Young Neils, Susanne Lundeng, Jonas Fjeld, Vamp, Anne Grete Preus, Annbjørg Lien, Sondre Bratland og Hallvard Bjørgum. Kristin Skaare har også hatt oppdrag som skuespiller og komponist (Forestiliingen "Mellom dynetrekk og lakenskrekk" sett av 80 000 barn, i regi av Rikskonsertene, "Spegling" i regi av Teater Ibsen). Hun har vært kapellmester for en rekke forestillinger, bl.a "KOM" med Øystein Røger, Erland Dahlen, Geir Sundstøl. Regi: Per Olav Sørensen (Nationaltheatret) og "NÅ" med Anne Marit Jacobsen, Åsne Valland Norli (Nationaltheatret). Super Decathlon. Super Decathlon er en småflymodell produsert av flyfabrikken Bellanca som nå heter Amercan Champion. Alle flymodellene fra fabrikken er høyvingede, en motors, halehjulsfly, med fast understell, med 2 seter i tandemplassering. Modellen ble lansert etter ønske fra akrobatikkflygere som med de tidligere modellene savnet mulighet for å fly med mye negativ G, for eksempel med utvendige manøvre med svinger og looper med oversiden av flyet på utsiden av loopen. Super Decathlon er en modell som er spesielt egnet til akrobatikkflyging og er mye brukt i oppvisningsflyging og til skoleflyging for akrokatikkutsjekk. Det er sertifisert for alle typer akrobatikkøvelser. Flyet har vridbar (constant speed) propell og 180 hk Lycoming, 4-sylinders- injeksjons- boksermotor. Vingene har vingeprofil med nesten lik bue på undersiden og oversiden, og er spesielt godt egnet til å fly opp ned. Flyet har ikke flaps, i motsetning til alle de andre modellene fra fabrikken, men balanserorene er relativt store og har "spades" som er en aerodynamisk plate som reduserer stikkepresset ved bruk av balanseror. Det er en ekstra bensintank under dashbordet som tillater flyging opp-ned i inntil 2 minutter. Det er vanlige bensintanker i hver vingerot på i alt 150 liter. Bensinkrana har kun stillingene åpen og stengt, så det er ikke mulig å bruke kun bensintank på ene siden. Det er et spesielt "invertert" oljesystem som kan pumpe motoroljen fra øvre del av motoren slik at smøring av motoren også ivaretaes når flyet flyr opp-ned. Det er et eget håndtak på cockpitveggen foran døra som kan frigjøre dørhengslene, slik at døra kan fjernes fort. Døra er relativt liten, så det er en liten utfordring å komme inn i og ut av flyet for storvokste personer. Det er ikke krav om å bruke fallskjerm ved akroflyging med flyet, men det er ikke uvanlig at slik flyging likevel utføres med fallskjerm, slik at flyger og passasjer/instruktør kan komme ut av flyet og trygt ned på bakken om flyets strukturer skulle ødelegges. Det er enkelt å fjerne seteputene, siden fallskjermene fungerer som seteputer når de benyttes. I cockpittaket mellom vingene er det vindu som gjør det mulig å se rett opp, noe som er praktisk ved roll, for å se at horisonten ligger riktig, både når flyets nese er oppover, og senere i rollen når flyets nese er rett nedover. Flyets dashbord er relativt lite, så flyet har færre instrumenter enn vanlig for et reisefly. Flyet har god marsjfart og egner seg også godt til turfly. Næringsliv i Mosjøen. Næringsliv i Mosjøen omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland. Byen er kjent for å ha et større antall familier som i generasjoner har eiet og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger så vel som hoteller, industribedrifter og liknende. Flere har holdt på i langt over hundre år. Eldst er Fru Haugans Hotel, som er Nord-Norges eldste hotell og har røtter tilbake til 1794. Handelen i området er gammel, og den hadde foregått i flere hundreår før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Knapesønnen Eirik Sjursson mottok i 1794 kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted. Tidlig økonomisk sentrum. Mosjøen var opprinnelig navnet på noen husmannsplasser som lå under storgården Mo. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven Vefsna og i enden av Vefsnfjorden, som dessuten er isfri, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det kom særlig til syne i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket. Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, og særlig etter at Mosjøen et stykke ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidro til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets utvinning og handel med trelast var en viktig faktor. 1600-tallet. På 1600-tallet bodde en slekt på Mo, som i dag er kjent som "Ingebrikts slekt" eller "Skipperslekta". Ingebrikt og hans etterkommere var i flere generasjoner gårdbrukere og skippere der. 1700-tallet. Folk i Nord-Norge hadde etter gammel sedvane rett til å handle med hverandre. Blant annet et kongebrev av den 14. april 1572 fastslo slik frihandel. På dette grunnlaget oppstod de nordlandske knapene. Mosjøen hadde på 1700-tallet flere handelsknaper, som hadde både handel og jekt. Noen av dem drev også salg av brennevin. Mosjøen fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med knapesønnen Eirik Jørgen Sjursson, som fra 1794 drev handel, jektefart og gjestgiveri. Dermed fikk Mosjøen formell status som handelssted. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger. Noen år tidligere, i 1782, hadde Mosjøen fått en handelsborger med Andreas Pedersen Bech, som slo seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsfolk med en geografisk avstand på knapt 350 meter. 1800-tallet. De fleste som bodde på Mosjøen tidlig på 1800-tallet var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Allerede i 1865 hadde Mosjøen flere handelsmenn og et stort antall håndverkere. Fra 1866 skjøt folketallet til værs; mens 379 mennesker bodde der i 1865, hadde stedet 744 innbyggere i 1875. I det påfølgende året ble tettstedet egen bykommune, og fra denne tiden begynte utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen har i dag. Byen fikk blant annet klesforretninger, spisesteder, fargehandel, apotekere og fotografer. Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god. Byveksten fikk en brå forandring i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, den 1. januar 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter og i det påfølgende året, den 1. januar 1876, ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune. Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød nesten utelukkende nødvendighetsvarer og -tjenester, og fornøyelsestilbud fantes der lite av. 1875–1899: De første tiårene som ladested. Det heter seg at Mosjøen ble bygget av trøndere. Selv om utsagnet er overdrevet, har det en kjerne av sannhet. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slo seg opp som handelsmenn eller ble beskikket til embetsmenn eller andre borgerlige stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre byens første fotograf. Av handelsmennene i 1900 var de fleste fra trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige var kun én født i Vefsn. Fra 1866 og fra 1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og liknende. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker. 1900–1940: Håndverkere blir handelsmenn. Handelsmennene, med byens eldste handelshus i spissen, stod seg godt et stykke inn på 1900-tallet. Deres stilling ble da utfordret ved at de gamle alt-i-ett-handelshusene, hvor man kunne kjøpe alt fra dagligvarer og til kåper og byggevarer, mistet kunder til spesialiserte butikker som kles-, sko- og jernvareforretninger. Noen håndverkere opparbeidet seg en god stilling i sin næring og/eller videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Med disse så man fremveksten av håndverkere som drev sin næringsvirksomhet innenfor større rammer enn før. Disse håndverkerne begynte i stor grad å drive handel i tillegg, og utvidet sine forretninger med varer. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med alt fra motorsykler og til ski og våpen. 1940–1945: Samarbeide og tvang under krigen. Under krigsårene forekom både frivillig og tvungen samhandel med okkupasjonsmakten. Noen foretak i byen samarbeidet aktivt med tyskerne. Andre foretak motsatte seg eller unngikk slik kontakt. De som ikke ville imøtekomme tyskernes henstillinger, risikerte blant annet konfiskasjon, men tyskerne kunne også uprovosert inndra varer og næringsvirksomheter som der var behov for. Særlig utsatt for beslagleggelse, var næringsvirksomheter som tyskerne var avhengige av. Blant annet flere bilverksteder ble konfiskert. Både under og etter krigen forekom det at forretninger i byen begunstiget seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble holdt tilbake fra den daglige omsetningen eller benyttet som middel til å skaffe varer som ellers ikke var å få tak i på det åpne forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringensperioden etter krigen. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi kolonialene helst gjemte dette på bakrommet. Et tilfelle fra 1946 kjennes: En kvinne som var blant de evakuerte fra Finnmark, oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun var innom. Hun henvendte seg da til Prispolitiet i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen hadde fått beskjed om at de ikke hadde. 1945–1958: Vekst etter krigen. I årene etter den annen verdenskrig opplevet Mosjøen vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. Flere tilflyttere stod bak. 1958–1969: Mosjøen Aluminiumsverk. Den annen industriperioden i byen nådde sin høyde i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet. Det var den aller største etableringen av industri i byen noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra Helgelandskysten. Innbyggertallet i Mosjøen økte betraktelig. Dette la grunnlaget for ytterligere vekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere i hopetall kom også små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen. Fra 1970. Mosjøen opplevet på og etter syttiårene en oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter. Mange av dem oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra byungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. I stort antall ble gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger og andre konsumpregede geskjefter åpnet. Det økte innbyggertallet, og dermed også markedsgrunnlaget i byen, gjorde at flere mindre bedrifter en tidligere klarte å skaffe seg et tilstrekkelig antall kunder. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene. Finans. En rekke banker finnes i Mosjøen, og fremst er Helgeland Sparebank, som også er blant de største i Norge. Andre banker er Nordlandsbanken og Sparebank1. Tidligere hadde Forretningsbanken avdeling i byen. Tilflytting. Store deler av næringslivet har bestått av personer og familier som en gang kom flyttende til Mosjøen. Slik tilflytting skjedde på både 1800-tallet og 1900-tallet, og den har tilført næringslivet kompetanse utenfra. Mens flere kommer fra andre steder på Helgeland og videre nordover, har andre familier opphav i Trøndelag, på Vestlandet, på Østlandet og i Flensborg i Slesvik-Holsten. Samfunnsbidrag. Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter. Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til blant annet istandsettelse av Byparken, gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i Vefsn og Rana. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag. Foreninger. Mosjøen Næringsforening samler store deler av næringslivet i byen og er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor en rekke næringer. Foreningen er en sammenslåelse av "Mosjøen Handelstandsforening", grunnlagt i 1882, og "Mosjøen Håndverk- og industriforening". Mosjøen Næringsforening innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til "næringslivslunsj". Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere, består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter. Mosjøens Magistrat. Mosjøens Magistrat førte blant annet ladestedets firmaregister. Som handelsby har Mosjøen alltid omfattet hele Helgeland. Med denne annonsen henvendte "Karl Jacobsens Enke" seg til folk utenfor byen. Mosjøens Magistrat var et embete som bestod fra rundt 1875, da Mosjøen ble losse- og ladested, og til rundt 1922, da disse embetene i Norge opphørte. Magistratens oppgaver var blant andre å innvilge handelsborgerskap. Magistraten var en av byens viktigste menn. Det viste seg blant annet i 1915, da slakter Per Angermos bil kom til Mosjøen. Da var det magistraten og ordføreren som fikk æren av å være med på den første turen gjennom bygatene. Mosjøhallen. Mosjøhallen er en idrettshall som ligger på Kippermoen i Mosjøen. Hallen benyttes grunnleggende til idrettsformål, samt dans og utstillinger. Den stod ferdig i 1997. Tekniske fakta. Innvendige mål er 70 m x 49 m, og den høyeste takhøyde er 11 m. I tillegg til å ha fotballbane, er hallen på den ene langsiden utstyrt med løpebane for 60-metersløp. Finansiering. Større bedrifter og en rekke privatpersoner stod bak et pengebidrag på rundt 4,2 millioner kroner, som var avgjørende for oppføringen av hallen. De største bidragsytere var kommunale Mosjøen og omegn næringsselskap KF ("MON") med 1,2 millioner kroner, «Fotballens venner» (d.v.s. alle private personer) med til sammen 275.000 kroner, Helgeland Sparebank og Mosjøen Aluminiumsverk med 250.000 kroner hver og Samvirkelaget med 150.000 kroner. Hver av bedriftene bidrog med rundt kroner. Colonial Tramcar Restaurant. Colonial Tramcar Restaurant er en restaurant som ombord tre konverterte W-klasse-sporvogner i Melbourne i Australia. Colonial Tramcar Restaurant Company Limited ble dannet i 1981 for å drive restauranttrikker. Den første restauranttrikken var en 1927 W2 klasse nummer 442. Trikken ble ombygget i 1982 ved Preston Workshops. Ombyggingen innebar blant annet å heve gulvet i midtseksjonen slik at gulvet på var på samme plan igjennom hele trikken. Dessuten ble dørene på midten fjernet erstattet med en enkelt dør kun på den ene siden av trikken. Midten av trikken fikk kjøkken og oppvaskområde og har to salonger på hver side av midtpartiet med henholdsvis 12 og 24 sitteplasser. Restauranten ble åpnet i august 1983 siden å servere alkohol ombord en bevegelig restaurant krevde forandringer av Liquor Licence Act. Metropolitan Transit Authority (som drev Melbournes trikkenettverk på den tiden) sto for konduktør og trikkefører mens resten av arbeiderne ombord ansatte ved Colonial Tramcar Restaurant. Senere kom to 1948 SW6 klasse trikker til i flåten og i 2006 ble den originale W2 klasse trikken pensjonert og erstattet med en tredje SW6 klasse. Alle trikkene er malt i burgunderrød og kan romme 36 passasjerer hver. Restauranten har en lunsj og to middagsbordsettinger hver dag. Alle trikkene starter og stopper ved Melbourne Exhibition and Convention Centre og følger standard trikkeruter i de nærliggende bydelene. Maten er laget i forkant og blir kun varmet opp i trikkens lille kjøkken. På grunn av plassårsaker er også menyen og vinlisten forholdsvis liten. Richmond (Victoria). Richmond er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 2 km sør-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Yarra. Ved folketellingen i 2006 hadde Richmond 22 475 innbyggere. Tre av de 82 stedene som har blitt utpekt som Major Activity Centres i Melbourne 2030-planen ligger i Richmond og er handlegatene Victoria Street, Bridge Road og Swan Street. Bydelen har blitt gentrifisert siden starten på 1990-tallet og består av en blanding av leiligheter i konverterte lagere og fabrikkbygg, drabantblokker og victorianske rekkehus sammen med en stor handelsnæring og en minkene industrisektor. Melbournes Little Saigon ligger langs Victoria Street i Richmond. Hovedkvarteret til Nine Network ligger også i Richmond. Bydelen var kjent som en stor tekstilprodusent og denne tilknytningen finnes fremdeles gjennom de mange fabrikkutsalg (factory outlet) langs Bridge Road. Richmond ble oppkalt etter Richmond Hill i London. Landemerker og bygninger. Richmond inneholder en blanding av forskjellige arkiteturstiler. Rådhuset i Richmond som ble bygget på 1880-tallet er et av landemerkene og er fremdeles i bruk av City of Yarra. Med sine mange små hus i trange gater har Richmond noen av Melbournes beste eksempler på privatbolig arkitektur fra de fleste periodene. Sport. Richmond er hjemsted til den australske fotballklubben Richmond Football Club (Tigers) som spiller i Australian Football League. Klubben spiller sine hjemmekamper ved MCG som ligger rett utenfor bydelsgrensen og tiltrekker seg vanligvis mer enn 40 000 tilskuere (så mange som 80 000 under viktige kamper). Klubbens administrasjon, treningsbane og tidligere hjemmebane er Punt Road Oval. Richmond har også en fotballklubb Richmond SC som spiller i Victorian Premier League. Richmond SC spiller sine hjemmekamper ved Kevin Bartlett Reserve i Burnley. Utdanning. Richmond har tre High school (St. Kevin's College, Lynal Hall Community School og Melbourne Girls' College) og tre barneskoler (Richmond Primary School, Richmond West Primary School og Yarra Primary School. Melba Memorial Conservatorium of Music som ligger under Victoria University ligger i York Street i Richmond. Transport. Richmond betjenes av fem jernbanestasjoner, sju trikkelinjer og en busrute. Trikkelinjene 24 og 109 går langs Victoria Street, 78 og 70 langs Church Street, 48 og 75 langs Bridge Road og 70 langs Swan Street. Hovedjernbanestasjonen i Richmond er Richmond jernbanestasjon som er overgangstasjon for alle pendertoglinjene til de østlige og sørøstlige forstedene. Andre jernbanestasjoner i Richmond er Burnley, East Richmond, North Richmond og West Richmond. Darayeh. Al-Diriyah (; stavet Ad-Dir'iyah, Ad-Dar'iyah eller Dir'aiyah) er en by som ligger i nordvestre utkantene av Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Diriyah var opprinnelig hjemmet til den Saudiske kongefamilien, og var hovedstad i Første Saudistaten fra 1744 til 1818. I dag er byen hovedbyen i guvernementet Diriyah, som også omfatter blant annet byene Uyayna, Jubayla og Al-Ammariyyah og dessuten deler av provinsen Ar Riyad. Aktuelle aktiviteter. I februar 2009 og minst 6 måneder tidligere ble Diriyah stengte for besøkere, trolig for renoveringsarbeider som virker å ha vært kostbare. Sikkerhetsvakter ved stedet sier at det trolig kommer til å være stengt i oppe mot 2 år. Som en del i en storskala plan har deler av området nærmest byen hovedport blitt gravd ut og mange søylefundamenter og også dreneringssystem har blitt funnet. Dette viser at i det minste en del av det bebygde området var betydelig nærmere wadiens bunn enn de ruiner som står igjen viser. Stedet. Ruinene av den gamle byen i Diriyah ligger på begge sidene av den smale dalen kalt Wadi Hanifa, som fortsetter sørover mot Riyadh og bortenfor. Den består nesten utelukkende av bygginger i mursteiner av leire. Ruinene er inndelt i tre distrikt, Ghussaibah, Al-Mulaybeed og Turaif, oppe på toppen av åser med utsikt over dalen. Av de tre er Turaif den høyeste, og foten av den nås lett til fots. Deler av bymuren, går langs kantene av wadien og er også laget av mursteiner av leire som ennå finnes igjen i noen lave observasjonstårn. Byen har siden 2010 vært UNESCOs verdensarvliste. Den moderne byen er bygget på lavere høyde, ved foten av åsen som Turafi ligger på. Nord for byen, inne i dalen, finnes mange hager, palmelunder og små gods og gårder. Dammen Al-lib ligger litt lenger nordover. Historie. Til tross for at stedet iblant er blitt identifisert som en fortids bosetting kalt Yaqut og Al-Hamadani kjent som "Ghabra", daterer Diriyahs historie seg tilbake til 1400-tallet. I følge Nejds historieskrivere ble byen grunnlagt i 1446-7 av Mani Al-Mraydi, en forfar til den Saudiske kongafamilien. Mani og hans klan hadde kommet fra området Al-Qatif i det østre Arabia, etter innbydelse fra Ibn Dir', som var leder over en gruppe bosetninger som i dag utgjør Riyadh. Ibn Dir' var muligens en slektning av Mani' Al-Mraydi, og det er trolig at Manis klan forlot området Wadi Hanifa, men når dette var er ukjent og vendte rette og slett tilbake til sin opprinnelsesplass. Til å begynne med slo Mani' og hans klan, kjent som Mrudah seg ned i Ghusaybah og Al-Mulaybeed. Den samlede bosettingen fikk navnet Al-Dir'iyah, etter Manis velgjører Ibn Dir'. Seinere, bosattes distriktet Turaif. Mange familier fra andre steder og fra beduinstammer i den nærliggende ørkenen slo seg så etter hvert ned i området og på 1700-tallet hadde Diriyah blitt en velkjent by i Nejd. Den renoverte Muhammad bin Abdul Wahabs moské i Gamla Diriyyah. Foto av Mohammad Nowfal Areekode, På denne tiden, kom Muhammed ibn Saud styrket fram etter en kamp innen den herskende familien i Al-Diriyah, Al Migrin (sønn av Migrin, en slektning av Mani'), og ble "emir", eller leder, over Al-Diriyah. I 1744, tok Ibn Saud inn en rømt religiøs lærd Muhammad ibn Abd al Wahhab, som stammet fra byen Al-Uyaynah, som ligger ved samme wadi omtrent 50 km oppstrøms. Ibn Saud gikk med på å implementere ibn Abd al Wahhabs religiøse syn, og det som seinere ble kjent som det første saudiske riket, med dets hovedstad Diriyah, ble grunnlagt. Under de kommende årtiene, lyktedes Ibn Saud og hans etterfølgende ætlinger, å underkue hele Nejd, i tillegg til de østre og vestre regionene av Arabia, og utføre raid inne i Irak. Diriyah vokste raskt i størrelse og økte i velstand, og ble den største byen i Nejd og en stor by i Arabia for sin tid. Saudis erobring av de hellige stedene Mekka og Medina førte allikevel Osmanske rikets vrede, noe som førte til krig mellom dem fra til og en Osmansk og Egyptisk invasjon av Arabia som førte til slutten for Saudistaten 1818, med Diriyahs kapitulasjon etter en beleiring som nesten varte et år. Lederen for de invaderende styrkene, Ibrahim Pasha, beordret at Diriyah skulle ødelegges. Da et medlem av den lokale overklassen forsøkte å gjenoppleve Wahhabistaten i Diriyah, beordret Ibrahim at byen skulle ødelegges enda mer og brenne ned det som var igjen. Da Saudierne gjenopplivet sin historie 1824 og igjen i 1902, la de sin hovedstad lenger sør i Riyadh, som i dag fortsatt er landets hovedstad. Byens opprinnelige innbyggere forlot Diriyah etter 1818, og hoveddelen flyttet til Riyadh. Området ble igjen bosatt på 1900-tallet, i hovedsak av tidligere nomader ("beduiner"), og den nye byen ble grunnlagt av Saudi-Arabias regjering på 1970-tallet. Den nye byen Diriyah vokste i størrelse og er i dag en liten, men moderne by og hovedbyen i sitt eget guvernement. Ruinene forblir en turistattraksjon og er i dag gjenstand for et langsomt restaureringsprosjekt som gjennomføres av staten. Ombygginger og utviklingsplaner. Bland de gjenoppbygde delene finnes bad og gjestehuset, Qasr Nasr, Saad bin Sauds palass (ferdig på begynnelsen av 90-tallet), Burj Faysal (et tårn renovert på 80-tallet), større seksjoner av muren som omgir Turaif og seksjoner av de ytre murene og noen vakttårn omkring wadien. Utenfor Turaifdistriktet, på motsatt side av wadi Hanifa, har området for sjeik Muhammad ibn Abd al Wahhabs moské blitt helt renovert, med noen få av de nyere opprinnelige byggingene igjen nord for komplekset bygget på plassen for den historiske moskeen. Når alt er klart kommer det finnes et nytt besøkssenter i tillegg til et dokumentasjonssenter. Det er planlagt fire nye museer i distriktet. I tillegg skal et tradisjonelt marked i Turief åpnes for å forsterke opplevelsen. Kjente bygninger. Byplanen kan lett studeres i Saudi-Arabias nasjonalmuseum ved hjelp av en storskala detaljerte modell av byen som finns der. Conor Sammon. Conor Sammon (født 6. november 1987 i Dublin) er en irsk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med Derby County. Sammon kom til Wigan Athletic etter en overgang fra Kilmarnock den 31. januar 2011. South Yarra. Chapel Street i South Yarra. South Yarra er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 4 km sør-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyrene City of Stonnington og City of Melbourne. Ved folketellingen i 2006 hadde South Yarra 17 992 innbyggere. Området øst for Punt Road er del av lokalstyret City of Stonnington og området vest for Punt Road er del av City of Melbourne. Hovedhandlegatene i South Yarra er Toorak Road og Chapel Street. Disse gatene kjennetegnes av finere klesbutikker, restauranter, nattklubber og kafeer. Ved Commerical Road ligger også en av Melbournes homofile nabolag. Historikk. Området ble bosatt av europeiske bosettere i 1830-årene, samtidig med etableringen av Melbourne. I løpet av 1840-tallet ble South Yarra populært område for overklassen i Melbourne. Flere større villaer ble bygget og sammen med det nærliggende Toorak beholdte South Yarra sitt overklasserykte til lenge etter andre verdenskrig. I løpet av 1920 og 1930-tallet ble flere av de større villahagene stykket opp og det ble bygget flere leiligheter i området. Fra 1930-tallet ble området rundt Park Street populært blant homofile fra middelklassen (homofili var forbudt i Victoria på denne tiden). Landemerker og bygninger. South Yarra har flere lokale landemerker, blant annet Chapel Street. The Jam Factory er en eldre industriklynge som har blitt konvertert til kjøpesenter. Prahan Market er en av Melbournes markeder. Flere privathus i South Yarra er fredet av Heritage Victoria. Blant annet Como House (fra 1847), Richmond House (fra 1859) og Arlie House. South Yarra har også flere victorianske rekkehus. Sport. Bydelen har et Australsk fotballag som spiller i Southern Football Leauge. Utdanning. Melbourne High School med sin 1930-talls gotiske hovedbyggning er et lokalt landemerke i South Yarra. Melbourne Girls Grammar School har også en campus i South Yarra. Transport. South Yarra betjenes av to jernbanestasjoner, fire trikkelinjer og flere bussruter. Trikkelinjene 8 går langs Toorak Road, 72 går langs Commercial Road og 78 og 79 langs Chapel Street. Jernbanestasjonene i South Yarra er South Yarra jernbanestasjon og Hawksburn jernbanestasjon. Ranya. Ranya (رانیه) er en by og et distrikt med kurdisk befolkning i Suleimania-provinsen i det nordlige Irak. Byen Ranya har ca 26,000 innbyggere, distriktet hadde i 2007 en befolkning på 200,826.. De viktigste kurdiske stammene i området er Ako, Jaf, Khoshnaw og Shari. Ranya var den første byen som gjorde opprør mot Saddams militære den 5.03.1991. Den første personen som skjøt mot Saddams soldater var Ali Naby. Ranya er blitt kalt "hoveddøra" etter denne dagen, fordi det var folk i Ranya som åpnet døra til dagens kurdiske selvstyre. Rødsjøen. Rødsjøen (Rødsjø) er ei lita fjellgrend på Fosenhalvøya i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Stedet grenser til Åfjord kommune og Bjugn kommune. Geografi. Rødsjøen er et sentralt punkt i veinettet på Fosen. Fra Rødsjø-krysset går veiene til Rissa, Husbysjøen / Råkvåg, Fevåg, Hasselvika, Åfjord, Roan, Osen, Bjugn og Ørland. Historie. Rødsjøen er mest kjent for Serberhytta som ble bygd av Rødsjøfolket i februar 1943 som et midlertidig skjulested for jugoslaviske partisaner som lå på rømmen til Sverige fra arbeidet de hadde på Austrått fort under andre verdenskrig. Oppe i Rødsjøen fikk de god behandling av lokalbefolkningen som sørget for mat, klær og nødvendig utstyr til å klare målet til frihetens land. Våren 1943 ble partisanene hjulpet av tre loser fra nærmiljøet. De nådde Sverige 11 dager etter avreise den 1. juni 1943. I etterkrigstiden har fluktruten som er blitt kalt Partisanmarsjen fra Austrått på Ørland til Rødsjøen blitt arrangert flere ganger. Marsjen er på 4 mil og går gjennom Bjugn og Ny-Jord. En av marsjene har fått tittelnavnet "Kåre Nessets minnemedalje" for å hedre hans hjelp til jugoslaviske partisaner under krigen. Det har vært boende folk i nesten 1000 år ved stedet. Ved Fjøsnesset er det funnet steinflinter fra gamle jaktredskaper som stammer fra oldtiden. Friluftsliv. Fra Rødsjøen kan man komme inn i Fosen-alpene ved å ta turen innover mot Holvatnet og Lysvatnet som igjen krysser grensene til Roan og Åfjord. Det er opparbeidet parkeringsplass ved krysset nedenfor Rødsjøgården. Næringsliv. Tettstedet bærer preg som ei lita jordbruksbygd der det i hovedsak drives melkeproduksjon og produksjon av kjøtt fra både storfe og småfe. Nortura har sitt moderne slakterianlegg på Haugamyra som ble bygd på midten av 1980-tallet. Våren 2010 ble avdelingen lagt ned og 35 arbeidsplasser forsvant. På nytt er anlegget i søkelyset for å etablere et slakteri for slaktekylling som skal dekke hele Sør-Trøndelag. Det er planlagt 65 nye arbeidsplasser på stedet og skal være i drift fra 1. februar 2012. Steinar Høiback. Steinar Høiback (født 1. desember 1972 i Tønsberg) er en norsk forfatter og kulturformidler. Steinar Høiback er lærerutdannet fra Høgskolen i Vestfold. Han var fram til 2009 markedskonsulent i bokhandlerkjeden Norli Gruppen AS. Der arbeidet han spesielt med formidling av barne- og ungdomsbøker, blant annet som skaperen av den landsomfattende «Leselystaksjonen» fra 2004 og med «Aksjon Lesekompis», et samarbeid mellom Norli og sju forlag (Aschehoug, Cappelen, Gyldendal, Damm, Kunnskapsforlaget, Samlaget og Lydbokforlaget) som høsten 2008 skal ha omfattet 2000 skoler. Han har dessuten vært nøkkelperson i en rekke kulturarrangementer i Tønsberg og Vestfold, deriblant Litteraturuka i Vestfold, Middelalderfestivalen i Tønsberg og flere lokalhistoriske og bypatriotiske tilstelninger. Steinar Høiback debuterte som skjønnlitterær forfatter med den fantasifulle og faktabaserte ungdomsromanen «Sophus Blix – og jakten på Gutenbergs hemmelighet» i 2009. I tillegg har Høiback skrevet blant annet artikler i militærhistoriske tidsskrift. Steinar Høiback arbeider også med musikk. Han har blant annet vært komponist og tekstforfatter til «Leselandets CD – Aksjon Lesekompis høsten 2006» og «Lesesirkus – Aksjon Lesekompis høsten 2007» og samarbeidet med «plystrekongen» Tormod Borgen Rogne. Jeg savner deg, jeg savner deg! Jeg savner deg, jeg savner deg! er en ungdomsroman av 1992 av Peter Pohl og Kinna Gieth. Handling. Boken handler om Tina og Cilla er identiske tvillinger. De bor i et stort hus, kjent som Rose Garden med sin far, stemor og stebror. En dag forandres alt. Når de løpe over veien for å ta bussen til skolen er Cilla truffet og drept. Tina gjør sitt beste for å takle livet, startet som venner imponert over hvor sterk hun er, men i virkeligheten knapt mestre Tina seg selv og etter hvert begynner å tvile på sin egen identitet. Om boken. Boken er en reality-basert. Så Gieth var tretten år gammel hun mistet sin tvillingsøster Jenny. Hun kontaktet forfatteren Peter Pohl, og ba ham om å skrive en bok om søstre. Søstrene har tidligere lest hans bok "Alltid om hvor Anette", og tenkte på hvor forferdelig det ville være å miste søsteren. Boken ble tildelt august-prisen for barn og unge 1992, den første i klassen. Xiamenuniversitetet. Universitetets stifter, statue på universitetsområdet Xiamenuniversitetet (latin: "Universitas Amoiensis"; kinesisk: 厦门大学, pinyin: "Xiàmén Dàxué") er et universitet grunnlagt i 1915 av Tan Kah Kee i byen Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Universitet tilhører Prosjekt 211 og hadde i 2005 over 30.000 studenter og over 3.000 vitenskaplige ansatte. Eksterne lenker. Kina Kroppanbrua. Kroppanbrua er en bru over Nidelva mellom Sluppen og Kroppan langs i Trondheim. Den ble åpnet i 1975 etter å ha blitt bygd av Selmer AS og er hovedveien sørfra inn til Trondheim. Kroppanbrua startet som en bru med bare to kjørefelt. I 1979 ble den utvidet til tre kjørefelt. To kjørefelt på hver side som gikk i motsatte retninger og et i midten som endret retning for å passe trafikken i rushtiden om morgenen og ettermiddagen. Dette endte i flere kollisjonsulykker, deriblant flere dødsulykker. I 1991 ble derfor brua supplert med en ny bru med tre nye kjørefelt ved siden av. Bruene er begge ca. 400 meter lange og 12,3 meter brede. Marcus Christensen Humble. Marcus Humble - epitafium i Stavanger domkirkeMarcus Christensen Humble (født 1601, død 1661) var superintendent i Stavanger fra 1655 til sin død. Han var sønn av sogneprest i Humble på Langeland i Danmark Christen Pedersen (d. 1624) og Maren Gregersdatter. Marcus Humble ble dimittert 1624 fra Odense skole. I 1627 ble han ordinert til personel kapellan for Tranekjær og Tullebølle. 1629 ble han utnevnt til sogneprest for Karleby og Horreby på Falster. 1641 ble han magister. Så ble han beskikket til legasjonsprest ved det gesandtskap som ble sendt til Osnabrück, men da dette var en midlertidig ansettelse, oppga han ikke sitt embede på Falster. I 1650 ble han forflyttet til det store sognekallet Faarevejle i Ods herred, og endelig i 1655 ble han så biskop i Stavanger, men døde allerede 8. april 1661. Han skal ha vært en dygtig og lærd mann, men vi vet kun om ett skrift som han var forfatter av. Han var gift to ganger: 1. med prestedatteren fra Stubbekjøbing Ingeborg Andersdatter Beske. Hun ble mor til 6 barn og døde kort tid før han dro til Norge. Andre gang med sin formann i bispeembetet Thomas Cortsen Wegners enke Anne Trane, som hadde med seg 7 egne barn inn i ekteskapet. Anne Trane døde i 1696. Halvdan Gjelvold. Halvdan Gjelvold (født 6. september 1911 på Ørland, død 29. mars 1944) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var sønn av Per Gjelvold født 1875 og Helga Gjelvold fra Ørland født 1881, og utdannet fra Trondheim Tekniske Skole under elektrolinjen. Gjelvold opererte under Milorg Distrikt 22 og var i sivil tjeneste som tekniker. Han ble arrestert den 27. mars 1944 og ble torturert og mistet livet mens han ble forhørt på Gestapos hovedkvarter, Misjonshotellet i Trondheim. For motstandsarbeidet ble han hedret av Ørland Ungdomslag med en bauta på Kleivan. Hans Brebus. "Buxtehudeorglet" i Torrlösa kirke, hvis opprinnelige renessansefasade (uten sidetårnene) skyldes Brebus. Hans Brebus, død 1603, var en flamsk orgelbygger som virket under Frederik II og Christian IV. Historie. Familien Brebus (Brebos) kom fra byen Lier i det gamle hertugdømmet Brabant, og besto av flere kjente orgelbyggere, deriblant Gillis Brebus, som trolig var Hans' bror. Hans, sønn av orgelbyggeren Gomaar, ble en av de tidligste navnene i dansk orgelbyggings historie. Han slo seg ned i København omkring 1569, og ble der trolig til sin død. I 1570 ble Brebus kongelig orgelbygger, og fikk dermed ansvaret for såvel vedlikeholdelse som nybbygging på de kongelige slott. Blant de kjøpsteder hvor han bygget nye orgler var Helsingborg, Helsingør, Nyborg, Næstved, Stege og Vordingborg. Han døde våren 1603, to år etter sin kone, og ble begravet den 5. mai med sang av Vor Frue Skoles disipler. Fire andre personer i familien Brebus har også båret navnent Hans (eller Juan), hvilket har skapt en del forvirring om hvem som var hvem. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1988. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1988. 347 sportsutøvere fra Vest-Tyskland deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var femte og siste gangen som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL. De ble femte beste nasjon med elleve gull-, fjorten sølv og femten bronsemedaljer. Rytteren Reiner Klimke var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Thomas Domian. Thomas Domian (født 5. juli 1964 i Gelsenkirchen), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Domian ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. David Mateos. David Mateos Ramajo (født 22. april 1987) er en spansk fotballspiller som spiller for Real Zaragoza. Han har posisjon som sentral forsvarsspiller. Mateos ble hentet opp fra Real Madrids reservelag Real Madrid Castilla i 2010, og spilte sin første kamp for A-laget den 3. april, mot Racing de Santander. Han har 4 kamper for Spanias U19-landslag. Kew (Victoria). Kew er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 6 km øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Boroondara. Ved folketellingen i 2006 hadde Kew 22 516 innbyggere. Kew hadde tidligere status som City, men ble slått sammen med Hawthorn og Camberwell i 1994 til City of Boroondara. Bydelen grenser til elva Yarra i vest og nord, Hawthorn i sør og Balwyn i øst. Kew er en av Melbournes rikeste bydeler med en mengde viktorianske og art deco villaer i alléer. Dette vises også i boligprisen som er to ganger høyere enn gjennomsnittet i Melbourne. Historikk. Som følge av den europeiske bosetningen i Australia ble området Kew ligger i krongods. I 1851 ble krongodset solgt og en av kjøperne, Nicholas Fenwick, delte opp eiendommen sin i tomter og døpte området Kew etter Kew i London. Området ble fort ettertraktet for overklassen i Melbourne. I 1887 åpnet en sidelinje fra Hawthorn jernbanestasjon til Kew. Denne linjen ble stengt i 1957. Transport. Kew betjenes av flere trikkelinjer. Blant annet nummer 16 som har endeholdeplass ved Kew Junction. Bahne Rabe. Bahne Rabe (født 7. august 1963 i Lüneburg, død 5. august 2001 i Kiel) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Rabe ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. Poecilia mexicana. "Poecilia mexicana" er en art i gruppen levendefødende tannkarper. Det er en fisk som lever i ferskvann og brakkvann i Nord- og Mellom-Amerika. Enkelte populasjoner lever i huler. Den blir opptil 11 cm lang SL. Den lever av bl.a. detritus. Nicolaus Maass. Nicolaus Maass, født ca 1550 død 1615, var en orgelbygger som virket i blant annet Stralsund og i Danmark. Navnet kunne tyde på at han stammet fra Nederlandene, men fødested og foreldre er ikke kjent. Senest fra 1582 var han en aktiv orgelbygger i Vorpommern, hvor han manisfesterte seg som en av fagets førende mestre. En arvesak kan tyde på at han har hatt familie i Stralsund. 1592 fikk han borgerrett i byen, men i 1603 valgt han allikevel å slå seg ned i København. Her fikk han tittel av "kongelig majestæts orgelmager", og etterfulgte således Hans Brebus i rollen som hoffets faste orgelbygger. Et av hans praktverker kan ses i Nikolai kirke i Flensborg. Nicolaus Maass døde i august 1615, mens han arbeidet med det store orgel til Frederiksborg slottskirke. Eckhardt Schultz. Eckhardt Schultz (født 12. desember 1964 i Wolfsburg), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schultz ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. Skinnerbukta. Skinnerbukta er en bukt på vestsiden av Malmøya i Oslo. Det er en god naturhavn, og på sydsiden av bukta er det offentlig badestrand. Stranda ligger innenfor Malmøya og Malmøykalven naturreservat, og er ikke av de lettest tilgjengelige; Det er bare en liten parkeringsplass med plass til ca 10 biler, og det er ingen andre parkeringsmuligheter på de smale veiene. Dessuten er det et stykke å gå fra bussholdeplassen på Malmøya som betjenes av buss 85 (Ulvøya o/ Malmøya – Jernbanetorget). Toaletter og ferskvann finnes på den nærliggende Solvik camping, andre fasiliteter finnes ikke. Hermann Raphaëlis. Orgelet i Roskilde domkirke, bygget i 1554 og ombygget i 1654. Hermann Raphaëlis Rottensten-Pock født ca. 1515, død 1583 var en orgelbygger av nederlandsk avstamning som blant annet virket i Danmark. Biografi. Orgelbyggeren Hermann var av nederlandsk avstamning, og menes å være født omkring 1510-20 som sønn av orgelbygger Gabriel Raphael Rottensteen. Omkring 1550 ble Raphaëlis innkalt til Danmark for å bygge orgelet i Roskilde domkirke. Utover dette bygget han også et to manuals orgel til Københavns slottskirke, samt minst et positiv. Senere slo Raphaëlis seg ned i Sachsen, hvor han blant annet bygget slottskapellorgler til kurfyrst August av Sachsen, som var svigersønn til den dansk-norske dronning Dorothea. Mye tyder på at orglet i dronning Dorotheas kapell på Sønderborg slott kan være et Raphaëlisarbeide. Asseim. Asseim (også skrevet Asheim) er ei bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på østsida av Risnefjorden, rett overfor Brekke på vestsida. Europavei 39 går gjennom bygda. Donald.no. Donald.no er en barneside for barn som liker Donald, Dolly, Mikke, Langbein, Minni og resten av gjengen i Andeby. Der er forskjellige Donald-nettspill, et forum med mange poster, filmer, konkurranser og tegneserier som medlemmer har laget. Donald.no var i tidligere år en del av Disney.no,Trenger referanse men i 2007 overtok Egmont Serieforlaget et nytt Donald.no som bl.a. hadde forum. Donald.no eies og administreres den dag i dag av Egmont Serieforlaget og har over 100 000 medlemmer. Forumet har tre, etter at èn sluttet i forrige uke, aktive moderatorer som er sørger for orden. Historie. Lansert 2007 tilsvarende sin nåværende form med community. 1. desember 2010 ble siden relansert med mer avanserte muligheter og nytt moderne design. Ansatte. Nettredaktør er Mette Bordal Hansen. Utviklingssjef er Sturla Frøyland, Ansvarlig redaktør er Svein Erik Søland. Skribenter er Silje Taraldsen og Randi Bäckmark. Bjørn Olav Hansen. Bjørn Olav Hansen (født 30. september 1958 i Gjøvik) er en norsk journalist, forfatter og blogger, samt ordinert pastor i Det Norske Baptistsamfunn. Tidligere journalist i lokalavisen Samhold, og tidligere informasjonsmedarbeider i Stefanusalliansen (dengang: Norsk Misjon i Øst) og redaktør for organisasjonens tidsskrift Ropet fra Øst. Knyttet til Kristi himmelfartskapellet, et sted for bønn og samtale på økumenisk grunn. Fast bidragsyter til Dagen/Magazinet. Initiativtager til Nasjonalt Bønneråd for Norge og nåværende nestleder. Aktivt med i nasjonalt og internasjonalt bønnearbeid. Retreatholder, seminarholder og konferansetaler. Han er medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, Sverige. Bjørn Olav Hansen er spesielt opptatt av den tidlige kirkens historie,samt Østkirkens og ørkenfedrenes spiritualitet, og den nymonastiske bevegelsen. Gjennom sine bøker, seminarer og retreater ønsker han å inspirere til en radikal etterfølgelse av Kristus i bønn og overgivelse, samt bygge bro mellom kristne av ulik konfesjon. Arbeidet er bygget på de klassiske åndelige disipliner: Kristusmeditasjon, bønn, faste, studier, enkelhet, tilbaketrukkethet og stillhet. Bjørn Olav Hansen er en ivrig blogger. Bloggen http://www.bjornolav.blogspot.com er en av de mest leste kristne bloggene i Norge, med ca 15.000-20.000 lesere i måneden. Siden starten i 2006 har den hatt en million besøkende. Bloggen oppdateres daglig med flere artikler. Bjørn Olav Hansen har talt ved konferanser og møter i Russland, Tyskland, Shetland, Estland, Danmark, Tsjekkia, Spania,Sverige og Norge,og er anerkjent i både ortodokse og protestantiske sammenhenger. Han har et stort kontaktnett gjennom det internasjonale bønnearbeidet. Misjonsarbeid. Gjennom White Fields Mission støttes menighetsplanting og lokale evangelister i flere land. Nylars kirke. Nylars kirke er en rundkirke som ligger i Nylarsker Sogn i Vester Herred på den sydlige delen av Bornholm, ikke langt fra Rønne. Navnet "Nylars" er en folkeetymologisk omdannelse av navnet på de sjøfarendes helgen Nikolas av Myra, som ble kalt Nikolaus i Skandinavia. Opprinnelig var kirken viet til han. Nylars kirke på et fotografi tatt av Josef Theodor Hansen (1848-1912) Nylars kirke ble sannsynligvis oppført i perioden 1125-1175. Den er bygget av kampesten og silurkalk med apside, ovalt kor og treetasjes rundskip, som en typisk forsvarskirke. De to nederste etasjene har ringformet tønnehvelv, noe som er karakteristisk for rundkirkene på Bornholm. Den eneste opprinnelige lysåpningen i kirken er plassert så høyt oppe under tønnehvelvet som mulig. Åpningen måler 50 cm x 27 cm. På 1400-tallet ble kirken bygget om og det kjegleformede taket av eketre stammer fra denne tiden. Våpenhuset er plassert foran syddøren. Det ble bygget om av arkitekt J.D. Herholdt i 1879 og senere ble også klokketårnets klokkerom fornyet. Utsnitt av kalkmaleriene rundt midtsøylen. Scenen viser skapelsen av Adam. Nylars kirkes romanske kalkmalerier er de eldste man kjenner til i landsdelen og er plassert som en billedfrise rundt midtsøylen. Maleriene er datert til 1250-1300. Billedfrisen viser seks scener fra Bibelens skapelsesberetning; den syvende er gått tapt. Kirken har tidligere hatt kalkmalerier i hvelvet og på ytterveggene av skipet. Disse kjennes fra en kopi. Prekestolen og stolverket er fra restaureringen som ble foretatt av Mathias Bidstrup i 1882 og det er sannsynlig at det også gjelder pulpituret. Døpefonten er senromansk og laget av kalksten som sannsynligvis kommer fra Gotland. Kirkens lysekroner er kopier etter lysekronene i Ruts kirke. I koret henger en utskåret og forgylt basunengel fra 1700-tallet. Nylars kirke har frittstående klokketårn og klokkerommet av bindingsverk står på en høy kampestensutbygning, som man regner med stammer fra 1500-tallet. Kirken har to klokker, den ene ble støpt av D.H. Gradener og Arendt Tor Kuhl i 1702, mens den andre er støpt om i forbindelse med arkitekt Mathias Bidstrups restaurering i 1882. Villfisken. Villfisken (i Enhetsregisteret) er en fiskeforedlingsbedrift som ligger langs E16 på Renna i Ådal (Ringerike kommune). De produserer og selger produkter av villfisk fra Sperillen. Av spesialiteter har de raket rogn av sik og lagesild, og rakfisk av sik. Av raket rogn har de en årsproduksjon på et halvt tonn. Andre spesialiteter er kaker og paté av gjedde, og de lager også lutefisk av den. Røye og ørret går til røyking. Johan Lorentz d.e.. Johan Lorentz den eldre, født ca. 1580 død 1650 var en tysk-dansk orgelbygger som virket som selvstendig mester i Danmark fra 1616 til sin død. Biografi. Johan Lorentz ble født omkring 1580 i Grimma, Sachsen, som sønn av rådsherre Johan Lorentz og dennes kone Christine Rodstedt. Senest omkring 1598 kom han i lære i Stralsund hos orgelbyggeren Nicolaus Maass hvis mestersvenn han senere ble. Da Maass slo seg ned i København i 1602, fulgte trolig Lorentz med. Han ble ansatt hos kong Christian IV, og i 1604 ble han sammen med sin bror Balthasar Lorentz sendt til Flensborg for å arbeide på det store orgel i St. Nikolaikirken. I 1609 slo han seg her ned som selvstendig orgelbygger, og i 1610 oppnådde han borgerskap som orgelbygger. Etter over tyve års opphold i landet måtte han i 1639 ansøke om å få enerett på orgelbygging i Danmark og Norge. Grunnen til dette var at han hadde fått økende konkurranse fra amatører, eller fuskere. Han fikk sitt priviliegium, men hadde glemt at det i et så stort område som Danmark og Norge nærmest var umulig å føre kontroll med at det ble overholdt. I sine siste år bodde han i Studiestræde i København. I juni 1650, mitt under reparasjonen på Olaiorglet i Helsingør, døde Johan plutselig. Skjønt han ikke hørte hjemme i byen, fikk han den 18. juni hvilested i Olai Kirke i samme by. Sammen med konen Margrethe Hollander, ble han far til organisten og komponisten Johan Lorentz den yngre. Arbeider. Et av hans siste arbeider er trolig orgelet i Roskilde domkirke, opprinnelig bygget av Hermann Raphaëlis, men ombygget i 1654. Det viser likhetspunkter med Lorentz' byggemåter, og det ble hans mestersvenn Gregor Mülisch som kom til å utføre arbeidet med ombyggingen, til denne døde av pest i 1654. Det avsluttende arbeide sto Peter Orgelbygger for, som trolig har vært den samme som Peter Karstensen Botz, far til de senere berømte orgelbyggerbrødrene Johan og Peter Petersen Botzen. Andre av Johan Lorentz orgelfasader kan ses i Helsingør, Kristianstad, og Nakskov. Lorentzorgelet i Sankt Mariæ kirke i Helsingør var det instrument som Dietrich Buxtehude spilte på. Saudi-Arabias historie. Denne artikkelen omhandler Saudi-Arabias historie. Fra historiens begynnelse var den arabiske halvøy befolket av semitter. På grunn av ørkenklimaet bestod befolkningen av nomader som stadig søkte seg til de fruktbare områdene i Mesopotamia og rundt den østre middelhavskysten. Den største av disse forflyttninger var allikevel utbredelsen av islam, påbegynt av profeten Muhammed på 600-tallet. Innen noen årtier erobret muslimene et rike mellom Spania og India. Gjennom forskyvningen av rikets sentrum mistet Arabia snart sin politiske betydning. Bare de hellige stedene Mekka og Medina i Hijaz blir årlig besøkt av muslimske pilegrimer. Da saudierne trådte fram på den arabiske halvøy på 1700-tallet var den i dets indre for en stor del bebodd av beduinstammer som levde som nomader og som oftest lå i feider med hverandre. Noen egentlige statsdannelser fant ikke sted med unntak av de jemenittske og omanske områdene ved Adenbukta og Arabiahavet. Arabia regnes politisk til det Osmanske riket. Det første saudiske riket (1744–1818). Det første saudiske rikets ekspansjon (1744–1816) På 1700-tallet forente huset Saud seg med den fundamentalistiske reformbevegelsen wahhabitene for at på det viset forene de arabiske beduinstammene på den arabiske halvøy. Det første saudiske riket ble dannet i 1744 (1157 Anno Hegiræ) da Muhammad ibn Abd al Wahhab i Diriyah i Najd på den arabiske halvøy inngikk en pakt med den lokale herskeren Muhammed ibn Saud for at med hans hjelp å rense islam fra ”ureinheter” i de områdene som denne behersket. Saudierne med sine allierte erobret først byen Riyadh cirka 20 kilometer sør for Diriyah og utvidet siden sitt landområde som etter hvert ble den ledende staten i det indre av den arabiske halvøyen og kontrollerte den største delen av Najd og landet ut til Persiabukten. I 1802 vendte man seg vestover for å reformere islams hellige steder. Etter å ha erobret Taif inntoks Mekka og Medina der helligdommer og bilder ble rasert. De pilegrimskaravaner som kom fra Egypt og Syria ble av wahhabitene sendte hjem som avgudsdyrkere. De hellige stedene ble renset for alle spor av avgudsdyrkelse og andre foreteelser som ikke passete inn i wahhabitenes syn på islam, og for første gang siden islams eldste tid forente større delen av Arabia under en eneste hersker – huset Saud. Denne første ekspansjonen fra saudiernes side provoserte fram en militær intervensjon som ble gjennomført av den osmanske visekongen av Egypt, Muhammed Ali, på oppdrag av den osmanske sultanen ettersom denne var urolig over saudiernes voksende makt. En armé ble i 1813 sendt til området ved Rødehavet og i 1816 fikk Muhammed Alis sønn Ibrahim Pascha kommando over styrkene. Stedene Mekka og Medina ble gjeninntatt og også saudiernes hovedsteder Diriyah og Riyadh etter mange års strider. Saudiernes hovedmann kapitulerte og sendes til Kairo der han ble halshogget og osmanene ødela til slutt Diriyah totalt i 1819 og vendte tilbake med sin hær til Egypt. Det andre saudiske riket (1824–1891). Huset Saud vendte tilbake etter noen år til makten etter en periode av gjenoppbygging av landet og hovedstaden ble lagt til Riyadh. De områdene som var mistet ble gjeninntatt med unntagelse av Hijaz med de hellige stedene på den vestre delen av den arabiske halvøyen. Det andre saudiske riket varte til 1891, men allikevel i mer beskjeden enn tidligere. Da dukket det under for dynastiet Rashid som hersket over et stort område rundt oasen Ha'il i Najd i den nordvestre delen av den arabiske halvøy. Etter dette store tilbakslaget dro de sterkt svekkede saudierne tilbake sørover fra Riyadh. Grunnleggelsen av det tredje saudiske riket. Den omtalte gjenerobringen av Riyad i 1902 fra den rivaliserende Rashid-familien innledet saudiernes og wahhabitenes ekspansjon som førte fram til den endelige grunnleggelsen av Saudi-Arabia. Denne første gjenerobringen ble ledet av Abdul Aziz ibn Saud (seinere internasjonalt kjent som "Ibn Saud)" og fortsatte med hjelp av de beduinstammer som fantes rundt Riydah. Regionen Hasa i øst ved Persiabukta ble underlagt i 1913 og deretter resten av Najd i nordvest inklusive de fryktede rashiderne i Hail. Avgjørende var den militære seieren over den konkurrerende hashimitiske dynastiet som Ibn Saud i 1925 kunne erobre dets kongerike Hijaz (med de hellige stedene). Stort militært støtte under disse strider fikk Ibn Saud fra den militante wahhabitiske bevegelsen ikhwan, brorskapen. Ibn Saud ble "konge av Hijaz" det påfølgende år og i 1927 tok han også tittelen "konge av Najd." Gjennom traktaten i Jidda i 1927 erkjente Storbritannia Ibn Sauds rike som uavhengig stat og den ble da kalt ”kongeriket Hijaz og Najd”. I 1932 forente Ibn Sauds alle områdene i kongeriket Saudi-Arabia. Ibn Sauds siste erobringskrig ble det angrepet som han våren 1934 innledet mot Jemen. Foranledningen var av rent geografiske grunner ettersom Ibn Saud mente at Saudi-imperiet ville se hyggeligere ut om det avrundedes med at også omfatte halvøyens sydvestre hjørne. De saudiske styrkene ble imidlertid stoppet effektivt av Imam Yahyas jemenittiske fjellstammer og utvidelsesforsøket ble helt mislykket. Landene ble forsont og en fredsavtale ble sluttet allerede samme år. Funn av olja og den fortsatte utviklingen. Ibn Sauds hadde ikke suksess på det økonomiske område før de store oljefunn ble oppdaget i området ved Persiabukta i mars 1938. Utnyttelsen av oljekildene ble forsinket som følge av andre verdenskrigens utbrudd i 1939, men begynte på alvor etter krigens slutt og produksjonen var i full gang i 1949. Gjennom de rike forekomstene av olje oppnådde landet velstand og fikk stor internasjonalt innflytelse som følge av oljeeksporten til verdens industrinasjoner. Goldmine International. Goldmine International er et norsk pyramidespill etablert i 2000. Selskapet drives av André Roshan fra Arendal. Selskapet innbyr privatpersoner til å investere penger i selskapet som oppgis å plasseres i gull og andre verdigjenstander. Ved å rekruttere flere investorer skal man kunne oppnå stor avkastning på det investerte beløpet. Ifølge selskapets egen informasjon skal et 5-sifret antall personer ha investert i konseptet, fortrinnsvis fra arabiske land. Pakistanske myndigheter har advart sine borgere mot å involvere seg med selskapet. Knut Brundtland. Knut Brundtland (født 17. juli 1961) er en norsk advokat og forretningsmann. Han arbeidet mange år i advokatfirmaet BA-HR før han i 2005 sa fra seg advokatbevillingen for å bli investor og "styregrossist". Han har hatt styreverv i Norwegian Property, BW Gas, Norgani hotell asa, Revus Energy asa, Bluwater Insurance asa, Voss of Norway asa og Creditsafe Business Information N.V., Youngstorget Eiendom (som forvalter Arbeiderpartiets eiendom), i det svenske hedgefondet Futuris, og i reklamebyrået Try. Brundtland var tidligere styreleder og administrerende direktør i Voss Water som produserer og selger flaskevann med navnet Voss. Han kom høsten 2010 i medienes søkelys i forbindelse med kritikken som ble reist mot dette selskapet. Han er nå konsernsjef i ABG Sundal Collier. Knut Brundtland er sønn av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og Arne Olav Brundtland. Øyrelva (Gulen). Øyrelva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har utspring fra noen små vatn på Lindelifjellet, og renner derfra i vestlig, senere sørvestlig retning ned mot grenda Verkland. Elva kalles her Storelva, og renner sammen med sideelvene Botnelva og Fossedalselva. Lengre ned blir dalen flatere, og elva renner gjennom myrlendte områder ved Nylona og Verlonene. Den møter her sideelvene Tynningestølselva og Sulelva. Sulelva, som er den største av sideelvene, kommer fra Sulevatnet, som ligger på kommunegrensa mellom Gulen og Masfjorden. Etter samløpet med Tynningestølselva og Sulelva skifter elva navn til Øyrelva og renner videre mot vest den siste kilometeren til den munner ut i Yndesdalsvatnet like sørøst for grenda Yndesdal. Fv2 går langs vassdraget fra Ynnesdalsvatnet til forbi Verkland. I likhet med mange andre vassdrag i området ble fiskebestandene i Furdalselva negativt påvirket av sur nedbør, spesielt i tiden 1960-1990. I de tre Dauremålsvatnan døde ørreten ut allerede på 1960-tallet. Finnsund. Finnsund er et bitte lite boligfelt som ligger på Bardufoss i Målselv kommune. Boligfeltet har en velforening som ble stiftet i 1984 og som har til formål å arbeide for medlemmenes interesser i forhold til Målselv kommune. Velforeningens medlemmer bor i området fra Heggelia leir til grensen med Bardu kommune. Ansgar Wessling. Ansgar Wessling (født 3. mai 1961 i Essen), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Wessling ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz, Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. Kinn Bryggeri. Kinn Bryggeri AS er et lite bryggeri i Florø som ble etablert av Espen Lothe i 2009. Salget i bryggeriets første år har vært 2000 liter. Dette økte til 32 000 liter (og ca 2 millioner norske kroner) i 2010, og 76 000 liter i 2011. Bryggeriet er oppkalt etter det gamle kommunehuset i Florø, Kinnhuset. Kinn Bryggeri produserer i 2012 ca 20 øltyper, hovedsakelig i klasse D (4.7%), men har også noen sterkere. Alle er overgjærede øl av typer som er vanlige for håndverksbryggerier, som for eksempel saison, IPA og belgisk wit. Bryggeriets etablerer vant NM i hjemmebrygging i 2006 og 2007. Bryggeriet kom på andreplass i NORØLs årlige kåring av årets bryggeri for 2011. Wolfgang Maennig. Wolfgang Maennig (født 12. februar 1960 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Maennig ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. Matthias Mellinghaus. Matthias Mellinghaus (født 10. mai 1965 i Iserlohn), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Mellinghaus ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. Armin Eichholz. Armin Eichholz (født 21. mai 1964 i Duisburg), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Eichholz ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. Thomas Möllenkamp. Thomas Möllenkamp (født 7. oktober 1961 i Osnabrück), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Möllenkamp ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Laget besto av Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian, Bahne Rabe og Manfred Klein som var styrmann. The Walking Dead. "The Walking Dead" er en amerikansk tegneserie som ble startet i 2003 og skrives av Robert Kirkman. De seks første bladene ble tegnet av Tony Moore, mens Charlie Adlard har tegnet etter det. Serien kommer ut hver måned og gis ut av Image Comics. TV-serien "The Walking Dead" bygger på tegneserien. Den første episoden ble vist 31. oktober 2010 på kanalen AMC. Yndesdal. Yndesdal (også skrevet Yndesdalen og Ynnesdal) er ei jordbruksbygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ved østenden av Yndesdalsvatnet, på ei sørvendt slak li under Husefjellet (631 moh). Fv2 går gjennom bygda. Like sørøst for bygda munner Øyrelva ut i Yndesdalsvatnet. Manfred Klein. Manfred Klein (født 22. august 1947 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1972 i München, 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Klein ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var styrmann på den vesttyske båten som vant konkurransen i åtter for menn foran Sovjetunionen og USA. Roerne på laget var Wolfgang Maennig, Thomas Möllenkamp, Matthias Mellinghaus, Eckhardt Schultz Ansgar Wessling, Armin Eichholz, Thomas Domian og Bahne Rabe. Lina Jacques-Sébastien. Lina Jacques-Sébastien (født 10. april 1985 i Creteil) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). Hun kom på 6. plass ved Junior-VM i friidrett 2004, og fikk bronse på 4 x 100 meter stafett sammen Natacha Vouaux, Aurélie Kamga og Nelly Banco. De løp på tiden 43,68, som var ny fransk juniorrekord. Ved U23-EM i friidrett 2005 fikk hun sølv på 100 meter, bak Maria Karastamati. Sølv ble det også ved Middelhavslekene 2005, på 200 meter. Hun deltok også ved EM i friidrett innendørs 2005 og i 2009, men nådde ikke finalen i noen av disse. Ved VM i friidrett 2005 kom hun på 4. plass på 4 x 100 meter stafett. I 2008 deltok hun i OL sammen Muriel Hurtis-Houairi, Myriam Soumaré og Carima Louami, men kvalifiserte seg ikke videre fra første runde, etter at de feilet i en veksling. I 2010 deltok hun i EM i friidrett i Barcelona. Her ble det sølv på 4 x 100 meter stafett, sammen Myriam Soumaré, Véronique Mang og Christine Arron. Tiden ble 42,45. Namsos IL Fotball. Namsos IL Fotball (i Enhetsregisteret) er et idrettslag fra Namsos i Nord-Trøndelag, stiftet 28. november 1904, som blant annet driver fotball. På seniornivå holder fotballaget til i 4. divisjon fotball for herrer. Arnd Schmitt. Arnd Schmitt (født 13. juli 1965 i Heidenheim an der Brenz), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Schmitt ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant den individuelle konkurransen i kårde foran Philippe Riboud fra Frankrike og Andrej Sjuvalov fra Sovjetunionen. han var også med på det vesttyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike. De andre på laget var Elmar Borrmann, Volker Fischer, Thomas Gerull og Alexander Pusch. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, var han med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Ungarn og SUS. Stranda Idrottslag. Stranda Idrottslag er et idrettslag fra Stranda i Møre og Romsdal. Fotball. Klubbens A-lag i fotball spilte fra 2006 i 4. divisjon helt til de rykket opp i 2009. I den tøffe 2010-sesongen i 3. divisjon klarte de å holde seg i divisjonen, og spiller i 3. divisjon også i 2011. Nordkjosbotn Idrettslag. Nordkjosbotn Idrettslag (stiftet 7. juli 1934) er et idrettslag fra Nordkjosbotn i Troms. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 3. divisjon, avdeling 12. I 1994, startet klubben et fotballsamarbeid med naboklubben Laksvatn Idrettslag. Sammenslåingen resulterte i Balsfjord Fotballklubb, en klubb som nådde kretsens daværende høyeste divisjon. BFK hadde kort levetid og ble formelt nedlagt i 1999 (i praksis allerede i 1998). Klubbens A-lag rykket i 2010 opp fra 4. divisjon til 3. divisjon. På Nordkjosbotns opprykkskamp kom NRK P3 sitt FK Fotball-program på stadion med Aleksander Schau og Thomas Aune som kommentatorer. William Baffin. William Baffin (død 23. januar 1622) var en engelsk sjøfarer og oppdager. Ingenting er kjent om hans tidlige liv. Gjetninger har gått ut på at han var født i London og kom fra små kår. Gradvis skal han ha kommet seg frem gjennom flid og iherdig arbeid. Liv og gjerning. Navnet hans nevnes første gangen i 1612, i forbindelser med en ekspedisjon som var på let etter en nordvestpassasje. Ekspedisjonen var under kaptein James Hall sin ledelse, Baffin fulgte med som sjefslos. Hall ble ellers drept i kamp med lokale innbyggere på vestkysten av Grønland. De neste to årene var Baffin hyrt til tjeneste i hvalfangsten ved Spitsbergen, som på det tidspunktet ble kontrollert av "Muscovy Company". Første året gjorde han tjeneste som los om border på flaggskipet i hvalflåten, "Tiger". Andre årene var han los om border på et av flåten sine to oppdagerskip, "Thomasine". I 1615 begynte han i selskapet, kompaniet som arbeidet med oppdagingen av Nordvestpassasjen. Han assisterte kaptein Robert Bylot som los på det lille skipet "Discovery", som på denne reisen undersøkte Hudsonsundet grundig. Presisjonen i Baffins observasjoner av tidevann og hans astronomiske observasjoner ble bekreftet av William Edward Parry, da hans ekspedisjon reiste gjennom de samme farvannene, to hundre år senere (1821). Året etter seilte Baffin nok en gang som los på "Discovery". På turen opp Davissundet oppdaget ekspedisjonen bukten som nå er oppkalt etter ham. Fra Baffinbukta seilte de inn i de ulike sundene som stråler ut fra denne, og som han gav navnene Lancastersundet, Smithsundet og Jonessundet, til ære for karene som finansierte sjøferden hans. På denne sjøreisen seilte han rundt 270 nautiske mil lenger nord enn forgjengeren John Davis. Baffin snudde ved om lag 77° 45' nordlig bredde, først 236 år senere reiste sjøfarere lenger nord for Nord-Amerika. Alt håp om å finne sjøveien til India i de farvannene syntes å være ute. Over tid skulle det ellers stiles spørsmål om Baffins oppdagelser. Tvilen om sannhetsgehalten skulle først bli ryddet av veien med gjenoppdagelse til James Clark Ross i 1818. Baffin gikk videre i tjeneste hos "British East India Company", og i 1617-19 foretok han en sjøreise til Surat i Britisk India. Etter tilbakekomsten ble han påskjønnet av selskapet for særlig verdifulle undersøkelser av Rødehavet og Persiabukta, undersøkelser han hadde gjort under sjøreisen. Tidlig i 1620 seilte Baffin igjen mot Østen. I det engelsk-persiske overfallet mot Qeshm i Persiabukta, en innledende manøver til erobringen av Hormuz, ble han såret, og døde av skadene 23. januar 1622. Ved siden av verdien av hans geografiske oppdagelser, blir Baffin husket for sine nøyaktige, vitenskapelige og magnetiske observasjoner, herunder avlesningen av lengdegrader i rom sjø gjennom observasjon av måneavstand. Både Baffinøya og Baffinbukta er oppkalt etter ham. Anja Fichtel. Anja Fichtel-Mauritz (født 17. august 1968), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Fichtel ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant både den individuelle og lagkonkurransen i florett for damer. Den individuelle florettkonkurransen vant hun foran sine landsmenn Sabine Bau og Zita Funkenhauser. De andre på laget som vant lagkonkurransen var Sabine Bau, Zita Funkenhauser, Anette Klug og Christiane Weber. Tornehamn. Tornehamn er et sted ved vestsiden av innsjøen Torneträsk i Kiruna kommune i Sverige. Stedet har navn etter ei vik i Torneträsk som fungerte som havn for materialtransport med båt på innsjøen under byggingen av Malmbanan/Ofotbanen. Under byggingen av jernbanen rundt 1900 vokste det opp små landsbyer flere steder langs jernbanen, deriblant i Tornehamn, der LKAB bygde kontorer, boliger og spiserom for ingeniørene, og kapell og sykestue. Stedet hadde også butikker, bakerier, kaféer og hotell. Rallarene flyttet i takt med byggingen av jernbanen, og bygde sine egne boliger. Den store aktiviteten i Tornehamn varte til 1903, etter at jernbanen var åpnet. Traseen for jernbanen mellom Riksgränsen og Abisko ble stukket ut i 1888, og det første spadetaket ved Tornehamn ble gjort 14. mars 1892. Anleggsveien fra Rombaksbotn (den nåværende rallarveien) sto ferdig til Tornehamn i 1898, og ble deretter bygd videre til Abisko. Anleggsmaterialer og andre varer ble fraktet på anleggsveien til Tornehamn, og videre med båt eller på isen på Torneträsk. På den østre odden ved Tornehamn ble det satt opp et fyr for å lede båtene i mørket og dårlig vær. Restene etter fyret er bevart, og det er satt opp ei minneplate på stedet. Det sto også fyr på oddene Roggenjárga og Gaisenjárga lenger øst langs sørsiden av Torneträsk. (Se egen artikkel: Fyrene ved Torneträsk.) Rallarkirkegården i Tornehamn ble tatt i bruk i 1899. Der ligger blant annet Axel Granholm, som var ingeniør under byggingen av Malmbanan, og som senere ble Statens Järnvägars direktør. På denne kirkegården ligger også den legendariske rallarkokka Svarta Bjørn, Anna Rebecka Hofstad. Rallarkirkegården ligger ca. 2 km fra europavei 10. Tornehamn kirke ble innviet i 1987. Tornehamn holdeplass på Malmbanan ble nedlagt 28. april 1997. Holdeplassen ved kirkegården ble nedlagt 1. juni 1975. Mellomriksveien E10 går tvers over plassen der det lå staller og kuskeboliger. Tornehamn er påtenkt som mulig utgangspunkt for Tromsbanen, en jernbane som vil gå via Stordalen i Bardu, Målselv og Balsfjord til Tromsø. Den norske sangeren Kari Bremnes laget i 1998 kabareten og albumet "Svarta Bjørn". Albumet åpner med "Sangen om fyret ved Tornehamn". Anders Rødsjø. Anders Rødsjø (født 8. juni 1906 i Stjørna, død 7. mars 1995) var den siste fastboende bonde på fjellgården Holvatnet i Rissa fra 1933 til 1956. Han var sønn av Anton Martinussen Søtvik Botngård født 1875 i Bjugn – død 1908 i Stjørna og Pauline Bertine Lillemo Rødsjø født 1882 i Stjørna- død 1943 i Stjørna. Rødsjø var lokalhistoriker og ble benyttet i mange sammenhenger for både kommune, stat og private slektsforskere. Han tok over drifta etter Anne Marta og Hans Hulvand som var de siste eierne av Holvassbruket før den ble solgt til Staten i 1937. Da forpaktet han gården av den Norske Stat ved Vassdragsvesnet. Etter at han la ned drifta på Holvassgården i 1956 jobbet han i Statens vegvesen i mange år. Han var en av mange som gikk inn for å unngå utbygging av kraftverkene i Stjørna i Stjørnavassdraget og Holvassdraget på Fosen i Sør Trøndelag i en årrekke som fremtidig kraftkilde. I den forbindelse var han en av kontaktpersonene for kulturhistorisk funn i vassdraget for statens undersøkelser av området på 1980 tallet. Han har også bidratt med opplysninger, intervju og vært med å skrevet artikler for Skogeierlaget i Rissa. Under andre verdenskrig bistod han med fri kost og losji på Holvatnet for flere motstandsmenn i Trøndelag på sine ferder i motstandsarbeidet for et fritt Norge. Det var Jon Moan, Sverre Aune, Halvdan Gjelvold, Trygve Eikset, Johan Moan og Ludvik Kruksve. Under Operasjon Oleander som tyskerne satte igang på Fosen våren 1944 var han selv under rassia fra lensmannen og tyske offiserer med mistanke om bistand til motstandsbevegelsen. Han tok også imot Jougoslaviske partisaner som lå i dekning på gårdene rundt Rødsjøen i 1942 – 1943 før Serberhytta ble bygget. Sabine Bau. Sabine Christiane Bau (født 19. juli 1969), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Bau ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det Vest-Tyskland laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Italia og Ungarn. De andre på laget var Anja Fichtel, Zita Funkenhauser, Anette Klug og Christiane Weber. I den individuelle florettkonkurransen kom hun på andre plass bak sin landsmann Anja Fichtel. Verkland. Verkland er ei grend i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger øverst i dalen som fører opp fra østenden av Yndesdalsvatnet. Fv2 går gjennom bygda. Matrikkelgården Verkland er slektsgården til Wergeland-slekta. Det ble i juli 1975 reist en bauta på Verkland til minne om Henrik Wergeland. Basert på førsteleddet kan navnet ifølge Oluf Rygh bety «Land, hvorpaa der er lagt meget arbeide». I sin utgreiing under avdukinga av Wergeland-bautaen nevnte Hans Wergeland at hvis en ser navnet i sammenheng med to andre stednavn på gården, "Smedsdalen" og "Ulsterhaugen" («ulster» = «blåster» eller «trekk») kan førsteleddet «verk» ha sammenheng med utvinning av jern, noe som igjen kan tyde på at det i tidligere tider har vært drevet utvinning og bearbeiding av jern på Verkland. Vettakollen. Vettakollen er en ås i bydelen Vestre Aker i Oslo. Åsen ligger vest for Sognsvann, og sør-øst for Holmenkollen. Toppen ligger 419 moh.. Rundt Vettakollen er det også et boligstrøk, og det finnes også en egen T-bane-stasjon med navn Vettakollen. Også Gulleråsen stasjon ligger nær Vettakollen. Navnet "Vettakollen" kommer av det gamle ordet "vete" (norrønt viti, 'tegn, merke, varde'), som er betegnelse på de vedstabler som tidligere ble reist på visse fjelltopper, oftest nær kysten, og som ble tent når fiender nærmet seg eller var kommet til landet. Bålet var et signal om at det skulle tennes lignende bål på andre topper, og om at alle våpenføre menn skulle samles for å verge landet. Mellom Vettkollen og Sognsvann ligger en rekke tidligere gruver og skjerp, både Vettakollen skjerp (kobber og jern), Gaustad gruve (jern) og Riis skjerp (jernmalm. Sistnevnte ved båntjern fremstår bare som små groper i terrenget, mens Vettakollen og gautad gruve hadde betydelige dimensjoner, sistnevnte med en 60 meter lang stoll. Dette er grenseomårdet mellom knollekalk og akeritt, og i kontaktsonen skjedde metamorfoser dypt nede i jordas indre hvor det ble avfelt sink, kobber og jern. Gruvene ble drevet fra 1540 og skiftevis til 1620 og videre en tid på 1700-tallet. Her går Ankerveien forbi og betjente gruvene. Øst for Sognsvann ligger også et mindre geologisk grensefelt med Sogn gruve. Musikkfestivalen Kollenfestivalen tar navnet sitt fra Vettakollen. Var (album). "Var" er et musikkalbum med Kristin Skaare, utgitt i 2008. Amoramora. "Amoramora" er et musikkalbum med Kristin Skaare, utgitt i 1999. Dette er hennes første plate som soloartist. Magnus III av Mecklenburg-Schwerin. Magnus III av Mecklenburg-Schwerin, født 4. juli 1509 i Stargard, død 28. januar 1550 i Bützow, var en tysk prins, sønn av hertug Henrik III den fredelige, og hertuginne Ursula. I 1516 ble han som mindreårig valgt til biskop av Schwerin, men først i 1532 ble han innsatt i embedet. I 1543 giftet han seg på Kiel slott med prinsesse Elisabeth av Danmark, ekteskapet forble barnløst. Han døde 40 år gammel, før sin far, og ble derfor aldri regjerende hertug av Mecklenburg-Schwerin. Han ble gravlagt i Bad Doberaner Münster. Fodne ho svara stilt. "Fodne ho svara stilt" er et musikkalbum med Kristin Skaare, Berit Opheim, Åsne Valland Nordli og Benedicte Maurseth, utgitt i 2008. Lille Messias. "Lille Messias" er et musikkalbum med Kristin Skaare og Åsne Valland Nordli, utgitt i 2005. Robert Bylot. Robert Bylot var en britisk oppdager som levde i begynnelsen av det 17. århundre. I perioden 1610-16 var han med på fire sjøferder til Arktis. Han var av lavere stand, men maktet å avansere til skipskaptein i den kongelige britiske marinen. Sjøferdene. Bylot var førstestyrmann på Henry Hudson sitt skip "Discovery" på Hudsons 1610-11-ekspedisjoner til det som i dag er kjent som Hudsonbukta. Våren 1611 ønsket Hudson å holde frem med ekspedisjonen, mens mannskapet ville returnere hjem. Uenighet mellom kapteinen (Hudson) og medlemmer av mannskapet endte med at Bylot ble fratatt sin rang. Siden kom det til mytteri og Hudson, sønnen hans og flere sjømenn ble sett om bord i en åpen båt. Ved hjelp av sine evner som navigatør maktet Bylot å føre skipet trygt hjem fra Arktis. Etter hjemkomsten til England ble Bylot tiltalt for mytteri, men frikjent. Bylot returnerte til Hudsonbukta i 1612 med Sir Thomas Button. Ekspedisjonen overvintret ved munningen av Nelsonelva, og våren 1613 holdt de frem mot nord. Skipene kom så langt nord som 65° nordlig bredde, før dem la kursen hjem til England. I 1615 ble Bylot hyrt av Muscovy Company til å finne Nordvestpassasjen som kaptein på "Discovery". Under denne sjøreisa beviste Bylot at Hudsonsundet ikke kunne være skipsrute til Asia. Muscovy Company hyrte Bylot også året etter, for å holde frem søket etter Nordvestpassasjen. På denne turen hadde han assistanse fra losen William Baffin. Bylot-Baffin-sjøferden kartla det som i dag heter Baffinbukta. Sjøferden oppdaget ellers både Smithsundet og Lancastersundet. Gjennom det siste skulle en tre hundreår senere finne Nordvestpassasjen. Bylot nådde helt nord til 77° 45' nord, så langt nord skulle ingen europeer nå før 236 år senere. Kartografene i England festet ikke lit til Bylot og Baffins opptegnelser i Baffinbukta. Så sent som i 1812 viste kart over området bare til stiplede linjer; med kommentaren "Baffinbukta etter W. Baffin i 1616, i dag ikke tiltrodd". Da John Ross kom til området i 1821, viste kartene etter Bylot-Baffinsjøferden seg å være mye nøyaktige. Den britiske offentligheten gav all æren for oppdagelse til Baffin, Bylot ble rett og slett oversett. Historikeren Farley Mowat har åpnet for to forklaringer til dette. En grunn kan være at Bylot kom fra et lavere lag i det standsorienterte engelske samfunnet enn Baffin, andre grunnen kan være hans medvirkning i mytteriet under Hudsonekspedisjonen. Bylotøya i kanadisk Arktis er oppkalt etter ham. Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950. Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL) er et østerriksk leksikon som blir utgitt av Österreichische Akademie der Wissenschaften. Det omfatter per 2010 12 bind og 61 rekvisita med hittil mer enn biografier, og suppleres med "Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich", som behandler tidsrommet 1750–1850. Tresammenføyninger. Tresammenføyninger brukes av håndverkere for å skjøte eller forbinde trestykker. Forskjellige typer forbindelser er laget opp gjennom århundrene, for å løse de forskjellige utfordringene som oppstår når man jobber med konstruksjon i heltre. Verktøy som brukes for å lage sammenføyninger er høvel, stemjern, fres og sag. Delene deles grovt sett inn i to kategorier; sagede og formede. De sagede er enten saget rettvinklet eller skråvinkel i en eller to retninger. De formede delene er bearbeidet videre, med falser, hull eller utsparinger som for eksempel noter. Trevirkets egenskaper bestemmer også sammenføyningens utforming. Treverk tar opp og avgir fuktighet fra omgivelsene. Endringer i vanninnholdet gjør at trefibrene sveller og krymper. Mesteparten av endringene i dimensjon foregår i bredderetningen sett i forhold til fibrenes innretning i emnet. En svært liten endring går også i lengderetningen. Forskjellige treslag samt årringene i emnet påvirker akkurat hvordan bevegelsene foregår. Maria Karastamati. Lina Jacques-Sébastien (født 10. desember 1984) er en gresk friidrettsutøver (sprinter), som spesialiserer seg på 60 meter og 100 meter. Hennes internasjonale debut innen friidrett var ved EM i friidrett innendørs 2005 i Madrid. Her vant hun bronse på 60 meter, med tiden 7,25. Samme år satte hun personlig rekord på 100 meter, med tiden 11,03, noe som gjorde henne til den nest raskeste greske utøveren noensinne på denne distansen, kun slått av Katerina Thanou. Ved VM 2005 i Helsingfors ble hun slått ut i semifinalen. Hun vant gull ved U23-EM i friidrett 2005. Arnfast. Arnfast var en abbed i Ryd kloster på 1200-tallet og medlem av cistercienserordenen. Han ble senere utnevnt til biskop. Øm klosterhistorie sier at han var av fornem familie og en velstudert mann. I 1259 var han abbed i Ryd kloster ved Flensborg fjord. Samme år oppholdt han seg i Ribe under kong Christoffers plutselige død. Ryktet oppsto at Arnfast hadde skyld i kongens død, han sto i hvert fall på erkebiskopens side i kampen mot kongemakten. Enkedronningen skal ha gjort det hun kunne for å gripe Arnfast, så denne knapt turde vise seg. I 1260 ble han av erkebiskop Jakob Erlandsen utnevnt til biskop i Århus, men pave Urban IV gjorde beslutningen om, til fordel for den andre kandidaten Tyge. Det lyktes derfor ikke Arnfast å komme i besittelse av bispestolen. Han måtte vende tilbake "ad abbatiam suam", altså til sitt kloster og sin abbedstilling, hvor han trolig forble til sin død. I 1263 hadde klosteret fått en ny abbed. Lamellkjeks. Lamellkjeks er en moderne metode for å føye sammen treemner. Metoden ble opprinnelig utviklet for å føye sammen platematerialer som spon og finér, men har også blitt tatt i bruk på heltre. Selve lamellkjejeksene er laget av presset bøk med diagonale fibre. De finnes i tre standardstørrelse, som kan brukes til alle lamellfreser. Størrelsene heter 0, 10 og 20. Til sammenføyningen må det brukes vannbasert lim. Hensikten er at kjeksen da vil ta opp fuktighet og svelle ut og fylle ut det utfreste sporet. Tårnby (Amager). Tårnby er en københavnsk forstad med 40 045 innbyggere (2010). Tårnby ligger på Amager i Tårnby kommune, syv kilometer syd for København. I Tårnby kommune finner man også bydelen Kastrup, som før kommunalreformen i 1970 var en selvstendig kommune. Rett ved Tårnby torv og kirken ligger Tårnby stasjon som befinner seg på gammel prestegårdsjord,og blir betjent av regionaltog mellom Helsingør og Malmö. Historie. I middelalderen hørte Tårnby under Roskildebispen og i dennes jordebok fra 1370 får man den første samlede beskrivelsen av sognet. I 1416 gikk sognet over til kronen. Tårnby kan imidlertid spore sin historie lenger tilbake. Alene Tårnby kirke kan dateres til 1100-tallet. Utgravninger i området omkring Tårnby torv i forbindelse med byggingen av motorveien og Øresundsbroen i 1993–94, støtter tesen om byens høye alder. Flere funn tyder på at det har vært bosetting på stedet så langt tilbake som før Kristi tid. I Dalsbygd der bodde så fager en pike. «"I dalsbygd der bodde så fager en pike"» eller Dalbyvisa som den også kalles, er en skillingsvise skrevet av den danske skillingsviseforleggeren Julius Strandberg den 14. november i 1901 til folketonen «Der gives i verden bekymring og møye». På skillingstrykket fra Danmark heter visa «Piken der dansede sig ihjel, eller Den ubekendte». I trykkene brukes både Dalsbygd, Dalsby og Dalby, og visa var populær i Norge så sent som i 1920 årene. Alf Prøysen fikk to versjoner av visa sendt inn til sin spalte i Magasinet for alle, der visa ble trykt i nr. 30, 1956. Innsenderen mente at visa skulle stamme i fra Nordland, og at det skulle stå en kobberslange på graven, et tegn på utroskap. Men Strandberg selv skriver at «Visen skildrer ikke en virkelig hendelse. Dalby er et almindelig stedsnavn og den fremmede er ikke at oppfatte som en almindelig forbryder, der stadig er på fri fod. Hele visen er nemlig en moderne version af middelalderballaden Nøkkens svig, hvor nøkken omskabt til en ung, smukk ridder danser en jomfru til døde». Teksten som Prøysen fikk tilsendt er litt forvirret og skiller seg noe fra Strandbergs». Elin Prøysen har gjengitt originalen i sin bok «Sangene i våre hjerter» (Damm 2007). Alf Prøysens tekst. 1.I Dalsbygd der bodde så fager en pike så hvit og så rød og så yndig hun var, og hennes foreldre var gårdsfolk så rike, men sinnet hos henne fra hjemmet det bar. Vel tjente hun ute og befant seg godt og friere hadde i mengde hun fått. 2.Hun lo dem blott ut mens de svermet som bier hun snart til den ene og annen seg bandt, men endelig meldte det seg dog en frier en husmannsønn som helst hennes kjærlighet vant. Så fattig han var, men så yndig og skjønn, hun svarede ja til hans beilende bønn. 3.Ett år var de kjære, men hun var lettsindig, med andre hun svermet og sviktet sin venn, hun drillede ham og var ond og spissfindig til slutt slo hun opp og lot ham fare hen. Han elskede henne og grunnet så hårdt han sørget til døden som tok ham da bort. 4.Hun lo kun derved og hun sto uten klage hun spottet hans død, men den gleden ble sort. man trodde at hun skulle følge ham bort. Men lyskledt hun møtte i sørgende sal hun sagde: I aften da går jeg på ball. 5.Venninnene hvisker: Det passer jo ikke for din skyld i døden han hastig gikk bort. Hun svirede kun med strålende blikke ei engang en tåre i øyet hun fikk. Om aftenen kom hun i ballsalen svang seg så lystig til musikken med jublende sang. 6.Hun danset med alle, da sakte inntreder, en fremmed i salen av slett ingen kjent, hans ansikt var smukt og hans strålende kleder forbauset dem alle men sagte han vendt mot piken og bød seg med henne en dans snart var de bland dansende jublende krans. 7.Han førte seg smukt og de danset og danset de andre ble trette men de to holdt ved, de danset og danset så knapt nok hun sanset adskillige ganger av tretthet hun ble. Han holdt henne fast, voldsomt gikk hennes barm til slutt sank hun viljeløst inntil hans favn. 8.De danset og danset i salen ble stille det mørknet og lysnet men dansen holdt ved, musikken forlengst var holdt opp med å spille men dansen ble villere og villere hvert fjed. To timer de danset da var den forbi til gulvet sank piken der lå hun som lik. 9.Man flokkedes forferdet om liket, og alle ser efter den fremmede, men han var der ei. Forsvunnen han var da man så piken falle og ingen kan gjette hvorhen gikk hans vei. Nei ingen kan løse den gåten hvem var den fremmede thi man får jo intet svar. Natacha Vouaux. Natacha Vouaux (født 23. januar 1985 i Creteil) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). Ved Junior-VM i friidrett 2004 fikk hun bronse på 4 x 100 meter stafett sammen Lina Jacques-Sébastien, Aurélie Kamga og Nelly Banco. De løp på 43,68, som var ny fransk juniorrekord. I 2007 deltok hun ved U23-EM i friidrett, og kom på 7. plass i lengde, med 6,45 meter. Holvatnet. Holvatnet ligger i Rissa kommune mot grensen til Åfjord i Sør-Trøndelag og Verran kommune i Nord Trøndelag ovenfor Rødsjøen. Området har elveløpet ifra Sleppelva som krysses med Lysvasselva og Juvasselva. Området er regulert som fremtidig vasskraftutbygging. Historie. Stedet var i stor utvikling med bosetting da utvandringen til Amerika begynte. Ved Agnetlia er det over 20 grunnmurer av tidligere fast bosetting også her var det gårdsbruk, ved Hølen var det gårdsbruk, ved vollen der Holvassgården ligger bodde det folk helt til 1956. Ved Sleppen var det fast boplass til slutten av 1800 tallet. Der Holvassgamma står idag var det gårdsbruk som ble drevet til 1870 årene. NTNU har sin koie på stedet, kalt Holvassgamma. Gubben Lars og trillebåra. «"Gubben Lars og trillebåra"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Han omtalte den som en vise av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Gubben Lars var ganske noe av en raring folk fortalte han var litt tåkete der hvor han hadde hjernemassen i forvaring døm nå selv når du får høre dette her. 2.Gubben Lars var ganske ensom her i verden, halt og skakk og skjev og hvit i skjegg og hår, men han fikk seg da en følgesvenn på ferden da han kjøpte seg en gammel trillebår. 3.Gubben Lars og trillebåra var på vandring titt og trutt og hjulet skrek og dreiet rundt. Og når trillebåra røk til en forandring drog han ståltråd rundt hvor skrammelet gikk sundt. 4.Gubben Lars og trillebåra tok en ende med forferdelse en lørdagskveld i vår. For det hendte seg at det tok til å brenne, i den hytten hvor de delte livets kår. 5.Gubben Lars kom til å våge seg så nære at hans skjegg og hår begynte til å svi, og han skrek: Nehei så drabelen fortære jeg vil ikke miste trillebåra mi. 6.Gubben Lars skjøt modig hjertet opp i barmen han vil minnes, ja så lenge verden står. For han stupte seg på hodet inn i varmen og ble stekt ved siden av sin trillebår. 7.Dagen etter traff en lyd Sankt Peters øre mens han morgentur ved himmelporten gikk. Og han mumlet: Denne har nok glemt å smøre for det var en gudsjammerlig musikk. 8.Der hvor veien deler seg i tvende veie fikk han se det strøk en gammel mann forbi. Han skjøv foran seg en gammel fillegreie det var Gubben Lars med trillebåra si. Purkering. Purkering er et driftsopplegg i landbruket. En produsent med en større besetning purker leier ut høydrektige purker til mindre produsenter for smågrisproduksjon eller slakteproduksjon. Produsenten med den store besetningen fungerer som nav i ringen og oppdretterne fungerer som satellitter. Purkene eies av produsenten som er nav, men grisungene eies av bonden som får dem og forer dem opp. Når grisungene er avvendt, går purka tilbake til navet for å bli inseminert på nytt. Hver deltaker i purkeringen har selvstendig ansvar for økonomien i driften. Derfor er en purkering ikke betraktet som samdrift. Likevel gir driftsformen en stordriftsfordel og en rasjonalisering ved at smågrisproduksjonen ikke blandes sammen med purkene i deres drektighetsperiode. Dermed er det mulig for bonden som er nav i purkeringen å ha langt flere purker enn det ellers ville ha vært mulig å ha. Satellittprodusentene kan spesialisere seg på smågrisoppdrett og trenger ikke bruke tid på stell av purkene utenom fødsel og ammeperiode. Det er en grense for hvor mange griser man kan ha i et slikt nav uten konsesjon. Ved mindre enn 35 avlspurker trenger man ikke søke konsesjon, men det kan innvilges konsesjon for inntil 300 avlspurker i navet. Navet kan ikke ligge på tomt utskilt fra et bruk, men må høre til gårdsdriften på en bondegård. Det er bare gårdbrukere som kan være med i en purkering. Gifu (prefektur). Gifu (岐阜県(ぎふけん), uttales: Gifu-ken) er et japansk prefektur i Chūburegionen, sentralt i Japan. Mie (prefektur). Mie (japansk: 三重県 (みえけん), uttales: Mie-ken) er et japansk prefektur i Kansairegionen. Zita Funkenhauser. Zita Funkenhauser (født 1. juli 1966 i Satu Mare i Romania), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Funkenhauser ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det Vest-Tyskland laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Romania og Frankrike. De andre på laget var Ute Wessel, Christiane Weber, Cornelia Hanisch og Sabine Bischoff. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen i florett. De andre på laget var Anja Fichtel, Sabine Bau, Annette Klug og Christiane Weber. I den individuelle florettkonkurransen kom hun på tredje plass bak sine landsmenn Anja Fichtel og Sabine Bau. Jens Enevoldsen. Jens Evald Enevoldsen-Elsing (født 23. september 1907 i København, død 23. mai 1980) var en dansk sjakkspiller og sjakkforfatter. som vant det danske mesterskapet i sjakk fem ganger (1940, 1943, 1947, 1948, og 1960). I 1939 delte han første plass, men tapte i stikkampen, og i 1950 delte han igjen første plass, men tapte etter loddtrekning. Han tok 4. plass i Helsingfors 1947 (soneturnering, Eero Böök og Gösta Stoltz vant). Enevoldsen spilte for Danmark ti ganger i Sjakk-OL (1933, 1935, 1937, 1939, 1952, 1956, 1958, 1966, 1970, og 1972). Han ble tildelt tittelen Internasjonal mester i sjakk (IM) i 1950 og ble Internasjomal dommer (IA) i 1960. Ælnoth. Sankt Knuds kloster og kirke Ælnoth var en engelskfødt historiker og munk i Sankt Knuds kloster i Odense. Biografi. Han var fra Canterbury og virket som prest i England. Omkring 1100 dro han til Danmark som følge av stor uvilje mot normannerne. I sitt berømte skrift viser han seg som varmtfølende angelsakser, som hatet de normanniske erobrerne. Ælnoth valgte å slå seg ned i Odense. Her fant han landsmenn, da kong Erik Eiegod hadde innkalt munker fra Evesham for å bygge den nye stenkirke som skulle hylle den drepte kong Knuds minne. Her overvar han helgenkongens skrinleggelse, og fireogtyve år etter utarbeidet han sitt latinske skrift "Vita et Passio S. Canuti", om Knud den helliges levned og død. Selv om Ælnoth her er full av ærefrykt og beundring for kongen, våger han også å nevne hans feil. Han tyder danske stedsnavn og er temmelig godt bevandret i dansk sprog og historie, men nærer ingen sympati for danskene. Skriftet som er tilegnet kong Niels, gir ikke mye opplysninger om Ælnoths liv. Han klager dog over misunnelse og forfølgelse fra en høyerestillet klerk. Nicole Uphoff. Nicole Uphoff-Selke (født 25. januar 1967 i Duisburg), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Uphoff ble olympisk mester i hestesport to ganger under Sommer-OL 1988 i Seoul. Med hesten «Rembrandt» vant hun både den individuelle- og lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Monica Theodorescu på «Courage», Ann-Kathrin Linsenhoff på «Courage 10» og Reiner Klimke på «Ahlerich». Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona gjentok hun prestasjonen. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran USA og Nederland. De andre på laget var Monica Theodorescu på «Grunox», Isabell Werth på «Gigolo» og Klaus Balkenhol på hesten «Goldstern». Uphoff og hesten «Rembrandt» vant den individuelle dressurkonkurransen foran sine landsmenn Isabell Werth på «Gigolo» og Klaus Balkenhol på «Goldstern». Upphoff ble verdensmester tre ganger i dressur, en individuell og to i lag. Budolfi kirke. Budolfi kirke ligger i Aalborg på Jylland. Den er Aalborgs domkirke og har vært det siden 1554. Kirken har en sentral plassering i byen på Budolfi Kirkeplads. Den nåværende sengotiske kirkebygningen ble oppført rundt 1450, men på samme sted har det før dette stått i hvertfall èn trekirke og to romanske kirker. I krypten kan man se restene av de store stenene som ble brukt ved oppføringen av kirken som ble bygget på befaling av biskop Eskil av Lund senest i 1132. Den besto av et kort skip og romansk kor. Kirken har senere blitt bygget på flere ganger med blant annet barokkspiret som kom til i 1779. Kirken er viet til den engelske helgenen St. Botholphus, som ble til Budolf på dansk. Inntil slutten av middelalderen feiret man helgendagen hans den 17. juni med en stor fest. Kirkebygningen. Budolfi kirke slik den fremstår nå har midtskip og to sideskip i gul munkesten. I tillegg kommer våpenhus og tårnrom. Kirken er nevnt i "Den danske atlas" med årstallet 1399. Midtskipet er fem fag langt og har innebygget stjernehvelv, sideskipene har krysshvelv. Kirkens spesielle arkitektoniske uttrykk er det kopperkledde lanternespiret og den polygonale koravslutningen. Begge er fra nyere tid. Det barokklignende spiret er tegnet av byggmester Laurids Lienberg 1778–1780. Ombyggingen av koret fant sted i begynnelsen av 1940–årene. Da ble det forlenget med 14 meter. Kirkens indre. I kirkens våpenhus finnes kalkmalerier fra begynnelsen av 1500-tallet. Kalkmaleriene viser blant annet symboler på de fire evangelistene; løven som symboliserer Markus, engelen som symboliserer Matteus, oksen som symboliserer Lukas og ørnen som skal symbolisere Johannes. Kalkmaleriene viser også fremstillinger av Sankt Katarina, Sankt Gregorius og Sankt Augustin. Budolfis inventar avspeiler i stor grad kirkens status som domkirke. Altertavlen er et verk i barokk fra 1689 utført av snekker Lauritz Jensen. Han står også bak prekestolen fra 1692. Inventaret er ellers preget av rikt utsmykkede herskapspulpiturer fra slutten av 1500-tallet og epitafier. Kongestolen for Christian VII og dronning Caroline Mathilde fra 1766 er også plassert i kirken. Døpefonten er i sort og hvit marmor og kummen er formet som et muslingskall. Man antar at døpefonten opprinnelig kommer fra Italia, den ble gitt i gave til kirken i 1728. Kirkens hovedorgel er et Th. Frobenius & Sønner-orgel med fasade ved H.J. Müller fra 1749. Monica Theodorescu. Monica Theodorescu (født 2. mars 1963 i Halle), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Theodorescu ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1988 i Seoul. Med hesten «Ganimedes» var hun med og vant lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Nicole Uphoff på «Rembrandte», Ann-Kathrin Linsenhoff på «Courage 10» og Reiner Klimke på «Ahlerich». Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona gjentok hun prestasjonen. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran USA og Nederland. Laget besto av Theodorescu på «Grunox», Nicole Uphoff på «Rembrandte», Isabell Werth på «Gigolo» og Klaus Balkenhol på hesten «Goldstern». Kultur i Mosjøen. Kultur i Mosjøen omfatter blant annet musikk, kunst og litteratur. Mosjøen har et bredt kulturliv, særlig innenfor kunsthåndverk og musikk. I byen arrangeres blant annet Toppen Internasjonale Sommermusikkskole. Helgeland Sinfonietta og distriktsmusikerne i Vefsn-ensemblet er viktige pådrivere. Flere landskjente kulturpersoner er fra byen, blant andre komponisten David Monrad Johansen, malerbrødrene Thorolf og Othar Holmboe og forfatteren Andreas Haukland. Musikk. Distriktsmusikerne i Vefsn-ensemblet, samt ansatte ved Musikklinja ved Mosjøen videregående skole, er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Hver sommer arrangeres også Toppen Internasjonale Sommermusikkskole av Vefsn Unge Strykere, som på kort tid er vokst til å bli et ledende sommersymfonikurs for unge musikere fra hele landet. Familien Wika er pådrivere for og utøvere i musikklivet. Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974) var tilknyttet byen. Litteratur. Forfatteren Andreas Haukland (1873–1933) var tilknyttet byen. Kunst. Mosjøen ved Vefsn kommune er med i samarbeidet Skulpturlandskap Nordland, og Mosjøens bidrag er kunstverket Tre Éldar, som står i Elveparken. Malerbrødrene Thorolf Holmboe (1866–1935) og Othar Holmboe (1868–1928) var tilknyttet byen Kunsthåndverk. Mosjøen har en rekke små verksteder som fremstiller kunsthåndverk, blant annet glass, sebe og malerier. Mange av disse ligger i Sjøgata. Tiendebytte. Tiendebytte arrangeres i september hvert år. Tiendebytte har dype historiske røtter tilbake til tiden da folk samlet seg på marked for blant annet å bytte varer, å betale tiende tyil kirken og å komme sammen i festlige lag. Hanedagene. Hanedagene arrangeres i juni hvert år og byr på langåpne forretninger, musikkarrangementer og ikke minst Kippermocupen. Lydiadagen. I samspill mellom kultur og næringsliv arrangeres hvert år, som er et lokalt forankret samarbeidsarrangement med blant annet kjente foredragsholdere. Arrangementet har fått sitt navn etter kioskinnehaveren og den kjente bykvinnen Lydia Olsrud, som opp til høy alder alene drev sin kiosk i Strandgata. Galleria Kunstfestival. Galleria Kunstfestival er et nytt arrangement hvor såkalte amatørkunstnere stiller ut kunst både utendørs og i husene i Sjøgata. Arrangementet ble opprettet delvis som et lavterskelalternativ til mer konservative Mosjøen kunstforening. Kulturverkstedet. Kulturverkstedet er et kulturelt samlingssted. Det holdes ofte konserter og lunsjkonserter. Ann-Kathrin Linsenhoff. Ann-Kathrin Linsenhoff (født 1. august 1960 i Düsseldorf), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Linsenhoff ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1988 i Seoul. Med hesten «Courage 10» var hun med og vant lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Nicole Uphoff på «Rembrandte», Monica Theodorescu på «Ganimedes» og Reiner Klimke på «Ahlerich». Hun er datter til Liselott Linsenhoff som vant to olympiske gullmedaljer i dressur, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Idrett og friluftsliv i Mosjøen. Idrett og friluftsliv i Mosjøen omfatter blant annet organisert sport for barn og ungdommer og en rekke foreninger innen ski, sykling og liknende. Idrettslag. Mosjøen har tre idrettslag: Mosjøen IL, Halsøy IL nord i byen og Olderskog IL sør i byen. Mosjøen IL spiller i 3. divisjon i fotball. Idrettslaget arrangerer årlig Kippermocupen for aldersbestemte lag. Klubber. Mosjøen har en rekke foreninger, som blant annet omfatter boksing, golf, hundekjøring, håndball, kampidretter, klatring, petanque, ski, skyting, slalåm, sykling, tennis og volleyball. Friluftsliv. Mosjøen har en rekke parker, blant andre Byparken, Elveparken, Skjervpromenaden og Kippermoen idrettspark. Det finnes flere bynære friluftstilbud, blant andre Mosåsen sør for byen, Marsøra vest for byen og Dolstadåsen og Panorama øst for byen. Dessuten finnes det tilbud et stykke utenfor byen, herunder Helgeland Alpinsenter i Kjemsåsen. Vefsn, Grane og Hattfjelldal, som er større enn Østfold og Vestfold fylker til sammen, har en rekke muligheter knyttet til fjell, skog og vann, herunder jakt og fiske. Vefsnfjorden åpner for båtliv. Aurélie Kamga. Aurélie Kamga (født 18. juni 1985 i Béziers) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). I 2003 deltok hun i Junior-EM i friidrett i Tammerfors, der hun kom på 8 plass på 200 meter. Ved Junior-VM i friidrett 2004 fikk hun bronse på 4 x 100 meter stafett sammen Natacha Vouaux, Lina Jacques-Sébastien og Nelly Banco. De løp på tiden 43,68, som var ny fransk juniorrekord. Individuelt kom hun på 8. plass på 200 m. Året etter vant hun bronse på 200 meter ved Jeux de la Francophonie. I 2009 deltok hun i VM i friidrett i Berlin, og endte på 7. plass på 4 x 400 meter stafett. Ved Middelhavslekene samme år fikk hun bronse på 400 meter. Morterudvann. Morterudvann ligger 212 moh i den østlige delen av Losbyvassdraget, i Rælingen kommune. Vannet har hovedsakelig tilsig fra øst og er demmet opp ved utløpet i vest. Ved dammen ligger Morterudkoia, og hit går det vei fra Losby. Bekken ned til Geitsjøen danner grense mellom Rælingen og Lørenskog kommuner. Det finnes stor gjedde i vannet, foruten andre vanlige fiskesorter. Severin From. Martin Severin Janus From (født 8. april 1828 i Nakskov, død 6. mai 1895 i København) var en dansk sjakkspiller. Severin From ble omkring 1860-tallet ansett for å være Danmarks sterkeste sjakkspiller; i dag huskes han som opphavsmannen til Froms gambit (1. f4 e5). Oppvekst og skolegang. From voksede opp under fattige kår i Nakskov, hvor hans far var murersvenn. Han klarte seg godt i skolen og ønsket etter sin konfirmasjon i 1842 brennende å bli dikter. Han forlot en læreplass innen for handel og fikk i stedet forskjellig skrivearbeid. I 1845 oppsøkte den 17-årige From H.C. Andersen i København, og denne formidlede kontakt til konferenseråd Jonas Collin – Andersens egen mesen. Når From slett ikke er nevnt i Andersens dagbøker, skyldes det at dikteren ennå på 1840-tallet kun førte dagbok, når han var på reise. Derimot omtales From i korrespondansen mellom Andersen og Jonas Collin, og i utgaven av denne (se nedenfor) har Helge Topsøe-Jensen i sin kommentar (bind 3, side 147f) utførlig beskrevet Froms livsløp. Collin hjalp først med å skaffe midler til forskjellig privatundervisning i Nakskov og sørget i 1846 for opptagelse på Nykøbing Katedralskole i Nykøbing Falster. Men From forlot skolen allerede etter det første år for å reise til København, hvor han fikk forefaldende arbeide. Soldat. I 1849 meldte han seg som frivillig til treårskrigen, hvor han deltok i Slaget ved Fredericia 6. juli 1849. Etter at det var sluttet våpenhvile, ble han hjemsendt i august samme år. Forretningskarriere. I 1850 fikk han arbeid som kontorist i Frederiksværk, og i 1851 reiste han igjen til København, hvor han ble ansatt i Rigsdagens Bureau. I 1853 fikk han fast arbeid som assistent i fengselsvesenet, hvor han ble resten av sitt liv. Han endte som fengselsinspektør ved kvinnefengslet Christianshavns Straffeanstalt, en post han ble utnevnt til i 1890. I 1891 ble han Ridder av Dannebrog. Sjakkspiller. I København lærte From å kjenne Københavns den gang sterkeste sjakkspiller, Magnus Oscar Møllerstrøm sannsynligvis mens de begge arbeidet i Rigsdagen. From lærte å spille sjakk av Møllerstrøm og kom forholdsvis hurtig til å overgå sin læremester. From spilte dristig angrepsspil, og hans styrke lå i åpne spill, hvor offiserene riktig kunne utfolde seg, mens han var mindre god til spill med posisjonelle og lukkede stillinger. Han var heller ikke noen stor sjakkteoretiker. I 1865 var From medstifter av Københavns Skakforening som i dag er Danmarks eldste sjakklubb, og han ble valgt til klubbens første formann, en post han bestred inntil 1873. From deltok, visstnok som den første danske noensinne, i en internasjonal sjakkturnering, som ble avholdt i forbindelse med verdensutstillingen i Paris i 1867. Her spilte han blant annet mot (og tapte til) den første sjakkverdensmester, Wilhelm Steinitz. I løpet av 1870-tallet trakk han seg gradvis tilbake fra sjakklivet. Hans posisjon som Københavns (og Danmarks) beste sjakkspiller ble overtatt av Søren Anton Sørensen. From døde 6. mai 1895 etter lengre tids sykdom. Han ble begravet på Vestre Kirkegård i København. Høstsløv. "Høstsløv" er et musikkalbum med Frode Alnæs, Stian Carstensen og Arild Andersen, utgitt i 2006. Wolfgang Brinkmann. Wolfgang Brinkmann (født 23. mai 1950), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Brinkmann ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1988 i Seoul. Med hesten «Pedro» var han med og vant lagkonkurransen i sprangridning foran USA og Frankrike. De andre på laget var Ludger Beerbaum på «The Freak», Dirk Hafemeister på «Orchidee» og Franke Sloothaak på «Walzerkönig». Didier Barbelivien. Didier Barbelivien (født 10. mars 1954 i Paris), er en fransk forfatter, låtskriver og sanger. Biografi. I starten av 1970-årene skrev han et antall suksessfulle sanger for en rekke franske artister, blant andre: Dalida, Julio Iglesias, Demis Roussos, Mireille Mathieu og Patricia Kaas. Didier Barbelivien ble kjent som sanger på 1980- og 1990-tallet da han begynte å synge egne sanger og sang duetter med Félix Gray. Mange av disse sangene klatret raskt oppover hitlistene i Frankrike. I 1993 skrev Barbelivien en musikal om Vendée krigenei 1793:"Vendée 93". Sangen «Les mariés de Vendée», som var en av flere sanger som forekom i stykket og var en duett med Félix Gray, opplevde en stor suksess. Robert Hossein deltok også på dette albumet. I 2004 skrev Barbelivien en musikal om tilbaketrekningen av de franske styrkene i Algerie og om de algeriske hakiene ved uavhengigheten:"Les enfants du soleil". I 2005 ga han ut et nytt album, "Envoie les clowns". I 2007 gjorde Barbelivien et comeback med det nye albumet "États des Lieux" som inneholdte 14 nye sanger. Til tross for hans mange år som låtskriver og komponist, var det første gang at han opprådde live. Samme år ga han sin støtte til Nicolas Sarkozy under det franske presidentvalget og ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen den 1. januar 2009. Sør-Koreas geografi. Sør-Korea (hangul:, hanja: 大韓民國) ligger i Øst-Asia, på den sørlige halvdel av Koreahalvøya som strekker seg ut fra landmassen øst i Asia. Det eneste landet med en landegrense til Sør-Korea er Nord-Korea, og grensen mot nord er en 238 km lang og omtrent 4 km bred demilitarisert sone. Sør-Korea er hovedsakelig omgitt av vann og har 2413 km med kystlinje mot tre hav. I vest ligger Vesthavet, i sør er Østkinahavet og i øst Østhavet med øyene Ulleungdo og Dokdo. Geografisk er Sør-Koreas landmasse omtrent kvadratkilometer hvorav 290 kvadratkilometer består av av vann. Landareal og grenser. Den koreanske halvøya strekker seg sørover fra den nordøstre delen av det asiatiske kontinentet. De japanske øyene Honshu og Kyūshū ligger rundt 200 kilometer sørøst over Koreastredet og den kinesiske Shandonghalvøya ligger 190 kilometer vest.Satellittbilde av Sør-Korea Vestkysten av halvøya grenser til Koreabukten i nord og Vesthavet og Koreastredet i sør, østkysten grenser til Østhavet. Halvøya har en 8 640 kilometer lang kystlinje, og 3 579 øyer ligger nær halvøya. De fleste av dem ligger langs sør- og vestkysten i Sør-Korea. Okkupasjonsgrensa mellom de to koreanske statene ble etter andre verdenskrig trukket langs 38. breddegrad. Etter Koreakrigen dannet den demilitariserte sonen grensen mellom de to statene. Grenseområdet er en tungt bevoktet vel 4 km bred landstripe som går langs våpenhvilelinjen fra øst- til vestkysten over en avstand på 241 kilometer hvorav 238 kilometer av denne danner landegrensen mot Nord-Korea. Det totale arealet om man inkluderer øyene er 223 170 kvadratkilometer. 44,6 prosent (98 477 km²) av dette, eksklusive området i den demilitariserte sonen, utgjør territoriet til Sør-Korea. De samlede territoriene i Nord-Korea og Sør-Korea er omtrent på samme størrelse som staten Minnesota. Sør-Korea alene er på størrelse med Portugal eller Ungarn. Den største øya, Jeju-do, ligger utenfor det sørvestlige hjørnet av halvøya og har et areal på 1825 kvadratkilometer. Andre viktige øyer er Ulleungdo og Ganghwa ved munningen av Hanelva. Den østlige kysten av Sør-Korea er relativt rett mens den sørlige og vestlige kysten er taggete og uregelmessig. Forskjellen skyldes det faktum at den østlige kysten er gradvis stigende, mens den sørlige og vestlige kysten er avtagende. Siden det er få store land- eller sjøbarrierer langs grensene, og halvøya har en sentral posisjon blant øst-asiatiske nasjoner, har den koreanske halvøy fungert som en kulturell bro mellom Kina og den japanske øygruppen. Korea bidro sterkt til utviklingen av Japan ved å overføre både kinesisk konfuciansk og buddhistisk kultur, kunst, religion og utdanning. Topografi og drenering. Tidlige europeiske besøkende til Korea bemerket at landet lignet «en sjø i en tung storm» på grunn av det store antallet fjellkjeder som krysser halvøya. De høyeste fjellene er i Nord-Korea. Det høyeste fjellet i Sør-Korea er Hallafjellet (1950 m), som er kjegle av en vulkansk formasjon som utgjør øya Jeju. Det er tre store fjellkjeder i Sør-Korea: på Taebaekfjellene, og Sobaekfjellene og Jirimassivet. I motsetning til Japan eller de nordlige provinsene i Kina er den koreanske halvøya geologisk stabil. Det er ingen aktive vulkaner, og det har vært få kraftige jordskjelv. Historiske skrifter beskriver likevel vulkansk aktivitet på Hallafjellet under Goryeo-dynastiet (918-1392). Gjennom århundrene har Koreas innbyggere kuttet ned de fleste av de gamle koreanske skogene, med unntak av noen fjerntliggende fjellområder. Avskogingen har vært en viktig årsak til erosjon og flom. På grunn av vellykkede skogplantingsprogrammer og minket bruk av ved som energikilde siden 1960-tallet, var det meste av Sør-Koreas åser på 1980-tallet rikelig dekket med skog. Sør-Korea har ingen omfattende sletteområder, lavlandet er et produkt av erosjon. Omtrent 30 prosent av arealet i Sør-Korea består av lavland, resten består av høyder og fjell. Hoveddelen av lavlandsområdene ligger langs kysten, særlig vestkysten, og langs de store elvene. De viktigste av lavlandsområdene er Hanelvsletta rundt Seoul, den Pyeongtaekkystsletten sørvest for Seoul, Geumbassenget, Nakdongbassenget, og Yeongsan- og Honamslettene i sørvest. Nakdong er Sør-Koreas lengste elv (521 km). Hanelva, som renner gjennom Seoul, er 514 kilometer lang, og Geumelva er 401 kilometer lang. Andre store elver er Imjinelva, som renner gjennom både Nord-Korea og Sør-Korea og danner en elvemunning med Hanelva, Bukhanelva, en sideelv til Han som også flyter ut av Nord-Korea, og Seomjinelva. De store elvene renner fra nord til sør eller fra øst til vest og munner ut i Gulehavet eller Koreastredet. De pleier å være brede og grunne, og å ha store sesongmessige variasjoner i vannføringen. Nyheten om at Nord-Korea ville konstruere en stor demning ved foten av Geumgangfjellet (1638 m) nord for den demilitariserte sonen forårsaket stor bestyrtelse i Sør-Korea på midten av 1980-tallet. Sørkoreanske myndigheter fryktet at en plutselig tømming av demningen ut i Bukhanelva under koreanske krigshandlinger kunne oversvømme Seoul og lamme hovedstadsregionen. I 1987 var demningen et stort problem som Seoul forsøkte å trekke inn i samtaler med Pyongyang. Seoul fullførte selv en «fredsdemning» på Bukhanelva for å motvirke den potensielle trusselen om Pyongyangs demningsprosjekt før 1988-OL. Klima. Satellittbilde av Koreahalvøya den 3. januar 2010, før et rekordsnøfall Satellittbilde av koreanske halvøy 5. januar 2010, dagen etter et rekord snøfall Selv om det meste av Øst-Asia har et tropisk monsunklima, minner klimaet i Sør-Korea mer om et temperert klima med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5° C, i juli er middeltemperaturen ca 22,5° til 25° C. På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5° C i januar til 25° C i juli. Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750 mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000 mm årlig. Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i den risproduserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september. Sør-Korea er mindre sårbar for tyfoner enn Japan, Taiwan, østkysten av Kina, eller Filippinene. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade. I september 1984 tok rekordflommer 190 menneskeliv og etterlot 200 000 hjemløse. Denne katastrofen førte til at den nordkoreanske regjeringen kom med et enestående tilbud om humanitær hjelp i form av ris, medisin, klær og byggematerialer. Sør-Korea aksepterte disse bidragene og distribuerte dem til flomofre. Naturressurser. Sør-Korea produserer kull, wolfram, grafitt, molybden, bly og har et stort potensial for vannkraft. Julegløggen. "Julegløggen" er et musikkalbum med Frode Alnæs, Stian Carstensen og Arild Andersen, utgitt i 2003. Rafsbotn Idrettslag. Rafsbotn Idrettslag (stiftet 14. juni 1931) er et idrettslag fra Rafsbotn i Alta kommune, som driver med fotball og skiidrett. Fotball. Rafsbotn sitt fotballag spiller i 2011 i 4. divisjon. Laget rykket i utgangspunktet opp til 3. divisjon før 2011-sesongen, men etter å ha fått avslått søknaden om å slippe 3. divisjonsspill valgte Rafsbotn å trekke laget istedet. Sommerbrisen. "Sommerbrisen" er et musikkalbum med Frode Alnæs, Stian Carstensen og Arild Andersen, utgitt i 1998. Dette er trioens debutalbum. Rose Room. "Rose Room" er et musikkalbum med Jimmy Rosenberg og Stian Carstensen, utgitt i 2005. Dette er duoens første plate. Steinsdalelva. Steinsdalelva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er ei sideelv til Frøysetelva og er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har sitt utspring i fjellområdene sørøst for Austgulen, som en rekke små bekker som renner sammen i Austgulstølvatnet (389 moh). Derfra renner den mot sør-sørvest gjennom den 5 km lange Steinsdalen, hvor den mottar flere sidebekker. Rundt en kilometer før munningen snur elva brått mot øst, deretter mot sør, før den munner ut i Vetlevatnet like vest for Yndesdalsvatnet. Avløpet fra Austgulstølvatnet er overført til Klyvtveitvatnet for å nyttes i kraftproduksjon i Kløvtveit kraftverk. Overføringen tilsvarer rundt 40% av Steinsdalelvas naturlige vannføring ved munningen i Vetlevatnet. I likhet med mange andre vassdrag i området ble fiskebestandene i Steinsdalelva negativt påvirket av sur nedbør, spesielt i tiden 1960-1990. Ørretbestanden i Austgulstølsvatnet ble på 1970-tallet sterkt redusert. Men utviklingen har siden snudd noe og i 2003 var bestanden av aure i Austgulstølvatnet relativt god, og bestanden av ørret har tatt seg opp noe, til tross for at vatnet ikke har vært kalket og det ikke har vært satt ut fisk. The Little Radio. "The Little Radio" er et musikkalbum med Iain Ballamy og Stian Carstensen, utgitt i 2004. Dette er duoens første plate. Sydstranda (Oslo). Sydstranda er et friområde med badestrand på Ulvøya i Oslo. Friområdet er privat, men det er adgang for allmennheten. Området eies og vedlikeholdes av Ulvøy Vel, og det er tilgang til kiosk, toaletter, dusj og drikkevann. Det er derfor en mindre avgift for å komme inn på området i badesesongen. Vaktbua ved inngangen til stranda sto tidligere på Bekkelaget stasjon. Stasjonen ble nedlagt og erstattet med holdeplass ved den nye tunnelen i 1958. En av bygningene fra stasjonen ble kjøpt og flyttet til Ulvøya i 1959, og innredet som vaktbod på Sydstranda. Jan Tollius. Jan Tollius, Joannes Tollius eller Tollio, født ca. 1550 i Amersfoort, død 1603? i København var en nederlandsk komponist. Tollius var først kapelmester i Onze-Lieve-Vrouwekerk (Vår frue kirke) i Amersfoort, men forlot denne pga. religiøse overveielser. Etter å blitt medlem av Fransiskanerordenen, ble han kapelmester i Assisi omkring 1587. I 1588 ble han sanger hos biskopen av Padua, og fra 1601 var han sanger ved Christian IVs hoffkapel. Stilen i Tollius' bevarte motetter og madrigaler foregriper den tidlige barokken. Slik bur dei der. Slik bur dei der-Eit billedbandprogram med Gokstadgutane var en spalte i Reiseradioen på midten av 80-tallet der «Gokstadgutane», spilt av Knut Borge og Morten M., geleidet det norske folk gjennom det «egentlige» Norge. Spalten var en parodi på gammeldagse opplysningsprogrammer og programlederne hevdet hele tiden at man kunne ta eksamen i folkeminnekunnskap etter å ha fulgt kurset. Programmets oppbygging. Programmet startet alltid med en vignett som bestod av en falsk versjon av "Sommer-Sommer kommer". Så hilste programlederne velkomne og forklarte at de ønsket å spre kunnskap. Deretter ble det spilt en sang slik at lytterne skulle få hente «tegnemaskin med linjal og kompressor». Sangen varte bare i noen sekunder og besto av skriking. Så startet programlederne opp en motordrevet lysbildefremviser og forklarte deretter bildene de så til publikum. Lysbildene forestilte rurale steder i Norge som for eksempel Sykkylven. Det folkloristiske aspektet ble ikke glemt. Påstander om diverse pussigheter som angivelig skulle foregå på den norske landsbygden ble alltid lagt frem. Som et eksempel kan nevnes at den ene programlederen hevdet at det var vanlig på landsbygden i Sykkylven å bli sydd inne i en ulvskinspels mens man syklet på en Lambretta herresykkel (18.toms). Den som ble sydd inne var gårdsgutten fordi han «hadde snafset på eldsta». Sistnevnte foregis å være den eldste kvinnen på en gård. Programmet ble avsluttet med at programlederne oppfordret lyttere til «å hente sine rettede oppgaver». Opptak. NRK har ikke opptak av spalten så det som finnes tilgjengelig i dag er privatopptak på torrentsider og youtube. Annet. Spalten har store likhetstrekk med Riksgåtto som hadde samme opphavsmenn. Dirk Hafemeister. Dirk Hafemeister (født 17. april 1958 i Berlin), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hafemeister ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1988 i Seoul. Med hesten «Orchidee» var han med og vant lagkonkurransen i sprangridning foran USA og Frankrike. De andre på laget var Ludger Beerbaum på «The Freak», Wolfgang Brinkmann på «Pedro» og Franke Sloothaak på «Walzerkönig». Curt Hansen. Curt Hansen (født 18. september 1964 i Bov i Sønderjylland) er stormester i sjakk og en av Danmarks beste sjakkspillere gjennom tidene. Han ble født i Sønderjylland, og som 17-årig gymnaselev fikk han sitt store gjennombrudd, i det han vant europamesterskapet for juniorer i 1982. Det ble fulgt opp av danmarksmesterskapet og nordisk mesterskap det følgende året, og i 1984 ble han verdensmester for juniorer. Ennå et år seinere hadde han oppfylt betingelsene for å bli stormester, og han har i tiden siden fullt ut levd opp til sin tittel. Hans ELO-rating er 2619 (november 2010). Curt Hansens beste plassering på verdensranglisten kom i 1992, da han var nummer 14. Han har vunnet omkring en snes turneringsseire, seks danmarksmesterskap, tre tyske lagmesterskap med Köln Porz og 61 poeng i 94 landskamppartier, blant annet 66% i 48 OL-partier. Utover nærsjakk er han også en fremragende postsjakkspiller, hvor han også er stormester. Han har siden 1986 været redaktør for sjakkspalten i Jyllands-Posten. Danmarksmesterskap. Curt Hansen har vunnet turneringen seks ganger: 1983, 1984, 1985, 1994, 1998 og 2000. Ove Juul Hestvold. Ove Juul Hestvold (født 12. august 1921) er en norsk prest, forfatter og journalist. Hestvold har utgitt flere bøker, både selvskrevne og oversettelser, og er representert med en oversettelse i "Norsk Salmebok". Gløshaugen. a>, som ble innviet i 1910 Gløshaugen er et område ca. 2 km sørøst for Trondheim sentrum. I dag er Gløshaugen-platået best kjent som NTNUs største universitetsområde, campus NTNU Gløshaugen, med Hovedbygningen fra Norges tekniske høgskole (NTH) som et synlig landemerke fra flere steder i byen. Før NTH ble etablert, hadde området gjennom tidene vært brukt til både gårdsdrift, ekserserplass, landsteder og spesialskoler. Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondheim, og Gløshaugen var bestemt som tomt for skolen, ble det avholdt en arkitektkonkurranse om hovedbygning og tre laboratoriebygninger. Dette var de bygningene man mente det var behov for. Arkitekt Bredo Greves prosjekt og plan for området ble valgt for utførelse. Senere er skolen utvidet mange ganger, ulike arkitekter har satt sitt preg på bebyggelsen og flere arealplaner er tegnet gjennom årene for å utnytte platået best mulig. I 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) dannet, gjennom sammenslåingen av NTH og fem andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. Campusutvikling er fortsatt et satsningsområde, men idealene har endret seg siden NTH ble etablert. Nå fokuseres det på bærekraftig utvikling og integrering av universitetet i byen, ikke så mye på en «fri og dominerende beliggenhet». Gløshaugens historie. Leirkrukke funnet på Gløshaugen, antagelig fra yngre romersk jernalder. Høyde ca 18,2 cm; største bredde ca 16,3 cm. Områdets karakteristiske terrengform, et platå med skrånende sider på alle kanter, er rester av et elvedelta som ble avsatt av Nidelva for vel 8000 år siden, da havnivået var omtrent 60 m høyere enn i dag. Grunnen består i hovedsak av sand, med leire under. De eldste spor etter mennesker på Gløshaugen stammer fra yngre romersk jernalder, ca 1 – 400 e.Kr. eller eldre folkevandringstid, ca 400 – 600 e.Kr. Under graving og planering for NTHIs første idrettsplass, sørøst på platået, ble det i 1934 funnet brente bein og rester etter to branngraver; en beltestein av kvartsitt og en leirkrukke. Datering av beltesteinen tyder på at gravene og gjenstandene er fra romersk jernalder. Eiendommene på Gløshaugen var lenge parseller under Elgeseter gård i Strinda kommune. En kilde sier at deler av området lå under Nardo gård. I 1893 ble Trondheim utvidet og mesteparten av Gløshaugen ble liggende innenfor byens grenser. Senere byutvidelser har gjort at hele området nå ligger i Trondheim kommune. Informasjonen nedenfor om Vestre og Østre Gløshaugen, er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler og viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdenes størrelse. Vestre Gløshaugen. Hovedbygningen på Vestre Gløshaugen, bygget som landsted for løytnant Sissener og fru Walborg, f. Møllerop, omkring 1850. Ukjent arkitekt Østre Gløshaugen. Hovedbygningen på Østre Gløshaugen, bygget som sommerhus for kjøpmann Halvor Jenssen i 1872. Campus NTNU Gløshaugen. Rektorat og administrasjon holder til i den gamle Hovedbygningen. NTNUs fakulteter og avdelinger er spredt over flere områder i og utenfor Trondheims sentrum, men både arkitekt- og sivilingeniørutdannelsen foregår i stor grad på Gløshaugen, som de gjorde i 1910 da NTH åpnet. Da var det 103 studenter som ble immatrikulert – og dermed utgjorde hele studentmassen. Det var totalt 7 mulige studieretninger å velge blant: Arkitekt-, Berg-, Bygningsingeniør-, Elektroteknikk-, Kjemi-, Maskin- og Almenavdelingen. I 2009 var det rundt 9300 studenter, av NTNUs totalt mer enn 18 400, som hadde Gløshaugen som sin hovedcampus. I tillegg har flere studentorganisasjoner, bokhandel, kantiner og andre serviceenheter sine lokaler her. Campusutvikling gjennom tidene. Utsnitt av Oversigtskart over Trondhjem fra 1904. De første NTH-bygningene er ennå ikke oppført. De er tegnet inn mellom de eksisterende bygningene på Gløshaugen, med stiplet linje Gløshaugen omfattes i dag av gjeldende campusplan for NTNU, som ble vedtatt i NTNUs styre i 2007. Siden etableringen av NTH i 1910 er det blitt utarbeidet nye arealplaner for Gløshaugen-området etter hvert som studenttall og antall linjer har økt, og fagenes utvikling har gjort det nødvendig med utvidelse av de eksisterende bygningene og planlegging av nye. Det skriftlige materialet som er knyttet til planene viser at beliggenheten på Gløshaugen har vært sett på både som en styrke og en begrensning. I alle planene finnes et uttrykt ønske om å holde bebyggelsen oppe på selve platået – og beholde skråningene rundt som parkmessig behandlet område, selv om arealbehovet har økt voldsomt siden de første 103 studentene ble immatrikulert. Prinsippet med bebygget platå og grønne skråninger ble ikke brutt før konkurransen om Realfagbygget ble utlyst i 1994. Da ble skråningen mot sør valgt som område for det mer enn store anlegget. Ingen av arealplanene er blitt fulgt i detalj i utbyggingen av Gløshaugen, men de er historiske dokumenter som viser hvordan NTHs arkitekturprofessorer på 1900-tallet tok sin tids idealer fra byplanlegging inn i planleggingen av campus. Disse idealene, med sin strenge symmetri når det gjaldt plassdannelser og bygninger, lot seg ikke gjennomføre for en institusjon i kontinuerlig vekst og forandring. Planene ble derfor stadig revidert – og nye utviklet. Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste avgjørelsene og mest omfattende forslagene, fra tomtevalg til bebyggelse og beplantning. 1900: Tomtevalg. Stortinget vedtok 31. mai 1900 «oprettelse av en teknisk høiskole i Trondhjem». Kirke- og utdanningsdepartementet nedsatte deretter en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt for skolen. Komiteens medlemmer reiste til Trondheim for å se på kommunens tomteforslag til det som skulle bli NTH. Trondheim kommune hadde flere alternative forslag, men alle eiendommene lå inne i, eller svært nær, byens sentrum. Komiteens medlemmer mente at dette ville gi for liten mulighet for utvidelse. Da eieren av Østre Gløshaugen tilbød å selge sin eiendom som tomt for høyskolen, uttalte komiteen: «"Af de mulige Tomter, som man har undersøgt, har man enstemmig fæstet sig ved Gløshaugsletten som det Alternativ, man vilde være tilbøielig til at stille i Spidsen. Man vil imidlertid neppe kunne undgaa også at maatte disponere i hvert Fald over en mindre Del av Statens Eiendom Døvstumskolen."»Formannskapet fulgte komiteens ønske. Gløshaugen ligger ca 45 moh. Gløshaugenplatået har en karakteristisk terrengform som gjør at bygningene der oppe er godt synlige fra byens sentrum, samtidig som man fra området har en vid utsikt. Komiteen uttalte at dette var «"et areal som vilde bli særdeles tjenlig for et teknisk høiskoleanlegg. Bygningerne vilde her faa en fri og dominerende beliggenhet, hensigtsmæssig for deres bruk og værdig deres høie formaal"». Etter forhandlinger mellom eierne ble det bestemt at høyskolen skulle få disponere innil. I mai 1901 kunne departementet informere om at "den Tekniske Høiskole" ville bli oppført på Gløshaugen. 1902: Bredo Greves plan. Da plankomitéen i 1901 utarbeidet programmet for en arkitektkonkurranse om NTHs hovedbygning og tre laboratoriebygninger, la de føringer for hvilken del av eiendommen som burde bebygges i første omgang. Arkitekt Bredo Greve, som ble valgt som utførende arkitekt etter arkitektkonkurransen i 1901/1902, plasserte bygningene rundt «et stort firkantet tun». Laboratoriebygningene hadde sine hovedinnganger fra dette «tunet», mens Hovedbygningens inngang vendte ut mot byen. Byggearbeidene ble satt i gang etter Greves plan sommeren 1905. NTH disponerte ikke hele platået på denne tiden. 1913: Ny byplan med positive følger for NTH. «Trondhjems by har igjennem bearbeidelsen av den avholdte reguleringskonkurranse i den av bystyret fremlagte og vedtagne reguleringsplan fastslaaet, at Gløshaugen skal forbeholdes for Den tekniske Høiskole og dens fremtidige utvidelser og for øvrig parklægges. Professorraadet slutter seg helt til denne plan.» 1913: J.Z.M. Kiellands plan. Allerede før første verdenskrig ble det klart at den opprinnelige planen for NTH var for begrenset. Landet var inne i en sterk industriell ekspansjon. Nå disponerte NTH dessuten hele Gløshaugen og det ble raskt utarbeidet planforslag for en høyskole med adskillig større dimensjoner enn man først hadde tenkt seg. Vedlagt rektors brev til departementet var en plan utarbeidet av arkitekturprofessor Jens Zetlitz Monrad Kielland. Her hadde han forutsatt store utvidelser av Bredo Greves bygninger og flere nye bygninger lenger sør på platået. 1920: Olaf Nordhagens plan. I «jobbetiden» under og etter første verdenskrig økte optimismen, og nok en gang ble det utarbeidet en plan over området, langt mer omfattende enn planen fra 1913. Professor Kielland var ikke lenger ved NTH. Nå var det professor Olaf Nordhagen som utarbeidet en «Reguleringsplan for Høiskoleplataaet». Han var opptatt av å ordne bebyggelsen, som «efter sin natur vil fremtræ med en viss monumentalitet», slik at man oppnådde «en fasthet og harmonisk sammenhæng». Nordhagens plan var ambisiøst anlagt med betoning av aksen nord-sør og parkmessig beplantede veier. Det var planlagt tennisbaner, restaurant, idrettsplass med tribuner og en jernbanestasjon på sørsiden av Gløshaugen. Nesten alt dette måtte utsettes og oppgis under den økonomiske krisen som fulgte. 1926: Sverre Pedersens plan. Flyfoto av NTH, nå campus NTNU Gløshaugen, tatt fra nordvest omkring 1930 Fotomontasje av Grevstads forslag til blokker for kontorer og auditorier omkring 1955 Flyfoto av campus NTNU Gløshaugen tatt fra nordvest i 2009 Professor Nordhagen døde i 1925. I 1926 la professor Sverre Pedersen frem et nytt reguleringsforslag. Han så både på selve platået og omgivelsene rundt, med parkmessig behandling av området fra Elgeseter bro opp mot Hovedbygningen. Aksen nord-sør er enda tydeligere understreket enn i 1920-planen gjennom bygningenes utforming og plassering. Parkområdet er foreslått behandlet etter barokk-klassisistiske retningslinjer. Pedersens plan ble heller ikke realisert, men det var denne planen bygartner Trygstad brukte som underlag for sin plan for parklegging av området året etter. 1945: Finn Berners plan. I 1936 ble Fredrik Vogt valgt til ny rektor. Han hadde klare tanker om behovet for flere nybygg på Gløshaugen. Behovet ble tydelig da andre verdenskrig brøt ut og de norske ingeniørstudentene i utlandet søkte seg til NTH. Professorutvalget støttet Vogts krav om en utvidelse av høyskolen og departementet sluttet seg til det. Til tross for krig og stans i all sivil byggevirksomhet, fikk professor Finn Berner i oppgave å utarbeide en generalplan for høyskolens kommende utvidelse. I 1945 kunne han legge frem en plan med hele 13 nye bygninger. Han hadde beholdt Bredo Greves «tun» som den sentrale plass. Området lengst sør på platået var heller ikke bebygget. Det skulle være «reservert fremtidens krav», et prinsipp som ble godkjent av professorutvalget i 1940–41. Stortinget vedtok Berners plan, men Kjemiavdelingen var ikke fornøyd med plassen de var tildelt i planen. De ønsket å legge avdelingen lenger sør på Gløshaugen, i det området Berner hadde holdt fritt for bygninger i generalplanen. Dette krevde nye utredninger og mer planlegging. 1948–1949: Konkurranse om utvidelse av NTH. Berner døde i januar 1947, før det var avklart hvor Kjemiavdelingen skulle plasseres. Professorrådet bestemte da, med departementets samtykke, at det skulle utlyses en arkitektkonkurranse om plassering og utforming av ny bygning for avdelingen. I juni 1948 ble konkurransen utlyst. Den omfattet både generalplan for NTHs fremtidige utvidelse og ny bygning for Kjemiavdelingen. 24. april 1949 kom juryens uttalelse. Oslo-kontoret Pran & Torgersen vant 1. premie og fikk i oppdrag å foreta den videre bearbeidelse av generalplanen og være utførende arkitekt for kjemibygningene. Et litt spesielt trekk ved Pran & Torgersens generalplan, var at de foreslo å rive Gamle kjemi, som i dag er foreslått fredet. Dette ble altså ikke tatt til følge, men flere andre forslag, som deres opplegg med fem kjemiblokker pluss en forsøkshall, ble fulgt i de videre planene. 1955: Karl Grevstads forslag. Arkitekturprofessor Karl Grevstad, som senere kom til å tegne de to høybyggene, Sentralbygg I og II, hadde et radikalt forslag til økning av kontor- og auditoriekapasiteten. Han foreslo to langsgående 9-etasjes blokker i retning nord-sør, midt på de sentrale åpne plassene. Den nordligste blokken var tenkt bygget på Greves tun, den andre, som var betydelig lengre enn Hovedbygningen, skulle ligge sør for Gamle kjemi. Planen ble senere revidert av Grevstad, i samarbeid med professor Bjarne Lous Mohr. Et trekk ved denne planen som ble gjennomført, var mateveien langs østsiden av platået, Høgskoleringen. 1966: Andersson & Skjånes' plan. Midt på 1960-tallet var to store bygningskomplekser i ferd med å ferdigstilles: de høye sentralbyggene midt på campus – og kjemiblokkene sør for disse. Statens bygge- og eiendomsdirektorat hadde overtatt statens administrasjon av høyskoleutbyggingen. De engasjerte Andersson & Skjånes til å utarbeide en disposisjonsplan for området, som nå begynte å fylles opp. Betydningen av å beholde hovedprinsippet fra tidligere planer understrekes også i denne: «Gløshaugens monumentale virkning må bevares og understøttes ved at bebyggelsen nedenfor platået i nord, vest og syd holdes lav, slik at grøntbeltet også i fjernvirkning danner skille mellom de ulike arter bebyggelse». Dette er den nyeste planen over Gløshaugen. Den er senere fulgt opp med en mer detaljert beplantningsplan. 1985–86: Gløshaugen-prosjektet. I forbindelse med NTHs 75-års jubileum, tok Arkitektavdelingens styrer, professor Jan Brockmann, initiativ til at arkitektstudentene i 2.–4. årskurs skulle ha Gløshaugen som utgangspunkt for studentoppgaver i vårsemesteret. Hensikten var blant annet å markere Arkitektavdelingens interesse for det fysiske miljø på NTH og vise hvordan studentene som ressurs kunne gi ideer til utvikling av miljøet. Prosjektene ble deretter presentert i en utstilling og i et eget hefte. Professor Birgit Cold fremhevet i heftets forord at studentene hadde pekt på flere muligheter for fortetting på området. 2002–2007: Samlokaliseringsplaner og -debatt. Da staten overtok ansvaret for Regionsykehuset i Trondheim i 2002 – nå St. Olavs hospital – og en større utvidelse skulle igangsettes, ble mulighetene for en flytting av sykehuset til Dragvollområdet i utkanten av byen vurdert. En flytting av fagmiljøene fra campus Dragvoll til Øya, det mer sentrumsnære området der sykehuset holdt til, ble samtidig diskutert. Dette området ligger i gangavstand fra Gløshaugen. Det ble avgjort at Øya fortsatt skulle beholdes som sykehusområde. Trondheim kommune utredet da muligheten for å samlokalisere NTNU rundt Gløshaugen. NTNU informerte om utviklingen av dette prosjektet, og om en eventuell samlokalisering med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), på prosjektets egne nettsider. Utredningene og samlokaliseringsdebatten som fulgte, endte med at NTNUs styre gikk inn for en fortsatt to-campusløsning. 2004: Studentprosjektet «2030». Også studentene engasjerte seg i samlokaliseringsdebatten. Under ledelse av førsteamanuensis Ole J. Bryn, utviklet en gruppe arkitektstudenter en overordnet utbyggingsplan for Gløshaugen. De skisserte nybygg og ombygninger som ville gjøre det mulig å samle hele NTNU på og ved Gløshaugen. Humaniora og samfunnsvitenskapelige fag ble foreslått flyttet fra campus NTNU Dragvoll til et nybygg i «Dødens dal». Fra dette bygget foreslo studentene en ny hovedretning øst-vest for trafikk og bebyggelse på platået. Prosjektet ble publisert i et eget hefte og ble tatt mer alvorlig enn det som er vanlig for studentprosjekter. Det skapte mye diskusjon, blant annet i Universitetsavisa. 2007–: Bærekraftig campusutvikling. NTNU har fortsatt en egen stab som arbeider med campusutvikling. Idéene om et universitet som skal ha en «fri og dominerende beliggenhet» med vekt på monumentale bygninger, er ikke lenger idealet, slik det var i NTHs første år. Sammen med Sasaki Associates og Trondheim kommune har NTNU arbeidet for å lage en levedyktig strategi og plan for et universitet som utvikler seg i samspill med byen. Trondheim kommune skriver i sin Energi- og klimabehandlingsplan at de ønsker å invitere NTNU til mobilitetsplanlegging med sikte på parkeringssanering og økt tilrettelegging for miljøvennlig transport. Parkanlegg og veier. Bygartner Trygstads plan fra 1927 Beplantningen av Gløshaugen og områdene rundt startet allerede før Hovedbygningen var ferdig i 1910. Det første som ble plantet, i 1905, var trærne langs veien fra Elgeseter gate opp til området der Hovedbygningens hovedinngang skulle komme. Veien ble utvidet og oppgradert til en staselig adkomstvei, Høgskoleveien. Den fikk en bred kjørebane med en gangvei på hver side, flankert av alléer av platanlønn. Området foran Hovedbygningen ble planert og delvis terrassert ved hjelp av utgravningsmasser fra byggetomten. Parken på Gløshaugen har i dag en av de fineste tresamlingene i Trondheim. De eldste trærne er de som står igjen etter gårdsanleggene Østre og Vestre Gløshaugen. Disse trærne er senere innpasset i planer for parkanlegget på platået. Arkitektene som sto bak de ulike arealplanene, hadde i varierende grad foreslått behandling av uterommene. Flere nøyde seg med å påpeke verdien av å beholde sentrale plasser og parklegge skråningene rundt platået. Kielland tegnet inn alléer langs ytterkantene av platået, Nordhagen foreslo alléer mellom bygningene og buskfuru i noen av skråningene. Sverre Pedersen tegnet inn geometriske bed og terrasser og foreslo også annen parklegning på og rundt Gløshaugen i sin plan fra 1926. Den første detaljerte planen for parkanlegget ble utarbeidet av bygartner E. Trygstad. 1927: Trygstads parklegningsplan. Bygartner Trygstad tegnet i 1927, på oppdrag av en «nedsatt komité for ordning av spørsmålet om parklegging av Høiskolens omgivelser», en omfattende plan med bassenger, stier, blomsterbed og annen beplantning. Borgermesteren støttet planen, blant annet fordi arbeidet kunne avhjelpe arbeidsløsheten, men han foreslo en sterk reduksjon av planens omfang: «Der skal kun anlegges de nødvendige veier, gressplener og treplantninger». Det viktigste var å parklegge området mellom Christian Fredriks gate og Høiskoleveien – mellom høyskolen og byen. Midler til arbeidet skulle tas av «kinematografoverskuddet for tiden 1ste januar 1925 til 30. juni 1926 som er avsatt til anvendelse for jubilæumsåret 1930...» Den reduserte planen ble vedtatt i bystyret. 1968/1969: Landskapsplan for NTH, Aasen & Lønrusten. Andersson & Skjånes’ disposisjonsplan fra 1966 var en overordnet plan og hadde ingen detaljerte planer for uterommene. Landskapsarkitektene Aasen & Lønrusten ble engasjert for å utarbeide en landskapsplan. De samarbeidet med Andersson & Skjånes om planen for selve platået og med arkitekt MNAL Nils H. Eggen om området sør for dette. Første utgave av planen, «N.T.H. landskapsplan», ble presentert i 1968. Året etter kom en revidert utgave. Landskapsarkitekt Bjarne Aasen arbeidet helt til 2002 med videreutvikling av planen, som har vært retningsgivende for alle utendørsarbeider på Gløshaugen. 1973: Kunstnerisk utforming av «Torvet» på Gløshaugen – NTH. Den opprinnelige hovedplassen på NTNU Gløshaugen, Bredo Greves «tun» sør for Hovedbygningen, brukes både til utstillinger, spill og sosialt samvær. De siste årene har den også vært brukt som arena for immatrikulering av de nye studentene. Plassen har også vært utgangspunkt for flere arkitektstudentprosjekter, og i desember 1972 arrangerte NTH, med støtte fra Norsk kulturråd, en konkurranse om kunstnerisk utforming av plassen. Innleveringsfrist var satt til 1. oktober 1973. Ingen av de 19 utkastene tilfredsstilte kravene til en førstepremie. Konkurransen førte til at det ble holdt et to dagers seminar for å belyse samarbeidet mellom arkitekter og kunstnere. Kunst og andre objekter. På plassene mellom bygningene på Gløshaugen finnes det både kunstverk og eksempler på tidligere tiders ingeniørkunst, som lokomotiv og turbinhjul. De to lokomotivene som står på hver sin side av «tunet», er Ohma Electra, et vekselstrømlokomotiv fra 1908 som tilhører linjeforeningen Sanctus Omega Broderskab, og Bjørkelangen, et damplokomotiv fra 1924 som eies av linjeforeningen Smørekoppen. Veier. Vei fra Gløshaugen til Øvre allé, anlagt på utgravningsmasse fra de første NTH-bygningene På kartet fra 1904 er det antydet en mulig vei østover fra Hovedbygningen til Øvre allé. Sommeren 1905 startet utgravingen for de første NTH-bygningene og veien ble trolig anlagt på en fylling av utgravningsmasse fra disse. I 1927 ble mesteparten av fyllingen erstattet med en bro, «Høiskolebroen», for å gi plass til vei og trikk fra sentrum til bydelen Singsaker. Broen ble tegnet av Trondhjems stadskonduktørkontor og var på den tiden byens eneste viadukt. Plassen foran elektrobyggene fikk navnet O.S. Bragstads plass, etter professor i elektroteknikk Ole Sivert Bragstad. Han var formann i høyskolens professorråd fra konstitueringen i 1909 til høsten 1910, da NTH ble offisielt åpnet og undervisningen begynte, med professor Sem Sæland som rektor. Bebyggelse. Det sto fortsatt bygninger knyttet til gårdsdrift og skolevirksomhet på Gløshaugen da NTH ble opprettet. Tre av disse står ennå og brukes av NTNU. De første bygningene som ble oppført for NTH på Gløshaugenplatået, var Hovedbygningen, Gamle kjemi og Gamle elektro. De var ennå ikke ferdigstilt da første årskull NTH-studenter ble immatrikulert i september 1910. Av Hovedbygningen var bare hovedfløyen mot nord og trappehusene på baksiden ferdige. Mellom 1924, da Gamle fysikk ble tatt i bruk, og 1948, da Teknisk hovedbibliotek ble utvidet, var det nesten ingen byggevirksomhet på Gløshaugen, men på 50- og 60-tallet var det igjen stor aktivitet. En stortingsmelding fra 1956 gikk i detalj gjennom den store vekst NTH var forventet å få fremover og hvilke bygninger det dermed ville være behov for. Utbyggingen fra den gang er blitt kritisert for sin «nødtørftige og skjematiske arkitektur og offentlige romdannelser uten den karakterfullhet og monumentale kvalitet som preger det eldre anlegget». I 2000 åpnet Realfagbygget, det største bygget på campus og det første NTNU-bygget. Realfagbygget danner Gløshaugens fasade mot sør, slik den nitti år eldre Hovedbygningen danner fasaden mot nord. 1959: Arkitektkonkurranse om ny aula. I 1959 stilte en anonym giver kr 60 000 til disposisjon til konkurranse om ny aula. Den skulle bygges inntil Hovedbygningen, på sørsiden mot «tunet». Ved fristens utløp var det kommet inn 26 utkast, men juryen uttalte at «bare enkelte av utkastene viste en utforming av festsalen med det rette preg av akademisk høytidelighet og festivitas». Cappelen & Rodahl vant 1. premie, men aulaen ble aldri oppført. Robert Esdailes prosjekt for universitetsbibliotek og svømmehall i «Dødens dal». Datert 1987. Ikke realisert 1986: Esdailes bibliotek- og svømmehallprosjekt. I desember 1986 presenterte Adresseavisen et forslag til utnyttelse av «Dødens dal» øst for Gløshaugenplatået. Forslaget kom fra professor Robert Esdaile ved Arkitektavdelingen på NTH. Han foreslo å bruke dalsøkket til en bygning som kunne huse både nytt universitetsbibliotek og 50 meters svømmebasseng. «Dette er praktfulle naboer, ånden og kroppen» uttalte Esdaile i avisintervjuet. I tillegg til bygningen fikk han plass til hardt tiltrengte parkeringsplasser for NTH. Allerede i 1983 hadde Esdaile presentert idéen for høyskoledirektøren, den gang som del av en visjon om å lage halvklimatiserte soner mellom bygningene på campus. Disse områdene skulle kles inn i glass, «thus creating a kind of large winter garden». Ingen av disse prosjektene er gjennomført. 1991: Senter for informasjon, kommunikasjon og kultur ved NTH. I 1990 sto nytt bibliotekbygg på Gløshaugen som nr 2 på NTHs liste over prioriterte byggeprosjekter. Rektor mente det var viktig å «ha planene for et nybygg klare i fall pengene plutselig skulle dukke opp». Det ble derfor avholdt et planleggingsseminar i november samme år. Flere muligheter ble belyst og Høgskolestyret oppnevnte i februar 1991 en komité for å utrede bibliotekets fremtidige oppgaver og bygningsmessige behov. Komitéen så på flere lokaliseringsalternativer, både oppe på platået og øst for dette, blant annet der Esdaile foreslo sitt bygg i 1986. Innstillingen ble at biblioteket burde plasseres sør for Hovedbygningen, med 2–3 etasjer over bakkeplan og 1–2 etasjer under. Utviklingen gjorde at andre bygninger fikk høyere prioritet og biblioteket rykket ned på listen. 2002: Visjon for nytt læringssenter og bibliotek ved NTNU Gløshaugen. I 2002 sto et nytt Teknisk hovedbibliotek igjen som nr 2 på NTNUs liste over ønskede byggetiltak. Det ble nedsatt en komité med medlemmer fra biblioteket og ulike fagmiljøer for å se på hva kvalitetsreformen og endrede undervisningsstrategier ville bety for arealbehov og romprogram. Komitéen leverte sin anbefaling til bibliotekdirektøren i 2002. Da to-campusløsningen ble valgt, ble også planene om ett sentralt bibliotek og læringssenter på Gløshaugen uaktuelle. 2010: «Campusplanens resterende prosjekter». NTNU har meldt inn flere byggeprosjekter til Kunnskapsdepartementet; deriblant «Solbygg» for solenergiforskningsmiljøet. De holder i dag til i Metallurgi-bygget fra 1951. BARK arkitekter har utviklet et skisseprosjekt som omfatter renovering og nybygg. Et annet prosjekt som er meldt inn til departementet, er nytt bygg for arkitektur-, kunst- og musikkmiljøene. Det er et sterkt ønske om samlokalisering av miljøene for å hente ut synergieffekter. Det nye bygget er foreslått plassert nord for Gløshaugen, nær Studentersamfundet. Disse og andre prosjekter er omtalt i Notat fra NTNUs styre, 27. april 2010. Andre forskningsinstitutter på Gløshaugen. I tillegg til NTNU er enkelte frittstående forskningsinstitutter lokalisert på og ved Gløshaugen. Disse har et tett samarbeid med NTNU og hverandre på flere områder innen forskning og utvikling. SINTEF har siden etableringen i 1950 hatt sitt hovedkontor på Gløshaugen. SINTEF ble opprinnelig stiftet av NTH, men har siden 1980 vært en selvstendig forskningsstiftelse. I 1998 flyttet Papir- og fiberinstituttet (PFI), som er et uavhengig forskningsinstitutt, inn i et nybygg på Gløshaugen, etter 75 år i hovedstaden. Det nye bygget på Gløshaugen ble tegnet av 4B Arkitekter. Ved årsskiftet 2011/2012 er det planlagt innflytting for Norsk institutt for naturforskning (NINA) i et nytt bygg sør for Realfagbygget. Første spadestikk ble tatt i september 2010. Bygget er tegnet av PIR II Arkitekter. NINA har allerede mye samarbeid med SINTEF og NTNU. Gløshaugen-navnet. Gløshaugen-navnet har vært tolket ulikt gjennom tidene, men i det nyeste og mest omfattende standardverket innen norsk forskning på stedsnavn, Norsk stadnamnleksikon (4. utg. 1997), skriver historikeren Jørn Sandnes at førsteleddet i navnet, "Gløs", sikkert har samme opprinnelse som det nynorske verbet "gløse" («stire, speide»). Både Gløshaugen i Trondheim og Gløshaugen i Grong kommune er høyder med vidt utsyn. I Norske gaardnavne (b. 14, 1901) hevdet Oluf Rygh at navnet kom av mannsnavnet "Glæðir". I 1983 utkom "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren. Han avviste Ryghs teori, med den begrunnelsen at det aldri hadde vært noe selvstendig bruk ved navn Gløshaugen på høyden. Støren mente navnet kunne komme av verbet "gløsa" i betydningen «lyse». Han antok at det kunne ha stått igjen trestubber etter hogst på området, og at stubbene på grunn av soppvekst hadde gitt fra seg et lysskimmer i mørket. Ifølge botanikkprofessor Olav Gjærevoll kunne dette ha vært honningsopp. Også andre historikere har engasjert seg i navnespørsmålet. I 1937 skrev O. Ryssdal en lengre artikkel i Adresseavisen, der han utledet en teori om at Gløshaugen kunne ha betydningen Solegladshaugen. Den første kjente dokumentasjon av navnet Gløshaugen, eller Glasshauge, er fra 1661. Ved matrikuleringen i 1886 ble navnet Gløshaugen offisielt. Tårnby kirke (Amager). Tårnby kirke ligger i Tårnby på Amager, og stammer fra 1100-tallet, har vært en stormannskirke og var opprinnelig oppført i kampe- og krittsten. Bygningen. Kirken består av et romansk skip og kor, muligvis opprinnelig med apsis, samt et romansk v-tårn som i dag er nedbrutt. Undersøkelser har vist at v-tårnet opprinnelig åpnet seg mot kirken ved tre arkadeåpninger båret av to søyler. Herover har det vært herskapspulpitur. Menigheten satt vanligvis på stenbenker langs med veggene, og døpefonten var i tidlig tid plassert mitt i kirkeskipet. Klokketårnet menes opprinnelig å ha vært et tvillingtårn. På 1200-tallet fikk skipet krysshvelv, og på 1300-tallet tilkom et våpenhus. Omkring 1500 ble v-tårnet reist i telgsten, delvis oppført av gjenbruksmateriale. Omkring 1600 ble det romanske kor nedrevet og erstattet av et trefags overhvelvet langhuskor. Historie. Absalon, som ble erkebiskop i Lund i 1178, bestemte at hans besittelser på Amager, skulle overgå til Roskilde bispestol og kirke etter hans død. I et brev datert 21. oktober 1186 godkjenner Pave Urban III beslutningen. I et gavebrev fra 1529, overdrar Frederik I bl.a. Tårnby kirke til Københanvs universitet. Dette har ikke betydd noe videre for kirkens forkynnelse. Det har snarere vært en foranstaltning som kunne bidra til universitetets stendig skrantende økonomi. Kirken ble i universitetets eie fram 1934, hvoretter den gikk over til selveie. Lars Bo Hansen. Lars Bo Hansen (født 24. september 1968 i Nykøbing Falster) er en dansk sjakkspiller. Han ble Internasjonal mester i sjakk (IM) i 1987 og Internasjonal stormester i sjakk (GM) i 1990. Lars Bo Hansen har vunnet danmarksmesterskapet i sjakk to ganger. Hans Elo-rating er 2578 (september 2010). Manouchehr Mottaki. Manouchehr Mottaki (født 12. mai 1953) er en iransk diplomat og politiker som i perioden 2005-10 var utenriksminister for Iran. Mottaki ble født i Bandar-e-gaz i provinsen Golestān. Han tok en mastergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Tehran og en bachelorgrad ved Universitet i Bangalore i India. Han satt i det Iranske Parlamentet fra 1980 til 1984 var var senere ambassadør i Tyrkia og Japan. Han var viseutenriksminister fra 1992. Annette Klug. Annette Klug (født 24. januar 1969), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Klug ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det Vest-Tyskland laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Italia og Ungarn. De andre på laget var Anja Fichtel, Sabine Bau, Zita Funkenhauser og Christiane Weber. Ingun Bøhn. Ingun Bøhn (født 24. juni 1947) er en norsk tegner, illustratør, billedkunstner, forfatter og skribent. Ingun Bøhn er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1969-1973, Kunstakademiet i Warszawa 1974-1975 og Statens Kunstakademi 1975-1981. Ingun Bøhn har illustrert en mengde bøker, både barnebøker, diktsmlinger og annet. I 2002 utga hun «Dagbok i det Grønne: hagen gjennom året – tips, råd, notater» som illustrerte med akvareller. Bøhn har ellers blant annet hatt utsmykningsoppdrag for NSB Lodalen, Flesland flyplass, Sjøforsvaret i Trondenes, Esso i Oslo og Regjeringskvartalet i Oslo. Hun har dessuten hatt flere utstillinger, deriblant to separatutstillinger i Kunstnerforbundet. Ingun Bøhn er medlem av Norske Billedkunstnere, Tegnerforbundet og Unge Kunstneres Samfund. Sune Berg Hansen. Sune Berg Hansen (født 21. april 1971) er en dansk sjakkspiller. Hansen ble Internasjonal mester i sjakk i 1993 og stormester i sjakk i 1998 og er 5-dobbelt danmarksmester i sjakk i 2002, 2005, 2006, 2007 og 2009. Sune Berg Hansen bor i København, hvor han blant annet er beskjeftiget som journalist og pokerspiller. Christiane Weber. Christiane Weber-Bellmann (født 13. februar 1962), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Weber ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det Vest-Tyskland laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Romania og Frankrike. De andre på laget var Ute Wessel, Zita Funkenhauser, Cornelia Hanisch og Sabine Bischoff. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen i florett. De andre på laget var Anja Fichtel, Sabine Bau, Annette Klug og Zita Funkenhauser. Balle kirke. Balle kirke er en romansk kirke som ligger i Balle sogn i Silkeborg kommune i region Midtjylland i Danmark. Kor og skip er oppført på 1100-tallet av fint tilhugget kvadersten over skråkantsokkel. I kirkens nordvegg kan man stadig se de opprinnelige vinduene. Nord og sydportal er bevart, den nordre i tilmurt tilstand. Skipets vestende er antakelig forlenget i sengotisk tid og en rem i gulvet markerer den tidligere vestgavlen. Kirken hadde opprinnelig tårn, men i 1703 var det blitt så forfallent at det ble erstattet med det nåværende klokketårnet over skipets vestende. Kirkens klokke hører til blant de eldste i Danmark og er fra 1250. I sengotisk tid har man oppført et våpenhus foran sydportalen. Kirken ble restaurert i 1955-57. Kirken fikk hvelv i 1494, i følge datering i koret. Dette er formodentlig skjedd i forbindelse med utvidelse mot vest og oppføringen av et tårn. Altertavlen stammer fra rundt 1600 og korsfestelsen er utført av Gunnar Hansen i 1957. Kirkens opprinnelige stenalter er bevart og kan sees bak det nåværende eketresbordet. Prekestolen er fra ca. 1650 og på himmelen sees våpenskjold for Mogens Høeg og Christense Rosenkrantz. «Johannes Verneri Anno domini 1494 die beati augustini episcopi completa fuit testudo tempora in Christo patris domini Eyleri episcopi aruhsiensis pronune in Silkeborg commorantis» Overfor på buen står byggmesterens navn: «Testudo ista completa fuit per manus laurentii Johannis i Viborg» (Denne hvelving ble fullført ved håndverk av Lars Jensen fra Viborg). Kirken har en døpefont med løvekropper og fonten stammer muligens fra da kirken ble grunnlagt. Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen. Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen inneholder primært eksisterende bygninger. NTNU, tidligere NTH, har hatt tilhold på Gløshaugen i Trondheim siden 1910, da høyskolen åpnet. __TOC__ Eksterne lenker. NTNU NTNU Senior Høyre. Senior Høyres Landsforbund (SHL), oftest kalt Senior Høyre, er en sideorganisasjon til partiet Høyre. For å være medlem må man være over 62 år. Mange av medlemmene er medlemmer både i sin lokale Høyre-forening såvel som i sin lokale Senior Høyre-forening. Senior Høyre jobber for å stimulere medlemmene til politisk aktivitet, særlig med henblikk på eldrepolitikk, og til å bidra aktivt for Høyre. Den første foreningen ble stiftet i Trondheim den 25. januar 1979 med Karin Wiksén blant initiativtagerne. 2. februar 1981 etablerte man det landsomfattende Fellesrådet for Høyres Pensjonistforeninger, som i 1985 fikk status som en fullverdig sideorganisasjon til Høyre. Fra 1987 het organisasjonen Høyrepensjonistenes Landsforbund, og i 2000 skiftet den navn til Senior Høyres Landsforbund. Senior Høyre er representert i Høyres sentralstyre ved sin leder, på lik linje med Unge Høyres Landsforbund og Høyres Studenterforbund. Turid Wickstrand Iversen er leder i Senior Høyre fra 2011. Kristian Lindeman. Kristian Lindeman (født 22. november 1942) er en norsk sanger, komponist og kringkastingsmedarbeider. Han er oldebarn av musikksamler Ludvig Mathias Lindeman. Han startet som sanger i vokalkvartetten The Vikings, som ble ledet av Kjell Karlsen, og fortsatte med sin egen vokalgruppe, Those Five, På 60-tallet begynte han å skrive egne, både for Those Five og for andre kjente artister, mange av Melodi Grand Prix-bidragene på den tiden bar Lindemans signatur. Det har også blitt internasjonale priser for sangene hans, I 1974 sang Ellen Nikolaysen «You Made Me Feel i Could Fly» til topps i Popular Song Festival i Tokyo, og i 1979 gjentok Trond Granlund bedriften med «Give Me Time» i den irske Castlebar Song Contest. Lindeman L.I.G.H.T.. "Lindeman L.I.G.H.T." er et musikkalbum med Kristian Lindeman, utgitt i november 1992. Dette er hans første plate som soloartist. Davor Palo. Davor Palo (født 2. november 1985 i Sarajevo) er en dansk sjakkspiller. Palo lærte å spille sjakk i 1993 i Sarajevo, mens byen var beleiret, og det ofte var umulig å være utendørs. Han kom til Danmark som flyktning i desember 1993 og deltok i sin første sjakkturnering i 1995. Han viste seg raskt å ha et stort talent for sjakkspillet. Allerede i 2002 ble han tildelt tittelen internasjonal mester i sjakk. Palo skårte sin første stormesternorm ved danmarksmesterskapet i 2003, hvor han ble nr. 2. Han vant ytterligere to stormesternormer ved turneringer i 2004 og 2005, noe som resultert i, at han i 2005 som 19-årig ble utnevnt til den hittil yngste danske stormester i sjakk. Han innstilte i 2006/7 sin sjakk karrieren for å satse på poker. Ungarn under Sommer-OL 1988. Ungarn under Sommer-OL 1988. 188 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på sjette plass med elleve gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Padleren István Vaskuti var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Statement. "Statement" er et konsertalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1994. Statement 2. "Statement 2" er et konsertalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1995. Helge Refsum. Helge Refsum (født 1897 i Farsund, oppvokst på Romerike, død 1976) var en norsk jurist og politiker fra Senterpartiet. Løytnant i Marinens indanturkorps 1919. Cand. jur. 1921. Sekretær i sosialdepartementet 1921-1926. En rekke stillinger som lærer Statens politiskole 1928-1939, ekstraordinær protokollfører i Høyesterett, dommer i Oslo byrett, statsadvokat i Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Lagdommer Gulating lagmannsrett 1949-1966. Nobelkomiteens første varamedlem 1. januar 1952 – 27. juli 1965, deretter medlem 27. juli 1965 – 31. desember 1972. Ved siden av sine ansvarsfulle stillinger fant Refsum tid til å dyrke sine omfattende kulturhistoriske interesser. Han skrev en rekke artikler i norske og utenlandske aviser og tidsskrifter. Medforfatter i Sørum og Rælingen bygdebøker. I 1935 tok Refsum initiativet til Skigranskningsnevden der han var formann i ti år og aktiviserte lensmann landet rundt til å samle inn ski til skimuseet. Refsum var tildelt den svenske skiforenings gullmedalje, han var æresmedlem av The Ski Club of Great Britain og av Romerike historielag. I 1967 fikk han Skiforeningens æresplakett og i 1971 ble han tildelt Den islandske falkeorden og utnevnt til korresponderende medlem av Kungliga Gustav akademi. Bold Street. "Bold Street" er et musikkalbum med Jonas Thomassen og Jt Scam, utgitt i 2007. Ingemars EP. "Ingemars EP" er en musikk-EP med Ingemars, utgitt i 2008. Sognefjorden Uldvarefabrikk. A/L Sognefjorden Uldvarefabrikk var en tekstilbedrift ved Fossfossen i Sogndal i Sogn og Fjordane. Den ble etablert i 1887 under navnet "Sogns Uldspinderi og Fargeri", av skotten Wilfred Burton Rowley Kennedy. Det nye navnet fikk den under første verdenskrig. Indvik Uldvarefabrik. Indvik Uldvarefabrik var en tekstilbedrift i Innvik i Sogn og Fjordane, og den største slike i fylket. Den ble etablert i 1890, av innvikingen Wald P. Skaaden. Produksjonen var vesentlig shoddy og ullvarer. Troldefos Uldvarefabrikk. Troldefos Uldvarefabrikk var en tekstilbedrift i Holmedal i Sunnfjord, Sogn og Fjordane, beliggende ved ei lita elv. Den ble etablert i 1895 av bergenseren Johan Jensen. Produksjonen var vesentlig shoddy og ullvarer. Evebøfoss Fabrikker. Evebøfoss Fabrikker var en tekstilbedrift i Sandane i Sogn og Fjordane. Den ble etablert som shoddyfabrikk og overtatt i 1910 av Anders Hansen fra Utvik. Produksjonen var vesentlig shoddy og ullvarer. Sygna Uldvarebrikk. Sygna Uldvarebrikk A/L var en tekstilbedrift ved Henjaelvi i Sogn og Fjordane. Den ble etablert som shoddyfabrikk i 1910 av Mathias Larsen fra Leikanger. Den fikk navnet "Sygna Uldvarefabrik" dra Arne Johannessen overtok driften i 1913. Produksjonen var vesentlig shoddy og ullvarer. Førde Ullvarefabrikk. Førde Ullvarefabrikk var en tekstilbedrift i Førde i Sogn og Fjordane. Den ble etablert i 1919 av Mathias Leivestad. Han hadde lære tekstilfaget på Troldefos Uldvarefabrikk. Liste over land etter HDI (2010). Dette er en liste over land etter HDI, som beskrevet i FNs "Development Programme Report 2010". Årets rapport har tittelen «En nasjons egentlige rikdom: veier til menneskelig utvikling». HDI er en engelskspråklig forkortelse for "Human Development Index" (norsk: "Måleskala for menneskelig utvikling"). HDI brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle velstand i land. Mens BNP kun måler økonomiske kilder, sies HDI å gi et mer komplett bilde, da det inkluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder, fødselstall og andre faktorer. HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998), og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport "Human Development Report". HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best. __TOC__ Komplett liste over land. Denne utgaven av indeksen ble publisert 4. november 2010. Tidligere førsteplasser. Disse landene har ligget øverst på listen de årene indeksen har blitt oppdatert. Eksterne lenker. HDI Wang Ch'ung-hui. Wang Ch'ung-hui (tradisjonell kinesisk: 王寵惠, pinyin: "Wáng Chǒnghuì", Wade-Giles: "Wang Ch'ung-hui", født 1. desember 1881 i Guangzhou i Kina; død 15. mars 1958 i Taipeh) var en kinesisk jurist, politiker og diplomat. Han var i perioder Republikken Kinas justisminister og undervisningsminister, og i 1912 og fra 1937 til 1941 landets utenriksminister. Derutover var han fra 1928 til 1931 og fra 1948 til 1958 president for Den judikative yuan, landets rettslige tilsynsmyndighet. Fra 1931 til 1936 var han dommer ved Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, som han allerede mellom 1922 og 1930 hadde vært tilknyttet som hjelpedommer. Furdalselva. Furdalselva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den har sitt utspring fra Holmevatnet nordvest for Verkland. Den renner derfra mot vest og ned i Furdalen, hvor den fortsetter mot sørvest og gjennom Furdalsvatnet, deretter mot sør, til den munner ut i Yndesdalsvatnet rundt 2 km vest for Yndesdal. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. I likhet med mange andre vassdrag i området ble fiskebestandene i Furdalselva negativt påvirket av sur nedbør, spesielt i tiden 1960-1990. I Furdalsvatnet ble bestanden av ørret sterkt redusert på 1980-tallet mens bestanden av aure ble helt utryddet. I 1993/94 ble det satt ut aure igjen i vatnet for å forsøke å reetablere bestanden. I 1998 viste en undersøkelse at aurebestanden var tynn og at rekrutteringen var variabel. Under prøvefisket ble det også fanget en aure på 8 år, noe som tyder på at vatnet hadde en minimal restbestand også før utsettingene i 1993/94. Karsten Rasmussen. Karsten Rasmussen (født 1965) er en dansk sjakkspiller og cand.merc., som gjennom flere år har tilhørt den danske elite i sjakk. Karsten Rasmussen hadde som ung parallelt med sjakkarrieren en karriere som håndballspiller, idet han var målmann på AGFs førstelag i flere sesonger. Men de beste resultater har han allikevel oppnådd i sjakk, hvor han ble internasjonal mester i sjakk i 1990 og med sin Elo-rating på 2451 (november 2010) ligger solid blant de ti beste i Danmark. Blant hans beste resultater kan nevnes delte førsteplasser ved DM i sjakk i 1993 og 2006 og også seier i Vesterhavsturneringen i 2007 med 8½ av 10 poeng. Karsten Rasmussen var også med på det danske landslaget, som ble nr. 12 ved EM på Kreta i 2007, hvor han med 4½ av 7 poeng bidrog kraftig til den pene danske plasseringen. Karsten Rasmussen spiller (i Danmark) for Skolerne. Han har fulltidsarbeid som lærer på Århus Købmandsskole. Villa San Michele. San Michele er en villa på den italienske øya Capri. Opprinnelig lå en av keiser Tiberus' villaer fra det første hundreåret etter Kristus på stedet. Ruinene etter villaen ble kjøpt av den svenske legen Axel Munthe på 1890-tallet. Han restaurerte restene av villaen og satte den tilbake til det som kan ha vært dens fordums prakt. Han bodde der store deler av sitt liv. Munthe testamenterte villaen til svenska myndigheter og huser i dag Det Svenske institutt i Italia, der svenske universitetsstipendiater kan bo under sine studier av italienske kunst og kultur. Byggingen. Axel Munthe hadde flyttet til Capri i februar 1888. Der var han opptatt med sin legepraksis, først og fremst for lokalbefolkningen, med også med turister som kom til øya. I august 1889 leide han Villa Damecuta i Anacapri, men flyttet sin legepraksis til Roma hvor han hadde kontor ved Den spanske trapp hvor han ble en vel etablert og anerkjent lege som fikk blant sine pasienter medlemmer av det europeiske aristokrati og andre utlendinger bosatt i Roma. Flyttingen til Roma viste seg å bli en lykkens tilskikkelse og gav ham raskt stor fortjeneste på sin praksis. San Michele ligger midt på øyas side mot nord Høsten 1894 fikk han tilbud om å kjøpe Villa Damecuta på Capris nordvestre side, men fikk like etter tilbud om et annet hus. Snekkermesteren Vincenzo Alberino solgte i juni 1895 sitt eget hus utenfor Anacapri, 325 meter over havet og med utsikt over Napoli-golfen. Samme dag kjøpte han også et forfallent kapell i nærheten og et lite jordområde. Området kalles "Capodimonte", "Bergets krone". Etter Munthes eget utsagn i sin bok "Boken om San Michele" oppdaget han under snekkermesterens hus restene av et keiserlig palass som engang hadde tilhørt den romerske keiseren Tiberius. Tiberius hadde mellom år 26 og år 37 e.Kr. styrt det romerske imperiet fra Capri hvor det hevdes han hadde oppført tolv villaer. Det gamle kapellet var oppkalt etter erkeengelen Mikael og var da Munthe kjøpte det en ruin med overvokste vegger og et tak som var falt ned. Dette kapellet bestemte Munthe for å gjøre til sitt hjem. Etter brev skrevet fra Munthe var kapellet tidigere et tempel bygget til gudinnen Isis, men ble senere et kapell som ble revet ned av saracenen Khair ed-Din på 1500-taltet. Under den britiske okkupasjon av Capri ble det bygget en festning der i 1804, men denne ble stormet av franskmenn i 1806 og bygget om til et kruttmagasin. I mai 1897 flyttet Munthe inn i huset. Villa San Michele består av en hovedbygning, det gamle kapellet samt restene av et soverom med mosaikkgulv og veggmalerier, som kan ha blitt brukt av keiserne Tiberius eller Augustus. Villaen og kapellet er bundet sammen med en buet pergola og en allé av sypresser. I sin egen bok oppgir Munthe at han har vært sin egen arkitekt, men i den italienske utgaven av boken takker han den italienske kunstneren Aristide Sartorio, som har hjulpet ham med ulike tekniske problemer under oppførelsen. Sartorio var en kunstner med mange talenter som hadde syslet med malerkunst, grafikk, arkitektur og stått bak en monumentalfrise i parlamentsbygningen i Roma. Under de årene som San Michele ble bygget var han kunstprofessor i Wien. Hovedbygningen ble etter hvert komplettert med en andre etasje. Munthe fylte villaen og haven med ulike antikviteter; skulpturer fra Egypt, antikke gravmonument, marmorsøyler og renessansemøbler. I sin bok gir han ulike fantasifulle beretninger om hvordan han fikk tak i disse, men han har på annet vis bekreftet at de fleste antikviteter ble kjøpt hos antikvitetshandlere i Roma og Napoli. En del av skulpturene er heller ikke antikke, men moderne kopier. Under selve byggearbeidet kom man over blant annet marmorfragmenter og gamle greske mynter. I 1899 kjøpte Munthe marken nedenfor snekkermesterens hus og den gamle borgruinen Barbarossa på berget ovenfor. I 1901 kjøpte han "La foresteria", et herberge på veien mot Anacapri. Munthe var en dyrevenn som ble opprørt over hvordan lokalbefolkningen dekket Barbarossabeget med nett for å fange trekkfugler på sin ferd mellom Afrika og Europa. Eierne av berget visste at Munthe ønsket å kjøpe det og skrudde prisen etterhvert opp. Først i 1904 kom handelen istand. Villaen i bruk. Utsikt over havnen i Capri fra San Michele. De nærmeste årene etter at San Michele sto klart fikk Munthe besøk av tidens celebriteter: våren og sommeren 1896 var den danske maleren P.S. Krøyer med sin ektefelle Marie Krøyer gjester på San Michele. Høsten 1897 fikk San Michele besøk av forfatteren Oscar Wilde og hans elsker Alfred Douglas, i juni 1899 kom forfatteren Henry James, som senere skrev om sitt besøk på Capri. Andre besøkende var den østerrikske kronprinsessen og Stephanie av Belgia sammen med den svenske kronprinsessen Victoria av Baden i mars 1899. Dessuten enkekeiserinnen Eugénie av Frankrike, som besøkte stedet sommeren 1899. Den svenske kronprinsessen ble så forelsket i Capri at hun etterhvert kjøpte sin egen villa på øya, "Casa Caprile". I 1903 begynte hun også å oppføre en villa på Öland, Solliden. At kronprinsessen brukte San Michele som et forbilde under byggingen av av Solliden vises for eksempel på arkitektoniske detaljer, og akkurat som på San Michele finnes det relieffplater i fasaden og mange statuer i parken. Flere av disse skulpturene er kopier av statuene på San Michele. Axel Munthe hjalp også til med å kjøpe antikviteter i Italia til Solliden. I mai 1902 hadde Munthe kjøpt et middelaldertårn, "Torre di Materita", for 25 000 lire på 15 minutters gangavstand vest for San Michele. Neste år kjøpte han ytterligere et tårn, "Torre della Guardia", lengre vest. Av hensyn til sine øynene, som ikke tålte den sterke formiddagssolen ved San Michele, flyttet Munthe over til det første tårnet og lot venner på besøk bo i selve villaen. Sommeren 1917 overlot Munthe San Michele til det britiske Røde Kors. På 1920-tallet bodde den eksentriske markisen Luisa Casati, elskerinnen til forfatteren Gabriele D'Annunzio i San Michele. Eftersom Munthe var bosatt i sitt tårn kunne hun ved ankomsten ta villaen i besittelse og det utbrøt en juridisk strid om markisen hadde rett til å være der. Muligens hadde hun en slags skriftlig innbydelse eller leiekontrakt, som gjorde at hun juridisk sett hadde rett til å være der. Markisen, som var kunstner, bodde der med en svart tjener og to leoparder. Markisen flyttet vekk Munthes antikviteter og hengte opp svarte gardiner. På marmorgulvet ble det lagt svarte dyreskinn og svarte tepper. Hun bodde der i flere år og bråket mellom henne og Munthe virket løst ved at hun fikk leie villaen for 70 000 lire i året. I 1934 ble San Michele åpnet for publikum. En inngangsbillett kostet fem lire, som uavkortet gikk til Capris fattige. Munthe var på den tiden interessert i å selge villaen. En av de som besøkte Munthe på Capri var sjefen for det tyske flyvåpen, Hermann Göring. I august 1937 skrev Munthe til Göring og tilbød ham å kjøpe San Michele: "Jag överlämnar hellre mitt kära gamla hem till Er än till en av dessa amerikanska miljonärer som inte ha någon annan kvalifikation för att äga detta unika ställe än sina pengar". Göring svarte med interesse, men forklarte at det kunne bli vanskelig å skaffe utenlandsk valuta for å kunne betale eiendommen. Et annet forhold kan ha vært at Göring var mer interessert i sitt eget feriested, godset Carinhall. Under andre verdenskrig forble Munthe boende i San Michele. Forsyningssituasjonen på Capri var vanskelig, men den omtenksomme Munthe bestilte matvarer fra fra NK i Stockholm. Øya ble bombardert av allierte fly og alle vinduer i kapellet ble ødelagt. Munthe var den siste utlendingen på øya foruten de tyske militære. I juni 1943 forlot han Capril for aldri mer å vende tilbake. Han døde i Stockholm i 1949, 92 år gammel. I november 1946 offentliggjorde Munthe at San Michele etter hans død skulle overlates til den svenske stat for bruk av Svenska institutet i Roma. Etter testamentet skal San Michele "användas av svenska studenter, konstnärer, forskare, journalister eller andra som delar Munthes känslor för Italien och den klassiska kulturen samt den humanistiska forskningen överhuvud." Nelly Banco. Nelly Banco (født 17. februar 1986 i Chatenay-Malabry) er en fransk friidrettsutøver (sprinter), som spesialiserer seg på 200 meter. Hun vant bronse på 4 x 100 meter stafett ved Junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto, sammen Natacha Vouaux, Aurélie Kamga og Lina Jacques-Sébastien. De løp på tiden 43,68, som var ny fransk juniorrekord. Hun ble fransk juniormester på 200 meter i 2005, og deltok samme år på det franske laget som vant en bronsemedalje på 4 x 100 meter ved Junior-EM i Kaunas. Året etter, i 2006 ble hun fransk juniormester på 100 meter og 200 meter, og hun kom på andreplass på 200 meter i U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen, bak russiske Julia Tsjermosjanskaja. Her løp hun på 23,36. I 2010 deltok hun Nelly Banco på 4 x 100 meter i EM i Barcelona, og bidro til at laget kvalifiserte seg til finalen. Hun løp ikke i finalen, men fikk likevel sølv som en del av sin deltakelse i innledende runder. Jørn Sloth. Jørn Sloth (født 5. september 1944 i Sjørring i Thisted kommune) er en dansk sjakkspiller, som har oppnådd tittelen stormester i postsjakk og vunnet verdensmesterskapet i denne disiplinen av sjakkspillet i det 8. VM, spilt fra 1975–1980 Han er den yngste spilleren noensinne, som har oppnådd tittelen. Karriere. Jørn Sloth vant i 1962 dansk mesterskap i sjakk for juniorer, og i 1964 tok han den uoffisielle EM – tittel for juniorer i Groningen. Han er utdannet som cand. mag., og foretrakk allerede som nyutdannet tilværelsen som gymnaslærer og familiefar for en tilværelse som profesjonell sjakkspiller. Han var på det danske laget ved Sjakk-OL i 1972 og har i alt hatt 52 landskampre for Danmark. Siden 1975 har han mest spillet postsjakk, men deltager stadig av og til i alminnelige skakturneringer. Carinhall. Adolf Hitler og Hermann Göring ved Carin Görings gravferd til Carinhall, 19. juni 1934 Göring hilser en SS officer foran Carinhall. Carinhall eller Karinhall, ca 83 km nordøst for Berlin i Tyskland var Hermann Görings representationsbolig og fritidseiendom. Arkitekt var Werner March som også sto bak Olympiastadion i Berlin. Göring gav godset navn etter sin svenskfødte hustru Carin som var født og ble begravet i Stockholm 1931. Noen år senere hentet han hennes legeme og begravde henne på Carinhall. Legemet etter Carin Göring ble etter andre verdenskrig ført tilbake till Sverige og ble gravlagt der i 1951. I 1945 lot Göring sprenge Carinhall før de fremadrykkede russiske tropper nådde Berlin. Restene av Carinhall ble ødelagt av de sovjetiske troppene. Hoelfjella. Hoelfjella er et fjellparti i den østligste delen av Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Fjellkjedene Weyprechtfjella og Payerfjella inngår i Hoelfjella, som ligger vest for Wohlthatmassivet. Fjellpartiet ble første gang fotografert fra fly og grovt kartlagt av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Hoelfjella ble ytterligere kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografier fra Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 og oppkalt etter den norske geologen og polarforskeren Adolf Hoel. Weyprechtfjella. Weyprechtfjella er et lite fjellparti i Fimbulheimen i Dronning Maud Land, beliggende om lag 15 kilometer vest for Payerfjella. Weyprechtfjella og Payerfjella utgjør tilsammen Hoelfjella. Fjellpartiet ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og navngitt etter den østerrikske polarutforskeren Karl Weyprecht (1838–1881), som sammen med Julius Payer oppdaget Frans Josefs land i 1873. Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 utførte kartlegging av området. Payerfjella. Payerfjella er en gruppe spredte fjelltopper i Fimbulheimen i Dronning Maud Land, beliggende om lag 15 kilometer øst for Weyprechtfjella. Payerfjella strekker seg 40 kilometer i nord-sør-retning og utgjør sammen med Weyprechtfjella fjellpartiet Hoelfjella. Payerfjella ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og navngitt etter den østerrikske polarutforskeren Julius Payer (1842–1915), som sammen med Karl Weyprecht oppdaget Frans Josefs land i 1873. Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 utførte kartlegging av området. Pergola. Pergola (it.) er en løvgang dannet av doble rader med frittstående vegetasjon og slyngplanter med rikt løvverk. Pergola kan også i moderne arkitektur være en overdekkket gangvei. Requiem (Reissiger). Requiem av Friedrich August Reissiger for kor og orkester ble komponert i forbindelse med kong Karl Johans død 18. mars 1844. Fremføringer med komponisten som dirigent. Verket ble urfremført lørdag før palmesøndag 30. mars 1844 i det daværende katolske kapell i Storgaten i Oslo. Siden ble verket fremført som en del av Reissigers avskjedskonsert fra Christiania Theater i 1850. Komponisten som da flyttet til Halden, dirigerte verket nok en gang på sitt nye hjemsted i 1867. Senere fremføringer. Reissigers requiem ble siden fremført et par ganger i Göteborg. Det skjedde under ledelse av byens katolske organist som hadde gjort en avskrift av verket. "Requiem" ble benyttet ved den trofaste katolikk enkedronning Josefines død i 1876. Det ble visstnok også fremført i 1878 da menigheten mintes pave Pius IX etter hans død i februar samme år. Originalpartituret er gått tapt, men avskriften som ble laget i Göteborg ble gjenfunnet på 1970-tallet. Dette førte til nye fremføringer av verket i Göteborg og i Immanuels kirke i Halden høsten 1982. Cæciliaforeningen fremførte verket i Frogner kirke i Oslo 7. november 2010, som var første gang i Oslo siden 1850. Et nytt partitur og orkesterstemmer var utarbeidet av Steffen Kammler. Foreningen for Høytorp fort. Foreningen for Høytorp fort er en ideell, upolitisk forening som ble stiftet den 4. november 1996. Bakgrunnen var ønsket om å bevare Høytorp fort for ettertiden. Foreningen har pr. 2010 ca 130 medlemmer. Foreningen har utført, og utfører et stort dugnadsarbeid, som inkluderer: Restaureringsarbeider i fortet, opparbeidelsen av et lite festningsmuseum, istandsetting av kanoner, gjennomføre omvisninger på fortet, besøk på Riksarkivet og i Forsvarsmuseet. Medlemsbladet «Tårnkanonen» utkommer en gang årlig. Foreningen er medlem i Hjemmefrontmuseet i Rakkestad og Reiseliv Indre Østfold. Åsmund Egge. Åsmund Egge (født 1941) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hans faglige kompetanseområder er moderne russisk historie og kommunismens historie i Norge og resten av verden. Han har blant annet skrevet "Fra Aleksander II til Boris Jeltsin" fra 1993. Hans nyeste bok er "Kirov-gåten. Mordet som utløste Stalins terror", fra 2009. Egge var aktiv i studentpolitikken, og ble tidlig engasjert i den norske ml-bevegelsen. Han satt i sentralstyret i Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) i 1967 og -68. Åsmund Egge er sønn av politikeren Ørnulf Egge og sønnesønn av forfatteren Peter Egge. Fjøra Fotballklubb. Fjøra Fotballklubb er en fotballklubb fra Sogndal kommune. På seniornivå spiller laget i 3. divisjon. Generell statistikk. Flest spilte kamper: Jan Rune Årøy (349) Beste serieprestasjon: 9. plass i 2. divisjon 2000. Beste cupprestasjon: 2. runde i 2007. Mamba APC. Mamba er et pansret personellkjøretøy fra Sør-Afrika, utviklet av BAE Systems Land Systems South Africa. Det er bygget på drivverket til en Unimog lastebil, og kan ta opp til ti passasjerer i tillegg til føreren. Kjøretøyet har vært i bruk av flere nasjoner og fredsbevarende styrker. Flere andre kjøretøyer har blitt utviklet på basis av Mamba. Mamba brukes fremdeles av South African National Defence Force. Nekolai Dahl. Nekolai Dahl (født 26. april 1880 i Stjørna i Bjugn, død 3. september 1962 i Trondheim) var en norsk forretningsmann og oppfinner innenfor fiskerinæringa. Historie. Nekolai Dahls Fiskeforretning på Brattøra i Trondheim ble etablert i år 1903 og med tiden ble hans virksomhet en av de største i Norge innenfor engroshandel for sild og fiskehandel i både eksport og nasjonalt. Hans virksomhet var kjent i store deler av Europa. Blant annet i Tyskland, Italia, Sverige, Finland, Danmark, Polen, Tsjekkoslovakia, Belgia, Frankrike. Han hadde to store fryseanlegg på Brattøra i Trondheim med gulvareal på 2500 m2 og kakapsiteten var på 5000 kasser sild i døgnet. Dahl skaffet også is til sin drift fra Buvatnet i Berkåk i Sør Trøndelag, Nesvatnet i Skogn, hadde også lager på Selva der han hentet is fra Storvatnet og Litjvatnet ikke langt bortenfor. For alltid å sikre kvalitetsvarer pakket firmaet selv all den sild og fisk det solgte. Det skaffet seg derfor anlegg flere steder ved Trondheimsfjorden og i Frøya-distriktet: Selva, Fevåg, Råkvåg, Stadsbygd, Bogøyvær, Vadsøysund, Kya og Gjessingen. På Råkholmen i Smøla hadde Nekolai Dahl også et anlegg, likeså var det et i Henningsvær i Lofoten. Stiftelsen Halten - Nekolai Dahls Minne har i dag ansvaret for å ta vare på historien som har preget Norsk Fiskeindustri i mange ti-år. Patenter. Nekolai Dahl`s mest kjente og prestigefylte oppfinnelse, frysemetoden som er bygd på kuldebehandlingsprinsippet brukes den dag i dag i verdenseksporten av fisk i mange land. Nekolai Dahl har hele 17 verdenspatenter. Her er et lite utdrag fra noen av dem! Utmerkelser. St. Olavs Orden for samfunnsganglig arbeid, år 1936 Gullmedalje fra Selskapet for Norske Fiskeriers Fremme, år 1930 Tales of Norsemen. "Tales of Norsemen" er et musikkalbum med Polargrass, utgitt i 2010. Strømstyringsplan. En strømstyringsplan er en samling innstillinger for maskinvare og system som styrer hvordan datamaskinen bruker strøm. Du kan bruke strømstyringsplaner til å redusere mengden strøm datamaskinen bruker, maksimere ytelsen eller oppnå balanse mellom de to. ARM Holdings. En av ARMs bygninger på campusen i Cambridge ARM Holdings (,) er et britisk teknologifirma med hovedkontor i Cambridge, England, UK. Firmaet er mest kjent for sine prosessorer, selv om det også designer, lisensierer og selger utviklingsverktøy for programvare under merkenavnene "RealView" og KEIL, systemer og plattformer, system-on-a-chip-infrastruktur og programvare. Selskapet er sannsynligvis det mest kjente av Silicon Fen-firmaene. Firmaet ble grunnlagt som et joint venture mellom Acorn Computers, Apple Computer (nå Apple Inc.) and VLSI Technology hvor intensjonen var å videreutvikle Acorn RISC Machine sin RISC chip, som var opprinnelig brukt i Acorn Archimedes (den første hjemme-PCen) og som nå er prosessorkjernen for mange ulike application-specific integrated circuits (ASICs). Selskapet er også ansett til å være markedsledende innenfor mobiltelefon chip feltet. I 2006 kjøpte ARM opp selskapet Falanx (nå kalt ARM Norway), en utvikler av 3D grafikk akseleratorer, som holder til i Trondheim. Drift. Selskapet har kontorer og utviklingssentre over hele verden, herunder San Jose, California; Austin, Texas; Olympia, Washington; Trondheim; Sophia Antipolis, Frankrike; München; Taiwan; Shin Yokohama, Japan; Kina; India; og Slovenia. Et karakteristisk trekk ved ARMs prosessorer er deres lave strømforbruk, noe som gjør dem spesielt egnet for bruk i bærbare enheter. Nesten alle moderne mobiltelefoner og personlige digitale assistenter inneholder ARM prosessorer, noe som gjør dem mest brukte 32-bit mikroprosessor familien i verden. ARM står i dag for over 75% av alle 32-bit innebygde prosessorer. ARM prosessorer brukes som hovedprosessoren for de fleste mobiltelefoner, inkludert de som er produsert av Nokia, Sony Ericsson og Samsung, samt mange PDAer og håndholdte enheter slik som: Apple iPod, Nintendo Game Boy Advance og Nintendo DS, Game Park GP32 og GamePark Holdings GP2X. I tillegg brukes det til mange andre produkter som f.eks GPS navigasjonsenheter, digitale kameraer, digital TV, nettverksenheter og lagringsenheter. I motsetning til andre mikroprosessor-produsenter som AMD, Intel, Freescale (tidligere Motorola) og Renesas (tidligere Hitachi og Mitsubishi Electric), lisensierer ARM sin teknologi som intellectual property (IP), i steden for å produsere sine egne prosessorer. Dermed er det mange selskaper som produserer prosessorer basert på ARMs design. Intel, Texas Instruments, Freescale og Renesas bruker alle lisensiert ARM teknologi. I 2007, ble det produsert 2,9 milliarder chips basert på ARM design. Anguillas kvinnelandslag i fotball. Anguillas kvinnelandslag i fotball representerer det britiske territoriet Anguilla i internasjonal fotball. Øya har 15 000 innbyggere pr. juli 2010, og har dermed nest minst befolkning av alle FIFA-medlemmer. Kvinnelandslaget har imidlertid hatt en viss suksess, og har registrert seire mot Antigua og Barbuda, De amerikanske Jomfruøyene og Grenada. De vant tre av sine seks første FIFA-godkjente kamper. Anguilla har spilt kvalifisering til ett offisielt mesterskap, Gold Cup 2010, hvor de vant 2–0 over Grenada men tapte 0–3 for Barbados. De manglet dermed tre mål på å bli beste gruppetoer og gå videre til neste runde. Ifølge FIFA er Colin Johnson landslagstrener for både kvinne- og herrelandslaget. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Skjermsparer. En skjermsparer er et dataprogram som er programmert til å starte automatisk når en datamaskin ikke blir brukt på en bestemt stund. Programmets formål er å forhindre at skjermen blir skadet av å vise det samme bildet i lang tid, såkalt innbrenning. De første skjermsparerne ble laget for å beskytte bilderør-skjermer, men moderne plasmaskjermer er også sårbare for innbrenning. Skjermsparere til datamaskiner brukes også som dekorasjon, og for å hindre innsyn når maskinen ikke er i bruk. De fleste skjermsparere kan utløses samtidig med passordbeskyttelse som hindrer uautoriserte personer fra å bruke maskinen hvis eieren forlater den. Moderne hjemmedatamaskiner har strømsparingsmodus som skrur skjermen av etter en periode med inaktivitet. Skjermspareren MOPy (en livaktig gullfisk) har verdensrekord som mest nedlastede cyber-kjæledyr. Sikkerhet. Søkefrasen "free screensaver" ("gratis skjermsparer") regnes som en farlig søkefrase i søkemotorer. Risikoen for at treffet vil lede til skadelig materiale, for eksempel virus og trojanske hester, kan være så høy som 64 prosent. Estrid Hessellund. Estrid Hessellund (født 20. august 1947) er en dansk lærer og salmedikter. Hun tok lærerutdannelsen sin i Århus, før hun tok en Cand.mag.-grad ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet som lærer i Danmark og Norge, samt for KFUK-KFUM i begge landene. Hun har også vært leder for Kirkens Ulandsinformasjon og for Kirkerådet i Norge. Det siste vervet hadde hun mellom 1995 og 2000. Fra 2000 til 2003 var hun Kirkens Nødhjelps landkoordinator for Eritrea. Hessellund er representert i både Den Danske Salmebog og "Salmer 1997" med henholdsvis to og en salme. Ellers har hun flere publikasjoner for Den Norske Kirkes Ulandsinformasjon og Kirke­rådet. Salomon Franck. Salomon (også Salomo) Franck, (født 6. mars 1659, død 11. juli 1725) var en tysk advokat, vitenskapsmann og begavet poet. Hans navn blir ofte assosiert med noen av Johann Sebastian Bachs mest kjente kantater, nemlig dem han komponerte i 1714 i Weimar. Biografi. Franck ble født i Weimar. Etter å ha studert jus og teologi i Jena hadde han jobber for myndighetene i Zwickau, Arnstadt, Jena og Weimar hvor han døde. Kilder viser at i 1702 var Franck sekretær for konsistoriumet som holdt orden på blant annet biblioteket til hertug Vilhelm Ernst av Sachsen-Weimar. Franck hadde allerede skrever flere sekulære kantatetekster før han ble kjent med Johann Sebastian Bach, blant annet "Himmelsflammende Wunschopfer" som ble fremført i Weimar slott i 1679. Han skrev også teksten til Bachs første sekulære kantate i 1713, "Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd", hvor han, slik som moten var på denne tiden, spilte på mytologiske skikkelser. Kantaten ble komponert til 31-årsdagen til hertugen av Sachsen-Weißenfels. I 1717 publiserte han en samling sakrale tekster under tittelen "Evangelische Sonn- und Festtages Andachten auf Hochfürstliche Gnädigste Verordnung zur Fürstlich Sächsischen Weimarischen Hof-Capell-Music in Geistlichen Arien erwecket von Salomon Francken, Fürstlich Sächsischen Gesamten Ober-Consistorial-Secretario in Weimar. Weimar und Jena bey Johann Felix Bielcken. 1717." Hans tidlige kirkekantater ble skrevet i gammel stil og bestod av bibelvers og strofebasert sang. I 1711 skrev han for første gang i den nye stilen som hadde blitt innført av Erdmann Neumeister. Etter at han ble utnevnt til konsertmester i Weimar satte Bach ofte musikk til disse tekstene. Franck er i dag representert med en salme i "Norsk Salmebok". Tekster tonesatt av Johann Sebastian Bach. Fra "Evangelische Sonn- und Fest-Tages-Andachten" (1717) Boken om San Michele. "Boken om San Michele" er en bok av Axel Munthe utgitt i 1929. Den blir ofte beskrevet som en selvbiografi men visse hendelser har aldri hendt eller er blitt flyttet i tid og rom. Boken ble skrevet på engelsk men oversatt til svensk av forfatteren selv. Boken var en av 1900-tallets mest utbredte svenske bøker og er blitt utgitt på en rekke språk og i flere opplag enn andre svenske bøker som for eksempel både Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige og bøkene om Pippi Langstrømpe Innhold. Utsikt over havnen i Capri fra San Michele. I boken forteller Munthe med humor minner fra sitt liv. Som ung lege fant han fort ut at mange av hans pasienter snarere led av mangel på virksomhet fremfor noen sykdom. For de velstående kvinner fra borgerklassen som konsulterte ham for sine nervøse plager fant han opp en lidelse, "kolitt". Den var enkel og grei å ty til. Munthe sier selv: "Det var en nätt och bekväm åkomma, trygg för kirurgens kniv, alltid till hands när den behövdes, avpassad för allas smak. Ingen visste när den kom, ingen visste när den gick." Munthe sa at hans pasienter ble mye bedre så snart de fikk vite at de hadde en nesten uhelbredelig, men likevel ufarlig sykdom som kunne holde dem beskjeftiget og være samtaleemne i mange teselskaper. Munthe forteller også om sin tid som lege under koleraepidemien i Napoli og som motelege i Roma, sin kjærlighet til dyr, om døden og om byggingen av San Michele. Til tross for at Munthe skriver om sitt eget liv nevner han hverken dronning Victoria eller skilsmissen fra sin første hustru Ultima Hornberg. Når han skriver om sin tid som lege i Paris framstiller han seg som ungkar til tross for at han var gift. Hendelser som i boken skjer i Paris hendte i virkeligheten enten i Roma eller i Sverige. Munthe reiste ikke fra Lappland till koleraepidemien i Napoli, da disse to hendelser ikke inntraff samme år. Historien om hvordan Munthe ledsaget liket av en ung student fra Tyskland til Sverige og hvordan kistene forveksles er oppdiktet. Skildringen av hvordan Munthe med kamerater blir tatt av politiet når de feirer en kamerats bryllup i Paris skriver seg i virkeligheten fra Munthes hybel i november 1880 i Sverige. Munthe oppgir at han flyttet fra Paris på grunn av en konflikt med doktor Charcot ved Salpêtrière-sykhuset men virkeligheten var skilsmissen fra hans hustru 1887 den egentlige årsaken. Ifølge andre kilder skal Munthe ha forsøkt å hypnotisere en ung kvinnelig pasient på hospitalet og dermed gjort noe utilbørlig. Ifølge Munthe selv ville han bare forsøke å få piken ut av hospitalet. Utgivelsen. Munthe hadde virket som lege i Paris før han på 1890-tallet bosatte seg på Capri hvor han bygget en italiensk villa, San Michele, på ruinene av den romerske keiser Tiberius' villa fra første hundreåret e.Kr. De innsamlede antikviteter som Munthe samlet der og hans stilling som tidens motelege lokket Europas berømtheter til å besøke villaen. En av Munthes nære bekjente var Sveriges dronning Victoria som som ble så begeistret for bygget at hun selv lot bygge en villa i noenlunde samme stil, Solliden på Öland. Manuset virker å ha blitt til over lang tid. Allerede i 1898 har han i et brev till John Murray fortalt at han skriver på en bok om San Michele. Hoveddelen av boken synes dog å ha blitt til etter 1917-1918 og for det meste etter 1926. I boken hevder Munthe selv at det var forfatteren Henry James som oppmuntret ham til å skrive om San Michele ved sitt besøk der i juni 1899. I august 1928 tok Munthe kontakt med sin engelske forlegger John Murray og skrev: "Jag hade för avsikt att be Er titta på ett manuskript innan jag visar det för någon annan. Det kanske inte är en bra bok men det är tveklöst en märklig bok, "olik allting annat", enligt min gamle vän Rennell Rodd som har läst delar av manuskriptet och insisterar på att det ges ut." I ett senere brev skriver han: "Boken heter "The Story of San Michele", namnet på mitt vackra hem här som jag drivits bort från av solljuset. Tvärt emot min ursprungliga avsikt visar det sig ha blivit historien om mitt eget liv, men Rodd säger att det är bäst så." Den 15 oktober fikk Murray manuskriptet men han døde brått den 30 november. Hans sønn John Murray var interessert i å gi ut boken. men han kunne ikke tenke seg et større opplag enn 1 000 eksemplarer. Munthe besøkte London i november og kom overens med John Murray om et opplag på 1 500 eksemplarer. Munthe hadde mange ønsker eller krav om hvordan boken skulle utformes og han ville at hans egne inntekter fra salget skulle gå til Napolis dyrebeskyttelsesforening. Mottagelsen. I april 1929 kom boken ut og til å begynne med vakte ikke boken særlig oppmerksomhet. En anmelder i "The Observer", forfatteren Robert Cunningham Graham fikk stor betydning for bokens fremgang og kort etter måtte et nytt opplag trykkes og innen årets utgang var seks opplag trykket Også i USA ble boken en suksess, den toppet salgslistene for fagbøker for 1930 (Munthes bok kappes om førsteplassen med prins Wilhelms tidligere hustru prinsesse Marias memoarer "Things I Remember". Den 17. august 1929 ble den engelske utgaven anmeldt i "Sydsvenska Dagbladet" hvor Per Meurling skrev: "D:r Munthes bok uppväger vagnslaster av vanlig modern litteratur. Här finns novelluppslag för tusen medelmåttiga skrivmaskinshamrande, i författarklubbar inregistrerade novellister." Karl Otto Bonnier i Bonniers forlag tok kontakt med Munthe i august 1929 for at Bonniers skulle få gi ut en svensk oversettelse. I sitt svarbrev forklarte Munthe at han ikke var interessert i en svensk utgave, men tross det hadde han allerede oversatt boken til svensk. Munthe hadde også store krav på hvordan boken skulle utformes: de siste kapitlene skulle gjengis på gammelsvensk, utenlandske ord skulle forbli uoversatte og fremfor alt ville han at den svenske utgaven skulle dediseres til dronning Victoria. Dronningen var da alvorlig syk i Roma men hadde vist stor interesse for den kommende svenske utgaven. Hun leste selv korrektur helt til han var for svak til selv å holde papiret i hånden. Munthe var oppsatt på at den svenske utgaven kom ut innen det var for sent for dronningen selv å se den. men den 4. april 1930 døde dronningen, få dager før boken kom ut. Når den svenska utgaven kom ut i april 1930 fikk den en meget positiv mottagelse av de svenske kritikerne. I "Aftonbladet" hyllet John Landquist "den maskulina uppfattningen av det äkta i människolivet med glad satir mot humbug och choser och förkärleken för ett kontemplativt och enkelt liv i naturens mitt." "The Story of San Michele" ble oversatt til en mengde språk og i 1935 var den utgitt på engelsk, svensk, dansk, spansk, hollandsk, norsk, finsk, tysk, italiensk, islandsk, polsk, serbokroatisk, ungarsk, bulgarsk, fransk, slovensk, tsjekkisk, rumensk, hebraisk, lettisk, portugisisk, tyrkisk og esperanto. Den norske oversettelsen kom i 1930, oversatt av Alf Harbitz. Den er senere kommet i nye opplag, siste gang i 2007 (ISBN 9788205367463) De penger som Munthe tjente på den svenske utgaven ville han anvende til et prosjekt for dyrebeskyttelsen. Munthe gav 100 000 kroner for oppkjøp av Knisa Mosse nord for Borgholm som ble fuglereservat. Alfred Delp. Alfred Friedrich Delp (født 15. september 1907 i Mannheim i det daværende storhertugdømmet Baden, død 2. februar 1945 i Plötzenseefengselet) var en tysk katolsk prest, tilhørende Jesuittordenen, som ble henrettet på grunn av sin motstand mot nasjonalsosialistene. Han tilhørte den såkalte "Kreisau-kretsen" («"Kreisauer Kreis"») som ble startet av Helmuth James von Moltke som arbeidet mot nasjonalsosialistenes styre. Han ble dømt til døden og henrettet som følge av det mislykkede 20. juli-attentatet mot Hitler. Bakgrunn. Alfred Delp vokste opp i Mannheim som da lå i det daværende storhertugdømmet Baden. Delps' mor Maria (født Bernauer) var katolsk, mens faren, kjøpmannen Friedrich Delp var protestant. Delp ble døpt katolsk, men konfirmert i den tyske evangeliske kirke i 1921. Men etter en bitter krangel med en luthersk prest, ba han og fikk motta sin første katolske kommunion og ble også fermet i den katolske kirke. Hans katolske prest la merke til den unge guttens intelligens og evne til å lære, og sørget for at han fikk studert ved "Goetheschule" i Dieburg i Hessen. Med sin delte protestantiske og katolske bakgrunn, ble han senere en talsmann for økumenikk og bedrede forhold mellom de ulike kristne kirkene. Delp engasjerte seg i katolske ungdomsorganisasjoner og tok abitur i 1926 og gikk deretter inn i Jesuittordenen. Etter å ha studert filosofi, arbeidet han i tre år som lærer ved jesuittskolen Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike. Her opplevde han for første gangen konsekvenser av nasjonalsosialismen, da det etter deres maktovertakelse i 1933 ble alle tyske studenter tvunget til å returnere til Tyskland. Også Delp, sammen med skolenes ledelse måtte reise tilbake til Tyskland, og var blant de første som ankom Kolleg St. Blasien i Schwarzwald da skolen ble flyttet hit i 1934. Etter oppholdet ved St. Blasien fullførte han sine teologiske studier ved Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen i Valkenburg i Nederland (1934–1936) og i Frankfurt (1936–1937). Teologisk virke. St. Georgkirken i bydelen Bogenhausen i München, hvor Delp var prest fra 1939 I 1935 publiserte Delp sitt skriv "Tragisk eksistens" og tok her til orde for en humanisme i Guds navn og behandlet eksistensialismen hos Martin Heidegger. I 1937 ble Delp ordinert som katolsk prest i München. Han ønsket å ta en doktorgrad i filosofi ved Ludwig-Maximilians-Universität München, men ble nektet adgang av politiske grunner. Fra 1939 arbeidet han i redaksjonen i den jesuittiske publikasjonen "Stimmen der Zeit" («Tidens stemme») til denne ble stengt av nasjonalsosialistene i april 1941. Han arbeidet deretter som prest i Bogenhausen i München. Mens han tjenestegjorde som prest i de to kirkene Heilig-Blut og St. Georg i München, hjalp han i hemmelighet jøder som skulle flykte til Sveits. Motstandsarbeid. a> i januar 1945, rett før han ble henrettet Delp så på motstandsarbeidet mot nasjonalsosialistene som en naturlig det av den katolske sosiallæren. Fremtredende jesuitter var sterke kritikere av det nasjonalsosialistiske styret, og dette førte til en massearrestasjon av jesuitter som ble sendt til konsentrasjonsleire og jesuittordenes eiendommer ble beslaglagt. Delp ble introdusert til Kreisauer Kreis av sin kirkelige overordnede Augustin Rösch. Fra 1942 arbeidet Delp i Kreisau-kretsen sammen med Helmuth James Graf von Moltke med en ny samfunnsmodell som kunne iverksettes etter nasjonalsosialismen. Arrestasjon og henrettelse. Etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944, ble det satt opp en spesialavdeling innen Gestapo som arresterte og avhørte alle som kunne tilhøre motstandsbevegelsen. Delp ble arrestert i München 28. juli, selv om han ikke skal ha vært involvert i selve attentatet. Delp ble overført til et fengsel i Berlin, hvor han i hemmelighet leste messe og skrev om åndelige tema som ble smuglet ut før rettssaken mot ham kom opp. 8. desember 1944 fikk han besøk av jesuittpresten Franz von Tattenbach, sendt av Rösch for at Delp kunne avlegge de siste, evige løfter til Jesuittordenen. Dette var antakelig forbudt i fengselet, men de tilstedeværende vaktene skjønte ikke hva som foregikk. Han ble framstilt for "Volksgerichtshof" sammen med Helmuth James Graf von Moltke, Franz Sperr og Eugen Gerstenmaier i dagene 9–11 January 1945, mens Roland Freisler ledet retten. Alfred Delp, Helmuth von Moltke og Franz Sperr ble alle dømt til døden ved hengning for høyforræderi og forræderi. Retten droppet anklagen mot Delp om deltakelse i 20. juli-attentatet, men hans deltakelse i Kreisau-kretsen, hans virke som jesuittisk prest og hans kristen-sosiale verdenssyn var tilstrekkelig for denne retten å dømme ham til døden. Delp ble tilbudt benådning om han gikk ut av Jesuittordenen, men han avslo tilbudet. Delp ble henrettet 2. februar, og etter en spesialordre fra Heinrich Himmler skulle alle som ble henrettet i forbindelse med 20. juli-attentatet ble kremert og asken skulle bli spredt på avfallsplasser. Dette skjedde også med levningene etter Alfred Delp, som ble spredt et ukjent sted utenfor Berlin. Arbeider. Minnetavle over Delp ved St. Georg-kirken i München-Bogenhausen, 2007 Minnetavle ved Delps barndomshjem i Mannheim, 2006 Senere æresbevisninger. Kolleg St. Blasien har oppkalt skolens sporthall etter Alfred Delp. I en rekke tyske byer, som Mannheim, Ludwigshafen, Mainz, Bremerhaven, Froschhausen, Hargesheim, Mondorf, Troisdorf og Lampertheim oppkalt skoler etter Alfred Delp. Mannheim, Bayreuth og Göttingen har også oppkalt et internat for katolske studenter etter ham, og et gjestehus ved Canisius College i Berlin har også hans navn. Dieburg har den videregående skolen Alfred-Delp-Schule, den katolske samfunnshuset heter Pater-Delp-Haus og en gate er oppkalt etter ham. I Donauwörth heter en av Bundeswehrs kaserner "Alfred-Delp-Kaserne". Ignaz Franz. Ignaz Franz (født 12. oktober 1719 i Protzan i Ząbkowice Śląskie i Schlesien, død 19. august 1790 in Breslau) var en tysk katolsk prest, teolog og salmedikter. Liv. Franz studerte filosofi og teologi ved Universitetet i Breslau. Etter å ha fullført studiene og den obligatoriske forbredelsetiden, ble han ordinert til prestetjensete i 1742 av Fyrstbiskop Philipp Ludwig von Sinzendorf, og han begynte å jobbe som kapellan i Głogów. i 1753 ble Franz forfremmet og ble samtidig forflyttet til Sława I 1766 hentet Philipp Gotthard von Schaffgotsch ham tilbaketil Berslau, og han ble rektor på presteseminaret i byen. Han virket også som "Assessor für theologische Angelegenheiten" for et apostolisk vikariat. Franz døde 19. august 1790 i Breslau. Virke. Franz gav ut flere katekismer og sangbøker i opplysningstidens ånd. Han har skrevet salmen "Großer Gott, wir loben dich" (Norsk: «Store Gud, vi lover deg», "Norsk Salmebok" nr. 270) Dette er en tysk oversettelse av "Te Deum", begynnelsen på den ambrosianske lovsangen. Den ble skrevet i 1770. Grima naturreservat. Grima naturreservat er et naturreservat i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger på øya Grima like nord for Byrknesøy. Formålet med fredningen er å bevare kystmyrområder i øygarden i Sognesjøen. Arealet er på 1.483 dekar og utgjør omlag 1/4 av det samlede arealet av de seks naturreservatene i Gulen når vi ser bort fra Vassøyane naturreservat. Myrressursene her og på austre Sløvåg kategoriseres som "svært viktige". Regjeringen la 18. juni 2004 fram en egen verneplan for myr i Sogn og Fjordane., hvor 20 myrområder i fylket ble vernet. Grima er et av de større områdene målt i areal. Bakgrunnen var St.meld. nr 68 (1980–81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge. Verneområdene i fylket ble registrert i perioden 1971 – 1985 av botanikere ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det var også befaringer i 1999 og 2000 utført av Fylkesmannens miljøvernavdeling, og Direktoratet for naturforvaltning anbefalte vern i januar 2004. Ramsbarden naturreservat. Ramsbarden naturreservat er et naturreservat i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Formålet med fredningen er å bevare hekkende sjøfugl i øygarden i Sognesjøen. Arealet er 173 dekar, hvorav 86 daa landareal og 87 daa sjøareal. Regjeringen vedtok i 1993 Verneplan for sjøfugl som anviste 57 fuglereservat på ialt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane. Planen er basert på de første verneforslagene fra 1977, videre St.meld. nr 68 (1980-81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge, og første høringsforslag om sjøfuglvern i Sogn og Fjordane fra 1984. Det ble i tiden 1977-88 befart og utredet 350 sjøfugllokaliteter i fylket. Forarbeidet i fylkets delplan ble sendt ut på høring i 1991 som "Verneplan for sjøfugl - delplan 5 Sogn og Fjordane". Hovedmålet er å verne fylkets hekkeplasser, med mål om å sikre hekkeplasser for halve bestanden av de mest vanlige sjøfuglene, og hele bestanden av de sjeldneste hekkefuglene i fylket. I Gulen kommune fikk Lihellene naturreservat og Kvernøyna naturreservat 2. prioritet, mens de øvrige tre sjøfuglreservatene fikk 3. prioritet som vernelokaliteter. Kvernøyna naturreservat. Kvernøyna naturreservat er et naturreservat (fuglereservat) i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Formålet med fredningen er å bevare hekkende sjøfugl i øygarden i Sognesjøen. Arealet er 1.427 dekar, og utgjør omlag 1/4 av arealet av de seks naturreservatene i Gulen kommune når vi ser bort fra Vassøyane naturreservat. Det er vernet 907 daa landareal og 520 daa sjøareal. Regjeringen vedtok i 1993 Verneplan for sjøfugl som anviste 57 fuglereservat på ialt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane. Planen er basert på de første verneforslagene fra 1977, videre St.meld. nr 68 (1980-81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge, og første høringsforslag om sjøfuglvern i Sogn og Fjordane fra 1984. Det ble i tiden 1977-88 befart og utredet 350 sjøfugllokaliteter i fylket. Forarbeidet i fylkets delplan ble sendt ut på høring i 1991 som "Verneplan for sjøfugl - delplan 5 Sogn og Fjordane". Hovedmålet er å verne fylkets hekkeplasser, med mål om å sikre hekkeplasser for halve bestanden av de mest vanlige sjøfuglene, og hele bestanden av de sjeldneste hekkefuglene i fylket. I Gulen kommune fikk Lihellene naturreservat og Kvernøyna naturreservat 2. prioritet, mens de øvrige tre sjøfuglreservatene fikk 3. prioritet som vernelokaliteter. Sogneoksen naturreservat. Sogneoksen naturreservat er et naturreservat (fuglereservat) i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Formålet med fredningen er å bevare hekkende sjøfugl i øygarden i Sognesjøen. Arealet er 137 dekar, hvorav 27 daa landareal og 110 daa sjøareal. Regjeringen vedtok i 1993 Verneplan for sjøfugl som anviste 57 fuglereservat på ialt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane. Planen er basert på de første verneforslagene fra 1977, videre St.meld. nr 68 (1980-81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge, og første høringsforslag om sjøfuglvern i Sogn og Fjordane fra 1984. Det ble i tiden 1977-88 befart og utredet 350 sjøfugllokaliteter i fylket. Forarbeidet i fylkets delplan ble sendt ut på høring i 1991 som "Verneplan for sjøfugl - delplan 5 Sogn og Fjordane". Hovedmålet er å verne fylkets hekkeplasser, med mål om å sikre hekkeplasser for halve bestanden av de mest vanlige sjøfuglene, og hele bestanden av de sjeldneste hekkefuglene i fylket. I Gulen kommune fikk Lihellene naturreservat og Kvernøyna naturreservat 2. prioritet, mens de øvrige tre sjøfuglreservatene fikk 3. prioritet som vernelokaliteter. Guleskjeret naturreservat. Guleskjeret naturreservat er et naturreservat (fuglereservat) i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Formålet med fredningen er å bevare hekkende sjøfugl i øygarden i Sognesjøen. Arealer er på bare 20 dekar, hvorav 2 daa landareal og 18 daa sjøareal. Regjeringen vedtok i 1993 Verneplan for sjøfugl som anviste 57 fuglereservat på ialt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane. Planen er basert på de første verneforslagene fra 1977, videre St.meld. nr 68 (1980-81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge, og første høringsforslag om sjøfuglvern i Sogn og Fjordane fra 1984. Det ble i tiden 1977-88 befart og utredet 350 sjøfugllokaliteter i fylket. Forarbeidet i fylkets delplan ble sendt ut på høring i 1991 som "Verneplan for sjøfugl – delplan 5 Sogn og Fjordane". Hovedmålet er å verne fylkets hekkeplasser, med mål om å sikre hekkeplasser for halve bestanden av de mest vanlige sjøfuglene, og hele bestanden av de sjeldneste hekkefuglene i fylket. I Gulen kommune fikk Lihellene naturreservat og Kvernøyna naturreservat 2. prioritet, mens de øvrige tre sjøfuglreservatene fikk 3. prioritet som vernelokaliteter. Lihellene naturreservat. Lihellene naturreservat er et naturreservat i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Formålet med fredningen er å bevare hekkende sjøfugl i øygarden i Sognesjøen. Dette fuglereservatet ligger litt lengre øst i Sognesjøen enn de fire andre fuglereservatene i kommunen, nær fastlandet inn mot munningen av Sognefjorden. Arealet er 403 dekar, hvorav 107 daa landareal og 296 daa sjøareal. Regjeringen vedtok i 1993 Verneplan for sjøfugl som anviste 57 fuglereservat på ialt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane. Planen er basert på de første verneforslagene fra 1977, videre St.meld. nr 68 (1980-81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge, og første høringsforslag om sjøfuglvern i Sogn og Fjordane fra 1984. Det ble i tiden 1977-88 befart og utredet 350 sjøfugllokaliteter i fylket. Forarbeidet i fylkets delplan ble sendt ut på høring i 1991 som "Verneplan for sjøfugl - delplan 5 Sogn og Fjordane". Hovedmålet er å verne fylkets hekkeplasser, med mål om å sikre hekkeplasser for halve bestanden av de mest vanlige sjøfuglene, og hele bestanden av de sjeldneste hekkefuglene i fylket. I Gulen kommune fikk Lihellene naturreservat og Kvernøyna naturreservat 2. prioritet, mens de øvrige tre sjøfuglreservatene fikk 3. prioritet som vernelokaliteter. Vassøyane naturreservat. Vassøyane naturreservat er et naturreservat i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Formålet med fredningen er å bevare våtmarksområder med hekkeplasser og sjøfuglbiotop i øygarden lengst sør i Sognesjøen. Reservatet omfatter øygruppa Vassøyane helt sørvest i kommunen, nær grensen mot Fedje kommune i sør. Arealet er på 6.180 dekar (6,18 km²) hvorav 1.870 daa er landareal, og dette er det klart største verneområdet i kommunen. Vassøyane naturreservat er nesten dobbelt så stort som de seks andre naturreservatene i Gulen tilsammen. Sauebeite, lyngbrenning og høsting av tang og tare på øyene er eksplisitt tillatt gjennom løyve, med unntak av all ilandstigning i hekketiden. Naturreservatet ble opprettet i desember 1991. Dette området og tilstøtende øygrupper i kommuneen i sør har siden 1974 vært foreslått vernet som landskapsvernområde, men denne verneformen er ikke realisert ennå for hele det aktuelle området. Vassøyane fikk prioritet 3 som vernelokalitet. Vernet av Vassøyane er basert på St.meld. nr 68 (1980–81) "Vern av norsk natur" som fastslo målet om å verne et representativt naturutvalg i Norge, og utredning av 280 våtmarksområder i fylket (14 i Gulen) tidlig på 1980-tallet. Forarbeidet i fylkets delplan ble sendt ut på høring foreløpig i 1982 og endelig i 1985 som "Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane fylke". Hovedmålet er å verne fylkets hekkeplasser for 60 arter av sjø- og vadefugler, samt biotoper for ytterligere 70 ikke-hekkende slike arter i våtmarksområder (per 1984). Landskap og arter. Området består av omlag 100 øyer, holmer og skjær som består av mye konglomerat og sandstein fra devontida – såvidt beliggende innenfor det kaledonske fjellkjedeområdet som bare berører Gulen helt her nede i kommunens sørvestre øygard. Geologisk tilhører øygruppa Solundbassenget som er 420-410 millioner år gammelt. Vegetasjonen er atlantisk lynghei hvor røsslyng, klokkelyng, krekling og gråmose dominerer. Vassøyane er ikke et viktig hekkebiotop – det er som trekksted og overvintringssted at området oppnår sin verneverdi. Her trekker bl.a ringgås og hvitkinngås. Lappdykkere og lom trives også her, i tillegg til store antall ærfugl og havelle. Blant de viktigste hekkeartene er teist, enkeltbekkasin, småspove, rødstilk, siland og tjeld. Haderslev domkirke. Domkirken sett fra indre dam Midtskipet sett fra våpenhuset mot koret Haderslev domkirke, også kalt Vor Frue kirke, er en gotisk kirke som ligger omtrent på det høyeste punktet i Haderslev i det østlige Sønderjylland i Danmark. Den eldste kirkebygningen i kjøpstaden Haderslev har sannsynligvis vært en trekirke og den har antakelig ligget på samme sted hvor den nåværende kirkebygningen befinner seg, men man har ikke funnet spor etter den. Den første kirkebygningen man har kunnskap om var en romansk kvaderstenskirke som etter all sannsynlighet ble bygget rundt midten av 1100-tallet. Etter at den ble ødelagt hundre år senere benyttet man granittkvadrene i fundamentet på den nye kirken og materialet ble brukt også i senere ombygninger. Dette kan man blant annet se i korets og vestgavlens sokkel, samt ved inngangen til kirkens nordlige dør og dette gir en viss pekepinn om denne kirkens form og utsmykking. Det fremgår at den må ha hatt en halvrund koravslutning. Kirkebygningen. Den nåværende kirken ble oppført i siste halvdel av 1200-tallet av munkesten. Den består av langhus, tverrskip og kor med 15,9 meter høye gotiske korvinduer, flere sidekapeller, våpenhus og sakristi. På 1400-tallet ble det foretatt store ombygginger ved at det romanske koret ble gjort om til et treskips gotisk kor. I forbindelse med en brann 18. september 1627 ble den vestre delen av kirken skadet. Tårnet på denne siden styrtet og ble aldri gjenreist igjen. Brannen hadde sammenheng med tredveårskrigen og Albrecht von Wallensteins herjinger på Jylland. Takket være det katedralpreget som kirken fikk på 1400-tallet var kirken selvskreven til å bli domkirke for Haderslev stift som ble opprettet etter gjenforeningen i 1922. Kirken ble restaureret 1941-51 hvor blant annet hele det indre av kirken ble hvitkalket. Noen få kalkmalerier er avdekket, blant annet 12 våpen for sønderjyske og holstenske slekter, i søndre korsideskip sees Sankt Peter og i nordre korsideskip Sankt Barbara. Restaureringen ble foretatt av arkitektene Harald Lønborg-Jensen og Helge Holm. Sommeren 2009 ble det utført en reparasjon av taket. Inventar. Alterarrangementet med blant annet alterbord og krusifiks. Sistnevnte har tidligere vært korbuekrusifiks i Egebjerg kirke. Prekestolen og døpefonten helt nederst til høyre i bildet. Det meste av kirkens opprinnelige inventar ble ødelagt av brannen i 1627 og kun døpefonten er igjen. Fonten er av jernmalm, støpt i Flensburg i 1485. Fonten er utført av jernstøper Peter Hansen. Den bæres av 4 evangelistfigurer og selve kummen har bibelske scener. Over fonten er en himmel av eketre som ble skjenket til kirken av Hans Bertram og hustru i 1639. Alterarrangementet kom til i forbindelse med restaureringen av kirken i 1941-51. Alterbordet er tegnet av arkitekt Lønborg Jensen. Det har en alterbordsplate fra middelalderen nedfelt i selve bordplaten. Det store krusifikset er fra ca. 1300 og var opprinnelig korbuekrusifiks i Egebjerg kirke. Korset er forsynt med de fire evangelistsymbolene og korstreet skyter friske skudd, noe som symboliserer livets tre og Jesu oppstandelse. Sidefigurene ved alteret er Maria og Johannes og er fra ca. 1400. De kommer opprinnelig fra Seem kirke ved Ribe og er skjenket og satt opp samtidig med krusifikset. Alabastfigurene De tolv apostler og Marias himmelkroning er fra ca. 1400 og fantes tidligere i Hertug Hans Hospitalskirke, men figurenes opprinnelige bruk er ukjent. Det gotiske skapet ble nyskåret i forbindelse med restaureringen av alteret. Prekestolen og himmelen er gitt i gave til kirken av Georg von Ahlefeldt og Margrete Blumen i 1636. I stolens felter og paneler sees apostler. Orgelfasaden på Carstensens orgel fra 1652. Haderslev domkirke har tre orgler; det eldste ble bygget til kirken av Peter Carstensen fra Viborg i 1652. Orgelet er satt opp på vestgavlen. Orgelverket ble bygget om både i 1893 og i 1948. Orgelet har 73 stemmer fordelt på fire manualer og pedal og er dermed et av de største i Danmark. Sisebyorgelet er oppstilt på pulpituret i nordre sideskip og ble bygget av Jürgen Marcussen til kirken i Siseby i 1819. Det kom til domkirken i siste halvdel av 1980-tallet. Det tredje orgelet er et lite kororgel som står rett ved døpefonten. Det er laget av Anders Havgaard Rasmussen og er fra 1983-84. I kirken er det 13 epitafier, bl.a. for presten Valentin Schmidt og hustru, fra 1660-årene. Et tidligere gravkapell er innredet til minne om falne fra Slesvigske Fodregiment. Det omfatter tiden fra Napoleonskrigene til andre verdenskrig. I søndre sideskip er det flere malerier, blant annet et nattverdmaleri av en ukjent kunstner. Maleriet har vært en del av kirkens tidligere altertavle som ble satt opp i 1641. Motivet er hentet fra renessansemaleren Peter Candids nattverdmaleri som ikke eksisterer lenger. Kirken har 18 lysekroner, de to eldste er fra henholdsvis 1605 og 1655. Votivskipet forestiller orlogsskipet «Fyn» og er fra 1950. Corydoras delphax. "Corydoras delphax" er en art i gruppen pansermaller. Det er en liten fisk som lever i ferskvann i Inirida og andre steder i øvre Orinoco i Colombia. Den blir opptil 4,9 cm lang SL. Elnesvågen og Omegn Idrettslag. Elnesvågen og Omegn Idrettslag (stiftet 3. september 1922) er et idrettslag fra Elnesvågen i Fræna kommune, Møre og Romsdal, som driver med fotball, friidrett og håndball. Klubben ble offisielt til i 1993 ved en sammenslåing av "Fræna Fotballklubb" og "Elnesvågen Idrettslag", selv om klubbene allerede samarbeidet i 1992 under navnet "Fræna/Elnesvågen Fotballklubb" (nedlagt 16. august 1995). Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 3. divisjon, hvor de har spilt siden 2005. Formuesskatt i Norge. Formuesskatt er en skatt på den økonomiske verdien av skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for. Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom. I Norge vedtas formuesskatten, på samme måte som de øvrige skattene, av Stortinget i medhold av Grunnlovens § 75 a. Dette skjer gjennom Stortingets årlige vedtak om skatt av inntekt og formue. I vedtaket fastsettes satser og innslagspunkt for formuesskatten. De nærmere reglene for formuesskatten er gitt i skatteloven av 26. mars 1999. Formuesskatten er i Norge begrunnet i fordelingshensyn og det offentliges behov for inntekter. Gjeldende regler. I 2010 svarer personlig skattyter og dødsbo formuesskatt av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 750 000 kroner (1 500 000 kroner for ektepar). Satsen for formuesskatt til staten er 0,4 % og satsen for formuesskatt til kommunen er 0,7 %. Hovedregelen er at skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for. Enkelte nærmere bestemte eiendeler skal ikke regnes med i skattegrunnlaget. Det finnes også enkelte særlige verdsettelsesregler. Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 40 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 14 mrd. kroner i 2010. USA under Sommer-OL 1988. Utøvere fra USA under åpningsseremonien i Seoul i 1988. USA under Sommer-OL 1988. 527 sportsutøvere, 332 menn og 195 kvinner fra USA deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. USA ble tredje beste nasjon med 36 gull-, 31 sølv- og 27 bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Evelyn Ashford var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Splish Splash. «Splish Splash» er en amerikansk sang fra 1958, fremført av Bobby Darin. Den ble skrevet av Darin og disc jockeyen Murray the K (Murray Kaufman), som veddet på at Darin ikke kunne skrive en sang som begynte med ordene "«Splish splash, I was taking a bath»" (som ble foreslått av Mirrays mor Jean Kaufman). Sangen var kreditert Darin og "Jean Murray" (en blanding av morens og sønnens navn) for å unngå enhver antydning til payola. Den ble innspilt under en session i New York Citys Atlantic Studios, som fant sted om kvelden til 10. april 1958. «Splish Splash» ble utgitt på singlen Atco 6117. Sangen hjalp til med å gi Darin et større løft i hans karriere og nådde en tredjeplass på Billboard Hot 100-listen. Teksten refererer til figurer fra andre sanger i samme periode, slik som «Lollipop», «Peggy Sue» og «Good Golly Miss Molly». Barbra Streisand spilte inn en ny versjon i 1979 og den forekom på hennes album "Wet". Sangen inneholdt ny tekst skrevet av Streisand og backingvokaler av vokalisten i Toto, Bobby Kimball, og keyboardisten i Chicago, Billy Champlin. I filmer og på TV. Sangen var med i traileren til Patrick Dempsey-filmen "Loverboy". Den forekom også i soundtracket til spillefilmen "Du har m@il" ("You've Got Mail", 1998) samt i en episode av "Happy Days", hvor rollefiguren Richie Cunningham ble disc jockeyen "Richie the C" (muligens et ordspill på Murray the K). Kevin Spacey fremførte «Splish Splash» i filmbiografien over Darins liv, "Beyond the Sea". Sangen kunne høres i spillefilmen "Because of Winn-Dixie", i scenen hvor Opal (AnnaSophia Robb) gir Winn-Dixie et bad. Den var med i en D-TV-musikkvideo på Disney Channel, hvor den hovedsakelig ledsaget klipp av Disney-figurer som badet på én eller annen måte, særskilt fra tegnefilmen "Mickey and the Seal" (1948) (som illustrerer badet til sangens jeg-person i første vers), men også "Mickey's Birthday Party" (som illustrerer selskapet han går til). Jay Barrs. Jack Lenoard «Jay» Barrs jr. (født 17. juli 1962 i Jacksonville i Florida), amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Barrs ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant den individuelle konkurransen for menn foran Park Sung-soo fra Sør-Korea og Vladimir Jesjejev fra Sovjetunionen. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i bueskyting bak Sør-Korea. De andre på laget var Darrell Pace og Richard McKinney. Sonja Biserko. Sonja Biserko (født 1948 i Beograd) er en serbisk forkjemper for menneskerettigheter. Hun grunnla og leder den serbiske Helsingforskomiteen og regnes i 2010 som den sterkeste stemmen innenfor menneskerettigheter på Balkan. For dette ble hun 8. november 2010 tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize av Universitetet i Oslo. Den serbiske Helsingforskomiteen ble stiftet i september 1994 og har vært blant de aller viktigste menneskerettighetsaktørene i Serbia siden den ble dannet. Komiteen har bidratt med konkrete prosjekter og praktisk handling, og Sonja Biserko har aktivt hjulpet enkeltmennesker og søkt å endre samfunnet i Serbia. Karriere. Sonja Biserko er økonomiutdannet fra Universitetet i Beograds institutt for økonomiske fag. Hun arbeidet som diplomat for Jugoslavia i London og ved FNs delegasjon i Geneve i over 20 år, til i 1991, da hun sa opp sin diplomatiske tjeneste i protest mot Slobodan Miloševićs politikk med etnisk rensing og mål om et stor-Serbia. Samme år organiserte hun et av de første møtene av opponenter til Slobodan Milošević, det skjedde i Geneve, og tre år senere, i 1994, grunnla hun Den serbiske Helsingforskomiteen. Biserko er seniorforsker ved United States Institute of Peace i Washington og gjesteforeleser ved Human Rights Center ved Universitetet i California, Berkeley. Hun er grunnlegger av The Center for Anti-War Action in the Belgrade Forum for International Relations, og medlem av International Editorial Board of International Transitional Justice Journal. I tillegg har hun publisert et utall publikasjoner og mange bøker og artikler om nasjonalisme, krigsforbrytelser, flykningeproblematikk, kvinnerettigheter og interkulturelt samarbeid. Ved aktiv støtte til minoritetsgrupper og flyktninger i Serbia og Kosovo har hun spesielt arbeidet med å fremme dialog mellom serbere og albanere i Kosovo. Hennes kamp har ikke vært fri for farer. Hun har fått trusler og vært utsatt for innbrudd i hjemmet. En hendelse i 2006 kunne spores tilbake til myndighetene i landet. I 2008 samlet en stor folkemengde seg foran kontorene til Den serbiske Helsingforskomiteen og ropte slagord mot henne, hun har fått brev med dødstrusler og artikler i avisene har oppgitt hennes hjemmeadresse. Likevel har hun ikke fått politibeskyttelse. Per E. Moi. Per Eiliv Moi (født i 1932) var en norsk lokalpolitiker for Høyre. Moi var ordfører i Hole kommune i to perioder, 1984–1985 og 1995–1999. Cody Rhodes. Cody Garret Runnels (født 30. juni 1985) er en amerikansk skuespiller og wrestler, under kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE) hvor han wrestler på SmackDown. Cody Rhodes er en annengenerasjons wrestler. Faren hans, Dusty Rhodes,er innført i WWE's egne Hall Of Fame. Cody's bror, Goldust, wrestler også i WWE. Cody startet å wrestle i 2006 innenfor Ohio Valley Wrestling. Senere skulle han bli kalt opp til WWE, hvor han debuterte den 16. juli 2007. I desember 2007 vant han sin første tittel, "the World Tag Team Championship, sammen med Hardcory Holly, og de beholdte det i 6 måneder. Senere skulle han forme en allianse med Ted Dibiase og Randy Orton, kjent som The Legacy. Innenfor denne alliansen vant han nok en gang "The World Tag Team Championship" sammen med Ted Diabiase. Cody ble flyttet over til Smackdown i April 2010, hvor han først introduserte sitt "Dashing"-gimmick. Dette narsissistiske gimmicket gikk ut på at han var den peneste mannnen i WWE, noe som resulterte i flere vignetter hvor han gikk gjennom spabehandlinger, forebygging av uren hud og velvære generelt. I januar 2011 møtte Rhodes Rey Mysterio i en kamp, noe som resulterte i at Rhodes brakk nesten. Dette førte til en storyline mellom de to, der Rhodes deklarerte at han ikke lengre var "dashing". Rhodes var deretter flere uker borte fra tv-showet. Senere skulle Rhodes komme tilbake, denne gangen med en beskyttende maske. Rhodes skulle senere møte Mysterio på Wrestlemania-pay-per-viewet, hvor han vant. Den 9. august skulle Rhodes vinne WWE Intercontinental Championship fra Ezekiel Jackson. Dette beltet har han holdt til dags dato Banankrigene. Banankrigene er benevnelsen på USA sine militære inngrep i Mellom-Amerika og Karibien fram til 1934. Disse militære aksjonene ble utført av det USA-amerikanske marinekorpset, men ved noe tilfeller ble også hæren og flåten brukt. Kilde til uttrykket «banankrigene» er de påståtte forbindelsene mellom aksjonene og vern av ulike amerikanske handelsinteresser i regionen. Særlig interessant var det at det amerikanske firmaet United Fruit Company hadde store økonomiske interesser i produksjonen av bananer, tobakk, rørsukker og andre landbruksprodukt i Karibia, Mellom-Amerika og nord i Sør-Amerika. Amerikanerer som var forkjemper for imperialisme i tiden før den første verdenskrig, argumenterte ofte for at de militære aksjonene hjalp landene i regionen til å få stabilitet. Noen imperialister mente også at aksjonene ikke var omfattende nok. Motstandere av imperialismen mente at aksjonene var første steg i retning av USA-amerikansk kolonialisme i regionen. Noen moderne observatører mener at dersom ikke den første verdenskrigen hadde kvalt den amerikanske entusiasmen for internasjonal innblanding, ville aksjonene ha holdt fram og ledet til et utvidet USA-amerikansk koloniimperium med mellomamerikanske stater, enten som en del av USA, slik som Hawaii, eller som amerikanske territorium som Filippinene (den gangen), Puerto Rico og Guam. Dette synspunktet er likevel sterkt omstridt, spesielt fordi USA utførte liknende aksjoner på 1920-tallet og hevdet at det ikke handlet om koloniambisjoner. Banankrigene endte i 1934 med president Franklin D. Roosevelt sin politikk om godt naboskap, "Good Neighbor Policy", uten at det var grunnlagt amerikanske kolonier i regionen. Jéssica Augusto. Jéssica de Barros Augusto (født 8. november 1981 i Paris) er en portugisisk mellomdistanseløper, landeveisløper og terrengløper. Hun har EM-medaljer i terrengløp og friidrett, og bor i dag i Braga i Portugal. Augusto har hatt stor suksess innen terrengløp, med sølv individuelt og gull for lag ved EM i 2008, og nytt laggull i 2009. Hun var den første europeiske-fødte løperen som fullførte i VM i terrengløp 2010, selv om hun kom på 21. plass totalt. Hun har representert Portugal i tre VM i friidrett, og i Beijing-OL i 2008. Hun har vunnet medaljer på bane i mindre mesterskap, deriblant gull ved Sommer-Universiaden 2007, og Lusophony Games 2009. I gateløp er hennes største bragd en seier i Great North Run 2009, der hun satte personlig rekord på halvmaraton med tiden 1.09,08. Hun har også vunnet Cursa Bombers, og ble nummer to både ved gateløpene São Silvestre de Lisboa og Great South Run. Karriere. Augusto starter sin karriere innen terrengløp, og tok hun gull på 2000 meter ved Junior-EM 2000 i Malmö. Hennes første opptreden på bane i VM-sammenheng var på 5000 meter ved VM i friidrett 2005, men hun endte sist i sitt heat. Hun gjorde det bra ved det Ibero-amerikanske mesterskapet, og tok gull på 3000 meter der i både 2004 og 2006. Hun ledet det portugisiske kvinnelaget til laggull ved EM i terrengløp 2006. Året etter deltok hun i friidrett ved Summer-Universiaden 2007, og satte der Universiade-rekord da hun vant 5000 meter på tiden 15.28,78. Jéssica Augusto ved Golden Spike Ostrava 2010. Hun ble portugisisk mester i terrengløp i 2008, og tok deretter sølvmedalje ved EM i terrengløp 2008. Hun begynte deretter å konkurrere i hinder på bane, og satte portugisisk rekord i 2008. Hun deltok i to øvelser i Beijing-OL 2008 (5000 m og hinder), men klarte ikke å nå finalen i noen av disse. Neste sesong fikk hun en fjerdeplass ved EM i terrengløp 2009, 7 sekunder bak bronsemedaljen som gikk til nederlandske Adriënne Herzog, men ledet igjen Portugal til laggull for kvinner. Hun vant 1500 m ved Lusophony Games 2009 i juli, og konkurrerende senere ved VM i friidrett 2009, der hun nådde finalen på 3000 meter hinder, og endte på 11. plass totalt. Augusto vant Great North Run i 2009, med tiden 1:09:08 på halvmaraton. Hun slo landsmennene Inês Monteiro og Analia Rosa ved Oeiras International Cross Country 2009, og vant gull. Hun løp 3000 m ved VM i friidrett innendørs 2010, og endte på 8. plass i finalen. Hun ble nummer 21 ved VM i terrengløp 2010, men ble likevel den raskeste europeiske-fødte løperen i mål. Etter seier i løpet Cursa Bombers på 10 km, med personlig rekord på 32.08, uttalte hun at hun var klar for å forsøke lengre løpsdistanser, som 10.000 meter på bane. Ved det Ibero-amerikanske mesterskapet 2010 vant hun bronse på 1500 m, men hun var misfornøyd med resultatene, til tross en personlig rekord på 4.08,32. Augusto løp også 3000 m, der hun satte mesterskapsrekord på 8.46,59, det raskeste løpet av noen europeer hittil i sesongen. Hun løp inn på ny portugisisk rekord på 9.18,54 på 3000 m hinder senere samme måned, bak Marta Domínguez, i løpet Gran Premio de Andalucía. Hun satte ny personlig rekord på 5000 meter på Diamond League-stevnet "Meeting Areva" i 2010, og slo sin forrige personlige rekord med over 20 sekunder, da hun løp inn på femteplass med tiden 14.37,07. Ved EM i friidrett 2010 var hun et stykke bak Elvan Abeylegesse på 10.000 meter, som løp inn alene til seier, men hun vant klart bronsemedaljen, hennes første pallplassering på bane på europeisk nivå. I terrengløp vant hun gull ved EM i terrengløp 2010 i Portugal, fem sekunder foran tyrkiske Binnaz Uslu. Portugal vant også lagkonkurransen, med 19 poeng, klart foran Storbritannia som fikk 65 poeng. I 2011 fikk hun sølv ved Roma-Ostia halvmaraton, og hun kom hun på 8. plass ved London Marathon, hennes første maratonløp. I juni fikk hun sølv ved "Österreichischen Frauenlauf", bak lagvenninnen Ana Dulce Félix. Hun deltok også ved VM i friidrett 2011, der hun kom på 10. plass på 10.000 meter med tiden 32:06.68. Hun vant halvmaratonløpet Meia Maratona do Funchal i Portugal mars 2012, med tiden 1:16.38, og i april kom hun på 8. plass ved London Marathon, samme plass som året før. I juli fikk hun tredjeplass ved halvmaratonløpet Meia Maratona das Cataratas i Brasil. Hun er sammen med Eduardo Carvalho, som er portugisisk landslagskeeper i fotball. Sankt Severin kirke. Sankt Severin kirke er en kirke som ligger i Haderslev i det østlige Sønderjylland i Danmark. Kirken går også under navnet Gammel Haderslev kirke. I middelalderen var kirken viet til Sankt Severin. Kirken er en romansk kvaderstenskirke som ble oppført på 1100-tallet. Kor og skip ble oppført av granittkvadre og fikk tilført tårn av munkesten på et senere tidspunkt. Tårnet ble forhøyet i 1911. Nord for koret ligger sakristiet og kapellet som begge ble bygget i 1877-78. Disse benyttes nå som dåps-og presteværelse. Kirketårnet har tre klokker som den fikk i gave av «Nationalfondet af 1918 til anskaffelse af kirkeklokker i Sønderjylland» efter gjenforeningen i 1920. Innvendig er korhvelvingen utsmykket med Hjalte Skovgaards apsisfresker fra 1952. Inventar. Sankt Severin kirkes døpefont er av granitt og er fra 1200-tallet. Fonten er delt i tre felter med figurer; løve, drage og et dyr med spiss snute. Selve dåpsfatet er i messing og er fra ca. 1650-1700. Alteret som er også utført i granitt er fra 1952 og er tegnet av arkitekt Rolf Graae. Det bærer krusifikset med den seirende Kristus og er et verk av Hjalte Skovgaard fra 1953. Prekestolen er et verk fra 1609, men ble utsatt for en hardhendt restaurering i 1871.. I utskjæringene ser man de fire evangelistene med sine symboler og i midten Herren selv. En latinsk innskrift gjengir Jesu ord: «Det er ikke jer, der taler, men jeres Faders Ånd, som taler i jer». Orgelet er fra 1970 og er bygget av orgelfirmaet Marcussen & Søn i Aabenraa. Pulpituret adskiller Sankt Severin kirke fra de fleste andre kirker. Det ble oppført på 1700-tallet. Tidligere hadde kirken flere kalkmalerier, men disse er blitt kalket over. Kirkegården. På kirkegården er det blant annet en minnelund for sønderjyder som falt under første verdenskrig. På den eldre delen er det også en fransk minnelund over ofre fra andre verdenskrig. Ikke te å tru. "Ikke te å tru" er et musikkalbum med Vømmølgutan, utgitt i 2009. Dette er bandets første plate. Jukebox (album). "Jukebox" er et musikkalbum med Mimix, utgitt i 1992. Takk for sist (Mimix-album). "Takk for sist" er et musikkalbum med Mimix, utgitt i 1997. Spira. Spira er et særegent sankthansbål i Flekkefjord. Bålet ble opprinnelig satt opp i en utrangert robåt, påtent i Kleivane, som på den tid var utmark, og båret brennende gjennom byens trehusbebyggelse til fjorden, hvor det ble sjøsatt for å brenne ut. Etter et par branntilløp, ble det allmenn aksept for at båtvraket ble sjøsatt først, så fylt med brennbart materiale og tauet midtfjords og tent på. Det var trolig vanlig å ro en tur rundt fenomenet, som på folkemunne ble hetende Spira. Bortsett fra krigsårene, har skikken fortsatt, med båter og skøyter av varierende størrelse som platform. År om annet kunne en se et par hundre større og mindre båter rundt Spira og en skøyte med Flekkefjord Musikkorps ombord som spilte i en times tid. Mangel på treskrog, og de giftige gassene som følger med påtenning av plastbåter, har medført at dagens bål brennes på en flåte av tomme oljefat som er sveist sammen. Bålet blir forankret etter beste evne, noe som ikke alltid har vært like enkelt. En gammel fiskeskøyte kom på rek, og holdt på å sette fyr på daværende Ringards Realskole før den ble tauet ut igjen. Spissbåtene fra Rana og Saltdal. Ranaspissa og Saltdalspissa er nordnorske varianter av spissbåtene, og ble først bygd omkring 1890. De har blitt solgt i store mengder over hele landet, kjent som som anvendelige, robuste og allsidige robåter. I 1915 hadde produksjonen økt til 1200 småbåter i Saltdalen alene. De gamle, norske båtbyggertradisjonene er minst tusen år gammel, sannsynligvis mer. De har hele tiden utviklet seg, men fra begynnelsen av 1800-tallet ble endringene antakelig kraftigere og hurtigere enn før (selv om overgangen fra hogde til sagde bord på 1700-tallet også var en dyptgående endring over hele landet). Også i Nord-Norge var det gjennom 1800-tallet store endringer på gang; endringene ble ekstra store da båtbyggerne i Nord-Norge fikk kunnskap om bygging av fartøyer inpirert av listerbåten, som var et resultat av møtet mellom ulike båttradisjoner fra Vest- og Øst-Norge tidlig på 1800-tallet. Listerbåten ble en suksess på lofotfisket, hvor kombinasjonen av å være enkel å seile og lett å ro var vesentlig, i tillegg til at den hadde stor lastekapasitet. Den gamle nordlandsbåtformen, med de steile stevnene, de ekstra dype og innhule stevnskarpene og den svært lange kjølen, ble etterhvert ansett som upraktisk og umoderne; blant annet er de svært tunge å vende, samtidig som de mindre størrelsene er svært smale og ustabile. Båtbyggerbygdene i Rana og Saltdal utviklet derfor spissbåten som en forminsket utgave av listerbåten, en mer praktisk "all-round-båt". Den har rundere stevner og er bredere enn de "klassiske" Nordlandsbåtene, i tillegg til at den har lavere spring og stevntopper. Den er derfor mer lettvinte å manøvrere, i tillegg til at den er robust og har god lasteevne. I motsetning til "de klassiske" Nordlandsbåtene, er spissbåtene stivet av tverrskips med tofter som blir festet til båtsidene med et tofte-kne på hver side. I de "klassiske" Nordlandsbåtene har flere av banda (feilaktig kalt "spantene") i stedet beter, tverrbjelker, under toftene; toftene er ofte løse. En spissbåt fra Rana og Saltdalen har tre til fire tofter. Spissbåtene varierer mellom 12 og 17 fot i lengde, de bygges som to og to og et halvtroms båter, kalt "tororing", mens båter med tre rom blir kalt "treroring". Ranaspissa - Ranabåten. Mens saltdalingene la stor vekt på evnen til å vende ved å ha nokså kort kjøl, valgte ranværingene en relativt lang og rett kjøl i deres variant av spissbåten. Dette representerte en delvis videreføring av den nordlandske robåttradisjonen, der lang kjøl og dype stevnskarper er to av de viktigste særtrekkene. Akter går kjølen vannrett bakover til en skarp knekk opp i bakstevnen. Men ett av bruddene med det tradisjonelle, er at stevnene står rett på kjølen som på en østnorsk sjekte eller snekke, mens man i Saltdal lenge brukte lot mellom kjøl og stevn, som på de fleste "klassiske" robåttypene i landet. Ranaspissa er en retningsstabil robåt, men vanskeligere å svinge med enn Saltdalspissa, fordi den har lengre kjøl og dypere stevnskarper. Båtbyggere i Rana solgte tidligere tusener av spissbåter til resten av landet, i skarp konkurranse med Saltdalen. I Rana og en del andre bygder brukes nesten bare gran til båtbygging, mens man i Salten delvis bruker furu. Saltdalspissa - Saltdalsbåten. Saltdalingene holdt lenge på den gamle tradisjonen med lot, flert. "lotter", både foran og bak. Det tradisjonelle i det meste av landet – og i Nord-Norge – er at mye av krumningen i endene av båten legges i lottene, som er mellomstykker mellom kjølen og stevnene. Bruken av lotter i Saltdalspissa er nå visstnok mer eller mindre forsvunnet. Saltdalspissa er rundere i fasongen med kortere kjøl enn Ranaspissa, og har en jevn bue fra kjølen og opp i bakstevnen, i motsetning til Ranaspissa, som har en skarp knekk her. Dette gjør at Saltdalspissa er lettere å vende i trange farvann, som å sno seg mellom fortøyninger og fiskefartøyer på vågen. Båtbyggere i Saltdal solgte tidligere tusener av spissbåter til resten av landet, i skarp konkurranse med Rana. Tappenbergvann. Tappenbergvannligger 213 moh i øvre del av Losbyvassdraget, innenfor Østmarka naturreservat i Rælingen kommune. Vannet har tilsig fra småbekker og fra Midtre og Søndre Krokvannet. Avløpet er mot vest til Nordre Krokvannet. Vannet huser ørret, abbor og ørekyte, og er blant de beste fiskevann i denne delen av marka. Austgulstølvatnet. Austgulstølvatnet er et vatn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det er rundt 1 km langt og 0,2 km bredt. Austgulstølvatnet ligger 389 meter over havet, og har et areal på. Austgulstølvatnet har navnet sitt etter Austgulstølen, som ligger ved nordenden av vatnet. Dette var stølen til gårdsbrukene i bygda Austgulen, som ligger innerst i Austgulfjorden, bare rundt tre kilometer nord for vatnet. Vannføringen fra Austgulstølvatnet er siden 2006 blitt overført til Klyvtveitvatnet gjennom en 750 meter lang tunnel for å nyttes i kraftproduksjon i Kløvtveit kraftverk. Overføringen tilsvarer rundt 40% av Steinsdalelvas naturlige vannføring. Da Yndesdalsvassdraget i 1986 ble vernet mot kraftutbygging ble det gjort unntak for Austgulstølvatnet og det nærliggende Transdalsvatnet. Dette ble begrunnet med at vannføringen fra de to vatnene var nødvendige for en lønnsom utbygging av Kløvtveit kraftverk, som ble vurdert å «ha avgjørende betydning for distriktets kraftforsyning i fremtiden». I de opprinnelige utbyggingsplanene var det forutsatt at Austgulstølvatnet skulle demmes opp for å lette overføringen til Klyvtveitvatnet, som ligger høyere enn Austgulstølvatnet. Dette ville ha satt deler av Austgulstølen under vann, og blant annet for å unngå dette fikk BKK i 2003 tillatelse til en planendring som medførte at vannstanden i Austgulstølvatnet og Transdalsvatnet kunne beholdes uendret. Denne planendringen har imidlertid også ført til at skadevirkningene rundt hovedmagasinet i Klyvtveitvatnet er blitt større. Heimssýn. Heimssýn er en islandsk organisasjon som er motstandere av islandsk EU-medlemskap. Organisasjonen ble grunnlagt i 2002, og ledes av Ásmundur Einar Daðason, alltingsrepresentant for Vinstrihreyfingin – grænt framboð. Tidligere finansminister Ragnar Arnalds var leder fra 2002 til 2009. Den har cirka 3 500 medlemmer. Den fineste i verden. "Den fineste i verden" er et musikkalbum med Rainbow med Lars Kristoffersen, utgitt i 2010. Lindelifjellet. Lindelifjellet er et fjell i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom Verkland og Fv2 i vest og Fjordsdalen sør for Instefjord i øst. Sør for fjellet ligger Smedsdalen med Smedsdalsvatnet. Største høyde er 733 meter over havet. Toppen av fjellet er relativt flat. Det er bratte fjellsider mot vest, sør og øst, mens det i nord gradvis går over i Høgefjellet (687 moh). Blå blå øyne. "Blå blå øyne" er et musikkalbum med Rainbow med Lars Kristoffersen, utgitt i 2005. God morgen Norge! (album). "God morgen Norge!" er et musikkalbum med Rainbow med Lars Kristoffersen, utgitt i 2007. Grinderen. Grinderen er et vann 212 moh i en øvre gren av Børtervassdraget, mellom Søndre Krokvannet i Losbyvassdraget og Nordbysjøen. Vannet ligger på grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, omtrent midt i Østmarka naturreservat. Vannet har tilsig fra flere små bekker og tjern, og avløp mot sør gjennom Grinderbekken til Støttumfjorden i Børtervann. Det var ved Grinderbekken at ett av to beverpar ble satt ut i 1975, etter at beveren var blitt utryddet i Østmarka på 1800-tallet. Det er nå en livskraftig beverstamme i marka, og åpnet for kvotejakt fra 1998. Steinbygninger i Gulen. Steinbygninger i Gulen er bygninger der det er brukt steinmurer som vegger. Bruk av steinmurte hus og steingjerder er et særtrekk ved byggeskikken i Gulen. Det var ikke uvanlig å bruke steinmurte hus og steingjerder. En brukte også gråstein som byggemateriale i blant annet løebygninger. Da brukte en stein helt opp til mønet. En del sjøbuer og naust og til og med bolighus var bygget på denne måten. Byggeskikken. Stein er mye brukt i byggeskikken langs kysten i Norge der det var skogfattig. Men de fleste og mest varierte steinbygningene finnes i Nordhordland og Gulen, og en viktig årsak er god tilgang på god bygningsstein. På flere gårder i Gulen er det innslag av steinmurer i alle bygningene. Solide steingjerder skilte mellom utmark og innmark med åker og eng. Sommerfjøs, torvhus og naust kunne også bygges helt eller delvis i stein. Konstruksjon. Husmurene var bygget som doble kirkemurer uten noen form for bindemiddel, enten som vern mot kald vind eller som bæremur som for eksempel på Molde på Dalsøyra. Murene er gjerne tykke i bunnen og smalenr mot toppen. Vannet ble drenert vekk fra innerveggene, og veggene er på mange hus utolig jevne. I de store steinløene som for eksempet på Midttun i Eivindvik er bæremuren ofte kombinert med grindverk. På gården Midtun i Eivindvik står et steinmurt uthus fra 1885. Det måler 20x9 meter og er 10 meter høyt. I dette huset er det bare brukt jordbrutt stein, altså stein som ikke er skutt ut i steinbrudd. Byggetradisjonen kan gå tilbake til middelalderen, men mye tyder på at de fleste steinbygningene i Gulen er fra tiden etter utskiftingene på 1800-tallet frem til omkring 1900. Fjelljenta. "Fjelljenta" er et musikkalbum med Nye Ringnesin, utgitt i 1992. Dette er bandets første plate. Open Handset Alliance. Open Handset Alliance er et konsortium av 79 teknologiselskaper viet til å fremme åpne standarder for mobile enheter. Medlemmer inkluderer Google, HTC, Dell, Intel, Motorola, Qualcomm, Texas Instruments, Samsung, LG, T-Mobile, Nvidia, og Wind River Systems. Historie. Open Handset Alliance ble grunnlagt 5. november 2007 av 34 medlemmer som drev med maskinvare-, programvare-, og/eller telekom, ledet av Google. Samtidig ble det annonsert at operativsystemet Android skulle distribueres. Android er «flaggskip» produktet til alliansen, er basert på åpen kildekode lisens, og konkurrerer mot mobile operativsystemer fra Apple, Microsoft, Nokia, Palm, Inc., Research In Motion og Symbian. Medlemmer. Selskapene har ikke med dette forpliktet seg til et ensidig samarbeid innenfor dette konsortiumet, f.eks er gjerne produsentene av mobile enheter med i og andre samarbeidsfora, og tilbyr andre operativsystem på modellene sine enn nødvendigvis Android. Abbotsford (Victoria). Abbotsford er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 2 km øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Yarra. Ved folketellingen i 2006 hadde Abbotsford 4327 innbyggere. Abbotsford grenser til Collingwood, Richmond og Clifton Hill. På andre siden av elven Yarra ligger Kew. Abbotsford er en av de 82 stedene som har blitt utpekt som Major Activity Centres i Melbourne 2030-planen. Abbotsford har navnet sitt fra landområdet til John Orr som døpte det etter en vadested ved elva Tweed i Skottland. Bryggeriet Carlton & United Breweries som produserer Victoria Bitter og Carlton Draught ligger i Abbotsford. Landemerker og bygninger. På samme måte som resten av de indre bydelene i Melbourne er Abbotsford preget av victorianske rekkehus. Rådhuset for det tidligere lokalstyret City of Collingwood ligger i Abbotsford. Abbotsford Convent var tidligere det største klosteret i Victoria. Sport. Den tidligere hjemmebanen til Collingwood Football Club, Victoria Park ligger i Abbotsford. Utdanning. Abbotsford har en offentlig barneskole og en Steinerskole. Transport. Trikkelinjene 109 går langs Victoria Street. Dessuten betjenes Abbotsford av to jernbanestasjoner Collingwood jernbanestasjon og Victoria Park jernbanestasjon. North Richmond jernbanestasjon i Richmond ligger også tett opp til Abbotsford. Hoddle Street er en av de mest trafikkerte veiene i Melbourne. East Melbourne. East Melbourne er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger i lokalstyret City of Melbourne, og rett øst for Melbourne sentrum. Ved folketellingen i 2006 hadde East Melbourne 4330 innbyggere. Bydelen er et lite område i det sentrale Melbourne mellom Richmond og Melbourne sentrum. Området avgrenses av Spring Street, Victoria Parade Punt Road/Hoddle Street og Burton Avenue. East Melbourne er en av Melbournes eldste bydeler og huser flere viktige regjerings-, helse- og religiøse institusjoner. East Melbourne har siden starten vært en overklassebydel og har noen av de eldste viktorianske husene i Melbourne. Historikk. Bydelen ble planlagt i 1837 av landmåleren Robert Hoddle, men ble ikke bosatt før i 1840, etter Fitzroy og Collingwood. Blant de første bosetterne var Charles La Trobe som bygget hus her i 1840. Gateplanen ble vedtatt i juli 1849. Landemerker og bygninger. I East Melbourne ligger flere av Melbournes landemerker. På Spring Street finnes flere regjeringsbygg knyttet til delstatsmyndighetene i Victoria. Blant annet parlamentet i Victoria som ble bygget i 1857. East Melbourne har dessuten flere parker og åpne områder som stammer fra viktoriansk tid. Blant annet Treasury Gardens og Fitzroy Gardens. Sport. Melbourne Cricket Ground ligger i Jolimont i East Melbourne og er Melbournes hovedarena for cricket og australsk fotball. Transport. East Melbourne trafikkeres av flere trikkelinjer langs Wellington Parade og Victoria Parade og to jernbanestasjoner Parliament jernbanestasjon (som er del av den underjordiske City Loop) og Jolimont jernbanestasjon. Europass. Europass-dokumentene skal gjøre det enklere for mennesker å studere og arbeide andre europeiske land. De skal også gjøre det enklere for norske arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner å forstå hvilke kunnskaper og kvalifikasjoner arbeidssøkere og studenter fra andre land har. Dokumentene fås kostnadsfritt i Norge. Europass CV. Dokumentet finnes på de fleste europeiske språkene og er en mal for hvordan man skriver en god og oversiktlig CV. Den gir en oversikt over arbeidserfaring, utdanning, kompetanse og språkkunnskaper. Europass CV er et personlig dokument som fylles ut av brukeren selv. Man velger hvilke felt man ønsker å fylle ut. Malen finnes på de fleste europeiske språk. En kan derfor velge hvilket språk Europass Cv-en skal være på, for eksempel etter hvilket land en søker arbeid i. Målet med utviklingen av dokumentet er at det skal være enklere å gjøre seg forstått i europeiske land for arbeidsgivere, samt at det skal bli enklere for arbeidsgivere i Europa å forstå kompetansen og kunnskap til arbeidssøkere og studenter fra andre europeiske land. Når alt er fylt ut mottas den ferdige CV-en elektronisk, enten nedlastet eller på e-post. Europass CV-malen finnes på Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) sine hjemmesider. Europass språkpass (Europass Language Passport). Europass språkpass er en mal som hjelper brukeren å beskrive og forklare språkkompetansen sin til mulige framtidige arbeidsgivere. Malen benytter seg av Europarådets nivåskala for språk for å beskrive brukerens språknivå. For eksempel forklarer dokumentet hva ”god muntlig og skriftlig” språkkunnskap innebærer. Det er Europarådet og Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio) som har utarbeidet malen. Språkpasset og veiledning til utfylling finnes på Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) sine hjemmesider. Europas fagbeskrivelse (Europass Certificate Supplement). Dokumentet bærer ikke navnet til den enkelte. Det er det eneste av de fem dokumentene som ikke gjør det. Det er upersonlig og gir en generell beskrivelse av innholdet og det yrkesfaglige nivået i et svennebrev, fagbrev eller vitnemål fra yrkesfaglig utdanning. Det er ikke en erstatning for det originale fagbeviset, men et tillegg, som hjelper europeiske arbeidsgivere til å forstå det norske fagbeviset. Det er fylkeskommunens fagopplæringsadministrasjon eller skolen som utsteder Europas fagbeskrivelse ved endt utdanning. Fagbeskrivelsen er også relevant for norske arbeidsgivere som ønsker å ansette utenlandsk arbeidskraft. Det erstatter likevel ikke eventuelle autorisasjoner en trenger for å jobbe i et yrke (for eksempel el-montør). Europass vitnemålstillegg (Europass Diploma Supplement). Sammen med det vanlige vitnemålet blir Europass vitnemålstillegg utstedt ved endt utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Vitnemålstillegget beskriver studiets innhold og kompetansen som er oppnådd, slik at det skal være enklere for arbeidsgivere i andre europeiske land å forstå vitnemålet. Det er nyttig for arbeidssøker dersom en ønsker å søke jobb i andre europeiske land. Dokumentet er kun et tillegg og kan ikke erstatte det originale vitnemålet. Det er likevel et viktig dokument for norske studenter som ønsker å studere i et europeisk land. Mer informasjon om Europass vitnemålstillegg finnes på Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) og NOKUT sine hjemmesider. Europass mobilitet (Europass Mobility). Dersom en har tatt et utenlandsopphold i løpet av studiene, hjelper dette dokumentet en med å beskrive innholdet i utenlandsoppholdet, slik at det skal være forståelig for de fleste europeiske arbeids- og studieplasser. Dokumentet kan benyttes av alle som er i et mobilitetsopphold i et annet europeisk land, uavhengig av utdanningsnivå, alder og jobbstatus. Likevel må personen ha hatt utenlandsoppholdet i regi av et EU-program innen utdanning og opplæring, eller at oppholdet har vært en del av et organisert utdannings- eller opplæringstiltak i Norge, og som var en godkjent avtale mellom mottaker- og senderorganisasjon. Europass mobilitet fylles ut i samarbeid mellom sender- og mottakerorganisasjonen for oppholdet. La Salpêtrière. Hovedinngangen til La Salpêtrière La Salpêtrière, egentlig "Hôpital de la Salpêtrière", er en sykehusbygning i Paris, Frankrike. Bygningen sto klar 1603 og ble først brukt som salpeterfabrikk for kruttfremstilling. Hos oss er den spesielt kjent fra Axel Munthes "Boken om San Michele". Under den siste delen av 1600-tallet ville Ludvig XIV skaffe tak over hodet til byens mange hjemløse. I fabrikkbygningen La Salpêtrière ble det innlosjert kun kvinner. I 1680 besluttet kongen at bygningen istedet skulle benyttes som kvinnefengsel med særskilte avdelinger for sinnslidende. Forholdene i fengslet var uhyggelige – sinnslidende mennesker ble lenket fast langs murveggene og det krydde av rotter og andre skadedyr. En særskilt skjebne rammet de piker som ble fengslet for prostitusjon. De ble etter et kortere fengselsopphold sendt over til Den nye verden (Amerika) for å befolke de franske koloniene. Pikene fikk et spesielt navn; "les filles du roi" (kongens piker). I abbé Prévosts klassiske roman Manon Lescaut led hovedpersonen en slik skjebne. I 1792 hendte her en av de mer oppskakende hendelser under Den franske revolusjon – "Le Massacre de La Salpêtrière". En septembernatt dro store folkmasser til fengslet for å befri fangene, men det hele utartet og et 50-talls kvinner ble lynchet til døde. På begynnelsen av 1800-tallet ble forholdene i avdelingene for mentalt syke forbedret. Synet på mentale lidelser hadde begynt å endre seg og mot slutten av hundreåret var La Salpêtrière kjent i hele Europa som et framstående sentrum for nevrologisk forskning med professor Jean-Martin Charcot i spissen. Hans forgjengere, Pinel og Esquirol hadde gjort en stor innsats ved å katalogisere symptomer på en slik måte at enkelte diagnoser som syfilitisk demens ble muliggjort. Optiske nyvinninger gjorde det mulig med mikroskop-studier av bl.a. nervevev, slik at en kunne kartlegge endringer på en helt annen måte enn før. Dette pluss at en hadde et stort antall pasienter til langtidsobservasjon gjorde det mulig etterhvert å differensiere diagnosene for store grupper av sinnslidelser. Slik var La Salpêtrière sentral for utvikling av psykiatri, nevropsykiatri - og psykoanalyse. (Sigmund Freud dro nytte av Charcots forsøk på behandling av hysteri ved hjelp av hypnose som en innfallsport til det underbevisste.) En del av forskningen som ble gjort var likevel heller tvilsom, sett med våre øyne. Charcot var verken bedre eller dårligere, men snarere en av de fremste av datidens forskere. Han gjorde blant annet en stor fotografisk sammenstilling av pasientene for å vise at kroppen og utseende hadde en motsvarende psykiatrisk diagnose. At noen kunne være feildiagnostisert var dog noe som ikke var tenkbart. Dette var en forskning som førte til videre rasebiologiske ideer, samt at kroppstype eller skalleform kunne ha betydning for hvem en ble i livet. Sykehuset er nå et universitetsykehus med avdelinger som fokuserer på de fleste medisinske spesialiteter Et stort antall kjente personligheter er blitt behandlet ved Salpêtrière, blant andre Michael Schumacher, Ronaldo, fyrst Rainier, Alain Delon og Gerard Depardieu. Tidligere president Jacques Chirac fikk innoperert en pacemaker ved Salpêtrière i 2008. I september 1997 fikk sykehuset igjen oppmerksomhet. Hit ble den svært skadde britiske prinsesse Diana ført etter kollisjonen, men hun døde noen timer senere. Klyvtveitvatnet. Klyvtveitvatnet er et vatn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det er 2,2 km langt og opptil 1 km bredt. Vatnet har et areal på og et naturlig nedbørfelt på. Klyvtveitvatnet har utløp til Austgulfjorden gjennom Klyvtveitelva. Vatnet består av to separate basseng, med hovedbassenget i vest og et mindre basseng i øst. De to bassengene, som blir kalt henholdsvis Store og Vetle Klyvtveitvatnet, er knyttet sammen med et smalt og grunt sund. Klyvtveitvatnet er regulert, og er hovedmagasin for Kløvtveit kraftverk, som utnytter fallet i Klyvtveitelva ned til Austgulfjorden til produksjon av elektrisk kraft. Vatnet har høyeste regulerte vannstand på 398,4 meter over havet, laveste regulerte vannstand er 360 moh, og magasinvolumet er. Vann fra to innsjøer i nærliggende elver, Austgulstølvatnet i Steinsdalelva og Transdalsvatnet i Dalelva, er også overført til Klyvtveitvatnet, noe som mer enn fordobler vannføringen til kraftverket i forhold til Klyvtveitvatnets naturlige tilsig. I de opprinnelige utbyggingsplanene var det forutsatt at Austgulstølvatnet skulle demmes opp for å lette overføringen til Klyvtveitvatnet, som ligger høyere enn Austgulstølvatnet. Dette ville ha satt deler av Austgulstølen under vann, og blant annet for å unngå dette fikk BKK i 2003 tillatelse til en planendring som medførte at vannstanden i Austgulstølvatnet kunne beholdes uendret. Denne planendringen har imidlertid også ført til at skadevirkningene rundt hovedmagasinet i Klyvtveitvatnet er blitt større, noe som igjen har medført reaksjoner fra grunneiene i området. Det er spesielt skadevirkningene ved Vetle Klyvtveitvatnet det har blitt reagert mot, ettersom disse ville vært unngått dersom et tidligere forslag fra Gulen kommune om en lang tunnel fra Austgulstølvatnet til Store Klyvtveitvatnet hadde blitt gjennomført, i stedet for de to kortere tunnelene via Vetle Klyvtveitvatnet som ble bygget. BKK har som følge av reaksjonene besluttet å bruke 14 millioner kroner til å forsøke å føre Vetle Klyvtveitvatnet tilbake til naturlig nivå. Arlandabanan. Arlandabanan er en 19 kilometer lang jernbanelinje som forbinder Ostkustbanan med Stockholm-Arlanda lufthavn. Den dobbeltsporede linjen grener av fra Ostkystbanan ved Rosersberg og de møtes igjen ved Myrbacken. Banen har tillatt makshastighet på 200 km/t og er elektrifisert. Den 5 km lange delen under flyplassen går i tunnel, og har tre stasjoner: Arlanda Nord, Arlanda Sentral og Arlanda Sør. Banen betjenes av Arlanda Express, et flytog som opererer seks avganger per time til Stockholm sentralstasjon. Tjenesten drives av T-Train, som har syv X3 togsett, og betjener Arlanda Nord og Sør. 70 daglige fjern- og lokaltog betjener Arlanda Central, og tilbys av SJ, Tågkompaniet og Upptåget. n 1994 inngikk den svenske staten og A-Train ett offentlig–privat samarbeid om prosjektet. Banen kostet 6 milliarder svenske kroner, hvorav mesteparten kom fra staten. Linjen ble åpnet i 1999 og A-Train har enerett på transport til Stockholm frem til 2040. Selskapet står også fritt til å ta så mye betalt som de vil av andre jernbaneselskaper som bruker banen. Selve banen eies av Arlandabanan Infrastructure AB, som er eid av den svenske stat. Suneserien. Suneserien er en serie barne- og ungdomsromaner av de svenske forfatterne Anders Jacobsson og Sören Olsson, utgitt fra 1984. Hovedpersonen er Sune Andersson. Serien utspiller seg i Glimmerdagg, en fiktiv by i Sverige. Sune går på skole i Söderskolan, som omfatter klassetrinnene 1-6. Sune-bøkene fortelles i tredje person-perspektiv, uten «jeg-forteller», i presens (nutid), mens "Bert" fortelles i dagboksform. Sune. Sune Andersson er en gutt i grunnskolealder, som bor i en to etasjers villa med sin far Rudolf, mor Karin, storesøster Anna og lillebror Håkan "Bråkan", og i bind tre, Självklart, Sune, er lillesøster Isabelle født. Hans fulle navn er "Karl Sune Rudolf Andersson". Rudolf arbeider på kontor, og Karin Akkurat som Bert liker Sune jenter, og kaller seg «jentefortryller». Hans kjæreste og barndomsvenn heter Sophie Blixt, men Sune viser også interesse for flere andre jenter, med mindre de er ekle. Bakgrunn. Det hele startet i 1983 da Anders Jacobson jobbet på en grunnskole i Karlskoga. Lite hadde forandret seg siden han begynte i 1. klasse. En dag hørte Anders at den lokale radio ønsket programmer som handlet om hva personen som skrev ønsket, bare den hadde en lokal tilknytning. Anders skrev en episode om Sune, spilte den inn i sitt eget studio og sendte den til SR Örebro. Episoden ble populær, og stasjonen ønsket å gjøre en hel serie om Sune i Örebros lokalradio. Anders skrev flere episoder, og snart ringte hørte sinte lyttere fra andre deler av Örebro län og undret på hvorfor de ikke fikk høre fortsettelsen på "Sagan om Sune". Sune kan snart bli hørt over hele lenet. Masse folk lyttet til Sune, både på jobb og hjemme. Sune var en 7 år gammel gutt i 1. klassetrinnet. Hans venn ble kalt Joakim Fröberg. Sune var ingen «tøffing» som likte å slåss eller spille fotball. I stedet ble han mer interessert i jenter. Den lokale utgiver «Hegas» kontaktet Anders Jacobsson siden de ville gi ut boka. Sören Olsson tegnet Sune på bildene i boken "Sagan om Sune," som kom ut i tide til jul 1984. Den andre boken, "Sune börjar tvåan" fra 1985, begynte Sören Olsson også skrive. Den tredje boken, "Självklart Sune," kom i 1986, og der er begge oppført som forfattere. Boken "Sune och Svarta Mannen," fra 1989 var opprinnelig ment å avslutte Suneserien i favør av den da år gamle Bert-serien. Men i stedet gikk seriene parallelt. To svenske TV-julekalendere er basert på Sune-bøkene: "Sunes jul" fra 1991 samt "Håkan Bråkan" fra 2003. 1998 var "Familjen Anderssons sjuka jul" Sveriges radios julekalender. En film ble produsert i 1993, basert på boken Sunes sommar, og filmen "Håkan Bråkan & Josef" kom i 2004. TV-serie. I den animerte TV-serien er Sune ni år gammel. Sophie er mer gutteaktig og Sune synes ikke å være forelsket i henne. Sune har en venn som heter Herman, en intelligent og roligere gutt. Kreisau-kretsen. Hovedhuset på Moltkes gods i Kreisau hvor gruppen holdt til a> i januar 1945, rett før han ble henrettet Kreisau-kretsen (tysk: Kreisauer Kreis) var det navnet Gestapo ga en gruppe tyske opposisjonelle mot det nasjonalsosialistiske styret under andre verdenskrig. Bakgrunnen for navnet var at gruppen var sentrert rundt godset til Helmuth James von Moltke i Kreisau i Schlesien. Kreisau-kretsen er senere blitt anerkjent som en av de viktigste motstandsgruppene mot det nasjonalsosialistiske regimet, men ble knust etter det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944. Formål. Motstanden mot det nasjonalsosialistiske styret holdt gruppen sammen, og gruppen tok sikte på å kunne etablere en ny samfunnsorden etter Adolf Hitlers fall. Gruppen hadde lange diskusjoner og politiske prosesser internt, og kom etter hvert fram til en samfunnsorden som var tuftet på kristne verdier og en desentralisert struktur, slik at en kunne unngå den manipulasjon av hele samfunnet som de så under Hitler. Medlemmer. Grunnleggerne og de mest sentrale medlemmer var Helmuth James von Moltke, Peter Yorck von Wartenburg og Adam von Trott zu Solz. Disse tre representerte noen av de mest sentrale familiene i tysk historie. Mange av gruppens medlemmer hadde konservativ politisk bakgrunn og kom fra det tradisjonsorienterte aristokratiet og lavadel. Men gruppen trakk til seg også medlemmer fra en bredere bakgrunn, fra kirkelig hold, fra politisk liberale, fra sosialister, tidligere fagforeningsledere og fra diplomatiet. Bredde. Gruppen hadde flere tilknyttet enn de nevnte, og disse kategoriene er ikke helt entydige, bortsett fra den katolske gruppen, som hadde en enhetlig verdensanskuelse. Men det var eksempelvis ulike religiøs tilknytning og politiske sympatier innen «adelsgruppen», hvor blant annet Einsiedel sto nær sosialdemokratene, og Haeften hadde en moralsk/religiøs begrunnelse for å være med, mer enn en tradisjonalistisk/nasjonalistisk/konservativ begrunnelse som kunne kjennetegne den adelige motstanden. Men inndelingen illustrerer den brede sammensetningen i gruppen. Starten. Kretsen kom i stand tidlig i 1940 da Molkte og Yorck, som begge hadde vært virksomme i kritisk innstilte grupper, fant ut at de ville arbeide sammen. Utover 1940 ble det stadig tettere kontakt mellom de to og de utarbeidet sammen noen politiske skrifter. Etter hvert valgte de sammen forsiktig ut andre deltakere. Våren 1941 etablerte Moltke kontakt med Hans Bernd von Haeften og Adam von Trott zu Solz, som begge arbeidet i utenrikstjenesten, og i september knyttet Molkte seg til den katolske biskopen i Berlin, Konrad von Preysing som hadde stått fram som en sterk kritiker av det nasjonalsosialistiske styret Arbeidet. Kretsen møttes jevnlig og hadde sin første store samling i oktober 1940. Dette var på godset til Ernst von Borsig i Groß Behnitz i Nauen i Brandenburg. Her fant de blant annet ut at det var ønskelig å utvide kretsen, og den neste samlingen fant sted i pinsen 1942 (22. – 25. mai), den neste 16. til 18. oktober 1942 og den tredje samlingen var og i en pinse, 12.-14. juni 1943. Disse tre samlingene var hos Molkte i Kreisau. Den siste var sterkt preget av vendepunktet i krigen og særlig nederlaget i Stalingrad. Oppløsningen. Moltke ble arrestert 19. januar 1944, og gruppen gikk da i oppløsning. For noen av gruppens medlemmer gikk da fokuset over i retning av et politisk kupp, og noen av dem deltok i 20. juli-attentatet. Da dette kuppforsøket falt sammen, ble mange av gruppens medlemmer arrestert og henrettet som f.eks. Trott, men også gruppemedlemmer som ikke hadde deltatt i kuppforsøket, som Moltke, Yorck og Delp. Transdalsvatnet. Transdalsvatnet er et vatn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det er rundt 1,1 km langt og 0,6 km bredt. Transdalsvatnet ligger 402 meter over havet, og har et areal på. Vannføringen fra Transdalsvatnet er overført til Klyvtveitvatnet gjennom en 734 meter lang tunnel for å nyttes i kraftproduksjon i Kløvtveit kraftverk. Overføringen tilsvarer rundt 42% av Dalelvas naturlige vannføring. Da Yndesdalsvassdraget i 1986 ble vernet mot kraftutbygging ble det gjort unntak for Transdalsvatnet og det nærliggende Austgulstølvatnet. Dette ble begrunnet med at vannføringen fra de to vatnene var nødvendige for en lønnsom utbygging av Kløvtveit kraftverk, som ble vurdert å «ha avgjørende betydning for distriktets kraftforsyning i fremtiden». Vatnet var tidligere kjent som et godt fiskevatn, hvor det ble tatt fisk av fin kvalitet. Men på grunn av sur nedbør på siste halvdel av forrige århundre ble fiskestammen utryddet, og Transdalsvatnet var fisketomt i mange år. I 2006 ble det imidlertid satt ut fisk i vatnet igjen, villfisk som var hentet fra andre deler av Yndesdalsvassdraget. Klyvtveitelva. Klyvtveitelva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er lang (regnet fra kildene på Flatefjellet), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva begynner som en rekke små bekker på Flatefjellet sør for Klyvtveitvatnet og på Blåfjellet i nord. Bekkene samles i Klyvtveitvatnet, og fra nordenden av vatnet renner Klyvtveitelva nordover i et bratt fall på vestsida av Blåfjellet ned til munningen i Austgulfjorden ved Klyvtveita, 2 km vest-sørvest for Austgulen. Klyvtveitelva er utbygd til kraftproduksjon i Kløvtveit kraftverk, som utnytter fallet fra Klyvtveitvatnet ned til Austgulfjorden. Kraftverket ble ferdigstilt i 2006, og etter utbyggingen er elva stort sett tørrlagt hele tiden. Vann fra to innsjøer i nærliggende elver i det varig vernede Yndesdalsvassdraget, Austgulstølvatnet i Steinsdalelva og Transdalsvatnet i Dalelva, er også overført til Klyvtveitvatnet. Overføringene gjør at vannføringen til kraftverket blir mer enn fordoblet i forhold til Klyvtveitvatnets naturlige tilsig. Sail Along Silv'ry Moon. «Sail Along Silv'ry Moon» er en amerikansk sang med melodi av Percy Wenrich og tekst av Harry Tobias. Slagerversjonen ble spilt inn på single for Dot Records av Billy Vaughn and His Orchestra i 1957. Den var den første melodien som toppet VG-lista i 1958 og lå på lista i åtte uker, hvorav en førsteplass i tre uker. Norske versjoner. John P. Larsen og Andreas Diesen har skrvet norske tekster. Larsens versjon bærer tittelen «Kjære måne vis vei». Diesens versjon heter «Samme ting sa vi». Trine Dehli Cleve. Trine Dehli Cleve (født 8. november 1960) er en tidligere danser som i en årrekke konkurrerte i sportsdans og selskapsdans sammen med sin dansepartner Geir Bakke. Hun er fire ganger verdensmester og fem ganger europamester i disse grenene og har til sammen 23 medaljer fra VM og EM. Hun har vunnet kongepokalen tre ganger. Etter at hun la opp som danser, grunnla hun selskapet Dehli-Cleve Collection AS som utvikler og selger selvbruningsprodukter og kremer til fjerning av selvbruningskrem. Trine Cleve Dehli er nasjonal og internasjonal dommer i sportsdans og selskapsdans og har vært med fra starten i 2006 som dommer i programmet Skal vi danse? på TV 2. Augustin Rösch. Augustin Rösch (født 11. mai 1893 i Schwandorf i Bayern, død 7. november 1961 i München) var en tysk katolsk prest, tilhørende Jesuittordenen, og opposisjonell til det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland. Han tilhørte den såkalte "Kreisau-kretsen" («"Kreisauer Kreis"») som ble startet av Helmuth James von Moltke som arbeidet mot nasjonalsosialistenes styre. Bakgrunn. Rösch gikk i årene 1899 til 1903 på folkeskole i Schwandorf, og deretter fram til 1908 på "Königliche Humanistische Gymnasium" i Rosenheim. Han gikk inn i Jesuittordenen da han fylte 18 år, men ble under første verdenskrig skrevet ut til tjeneste i hæren og deltok blant annet i slaget om Verdun. Han ble ordinert til prest i 1925, og sammen med Otto Faller, ledet han skolen Stella Matutina fra 1925 til 1935. Motstandsarbeid mot Hitler. I 1935 ble han utnevnt til provinsial for den såkalte "Oberdeutschen Provinz" for jesuittene, en posisjon han satt i helt fram til det tyske sammenbruddet i 1945. Som provinsial var han både en sterk kritiker av det nasjonalsosialistiske styret og arbeidet for arresterte ordensbrødre. Han utnevnte i denne posisjonen Alfred Delp som sin representant i motstandarbeidet. Innen "Kreisau-kretsen" var han kontaktpunktet mellom denne og det katolske motstandsarbeidet, og engasjerte seg i gruppens arbeid med konfesjonelle og kulturelle spørsmål. Etter at 20. juli-attentatet viste seg mislykket, gikk Rösch i dekning på en bondegård. Han ble imidlertid etter hvert funnet, arrestert og torturert før han ble sendt til Dachau konsentrasjonsleir. Etter krigen. Mot slutten av krigen, ble han sendt fra Dachau til Berlin for forhør, men ble frigjort av den fremrykkende røde armé. Han var leder for Caritas i Bayern fra 1947 og fram til sin død i 1961. Jagur. Jagur (yaghur) var en by i oldtidens Israel. Jagur lokalisert ved grensen av Edom i det sørligste distriktet av Judea, således en av de byene som lå fjernest til, i henhold til "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen. Stedet er muligens identisk med Khirbet el Gharra (Tel Ira), som ligger ca 14 km øst for Be'er-sjeba. Esjtemoa. Esjtemoa var en by i fjellene i Juda, som ble tildelt prestene. (Jos 15:50) Den blir identifisert med As-Samu, en landsby litt øst for Soko og ca. 14 km sør for Hebron, der det er gamle rester av byen. Den var en av de stedene som ble besøkt av David da han som ung måtte flykte. (1 Sa 30: 26-28) Baguley. Baguley er et sted i Wythenshawe og en valgkrets i Manchester i Storbritannia. Etter andre verdenskrig ble det bygget flere høyblokker med kommunale boliger i Baguley og stedet utviklet seg til en drabantby. Stedet ble oppført i Domesday Book som "Bagelei". Burnage. Burnage er et nabolag i Manchester i Storbritannia. Det ligger ca. 6,4 km sør for Manchester sentrum mellom Withington i vest, Heathon Chapel i øst og Heaton Mersey i sør. Musikkerene Liam og Noel Gallagher fra gruppen Oasis kommer fra Burnage. Hulme. Hulme er en bydel i Manchester, England. Navnet kommer fra det norske ordet holme, og området var trolig en holme på den tiden vikingene var aktive i Manchester. Nå er det et viktig område like sør for bykjernen og øst for Old Trafford. Elvene Irwell, Medlock og bekken Corn Brook omgir området. På 1700-tallet var området preget av landbruk, men med den industrielle revolusjon kom fabrikker og arbeiderboliger. Rolls Royce hadde sin første fabrikk her da de startet i 1904, men flyttet etter kort tid til Derby. Newton Heath. Newton Heath er et sted i Manchester i Storbritannia. Det ligger 4,5 km øst for Manchester sentrum og har 9883 innbyggere. Manchester United har sterke bånd til området og ble dannet som "Newton Heath Lancashire and Yorkshire Railway Football Club". Byen var tidligere preget av tung industri med selskaper som Mather & Platt og Avro. Renée Rasmussen. Renée Kristin Rasmussen (født 15. juli 1968) er en norsk oboist og fagforeningsleder. Hun ble valgt til forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon 12. februar 2009. Rasmussen var leder i MFOs fylkeslag for Vestfold, Buskerud og Telemark til 2002. Slaget ved Pühhajoggipasset. Slaget vid Pühhajoggi pass var et sammenstøt mellom svenske og russiske tropper ved Pühhajoggi pass den 17. november 1700. De svenske troppene var på vei mot Narva som var beleiret av Russland. Boris Sjeremetjev og ca. 5 000 mann hadde ordre om å forsinke den svenske arméens framrykking. Sammenstøtet skjedde den 17. november og Sjeremetjev trakk seg tilbake da det svenske artilleriet ankom. Pühhajoggi pass From Liverpool to Leicester Square. From Liverpool to Leicester Square var den første turnéen til den engelske sanger-låtskriver Melanie C. Turnèen varte fra 27. september 1999 til 1. november 1999. Nordfjordbåt. Nordfjordbåt er en av de eldste kjente robåtene av typen færing på Vestlandet. Båtene ble også kalla «Nordfjordfæring» og «Gloppefæring» da de ble bygget i stor stil i Gloppen kommune. Båtene ble levert til hele området fra Nordfjord til Nordhordland På 1800-tallet var det båtbyggerverksteder flere steder rundt Gloppefjorden. Der ble det bygget robåter og færinger i ulike størrelser, fra seksringer, femkeipinger og sekskeipinger på drøyt 11 meter og med 12 årer. På gården Hauge ble det funnet rester etter en vikingbåt med store likheter til en femkeiping. Det ble også bygget varianter som vengebåt, notbåter, jekter og fiskebåter i kommunen. Det er kjent at det i 1336 ble reparert langskip i kommunen. Jekteskuta Holvikejekta, tilhørende Nordfjord Folkemuseum, er tuftet på byggetradisjonene til Nordfjordbåtene. Utformingen av nordfjordbåten gjorde den til en umerket havområdene utenfor vestlandet. Båtene bygget før 1850 var laget for ferdsel inne på fjordene i Nordfjord. Det er sannsynlig at båten var ganske lav, relativt flatbunnet, bred på midten og avsmalet mot stevn. De gamle båtene hadde dessuten 30-50 cm høye stevntopper. De første båtene med segl ble ytstyrt med vanlig råseil, men fra rundt århundeskifett 1800 ble det vanligere med "sunnmørsseil", et asymmetrisk sneiseil. Fra midten av 1800-tallet ble sommerhalvåret i økt grad brukt til linefiske på havgrunnene ved kysten. Det ble behov for båter som kunne manøvreres lett og seiles raskt. Dette var egenskaper nordfjordbåtene var kjent for, men etter krav fra fiskerne ble det likevel gjort noen endringer i konstruksjon. De var ikke uvanlig at tradisjonelle robåter gjennomgikk endringer. Havbåtene ble kraftigere og mer V-formede båter, og dessuten med kortere stevntopper, ned mot 15-20 cm. Den nye havversjonen av nordfjordbåten ble så god at den ble brukt langs kysten helt sør til Fedje i Nordhordland. Den gamle byggemåten ble fortsatt brukt for båter til bruk inne i fjordene. I løpet av fire år på 1850-tallet ble det produsert så mye som 600 mindre og større båter og skuter i Gloppen. Båtbygging var på den tida en lønnsom tilleggsnæring for 50 Gloppen-bønder. Den siste jekta som ble bygget i Gloppen, ble bygget i 1895. Båtbyggertradisjonen i Gloppen er videreført i moderne tid av Brødrene Aa båtbyggeri i Hyen. Arthur av britene. Kong Arthur avbildet i «The Book of Knowledge», utgitt av The Grolier Society, 1911 Kong Arthur, i litteraturen også kalt Artus er den mest kjente av de mytiske konger av britene, og en sentral skikkelse i Storbritannias og Europas mytologi, som omkring år 500 skal ha kjempet mot de invaderende anglerne og sakserne. Det er uenighet om hvorvidt han faktisk har levd, og dersom han levde, om han hadde tittelen konge. De tidligste walisiske teksten nevner ham som "dux bellorum", latin for «krigsleder» eller "amerauder", en forvanskning av "imperator" («keiser»). Dokumenter som er funnet og oversatt i nyere tid refererer muligens til ham som konge, men spørsmålet er ikke avklart. Den historiske Arthur. En skole hevder at Arthur levde på slutten av det 5. og begynnelsen av det 6. århundre, at han var romano-britisk av opphav, og at han kjempet mot sakserne. Hans base var antagelig i Wales, Cornwall eller i den vestlige delen av dagens England, men om dette er det uenighet. Noen av de som tilhører denne skolen, som Geffrey Ashe og Fleuroit, har argumentert for at Arthur er identisk med en Riothamus, «konge av "Brettones"», som var aktiv under den romerske keiseren Anthemius. Lite er kjent om Riothamus, og det er ikke holdepunkter for å si om han var konge av briter eller bretonere. Andre identifiserer ham med en Lucius Artorius Castus, en romer i det 2. århundre som gjorde store militære dåder i Britannia. En annen skole mener at Arthur er basert på en ellers glemt keltisk guddom, eller en helt fiktiv person som Beowulf. De hevder at en annen romano-britisk feltherre ledet styrkene som kjempet mot sakserne i slaget ved Mons Badonicus. Den tidlige Arthurlegenden. Arthur opptrer først i walisisk litteratur. Poeten Aneirin (ca. 535–600) skrev i diktet «Gododdin» (ca. 594) om en av sine helter at «han foret ravnene på vollene, men han var ingen Arthur»; med «å fore ravnene» menes å drepe fiender som blir liggende som bytte for åtselsfugler, et vanlig bilde fra tidligere krigføring. Men diktet er fullt av interpolasjoner, og det er umulig å avgjøre om dette var med i originalen. Noen dikt som muligens er skrevet tidligere, attribuert til Taliesin, nevner «Arthur den salige», «Arthurs mot» og sier «som i slaget ved Badon med Arthur, dem fremste giver av fester, med hans lange blader røde fra slaget som alle menn kommer ihu». En annen tidlig referanse finnes i "Historia Britonum", attribuert til den walisiske munken Nennius og skrevet omkring 830. Arthur beskrives der som en feltherre, og det nevnes tolv slag han kjempet i, med kulminasjonen ved Mons Badonicus der det fortelles at han egenhendig drepte 960 menn. Ifølge "Annales Cambriae" ble Arthur drept i slaget ved Camlann i 537. Andre kilder heller mot en datering til ca. 542. Den litterære Arthur. Legendene ble etterhvert litteratur. Tidlige tekster som omtaler Arthur er blant annet "Historia Regum Britanniae" (ca 1136) av Geoffrey av Monmouth (ca 1100-1154) og "Brutusromanen" (ca 1155) av Wace. Den fulle sagnkretsen slik den er kjent i moderne tid ble utformet av Thomas Malory (ca 1416-1471) i hans "Le Morte d'Arthur", utgitt 1485. I mellomtiden hadde middelalderens balladediktere som Chrétien de Troyes skrevet om Arthur og hans riddere i en rekke fortellinger. Jan Karlsen. Jan Karlsen (født 2. september 1941) er professor i galenisk farmasi ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Karlsen ble uteksaminert cand.pharm. fra Universitetet i Oslo i 1964, og disputerte for graden dr.wiss. ved Universitetet i Leiden, Nederland i 1968. Han ble tilsatt som førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt i 1969 og utnevnt til professor i galenisk farmasi i statsråd 16. september 1988 Karlsen leder i dag Farmasøytisk institutts Avdeling for farmasi. Blant Karlsens vitenskapelige interesseområder kan nevnes kromatografiske metoder, naturstoffer og deres kjemi, fotoaktive stoffer, formulering av gelpreparater og farmasøytisk historie. I løpet av karrieren har Jan Karlsen vært instituttbestyrer ved Farmasøytisk institutt, ledet Legemiddelverkets Farmakopékommisjon og ytt vesentlige bidrag til norsk og internasjonal farmasihistorie. Han har også bidratt til å popularisere vitenskapelige emner som duftstoffer og middelaldermedisin. Grundtvigs kirke. __NOTOC__ Det indre med midtskip og kor Grundtvigs kirke (eller Grundtvigskirken, opprinnelig Grundtvigs Minde-Kirke) på Bispebjerg i København er en kirke bygget til minne om presten og dikteren N.F.S. Grundtvig. Kirken er Danmarks siste store kirkebygg og ble innviet 8. september 1940. Grundtvigs kirke ble for en stor del finansiert ved innsamlede midler og var en gave fra det danske folk. Arkitekt P.V. Jensen Klint sendte inn et forslag i forbindelse med en arkitektkonkurranse i 1912 og året etter leverte han inn et utkast til et minnetårn og kirke i gotikk. Forslaget ble debattert i noen år før det ble vedtatt og først 8. september 1921, på årsdagen for Grundtvigs 138-års fødselsdag, ble grunnstenen lagt ned. Tårnet – Tårnkirken – ble innviet i 1927 som midlertidig sognekirke for det nye Bispebjerg sogn. I 1930 døde Jensen Klint og sønnen Kaare Klint overtok arbeidet med oppføringen av kirken etter farens ønske. Esben Klint, Kaare Klints sønn, sto for de siste arbeidene i kirken. Kirkens monumentale utforming på toppen av Bispebjerg er inspirert av gotikken og de europeiske katedralene. Samtidig avspeiler kirken den middelalderske, sjællandske landsbykirken. En komité var blitt nedsatt for å vurdere ulike steder hvor kirken kunne bygges og valget falt på Bispebjerg. Området var ubebygd, noe som passet Jensen Klint. Ettersom man ikke trengte å ta hensyn til eksisterende bebyggelse, kunne kirken stå i tradisjonell retning med koret vendt mot øst og tårnet mot vest. Bebyggelsen rundt kunne planlegges og bygges i harmoni med kirken og Jensen Klint tegnet leieboligene som København kommune var byggherre for. Kirkebygningen. Grundtvigkirken er en syntese av flere arkitektoniske stilarter. I forberedelsene til prosjektet studerte Jensen Klint danske landsbykirker på Sjælland og deres tradisjonelle byggeteknikker, materialer og innredning var til inspirasjon. Det mest slående trekket ved kirkebygningen er vestfasaden som minner om utsiden av et kirkeorgel. Det inneholder det 49 meter høye klokketårnet. Den imponerende fasaden leder øynene mot himmelen. Den nederste halvdelen av tårnet er av enkel tegl mens øvre del gir inntrykk av en ruglet overflate. Skipet er av monumentale dimensjoner; total lengde med våpenhus og kor er 76 meter, bredden med sideskip er 35 meter. Interiøret er inspireret av gotikken og kan i størrelse sammenlignes med domkirken i København. Interiøret ligner en typisk gotisk kirke med skip, to sideskip og tverrskip. Også proporsjonene er gotiske; en lang smal kirke hvor det er høyt under taket og med søyler som stiger opp. Rundt seks millioner gul mursten ble brukt til byggverket. Kirkens indre. Kirkerommet særpreges ved sin enkle eleganse. Selv om interiøret bygger på Jensen Klints skisser satte sønnen Kaare Klint sitt eget preg på det. Alterbordet er oppmurt av fem søyler og uten utsmykking. Kirken har to prekestoler; en i tårnkirken og en i hovedrommet. Begge er oppmurt av gul sten. Døpefonten er i motsetning til det øvrige inventar laget av faksekalksten, noe som medvirker til at den skiller seg ut i kirkerommet. Den er tegnet av Jensen Klint. Jensen Klints utkast viser at han hadde planlagt at det skulle være benkerader i hele kirken. Kaare Klint valgte å endre det ved å designe stoler. Det var opprinnelig 1863 stoler i kirken. Kirken har to orgler; et kororgel fra 1940 hvor fasaden er tegnet av Kaare Klint og et hovedorgel fra 1965 med fasade tegnet av Esben Klint. Begge orglene ble bygget av Marcussen & Søn. Legemiddelverkets Farmakopékommisjon. Den norske farmakopékommisjon er hjemlet i Forskrift om legemidlers kvalitet, standarder m.m. Kommisjonen er rådgivende for Legemiddelverket i farmakopéspørsmål. Dette arbeidet består i å utarbeide Norske legemiddelstandarder, løpende saker i forbindelse med Den europeiske farmakopé og informasjonsaktiviteter og prosjektrettet arbeid. Den norske farmakopékommisjonen kan selv foreslå saker til behandling. Kommisjonen møtes fast en gang i året. J. Peter Burgess. J. Peter Burgess (født 1. juni 1961 i München, Tyskland) er filosof, statsviter og kulturhistoriker. Burgess er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og seniorforsker ved. Han er redaktør for tidsskiftet Security Dialogue, et internasjonalt anerkjent akademisk tidsskrift, dedikert til nyvinninger innen sikkerhetsforskning. Han er også redaktør for Routledge/PRIOs bokserie. Forskningen til Burgess knytter seg til møteflatene mellom kultur og politikk, hovedsaklig i Europa, og hans nyeste forskning konsentrerer seg om de etiske og teoretiske sidene ved sikkerhet og usikkerhet. Burgess har publisert 11 bøker og over 60 artikler innenfor filosofi, statsvitenskap, kjønnsforskning, kulturhistorie, sikkerhetsstudier og kulturteori. Han har bidratt til forskning og utenrikspolitikk i Norge, Frankrike, Polen og andre europeiske land. I tillegg har han utviklet og ledet et antall omfattende forskningsbaserte samarbeidsprosjekter med norske og europeiske samarbeidspartnere. Bakgrunn. Burgess vokste opp i Midtvesten i USA. I 1983 tok han en bachelorgrad i ingeniørfag og anvendt fysikk ved Universitetet i Colorado, Boulder. Han skiftet deretter fokus til europeisk litteratur og litteraturteori og fullførte en ny bachelorgrad i engelsk litteratur ved Universitetet i Iowa i 1984, en mastergrad i litteraturvitenskap i 1986 ved Universitetet i Chicago og en MPhil på fransk i 1989 i litteraturvitenskap ved Columbia University. I 1985 satte han i gang med en serie studier på høyere nivå i semiotikk ved Universitetet i Paris VII (1988–1989) og filosofi ved det. Deretter avla Burgess en høyere grad (D.E.A) i filosofi ved, Paris samt en doktorgrad i filosofi med en avhandling om Hegels dialektikk ved i 2010. Karriere og forskning. Burgess jobbet som lærer i filosofi ved Den franske skolen i Oslo og amanuensis ved Universitetet i Oslo hvor han foreleste i filosofi 1992-1994 før han tiltrådte som forsker ved Høgskolen i Volda. Her virket han i ulike stillinger fram til 1998. I denne perioden fokuserte han på teoretisk tilnærming til kulturell og nasjonal identitet, med en rekke publikasjoner om norsk nasjonsbygging, kultur- og språkpolitikk. I perioden 1998-2000 var Burgess "Jean Monnet Fellow" ved i Firenze. Her ble fokuset utvidet til å omfatte europeisk identitet og Vicos språkpolitikk. Samtidig innledet han et samarbeid med Institutt for fredsforskning (PRIO). I 2001 tok Burgess over redaktøransvaret for tidsskriftet Security Dialogue ved PRIO. Han gjennomførte en omfattende reform av tidsskriftet og løftet det opp til dets nåværende posisjon som et av verdens fremste tidsskrifter innen sikkerhetsstudier. Fra 2004 – 2011 ledet Burgess PRIOs Sikkerhetsprogram. Hans forskningsfokus i perioden har vært studier av risiko, usikkerhet og sikkerhet, spesielt i kontekst av europeisk politikk. Han argumenterer for at forståelsen av sikkerhet har sitt grunnlag i kultur, samfunn og filosofi. I samme periode har Burgess vært ledende i utviklingen av PRIOs europeiske forskningsportefølje. Han har vært aktivt involvert i finansiering og gjennomføring mer enn 35 norske og europeiske forskningsprosjekter. Burgess har hatt forskerstilling ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (2003–2004), vært gjesteforsker ved Fondation national de sciences politiques (Sciences Po) 2004-2005, førsteamanuensis ved i Warszawa (2007–2010), førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) 2008-2010, og seniorforsker ved, (2009–2011). Bidrag til europeisk forskningspolitikk. Siden 2007 har Burgess deltatt aktivt i utforming av europeisk forskningpolitikk omkring sikkerhet.Han var en aktiv deltager i og bidro direkte til ESRIFs, publisert i 2009. Han har vært et sentralt medlem av den europeiske kommisjonens arbeidsgruppe på de samfunnsmessige konsekvensene fra sikkerhetsforskning, og har forfattet flere bidrag til forskningspolitikk i. Privatliv. J. Peter Burgess er gift med Karen Lieve Ria Hostens, rådgiver i Norges Røde Kors. Han er far til tre barn, og bor i Oslo. The Last Waltz (sang). «The Last Waltz» er en britisk sang skrevet av Barry Mason og Les Reed. Den var én av Engelbert Humperdincks største hits og tilbrakte femten uker på toppen av det britiske singlelisten i september og oktober 1957. Humperdinck hadde allerede hatt en nummer én-hit i Storbritannia tidligere samme år med «Release Me», som lå seks uker på toppen. Sangens tittel er noe av en flertydighet, ettersom den refererer til jeg-personens flørste og siste danser med kvinnen han elsker. Den første dansen var den «siste dansen», som ble spilt i selskapet hvor de møttes og den siste dansen betegnet slutten på deres forhold etter at deres romanse hadde kjølnet. Franskspråklige versjoner med Mireille Mathieu og Petula Clark med tittelen «La Derniere Valse» ble utgitt i 1967. Clarks versjon var også med på hennes album "The Other Man's Grass Is Always Greener" (1968). Sangen er assosiert med fotballklubben Gillingham. Norsk versjon. Signaturen Albert har skrevet den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Den siste valsen». Alfred Cazaud. Alfred Maurice Cazaud (født 23. september 1893 i Montferrier i departementet Ariège, død 5. april 1970 i Rigautou i departementet Tarn) var en fransk offiser, som er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Cazaud deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der. Første verdenskrig. Cazaud vervet seg som attenåring. I 1914 ble han opptatt ved offisersskolen i Saint-Maixent-l'École, der oppholdet ble kortvarig på grunn av første verdenskrig. Han tjenestegjorde ved fronten, gjorde seg bemerket ved fire anledninger og ble i 1918 splintskadet. Ved krigens slutt hadde han rang av kaptein. Etter krigens slutt vendte han tilbake til offisersskolen og fullførte denne. I mellomkrigstiden tjenestegjorde Cazaud i Marokko og Tunisia og i 1934 ble han forfremmet til oberst. I 1938 ble han overført til Fremmedlegionen. Andre verdenskrig. Etter angrepet på Norge 9. april 1940 ble Cazaud sendt med ekspedisjonskorpset av franske og polske styrker til Norge for å motstå de tyske invasjonstroppene. Han ble som stabssjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade satt inn i slaget om Narvik der han utmerket seg. Han ble i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 kom Cazaud til Storbritannia der han gikk med i general de Gaulles frie franske styrker. Han ble utnevnt til sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade og fikk rang av oberstløytnant. Han ledet i mars-april 1941 sin avdeling til seier i strid med italienerne i Eritrea og ble forfremmet til oberst. I juni 1941 ble han sendt til Libanon, der han i oktober ble forfremmet til brigadegeneral og tok ledelsen i kamper i Syria. I april 1942 var han i Libya før han i august vendte tilbake til Libanon der han førte kommando over 36. infanteridivisjon til februar 1945. Ved krigens slutt kjempet Cazaud i Tyskland og hadde rang av generalmajor. Cazaud pensjonerte seg i 1946 og gikk over i reserven. Utmerkelser. Cazaud mottok en rekke utmerkelser for sin tjeneste. Han var storoffiser av Æreslegionen og ble utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen. Cazaud mottok Croix de guerre 1914–1918 med fire "citations" og Croix de guerre 1939–1945 med tre "citations". Han mottok også en rekke andre franske utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset med sverd ble Cazaud utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av Den britiske imperieordenen. Antiseptisk. Septisk, Aseptisk og Antiseptisk er ord som beskriver sider omkring bakteriell forurensning i kroppen, eller spesielt i blodet. Septisk betyr bakteriell forurensning eller infeksjon, ved at skadelige mikrober eller bakterier har kommet inn i kroppens blodbaner. Tilstanden Sepsis (blodforgiftning) skyldes ofte bakterier av type stafylokokker eller E. coli. Bakterieinfeksjonen kan oppstå ved at man skjærer eller stikker seg på noe forurenset materiale slik at blodet opptar forurensningene gjennom såret. Mer alminnelig er det likevel at bakteriene kommer inn i blodet fra byller eller abcesser i kroppen, fra slett tannhygiene, ved sår eller blødninger i tykktarmen eller endetarmen, eller ved alvorlige urinveisinfeksjoner. Aseptisk kjennetegner derimot det som er rent, uforurenset. Begrepet dekker for eksempel kravet til medisinske laboratorier eller steder for produksjon av medisiner: at det ikke skal finnes bakterier eller mikrober i luften. Antiseptisk brukes om midler eller metoder for å drepe bakterier eller forhindre bakteriespredninger. Utover god hygiene finnes det mange effektive antiseptika som f.eks. sprit (etanoler), hydrogenperoksid eller rivanol. Ordet septisk er nær beslektet med septik, kroppens forurensede avfallsprodukter. Kreis Arnstadt. Kreis Arnstadt var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Erfurt i den tyske demokratiske republikk fra 1952 til 1990, med hovedsete i Arnstadt. Kretsen ble opprettet den 25. juli 1952 av det som utgjorde den nordlige delen av Landkreis Arnstadt, samt av kommunene Crawinkel og Kirchheim. Den sørlige delen av Landkreis Arnstadt ble utskilt som Kreis Ilmenau i Bezirk Suhl. Kreis Arnstadt var en relativt skogfattig og landbrukspreget krets. Den omfattet de tre byene Arnstadt, Arnstadt og Plaue, og strakk seg fra Erfurt ved dens nordlige grense til Singer Berg og Oberhod ved dens sørlige grense. Kretsen grenset i nordvest til Kreis Rudolstadt, i nord til Kreis Erfurt-Land og byen Erfurt, i nordøst til Kreis Weimar-Land, i sør til Kreis Ilmenau og Kreis Suhl og i vest til Kreis Gotha. Kretsens postnummer i DDR-tiden var 52xx. Dens bilnr var L og F frem til 1990, og ARN fra 1990. Etter Tysklands gjenforening fortsatte kretsen å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Thüringen. I 1994 ble kretsen gjenforent med Kreis Ilmenau i sør til Ilm-Kreis. Kreis Arnstadt bestod i 1993 av 61 kommuner. Teodors julekalender. Teodors julekalender var NRKs første egenproduserte julekalender. Den ble sendt for første gang i 1986, og siden i 1991. Den handler om den lille tøybamsen Teodor (Birgit Strøm) og Eli Rygg som man følger frem mot jul. De får besøk av flere andre kjente Barne-TV fjes, blant annet Skomaker Andersen (Henki Kolstad) og Halvdan Sivertsen sammen med Labbetuss. NRK har vurdert flere ganger å gi ut serien på DVD, men disse planene har aldri blitt realisert. Pavel Boudny. Pavel Boudny (født 2. november 1982) er en tsjekkisk terrengsyklist. Pavel Elsnic. Pavel Elsnic (født 21. februar 1969) er en tsjekkisk terrengsyklist. Pavla Havlikova. Pavla Havlikova (født 20. april 1983) er en tsjekkisk terrengsyklist. Periklis Ilias. Periklis Ilias (gresk: Περικλής Ηλίας; født 26. juni 1986) er en gresk terrengsyklist. Peter Hasenfratz. Peter Hasenfratz (født 29. august 1976) er en ungarsk terrengsyklist. Peter Prajczer. Peter Prajczer (født 26. mai 1978) er en ungarsk terrengsyklist. Peter Riis Andersen. Peter Riis Andersen (født 25. juli 1980) er en dansk terrengsyklist. Petra Bernhard. Petra Bernhard (født 18. november 1980) er en østerriksk terrengsyklist. Petra Henzi. Petra Henzi (født 14. oktober 1969) er en sveitsisk terrengsyklist. Petra Schörkmayer. Petra Schörkmayer (født 3. oktober 1971) er en østerriksk terrengsyklist. Philip Tavell. Philip Tavell (født 3. juni 1975) er en svensk terrengsyklist. Hans Bernd von Haeften. Hans-Bernd August Gustav von Haeften (født 18. desember 1905 i Berlin, død 15. august 1944 i Plötzenseefengselet, Berlin) var en tysk jurist og medlem av den tyske motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler, og ble hengt etter 20. juli-attentatet mot Hitler. Haeften var sønn av en offiser i hæren og senere leder for det tyske riksarkivet ("Reichsarchiv"). Han var en eldre bror av Werner som var Claus von Stauffenbergs adjutant og ble henrettet ved skyting etter 20. juli-attentatet. Under juss-studiene hadde han blant annet vært utvekslingsstudent ved University of Oxford, og etter avlagt juridikum arbeidet han ved Stresemann-stiftelsen før han i 1933 fikk inn i den tyske utenrikstjenesten. Her arbeidet han hovedsakelig ved den kulturpolitiske avdelingen i Utenriksdepartementet, men også som kultur-attache ved den tyske ambassaden i København, Wien og Bucureşti. Fra 1933 hadde han vært en del av Bekjennelseskirken, og da han i 1940 ble sjef for utenriksdepartementets kulturpolitiske avdeling, nektet han å melde seg inn i NSDAP. Han hadde kontakter med Kreisau-kretsen, særlig gjennom Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz. Han nektet på religiøst og moralsk grunnlag å ha noe med planene om å ta livet av Adolf Hitler som noen av aktørene i Kreisau-kretsen var med på å planlegge, men støttet planene om å få avsatt Hitler og sto klar til å overta utenrikstjenesten på vegne av konspiratørene. I januar 1944 stoppet han broren Werner fra å skyte Hitler med en pistol med begrunnelsen at det ville være et brudd på det femte bud. Haeften ble arrestert 23. juli 1944, etter det mislykkede kuppforsøket tre dager tidligere. 15. august ble han fremstilt for Volksgerichtshof, hvor han beskrev Hitler under rettsforhandlingene som «en stor utøver av ondskap». Han ble dømt til døden og hengt samme dag i Plötzenseefengselet i Berlin. Pablo Galán. Pablo Galán Carrasco (født 24. november 1986) er en spansk terrengsyklist. Pasqual Canals. Pasqual Canals Flix (født 15. september 1984) er en spansk terrengsyklist. Patricia Loureiro. Patricia Loureiro (født 26. januar 1980) er en brasiliansk terrengsyklist. Pavao Roset. Pavao Roset (født 29. april 1971) er en kroatisk terrengsyklist. Digerudgrunnen fyr. Digerudgrunnen fyrstasjon var et fyr som lå på en liten holme ved Digerud i Frogn kommune i Akershus, på østsiden av Oslofjorden, om lag 1,5 km sør for Fagerstrand i Nesodden kommune. Fyret ble reist i 1871, men den gamle fyrbygningen ble revet i 1975 og erstattet av et lykthus. I 1941 kom det hengebru ut til fyret og omtrent på sanme tid ble det bygget ny bolig og uthus på land. I juni 2008 ble både lykthuset og fundamentet til den gamle bygningen fjernet av Kystverket. Olegs Melehs. Olegs Melehs (født 24. mars 1982) er en latvisk terrengsyklist. Oliver Beckingsale. Oliver Beckingsale (født 7. juni 1976) er en britisk terrengsyklist. Orlando Guia. Orlando Guia (født 16. november 1977) er en venezuelansk terrengsyklist. Oscar Yunge. Oscar Yunge (født 19. desember 1983) er en chilensk terrengsyklist. Ozge Tinaz. Ozge Tinaz (født 18. august 1983) er en tyrkisk terrengsyklist. Nicolas Vermeulen. Nicolas Vermeulen (født 13. april 1984) er en belgisk terrengsyklist. Nil Goren. Nil Goren (født 15. juni 1985) er en israelsk terrengsyklist. Nimrod Hemmo. Nimrod Hemmo (født 22. mai 1987) er en israelsk terrengsyklist. Nina Homovec. Nina Homovec (født 21. juni 1985) er en slovensk terrengsyklist. Nino Antić. Nino Mladen Antić (født 20. januar 1975) er en kroatisk terrengsyklist. Ninoslav Ružička. Ninoslav Ružička (født 21. desember 1974) er en kroatisk terrengsyklist. Noemí Yucra Ñaupa. Noemí Yucra Ñaupa er en peruansk terrengsyklist. Nolvenn Le Caer. Nolvenn Le Caer (født 23. februar 1978) er en fransk terrengsyklist. Normunds Lasis. Normunds Lasis (født 25. februar 1985) er en latvisk terrengsyklist. Nuno Oliveira. Nuno Oliveira (født 1. juli 1984) er en portugisisk terrengsyklist. Nicolas Siedl. Nicolas Siedl (født 11. august 1982) er en østerriksk terrengsyklist. Florø Sportsklubb. Florø Sportsklubb (stiftet 12. juni 1912) er en sportsklubb fra Florø i Flora kommune. Sportsklubben driver blant annet fotball og håndball. Florøs fotballag holder til i 3. divisjon på seniornivå. Naoki Idegawa. Naoki Idegawa (født 22. april 1980) er en japansk terrengsyklist. Natalija Krompets. Natalija Krompets (ukrainsk: Наталия Кромпец; født 15. februar 1987) er en ukrainsk terrengsyklist. Nathan Rankin. Nathan Rankin (født 30. april 1979) er en newzealandsk terrengsyklist. Nathan Rennie. Nathan Rennie (født 31. mai 1981) er en australsk terrengsyklist. Nicholas Craig. Nicholas Craig (født 3. april 1969) er en britisk terrengsyklist. Joachim Andreas Voss. Joachim Andreas Voss (født 10. september 1815 i Eivindvik, død 14. november 1897 i Kristiania) var en norsk lege, anatom og professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Voss tok først maritim utdannelse og tok i 1832 styrmannseksamen. I 1836 avla han examen artium og påbegynte medisinstudier, som ble fullført med medisinsk embetseksamen i 1842. Voss foretok studiereiser i Europa, Russland, Midtøsten og USA. I 1843 ble Voss amanuensis og fra 1843 til 1846 var han assistent ved Universitetets zootomiske samlinger. Voss ble lektor i medisin i 1850 og underviste i anatomi og rettsmedisin. I 1861 ble han utnevnt til professor i anatomi, et embete han besatte til 1875. Han publiserte en rekke artikler i medisinske tidsskrifter. Voss ble i 1886 den første president i Den norske Lægeforening. Han satt som president til 1889. Voss ble i 1866 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1896 forfremmet til kommandør av 2. klasse «for videnskabelig Fortjeneste og almennyttig Virksomhed.» Han var æresdoktor ved Lunds Universitet i Sverige. Sheamus. Stephen Farrelly (født 28. januar 1978) er en Irsk skuespiller og wrestler,som er under kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE) og opptrer på Raw under artistnavnet Sheamus. -2x intercontinental champion -1x United States Championship -1x king of the ring -1x royal rumble 2012 -1x World Heavyweight Champion Elle tåkeklokke. Elle tåkeklokke er en tåkeklokke som ligger sør for Drøbak på østsiden av Oslofjorden. Klokketårnet er i tre og bygget i sveitserstil. Tårnet er stort sett bevart slik som det var og har både fyrhistorisk og arkitektonisk verdi som et særegent kulturminne. Tåkeklokka er derfor fredet etter lov om kulturminne. Eksterne lenker. Torkildstranda sør mot Elle tåkeklokke. Søndre Langåra tåkeklokke. Søndre Langåra tåkeklokke er en tåkeklokke i Indre Oslofjord som ble opprettet i 1896. Tåkeklokka er bygget inn i et frittstående tårn oppført i sveitserstil. Til tåkeklokka hører også bolighus bygget etter 1900 samt uthus og naust. Tårnklokka er stort sett bevart som den ble bygget og var ifølge riksantikvaren muligens den eneste bemannede tåkeklokka i landet. Både fyrhistorisk og arkitektonisk har Søndre Langåra stor verdi og er derfor fredet etter lov om kulturminne. Michaelkirken (Hildesheim). Michaelkirken i Hildesheim i den tyske delstaten Niedersachsen, er bygget i ottoniansk (før-romansk) stil. Historie. Kirken ble oppført mellom 1010 og 1020 under biskop Berwald på et symmetrisk plan med to apsider som var karakteristisk for den ottonianske romanske arkitekturen i Stamhertugdømmet Sachsen. Etter renoveringer og utvidelser i det ellevte, tolvte og fjortende århundret ble kirken fullstendig ødelagt i et luftangrep 22. mars 1945. Kirken ble gjenoppbygget fra 1950 til 1960. Michaelkirken er fra 1985 sammen med Hildesheimerdomen på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Et minnefrimerke på 2,20 euro ble utgitt 2. januar 2010. I 2014 skal kirken være motiv på baksiden av en tysk 2 euro minnemynt. Arkitektur. Interiøret, særlig tretaket med den malte stukkaturen og kristussøylen i bronse med relieffer fra kristi liv er verdifulle eksempler fra de romanske kirkene i det tysk-romerske rike. Lance Hoyt. Lance Hoyt (født 28. februar 1977) er en amerikansk skuespiller og wrestler,som er under kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE) og opptrer på Smackdown under artistnavnet Vance Archer. Mio Suemasa. Mio Suemasa (født 1. april 1983) er en japansk terrengsyklist. Miriam Blas Otondo. Miriam Blas Otondo (født 4. juli 1979) er en spansk terrengsyklist. Miriam Ruchti. Miriam Ruchti (født 1. januar 1987) er en sveitsisk terrengsyklist. Monika Schachl. Monika Schachl (født 21. april 1978) er en østerriksk terrengsyklist. Moritz Milatz. Moritz Milatz (født 24. juni 1982) er en tysk terrengsyklist. Muammer Yildiz. Muammer Yildiz (født 23. oktober 1981) er en tyrkisk terrengsyklist. Michael Weiss. Michael Weiss (født 17. januar 1981) er en østerriksk terrengsyklist. Michal Prokop. Michal Prokop (født 1. april 1981) er en tsjekkisk terrengsyklist. Michela Thaler. Michela Thaler (født 9. juli 1986) er en italiensk terrengsyklist. Michelle Dumaresq. Michelle Dumaresq (født 15. juni 1970) er en canadisk terrengsyklist. Michelle Mccartney. Michelle Mccartney (født 2. mai 1975) er en irsk terrengsyklist. Mickael Deldycke. Mickael Deldycke (født 26. august 1980) er en fransk terrengsyklist. Mickael Pascal. Mickael Pascal (født 11. oktober 1979) er en fransk terrengsyklist. Mieke De Roo. Mieke De Roo (født 7. april 1972) er en belgisk terrengsyklist. Miha Šolar. Miha Šolar (født 15. mars 1982) er en slovensk terrengsyklist. Miho Kamoshita. Miho Kamoshita (født 7. juli 1987) er en japansk terrengsyklist. Mike Felderer. Mike Felderer (født 11. november 1983) er en italiensk terrengsyklist. Milan Barényi. Milan Barényi (født 14. januar 1974) er en slovakisk terrengsyklist. Zack Ryder. Matthew Caradona (født 14. mai 1985) er en amerikansk skuespiller og fribryter, som er under kontrakt med World Wrestling Entertainement (WWE) og opptrer på Raw under artistnavnet Zack Ryder. 1x internet champion 1x WWE Championship 1x UnitedStates Championship Massimo De Bertolis. Massimo De Bertolis (født 28. april 1975) er en italiensk terrengsyklist. Matej Lovše. Matej Lovše (født 14. november 1983) er en slovensk terrengsyklist. Mathias Haas. Mathias Haas (født 30. mars 1981) er en østerriksk terrengsyklist. Mathieu Laurin. Mathieu Laurin (født 17. mars 1982) er en canadisk terrengsyklist. Maxim Gogolev. Maxim Gogolev (født 26. oktober 1981) er en russisk terrengsyklist. Melissa Buhl. Melissa Buhl (født 25. januar 1982) er en amerikansk terrengsyklist. Melissa Thomas. Melissa Thomas (født 14. januar 1970) er en amerikansk terrengsyklist. Micayla Gatto. Micayla Gatto (født 21. august 1988) er en canadisk terrengsyklist. Michael Hannah. Michael Hannah (født 21. november 1983) er en australsk terrengsyklist. Michael Northcott. Michael Northcott (født 15. februar 1981) er en newzealandsk terrengsyklist. Michael Staufer. Michael Staufer (født 19. august 1979) er en østerriksk terrengsyklist. Mary McConneloug. Mary McConneloug (født 24. juni 1971) er en amerikansk terrengsyklist. Markus Pekoll. Markus Pekoll (født 13. oktober 1987) er en østerriksk terrengsyklist. Maroš Kováč. Maroš Kováč (født 11. april 1977) er en slovakisk terrengsyklist. Marta Vajda. Marta Vajda (født 3. mars 1974) er en ungarsk terrengsyklist. Martin Kraler. Martin Kraler (født 31. juli 1975) er en østerriksk terrengsyklist. Martin Loo. Martin Loo (født 9. april 1988) er en estisk terrengsyklist. Martina Nemcova. Martina Nemcova (født 26. oktober 1982) er en tsjekkisk terrengsyklist. Margarita Fullana. Margarita Fullana Riera (født 9. april 1972) er en spansk terrengsyklist. Maria Alejandra Castillo. Maria Alejandra Castillo (født 1. januar 1976) er en venezuelansk terrengsyklist. Maria Mikhalogiannaki. Maria Mikhalogiannaki (gresk: Μαρία Μιχαλογιαννάκη; født 13. mai 1982) er en gresk terrengsyklist. Maria Osl. Maria Osl (født 24. januar 1984) er en østerriksk terrengsyklist. Maria Östergren. Maria Östergren (født 9. april 1978) er en svensk terrengsyklist. Marie Kunst. Marie Kunst (født 1. februar 1977) er en dansk terrengsyklist. Marie-Hélène Prémont. Marie-Hélène Prémont (født 24. oktober 1977 i Quebec by) er en canadisk terrengsyklist. Marielle Saner. Marielle Saner (født 22. mars 1977) er en sveitsisk terrengsyklist. Marios Athanasiades. Marios Athanasiades (født 11. desember 1986) er en kypriotisk terrengsyklist. Markolf Berchtold. Markolf Berchtold (født 9. februar 1980) er en brasiliansk terrengsyklist. Margarida Algrave. Margarida Algrave (født 26. juni 1984) er en portugisisk terrengsyklist. Marcus Klausmann. Marcus Klausmann (født 8. august 1977) er en tysk terrengsyklist. Marcus Roy. Marcus Roy (født 28. mai 1984) er en newzealandsk terrengsyklist. Marek Galiński. Marek Galiński (født 1. august 1974) er en polsk terrengsyklist. TEU. En 20 fots konteiner (6,1 m) tilsvarer 1 TEU. Twenty-foot equivalent unit (TEU) er basert på volumet til en 20 fots container. Slike containere er 6,1 m (20 fot) lange og 2,4 m (8 fot) brede. Høyden er ikke standardisert, og varierer fra 1,3 m (4,25 fot) til 2,9 m (9,5 fot). Vanligste høyde er 2,6 m (8,5 fot). Forkortelsen kommer fra standardiserings-organisasjonen ISO. Iso-containere kommer i 4 grupper (aa,bb,cc og d) med 2 undergrupper (a/b/c/d og ax/bx/cx/dx). Der de mest brukte containerstørrelsene i transportsammenheng er TEU. 20 fot tilsvarer størrelsene 1cc, 1c og 1cx containere. Maaris Meier. Maaris Meier (født 22. februar 1983) er en estisk terrengsyklist. Maciej Jodko. Maciej Jodko (født 24. november 1982) er en polsk terrengsyklist og snøbrett-kjører. Han har tretten medaljer fra de polske mesterskap i utforsykling og er polsk mester syv ganger. Maeve Baxter. Maeve Baxter (født 22. august 1978) er en irsk terrengsyklist. Magdalena Sadłecka. Magdalena Sadłecka (født 17. mars 1982) er en polsk terrengsyklist. Magnus Darvell. Magnus Darvell (født 2. juni 1982) er en svensk terrengsyklist. Maja Kryriska. Maja Kryriska (født 9. februar 1986) er en polsk terrengsyklist. Maja Włoszczowska. Maja Włoszczowska (født 9. november 1983) er en polsk terrengsyklist. Mannie Heymans. Mannie Heymans (født 14. juli 1971) er en namibisk terrengsyklist. Manuel Fumic. Manuel Fumic (født 30. mars 1982) er en tysk terrengsyklist. Marc Beaumont. Marc Beaumont (født 25. september 1984) er en britisk terrengsyklist. Marcio Ravelli. Marcio Ravelli (født 7. februar 1972) er en brasiliansk terrengsyklist. Gulen og Masfjorden Utvikling. Gulen og Masfjorden Utvikling AS, (GMU), er et utviklingsselskap for næringslivet i nabokommunene Gulen i Sogn og Fjordane og Masfjorden i Hordaland. GMU har kontor i Sløvåg industriområde med lokale i byggene til Wergeland Holding. Dette er strategisk plassert, siden det er flere bedrifter som er basert akkurat i Sløvåg, men GMU har som målsetning å utvikle næringsliv overalt i Gulen og Masfjorden. GMUs arbeid. Virksomheten til GMU kan bestå i å gi folk opplæring i å opprette sin egen bedrift, opprette utviklingsprosjekt for eksisterende bedrifter eller andre fellesprosjekt, eller å være kontaktledd mellom næringslivet og det offentlige. Daglig leder driver aktivt med etablererrettledning. GMU samarbeider både med Innovasjon Norge, Gulen Næringsråd og med ulike næringsfond i kommunene. Dagleg leiar i GMU er Torill Torsvik Størkersen. Aktuelle prosjekter. 29. juni 2010 ble bedriften Sløvåg Næringsbygg opprettet av GMU, i samarbeid med diverse bedrifter i Gulen og Masfjorden. Målsetningen med dette er å få opprettet et næringsbygg og næringshage, der de ulike bedriftene i Sløvåg kan benytte seg av ulike fellestjenester. GMU jobber også med selskapet Fjordgass AS (ett av selskapene under Wergeland Holding) for å prosjektere gassrørledning for å frakte gass fra Trollfeltet inn til Sløvåg. Röde Orm. "Röde Orm" er en fortelling i to deler, av den svenske forfatteren og historikeren Frans G. Bengtsson. Første delen, "Sjöfarere i vesterled", utkom i Sverige 1941 mens andre delen, "Hjemme og i österled", utkom 1945. Historien utspiller seg under vikingtiden og beskriver Orm Tostessons eventyr. "Röde Orm" er blitt plassert på sjuendeplass blant det tjuende århundrets svenske bøker. Hvordan boken ble til. I et essay har Frank G. Bengtsson ("Hur Röde Orm blev till", posthumt publisert i samlingen "Folk som sjöng") fortalt om hvordan boken ble til. Ideen til «historien» - han kaller den heller det enn «roman» - skal ha kommet mens han mediterte over gamle nordiske kongenavn, hvor han festet seg ved Harald Blåtanns. Han fantaserte seg et bilde av denne kongen med store tenner og en ulidelig tannverk. Dette ville han feste til papir. For å unngå en novelle, ville han heller plassere den som en episode i en lengre fortelling. Han innså også at Europa på den tid var fylt av "tiltalende personligheter" som kunne benyttes. Der inngikk heldigvis ("lovet være Allah," sier Bengtsson) også den muslimske riksforstanderen Almansur i Al-Andalus, Spania: "Utan han skulle Röde Orm aldri ha blitt till." Etter å ha bestemt seg for begge disse potentater og en annen relatert episode, startet Bengtson på verket. Skrivingen viste seg å gå langsomt, så tretti maskinskrevne rader var et godt dagsverk. Frans G. Bengtsson ble engang spurt om om hva han syntes om "Röde Orm". "Å, ingenting märkvärdigt", skal han ha svart, "jag har bara velat skriva en läsbar bok som folk inte får lust att kasta i väggen, utan alla litterära anspråk. Någonting i stil med "Odysséen" och "De tre musketerer". Dette etter Sven Stolpe i "Frans G. Bengtsson – En minnesbok". Handlingen. Boken handler om skåningen Orm Tostesson – kalt "Röde Orm" på grunn av sin hårfarge – sitt liv, og reisene hans. Etter at han blir shanghaiet ombord på et vikingskip, ender han opp som venn med sine kidnappere og gjør gode innsatser ved plyndringen av en borg i Galicia. Like etter blir han og besetningen tatt til fange, og føres til det muslimske Spania hvor han først blir satt til å arbeide som galeislave (noe som gjorde ham venstrehendt). Senere blir han livvakt for herskeren Almansur, etter at han og hans venn Toke tidligere reddet Almansurs gemalinne Subaida. Av henne får de også hvert sitt sverd, som de respektivt døper "Blåtunga" og "Rödnäbba". Orm kommer tilbake til Skåne og gjør et julebesøk ved Harald Blåtanns hoff. Under et vikingtokt til England lar han seg kristne, og vel hjemme igjen drar han tilbake til Göinge-skogene for å unnslippe Svein Tjugeskjeggs vrede. Han stifter familie med Ylva, kong Haralds datter, og lever godt i skogsriket i flere år, frem til hans bror Are kommer tilbake etter mange år i den Bysantinske keiserens tjeneste. Are forteller hvor han har gjemt Bulgargullet, en uvanligt stor skatt, og sammen med sin sønn, Svarthöfde, drar Orm ut på enda en reise for å hente hjem skatten. Oversettelser. Afrikaans, dansk, engelsk, esperanto, estisk, finsk, fransk, færøysk, islandsk, italiensk, japansk, kroatisk, latvisk, litauisk, nederlandsk, norsk, polsk, rumensk, russisk, slovensk, tsjekkisk, tysk, ungarsk og vietnamesisk. Andre versjoner av Röde Orm. I 1963 ble det lansert en engelsk-jugoslavisk filmatisering, Röde Orm og Langskipene. Filmen har små likheter med boken. I Sverige er Röde Orm blitt dramatisert som radioteater og satt opp som musikal. Den er også utgitt som tegneserie. Kvalifisering til Tippeligaen 2011. Kvalifisering til Tippeligaen 2011 ble spilt i tidsrommet 12. november 2010 til 25. november 2010. Lagene på plass 3-5 i 1. divisjon og laget på 14. plass i Tippeligaen spilte kvalifisering der kun vinneren ville få spille i Tippeligaen 2011. Laget på 14. plass i Tippeligaen (Hønefoss) spilte hjemmekamp mot laget på femteplass i 1. divisjon (Ranheim) i den første semifinalen, mens laget på tredjeplass i 1. divisjon (Fredrikstad) spilte hjemmekamp mot laget på fjerdeplass i 1. divisjon (Løv-Ham) i den andre semifinalen. Hønefoss og Fredrikstad vant sine semifinaler og møttes deretter i en finaleserie som gikk over to kamper. Fredrikstad gikk til slutt seriende ut av kvalifiseringen etter å ha slått Hønefoss 8-1 sammenlagt i finalespillet. Fredrikstad rykket dermed opp til Tippeligaen. Se også. 11 There Goes My Everything. «There Goes My Everything» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Dallas Frazier. Den ble publisert i 1965. Sangen er best kjent i en versjon fra 1966 med Jack Greene. Den tilbrakte syv uker på toppen og lå i totalt 21 uker på den amerikanske Billboard Hot Country Songs-listen. Sangen vant også flere priser, innbefattet "Single of the Year" og "Song of the Year" på den aller første CWA Awards-utdelingen. I tillegg ble albumet med samme tittel kåret til "Album of the Year" og Greene ble kåret til "Male Vocalist of the Year". Sangen. Sangen handler om et par som bryter opp, men hvorfor er et mysterium. Sangens jeg-person sier han kan høre en stemme referere til ham som "darling", men det virker usannsynlig, siden bruddet er bittert. Sangen beskriver jeg-personens følelser idet elskerinnen forlater ham. Han kommer til å innse hvor mye hun betød for ham nå som han mister henne. «There Goes My Everything» blir i dag betraktet som en countrymusikkstandard. Mange artister har gjort coverversjoner av den. Engelbert Humperdinck. Briten Engelbert Humperdinck spilte første gang inn sin versjon i 1967. Den ble utgitt på singlene Decca F.12510 (i Storbritannia) og på Parrot 45-400 (i USA). Musikalsk leder var Johnny Harris. Produsent var Peter Sullivan. Han gjorde en nyinnspilling av den på den vest-tyske LP-platen "Träumen mit Engelbert" (Ariola) fra 1986. Elvis Presleys versjon. Elvis Presley spilte inn sangen i RCA Studio B, Nashville, 8. juni 1970 Den ble utgitt på singlen RCA 47-9960 i desember 1970. Produsent var Felton Jarvis. Kristne versjoner. Melodien blir brukt i den kristne svenske sangen «Han är min sång och min glädje» med Pelle Karlsson. Den er kjent som «Han er min sang og min glede» på norsk og som «Han er min sang og glæde» på dansk. Norske versjoner. Kjell Grunnteig har skrevet en verdslig norsk tekst. Hans versjon bærer tittelen «Min eneste kjærlighet». Som kristen tekst brukes en norsk oversettelse av Pelle Karlssons svenske tekst. Gran stasjon. Gran stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen. Den ligger på Vassenden i Gran kommune og ble åpnet i 1900, to år før Gjøvikbanen ble fullført. Luke Gallows. Andrew Hankinson (født 22. desember 1983) er en amerikansk skuespiller og wrestler, som har kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE) og opptrer på Smackdown under artistnavnet Luke Gallows. Ildjernsflua fyr. Ildjernsflua fyr var et fyr i Indre Oslofjord som ble opprettet i 1919. Ildjernsflu er en grunne utenfor Ildjernet. Grunna ble merket med en jernstake i 1872 og i 1914 ble det satt opp en lysbøye. Fyret på ble satt opp som et fyrskip i 1919. Fyrskipet ble erstattet av en lykt i 1967. Drew McIntyre. Drew Samuel Galloway (født 6. juni 1985) er en skotsk skuespiller og wrestler som er under kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE) og opptrer på Smackdown under artistnavnet Drew McIntyre. Samling. Samling er betegnelse for en virksomhet som går ut på å samle opp, lagre og bevare et stort antall gjenstander, såkalte samlerobjekter, gjerne med tematiske, historiske eller geografiske fellestrekk. Samlinger kan skapes på hobbybasis av privatpersoner eller som delvirksomhet av offentlige instanser. Eksempler på det siste er muséer, arkiver og biblioteker, mens personer kan samle på alt fra frimerker og bøker til nesten hva som helst. Kjent er miniatyrflasker, der en finner et eget museum i Oslo og flere innslag i Norge Rundt om personer med helt egenartede samlerinteresser. Mennesker som samler på likeartede objekter vil ofte finne sammen for å finne ut mest mulig, og bytte dubletter. Arkivering og systematikk er vanligvis viktig. Filatelistene var tidlig ute, og mange av deres foreninger er fra slutten av 1800-tallet. Internett byr i dag på rikelige muligheter utover landegrensene. Ordet samling brukes både om aktiviteten og det denne resulterer i. De som samler kalles samlere, unntatt når de gjør det i embeds medfør som arkivarer, bibliotekarer eller konservatorer, avhengig av arbeidssted. Offentlige samlinger (utvalg). Det finnes en enorm mengde små og store museumssamlinger over hele verden. Lista viser bare et ørlite utvalg der ordet «samling» inngår i navnet. Cheongsachorong. Cheongsachorong (hangul: 청사초롱, hanja: 靑紗초籠) er en tradisjonell koreansk lykt. Den består av en kombinasjon av rødt og blått i sidenyansene, mens det inne i kroppen henger en lykt. Historisk har lykta blitt benyttet i bryllup og på ulike kulturelle arrangement. Cheongsachorong er en del av symbolet til G20-toppmøtet 2010 i Seoul. Vester Broby kirke. Vester Broby kirke ligger i Sorø kommune på Sjælland i Danmark og er en kirke med historie tilbake fra 1100-tallet. Kirken er særlig kjent for sine kalkmalerier. Opprinnelig var kirken en enskipet kirke med apside og kor oppført i kampesten med forsterkinger i hjørnene av granittkvadre og kalksten. På slutten av 1300-tallet forlenget man kirken med et fag mot vest og noen år senere ble det bygget inn gotisk krysshvelv i skipet. Utover på 1400-tallet fortsatte man å bygge på kirken og det var i denne perioden tårnet i munkesten kom til. De eldste delen av kirken; apsiden, koret og den østlige delen av skipet er dekorert med kalkmalerier fra forskjellige tidsperioder. I korbuen kan man se fragmenter av to bispehelgener, disse kalkmaleriene har blitt datert til rundt 1175. I korhvelvet er det fremstillinger av syndefallet, utdrivelsen fra Paradiset, Kristi himmelfart og Marias himmelkroning. Blant Vester Broby kirkes skatter er et skåret krusifiks fra 1300-tallet og en altertavle fra renessansen. Alterbordet er er en nyanskaffelse og kom til kirken i forbindelse med at kirken ble restaurert i 1966. Det er murt opp av munkesten. På alteret står blant annet to barokke lysestaker som har inngravert kirkens navn, årstallet 1679 og navnet på presten Andreas Skytte. Et krusifiks av ek fra 1932 har også fått plass på alteret. Døpefonten er utført i granitt og har en fot av sement. Kirken har to dåpskanner; en i sølv fra 1835 og en i tinn fra 1841. Hertugdømmet Nassau. Hertugdømmet Nassau var en av medlemsstatene i Det tyske forbund og besto i 60 år, i perioden 1806 til 1866. Hertugdømmet lå i dagens forbundsstater Hessen og Rheinland-Pfalz og hovedstaden var først Weilburg fram til 1816, deretter Wiesbaden. Geografi. Hertugdømmets område strakte seg mellom fjellområdene Taunus og Westerwald. Den sørlige og vestlige grensen gikk mot Main og Rhinen, og den nordlige ved Lahn. Naboen i øst og sør var Storhertugdømmet Hessen, i øst lå også landgrevskapet Hessen-Homburg og fribyen Frankfurt, i vest lå den prøyssiske provinsen Rhinland med dens østlige eksklave Wetzlar. Historie. Hertugdømmet Nassau med grensene fra 1848 17. juli 1806 gikk restene av de tidligere hertugdømmene Nassau-Usingen og Nassau-Weilburg inn i Rhinforbundet, og ble etter press fra Napoléon slått sammen til hertugdømmet Nassau 30. august 1806. Det nye hertugdømmet fikk et felles styre ved Fredrik August av Nassau-Usingen og Fredrik Vilhelm av Nassau-Weilburg. Siden Fredrik August hadde ingen arvinger, gikk han med på at Fredrik Vilhelm skulle ha tronfølgen alene. Hertugdømmet fikk 2. september 1814 en konstitusjon som var den mest moderne i Tyskland. Den var sterkt influert av Heinrich Friedrich Karl vom Stein som selv var fra Nassau. Hertugdømmet fikk blant annet en egen landdag, som besto av to kamre i form av et valgt «underhus» og et «overhus» for adelen. Fredrik Vilhelm døde imidlertid i en ulykke 9. januar 1816, og det var hans sønn Vilhelm som ble tronfølger og hertug av Nassau. Etter Wienerkongressen i 1815 ble Orange-Nassau overført til hertugdømmet, og dette samlede hertugdømmet gikk inn i Det tyske forbund. Under Februarrevolusjonen 1848 ble også Nassau, som det resterende Europa påvirke av hendelsene, og det kom krav om ytterligere liberaliseringer, om verneplikt, om at alle offiserer skulle sverge ed til forfatningen, om rettsreformer religionsfrihet og stemmerett for alle. For å understreke kravene, ble det gjennomført en demonstrasjon i hovedstaden Wiesbaden med rundt deltakere. Noen av kravene ble imøtekommet. Etter Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 ble hertugdømmet annektert av Kongeriket Preussen og ble en del av den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau. Nassaus siste hertug, Vilhelms sønn Adolf, ble i 1890 gjennom arv hertug av Luxembourg. Politikk. I tråd med tankene knyttet til det opplyste enevelde, ble det innført som dekreter en rekke politiske reformer, blant annet opphevelse av livegenskapet (i 1806), reise- og bevegelsesfrihet (i 1810) og en helt ny skatteordning (fra 1812) som endret systemet i både mer enhetlig, men også sosial retning, både med hensyn til eiendomsskatt og mindre virksomheter/enkeltmannsbedrifter. Innen strafferetten ble kroppslige avstraffinger avskaffet. I styringssystemene ble også forvaltningen effektivisert, blant annet ble antall amt redusert fra 62 i 1806 til 48 i 1812. Siden hertugdømmet var religiøst sammensatt, innførte hertugdømmet i 1817 såkalte «simultantskoler», hvor de ulike kristne og ikke-kristne konfesjonene eksisterte side om side. 14. mars 1818 innførte hertugdømmet, som første sted i Tyskland, et landsdekkende statlig sosial- og helseordning. Særlig etter urolighetene knyttet til Februarrevolusjonen i 1848 ble mange av disse reformene videreført. Næringsliv. Statistikken fra 1819 sier at det da var personer i enkeltmannsforetak, blant disse var bønder og 790 vinbønder. Senere statistikker viser en nedgang av bønder og en oppgang av industriarbeidere Blant Nassaus næringsveier var landbruk, herunder vingårder det viktigste med også bergverkdrift og metallindustri og metallurgi. Av bergverksvirksomheten var det blant annet en stor og økende utvinning av hematitt og limonitt. Annet som ble produsert var bly, sølv, sink, nikkel og baryt (tungspat). I Westerwald ble det utvinnet brunkull, og i flere stedet ble det utvinnet skifer og marmor. Leireforekomster la grunnlaget for en utstrakt pottemaker-virksomhet. Frå vals til vise. "Frå vals til vise" er et musikkalbum med Nye Ringnesin, utgitt i 1995. Leik (album). "Leik" er et musikkalbum med Nye Ringnesin, utgitt i 1999. Storøyungen. Storøyungen er en innsjø 331 moh i Romeriksåsene på grensa mellom Nittedal og Nannestad kommuner. Sjøen er demmet opp med en stor, gammel steindemning ved utløpet av elva Gjermåa i sydenden. Vannet er 2,4 km langt, og har en flate på 1 km². Det går vei fram til vannet fra Elton i Nannestad, og det er tilrettelagt med benker, utedo og godkjent ildsted ved vannet. I vannet finnes ørret, abbor og ørekyte. Det er tillatt å fiske fra båt. Bob K. bob K er et svensk rockeband som ble dannet i 2000. Bandet spiller tung og atmosfærisk og melodiøs rock og består i dag av Peter Dalhoff, Lorens Palmgren, Jonatan Samuelsson, Tjet Pipars, Adam Börjesson og Fredrik Nelson. Bandets popularitet er voksende i Skandinavia og Baltikum. bob K vant i 2002 en talentkonkurranse, som medførte utgivelse av bandets første singel "Keeper Of My Soul". Bandet ble fikk senere platekontrakt med det Uppsala-baserte plateselskapet Eckworks, og ga ut sitt første studioalbum "bob K", samt to singler fra albumet. I 2008 ga bandet ut singelen "Save Me", en utgivelse som styrte bandet i den musikalske retningen som i dag preger bandet. I 2010 startet bandet samarbeidet med den norskættede musikeren og produsenten David Larring, som blant annet har vært involvert i produksjoner for band som norske Bigbang og Joss Stone. Musikkstil. Fra starten spilte bandet tradisjonell gitarbasert poprock med en instrumentering, rytmikk og komposisjoner ikke ulik det irske bandet rockebandet U2. Gradvis har stilen endret seg til en mer skjør, atmosfærisk og energisk arenarock. Lydbildet preges av storslagne og dynamiske arrangementer. Tekstene på albumet "Fragile" preges av tekster formulert som en reise gjennom livet som sårbart menneske. Musikken framstår gitarbasert og energisk rock kombinert med strykearrangementer og skjøre vokaler. Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CONMEBOL). Kvalifiseringen til verdensmesterskapet i fotball 2010 (CONMEBOL) var kvalifiseringen til fotball-VM 2010 for de søramerikanske fotballnasjonene. Serien bestod av ti lag der de fire første lagene kvalifiserte seg til mesterskapet, mens laget på femteplass gikk til playoff mot fjerdeplassen i CONCACAF-kvalifiseringen. Eksterne lenker. CONMEBOL Theodosiske dynasti. Det theodosiske dynasti eller Huset Theodosius var en romersk familie som kom til verdighet og makt senantikken og i de avtakende dagene av Romerriket. Historie. Grunnlegger var Flavius Theodosius, eller også kalt Theodosius den eldre, en stor general som hadde reddet Britannia fra "Conspiratio barbarica", «barbarenes sammensvergelse», et opprør i årene 367-368 mot det romerske styre på de britiske øyer. Hans sønn, Flavius Theodosius ble gjort til keiser av Østromerriket i 379, og kortvarig greide han å forene Romerriket i 394-395 ved å beseire usurperen Eugenius. Theodosius I ble etterfulgt av sine sønner Honorius i vest og Arcadius i øst, keisere i hver sine halvdeler av det tidligere Romerriket. Huset Theodosius ble beslektet med Huset Valentinian etter at Theodosius I hadde giftet seg med Galla, en datter av Valentinian I, deres datter var Galla Placidia. Den siste keiseren i vest som tilhørte slekten var Galla Placidias sønn Valentinian III. Den siste keiseren i øst var Markian, svoger av Theodosius II. Senere ble et barnebarn av Valentinian III gift med Olybrius, og Anthemius var en svigersønn av Markian. Etterkommere av slekten fortsatte å være en del av den østromerske adelen i Konstantinopel fram til slutten av 500-tallet. "Stemmata". I "kursiv" Augusti og Augustæ. Taklevatnet. Taklevatnet er en innsjø i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger på 291,5 moh. Vatnet har et areal på og drenerer et nedbørfelt på. Taklevatnet har utløp til Sognefjorden via Midttakleelva. Taklevatnet er regulert og er hovedmagasin for Takle kraftverk. Høyeste regulerte vannstand er, og laveste regulerte vannstand er. Magasinvolumet er 3,5 millioner m³. Vatnet er blant de største innsjøene i Gulen kommune. Det er omgitt av bjørkeskog og lynghei. De grunneste partiene ligger i sørenden, og her fantes de beste fiskeplassene i tiden før vatnet ble regulert i 1942. Før utbyggingen hadde vatnet også en strandsone med grus og sand, men denne er blitt vasket bort etter at vannet har vært regulert i så lang tid. Fiske. Før Takle kraftverk ble bygget i 1942 hadde Taklevatnet et godt aurefiske, men etter reguleringen har fisket gått gradvis tilbake. Det siste året det ble rapportert fiskefangst var i 1985, og i 1990 ble vatnet ansett som fisketomt. En viktig årsak er at reguleringen har hindra fisken i å komme seg fram til gytebekkene. I tillegg til effekten av reguleringen anses det også at sur nedbør har bidratt til at aurebestanden er borte. I senere år har det vært satt ut fisk i vatnet, men ennå i 2004 var tettheten av aure relativt lav. Midttakleelva. Midttakleelva (også kalt Takleelva) er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den har utspring fra Taklevatnet og faller derfra ned den bratte dalsida og løper sammen med elva fra Takledalen. Etter samløpet renner elva nordover til munningen i Sognefjorden ved Takle, 5 km vest-nordvest for Brekke. Elva er lang (regnet fra kildene sør for Taklevatnet), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Midttakleelva er utbygd til kraftproduksjon i Takle kraftverk, som utnytter fallet fra Taklevatnet ned til kote 72. I forbindelse med Samlet plan for vassdrag ble det vurdert en større utbygging av vassdraget, som ville medført overføring av vann fra Storelva, økning av reguleringshøyden i Taklevatnet til 15 meter, og bygging av en ny kraftstasjon nede ved Sognefjorden. Men dette prosjektet ble imidlertid oppgitt og den nye kraftstasjonen ble bygget på samme sted som før og uten nye reguleringer. Ved elva nede ved Takle ligger Vassbruksmiljø Takle, med ei restaurert stampemølle som benytter elva som drivkraft til framstilling av filt og vadmel. Kunståret 1615. Kunståret 1615 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1615. Hendrik Lindepuu. Hendrik Lindepuu (født 11. november 1958 i Mõisaküla) er en estisk oversetter og dramatiker. Han har utdannelse fra videregående skole i Viljandi 1981 og har arbeidet som låsesmed og brannmann. Fra 1991 til 1996 arbeidet han i bibliotek i Helsingfors. Etter 1996 har han vært frilanser. Han har vært medlem av den estiske forfatterforeningen Eesti Kirjanike Liit siden 1996. Hans oversettelser fra polsk har vært tema i tidsskriftene Looming (1997) og Vikerkaar (1998). Han har fått flere priser, blant annet Estlands kulturfonds litteraturpris 2009. Kunståret 1611. Kunståret 1611 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1611. Vi gjorde det sjøl. "Vi gjorde det sjøl" er det første offisielle albumet til rapgruppa Nabolaget. Det ble utgitt i 2008. Stefano della Bella. Stefano della Bella (født 18. mai 1610 i Firenze, død 12. juli 1664) var en italiensk grafiker kjent for etsninger av mange motiver, blant annet militære. Liv. Han ble født i Firenze, og gikk først i gullsmedlære, men ble en gravør mens han arbeidet under Orazio Vanni og videre for Cesare Dandini. Han studerte etsning under Remigio Cantagallina, som også hadde undervist Jacques Callot, som hadde bodd i Firenze 1612-1621, og hvis arbeider hadde hatt en stor innflytelse på grafikerne. Della Bella fikk muligheten til å studere 3 år i Roma med støtte fra sin mesen Don Lorenzo de Medici. Arbeid i Roma. I Roma laget han et trykk, som den gangen ble beundret, av kavalkaden som feiret Polens ambassadør sitt inntog i 1633. Han laget også mange trykk av utsiktsbilder over Roma. I 1642 reiste han til Paris, introdusert av Toscanas ambassadør, Alessandro del Nero, og ble boende i syv år. Kardinal Richelieu engasjert ham til å reise til Arras og lage tegninger av beleiringen og overtagelsen av byen ab den kongelige hæren. "Inntoget til Polens ambassadør i Roma", etsning Paris og returen til Firenze. Etter å ha vært en lenge periode i Paris vendte han tilbake til Firenze, hvor han fikk en pensjon fra storhertugen. Han underviste sønnen, Cosimo de Medici, i tegning. Produksjonen hans var svært tallrik – mer enn 1000 separate arbeider. Han er kjent for å ha illustrert noen av oppdagelsene til Galileo. Se Hansken for hans berømte etsninger av den berømte elefanten etter dens død. Bleiken stasjon. Bleiken stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen. Den ligger på Bleiken i Brandbu i Gran kommune og ble åpnet i 1901, ett år før Gjøvikbanen ble fullført. Per Arne Strandbakken. Per Arne Strandbakken (født 17. mars 1967 i Larvik) er en norsk komponist, musiker, markedsfører, produkt- og grafisk designer. Strandbakken spilte keyboard i både Drama og New Drama. Peters benektelse (Caravaggio). "Peters benektelse" "(La Negazione di Pietro)" er et maleri som ble fullført omkring av den italienske maleren Caravaggio. Den avbilder Peter som benekter Jesus etter at Jesus er arrestert. Maleriet er hos Metropolitan Museum of Art i New York. Alpeglød. Alpeglød (fra tysk "Alpenglühen") er et optisk fenomen som oppstår ved soloppgang og solnedgang når strølyset fra sola som står rett under horisonten lyser opp fjellsider og snøflekker mens forgrunnen ligger i (halv)mørke. Fenomenet kan også oppstå på himmelen om lyset reflekteres av aerosoler i atmosfæren. Halfdan Strøm. Halfdan Frithjof Strøm (født 4. november 1863 i Christiania, død 28. mars 1949 i Oslo) var en norsk maler, og en av de tre første professorer ved Statens Kunstakademi fra 1909. Hans mest kjente maleri er det av Kong Haakon VII og prins Olav som ankommer Oslo høsten 1905, og møtes av statsminister Michelsen. Bildet ble malt i 1930. Strøm begynte i 1881 på Tegneskolen og på Knut Bergsliens malerskole. Allerede i 1882 etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i Pultosten med Bertrand Hansen, Edvard Munch, Lorentz Norberg, Andreas Singdahlsen, Jørgen Sørensen og Thorvald Torgersen. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. I 1884 deltok han på Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum. Motivkretsen i hans tidligste verk er arbeiderstrøkene og arbeidermiljø i Kristiania. Maleriet "Skomakerverksted" fikk "Mention honorable" ved Verdensutstillingen i Paris 1889. Etter et studieopphold i Paris 1892 «kom det til store endringer i Strøms kunst. Hans tekniske ferdigheter ble betraktelig forbedret, og han opplevde en større anerkjennelse enn tidligere. Også hans omgangskrets endret seg og befant seg etter hvert i de øvre samfunnslag. Det kom nye motivvalg inn i Strøms virksomhet; vi ser en større produksjon av portretter og ikke minst ubekymrede skildringer av solfylte landskaper og sommerens gleder» Sammen med malerkollegaen Christian Krohg og billedhuggeren Gunnar Utsond ble han i 1909 professor ved Statens Kunstakademi. Han var dessuten skolens direktør fra 1924-35. Han var dertil styremedlem i Bildende Kunstneres Styre 1907-27 og formann samme sted 1931-36. «Han var på grunn av sitt elskverdige vesen en avholdt lærer; men hans undervisning kom ikke til å sette dype spor i norsk kunstliv». Han var innehaver av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, den franske Æreslegionen, den danske Dannebrogordenen og fra 1910 av St. Olavs Orden. Sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyring (en: Safety Management Systems – SMS) handler om systematiske aktiviteter for å oppnå og opprettholde et sikkerhetsnivå i overensstemmelse med de mål og krav en organisasjon har satt seg. I dette arbeidet inngår også kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Sikkerhetsstyring er en aktivitet som løper parallelt med øvrige aktiviteter i organisasjonen. Sikkerhetsstyringen kan være hendelsesbasert eller risikobasert sikkerhetsstyring. Hendelsesbasert sikkerhetsstyring er en reaktiv modell ved at man iverksetter tiltak på bakgrunn av inntrufne ulykker, skader og uønskede hendelser. Risikobasert sikkerhetsstyring er proaktivt sikkerhetsarbeid forutsetter at man iverksetter tiltak før en alvorlig hendelse inntreffer. Henrik Ernst Schäffer. Henrik Ernst Schäffer (født 17. september 1794 i Christiania, død 21. februar 1865 samme sted) var en norsk lærer, tollkasserer og legatstifter. Han tok artium ved katedralskolen i 1817, tok senere anneneksamen og var fra 1819 lærer ved Kristiania Borgerskole, hvor han ble styrer i 1825. Da han etter en utenlandsreise i 1838 fikk beskjed om at lønnen var satt ned pga sviktende elevtall, søkte han seg bort fra skolen. Han var deretter ansatt i Tollvesenet i Tvedestrand 1839-1861. Han var ugift, men var fosterfar for Marcus Thrane. En måned før sin død i 1865 opprettet han et testamente hvor han ga sin formue på 15 000 spesiedaler til et legat «"hvorav Renterne skulle uddeles til unge Mennesker, der have Lyst og naturlige Anlæg til de skjønne Kunster og navnlig til Maler-, Billedhugger- og Digtekunsten, men som mangle de fornødne Midler til at kunne paabegynde og fortsætte deres Studium".» Verso og rekto. Verso og rekto Verso og rekto er begrep som betegner bak- og framsiden på skriftmateriale som papyrus, pergament, papir eller sedler. Tilsvarende begrep innen numismatikken er avers og revers. Verso. Ordet stammer fra det latinske "versus" (omvendt) og betyr skriftmaterialets "bakside". Fra begynnelsen ble begrepet brukt om utsiden av et sammenrullet papyrusark som vanligvis ville være blankt (uten skrift), i dag brukes begrepet først og fremst om de venstre sidene i en oppslått bok, altså sidene nummerert med partall. Rekto. Ordet stammer fra det latinske "rectus" (rett) og betyr skriftmaterialets "forside Fra begynnelsen ble begrepet brukt om innsiden av et sammenrullet papyrusark der man skrev teksten, i dag brukes begrepet først og fremst om de høyre sidene i en oppslått bok, altså sidene nummerert med oddetall. Fredrik Borgen. Hans Fredrik Henriksen Borgen (født 24. november 1852 i Ullensaker, død 6. februar 1907 i Kristiania) var en norsk maler, som utelukkende arbeidet med landskapsmalerier. Han begynte på J.F.Eckersbergs malerskole i 1870, og fortsatt der etter Eckersberg med undervisning av Knud Bergslien og Morten Müller. Senere påvirket av Gerhard Munthe. Studieopphold i Paris 1877-78. Første utstilling 1873, regelmessig på høstutstillingen etter 1884. Bilder på Verdensutstillingen i Paris (1889) og Verdensutstillingen i Paris (1900); på den siste fikk han sølvmedalje. "«Han har udelukkende malt landskaper, oprindelig bredt utførte høstlandskaper fra de jevne, østlige trakter av Norge – fra Kristiania-egnen til Gudbrandsdalen -, senere væsentlig høifjeld og vidde. Han har gitt værdifulde, klart og sanddru opfattede bidrag til disse egnes karakteristik» Tusenårsstedet Gulatinget. Tusenårsstedet Gulatinget ligger på Flolid i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Dette var Gulen og Sogn og Fjordanes Tusenårssted i 2005. Tingstedet. Hvor selve tingstedet for Gulatinget har vært er ikke helt sikkert. Det kan ha ligget i Eivindvik da det her er bevart to steinkors, eller det kan ha vært holdt andre steder. Flolid noen kilometer innenfor Eivindvik er en mulig plass der tinget kan ha vært holdt. Monumentet. Her er det reist et monument over tingstedet laget av billedhoggeren Bård Breivik. Det består av «Tingveggen», «Tinghella» og «Eldsirkelen», og stedet ble høytidelig åpnet 27. august 2005 av stortingspresident Jørgen Kosmo, og med blant annet statsminister Kjell Magne Bondevik til stede. Gulatinget var et høytidelig samlingspunkt i sin tid. Kunstverket er tenkt å markere et historisk sted, men også skal det være en identitetskaper for stedet og naturen. Tingveggen. Tingveggen skal være et symbol på en historisk møteplass og har et mektig monumentpreg. Den er laget av 22 steiner som er reist på høykant. Kunstverket skal markere et historisk sted og har likheter med andre monument i naturen for eksempel Stonehedge. Den monumentale utformingen gjør at kunstverket blir et symbol for tradisjon, makt og stedets historie. Kunstverket er plassert ute i naturen og tanken er at det skal settes i sammenheng med landskapet, naturen og stedet. Stedets historiske røtter skal være en del av selv kunstopplevelsen, men også naturen er blitt tatt med i utformingen av Tingveggen. Dette viser seg i materialet, stein som finnes i knausene og i landskapet i Gulen. Monumentet skal også ha en praktisk funksjon som scene og bakgrunn for fremsyninger og musikk. Det er også laget et amfi i tilknytning til Tingveggen som gjør at monumentet er i dialog med sine omgivelser i stedet for å stå som et fremmed element i naturen. Norges Volleyballforbund. 11. august 1946 Ullevaal Stadion,Sognsveien 73, 0855 Oslo Ståle Emil Johansen Eva Lio Norges Volleyballforbund (NVBF) ble stiftet 11. august 1946. Forbundet består av fire regioner, 19 kretser og rundt 450 klubber. NVBF er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Det internasjonale volleyballforbundet. Historikk. Volleyballaktiviteten i Norge regnes med å ha startet i 1935, da Rolf Hofmo, sekretæren i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), var på besøk i Sovjetunionen og lærte om volleyball. Ved hjelp av sølvpapirkuler på et ark demonstrerte han hvordan spillet foregikk for kvinneutvalget i AIF. I 1936 ble spillet, som i starten hadde navnet «"nettball"», tatt opp på programmet i AIF. De første treningene startet høsten samme året i kjelleren til Arbeiderbladet på Youngstorget i Oslo. I 1970 fikk forbundet sin første ansatte, med kontor i Youngsgata 1, i samme huset som Norges Idrettsforbund holdt til. I 1975 flyttet forbundet sammen med de fleste andre særforbundene og Idrettsforbundet inn i eget hus på Rud i Bærum. I 1999 ble den seneste forflyttingen foretatt, og nå holder administrasjonen i volleyballforbundet til sammen med de fleste andre på Ullevaal Stadion i Oslo. Organisering. Eliteserien er betegnelsen på det øverste serienivået i norsk volleyball. Under eliteserien kommer 1. divisjon, med flere divisjoner under. Norgesmesteren kåres i Norgesmesterskapet, men det finnes også NM for veteraner, juniorer, og for gutter og jenter. Forbundet administrerer også et landsomfattende mesterskap for videregående skoler. Siden 1993 har det også vært arrangert NM i sandvolleyball hvert år. Eksterne lenker. Norges Volleyballforbund Perri Shakes-Drayton. Perri Shakes-Drayton (født 21. desember 1988 i London) er en britisk hekkesprinter, som spesialiserer seg på 400 meter hekk. Hun begynte med friidrett i 2003, og hekkeløp fra 2005, og har EM-medaljer som både junior og senior. Shakes-Drayton (bane 2) ved "Josef Odložil Memorial" i Praha, der hun fikk sølv. Karriere. Hun ble kjent ved det engelske skolemesterskapet, der hun satte ny britisk juniorrekord på 400 m hekk. Hun gjorde sin første store internasjonale opptreden ved Junior-VM i friidrett 2006, der hun endte på åttendeplass, og satte ny personlig rekord på 57,52 sekunder. Hun tok sølv ved Junior-EM 2007, med tiden 56,46, som var ny britisk juniorrekord. Shakes-Drayton vant 400 m hekk på kvalifiseringen til OL 2008, men klarte ikke å nå kvalifiseringsgrensen. Dermed ble veteranen Tasha Danvers valgt ut til å representere Storbritannia i stedet, og hun vant OL-bronse. Shakes-Drayton har i stedet et mål om medalje ved 2012-OL i London. Ved det britiske mesterskapet 2009 i Birmingham kom hun på andreplass på 400 meter, bak regjerende verdensmester Christine Ohuruogu, men satte ny personlig rekord. Senere deltok hun i U23-EM i friidrett 2009, der hun vant gull på 400 m hekk med tiden 55,26 sekunder, som var ny personlig rekord. Dermed sikret hun en plass på Storbritannias landslag, og ble tatt ut til VM i friidrett 2009, noe hun kommenterte slik: "Jeg liker at folk snakker om meg. Det betyr at jeg må gjøre noe riktig akkurat nå. Nå må jeg leve opp til publisiteten, fordi publisitet er meningsløst hvis du ikke lever opp til det. " Da hun deltok ved VM i friidrett 2009 i Berlin, nådde hun semifinalen, men endte på syvende plass i sitt heat med tiden 57,57 sekunder. Hun nådde dermed ikke finalen. Hun løp inn til ny personlig rekord på 54,91 sekunder på 400 m hekk da hun vant "Memorial Primo Nebiolo" i juni 2010. I Tasha Danvers' fravær var Shakes-Drayton og Eilidh Child de eneste representantene fra Storbritannia ved EM i friidrett 2010 i Barcelona. Shakes-Drayton endte på 2. plass i sitt innledningsheat, med tiden 55,35. Deretter endte hun på 3. plass i sin semifinale, og kvalifiserte seg til finalen med ny personlig rekord på 54,73. I finalen endte hun på tredje plass og vant bronse, med ny personlig rekord på 54,18. Hun deltok også på stafettlaget som vant bronse på 4 x 400 meter, bak Russland og Tyskland. I Can't Help It (If I'm Still in Love with You). «I Can't Help It (If I'm Still in Love with You)» er en amerikansk country and westernballade, skrevet av Hank Williams. Originalversjonen. Hank Williams with His Drifting Cowboys spilte inn sangen 16. mars 1951. Den ble utgitt på 78-platen MGM 10961 og på singlen MGM K10961. Norske versjoner. Kjell Grunnteig og Lars Børke har skrevet norsk tekster. Grunnteigs versjon bærer tittelen «Kan jeg hjelpe at jeg elsker deg ennu?». Børkes versjon heter «Kun en gylden ring med tre ømme ord»ørke), sang: Ottar Johansen & Lillian Askeland Vladislav II av Böhmen. Vladislav II eller Vladislaus I av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1140, og deretter konge fra 1158. Hans kongetittel var personlig og gikk ikke i arv til hans etterfølgere. Vladislav var sønn av Vladislav I og Richeza av Berg. Han var gift to ganger, først med Gertrud av Babenberg, deretter med Judith av Thûringen. Fyrste. I sin ungdom utvandret han til Bayern, men etter onkelen Sobeslav I døde i 1140 vente han tilbake og ble valgt til fyrste i Böhmen med støtte fra sin svoger kong Konrad III av Det tysk-romerske rike. Hans krav på tronen ble utfordret av Sobeslavs sønn, som også het Vladislav, som Sobeslav tidligere hadde fått sønnen godkjent som arving både ved en tysk riksdag i Bamberg i 1138, og senere samme år av den tsjekkiske adelen. En ny riksdag i Bamberg bekreftet i midlertid valget av Vladislavs sønn. Vladislav lyktes å slå ned et opprør av lokale hertuger og beholde tronen ved hjelp av Konrad III, som var halvbror av hans kone Gertrud av Babenberg. Konge. I 1147 fulgte han Konrad på Det andre korstog, men gjorde vennreis i Konstantinopel. Vladislav ble med støtte av Konrads etterfølger Fredrik Barbarossa Böhmens andre konge 11. januar 1158. Han fikk dessuten Oberlausitz i len. Han ble kronet i Milano 8. september, mens han fulgte Barbarossa på et felttog til Italia. Abdikasjon. For å sikre at sønnen Fredrik etterfulgte han på den fortsatt ikke arvelige tronen, valgte han å abdisere, uten å ha fått böhmeske adelens eller keiserens godkjennelse på forhånd. Fredrik beholdt i første omgang tronen i mindre enn et år. Vladislav døde i januar 1174 i Thüringen, der hans andre kone kom fra. Han ble gravlagt i domkirken i Meissen. Neograss. Neograss er et progressivt rockeband fra Norge som ble dannet i 2010 med medlemmene Emil Bekkevold (banjo, sang), Tore Morten Andreassen (gitar, mellotron), Åsmund Wilter Eriksson (kontrabass) og Aleksander Kostopoulos (trommesett). De to sistnevnte er også kjent fra den samiske gruppen Adjágas. Neograss ga ut sin debutplate "The Sea of Tranquility" 2. august 2010, hvor de forsøker å blande to tilsynelatende svært så ulike sjangre: bluegrass og progrock. Historie. Originalt ble bandet startet opp i 2006 av Emil og TMA som et rent bluegrassband kalt "Neograss Unit". Men de ble raskt forsterket av Åsmund og Aleksander (kontrabass og trommesett) og tilførte progressive elementer som; Mellotron, odde taktarter og china-symbaler. Dette resulterte i et navneskifte og utgivelsen av deres første album.15. mai 2011 kom bandets andre utgivelse, "Smokey Reeds the Bandit", hvor de hyller Jerry Reed og filmen "Smokey and the Bandit". Her ble også Benjamin Mørk (mellotron/piano) medlem av bandet. Stumfilm. Under Stumfilmdagene 2011 på Verdensteatret åpnet Neograss og Thrashmetallbandet Defender festivalen med å spille musikk til filmen "The Lost World". Dette resulterte i et livealbum som kom ut i 2012. Sankt Peders kirke (Slagelse). Sankt Peders kirke er en kampestenskirke i gotikk som ligger i det sentrale Slagelse på Sjælland. Den har opp gjennom årene blitt utvidet med tilbygg i mursten slik at den fremstår som en korskirke med tårn, våpenhus og sakristi. De eldste delene av kirken stammer fra en romansk kirke som besto av et skip og et mindre kor og som var bygget på 1100-tallet av rå og kløvet kampesten. Om det har vært apside er det ikke mulig å avgjøre. Av de opprinnelige detaljene er det kun spor etter den tilmurte norddøren. I første halvdel av 1300-tallet ble kirken utvidet ved at man føyet til et nytt kor på østsiden av det gamle samt et kapell på nordsiden av det gamle koret. Senere på 1300-tallet kom det også til et kapell på sydsiden slik at at kirkerommet ble korsformet, med det gamle koret som kryss. I tillegg til at man benyttet en del av kampestenen fra østmuren var byggematerialet i tilbyggene i munkesten. Omtrent samtidig med utvidelsen av kirkerommet ble overhvelvingen også påbegynt. Det har medført en forhøyelse av sidemurene, som sees tydelig ettersom den er i mursten. Det gamle skipet ble oppdelt i tre hvelv, det gamle og det nye kor samt sideskipene fikk hver sitt krysshvelv. Våpenhuset har sannsynligvis kommet til i siste halvdel av 1400-tallet. Det ble innredet med et flatt loft, som spor i murene viser senere er blitt hevet sammen med taket. I begynnelsen av 1500-tallet ble sakristiet bygget til. Det har fra starten av hatt krysshvelv. En tårn fra senmiddelalderen blåste ned i 1660 og ble erstattet av det nåværende i 1664. Det er datert på vestgavlen med jernankre og Frederik IIIs monogram. Den nederste delen er i kampesten og kan stamme fra det gamle tårnet. I 1818 var kirken så forfallen at man overveide å legge den ned. I stedet ble der utført enkelte reparasjoner, bl.a. ble tårnets spir fjernet og erstattet av et særpræget mansardtak med kvistvinduer, som startet i høyde med korets takrygg. Under en restaurering i 1871 ble det fjernet igjen og tårnet ble forhøyet og utstyrt med det pyramidespiret omgitt av kamtaksgavler som man ser i dag. Ved en senere restaurering i 1879-80, under ledelse av J.D. Herholdt ble kirkens indre glattpusset. Under restaureringen fant man et kalkmaleri på korets østvegg. Det forestiller en korsfestelsesscene. Det ble satt i stand av J. Kornerup. Kirkebygningen. I dag fremstår kirken som en korskirke med tårn i skipets vestende, våpenhus på skipets sydside og sakristi på korets nordside. Skipets langsider står i kampesten opp til de 15 murstensskiftene som murene ble forhøyet med ved overhvelvingen. Den nederste delen av tårnet opp til toppen av døren i vestsiden, står også i kampesten som kan stamme fra det opprinnelige tårnet. På nordsiden er vestenden av skipets mur gjenoppbygget i teglsten. Hele bygningen er tekket med rød tegl bortsett fra tårnets pyramidespir, som er skifertekket. Alle gavler er dekorert med kamtakker og høyblendinger og blendingenes antall og stil varierer fra gavl til gavl. De fire kamtakgavlene på tårnet er like og hver av dem forsynt med tre glamhuller. Det er innganger i våpenhuset, tverrskipets begge ender og sakristiet. Den gamle norddørens østkarm kan stadig anes mellom vinduene på skipets nordside. De fleste av kirkens vinduer stammer fra Herholdts restaurering i 1880. Det nordlige av de to østvendte vinduene på det sydlige tverrskipet anses imidlertid for å være opprinnelig. Interiør. Kirkens indre domineres av de hvitkalkede veggene og hvelvingene. Hvelvingsfagene er forbundet med spissbuede gjorder. Gulvet er belagt med gule klinker. Koret er hevet et lavt trinn over skipet. Det er inngang til sakristiet fra koret og bak orgelet er det inngang til tårnrummet som fungerer som dåpsværelse. Stolestadene stammer fra 1880. De har profilerte gavler med enkle toppstykker og er staffert i grønne nyanser. I korets østside kan man se en utskåret gotisk korstol i eketre med to seter. Den ble funnet igjen i 1856 og satt i stand. Den stammer muligens fra Antvorskov kloster. Alteret er murt i munkesten. Kirkens første altertavle ble erstattet med altertavlen fra Antvorskov slottskirke da denne ble revet. Den første altertavlen var en fremstilling av nadverden, men ble skiftet ut med den nåværende i 1882. Den er signert August Jerndorff. De tre feltene fremstiller "Peters fornektelse", "Kristus for rådet" og "Peters anger". I en blendet vinduesnisje på korets nordside sees en sidealtertavle. Dette er et billedskjærerarbeide fra rundt 1300 og forestiller Sankt Dionysius. Prekestolen er i senrenessanse og stammer fra omkring 1630. På de fem frie sidene av den åttekantede grunnformen står figurer av Kristus og de fire evangelistene i nisjer omgitt av arkadefelter utført i intarsia. Storfeltene adskilles av mannlige og kvinnelige figurer. Prekestolen ble skiftet ut med en ny i 1880, men rundt 1930-40 ombestemte man seg og satte den gamle stolen opp igjen uten den lydhimmelen den opprinnelig var utstyrt med. Prekestolen ble satt i stand i 1950. Kirkens døpefont står i korsskjæringens sydvestre hjørne. Den er utført i granitt på 1200-tallet. Dens usedvanlige åttekantede form indikerer at den opprinnelig har vært laget til et annet formål. Dette bestyrkes av at den er kommet til kirken fra Antvorskov kloster, hvor den sannsynligvis ble benyttet som vievannskar. Orgelet ble bygget av P.G. Andersen i 1974. Det har 20 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Det er ingen direkte referanser til tidligere orgler i kildene. Kirkeskip. Kirken har to kirkeskip; «Ørnen» og «Håbet». «Ørnen» er en kanonbrigg med to master bygget av Ove Andersen fra Slagelse i 1997. Den ble hengt opp i kirken i desember samme år. «Håbet» er en brigg med to master, bygget og gitt til kirken midt på 1800-tallet. Renovert i 1998 av Ove Andersen. Gravminner. GravstenerI våpenhuset er det satt opp fem gravstener, noen av dem er fra 1300-tallet. I tårnoppgangen er det en minnesten over Hans Spirhugger, som gjenoppbygget tårnet i 1664 og døde på Antvorskov slott i 1683. Ved kirkegårdsmurens sydvestlige hjørne står en liten samling gravstener fra den nedlagte kirkegården, som er funnet bevaringsverdige. Hellig Anders. Til kirken er det knyttet en legende om Hellig Anders, en prest ved kirken som i kraft av et mirakel han opplevde under en pilegrimsreise, ble betraktet som en helgen, selv om han aldri ble kanonisert. Anders var i Det hellige Land sammen med andre personer fra Slagelse, men da han ikke ville forlate landet uten å ha overvært en messe i Jerusalem, ble han etterlatt av sine reisefeller. Han falt i søvn på en høyde utenfor byen og ble tilbudt å sitte på hesten til en hvit rytter, men da han ble satt av var han ikke i Jerusalem, men på en høyde utenfor Slagelse, som siden har blitt kalt Hvilehøj. Det antas at Hellig Anders ble begravet i kirken i 1205 og det finnes mange sagn og legender om ham. Vor Frue kirke (Kalundborg). Vor Frue kirke i Kalundborg Vor Frue kirke ca. 1895.Fra "Danske Billeder For Skole Og Hjem", 1. Nordlige Sjælland av Theodor Siersted. Forlagsbureauet i Kjøbenhavn 1895. Vor Frue Kirke ligger midt i Kalundborg på Sjælland i Danmark. Kirken ble oppført i begynnelsen av 1200-tallet av Ingeborg, som var datter av byens grunnlegger Esbern Snare, og hennes mann Peder Strangesen. Kirken er enestående i verden; grunnplanet er et gresk kors hvor hver av de fire korsarmene avsluttes med et tårn og det femte tårnet reiser seg, hvilende på fire granittsøyler over kirkens midtpunkt. Kirkens borglignende utseende skyldes ikke at den har vært ledd i byens forsvar, men det skal lede tanken hen på «Det himmelske Jerusalem», hvor Gud og mennesker ifølge Bibelen ved tidenes ende skal bo sammen. I middelalderen forestilte man seg Det himmelske Jerusalem som en befestet by med fem tårn. Det midterste av tårnene styrtet sammen i 1827, men ble oppørt igjen ved en restaurering som ble avsluttet i 1871 ved arkitekt Vilhelm Tvede. I kirkegårdsmurens nordvestlige hjørne ligger presteboligen fra ca. 1400. Den ble senere benyttet til rektorbolig, fattigskole og nå (2010) til likkapell. Inventar. Altertavlen er et verk i bruskbarokk av Lorentz Jørgensen fra 1650. Den ble utført på bestilling fra lendmann Hans Lindenov og ektefellen Elisabeth Augusta. Parets våpenskjold er plassert rett over nattverdscenen. Prekestolen er tegnet i nyromantisk stil av Vilhelm Tvede og i feltene rundt er det malerier som fremstiller evangelistene. Maleriene er ved Anton Dorph. Døpefonten er i granitt og stammer fra den opprinnelige kirken. Orgelet er fra Frobenius & Sønner fra 1961 med 21 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Terje Gansum. Terje Gansum, født i Tønsberg 1967, er en norsk arkeolog. Gansum tok magistergraden i 1995, og ble utnevnt til phil. dr. ved Universitetet i Göteborg i 2004 med avhandlingen "Hauger som konstruksjoner – arkeologiske forventninger gjennom 200 år". Gansum har utført omfattende undersøkelser i Slagendalen, har foretatt etterundersøkelser på Haugar i Tønsberg, av Farmannshaugen ved Jarlsberg Hovedgård og Gokstad i Sandefjord. Han har vært leder for Midgard historisk senter fra 2004 til 2010, og var en sentral pådriver for å få skjelettrestene tilbake ut fra Oseberghaugen og Gokstadhaugen. Han er nå virksomhetsleder i Kulturarv, Vestfold fylkeskommune – en stilling som tilsvarer fylkeskonservator i de fleste andre fylkene. Sejerø kirke. __NOTOC__ Sejerø kirke er en kirke som ligger i Sejerø i Kalundborg kommune i Danmark. Oppføringen av kirken ble startet i slutten av den store kirkebyggingsperioden i 1250–1300 og besto i begynnelsen av et kor og skip oppført i rød munkesten. Opp gjennom årene har kirken blitt bygget ut med våpenhus, sakristi og tårn. Inventar. Kirkens inventar består blant annet av altertavlen i renessanse fra ca. 1600. Forsiden av alterbordet er fra slutten av 1500-tallet. Kirken har også tre figurer utført i tre og som er datert til 1400-1500-tallet. De forestiller Gud, den apokalyptiske Madonna og Anna selvtredje. I kirken henger et votivskip som er en kopi av Christian IVs skip «Trefoldigheden». Modellen er bygget av sjøfolk som seilte på skipet. Modellskipet er fra 1659. Kalkmalerier. I skipets første fag er det kalkmalerier fra 1558. De ble avdekket og restaurert i 1906, senere er de restaurert flere ganger. I 1965 ble det avdekket kalkmalerier på triumfveggen mot nord og her sees en Golgatascene med tre kors og en Pieta. I hvelvkappene ses gammeltestamentlige scener. Motivene med Josef og Potifars hustru samt Salomos historie viser de farlige kvinnenes styrke. Her ser man reformasjonens belærende stil; Josef er gudfryktig og faller ikke for kvinnens fristelser og derfor går det han godt. Salomo kan dømme rettferdig så lenge han har den rette tro, men når han ber til avgudene går det han ille. Remulade. Remulade er en kald saus basert på majones med krydder og eventuelt stivpisket krem. Krydderet består iflg. Gyldendals store kokebok av finhakket persille, kjørvel og estragon med hakket kapers og sylteagurk. Denne smakes til med litt ansjoslake og evt. krem før servering. Brukes til fiske- og sjømatretter og i potetsalat. I populærkulturen. I Ole Lund Kirkegaards bok "Vesle Virgil" advares det mot å kaste skiver med remulade på tavlen under undervisning, da læreren i så fall vil stå i fare for å "flippe helt ut i tauene" og tråkke i søppelbøtten, til elevenes begeistring. Shad Gaspard. Shad Chad Javier Romane Chittick Gaspard (født 13. januar 1983) er en amerikansk skuespiller og wrestler, som har kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE) og opptrer på Smackdown og i Florida Championship Wrestling Hans Wangensten Paus. Hans Wangensten Paus (født 26. juli 1891 i Trondhjem, død 1975), mest kjent som H.W. Paus, var en norsk veiingeniør og direktør i Vegdirektoratet. Han utgav flere bøker og artikler om den norske veibyggingens historie. Han studerte ved NTH 1914-1919 og tok eksamen som sivilingeniør ved bygningsingeniørlinjen. Han ble også vernepliktig offiser i 1916. Han arbeidet hele livet i Statens vegvesen, først i Nordland, senere i Oppland, før han i 1937 ble ansatt i Vegdirektoratet, hvor han ble avdelingsdirektør og sjef for direktoratets veiavdeling i 1949. Han gikk av med pensjon i 1961. Han var sønn av overingeniør Tollef Lintrup Paus, sønnesønn av sorenskriver Henrik Johan Paus (onkel til Henrik Ibsen) og oldebarn av skipsreder Ole Paus. H.W. Paus var også interessert i heraldikk og tegnet slektsvåpenet som er gjengitt i forordet til Hans Cappelens bok Norske slektsvåpen (basert på tidligere tegning av Hallvard Trætteberg). Votivskip. a>. Skipet er et 3-mastet fullskip og var en gave fra fiskere i Århus som kjøpte den på auksjon. Skipet er 2,65 meter langt og 3,5 meter høyt og er fra 1720. Votivskip eller Kirkeskip er skipsmodeller for utsmykking i en kirke. I Danmark kan så mange som annenhver kirke ha en eller flere skipsmodeller hengende – eller stående. Skikken er også vanlig i Norge. Slike modellskip ble ofte kalt votivskip, ettersom de i visse tilfeller er gitt som votivgaver. Et mer folkelig navn er kirkeskip, et ord som ellers blir benyttet om selve kirkerommet. Kirkeskipene er kjent fra alle europeiske steder med tilknyting til havet, men ingen steder er tradisjonen mer levende enn i Danmark. Med utgangspunkt i den danske tradisjonen finner man også mange kirkeskip i områder påvirket av dansk kultur, spesielt i Nord-Tyskland og Syd-Slesvig, men også i Holstein og i Norge. Historie. I Europa finnes det votivskip helt tilbake fra 1400-tallet, i Danmark skal de ha dukket opp senest på midten av 1500-tallet. De eldste skipene som er bevart i Norden, er Galeonen i Storkyrkan i Stockholm (ca. 1590), skipet i Mariakirken i Bergen (ca. 1610) og modellen i Ho kirke i Danmark (ca. 1605). Sankt Mortens kirke i Randers har tre kirkeskip, det eldste, datert til 1632, forestiller orlogsskipet «Randers». De to andre er «Epeneser» og «Cecilie». Ingen steder er kirkeskipene mer populære enn på Fanø. Her har Sønderho kirke rekorden med 14 registrerte modeller, fulgt av Nordby kirke med 9. «Haabet» i De gamles bys kirke i København. Tremastet bark laget og hengt opp i 1920.Den mest populære skipsmodellen i Danmark er fregatten «Jylland», som henger i over 30 danske kirker. Det mest populære navnet registrert i databasen kirkeskipet.dk er «Haabet», som det er 75 av. Ellers forekommer mytologiske navn som "Odin", "Juno" og særlig "Neptun" – navn som kan synes malplasserte i en kristen kirke og som derfor mest sannsynlig er hentet fra originalen som skipet er en modell av. Forskerne har ikke villet benytte begrepet "votivskip" om de danske kirkeskipene ettersom få av dem har vært votivgaver. Strengt tatt kan denne benevnelsen bare brukes når giveren har gitt en lovnad til sin Gud om at han vil gi gaven om han overlever en sykdom, et skipsforlis eller en annen livstruende situasjon. Et eksempel på et ekte votivskip på det danske Handels- og Søfartsmuseet er en djunke som stammer fra et kinesisk tempel som hadde fått det som en "votivgave". a>. Skonnertbrigg laget av Chr. Nielsen i 1959.Etter en noe romsligere definisjon av ordet votivskip, kan begrepet brukes om skipsmodeller gitt i takknemlighet av en sjømann eller sjøfarende som har overlevd et forlis og som gjerne selv bygger en modell av det forliste skipet. Etter denne definisjonen finnes det minst ett ekte votivskip i Danmark; kutteren «Jenny Skomager» i Helligåndskirken i Hvide Sande. Den er både bygget og gitt av en sjømann som forliste i Østersjøen i desember 1961. Symbolikk. Det synes å være en uskrevet regel at kirkeskip alltid er gitt som gave – det er ikke noe kirken bare kjøper seg. Kirkeskip i Norge. Skikken med kirkeskip er en del av den felles dansk-norske tradisjonen. Kirkeskipet i Dolstad kirke er et orlogsskip lensmann Petter J. Agerborg ga til kirken på 1760-tallet. Skipet fører naturlig nok Dannebrog. Det finnes ikke tradisjon for at skipet kan være en votivgave. Derimot er det to sagn som ikke kan være sanne, men som likevel på hver sin måte drar inn votivtanken: Etter et sagn ble kirkefolket en prekensøndag overfalt av sjørøvere. Før sjørøverne kom seg unna, stevnet et orlogsskip inn Vefsnfjorden og tok røverne til fange slik at alt det de hadde røvet kom til rette. Etter det andre sagnet var det noen samer på kirkevei som var tatt til fange av bumenn nær Dolstad etter en strid mellom dem. Samene sto i fare for å bli drept da det kom et orlogsskip inn fjorden og skipet kom samene til unnsetning. Etter begge ssgnene var kopien av skipet gitt i takknemlighet av de som hadde fått hjelp fra skipet. Konservering av kirkeskip. I Danmark bruker kirkedepartementet Handels- og Søfartsmuseet som konsulenter ved reparasjon av gamle kirkeskip og når noen vil kjøpe nye skipsmodeller til kirkene. I norske kirker har Sjøfartsmuseet stått for rigging og oppussing av gamle kirkeskip. Caithréim Chellacháin Chaisil. "Caithréim Chellacháin Chaisil" ("Cellachán av Cashels seierrike karriere") er en irsk pseudohistorisk teskt fra første del av 1100-tallet. Den er mest sannsynlig skrevet en gang mellom 1127 og 1134, bestillt av Cormac Mac Carthaigh, konge av Munster og en av dem som gjorde krav på tittelen overkonge av Irland. Fortellingen vil gi inntrykk av å være en biografi om en av Cormacs forfedre fra 900-tallet, Cellachán Caisil, men er i virkeligheten en propagandatekst. Den er skrevet som et svar fra Eóganachta til Dál Cais/Ua Briain krøniken "Cogad Gáedel re Gallaib", men reflekterer samtidig den politiske situasjonen på 1100-talllet hvor de tidligere rivalene Dál Cais og Eóganachta var allierte mot Tairrdelbach Ua Conchobair gjennom å legge vekt på samarbeidet mellom Cellachán Caisil og Cennétig mac Lorcáin mot deres felles fiende vikingene. Kopier av (deler av) teksten til Caithréim Chellacháin Chaisil finnes i Book of Lismore, og i flere andre håndskrifter. Den nyeste oversettelsen til engelsk av Caithréim ble gjort av den norske historikeren Alexander Bugge i 1905. Denne utgaven er basert på teksten i "Book of Lismore" og manuskriptet "R.I.A. 23 H 18 (707)", med kritiske varianter fra "British Library Egerton 106" sitert av og til Plesner. Plesner er en norsk handelsslekt som opprinnelig stammer fra Danmark, og som var blant de mer fremtredende borgerslektene i Skiensdistriktet på 17- og 1800-tallet. Johan Glüsing Plesner innvandret fra Kerteminde i Danmark til Skien omkring 1720 og fikk en betydelig etterslekt i ulike familier. Sønnen Knud Plesner var kjøpmann i Skien, og hans datter Johanne Plesner var farmor til Henrik Ibsen, mens datteren Maria Plesner var farmor til maleren August Cappelen. Å jenta å jag. «"Å jenta å jag"» er et svensk skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1956. Visa er diktet av svensken Fredrik August Dahlgren (1816–1895). Allerede i 1860-årene var hans viser på värmlandsk bondemål,på alles lepper i denne landsdelen. Først i 1875, da han var en gammel mann, ble den første samlingen utgitt utgitt under forfatternavnet «Fredrek på Rannsätt», det navn hans sambygdninger brukte i hans ungdom. Visa «Jenta å jag» er også godt kjent i Norge. Teksten. 1.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen å ja. Å jänta å jag, å jenta å jag, å allt upp på landevägen. Där mötte ja henn e mårå så rar då sola ho sken på himmelen så klar, å däjli som ljusan dagen ho var mett hjärta, hvar tog dä vägen. 2.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti Rannsätts körke å ja. Å jenta å jag, å jänta å jag å allt ut i Rannsätts körke. Där bliga ho på mej så himmelens blått å öya di sköt så blextrande brådt, så allri ha mett hjärta tåcka salve fått ja messta gav mi hela störke. 3.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt på messommersvaka å ja. Å jenta å jag, å jenta å jag å allt på messommarsvaka, där råka vi hvarann mä fräsande fröjd å allri nonsinn ha ja kännt mej så nöjd, ja kasta mine ben i himmelens höjd å hoppa över alla taka. 4.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti pålskedansen å ja. Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti pålskedansen. Då tog ja tag så vackert uti hennas hand för yja skömdes bort bå himmalen å land. Hur dansen hadd gått te dä vesst ja int ett gran när som jag kom igjen te sansen. 5.å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti gröna lunden å ja, å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti gröna lunden. Där sto ja mej en köss så rosande ro å tala om för henne hela mi nö å fråga om ho ville dela mett brö å ho svara ja på stunden. 6.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt ut i Rannsätts körke å ja. Å jenta å jag å jenta å jag å allt ut i Rannsätts körke. Där stog nu vi två ve allteret just å lova vår tro i nö å i lusst å att te den allre sistaste pusst så troget hverandre dörke. 7.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen å ja. Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen. På livsens lannväg vannrer ja nu så gladeligen mä mi lelle hustru, å allri nonsinn ska vi skeljas vi tu förrn döen går oss i vägen. Strikkevise. «"Strikkevise"» er en vise av Claus Frimann. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Teksten. så øver seg hånden i kvinnelig dåd, ved hånden at henge man blive så trett ved hånden at røre går tiden så lett. Jeg knytter ei silke, jeg knytter ei gull, når vinteren bruser, skal varme min fot med intet på stikke, med intet på ten så mangen må skjelve på islagte sten. Gud se til de stakkar som nakne og blå jeg knytter ei bånd av ugudelig råd, vik langt fra mitt hjerte du mørkhetens ånd, som lærer at binde bestikkende bånd. Skal mennesket binde for menneskets barn meg minner om livet, mitt liv er en tråd, hver maskekledd stikke er fullendte dag, hver maske, hver knute et pulsåreslag. Når livet har ende, o Gud i din hånd Østerdalsvise. «"Østerdalsvise"» er et skillingstrykk skrevet om en ulykke i Trysil 28. mai 1907. Alf Prøysen presenterte skillingsvisen i sin visespalte i «Magasinet for Alle», årgang 1956. Teksten. 1.I året nittenhundrede og syv jeg legger til, en sørgelig ulykke jeg her fremføre vil, som hendte her i Trysil en stille aftenstund tre menn i beste alder ble lagt på elvens bunn. 2.Det var i mai måned den åtteogtyvende den dag var luften oppfylt med kulde, is og sne, det lakkede mot aften, thi klokken otte var men dagens ende bragte hva vi ei anet har. 3.Vi skulle fløtetømmer, vår plass i båten var jeg denne gan gsom vanlig min plass ved roret tar. Vi har ei anet fare, det sier jeg forsant, for maneg verre steder vi var forut vant. 4.Med et frimodig sinne vi gikk i båten ut, men glemte det fornemste, bli med oss kjære Gud, vi seilede så freidig, på avstand da vi så, en haug med noe tømmer som ut i elven lå. 5.Vi nærmede oss lunnen på en umålt avstand, Skal vi med landet seile, det nu bestemmes må, eller skal jeg late båten i samme retning gå. 6.Han steg da opp i båten, et overblikk han tar, han hadde det til vane at være var og snar, han hurtigst mulig speider mot både øst og vest, hans vink meg straks lot vite østenfor var best. 7.I den anviste retning jeg båten glide lot, vi anet ei den fare som her oss foresto, ulykkens skjulte snare som for oss lå utspent vi øynet ingen fare før enn det var for sent. 8.Til lunnen båten glider for både strøm og vind men her man til meg siger: Vi slipper ikke inn, sett nedenunder stenen, vi skåter opp derfra der skal vi båten stanse dertil jeg svarer ja. 9.Men nedenunder stenen var vannet gjort til skum dets bæreevne sviktet, for båten var så tung. Så hurtig som kan tenkes ble denne fylt med vann og sank så ned i elven med alle fire mann. 10.Av strømmen vannet jages i høye bølger frem, her må beslutning tages å kaste seg i dem. jeg snarlig skuer etter hvor best jeg svømme kan oppbyder mot og krefter og stevner i mot land. 11.Det drøyet ikke lenge før jeg på breddem sto, mitt blikk seg snarlig vender i mot den grimme flod, et nødrop jeg mon høre og for mitt blikk jeg så, at Ingar Olsen Kolos på båtens hvelv da lå. 12.De to, de var gutter, den tredje var en mann, med fire barn og hustru i meget fattig stand. Foreldre meget gamle det har alle tre, som denne dag vil minnes med sorg og gremmelse. 13.Jeg deres navn vil skrive i min ringe sang og det vil jeg fremføre alt sammen på en gang. Den første Ole Olsen, hans broder like så, og derpå Olav Håvi det samme bud må få. 14.Jeg ene ble tilbake av de fire mann som hadde plass i båten på Klaras stride vann. Ja jeg må Herren prise som førte meg i land mitt navn er Peder Berntsen og er en enkemann. 15.Det høre så utrolig at Gud er alltid god, men sikkert er det visstnok blott vi ham rett forsto, at rykke bort en fader fra så mange små og likeså en moder, det kan vi ei forstå. 16.Men uransakelige er hans tanker vist, hans sorg og motgang sender best det blir til sist. Når vi av sorgen lider han er i hjertet gjemt i gledens muntre tider gan blir som oftest glemt. 17.Men i ditt ord står skrevet at du er enkers venn, og faderløses fader hos både nær og fjern, en bønn jeg til deg sender: Sku nådig til dem ned og lindre deres sorger og gi dem trøst og fred. 18.Jeg beder eder alle hver eneste som kan rekk håndne ut til henne som mistet har sin mann. Og sitter her tilbake med sine fire små godgjørenhetens hender en gjerning her kan få. 19.Jeg spesielt vil rette oppfordringen til dem som eider var av virket som skulle skaffe frem, for husk hvor titt og ofte han dem til tjeneste sto, når alle andre sviktet da brukte han sitt mot. 20.Hans lott det var at gjøre hva andre ikke kan, hans karkter skal lyde det var en tapper mann, til gjengjeld fatt den tanke de likegodt vil stå om det et hus vil bygge til enken og de små. 21.Jeg beder eder alle som oss i sammen sett at hva jeg her beskriver bekreftes være rett. Oss kyndighet ei manglet, forsiktighet også til alle tider bruktes hver kjent bevitne må. 22.En farvel vil jeg sige fra de bortgagne her til alle deres venner ja slektninger i sær, for hjernen nok arbeider i dødens siste strid og deres siste tanker her tolkes blindt av mig. 23.Farvel foreldre gamle, som bøyd mot graven står, som dødens bud kan vente for hver en dag som går. De har oss kjærlig pleiet vi takk dem skylder visst, vårt håp det er at Herren vil lønne dem til sist. 24.Farvel I søsken kjære, som her tilbake står, skjenk oss en kjærlig tanke hvor vi i verden går. Men vær oss stedse gode Vårherre til behag, så skal vi sikker møtes på dommens store dag. 25.Farvel de spede planter som ingen tanker har, på at I her i verden er stedt foruten far, men når I større bliver og tanke herom får, bliv moders trøst og støtte så godt I det formår. 26.Et farvel vil jeg byde deg, ektemake kjær, for hjelp jeg kan ei yte deg i verden mer. Men takk for alle gleder farvel i Jesu navn mitt håp det er vi møtes i fredens trygge havn. Ljubov Kharlamova. Ljubov Kharlamova (russisk: Юлия Михайловна Заруднева, født Иванова (Ivanova) 2. mars 1981) er en russisk langdistanseløper, som spesialiserer seg på 3000 meter hinder. Karriere. Kharlamova begynte å markere seg internasjonalt i 2004 og 2005, da hun fikk sølv i "SPAR European Cup" to år på rad. Hun kom på fjerdeplass på 3000 meter hinder ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, knappe to sekunder bak polske Wioletta Frankiewicz. Hun testet så positivt på metyltestosteron, og ble utestengt fra 2.11.2006 til 1.11.2008. Hun kom imidlertid tilbake, og fikk bronse ved EM i friidrett 2010. På nasjonalt nivå har hun tre gull på 3.000 meter hinder (individuelt og lag i 2010, samt i 2006), og bronse fra 2009. Vinnertiden hennes i 2010 var 9.30,75. Hun har også vært nær sin egen personlige rekord på 2.000 meter hinder fra 2005, da hun løp på 6.24,42 i Moskva i mai 2010. Hun vant også "Russian Cup 2010" i Yerino. Sokken. «"Sokken"» er et skillingstrykk. Det ble presentert av Alf Prøysen i visespalten i «Magasinet for alle» i 1956. Visa er av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Han fødtes en vår i lykkelige kår, i stallen hos smeden på Solør. Bak føllhoppen lå så tufsete og grå, 2.Han fulgte sin mor, i plogfurets spor han mistet sin sans i den yrende dans 3.Han sugde seg mett, fikk vilje og vett, ble bred over bog og nakke. Han tumlet og sprang så lystig omkring med barna på tun og bakke. 4.Men ungdommen er, hos hesten især, den blomstrer en stund, men synker i grus 5.Og Sokken ble døpt, ble solgt og ble kjøpt, I knærne den sank, fikk vondord og bank 6.Så smal over lend i garder og grend han tøyet og slet på bogen, i tømmertrafikk var hvilen han fikk 7.Så mager og brutt gikk Sokken til slutt, I knærne den sank fikk vondord og bank 8.En bonde i byen ble vár dette syn et lass i den bratte bakke, en hest som var halt på holken var falt med skum over bog og nakke. 9.Å kjære min Sokk, jeg kjenner deg nok, jeg kjenner deg att på letten. Så vonde og lei som folk er på deg jeg kjøper deg att på pletten. 10.Så vandrer det glad to venner i rad, han klapper igjen den skinnmagre lend og stryker en tår av kinnen. Rok Elsner. Rok Elsner (født 25. januar 1986) er en slovensk fotballspiller som i 2010 spilte for eliteserieklubben Haugesund. Han signerte kontrakt med klubben i 2009 og spiller primært stopper, men kan også operere som midtbane. Han har tidligere spilt for blant annet SV Wehen Wiesbaden, Interblock og Al Arabi. Han har 13 U-21 landskamper for det slovenske landslaget. Etter 2010-sesongen gikk han til polske Slask Wroclaw. Personlig. Rok Elsners bestefar Branko Elsner var trener og profesjonell fotballspiller, mest kjent for å ha trent Østerrike to ganger. Hans far er Marko Elsner, tidligere jugoslavisk og slovensk landslagspiller, som spilte på blant annet OGC Nice og Røde Stjerne. Hans eldre bror, Luka Elsner spiller for tiden for NK Domžale. My Favorite Things. «My Favorite Things» er en amerikansksang med melodi av Richard Rodgers og tekst av Oscar Hammerstein II. Den er hentet fra musikalen "The Sound of Music" (1959). "The Sound of Music"-versjonen. Sangen ble først introdusert av Mary Martin i den originale Broadway-oppsetningen og sunget av Julie Andrews i filmversjonen fra 1965. I musikalen er sangteksten en referanse til ting som Maria elsker, slik somn "«regndråper på rosene, værhår på kattene, skinnende kobberkjeler og varme ullvotter»". Dette er de tingene hun velger ut til å fylle sitt sinn når tidene er vanskelige. Den opprinnelige Broadway-musikalen plasserer sangen i Moder Abbedisses kontor, rett før hun sender Maria for å tjene som guvernante for Kaptein von Trapps syv barn. Ernst Lehman, forfatter av filmversjonen, ga imidlertid sangen ny plassering, slik at Maria sang den med barna i soveværelset under tordenværscenen og erstattet «The Lonely Goatherd», som opprinnelig ble sunget der. Mange sceneoppsetninger gjør det samme og flytter «The Lonely Goatherd» til en annen scene. Sangens første del har den distinktive egenskapen at den kun bruker notene (1, 2 og sol) i skalaen. Rodgers harmoniserte så den samme delen av melodien forskjellig i forskjellige vers og bruker en serie med mindre treklangr én gang og større treklanger de neste gangene. Sangen avsluttes med en lånt tekstlinje fra Rodgers tidligere komposisjon med Lorentz Hart, «Glad to Be Unhappy», en standard om å finne fred midt i ubesvart kjærlighet. Gjennom å bruke de samme notene for fraseringen av "«so sad»" bringer Rodgers «My Favorite Things»' dysterhet til en liknende lykkelig avslutning: "«and then I don't feel so bad»". Coverversjoner. Sangen har bokstavelig talt blitt spilt inn på plate hundrevis av ganger. Jazzmusikeren John Coltrane gjorde en utvidet, nesten 14 minutter lang versjon av melodien. Den ble utgitt på albumet "My Favorite Things" (1961). Hans versjon ble en jazzstandard og en signaturmelodi for Coltrane på konserter. Den forekommer også på "New Things at Newport" og "Live at the Half Note: One Down, One Up" (1965) samt på "Live at the Village Vanguard, Again!" i 1966. Den kritikerroste hip hop duoen Outkast gjorde en coverversjon av sangen på sitt album "Speakerboxxx/The Love Below". Animaniacs-episoden "The Sound of Warner" (en parodi på "The Sound of Music") har en liknende sang, «That's What I Ponder When I am Afraid», sunget av Prunella Flundergust da hun tror at Yakko, Wakko og Dot er redd for lynet. «My Favorite Things» forekommer på utgivelsen "Video Songs" (2009) med indiegruppen Pomplamoose. "Glee"-skuespilleren Lea Michelle gjorde en coverversjon av sangen i den nye reklamen for Dove-shampooer. Storani. Storani er en art i gjøkfamilien. Det er en fugl som lever i mangrove-sumper og åpen skog nær vann, samt i skogkanter i Mellom- og Sør-Amerika. Håkon Glørstad. Håkon Glørstad (født 1969 i Tjøme) er en norsk arkeolog. Han har stort sett arbeidet med steinalderen, særlig yngre steinalder i Skandinavia. Glørstad er professor ved Fornminneseksjonen Universitetet i Oslo. Glørstad ble utnevnt til dr.philos. i 2002 med avhandlingen "Neolittisk renessanse, hypoarkeologiske tekster om neolitikum i Sør-Norge". Han har også markert seg som spesialist på vitenskapsteori, med spesiell vekt på tekstene til Pierre Bourdieu. Glørstad var en av dem som sto bak oppstart av tidsskriftet Primitive tider. Han ledet også de store steinalderundersøkelsene i det såkalte Svinesundprosjektet; i forbindelse med anlegget av ny motorveiforbindelse på E6 fra Østfold til Sverige. Glørstad er for tiden leder for forskningsprosjektet "Struktur og historie" ved Kulturhistorisk museum, en storsatsning på steinalderarkeologi med utgangspunkt i resultatene fra Svinesundprosjektet. Familien Ashton. "Familien Ashton" (originaltittel: "A Family at War") var en britisk dramaserie som gikk på ITV fra 1970 til 1972. Hovedrollene ble besatt av både relativt kjente og ukjente skuespillere, men felles for nesten alle er at de senere ikke har gjort seg spesielt bemerket, til tross for seriens unike kvalitet og seeroppslutning. Serien ble skapt av John Finch og produsert av Granada Television. Serien omhandlet den britiske arbeiderklasse-familien Ashton og deres liv i Liverpool fra slutten av 1930-tallet og gjennom Andre verdenskrig. Seriens åpningsvignett var basert på Ralph Vaughan Williamss "Symfoni nr. 6". "Familien Ashton" ble meget populær og solgt til en rekke land. Den ble sendt på NRK fra 1971 til 1972. og i reprise i 1988. Trivia. En del av episodene ble innspilt i sort/hvitt grunnet en streik blant TV-teknikerne (Fargestreiken). Dresdner Striezelmarkt. Striezelmarkt sett ovenfra. Frauenkirche til venstre og Dresdner Kreuzkirche til høyreDresdner Striezelmarkt i 2009 med inngangsporten som er verdens største (erzgebirgiske) lysestake Dresdner Striezelmarkt er et julemarked i Dresden i den tyske delstaten Sachsen som har funnet sted regelmessig siden 1434. Markedet i 2011 blir det 577. i rekken og det er dermed et av de eldste julemarkeder i Tyskland. Striezelmarkt blir årlig arrangert i adventstiden på Altmarkt i Dresden. Like i nærheten åpnes samtidig Julemarkedet i Prager Strasse og det tilsvarende adventsmarkedet på Neumarkt foran Frauenkirche. Dresdner Striezelmarkt trekker år om annet til seg 2,5 millioner mennesker fra fjern og nær. Historie. Markedets historie strekker seg tilbake til et handelsprivilegium som den saksiske kurfyrsten Friedrich II delte ut i 1434. Opprinnelig dreide det seg om tillatelse til å holde et kjøttmarked med én dags varighet. I det sekstende århundrede tiltrakk publikums stigende etterspørsel stadig flere håndverkere og handelsfolk fra områdene omkring. De kom fra Erzgebirge, Oberlausitz og så langt borte fra som Böhmen. Etter 1700 ble markedstiden forlenget. Snart var Striezelmarkt sammen med Nürnberger Christkindlesmarkt og Frankfurter Christkindchesmarkt blant de viktigste tyske julemarkedene. Navnet er avledet av rullekaken "Dresdner Christstollen" som i middelhøytysk ble kalt "Strutzel" eller "Striezel". Begivenheter under markedet. Hver kveld åpner julenissen (Weihnachtsmann) en dør i adventskalenderen for barna og bak hver dør finnes et bilde. Markedets høydepunkt er siden 1994 lørdag før andre søndag i advent, da man feirer "Dresdner Stollenfest" (Dresdner kakefest). En kjempekake blir bakt og skåret opp under en seremoni på markedet. Salgsinntektene går til et godt formål. Midt på plassen står en 14,62 meter høy trappepyramide, som er verdens høyeste erzgebirgiske trappepyramide. Porten inn til Dresdner Striezelmarkt er verdens største erzgebirgiske lysestake, 13,5 meter bred og mer enn fem meter høy. I tillegg til meget annet tilbys på markedet treskjærerprodukter fra Erzgebirge, den såkalte erzgebirgiske folkekunst. I tillegg kan man kjøpe "Pflaumentoffel" (små mannsfigurer av sviske), "Pulsnitzer pepperkaker" (pepperkaker med sjokoladeovertrekk fra Pulsnitz) og "Dresdner stollen" (kaker av tykk hvetedeig). Varemerket "Dresdner Stollen" kan bare benyttes om kaker laget i Dresdenområdet og etter oppskrift til "Stollenschutzverband" (Forbundet til beskyttelse av Dresdner Stollen). I en offentlig kakeprøve blir samtlige kaker visuelt vurdert og gjennomgår en kvalitetstest. Deretter får de kakeseglet. Fra 2004 skjer åpningen av Striezelmarkt ved en økumenisk gudstjeneste i Dresdner Kreuzkirche like ved, med musikalsk deltakelse av Dresdner Kreuzchor og Dresdner Kapellknaben. Holly Holm. Holly Holm (født 17. oktober 1981 i Albuquerque, New Mexico) er en amerikansk profesjonell bokser i weltervekt-klassen. Hun innehar flere verdensmestertitler, og regnes som en av verdens beste i sin klasse. Wicked (musikal). "Wicked" (norsk: ond/skremmende/eventyrlig) er en Tony Award-vinnende Broadway- og West End-musikal, skrevet av Winnie Holzman og komponert av Stephen Schwartz. Musikalen er basert på romanen "Wicked: The Life and Times of the Wicked Witch of the West" av Gregory Maguire, en fortsettelse til klassikeren "Trollmannen fra Oz". Produksjoner. "Wicked" hadde sin første premiere i San Franciscos Curran Theatre i mai 2003. I oktober 2003 ble hele oppsetningen flyttet til Broadways Gershwin Theatre. De originale stjerner var Idina Menzel som Elphaba, Kristin Chenoweth som Glinda og Joel Grey i rollen som Trollmannen. Selv om oppsetningen fikk blandet anmeldelser og ble slaktet av New York Times, har den hele tiden vært en stor publikumssuksess. Broadwayproduksjonen har vært grunnlaget for oppsetninger i Chicago, Los Angeles, London, Tokyo, Melbourne, Sydney, Stuttgart og San Francisco, utover dette har musikalen også vært på turné i Nord-Amerika med forestillinger i mer enn 30 forskjellige amerikanske og canadiske byer. En ny versjon av musikalen ble spilt både i Helsingfors, Finland og i København, Danmark i 2011. Handling. Wicked forteller historien om Elphaba "The Wicked Witch of the West", som ble født med grønn hud og er sett på med avsky av alle i landet Oz. Wicked begynner med at hele Oz feirer at Elphaba "Den Onde Heksen fra Vest" er død ("No One Mourns The Wicked"). Den Gode Heksen, Glinda, forteller befolkningen i Oz om den gangen hun og Elphaba begynte på samme skole og tar oss med tilbake i tid: ("Dear Old Shiz") Glinda er den mest populære jenta på hele skolen og elskes av alle. Elphaba derimot, som sammen med sin søster, Nessarose, begynner på den samme skolen "Shiz", er sett på med avsky av alle. Ved et uhell får Elphaba et raseriutbrudd og hennes magiske krefter blir vist for alle. En av lærerne på skolen, Madam Morrible, blir veldig begeistret for hennes krefter og forteller Elphaba at hun personlig skal skrive et brev til Trollmannen i Oz. Elphaba drømmer om fremtiden og ser for seg en karriere sammen med Trollmannen ("The Wizard and I") Ved et uhell havner Glinda og Elphaba på samme rom. I begynnelsen viser de stor avsky for hverandre, og Glinda har alle de andre elevene sin støtte ("What Is This Feeling?"). Det er kun Elphabas lærer Doctor Dillamond, som forstår henne. Han er nemlig også annerledes, i den forstand at han er en geit. Han forteller Elphaba om noe mystisk som er i ferd med å skje med alle dyrene i Oz. Det går nemlig rykter om at alle dyrene mister evnen til å snakke ("Something Bad"). Når den sjarmerende prinsen, Fiyero, ankommer skolen, blir Glinda raskt betatt. Fiyero arrangerer en fest senere på kvelden ("Dancing Through Life"). Når Glinda finner en boks med en svart, lang hatt i, bestemmer hun seg for å gi denne som en "gave" til Elphaba, som bestemmer seg for å bruke den på festen. Men når Elphaba står og danser helt alene og blir sett på med avsky på grunn av hatten, får Glinda dårlig samvitighet og bestemmer seg for å danse sammen med henne. Dette blir starten på deres vennskap. Senere på kvelden sitter de på rommet sitt og snakker om Glindas planer om å gifte seg med Fiyero og om Elphabas tragiske fortid. Glinda vil gjerne gjøre sin nye venn populær og prøver å lære henne hvordan ("Popular"). Elphaba blir ved en tilfeldighet kjent med Glindas utkårede, Fiyero, og hun merker snart at hun er betatt av ham. Men hun vet godt at hun aldri vil få ham ("I'm Not That Girl"). Madam Morrible, som nå har fått svar fra Trollmannen, kan gledelig fortelle Elphaba at hun får lov til å dra til The Emerald City (Smaragdbyen), hvor Trollmannen bor. Sammen med Glinda reiser hun til Trollmannens grønne by, hvor hun virkelig føler seg hjemme ("One Short Day"). Når Elphaba og Glinda omsider ankommer Trollmannen, gir han Elphaba et jobb-tilbud ("A Sentimental Man"). Men for å være sikker på Elphaba sine krefter, vil Trollmanne gjerne se henne gjøre noen magiske kunstner. Han gir henne en svartebok og ber henne lese den uforståelige trylleformen som vil gi trollmannens ape vinger. Elphaba gjennomfører trylleformelen og apen får evnen til å fly. Plutselig åpner Trollmannen et bur fult av aper, som nå har fått vinger. Elphaba innser at hun er blit brukt av Trollmannen og at han selv ikke har noen magiske krefter. Derfor tar hun med seg svarteboka og rømmer sammen med Glinda. Elphaba og Glinda rømmer opp til det høyeste tårnet i Trollmannens slott, hvor de hører Madam Morrible rope ut til hele Oz at Elphaba er en ond heks, som ikke er til å stole på. Ved hjelp av svarteboka klarer Elphaba å skaffe seg et sopelimet og prøver å overtale Glinda til å bli med henne og flykte. Glinda nøler og vil ikke forlate det hun har. Når Trollmannens vakter kommer, tar Elphaba sopelimet fatt og flyr avsted, mens hun lover hevn over Trollmannen ("Defying Gravity"). Noen år har gått, og Elphabas gjerninger har gitt henne tittelen "The Wicked Witch of the West" ("No One Mourns the Wicked (Reprise)"). Glinda og Madam Morrible holder en pressekonfreanse for å annonsere Glinda' sin forlovelse med Fiyero ("Thank Goodness"). Samtidig drar Elphaba til sin søster, Nessarose, som nå er blitt guvernør av Munchkinland, for å søke tilflukt. Nessarose, som har sittet i rullestol hele livet, kritiserer Elphaba fordi hun ikke bruker sine magiske krefter til å hjelpe henne med å få evnen til å gå. Elphaba får dårlig smvittighet og fortryller Nessarose sine sko, som blir røde og gir henne evnen til å gå selv. Boq, en "Munchkin" og Nessarose sin hjelper og høyre hånd, forteller henne at nå som hun ikke lenger trenger rullestolen, trenger hun heller ikke han. Samtidig avslører Boq at hans hjerte alltid har tilhørt Glinda. Nessarose blir dypt skuffet og ved hjelp av svarteboka Elphaba har med, kaster hun en forbannelse over Boq, som får hjerte hans til å forsvinne. I mens Elphaba prøver å redde ham, reflekterer Nessarose over hvordan hennes besettelse av Boq, har ført henne til å undertrykke alle "Munchkins" ("The Wicked Witch of the East"). Elphaba lykkes i å redde Boq, ved å gjøre han om til en tinnmann. Han blir fra seg av forskrekkelse og legger skylden på Elphaba. Elphaba drar til Trollmannens slott for å prøve å befri resten av apene med vinger. Trollmannen forsøker å gjenvinne hennes tillitt ved å sette dem fri ("Wonderful"). Men når en Dr. Dillamond dukker opp uten evnen til å snakke, skjønner Elphaba at det er Trollmannen som står bak alle merkelige hendelsene i Oz og rømmer. På rømmen møter hun Fiyero. Han forteller henne at han hele tiden har holdt sin kjærlighet for henne skjult, og blir med henne. Glinda blir vitne til dette og er knust over at de som stod henne nærmest nå har sviktet henne ("I'm Not That Girl (Reprise)"). I et forsøk på å lokke frem og fange Elphaba, bestemmer Madam Morrible seg for å lage en syklon, som vil sette Nessarose i fare. I en mørk skog uttrykker Elphaba og Fiyero deres kjærlighet til hverandre, men blir avbrutt når Elphaba føler at hennes søster er i fare ("As Long As You're Mine"). Hun drar fort avsted for å hjelpe henne, men det er for sent når hun ankommer ulykkesstedet, hvor Glinda akkurat har bedt Dorothy og Toto følge den gule veien (the Yellow Brick Road), for å komme til Trollmannen. Elphaba blir fanget av noen vakter, men Fiyero griper inn og lar Elphaba rømme, før han selv overgir seg. Vaktene tar ham med til næmeste kornåker, hvor de skal torturere ham til å si hvor Elphaba sitt skjulested ligger. Elphaba prøver å kaste de formlene hun kan fra svarteboka, så hun kan redde Fiyero, men hun skjønner at hun ikke vil klare å redde ham. Hun legger all skyld på seg selv og begynner å akseptere hennes rykte som ond ("No Good Deed"). Samtidig gjør Boq og innbyggerne i Oz seg klare for å dra på hekse-jakt, for å finne Elphaba ("March of the Witch Hunters"). Når Glinda ser dette, reiser hun til Elphabas slott og prøver å overtale henne til å slippe Dorothy fri, men Elphaba nekter. Hun får Glinda til å love at hun skal ta ansvaret i Oz, og de bekrefter at deres vennskap fortsatt gjelder ("For Good"). I mens hekse-jakterne ankommer slottet, kaster Dorothy en bøtte med vann over Elphaba som får henne til å smelte. Alt Glinda finner igjen av hennes venn er den sorte hatten og et eliksir-glass. Etter å ha bearbeidet sorgen, tar Glinda eliksir-glasset med til Trollmannen, og det blir avslørt at han er Elphaba sin far, etter at han hadde en affære med hennes mor. Glinda ber Trollmannen forlate Oz, samtidig som hun setter Madam Morrible i fengsel. Glinda gjør seg selv klar til å møte innbyggerne i Oz, og vi er tilbake til showets åpningsscene. Fiyero, som ble gjort om til et fugleskremsel av Elphaba fordi hun ville redde ham fra å bli torturert, åpner en gulv-luke i Elphaba sitt slott. Opp av luken kommer en lys levende Elphaba og de blir kjærlig gjenforent. Glinda annonserer for innbyggerne i Oz at hun vil bli omtalt som "Glinda den Gode" og at hun vil forbedre forholdene i Oz. Elphaba og Fiyero forlater Oz, mens ensemblet fremfører finalesangen ("Finale"). Globus (band). Globus (også kjent som Immediate Music) er det offentlige navnet til en miks av produsenter, musikere og vokalister fra den fremtredende trailermusikkprodusenten Immediate Music. Hovedkomponistene er Yoav Goren og Jeffrey Fayman. Globus ble startet i 2006 som en respons til en strøm av forespørsler til Immediate Music om å lage deres karakteristiske orkestermusikk tilgjengelig for mannen i gata i form av vanlig CD. Globus' live verdenspremière tok plass i The Grand Hall, Wembley, London, 26. Juli 2006, og et album ble utgitt i august samme år. Feeders Mark Richardson spilte trommene. Epicon. Globus's debutalbum "Epicon" ble utgitt i Storbritannia i 2006. Albumet ble utgitt i USA i august 2008. DVD-en "Live at Wembley" ble lagt ut for salg 29. juli 2008. Globus sin single "Orchard of Mines", var på Billboardlisten Hot Singles Charts i mer enn 9 uker på rad. Globus gav ut et konsertalbum kalt EPIC LIVE! i februar 2010 etter suksessen til Trailer Music Live som ble holdt tidligere. Eksterne lenker. __NOTOC__ Indre Sogn Sparebank. Indre Sogn Sparebank er en børsnotert sparebank med hovedkontor på Årdalstangen. Banken ble etablert i 1971. Banken har kontorer i Bergen, Sogndal, Borgund, Årdalstangen, Lærdal og Øvre Årdal. Banken har 43 ansatte (2010) og en forvaltning på 3500 MKR. Thore Svendsen. Webjørn Thore Svendsen (født 28. juni 1930 i Oslo) er en tidligere norsk disponent og politiker (H). Han ble født i Oslo, hvor han bodde sine første barneår, men vokste opp i Trondheim, hvor han også fikk sin utdannelse. I 1956 flyttet han til Stjørdal, hvor han fikk jobb i industribedriften Norplasta AS (senere Dynoplast AS). Noen år senere ble han disponent i bedriften, og jobbet her frem til han nådde pensjonsalder, foruten i noen perioder engasjert for Norplastas søsterbedrifter. Han skrev jubileumsboken som ble utgitt i anledning bedriftens 50-årsjubileum i 1997. Svendsen har også hatt en rekke styreverv i næringsliv, blant annet styreformann i Forretningsbanken AS i Stjørdal 1976–1988. Svendsen var aktiv i Stjørdal Høyre i mange år, deriblant som formann 1975–1979. Han var innvalgt i Stjørdal kommunestyre 1976–1983 og 1995–1999, og var også medlem av formannskapet og flere komiteer og styrer. Svendsen var president i Stjørdal Rotaryklubb 1977–1978. Verdenscupen på skøyter 2010-11/Verdenscup 1. Første runde av 11 fant sted i Thialf i Heerenveen, Nederland 12.-14. november 2010. Frøysetelva. Frøysetelva eller Yndesdalsvassdraget er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane og Masfjorden kommune i Hordaland. Den renner fra Yndesdalsvatnet til Frøyset ved Fensfjorden. Elva er lang (medregnet Øyrelva), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Vassdraget ble i 1985 varig vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan III for vassdrag. Det ble imidlertid gjort unntak for nedbørfeltene til de to vatnene Austgulstølvatnet og Transdalsvatnet, fordi vannføringen fra de to vatnene ble ansett som nødvendige for en lønnsom utbygging av Kløvtveit kraftverk, som ble vurdert å «ha avgjørende betydning for distriktets kraftforsyning i fremtiden». De to feltene utgjør tilsammen 6% av vassdragets totale areal. De to vatnene overført til Klyvtveitvatnet i 2006, da Kløvtveit kraftverk ble satt i drift. Olesia Povkh. Olesia Ivanivna Povkh (ukrainsk Олеся Іванівна Повх, født 18. oktober 1987) er en ukrainsk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hun ble ukrainsk mester på 60 meter innendørs og 100 meter utendørs i 2010. Hun deltok også i VM i friidrett innendørs 2010, og nådde der semifinalen i begge øvelsene. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona vant hun gull på 4 x 100 meter stafett, sammen med Nataliya Pohrebnyak, Marija Rjemjen og Yelizaveta Bryzhina. Morten Hegelund. Morten Mortensen Hegelund (død rundt 1565) var en dansk prest. Han jobbet først som predikant i Aalborg fra 1527, og ble senere sogneprest i samme by. Under religionsforhandlingene i 1539 var han Aalborgs representant til Herredagen, og han var en av dem som skrev kirkeordinansen i 1537. I "Norsk Salmebok" er Hegelund representert med en salme han har oversatt. Elevine Heede. Elevine Heede (født i Arendal i 1820, død i 1883) var en norsk lærer og salmedikter. Hun tilhørte Metodistkirken, og jobbet for kirkens forlag og i pastorutdannelsen deres. I Den norske kirkes "Norsk Salmebok" er hun representert med en egenskrevet salme og en salme hun har oversatt, og i kirkens "Salmer 1997" er hun representert med en oversatt salme. Kvalifisering til VM i fotball 2010 (AFC). Kvalifiseringen til verdensmesterskapet i fotball 2010 (AFC) var den asiatiske konføderasjonens kvalifisering til fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Av 46 medlemsforbund deltok 43 nasjoner, og de kjempet om fire direkteplasser, og en playoffplass., og tok plassene, mens tapte sin playoff mot. Seeding. Den første seedingen seedet alle de 43 deltakernasjonene i tre potter. De fem beste lagene ble toppseedet, og ble direktekvalifisert til Runde 3. Lagene fra 6.-24. plass ble så trekt mot lag fra 24-43. plass. Runde 1. I utgangspunktet hadde blitt satt opp mot og mot, men både Guam og Bhutan trakk seg fra kvalifiseringen, noe som direktekvalifiserte Indonesia til andre runde og Kuwait til tredje runde. Runde 2. Kampene ble spilt mellom 9. november og 18. november 2007. Runde 3. Tilsammen 20 lag var igjen i kvalifiseringen, og de ble plassert i fem grupper a fire lag. Runde 4. De gjenstående ti lagene ble plassert i to grupper a fem lag. Runde 5. De to lagene på tredjeplass møttes i to kamper for å avgjøre hvem som skulle kvalifisere seg til den interkontinentale playoffen. Eksterne lenker. AFC Thorsager kirke. __NOTOC__ Thorsager kirke er en rundkirke som ligger i Thorsager i Rønde kommune på Djursland i Danmark. Kirken er Jyllands eneste rundkirke. Den ligger på en bratt bakke med utsikt over landsbyen. Byens navn vitner om at stedet sannsynligvis også hadde en religiøs betydning før innføringen av kristendommen. Under kirkegulvet har man funnet spor etter en mulig trekirke. Thorsager rundkirke er den yngste av de syv bevarte danske rundkirkene. Den ble oppført i perioden ca. 1175–1200 i munkesten. Rundskipet med sentraltårnet og koret med apsiden er opprinnelige. Rundskipets innvendige mål er på 12,6 meter. I rundskipet står 4 svære søyler i teglsten, som bærer sentraltårnet. Søylene har profilerte sokler og trapeskapitéler. Via en innvendig vindeltrapp i rundhuset er det adgang til et stort lavloftet rom over hvelvingene hvor det finnes flere skytehullignende lysåpninger. På 1500-tallet tilføyde man våpenhuset samt et tårn på vestsiden. Thorsager kirke er som type beslektet med Bjernede kirke på Sjælland. Kirkens byggherre vet man ikke med sikkerhet hvem var. Kong Valdemar Sejr eide «Torsager med sit tilliggende, 100 mark guld» i 1231. Men byggingen kan også ha kommet i stand på foranledning av biskop Peder Vognsen som kjente til Bjernede og Pedersborg rundkirker. Han vokste selv opp på Pedersborg, som var oppført av hans morfar, hærføreren Peder Torstensen. Restaureringer. Thorsager kirkes indre sett mot alteret Thorsager kirkes indre sett mot orgelet Kirken har blitt restaurert i tre omganger; i 1877-78, 1950-52 og i 2004. Den første restaureringen ble gjennomført i årene 1877-78 ved bygningsinspektør Walther, som gikk hardt til verks. De gamle yttermurene av munkesten ble hugget ut i 1-2 stens dybde og erstattet av moderne maskinstrøken sten. Kirketårnet på vestsiden fikk fjernet overdelen slik at den fikk samme høyde som koret. I det indre ble alle veggene pusset med glatt sementpuss og malt med kalkdekorasjoner. Ved restaureringen i 1950-52 blanket man ned sementpuss og dekorasjoner slik at den gamle munkestenen ble synlig igjen. Veggene ble kalket hvite. Endelig fikk kirken nytt alterbord, ny prekestol, nytt gulv og kirkebenkene ble kassert til fordel for løse kirkestoler. Under restaureringen i 2004 ble den murte prekestolen fra forrige restaurering fjernet og erstattet av en flyttbar prekepult. Orgelet fra 1909 ble skiftet ut og kirkerommet nykalket. Inventar. Alterbordet er oppført i 1952 i munkesten med kors-relieffer. Alterpynten er blant annet et krusifiks fra 1400-tallet som bærer innskriften: «I mig skal I have fred». Alterstakene er fra 1600-tallet. Kirkens bibel er utgitt av Christian VI i 1740. Alterkalken er fra 1878 og oblatesken fra 1965. Over alterbordet er det i korets østvindu satt inn en glassmosaikkrute fra 1955, utført av kunstneren Harald Borre med motivet «Krist stod op af døde påskemorgenrøde». Altertavlen som ble brukt i perioden 1878–1952 var et maleri av Anton Dorph. Kirken har en romansk døpefont av granitt; den er det eldste stykke bevarte inventar. Fonten er enkelt dekorert. Det tilhørende dåpsfatet er fra 1700-tallet og dåpskannen fra 1965. Harald Grundström. Harald Grundström (født 1885, død 1960) var en svensk prest og språkmann. Grundström jobbet som prest i Jokkmokk fra 1915 til 1947, og kom i denne perioden i tett kontakt med lulesamisk. Han samlet språket, og gav ut det store verket "Lulelapsk ordbok" som kom ut i 13 bind mellom 1946 og 1954. I tillegg gav han ut en rekke skrifter og artikler om samisk kultur og kulturhistorie, tidsregning, naveskikk, folklore og andre enmer. Han skrev ned og gav ut livshistorien til Anta Pirak. Denne boken kom ut i 1933 under tittelen "En nomad och hans liv". Grundström er representert i "Salmer 1997" med en salme han har oversatt til samisk. Vassbruksmiljø Takle. Vassbruksmiljø Takle ligger på Takle i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke like ved veikrysset mellom og. Det består av bygninger og redskap som viser hvordan vannkraft ble utnyttet i tidligere tider. Vassbruksmiljøet inneholder en stampemølle, et kvernhus og en vanndrevet slipestein som alle er i fullt operativ stand. En stampe er en bygning som ble brukt til framstilling av filt eller vadmel.Det er også bygget en informasjonsbod som viser historien til anlegget. Historie. Stølsvannet på Midttakle har fra gammelt av gitt grunnlag for regulering og nytte av vannmengden i Takleelva. Nedenfor et restaurert kvernhus nær broen på Midttakle er det reist en operativ stampe. Den var trolig bygget av Bård Eivindson Takle i 1880 og var i bruk frem til 1945. Nær broen på Midttakle står et kvernhus som i 1996–97 ble restaurert med ny kledning og torvtak, kvernkall og slok. I en tømmerstokk i kvernhuset er risset inn årstallet 1785. Det er grunn til å tro at alle brukerne på Midttakle var sammen om kvernen. Stampen ble bygget opp igjen på de gamle murene i 1998–99 med stønad fra kommunen med midler til spesielle tiltak i landbruket sitt kulturlandskap. I august 1999 ble vassbruksanlegget og stampen på Takle åpnet under Kystsogevekene. Toving. Toving ble gjort om våren eller sommeren for de ferdig tovede vevstuene skulle blekes, og det ble gjort på bøen like overfor stampen. En kunne bruke bøen på denne måten før gresset hadde vokst skikkelig til og når håen vokste opp etter første slåtten. Den ene enden av vevstuen ble festet til marken med to pinner, en i hvert hjørne. Vevstuen ble så rullet ut og strekt og festet i andre enden på samme måte. Så ble de bleket i solen. Stampen ble drevet med vannkraft med et stort vannhjul. Det store hjulet gav jevn fart og trykk til kraften som ble brukt fire ganger per omdreining. En skulle løfte to store trestokker for hver vevstu og det var plass til tre stuer samtidig. Den høye stampestokken fikk plass oppe under mønet, og for hvert løft falt den ned på stuen. Da gikk vevstuene rundt og ble jevnt banket. De lå i hvert sitt kar fylt med varmt såpevann under tovingen. I stampehuset var det en grue med en stor kjele som ble brukt til oppvarming av vann. I hellegulvet var der et sluk slik at det vannet som var brukt gikk rett i elven. På Midttakle har en restaurert en stampe ut fra en modell av den som er laget av Magnus Takle for å vise hvordan dette håndverket ble utført tidligere. Flatefjellet. Flatefjellet er et fjell i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom Klyvtveitvatnet i nord, Transdalsvatnet i sørvest og Steinsdalen i sørøst. Største høyde er 642 meter over havet. Toppen av fjellet er, som navnet antyder, relativt flat. Fjellsidene rundt er som regel brattere, men har også mange slakere partier, og fjellet er lett tilgjengelig for fotturister. Sam Francis. Samuel Lewis Francis (født 25. juni 1923 i San Mateo, California, død 4. november 1994 i Santa Monica, California) var en amerikansk kunstner. Biografi. Francis ble født i San Mateo, California, og studerte botanikk, medisin og psykologi ved University of California, Berkeley 1941 til 1943. Han ble skadet av en flyulykke under andre verdenskrig. Han ble innlagt på sykehus i flere år og det var under denne perioden at han begynte å male. Da Francis kom ut av sykehuset gikk han tilbake til Berkeley, denne gangen til å studere kunst og kunsthistorie, der han gjorde 1948 til 1950. Francis ble opprinnelig inspirert av de abstrakte ekspresjonisterne som Mark Rothko, Arshile Gorky og Clyfford Still. Han tilbrakte 1950 i Paris, der han hadde sin første utstilling i 1952 på Galerie Nida Daus. Der han koblet til tachismen. I løpet av disse årene reiste han til slike Italia, Mexico, India, Thailand og Hongkong. Senere har han brukt litt tid i Japan, og noen tror at kunne se en påvirkning fra Zen buddhisme. I 1963 Francis bosatte seg i Santa Monica, California. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Berkeley University i 1969. stil. Frem til 1949 er Francis' kunst dominert av celle-formet farge lapper, som lavede med fortynnet oljemaling eller akrylmaling. Under perioden i Paris var hans verk generelt ganske monokromatisk. Men hans mer modne verk er som regel store oljemalerier med strålende farger. Man kan ofte se hvite områder på lerretet. Francis reiste tilbake til California i 1960 og fortsatte å male i Los Angeles. Han regnes som en av de eksponentene for spontanismen i USA. Francis' verker finns i New York på MoMA og Guggenheim og på Tate Gallery i London, Centre Pompidou i Paris og Kunsthaus i Zürich. Anine Stang. Anine Victoria Stang (født 25. februar 1985 i Oslo) er en norsk popsanger og låtskriver. Biografi. Som barn spilte Stang i flere barnemusikaler og barne- og ungdomsserier, blant annet i Midt i Smørøyet på NRK. Hun skrev sin første låt da hun var ti, og som femtenåring fikk hun platekontrakt med Sony Music Entertainment, men valgte senere å bryte kontrakten på grunn av uoverensstemmelser. Da hun var fjorten, ble hun diagnostisert med rygglidelsen skoliose. Fra fjorten- til sekstenårsalderen måtte hun gå med et hardplastkorsett for å forhindre at ryggen skulle kurve seg enda mer, og fikk beskjed av legene at hun måtte slutte med sang og dans. Etter å ha gått musikk/dans/drama-linjen ved Fagerborg videregående skole flyttet hun til New York, der hun studerte filmskuespill ved New York Film Academy sommeren 2004. I 2005 kom hun, som den andre nordmann i historien, inn på låtskriverskolen MusikMakarna i Sverige., Hun startet et band med blant annet Kim Nordbæk fra rockebandet Span. De kalte seg «Million Dollar Baby», spilte på i 2006, og varmet opp for Briskeby. I 2006 deltok hun i Kjempesjansen på NRK1 der blant annet konkurrerte mot Alexander Rybak. Hun gav ut sangen «Moments of Magic» på eget plateselskap, og fikk den listet på flere radiostasjoner. Sangen havnet på Norsktoppen. I kjempesjansen vant hun endel penger, og i 2007 flyttet hun til Los Angeles. USA. I Los Angeles skaffet Anine seg band og spilte for blant annet på rockeklubben «The Viper Room». Hun kom på annenplass i en rockekonkurranse i regi av FM 98.7, en av Los Angeles største radiostasjoner. Dommerne mente hun hadde konkurransens beste låt. I 2008 havnet Stang på bransjebladet "Music Connection" sin liste over «Hot 100 Unsigned Artists» i USA. Bill Siddons, ex-manager for The Doors var Stangs viktigste støttespiller og mentor i løpet av de tre årene i Los Angeles.. Hun har skrevet låter med blant annet Richard Fortus fra Guns N' Roses som også spiller gitar på hennes første single "Trying You On". Tilbake i Norge. Etter tre år i Los Angeles ble hun tilbudt platekontrakt av Universal Music, og flyttet tilbake til Norge. Musikkvideoen til "Trying You On" lå lenge på Topp 10-listen på MTV og ble omtalt av kjendis-bloggeren Perez Hilton. Hun har varmet opp for a1 på Rockefeller og opptrådte på NRJ In The Park på 2010 foran 25 000 tilskuere på Norway Cup. Hun spilte på Sommerspillet i Arendal og deltok i sesong tre av Zebra Grand Prix i 2010. I desember 2010 gav hun ut låten «Christmas Card» til Røde Kors der alle inntektene fra salget går til Røde Kors Ungdom. I 2011 deltok hun i det store korslaget på TV 2. Lomonosovfjella. Lomonosovfjella er en rekke med mindre fjelltopper lengst øst i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strekker seg om lag 29 kilometer fra nordøst til sørvest og ligger mellom Mušketovbreen og Entusiastbreen, 32 kilometer øst for Wohlthatmassivet. Fjellpartiet ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen ble navngitt etter den russiske vitenskapsmannen Mikhail Lomonosov (1711–1765) av en sovjetisk ekspedisjon som gjennomførte kartlegging av området i 1960–61. Bulgaria under Sommer-OL 1992. Bulgaria under Sommer-OL 1992. 138 sportsutøvere, 87 menn og 51 kvinner, fra Bulgaria deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på attende plass med tre gull-, sju sølv- og seks bronsemedaljer. Osvald Granborg. Osvald Granborg (født i 1909, død i 1989) var en norsk prest, oversetter og redaktør. Granborg ble født i Stavanger og jobbet som prest på Jeløy. Han var aktiv i Schreudermisjonen, både som medlem av organisasjonens hovedstyre fra 1939, og som redaktør for organisasjonens organ "Zuluvennen" i to tiårsperioder. (1939-1949 og 1958-1968) Han oversatte Anthony Burgess' bok "Zulufolket" til norsk rundt 1942, og er også representert i "Norsk Salmebok" med en salme han har oversatt til norsk. Perez Hilton. Mario Armando Lavandeira (født 23. mars 1978 i Miami) kjent som Perez Hilton, er en amerikansk kjendisblogger og TV-personlighet. Bloggen omhandler musikere, skuespillere og andre kjendiser, og er på topp 500 mest besøkte nettsteder på Internett. Han er kjent for å komme med ganske brutale utsagn om enkelte artister. Hilton har skrevet om de norske artistene Ylvis, Espen Lind, Donkeyboy, Annie, Erlend Bratland, Ida Maria, Linni Meister, Anine Stang og Marit Larsen. Utsikt over Toledo. "Utsikt over Toledo" er ett av to gjenværende landskapsmalerier malt av El Greco. Det andre kalt " Utsikt og kart over Toledo" befinner seg i Museo Del Greco, Toledo, Spania. Sammen med Vincent van Goghs "Stjernenatt", noen landskap av William Turner, og noen verk av Monet, er den blant de mest kjente avbildninger av himmelhvelvingen innen vestlig kunst, og har skarpe farger med kontrast mellom himmelen og åsene nedenfor. Malt i en manieristisk (eller barokk) stil tar verket friheter med den faktiske utformingen av Toledo (noen bygninger er avbildet i andre posisjoner enn der det faktisk står, men omgivelsen nær slottet Castle of San Servando er vist på en sannferdig måte). Det er signert i det nedre høyre hjørne av El Greco. Jens Marius Giverholt. Jens Marius Giverholt (født i Bergen i 1848, død i Kristiania i 1916) var en norsk salmedikter og pastor. Giverholt ble født i Bergen, men flyttet som barn til Stavanger, hvor han gikk i klasse med Alexander Kielland. Han ble student i 1864, og avla teologisk embedseksamen i 1873. I stedet for å bli prest ble han forkynner i Kristiansands Indremisjonsforening. I 1877 meldte han seg ut av statskirken og stiftet samme år Den Evangelisk Lutherske Frikirkes menighet i byen. Giverholt ble den første forstanderen i menigheten. Han var i byen i fire år til før han dro videre til Trondheim hvor han virket som forkynner. I 1876 gav Giverholt ut sangsamlingen "Lammets Pris. Sange for Søndagsskolen etc.", en sangbok med rundt 200 sanger der mange var skrevet av ham selv. Som tittelen sier var sangene primært tenkt brukt søndagsskolen, men de ble også mye brukt ellers. Giverholt regnes som en av pionerene i norsk søndagsskolearbeid. Flere av sangene hans ble med inn i det som ble Frikirkens første salmebok, og han var også representert i "Landstads reviderte salmebok" og i "Norsk Salmebok" med en salme han hadde oversatt. Tore Furberg. Tore Furberg, (født i 1924 i Nagpur, India) er en svensk biskop emeritus. Furberg ble Cand. filol. i 1947 og Cand. theol. i 1953, begge deler ved Uppsala universitet. Han ble ordinert i 1953. Dr.theol. ble han ved Uppsala universitet i 1962 med avhandlingen "Kyrka och mission i Sverige 1868-1901". Etter disputasen ble han så dosent i misjonshistorie i Uppsala. Han var lærer fra 1965 til 1968 vid Trinity Theology College i Singapore og misjonsdirektør for Svenska kyrkans misjon fra 1970 til 1980. Furberg var biskop i Visby stift i årene 1980 til 1991. Tore Furbergs fremste økumeniske innsats var at han som ordfører for de lutherske kirkene ledet arbeidet som resulterte i en overenskomst mellom noen nordiske folkekirker og noen anglikanske kirker, de såkalte Porvoo-fellesskapet (1992). Han var og initiativtager til det økumeniske nettverket Theobalt ("Theology in the Baltic region") som muliggjorde unike samtaler mellom kirkene rundt Østersjøen. Hans siste bok om økumenikk er "Ett ekumeniskt tecken: svenska kyrkans biskopsämbete i mission och ekumenik under första hälften av 1900-talet" (2004). I "Salmer 1997" er han representert med en salme han har oversatt. Ny kirke. Midtsøylen med kalkmaleriene som viser Jesu lidelseshistorie Ny kirke (Nyker) er en rundkirke som ligger i Nyker sogn på i Bornholm. Kirken er den minste av Bornholms fire rundkirker og ble oppført i perioden 1150–1175. Den har ikke skyteskår slik som den største av rundkirkene, Østerlars kirke. Våpenhuset ble føyet til i begynnelsen av 1500-tallet. I middelalderen kaltes kirken Allehelgens kirke, "Ecclesia Omnium Sanctorum", men siden midten av 1500-tallet har den hett "Nykirke." Andre staveformer: "Nye-Kirke", "Nykirke" eller "Ny Kirke". Kirken er spesielt kjent for sine kalkmalerier som daterer seg fra begynnelsen av 1300-tallet. Jesu lidelseshistorie er malt på den bærende midtsøylen. Her ser man 13 scener fra Jesu siste dager. Sør-Korea under Sommer-OL 1992. Sør-Korea under Sommer-OL 1992. 227 sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i 25 sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sør-Korea kom på sjuende plass med tolv gull-, fem sølv- og tolv bronsemedaljer. Sankt Ols kirke. Sankt Ols kirke, (Ols kirke eller Olsker) er en rundkirke som ligger i Olsker sogn på i Bornholm. Kirken er viet til Olav den hellige. Kirken ble oppført i perioden 1150–1175, våpenhuset ca. 1400. Kirken har frittstående klokketårn som kom til i middelalderen. Tor Andreas Andersen. Tor Andreas Andersen (født 20. juli 1988 i Halden) er en norsk orienteringsløper. Representerer NTNUI, og tidligere Halden Skiklubb. Andersen ble norgesmester i presisjonsorientering i 2009. For dette ble han også tildelt STOKs prestasjonspris i 2009. Andersen har i tidligere år drevet mye med kompetitiv skigåing og orienteringsløping, men dette har i senere tid begrenset seg til orientering og presisjonsorientering. Midttunvågen. Midttunvågen (også skrevet Midtunvågen) er ei bukt i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger rundt 1 kilometer øst for kommunesenteret Eivindvik, og er rundt 1,3 km lang og opptil 0,4 km bred. Den innerste delen av vågen kalles "Pøyla", og her munner også Midttunelva ut. Fv7 krysser over Midttunvågen ved innløpet til Pøyla. Eyolf Soot. Eyolf Soot (født 24. april 1858 i Aremark, død 30. august 1928 i Oslo) var en norsk maler. Han var sønnesønn av kanalbyggeren Engebret Soot. Han var 1892-1900 gift med Inga Bjørnson, brordatter av Bjørnstjerne Bjørnson. Soot vokste opp i USA, hvor faren arbeidet som ingeniør. Han var elev på Tegneskolen og hos Knud Bergslien 1876-78, og studerte senere fem måneder på kunstakademiet i Berlin under Karl Gussow. Han var også i korte perioder elev av Gyula Benczur ved kunstakademiet i München i 1881 og av Leon Bonnat i Paris 1882. Debut på den første høstutstillingen i 1882. Hans beste år var mellom 1885 og 1895, hvor han arbeidet innenfor naturalismen. Karakteristisk for flere av Soots bilder er at han plasserer motivet i en døråpning, sett innenfra, og utnytter de kontraster mellom mørke og lys som dette gir. Han laget også flere portretter: et dobbeltportrett av Jonas Lie og hustruen Tomasine, et dobbelportrett av Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson, et portrett av Bjørnson alene, av Olav Johan Sopp og av Anders Sandvig. Et portrett av Soot, malt av Gustav Wentzel, eies av Nasjonalgalleriet. Bjørndalsbrua. Bjørndalsbrua er en veibru på fylkesvei 812 som går over Bjørndalen og forbinder Kolstad og Tonstad i Trondheim. Brua er ca. 350 meter lang. Prix Renaudot. Prix Théophraste-Renaudot eller prix Renaudot er en fransk litteraturpris som ble grunnlagt av ti litteraturkritikere som et supplement til Goncourt-prisen. De kunngjør pristagerne ved samme tidspunkt og på samme sted som Goncourtprisen, den første tirsdagen i november på restauranten Drouant i Paris. Prisen er oppkalt etter Théophraste Renaudot, som var grunnla den første franske avisen i 1631. Riccardo Cassin. Riccardo Cassin (født 2. januar 1909 i San Vito al Tagliamento, provinsen Pordenone; død 6. august 2009 i Piani Resinelli ved Lecco) var en italiensk fjellklatrer og fjellutstyrsprodusent. Fjellklatrer. a> sees til venstre for midten av bildet som en rygg som leder rett opp til den høyeste toppen. I sin ungdom kom Riccardo Cassin til Lecco på jakt etter arbeid, og som medlem av "Ragni di Lecco" («Leccos edderkopper») gjorde her sine første alpine erfaringer. I 1930-årene ble han kjent på grunn av førstebestigninger av sin tids høyeste vanskelighetsgrad. Alt i alt foretok Cassin 2500 oppstigninger, hvorav over 100 førstebestigninger. Krigsinnsats. Andre verdenskrig innebar et avbrudd i Cassins klatrekarriere; istedet kjempet han i den italienske partisanbevegelsen mot de tyske okkupantene. 26 april 1945, da han var blitt partisanleder, forsøkte han sammen med V. Ratti å hindre en gruppe tyske soldater fra å komme seg over til Valtellina og St. Moritz. Ratti – klatrekameraten fra flere førstebestigninger – falt under aksjonen. Cassin ble dekorert for sin innsats i partisanbevegelsen i årene 1943–1945. Ekspedisjonsleder. Etter krigen var det meningen at han skulle delta på den første italienske Karakoramekspedisjon som i 1954 lyktes i å førstebestige K2, men ifølge ham selv ble han tatt av deltakerlista fordi legene mente han hadde et hjerteproblem. Skuffelsen ble mildnet av at CAI betrodde ham ledelsen av den andre italienske Karakoramekspedisjon som lyktes å få førstebestigningen av den vakre og vanskelige Gasherbrum IV (Walter Bonatti og Carlo Mauri nådde toppunktet 5. august 1958). Senere ledet Cassin en ekspedisjon til Jirishanca i Andesfjellene (1960). I 1961 ledet og klatret han sydveggen av Mount McKinley, Alaska («Cassin Ridge»); den gang fjellets vanskeligste rute. Han ledet også en ekspedisjon som forsøkte å bestige Lhotses sydvegg (1975). 78 år gammel gikk han Piz-Badiles nordøstvegg i anledning 50-årsjubileet for sin egen førstebestigning. Riccardo Cassin døde i august 2009 i sitt hus ved Lecco, 100 år gammel. Produsent av klatreutsyr. I 1947 begynte Riccardo Cassin å utvikle og produsere fjellbolter i et skur i Lecco, senere ble også hammere, isøkser og karabinere føyd til sortimentet. Ut av den spede begynnelsen vokste firmaet "Cassin" fram som en kjent produsent av fjellsportartikler og sportsbekledning. Æresbevisninger. Cassin ble i 1980 utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden. I 1999 ble han forfremmet til storkors av samme orden. Rutle (Gulen). Rutle er et sted som ligger i Gulen kommune i Sogn og Fjordane på østsiden av en landtunge mellom gårdene Brosvik og gården Rutledal. I nord ligger Jutevikneset og Fjærøy, Kalvøy, Kirkøy og Langøy verner mot Sognefjorden i nordøst og øst. I tillegg finnes en mengde små og store holmer og skjær. Rutle var derfor en god havn for alle som ferdes på Sognefjorden. Navnet. Navnet har blitt skrevet på forskjellig måte, i 1603 Røttle, i 1667 Rudtle, i 1723 Rutle. Hva det betyr er uvisst. Muligens betyr det humpete eller ujevnt lende. Det skal ha vært brukt til gårdsnavn tre ganger i Norge. Historie. I 1184 lå Kong Sverre og hans hær med 20 skip her før Slaget ved Fimreite. Andre har også lagt værfast i Rutle blant annet C. Braems i 1673 og Johannes Lillienskjold i 1668. Tingsted. Fra 1667 ble Rutle ofte brukt som tingsted, både av futen og sorenskriveren. Stedet ble brukt som tingsted antakelig til 1775. Rettersted. Rutle har også blitt brukt som rettersted. To tyver ble avrettet der 16. november 1801, og en ung jente ble avrettet i 1773 etter å ha satt fengslet i lensmannskjelleren i fire år. Hun skulle ha født et barn og kastet det på elven slik at det druknet, men hevdet selv at det var dødfødt. For dette var hun dømt til døden. Bruk. Opprinnelig var det ett gårdsbruk i Rutle. Rutle ble matrikkelført for første gang i 1667. Det skal ha vært ryddet et bruk som het "Rødeplassen" før, men det lå øde i 1664, og er ikke nevnt i manntallet i 1645. Matrikkelen for 1723 forteller at brukeren het Lars Knagenhjelm. I 1867 ble bruket i Rutle delt i tre, og de tre brukene fikk egne eiere. Gjestgiveri. I 1732 fikk Per Larsson løyve til å drive gjestgiveri i Rutle. I 1755 ble det bestemt at gjestgiverene i Rutle og Sygnefest ikke fikk drive handel, men bare gjestgiveri. Det kan ikke ha vært lønnsomt for i 1760 fikk Per tingsvitne for at han var fattig og ikke kunne betale ekstraskatt. Skole. Rutle har hatt eget skolehus, "Grønlid skul"e, i flere generasjoner. I 1973 fikk huset eget bruksnummer 5 og navnet "Grønlia". Etter dette er det blitt grendehus. På Rutle finnes også en gravplass som er brukt av folk i området. Babycare. Babycare er en landsdekkende norsk butikkkjede som selger barneutstyr. Den ble etablert i 1993 og bestod i 2012 av 65 butikker. Hovedkontoret ligger i Vågsbygd i Kristiansand. Kjeden hadde tidligere navnet Babyspesialiteten, men endret til Babycare i 2006. Språkbank. En språkbank er en digital samling av språklige råvarer og verktøy som er nødvendige for å lage språkteknologiske tjenester og produkt med tale og tekst. Fra banken vil man kunne få tekst, tale, leksikalske data, terminologi og verktøy for språkteknologisk bruk. Norsk språkbank. Norsk språkbank ble etablert i 2010 under Nasjonalbiblioteket med hjemmel i «Handlingsplanen for norsk språk og IKT» og St.meld. nr. 35 (2007–2008) «Mål og meining». Bolleovn. En bolleovn er en enkel ovn for produksjon av stål, basert på skrapjern. Bolleovnene gikk ut av bruk da man begynte å benytte mer moderne smelteovner. Bolleovnen er langstrakt, med varmekilden i den ene enden. Lengst fra varmekilden legges det inn en haug stålskrap, vanligvis 50 – 100 kilo. Etter oppvarming skyves haugen mot varmekilden, og en ny haug legges inn. Dette gjentas, slik at man til enhver tid har tre hauger inne i ovnen. Den varmeste haugen når i denne prosessen en temperatur der stålet blir hvitglødende, – men det smelter ikke. Stålbitene får en deigete, sveisbar konsistens. Produktet kalles da også «sveis-stål», i motsetning til «fluss-stål» som blir til ved smelting i smelteovn. Bolling var en krevende manuell prosess, og gode bollesmeder måtte ha både styrke, erfaring og kunnskap. De måtte «se» at jernet fikk riktig temperatur og at prosessen gikk riktig for seg. Ved hjelp av en jernstang blandet og «eltet» de det glødende stålet i ovnen, slik at kvaliteten skulle bli mest mulig jevn og massen få form av en «bolle». Det ferdige, noe uformelige produktet ble umiddelbart hamret ut til blokker, egnet for videre bearbeiding som valsing. Til dette benyttet man store vanndrevne, senere dampdrevne hammere. Erfarne bollesmeder kunne greie bollevekter på opptil 130 kilo, og siden det gjerne var akkordarbeid kunne det lønne seg med store boller. Men dette førte ofte til strid innad i arbeidslaget, da smedene ved vann- eller damphammeren ikke kunne bakse med "for" tunge blokker. Det var arbeidskrevende å skaffe råstoff til bollingen, siden skrapjernet først måtte klippes eller kuttes i mindre biter. Til en viss grad måtte det også sorteres før det kunne legges opp i passe «porsjoner». Kurzefjella. Kurzefjella er en fjellrekke i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strekker seg i nord-sørlig retning i 16 kilometer mellom Holtedahlfjella og Conradfjella i Orvinfjella. Fjellrekka ble først kartlagt av Norsk Polarinstitutt basert på flyfotografier tatt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 og deretter kartlagt av en sovjetisk ekspedisjon som gjennomførte undersøkelser i området i 1960–61. På engelsk benyttes navnet "Kurzeberge" (tysk: "Kurzeberge") på fjellkjeden som på norsk har navnet Holtedahlfjella, mens Kurzefjella på engelsk kalles "Gagarin Mountains". Ivar Clausen. Ivar Clausen (født 1917 i Skien, død 2003) var en norsk pastor. Han var Pastor i flere menigheter innen Den Evangelisk Lutherske Frikirke, sist i Østre Frikirke, Oslo. Han var ungdomssekretær i Langesundsfjordens Indremisjonsselskap og lærer ved Frikirkens bibelskole. Utgivelser (utvalg). Andaktsboken "Idag hjelper Herren", med 366 andakter, ble første gang utgitt av Luther Forlag og Norsk Luthersk Forlag i 1981. I 2005 ble denne boken utgitt i samarbeid med Ivar Clausens datter Elisabeth Findreng. Rosenhoff Idrettslag. Rosenhoff Idrettslag (stiftet 1. mai 1931) er et norsk idrettslag fra Rosenhoff i Oslo. Klubben driver i dag kun med ishockey, men har gjennom historien organisert en rekke andre idretter. Stiftelsen. Rosenhoff IL ble stiftet 1. mai 1931 og innmeldt i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Det eksisterte et idrettslag i strøket fra før, "Rosenhoff Sportsklubb", men dette ble nedlagt kort tid etter etableringen av Rosenhoff IL. Rosenhoff Sportsklubb var tilsluttet "Norges Landsforbund for Idræt" som ble regnet som borgerlig og hadde liten tilgang av medlemmer fra et typisk arbeiderstrøk som Rosenhoff på den tiden var. Fra starten organiserte Rosehoff IL fotball, friidrett og ski. Fotball: 1931 – medio 1980. Fotballgruppa i Rosenhoff var aktiv helt fra stiftelsen. Gruppa lå imidlertid nede i en kort periode fra 1947-1950. Aktiviteten ble gjenopptatt i 1950 og opprettholdt fram til midten av 1980-tallet. Da ble den nedlagt etter å ha blitt forsøkt sammenslått med blant andre fotballklubben Sandaker uten særlig hell. I perioden før krigen hadde klubben flere gode spillere som representerte både bylag og AIFs landslag, og som meldte overgang til klubber i de øverste divisjonene. På 50-tallet befant A-laget seg i 3 og 4 divisjon. Fra 1963 og fram til 1973 spilte laget i 5 divisjon, (dagens 4.) med 1968 som beste sesong – hvor laget vant sin pulje men røk ut i kvalifiseringen til 4. div. I 1973 rykket laget ned til 6 divisjon, men rykket to år senere opp igjen til 5 divisjon hvor man befant seg til laget ble nedlagt/fusjonert. To av høydepunktene i fotballgruppas historie var i 1968 og 1978 hvor Rosenhoff tapte 3-0 og 5-3 for henholdsvis Vålerengen og Fredrikstad i 1. runde i NM. Friidrett: 1931 – 1984. Friidrettsgruppa drev i all vesentlighet med løping, hvor stafett og terrengløp var de mest fremtredende aktivitetene. Kappgang og stavsprang var også grener klubben stilte med utøvere i. Rosenhoff tok 1. og 2. plass i Oslomesterskapet i terrengløp rett etter krigen. Bandy: 1932 – 1983. Rosenhoffs første aktivitet innen bandy var da klubben deltok med et guttelag i en turnering på Østensjøvannet vinteren 1932, hvor blant andre Reidulf ble slått ettertrykkelig. På 50-tallet trente gruppa i kjøtthallen på Grønlands torg fram til isen la seg på tjernene Lillevann og Kapteinsputten i Lillomarka. I sesongen 52 spilte RIL kvalifiseringskamp mot Hamar for opprykk til Eliteserien. Etter to uavgjorte kamper tapte de 2-1 i tredje og avgjørende oppgjør. Rosenhoff spilte deretter i laveste divisjon fram til sesongen 1977/78, men kvalifiserte seg dette året til spill i 2. divisjon, der de fikk et opphold av ett års varighet. På slutten av 70-tallet organiserte klubben også et guttelag som var aktivt i to sesonger. Sesongen 1980/81 ble Rosenhoff oslomestere i 3 divisjon. Bandylaget hadde sin siste sesong i 1982/83. Ski: 1933 – 1970. Skigruppa hadde i sine velmaktsdager mellom 30 og 40 utøvere. Rosenhoffs største løper før krigen, Hans Nordlie, representerte Arbeidernes Skiforbund både nasjonalt og internasjonalt og tok flere oslomesterskap blant annet på 30 km. Linderudkollen, hvor klubben over en lengre periode var medeier, var gruppas samlingspunkt etter krigen. På 60–tallet var skigruppa i Rosenhoff IL kun representert i turrenn og led etter hvert samme skjebne som øvrige grupper i klubben som organiserte individuelle idretter. Orientering: 1938/39 – 1965. Orienteringsgruppa var, i likhet med skigruppa, drevet som illegal idrett under krigen, siden aktiviteten i stor grad kunne holdes skjult for innsyn og kontroll av okkupasjonsmakten. Rosenhoff hadde på det meste ca. 30 registrerte orienteringsutøvere og ble i 1946 nummer fem i norgesmesterskapet i stafett. Gruppa tapte, i likhet med andre individuelle idrettsgrener i klubben, terreng til lagidrettene og således forsvant også rekrutteringsgrunnlaget. Håndball: 1950 – 1997. Rosenhoff stilte med både herre- og damelag i håndball fra og med 1950, i tillegg til et juniorlag som ble nedlagt etter noen få år. Gruppa lå nede fra 1961-62, men startet få år senere opp igjen med et damelag og småpikelag. Småpikelaget og juniorlaget ble oslomestere i 1968. Herrelaget gjenoppstod i 1970. De yngre lagene i håndballgruppa ble borte på første halvdel av 1970-tallet grunnet stor fraflytting fra området. Både dame- og herrelaget fristet tilværelsen i 4.-6. divisjon. Aktiviteten i håndballgruppa opphørte på midten av 90-tallet. Herrer Old boys hadde sin siste sesong i 1996/97. Ishockey: 1953 →. Ishockeygruppa er den aktiviteten som er yngst i Rosenhoff sammenheng, men til gjengjeld den eneste som fortsatt er aktiv. Den første sesongen i 1953 stilte klubben med et seniorlag i 3. divisjon. A-laget rykket sesongen 1956/57 opp i 2. divisjon og i sesongen 1959/60 rykket de opp i øverste divisjon og beholdt plassen fram til i sesongen 64 hvor de rykket ned i 2. divisjon etter å ha tapt 4 – 7 for Hasle-Løren Idrettslag i kvalifisering for nedrykk. Rosenhoff rykket imidlertid opp til 1. divisjon sesongen etter. Oppholdet i øverste divisjon ble denne gang kortvarig, og A-laget spilte kontinuerlig i 2. divisjon fram til i 1977, da de rykket ned til 3. divisjon. I sesongene 1971/72 og 1972/73 ble det satset seriøst på opprykk til 1.divisjon med blant annet Erik Ask som trener og Jørn Goldstein i mål. Forsøket lyktes imidlertid ikke. Et siste forsøk på «storsatsing» ble foretatt sesongen 1978/79, hvor blant andre Rodney Riise og Svein Norman Hansen ble hentet inn fra VIF. Dette lyktes heller ikke og endte opp med nedrykk til 4. divisjon. Etter dette har A-laget med unntak av noen sesonger i 3.div, spilt i 4. divisjon. I dag organiserer Rosenhoff IL et A-lag i 4.divisjon, et old boys-lag (etablert 1985) i 3.divisjon, samt Inline-laget RIL Blunders 2. Yngres avdeling: 1931-1981. Junioravdelingen så dagens lys samtidig med stiftelsen av klubben. Perioden fra 1955 til 1965 er antagelig den beste i klubbens historie hva juniorfotball og juniorishockey angår. I denne perioden hevdet Rosenhoff IL seg godt i aldersbestemte klasser. I perioden 1965-1981 organiserte klubben på det meste 110 aktive utøvere hovedsakelig innen fotball og ishockey. Rosenhoff IL har, i likhet med andre små klubber, lidt under at de største talentene forsvant til større klubber. Da det lokale rekrutteringsgrunnlaget gradvis ble borte, grunnet liten eller ingen tilflytting av familier i etableringsfasen, opphørte junioravdelingen i 1981 og har ligget nede siden. Roy Hargrove. Roy Hargrove (født 16. oktober 1969 i Waco, Texas) er en amerikansk jazz-trompetist. Han vant to Grammy Awards for ulike typer musikk, en gang i 1997, og i 2002. Hargrove har først og fremst spilt sammen med jazz musikere med fremragende karriere, som f.eks Wynton Marsalis og Herbie Hancock. Han har spilt sammen med noen av de største jazz-musikere i vår tid, som Joe Henderson, Stanley Turrentine, Johnny Griffin, Joshua Redman og Branford Marsalis. Hargrove er også orkesterleder for en sang-gruppe som kombinerer forskjellige elementer av jazz, funk, hip-hop, soul og gospel. Medlemmene inkluderer flere jazz-musikere som blant annet Chalmers "Spanky" Alford, Pino Palladino, James Poyser, Jonathan Batiste og Bernard Wright. Hargrove tilbrakte 1988-1989 ved å studerte ved Bostons Berklee College of Music. Hans første innspilling var med saksofonisten Bobby Watson. Kort tid etter gjorde han en innspilling sammen med Mulgrew Miller og Kenny Washington. I 1990 ga han ut sitt første solo album, kalt Diamond in Grove, sammen med fire andre album. Gullaks AS. Gullaks AS var et industriselskap innen fiskeoppdrett i Gulen kommune. Gullaks ble etablert i 1983 i Eivindvik av lensmann Olav Bøe. Anlegget ble senere flyttet Stafsnes, der det ble bygd kai og driftsbygning. Gullaks gikk konkurs i 1990. "Se også: Fiskeoppdrett i Gulen" Risnefisk AS. Risnefisk AS var et industriselskap innen fiskeoppdrett i Risnefjorden i Gulen kommune. Selskapet ble startet i 1973 av Steinar Østerbø og Håkon Asheim. Anlegget lå mellom Asheim og Instefjord. Det ble delt opp og flyttet i 1979 og selskapet ble lagt ned. "Se også: Fiskeoppdrett i Gulen." Svardalsvatnet. Svardalsvatnet er en innsjø som ligger i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er 3,0 km lang og 0,1 – 0,5 km bred og har utløp mot sør gjennom Svardalselva som munner ut i Langevatnet. Svardalsvatnet ligger på 29 moh. Vatnet har et areal på 0,80 km², og største dybde er 49 meter. Fiskebestandene i Svardalsvatnet ble på slutten av 1900-tallet sterkt skadd som følge av sur nedbør. Bestanden av røye i vatnet gikk tapt på 1980-tallet til tross for gode gyteforhold, mens bestanden av aure var overtallig. Bestanden av ørret ble redusert på 1980-tallet og ble i 1988 vurdert som «tynn». I 1997 ble den imidlertid vurdert som «delvis god», til tross for at vassdraget var meget surt og hadde høyt innhold av aluminium. En forklaring kan være at både saltinnholdet og innholdet av organisk stoffer i vassdraget var høyt, noe som trolig bidro til å redusere giftvirkningen av aluminium og hindre salttap. For å bøte på forsuringsskadene ble det satt igang bekkekalking i 1992, mens vatnet ble fullkalket i årene 1994 – 2002. Kalkingsprosjektet er nå avsluttet. Fiskeoppdrett i Gulen. Fiskeoppdrett har vært en viktig næring for Gulen kommune. Gulen kommune er en av de virkelig store oppdrettskommunene på Vestlandet. Allerede i 1960 satte Birger Berge ut regnbueørret på Lommansøy. Gulen har hatt flere store oppdrettsselskaper, f.eks. Gullaks AS, Bergelaks AS og Risnefisk AS. På slutten av 1980-tallet ble oppdrettsanleggene i Gulen sterkt plaget med sykdom – særlig ILA (infeksiøs lakseanemi). Samtidig kom det overproduksjon og markedsproblemer i oppdrettsnæringen, og Fiskeoppdretternes Salgslag gikk konkurs. I 2002 ble anleggene solgt til de store aktørene i bransjen: Firda Sjøfarmer AS ved Ola Braanaas i Florø, Fjord Seafood/Domstein Salmon (Domstein-konsernet), Marine Harvest og det lokale selskapet Aqua Farms med base i Brekke. Slengesol. Slengesol eller Slengeshol er en gård i Dalsbygda i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Slengesol har matrikkelnummer 50 i Gulen. Navn. Navnet Slengesol har ikke blitt sikkert tydet, men Ivar Kleiva skriver i bygdeboka for Gulen at navnet kan komme av en samansetning av de gammelnorske orda «sleidn», som betyr slakk li eller bakke, og «holl», som betyr rund haug. Oluf Rygh drøfter også etymologien til navnet, men oppgav ingen sikker betydning av navnet i Norske Gaardnavne. I kilder er disse skrivemåtene registrert: «Slengesoll (1563), «Slenngesol (1567), «Slengezuld» (1610), «Slengesoell» (1620 og 1667), «Slengsol» (1723) og «Slengessold» (1823). Statens Kartverk har godkjend skrivemåtene «Slengesol» i 1974 og «Slengeshol» i 1985. Når gårdsnavnet blir brukt som slektsnavn pleier det skrives «Slengesol». Gårdsnavnet Slengesol er ikkje kjent fra andre steder i landet. Geografi. Gården ligger ved en sidevei til den kommunale veien mellom Dalsøyra og Norddal, ca. to og en halv kilometer fra sjøen. Tuna ligger i ei bratt li 109 moh., ovenfor gårdene Dale og Nerdal. Historie. "«Maadelig Kornart, tungvunden, men god Udmark.» «Intet uden hvad af Qvæget erhverves.»" "- Fra opplysningene til matrikkel i 1723" "Gjengitt av Ivar Kleiva i Gulen i gammal og ny tid: Gards- og ættesoga" Gården er trolig utskilt fra nabogården Dale etter innføringa av kristendommen. I 1667 var skylda til gården 1½ laup og ½ pund smør. De hadde 28 naut og to hester, og det ble sådd ut fem tønner korn, som gav 20 tønner i avling. I 1723 hadde gården tre bruk, men ingen husmenn. Skylda var nå 1½ løp smør, og gården hadde verken støl eller skog, men de hadde to flomkverner. Av buskap hadde de 18 kuer, 8 ungnaut, 18 sauer og to hester. Det ble sådd ut seks tønner korn og høsta inn 21 tønner. Garden var eid av stiftamtskriver Svanehjelm og Gjertrud de Fine som eide halvdelen hver. Utskiftinga mellom bruka skjedde i flere perioder fra 1832 til 1900. Slengesol fikk kjørevei i 1928, elektrisk strøm i 1945 og telefon i 1954. Slengesolstølen hører til gården, i 1930 hadde bruk en og tre støl sammen, mens bruk to hadde egen. Eieren av bruk to hadde reparert stølshuset i 1994. Rutebilane i Brekke. Rutebilane i Brekke er et transportselskap i Gulen kommune. Historie. Henrik O. Ynnesdal skaffet seg bil og tillatelse i 1947 for å drive melkeruta mellom Ynnesdal og Brekke. Sønnen Håkon Ynnesdal var sjåfør, og han overtok konsesjonen etter faren i 1959. I 1960 kjøpte Rutebilane i Brekke en 30-seters buss for å drive skoleruter. Da Bergensmeieriet tok over Gulen som leveringsdistrikt i 1967, fikk Rutebilane i Brekke all melketransport til fergekaia i Duesund fra Brekke, Gulen og deler av Masfjorden. I 1978 la Bergensmeieriet om til gårdstank, og selskapet fikk derfor utvidet distriktet for melkekjøring, og skaffet seg også stor tanktrailer for transport av melken til Bergen. Selskapet i dag. Selskapet registrerte seg i Brønnøysundregistrene i 1992. Rutebilane i Brekke hadde i 2002 sju busser og minibusser og to lastebiler. I 2008 hadde de 5 ansatte. Henrik Ynnesdal i tredje generasjon har vært disponent siden år 2000. Selskapet er fortsatt basert i Brekke. Entusiastbreen. Entusiastbreen er en bred isbre i den østre delen av Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Breen strømmer fra Forposten og hovedsakelig nordover til Lazarevisen. Tilførselen til breen kommer fra Hoelfjella og Wohlthatmassivet. Mušketovbreen er en sidegren av Entusiastbreen. Breen ble navngitt "Lednik Entuziastov" av en sovjetisk ekspedisjon som gjennomførte kartlegging av den nedre delen av breen i 1960–61. Det norske navnet er en dirkete oversettelse. Langevatnet (Gulen). Langevatnet er en innsjø som ligger i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det er en del av Svardalsvassdraget og er 3,0 km lang og 0,1 – 0,7 km bred. Langevatnet ligger 13 meter over havet. Vatnet har utløp mot vest gjennom Tverrelva, som munner ut i Litlevatnet. Det har et areal på 0,80 km², og største dybde er 49 meter. Fiskebestandene i Langevatnet ble på slutten av 1900-tallet sterkt skadd som følge av sur nedbør. Bestanden av røye i vatnet gikk tapt på 1980-tallet til tross for gode gyteforhold. Bestanden av aure ble imidlertid ansett som god. Bestanden av ørret i Langevatnet ble også vurdert som «god» i 1990, til tross for at vassdraget var meget surt og hadde høyt innhold av aluminium. En forklaring kan være at både saltinnholdet og innholdet av organisk stoffer i vassdraget var høyt, noe som trolig bidro til å redusere giftvirkningen av aluminium og hindre salttap. For å bøte på forsuringsskadene ble det i 1992 satt igang bekkekalking ved Svardalsvatnet, som ligger oppstrøms fra Langevatnet. I årene 1994 – 2002 ble Svardalsvatnet fullkalket, noe som også påvirket Langevatnet. Kalkingsprosjektet er nå avsluttet. Rica Park Hotel Stavanger. Rica Park Hotell Stavanger er et hotell i Stavanger sentrum, like ved Rogaland teater og mindre enn 200 meter fra jernbanestasjonen og busstasjonen. Hotellet åpnet i 1998 og har blitt delvis pusset opp i 2009 og 2010. Rica Park har 59 rom fordelt på 5 etasjer og kan tilby 140 senger Historie. Rica og Kannik Park Hotellbygg inngikk leiekontrakt høsten 1996. Hotellet åpnet 5. februar 1998. Nåværende direktør, Magne Torgersen, begynte våren 2005 som leder for Rica Park og Rica Forum Hotell. Renovering av alle standardrom og juniorsuiter ble utført i løpet av sommeren 2008. Sommeren etter ble det opprettet felles bookingkontor med Rica Forum Hotel med base der, det ble flyttet til nye Rica Airport Hotel høsten 2010. Bookingkontoret har nå ansvar for alle Ricakjedens hoteller i Stavangerregionen. Rica Park pusset opp sine største suiter i 2010 og arbeidet forsetter i 2011 med oppussing av resten av suitene samt møterommene. Fasiliteter. De 59 hotellrommene er fra 30 – 60 m². Kurs og konferansefasiliteter. Rica park Hotell har fire møterom. Det største har kapasitet til 70 personer i kinoløsning og 56 personer i klasseromsoppsett. De tre andre tar fra 10 til 14 personer. Maksimalt antall kurs- og konferansedeltagere er 112 personer. Samarbeidspartnere. Rogaland teater valgte i 2008 Rica Park som hovedsamarbeidspartner, og det samarbeides med arrangementer, overnattinger og pakker. Kåring. I 2010 ble Rica Park Hotel kåret til Norges beste hotell av Expedia, som er verdens største reisebyrå. De vurderte hele 110 000 hoteller over hele verden. Rica Park Hotell kom på første plass i Norge og på en 211. plass på verdensbasis. Miljømerking. Rica Park Hotel er miljømerket med Miljømerket Svanen. Hotellet tar miljøutfordringene på alvor og ønsker å redusere miljøbelastningen gjennom tiltak direkte knyttet til egen drift og gjennom krav til leverandørene. Nils Lie. Nils Aars Nicolaysen Lie (født 17. mai 1902 i Bergen – død 19. april 1978 i Bærum) var forfatter, oversetter og forlagskonsulent. Han var brorsønn til forfatteren Jonas Lie. Utdannelse. Han tok examen artium på latinlinjen ved Bergen katedralskole i 1919, og studerte deretter filologi i Kristiania. I 1925 ble han uteksaminert som cand.mag. fra Universitetet i Oslo. Litterær virksomhet. Nils Lie skulle i første rekke bli kjent som oversetter og forlagskonsulent. Men hans første litterære arbeid var da han sammen med Nordahl Grieg forfattet kriminalromanen "Bergenstoget plyndret i natt", som ble utgitt i 1923. I 1926 ble Lie ansatt som redaktør i ukebladet Hjemmet. Han ble i denne redaktørstillingen i ti år. Han ble senere forlagskonsulent hos Gyldendal, hvor han spilte en stor rolle for forlagets utgivelser. Hans oversettelser omfattet et stort antall titler, noen av de viktigste var Frans G. Bengtssons roman "Röde Orm", Pär Lagerkvists "Pilgrim på havet", detektivfortellingene til Arthur Conan Doyle og flere av romanene til John Steinbeck, som "Alle tiders torsdag", "Cannery Row" og "Øst for Eden". I tillegg oversatte han flere av Rudyard Kiplings bøker. For sin oversettervirksomhet mottok han Bastianprisen 1954 og Norsk Kulturråds oversetterpris 1970. Under annen verdenskrig var han i 1942–45 i London, der han fra 1943 var presseoffiser i den norske marine. Etter krigen gikk han tilbake til stillingen som konsulent hos Gyldendal og fortsatte der til han gikk av med pensjon 1972. Som pensjonist arbeidet han som konsulent for Den norske Bokklubben. Birkeland Entrepenørforretning. Birkeland Entreprenørforretning er et entrepenørfirma som er basert i Sløvåg i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Firmaet ble etablert i sin nåværende form i 1990. Selskapet har som mål å være en allsidig og attraktiv entreprenør for oppdragsgivere i anleggsbransjen. Arbeidet de driver med er tunnelarbeid, veibygging, dambygging, masseflytting, kommunaltekniske arbeider, sprengningsarbeider, sikring og kokstransport for Statoil Mongstad. De har jobbet over store deler av Sør-Norge. Kontrastiv lingvistikk. Kontrastiv lingvistikk er en praksisrettet lingvistisk tilnærming til å forklare forskjeller og likheter mellom oftest to ulike språk. Metoden står i kontrast til mer tradisjonelle komparative metoder. De mer tradisjonelle studier av lingvistikk har gjerne vært basert på komparative metoder. Formålet har da vært å finne familære relasjoner mellom språkene, eller å trekke opp historiske linjer i utviklingen av ett elle flere språk sett i sammenheng med andre. Innen kontrastiv lingvistikk er intensjonen å finne ut på hvilke områder språkene er forskjellige i et søk etter å finne svar på praktiske problemer. Metoden nyttes gjerne i opplæringen av nytt språk, der den kontrastive metoden kan gi svar på hvorfor det nye språket oppleves spesielt vanskelig eller ulogisk. Emilio Comici. Emilio Comici (født 21. februar 1901 i Trieste; død 19. oktober 1940 Sëlva) var en italiensk alpinklatrer og huleforsker. Som huleforsker satte Comici dybderekord med 500 m, men 24 år gammel skiftet han over til fjellklatring. Han fikk opplæring av Julius Kugy. Comici var en mesterklatrer som behersket sin tids vanskeligste ruter, men tragisk nok omkom han etter et fall fra en liten vegg i et klatreanlegg i Sëlva. Årsaken var et brudd i en rappellslynge. "Rifugio Zsigmondy-Comici" (se også Emil Zsigmondy) i Sexten-Dolomittene, "Rifugio Comici" og toppen "Campanile Comici", de to siste ved Langkofelgruppe, har fått navn etter Comici. Natalija Pohrebnjak. Natalija Olehivna Pohrebnjak (ukrainsk: Наталія Олегівна Погребняк; født 19. februar 1988) er en ukrainsk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hun deltok på det ukrainske laget som vant gull på 4 x 100 meter under EM i friidrett 2010, med tiden 42,29, som var den raskeste tiden i verden denne sesongen. Karriere. Pohrebnjak er født i Kharkov oblast, og representerer Dynamo Kharkiv. Som junior har hun to EM-medaljer. Ved Junior-EM 2007 var hun med og vant sølv på 4 x 100 meter stafett, sammen Hanna Titimets, Anna Yaroshchuk og Jelizaveta Bryzjina, men endte på fjerdeplass på 100 meter. To år senere deltok hun ved U23-EM i friidrett 2009, der hun fikk sølv på 100 meter, bak Lina Grincikaitė. Hun deltok også ved Junior-VM 2004 og 2006, og VM i 2007 og 2009, samt OL 2008, uten noen medaljer fra disse mesterskapene. Hun ble ukrainsk mester på 100 meter i 2009. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona vant hun gull på 4 x 100 meter stafett, sammen med Olesya Povh, Mariya Ryemyen og Yelizaveta Bryzhina. Under et stevne i Jalta i mai 2011 satte hun ny personlig rekord på 100 meter, med tiden 11,17. Ved Universiaden 2011 i august vant de ukrainske jentene gull på 4 x 100 meter, foran USA og Jamaica. Pohrebjak løp da sammen Hanna Titimets, Hrystyna Stuy og Yelizaveta Bryzhina. I august-september deltok hun også ved VM i friidrett 2011, der hun vant bronse på 4 x 100 meter, denne gang sammen Olesya Povh, Mariya Ryemyen og Hrystyna Stuy. Marija Rjemjen. Marija Vitalijivna Rjemjen (ukrainsk Марія Віталіївна Рємєнь, født 2. august 1987) er en ukrainsk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hun deltok på det ukrainske laget som vant gull på 4 x 100 meter under EM i friidrett 2010, med tiden 42,29, som var den raskeste tiden i verden denne sesongen. Karriere. Hun ble ukrainsk mester på 200 meter i 2010, og deltok på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, der hun nådde semifinalen. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona vant hun gull på 4 x 100 meter stafett, sammen med Olesia Povkh, Nataliya Pohrebnyak og Yelizaveta Bryzhina. Jørgen A. Hansen. Jørgen Andreas Hansen (født 18. september 1986) i Bærum er en norsk styrkeløfter. Han løfter for Oslo Styrkeløfterklubb og er ansatt som Generalsekretær i Norges Styrkeløftforbund. Språkprisen. Språkprisen er en pris som årlig deles ut av Språkrådet for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa. Det deles hvert år ut to priser, en for nynorsk og en for bokmål. Prisen består av 50 000 kroner, et koppertrykk av Kjell Nupen og et diplom. Prisen deles ut under Språkrådets årlige konferanse, Språkdagen. Lorentz Norberg. Lorentz Norberg (født "Lorentz Berg" i Tromsø 1855, død i Tromsø 1895) var en norsk kunstmaler. Han var bondesønn, og fikk støtte fra lokale velgjørere som gjorde det mulig for ham å reise til Kristiania for å ta kunstutdannelse hos Knud Bergslien. Han var en del av miljøet rundt Rolf Skjeftes ateliér «Mangelgården» i Akersveien i Oslo, og skildres i Herman Colditz' nøkkelroman "Kjærka" (1888) som utspiller seg i 1883/84. Sammen med flere fra det samme miljøet deltok han i Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum i 1883. Han fikk også et stipend som muliggjorde en reise til København, München og Paris. Han vendte hjem til Tromsø i 1890 og døde ung på grunn av en medfødt hjertefeil. Hans malerier er for det meste naturalistiske, ofte med motiv fra Tromsø. Svardalen. Svardalen er ei grend i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger midt mellom Eidsfjorden og Brandangersundet, ved Svardalselva mellom innsjøene Svardalsvatnet og Langevatnet. Fv4 går gjennom grenda. Dino De Laurentiis. Dino De Laurentiis (født 8. august 1919, død 11. november 2010) var en italiensk filmprodusent som på 1970-tallet flyttet til USA, hvor han skapte filmselskapet De Laurentiis Entertainment Group. Han er kjent for filmer som blant annet "Barbarella" (1968), "Death Wish" (1974), "King Kong" (1976), "Halloween II" (1981), "Conan the Barbarian" (1982), "The Bounty" (1984), "Blue Velvet" (1986), "Hannibal" (2001) og "Red Dragon" (2002). De Laurentiis har arbeidet sammen med en rekke anerkjente regissører, som blant annet Federico Fellini, David Lynch, Stephen King, John Irvin, Richard Fleischer og Michael Mann. Han flyttet til USA på 1970-tallet, etter at det gikk dårlig for filmstudioet hans i Roma. De Laurentiis etterlot kona Martha Schumacher, som også er filmprodusent, og fem barn, hvor fire stammer fra hans første ekteskap med avdøde Silviana Mangano som døde i 1989. Et sjette barn, en av døtrene fra hans første ekteskap, omkom i en flyulykke i 1981, bare 26 år gammel. Kluane nasjonalpark og verneområde. Kluane nasjonalpark og verneområde er en nasjonalpark som ligger i Yukons sydvestre hjørne av Canada. Parken dekker et 21 980 km² stort område og har Canadas høyeste fjelltopp, Mount Logan (5 959 meter over havet). Fjellet og isbreene dekker hele 82 % av arealet og dominerer nasjonalparkens landskap. Parken ble sammen med flere andre parker ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder (Verdensarven) i 1979. I Close My Eyes and Count to Ten. «I Close My Eyes and Count to Ten» er en britisk sang med melodi og tekst av Clive Westlake. En versjon med Dusty Springfield ble utgitt på singlen Philips PF 1682 1. juni 1968. B-siden var «No Stranger Am I». Dusty Springfields versjon ble anvendt på soundtracket til "Hollyoaks"-episoden fra 20. september 2007 (Avskjedsepisoden hvor rollefiguren Craig Dean forlot serien og etterlot seg kjæresten John Paul McQueen). Sangen ble også anvendt med stor effekt i episoden av "The Cracker" med tittelen "True Romance", hvor en laboratorietekniker alltid spilte Dusty Springfields originalversjon, mens han forberedte seg på å myrde intetanende studentofre. Listeplassering. Dusty Springfields versjon kom på den britske singlelisten 14. juli 1968 og lå der i tolv uker med en fjerdeplass som beste resultat. Norsk versjon. «Lyd og bilder» har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg lukker øynene og ser». Julius Kugy. Julius Kugy (født 19. juli 1858 i Gorizia i den tids Østerrike-Ungarn, nå i Italia; død 5. februar 1944 i Trieste) var en fjellklatrer og forfatter av slovensk opprinnelse. Han går for å være den som åpnet De juliske Alpene. Liv. Kugys far var en kärntnisk slovener, moren datter av den slovenske poeten Jovan Vesel Koseski. Kugy vokste opp i et flerspråklig miljø og snakket fra ung alder flytende italiensk, tysk og friulisk. I barndommen tilbrakte han somrene på farens barndomssted Lipa ved Arnoldstein i Kärnten, der interessen for natur og fjell fikk utvikle seg. Julius Kugy studerte rettsvitenskap i Wien og tok doktorgrad i 1882. Fra 1883 ledet han sin fars bedrift i Trieste helt til den gikk overende etter første verdenskrig. Som et barn av sin tid kastet han seg tidlig over flere ulike interesser, blant annet botanikk og orgelspill. Anledning til å drive med fjellklatring fikk han under opphold på sin fars hjemsted nær Arnoldstein i Kärnten, Østerrike. Selv om han lærte større områder av Alpene å kjenne, er det De juliske Alpene hans fjellklatrerkarriere er knyttet til. Før første verdenskrigs slutt hadde han god økonomi og kunne engasjere de beste fjellførerne, deriblant også lokale jegere, smuglere og gjetere, og fikk en rekke førstebestigninger. Etter første verdenskrig måtte han slutte å klatre på grunn av brokk, og han egnet seg til forfattervirksomhet. Han døde i fattigslige kår under den andre verdenskrig. Kugy er et begrep i De juliske alper, hvor en rekke «Kugyruter» fører opp på ulike fjelltopper og flere gatenavn bærer hans navn. Det er også satt opp ulike minnesmerker over ham. Jørgen Sørensen. Jørgen Sørensen (født i Kristiania 16. mai 1861, død i Askim 1. september 1894) var en norsk kunstmaler. Faren var kjøpmann. Jørgen fikk på grunn av en invalidiserende skade i sjuårsalderen ingen ordinær skolegang. Han vokste delvis opp hos den tolv år eldre broren Nikolai Sørensen som drev en folkehøgskole i Såner. Han tok kunstutdannelse hos Knud Bergslien og på Tegneskolen. Etter tiden hos Bergslien etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i Pultosten med Bertrand Hansen, Edvard Munch, Lorentz Norberg, Andreas Singdahlsen, Halfdan Strøm og Thorvald Torgersen. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. I 1881 malte han med Edvard Munch i Nordmarka; og han knyttet seg nært til Munch, som var hans firmenning. I 1883 deltok han på Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum. Han hadde et Parisopphold i 1884. Sørensen malte fra Romsdal, Akershus og Østfold, og de fleste av hans bilder er udramatiske landskap. «Etter Thaulows forbillede malte han gjerne vinterlandskaper. [...] Som hans ubestridte hovedverk og et centralt billede i norsk åttiårskunst overhodet står Nasjonalgalleriets vinterbilelde fra 1887 med den programmatiske titel "Februar 2° kulde".» Edvard Munchs portrett av ham fra 1885 eies av Nasjonalgalleriet. Metodologisk individualisme. Metodologisk individualisme er et begrep i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og metode som innebærer at kunnskap etableres gjennom studier av et enkelt individ og dets holdninger og av de omgivelser og situasjoner individet befinner seg i. I følge dette standpunktet kan kun et enkelt individ opptre som aktører og all handling, også i institusjoner og samfunn, må forstås ut fra det enkelte individ. Metodologisk individualisme er en parallell til det som i naturvitenskaplige fag og filosofi omtales som reduksjonisme. Motsatsen til metodologisk individualisme er metodologisk kollektivisme. Paul Preuß. Paul Preuß (født 19. august 1886 i, Steiermark; død 3. oktober 1913 i Dachsteingebirge) var en østerriksk fjellklatrer som i dag regnes som friklatringens åndelige fader. Liv. Preuß var av jødisk avstamming og sønn av en ungarsk pianolærer. Han vokste opp i Wien og studerte biologi i München. I 1911 tok han doktorgrad i plantefysiologi. Preuß var en av sin tids mest kjente fjellklatrere som i løpet av sitt korte liv foretok mer enn 1200 klatreturer, hvorav rundt 150 var førstebestigninger og var 300 frisolo-bestigninger. Han unngikk bevisst enhver form for sikringsutstyr og andre hjelpemidler, selv nedfiring avviste han. Bare 27 år gammel forulykket Preuß på nordkanten av i. "Preußturm" i Dolomittene er kalt opp etter ham, likeså "Paul-Preuß-Straße" i München og "Preuß-Hütte" i. Tord Roed. Tord Roed (ukjent fødselsår, død 1550), tilhørte en liten jysk adelsslekt, som hadde samme våpen som familien Munk (med vinranken), og var sønn av Thomas Roed til Vaarst (i Gunderup Sogn) og Anne Johansdatter (Vognsen). Han nevnes første gang i Norge i året 1525, da Vincens Lunge kaller ham erkebiskop Olav Engelbrektssons tjener og omtaler ham som «en rettelig god, ærlig Hofmand», som han ønsker å få i sin tjeneste. Dette ble også tilfelle, og i 1527 kaller Vincens Lunge ham sin kjøkemester og sender ham på skatteinnkreving. Da Eske Bille 1529 avløste Vincents Lunge som høvedsmann på Bergenhus, trådte Tord Roed i hans tjeneste og nevnes i de følgende år i denne egenskap; således ble han 1532 utsendt mot sin forrige herre erkebispen, hvis gård i Trondhjem han avbrente. Under Eske Billes fravær og fangenskap i Lübeck og senere i Trondhjem sto han i spissen for slottsloven på Bergenhus og lot i 1536 Christoffer Throndsen Rustung og hans ledsagere fange og fengsle på slottet, visstnok som gisler for Eske Bille. I 1537 var han atter utsendt mot erkebispen og underla kong Christian III flere distrikter nordenfjells samt Hamar stift. I 1531 hadde han fått Vincents Lunges forrige len Voss, hvorved denne uttalte sin store harme. Da Eske Bille mot slutten av 1537 fratrådte Bergenhus, fikk Tord Roed dette len med flere underliggende mindre. I 1542 ble han overflyttet til Trondhjems len med underliggende like til grensen. Han forekommer her inntil 1546, da han avgav lenet til Christoffer Galde og vendte tilbake til Danmark, hvor han synes død ikke lenge etter. Hans frue, Anne Andersdatter Friis (av Skaktavl-Friiserne), hadde først vært gift med Jacob Jensen Munk og ektet for tredje gang i 1554 Jesper Daa til Enggaard. Ulsted kirke. Alteret med altertavlen av Rudolf Pedersen Ulsted kirke er en romansk kvaderstenskirke som ligger utenfor Ulsted i Aalborg kommune. Den opprinnelige delen av kirken er fra 1100-tallet. Koret ble senere forhøyet slik at takryggen går i forlengelse av skipets og på 1400-tallet føyet man til en stor sidefløy mot nord. På 1700-tallet fikk kirken våpenhus; dette ble skiftet ut i 1964. Både våpenhuset, skipet og koret har blytak. Den opprinnelige kirken hadde ikke tårn; man benyttet en kirkeklokke som var hengt opp på kirkegården. Først i 1927 ble det bygget tårn på kirken. Tårnet har tegltak. Innvendig er kirken hvitkalket og fremstår med enkel utsmykking. På alteret står to malmlysestaker som kirken mottok i gave i 1831. Krusifikset er opprinnelig tysk og er utført i ek. Det kom til kirken i 1922. Altertavlen er av Rudolf Petersen og malt i 1916. Motivet fremstiller Kristus og den samaritanske kvinnen. Kirken har to andre altertavler; i skipet henger den eldste, «Jesus ved Carpernaum», som er malt av Lucie Ingemann, ektefellen til presten og dikteren B.S. Ingemann. Altertavlen ble gitt som gave til kirken i 1852. I den nordlige delen av kirken henger den forrige altertavlen. Den er en kopi av Carl Blochs «Jesus i Emmaus». Døpefonten har en enkel utforming og er laget av granitt. Den er fra 1100-1200-tallet. Rett ved døpefonten oppbevares et eldre dåpsfat i messing fra ca. 1575. Prekestolen er fra ca. 1600 og har malerier av de fire evangelistene i felter i fronten. Disse ble utflørt av Knud Sinding i 1921. Kirken har alterkalk fra 1675 og en oblateske fra 1734. Kirkeskipet er en skonnert med fem master. Navnet på skipet er ukjent, men det er muligens en kopi av skoleskipet «København» som forsvant desember 1928/januar 1929. Skipet ble hengt opp i kirken i 1920-årene. Svingbro. Svingbro er en bro som svinges av den midterste pillaren. Broen svinges når et stort skip skal passere under den. Se også. Liste over broer i Norge Liste over broer i Norge etter lengde Lee Ho-youn. Lee Ho-youn (født 3. mai 1971), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Ho-youn ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Cha Jae-kyung. Cha Jae-kyung (født 1. november 1971), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Jae-kyung ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Jang Ri-ra. Jang Ri-ra (født 4. mai 1969), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Ri-ra ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS.. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Han Sun-hee. Han Sun-hee (født 9. juni 1973), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Sun-hee ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer, to grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Kim Hwa-sook. Kim Hwa-sook (født 2. mars 1971), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Hwa-sook ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Nam Eun-young. Nam Eun-young (født 20. mars 1970), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Eun-young ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Park Jeong-lim. Park Jeong-lim (født 25. september 1970), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Jeong-lim ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Min Hye-sook. Min Hye-sook (født 15. mars 1970), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Hye-sook ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Moon Hyang-ja. Moon Hyang-ja (født 5. mai 1972), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Hyang-ja ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Hvem kan slå Ylvis. "Hvem kan slå Ylvis" var en norsk TV-serie sendt på TVNorge med Bård Ylvisåker og Vegard Ylvisåker. Programmet gikk ut på at de skulle konkurrere mot forskjellige kjendiser i ulike konkurranser. Serien ble fulgt opp med "Hvem kan slå Aamodt og Kjus" med Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus. Programmet er basert på det tyske TV-programmet "Schlag den Raab" med programmleder Stefan Raab (kjent i Norge som produsent av det tyske vinnerbidraget med Lena Meyer-Landrut under Eurovision Song Contest 2010). Your Beauty. "Your Beauty" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 1995. Oh Seong-ok. Oh Seong-ok (født 10. oktober 1972 i Daejeon), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Oh Seong-ok ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Hun spilte alle fem kampene og scoret 20 mål. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, vant hun en sølvmedalje. Hun spilte alle fem kampene og scoret 24 mål. Hun spilte alle sju kampene i håndballturneringen for damer under sommer-OL 2000 i Sydney og scoret 35 mål. Sør-Korea kom på fjerde plass i turneringen. Også under sommer-OL 2004 i Athen spilte hun alle sju kampene. Hun scoret 24 mål og vant en sølvmedalje. Mjømnosen. Mjømnosen er et sund i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger nord for øya Mjømna, som det har navnet etter, og sør for Tryggøya. I vest avgrenses sundet av øya Skorpa og i øst av Litle Bjorøyna nordøst for Skjerjehamn. Maybe What You Need. "Maybe What You Need" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 2009. To små planeter – Svensen synger Eidsvåg. "To små planeter – Svensen synger Eidsvåg" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 2001. The Right to Sing. "The Right to Sing" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 1992. Dette er hennes første plate som soloartist. Catwalk (album). "Catwalk" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 1998. Randolf Walderhaug. Randolf Walderhaug (født 21. juli 1958) er en norsk skuespiller og instruktør. Han er utdannet ved New York University, Tisch School of the Arts, Theatre Program i 1984. 24 Hrs. "24 Hrs" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 1997. Sognesjøen hydrografiske stasjon. Sognesjøen hydrografiske stasjon eller formelt "Fast hydrografisk stasjon Sognesjøen", også kjent som "Sognesjøen havforskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets åtte faste, nasjonale målestasjoner for kystnære observasjoner. Den ligger nord på øya Hille i Gulen kommune i Sogn og Fjordane, i Sognesjøen 20 km utenfor munningen av Sognefjorden. Den startet målinger i 1935. Sognesjøen er her 400 meter dyp rett utenfor stasjonen, og 1.200 meter dyp halvveis over mot Store Sula i Solund. Sjøen har her fjordvann i øvre lag, kystvann i midtre lag, og atlantisk havvann i de dypere vannlagene under 150 meters dybde. Ved stasjonen måles temperatur og salinitet i ulike dybdelag annenhver uke. Overflatetemperaturen er typisk ca 5°C om vinteren og 18°C om sommeren. Saltholdigheten er høyest om vinteren på grunn av lite nedbør og ferskvannsavrenning, og veksler i overflaten mellom 28 og 32 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen konstant rundt 7-8°C og saliniteten er 35. The Love of a Woman. "The Love of a Woman" er et musikkalbum med Grethe Svensen, utgitt i 1993. Eugen Gerstenmaier. Eugen Karl Albrecht Gerstenmaier (født 25. august 1906 i Kirchheim unter Teck, død 13. mars 1986 i Oberwinter ved Remagen) var en tysk evangelisk-luthersk teolog, og opposisjonell mot det nasjonalsosialistiske styret i Det tredje rike, og senere politiker for Christlich Demokratische Union (CDU). I årene 1954 til 1969 var han forbundsdagspresident i det daværende Vest-Tyskland. Bakgrunn. Etter realskolen og et år som handelsmann, tok Gerstenmaier "Abitur" og studerte fra 1930 filosofi, tysk og litteratur, og deretter luthersk teologi ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen og senere ved Universität Rostock og i Zürich. I 1934 var en fengslet en stund på grunn av sitt medlemskap i Bekjennelseskirken. I 1935 arbeidet han for den tyske evangeliske kirkens avdeling for eksterne kontakter. Motstandsarbeid. I 1939 ble han innkalt til krigstjeneste, og denne skulle avtjenes i den kulturpolitiske avdelingen i Utenriksdepartementet. Her ble han kjent Hans Bernd von Haeften og Adam von Trott zu Solz, og gjennom ble han av Helmuth James von Moltke i 1942 tatt med i den opposisjonsgruppen som senere skulle få benevnelsen Kreisau-kretsen. Da 20. juli-attentatet ble gjennomført, satt han klar på den plassen han var tiltenkt i Bendlerblock i Berlin for å støtte kuppmakerne. Sammen med mange andre, ble han arrestert etter at kuppet slå feil. Han ble framstilt i "Volksgerichtshof" 11. januar 1945, sammen med blant andre Helmuth James von Moltke og Alfred Delp og Gerstenmaier ble dømt til syv års tukthus ("Zuchthaus") i Bayreuth. Han ble imidlertid løslatt etter få måneder av de fremrykkende amerikanske soldatene ved slutten av andre verdenskrig. Vest-tysk politiker. Umiddelbart etter krigen var han leder av den evangeliske kirkens hjelpeorganisasjon ("Evangelisches Hilfswerk") og satt i denne stillingen fram til 1951. Allerede i 1949 ble han valgt inn i den tyske forbundsdagen, og satt her fram til 1969. Fra 1954 var han forbundsdagens president, et verv han hadde fram til han gikk ut av forbundsdagen i 1969 etter at han be kritisert for å ha mottatt økonomiske godtgjørelser han formelt hadde krav på. Han gikk da ut av politikken. I 1981 utga han sine memoarer og døde fem år senere. Ole Michael Selberg. Ole Michael Selberg (født 24. juli 1938) er en norsk oversetter og tidligere amanuensis i polsk ved Universitetet i Oslo. I 1983 ble han tildelt Bastianprisen for oversettelsen av Tadeus Rózewiczs roman "Kvitt ekteskap". Asialekene 2010. Asialekene 2010 er et av verdens største sportsarrangement, og skal avholdes i Guangzhou i Kina 12-27. november 2010. Dette blir de 16. lekene, eller "XVI Asiad", og andre gangen de avholdes i Kina. Beijing var vertskap i 1990. Hovedarena er Guangdong olympiske stadion. Vel 9700 deltakere fra de 45 medlemmene i Asias olympiske råd er påmeldt til lekene. Eksterne lenker. 2010 Drømmebilder. "Drømmebilder" er et musikkalbum med Anne-Karine Strøm, utgitt i 1971 av Polydor. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Albumet ble utgitt på nytt i 1972 i lavpris-serien "Norske Toppartister" av Karusell. Park Kap-sook. Park Kap-sook (født 25. november 1970), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Kap-sook ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Jan Høiland (album fra 1977). "Jan Høiland" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1977. Rasmus Tveteraas. Rasmus Tveteraas (født 28. desember 1862 og død 10. juni 1938) var stortingsrepresentant for Venstre i perioden 1922-1930, bystyremedlem i Stavanger, skoleinspektør og forfatter av lokalhistorisk arbeider fra Stavanger. Han var lærer i Høgsfjord, Josefinestiftelsen i Stavanger og Petri skole. Han var bestyrer ved Sandviken skole og Våland skole, og skoleinspektør i Stavanger (1922–1933). Han var også formann i Rogaland Historielag, redaktør i Rogaland Historielags årshefte og medlem av hovedstyret Det norske Misjonsselskap. Han var gift med Laurentze født Mæle (født 1867 død 1932). Lim O-kyeong. Lim O-kyeong (født 11. desember 1971 i Jeongeup, Nord-Jeolla), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2004 i Athen. O-kyeong ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Hun spilte alle fem kampene og scoret 30 mål. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, vant hun en sølvmedalje. Hun spilte alle fem kampene og scoret 41 mål. Under sommer-OL 2004 i Athen spilte hun alle sju kampene. Hun scoret 14 mål og vant en sølvmedalje. Danone. Danones hovedkontor i Paris ligger i Boulevard Haussmann Danone er et fransk selskap som er verdens største produsent av ferske meierivarer. Groupe Danone omsatte i 2009 for 121,4 milliarder kroner. Selskapet, som ble stiftet i 1919, etablerte seg på det norske markedet med yogurtmerket Activa i 2007. Også produktet Danonino markedsføres i Norge, og i løpet av tre år har selskapet tatt 7,5% av markedet for slike produkter, noe som har ført til at de har opprettet eget markedskontor i Norge. Selskapet produserer også flaskevann av merket Evian og er børsnotert flere steder i verden, blant annet i Paris, hvor selskapets hovedkontor ligger. Selskapet lager melkeproduktene som selges i Norge av melk fra EU. Denne melken er billigere enn norsk melk og produktene kan derfor konkurrere med norske melkeprodukter, selv om disse er beskyttet av tollavgifter. Martinsdag. Tysk martinsgås. Under mortensmesse spiser man mange steder gås til middag. Martinsmesse, Mortensmesse, Martinsdag eller Mortensdag er en kristen høytid som feires den 11. november til minne om den hellige Martin av Tours (ca 315–397 e.Kr.). Dagen er markert på primstaven, ofte med en gås eller en bispestav. Et sagn om Martin forteller at han gjemte seg blant gjess for å unngå å velges til biskop. I Tyskland og Danmark spiste man tradisjonelt "mortensgås", gåsemiddag, på denne dagen. I Norge var skikken istedet å spise gris på denne dagen. Maten ble delt med fattige. Primstaven kan også være merket med et drikkehorn til minne om at Martin en gang skal ha gitt drikkehornet til sin prest, fremfor til kongen som var vertskap. På denne måten skal han ha vist at de geistelige hadde høyere status enn verdslige ledere. Røytingkalven fyr. Røytingkalven fyr er et kystfyr i Sognesjøen, beliggende i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Fyret ligger ved øya Røytinga og Røytingkalven. Fyret har lyskilde 14 meter over havet. Det lyser med karakteristikk ISO WRG (hvit-rød-grønn) 6s og har en lysvidde på 6-9 nautiske mil. Anlegget har racon. Flatbåt. Flatbåt er betegnelse på to ulike båttyper med nesten helt vannrett bunn: For det første en rektangulær, kasseformet båt, med nærmest loddrette sider, nesten loddrett, flat plate (speil) både foran og bak, og omlag med samme bredde i hele lengden. For det annet en båt som er flat bak – har akterspeil – og er spiss foran; denne siste typen kalles også ofte for putt. Begge flatbåttypene er enkle å bygge; særlig de kasseformede kan bygges av nærmest hvem som helst. Men de kasseformede har svært begrenset både fartsevne og sjødyktighet, og brukes derfor nesten utelukkende på mindre vann; til gjengjeld har disse svært stor lasteevne. Puttene brukes også en god del i sjøen. Begge typene er svært gruntgående. A-jollen er eksempel på en moderne, liten, kasseformet flatbåt, der sjødyktigheten er økt litt ved at sidene er relativt høye, og bunnen buer litt og er lavest nær midten. Som man ser, vil en passe rigg, en (senke-)kjøl og et ror gjøre enhver båt til en brukbar seiler. Bardvågen fyr. Bardvågen fyr er et kystfyr i Sognesjøen, beliggende i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Fyret ligger vest ved øya Byrknesøy. Fyret har lyskilde 7,4 meter over havet. Det lyser med karakteristikk ISO WRG (hvit-rød-grønn) 8s og har en lysvidde på 7-9 nautiske mil. Anlegget har racon. Sogneoksen fyr. Sogneoksen fyr er et kystfyr i Sognesjøen, beliggende i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Fyret ligger vest ved øya Sogneoksen. Fyret har lyskilde 23 meter over havet. Det lyser med karakteristikk ISO WRG (hvit-rød-grønn) 10s og har en lysvidde på 7-10 nautiske mil. Anlegget har racon. Syllingsvåg fyr. Syllingsvåg fyr er et kystfyr i Sognesjøen, beliggende i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Fyret ligger vest ved øya Hisarøya. Fyret har lyskilde 12,5 meter over havet. Det lyser med karakteristikk ISO WRG (hvit-rød-grønn) 6s og har en lysvidde på 8-11 nautiske mil. Anlegget har racon. Dingenes fyr. Dingenes fyr er et kystfyr i Sognesjøen, beliggende i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Fyret ligger vest ved Dingeneset. Fyret har lyskilde 12,2 meter over havet. Det lyser med karakteristikk ISO WRG (hvit-rød-grønn) 2s og har en lysvidde på 3-5 nautiske mil. Anlegget har racon. K-Paz de la Sierra. K-Paz de la Sierra er en musikkgruppe som holder til i Chicago i USA. Medlemmene kommer opprinnelig fra Mexico. Musikken deres er av sjangeren duranguense. Gruppa platedebuterte i 2003, og gjorde seg populære med singelen «Mi Credo». I 2007 ble den tidligere frontfiguren Sergio Gómez kidnappa og drept av en narkotikabande. Lee Mi-young. Lee Mi-young (født 28. januar 1969), sørkoreansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Mi-young ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og Sovjetunionen. I finalerunden som besto av fire lag, vant de to kamper, de slo Norge med 23-20 og Sovjetunionen med 21-19 men tapte kampen mot Jugoslavia med 19-22. De vant finalegruppen med fire poeng foran Norge og Sovjetunionen som begge fikk tre poeng. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun en ny gullmedalje med det sørkoreanske laget som vant håndballturneringen for damer foran Norge og SUS. Det var åtte lag som deltok i håndballturneringen for damer. To grupper med fire lag der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. Sør-Korea vant sin gruppe foran Norge etter ha vunnet to kamper og spilt en uavgjort. De vant semifinalen mot Tyskland med 26-25 og i finalen, som ble spilt 8. august 1992, beseiret de Norge med 28-21. Mi-young spilte alle fem kampene i turneringen og scoret 23 mål. Rutletangen fyr. Rutletangen fyr er et kystfyr i Sognesjøen, beliggende i Gulen kommune i Sogn og Fjordane, nær innløpet av Sognefjorden. Fyret ligger nord på øya Fjærøy ved Rutledal. Fyret har lyskilde 10 meter over havet. Det lyser med karakteristikk ISO WRG (hvit-rød-grønn) 4s og har en lysvidde på 5-8 nautiske mil. Anlegget har racon. Utvær fyr. Utvær fyr, også kalt "Utvær fyrstasjon", er et tredje ordens kystfyr vest for fiskeværet Utvær i Sognesjøen, beliggende i Solund kommune i Sogn og Fjordane – og er Norges vestligste punkt. Fyret ligger i øygruppa Utvær, som er fredet som Utvær naturreservat. Fyret har rødt tårn med lyskilde 45 meter over havet. Det lyser med karakteristikk FI W (hvite blink) 30s og har en lysstyrke på 2 228 000 hefnerlys og lysvidde på 19 nautiske mil. Anlegget har racon. Fyret ble installert i år 1900, og er et av hovedfyrene langs kysten av Vestlandet. Det ble sist endret i 1952 og har vært radiofyr fra 1954. Under andre verdenskrig ble fyret i 1945 sterkt skadet ved flyangrep, og det 31 meter høye støpejernstårnet fikk nytt lyktehus i 1948. Et lite bitårn står på en cisterne ved siden av hovedfyret. Fyret ble avbemannet i 2004. Det er Staten ved Kystverket som eier Utvær fyrstasjon, men etter avbemanningen i 2004 leies anlegget av Solund kommune. Fremdeles utgjør fyrstasjonen en sterkt element i området. Den har maskinhus, boliger og uthus i tillegg til naust og landing. Området rundt tårnet er vernet som naturreservat. Putt (båt). En putt er en båt med nesten helt flat bunn, flat bak – har akterspeil – og er spiss foran. Sammen med kasseformede båter, danner de båttypen flatbåt. Puttene finnes i en mengde størrelser og versjoner, ikke minst fordi de er svært enkle å bygge, og derfor kan lages av enhver litt dyktig hobbysnekker. Til forskjell fra de kasseformede flatbåtene, stiller de dog "båtbyggeren" overfor utfordringen med å få de loddrette bordene som danner sidene, bøyd til mellom akterspeilet og stevnen. En godt kjent type putt, som har vært brukt i stort antall i flere generasjoner, er "Lyngørputten" fra Lyngør i Aust-Agder; denne har vært utgangspunktet for de finérputtene som Bragdøya Kystlag fra 2008 tilbyr publikum å bygge selv – med veiledning. Ellers i Skagerrakområdet er puttformede båter mye brukt på Sveriges vestkyst, også her i mange ulike versjoner, og kjent under betegnelsen 'doris' eller 'dora'. Cho Youn-jeong. Cho Youn-jeong (født 29. september 1969), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Youn-jeong ble olympisk mester i bueskyting to ganger under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun vant den individulle konkurransen foran Kim Soo-nyung og Natalia Valejeva. Hun var også med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for damer foran Kina og SUS. De andre på laget var Kim Soo-nyung og Lee Eun-kyung. Doris (båt). Doris er en svensk båttype med flat bunn, akterspeil og spiss stevn. Den finnes i mange versjoner. En nær beslektet betegnelse er 'dora'. Ganske lik de norske puttene. NHHI Motbakke. NHHI Motbakke ble startet ved Norges Handelshøyskole i Bergen våren 2009 og var da Norges første Motbakkeløpsklubb for studenter. Lagets offisielle navn er NHHI Motbakke, og er en del av Norges Handelshøyskoles Idrettsforening, men kalles gjerne Motbakke. Klubbens logo imiterer kjente øletiketter med klubbens navn i sentrum. NHHI Motbakke hadde sitt utspring fra ASAP Hooligans, en undergruppe av supportergruppa til NHHs lag i BergeNSBaneløpet 2009. Alle løperne er mannlige studenter ved NHH. Klubben administreres av et styre på syv personer, som velges hvert år på generalforsamling etter innstilling fra nominasjonskomiteen. Historie. NHHI Motbakke ble grunnlagt våren 2009 av den tids medlemmer av ASAP Hooligans. Etter å ha avholdt opptak, vokste laget til totalt ca 30 løpere. Klubben utgjorde en sosial motvekt til den etablerte Stafettkomiteen ved NHH, som arrangerer løpetreninger for samtlige studenter ved skolen. Tidlig ble det fastsatt i statuttene at pils på toppen av motbakken var obligatorisk og siden har samtlige løpere hatt med seg en Hansa pilsener til topps. Vafler har også hatt en sentral rolle i Motbakke, og har blitt konsumert på stiftelsesmøtet og hver generalforsamling siden. Allerede første året var løpeklubben godt representert både i Stoltzekleiven Opp, Merinobakkeløpet, Ulriken Opp, Oslo Maraton og Holmenkollstafetten med gode resultater. NHHI Motbakke har på kort tid blitt et kjent og kjært syn i Byfjellene rundt Bergen og ble personlig invitert til å lede an flaggborgen i 17. mai prosesjonen i Bergen 2010 av ordføreren selv. Løpedresser og galla. NHHI Motbakke løper i blå overdeler og svarte, lange tightsbukser. På studentfester opptrer gruppen i vinrøde, håndsydde dresser fra Kina med blå slips. Motbakkelogoen sitter sentralt på venstre brystlomme. Motbakkes motbakker. NHHI Motbakke har enkelte faste treningsrunder, alle med innlagt massespurt opp et fjell i Bergen. De mest kjente er Eidsvågsrunden over Eidsvågsfjellet, Stoltzekleiven opp Sandviksfjellet og Merinorunden opp Merinobakken fra undervisningsbygget Merino til NHH. Lee Eun-kyung. Lee Eun-kyung (født 15. juli 1972), sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Eun-kyung ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant lagkonkurransen i bueskyting for damer foran Kina og SUS. De andre på laget var Kim Soo-nyung og Cho Youn-jeong. Lyngørputt. Lyngørputt er en type flatbåt, som er flat bak – har akterspeil – og har spiss stevn. Har vært brukt i flere generasjoner i Lyngør-Tvedestrandområdet i generasjoner, og er fortsatt mye brukt. Er utgangspunktet for de finérputtene som fra 2008 tilbyr publikum å bygge selv – med materialer delvis ferdigskåret, og med veiledning. Chung So-young. Chung So-young (født 4. mars 1967), sørkoreansk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. So-young ble olympisk mester i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Hwang Hye-young vant hun doubleturneringen for damer. Hwang Hye-young. Hwang Hye-young (født 16. juli 1966), sørkoreansk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Hwang Hye-young ble olympisk mester i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Chung So-young vant hun doubleturneringen for damer. Trónd Hansen. Trónd Hansen (født 28. september 1881 i Tórshavn, død 6. juni 1939) var en færøysk gartner og politiker (JF). Han var utdannet agronom og handelsgartner fra 1904. Hansen begynte å dyrke og selge blomster i Tórshavn like etter århundreskiftet, og fikk drivhus i 1917 og regulært blomsterutsalg i 1921. Han var dessuten kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna fra 1917 til 1920 og innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1936 og frem til han avgikk ved døden i 1939. Antinous. Antinous (født cirka 111, død 130) var den romerske keiseren Hadrian elsker. Antinous druknet i Nilen i oktober i 130, og det er ikke kjent om hans død var forårsaket av en ulykke, selvmord, mord eller religiøst offer, men keiseren ble fortvilt. Hans sorg visste ingen grenser, han oppkalte ikke bare steder etter Antinous, han lot prege medaljer, reise statuer til hans ære over hele riket, det gikk så langt at han opphøyde ham til gud og lot bygge tempel i Bitynia, Mantineia i Arcadia og Athen samt festivaler ble feiret til hans ære. Gazet Patursson. Olaf Gazet Patursson (født 6. juli 1879 i Kirkjubøur, død 2. mai 1970) var en færøysk gartner og vitenskapsmann. Han var yngst av de seks Patursson-søsknene, nemlig Jóannes, Helena, Sverri, Sigert, Petur og ham selv. Han har ikke blitt like kjent i ettertiden som de fire førstnevnte, men har dog et ettermæle som en foregangsmann innen hagebruk på Færøyene og som vitenskapsmann innen især botanikk og entomologi. Han skapte eksempelvis en rekke færøyske plantenavn sammen med Rasmus Rasmussen. Til tross for mye etterlatt skriftlig materielle fra Patursson selv, er de fleste biografiske beretningene om ham basert på Niels Winther Poulsens minneord etter hans bortgang. Gazet Patursson fikk først hjemmeundervisning sammen med søsknene i Kirkjubøur, og fikk deretter ved realskolen i Tórshavn. Videre var han elev ved broren Jóannes Paturssons landbruksskole i Kirkjubøur, senere ved Askov højskole og Landbohøjskolen i Danmark, men avsluttet løpet ved sistnevnte grunnet sykdom. Han var også elev ved Stend jordbruksskole utenfor Bergen og ved Grude planteskule på Jæren, og hadde sin fagutdannelse som gartner fra sistnevnte. Tilbake i Kirkjubøur litt etter første verdenskrig ble han den første på Færøyene til å ha hagebruk som hovednæring. I motsetning til resten av søskenflokken, som alle stort sett var politisk aktive for Sjálvstýrisflokkurin, var Gazet Patursson en åpen sympatisør av Javnaðarflokkurin og personlig venn av partiets mangeårige formann, Peter Mohr Dam. Gazet Patursson var imidlertid aldri politisk aktiv, hverken i partiorganisasjonen eller som folkevalgt. São Conrado. São Conrado er en bydel i Zona Sul i Rio de Janeiro, sørvest for Leblon og Ipanema. São Conrado er et velstående område, og langs stranden ligger det høye blokker. Til tross for den nærliggende favelaen Rocinha, som er Sør-Amerikas største, er São Conrado regnet som et av de tryggeste områdene i byen. I São Conrado finner man så å si bare leilighetskomplekser langs stranden, mens man i den sørlige fjellsiden finner store eneboliger. São Conrado hadde 10 980 innbyggere i 2010. Arealet er på 6,49 km². MeeGo. "Harmattan", opprinnelig planlagt å bli Maemo 6, blir nå regnet for å være en MeeGo forekomst (men ikke en MeeGo produkt), og Nokia slutter med Maemo merket (og brandingen) f.o.m Harmattan og utover (Maemo 5, aka "Fremantle", og tidligere versjoner vil fortsatt være kalt Maemo). Agathias Scholastikos. Agathias Scholastikos (født ca 536 – død mellom 582-594), fra Myrina, en by i Anatolia i den vestlige delen av Lilleasia, var en gresk poet og historikeren bak hva som er hovedkilden for historien om keiser Justinian I den store. Agathias studerte juss i Alexandria i Egypt, kom tilbake til Konstantinopel i 554 for å fullførte sin utdannelse og praktisere som advokat ("Scholastikos"). Hans favorittemne var derimot skjønnlitteraturen. Han skrev et antall korte kjærlighetsdikt kalt "Daphniaca" på episk versemål. Han satte også sammen en antologi av tidligere og samtidige poeter, inkludert seg selv, under tittelen "Syklus av nye epigrammer". Agathias var medredaktør av "Gresk antologi" som har bevart rundt et hundre av hans epigrammer og som viser betydelig smak og eleganse. Han skrev også mindre notater om geografen Pausanias, "Periegetes". Etter at Justinian døde i 565 ble Agathias overalt av sine venner til å skrive en historie om hans egen tid. Dette verket besto av fem bøker, "Om regimet til Justinian", som fortsatte historieverket til Prokopios, og i hvis stil som han etterlignet. Denne teksten er den viktigste autoriteten for den historiske epoken 552-558. Den handler om kampene til dn bysantinske hæren under kommando av evnukken Narses mot gotere, vandalere, frankere og persere. I henhold til "Catholic Encyclopedia": «Hans sider oversvømmes i filosofisk refleksjon. Han er dyktig og pålitelig, selv om han samlet sammen sin informasjon fra øyevitner, og ikke som Prokopios i anvendelse av framstående militære og politiske offiserer. Han behager i beskrivelsene av oppførsel, skikker og religion til fremmede folk som han skrev om; den største forstyrrelsene i hans tid, jordskjelv, pest, sult får hans oppmerksomhet, og han feiler ikke å sette inn «mange tilfeldige notiser om byer, borger, og elver, filosofer, og underordnede offiserer». Mange av hans fakta kan finnes andre steder, og han har alltid blitt sett på som en verdifull autoritet for den perioden han beskrev.» «Forfatteren har en egenstolthet i ærlighet og upartiskhet, men han mangler bedømmelse og kunnskap i faktaene; verket er imidlertid verdifullt fra viktigheten av de hendelser som den behandler», slo "Encyclopedia Britannica" for 1911 fast. Edward Gibbon, Englands store historiker av Romerriket, satte opp kontrasten av Agathias som «en poet og en retoriker» med Prokopios, «en statsmann og soldat». Kristne kommentarer har merket seg Agathias' overfladiskhet og for å være kristen kun i navnet: «Det er grunner til å tvile på hvor kristen han var, skjønt det synes usannsynlig at han kunne ha vært på den sene dato en ekte hedning», mente "Catholic Encyclopedia". «Ingen åpenbar hedning kunne forvente en offentlig karriere under styret til Justinian, likevel var dybden og bredden i Agathias' ikke kristen.» Agathias historieverk er ikke bare en autoritet om historien om Justinians stegning av det nygrunnlagte platoniske (egentlig nyplatoniske) akademiet i Athen i 529, som ofte er sitert som slutten på antikken som historisk epoke. De lærde fra akademiet, som ble spredt til alle kanter, tok med seg så mye av deres bibliotek som de kunne frakte med seg, fant midlertidig tilfluktssted i den persiske hovedstaden Ktesifon, og dro tilbake — under en avtale som garanterte deres sikkerhet og dette utgjør et dokument i historien til den frie tanke — til Edessa, hvor det bare et århundre senere islams soldater overtok den klassiske greske kultur fra antikken, særlig dens vitenskap og medisin. Agathias historieverk er tilsvarende en viktig kilde for Iran før landet ble underlagt islam, om enn i en meget summarisk form: «vår tidligste faktiske bevis på Khvadhaynamagh-tradisjonen» som senere utgjorde grunnlaget for Firdausis "Shahname" og ga mye av det iranske materialet for al-Tabaris "Historie". Jakob Schmid. Jakob Schmid under rettssaken i februar 1947 Jakob Schmid (født 25. juli 1886 i Traunstein, død 16. august 1964) var en tysk nasjonalsosialist som er særlig kjent for at han sto for arrestasjonen av Hans og Sophie Scholl fra den ikke-voldelige motstandgruppen Den hvite rose mens de delte ut løpesedler. Schmid ble medlem SA i 1933 og i NSDAP i 1937. Han hadde siden 1926 arbeidet ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen var han ansvarlig for ro og orden på universitetet, og var også en politisk kommissær. Klokken 11.00 om formiddagen 1943 observerte han at Scholl-søsknene delte ut løpesedler i universitetets atrium, og arresterte dem da de skulle forlate bygningen. Da universitetets rektor ikke var til stede, overleverte han dem til universitetets juridiske sjef som kontaktet Gestapo. Selv benektet han å ha gjort annet enn sin plikt da han pekte ut Scholl-søsknene. Han hevdet han var uvitende om at Gestapo ville bli tilkalt, og om belønningen som var utlovet. Han påstod også at han hadde arrestert nasjonalsosialistiske ungdommer som hadde delt ut løpesedler og malt på veggene før 1933. Han ble arrestert av amerikanerne allerede 11. mai 1945 og stilt for retten i 1946. Han ble dømt til fem års fengsel. Han søkte to ganger om benådning, noe som ble avslått begge ganger. Han ble løslatt i 1951 og levde resten av livet som pensjonist. Stoltzekleiven Opp. Stoltzekleiven Opp er et motbakkeløp som arrangeres hvert år i september av idrettslaget Varegg. Løpet går opp Stoltzekleiven fra Fjellveien, 200 meter sør for Bergen sekundærstasjon, og opp til skaret under Sandviksfløyen. Løpet ble arrangert første gang i 1979 i forbindelse med 100-årsjubileum for Fjellveien. Rekorden for menn innehas av Jon Tvedt på 8 minutter 13 sekunder og for kvinner av Anita Håkenstad Evertsen på 9 minutter og 56 sekunder. Løypen har en stigning på 313,5 meter og går over ca. 800 trappetrinn. Norges Handelshøyskoles Idrettsforening. Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) er en del av Norges Handelshøyskoles studentforening og består av rundt 500 treningsglade medlemmer. NHHI blir drevet av et hovedstyre på fem representanter som har ansvaret for den daglige driften av idrettslaget. Styret legger forholdene til rette for å gi studentene ved NHH et godt og variert treningstilbud, med fokus på breddeidretten. I tillegg til fotball, håndball, innebandy, sykkel, golf, basketball og volleyball består for øvrig NHHI av utradisjonelle idretter som Lacrosse, Motbakkeløp og Softball. Dette bidrar til at vi får et bredt spekter på idretten, og at idrettene er tilpasset behovet til hver enkelt student på NHH. NHHI har arrangert Merinobakkeløpet hver vår siden 2008. Fotball. Norges Handelshøgskoles Fotballklubb (stiftet i 2005) er en norsk fotballklubb fra Bergen i Hordaland, som spiller sine hjemmekamper i Åstveit Idrettspark. Divisjonsutvikling. Klubben startet i 7. divisjon i 2005 med Erik Hille og Joe Elliston i spissen. Klubben rykket opp hvert år helt til 4. divisjon. Her var de i 2 år før de rykket ned til 5. divisjon på grunn av omlegging i seriesystemet. Etter en veldig god sesong i 5. divisjon ble opprykket et faktum to kamper før slutt. Det betyr at NHH FK spiller i 4. divisjon igjen når 2012-sesongen starter. Merinobakkeløpet. Merinobakkeløpet er et motbakkeløp som arrangeres hver vår av studentidrettslaget NHHI. Løpet går opp «Merinobakken» fra Merinobygget nederst i Breiviken i Bergen, og opp til Servicebygget ved Norges Handelshøyskole. Løpet ble arrangert første gang i 2008. Det kåres vinnere i herre- og kvinneklassen, samt en egne idealtid, som er den som bruker nærmest gjennomsnittstiden. Det er også kåring av beste sammenlagt lag. Kunståret 1646. Kunståret 1646 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1646. Reimegrend stasjon. Reimegrend stasjon er en stasjon på Bergensbanen i Voss. Stasjonen ble åpnet i 1908, ett år før Bergensbanen ble fullført. Stasjonen var tidligere den vestlige snustasjonen for snørydningstjenesten på høyfjellsstrekningen. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Stasjonen har venterom, toaletter og parkeringsplass for 10 – 15 biler. Plattformen har barrierefri utforming. Li'l Red Riding Hood. «Li'l Red Riding Hood» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Ronald (Ron) Blackwell. En versjon med Sam the Sham and the Pharaohs ble utgitt på single for MGM Records i 1966. Den ble seritifsert til gullplate av the RIAA 11. august 1966 Premiss. Sangen er bygd omkring Charles Perraults eventyr om Rødhette. Den tar for seg slutten innen bestemoren gjør sin inntreden. Sangen anvender eksplisitt flertydigheten i moderne engelsk mellom «wolf» (kjøtteter) og «wolf» (en mann med skjulte seksuelle intensjoner). Sangens jeg-person bemerker "«what big eyes»" og "«what full lips»" som Rødhette har og til slutt "«what a big heart»" som han selv har. Et ekstra element er at han sier (formodentlig til siden, mot sangens lyttere) at han er forkledd i fåreklær inntil han kan demonstrere sine gode intensjoner, men han synes å ha det vanskelig med å undertrykke sine ulvehyl til fordel for sauebreking. Én av hans signaturlinjer er "«you're everything that a big wolf could want»". Coverversjoner. Påfølgende innspillinger av Blackwells komposisjon innbefatter en versjon med punk rockbandet Bowling for Soup på sitt album "Bowling to the Soup Goes to the Movies" (2005). En coverversjon med The Smashing Pumpkins ble utgitt i bandets albumserie "Live Smashing Pumpkins". ApologetiX parodierte den som «Little Read Bible-Book» på sitt album "Adap Up" (2004). En coverversjon ble også gjort av punkpionérene 999. En coverversjon forekom på the Voodoo Glow Skulls album "Steady As She Goes" (2002), oppført som «Hidden Untitled Track». Norsk versjon. P. Mynte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ulven Petter». I filmer. Sangen utgjorde et fremtredende element i intrigen til spillefilmen "Innen rekkevidde" ("Striking Distance") med Bruce Willis i hovedrollen fra 1993 samt i spillefilmen "Wild Country" fra 2005. Listeplassering. Den var Sam the Sham and the Pharaohs andre Top 10-hit og nådde andreplassen på Billboard Hot 100-listen i august 1966. Vatne (Gulen). Vatne er et sted i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Vatne ligger på veien fra Rutledal til Dingja sørøst for Sygnefest. Vatne ligger vet et lite tjern som det renne flere småbekker ut i. Fra Tjernet renner det en elv ned til Dingevatnet. Vatne ligger omkring 115 meter over havet og er vernet mot vind og vær av "Riseheiane" og andre fjellrygger. Derfor vokser skogen frodig her selv om det er nær Sognesjøen og havet. Navnet. Vatne har fått navn etter det vesle tjernet, Vatne-tjørna. Navnet blir uttalt va'ttne. Det ble skrevet Vatne i 1603, Wadtne i 1611 og Watne i 1723. Navnet er en dativsform. Historie. Det er usikkert når folk bosatte seg på Vatne, men et sagn forteller at Vatningene var med å vakte veten på Gråfjellet nå kalt Brosviksåta fra først av. Vetene ble reist på Håkon den godes tid. I fjellet opp mot Gråfjellvarden er det merke etter gamle støler. Etter 1825 var det mye stølsdrift her. Stølene ligger på en grønn voll med et lite vann omkring 400 meter over havet. Selen som står der nå er fra 1900. Vatningene har hatt kvernhus og malt kornet sitt ved den lille elven. Nå er det en kløvd kvernstein tilbake. Vatningene skal ha vært plaget av ulv og bjørn som herjet i buskapen. Navn som Bjørndalen, forteller om dette. Det har også vært vilt som hjort i skogene og her finnes navn som "Dyregrov", "Dyreknolten" og "Hjartås" som betyr hjorteåsen. Selv om Vatne er en innlandsdal så har folket vært knyttet til havet. De har hatt båtnaust og båter i Sygnefest. Vatne fikk vei til Sygnefest i 1935 og til Brosvik i 1968. Elektrisk strøm fikk de i 1957. Folk på Vatne var aktivt med i veibygging, og de kjøpte en kompressor som ble brukt til bygging av veien Vatne-Brosvik. Gårder. Den første brukeren på Vatne kan ha vært Baltzer Wadtne i 1611. Han hadde gården frem til 1657 da den ble delt i to bruk, "Øvre" og "Nedre Vatne". I 1882 ble det tatt unna et stykke under "Svefjellet" som fikk navnet "Nore-Svea" og som ble skilt ut som eget bruk. Det fjerde bruket, "Fjellheim" ble utskilt i 1890 og besto av et utmarkstykke kant "Myra". I 1920 ble "Bjørkheim" skilt ut som eget bruk. Rise (Gulen). Rise ligger på en landtunge mellom Sygnefest og Fallebø i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Det finnes bebyggelse både omkring 100 meter over havet og langs stranden. I nord og vest ligger Sognesjøen. Risa ligger knapt syv mil fra Bergen. En rekke bruk er skillt ut fra Rise, blant annet "Lyngnes" og "Riseskåra". I "Riseneset" har det vært bosetning siden 1612. Navnet. Rise blir uttalt ri'sa. Det ble skrevet Risse i 1603 og 1611, Rise i 1667 og Risse igjen i 1723. På gammelnorsk het det Risar som er flertall av hirs eller ris som betyr småskog eller kratt. Rise er brukt 27 ganger som gårdsnavn i Norge. Historie. I 1667 var det fire brukere på gården Per, Lars, Nils og Erik, matrikkelen fra 1723 viser bare to brukere og ingen husmenn. Det ene bruket hadde da lagt øde i 70 år. På Lyngnes ble det satt opp et skolehus med lærerbolig i 1918. Veiarbeidet fortsatte etter den andre verdenskrig. I 1954 ble det bygget vei til Lyngnes, og i 1964 var veien Sygnefest-Rise ferdig. Fra "Riseneset" går det en telefonkabel til Solund. Under andre verdenskrig hadde tyskerne flere festningsverk på Rise. Utmarken i Riseheia ble utskiftet i 1966. Skolen ble nedlagt i 1970 og omgjort til Grendahus. Gårder. I 1567 var det trolig to bruk på Rise. Det er nevnt "Simonn po Riisum" og "Halstein po Riisum". Skattemanntallet fra 1645 viser at det var tre brukere, og i 1657 er det nevnt tre brukere og en husmann. Matrikkelen fra 1667 nevner fire brukere, men Risegården var nesten uttdødd de neste 30-40 årene i 1701 bodde det bare en familie på Rise og det ble ikke flere før etter 1720. På bruk en er nevnt Ola som bruker i 1611–23. I 1816 nevnes det at der er lite dyrkningsjord, men en hadde skog til husbruk. Seteren lå ved Vatneseteren. På bruk to bodde Bottolf Thronson som var korporal i 1819. I 1848 fikk Lars Bottolfsen skjøte på bruket og drev det til 1866. Da ble gården en del oppdelt. Først ble plassen Lyngnes som grenser til Sygnefest skilt ut. og noen andre jordstykker fradelt. Bruket ble kjøpt av Gjert Hansson Rise og Erikka Marie Birgersdatter Lyngnes i 1915 og de var eiere til 1955. De bygget nytt fjøs og låve i 1915, nytt serterhus i 1936 og hadde seterdrift til 1945. Nytt bolighus ble bygget i 1965. Fra gården ble det skilt ut: bruk fire i 1855 og bruk 5 "Riseskåra" i 1856. Riseneset. Det finnes en bruker på Riseneset Eirik som er omtalt i 1612–13. Så fulgte et par brukere, men det kan se ut som om gården lå brakk i omtrent 100 år. De første som bodde her var husmenn, men en kjenner lite til dem. I 1819 bosatte er Korporal Matthias Thorsen Vatne og hans kone Ingeborg Thronsdotter Rise seg i Riseneset. Andre verdenskrig. Da krigen brøt ut i 1940 bodde Torstein Brensdal og hans kone Hansine Tveit som var enke etter Bendik Thune på bruk 5, "Riseskåra". Våren 1942 tok tyskerne eiendommen og bygde et festningsverk, Risenes fort, like over bolighusene. De laget tunnel gjennom eiendommen og to store kanonbunkere. Folk på dette bruket og de tilstøtende brukene fikk beskjed om å flytte, og Torstein og hans familie bodde i en hytte på Fallebø resten av krigen. 14. november 1944 ble fylkesbåten DS «Gula» truffet under et flyangrep i "Dingeosen" og begynte å brenne. Båten ble satt på land like nedenfor bolighusene der tyskerne da holdt til. Brannen ble slukket og døde og sårede tatt hånd om. I 1951 overtok Gunnar Thune Riseskåra. Tyskerne hadde ødelagt mye på gården og det ble ryddet bort hundrevis med steinlass. Jord ble lagt over der det var mulig. Kanonbunkerne ble fylt igjen med stein og jord slik at det skulle være mulig å dyrke der. På gården sto et gammelt låvehus av stein fra omkring 1850. Tyskerne hadde brukt det og blant annet laget et hull i den ene veggen og satt inn en del i tre. Huset sto på gården i mange år etter krigen, men ble revet ned da murene aldri ble helt stabile etter tyskernes ombygging og det var fare for at de skulle rase ut. Gode (økonomi). Et gode i økonomisk sammenheng er et objekt (produkt eller vare eller tjeneste) som direkte eller indirekte øker nytten til forbrukeren, det vil si tilfredsstille ønsker eller behov, og som kan selges og kjøpes til en pris på et marked. Goder har avtakende grensenytte for forbrukeren. Det vil si at den første eplet man spiser gir større nytte eller nytelse enn den neste eplet du spiser. Ulike typer goder har betydning både for velferdsteori og beregning av en rekke priselastisiteter. Krysspriselastisitet på goder. Et kriterium å dele inn goder på er etter deres innbyrdes forhold til andre goder. Substituerbare goder. Et gode er substitutt for et annet gode hvis begge godene tilfredsstiller det samme (eller lignende) behov hos forbrukeren. Hvilket av de to godene forbrukeren velger avhenger altså utelukkende av prisen på de to godene. Derfor er substituerbare goders priselastisitet positiv, da en prisstigning på den ene varen (nevner positiv) fører til en stigning i den etterspurte mengden på den andre varen (teller positiv). Etterspørsel etter varer med mange "substitutter" har typisk en høy egenpriselastisitet. Komplementære goder. Et gode er et komplement til et annet gode hvis nytten ved forbruk av den ene varen forsterkes ved samtidig forbruk av en annen vare. Komplementære varer har en negativ krysspriselastisitet fordi en prisstigning på den ene varen (nevner positiv) fører til et fall i mengden av den etterspurte mengden på den andre varen (teller negativ). Pris. Goder kan deles opp etter effekten en prisendring har på forbrukernes etterspørsel av produktet. Almindelige goder. Goder kalles alminnelige hvis etterspørselen, ceteris paribus, stiger ved fallende pris (og faller ved stigende pris). Langt de fleste goder er alminnelige goder. Et normalt gode er alltid et alminnelig gode, mens et alminnelig gode enten kan være et normalt eller mindreverdig gode. Giffengode. Et gode kalles for et giffengode hvis etterspørselen, "ceteris paribus" («alt annet likt»), stiger ved stigende pris (og faller ved fallende pris). Om giffengoder finnes i virkeligheten er omdiskutert, men man har likevel laget økonomiske modeller for dette tilfellet. Det innbefatter blant annet at giffengoder både er mindreverdige goder og ikke har substitutter. Giffengoder er oppkalt etter sir Robert Giffen, som Alfred Marshall krediterte for ideen om giffengoder i sin bok "Principles of Economics". Inntekt. Et annet kriterium for å dele inn goder er effekten en inntektsendring har på forbrukernes etterspørsel av produktet. Normalt gode. Et gode kalles "normalt" hvis etterspørselen stiger i takt med inntekten. Biler er for eksempel et normalt gode fordi folk kjøper flere og dyrere biler hvis inntekten øker. Normale goder har en positiv inntektselastisitet, fordi inntektsøkning (nevner positiv) fører til større etterspurt mengde (teller positiv). Andre eksempler på normale goder er: Datamaskiner, vaskemaskiner og nye badeværelser og kjøkkener. Mindreverdig gode. Et gode kalles "mindreverdig" hvis etterspørselen faller ved stigende inntekt. Offentlig transport er et eksempel på et mindreverdig gode fordi folk går over til privatbilisme hvis inntektene øker. Mindreverdige goder er altså typisk goder av en lav kvalitet som oppfyller et behov, men som også kan tilfredsstilles av normale goder med høyere kvalitet. Mindreverdige goder har negativ inntektselastisitet fordi inntektsøkning (nevner positiv) fører til mindre etterspurt mengde (teller positiv). Rivalisering og ekskluderbarhet. Disse to egenskapene har alle varer en kombinasjon av, det kan derfor skjelnes mellom 4 typer varer. Private goder. Private goder er goder som er "både" ekskluderbare "og" rivaliserende. Dermed egner de seg best i en markedsøkonomi, fordi eiendomsretten er helt klar og ikke strider mot måten varen forbrukes. Langt de fleste goder solgt på markedet er private goder. Felles ressurser. En fellesressurs er karakterisert ved at man ikke kan utelukke noen fra å forbruke den, men at dette forbruk begrenser andres forbruk av godet. Veier med trafikkkorker og fisk i havet er typiske eksempler på goder som alle har fri adgang til, men hvor forbruk på en eller annen måte skader andre forbrukere. På overfylte veier skjer det ved at veiene blir enda mer overfylte. I forbindelse med fiskeri skjer det ved at alle kun tenker på hvor mye de selv fisker, og ikke på hvor mye det samlet sett blir fisket. Dette fører til overfiske som ødelegger alle fiskeres fiskemuligheter. Et typisk eksempel på felles ressurser er historien om allmenningens tragedie. Det er en historie som beskriver en landsby som sammen har et felles beiteområde, hvor alle innbyggernes dyr kan beite. Siden man ikke kan utelukke noen fra å bruke mer av dette beitet, setter alle innbyggere ut flere og flere dyr på beitet. Til slutt er der så mange dyr ute på beitet at det ikke er nok gress til alle, og alle dyrene blir magrere og innbyggerne får dermed mindre avkastning på hvert dyr. Problemet er altså at den enkelte innbygger som setter et ekstra dyr ut på beitet, kun tar høyde for den lille ekstra nytte han selv får, men ikke den begrensning som et ekstra dyr er for alle de andre innbyggernes nytte av beitet. Forbruket av felles ressurser skaper ofte negative eksternaliteter. Kollektive goder. Et kollektivt gode («public good») er karakterisert ved at alle kan nytte det samtidig, og at et individ sitt forbruk av godet ikke ekskludere andre fra å benytte godet samtidig. Et klassisk eksempel på et kollektivt gode er grunnforskning. Hvis en matematiker beviser en ny matematisk setning, kommer dette alle til gode, da alle kan bruke denne nye kunnskapen. Andre eksempler er: nasjonalt forsvar, radio-og fjernsyns-signaler og gatebelysning. Til tider nevnes også fattigdomsbekjempelse, da det antas at alle ønsker et mer rettferdig samfunn, hvis det ikke går på bekostning av dem selv. «Rene» kollektive goder er relativt sjeldne. Kollektive goder som kun gjelder for en del av økonomien, betegnes som «uekte» kollektive goder. I en fri markedsøkonomi vil kollektive goder bli produsert i for små mengder i forhold til den nytte som burde kunne oppnås. Dette skyldes at potensielle produsenter forventer, at gratispassasjerer (forbrukere som ikke betaler) vil fjerne muligheten for inntjening. Hvis for eksempel et privat firma skulle stå for gatebelysning ville det ha vansker med å kreve pengene, for alle ville håpe på at naboen betalte, og han selv bare kunne være gratispassasjer. Dette kalles også "free rider-problemet". Et mulig tiltak til dette er offentlig regulering som for eksempel fjensynslisens og offentlig produksjon som for eksempel forsvar av landet. Kritikere peker på at disse tiltakene kan føre til for stor produksjon av godet. Dette skyldes at det kan være vanskelig for det offentlige å finne den egentlige samfunnsmessige nytten av for eksempel gatebelysning. Den teoretiske inngangsport er en nytte-kostnadsanalyse, men dette krever at man for eksempel gjennom spørreskjemaundersøkelser finner forbrukernes "reservasjonspriser". De som får nytte av den konkrete gatebelysning vil ha en tendens til at overdrive sin reservasjonspris, mens de som ikke får glede av den vil gjøre det motsatte. Har man funnet de enkelte forbrukeres reservasjonspriser kan samlet efterspørselskurve finnes ved loddrett addisjon (dvs. addisjon av prisene), siden forbrukernes forbruk kan skje samtidig, jf. definisjonen på kollektive goder. Naturlig monopol. Naturlige monopol oppstår ved tilbud av goder karakterisert av en slik kostnadsstruktur som naturlig fører til at det kun blir én tilbyder. Et eksempel er en flyplass i et gitt geografisk område. Her er oppstartskostnadene så store at det ikke vil lønne seg for andre å etablere en konkurrerende flyplass. Store oppstartskostnader fører med seg store rentekostnader. Konkurranse på pris vil kunne presse prisen ned så mye at det ikke blir tilstrekkelig for å dekke de faste kostnadene. Slik vil man innse at det ikke har noe for seg å bygge en ny flyplass hvor markedet allerede er dekket, selv om inntjeningen på marginen taler for noe annet. Monopolet på å tilby flyselskaper ei landingsstripe vil dermed oppstå naturlig. Naturlig monopol er altså naturlig fordi det er de naturlig store oppstartskostnadene som fører til monopolet. Andre eksempler på naturlige monopoler er jernbanen og distribusjonsnett for strøm. Jan Martin Nordbotten. Jan Martin Nordbotten (født 1982) er en norsk professor i matematikk. Nordbotten er professor ved Matematisk institutt, Universitetet i Bergen. Han har forsket ved Princeton University, og publisert over 30 fagfellevurderte artikler. Han fikk Meltzerprisen i 2004 for bidrag til matematisk og numerisk analyse av utfordringene ved CO2-lagring under havbunnen. Han ble også den første prisvinner av "Society for Industrial and Applied Mathematics" utmerkelse for fremragende forskning utført av yngre forskere innen geovitenskap i 2009. I 2007 ble han av de 20 som fikk fireårsstipend som "Yngre fremragende forsker" av Norges forskningsråd. I 2012 ble han i Morgenbladets forskerkåring utpekt som en av de 11 mest fremtredende norske forskere under 40 år. My Love (Tony Hatchs sang). «My Love» er en britisk sang med melodi og tekst av Tony Hatch. Versjonen med Petula Clark ble utgitt på singlene Pye 7N 17038 (i Storbritannia), Warner Bros. 5654 (i USA) samt Vogue STV 42239 (i Danmark). Tidlig i 1966 ble den en internasjonal hit og bådde førsteplassen på Billboard Hot 100-listen. «My Love» ble sertifisert til gullplate for salg i USA på mer enn én million enheter og i Storbritannia mottok den en sølvplate for salg av 200.000 enheter. Bakgrunn. Clarks regulære låtskriver og plateprodusent Tony Hatch skrev «My Love» under en flytur fra London til Los Angeles, hvor han hadde en planlagt innspillingssession med Clark. Opprinnelig hadde Hatch vært opptatt under turen med å legge den ferdige touchen på en annen sang, «The Life and Soul of the Party», som skulle bli Clarks neste single. Under en tilfeldig samtale med en amerikaner, som satt ved siden av, ble Hatch tilrådet at denne sangens tittel ville være meningsløs for et amerikansk publikum. Hatch fortsatte med å skrive en sang, hvis tittel «My Love», ikke kunne tenkes å vekke forståelsesproblemer. Teksten ble ferdigskrevet på flyet og Hatch skrev melodien kort etter landingen. «My Love» ble innspilt i Western Studios og inneholdt backing av the Wrecking Crew. Clark hadde mislikt sangen og måtte overtales til å spille den inn. Han fortsatte å være misfornøyd med det innspilte sporet og bønnfalte Warnter Brothers om ikke å utgi det på plate. Joe Smith, sjef i Warner Brothers, som først hadde brakt Clark til Warner Bros. Records-etiketten etter å ha hørt «Downtown» var bestemt på at «My Love» skulle bli hennes neste single. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Det er så lett å leve livet». Ødegårdsbekken. Ødegårdsbekken er en liten elv på Lierfoss i Aurskog-Høland i Akershus. Bekken er en del av Haldenvassdraget og strekker seg fra i vest til Børta i øst. Den passerer blant annet Ødegård og Nordby. Per Hagen. Per Ole Hagen (død 1978) var en norsk forfatter av korsanger og salmer. Han jobbet for Indermisjonens musikkavdeling fram til han døde brått i 1978. Han var også med i redaksjonskommiteen til "Barnas lovsang" som kom ut to år etter hans død, i 1980. Hagen har oversatt salmen «Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang» til norsk, en salme man finner i flere sangbøker, blant annet i "Salmer 1997". Arkeologiåret 1696. Arkeologiåret 1696 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1696. Oppstandelsessteinen. Oppstandelsesteinen er en magisk stein i J. K. Rowlings fantasyfortelling om Harry Potter. Steinen er ifølge boka plassert på en ring. Steinens egenskap er å vise avdøde man er glade i. Historie. Steinen antas å ha blitt lagd av en av de tre Pefermellbrødrene, men i følge "Historien om de tre brødrene" var det døden som lagde den til ham. Ringen gikk i arv i mange generasjoner før den havnet hos Mørchfamilien. Der drepte Voldemort sin bestefar, og tok ringen. Senere ble den en Malacrux som Humlesnurr ødela med griffingsverdet. Harry fant ut at ringen fortsatt fungerte etter at den ble knust, og brukte den. Men han mistet den i den forbudte skogen på vei for å møte Voldemort. Haptisk kommunikasjon. Haptisk kommunikasjon er måten som mennesker og andre dyrearter kommuniserer på via berøring. Berøring, eller den haptiske sans, er svært viktig for mennesker, da den, i tillegg til å gi informasjon om overflater og konsistens, også er en komponent i ikke-verbal kommunikasjon i mellommenneskelige forhold, og avgjørende for tilkjennegivelse av fysisk intimitet. Den kan være både seksuell (kyssing er et slikt eksempel som noen ganger er seksuelt) og platonisk (så som klemming eller kiling). Sandven Hotel. Sandven Hotel ligger i Norheimsund i Kvam i Hordaland fylke og ble bygget i 1857. Militærbase. Militærbase er et område som er opprettet for å huse militært utstyr, soldater og andre personer som jobber for et militærvesen. Siden 1860-tallet har ordet «base» hatt en betydning i militær forstand, på engelsk og fransk. Ordet «militærleir» er et norsk synonym. Landstyrker. Ghowrmach-basen og Marmal-leiren, er eksempler på militærbaser der norske avdelinger er utstasjonert i Afghanistan. Luftstyrker. Kjente flystasjoner er Bhagram-basen, Bodø lufthavn og Værnes flystasjon Sjømilitært. Marinebase, flåtebase og orlogsstasjon er betegnelser på militærbaser som for eksempel Zapadnaja Litsa og Karljohansvern. Fallebø. Fallebø ligger i en åpen bukt av Sognesjøen omtrent to og en halv kilometer nordøst for Dingeneset i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Navnet. Navnet blir uttalt fa'lebøn. Det ble skrevet Fallebøe i 1603, Fallsbøe i 1611, Fallebøe i 1667, 1703 og 1723. På gammelnorsk het det Fallabær, siste ledd -bær betyr at gården opprinnelig var en del av en større gård. -bær betyr bø. Fallebå er antakelig ikke brukt som gårdsnavn andre steder. Historie. Rett vest for Fallebø ligger en holme, Systeinen. Her har det blitt slått opptil 12 bører høy. Etter sagnet skal Systeinen ha blitt brukt til rettersted. Adkomsten til Fallebø var lenge vanskelig over bratt fjell og ulendt terreng. Mye av trafikken gikk derfor via bukten, og den var åpen så i dårlig vær var det vanskelig å komme på land der. Folk på Fallebø søkte derfor om å få en molo i 1908. I 1917 søkte de om å få en vei til Lyngnes der skolehuset for kretsen var blitt reist. I 1935 var det en debatt i Gulen kommunestyre om hva som var mest nødvendig molo eller vei, men saken ble utsatt. Etter den andre verdenskrigen ble det bygget vei til Rise og til Riseneset og de verste stedene på veien ble rettet ut slik at det ikke var så farlig å gå der. Fallebø fikk vei i 1974. Denne er senere bygget videre til Dingja. Gårder. Matrikkelen fra 1667 viser at det var to brukere på Fallebø, Jørgen og Ivar, men matrikkelen fra 1723 nevner bare en bruker Johannes og ingen husmenn. Bruk en. På bruk en var Torstein antakelig bruker i 1603 og han drev gården til omkring 1630. Det ble lagt inn vann på gården i 1958, og den fikk elektrisk strøm i 1957. Bruk to. Fallebø ble delt i to like bruk mellom 1648 og 1657 og en husmann, Jørgen var på det ene bruket. I 1664 blir han kalt bonde. Det ble bygget et nytt bolighus i 1912. Bruket fikk elektrisk kraft i 1957. Husmenn. I 1820 ble det opprettet en husmannsplass, Flotevik. I 1841 var det bosetning på plassen Storevik eller Flåtevikneset. Etter 1880 lå plassen øde og ble brukt til plantefelt. I de senere år er det bygget en rekke hytter her i et hyttefelt. I Storeviken er det bygget en båthavn med molo og naust. I 1942 tok tyskerne husene og jordeiendommene fra de som bodde på bruk fire, fem og seks på Rise for å bygge Risenes fort. De fikk bo på Fallebø inntil freden kom. Hurra for deg som fyller ditt år! «Hurra for deg som fyller ditt år!» er en norsk fødselsdagsang skrevet av Margrethe Munthe. Melodien er en norsk folketone. Sangen er meget populær og brukes ofte i fødselsdager. Sangen sto første gang i "Saa leker vi litt" i 1911. Tekst. Hurra for deg som fyller ditt år! Alle i ring omkring deg vi står, og se, nå vil vi marsjere, bukke, nikke, neie, snu oss omkring, danse for deg med hopp og sprett og spring, ønske deg av hjertet alle gode ting! Si meg så, hva vil du mere? (Gratulere!) Høyt våre flagg vi svinger. Hurra! Ja, nå vil vi riktig feste! Dagen er din, og dagen er bra, men du er den aller beste! Se deg om i ringen, hvem du vil ta! Dans en liten dans med den du helst vil ha! En av oss skal bli den neste! Communication. "Communication" er det andre albumet til det norske progressive rockebandet Junipher Greene. Det ble utgitt i 1973 på ON Records. Dette er bandets første album på selskapet. Albumet er produsert av Nils Bjarne Kvam Militærvesen avbildet i kunst. Militærvesen avbildet i kunst, er en kunstform som på engelsk kalles «military art'"», og den eksemplifiseres blant annet av Bayeux-teppets avbilding av slaget ved Hastings i 1066. At denne kunstformen i Storbritannia ikke hadde kommet så langt som på andre steder i Europa, ble hevdet at W.M.Rossetti(«"British painters have never fully grappled with military art"...»). Blant kjente "prints" finnes blant annet "Los Desastres de la Guerra" (Serien er fra 1810-1820, av F. Goya). Palm, Inc.. Palm, Inc. er en smarttelefon-produsent (tidligere kun konvensjonelle PDAer) med hovedkontor i Sunnyvale, California. De har gitt ut produkter som Pre og Pixi, samt Treo og Centro smarttelefoner. Tidligere produktserier inkluderer Palm Pilot, Palm III, Palm V, Palm VII, Zire og Tungsten. Mens deres eldre enheter brukte operativsystemet Palm OS Garnet, bruker fire versjoner av Treo Windows Mobile. Tidlig i 2009 kunngjorde Palm at de utviklet et nytt operativsystem, webOS, som erstatter det originale Palm OS Garnet på deres nyeste enheter. 28. april 2010 kunngjorde Hewlett-Packard at de hadde inngått en avtale om å kjøpe opp Palm for 1,2 milliarder dollar. Avtalen ble fullbyrdet 1. juli 2010. Palm vil dermed være en globale forretningsenhet ansvarlig for softwareutviklingen til webOS og hardware-produkter basert på webOS: Alt fra robuste smarttelefoner til fremtidige nettbrett og nettPCer. Flatbergium sericeum. "Flatbergium sericeum" er en art av bladmoser. Arten, som tidligere ble regnet til slekten "Sphagnum", viste seg ved undersøkelser i 2010 å være så genetisk forskjellig fra de andre artene i slekten, at forskerne A. Jonathan Shaw m.fl. opprettet en egen slekt ("Flatbergium") og familie (Flatbergiaceae'") til arten. Disse vitenskapelige navnene hedrer den norske forskeren Kjell Ivar Flatberg som blant annet har beskrevet trøndertorvmose ("Sphagnum troendelagicum"). Vineyard-bevegelsen. Vineyard-bevegelsen er et internasjonalt evangelisk kristent menighetsnettverk med over 1500 tilknyttede menigheter på verdensbasis. Menighetene knyttes sammen gjennom The Association of Vineyard Churches som på sin side samarbeider gjennom for tiden 9 regionale, selvstyrte enheter. Vineyard Norden som grupperer omkring 30 menigheter i de nordiske land, er én av disse. Som menighetsfellesskap eller kirkesamfunn er Vineyard-bevegelsen preget av karismatisk kristendom, og har sine røtter dels i den karismatiske fornyelsesbevegelsen som på tvers av konfesjonsgrenser sprang fram på 1960-tallet, og dels i Jesusbevegelsen fra 1970-tallet. Historie. Vineyard-bevegelsen har sitt utspring i California der den første Vineyard-menigheten ble etablert i 1975 av norsk-ættede Ken Gulliksen. Det er likevel John Wimber som regnes som hovedleder og frontfigur for Vineyard-menighetene fra han sluttet seg til bevegelsen i 1982 og fram til sin død i 1997. John Wimber var født i 1934, og vokste opp i en utpreget sekulær familie, men omvendte seg til kristendommen i 1963. Etter i en del år å ha tilhørt en kvekermenighet, ble han i 1974 engasjert som leder av en ny avdeling for kirkevekst ved Fuller Theological Seminary, en stilling han innehadde fram til 1977. Wimber kom i denne perioden i berøring med den karismatiske bevegelsen, noe som førte til at han og husmenigheten han ledet brøt med Kvekersamfunnet, i Norge også kjent som Vennenes samfunn. Den lille husmenigheten skulle senere bli kjent som Anaheim Vineyard Christian Fellowship. Wimbers husmenighet var imidlertid i startfasen tilknyttet menigheten Calvary Chapel, inntil den i 1982 sluttet seg til menighetsnettverket som Ken Gulliksen hadde startet noen år tidligere. På 1980- 1990-tallet deltok John Wimber på konferanser og seminarer i en lang rekke land. Wimber besøkte aldri Norge, men noen norske kristne og kristenledere fikk lytte til hans undervisning for første gang på tverrkirkelige konferanser i Gøteborg i 1989 og 1990, på invitasjon fra daværende biskop Bertil Gärtner i Den svenske kirke og frikirkelige ledere i Sverige og Norge. Gjennom John Wimbers undervisning og forkynnelse ekspanderte Vineyard-bevegelsen raskt, og regnes i dag som en betydelig internasjonal kirkeplantings- og fornyelsesbevegelse innenfor evangelisk kristendom. Trosgrunnlag og verdier. Vineyard-bevegelsen atskiller seg i trosgrunnlag og teologi ikke nevneverdig fra hovedretningene i protestantisk/evangelisk kristendom. I norsk sammenheng plasserer Vineyard-menighetene seg omtrent midtveis mellom OASE-bevegelsen innenfor Den norske kirke og trossamfunn som Det norske misjonsforbund og Pinsebevegelsen. Vineyard-bevegelsen hadde lenge ikke noen offisielle læreskrifter eller trosbekjennelse utover de oldkirkelige bekjennelsesskrifter, og samlet seg i praksis omkring hovedpunktene i John Wimbers forkynnelse og undervisning. Wimber er særlig kjent for sin vektlegging av kirkevekst gjennom tegn og under, omtalt som «power evangelism». Etter hvert innså man behovet for å samle bevegelsen grunnleggende prioriteringer og teoologiske ståsted i et verdidokument som ble ferdigstilt i 1994. Dokumentet ble revidert i 2004. På en pastorkonferanse i 1992 presenterte Wimber hva han kalte Vineyard-bevegelsens genetiske kode, et sett med nøkkelverdier som binder menighetene sammen, bl.a. enkel, bibeltro undervisning, tilbedelse og lovsang i moderne musikalske uttrykksformer, organisering av hus- eller cellegrupper som en viktig del av menighetens liv, utadrettet sosialt engasjement overfor ressurssvake og fattige, fokus på kirkeplanting og misjon og vilje til økumensk enhet og samarbeid med andre kristne. Vineyard-bevegelsen omtaler ofte seg selv som en sammenslutning av menigheter som ønsker å plassere seg sentralt i kirkebildet, midtveis mellom ytterpunktene, omtalt som «the radical middle», slik dette er beskrevet i Bill Jacksons bok "The Quest for the radical middle - A history of the Vineyard". Sagt på en annen måte ønsker bevegelsen å stå for både/og, snarere enn enten/eller-standpunkter: den er både tradisjonelt evangelisk og karismsatisk, den vektlegger Bibelen som Guds åpenbarte Ord, men er også åpen for at Gud taler til menigheten i dag gjennom Den hellige ånd, den er verdikonservativ i etiske spørsmål vedrørende samliv og ekteskap, men samtidig progressiv med et sterkt sosialetisk engasjement. Gudstjenesteform. I sine møter og ulike aktiviteter legger Vineyard-bevegelsen vekt på å være kulturelt relevant, og den er bl.a. kjent for en fri og uhøytidelig gudstjenesteform med lovsang i moderne musikalsk drakt. Denne møteformen har ikke minst hatt appell til unge mennesker. Kjente amerikanske kristne rockeartister som Larry Norman og Chuck Girard utgjorde en del av de bibelstudiegrupper som Ken Gulliksen tok initiativ til i 1975, og som ble den første Vineyard-menigheten i Beverly Hills, California. Her deltok også i en periode Bob Dylan. Også John Wimber selv hadde en musikalsk bakgrunn som rocke- og jazzmusiker. Vineyard-bevegelsens sang- og musikkstil har etter hvert blitt toneangivende også i mange andre kirkesamfunn og menigheter, på samme måte som vektleggingen av lovsang og tilbedelse som en sentral verdi og et viktig element i kristne gudstjenester og møter. Lovsangsmusikk fra Vineyard-bevegelsen har vært markedsført av egne musikkselskaper i henholdsvis USA og UK og omfatter en lang rekke produksjoner. Toronto-fornyelsen. Den såkalte Toronto-fornyelsen hadde opprinnelig sitt utspring i en Vineyard-menighet, Toronto Airport Vineyard. Tusenvis av mennesker fra hele verden, også mange norske kristne både fra Den norske kirke og ulike frikirker, besøkte i denne perioden og i årene som fulgte Toronto for å få del i fornyelsen etter at den brøt ut i januar 1994. Menigheten i Toronto ble imidlertid allerede i 1995 ekskludert fra Vineyard-bevegelsen på grunn av manglende lojalitet til John Wimber og den sentrale Vineyard-ledelsen, som ledd i uenighet om hvordan fornyelsen skulle håndteres. Menigheten endret deretter navn til Toronto Airport Christian Fellowship, nylig endret på nytt tl Catch the Fire Toronto. I Norge gjorde fornyelsen i Toronto seg i noen grad gjeldende innenfor den lutherske OASE-bevegelsen, pinsebevegelsen og Det norske misjonsforbund, foruten i menigheten Oslo Vineyard som i perioden 1994/95 fungerte som en katalysator for fornyelsen på norsk jord. Vineyard-bevegelsen i Norge. I Norge har Vineard-bevegelsen i 2010 omkring 800 aktive medlemmer, fordelt på 10 menigheter/menighetsplantinger i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen, Ålesund, Sykkylven, Trondheim og Levanger. Allerede i 1982 forsøkte en amerikansk Vineyard-pastor, Steve Sjøgren, i samarbeid med norske kontakter å etablere en Vineyard-menighet i Oslo, uten at prosjektet ble realisert. Vineyard-menigheten i Oslo ble som den første i Norge stiftet i 1992. I 1993 ble menigheten formelt en del av den internasjonale Vineyard-bevegelsen, og deretter registrert som et eget kirkesamfunn i Norge i 1994. Norge hadde i perioden fram mot 1992 også besøk av flere amerikanske Vineyard-pastorer fra USA som deltok på tverrkirkelige fornyelseskonferanser, og på OASE-bevegelsens sommerstevner. Ivar Kvåle. Ivar Kvåle (født 1947, død 23. oktober 2011) var en norsk avistegner, bokillustratør, musiker og tegneserietegner. Siden 1978 har Kvåle tegnet og skrevet i avisa Hordaland. Han har, under signaturen Knipo, i 25 år, levert vitsetegninger med krasse og muntre kommentarer til avisa. Med den faste spalten "Dagens Dumt", har han med tekst og tegninger, karikert naive turister, innfule bergensere, lokalpolitikere, utflytta Vossakjendiser og frustrerte innflyttere. På slutten av 60-tallet begynte Kvåle å tegne stripetegneserien "Pegasus". Denne serien ble utgitt i avisa Nationen fra den 20.november 1968 til 13.september 1969. Kvåle bidro også med illustrasjoner til denne avisa i samme periode. Han la vekk stripeserien da han høsten 1969 gikk inn i garden. I 1968 i "Arbeidermagasinets" julenummer (nr.52) fikk Kvåle på trykk en 3 ruters tegneseriestripe kalt "Julebord-drama i 3 akter". Ivar Kvåle har til sammen illustrert nærmere 40 bøker (både egne og andres). De fleste av bøkene er utgitt på forlaget Samlaget. Ygre stasjon. Ygre stasjon er en stasjon på Bergensbanen i Voss. Stasjonen ble åpnet i 1908, ett år før Bergensbanen ble fullført. Stasjonsbygningen sto opprinnelig på Nesttun der den hadde blitt for liten. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Stasjonen har venterom, leskur og parkeringsplass for rundt 10 biler. Plattformen er lav og med grusdekke. Asias olympiske råd. Asias olympiske råd ble etablert i 1982 og administrerer asiatisk sport. Organisasjonen har 45 nasjonale olympiske komiteer som medlemmer. Hovedkontoret ligger i Kuwait by. Klemet O. Hætta. Klemet Olavsen Hætta (født 6. april 1937 i Kautokeino) er en tidligere norsk disponent og politiker (H). Han var medlem av Kautokeino kommunestyre 1968–1995, hvor han var varaordfører 1974–1977 og ordfører 1978–1979 og 1982–1983. Hætta var også medlem av Finnmark fylkesting i et par perioder og har vært kandidat til Sametinget. Han var vararepresentant til Stortinget fra Finnmark 1973–1985, og i 1975 ble han den første samen på Stortingets talerstol. I kommunestyret måtte Hætta snakke norsk, idet man ikke hadde noen tolketjeneste, mens han snakket samisk på Stortinget. Hætta har jobbet som regnskapsfører og som disponent ved reinslakteri i Kautokeino. Han var styremedlem i avisen "Ságat" 1977–1978 og mangeårig medlem av Kommunalbankens kontrollkomité. Liste over ordførere i Kautokeino. Liste over ordførere i Kautokeino kommune i Finnmark. Kautokeino SUS under Sommer-OL 1992. SUS under Sommer-OL 1992. 475 sportsutøvere, 310 menn og 165 kvinner, fra Samveldet av uavhengige stater deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Deltakerne fra SUS, som konkurrerte under OL-flagget, var fra elleve av de tidligere femten Sovjetunionens republikker. Det var utøvere fra Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldavia, Russland, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan. SUS ble beste «nasjon» med 45 gull-, 38 sølv og 29 bronsemedaljer. Bryteren Aleksandr Karelin var flaggbærer under åpningsseremoneien. Nils R. Dale. Nils R. Dale (født 12. januar 1899 i Fjell, død 30. juli 1988 i Vågå) var lærer og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i gamle Brekke kommune. Nils Dale var lærer i Takle skolekrets fra 1923 til 1945. Han var ordfører i Brekke kommune fra 1938 til 1943. Han ble da arrestert av okkupasjons-myndighetene den 13. juli og satt i fangenskap, først på Ulven leir og senere i Bergen. Den 13. juli 1944 ble han løslatt. Etter krigen var over tok han på nytt over som ordfører for en kort periode, men flyttet fra kommunen straks etter. Da han døde var han bosatt i Vågå. Bill Withers. Bill Withers (Født 4. juli 1938 i Slab Fork, West Virginia, USA) er en amerikansk sanger og komponist innen genrene soul og R&B. Han var aktiv fra tidlig på 1960-tallet og frem til midten av 1980-tallet. Withers slo gjennom med sin debutsingel utgitt på Sussex Records i 1971 med "Ain't No Sunshine" fra albumet "Just As I Am". Andre kjente sanger fra Withers er "Lovely Day", "Lean On Me" og "Just the Two of Us". Diskografi i utvalg. USA USA Joel-Peter Witkin. Joel-Peter Witkin (født 13. september 1939 i Brooklyn i New York) er en amerikansk fotograf bosatt i Albuquerque, New Mexico. Witkin arbeidet fra 1961 til 1964 som krigsfotograf i Vietnam. I 1967 bestemte han seg for å jobbe som freelance-fotograf og ble City Walls Inc.s offisielle fotograf. Senere studerte han skulptur ved "The Cooper Union for the Advancement of Science and Art" hvor han fikk sin Bachelor of Arts i 1974. Etter dette fikk han et stipend ved "Columbia University", og avsluttet sine studier med å studere foto ved University of New Mexico i Albuquerque som førte fram til universitetets fremste kunstgrad, Master of Fine Arts. Det var her han utviklet sin unike stil, som førte frem til hans gjennombrudd på 80-tallet. Som kunstner er Witkin tiltrukket av det absurde i likhet med andre fotografer som Lee Krims og Diane Arbus, og han blir regnet som en av fotografikunstens mest kontroversielle aktører, med sine bilder av lik, kvinnelig kentaur, nakne dverger og mennesker med amputerte lemmer. Witkin finner sine fotoobjekter og samarbeidspartnere ved medisinske fakulteter, likhus og psykiatriske institusjoner verden over. Han referer stadig i sine bilder til verker av kjente kunstnere som Picasso, Balthus, Goya, Velásquez og Miro. Witkin starter sine ideer med å skissere på papir og perfeksjonerer hver eneste detalj før han går i studio. Etter fotograferingen bruker han forskjellige teknikker for å oppnå sin unike stil, slik som rissing og skraping i negativet og dagevis i mørkerom med forskjellige kjemikalier. I 2009 besøkte han Norge som gjest under den internasjonale fotofestivalen "Nordic Light." Tore Hoel. Tore Eilif Hoel (født i Øksnes kommune i 1956, død 24. juli 2009) var en norsk forfatter, litteraturkritiker, forlegger og lektor. Han vokste opp på gården Skauvoll på Senja i Troms. Han var cand. philol. fra Universitetet i Tromsø, lektor i den videregående skolen i flere år, siden litteraturkritiker og mottok i 1988 Nordland fylkes forfatterstipend. Han grunnla Nordnorsk forlag og har skrevet flere skjønnlitterære og faglitterære verk, i tillegg til å ha skrevet avhandlinger og bøker om forfatteren Trygve Gulbranssen. Hoel var også medlem av Norsk litteraturkritikerlag, Norsk Faglitterær Forfatterforening og Nordnorsk Forfatterlag. Asialekene 2006. Asialekene 2006 ble avholdt i Doha i Qatar 1-15. desember 2006. Dette var de 16. lekene, eller "XV Asiad". Hovedarena var Khalifa internasjonale stadion. Vel 13 000 deltakere fra de 45 medlemmene i Asias olympiske råd var påmeldt til lekene. Bastiat-prisen. Bastiat-prisen (engelsk:) er en journalistikk-pris som utgis årlig av International Policy Network. Bastiat-prisen anerkjenner journalister som publiserer arbeid som «forklarer, fremmer og forsvarer prinsippene til ett fritt samfunn Utmerkelsen kommer med en utbetaling på USD 15 000. Prisen ble grunnlagt i 2002, og er oppkalt efter filosofen og økonomen Frédéric Bastiat fra det 19. århundret. Bastiats briljante bruk av satire og allegorier gjorde at han kunne relatere komplekse økonomiske emner til et generelt publikum. For å leve opp til hans arv, dømmes bidrag i forhold til intellektuelt innhold, hvor overbevisende språket er og i hvilke typer publikasjoner de opptrer. Dommere har blant annet vært Margaret Thatcher, James Buchanan og Milton Friedman. Smedstusvingen (Oslo). Smedstusvingen er en vei i bydel Nordstrand i Oslo. Grenser direkte mot Ekebergparken, Ballsletta og Ekebergskogen, og utgjør den nordlige grensen for boligstrøket Holtet hageby. Oppkalt etter plassen Smedstua. Valentina Vezzali. thumb Maria Valentina Vezzali (født 14. februar 1974 i Jesi) er en italiensk fekter som har vunnet fem OL-gull i florett. Hun er den første fekteren i OL-historien som har vunnet individuelt gull i florett i tre OL på rad – Sydney 2000, Athens 2004 og Beijing 2008. Hun har i tillegg vunnet elleve VM-gull, fem i individuelle konkurranser (1999, 2001, 2003, 2005, 2007) og ytterligere seks i lagkonkurranser (1995, 1997, 1998, 2001, 2004, 2009) samt fire sølvmedaljer (to individuelle, 1994 og 2006, og to med det italienske laget, i de samme årene) og to bronsemedaljer (individuelle, 1995 og 1998). I EM-sammenheng har hun vunnet åtte gullmedaljer, tre sølvmedaljer og to bronsemedaljer. Vezzali var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Årungselva. Årungselva renner fra innsjøen Årungen i Akershus nordover til utløp i sjøen ved Nesset i Bunnefjorden. Som de fleste andre elver har også Årungselva i tidligere tider vært utnyttet til næringsformål. Det finnes rester av en akvedukt, solid dimensjonert og delvis utsprengt i fjellsiden. Denne ledet vann til et høvleri som ble bygget ca. 1890 ved Fossen. Og det hadde vært sagbruk der lenge før den tid. Vannkvaliteten i Årungen er dårlig, så også i Årungselva. Likevel er det hele 13 fiskeslag her. Abbor, gjedde og mort er de vanligste. Men elva er også en viktig gyteelv for sjøørret i Oslofjorden. Johan de Witt. a>s portrett av de Witt fra 1652 Statue av Johan de Witt på "De Plaats" i Den Haag. Fingrene hans peker på stedet hvor han og broren Cornelis ble myrdet i 1672 a> (1659), portrett av Adriaen Hanneman Johan de Witt, også kjent som Jan de Wit, (født 24. september 1625 i Dordrecht; død 20. august 1672 i Den Haag) var en nederlandsk politiker. Han var statssekretær (nederlandsk:) for Holland og Vest-Friesland i perioden 1650–1672. Johan de Witts familie besto av faren Jacob de Witt som var borgermester i Dordrecht, moren Anna van den Corput som var niese av Johannes Corputius, kartograf og nederlandsk militærleder i Åttiårskrigen, og den yngre broren Cornelis de Witt. Familien tilhørte i en lang periode den styrende klasse i sin hjemby, og De Witts onkel Andries de Witt var også Hollands raadspensionaris i en kort periode. I 1655 giftet han seg med Wendela Bicker, datter av Johan Bicker og Agneta de Graeff av Polsbroek. De Witt giftet seg dermed inn i den mektige De Graeff-Bicker-klanen. De Witt studerte jus ved Universitetet i Leiden, og reiste sammen med sin bror Cornelis gjennom Europa i 1645. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Angers i samme år. I de følgende årene arbeidet han som advoktat i Den Haag. Nederlands første statsmann. I 1653 ble de Witt gjennom sin onkel Cornelis de Graeffs påvirkning statssekretær og fikk stor innflytelse på den daværende utenrikspolitikken. Under hans ledelse ble det erklært fred med England i 1654 og Westminster-avtalen undertegnet. I disse turbulente tidene utgjorde hans rådgiver Coenraad van Beuningen en stor støtte. Hans periode som statsmann var preget av sterk økonomisk vekst og selve høydepunktet i den såkalte «Nederlandske gullalderen». Efter at Nederland i 1665 igjen hadde erklært krig med England, var de Witt på ny aktuell i fredsforhandlinger. I 1667 ble Breda-avtalen undertegnet, som på ny erklærte fred mellom de to statene. Traktat om livrenten. I 1671 publiserte de Witt en traktat ved navn "Waerdye van Lyf-Renten Naer Proportie van Los-Renten", hvor han viste at livrenten til et bestemt rentenivå var billigere enn oppsigelige skyldsbrev. Siden han bare kunne vise til lite tilfredsstillende statistikk fra det nederlandske livrenteregistret, baserte han sine beregninger på en enkel statistisk mortalitetsmodell. 1672. I Nederland blir året 1672 betegnet som «katastrofeåret», Rampjaar. Et av de Witts politiske mål var å avskaffe stattholderembedet for å forhindre at huset Oranien skulle få ny innflytelse. Sammen med Andries de Graeff, Gaspar Fagel og Gillis Valckenier lyktes de Witt i å få stendene i provinsen Holland til å vedta det såkalte «evige ediktet». Ediktet innebar blant annet at generalkapteinen eller generaladmiralen av Nederlandene ikke kunne være stattholder i noen provins. I tillegg avskaffet provinsen Holland selve embedet stattholder. Andre provinser fulgte snart etter og dermed ble stattholderembedet erklært avskaffet. de Witts stilling ble imidlertid ikke forsterket. Dels var det kalvinistiske presteskapet hans motstandere og dels ble den unge prins Vilhelm III av Oranien stadig mer populær. Når så Frankrike og Ludvig XIV i 1672 gikk til krig mot republikken, ble prins Vilhelm valgt til generalkaptein og stattholder. Man hadde ikke vært forberedt på krig og de Witt hadde tidligere ikke fått gehør for en omfattende opprustning. Da krigen brøt ut fikk han allikevl ansvaret for situasjonen og han forlot sitt embete 1. juli 1672. Broren Cornelis de Witt som blant annet var leder av Hollands og Vest-Frieslands stenderforsamling, hadde støttet de Witts politikk. Broren ble utsatt for en falsk anklage om mordforsøk på Vilhelm av Oranien og dømt til landsforvisning. Under et besøk som de Witt gjorde hos broren i fengselet i Haag ble vaktene sendt bort under påskudd av at bøndene i området var på tyvetokt. Brødrene var helt uten beskyttelse da en stor menneskemengde angrep og dro dem ut av fengselsbygningen. På utsiden ble brødrene myrdet og likene lemlestet. Klemens kirke. Klemens kirke er en kirke i Klemensker på Bornholm oppført i kløvet granitt. Den ble bygget i tidsrommet 7. juni 1881 til 2. desember 1882 og arkitekt var Ludvig Knudsen. Kirken avløste middelalderkirken Sct. Clemens kirke som ble revet i forbindelse med byggingen av den nye kirken. Kirken ble restaurert i 1960. Ingeborg Marianne Svabø. Ingeborg Marianne Svabø (1797–1861) var ei gjestgiverkone og jordmor fra Sygnefest i Gulen. Faren hennes, Johannes Gloppe, flyttet til Gulen fra Solund for å ta over gjestgiverstedet på Sygnefest. Her vokste Ingeborg Marianne opp. Hun giftet seg med Peder Davidson Svabø, som hadde flyttet til Sygnefest fra Indre Kroken i Luster. På hjemstedet hadde han drevet landhandel. Johannes Gloppe ble drept i 1822, og Svabø tok over gjestgiverstedet etter dette. Jordmor. Sognepresten i Eivindvik var på denne tiden prost Niels Griis Alstrup Dahl. I 1825 søkte han Nordre Bergenhuus Amt om at Ingeborg måtte få tilskudd til å ta jordmorutdannelse i Oslo for senere å jobbe som jordmor i Eivindvik prestegjeld. På den tiden omfattet det den nåværende Gulen kommune, og store deler av Solund og Hyllestad på nordsida av Sognefjorden. På tross av motstand fra amtmannen, fikk Ingeborg opplæring og ble ansatt som jordmor i 1828. Med det ble hun den første jordmora i ytre Sogn. På den tiden var jordmortjenesten nymotens i Norge, og ble ofte møtt med skepsis fordi det brøt med de gamle fødselsskikkene. Peder Svabø skal ha vært brutal og drikkfeldig, og i 1834 måtte han selge gjestgiverstedet Sygnefest til bergenseren Lars Antoniussen. I 1839 ble Svabø dømt til tukthus i 10 år for å ha mishandlet kona. Ingeborg gjorde tjeneste videre som jordmor frem til 1844. Etter at straffa til Peder Svabø var sonet, ble de boende i et lite hus på Sygnefest av penger fra fattigstyret. Ingeborg Svabø døde i Gulen i 1861. Uruguay under Sommer-OL 2000. Uruguay under Sommer-OL 2000. Femten sportsutøvere, tolv menn og tre kvinner fra Uruguay deltok i sju sporter, friidrett, judo, sykling, seiling, svømming, hestesport og skyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på en delt 64. plass med en sølvmedalje. Mónica Falcioni var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Robert Mapplethorpe. Robert Mapplethorpe, (født 4. november 1946, død 9. mars 1989), var en amerikansk fotograf. Biografi. Mapplethorpe studerte til en Master in Fine Arts ved "Pratt Institute" i Brooklyn, men avsluttet studiene sine i 1969 uten å fullføre mastergraden. Hans første bilder tok han med et Polaroidkamera. På midten av 70-tallet kjøpte han seg et Hasselblad mellomformatkamera og begynte å ta bilder av venner og bekjente. Hans omgangskrets besto av kunstnere, musikere og komponister som Andy Warhol, Peter Gabriel og Patti Smith. Mapplethorpes første studio lå i 24 Bond Street på Manhattan. Dette stedet beholdt han som sitt mørkerom etter at han fikk 500 000 dollar fra kunstkurator Sam Wagstaff, som Mapplethorpe brukte til å kjøpe seg en toppleilighet som fungerte både som bolig og studio. Mapplethorpe døde 42 år gammel av komplikasjoner fra AIDS. Et år før sin død stiftet han "Robert Mapplethorpe Foundation, Inc." Levva livet – 25-års jubileum. "Levva livet – 25-års jubileum" er et musikkalbum med Åge Aleksandersen og Sambandet, utgitt i 2009. Ola Braanaas. Ola Braanaas (f. 1962) er en norsk fiskeoppdretter, bosatt på den vesle holmen Svinøyna i Gulen kommune. Biografi. Braanaas ble født på Hamar, vokste opp i Bergen og bosatte seg så i Florø. Braanaas arbeidet på oppdrettsanlegget til Svanøy Stiftelse før han startet Firda Settefisk i Norddalsfjorden 1986. Da dette oppdrettsanlegget gikk i pluss, finansierte det starten av selskapet Go-Fish som han startet sammen med Gudmun Strømsnes på midten av 1990-tallet. Etter kort tid ble det ett av de største oppdretts- og settefiskselskapene i landet. På Færøyene fikk Go-Fish kontroll over halvparten av oppdrettsnæringa. Go-Fish drev også lakseslakteri bl.a. i Florø og Davik. I 1997 samlet Strømsnes og Braanaas mange av selskapene sine i det nystartede Norway Seafarms, men Braanaas holdt sitt Firda Settefisk utenfor prosjektet. Dette året ble Braanaas nr. 195 på lista over de rikeste i Norge. Norway Seafarms gikk inn i Pan Fish i 1999. Braanaas driver fremdeles Firda Settefisk, og er også eier av tidligere Botnane Fiskeoppdrett i Bremanger oppdrettsvirksomheten er organisert igjennom selskapet Firda Sjøfarmer AS. Lakseslakteri Martin E Birknes Eftf AS på Byrknesøy i Gulen er en del av konsernet. Gjennom selskapet Firda Seafood AS driver konsernet sin eksportvirksomhet. Braanaas kontrollerer konsernet gjennom morselskapet Firda Management. Virksomhet i Gulen. I 2005 kjøpte kjøpte og restaurerte Braanaas det gamle handelsstedet Skjerjehamn i Gulen. Det var også han som stod bak oppsettingen av den store skulpturen av Kong Olav V som ble laget av kunstneren Knut Steen på oppdrag fra Oslo kommune. Da Oslo ikke ville ha kunstverket på grunn av utforminga, kjøpte Braanaas det og flyttet det til Skjerjehamn. Det ble avduket under den første Utkantfestivalen 4. august 2007. Ett av selskapene til Braanaas, Firda Sjøfarmer, med avdelinger i Eivindvik, Sørbøvåg og i Askvoll, ble kåret til "Årets Bedrift" av Sparebanken Vest og avisa Strilen i 2010. I takketalen sin nevnte Ola Braanaas blant annet viktigheten av å ikke holde opp med å ta sjanser etter å ha oppnådd suksess. I 2010 mottok Braanaas også Gulatingsprisen fra Gulen kommune for sitt bidrag til næringsetablering i kommunen. Diverse. Fordi Braanaas bor så avsides til, ble det laget et fjernsynsprogram om ham i NRK-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu i 2010. Dette året står han også som 3. vararepresentant til Stortinget for Sogn og Fjordane Høyre. I 2011 gir Braanaas ut diktsamlingen "Banebrutt" sammen med sin niese Vilde Kleppe Braanaas. Eksterne lenker. http://www.nrk.no/lyd/braanaas_diktsamling/3B1B2D5A2CEADDC8/ Rømua. Rømua er en elv på Romerike i Akershus, mellom Glomma- og Leiravassdragene. Elva har utspring i småbekker øst for Dal ved grensen mellom Eidsvoll og Ullensaker kommuner, og renner videre gjennom Nes og Sørum kommuner. Elva munner ut i Glomma like nedenfor Bingsfoss. Nedbørsfeltet er på 211 km², og nesten halvparten av dette er jordbruksareal. Det er ingen innsjøer av betydning langs elva, og den blir derfor følsom for flom ved mye nedbør. Det har på det meste vært minst 14 kornmøller i Ullensaker, flere av disse langs Rømua. Mølla ved Holt brant ned i 1889, og i 1920 var det bare fire møller igjen, to av disse ved Rømua: Kauserud og Ingier. Maling av korn opphørte her omkring 1970. Elva er betydelig forurenset fra jordbruket, og vannkvaliteten er dårlig. Det er således moderat med fisk i elva, og krepsen har dødd ut. Men nedre del av elva er likevel viktig som gyteområde for gjørs fra Øyeren. Denne arten var oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste i 2006 på grunn av svært begrenset utbredelse, men er nå i 2010 klassifisert som «livskraftig» (LC). Security Incident Management and Analysis System. Security Incident Management and Analysis System (SIMAS) er en webbasert applikasjon innenfor det amerikanske diplomatiets sikkerhetsarbeid. Systemet er understilt det amerikanske Diplomatic Security (DS), og fungerer som et rapport- og analysesystem for mistenkelig virksomhet eller forbrytelser meldt fra amerikanske utenriksstasjoner verden rundt. Synnlikletten. Synnlikletten er et fjell i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger øst for Risnefjorden, 2 km sørøst for Asseim og 3 km nordøst for Instefjord. Største høyde er 683 meter over havet. Det er bratte fjellsider mot Risnefjorden i vest og Asseimdalen i nord, mens det i sør og øst er slakere hellinger. Øst for fjellet ligger Skiddalsvatnet, som er utspring for Oppedalselva. Grønnlifjellet. Grønnlifjellet er et fjell i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger rundt 3 km øst for Risnefjorden, og 2 km øst for Synnlikletten. Største høyde er 695 meter over havet. Det er bratte fjellsider mot Fossedalen i øst og mot Grønnlivatnet i nord, mens det i sør og vest er slakere hellinger. I nordøst ligger fjellet Setane, som er adskilt fra Grønnlifjellet med et kort skar. Mellom Grønnlifjellet og Synnlikletten ligger Skiddalsvatnet, som er utspring for Oppedalselva. Gnathostomulider. Gnathostomulider er en gruppe av virvelløse, marklignende dyr som lever i vann. Omkring åtti arter er kjent. Disse organismene har en langstrakt ormeaktig kropp. De har flimmerhår som kan slå både bakover og forover. Tarmen ender blindt. De er hermafroditter. De ble oppdaga og beskrevet i 1956. Krassere. Krassere (Acanthocephala) er en gruppe av virvelløse, marklignende dyr som er parasitter. Man kjenner til omkring 1100 arter. De er vanligst i tropene. De har en langstrakt og tykk kropp. De mangler tarmkanal og tar opp næring på hele kroppens overflate. Foran har de en sugesnabel. Krassere parasitterer ofte tarmkanalen hos fugler og fisker. Eggene komer ut med vertens ekskrementer og må bli spist av en mellomvert for å komme videre. Mellomverter er foreksempel krepsdyr og insekter. Nyere genetiske analyser har vist at de stammer fra, og bør regnes som, sterkt modifiserte hjuldyr. Bribris ortografi. Bribris ortografi ble utvikla ved Universidad de Costa Rica på slutten av 1900-tallet. Ettersom nesten alle bribrier også snakker spansk, er alfabetet for bribri i stor grad basert på det spanske alfabetet. Lydene er i denne artikkelen representert med symboler fra det internasjonale fonetiske alfabetet. Fonemer i bribri. I tillegg har språket følgende allofoner som også representeres med egne bokstaver: [m], [n], og [r]. Nasale vokaler. Representasjonen av de nasale vokalene er det ennå ikke enighet om. Tidligere ble nasaliteten markert med understrek eller med kvist, og i det siste har man også begynt å bruke tilde. Toner. Tonene markeres med diakritiske tegn over vokalene. Systemet er motsatt av det som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet og i mange andre språk. Priapulider. Priapulider er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr. De har en stor snabel foran og er mellom 5 mm til 20 cm lange. De er særkjønnede. Forplantningen er ikke så godt kjent. Larvene gjennomgår flere utviklingsstadier. Tre arter fins langs norskekysten. Prins Gustaf. Frans Gustaf Oscar (1827–1852), prins av Norge og Sverige, hertug av Uppland, var den andre sønnen til Oscar I og Josefine av Leuchtenberg. Han ble kalt Sangerprinsen, og er den hittil største musikkbegavelsen innen huset Bernadotte. Han studerte musikk hos komponisten Adolf Fredrik Lindblad og ble en utmerket pianist og sanger. Han gjorde seg også kjent som komponist (under pseudonymet «G*****»), og mer enn 50 av hans komposisjoner er bevart, deriblant marsjer, romanser og viser. I 1852 ble flere i kongefamilien rammet av tyfoidfeber, og prins Gustaf døde av sykdommen. Prins August. Oscar Nicolaus August (1831–1873) var prins av Norge og Sverige og hertug av Dalarna. Han var det yngste barnet til Oscar I og Josefine av Leuchtenberg. Han tok utdannelse i Uppsala. Senere var han aktiv i det militære og ble generalløytnant. Han ble 16. april 1864 gift med Teresia av Sachsen-Altenburg (1836–1914). De hadde ingen barn. Kamptozoer. Kamptozoer eller entoprokter er en gruppe av virvelløse, sjølevende dyr. De sitter fast på sjøbunnen. Omrkring 20 arter fins i norske farvann. Alessandria della Rocca. Alessandria della Rocca (Siciliansk: "Lisciànnira di la Rocca") er en "comune" og en liten jordbruksby som befinner seg vest i det sentrale Sicilia i den nordlige delen av provinsen Agrigento, i Italia. Mange av byens innbyggere emigrerte til USA, spesielt til Tampa, Florida, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Rotua (Nannestad). Rotua er en mindre sideelv til Leira i Nannestad kommune, Akershus. Den springer ut fra Råsjøen 436 moh, og renner østover gjennom Bjertnessjøen og munner ut i Leira litt nord for Homledalen, ca 136 moh. Det samlede fallet er altså 300 meter, og nedbørsfeltet er på 67 km². Da Bjertnessjøen er drikkevannskilde for Ullensaker og Nannestad, blir vannføringen i Rotua til tider ganske liten. Kamrotter. Kamrotter er en familie av gnagere som hører hjemme i Sør-Amerika. De kalles også "tuco-tucoer". De har små øyne og ører, og korte, muskuløse ben med kraftige klør. Kamrottene holder til i ganger under jorden og lever av plantedeler. Noen arter lever alene, mens andre lever i flokk. Familien deles inn i opptil 60 arter. Man treffer på dem så langt syd som Tierra del Fuego. Kamfingerrotter. Kamfingerrotter er en familie av gnagere som hører hjemme i det nordlige Afrika. Disse dyrene har korte ben og en ganske stor kropp. De lager plystrende lyder. Ungene fødes med pels. De holder sammen i flokker. De holder til i hulrom, men graver ikke ganger selv. Noen individer står vakt og gir signaler når det er fare på ferde. Filtvet fyr. Filtvet fyr ligger i tettstedet Filtvet på Hurumlandet på vestsiden av Oslofjorden ved innløpet til Drøbaksundet. Den gamle fyrbygningen er i tre og tidligere var lykta plassert i gavlen på huset og fyrstasjonen hadde en tåkeklokke i et tårn på taket. Fyrstasjonen ble avfolket i 1985 og en fyrlykt plassert foran fyrbygningen har siden den gang erstattet fyrdriften. Som en gammel og en god representant for de små trefyrene har fyret fyrhistorisk verdi og er fredet etter lov om kulturminne. Det opprinnelige linse- og klippapparatet er bevart. Xitle. Xitle er en vulkan i utkanten av Ajusco i nærheten av Mexico by. Det har en høyde på ca 300 m, og en skråning mellom 30° og 40°. Dens seneste utbrudd antas å ha funnet sted ca. 400 e.Kr. De historiske stedene Cuicuilco og Copilco ble rammet av utbrudd fra vulkanen. Vakttårnets undervisningssenter. Vakttårnets undervisningssenter i Patterson, New York er en utvidet del av hovedkvarteret til Jehovas vitner i Brooklyn i New York. Fasilitetene i Wallkill hører også med under dette. Vakttårnets undervisningssenter består av et kompleks av 28 bygninger, deriblant undervisningsanlegget, tjenesteavdelingen, juridisk avdeling, korrespondanseavdelingen og oversettelsesavdelingen. I tillegg kommer blant annet boligbygninger for 1200 beboere. Arkitekturåret 1162. Arkitekturåret 1162 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1162. Vakttårnets Bibelskole Gilead. Vakttårnets Bibelskole Gilead, som ofte bare kalles Gileadskolen eller Gilead, er det offisielle navnet på en skole som drives av Jehovas vitner og som er den fremste skolen på Vakttårnets undervisningssenter. Skolen er først og fremst kjent for opplæring av misjonærer. I dag sorterer imidlertid også andre former for undervisning under Vakttårnets Bibelskole Gilead. Bakgrunn. I 1942, mens krigen var på sitt høyeste, foreslo selskapet Vakttårnets president, Nathan Homer Knorr, at skolen skulle opprettes med tanke på å effektivisere evangeliseringsarbeidet over hele verden. Den første klassen begynte 1. februar 1943, og fem måneder senere begynte de som hadde gjennomgått opplæringen å forkynne i fremmede land, deriblant Cuba. I 1956 utførte personer som hadde gått på skolen sitt arbeid i omkring hundre forskjellige land. Over 120 klasser har gått igjennom skolen siden 1943. Undervisning. To klasser uteksamineres hvert år. I dag er det hovedsakelig ektepar som gjennomgår skolen og som har vært med i heltidsforkynnelsen i flere år. De blir sendt til forskjellige deler av verden. Bibelen utgjør hoveddelen av undervisningen. De vil også få opplæring i å møte de utfordringene det fører med seg å forkynne utenlands og for fremmede kulturer. "Tjenesteopplæringsskolen" er en skole som ble opprettet i 1987. Den holdes for ugifte eldste og menighetstjenere. De kan bli sendt til steder med spesielle behov etter å ha gjennomgått denne opplæringen. For eksempel kan det være snakk om små menigheter eller menigheter med få eldste eller menighetstjenere, eller menigheter med store distrikter hvor forkynnelsesarbeidet foregår bare i begrenset utstrekning. Noen av dem kan også begynne å tjene i den menigheten de kommer fra. De gjennomgår en opplæring hvor mange lærespørsmål blir tatt opp, ikke minst hvordan problemer i menighetene skal behandles, og andre administrative og organisasjonsmessige spørsmål. Opplæring for reisende tilsynsmenn og personer som tilhører avdelingskontorene finner også sted ved skolen. Reisende tilsynsmenn får på disse kursene opplæring i alle deler av sin tjeneste. Det gjelder blant annet deres oppgaver med å holde taler på møter og stevner, og hvordan de kan samarbeide effektivt med avdelingskontorene. Også deres koner gjennomgår noe av programmet sammen med sine ektemenn. Arkitekturåret 1165. Arkitekturåret 1165 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1165. Arkitekturåret 1160. Arkitekturåret 1160 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1160. Canada under Sommer-OL 2000. Canada under Sommer-OL 2000. 294 sportsutøvere, 150 menn og 144 kvinner fra Canada deltok i tjueni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Canada kom på 24. plass med tre gull-, tre sølv- og åtte bronsemedaljer. Padleren Caroline Brunet var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sivert Christensen Strøm. Sivert Christensen Strøm (født 1819, død 13. november 1902) var en norsk jurist og politiker, kjent som stortingsrepresentant i flere perioder og som borgermester i Trondheim. Strøm ble født i 1819 som sønn av sjøkapteinen Christen Nielsen Strøm fra Øyestad. Han ble uteksaminert som cand.jur. i 1845 og arbeidet deretter som advokat (sakfører) i Nordenfjeldske frem til han ble utnevnt til sorenskriver i Nordre Østerdalen i 1859. Strøm ble etterhvert involvert i politikken, og ble utnevnt til stortingsrepresentant for Hedemarkens amt i periodene 1859-1860, 1862-1863, 1864 og 1865-1866. I hans siste to terminer i 1871-1873 og 1877-79 representerte han Trondhjem og Levanger. I 1867 etterfulgte han Emil Aubert som borgermester i Trondheim, og i 1871 ble han utnevnt til direktør av Norges Bank. Strøm kjøpte i 1874 Gløshaugen gård, som ble hans faste bolig frem til han solgte seg ut til staten i 1896. Strøm var gift to ganger, og hadde flere barn, blant andre amtmannen og statistikeren Boye Christian Riis Strøm. River Deep – Mountain High (sang). "«River Deep – Mountain High»" er en sang skrevet av Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich, første gang innspilt i 1965 og utgitt på singel i 1966 av Ike & Tina Turner. Til tross for at singelen kom på 3. plass på UK Singles Chart i Storbritannia, kom den bare på 88. plass på Billboard Hot 100 i USA, noe som gjorde låtskriver og produsent Phil Spector så fortvilet at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen i to år. Sangen er et av de beste eksemplene på Phil Spectors «Wall of Sound», og ble spilt inn av Tina Turner og studiomusikere fra «The Wrecking Crew». Ike Turner fikk 20 000 dollar for å holde seg unna studio under innspillingen. I ettertid har sangen blitt regnet som en klassiker innen R&B og rock. en rekke artister spilt inn versjoner av sangen, blant andre Deep Purple og Eric Burdon & The Animals som begge ga den ut på singel i 1969, av The Supremes med The Four Tops samt en instrumental-versjon av The Shadows i 1970. På 1980-, 1990- og 2000-tallet har artister som Katrina & the Waves, Erasure, Annie Lennox, Neil Diamond, Céline Dion og Meat Loaf gjort sine versjoner av sangen. Arkitekturåret 1161. Arkitekturåret 1161 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1161. Canada under Sommer-OL 2004. Canada under Sommer-OL 2004. 262 sportsutøvere, 130 menn og 132 kvinner fra Canada deltok i 28 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Canada kom på 21. plass med tre gull-, seks sølv- og tre bronsemedaljer. Judoka Nicolas Gill var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lovisendal (Brekke). Lovisendal er en bygning i Brekke i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Huset ligger like ved Brekke kirke og er den gamle offisers og sorenskrivergården. Breche Gaard var fra 1727 og fikk det nye navnet Lovisendal i 1819. Huset ligger på Ytre Brekke ved Risnefjorden. Det var embetsmannshus, familiebolig og kontorer. Bygningen er fredet. Historie. Den norske hær ble opprettet i 1628. "Det Bergenhusiske regiment" bestod av kompaniene Sunnmøre, Nordfjord, Sunnfjord og Ytre og Indre Sogn. I Brekke var der ekserserplass like ved elveosen i Brekke. Helt fra 1677 hadde det bodd offiserer på Breche Gaard. Gården blir bygget. Even Kraft bodde i Brekke fra 1727 til 1745 i et hus som ble kalt "Løytnanthuset". Han hadde vært med i striden med svenskene I Elleveårskrigen 1709–20. Han var offiser i det Bergenhusiske Regiment. Han kjøpte også kirken i Brekke i 1725, og i 1727 bygget han et stort bolighus på gården. Huset hadde storstue, to gjesteværelser, en forstue, en entre med trapp til hagen, en dagligstue, et stort og lite sengekammer, tjenerstue og stort kjøkken samt to kvistværelser ovenpå. I rommene var der fem kakkelovner til oppvarming. Løytnanthuset ble heretter brukt til skolestue og melkebod. Even Kraft flyttet til Munkholmen ved Trondheim i 1745 og ble kommandant der. Lovisendal ble da overtatt av sønnen Wincentz Henrich Kraft som også var offiser. I 1753 flyttet han til Danmark for å overta en gård han hadde arvet der, og broren hans kaptein Knud Kraft overtok gården i Brekke. Våren 1753 begynte Knut kraft å sette kirken og husene på Brecke gård istand. Taket på kirken var av bord og mer elle mindre ødelagt. Det dryppet mange steder på gulvet og nedover veggene. Kirken ble grundig reparert og fikk pannesteinstak. På hovedbygningen ble også taket reparert og den fikk også pannestein på taket. Knud Kraft døde i 1765. Sorenskrivergård. I 1769 ble Lovisendal med Breche Gaard sorneskriversete for Ytre Sogn da sorenskriver og justisråd Niels Hegelund Holtzrod kjøpte eiendommen og bosatte seg der. I 1814 kjøpte sorenskriver Peter Boerthman Voss frå København hovedbygningen på gården og bosatte seg der. Han begynte å kalle eiendommen "Lovisendal" etter konen Louise. Navnet er første gang brukt 17. august 1819. Voss fekk et annet embete i 1825, var det slutt på sorenskriver-epoken i Brekke. Skole. Før han flyttet solgte Voss Lovisendal med hage og tilhørende jordegods og hus til Eivindvik skolekommune. Presten Niels Griis Alstrup Dahl sto bak dette kjøpet da han ønsket å få til faste skoler for å avløse omgangskolen. Lovisendal ble skolehus og lærerbolig for Brekke krets. I huset bodde også en pakter som skulle gi læreren mat og sørge for renhold av lokalene. I årene 1825–27 eide Eivindvik skolekommune bygningen. I 1827 kjøpte Dahl Lovisendal av Eivindvik skolekommune. Han kjøpte også resten av gården der det fantes et gjestgiveri Sjøstuen. Dahl ønsket å få slutt på det ulovlige salget av øl og brennevin. Dahl hadde eiendommen til 1851. Landhandel. Huset hadde de neste årene flere eiere, og en begynte med landhandel her. Eiler Mikael Ellingsen bygget hus på Ytre Brekke og begynte som landhandler der. I 1887 ble han ekspeditør på Fylkesbaatane og i 1893 fikk han bygselbrev på Lovisendal. i 1897 fikk han skjøte på gården med hus, hage og eiendom. I 1920-årene ble landhandelen drevet av Bernhard Ellingsen. Helt frem til 1965 ble det drevet landhandel i de gamle bygningene på Lovisendal, for det meste av familien Ellingsen. Den blir nå brukt som barnehage. Nanjings bymur. Nanjings bymur (kinesisk: 南京市城墙, pinyin: "Nanjing chengqiang") ble bygd mellom 1366 og 1386 under Ming-dynastiets første keiser, Zhu Yuanzhang med en opprinnelig lengde på 35 kilometer, og går for å være verdens lengste bestående bymur. Til forskjell fra for eksempel Beijings bymur og Xi'ans bymur, som ble anlegt klassisk rettvinklet, følger befestningsmuren rundt Nanjing byens topografi. I nordvest rakk den til kort før Yangtzeflodens bredd, innesluttet "Løvehøyden", og i nordøst førte den lags Xuanwusjøens bredd, i øst rakk den frem til "Purpurgullhøyden"s utløpere, og fulgte derfra og sørover den gamle bymuren. Til å begynne var det 13 byporter, og ved slutten av Qing-dynastiet var det blitt 18. Senere ble det laget flere porter eller gjennombrudd. Bymuren var del av et system med fire murkranser, rundt (1) keiserpalassset, (2) Keiserbyen (3) selve byen Nanjing og (4) de bynære omgivelser. Dette systemet ble senere imitert i Beijing (med Den forbudte by), da de senere keisere flyttet hovedstaden dit nord. Av de tre andre murene (1, 2, 4) er det bare blitt igjen noen få rester, men man kan kjenne igjen hvor de lå fordi byplanleggingen fortsatt bærer preg av dem. Skjerjevatnet. Skjerjevatnet et et vatn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger nord for Kvanngrødvarden og like vest for kommunegrensa til Høyanger. Høyden over havet er 701 meter og vatnet har et areal på 0,46 km². Vatnets naturlige utløp er mot nord til Storelva, men vannføringen fra vatnet har siden 1960-tallet vært overført til Årnesvatna og videre til Matresvassdraget for å benyttes til kraftproduksjon i Matre kraftverk. Skjerjevatnet er ikke regulert, ut over overføringen. Vannet som overføres tilsvarer en middelvannføring på 0,26 m³/s, noe som utgjør 5% av Storelvas vannføring ved munningen i Indre Oppedal. I likhet med andre vassdrag i området ble Indre Oppedalselva negativt påvirket av sur nedbør, spesielt i de høyereliggnede deler av nedbørfeltet, hvor det på 1980-tallet ble registrert reduserte fiskebestander. Undersøkelser i senere år har imidlertid vist en forbedring og tildels normalisering av forholdene. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) er et norsk statlig organ med ansvar for identitets- og dokumentasjonsarbeid innen utlendingsforvaltningen. NID er administrativt underlagt Politiets utlendingsenhet, men rapporterer faglig direkte til Politidirektoratet. Senteret betjener hele utlendingsforvaltningen og samarbeider med Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Landinfo og utenriksstasjonene under Utenriksdepartementet. NID har også et utstrakt samarbeid med Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste og Politi- og lensmannsetaten for øvrig. NID har som oppdrag å være et kompetansesenter innen avklaring av identitet og kontroll av dokumenter på utlendingsfeltet. Senterets mål er å styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som kommer til eller oppholder seg i Norge, og sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet. Senteret skal bidra til et helhetlig, ressurseffektivt identitets- og dokumentasjonsarbeid innen utlendingsforvaltningen. NID skal blant annet yte bistand og veilede de andre aktørene i deres saksbehandling og sørge for å innhente, dele og utvikle kompetansen på fagområdet. NID har et dokumentlaboratorium med utstyr, kompetanse og funksjoner som er avstemt med, og som støtter opp om, de øvrige beslektede laboratorieressurser i politiet og utlendingsforvaltningen for øvrig. En viktig oppgave for senteret er å utarbeide oversikter over trender og metoder knyttet til uriktig identitet og bruk av falske dokumenter, såkalte risikoprofiler. Vassøyane. Vassøyane er ei øygruppe med 1,87 km² landareal sør i Sognesjøen, og ligger i den ytre sørvestre delen av Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Gruppa består av omlag 100 små og store øyer, fordelt over en drøy kilometer i øst-vestlig retning. I sør grenser øygruppa mot Fensfjorden, i nord starter Sognesjøen og øygarden med hundrevis av småøyer innover Gulensida. Vegetasjonen er atlantisk lynghei hvor røsslyng, klokkelyng, krekling og gråmose dominerer. Vassøyane er fredet som Vassøyane naturreservat (desember 1991), og det er øygruppens rike våtmarker som er bakgrunn for vernet. Det er noe hekkeplasser her, men først og fremst er området viktig som trekkfuglplass. Området har siden 1970-tallet vært foreslått som landskapsvernområde i sammenheng med tilstøtende øygrupper lenge sør og vest. Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen, da det «nordamerikanske» kontinentet Laurentia støtte sammen med det «nordeuropeiske» Baltika for 425 millioner år siden. Gulen ligger helt i vestre kant av det synlige grunnfjellskjoldet, og omgis av de kaledonske skyvedekkene av tidligere havbunnskorpe som i sammenstøtet ble skjøvet opp på land og preger nabokommunene i sør og sørvest. Men Vassøyane og øya Røytinga helt i sørvest tilhører Solundbassenget fra seinsilur og tidlig devontid. Disse småøyene og hovedøyene i Solund er dekket med konglomerat og sandstein som ligger oppå putelava. Solundbassenget oppstod gjennom en kombinasjon av vulkanistisk havbunnspredning og kystnære avsetninger da det akkurat her, for 420-410 millioner år siden, var litt tilbake av havet (Iapetus) mellom Laurentia og Baltika. Formasjonen er resten av et gjenværende havbasseng som var i bevegelse samtidig som avrenning fra den nye, kaledonske dekket i øst avsatte sandstein oppå eldre bergarter i overgangen fra silur til devon. Bergartene på Vassøyane og Røytinga består således av drøyt 400 millioner år gamle avsetningsbergarter. Blant de viktigste av de mer sjeldne fuglerartene her finner vi bl.a ringgås, hvitkinngås, teist, enkeltbekkasin, småspove, rødstilk og siland Arkitekturåret 1570. Arkitekturåret 1570 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1570. __TOC__ Nordic Journal of Music Therapy. Nordic Journal of Music Therapy er et norsk vitenskapelig tidsskrift. Fra 1992 til 2001 utkom det under tittelen Nordisk tidsskrift for musikkterapi. Det er et av flere tidsskrifter utgitt av Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Arkitekturåret 1571. Arkitekturåret 1571 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1571. __TOC__ Copilco. Copilco var et viktig mesoamerikansk seremonielt sentrum, sørvest i nåtidens Mexico by. Copilco ligger om lag 4 km nord for Cuicuilco. Begge disse stedene er en del av området som ble dekket av lava fra flere utbrudd fra vulkanen Xitle. Copilco antas å ha vært bebodd for 3000 år siden. Stedet ble trolig avfolket omkring 100 e.Kr. Canada under Sommer-OL 2008. Canada under Sommer-OL 2008. 232 sportsutøvere fra Canada deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 19. plass med tre gull-, ni sølv- og seks bronsemedaljer. Padleren Adam van Koeverden var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Børterelva. Børterelva har utspring i sør-østre enden av Børtervann i Enebakk kommune, 194 moh. Herfra renner den gjennom Eikebergdalen og Kirkebygda og ned Enebakkdalen. Her dreier den mot nordøst og når nivået til Øyeren 101 moh. Her kalles elva for Preståa. Under fossen i Børterelva ble det anlagt en fyrstikkfabrikk første gang i 1866. Det var Holm Jølsen på Ekeberg, far til forfatter Ragnhild Jølsen som anla fabrikken. Denne brant ned etter fire år, men i 1874 ble det bygget ny fabrikk. Også denne brant ned, og for tredje gang ble det reist ny fabrikk. I 1870-årene var H. Jølsens Tændstikfabrik landets største. Det gamle navnet på elva var Igna, et navn som fortsatt er i bruk på dammen i den nedre delen av elva. Dette har gjennom navnet Ignarbakki (elvebredden/bakken ved Igna) gitt navnet til bygda og kommunen. Kvanngrødvarden. Kvanngrødvarden (også skrevet Kvannegrødvarden og Kvanngrøvarden) er et fjell på grensa mellom Gulen og Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Høyden er 821 meter over havet. Fjellet ligger mellom innsjøene Skjerjevatnet i Gulen i nord, Kvanngrøvatnet i Masfjorden i sør og Strandavatnet i Høyanger i øst. Det har slake fjellsider på alle kanter. 2. divisjon fotball for herrer 2011. 2. divisjon fotball for herrer 2011 består av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Det offisielle navnet fra og med 2010 har vært Fair Play ligaen. Seriestarten ble sparket i gang 9. april og sesongen avsluttes med siste serierunde 22. oktober. Vinnerne i hver avdeling rykker opp til Adeccoligaen, mens de tre siste lagene på tabellen rykker ned til 3. divisjon. 2.-lagene kan ikke rykke opp. Canada under Sommer-OL 2012. Canada deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Canada har deltatt i samtlige sommer-OL siden OL 1900 i Paris unntatt OL 1980 i Moskva. Tohundresyttisju utøvere deltok i tjuefire sporter. Det var tjuefemte gangen Canada deltok i et sommer-OL, de kom på trettisjette plass med en gull-, fem sølv- og tolv bronsemedaljer. Triatlonutøveren Simon Whitfield var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Storhaugfunnet. Storhaugfunnet er en skipsgrav som ble funnet ved Gunnarshaug i Torvastad, Karmøy i Rogaland. Haugen. Storhaug var en av de største gravhaugene i Nord-Rogaland. Den lå på gården Gunnarshaug, på vestsiden av Karmsundet, omtrent en kilometer nord for Salhusstraumen der Karmsundbrua ligger i dag. Haugen lå på en avsats i terrenget, omtrent 20 meter høyt, og med glimrende utsikt over hele den nordre delen av Karmsundet. Utgravningen. Etter alt å dømme har haugen var blitt liggende urørt fram til omtrent 1830. Da begynte grunneieren å ta ut masse fra den. Han har tydeligvis ganske snart kommet ned på godt bevarte rester av et skip, de ble ikke tatt vare på, men tvert imot nyttet til brensel. Etter som årene gikk ble det gjort omfattende innhogg i haugen, og det kom stadig fram skipsrester. Dette var allment kjent i omegnen. I 1880 kom nyheten om funnet av Gokstadskipet. Da var det at John Døsseland, en 22 år gammel lærer i Haugesund, tolket ryktene om skipsrestene i Storhaug til at det kunne være restene av et vikingskip. Han skrev et brev om saken til Bergen Museum, og fikk svar fra konservator Anders Lorange. Her gikk det fram at Lorange syntes dette kunne høres lovende ut, og han anmodet den unge læreren om å grave ut haugen. Han gikk straks i gang. Naturlig nok hadde Døsseland svært dårlig erfaring i dette arbeidet. Og en dag fant kona til grunneieren noe i de utgravde massene som hun stusset over. Det viste seg å være en armring av gull. Da skrev Døsseland et nytt brev til Bergen, og så kom Lorange for å overta utgravningen. Loranges beskrivelse. Av Loranges rapport framgår det at haugen på dette tidspunktet var nærmest halvveis fjernet. Mesteparten av nordsiden var borte, og han kunne studere et nærmest fullstendig øst-vestgående snitt av haugen. I midten var en forsenkning som han først tolket som en plyndringsgrop, men ved nærmere ettersyn så han at forsenkningen var dannet ved at gravkammeret var rast sammen. Innunder søkket fant han kjølplanken på skipet liggende i nord-sør retning. Parallelt med skipet, på hver side, var det bygd to kraftige murer av rullestein, og oppå disse var det bygd et stort teltformet gravkammer av furustokker. Lite av skipet var bevart, men overalt lå drev fra natene; remser av tjæret nauthår. Haugen var bygd opp av gras- og lyngtorver som var lagt med rotsiden opp. Lorange begynte å grave seg inn i sørdelen av haugen. Her kom han på en tverrmur som var lagt mellom de to nevnte murene. Bak denne fant han store deler av skipet, men det var dårlig bevart. I stavnen hadde det ligget flere jerngjenstander, men de var nå korrodert sammen til en sammenhengende kake av rust. Sør for stevnen fant han rester av en mindre båt, som tydeligvis var blitt hugget i stykker ved begravelsen. Over båten var det lagt en landgangsplanke med uthuggede trinn. Nord for tverrmuren ble det funnet flere jerngjenstander, og et komplett sett spillebrikker av rav og blått glass, antakelig for spillet Hnèfatafl, og en del andre smågjenstander. Loranges tolkning. Gjenstandene, særlig gullringen og spillebrikkene, viser at graven er reist over et medlem av den aller øverste overklassen, kanskje en kongelig. Selv mente Lorange at graven var fra vikingtiden, og at den kanskje var reist over Guttorm Eiriksson, som ble drept i slaget ved Avaldsnes mot onkelen Håkon den gode. Lorange publiserte en artikkel om funnet i 1887. Han hadde da vært syk i mange år, og Storhaugfunnet skulle bli hans siste utgravning. Gjenstandene fra funnet ble liggende ubearbeidet i magasinene ved museet. Opedals undersøkelser. Først på 1990-tallet ble funnet aktuelt igjen. Karmøy kommune stilte da midler til rådighet for en ny gjennomgang av Loranges notater og gjenstandsmaterialet. Dette ble gjort av arkeologen Arnfrid Opedal, som i 2008 tok doktorgraden med en avhandling om funnet. Opedal fikk i forbindelse med gjennomgang av materialet tatt flere radiologiske dateringer, som tydet på at graven kunne være fra merovingertiden. Senere har imidlertid Niels Bonde og Frans-Arne Stylegar ved hjelp av dendrokronologi vist at begravelsen fant sted sommeren 779. Opedal fikk også røntgenfotografert metallgjenstandene. De var blitt liggende ukonservert helt siden Loranges undersøkelse, og var rustet sammen til store kaker av korrosjon. Undersøkelsen viste at det bl.a. dreier seg om flere våpen, deriblant et såkalt Haldeneggsverd. Dette er en type våpen som hittil bare er kjent fra et fåtall gravfunn på frankisk område. Joanna Wiśniewska. Joanna Wiśniewska (født 24. mai 1972 i Wrocław) er en polsk diskoskaster. Hun konkurrerer i veteranklassen, men vant bronse ved EM i friidrett 2010 i Barcelona. Karriere. Som junior deltok hun i Junior-VM 1990 og Junior-EM 1991, der hun endte på hhv. 22. plass og 9. plass. Hun markerte seg ved Europacupen i friidrett 1999, med en fjerdeplass, og samme år fikk hun sølv i Universiaden i Palma de Mallorca. I Universiaden kastet hun 63,97, som fortsatt er hennes personlige rekord. Ved VM i friidrett 1999 i Sevilla i august endte hun på 17. plass, etter at hun kom på 9. plass i kvalifiseringsgruppe B, og ble ikke kvalifisert til finalen. Ved Europacupen i friidrett i 2000 vant hun sølv, og året etter vant hun gull. I 2001 deltok hun også i VM i friidrett, men endte på 7. plass i sin kvalifiseringsgruppe, og fikk med det 17. plass sammenlagt. I 2002 deltok hun i EM i friidrett i München, og endte på 9. plass i finalen. De neste to årene fikk hun sølvmedalje ved Europacupen i friidrett 2003, og bronse ved Europacupen i friidrett 2004. Wiśniewska representerte Polen ved Sommer-OL 2004 i Athen, og endte på 10. plass i finalen. I neste OL, i Beijing 2008, ble hun slått ut i kvalifiseringen. Under VM i friidrett i Helsingfors i 2005 greide hun en 12. plass i finalen, og samme plass ble det ved EM i friidrett 2006 i Göteborg. Ved neste VM, i Osaka 2007, kom hun på sjetteplass. I 2009 fikk hun bronse i European Winter Throwing Cup. I 2010 vant hun bronse ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, bak Sandra Perković og Nicoleta Grasu. Her kastet hun 62,37, som er sesongbeste for henne. På nasjonalt nivå har hun seks polske mesterskap: 1995, 1999, 2000, 2002, 2008 og 2010. Fjordsdalen. Fjordsdalen er et dalføre i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger i fortsettelsen av Risnefjorden og strekker seg i retning nord-sør fra bygda Instefjord til Husevatnet, like nord for fylkesgrensa til Hordaland. Dalen er trang, med bratte dalsider, og i dalbunnen renner Fjordselva. Det høyeste fjellet langs dalen er Lindelifjellet på 745 moh, mens de fleste andre fjellene ligger mellom 600 og 700 moh. Det er ingen bebyggelse i dalen, unntatt ved Instefjord helt nederst ved fjorden og ved Husevatnet helt øverst. Europavei 39 følger dalbunnen over hele strekningen fra Jernfjelltunnelen til Instefjord. India under Sommer-OL 2012. India deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Åttitre utøvere, seksti menn og tjuetre kvinner deltok i tretten sporter. Det var tjuetredje gangen India deltok i et sommer-OL, de kom på femtifemte plass med to sølv- og fire bronsemedaljer. Bryteren Sushil Kumar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Australia under Sommer-OL 2012. Australia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Australia har deltatt i samtlige sommer-OL, under OL 1908 og OL 1912 stilte de lag sammen med New Zealand som Australasia. Australia har nominert utøvere til nesten alle øvelser under lekene i London, med unntak av fotball for menn og kvinner, innendørs volleyball for kvinner, håndball for menn og kvinner, bueskyting på lag for menn og kvinner, og turn på lag for menn. Laget. Australia har valgt ut et lag bestående av 410 utøvere (224 menn og 186 damer). Dette blir det femte største OL-laget for landet. 227 av utøverene deltar på sine første leker. Andrew Hoys valg i hestesporten betyr at han vil være den første australske utøveren som har deltatt i OL syv ganger. Landeveissyklisten Stuart O'Grady og skytterene Michael Diamond og Russell Mark deltar nå i sine sjette leker. Sandvolleyballutøveren Natalie Cook blir den første kvinnelige australske deltakeren som har vært med fem ganger. Dressurrytteren Mary Hanna er den eldste på laget, på 57 år, mens stuperen Brittany Broben er den yngste, på 16 år. Australia kvalifiserte ikke lag innen fotball, innendørs volleyball kvinner, håndball og fekting. Det er kun én utøver i bryting, trampoline, rytmisk turn og turn herrer. Det største laget er friidrettslaget, som består av 52 utøvere. Boksing. Australia har kvalifisert boksere for alle vektklasser i herrenes øvelser, og for en av vektklassene i kvinnenes øvelser. Bordtennis. Australia kvalifiserte fire utøver for de individuelle øvelsene, samt et lag bestående av tre for begge lagøvelsene. Bryting. Australia kvalifiserte én utøver innen bryting.. Hestesport. Australia kvalifiserte ett lag for sprangridningsøvelsen gjennom deres fremvisning under Hestesportlekene 2010. Australia kvalifiserte også et lag til dressur og feltritt. Judo. Australia kvalifiserte seks utøvere innen grenen Judo, fem herrer og en kvinne. Moderne femkamp. Edward Fernon og Chloe Esposito kvalifiserte for øvelsen Moderne femkamp under OL i London gjennom deres resultater under Asia/Oceania-mesterskapet i 2011. Slalåm. Australia har kvalifisert båter for de følgende øvelsene. Sprint. Australia har kvalifisert båter til de følgende øvelsene. Roing. Australia kvalifiserte 13 båter og 46 utøvere. Forkortelser: FA=Final A (medalje); FB=Final B (ikke medalje); FC=Final C (ikke medalje); FD=Final D (ikke medalje); FE=Final E (ikke medalje); FF=Final F (ikke medalje); SA/B=Semifinale A/B; SC/D=Semifinale C/D; SE/F=Semifinale E/F; QF=Kvartfinale; R=Oppsamlingsheat Seiling. Australia kvalifiserte 1 båt for hver av de følgende øvelsene. Svømming. Australske svømmere har oppnådd kvalifiseringsstandardene i følgende øvelse (opp til maksimum to svømmere i hvert øvelse under Olympic Qualifying Time (OQT) og én i øvelser under Olympic Selection Time (OST)): Det offisielle laget ble avgjort etter Australiamesterskapet i svømming 2012, som ble holdt mellom den 15. og 22. mars 2012. Landevei. Det australske herrelaget for landeveissykling vil bestå av Stuart O'Grady, Cadel Evans, Michael Rogers, Simon Gerrans og Matthew Goss. Kvinnelaget består av Shara Gillow, Chloe Hosking og Amanda Spratt. Synkronisert svømming. Australia har kvalifisert ett par og ett lag, som består av ni utøvere. Stuping. Australia har kvalifisert stupere i de individuelle øvelsene for menn og alle øvelsene for kvinner Turn. Australia har kvalifisert et herrelag og et damelag. Vektløfting. Australia kvalifiserte 2 utøvere innen vektløfting. Sandvolleyball. Australia kvalifiserte to damelag, et gjennom den olympiske topplisten og et etter å ha vunnet 2010–12 Continental Beach Volleyball Cup Finland under Sommer-OL 2012. Finland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Finland har deltatt i samtlige sommer-OL siden OL 1908 i London. Storbritannia under Sommer-OL 2012. Storbritannia deltok som vertsnasjon i Sommer-OL 2012 i London, som ble arrangert mellom 27. juli og 12. august 2012. Storbritannia har deltatt i samtlige Sommer-OL siden de første moderne lekene ble arrangert i 1898 i Athen. Tyrkia under Sommer-OL 2012. Tyrkia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tyrkia har deltatt i alle sommer-OL siden OL 1908 i London unntatt 1920 i Antwerpen, 1932 i Los Angeles og OL 1980 i Moskva. Nonesuch Records. Nonesuch Records er et amerikansk plateselskap eid av Warner Music Group. Plateselskapet ble etablert i 1964 av Jac Holzman som et underselskap av sitt selskap Elektra Records, for distribusjon av klassisk musikk i Europa. I 1970 solgte Holzman Elektra og Nonesuch til Kinney National Company, som senere ble til Warner Communications som igjen ble en del av Time Warner, frem til Warner Music Group ble et uavhengig plateselskap i 2004. I perioden 1987 til 1995 gikk selskapet under navnet Elektra Nonesuch, og var en kort periode på 2000-tallet underlagt Atlantic Records. Selskapet er fra 2009 igjen et underselskap av Elektra, mens distributør er Warner Bros. Records. Nonesuch har artister hovedsakelig innen sjangerene klassisk musikk, jazz, musikaler, verdensmusikk, folkemusikk, folkrock og alternativ rock. Kjetil Frøysa. Kjetil Frøysa (født 23. juli 1951) er en norsk prest, lyriker og salmedikter. Frøysa studerte teologi på Menighetsfakultetet og ble ordinert i 1978. Etter dette har han blant annet jobbet som sogneprest og for Den Norske Israelsmisjon. Han var ansvarlig redaktør for det teologiske tidsskriftet "Lære og liv" fra 1974 til 1977, og har publisert noen dikt og salmer. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme han har oversatt. Nikolaj Fogtmann. Nikolaj Fogtmann (født 1788, død 1851) var en dansk biskop og teolog. Fogtmann var biskop i Ribe og Aalborg. Han jobbet i tillegg som lærer på Herlufsholm og i Sorø og som universitetslektor i København. Han gav blant annet ut "Lærebog i den christelige Religion" i 1823, og er representert i "Norsk Salmebok" med en salme han oversatte. Andreas Jørgen Fleischer. Andreas Jørgen Fleischer (født 1807, død 1877) var en norsk salmedikter. Han var først representert i samlingen "Christelige Børnesange" fra 1842, og er representert i "Norsk Salmebok" med en oversatt salme. Morten Eskesen. Morten Eskesen (født 5. januar 1826, død 8. februar 1913) var en dansk fri- og høyskolelærer, forfatter, salmedikter og komponist. Eskesen ble født i Ulbæk i Lyne Sogn mellom Skjern og Varde, hvor foreldrene var gårdeiere. Fra han var 14 år til han ble 20 arbeidet han om sommeren i landbruket, mens han om vinteren var hus- og hjelpelærer. Han tok lærereksamen fra Snedsted Seminarium i 1848. I de kommende årene var han lærer i Vestjylland og deretter huslærer og høyskolelærer forskjellige steder i landet. Fra 1858 til 1884 var han friskoleleder på Fyn, først i Rudme og siden i Odense. I 1874 utgav han en mye brukt sangbok "Nordiske Sange til brug ved Folkemøder, Skytteforeninger og i Skoler samlede af Morten Eskesen" og i 1890 en samling med 80 sanger til egne melodier. Fra 1869 til 1876 redigerte han ukebladet "Fylla, som omhandlet saker vedrørende fri- og høyskoler. Han samlet også inn folkesanger, som han lærte hos forskjellige meddelere. I 1907 spilte han inn noen av disse sangene på fonografvalser. Dessuten var han dypt engasjer i tidens folkelige og politiske bevegelser og deltok i en lang rekke møter på høyskoler og andre steder. Han gav også ut en rekke bøker med erindringer fra sitt lange liv. Eskesen er representert med en salme han har oversatt i "Norsk Salmebok". Dantes Plads. Dantes Plads i København ble til i 1924 da «Dantesøylen» tegnet av Carl Brummer og Einar Utzon-Frank ble stilt opp foran Ny Carlsberg Glyptotek. En del av av Vester Boulevard, mellom Ny Kongensgade og Stormgade fikk da navnet Dantes Plads etter den italienske renessansedikter Dante Alighieri. Byen Roma donerte en antikk søyle til minnesmerket. Soklen ble skapt av arkitekt Gunnar Biilman Petersen, mens bronseplaten med portrett av dikteren litt øst for søylen, skyldes den italienske billedhugger S.L. Andreotti. Navnet ble vedtatt i 1921, da Danmark ønsket å minnes 600-året for Dantes dødsår i 1321. Grunnstenen til søylemonumentet ble nedlagt 23. juni 1922 av den italienske regenten Vittorio Emanuele og kong Christian X av Danmark. Da den nye Langebro ble tatt i bruk i 1955 ble trafikken fra Amager, som hittil hadde benyttet Vester Voldgade omlagt til den omprofilerte boulevard. Denne fikk samtidig det nye navn H.C. Andersens Boulevard (under 150-året for dikterens fødsel). Ved samme anledning ble Dantes Plads flyttet. Navnet gikk over til å betegne det trapesformede gatestykke mellom boulevarden og Vester Voldgade, som tidligere var en del av Ny Vestergade. Glyptoteket har fremdeles adressen Dantes Plads. Rupert av Pfalz. Rupert av Pfalz, pfalzgreve av Rhinen, hertug av Bayern, 1. hertug av Cumberland, jarl av Holderness (tysk: "Ruprecht Pfalzgraf bei Rhein, Herzog von Bayern"), vanligvis kalt Prins Rupert av Rhinen (født 17. desember 1619 i Praha, død 29. november 1682 i Westminster, Middlesex, England) var en velkjent soldat, vitenskapsmann, idrettsutøver, kolloniguvernør og amatørkunstner på 1600-tallet. Rupert var sønn av Fredrik V av Pfalz og Elisabeth av Bøhmen, den eldre broren til Sophia av Hannover og nevø av kong Karl I av England, som utnevnte han til hertug av Cumberland og Earl av Holderness. John Døsseland. John A. Døsseland (født 1862, død 1940 i Haugesund) var en norsk lærer og kulturarbeider. Da han var 22 år gammel begynte han arbeidet med å grave ut skipsgravfunnet i Storhaug på Karmøy. I 1890 var han med og stiftet Haugesund Turnforening, i 1893 var han også med og opprettet Haugesund Folkebibliotek. I 1925 ble museums- og historielaget for Haugesund og omegn stiftet, også dette med intensiv drahjelp av Døsseland. To år senere pensjonerte han seg for å starte et ordentlig museum, det sto ferdig i 1932 som Haugesund museum. Olof Eriksson. Finsk mynt med design av Eriksson. Olof Eriksson (født 5. april 1911, død 27. mai 1987) var en finsk heraldiker. Han har lagd kommunevåpen for en rekke finske kommuner, og har også lagt designet på en finsk mynt. Han har også skrevet flere litterære verker. Liste over Molde-spillere med A-landskamper for Norge. Det er 29 spillere som har representert Molde Fotballklubb i A-landskamper for Norge. Debutkamp og antall kamper (K) og mål (M) gjelder kun spillerens landslagskarriere som Molde-spiller. Arne Legernes ble Moldes første i 1956. To Molde-spillere har scoret i A-landslagsdebuten, Jostein Flo og Andreas Lund. Lisztomania (film). "Lisztomania" er en film fra 1975 som ble regissert av Ken Russell, skissert etter en biografi om 1800-talls komponisten og klavervirtousen Franz Liszt. Filmen var i begynnelsen forbudt i Norge. Filmen avspeiler Liszt som verdens første klassiske popartisten, hvor Roger Daltrey (fra The Who) er i rollen som Franz Liszt. Filmen ble sluppet samme år som "Tommy", som også var regissert av Russell, og hvor også Daltrey spilte. Filmens handling er delvis hentet fra boken "Nélida" av Marie d'Agoult, som omhandler forholdet mellom henne og Franz Liszt. Begrepet "Lisztomania" ble først brukt av den tyske forfatteren Heinrich Heine, som brukte det for å beskrive den voldsomme begeistrelsen over Liszts konserter. Rick Wakeman fra den progressive rockegruppen Yes, skrev "Lisztomania" soundtracket, som inneholdt synthesizer-komposisjoner av Liszts og Wagners stykker. Ringo Starr fra The Beatles spilte Paven i filmen. "Lisztomania" var den første filmen som brukte den relativt nye støyreduserende lydanlegget fra Dolby Stereo. __NOTOC__ Utgaver. Siden den opprinnelige utgaven av "Lisztomania" ble sluppet, har tilgjengelige kopier av filmen blitt færre. Tilgjengelige kopier av filmen ble økt på 1990-tallet, da en 2.35:1-formats utgave ble sluppet med Dolby Surround-lyd på Laserdisc. Warner UK har i det senere kommet til enighet med selskapet Digital Classics DVD om å slippe "Lisztomania" på DVD. Lisztomania i populærkultur. Det franske alternativbandet Phoenix ga ut en sang ved navn «Lisztomania» på deres album "Wolfgang Amadeus Phoenix" fra 2009. The More I See You. «The More I See You» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Harry Warren og tekst av Mack Gordon. Historie. Sangen ble publisert i 1945 og opprinnelig fremført av Dick Haymes i filmen "Diamond Horseshoe". Norsk versjon. Sfinks har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hver gang jeg ser deg». Album III. "Album III" er det tredje albumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1972. Dette var Wainwrights første album på plateselskapet Columbia Records og hans første der flere musikere medvirker. "Album III" inneholder hans største hit-singel, «Dead Skunk». Lisztomania (album). "Lisztomania" er et progressiv rock soundtrack album av Rick Wakeman til filmen med samme navn. Filmen er regissert av Ken Russell, basert på en biografi om Franz Liszt. Roger Daltrey opptrer på noen av sangene. Albumet ble senere oppgradert til "The Real Lisztomania" av Wakeman fordi han var misfornøyd med den originale utgaven. Philibert Delorme. Philibert Delorme (født ca. 1510–1514 i Lyon, død 8. januar 1570 i Paris) var en fransk arkitekt. Av Delormes verk finnes knapt bevart noe annet enn fragmenter. Blant hans mest kjente verk kan nevnes Tuileriene for Katharina de' Medici og Slottet Anet for Diane de Poitiers. Sin mest varige innsats gjorde Delorme som arkitekturteoretiker, framfor alt gjennom sin bok "L'Architecture" 1567 som, sammen med andre franske verk på området, gjorde at den italiensk dominansen ble brutt i fransk favør. Cornelis Tromp. Cornelis Maartenszoon Tromp, 1. baronett (født 9. september 1629 i Rotterdam, død 29. mai 1691 i Amsterdam) var en nederlandsk marine-offiser. Han var sønn av Løytnantadmiral Maarten Tromp Han ble Løytnant admiralgeneral i Koninklijke Marine, og var en kort stund admiral i den danske marine. Cornelius Tromp kjempet i de tre første anglo-nederlandske kriger og i den skånske krig. Australia under Sommer-OL 2004. Australia under Sommer-OL 2004. 482 sportsutøvere fra Australia deltok i tretti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Australia ble fjerde beste nasjon med sytten gull, seksten sølv- og syttten bronsemedaljer. Seileren Colin Beashel var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nils Bruland. Nils Bruland, (født 27. september 1922, død 23. januar 2000) var en norsk billedhugger fra Eivindvik i Gulen. Han var bosatt i Jølster store deler av livet sitt. Biografi. Nils Bruland var sønn til Arne Bruland og Helga, født Brosvik. Han utdannet seg ved Kunstfackskolan i Stockholm, der han selv underviste i kunsthåndverk i mange år. Han jobbet ofte sammen med professor Carl Malmsten. Da mora til Nils Bruland, Helga døde i 1947, ble hun gravlagt i Koparvik. Nils Bruland ønsket å lage et minne etter henne, og han fikk reist ei gravstøtte i Rutledal, hjembygda hennes. Han var sterkt knyttet til hjemfylket, og i et intervju med Bergens Tidende, uttalte han: "Naturen her er noko av det vakraste vi kan finne på jordkula, men like mykje har folka ein livsrytme og livsrøynsle som er umåteleg verdfull. Eg kjenner heile dette området som ein heim." Nils Bruland arbeidet mye med treskulpturer, men har også laget flere krigsminnesmerke til norske kommuner. Han ble gift med Inga, og de ble boende i Gjesdal i Jølster fra 1974. Bruland ble foreslått til fylkeskulturprisen i 1980, men fikk ikke prisen. Inga døde i 1998, og Nils laget selv gravminnet etter henne. Hun ble gravlagt i Utvik i Stryn. Da han selv døde to år etter, ble han gravlagt på samme stedet. Silometopus ambiguus. "Silometopus ambiguus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Silometopus ambiguus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Silometopus elegans. "Silometopus elegans" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Silometopus elegans" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Silometopus incurvatus. "Silometopus incurvatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Silometopus incurvatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Album II. "Album II" er det andre albumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1971 på Atlantic Records. Typiske eksempler på Wainwrights underfundige, selvironiske og humoristiske tekster er blant andre «Motel Blues», «Be Careful, There's a Baby in the House» og «I Know I'm Unhappy/Suicide Song/Glenville Reel». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt hvor annet er notert. Oslo internasjonale filmfestival. Oslo internasjonale filmfestival (OIFF) er en norsk filmfestival som har sin hovedarena på Oslo Kino, og som første gang ble arrangert i 1990. Festivalleder og programsjef er Tommy Lørdahl. Festivalen finner sted i november. Silometopus reussi. "Silometopus reussi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Silometopus reussi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tapinocyboides pygmaeus. "Tapinocyboides pygmaeus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tapinocyboides pygmaeus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Tapinocyboides pygmaeus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Styloctetor stativus. "Styloctetor stativus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Styloctetor stativus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Styloctetor stativus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Acta Ibseniana. Acta Ibseniana er et internasjonalt forskningstidsskrift utgitt av Senter for Ibsen-studier ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. De fleste heftene har engelsk som eneste språk, men et har vært norskspråklig. Sisicus apertus. "Sisicus apertus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Sisicus apertus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Sisicus apertus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Romarheimsdalen. Romarheimsdalen er et dalføre i Nordhordland, Lindås kommune, Hordaland fylke. Dalen strekker seg nordover fra Romarheim ved Romarheimsfjorden og opp mot mot grensen til Masfjorden kommune. Dalføret har preg av et ubebodd, trangt gjel, bortsett fra den nederste delen, som er delvis bebygd. Etter at Eikefet-tunnelen i Lindås var ferdig i 1980 ble en stor del av gjennomfartstrafikken til ytre Sogn og videre nordover kanalisert via Romarheimsdalen. Hovedveien på Vestlandet, E39, går gjennom dalen. Denne strekningen på E39 mellom Hordaland og Sogn og Fjordane har hatt dårlig standard og gjennom årene har det vært mange stengninger og flere ras på strekningen. Veien oppe i dalen ble betydelig utbedret i 2008, blant annet med den nye Nipetunnelen som sparte trafikkantene for et smalt, bratt og rasutsatt parti. Sintula cornigera. "Sintula cornigera" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Sintula cornigera" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Sintula cornigera" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Loudon Wainwright III (album). "Loudon Wainwright III" (også kalt "Album I") er debutalbumet til den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1970 på Atlantic Records. Tekstene er typiske for Wainwright, med humor og selvironi, men i noe dempet grad i forhold til flere av hans senere tekster. Albumet er helt akustisk med kun Wainwright som musiker og vokalist. Svetlana Bolsjakova. Svetlana Bolsjakova (russisk: Светлана Большакова, født 14. oktober 1984 i Leningrad i Sovjetunionen) er en belgisk tresteghopper. Hun konkurrerte for Russland fram til 13. november 2008, men giftet seg 26. august 2006 med den tidligere belgiske høydhoppmesteren Stijn Stroobants, og fikk belgisk statsborgerskap 13. juli 2008. Karriere. Som tenåring hun vant sølvmedalje ved Ungdoms-VM 2001, bronse ved Junior-EM 2003 og sølv ved U23-EM 2005. Hennes personlige rekord som junior var 13,55 meter, oppnådd i juni 2002 i Kazan. Hun hoppet 13,64 innendørs som junior, oppnådd i februar 2003 i Moskva. Hun ble russisk U23-mester i 2004. Hun deltok i VM 2009, uten å nå finalen. Hun har en personlig rekord på 14,28 meter innendørs, oppnådd i februar 2007 i Düsseldorf. I juli 2010 nådde hun finalen i EM 2010 i Barcelona, der hun vant bronse ved å forbedre sin personlige rekord og nasjonale rekord på 14,53 meter, som hun oppnådde tidligere samme år i juni i Budapest, til 14,55 meter og sette ny belgisk rekord i tresteg. Ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha endte hun på 8. plass med 14,02. Det belgiske innendørsrekorden på 14,11 satte hun i 2010, men hun har hoppet lenger som russisk utøver (14,28 i 2007). Eksterne lenker. Svetlana Bolsjakova ved VM innendørs 2010. Tapinocyba insecta. "Tapinocyba insecta" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utbredelse. "Tapinocyba insecta" er forholdsvis uvanlig, men har en ganske vid utbredelse i Norge. Den finnes sørøst i Norge, på østlandet og ned langs Sørlandskysten til rundt omkring Kristiansand. Den er registret nord til Sør-Trøndelag, men mangler på vestlandet. Den er vanligere lengre sør i Europa. Utseende. "Tapinocyba insecta" er omtrent 2,5 millimeter, og en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er rødbrun, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er lysere enn forkroppen, hos hunnen er bakkroppen stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina har lyse og mørkere ringer. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. De finnes helst tidlig om våren og utpå høsten, noe som tyder på at den overvintrer som voksen (imago). Tapinocyba pallens. "Tapinocyba pallens" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tapinocyba pallens" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Robert Holmes (admiral). Robert Holmes, (født ca 1622 i Mallow, død 18. november 1692) var en engelsk admiral i marinen under restaurasjonen i England. Holmes deltok i den andre og den tredje av de anglo-nederlandske kriger, som han noen ganger er blitt kreditert for å ha startet. Han ble utnevnt til guvernør av Isle of Wight, hvor han er begravet i sognekirken i Yarmouth. Holmes er husket for sin seilas til Guinea i 1664 for Royal African Company og for den såkalte Holmes' Bonfire i 1666. Han er betraktet som en arketypisk skikkelse både i form av den kranglevorne offiser under den engelske restaurasjonen og som den profesjonelle britiske marineoffiser. Thyreosthenius parasiticus. "Thyreosthenius parasiticus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Thyreosthenius parasiticus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Thyreosthenius biovatus. "Thyreosthenius biovatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Thyreosthenius biovatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ingeborg I. Brekke. Ingeborg I. Brekke (1909 – 1999) var ei hotellvertinne, postkvinne, kokke og kvinnesakskvinne fra Brekke i Gulen. Som ung arbeidet Ingeborg Brekke bl.a. som kokke på diverse ulike hoteller før hun vendte hjem til Brekke for å bli telefonbestyrer og poståpner rundt 1940. Som postkvinne ble Ingeborg Brekke kjent med alle i bygda, og hun fikk stadig besøk av folk som hadde kommet for seint til dagens siste ferge fra Brekke til Lavik. Slik fikk hun idéen om et hotell, og hele bygda stilte seg bak forslaget. Det var Ingeborg Brekke som stod for planlegginga, og under bygginga av hotellet var Brekke ei dame i sekstiårsalderen. I 1970 stod "Brekkestranda Fjordpensjonat" ferdig – senere kjent som Brekkestranda Fjordhotel. Det var tegnet av arkitekt Bjørn Simonnæs, og vakte oppsikt på grunn av en særpreget, rustikk arkitektur med torvtak, naturstein og hunbord som kledning. Knapt noen vinkel i bygget var rett! Som hotellvertinne ble Ingeborg kjent for å ta seg godt av gjestene med både sanger og fortellinger. Ellers var hun sterkt engasjert i samfunnet. Hun kjempet bl.a. for likestilling i Den norske kirke i både muntlig og skriftlig form. Sønnen Bjørn Brekke kom med i drifta i 1976 og tok over som eier i 1996. Ingeborg Brekke døde i 1999, men hotellet hun startet er ennå i drift i dag, med nye ledere. Tiso vagans. "Tiso vagans" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tiso vagans" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tiso aestivus. "Tiso aestivus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tiso aestivus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Tiso aestivus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Acta Didactica Norge. Acta Didactica Norge er et norsk forskningstidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. Ansvarlig redaktør er Jon Magne Vestøl (Therese Nerheim Hopfenbeck) og områderedaktøerer er Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Sylvi Penne og June Tolsby Uruguay under Sommer-OL 2004. Uruguay under Sommer-OL 2004. Femten sportsutøvere, tretten menn og to kvinner fra Uruguay deltok i seks sporter, friidrett, sykling, seiling, svømming, roing og padling under Sommer-OL 2004 i Athen. De vanrt ikke noen medalje. Svømmeren Serrana Fernández var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Resonnement. Resonnement eller resonnering stammer fra det franske ordet résonnement. Et resonnement er en tankerekke som logisk fører til en slutning/konklusjon. Et resonnement er altså fornuftig og følgeriktig tenkning. Det er handlingen eller prosessen med å trekke konklusjoner fra fakta, bevis, osv. Funchal bispedømme. Funchal bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme som omfatter den portugisiske øya Madeira. Det har dermed i dag et landareal på 794 km², men dekket ved grunnleggelsen i 1514 nærmere 46 000 000 km² land, fordelt over fire verdensdeler. Domkirken i Funchal er en gotisk katedral, som ble påbegynt på 1490-tallet og ferdigstilt i 1514. Historie. Madeira ble bosatt rundt 1420. De kristne på øya sognet først til Marrakech bispedømme, men fikk sin egen biskop i 1514, noen år etter at Funchal hadde fått bystatus. De tre første (erke)biskopene oppholdt seg imidlertid aldri på Madeira. Bispesetet var i tillegg til selve Madeira ansvarlig for alle oversjøiske områder i portugisisk besittelse – som ifølge Tordesillastraktaten omfattet samtlige nyoppdagete landområder øst for 46,5° vestlig bredde (dvs. Brasil, Afrika, Asia og Oseania). Dette ansvaret var til å begynne med mest symbolsk, siden det bare fantes et fåtall bosettinger som var under faktisk portugisisk kontroll. Etter hvert som antallet katolikker økte, ble ulike kirkelige jurisdiksjoner skilt ut av dette enorme bispedømmet. Per i dag har Funchal bispedømme på denne måten direkte eller indirekte gitt opphav til over tusen jurisdiksjoner i 82 land eller territorier. 1551 ble Funchal igjen nedgradert til vanlig bispedømme, samtidig som Brasil ble skilt ut som São Salvador da Bahia bispedømme (per i dag 268 jurisdiksjoner). Funchal ble innlemmet i Lisboas kirkeprovins, som det fremdeles er suffragan under. Tmeticus nigriceps. "Tmeticus nigriceps" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tmeticus nigriceps" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Goa og Daman erkebispedømme. Goa og Daman erkebispedømme er Indias eldste romersk-katolske erkebispedømme. Det er et av bispedømmene med høyest andel katolikker i India. Rundt en tredjedel av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Erkebiskopen av Goa er også innehaveren av ærestitlene Østens primas (siden 1572) og patriark av Østindia (siden 1886). Erkebispedømmet fikk sitt nåværende navn i 1928, da "Goa erkebispedømme" og "Daman bispedømme" ble slått sammen. Sin nåværende utstrekning fikk det i 1953 etter utskillelsen av Belgaum bispedømme. Erkebispedømmet omfatter dermed et ikke-sammenhengende område bestående av delstaten Goa samt unionsterritoriene Daman og Diu og Dadra og Nagar Haveli, alle forhenværende portugisiske besittelser ved den indiske vestkysten. Ved grunnleggelsen i 1533 var "Goa bispedømme" bl.a. ansvarlig for hele Det fjerne østen, et areal som i dag utgjør 47 ulike stater og territorier. Alle erkebiskoper av Goa (og Daman) frem til 1975 var portugisere. Bare de to siste erkebiskopene, patriarkene Raul Nicholau Gonsalves (1978–2004) og Filipe Neri do Rosário Ferrão (2004–d.d.), er født i India. Historie. Goa bispedømme ble grunnlagt av portugisiske kolonisatorer i 1533 og var opprinnelig ansvarlig for alle nyoppdagete områder øst for Kapp det gode håp og vest for 145° østlig bredde. Dette området dekket Sør-, Øst- og Sørøst-Asia, Det indiske hav samt deler av Oseania og av Afrikas østkyst. Ansvaret over dette vel 23 000 000 km² store landområdet var til å begynne med mest symbolsk, siden det bare fantes et fåtall bosettinger som var under faktisk portugisisk kontroll. Etter hvert som antallet katolikker økte, ble ulike kirkelige jurisdiksjoner skilt ut. Per i dag har Goa erkebispedømme på denne måten direkte eller indirekte gitt opphav til nærmere 600 jurisdiksjoner. Antallet suffraganer økte til åtte etter opprettelsen av bispedømmene Macao (Kina) i 1576, Funai (Japan) i 1588 (opphevet 1625), Cranganore (India) i 1599, Mylapore (Bangladesh, Bhutan, Burma, India) i 1606, Beijing (Kina, Mongolia, Nord-Korea, Sør-Korea) og Nanjing (Kina) i 1690 og territorialprelaturet Mosambik (Mosambik) i 1783. På grunn av den portugisiske patronatsretten var det den portugisiske kongens rett å bl.a. utnevne biskoper. På 1600-tallet begynte imidlertid Portugals makt å minke, noe som også gikk utover misjonen i de oversjøiske koloniene. Den hellige stol begynte derfor å opprette jurisdiksjoner (apostoliske vikariater, prefekturer og misjoner) i India som ikke var underlagt erkbiskopen av Goa. Det første var det apostoliske vikariatet Idalcan (Mumbai) som ble utskilt fra Goa erkebispedømme og omfattet Det indiske subkontinentets indre (dagens India, Nepal og Pakistan). Også fra Goas suffraganer ble det utskilt ulike jurisdiksjoner: bl.a. de apostoliske vikariatene Fort Saint George (Madras), Ava og Pegu (Burma) og Bengal (Kolkata) fra Mylapore i 1642, 1741 resp. 1834 og Malabar (Verapoly) fra Cochin i 1659. Noen steder oppstod territorielle konflikter mellom Goas jurisdiksjon og de apostoliske vikarene. Konfliktene eskalerte i sammenheng med Mumbai bispedømme på slutten av 1700-tallet. Etter flere tiår med uenighet reagerte pave Gregor XVI i 1838 ved å begrense erkebispedømmets utstrekning til de portugisiske koloniene og oppheve Goas suffraganbispedømmer Cochin, Cranganore, Malakka og Mylapore og slå territoriene deres til de nærmeste apostoliske vikariatene. Det samme skjedde noen år senere med Beijing og Nanjing. Partene kom til enighet i 1886, da den portugisiske kongen ga avkall på patronatsretten mot at erkebiskopen av Goa ble opphøyet til patriark av Østindia. Samtidig gjenopprettet pave Pius IX Cochin og Mylapore og skilte ut Daman som Goas suffraganbispedømmer. De ikke-portugisiske områdene av India fikk opprettet et eget hierarki uavhengig av Goa (med erkebispeseter i Agra, Kolkata, Madras, Mumbai, Pondicherry og Verapoly). I løpet av 1900-tallet tapte Goa alle sine suffraganbispedømmer. 1928 ble Daman bispedømme igjen slått sammen med Goa erkebispedømme, som deretter fikk navnet "Goa og Daman erkebispedømme". 1940 ble territorialprelaturet Mosambik opphøyet til et eget metropolitanerkebispedømme og forlot dermed også Goas kirkeprovins. Til gjengjeld ble Dili bispedømme (dagens Øst-Timor) opprettet i 1940 som et nytt suffraganbispedømme under Goa. Mylapore bispedømme ble i 1952 slått sammen med Madras erkebispedømme til Madras og Mylapore erkebispedømme, og Cochin bispedømme ble lagt under Verapoly erkebispedømme. En del av Goa og Damans territorium ble i 1953 skilt ut som Belgaum bispedømme, men dette ble lagt til Bangalores kirkeprovins, ikke Goas. De to siste suffraganene, Macao og Dili, ble eksemptert i 1975, slik at Goa og Daman ble nedgradert fra metropolitanerkebispedømme til immediat erkebispedømme. 2006 opphøyde pave Benedikt XVI Goa og Daman igjen til metropolitanerkebispedømme ved å flytte Sindhudurg bispedømme fra Mumbais til Goa og Damans kirkeprovins. Tmeticus affinis. "Tmeticus affinis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tmeticus affinis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Frankrike under Sommer-OL 2012. Frankrike deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Frankrike har deltatt i samtlige sommer-OL siden de første moderne lekene ble arrangert 1898 i Athen. Singapore erkebispedømme. Singapore erkebispedømme er et romersk-katolske erkebispedømme som omfatter bystaten Singapore. Det har dermed i dag et landareal på 639 km², men dekket ved grunnleggelsen i 1558 nærmere 18 000 000 km² land, fordelt over tre verdensdeler. Singapore har ca. 163 000 katolikker, noe som tilsvarer 4 % av befolkningen. Historie. Malakka bispedømme, som det opprinnelig het, ble grunnlagt av portugisiske kolonisatorer i 1558 som et suffraganbispedømme under Goa erkebispedømme i India, som det hadde blitt utskilt fra. Opprinnelig var Malakka bispedømme ansvarlig for alle områder øst for Kapp det gode håp med unntak av det indiske subkontinentet. Etter hvert ble ulike kirkelige jurisdiksjoner skilt ut av dette enorme bispedømmet. Per i dag har Malakka bispedømme på denne måten direkte eller indirekte gitt opphav til ca. 390 jurisdiksjoner i 38 land og territorier. Denne prosessen begynte i 1576 med utskillelsen av Macao bispedømme. Macao var også suffragan under Goa og omfattet hele Øst-Asia (som per i dag utgjør 233 jurisdiksjoner i Japan, Kambodsja, Folkerepublikken Kina, Republikken Kina, Laos, Mongolia, Nord-Korea, Sør-Korea, Thailand, Vietnam og Øst-Timor). 1712 ble det apostoliske prefekturet Indiahavets øyer skilt ut. Prefekturet var direkte underlagt paven og omfattet de fleste av øyene i Indiahavet og Stillehavet samt deler av Afrikas østkyst (per i dag ca. 150 jurisdiksjoner i 26 stater og territorier). Malakka bispedømmes omfang var dermed redusert til selve Malakkahalvøya. På grunn av konflikten om den portugisiske patronatsretten mellom Portugal og Den hellige stol opphevet pave Gregor XVI i 1838 de fleste av Goas suffraganbispedømmer ved å slå territoriene deres til de nærmeste apostoliske vikariatene. Malakka ble således først innlemmet i det apostoliske vikariatet Ava og Pegu (Burma), men kort etter flyttet til det apostoliske vikariatet Siam (Thailand). Allerede i 1841 ble det på nytt utskilt som eget apostolisk vikariat under navnet det apostoliske vikariatet Vest-Siam. 1888 fikk det tilbake rangen som bispedømme og sitt opprinnelige navn. Metropolitten var imidlertid ikke lenger erkebiskopen av Goa, men av Pondicherry. 1953 ble Malakka opphøyet til erkebispedømme uten suffraganer. To år senere ble bispedømmene Kuala Lumpur og Penang utskilt og Malakka opphøyet til deres metropolitanerkebispedømme under navnet Malakka-Singapore erkebispedømme. Den siste territorielle endringen skjedde i 1972, da bispedømmet ble delt i en malaysisk og en singaporsk del. Den singaporske delen fikk navnet "Singapore erkebispedømme" og ble eksemptert (dvs. direkte underlagt paven), men beholdt rangen som erkebispedømme og den opprinnelige katedralen i Singapore. Den malayiske delen fikk sitt nye sete i Johor og navnet Melaka-Johor bispedømme (dvs. beholdt referansen til det opprinnelige navnet i sin tittel). Det ble suffragan under Kuala Lumpur. Alle erkebiskoper av (Malakka-)Singapore frem til 1976 var europeere. Bare de to siste erkebiskopene, Gregory Yong Sooi Ngean (1977–2000) og Nicholas Chia Yeck Joo (2000–d.d.), var født i Sørøst-Asia. Saint-Denis bispedømme (Réunion). Saint-Denis bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme som omfatter det franske øversjøiske departementet og indiahavsøya Réunion. Ved grunnleggelsen som apostolisk prefektur i 1712 omfattet jurisdiksjonen de fleste øyene i India- og Stillehavet, et areal som i dag utgjør 26 ulike stater og territorier med ca. 150 katolske jurisdiksjoner. Katolisismen er den dominerende trosretningen på Réunion – landet har ca. 595 000 katolikker, noe som tilsvarer 92 % av befolkningen. Saint-Denis bispedømme er ikke medlem av Frankrikes, men av Indiahavets bispekonferanse. De andre tre landene som er representert i denne, er Komorene, Mauritius og Seychellene. Historie. I 1712 ble samtlige øyer i Malakka bispedømme skilt ut som et eget apostolisk prefektur med sete på Réunion og navnet det apostoliske prefekturet Indiahavets øyer. Også deler av den afrikanske østkysten lå under jurisdiksjonen, som skiftet navn til det apostoliske prefekturet Bourbon i 1818. Opphøyelsen til bispedømme skjedde i 1850. Samtidig ble jurisdiksjonens navn endret fra "Bourbon" (øyas gamle navn) til "Saint-Denis" (hovedstadens navn). Saint-Denis bispedømme. Sant-Denis bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme i Frankrike. Det ble opprettet i 1966 ved at det ble utskilt fra Versailles bispedømme og Paris erkebispedømme. Den første biskopen var Olivier Jean-Marie Michel de Berranger, utpekt i 1966, og satt fram til 15. januar 2009. Vlie. Vlie eller Vliestroom er en sjøvei mellom øyene Vlieland og Terschelling i Nederland. I middelalderen var Vlie estuaret til elven IJssel. Under den andre anglo-nederlandske krig i 1666, brente den engelske admiralen Robert Holmes den nederlandske handelsflåten på 130 skip under den såkalte Holmes' Bonfire. Båtene hadde søkt tilflukt i Vlie og trodde feilaktig at den engelske marinen ikke ville finne veien mellom de farlige grunnene. Idag er det mulig å nå frem til havnen i Harlingen via Vlie. Det gamle romerske navnet på innsjøen "Lacus Flavo", som senere ble Zuiderzee, har muligens samme opphav som navnet Vlie. Vlie kan ha vært navnet på hele innsjøen og den store elven som rant ut fra den. På 1200-tallet førte store oversvømmelser til at estuaret ble utvidet, og torvmyrene innenfor ble ødelagte. Dette skapte et stort område med sand og mudderflater. HMS Resolution (1654). HMS Resolution var en tredje raters fregatt med 50 kanoner som ble bygd under 1652-programmet for marinen til det engelske samveldet. Fregatten ble bygd under ledelse av Phineas Pett II ved Ratcliffe, og ble sjøsatt i 1654 under navnet Tredagh. Tredagh er et uoffisielt navn på den irske byen Drogheda, hvor slaget ved Drogheda utspant seg under den engelske borgerkrigen. Etter restaureringen i 1660 ble fregattens navn endret til HMS Resolution. Den 25. juli 1666 etter juliansk kalender (4. august 1666 etter gregoriansk kalender), deltok fregatten i Slaget ved North Foreland, som flaggskipet til kontreadmiral Sir John Harman. Fregatten gikk på brunn og ble brent av et nederlandsk brannskip. Sinbad. Sinbad (også skrevet Sindbad) eller Sinbad Sjøfareren (på arabisk سندباد‎ "Sin-di-bad" og persisk ‏سندباد‎ "Sand-baad") er en arabisk oppdiktet sjømann fra dagens Irak som er kjent fra "Tusen og én natt", en orientalsk samling folkelige eventyr opprinnelig fra 900-tallet, men som kom til Europa i fransk oversettelse på 1700-tallet. Der er Sinbad helt og hovedperson i fortellingene om de fantastiske sju sjøreisene hans. Historiene om Sinbad skal imidlertid ikke være med i de eldste versjonene av samlingen. I tillegg til fantasifulle overdrivelser og beskrivelser av fabeldyr, spennende steder og annet, inneholder fortellingene også forestillinger araberne hadde om områdene i Det indiske havet vest for Afrika. Fortellingene om Sinbad Sjøfareren er de mest berømte i "Tusen og én natt" sammen med «Aladdin og den forunderlige lampen» og «Ali Baba og de førti røverne». Historiene om Sinbad har inspirert flere fortellinger siden og blitt tatt opp i populærkulturen, blant annet i flere eventyrfilmer, for eksempel den amerikanske "The 7th Voyage of Sinbad" fra 1958, og animasjonsfilmer, deriblant den japanske "Arabian Naito Shindobatto no Bōken", en tegnefilm produsert for fjernsyn i 52 episoder 1975-1976. I nyere tid har særlig den canadiske serien "The Adventures of Sinbad" (1996-98) med 44 epioder hatt stor utbredelse, og blitt vist på norsk tv. The Launderettes. The Launderettes er et norsk 60-tallsinspirert garasje-rockeband bestående av fem jenter bosatt i Oslo. __notoc__ Historie. Bandet startet som The Guerilla Girls i 1994, men skiftet navn til The Launderettes i 1996, da gitarist Christian Brødsjø ble byttet ut med Håvard Dyvesveen. De øvrige medlemmene, Ingvild Nordang (vokal, Cecilie Asker (trommer) og Vibeke Rooas (bass) fortsatte. Bandet er et av Norges lengstlevende band innen sin sjanger, og har holdt det gående siden 1996. Bandet har turnert både i USA og Europa, utgitt flere album og en rekke vinylsingler. Siden 2007 har de vært signert til Steven Van Zandts plateselskap Wicked Cool Records. Ukraina under Sommer-OL 2000. Ukraina under Sommer-OL 2000. 230 sportsutøvere, 139 menn og 91 kvinner fra Ukraina deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Ukraina deltok i et sommer-OL, de kom på 21. plass med tre gull-, ti sølv- og ti bronsemedaljer. Seileren Jevhen Braslavets var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Huleboerne i Finnmark. Huleboerne er betegnelsen på de av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms som høsten 1944 trosset tyskernes ordre om evakuering og gjemte seg bort i utmarka. De bodde under veltete båter, i gammer og i små huler i fjellet og i steinrøyser mens de ventet på frigjøringen. Huleboerne og hvordan de levde. I slutten av oktober 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Øst-Finnmark og helt frem til Tana. Den tyske overkommandoen bestemte at alt skulle jevnes med jorden for å ikke komme Den røde armé til gode. 28. oktober ble ordren gitt om at Finnmark og Nord-Troms skulle brennes og befolkningen tvangsevakueres. De av befolkningen som ble igjen ville bli skutt. Til sammen ble ca. mennesker tvangsevakuert. Men mange tusen ble også igjen. I Porsanger kommune ble nesten 30% av befolkningen igjen. De håpet at russiske og/eller norske tropper snart ville komme og befri dem. Men fremrykningen stoppet opp og Vest-Finnmark og Nord-Troms ble et «ingenmannsland» der det var forbundet med livsfare å oppholde seg. I dette ingenmannslandet ble nesten 100% av bebyggelsen brent. (Av en eller annen grunn sparte tyskerne bl.a. 5 kirkebygg i Alta samt kirkene i Honningsvåg, Karasjok og på Kistrand.) De som overvintret, fra oktober/november 1944 til april/mai 1945, er kalt "huleboere". Ikke alle bodde i berghuler, noen bodde i gammer de kjente til fra før eller fikk bygd, noen bodde i sjåer de fikk bygd av rekved og andre materialer, noen bodde i telt og noen bodde under båter de veltet overende og tettet med torv nederst. Av berghuler som ble brukt er de store hulene på Sørøya best kjent, i dem bodde de fleste av de 1000 overvintrerne på øya. De fleste huleboerne hadde forberedt seg og sørget for litt matforsyning. Men de var bare unntaksvis forberedt på at tilværelsen i skjul skulle vare så lenge. De fleste av de som nektet å la seg tvangsevakuere var overbevist om at det bare ville ta et par uker før hjelpen ville komme østfra. Men for de fleste ble disse 2 ukene til en lang vinter, fra november til mai, der de for en stor del måtte skaffe seg det meste de trengte på egen hånd. Det var forskjellige måter å skaffe seg mat på: Fiske var en åpenbar mulighet for mange, noen fikk tak i og slaktet husdyr som hadde sluppet løs under forvirringen ved evakueringen og noen fant frem til proviant som hadde unngått å bli brent. Etter hvert nådde også hjelp fra allierte styrker frem til overvintrerne. All matauk måtte imidlertid foregå i det skjulte. Tyske patruljebåter var det mange av. Båter måtte dekkes til, spor måtte viskes bort. I beretningene fra de som overvintret fortelles det relativt lite om problemer med sult og kulde. Det huleboerne erfarte som verst var angsten for å bli oppdaget! Flere av huleboerne forteller om patruljebåter som passerte like utenfor skjulestedene eller som plutselig kom til syne mens de var ute og fisket. I enkelte tilfeller var det også trefninger. De som ble oppdaget ble enten tatt til fange og sendt sørover eller de ble skutt. Huleboerne alder varierte fra spedbarn til gamle folk på langt over 70. Det var også fødsler blant de som levde i skjul gjennom vinteren. Selv om huleboerne levde isolert for omverdenen fikk mange av dem tidlig kontakt med hverandre. De dro lange strekninger i mørket for å holde forbindelsen, høre nyheter og hjelpe hverandre. Noen møttes jevnlig til kortspill (en huleboer forteller at de sleit ut 2 kortstokker den vinteren). Denne forbindelsen var nok viktig for å kunne overleve både fysisk og psykisk, huleboertiden var ellers preget av uvisshet, usikkerhet og isolasjon. Hvordan klarte huleboerne seg så bra? Huleboerne klarte seg forbausende bra under de dårlige forholdene. Noen klarte attpåtil å berge kyr og hester gjennom vinteren. At det var en mild vinter med lite snø berget nok mange. Men huleboerne hadde dessuten en bakgrunn som forklarer hvorfor de klarte seg så bra og hvorfor de i det hele tatt tok sjansen på å bli værende igjen: De fleste av dem var vant til å holde til i utmarka på grunn av fiske, slåttearbeid, jakt eller reindrift og de var vant til kulde og hardt arbeid. Hvorfor stoppet fremrykningen opp? Den røde armé nådde frem til Tana i oktober 1944. Befolkningen lenger vest håpet selvfølgelig at fremrykningen skulle fortsette så de også snart skulle bli befridd. At så ikke skjedde skyldtes nok flere forhold. En ting var vinteren som nærmet seg og ville gjort en fremrykning vanskelig. For Den røde armé hadde Finnmark liten militærstrategisk betydning, det som betydde noe var å innta Tyskland og Berlin og dermed få slutt på krigen. Avgjørende var det nok også at en eventuell fremrykning ville ført til at tyskerne hadde tvangsevakuert og svidd av landet helt ned til Trøndelag. Krøniken om stjerneskipet Alexandria. Krøniken om stjerneskipet Alexandria er en kvartett frittstående sciencefictionromaner for barn og ungdom skrevet av den norske forfatteren Jon Bing, utgitt av Damm 1975–1985. Krøniken forteller fire episoder fra ferden til et såkalt «bibliotekskip», et stjerneskip som i en fjern framtid samler informasjon og overfører kunnskap mellom solsystemer kolonialisert av mennesker. Besetningen, kalt bibliotekarer, tilbringer decennier nedfrosset i kryonisk dvale mens Alexandria er i transit. Første bok i serien, "Azur – kapteinenes planet", ble i 1975 belønnet med Dammprisen, Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris og Kultur- og kirkedepartementets pris for Thore Hansens illustrasjoner. De fire bøkene hadde opprinnelig ingen samletittel, men Gyldendal Tidens nyutgivelse fra 1997 har «Krøniken om stjerneskipet Alexandria» øverst på tittelsiden. Handling. De fire bøkene som utgjør Krøniken om stjerneskipet Alexandria er frittstående, avsluttede historier. Hver bok forteller om en hendelse under bibliotekskipets ferd mellom befolkede solsystemer. I tid er episodene sekvensielle, de beskriver anløp av påfølgende stoppesteder langs Alexandrias rute. Objektivt sett passerer inntil et halvt århundredes reisetid mellom Alexandrias anløp, men fordi hovedpersonene ligger nedfrosne i dvale under reisen er deres og leserens subjektive opplevelse at handlingen flyter videre med bare korte avbrudd. De tre første bøkene beskriver besøk på planeter kolonialisert av mennesker. Den siste, "Tanz – gåtenes planet", forteller om et ikke planlagt stopp ved en planetoide som viser seg å huse en ikke-menneskelig intelligens – det første møte mellom mennesker og andre tenkende vesener. Innenfor rammene av denne fiksjonen stipuleres det at det kan gå tusener år mellom hver gang en kolonialisert planet får besøk av et stjerneskip. I mellomtiden vil kulturelle og teknologiske avvik mellom moderplaneten og kolonien oppstå. Kunnskapen om bibliotekskipene kan være glemt, eller huskes bare som myter. Ikke sjelden utløser et bibliotekskips ankomst konflikter. Bøkenes gjennomgående tema er at kunnskap kan misbrukes, men at med kunnskap og rolig analyse kan problemer også løses. «Tid har vi bibliotekarer nok av» er et uttrykk som går igjen. Konflikt og spenning i bøkene skapes ved at Alexandria ankommer spesielt «vrangvillige» planeter, hvor den herskende klassen er villig til å gripe til vold eller andre tvangsmidler for å få sin vilje med bibliotekarene og deres stjerneskip. Synspunktet i bøkene veksler i de tre første bøkene mellom bibliotekarene og en ung innbygger på planeten som besøkes: Den foreldreløse Benji på Azur, den livegne Pinocchio på Zalt og den fredløse Skare på Mizt. Disse tre (og Benjis «flaggerkatt» Mirromurr) blir med Alexandria på reisen videre, og har i den fjerde boken en kollektiv hovedrolle. Azur - kapteinenes planet. Planeten Azur er underlagt et velmenende autoritært diktatur, styrt av hvitkledde «kapteiner». Befolkningen er lav, selv i forhold til planetens begrensede landareal fordelt på utallige øyer. De fleste livnærer seg ved landbruk eller fiske. Leseren får vite at det i Azurs fortid inntraff en økologisk katastrofe, skapt av ukontrollert forurensning. Mellomskiktet i de væpnede styrkene, derav «kaptein», gjennomførte en revolusjon hvor «de sorte byene» ble utradert. Kapteinene har nå et teknologisk monopol, bare visse teknologier er tillatt. Maskiner og apparater produseres etter "svart boks"-prinsippet, reparasjon og vedlikehold kan kun utføres av spesielt autorisert personale. Datamaskiner er tilgjengelige for almenheten, men kun som terminaler tilknyttet sentrale stormaskiner. Kommunikasjon er underlagt kontroll. «Forbudt kunnskap» sensureres. Bøker er bannlyst. Bokeiere, omtalt med skjellsordet «bibliotekar», jages. Alexandrias utsending lander på Azur et tiår etter at den siste bibliotekaren ble tatt. Zalt - dampherrenes planet. På Zalt er bare begrensede områder, hovedsakelig langs kysten av planetens ene kontinent, bebodd. De spredte bosetningene er med et par unntak organisert som føydalstater under kontroll av såkalte dampherrer og -damer. Disse regjerer eneveldig ved hjelp av sine vaktkorps og i kraft av sitt tilnærmede monopol på ferskvann på en ørkenplanet der det grunne havet har et svært høyt innhold av salter og mineraler. Vann destilleres, metaller utvinnes og elektrisitet genereres på dampherrenes solkraftdrevne offshore «dampslott» eller «damptårn», ved hjelp av pliktarbeide fra dampherrenes undersåtter. Dampherrene ser raskt for seg hvordan Alexandrias skatter måtte kunne erobres og utnyttes for egen vinning. I mellomtiden er bibliotekarene opptatt med å finne en løsning på befolkningens doble problem – vann og dampherrer. Mizt - gjenferdenes planet. Vinterplaneten Mizt ble befolket av isolasjonistiske utbrytere fra en annen kolonisert planet, forskere med en fanatisk besettelse av å løse et problem omtalt som «Oppgaven». Drevet av det mektige Sentralinstituttet, både forskningsinstitutt og lovgivende institusjon, styres hele befolkningen selv århundreder senere mot dette ene målet. Forskerne på det dystre Sentralinstituttet drives i sin tur fram av de håndgripelige gjenferdene av sine forfedre. Den som ikke kan være til nytte for Oppgaven utstøtes i ung alder og går til grunne i byens gater eller slutter seg til bander av fredløse i villmarken. Sentralinstituttets «jegerkorps» og deres genmodifiserte «varulver» sørger for at populasjonen av fredløse ikke blir for stor. Alexandria rammes av en asteroide, og to unge bibliotekarer tvinges til å nødlande i ødemarken på Mizt. Snart er de forfulgt av Sentralinstituttets jegerkorps, som frykter invasjon fra verdensommet. Tanz - gåtenes planet. I transit mellom to stoppesteder oppdager Alexandrias datamaskin en anomalitet: En planetoide som i følge radarmålinger har en terningformet kjerne med sider 120 km lange. Senere oppdages kilometerhøye tegn i steinklodens overflate. Under utforskning av planetioden forsvinner først en ung bibliotekar, siden to til. Fanget i en labyrint må de finne ut hvordan de skal kunne kommunisere med den ikke-menneskelige intelligensen som styrer planetioden – det første ikkejordiske tenkende vesenet menneskeheten har møtt. Nederland under Sommer-OL 2000. Nederland under Sommer-OL 2000. 243 sportsutøvere fra Nederland deltok i 21 sporter under sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på åttende plass med tolv gull-, ni sølv- og fire bronsemedaljer. Rytteren Anky van Grunsven var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Freden i Breda. Avlutningen på fredskongressen i Breda; "(samtidig stikk)" Freden i Breda var en fredsavtale som England, De forente Nederlandene, Frankrike og Danmark undertegnet i den nederlandske byen Breda den 31. juli 1667, og som førte til en brå, men uavklart avslutning på den andre anglo-nederlandske krig (1665–1667). Bakgrunn. Etter nederlendernes vellykkede raid på Medway i krigens siste fase, kontrollerte de havet omkring sørkysten av England, noe som gjorde engelskmennene svært motivert til å forhandle om fred. De langtrukne forhandlingene hadde pågått en stund, men da forhandlingene ble tatt opp igjen etter raidet tok det bare ti dager å komme til enighet. Vilkår. Vilkårene i fredsavtalen ble moderate. Det ble lettet på bestemmelsene i Navigasjonsakten, så nederlandske handelsskip fikk tillatelse til å føre handelsvarer nedstrøms på Rhinen for leveranse i England. England gav opp støttepunktet Poeloe Run i Indonesia og anerkjente nederlandsk overhøyhet i Surinam, som en liten nederlandsk ekspedisjon hadde erobret i 1667. Til gjengjeld beholdt England koloniene New York og New Jersey. Ved at Nederlandene trakk seg tilbake fra Nordamerika, og England forlot Surinam og Indonesia, inntrådte det en reell avspenning. Den historiske utviklingen i krigens kjølvann. Traktaten lot mange territorielle konflikter ligge urørt, og slik sett var det en typisk "uti possidetis" traktat. Den politiske utviklingen etter krigen viste også at Nederlandene og England både hadde sammenfallende og motstridende interesser. Ludvig IV angrep kort tid etter fredsslutningen i Breda De spanske Nederlandene. Det førte til at De forente Nederlandene, England og Sverige i januar 1668 inngikk en trippelallianse for å tvinge Ludvig IV til å trekke seg tilbake fra De spanske Nederlandene, og 2. mai 1668 endte devolusjonskrigen ved freden i Aachen. Den franske kongen rettet deretter sin ekspansjonstrang mot Nederlandene som han mente hadde forrådt ham. Karl II av England inngikk et hemmelig forbund med Ludvig IV (Dovertraktaten 1670), og med forenede krefter gikk de til angrep på De forente nederlandene i 1672 ("→ Den fransk-nederlandske krig"). En delkonflikt av denne, den tredje anglo-nederlandske krig, endte i 1674 før England i 1678 igjen støttet Nederland i krigen mot Frankrike. Hensikten var selvsagt å demme opp for Frankrikes dominerende stilling i Europa. Kunst og kultur. Kunst og kultur er et kunsthistorisk forskningstidskrift. Hovedvekten av artiklene omhandler billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1910 av Harry Fett og Haakon Shetelig. Tidsskriftets redaksjon har alltid vært nær knyttet til Nasjonalgalleriet (nå Nasjonalmuseet), og redaktør fra 2009 er Birgitte Sauge Redaktører. Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Norges forskningsråd. São Tomé og Príncipe bispedømme. São Tomé og Príncipe bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme som omfatter hele øystaten São Tomé og Príncipe. Ved grunnleggelsen i 1534 var det verdens sørligste bispedømme og omfattet store deler av det vestlige, sentrale og sørlige Afrika. Katolisismen er den dominerende trosretningen på São Tomé og Príncipe: Landet har ca. 122 000 katolikker, noe som tilsvarer 88 % av befolkningen. Historie. Tomé bispedømme, som det opprinnelig het, ble opprettet i 1534 av portugisiske kolonisatorer. Det var i begynnelsen suffraganbispedømme under Funchal erkebispedømme, som det hadde blitt utskilt fra. I 1551 ble Tomé innlemmet i Lisboas kirkeprovins. Bispedømmets navn ble endret til "São Tomé bispedømme" i 1924 og "São Tomé og Príncipe bispedømme" i 1957. 1975 ble bispedømmet eksemptert, dvs. løst fra Lisboas kirkeprovins og umiddelbart underlagt Den hellige stol. Internasjonale forbindelser. Biskopen av São Tomé og Príncipe er medlem av bispekonferansen for Angola og São Tomé. Angola og São Tomé og Príncipe har også en felles nuntius med sete i Luanda, som siden 2010 er Novatus Rugambwa. Sao Tome og Principe Bispedømme Norsk Medietidsskrift. Norsk Medietidsskrift er et norsk medievitenskaplig forskningstdisskrift. Tidsskriftet eies av Norsk Medieforskerlag (NML), og utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Norges forskningsråd og Rådet for anvendt medieforskning. Tidsskrifter publiserer artikler, debattstoff, intervjuer, omtale av doktorgrader og bokanmeldelser. Norsk Medietidsskrift kommer ut fire ganger i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også enkelte artikler på svensk, dansk og engelsk. Cornelis de Graeff. Cornelis de Graeff, født 15. oktober 1599 i Amsterdam, død 4. mai 1664, var en hollandsk statsmann og borgemester i Amsterdam. Under Den nederlandske gullalderen styrte De Graeff sammen med sin bror Andries og sin nevø Johan de Witt Generalstatene. Ua. Ua er en elv i Nes kommune på Romerike. Elva starter der Fallåa møter Bemla, ved Vangen. Den renner stort sett sørover, gjennom Skogbygda (Ingeborgrud), ned til den tar opp Kampåa like før utløp i Glomma ved Uvesund. Lengden er da 13,5 km. De nederste 4 km (opp til brua ved Bygdevegen) er elva farbar med båt. Det er imidlertid ikke tillatt med vannscooter eller husbåt, og høyeste tillatte fart er 5 knop. Navnet kommer av det norrøne úa, 'myldre', i betydningen den fiskerike. Audun Kidøy. Audun Kidøy (født 1943) er en norsk forretningsmann fra Gulen. Audun Kidøy startet karrieren sin som entreprenør i begynnelsen av 1960-årene. I perioden 1969 til 1981 var han leder av Aksel Bruviks avdeling i Førde. Kidøy ble likeverdig eier i entreprenørfirmaet Gravdalgruppa, eller "Gravdal Byggjeforretning", i 1981, og overtok da 20 prosent av aksjene i firmaet. Gravdalgruppa hadde blitt etablert av Magne Gravdal i 1961 som personlig selskap. I 1993 overtok Kidøy hele eierskapet av Gravdalgruppa. Audun ble sittende som daglig leder i Gravdalgruppa fram til 31. desember 1998. Kidøy er fremdeles eier av Gravdalgruppa. Firmaet har vokst seg til å bli en av de største byggeforretningene i Sogn og Fjordane i dag. Gravdalgruppa har hovedkontor i Førde, der Audun Kidøy også er bosatt. Ragnar Øhren. Ragnar Øhren (født 22. juli 1912, død 20. mai 1977) var en norsk idrettsutøver. Han er mest kjent som fotballspiller og skihopper, med mange kamper på datidens toppnivå. Øhren spilte i karrieren for Geithus og Drafn Idrettsforening. Yngre arkitektforening. Yngre arkitektforening ble stiftet 8. januar 1891, etter initiativ fra arkitekt Holger Sinding-Larsen, som også ble foreningens første formann. De andre stifterne var arkitektene Ole Stenbraaten (senere Ole Stein), Hans Mossevig, Halfdan Krabbe og Egill Selmer. Før foreningen ble stiftet, eksisterte allerede Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (NIAF). De fleste arkitektene som var medlemmer der, hadde sin utdannelse fra tekniske høyskoler i Tyskland. Det var derfor naturlig at de opprettet en felles forening med ingeniørene. Slike felles foreninger for ingeniører og arkitekter fantes også i Bergen og Trondhjem. Den nye generasjon arkitekter, som dels hadde sin utdannelse fra Den Kongelige Tegneskole i Christiania, hadde hatt nærmere kontakt med kunstnere enn ingeniører under sin utdanning – og var mer nasjonalt innstilt enn sine eldre kolleger som var utdannet i Tyskland. Yngre arkitektforening samarbeidet med NIAFs arkitektavdeling i større saker – og i 1904 opprettet de et felles representantskap. Etter hvert fant man nok ut at det var mer som samlet enn skilte de to foreningene. I 1906 skrev en rekke medlemmer fra begge foreninger under på et dokument, der de forpliktet seg til å gå ut av sine respektive foreninger og danne Kristiania Arkitektforening, forutsatt at minst ¾ av medlemmene i den andre forening gjorde det samme. Dette skjedde; et tilstrekkelig antall medlemmer gikk ut av de gamle foreningene. NIAFs arkitektavdeling og Yngre arkitektforening ble nedlagt. Kristiania Arkitektforening ble etablert og hadde sitt stiftelsesmøte 30. oktober 1906. Jugoslavia under Sommer-OL 2000. Jugoslavia under Sommer-OL 2000. 111 sportsutøvere fra Serbia og Montenegro deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på 43. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Dette var siste gang utøvere deltok under Jugoslavias flagg. Andrea Alciato. Portrett av Andrea Alciato, reprodusert fra utgaven av hans emblembok fra 1584 a>" av Andrea Alciatis Emblematum liber Andrea Alciati, også "Alciato" ("Andreas Alciatus"), (født 8. mai 1492 i Alzate Brianza i nærheten av Comosjøen, død 12. januar 1550 i Pavia) var en italiensk jurist og humanist. Han blir ansett å være grunnleggeren av den franske skolen innen humanistisk juss. Biografi. Alciati ble født i Alzate Brianza, nær Milan, og slo seg ned i Frankrike i det tidlige 1500-tallet. He viste store litterære evner i sine utlegninger av lovene, og var en av de første til tolke silviltretts lover etter historien, språk og oldstidslitteraturen, og erstatte original forskning for de servile tolkningene til de bokstavtro. He publisere mange juridiske verk, og noen kommentarer til Tacitus. Alciati er mest kjent for sin "Emblemata," publisert i dusinvis av utgaver fra 1531 og fremover. Denne samlingen av korte latinske versetekster og medfølgende tresnitt skapte en hel europeisk sjanger, emblembøker, oppnådde stor popularitet i det kontinentale Europa og Storbritannia. Alciati døde i Pavia i 1550. Erling Virkesdal. Erling Virkesdal (født 1937) er en norsk historiker og forfatter fra Dalsøyra i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. I årene 1971 – 1996 arbeidet Virkesdal som undervisningsleder ved Bergens Sjøfartsmuseum, og fra 1996 og utover var han bestyrer ved Herdla Museum. Virkesdal har gitt ut en stor mengde historiebøker om ulike ruteselskap i Bergen og resten av Hordaland, og om kystkultur. Han har arbeidet svært mye med restaureringen av det gamle bygningsmiljøet i Strusshamn på Askøy. Her finst det bl.a. mølle og fabrikkbygninger. Virkesdal er bosatt på Askøy. Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992. Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992. Femtito sportsutøvere fra Makedonia, Serbia og Montenegro deltok i tretten idretter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De konkurrerte som uavhengige deltakere under OL-flagget og kom på 44. plass med én sølv- og to bronsemedaljer. Tommy Gulliksen. Tommy Gulliksen (født 1980) er en norsk dokumentarfilmskaper og journalist. Han er fra Lambertseter i Oslo og utdannet ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Han var ansatt i Dokument 2 i TV 2 fra 2003 til programmet ble nedlagt i 2010, og driver i dag produksjonsselskapet. Selskapet er TV 2s største leverandører av dokumentarfilm. Tommy Gulliksen har laget 20 TV-dokumentarer for Dokument 2. Han er mest kjent for sin dokumentartrilogi om 22. juli. Den første filmen, “En liten øy i verden”, ble sendt 17 dager etter terrorangrepene. Filmen vant Gullruten i 2012 og mottok samme år Nymphes d’Or under i Monte Carlo. Gulliksen mottok sin første gullrute (beste regi) i 2010 for filmen «Den store styrkeprøven», om Vidar Bøe og Tahir Hussain som syklet Trondheim – Oslo. Under innspilling av filmen «Gategutt», ble Gulliksen arrestert av svensk politi, fratatt alt utstyr og kastet på glattcelle da han filmet ungdomsopptøyer i drabantbyen Bagarmossen utenfor Stockholm. Senere fikk TV 2 og Gulliksen medhold i tingretten og alt materialet ble utlevert og siktelsen frafalt. Saken ble omtalt i Dagbladet og på TV 2. Tommy Gulliksen har siden 2003 vært tilknyttet journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo som ekstern foreleser. Alzate Brianza. Alzate Brianza er en "comune" (kommune) i provinsen Como i den italiensk regionen Lombardia, som ligger omkring 35 km nord for Milan og omtrent 10 km sørøst for Como. Demografisk utvikling. Tall fra ISTAT MK «Arthur». MK «Arthur» M-192-B, var en av båtene som ble brukt av Shetlandsgjengen til å transportere flyktninger og kurerer mellom Norge og Shetland under andre verdenskrig. MK «Arthur» var eid av partsrederiet Reidar Søvik m.fl i Søvik (Haram) i Borgund kommune. Den 30. oktober 1941 ble den kapra av Leif Larsen og Palmar Bjørnøy og to andre fra Shetlandsgjengen, mens fartøyet lå i bøye i Søvik. Den ble benyttet under Operasjon Title, da den skulle slepe to Chariot-torpedoer til Norge for å senke «Tirpitz». «Tirpitz» lå da i Åsenfjorden. Båten ble senket av eget mannskap utenfor Tautra i november 1942 i Trondheimsfjorden. Kapteinen ombord var Leif Larsen fra Bergen, maskinist var Palmar Bjørnøy fra Gamlem. Mk «Arthur» gjorde flere turer med agenter over Nordsjøen. Etter krigen ble fartøyet hevet, overlevert til eierne og brukt som fiskefartøy igjen. Referanser. Frithjof Sælen:, 2. utgave, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 25ff. Fjellhammarelva. Fjellhammarelva har utspring i Langevann i Lørenskog, og flyter like nedenfor sammen med Losbyelva. Elva renner videre østover til Vittenbergbekken som danner kommunegrensa mot Skedsmo, hvor elva skifter navn til Sagelva. Ved utløpet av Langvann har elva et nedbørsfelt på 38,6 km². Sammen med Losbyvassdraget, er nedbørsfeltet 93,1 km². Der Sagelva renner ut i Nitelva er nedbørsfeltet blitt 109 km². Setane. Setane er et fjell i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom dalene til Oppedalselva og Storelva, rundt 6 km sør-sørøst for Ytre Oppedal. Største høyde er 697 meter over havet. Det er bratte fjellsider i alle retninger unntatt nordøst og sørvest. Pjokken Eide. Pjokken Eide (født Johan David Eide den 27. september 1945 i Bergen) er en norsk musiker, fløytist og trombonespiller. Han er best kjent som tidligere medlem i Popol Vuh. Han platedebuterte i 1967 med albumet "Gul og blå". Rødt, hvitt og flott. "Rødt, hvitt og flott" er et musikkalbum med Pjokken Eide, utgitt i 1973. Sagelva (Skedsmo). Sagelva er en elv i Skedsmo kommune, Akershus. Elva er en fortsettelse av Fjellhammarelva fra kommunegrensa mot Lørenskog. Elva renner gjennom idustriområdet på Strømmen, fortsetter ned Sagdalen og munner ut i Nitelva ved Skjervagapet. Ved utløpet i Nitelva har Sagelva et nedbørsfelt på 109 km². Som navnet sier har det vært drevet sagbruk langs denne elva, og en av de gamle sagene er blitt gjenoppbygget. Det er også observert bever i elva. Next to Normal. "Next to Normal" (norsk: «nesten normalt») er en amerikansk rocke- og popmusikal skrevet av Brian Yorkey og komponert av Tom Kitt. Historien handler om en mor som lider av den psykisk lidelsen bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressivitet) og hvordan sykdommen påvirker familien hennes, en tilsynelatende vellykket, travel kjernefamilie i en amerikansk forstad. Musikalen hadde premiere på Broadway i New York i april 2009. Den ble nominert til elleve Tony Awards, en amerikansk teaterpris, og vant tre, blant annet for «beste hovedrolle i en musikal», som gikk til hovedrolleinnehaver Alice Ripley. Europapremiere i Norge. Europapremieren fant sted på Det norske teatret i Oslo 3. september 2010. Dette var først gangen musikalen ble fremført på et annet språk enn engelsk. Hovedrollen som «Diana», ble spilt av Heidi Gjermundsen Broch. Musikalen ble godt mottatt av både publikum og presse, og fikk terningkast seks av både VG og Dagbladet, og svært god kritikk i Aftenposten. Den gode mottakkelsen førte til at teatret besluttet å spille en ny sesong av musikalen, med samme ensemble, fra 8. oktober 2011. Stykket ble oversatt av Odd W. Surén og regissert av Svein Sturla Hungnes. Scenografien er ved Even Børsum. George Monck, 1. hertug av Albemarle. George Monck, 1. hertug af Albemarle. George Monck, 1. hertug av Albemarle, (født 6. desember 1608 i Great Torrington, Devon, død 3. januar 1670 i London) var en engelsk soldat og politiker og en nøkkelfigur] i restaureringen av Karl II av England. Ved utbruddet av den andre anglo-nederlandske krig ble han utnevnt til øverste kommandør for den engelske flåten. Han utkjempet kamper i munningen av Themsen mot den nederlandske flåten, som trakk seg ramponert fra kamphandlingene, men bare etter at England hadde tapt dobbelt så mange skip og dobbelt så mange menn. Monck trakk seg etter dette tilbake til sitt private liv, selv om han offisielt tjenestegjorde som "First Lord of the Treasury". Han døde av ødem den 3. januar 1670, og ble gravlagt i Westminster Abbey. Hans titler ble arvet av hans eneste sønn, Christopher Monck, og de opphørte ved sønnens død. Jon Bleiklie Devik. Jon Bleiklie Devik (født 1974) er en norsk skuespiller. Han har utdannelse fra Statens teaterhøgskole (1998 – 2001). Jon Bleiklie Devik er aktuell med musikalen "Next to Normal" på Det norske teatret. Jon har også hatt rollen som den fryktløse vikingen Møre Karl (Karl Mørske) i sogespelet "Herøyspelet Kongens Ring" siden 2005. Mai Britt Nordli. Mai Britt Nordli (født i 1954) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Nordli var ordfører i Hole kommune i én periode, 1992–1995 og varaordfører i perioden 1999–2003. Direktør for samfunnsutvikling i KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund). Hans Andersen (1932). Hans Andersen (født i 1932) er en tidligere norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Andersen var ordfører i Hole kommune i en periode, 1986–1991. Er utdannet ingeniør. Thorleif Borgersen. "Thorleif Borgersen" (født i 1932) var en norsk lokalpolitiker for Høyre. Borgersen var ordfører i Hole kommune i perioden, 1977–1983. En fremtredende skikkelse i aksjonskomiteen som var sterkt imot kommunesammenslåingen av Hole med landkommunene Tyristrand, Norderhov, Ådal og bykommunen Hønefoss til storkommunen Ringerike i 1964. En langvarig prosess for løsrivelsen av Hole begynte og det ble gjennomført et folkeopprop og en folkeavstemning hvor 93 % var imot storkommunen. 23. Juli 1976 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at Hole skulle fraskilles Ringerike som egen herredskommune. Høsten samme år ble det gjennomført et ekstraordinært kommunestyrevalg hvor Thorleif Borgersen vant med 11 stemmer mot Trygve Ellingsens 9 stemmer. Einar Sundøen. Einar Sundøen (født i 1900, død i 1976) var i en årrekke norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Første gang innvalgt i herredsstyret i 1928. Sundøen var ordfører i Hole kommune i perioden, 1946–1963. Siste ordfører for Hole før kommunesammenslåingen med Norderhov, Hønefoss, Tyristrand og Ådal til storkommunen Ringerike i 1964. Sundøen var byggmester av yrke og drev oppføring, samt tegning av flere hus og hytter i Hole Fingar Johbraaten. Fingar Johbraaten (født i 1885, død i 1949) var en norsk lokalpolitiker. Han satt flere perioder i herredsstyret og skolestyret. Johbraaten ble valgt til viseordfører i Hole kommune i 1940–1941 grunnet Halvor Hammersbøens sykdom hvor varaordfører Søren Bjerke måtte ta over rollen som ordfører. I 1941 ble NS-medlemmer innsatt i vervene. Sommeren 1945 overtok Bjerke og Johbraaten igjen. I september døde Bjerke og Johbraaten overtok og fungerte som ordfører til herredstyret tiltrådte ved årsskiftet 1945/1946. Johbraaten var gårdbruker på Utvika og drev med sikfiske som binæring. John Blackwall. John Blackwall (født 20. januar 1790, død 11. mai 1881) var en britisk naturforsker og entomolog. Han ble tidlig interessert i naturen, i begynnelsen i fugler, senere edderkopper. Fra 1833 og inntil sin død levde han i Hendre House nær Llanrwst i det nordlige Wales. Blackwall har skrevet en rekke artikler i sitt fagområde. Hans første artikkel i 1827, var om edderkopper. Han var en av de første som interesserte seg for de små edderkoppene, særlig innen den artsrike familien dvergedderkopper (Linyphiidae), blant annet slektene "Neriene" og "Walckenaera". Et stort antall edderkopper har Blackwall som autor, flere av artene bærer hans navn, som "Idiops blackwallii", "Salticus blackwallii", "Scotophaeus blackwalli", "Theriodion blackwalli" og vevkjerringen "Leiobunum blackwalli". I årene 1861 og 1864 publiserte han et større arbeide på edderkopper i Storbritannia og Irland. Her beskrev han 304 arter og dette verket var det første som ga en adekvat beskrivelse av britiske edderkopper. Ti av fargeplansjene var laget av Octavius Pickard-Cambridge og tolv av den irske nauturforskeren Robert Templeton. Blackwall skrev i 1868 til 1869 fire brev til Charles Darwin, om edderkopper. Brevene finnes bevart i "Darwin Archive" i biblioteket ved Cambridge University. Blackwall er medlem i "Linnean Society of London". Octavius Pickard-Cambridge. Octavius Pickard-Cambridge (født 3. november 1828 i Bloxworth i Dorset, død 9. mars 1917) var en britisk naturforsker og zoolog. Han var født i Bloxworth, Dorset, og var den femte sønnen til Revd George Pickard. Familien endret sitt navn til Pickard-Cambridge i 1848. Han studerte teologi ved University of Durham, og ble ordinert i 1858. Han ble tidlig interessert i naturen, særlig edderkopper, men også fugler og sommerfugler. Pickard-Cambridge har skrevet en rekke artikler i sitt fagområde. Han står som autor for en rekke edderkopparter, særlig de små artene i familien dvergedderkopper (Linyphiidae). I årene 1861 og 1864 publiserte John Blackwall et større arbeide på edderkopper i Storbritannia og Irland. Her beskrev han 304 arter, og dette verket var det første som ga en adekvat beskrivelse av britiske edderkopper. Ti av fargeplansjene var laget av Octavius Pickard-Cambridge og tolv av den irske nauturforskeren Robert Templeton. Han ble medlem av britiske "Royal Society" 9. september 1887. Hans naturhistoriske samling og bibliotek er oppbevart ved University of Oxford. John Skartveit. John Skartveit (født 1969 i Stavanger) vokste opp på Finnøy i Ryfylke og er utdannet entomolog og pedagog. Han har særlig arbeidet med insekter i gruppene tovinger og biller. John Skartveit tok hovedfag i 1993 ved Universitetet i Bergen, på norske hårmygg (Bibionidae) med hovedvekt på hvordan disse små myggene tilpasser seg livet i norske høyfjell. Han står også som autor for en av de norske artene, nordlig kammygg ("Dilophus borealis" Skartveit, 1993) som ble beskrevet i 1993. Den finnes på fjellet over tregrensen i Sør-Norge men lavere ned (lavlandet) i Nord Norge, den er også funnet i Sverige. John Skartveit har arbeidet som forsker ved Universitetet i Bergen, tilknyttet skogforskingsprosjektet "Miljøregistering i skog" som utviklet et skogforvaltingsverkøy for å finne indikatore på biologisk mangfold i norske skoger. Senere i "brunsnigleprosjektet" med fokus på brunskogsneglen ("Arion vulgaris"), en importert art som på kort til har spredt seg til store deler av Norge. Han har også studert effekten på leddyr, av beitetrykk i et grasdominert heiområde i Stirlingshire, Skottland. Studiet har fokuserte særlig på edderkopper, nebbmunner (teger, sikader) og stankelbein. Bibliografi. John Skartveit har skrevet flere artikler i vitenskapelige tidsskrift. Han har ansvar for Bibionidae i nettressursen Fauna Europaea. Trehørningen (Oslo). Trehørningen er et vann i den østlige delen av Nordmarka, Oslo. Vannet ligger vest for Hakadals verk, og hadde opprinnelig avløp til Hakadalselva/Nitelva. På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjennomført en stor omlegging og regulering av Nordmarksvassdraget for å sikre vanntilførsel til den raskt voksende byen. Trehørningens naturlige avløp ble sengt, og vannet ledet i tunnel til Sølvvika i Helgeren. Vannspeilet lå opprinnelig på 356 moh, men ble hevet 4 m til 360 moh, og fikk da et areal på 580,8 dekar. Vannet er lett tilgjengelig via skogsbilvei fra Hakadals verk, og det er både skiløyper og blåmerkede stier i området. Det skal være godt fiske i vannet. Alvdal Idrettslag. Alvdal Idrettslag (stiftet i 1902) er et idrettslag fra Alvdal i Hedmark. Idrettslaget driver fotball, langrenn, håndball, orientering og volleyball. Fotball. Fotballaget til Alvdal rykket i 2010 opp fra 4. divisjon og har fra 2011 spilt i spissede versjonen av 3. divisjon. Cuba under Sommer-OL 2000. Cuba under Sommer-OL 2000. 229 sportsutøvere, 147 menn og 82 kvinner fra Cuba deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på niendeplass med elleve gull-, elleve sølv- og sju bronsemedaljer. Bokseren Félix Savón var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nyhammaren. Nyhammaren (også skrevet Nyhammar og Nyhamar) er ei bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger nordøst på Hiserøyna, på vestsida av Nyhammarsundet, og rundt 5 kilometer i luftlinje nordvest for kommunesenteret Eivindvik. Hiserøyna har ikke fastlandsforbindelse, men hurtigbåtruta Dingja–Sollibotn har Nyhammar som anløpsted. Dear Mrs. Applebee. «Dear Mrs. Applebee» er en amerikansk sang, skrevet av Billy Meshell og P. L. Barr. Den mest kjente versjonen er med David Garrick, som i Storbritannia ble utgitt på singlen Piccadilly 7N 35335. Akkompagnementet var dirigert av Alan Tew. Produsent var John Schroeder. Innhold. Sangens jeg-person henvender seg til kjæresten Michelles mor, Mrs. Applebee. Hun har hørt at han er slem ("bad") og ber henne om å endre oppfatningen av ham, fordi han har forandret seg. Norsk versjon. Tuss har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kjære fru Johannessen». Brit Solli. Brit Solli (født i 1959 oppvokst i Molde) er en norsk arkeolog. Siden september 2005 har Solli vært professor i middelalderarkeologi og samlingsansvarlig for den middelalderarkeologiske samlingen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. I perioden august 2012 til juli 2015 har Solli permisjon fra sin stilling ved UiO for å være vitenskapelig leder for Senter for grunnforskning (Centre for Advanced Study, CAS) ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Utdannelse og Karriere. Solli avla magistergraden i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i 1988. Hun var ansatt som førstekonsulent og senere rådgiver hos Riksantikvaren 1988 -1989. I perioden 1990 -1993 var Solli universitetsstipendiat ved Universitetets Oldsaksamling, UiO. Solli disputerte i 1994 for dr.art. graden med avhandlingen "Narratives of Veøy. An Investigation into the Poetics and Scientifics of Archaeology". Avhandlingen omhandler grunnlagsteoretiske problemer i arkeologi eksemplifisert ved en studie omkring det middelalderske kjøpstedet på Veøya i Romsdal. Drøfting av problemstillinger omkring arkeologiens poetikk og kildekritikk, samt inkommensurabiliteten mellom de folkloristiske fortellinger og de arkeologiske fortellinger utgått fra Veøy står sentralt i avhandlingen. Fra januar 1994 – april 1996 var Solli ansatt hos Riksantikvaren, fra mai 1995 som Riksantikvarens FoU-rådgiver. Fra april – oktober 1996 var Solli førsteamanuensis ved Vitenskapsmuseet, NTNU. I perioden november 1996 – august 2005 var hun førsteamanuensis/professor ved Institutt for arkeologi ved Universitetet i Tromsø. Hun har hatt professorkompetanse siden 2002. Solli ledet i perioden 1999 – 2002 utgravninger av et langhus fra middelalderen på Borg i Lofoten. Utgravningene viste at tradisjonen med å bygge langhus med en bærende konstruksjon av jordgravde stolper også eksisterte langt utover i middelalderen. Solli gjenopptok undersøkelser på Veøya i 2006 der det ble gravd frem rester etter et kaianlegg i Nordvågen datert til høymiddelalderen. I 2011 ble det foretatt geofysiske undersøkelser på Veøya. Solli har siden 2009 samarbeidet med arkeologer i Oppland fylkeskommune og Vitenskapsmuseet ved NTNU om sikringen av – og forskning omkring - gjenstander knyttet til forhistorisk reinsjakt som, på grunn av klimaendringene, smelter frem fra snøfonner i høyfjellet. Sollis vitenskapelige publikasjoner omhandler et bredt tematisk spekter: Arkeologiens idéhistorie, kulturteori, kulturminnevern, religionsarkeologi, overgangen fra hedendom til kristendom i Norge, tidlige urbaniseringsprosesser, utveksling og handel, kulturarv og klimaendringer. Verv og utmerkelser. Hun har også vært gjesteforsker ved University of California – Berkeley og University of New South Wales - Sydney. Solli mottok i 1992 Stiftelsen Romsdal Fellesbanks kulturpris for arbeidet med – og formidlingen av – de arkeologiske undersøkelsene på Veøya. Sør-Afrika under Sommer-OL 2000. Sør-Afrika under Sommer-OL 2000. 127 sportsutøvere, åttini menn og trettiåtte kvinner fra Sør-Afrika deltok i sytten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sør-Afrika kom på 55. plass med to sølv og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Hezekiél Sepeng var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Provinsen Hessen-Nassau. Provinsen Hessen-Nassau (tysk: "Provinz Hessen-Nassau") var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918, og deretter i Fristaten Preussen fram til 1946. Provisen ble etablert som en følge av den østerriksk-prøyssiske krig ved å slå sammen det tidligere uavhengige Hessen-Kassel, hertugdømmet Nassau og den frie riksstaden Frankfurt, samt områder Preussen hadde tatt fra kongedømmet Bayern og storhertugdømmet Hessen. 1. april 1929 ble fristaden Waldeck lagt til provinsen. I 1935 oppløste det nasjonalsosialistiske styret de facto alle de tyske provinsene og sentraliserte styringen gjennom ulike gau. I 1944 ble provinsen formelt oppløst og overført til de kortlivede provinsene Kurhessen og Nassau. Etter andre verdenskrig ble det største området av den tidligere provinsen en del av den nyopprettede delstaten Hessen, og de vestlige områdene ble innlemmet i delstaten Rheinland-Pfalz. Hessen-Nassaus flagg var identisk med Nederlands flagg, og bakgrunnen for dette var at det nederlandske kongehuset gjennom Huset Oranien-Nassau stammer fra hertugdømmet Nassau. Liv Midttun. Liv Midttun (1931 – 1998) var en norsk formingslærer og instruktør i folkevisedans. Midttun kom fra Eivindvik i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Liv Midttun arbeidet som formingslærer på skoler i Åsane, i Bergen, på Nordmøre, i Hallingdal og i Buskerud. Fra 1956 til 1964 satt Midttun som leikleder i Noregs Ungdomslag. Hun la ned svært mye arbeid i å utforme bøkene om "«Norske Folkedansar»". Jane Helen. Jane Helen er et Oslobasert rockband. Bandet hadde sin spede begynnelse i DIMS' lokaler høsten 2002. "Sandra C. Ekdahl", "Dordi E. Drønen" og "Christine Ø. Litlekalsøy" hadde truffet hverandre gjennom AKKS, og ønsket å starte et musikkprosjekt sammen. I februar 2003 dro trioen på konsert i regi av AKKS. Da de fikk se "Mona Wold" spille trommer på scenen, bestemte de seg straks for å kidnappe henne. Hun ble lokket med til DIMS, og ved litt overtaling og noen skitne, men enkle grep ble "Litlekalsøy" flyttet i front, og "Wold" overtok stikkene. Jane Helen hadde sin aller første opptreden på Honeytrapfestivalen i Oslo den 27. april 2003. Etter å ha prøvd ulike gitarister, keyboardister, samt en fiolinist, var det nok en gang AKKS som ble linken, da Jane Helen fikk sitt femte medlem våren 2005, i det "Solveig S. Vaaland" ble invitert til å prøvespille for bandet. I 2011 fikk bandet en ny trommis – "Thomas Golding" fra Cougar. Bandet var med i Melodi Grand Prix 2009. Jane Helen er signert med Nordic Records Norge, og ga ut debutalbumet i oktober 2010. Sør-Afrika under Sommer-OL 2004. Sør-Afrika under Sommer-OL 2004. 106 sportsutøvere, sekstiseks menn og førti kvinner fra Sør-Afrika deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Sør-Afrika kom på 43. plass med en gull-, tre sølv og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Mbulaeni Mulaudzi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Døpefonten i Gulen kirke. Døpefonten i Gulen kirke står i Gulen kirke i Eivindvik i Gulen kommune. Den kan være fra omkring år 1000 og er i stein. Beskrivelse. Døpefonten er formet som en stor firkantet terning på omtrent 60 cm med et hull øverst i midten til dåpsvannet. Den er tilsynelatende laget av samme steinsort som to steinkors på stedet, Olavskorset og Krossteigen-korset. Den ene står utenfor kirkegårdsmuren og den andre på en tilstøtende skråning. Døpefonten sto tidligere ved siden av steinkorset ved kirkegårdsporten. Døpefonten kan være fra omkring år 1000. Den er nå utstyrt med et dåpsfat fra 1897 i sølv med innskriften: «Jeg døber dig i navnet Faderens og Sønnens og Den Helligånds.» Dåpsmuggen er fra 1963. Sagn, syn og antagelser om historikk. Det finnes sagn, fortellinger og antagelser om døpefontens historikk. Et sagn forteller at da kong Olav skulle døpe folket på Gulatinget så ble fatet spent ut av hendene på prestene av folket. Dette ville ikke kongen ha noe av så han fikk laget et dåpskar av stein. Det er uklart om kongen var Olav Trygvason eller Olav Haraldsson. "Absalon Taranger" noterte i 1893 ned fortellinger antakelig etter "Bertel Geitnæs". Denne forteller at en prest muligens "Dressing" skal ha flyttet Døpefonten ned til Borggarden. Men Niels Griis Alstrup Dahl flyttet den opp igjen til korset og skal ha sagt at det var der den hørte hjemme og at den måtte bevares som et gammelt minne. Det blir fortalt at da døpefonten sto nede ved sjøen så skal prestene ha brukt den til å vaske fisk. Fridtjov Birkeli skriver i sin bok «Norske steinkors i tidlig middelalder» at døpefonten skal ha blitt funnet i trappen til eldhuset på prestegården. Anna Elisabeth Westerlund skal i 1983 i et syn ha sett at døpefonten sto inne i den første kirken som ble reist i Eivindvik. Det skal ha vært en liten enkel kirke med jordgulv. Ifølge "Elling Bjordø" og "Karl Gåta" skal døpefonten ha blitt satt inn i den nåværende kirken i 1905. Det skal ha vært en vikarprest med navn "Gundersen" som fikk døpefonten satt inn i kirken. HMS «Royal Charles» (1655). HMS «Royal Charles» var et engelsk førsteklasse 80-kanoners linjeskip. Fartøyet ble opprinnelig kalt Naseby og ble bygget av Peter Pett ved Woolwich dockyard i 1655 for marinen i Det engelske samveldet. Skipets navn var til ære for Oliver Cromwells avgjørende seier i 1645 over rojalistene under Den engelske borgerkrigen. Fartøyet ble bestilt i 11654 som en av fire andreklasse linjeskip, som skulle utrustes med 60 kanoner. Under byggingen ble planene endret så hun fikk et fullt sett med kanoner på øvre dekk og derved ble omklasset til et førsteklasse linjeskip. I tiden før gjeninnføringen av monarkiet var hun ankret i The Downs ved Deal i Kent, hvor baugsprydet med Oliver Cromwell ble fjernet før hun seilte til De forente Nederlandene for å hente Karl II av England tilbake. Ved ankomst til Scheveningen ble hun omdøpt til HMS «Royal Charles» og tok Karl og hans følge (inkludert Samuel Pepys) ombord og satte de iland ved Dover. Under sitt nye navn sluttet hun seg så til Royal Navy som formelt ble etablert i 1660. Med sine 1249 tonn var «Royal Charles» større enn «Sovereign of the Seas», det første tre dekks linjeskipet, bygget av Phineas Pett, Peter Petts far. I motsetning til «Sovereign of the Seas» lange tjenestetid så kom «Royal Charles» til å ha bare 12 års tjenestetid. Fartøyet deltok i andre anglo-nederlandske krig og kjempet i 1665 i slaget ved Lowestoft, under kommando av James Stuart, hertugen av York, mens fartøyssjef var William Penn. Under slaget ødela hun sannsynligvis det nederlandske flaggskipet «Eendragt». I 1666 deltok hun i ytterligere to engasjement; Firedagersslaget og seieren over admiral Michiel de Ruyter i Slaget ved North Foreland utenfor kysten av Kent. I 1667 ble Englands synkende moral ytterligere svekket ved raidet på Medway, hvor en nederlandsk styrke invaderte munningene av elvene Thames og Medway og tok «Royal Charles». Fartøyet ble tatt til Hellevoetsluis i De forente Nederlandene, men ble ikke satt inn i landets marine da dypgående ble ansett som for stort for bruk langs den nederlandske kysten. Hun ble auksjonert bort som skrap i 1673. Metallbeslaget akter, med Englands våpenskjold er nå på utstilling i Rijksmuseum i Amsterdam. Liste over personer på frimerker fra Gabon. Gabons første frimerke som fransk koloni ble gitt ut i 1886. I denne perioden var den eneste identifiserbare personen på gabonske frimerker hertug Savorgnan de Brazza som først figurert i 1930 på et merke, deretter på en regulær utgivelse i 1932, og hans assistent høvding Makoko av Bateke som også figurerte i 1930. Fra 1934 til selvstendigheten benyttet Gabon samme frimerker som Fransk Ekvatorial-Afrika. Personene på listen nedenfor har synts på gabonske frimerkene siden selvstendigheten 1960. I parentes er frimerkets utgivelsesår. Y. Gabon Idrettslaget Skade. Idrettslaget Skade er et idrettslag fra tettstedet Lunde i Nome kommune. Fotball. Skades fotballag holdt til i 4. divisjon, men er i 2011 klar for 3. divisjon. Trichoncus hackmani. "Trichoncus hackmani" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Trichoncus hackmani" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Trichoncus vasconicus. "Trichoncus vasconicus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Trichoncus vasconicus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Suona. Suona (forenklet kinesisk: 唢呐, tradisjonell kinesisk: 嗩吶; hanyu pinyin: "suǒ nà"), eller laba (喇叭; "lǎbā"), eller haidi (海笛; "hǎidí") er et kinesisk blåseinstrument med røtter i Sentralasia eller Persia (zurna). Det spilles med doble rørblad, har en konisk borring og har et klokkstykke av messing. Suona, som trolig kom til Kina allerede på 300-tallet. Det forekommer ofte i nordkinesisk forklore, ikke minst i provinsen Shandong. Det dukker opp på et maleri fra Silkeveien fra 400-tallet, men nevnes først i skriftlige kilder fra Mingdynastiet, er et svært gjennmtrengende instrument som egner seg godt for spill utendørs. Det er fremfor alt vanlig i blåseorkestre i Nordkina og benyttes gjerne ved for eksempel tradisjonelle kinesiske høytider, bryllup og begravelser. Cuba. Suona ble spredt med kinesisk arbeidskraft til Cuba mot slutten av kolonialtiden og kom til å slå rot på øya under navnet trompeta china. På Cuba spilles instumentet på et vis som nærmest hermer en trompet. Bjarne Dåe. Bjarne Dåe (født 1931) er en norsk lærer og arbeiderpartipolitiker. Dåe er oppvokst i Masfjorden kommune i Hordaland, men bosatt i Brekke i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Bjarne Dåe tok lærereksamen i 1956, og han underviste som lærer på flere skoler rundt om i Hordaland før han ble lærer på Brekke skule i Gulen i 1963. Han fikk også stillinga som rektor. Fra 1982 – 1996 satt Dåe som skolesjef i Gulen kommune. Han var også medlem av kommunestyret og formannskapet for Arbeiderpartiet i åtte år. Fra 1985 – 1993 var han leder av distriktsprogramrådet i NRK Sogn og Fjordane. I dag sitter Bjarne Dåe i Eldrerådet i Gulen kommune. Han har også engasjert seg i skoledebatten. H.C. Andersens litteraturpris. H.C. Andersens litteraturpris er en dansk litteraturpris, etablert i 2010. Prisen deles ut i Odense, og er etablert av den private "H. C. Andersen Litteraturpriskomité". Prisen består av 500.000 kr. og en bronseskulptur av den stygge andungen, utført av billedhuggeren Stine Ring Hansen. Prisen er et samarbeid mellom Odense Kommune, H.C. Andersen Litteraturpriskomité, Gyldendal og private sponsorer. Prisen ble etablert i 2010, men i noen oversikter over prisen nevnes en ærepris i 2007 til Paulo Coelho under hans besøk til Odense, som den første utdeling av prisen. Saga Fotballklubb. Saga Fotballklubb (stiftet 3. januar 1991) er en fotballklubb fra Førde i Sogn og Fjordane. På seniornivå spiller laget i 2011-sesongen i 3. divisjon, avd 8. Saga FK rykket i 2010 opp fra 4. divisjon. Saga FK har ikke rekrutteringslag, kun et seniorlag for herrer. Klubben har fortsatt etter stiftinga i 1991 aldri noen gang rykket ned en divisjon – sett bort fra at klubben måtte trekke laget fra 3. divisjon foran 2005-sesongen. Saga FK. Saga sitt seniorlag for herrer endte i 2011 som nr. 12 i 3. divisjon for herrer avd. 8. I 2012 spiller de i 3. divisjon for herrer avd. 8. Sikatuna-ordenen. Sikatuna-ordenen (tagalog: "Orden ni Sikatuna", engelsk: "Order of Sikatuna") er en filippinsk orden innstiftet av president Elpidio Quirino ved dekret av 27. februar 1953. Den er oppkalt etter Datu Sikatuna, en småkonge fra Bohol, som i 1565 inngikk en allianse med Miguel Lopez de Legazpi, den første spanske generalguvernør over Filippinene. Ordenen tildeles personell i Filippinenes utenrikstjeneste for fortjenstfullt virke og utenlandske statsborgere for innsats for å styrke de vennskapelige forbindelser mellom Filippinene og andre land. Ordenen rangerer som den tredje fremst utmerkelse i Filippinenes ordensvesen, etter Quezontjenestekorset og Lakandula-ordenen. Ordenen tildeles av Filippinenes president eller av utenriksministeren. Insignier. Ordenstegnet for Sikatuna-ordenen består av et hvitemaljert malteserkors i gull med kanter i gull og rødt. Midtmedaljongen er hvit med rød bord og har som motiv to korslagte armer som holder dolker, med en sol som i Filippinenes flagg over og en bolle på en dokumentrull under. Motiver henviser til blodspakten Sikatuna og de Legazpi inngikk i 1565. I korsvinklene er det plassert et motiv med en heraldisk sjøløve som holder et sverd over bølger. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et element utformet som en grønnemaljert krans. Ordensstjernen har åtte tagger og bærer som motiv ordenstegnet uten kransen. Ordensbåndet er rødt, med en hvitkantet blå midtstripe og med kantstriper i hvitt og gult. Fargene er hentet fra Filippinenes flagg. Tildeling. Ordenen er en fortjenstorden som tildeles i diplomatisk sammenheng. For filippinere betyr det at ordenen tildeles for fortjenstfull innsats i utenrikstjenesten, hjemme så vel som ute. Ordenen tildeles andre lands diplomater, samt andre utenlandske statsborgere, for innsats for å styrke bilaterale forbindelser. Ordenens grader tildeles etter et fastlagt reglement der status er avgjørende. Storkjede tildeles stats- og regjeringssjefer. Storkors tildeles kronprinser, visepresidenter, presidentskap i nasjonalforsamlinger, høyesterettsjustitiarier, utenriksministre og regjeringsmedlemmer, ambassadører og personell med høyere rang. Storoffisergraden tildeles diplomater som har rang av "chargé d'affaires en pied", minister, ministerråd, generalkonsul når disse leder en diplomatisk stasjon, departementsråd eller tilsvarende. Kommandørgraden tildeles diplomater som har rang av "chargé d’affaires ad interim", ambassaderåd, førstesekretær, generalkonsuler som leder konsulatavdelinger og andre med tilsvarende rang. Til offisersgraden utnevnes andresekretærer, konsuler og personer med tilsvarende status og til medlemmer utnevnes personell med rang av tredjesekretær, visekonsul, attaché og tilsvarende. Norske innehavere. Ambassadør Ståle Torstein Risa mottok i 2009 storkors i gull av Sikatuna-ordenen. Typhochrestus sylviae. "Typhochrestus sylviae" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Typhochrestus sylviae" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Typhochrestus digitatus. "Typhochrestus digitatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Typhochrestus digitatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Wabasso quaestio. "Wabasso quaestio" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). "Wabasso replicatus" (Holm, 1950) finnes i Norge, den var lenge regnet som en underart av "W. quastio". Utseende. "Wabasso quaestio" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Wabasso quaestio" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Troxochrus scabriculus. "Troxochrus scabriculus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Troxochrus scabriculus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Troxochrus scabriculus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tove Kurtzweil. Tove Kurtzweil (født 10. september 1938 i Nykøbing Falster) er en dansk fotograf. Kurtzweil er oppvokst i Vordingborg. Hun fikk fortografisk og teknisk opplæring av sin tidligere ektefelle som var fagfotograf, men er ellers selvlært. I 1966 Startet hun TEGN FOTO. I 2003 ble hun medlem av "Kunstnersammenslutningen Kammeraterne." I 2008 ble hun innstilt til livsvarig ytelse fra "Statens Kunstfond." Troxochrota scabra. "Troxochrota scabra" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Troxochrota scabra" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Troxochrota scabra" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Quezontjenestekorset. Quezontjenestekorset (tagalog: "Krus ng Serbisyo ni Quezon", engelsk: "Quezon Service Cross" også kalt "Congressional Quezon Service Cross") er en filippinsk orden innstiftet av 21. oktober 1946 av den første filippinske kongress. Den er oppkalt etter president Manuel L. Quezón. Ordenen er den fremste i Filippinenes ordensvesen og tildeles filippinske statsborgere for fremragende innsats for land og folk. Quezontjenestekorset tildeles av Filippinenes president med tilslutning av Kongressen. Tildeling. Tildeling av Quezontjenestekorset lå nede i årene fra 1973 til 1986, da Kongressen var suspendert under president Ferdinand Marcos' styre. Mansour Koushan. Mansour Koushan (f. 1948) er en iransk forfatter og teaterregissør. I Iran var han en sentral forfatter, dramatiker og filmregissør. Han var med og danne en uavhengig iransk forfatterforening, og har etter det stått i står i sterk opposisjon til regimet i Iran. I 1998 ble Mansour Koushan invitert til Oslo av Norsk Forum for Ytringsfrihet for å holde et foredrag. Under hans opphold i Norge ble to av hans beste venner drept i Teheran, og han fikk beskjed om at hans navn befant seg på politiets dødslister. Han måtte derfor bli værende i Oslo frem til 2000, da ble han invitert til Stavanger som gjesteforfatter. I Stavanger har han blant annet vært kunstlærer ved Teater Sølvberget fra 2001. Der har han blant annet satt opp stykkene "G.U.D", "Siste sjanse", "Yerma", "intet nytt" og "Nora + Nora". Mansour Koushan ble 14. november 2010 tildelt årets Ossietzkypris. Gjestgiveriet på Skjerjehamn. Gjestgiveriet på Skjerjehamn ligger på Skjerjehamn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane kommune. Skjerjehamn ligger på nordvestodden av Sandøya på en øy like ved. Det er senere laget en fylling til Blidensol. Bygningen som inneholder hotell og gjestgiveri er fra 1891. Historie. Skjerjehamn skal ha vært kremmersted fra gammelt av. Oftest var det kjøpmenn fra Bergen som fikk igang disse stedene langs kysten. Det ble satt opp hus og så sendte man handelsmenn dit. Den første kremmeren var Jon Dirch som ifølge manntall skal ha drevet «Kremmerleie» i 1665. Jakob Robertson var gjestgiver til 1707. Det første kongelig privilegium. Lars Pedersen Møhlen en nevnt som gjestgiver i 1728. Konen hans het Ingeborg Jacobsdatter. Lars hadde stor gjeld og måtte auksjonere bort stedet. Han døde omkring 1735. I 1738 greide Ingeborg å kjøpe husene tilbake. Året etter kjøpte hun hele gården Vatsvik ved Skjerjehamn på auksjon. Ingeborg fikk kongelig privilegium til å drive gjestgiveri i Skjerjehamn 28. mars 1743. I 1746 måtte hun selge til Berte Katrine Brede som var gift med Gabriel Andreas Jæger. 2. februar 1753 fikk han løyve til å drive gjestgiveriet og i 1755 fikk han kongelig privilegium. Jæger ble anklaget for ulovlig brennevinsalg og tyveri og måtte i 1795 selge gjestgiverstedet, holmene og privilegiene til Torgeir Olsson Bjelland. Gjestgiverstedet ble solgt en rekke ganger. I 1838 ble stedet matrikulert og var da eiet av Nathanael Sunde Ross. 30. juli 1840 kjøpte prost Dahl hele eiendommen Han ville få slutt på brennevishandelen, men Nathanael fikk drive virksomheten og i 1847 fikk han kjøpe den tilbake. Han måtte forplikte seg til ikke å selge brennevin til andre enn til ferdafolk. Hans sønn Gabriel Nathanaelson Ross solgte i 1861 Skjerjehamn til Wilhelm Schreuder. Han fikk i 1826 løyve til å drive gjestgiverstedet og handelen i Skjerjehamn. Det kom nå istand dampbåtrute mellom Stavanger Bergen og Lærdal som stoppet i Skjerjehamn. Fylkesbaatane kom i drift i 1858. Skjerjehamn bygges ut. Otto Kristian Schreuder fikk skjøte på eiendommen 23. juni 1880. Otto bygde mange hus på eiendommen. I 1891 satt han opp den store hovedbygningen som står der nå. Byggmester var Anders O Korsvold. Huset er i to etasjer med loft og kjeller. Bygningen inneholder inneholdt gjesterom for overnatting og bolig for eieren. Bygningen er i sveitserstil. Samme året bygget han kai til dampbåtene. I 1896 satte han opp et stort trelastlager. Poståpneri, telegrafstasjon og rikstelefon kom til Skjerjehamn i hans dager. Landhandelen økte sterkt og Skjerjehamn ble omlastningssted for flere båtruter. Schreuder drev Skjerjehamn til 1918. Da flyttet han og familien til Bergen. 1900-tallet. Schreuders eldte datter Gunhild Ottodatter Schreuder giftet seg med Johannes Iverson Steine som drev trelastfabrikk i Dingja tok over Skjerjehamn i 1918 og satte opp notbarkeri, nothenge og en slipp. I 1926 satte han opp ny butikk og kontorbygning nede ved kaien. under krisetiden i 1930-årene måtte han selge ut det meste. Ingolf Troland kjøpte det som var igjen av eiendommen i 1946 og drev den til 1954. Franz Berhnard Hesvik kjøpte eiendommen i 1954. Husene ble satt i god stand og fikk innlagt vann og bad. Barna hans Arne, Bjarne og Målfrid fikk skjøte på eiendommen i 1982, men hadde da flyttet til Bergen. 2000-tallet. I 2004 besluttet søskenene Hesvik å selge eiedommen. Siden 1996 hadde det blitt drevet en enkel form for utleie av husene da det ikke var tilstrekkelig med rom til å drive lønnsomt. I 2005 kjøpte fiskeoppdretter Ola Braanaas Skjerjehamn. Han har rustet opp stedet til å bli et moderne reiselivsanlegg men samtidig prøvde han å ta vare på de historie røttene. 4. august 2007 ble statuen av Olav V avduket den var laget av billedhuggeren Knut Steen. Romsås Idrettslag. Bjøråsen kunstgress er klubbens hjemmebane Romsås Idrettslag (etablert 1972) er et idrettslag fra bydelen Grorud i Oslo. Idrettslaget har tilbud innen fotball, håndball, innebandy, orientering, aerobic og turn. Klubben disponerer anleggene Bjøråsen kunstgress og og Romsåshallen. Torbjørnskjær fyr. Torbjørnskjær fyr ligger på en liten holme utenfor Hvaler i Oslofjorden. Sammen med Færder fyr markerer Torbjønskjær innseilingen til Oslofjorden og er samtidig et grensefyr mot Sverige. Fyrstasjonen kom i drift i 1872 og ble avfolket og automatisert i 1990. Fyret består av en fyrbygning med et tårn i gavlen. Fyrbygningen har arkitektonisk verdi med godt steinhuggerarbeid. I tillegg finnes en assistentbolig, maskinhus, uthus, brønn og hage, i tillegg til naust og to landinger. Det er vanskelig å komme i land på øya, så i dag blir det ofte brukt helikoptertransport for vedlikehold av fyret. Det er både sel og sjøfugl i området og fyrstasjonen ligger i et område som er foreslått vernet som nasjonalpark. Rolf Arne Lie Holter. Rolf Arne Lie Holter (født 1942) er en norsk humorist, revyartist, visesanger, forfatter og underholder. Lie Holter har også arbeidet i Våler kommune. Lie Holter er bosatt i Våler kommune i Hedmark. Lie Holter ga ut LP-en "Frifanten" gjennom RCA i 1978, LP-en "Du'o je" i 1981, og senest CD-en "Takk, bare bra" i 1998. Han har også gjort seg bemerket gjennom mange år som revyartist, og har også vært programleder i TV2. Lie Holter ga i 2010 ut boka "Min lokale kamp". Zornella cultrigera. "Zornella cultrigera" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Zornella cultrigera" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Zornella cultrigera" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Arendal Fotball. Arendal Fotball (stiftet 27. september 2010) er en fotballklubb fra Arendal. Klubben er et samarbeidsprosjekt mellom Idrettsforeningen Trauma og Idrettsklubben Grane. De to samarbeidsklubbene har overført spillere og divisjonsplasseringene til den nye klubben, men fortsetter som selvstendige klubber med egne fotballag i ulike årsklasser. Arendal Fotball startet i 2011 i 3. divisjon, mens rekruttlaget spiller i 4. divisjon. Morten Knutsen er ansatt som klubbens første hovedtrener (spillende). Draktene. Hjemmedraktene til Arendal er hvit trøye, hvit shorts og hvite strømper. Draktfargene er hentet fra Granes hvite trøyer og Traumas hvit shorts. Det hvite symboliserer at klubben starter med blanke ark. Bortedraktene er kongeblå. PFEM. PFEM er en radiokanal som ble lansert 20. oktober 2009 og eies av SBS. Kanalen er reklamefri spiller musikk innenfor sjangrene house og dance. PFEM sender kun via Internett. I tillegg kan man laste ned applikasjoner til iPhone, Nokia og Android. Gullholmen fyr. Gullholmen fyr eller Guldholmen fyr ligger på den lille øya Gullholmen i Oslofjorden i Moss kommune i Østfold. I dag består fyret av et 8 meter høyt glassfibertårn, foran den gamle fyrbygningen. Fyret ble automatisert i 1984 og tilhører en egen stiftelse, mens holmen tilhører Moss kommune. Gullholmen er det vestligste punktet i Østfold fylke. Historie. I 1891 ble det utarbeidet en oversikt over behovet for nye fyr og tåkesignaler i Oslofjorden. I forslaget inngikk et fyr med tåkesignal på Gullholmen. Nødvendige midler ble bevilget i budsjett for 1893/1894. Gullholmen fyr stod ferdig og ble tent den 15. september 1894. I 1930 ble fyret elektrifisert med strøm fra det kommunale nettet. I den første perioden besto fyrbetjeningen av fyrvokter med husstand, men ble rett før 1940 utvidet med en fyrbetjent. I den anledningen ble en ny familiebolig oppført øst for den gamle fyrbygningen. I 1984 ble Gullholmen fyrstasjon automatisert og fyret erstattet med en fyrlykt som står foran fyrbygningen. Underbygningen til fyrlykten – et plasttårn – ble løftet av et helikopter fra kystverkets fartøy «Ryvingen» og satt på plass på Gullholmen sydvest for det for det gamle fyret. Fyrstasjonen ble samtidig avfolket og bygningene ble stående tomme. I 1989 ble Gullholmen fyr formelt overdratt fra Kystverket til Direktoratet for naturforvaltning og samme året ble det skrevet leiekontrakt mellom de nye eierne og stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr. Stiftelsen ble opprettet for å drive vedlikehold og bevaring av det nedlagte fyranlegget på grunn av kulturhistorisk verdi, samt å legge tilrette for nye aktiviteter i bygningene. I dag blir det derfor drevet utleie av den gamle fyrbygningen. I forbindelse med Kystverkets etablering av Horten trafikksentral i 1999, ble det satt opp en radar på Gullholmen for å overvåke trafikken i farvannet mellom Færder og Spro/Steilene på Nesodden. Kort tid etter avfolkningen av fyrstasjonen ble bygningene utsatt for hærverk, og de fleste vindusruter ble knust. Kystverket satte inn nye vinduer, og det ble slått plater for alle vinduer. Slik sto bygningene til stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr kom inn på arenaen. I dag, som i 1984, er det seks bygninger på Gullholmen: To bolighus, to uthus, maskinhus og naust. Eier og leietaker av Gullholmen fyr. I 1989 ble Gullholmen fyr formelt overdratt fra kystverket til direktoratet for naturforvaltning, og i oktober samme år ble leiekontrakt mellom direktoratet for naturforvaltningen og stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr undertegnet. Stiftelsen hadde da allerede en tid arbeidet med bygningene. I leiekontrakten står det at leieforholdet er etablert ut fra et langvarig siktemål. Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr.. De praktiske arbeidene utføres på dugnadsbasis. Stiftelsen har mottatt pengestøtte og gaver fra både det private og offentlige. Videre fremover er det ønskelig at leieinntektene i størst mulig grad skal finansiere det videre istandsettings – og vedlikeholdsarbeidet. Det kan være verdt å merke seg at alle leieinntekter og gaver til stiftelsen går inn i den videre opprustning av anlegget. Ta i å dra. «"Ta i å dra"» eller «Visen om bonden som solgte smør og ingen penge fikk», er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle». Han noterer at visedikteren var ukjent, men fra det gamle Christiania. Alf Prøysen holdt en knapp på at opphavsmannen kunne være "Olaves Pedersen" eller "Axel Maurer". Teksten. 1.En lørdags morra jeg til byen dro med vedlass og smør og en sau eller to, for skatta er panta og lensmann er streng. Og aldrig han gir seg førenda han får peng Ta i å dra i vedlasset da, i byen der skal dem betale det bra. 2.Jeg rusla med Blakken og reiste min vei, så traff jeg en kjenning ved Salen Hans Kay. Han ropte: Hei Ola, stopp litt, kom hit jeg river i bayer og du akkevitt, ta i å dra i tommerne da sier jeg sa jeg, sier jeg da. 3.Vi gikk inn i stua og den var så gild og brennevin sterkt og jomfruen så mild. Han skjenkte oss drammer så store som hus jeg trur, skam å si det, jeg ble litt konfus. Ta i å dra i glasset ditt da, jo mere du drikker dess mer vil du ha. 4.De herre det var nå slett inte så bra, men da jeg kom ut ble det verre enda, der sto riktignok Blakken på sammere flekk men tre fire smørspann av lasset var vekk. Ta i å dra i glasset ditt da, huff tenkte jeg nå blir kjerringa glas. 5.Å faen det ble av dem er ingen som vet, men det vet nu jeg, at av harme jeg gret, jeg sagde som jenta: Jaggu sa jeg smør, smurte på Blakken og reiste på dør, ta i å dra i smøretyven da, han skulle får smør hvis jeg traff på han da. 6.Så kom jeg på Tørje, da klokka var tre og dårlig var prisen på kjøtt og på ved, og vedprisen faller når varmen er slem. Ta i å dra i vedprisen da får du den halve kan du være glad. 7.En tre fire timer på Tørje jeg sto forlangte jeg fire, bød dem meg to. Nei tenkte jeg, før skal til mårran jeg stå før kjøttet for to skilling marka skal gå. Ta i å dra i kjøttprisen da mitt kjøtt skal dem inte for ingenting ha. 8.Tre daler jeg fikk for ved og for kjøtt, Ta du nu en omgang for jeg rev i først så går vi på midten og slukker vår tørst, Ta i å dra omgangen da ta inn på Midten er slett inte bra. 9.Men rett som jeg står der så kommer en fyr, han sagde: Hør venn min du er nok litt dyr men være bare rimelig så skal du se, vi skal gjøre handel om kjøtt og om ved, ta i å dra rimelige da så tenker jeg, handelen nok skal gå bra. 10.Men i herrens navn da så frossen du står hør tanngarden din ordentlig tappestreng slår, hvis inte du straks nu skal fryse ihjel så må vi til Trane og få oss en pæl. Ta i å dra i lasset ditt da der setter du gampen din inn til i stad. 11.Så rusla vi sammen på kassino opp ja der kan du tru jeg fikk varma min kropp, men denne slags varme er inte så grei det fikk jeg erfare hør bare på meg. Ta i å dra forsiktig da som sagt, den slags varme er slett inte bra. 12.Så ble den den handel avgjort til slutt for kjøpskåla den var nå drøkkin forut, men tør jeg svarer for sant og visst en annen gang skal det nok gjemmes til sist. Ta i å dra en annen gang da den kjøpskåla er slett inte bra. 13.Til midten vi rangla så gladelig hen, men dit jeg visst aldrig skal rangle igjen, jeg tenker med beven på Midten ennu, det var inte småting nei det må de tru. Ta i å dra i kortleiken da jeg takker min Gud at jeg slapp derfra. 14.Jeg husker ei riktig hvorledes det gikk det kan kanskje komme av vel meget drikk, men det vet jeg visst at den følgende dag jeg våknet ei mange skritt derfra. Ta i å dra i Råstua da at sove på gata er slett ikke bra. 15.Dengang jeg våkna så merka jeg først slik verk i mitt hode og jammerlig tørst, der lå jeg elendig på sjel og på kropp så kom en konstabel og ruska meg opp. Ta i å dra på stasjonen da så kom jeg for fullmektigen frem for en dag. 16.Konstabelen han meldte: Her er en person som vi her i natt måtte dra på stasjon, vi fant han på gata så merkelig full. På hjørnet ved Midten der lå han omkull ta i å dra fra rennestein da skal han på Råstua sa'e vi da. 17.Så siger fullmektigen: Hør meg min venn, det er best at du kommer fra byen igjen. Betal nu først seks skilling for ditt losji, så er du for videre tiltale fri. Ta i å dra i seks skilling da, men pengene mine å var dem blitt av. 18.Jeg lette i lomma som før var så tung, det fantes ei penge, det fantes ei pung. Jaså, sa fullmektigen, er lomma di tom, så får du vel reise herfra som du kom. Ta i å dra hjemover da ellers skal fanden deg flytte herfra. 19.Der sto jeg, og så randt Blakken meg ihu, da ble jeg så redd at det var en gru, vekk var han fra kasino, der ble jeg visst hen at søke han på stasjon, der fant jeg han igjen. Ta i å dra i Blakken din da, sa dem på stasjon og jog meg derfra. 20.Så dro jeg fra byen det drog nu smått, dess lenger jeg kjørte, dess mer det gikk trådt. Hvis kjerringa skjeller når jeg kommer hjem, gud bedre meg ditt svin åssen du farer frem. Ta i å dra i kjerringa da, slik skal a ha det så blir det nok bra. 21.Men da jeg kom hjem var det jammer og låt, i stua sto lensmann og kjerringa gråt. Så dro han avgårde med pantet han fikk gud hjelpe meg åssen den smørhandelen gikk. Ta i å dra en annen gang da, for denne her byreisa var inte bra. En loffervise fra gamle dager. «"En loffervise fra gamle dager"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Presentert i «Magasinet for alle» i 1956 av Alf Prøysen. Hører siste verset med til visa? Teksten. 1.Det er nu en forferdelig tid som man nu lever i, i lommen har jeg ingenting og ikke nattlosji. På marken og i grøftene er sengen ei betalt, men ligge der i sådant vær, nei nu blir det for galt. 2.Min hatt som før har været sort den har nu blevet grå, og buksa har jeg spella bort og skjorta likeså. Min frakk nu ganske utslitt er den slår nu pjalt mot pjalt, snart har jeg ingen kleder mer nei nu blir det for galt. 3.En kjæreste jeg hadde før hun gjemte meg iblant, når halsen den ble altfor tørr og akkevitten svandt, hun var så øm, hun var så nett jeg ofret henne alt, nu løper hun med en kadett, nei nu blir det for galt. 4.Jeg tror jeg livet av meg tar med drukning gikk det godt, men dertil ikke mot jeg har thi vannet er så vått. Jeg tror jeg går og henger meg hvis ikke ned jeg falt, men hvor skal jeg ta repet fra nei nu blir det for galt. 5.Men søndag er vi fri da kommer jenter fin og blid, og hver av oss tar si da liker vi oss vi. Tra lalalalala, og siden går vi stolt og kry med jenta vår så vlå i Værnesskogens ly. The Beat (radiokanal). The Beat er en radiokanal som ble lansert 4. januar 2010 og eies av 21st Venture. The Beat spiller musikk innenfor sjangrene Hip Hop og R&B. Kanalen sender i Oslo (FM 104,8) og Romerike (FM 99,5 og 105,0), tidligere også i Trondheim, men ble erstattet med 21st Ventures Radio Metro. The Beat kan også høres via DAB og internett. I tillegg kan man laste ned The Beats egen applikasjon til iPhone. Man kan også følge The Beat på Facebook der det oppdateres på musikk, konserter, konkurranser og annet som måtte omhandle kanalen. Siden oktober 2010 har The Beat kjørt sine sendinger helt uten programleder i studio. Ifølge kanalen ble dette avgjort fordi målgruppen ønsket mer musikk og mindre prat. For å erstatte programlederne sendes i dag en outro på hver låt som spilles. Det vil si at etter hver låt som spilles er det en stemme som opplyser hvilket artist og låt som nettopp ble spilt. Tidligere programledere i The Beat var Espen Hoff, Ronny Bergersen og Trond Frost. Og dagens ansvarlige redaktør er Svein Larsen. Typiske The Beat-artister er Erik & Kriss, Pitbull, Usher, Sean Kingston, Rihanna, Lil Wayne, Taio Cruz, Karpe Diem, Ne-Yo og T-Pain. Den typiske The Beat-jingelen er deres Top Hour som går på helslaget hver time. Denne er en identitet The Beat bruker for å indikere starten på en ny time. "«The Beat start's now, and will keep on pumpin'. Cause if it's got The Beat, it's on, now. Number one for Hip Hop and R&B: The Beat!»". Båndlinsang. Båndlinsang ("Prionodon linsang") er en av to kjente linsangarter. Dette er relativt små rovpattedyr som tilhører snikekattfamilien. Det er beskrevet fire underarter, men disse trenger revidering. Arten er nattaktiv. Beskrivelse og atferd. Båndlinsangen blir omkring 74 cm lang, inkludert halen. Pelsen er blekgul med fem mørke bånd. På nakken har den brede striper, og på halene er det flere mørke ringer. Haletippen er sort. Som kkattene har den sylskarpe klør som kan trekkes inn. Båndlinsangen er nattaktiv og altetende. Den jakter gjerne øgler, fugler, småpattedyr og insekter. Utbredelse og habitat. Båndlinsangen er utbredt i Thailand, Indonesia og det vestre Malaysia, samt på øyene Sumatra, Borneo, og Java. Den trives i tropisk regnskog, der arten tilbringer mesteparten av tidene i trærne. Huang Tzu. Huang Tzu (kinesisk: 黃自, pinyin: "Huáng Zì", Wade-Giles: "Huang Tzu", født 23. mars 1904 i Chuansha i Shanghai i Kina, død 9. mai 1938 i Shanghai) var en ledende kinesisk komponist. Han begynte på Tsinghua College i Beijing i 1916 og kom der i berøring med vestlig musikk. Etter eksamen der i 1924 forsatte han med psykologistudier ved i Oberlin College i USA og deretter musikkteori og komposisjon ved Yale i 1928. Der komponerte han overtyren "In Memoriam", som var det første større orkesterverk av en kinesisk komponist. I 1929 vendte Huang tilbake til Kina og underviste ved Shanghaiuniversitetet, Shanghais musikkollegium og andre steder. I 1935 opprettet Huang Shanghaiorkesteret, det første helkinesiske orkester, og underviste en rekke senere kjente musikere, som He Luding, Zhu Ying, Jiang Dingxian, Lin Sheng, Lin Shengxi og Liu Xuean. Huangs best kjente verker er "Filosofisk sang" (天倫歌), "Plommeblomstring i snøen" (踏雪尋梅), "Blomst i tåken" (花非花), "Lotussang" (採蓮謠) og "Benshi" (本事). Han komponerte også Republikken Kinas "Nasjonalflagghymne". Han døde av tyfus i 1938. Gult kuleskjell. Gult kuleskjell er en art av muslinger som lever i ferskvann. Kalvsjøen (Oslo). Kalvsjøen ligger 387 moh i den østlige delen av Nordmarka, Oslo, nord for Tømte og de såkalte Maridalsalpene. Vannet har avløp nordover gjennom Gørjavannene til Helgeren. Det er ikke noe stort vann, men det er dypt, 52 meter på det dypeste. Det skal være godt ørretfiske i vannet. Corbicula. "Corbicula" er en gruppe muslinger. Futuro e Libertà per l'Italia. Futuro e Libertà per l'Italia, "Framtid og frihet for Italia" (FLI), er en partigruppe i begge kamrene i det italienske parlamentet. Partiet ble dannet den 30. juli 2010 av 34 medlemmer av deputertkammeret etter at blant andre Gianfranco Fini valgte å forlate Il Popolo della Libertà. Sistnevnte parti hadde blitt dannet etter at Finis gamle parti, Alleanza Nazionale, valgte å slå seg sammen med Forza Italia, Silvio Berlusconis tidligere partidannelse. De 34 medlemmene av deputertkammeret ble snart fulgt av 10 senatorer. Homlungen fyr. Homlungen fyr er et fyr på en holme utenfor Skjærhalden i Hvaler kommune i Østfold. Fyret består av en fyrbygning i tre med et taktårn. Fyrbygningen ble bygget i 1867 og ombygd i 1915. Etter den tid er den ytre fasaden lite forandret. Fyret har en 4. orens linseapparat fra 1878 fra Frankrike og deler av det opprinnelige snortrekket er fremdeles intakt. Lakandula-ordenen. Lakandula-ordenen (tagalog: "Orden ni Lakandula", engelsk: "Order of Lakandula") er en filippinsk orden innstiftet i 2003. Den kan tildeles filippinske så vel som utenlandske statsborgere som belønning for fortjenstfull innsats. Den er oppkalt etter raja Lakandula (1503–1589), en konge som regjerte over et område ved dagens Manila og som kjempet mot spanske forsøk på å underlegge seg Filippinene, i anerkjennelse av hans lederskap, klokskap, fryktløshet, mot og besluttsomhet. Lakandula-ordenen rangerer som den nest fremst utmerkelse i Filippinenes ordensvesen, etter Quezontjenestekorset, men før Sikatuna-ordenen og Filippinenes æreslegion. Insignier. Ordenstegnet for Lakandula-ordenen har form av en stjerne med åtte stråler, som i Filippinenes flagg, med motiver inspirert av arkeologiske funn fra tiden før Spanias kolonisering av landet og med innskrift i det filippinske skriftsystemet baybayin. Tildeling. Lakandula-ordenen tildeles for fortjenstfull innsats for det filippinske folk. Ordenen tildeles særlig for innsats for å fremme velferd i samfunnet, for livsgjerninger som framstår som et forbilde for andre, for enkeltstående handlinger til forsvar for demokrati, landets territorielle integritet, fredelig konfliktløsning eller for fremme av gjensidig forståelse, kulturell utveksling, rettferd og verdighet mellom mennesker. Ordenen kan også tildeles som belønning for fortjenstfull politisk innsats eller samfunnsinnsats. Ordenens grader tildeles etter et fastlagt reglement. Storkjede tildeles for oppofrende innsats for å bevare og forsvare demokratiet eller Filippinenes territorielle integritet, men også tidligere eller sittende statsoverhoder og regjeringssjefer kan tildeles denne graden. Storkors tildeles personer som har viet sitt liv til fredelig konfliktløsning eller hvis livsgjerninger framstår som et forbilde til etterlignelse. Denne graden kan også tildeles kronprinser, visepresidenter, medlemmer av presidentskap i nasjonalforsamlinger, høyesterettsjustitiarier, utenriksministre og andre med rang av regjeringsmedlem, samt andre med tilsvarende status. Storoffisergraden tildeles personer som gjennom et helt liv har viet seg til å virke for landets politiske og sivile velferd. Graden kan også tildeles diplomater med status av "chargé d'affaires en pied", minister, ministerråd, generalkonsul når disse leder en diplomatisk stasjon, departementsråd eller tilsvarende. Kommandørgraden tildeles for fremragende enkeltstående handlinger for landets politiske og sivile velferd eller diplomater med rang av "chargé d'affaires ad interim", ambassaderåd, førstesekretær, generalkonsuler som leder konsulatavdelinger og andre med tilsvarende rang. Til offisersgraden utnevnes personer for enkeltstående handlinger til beste for landet politisk og samfunnsmessig. Graden tildeles også diplomater med status tilsvarende andresekretærer, konsul og lignende. Medlemsgraden tildeles personer som har utvist fortjenstfull innsats i landets politiske system eller i samfunnet for øvrig. I diplomatisk sammenheng tildeles denne graden personell med rang av tredjesekretær, visekonsul, attaché og tilsvarende. Eggjareid holdeplass. Eggjareid holdeplass ligger mellom Voss og Mjølfjell langs Bergensbanen i Raundalen. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen har leskur. Gjerdåker holdeplass. Gjerdåker holdeplass ligger mellom Voss og Ygre langs Bergensbanen i Raundalen. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen har leskur. Den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Den syrisk-ortodokse kirke av Malankara (eller "den jakobittiske syriske kristne kirke av India") hører til de tomaskristne trossamfunnene og utgjør den indiske delen av den syrisk-ortodokse kirke. At kirken er tomaskristen, betyr at den fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering i den indiske regionen Malankara. At kirken er syrisk-ortodoks, innebærer at den følger den (vest)syriske ritus og betrakter den syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia og hele Orienten (med sete i Damaskus) som sitt overhode. Den syrisk-ortodokse kirke i Malankara har likevel i tillegg sitt eget overhode (underordnet patriarken), med tittelen katolikos av India og residens i Kothamangalam, og en viss grad for selvstyre. Den nåværende katolikos av India er Baselios Thomas I (siden 2002). Bispedømmer. Den syrisk-ortodokse kirke av Malankara har for tiden tolv bispedømmer og tre erkebispedømmer, men har delt opp noen av bispedømmene på flere biskoper. Historie. På 1500-tallet ble Malabarkysten misjonert av portugisiske jesuitter, og de tomaskristne ble fra 1534 innlemmet i den romersk-katolske kirkens hierarki. Den romersk-katolske kirkens manglende respekt for de lokalene liturgiske særegenhetene førte i 1653 til at de fleste tomaskristne forlot den katolske kirke. Tolv tomaskristne prester opphøyet menighetenes leder («mooppen»), Thomas Kathanar, til metropolitt under navnet "Mar Thoma I". Imidlertid returnerte mange tomaskristne til den katolske kirke i 1662. Dette var opphavet til "den syro-malabariske katolske kirke". De resterende tomaskristne inngikk derimot i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke: Den syrisk-ortodokse biskopen av Jerusalem, Gregorios Abdul Jaleel, reiste til Kerala og bekreftet Mar Thoma som rettmessig metropolitt. De tomaskristne aksepterte patriarken av Antiokia som sitt nye overhode og overtok kirkens vestsyriske ritus. Dermed var den syrisk-ortodokse kirke av Malankara blitt til. Siden den gang har metropolitten blitt valgt av sine menigheter og blitt innsatt av patriarken. Tre andre tomaskristne kirker har gått ut fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Den uavhengige malabarisk-syriske kirke løste seg fra den syrisk-ortodokse i 1772. Den ble bekreftet som en selvstendig kirke gjennom en rettssak i 1862. På begynnelsen av 1800-tallet begynte britiske misjonærer å misjonere for den anglikanske kirke. Deres ideer fant også gjenklang hos enkelte tomaskristne. Da metropolitten Mathews Mar Athanasius prøvde å gjennomføre reformasjonen i den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, ble han ekskommunisert i 1864. Han fortsatte imidlertid å virke som biskop og grunnla dermed den anglikanske Mar Thoma-kirken. Dennes selvstendighet ble stadfestet i en rettssak i 1888. Den tredje splittelsen oppstod i 1912, da en delgruppe av kirken ville ha et overhode som var likestilt med, ikke underordnet, patriarken av Antiokia. Denne grupperingen antok på 1930-tallet navnet "den malankarisk-ortodoks-syriske kirke" og ble ledet av den forhenværende syrisk-ortodokse metropolitten Mar Dionysius VI, som hadde blitt ekskommunisert i 1911. Uenigheten eskalerte i 1912 ved at utbrytergrupperingen oppnevnte en Østens katolikos som sitt overhode. Etter forsøk på forsoning ble kirkene gjenforent i 1958, men i 1975 oppstod det endelige bruddet. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke (eller "den indisk-ortodokse kirke") hører til de tomaskristne trossamfunnene i den indiske delstaten Kerala og utgjør en autokefal orientalsk-ortodoks kirke. Den er altså i kommunion med de andre orientalsk-ortodokse kirkene og fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering i den indiske regionen Malankara. Kirken følger den syriske ritus, og dens leder er Østens katolikos og metropolitt av Malankara med sete i Kottayam. Den nåværende katolikos er Baselios Mar Thoma Paulose II (siden 2010). Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke må ikke forveksles med den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som den utskilte seg fra rundt 1912. Historie. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke går tilbake på den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som ble styrt av egne, indiske "metropolitter av Malankara", som var underordnet den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia. I begynnelsen av 1900-tallet økte spenningene mellom de indiske menighetene og patriarken, siden en del av de indiske prestene ikke følte sine interesser godt nok ivaretatt av patriarken. På grunn av stridighetene ble metropolitten Mar Dionysios VI i 1911 ekskommunisert av den syrisk-ortodokse patriarken. Dermed var samfunnet del i en fraksjon som var trofast mot patriarken, og en fraksjon som fulgte den ekskommuniserte Dionysios. På hans initiativ ble tittelen "Østen katolikos", som den syrisk-ortodokse kirke hadde avskaffet i 1860, gjenopplivet, og i 1912 ble Baselios Paulose I innsatt som den første Østens katolikos i India. Østens katolikos ble ansett som likestilt med patriarken i Antiokia, ikke underordnet ham – et klart brudd med den syrisk-ortodokse kirke. Den unge kirkens synode bestemte seg i 1926 for å forhandle med paven om en mulig kommunion med den romerske kirke. Biskopene Geevargese Mar Ivanios og Jacob Mar Theophilos sto for forhandlingene. Innen kongregasjonen for østkirkene kom frem til et positivt svar i 1930, hadde de resterende biskopene forkastet planene om kommunion. Ivanios og Theophilos gjennomførte imidlertid unionen og grunnla dermed den syro-malankariske katolske kirke, som ble uavhengig av den ortodoks-syriske i 1932. Fra 1934 ble de to åndelige ledervervene forent. Overhodet for kirken førte dermed tittelen "Østens katolikos og metropolitt av Malankara". Samtidig antok kirken navnet "den malankarisk-ortodoks-syriske kirke". Etter forsøk på forsoning ble kirkene gjenforent i 1958, men uenighetene forsterket seg på nytt i løpet av 1970-tallet. Det endelige bruddet skjedde i august 1975, da den syrisk-ortodokse kirke ekskommuniserte Østens katolikos Baselios Paulose II og utnevnte en motkatolikos. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke ble etter bruddet anerkjent som autokefal av de andre orientalsk-ortodokse kirkene. Mar Thoma-kirken. Mar Thoma-kirken (eller "den Malankara-Mar Thoma-syriske kirke") hører til de tomaskristne trossamfunnene i den indiske delstaten Kerala og utgjør en del av det anglikanske kirkefellesskapet. Den er altså i kommunion med de andre anglikanske kirkene og fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering i den indiske regionen Malankara. Kirken følger en reformert versjon av den antiokenske ritus. "Mar Thoma-kirkens metropolitt", for tiden Joseph Mar Thoma XXI, har sitt sete i Tiruvalla. Historie. Fra 1806 begynte britiske misjonærer å misjonere for den anglikanske kirke i Malankara. Deres ideer fant også gjenklang hos enkelte tilhengere og prester av den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Et avgjørende steg var også oversettelsen av Bibelen til malayalam i 1811. Metropolitten av Malankara, Mar Thoma XI, nedsatte i 1818 en komité som skulle vurdere mulige reformer i kirken. Hans etterfølger, Mar Thoma XII, var imidlertid ikke like åpen for reformatoriske ideer og prøvde å knytte kirken igjen nærmere til den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia. De reformatoriske kreftene i kirken lyktes med å få den reformvennlige Mar Thoma XIII innsatt som ny metropolitt i 1855. Komitéen konkluderte året etter bl.a. med at gudstjenester skulle holdes på malayalam, at tilbedelse av helgener og avdøde måtte opphøre og at alle ikoner, bilder og statuer av helgener skulle fjernes. Mar Thoma XIII ble imidlertid ekskommunisert av patriarken i 1864. Siden han likevel fortsatte å virke som biskop, var kirken blitt delt i to: En fraksjon var loyal mot patriarken av Antiokia, mens den andre fraksjonen mente at kirken i Malankara måtte frigjøre seg fra fremmedstyret som patriarken av Antiokia representerte. Med en rettskjennelse i 1888 som bekreftet avsettelsen av Mar Thoma XIII, ble kirkens splittelse stadfestet. Den nye kirken inngikk senere en kommunion med den anglikanske kirke og tok navnet "Mar Thoma-kirken". Fra midten av 1900-tallet dannet det seg en gruppe i Mar Thoma-kirken som mente at reformasjonen ikke hadde gått langt nok. Siden det ikke ble funnet noen løsning på konflikten, løste "den evangeliske St. Thomas-kirke av India" seg fra Mar Thoma-kirken i 1961. Struten fyr. Struten fyrstasjon ligger på en liten holme i Oslofjorden sør for Hankø i Fredrikstad kommune i Østfold. Rett vest for fyret ligger Nøtterøy og Tjøme. Fyret bestod av en fyrbygning med lite lykterom på toppen av huset og ble bygget i 1907. Da fyret ble automatisert i 1985 ble fyrlykta plassert på en søyle sørvest for huset. Sjømannsforeninger i Fredrikstad og Sarpsborg søkte om å få sette ut et fyr på Struten i 1886, men fikk avslag. I stedet ble det i 1901 sett ut en orgelbøye like nord for Struten. I 1904 forliste barken «Sir John Lawrence» ved Struten og mannskapet på 13 omkom. Det ble da reist nytt krav om fyr på holmen og denne gangen fekk de godkjennelse. Fyret bestod av en fyrbygning med et lite lykterom på toppen av huset og ble bygget i 1907. Da fyret ble automatisert i 1985 ble fyrlykta plassert på en søyle sørvest for huset. Under den andre verdenskrigen bygde tyskerne tre kanonstillinger rundt fyrhuset, men disse ble aldri tatt i bruk. Kløve holdeplass. Kløve holdeplass ligger mellom Voss og Reimegrend langs Bergensbanen i Raundalen. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen har leskur, den har tidligere også hatt lasteplass. Filippinenes æreslegion. Ordenstegn for kommandør av Filippinenes æreslegion Filippinenes æreslegion (tagalog: "Lehiyong Pandangal ng Pilipinas", engelsk: "Philippine Legion of Honor") er en filippinsk orden innstiftet i av Den filippinske hæren 3. juli 1947 til belønning av fortjenstfull militær innsats. Ordenen kan tildeles filippinere og utenlandske statsborgere. Filippinenes æreslegion rangerer som den fjerde fremste utmerkelse i Filippinenes ordensvesen, etter Quezontjenestekorset, Lakandula-ordenen og Sikatuna-ordenen, men før Gabriela Silang-ordenen, Nasjonale kunstneres orden, Nasjonale vitenskapsmenns orden og Nasjonale samfunnsforskeres orden. Ordenen tildeles av forsvarsministeren. Insignier. Ordenstegnet for Filippinenes æreslegion har form av en stjerne med åtte stråler, som i Filippinenes flagg, i gull med rød emalje på strålene. Solen er lagt over en grønnemaljert laurbærkrans. Midtmedaljongen er i gull og bærer en åttekantet figur med buede sider der det er plassert en heraldisk sjøløve med sverd. Figuren er i gull. Reversen bærer innskriften FOR «MERITORIOUS SERVICE REPUBLIC OF THE PHILIPPINES». Ordenstegnet er opphengt i båndet i et element utformet som en grønnemaljert krans. Ordensstjernen er en større utgave av ordenstegnet. Ordensbåndet er er rødt med hvitkantet blå midtstripe. Tildeling. Tildeling av Filippinenes æreslegion finner sted på årsdagen for Filippinenes uavhengighet. For sivile tildeles Filippinenes æreslegion etter et reglement der en persons stilling og status er avgjørende for hvilken grad vedkommende mottar. Walckenaeria acuminata. "Walckenaeria acuminata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria acuminata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria antica. "Walckenaeria antica" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria antica" er en liten edderkopp omlag 3 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Kroppen er svart og ganske skinnende (blank). Beina er lyse, nærmest gule, bortsett fra de to første benparene som har mørke legger (tibia). Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Forbundsforsamlingen (Tyskland). Forbundsforsamlingen (tysk: Bundesversammlung) er et forfatningsorgan i Forbundsrepublikken Tyskland, hvis eneste oppgave er å velge Tysklands president. Den består av Forbundsdagen og et tilsvarende antall medlemmer valgt av de tyske delstatenes parlamenter og ledes av Forbundsdagspresidenten. Forbundsforsamlingen er dermed den største parlamentariske forsamling i Tyskland. Walckenaeria atrotibialis. "Walckenaeria atrotibialis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria atrotibialis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Urdland stasjon. Urdland stasjon er en stasjon på Bergensbanen i Voss. Stasjonen ble åpnet i 1908, ett år før Bergensbanen ble fullført. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Stasjonen har venterom, sykkelstativ og parkeringsplass for rundt 10 – 15 biler. Walckenaeria capito. "Walckenaeria capito" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria capito" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Øyeflaten holdeplass. Øyeflaten holdeplass ligger mellom Voss og Reimegrend langs Bergensbanen i Raundalen. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen har leskur. Skiple holdeplass. Skiple holdeplass ligger mellom Voss og Reimegrend langs Bergensbanen i Raundalen. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen har et leskur bygd som venterom. Ljosanbotn holdeplass. Ljosanbotn holdeplass ligger mellom Mjølfjell og Myrdal langs Bergensbanen i Voss. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen har leskur. Ørneberget holdeplass. Ørneberget holdeplass ligger mellom Mjølfjell og Myrdal langs Bergensbanen i Voss. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Holdeplassen ligger like ved Mjølfjell ungdomsherberge og har bare en enkel plattform med grusdekke. Walckenaeria clavicornis. "Walckenaeria clavicornis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria clavicornis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Vieren holdeplass. Vieren holdeplass ligger mellom Mjølfjell og Myrdal langs Bergensbanen i Ulvik. Stasjonen blir betjent av lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Mjølfjell – Myrdal. Elsa Thulin. Elsa Harriet Thulin (født 19. januar 1887, død 29. mars 1960 i Stockholm) var en svensk forfatter og oversetter. Thulin debuterte som oversetter i tjueårsalderen og virket langt inn på 1950-tallet. Thulin oversatte fra fransk til svensk, blant annet Albert Camus og André Gide. Hun oversatte også Trygve Gulbranssens trilogi til svensk språkdrakt. I 1960 ble det innstiftet en oversetterpris i Elsa Thulins navn – Elsa Thulins översättarpris. Hun ble selv den første prisvinneren. Beta. Scandinavian Journal of Business Research. Beta. Scandinavian Journal of Business Research er et bedriftsøkonomisk forskningstidskskrift, som utgis av Universitetsforlaget. I 2005 skiftet det navn fra Beta.Tidsskrift for bedriftsøkonomi til sitt nåværende engelske navn, og fra 2006 har det kun kommet ut i elektronisk utgave. Beta retter seg mot forskere og lærere innenfor bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi, universitets- og høyskolestudenter og økonomer i næringsliv og offentlig forvaltning. Ole Gjølberg, professor ved UMB, var tidsskriftets første hovedredaktør (1987–1995). Siden 1996 har professor Odd Nordhaug ved NHH vært hovedredaktør. Røys (i robåt). Røyset – en del steder også kalt "reiset" (jfr. reisverk i hus) – består i en robåt av kjøl, lotter (ent. lot) og stevner. I noen robåter er det også stykker mellom kjølen og lottene, "stemnene". Delene i røyset – og også delene av bordene i de fleste robåttyper – er skjøtt sammen med skar – også kalt "skaringer" eller "skråskar". Røyset er det første båtbyggeren lager, og spenner det godt fast i en langsgående stokk, eller flere korte kubber, "bakkestokkene" eller "barkestokkene", på tvers, under kjølen, og ved hjelp av stenger til taket. Robåter på Agder og Østlandet, og flere av de nyere spissbåttypene rundt om i landet, har ikke lotter; her står stevnen rett på kjølen, og er gjerne festet ved at de delene som skal skjøtes sammen, er kuttet på tvers av lengderetningen, den ene eller begge mer eller mindre skrått, og skjøten gjerne forsterket innvendig med et kne. Den evangeliske St. Thomas-kirke av India. Den evangeliske St. Thomas-kirke av India (eller "St. Thomas’ evangeliske kirke i India") er en protestantisk kirke som hører til de tomaskristne trossamfunnene i den indiske delstaten Kerala. Den fører altså sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering ved Malabarkysten. Kirkens leder er biskopen med sete i Tiruvalla. Historie. Den evangeliske St. Thomas-kirke av India utskilte seg i 1961 fra den anglikanske Mar Thoma-kirken. Denne hadde i sin tur blitt dannet på 1800-tallet som en reformert utbrytergruppe fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Fra midten av 1900-tallet dannet det seg en gruppe i Mar Thoma-kirken som mente at reformasjonen ikke hadde gått langt nok. Siden det ikke ble funnet noen løsning på konflikten, valgte de reformatoriske kreftene å forlate Mar Thoma-kirken i 1961 for å danne en egen, protestantisk kirke. Malabar og hele India erkebispedømme. Malabar og hele India erkebispedømme hører til de tomaskristne trossamfunnene og utgjør samtidig den indiske delen av den assyriske kirke i øst. At erkebispedømmet er tomaskristent, betyr at det fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering ved Malabarkysten. At samfunnet er assyrisk, innebærer at det følger den kaldeiske ritus og betrakter katolikos-patriarken av Østens kirke (med sete i Chicago) som sitt overhode. "Metropolitten av Malabar og hele India", for tiden Mar Aprem, har sitt sete i Thrissur in den indiske delstaten Kerala, der erkebispedømmets «storkirke Mart Mariam» ligger. Erkebispedømmet er ansvarlig for alle assyriske kristne i hele India. Kirken har omtrent 30 000 medlemmer i India, de fleste i Kerala. Historie. Også før portugisiske misjonærer kom til India på begynnelsen av 1500-tallet, var de tomaskristne i Kerala en del av den den assyriske kirke i øst. Den katolske kirkens forsøk på å innlemme de tomaskristne i det katolske hierarkiet førte i 1662 til dannelsen av den syro-malabariske kirke, som beholdt sin kaldeiske ritus, men aksepterte paven som sitt åndelige overhode. (Mens en annen del av de tomaskristne valgte den syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia som sitt overhode og gikk over til den antiokenske ritus.) Etter byggingen av "storkirken Mart Mariam" i Thrissur i 1814 begynte en konflikt mellom den kaldeiske menigheten og den ansvarlige romersk-katolske erkebiskopen, som endte med at menigheten på nytt opprettet kontakt med katolikos-patriarken av Østens kirke, som den gang residerte i Qudshanis i Kurdistan, og ba ham om å sende en assyrisk metropolitt til India. Da biskop Mar Thoma Rokos ble innsatt i 1861, var han den første assyriske metropolitten av Malabar på mer enn 300 år. Den uavhengige malabarisk-syriske kirke. Den uavhengige malabarisk-syriske kirke (eller "Thozhiyur-kirken") hører til de tomaskristne trossamfunnene i den indiske delstaten Kerala og utgjør en helt selvstendig kirke. At kirken er tomaskristen, betyr at den fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering ved Malabarkysten. Kirken har mange orientalsk-ortodokse kjennetegn, men er ikke i kommunion med de orientalsk-ortodokse kirkene. Derimot samarbeider den tett med bl.a. den anglikanske Mar Thoma-kirken. Kirkens leder er metropolitten med sete i Thozhiyur, for tiden Cyril Mar Basilius I. Historie. Den uavhengige malabarisk-syriske kirke løste seg fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara i 1772. Den ble bekreftet som en selvstendig kirke gjennom en rettssak i 1862. Kirken bevarte gode relasjoner til de andre tomaskristne kirkene. I begynnelsen av 1800-tallet hjalp den uavhengige malabarisk-syriske kirke flere ganger med ordinasjonen av syrisk-ortodokse metropolitter, slik at den apostoliske suksesjonen ble opprettholdt. 1948 opprettet den uavhengige malabarisk-syriske kirke en formell kommunion og nært samarbeid med den anglikanske Mar Thoma-kirken, som også gikk ut fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Siden 1989 består også en kommunion med Church of England. Katolikos av India. Katolikos av India er overhodet for den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og samtidig biskopen av nesthøyest rang i den syrisk-ortodokse kirke, bare underordnet patriarken av Antiokia. Den nåværende (og første) innehaveren av tittelen er Baselios Thomas I (siden 2002). Katolikos av India har sitt sete i Kothamangalam og er samtidig metropolitt og erkebiskop over alle syrisk-ortodokse biskoper i India. Han deltar også ofte i seremonier som gjelder den syrisk-ortodokse kirke i sin helhet. En ny katolikos blir "valgt" av de syrisk-ortodokse biskopene i India, men "ordinert" av patriarken. Motsatt er det en katolikos' privileg å ordinere nye patriarker. Tittelens historie. Katolikos-tittelen går tilbake på den assyriske biskopen av Selevkia-Ktesifon, som fra 300-tallet ble omtalt som "Østens katolikos". Den syrisk-ortodokse kirke videreførte tittelen inntil 1860. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke gjeninnførte tittelen i 1912 og løste seg dermed fra den syrisk-ortodokse kirke, som ikke anerkjente tittelens nye innehavere som rettmessige etterfølgere. Den syrisk-ortodokse kirkens synode gjeninnførte tittelen i 1964, i en periode da de to kirkene var gjenforent (1958–1975). Også etter det endelige bruddet mellom kirkene i 1975 ble tittelen videreført, men endret til "katolikos av India" i 2002. Ekstern lenke. Katolikos, India The Jesus and Mary Chain. The Jesus and Mary Chain er et alternativ rock-band fra Glasgow, Skottland. Bandet ble grunnlagt i 1984, og oppløst 15 år senere. Frontfigurene i bandet var brødreparet Jim og William Reid, og det meste dreide seg om disse to vokalistene og gitaristene, mens resten av bandet stadig ble byttet ut. The Jesus and Mary Chain oppnådde aldri noen stor kommersiell suksess, men ofte betraktet som et svært innflytelsesrikt band, i likhet med bandets største inspirasjonskilde, The Velvet Underground. Østens katolikos og metropolitt av Malankara. Østens katolikos og metropolitt av Malankara er overhodet for den malankarisk-ortodoks-syriske kirke med sete i Kottayam (jf. katolikos, metropolitt, Malankara). Den nåværende innehaveren av tittelen er Baselios Mar Thoma Paulose II (siden 2010). I en kortere periode ble tittelen også brukt av lederen for den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Tittelens historie. Tittelen går tilbake på den assyriske biskopen av Selevkia-Ktesifon, som fra 300-tallet ble omtalt som "Østens katolikos". Den syrisk-ortodokse kirke videreførte tittelen inntil 1860. Innehaveren var biskopen av nesthøyest rang i kirken, bare underordnet patriarken av Antiokia. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke gjeninnførte tittelen i 1912 og løste seg dermed fra den syrisk-ortodokse kirke, som ikke anerkjente tittelens nye innehavere som rettmessige etterfølgere. Tittelen i den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Tittelen "metropolitt av Malankara" ble også brukt av den syrisk-ortodokse kirke. Dionysius Geevarghese Wattasseril var således i 1909 blitt utnevnt til syrisk-ortodoks metropolitt av Malankara, men ble ekskommunisert i 1911. Fra 1958 til 1975 var den malankarisk-ortodoks-syriske kirke gjenforent med den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Baselios Geevarghese II ble dermed av begge kirker anerkjent som metropolitt av Malankara (men ikke som katolikos!). Den syrisk-ortodokse kirkens synode gjeninnførte tittelen først i 1964, slik at Baselios Augen I var rettmessig syrisk-ortodoks "Østens katolikos og metropolitt av Malankara", men bare frem til sin ekskommunikasjon i august 1975, hvorpå han fortsatte som malankarisk-ortodoks-syrisk katolikos inntil sin død i desember samme år. Mar Baselios Paulose II var fra 1975 til 1996 den andre og siste syrisk-ortodokse biskopen som førte tittelen "Østens katolikos og metropolitt av Malankara". Fra 2002 ble tittelen endret til "katolikos av India". Se også. Katolikos, Østen Kommunion (kirkefellesskap). Kommunion (eller "interkommunion") betegner den gjensidige anerkjennelsen av ulike kirker eller trosretninger. Kirker som er i kommunion med hverandre, anerkjenner hverandres sakramenter (f.eks. dåp, vielse, ordinasjon), men beholder sin teologiske og organisatoriske selvstendighet. Unert kirke. En unert kirke («forent kirke») kan være Walckenaeria karpinskii. "Walckenaeria karpinskii" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria karpinskii" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Flekklinsang. Flekklinsang ("Prionodon pardicolor") er et sivettlignende lite rovpattedyr som tilhører linsangene. , der den er en av kun to kjente arter. Beskrivelse og atferd. Flekklinsangen blir omkring 38-41 cm lang og har i tillegg en hale på cirka 33-35 cm. Vekten er i snitt 595 gram. Den har lys gul pels med mørke flekker på forkroppen og striper på halsen. Halen har 8–9 mørke ringer, avbrutt av lysere ringer. Arten er nattaktiv og altetende. Den jakter gjerne øgler, fugler, småpattedyr og insekter. Utbredelse og habitat. Flekklinsangen er utbredt i skogsområder fra India (Assam) til Vietnam, spesielt i det sentrale og østre Himalaya. Den er mest vanlig i elevasjoner på 150-2700 moh, men den har blitt registrert i høyder på opp mot 4000 m. Walckenaeria inflexa. "Walckenaeria inflexa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria inflexa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria dysderoides. "Walckenaeria dysderoides" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria dysderoides" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er hos hunnen ganske mørk, brunsvart, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen lys, stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er lysere rødlige. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria cuspidata. "Walckenaeria cuspidata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria cuspidata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria cucullata. "Walckenaeria cucullata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria cucullata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria nodosa. "Walckenaeria nodosa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria nodosa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria monoceros. "Walckenaeria monoceros" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria monoceros" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Trygve de Lange. Trygve de Lange (født 3. september 1918 i Kristiania, død 12. februar 1981 i Oslo) var en norsk advokat, organisasjonsmann og politiker (H). Han var i årene 1947–1976 generalsekretær i den markedsliberale organisasjonen Libertas, som kjempet mot sosialisme og offentlig regulering. De Lange hadde sine støttespillere i Høyre, hvor han selv også hadde mange tillitsverv, foruten andre konservative organisasjoner, men omkring 1960 oppstod det et brudd mellom Høyre og Libertas. De Lange opplevde ofte å bli utskjelt av venstresiden, men også av politikere fra Høyre og andre borgerlige partier. __NOTOC__ Bakgrunn og utdannelse. Han ble født i Kristiania i 1918 som sønn av salgssjef Trygve de Lange (1878–1969) og husmor Valborg Larssen (1892–1988). Han vokste opp i et borgerlig hjem preget av konservative politiske interessert, og som gymnasiast hadde hans egen politiske interesse våknet. Etter examen artium i 1937 begynte han å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han tilsluttet seg Den Konservative Studenterforening (DKSF). De Lange var redaktør i "Minerva" høsten 1939 og våren 1940 samt viseformann i Det Norske Studentersamfund i 1940. I 1942 ble han gift med den jevnaldrede Liv «Lulla» Bagn (1918–2003), datter av direktør Trygve Alexander Bagn. De Lange ble cand.jur. i 1941, og åpnet som ung overrettssakfører sin egen praksis i hovedstaden i 1945. Generalsekretær i Libertas. I 1947 ble han ansatt som generalsekretær i den nyopprettede organisasjonen Libertas, som ble startet av næringslivsfolk som så med engstelse på arbeiderbevegelsens store vekst etter andre verdenskrigs slutt. Formålet med Libertas var «å arbeide for åndsfrihet, næringsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle.» Organisasjonen ble oppfattet som liberal i økonomiske spørsmål og ellers som sterkt konservativ. Libertas begynte med direkte finansiell støtte til de borgerlige partiene Høyre, Venstre og Bondepartiet, men ikke Kristelig Folkeparti. Partiene fikk støtte til å styrke sin partipresse og organisasjon, både lokalt og sentralt. I løpet av et par år blusset debatten opp omkring disse bidragene og partistøtte i sin alminnelighet. Særlig Arbeiderpartiet hevdet at pengemakten ønsket å styre landet og at demokratiet var i fare, dersom Libertas fikk fortsette. I 1950 innstilte Libertas sin direkte partistøtte. Kritikken var gjennomgående rettet mot de Lange. Han utnyttet kritikken, og ifølge Arne Bonde fikk han «frem hvor sterk den sosialistiske opplysningsvirksomheten var og hvilke midler partiet og fagbevegelsen brukte.» Libertas begynte å vektlegge egen opplysningsvirksomhet og eierskap i mediebedrifter i større grad enn før. Siden 1948 hadde Libertas drevet forlag, brevskole og annen kursvirksomhet på herregården Elingaard utenfor Fredrikstad. I 1952 ble "Billedbladet NÅ" opprettet, og dette skulle være et motsvar til venstresidens "Aktuell". Som generalsekretær var de Lange styremedlem i disse institusjonene. I 1955 ble de Lange engasjert på deltid som finanssekretær i Høyre av partiets generalsekretær, Leif Helberg. John Lyng tilhørte de som ønsket seg de Lange som generalsekretær i Høyre, mens i første rekke C.J. Hambro og Alv Kjøs sørget for det endelige bruddet med Libertas omkring 1960. Innledningen til dette oppgjøret var Libertas lansering av programmet «Vilje til makt», hvor man foreslo å gi unge, talentfulle politikere stillinger i næringslivet, slik at de kunne lære næringslivet å kjenne ved siden av sitt politiske virke. Libertas foreslo konkrete politiske programmer, alternative statsbudsjetter og, men fikk motsvar av Høyres sentralstyre, som uttalte at «partienes selvstendighet er en absolutt forutsetning for et klart ansvarsforhold i det politiske liv.» Hambro beskyldte de Lange for maktbegjærlighet, mens Kjøs mente at Libertas simpelthen burde legges ned. Lars Roar Langslet og andre i kretsen rundt "Minerva" kritiserte markedsliberalismen som sådan. Libertas ble tvunget til å gå over til å være en ren opplysningsorganisasjon og avstå fra utspill i rent politiske saker, og Høyre kunne lettere samarbeide med andre borgerlige partiene. Libertas mistet etterhvert mye av sin betydning i takt med samfunnsendringene, og de Lange sa opp sin stilling i 1976. Han drev så sin egen advokatpraksis frem til sin død i 1981. Walckenaeria kochi. "Walckenaeria kochi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria kochi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Internasjonal politikk (tidsskrift). Internasjonal Politikk er et norsk statsvitenskaplig forskningstidskrift. Tidsskriftet ble startet av Norsk komité for internasjonale spørsmål i 1937, og har siden 1960 blitt utgitt av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Siden 2009 har Universitetsforlaget hatt utgiveransvaret på vegne av NUPI. Tidsskriftet inneholder artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser. Målgruppen for tidsskriftet er forskere og studenter i statsvitenskap og internasjonal politikk, ansatte i internasjonale organisasjoner, bistands- og nødhjelpsorganisasjoner og forsvaret. Redaktører. Redaktører er (2012) Kristin M. Haugevik og Julie Wilhelmsen, samt bokredaktør Morten Skumsrud Andersen. Ordingprisen. Internasjonal Politikk har siden 2008 delt ut en årlig pris for beste fagartikkel av allmenn interesse, skrevet av en student fra et av de nordiske landene (bachelor- og masternivå): Ordingprisen. Tema for bidragene kan være hvilket som helst innenfor fagfeltet internasjonal politikk og beslektede emner. Det oppfordres spesielt til å sende inn arbeider som ligger utenfor tradisjonelle rammer og faggrenser. Prisen har fått navn etter Arne Ording, som var tidsskriftets første redaktør. Walckenaeria mitrata. "Walckenaeria mitrata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria mitrata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria vigilax. "Walckenaeria vigilax" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria vigilax" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Strukturert programmering. Strukturert programmering er en grunnleggende teknikk som ligger til grunn for det meste av moderne. Strukturert programmering er en programmeringsteknikk der ethvert program skal kunne skrives ved bruk av bare tre forskjellige setningstyper: Instruksjonssetninger, valgsetninger, gjentakelser (løkker og iterasjoner). Ved programmering er det svært viktig at vi kjenner både vokabularet og grammatikken. Vi kan imidlertid definere våre egne ord etter bestemte regler. Kompilatoren som skal oversette programkode til maskinkode, vil kontrollere at programmet er riktig skrevet, og vil ikke kompilere dersom reglene ikke er fulgt fullt ut. Walckenaeria unicornis. "Walckenaeria unicornis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria unicornis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria obtusa. "Walckenaeria obtusa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria obtusa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Walckenaeria nudipalpis. "Walckenaeria nudipalpis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Walckenaeria nudipalpis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hindsæter. Hindsæter Fjellhotell er et fjellhotell som ligger i Sjodalen øst i Jotunheimen, i Vågå kommune i Oppland. Hindsæter ligger langs elven Sjoa ved riksvei 51 mellom Valdres og Gudbrandsdalen, 15 km nord for Gjende/ Besseggen. Hotellet består av en gammel historisk del i tømmer fra 1898 og en nyere del fra 1969 og har 55 sengeplasser fordelt på 26 rom og ei tømmerhytte. Velværeavdeling i tømmer bygd i 2009. Vintersesongen på Hindsæter går fra starten av februar til ut påske, sommersesongen starter i begynnelsen av juni og varer til slutten av september. Historie. Hindsæter var opprinnelig sæter. Sætereigeren Otto Østrem bygde det treetasjers tømmerhotellet i 1898. Siden 2003 er det André Sundero og Karola Wenzel som driver stedet. Det blir lagt stor vekt på mat- og vinopplevelser og siden 2010 er stedet valgt som en av de beste 100 spisesteder i Norge av Innovasjon Norge. Hjartholm (Gulen). Hjartholm er et sted i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hjartholm består av Indre og Ytre Hjartholm. Hjartholm ligger på sørsiden av Sognefjorden mellom Botnen i Øst og Breidvik i vest. Navnet. Navnet ble skrevet Hiortholm i 1563, Hjerthollum i 1603, Hiertholm i 1611, Indre og Ytre Hiertholm i 1667 Hjartholm i 1723. En rund åsrygg "hol", "holmr", stikker ut i Sognefjorden mellom Indre og Ytre Hjartholm. På begge sider av denne åsen var det i gammel tid skog som besto av furu og bjørk, og i denne skogen var der Hjort. En kan anta at dette kan være noe av bakgrunnen for navnet. Indre Hjartholm. Indre Hjartholm ligger ved en bukt i Sognefjorden Inntil 1644 var det bare et bruk på Indre Hjartholm. Fra omkring 1620–50 var der to plassmenn på gården. Ytre Hjartholm. Ytre Hjartholm ligger ved Sognefjorden ved en bukt med god ankerplass. Gården har hatt mye bjørk og furuskog. Om beiteretten i fjelldalen Iserklov var det uenighet mellom bøndene på Ytre Hjartholm og bøndene i Breidvik på 1800-tallet, men det kom til forlik slik at oppsitterne på Ytre Hjartholm ikke skulle melke kuene sine utenfor elven og oppsitterne i Breidvik ikke skulle melke kuene sine innenfor elven som renne gjennom dalen. Inntil 1863 var det bare et bruk på Ytre Hjartholm. Siden ble det to bruk. På Ytre Hjartholm var der plassmenn fra 1645. Reichspräsident. Reichspräsident (norsk: Rikspresident) var tittelen på statsoverhodet i Tyskland ("Deutsches Reich") fra 1919 til 1945. Embetet ble opprettet ved Weimarforfatningen ved keiserdømmets fall og opprettelsen av Tyskland som republikk. Presidenten ble valgt for sju år av gangen og kunne gjenvelges. Sosialdemokraten Friedrich Ebert ble valgt til den første presidenten av nasjonalforsamlingen i Weimar i 1919. Hans partiløse etterfølger Paul von Hindenburg ble valgt i 1925 og 1932. Etter Hindenburgs død innlemmet Adolf Hitler rikspresidentembetet i sitt eget Reichskanzlerembete. Karl Dönitz ble av Adolf Hitler testamentarisk utnevnt til Reichspräsident ved Hitlers død 1. mai 1945. Ved arrestasjonen av Dönitz 23. mai 1945 opphørte i praksis hans embetsperiode. Standarter. Rikspresidentens standarter (logoer) i ulike perioder. MarIus. MarIus er et juridisk forskningstidsskrift som utgis av Sjørettfondet. Tidsskriftet MarIus utkommer med uregelmessige mellomrom. Tidsskriftets artikler sjørettslige og petroleumsrettslige emner. Artiklene utgis på norsk, andre skandinaviske språk eller engelsk. Magne Wergeland. Magne Wergeland (1899 – 1973) var en norsk lærer og forfatter fra Brekke i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Han bosatte seg på østlandet. Wergeland tok lærereksamen i 1925, før han reiste til USA og oppholdt seg der frå 1926 – 1933. Han arbeidet deretter som lærer flere steder før han i 1958 ble lærer i Kongsvinger. Bøkene Magne Wergeland skrev, var på nynorsk. Han skrev både reisebeskrivelser, barnebøker, diktsamlinger og romaner. Høversjøen. Høversjøen er en langstrakt innsjø 345 moh helt sør i Østre Toten kommune. Vannet får tilsig fra flere mindre vann på Totenåsen. Vannet har avløp gjennom Høverelva, som helt fra starten renner i Hurdal kommune i Akershus. Ved Høversjøen finnes det fiskebrygge for funksjonshemmede. Det kan fiskes både ørret (aure) og abbor i vannet. AKKS. AKKS er en idealistisk musikkorganisasjon som arbeider for å rekruttere, motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av musikkbransjen. Musikkopplæring er kjernen i AKKS sin virksomhet. AKKS-avdelingene tilbyr ulike kurs som instrumentkurs, samspillkurs og kurs innen lyd- og lysteknikk, Cubase, DJ, jazz og låtskriving. Alle over 14 år kan delta på AKKS sine kurs, og kurstilbudet varierer fra avdeling til avdeling. My Direction. "My Direction" er et musikkalbum med Kåre Kolve Quartet, utgitt i 2009. Dette er bandets første utgivelse. Østersdyrking i Gulen. Østersdyrking i Gulen har foregått siden 1600-tallet. Nå finnes en fjordpoll ved Leversund der det fortsatt dyrkes østers. Historie. Sporene etter de første østersfarmene finne er i tingbøkene. Det er uvisst hvordan og i hvilken størrelse østersproduksjonen foregikk. Omkring 1920 startet Isak Knutsson Vatnøy østersproduksjon i en våg på Vatnøy. Østersfarmen målte 100x 60 meter. Flere ganger har det vært rettssaker på grunn av tyveri fra farmene. Gesine Lötzsch. Gesine Lötzsch (født 7. august 1961 i Lichtenberg, Berlin) er en tysk politiker fra partiet (Die Linke). Hun er fra 2005 stedfortredende gruppeleder for sitt parti i Forbundsdagen. Fra 15. mai 2010 til 10. april 2012 var hun en av partiets to ledere. Sindre Lunde. Sindre Lunde (født 7. november 1893 i Trysil, død 1971) var en norsk medisiner og fylkeslege i Hedmark. Han kom fra stillingen som distriktslege i Tolga, og var fylkeslege i Hedmark fra 1934 til etter 1953, da han fortsatt satt i stillingen. Lunde var spesialist på tuberkulose og var primus motor bak etableringen av sykehuset i Tolga i 1930 med egen tuberkuloseavdeling. Han var en pioner i arbeidet for de psykisk utviklingshemmede og ble på 1950-tallet regnet som «en autoritet på åndsvakevernets område». Sindre Lunde var gift med Solveig Laake, som tok aktiv del i hans arbeidsoppgaver. Sigismund Christian Dick. Sigismund Christian Dick (født 13. august 1815, død 27. mai 1882) var en norsk prest og salmedikter. Dick var ferdig utdannet prest i 1840 og ble så kapellan på Inderøy og så i Oppdal, før han ble sokneprest på Aukra i 1857 og prost for Ydre Romsdal prosti i 1862. I 1870 ble han residerende kapellan i Kristiansand domkirke før han i 1879 ble sogneprest i Ås, en stilling han hadde fram til sin død. Dick opplevde en vekkelse i 1851, noe som for hans del gav utslag i en stor salmeproduksjon. I 1859 gav han ut "Aandelige Sange for Lægfolk" og i 1861 "Troens Harpe" og "Korte Morgen- og Aftenbønner" der han hadde tilføyd salmer. Fra 1860 til 1877 gav han ut en rekke hefter som han kalte "Aandelige Sange til Opbyggelse", og han oversatte en rekke oppbyggelseskrifter fra ulike forfattere. I "Norsk Salmebok" er Dick representert med to salmer han oversatte. Klaus Ernst. Klaus Ernst (født 1. november 1954 i München) er en tysk politiker fra Die Linke og tidligere fagforeningsleder. Ernst var en av grunnleggerne i protestpartiet Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative. Fra 2007 til 2010 var han nestleder i partiet Die Linke og fra 15. mai 2010 til 2. juni 2012 leder av partiet. Han delte lederskapet av partiet med Gesine Lötzsch inntil hun fratrådte 10. april 2012. Han er medlem av Forbundsdagen fra 2005. Wendy O. Williams. Wendy Orlean Williams (født 28. mai 1949 i Webster, New York, død 6. april 1998) kjent som Wendy O. Williams, var en amerikansk rocksangerinne. Hun er best kjent som vokalist i punkbandet The Plasmatics samt at hun også hadde en solokarriere. Hun ble mer kjent for sin ville fremtreden enn hennes musikk. Hun ble i 1985 nominert til en Grammy for beste kvinnelige rockesanger. Hun hadde også flere mindre roller i filmer. Hun begikk selvmord i 1998 nær sitt hjem med ei jaktrifle. Hun prøvde også å begå selvmord i 1993 og 1997. Sigmund Hågvar. Sigmund Hågvar (født 2. september 1944 i Glemmen) er en norsk entomolog, dr.philos. og professor i natur- og miljøvern ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Har har tidligere vært ansatt ved Universitetet i Oslo, Miljøverndepartementet og Skogforsk. Sigmund Hågvar har studert en rekke ulike grupper av insekter, ofte arter tilknyttet skog. Men han har særlig studert spretthaler (Collemboler) og teger (Heteroptera). Han er medlem i Norsk Entomologisk forening og har hatt mange tillittsverv i foreningen. Bibliografi. Sigmund Hågvar har skrevet bøker og som fagperson har han skrevet en rekke artikler og vitenskapelige publikasjoner i fagtidsskrift. Han har også intervjuet en rekke norske entomologer, Astrid Løken, Arne Semb-Johansson, Ragnhild Sundby, Jac. Fjelddalen, Per F. Waaler, Alf Bakke, Gudmund Taskdal, Lauritz Sømme og Trygve Rud. Intervjuene ble trykket i Insekt-Nytt og gjenngitt i et utdrag i 100 års jubileumsboken til Norsk entomologisk forening. Further Directions. "Further Directions" er et musikkalbum med Kåre Kolve Quartet, utgitt i 2010. Jacob Børretzen. Jacob Børretzen (født 1900, død 1989) var en norsk salmeoversetter og språkmann. Børretzen var landsekretær for Norges Finnemisjonsselskap og medlem av salmebokkommisjonen for den samiske salmeboken "Gir'ko-sál'bmagirji" som kom ut i 1957. Han oversatte salmer til samisk, og er representert med en salme han har oversatt i "Norsk Salmebok" og en i "Salmer 1997". Han gav også ut boken "Liten samisk grammatikk" i 1966. Polar Research. "Polar Research" er et internasjonalt forskningstidsskrift utgitt av Norsk Polarinstitutt. Tidsskriftets artikler omhandler forskning om Arktis og Antarktis. Redaksjonen holder til i Tromsø og har dessuten tilknyttet et redaksjonelt utvalg fra et internasjonalt nettverk av polarforskere. Fra 1. januar 2011 er tidsskriftet gratis tilgjengelig på internett. Eide (Gulen). Eide eller Eidsbotn er et sted som ligger ved bunnen av Eidsfjorden i Gulen kommune i Sogn og Fjordane Fylke. Fylkesvei 57 går gjennom stedet. Navnet. Navnet blir uttalt ei'e men har blitt skrevet Æidi, Ede, Eide i 1563, 1610, 1667 og 1723. Det kommer av Eid, eit i dativform og viser til eidet mellom Eisdfjord og Fensfjord. Historie. Det ble funnet en tverregget steinøks på Eide i 1912 i Langevatnet. En korsformet klubbe av klorittskifer ble funnet i 1955 i et sandtak 10-15 m over havet. Matrikkelen fra 1723 viser at gården da hadde fem brukere, men ingen husmenn. Gården hadde ikke seter, men 2 årgangskverner, brennved nok og litt furuskog. Den lå ved sjøen litt under 7 mil fra Bergen. Posttrafikk. I 1785 ble det åpnet en postrute fra Bergen via Molde til Trondheim. Ruten gikk over Lindås, i båt over Fensfjorden til Postvågen ved Halsvik, gjennom Gulen til Rutledal og så videre over Sognefjorden til Lavik. Det første poståpneriet i Gulen ble åpnet på Eide i 1787. Posten gikk på landjorden til hest, og det måtte derfor lages rideveier. De første veiene i Gulen gikk fra Postvågen over eide til Glenja, og fra Haveland til Rutledal. Veiene ble bygget omkring 1790. Eide hadde poststasjon inntil Fylkesbaatane tok på seg å sende post gjennom Gulen. Brukere. I Jordebok for Bergen kongsgård nevnes det 2 brukere på Eide i 1519. Etterhvert ble det skilt ut flere bruk. den ene delen av bruk fire fikk navnet "Ekrene", den andre "Solbakken". Bruk fem fikk navnet "Nesheim og bruk seks "Londaltun". I alt var der 38 brukernummer. Det kan ha vært Husmenn på Eide fra rundt 1600, men en vet det sikkert fra 1645. Mary Elizabeth Byrne. Mary Elizabeth Byrne (født 2. juli 1880, død 19. januar 1931) var en irsk lingvist. Byrne var medredaktør på "Old and Mid-Irish Dictionary" og "Dictionary of the Irish Language" og skrev "Eng­land in the Age of Chau­cer". Hun oversatte også salmen «Be Thou My Vision» til engelsk. Salmen heter på norsk «Deg å få skode», og står i "Norsk Salmebok", hvor det er Byrnes eneste bidrag. Norsk pedagogisk tidsskrift. Norsk pedagogisk tidsskrift er et norsk forskningstidsskrift. Tidsskriftet med seks utgaver i året og utgis i samarbeid med Utdanningsforbundet og Forskerforbundets forening for lærerutdanning. Målgruppa er lærere i skolen, studenter og vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskole og lærerutdannere. Redaktører er Are Turmo og Tone D. Solbrekke. Redaksjonsrådet er sammensatt av Torlaug Løkensgaard Hoel, Gustav E. Karlsen, Hans Christian Arnseth, Ninna Garm, Sidsel Grande Alpehorn. Alpehorn er et blåseinstrument som stammer fra 1300-tallet og som opprinnelig ble brukt av gjetere i Alpene for å kommunisere over lange avstander. Det er vanligvis bygd i tre, og kan bare spille de såkalte naturtonene. Hans Buvarp. Hans Buvarp (født 10. oktober 1909, død 23. desember 1970) var en norsk prest og kirkemusikkhistoriker. Han virket som misjonsprest og hadde et stort internasjonalt engasjement for kirkemusikk. Blant annet var han aktiv i utarbeidelsen av en koralbok for den lutherske kirken på Madagaskar, og var medutgiver på "Nordisk Koralbok" som kom ut i 1961. Han var også medlem av komiteen som gav ut kildetidsskriftet "Documenta hymnologica et liturgica". I "Norsk Salmebok" er Buvarp representert med to salmer han har oversatt. Daniel Brændeland. Daniel Brændeland (født 1892, død 1973) var en norsk pastor og redaktør. Han jobbet som forstander i Det Norske Misjonsforbund og har oversatt en salme som er med i "Norsk Salmebok". Ludvik Furnes. Ludvik Larsson Furnes (1883 – 1966) var en pionér innen rekefiske fra Furenes ved Brandangersundet i Gulen kommune. Han gikk under tilnavnet «Rekekongen». Unge år. Ludvik Furnes ble født på Furenes, og tok over farsgården i ung alder. Han og broren Truls studerte rekefiskinga til et par haugesundere som var kommet til Gulen. De brukte ein liten dampbåt, og var stasjonert hos Otto Schreuder i Skjerjehamn. Dette ga Ludvik Furnes idéen til å drive rekefiske selv. I 1909 satte Ludvik Furnes motor i ein gammel båt, "«Ampløy»", og brukte denne til reketråling. Da fiskinga ble vellykket, skaffet han seg bedre utstyr. I 1912 ble han den første som begynte med rekefiske nord for Stad. Furnes reiste helt opp til grensa til Russland for å tråle etter reker. Han skal også ha drevet laksehandel med samer og finner. Reker, sild og treverk. Det var flere på Furenes som tok etter Ludvik og skaffet seg reketrålere selv. Ei stund var det en hel flåte som drev rekefiske derfra, og Furenes ble et senter for rekefiske på Vestlandet. Ludvik Furnes fikk fire sønner, som også skaffet seg egne rekebåter når de ble gamle nok. De holdt på med rekefisket til de ble pensjonister. Opp gjennom årene eide Ludvik Furnes 16 båter. Han satte også opp boder for salting av sild på Furnes i 1915. Store båter kom jevnlig innom for å hente sild, og mange i grenda ble satt i arbeid med silda. Ludvik installerte telefon på Furnes i 1916, som en av de første i området. Han var også med på oppstartinga av to hermetikkfabrikker; en i 1934 på Bessaker i Roan, og den andre i 1936 i Vadsø. Under andre verdenskrig måtte Furnes legge ned fisket for ei stund fordi farvannet ble blandet med miner og vrakrester. Da startet han i stedet opp med sagbruk for fiskekasseproduksjon, trelasthandel og bygging av fiskebåter i hjembygda. Mange lokale båter ble påbygd og ombygd i denne tida. Rensking. Da Ludvik Furnes til slutt ga seg med fisket på grunn av sviktende syn, startet han en fabrikk for rensing og pakking av reker i ei av sjøbodene på Furnes, der han selv var med og arbeidet. Denne fraktet ferdigbehandlede reker til Kavli-fabrikkene i Bergen, og til Sverige. Dette ga mange arbeidsplasser til kvinnene på Furnes. På dødsleiet sitt i 1966, skal han ha sagt til dem som stod ved senga: "«Gi aldri opp, stå på!»" Sør-Afrika under Sommer-OL 2008. Sør-Afrika under Sommer-OL 2008. 136 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i sytten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på en delt 71. plass med en sølvmedalje. Svømmeren Natalie du Toit var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over kardinaler utnevnt av Nikolas IV. Liste over kardinaler utnevnt av Nikolas IV er en liste over de seks kardinalene pave Nikolas IV utnevnte under konsistoriet 16. mai 1288. Kilde. Nikolas 04 Vilhelm IV av Luxembourg. Vilhelm IV av Luxembourg (Wilhelm Alexander von Nassau; Biebrich, 22. april 1852 – Berg slott, 25. februar 1912) var det eldste barnet til storhertug Adolf. Han blei storhertug av Luxembourg og titulær hertug av Nassau etter farens død den 17. november 1905. Vilhelm IV var protestant, noe som lenge hadde vært tilfelle for medlemmer av huset Nassau. Han gifta seg med Marie Anne av Portugal. Med dette handla han i tråd med sitt ønske om at et romersk-katolsk land burde få en romersk-katolsk monark. Etter Vilhelm IV har alle storhertuger vært katolikker. Etter at onkelen, prins Nikolaus-Wilhelm døde i 1905 var Vilhelms fetter, Georg Nikolaus, greve av Merenberg, født i et morganatisk ekteskap, den eneste legitime mannlige arvingen i huset Nassau-Weilburg. I 1907 erklærte Vilhelm at grevene av Merenberg, var å anse som ikke-dynastiske, for så å utnevne sin eldste datter, Marie-Adélaïde (1894–1924) som arving til storhertugtronen. Hun blei Luxembourgs første regjerende kvinnelige monark etter farens død i 1912 og ved hennes egen abdikasjon i 1919 blei hun etterfulgt av sin yngre søster, Charlotte (1896–1985). Charlottes etterkommere har regjert i Luxembourg siden. Han var den siste Luxembourgske monarken som døde mens han fortsatt var regent. Virland. Gamle administrative oppdelinger av Estland Virland (tysk: Wierland, estisk: Virumaa, latin: Vironia) var et historisk landskap i det nordøstlige Estland. Navnet nevnes første gang på Ängby runesten i Uppland, Sverige. I 1266 titulerte enkedronning Margarete Sambiria seg som husfrue til Estland og Virland. I 1225 braste danske og tyske korsfarere sammen omkring eierskapet av Virland. Med fredsavtalen i Stensby i 1238, ble Virland overgitt til Danmark. I 1240-42 gikk virlendere sammen med dansker og den tyske orden i det mislykkede korstog mot Republikken Novgorod. Liste over kardinaler utnevnt av Honorius IV. Liste over kardinaler utnevnt av Honorius IV inneholder den ene kardinalen pave Honorius IV utnevnte under konsistoriet 22. desember 1285. Kilde. Honorius 04 Det runde bord. Kong Arthur leder et møte ved det runde bord sammen med sine riddere. Det runde bord er kong Arthur av britenes berømte bord i de arthurianske legendene. Ved dette bordet samlet han sine riddere. Som navnet antyder hadde bordet ingen ende, noe som antydet at alle som satt ved det hadde lik status. Bordet ble første gang beskrevet av forfatteren Wace, som støttet seg på tidligere beskrivelser av Arthurs legendarisk omtaler. Symbolismen i det runde bordet ble utviklet over tid, og ved slutten av 1100-tallet hadde det kommet til å representere ridderorden knyttet til Arthurs hoff, "ridderne av det runde bord". Historie. Det runde bordet opptrer for første gang i Waces diktfortelling "Roman de Brut", en tilpasning av Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" på normannisk, fullført i 1155. Wace sier at Arthur fikk lagd det runde bord for å forhindre kranglinger blant sine baroner, ingen av dem ville akseptere en lavere posisjon noen av de andre. Layamon la til historien da han tilpasset Waces verk til mellomengelske "Brut" tidlig på 1200-tallet, og sa at kranglingen mellom Arthurs vasaller ført til vold ved en fest ved "Yuletide", juletider. Som svar bygget en tømmermester fra Cornwall et enormt bord for å forhindre ytterligere stridigheter. Wace hevder at han ikke var kilden til det runde bord; både han selv og Layamon krediterte isteden bretonere. En del moderne historikere tviler på denne påstanden, mens andre mener den kan være riktig. Det er en del likheter mellom skribentenes beskrivelser av det runde bordet og en nedtegnet skikk i keltiske fortellinger hvor krigerne sitter i en sirkel rundt kongen eller høvdingen, i en del tilfeller krangler over rekkefølgen i rangorden, som hos Layamon. a>s jordhaug som igjen er langt eldre enn legendene om Arthur. Selv om det runde bord i seg selv ikke er nevnt før Wace er konseptet om at Arthur har en legendarisk hoff bestående av mange kjente krigere langt eldre. Geoffrey av Monmouth sier at etter å ha etablert fred over hele Britannia økte Arthur «sitt personlige følge ved å invitere meget fremragende menn fra fjerne kongedømmer til knytte seg til det». Ridderskapets regler som var så viktige i senere middelalderromanser figurer også ettersom Geoffrey sier at Arthur etablerte «slik en regel om høviskhet i sin husholdning at han inspirerte folk langt unna til å etterligne ham». Lenge før Geoffrey var Arthurs hoff godt kjent hos walisiske historiefortellere. I romansen om "Culhwch og Olwen", nedskrevet en gang rundt 1100, påkaller hovedfiguren Culhwch navnene til 225 enkeltpersoner som er tilknyttet Arthur. Faktisk ble Arthurs berømmelse så framtredende i den walisiske tradisjonen at i de senere tilleggene til de walisiske triadene begynte den faste frasen «Arthurs hoff» å avløse den tidligere frasen «Øya Britannia». Selv reglene for ridderskap og høviskhet er avgjørende viktig for senere middelalderromanser på kontinentet som handlet om det runde bord, er det hovedsakelig fraværende fra de tidligere walisiske materialet. En del avsnitt i Culhwch og Olwen synes å bebude det, eksempelvis når Arthur forklarer "ethos", etikken, ved hans hoff: «vi er adelige så lenge som vi er etterspurt; desto større bytte kan vi gi, det større er vår adelskap, berømthet og ære.» Selv om det ikke opptrer noe rundt bord i de tidlige walisiske tekstene er Arthur assosiert med ulike enheter i husholdningen. Den tidligste av disse er sankt Carannogs mystiske flytende alter i denne helgenens 1100-talls Vita; i fortellingen har Arthur funnet alteret og forsøkte uten hell å benytte det som et bord, og ga det da tilbake til Carannog i bytte mot at helgene fjernet landet for en geskjeftig drage. Arthurs møbler figurer i lokale topografisk folkeminne gjennom hele Britannia så tidlig som på 1100-tallet og hvor ulike landemerker har fått navn etter legenden: «Arthur's Seat» ("Arthurs sete"), «Arthur's Oven» ("Arthurs komfyr") og «Arthur's Bed-chamber» ("Arthurs soverom"). En jordhaug ved Eamont Bridge i nærheten av Penrith, Cumbria er kjent som "Kong Arthurs runde bord i Cumbria" Det fortsatt synlige romerske amfiteateret ved Caerleon har også blitt knyttet til det runde bord. I 2010 ble det som følge av den arkeologiske oppdagelsen av romerske ruiner ved Chester hevdet en del skribenter at Chesters romerske amfiteater var en sann prototype av det runde bord, men English Heritage, som fungerte som konsulenter for en dokumentar for History Channel, hvor dette ble påstått, erklærte at det fantes absolutt ingen arkeologisk grunnlag for historien. Senere utvikling. Sir Galahad tar «Siege Perilous», det vil si Perilous' sete. Det runder bord fikk nye dimensjoner i romansene på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet hvor det ble et symbol på den berømte ridderorden som blomstret under kong Arthur. I Robert de Borons "Merlin", skrevet en gang på 1190-tallet, skapte trollmannen Merlin den runde bord i en etterligning av bordet som ble benyttet under den siste nattverd og av bordet til Josef fra Arimateas hellige gral. Dette bordet, her gjort for Arthurs far Uther Pendragon framfor Arthur selv, har tolv seter og kun et tomt sete for å markere Judas Iskariots forræderi. Dette setet må forbli tomt inntil den ridderen som har framskaffet gralen kommer. "Didots Perceval", et manuskript som er oppkalt etter eieren, samleren A. F. Didot, er en fortsettelse i prosa av Roberts verk, tar opp det samme temaet, og ridderen Percival setter seg i setet og således innlederen søkingen på gralen. Prosasyklusene på 1200-tallet, "Prosa-Lancelot" og "Postvulgate-syklusen", har ytterligere tilpasset de høviske egenskapene til det rundet bordet. Her er det den perfekte ridderen Galahad framfor Percival som tar det tomme setet, nå kalt for «Siege Perilous». Galahads ankomst markerer begynnelsen på letingen etter gralen foruten også slutten på den arthurianske tidsalder. I disse verkene er det runde bord holdt av kong Leodegrance av Cameliard etter Uthers død. Arthur arvet bordet da han giftet seg med Leodegrances datter Guinevere. Andre versjoner behandler det runde bord annerledes, eksempelvis de italienske Arthur-verkene som ofte skilte mellom «det gamle bord» fra Uthers tid, og Arthurs «nye bord». Det runde bordets ridderturneringer. Det runde bord i Winchester I løpet av middelalderen ble en festival kalt for Runde bord feiret over hele Europa i en etterligning av Arthurs hoff. Disse hendelsene ble feiret med ridderturneringer, dans og fest, og i en del tilfeller deltok ridderne med navnene til Arthurs kjente riddere. De tidligste av disse ble holdt på Kypros i 1223 for feire at en person ble slått til ridder. Runde bord-festivaler var populære i ulike europeiske land gjennom hele middelalderen og ble ved enkelte tilfeller svært omfattende. René I av Anjou fikk faktisk reist et eget arthuriansk festning for sitt runde bord i 1446. En gjenstand kjent som «Det runde bord i Winchester», en stort bordplate som henger i borgen Winchester Castle har navnene til de forskjellige ridderen til Arthurs hoff, og ble antagelig bygd for en ridderturnering ved en rund bord-festival. Det nåværende malingsarbeidet er av senere dato og ble gjort på ordre av kong Henrik VIII av England for tysk-romerske keiser Karl Vs statsbesøk i 1522, og det avbilder Henrik selv sittende i Arthurs sete under en Tudorrose. Bordet selv er betydelig eldre; dendrokronologi har kalkulert datoen for konstruksjon til mellom 1250-1280 — det vil si styret til Edvard I — med tømmer som var felt over en periode på flere år. Edvard I var selv en entusiast av kong Arthur og deltok ved minst fem runde bord-festivaler, og var selv vert for en i 1299, noe som kan ha vært foranledningen for at Winchester-bordet ble bygget. Martin Biddle, fra en undersøkelse av Edvards finansielle redegjørelser, knytter det isteden til en turnering som Edvard hold i nærheten av Winchester den 20. april 1290 for å markere forlovelsen til en av sine døtre. Mons Breidvik. Mons Breidvik (født 15. januar 1881 i Brekke i Gulen kommune, død 15. august 1950 i Kvam kommune i Hardanger) var en norsk tegner, maler og bokkunstner. Biografi. Mons Breidvik sa fra seg odelsretten på hjemgården da han ønsket å bli kunstner. Vinteren 1897-98 gikk Breivik på Framnes ungdomsskule (folkehøgskule). Der møtte han Anna Heradstveit fra Kvam som han giftet seg med i 1905. Sammen fikk de seks barn. Kunstnerparet bodde i Breidvik i Gulen i årene 1905-07, på Heradstveit i Kvam 1907-10 og fra 1910 på kunstnerboligen "Fosslid" som Breidvik selv fikk bygd i nærheten av Vikøy kirke. Anna døde i barselseng i 1914. Etter dette var han gift tre ganger. Han fikk utdannelse av både Harriet Backer og Erik Werenskiold; særlig sistnevnte var til stor inspirasjon for ham. Breidvik studerte også i Tyskland og Italia. I 1915 debuterte han på Statens høstutstilling, der han deltok elleve ganger. Etter hvert stiftet han vennskap med kunstnerne Olav Rusti, Bernt Tunold og Nikolai Astrup. Breidvik ble kjent for å male gode portretter og tegninger av badende småbarn. I årene 1925 – 1936 var han bosatt i USA. Han deltok på hundreårsfeiringen av utvandringen, og under en markering i Minnesota der president Calvin Coolidge holdt tale, tegnet Breidvik presidenten. Han utførte flere dekorarbeider på bygninger i New York, bl.a. "Grace Episcopal Church" på Long Island og "Straubenmuller Textile High School". Utsmykkingsarbeidene i USA er de største han utførte. Livsverk og etterdønninger. Av kirkeutsmykningene hans i Norge kan nevnes altertavla i Hersvik kirke i Solund i 1920 og i Brekke kirke i 1930-årene. Han illustrerte også en rekke bøker og laget tegninger for barneblad. Breidvik var en forkjemper for norsk språk, bunadsskikk og for Vestlandets plass i den norske kunstscenen. Han ønsket seg et eget vestnorsk kunstakademi som motvekt til akademiet i Oslo. Selv fikk han ikke se denne drømmen oppfylt, men Vestlandets Kunstakademi, som nå heter Kunsthøgskolen i Bergen, ble opprettet i 1973. Mons Breidvik døde i 1950 og er gravlagt på kirkegården ved Vikøy kirke. Han er representert i Nasjonalgalleriet med litografier og fargetresnitt, og han er innkjøpt til Metropolitian Museum i New York. Reidar Storaas gav i år 2000 ut biografien "Vestlandskunstnaren Mons Breidvik" som kom ut på Selja Forlag. Liste over kardinaler utnevnt av Nikolas III. Liste over kardinaler utnevnt av Nikolas III er en liste over de ni kardinalene pave Nikolas III utnevnte under konsistoriet 12. mars 1278. Kilde. Nikolas 03 Myrdalselva. Myrdalseva er ei 8,1 km lang elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane og Masfjorden kommune i Hordaland. Den er ei sideelv til Yndesdalsvassdraget. Nedslagsfeltet på 10 km² er omtrent likt fordelt på de to kommunene. Myrdalselva har utspring fra Øksefjellstjørna 514 moh. vest for toppen av Øksefjellet. Bekken fra Øksefjellstjørna renner sydvestover ca 1,2 km der den møter bekkene fra Austrebotn og Litle Austrebotn. Den renner så i mer vestleg retning i ca 1 km. Her samles flere tilsigsbekker i myrområdet innerst i Myrdalen. Herifra får vassdraget namnet Myrdalseva og renner i hovedsak i sør-sørvestlig retning gjennom dalen. Ca 3,3 km fra Øksefjellstjørna passerer den grensa mellom Sogn og fjordane og Hordaland. Resten av strekningen renner elva i Masfjorden kommune der den munner ut i Sleirsvatnet 17 moh. Øksefjellstjørna er inntaksmagasin for vassverket til innbyggerne i grenda Oppdalsøyra. I tillegg til Øksefjellstjørna er det to andre småvann som drenerer til Myrdalselva; Fossetjørna (390 moh.) og Langevatnet (403 moh.). Ukraina under Sommer-OL 1996. Ukraina under Sommer-OL 1996. 231 sportsutøvere, 146 menn og 85 kvinner fra Ukraina deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Ukraina deltok i et sommer-OL. De kom på niende plass med ni gull-, to sølv- og tolv bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Sergej Bubka var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. John Jonsson Kjellevold. John Jonsson Kjellevold (født 1864 på Dalsøyra, død 1954) fra Gulen i Sogn og Fjordane var en norsk politiker som representerte Det Frisinnede Venstre. Han var gårdbruker, poståpner og i 30 år kommunestyremedlem og i flere år varaordfører i Gulen kommune i Ytre Sogn. I mange år var Kjellevold formann i jordstyret og satt i styret i Gulen Sparebank. På Dalsøyra startet han et lite meieri. Kjellevold forsøkte flere ganger å bli innvalgt til stortinget for felleslistene av Frisinnede Venstre og Høyre i valgkrets Ytre Sogn. Han var far til politikeren Ludvik J. Kjellevold, som drev landhandel i Lavik og deretter var ordfører i Gulen fra 1947 til 1963. Kjellevold var vararepresentant på Stortinget 1916–18. Første gang han var kandidat til varaplassen for Ytre Sogn var ved Stortingsvalget 1912, men tapte stort for lensmann A. Øen fra Vik i Sogn, med 1.357 mot 2.139 stemmer. Han ble derimot valgt som varerepresentant i 1915, da han vant en klar seier i både første og andre valgomgang mot lensmann Øen (V) og Gulen-lensmannen A. K. Breidvik (V). Ved stortingsvalget i 1918 ble resultatet igjen at lensmann Øen slo Kjellevold med ganske knapp margin i andre valgomgang. Han stilte ikke opp til stortingsvalg igjen etter 1918. Makedonia under Sommer-OL 1996. Makedonia under Sommer-OL 1996. Elleve sportsutøvere, åtte menn og tre kvinner, fra Makedonia deltok i fire sporter, bryting, padling, skyting og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Makedonia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Komsa. Komsa, på samisk "Gurravárri", er et fjell i Alta kommune i Finnmark fylke. Fjellet har gitt navn til den såkalte Komsakulturen, fordi det i 1925 ble gjort arkeologiske funn fra eldre steinalder nær fjellet. Fjellet ligger nær byen Alta, og fjellets navn brukes aktivt i navngiving i Alta. Stedsnavnet. Navnet "Komsa" er trolig en lokal språklig forenkling av et norsk navn, "Kongshavnfjell". Eldre kart over området viser at fjellet som i dag kalles Komsa, tidligere bar dette navnet. Det samiske navnet for dette fjellet er "Gurravárri". Arkeologiske funn. I 1925 gjorde geolog og arkeolog Anders Nummedal funn fra eldre steinalder nær ved fjellet Komsa. Seinere ble det gjort en rekke funn av samme type, og funnenes felles trekk ga opphav til beskrivelse av Komsakulturen. Bergmalerier. I år 2000 ble det oppdaget bergmalerier på en klippevegg ved Komsafjellet. Seideodden. På nordvestsiden av fjellet Komsa ligger Seideodden med en 5- 6 meter høy samisk offerstein som kalles Seidekjerringa, Áhkku på samisk. Kystsamene ofret fisk og fiskefett til den. Saint Lucia under Sommer-OL 1996. Saint Lucia under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne, fra Saint Lucia deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Saint Lucia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Michelle Baptiste var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ørfiske. Ørfiske er et vann 337 moh i Nordmarka, Nittedal kommune. Det er også en liten flik i sørvestenden av vannet som ligger i Oslo kommune. Opprinnelig var dette to vann som hadde avløp til Nitelva. Men vannet ble oppdemt og ledet delvis i tunnel til Movatn og Maridalsvannet for å sikre hovedstaden nok vann. Dette arbeidet ble påbegynt i 1899. Den demningen vi kjenner i dag sto ferdig i 1911, og fikk en omfattende utbedring i 1999/2000. Den gamle greveveien fra Hakadal verk til Hammeren i Maridalen gikk opprinnelig mellom de to ørfiskevannene, men ble etter oppdemmingen lagt vest og nord for vannet. Eidet mellom de opprinnelige vannene framkommer tydelig på dybdekart, der vannet er smalest og grunnest, ved de to små øyene. Det er i tiden 2006/2007 anlagt en ny turvei fra Nittedal til Ørfiske. Vannet er således tilgjengelig for både funksjonshemmede og syklister. Ved Ørfiske ble Nitedals Krudtværk etablert i 1880-årene, etter at Ljabrodalens Krudtmølle sør for Kristiania sprang i luften i 1884. Da Kristiania eksproprierte vannrettighetene og regulerte Ørfiske ved århundreskiftet, fikk fabrikken problemer med å sikre nok vannkraft. Driften fortsatte imidlertid, og ble etter hvert fusjonert inn i Norsk Sprængsofindustri A/S. Trøffelfamilien. Trøffelfamilien er en gruppe sopper. Flere av artene er ettertraktede matsopper, spesielt innen slekten ekte trøfler ("Tuber"). Lista hydrografiske stasjon. Lista hydrografiske stasjon eller formelt "Fast hydrografisk stasjon Lista", også kjent som "Lista havforskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets åtte faste, nasjonale målestasjoner for kystnære observasjoner. Den ligger 3 km sørøst for Lista fyr i Farsund kommune i Vest-Agder, ved grenseområdene mellom Skagerrak og Nordsjøen. Den startet målinger i 1942. Sjøen er her 310 meter dyp rett utenfor stasjonen, og på grunn av de sterke kyststrømmene her er det vann med lav saltholdighet i øvre lag, dette vannet har sitt opphav i Østersjøen og fra de mange elvene som munner ut i Skagerrak. Dessuten bringer Jyllandstrømmen vann opp fra munningene av de tyske elvene Elben og Weser. Området har derimot atlantisk, mer saltholdig havvann i de dypere vannlagene under 150 meters dybde. Ved stasjonen måles temperatur og salinitet i ulike dybdelag annenhver uke. Overflatetemperaturen er typisk ca 3°C om vinteren og 15°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen lavest i juni med 5,8°C, og høyest i januar med 7,0 - 7,8°C, mens saltholdigheten er omlag 35 hele året. Ved stasjonen er det i overflaten målt -1,77°C i februar 1985, og 21,5°C i august 1982. Ingøy hydrografiske stasjon. Ingøy hydrografiske stasjon eller formelt "Fast hydrografisk stasjon Ingøy", også kjent som "Ingøy havforskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets åtte faste, nasjonale målestasjoner for kystnære observasjoner. Den ligger nord for Hammerfest, i Måsøy kommune i Finnmark, ved grenseområdene mellom Atlanterhavet og Barentshavet (Barentshavet Vest). Den startet målinger i 1936. Barentshavet Vest har her ei 290 meter dyp havrenne kalt Ingøydjupet. På denne stasjonen er overflatevannet i stor grad en blanding mellom atlantisk vann fra nordvest, og kystvann som kommer fra sørvest. Atlanterhavets saltholdige vann strømmer rundt Tromsøflaket og østover, hvorpå det trenger innover Ingøydjupet fra nordvest. Innerst i djupet ligger Sørøya og Ingøy, og stredet mellom disse (med Melkøya og Hammerfest) bringer kystvann nordøstover mot Ingøy-stasjonen. Disse forholdene gjør at det er mindre forskjell mellom overflate- og dyphavsvann på denne stasjonen. Ved stasjonen måles temperatur og salinitet i ulike dybdelag annenhver uke. Overflatetemperaturen er typisk ca 4-5°C om vinteren og 7-9°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 34 og 34,5 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen i juli omlag 5,8°C, og i januar med 5,0 – 5,4°C, mens saltholdigheten er omlag 34,5 hele året. Først på omlag 275 meters dyp når saliniteten opp i 35. Skrova hydrografiske stasjon. Skrova hydrografiske stasjon eller formelt "Fast hydrografisk stasjon Skrova", også kjent som "Skrova havforskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets åtte faste, nasjonale målestasjoner for kystnære observasjoner. Den ligger øst for Svolvær i Vågan kommune i Lofoten, Nordland, i havområdet Vestfjorden og i grenseområdene mellom Lofoten og Ofoten. Den startet målinger i 1935. Stasjonen ligger ved hovedgyteområdet for skrei. Det er også en stasjon på yttersida av Lofotveggen – Eggum hydrografiske stasjon – som ligger i det litt varmere og mindre lagdelte Lofotbassenget vendt mot Vesterålen. Det er inntil 700 meter dypt i Vestfjorden utenfor stasjonen. Allerede i andre halvdel av 1800-tallet visste man at skreien i gytesesongen februar-april foretrakk dybdelag med 4-6°C. Dette såkalte «overgangslaget» ligger mellom det nedre, varmere atlantiske vannet og det øvre, kaldere kystvannet. Grenseskiktet for overgangen varierer – i kalde år kan det være på 200 meters dyp og i varme år kanskje bare 50 meter. Dybdegrensen kan også variere fra dag til dag – ved mild vestavind løftes det varme atlantiske laget opp, men ved kald nordøstlig vind synker «overgangslaget». Ved stasjonen måles temperatur og salinitet i ulike dybdelag annenhver uke. Overflatetemperaturen er typisk ca 4-5°C om vinteren og 10-11°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 32 og 34. I lag under 150 meter er temperaturen i juli omlag 6,4°C, og i januar ca 7,0°C, mens saltholdigheten er omlag 34-35 hele året. Først på omlag 300 meters dyp når saliniteten stabilt 35. Barentsjazz. Barentsjazz (også kjent som Tromsø Internasjonale Jazzfestival) er en årlig jazzfestival som arrangeres i Tromsø. Festivalen ble stiftet av Eirik Bræin Gikling i 2006. Festivalsjef har siden 2011 vært Ola Asdahl Rokkones. Blant kjente artister som har deltatt på Barentsjazz kan nevnes Beady Belle, Ragnhild Furebotten, Geir Lysne og Dave Weckl. North American Man/Boy Love Association. North American Man/Boy Love Association, eller NAMBLA, er en amerikansk organisasjon interesseorganisasjon for pederaster (mannlige, homoseksuelle pedofile). Foreningen ble stiftet i 1978, og har kontor i San Francisco og New York City. Antall medlemmer var 1100 i 1995, i følge en navneliste som FBI mente var organisasjonens medlemsliste. Foreningens berettigelse er blitt forsvart av aktivisten Allen Ginsberg, som henviste til ytringsfriheten. Formål. Å legalisere seksuelle forhold mellom menn og gutter, er et av formålene til foreningen. Støttespillere. Blant foreningens avdøde støttespillere var Harry Hay, en tidligere leder i kampen mot diskriminering av homoseksuelle i USA – som blant annet var kjent for å være i mot ethvert forsøk på å kneble deler av "LBGT"-bevegelsen. Elisabeth Lønnå. Elisabeth Lønnå (født 1947) er en norsk historiker, forfatter og lektor, som er spesialist på kvinne- og kjønnshistorie. Lønnå tok i 1975 hovedfag i historie og ble i 2004 dr. philos., begge deler ved Universitetet i Oslo. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009. Nicolai Brorson. Nicolai (eller Niels) Brorson (født 23. juli 1690 i Randerup, død 30. mars 1757), var en dansk prest, og var den eldste broren til Broder og Hans Adolf Brorson. Brorson gikk ut fra Ribe skole og videre til universitetet i 1710; men på grunn av pesten som herjet, måtte han reise hjem igjen året etter. Han vente tilbake til universitetet i 1712, bodde på Regensen og ble etter at alle eksamener var bestått hører ved Ribe skole i 1714. To år senere ble han prest i Bedsted ved Løgumkloster. Ved hans iherdige arbeid ble det fremkalt et sterkt religiøst liv i området, og adskillige unge teologer søkte til hans hus for å få veiledning av ham. Vekkelsen han var en del av gikk i utpreget pietistisk retning, noe som særlig kom til uttrykk i samlingene som ble holdt i hans hjem. Heftige sammenstøt mellom pietistene og «de ortodokse» var ikke til å unngå. Da Christian VI oppholdt seg på Koldinghus i 1734 måtte Brorson preke for ham, og året etter ble han Pontoppidans etterfølger som slottsprest i Frederiksborg. Her fortsatte han som i Bedsted med stadige katekisasjonsøvelser og med å fremelske forsamlingslivet, men kom i konflikt med generalkirkeinspeksjonskollegiet om utøvelse av kirketukt. Dette forhindret ikke at han i 1738, da magister Mossin ved Nicolai Kirke i København ble avsatt, ble kallet til sogneprest etter ham. Han tiltrådte dette embedet under meget vanskelige forhold, idet en stor del av medlemmene i sognet holdt med den avsatte presten, og prosten som innsatte ham i stillingen advarte menigheten mot den nye prestens lære. Men Brorsons klarte etterhvert å snu menigheten, selv om han med hensyn til begavelse som predikant stod tilbake for sine to brødre. Han ble ikke fristet av tilbud om en bispestol, men foretrakk å forbli i sin stilling. Da Det Kongelige Teater ble gjenåpnet ved Frederik Vs tronbestigelse, var Brorson blant de prestene som fra prekestolen tok til ordet mot besøk i teatret og hevdet at dette var fordervende for sjelen. Av skrifter har han kun gitt ut et pietistisk kontroversskrift, men i tillegget til "Troens rare Klenodie" (utgave fra 1742) er det tre salmer av ham, deriblant den kjente "Amen raabe hver en Tunge". I "Norsk Salmebok" er Nicolai Brorson representert med en salme han har oversatt. Brorson var gift fire ganger. Sydney FC. Sydney FC er en fotballklubb fra Sydney i Australia. Oslo astrologiske ur. Oslo astrologiske ur er et ur som befinner seg i Karl Johans gate 3 i Oslo. Uret er utformet slik at det aktuelle stjernetegnet vises ved at det på kveldstid lyser opp med en egen farve. Det er utformet av kunstnerne Elena Engelsen og Per Ung. Urets struktur. Uret er 346 cm i diameter, med en sirkulær urskive på 180 cm. Stjernetegnene er støpt i bronse og patinert. Ringene er i kobber og patinert. Platene i urskiven er belagt med 22 karat bladgull og den totale vekten på det astrologiske uret er ca. 1000 kg. Urverket er radiostyrt fra Mainflingen-senderen sydøst for Frankfurt am Main i Tyskland. Hvert stjernetegn har innvendig belysning. Kunsten. Designerne av uret, kunstnerne Elena Engelsen og Per Ung, brukte over ett år på prosjektet. Engelsen sto for utformingen av dyrene, mens Ung designet menneskeskikkelsene i zodiaken. Dette prosjektet er det andre i rekken av samarbeidsprosjekter mellom kunstnerparet Engelsen og Ung. Avdukningen. a>, som har bidratt til å finansiere uret. Avdukningen av klokken fant sted 20. oktober 2010. Ordfører Fabian Stang var til stede under seremonien: «Vi er utrolig stolte over at Oslo nå har et astrologisk ur, spesielt fordi det er designet av Elena Engelsen og Per Ung, to av Norges mest kjente kunstnere. Uret er godt synlig og vil sette et solid preg på bybildet.» , Anna Rebecka Hofstad, ligger begravet. Rallarkirkegården i Tornehamn, offisielt Tornehamns kyrkogård, ligger ca. 2 km fra europavei 10 i Tornehamn i Kiruna kommune i Sverige. Kirkegården ble anlagt av Statens Järnvägar under byggingen av Malmbanan/Ofotbanen helt sist på 1800-tallet, og er i Norge mest kjent for at den legendariske anleggskokka Svarta Bjørn, Anna Rebecka Hofstad, ligger begravet der. Kirkegården ble tatt i bruk i 1899. De første årene var det hovedsakelig rallarer og andre som hadde tilknytning til byggingen av jernbanen som ble begravet der. Rundt 50 personer ble begravet der fram til 1902, deriblant 27 personer som døde av tyfoidfeber i 1901. Kirkegården ble innviet 5. oktober 1902. Kapellet/bårehuset ble bygd i 1899 og flyttet til sitt nåværende sted i 1936. Tornehamn kirke ble innviet i 1987. Den norske anleggskokka Svarta Bjørn, Anna Rebecka Hofstad, døde 19. september 1900 og ble begravet på rallarkirkegården fire dager senere. På mange av gravene står hvite trekors; på ett av dem står «Anna Norge» og datoen 19. september 1900, og denne graven regnes av noen som Svarta Bjørns siste hvilested. Men korset har også hatt to andre datoer risset inn – 12. oktober 1901 og 10. november 1901. Ifølge en artikkel i LKABs internavis Malmbanenytt, referert i avisa Fremover, er det et spedbarn, Anna Olsen, som ligger i denne graven. Skriftlige kilder bekrefter at Anna Rebecka Hofstad ligger på denne kirkegården, men forteller ikke nøyaktig hvor på kirkegården hun ligger. En minnestein til minne om henne ble satt opp på kirkegården i 1982. Statens Järnvägars mangeårige direktør Axel Granholm, død 1951, ligger også begravet på rallarkirkegården, sammen med sin kone. Han var ingeniør under byggingen av Malmbanan. Kirkegården ble gitt fra Statens Järnvägar til Jukkasjärvi församling (menighet) i 1937. I alt er ca. 170 personer begravet på rallarkirkegården. Malmbanens holdeplass ved rallarkirkegården ble nedlagt 1. juni 1975. Ytre Utsira hydrografiske stasjon. Ytre Utsira hydrografiske stasjon eller formelt "Fast hydrografisk stasjon Ytre Utsira", også kjent som "Ytre Utsira havforskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets åtte faste, nasjonale målestasjoner for kystnære observasjoner. Den ligger på ei øy 6 km vest av Utsira utenfor Karmøy i Rogaland, vendt ut mot Nordsjøen. Den startet målinger i 1942, samtidig med «tvillingstasjonen» Indre Utsira. Havet ved stasjonen er omlag 270 meter dypt. Det er store mengder atlantisk sjøvann som renner sørover gjennom Norskerenna her ute, og i dypet nedenfor 200 meter er saltholdigheten konstant like i overkant av 35 promille – den høyeste saliniteten blant alle de 8 stasjonene til Havforskningsinstituttet. Dyphavsvannet følger korteste vei fra dyphavene i Midt-Atlanteren og nord av Skottland, og har derfor stor saltholdighet. Overflatevannet er saltest i januar (33) og minst salt i juni (30,5). Overflatetemperaturen er typisk ca 5-6°C om vinteren og 6-8°C om sommeren og tidlig høst. I lag omkring bunnen på 250 meter er temperaturen i august omlag 6°C, og i januar drøye 7°C. Indre Utsira hydrografiske stasjon. Indre Utsira hydrografiske stasjon eller formelt "Fast hydrografisk stasjon Indre Utsira", også kjent som "Indre Utsira havforskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets åtte faste, nasjonale målestasjoner for kystnære observasjoner. Den ligger på ei øy 6 øst av Utsira utenfor Karmøy i Rogaland, vendt inn mot Sirafjorden og Karmøylandet. Den startet målinger i 1942, samtidig med «tvillingstasjonen» Ytre Utsira på østsida. Havet ved stasjonen er omlag 140 meter dypt. Det er ganske store mengder atlantisk sjøvann som renner sørover gjennom Norskerenna utenfor Utsira og som også innenfor tilfører saltholdig vann. Men i sundet mot Karmøy er det samtidig mer kystvann, som dog ikke er så saltfattig som kystvannet ved stasjonene på f.eks Lista eller i Sognesjøen. Overflatetemperaturen er typisk ca 4-6°C om vinteren og 13°C om sommeren (juli). I lag omkring bunnen på 135 meter er temperaturen i juli omlag 6,3°C, og i januar 7,5°C. Tepotzotlán. Tepotzotlán er en by og en kommune i delstaten México i Mexico. Den ligger 44,5 kilometer nordøst for sentrum av Mexico by, og utgjør også en del av denne byens storbyområde. Sentrum av Tepotzotlán hadde 38 119 innbygggere i 2005, mens det i hele kommunen bodde 88 559 mennesker. Kommunen har et areal på 208,83 km². Byen ligger 2300 meter over havet, mens kommunens høyeste punkt ligger på en høyde på rundt 2900 meter. Iglesia de San Francisco Javier i Tepotzotlán Tepotzotlán har et vakkert sentrum med koloniale bygninger. I 2002 fikk byen status som «Pueblo Mágico». Blant de viktigste turistattraksjonene er Museo del Virreinato, et museum som tar for seg Mexico i kolonitida. Tepotzotlán blei sannsynligvis grunnlagt av otomiene en gang før år 0, og var seinere et viktig sentrum under aztekernes storhetstid. Jesuittene etablerte seg der i 1580 og konstruerte blant annet den storslåtte kirka San Francisco Javier. Take Me to the Country. "Take Me to the Country" er et musikkalbum med Mats Rådberg, utgitt i 1983. Store Sandungen (Asker). Store Sandungen ligger 319 moh nord i Asker kommune. Vannet er det største i Vestmarka, og ligger sentralt i dette området. Vannet har avløp mot vest til Asdøltjern og Liervassdraget, men er regulert med en 200 m lang betongdam ved utløpet i den vestre bukta. Dammen ble bygd i 1955, og vannet ble brukt som drikkevannskilde for Asker til 2007. Vannet har også tidligere vært regulert, da som kraftkilde til møller langs elva nedover. Store Sandungen er nå frigitt til friluftsformål. Special Delivery No. 10. "Special Delivery No. 10" er et musikkalbum med Mats Rådberg & Rankarna, utgitt i 1977. Åge Fjeld. Åge Fjeld (født 1922 i Borge) er en norsk pensjonert politiker, NKPer og tidligere KZ-fange. Fjeld var under den annen verdenskrig fange i tysk konsentrasjonsleir. Etter krigen arbeidet han som rørlegger i Moss der han fortsatt bor. Han var medlem i Moss kommunestyre i over tyve år, både for NKP og for Sosialistisk Valgforbund. Han er tilkjent erstatning på 30 000 kroner fra den norske stat på grunn av ulovlig overvåkning grunnet medlemskap i NKP. I 2010 utgav han boken «Du må ikke sove», der han forteller om sitt liv som kommunist og også søker å gi en beskrivelse av det kommunistiske system i Øst-Europa og Sovjetunionen. Den justianianske pesten. Den justianianske pesten eller «den senantikkens svartedauden» var en pandemi som rammet Østromerriket (det bysantinske riket), inkludert hovedstaden Konstantinopel, i årene 541–542 e.Kr. Den årsaken som de fleste forskere synes er mest sannsynlig er at pandemien var byllepest, som senere ble beryktet for enten å ha ført til eller bidratt til Svartedauden på 1300-tallet. Pesten sosial og kulturelle nedslag og innvirkning er sammenlignbart med Svartedauden. Mellom 40-50 prosent, nær halvparten av befolkningen i det gamle Romerriket er antatt å ha dødd i pesten, omkring 25 millioner mennesker. Hele Europa ble berørt og det er også indikasjoner på at den nådde Norge, selv om historiske bevis for det siste mangler, men den benyttes som den viktigste forklaringen på de endringer som skjedde i Norge på 500-tallet. Vesteuropeiske historikere på 500-tallet mente at den var verdensomspennende (innenfor datidens kjente verden), og rammet sentrale og sørlige Asia, Nord-Afrika, Arabia og sørlige og nordlige Europa. Genetiske studier peker mot Kina som hovedkilden til smitten. Fra til rundt 750 kom pesten tilbake for hver ny generasjon over hele middelhavsregionen. Sykdombølgen hadde også en betydelig innvirkning på den framtidige kursen til europeisk historie. Moderne historikere har navngitt denne pesten etter den østromerske keiseren Justinian I, som hadde makten på denne tiden. Han ble selv smittet, men var en av de få som overlevde. Opprinnelse og spredning. Utbruddet i Konstantinopel er antatt å ha blitt ført til byen via kornskip fra Egypt. For å skaffe mat til byens befolkning var byen og de omliggende områdene avhengig av at store mengder med korn bli importert, hovedsakelig fra Egypt. Kornskip kan ha vært den opprinnelige smittekilden da store offentlige kornlagre tiltrakk seg rotter og fluer. Epidemien ble først rapportert av den bysantinske historikeren Procopios i år 541 i havnebyen Pelusium i Egypt, ikke langt fra Suez. Han rapporterte at da pesten var på sitt høyeste døde 10 000 mennesker i Konstantinopel hver dag, men nøyaktigheten i dette antallet er tvilsomt og det nøyaktige tallet er vanskelig å anslå. Det fortelles imidlertid at det ikke var plass til å gravlegge de døde, og likene ble liggende i hauger i gatene og på åpne plasser. Den østromerske keiseren Justinian I den store hadde benyttet store pengesummer på krigføring mot vandalene i Kartago og det østgotiske kongedømmet i Italia. Han hadde også avsatt betydelige summer til å bygge store kirker som blant annet Hagia Sofia. Etter hvert som imperiet behandlet disse utgiftene kom pesten og fikk katastrofale følger for skatteinnkrevingen selv om keiseren raskt fikk fram en ny lovgivning for mer effektiv å behandle de mengder med arvetvister som kom i kjølvannet av de store antallet med døde. Etter hvert som sykdommen spredde seg videre til andre havnebyer rundt om i Middelhavet førte den til at de krigførende goterne fikk nye muligheter i deres strid med Konstantinopel. Pesten svekket det bysantinske riket ved et kritisk tidspunkt da Justinians hær hadde bortimot erobret hele Italia og den vestlige middelhavskysten. Denne gjenerobringen kunne ha ført det svekkede Vestromerriket hadde blitt forent med Østromerriket under en keiser for første gang siden år 395. Svekkelsen førte til at dette ikke skjedde. Pesten kan også ha bidratt til arabernes suksess noen få generasjoner senere i de bysantinsk-arabiske krigene. De langvarige effektene på europeisk og kristen historie var enorm. Justinians keiserlige gambit feilet til sist på grunn av pestens herjinger. Troppene, strukket ut over store områder, kunne ikke stå imot. Da pesten avtok i smitte ble Italia gjenerobret, men troppene greide ikke å avansere lengre nordover. Østromerriket holdt på Italia for resten av Justinians liv, men etter at han døde tapte imperiet raskt alle områdene de områder som var blitt gjenerobret, unntatt den sørlige delen. Italia var herjet av krig og fragmentert i århundrer da langobardiske stammer angrep Italia fra nord. Giftighet og dødelighet. Det nøyaktige antallet døde vil alltid være usikkert. Moderne forskere antar at pesten døde opp til 5 000 mennesker daglig i Konstantinopel på pandemiens høydepunkt. Den drepte totalt sett kanskje så mye som 40 prosent av byens befolkning. Den begynnende pesten fortsatte med å drepe bortimot en fjerdedel av den menneskelige befolkningen i det østlige delen av Middelhavet. Nye, hyppige pestbølger fortsatte å herje gjennom 500-, 600- og 700-tallet, ofte mer lokalt og mindre ondartet. Det er løselig beregnet at pesten drepte kanskje så mye som 100 millioner mennesker over hele verden. En del historikere som eksempelvis Josiah C. Russell (1958) har foreslått at det var et befolkningstap på mellom 50 og 60 prosent mellom årene 541 og 700. Etter 750 skjedde det ikke flere betydelige epidemiske sykdommer på nytt i Europa før Svartedauden på 1300-tallet. Country Cookin'. "Country Cookin er et musikkalbum med Mats Rådberg & Rankarna, utgitt i 1987. Pickin'n Steelin'. "Pickin'n Steelin" er et musikkalbum med Mats Rådberg & Rankarna, utgitt i 1981. Come On. "Come On" er et musikkalbum med Ann Tayler, utgitt i 2002. Dette er hennes debutalbum. On the Road Again – Country Classics 1. "On the Road Again – Country Classics 1" er et musikkalbum med Ann Tayler, utgitt i 2003. Let Your Momma Go. "Let Your Momma Go" er et musikkalbum med Ann Tayler, utgitt i 2008. Home to Louisiana. "Home to Louisiana" er et musikkalbum med den norske sangeren Ann Tayler, utgitt i 2003. Magic to Me. "Magic to Me" er et musikkalbum med Ole Ask, utgitt i september 2010. Flight 653. "Flight 653" er et musikkalbum med Ole Ask, utgitt i 2001. Hans Wingaard Friis. Hans Wingaard Friis d.y (født 11. januar 1870 i Ålesund, død 1936 i Seattle) var en norsk forretningsmann som bygde opp sin karriere i fiskeribransjen. I 1904 startet han med fiske etter sild og torsk på Island med rederiets fartøy «Arnvid» utenfor Vestmannaeyjar. Året etter ble i tillegg fartøyene «Snapop» og «Ørnulf» utrustet for fiskeri på Island med base i Hafnafjord. Firmaet H. W. Friis gikk konkurs i 1909 og Hans Wingaard Friis d.y flyttet til USA. Friis forble ugift og døde i Seattle USA i 1936. Han eide og størstedelen av garden Søvik i Borgund kommune, gjennom arv. En gate i Ålesund, H.W Friis vei, er oppkalt etter han. Ludvig, hertug av Burgund. Ludvig, hertug av Burgund (født 16. august 1682, død 18. februar 1712), også titulert "Le Petit Dauphin", var sønn av Ludvig, le Grand Dauphin og sønnesønn av Ludvig XIV av Frankrike. Han ble gift med sin kusine Marie-Adélaïde av Savoia 7. desember 1697. De fikk sønnene Ludvig, hertug av Bretagne (1707–1712) og Ludvig XV av Frankrike. Ludvig ble tronfølger da hans far døde, men selv døde han bare kort tid etter. Hans kone døde av meslinger, og selv døde han av samme sykdom noen dager senere. Arven gikk videre til hans første sønn, som også døde av meslinger ikke lenge etterpå. Derfor ble altså hans andre sønn den neste konge av Frankrike. Ludvig, Le Grand Dauphin. Ludvig le Grand Dauphin, av ukjent kunstner Ludvig (født 1. november 1661, død 14. april 1711), med tittelen "Le Grand Dauphin", var sønn av Ludvig XIV av Frankrike og var hans tronfølger. Ludvig ble gift med Victoria av Bayern 7. mars 1680. De fikk sønnene Ludvig, hertug av Burgund ("Le Petit Dauphin"), Philippe de France (den fremtidige Filip V av Spania) og Karl, hertug av Berry. Da Victoria døde i 1690, giftet han seg med Marie Émilie de Joly de Choin. Det var et morganatisk ekteskap. De hadde ingen barn. Ludvig fikk kopper og døde før sin far, og hans sønn Ludvig ble da tronfølger. Imidlertid døde også han kort tid etter, og arven gikk da til hans sønn igjen, som ble Ludvig XV av Frankrike. Ludvig Ferdinand. Ludvig Ferdinand (født 4. september 1729, død 20. desember 1765) var sønn av Ludvig XV av Frankrike og var hans tronfølger. Han giftet seg med Maria Teresia av Spania i 1744. De fikk datteren Marie Thérèse (1746–1748). Like etter fødselen døde Maria Theresia, og datteren døde også som et lite barn. Han giftet seg deretter med Maria Josepha Carolina av Sachsen i 1747. De fikk åtte barn. Av disse ble tre sønner med tiden konger av Frankrike: Ludvig XVI, Ludvig XVIII og Karl X. De øvrige barna var Marie-Zéphyrine (1750–1755), Louis-Joseph (1751–1761), Xavier-Marie (1753–1754), Marie Clotilde (1759–1802), som ble gift med Karl Emanuel IV av Sardinia, og Élisabeth-Philippine (1764–1794). Ludvig Ferdinand fikk tuberkulose og døde ni år før sin far, og hans far ble derfor etterfulgt av sin sønnesønn. Rolf Skjefte. Rolf Henrik Skjefte (født 5. februar 1856 i Sparbu, død i Sverige 1886) var en norsk billedhugger. Han tok artium i 1874, arbeidet en tid som huslærer og ble i 1880 elev av Christopher Borch. I 1883 overtok han Borchs atelier i Akersveien 2. Han døde ung, og rakk aldri å utføre noen større arbeider. Det som finnes etter ham er noen portrettbyster og statuetter. Han deltok på Høstutstillingen 1883. Kunstnermiljøet rundt Skjeftes atelier (som de selv kalte «Mangelgården», men som i romanen er kjent som "Kjærka") er kjent gjennom Herman Colditz' (1861–89) roman "Kjærka" (1888), som av Kitty Wentzel blir referert som en nøkkelroman med Gustav Wentzel til stede under navnet Gunnar Moen. Også Edvard Munch (alias «Nansen»), Harald Bertrand, Lorentz Norberg, Thorvald Torgersen, Frederik Macody Lund, Lauritz Haaland, og forfatteren selv opptrer etter hennes mening i romanen. Rolf Skjefte er hovedperson i romanen, som utspiller seg vinteren 1883/84, på et tidspunkt da flere av disse kunstnerne var ved å slå gjennom. Atelieret er også kjent fra malerier av Gustav Wentzel: "Et billedhuggeratelier" (1883) og "Dagen derpå" (1883) er de mest kjente. Også "Sjakkspillere" (1886) stammer fra denne samme kunsterklikken. Skjefte fikk Finnes legat to ganger og Schäffers legat i 1884. For dette legatet oppholdt han seg høsten 1884 i Stockholm. Oppholdet ble forlenget, men det siste man vet om ham er at han forlot Stockholm før jul 1885 for å reise hjem. Teresia av Sachsen-Altenburg. Teresia Amalia Karolina Josefina Antoinetta (Thérèse) av Sachsen-Altenburg (født 21. desember 1836 på slottet Triesdorf, Bayern, død 9. november 1914 på Haga slott, Solna) var prinsesse av Sachsen-Altenburg, en gren av fyrstehuset Wettin, og fra 1864 svensk og norsk prinsesse og hertuginne av Dalarna. Hennes foreldre var Eduard av Sachsen-Altenburg og prinsesse Amalia av Hohenzollern-Sigmaringen. Moren døde da Thérèse var fem år gammel. Hun vokste opp i Bamberg og München. Etter farens død i 1852 bodde hin en tid hos sin kusine dronning Marie av Hannover og deretter hos sin morbror fyrst Karl Anton av Hohenzollern-Sigmaringen. Hun ble gift med Prins August 16. april 1864 i Altenburg. Ekteskapet forble barnløst. Ferae. Ferae er en klade med pattedyr som består av de to ordnene rovpattedyr (cirka 280 arter) og skjelldyr (8 arter). I følge en nyere studie er Feraes nærmeste slektninger gruppene Perissodactyla (upartåede hovdyr) og Cetartiodactyla (hvaler og klovdyr). I følge en annen studie er Feraes nærmeste slektninger gruppene Perissodactyla og Chiroptera (flaggermus). Dette slektskapet er reflekteres i kladogrammet nedenfor. Hjem til jul. "Hjem til jul" er en norsk dramafilm med kinopremiere 12. november 2010. Den er regissert av Bent Hamer basert på novellesamlingen "Bare mjuke pakker under treet" av Levi Henriksen. Filmen er spilt inn på location i Östersund, Stjørdal og Duisburg. Musikken er ved John Erik Kaada bortsett fra tittelsporet «Home for Christmas» som er skrevet og som fremføres av Maria Mena. Handling. Etter en innledning fra krigen i det tidligere Jugoslavia foregår handlingen på julaften, fra om ettermiddagen til om natten. Flere enkelthistorier som i en viss grad griper inn i hverandre fortelles samtidig. Priser og utmerkelser. Filmen fikk pris for beste manus på filmfestivalen i San Sebastian. Obodas I. Obodas I var konge av nabateerne 96 f.Kr. – 85 f.Kr. Han etterfulgte sin far Aretas II. Obodas I forsatte sin fars krig med Makkabeerne. Han beseiret dem omkring 93 f.Kr. på Golanhøydene. Han angrep Alexander Jannaios i nærheten av Gadara, rett øst for Genesaretsjøen. Ved hjelp av et kamelkavaleri tvang han Jannaios inn i en dal hvor han klarte å hevne nabateernes tidligere tap. Obodas I ble etterfulgt av sin bror Aretas III. Sipunkulider. Sipunkulider eller "snabelormer" (noen ganger også "pølseormer", som imidlertid er et navn som brukes om flere grupper) er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr. De har bløte, usegmenterte kropper. Tarmen danner en spiralsnodd slynge med endetarmsåpning på ryggsiden nær basis av forkroppen. Pølseormene er nære slektninger av leddormer. De er utbredt i alle hav ned til 6500 m dyp. Ved norskekysten finnes omkring 15 arter. Echiurider. Echiurider er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr. Man kjenner i alt ca. 150 arter. Noen arter fins i norske farvann, mest kjent er den grønne "Bonellia viridis". De har en sekkformet kropp med en langstrakt hodelapp som er bredest ved forenden, og de har en flimmerrenne på undersiden. Etter at de kommer ut av eggene, gjennomgår de et stadium hvor de er frittsvømmende larver. De holder til på stein- eller sandbunn. Trimurti. Brahma, Vishnu og Shiva sittende på lotuser med sine gemalinner, henholdsvis, Saraswati, Lakshmi og Paravati. ca 1770. Trimurti («tre former», sanskrit: त्रिमूर्ति – "trimūrti") er et konsept i hinduismen om en guddommelig treenighet, hvor de kosmiske funksjonene skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse blir personifisert i form av Brahma – skaperen, Vishnu – opprettholderen, eller bevareren og Shiva – ødeleggeren, eller omdanneren. De tre guddommene har også blitt kalt «den hinduistiske triade» eller «den store treenighet» Det var vanlig forekommende i sakral kunst for cirka 2 000 år siden, men bhakti- og vedantabevegelser under det første årtusenet har sterkt redusert dets teologiske betydning. I de største nåværende hinduiske retningene har Brahma ingen framtredende plass, mens enten Vishnu, Shiva eller Devi oppfattes på monoteistisk vis som "Ishvara". I den fjerde store nåtidige hinduistiske retningen, advaita-vedanta, betraktes alle guddommer – spesielt Vishnu, Shiva, Devi, Surya, Ganesha og Skanda-Murugan – som likeverdige manifestasjoner av Brahman. Blant mange vaishnavaer lever oppfatningen i modifisert form: Brahma og Shiva kan betraktes som mindre åpenbarelseformer av Vishnu. Forskningsstasjon Flødevigen. Forskningsstasjon Flødevigen, også kjent som "Statens biologiske forskningsstasjon Flødevigen" eller "Flødevigen forskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets tre nasjonale forskningsstasjoner for oseaniske observasjoner. Den ligger i Flødevigen ved His på øya Hisøy nær sentrum av Arendal i Aust-Agder, vendt mot Skagerrak. Denne første norske havforskningsstasjonen startet målinger i 1882 og er en av Europas eldste oseaniske målestasjoner. Dette var også den første stasjonen hvor man gjorde forsøk med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge. Det ble igangsatt oppdrett av torskeyngel og hummer her etter krigen. Det forskes også mye på kystressurser og marin forvaltning, herunder kystfiske og oppdrett, plankton og algevekst, samt bestandsutviklingen og forvaltningen av hummer, ål, torsk, brisling, reke, sild, tobis og annen industrifisk i både Skagerrak og Nordsjøen. I tillegg leder Flødevigen det internasjonale forskningsprosjektet MAR-ECO langs Den midtatlantiske ryggen. Anlegget har laboratorier og store sjøtanker på hnhv 2 000 og 4 000 m³. Siden 2009 er bygningsfasilitetene på 3 000 kvm under utvidelse for å takle veksten i internasjonale forskningsoppdrag. Flødevigen er en forskningsstasjon som først og fremst koordinerer og gjennomfører havforskning, men den gjør også hydrografiske målinger av temperatur og saltinnhold (salinitet) på samme måte som de åtte kyststasjonene langs Norskekysten. Utenfor stasjonen skråner sokkelen ned i Norskerenna, og det er inntil 700 meter dypt utenfor kysten av Agder i dette området, men de faste målingene gjøres dog bare ned til 19, og etterhvert 75 meters dybde utenfor stasjonen. Målingene startet i 1919. På grunn av de sterke kyststrømmene her er det kaldt vann med lav saltholdighet i øvre lag, dette vannet har sitt opphav i Østersjøen og elveutløpene langs kysten av Østlandet, og renner vestover. Området får derimot atlantisk fra vest nede i Norskerenna, dette er mer saltholdig havvann i de dypere vannlagene under 150 meters dybde. Ved stasjonen måles temperatur og salinitet i 1, 5, 19 og 75 meters dybde hver dag. Overflatetemperaturen er typisk ca 3-6°C om vinteren (snitt 4,9°C i januar) og 16-17°C om sommeren (snitt 16,8°C i juli), mens temperaturen i 75 meters dybde er høyere enn i overflaten om vinteren (6-9°C) og lavere enn i overflaten om sommeren (8-11°C). Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 10 og 25 promille i november. I dypere lag på 75 meter er saltholdigheten omlag 33,5 - 34,0 i november. Zooamata. Zooamata (som på norsk betyr "dyrevenn" eller "dyrevenner") er en foreslått ny klade med pattedyr som består av de to ordnene Ferae (med cirka 288 arter) og Perissodactyla (med 13 arter). Zooamata-teorien baserer seg på et nærmere slektskap mellom hund og hest, men ikke alle støtter denne teorien. Noen mener eksempelvis at hund og ku (Euungulata) er nærmere beslektet enn hund og hest. Det er derfor fortsatt uklart om denne kladen vil bli tatt til etterretning. Operasjon Oleander. Operasjon Oleander er den største tyske offensive aksjonen mot den norske sivilbefolkning i Norge under andre verdenskrig. Aksjonens omfang. Aksjonen startet pinsehelgen, 26. mai 1944 og varte ut i en hel uke i begge Trøndelags-fylkene. Gestapo hadde mange SS soldater og 8 medlemmer av Rinnanbanden var med og en av lederene til Gestapo. Gestapo beordret og sende ut tre båter fra Trondheim med Fosenhalvøya som mål. Båten som nådde Leksvik het "Lydia". Berørte kommuner var: Leksvik, Rissa, Stjørna, Bjugn, Ørland og Åfjord. Det var ca 60 personer som ble arrestert. De fleste fra Stjørna der motstandskampen på Fosenhalvøya var stor. De som ble arrestert ble sendt til Vollan fangeleir, Grini fangeleir og Falstad fangeleir. I følge historien var det mange motstandsfolk tyskerene aldri fikk tak i. De fleste flyktet over til Sverige eller holdt seg i skjul fra omverdenen til freden kom i mai 1945. Det var også andre personer som ble arrestert før Operasjon Oleander ble iverksatt. Flere ble tatt og satt i fengsel til krigen var over. Noen av dem var Kåre Nesset og Halvdan Gjelvold begge fra Ørland og Johan Moan fra Leksvik. Sistnevnte klarte å rømme fra Rinnanbandens hovedbase Bandeklosteret etter nesten dødelig tortur. Årsakene til aksjonen. Forløpet til Operasjon Oleander strekker seg over lang tid gjennom flere år. Motstandskampen mot Tyskland var stor i Norge, i den forbindelse var det mange patrioter som jobbet mot tyske interesser. Flere av dem hadde sendere, stasjonert på Fosenhalvøya etter endt opplæring i England. Andre hjalp flyktninger og andre utsatte med å rømme over til Sverige, eller holdt ulovlig våpenlagre. Rinnanbanden og angiveren Karl Ludvig Adding hadde klart å spore opp flere av motstandsgruppene og fått kjennskap til sabotasjene mot tyskerene gjennom sin virksomhet. På denne måten ble store nettverk rullet opp og kjent for tyskerene. En annen side av saken var flyktningetraffikken fra Ørland og innover Stjørnfjorden til Rødsjøen. Tyskerne fattet mistanke om transporten med rømte jugoslaviske partisanfanger fra Austråttleiren over til Sverige og ville stoppe det. Det var ett av leddene til Operasjon Oleander, men de fant ikke beviser mot sivilbefolkningen. Lokalbefolkningen som hjalp til i dette nødarbeidet holdt alle kort for seg selv til freden kom. Året før, i april 1943, hadde tyske offiserer sendt en håndtlanger etter dem: en mann i skiløypa inn mot Stjørna for å finne spor. Dette ble oppdaget i tide av gode norske hjelpere med hjelp fra jugoslaviske partisaner, og dramatikken i Serberhytta endte med eskursjon av provokatøren. Guttene averget på denne måten en dramatisk situasjon for folket som bodde oppe i Rødsjøen. Kilder. Asbjørn Øksendal: Operasjon Oleander. Gestapo i Trondheim og Leksvikaffaeren 1942-44 Nordenfjelske forlag (1968) Armah. Armah (c.614) var en konge av Axum. Han er først og fremst kjent gjennom mynter preget under hans styre. Det har blitt holdt frem at han kan ha vært identisk med Ashama ibn Abjar, som ga opphold til muslimske utvandrere rundt 615-6 i Axum. Pegasoferae. Pegasoferae er en foreslått ny klade med pattedyr som består av de to kladene Zooamata (med cirka 300+ arter) og Chiroptera (med cirka 1100+ arter). Søstergruppen til Pegasoferae er hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla). Navnet på kladen, som ble foreslått av Nishihara, Hasegawa og Okada i 2006, er hentet fra den mytologiske flygende hesten Pegasus, med referanse til (flygende) flaggermus og hester, og gruppen Ferae, som inkluderer rovpattedyr og skjelldyr. Telenor SOC. Telenor Security Operation Centre (TSOC) er en avdeling i Telenor som driver en døgnkontinuerlig tjeneste for sikkerhetsovervåking av kunders datanettverk. Selskapet holder til i Arendal, og ble etablert som «Proseq» i 2000. Det ble overtatt av Telenor i 2003, og har pr 2010 15 ansatte. Selskapet overvåker kunders nettverk kontinuerlig, og har ekspertise på analyse av skadelige datakoder. I 2010 oppdaget de et angrep på Nobelkomiteens nettsider, og nyheten spredte seg til medier verden over. Angrepet kom via en server i Taiwan, og hendelsen brakte oppsikt fordi Liu Xiaobo fra Kina hadde fått Nobels Fredspris, og angrepet kan ha vært i sammenheng med dette. Sammen med oppdagelsen av angrepet oppdaget også TSOC et ukjent sikkerhetshull i Mozilla Firefox. Strømtangen fyr (Kragerø). Strømtangen fyr er et landfast fyr ved innløpet til Kragerøfjorden. Fyret har 4. ordens linseapparat og er bygget inn i fyrbygningen i tre. Fyrstasjonen ble bygget samtidig med Stavseng fyr lenger inne i fjorden og danner en overettlinje med denne. Fyret er en typisk representant for små trefyr og er fredet etter lov om kulturminne. Ferungulata. Ferungulata er en tradisjonell klade med pattedyr som består av de to kladene Pegasoferae (med cirka 1400 arter) og Cetartiodactyla (med cirka 300 arter). I tillegg kommer et antall fossile arter. Gruppen ble foreslått av den amerikanske paleontologen George Gaylord Simpson (1902-1984) i 1945, fundamentert på morfologisk informasjon. Søstergruppen til Ferungulata er insekteterene (Eulipotyphla). Simpsons teori, som altså ble fundamentert på teorien om at det eksisterte en evolusjonær forskjell mellom de to superkontinentene Gondwana og Laurasia, er i nyere tid blitt utfordret av nyere genetisk forskning. Den plasserer storparten av det tidligere Ferungulata som en undergruppe av Laurasiatheria, og inkluderer Pegasoferae (men altså ikke Tubulidentata og Paenungulates). Biptest. Biptest også kalt "bleep test", "beep test", "the multi-stage fitness test", "pacer test", "Leger-test" eller "20-m shuttle run test (20mSRT)". Testen ble laget av Luc Leger ved "Université de Montréal" og publisert i 1983 som "A Maximal Multistage 20m Shuttle Run Test to predict VO2 Max". Trenere bruker biptest for å måle utøverens maksimum oksygenopptak (VO2-maks). Testen er spesielt nyttig for utøvere i fotball, håndball, ishockey og tennis. Biptest er en flertrinns kondisjonstest som kan gjennomføres med flere personer samtidig. Den er enkel å gjennomføre og tar ikke lang tid. Du skal løpe mellom to markeringer på 20 m med økende hastighet innen et gitt lydsignal (bip). Dersom du ikke når markeringen på andre siden innen lydsignalet vil testen bli avsluttet for den enkelte, og antall lydsignal/gjennomført lengde vil bli registrert. Nivået du nådde og hvilken runde på det nivået du har gjennomført. Denne testen gjennomfører du sammen med andre utøvere, og varigheten på testen er avhengig av din utholdenhetskapasitet. Testen vil for de fleste ta mellom 10 og 20 minutter. Nedlasting av Biptest: Vær oppmerksom på at amerikanske ("beep") bruker 22 yards (20,117 meter). Denne biptesten gir litt bedre resultater enn den vi bruker i Norge (20 meter). Andre lengder kan også brukes, for eksempel 18 meter, og er ofte avhengig av hvor stort areale som er tilgjengelig (husk at testen da må justeres for å ha samme vanskelighetsnivå). Biptest er en måte å måle elevers kondisjon på på skoler, og da deles gjerne elevene inn i en jente- og en guttegruppe, med forskjellige krav til de forskjellige karakterene. Eddie Adams. Edward Thomas Adams (født 12. juni 1933, død 19. september 2004) var en amerikansk fotograf, fotojournalist og vinner av Pulitzerprisen. Han var kjent for sine portrettfotografier av kjendiser og politikere, og hans fotografiske dekning av 13 kriger. Adams var under Koreakrigen innrullert i United States Marine Corps som krigsfotograf, hvor han bla. hadde som oppgave å fotografere hele den koreanske demilitariserte sonene etter krigens slutt. Det var dog hans arbeid for Associated Press under Vietnamkrigen som gjorde han verdenskjent da han tok en av Vietnamkrigens mest kjente bilder, bildet tatt av general Nguyễn Ngọc Loan fra den sør-vietnamesiske politistyrken i det han henretter en FNL-fange, Nguyễn Văn Lém på åpen gate i Saigon under Slaget om Saigon den 1. februar 1968. Han vant i 1969 Pulitzerprisen «for Spot News Photography i tillegg til World Press Photo-pris for bildet, titulert 'General Nguyen Ngoc Loan executing a Viet Cong prisoner in Saigon'). Han beklaget senere den voldsomme oppmerksomheten bildet hadde fått, og beklaget personlig overfor general Nguyễn og hans familie for en uopprettelige skaden bildet gjorde mot ham. Da general Nguyễn døde i 1998, hyldet Adams ham som en «helt» i «en rettferdig sak». Utmerkelser. I tillegg til Pulitzerprisen, mottok Adams over 500 andre utmerkelser, inkludert Georg Polk Award for pressefotografi i 1968, 1977 og 1978 og en rekke utmerkelser fra bla. World Press Photo, NPPA, Overseas Press Club. Don McCullin. Donald McCullin (født 9. oktober 1935 i Finsbury Park, i London) er en internasjonalt kjent britisk fotojournalist, spesielt godt kjent for sin karriere som krigsfotograf, men også fra hans tidligere dokumentarfotografier fra slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet av fattigdom og gjengvirksomhet i britiske byer og arbeiderstrøk, bla. ble et av hans bilder fra 1959, av en lokal London-gjeng publisert i "The Observer". McCullin avtjente sin vernepliktsperiode i RAF, der han bla. arbeidet som fotografassistent i kanalsonen under Suzekrisen i 1956. Han besto ikke den skriftlige teoriprøven som var nødvendig for å bli fotograf i RAF, og tilbrakte det meste av sin vernepliktstjeneste i mørkerommet. Mellom 1966 og 1984 jobbet han som internasjonal korrespondent for "Sunday Times Magazine", og rapporterte fra økologiske og menneskeskapte katastrofeområdet, samt krigssoner som Biafra, Vietnamkrigen og konflikten i Nord-Irland. I 1968 mens han dekket krigen i Vietnam, ble han reddet fra å bli skutt, av sitt Nikon kamera, som stoppet en kule som ellers ville truffet han selv. Utvalgte utmerkelser. Han har mottatt World Press Photo Award i 1964 for hans dekning av krigen på Kypros. Samme år ble han også tildelt Warsaw Gold Medal. I 1977 ble han utnevnt til «Fellow of the Royal Photographic Society», derav forkortelsen "FRPS" etter navnet hans. I 1993 ble han tildelt et æresdoktorat fra University of Bradford. Samme år ble han også utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire som den første pressefotografen til å motta denne æresutnevnelsen. Family life. I den senere tid har McCullin bla. tatt opp landskaps- og stillebensfotografi. Han har selv uttalt at hans bilder ofte er preget av hans fortid som krigsfotograf og alle de grusomhetene han har sett og at disse derfor ofte kan være ganske mørke og dystre med sterke/harde kontraster. McCullin bor nå i Sommerset-området i England hvor han er gift og har fem barn fra hans nåværende og tidligere ekteskap. Meqabyan. Meqabyan (Ge'ez: መቃብያን) er betegnelsen på tre bøker, 1. Meqabyan, 2. Meqabyan og 3. Meqabyan, som brukes i den etiopiske ortodokse kirke. De kalles også "De etiopiske makkabeerbøker". De er imidlertid ikke de samme som de mer kjente Makkabeerbøkene. Den første av bøkene forteller om en benjaminitt ved navn Meqabis og hans fem sønner som er trofaste til døden under styret til Antiokos IV Epifanes. Den andre av bøkene forteller om en konge av Moab som undertrykker Israel. Siden omvendes han til israelittenes religion og lærer folket opp i å følge den. Den tredje av bøkene taler om frelse og straff, og nevner Adam, Job, David, og andre. Torbjørn Lunde Ingvaldsen. Torbjørn Lunde Ingvaldsen (født 15. november 1974) var mellom 2008 og 2011 festivalsjef for jazzfestivalen Barentsjazz i Tromsø. Ingvaldsen er musikkutdannet ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og jobber til daglig som produsent ved Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Hans hovedinstrument er trombone, og han spiller i ska-bandet Ska Patrol. Tharald Hetland. Tharald Hetland (født 1943, død 29. august 2011) var fylkeslege i Oppland 2006-2011. Hetland er spesialist i samfunnsmedisin. Han har tidligere vært kommunelege i Drammen, assisterende fylkeslege i Vestfold og gjennom mange år ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet. Hetland har arbeidet for NORAD i Botswana og for WHO i Usbekistan. I 2008 mottok Hetland WHOs pris for ekstraordinær innsats for tobakksforebygging, blant annet for sin innsats som leder av den norske delegasjonen i framforhandlingen av WHOs tobakkskonvensjon. Makeskifte. Makeskifte, eller (særlig eldre) mageskifte, er et juridisk begrep for byttehandel brukt i forbindelse med bytte av eiendommer. Et makeskifte innebærer at eiendom (hele, deler av eller flere) byttes mot annen eiendom. Ved verdidifferanser mellom eiendommene omfatter typisk også en makeskifteavtale et mellomlegg i penger. I praksis brukes makeskifte for eksempel hvor grunneiere ønsker å samle flere spredte eiendommer for å ha én sammenhengende eiendom, eller ellers for å oppnå mer praktiske og hensiktsmessige eiendomsgrenser. Som et alternativt virkemiddel til ekspropriasjon kan også makeskifte forekomme ved at vederlag for en ønsket eiendom ytes i form av en erstatningseiendom. Nanna Stenersen. Nanna Stenersen (født 1914 i Oslo, død 1977) var en norsk skuespiller. I 1933 debuterte hun på Carl Johan Teatret og var senere tilknyttet Centralteatret samt Oslo Nye Teater. Stenersen spilte med glans i revyer, komedier og operetter. Hun viste seg også som klok menneskekjenner i alvorligere roller, men huskes best for sin innsasts i norske filmer. Knut Wester. Knut Gustav Wester (født 1940) er en norsk nevrokirurg og professor. Han er cand.med fra Universitetet i Oslo, og forsvarte sin doktorgrad samme sted. Fra 1986 har han vært ansatt ved Haukeland Universitetssykehus, etter hvert kombinert med et professorat ved Universitetet i Bergen. I 2010 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for nevrokirurgien i Norge og Etiopia. Premio Bancarella. Premio Bancarella er en italiensk litteraturpris som ble etablert i. Den blir hvert år utdelt in Pontremoli, den siste lørdag eller søndagen i juli. Først blir seks bøker valgt ut og tidelt "Premio Selezione Bancarella", så stemmer bokhandlerne over en vinner. Overrekkelsen av prisen finnes sted den siste kvelden. Premio Bancarella della Cucina. Premio Bancarella della Cucina ble innstiftet i 2006 og blir utdelt av Fondazione Città del Libro sammen med Accademia Italiana della Cucina og er ment å fremme de gastronomiske tradisjonene og den italienske arven., Andre priser. Andre priser som blir utdelt i Pontremoli sammen med Bancarella er: Premio Bancarellino og Premio Bancarella Sport. Dave Weckl. Dave Weckl (født 8. januar 1960) er en anerkjent amerikansk jazz-fusion-trommeslager. Weckl har jobbet sammen med kjente artister som Paul Simon, Madonna og Chick Corea. I 2010 var han en av artistene under Barentsjazz-festivalen i Tromsø. Mats Roger Jensen. Mats Roger Jensen (født 4. juli 1987 i Holmestrand) er en norsk skøyteløper som representerer Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Sesongen 2005/2006 tok han bronse i Junior NM i sprint (arr. i Asker) bak Håvard Bøkko og Christoffer Fagerli Rukke. Sesongen 2006/2007 tok han en ny bronse i Junior NM i sprint (arr. i Bergen), denne gangen bak Christoffer Fagerli Rukke og Espen Aarnes Hvammen. Senere i mars 2007 forbedret han den norske sammenlagt-rekorden i sprint-4-kamp for junior. Som aldersbestemt løper forbedret han de norske aldersklasse-rekordene på 1000 m for gutter 14 år, gutter 15 år og gutter 16 år samt for 1500 m gutter 16 år. April 2008 trakk noen løpere (herunder Mikael Flygind Larsen (Holmestrand og Botne Skøyteklubb) og Dag Erik Kleven (Sand IF) seg fra skøyteforbundets satsing for sesongen 2008/09, for å danne et eget sprintlag med treneren Frode Rønning. De fikk med seg Espen Aarnes Hvammen (Eidsvold Turn), Øyvind Andreassen (Spk Snøgg), Joachim Haugen (Herkules IF) og Mats Roger Jensen. Sesongen 2008/09 ble avslutttet omtrent midtveis i januar 2009 etter å ha fått kyssesyken. Han bodde en kort periode i Chicago, USA, for å satse på skøyter derifra med andre impulser, blant annet fra den tidligere skøyteløperen og nå skøytetreneren Nancy Swider-Peltz. Høsten 2010 fikk han dessverre ødelagt sesongstarten 2010/11 sin med et ankelbrudd som han ikke undersøkte godt nok og trente videre, men etter litt så fant han ut at skaden måtte opereres og stilte kun som tilskuer og supporter under enkeltdistanse-NM 2011 i november 2010. I januar 2011 gikk han Senior Sprint-NM i Arendal og fikk en 3.-plass sammenlagt bak Christoffer F. Rukke og Espen Aa. Hvammen. Spesialdistansene hans er 1000 og 1500 meter. Jensen er innehaver av banerekorden for 500m på Bugården idrettspark, Sandefjord, og var det også på 1500m på Tønsberg Kunstis, inntil den ble slått under Allround-NM 2012 av Håvard Bøkko. Bernd og Hilla Becher. Bernd Becher (født 20. august 1931 i Siegen; død 22. juni 2007 i Rostock) og Hilla Becher (født 2. september 1934 i Potsdam) var et tysk kunstnerpar, best kjent for deres bilder av industriell arkitektur. Bakgrunn. Bernd Becher studerte kunst ved «Staatliche Akademie der Bildenden Künste» i Stuttgart fra 1953 til 1956 og deretter typografi under Karl Rössing ved Düsseldorfer Kunstakademie fra 1959 til 1961. Hilla Becher fullførte en lærlingeperiode som fotograf i Potsdam før hun fortsatte å studere foto ved Düsseldorfer Kunstakademie fra 1958 til 1961. De ble under dette studieoppholdet sammen, og giftet seg i 1961. Bernd og Hillas første samarbeidsprosjekt var da de i 1959 tok en rekke bilder for å dokumentere Tysk industriell arkitektur som var i ferd med å forsvinne. Dette ledet fram til deres første galleriutstilling ved Galerie Ruth Nohl i Siegen, i 1963. Spesielt var de fascinert av de formene på bygninger mm. som åpenbart gikk igjen på ellers vidt forskjellige byggverk. I tillegg interesserte de seg for hvordan denne typen eldre industriell arkitektur ofte var bygd med et til dels stort fokus på design og utseende. Dette dannet grunnlaget for, og preget hele deres fotografiske livsverk. Sammen, dro de ut med et storformatkamera og avfotograferte denne typen bygninger med en veldig objektiv og dokumentarpreget stil. Disse bildene ble deretter montert i sett med bilder av byggverk med samme funksjon, hvorpå iakttagerne ble invitert til å sammenligne form og design. Byggverkene kunne være alt fra låver til vanntårn, kornsiloer, kjøletårn og lagerbygninger. Bernd underviste senere ved Düsseldorf kunstakademi, hvor han påvirket studenter som senere selv kom til å opparbeide seg et navn innen fotoindustrien. Noen av hans tidligere studenter var bla Andreas Gursky, Thomas Ruff, og Candida Höfer. Eksterne lenker. Becher, Hilla Saltholmen fyr. Saltholmen fyr er et fyr som ligger på en liten øy utenfor Lillesand i Aust-Agder. Fyret ble satt i drift i 1882. Fyrbygningen er i betong har et mangekantet fyrtårn med spir i et av hjørnene. Formen på tårnet er sjelden å se i Norge og fyret er stort sett bevart slik som det ble bygget. Fyret er derfor fredet etter lov om kulturminne. Fyret hadde 4. ordens linseapparat. Fyret ble lagt ned i 1952 og den nåværende fyrlykten ble satt opp. Raadspensionaris. Raadspensionaris (ordrett: "Rådspensjonær", eller "Stor-Pensjonat") var statslederen til Holland og Westfriesland i De forente Nederlandenes tid (1581 – 1795). Hans område var utenrikspolitikk, og hadde veldig stor makt og innflytelse på det nederlandske politiske liv. I 1619 gikk stillingen "Landsadvocaat" over i "Raadspensionaris". Statsledere av betydning i denne perioden var Johan van Oldenbarnevelt, Adriaan Pauw, Johan de Witt, Gaspar Fagel, Anthonie Heinsius og Simon van Slingelandt. Karl Blossfeldt. Haarfarn (Maidenhair fern) fra "Urformen der Kunst" Karl Blossfeldt (født 13. juni 1865, død 9. desember 1932) var en Tysk fotograf, skulptør, lærer og kunstner som jobbet i Berlin i Tyskland. Han er best kjent for sine nærbilder av planter. Biografi. Blossfeldt jobbet som lærling i et kunstnerisk smie i Mägdesprung mellom 1881 og 1883 samtidig med at han studerte kunst ved "Hochschule für Bildende Künste" i Berlin mellom 1884 og 1890. I perioden 1890 til 1896 deltok han i et prosjekt i Italia, ledet av Moritz Meurer, med å samle plantemateriell for bruk i tegneundervisning. I denne perioden begynte Blossfeldt å systematisk dokumentere plantene fotografisk. I 1898 begynte han å undervise ved "Institute of Royal Arts and Crafts Museum" i Berlin. Han fortsatte å jobbe der som professor fra 1921 til 1930. Han hadde sin første utstilling i 1926 ved Nierendorf Galleri i Berlin og utga sin bok "Urformen der Kunst" i 1928. Boken ble veldig godt mottatt blant kritikere og folk genrelt. Blossfeldt døde av testikkelkreft den 9 desember 1932. Now That's What I Call Music! Hits 2010. "Now That's What I Call Music! Hits 2010" er et samlealbum i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 29. november 2010. Skivholme kirke. Skivholme kirke er en romansk kirke som ligger i Skivholme på Jylland. Koret og skipet ble opprinnelig oppført i travertin og kampesten i tidsrommet 1050–1250 og har senere fått tilført tårn og våpenhus i munkesten. Apsiden ble oppført i 1899 som erstatning for den opprinnelige. Kirken har endret utseende flere ganger. I 1859 slo lynet ned i kirken og store deler brant. Reparasjonen ble foretatt av arkitekt Christian Kiilsgaard i perioden 1861–62 og fikk etter hvert preg av en ombygning. Den opprinnelige arkitekturen ble radikalt forandret ved at det ble satt inn store støpejernsvinduer i gotikk og utenpå tårnets granittkvadre og tuff ble det lagt et nytt lag av rød munkesten. Skivholme kirke hadde opprinnelig skiftertak, men dette ble erstattet med blytak i 2006. Kirkeklokken er fra 1613. Kirkens indre er dekorert med kalkmalerier fra begynnelsen av 1500–tallet, men det er også avdekket rester fra en tidligere periode. Inventar. Mariafiguren med barnet stammer fra en tidligere sidealtertavle og er datert mellom 1250 og 1300. Målt fra undersiden av hodekronen er figuren 114 cm høy og den er uthult på baksiden. Hun sitter på en benk med ansiktet vendt forover og er iført fotsid kjole med et bredt belte rundt livet. I høyre hånd har hun holdt et scepter, dette er i nyere tid erstattet av en kule med et kors på. I venstre armkrok sitter Jesusbarnet iført en fotsid drakt og han holder en bok i venstre hånd. Store deler av Mariafiguren har blitt reparert i nyere tid; de største endringene ble foretatt på slutten av 1800-tallet. Figuren har opprinnelig vært malt og i en innberetning fra 1808 beskriver presten figuren og skriver; «klæderne himmelblå». Døpefonten av granitt er fra tiden da kirken ble oppført og har hatt en omskiftelig tilværelse. I forbindelse med et kirkeettersyn i 1803 fremgår det at kirken ikke har noen døpefont og etter all sannsynlighet var fonten plassert ute på selve kirkegården. I 1832 omtales fonten igjen. I begynnelsen av 1890-tallet ble døpefonten hugget om og endret utseende. Det ble hugget av tre tommer fra den øverste kanten på kummen, slik at denne nå er ca. 45 cm høy. Dåpsfatet er av messing og er fra 1893, dåpskannen er fra 1874 og utført i tinn. Kirken har også en dåpskanne av porselen av nyere dato. Altertavlen med krusifikset er tegnet og utført av Curt E. Frandsen og ble satt opp i kirken i 1986. Prekestolen og himmelen er utført i ek og er antakelig laget av landsbysnekkeren Morten fra Skovby i 1600-1605. Kirken har en presterekketavle som er omdannet fra et epitafium fra 1676 over prost Jacob Bundesen Randers død 1676 og ektefellen Inger Christiansdatter. Den lokale snekkeren H. Wørtz omarbeidet epitafiet i 1890 ved å rense og bone det og C. Andersen malte fortegnelsen over alle prester som har tjent i Skivholme og Skovby etter reformasjonen. Selve innskriften ble forgylt i 1922. Presterekketavlen er hengt opp på sydveggen i tårnrommet. Kirkeskipet er en kopi av tremastskonnerten «Fulton» og kom til kirken i 1997. Den er bygget og gitt av Leo Holsting fra Aarhus. Under byggingen av skipet er det benyttet flere forskjellige trematerialer; ek, furu og mahogni samt epletre fra hagen som tilhører Skivholme prestegård. Under en luke bak byssa er det plassert en messingbeholder hvor skipspapirene blir oppbevart. Skipet er 184 cm langt og har en høyde på 94 cm. Skivholme kirke har to orgeler, det ene står i tårnrommet. Det ble bygget av A.C. Zachariassen fra Århus i 1924 og har en fasade tegnet av Erik Jensen. Kirkens nyeste orgel er fra 1978 og er bygget av Gunnar Fabricius Husted med fasade tegnet av Arne Karlsen. Orgelet har syv stemmer, en manual og pedal. Kalkmaleriene. Mater Dolorosa og Jesu fødsel fremstilt i overensstemmelse med den hellige Birgittas åbenbaring. Fra 1503. Fra nordkappen i koret. Bilde som viser våpenskjold. Midt i bildet Guds lam med korsfane; korsfanen står for Århus kapitel. Det andre er våpenskjold for biskop Niels Clausen Skade (1491–1520) Skivholme kirke har kalkmalerier fra minst tre perioder; 1100-1200-tallet, fra siste del av 1400-tallet og fra 1503. De ble avdekket og restaurert første gang av Julius Magnus-Petersen i 1896–99 etter initiativ av Nationalmuseet. De eldste kalkmaleriene er på nordveggen i koret og på overveggen i skipets østfag, de som er fra 1400-tallet befinner seg i skipets østfag. Maleriene fra 1503 finner man i alle hvelv og i tårnrommet. Bill Brandt. Bill Brandt (født 3. mai 1904, død 20. desember 1983) var en innflytelsesrik britisk fotograf og fotojournalist, kjent for sine høykontrast bilder av det britisk samfunn og hans forvridde akt- og landskapsfotografier. Liv og virke. Født i Hamburg, Tyskland, Brandt hadde en britisk far og en tysk mor. Han vokste opp under den første verdenskrig og kom senere i livet, med Nazismens fremvekst, til å fornekte sitt tyske opphav og påsto at han var født i Sør-London. På slutten av 20-tallet, i 1927, reiste han til Wien hvor han ved hjelp av dr. Eugenie Schwarzwald fikk seg en jobb ved et portrettstudio. Det var sannsynligvis også hun som introduserte Brandt for Ezra Pound, noe som igjen førte til at Brand fikk en svært verdifull introduksjon til Mann Ray som han endte opp med å jobbe for i flere måneder i 1930. I 1933 flyttet Brandt til London hvor han begynte å dokumentere alle nivåer av det britiske samfunnet. Denne typen dokumentarfotografi var svært uvanlig på den tiden. I henholdsvis 1936 og 1938 utga han 2 bøker, "The English at Home" og "A Night in London" som inneholdte hans bilder. Han var en regelmessig bidragsyter til flere magasiner som f.eks "Lilliput", "Picture Post", og "Harper's Bazaar". Under Blitzen i Londong i 1940, fikk han i oppdrag av Propagandaminesteriet å dokumentere Londons bomberom. Brandt fortsatte sin karriere som fotograf under og etter andre verdenskrig og ga bla. ut flere fotografiske bøker på 40, 50 og 60-tallet. Brandt er ansett for å være blant Storbritannias mest innflytelsesrike fotografer fra det 19 århundret og har også oppnådd en stor internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Liste over Hollands statsledere (1581–1795). Raadspensionaris i den bataviske republikk. Raadspensionaris Raadspensionaris Huh! "huh!" er en musikk-EP med Jane Helen, utgitt i februar 2007. Jane Helen (album). "Jane Helen" er et musikkalbum med Jane Helen, utgitt i oktober 2010. Dette er bandets debutalbum. Halvor Bjellaanes. Halvor Bjellaanes (født 19. juni 1925 i Mo, død 7. oktober 2010 i Bærum) var en norsk offiser, banksjef og stortingsrepresentant for Venstre. Etter å ha gått landsgymnas i Orkdal tok Bjellaanes juridisk utdannelse ved Universitetet i Oslo, der han avla embetseksamen i 1950. Han arbeidet fra 1951 til 1956 i Forsvaret, der han var løytnant i luftvernartilleriet og som kaptein i forsvarsstaben, før han i 1956 gikk over i banksektoren. Han var banksjef først i Korgen Sparebank fra 1957 og deretter i Vefsn Sparebank fra 1960. I 1968 ble han banksjef i Arendal sparebank. Bjellaanes ledet an i fusjonene av sparebanker på Sørlandet, først ved dannelsen av Aust-Agder Sparebank i 1973 og deretter ved etableringen av Sparebanken Sør i 1984. Han var administrerende direktør i begge disse sparebankene. Bjellaanes var i årene 1978 til 1982 formann i Sparebankforeningen i Norge. På internasjonalt plan var han aktiv i International Savings Banks Institute i Genève, der han først var medlem av rådet (1983–1985) og deretter av styret (1985–1989). Bjellaanes var politisk aktiv i Venstre, først på lokalplan, der han 1959–1960 var medlem av Korgen formannskap og 1961–1963 medlem av Vefsn formannskap, og senere på riksplan. Bjellaanes var i perioden 1965 til 1969 innvalgt på Stortinget fra Nordland. Han var nestleder i justiskomiteen. Bjellaanes ble i 1987 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Niues herrelandslag i fotball. Niues herrelandslag i fotball representerer Niue i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Niue Island Soccer Association, og er medlem av OFC, men ikke FIFA. De kan derfor ikke delta i VM i fotball, men i OFC Nations Cup. Laget har kun spilt to kamper så langt, begge ved South Pacific Games 1993 i Vest-Samoa. De tapte der 0-19 mot Papua New Guinea, og 0-14 mot Tahiti. Marianne Haugli. Marianne Haugli (født 26. oktober 1981 i Bærum) er en norsk danser, modell og koreograf. Haugli er utdannet ved Statens Balletthøgskole ved Kunsthøgskolen i Oslo 2002-2005 i moderne/samtidsdans. Hun har vært modell i Heartbreak/Pholk siden 1999 og vært kampanjemodell for bl.a Moods of Norway og Leila Hafzi. Skulpturmodell for Nico Wideberg. I 2008 spilte hun hovedrollen ved Riksteatrets oppsetning "@lice". Hun vant årets koreograf ved Oslo Fashion Week 2008 og 2009 for Ingunn Birkeland og Batlak & Selvig. Haugli ble tildelt Statens kunstnerstipend for yngre dansekunstnere 2009-2011. Jon Spilde. Jon Spilde (født 1950) er en norsk multimediakunstner. Han arbeider med video, animasjon og computergrafikk. Spilde sto bak animasjoner til de internasjonale TV-sendingene fra OL på Lillehammer i 1994. Mikronesiaføderasjonens herrelandslag i fotball. Mikronesiaføderasjonens herrelandslag i fotball representerer Mikronesiaføderasjonen i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Federated States of Micronesia Football Association, og er medlem av OFC, men kun delvis av FIFA. De kan derfor ikke delta i VM i fotball, men i OFC Nations Cup. Medlemskap i FIFA er under vurdering. Laget trenes av Paul Watson, bror av den britiske komikeren Mark Watson, og deltar hovedsakelig i South Pacific Games. Atlantogenata. Atlantogenata er en foreslått ny delgruppe under placentale pattedyr. Den inkluderer delgruppene Afrotheria og Xenarthra, som består av arter som har oppstått (har stamfedre) på den sørlige halvkule. Det hersker imidlertid stor usikkerhet med hensyn til denne gruppen, herunder også slektskapet mellom undergrupper og arter. Holmenkolbanen. A/S Holmenkolbanen var et privat selskap som drev og eide store deler av det vestlige forstadsbanenettet i Oslo, hvs. Kristiania. Selskapet ble stiftet i 1896 av blant annet Halvor Heyerdahl og Albert Fenger-Krog, som også hadde tatt initiativet til Kristiania Elektriske Sporvei. To år senere, i 1898, bygget selskapet en bane med nesten samme navn fra Majorstuen til Slemdal, og senere til Besserud (som da het Holmenkollen) og Frognerseteren. I 1928, etter 14 års forsinkelse sto tunnelen Majorstuen–Nationaltheatret ferdig, som da var Nordens første undergrunnsbane. Selskapet tok på 30-tallet over driften av de to banene Røabanen og Sognsvannsbanen som S Akersbanene tidligere hadde bygget. A/S Holmenkolbanen mistet mye av sin posisjon etter kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948, og ble gradvis nasjonalisert helt frem til det ble nedlagt i 1992. Historie. Selskapet ble stiftet den 17. februar 1896 med Halvor Heyerdahl og Albert Fenger Krog som direktører. Målet var å bygge en forstadsbane fra Holmenkollen vest for Kristiania til Majorstuen på grensen mellom Kristiania og Aker. Forretningsideen var å finansiere anlegget ved å parsellere ut og selge boligtomter langs banen, etter at man først hadde kjøpt grunnen billig. Linjen åpnet først mellom Majorstuen og Holmenkollen, dvs. dagens Besserud stasjon, den 31. mai 1898 og videre derifra til Frognerseteren den 15. mai 1916. Den andre delen av linjen ble konstruert av datterselskapet A/S Tryvandsbanen. Den aller øverste delen av banen, fra Frognerseteren til Tryvannshøyden, var en enkeltsporet fraktlinje som senere er senere nedlagt og revet. Dette datterselskapet ble grunnlagt 4. januar 1912 og nedlagt 1. januar 1920. For å kunne tilby direkte forbindelser til Sentrum, ville selskapet bygge en felles tunnel for banene fra Majorstuen til Nationaltheatret stasjon. Anlegget startet i 1912, men måtte stoppe i oktober 1914 etter rettssaker fra eiendomsbesittere som hadde tatt skade av utbyggingen. Hovedproblemet var at tunnelanlegget drenerte ut leiren som den omkringliggende bebyggelsen var fundamentert på, slik at bygninger sank og fikk skader. Dessuten gikk det et større ras som forårsaken hull i gatelegemet ved Valkyrie plass, heldigvis uten personskader. Fundamentet for tunnelen ble ikke ferdig før 1925, og banen sto ferdig 28. juni 1928. Kostnadene for tunnelen var for høye for selskapet, og man måtte selge bort aksjeposter i 1932. I 1942 ble Kolsåsbanen ombygget for å kunne kjøre fra Jar til sentrum via Smestadbanen og den nybygde strekningen Sørbyhaugen-Lysakerelva. I 1944 ble Bærumsbanen kjøpt av Oslo Sporveier. Etter kommunesammenslåingen i 1948 ble de to statlig eide selskapene Akersbanerne og Oslo Sporveier fusjonert, og driften av de fire vestlige banene overlatt til. Driften ble overtatt av Oslo Sporveier den 1. august 1975, etter å ha kjøpt nesten alle aksjepostene i selskapet. På denne tiden var selskapets vognpark svært nedslitt, da man hadde prioritert utbytte til aksjonærene framfor nyanskaffelser og modernisering av vognparken. Oslo kommune fikk dermed betydelige utgifter forbundet med modernisering av banestrekningene og materiellparken opp til den samme standarden det østlige t-banenettet hadde, et arbeid som har pågått kontinuerlig siden. A/S Holmenkolbanen ble nedlagt og fusjonert med Oslo Sporveier den 6. mai 1992. Litteratur. Holmenkolbanen Holmenkolbanen selskaper Boreoeutheria. Atlantogenata er en foreslått ny delgruppe under placentale pattedyr. Den inkluderer delgruppene Laurasiatheria og Euarchontoglires, som består av grupper og arter som har oppstått (har stamfedre) på den nordlige halvkule. Pierre Martin de La Martinière. Pierre Martin de La Martinière (født 1634 i Rouen, død 1690) var en fransk reisende og lege. La Martinières eventyrlyst førte ham ut på reiser til Asia og Guinea. Siden ble han med som skipslege på en ekspedisjon til Nordishavet som kong Frederik III av Danmark-Norge tok initiativ til. På denne ekspedisjonen besøkte han Norge, Finnmark, Russland, Novaja Zemlja, Grønland og Island. Senere vendte han tilbake til Frankrike, hvor han skrev et par legevitenskapelige avhandlinger. La Martinière skrev en bok om sine opplevelser på reisene i nord, "Voyage des pais septentrionaux", som utkom i Paris i 1671, og som ble oversatt til tysk, engelsk og nederlandsk. Den er ikke helt nøyaktig og inneholder mange skrøner, men er likevel den første franske beskrivelsen av de arktiske landene. Antoninus-pesten. a>, «filosofkeiseren», har gitt navn til pesten via sitt familienavn Antoninus, og han døde selv av sykdommen den 7. mars 180. Antoninus-pesten, tidvis også kjent som «Galens pest» da den kjente legen beskrev den, var en pandemi i antikken, i tiden 165-180 e.Kr. Pesten var enten kopper eller meslinger som ble brakt med seg til Romerriket av tropper som kom tilbake fra militærkampanjer i Midtøsten. Epidemien tok livene av to romerske keisere — Lucius Verus, som døde i 169, og hans medregent som styrte fram til 180, Marcus Aurelius Antoninus. Sistnevntes familienavn har gitt navn til pesten. Sykdommen brøt ut på nytt 9 år senere, i henhold til den romerske historikeren Dio Cassius, og førte til opp til 2000 døde om dagen i Roma, en fjerdedel av de som ble smittet eller syke. Det er blitt anslått at totalt døde det rundt fem millioner mennesker. Pesten drepte så mange som en tredjedel av befolkningen i noen områder, og den romerske hæren ble sterkt desimerte og tynnet ut. Antikke kilder er enige om at epidemien begynte først under den romerske beleiringen av Seleukia på vestbredden av Tigris i løpet av vinteren 165-166. Den senantikke historikeren Ammianus Marcellinus rapporterte at pesten spredte seg til Gallia og til legionærene langs Rhinen. En annen senantikk historiker, Eutropius, hevdet at en stor befolkning døde over hele Romerriket. Epidemiologi. a>, eller Galen, beskrev sykdommen i sin avhandling "Methodus Medendi" I 166 reiste den greske legen og forfatteren Klaudios Galenos, mer kjent i dag under navnet Galen, i løpet av epidemien fra Roma og til sitt hjem i greske Lilleasia. Han reiste tilbake til Roma i 168 da han ble tilkalt av de to "augusti" (keiserne); han var til stede pesten brøt ut blant soldatene som var stasjonert i Aquileia ved kysten av Adriaterhavet i løpet av vinteren 168-169. Galens observasjoner og beskrivelser av epidemien i hans avhandling "Methodus Medendi" er kort, og hans andre referanser til den er spredt blant hans omfangsrike skrifter. Han beskrev pesten som «stor» og av lang varighet og nevner feber, diaré, og betennelse i svelget, foruten også utbrudd på huden, noen ganger tørr og andre ganger pustuløs (væskende), som brøt ut på den niende dagen av sykdomsforløpet. Informasjonen som Galen har gitt har ikke klart definer sykdommens vesen, men forskerne har hovedsakelig kommet til konklusjonen at det var en koppeepidemi. Historikeren William McNeill hevder at Antoninus-pesten og den senere Cyprianus' pest (251-ca 270) var utbrudd av to forskjellige sykdommer, en var kopper og den andre var meslinger, men ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen. Den alvorlige ødeleggelsen av den europeiske befolkningen fra de pestutbruddene kan indikere at folk ikke tidligere hadde vært utsatt fra noen av sykdommene som ville ha gjort de overlevende immune. Andre historikere mener at begge utbruddene mest sannsynlig var koppeepidemier. Effekter. I folks skrekk og bestyrtelse var det mange som søkte beskyttelse i magi. I Lukian av Samosatas ironiske redegjørelse av sjarlatanen Alexander nedtegner han at et vers av denne «som han sendte til alle nasjoner under pesten... ble sett skrevet over dørene overalt» — særlig i de hus som allerede var tømt, bemerket Lukian. Epidemien hadde drastiske sosiale og politiske effekter over hele Romerriket: den tysk-danske historikeren Barthold Georg Niebuhr konkluderte med at «ettersom regimet til M. Aurelius utgjør et vendepunkt i så mange ting, og særlig i litteratur og kunst, er jeg ikke i tvil om at krisen ble påført av denne pesten… Antikkens verden ville aldri ha kommet seg fra det slag som ble påført den av pesten, som kom i regimet til M. Aurelius.» Både Edward Gibbon og Michael Rostovtzeff hevdet at Antoninus-pesten hadde mindre innflytelse på henholdsvis både den politiske som økonomiske utviklingen. En del direkte effekter av smitten står derimot fram. Da de keiserlige styrkene forflyttet seg østover under kommando av keiser Lucius Verus etter at soldatene til Vologases IV av Parthia hadde angrepet Armenia, ble romernes forsvar av de østlige territoriene vanskeliggjort av at et stort antall av soldatene bukket under for sykdommen. I henhold til den spanske forfatteren fra 400-tallet, Paulus Orosius, var det mange byer og landsbyer på den italienske halvøya og i de europeiske provinsene som mistet alle sine innbyggere. Etter hvert som pesten raste nordover til Rhinen ble også germanske og galliske folk utenfor Romerrikets grenser smittet. I et antall år hadde disse folkene i nord utenfor imperiets grenser presset seg sørover på jakt etter landområder som kunne fø på deres voksende befolkning. Da sykdommen tynnet ut i deres rekker ble de romerske hæravdelingene ikke lenger i stand til å presse de barbariske stammene tilbake. Fra 167 og fram til sin død kommanderte keiser Marcus Aurelius personlig sine legioner ved Donau, og forsøkte med kun delvis suksess å forhindre at de germanske folkene krysset elven. En betydelig offensivt angrep mot markomannere ble utsatt fram til år 169 på grunn av mangelen av soldater. I løpet av de germanske kampanjene skrev Marcus Aurelius også sitt filosofiske verk "Meditasjoner". I avsnitt IX.2 slo han fast at selv pesten rundt ham var mindre dødelig enn falskhet, ond oppførsel og mangel på sann forståelse. Da han lå dødende fra sykdommen uttalte Marcus ordene: «Gråt ikke for meg; tenk heller på pesten og på hvor mange som er døde». Eau Claire (Wisconsin). Eau Claire er en by i den vest-sentrale delen av den amerikanske delstaten Wisconsin. Befolkningen var 61 704 ved folketellingen i 2000. Det er fylkessete for Eau Claire County, men en liten del av byen ligger i nabofylket Chippewa County. Lokalt musikkmiljø. Chippewa Valley, spesielt Eau Claire, har skapt et stort antall indieband. Grupper som Bon Iver, Laarks, Megafaun, Peter Wolf Crier og S. Carey har oppnådd ulik grad av nasjonal og internasjonal suksess. Andre grupper, som for eksempel Daredevil Christopher Wright, Farms, Vacation Dad og Adelyn Rose har også fått positiv oppmerksomhet på den nasjonale scenen. Eau Claire, Wisconsin er også hjemmet til en av de beste jazz programmene i nasjonen. Dens øverste universitet jazz ensemble har blitt tildelt prestisjetunge "Downbeat Magazine Award" for beste college jazz ensemble i landet seks ganger, den siste var i 2010. Samfunnet vert også Eau Claire Jazz Festival, som har eksistert siden 1968. Populære destinasjoner for live musikk i Chippewa Valley omfatte: State Theatre, Grand Little Theater, House of Rock, Infinitea Tehuset, det Mousetrap, det Cabin (UWEC Campus), Higherground (UWEC Campus), Hoffy's Skate America, og den Sarge Boyd Bandshell i Owen Park der Eau Claire Kommunale Band presenterer fri familie-orientert programmering gjennom hele sommeren. Country Jam USA i Eau Claire ble grunnlagt i 1987. I 1990 ble det første Country Jam, som ofte tiltrekker besøkende i sommermånedene, holdt i Eau Claire. Egentlige pattedyr. Egentlige pattedyr (Theria) er en systematisk gruppe i klassen pattedyr (Mammalia). Den består av de to delgruppene pungdyr (Marsupialia) og placentale pattedyr (Eutheria). Egentlige pattedyr er søstergruppen til kloakkdyrene (Monotremata). Leirvik fyr. Leirvik fyr ligger på Midtøya i Stord, like utenfor kommunesenteret Leirvik i Hardangerfjorden. Leirvik fyr ble bygget i 1878. I 1903 ble fyret nedlagt og erstattet av fyrlykt. Fyret ble opprettet som bemannet tåkesignal i 1930, og het da Leirvik tåkesignal. Avbemannet rundt 1977, formelt nedlagt i 1978. Stord kommune kjøpte fyret av staten i 2006. I september 2011 fikk Leirvik fyr sin egen venneforening, «Venelaget for Leirvik fyr», som vil gjøre fyret tilgjengelig for allmennheten. Harald Bertrand. Harald Bertrand Hansen (født i Kristiania 23. desember 1856, død i Sylling 27. august 1890) var en norsk kunstmaler. Han tok kunstutdannelse på Tegneskolen 1876-79 og deretter hos Knud Bergslien. Etter tiden hos Bergslien etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i Pultosten med Kalle Løchen, Jørgen Sørensen, Edvard Munch, Lorentz Norberg, Halfdan Strøm, Jens Wang og Thorvald Torgersen. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. Han var en del av miljøet rundt Rolf Skjeftes atelier, som er skildret i Herman Colditz' naturalistiske nøkkelroman "Kjerka" (1888). I 1883 deltok han på Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum. Han hadde et Parisopphold i 1889. Han malte sammen med Gustav Wentzel i Hardanger i 1880, og oppholdt seg i København i 1888. Kunsthistorien plasserer ham som en av naturalismens «mellomgenerasjon», som ble utdannet i Kristiania i 1880-årene. Han debuterte på Høstutstillingen i 1883, med "Høstdag, Karl Johan", som eies av Kreditkassen. Andre verk finnes i Nasjonalgalleriet og i Væringsaasensamlingen ved Glomdalsmuseet. Borderline personlighetsforstyrrelse. Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er en personlighetsforstyrrelse definert i det nordamerikanske diagnosesystemet DSM-IV, og beskrives som en langvarig forstyrrelse av personlighetsfungering karakterisert av tydelige variasjoner i humøret. Lidelsen innebærer vanligvis uvanlig grad av ustabilitet i humør og svarthvittenkning. Lidelsen manifesterer seg ofte ved episoder med skifte mellom idealisering og devaluering av andre mennesker, kaotiske og ustabile mellommenneskelige relasjoner, skiftende selvbilde, identitet og atferd. I ekstreme tilfeller kan denne forstyrrelsen i følelsen av å være en egen person føre til perioder med dissosiasjon. Symptomer opptrer særlig i nære personlige forhold, såkalte tilknytningsforhold. I upersonlige sammenhenger kan funksjonen være upåfallende. Kraftige humørsvingninger kombinert med skifter mellom å devaluere og idealisere andre kan undergrave relasjoner til familie, venner og kolleger. Forstyrrelser knyttet til lidelsen kan også omfatte selvskading. Uten behandling kan symptomene forverres og i ekstreme tilfeller føre til selvmordsforsøk. Det pågår en debatt blant klinikere og pasienter over hele verden om terminologien og bruken av ordet "borderline" og noen har foreslått at denne lidelsen bør skifte navn. ICD-10-manualen har en alternativ definisjon av og terminologi for lidelsen som blir kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er knyttet bekymring til at diagnosen BPD stigmatiserer mennesker og støtter opp om nedsettende og diskriminerende måter å møte eller forstå disse menneskene på. Symptomer og tegn. Borderline personlighetsforstyrrelse er en diagnose det er skrevet mange artikler og bøker om. Studier tyder på at personer med BPD har en tendens til å oppleve hyppige, sterke og langvarige tilstander av ubehagelig spenning, ofte utløst av opplevd avvisning, av å være ensom eller oppfatte seg som mislykket. Personer med borderline kan vise labilitet mellom sinne og angst eller mellom depresjon og angst, og temperamentsfull sensitivitet for følelsesladet stimuli. De negative emosjonelle tilstander som er spesifikke for BPD, kan grupperes i fire kategorier: selvdestruktive følelser, ekstreme følelser generelt, følelser av fragmentering eller mangel på identitet, og følelse av å være et offer. "Negativ affekt, særlig fiendtlighet og aggresjon, er et vesentlig aspekt for å forstå individer med BPD. Negativ affekt invaderer informasjonsbearbeiding og organiseringen av de mellommenneskelige og personlige opplevelsene." (Hoermann m.fl. 2005). Personer med borderline kan være svært følsomme for hvordan andre behandler dem og reagerer sterkt på det de oppfatter som kritikk eller nedlatenhet. Følelser for andre skifter ofte markant fra positive til negative, vanligvis etter en skuffelse eller oppfattet trussel om å miste noen. Selvbildet kan også endre seg raskt fra svært positivt til svært negativt. Impulsiv atferd er vanlig, inkludert alkohol- eller stoffmisbruk, usikker sex, pengespill, bulimi, risikabel bilkjøring etc. Tilknytningsstudier antyder at personer med BPD samtidig som at de i stor grad søker intimitet/nærhet til andre mennesker, kan være hyper-oppmerksomme på tegn til avvisning eller ikke å bli verdsatt, samt at de har en tendens til å utvikle usikre, unnvikende, ambivalente relasjonsmønstre. De kan se verden generelt som farlig og ondskapsfull, og ha en tendens til å se seg selv som maktesløse, sårbare, uakseptable og usikre i selv-identitet. Personer med borderline personlighetsforstyrrelse er ofte beskrevet, blant annet av noen fagfolk, som bevisst manipulerende eller vanskelige. Men analyser og funn generelt sporer atferden til indre smerte og uro, avmakt og defensive reaksjoner, eller begrenset mestring og kommunikasjonsevne.- Det har vært begrenset forskning på familiemedlemmers forståelse av borderline personlighetsforstyrrelse og omfanget av den byrden eller de negative følelser som oppleves eller uttrykkes av familiemedlemmer. Suicidalitet eller selvskadende atferd er en av de viktigste diagnostiske kriteriene i DSM IV, og behandling av og tilfriskning fra dette kan være komplisert og utfordrende. Likevel er dette, og annen impulsiv atferd, noe av det som tidligst bedres i alle former for intensiv psykoterapi (Clarkin og Kernberg 1993). Selvmordsraten over tid kan gå opp i 8 til 10 prosent. Forsøk på selvskading er svært vanlig blant pasienter og kan gjennomføres med eller uten suicidal hensikt. BPD er ofte preget av flere selvmordsforsøk med "lav" alvorlighetsgrad i forhold til dødelighet. De kan utløses av tilsynelatende små hendelser. Noen pasienter omkommer fordi de undervurderer alvoret i handlingen. Rus eller "uopprettelige" sosiale situasjoner innebærer større fare. Det gjør også uærlighet eller hemmelighold av ens hensikter (Evang 2010). Pågående problematiske familieinteraksjoner og tilhørende sårbarheter kan føre til selvdestruktiv atferd. Stressende livshendelser relatert til seksuelle overgrep har blitt funnet å være en spesiell trigger for selvmordsforsøk hos ungdom med borderlinediagnose. Diagnostikk. Diagnosen er basert på en klinisk vurdering av kvalifisert helsepersonell innen psykisk helse. I Norge vil dette vanligvis være en psykiater eller en psykolog. Vurderingen omfatter pasientens selvrapporterte opplevelser, samt behandlerens observasjoner. Den resulterende personlighetsprofilen kan støttes eller bli bekreftet av langsiktige mønstre av atferd som rapporteres av familiemedlemmer, venner eller kolleger. Listen over kriterier som må være oppfylt for diagnosen er skissert i DSM-IV eller ICD-10. Borderline forstyrrelser ble tidligere oppfattet som grensende til schizofreni. I dag finnes en egen diagnose: schizotyp personlighetsforstyrrelse. Forløpsstudier viser entydig at borderline personlighetsforstyrrelse ikke er et forstadium til kronisk psykose (McGlashan 1986). I dag brukes borderline mer generelt for å beskrive personer som viser emosjonell dysregulering og ustabilitet, hvor mistenksomme eller psykosenære tanker kun er ett kriterium (kriterium # 9) av i alt ni kriterier, hvorav 5 eller flere kriterier må være tilstede for å sette diagnose. Personer med BPD har høy risiko for å fylle kriteriene for andre psykiske lidelser som angst og depresjon. Andre symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse, som dissosiasjon, er ofte knyttet til alvorlige traumatiske barndomsopplevelser, som enkelte legger frem som en av de mange underliggende årsaker til borderline personlighetsforstyrrelse. Ungdom. Symptomdebut er vanligvis i ungdomsårene eller ung voksen alder. Symptomer kan vedvare i flere år, men de fleste symptomene reduseres i alvorlighetsgrad over tid, og enkelte personer blir helt kvitt symptomene. Hovedelementet for behandling er ulike former for psykoterapi, selv om medisinering og andre tilnærminger også kan dempe symptomene. Mens borderline personlighetsforstyrrelse kan manifestere seg hos barn og tenåringer, blir behandlere frarådet diagnostisering før fylte 18 år. Dette er på grunn av fortsatt vekst og pågående utvikling av personligheten. DSM-IV. Det er et krav i DSM-IV at for å få en diagnose på en spesifikk personlighetsforstyrrelse må personen også tilfredsstille et sett av generelle kriterier på personlighetsforstyrrelse. ICD-10. Verdens helseorganisasjons ICD-10 (International Classification of Disease, versjon 10) definerer en konseptuelt svært lik lidelse til borderline personlighetsforstyrrelse som kalles "() Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse." Denne lidelsen har to undergrupper, "Impulsiv type" og "Borderline type". Det er et krav i ICD-10 for at en diagnose på en spesifikk personlighetsforstyrrelse skal kunne stilles så må personen også tilfredsstille et sett av generelle kriterier på personlighetsforstyrrelse. Underliggende personlighetsstruktur. Begge de nevnte diagnosesystemene er kategoriske. Det vil si at, i DSM-IV, hvis du fyller 5 av 9 kriterier, har du forstyrrelsen. Hvis du fyller 4, har du den ikke. Dette er en enten-eller modell som ikke svarer til den gradvise variasjon som finnes i virkeligheten. Det innebærer også at folk som fyller 5 av 9 kriterier, kan være temmelig forskjellige. Begge diagnosesystemenene er dessuten fenomenologiske. Det vil si at de teller ytre symptomer og tegn. Vi kjenner ikke til bunns årsaksforhold eller sykdomsmekanismene ved psykiatriske forstyrrelser. De to store diagnosesystemene er derfor i virkeligheten beskrivelser av syndromer. Validiten, eller sannhetsgehalten i dem, kan diskuteres. Den er trolig større ved schizofreni, bipolar lidelse, og melankolsk depresjon. Den er nok mindre ved personlighetsforstyrrelser og lettere lidelser (Joel Paris 2010, Westen 1997). Dynamisk orienterte fagfolk mener at det også er viktig å vurdere hvilken underliggende organisering eller struktur personligheten har, og at det gir mer informasjon som er viktig for behandling (Kernberg 1984). Kernbergs begrep, borderline personlighetsstruktur, omfatter mer enn borderline personlighetsforstyrrelse. Differensialdiagnoser. Vanlige komorbide (samtidige) forhold er psykiske lidelser som rus, depresjon og andre stemningslidelser og personlighetsforstyrrelser. Borderline personlighetsforstyrrelse og stemningslidelser forekommer ofte samtidig. Enkelte trekk ved borderline personlighetsforstyrrelse kan overlappe med symptomer på stemningslidelsen, noe som betydelig kompliserer den differensialdiagnostiske vurderingen. Begge diagnoser involverer symptomer med "humørsvingninger". Ved borderline personlighetsforstyrrelse dreier det seg om en markert labilitet og reaktivitet i stemningsleiet, noe som ofte blir definert som emosjonell dysregulering. Atferden er vanligvis i respons til eksterne psykososiale og intrapsykiske stressfaktorer. Bipolar depresjon er generelt mer vedvarende, med søvn- og appetittforstyrrelser, samt en markert manglende reaktivitet i stemningsleiet. Stemningsleie og humør ved borderline personlighetsforstyrrelse, og komorbid dystymi, er typisk markert mer reaktivt, og søvnforstyrrelser ikke akutt. Forholdet mellom bipolar lidelse og borderline personlighetsforstyrrelse har vært diskutert. Noen mener at sistnevnte representerer en subterskelform for affektiv lidelse. De fleste mener at det dreier seg om ulike lidelser, men at de kan forekomme samtidig. Det er viktig å understreke at medisinske tilstander som forårsaker atferdsmessige funksjonsendringer kan resultere i et klinisk bilde som til en viss grad likner borderline personlighetsforstyrrelse. Hormonell dysfunksjon over en lang periode, eller hjernedysfunksjon (f.eks encefalopati) kan resultere i identitetsforstyrrelse og humørlabilitet. Ulike frontallappsyndrom kan resultere i manglende hemninger og impulsiv atferd. Årsaker. Som ved andre psykiske lidelser er årsakene til borderline komplekse og ukjente. Ett funn er at mange av disse personene har en historie med traumer, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen. Forskere har foreslått forskjellige mulige andre årsaker som for eksempel en genetisk disposisjon, nevrobiologiske faktorer, eller forskjellige miljømessige faktorer. Det er forskning som antyder at borderline og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er nært beslektet. Videre tyder dokumentasjon på at borderline kan være en følge av en kombinasjon som kan omfatte en traumatisk barndom, sårbart temperament og stressende hendelser i ungdomsårene eller voksen alder. Overgrep i barndommen. Tallrike studier har vist en sterk korrelasjon mellom barnemishandling, særlig seksuelle overgrep mot barn, og utvikling av borderline. mellom nevrotiske og psykotiske prosesser. Standardiserte kriterier ble utviklet for å skille borderline personlighetsforstyrrelse fra affektive lidelser og andre symptomlidelser, og borderline ble en personlighetsforstyrrelsesdiagnose i 1980 med utgivelsen av DSM-III. Diagnosen ble formulert overveiende i forhold til humør og atferd og skiller seg fra sub-syndromal schizofreni som ble kalt "schizotyp personlighetsforstyrrelse". Det er viktig å huske at, slik borderlinediagnosen brukes i dag, har den ingen forbindelse med hverken schizofreni eller bipolar lidelse. Kjønn. Diagnostisering av borderline personlighetsforstyrrelse har blitt kritisert fra et feministisk perspektiv. Dette er fordi noen av de diagnostiske kriteriene / symptomene på lidelsen opprettholder vanlige kjønnsstereotypier om kvinner. For eksempel kriteriene for "et mønster av ustabile personlige relasjoner, ustabilt selvbilde, og ustabilitet i stemningsleiet", kan alle knyttes til den stereotypien at kvinner er "verken beslutningsdyktige eller konstante". Spørsmålet har også vært reist på hvorfor kvinner er tre ganger mer sannsynlige i å bli diagnostisert med diagnosen enn menn. Stigma. Trekkene ved bordeline personlighetsforstyrrelse er følelsesmessig ustabilitet, intense ustabile mellommenneskelige relasjoner, et behov for nærhet og en frykt for avvisning. Som et resultat vekker mennesker med tilstanden ofte intense følelser i menneskene rundt seg. Nedsettende begreper som "vanskelige", "behandlingsresistente", "manipulerende", "krevende" og "oppmerksomhetssøkende" brukes ofte for å beskrive personer med tilstanden, og det kan bli en selvoppfyllende profeti når behandlerens negative respons utløser ytterligere selvtillitsdestruktiv atferd. I psykoanalytisk teori kan denne stigmatiseringen tenkes å reflektere motoverføring (når en terapeut projiserer sine egne følelser over på en klient), siden mennesker med borderline er tilbøyelige til å bruke forsvarsmekanismer som for eksempel splitting og projektiv identifikasjon. På denne måten "sier ofte diagnosen mer om behandlerens negative reaksjon på pasienten enn det gjør om pasienten... som et uttrykk for motoverføringen hat, bortforklarer borderline sammenbruddet i empati mellom terapeut og pasient, og diagnosen blir en institusjonell merkelapp i forkledning av pseudovitenskapelig sjargong" (Aronson, p 217). Derfor trenger behandlingspersonale fortløpende undervisning nettopp om disse mekanismene. Denne utilsiktede motoverføringen kan gi opphav til upassende kliniske tiltak, herunder overdreven bruk av medikamenter, upassende omsorgsrolle og straffende bruk av grensesetting og tolkning. Personer med borderline personlighetsforstyrrelse blir sett på som blant de mest utfordrende grupper av pasienter, som krever en høy grad av dyktighet og opplæring hos psykiatere, terapeuter og sykepleiere som er involvert i behandlingen. DSM-V. Den neste versjonen av DSM, DSM-V, er under utprøving. Det blir foreslått en omfattende omlegging av den delen som omfatter personlighetsforstyrrelser. Prosessen har vært sterkt påvirket av akademiske psykologer. Systemet skal bli mer komplekst og flerleddet. De mest sentrale psykiatere og psykologer som arbeider med pasienter, er sterkt kritiske til forslaget. De mener at systemet da vil fjerne seg fra pasientene og den behandlingsmessige virkeligheten (Shedler J, Beck A, Fonagy P, Gabbard GO, Gunderson J, Kernberg O, Michels R, Westen D 2010 Sept Personality disorders in DSM-5 American Journal of Psychiatry 167(9):1026-8). Catherine, hertuginne av Cambridge. Catherine, hertuginne av Cambridge (født Catherine Elizabeth «Kate» Middleton 9. januar 1982 i Reading) er gift med William, hertug av Cambridge, tronarving i Storbritannia og samvelderikene. Før hertuginnetittelen. Catherine er datter av Michael Francis Middleton og Carole Middleton (født Goldsmith) og er det eldste av tre barn. Hun har en yngre søster, Philippa Middleton (f. 1983), og en yngre bror, James Middleton (f. 1987). Hun vokste opp i Berkshire, og etter at hun hadde studert ved Marlborough College begynte hun på Universitet i St Andrews. Hun har utdannelse i kunsthistorie. I 2001 møtte hun prins William som studerte samme sted. De to ble snart venner og oppmerksomhet fra media fulgte i kjølvannet. I 2005 utstedte hennes advokat en klage på trakassering fra pressen. I april 2007 gikk det rykter i pressen at de to hadde skilt lag, men senere det samme året kom de sammen igjen. Siden da har Middleton vært tilstede ved en rekke høyprofilerte kongelige begivenheter. Hun er blitt beundret for sin smak når det gjelder mote, og har blitt plassert på en rekke lister over «best kledde». Forlovelsen. Forlovelsesringen er den samme som prinsens mor Diana bar. 16. november 2010 ble det kjent at hun var blitt forlovet med William av Wales og at de skulle gifte seg. Bryllupet stod 29. april 2011. Tittel. På bryllupsdagen ble det gjort kjent at hun ville få tittelen "Hennes Kongelige Høyhet, Hertuginnen av Cambridge" (engelsk: "Her Royal Highness The Duchess of Cambridge"). Hennes fullstendige tittel er "Her Royal Highness Princess William Arthur Philip Louis, Duchess of Cambridge, Countess of Strathearn, Baroness Carrickfergus". Frans Michael Franzén. Frans Michael Franzén. Portrett av Fredrika BremerKopperstikk av G Fahlcrantz. Frans Michael Franzén (født 9. februar 1772 i Uleåborg, Finland, død 14. august 1847 i Säbrå, Härnösand) var en finlandssvensk skald, salmedikter og kirkemann. Han var også medlem av Svenska akademien fra 1808 og deres sekretær fra 1824 til 1834. Han var medlem av salmebokkomiteen 1811–1819, kyrkoherde i Kumla, deretter i Klara kyrka og biskop i Härnösand fra 1834. Biografi. Franzén var sønn av handelsmannen og rådmannen Zachris Franzén (1744–1787) og Helena Schulin. Slekten kommer fra Kexholm i Finland der flere av forfedrene til Franzén hadde vært handelsfolk. Franzén var først gift i 1799 med Margareta Elisabet Roos (1779–1806), deretter i 1807 med Sofia Kristina Wester (1780–1829), og til slutt i 1831 med Kristina Elisabet Arvidsson (1783–1859). Allerede i 13-årsalderen ble Franzén student ved Kungliga Akademien i Åbo til tross for at faren helst så ham gå i slektens fotspor. Det han opplevde og lærte på universitetet gjorde at han bare kortvarig forsøkte å følge farens ønske. I 1790 begav han seg til Uppsala universitet der han studerte Immanuel Kant og Daniel Boëthius. Tilbake i Åbo disputerte han i 1791 med "Om språkets ursprung" som gjorde at han ble utnevnt til dosent året etter. I 1793 debuterte han som poet i "Stockholms-Posten". Samme år utgav han "Menniskans anlete". Franzén var en stor beundrer av Anna Maria Lenngren og de tyska førromantikerne. Etter ytterligere noen poesi-bidrag i "Stockholms-Posten" ble han belønnet med en pris fra Svenska akademien, nominert av Johan Henric Kellgren. I 1795 ble Franzén ansatt av Fredrika Bremers far Carl Fredrik Bremer, med hvemn han gjorde reiser i Europa, noe som på den tiden bare var mulig for de virkelig rike. Han ble redaktør for "Åbo Tidningar" og i 1796 fikk han en stilling som bibliotekar i Åbo der han snart gjorde akademisk karriere som professor i idéhistorie (1798), historie og praktisk filosofi (1801). Som professor var han også inspektør for Nylands Nation fra 1800 til 1811. Han fant på denne tiden ut at filosofien hans hadde sprunget ut av hans religiøsa overbevisning, noe som førte til at han lot seg ordinere i 1803. Finskekrigen i 1808-09 tvang Franzén til å bestemme seg for om han skulle bli i Finland eller flytte til Sverige. Sommeren 1811 utvandret han fra storfyrstendømmet Finland til Sverige for å tiltre stillingen som kyrkoherde i Kumla församling i Strängnäs stift. Først i 1840 gjorde han igjen et kort besøk i Finland. I 1818 ble han utnevnt til Dr.theol. og i 1824 ble han kyrkoherde i Klara församling i Stockholm før han ble utnevnt til biskop i Härnösands stift, hvor han flyttet i 1834 og ble fram til sin død. Härnösand domkirke ble bygd under hans bispetid og hans stift omfattet på denne tiden hele Sverige nord for erkestiftet. Franzén inspiserte mange av stiftets menigheter og skoler og var ikke redd for å fremme kritikk der han anså det for nødvendig. Franzén ble i 1815 valgt inn som nummer 367 i Kungliga Vetenskapsakademien. Hans samlede dikt ble utgitt sammen med en biografi av Anders Abraham Grafström i 1867. Franzén blir kanskje best husket for sine mange bidrag til de svenske salmebøkene, der 22 salmer var med i salmeboken fra 1819 års og 13 salmer er med i salmeboken fra 1986. I "Norsk Salmebok" har han med to salmer og i "Salmer 1997" en. Johan Olof Wallin og Franzén var de fremste medarbeiderne i komitéen for salmeboken som kom i 1819. The Origin of the Feces. "The Origin of the Feces" er det andre studioalbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet har lagt på lydspor av konsertpublikum, slik at det skal forestille et konsertalbum, men er spilt inn i studio. Det første albumomslaget hadde et bilde av Peter Steeles anus. På nytrykket to år senere var det byttet ut med en grønt og sort versjon av bildet «Dødsdans» fra 1493 av Michael Wolgemut. Tittelen på albumet er en humoristisk vri på boktittelen "Artenes opprinnelse" ("On the Origin of Species") av Charles Darwin. Som en rose. "Som en rose" er et musikkalbum av Alf Cranner, utgitt i 2004, med tonesatte gjendiktninger av den skotske poeten Robert Burns. Radio Nederland Wereldomroep. Radio Nederlands Wereldomroep (engelsk: Radio Netherlands Worldwide, norsk: «Radio Nederland Verdenskringkastingen») (vanligvis forkortet til «RNW» eller «de wereldomroep») er et offentlig radio- og TV-nettverk med base i Hilversum i Nederland som produserer og sender programmer for et internasjonalt publikum utenfor Nederland. Kortbølge reléstasjoner. Kortbølgesendingene kan høres verden over via sendere i Flevoland (Nederland), Bonaire (Mellom-Amerika) og Madagaskar (Afrika). I det siste tiåret, har kortbølgesendingene blitt supplert med et omfattende nettverk av partnerstasjoner. I 2005 var dette nettverket på rundt 5500 partnerstasjoner, hvorav halvparten av disse bruker RNWs musikkproduksjon (klassisk, jazz og world music). Radio Nederland Wereldomroep har sendinger på både kortbølger og satellitt på engelsk, spansk, indonesisk, fransk og papiamento (tidligere også på nederlandsk). I tillegg har de også programproduksjoner og nettsider på fransk, arabisk og mandarin. Enkelte av programmene kan høres på nasjonale/lokale radiostasjoner som CBC Radio, ABC NewsRadio og SAfm. RNW har et ukentlig lyttertall på alle språktjenestene og musikkprogrammene på tilsammen rundt 50 millioner lyttere totalt. Besparinger. 24. juni 2011 gjorde det nederlandske regjeringen kjent at Radio Nederland Wereldomroep må gå gjennom kraftige besparinger. Ved inngangen til 2013 går budsjettet til kanalen fra omlag 46 til 14 millioner euro per år (en reduksjon på 70 %). Kanalen mister med dette to av sine tre hovedoppgaver. De nederlandskspråklige sendingene ble avviklet og man rettet seg mot land som ikke har pressefrihet. Denne besparingen kostet rundt 250 arbeidsplasser. I forbindelse med avviklingen av de nederlandske sendingene i 2012 ble det sendt en «maraton-livesending» som startet 10. mai klokka 20.00 UTC og varte til 11. mai klokka 20.00 UTC. Programmet, "Tot zover de Wereldomroep", kunne høres kontinuelig i Europa på forskjellige frekvenser, blant andre 1296 khz, 5955 khz og 9895 khz. I andre verdensdeler kunne man høre deler av sendingen på andre frekvenser. Med dette var en 65 år lang epoke over. Æmilie Juliane von Barby-Mühlingen. Æmilie Juliane Reichsgräfin von Schwarzburg-Rudolstadt, født grevinne av Barby og Mühlingen (født 19. august 1637 i Heidecksburg i Rudolstadt, død 3. desember 1706 i Rudolstadt) var en betydningsfull salmedikter. Liv. Æmilie Juliane var datter av grev Albert Friedrich von Barby und Mühlingen og Gattin Ursula, født i Huset Oldenburg. Under trettiårskrigen bodde familien hos grev Ludwig Günther von Schwarzburg-Rudolstadt (1581–1646) i Heidecksburg. Aemilie Julianes far døde i 1641 og moren døde i 1642. Hun ble derfor adoptert av grev Ludwig Günther, og vokste opp sammen med barna hans. Hovmesteren deres i Rudolstadt var salmedikteren og senere kansleren Ahasverus Fritsch. 7. Juli 1665 giftet hun seg med fetteren sin Albert Anton von Schwarzburg-Rudolstadt. De fikk to barn, ett i 1667 og ett i 1668, men det ene barnet døde tre dager etter fødselen. Æmilie Juliane diktet nesten 600 salmer, der den mest kjente kanskje er «Bis hierher hat mich Gott gebracht». I "Evangelisches Gesangbuch" er også sangen «Wer weiß, wie nahe mir mein Ende» med. Denne er også med i "Norsk Salmebok" i oversettelsen «Hvem vet hvor snart mitt liv skal ende». 50 beste fra 40 år. "50 beste fra 40 år" er en samleplate med Alf Cranner, utgitt i 2003. I går, i dag, i morgen. "I går, i dag, i morgen" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 2006. Flatholmen fyr. Flatholmen fyr er et fyr som ligger på en flat holme ved Jæren i Sola kommune i Rogaland. Fyret ble tent første gangen 1. september 1862 og består i dag av et enkelt fyrlykt i stål, fyrvokterbolig, uthus og maskinhus, samt et naust. Opprinnelig stod fyret som en del av fyrvokterboligen. Under oppussing og utbygging i 1931-32 ble det installert et "Tyfoon" tåkehorn, det første av sitt slag i Norge. Derfor måtte man bygge et eget bygg til dette hornet, det som idag er maskinhuset. Det ble og behov for en fyrassistent til å passe på tåkehornet. Han bodde i dagens uthus sammen med sin familie. Fyret ligger like ved Tananger, og til tross for kort vei fra kysten er øya bare tilgjengelig når været tillater det. 24. januar 1894 hadde fyrvokter Olsen vært i land med sin kone. Med seg hadde han to av sønnene, Torvald og Ansgard på 10 og 8 år. Tilbake på øya var de to døtrene Bertine og Ester på 14 og 12 år, sammen med de to yngste barna Ignatius og Lauritz på 5 og 2 år. Jentene fulgte med i kikkert da faren og brødrene seilte mot øya igjen. Med ett veltet den lille seilbåten og alle tre ombord gikk i vannet. Bertine og Ester stengte de minste ungene inne på kjøkkenet og løp ned til naustet. Der fikk de en liten jolle på sjøen og rodde ut mot forlisstedet. Da de kom frem så de bare den minste av brødrene Ansgar, som fløt på luft i oljebuksen. Etter å ha fått han tilbake til Flatholmen klarte de to jentene å få liv i broren, melke kuen og ikke minst tenne fyrlykten. Først dagen etter fikk de, ved hjelp av to hummerfiskere, gitt beskjed til land om hva som hadde hendt. Denne bragden fikk stor oppmerksomhet i landets aviser og historien ble allemanseie etter at den kom med i Nordal Rolfsens lesebok. I 1992 ble Bertine og Ester hedret med en statue i Hab'n i Tananger. Fyret ble avfolket og automatisert i 1984 og har siden den gang stått tomt. Siden 2003 har historielaget Tanangers Minne disponert Flatholmen etter avtale med Kystverket. Hver sommer bor en vertsfamilie på øya, som da er tilgjengelig for besøkende. Hver vår monteres en flytebrygge for å lette adkomst. Den blir stående frem til høsten. Vis hensyn til fuglelivet og villsauene som holder til på øya. Nils Carl Aspenberg. Nils Carl Aspenberg (født 26. august 1958) er en norsk journalist, historiker, forfatter og redaktør. Han har skrevet flere bøker om skinnegående transport og er administrerende direktør i Baneforlaget. Aspenberg har en "siviløkonom" fra Handelshøyskolen BI. Han jobbet som trikkefører for Oslo Sporveier fra 1981 og senere som bussfører. Han har skrevet flere bøker om jernbane og annen skinnegående kollektivtrafikk og eier Baneforlaget, et forlag han selv stiftet i 1994. Aspenberg er et aktivt medlem av Norsk Jernbaneklubb og var ansvarlig redaktør for "MJ-bladet" mellom 1999 og 2003. Han skriver også i "Lokaltrafikk", "Blickpunkt Straßenbahn" og "Store Norske Leksikon". Kafé Kaos. "Kafé Kaos" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1995. Fyrene ved Torneträsk. Fyrene ved Torneträsk var tre fyr som sto langs seilingsleden ved den drøyt 70 km lange innsjøen Torneträsk i Nord-Sverige. De ble satt opp mens Malmbanan ble bygd rundt 1900, for å lede båttrafikken mellom Tornehamn på vestsiden og Vuorevardo i sørøst samt andre havner mellom dem. Fyrene sto på den østre odden ved Tornehamn, og på oddene Roggenjárga og Gaisenjárga på sørsiden av Torneträsk. Under byggingen av Malmbanan/Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik måtte folk, materialer og andre varer transporteres inn til byggeområdet. Fra vest sto anleggsveien fra Rombaksbotn til Tornehamn (den nåværende rallarveien) ferdig i 1898; den ble deretter bygd videre til Abisko. Langs sør- og vestsiden av Torneträsk vokste det opp små samfunn etter hvert som jernbanebyggingen skred fram, med havner i egnede viker i innsjøen. Transporten mellom havnene foregikk med båt i den isfrie delen av året og på isen med slede og hest om vinteren. Båtene som ble brukt på Torneträsk i denne perioden var to norske åttringer og to listerbåter, samt bukserbåten «Laila», som var oppkalt etter arbeidslederens datter. Fyrene langs Torneträsk ble satt opp for å lede båtene i mørket og dårlig vær. De besto av en trepåle med et metallfeste på toppen, der det sto en acetylengassbrenner. Rester av de tre fyrene eksisterer fremdeles, og fyret i Tornehamn er i nyere tid restaurert og påsatt ei minneplate. Den norske sangeren Kari Bremnes laget i 1998 kabareten og albumet "Svarta Bjørn". Albumet åpner med "Sangen om fyret ved Tornehamn". Veibruksavgift. Veibruksavgifter er særavgifter som har til hensikt å stille brukere av motorkjøretøy overfor de eksterne kostnadene som bruk av motorkjøretøy medfører. Dette er kostnader de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. Veibruksavgifter legges som hovedregel på drivstoff, men kan også ilegges utkjørt distanse. I Norge er det veibruksavgift på bensin (bensinavgift) og veibruksavgift på autodiesel (autodieselavgift). Kiribatis herrelandslag i fotball. Kiribatis herrelandslag i fotball representerer øystaten Kiribati i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Kiribati Islands Football Association, og er assosiert medlem av OFC, men ikke FIFA. De kan derfor ikke delta i VM i fotball, men i OFC Nations Cup. De er også medlem av NF-Board. Laget har kun spilt 7 kamper så langt, 6 ved South Pacific Games og en vennskapskamp. Både og sine største seire er mot nettopp Kiribati, med hhv. 24-0 og 18-0. Kiribati har ikke vunnet noen internasjonale kamper enda. Toppscorer er Lawrence Nemeia, med 2 mål. Triller. "Triller" er et musikkalbum med Sturla Eide, utgitt i 2010. Demens med Lewy-legemer. Demens med Lewy legemer (DLL), også kjent under en rekke andre navn som Lewy-legeme-demens, diffus Lewy-legeme-sykdom, er en type demens som ligner både Alzheimers og Parkinsons sykdom. Det er preget anatomisk av tilstedeværelsen av Lewy-legemer, klumper av alfa-synuklein og ubiquitin-protein i nevroner, som påvises ved hjernebiopsier post mortem. Selv om det er stor variasjon mellom studier, kan DLL potensielt være den nest vanligste demenstypen etter Alzheimers sykdom. Klassifisering. Demens med Lewy legemer overlapper klinisk med Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, men er mer assosiert med sistnevnte. Ved DLL antas tapet av kolinerge (acetylkolin-produserende) nevroner å være årsak til nedbrytningen av kognitiv funksjon, som ved Alzheimers sykdom, mens tap av dopaminerge (dopamin-produserende) nevroner antas å være årsak til nedbrytning av motorisk kontroll, som ved Parkinsons sykdom. Dermed ligner DLL både på demens som følge av Alzheimers sykdom og på bevegelsesproblemene ved Parkinsons sykdom. Overlappingen mellom nevropatologi og presenterende symptomer (kognitive, emosjonelle og motoriske) kan gjøre det vanskelig å foreta en nøyaktig differensialdiagnose. Sykdommen forveksles ofte i en tidlig fase med Alzheimers sykdom og / eller vaskulær demens (multi-infarkt demens), selv om Alzheimers sykdom vanligvis starter ganske gradvis mens DLL ofte setter inn raskt eller akutt med en særlig rask forverring i de første månedene. DLL tenderer til å utvikle seg raskere enn Alzheimers sykdom. Til tross for vanskelighetene med å diagnostisere den er rask diagnostisering av DLL viktig på grunn av risikoen for overfølsomhet for nevroleptika, og fordi hensiktsmessig behandling av symptomer kan forbedre livet for både personen med DLL og omsorgspersoner. DLL skiller seg fra demens som noen ganger oppstår ved Parkinsons sykdom med når demenssymptomene vises i forhold til Parkinson-symptomene. Parkinsons sykdom med demens ville være diagnosen når demensutbruddet kommer mer enn 1 år etter utbruddet av parkinsonisme. DLL er diagnostisert når kognitive symptomer begynner på samme tid eller i løpet av det samme året som parkinsonsymptomene oppstår. Symptomer og tegn. Spesifikke symptomer hos en person med DLL vil variere, men kjernesymptomene er: 1) fluktuerende kognisjon med store variasjoner i oppmerksomhet og årvåkenhet fra dag til dag og time til time 2) tilbakevendende visuelle hallusinasjoner (observert hos 75 % av personer med DLL), og 3) motoriske symptomer som ved parkinsonisme. Andre symptomer kan være REM-søvnforstyrrelse og abnormaliteter som oppdages ved PET- eller SPECT-scanninger. Parkinsonismesymptomer kan omfatte subbende ganglag, redusert armsving under gange, tomt ansiktsuttrykk (redusert utvalg av ansiktsuttrykk), stivhet i bevegelsene, rykkende bevegelser, lavt talevolum, sikling og svelgeproblemer. Skjelving er mindre vanlig ved DLL enn ved Parkinsons sykdom. DLL-pasientene opplever ofte problemer når de reiser seg, herunder gjentatte fall, synkope (besvimelse) og forbigående tap av bevissthet. Et av de mest kritiske og særegne kliniske trekkene er overfølsomhet for nevroleptika og kvalmestillende medisiner som påvirker dopaminerge og kolinerge systemer. I de verste tilfellene kan en pasient som behandles med disse legemidlene bli kataton, miste kognitiv funksjon og / eller utvikle livstruende muskelstivhet. Noen vanlige medikamenter som bør brukes med stor forsiktighet, om i det hele tatt, for mennesker med DLL er klorpromazin, haloperidol eller tioridazin. Visuelle hallusinasjoner hos personer med DLL involverer hyppigst oppfatning av mennesker eller dyr som ikke er der. Vrangforestillinger kan omfatte reduplikativ paramnesi (gjentatte falske minner) og andre misoppfatninger eller feiltolkninger. Disse hallusinasjonene er ikke nødvendigvis forstyrrende. I noen tilfeller kan personen med DLL ha innsikt i hallusinasjonene og selv bli underholdt av dem, eller være bevisst på at de egentlig ikke er der. Personer med DLL kan også ha problemer med synet, blant annet dobbeltsyn og feiltolkning av hva de ser. For eksempel kan de tro at en haug av sokker er slanger eller at klesskapet er badet. Årsaker. Årsakene er ennå ikke godt forstått, men en genetisk link med PARK11-genet har blitt beskrevet. Som med Alzheimers og Parkinsons sykdom, antas ikke DLL å være en sterkt arvelig sykdom. Som med Alzheimers sykdom er risikoen for DLL økt med arv av ε4 allelet av apolipoprotein E (APOE). Patofysiologi. Patologisk er DLL preget av utviklingen av unormale proteinholdige (alfa-synuclein) cytoplasmatiske inklusjoner, kalt Lewy-legemer, i hele hjernen. Disse inneslutningene har lignende strukturelle funksjoner som "klassiske" Lewy-legemer sett subkortikalt ved Parkinsons sykdom. I tillegg er det et tap av dopamin-produserende nevroner (i substantia nigra) som ligner det man ser ved Parkinsons sykdom, og tap av acetylkolin-produserende nevroner lik den som ses ved Alzheimers sykdom. Cerebral atrofi (eller krymping) oppstår også når hjernebarken degenererer. Obduksjonsserier har avslørt at patologien ved DLL ofte forekommer sammen med patologien ved Alzheimers sykdom. Når Lewy-legeme inneslutninger er funnet i cortex forekommer de ofte sammen med Alzheimers-patologi som finnes primært i hippocampus, herunder: senil plakk (avsatt beta-amyloid protein) og granulovacuolar degenerasjon (kornete avsetninger inne i, og en klar sone rundt, hippocampus-nevroner). Fiberknuter (unormalt fosforylert tau-protein) er mindre vanlig ved DLL selv om de forekommer., Det er for øyeblikket ikke klart om DLL er en Alzheimers-variant eller en egen sykdom., Behandling. Det finnes ingen kur for DLL. Tilgjengelige behandlinger som tilbys er av relativt liten symptomatisk nytte. Dagens behandling kan deles inn i medikamentell behandling og omsorg. Medikamentell behandling. Medikamentell behandling, som ved Parkinsons sykdom, innebærer en avveining mellom å behandle motoriske og emosjonelle / kognitive symptomer. Behandling av bevegelsesdelen av sykdommen kan forverre hallusinasjoner og psykose, mens behandling av hallusinasjoner og psykose kan forverre parkinsonsymptomene. Legene kan finne at bruk av kolinesterasehemmere representerer foretrukket behandling for kognitive problemer og donepezil (Aricept), rivastigmin (Exelon) og galantamin (Reminyl) kan anbefales som et middel til å hjelpe med disse problemene og for å bremse eller hindre svekkelse av kognitiv funksjon. Rapporter tyder på at pasienter med Lewy-legeme demens kan være mer mottakelige for donepezil enn pasienter med Alzheimers sykdom. Sinemet kan hjelpe med bevegelsesproblemer, men kan i noen tilfeller, som dopaminagonister, ha en tendens til å forverre psykose hos personer med DLL. Klonazepam kan hjelpe med REM (Rapid Eye Movement) atferdslidelse, bordsalt eller antihypotensive medisiner kan hjelpe med besvimelse og andre problemer knyttet til det å reise seg eller stå oppreist. Botulinumtoksin-injeksjoner i ørespyttkjertlene kan hjelpe med sikling. Andre medisiner, for eksempel metylfenidat og modafinil, kan bedre årvåkenheten. Eksperter anbefaler ekstrem forsiktighet i bruk av anti-psykotiske medisiner til personer med DLL på grunn av deres følsomhet for disse midlene. Når disse medikamentene må brukes, er atypiske antipsykotika foretrukket fremfor typiske antipsykotika. En svært lav dose bør være prøvd først og eskalering kan skje kun langsomt, og pasientene bør overvåkes nøye for reaksjoner på medikamentene. På grunn av overfølsomhet for nevroleptika er det viktig å unngå at DLL-pasienter tar disse legemidlene. Personer med DLL er i faresonen for nevroleptisk malignt syndrom, en livstruende sykdom på grunn av følsomhet for disse medikamentene, særlig de eldre typiske antipsykotikaene som for eksempel haloperidol. Andre medisiner, inkludert medisiner for inkontinens og antihistamin-medisinering kan også forverre demens. Omsorg. Fordi DLL ikke har noen kur, gjør det gradvis folk ute av stand klare seg selv. Omsorg er derfor svært viktig gjennom hele forløpet av sykdommen. Omsorg for personer med DLL innebærer å tilpasse hjemmet, timeplaner, aktiviteter og kommunikasjon med pasienten for å imøtekomme synkende kognitive ferdigheter og parkinsonsymptomer. Personer med DLL kan svinge dramatisk mellom gode dager – høy årvåkenhet og få kognitive eller bevegelsesproblemer – og dårlige dager, og behovet for hjelp kan derfor variere mye og uforutsigbart. Markante endringer i atferd kan skyldes dag-til-dag variasjon av DLL, men de kan også utløses av endringer i timeplanen eller hjemmemiljøet, eller av fysiske problemer, som for eksempel forstoppelse, dehydrering, urinveisinfeksjon, skader fra fall og andre problemer som DLL-pasieneten kanskje ikke er i stand til å formidle til omsorgspersoner. Potensielle fysiske problemer bør alltid sjekkes ut når en person med DLL blir opphisset. Spesielt når hallusinasjoner og vrangforestillinger ikke er farlige eller problematiske for personen med DLL kan det være best for omsorgspersoner å la pasienter ha dem i fred. Den beste tilnærmingen kan være godartet neglisjering - erkjenne, men ikke oppmuntre eller si seg enig. Å prøve å snakke DLL-pasienten ut av villfarelsen hans kan være frustrerende for omsorgspersoner og nedslående for pasienter, og noen ganger provoserer det frem sinne eller motløshet. Når misoppfatninger, hallusinasjoner og atferd som stammer fra disse blir plagsomme bør omsorgspersoner prøve å identifisere og eliminere miljømessige utløsere, og kanskje gi pekepinner eller "terapeutiske hvite løgner" som styrer pasienten ut av vanskeligheter. Legene kan foreskrive lave doser av atypiske antipsykotika, for eksempel quetiapin for psykose og agitasjon i DLL. En liten klinisk studie fant at omtrent halvparten av DLL-pasientene behandlet med lave doser av quetiapin opplevde en betydelig reduksjon i disse symptomene. Dessverre valgte flere deltakere i studien å avslutte behandlingen på grunn av bivirkninger - sterk søvnighet på dagtid eller ortostatisk hypotensjon. Endringer i timeplan eller miljø, vrangforestillinger, hallusinasjoner, misoppfatninger og søvnproblemer kan også utløse atferdsendringer. Det kan hjelpe mennesker med DLL å oppfordre til mosjon, å forenkle det visuelle miljøet, holde seg til en rutine, og unngå å forvente for mye (eller for lite) av dem. Å snakke langsomt og å holde seg til viktig informasjon forbedrer kommunikasjonen. Potensialet for visuelle misoppfatninger og hallusinasjoner, i tillegg til risikoen for brå og dramatiske svingninger i kognisjon og motorisk svekkelse, gjør at familier bør være klar over farene ved å kjøre bil når man har DLL. Epidemiologi. DLL er antatt å være den nest viktigste årsaken etter Alzheimers sykdom til demens. Nåværende anslag er at ca 60 til 75 % av diagnostisert demens er av Alzheimers og blandet (Alzheimer og vaskulær demens) type, 10 til 15 % er Lewy-legeme type, og de resterende typene av er fordelt på hele spekteret av demens, inkludert frontotemporal demens, alkoholisk demens, ren vaskulær demens osv. DLL er litt mer utbredt hos menn enn kvinner. Historikk. Frederic Lewy (1885-1950) var den første til å oppdage unormale proteinklumper ("Lewy-legeme-inneslutninger") tidlig på 1900-tallet. Demens med Lewy-legemer begynte å bli diagnostisert på midten av 1990-tallet etter oppdagelsen av Lewy-legemer i hjernebarken til en undergruppe av avdøde demens-pasienter. Fordi sykdommen nylig ble oppdaget er DLL ikke en anerkjent diagnose i DSM-IV som ble utgitt i 1994. Det er imidlertid kort omtalt i DSM-IV-TR (utgitt i 2000) under Demens som skyldes andre generelle medisinske tilstander. I 1996 foreslo et konsortium av forskere diagnostiske retningslinjer, og disse har siden blitt revidert. Slåtter fra Meldal og Orkdal, vol 1. "Slåtter fra Meldal og Orkdal, vol 1" er et musikkalbum med Sturla Eide, utgitt i 2010. Radioskygge. Radioskygge er betegnelsen på et begrenset geografisk område der kontakt med en nærliggende basestasjon eller radiosender hindres av høyt terreng. Dekningsområdet til senderen vil mer eller mindre omringe området med radioskygge. De store hovedsenderene for radio og fjernsyns-kringkasting dekker et stort geografisk område. Innen dette området vil det være flere små områder bak fjell eller i dypere daler med radioskygge. For å få dekning av signalene blir det ofte satt opp mindre frekvensomformere eller separate sendere. Dersom signalet i en radioskygge bare er litt for svakt, vil en retningsantenne på basestasjonen eller på brukerens radio kunne øke feltstyrken i radioskyggen, eller antennesignalet i radioen, slik at forbindelse likevel kan oppnås i området. I hytteområder kan mobiltelefonsignalene være for svake. En tilpasset retningsantenne på hytta (for eksempel en yagi (antenne)) for riktig frekvens, innstilt i riktig retning, kan likevel gi forbindelse for mobiltelefonen. En slik antenne vil kreve en egen antenneutgang på mobiltelefonen, noe de færreste mobiltelefoner leveres med. Ved opprettelse av sendernett for mobiltelefon, maritim VHF, nødnett, flyradiosamband, annet lukket nett, jernbanesamband etc. er det av stor viktighet å bestemme hvor sambandet virker og hvor det ikke virker. Siden det er vanskelig å forutse hvor det dannes radioskygge for en gitt senderplassering, er det ofte nødvendig å gjøre dekningsprøver ved å bevege seg i området med en radiostasjon og kartlegge hvor det er forbindelse og hvor det ikke er forbindelse. I områder med mye ledende metall i grunnen kan radiosignalene påvirkes mye slik at dekningsområder og radioskygge forandres fra det forventede. Radiosignaler med forskjellig frekvens har mindre evne til avbøyning og økende evne til reflektering med økende frekvens. Dekningsområdet og radioskyggene for en gitt senderantenneplassering kan være forskjellige for vilken frekvens som brukes. WhoNamedIt.com. Who Named It? er en engelsk-språklig ordbok med medisinske eponymer og menneskene knyttet til dem. Selv om dette er en ordbok, er mange eponymer og personer presentert i lange artikler med omfattende bibliografier. Ordboka er driftet i Norge og vedlikeholdt av medisinhistorikeren Ole Daniel Enersen. 2 legender utan penger. "2 legender utan penger" er et musikkalbum med Tommy Tee og Ken Ring, utgitt i 2004. Dette er duoens første og hittil siste plate. Rule, Britannia! Første side i en utgave fra 1890-årene. En PDF-versjon ligger «Rule, Britannia!» er en sang basert på diktet «Rule, Britannia!» av James Thomson og med musikk av Thomas Augustine Arne i 1740. Sangen var inkludert i et maskespill, "Masque of Alfred", skrevet av Thomson og David Mallet og uroppført ved Cliveden, landstedet til kronprins Fredrik (sønn av Georg II) for å feire kroningen av Georg I og fødselsdagen til prinsesse Augusta. Denne er den mest populære av alle engelske nasjonalmelodier ble første gang framført i London i 1745 og fikk umiddelbart en stor folkelig popularitet. Sangen var så kjent i sin samtid at Händel siterte den i verket "Occasional Oratorio" året etter, hvor melodien ble brukt til ordene «War shall cease, welcome peace!». I sin samtid ble ikke sangen oppfattet for å være en feiring av den faktiske, britiske posisjonen innen sjøfarten, da Storbritannia ikke «regjerte bølgene» ennå. Men i løpet av de neste to århundrene kom den britiske Royal Navy til å bli en dominerende sjømakt som forsvarte Storbritannia mot mange som av britene kunne se på som «haughty tyrants» (hovmodige tyranner) og «foreign strokes» (utenlandske slag). Den spøkefulle teksten fra midten av 1700-tallet oppnådde dermed en sentral rolle som en realistisk patriotisk skildring fram mot slutten av 1800-tallet. Melodien ble også bruk som grunnlag for et sett med variasjoner for piano av Ludwig van Beethoven (WoO 79) og er også benyttet i "Wellingtons seier", opus 91 av samme komponist. Richard Wagner skrev en konsert-ouverture på grunnlag av temaet i 1836. Johann Strauss d.e. gjenga sangen i sin helhet i valsen Huldigung der Königin Victoria von Grossbritannien (Hylning til dronning Victoria av Storbritannia), opus 103, i samme verk gjengir han også nasjonalsangen «God Save the Queen» i slutten av stykket. Også den franske organisten og komponisten Alexandre Guilmant brukte denne melodien i sin "Fantaisie sur deux mélodies anglaises for organ" opus 43. «Rule, Britannia!» blir tradisjonelt framført under BBCs Last Night of the Proms, som regel med en gjestesolist (blant dem Bryn Terfel, Thomas Hampton og Felicity Lott). Teksten. When Britain first at Heav’n’s command Arose from out the azure main; This was the charter of the land, And guardian angels sang this strain; "Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:" The nations not so blest as thee, Shall in their turns to tyrants fall; While thou shalt flourish great and free, The dread and envy of them all. "Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:" Still more majestic shalt thou rise, More dreadful from each foreign stroke; As the loud blast that tears the skies, Serves but to root thy native oak. "Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:" Thee haughty tyrants ne’er shall tame, All their attempts to bend thee down Will but arouse thy generous flame; But work their woe, and thy renown. "Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:" To thee belongs the rural reign; Thy cities shall with commerce shine; All thine shall be the subject main, And every shore it circles thine. "Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:" The Muses, still with freedom found, Shall to thy happy coast repair; Blest Isle! With matchless beauty crowned, And manly hearts to guide the fair. "Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:" Annet. "Rule Britannia" er også navnet på en roman av Daphne du Maurier. Thorvald Torgersen. Thorvald Hagbart Torgersen (født i Ski 9. juli 1862, død på Tjøme 10. juli 1943) var en norsk kunstmaler. Han tok kunstutdannelse hos Knud Bergslien 1880-82. Etter tiden hos Bergslien etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i Pultosten med Jørgen Sørensen, Edvard Munch, Halfdan Strøm og Harald Bertrand. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. I 1883 deltok han på Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum. Han hadde et Parisopphold våren 1885 og et nytt, kortere i 1889. Studerte hos Kristian Zahrtmann i København i 1892. Debut på Høstutstillingen 1883. Han stilte ut "En tigger" på Verdensutstillingen i Paris (1889) og "Myrbrending" på Verdensutstillingen i Paris (1900); ved begge anledninger fikk han "Mention honorable". Det finnes fire portrettmalerier av ham; et utført av Gustav Wentzel fra 1881 og tre av Edvard Munch, fra 1881, 1882 og 1886. 1882-portrettet eies av Nasjonalgalleriet. Torgersen bodde på Tjøme fra 1917. Hans fortrukne motiv i sene år var lekende barn på stranden. PRODA. PRODA er en selvstendig stiftelse som har som formål å tilby gratis trening for profesjonelle frilansdansere. PRODA het tidligere "Gratis Daglig Trening (GDT)", og ble opprettet i 1988 som en underenhet av det som i dag er forbundet Norske Dansekunstnere. PRODAs hovedvirksomhet foregår i Oslo, med daglige klasser for profesjonelle dansekunstnere gjennom hele året. Det er også avdelinger i Stavanger, Bergen, Trondheim, Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Norske Dansekunstnere. Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger (NoDa) ble stiftet i 1947, da under navnet "Norsk Ballett og Fridans forbund". I 1954 skiftet forbundet navn til "Norsk Ballettforbund (NBF)", og i 2002 ble dagens navn vedtatt. I 1988 ble det etablert en underenhet under forbundet kalt "Gratis Daglig Trening (GDT)". for å skaffe profesjonelle frilansdansere et bedre treningstilbud. "GDT" er i dag blitt til stiftelsen PRODA. Jostein Refsnes. Jostein Refsnes (født 2. mai 1943 i Trondheim) er en norsk industrileder og tidligere politiker (H). Han tok examen artium i 1963 og studentfagkurs ved Trondheim Økonomiske Gymnas i 1964, og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han startet sin yrkeskarrière som soussjef i reklamebyrået Holter, Young & Rubicam, hvorpå han var markedssjef ved Nobø Fabrikker i Trondheim og Stjørdal og disponent ved Norsk Teknisk Porselensfabrik i Fredrikstad. Deretter var Refsnes administrerende direktør i Høyang-Polaris AS i Moss, og etter at Høyang Polaris ble en del av Hydro-konsernet, fortsatte Refsnes innen aluminiumdivisjonen som direktør i Hydro Aluminium og senere som administrerende direktør i Hydro Seafood AS fra 1991. Han hadde forøvrig to års permisjon fra Hydro for å jobbe som administrerende direktør i nyetablerte Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening i NHO. Refsnes har innehatt en rekke sentrale verv i ulike bransjeforeninger, deriblant formann i Norges Markedsforbund, president i Nordisk Markedsforbund, hovedstyremedlem i Norges Industriforbund og hovedstyremedlem i Teknologibedriftenes Landsforening. Han var lokalpolitisk aktiv for Høyre som medlem av Stjørdal kommunestyre 1976–1978. Refsnes er medlem av Rotary fra 1976. Fele/Hardingfele, Røros/Hallingdal. "Fele/Hardingfele, Røros/Hallingdal" er et musikkalbum med Olav Luksengård Mjelva, utgitt i 2009. Dette er hans debutalbum som soloartist. Flyradio. Flyradio er vanlig betegnelse på radioutstyret og frekvensene som benyttes i kommunikasjon mellom flygere og flygeledere. Det vanligste flyradiobåndet er mellom 118 og 136 MHz. Det fungerer med AM (amplitudemodulasjon) og vertikal polarisering av signalet. Kanalbredden er 25 kHz, men de siste årene er det innført 8,330 kHz kanalseparasjon i områder med mangel på flyradiofrekvenser. a> radionavigasjonssendere. 116,60 er den aktive frekvensen og 111,10 er standby VOR frekvensen. Flyfrekvenser. Nødfrekvensen i dette båndet er 121,500 MHz. Mange typer nødpeilesendere sender på denne frekvensen. I endel miljøer brukes 123,450 MHz som en "fly til fly kanal". I Norge brukes 123,500 MHz ved mange små flyplasser som ikke har egen radiofrekvens. Det er Norges Luftsportsforbund som har konsesjon på denne frekvensen. Frekvensinnstilling på flyradioen. En flyger kan forberede turen og skrive opp de forskjellige frekvensene han kan regne med å bruke på turen, slik at han i god tid kan stille inn neste frekvens på flyradioen, som kan gjøres aktiv når han får beskjed om å skifte frekvens. På de fleste flyradioene er det slik at flygeren stiller inn en standby-frekvens uten at det påvirker den aktive frekvensen i radioen. Når han har stilt inn en ny frekvens, kan han vente og senere bytte mellom aktiv frekvens og standbyfrekvens med en egen "bytte" knapp. Han kommer fort tilbake til forrige frekvens ved å trykke bytte-knappen en gang til. Luftrom med radiofrekvens og flygeleder. Hvert luftrom, som betjenes av en flygelederarbeidsplass i flyplassenes tårn, eller i kontrollsentralene, har sin egen radiofrekvens som kan betjenes med en eller flere basestasjoner. Ved lite trafikk kan samme flygeleder få ansvar for flere slike tilgrensende luftrom, for eksempel kan flygelederen i tårnet få ansvar også for overliggende TMA / Approach eller/og for bakketrafikken ved flyplassen. Basestasjonene med slike tilgrensende frekvenser kan da eventuelt kobles sammen, slik at flygerene også hører trafikken på den andre frekvensen. I informasjon til flygere og på flykart oppgis luftrommene med ytre grenser og øvre og nedre grense for luftrommet, og tilhørende radiofrekvens. Fonetisk alfabet. På flybåndet er det utstrakt bruk av NATOs fonetiske alfabet både for å stave forkortelser på IFR-meldepunkter, flyradionavigasjonssendere, flyplasskoder, flyenes registreringsbokstaver og andre koder. Hodetelefon / haedsett. Flygerene bruker vanligvis hodetelefoner med mikrofon for dette sambandet. For småfly er hodetelefonene også hørselsvern på grunn av høyt støynivå i flyet. Mikrofonen står på en arm som er festet i hodetelefonsettet slik at mikrofonen er relativt nær munnen, men gjerne såvidt til siden for midten. Det er viktig at pusting ikke gjøres rett inn i mikrofonen siden blåsing i mikrofonen gir mye støy og mulighet for forvrengning. Hodetelefoner / haedsett som brukes i småfly regnes som flygerens personlige utstyr. De fleste småflygere har sitt eget haedsett som de bruker i alle flyene de benytter. Flyradio på kortbølge. Det er flere bånd på kortbølge som er avsatt til fly. I disse båndene kringkastes værmeldinger og værrapporter for et stort antall større flyplasser. Fly som flyr over lengre havstrekninger benytter kortbølgefrekvenser for kontakt med flygeleder, for eksempel ved "Bodø Oceanic", som er del av Bodø kontrollsentral. Kortbølge brukes kun når flyet er så langt til havs at det vanlige VHF flybåndet ikke har dekning. Siden flyene flyr høyt har de radioforbindelse på VHF mye lenger ut til havs enn skip har på maritim VHF. Flyradio på UHF. Det er også et flybånd på UHF med nødfrekvens 243 MHz. Flyradiotelefonistsertifikat. Det kreves et flyradiotelefonist- sertifikat for å bruke flyradiobåndet. Pensum til denne eksamenen er lik eksamen for Maritim VHF radiotelefonistsertifikat når det gjelder de tekniske kunnskapene og nødprosedyrer, men det inneholder også endel prosedyrer som er spesielle for flyradiosambandet. Eksamen arrangeres samtidig med eksamenene i de forskjellige fagene for flysertifikat. For personer med gyldig flysertifikat utstedes det ikke eget flyradiotelefonistsertifikat, men rettigheten til å bruke flyradio føres i flysertifikatet (Flygebesetningsertifikatet). De siste årene er det innført språkprøve på norsk og engelsk slik at språkferdighetene fremgår under samme avsnitt som gir rett til å bruke flyradio. Going Postal. Going Postal er en TV-film i to deler basert på Terry Pratchetts Skiveverdenen-bok med samme navn. Handling. Moist von Lipwig er en svindler som plutselig ser til sin forferdelse at hans talenter kan brukes til noe nyttig da han blir hovedpostmester i Ankh-Morpork postkontor. Dette er en stilling som ikke har vært besatt i årevis. Ble utgitt på DVD 2010 i England. Filmen er produsert av SkyOne, og har en totallengde på 3t 4min. Restored, Returned. "Restored, Returned" er et musikkalbum med Tord Gustavsen Emsemble, utgitt i 2009. Being There. "Being There" er et musikkalbum med Tord Gustavsen Trio, utgitt i 2007. Kina under Sommer-OL 1992. Kina under Sommer-OL 1992. 244 sportsutøvere, 117 menn og 127 kvinner fra Kina deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Der var fjerde gangen Folkerepublikken Kina deltok i et sommer-OL. De kom ble fjerde beste nasjon med seksten gull-, tjueto sølv- og seksten bronsemedaljer. Basketballspilleren Song Ligang var landets flaggbærer under åpningsseremonien. The Ground. "The Ground" er et musikkalbum med Tord Gustavsen Trio, utgitt i januar 2005. Changing Places. "Changing Places" er et musikkalbum med Tord Gustavsen Trio, utgitt i januar 2003. Dette er trioens første plate. Aire & Angels. "Aire & Angels" er et musikkalbum med Siri Gjære og Tord Gustavsen, utgitt i 1999. Dette er duoens debutalbum. Aire & Angels II. "Aire & Angels II" er et musikkalbum med Siri Gjære og Tord Gustavsen, utgitt i 2002. Sett (album). "Sett" er et musikkalbum med Tonje Unstad, utgitt i 2006. Dette er hennes første plate som soloartist. Æ ror aleina. "Æ ror aleina" er et musikkalbum med Tonje Unstad, utgitt i 2009. For dette albumet fikk hun sin første Spellemannpris under Spellemannprisen 2009. Factotum (album). "Factotum" er et musikkalbum med Kristin Asbjørnsen, utgitt i 2006. Grains (album). "Grains" er et musikkalbum med Ruben S. Gjertsen, utgitt i 2009. Dette er hans første plate. Valle de Bravo. Valle de Bravo er en landsby og en kommune i delstaten México i Mexico. Den ligger ved bredden av Avándarosjøen, 156 kilometer sørvest for Mexico by. Kommunen hadde 61 599 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 25 554 innbyggere. Landsbyen ligger rundt 2250 meter over havet, og kommunens høyeste punkt er på 3040 meter over havet. Sentrum av Valle de Bravo Valle de Bravo er et populært turistmål, takka være de landlige omgivelsene og beliggenheten bare to timers kjøring fra hovedstaden. Mange fra Mexico by har fritidsboliger i området. Paragliding er en populær idrett i Valle de Bravo, i tillegg til en rekke vannidretter. Landsbyen er omgitt av furuskog, hvor det er mange utleiehytter og gode forhold for ørretfiske. Valle de Bravo har siden 2005 hatt status som «Pueblo Mágico». På nahuatl het landsbyen opprinnelig "Temascaltepec" («Temascal-åsen»), og på mazahua het den "Pameje". På spansk ble den kalt "Valle de Temascaltepec" («Temascaltepec-dalen»), noe som skapte forvirring i forhold til den nærliggende byen Temascaltepec, så den ble hetende "El Valle", «Dalen». Seinere la man til «de Bravo», til ære for politikeren og soldaten Nicolás Bravo. En annen landsby i kommunen er Avándaro. Den befinner seg fem kilometer fra kommunens administrasjonssentrum, og er også sterkt prega av turisme og fritidsboliger. Huasca de Ocampo. Huasca de Ocampo er en landsby og en kommune i delstaten Hidalgo i Mexico. Den befinner seg i fjellene Sierra de Pachuca, 34 kilometer fra Pachuca og 16 kilometer fra Mineral del Monte, rundt 2100 meter over havet. Kommunen har 17 182 innbyggere (2010). Landsbyen het opprinnelig "Huascazaloya" på nahuatl. Tillegget «de Ocampo» er til ære for Melchor Ocampo, som bodde der i en kort periode på midten av 1800-tallet. Huasca de Ocampo ble i 2001 en av de tre første landsbyene som fikk status som «Pueblo Mágico», på grunn av den godt bevarte arkitekturen fra kolonitida og de naturskjønne omgivelsene. Blant kommunens turistattraksjoner er tradisjonelle hus og herregårder ("haciendas"), de såkalte basaltprismene, en canyon og flere fosser. Mats Paulsen. __NOTOC__ Mats Paulsen (født 1. mars 1983 i Trondheim) er bassist i det norske bandet 22. Paulsen utformet bandet fra starten av sammen med gitarist Magnus Børmark i 2008, og i 2010 ga 22 ut sitt debut-album Flux. Han har tidligere spilt gitar i Trondheimsbandet Torch, og forutenom musikken kom han til finalen i TV3s storsatsning Masterchef, og er forøvrig konditor. Andreas Kjøl Berg. Andreas Kjøl Berg (født 17. juni 1984 i Trondheim) er trommeslager i det norske bandet 22. Han har også spilt i bandene Temper og Råte. Per Kristian Trollvik. __NOTOC__ Per Kristian «Fox» Trollvik (født 1986) er vokalist i det norske bandet 22, som i 2010 ga ut sitt debut-album Flux. Trollvik synger også i elektropopbandet F.A.C.E. Ragnvald Hjerlow. Ragnvald Amandus Pedersen Hjerlow (eller "Hjerløw") (født i Christiania 20.februar 1863, død i Oslo 13. mars 1947) var en norsk kunstmaler og lærer på SHKS. Han fikk tidlig undervisning av Jacob Calmeyer, avsluttet Tegneskolen 1880 og ble deretter elev hos Knud Bergslien. Studieopphold i München 1882 og i Paris og Bretagne 1889-91. Han fikk A.C. Houens legat 1890 og 1891. I 1883 deltok han på Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum. Debut på Høstutstillingen 1883. Deltok på Verdensutstillingen i Paris 1889 og fikk der "Mention Honorable". Han var lærer ved Kristiania Borgerskole fra 1895 og overlærer ved SHKS 1908-33. Representert i Nasjonalgalleriet med "Fra mitt vindu", malt i Paris 1891. Bildet beskrives som «et solfylt og koloristisk veltruffet lite bilde» Bacalar. Bacalar (yukatansk maya: "Bakhalal") er en landsby og administrasjonssentrum i Bacalar kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den ligger om lag 40 kilometer nord for delstatshovedstaden Chetumal. Bacalar hadde 11 048 innbyggere i 2010. Landsbyen ble grunnlagt av mayaene før de spanske erobrernes ankomst. Bacalar befinner seg ved bredden av Bacalarsjøen, som er et populært turistmål. I 2006 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Cosalá. Cosalá er en by og en kommune i delstaten Sinaloa i Mexico. Den ligger 155 kilometer fra delstatshovedstaden Culiacán. Byen har en befolkning på 6 577, mens hele kommunen har 16 697 innbyggere (2010). Kommunens areal er på 2665,12 km². Cosalá kommune grenser til kommunene Culiacán, San Ignacio og Elota, og til delstaten Durango. I 2005 fikk Cosalá status som «Pueblo Mágico», fordi den reflekterer gårsdagens Mexico og har en rekke legender og historier. Shaare Zedek Medisinske Senter. Shaare Zedek Medisinske Senter (på hebraisk:: מרכז רפואי שערי צדק, Merkaz Refu’i Sha’arei Tzedek. Navnet betyr «rettferdighetens porter») er et større sykehus i Jerusalem, Israel. Historie. Shaare Zedek var det første store sykehuset i Jerusalem og er i dag byens hurtigst voksende sykehus og det eneste større medisinske anlegg i bykjernen. Sykehuset ble opprinnelig bygget på Jaffa Road, 3 kilometer utenfor Gamlebyen etter samtykke fra de osmanske tyrkerne på 1890-tallet. Selve byggingen ble gjort mulig gjennom finansiering fra europeiske givere. Åpningsseremonien fant sted den 27. januar 1902. Fra begynnelsen av og frem til 1947 var Dr Moshe Wallach direktør. Schwester Selma bodde på sykehuset og tok seg av forlatte barn. På 1970-tallet ble det bygget et nytt sykehusanlegg i Bayit VeGan. Det nye sykehuset ble innviet i 1980. Fasiliteter. Shaare Zedek er lokalisert i et område på 47.000 kvadratmeter mellom nabolagene Bayit VeGan mot sør, Ramat Beit HaKerem mot nord og Herzl-fjellet mot sørvest Jerusalem. Sykehuset har 500 senger og behandler 300.000 pasienter årlig ved sin poliklinikk. Da terroristangrepene i Jerusalem nådde sitt høydepunkt mellom 2001 og 2004, behandlet Shaare Zedek flere ofre enn noe annet sykehus i Israel. Sykehusets traumaenhet, som befinner seg i Weinstock-avdelingen for akuttmedisin i etasjen dedikert Fanya Gottesfeld Heller, er blitt en modell for akuttmedisin og håndtering av storskala masseulykker. Sykehusområdet sto ferdig i 1979. Det består av ti sammenkoblede bygninger med en sentral bygningskonstruksjon på ti etasjer som huser avdelingene med liggepasienter. De tre nederste etasjer er under bakkenivå og er lagt til rette for fortsatt sykehusdrift selv under en krig med fare for rakettangrep. Avdelingen for akuttmedisin, Wohl-anlegget for kirurgi innviet i 2010, apoteket og et bygningsareal til kritiske forsyninger er alle lokalisert i denne undergrunnsdelen av sykehuset. Resten av sykehusanlegget kan evakuere hit om nødvendig. Shaare Zedek er velkjent for sitt storstilte dekontamineringsanlegg (desinfiseringsanlegg) som kan iverksettes i tilfelle terroristangrep. Sykehuset fungerer som et akuttanlegg for stor-Jerusalem i tilfelle kjemisk krigføring. Shaare Zedeks dekontamineringsanlegg har vært en inspirasjon for et sammenlignbart anlegg med hensyn til viktighet og størrelse, nemlig New York Downtown Hospital i USA. Administrasjon. Shaare Zedek er et privat sykehus som er avhengig av pengeinnsamlinger. Professor Jonathan Halevy er sykehusets direktør. Sykehuset har informasjonskontorer i ti land, blant disse er England og USA. Det er interessant å merke seg at en høy prosentandel av sykehusets leger og andre stabsfunksjoner er immigranter, spesielt fra engelsktalende land. Det faktum at sykehuset behandler et høyt antall amerikanske pasienter har gjort det berettiget til å motta midler via USAID. Wohl-anlegget for kirurgi. I juni 2007 begynte Shaare Zedek flere store utvidelser av det eksisterende anlegg, inklusive en storrenovering av kirurgianlegget, som går under navnet Wohl-anlegget for kirurgi. Enheten blir fordelt over to etasjer ved sykehusets avdeling under bakkenivå. Per i dag er denne enhet lokalisert i kun én etasje, – annen etasje. Wilf barnesykehus. Shaare Zedek holder på å bygge ut en atskilt enhet for barn som blir hetende Wilf barnesykehus hvilket skal samle de ulike pediatriske avdelinger. Denne avdeling skal fordeles over to etasjer i hovedsykehuset. En del av Wilf barnesykehus er Glaubach-avdelingen for pediatrisk akuttmedisin. Det inneholder en pediatrisk akuttenhet, samt avdelinger for pediatrisk nevrologi (nervesykdommer), kardiologi (hjertesykdommer), urologi (urinveissykdommer), nefrologi (nyresykdommer), revmatologi (revmatiske sykdommer), pulmonologi (lungesykdommer), hematologi (blodsykdommer), gastroenterologi (fordøyelsessykdommer), smittsomme sykdommer og neantologi (legebehandling av nyfødte). Andre enheter ved sykehuset som tilbyr konsultasjon og behandling av pediatriske pasienter omfatter oftalmologi (øyelidelser), øre, nese og hals, psykiatri, ortopedi (behandling av brudd og andre skader på bevegelsesapparatet) og nevropsykologi (anvendelsen av psykologiske metoder i behandling av skader i sentralnervesystemet og som har medført kognitive vansker). Wilf kvinneklinikk. Den tredje fødselsavdeling ble åpnet i mars 2009. Månedlig fødes i snitt vel 1000 barn ved sykehuset. Dette tallet er høyere enn samtlige sykehus i Jerusalem kombinert. Senteret omfatter flere enn 100 fødesenger. Jesselson hjertesenter. Hele tiende etasje ved sykehuset er blitt omdannet til Jesselson hjertesenter, som kombinerer kardiologi og lunge- og hjertekirurgi. I 2008 var dette Israels første sykehus som erstattet hjerteklaffer via hjertekateterisering. Shaare Zedeks akuttavdeling er den travleste i hele Jerusalem. Den er i stand til å håndtere alle slags akuttilfeller med unntak av de som innebærer nevrokirurgi. Avdelingen omfatter Kennedy Leigh trauma- og gjenopplivningssenteret. Det omfatter en observasjons- og kortoppholdspost med 14 senger, samt en brystsmertepost med 5 senger. Den nye avdeling som åpnet like over tusenårsskiftet er mer enn tre ganger så stor som den forrige. I 2006 behandlet avdelingen omkring 60.000 pasienter. Ortopediavdelingen. Denne avdeling omfatter atskilte seksjoner for behandling av ryggraden, artroskopi (kikkehullsoperasjoner), håndkirurgi, leddrekonstruksjon, samt fot- og ankelpleie. Totalt finnes det 14 ortopediske kirurger som utgjør avdelingens kjernestab, som tar imot pasienter fra hele landet. Spesialavdelinger. Sykehuset har flere spesialiserte avdelinger for spesifikke sykdommer, nemlig Gauchers sykdom (arvelig feil i genet som koder for det enzymet som bryter ned et spesielt fettstoff) og cystisk fibrose. Amerikansk Samoas herrelandslag i fotball. Amerikansk Samoas herrelandslag i fotball representerer Amerikansk Samoa i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Football Federation American Samoa. På grunn av landets lave befolkningstall, samt at amerikansk fotball, basketball og baseball er populære sporter her, regnes dette laget som et av de svakeste i verden. De ligger på delt sisteplass på FIFAs ranking, med 0 poeng, og har også det største tapet i internasjonal fotball som er registrert, da de tapte 31-0 for i 2001. De har vunnet vunnet en FIFA-godkjent kamp det var i 2011 da de slo 2-1, de har i tillegg en seier mot i gruppespillet i South Pacific Games 1983. De vant denne kampen 3-0, men endte sist i sin gruppe i dette mesterskapet. Bomtur til jorda. "Bomtur til jorda" er andrealbumet til Bodø-bandet Kråkesølv. Albumet ble spilt inn i Bigbangs Grand Sport Studio med Øystein Greni som produsent og gitt ut 22. november 2010 på Grand Sport Records. For albumet vant Kråkesølv Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Trådnøsting. "Trådnøsting" er et musikkalbum med Kråkesølv, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 2009 i klassene popgruppe og årets nykommer. Alex Haley. Alexander Murray Palmer Haley (født 11. august 1921 i Ithaca i New York, død 10. februar 1992 i Seattle i Washington) var en amerikansk forfatter. Han ble født i Ithaca, New York, men bodde i fem år av sin oppvekst i Tennessee. Han tjenestegjorde i tjuve år innen den amerikanske kystvakten. Fra 1959 var han frilansjournalist. Haley var gift tre ganger. I 1992 døde han av et hjerteinfarkt. "Røtter" ("Roots") er hans mest kjente bok, der han skildrer sin slekts historie fra stamfaren Kunta Kinte som kom til Amerika som slave fra Gambia og hans etterkommer fram til og med ham selv. Han hjalp også Nation of Islam-lederen Malcolm X å skrive sin selvbiografi. Etter at Malcolm X hadde blitt myrdet skrev han ferdig biografien sammen med Malcolms hustru Betty Shabazz. Chandu. Chandu er kallenavnet som ble benyttet i den orientalske opiumshandelen om det opiumsekstrakt som var nødvendig for å kunne røke det narkotiske stoffet. Chandu ble produsert ved å koke visse grader av indisk opium i vann og så filtrere løsningen, for så å koke det igjen til det fikk en tykk sirupslignende konsistens. Ikke alle typer opium egnet seg for denne prosessen; for eksempel benyttet man ikke den såkalte "akbari", som var for tørr og derfor ikke oppløste seg nok ved koking. Stompin' Feet. "Stompin' Feet" er et musikkalbum med Julie Dahle Aagård, utgitt i 2009. Dette er hennes første plate som soloartist. Aud Valborg Tønnessen. Aud Valborg Tønnessen (født 1964) er en norsk professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun er spesialist på norsk kirkehistorie og kirkelig bistandsarbeid. Tønnessen har hovedfag i kirkehistorie fra 1991 og i 2000 ble hun dr. theol. ved Universitetet i Oslo. Cast Anchor EP. "Cast Anchor" er en musikk-EP med Hanne Hukkelberg, utgitt i 2003. De to siste låtene er liveopptak. Little Things. "Little Things" er et musikkalbum med Hanne Hukkelberg, utgitt i 2004. Dette er hennes debutalbum og albumet ble utgitt på nytt i 2007. Rykestrasse 68. "Rykestrasse 68" er et musikkalbum med Hanne Hukkelberg, utgitt i 2006. Blood from a Stone. "Blood from a Stone" er et musikkalbum med Hanne Hukkelberg, utgitt i 2009. Crispin og Crispinian. De hellige brødrene Crispin og Crispinian ble født innen den romerske adelen, men de to tvillingbrødrene måtte flykte fra Roma på grunn av deres kristne tro. De skal sammen med sønnen til en romersk senator ha kommet til byen Noviodunum (nå Soissons) i Nord-Frankrike for å forkynne det kristne budskapet for gallerne. De arbeidet som skomakere om natten for å tjenes til livets opphold. Deres arbeid som forskynnere skal ha tiltrukket seg oppmerksomheten til den romerske prefekten i Gallia, Rictius Varus, og dette var på den tiden da keiser Maximian satte igang omfattende kristendomsforfølgelse. Varus skal ha fått brødrene arrestert, torturert og henrettet ved halshogging. Brødrene feires særlig lokalt i Soissons-området, hvor det allerede på 500-tallet fantes en kirke til deres ære. Deres festdag er fastsatt til 25. oktober, og er i den anglikanske bønneboken Book of Common Prayer kalt "Black Letter Saints' Day" og dagen feires i mange kirker i Den engelske kirke. Petter Amundsen. Petter Amundsen (født 29. juli 1962) bor i Oslo, og er organist i Holmenkollen kapell og amatørkryptograf. Han kom i 2002 over det han mener er et kodesystem i William Shakespeares førstefolio og ble en «Baconianer», dvs en som mener det er Sir Francis Bacon og hans nevø Sir Henry Neville og det hemmelige brorskapet Rosenkorsordenen, eller Rosenkreutzerne, som står bak og er de virkelige forfatterne av Shakespeares verker. Bevisene fører han gjennom en rekke meldinger, tegn og symboler han kan vise ligger skjult i verkene. Det kreves bred kunnskap i bl.a. geometri, matematikk, litteratur, historie, trykkekunst, kryptografi, astronomi og symboler som er kjent innenfor frimurerorganisasjonen for å kunne se disse meldingene som er skrevet i koder. Eksempler er bl.a. 3:4:5-triangler, pentagrammer og Livets tre som han finner gjentatte ganger. Han har selv uttalt; Uten min kjennskap til frimurerne hadde jeg ikke kunnet kjenne igjen dette. Hans funn er veldokumenterte og blir støttet av stadig flere eksperter i de forskjellige fagkrets. En av de som støtter Petter Amundsen 100% er Jola Sigmond som har en av verdens høyeste IQ, 192. Petter Amundsen er pr. 2012 tilknyttet den norske frimurerordenen som passivt medlem. Oak Island. Etterhvert som Amundsen kom lengre og dypere inn i de omfattende meldinger, oppdaget han noe som nærmest satte i skyggen erkjennelsen av at forfatterne av verkene måtte være Sir Francis Bacon og Sir Henry Neville. Den fantastiske historien som han kunne nøste opp forteller retningslinjene for å finne en ualminnelig skatt som Rosenkreutzerne skal ha gjemt på Oak Island tidligere kjent som en skatteøy, på Nova Scotia. Kanadiske myndigheter er nå blitt kontaktet og anmodet om å sette i gang forsvarlig utredninger av det som ser ut til å være en dyp sjakt under et lite tjern som ligger på privat eiendom. TV- og filmproduksjon. I 2009 kom TV-serien "Shakespeares skjulte koder" ut. Serien består av fire episoder og omhandler det samme som boken. Her får seerne bli med Amundsen til skatteøya Oak Island utenfor og se Amundsen duellere med den britiske Shakespeare-eksperten Stanley Wells som kaller Amundsens teori for en intellektuell lek. Den 13. april 2012 hadde filmen om Petter Amundsens funn gjennom ti års forskning, "Shakespeares Skjulte Sannhet", premiere i en rekke norske byer. I Oslo var det en rekke gjester som overvar premieren på Gimle kino. Tilstede, foruten Amundsen, var regissør Jørgen Friberg, produsent Kjell Eriksen, Jola Sigmond, som også er med i filmen, og den britiske historikeren Robert Crumpton som i filmen opptrer som "djevelens advokat". Filmen skal vises på 40 kinoer i Storbritannia i sommer. Utgivelser. I et samarbeid med forfatter Erlend Loe ga Amundsen i 2006 ut boke, "Organisten". I boken står det om Amundsens kodefunn, teknikker og fremgangsmåter. I 2012 kom det ut en ny Kindle-bok skrevet av Petter Amundsen. Kunta Kinte. Kunta Kinte født 1750 i Juffure i Gambia, død 1810. Kunta Kinte er en av hovedpersoneene i boken "Røtter", som i 1977 også ble en TV-serie, og stamfar til forfatteren Alex Haley. Han blir fanget av slavehandlere 1767 og ble skipet til USA for å arbeide som slave på en plantasje. Boken "Røtter" har fått tittelen sin etter at Alex Haley fulgte Kunta Kinte og hans etterkommere i flere slektsledd. Slektstreet. Noen har to etternavn siden de tilhørte flere ulike slaveeier. Kassittisk. Kassittisk var et språk som ble talt av kassittene i det nordlige Mesopotamia fra omkring det 18. frem til det 14. århundre f. Kr. Fra det 16. århundre, ble Babylon regjert av konger av kassittisk opprinnelse, frem til det 12. århundre da de ble styrtet av elamittene. Kassittene i den babylonske staten benyttet for det meste det akkadiske språket. Restene etter det kassittiske språket er sparsommelige. En kort kassittisk-akkadisk ordbok inneholder ord om landbruk og tekniske ting, navn på farger, etc., lister over egennavn, navn på guder og navn på hester. Mangelen på kassittiske tekster gjør det for øyeblikket umulig å rekonstruere den kassittiske grammatikken. Det genetiske slektskapet til det kassittiske språket er uklart. Det var verken semittisk, sumerisk eller indo-europeisk, og slektskapet med elamittisk er tvilsomt. Morfemene er ikke kjent. Ordene "buri" (leder) og "burna" (beskyttet) har trolig samme rot. Olssundet bru. Olssundet bru er en fritt frambygg-bro over Olssundet fra Langøyna til Brattholmen på fylkesvei 365. Broen er 286 m lang. Broen har bare ett kjørefelt, men den har møteplass i begge ender. Broen fikk sammen med fylkesveien «Vakre vegers pris» i 2006. Ricercar. Ricercar (it. "ricercare", lete/søke) er en instrumentalkomposisjon overveiende for lutt eller tangentintrumenter (særlig orgel) fra senrenessansen og (hovedsakelig) tidlig barokk. Ricercari regnes som en direkte forgjenger til fugeformen. "Ricercar" betyr å «lete opp» og mange ricercari fungerer som forspill der funksjonen er å ta fram det neste stykkets toneart eller modalitet. Ricercari kan minne om fantasier eller toccataer og er påvirket av motetteformen. De består av en løst sammensatt rekke gjennomføringsdeler med hvert sitt hovedtema. I tidens løp ble antall temaer redusert slik at ricercarformen tilslutt gled sømløst over i fugeformen. Bloody Kisses. "Bloody Kisses" er det tredje studioalbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet var gjennombruddsalbumet for bandet, og var det første albumet på Roadrunner Records som solgte til gull og platinaplate. Sporene «Kill All the White People» og «We Hate Everyone» ble skrevet for å latterliggjøre ryktene om at bandet var rasistisk. Disse sporene er ikke med på den senere digipac-utgivelsen, da de ikke står i samme stil som resten av albumet. Den bestselgende singelen fra albumet er «Black No.1 (Little Miss Scare-All)» som handler om Goth-subkulturen. Albumet inneholder også sporet «Summer Breeze» som er en coverlåt av Seals and Crofts. Den blir fremførst som en doom metal-låt, noe som ble et kjennetegn for bandet ettervert. I tillegg til digipac-utgivelsen ble albumet utgitt på nytt i 5. mai 2009 som «Top Shelf Edition» med en bonus-CD. Dynastisk ekteskap. Et dynastisk ekteskap er et ekteskap som er inngått i overensstemmelse med huslover, dvs. særskilte regler som gjelder i en bestemt slekt, særlig kongelige og høyadelige slekter. Et typisk vilkår for å inngå et dynastisk ekteskap, altså et ekteskap fullt anerkjent av slekten, vil være at slektens hovedmann (overhode) har gitt tillatelse til det. I mange monarkier gjelder det fortsatt særlige regler for ekteskap inngått av medlemmer av kongefamilien, i noen tilfeller også for et stort antall etterkommere av kongefamilien. I f.eks. Storbritannia har alle etterkommere etter Sophia av Hannover arverett til tronen, men for å beholde denne arveretten må de ha monarkens tillatelse til å inngå ekteskap. Huslover kan også finnes i familier som ikke er regjerende kongehus, både tidligere kongehus og mange adelige (særlig høyadelige) familier i Europa holder seg med huslover. I tidligere tider kunne disse lovene ha en offisiell status, men i de fleste tilfeller er de i dag private lover som medlemmene av familiene det gjelder følger av ren tradisjon. Hvis ekteskapet ikke ble regnet som likebyrdig var det før vanlig å inngå morganatisk ekteskap, en type ekteskap som anerkjennes som ekteskap, men som ikke gir (normalt) hustruen eller barna de rettigheter som ville fulgt av et dynastisk ekteskap med tanke på f.eks. offisiell posisjon, titler eller arv. Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg. Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg Georg Wilhelm (26. januar 1624, Herzberg am Hartz – 28. august 1705, Wienhausen) var hertug av Braunschweig-Lüneburg. Han var først regent over fyrstedømmet Calenberg, en underdeling av hertugdømmet, deretter over Lüneburg-delen. I 1689 overtok han hertugdømmet Sachsen-Lauenburg. Georg Wilhelm var Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburgs andre sønn. I 1648 mottok han Calenberg fra sin eldre bror, Christian Ludwig da Christian Ludwig arva Lüneburg. Etter Christian Ludwigs død i 1665 arva Georg Wilhelm Lüneburg, og gav Calenberg til sin bror, Johann Friedrich. Georg Wilhelm forblei lenge ugift, men han hadde et sterkt ønske om å forbedre statusen til elskerinna Eleanor, grevinne av Wilhelmsburg, og deres datter Sophie Dorothea. Dette var vanskelig å håndtere for hans slektninger ettersom denne prosessen trua samlinga av Lüneburgområdene. Det var med andre ord problematisk at han hadde familie, for med det hadde han også mulige arvinger. Dette problemet løste seg i 1682 da dattera gifta seg med hans nevø, Georg Ludwig (som seinere blei kong Georg I av Storbritannia), sønn av Georg Williams yngre bror hertug Ernst August, som blei kurfyrste i 1692. Da Julius Frans, hertug av Sachsen-Lauenburg døde i 1689 etterlot han seg to døtre, Anna Maria Francisca og Maria Francisca Sibylla Augusta. Likevel krevde Georg Wilhelm retten til trona. Faren hadde sørga for å lovliggjøre kvinnelig suksesjon i Sachsen-Lauenburg, men Georg Wilhelm invaderte enkelt nok hertugdømmet med sine tropper, og det dermed umulig for Anna Maria Francisca å overta tronen. Også andre monarkien krevde å komme i besittelse av tronen, noe som resulterte i en konflikt som omfatta nabostatene, hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin og dansk Holstein, i tillegg til de fem ascanisk-styrte fyrstedømmene av Anhalt, kurfyrstedømmet Sachsen, som hadde etterfulgt de saksisk-wittenbergske ascanerne i 1422, Sverige og Brandenburg. Selv om situasjonen viste seg å være anspent var det bare Georg Wilhelm og hertug Christian V av Holstein (også dansk konge) som hadde en stående armé under seg. Den 6. oktober 1693 blei de involverte enige om at Georg Wilhelm, som uansett vedtak var de-facto regent av store deler av Sachsen-Lauenburg, skulle være statsoverhode i en personalunion. Keiser Leopold I kunne ikke anerkjenne dette vedtaket. Han erklærte den saksisk-lauenburgske eksklaven Hadeln, som Georg Wilhelm ikke hadde okkupert, keiserlig eiendom. Leopold gikk aldri så langt at han erobra Sachsen-Lauenburg for så å innsette den legitime arvingen. Først under Leopolds sønn, keiser Karl VI, blei overtakelsen (i 1728) erklært lovlig. Da var det Georg Wilhelms andre etterfølger, kurfyrst Georg II August av Hannover (også britisk konge) som regjerte. Hadeln forble keiserlig eiendom inntil 1731, da også dette området tilfalt Georg August. Sentrallås. En animert fremstilling av sentrallåsens funksjonsvis Sentrallås er en elektronisk innretning som stenger og åpner en rekke låser i kjøretøy e.l. som reaksjon på et elektronisk signal, ofte fra en fjernstyringsenhet. Dørlåser (også kjent som elektriske dørlåser eller sentrallås) lar føreren eller passasjeren låse opp alle dørene på en bil eller lastebil, ved å trykke på en fjernkontroll-knapp eller vri på en nøkkelbryter. Sentrallås ble introdusert på det luksuriøse Scripps-Booth i 1914, men ble ikke vanlig på luksusbiler før Packard gjeninnførte den i 1956. Nesten hver eneste bilmodell i dag tilbyr denne funksjonen som standardutstyr. Tidlig systemer låste opp og stengte bare den enkelte bildør. Mange biler i dag har også systemer som kan låse opp bagasjerommet og drivstoffdekselet. Det er også vanlig på moderne biler at sentrallåsen(stenges) aktiveres automatisk når bilen settes i gir eller når man når en viss hastighet. Automatisk opplåsing når bilen er parkert er vanligvis også med på slike systemer. Kong Henrik V. Tittelsiden på førsteutgivelsen fra 1600 Kong Henrik V (engelsk "The Chronicle History of Henry the Fifth ", antakelig skrevet i 1599 er et historisk skuespill av William Shakespeare som dramatiserer regimet til kong Henrik V av England (konge i årene 1413–1422), og fokuserer særlig på hendelsene umiddelbart før og etter Slaget ved Agincourt i 1415 under Hundreårskrigen Kilder. Shakespeares hovedkilde for "Kong Henrik V", som for de fleste av hans historiske verker, var "Chronicles" av Raphael Holinshed. Han brukte den andre utgaven fra 1587 som har en "terminus ad quem" for stykket. Han kan også ha brukt Edward Halls "The Union of the Two Illustrious Families of Lancaster and York" og forslere har framsatt teorier om at Shakespeare var kjent med Samuel Daniel dikt om Rosekrigene. Dato og tekst. Stykket eksisterte i 1600 ettersom det ble registret 14. august 1600 i registeret til "Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers" og slik registret med Shakespeares opphavsrett. Det ble første gang trykket og utgitt i "Første folio" mot slutten av i 1600. Rolleliste. "En del av navnene i Shakespeares omforming skiller seg fra de historiske skikkelser, men de lenkes uansett til de reelle figurene." Handlingsgang. Engelsk renessanseteater brukte ikke kulisser eller noen andre sceneeffekter. Vanskelighetene med å fremstille store slag og skiftende scener på en fast scene. Scenebeskrivelsene og deler av den ytre handlingen måtte derfor ropes ut av en skuespiller (som en forteller) og publikum måtte selv gjennom sin fantasi forestille seg hvordan det kunne se ut. I dette stykket var det særlige utfordringer, særlig ved at det åpner med at den engelske flåten skal forlate England for å reise til Frankrike og har med den virkelig hendelsen hvor jarlen av Cambridge og to andre medsammensvorne hadde planlagt å ta livet av Henrik V i Southampton. Måten Henrik avslørte attentatet og hans nådeløse behandling av kuppmakerne gir en indikasjon på hvordan han hadde endret seg fra tidligere stykker hvor han har opptrådt. Som i så mange andre av Shakespeares drama, er det også i dette stykket en rekke mindre, komiske karakterer hvor deres aktiviteter kan stå i kontrast til stykkets handling eller kommentere dette. I dette stykket er dette hovedsakelig soldater i Henriks hær, blant dem karakterene Pistol, Nym og Bardolph, og hæren inkluderer også en skotte, ire, en engelskmann og karakteren Fluellen, som er en komisk framstilling av en stereotypisk walisisk soldat, og hvor navnet er det typiske walisiske navnet Llywelyn uttalt fonetisk bakllengs. Stykket nevner også så vidt Falstaffs død som var en venn av Henrik V i stykket Kong Henrik IV. Etter seieren ved Agincourt, prøver Henrik å bli forlovet med den franske prinsessen Katherine av Valois. Dette framstøtet ender med at den franske kongen godtar Henrik som sin tronarving og ber for den franske dronningen «that English may as French, French Englishmen, receive each other, God speak this Amen». Men før teppefall, kommer igjen fortelleren for en siste gang og minner publikum om den de omskiftende og urolige tidene som skulle komme under kong Henrik VI. Filmatiseringer. Faksimile av den første siden av Kong Henrik V fra den første folio, utgitt i 1623 Stykket er filmatisert to ganger, første gang kom filmen under andre verdenskrig i forkant av Invasjonen i Nordmandie i 1944. Denne ble regissert av Laurence Olivier og med ham selv i tittelrollen. Denne filmen kan betraktes som et patriotisk bidrag til krigsmoralen under krigen. Andre filmatisering kom i 1989, med Kenneth Branagh som regissør og i tittelrollen. Denne filmen gir et mer realistisk bilde av situasjonen under slaget ved Agincourt. Brattholmsundet bru. Brattholmsundet bru er en bjelkebro over Brattholmsundet fra Brattholmen til Vardøy på fylkesvei 365. Broen er 60 m lang. Brattholmsundet bru har bare ett kjørefelt, men den har møteplass før og etter brua. Brua fikk sammen med fylkesveien Vakre vegers pris 2006. Guriøyna bru. Guriøyna bru er en bjelkebro over Åsgarden fra Vardøy til Søre Guriøyna på fylkesvei 365. Broen er 32 m lang. Guriøyna bru har bare ett kjørefelt. Brua fikk sammen med fylkesveien Vakre vegers pris 2006. Kaprise. Kaprise, også "capriccio" eller "caprice", er et musikkstykke holdt i en temmelig fri form og med en livlig karakter. En typisk kaprise er gjerne hurtig, intens og ofte virtuos. En rekke ulike stykker har fått betegnelsen: i barokken var det ofte snakk om korte klaviaturstykker, for eksempel av Girolamo Frescobaldi, og J.S. Bach avsluttet "Partita i c-moll BWV 826" med en capriccio som tross tittelen er et stykke med tett kontrapunktikk der Bach systematisk utforsker det livlige, nesten humoristiske temaet. Richard Strauss skrev operaen "Capriccio" (uroppført 28. oktober 1942 i München). Eksterne lenker. fra J.S. Bachs "Partita i c-moll BWV 826" Paul Theroux. Paul Edward Theroux (født 10. april 1941 i Medford, Massachusetts) er en amerikansk forfatter, kjent for reiseskildringer og romaner: Best kjent er kanskje "The Great Railway Bazaar" (1975), men han har også skrevet en rekke skjønnlitterære verk, hvorav blant annet "The Mosquito Coast" (Moskitokysten på norsk) er blitt til filmen med samme navn. For denne romanen fikk han i 1981 James Tait Black Memorial Prize. I flere år var Theroux bosatt i London, England. Blant forfattere han er påvirket av finner vi Henry James, V. S. Naipaul, Graham Greene, Anthony Trollope og Joseph Conrad. Biografi. Theroux vokste opp i fødebyen Medford, Massachusetts. Foreldrene var katolikker moren Anne (født Dittami) var av italiensk-amerikansk avstamning, mens faren, Albert Eugene Theroux, var fransk-kanadier. Som gutt var han speider. Etter å ha fullført utdanning ved University of Massachusetts i Amherst, gikk han inn i det amerikanske "Peace Corpse" (En søsterorganisasjon til Fredskorpset) som engelsklærer i Malawi fra 1963 til 1965. Under oppholdet hjalp han en opposisjonspolitiker å flykte fra diktatoren Hastings Banda til Uganda, noe som førte til at han ble erklært som "persona non grata" og kastet ut av Malawi og av Fredskorpset. Han flyttet deretter til Uganda og Makerere University, hvor han også skrev for magasinet Transition. Ved Makerere, startet også Theroux’ 30 år lange vennskap med forfatteren V. S. Naipaul, then a visiting scholar at the university. I de påfølgende årene flyttet han en del rundt med familien: hustru Anne Castle og etter hvert to barn Marcel Theroux og Louis Theroux: Singapore, Dorset i England, og South London. I 1993 ble han skilt fra Anne Castle. Siden 1995 har Theroux vært gift med Sheila Donnelly. Han bor for tiden vekselvis på Hawaii og Cape Cod, Massachusetts, U.S.A. Thomas Erpingham. Thomas Erpingham (født 1357, død 1428) var en engelsk ridder som særlig er kjent ved at han hadde kommandoen over de engelske langbueskytterne under slaget ved Agincourt i 1415. Han er udødeliggjort gjennom William Shakespeares skuespill "Kong Henrik V", men det er særlig gjennom hans lange og lojale tjeneste til John av Gaunt, Henrik IV og Henrik V at hans bidrag til å etablere Huset Lancaster på den engelske tronen at hans historiske bidrag primært ligger. Men det er hans lange og lojale tjeneste for John av Gaunt, Henrik IV og Henrik V som la grunnlaget for etableringen av Huset Lancaster på den engelske tronen som er hans viktigste historiske bedrag. hans militær karriere strakk seg over nesten 50 år, og brakte ham til Frankrike under Hundreårskrigen, til Spania, til Skottland mot skottene, til Preussen med kamper mot Den tyske orden, og til Det hellige land. Han startet karrieren med å tjenestegjøre i Aquitaine under hertugen av Aquitaine, Edward, den svarte prinsen i 1368, og endte med hans innsats under slaget ved Agincourt i 1415. Etter å ha kjempet med Henrik IV i Preussen i 1392, fulgte han Henrik IV på en reise gjennom Europa til Jerusalem. På denne reisen fikk han i Italia tak i stoffet til messehaglen som nå er utstilt i Victoria and Albert Museum. I 1399 ble han utnevnt til Lord Chamberlain. Etter at han ble tildelt Hosebåndsordenen og senere medlem av Det kongelige råd, har Lord Chamberlain har alltid hatt adelig rang. Samme år ble han utnevnt til Lord Warden of the Cinque Ports, et verv han innehadde i de følgende ti årene. Selv om han mest er kjent for sin militære innsats, deltok han også i tidens debatt, og støttet John Wyclifs reformarbeid av Bibelen. Han var en stor bidragsyter til byen Norwich og fikk bygget en inngang som bærer hans navn inn til byens katedral fra til tilhørende bygningene. Han ligger begravet på nordsiden av katedralens kor. Canadas herrelandslag i fotball. Canadas herrelandslag i fotball har som sine fremste meritter seier i CONCACAF-mesterskapet 1985 og CONCACAF Gold Cup 2000, samt deltakelse i VM i fotball 1986 i Mexico, hvor de ble slått ut etter gruppespillet. De vant også fotballturneringen under Sommer-OL 1904, da fotball var oppvisningsgren. BMO Field i Toronto er den nåværende nasjonalarenaen. Historie. Canadas fotballforbund ble grunnlagt 24. mai 1912 ved en sammenslåing av forskjellige regionale forbund. De er medlem av FIFA og CONCACAF. Canada spilte sin første landskamp 28. november 1885 i Newark, New Jersey, USA, hvor ble beseiret med 1-0. Fram til midten av 1970-tallet kunne det dog ofte gå flere år mellom hver gang laget spilte landskamper. Før den tid ble laget bare satt sammen i forbindelse med turnéer eller kvalifiseringskamper. I kvalifiseringen til VM i Mexico 1986 tok de seg til sluttrunden og vant gruppen ubeseiret foran og. Under VM i Mexico 1986 endte Canada med tre strake tap mot (0-1), (0-2) og (0-2). I kvalifiseringen til VM 2006 i Tyskland tok Canada seg til andre runde, men endte sist i sin gruppe etter Costa Rica, og Honduras. I kvalifiseringen til VM 2010 i Sør-Afrika tok Canada seg til andre runde, men endte sist i sin gruppe etter Honduras, og. Canada har to seire i CONCACAF Gold Cup i henholdsvis 1985 og 2000. I sistnevnte mesterskap tok Canada seg videre fra første runde etter loddtrekning mot, men slo senere ut og på vei til finalen mot, som Canada vant med 2-0. North American Nations Cup. Canada vant turneringen i 1990 etter 2-1 mot Mexico og 1-0 mot USA. Eksterne lenker. Fotball David Brand. David Brand (født 19. august 1978 i Manchester) er en fotballtrener, som har vært landslagstrener for Samoas herrelandslag i fotball, men som har vært landslagstrener for Amerikansk Samoas herrelandslag i fotball siden 2007. Brand ledet Amerikansk Samoa sitt landslag i kvalifiseringen til VM i fotball 2010. Laget fikk ingen poeng, etter tap 4-0 mot Tonga, 15-0 mot Vanuatu, 7-0 mot sitt tidligere lag Samoa, og 12-1 mot Salomoøyene. Ramin Ott scorte lagets eneste mål på straffespark i det 55. minutt mot Salomonøyene, til stillingen 5-1. Han har også tidligere vært trener for Wigan Athletic FC NG3. NG3 (Naugthy Girls Three) var en svensk popgruppe som besto av Linda Karlsson, Andrea Quinteros og Malin Olsson. As Nasty As We Wanna Be. "As Nasty As We Wanna Be" er det eneste musikkalbumet fra den svenske gruppen NG3, utgitt i 2002. Songs from a Solitary Home. "Songs from a Solitary Home" er det andre studioalbumet til det norske rockebandet Major Parkinson, og ble utgitt 13. september 2010. Luigi Legnani. Luigi Rinaldo Legnani (* 7. november 1790 i Ferrara; † 5. august 1877 i Ravenna) var en italiensk sanger, gitarist og komponist. Legnani sang operapartier i Ravennas gamle teater allerede som 17-åring, og holdt gitarkonserter der i 1816 og senere også i Milano. I 1819 var Legnani ett år i Wien som gitarist. I 1835 traff han Paganini i Genova og opptrådte sammen med ham i felleskonserter (en annonse for en konsert i Torinos Corignano-teater 9. juni 1837 er bevart). Legnani er kanskje best kjent for sine 36 capricci for gitar, som inneholder stykker i alle dur- og molltonearter, og sannsynligvis ble inspirert av Paganinis 24 capricci for fiolin. Legnanis opustall kom opp i 250 og blant dem finner man et rikt spekter solo- og kammermusikkverk for gitar. AS Alfanor kassetten. "AS Alfanor kassetten" er en musikk-kassett med diverse artister, deriblant Vazelina Bilopphøggers, Creation, New Jordal Swingers, Abel, Ketil Stokkan, og People, utgitt i 1986. Connétable de France. "Connétable de France" (latin: "comes stabulari" «stallbror») («konstabel av Frankrike») var i middelalderen det høyeste militære embete og militær øverstkommanderende i Frankrike. Vedkommende hadde i teorien som kongens stedfortreder en høyere rang og myndighet enn alle de øvrige adelsmenn, og var kun underlagt kongen. I virkeligheten kunne det være gnisninger dersom eksempelvis "connétable de France" var av lavadelig slekt. Dette var en av flere faktorer som bidro til det franske nederlaget islaget ved Agincourt i 1415. Embedet ble opprettet første gang i 1060 av Philip I, og den første som bar tittelen var Alberic. I 1627 ble embetet lagt ned av Richelieu og erstattet av "Doyen des maréchaux", den eldste marskalk av Frankrike, og hadde etter dette kun seremoniell betydning. "Connétables" symbol var et kunstferdig utformet sverd, som var i en blå skjede utsmykket med liljer ("fleur-de-lis"). Tradisjonelt ble sverdet overrakt i forbindelse med innsettelsen i embedet. Connétables de France 1060 – 1626. NB: I enkelte perioder var det ikke utnevnt noen Connétable. Henrik VI av England som gjorde krav på Frankrikes krone utnevnte John Talbot, 1. jarl av Shrewsbury til "connétable de France" 1445. Charles d'Albret. Charles d'Albret (død 25. oktober 1415) var en fransk adelsmann som var Connétable de France fra 1402 til 1411, og igjen fra 1413 til 1415 da han ble drept under slaget ved Agincourt av styrkene til kong Henrik V av England. Han ble utnevnt til Connétable i 1402, men ble avsatt da Burgund-fraksjonen fikk makt ved hoffet, men ble gjeninnsatt da Armagnac-fraksjonen gjenvant kontrollen. Golf (album). "Golf" er et musikkalbum med Torstein Bieler, utgitt i 1982. Dette er hans første og hittil siste plate som soloartist. Vanuatus herrelandslag i fotball. Vanuatus herrelandslag i fotball representerer Vanuatu i fotball på herresiden. Vanuatus fotballforbund ble stiftet i 1980, men hadde før det gått under navnet Ny-Hebridene, da dette var det tidligere koloninavnet på Vanuatu. Første kamp for Ny-Hebridene var mot, en kamp de tapte 9–0. Deres hittil største seier kom mot, med 18–0. Michael de la Pole, 3. jarl av Suffolk. Michael de la Pole, 3. jarl av Suffolk (født 1394, død 25. oktober 1415) var en engelsk adelsmann, som ble jarl av Suffolk etter at faren Michael de la Pole, 2. jarl av Suffolk falt 17. september 1415 under beleiringen av Harfleur under felttoget som Henrik V hadde i Frankrike under Hundreårskrigen. Michael var også med på dette felttoget, og falt selv månden etter under slaget ved Agincourt. Amoritter. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅 "MAR.TU", akkadisk: "Tidnum" eller "Amurrūm", egyptisk; "Amar", hebraisk: "ʼĔmōrī" אמורי) var et folkeslag som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i store deler av Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr. I sumeriske og akkadiske tekster ble det henvist til kongeriket Amurru brukt om dem, såvel som om deres hovedgud, Amurru. Deres språk, amorittisk, regnes innenfor de nordvestsemittiske språk. Amorittene nevnes også i Bibelen som et folk som levde i Kaanan før israelittene kom dit. Opprinnelse. I de tidligste sumeriske kildene fra rundt 2400 f.Kr. er landet til amorittene, «Mar.tu-landet», ikke assosiert med Mesopotamia, men med landområdene umiddelbart i vest, det som i dag er Syria og Kanaan. De synes å fungert som et nomadisk folk i de mesopotamiske kildene, og de er særlig forbundet med fjellregionene i Jebel Bishri i Syria, som er kalt for «amorittenes fjell». Det etniske begrepet Amurru og Amar ble benyttet på dem henholdsvis hos det akkadiske rike, Assyria og oldtidens Egypt. Fra 2000-tallet f.Kr. og sannsynligvis utløst av tørken på 2100-tallet, kom en storstilt innvandring av amorittiske stammer til Mesopotamia. De ble en av grunnene til nedgangen for det sumeriske tredje dynasti i Ur, og førte til en rekke mektige kongedømmer, inkludert grunnleggelsen av Babylonia som en stat og nådde sitt høydepunkt med Hammurabi. Kjente amoritter, hovedsakelig de i Mari, skrev i en dialekt av akkadisk funnet på leirtavler i Mari som er datert til 1800-1750 f.Kr. Ettersom språket viser mange nordvestlige semittiske former og konstruksjoner, er amorittisk språk antatt å ha vært en nordvestlig semittisk dialekt. Hovedkilden til den meget begrensete kunnskapen til språket er navn som ikke er akkadisk i stilen som er bevart i disse teksten. Sigerland. Sigerland er ei bygd i Øksnes kommune i Nordland. Den ligger på vestsida av Sandsetfjorden på Langøya. Stedet har trolig vært bosatt siden vikingtida. Sigerland har ikke veiforbindelse. Cookøyenes herrelandslag i fotball. Cookøyenes herrelandslag i fotball representerer Cookøyene i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Cook Islands Football Association. Med en befolkning på ca. 24 000 er dette et av de minste landene som er tilknyttet FIFA. De er rangert som nr. 190 på FIFAs ranking. Spillere og rekorder. Lagets høyeste FIFA ranking er 169. plass, som de hadde i juni 2000. Deres laveste ranking er 202. plass, fra april 2009. Lagets toppscorere er Stentor Mani, Nikorima Te Miha og Teariki Mateariki, alle med to mål hver. Den spilleren med flest landskamper er Tony Jamieson, med 18 kamper. Den største seieren de har greid er med 3 mål; 3–0 mot den 12. juni 2000 og 4–1 mot den 1. september 2007. Deres største tap er 30–0 mot, den 2. september 1972. Lapporten. Lapporten (nordsamisk: "Čuonjávággi", eldre svensk variant: "Tjuonavagge") er en nordvest-sørøstgående U-dal med karakteristisk profil i Abiskoområdet i Nord-Sverige. Dalen avgrenses i sørvest av fjellet Nissuntjårro og i nordøst av Tjuonatjåkka. Lapporten ligger i Nissuntjårros Natura 2000-område. I midten av dalen ligger innsjøen Čuonjájávri, 950 meter over havet, med utløp mot nordvest mot Torneträsk via elva Miellejohka. Terrenget er lettgått, men mangler markert tursti. Dalens samiske navn Čuonjávággi betyr på norsk "Gåsdalen". Lapporten er et av Sveriges mest avbildede fjellmotiver. Forskningsstasjon Matre. Forskningsstasjon Matre, også kjent som "Statens biologiske forskningsstasjon Matre" eller "Matre forskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets tre nasjonale forskningsstasjoner for biologiske og oseaniske observasjoner. Den ligger i bygda Matre i Masfjorden, 80 km nord for Bergen i Hordaland. Denne forskningsstasjonen startet forsøk med fiskeoppdrett av laks i 1971, og har omlag 30 ansatte. Stasjonen i Matre har utviklet oppdrettsmetoder for laks som brukes i hele verden. I 2006 ble stasjonen utvidet med nye forskningsfasiliteter og laboratorium. Etter å ha utviklet oppdrett gjennom mer enn tretti år er fokus etterhvert dreiet mer over på forskning på fiskeatferd og fiskens reaksjon på ulik temperatur, salinitet og oksygenmengde under vekst, utvikling og gyting. Det er 350 landbaserte kar og 52 merder i sjøen på Matre, og artene det forskes på i oppdrett er laks, torsk, kveite, makrell, piggvar, sild, hyse, flekksteinbitt og flere arter. Det gjøres ikke hydrografiske målinger på stasjonen i Matre. National Stadium (Cookøyene). National Stadium er et flerbruksstadion i Avarua på Cookøyene. Det brukes mest til rugby- og fotballkamper. Stadionet har en kapasitet på 3000 tilskuere og ble bygd i 2002. Forskningsstasjon Austevoll. Forskningsstasjon Austevoll, også kjent som "Statens biologiske forskningsstasjon Austevoll" eller "Austevoll forskningsstasjon" er en av Havforskningsinstituttets tre nasjonale forskningsstasjoner for biologiske og oseaniske observasjoner. Den ligger i Austevoll kommune ute i øygarden sørvest for Bergen i Hordaland. Denne forskningsstasjonen startet forskning på fiskeoppdrett og fiskeatferd i 1978 og er en av to slike stasjoner i Bergensområdet – den andre er Forskningsstasjon Matre. Forskningsstasjonen Austevoll forsker både på oppdrettsfisk og villfisk i ulike miljø og omgivelser. Anlegget har laboratorier, sjøtanker og merder, og innendørs bygningsfasiliteter på 4 500 kvm, er den blant Europas største forskningsstasjoner for fisk og skalldyr. Her har det vært forsket på nærmere tretti arter i like mange år, og stasjonen har stått bak flere internasjonalt viktige oppdagelser. I dag forskes det blant annet på skalldyr- og fiskeatferd og økologisk tilpasning under oppdrett og akvakultur. Det foretas ikke hydrografiske målinger av temperatur eller salinitet ved stasjonen. Elizabeth Strout. Elizabeth Strout (født 6. januar 1956) er en amerikansk forfatter av skjønnlitteratur. Strout vokste opp i en mindre by i New Hampshire. Etter eksamen ved Bates College, tilbrakte hun et år i Oxford, England med jusstudier. I 1982 tok hun eksamen i både juss ved Syracuse University College of Law og i gerontologi ved Syracuse School of Social Work. Samme år ble hennes første fortelling publisert i magasinet "New Letters". Strout flyttet til New York der hun fortsatte å skrive fortellinger som ble publisert i litterære magasin, men også i "Redbook" og "Seventeen". Hennes roman "Amy and Isabelle" ble i nominert til Orangeprisen og Faulkner Award. Hun har undervist i kreativt skriving ved Colgate University. I ble Strout belønnet med Pulitzerprisen for skjønnlitteratur for "Olive Kitteridge" (2008), en novellesamling med sammenlenkede fortellinger om en kvinne og hennes nærmeste familie og venner ved Maines kyst. Jean II Le Maingre. Jean II Le Maingre (gammelfransk: Jehan le Meingre), også kalt Boucicaut (født 28. august 1366, død 21. juni 1421) var en fransk ridder som var marskalk av Frankrike som var kjent for sin militære dyktighet. Han var sønn av Jean I Le Maingre og tjenestegjorde som pasje ved hoffet hos Karl VI av Frankrike, og da han var 12 år fulgte han Ludvig II, hertugen av Bourbon på et felttog i Normandie. Da han var 16 år, ble han slått til ridder etter slaget ved Roosebeke 27. november 1382. I 1384 reiste han til Preussen for å slutte seg til Den tyske orden i deres krigføring mot de hedenske litauerne som konverterte deretter i 1386. Etter militære kampanjer mot maurerne i Spania og mot Toulouse i Frankrike, før han med hertugen av Bourbon vendte tilbake til Spania som hadde blitt en kampsted for Hundreårskrigen før han i to år reiste rundt i Middelhavsområdet. I 1390 deltok han i en ridderturnering hvor han slo de mest kjente britiske soldatene i en-til-en kamp. Året etter reiste han tilbake til Preussen og kjempet mot hedninger i Livland og Preussen. Etter sin bemerkede innsats mot fienden i disse kampene ble han utnevnt til marskalk av Frankrike 25. desember 1391 av kong Karl VI i St. Martin-katedralen i Tours. 1396 deltok han i et felles korstog mot Det osmanske rike hvor han gikk på et stort nederlag i slaget ved Nikopolis 28. september samme år. Han ble tatt til fange hos den osmanske sultanen Bayezid I, men klarte i motsetning til de andre, å unngå å bli henrettet og løslatt etter at det var utbetalt løsepenger. Etter å ha kommet hjem, dannet han en ridderorden og organiserte en støttestyrke til den bysantinske keiseren Manuel II Palaiologos på seks skip og mann mot osmanerne. På bakgrunn av sine militære meritter og kjennskapen til Midtøsten, ble han i 1401 utnevnt til fransk guvernør i Genova som hadde kommet under fransk kontroll av Karl VI i 1396. Han lyktes her å slå tilbake et angrep fra kong Janus av Kypros som prøvde å ta tilbake Famagusta på Kypros som hadde blitt tatt av Genova. Etter harde kamper i hele Middelhavet, klarte Genova å kjempe til seg frihet fra det franske styret. Han vendte da tilbake til Frankrike, og ble en del av rivaliseringen mellom Burgund-fraksjonen og Orléans-fraksjonen. Under slaget ved Agincourt i 1415 hadde han kommandoen over de fremskutte franske styrkene, men ble tatt til fange av de engelske styrkene under Henrik V og døde seks år senere i Yorkshire. Han ble begravet i katedralen i Tours. Undead Nightmare. Undead Nightmare er en tilleggspakke til tredjepersons western-spillet Red Dead Redmtion. Spillet er produsert og utviklet av Rockstar Games. Som original spillet tar handlingen sted i grensestaten New Austin ved den mexicanske grensen. Også slik som i originalen er du tidligere kriminell John Marston. Spillet starter i det du kommer hjem og finner din kone og sønn som zombier. Desperat drar du ut for å finne en kur, men det er ikke bare din familie som er rammet, det er hele staten og deler av Mexico. Folk blir til hjerneløse, menneskeetende zombier som ikke bryr seg om de spiser sin far, mor, søsken eller venner. Marston drar til byen Blackwaters for å få hjelp. Der treffer han to av sine tidligere venner (du treffer dem i original spillet) som resten av Blackwaters er blitt til zombier. Jakten på en kur tar deg til Mexico hvor du treffer flere gammle venner. En av disse er president Abraham Rihaz som også er blitt en zombie. Du dreper ham og finner ut at han har stjålet en inka eller azteker maske. Dette er grunnen til zombiene. Du setter masken tilbake hvor den var og drar hjem hvor din kone og sønn er normale igjen. Noen måneder senere finner gravrøveren Seth masken og zombiene går på jorden igjen. John Marsten er død, men kommer tilbake som en zombie. Bairiki National Stadium. Bairiki National Stadium er et idrettsstadion i Bairiki på South Tarawa i Kiribati. Det er hjemmebanen til. Stadionet har en kapasitet på rundt 2500 tilskuere. Liste over ordførere i Vågsøy. Liste over ordførere i Vågsøy viser navn, yrke, parti og funksjonsperiode for ordførere i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane etter sammenslåingen av kommunene Nord-Vågsøy og Sør-Vågsøy i 1965. Pulitzerprisen for skjønnlitteratur. Pulitzerprisen for skjønnlitteratur er en amerikansk litteraturpris og en av Pulitzerprisenes kategorier som er blitt delt ut siden for framstående romaner skrevet av en amerikansk forfattere, som fortrinnsvis behandler det amerikanske livet. Navnet var Pulitzerprisen for romanen mellom 1918 og. October Rust. "October Rust" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet ble utgitt i 1996, og solgte til gullplate i 2000. Det inneholder en coverlåt av Neil Youngs «Cinnamon Girl». Sporliste. Alle spor skrevet av Peter Steele unntatt hvor annet er nevnt. Fitness. Fitness i biologien er målet på reproduktiv suksess, dvs. hvor stort bidrag et individ med en gitt genotype eller fenotype i gjennomsnitt gjør til neste generasjon sett i forhold til de andre individene i populasjonen. Dette sentrale begrepet innen moderne evolusjonsbiologi har ingen god norsk oversettelse. Vi skiller mellom to forskjellige typer fitness i biologien, Genotypisk og Fenotypisk. Konkurransen mellom alleler av samme gen måles i Genotypisk fitness. Individers bidrag til størrelsen av en bestand måles i Fenotypisk fitness. Hvis fitness til ulike alleler av et gen er forskjellig, vil hyppigheten av de ulike allelene endre seg i populasjonen over tid. Denne prosessen er naturlig seleksjon. Bathyphantes approximatus. "Bathyphantes approximatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bathyphantes approximatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bathyphantes gracilis. "Bathyphantes gracilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bathyphantes gracilis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bathyphantes nigrinus. "Bathyphantes nigrinus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bathyphantes nigrinus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bathyphantes parvulus. "Bathyphantes parvulus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bathyphantes parvulus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bathyphantes setiger. "Bathyphantes setiger" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bathyphantes setiger" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bathyphantes similis. "Bathyphantes similis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bathyphantes similis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Allomengea scopigera. "Allomengea scopigera" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Allomengea scopigera" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Barbara McClintock. Barbara McClintock (født 16. juni 1902 i Hartford i Connecticut, død 2. september 1992 i Cold Spring Harbor på Long Island, var en amerikansk genetiker. McClintocks mest kjente oppdagelse er de såkalt "hoppende genene" (transposoner) hos mais. Hun fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1983. Hun er den eneste kvinnelige ene-mottaker av Nobelprisen i denne kategorien Allomengea vidua. "Allomengea vidua" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Allomengea vidua" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ulvenvannet. Ulvenvannet ligger 183,1 moh øverst i Årosvassdraget, ved Dikemark på grenen mellom Asker i Akershus og Lier i Buskerud. Vannet får tilsig fra Padderudvannet og bekker på Lierskogen, og har avløp til Verkensvannet. Men etter oppdemming av Verkensvannet, flyter vannene sammen på samme nivå. Det er badeplass ved vannet, med toalett og badeflåte. Det er også populært å fiske i vannet, her er både abbor, gjedde, mort og sørv. Videre finnes stor suter, det er tatt eksemplarer på nesten 3 kg. Vannet har også en stamme stor ørret, men bestanden er liten og tåler ikke uttak. Kaestneria pullata. "Kaestneria pullata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Kaestneria pullata" er en liten edderkopp, mellom 2 og 3 millimeter lang som voksen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er mørkere enn bakkroppen, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor, kuleformet og ganske skinnende (blank). Den har et flekket mønster, men dette kan være lite synlig hos noen individer. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er ensfarget lyse, nærmest gule eller gulbrune. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kaestneria dorsalis. "Kaestneria dorsalis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Kaestneria dorsalis" er en liten edderkopp, mellom 2 og 3 millimeter lang som voksen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er mørkere enn bakkroppen, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor, kuleformet og ganske skinnende (blank). Den har et flekket mønster, men dette kan være lite synlig hos noen individer. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er ensfarget lyse, nærmest gule eller gulbrune. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Dead Again (Type O Negative-album). "Dead Again" er det syvende studioalbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet ble utgitt 13. mars 2007. Sporliste. Alle spor skrevet av Peter Steele. Bacopa caroliniana. "Bacopa caroliniana" er en art i maskeblomstfamilien. Den finnes sør i Nord-Amerika, og kan vokse i ferskvann, brakkvann (med relativt lav salinitet) og på land. Det er en flerårig krypende urt. Bladene er sukkulente og relativt tykke. De står parvis på stammen. Blomstene er blå, med fem kronblader. Pityohyphantes phrygianus. "Pityohyphantes phrygianus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Pityohyphantes phrygianus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Pityohyphantes phrygianus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Oryphantes angulatus. "Oryphantes angulatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oryphantes angulatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Oryphantes angulatus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Labulla thoracica. "Labulla thoracica" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Labulla thoracica" er en liten til mellomstor dvergedderkopp, mellom 3,4 og 6,4 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Den har en mørkere langsgående midtflekk og er smalt mørk også helt ytterst langs sidekantene. Bakkroppen har et klart lyst og mørket mønster, hos hunnen er den stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er tydelig ringet, det vil si de har ringer i lysere og mørkere farger. "Labulla thoracica" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Diplostyla concolor. "Diplostyla concolor" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Diplostyla concolor" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Diplostyla concolor" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. «Fulton» (skonnert). «Fulton» er en dansk tremastet skonnert som ble bygget ved C.L. Johansens skipsverft i Marstal til kaptein Marius Eriksen i 1914-15. Skipet seilte bl.a. med klippfisk fra Newfoundland til Spania. I 1923 ble Fulton solgt og var under svensk flagg inntil 1959 da skipet ble dansk igjen og seilte i rutefart inntil 1969. I 1970 overtok Nationalmuseet Fulton. Skipet benyttes som skoleskip for ungdom med sosiale problemer. Transposon. Transposoner (eller "hoppende gener") er biter av DNA som kan flytte seg til nye steder i genomet i en celle. Flyttingen kan enten skje i form av "kopier-og-lim-inn" eller "klipp-og-lim-inn". Transposoner kan føre til mutasjoner med betydelig fenotypiske effekt og de kan endre cellas genomstørrelse. Oppdagelsen av disse "hoppende genene" i 1950 ga Barbara McClintock Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1983. McClintock er fortsatt (2010) den eneste kvinnelige ene-mottaker av denne nobelprisen. Transposoner kan utgjøre en stor del av genomets størrelse i eukaryote celler og er en del av ikke-kodende DNA. Transposoner innebærer viktige metoder for å endre DNA i levende organismer. Ikke-kodende DNA. Ikke-kodende DNA (også kalt søppel-DNA'") er de delene av DNA i en celle som ikke koder for protein-sekvenser. Andelen av DNA som er ikke-kodende varier mye mellom ulike organismer. Mer enn 98% av det humane genomet koder ikke for proteinsekvenser. Ikke-kodende funksjonelt RNA. Dette er RNA-molekyler som ikke translateres til proteiner. Eksempler på ikke-kodende RNA er rRNA, tRNA, "Piwi-interacting RNA" and "microRNA". "Cis"-regulerende elementer. Dette er sekvenser som kontrollerer transkripsjon av et gen. Introner. Introner er ikke-kodende seksjoner av et gen som transkriberes til RNA, men som fjernes før ferdig mRNA er klart. Pseudogener. Pseudogener er DNA-sekvenser som hører til gener, men som ikke uttrykkes som proteiner lenger. Gjentatte sekvenser, transposoner og virale elementer. Transposoner en type bevegelige elementer. Telomerer. Telomer er deler av gjentatt DNA i enden av kromosomer som gir beskyttelse mot "nedsliting" av DNA-tråden ved replikasjon. Verkensvannet. Verkensvannet ligger 183 moh ved Dikemark i Asker kommune, Akershus. Vannet er demmet opp til samme høyde som Ulvenvannet, og dermed henger disse vannene sammen også med Nordvannet og Svinesjøen. Vannet har avløp i sørøst gjennom Verkenselva til Gjellumvannet, og derfra videre til Åroselva. Oslo kommune er grunneier langs øst- og sydbredden av vannet, og forvalter fiskerettighetene der. I vannet finnes både abbor, gjedde, mort og sørv. Mange meitefiskere er spesielt ute etter suter, som det finnes store eksemplarer av her. Det er også en stamme stor ørret, men bestanden er liten, og bør ikke beskattes. Spesielt interessant er forekomsten av ål. Det har vært tatt meget stor ål på rundt to kilo her, men bestanden synes å være gått tilbake. Dessuten finnes kreps. Det trenges ikke fiskekort, men vil man fange kreps, må det løses krepsekort. Phantom Punch. "Phantom Punch" er et musikkalbum med Sondre Lerche, utgitt i 2007. FF «Dr. Fridtjof Nansen». FF «Dr. Fridtjof Nansen» er et norsk forskningsfartøy eid av Havforskningsinstituttet. Skipet er kalt opp etter havforskeren og polarhelten Fridtjof Nansen (1861–1930). Det er for tiden utlånt av FNs matvareorganisasjon FAO og seiler langs vestkysten av Afrika, med drift og besetning i regi av Havforskningsinstituttet og NORAD som medeier. I 1993 overtok instituttet et nytt fartøy med navn FF «Dr. Fridtjof Nansen», som er litt mindre, men ellers svært likt søsterskipet FF «Johan Hjort». Skipet er 57 meter langt og på 1 444 brt. Fartøyet er bygd ved spesialverftet Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk, og har en diesel-elektronotor på 1980 kW. Skipet er spesielt utrustet for tokt innen forskning på fiskebestander, miljøundersøkelser og akustiske undersøkeler. Skipet har ekkolodd, sonarer og annet akustisk utstyr, samt utstyr for å ta vann- og bunnprøver. Se også. Fridtjof FF «Johan Hjort». FF «Johan Hjort» er et norsk forskningsfartøy eid av Havforskningsinstituttet. Skipet er kalt opp etter havforskeren Johan Hjort (1869–1948). Det eies sammen med Universitetet i Bergen. I 1990 overtok instituttet et nytt fartøy med navn FF «Johan Hjort», som er litt større, men ellers svært likt søsterskipet FF «Dr. Fridtjof Nansen». Skipet er 64 meter langt og på 1 950 brt. Fartøyet er bygd ved spesialverftet Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk, og har en diesel-elektronotor på 2400 kW. Skipet er spesielt utrustet for tokt innen forskning på fiskebestander, miljøundersøkelser og akustiske undersøkeler. Skipet har ekkolodd, sonarer og annet akustisk utstyr, samt utstyr for å ta vann- og bunnprøver. Se også. http://www.imr.no/om_havforskningsinstituttet/fasiliteter/fartoy/johan_hjort2/nb-no Johan Hjort FF «G.M. Dannevig». FF «G.M. Dannevig» er et norsk forskningsfartøy eid av Havforskningsinstituttet. Skipet er kalt opp etter den sørlandske havforskeren Gunder Mathiesen Dannevig (1841–1911). Det har Universitetet i Bergen som medeier. Skiept er fast stasjonert i Skagerrak og Nordsjøen med base på Forskningsstasjon Flødevigen utenfor Arendal. I 1985 overtok et nytt fartøy med navn "FF «Kystfangst»", som det året ble omdøpt til FF «G.M. Dannevig». Skipet er 28 meter langt og på 171 brt. Fartøyet er bygd ved Kystvågen Verft, og har en motorkraft på 660 kW. Skipet er spesielt utrustet for tokt innen forskning på fiskebestander, miljøundersøkelser og akustiske undersøkeler. Skipet har laboratorier, ekkolodd, sonarer og annet akustisk utstyr, samt utstyr for å ta vann- og bunnprøver. Eksterne lenker. Dannevig FF «Håkon Mosby». FF «Håkon Mosby» (sjøsatt 1980) er et norsk forskningsfartøy eid av Havforskningsinstituttet. Det var bygd ved Mjellem & Karlsen sammen med søsterskipet «Michael Sars», begge sjøsatt i 1980 og tok over etter det forliste FF «Helland-Hansen» (1957–1976). Skipet var oppkalt etter havforskeren Håkon Mosby (1903–1989). Det har Universitetet i Bergen som medeier, før 2008 var det eneeid av universitetet. Skipet er fast stasjonert i Skagerrak og Nordsjøen med base på Forskningsstasjon Flødevigen utenfor Arendal. Det er 47 meter langt og på 701 brt. Fartøyet har en motorkraft på 1500 kW. Skipet er spesielt utrustet for tokt innen forskning på fiskebestander, miljøundersøkelser og akustiske undersøkeler. Skipet har laboratorier, ekkolodd, sonarer og annet akustisk utstyr, samt utstyr for å ta vann- og bunnprøver. Det tar spesielt prøver av sedimenter på havbunnen. Minotaur-klassen krysser (1906). Minotaur-klassen var en klasse med tre pansrede kryssere bygd i 1905-1909 for den britiske marinen. De tjente under første verdenskrig og alle tre skip deltok i Slaget ved Jylland. Under sjøslaget ble HMS «Defence» senket av de tyske hovedskipene med tap av hele besetningen på 906 mann. «Minotaur» og «Shannon» overlevde krigen for deretter å bli tatt ut av flåtelistene og hugget opp i 1920 og 1922. Minotaur-klassen var de siste pansrede kryssere som ble bygd for Royal Navy etter slagkrysserens ankomst og lette kryssere ble innført. Disse var en fortsettelse av Warrior-klassen med noe mindre pansring og sterkere bestykning. Bestykningen besto av fire 233,7 mm kanoner på forre og aktre kanontårn og ti 190,5 mm kanoner på ti sidetårn, fem på hver side med én kanon i hvert tårn. Empire Test Pilots School. Empire Test Pilots' School (ETPS) er en britisk flyskole for testpiloter og flyteknikere / flymekanikere med ansvar for testflyginger for fly med faste vinger og helikoptre. Skolen ligger på flybasen Boscombe Down i Wiltshire, England. Da skolen ble opprettet i 1943 var den den første i sitt slag i verden. Skolens motto er: «Learn to test; test to learn». (Lær å prøve, prøv for å lære). Skolen drives av QinetiQ med en langtidskontrakt med det Britiske Forsvarsdepartement. Historien. Skolen ble opprettet i 1943 etter et stort antall dødsfall av piloter under utprøvingen av de mange nye flytypene det ble laget prototyper av under krigen. 21. juni 1943 ble enheten betegnet som «Skolen for prøveflygingsflygere» som var en del av «Utprøvingsanstalten for fly og våpen» ved Boscombe Down. Skolen skulle uteksaminere piloter og teknikere med kunnskap og ferdigheter i uttesting, forskning og utvikling innen flyteknikk og aerodynamikk både innen flyvåpenet og flyindustrien. Det første kullet, som begynte sommeren 1943, ble uteksaminert 29. februar 1944. 18 kandidater startet kurset. De fleste kom fra Flyvåpnet (Royal Air Force) og fra sjøforsvarets Flygekorps (The Fleet Air Arm of the Royal Navy). Tre sivile deltagere kom fra flyprodusenten «Bristol Aeroplane Company». Fem av kandidatene sluttet etter en uke siden matematikk-kravene var for høye. Fem av studentene fra det første kullet døde senere under prøveflyginger. a> ble brukt som flermotors treningsfly ved Farnborough i 1950-årene. I oktober 1945 flyttet skolen til RAF Cranfield på grunn av rask vekst og plassmangel. Den flyttet igjen i juli 1947 til Farnborough der skolen holdt til i nesten 21 år. I januar 1968 flyttet skolen igjen og kom tilbake til Boscombe Down der den fremdeles holder til. Fram til 1963 var kursene felles for piloter for fly og helikopter og for flyteknikere / flymekanikere. Siden da er det blitt arrangert egne kurs for helikopterpiloter, og fra 1974 er det egne kurs for flyteknikere/ flymekanikere. Det arrangeres også kortere kurs for andre aktører innen flyging enn de militære. Denne skolen var den første i sitt slag, men ble raskt etterfulgt av andre skoler som U.S. Air Force Test Pilot School ved Edwards Air Force Base i California i 1944, U.S. Naval Test Pilot School i Maryland i 1945 og EPNER i Frankrike, (École du Personnel Navigant d'Essais et de Réception) in 1946. Andre skoler er siden opprettet i India, (Indian Air Force Test Pilots' School, i Bangalore) og i Japan. Flere av disse skolene har utvekslingsprogrammer som gir studentene mulighet til å teste ut et stort antall flytyper. De amerikanske, franske og britiske skolene er spesielt aktive i slik utveksling for sine studenter. Flytyper. a> i 2004 utstilt etter endt tjeneste. Eksterne lenker. Det finnes eller mange referanser på engelsk i den engelske artikkelen der det også er oversikt over de forskjellige prisene og utmerkelsene for de beste studentene og hvem som har mottatt dem. Jacob Lofthus. Jacob Lofthus (opprinnelig Jacob Kragenæs) (født i Telemark 1861, død i München 1882) var en norsk kunstmaler og tegner. Han tok kunstutdannelse hos Knud Bergslien 1878 og ved kunstakademiet i München 1880-82. Han malte landskapsmalerier i nasjonalromantisk stil etter Tidemand/Bergslien, og flere portretter. Etter hans tidlige død ga familien 74 malerier og 3 skissebøker til Fylkesmuseet for Telemark og Grenland. Han var en slektning av bygdekunstneren Mikkel Mandt. Bondeveldet. «"Bondeveldet"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956. Han skriver at forfatteren av «Bondeveldet» skal være den samme som skrev «Husmannsvisa». Han var fra Valdres og het Andris Bjørgebakko. Teksten. 1.Nå hør, du bondeveldet, eg vil synge deg ein sang, i dine spikulasjoner trur eg tiden fell deg lang, eg er ein fattig lauskar, o ingen tjenestegutt, langt mindre er eg husmann, du kan ei si meg ut. 2.Du har din mjuke sofa, ut av oss arbeidsstand, den gangen som du arva, då blir du herremann. Men stakkars er din husmann, har ingen pengemakt det verste han har arve, er sin fars husmannskontrakt. 3.Om du i stasen hersker, et streik, er spekulant, so har du no eit kosthold, som røkk ei til for langt. Du skjøna sjøl kok kaffe, du sett på kjøkkenbord det er mest på dei store åkere du høysta inn i fjor. 4.Ein linje vil eg sunge om våre fine håndverkstand, i fine kost og kaffe, er han lik med bondestand. Og oftast kan det hende han blir holden lengre fram dei nappan inn i rommet på ær og akt ein dram. 5.Ein ting har eg erfare, og det meine eg er sant, på store bondegarde skul det inkje vera fant, men kom det nok ein fremman, som passa deres sinn, då møtast uti gange bed værsågod gå inn. 6.Om våren så tidlig, når snøen tek te å gå, då seie bondeveldet, no vil eg til å så. Han sender bud på husmann, og det så fort han kan og han må taka spranga ja som det var ein brann. 7.Det første som er å gjera er å kjøre ut hans møkk, ho ofast er i klaka du kan tru det var ein spøk, og sea ska ho breiast og det ska vara fint og retta du på ryggen, blir bondeveldet sint. 8.Når møkka den er breia då tar han plogen ut, då seier han til sin husmann, hell til sin tjenestegut, nå skal du ut og pløya og det skal vera fort du veit eg sit i glaset ser ette ko blir gjort. No lyt eg få gå heimatt, vesle åkerlapp å så. Då seier bondeveldet du stoppar her ei stund før heile jordesgarden min ligg nere og er sjele sund. 10.Når garden er i standsett og jorda raka rein då seier bondeveldet: Du får så om det blir seint. Då kan en hvermann skjønne ko åring husmann får, når han skal gå å gjære mæ andre går o sår. I morgo sjele tile, då vil eg te o slo. I heile natta ligg han urole i sitt sinn urverket går for sakte men han seie ingenting. 12.Om morgonen så tidle, før sola sprett i topp, då kjem han som ein hane, ska mønstra opp si tropp. Dei sei ska møtast og haldast om kæm skal vera kar o jednast ble e ette e som minste løna har. 13.O fire mål o sjera det er gamle husmannspakt, det leita mer på ryggen enn det gjerne på vår makt. Otte dagers kosthald må bonden legge til, o dompa du på lage blir han senna sur og ill. 14.Seks dagar er igjen av husmannssommerpakt då ska han grave kanteføll o det skal gå med makt. O bonden let te greve o husmann armestål då kan du no vel skjøne at bondeplogen går. 15.Når allting er innhøista o store lås på dør du kommer so til bonden er han akkurat som før. Og tek du etter pøsa o har ei sikker pant han går og hasselera o helt deg før ein fant. 16.O det som er å gjera er inte tenka på, før sola har det vøre o soleis må det gå. Men kjære bondeveldet stell fante som din hest når motet dreg i sela du kjører aller best. 17.Og mø sluska som skal slita, o dra med all vår makt, o oftast bruka natta just som vi var på vakt. Det oftast oss kan henda mø får høre bondemunn kost ha du kjørt ditt esel sjå slein min er sund. 18.O hør du kjære bonde med lærdom og med makt når fattigmannen synger då vis ham ei forakt. For sinnet mitt er fattig det er ei kjøpt med gull det kom i mine tankar når sorgen lå omkull. 19.Og mø sluska som slita før å tena graut og mjølk, då skjemmast bondeveldet, før o rekna uss med følk. Men sett med ko du tenkte om ein fant i feledrakt e våga det var verre enn ko visa mi har sagt. 20.O stakkars va du visa mi, som ska ifrå meg ut, o smakt du bonden bære skull eg vaska deg i lut. Dei skjøna bort i garo du er rima tå ein fant dei vil no de forandre før du seie noko sant. Emily Bergl. Emily Anne Bergl (født 25. april 1975) er en engelsk-amerikansk film, scene og tv skuespiller. Hun er kjent for sin rolle som Rachel Lang på filmen (1999), Annie O'Donnell på ABC TV-serien Men in Trees (2006–2008) og for tiden Beth Young i Frustrerte fruer (2010–2011). Meridiungulata. Meridiungulata er en utdødd klade med pattedyr som inneholder fire undergrupper, hvorav to er omdiskuterte. Også kladen i seg selv er både omdiskutert og urangert, slik den pesenteres i kladogrammet nedenfor. Meridiungulata kan ha oppstått i Sør-Amerika, fra en nordamerikansk progenitor. Gruppen inneholder søramerikanske hovdyr. Comala. Comala er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Colima. Landsbyen hadde 9 442 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 20 888. Parroquia de San Miguel del Espíritu Santo i Colima Kommunen grenser til Zapotitlán i nord, Cuauhtémoc og Minatitlán i vest, og Villa de Álvarez i sør og i øst. Comala er kjent for at alle bygningene i sentrum er hvite. Den er derfor kjent som «Den hvite landsbyen». Spisestedene i Comala er også spesielle, ved at man kun bestiller drikke og blir servert mer mat jo mer man drikker. Denne typen restauranter, med såkalt «Comala-stil», har seinere dukka opp også andre steder i landet. En annen turistattraksjon i kommunen er landsbyen Nogueras, hvor den restaurerte haciendaen til kunstneren Alejandro Rangel Hidalgo ligger, ved sida av et museum med noen av Rangels verker og hans private antikvitetssamling. Juan Rulfos roman "Pedro Páramo" refererer også til Comala. Comala fikk status som «Pueblo Mágico» i 2002 på grunn av arkitekturen og tradisjonene landsbyen har å by på. Tlalpujahua. Iglesia de San Pedro y San Pablo i Tlalpujahua Tlalpujahua er en landsby og en kommune i delstaten Michoacán i Mexico. Landsbyen hadde 3 530 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 27 587 innbyggere. Navnet Tlalpujahua er nahuatl og betyr «Svampeland». Tlalpujahua var tidligere en gruvelandsby, og 27. juni 2005 fikk den status som «Pueblo Mágico». I dag er rundt 70 % av kommunens økonomi basert på produksjon av juledekorasjoner. Adolf av Luxembourg. Adolf I av Luxembourg (født 24. juli 1817 i Biebrich, død 17. november 1905 på Schloss Hohenburg) var den siste hertug av Nassau og den fjerde storhertug av Luxembourg. Han var sønn av Vilhelm, hertug av Nassau (1792–1839) og hans første kone, prinsesse Louise av Sachsen-Hildburghausen. Adolfs halvsøster, Sophia av Nassau gifta seg med Oskar II av Sverige. Adolf blei hertug av Nassau den 20. august/30. augsut 1839, etter farens død. Han støtta det østerrikske keiserdømmet i den østerriksk-prøyssiske krig i 1866. Etter Østerrikes nederlag blei Nassau annektert av kongeriket Preussen og han tapte dermed sine trone, den 20. september 1866. I 1879 blei Adolfs niese, Emma av Waldeck og Pyrmont, datter av en av hans halvsøstre, gift med hans fjerne slektning Vilhelm III av Nederland. I 1890 etterfulgte deres eneste datter, Wilhelmina, tronen. Det fantes ingen mannlig arving, og i følge de saliske lover var det umulig for henne som kvinne å overta den luxembourgske tronen. Storhertugdømmet, som hadde vært i personalunion med Nederland siden 1815, blei nå overgitt til den nederlandske kongefamiliens fjerne slektning, den nylig avsatte hertug Adolf. Han blei innsatt den 23. november 1890 som beskrevet i en familiepakt. Etterkommerne av Adolf er fortsatt i besittelse av storhertugdømmet, men likevel bare kognatisk, ettersom selve uavhengigheten til storhertugdømmet krevde en omskriving av suksesjonslovene for å gjøre kvinnelige arvinger legitime. Den 31. januar 1844 gifta Adolf seg i St. Petersburg med storhertuginne Elisabeth Mikhailovna av Russland, niese av keiser Nikolaj I av Russland. Hun døde mindre enn et år etter, i barselsseng med en dødfødt datter. Hun var da 19 år. Adolf bygde den russisk-ortodokse Sankt Elisabeth-kirken fra 1847 til 1855. Denne skulle være hennes gravkirke. I 1892 tildelte Adolf den arvelige tittelen greve av Wisborg til sin svenske nevø, Oscar Bernadotte, som hadde mista sine svenske titler etter å ha gifta seg uten sin fars godkjenning. Wisborg (også stava Visborg) var et gammelt slott i byen Visby i prins Oscars tapte hertugdømme, Gotland, men tittelen i seg selv blei oppretta i Luxembourgs adelskap. Mearrasámi Diehtoguovddáš. Mearrasámi Diehtoguovddáš – Sjøsamisk kompetansesenter – er en stiftelse etablert i 2002. Stiftelsen har som formål å arbeide for å fremme kunnskap om den sjøsamiske befolkningen. Adelheid-Marie av Anhalt-Dessau. thumb Prinsesse Adelheid-Marie av Anhalt-Dessau (25. desember 1833 – 24. november 1916) var kona til den siste hertugen av Nassau og den første storhertugen av et suverent Luxembourg. Adelheid Marie blei født på julaften 1833. Hun var datter av Fredrik August av Anhalt-Dessau og landgrevinne Marie Louise Charlotte av Hessen-Kassel. I 1851 gifta hun seg med Adolf, storhertug av Luxembourg, hertug av Nassau. Hun fikk fem barn med ham. Muskelminne. Muskelminne (en.: muscle memory) er det fenomen at ulike former for bevegelse eller muskelarbeid er lettere å utføre dersom man har trent på dem selv om man ikke har utført øvelsen på en stund, som om musklene «husker». Begrepet brukes om så ulike oppgaver som det å spille klarinett, og det å løfte tungt. Tidligere har alle slike effekter blitt tilskrevet motorisk læring: Når en bevegelse blir gjentatt, blir et langtids-minne opprettet vedrørende den utførte oppgaven. Nyere forskning tyder på at det finnes en form for hukommelse også i muskelcellene. Når muskler styrketrenes rekrutteres det nye cellekjerner inn i muskelfibrene og disse synes å være permanente eller i det minste forblir i muskelfiber-cellene for lang tid selv om man slutter å trene og muskelen mister sin kraft. Det økte antallet muskelcellekjerner kan forklare hvorfor det er lettere å produsere ny muskelmasse om man starter opp å trene igjen. Fenomenet kan brukes som et argument for at man bør trene tidlig siden evnen til å danne muskelcelle kjerner er dårligere hos eldre. Doping med steroider kan også rekruttere nye muskelcellekjerner, og om disse er permanente i muskelen kan det være et argument for at dopere skal utestenges for alltid. Ambassadesaken. Ambassadesaken er betegnelsen på virksomheten til en overvåkingsgruppe ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Overvåkingsgruppens eksistens ble avslørt av "TV 2" og etter avsløringen har det vært mye debatt om virksomheten. Etter gransking av politiet ble saken henlagt av statsadvokaten i juli 2011 og både statsadvokaten og politiet vedgikk at etterforskningen kunne vært bedre om USA hadde gitt mer innsyn. Julio Llamazares. Julio Llamazares (født 1955) er en spansk forfatter. Han ble født i Vegamián i den spanske provinsen León. Han har skrevet romaner, filmmanus, avisartikler, diktsamlinger og annet. Hans første roman var "Luna de lobos" (1985). Visergutt. En afrikansk gutt som henter dyrefor. Visergutt var betegnelsen på et bud som var ansatt i en dagligvarebutikk, et bakeri, vaskeri eller andre forretninger som bragte varer til sine kunder, hentet varer for forretningen, hentet posten eller utførte andre ærender. Visergutter brukte vanligvis en viserguttsykkel for å bringe forrtetningens varer til kundene. Det var oftest unge gutter eller yngre menn som hadde slike stillinger og visergutt var ofte den første jobben en gutt kunne få som arbeid utenom skoletid eller etter endt skolegang. Veldig mange hadde slike arbeidsoppgaver i alderen mellom 12 og 17 år. I dag er stillingsbetegnelsen nærmest gått ut av bruk, og også andre stillingstitler som inneholder ordet gutt. Ordet gutt er et signal om at det er en arbeidtaker med begynnerstatus i arbeidslivet (uerfaren), og ordsammenstillingen bruktes også på skip om dekksgutter, maskingutter, byssegutter og messegutter. Avisene brukte også i stor utstrekning syklende gutter som leverte avisen i alle boligområder etter skoletid, og slike jobber hadde vanligvis fra 30 min. til 2 timers varighet. Avisbud brukte sin egen sykkel, mens visergutter brukte spesielle varesykler. Etter 2000 er nesten alle slike distribusjonsformer eliminert av andre transportmåter. En rekke steder, ikke minst i urbane områder med stor trafikktetthet og parkeringsproblemer, har imidlertid sykkeltransport av pakker og dokumenter fått sin renessanse i form av sykkelbud. Røyken bibliotek. Røyken bibliotek er det kommunale biblioteket i Røyken kommune i Buskerud. Slemmestad hovedbibliotek ligger i Sekkefabrikken, en gammel fabrikkbygning i Slemmestad sentrum. I samme bygning ligger også Geologisentret og Cementmuseet. Biblioteket har også en filial i Midtbygda, som for tiden er stengt, men som høsten 2011 vil gjenåpne i nye lokaler. Flowmeter. Flowmeter, eller gjennomstrømningsmåler, er et måleinstrument for måling av volum og/eller hastighet for gjennommstrømning av forskjellige medier som for eksempel vann, olje, gass. Det finnes flere forskjellige typer flowmetre, bygget på forskjellige målemetoder og –prinsipper. Mental trening innen sport. Mental trening benyttes blant annet innen sport. Hensikten er ofte å forbedre sportslige resultater, for eksempel å vinne en eller flere tevlinger. Skilandslaget til Norge og Cecilia Brækhus er blant dem som har benyttet mentaltrener. Visualisering og andre forestilte sanseinntrykk. En utøver har mulighet til å forestille seg inntrykk fra en eller flere av sine sanser – forestilte sanseinntrykk (engelsk: imagery, imagined sensations). Når en forestiller seg noe som virker som noe man kunne ha sett, kalles det visualisering (engelsk: sports visualization, creative visualization). Den er et «verktøy som olympiske utøvere benytter for å gjøre hjernevirksomheten klar for konkurranse. Denne teknikken består av at en mental gjennomgang blir foretatt, av alt utøveren må gjøre for å vinne. Endel psykologer som spesialiserer seg på sport, mener at visualisering ofte øker en sportsutøvers selvtillit ved at man tvinges til å se for seg at man vinner. Teknikken kan føre til at man forbedrer konsentrasjonen på fysiske bevegelser, heller enn nærværende distraksjoner», i følge en artikkel i tidsskriftet Scholastic Scope, i 2006. Forestilte lyder eller lukter, er andre teknikker som kan gjøres til en del av en utøvers mental-trening. Indre monolog. Endel utøvere snakker til seg sjøl «inni seg», under en konkurranse. Å beholde positive tanker, og samtidig holde negative tanker på avstand, er ofte hensikten. Fokusering av oppmerksomheten. Fokusering av oppmerksomheten (engelsk: attention focus) kan ofte trenes slik at tilstedeværelsen av en folkemengde (for eksempel tilskuere), distraherer en utøver i mindre og mindre grad. Geir Brenden. Geir Brenden (født 1971) er en krigsforfatter fra Gjøvik. Brenden har Norges største fotosamling av norske frontkjemperes innsats i tysk tjeneste på østfronten under andre verdenskrig. Han har forsket på norske frontkjempere siden 1980-tallet, og systematisert frontkjempernes beretninger, dokumenter, avisartikler og bilder. Han har blant annet funnet ut at 44 av 75 nordmenn som falt ved kampene i Narva er fremdeles savnet. Brenden har jobbet for NRK som konsulent for flere program, og bidratt med kunnskap, bilder og arkivstoff i flere dokumentarer. Han har også bidratt til et tiltalls norske og utenlandske bøker i tillegg til de bøker han har vært med på å skrive selv, som "Hitlers hemmelige agenter" av Tore Pryser, "Fars krig" av Bjørn Westlie, "Waffen SS Encyclopedia" av Marc J. Rikmenspoel og "Svenskar i krig 1914-1945" av Lars Gyllenhaal og Lennart Westberg. Brenden arbeider som vekter i Securitas. Sobeslav I av Böhmen. Soběslav I Oldrich (Født ca. 1075, død 14. februar 1140) av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1125. Han var yngste sønn av Vratislav II og hans tredje kone Świętosława av Polen. Tidlige liv. Soběslav er først omtalt da da søkte tilflukt hos sin fetter hertug Bolesław III av Polen, etter å ha blitt fordrevet sammen med sin eldre bror hertug Borivoj II i 1107. Soběslav støttet Borivojs forsøk på å vinne tronen tilbake fra rivalen Svatopluk, men etter at Svatopluk ble drept under slaget ved Głogów i 1109 fulgte en borgerkrig der deres bror Vladislav I sikret seg tronen med støtte av kong Henrik V av Det tysk-romerske rike. Soběslav forsonet seg senere med Vladislav og fikk i 1115 Brno og Znojmo i len. Men i 1123 kom det igjen til brudd mellom brødrene, og Soběslav måtte dra i eksil på nytt. Regjeringstid. Som siste gjenlevende sønn av Vratislav II ble han likevel hertug da Vladislav døde i 1125. Hans styre ble utfordret av Svatopluks yngre bror, hertug Otto II av Olomouc, som fikk støtte av kong Lothar III av Det tysk-romerske rike og Vladislavs enke Richeza av Berg. Da Soběslav fratok Otto II hans hertugdømme invaderte Lothar III Böhmen til støtte for Otto. Invasjonen kulminerte i slaget ved Chlumec, 18. februar 1126, der Otto falt og kong Lothar ble tatt til fange. Soběslav slapp i midlertid Lothar fri mot at han anerkjente ham som hertug. Senere i sin regjerinsgtid lot Soběslav sin nivø Bretislav, sønn av hans eldste bror hertug Bretislav II, blinde fordi denne var med i en sammensvergelsen mot ham. Konrad III av Hohenstaufen, som ble valgt til konge av romerene i 1138, ga Soběslav den arvelige verdigheten som det Det tysk-romerske rikes arvemunnskjenk og løfte om at hans eldste sønn Vladislav skulle etterfølge ham i Böhmen. I Soběslavs regjeringstid ble det grunnlagt mange nye tyske bosetninger i Böhmen. Etter Soběslavs valgte imidlertid de böhmerske stendene hans nivø Vladislaus II, sønn av Vladislav I, til ny hertug, noe kong Konrad godtok. Hans-Kristian Hernes. Hans-Kristian Hernes (født 1963) er en norsk statsviter. Han er professor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø. Hernes tok hovedfag i offentlig politikk og administrasjon i 1990 og ble dr. polit. i 1999, begge deler ved Universitetet i Tromsø. Exafroplacentalia. Exafroplacentalia eller Notolegia er en klade som ble opprettet i 2001. Teorioen bak denne gruppen er fundamentert i molekylær forskning. Den tar utgangspunkt i at Xenarthra er søstergruppeen til Boreoeutheria, noe som gjør Afrotheria til en mer primitiv gruppe med placentale pattedyr. Forholdet mellom slektskapet og når de primitive gruppene med pattedyr opp er imidlertid fortsatt svært usikkert. Gebel Katherina. Gebel Katherina (2639 moh.) er det høyeste fjellet i Egypt. Det ligger i nær byen Saint Katherine i den sørlige delen av Sinaihalvøya Gebel Katherinas beliggenhet på Sinaihalvøya Milorgfjella. Milorgfjella er et fjellparti lengst nord i Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den første registrerte observasjonen av Milorgfjella ble gjennomført 20. januar 1939 på den første fotogrammetriske flygningen under Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39, ledet av Alfred Ritscher. Fjellkjeden ble navngitt "Kottas-berge" etter kapteinen på ekspedisjonsskipet MS «Schwabenland», Alfred G. Kottas. Milorgfjella ble senere kartlagt av Norsk Polarinstitutt på grunnlag av skråfotografier tatt under Maudheimekspedisjonen 1949–52. Blantyre (Malawi). Blantyre er Malawis viktigste by for handel- og finans. Den er landets andre største by med rundt innbyggere (2008). Byen ble grunnlagt i 1876 av skotske misjonærer og er landets viktigste by kolonialhistorisk sett. Navnet refererer til den skotske byen Blantyre, fødebyen til oppdager og afrikaforsker David Livingstone. I dag er byen hjemstedet for landets øverste domstol, "Supreme Court". Hovedkvarteret til det statlige malawiske tv- og radioselskapet "Malawi Broadcasting Corporation" (MBC) ligger her og noen fakulteter til universitetet i Malawi er lagt hit. Pilegrimsmerke. Et pilegrimsmerke er et merke,eller et slags pass som pilegrimer har fått av sin prest. Pilegrimsmerket var viktig å ha for pilegrimer på pilegrimsreise i middelalderen. Med et pilegrimsmerke kunne man vite om det var en ordentlig pilegrim eller en tyv. Foxtrot (band). "Foxtrot" er et norsk progrockband som ble stiftet på midten av 80-tallet av gitarist Harald Lytomt (fra Kerrs Pink). Trommeslageren deres, Jon-Håkon Skarpsno, ble med i Kerrs Pink tretten år senere. Deres eneste album, A Shadow of the Past, utgitt i 1990, er et veldig keyboard-orientert album. Det kan minne om Camel, Pallas, tidlig Marillion og Alan Parsons Project. A Shadow of the Past. "A Shadow of the Past" er det første og eneste albumet til det norske progressiv rock-bandet Foxtrot. Det ble utgitt av Pan Records i 1990. Albumet er produsert av bandet selv. Albumet ble tatt opp av Harald Lytomt i Flexy Studio, mens «Monsoon» er tatt opp av Giert Clausen hos Fersk Lyd. Coverbildet er av Arman Hagen. Sporliste. Alle melodier er skrevet Eivind Fivelsdal, unntatt hvor annet står. All tekst er skrevet av Eivind Fivelsdal. Humberto Vidal-eksplosjonen. Humberto Vidal-eksplosjonen var en gasseksplosjon i skoforretningen Humberto Vidal i Puerto Rico's hovedstad San Juan i 1996. Eksplosjonen krevde 33 menneskeliv. Eksplosjonen. 21. november kl 8:35 lokal tid (3:35 norsk tid) eksploderte skobutikken. Eksplosjonen forårsaket enorme ødeleggelser på bygningen. Første og andre etasje ble totalskadd i eksplosjonen. Det ble raskt fattet mistanke om at eksplosjonen var forårsaket av en bombe plantet inne i butikken av lokale terrorister, eller det kunne være brannstiftelse. Etterforskning. Etterforskere fra NTSB tok prøver fra stedet. Prøvene som ble tatt, inneholdt ikke spor av eksplosiver eller brannfarlig væske, som bensin, aceton eller tennvæske. Etterforskerne avhørte flere vitner, og mange vitner nevnte vond lukt, noe som fikk etterforskerne til å tro at det var gass. det kunne være propan fra det lokale gassselskapet eller metan fra kloakken. Retningen på eksplosjonen var viktig. Propan er tyngre enn luft og samler seg langs gulvet. Metan, derimot, er lettere enn luft og samler seg langs taket. Etterforskerne fant blant annet en stålbjelke som var bøyd oppover og sko som var lagret i kjelleren var blitt kastet oppover. Etterforskerne fant også en defekt gassledning under bakken i nærheten, som lå like over et vannrør. Det ble også laget testhull som viste at det var høy konsentrasjon av propan i bakken. Gassen fulgte ledninger i bakken, blant annet en elektrisk ledning inn i kjelleren hvor Humberto Vidal oppbevarte sko. Antennelseskilden ble funnet i nærheten av en termostat tilhørende butikkens klimaanlegg. Isolasjonen var smeltet slik at det dannet seg en gnist som antente gassen. Etterspill. Gassselskapet San Juan Gas påtok seg ikke ansvaret for eksplosjonen, og ble saksøkt av ofrenes familier og overlevende. Etterforskingen viste at arbeiderne i gassselskapet var dårlig utdannet. Gassdetektoren som ble brukt, skulle skrus på i ren luft. Istedenfor slo gassteknikeren på apparatet nede i kjelleren, noe som gjorde at gassen ikke ble oppdaget. Despotatet Epirus. Despotatet Epirus (gresk: Δεσποτᾶτον τῆς Ἠπείρου) var en av etterfølgerne til Østromerriket og ble dannet etter det fjerde korstoget i 1204. Despotatet Epirus hevdet også at det var den legitime etterfølgeren til Østromerriket noe Trapezunt og keiserriket Nikea også gjorde. I 1337 ble despotatet Epirus erobret av kongeriket Serbia, men gjenopprettet i 1356. Riket eksisterte helt fram til den osmanske erobringen i 1479. Grunnleggelsen. Despotatet Epirus ble grunnlagt i 1205 av Mikael I Komnenos Doukas, en slektning av de bysantinske keiserne Isaac II Angelos og Alexios III Angelos. I begynnelsen allierte Mikael seg med Bonifatius av Montferrat, men etter å ha tapt Morea til frankerne etter slaget ved Olive Grove ved Koundouros dro han til Epirus hvor han hvor han selv mente å være legitim guvernør av Nikopolis. Han gjorde så opprør mot Bonifatius. Etterhvert ble Epirus det nye hjemmet til greske flyktninger fra Konstantinopel, Thessalia og Peloponnes, på grunn av dette ble Mikael kalt den andre Noah siden han reddet folk fra den latinske floden. John X av Konstantinopel så ikke på Michael som den legitime etterfølgeren og fulgte heller Theodoros I Laskaris av Nikea. Mikael erkjente pave Innocentius III som overhode over Epirus og brøt dermed båndene til den ortodokse kirken. Henrik av Flandern krevde at Mikael underordnet seg til det latinske riket, noe han gikk med på ved å tillate datteren sin å gifte seg med Henriks bror Eustakios i 1209. Mikael opprettholdt ikke denne alliansen da han antok at det fjellriket Epirus nesten ville være uinntakelig for latinere han brøt og skapte allianser med. Bonifatius sine slektninger fra Monteferrat gjorde krav på Epirus og i 1210 allierte Mikael seg med venetianerne og angrep Bonifatius' kongerike av Thessalonki. Mikael var grusom mot sine fanger og i enkelte tilfeller korsfestet han latinske prester. Dette førte så til at han ble bannlyst av pave innocentius III. Senere det samme året ble Mikael tvunget til å fornye alliansen av Henrik. Mikael vendte heller sin interesse mot de strategisk viktige latineide byene og erobret Larisa, Epidamnos og havnene ved Korintbukta. I 1214 erobret han Korfu fra venetianerne. Han ble myrdet senere det samme året og halvbroren Theodore tok over. Fotballtennis. Fotballtennis er en sport og treningsform som er en hybrid av fotball og tennis. Fotballtennis som egen sport spilles på en bane med de samme målene som en volleyballbane. Det konkurreres i single, double og tripple. Det spilles best av tre sett, og første lag til 11 poeng vinner settet. Det gis poeng for hver ball. Nettet har samme høyde som et tennisnett. Det er lov å benytte de samme kroppsdelene som i fotball. I Norge er fotballtennis en relativt liten idrett, men det arrangeres turneringer i regi av Norges Bedriftsidrettsforund. Spillet brukes dog ofte som en øvelse i fotballtreninger, som en øvelse for å bedre basisteknikker som bevegelse, pasning og mottak. Don't Be Cruel. «Don't Be Cruel» er en amerikansk sang, skrevet av Otis Blackwell. Den ble spilt inn på plate av Elvis Presley i 1956. «Don't Be Cruel» ble opptatt i the Grammy Hall of Fame i 2002. I 2004 ble den rangert som # 194 på Rolling Stones liste over "500 Greatest Songs of All Time". Sangen har også blitt rangert som den 92. største sangen noensinne og den femte beste sangen fra 1956 av Acclaimed Music. Innspilling. «Don't Be Cruel» var den første sangen som Presleys forleggere, Hill and Range, brakte til ham for innspilling. Blackwell var mer enn lykkelig over å gi fra seg 50 prosent av royaltyinntektene for å forsikre seg om at "«the hottest new singer around covered it». Presley spilte den inn 2. juli 1956 under en session i RCA Studios i New York City. I samme session spilte han også inn «Hound Dog» og «Any Way You Want Me». På sangen spilte Presleys regulære band med Scotty Moore på sologitar (Elvis Presley bidro som vanlig med rytmegitar), Bill Black på kontrabass, D. J. Fontana på trommer og backingvokaler fra The Jordanaires. Han insisterte på 28 opptak av sangen før han var fornøyd. Produsent var Steve Sholes. Utgivelse. «Don't Be Cruel» ble utgitt på RCA Victor 20-6607 (78-plate) og på 47-6607 (single) 13. juli 1956 med «Hound Dog» på den andre siden. Mot slutten av 1956 badde den solgt i overkant av fire millioner eksemplarer. Presley fremførte «Don't Be Cruel» på alle sine tre opptredener i "The Ed Sullivan Show" i september 1956 og i januar 1957. Arv. «Don't Be Cruel» ble Presleys bestselgende single, innspilt i 1956, med salg på mer enn seks millioner eksemplarer i 1961. Den ble et regulært innslag på hans liveopptredener til hans død i 1977 og var ofte koblet sammen med «Hound Dog» og «Jailhouse Rock» på opptredener fra 1969. Mange artister, innbefattet Bill Black's Combo (1960), Cheap Trick, Neil Diamond, The Judds, Jerry Lee Lewis, John Lennon, Ringo Starr (1992), Billy Swan, Jackie Wilson og sist men ikke minst svenske Roland Cedermark, har spilt inn sangen. Presley var så imponert over Wilsons versjon at han senere innlemmet flere av hans "mannerismer" i sine fremtidige opptredener. Sangens hovedbassriff blir også anvendt som bakgrunnsmusikk i Nintendos videospill, "Donkey Kong". Jonathan Rhys Meyers mimet til sangens originalversjon i en scene i TV-serien "Elvis", som viser ham opptre på the Jacksonville Theatre. Norsk versjon. Thor Greni har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vær litt lur». Hjernen er alene i Operaen. "Hjernen er alene i Operaen" er et konsertalbum med deLillos, utgitt den 29. november 2010. Konserten ble tatt opp desember 2009 i Operahuset i Oslo i forbindelse med 20 årsjubileet til albumet "Hjernen er alene". Hele det originale albumet ble framført av en 5-medlemmers versjon av deLillos og et 10-manns orkester med strykere og blåsere. For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Barbed Wire Waves. "Barbed Wire Waves" er et album av det norske progbandet Aunt Mary. Det ble tatt opp 23. oktober 1971, i forbindelse med et svensk radioprogram, og utgitt i 2009 av Pan Records. Utgivelsen inneholder blant annet to tidligere uutgitte spor og en ekstra lang versjon av «In the Hall of the Mountain King». Willy B. har skrevet liner notes til utgivelsen. Fotografiene på coveret er gjort av Jan Persson Sporliste. Alle sanger er skrevet av Aunt Mary, unntatt hvor annet står. Helmuth Ellgaard. Helmuth Ellgaard (født 3. mars 1913 i Haderslev, Tyskland, død 22. april 1980 i Kiel, Vest-Tyskland) var en tysk illustratør, kunstner og journalist. Helmuth Ellgaard ble født i det daværende tyske Haderslev i Nordslesvig. I 1928 forlot familien Haderslev som etter folkeavstemming i 1922 ble dansk, for å flytte til Kiel. Allerede tidlig interesserte Helmuth Ellgaard seg for tegning og maling. I 1934 fikk han sin utdannelsen på kunstakademiet i Kiel og arbeidet samtidig som reportasjetegner for dagsavisen "Kieler Neuste Nachrichten". Han lærte seg å håndtere penn og skisseblokk og hans spesialitet ble raske skisser med kullstift. I 1939 flyttet han som nygift til Berlin. Etter at andre verdenskrig brøt ut ble han krigsreporter og som løytnant i flyvåpenet ("Luftwaffe") deltok han i mange luftangrep som tegnende journalist, blant annet ved Slaget om Storbritannia i 1940. Hans arbeid ble publisert i det anerkjente ukebladet "Berliner Illustrirte Zeitung". Under krigen ble også hans to sønner Peter (1940) og Holger (1943) født. Under krigen hadde de store forlagshusene i Berlin blitt ødelagt og nye aviser og tidsskrifter oppstod blant annet i Hamburg og München. Familien Ellgaard flyttet derfor til München, der Helmuth Ellgaard var med på å starte bildemagasinet "Revue", som var et av mange nye tidsskrifter i etterkrigstidens Vest-Tyskland. I "Revues" redaksjon arbeidet Ellgaard som fast ansatt bilderedaktør og reportasjetekniker. I nesten hver ukeutgave fantes det illustrasjoner av ham, fra 1953 til og med i farger. Hans forbilder var amerikaneren Norman Rockwell og dansken Kurt Ard. I 1956 gjorde han seg selvstendig og flyttet med familien til Hamburg. Her illustrerte han bøker og arbeidet for reklamefirmaer. Hans store innsats i perioden 1954 til 1961 var likevel illustrasjonen av et stort antall filmplakater, hvor plakaten fra 1959 for antikrigsfilmen "Bron" ("Die Brücke") er hans mest framstående arbeide. I 1980, 67 år gammel, døde han av et hjerteinfarkt. En stor del av hans arbeider ble i 2003 donert av hans to sønner Peter og Holger Ellgaard til "Haus der Geschichte" i Bonn. Two Way Monologue. "Two Way Monologue" er et musikkalbum med Sondre Lerche, utgitt i 2004. Don't Be Shallow. "Don't Be Shallow" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2003. Verdenscupen på skøyter 2010-11/Verdenscup 2. Andre runde av 11 avholdes i Sportforum Hohenschönhausen i Berlin, Tyskland 19.-21. november 2010. Ida Njåtun fra Norge fikk sitt internasjonale gjennombrudd med 2. plass på 1500 meter i A-gruppen. No One's Gonna Come. "No One's Gonna Come" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2001. Faces Down. "Faces Down" er et musikkalbum med Sondre Lerche, utgitt i 2001. Dette er hans første plate som soloartist. Duper Sessions. "Duper Sessions" er et musikkalbum med Sondre Lerche and the Faces Down Quartet, utgitt i 2006. Dan In Real Life. "Dan In Real Life" er et musikkalbum med Sondre Lerche, utgitt i 2007. Albumet inneholder musikken fra filmen med samme navn. Heartbeat Radio. "Heartbeat Radio" er et musikkalbum med Sondre Lerche, utgitt i 2009. Eva Eriksson. Eva Eriksson (født 1949 i Halmstad i Sverige) er en svensk bildekunstner, illustratør og barnebokforfatter. Hun er særlig kjent for en rekke illustrerte barnebøker, med egen og andres tekster, blant annet Barbro Lindgrens mange småbarnsbøker om Pål ("Max" på svensk). Eva Eriksson er utdannet ved tegnelærerlinja ved Konstfack i Stockholm og sitter i "Svenska barnboksakademien". Stavanger2018. Stavanger2018 er et pågående kunstprosjekt som med utgangspunkt i Stavanger2008 – da Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad – diskuterer bruk av kultur og samtidskunst i samfunnet. Historie. Stavanger2018 ble lansert torsdag 15. september 2005 av kunstner Trond Hugo Haugen i forbindelse med fristen til å foreslå prosjektforslag til Stavanger2008. Lanseringen bestod av en kopi av den offisielle nettsiden til Stavanger2008, hvor kun navnet var endret. Utgangspunktet for Stavanger2018 den første tiden var å presentere ulike ideèr og tiltak for å bedre billedkunstnernes produksjonsvilkår på Nord-Jæren. Etter hvert har initiativet vokst ut av billedkunstsegmentet og setter nå søkelyset på hele kulturfeltet. Prosjektet har inneholdt flere faser, hvor den mest kjente skapte et nytt ord i regionen: KA DÅ ITTEPÅ. Ordene har blant annet preget omslaget til Johan Harstad sin bok Darlah. Prosjektet har siden oppstart i 2005 generert over 150 presseoppslag, også i nasjonal og internasjonal presse, samt faglitteratur. Prosjektet er ikke avsluttet, som navnet antyder har prosjektet en tenkt varighet til 2018. Organisasjon. Stavanger2018 drives av kunstner Trond Hugo Haugen på fritt grunnlag og har aldri vært et prosjekt inn under Stavanger2008-administrasjonen, Stavanger kommune eller andre. Det ble aldri sendt noen prosjektsøknad ved lansering, kun et informasjonsskriv om initiativet. Prosjektet har mottatt mindre økonomisk støtte til enkeltstående prosjekter fra Bildende Kunstneres Hjelpefond og Stavanger kommune, samt Rogaland kunstsenter, TOU SCENE og Bildende Kunstneres Forening Rogaland og Norske Kunsthåndverkere, Avdeling Vestlandet. Etterbruk. Ett to måneders program arrangert fra 1. august – 29. september 2007 med fokus på etterbruk og årene etterpå: blogg, kulturdebatt, sofasamtaler, fest, møter, foredrag og presentasjoner. Programmet var første del i kampanjen KA DÅ ITTEPÅ som fikk mye presseoppslag og formet et nytt regionalt ordspill. Aktiviteter. Initiativtaker Trond Hugo Haugen blogget fast flere ganger i måneden om Stavanger2008, kulturhovedstadsåret og virket som kunstner i Stavanger Aftenblad fra 30. september 2007 til 27. februar 2009. En markering av at kulturhovedstadsåret 2008 var avsluttet. Arrangert på TOU SCENE 31. januar 2009. Utdeling av borgerbevis til blant annet ordfører Leif Johan Sevland og direktør Jostein Soland, samt debatt, prosjektpresentasjoner mm. Stavanger2018s nettsted ble etablert i 2005. Svenska barnboksakademin. Svenska barnboksakademin, "Det svenske barnebokakdedmiet", er en svensk, ideell forening som skal fremme god barne- og ungdomslitteratur. Foreningen ble grunnlagt i 1989 og har sitt møtelokale i biblioteket i bydelen Skärholmen i Stockholm. "Barnboksakademin" deler ut Eldsjälspriset («ildsjelprisen») til en person eller gruppe som med spesiell entusiasme og energi har arbeidet for barne- og ungdomslitteraturen eller for barns og unges språkutvikling i Sverige. På akademiens atten stoler sitter forfattere og illustratører av barne- og ungdomsbøker. Medlemmene velges ikke på livstid, men kan når de vil, fratre plassen i foreningen. Det blir også utnevnt æresmedlemmer. "Svenska barnboksakademin" ble opprettet som et motsykke til det tradisjonsrike språklige og litterære selskapet "Svenska Akademien" fra 1786. Tidligere medlemmer (utvalg). Monica Zak, Sven Wernström, Lennart Hellsing, Siv Widerberg, Hans Erik Engqvist, Kerstin Johansson i Backe, Cecilia Torudd, Inger Sandberg, Lasse Sandberg, Rose Lagercrantz, Anna-Clara Tidholm, Gunnel Linde, Annika Holm, Ulf Stark, Viveca Lärn, Max Lundgren, Lars Klinting, Ingegärd Martinell, Helena Dahlbäck, Christina Björk, Janne Lundström, Bo R. Holmberg, Mats Berggren, Gunna Grähs, Pija Lindenbaum, Moni Nilsson-Brännström, Eva Susso, Thomas Halling, Annika Thor, Dan Höjer, Per Nilsson, Pernilla Stalfelt Mikrotilstand. I statistisk mekanikk beskriver en mikrotilstand en spesifikk detaljert, mikroskopisk konfigurasjon av et termodynamisk system som systemet går gjennom under sine termiske fluktuasjoner. Posisjon og bevegelsesmengde er kjent for alle partikler som inngår i systemet. Kvantemekanisk kan det uttrykkes som at bølgetallene for alle partikler er kjent. I praksis er det veldig upraktisk å beskrive et større system i dets mikrotilstand da det blir nærmest umulig å arbeide med det store antallet parametre som er nødvendig for å beskrive systemet. Større systemer blir vanligvis beskrevet i makrotilstand. På den annen side refererer et systems makrotilstand til dets makroskopiske egenskaper slik som dets temperatur og trykk. I statistisk mekanikk beskrives en makrotilstand ved hjelp av en sannsynlighetsfordeling på et visst ensemble av mikrotilstander. Denne fordelingen beskriver sannsynligheten for å finne systemet i en viss mikrotilstand når det utsettes for termiske fluktuasjoner. Etter den termodynamiske grense har alle mikrotilstander som blir besøkt av et makroskopisk system under dets fluktuasjoner de samme hovedegenskapene eller makroskopiske egenskapene. Mikroskopiske definisjoner av termodynamiske konsepter. Definisjonene i dette avsnittet knytter de termodynamiske egenskapene til et system til dets fordeling på dets ensemble (eller sett) av mikrotilstander. De er gyldige selv langt unna termodynamisk likevekt. I denne artikkelen vil vi se på et system som er fordelt på et ensemble av "N" mikrotilstander. formula_1 er sannsynligheten knyttet til mikrotilstanden "i" og formula_2 er dens energi. Her danner mikrotilstander et diskret sett, noe som tilsier at vi arbeider innen kvantestatistisk mekanikk, og formula_2 er et energinivå til systemet. Indre energi. Den indre energien er middelverdien av systemets energi Dette er en mikroskopisk omformulering av termodynamikkens første lov. Termodynamikkens tredje lov er i samsvar med denne definisjonen, ettersom en absolutt entropi lik 0 betyr at systemets makrotilstand reduseres til en enkelt mikrotilstand. Entropi. Absolutt entropi avhenger utelukkende av sannsynlighetene for mikrotilstandene og er definert som hvor formula_6 er Boltzmanns konstant. Entropi vurderes i henhold til termodynamikkens andre lov. Varme og arbeid. Varme er energioverføringen assosiert med en uordnet, mikroskopisk handling på systemet, knyttet til hopp mellom energinivåene til systemet. Arbeid er energioverføringen knyttet til effekten av en ordnet, makroskopisk handling på systemet. Hvis denne handlingen går veldig sakte, impliserer det adiabatiske teoremet at dette ikke vil medføre et hopp i energinivået til systemet. Den indre energien til systemet kan kun endres som følge av en endring av energier i systemets energinivåer. De to ovennevnte definisjoner av varme og arbeid er blant de få uttrykkene i statistisk mekanikk hvor summen som svarer til kvantetilfellet ikke kan gjøres om til et integral i den klassiske grensen for et mikrotilstand-kontinuum. Grunnen er at klassiske mikrotilstander vanligvis ikke er definert i forhold til en nøyaktig tilknyttet kvante-mikrotilstand, noe som vil si at når arbeid endrer energien knyttet til energinivåer i systemet så vil ikke energien i klassiske mikrotilstander følge denne endringen. T Shirt. "T Shirt" er det sjette albumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1976. Albumet består hovedakelig av sanger innspilt med rockeband, i motsetning til flere av Wainwrights tidligere album der han er eneste musiker. "T Shirt" ble utgitt på et tidspunkt da punk var det «store nye», og ble slaktet av musikkjournalister. I følge Wainwrights egne notater på nyutgivelsen fra 2006, fikk albumet og han selv så stygg medfart i anmeldelsen fra musikkmagasinet "Rolling Stone" at han ble deprimert og holdt seg i sengen i fem dager etter å ha lest den. I ettertid har albumet fått et noe bedre rykte, og regnes som et godt gjennomført album. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt hvor annet er notert. You Know So Well. "You Know So Well" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2001. Dead Passengers. "Dead Passengers" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2002. Sleep on Needles. "Sleep on Needles" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2001. EPen ble utgitt på nytt i 2002. Polaroid Pool Party. "Polaroid Pool Party" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2008. Final Exam. "Final Exam" er det sjuende albumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1978. Albumet fikk, i likhet med forgjengeren "T Shirt", en ekstremt dårlig mottakelse av musikkpressen. Dette førte til at "Final Exam" ble Wainwrights siste nye album på fem år. I ettertid har albumet fått et noe bedre rykte, og regnes som et godt gjennomført album. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III. Pink Friday. "Pink Friday" er Nicki Minajs første studioalbum. Før dette har hun kun gitt ut mixtapes. I Tyskland ble albumet gitt ut 19. november 2010, mens i USA, Canada, Storbritannia og Frankrike ble det gitt ut 22. november 2010. Singler. Sangen «Massive Attack» var egentlig ment for å være lead-singelen på dette albumet, men fikk etter hvert lave plasseringer på toppelisten, så Minaj bestemte seg får å ikke bruke det som lead-singelen. I stedet for Massive Attack, ble lead-singelen «Your Love», som scorte veldig høyt i de fleste toppelister. Etter dette ble «Check It Out (med will.i.am)», «Right Thru Me», «Roman's Revenge», «Moment 4 Life», «Did It On 'Em» og bonus-låtene «Girls Fall Like Dominoes» og «» de neste singlene. Two Way Monologue EP. "Two Way Monologue EP" er en musikk-EP med Sondre Lerche, utgitt i 2005. Massive Attack (sang). Massive Attack er den første singelen til Nicki Minaj som hun gjorde sammen med Sean Garrett. Den ble utgitt 13. april 2010. Massive Attack var opprinnelig kjent som leder singelen fra hennes første studio album, "Pink Friday", men det er ikke inkludert på den offisielle sporliste fra albumet. Musikkvideoen fikk gode kritikker fra blant annet Monica Herrera fra Billboard og Chris Ryan fra MTV. Ringmasters fra America's Best Dance Crew (sesong 3) var med i musikkvideoen og utførte flexing. Etter halvveis plasseringer på listetoppen, bestemte hun seg for å ikke ta den med på "Pink Friday". Singelen "Your Love" ble heller lead-singelen for albumet. Men and Flies. "Men and Flies" er et musikkalbum med Martin Hagfors, utgitt i 2009. Dette er hans aller første plate som soloartist. Design Interiør. Design Interiør er et norsk tidsskrift innenfor interiør og design. Det gis ut av Schibsted Forlag, som er et heleid datterselskap av mediekonsernet Schibsted. Magasinet ble etablert i 1995. Det ble kjøpt av Schibsted fra N.W. Damm & Søn i 2005, og hadde på det tidspunktet lesere. Sentrale stoffområder i Design Interiør er reportasjer fra moderne privathjem og offentlige miljøer, ny arkitektur, intervjuer med formgivere og arkitekter samt produktnyheter og rapporter fra internasjonale møbelmesser. Magasinet er hovedsakelig rettet mot den mer eksklusive delen av markedet, og mot fagmiljøer og profesjonelle målgrupper som interiørarkitekter. Design Interiør har seks utgaver årlig. Opplaget lå i 2009 på ca 9 500. Ansvarlig redaktør er Anne Lise Gjetvik. Catcher In the Rye. "Catcher In the Rye" er en musikk-EP med Datarock, utgitt den 16. august 2010. Red (Datarock-album). "Red" er et musikkalbum med Datarock, utgitt i 2009. Riksdagen (Det tysk-romerske rike). Riksdagen i Regensburg i 1640Riksdagen (tysk: "Reichstag") i det tysk-romerske riket betegnet opprinnelig forsamlingen av stendene når de besluttet "rikets" anliggender. Den uformelle krets rundt kongen/keiseren utviklet seg fra det 12. århundre fra den formløse Hoftag. I en overenskomst mellom keiseren og stendene i 1495 ble riksdagen en fast institusjon i riksforfatningen. Riksdagen ble til det 16. århundret med ujevne mellomrom innkalt til en biskop- eller fri riksstad og utgjorde en motvekt for stendene mot den keiserlige sentralmakt. Fra 1663 ble det etablert en fast riksdag i Regensburg. Riksdagen ble oppløst samtidig med det tysk-romerske rike i 1806. Datarock Datarock. "Datarock Datarock" er et musikkalbum med Datarock, utgitt i 2005. Dette er bandets første plate og innholdt blant annet megahiten «Fa-Fa-Fa» som var en reklame for Coca Cola. See What I Care. "See What I Care" er en musikk-EP med Datarock, utgitt i 2007. Kvantetall. Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser. De angir hvor stor en størrelse er i forhold til en viss minste størrelse, et elementærkvant, og er derfor dimensjonsløse. Som regel er et kvantetall heltallig, men iblant viser det seg praktisk å velge elementærkvantet slik at kvantetallet også kan være halvtallig. En partikkel vil ifølge kvantefysikken kunne innta bestemte tilstander, såkalte egentilstander. Til hver slik tilstand svarer et bestemt sett kvantetall. For å beskrive et enkelt elektron i et atom brukes f.eks. vanligvis fire kvantetall som symbolsk betegnes med n, l, m og s. Hovedkvantetallet, n, kan anta en hvilken som helst verdi fra og med én og angir i første tilnærmelse elektronets energi. I hydrogenatomet er således energien proporsjonal med 1/n2. Banespinnkvantetallet, l, som også blir kalt det asimutale eller orbitale kvantetall, angir elektronets banespinn som er √l(l+1)ℏ, hvor ℏ er Plancks konstant dividert med 2π. Kvantetallet l kan anta heltallige verdier fra 0 til n− 1. Iblant angis verdien av l symbolsk ved bokstavene s, p, d, f, g osv. for l = 0, 1, 2 osv. Det magnetiske kvantetall, m, angir projeksjonen av banespinnet l i en bestemt retning, og kan anta heltallige verdier fra −l til +l. Spinnkvantetallet, s, kan anta verdiene +½ og −½ og angir på tilsvarende måte som m projeksjonen av elektronets egenspinn. Når et system beskrives av et bestemt sett av kvantetall sies disse å være gode kvantetall. For komplekse atomer og molekyler vil de nevnte fire kvantetall ikke være gode. Man må da forestille seg at et bestemt elektron bare beskrives en del av tiden ved et bestemt sett av disse, og for øvrig ved et eller flere andre sett. Foretar man målinger på et slikt system, finner man snart at det er i en tilstand beskrevet ved det ene settet, snart i en tilstand beskrevet ved det andre settet. Man kan da finne nye avledede kvantetall som beskriver systemet entydig, og derfor i dette tilfelle er gode kvantetall. Begrepet kvantetall har i noen grad også blitt brukt om størrelser som elektrisk ladning, nukleontall, baryontall og leptontall i elementærpartikkelfysikken. Disse har en annen karakter enn kvantetallene i atomfysikk, og det kan være mer relevant å bruke betegnelsen ladningstall om disse størrelsene. Demo/Greatest Hits. "Demo/Greatest Hits" er et album med Datarock, utgitt i 2002. Computer Camp Love. "Computer Camp Love" er en musikk-EP med Datarock, utgitt i 2003. Fame and Wealth. "Fame and Wealth" er det åttende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1983. Dette er Wainwrights første studioalbum på fem år etter det kritikerslaktede "Final Exam" fra 1978, og han er her tilbake med den akustiske stilen – med begrenset bruk av elektriske instrumenter – som han etablerte med sine fem første album. På "Fame and Wealth" deltar flere musikere, men ikke noe rockeband som på "T Shirt" og nevnte "Final Exam". De fleste av Wainwrights senere utgivelser følger i stor grad dette albumets musikalske og tekstmessige stil. Flere av tekstene er delvis selvbiografiske, selvironiske og selvgranskende, samtidig som humor og tildels sarkasme skinner gjennom, gjerne med en viss bitterhet i forhold til hans tidligere kone, Kate McGarrigle. «Five Years Old» er skrevet til hans datter Martha Wainwrights fem-årsdag. «IDTTYWLM» er forkortelse for «I Don't Think That Your Wife Likes Me», mens «Westchester County» handler om hans oppvekst som «privilegert barn» i Westchester County i New York. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III. Riksdagen (Det nordtyske forbund). Konstituering av riksdagen 24. februar 1867Riksdagen (tysk: "Reichstag") ble etablert som parlament for Det nord-tyske forbund i 1867 etter den østerriksk-prøyssiske krig og var i virksomhet til grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871. Møtene i riksdagen ble holdt i den prøyssiske landdagen i Herrenhaus i Leipziger Strasse 3 i Berlin. Cornelis. "Cornelis" er en svensk dramafilm med kinopremiere 12. november 2010. Den handler om Cornelis Vreeswijks liv og er regissert av Amir Chamdin. Hans-Erik Dyvik Husby spiller hovedrollen. I filmens musikk inngår en del tidigere uutgitt materiale av Cornelis Vreeswijk. Handling. Handlingen starter i Nederland under andre verdenskrig da Cornelis Vreeswijk var gutt. Senere følger filmen Vreeswijks liv i Sverige. Declaration of Dependence. "Declaration of Dependence" er et musikkalbum med Kings of Convenience, utgitt den 20. oktober 2009. Espen Rotevatn. Espen Rotevatn (født 30. mai 1982) er en norsk dirigent og musiker med base i Bergen. Han er utdannet master i musikkpedagogikk fra Høgskolen i Bergen, og har videreutdannelse i korledelse med Ragnar Rasmussen fra Universitetet i Tromsø. Rotevatn er dirigent for Studinekoret Sirenene, SoundsLikeUs og Arne Sangforening. Han har arrangert musikk for en rekke kor, og jobbet som musikkinstruktør for blant annet TV 2, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Espen Rotevatn komponerte og spilte inn musikk til DVD-utgivelsen av Bergenstoget plyndret i natti 2009. I 2010 vant han sammen med Studinekoret Sirenene publikumsprisen og Grand Prix i den nasjonale korkonkurransen Syng For Oss. Pulitzerprisen for avislederskriving. Pulitzerprisen for avislederskriving har blitt utdelt siden for utmerket skriving av avisledere, målet på fortreffelighet er en klar stil, moralsk formål, sunt resonnement, og makt til å påvirke opinionen i hva forfatteren oppfatter som riktig retning. Pulitzerkomiteen gir en offisiell begrunnelse for utdeling av prisen. Versus (Kings of Convenience-album). "Versus" er et remix-album med Kings of Convenience, utgitt den 30. oktober 2001. Fiine antiquiteter. "Fiine antiquiteter" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1964. Dette er hans første plate som soloartist. Foxconn. Foxconn International Holdings Ltd er et selskap fra Taiwan som er verdens største produsent av elektroniske komponenter. Selskapet ble grunnlagt i 1974 og har pr 2010 en omsetning på 59,3 mrd USD og over 1,2 mill. ansatte. Blant kundene finner man bl.a: Apple, Dell, Nokia, HP, Nintendo og Sony Ericsson. Foxconn har flere ansatte enn disse bedriftene til sammen. Hovedgrunnen til dette er at maskinvareproduksjonen (altså fabrikken) av verdikjeden krever mange flere ansatte enn f.eks produktutvikling og programvare: Mens Apple i dag har 25 000 ansatte i USA, sysselsetter de om lag 250 000 hos Foxconn. Tilsvarende forholdstall (10 til 1) gjelder også for Dell og en rekke andre. Selskapet kom i medias søkelys etter mange selvmord blant de ansatte på deres fabrikk i det sørlige Kina, og Foxconn satt deretter opp lønningene. Kjente forbrukerprodukter inkluderer iPod og iPhone fra Apple. No-One but You (Only the Good Die Young). «No-One but You (Only the Good Die Young)» er en sang av det britiske rockebandet Queen, innspilt av bandets gjenværende medlemmer etter Freddie Mercurys død. Gitaristen Brian May (som skrev sangen) og trommeslager Roger Taylor har vokal. Sangen ble sluppet på albumet "Queen Rocks" og ble også sluppet som singel. Ideen om å skrive sangen kom etter prinsesse Dianas død i august 1997, men er mest en tributt til Freddie Mercury. Sangen ble opprinnelig skrevet for et potensielt soloprosjekt for Brian May, som til slutt ble til albumet "Another World". Da May sendte den til Taylor foreslo Taylor å gjøre den til en Queen-sang; Taylors bidrag til sangen var å endre tempoet og gjøre teksten mindre spesifikk til Mercury. Sangen er den siste sangen bassist John Deacon bidro på; han pensjonerte seg kort tid etter. U.S. Air Force Test Pilot School. U.S. Air Force Test Pilot School er USAs flyvåpens skole for prøveflygere, som utdanner flygere, flyteknikere / flymekanikere og navigatører til testprogrammene for nye og nyoverhalte fly og nye flymonterte våpensystemer. Skolen ble opprettet 9 september 1944 som en prøveflygings treningsenhet ved Wright-Patterson Air Force Base (AFB) i Dayton, Ohio. 4 februar 1951 ble skolen flyttet til Edwards Air Force Base, der den ligger nå, på grunn av stabilt godt vær og luftrom med lite trafikk i Mojave ørkenen i det sørlige California. Mellom 1962 og 1972 utdannet skolen astronauter utvalgt blant flyvåpenets prøvepiloter, men dette ble avsluttet da de bemannede romferdene tok slutt. Vanligvis er det 20 studenter på hvert kull, selv om det tidligere ofte var mindre grupper på kursene. Skolen bygninger ved Edwards AFB Skolens formål. Formålet med å opprette skolen var å redusere det store antall havarier under prøveflyginger i 1940-årene, og å øke antall nyttige prøveflyginger, ved å standardisere og kvalitetssikre utdannelsen og sertifisering av prøveflygere. Skolen har opprettet spesielle tilpassede kurs etterhvert som flyene har fått mer avanserte systemer og mer moderne elektronikk. Skolen går inn for å utdanne kandidater med en profesjonell holdning, med stor tilpassningevne og evne til kritisk tenkning for å kunne gjennomføre omfattende testprosedyrer og gi god utredning av fly og våpensystemer for fly. Med denne ambisjonen ønsker skolen å være verdens ledende treningssenter for teoretisk og praktisk prøveflyging. Opptak og utvelgelse av kandidater. Det er flere tusen søkere til hvert kurs og flere piloter har søkt flere ganger før de får plass på kurset. Sivile oppfordres også til å søke på den lengste kursrekken. Utvekslingsprogram. Noen av studentene sendes på besøk/utveksling til de andre testflygingskolene som Naval Test Pilot School ved Patuxent River Naval Air Station, Maryland, Empire Test Pilots School ved Boscombe Down i England, og EPNER (École du Personnel Navigant d'Essais et de Réception) i Frankrike. Studentene har stor nytte av å lære kulturen ved de andre skolene og de får mulighet til å prøvefly mange flere flytyper. Studieopplegg. Pensum ved skolen er lagt opp til at kandidatene får en mastergrad i prøveflygingsteknikk ved flyvåpenets flytekniske høyskole etter 48 ukers studium. Studentene må fullføre 20 enkeltkurs som krever normert tid på 50 timer pr.uke i de 48 ukene. Utdanningen består av forelesninger, testflyprogram og simulatorflygingsprogram. For å få godkjent eksamen må kandidaten gjennomføre et stort antall skriftlige og muntlige eksamener og fly og simulator program med gode karakterer. Det er flere utmerkelser som tildeles de beste studentene i de forskjellige disiplinene ved skolen. Historien. De forente Staters militære har testet fly siden offiserer fløy med Orville Wright i 1909. Betegnelsen prøveflyginspilot ble ikke benyttet før det ble opprettet en prøveflygingsskvadron ved flyplassen Wright Field under første verdenskrig. Både utvelgelsen av piloter og strukturen i prøveflygingsopplegget var relativt tilfeldig i den første tiden. Våpenskjold. Den uoffisielle "Howland Owl" logo fra skolens første år. I 1956, valgte skolen sitt offisielle våpenskjold som fremstilte en regnestav foran profilen av et klatrende jagerfly og valgspråket: "Scientia est Virtus" — som kan oversettes fra latin med "kunnskap er makt". Den nye logoen understreket viktigheten av teknisk teoretisk innsikt og kunnskap og flyoperative praktiske ferdigheter som uunnværlig for å utrede egenskapene til moderne fly. Den nye logoen erstattet en tidligere uoffisiell figur av dr.Howland Owl, en tegneseriefigur som var på nesa av flere av skolens fly. Se også. Det finnes mange referanser på engelsk i den engelske artikkelen der det også er oversikt over de forskjellige prisene og utmerkelsene for de beste studentene. Både le og gråte. "Både le og gråte" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1964. Wenche på topp. "Wenche på topp" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1973. Cyprianus' pest. «Cyprianus' pest» er oppkalt etter Den hellige Cyprianus som først beskrev pesten. Cyprianus' pest var en pandemi, antagelig kopper, som raste over Romerriket fra år 251 e.Kr. og framover. Den herjet fortsatt i 270 da den krevde livet til keiser Claudius II Gothicus (styrte fra 268 til 270). Pesten førte til utstrakt mangel på arbeidskraft i jordbruket og i den romerske hæren. Pesten er oppkalt etter den kristne martyren og helgenen Cyprianus fra Kartago ettersom han var vitne til og beskrev sykdommen i sine skrifter. Samtidige redegjørelser. Slik jødene måtte betalte med deres liv i løpet Svartedauden på 1300-tallet ble de kristne Epidemiologi. Historikeren William McNeill har hevdet at den tidligere Antoninus-pesten (166–180) og Cyprianus' pest var utbrudd av to forskjellige sykdommer, en var kopper og den andre meslinger, skjønt ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Den harde ødeleggelse av den europeiske befolkningen fra de to pestutbruddene kan være en indikasjon på folk ikke tidligere hadde var eksponert eller hadde fått immunitet til noen av dem. Den moderne konsensus er imidlertid at begge utbruddene var kopper. Sentralstøvsuger. Sentralstøvsuger er en husholdningsmaskin som fungerer på samme måte som en støvsuger, vanligvis for å fjerne støv og partikler fra gulv og møbler, men der motoren med støvoppsamler er montert fast ett sted i huset. Det er montert rørsystem fra en eller flere kontakter der støvsugerslangen kan kobles. Rørene fører til støvoppsamleren i sentralstøvsugeren. Luften som blåses ut av sentralstøvsugeren føres vanligvis gjennom en lyddemper og ut av huset. Slangen som går fra håndtaket med røret med slangemunnstykket til kontakten i veggen eller i gulvet, er vanligvis lang, avhengig av hvor langt det er fra kontaktpunktene til det mest fjerntliggende gulvarealet. Noen modeller har kabler for styrestrøm, ofte 24 Volt, fra sentralstøvsugeren til kontaktene. Noen slanger har tilkobling som kobler styrestrømmen som starter sentralstøvsugeren når slangen settes i kontakten. Andre slanger har kabel for styrestrømmen med en av-på bryter i håndtaket i andre enden av slangen, så motoren kan startes og stoppes med den. Ved montering av sentralstøvsuger er det et enkelt system av plastrør, skjøtekoblinger, grenrør, svingerør med 45 og 90 grader sving som er enkelt å montere med vanlig håndverktøy. Rørdiameteren er ofte 50mm. Dette gir mulighet for å skifte sentralstøvsugeren med en ny av et annet merke og å bruke det samme røropplegget. For sammenføyningene av rørdelene er det spesielt inne i vegger lurt å lime dem så de ikke løsner etter bruk. Limet vil også hindre at luft kommer inn i rørsystemet ved bruk. Det finnes enheter med en spalte til montering mot gulvet, for eksempel under en kjøkkenbenk, der det er en hendel som åpner passasje til rørsystemet og starter motoren i sentralstøvsugeren. Denne gjør det hensiktsmessig å raskt fjerne rusk fra gulvet som er samlet med en kost. Historie. Sentralstøvsugeren ble oppfunnet i USA i 1869. De første sentralstøvsugerene ble montert ved bruk av kobberrør. Omkring 1960 da PVC-rør ble en rimelig og enkel mulighet, økte utbredelsen av sentralstøvsugere. Installasjon av sentralstøvsugere har igjen vært økende siden omkring 1990. I 2010 er også fleksible rør blitt tilgjengelige for montering. Ny-Caledonias herrelandslag i fotball. Ny-Caledonias herrelandslag i fotball representerer Ny-Caledonia i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Fédération Calédonienne de Football. De har vært tilknyttet FIFA siden 2004, og har deltatt i OFC Nations Cup siden cupens start, med sølv i 2008 som beste resultat. De er rangert som nr. 190 på FIFAs ranking. Spillere og rekorder. Lagets høyeste FIFA ranking er 95. plass, som de hadde i september 2008. Deres laveste ranking er 188. plass, fra april 2006. Den største seieren de har greid er 18–0, mot hhv. den 3. september 1991 og den 1. juli 2003. Deres største tap er 11–0 mot, i 2002. Gambias herrelandslag i fotball. Gambias herrelandslag i fotball, med tilnavnet "The Scorpions" (Skorpionene), er fotballandslaget til Gambia og styres av Gambia Football Association. Fram til 1965 het landet, og dermed også fotballandslaget, "Britisk Gambia". Gambia har aldri kvalifisert seg til sluttspillet hverken i VM eller Afrikamesterskapet. George William av Storbritannia. thumb George William (13. november 1717 – 17. februar 1718) var et medlem av den britiske kongefamilien, sønn av Georg II og Caroline av Ansbach, som ved hans fødsel var prins og prinsesse av Wales. Han døde tre måneder og fire dager gammel. Tidlig liv. Prins George William blei født på St. James's Palace i London. Hans far var prins Georg, prins av Wales, sønn av kong Georg I. Hans mor var Caroline av Ansbach, datter av markgreve Johann Friedrich av Brandenburg-Ansbach. Tjueseks dager etter hans fødsel blei han døpt på St. James's Palace av enten erkebiskopen av Canterbury, William Wake, eller av biskopen av London, John Robinson. Hans faddere var bestefaren, Kongen, hertugen av Newcastle (Lord Chamberlain av kongens hoff) og hertuginnen av St. Albans (First Lady of the Bedchamber til hans mor). Spedbarnet George William døde tre måneder gammel, lenge fød hans far havna på tronen som Georg II. Foreldrene hans gav Georg I skylda for sønnens død, ettersom han gav dem ordre om å forlate St. James's Palace og dermed forlate sine unge barn. Selv om dette ikke var årsaken til hans død, forverret dette forholdet mellom prinsen av Wales og faren. Let There Be Peace on Earth. «Let There Be Peace on Earth» er en amerikansk sang, skrevet av Jill Jackson Miller og Sy Miller i 1955. Sangen blir vanligvis assosisert med julehøytiden og forekommer på Vince Gills album med samme tittel. Jackson, som hadde vært suidical etter sitt mislykkete første ekteskap, fortalte senere at hun skrev sangen etter å ha oppdaget "«den livreddende kraften til Guds fred og betingelsesløse kjærlighet»". 7. november 1988 ble den fremført av the CMA Stars amd Personalities sammen med en liten gruppe barn med tente stearinlys til ære for oppførelsen av CMA-7, et 777-fot høyt tårn i Tandang Sora, Quezon City, den høyeste menneskeskapte strukturen på Filippinene, anvendt til the Towering Power: A Musical Dedication. I 2007 var det en kampanje av en kvinne fra Pennsylvania til å overtale kirkene til å fremføre denne sangen på slutten av søndagsgudstjenesten nærmest årsdagen for angrepene 11. september 2001 og å innstifte en tradisjon med «Fred på jorden»-dag. Norsk versjon. A. Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Skal det bli fred på jord». Deng Shichang. Deng Shichang (tradisjonell kinesisk: 鄧世昌, forenklet kinesisk: 邓世昌, pinyin: "Dèng Shìchāng", Wade-Giles: "Teng Shih-ch'ang", jyutping: "Dang6 Sai3 Cheung1"; født 1849 i Panyu i provinsen Guangdong i Kina, død 17. september 1894) var en kinesisk admiral under Qing-dynastiet. Han het opprinnelig "Yongchang" (永昌) og hadde stilnavnet "Zhengqing" (正卿). Deng tilhørte den første generasjon av moderne marineoffiserer urdannet i Kina. Han begynte på militærakademiet (船政學堂) i Mawei i Fujian i 1867 og ble uteksaminert i 1874. Han steg i gradene og ble kaptein for krysseren "Chih Yuen" i 1887. Han falt i kamp under Den første sino-japanske krig. I 1996 oppkalte Folkets Frigjøringshærs Marine et marinefartøy, "Shichang", til hans minne. Lærekandidat. Lærekandidat er en yrkesutøver som inngår lovfestet opplæringskontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. En opplæringskontrakt er mindre omfattende enn en lærekontrakt som inngås med lærlinger. Lærekandidaten forberedes til en kompetanseprøve i faget, med mindre omfang enn en fag-/svenneprøve. Det er rom for å endre opplæringskontrakten i løpet av læretiden. Dersom kandidaten viser en utvikling som tilsier at fullverdig yrkeskompetanse er oppnåelig, kan opplæringskontrakten endres til en ordinær lærekontrakt etter godkjenning fra yrkesopplæringsnemnden. Kandidaten vil da ha fagbrev/sveinebrev som mål. Lærekandidatar som av ulike grunner ikke kan følge, eller få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Et behov for spesialundervisning kommer etter en sakkyndig utredning fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Kandidater med rett til spesialundervisning skal følge en individuell opplæringsplan. Wuxi (Chongqing). Wuxi fylkes beliggenhet i Chongqing Wuxi (kinesisk: 巫溪县; pinyin: "Wūxī Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 4 030 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999, og på rundt i 2004 Fylket tiltrekker turister på grunn av det vakre landskapet rundt elven Daning. Billedgalleri. Wuxi Løwchen. Løwchen (FCI# 233) er en hunderase som tilhører FCI-gruppen 9, Selskapshunder. Løwchen er en gammel rase som stammer fra Middelhavslandene, men har fått sin hovedsakelige utvikling i Frankrike som selskapshund ved hoffene. Løveklippen har bidratt til rasens navn, som på fransk er Petit chien lion og betyr "liten løvehund". Det er imidlertid det tyske rasenavnet Løwchen (liten løve) som er mest kjent og brukt over store deler av verden. Etter 2. verdenskrig var det belgiske og tyske hunder som la grunnlaget for den moderne og planmessige avlen. Den franske raseklubben ble dannet i 1947. Utseende, anatomi og fysikk. Anatomien til en løwchen skal være bygget som «normalhunden» – moderat og uten overdrivelser på noe vis. En løwchen skal ha substans og en velutviklet, muskuløs kropp. Den må ikke bli for grov eller tung, heller ikke være for flat og smal eller luftig. Helhetsinntrykket skal være elegant, harmonisk og funksjonell helhet. Løwchen skal være en miniatyrhund, som fysisk er litt større enn flere av de andre miniatyrhundrasene. Pelsen er lang og bølgete, uten å være krøllete, men heller ikke glatt som gir et feil inntrykk av denne røffe og sporty hunden. Alle farger er tillatt. Den klippes som en løve. Tradisjonell løveklipp innebærer at foruten bakparten skal også frambein og alle poter være glattklippet. Den skal ha pelsdusker nederst på alle beinene og på enden av halen. Håret på hodet klippes ikke, men beholdes i naturlig lengde. En løwchen skal vises så naturlig som mulig. Pelsen skal overhode ikke formklippes (som f.eks. på puddel). En røff «løveprofil» som innramming står i stil med rasens «rampete» karakter. Rasen skal ha bred skalle, en kort snute med mørk snuteknapp samt mørke, store, runde og uttrykksfulle øyne. Kroppen en aning lengre enn høyden, med god beinstamme. Halen bæres over ryggen i bevegelse. Høyden skal ligge mellom 26-32 cm ± 1cm. Rasen har ingen kjente svakheter. Lynne og væremåte. Løwchen er en tålig hund og ivrig følgesvenn som, forutsatt at den er godt sosialisert, kan henge med overalt og som er bygget og skapt for dette. Den liker å få «tenke selv» og løse problemer. Den regnes som en utmerket og selvsikker familiehund, og egner seg godt til agility. Historie. Hunden har sin opprinnelse fra Frankrike, og var etter andre verdenskrig i ferd med å dø ut. Så få hunder eksisterte at i Guinness Rekordbok i 1969 omtalte den som verdens mest sjeldne hunderase. Det var ca. 40 talte løwchen, hvorav halvparten befant seg i Tyskland, og den andre halvparten var spredt på kontinentet. Selv om det var så få av rasen, er den beskrevet både i bilde og tekst helt fra 1500-tallet, slik vi ser dagens løwchen. Også frisyren er så å si lik den på malerier fra kunstnere som spanjolen Fransisco Goya (1743-1828). Noen er livlige mens andre sitter pent på rike kvinners fang. Pelsen har alltid bølger og er silkeaktig. Løwchen i Norge. Den norske løwchenhistorien begynner med Signe Eldor og hennes kennel Sønnafjellet i Kristiansand. Etter et besøk i England importerte hun to tisper høsten 1980. Sønnafjellet var fra før et velkjent navn innen engelsk setter, og kennelnavnet ble nå ført videre av Signe og hennes mor Anna Eldor. Hundene ble registrert i Norsk Kennel Klub i 1981. Registreringstallene i Norge de ti første årene varierte mellom 1 og 15. I det neste tiåret ble det en svak økning med en registreringstopp i 1996 og -97 på 17 og 20 hunder. De siste årene har det ligget på omkring 10, med en rekord på 25 hunder i 2005. Totalt er det frem til og med 2005 registrert 215 løwchen. Kullstørrelsen ligger normalt på 3-4 valper. Populasjonen har hele tiden holdt seg liten og stabil. Rasen har engasjert et fåtall oppdrettere, og avlsmaterialet har vært begrenset. Til tross for liten utbredelse og smal genmasse har kvaliteten og sunnheten vært relativt bra. Selv om deltakelsen på utstillinger vanligvis ikke samler de store tallene, har flere valper og voksne hunder, deriblant utenlandske, opp gjennom årene vunnet plasseringer i grupper og "Best in Show". Chong'an. Chong'an (kinesisk: 崇安区, pinyin: "Chóng'ān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 17,59 km² og talte 275.000 innbyggere i 2004. Her er Wuxis sentrum og administrasjonssete. Dilemma. Et dilemma er et valg mellom to muligheter som begge vil medføre et uønsket resultat eller ønskede resultater som helt eller delvis utelukker hverandre gjensidig. Arctic Nova. ArcticNova er et norsk nettsamfunn for spill- og e-sportinteresserte. Nettstedet tilbyr blant annet forum, blogg, public-servere i mange spill, informative spillanmeldelser og tilsynelatende den beste norske dekningen av nasjonal og internasjonal e-sport, per dags dato. Etter lanseringen i mars 2010, har nettsiden blitt et av de ledende spillsamfunnene i Norge, med omlag 1200 brukere. Det kinesiske kommunistpartis 15. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 15. sentralkomite hadde sesjon fra 1997 til 2002. Det ble avholdt syv plenarsesjoner i perioden. Thomas de Camoys, 1. baron Camoys. Thomas de Camoys, 1. baron Camoys (død 28. mars 1419 eller 1421) var en engelsk adelsmann og offiser. Han var sønn av sir John de Camoys, og ble i august 1383 adlet og tatt opp i House of Lords som lord Camoys. Han kjempet som offiser i Hundreårskrigen og hadde blant annet kommandoen over venstre flanke under slaget ved Agincourt i 1415. Samme år ble han tildelt Hosebåndsordenen. Han arvet tittelen Lord of the Manor av Broadwater i West Sussex (som også inkluderte det som i dag er kjent som Worthing) fra sin onkel som også het Thomas de Camoys. Hans datter Alice Camoys (død 1455) var moren til William Hastings, 1. baron Hastings Sixten Heymans pris. Sixten Heymans pris er en litteratur- og vitenskapspris på 250 000 svenske kroner (2007) som deles ut hvert tredje år. Hvert sjette år går den til en skjønnlitterær forfatter og hvert sjette år til en naturvitenskaplig forsker. Prisen deles ut av Göteborgs universitet og har blitt utdelt siden 1938. Levealdersjustering. Levealderjustering er et viktig prinsipp i pensjonsreformen. Levealdersjustering betyr at den enkelte må arbeide lenger for samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt ta ut lavere pensjon tidligere. Levealdersjustering av uføres pensjoner er omstridt fordi uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb. Samtidig er over 40 prosent av befolkningen uføre ved pensjonsalder. Full skjerming betyr at disse får bedre pensjon enn andre alderspensjonister. Skatesko. Skatesko er en spesialdesignet skotype brukt til skating. Skatesko kan også benyttes som en del av et hverdagsantrekk. Skatesko har spesiell såle som gjør det mulig å «sitte fast» i skateboardet. Noen merker er f.eks DC, Vans, Etnies, equal5 og Nike. Autoionisering. Autoionisering (etter engelsk: "autoionization") er en prosess der atomer eller molekyler spontant emitterer ett av elektronene i et skall, og dermed går fra en tilstand med ladning formula_1 til en tilstand med ladning formula_2, for eksempel fra en elektrisk nøytral tilstand til en enkelt-ionisert tilstand. Atomer kan autoionisere når enten to eller flere valenselektroner blir eksitert eller ett eller flere elektroner i de indre skallene mangler. I sistnevnte tilfelle kalles prosessen Auger-effekten. Molekyler kan i tillegg oppleve vibrasjonell autoionisering. Denne prosessen bør ikke forveksles med såkalt molekylær autoionisering (som faktisk er en type dissosiasjon). Autoioniserende tilstander er vanligvis kortvarige og kan dermed beskrives som resonanser snarere enn normale bundne tilstander. World Coming Down. "World Coming Down" er det femte studioalbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet ble utgitt 21. september 1999. Tekstene er sterkt morbide. «White Slavery» handler om kokainmisbruk, «Everyone I Love Is Dead» og «Everything Dies» handler om når noen av ens nærmeste dør. Sporene «Sinus» handler om å dø av kokainmisbruk, «Liver» om å dø av alkoholisme, mens «Lung» handler om å dø av røyking. Sporliste. Alle spor skrevet av Peter Steele unntatt hvor annet er notert. Molekylær autoionisering. Denne typen autoionisering kan også skje i gasser eller faste stoffer, men ikke så lett som i væsker. I gasser er molekylene så langt fra hverandre at ionedannelse er svært ugunstig, og i faste stoffer er det ikke nok molekylær bevegelse. Så lenge fasen forblir konstant øker molekylær autoionisering vanligvis betydelig med økende trykk. Vannets autoprotolyse er spesielt godt studert på grunn av dens implikasjoner for syre-base-kjemi i vannløsninger. Førrevassdammen. Førrevassdammen er en betongdam med flomoverløp, og er en av elleve dammer som demmer opp den regulerte innsjøen Blåsjø. Den strekker seg over Førrejuvet, og regulerer Førreåna. Med eit volum på om lag 255 000 m³ er det den største betongdammen i Norge. Den er om lag 1300 m lang. Dammen fikk i 1989 æresprisen Betongtavlen. Det ble ikke brukt armeringsstål i konstruksjonen, og siden det ikke var sand tilgjengelig i nærheten knuste man stein til bruk i betongen. Grensen mellom kommunene Suldal og Hjelmeland går i Førrejuvet og demningen ligger således i begge kommunene. Ludimus. Ludimus er linjeforeningen for fag ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU i Trondheim. ISK inkluderer fagfeltene språklig kommunikasjon, lingvistikk, fonetikk, norsk som andrespråk og swahili. Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland. Kart over "Pale of Settlement" Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland (Russisk: Черта оседлости — "Tsjerta osedlosti") var en vestlig grenseregion i tsar-Russland der permanent bosetning for jøder var tillatt. Området gikk fra demarkasjonslinjen i øst (selve "pale") til grensen mot Sentral-Europa. Pale. I internasjonal historieforskning benyttes ofte det engelske begrepet «Pale of Settlement» for det jødiske bosetningsområdet. "Pale" betyr påle og i overført betydning grense. Ordet "pale" kommer opprinnelig fra latin "palus", som betyr stake. Ordet "palisade" kommer fra den samme rot. En "pale" var da en region hvor det gjelder egne lokale lover. Uttrykket "bortenfor palen" («beyond the pale») kommer av dette. Selv om regionen "Pale" kun utgjorde tyve prosent av europeisk Russland, samsvarte området med de historiske grensene til Det polsk-litauiske samveldet, og omfattet store deler av dagens Litauen, Belarus, Polen, Moldova, Ukraina samt deler av det vestlige Russland. Noen av byene innenfor regionen var allikevel ikke med i "Pale". Et begrenset antall jøder hadde tillatelse til å bo utenfor "Pale". Historie. Pale ble først opprettet av Katarina den store i 1791 etter flere forfeilede forsøk fra hennes forgjengere, særskilt keiserinne Elisabeth, å få jødene helt og holdent fjernet var Russland, så sant de ikke konverterte til Den russisk-ortodokse kirke, statsreligionen. Grunnene for dens opprettelse var hovedsakelig økonomiske og nasjonalistiske. Mens det russiske samfunn tradisjonelt hadde vært inndelt i adelen, leilendingene og presteskapet, førte den industrielle framgangen til opprettelsen av en middelklasse som raskt ble fylt av jøder som ikke tilhørte noen av de andre samfunnsklassene. Ved å begrense områdene for jødisk bosteder forsøkte keisermakten å sikre seg at middelklassen vokste fram uten et jødisk mindretall. Pale som institusjon ble mer betydningsfylt som følge av den andre delingen av Polen i 1793, fram til da hadde Russlands jødiske befolkning vært ganske begrenset; annekteringen av polsk-litauiske områder økte den jødiske befolkningen betydelig. På dens høydepunkt hadde Pale, inkludert de nye polske og litauiske områdene, en jødisk befolkning på over fem millioner, og representerte den største konsentrasjonen (40 prosent) av verdens jødiske befolkning på denne tiden. Fra 1791 til 1835, og fram til 1917, var det forskjellig rekonfigurasjon av grensene for Pale, slik at enkelte områder var ulikt åpen eller helt stengt, slik som i Kaukasus. Ved tider var det forbudt for jøder å bo i jordbrukssamfunn eller i bestemte byer, som Kiev, Sevastopol og Jalta, og de ble tvunget til å flytte til små provinsbyer, således fostre framveksten av "shtetler". Jødiske handelsmenn av første laug, mennesker av høyere eller spesiell utdannelse, kunstnere eller kunsthåndverkere, soldater, innrullert i henhold til rekrutteringsloven av 1810, og deres etterkommere hadde rettigheten til å leve utenfor Pale. I en del perioder ble det gitt særskilte dispensasjoner for å jøder å leve i de større byene, men disse var tynne, og flere tusen jøder ble forvist til Pale fra St. Petersburg og Moskva så sent som i 1891. Niccolò Piccinni. Niccolò Vito Piccinni, også Piccini, egentlig Nicola Vincenzo Picci(n)ni (født 16. januar 1728 i Bari; død 7. mai 1800 i Passy ved Paris) var en italiensk klassisistisk komponist. Ungdom i Italia. Han fikk opplæring av Leonardo Leo og Francesco Durante ved Conservatorio di Sant' Onofrio i Napoli, noe han hadde biskopen av Bari å takke for, da Piccinnis far vegret å lære ham opp i samme fag som han selv var utøver av. Piccinnis første opera, "Le Donne dispettose", ble uroppført i 1755, og i Roma i 1760 komponerte han sin ungdoms mesterverk, "La Cecchina ossia la buona Figliuola", en "opera buffa" som fikk suksess i hele Europa. I 1756 giftet han seg med en elev, sangerinnen Sibilla Vincenza, som han deretter aldri mer tillot å opptre. Piccinnistriden i Paris. Dronning Marie Antoinette inviterte Piccinni til Paris i 1766, og også her hadde han suksess med sine verk. Men etter at direktøren ved Pariseroperaen overtalte Piccinni og Christoph Willibald Gluck til å komponere hver sin opera til librettoen "Iphigénie en Tauride", blusset buffoniststriden opp igjen og det parisiske publikum ble delt i de to fiendtlige leirene "Piccinnister" og "Gluckister". Glucks "Iphigénie en Tauride" ble oppført 18. mai 1779 og ble berømmet fordi den med sin sanglige behandling av den franske teksten overvant de klassiske deklamasjonsreglene og reddet den franske operaen. Piccinnis mindre suksessfylte "Iphigénie" ble oppført 23. januar 1781. Motsetningene mellom de to sidene fortsatte selv etter at Gluck forlot i 1780 Paris ved at det brøt ut en rivalisering mellom Piccinni og Antonio Sacchini. Etter den franske revolusjonen. I 1784 ble Piccinni professor ved den kongelige musikkskolen, en av instituttene som var grunnlaget da konservatoriet i Paris ble dannet i 1794. Da den franske revolusjon brøt ut i 1789, vendte Piccinni tilbake til Napoli hvor han til å begynne med ble tatt godt imot hos kong Ferdinand IV. Men da Piccinnis datter giftet seg med fransk demokrat, falt Piccinni i unåde, ble beskyldt for å være revolusjonær og satt i fengsel i fire år. De neste ni årene tilbrakte han under fattigslige forhold i Venezia, Napoli og Roma. I 1798 vendte han tilbake til Paris hvor han fikk en entusiastisk mottakelse. Likevel klarte han ikke ikke å tjene penger, og døde to år senere. Det er satt opp en minnetavle på fødestedet hans i Bari, hvor også gaten «Via Piccinni» og byoperaen er kalt opp etter ham. Piccinni var frimurer og medlem av logen "Neuf Sœurs" («ni søstre») i Paris. Verk i utvalg. Den mest fullstendige verklisten ble publisert i "Rivista musicale italiana", viii. 75. Piccinni skrev mer enn 80 operaer, men selv om hans senere verk viser påvirkning fra franske og tyske scener, hører han til den konvensjonelle italienske 1700-talls skolen. Av andre typer musikk skrev han kirkemusikk, blant annet oratorier. Sivorgfjella. Den svenske feltstasjonen Svea i 2001 Sivorgfjella er det sentrale og største fjellpartiet i Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Det er skilt fra de andre delene av Heimefrontfjella av Kiberdalen i sør og KK-Dalen i nord. Fjellmassivet og nunatakene dekker et areal på 1800 km² og høyeste topp er Paalnibba (2711 moh.). Sverige opererer den eneste forskningsstasjonen i Sivorgfjella. Den sommerbemannede feltstasjonen Svea ble etablert sesongen 1987/88 ved Scharffenbergbotnen. Fjellkjeden er oppkalt etter Sivorg, Hjemmefrontens sivile organiserte del under andre verdenskrig. Don't Forbid Me. «Don't Forbid Me» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Charles Singleton. En versjon med Pat Boone ble utgitt på singlen Dot 45-15521. Sangen ble også spilt inn på plate av The Million Dollar Quartet (med blant annet Elvis Presley) 4. desember 1956. En instrumentalversjon ble gjort av Bert Kaempfert. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «La meg få lov». Listeplassering. Boones versjon lå som nummer én på Billboard Hot 100-listen i 1957. Philip Holyoak. Philip Holyoak (født 22. mai 1959) var en tidligere britisk fotballspiller, som begynte sin karriere i Tottenham Hotspurs i en alder av 15 år. I 1977 bestemte klubben seg for å gi Holyoak profesjonell kontrakt. Til tross for sine tre år i klubben, og til tross for at han var i A-lagstroppen på 30 spillere to av disse, skulle Holyoak aldri få sin A-lagsdebut. Etter å ha figurert på Tottenhams reservelag i et år ble han sendt til Norge for å spille for Scunthorpe og få rutine. Uheldig nok klarte Holyoak å brekke kragebenet i sin aller første kamp for klubben, i en kamp mot Wimbledon 11. februar 1978. Han returnerte deretter til Tottenham, hvor kontrakten ble terminert i april 1978. Etter dette fikk Holyoak tilbudet fra norske Moss FK. Den store midtstopperen hadde en sentral rolle i laget som i 1978 endte på 8.plass i toppserien, og fikk også med seg 1-6-tapet mot Hamburg SV og landsmann Kevin Keegan. Men midtstopperen ville etter endt sesong hjem til de britiske øyer, og gikk til Leyton Orient på prøvespill. Fra desember 1978 til vårparten 1979 spilte han endel reservekamper for klubben, men det ble aldri noen kontrakt. Etter dette endte Holyoak opp i non-leaguelaget Woodford Town, som også ble hans siste stoppested som fotballspiller. Hvor lenge han ble i klubben er uvisst. Per Morten Haugen. Per Morten Haugen (født 21. november 1969) er en tidligere fotballspiller for Fredrikstad FK og Moss FK. Haugens største meritt som spiller er da han hjalp Moss til sitt eneste seriegull i 1987. Etter endt fotballkarriere har Haugen hatt diverse jobber sportslig ledelse i begge klubbene. Per Morten Haugen jobber idag som gymlærer på Kalnes videregående skole i Sarpsborg. Administrasjonskarriere. Etter endt karriere har Per Morten Haugen vært sportslig leder i Fredrikstad FK før han tok over som hovedtrener for Moss i oktober 2008. Det skulle vise seg å bli en dårlig avtale for begge parter. Grunnet sportslig katastrofe og stort press fra supporterne, trakk han seg som hovedtrener på høstparten 2010 – og tredde inn i stillingen som sportslig leder. Haugen ansatte tidligere keepertrener Erik Holtan som hovedtrener ut sesongen, som endte med nedrykk til andredivisjon. Holtan annonserte at han ikke ble med laget ned i andredivisjon, og Per Morten Haugen brukte den siste tiden av sitt emebete i Moss på å få Tor Thodesen som klubbens nye hovedtrener, før han avsluttet arbeidsforholdet med klubben 1. desember 2010. Lillebjørns Gitarbok. "Lillebjørns GITARBOK" har blitt en norsk klassiker. Siden førsteutgaven i 1973 har boka solgt over 180.000 eksemplarer. Dette er mer enn noe annet læreverk i Norge. De fleste som spiller gitar har derfor på en eller annen måte vært i kontakt med denne boka. Boka er en lærebok i gitarspill, forfattet av Lillebjørn Nilsen, med kjente melodier og sanger innen folkemusikk, blues, rock og klassisk brukt som musikk-eksempler. Bokkunst. Et vesentlig kunstnerisk bidrag til boka må sies å være tegningene og illustrasjonene, som ble utført av bildekunstneren Øyvind Hansen. Både de instruktive tegningene, de som viser hvordan grep og teknikker skal utføres, og portrettene av ulike artister; fra forfatteren selv til Bob Dylan, Woody Guthrie, Pete Seeger, B.B. King, Odetta, Chet Atkins, Øystein Sunde, Andrés Segovia, Magne Mannheim, Chuck Berry, Jimi Hendrix, Django Reinhardt, Terje Rypdal, Joan Armatrading, Finn Kalvik m.fl. er utført i en nærmest musikalsk pennestrek. Notekalligrafien, som inkluderer tabulatur, også utført med penn, er gjort av forfatteren selv og Steinar Ofsdal. Romerhusene. thumb Romerhusene, opprinnelig navn "Kingohusene", er en klynge-/rekkehusbebyggelse i Helsingør tegnet av arkitekt Jørn Utzon. Bebyggelsen ble bygget i årene 1957–61 og består av 60 vinkelbyggede hus med stort sett samme kvadratiske grunnplan hvor en del er speilvendte og enkelte har en annen romplassering på grunn av en alternativ anbringelse av garasje/carport. Grunntanken i huset er den indre atriumgården, en inspirasjon som Jørn Utzon fikk fra byhusene i Pompeii fra antikkens romerrike, derav tilnavnet og eneste lokalt brukte navn, "Romerhusene". Romerhusene ble fredet 30. juni 1987. Buffoniststriden. Buffoniststriden (fransk "Querelle des Bouffons") i Paris raste mellom 1752 og 1754, og dreide seg om hvem som hadde forrang, den franske eller den italienske operaen. Striden ble utløst 1. august 1752 da en italiensk operatrupp under ledelse av Eustachio Bambini førte opp Pergolesis intermezzo "La serva padrona" (1733) i Paris. Striden var ikke ny; franske og italienske trupper hadde allerede konkurrert i flere tiår. Mens motsetningene pågikk ble det publisert mer enn 60 skrifter, stort sett av ledende filosofer, Hovedaktørene i kontroversen var på den ene siden de konservative, "Coin du Roi" («kongelosjen»), som foretrakk den franske operaformen tragédie lyrique som stammet fra Jean-Baptiste Lully og som en del av tidens franske komponister arbeidet for, eksempelvis Jean-Philippe Rameau. På den andre siden sto "Coin de la Reine" («dronninglosjen») som foretrakk den fremadrettede italienske operaen. Til de siste hørte blant annet encyclopédistene, eksempelvis Denis Diderot, Jean Baptiste le Rond d’Alembert, Jean-Jacques Rousseau og Friedrich Melchior Grimm. Utslagsgivende for at gemyttene kom i kok var Roussaus berømte avhandling "Lettre sur la musique françoise" (november 1753). Etter at den ble publisert tok «Coin de la Reine» et klart standpunkt for italiensk musikk. Rousseau avviste at fransk musikk kunne utvikle kvalitet; bare det italienske språket hadde en «myk, klingende, harmonisk og velaksentuert» klang. I motsetning til diskusjonen om fransk kontra italiensk musikk ved 1700-tallets begynnelse – den gang gikk italiensk musikk for å være «lærd» og den franske enkel og naturlig – la Rousseau vekt på den italienske musikkens enkelhet i motsetning til kompleksiteten som følger en overlesset orkestersats med komplisert polyfoni og harmonikk. At kriteriene nå var snudd på hodet berodde på at man i stedet for å vurdere den italienske musikken etter den alvorlige operaen nå la vekt på den «enklere» buffastilen. Buffoniststriden fikk dyptgripende konsekvenser for utviklingen av den franske operaen. For det første førte den til en endring i det kompositoriske idiomet, der den tradisjonelle franske skrivemåten mer og mer ble skjøvet til side for en musikalsk faktur beslektet med det italienske idiom, først i opéra comique som etter buffoniststriden ble preget av italieneren Egidio Duni og deretter i tragédie lyrique uten at det førte til endringer i den franske musikkformens struktur. For det andre førte striden til dyptgripende endringer i operaestetikken, som senere først og fremst kom til uttrykk i Piccinnistriden. Eline Kavli Nygård. Eline Kavli Nygård (født 28. juni 1991) er en norsk volleyballspiller som spiller på Blindheim. Hun har spilt i posisjonen opplegger i 5 år, men begynte som diagonal sesongen 2010. Hun debuterte i eliteserien for kvinner i 2009. Johann Anastasius Freylinghausen. Portrettbilde av Freylinghausen fra 1734 ("aetatis 64") Johann Anastasius Freylinghausen (født 2. desember 1670 i Gandersheim, død 12. februar 1739 i Halle (Saale)) var en av de mest innflytelsesrike teologene i den pietistike «Halleskolen», og som student og etterfølger etter August Hermann Francke, som også var hans svigerfar, var han den andre direktøren for Franckesche Stiftungen. Freylinghausen studerte teologi i Jena og ble der kjent med Joachim Justus Breithaupt. Han ble omvendt til pietismen av August Hermann Francke i Halle, og ble i 1695 hans assistent som predikant i St. Ulrich kirke i Halle. Han døde i 1739 i Halle, og var da sogneprest i St. Ulrich, og direktør for Vaisenhuset i byen. I tillegg til hans administrative evner, var det innen salmediktning og hymnologi Freylinghausen gjorde store bidrag. Han diktet selv 44 salmer, og samlet flere store samlesamlinger. Hans "Geistreiches Gesangbuch" med 1500 eldre og nyere åndelige sanger ble vidt kjent under navnet "Freylinghausensches Gesangbuch". Boken fikk i løpet av første del av 1704 flere opplag i rask rekkefølge, og ble formende for en hel generasjon av salmebøker. En av Freylinghausens salmer er tatt med i "Norsk Salmebok". Familien Franckes familiegrav hvor Freylinghausen ligger gravlagt. Hans "Grundlegung der Theologie" ble mye lest, og hadde i 1744 kommet i fire opplag. Han ble i 1715 gift med Franckes datter, sin egen guddatter, den 27 år yngre Johanne Sophie Anastasia. Sammen fikk de sønnen Gottlieb Anastasius Freylinghausen, som senere ble direktør for Vaisenhuset, og to døtre. Tilslørte bondepiker (album). "Tilslørte bondepiker" er et musikkalbum med Erling Bonde, utgitt i 1978. Pasquale Anfossi. Bonifacio Domenico Pasquale Anfossi (* 5. april 1727 i Taggia; † februar 1797 i Roma) var en italiensk klassisistisk komponist som var svært kjent i sin tid på grunn av sine mange operaer. Liv. Til å begynne med forberedte han seg til en karriere som utøvende musiker, og studerte fra 1744 til 1752 fiolin ved Napolis Loreto-konservatorium. Senere spilte han fiolin i et operaorkester i omtrent ti år. Deretter besluttet han seg til å bli komponist og tok undervisning hos Sacchini og Piccini. Anfossis første opera var farsettaen "La serva spiritosa", skrevet til karnevalet i Roma i 1753. Han etablerte seg ikke som operakomponist med en gang, men arbeidet som assistent hos læreren Sacchinis hvor oppgaven var å fullføre hans operaer. Anfossi fikk et visst gjennombrudd i Roma 1773 med dramma giocosoen "L'incognita perseguitata". Fram til 1782 skrev han omtrent 30 operaer som hovedsakelig ble oppført i Venezia og Roma, men i blant også ellers i Italia og i Wien. I 1782 fikk han med "Il trionfo della costanza" sin første uroppføring i London; som musikkdirektør var han forpliktet til å oppføre fem egne, nyskrevne operaer og oppføre ulike andre komponister, for eksempel Glucks "Orfeo" med ekstra musikk av J.C. Bach og Händel. En kritiker skrev om hans siste oppføring i London, "L'inglese in italia", «musikken lider åpenbart under en trøttende ensformighet». Anfossi vendte tilbake til Italia og under karnevalet i 1787 fikk han med farsettaen "Le pazzie de' gelosi" igjen suksess i Roma. I 1789 tok likevel en 20 år lang kontinuerlig produksjon av nye operaer slutt, og han innskrenket seg heretter til kirkemusikk. Han ble utnevnt til "maestro di capella" ved "San Giovanni in Laterano" og beholdt denne posten til sin død. Verk. Anfossis verk er ikke kjent i sin helhet, men ved siden av minst 20 oratorier på latin og italiensk komponerte han med sikkerhet minst 60 operaer, kanskje 70 eller mer. Han tidlige verk var forståelig nok nært beslektet med lærerne Piccinni og Sacchinis stil. Harmonikken var diatonisk og noe intetsigende, men her og der med inspirert melodikk. Orkestreringsstilen endret seg i løpet av hans karriere, han fikk fram en del fargerike virkninger gjennom effektiv bruk av blåseinstrumenter. Fram til midten av 1770-årene syntes han å foretrekke gammeldagse, rene da capo-arier i sine "opere serie", for deretter liksom i sine tidlige komiske verk gå over til friere former. Større former, som finaler, syntes å ligge for ham, og han hadde åpenbart en forkjærlighet for sentimentale øyeblikk og karakterer. Musikken hans ble kritisert som ikke tilstrekkelig dramatisk og svak når det gjaldt karakterisering. Hans buffokarakterer mangler i det store originaliteten til hans samtidige Cimarosa og Paisiello, og det er vanskelig å se bort fra at hans "seria-musikk" er temmelig formelaktig. Anfossi var lenge glemt som operakomponist, for tross sin store popularitet i sin samtid, ble verkene hans raskt stående i skyggen av Salieri, Rossini og Mozarts. Likevel iscenesatte Johann Wolfgang von Goethe i egenskap av teaterdirektør i Weimar Anfossis "farsetta "La Maga Circe" («Trollkvinnen Circe»). Librettoen omarbeidet han sammen med Christian August Vulpius og planla til og med en utvidelse som det imidlertid ikke ble noe av. De siste tiårene er enkelte av Anfossis verk iscenesatt og spilt inn, eksempelvis "Giuseppe riconosciuto". I 2005 ble verk av Anfossi oppført ved sommerfestspillene i Salzburg Asbjørn Simonsen. Asbjørn Simonsen (født 1939) er biolog og palynolog, og tidligere ansatt ved Stavanger Museum og Arkeologisk Museum i Stavanger. Han er mest kjent for sine kjent for sine undersøkelser av Breiavatnet i Stavanger, og for sitt topologiske middelalderkart over Stavanger. Johan Friderichsøn. Johan Friderichsøn (født 1603, død 1641) var en dansk forfatter, salmedikter, rektor og ledsager for unge adelsmenn. Han var kjent for sine dikt, og fikk et diktervåpen i gave av keiser Ferdinand II. Han gav blant annet ut diktsamlingen "Varii hymni Latino-Danici" i 1629 og en av hans salmer er tatt med i "Norsk Salmebok". Lindstrøm & Prins Thomas (album). "Lindstrøm & Prins Thomas" er et musikkalbum med Lindstrøm & Prins Thomas, utgitt i 2005. Dette er duoens første plate. Ludvig Daae Zwilgmeyer. Ludvig Daae Zwilgmeyer (født 9. mars 1886, død 1969) var en norsk prest, forfatter og salmedikter. Zwilgmeyer var sønn av sogneprest og stortingspolitiker Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855-1910) og Annie Salvesen (1862-1936). Ble sogneprest i Porsgrunn da Norge ble okkupert i 1940. Han beholdt denne stillingen videre, men da de fleste norske prestene la ned sine embeder i protest mot nazistene, var Zwilgmeyer tyskvennlig og stod videre i embedet i den da NS-styrte kirken. I juli 1942 ble han vigslet til biskop i det nyopprettede Skien bispedømme av Einar Lothe, med blant annet Vidkun Quisling tilstede. Zwilgmeyer gav ut en rekke bøker; romaner, diktsamlinger og salmesamlinger, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". II (album). "II" er et musikkalbum med Lindstrøm & Prins Thomas, utgitt i 2009. Reinterpretations. "Reinterpretations" er et musikkalbum med Lindstrøm & Prins Thomas, utgitt i 2007. Barbro Lindgren. Barbro Lindgren (født "Barbro Enskog" 18. mars 1937 i Bromma i Stockholm) er en svensk forfatter. Hun har særlig skrevet barne- og ungdomsbøker, men også et titalls bøker for voksne. Barbro Lindgren har kunstutdannelse fra Konstfack i Stockholm, der hun gikk ut i 1958. Hun har arbeidet som reklametegner og i helsevesenet. Hun har illustrert enkelte av sine egen bøker, men har sdien 1980-tallet også samarbeidet med andre illustratører, deriblant Eva Eriksson i serien av småbarnsbøkene om Pål (på svensk "Max"). Hun har også skrevet tekstene til plateutgivelsen "Goda' Goda" som kom i 1971 med musikk av Jojje Wadenius. Barbro Lindgren bor i Glömminge på Öland. Bibliografi (utvalg). Lista over Barbro Lindgrens bokutgivelser viser svenske titler. Norske oversettelser står i parentes. Beauty Came to Us in Stone. "Beauty Came to Us in Stone" er et musikkalbum med Mungolian Jet Set, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Brasil under Sommer-OL 2008. Brasil under Sommer-OL 2008. 277 sportsutøvere, 145 menn og 132 kvinner fra Brasil deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 23. plass med tre gull-, fire sølv- og åtte bronsemedaljer. Seileren Robert Scheidt var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Carl Oscar Herman von Tangen Thrap-Meyer. Carl Oscar Herman von Tangen Thrap-Meyer (født 10. januar 1903 i Oslo, død 7. juni 1981) var en norsk ingeniør og næringslivsleder. Thrap-Meyer tok examen artium i 1920 og hadde praksis ved Thunes og Akers mekaniske verksteder i 1920/21. Fra 1922 studerte han ved Universitetet i Glasgow, der han i 1925 ble uteksaminert som "Bachelor of Science in naval architecture". Etter studieopphold i Frankrike i 1926, ble han i 1928 ansatt som ingeniør ved Götaverken. I 1939 ble han ansatt som overingeniør ved Framnes mek. verksted i Sandefjord. Han avanserte til underdirektør i 1945 og i 1948 kom han til Nylands Verksted som adm. direktør. Han var administrerende direktør ved Kaldnes Mekaniske Verksted og datterbedriftene Tønsberg Harpunfabrikk og Jarlsø Verft fra 1958 til 1973. Thrap-Meyer hadde flere tillitsverv og var styremedlem i ulike organisasjoner knyttet opp mot skipsbygging/-verft. Han ble i 1955 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for fortjenester av norsk industri. Trond Hugo Haugen. Trond Hugo Haugen (født 12. mars 1975 i Kristiansand) er en norsk kunstner bosatt i Oslo, oppvokst i Stavanger. Haugen er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland og Kunstakademiet i Trondheim, hvor han uteksaminerte i 2002. Debuterte på Høstutstillingen i 1998. Han har etter utdannelsen bodd i Malmö. Han bor og arbeider nå i Oslo. Haugen har hatt flere separat- og gruppeutstillinger, mottatt statlige arbeidsstipend både i Norge ("Statens treårig arbeidsstipend for yngre kunstnere", 2003) og Sverige ("Konstnärsnämnden Arbetsstipendium", 2006), samt flere andre stipender som blant annet "Aase och Richard Björklunds Fond, Malmö Konstmuseum" i 2006. Haugen startet i 2005 initiativet Stavanger2018, som blant annet inneholdt kampanjen KA DÅ ITTEPÅ. Utgav i 2008, i samarbeid med Folken, boken "Ekte kjærlighet", med tekstbidrag fra blant annet Johan Harstad, Øyvind Rimbereid, Kjell Gjerseth med flere. Han har vært involvert i flere kunstnerstyrte visningsrom i Trondheim og Malmö, samt driver eget kunstbokforlag noCUBE. Under sin oppvekst i Stavanger drev Haugen flere rockeklubber og arbeidet blant annet på Café Sting. Svarttrastvegen. Svarttrastvegen er ei gate i Molde kommune. Gata er en del av bydelen Norbyen, og ble anlagt sent i 1980 – årene. Gata består av rundt 100 hus. Veien har både lekeplass, en nærliggende kunstgressbane, en dagligvarebutikk,KIWI og samt sjukehjem. Brasil under Sommer-OL 2012. Brasil deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tohundresyttito utøvere, ethundreførtieen menn og ethundretrettien kvinner deltok i tjuefire sporter, det vil si alle unntatt badminton og landhockey. Det var tjueførste gangen de deltok i et sommer-OL, Brasil har deltatt i samtlige sommer-OL siden OL 1920 i Antwerpen unntatt 1928 i Amsterdam. De kom på tjueandre plass med tre gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Rytteren Rodrigo Pessoa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ka då ittepå. Logo for kampanjen KA DÅ ITTEPÅ, som del av prosjektet Stavanger2018. Ka då ittepå var navnet på en kampanje holdt i 2007-2008 som del av kunstprosjektet Stavanger2018. "Ka då ittepå" er dialektord fra Stavanger som kan oversettes med "Hva da etterpå". Uttrykket ble etablert av kunstner Trond Hugo Haugen som et begrep med referanse til tidsperioden etter at Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008. "Ka då ittepå" har fått stor spreding og er blant annet brukt i større offisielle taler, som overskift i oljeindustrien og som sjekkereplikk. Ordene er også gjengitt i omslagene til Darlah og Bsider, begge Johan Harstad. Palaus herrelandslag i fotball. Palaus herrelandslag i fotball representerer Palau i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Palau Football Association. De er ikke tilknyttet FIFA, men er assosiert medlem av OFC, og har signalisert at de ønsker å bli medlem av EAFF. De har begrenset med erfaringer fra internasjonale turneringer, men deltok i Micronesia Games i 1998 på hjemmebane, der de vant to kamper og tapte to, og dermed endte på 3. plass. New Zealand under Sommer-OL 2012. New Zealand deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. New Zealand har deltatt i alle sommer-OL siden 1920 i Antwerpen. Under OL 1908 og 1912 stilte de lag sammen med Australia som Australasia. Gunnar Eskeland. Gunnar Eskeland (født 27. desember, 1959) er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Eskeland arbeider særlig med klimaspørsmål. Han har en doktorgrad fra samme høyskole. Han har jobbet i Verdensbanken, med særlig fokus på utviklingsland, og har tidligere virket ved CICERO Senter for klimaforskning. MS «Dyvi Swan». MS «Dyvi Swan» er et tungløft- og tankskip på 30 000 dødvekttonn. Skipet ble bygget i 1981 og søsterskip av MS «Dyvi Tern» (1982). Begge skipene ble bygget ved Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg for rederiet Dyvi. MS «Dyvi Swan» hadde byggenr. 217 og MS «Dyvi Tern» nr. 218. Petri skole. Petri skole er en nedlagt skole som lå ved Nytorget i Stavanger fra 1856 til 1935. Skolens mest kjente lærere var stortingsrepresentantene Johan Gjøstein og Rasmus Tveteraas. Skolen ble anlagt der Møbelmagasinet lå tidligere, og ble kjøpt i 1856. En ny bygning ble oppført i 1877. Politiet flyttet også inn i bygget etter brannen i Politikammeret i Hospitalgata 14. mars 1929. Etter et bystyrevedtak 2. juni 1935 ble skolen nedlagt, og politiet overtok. I 2010 finner en Metropolis på denne eiendommen. Digermulen. Digermulen er bygdesenter i Austre Vågan i Lofoten. Stedet ligger sør i Raftsundet, lengst sørvest på Hinnøya. Digermulen har blant annet barne- og ungdomsskole, barnehage og dagligvareforretning. Digermulen kirke er ei åttekantet, hvitmalt kirke i betong, innviet i 1951. Digermulen har vei- og bussforbindelse via fylkesvei 868 langs østsiden av Raftsundet til europavei 10 Raftsundbrua nord i sundet, og derfra med E10 til kommunesenteret Svolvær. En arm av fylkesveien går som kort fergestrekning (15 minutter) fra Digermulen til Finnvik på nordsiden av øya Store Molla. Før Raftsundbrua og veien langs vestsiden av Store Molla ble åpnet, henholdsvis i 1998 og 2001, hadde Digermulen fergeforbindelse til Svolvær via Ulvåg og Brettesnes på Store Molla. I sør går det vei til Årstein, i øst til Holand og Storfjell. Den tyske keiser Vilhelm II besøkte Digermulen første gang 21. juli 1889. De neste årene besøkte han stedet flere ganger, og besteg blant annet fjellet Digermulkollen. Øverst på fjellet, 384 moh., reiste keiserfølget en varde, Keiservarden. I juli hvert år arrangeres turmarsjen Keisermarsjen med utgangspunkt i Digermulen, en fjellmarsj med løyper på 10 og 20 km. En viktig bedrift i området er Pundslett Laks AS, et oppdrettsselskap på Pundslett på Årstein. Forfatteren Sigurd Sivertsen, fra Raftstranda lengre nord i Raftsundet, bodde i mange år i Digermulen. We Gave It All Away… Now We Are Taking It Back. "We Gave It All Away... Now We Are Taking It Back" er et musikkalbum med Mungolian Jet Set, utgitt i 2009. Outbreak (EP). "Outbreak" er en musikk-EP med Vinter in Hollywood, utgitt i 2009. Det kinesiske kommunistpartis 14. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 14. sentralkomite var i sesjon fra 1992 til 1997. Det avholdt syv plenarsesjoner. Outbreak (album). "Outbreak" er et musikkalbum med Vinter in Hollywood, utgitt i 2009. Dette er hans første plate. Slaget ved Lemo. Slaget ved Lemo var et slag ved en svensk landsettingsoperasjon ved Lemo (dagens Sankt Karins i Finland) under finskekrigen 1808-1809. Om morgenenen den 19. juni 1808 ble svenske soldater landsatt fra den svenske skjærgårdsflåten ved Lemo i Sankt Karins i landskapet Egentliga Finland. Den svenske styrkens mål var å gjenerobre Åbo fra russerne. Over 70 ulike fartøyer og mellom 2400-2600 mann deltok i langgangen. Operasjonen begynte meget bra for svenskene lyktes å avansere flere kilometer nordover innom sikteavstand til Åbo. Der møtte imidlertid russiske styrker dem. Russerne organiserte raskt et forsvar og 3 600 man ble konsentrert ved Åbo. De svenske styrkene møtte hard motstand og ble tvunget til å dra seg tilbake og evakuere til de fartøyene som de hadde kommet med. Ved et tilfelle var situasjonen meget alvorlig for russerne. Den russiske øverstkommanderende Buxhoevden hadde allerede begynt å planlegge en retrett fra Åbo. De russiske soldatene var både tallmessig flere og profesjonelle, mens de fleste svenske soldatene var såkalte lantvärnssoldater fra Upplands lantvärnsbrigad. Innbyggerne i Åbo samlet seg på en nærliggende kulle for å betrakte hendelsene og dette gjorde ikke heller russerne gladere ettersom de var redd for opprør i byen. Den harde russiske forsvarskampen hadde sin virkning og den svenske generalen Vegesack dro sine fartøy tilbake mot Åland hvorpå et sjøslag utspilte seg i Åbos skjærgård. Russiske tap ble rapportert til rundt 300 mann mens de svenske var rett over 200. Polen under Sommer-OL 1996. Polen under Sommer-OL 1996. 165 sportsutøvere, 126 menn og trettini kvinner fra Polen deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på ellevte plass med sju gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Svømmeren Rafał Szukała var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tanzanias herrelandslag i fotball. Tanzanias herrelandslag i fotball, populært kalt "Taifa Stars", representerer nasjonen Tanzania i fotball. Landslaget administreres av Tanzanias fotballforbund, stiftet i 1930 og FIFA-medlem siden 1964. Laget har aldri kvalifisert seg til VM-sluttspill, og bare én gang deltatt i Afrikamesterskapet. Tanzania ligger på 124. plass på FIFAs verdensranking. , en øy under Tanzania, er også medlem av Den afrikanske fotballkonføderasjon, og kan spille landskamper. Zanzibar kan likevel ikke delta i Verdensmesterskap eller Afrikamesterskap. Historie. Tidligere het Tanzania Tanganyika. Under dette navnet spilte de sin første kamp, borte mot Uganda, i 1945. Kampen endte med 0–7-tap for Tanzania. I 1980 kvalifiserte Tanzania seg for første gang til sluttspill i Afrikamesterskapet. De var i gruppe med, og. Tanzania tapte først 1–3 mot Nigera, som senere kom til å vinne mesterskapet. Mot Egypt tapte Tanzania 1–2, før de spilte uavgjort (1–1) mot Elfenbenskysten. Tanzania kom på sisteplass i sin gruppe, med ett poeng. Afrikamesterskapet i fotball. Tanzania spiller i gruppe D for å kvalifisere seg til Afrikamesterskapet i 2012. Gruppen består også av, og Så lenge hjärtat kan slå. "Så lenge hjärtat kan slå" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 1991. Polen under Sommer-OL 2000. Polen under Sommer-OL 2000. 187 sportsutøvere, 129 menn og femtiåtte kvinner fra Polen deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på fjortende plass med seks gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Bryteren Andrzej Wroński var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ragdi. Ragdi eller Raidi (tibetansk: རག་སྡི, forenklet kinesisk: 热地; tradisjonell kinesisk: 熱地; pinyin: "Rèdì", født i august 1938 i fylket Biru i prefekturet Nagqu i Tibet) er en tibetansk-kinesisk politiker og en av de høyest rangerte etnisk tibetanske politikere i Folkerepublikken Kina. Ragdi ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1961. Han avanserte under maktkampene under kulturrevolusjonen og ble medlem i revolusjonskomitéen i Nagqu. Til forskjell fra mange andre som gjorde karriere under kulturrevolusjonen ble Ragdi ikke fjernet fra maktposisjonene i 1980-årene men ble i stedet utnevnt til flere viktige poster. Han ble oppgitt å tilhøre den mer radikale fløy innen det lokale tibetanske lederskap og motsatte seg de forsøk på tibetanisering som ble gjort under Hu Yaobangs reformprogram. I 1993 ble han utnevnt til visepartisekreterær i Tibet og samme år ble han utnevnt til ordførende i den lokale folkekongressen, noe han forble frem til 2003. Mellom 2003 og 2008 var han visepresident i Den nasjonale folkekongressens stående utvalg. Biru. Biru i prefekturet Nagqu i Tibet i Kina Biru (tibetansk: འབྲི་རུ་རྫོང་, wylie: " 'bri ru rdzong", kinesisk: 比如县; pinyin: "Bǐrú Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagqu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket har en ghennomsnittshøyde over havet på 4000 meter. Gjennomsnitts årstemperatur er på 2,9 °C og nedbøren på mellom 580 og 650 mm. Litteratur. Biru Axel Liffner-prisen. Aftonbladets Axel Liffner-stipendium er en pris til kulturjournalister som årlig deles ut «til en kulturjournalist som i sin virksomhet kombinerer dyptgående kunnskap om kunst og kultur med et lydhørt sinne for kultur- journalistikkens språk og uttrykksmiddel». Prisen ble innstiftet i 1984 da Aftonbladets kulturredaktør Axel Liffner pensjonerte seg. Liffner ble også den første mottakeren i 1984. Polen under Sommer-OL 2004. Polen under Sommer-OL 2004. 194 sportsutøvere, 132 menn og femtito kvinner fra Polen deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 23. plass med tre gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer. Bryteren Bartosz Kizierowski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Verkenselva (Asker). Verkenselva er et lavereliggende vassdrag som renner fra Verkensvannet ved Dikemark ned til Gjellumvannet i Asker kommune. Elva er en vesentlig del av Årosvassdraget. Elvevannet er næringsrikt og kalkpåvirket; dette gir grunnlag for en rik flora langs breddene og en rik fauna i vannet. Elvestrengen kan fungere som en korridor for vilt. Verkenselva er en viktig elv for ørret som tidligere var en del av samme stamme som ørreten i Verkensvann. Denne har sine viktigste gyteområde i de øvre delene av elva. Det er også registrert ål i elva og det er kartlagt elvemusling. Langs bredden er den rødlistede starrarten stautstarr funnet. I juni 2008 ble det registrert edelkreps i øvre deler av elva. Elva er vurdert som 'svært viktig' (A verdi) i vernesmmenheng, på grunn av flere høyt rødlistede arter, elvas utforming og viktige økologiske funksjon for flere artsgrupper. César Milstein. César Milstein (født 8. oktober 1927 i Bahía Blanca, død 24. mars 2002 i Cambridge) var en argentinsk–britisk kjemiker, molekylærbiolog og nobelprisvinner. Sammen med Georges Jean Franz Köhler lykkes han i å fremstille kloner fra en enkelt celle som produserte ønskede antistoffer. Metoden brukes i diagnostikk og terapi. For dette mottok Milstein Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1984, sammen med Georges Jean Franz Köhler og Niels Kaj Jerne. I 1984 ble han tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. I fløyterens hjerte. "I fløyterens hjerte" er et musikkalbum med Arild Andersen, Lars Klevstrand og Egil Kapstad, utgitt i 1990. Will Richardson. Will Richardson er en forfatter og blogger fra USA. Han står bak den høyt rankede bloggen, "edublog" og har forfattet boken "Blogs, Wikis, Podcasts, and other Powerful Web Tools for Classrooms". Hans skriver hovedsakelig på temaer rundt undervisning og bruk av IKT og sosiale medier. Saichiro Yuya. Saichiro Yuya (født 1864, død 1941) var en japansk prest, salmedikter og lærer ved musikkkonservatorium. Yuya skrev salmer, var tidsskriftsredaktør og var med på å lage en av landets første salmebøker, den såkalte "Meiji-utgaven" som kom i 1903 og som var en felles salmebok for de protestantiske kirkene. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Polen under Sommer-OL 2008. Polen under Sommer-OL 2008. 268 sportsutøvere fra Polen deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 21. plass med tre gull-, seks sølv- og en bronsemedalje. Padleren Marek Twardowski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ola Skutvik og Mariann. "Ola Skutvik og Mariann" er et musikkalbum med Henning Sommerro, Lars Klevstrand, Hege Tunaal og Ålesund Kammerensemble, utgitt i 1983. Michael Savage. Michael Alan Weiner (født 31. mars 1942), bedre kjent under pseudonymet Michael Savage, er en amerikansk radiovert, forfatter og politisk kommentator. Han er vert for "The Savage Nation", et nasjonalt radioshow som sendes på Talk Radio Network i USA. "The Savage Nation" har en lytterskare på mellom 8 og 10 millioner lyttere på rundt 400 stasjoner over hele USA, noe som gjør det til det tredje mest lyttede radioprogram i landet. Han har en mastergrad medisinsk botanikk og medisinsk antropologi og han fikk en Ph.D. fra University of California, Berkeley, i ernærings-etnomedisin ("nutritional ethnomedicine"). Som Michael Weiner, har han skrevet bøker om urtemedisin og homøopati. Som Michael Savage har han skrevet fire "New York Times"-bestsellere. Savage har oppsummert sin politiske filosofi i tre ord: grenser, språk og kultur. Noen, inkludert ham selv, har karakterisert hans syn som konservativ nasjonalisme, mens kritikere har karakterisert dem som «"fostering extremism or hatred."» Han er sterk motstander av illegal innvandring til USA, støtter "English-only movement" og argumenterer med at amerikansk liberalisme og progressisme degraderer amerikansk kultur. Selv om hans radioshow vanligvis blir betraktet som konfronterende og politiske, så beveger programmene seg inn på en rekke andre tema som medisin, ernæring, musikk, litteratur, historie, teologi, filosofi, sport, kultur og personlige anekdoter. More Love Songs. "More Love Songs" er det tiende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1986. Wainwright bodde på dette tidspunktet i England, og dette er det andre albumet der Richard Thompson medvirker både som musiker og plateprodusent. Albumet regnes som Wainwrights beste fra 1980-tallet, med sanger som blant andre «Hard Day on the Planet», «Your Mother and I», «The Acid Song» og «Unhappy Anniversary». Det skulle gå tre år før neste album, "Therapy", ble utgitt. Høysang (album). "Høysang" er et musikkalbum med Lars Klevstrand og Guttorm Guttormsen kvintett, utgitt i 1978. Pavane (album). "Pavane" er et musikkalbum med Øystein Wiik, utgitt i 1996. Sandtorgholmen. Sandtorgholmen i 1895.a>.Sandtorgholmen (Sandtorgholmen handelssted) var et handelssted som lå på halvøya Sandtorgholmen ved Sandtorg sør i Harstad kommune. Handelsstedet er et av de eldste nord for Trondheim og ble nevnt første gang i 1321, og det er kjent at det har vært drift på halvøya siden 1557, da Lars Thrundiemsfar var ansvarlig for driften. Her har vært storstilt jekte- og pomorhandel opp gjennom tidene. I 1770 fikk handelsstedet tildelt gjestebevilling for salg av vin og brennevin som det første stedet i regionen. Denne bevillingen ble beholdt i 150 år – frem til 1920. I denne perioden ble det bygget vinkjeller på stedet, som fortsatt er intakt. Vinkjelleren bærer navnet "Malagakjelleren", et navn som hentyder til den tida da vinen som ble importert på fat til Norge kom fra Spania. Fra starten av 1800-tallet hadde stedet et poståpneri, og stedet har hatt dampskipsekspedisjon, krambuhandel, bakeri, samt jordbruk. I 1873 besøkte Kong Oscar II stedet, noe som viser at stedet var et av de viktigste i regionen, da han valgte å besøke Sandtorgholmen foran å besøke Harstad og Tromsø. Under besøket møtte 4000 personer fra "almuen" opp for å hylle kongen. Brygga på Sandtorgholmen ble reist tidlig på 1900-tallet.På det meste har Sandtorgholmen hatt 28 fastboende, og en har kunne talt i alt 27 bygninger på stedet, og i dag står bare et fåtall av dem. Hovedhuset er et sveitserhus i dragestil som ble flyttet til sin nåværende plassering i 1916. Årsaken til flyttingen var at det tidligere hovedhuset hadde brent ned bare 10 år etter det ble bygget. Stabburet på stedet er omkring 300 år gammelt og "Borgstua" ble bygget rundt 1860. I tillegg er det en brygge og uthus fra tidlig 1900-tall på stedet. Stedet eies i dag av Harstad kommune, og det er hotell-, camping- og cafédrift på stedet, i tillegg til at stedet karakteriseres som en severdighet. Stedet er tildelt Olavsrosa. Therapy (album). "Therapy" er det ellevte studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1989. Dette er Wainwrights første album etter at han flyttet tilbake til USA fra England, tre år etter forrige utgivelse, "More Love Songs". Albumet ble opprinnelig lunkent mottatt, men har i ettertid blitt ansett som et av hans bedre. «T.S.D.H.A.V.» er en forkortelse for «This Song Don't Have a Video», og til tross for tittelen laget Wainwright en musikkvideo til sangen. «T.S.D.H.A.V.» ble også utgitt som albumets eneste singel. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III. Too Many Mornings, Songs By Sondheim. "Too Many Mornings, Songs By Sondheim" er et musikkalbum med Øystein Wiik, utgitt i 1991. History (Loudon Wainwright III-album). "History" er det tolvte studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i september 1992. Albumet ble innspilt etter at Wainwrights far, Loudon Wainwright jr. døde, og er dedikert til hans minne. Sangen «A Handful of Dust» er en bearbeidet versjon av en sang faren skrev. "History" er generelt regnet som Wainwrights aller beste, og blir av Allmusic betegnet som Wainwrights mesterverk. Både Bruce Springsteen og Bob Geldof har nevnt albumet som en favoritt. Sanger fra albumet som bør nevnes er «Hitting You» – en sang om hans datter Martha Wainwright, «A Father and a Son» – om hans sønn Rufus Wainwright, «Talking New Bob Dylan» – et tilbakeblikk på sin egen karriere, og «So Many Songs» – om hans tidligere kone Kate McGarrigle. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt hvor annet er notert. Layamon. Layamon eller "Laghamon" (mellomengelsk: Laȝamon, Laȝamonn) var en engelsk poet tidlig på 1200-tallet og forfatteren av "Brut", et kjent dikt fra 1200-tallet som var det første engelske verk som diskuterte legendene om kong Arthur av britene, og ridderne av det runde bord. Layamon beskrev seg selv i sine dikt som en prest som levde i Areley Kings i Worcestershire. Hans dikt har inspirert tallrike senere forfattere, inkludert sir Thomas Malory og Jorge Luis Borges, og hadde en betydning på engelsk historieskrivning i middelalderen. Katalogister og redaktører fra den første tiden med trykkemaskiner har stavet hans navn på ulikt vis, blant annet «Layamon», «Lazamon», eller tidvis også «Lawman». Brown University har hevdet at formen «Layamon» er etymologisk ukorrekt, mens "Den femte internasjonal konferanse på Laȝamons Brut" ved Brown University nevner at manuskriptet "BL MS Cotton Caligula A.ix" staver det «Laȝamon», den tredje bokstav er en yogh (ȝ), mens manuskriptet "BL MS Cotton Otho C.xiii" staver det «Laweman» og «Loweman». "Brut". "Brut" (ca. 1190) er dikt skrevet på mellomengelsk, satt sammen og omarbeidet av den engelske presten Layamon. Det er navngitt etter Britannias mytiske grunnlegger Brutus av Troja. Det er blitt bevart i manuskriptene MS. Cotton Caligula A ix, skrevet i løpet av den første kvarten av 1200-tallet, og i Cotton Otho C xiii, omtrent femti år senere (skjønt denne utgaven er kortere). Begge blir oppbevart i British Museum. Brut består av 16 095 linjer og forteller historien om Britannia på vers. Det er hovedsakelig basert på det anglo-normanniske diktverket "Roman de Brut" av Wace fra Jersey, som igjen er inspirert av Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae", skjønt lengre enn dem begge og omfatter en utvidet seksjon om livet og dådene til kong Arthur. Stilen i Brut består av stavrim som var vanlig i mellomengelsk poesi. Grown Man. "Grown Man" er studioalbum nummer tretten fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i oktober 1995. Albumet har i ettertid havnet noe i skyggen av hans forrige studioalbum, "History", med tekster som er mer «lette» og humoristiske. Sangen «Father/Daughter Dialogue» er en duett sammen med datteren Martha Wainwright. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt hvor annet er notert. Little Ship. "Little Ship" er det fjortende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i oktober 1997. Albumets tekster har hovedsakelig fokus på familieforhold, i følge Wainwright selv. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III. West End Favoritter, 20 Musical år. "West End Favoritter, 20 Musical år" er en samleplate med Øystein Wiik, utgitt i 1997. David Mansfield. David Mansfield (født 13. september 1956 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en amerikansk fiolinist, mandolinist, gitarist, pedal steelgitar-spiller, låtskriver og komponist av filmmusikk. Mansfield var fra 1975 til 1978 med i Bob Dylans turné-band, og var med på å starte bandet The Alpha Band i 1976. Etter at The Alpha Band ble oppløst, har Mansfield spilt sammen med artister som blant andre Dylan, Loudon Wainwright III, T-Bone Burnett, Johnny Cash, Nanci Griffith, Roger McGuinn, Sting, Ry Cooder, Edie Brickell, Spinal Tap, Lucinda Williams, Dwight Yoakam, Iggy Pop og Chris Hillman. Mansfield har også komponert musikk til en rekke filmer, og var en kort periode i 1986 medlem av Bruce Hornsby and the Range. I 2007 spilte han på Madrugadas album "Madrugada". Filip I av Orléans. Filip I av Orléans (fr. "Philippe d'Orléans") (født 21. september 1640, død 9. juni 1701) var fransk prins, yngre sønn av Ludvig XIII og Anna av Østerrike, og yngre bror av Ludvig XIV. I 1661 giftet han seg med Henrietta Anna Stuart, som var hans kusine. De fikk to døtre, Marie Louise av Orléans, som ble gift med Karl II av Spania, og Anne av Orléans, som ble gift med Viktor Amadeus II, med tiden konge av Sardinia. Da Henrietta døde i 1670, giftet han seg med Elisabet Charlotta av Pfalz. De fikk barna Filip II av Orléans og Elisabeth Charlotta (1676–1744). Filip II av Orléans. Filip II av Orléans (født 2. august 1674, død 23. desember 1723) var fransk prins, sønn av Filip I av Orléans og nevø av Ludvig XIV. Han giftet seg med sin kusine Françoise-Marie de Bourbon 9. januar 1692. Hun var datter av Ludvig XIV og Madame de Montespan. Filip og Françoise-Marie fikk åtte barn. Han virket som regent for Ludvig XV i den tiden denne var mindreårig. Jesper Egemar. Jesper Christian Egemar (født 20. september 1965 i Oslo) er en norsk frilans grafisk designer. Han har blant annet laget en mengde bokomslag for norske forlag. Jesper Egemar var med å starte designerfellesskapet Blæst design i Oslo i 2005. Han har fått flere priser i Årets vakreste bøker for arbeidene sine. I 2002 fikk han Bokkunstprisen. Jesper Egemar har også undervist i grafisk design, typografi og redaksjonell design ved Høgskolen i Gjøvik og Kunsthøgskolen i Oslo. Han bor i Asker i Akershus. Victoria av Bayern. Maria Anna Christina Victoria av Bayern (født 28. november 1660 i München, død 20. april 1690 i Versailles) var fransk kronprinsesse, gift med kronprins Ludvig, le Grand Dauphin og svigerdatter til kong Ludvig XIV av Frankrike. Hun var kjent som "Dauphine" Victoire". Victoria var datteren til Ferdinand Maria, kurfyrste av Bayern og Henrietta Adelaide av Savoia. Hennes mormor var prinsesse Christine Marie av Frankrike. Victoria og prins Ludvig fikk tre barn. Da hennes svigermor døde, ble hun rikets førstedame. Imidlertid kunne hun i liten grad ta seg av sine plikter, siden hun hadde dårlig helse. Hun døde i 1690. Marie Émilie de Joly de Choin. Marie Émilie de Joly de Choin Marie Émilie de Joly de Choin (1670–1732) var en hoffdame og med tiden den andre hustruen til Ludvig, le Grand Dauphin, sønn og tronfølger til Ludvig XVI. Hun var prins Ludvigs elskerinne samtidig som hun også hadde et forhold til grev Clermont, og det gikk et rykte om at han hadde tenkt å tilrane seg tronen. Hun og Clermont ble derfor etterhvert utvist fra hoffet. Siden giftet hun seg imidlertid med prinsen, men det ble et morganatisk ekteskap. Hun måtte holde til utenfor hoffet, i palasset Meudon. Etter at hennes ektemann døde levde hun for seg selv i respektert isolasjon. Big Ten-sportsligaen. Sportsligaen Big Ten (engelsk: "Big Ten Conference") ble stiftet av idrettslagene til sju utdanningsinstitusjoner i USA, i 1896, og den konkurrerer i dag innen flere idretter. Elleve universiteter/college deltar i dag, og den tolvte institusjon, Nebraska–Lincoln-universitetet, skal delta fra juli 2011. Historie. Sportsligaens navn var "Western Conference" mens den besto av lagene fra Purdue, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Illinois, Chicago, og Northwestern. Navnet «Big Nine», fikk sportsligaen i 1899, etter at Iowa og Indiana hadde sluttet seg til. Navnet «Big Ten» fikk ligaen i 1917. Marie-Adélaïde av Savoia. Marie-Adélaïde av Savoia (født 6. desember 1685, død 12. februar 1712) var fransk prinsesse, gift med Ludvig, hertug av Burgund og mor til kong Ludvig XV av Frankrike. Hun ble kronprinsesse da hennes svigerfar, Ludvig, le Grand Dauphin, døde i 1711. Imidlertid døde hun selv etter å ha blitt syk av meslinger mindre enn et år senere. Hennes ektemann døde noen dager etter henne. Maria Teresa av Spania. Maria Teresa Antonia Rafaela av Spania (f. 11. juni 1726 i Madrid, d. 22. juli 1746 i Versailles) var den første hustruen til prins Ludvig Ferdinand av Frankrike (1729–1765). Hun døde i forbindelse med komplikasjoner med deres datters fødsel. Datteren, Marie Thérèse, døde også som lite barn. Marie Leszczyńska. Marie Leszczyńska ("Maria Karolina Zofia Felicja Leszczyńska") (født 23. juni 1703 i Trzebnica, død 24. juni 1768 i Versailles) var dronning av Frankrike, gift med kong Ludvig XV. Hun var datter av kong Stanisław I Leszczyński av Polen og hans kone Catherine Opalińska. Hun var dronning i 43 år, lenger enn noen annen fransk dronning. Etiopia under Sommer-OL 1996. Etiopia under Sommer-OL 1996. Atten sportsutøvere, ti menn og åtte kvinner, fra Etiopia deltok i to sporter, friidrett og boksing, under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var niende gangen Etiopia deltok i et OL. De kom på 34. plass med to gull- og én bronsemedalje. Friidrettsutøveren Fita Bayisa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Etiopia under Sommer-OL 2000. Etiopia under Sommer-OL 2000. Tjueseks sportsutøvere, femten menn og elleve kvinner, fra Etiopia deltok i to sporter, Friidrett og boksing under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tiende gangen Etiopia deltok i et OL. De kom på tjuendeplass med fire gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Derartu Tulu var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Eritrea under Sommer-OL 2000. Eritrea under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne, fra Eritrea deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var første gangen Eritrea deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Nebiat Habtemariam var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Slaget ved Nykarleby. Slaget ved Nykarleby var en trefning under den svenske sommeroffensiven under Finskekrigen 1808-1809. Det var mindre tap på begge sider, mest grunnet russernes retrett og den svenske gjenerobringen ble overskygget av tapet i slaget om Vasa dagen etter. Bakgrunn. Den svenske arméens hovedstyrke som avanserte fra nord, hadde nådd Sundby, omlag 11 kilometer nord for Nykarleby den 23. juni. Øverstkommanderende general, Wilhelm Mauritz Klingspor hadde fått kjennskap til at styrker fra Sverige under oberst Bergenstråle var i ferd med å gjøre landgang ved Vasa og bestemte derfor at angrepet på Nykarleby skulle skje dagen etter. Den svenske planen var å avskjære de russiske styrkenes retrett, to bataljoner fra Nylands regiment under major von Otter skulle sørge for det, ved å gå rundt Nykarleby og falle russerne i ryggen fra sør og stenge veien mot Vasa. Ytterligere to bataljoner, fra Björneborgs regiment, under oberst von Döbeln skulle likeså trenge frem sør for byen, angripe og besette broen over elven for å avskjære russisk retrett. En mindre avdeling skulle krysse elven nord for byen, nedkjempe russiske sikringstyrker og fortsette angrepet i retning broen. Hovedstyrken under Klingspor skulle så trenge inn i byen fra nord, langs hovedveien og ødelegge russiske batterier i byens nordlige utkant, for så å trenge inn i byen. Angrepet skulle begynne klokken 0400, men von Döbelns avdeling skulle starte stridighetene for å sikre at russernes retrett ble avskjært. Den russiske styrken i Nykarleby under Jankovitsch hadde imidlertid forberedt seg på svenskenes angrep og flyttet hoveddelen av styrken til vestsiden av elven, kun 400 mann og noen kanoner var igjen i selve bykjernen på østsiden av elven. Ved broens vestre side hadde russerne kanoner i forskansede stillinger og en eventuell ødeleggelse av broen var forberedt. Slagets gang. General Klingspor fulgte med hovedstyrken inn mot byen, hvor den ble stoppet av en russisk forpost, som raskt trakk seg tilbake. Klingspor ble på uvirksom på stedet en halvtime hvorpå han overlot kommandoen til general Adlercreutz. Hovedgruppen var nå den eneste av de tre elementene i angrepsstyrken som var i posisjon, i følge den svenske slagplanen. Adlercreutz hadde imidlertid ikke tålmodighet til å vente til von Döbelns avdeling nådde sitt mål og ga ordre om angrep. Byen ble erobret men fienden ble ikke innesperret slik planen var, de russiske styrkene trakk seg tilbake til vestsiden av elven og tente på broen til byen for å ødelegge den og stoppe de svenske styrkenes videre fremrykking. Styrken til von Döbeln hadde hatt vanskelig fremrykking og rakk ikke frem før broen brant og ble ødelagt, von Döbeln forsøkte dog å krysse elven ved å svømme over. Han ble tatt av den strie strømmen, var nær ved å drukne, men ble reddet. Hans adjutant lyktes å forsere elven til hest og hente båter fra den andre siden, men når de svenske styrkene kom seg over hadde det gått så lang tid at de russiske styrkene var vekk. Den svenske styrken under von Otter hadde kommet seg over elven etter plan og inntatt Kronobränneriet, men hadde latt vær å rykke videre frem til Jutas der veien videre til Vasa da tok av. Etterspill. Dersom von Otters styrker hadde fortsatt fremrykkingen på vestre siden av elven så hadde de russiske styrkenes artilleri og tren kommet i en vanskelig situasjon. General Adlercreutz utålmodighet bidro også til at de russiske styrkene i bykjernen kunne trekke seg tilbake med ubetydelig tap. De svenske styrkene slo så leir i Nykarleby, i stedet for å forfølge de russiske styrkene i retning Vasa. Konsekvensene av dette skulle vise seg dagen etter, da landgangstyrken til oberst Bergenstråle ble møtt av en overlegen russisk styrke i Vasa. Eritrea under Sommer-OL 2004. Eritrea under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne, fra Eritrea deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var andre gangen Eritrea deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Yonas Kifle var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Creel. Creel er en landsby i Bocoyna kommune i delstaten Chihuahua i Mexico. Den ligger i Bocoyna kommune Sierra Tarahumara, som er en del av fjellkjeden Vestlige Sierra Madre, rundt 175 kilometer sørvest for delstatshovedstaden. Creel hadde 5 026 innbyggere i 2010. Landsbyen ble grunnlagt 26. mai 1907. Creel er et populært turistmål, både på grunn av at den ligger langs Chihuahua–Stillehavs-jernbanelinja, og nærheten dens til naturperler som Barrancas del Cobre og Cascada de Basaseachi. I 2007 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Eritrea under Sommer-OL 2008. Eritrea under Sommer-OL 2008. Elleve sportsutøvere, ni menn og to kvinner, fra Eritrea deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tredje gangen Eritrea deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Simret Sultan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Norges ambassade i Beijing. Norges ambassade i Beijing er huset i et moderne bygningsanlegg i Beijings nye ambassadeområde i Sanlitun i det østlige bydistriktet Chaoyang. Det ligger omlag seks kilometer fra byens sentrale deler. Ambassadebygningen er tegnet av arkitekten Rolf Ramm Østgaard, og stod ferdig i 1972. Norge var blant de første land som etter den kinesiske borgerkrigs avslutning anerkjernte Folkerepublikken Kina. Det skjedde i 1950. Sveriges ambassade i Beijing. Sveriges ambassade i Beijing ligger i det nye ambassadeområdet i Sanlitun nordøst i den kinesiske hovedstad Beijing, i bydistriktet Chaoyang. Oppføringen av ambassadebygningene pågikk mellom september 1971 og oktober 1972. Arkitekter var Nils Ahrbom og Hando Kask. Tilbygg ble gjort i 1991 og 1998. Høgevarde fyr. Høgevarde fyr er et fyr som ligger ved Avaldsnes ved Karmsundet på østsiden av Karmøy. Fyrbygningen har et høyt, rundt fyrtårn i gavlen og ble bygget i tegl i 1858. I 1859 ble bygningen bordkledd. Fyret ble opprettet her i 1700 og med den høye alderen, samt at det ikke finnes liknende fyrbygninger i Norge, er stasjonen fredet etter lov om kulturminne. Fyret ligger i sammenheng med tidligere tollbod og fornminne. Fyret ble nedlagt i 1902 og er erstattet av et lyktehus i nærheten. Operasjon Gomorrah. «Operasjon Gomorrah» var et alliert bombeangrep mot Hamburg (Tyskland) i den siste uken av juli 1943 under andre verdenskrig. Hamburg ble hardt bombet av de allierte i perioden september 1939 til april 1945. Det ble foretatt en mengde bombetokter mot strategiske mål, som havnen, skipsverft og oljeraffinerier. Hamburg hadde også verdens eldste dynamittfabrikk, konstruert av Alfred Nobel. Ildstormene som følge av Royal Air Force og US Air Forces luftangrep er blant de mest omfattende under andre verdenskrig. Mens store deler av byen ble ødelagt, er antall omkomne efter «Operasjon Gomorrah» aldri blitt fastslått med sikkerhet. Frem til 30. november 1943 var det funnet 31 647 lik, hvorav 15 802 lot seg identifisere. Luftforvarsledelsen i Hamburg anslo på dette tidspunkt at antall ofre lå rundt 35 000, mens moderne anslag beløper seg til 34 000 omkomne og 125 000 sårede. Røværsholmen fyr. Røværsholmen fyr er et fyr som ligger på en holme ved Røvær utenfor Haugesund i Rogaland. Stasjonen har et 13,5 meter høyt rødt fyrtårn i støpejern. Tårnet står på en fot av hugget stein, som kommer fra Lista fyr der to steintårn ble tatt ned i 1873. Røværsholmen fyr ble opprettet i 1892 og har et 2. ordens linseapparat. Det ligger bolig og uthus ved siden av tårnet og naust og brygge like nedenfor. ilandstigningsforholdene er vanskelige. Fyrstasjonen er fredet etter lov om kulturminne. Etiopia under Sommer-OL 2004. Etiopia under Sommer-OL 2004. 26 sportsutøvere fra Etiopia deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var ellevte gangen Etiopia deltok i et OL. De kom på tjuendeåttende plass med to gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Abel Aferalign var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Makedonia under Sommer-OL 2004. Makedonia under Sommer-OL 2004. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra Makedonia deltok i fem sporter, bryting, friidrett, padling, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Makedonia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Bloago Geurgieuski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Joseph Guo Jincai. Joseph Guo Jincai (født 1968 i Chengdu i Folkerepublikken Kina) er en katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet den 20. november 2010 som biskop av Chengde nordøst for Beijing, til tross for manglende approbasjon fra Pavestolen. Han er også visesekretær for Den kinesiske katolske patriotiske forening, en struktur kontrollert av Det kinesiske kommunistiske parti som betrakter seg om det sentrale ledelsesorgan for den katolske kirke i Kina. Han er også medlem av Den nasjonale folkekongress. Bispedømmet Chengde ble opprettet av de kinesiske myndigheter i 1955, men har aldri blitt approbert som bispesete av Pavestolen. Det romaapproberte bispedømme som overlapper mye av området var kalt "Jehol". Byprefekturet som dekkes av bispedømmet har pr 2010 en katolsk befolkning på 20.000 troende i 16 menigheter, og betjenes av seks prester og 15 ordenssøstre. Bispevielsen. Ordinasjonen fant sted i Pingquan i byprefekturet Chengde. Det var den første katolske bispevielse i Folkerepublikken Kina på nesten fem år som det var innhentet pavelig approbasjon for i forkant. I forkant av ordinasjonen var det kommet meldinger om at flere pavelig approberte biskoper i denne delen av Kina var tatt hånd om av myndighetene, og at hensikten var å sikre seg deres tvungne nærvær under den forestående bispevielsen. Vatikanet protesterte deretter mot ordinasjonsplanene. Åtte vatikanapproberte biskoper var med på seremonien i Chengde, og minst tre av dem var blitt bragt dit av myndighetene formodentlig mot sin vilje: Biskopene Pei Junmin av Liaoning, Li Lianggui av Cangzhou og Feng Xinmao av Hengshui. Den presederende biskop var biskop Fang Jianping av Tangshan, og de øvrige var Li Shan av Beijing, Meng Qinglu av Hohhot, Zhao Fengchang av Liaocheng og koadjutorbiskop An Shuxin av Baoding. En annen biskop, John Liu Jinghe (født 1919), som av de kinesikske myndighweter ble ansett som rettmessig ordinarie biskop av Tangshan, ble den 17. november 2010 «oppsagt» fordi han hadde nektet å delta i bispevielsen. Skudenes fyr. Skudenes fyr er et fyr som ligger ved innseilingen til Skudeneshavn på Karmøy i Rogaland, på nordsiden av Skudenesfjorden. Fyret ble opprettet i 1799. Fyret ligger i et klippelandskap og områdene mellom klippene bærer preg av å ha blitt brukt som beitemark. Her ligger den tidligere fyrbygningen i tre med grunnmur etter lyktehus på det sørøstlige hjørnet. I tillegg finnes bolig og uthus. Det er også spor etter et kullhus og anlegg fra andre verdenskrig i området. Fyrstasjonen ble nedlagt i 1924, lyktehus revet og bygningene solgt. Fyret ligger ytterst på en høy klippe i et særpreget landskap. Den høye alderen og at bygningene stor sett er intakte gjør at fyrstasjonen er fredet etter lov om kulturminne. Makedonia under Sommer-OL 2008. Makedonia under Sommer-OL 2008. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Makedonia deltok i fem sporter, bryting, friidrett, padling, skyting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Makedonia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Atanas Nikolovski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Perlesvaus. "Perlesvaus", også kalt for "Li Hauz Livres du Graal" («Høyhistorien om Den hellige gral»), er en gammelfransk romanse om kong Arthur som er datert til det første tiåret av 1200-tallet. Den hevder å være en fortsettelse av Chrétien de Troyes' uferdige fortelling om Perceval, "Gralsfortellingen", men den har blitt karakterisert som den siste kanoniske arthurianske fortellingen på grunn av dens påfallende forskjeller fra tidligere versjoner av historien. "Perlesvaus" er bevart i tre manuskripter, to fragmenter, og to trykte utgaver fra 1500-tallet. "Perlesvaus" begynner med å forklare at dens hovedfigur, Percival, ikke oppfylte sin skjebne ved å finne Den hellige gral ettersom han mislyktes å spørre Fiskekongen spørsmålet som ville ha leget ham, hendelser som er knyttet til Chrétiens verk. Forfatteren forteller snart i digresjoner om hendelsene til riddere som Lancelot og Gawain, og mange av disse har ingen likheter med annen arthurlitteratur. Ofte er hendelser og beskrivelser av figurer gjennomgående forskjellige med andre versjoner av fortellingen. Eksempelvis avbilder senere litteratur Loholt som en god ridder og sønn utenfor ekteskap av kong Arthur, men i "Perlesvaus" er han tilsynelatende den legitime sønnen av Arthur og dronning Guinevere, og han ble drept med svik av Arthurs "seneschal" (seremonimester) Kay som andre steder er portrettert som naiv, bøllete og en skrythals, men ellers Arthrus lojale tjener (og ofte også som hans fosterbror). Kay ble sjalu da Loholt drepte en kjempe og myrdet ham for selv å ta æren for dåden. Dette slo tilbake da Loholts hode ble sendt til Arthurs hoff i en eske som kan kun bli åpnet av hans morder. Kay ble forvist og han slo seg sammen med Arthurs fiender, Brian av øyene og Meliant. Guinevere døde da hun så sin døde sønn, noe som endrer Arthurs og Lancelots handlinger betydelig fra hva som er funnet i senere verker. Selv om handlingsgangen er hyppig ulikt den standardiserte kontur i arthurlitteraturen hadde likevel "Perlesvaus" en innvirkning på senere litteratur innenfor sjangeren. Arthurs tradisjonelle fiender Claudas, Brian og Meliant opptrer for første gang på disse sidene, det samme gjør Det utspørrende uhyre (skjønt i en radikal annerledes skikkelse enn senere). Fortellingen om Kays mord på Loholt er nevnt i "Prosa-Lancelot" som det ene onde handling Kay noen gang gjorde, men detaljene og gjengjeldelsen er utelatt. "Perlesvaus" ble tilpasset til mellomwalisisk som en del av "Y Seint Greal", og en episode ble omskrevet i vers og inkludert i "Fouke Fitz Warin". Ingenting er kjent om forfatteren, men det fremmede i teksten og en del personlige kommentarer førte til at forskeren Roger Sherman Loomis kalt ham «forstyrret»; tilsvarende redaktøren av en fransk antologi av arthurlitteratur som også merket seg en besettelse med halshugging Loomis anmerket også en antisemittisk stemning som er fraværende fra stort sett all annen arthurlitteratur fra perioden, ettersom det er flere scener hvor forfatteren symbolsk kontrasterer folket av «den gamle lov» med tilhengerne av Jesus Kristus, vanligvis forutser en voldelig fordømmelse av de ikke frelste. Giovanni Paisiello. Giovanni Paisiello (også "Paesiello"; * 9. mai 1740 i Roccaforzata ved Taranto; † 5. juni 1816 i Napoli) var en italiensk komponist fra den klassisistiske æra som hovedsakelig ble kjent for sine operaer. Liv. Paisiello skulle opprinnelig studere rettsvitenskap og tok derfor et forstudium i jesuittkollegiet, men i en alder av 13 år begynte han på konservatoriet "Sant' Onofrio" i Napoli for utdanne seg til musiker. Hans lærere var Francesco Durante, Carlo Cotumacci og Girolamo Abos. Etter å ha skrevet flere messer, oratorier, salmer og andre verk, forsøkte han seg på dramatisk musikk. Med det "dramatiske Intermezzo" som han fikk oppført ved konservatoriet i 1763 avslørte han sitt talent for opera buffa. Han ble hurtig etterspurt på operascenene og fikk oppført tre operaer i Parma, to i Bologna samt ytterligere noen i Firenze, Modena og Roma. Først da han fikk suksess med "L'idolo Cinese" i Napoli 1767 (her hadde Niccolò Piccinni vært toneangivende), ble han regnet blant Italias fremste komponister. Han startet nå opp en så vellykket virksomhet som operakomponist at han etter få år ikke hadde andre konkurrenter enn Domenico Cimarosa i Europa. I 1776 ble inviterte tsarina Katarina II av Russland ham til Sankt Petersburg, hvor han ble utnevnt til kapellmester og inspektør ved begge de italienske operaene. Han ble her til 1784 og skrev ni nye operaer, blant annet den kjente «Barbereren fra Sevilla» etter en komedia av Beaumarchais. Under hjemreisen skrev han i Warszawa et Te Deum og oratoriet "La Passione di Nostro Signore Gesù Cristo" etter en libretto av Pietro Metastasio på oppfordring av den polske kongen. I Wien skrev han på oppdrag av keiser Josef II tolv symfonier (ouverturer) og operaen "Il Re Teodoro in Venezia" etter en libretto av Giovanni Battista Casti. Paisiello ble en tid i Wien, og traff i 1784 Mozart for andre gang. Vel tilbake i Italia slo Paisiello seg ned i Napoli og ble leder for kong Ferdinand IV's hoffkapell. Da revolusjonen brøt ut i 1799 holdt han seg på god fot med den republikanske regjeringen og beholdt kapellmesterposten, nå som direktør ved nasjonalmusikken. Dermed falt han i unåde hos kongen da denne etter to år vendte tilbake til makten, og måtte vente en stund til han ble tatt til nåde igjen. I 1802 fulgte han en oppfordring fra Napoleon om å organisere og lede kapellet hans i Paris. Da Paisiellis operaer fant lite gjenklang i Paris, vendte han allerede året etter tilbake til Napoli, etter han hadde skrevet en mengde kirkemusikk for førstekonsulens kapell. I Napoli gjeninnsatte Joseph Bonaparte og Joachim Murat ham i sine tidligere poster, men han var nå ute av stand til å møte kravene til nye ideer. Da Bonapartenes makt vaklet, var det slutt på de gode tidene for Paisiello. Konas død i 1815 var et hardt slag for ham og helsa ble raskt dårligere, samtidig som intriger og nyere komponisters popularitet var en kilde til bekymringer. Han døde under fattige forhold 5. juni 1816. Musikk. Paisiellos operaer er kjent for sine vakre melodier og dramatiske slagkraft, og er slik sett en representant for den napolitanske skole. Han mestret alle teknikkene som skulle til for å lage en god opera, og dette gjorde verkene hans populære over hele Europa. Den mest kjente melodien han skrev var «Nel cor più non mi sento» fra operaen "La Molinara" som Beethoven udødeliggjorde ved å komponere et sett variasjoner over. Paisiello var hovedsakelig operakomponist, og instrumentalverkene er også preget av sangbare melodier samtidig som de mangler den sofistikerte kontrapunktikken og motiviske bearbeidelsen man finner i Haydn and Mozarts verk. Likevel kan man finne et veldig drama og store tematiske kontraster i verkene hans, for eksempel "Pianokonsert nr. 4 i g-moll". Verk. Paisiello skrev over 100 operaer, et pasjonsoratorium, en julepastorale, to rekviem, tre store orkestermesser, ca 30 mindre firstemmige messer og en dobbelkorig Te deum. I tillegg komponerte han en del instrumentalmusikk: seks klaverkonserter, seks strykekvartetter, en sonate, en harpekonsert og tolv orkestersymfonier. Diskografi. "Overtures and Symphonies". Orchestra della Svizzera italiana. Dynamic, Genova 2001 (CDS 376). Vikeholmen fyr. Vikeholmen fyr er et fyr som ligger på en holme 800 meter sør for Skudeneshavn på Karmøy i Rogaland, på nordsiden av Skudenesfjorden Fyret ble bygget i 1849, først som et midlertidig fiskefyr under sildefisket på vinterhalvåret. I 1875 ble det nåværende fyret bygget som et av de første i landet i betong. Det ble avfolket og automatisert alt i 1908 og erstattet av en fyrlykt. En periode etter dette ble den gamle fyrbygningen brukt som bolig, men ble etterhvert fraflyttet og stedet forfalt. I 1965 tok Skudenes Sjømannsforening over fyret, og har siden den gang brukt det som overnattingssted. Den nye fyrlykta står oppført som "Vikaholmen" hos Kystverket. Ferdinando Paër. Ferdinando Paër (* 1. juni 1771 i Parma; † 3. mai 1839 i Paris) var en italiensk komponist, mest kjent for sine operaer. Liv. Paër operadebut skjedde allerede i 1789 med den komiske operaen "La locanda de´ vagabondi". I 1791 ble han teaterkapellmester i Venezia, i 1797 var han i Wien med samme tittel. Fra 1802 til 1806 var han kapellmester ved hoffteateret i Dresden, fra 1812 til 1827 kapellmester ved den italienske operaen i Paris. Han ble medlem av Académie Française i 1831, og kapellmester ved det kongelige kapell i 1832. Paër skrev omtrent 44 operaer, alle ble møtt med stor entusiasme og var svært kjent i hans levetid, men etter hans død ble de fort glemt. I tillegg skrev han blant annet oratorier, kantater, vokalmusikk, klaverstykker. Til grunn for Paërs opera "Leonora" ligger det samme stoffet som Beethoven skrev operaen "Fidelio" over. Paër var blant annet den unge Franz Liszts komposisjonslærer i Paris, og hjalp ham med å ferdigstille sin første opera, "Don Sanche ou le château d'amour" (1824–1825). Ormsundveien. Ormsundveien er en lokalvei i Oslo som begynner i lysregulert kryss med Mosseveien ved Nedre Bekkelaget skole. Veien går mot sydvest, forbi avkjøring til Sydhavna og videre over Ormsund bru. Veien følger sjøen langs øst- og sydøstsiden av Ormøya (bildet) og ender som blindvei ved Malmøysundet der Malmøybrua går over til Malmøya. Veien er i hele sin lengde trafikkert av bussrute 85. Kinas herrelandslag i fotball. Kinas herrelandslag i fotball (forenklet kinesisk: 中国国家足球队, tradisjonell kinesisk: 中國國家足球隊; pinyin: "Zhōngguó Guójiā Zúqiú Duì") er landslaget i fotball til Folkerepublikken Kina, og styres av Kinas fotballforbund (CFA). I dagligtale kalles laget for «Kinalaget» (中国队), «landslaget» (国家队) eller «"Guózú"» (国足, en forkortelse av 国家足球, som betyr «nasjonal fotball»). Laget ble grunnlagt i 1924 i Republikken Kina i regi av det kinesiske fotballforbundet, og ble medlem av FIFA i 1931. Etter den kinesiske borgerkrigen ble fotballforbundet opprettet i den nye Folkerepublikken Kina. De forble medlem av FIFA fram til 1958, da de meldte seg ut, men ble medlem igjen i 1979. Etter overføringen av suvereniteten over Hongkong fra Storbritannia i 1997, og Macao fra Portugal i 1999, har disse to spesielle administrative regionene fortsatt å ha sine egne landslag, som spiller under navnene «Hongkong, Kina» og «Macao, Kina». Kina har kommet på andreplass i Asiamesterskapet i fotball to ganger, i 1984 og 2004. Kina deltok sluttspillet i VM i fotball for første gang i 2002. Selv om laget ikke scoret et eneste mål og tapte alle sine kamper, så ble bare det at de kvalifiserte seg til turneringen sett på som den største prestasjonen i landets fotballhistorie. Ettersom fotball er en populær idrett som følges av en stor del av Kinas befolkning blir landslagets suksess en kilde til nasjonal stolthet. Til sammen rundt 300 millioner mennesker så på sendingene fra Kinas VM-kamper i 2002, og hele 170 millioner nye TV-apparater ble kjøpt av innbyggerne for å følge nasjonens første VM-deltakelse. Finalen i Asiamesterskapet i 2004 hadde over 250 millioner seere, som det største seertallet til et enkeltstående sportsarrangement i landets historie. 1949–1978. Den nyopprettede Folkerepublikken Kina spilte sin første kamp 4. august 1952, en vennskapskamp mot som Kina tapte 0-4. Kampen ble spilt i Finland og kom i stand ettersom Finland var et av de første landene som opprettet diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina. I nesten 30 år spilte Kinas landslag primært bare vennskapskamper, mot land som anerkjente Folkerepublikken Kina, så som,,,,, og. De deltok imidlertid også i kvalifiseringen til VM i fotball 1958, hvor de ble slått ut av. 1978–2002. Kinesisk fotball begynte på midten av 1980-tallet å øke i popularitet etter hvert som TVer ble mer vanlig i kinesiske hjem. Tidligere var det badminton og bordtennis som var de mest populære internasjonale idretter i Kina. I 1980 deltok Kina i kvalifiseringen til VM i fotball 1982, men de tapte en play off-kamp mot. Under kvalifiseringen til VM i fotball 1986 møtte Kina i Beijing i den siste kampen i den første kvalifiseringsrunden den 19. mai 1985, hvor Kina bare trengte uavgjort for å gå videre. Men Hongkong overrasket med å vinne 2-1, noe som førte til opptøyer blant lokale fans. I kvalifiseringen til VM i fotball 1990 nådde Kina igjen fram til den siste kvalifiseringsrunden, men tapte mot i sin siste kamp i gruppa. Under kvalifiseringen til VM i fotball 1994 klarte de ikke å komme til den siste kvalifiseringsrunden, men kom på andreplass etter. Kina var på nippet til å komme seg gjennom kvalifiseringen til VM i fotball 1998, men tapte avgjørende hjemmekamper mot og. 26. januar 2000 slo Kina 19–0 i en kvalifiseringskamp til Asiamesterskapet i fotball, noe som var verdensrekord for den største seieren i en internasjonal fotballkamp. Rekorden ble imidlertid slått av 19 dager senere. I 2001 klarte Kina, under ledelse av landslagstrener Bora Milutinović, å kvalifisere seg til sluttspillet i VM i fotball 2002, og dette var første gang Kina nådde fram til VM-sluttspillet. I selve sluttspillet klarte de imidlertid ikke å score et eneste mål, tapte alle sine tre kamper og ble slått ut i gruppespillet. Etter 2002. I løpet av de siste årene er det blitt pekt på to hovedsvakheter ved laget. Selv om de har et godt organisert og samspilt forsvar så mangler landslaget gode angrepsspillere og kreative playmakere, som også kan holde godt på ballen. Lagets hovedtaktikk mot sterkere lag tenderer til å være defensiv og kontringsbasert, med lange baller til en enslig spiss, som raskt mister ballen på grunn av manglende støtte bakfra. Et økende antall kinesiske spillere har i det siste flyttet til Europa for å få erfaring i en profesjonell setting. Blant disse er Du Wei (Celtic), Zheng Zhi (Charlton Athletic), Li Tie (hovedsakelig Everton), Sun Jihai (Manchester City og Sheffield United), Shao Jiayi (1860 Munich og Energie Cottbus), Sun Xiang (PSV), Zhang Enhua (Grimsby Town), Ma Mingyu (Perugia), Fan Zhiyi (Crystal Palace og Dundee), Li Jinyu (Nancy), Yang Chen (Eintracht Frankfurt og andre), og Xie Hui (Alemannia Aachen og andre), Dong Fangzhuo (Manchester United og Royal Antwerp, Yu Dabao (Benfica B). Blant de mer kjente resultatene fra lagets vennskapskamper er uavgjort 0–0 mot Brasil i november 2002, uavgjort 1–1 mot Tyskland i mai 2009, og seier 1-0 over Frankrike i juni 2010. Laget klarte ikke å gå videre fra de innledende kvalifiseringsrundene til VM i fotball 2006, etter å ha tapt mot på antall scorede mål, til tross for at Kina scoret syv mål mot Hongkong i den siste kvalifiseringskampen. Selv om de klarte å kvalifisere seg til Asiamesterskapet i fotball 2007 ble laget sterkt kritisert i media da de bare scoret et eneste mål (et straffespark av Shao Jiayi langt på overtid) mot Singapore på hjemmebane i Tianjin, og bare klarte uavgjort i bortekampen mot den sørøstasiatiske bystaten. Som forberedelse til sluttspillet i Asiamesterskapet tilbrakte laget ukene før mesterskapet på en turne i USA. At laget tapte 4–1 mot var ikke uventet, men det vakte bekymring da de tapte 1–0 mot Real Salt Lake, som endte på sisteplass i MLS den sesongen. I sluttspillet i Asiamesterskapet 2007 spilte laget tre kamper. De vant mot, spilte uavgjort mot etter å ha ledet 2–0 ved pause, og tapte mot med 3–0. De endte på tredjeplass i gruppa og var dermed slått ut. Etter høye forventninger på forhånd kom det igjen sterk kritikk, både mot treneren Zhu Guanghu, spillerne og Kinas fotballforbund. Zhu ble på grunn av denne svake prestasjonen senere erstattet av Vladimir Petrović. Enkelte kommenterte at Kinas avhengighet av utenlandske trenere det siste tiåret var et tegn på at det innenlandske systemet for utvikling av trenere var mangelfullt. I juni 2008 ble Kina igjen slått ut av kvalifiseringen til VM, etter tap mot Qatar og Irak, og kom dermed ikke til VM-sluttspillet i 2010. 4. juni 2010 slo Kina i Réunion. Kina vant kampen 1-0, takket være et mål i det 68. minutt fra Deng Zhuoxiang. Rivalisering. Tradisjonelt har Kinas største rival vært. Dette ble eksemplifisert etter finalen i Asiamesterskapet i fotball 2004, som Japan vant 3–1, da det brøt ut opptøyer blant kinesiske fans ved den nordre porten til Beijings Arbeiderstadion. Opptøyene sies å ha vært framprovosert av kontroversielle dommeravgjørelser og forhøyede anti-japanske følelser på den tiden. Kinas mest nylige kamp mot Japan i en større turnering var under det Øst-Asiatiske mesterskapet i 2010 i Tokyo, hvor lagene spilte uavgjort 0-0. Kina vant senere mesterskapet etter å ha vunnet sine to gjenværende kamper. En annet velkjent rivalisering er med naboen Sør-Korea. Kina spilte 27 kamper mot Sør-Korea mellom 1978 og 2010 uten å vinne en eneste kamp (11 uavgjort og 16 tap). Mediene brukte uttrykket «Koreafobi» for å beskrive fenomenet. Kina fikk endelig sin første seier mot Sør-Korea den 10. februar 2010 da de vant 3-0 under det Øst-Asiatiske mesterskapet i 2010, som de til slutt vant. Karmøy Basketballklubb. Karmøy Basketballklubb (stiftet i 1996) er en basketballklubb fra Karmøy. Per idag har KBBK tre lag. Et herrelag som spiller i 3. divisjon, et guttelag som spiller i U18 serien, og et minilag. Paul Jiang Taoran. Paul Jiang Taoran (født 27. juli 1926 i Qingyuan i provinsen Hebei i Kina, død 15. november 2010 i Shijiazhuang) var katolsk biskop av Shijiazhuang (Zhengding) i provinsen Hebei i Kina. Jiang studerte filosofi og teologi i Beijing og ble presteviet i 1953. Han arbeidet i sjelesorgen i Beijing og Hebei frem til 1957 da den politiske sirtuasjon satte bom for hans prestelige virke. I noen år arbeidet han på et sykehus, og ble så, under Kulturrevolusjonen, dømt til fem års reform gjennom arbeid. I 1982 kunne han gjenoppta sitt prestelige virke, i Shijiazhuang. Biskop Jiang ble bispeviet uten pavelig mandat i 1989. Han ble en nokså kontroversiell skikkelse blant annet på grunn av hans avhendelse av kirkelig eiendom. Pave Benedikt XVI løste ham fra kirkelig underkjennelse i 2008 og approberte ham som en «rettmessig biskop uten jurisdiksjon». Han ble understilt biskop Julius Jia Zhiguo av Zhengding, som imidlertid ikke var anerkjent av de kinesiske myndigheter og som ble holdt i områdearrest og under oppsyn i sin domkirke i en landsby. Men biskop Paul Jiang Taoran hadde ikke desto mindre helhjertet understilt seg biskop Jia, og dette har fremskyndet forsoningsprosessen mellom «åpne» og «undergrunns»katolikker. Flere menigheter ledes nå (2010) av team bestående av prester fra begge leirer. Den regjeringsapproberte kirkes bispedømme bærer navnet Shijiazhuang, men det tilsvarende romaopprettede bispedømme heter Zhengding; sammen har (pr 2010) bispedømmet/bispedømmene 150.000 katolikker. Femen. Medlemmer av aktivistgruppen Femen protester mot hva de mente var manipulering av det demokratiske system ved et stemmelokale i Kiev, Ukraina, søndag 7. februar 2010. På bannerne står det «Krigen begynner her» og «Slutt å voldta landet». Femen feiret sine to år som organisasjon den 11. april 2010 ved å male den nye logoen på brystet til en av aktivistene. Ikke alle protestene til Femen er nødvendigvis toppløse; den 22. mars 2009 kastet Alexandra Shevchenko en kake i ansiktet på forfatteren i bokhandel i Kiev i protest mot hans sexistiske bok. Femen (ukrainsk: FEMEN; ukrainsk kyrilliske: Фемен) er en provokativ ukrainsk feministisk protestgruppe basert i Kiev som ble grunnlagt i 2008. Organisasjonen er internasjonalt kjent for å protestere «toppløs», det vil si med nakne bryster, mot sexturisme, seksuell utbytting, for at Ukraina ikke vant en gullmedalje i Vinter-OL 2010 i Vancouver, moderne erotisk kunst ved Pinchuk Art Centre, et senter for samtidskunst i Kiev, og andre emner. Gruppen, som begynte som en munter anarkistisk bevegelse, har i løpet av 2010 utvidet sitt politiske område til også å omfatte politiske protester rettet mot blant annet angivelig juks under ukrainske presidentvalget, noe som ga seg utslag i at president Viktor Janukovitsj møtte en gruppe toppløse Femen-demonstranter da han skulle stemme. De har i tillegg også demonstrert for å vise sin støtte til forfulgte og trakasserte kvinner i Iran. I april 2010 har kvinneorganisasjonen overveid å bli et politisk parti for å kunne stille til valg i det neste parlamentsvalget i Ukraina. Organisasjonen. Femen hevder å ha mer enn 15 000 tilhengere i Ukraina og utenfor landet. Femen hevder også å ikke ha noen form for økonomisk eller politisk støtte, men har innrømmet at de har mottatt en liten form for finansiering fra «En del DJere i Tyskland og utgiveren Jed Sunden». Kvinnelige studenter mellom 18 og 20 år utgjør ryggraden i bevegelsen. I Kiev er det etter sigende omtrent 300 mer eller mindre aktive deltagere av Femen i bevegelsen. Det er også noen få mannlige støttespillere av Femen. Det uttrykte målet er «å ryste kvinner i Ukraina, gjøre dem mer sosialt aktive, å organisere en kvinneorganisasjon i 2017.» Femen har rettferdiggjort sine provokative metoder ved å uttale at «Dette er den eneste måten man blir hørt i dette landet. Om vi har enkle protester med bannere, da ville våre krav ikke ha blitt merket.» Organisasjonen planlegger å bli den største og mest innflytelsesrike feministbevegelsen i Europa. I et land som Ukraina hvor det politiske grasrotengasjementet ikke er overveldende, har de unge studentene i Femen blitt et øynefallende og til dels provoserende innslag i Ukrainas politiske landskap. Femen hevder at de er en uavhengig organisasjon, «hinsides politikk og hinsides religion». Historie. Bevegelsen ble grunnlagt i 2008 av Anna Hutsol etter at hun ble oppmerksom på de gripende sørgelige historiene om ukrainsk kvinner i utlandet som var blitt forført av falske løfter: «Jeg startet Femen fordi jeg innså at det var en mangel på kvinnelige aktivister i vårt samfunn. Ukraina er mannsdominert og kvinner har en passiv rolle.» Siden da har organisasjonen holdt oppsiktsvekkende opptøyer med anstrøk av erotikk, blant annet i nærheten av bygningen til Ministernes kabinett i Ukraina, ved Maidan Nezalezhnosti («Selvstendighetstorget» er Kievs mest sentrale plass), den tyrkiske ambassade i Ukrania og foran den iranske ambassade for å protestere mot den forventede henrettelsen av Sakineh Mohammadi Ashtiani. Femens aksjoner har også blitt rapportert i anerkjente aviser som blant annet "Aftenposten", "Der Spiegel", "Die Welt", og "Irish Independent" Anna Hutsol fra Femen er en heftig motstander mot å legalisere prostitusjon i Ukrania. Femen har foreslått å introdusere kriminelt ansvar for å benytte seg av prostitueres tjenester og av sexindustrien generelt i mai 2009. Johan Bergenstråhle (offiser). Johan Bergenstråhle (født 13. mai 1756, død 7. mars 1840 i Stockholm), var en svensk feltherre i krigen med Norge i 1808 og i finskekrigen. Han ble oberstløytnant ved Nylands infanteriregemente i 1788 og bidro kraftig til Gustaf Mauritz Armfelts seier over russerne i slaget ved Summo og var regimentssjef under krigen 1789-90. I 1794 ble han utnevnt til oberst og i 1805 sjef for Västerbottens regiment. Ved krigsutbruddet ble Bergenstråhle sjef for den nordre styrken mot Norge, men naturforholdene hindret hans offensiv. I juni 1808 ble han og 1 000 mann med fire kanoner sendt til Vasa for å gjenerobre byen og for å forstyrre styrkene som sto mot general Klingspor. Ekspedisjonen mislyktes, og Johan Bergenstråhle ble såret og tatt til fange den 25. juni. Etter krigen tok han i 1813 avskjed med generalmajors rang og bosatte seg på Toresta i Låssa socken. Geita fyr. Geita fyrstasjon er et fyr som ligger på øya Geita i Buefjorden i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Fyrbygningen er i tre og har et lyktehus med en høy, spiss kuppel i det sørøstlige hjørnet. Selve linsa står på et smijernsfundament. Geita har vanskelege ilandstigningsforhold og et naust som ligger noen hundre meter fra resten av fyret. Stasjonen har også maskinhus og uthus, bolig og fjøs. I dag driver Nordisk Kunstnersenter Dalsåsen med utleie av fyret for overnatting. Den spesielle plasseringa på toppen av øya og det særegne lyktehuset gir fyret en egen karakter og fyrstasjonen er vernet etter lov om kulturminner. Anders Borg. Anders Erik Borg (født 11. januar 1968 i Stockholm) er en svensk økonom og politiker (M). Han har vært Sveriges finansminister siden 2006. Borg er utdannet fra Uppsala universitet og Stockholms universitet. Han var aktiv i Moderata Ungdomsförbundet og som politisk rådgiver for Moderaterna under studietiden, men gikk ut av politikken i 1994 for å gjør karriere i banknæringen. Borg arbeidet blant annet som analysesjef i Skandinaviska Enskilda Banken og som rådgiver for styret i Sveriges Riksbank. I 2002 ble Borg rådgiver i økonomiske spørsmål for Moderaternas partiledelse. Etter de borgerliges seier i 2006-valget ble han utnevnt til finansminister av Fredrik Reinfeldt. Joseph Yang Yongqiang. Joseph Yang Yongqiang (født i 1970 i fylket Boxing i Shandong i Folkerepublikken Kina) er katolsk koadjutorbiskop av Zhoucun i provinsen Shandong. Han ble presteviet i 1995 etter prestestudier ved det katolske presteseminaret i Sheshan i Shanghai, og virket så i sjelesorgen i bispedømmet Zhoucun, og underviste ved presteseminaret i Jinan fra 2005. Han ble nominert til kandidat til koadjutor biskop der av biskop Joseph Ma Xuesheng av Zhoucun og dette ble tilstyrket ved enstemmig avstemming lokalt i bispedømmet sent i 2009. Han ble så bispeviet med pavelig approbasjon den 15. november 2010 i en seremoni presedert av biskop John Fang Xingyao av Linyi assistert av biskopene Joseph Li Mingshu av Qingdao, Zhao Fengchang av Liaocheng, Zhang Xianwang av Jinan og hjelpebiskop Joseph Xing Wenzhi av Shanghai (sistnevnte er en slektning). Samtlige var både Vatikan-approberte og anerkjente av den kinesiske regjering. Biskop Joseph Ma av Zhoucun var innlagt på sykehus og kunne ikke delta. Ordinasjonen fant sted i Jesu Hellige Hjerte-katedralen i Zibo. Bispedømmet Zhoucun har 13 prester og tre ordenssøstre, or rundt 18.000 katolikker (2010). 2. divisjon fotball for herrer 2001. 2. divisjon fotball for herrer 2001 var det tredje øverste nivået i norsk fotball året 2001. Ligaen bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Dette var den første sesongen på nivå tre at ligaen bestod av kun fire avdelinger. Saint Lucia under Sommer-OL 2000. Saint Lucia under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner, fra Saint Lucia deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Saint Lucia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Dominic Johnson var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lars Leijonborg. Lars Erik Ansgar Leijonborg (født 21. november 1949 i Täby) er en svensk sosionom og politiker (FP). Han var partileder for Folkpartiet fra 1997 til 2007, og var Sveriges utdanningsminister 2006–2007 og høyskole- og forskningsminister 2007–2009. Leijonborg representerte Stockholms län i Sveriges riksdag fra 1985 til 2009. Leijonborg ble nestleder i Folkpartiet i 1990, og året etter ble han parlamentarisk leder. Han overtok som partileder etter Maria Leissner i 1997. Etter et svakt 1998-valg gikk Folkpartiet sterkt frem ved valget i 2002, og ble Riksdagens tredje største. Etter det borgerlige flertallet i 2006 ble FP med i Fredrik Reinfeldts regjering, og Leijonborg ble først utdanningsminister og så høyskole- og forskningsminister. Leijonborg gikk av som partileder i 2007. Saint Lucia under Sommer-OL 2004. Saint Lucia under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne, fra Saint Lucia deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Saint Lucia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Zepherinus Joseph var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Saint Lucia under Sommer-OL 2008. Saint Lucia under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre kvinner og en mann, fra Saint Lucia deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Sydney. Det var fjerde gangen som Saint Lucia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Levern Spencer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. John Baptist Li Suguang. John Baptist Li Suguang (født i 1965 i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina) er kinesisk katolsk koadjutorbiskop av Nanchang i provinsen Jiangxi. Han ble bispeviet der den 31. oktober 2010 med pavelig approbasjon og med den kinesiske regjerings godkjenning. Li Suguang studerte ved det biskoppelige presteseminar i Beijing og ble presteviet i 1992. Han virket så som sjesesørger i Shanxi, så i Indre Mongolia, og deretter i Nanchang. Der ble han etterhvert utnevnt til generalvikar, og ble enstemmig nominert til bispekandidat i 2009. Bispedømmet Nanchang omfatter territorielt også et "undergrunnsbispedømme", Yujiang, som ledes av biskop Thomas Zeng Jingmu (født i 1920). Men det «offisielle» bispedømme Nanchang (også rett og slett kalt Jiangxi) er et resultat av en regjeringsinitiert eller i det minste regjeringsgodkjent sammenslåing av de «tidligere» bispedømmer Nanchang, Yujiang og tre andre kirkelige territorielle jurisdiksjoner i provinsen i 1985. Alt i alt (i den «åpne» kirke og i «undergrunns»kirken) er det sammenlagt 100.000 katolikker, med omtrent like mange prester – rundt 40 hver – tilknyttet hver gren av det kirkelige fellesskap. Katolsk misjon i provinsen går tilbake til jesuitten Matteo Ricci, som kom dit i 1595. Oredinasjonsmessen av koadjutormessen ble presedert av biskop Joseph Li Shan av Beijing (som var medstudent av biskop Li punder presteutdannelsen), sammen med biskopene Joseph Shen Bin av Haimen, Joseph Zhao Fengchang av Liaocheng (Yanggu) og den aldrende (da 89 år gamle) biskop John Wu Shizhen, ordinarius av Nanchang. Baisha Liu. Baisha Liu (kinesisk: 刘白沙, pinyin: "Liú Báishā", født 3. mai 1943 i Chongqing i Kina, død 15. november 2010 i Høvik i Norge) var en kinesisk-norsk pedagog og oversetter. Hun har utdannelse blant annet fra University of Oregon og Pekinguniversitetet. Baisha Liu bodde mesteparten av livet i USA og Norge. I 1948 reiste hun fem år gammel, sammen med moren til Taiwan for å besøke slektninger. I løpet av oppholdet ble Folkerepublikken Kina opprettet, og veien tilbake til Fastlandskina ble stengt for Baisha og moren. Tolv år gammel emigrerte hun til USA. I 1967 reiste hun til Paris for å studere fransk. Der begynte Liu snart å befatte seg med kinesisk, og begynte å studere kinesisk litteratur og kalligrafi. Høsten 1969 kom hun til Norge for å undervise i kinesisk, og fikk etterhvert fast ansettelse som universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Ut fra India teorien. Ut fra India teorien (også kalt den indiske "Urheimat" teorien) er en teori om at den indoeuropeiske språkfamilien oppstod på det indiske subkontinentet, og utbredte seg til andre indo-europeisk talende regioner gjennom en serie av folkevandringer. En kjent forsvarer av denne teorien var den tyske poeten og filosofen Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel (1772–1829). Teorien ble opprinnelig foreslått på slutten av 1700-tallet for å forklare likhetene mellom sanskrit og europeiske språk. I det akademiske miljøet ble den etter kort tid erstattet av Kurgan-hypotesen, som plasserte det indoeuropeiske Urheimat på steppene i dagens sørlige Russland og Ukraina. Basert på arkeogenetiske studier av den sørøst-asiatiske befolkningen, har det i de senere år likevel vært en viss støtte for teorien i akademiske kretser. Nevneverdige moderne støttespillere for teorien er den franske indologen Koenraad Elst (1999), den indiske forfatteren Shrikant Talageri (2000) og arkeologen B. B. Lal. Ernst August III av Hannover. Ernst August III (Ernst August Christian Georg; født 17. november 1887, død 30. januar 1953) var regjerende hertug av Braunschweig fra 2. november 1913 til 8. november 1918. Han var barnebarn av Georg V av Hannover, som blei avsatt av Preussen i 1866. Ernst August var den siste regjerende monarken av huset Hannover, direkte etterkommer av Henrik Løve. Tidlig liv. Ernst sin oldefar, Ernst August, hertug av Cumberland, femte sønn av Georg III av Storbritannia, blei konge av Hannover i 1837. Dette fordi Hannover fulgte de saliske lover som forbød kvinner å arve tronen. Dronning Viktoria fikk dermed ikke overta den hannoverske tronen etter sin onkel Vilhelm IVs død. Hans Kongelige Høyhet prins Ernst August av Hannover, prins av Storbritannia og Irland, titulær «prins Ernst av Cumberland», blei født i Penzing ved Wien. Han var det sjette og yngste barnet av kronprins Ernst August av Hannover og hans kone Thyra, født prinsesse av Danmark. Ernst August IIIs bestefar, Georg V av Hannover, måtte se sitt kongerike bli annektert av Preussen i 1866, og blei dermed den siste regjerende hannoverske konge. Sammen med sin sønn, Ernst August II, og resten av kongefamilien, flykta den avsatte kongen til Østerrike. Eksilet vedvarte, selv om både Georg V og sønnen Ernst August II opprettholdt et formelt krav til den hannoverske tronen og nekta å anerkjenne prøyssisk overherredømme i Hannover. Etter sine to eldre brødres død blei Ernst August III i 1912 arving til den britiske adelstittelen hertug av Cumberland og Tevoitdale. Som følge av Titles Deprivation Act fra 1917, en lov som fratok tyske kongelige sine britiske titler, blei Ernst Augusts far fratatt tittelen. I 1844 døde den regjerende hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel, en fjern slektning hertugen av Cumberland gjorde krav på tronen i landet. Rikskansler Otto von Bismark klarte å få forbundsrådet av det tyske riket til å ekskludere hertugen fra tronfølgerekka. Den prøyssiske statsmannen Bismarck gjorde dette fordi hertugen aldri formelt hadde sagt fra seg sitt krav til kongedømmet Hannover, et land som hadde blitt annektert av Preussen i 1866 som følge av den østerriksk-prøyssiske krigens slutt (Hannover hadde valgt den tapende parts, Østerrike, side). I stedet var det prins Albrecht av Preussen som blei regent av Braunschweig. Etter prins Albrechts død i 1906, tilbudte hertugen seg å frasi seg sitt eget og sin sønns krav for så å gi Ernst, hans eneste andre sønn, rett til å regjere i hertugdømmet. Dette blei avslått av forbundsrådet og hertug Johann Albrecht av Mecklenburg-Schwerin tok over. Ekteskap og overtakelse av hertugdømmet Braunschweig-Wolfenbüttel. Storebroren til Ernst, prins Georg, døde i ei bilulykke den 20. mai 1912. Keiser Vilhelm II sendte sin kondolanse til hertugen av Cumberland. Hertugen sendte sin eneste gjenlevende sønn, Ernst, til Berlin for å takke keiseren. Ernst og keiseren var firmenninger, med Georg III av Storbritannia som felles tippoldefar. Mens han var i Berlin, møtte Ernst datteren til Vilhelm II, prinsesse Viktoria Luise av Preussen. De to blei et par, og et år seinere gifta de seg, 24. mai 1913. Ekteskapet skal ha vært med på å bedre forholdet mellom fyrstehusene Hohenzollern og Hannover. Bryllupsfesten blei den siste store samlinga av europeriske statsoverhoder før første verdenskrig. I tillegg til foreldrene til bruden og brudgommen, var kong Georg V av Storbritannia, dronning Mary og tsar Nikolaj II blant gjestene. Ved kunngjøringa av forlovelsen i februar 1913 inngikk Ernst August en lojalitetspakt med den tyske keiseren og fikk samtidig vervet rittmester og kompanisjef i Husaren-regimentet, et regiment i den prøyssiske hæren der både hans bestefar (Georg V) og oldefar (Ernst August I) var oberster. Den 27. oktober 1913 oppgav faren, hertugen av Cumberland, sitt krav til tronen i hertugdømmet Braunschweig, til fordel for sin sønn Ernst August. Dagen etter stemte forbundsrådet for å anerkjenne kravet til Ernst August, og gjorde ham til hertug av Braunschweig. Ernst August blei formelt innsatt som hertug av Braunschweig den 1. november 1913. I løpet av første verdenskrig steg hertugen til rangen generalmajor i hæren. Ved verdenskrigens slutt utbrøt det revolusjon i Det tyske rike, kalt Novemberrevolusjonen. Folket krevde at den tyske keiseren, samt alle konger, storhertuger, hertuger og fyrster abdiserte. Året etter blei hans fars britiske hertugdømme avskaffa som et resultat av hertugens tjeneste i den tyske hæren under krigen. Da faren døde i 1923 overtok ikke Ernst August farens britiske hertugtittel, hertug av Cumberland. De neste tretti åra fungerte Ernst August overhode for fyrstehuset Hannover. Han tilbrakte sine gamle dager på sine mange eiendommer. Han levde lenge nok til å se et av sine barn bli dronning; i 1947 blei dattera Frederika dronning av Hellas da hennes ektemann prins Paul av Hellas og Danmark etterfulgte sin bror som konge. Hertugen av Braunschweig er farfar til dronning Sofia av Spania og den tidligere kongen av Hellas, Konstantin II. Han døde på Marienburg slott ved Hannover i 1953. Anton Ove Pedersen. Anton Ove Pedersen (født 28. mai 1942 i Vestvågøy) er en norsk bankmann og tidligere politiker (H). Han tok examen artium ved Kristiansand Handelsgymnasium i 1962 og juridisk embedseksamen med bank- og pengerett som spesialfag i 1969. Han har vært depotsjef i Mo Sparebank, banksjef i Hemnes Sparebank, banksjef i Stjørdal Sparebank og regionbanksjef for region Stjørdal. Fra 1987 var han viseadministrerende direktør i Sparebanken Midt-Norge. Pedersen har også vært styremedlem i Trøndelag Sparebanklag, Sparebankkort, Allforsk, Støtte- og forskningsfond for næringslivet i Trondheim, NOVIT og forsikringsselskapet David, samt hovedstyremedlem i Bankenes Arbeidsgiverforening, Bankakademiet og Hemnes Sparebank. I dag har han styreverv i en rekke bedrifter i Stjørdal. Pedersen har også vært medlem av Stjørdal kommunestyre 1999–2003, medlem av administrasjonsutvalget i Stjørdal kommune, medlem av Hemnes kommunestyre, administrasjonsutvalg og bygningsråd og medlem av Nord-Trøndelag Høyres økonomiutvalg. Yazkulturen. Yazkulturen er en tidlig bronsealder-kultur i Bactria og Margiana (ca. 1500-1100 BC). Det er hittil ikke blitt funnet noen gravhauger relatert til denne kulturen. Dette er blitt tolket av enkelte som et bevis på den zoroastriske praksis med himmelbegravelser, og som et arkeologisk bevis på den tidlige østiranske kulturen som er beskrevet i Avesta. Bjørnar Lillefloth. Alf Bjørnar Lillefloth (født 22. november 1944) er en tidligere norsk flyveleder og politiker (H). Han vokste opp i Follafoss, men har bodd i Stjørdal siden 1976. Som yrkesaktiv var han tilknyttet Luftfartsverket (senere Avinor), og kom til Trondheim lufthavn, Værnes som flyveleder i 1976 etter å ha arbeidet ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Oslo lufthavn, Fornebu. Han var sjefflyver i åtte år ved Trondheim kontrollsentral på Værnes, og jobbet deretter i administrative stillinger 1995–2004. Han var formann i Stjørdal Høyre 1983–1988 og medlem av Stjørdal kommunestyre 1984–1991. Han har også vært styreleder i Remyra Idrettslag og engasjert i en rekke lag og foreninger. Samma hen du fær. "Samma hen du fær" er et musikkalbum med Narum, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Ælt som var søkk borte. "Ælt som var søkk borte" er et musikkalbum med Narum, utgitt den 22. november 2010. For albumet vant trioen Spellemannprisen 2010 i klassen viser. Bactria-Margiana arkeologiske kompleks. Arkeologiske kulturer som knyttes til de indo-iranske folkevandringer. Andronovo, Bactria-Margiana og Yazkulturene er ofte knyttet til indoiranske folkevandringer. Gandhara gravkulturen, Grav H kulturen, "Copper Hoard" og PGW er ofte knyttet til de indoariske folkevandringer. Bactria-Margiana arkeologiske kompleks, også kalt Oxus-sivilisasjonen, var en bronsealder-kultur som florerte i Sentral-Asia omkring 2200–1700 f.Kr., i det nåværende Turkmenistan, nordlige Afghanistan og Iran, sørlige Usbekistan og vestlige Tadsjikistan, og sentrert i den øvre delen av elven Amu-Darja (Oxus). Kulturen ble oppdaget av, og navngitt av den sovjetiske arkeologen Viktor Sarianidi i 1976. Bactria var det greske navnet på området "Bactra" (idag Balkh), i det som idag er det nordlige Afghanistan. "Margiana" var det greske navnet på den persiske satrapet i Margu, hovedstaden i det tidligere Merv i det nåværende Turkmenistan. Hendanes fyr. Hendanes fyr er et fyr på sørvest på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Det ligger like sør for Kråkenes fyr. Fyret ble bygget i 1914 og automatisert allerede i 1963. Fyret er et av fire fyr på Vågsøy og det siste som ble bygget på øya. Fyret er bygget i fjellsiden ved innløpet til Kvalheimsvika. Etter at det ble avfolket på 1960-tallet forfalt fyret og i 2005 ble det solgt til staten. Italia under Sommer-OL 1996. Italia under Sommer-OL 1996. 346 sportsutøvere, 242 menn og 104 kvinner fra Italia deltok i 27 sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Italia ble sjette beste nasjon med tretten gull-, ti sølv- og tolv bronsemedaljer. Fekteren Giovanna Trillini var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kvanhovden fyr. Kvanhovden fyr er et fyr som ligger nordvest på Hovden, 15 KM nordvest for Florø i Sogn og Fjordane. Fyret ble opprettet i 1895 og fyrlykta tent 5. november 1895. Fyret hadde i vanlig vekelampe og først i 1932 ble denne oppgradert til en langt krafigare glødepære. Fyret står på en karakteristisk knaus på Hovden og lyshøyden er 40 meter over havet. 6. januar 1918 gikk «Olga» på grunn i nærheten av fyret. Etter den andre verdenskrigen ble det tilsatt en fyrassistent og bygd egen assistentbolig. I 1960 fikk fyret to elektriske generatorer. Fra 1968 ble fyret en turnusstasjon. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1980. Fyret eies av Kystverket men stiftelsen «Over Stokk og Stein» tar seg av vedlikeholdet og driver utleie av fyret med muligheter for overnatting. Stabben fyr. Stabben fyr er et ledfyr som ligger på en holme ved innseilingen til Florø i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Fyret ble satt i drift i 1867. Fyrbygningen er laftet og står på en høy gråsteinsmur og har et lavt taktårn. Tårnet ble bygget høyere i 1905 og det ble da sett inn et 4. ordens linseapparat som fremdeles er i bruk. Fyrstasjonen består av selve fyrbygningen, et naust og en landing som ligger tett samlet på den lille holmen. I 1975 ble fyret automatisert og avbemannet. Stabben fyrstasjon er en av de mest særpregede fyrstasjonene i landet og bygningene dekker nesten hele holmen. På grunn av dette er fyrstasjonen fredet etter lov om kulturminner. Laupstad. Laupstad er et sted i Vågan kommune i Lofoten. Stedet ligger på Austvågøya, innerst i Austnesfjorden. Laupstad har barne- og ungdomsskole og barnehage. Europavei 10 går gjennom Laupstad, mot kommunesenteret Svolvær og Vest-Lofoten i sørvest, og mot Fiskebøl og Raftsundet i nord og øst. En kort kommunal vei går fra Laupstad til Liland på østsiden av Austnesfjorden. Kommunegrensa mellom Vågan kommune og Hadsel kommune i Vesterålen går over det lave Higraveidet mellom Laupstad og Austnesfjorden i sør og Higrav og Higravfjorden i nord. Higravstind (1146 moh.), Lofotens høyeste fjell, ligger på kommunegrensa mellom Vågan og Hadsel, like øst for Laupstad og Higraveidet. Laupstad IL driver med fotball, ski og turmarsj. Sarupanlegg. Sarupanlegg er en form for kultanlegg fra yngre steinalder. Betegnelsen kommer fra det første anlegget som ble funnet, ved Sarup på Fyn, Danmark. Det ble datert til ca. 3400 f.Kr. Anleggene består av en stor, avgrenset plass, ofte i form av en forhøyning inngjerdet med palisader. Langs palisadene var det gravd grøfter som etterhvert ble fylt opp. I disse grøftene finnes funn fra kulthandlingene, blant annet menneskeknokler. Funn fra Sarupanlegget oppbevares og stilles ut ved Moesgård Museum rett sør for Århus. Etter at anlegget ved Sarup ble funnet på midten av 1970-tallet, er flere liknende anlegg funnet i Danmark, etter hvert også videre utover i Nord-Europa og England. De er kjent under termen Sarupanlegg ("Sarup enclosures"). Det første, og hittil eneste, av disse anleggene i Norge ble funnet på Hamresanden ved Kristiansand i 2010. Robert Adams. Robert Adams (født 8 mai, 1937) er en amerikansk fotograf som først ble kjent som en del av den fotografiske bevegelsen New Topographics. Saur-revolusjonen. thumb Saur-revolusjonen refererer til det kommunistiske Demokratisk Folkeparti sin avsettelse av Mohammed Daoud Khan fra politisk makt i Afghanistan den 27. april 1978 (ifølge muslimsk kalender 8. Safar/Saur). Navnet 'Saur', egentlig safar, refererer til den andre måned i den islamske kalender, og denne måned begynte 21. april. Historikk. Begravelsen 19. april 1978 for Mir Akbar Khyber, en prominent parchamsk ideolog som hadde blitt myrdet, tjente som et samlingspunkt for afghanske kommunister. Det er anslått at mellom 10 000 og 30 000 mennesker samlet seg for å høre de rystende talene av Noor Mohammad Taraki og Babrak Karmal. Sjokkert av denne demonstrasjonen av kommunistisk samhold, beordret Daoud Khan arrestasjonen av Khalq-lederene, men han reagerte for sent. Det tok ham en uke å arrestere Taraki og Amin var såvidt plassert i husarrest. Ifølge senere Khalq-dokumentasjon, sendte Amin komplette ordrer for kuppet fra sitt hjem mens det var under bevæpnet vakthold ved hjelp av familiens budbringer. Hæren hadde blitt satt i beredskap 26. april pga et antat «anti-islamsk» kupp. Flere uten eller med svært løse bånd til til Khalq, beveget seg raskt for å hindre sitt eget fall. Nytt styre. 27. april 1978 begynte et statskupp med troppebevegelser på den militære basen ved Kabul Internasjonale Fluplass, vant sakte grunn i løpet av de neste 24 timene mens opprører bekjempet enheter som fremdeles var lojale med Daoud i og rundt hovedstaden. Mohammed Daoud Khan og mesteparten av hans familie ble skutt i presidentpalasset. 231 år med kongelig og republikansk styre av Ahmed Shah Durrani og hans etterfølgere var slutt og tiden for den kommunistiske Demokratiske republikken Afghanistan hadde begynt. Afghanistans mest populære avis under kommunist-tiden het Saur-revolusjonens sannhet (persisk: Haqiqat-e Inquilab-e Saur). Den var oppkalt etter revolusjonen. Den ble tatt ut av produksjon etter kommunismens fall i landet i 1992, og da Taliban startet sitt islamistiske diktatur i 1996, ble avisen totalforbudt å eie. Ytterøyane fyr. Ytterøyane fyr er et kystfyr som ligger på en øy nordvest for Kinn i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Fyret har et 20 meter høyt støpejernstårn som står på en høy, åttekantet betongsokkel. Med sokkelen er tårnet 31 meter høyt. Det opprinnelige 1. ordens linseapparatet er bygget om, men fremdeles i drift. Rett ved fyret står maskinhus, bolig og uthus. Ved veien ned til naust og landing ligger tuftene etter en smie. Området har rik flora og fugleliv og er vernet som naturreservat etter lov om naturvern. Selve fyrstasjonen er fredet etter lov om kulturminner. Klima. Meteorologisk institutt har hatt en værstasjon på Ytterøyane fyr siden september 1984. Stasjonen ligger 26 meter over havet og har synopnummer 01304. Gandhara gravkulturen. Gandhāra gravkulturen, også kalt Swāt-kulturen etter elven Swāt, var en kultur som oppstod omkring 1600 f.Kr. i den historiske regionen Gandhāra i det som nå er Pakistan. Kulturen florerte fra 1500 frem til 500 f.Kr. i den samme regionen som det gamle kongedømmet Mahanjapada vokste frem omkring 500 f.Kr. Mange kulturgjenstander er funnet i graver langs bankene av elvene Swāt og Dir i nord, Taxila i sørøst og Gomalelven i sør. Funn av leirpotter viser klare forbindelser til samtidige funn i Bactria-Margiana arkeologiske kompleks og det iranske høylandet. Terracottafigurer, som ble gravlagt sammen med leirpotter, og andre gjenstander, er dekorert med maling med enkle prikker. I en grav er det funnet rester av en hest. Lom Idrettslag. Lom Idrettslag (stiftet 1940) er et idrettslag fra Lom i Oppland som driver fotball, langrenn og håndball. Fotballaget spiller til daglig i 4. divisjon i kretsen Indre Østland Fotballkrets. Magabang. Magabang (eller Magabangs Torv) var et folkelig kallenavn på en plass i det indre København. Plassen lå på det i dag trafikkerte Magasintorvet, mellom innkjøpssenteret Magasin du Nord og pelsfirmaet A.C. Bang. Navnet var en sammentrekking av de to bedriftene. Bekkelagsveien (Oslo). Bekkelagsveien i Oslo starter fra Mosseveien der Bekkelaget stasjon lå fram til 1950-tallet, og går i slyng tildels bratt opp skråningen til kryss med Solveien, og ender opp ved Kongsveien nær Holtet. Den nederste delen går i to meget skarpe og smale hårnålsvinger, og det er derfor ikke tillatt med kjøretøy over 6 m lengde. Trafikk til og fra Mosseveien er bare mulig i Mosseveiens nordlige retning (mot sentrum), og her benyttes Mosseveiens gamle løp fra før Bekkelagsraset i 1953. Veien ble stukket ut av urmaker Johan Lie, og anlegget bekostet av ham sammen med fire andre i 1890. Spesielle bygninger. Bekkelagsveien 2, murvilla bygget i 1896. Fra 1902 huset den «Frk. Thilesens skole». Dette var en privatskole, som i tiden fra 1905 til 1916 førte elevene fram til middelskoleeksamen (som privatister). Fra 1916 ble den drevet som forskole til middelskolen. Skolen ble nedlagt i 1931, og huset ble deretter brukt til bolig og postkontor fram til 1970-tallet, senere bare bolig. Erling Sverdrup. Erling Sverdrup (født 23. februar 1917, død 15. mars 1994) var en norsk statistiker. Han tilegnes mye av æren for å ha bygget opp fagene matematisk statistikk og det moderne aktuarstudiet i Norge. Biografi. Sverdrup var under hele andre verdenskrig engasjert i chiffertjenesten. Han ble beordret til en rekke steder verden rundt for å organisere det norske chiffersambandet, og var deretter to og et halvt år i London. Fra høsten 1944 og til krigens slutt tjenestegjorde han i Finnmark. Han fullførte sin aktuarembetseksamen høsten 1945. I 1948 ble Sverdrup vitenskapelig assistent ved Forsikringsteknisk Seminar, hvor utdannelsen av aktuarspesifikke fag foregikk. Han var noen studieår i USA som stipendiat og tok doktorgraden i 1952. I 1953 ble han utnevnt til professor i forsikringsmatematikk med matematisk statistikk ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. Han var æresmedlem av Norsk statistisk forening, og i forbindelse med hans 70-årsdag ble det utgitt et festskrift. Han var også æresmedlem i Den Norske Aktuarforening, først og fremst for sin innsats for utvikling av aktuarfaget og aktuarutdannelsen i Norge. I perioden 1968-1982 var han norsk redaktør av Scandinavian Actuarial Journal. Alltid Lovsang. "Alltid Lovsang" er et musikkalbum med Ambassadør, utgitt i 2008. Blessed And Cursed. "Blessed And Cursed" er en samleplate med Amulet, utgitt i 2007. Amulet (EP). "Amulet" er en musikk-EP med Amulet, utgitt i 1994. Riksdagen (Det tyske keiserrike). a> i 1889Riksdagen under det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 hadde sitt rettslige grunnlag i forfatningen av 16. april 1871. Forøvrig var den en ren fortsettelse av riksdagen i det nordtyske forbund slik den var regulert i forfatningen av 17. april 1867. Riksdagen var uttrykk for rikets enhet. Sammen med det såkalte Bundesrat ga riksdagen lover og hadde medbestemmelse med hensyn til budsjettet. Forøvrig hadde riksdagen ingen innflytelse over rikskansleren. I 1871 besto riksdagen av 382 og fra 1874 397 representanter som var valgt i alminnelige, frie og hemmelige valg. Stemmerett var gitt menn over 25 år. Representantene kom fra enmannskretser. Medlemmene av riksdagen representerte hele folket og møtte uten bundet mandat. Parlamentarikerne hadde immunitet og var uten personlig ansvar for vedtakene. Valgperiodene var først tre år og fra 1888 fem år. Riksdagen ble innkalt av keiseren en gang i året. Riksdagen kunne oppløses av Bundesrat med keiserens tilslutning. Harpa (album). "Harpa" er et musikkalbum med Aurora Borealis, utgitt i 1997. Dette er bandets første og siste plate. Fotballklubben Vang. Fotballklubben Vang er en fotballklubb fra Vang i Valdres. Laget ble etablert i 1991 etter at Vang-Kam og Ryfoss slo seg sammen. Litteraturåret 1931. Litteraturåret 1931 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1931. Nicolai Foss. Nicolai Juul Foss (født 12. oktober 1964) er en dansk professor innen forretningsstrategi. Han er professor ved Copenhagen Business School og Norges Handelshøyskole. Han ble cand.polit. ved Københavns Universitet i 1989 og tok en Ph.D-grad ved Handelshøyskolen i København (senere Copenhagen Business School) i 1993. Han er siden 2005 professor og senterleder ved "Center for Strategi og Globalisering" ved CBS. Han er gift med lektor Kirsten Foss og bor i Vedbæk. Forretningsstrategi. Michael Porter er en anerkjent akademisk bidragsyter innen forretningsstrategi. Forretningsstrategi er et fagfelt som tar for seg hvordan en bedrift kan komme seg til en ønsket tilstand. Feltet er svært delt og består av flere undergrupper og skoler med forskjellige syn på hvordan en bedrift skal komme seg til en ønsket tilstand og hva strategien skal bestå av. Forretningsstrateger. Forretningsstrategene er de som planlegger og igangssetter strategien. Disse kan være ansatte som jobber med strategi internt i bedriften eller eksterne konsulenter som bistår i hele eller deler av strategiutviklingen. Den administrerende direktøren er bedriftens øverste leder og er ansvarlig for bedriftens tilstand, og dermed strategien som dikterer hvordan skal eller har nådd denne tilstanden. En undersøkelse blant administrerende direktører i flere store amerikanske bedrifter viste at direktørene ønsket å buke rundt en tredel av tiden sin på strategi. Administrerende direktører blir også ansett for å være en rollemodell for de ansatte og er dermed et viktig verktøy i implementeringen av strategien som er planlagt. Mellomledere er i mindre grad en del av planleggingen, men i større grad en del av utførelsen. De strategiske valgene kan ofte tas av en større gruppe ledere som sitter i en overordnet ledergruppe. Denne ledergruppen kan bestå av ledere for strategisk viktige avdelinger, men som hver for seg er distansert fra bedriftens dag-til-dag operasjoner, avhengig av bedriftens størrelse, som skal sørge for at strategien blir utformet med et langsiktig syn og ikke ta hensyn til kortsiktige problemer/muligheter. Strategiske planleggere er personer som er ansatt for å bistå i strategisk planlegging, implementering og utvikling. Disse er oftest ikke ledere, men regnes som interne konsulenter som bistår lederen/ledergruppen med analyser og kunnskap/erfaring. Eksterne konsulenter blir ofte brukt i strategiplanleggingsfasen, men er i mindre grad en del av implementeringen. Disse har ofte en rådgivende rolle overfor administrerende direktør eller ledergruppen. Disse eksterne konsulentene har mulighet til å komme med ferske ideer da de i mindre grad er påvirket av en bedrifts historie. De er også i stor grad ansatt på grunn av kunnskap og erfaring med strategi. Av konsulentbedrifter som fokuserer på strategi så har vi blant annet McKinsey & Co. og Boston Consulting Group. Utdanning. Arbeid med strategi er betinget å ha kunnskap om bransjen og bedriften, de som arbeider med strategi her derfor ofte jobbet seg frem naturlig i en stilling som strateger og har dermed erfaring som sin utdanning. Konsulentselskaper anses for å være attraktive for studenter ved handelshøyskoler. Strategisk innhold. Det strategiske innholdet er hva som gjør, eller skal gjøre, bedriften i stand til å komme seg til sin ønskede tilstand. Dette blir regnet som konkurransemessige fortrinns opphav. Innenfor strategisk innhold er det to skoler som dominerer, posisjoneringsskolen og det ressursbaserte synet. Posisjoneringsskolen fremhever at kilden til konkurransefortrinn ligger i arenaen som bedriften har lagt seg i, eller ønsker å tilpasse seg. Her tar man utgangspunkt i hvilke markeder som er attraktive for deretter å anskaffe seg de ressursene som kreves for å være i dette markedet. Posisjoneringsskolen er i stor grad assosiert med Michael Porter. Det ressursbaserte synet tar utgangspunkt i at kilden til konkurransefortrinn ligger i bedriftens ressurser og at disse skal være utgangspunktet for strategisk utvikling. I motsetning til posisjoneringsskolen som tar utgangspunkt i hvilke markeder som er attraktive Strategiutforming. Her er Honda Super Cub, en av Hondas minste motorsykler. To analyser av Hondas fremvekst i det amerikanske motorsykkelmarkedet skapte debatt rundt hvilken grad strategi kan styres. Hvordan strategien blir til og hva som er kilden til strategiske endringer er en debatt som kan deles i to parter. Den ene parten (designskolen) fremholder at strategien i stor grad planlegges. Som en motvekt til desingskolen er det også teori som mener at den strategien som er resultat kommer av et fremvokst element i bedriften som ikke kan planlegges. Denne fremvokste strategien sammen med den planlagte strategien vokser sammen og blir til den resulterte strategien. Hondacasene som ble utgitt i 1983 ble sentrale i debatten mellom de to grenene innenfor forretningsstrategi. I en studie av 8 store internasjonale oljeselskaper fra 1960 tallet til 1990 tallet kom den amerikanske økonomen og strategen Robert McQueen Grant frem til at et tredje og diplomatisk forslag. Han mente debatten i altfor stor grad bestod av to leire som i stor grad brukte 'karikaturer' i sin beskrivelse av virkeligheten. Han fremholdt at fremvokst planlegging - hvor planleggingen tok høyde for kortsiktige endringer var en mer realistisk fremgangsmåte. Strategiimplementering. Hvordan strategien skal implementeres er også et emne som ikke er ferdigdebattert. Deler av fagfeltet mener at strategiske endringer skal skjer fort og i store sprang, mens andre mener at strategien skal skje i inkrementelle steg for å la strategien vokse i bedriften. James Brian Quinn var tilhenger av den siste og fremholdt en logisk/inkrementell/politisk for for strategiimplementering som tok utgangspunkt i at en på forhånd planlagt strategi utformet av ledelsen skulle få rom til å vokse i bedriften og underveis omformes til en realisert strategi i et politisk samspill mellom ansatte, mellomledere og toppledelse. Beautifully Smart. "Beautifully Smart" er et musikkalbum med Aqpop, utgitt den 18. september 2004. Dette er bandets første plate. Skutvik. Skutvik havneområde med fjellene Salen, Dalsfjellet, Sørtinden og Vågsfjellet. Skutvik er et sted i Hamarøy kommune i Nordland med 212 innbyggere (2011) i grunnkretsen som også omfatter de umiddelbare nærområdene. Stedet ligger lengst sørvest på halvøya Hamarøya med Økssundet i vest og sør. Mot nord preges landskapet av toppene Salen (479 moh.), Dalsfjellet (910 moh.), Sørtinden (867 moh.) og Vågsfjellet (948 moh.). Rundt Skutvik er terrenget kupert med knauser og lavere topper som Stortuva (121 moh.) og Hankammen i vest samt Nakken (52 moh.) og Steinslandsåsen (100 moh.) i øst, som alle danner en naturlig grense for bebyggelsen. Områdene i øst er flatere og myrlendte, med de to naturreservatene Steinslandsosen og Steinslandsvatnet. Nesstraumen utenfor Nes, 4 km sørøst for Skutvik, danner inngangen til Kaldvågfjorden, og er en av Nord-Europas kraftigste havstrømmer med en fart på opp mot 22 knop. Stedet har en barnehage og barneskole med ca. 20 elever fordelt på 1.-7. trinn. Hovedarbeidsgiveren er lakseslakteriet Mainstream. Overnattingsbedrift og campingplass, elektronikkforretning, regnskapskontor og bilverksted. Ved overgangen til 2012 ble stedets lokalbutikk, som også hadde post i butikk, nedlagt, men etter lokalt initiativ og dugnadsinnsats ble en ny butikk åpnet den 30. juni 2012 i lokalene til den nedlagte puben. Tidligere eget postkontor og bankfilial. Flere aktive lag og foreninger. Samferdsel. a> i Økssundet på vei til Skutvik. Attraksjoner. Skulpturgruppen «Stella Maris» av Steinar Christensen fra 1994 er en del av Skulpturlandskap Nordland. Deler av innspillingene til filmen og TV-serien «Landstrykere» (1989) ble gjort på Sørdal, en avfolket bygd nord for Skutvik. TV-serien «Norsk attraksjon» besøkte attraksjonen «Opseths Plass», som den lokale kjøpmannen navnga plassen mellom kiosken og fergekaia etter at samferdselsminister Kjell Opseth i 1996 avgjorde at fergetrafikken fortsatt skulle gå over Skutvik. Programmet ble sendt på NRK i januar 2012. På Nes og Hundsøya er det til sammen registrert 29 gravhauger hvorav de fleste er datert til yngre steinalder. Grav H-kulturen. a> og Grav H-kulturen er avmerket. Grav H-kulturen var en kultur som oppstod omkring 1900 f.Kr. i og omkring den vestlige Punjabregionen i det nåværende India og Pakistan. Kulturen utviklet seg ut av den nordlige Induskulturen og er oppkalt etter et gravsted i «område H» i Harappa. Kulturen er en del av Punjabfasen, en av tre kulturepoker som utviklet seg i den sene Harappaperioden. Georges J.F. Köhler. Georges Jean Franz Köhler (født 17. mars 1946 i München, død 1. mars 1995 i Freiburg im Breisgau) var en tysk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1984 for sitt arbeid med immunologi og monoklonale antistoffer. I 1984 ble han tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. Brøttum Idrettslag. Brøttum Idrettslag er et idrettslag fra Brøttum i Ringsaker kommune. Idrettslaget driver fotball, langrenn og sykkel. Den gråmalte keramikk-kulturen. Arkeologiske kulturer som knyttes til de indo-iranske folkevandringer. Andronovo, Bactria-Margiana og Yazkulturene er ofte knyttet til indoiranske folkevandringer. Gandhara gravkulturen, Grav H kulturen, "Copper Hoard" og PGW er ofte knyttet til de indoariske folkevandringer. Den gråmalte keramikk-kulturen var en jernalderkultur i det nordindiske lavlandet som varte fra omkring 1200 f.Kr. til 600 f.Kr. Den etterfulgte og overlappet den svart- og rødmalte keramikk-kulturen (12. – 9. århundre) og tilsvarer den sene vediske periode. Den ble etterfulgt av den nordlige svarpolerte keramikk-kulturen ca 500. f.Kr. Riksdagen (Weimarrepublikken). Fordelingen av parlamentsmedlemmer etter valget i 1932 Riksdagen var navnet på Weimarrepublikkens (1919 – 1933) parlament. Den holdt sine møter i Riksdagsbygningen i Berlin. Ifølge forfatningen vedtatt i Weimar 31. juli 1919 skulle riksdagen velges hvert fjerde år etter alminnelige, like, hemmelige og direkte valg etter forholdstall (en representant for hver 60 000 velger). Riksdagen vedtok lover for riket og var ansvarlig for budsjettvedtak, avgjørelser vedrørende krig og fred såvel som ratifikasjon av enkelte mellomstatlige avtaler. Rikspresidenten kunne oppløse riksdagen. Rikskansleren og/eller Riksministeren måtte tre tilbake når riksdagen erklærte mistillit. Etter riksdagsvalget 31. juli 1932 var en enhetlig politisk styring i riksdagen ikke lenger mulig, da de gjensidig fiendtlige fløypartiene NSDAP og KPD tilsammen hadde 318 av 608 medlemmer av riksdagen. Etter riksdagsbrannen ga den nye riksdagen som ble valgt 5. mars 1933, ved en fullmaktslov Adolf Hitler fri vei til å opprette et nasjonalsosialistisk diktatur. Bare SPD-fraksjonen stemte mot loven; representantene for KPD var allerede arrestert. Med forbudet mot venstrepartiene og mellom- og høyrepartienes vedtak om oppløsning, ble riksdagen et ettpartiparlament. Parlamentets siste møte fant sted 26. april 1942. Peter Wu Junwei. Peter Wu Junwei (født i 1962 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Xinjiang (Yuncheng). Han ble bispeviet 21. september 2010. Han kommer fra en sterkt troende bakgrunn. En av hans brødre er prest og en søster er nonne. Deres oldefars bror, den hellige Peter Wu Anbang, ble kanonisert i 2000 som en av 120 kinesiske martyrer – han ble drept under Bokseropprøret i 1900. Han fikk sin presteutdannelse i Xinjiang og Taiyuan, og ble presteviet for bispedømmet Taiyuan i 1990. Deretter var han i sognetjeneste fra 1991 til 1996. Så var han dels rektor ved Taiyuans gutteseminar og arbeidet samtidig i bispedømmets kurie 1996-2001. Han var rektor for Shanxi Montecorvino-seminaret 2001-2009. I mai 2009 ble han utnevnt til biskop av Xianjiang av biskop Benedikt XVI, og etterpå ble han også valgt av lokalkirken til bispekandidat i september samme år. Bispevigselen ble presedert av biskop John Huo Cheng av Fenyang, assistert av koadjutorbiskop Paul Meng Ningyou av Taiyuan (som selv ble bispeviet bare fem dager tidligere), biskop Joseph Li Shan av Beijing og koadjutorbiskop John Baptist Yang Xiaoting av Yan'an (Yulin). Alle biskopene hadde pavelig approbasjon og regjeringsgodkjenning. Bispedømmet har (2010) rundt 15.000 katolikker, med 28 prester og 40 ordenssøstre. To tredjedeler av katolikkene er bønder. Brandval Idrettslag. Brandval Idrettslag er et fleridrettslag fra Brandval i Kongsvinger kommune. Idrettslaget driver fotball, håndball, langrenn og sykkel. Idrettslaget hadde tidligere også tradisjoner innen friidrett, og var klubben til eurpoamesteren i sleggekast fra 1950, Sverre Strandli. John Patitucci. John Patitucci og Wayne Shorter i Milano i 2010 John Patitucci (født 22. desember 1959) er en amerikansk Grammy-vinnende jazz-musiker. Han spiller elektrisk og akustisk bass. Patitucci er av italiensk avstamming og ble født i Brooklyn, New York der han begynte å spille el-bass i en alder av 10 år. Han komponerte og utførte sanger da han var 12 år gammel, samt at han spilte akustisk bass i en alder av 15 år, og begynte med piano ett år senere. Han studerte klassisk bass ved San Francisco State University og ved Long Beach State University. Patitucci har gitt ut tolv album. I tillegg til solo-prosjekter, har Patitucci spilt inn flere album sammen med kjente amerikanske musikere som f.eksBB King, Chick Corea, Joanne Brackeen og Larry Carlton. Han spilte også inn flere sanger med John Abercrombie, George Benson, Dizzy Gillespie, Bon Jovi, Queen Latifah, The Manhattan Transfer og Carly Simon. Gjennombrudd som jazzbassist fikk Patitucci som medlem i Chick Coreas banebrytende Chick Corea Elektric Band i 1986. Med dette bandet turnerte han verden rundt, og ga ut en rekke album på GRP records. Med Wayne Shorters quartet, vant han en Grammy Award for Best Instrumental Jazz Album for albumet Beyond the Sound Barrier som ble utgitt i 2006. I 1986 spilte Patitucci for National Academy of Recording Arts and Sciences Patitucci MVP, på akustisk bass. Han har vunnet to Grammy Awards (en som musiker og en som komponist). Patitucci var også en dommer for det 8. årlige Independent Music Awards for å støtte uavhengige amerikanske kunstnere. Riksdagen (Nasjonalsosialistisk). Adolf Hitler på talerstolen i "Krolloper" under vedtakelsen av de nasjonalsosialistiske fullmaktsloverRiksdagen i Tyskland vedtok i 1933 Nasjonalsosialistenes fullmaktslov som i realiteten overførte all makt til regjeringen og Adolf Hitler. Forsamlingen ble etter dette gjerne beskrevet som "den dyreste sangforening i Tyskland", idet forsamlingen gjorde lite som hadde større viktighet en deres egen fremføring av nasjonalhymnen. Hermann Göring var riksdagspresident i hele perioden. Riksdagen holdt i denne perioden til i Krolloperaen i Berlin. Smålegemer i solsystemet. Det er ikke klarlagt om en nedre grense for størrelsen til smålegemene vil bli opprettet eller om definisjonen vil inkludere all materie ned til størrelsen på meteoroider. Bortsett fra de største som er i hydrostatisk likevekt, er det kretsløp og ikke størrelse som skiller måner seg fra smålegemer. Månenes baner er ikke sentrerte rundt Solen, men rundt andre objekt som planeter, dvergplaneter og andre smålegemer. Noen av de største smålegemene kan bli reklassifiserte dersom videre undersøkelser kan avgjøre om de har hydrostatisk likevekt eller ikke. Banene til størstedelen av smålegemene er å finne i to områder; asteroidebeltet og Kuiperbeltet. Disse beltene har indre strukturer forårsaket av påvirkningen fra de større planetene, spesielt Jupiter og Neptun, og har heller svakt definerte grenser. Andre områder inneholder mindre objekter i mindre konsentrasjoner. Disse inkluderer nærjordsasteroidene, kentaurene, kometene og spredde-skive-objekter. De minste makroskopiske objektene i bane rundt Sola blir kalt meteoroider. IAU har enda ikke vedtatt noen definisjon på hva en meteoroide er, men ulike definisjoner definerer objekt så store som 50 m i diameter og så små som 100 µm som meteoroider. Bjarne Hoyer. Bjarne Hoyer (født 24. april 1912 i Hellerup, død 30. mars 1991) var en dansk komponist. Bjarne Hoyer var utdannet ved Niels Brock og begynde i 1935 å komponere danse- og underholdningsmusikk. Han fikk ideen til og skaptei årene 1938–1943 radiokabareten "Vi unge" sammen med Knud Pheiffer. I 1954 var han grammofonkåsør i radioen. Han komponerte blant annet "Bare for at få et glimt af dig", "Det er kærlighed", "Regnvejrsserenade", "Solskinsserenade", "Når bladene falder", "Min melodi til dig" og "Kom hjem lille far". I 1960 deltok han i den danske Melodi Grand Prix-finalen med "To lys på et bord", som kom på sjuende plass. Sangen er listet i Danmarks kulturkanon. Neptuntrojan. Neptuntrojan er småplaneter med samme omløpstid som Neptun. Generelt blir småplaneter med omløpstid likt et større objekt kalt trojaner. Alle kjente neptuntrojaner ligger i regionen rundt L4 lagrangepunktet 60° foran Neptun, ingen er til nå funnet L5, 60° bak. Oppdagelsen av 2005 TN53 antyder at det kan eksistere en stor populasjon av neptuntrojanere, sannsynligvis mange ganger større en den i lagrangepunktene til Jupiter. Dersom noen neptuntrojaner bli oppdaget i L5, kan det være mulig for New Horizons å undersøke disse siden romsonden passerer gjennom regionen i 2014 på sin veg mot Pluto. Litteraturåret 1932. Litteraturåret 1932 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1932. Halesekkdyr. Halesekkdyr eller halekappedyr er en gruppe frittsvømmende kappedyr som finnes i verdens hav. Som de fleste kappedyr, er halesekkdyrene filtrerere. De er pelagiske, transparente planktoniske dyr, vanligvis mindre enn 1 cm lang (ikke medregnet halen). Halesekkdyrenes kropp ligner på de rumpetroll-aktige larvene til de fleste kappedyrene. Ljan skole. Ljan skole er en barneskole (1. – 7. trinn) syd i Bydel Nordstrand i Oslo. Bygget er tegnet etter mønster av herregården på Stubljan av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide og sto ferdig i 1923. Den staselige bygningen er sentral både miljømessig og visuelt i området. Skolens uteområde er variert med kupert skog, lekeapparater og ballbane. I tillegg renner Ljanselva i dalbunnen nedenfor skolen. Her har skolen satt opp en lavvo som brukes av alle skolens elever. Herfra er det heller ikke langt ned til Bunnefjorden og Hvervenbukta. Ljan skole var en av de første skolene som gjennom prosjektet «Blågrønn hovedstadsaksjon» adopterte en del av Ljanselva. Innhavet. Innhavet er et sted i Hamarøy kommune i Nordland. Stedet ligger ved Straumsnesvika i Sagfjorden, og har blant annet barne- og ungdomsskole, barnehage, dagligvareforretning, hotell og frisør. Innhavet ligger langs europavei 6, mellom Fauske og Bognes. Fylkesvei 662 går fra Innhavet til Finnøya. Bussene mellom Fauske og Narvik, Harstad og Sortland tar gjerne en kort pause på Innhavet. Polarbanen, som tyskerne planla og startet byggingen av under 2. verdenskrig, var planlagt å ha stasjon på Innhavet. Hamarøy Krigsminnemuseum ligger på Innhavet, og har blant annet jernbanebyggingen med sovjetiske krigsfanger som tema. Flere steder i området ved Innhavet og Tømmerneset lengre sør finnes rester etter jernbanebyggingen og fangeleire i tilknytning til den. Sagfjord IL driver lysløype og skitrekk ved Innhavet, og har også planer om å bygge ut skitrekket til et større alpinanlegg. Idrettslaget har også aktivitet innen fotball og andre ballidretter, barneidrett, ski og fjelltrim. Erik Smith. Erik Smith (født 25. mars 1931, død 4. mai 2004) var en tysk-født britisk plateprodusent, pianist og cembalist. Iløpet av hans lange musikalske karriere produserte han over 90 opera-innspillinger. Hans aller største verk er hans fullførte innspilling av helheten av Wolfgang Amadeus Mozart sine komposisjoner som ble gjort helt ferdig og gitt ut i 1991. Disse verkene inkluderer blant annet mange tidligere og uhørte fragmenter som ikke var blitt gjort offentlig kjent på Mozarts tid. Han ble født i Rostock, Tyskland, som sønn av den tyske dirigenten Hans Schmidt-Isserstedt. Hans jødiske mor tok ham med fra Tyskland i 1936, sammen med broren hans. De ble oppdratt i England. Han fikk sin høyere utdanning ved Corpus Christi College, Cambridge. Gjennom sitt vennskap med den amerikanske pianisten Julius Katchen, sluttet han seg til Decca-selskapet som plateprodusent, som også spilte inn flere arbeider med kjente musikere som for eksempel John Culshaw og Gordon Parry. I 1958 produserte han den første innspillingen av Peter Grimes, som var dirigert for komponisten Benjamin Britten. Han produserte også den første innspillingen av Mozarts opera La Clemenza di Tito, med dirigenten István Kertész. Han dannet London Wind Soloists og Wien Mozart Ensemble for å registrere den komplette musikken av Mozart. Mange av disse var premiere innspillinger. Han vant en Grammy Awards i 1971, 1973, 1976 og igjen så sent som i 2003. Erik Smith døde den 4. mai 2004, og han etterlot seg da sin kone Priscilla og deres to døtre, Miranda og Susanna. Purke (bakverk). Ei purke er et bakverk med lokal tilhørighet til Halden-distriktet. Purka er et søtet flatt hvetebrød med hull i midten, på samme måten som svenske brød og knekkebrød. I Halden har purker blitt bakt i minst 80 år, og ideen kan ha kommet med svenske arbeidere, som i mange årtier hadde arbeidet i Norge, i steinbrudd og steinhuggerier, og i sagbruk og industrier i Halden og Tistedal. Opprinnelig var purka en grovere gjærbakst, det var både sammalt hvete og rugmel i deigen, og en liten porsjon sirup. Ei purke var vanligvis stor nok til å utgjøre et brødmåltid alene, etterhvert har dagens purker blitt mindre, og med mindre grovt mel. Til gjengjeld har noen bakere innført en enda grovere variant av den opprinnelige purka, nå under navnet «råne». I Arendal brukes navnet «Purke» om skolebrød. Haldensversjonen kan nok også minne om et skolebrød, men er helt uten eggekrem, glasur og kokos. Jeff «Tain» Watts. Jeff «Tain» Watts (født 20. januar 1960 i Pittsburgh, Pennsylvania) er en kjent amerikansk trommeslager som hovedsakelig spiller jazz. Han har blant annet spilt sammen med kjente musikere som Wynton Marsalis, Branford Marsalis, Betty Carter, Michael Brecker, og flere andre. Han fikk kallenavnet «Tain» fra sin med-musiker Kenny Kirkland da de var på turné sammen i Florida, og de kjørte forbi en Chieftain bensinstasjon, og bensinstasjonens navn ChiefTain liggnet på navnet «Jeff Tain». Watts har jobbet i film og TV-bransjen både som musiker på det populære Tonight Show med Jay Leno i tre år og senere som skuespiller. Tain utførte og innspilte mange sanger med Branford Marsalis Quartet mellom 1985 og 2009. Han opptrer med mange av sineegne grupper som f.eks. The Watts Project og Jeff «Tain» Watts Quartet, samt flere spillejobber med de store pianistene McCoy Tyner, The George Kabler Project og Geri Allen. Watts startet sitt eget plateselskap kalt Dark Key Music i 2007 som han har sluppet flere sanger sammen med. Dark Key Music ble tildelt en Grammy Award Winner i 2010 innen kategorien Best Instrumental Solo. Han er en fan av det amerikanske fotball-laget Pittsburgh Steelers og han er blitt avbildet på albumcoveret til gruppen Branford Marsalis sitt album. Vargveien (Oslo). Vargveien i Oslo begynner med Ulvøybrua fra Mosseveien, og går tvers over Ulvøya fra nordøst i en S-form til sørvest. Den ender i en privat forlengelse ned til 'dampskipsbrygga' på sørvestspissen av øya. Første del av veien trafikkeres av bussrute 85, som har endeholdeplass og snuplass i krysset med Fjordveien midt på øya. Butikken på øya har adresse Vargveien 16, rett ved bussholdeplassen. Here Come the Choppers. "Here Come the Choppers" er det syttende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i april 2005. Albumet er et typisk Wainwright-album på det jevne, med personlige sanger og bitende samfunnskritikk servert med et humoristisk underlag. På tittellåten «Here Come the Choppers» har Wainwright med sin svarte humor flyttet krigen i Irak til California. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III. Strengleikar. "Strengleikar" (norrønt "Ljóðabók") er en samling med 21 norrøne prosafortellinger fra rundt 1250 basert på det gammelfranske "Lais" av Marie de France. Det var et av de mange litterære verk som ble bestilt av Norges store middelalderkonge, Håkon Håkonsson (konge i 1217–1263), for det norske hoff, og som kongen gjort «norræna» etter «velsk» (= fransk) mål. Kongen knyttet Norge nærmere Europa, og han beundret den samtidige europeiske ridderdiktningen. Den siste delen av regjeringstiden til Håkon var en politisk og kulturell blomstringstid for Norge, og hvor mye litteratur ble oversatt, men samtidig ble det også skapt original litteratur etter utenlandske forbilder. Den gammelnorske samlingen som har fått tittelen "Strengleikar" består av en rekke galante og høviske noveller, korte episke novelledikt av romantisk innhold, relativt fritt gjenfortalt fra de franske versnoveller, kalt for «lais», men i motsetningen til mange andre oversettelser i middelalderen er "Strengleikar" faktisk oversatt meget nært opp til de gammelfranske originalene. Den teksten som skiller seg mest ut er "Milun", som er forkortet til halvparten av originalens lengde. Det var opprinnelig også et forord til de 21 fortellingene. Oversettelse i en middelalderkontekst var ikke ord-for-ord, men mening-for-mening. Overføring er derfor et bedre ord enn oversettelse. "Strengleikar" sto i en muntlig tradisjon til tross for at de ble skrevet ned. De var ikke ment for privat og stille lesning hvor leseren kunne bla fram og tilbake. Tekstene var ment for å leses høyt, noe gjentagelser og forklaringer i teksten gjerne vitner om. Til tider var tekstene også knyttet til musikalsk framføring, og de sto dermed i en sosial og offentlig aktivitet. Forfatterne. Samlingen er anonym. Det har blitt forsøkt tilskrevet broder Robert, en prest som skrev og tilpasset flere franske litterære tekster til norrønt under kong Håkon. Det best kjente verket av disse er "Tristrams saga ok Ísöndar", en norrøn utgave av legenden om Tristan og Isolde, men det er grunner til å tro, blant annet forskjeller i dialektbruk, at samlingen ble gjort av flere ulike oversettere. Det er antatt at opptil fire ulike skrivere arbeidet med "Strengleikar". Fortellingene er henholdsvis "Forroeða; Guiamar; Eskia; Equitan; Bisclaret; Laustik; Desire; Tidorel; Chetovel; Doun; Tveggja elskanda lioð; Gurun; Milun; Geitarlauf; Strandar strengleikr; Leikara lioð; Janual; Jonet; Naboreis; Ricar hinn gamli; Tveggia elskanda strengleikr"; og "Grelent". Det er stor variasjon i lengden på de norrøne fortellingene. Den korteste av de fullstendige fortellingene, "Naboreis", teller ikke mer enn 386 ord. Den lengste fortellingen, "Guiamar", er på hele 6374 ord. Samlet utgjør "Strengleikar" 42 027 ord. Overlevering. Strengleikar er overlevert og bevart i ett eneste handskrift, Uppsala De la Gardie 4–7. Handskriftet var del av den store boksamlingen som grev Magnus Gabriel De la Gardie gav til Universitetsbiblioteket i Uppsala i 1669. Håndskriftet er fremdeles bevart i Uppsala, nå på Carolinabiblioteket. Manuskriptet består i dag av 44 blad fra to ulike handskrifter fra andre halvdel av 1200-tallet. Fire blad har blitt fjernet fra slutten av manuskriptet og er i dag bevart som "AM 666 b, 4°" i Den Arnamagnæanske Samling i København. Det finnes også en del eldre avskrifter, blant annet "Holm. papp. 4° nr. 34" på Kungliga biblioteket i Stockholm fra sent på 1600-tallet. I tillegg finnes én av tekstene fra "Strengleikar" i en yngre islandsk versjon i en papirhåndskrift fra 1737: "Gvímars saga" Denne ble oppdaget og utgitt av Marianne Kalinke i 1979. Tittelen "Strengleikar" er ikke original, men ble gitt av de første utgiverne i moderne tid, Rudolf Keyser og Carl Richard Unger (1850) som kalte samlingen for "Strengleikar eða Lioðabok". Navngivingen strengleikr, ljóðabók, eller en kombinasjon av disse er benyttet i innledningen eller avslutningen av bort alle de gammelnorske tekstene. Den ble utgitt på nytt som "Strengleikar eller songbok", oversatt fra gammelnorsk av Henrik Rytter, revidert og med en innledning av Kjell Venås. I 1979 kom en samling ved Robert Cook og Mattias Tveitane; "Elis saga, Strengleikar and other Texts", utgitt av Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter. Kritikk. Historikeren Hans E. Kinck for i det essayistiske verket "Storhetstid" (1922) hvor hensikten var å detonere Håkon Håkonsson og avvise at Norge etter årtier med borgerkrig hadde en «storhetstid». I sammenheng med Kincks dekonstruktivisme omtaler han "Strengleikar" som «damelektyre» (1922, 120), og ser verket som en trussel mot den norrøne litteraturen som oppsto opp «under storhetstidens usikkerhet og værste import» (1922, 169). Flere ganger trekker han fram "Strengleikar" som det endelige eksempelet på den fordervingen som skjedde under Håkon Håkonsson. Eksempelvis mente han at «En samling som "Strengleikar" og dens popularitet i folket maaler hvor vældig den bølge av import var, som flommet ind over det hjemlige aandsliv og tildels kvalte det», før han slår fast at «En bok som Strengleikar betegner en stor svækelse – for ikke å si et sammenbrud – i hele den kunstneriske retning» (1922, 89). Holmenkollrittet. Holmenkollrittet er et terrengsykkelritt som arrangeres årlig. Det ble første gang arrangert årlige terrengsykkelritt i traseen på tidlig 90-tall. Det er dermed et av de eldste terrengsykkelritt i Norge. Rittet ble fra 2001 arrangert i regi av Oslo Cyklekrets. Strange Weirdos. "Strange Weirdos: Music from and Inspired by the film Knocked Up" er filmmusikken til Judd Apatows film "Knocked Up", og det attende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i mai 2007. Albumet blir av Allmusic hyllet som et av Wainwrights beste. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt hvor annet er notert. White Christmas (Jan Høiland-album). "White Christmas" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 2008. Carved In Flesh. "Carved In Flesh" er et demo-album med Ansur, utgitt i 2005. Recovery (album). "Recovery" er det nittende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i august 2008. Albumet består av utvalgte, nyinnspilte «coverlåter» fra hans fire første album: "Loudon Wainwright III" (1970), "Album II" (1971), "Album III" (1972) og "Attempted Mustache" (1973). Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III. Axiom. "Axiom" er en musikkalbum med Ansur, utgitt i 2006. Warring Factions. "Warring Factions" er et musikkalbum med Ansur, utgitt i 2008. Inger Margrethe Schjoldager. Inger Margrethe Schjoldager (født 9. september 1963) i Oslo) er en norsk skuespillerinne utdannet ved LAMDA (London Academy of Music Drama and Art). Schjoldager har vært med i oppsetninger på de store scenene i Oslo og London, samt to TV-serier. Hun har stått på scenen som skuespiller på alle de store scenene, som Nationaltheatret, Det norske teatret, Oslo nye og Riksteatret. På 80 tallet arbeidet hun mye med Stein Winge og spilte store roller i hans produksjoner som;"Faust" og "Merlin". Hun er gift med skuespiller og sanger Øystein Wiik, og skriver sammen med han musikaler og teaterstykker. Mest kjent er deres musikalversjon av romanen Sofies verden, som ble satt opp i Ettlingen i Tyskland i 1997 og i Hangar 4 på Fornebu i 1998. Inger Schjoldager startet lydbokforlaget Ariel i 1986, og var med på å starte opp lydbokmarkedet i Norge. Hun har også arbeidet som produsent i Polygram. I 2011 ble hun ansatt som forlagsredaktør i Orfeus Publishing. BBC Knowledge (Storbritannia). BBC Knowledge var en britisk digital fjernsynskanal som sendte dokumentarer, kulturprogrammer og opplæringsprogrammer. Før lansering hadde kanalen navnet "BBC Learning". I starten sendte kanalen 6 timer i døgnet, men fra 17. november 2001 sendte kanalen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Kanalen rettet seg mot både voksne og unge med sine opplysningsprogrammer. BBC Knowledge ble aldri noen suksess, og den ble lagt ned 2. mars 2002 og erstattet av de to kanalene CBeebies og BBC Four. De siste ordene som ble sagt på kanalen var «That's it from us at BBC Knowledge, goodnight, and goodbye» («Det var det fra oss i BBC Knowledge, god kveld, og adjø.») Etter en kort pause kom det en plakat som sa at BBC Four ville lanseres neste dag. Karsten Fullu. Karsten Fullu (født 22. februar 1971) er norsk tekst- og manusforfatter. Han har skrevet tekster til mange av Norges mest kjente komikere og TV-programmer, blant annet Dagfinn Lyngbø, Raske Menn, Rune Andersen, Hege Schøyen, Are Kalvø, "Nytt på Nytt", "Løvebakken", "Senkveld", "Hos Martin" og "Storbynatt" med Bård og Harald. Han har også skrevet humor- og barnebøker, og har vært fast bidragsyter til radioprogrammet "Hallo i uken" siden 2000. Sammen med Per Schreiner skrev han manus til filmen "Kurt blir grusom" basert på Erlend Loes bøker. Filmen ble i 2009 nominert til Amanda for beste manus. November 2010 var det premiere på teaterstykket: "Firmafesten" som han skrev sammen med blant annet Johannes Joner. Pele (gudinne). Pele er en gudinne fra hawaiiansk mytologi. Hun er gudinne for ild, lyn, dans og vulkaner. En rekke tradisjonelle sagn er knyttet til den mytologiske gudinnen Pele. Etter sagnet bor hun inne i Hawaiis mest aktive vulkan, Kilauea på øygruppens største øy, Hawaii. Likevel skal hun være knyttet til all vulkansk aktivitet på øya Hawaii. Hun hadde en rekke søsken, blant annet Kāne Milohai, Kamohoalii, Nāmaka og 13 søstre med navnet Hi'iaka, der den mest kjente er Hi'iakaikapoliopele. Søskenflokken er vanligvis sagt å komme fra gudinnen Haumea, som igjen er barn av moder jord og himmelen. Pakistan under Sommer-OL 2000. Pakistan under Sommer-OL 2000. Tjueseks sportsutøvere fra Pakistan deltok i seks sport; boksing, friidrett, landhockey, roing, skyting og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det vant ikke noen medaljer. Odd Dahl. Odd Dahl (født 3. november 1898 i Drammen, død 2. juni 1994 i Bergen) var en norsk ingeniør og flyger. Til tross for en svært begrenset formell utdannelse gjorde Odd Dahl en meget oppsiktsvekkende internasjonal karriere. Han deltok som flyger på Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. I løpet av ekspedisjonen utviklet Dahl seg til en meget kompetent instrumentmaker, denne kunnskapen bragte ham, etter ekspedisjonens avslutning, til en stilling ved Carnegie Institute i Washington D.C.. I 1936 ble Dahl tilsluttet Christian Michelsens institutt i Bergen hvor han senere bygde tre Van de Graaff-generatorer og en betatron. Odd Dahl deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN og han og var 1953–54 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontron-maskinen. Gjæresag. Gjæresag eller gjærsag er en sag som er spesielt beregnet til å sage rette flater som har en bestemt vinkel i forhold til lengderetningen på en planke eller list. Lister rundt dører, vinduer eller til billedrammer må ha nøyaktig 45 grader vinkel i det ene planet og 90 grader vinkel i det andre planet. En gjæresag kan ha et stativ som holder en vanlig sag med sagblad i riktig plan i forhold til emnets retning. Elektriske gjæresager er vanlig i bruk av snekkere og benyttes også mye på "hjemmesnekrermarkedet". Disse sagene har et rundt sagblad som skjærer nøyaktige og jevne snitt. De har vinkelinnstillinger for både horisontalplanet og vertikalplanet. Det er justeringsmulighet slik at vinkelskalaene kan bli stilt nøyaktig. En slik sag må justeres før den taes i bruk, ellers blir flatene skjeve og sammenføyningene vil sprike. Gjærekasse. En gjærekasse er en enkel U formet lang kassett der det er spor for en vanlig sag som gir vinkelrett flate på emnet som trykkes mot to av flatene i gjærekassen. Det er også spalter for sagen som gir 45 grader vinkel i begge retninger mens det andre planet skjæres i 90 grader. VM i friidrett 2015. VM i friidrett 2015 skal arrangeres i Beijing, Kina. Beijing ble valgt den 20. november 2010. 2015 Friidrett Tristan & Isolde. Tristan & Isolde er en engelskspråklig romantisk dramafilm basert på middelalderromansen og legenden om Tristan og Isolde fra 1200-tallet. Den ble produsert av Ridley Scott (som hadde arbeidet med en tilpasning av legenden siden midten av 1970-tallet) og Tony Scott, regissert av Kevin Reynolds. Den amerikanske skuespilleren James Franco og den engelske skuespilleren Sophia Myles hadde hovedrollene som henholdsvis Tristan og Isolde. Hanreien kong Marke av Cornwall ble framstilt av Rufus Sewell. Orkestreringen ble komponert av Anne Dudley. Dette var Franchise Pictures' siste film før selskapet gikk konkurs. Filmen var amerikansk, engelsk og tysk samproduksjon og delvis spilt inn i Tsjekkia. Handlingsgang. Filmen har bakgrunn fra tiden i Britannia og Irland i middelalderen etter at Romerriket trakk seg ut på 400-tallet. Kong Marke av Cornwall (spilt av Rufus Sewell) planla å forene folkene i Britannia; keltere og angelsaksere med seg selv som overkonge for å stå imot irsk herredømme. Den irske kongen Donnchadh (David O'Hara) oppdager dette og sender soldater for å angripe en festning hvor en avtale mellom de britiske stammene blir diskutert. Angrepet fører til at festningens herre og hans hustru ble drept, og kong Marke redder deres sønn Tristan, men mister selv en hånd. Da han føler medynk for gutten oppfostrer han gutten i sitt eget hjem. Tristan vokser opp til å bli en barsk og modig kriger (James Franco) og hans lojalitet til kong Marke er ikke som en ridder til sin herre, men heller som en sønn til sin far. Tristan og andre krigere fra Cornwall angriper et irsk slavetog. I kampen havner Tristan i kamp med Morholt, Donnchadhs fremste kjempe, leder av hans hær og som prinsesse Isolde (Sophia Myles) har blitt lovt i ekteskap til. Selv om Tristan dreper Morholt og Donnchadhs styrke er blitt overmannet ble Tristan selv dødelige såret i kampen og er antatt død. I virkeligheten lider han av effektene av Morholts forgiftede sverd. Tristans legeme blir sendt ut på havet i en gravbåt som til sist skyller på breddene av Irland. Han ble oppdaget av Isolde og dennes terne Bragnae som gir ham en motgift som redder livet hans og deretter leger hun ham tilbake til helse. Tristan og Isolde ble forelsket, men hun har ikke avslørt sitt virkelige navn. Etter en tid ble Tristan tvunget til å flykte fra Irland og tilbake til Britannia. Renkefull planla Donnchadh å beseire Britannia og foreslo en fredsavtale hvor han lovte sin datter Isolde i ekteskap som belønning i en ridderturnering. Tristan deltar på vegne av sin onkel kong Marke, uvitende at belønningen er Isolde, den kvinne som han elsker. Han vinner turneringen, kun for å oppdage sannheten om Isolde og ser henne trolovet til kong Marke. Selv Marke er vennlig mot Isolde tilhører hennes hjerte Tristan som selv er stridt mellom sin kjærlighet til Isolde og sin lojalitet til Marke. Paret fornyer etter hvert sin kjærlighet og begynte en affære bak ryggen til Marke, skjønt de ofte overveide å avslutte affæren for deres plikt til Marke. Dette ble oppdaget av Wictred (Mark Strong), som konspirerer med Donnchadh for å benytte seg av deres affære for å velte Marke ned av tronen, og Wictred selv overta den. I Tristans siste forsøk på å avslutte forholdet ble han og Isolde fanget i en ubeleilig situasjon av alle de britiske kongene. Kongene besluttet å skilles fra Marke, alliansen brøt sammen og hans hustru og fostersønn har sveket ham. Marke er først rasende, men mildnes da han fikk høre Isolde forklare sin historie med Tristan og han tilbød dem en sjanse å flykte sammen. Men Tristan, som fortalte Isolde at om de rømte, vil de for alltid bli husket som de «hvis kjærlighet ødela et kongedømme», og valgte isteden å bli i England og kjempe for sin konge. På samme tid har Markes nevø og Tristans gamle venn Melot (Henry Cavill), sjalu over at hans onkel har begunstiget Tristan og lurt av Wictreds tilsynelatende støtte for ham, viste Wictred en hemmelig korridor inn de gamle romerske festningsverkene til Markes festning som Tristan og Isolde har benyttet for sin affære. Wictred stakk da svikefullt kniven i Melot og lurte sin hær i festningen. Marke og hans hær ble raskt fanget mellom Donnchadhs hær på utsiden og Wictreds menn på innsiden av festningen. Tristan snek seg tilbake inn i festningen via den hemmelige korridoren. På vegen fant han den døende Melot, og de gamle vennene ble forsonet før Melot dør. Tristan dukker opp fra tunnelen og angrep Wictreds menn, noe som gjorde det mulig for Markes soldater å sikre festningen, men han ble dødelig såret i kamp med Wictred, selv om han drepte Wictred kort tid etterpå. Nå underlegne, Tristan, Marke og de soldatene som var lojale til ham kommer fram fra festningen og løfter opp Wictreds halshogde hode mot Donnchadh. Marke ba de britiske kongene som sto sammen med irlenderne om å støtte å holde Britannia som en samlet og fri nasjon. Inspirert av hans ord angrep de britiske kongene Donnchadh og hans irske menn. Da den harde kampen mellom britene og irene brøt ut bar Marke den døende Tristan ned mot elven hvor de møtte Isolde. Marke etterlot seg Tristan for å gå tilbake og lede britene til seier. Tristan døde til sist i armene på Isolde etter å ha uttalt sine siste ord: «Du hadde rett. Jeg vet ikke om livet er større enn døden, men kjærligheten var mer enn begge deler.» Isolde overså hans gravlegging under askene av den romerske villa hvor de hadde møttes for å være sammen, og planter to piletre ved graven, som vokste opp og ble sammenviklet. Hun forsvant derfra fra historien og ble aldri sett igjen. Marke, sies det, beseiret de irske, forente Britannia og styrte deretter fredfylt til han døde til sist av alderdom. Mottagelse. Filmen fikk 32 prosent i vurdering av nettstedet Rotten Tomatoes, med en enighet om det var «kompetent om enn noe statisk», og feilet i «å oppnå den brusende romantikken som den hadde som mål». 38 ut av 119 anmeldelser var fordelaktige. Hos Metacritic, skåret filmen en 49 ut av 100 basert på 33 anmeldelser, med «blandet eller gjennomsnittlig kritikk». Filmen åpnet som nummer åtte for helgen den 13. januar 2006. Den spilte inn brutto 7.85 million den første helga. Per 30. mars 2006 hadde filmen spilt inn 14.73 million dollar i USA. Autonaut (EP). "Autonaut" er en musikk-EP med Autonaut, utgitt i mai 2010. Queen of Sorrow. "Queen of Sorrow" er en musikk-EP med BE, utgitt i 2004. Past Is Gone. "Past Is Gone" er et musikkalbum med BE, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Do This. "Do This" er et musikkalbum med Baba Nation, utgitt i 1994. Dette er bandets debutalbum. Love Express. "Love Express" er et musikkalbum med Baba Nation, utgitt i 1996. B (album). "B" er et musikkalbum med Baba Nation, utgitt i 1999. Dette ble bandets siste plate. Porrhomma campbelli. "Porrhomma campbelli" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma campbelli" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma pygmaeum. "Porrhomma pygmaeum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma pygmaeum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma convexum. "Porrhomma convexum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma convexum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma lativelum. "Porrhomma lativelum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma lativelum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma microphthalmum. "Porrhomma microphthalmum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma microphthalmum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma montanum. "Porrhomma montanum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma montanum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma oblitum. "Porrhomma oblitum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma oblitum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Porrhomma pallidum. "Porrhomma pallidum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Porrhomma pallidum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Marie-Claire Alain. Marie-Claire Alain (født 10. august 1926 i Saint-Germain-en-Laye, Paris) er en fransk organist og musikkpedagog. Hun var datter av komponisten og organisten Albert Alain. Også Marie-Claires to søsken Olivier (1918–1994) og Jehan (1911–1940) var komponister og organister. Marie-Claire studerte med Marcel Dupré ved orgelklassen på Conservatoire de Paris, og klaver med Yves Nat. Sistnevnte rådet henne til å spille orgel, fordi hun hadde «organisthender». Som konsertorganist holdt hun mer enn 2000 konserter over hele verden. De mer enn 260 innspillingene hun gjorde omfatter orgelverk av Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm, François Couperin, Nicolas de Grigny, Louis-Claude Daquin, Johann Pachelbel, Felix Mendelssohn Bartholdy, César Franck, Jehan Alain, såvel som orgelkonsertene til Francis Poulenc, Georg Friedrich Händel, Carl Philipp Emanuel Bach, Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Antonio Vivaldi. Av disse var flere innspillinger av komponistenes samlede orgelverker, for eksempel spilte hun inn J. S. Bachs samlede orgelverker tre ganger. Alain ble utnevnt til æresdoktor ved Colorado State University og ved Southern Methodist University i Dallas, Texas (USA), og ble tildelt en lang rekke utmerkelser i løpet av sitt kunstnerliv, blant annet ble hun tatt opp i Æreslegionen i 2004 og fikk Léonie Sonnings musikkpris i 1980. Friedrich Ludwig Jahn. Friedrich Ludwig Jahn, "Turnvater Jahn", født 11. august 1778 i Lanz (Prignitz) i den tyske delstaten Brandenburg; død 15. oktober 1852 i Freyburg (Unstrut) i Sachsen-Anhalt, var en prøyssisk turnlærer og en av grunnleggerne av den tyske turnbevegelse, herav tilnavnet "Turnvater" (turnsportens far). Jahns initiativ hadde sammenheng med den voksende nasjonalbevegelse i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Det underliggende formål var å forberede tysk ungdom til frigjøring fra Napoleons okkupasjon og å redde Preussen fra undergangen. Den første turnplassen etablerte han 1811 i Volkspark Haseneide i Berlin. Turnapparatene utviklet seg videre til dagens turnsport. Pardes. "Pardes" (hindi: परदेस, nastaliq: پردیس engelsk: "Foreign Land" = «Fremmed land») er en Bollywood-film regissert av Subhash Ghai. Den hadde premiere den 8. august 1997. Filmen hadde Shahrukh Khan, Amrish Puri, Alok Nath, og nykomerne Mahima Chaudhry og Apurva Agnihotri i de viktigste rollene. Den varer i 191 minutter. Handlingen er en moderne indisk versjon av den gamle europeiske middelalderromansen om Tristan og Isolde. Handlingsgang. "Pardes", i betydningen «fremmed land», er en fortelling som kretser rundt Ganga (Mahima Chaudhary), en ung, indisk pike som lever i landsby ute på landet, og ble oppfostret av sin konservative familie. Kishorilal (Amrish Puri) er en rik og vellykket forretningsmann i Los Angeles i USA, men fortsatt dypt knyttet til sitt hjemland India og elsker Indias kultur og verdier. På et besøk i hjemlandet møtte han sin gamle venn Suraj Dev (Alok Nath) og bor i dennes hus. I løpet av sitt besøk ble han kjent med Suraj Devs familie og ble meget tiltrukket av Ganga, Devs eldste datter som er et sammendrag av indisk kultur. Han håper å finne en indisk pike for sin vestlige, amerikanske sønn Rajiv (Agnihotri) og føler at Ganga er akkurat passende. Han foreslår ekteskap mellom Ganga og Rajiv, og Devs familie aksepterer. Han vet at han vil få en vanskelig tid med å overbevise sin sønn Rajiv som aldri har besøkt India. Men han har en plan. Han sender sin fostersønn Arjun (Shahrukh Khan) for å spille cupid og overbevise Rajiv til å besøke India og akseptere Ganga. Arjun kommer til Devs hus, og gjør det som skal til for å gjøre stedet egnet for Rajiv. Denne møtte ham noen dager senere og er innledningsvis ikke begeistret for ideen. Arjun tilbrakte flere dager med å få Ganga og Rajiv til å like hverandre, og i prosessen ble han godt kjent med Ganga. Til sist sier Rajiv og Ganga seg enig i ekteskap. Forlovelsen skjedde i India, men bryllupet skal skje i USA. Ganga reiser til USA med sin nye familie og er meget oppspilt på å møte 'Pardes'. I hennes nye omgivelser danner hun et særlig bånd til sin eneste venn og betrodde, Arjun. Alt synes tilfredsstillende i begynnelsen, men hun innser etter hvert at Rajiv ikke egentlig er den person som Arjun har sagt at han er. Hun møter mange kultursjokk, som når hun oppdager at Rajiv røyker, drikker og finner også ut at han affærer og seksuelle forhold tidligere og fortsatt ser sin tidligere venninne. Hun konfronterte Arjun om hvorfor han har løyet til henne, og han oppdager at han er blitt forelsket i henne. Rajivs familie merket seg den nærheten som har oppstått mellom Ganga og Arjun, og advarte Kishorilal som beordrer Arjun om å forlate byen. Ganga, nå alene, reiser en tur til Las Vegas med Rajiv. Hun savnet Arjun og hans selskap, men forsøkte å få forholdet til Rajiv å fungere. En natt da Rajiv er full forsøkte han å voldta henne, men hun greide å slå ham bevisstløs og rømme. Arjun oppdaget at Ganga er savnet og lette etter henne. Han fant henne på en jernbanestasjon med gråtende øyne og opprevne klær. Hun fortalte hva som hadde skjedd. Han lovte å beskytte og hjelpe henne tilbake til India. Suraj Dev er feilinformert om hvorfor Arjun har fødrt Ganga til India. Han trodde at Arjun har rømt med Ganga og forsøkte å drepe ham. Suraj Dev mistrodde sin datter og låste henne inne. Hun innså at hun elsket Arjun. På denne tiden kom Kishorilal til India, og det samme gjorde Rajiv som vil drepe Arjun og ta Ganga tilbake til India. Hvordan Ganga og Arjun innså deres kjærlighet for hverandre, og hvordan de overbeviste andre om at deres kjærlighet var ren, opptok resten av filmen. Musikk. Musikken ble komponert av Nadeem-Shravan mens sangtekstene ble skrevet av Anand Bakshi. Musikken har blitt utgitt på plateselskapet Tips Music Films. Filmen sammenfalt med 50 års jubileumsåret for Indias uavhengighet med Storbritannia, noe som gjorde sangen «I Love My India» svært populær grunnet dens patriotiske tema. Annet. Filmen ble en suksess i India, og dessuten i utlandet. I løpet av 1990-tallet var det en tendens hos indere i utlandet å lete opp ei indisk jente for å gifte seg med henne. Denne filmen forsøkte å vise det kultursjokk og vanskelighetene som var involvert. Dette var den første Bollywood-film som gjorde det bra i USA. Wilhelm Jürgensen. Wilhelm Jürgensen, født i Slesvig 1762, død på Hole, Ringerike i 1842 var en norsk offiser. I 1792 kom han til Lærdal som byggeleder for Kongeveien over Filefjell. Veiarbeide var den gang kongelige tiltak, og det var bare offiserer som hadde nødvendig ingeniørkompetanse for slike anlegg. Her ledet han utskrevne lærdøler og 50 vervede soldater på anlegget fra fjellovergangen og et stykke ned i Lærdal fram til 1793. Fra gammelt av hadde bøndene i Lærdal fritak fra militærtjeneste nettopp fordi det var pålagt dem stor arbeidsbyrde ved anlegg og vedlikehold av den viktige fjellovergangen. Dette var den eneste som var farbar med hjulkjøretøy i sommerhalvåret, og raskeste postvei mellom Christiania og Bergen. I 1801 ville kronprins Frederik gjøre en slutt på denne ordningen, men bøndene i Lærdal gjorde opprør. Året etter ble løytnant Jürgensen beordret til Lærdal med 500 gevorbne soldater for å sette en stopp for revolten. Antakelig ble han satt til dette som en av de få i offiserskorpset som hadde lokal erfaring. Opprørslederne ble raskt arrestert og kom for retten. En av dem, Anders Olson Lysne ble henrettet året etter i Bergen. Jürgensen ble utnevnt til kaptein og sjef for Det Leirdalske lette Infanteri Compagnie. Det må ha vært en stor utfordring å vende en opprørsk befolkning til å skulle gjøre militærtjeneste. Men Jürgensen må ha hatt store evner som leder, og satte seg raskt i respekt hos mannskapene. Han ble blant annet kjent for at han ikke var så nøye på å håndheve den militære straffeloven. Hadde en soldat gjort noe galt, tok han like godt et oppgjør på tørre never. Etter et par omganger med grisebank i all offentlighet, begynte selv de mest oppsetsige å moderere seg for den råsterke kapteinen. I løpet av forbløffende kort tid greide Jürgensen å forme kompaniet til en eliteavdeling. Lærdølene utmerket seg flere ganger i kamp, blant annet ved kampene ved Trangen i 1808. Under krigen i 1814 spilte de en nøkkelrolle ved seieren over svenskene ved Skotterud og Matrand. Etter krigen ble Jürgensen utnevnt til major og ble tildelt Dannebrogsordenen. Han og Lærdalske Compagnie er hedret med bauta ved Hole kirke. Isolde. Isolde (alternativt "Iseult, Iseo, Yseult, Isode, Isoude, Esyllt", og "Isotta") er navnet på flere litterære figurer i den arthurianske middelalderromansen Tristan og Isolde. Den mest framtredende er Isolde fra Irland, også kalt for «Isolde den blonde», hustru av kong Mark av Cornwall, og den utro elskeren av ridderen Tristan. Hennes mor, dronningen av Irland, het også Isolde. Den tredje er Isolde med de hvite hender, datter av kong Hoel av Bretagne, søster av ridderen Kahedin, og til sist hustru av Tristan da han innså at den første Isolde var tapt for ham. Opprinnelsen til navnet Isolde (og dens varianter) er uklar. Det er forsøkt å forslå noen keltiske røtter til det, men uten å lykkes tilfredsstillende. Det er mulig at navnet til sist er germansk, kanskje fra et hypotetisk navn som Ishild, sammensatt av elementene «is» og «hild» (slag). Isolde av Irland. Den irske prinsesse, Isolde av Irland ("Isolde den blonde", "La Bella Iseult"), er datter av kong Anguish av Irland og dronning Isolde den eldre. Hun er hovedfiguren i Tristan-diktene til Béroul, Thomas d'Angleterre, og Gottfried von Strassburg og i operaen "Tristan und Isolde" av Richard Wagner. Isolde dukket først opp som en ung prinsesse som leget Tristan tilbake til livet fra de sårene han fikk ved å kjempe med hennes onkel Morholt. Da hans identitet ble avslørt rømte han tilbake til sitt eget land. Senere kom han tilbake til Irland for å vinne Isoldes hånd i ekteskap på vegne av sin onkel kong Mark av Cornwall. Hun er forutsett til å gifte seg med en undersått av faren, en ond høvding som hevdet at han hadde drept en drage, men da Tristan beviste at det var han som egentlig drepte dragen gikk Isoldes foreldre med på å gifte henne med kong Mark. På reisen tilbake til Cornwall kom Isolde og Tristan ved et ulykkestilfelle til å drikke en kjærlighetsdrikk som var forberedt for henne og Mark av Isolde den eldre, og voktet av Brangaine, hennes terne. De to ble hodestups forelsket i hverandre, og begynte en ulykksalig kjærlighetsaffære som endte med kong Mark forviste Tristan fra Cornwall. I den litterære tradisjonen møtes de to elskede ikke igjen før Tristan lå på dødsleiet, men i den senere "Prosa-Tristan" og verker basert på denne, kom Tristan fra Bretagne og de gjenopptok deres affære. Kong Mark er langt mindre sympatisk i disse versjonene, og de utro flyktet til sist fra hans vrede. Lancelot ga dem ly på hans eiendom Joyous Garde («Gledeshagen»), og de er involvert i mange andre eventyr. Andre episoder som er integrert i de tidligere fortellingene involverte den store sarasenske ridderen Palamedes' ikke gjengjeldte kjærlighet for Isolde, og i en del versjoner har Tristan og Isolde også barn. I prosaversjonene kommer slutten da Mark fant dem mens Tristan spilte harpe for Isolde under et tre. Den onde kongen stakk sin nevø ned bakfra, og Tristan, på Isoldes forespørsel, knuser dødelig sin elskede i en tett omfavnelse som sin siste handling. Et av de gravsteder som har blitt foreslått for Isolde er landsbyen Chapelizod ved Dublin, Irland. Isolde fra Bretagne. Etter at kong Mark har fått vite om den hemmelige kjærlighetsaffæren mellom Tristan og Isolde forviste han Tristan til Bretagne, aldri til å komme tilbake til Cornwall. Tristan bodde da hos kong Hoel av Bretagne etter å ha blitt såret. Her møtte han og giftet seg med Hoels datter, Isolde, ettersom hun delte navn med hans tidligere elskede. De gjennomførte dog aldri ekteskapet da Tristan elsket Isolde fra Irland. I løpet av sitt eventyr i Bretagne får Tristan et forgiftet sår som vil drepe ham og det er kun Isolde fra Irland, den dyktigste legekvinne i verden, som kan hjelpe ham. Han sendte et skip etter henne, ba mannskapet om seile med hvite seil om hun var ombord, og svarte seil om hun ikke var det. Imidlertid er Tristan for svak til å se ut gjennom vinduet og han ba sin hustru for å speide etter skipet for ham. I et øyeblikk av sjalusi fortalte Isolde med de hvite hendene da hun så skipet at seilene var svarte. I fortvilelse døde Tristan. Da den irske Isolde gikk i land og fant sin elskede død kom voldsom sorg over henne, og hennes hjerte brast og hun døde ved hans sengeleie. Denne dødssekvensen finnes ikke i "Prosa-Tristan". Isteden figurer Isolde med de hvite hender i en del nye episoder, men hun figurer aldri mer etter at Tristan reiste tilbake til Cornwall, skjønt hennes bror Kahedin forble en framtredende figur. DBpedia. DBpedia er et samarbeidsprosjekt mellom Universität Leipzig, Freien Universität Berlin og OpenLink Software som har som mål å vinne strukturert informasjon fra Wikipedia og gjøre det anvendbart i andre sammenhenger, for eksempel å kombinere innnholdet med informasjon fra andre internett- og web-anvendelser. Wikipedia-artikler består for det meste av flytende tekst, men de inneholder også strukturert informasjon, for eksempel informasjonsbokser, tabeller, kategorier, geografiske koordinater og eksterne henvisninger til informasjon utenfor Wikipedia (eksterne lenker). Disse informationene kan ekstraheres og benyttes som datagrunnlag for mer kompliserte forespørsler. I november 2010 hadde DBpedia 3,4 millioner "data-sett" med mer enn en milliard enkeltdata. Som standard for alle disse data benyttes Resource Description Framework (RDF), og som kilde har hittil Wikipedia på 92 språk blitt brukt. Den siste oppdateringen ble utført i mars 2010 fra engelsk, tysk, fransk, polsk, japansk, italiensk, nederlandsk, spansk, portugisisk, russisk, svensk og kinesisk Wikipedia. Datasettene er tilgengelige under lisensen "GNU Free Documentation License" og forbundet med andre frie datasamlinger (Open Data) med RDF-standarden som for eksempel Freebase, Open Cyc, UMBEL, GeoNames, MusicBrainz, CIA World Factbook, New York Times' Linked Open Data-prosjektet, Digital Bibliography & Library Project, Project Gutenberg, Jamendo, Eurostat og United States Census. Symbolsk interaksjonisme. Symbolsk interaksjonisme (speilingsteori) er en sosiologisk teori innen mikrointeraksjonismen. Formålet med teorien er å forklare samhandling, med vekt på hvilken forståelse eller mening informanten har med det som formidles, og kjennetegnes ved at kausalforklaringen går fra aktør mot struktur. Aktøren står i sentrum som både fri og kreativ. Teorien nådde toppen på 1920-tallet, men på 1930-tallet ble den symbolske interaksjonismens stilling svekket etter at store tenkere som George Herbert Mead døde og Robert Park forlot universitetet i Chicago, som teorien ble assosiert med. Symbolsk interaksjonisme ble avløst av strukturfunksjonalisme som den største og viktigste sosiologiske retningen, men symbolsk interaksjonisme fortsatte å være en viktig kraft innen sosiologien inntil 1950-tallet. Symbolsk interaksjonisme var en stor pådrivskraft for en aktørorientert sosiologisk orientering. Den symbolske interaksjonismen ville gå til kjernen i sosiologien som de mente var ansikt-til-ansikt samhandling, og et stort fokus innenfor retningen er aktørenes subjektive tolkninger av den sosiale verden. Selv om den symbolske interaksjonismen har røtter fra den filosofiske pragmatismen, så er Herbert Blumer dens navngiver. Blumer skilte mellom symbolsk og ikke-symbolsk interaksjonisme, hvor symbolsk interaksjonisme krever abstrakt tenkning, mens ikke-symbolsk interaksjonisme er en ren reaksjon. Hasselbakken. Hasselbakken er en villa i "Askerveien 47", Asker sentrum. Den er lokaler for Asker frivilligsentral. Hasselbakken er også kjent som et kunstnerhjem ettersom ekteparet Kitty og Gustav Wentzel eide huset og bodde her fra 1892 til 1901. Ekteparet eide i denne tiden også Wentzel-hytta på Vardåsen i Asker Eiendommen, som er i sveitserstil, ble bygd i 1884 av bonden og forretningsmannen Knud Asker (1819–1906) på Østre Asker gård. Asker kommune kjøpte villaen i 1992, og brukte den først til kulturskole, fra 2009 til frivilligsentral. Plassen foran villaen fikk i 2010 navnet "Wentzels plass". Serveringsstedt i huset kalles "Kitty's kafé". Gustav Wentzel utførte tre veggmalerier i villaen. Disse ble på 1980-tallet donert til Asker kommune av villaens daværende eiere, og finnes pr 2010 i den gamle herredsstyresalen på Venskapen. Frivilligsentralen ønsker å tilbakeføre disse til villaen. Trefningen ved Ratan. Trefningen ved Ratan fant sted 20. august 1809 ved Ratan i Västerbotten, som en del av Finskekrigen 1808-1809. Det er den siste militære trefning på svensk territorium. Bakgrunn. Den russiske arméen hadde i løpet av 1808 skaffet seg kontroll over hele området som i dag er Finland og i begynnelsen av 1809 rykket de frem sørover gjennom Västerbotten. På tross av en vanskelig militær situasjon lyktes Sverige å mobilisere til et motangrep, en ekspedisjonsstyrke på 120 fartøyer og 10 000 mann ble sendt fra Stockholm for å landsettes ved Ratan. Planen var at disse troppene skulle gjennomføre en knipetangsmanøver ved hjelp av den sørlige arméen som befant seg ved Öreelv, sør for Umeå. Den russiske styrkesjefen, general Nikolaj Kamenskij mottok meldinger om den svenske ilandstigningen og innså at hans situasjon ikke var god. Han beordret umiddelbart retrett nordover og gjennom en krigslist sørget han for at den svenske styrken, ledet av generalmajor Eriksson ble igjen ved Öreelven. På 36 timer marsjerte den russiske styrken 80 kilometer og støtte da sammen med den svenske styrken under ledelse av general Wachtmeister i Sävar. Der ble det et 8 timer langt slag. Wachtmeister var usikker på utviklingen på slagfeltet, fryktet å bli omringet og beordret retrett til Djäkneboda. Der plasserte han ut sine styrker og hadde en meget bra utgangsposisjon. Det var bare en smal korridor hvor russerne kunne passere og det ville være lett for det svenske artilleriet å beskyte fiende. Wachtmeister ble imidlertid igjen urolig for at hans styrker skulle bli innringet og innen det ble noe sammentreff beordret han ny retrett, nå til Ratan. Slagets gang. Straks før klokken 1500 den 20. august strømmet de russiske soldatene inn i Ratan, der ble de møtt av en ødeleggende artilleriild fra kanonsluppene. På Ledskär var det ytterligere syv kanoner og på Rataskär to som ga uavbrutt ild inn mot byen. Striden pågikk i fire timer. Fram mot klokken 8 på kvelden innså Kamenskij at situasjonen var håpløs og beordret retrett. Samme kveld sammenkalte han et møte med general Wachtmeister og truet med å angripe på nytt om ikke svenskene avseilte fra Ratan. Den 22. august om morgenen ble de svenske troppene etter ordre av admiral Puke tatt ombord og dagen etter seilte de tilbake til Umeå, hvorpå general Kamenskij kunne fortsette sin retrett til Piteå for å forkorte sine forsyningslinjer. Etterspill. Den 17. september 1809 ble fredsavtalen mellom Russland og Sverige undertegnet ved Freden i Fredrikshamn, den innebar at riket ble delt og den finske delen ble lagt under Russland. Etter krigen var slutt og beboerne i Ratan vendte tilbake til sin sønderskutte by startet den svenske arméen en innsamling til byboerne. Over 590 riksdaler ble samlet inn, noe som var en anseelig sum. Noe som er et mysterium for historikerne er at man ikke har funnet noen massegraver med de som ble drept ved Ratan. En teori er at likene ble senket i havet, men det er hverken skriftlige eller muntlige kilder for dette. I Ratan er det idag et minnesmerke og en krigsgrav. I graven ligger fenrik Hägerflycht som ble såret i kampene ved Ratan og siden døde av sine skader. Minnesmerket er over Johan Nisbeth som falt i kampene, men hvis lik aldri ble funnet. Zakarias Wang. Zakarias Wang (født 23. august 1940 på Kaldbak) er en færøysk lektor og tidligere politiker (TF). Han gikk folkeskolen på Kaldbak før han tok preliminæreksamen i 1956 og examen artium i 1958. Wang er cand.scient.pol. fra Aarhus Universitet fra 1965 og har dessuten praktisk-pedagogisk utdanning fra Viborg Katedralskole fra 1971. Han har forøvrig tatt en rekke andre kurs om eksempelvis EU og FN. Wang var omreisende lærer i Norðradalur og Syðradalur 1958–1959, arbeidet i København 1965–1967 og er lektor ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1967. Han var styremedlem i Rithøvundafelag Føroya i 1993, styreformann i Føroysk Forløg i 1992 og styremedlem i Fjølrit i 1992. Wang var kommunestyremedlem i Tórshavnar uttanbíggja kommuna 1977–1978 og i Tórshavnar kommuna 1981–1988. Han er tilhenger av fullt færøysk selvstyre, og har også markert seg som en sterk EU-motstander. Foruten en bok han utgav i 1993, skrev han artikkelen «Det færøske folk siger nej til EEC» i boken "Ja/nej EEC", som Radikal Ungdom utgav i 1972. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur i 2000. Tristan. Tristan (latin/brytonisk: "Drustanus"; walisisk: "Drystan"; også kjent som "Tristran", "Tristram", etc.) er en av hovedfigurene i fortellingene om Tristan og Isolde, en helt fra Cornwall og en av ridderne av det runde bord som figurerer litterært i britiske emner. Han er sønn av Blancheflor og Rivalen (i senere versjoner av Isabelle og Meliodas), og er nevø av kong Mark av Cornwall. Han ble sendt av Mark for å hendte prinsesse Isolde fra Irland for at hun skal giftes med kongen. Imidlertid drakk Tristan og Isolde en kjærlighetsdrikk mens de seilte til Cornwall, og ble hjelpeløst forelsket i hverandre. Paret gjennom går tallrike prøvelser inntil de tragisk døde. Syklusene med Tristanlegenden. Tristan dukker først opp tidlig på 1100-tallet i keltiske folkeminne som sirkulerte i nordlige Frankrike. Selv om de eldste fortellingene om Tristan har gått tapt eksisterer fortsatt en del avledninger. De fleste tidlige versjonene faller sammen i to greiner, «høviske» som er representert i gjenfortellingene til den anglo-normanniske poeten Thomas d'Angleterre og hans tyske etterfølger i Gottfried von Strassburg; og den «vanlige» eller ikkehøviske grein som omfatter verkene til den franske poeten Béroul og den tyske dikteren Eilhart von Oberg. Sentral i arthurlitteraturen er Chrétien de Troyes og som nevnte Tristan i sitt dikt "Cligès" ved å skrive at han har skrevet sin egen redegjørelse av fortellingen. Imidlertid finnes det ikke lengre noen bevarte kopier eller nedtegnelser av slike tekster. På 1200-tallet, i løpet av den store perioden av prosaromanene, var "Tristan en prose" eller "Prosa-Tristan" en av de mest populære romansene i sin tid. Denne lange, mangfoldige og ofte lyriske verket (den moderne utgaven består av 13 bind) følger Tristan fra den tradisjonelle legenden og inn i riket til kong Arthur av britene hvor Tristan deltar i søken etter den hellige gral. På 1400-tallet forkortet sir Thomas Malory denne franske utgaven i sin egen utforming, «The Book of Sir Tristram de Lyones», i hans "Le Morte d'Arthur" ("Arthurs død"). Historiske røtter. Det er en del merkelige aspekter knyttet til Tristan, blant annet hans piktiske navn. Drust er et svært vanlig navn for piktiske konger, og Drustanus er kun Drust gjengitt på latin. Navnet kan ha sin opprinnelse fra oldtidslegende angående en piktisk konge som drepte en kjempe i en fjern fortid, noe som har spredt seg over de britiske øyer. Navnet kan også ha kommet fra den piktiske helgenen fra 500-tallet som bar en form av navnet. I tillegg finnes det interessant nok en Tristan som er nevnt som vitne til et juridisk dokument ved Fyrsteabbediet St. Gallen i Schwaben i 807. Et annet merkelig aspekt er hans kongedømme Lyonesse som det ikke eksisterer noen for bevis. Imidlertid finnes det to steder som heter Leonais: ett i Bretagne, og det andre er den gammelfranske skrivemåten for Lothian i Skottland. I tillegg har Scillyøyene blitt foreslått å være stedet ettersom de muligens var en øy fram til romersk tid og flere av øyene er fortsatt forbundet ved lavvann. Uansett, Tristan som en prins av Lothian ville gjøre hans navn mer forståelig. Lothian var et av grenselandene til det piktiske kongeriket og var en tid også et piktisk område. Tristan kan faktisk ha vært en piktisk prins underlagt britonsk overherredømme. Et forslag, om enn svært usannsynlig, er at han kan ha vært adoptert inn i familien til Mark av Cornwall, historisk sett en praksis som var attestert i romersk lov. Det har blitt foreslått og er tillitsfullt hevdet på plaketten på steinen at figurene som er nevnt er Tristan, hvor Drustan er en variant av, og Cynvawr, latinisert til Cunomorus. Denne Cynvawr er etter sigende ved forfatteren Nennius fra 800-tallet, som satte sammen en tidlig pesudohistorisk fortelling om kong Arthur, identisk med kong Mark. Forfatteren Sigmund Eisner konkluderte med at navnet Tristan er avledet fra Drust, sønn av Talorc, men at legenden om Tristan slik som den kjennes er samlet sammen av en irskutdannet medlem av klostersystemet i nordlige Britannia en gang tidlig på 700-tallet. Eisner forklarte at et medlem av det irske klostervesenet på denne tiden ville være kjent med alle de greske og romerske fortellingene som legenden lånte fra, eksempelvis "Pyramus og Thisbe", men også kjent med de keltiske elementene i fortellinger som eksempelvis "Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne". Eisner konkluderte med at «forfatteren av Tristan-fortellingen benyttet navnene og en del lokale tradisjoner fra sin egen nyere fortid. Til disse figurene knyttet han eventyrene som har blitt overlevert fra romersk og gresk mytologi. Han levde nord i Britannia, var tilknyttet et kloster, og begynte den første gjengivelsen av Tristan-fortellingen på sin reise til hva som har blitt funnet.» Moderne tilpasninger. I løpet av årene 1857 og fram til 1859 komponerte Richard Wagner sin opera "Tristan und Isolde" og er i dag betraktet som en av de mest innflytelsesrike musikkstykker fra 1800-tallet. I dette verket er Tristan portrettert som en nederlagsdømt romantisk figur. Algernon Charles Swinburne skrev et episk dikt kalt "Tristram of Lyonesse". Fortellingen har også blitt tilpasset til film flere ganger. Den nyeste er den amerikanske versjonen kalt for "Tristan & Isolde", produsert av Tony og Ridley Scott, skrevet av Dean Georgaris, regissert av Kevin Reynolds, og med James Franco og Sophia Myles i hovedrollene. Legenden om Tristan har også blitt representert i sangen av samme navn ved den engelske musikeren Patrick Wolf som ble utgitt som singel fra albumet "Wind in the Wires" fra 2005. Tristan spiller en framtredende rolle i tegneseriebokserien "Camelot 3000" hvor han ble reinkarnert i år 3000 som en kvinne og hadde strid med å komme overens med sin nye kropp, kjønn og identitet og bli forsont med de andre ridderne. Den russiske komponisten Nikita Koshkin skrev et stykke for klassisk gitar kalt "Tristan spiller på lutt" i 1983, en leken tilpasning av tradisjonell engelsk luttmusikk, i det minste innledningsvis. Army Achievement Medal. Army Achievement Medal er en militær medalje som tildeles av USAs hær. Medaljen ble innstiftet 1. august 1981. Den tildeles for fortjenstfull innsats utenfor direkte strid og kan tildeles personell i USAs forsvar så vel som allierte. Andre grener av USAs forsvar har tilsvarende medaljer: Navy Achievement Medal innstiftet i 1967 for innsats i eller for USAs sjøforsvar og i Marineinfanteriet, samt Air Force Achievement Medal innstiftet i 1980 for innsats i eller for USAs luftforsvar. Coast Guard Achievement Medal, for innsats i eller for USAs kystvakt, ble innstiftet i 1968. Det finnes også en tilsvarende medalje uavhengig av forsvarsgren, Joint Service Achievement Medal, innstiftet i 1983. Medaljeserien omtales noen ganger samlet for "Achievement Medal", men er innstiftet til ulike tider og har ulikt utseende. Utforming. Army Achievement Medal er oktogonal av form og er gjort i bronse. Den har en diameter på 38 mm. På advers bærer den et motiv hentet fra seglet til United States Army. I midten ses brystplate flankert av kanoner med kuler og kruttbeholder og med andre våpen og flagg. En påle med en frihetslue strekker seg mot medaljens øvre del, der en kveilet slange er plassert. Under motivet står årstallet «1775». På revers har medaljen innskriften «FOR MILITARY ACHIEVEMENT» over tre linjer. Nederst er det plassert to laurbærgrener. Medaljen kan tildeles med eikeløv i sølv eller bronse på båndet. Medaljebåndet er blått med en smal hvit midtstripe og kantstriper i grønt med to smale hvite striper. Medaljen er utformet ved Institute of Heraldry og er tegnet av Jay Morris og modellert av Donald Borja. Tildeling. Army Achievement Medal tildeles for fremragende innsats utenfor direkte strid, der innsatsen er av en slik karakter at det ikke er grunnlag for tildeling av den høyererangerende Army Commendation Medal. Medaljen tildeles personell med rang av oberst eller lavere. Den kan tildeles personell i andre grener av USAs forsvar og kan også tildeles alliert personell. Tildeling av Army Achievement Medal skjer etter bestemmelse av militær sjef med rang av oberstløytnant eller høyere. Norske mottagere. Army Achievement Medal er også tildelt nordmenn. I oktober 2010 ble fire norske soldater tildelt medaljen for innsats i Afghanistan. Nærjordsasteroide. Nærjordsasteroider er asteroider som har jordnære baner. Alle nærjordsasteroider er i bane mellom 0,963 og 1,3 AU fra Sola det meste av tiden. Noen nærjordsasteroider krysser jordens bane og utgjør en potensiell trussel for planeten. To nærjordsasteroider har blitt besøkt av romfartøy: 433 Eros av NASAs NEAR Shoemaker, og 25143 Itokawa av JAXAs Hayabusa. Nærjordsasteroider er en underklasse av jordnære objekt. Litteraturåret 1933. Litteraturåret 1933 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1933. Benins herrelandslag i fotball. Benins herrelandslag i fotball representerer nasjonen Benin i fotball. Landslaget administreres av Benins fotballforbund, stiftet i 1962, medlem av FIFA fra samme år, og CAF-medlem siden 1969. Laget har aldri kvalifisert seg til VM-sluttspill, men deltatt i tre Afrikamesterskap. Benin ligger på 72. plass på FIFAs verdensranking. Historie. Landslaget spilte sin første kamp borte mot 8. november 1959, da under navnet Dahomey. Kampen ble vunnet 1-0 av Nigeria. I Afrikamesterskapet 2010 spilte Benin uavgjort mot og tapte mot og. Dette ble for mye for Benins fotballforbund, som bestemte seg for å sparke hele laget, inkludert trener Henri Dussuyer og hans medtrenere. Kondorfjellkjeden. Kondorfjellkjeden (spansk "Cordillera del Cóndor") en en fjellkjede i det østlige Andes i grenseområdet Amazonas-regionen, Peru og Zamora-Chinchipe-provinsen i Ecuador. Fjellkjeden ligger tilnærmet i nord–sør–retning, er rundt 150 km lang og inneholder topper opp mot  moh.. Studier fra området i Kondorfjellkjeden viser at regionen kan ha et spesielt rikt biologisk mangfold. Fjellkjeden har vært sentral i grensestriden mellom Ecuador og Peru over mer enn 160 år, og her har vært væpnede konflikter i 1941, 1981 og i 1995. Radikal Ungdom. a>, formann i Radikal Ungdom 2009–2011 Radikal Ungdom af 1994, oftest bare Radikal Ungdom (RU), er ungdomsorganisasjonen til det sosialliberale partiet Radikale Venstre i Danmark. Organisasjonen ble stiftet 30. april 1994, etter at den tidligere ungdomsorganisasjonen, Radikal Ungdom, ble oppløst som følge av den såkalte tippemiddelsaken, hvor flere ungdomsorganisasjoner ble funnet skyldige i medlemsjuks. Radikal Ungdom er medlem av tre internasjonale paraplyorganisasjoner: Nordens Liberale og Radikale Ungdom, European Liberal Youth og International Federation of Liberal Youth. Formann i Radikal Ungdom siden 2009 er Ditte Søndergaard. Historie. Radikal Ungdom ble opprettet som et en landsomfattende organisasjon i 1911, med basis i forløperen Københavns radikale Ungdomsklub fra 1904, som Den radikale Ungdoms Forbund (senere Radikal Ungdoms Landsforbund). På det stiftende landsmøtet i Randers i 1911 ble det bestemt at Radikal Ungdom skulle arbeide i prinsipiell tilslutning til Odense-programmet som lå til grunn for stiftelsen av Radikale Venstre i 1905. Helt fra begynnelsen har Radikal Ungdom samarbeidet tett med de øvrige av landets sosialliberale ungdomsorganisasjoner. I 1970-årene stod organisasjonen fast ved den tradisjonelle radikale antimilitaristiske linjen, og var kritisk til den mer borgerlige linjen som Hilmar Baunsgaard representerte. Radikal Ungdom var medstifter av Folkebevægelsen mod EF i 1972, forlot bevegelsen i 1985, men oppfordret allikevel til å stemme imot EF-medlemskap ved folkeavstemningene i 1972 og 1986. Ved folkeavstemningene i 1992 og 1993 anbefalte Radikal Ungdom derimot folket til å stemme for EU-medlemskap. Radikal Ungdom støttet Folkebevægelsen mod EF ved valgene til Europaparlamentet i 1979 og 1984 og støttet Radikale Venstre i 1989. I dag er Radikal Ungdom fortsatt positive til det danske EU-medlemskapet. I 1994 ble Radikal Ungdom oppløst som følge av den såkalte tippemiddelsaken, hvor flere ungdomsorganisasjoner, især de politiske, ble funnet skyldige i å ha jukset med medlemstall for å oppnå større økonomisk støtte. Samme år ble organisasjonen gjenopprettet, og i årene etter vaier den liberale fanen høyt. Moderpartiet Radikale Venstre var i regjering med Socialdemokratiet, men Radikal Ungdom talte for omfattende velferdsreformer, militær inngripen i det tidligere Jugoslavia, skattelettelser og avskaffelse av etterlønnen. Synspunktene vant ikke særlig støtte hos hverken Socialdemokratiet eller Radikale Venstre, og uenighetene mellom Radikal Ungdom og moderpartiet var ofte omtalt i pressen. Frem mot årtusenskiftet foreslo Radikal Ungdom å avskaffe folkepensjonen og erstatte den med tvungen privat pensjonssparing, og støttet dessuten legalisering av hasj og økt boligbeskatning. Kondritt. Døme på ein ordinær kondritt Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene. De tilhører steinmeteorittene, og har ikke vært smeltet siden de akrerte i starten av solsystemet. Karakteristisk for kondrittene er at de er satt sammen av kondruler som er raskt avkjølte millimeterstore dråper av størknet silikatsmelt. Videre finnes gruppene Rumurutiites (R) og Kakangri (K), der hver av de kun er representert av et enkelt eksemplar. De ulike gruppen skiller seg fra hverandre blant annet gjennom ulike tall på oksygenisotoper, ulikt metall– og kondrulinnhold og ulike kondrulegenskaper (størrelse, type, osv.). Kriminal Journalen. Kriminal Journalen (alternative skrivemåter Kriminaljournalen, Kriminal-journalen eller bare KJ) var et norsk mannfolkblad som ble utgitt fra 1952 til 1993. Det er blitt skrevet at målgruppen var menn med lav utdannelse og inntekt, men sannsynligvis hadde bladet lesere i alle samfunnslag. KJ var inspirert av utenlandske (først og fremst amerikanske) kriminalblader eller detektivmagasiner som for eksempel Startling Detective, Daring Detective, Inside Detective, Real Detective, Master Detective, True Detective osv. Denne genren hadde sin storhetstid fra 1924 til 1969. Disse magasinene spesialiserte seg på historier fra skyggesiden om mordere, gangstere, fylliker, narkomane, prostituerte og avvikere. Fokuset på det kriminelle miljø var ofte en innfallsvinkel for å publisere mer seksulelt orientert materiale. Fawcett Publications Inc. N.Y. utga blant annet Dynamic Detective, Startling Detective og Daring Detective, og hadde også copyright på KJ frem til 1964. Utgiver i samme periode var Sam Forlag og Reklame, Thunevei, Oslo. Fra og med 1965 og frem til 1972 var copyright ved Whitestone Publications Inc., N.Y. Fra 1963 sto Kriminal Journalen som utgiver og ca. fra samme tidspunkt overtok Jon R. Olsen (alternative skrivemåter J.Olsen, J.R.Olsen, John R. Olsen), som redaktør etter Rigmor Samsing. Ernst Poleszynski overtok i 1976 som utgiver, og som redaktør fra ca. 1980. I 1977 utkom KJ hver 14. dag i tillegg til 6 spesialnummere pr. år. I 1980 ble KJ trykket i 80.000 eksemplarer. Rigmor Samsing perioden (1952 – 1963). Undertittel på forsiden var «Dramaer fra det virkelige liv». Nesten utelukkende utenlandske innkjøpte artikler frem til 1957. Da dukker Krimson opp og skriver om Oslos dunkle sider. Spalten «Retten er satt» dukker opp i 1959. Andre profilierte bidragsytere (utenlandske) Mario A. Costa og Alan Hynd. Spalten «Platebaren» av Curly skriver om musikk fra 1959. I 1960 blir nest siste side viet til tegneserien Johnny Hazard. Jon R. Olsen perioden (1963 – 1977). Gefion begynner å skrive i ca. 1963. «Lykkepiken» tar over for «Favorittskjønnheten» i 1964, først på baksiden og siden lenger inn i bladet. Jon Brand skriver om norske kjeltringer fra ca. 1965. I 1966 får KJ glossy omslag. I 1970 blir Johnny Hazard tegneserien erstattet med «Lykkepiken» som blir flyttet nest siste side. I 1972 blir «Lykkepiken» helside i svart/hvitt, i 1975 kommer hun i farger. I 1976 overtar Ernst Poleszynski som utgiver, og bladet endrer format. Einar Efjestad begynner omtrent samtidig som journalist. Efjestad har fast innslag med intervjuserien «KJ Spør – NN Svarer», av norske kjendiser. For eksempel intervju med Alf Nordhus med tittelen «Norges Perry Mason uttaler seg fritt om Sex og Crime» (KJ 18-1976). Efjestad lagde også reportasjer som «KJ's Medarbeider havner i fyllearresten» (KJ 18-1976), «Danskebåten» (KJ 14-1977) og «KJ tester Himkok!» (KJ 22-1976). Harald Heide Steen Jr. ble engasjert som «suppe redaktør» i KJ 5-1977, dukket deretter regelmessig opp som skribent som for eksempel i «Sexhoroskop» i KJ 7-1977. Reportasjene «Med KJ Jorden Rundt» av de danske eventyrerene Freddy Wulff og Lars Bjørn var også meget populære. Perioden 1976 – 1977 kan på mange måter regnes som KJs kreative gullalder. Ernst Poleszynski perioden (1980 – 1993). I 1980 besto redaksjonen av Arvid Andreassen, Tove Løken, Dag Lønsjø, John R. Olsen og Birgitte Teppen. Først satser man stadig mer glossy magasin og mer nakenbilder, men i 1984 er det ikke lenger nakenbilder igjen bladet. Da var også hele redaksjonen skiftet ut (med unntak av redaktør Poleszynski). I 1984 trykker man en artikkelserie av Jens Bjørneboe (1920 – 1976) om kriminalteknikk og etterforskningsmetoder. Julius Forsaa. Julius Forsaa (født 1893 i Forsan, da i Hamarøy, nå Steigen, død 1978 i Bodø) var en norsk tegner. Forsaa begynte som kolportør for et forlag i Bergen, og sendte samtidig tegninger til forskjellige vitseblader og forlag. Noen av tegningene ble publisert i vittighetsbladet Hvepsen og andre blader, og Forsaa ble ansatt i Hvepsen i 1916. Han gjorde det godt som karikaturtegner i Oslo, og tegnet også for avisen Social-Demokraten. Tegningene hans ble også publisert i utenlandske vittighetsblader. Julius Forsaa vant en tegnekonkurranse utlyst av en Osloavis, der førstepremien var et års studier ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo. I 1924 reiste han hjem til Hamarøy og overtok familiegården, etter at broren Karl hadde fått tuberkulose og faren plutselig var blitt syk og døde. Fra 1928 tegnet og skrev han i avisen Nordlandspostens lørdagstillegg. Mens han bodde i Forsan, laget han også en del akvareller som han solgte. Han ble boende i Forsan fram til sine eldre dager, da han måtte flytte på aldershjem i Steigen. Kondrul. Kondruler (fra gresk "chondros", som betyr 'korn' eller 'frø') er submillimeter- til millimeterstore dråper av rakst avkjølt silikatsmelt som en finner i meteoritter. De er vanligvis sammensatt av olivin og/eller pyroksen, med ulike teksturer, alt etter hva opphavsmaterialet var og hvordan avkjølingen foregikk. Pyroksenrike konrduler er ofte sammensatt av krystallitter som stråler utifra et punkt som ligger litt utenfor sentrumet i kulen. Olivinrike kondruler har ofte en blokkete eller tversgående struktur. Opphavet til kondrulene er ikke kjent. En teori går ut på at de ble dannet gjennom avkjøing av smeltete dråper som ble til ved kollisjoner mellom asteroider, eller gjennom direkte kondensasjon fra en gass. Alternativt kan de ha blitt til gjennom smelting og størkning av små støvkorn i tåka som solsystemet ble dannet utifra. Volter Kilpi. Volter Kilpi (opprinnelig "Volter Ericsson", født 12. desember 1874 i Kustavi, død 13. juni 1939 i Åbo) var en finsk forfatter og regnes som en enestående språkskaper innen finsk litteratur. Kilpi studerte estetikk og kunsthistorie og arbeidet deretter i hele sitt liv som universitetsbibliotekar i Helsingfors og Åbo. Konevets. Konevets (russisk Коневец; finsk "Konevitsa") er en øy i Russland på ca 8,5 km². Her ligger det kjente Konevits kloster. Øya ligger sørvest i innsjøen Ladoga, i nærheten av landsbyen Vladimirovka. Øya tilhører Priozerskij distrikt i Leningrad oblast. Den nærmeste byen er Priozersk, som ligger 40 km frå øya. Øya Valaam er 60 km borte og St. Petersburg ligger 170 km unna med båt. Det går båttransport frå Vladimirovka som bruker 40-50 minutt på den 6,5 km lange turen. Spinn (flyging). Fly i spinn under akrobatikk oppvisning. a> er en aerobatikk- tegning for øvelsene. Denne beskriver spinn. Spinn i flyging betegner en rotasjonsbevegelse som innebærer at en eller flere av flatene på flyets vinger eller haleflater har mistet det aerodynamiske løftet og er utstallet. Ved det vanligste spinnet er det den ene vingen som er utstallet og den andre vingen flyr. Et fly kan komme inn i spinn ved sakteflyging ved at den ene vingen mister løftet. Først oppstår en «flikk» ved at den ene vingen faller, men bevegelsen kan fortsette i et spinn der flyets nese peker nedover eller godt under horisonten og flyet roterer med vertikal akse og faller. Et spinn kan oppstå ved uforsiktig flyging med for liten hastighet og eventuelt også for mye krengning. Ved akrobatikkflyging øver eleven seg på å få flyet inn i spinn i stor høyde over bakken, og å ta flyet ut av spinn etter et bestemt antall runder, eller deler av runder og helst slik at flyet flyr i en forutbestemt retning etterpå. Ved spinn vil flyet tape endel høyde og ha rask fart nedover. Det er derfor farlig å gå inn i spinn i for lav høyde over bakken. Dette er årsak til mange flyulykker og det er viktig i opplæringen av flygere at de gjenkjenner situasjonene som fører dem inn i et spinn. I sertifiseringen av de forskjellige flytypene er det angitt om typen er godkjent for kontrollert spinn. Noen fly vil være vanskelige eller umulige å ta ut av spinn, på grunn av vektfordelingen og utformingen av de forskjellige rorflatene og aerodynamiske egenskaper. Andre fly, spesielt de som er bygget for akrobatikkflyging, vil være lette å ta ut av spinn. Når man får flyet kontrollert inn i spinn trekkes gasshåndtak (throttle) til tomgang og flyets høyde holdes konstant. Etterat "stall-warningen" gir signal, tråkkes sideror til den siden rotasjonen ønskes. Da vil vingen på den siden få enda mindre fart gjennom lufta, og løftet forsvinner, vingen staller ut, og vingen faller. Stikka holdes tilbake med høyderoret oppover. Når spinnet skal brytes skyves høyderoret framover og det kan være aktuelt å tråkke motsatt sideror i forhold til rotasjonsretningen. Når flyet har nesa ned mot bakken, får flyet fort større fart, og den vingen som var utstallet vil igjen få flyfart og løft. Det er viktig at motoren ikke yter mer framdrift når farten fort øker i dette stupet. Når flyet taes ut av stupet er det viktig at det ikke brukes for mye høyderor slik at G-kreftene ikke overstiger det flyet er godkjent for. Det er mulig å overbelaste vingene slik at de knekker av om dette gjøres på en uforsiktig måte. Ofte vil det være tilstrekkelig med 3-4 G for å komme ut av stupet. Cape Epic. Cape Epic (under nåværende sponsing kalt Absa Cape Epic) er en årlig 8-etappers terrengsykkel-lagritt gjennom Sør-Afrikas Western Cape. Hvert deltakende lag består av to ryttere. Cape Epic er det største fullservice terrengsykkel-etapperittet i verden og terrengsykkel-rittet med størst TV-dekning gjennom tidene. Nye ritttraséer utformes hvert år og traséene går kun i terreng. Cape Epic var det første terrengsykkel-etapperitt hvor UCI-poeng ble tildelt. Blant deltakerne er noen av de beste rundbaneryttere i verden, som dobbel verdenscupvinner, OL-bronsemedaljør og verdensmester Christoph Sauser, verdenscupvinner Bart Brentjens, 2006 maraton-verdensmester Ralph Naef og verdenscupmester og OL-sølvvinner José Antonio Hermida. Cape Epic er åpen for ikkeprofesjonelle ryttere. Antall deltakere er begrenset til 1200 ryttere (600 lag) hvert år. Konevits kloster. Konevits kloster sett fra øst. Konevits kloster (russisk Коневский Рождество-Богородичный монастырь – Konevskij Rozjdestvo-Bogoroditsnyj monastyr ('Konevetskij kloster av Jomfru Marias fødselsdag'); finsk "Konevitsan Jumalansynnyttäjän syntymän luostari") er et russisk-ortodoks kloster som ligger på øya Konevets vest i innsjøen Ladoga i Leningrad oblast i Russland. Klosteret blir ofte sett på som tvillingklosteret til Valamo kloster på en annen øy i Ladoga. Adeler (slekt). Adeler er en norsk og dansk slekt som stammer fra "Søfren Jensen" (død 1649) i Brevik. Slektsnavnet Adelaer, senere endret til Adeler, ble tatt i bruk av hans sønner Cort Adeler (død 1675 i København) og Niels Adeler (død 1694 i Kragerø). Cort Adelers etterkommer Anton Beatus Adeler (død 1843) var far til Antonie C. E. Adeler gift med Christian Fredrik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler. Noen av Cort Adelers danske etterkommere i mannslinjen har navnet Lente-Adeler, og i kvinnelinje Zytphen-Adeler. Danske grener av slekten fikk adelstittelen baron (friherre). Cort Adeler og hans etterkommere eide til 1823 Gjemsø kloster med tilhørende eiendommer. Stamfaren. Stamfarens navn ses skrevet på flere måter, bl.a. Søfren Jenssøn, Søren Jensen og i ca 1618-19: Seffrin Jennssenn. Han var fogd i Vembe skipreide (Skiptvedt og Spydeberg) i Østfold 1605-13, byfogd i Skien 1613-14, 1614-21 forvalter ved det kongelige saltverket på Langøya ved Langesund og deretter kjøpmann i Brevik med borgerrett i Skien. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Nielsdatter. Det er noe usikkert om Søfren Jensen var bror til lagmann Engel Jensen, Skien, og om de var sønner til sokneprest i Leikanger, Jens Engelssøn (Schilbred side 23 med henvisning til Ch. Delgobe). Segl og våpenskjold. Uklare avbildninger av Søfren Jensens segl (Schilbred side 21-22) kan synes å vise en gren eller kvist med to blomster på stilker ut fra den ene siden og tilsvarende en blomst på den andre siden, samt øverst en sittende fugl. Cort Adeler brukte et våpenskjold med flere figurer, bl.a. en ørn, før han i 1666 ble adlet av den dansk-norske unionskongen Frederik III med et noe endret våpen bl.a. et hjerteskjold med et skip. Dette våpenskjoldet ble igjen noe endret da de danske etterkommerne fikk barontittelen. Niels Adelers sønn Henrich Adeler, brukte i sitt segl et våpen med i skjoldet en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som hjelmtegn en Fortuna mellom to ørnevinger (Krag side 6). What Have They Done to My Song Ma. «What Have They Done to My Song Ma» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Melanie Safka. Hennes versjon ble utgitt på singlen Buddah 268. Coverversjoner. Dalilah Levi spilte inn en suksessfull tyskspråklig versjon av sangen i 1971. En coverversjon med Ray Charles («Look What Have They Done to My Song, Ma») ble utgitt i 1972. Coverversjoner har også blitt gjort av Nina Simone samt Billie Jo Spears. En coverversjon med det jugoslaviske rockbandet Bajaga i Instrukturi på serbisk («Vida šta sam ti uradio pesme, mama») ble utgitt i 1985. I 1980-årene anvendte the Quaker Oats Company en versjon av «What Have They Done to My Song Ma» i sin reklame for Instant Oatmeal med den endrete teksten: "«Look what they've done to my oatmeal»". Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hva har de gjort med min sang, mor». Alastalon salissa. "Alastalon salissa" ("I Alastalo sal") () er et landemerke av en finsk roman av Volter Kilpi. Historien på 800 sider i to bind dekker en periode på bare seks timer, skrevet i en stream of consciousness-stil tilsvarende til James Joyces "Ulysses". Den sentrale fortellingen i "Alastalon salissa" beskriver et møte mellom en gruppe velstående menn fra Gustavs i Vest-Finland, som prøver å avgjøre om de skal investere i ey skipsbyggingsforetak som er foreslått av en i gruppen, Herman Mattson. Romanens lengde stammer fra de tallrike digresjonene, indre monologer og en detaljert beskrivelse av hver karakters tankeprosesser. I en berømt scene er en karakters bevegelser til peishyllen for å hente en pipe er fortalt over sytti sider. Valamo kloster. Valamo kloster (russisk: Валаамский монастырь) ligger på øya Valamo i Ladogasjøen i russiske Karelen. Det er et russisk-ortodoks kloster som ble grunnlagt en gang mellom 900 og 1400 av den Hellige Sergei og Herman av Valamo. Grensestrider i Karelen mellom svenske Finland og Russland, samt mellom Finland og Sovjetunionen, medførte gjentagende vandalisering og forstyrrelse av klosteret. Under den finske vinterkrigen i 1939–40 flyttet munkene til Finland, hvor de startet Valamo nye kloster. I 1989 ble deler av klosteret på Valamoøyene tilbakeført til Den russisk-ortodokse kirke og klosterlivet ble gjenopptatt. Jurij Luzjkov. Jurij Mikhajlovitsj Luzjkov (russisk: Юрий Михайлович Лужков), født 21. september 1936 i Moskva, er en russisk politiker. Han var Moskvas borgermester fra 6. juni 1992 til 28. september 2010. Luzjkov studerte ved høyskolen for petroleums- og naturgassindustri og arbeidet deretter i Sovjetunionens ministerium for kjemisk industri. Han var representant i det øverste sovjet. I 1992 ble Luzjkov utnevnt til Moskvas borgermester av Russlands daværende president, Boris Jeltsin. Han ble gjenvalgt ved avstemninger i 1996, 1999 og 2003. Luzjkov tilhører partiet Forent Russland (Единая Россия). Kontsjeto. Kontsjeto (Hesten) er en fjellrygg i Pirinfjellene i Bulgaria med en høyde på rundt  meter, mellom toppene Bansko Suhodol ( m) og Kutelo ( m). Begge sidene av ryggen er bratte, og den nordøstlige siden er ei 300 meter høg, nesten vertikal fjellvegg, mens den sørvestlige siden ikke er så bratt (ca. 30 grader), men høyere (800 meter). Det er strekt en stålkabel mellom de to toppene for å hjelpe fotturister over, men det er ikke anbefalt for personer med høydeskrekk. Pakistan under Sommer-OL 2004. Pakistan under Sommer-OL 2004. Tjueseks sportsutøvere, tjuefire menn og to kvinner fra Pakistan deltok i fem sport; boksing, friidrett, landhockey, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det vant ikke noen medaljer. Mohammad Nadeem var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Pakistan under Sommer-OL 2008. Pakistan under Sommer-OL 2008. Tjueen sportsutøvere, nitten menn og to kvinner fra Pakistan deltok i fire sport; friidrett, landhockey, skyting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det vant ikke noen medaljer. Landhockeyspilleren Zeeshan Ashraf var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Pirin. Pirin (bulgarsk: Пирин) er en fjellkjede sørvest i Bulgaria. Den høyeste toppen er Vihren på  moh. Fjellkjeden strekker seg 40 km nordvest–sørøst, og er rundt 25 km bred. Det meste av kjeden ligger innenfor Pirin nasjonalpark. Pirin er kjent for et rikt dyre– og planteliv. Mye av området er skogkledd med den beste barskogen i Bulgaria, deriblant arter som en kun finner på Balkan som makedonsk furu, bosnisk furu og bulgarsk gran. Av dyr finnes blant annet ulv og brunbjørn. Byen Bansko, et viktig turist– og vintersportssted, ligger på nordøstsiden av Pirin. Byen Razlog ligger i en dal mellom Pirin i sør og Rilafjellene i nord. Vihren. Vihren (Вихрен) er den høyeste toppen i Pirinfjellene i Bulgaria. Med en høyde på  moh. er det Bulgarias nest høyeste fjell og det tredje høyeste på Balkan etter Musala og Olympos. Fjelltoppen ligger i de nordlige områdene av Pirin. Den letteste ruten til toppen er fra fjellhytten Vihren på  meter på sørsiden av ggjellet. Flere av vannene i Pirin ligger rundt fjelltoppen. Vihren sett fra fjellhytta med samme navn Kremenskisjøene. Kremenskisjøene sett fra fjelltoppen Dzjano Kremenskisjøene er en gruppe fjellvann i Pirinfjellene, sørvest i Bulgaria. Gruppen består av to større og to mindre vann i et smalt, men fremtredende dalsøkk. De ligger rundt fjelltoppene Sivrija, Dzjano og Kremenski. Hans nåds testamente. Hans nåds testamente, er en roman av den svenske forfatteren Hjalmar Bergman fra 1910. Baron Roger Bernhusen de Sars til Rogershus, Klockeberga og Björkenäs, skal feire sin 65-årsdag. Han har bestemt seg for å skrive sitt testamente og offentliggjøre det på selve fødselsdagen, ved oppvåkningen hans på Rogershus. Akkurat som i Markurells i Wadköping utspiller handlingen seg i prinsipp på en dag. Flere av karakterene i romanen figurerer i Vi Bookar, Krokar och Rothar som kom ut seinere. Filmatiseringer. Romanen har blitt dramatisert for teater og film. I 1929 overtalte Per Lindberg Bergman til å lage en radioversjon av romanen. Stykket ble mer eller mindre overført direkte til dreiescenen på Vasateatern i Stockholm og fikk fortsatt i Per Lindbergs regi, premiere der den 25. august i 1931. Victor Sjöström og Bergman skrev manus till en filmatisering i 1919, til filmatiseringen i 1940 ble manuset skrevet av Stina Bergman. Både radio- og sceneversjonen er utgitt i trykt form. Hviterussland under Sommer-OL 1996. Hviterussland under Sommer-OL 1996. 157 sportsutøvere fra Hviterussland deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Hviterussland deltok i et sommer-OL. De kom på 37. plass med en gull- seks sølv- og åtte bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Igor Astapkovitsj var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nelahozeves (slott). Nelahozeves slottNelahozeves slott (tsjekkisk "zamek Nelahozeves", tysk "Schloss Mühlhausen") er fra det 16. århundre og hører til de betydeligste objekter fra senrenessansen i Böhmen. Slottet befinner seg i landsbyen Nelahozeves ca 25 kilometer nord for Praha og reiser seg på en høyde over Moldau. Historie. Slottet er oppført mellom 1553 og 1614 og ble flere ganger ødelagt under tredveårskrigen. Slottet som var statlig fra 1950 ble i 1993 tilbakeført adelsslekten Lobkovic som også eier Burg Střekov ved Elben. Dagens bruk. Fasaden karakteriseres ved figurale sgrafittoutsmykninger og det samme gjelder enkelte av de innvendige rommene. I slottet finnes en av de betydeligste samlinger av bøhmisk kunst i Europa. Samlingen som ble åpnet av Vaclav Havel omfatter bl.a. møbler, sølv, porselen, våpen og musikkinstrumenter (Stradivarius og Amati (fiolinbuer)). Malerisamlingen inneholder Lucas Cranach den yngre, Pieter Breughel den eldre, Peter Paul Rubens, Diego Velàsques og Bernhardo Bellotto. Popovo (innsjø). Popovo eller Popovsko er den største av en gruppe på elleve fjellvann kalt Popovosjøene. Innsjøen og de omliggende er et av de mest populære turistområdene om sommeren i Pirin nasjonalpark i Bulgaria. Vannet ligger i bunn av dalsøkket Popovski og er omringet av fjelltoppene Sivrija, Dzjano, Kralev dvor, Momin dvor og Dzjengal. Vannet er det største og dypeste i Pirin, og har i tillegg det største volumet. Overflatearealet er 123,6 mål, og er dermed den fjerde største innsjøen i Bulgaria. Innsjøen er 29,5 meter på det dypeste, 480 meter lang og 336 meter bred. Vannvolumet er  m³. Innsjøen ligger i en høyde på  m. Vannet får tilsig fra regn og snø, i tillegg til to små bekker som munner ut i vannet i den sørlige enden. Den største vannmengden har en om våren da snøsmeltingen fra de omkringliggende fjelltoppene er størst. Utsiget fra vannet skjer vi små bratte bekker som renner ut i sju av de andre Popovskisjøene i den lavere delen av dalsøkket, og fra her har en av sideelvene til elven Mesta sit utspring. Området rundt innsjøen inneholder også enger og grupper av furuskog. Kasakhstan under Sommer-OL 2000. Kasakhstan under Sommer-OL 2000. 130 sportsutøvere, åttiseks menn og førtifire kvinner fra Kasakhstan deltok i sytten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Kasakhstan deltok i et sommer-OL, de kom på 22. plass med tre gull- og fire sølvmedaljer. Bokseren Jermakhan Ibraimov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Niels Albert Dam. Niels Albert Dam eller "Albert Dam" (født 19. oktober 1880 i Virring ved Skanderborg, død 24. mai 1972 i Silkeborg) var en dansk forfatter. Han var født Jensen, men skiftet i 1901 navn til Dam. I 1900 tok han artium ved Horsens Lærde Skole. Han studerte historie, filosofi og tysk ved universitetet, men oppga studiene pga. sykdom. Fra 1914 til 1937 drev han et konditori i Kjellerup sammen med sin andre kone, Jonna Marie Kristensen. Han arbeidet dessuten som bonde. Albert Dam debuterte i 1905 med novellen "Slud". I årene omkring 1. verdenskrig skrev han kritiske artikler om fengselsvesenet. Romanen "Saa' kom det ny brødkorn" fra er et hovedverk i dansk prosa med sitt særpregede språk, klare sanseoppfattelser, rike assosiasjoner og en modernistisk stil. Hans forfatterskap fikk ikke så mye oppmerksomhet av kritikerne i samtiden, men mot slutten av karrieren fikk han atskillige priser. Etter hans død fikk flere yngre forfattere interesse for Albert Dam; blant andre har Vagn Lundbye og Per Højholt beskjeftiget seg med ham. Dam er også blitt kalt en forfatternes forfatter. Albert Dam inngår i en lengre linje i dansk litteraturhistorie, som med røtter i bondesamfunnet skriver modernistisk eller avantgardistisk. Motivene i forfatterskapet er gjennomgående bondelivet og hans inntrykk fra en barndom som gjetergutt. Det gamle bondesamfunn er et råmateriale som brukes til å fortelle Dams historie om kosmos, hvor begrepene drift og "higen" er sentrale i alle mennesker og ting. Menneskenes handlinger skildres nøkternt, som de er, i deres gru eller lyst, men med adskillig subtil psykologisk dybde. Det er opprettet et legat i hans navn: "Albert Dams mindelegat" som det for første gang ble delt ut midler fra i 1995. På sterke vinger. "På sterke vinger" er debutalbumet til det norske hardrockbandet Høst. Det ble utgitt på ON Records i 1974. Albumet er produsert av Nils Bjarne Kvam. I 1991 ble albumet remastret og gjenutgitt på LP av Pan Records. I 1994 kom CD-utgaven, også av utgitt av Pan. Forsiring. Forsiring innen musikkteorien kommer av ordet forslag, altså før anslag/ekstra anslag. Dette er egentlig det samme som Ornamentikk. Kanal 10 Norge. Kanal 10 Norge er en norsk TV-kanal som startet prøvesendinger 1. november 2010. Kanalen har en kristen profil og består av norske og svenske programmer. Kanal 10 Norge sender 24 timer i døgnet og viser blant annet forkynnelser, møter, intervjuer, bønneprogrammer, ulike type reportasjer, musikkprogrammer og kristne etiske filmer. Foreløpig sender kanalen kun på Thor-6 satellitten via parabol i tillegg til direkte streaming i kanalens egen nett-TV. Det jobbes med videre distribusjon. Kanal 10 Norge er en gren av Kanal 10 Sverige, Sveriges eneste kristne TV-kanal. Hovedkontoret ligger i Älmhult i Sør-Sverige, men den norske utgaven har egne lokaler og studio i Oslo. Daglig leder er Øyvind Rygg. Jernsaken. Jernsaken var en sentral politisk og næringspolitisk sak i Norge i årene under og etter den første verdenskrig. Jernsaken ble satt på dagsorden da krigen presset opp prisene på verdensmarkedet. Målet var å sikre norsk næringsliv tilgang på stål produsert i Norge. Men bak lå det også en tanke om at den unge, selvstendige nasjonen ikke skulle være avhengig av slike kritiske leveranser fra fremmede makter. Bakgrunnen for Jernsaken. Jernproduksjon har lange tradisjoner i Norge. Først produksjon basert på myrmalm, deretter produksjon basert på malm fra fjellet. Jernet ble produsert ved bruk av trekull. Men en ny tid ble innledet da man klarte å utvinne jern ved bruk av kull fra kullgruvene. Det skjedde først i England omkring 1750. Omkring århundreskiftet kom den nye teknologien til Tyskland, og snart lå verdensmarkedet åpent for billig jern fra store, koksfyrte masovner. Det norske trekull-jernet hadde ingen sjanse. I perioden 1850–1870 gikk det ene norske jernverk etter det andre over ende. Av 17 norske jernverk overlevde kun ett, ærverdige Nes Jernverk. Nå måtte Norge basere seg på kjøp fra utlandet. Det gikk greit nok - helt til den første verdenskrig endret betingelsene i markedet. Opprustning krevde stål, og økt etterspørsel betydde høyere priser. Brått sto Norge overfor et umulig valg: Enten måtte man kjøpe stål til fantasipriser, eller så måtte man klare å produsere det selv. «Jernsaken» ble satt på det politiske Norgeskartet. Hastverk og fiasko. Den akutte jernkrisen utløste stor aktivitet på det politiske plan, med kommisjoner og komiteer. Vi fikk "Krigsforsyningskommissionen" av august 1915, "Jern-, staal og valseverkskommissionen" av oktober 1916 og "Valseverkskomiteen" av november 1917. Polyteknisk Forening og Den Norske Ingeniørforening nedsatte en komite for å utrede metoder og påvise gunstige prosjekter. Det vrimlet snart av prosjekter, men av disse krigsprosjektene var det bare tre nye verk som ble realisert: Hamar Staalverk, Kristiania Staalverk og Norsk Valseverk ved Bergen. De to første måtte snart gi opp, mens Norsk Valseverk senere gikk inn i Christiania Spigerverk. Når denne første, tilsynelatende energiske satsingen på jernsaken ikke ble noen suksess har det flere årsaker. For det første var det teknologisk og faglig en utfordring å lage stål. Det krevde bygging av store, komplekse anlegg. Det krevde kompetente faglige miljøer, både når det gjaldt ledelse og arbeidsfolk. Slikt måtte ta tid. Stålproduksjon var særs lite egnet for hastverksarbeid. For det andre sluttet verdenskrigen, slik at etterspørselen – og prisene – stupte igjen. Samtidig befant bransjen seg fortsatt i jern-kull-alderen. Ennå mestret man ikke å produsere jern basert på smelting ved bruk av elektrisk kraft. Tollvern og elektrostål. Christiania Spigerverk var en sentral bedrift under hele jernsaken. To store smelteovner ble bygget ved verket i krigsårene. Disse nye anleggene ble først ferdig omtrent da krigen sluttet, og ble aldri noen suksess. Da stålprisene stupte var det rett og slett ikke lønnsomt å drive dem. I de første fem årene etter krigen sto de stort sett ubrukt. Først i 1923 ble det en viss drift igjen. Men gjennom hele 1920-tallet ble underskudd fulgt av underskudd, og bedriften levde på bankens nåde. Mens jernsaken begynte som en akutt strid for å "skaffe" jern, ble den nå et spørsmål om å "bli kvitt" det jernet man faktisk kunne produsere. Derfor ble spørsmålet om å beskytte jernindustrien ved toll satt på den politiske dagsorden. I 1927 vedtok Stortinget til slutt den såkalte «jerntollen». Den endelige løsningen på jernsaken var det imidlertid teknologien og konjunkturene som brakte. Mot slutten av 1920-tallet klarte man å produsere stål basert på elektrisk kraft. Fossefall og el-kraft var det mulig å bygge ut i Norge, så nå fikk man endelig en konkurransefordel. Ut over 1930-tallet ble det også slutt på «nødsårene» i bransjen, med priser og etterspørsel som gjorde det regningssvarende å produsere norsk stål. Senere kom imidlertid en ny «jernsak» opp i norsk politikk, da den andre verdenskrig på nytt satte behovet for selvforsyning og stålproduksjon på dagsorden. Denne gangen ble saken opptakt til dannelsen av Norsk Jernverk i Mo i Rana. Hviterussland under Sommer-OL 2000. Hviterussland under Sommer-OL 2000. 139 sportsutøvere, syttito menn og sekstisju kvinner fra Hviterussland deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Hviterussland deltok i et sommer-OL. De kom på 23. plass med tre gull- tre sølv- og elleve bronsemedaljer. Bryteren Sergei Lishtvan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. The Least Worst of. "The Least Worst of" er det første samlealbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet ble utgitt 31. oktober 2000 og kom i to versjoner, en original, og en sensurert. Familien Humlesnurr. Familien Humlesnurr (engelsk Dumbledore) er en fiktiv familie i Harry Potter-bøkene. Albus Humlesnurr. Albus Humlesnurr er var rektor ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom inntil sin død. Han var sønn av Kendra og Parsifal Humlesnurr. Abriam Humlesnurr. Abriam Humlesnurr er Albus' yngre bror. Han driver Hog's Head inn og pub. Han var sønn av Kendra og Parsifal Humlesnurr. Ariana Humlesnurr. Ariana Humlesnurr var en vakker, ung pike. Hun var datter av Kendra og Parsifal Humlesnurr. Táin Bó Cúailnge. Cú Chulainn dreper sin fosterbror Ferdiad. Cú Chulainn, bundet til en stolpe, er kommet for sin siste kamp. Táin Bó Cúailnge ("Krøttertyveriet i Cooley") er en legendarisk fortelling fra tidlig irsk litteratur, ofte betraktet som et epos, skjønt det er skrevet i prosa framfor poesi. Det forteller om en krig mot Ulster ved dronning Medb og hennes ektemann Ailill fra Connacht med den hensikt å stjele avlsoksen Donn Cuailnge, og kun tenåringshelten fra Ulster, Cú Chulainn, sto imot. En tilsvarende fortelling er lagt til vestlige Irland som "Táin Bó Flidhais". Tradisjonelt er fortellingen plassert på 100-tallet e.Kr. i en førkristen heroisk tidsalder, "Táin Bó Cúailnge" er den sentrale teksten i en gruppe av fortellinger kjent som "Ulster-syklusen". Det er bevart i to skriftlige hovedversjoner eller «tekstrevisjoner» i manuskripter fra 1100-tallet, den første en samling hovedsakelig skrevet på gammelirsk, den andre er mer forenlig med mellomirsk. Synopsis. Før teksten "Táin Bó Cúailnge" er det et antall av "remscéla", eller førfortellinger, som ga bakgrunnen for hovedfigurene og forklarte tilstedeværelsen av bestemte figurer fra Ulster som oppholdt seg i Connacht, forbannelsen som sørget for at de gjenværende mennene fra Ulster var forhindret til å slåss og den magiske opprinnelsen til oksene Donn Cuailnge og Finnbhennach. De åtte "remscéla" valgt av Thomas Kinsella for hans oversettelse i 1969 er tidvis blitt betraktet som en del av "Táin Bó Cúailnge" selv, men de kommer fra en rekke manuskripter av ulik dato. Flere andre fortellingene eksisterer som er beskrevet som "remscéla" til "Táin Bó Cúailnge", en del av disse har kun flyktig slektskap med den. Den første tekstrevisjonen begynner med at Ailill og Medb samlet sammen sin hær i Cruachan. Hensikten med denne militære mønstringen er tatt for gitt av forfatterne. Den andre teksten la til en prolog hvor Ailill og Medb sammenlignet deres respektive rikdommer og fant ut at det eneste som skilte dem var at Ailill eide en meget fertil okse ved navn Finnbhennach som hadde blitt født inn i Medbs flokk, men forbannet for å være eid av en kvinne, slik at den ble overført til Ailills flokk. Medb bestemte seg for å skaffe seg den like fertile oksen Donn Cuailnge fra Cooley for at hennes eiendom ble like rik som hennes ektemann. Hun lyktes å forhandle med oksen eier, Dáire mac Fiachna, for å leie ut oksen for et år inntil hennes budbringer, full av sterk drikke, avslørte at de ville ha tatt oksen med makt selv om de ikke hadde fått lov til å låne den. Avtalen brøt sammen og Medb samlet en hær, inkludert var også landsforviste menn fra Ulster ledet av Fergus mac Róich. De dro ut for å stjele oksen. Mennene fra Ulster er ikke kampudyktig på grunn av en sykdom, "ces noínden" (bokstavelig «kraftløshet av ni (dager)», skjønt det varte i flere måneder). En adskilt fortelling forklarte dette som en forbannelse fra gudinnen Macha, som sendte den etter å ha blitt tvunget av kongen av Ulster til kappkjøre med hestevogn mens hun var meget gravid. Den eneste personen som er i stand til å forsvare Ulster er den sytten år gamle Cú Chulainn, og han lar hæren overraske Ulster ettersom han er på et stevnemøte mens han egentlig skal vokte grensen. Cú Chulainn, hjulpet av hans vognkjører Láeg, angrep den angripende hæren gang på gang inntil den stopper opp og går i tvekamp med ham, og han nedkjempet den ene utfordreren etter den andre i flere måneder. Til sist er han likevel ikke i stand til å forhindre at Medb stjal oksen. Cú Chulainn er både hjulpet av og forhindret av overnaturlige figurer. Før en av tvekampene besøkte Morrígan ham i form av en vakker ung kvinne og tilbød ham fysisk kjærlighet, men han avviste henne. Hun deretter avslørte hvem hun var og truet med å blande seg inn i den neste kampen. Hun gjorde så, først i form av en ål som snublet ham i vannet, deretter som en ulv som løp krøtterne over fjorden, og til sist som en kvige først i flokken, men i hver form greide Cú Chulainn å såre henne. Etter at han har beseiret sin motstander opptrådte Morrígan for ham i form av en gammel kvinne som melket ei kun, men de sårene som tilsvarte de som han hadde gitt henne, avslørte henne. Hun tilbød ham tre drikker med melk, og hver gang han drakk, velsignet han henne, og velsignelsene leget hennes sår. Etter en særlig steil motstander ble han besøkt av en annen overnaturlig figur, Lugh, som avslørte at han er hans far. Han sendte Cú Chulainn i søvn for tre dager mens han gjorde sine legende kunstner på ham. Mens han sov kom de unge fra Ulster ham til hjelp, men de ble alle drept. Da Cú Chulainn våknet opp undergikk han en fantastisk "ríastrad", eller «fordreining», hvor hans kropp vridde seg i huden og han ble et ugjenkjennelig udyr som ikke kjente hverken venn eller fiende. Han angrep hæren fra Connacht og hevnet de unge seksfoldig. Etter denne særskilte hendelsen ble sekvensen med tvekampene gjenopptatt, skjønt ved flere anledninger brøt Medb avtalen ved å sende flere menn mot ham på en gang. Da Fergus, hans fosterfar, ble sendt mot ham, snakket de sammen og Cú Chulainn gikk med på å la seg overvinne under den betingelse at Fergus lot seg overvinne neste gang de møtes. Kampen varte i tre dager mellom helten og hans fosterbror og beste venn, Ferdiad, som Cú Chulainn til sist drepte. Til sist ble mennene fra Ulster vekket opp, en for en i begynnelsen, og deretter i mengder, og den siste kampen begynte. Den ble avsluttet etter at Fergus respekterte avtalen og overga seg til Cú Chulainn, og trakk sine menn ut av kampen. De andre allierte til de fra Connacht flyktet i panikk og Medb ble tvunget til å trekke seg tilbake. Hun greide likevel å ta med seg oksen Donn Cuailnge tilbake til Connacht. Her hadde oksen en tvekamp på oksers vis med Finnbhennach, drepte ham, men ble selv dødelig såret. Den vandret deretter rundt på Irland og skapte stedsnavn før den til sist kom hjem hvor den døde av utmattelse. Bildet av Cú Chulainn døende, bundet til en stolpe slik at han selv i døden kan møte sine fiender stående ansikt til ansikt, ble overtatt av irske republikanere tidlig på 1900-tallet. Dette bildet kommer dog ikke fra "Táin Bó Cúailnge", men fra en senere fortelling. Det er imidlertid blitt lagt inn i en del muntlige versjoner av fortellingen hvor Cú Chulainn døde av de sår han fikk i siste tvekamp med Ferdiad. Teksten. "Táin Bó Cúailnge" har blitt bevart i to hovedversjoner. Den første består av en delvis tekst i "Lebor na hUidre" («Boken om Dunkua»), et manuskript fra sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet som ble satt sammen i klosteret i Clonmacnoise, og en annen delvis tekst av samme versjon et manuskript fra 1300-tallet kalt for "Lecans gule bok". Disse to kildene overlapper hverandre, og en fullstendig tekst kan bli rekonstruert ved å kombinere dem. Denne tekstrevisjonen er en kompilasjon av to eller flere tidligere versjoner, indikert av dupliserte episoder og referanser til «andre versjoner» i teksten. Mange av episodene er storslåtte, skrevet i den karakteristiske fyndige prosa innenfor den beste av den gammelirske litteraturen, men andre av dem er kryptiske sammendrag, og det hele er lite sammenhengende. Deler av denne tekstrevisjonen kan bli datert fra lingvistiske bevis tilbake til 700-tallet, og en del vers menes å være eldre. Den andre tekstrevisjonen er funnet i et manuskript fra 1100-tallet som er kjent som "Leinsterboken". Dette synes å være en synkretisk øvelse av skriver som førte sammen materialet i "Lebor na hUidre" og ukjente kilder for materialet i "Lecans gule bok" for å skape en logisk sammenhengende fortelling. Mens resultatet er tilfredsstillende helhet har språket blitt modernisert til en langt mer blomstrende stil hvor det fyndige uttrykket fra de tidligere tekstrevisjonene har gått tapt i prosessen. "Leinsterboken" ender med en kolofon på latin som sier «Men jeg som har skevet denne fortellingen, eller heller denne fabelen, gir ingen tillit til de ulike hendelser beslektet i den. For noe ting i den er bedrag fra demoner, andre poetiske fantasibilde, noe er trolig, annet er usannsynlig, mens annet igjen er påtenkt for fornøyelse til tåpelige menn.» En ikke fullstendig tredje tekstrevisjon er kjent fra fragmenter i et antall senere manuskripter. Det er grunn til mistenke at "Táin Bó Cúailnge" hadde en betydelig muntlig historie før noe av den ble skrevet ned. Eksempelvis er diktet "Conailla Medb michuru" («Medb nyter ulovlig kontakter») av Luccreth moccu Chiara, datert til ca. 600, forteller historien om Fergus' landflyktighet med Ailill og Medb og som dikteren beskriver som "sen-eolas" («gammel kunnskap»). Ytterligere to dikt fra 600-tallet har også hentydninger til elementer i fortellingen: i "Verba Scáthaige" («Ordene til Scáthach»), krigerkvinnen Scáthach spår Cú Chulainns tvekamp ved vannet; og "Ro-mbáe laithi rordu rind" («Vi hadde en storslått dag stormende mot spydspisser»), tilskrevet til Cú Chulainn selv, referer til en hendelse i seksjon for gutteårenes dåder i "Táin Bó Cúailnge". I oversettelse. To oversettelser til engelsk av irske diktere er tilgjengelig for det generelle publikum: Thomas Kinsellas "The Táin" (1969, Oxford University Press) og Ciarán Carsons "The Táin" (2007, Penguin Classics). Begge utgavene er basert hovedsakelig av første tekstrevisjon med avsnitt lagt til fra den andre, skjønt de adskiller seg betydelig fra hverandre i deres utvalg og arrangeringen av materialet. Kinsellas oversettelse er illustrert av Louis le Brocquy, og inneholder også oversettelser av et utvalg av "remscéla". Cecile O'Rahilly har utgitt akademiske utgaver og oversettelser av begge tekstrevisjonene "Táin Bó Cúailnge from the Book of Leinster" (1967) og "Táin Bó Cúailnge Recension 1" (1976), foruten en utgave av den senere Stowe-versjonen (1984), en variantversjon av andre tekstrevisjon i et mer moderne språk og med noen få ekstre avsnitt. Winifred Faradays "The Cattle-Raid of Cualnge" (1904) er en oversettelse av første tekstrevisjon, og Joseph Dunns "The Ancient Irish Epic Tale Táin Bó Cúailnge" (1914) oversetter andre tekstrevisjon med avsnitt lagt til fra den første tekstrevisjonen og fra Stowe-versjonen. Sveits under Sommer-OL 2000. Sveits under Sommer-OL 2000. 105 sportsutøvere, sekstiseks menn og trettini kvinner fra Sveits deltok flere sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på 37. plass med en gull-, seks sølv- og to bronsemedaljer. Agyneta suecica. "Agyneta suecica" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta suecica" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Agyneta subtilis. "Agyneta subtilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta subtilis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Agyneta decora. "Agyneta decora" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta decora" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Agyneta ramosa. "Agyneta ramosa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta ramosa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. TLC Norge. TLC Norge er en norsk TV-kanal som ble lansert 4. mars 2010 og eies av Discovery Communications. Kanalen erstattet Discovery Travel & Living i Norge. TLC Norge distribueres av Canal Digital, Riks-TV, Altibox og Get. Stikkordene for kanalen er krim, interiør, matlaging, drama, tatovering, trend i tillegg til en rekke andre livsstilprogrammer. TLC Norge er en underholdningskanal som retter seg spesielt mot kvinner i aldersgruppen 25 til 49 år. Agyneta olivacea. "Agyneta olivacea" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta olivacea" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Agyneta conigera. "Agyneta conigera" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta conigera" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Agyneta cauta. "Agyneta cauta" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agyneta cauta" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Agnyphantes expunctus. "Agnyphantes expunctus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Agnyphantes expunctus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Agnyphantes expunctus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Abiskoa abiskoensis. "Abiskoa abiskoensis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Abiskoa abiskoensis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Abiskoa abiskoensis" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Sveits under Sommer-OL 2004. Sveits under Sommer-OL 2004. Nittini sportsutøvere, femtini menn og førti kvinner fra Sveits deltok i atten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 46. plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Tennisspilleren Roger Federer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Politistat. Politistat er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel, og hvor myndighetene kan fengsle personer i ubegrenset tid uten rettergang eller dom. Politistat er det motsatte av rettsstat, og er vanlig i diktaturer. En politistat faller ofte sammen innenfra når politiet og det militære ikke lengre er lojale mot makthaverne. For å hindre at man får en politistat har man i demokratier innført maktfordelingsprinsippet, hvor makten fordeles mellom den lovgivende makt, den dømmende makt, og den utøvende makt. Etter 11. september 2001 har det i flere stater blitt innført regler og lover som er typiske for politistater, for å beskytte seg mot terrorisme. Dette går på bekostning av rettsikkerheten til folket. En av de mest kjente politistater var Tyskland under Adolf Hitlers regime. K.G. Ossiannilsson. K.G. Ossiannilsson Karl Gustav Ossiannilsson (født "Karl Gustav Ossian Nilsson" 30. juli 1875 i Lund, død 14. mars 1970 i Rystad), var en svensk forfatter og oversetter. Ossiannilsson debuterte som forfatter i med boken "Förteckning på i svenska språket förekommande umbärliga främmande ord och uttryck" som inneholder akkurat det som tittelen angir. Han ble kjent for en bredere lesekrets da diktsamlingane "Fem dikter", "Masker", 1900 og "Hedningar", 1901 ble publisert. Han endret sitt etternavn fra Nilsson først til Ossian-Nilsson som han benyttet fram til 1914, deretter kalte han seg Ossiannilsson. Debutboken ble til under Ossiannilssons studietid ved Lunds universitet (1894-97) der han tok en fil kand. Etter eksamen forsørget han seg 1897-1901 som privatlærer og lærer ved en privatskole. Karl Gustav Ossiannilsson ble valgt til Socialdemokratiska ungdomsförbundets første leder da det ble grunnlagt i 1903, men han forlot posten allerede i 1904 etter en kritisk artikkel av Bengt Lidforss i avisen Arbetet. Artikkelen kritiserte Ossiannilsson som forfatter av propagandaskriften "Är du nöjd med din ställning" (1904) på en slik måte at Ossiannilsson ikke mente at han kunne fortsette som SSU-leder. De påfølgende årene fikk Ossiannilsson gradvis større og større avstand til sosialdemokratiet for til slutt i 1928 å knytte seg til Sveriges nationella ungdomsförbund. Han forlot forbundet ved andre verdenskrigs utbrudd. Karl Gustav Ossiannilsson gifte seg i 1905 med fil kand "Naëmi Sofia Mariana Arnman" (1879–1961) og etter hennes død inngikk han et andre ekteskap med husholdersken sin, Vivi Eklund. I det første ekteskapet ble sønnene Frej Ossiannilsson, Sölve Ossiannilsson og Folke Dovring født. I og med ekteskapet med "Naëmi Sofia Mariana Arnman" lot de oppføre et større hus øst for Linköping, som gikk under navnet Fröstad. Foruten å skrive bøker og noveller, skrev Ossiannilsson manus till filmene En ung mans väg fra 1919 og När seklet var ungt fra 1944. Dessuten skrev han filmmusikken til När seklet var ungt. Han utmerkte seg også med å skrive tekster til musikaliske verk, blant annet skrev han teksten til Svenska flaggans sång. Ossiannilsson ligger begravd på Uppsala gamla kyrkogård. Anguliphantes angulipalpis. "Anguliphantes angulipalpis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Anguliphantes angulipalpis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Anguliphantes angulipalpis" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Isobel Campbell. Isobel Campbell (født 27. april 1976 i Glasgow) er en skotsk musiker og sanger. Hun var medlem i gruppa Belle & Sebastian fra de startet opp i 1996 til hun sluttet der i 2002 av personlige grunner. Etter det er hun mest kjent for sitt samarbeid med Mark Lanegan, som hun har gitt ut tre album med. Hun har også gitt ut fire soloalbum, to av dem under navnet The Gentle Waves. Taranuncus setosus. "Taranuncus setosus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Taranuncus setosus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Taranuncus setosus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bolepthyphantes index. "Bolepthyphantes index" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bolepthyphantes index" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Bolepthyphantes index" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gribbe. Gribbe er en liten forhøyning i åpent terreng på et høydedrag omtrent 1043 meter over havet i Nord-Aurdal kommune i Oppland fylke. Høydedraget har utsyn til store deler av Valdres og Jotunheimen. Det finnes flere varianter av tolkningen for Gribbe-navnet. En fortolkning er at navnet beskriver et særlig værhardt og bistert område. Vinden kan få et godt tak her over et av Norges største flate høyfjellsområder. Sveits under Sommer-OL 2008. Sveits under Sommer-OL 2008. Åttifire sportsutøvere fra Sveits deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 33. plass med to gull-, en sølv- og fire bronsemedaljer. Tennisspilleren Roger Federer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sveits under Sommer-OL 2012. Sveits deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sveits har deltatt i samtlige sommer-OL siden de første modere lekene i Athen i 1896. Gullparaplyen. Gullparaplyen er Bergen Journalistlags pris for god journalistikk. Prisen ble opprettet i 2003. Prisen skal, etter statuttene, «fremme god journalistikk blant BJ sine medlemmer innen alle journalistiske sjangere og felt, så vel i de små som i de store redaksjonene». I tillegg til Gullparaplyen, deler juryen også ut «Sølvparaplyen» i kategoriene nyhet og magasin. Juryen kan også gi hederlig omtale. En egen jury deler også ut «Fotoparaplyen», en pris for fremragende foto- og videojournalistikk. Fotoparaplyen ble opprettet i 2008. Bolyphantes punctulatus. "Bolyphantes punctulatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bolyphantes punctulatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Warrior-klassen krysser (1905). Warrior-klassen var en klasse på fire pansrede kryssere bygd i 1903-1907 for den britiske marinen. Disse er modifiserte "Duke of Edinburgh-klasse" panserkryssere med tyngre sekundær bestykning montert i fire tårn med én 190,5 mm kanon hver, som erstattet den foregående klassens sekundære bestykning på ti 152 mm kanoner i kasematter som ikke kunne brukes i alt annet enn rolig sjøgang. Med denne løsningen kunne pansrede kryssere av Warrior-klassen ta opp kamp med sine motstandere uansett sjøgang, og hadde god rykte som sjøfartøyer i sammenligning med forgjengerne. Alle fire skip deltok i den første verdenskrigen, men bare «Achilles» overlevde. I Cromarty Firth ble «Natal» uten varsel senket av flere eksplosjoner den 30. desember 1915 med et tap på mellom 390 og 421 liv ut av besetningen. Trolig skyldes dette ammunisjonseksplosjon i et magasin som rommet korditt. Under slaget ved Jylland ble «Warrior» sterkt skadet av granater fra tyske slagskip og slagkryssere. Etter å ha blitt truffet av minst femten 11-tommers og seks 5,9-tommers granater kom skipet i brann, men besetningen klarte å komme seg vekk fra fiendens ild. Om morgenen den 1. juni var man nødt til å forlate skipet som senket. «Cochrane» overlevde krigen med få dager da det gikk på grunn i munningen av Mersey og ble brutt i to den 14. november 1918. Warrior-klassen. Diagram av Warrior-klassen fra Brasseys, 1912. Duke of Edinburgh-klassen opprinnelig var planlagt som en ny klasse på seks skip uten størrelsesbegrensning med over fem hundre engelsk fot i lengde og et deplasement på mer enn 13 000 tonn som «søsterklassen» for King Edward VII-klassen slagskip på åtte skip. Det var normalt å bygge slagskip og pansrede kryssere i det samme byggeprogrammet med felles kjennetegn i deres design. Som HMS «King Edward VII» var den sekundære bestykningen konsentrert i et senterbatteri midtskips, men det viste seg at kasemattene lå for lav mot vannlinjen og kunne ikke brukes i alt annet enn rolig sjø. Etter to skip var ferdigbygd, var ble det besluttet å foreta endringer på de neste fire skip med et bedre design i både pansring og bestykning. Det sekundære skytset ble forstørret fra 6 til 7,2 tommer i kaliberet og satt i fire mindre kanontårner med én kanon hver midtskips som i tillegg hadde større fribord. Resultatet var en suksess som notert av Jane`s i 1914: "«These ships are singularly successful sea-boats, and are held by all who have served in them to be the best cruisers ever turned out»." Den etterfølgende klassen, Minotaur-klassen på tre skip, var de meste avanserte panserkrysserne utviklet av Royal Navy som en fortsettelse av designet bak Warrior-klassen. Bolyphantes luteolus. "Bolyphantes luteolus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bolyphantes luteolus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bolyphantes alticeps. "Bolyphantes alticeps" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Bolyphantes alticeps" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerita concinna. "Centromerita concinna" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerita concinna" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Spania under Sommer-OL 2000. Spania under Sommer-OL 2000. 326 sportsutøvere, 221 menn og 105 kvinner fra Spania deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på 25. plass med tre gull, tre sølv- og fem bronsemedaljer. Vannpolospilleren Manuel Estiarte var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Centromerita bicolor. "Centromerita bicolor" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerita bicolor" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Rados Dedic. Rados Dedic (serbisk: Радо Дедић) (født 1946, død 1999) var en norsk-jugoslavisk kunstner og lektor ved Kunstakademiet i Oslo. Han var født i Montenegro og gikk på kunstakademier i Tyskland og Øst-Europa. De siste 30 årene av sitt liv bodde han i Norge. Rados Dedic jobbet først som assistent hos Ludvig Eikaas, og deretter som lærer på Kunstakademiet i Oslo. Etter dette var han en selvstendig kunstner. Rados startet sin karriere som billedkunstner og grafiker, men arbeidet senere mest med skulpturer av rustfritt stål. Noen av hans verker er å finne på Universitetet i Bergen, og i katedralen i Bergen. Centromerus arcanus. "Centromerus arcanus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus arcanus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerus brevivulvatus. "Centromerus brevivulvatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus brevivulvatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerus dilutus. "Centromerus dilutus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus dilutus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerus incilium. "Centromerus incilium" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus incilium" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerus pabulator. "Centromerus pabulator" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus pabulator" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerus prudens. "Centromerus prudens" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus prudens" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Centromerus sylvaticus. "Centromerus sylvaticus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Centromerus sylvaticus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Malignt nevroleptikasyndrom. Malignt neuroleptikasyndrom er en livstruende nevrologisk lidelse som oftest er forårsaket av en negativ reaksjon på nevroleptika eller antipsykotika. Tilstanden arter seg vanligvis med muskelstivhet, feber, autonom ustabilitet og kognitive forandringer som delirium, og er assosiert med forhøyet kreatinfosfokinase. Forekomsten av sykdommen har gått ned siden den ble oppdaget (grunnet proaktive forskrivningsvaner), men den er fortsatt farlig for pasienter som behandles med antipsykotika. Fordi syndromet er så uforutsigbart, er det ikke én bestemt handlingsmåte for å behandle det, men generelt gjelder at seponering av antipsykotika og oppstart av medisinsk behandling er viktig. Symptomer og tegn. De første symptomene som utvikler seg er vanligvis muskelkramper, feber, symptomer på ustabilitet i det autonome nervesystemet som ustabilt blodtrykk, og endringer i kognisjon inkludert agitasjon, delirium og koma. Andre symptomer kan være muskelskjelvinger. Når symptomer viser seg utvikler de seg raskt og kan nå maksimal intensitet i løpet av så kort tid som tre dager. Disse symptomene kan vare i alt fra åtte timer til førti dager. Muskelsymptomer er mest sannsynlig forårsaket av blokaden av D2 som forårsaker problemer i basalganglienes motoriske sløyfe lik dem som forekommer ved Parkinsons sykdom. Økte hvite blodlegemer og kreatinfosfokinase i plasma vil bli rapportert som følge av økt muskelaktivitet og rabdomyolyse (ødeleggelse av muskelvev). Pasienten kan gjennomgå en hypertensiv krise og metabolsk acidose. En ikke-generalisert bremsing av EEG er rapportert i rundt 50 % av tilfellene. Feberen er antatt å være forårsaket av dopaminreseptor-blokade i hypothalamus. De perifere problemene (hvite blodceller og kreatinfosfokinase-konsentrasjon) er forårsaket av antipsykotiske legemidler. De forårsaker økt kalsiumutskillelse fra sarkoplasmatisk retikulum av muskelceller som kan føre til stivhet og eventuelt cellesammenbrudd. Ingen større studier har rapportert en forklaring på unormal EEG, men det er sannsynlig at den også skyldes dopaminblokkering som fører til endringer i nervebanene. Dessverre blir symptomene ofte feiltolket av leger som symptomer på psykisk sykdom, og de utsetter derfor behandlingen. Malignt nevroleptikasyndrom er mindre sannsynlig hvis en person tidligere har vært stabil over en periode på antipsykotika, spesielt i situasjoner der dosen ikke har blitt endret, og det ikke er noen problemer med manglende etterlevelse eller forbruk av psykoaktive stoffer som er kjent for å forverre psykose. Huskeregel. En mnemonisk huskeregel brukes for å huske kjennetegnene ved malignt nevroleptikasyndrom; FEVER. Differensialdiagnoser. Å differensiere malignt nevroleptikasyndrom fra andre nevrologiske lidelser kan være svært vanskelig. Det krever skjønn å skille symptomer på malignt nevroleptikasyndrom fra andre sykdommer. Noen av de sykdommene som oftest forveksles med malignt nevroleptikasyndrom, er: encefalitt, toksisk encefalopati, status epilepticus, heteslag og malign hypertermi. På grunn av den komparative sjeldenhet av malignt nevroleptikasyndrom blir det ofte oversett, og umiddelbar behandling for syndromet blir forsinket. Stoffer som kokain og amfetamin kan også gi lignende symptomer. Differensialdiagnose ligner de for hypertermi. Det inkluderer serotonergt syndrom. Årsaker. Malignt nevroleptikasyndrom er vanligvis forårsaket av nevroleptikabruk, og et bredt spekter av medikamenter kan resultere i malignt nevroleptikasyndrom. Det har vært rapportert at personer som bruker haloperidol og klorpromazin er mest utsatt. Malignt nevroleptikasyndrom kan også forekomme hos mennesker (for eksempel med Parkinsons sykdom) som tar en gruppe medikamenter som kalles dopaminerge (f.eks. levodopa) når dosen på disse blir brått redusert. Dessuten kan andre legemidler som ikke brukes som nevroleptika, men som har anti-dopaminerge aktivitet indusere malignt nevroleptikasyndrom (f.eks. metoklopramider). Selv legemidler som ikke har kjent anti-dopaminerg aktivitet (f.eks, amoksapiner og litium har blitt assosiert med malignt nevroleptikasyndrom. Også behandling med desipramin, dothiepin, litium, fenelzin, tetrabenazin og reserpin har vært kjent for å resultere i malignt nevroleptikasyndrom. På molekylært nivå er malignt nevroleptikasyndrom forårsaket av en markert og plutselig reduksjon i dopaminaktivitet som er indusert enten ved seponering av dopaminerge midler, eller ved å blokkere dopaminreseptorer. Risikofaktorer. En av de klareste risikofaktorene i utviklingen av malignt nevroleptikasyndrom er valget av medikamentell behandling for å behandle en tilstand. Bruk av høydose nevroleptika, rask økning i dosering av nevroleptika og bruk av langtidsvirkende former for nevroleptika er alle kjent for å øke risikoen for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom. Det har vært påstått at det er en genetisk risikofaktor for malignt nevroleptikasyndrom siden to eneggede tvillinger fikk malignt nevroleptikasyndrom i ett tilfelle, og en mor og to av hennes døtre fikk malignt nevroleptikasyndrom i en annen sak. Demografisk synes det som om menn, spesielt de under førti, har størst risiko for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom, selv om det er uklart om den økte forekomsten er et resultat av større nevroleptikabruk hos menn under førti. Det har også blitt antatt at postpartum kvinner kan ha større risiko for malignt nevroleptikasyndrom. En viktig risikofaktor for denne tilstanden er Lewylegeme-demens. Disse pasientene er ekstremt følsomme for nevroleptika. Som et resultat bør nevroleptika brukes med forsiktighet i alle tilfeller av demens. Patofysiologi. Men svikt i D 2 dopaminreseptor antagonisme eller dopaminreseptor-dysfunksjon forklarer ikke fullt ut symptomene og tegnene på malignt nevroleptikasyndrom, eller forekomst av malignt nevroleptikasyndrom med atypiske antipsykotiske legemidler med lavere D 2 dopaminaktivitet. Dette har ført til hypotesen om sympatoadrenal hyperaktivitet (resultater av å fjerne tonisk hemming fra det sympatiske nervesystemet) som en etiologisk mekanisme for malignt nevroleptikasyndrom. Frigjøring av kalsium økes fra sarkoplasmatisk retikulum med antipsykotikabruk. Dette kan føre til økt muskelkontraktilitet, noe som kan spille en rolle i nedbrytningen av muskel, muskelstivhet, og hypertermi. Noen antipsykotika, for eksempel typiske nevroleptika, er kjent for å blokkere dopamin-reseptorer. Studier har vist at når medikamenter som tilfører dopamin seponeres oppstår symptomer som ligner malignt nevroleptikasyndrom. Det er også antatt å være betydelig patofysiologisk overlapping mellom ondartet katatoni og malignt nevroleptikasyndrom. Den førstnevnte blir idiopatisk, og sistnevnte er den legemiddelinduserte formen av det samme syndromet. Behandling. Malignt nevroleptikasyndrom er en nødssituasjon og kan føre til døden hvis den ikke behandles. Det første trinnet er å stoppe tilførsel av nevroleptika og å behandle hypertermi aggressivt, for eksempel med kjølende tepper eller kjøleelementer i armene og lysken. Mange tilfeller krever intensivbehandling og assistert sirkulasjon og respirasjon. Svært forhøyet kreatinfosfokinase kan skade nyrene, og derfor kan aggressiv hydrering være nødvendig. Det er svært viktig å få opp væskevolumet i kroppen. Hvis det oppdages tidlig nok er ikke malignt nevroleptikasyndrom dødelig, men likevel fører opp til 10 % av tilfellene til pasientens død. Prognose. Prognosen er best når syndromet identifiseres tidlig og behandles aggressivt. I disse tilfellene er malignt nevroleptikasyndrom vanligvis ikke dødelig. I tidligere studier har dødelighetsratene fra malignt nevroleptikasyndrom variert fra 20 % til 38 %, men i de to siste tiårene har dødelighet har falt til under 10 % på grunn av tidlig oppdagelse og forbedret behandling. Re-introduksjon til stoffet som opprinnelig forårsaket malignt nevroleptikasyndrom å utvikle seg kan også utløse et tilbakefall, men i de fleste tilfeller gjør det ikke det. Svekket hukommelse er et gjennomgående trekk under tilfriskning etter malignt nevroleptikasyndrom, og vanligvis forbigående, men i noen tilfeller kan det bli varig. Epidemiologi. Oppsamlede data antyder at forekomsten av malignt nevroleptikasyndrom er mellom 0,2 % og 3,23 %. Men legens bevissthet kombinert med økt bruk av atypiske antipsykotika har sannsynligvis redusert forekomst av malignt nevroleptikasyndrom. I tillegg er unge menn spesielt utsatt og mann/kvinneandelen har vært rapportert å være så høy som 2:1. Historikk. Malignt nevroleptikasyndrom var kjent så tidlig som i 1956, kort tid etter introduksjonen av de første fenotiazinene. Malignt nevroleptikasyndrom ble først beskrevet i 1960 av franske leger som hadde jobbet med en studie som involverte haloperidol. De karakteriserte tilstanden som forbundet med bivirkninger av haloperidol "syndrome malin des neuroleptiques", som ble oversatt til malignt nevroleptikasyndrom. Forskning. Tidligere kliniske studier og forskning så ut til å underbygge D 2 reseptorblokade-teorien der antipsykotiske legemidler ble antatt å redusere dopaminaktivitet ved å blokkere D 2-reseptorer. Men nyere studier tyder på at en genetisk komponent er involvert. Til støtte for sympatoadrenal hyperaktivitet som foreslås, har det vært en teori om at en mangel på kalsiumregulerende proteiner i de sympatiske nevronene kan føre til utbruddet av malignt nevroleptikasyndrom. Denne modellen for malignt nevroleptikasyndrom styrker den mistenkte forbindelsen med malign hypertermi hvor malignt nevroleptikasyndrom kan betraktes som en nevrogen form av denne tilstanden, som selv er knyttet til defekte kalsium-relaterte proteiner. Innføringen av atypiske antipsykotiske legemidler, som ikke virker på D 2 dopamin-reseptorer, ble antatt å ha redusert forekomsten av malignt nevroleptikasyndrom. Men nyere studier tyder på at nedgangen i dødelighet kan være et resultat av økt legebevissthet og tidligere oppstart av behandling i stedet for medisinenes egen virkning. Malignt nevroleptikasyndrom indusert av atypiske legemidler ligner også "klassisk" malignt nevroleptikasyndrom (indusert av typiske antipsykotiske medisiner). Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved den samlede effekten av disse legemidlene. Oscar Stjerne. Oscar Stjerne (født 1873 i Los, død 1917), var en svensk forfatter. Han benyttet seg også av pseudonymet "Jong på Hea". Stjerneskolan i Torsby er oppkalt etter ham. Gustaf Wachtmeister. Gustaf Wachtmeister (født 25. juli 1757, død 20. juli 1826) var en svensk general og adelsmann, innehaver av Serafimerordenen og En af rikets herrar. Wachtmeister er mest kjent for ettertiden for sine uheldige disposisjoner som sjef for den svenske ekspedisjonsstyrken til Västerbotten mot slutten av Finskekrigen 1808-1809. Wachtmeister ble i 1772 fenrik ved Kronobergs regiment og i 1778 løytnant ved Konungens värvade regiment. I 1778 gikk han i prøyssisk tjeneste som kaptein og adjutant hos general Johan Ludvig Hård under den bayerske arvefølgekrigen. Da han kom tilbake til Sverige i 1780 ble han major i arméen og overadjutant hos kongen. I 1781 ble han oberstløytnant ved Dalregimentet og generaladjutant av flygeln. I 1787 blev han oberst (överste) i arméen og generaladjutant. Han utmerket seg flere ganger under den russisk-svenske krig (1788–1790), ble såret i slaget ved Valkeala og ble på selve slagfeltet utnevnt til generalmajor. Han ble så sjef for Bohusläns regiment i 1790. I 1792 ble han forflyttet til Södermanlands regiment og samme år ble han generalløytnant og sjef for Norra fördelningen. Under finskekrigen etterfulgte han i 1809 Georg Carl von Döbeln som sjef for kystarméen og ble general i infanteriet. Samme år ble kystarméen sendt til Västerbotten for å landsettes bak ryggen til de russiske styrkene og Wachtmeister ble sentral i Västerbottenekspedisjonen. Gustaf Wachtmeister fikk skylden for ekspedisjonens uheldige utfall og forbitrelsen mot han var almen. Han fikk avskjed fra det svenske forsvaret i 1813, og ble i 1817 utnevnt til En af rikets herrar og ble hedersrepresentant i Jordbruksakademin. Wanda Grimsgaard. Wanda Grimsgaard (født 25. november 1957 i Bærum) er en norsk grafisk designer og professor i visuell kommunikasjon. Hun har i flere år vært foreleser og sensor ved Høgskolen i Buskerud, ved siden av å drive designbyrået Wanda Brand Identity i Oslo som særlig har arbeidet med visuell identitet for bedrifter og merkevarer. Tidligere har hun vært medeier og partner i designbyrået Brand House. Hun har i flere år vært aktiv i Grafill, en norsk interesseorganisasjon for fagutøvere innen visuell kommunikasjon, deriblant som styreleder. Hun har også undervist ved blant annet Designinstituttet og Kunsthøgskolen i Oslo. Låby skole. Låby skole er en barneskole i Halden. Skolen har elever fra 1-7.trinn, og betjener boligområdene vest i Halden by. Rektor (2010) er Trygve Beyer-Olsen. Den ble påbegynt i 1981, da "Sentrum skole" fylte hundre år, og stod ferdig til innflytting i 1982. Det er 312 elever, 25 lærere og 15 miljøarbeidere ved skolen. Skolen er oppført i lave mursteinsbygninger, og har klassetrinnspaviljonger i separate hus: "Eika", "Furua", "Thor Heyerdahl-bygget", "Anne Kath. Westly-bygget", "Ole-Gunnar Solskjær-bygget" og "Ole Evenrud-bygget" er de sentrale bygningene. Broder Robert. Broder Robert var en prest som arbeidet i Norge på midten av 1200-tallet og som tilpasset flere franske litterære verk til gammelnorsk (norrønt) i løpet av styret til kong Håkon Håkonsson (1217 – 1263). Det mest kjente av disse er "Tristrams saga ok Ísöndar", basert på Thomas d'Angleterres Tristan-diktning. Det er bemerkelsesverdig ettersom det er det eneste eksempelet på Thomas' «høviske» litterære grein av legenden om Tristan og Isolde som er blitt bevart i sin helhet. Roberts saga om Tristan og Isolde var den tidligste utgaven i Norden av fortellingen, Island inkludert, og er antatt å være den første norske tilpasningen (i betydningen en oversettelse som ikke var ord-for-ord, men mening-for-mening) av franske verk. Dens suksess kan ha inspirert til en flom av oversettelser i løpet av kong Håkons tid. Det er nesten ingenting som er kjent om broder Robert, selv ikke hans nasjonalitet. Hans navn og andre indisier kan tyde på at han var anglo-normannisk. Om det er tilfelle kan han ha vært tilknyttet det cistercienske klostrene på Lyse eller på Hovedøya som begge hadde tett bånd til England. Roberts navn er forbundet med et annet litterært verk, "Elis saga", en tilpasning av chanson de geste "Elie de St. Gille", og hvor han er kalt for «abbed». Fire andre verk, alle anonyme, hovedsakelig om emner innenfor arthurlitteraturen har blitt forsøkt tilskrevet ham. Disse er "Ívens saga" og "Parcevals saga", begge basert på Chrétien de Troyes' romanser "Yvain løveridderen" og "Perceval, fortellingen om gralen". "Möttuls saga", en versjon av diktet "Le Mantel Mautaillié", og en samling med "lais" basert på "Lais" av Marie de France, på norsk kalt for "Strengleikar". Det er enighet blant forskere at sistnevnte neppe er skrevet av broder Robert. Roberts oversettelser eller tilpasninger på ønske fra kong Håkon forteller om kongens rolle og innflytelse i å knytte Norge til det siviliserte Europa og å spre franske høvisk litteratur til Norge som da ble innfallsporten til resten av Norden, blant annet til Island og til Sverige. Spredningen av "Tristrams saga ok Ísöndar" er særlig åpenbart på Island hvor den tjente som grunnlag for balladen «Tristrams kvæði» og en ny prosatilpasning kalt "Saga af Tristram ok ĺsodd". Lillian Gish. Lillian Diana Gish (født 14. oktober 1893 i Springfield i Ohio, død 27. februar 1993 i New York City i New York) var en amerikansk skuespillerinne på TV, teater og i film og hennes karriere som skuespiller strakk seg over hele 75 år mellom 1912 og helt frem til 1987. Filmkarriere. Gish var en fremtredende filmstjerne i 1910- og 1920-årene, og han var særlig knyttet til filmer som ble regissert av D. W. Griffith. Disse filmene inkluderte også hennes ledende rolle i Griffiths banebrytende film "Birth of a Nation" (1915). Hennes era av filmroller var sporadiske, men inkluderte mange minneverdige roller, blant annet i den kontroversielle vestlige filmen Duel in the Sun fra 1946, og den ukonvensjonelle thrilleren Night of the Hunter (1955). Hun gjorde mye arbeid på TV fra tidlig på 1950-tallet og langt inn på 1980-tallet. The American Film Institute (AFI) nominerte Gish som en av de største kvinnelige skuespillerstjernene gjennom tidene. Hun ble også tildelt en Honorary Academy Award i 1971, og i 1984 mottok hun en AFI Life Achievement Award for sine skuespillerprestasjoner. Lillian Gish var en av USAs mest populære skuespillerinner i sin tid. Hennes første rolle i en film var i kortfilmen "An Unseen Enemy". Hun spilte både i stumfilmer og senere i filmer med lyd da disse kom. Etter å ha dukket opp i over 25 kortfilmer i løpet av sine to første år som filmstjerne, ble Lillian mer kjent og en stadig større stjerne, og hun ble etter hvert kjent som «The First Lady of the Silent Screen» og hun ble vist frem i flere overdådige produksjoner, ofte av litterære verker som for eksempel The Scarlet Letter. Gish ble nominert til en Oscar innen kategorien Beste kvinnelige birolle i 1946 for sine prestasjoner i filmen Duel in the Sun. Hun dukket opp i mange flere filmer fra tid til annen for resten av livet sitt, særlig kjent er hun fra Night of the Hunter, der hun spilte rollen som en landlig skytsengel og i denne filmen spilte hun mot Robert Mitchum som hadde rollen som en morderisk predikant. Fjernsynskarriere. Gish hadde en lang rekke TV-opptredener fra tidlig på 1950-tallet til slutten av 1980. Hennes mest kritikerroste TV-arbeid var hovedrollen i den opprinnelige produksjonen av filmen The Trip to Bountiful i 1953. Hun opptrådte som keiserinne Maria Feodorovna i den kortvarige Broadway musikalen Anya i 1965. Hun ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1720 Vine Street. Hennes siste rolle var i filmen The Whales of August i 1987 i en alder av 93 år. Privatliv. Gish var hadde et kort forhold med filmprodusenten Charles Duell og dramakritikeren og redaktør George Jean Nathan. Gish sin tilknytning til Charles Duell utviklet seg senere til en skandale som slo ut i tabloidavisene på 1920-tallet etter at han saksøkte henne og gjorde flere intime detaljer fra deres forhold offentlig kjent. Gish døde mens hun sov, av naturlige årsaker, natt til 27. februar 1993, i en alder av 99 år og hun ble da begravet i Saint Bartholomew's Episcopal Church i New York City. Hennes eiendommer ble verdsatt til flere millioner dollar og ble gitt som arv til hennes guddatter Helen Hayes som også arbeidet som skuespiller. Hayes døde en måned etter gudmorens dødsfall. Finn Tokvam. Finn Tokvam (født 25. januar 1972 i Flåm) er en norsk journalist, musiker og forfatter. Han er bosatt i Bergen der han jobber som journalist og humorist i NRK, blant annet i programmene "Radio Røynda" og "P.I.L.S." (Populærmusikk ispedd litt sladder). Han er også spaltist i "Bergens Tidende" og vokalist i populærorkesteret Finn Erix. Tokvam debuterte som forfatter i 2005, sammen med NRK-kollega Halvor Folgerø, med romanen "Tyl". Marika Stiernstedt. Marika Stiernstedt (født 12. januar 1875 i Stockholm, død 25. oktober 1954) var en svensk forfatter. Stiernstedt ble født som katolikk og forble det livet ut. Hun var til tross sin bakgrunn sosialist – hun kom fra et saristokratisk miljø, hennes far var en friherre og hennes mor en polsk grevinne, men vendte seg mot dette miljøets kvinneideal. Hun hyllet i stedet middelklassens kvinner, som kunne ha en ordentlig utdannelse og utrette noe. Hennes ekteskap med forfatteren Lubbe Nordström interesserte samtiden mye og finnes skildret i boken "Kring ett äktenskap". Stiernstedts mest beundrede bøker er nå romanene "Fröken Liwin", som beskriver motsetningene mellom mor og datter og problemene til de ensomme eldre og "Spegling i en skärva", novellesamlingen "Bland människor", ungdomsboken "Ullabella", portrettboken "Mest sanning" og memoarbindene "Mitt och de mina" og "Adjö min gröna ungdom". Marika Stiernstedt var sammen med Hjalmar Branting blant de første som i Europa ble oppmerksom på folkemordet på armenerne i Det osmanske rike. I boken "Armeniernas fruktansvärda läge" (1917) skriver hun om folkemordet. Hun fikk Samfundet De Nios store pris i med prispenger på 2 000 kr og ble innvalgt dey påfølgende år som medlem i samfunnet. Stiernstedt var leder i Sveriges författarförbund 1931-36 og 1940-43 og var medlem av Svensk-norska föreningen som ble opprettet under andre verdenskrig. Stiernstedt var i sitt første ekteskapet gift med "flybaronen" Carl Cederström 1900-06. I dette ekteskapet ble datteren Lena Cederström født. I sitt andre ekteskap var Stiernstedt 1909-36 gift med forfatteren Ludvig "Lubbe" Nordström. Marika Stiernstedt ligger begravet på Vikens kirkegård ved Öresund. Ornament (musikk). Ornamentering (eller "forsiring") innen musikk er toner som egentlig ikke tilhører selve melodien som blir sunget eller spilt, men som legges på for å utsmykke og gjøre melodien mer elegant. De mest brukte forsiringer har egne navn: dobbeltslag, forslag, mordent, praltrille og trille. Dette kjennetegner barokken spesielt! Man kan for eksempel på arkitekturen i barokken at den var preget av ekstra «krusseduller», og denne pompøsiteten gjenspeiler også i musikken fra barokken. 4. divisjon fotball for herrer 2011. 4. divisjon fotball for herrer 2011 var det femte nivået i norsk fotball 2011. Avdelingene ble inndelt i regionale fotballkretsene. Det var opp til hver enkel fotballkrets å bestemme hvor mange avdelinger det skulle være i divisjonen og hvordan opprykk skulle avgjøres. Fotballkretsene kunne selv bestemme hvordan og hvor mange lag som rykket ned til eventuell 5. divisjon. Opprykk. Det var 34 lag som rykket opp til 3. divisjon. Hver krets fikk en opprykkskvote de måtte forholde seg til. 1 Troms Fotballkrets stod opprinnelig med to opprykkplasser til 3. divisjon, men dette er ikke mulig da det totalt er 34 lag som rykker ned fra 3. divisjon. Det er heller ikke mer enn to lag som rykker ned fra 3. divisjon avdeling 12, dette er en regional avdeling for fotballkretsene Troms og Finnmark. Nedrykk. Hver fotballkrets bestemmer selv antall nedrykkslag hvis kretsen har en 5. divisjonavdeling. Siden de nasjonale ligaene kan blande lag fra ulike fotballkretser vil nedrykk fra de regionale kretsene (4. divisjon og nedover) avhenge av antall nedrykkslag fra de nasjonale ligaene. Mørkerødt markerer garantert nedrykk, mens lyserødt markerer mulig nedrykk avhengig av 3. divisjonslagene fra samme fotballkrets. Referanser. 2011 Biri Idrettslag. Biri Idrettslag er et idrettslag fra Biri i Gjøvik kommune. Biris fotballag spiller i 4. divisjon. Fröken Liwin. Fröken Liwin er en svensk roman av Marika Stiernstedt. Da boken kom ut i vakte den veldig stor oppmerksomhet og ble en av hennes største salgssuksesser både i Sverige og i andre land. Handling. Fröken Liwin er en ung kvinne av den øvre middelklassen som kommer i ulykken (blir gravid). Før dette vises flytter hun fra småbyen til Stockholm under påskudd om å ta en utdannelse. Hun innlosjerer seg hos en jordmor og viser seg ikke ute før hun er forløst. Det hatede barnet hentes av en änglamakerska, og hun er endelig befridd. Men tvert imot hav hun har forestilt seg begynner en vanskelig tid; barnet kommer stadig å være nærværende i hennes tanker. Hun plages svært og utsetter sine omgivelser for nykkefulle humørsvigninger. Etter 15 år beslutter hun seg for å forsøke å finne barnet, som viser seg å være i live og er fosterbarn i en familie. Hun bruker sin rett som moren til å ta barnet tilbake. Men barnet har slått rot hos sin fosterfamilie og kan ikke finne seg tilrette hos Fröken Liwin. En tid etter at barnet vender tilbake til sine fosterforeldre blir Fröken Liwin dødelig syk og kaller til seg sin datter som sitter hos henne til hun er død. Når man siden åpner testamentet hennes har hun bestemt at det som tidigere hadde vært hemmelig skulle offentliggjøres. I alle de største avisene i Stockholm skal det i hennes dødsannonse avsluttes med ordene; "Etterlater uendelig elsket datter". Marika Stiernstedt fordømmer et samfunn som behandler sine kvinner på denne måten. Boken gjorde et veldig sterkt inntrykk på sine lesere. Mange har siden misstenkt at fortellingen bygger på Marika Stiernstedts egne erfaringer. Sovepose. Sovepose er en pose laget av tekstil til å sove i. Soveposer blir spesielt brukt ved overnattinger i telt, men kan også brukes i åpen natur eller i seng, istedenfor sengetøy. Soveposene er polstret, og gir beskyttelse mot kulde, ideelt ved overnatting ute i kalde strøk. Noen soveposer med glidelås kan åpnes fullstendig til et teppe; disse kalles i Norge for teppeposer. Ihle Idrettslag. Ihle Idrettslag er et idrettslag fra Vestre Toten i Oppland. Fotballaget til Ihle hører på seniornivå hjemme i 4. divisjon. Høytrykkspyler. Høytrykkspyler er en maskin som med en pumpe øker trykket på vann fra en vanlig hageslange eller annet vanntappepunkt betydelig, slik at vannet kan sendes med stor hastighet gjennom en dyse. Vanndråper med stor fart vil effektivt fjerne urenheter som kan ha satt seg ganske fast. Hastigheten på dråpene i strålen vil reduseres relativt fort på grunn av luftmotstanden. Dersom høytrykkspyler brukes på treverk og med kort avstand kan dråpene grave seg ned i treverket slik at treverket blir flisete. Mange høytrykkspylere har såpebeholder og innstilling på spylehåndtaket som gir vann blandet med såpe med lavt trykk. Dette gir mulighet for å dekke for eksempel en bil med såpevann og la dette løse opp salter og annen skitt før alt spyles vekk med rent vann under høyt trykk. Vanlige høytrykkspylere trenger tilkobling både til vanntilførsel og elektrisk kraft. Høyttrykkspylere for hjemmebruk bruker oftest 220 v elektrisitetsforsyning og de har tilkobling for en vanlig hageslange. Enkel, bensindrevet høyttrykkspyler for hjemmebruk. Det finnes også høyttrykkspylere med en egen liten bensinmotor som kraftforsyning. Høytrykkspylere finnes som del av større maskiner. Feie og sugemaskiner for rengjøring av gater har ofte eget røropplegg med dyser og innmontert pumpe og vanntank. Skiltvask langs veinettet utføres med biler påmontert en arm med dyser og røropplegg, fjernstyrt fra førerplassen, og større vanntank og pumpe i bilen. Det finnes lokomotiver for rengjøring av skinnegang med påmontert røropplegg, pumpe og vanntank. Maskiner for vasking av biler i vaskehaller har vanligvis mange vanndyser for høytrykkspyling av bilen integrert i maskinen i tillegg til børster og lufttørkeutstyr. Slaget ved Sävar. Slaget ved Sävar fant sted den 19. august 1809 og var et avgjørende slag under finskekrigen. Det ble utkjempet mellom russiske og svenske tropper ved Sävar i Västerbotten og mens begge sider hadde store tap så vant de russiske styrkene slaget. Slaget ved Sävar var det siste større slaget på svensk territorium. Bakgrunn. Den 18. august, dagen før slaget, ble en svensk armé under ledelse av general Gustaf Wachtmeister landsatt ved Ratan, styrken skulle gjenerobre Umeå som russiske styrker hadde okkupert siden juni samme år. Styrken var en del av Västerbottenekspedisjonen, en svensk hær og marinestyrke som skulle avskjære de russiske styrkenes forsyningsveier fra Västerbotten, nedkjempe de og derved gi Sverige en gunstig utgangsposisjon ved det kommende fredsforhandlingene. Den svenske styrken gikk i land og slo leir ved Sävar grunnet en russisk desinformasjonskampanje som fikk svenskene til å tro at de ikke kunne rykke frem. Den russiske styrken under general Nikolaj Kamenskij var på marsj sørover da de fikk melding om den svenske landstigningen i Rätan. De russiske troppene fikk da ordre om å vende nordover. Noen av de russiske styrkene som ble satt inn hadde i løpet av 36 timer tilbakelagt 80 kilometer. Slaget. Slaget begynte omlag 0630 om morgenen, de svenske styrkene på 4 600 mann var tallmessig underlegne de russiske på totalt 5 500 mann. Slaget pågikk utover dagen, etter 8 timer bedømte den svenske øverstkommanderende, general Wachtmeister at den svenske styrken var i fare for å bli slått, han beordret derfor retrett mot Djäkneboda. Omlag 600 russiske og 400 svenske soldater omkom, i tillegg ble rundt 1 000 russiske og 250 svenske soldater skadet. Etterspill. Den svenske styrken dro seg tilbake til langgangsstedet i Ratan, hvor den svenske ekspedisjonsstyrkens flåtestyrke lå, der ble det dagen etter en mindre trefning hvorpå kampene opphørte. Den svenske generalen Wachtmeisters forsiktige handlemåte under slaget har blitt skarpt kritisert i ettertid. Slaget ved Sävar var det siste større slaget på svensk territorium. Sør-Indias kirke. Sør-Indias kirke er en protestantisk og anglikansk kirke i det sørlige India og på Sri Lanka. Med 3,8 millioner medlemmer er den Indias nest største kristne kirke etter den romersk-katolske. Kirken ble dannet i 1947 gjennom en sammenslåing av den presbyteriansk-reformerte "Sør-Indias unerte kirke", de sørlige provinsene av den anglikanske "Kirken av India, Pakistan, Burma og Ceylon" og "Sør-Indias metodistiske kirke". Sør-Indias kirke er medlem av Den anglikanske kommunion, av Metodistenes verdensråd og av Reformerte kirkers verdensråd. Kirken ledes av en preses, som velges for to år blant kirkens biskoper. Imran Saber. Mohammad Imran Saber (født 1978) også omtalt om «Onkel Skrue», «Sheriffen», og «Finansministeren», er en norsk innvandrer dømt for vold, vinning og narkotikaforbrytelser. Saber ble kjent med David Toska på 90-tallet. Han er omtalt som Toskas «finanssjef». Tidlige dommer. Han ble i oktober 1998 dømt til 60 dagers betinget fengsel, og i desember 1998 og 2001 ble han idømt samfunnstjeneste. I januar 2002 ble han dømt til 120 dagers fengsel, men ble frikjent etter soning. Han ble derfor tilkjent erstatning på 30.000 kroner samt sakskostnader i en dom i Oslo tingrett fra 2009. Koffertsaken. Mens Toska var siktet og ettersøkt i forbindelse med Nokas-ranet, fikk Saber oppdraget med å inndrive fem millioner kroner som var lånt fra Toska til Thomas Øye. Dette kommer frem av dommen mot Saber i «koffertsaken» i 2005. Wonderboy. Saber ble i 2008 dømt til tre års fengsel i den såkalte «Wonderboy»-saken, for smugling av 100 kilo hasj og heleri av 4,3 millioner kroner av utbyttet etter Nokas-ranet som David Toska investerte i narkotika. Skrik-maleriene. Han er beskrevet som hovedmannen bak tilbakeføringen av Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna». Enkelte har ment at han fikk betydelig strafferabatt i Wonderboy-saken som følge av dette. Yaazz. Saber var på midten av 2000-tallet involvert i Thomas Øyes prosjekt Yaazz. Drapsforsøk. I 2010 ble Saber skutt av ukjente gjerningsmenn ved Jordal idrettshall. Den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia. a>, den nåværende syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia og hele Orienten er en av de orientalsk-ortodokse kirkenes patriarker og overhodet for den syrisk-ortodokse kirke. Den syrisk-ortodokse patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, maronittisk-katolske, melkittisk-katolske og syrisk-katolske). Patriarken har sitt sete i Damaskus. Den nåværende syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia er Ignatius Zakka I Iwas (siden 1980). Historie. På konsilet i Kalkedon i 451 oppstod splittelsen mellom de såkalte kalkedonske (de senere ortodokse og katolske) og de ikke-kalkedonske (orientalsk-ortodokse) kirkene. Etter noen år med interne stridigheter førte dette i 518 til at patriarken Severus måtte flykte fra Antiokia til et eksil i Alexandria. Han fortsatte som patriark for syrerne (ikke-kalkedonerne), mens keiseren i Konstantinopel innsatte Paul som ny (melkittisk eller kalkedonsk) patriark i Antiokia. Gjennom århundrer hadde de syriske patriarkene sitt sete i ulike klostre i Mesopotamia, fra 1200-tallet ved Mardin (dagens Tyrkia). De syriske patriarkene av Antiokia gjennomgikk et nytt skisma i 1782: Etter at den nyvalgte patriarken Ignatius Mikael III Jarweh konverterte til katolisismen og den osmanske sultanen i Konstantinopel bekreftet Ignatius Matteus som motpatriark, var også det syriske (ikke-kalkedonske) patriarkatet av Antiokia delt i to uavhengige linjer, en syrisk-katolsk og en syrisk-ortodoks. Setet for de syrisk-ortodokse patriarkene ble i 1933 flyttet fra Mardin til Homs (Syria) og i 1959 til Damaskus. Liste over patriarker. For patriarker før 1782 se liste over patriarker av Antiokia. Esperanto of Cool. "Esperanto of Cool" er et musikkalbum med Bart, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Slidre/Røn Fotballklubb. Slidre/Røn Fotballklubb er en fotballklubb fra Vestre Slidre i Oppland. Fotballagets seniorlag spiller til daglig i 4. divisjon. Danny Bungard. Danny Bungard (født 1977) er en nordmann dømt for narkotikakriminalitet. Han ble i 2008 dømt til 14 års fengsel i den såkalte «Wonderboy»-saken. Sammen med 13 andre personer ble Bungard dømt for innførsel og omsetning av til sammen 762 kilo hasj, til da norgeshistoriens største hasjbeslag. Bungard var bosatt i Marbella i Spania, og hadde et nettverk av personer i Norge som solgte hasj og overførte penger til ham i Spania. Hans kjæreste var også blitt trukket inn i narkotikavirksomheten, og ble dømt for heleri. 4. april 2005 ble David Toska og Bungard arrestert i Marbella. Scandinavian Interlude. "Scandinavian Interlude" er et musikkalbum med The Beat Tornados, utgitt i 2004. Snertingdal Idrettsforening. Snertingdal Idrettsforening er en idrettsforening fra Snertingdal i Gjøvik. Idrettslaget driver langrenn, fotball, håndball og orientering. Fotballaget holder til i 4. divisjon. Mission to Mir. "Mission to Mir" er et musikkalbum med The Beat Tornados, utgitt i 2001. Storbritannia under Sommer-OL 2004. Storbritannia under Sommer-OL 2004. 271 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på tiende plass med ni gull-, ni sølv- og tolv bronsemedaljer. Judoka Kate Howey var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Meioneta similis. "Meioneta similis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta similis" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Morten Skagevang. Morten Skagevang (født 5. mai 1966) er en norsk fotballspiller. Han har blant annet spilt for Råde Idrettslag, der han ble bedre kjent som " superreserven", dit han kom fra Lervik IF. Han er flere ganger kåret til Rådes beste spiller. Han skåret over 20 mål i Adeccoligaen det året de rykket ned. Han måtte legge opp tidlig på grunn av en kneskade. Vågå Idrettslag. Vågå Idrettslag (stiftet i 1919) er et idrettslag fra Vågå i Oppland. Idrettslagets fotballag holder til i 4. divisjon. Skøyter. Aud Groven tok 2 sølv og 1 bronse i allround-NM på skøyter tidlig 1960-tall. Meioneta saxatilis. "Meioneta saxatilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta saxatilis" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Meioneta rurestris. "Meioneta rurestris" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta rurestris" er en liten edderkopp, mellom 1,6 og 2,4 millimeter lang. Den er en av dvergedderkoppene med mørk, nesten svart bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pole Position. "Pole Position" er et musikkalbum med The Beat Tornados, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Meioneta nigripes. "Meioneta nigripes" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta nigripes" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Meioneta mossica. "Meioneta mossica" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta mossica" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Litteraturåret 1925. Litteraturåret 1925 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1925. Rena Idrettslag. Rena Idrettslag er et norsk fotballag fra Rena i Åmot kommune. Idrettslaget driver med fotball, friidrett, langrenn, turn, sykkel, svømming og orientering. Meioneta innotabilis. "Meioneta innotabilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta innotabilis" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Meioneta gulosa. "Meioneta gulosa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta gulosa" er en liten edderkopp, mellom 1,6 og 2,2 millimeter lang. Den er en av dvergedderkoppene med mørk, nesten svart bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. None. En none er intervallet som beveger seg en ren oktav og en sekund. Tilsammen ni toner i en normal skala. Eks. fra C til D'. Meioneta fuscipalpa. "Meioneta fuscipalpa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta fuscipalpa" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Meioneta affinis. "Meioneta affinis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Meioneta affinis" er en liten edderkopp. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp og forkropp, med lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Sway (selskap). Sway AS er et norsk selskap som utvikler teknologi for flytende vindmøller til bruk på dypt vann. Kjerneproduktet er en medvindsturbin og tilhørende tårnkonstruksjon. Administrerende direktør er Michael Forland. Historikk. Selskapet ble grunnlagt av Eystein Borgen og Inocean i 2001. Det vant DnB NORs innovasjonspris i 2006 for en tårnløsning selskapet hadde utviklet. I 2007 gjennomførte selskapet en emisjon på 150 millioner kroner der det norske oljeselskapet Statoil kom inn som den største eieren i selskapet. Teknologi. Ved å ha en medvindsturbin kan konstruksjonen stives av med wirestag på forsiden av tårnet, hvilket reduserer bølgekreftene og utmattingskreftene i konstruksjonen. Hele tårnet med turbinen roterer i et jawledd i bunnen av det flytende tårnet. Tårnet er festet med et strekkstag ned til ankeret i bunn. Sway Turbine AS. Fra 2005 utviklet selskapet en vindturbin. Produksjonen ble i 2010 skilt ut i eget selskap, Sway Turbine AS. Dette selskapet fikk innvilget konsesjon av NVE for bygging av en prototype av verdens største vindturbin på 10 MW, på Øygarden utenfor Bergen, og 137 millioner kroner i støtte fra Enova for bygging av pilot i 2010. I 2010 ble Ingelise Arntsen administrerende direktør for Sway Turbine AS. Duke of Edinburgh-klassen (1904) kryssere. Duke of Edinburgh-klassen var en klasse på to pansrede kryssere bygd i 1903-1906 for den britiske marinen. Originalt var seks skip planlagt for bygging av skipskonstruktøren Philip Watts som hadde overtatt posten "Director of Naval Construction" med ansvaret for design og bygging av krigsskip. Etter de første to skip var sjøsatt i 1904, viste det seg at man hadde for lite fribord midtskips for den sekundære bestykningen som var konsentrert i ti kasematter, som dermed ikke kunne brukes i alt annet enn rolig sjøgang. Dette og andre mangler fulgt til Warrior-klassen på fire skip. Panserkrysseren av dette designet lå så lavt i vannet at dekket midtskips kunne bli vasket av bølgene. Kun to skip var ferdigbygget, HMS «Duke of Edinburgh» og HMS «Black Prince» som de første med over fem hundre engelsk fot som lengdemål og et deplasement på mer enn 13 000 tonn ettersom det ikke lenge var noe størrelsesbegrensning under bygging. Begge skip deltok i den første verdenskrigen, men om natten mellom 31. mai og 1. juni 1916 under slaget ved Jylland hadde «Black Prince» forvillet seg inn i den tyske "Hochseeflotte" som oppdaget og tilintetgjorde den britiske panserkrysseren. Hele besetningen på 857 mann ble drept etter skipet var truffet av granater fra opptil seks dreadnought slagskiper. Søsterskipet «Duke of Edinburgh» ble den eneste overlevende av den første krysserskvadronen på fire pansrede kryssere. De andre var «Warrior», «Defence» og «Black Prince». Duke of Edinburgh-klassen. Under tiden fram mot utbruddet av den første verdenskrig var enhver slagskipsklasse bygd og tatt i tjeneste sammen med en krysserklasse av Royal Navy. Det var ikke uvanlig at begge klasser hadde felles trekk i deres design, og fra King Edward VII-klassen slagskip på åtte skip ble det benyttet det samme designet for utplassering av den sekundære bestykningen. Som på slagskipene ble samtidige sekundære skyts konsentrert i et senterbatteri midtskips med fem porter på hver skipsside. Den britiske panserkrysseren fram til 1904 hadde bare to 233,7 mm kanoner i hver kanontårn forut og akterover, men med Duke of Edinburgh-klassen ble bestykningen forstørret til seks skyts. Plasseringen av kanontårnene var heksagonalt, to forre sidetårner og to aktre sidetårner på værdekket i tillegg til forre og aktre kanontårner. Senterbatteriet var valgt som en løsning på vektproblemet med seks store kanontårner, men det skulle vise seg at portene lå under værdekket i et skip som lå lavere i vannet enn tidlige, og dermed kunne ikke kasemattskytset brukes i alt annet enn rolig sjøgang. Designet som fulgt til et skip med liten fribord skyldes ønsket om å ha størst mulig beskyttelse mot sprenggranater som detoneres på sårbare strukturer reist på skroget, dermed ble Duke of Edinburgh-klassen i likhet med alle nyere krigsskip rensket for tant og tjas utover det nødvendige. Forskipet fikk et reist dekk eller forkastell forut for hovedmasten så krysseren kunne opprettholde høy hastighet i høy sjø. Men værdekket midtskips lå så utsatt at det kunne bli vasket av bølger. Etter «Duke of Edinburgh» var sjøsatt i juni 1904, ble det oppdaget at det var for lite fribord for kasemattskytset blant annet, så det ble besluttet å foreta endringer på de fire neste skipene etter «Black Prince». Det nye designet produserte en egne klasse, Warrior-klassen som i motsetning til forgjengerne var bedre sjøfartøyer med sterkere bestykning som kunne benyttes i all slags sjøgang. I sammenligning med eldre pansrede kryssere hadde både Duke of Edinburgh-klassen og Warrior-klassen et panserbelte fra stevn til stevn og bedre beskyttelse fordelt på skroget. Lars Salvesen. Lars Birger Salvesen (født 6. mai 1972) er norsk politiker og representerer Kristelig Folkeparti i Akershus. Salvesen ble første gang valgt inn i Akershus fylkesting i 2003, og har vært leder av Hovedutvalg for samferdsel og miljø 2007-2011. Siden valget 2011 er han fylkesvaraordfører for Akershus fylkeskommune. Salvesen har tidligere vært leder av LNU. A Dozen Summits. "A Dozen Summits" er et musikkalbum med Beezewax, utgitt i 1997. Dette er bandets debutalbum. South of Boredom. "South of Boredom" er et musikkalbum med Beezewax, utgitt i 1999. Oh Tahoe. "Oh Tahoe" er et musikkalbum med Beezewax, utgitt i 2002. Fjordveien (Oslo). Fjordveien i Oslo går fra nord-nordøst mot syd-sydvest på Ulvøya. Veien starter i Fiskekroken, krysser Vargveien ved bussholdeplassen og ender opp i møte med Måkeveien ved Sydstranda. I reguleringsplaner blir veien omtalt som "solaksen". Ulvøya Barnehage ligger i Fjordveien 2-4. Who to Salute. "Who to Salute" er et musikkalbum med Beezewax, utgitt i 2005. Music to the Art of the Late Olivia Mordecai. "Music to the Art of the Late Olivia Mordecai" er et musikkalbum med Beezewax, utgitt i 2006. Karmskrue. Karmskrue er en skrue spesielt beregnet til å montere dørkarmer. Den spisse delen av skruen er utformet som en vanlig treskrue. Like nedenfor hodet på skruen går det flere kanter formet som gjenger, men de går rundt stammen av skruen som en ring ett sted på stammen. En skrue kan ha 4 slike ringer. Disse ringene er formet som gjenger, men flaten mot skruespissen er skrå, og flaten mot skruehodet er vinkelrett på aksen. Når dørkarmen skal monteres settes karmskruen først i hullet i karmen, og skruen skrues gjennom karmen og inn i reisverket. Når hodet til karmskruen er kommet inn i flukt med karmen vil de flate ringene/gjengene holde hodet til skruen på samme plass i karmen. Dersom skruen skrues ut vil karmen bevege seg fra reisverket. Da kan karmen plasseres på ønsket måte i åpningen i reisverket uten bruk av kiler. Varg Winge. Varg Winge (født Tord Vandvik Haugen 27. oktober 1980 i Bærum i Akershus) er en norsk skuespiller, billedkunstner og freelanceforfatter. Winge har medvirket i flere TV-serier, kortfilmer, og en spillefilm. Blant disse kan nevnes Lekestue, den prisvinnende Fremragende Timer og senere 5 løgner, begge av Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Privat veg. "Privat veg" er et samleplate med Bella Bedford, utgitt i 1995. Sombunall. "Sombunall" er et musikkalbum med Beneva vs. Clark Nova, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Dramadadatic. "Dramadadatic" er et musikkalbum med Beneva vs. Clark Nova, utgitt den 2. november 2009. Vir (album). "Vir" er et musikkalbum med Bengalo, utgitt i 2004. Dette er bandets debutalbum. Sigg Sigg. "Sigg Sigg" er et musikkalbum med Bengalo, utgitt i 2006. Foy (album). "Foy" er et musikkalbum med Bengalo, utgitt i 2010. Mooger Fooger. "Mooger Fooger" er et musikkalbum med Bermuda Triangle, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. 33rpm. "33rpm" er et musikkalbum med Bermuda Triangle, utgitt i 2006. Lover Computer City. "Lover Computer City" er et musikkalbum med Bermuda Triangle, utgitt i 2009. Ein glad tunnel. "Ein glad tunnel" er et musikkalbum med Blod, Snått & Juling, utgitt i 1994. Dette er bandets første og siste album. Sympatiske fisk. "Sympatiske fisk" er en musikk-EP med Blod, Snått & Juling, utgitt i 1995. Mys (album). "Mys" er et musikkalbum med Gnom, utgitt i 1998. Dette ble bandets første og siste plateutgivelse. Regret Every Kiss. "Regret Every Kiss" er et musikkalbum med Bigton Gulch Town Orchestra, utgitt i 2004. Dette er bandets debutalbum. The Longest Night. "The Longest Night" er en jule-EP med Bigton Gulch Town Orchestra, utgitt i 2005. The Union. "The Union" er et musikkalbum med Blind Archery Club, utgitt i 2007. Dette er bandets første og hittil siste plate. Brand New Antiques. "Brand New Antiques" er et musikkalbum med Blister, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Birthdaysongs. "Birthdaysongs" er et musikkalbum med Blister, utgitt i 2008. Forza Vinger. "Forza Vinger" er en musikk-EP med Blodrødt, utgitt i 2008. EP-en inneholder fotballsanger til støtte for Kongsvinger IL Toppfotball. Casio Killed the Cornette. "Casio Killed the Cornette" er en musikk-EP med Blokk 5, utgitt i 2005. Scandals and Animals. "Scandals and Animals" er et musikkalbum med Blokk 5, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Går i fjøs. "Går i fjøs" er et musikkalbum med Gjermund Larsen og Bom Basker, utgitt i 2009. June Tårnes. Juhe Tårnes (født 2. september 1990 i Slettaelva på Kvaløya i Tromsø) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller som spiller for Røa. Tårnes Spilte for Slettaelva Sportsklubb fra seksårsalderen, og var delaktig i deres første triumf da laget i 2003 kom til finalen i Norway Cup. Tårnes scoret begge målene i semifinalen mot Fremad Amager. Finalen var mot Grei, og tromsølaget tapte 0-4. Tårnes debuterte i 2006 for Fløya som 15-åring med dispensasjon, og spilte samtlige kamper for laget. Tårnes scoret allerede i sin første kamp for Fløya i et 3-7-tap for Team Strømmen. Hun scoret også i tredje runde mot Klepp og ble matchvinner hjemme mot Sandviken i fjerde runde. Tårnes var i godt selskap med Tone Heimlund og Kristy Moore, og hun lærte mye. Hun scoret sitt og Fløyas siste mål for sesongen hjemme mot Liungen. Også i påfølgende sesong fikk Tårnes tillit, og hun scoret ett mål i et hjemmetap mot Kolbotn. I 2008 ble Tårnes tatt ut til Norges J-19-landslag som spilte U-20-VM i Chile. Tårnes spilte samtlige tre kamper fra start. Hun ble i 2009 kaptein for J-19-landslaget under J-19-EM i Hviterussland. I kampen mot England ble Tårnes stygt taklet, og brakk benet. Det satte henne ut resten av 2009-sesongen. Hun kom noe for tidlig innpå i 2010 mot Arna-Bjørnar. Imidlertid ble det et kort comeback, da Tårnes igjen måtte ut med skade. Den 22. november 2010 signerte Tårnes kontrakt med Røa etter å først takket nei til et tilbud fra Arna-Bjørnar og deretter å få tilbudet fra Fløya trukket tilbake. Broken Pilgrims. "Broken Pilgrims" er et musikkalbum med Social Suicide, utgitt i 2010. Dette er bandets debutalbum. Uti possidetis. Uti possidetis (latin: «det du besitter»; fullstendig Uti possidetis, ita possideatis: «det du besitter, det skal du besitte») er en utforming av den folkerettslige sedvane som i sin opprinnelige form sa at det en krigende part erobrer i løpet av krigen og besitter ved fredsslutningen, det skal han beholde. I dagens utforming innskrenker regelen seg til å bare gjelde stabile grenser, og anvendes særlig når kolonier oppnår uavhengighet, ved oppløsning av stater eller ved løsrivelse. Berusalem. "Berusalem" er et musikkalbum med Brutal Kuk, utgitt i 2005. En røyk og en ronk. "En røyk og en ronk" er en musikk-EP med Brutal Kuk, utgitt i 2003. Sugar Town. «Sugar Town» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Lee Hazlewood. Frank Sinatras datter, Nancy Sinatra, spilte den inn på singlen Reprise Records 0527. Sangen ble arrangert av Billy Strange. Den var med i TV-specialen "Movin' with Nancy" (1967), med Nancy Sinatra i hovedrollen, og ble utgitt på hjemmevideo i 2000. B-siden var «Summer Wine», også skrevet av Hazelwood. Sinatra fremførte sangen i en populær duett med ham. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Solskinnssang» Listeplasseringer. «Sugar Town» lå som høyest på en femteplass på Billboard Hot 100-listen i november 1966 og på førsteplassen på Billboard Easy Listening-listen i januar 1967. If You Want Cock…. "If You Want Cock..." er et musikkalbum med Brutal Kuk, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Dorothy Gish. Dorothy Elizabeth Gish (født 11. mars 1898 i Dayton i Ohio, død 4. juni 1968 i Rapallo i Italia) var en amerikansk skuespillerinne, og den yngre søsteren til skuespilleren Lillian Gish. Hun spilte både i stumfilmer og senere i filmer med lyd. Karriere. Gish ble introdusert for regissøren D. W. Griffith i 1912, og hun og søsteren Lillian begynte snart som skuespillere for filmstudioet Biograph Studios. Dorothy og Lillian Gish debuterte begge to i D. W. Griffith sin kortfilm "An Unseen Enemy". Dorothy kom til å ha en av hovedrollene i over 100 kortfilmer i løpet av sin karriere som skuespiller, i mange av disse filmene var også søsteren Lillian med. I filmen Hearts of the World (1918), en film om den første verdenskrig og ødeleggelsen av Frankrike under krigen, fant Dorothy sitt første fotfeste innen komedier, noe som fanget essensen av hennes sans for humor. Hun ble senere en stor stjerne i mange komiske filmer i mellomkrigstiden. Dorothy spesialiserte seg på pantomime og lett komedie, mens hennes søster, Lillian, dukket som oftest opp i tragiske filmroller. Mellom 1930 og frem til Gishs død i 1968, dukket hun bare opp i fem filmer. En av disse var filmen "The Magnificent Yankee" (1946) som presenterte Dorothy for Royale Theater. Hun har også gjort flere opptredener i forskjellige TV-serier på begynnelsen av 1950-tallet. Hennes siste filmopptreden før hun døde var med filmen The Cardinal fra 1963, der portretterte hun moren til den kvinnelige hovedpersonen. Privatliv. Dorothy var gift med den canadisk-fødte skuespilleren James Rennie (1890–1965) som hun møtte under en filminnspilling i 1920. De giftet seg senere samme år under en dobbel seremoni der også skuespilleren Constance Talmadge og forretningsmannen John Piagoglou giftet seg. De ble skilt i 1935. Dorothy giftet seg aldri på nytt etter dette. Bortgang. Dorothy Gish døde i 1968 på grunn av lungebetennelse i en alder av 70 år på en klinikk i Rapallo i Italia hvor hun hadde vært en pasient i cirka to år før hun døde. Da hun døde hadde hun sin søster Lillian ved sin side. Dorothy Gish ble gravlagt i Saint Bartholomew's Episcopal Church i New York City. Hennes søster Lillian ble gravlagt ved siden av henne da hun døde av naturlige årsaker i 1993. Utmerkelser. For hennes innsats som skuespiller ble Dorothy Gish tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6385 Hollywood Boulevard i Hollywood i California. Våkn opp. "Våkn opp" er en musikk-EP med Brutal Kuk, utgitt i 2008. Annabeth Gish. Annabeth Gish (født Anne Elizabeth Gish 13. mars 1971 i Albuquerque i New Mexico) er en amerikansk skuespillerinne som er kjent for sine hovedroller i filmer som Shag, Mystic Pizza og Double Jeopardy. Gish er gift med tidligere The X-Files stuntmannen Wade Allen, og de er foreldre til to sønner: Cash Alexander Allen (født 12. januar 2007) og Enzo Edward Allen (født 25. oktober 2008). Hun hadde stor suksess med sin hovedrolle i ungdomsfilmen Desert Bloom fra 1968. I løpet av denne tiden var hun aktiv i det lutherske kirkesamfunnet og lærte seg spansk flytende. Gish gikk på Northern University High School i Cedar Falls i Iowa, hvor hun ble uteksaminert i 1989. Hun gikk senere på Duke University, hvor hun var medlem av Kappa Kappa Gamma Sorority. Hun fikk en bachelorgrad i engelsk i juli 1993. Flere roller i film og på TV fulgte, og flere av dem bygde på hennes tidliger ungdomserfaring med skuespill. I 1987 spilte Gish i filmen Hiding Out, der hun blant annet spilte mot Jon Cryer. Hun spilte søsteren til Julia Roberts sin karakter i Mystic Pizza i 1988. I 1989 fikk Gish sin første store rolle i TV-filmen When he's not a Stranger, der spilte hun rollen som voldtektsofferet Lyn McKenna. Gish portretterte Anne Hampton, den dødsdømte andre kona til Rhett Butler i 1994 i TV mini-serien Scarlett. Gish er best kjent for sin rolle som spesialagenten Monica Reyes i den populære TV-serien X-Files på 1990-tallet, som karakteren Elizabeth Bartlet Westin i "The West Wing" og som Eileen Caffee på Showtime dramaet Brotherhood. I 2006 spilte Gish rollen som karakteren Julia i den uavhengige filmen "The Celestine Prophecy" og hun var medstjerne i filmen "Candles on Bay Street", der hun blant annet spilte mot skuespillerne Eion Bailey og Alicia Silverstone. Busta Ofte EP. "Busta Ofte EP" er en musikk-EP med Busta Ofte, utgitt i 2001. Dette ble bandets eneste plateutgivelse. Brazilikum E.P.. "Brazilikum E.P." er en musikk-EP med Butti 49, utgitt i november 2000. Louisiana (album). "Louisiana" er et musikkalbum med Bygg Band, utgitt i 1984. Afrikansk renessanse. "Afrikansk renessanse" i april 2010. "Afrikansk renessanse" under bygging i august 2009. Afrikansk renessanse er et monument med en 49 meter høy statue i bronse oppført i Senegals hovedstad Dakar. Anlegget kostet mer enn 27 millioner USD., og ble påbegynt i 2006 og innviet 3. april 2010. Monumentet er inspirert av sosialrealisme med visuelle referanser til blant annet "Laokoon-gruppen", og forestiller en muskuløs mann som stiger opp av en klippe. I sin venstre hånd holder han et nakent barn som peker ut mot havet, mens han i sin høyre arm har en kvinne hvis kropp knapt skjules av et tøystykke. Statuen er plassert på en 100 meter høy ås og konstruert av det nordkoreanske selskapet Mansudae Overseas Projects. Anlegget er tegnet av den senegalesiske arkitekten Pierre Goudiaby Atepa. Inne i anlegget finnes utstillings- og konferanselokaler, og oppe i statuen ligger en utkikksplattform. Prosjektet ble lansert av den senegalesiske presidenten Abdoulaye Wade som tror at monumentet skal bli en turistattraksjon, og anser det som en hyllest til den afrikanske renessansen og seier over intoleranse og rasisme. Prosjektet er imidlertid blitt kritisert, blant annet for de høye kostnadene, som står i sterk kontrast til landets store fattige befolkning. Monumentet er også kritisert fordi det slett ikke har noe afrikansk preg, at kvinnen er underlegen mannen, og at hun er nærmest naken. Presidentens krav på 35 prosent av inntektene fra anlegget fordi han mener å eie de immaterielle rettene til verket, er også blitt kritisert. Mansudae Art Studio. Mansudae Art Studio er et selskap i Pyongyang i Nord-Korea. Det ble etablert i 1959 og sysselsetter i dag rundt 4 000 personer, inkludert 1 000 kunstnere av ulike slag. Mange av selskapets ansatte er uteksaminert fra Pyongyangs kunstuniversitet. Selskapet består av 13 ulike avdelinger, der det viktigste er gruppa som driver med maling, blant annet portretter av landets ledere. Det finnes også avdelinger for treskjæring, tegninger, oljemalerier, broderi o.l. Selskapets utenlandsvirksomhet drives av Mansudae Overseas Project Group of Companies. Mansudae Art Studio er underlangt «spesiell rådgivning» av Kim Jong-il. Mansudae Overseas Projects. Mansudae Overseas Projects er et nordkoreansk entreprenørselskap, og utgjør den internasjonale delen av selskapet Mansudae Art Studio. I Senegal har selskapet satt opp gigantstatuen Afrikansk renessanse. Mansudae Overseas Projects har også arbeidet på Dr. Agostinho Neto Cultural Center i Luanda, Angola. Fairfield (Victoria). Fairfield er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 6 km nord-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyrene City of Yarra og City of Darebin. Ved folketellingen i 2006 hadde Fairfield 4919 innbyggere. Fairfield er fortrinnsvis boligområdet med noe industri i den nord-østlige delen av bydelen. Området ligger i utkanten av gentrifiseringsområdet som omfatter de indre bydelene av Melbourne og har opplevd økende eiendomspriser. Sør for Fairfield ligger elven Yarra og det populære Fairfield Boathouse. Handelgatene i Fairfield er basert rundt jernbanestasjonen (Fairfield jernbanestasjon) i gatene Station Street og Wingrove Street. Utdanning. Fairfield har to barneskoler (Fairfield Primary School og St Anthony's Primary School) og en campus av Northern Melbourne Institute of TAFE. Fück Midi. "Fück Midi" er et musikkalbum med Casiokids, utgitt på høsten 2006. Dette er bandets debutalbum. Topp stemning på lokal bar. "Topp stemning på lokal bar" er en samleplate med Casiokids, utgitt i februar 2010. Pyongyangs kunstuniversitet. Pyongyangs kunstuniversitet (hangul: 평양미술대학) ble etablert i 1947 og ligger i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Utdanningsinstitusjonen er en av landets mest prestisjefylte. Mange av universitets studenter finner veien videre til Mansudae Art Studio, som står for byens (og landets) mange monumenter, samt offisielle portretter av statslederne. At the Depot. "At the Depot" er et musikkalbum med Cacadou, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Cakewalk (album). "Cakewalk" er et musikkalbum med Cakewalk, utgitt i 1986. Dette er bandets debutalbum. Vådeskudd (EP). "Vådeskudd" er en musikk-EP med Cakewalk, utgitt i 1986. Ingen (EP). "Ingen" er en musikk-EP med Cakewalk, utgitt i 1988. Dette ble bandets siste utgivelse. Politisk demonstrasjon. Demonstration er en offentlig framvisning av en holdning som deles av flere i en gruppe. Gruppen kan være aktivister, en gruppe innbyggere med felles holdninger og bakgrunn, interesser eller lignende. Demonstrasjoner handler som oftest om politiske, samfunnsmessige eller økonomiske forhold. Demonstrasjoner kan også benyttes for å sympatisere eller uttrykke antipati med andre grupper, bevegelser eller nasjoner. Enkelte demonstrasjoner avholdes etter faste mønstre og intervaller, slik som 1. mai-toget. Demonstrasjonen regnes som mer betydningsfull jo flere som deltar. Jarnnetter. "Jarnnetter" er et musikkalbum med Camilla Granlien Band, utgitt i 2007. Dette er bandets første og hittil siste plate. Where I Stand. "Where I Stand" er et musikkalbum med Capt. Kane & Big Trouble, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Big Trouble. "Big Trouble" er et musikkalbum med Capt. Kane & Big Trouble, utgitt i 2010. Decepción (forskningsstasjon). Base Decepción i januar 2009 Base Decepción er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Stasjonen åpnet 25. januar 1948 og ble benyttet på helårsbasis frem til desember 1967, da vulkanutbrudd førte til evakuering av basen. Siden har den bare vært benyttet som sommerbase. I 1950 fikk stasjonen installert en seismograf, og året etter utstyr for ionosfæriske målinger. I 1993 åpnet et vulkanobservatorium. Been a Long Time. "Been a Long Time" er et musikkalbum med Cortina, utgitt i 2007. Dette er bandets første plate. Pennskaftet. "Pennskaftet" er en svensk roman av Elin Wägner fra 1910. Etter århundreskiftet i 1900 fikk Sverige noen kvinnelige journalister, blant andre Hedvig af Petersens (Aftonbladet), Anna Stina Rydell (Dagens Nyheter), Ellen Rydelius (Svenska Dagbladet), Elin Brandell (Dagens Nyheter) og Else Kleen (Dagens Nyheter). Fra 1908 hadde også Wägner begynt å arbeide i Dagens Nyheter og hennes roman handler om den kvinnelige journalisten Barbro Magnus ("Pennskaftet") som snart blir en glødende tilhenger av kvinnelig stemmerett og hennes romanse med den unge arkitekten Dick Block. Det unge paret har ikke penger til å gifte seg. Hun bryter mot tidens konvensjoner ved å en tid bo i en sommerhytte sammen med forloveden sin, uten overvåkning av en eldre kvinnelig slekting. "Pennskaftet" blir også kjent med den unge lærerinnen Cecilia Bech som også blir dradd inn i stemmerettsbevegelsen og har fått noe å leve for. Romanen ble en salgssuksess. En årsak til den oppmerksomhet som romanen fikk var kanskje den seksuelle moralen som Wägner fremmer i romanen: en ung ugift kvinne kan mycket väl ha ett seksuelt forhold med en mann bara man er forelsket. Romanen tar også opp prostitusjonen i Stockholm: "Pennskaftet" overtar en leilighet etter en ung prostituert, Klara, og blir deretter oppvartet av Klaras kunder. Det er mulig at Wägners syn på seksualmoralen kan ha blitt påvirket av Ellen Key som hevdet at kjærlighet var viktigere enn vigselattest. Windsor (Victoria). Windsor er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 5 km sør-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Stonnington. Ved folketellingen i 2006 hadde Richmond 6394 innbyggere. Windsor er avgrenset av Dandenong Road, St Kilda Road, Williams Road og High Street. Windsor blir ofte feilaktig omtalt som Prahan som er en annen bydel som ligger lenger nord. Tidligere var Windsor del av City of Prahan og flere institusjoner i Windsor har fremdeles navnet Prahan. Før 1891 het Windsor Prahan South. Windsor fikk navnet sitt fra Windsor i Berkshire. Hovedhandlegaten i Windsor er Chapel Street som har flere finere klesbutikker, restauranter, nattklubber og kafeer. Utdanning. Prahan campusen til Swinburne University ligger rett sør for High Street i Windsor. Transport. Windsor har en jernbanestasjon Windsor jernbanestasjon som ligger på Sandingham-linjen. I tillegg blir Windsor betjent av flere trikkeruter langs Dandenong Road, High Street og Chapel Street. Punt Road er en av hovedbussveiene i Melbourne og passerer på vestsiden av bydelen. Hyldest til Trømborg. «Hyldest til Trømborg», også kjent som «Trømborg-sangen» er en sang viet Trømborg, dens natur og dens innbyggere. Sangen ble skrevet i 1930 av rallardikteren Antonio Bahms, som var bosatt i bygden av Oslo kommune i 1930-årene. Opprinnelig hadde sangen fem vers, men i ettertid er det tre av dem man har konsentrert seg om. Melodien ble skrevet av Kristian Wendelsborg sammen med kordirigent Anders Løken. Tekst. Herlige bygd som du rotfestet står ser vi i Trømborg i dag. jorden er smuldret av plogjernets makt slekt etter slekt står om hjembygden vakt. Herlige hjem hvor din vugge har stått om stuen var gammel og grå vil du ei bytte med kneisende slott der hvor du lekte blant små. minnet for evig i hjertet nu bor. Herlige kirkehvelv høyreist du står festet til hjertet fra barndommens år kaller deg kjærlig til sjeltrøstens hus Cecilia Bowes-Lyon, grevinne av Strathmore og Kinghorne. Cecilia Nina Bowes-Lyon, grevinne av Strathmore og Kinghorne (11. september 1862 – 23. juni 1938) var dronning Elizabeths (senere kjent som dronningmoren) mor og dermed dronning Elisabeth II av Storbritannias mormor. Liv. Hun blei født i London, eldste datter av pastor Charles Cavendish-Bentick (barnebarn av den britiske statsministeren William Cavendish-Bentinck, 3. hertug av Portland) og hans kone, Louisa (født Brunaby). Den 16. juli 1881 blei hun gift med Claude Bowes-Lyon, Lord Glamis ved Petersham i Surrey. De fikk ti barn sammen. Claude arva sin fars tittel, jarl av Strathmore og Kinghorne i 1904, og Cecilia blei dermed grevinne av Strathmore og Kinghorne. Strathmore-eiendommene omfatter to store hus med eiendommer: Glamis slott og St Paul's Walden Bury. Cecilia var selskapelig og var ansett som en utmerket vertinne. Hun trakterte pianoet godt. Husa hennes blei tatt godt vare på, og hun var selv ansvarlig for utforminga av den italienske hagen ved Glamis. I løpet av første verdenskrig fungerte Glamis slott som et rekonvalesenthjem for sårede. Her var hun en aktiv medhjelper inntil hun fikk diagnosen kreft og blei invalid. I oktober 1921 gikk hun gjennom hysterektomi og i mai 1922 hadde hun blitt såpass mye bedre at hun var med på feiringa av forlovelsen mellom hennes yngste datter og kongens sønn, prins Albert, hertug av York, senere Georg VI, følgende januar. Hun var dypt religiøs, en ivrig gartner, drev mye med broderi og foretrakk et rolig liv nær familien. Da hun blei kontakta av en pressefotograf under abdikasjonskrisen (Edvard VIII) blir det sagt at hun svarte, «I shouldn't waste a photograph on me». Hun fikk et hjerteinfarkt i april 1938 under bryllupet mellom Thomas Anson, vicomte Anson og hennes datter Anne Bowes-Lyon. Hun døde 8 uker senere, 75 år gammel ved Bryanston Street i London. Lady Strathmore levde lengre enn fire av sine ti barn. Hun blei begravd den 27. juni 1938 ved Glamis slott. Per Halvor Vale. Per Halvor Vale (født 1939 i Oslo) er en norsk samfunnsøkonom, som har skrevet flere lærebøker i samfunnsøkonomi. Han er professor emeritus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Vale er utdannet samfunnsøkonom med cand.oecon.-grad fra Universitetet i Oslo og har avlagt dr.agric.-graden ved UMB. Barndommen (roman). "Barndommen" (russisk: Детство, "Detstvo") er den første romanen i Leo Tolstojs kvasi-selvbiografiske trilogi som først ble publisert i det russiske litteraturtidsskriftet "Sovremennik" i. Denne boken beskriver de store fysiologiske omveltningene i guttedagene som alle gutter opplever. Utdrag. "Vil friskhet, sorgløshet, behovet for kjærlighet, og sterk tiltro som du har i barndommen noen gang komme tilbake? Hva bedre tid enn når de to beste dyder – uskyldig glede og den grenseløse ønsket om kjærlighet – var de eneste motiver i livet? " Mari Jonassen. Mari Jonassen (født 1966) er en norsk historiker og sakprosaforfatter. Hun har utgitt flere bøker om andre verdenskrig. Jonassen er utdannet med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1996. I 2011 utgav hun en biografi om kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen. Marte Kjær Galtung. Marte Kjær Galtung (født 1976) er en norsk sosialantropolog og sakprosaforfatter, som er spesialist på Kina. Galtung har mastergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo (2005). Hun har blant annet arbeidet som kulturattaché ved Norges ambassade i Beijing. Bernardo O'Higgins (forskningsstasjon). Kart med basens beliggenhet merket «C» Base General Bernardo O'Higgins Riquelme er en helårsbemannet chilensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Trinityhalvøya lengst nord på Den antarktiske halvøy. Den åpnet 18. februar 1948 og er en av de antarktiske basene som har vært i lengst kontinuerlig drift. Vinterbemanningen ligger på 16 personer, mens bemanningen i sommersesongen gjerne når 44. Den totale overnattingskapasiteten er 60 personer. Basen drives av den chilenske marinen. Stasjonen er oppkalt etter den chilenske statsmannen Bernardo O'Higgins, det første statsoverhodet i Chile som innså viktigheten av Antarktis. En statue av ham ble avduket ved stasjonen i 1948 og er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt etablerte en bakkestasjon for mottak av satellittdata ved O'Higgins i 1991. German Antarctic Receiving Station (GARS) ble anlagt ved O'Higgins på grunn av stedets geologi, infrastruktur og tilgjengelighet. Religionsfreden i Augsburg. Tittelsiden på en trykt utgave av fredsavtalen Religionsfreden i Augsburg var en fredsavtale som ble sluttet mellom keiser Karl V av Det tysk-romerske rike og fyrstene i Det schmalkaldiske forbund 5. september 1555 i den frie riksstaden Augsburg i dagens Bayern. Avtalen markerte den offisielle avslutningen av Den schmalkaldiske krig mellom Det tysk-romerske rike og Frankrike. Gjennom avtalen fikk de tyske fyrstene selv anledning til å velge om de skulle være protestanter eller katolikker. Videre ble prinsippet "cuius regio, eius religio" slått fast, nemlig at fyrstene bestemte undersåttenes religion.. Jiayinguniversitetet. Jiayinguniversitetet (forenklet kinesisk: 嘉应大学, tradisjonell kinesisk: 嘉應大學, pinyin: "Jiāyīng Dàxué") er et universitet i fylket Mei i byprefekturet Meizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det kan spore sin historie tilbake til Meixian lærerinneskole, grunnlagt i 1913. Universitetet har pr 2010 omlag 14.000 studenter. Henans jordbruksuniversitet. Henans jordbruksuniversitet (kinesisk: 河南农业大学, pinyin: "Hénán Nóngyè Dàxué") er et landsbruksuniversitet i byen Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1913. Hebeis jordsbruksuniversitet. Hebeis jordsbruksuniversitet (kinesisk: 河北农业大学) er et universitet beliggende i Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. 4. divisjon fotball for herrer. 4. divisjon i fotball for herrer er det femte nivået i det norske seriesystemet for norsk herrefotball. Divisjonen er fra 2011-sesongen den øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er derfor de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. For Finnmark Fotballkrets er dette, som eneste krets i 2011, kretsens laveste divisjon. B H Ramberg. B H Ramberg AS er et norsk spedisjonsselskap. Ramberg driver landsdekkende distribusjon av stykk- og partigods i Norge. Virksomheten utøves fra selskapets terminaler i Drammen og på Skedsmokorset. I tillegg driver man 3. parts logistikk. Selskapet er eiet av familien Ramberg og regnes i dag blant landets 5 største landsdekkende aktører. Historie. Selskapet ble etablert i 1929 av 33 år gamle Broder Henry Ramberg. Virksomheten ble utvidet etter 2. verdenskrig med en egen spedisjonsavdeling som tok seg av fortolling og lokaltransport, og firmaet ervervet frakteskuta MS Alva som gikk i fast rute mellom Drammen og Fredrikstad. Lampertus Gedicke. Lampertus Gedicke, (født i 1683, død i 1735 i Berlin) var en tysk evangelisk-luthersk garnisonsprest i pietistisk tradisjon. Han var salmedikter og er representert blant annet i den danske salmeboken fra 1912 og i "Norsk Salmebok". Justus Gesenius. Justus Gesenius (født 6. juli 1601 i Esbeck ved Elze, død 18. september 1673 i Hannover) var en tysk teolog og salmedikter. Justus Gesenius ble født 1601 i Esbeck som sønn av presten Joachim Gesenius. I 1618 begynte han å studere teologi under Georg Calixt i Helmstedt og fikk i 1628 en magistergrad i Jena. Gesenius var fra 1629 til 1636 prest i St. Magnus i Braunschweig. Han kom senere til katedralen i Hildesheim og ble i 1642 i konsistoriumet i Hannover først hoffpredikant og generalsuperintendent for fyrstedømmet Kalenberg-Göttingen og i 1666 også for fyrstedømmet Grubenhagen. I 1646 gjennomførte Gesenius en generalvisitas, og innførte deretter allmenn skoleplikt. Han gav sammen med David Denicke ut en salmebok i 1646. Fra denne boken ble senere salmeboken for gudstjenester i Hannover utviklet. Gesenius er i dag representert med en salme i "Norsk Salmebok". Taksameter. Et taksameter er i prinsippet et telleapparat som (i dag) kan registrere både kjørelengde og tid og beregne en pris for en kjørt distanse, basert på en takst (pris per kilometer og/eller tidsenhet), som oftest i forbindelse med et kjøreoppdrag i en drosje. Moderne taksametere er elektroniske telleinnretninger med stor nøyaktighet. De er gjerne utstyrt med både skriver og betalingsterminal, og kan dessuten ha innebygd GPS og annen kommunikasjon (radio, video m.m.). Det var imidlertid tyskeren Wilhelm Bruhn som oppfant det første taksametret i 1891. Dette var mekanisk drevet og ble gjerne festet på utsiden av «drosjen», som på den tiden som oftest besto av hest og vogn. Derav navnet «taxicab» (av "taxa"). Taksameteret kom altså før den motoriserte drosjebilen, som derfor mange steder kalles for "taxi". Bensindrevne drosjer gjorde sitt inntog i Paris i 1899, London i 1903 og New York i 1907. Taksameteret ble oppfunnet for å unngå at kundene ble lurt. Allikevel har juks med taksametere blitt et stort problem for næringen mange steder i verden, også i Norge. Myndighetene har derfor gradvis økt kravene til både taksameterenes nøyaktighet og mulighetene til å drive uærlig. Norske taksameterkrav. I Norge har "taksameterjuks" gitt seg utslag i nye og mye strengere krav til taksametere, jfr. "Forskrift om krav til taksametre" fastsatt av Justervesenet 1. oktober 2009 med hjemmel i lov av 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid §§ 7, 8, 10, 12, 13, 15, 19 og 30 og forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling §§ 1-2, 5-1 og 5-2. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 27b (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/22/EF om måleinstrumenter). Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010. I praksis vil den nye ordningen avstedkomme justerplikt på alle taksametere som er anskaffet etter at forskriften trådte i kraft. Taksametre som selges må derfor oppfylle kravene i forskriften. Taksametere som er anskaffet før 1. januar 2010 må innen 1. januar 2012 tilfredsstille de nye kravene. Forskriften setter dessuten krav til visse typer tilleggsinnretninger. Blant annet må betalingsterminal (som er alminnelig i Norge) som skal benyttes være tilkoblet taksameteret. Marcello Giombini. Marcello Giombini (født 24. juli 1928, død 12. desember 2003) var en italiensk komponist, salmedikter og organist. Han er særlig kjent som komponist for filmmusikk. Giombini har bidratt med tekst og melodi til salmen «Dine hender er fulle av blomster» som står i "Norsk Salmebok". Han var viktig for fornyelsen av kristen sang og musikk som skjedde i Italia på 1970-tallet, og har gitt ut musikk som messen "Camminiamo nella Speranza". Han har også skrevet filmmusikk til en mengde filmer. 3. divisjon fotball for herrer 2011. 3. divisjon fotball for herrer 2011 var det fjerde nivået i norsk fotball 2011. Ligaen ble sparket i gang med de første serierundene 9. april og ble avsluttet 24. oktober 2011. De ti avdelingene i Sør-Norge er nasjonale avdelinger og ble satt opp uavhengig av fotballkretser. Avdeling 11 bestod av lag fra Nordland og Hålogaland. Avdeling 12 bestod av lag fra Troms og Finnmark. Rafsbotn søkte NFF om degradering til 4. divisjon etter at klubben ble klar for 3. divisjon i fjor. NFF godtok ikke dette, og Rafsbotn ble degradert til laveste nivå. Det betyr i praksis at Rafsotn starter i 4. divisjon, siden Finnmark ikke har lavere divisjoner. Ishavsbyen tok over plassen i avdeling 12. Opp- og nedrykk. Alle avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 2. divisjon. I avdelingene i Sør-Norge rykket de tre nederste lagene ned, mens de to nederste rykket ned i de nordnorske avdelingene. Målscorere. NB! 41 av 162 lag er med i statistikken Det russiske kunstakademiet. Bygningen som huser akademiet ble bygget i 1764-89 etter tegninger av Jean-Baptiste Vallin de la Mothe og Alexander Kokorinov. Det russiske kunstakademiet, også kjent som Sankt Petersburgs kunstakademi, Det keiserlige kunstakademi eller Repina, er et kunstakademi som ligger i St. Petersburg. Det ble grunnlagt i 1757. Katarina den store ga institusjonen navnet Det keiserlige kunstakademi i 1764 og utnevnte samtidig dets første rektor; Alexander Kokorinov, som også fikk i oppdrag å tegne et nytt bygg for akademiet. Det tok 25 år å konstruere det nyklassisistiske byggverket. Arkitekt Konstantin Thon var ansvarlig for en overdådig dekor av interiøret. Han har også tegnet bryggekanten foran bygningen og smykket den ut med to 3000 år gamle sfinkser som ble fraktet fra Egypt. Theodor Wilhelm Oldenburg. Theodor Vilhelm Oldenburg (født 1805 i København, død 1842) var en dansk prest som virket i Sorterup. Han var også salmeforfatter. Han er representert i "Norsk Salmebok" med "Din o Jesus, din å være" (T78) og "Dype, stille, sterke, milde" (T552). Han finnes også i den danske Psalmebog 1912. Halvor Fosli. Halvor Fosli (født 30. august 1961) er fra Dalen i Telemark) er en norsk forlegger og forfatter. Fosli gikk på Nansenskolen vinteren 1980-81, tok cand.mag. i 1984, årsstudium i kulturfag ved Telemark distriktshøgskole i 1986 og magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo høsten 1992, med idéhistorie, kristendomskunnsskap og historie som støttefag. Fosli har hatt en rekke stillinger i norsk medie- og bokbransje, som forlagsredaktør i Spartacus, Kagge og Aschehoug, drev eget folag i fem år (Exlex forlag as, 1994-99) og var redaktør for det faglitterære tidsskriftet Prosa i to åremål (2000–2005). I perioder har han også jobbet frilans som skribent, forfatter, konsulent og kritiker. Fosli har fire barn og bor på Skøyen, Oslo. Kjetil Karlsen. Kjetil Karlsen (født 6. oktober 1966) er allmennlege i Tromsø og forkjemper for helsetilbud og rettsvern for marginaliserte pasientgrupper, særlig flyktninger og pasienter i fengsel. Han har en sentral rolle i Fengselskonflikten i Tromsø. Utdannelse og arbeid. Karlsen er fastlege ved Sørbyen legesenter i Tromsø, som han etablerte sammen med kollega Charlotte Goll i 2002. Han har kommunal bistilling som lege ved Tromsø fengsel. Karlsen er utdannet cand.med. fra Universitetet i Oslo 1995, og har en mastergrad i medisinsk etikk fra Michigan State University i USA 1996. Han har studert språk, filosofi, medisin og historie ved universiteteter i Frankrike, Spania, USA og Sør-Amerika. Karlsen var stipendiat ved Senter for medisinsk etikk i Oslo fra 1989 til 1995. Han ledet et fagutviklingsprosjekt i Tromsø fengsel fra 2005-2007 og var redaktør for fengselshelse på Helsebiblioteket fra 2007 til 2010. I 2010 ble Karlsen valgt som leder for fengselsmedisinsk referansegruppe, Norsk forening for allmennmedisin. Samfunnsengasjement. Som tilsynslege ved Nordkalotten asylmottak i Narvik argumenterte Karlsen for en nasjonal standard for førstegangs helseundersøkelse for asylsøkere. Som fengselslege holder han foredrag nasjonalt og internasjonalt, og arbeider for bedre helsetilbud og rettssikkerhet for pasienter i fengsel. Kjetil Karlsen mottok 13. januar 2011 Zola-prisen for sin kamp for at det internasjonale regelverket for fangebehandling skal overholdes. I 2005 varslet han om brudd på regelverket for bruk av isolat overfor fanger i Tromsø Fengsel. Karlsen havnet i en konflikt med ledelsen i Tromsø fengsel og arbeidsgiveren Tromsø kommune etter at en innsatt forsøkte å ta sitt eget liv på cella i 2008. Da Karlsen varslet Kriminalomsorgen om det han betraktet som brudd på regelverket, ble han suspendert fra stillingen som fengselslege. Han ble senere gjeninnsatt som lege i Tromsø. Eksterne lenker. Kjetil Karlsen:. Foredrag ved Juss-Buss paneldebatt, Universitetet i Oslo, 27. oktober 2010. Tilgjengelig på YouTube; besøkt 9. januar 2011. Elizabeth Sellevold. Elizabeth Sellevold (født 19. juli 1971 i Bergen) en norsk siviløkonom. Hun var elev ved United World College of the Atlantic og er utdannet siviløkonom fra University of St. Andrews i Skottland. Hun har arbeidet mange år i bokbransjen. Hun var daglig leder i Humanist forlag (1995-2000). Fra 2000 har hun hatt en rekke stillinger i De norske Bokklubbene, og satt som direktør fra 2006 til 2011. Lev Lagorio. Lev Feliksovitsj Lagorio (russisk: Лев Феликсович Лагорио), (født 16. juni 1828, død 17. november 1905) var en russisk kunstmaler som særlig er kjent for sine marinemalerier. Lagorio var født i Feodosija (i dagens Ukraina). Han studerte malerkunst ved St. Petersburgs kunstakademi under Maksim Vorobjev og B. P. Villeval'de. Mens han bodde i Feodosija ble han påvirket av maleren Ivan Ajvazovskij. I 1845 la Lagorio ut på en sjøreise med krigsskipet «Groziasjtsij» for å lære seg hvordan et skip var bygget opp. Lagorio bodde åtte år i Italia. Da han vendte tilbake til Russland ble han utnevnt til professor. I sine senere år malte han kystmotiv fra Finland og Norge. Han malte også verk med motiver fra den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878. Lagorios verk er tilgjengelige for allmennheten i Tretjakovgalleriet i Moskva. Megalepthyphantes nebulosus. "Megalepthyphantes nebulosus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Megalepthyphantes nebulosus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Megalepthyphantes nebulosus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Otto Koch. Otto Albert Koch (født 14. mars 1921 i Bodø, død 2000) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han tok examen artium i 1940 og studentfagkurs ved Oslo Handelsgymnasium i 1941, og var siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1943. Etter andre verdenskrigs slutt i 1945 tok Koch over som administrerende direktør og styreformann i Nord-Norges største varemagasin, Otto Koch AS, som farfaren grunnla i 1874. Varemagasinet hadde blitt jevnet med jorden imens faren Haakon Koch fortsatt drev det i april 1940, så etter krigen var det først lokalisert i brakker, siden i Bodøs største bygning. I likhet med mange andre eiere av store varemagasiner, tok han etterhvert initiativ til å omlegge virksomheten til et moderne kjøpesenter integrert i Bodøs overbygde gågate. Koch hadde senere en rekke styreverv i nordnorsk næringsliv, deriblant som styremedlem i Nordlandsbanken fra 1968 (nestformann fra 1971, styreformann til 1985), styremedlem i Bodø Aktiebryggeri fra 1969, styremedlem i Nordlandsdata fra 1968, styremedlem i Det Norske Oljeselskap fra 1971 og medlem av representantskapet i Norsk Jernverk fra 1964. Koch hadde også en rekke verv i organisasjonslivet, herunder formann i Bodø Handelsstands Forening 1952–1954 og 1962–1964, styremedlem i Norges Grossistforbund 1958–1963, styremedlem i Norges Handelsstands Forbund 1964–1967 og styremedlem i Handelens Arbeidsgiverforening fra 1955. Koch var forøvrig fransk konsul fra 1964. Koch var formann i Nordland Unge Høyre 1948–1954, formann i Bodø Høyre 1957–1959 og medlem av Nordland Høyres fylkesstyre 1959–1961. Han ble tildelt Deltagermedaljen og St. Olavs Orden. Helophora insignis. "Helophora insignis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Helophora insignis" er en liten edderkopp, i underkant av eller nær 3 millimeter lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, mens den hos hannen er noe mindre. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Hannen er lyst okerfarget brun over det hele, den har ensfarget bein, uten lysere og mørkere ringer. "Helophora insignis" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Floronia bucculenta. "Floronia bucculenta" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Floronia bucculenta" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Floronia bucculenta" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Drapetisca socialis. "Drapetisca socialis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Drapetisca socialis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Drapetisca socialis" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Decipiphantes decipiens. "Decipiphantes decipiens" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Decipiphantes decipiens" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Decipiphantes decipiens" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Improphantes complicatus. "Improphantes complicatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Improphantes complicatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Improphantes decolor. "Improphantes decolor" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Improphantes decolor" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Thandie Newton. Thandie Newton (født 6. november 1972) er en engelsk skuespiller. Incestophantes crucifer. "Incestophantes crucifer" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Incestophantes crucifer" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Refleksjon (filosofi). Refleksjon er innen filosofien tankens retning på noe, ettertanke, betraktelse. Abstraksjon kan sees på som en form for refleksjon. Det er også en metode som brukes innen determinismen. Innen psykologi har begrepet i hovedsak blitt brukt på to måter: A) Bevissthetets tilbakeblikk på seg selv, selvbevisstheten, og B) en tanke av mer allmenn karakter, som man utvikler ut fra en mer konkret fornemmelse. Refleksjon i den siste betydningen kan gjelde både ytre og indre virkelighet. Incestophantes kochiellus. "Incestophantes kochiellus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Incestophantes kochiellus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Norsk fotball 2011. Adeccoligaen. Alta Asker Glimt Bryne Hødd Hønefoss Løv-Ham Mjøndalen Nybergsund-Trysil Randaberg Ranheim Sandnes Ulf Strømmen NM i bandy 2011. Det 94. Norgesmesterskapet i bandy ble spilt i perioden 14. november 2010 – 13. mars 2011. Det ble avviklet et seriespill med åtte lag der alle lagene møtte hverandre to ganger. I tillegg ble det spilt fire bonusrunder som inngikk i seriespillet, der hvert enkelt lags motstander ble bestemt ut i fra tabellposisjonen på gitte tidspunkter av sesongen. Etter seriespillet var det et sluttspill der de to best plasserte lagene gikk rett til semifinale, mens de fire neste måtte gå veien om kvartfinale. De to dårligst plasserte lagene i serien måtte spille kvalifisering mot de to beste lagene i den nest øverste divisjonen om retten til å få spille i eliteserien i 2011/12. Norgesmesterskapet ble avgjort med finale på Marienlyst stadion i Drammen 13. mars 2011. Stabæk Idrettsforening ble norgesmestre etter seier 5-4 over Mjøndalen Idrettsforening. Stabæk fikk dermed sin 18. kongepokal. Solberg vant seriespillet, mens Christer Lystad, Sarpsborg, ble både toppskårer og kåret til årets spiller. Runde 1. Høvik 5 – 3 Stabæk (Hauger is) Mjøndalen 4 – 5 Solberg (Vassenga) Ready 3 – 6 Ullevål (Gressbanen) Sarpsborg 3 – 5 Drammen Bandy (Sarpsborg) Runde 2. Drammen Bandy 4 – 10 Mjøndalen (Marienlyst) Solberg 7 – 6 Høvik (Vassenga) Stabæk 4 – 4 Ready (Stabekk is) Ullevål 5 – 3 Sarpsborg (Bergbanen) Runde 3. Høvik 5 – 3 Drammen Bandy (Høvikbanen) Mjøndalen 6 – 6 Ullevål (Vassenga) Ready 5 – 5 Sarpsborg (Gressbanen) Stabæk 2 – 5 Solberg (Stabekk is) Runde 4. Drammen Bandy 3 – 4 Stabæk (Marienlyst) Sarpsborg 6 – 2 Mjøndalen (Sarpsborg) Solberg 6 – 4 Ready (Solbergbanen) Ullevål 5 – 10 Høvik (Bergbanen) Runde 5. Høvik 2 – 7 Sarpsborg (Høvikbanen) Ready 8 – 3 Mjøndalen (Gressbanen) Solberg 6 – 4 Drammen Bandy (Solbergbanen) Stabæk 11 – 3 Ullevål (Stabekk is) Runde 6. Ready 7 – 2 Drammen Bandy (Gressbanen) Sarpsborg 3 – 5 Stabæk (Sarpsborg) Ullevål 5 – 8 Solberg (Bergbanen) Mjøndalen 13 – 8 Høvik (Vassenga) Runde 7. Drammen Bandy 5 – 7 Ullevål (Marienlyst) Høvik 2 – 6 Ready (Høvikbanen) Solberg 9 – 3 Sarpsborg (Solbergbanen) Stabæk 7 – 0 Mjøndalen (Stabekk is) Ekstrarunde 1. Høvik 4 – 10 Sarpsborg (Høvikbanen) Mjøndalen 4 – 6 Drammen Bandy (Vassenga) Ready 4 – 3 Ullevål (Gressbanen kunst) Solberg 8 – 2 Stabæk (Solbergbanen) Ekstrarunde 2. Drammen Bandy 3 – 6 Høvik (Marienlyst) Sarpsborg 9 – 4 Mjøndalen (Sarpsborg) Stabæk 3 – 5 Ready (Stabekk) Ullevål 4 – 2 Solberg (Bergbanen) Runde 8. Drammen Bandy 2 – 3 Sarpsborg (Marienlyst) Solberg 8 – 4 Mjøndalen (Solbergbanen) Stabæk 7 – 1 Høvik (Stabekk is) Ullevål 3 – 7 Ready (Bergbanen) Runde 9. Høvik 8 – 4 Solberg (Høvikbanen) Mjøndalen 10 – 3 Drammen Bandy (Vassenga) Ready 4 – 3 Stabæk (Gressbanen) Sarpsborg 5 – 4 Ullevål (Sarpsborg) Runde 10. Drammen Bandy 8 – 6 Høvik (Marienlyst) Sarpsborg 4 – 2 Ready (Sarpsborg) Solberg 2 – 5 Stabæk (Solbergbanen) Ullevål 12 – 8 Mjøndalen (Bergbanen) Runde 11. Høvik 8 – 8 Ullevål (Høvikbanen) Mjøndalen 6 – 2 Sarpsborg (Vassenga) Ready 2 – 6 Solberg (Gressbanen) Stabæk 7 – 4 Drammen Bandy (Stabekk is) Runde 12. Drammen Bandy 1 – 9 Solberg (Marienlyst) Mjøndalen 4 – 3 Ready (Vassenga) Sarpsborg 7 – 6 Høvik (Sarpsborg) Ullevål 6 – 4 Stabæk (Bergbanen) Runde 13. Drammen Bandy 1 – 4 Ready (Marienlyst) Høvik 11 – 7 Mjøndalen (Høvikbanen) Solberg 6 – 5 Ullevål (Solbergbanen) Stabæk 10 – 3 Sarpsborg (Stabekk) Runde 14. Mjøndalen 5 – 8 Stabæk (Vassenga) Sarpsborg 5 – 3 Solberg (Sarpsborg) Ullevål 5 – 7 Drammen Bandy (Bergbanen) Ready 8 – 8 Høvik (Gressbanen) Ekstrarunde 3. Høvik 5 – 7 Ullevål (Høvikbanen) Mjøndalen 5 – 1 Drammen Bandy (Vassenga) Ready 7 – 1 Sarpsborg (Gressbanen) Solberg 4 – 5 Stabæk (Solbergbanen) Ekstrarunde 4. Drammen Bandy 5 – 2 Høvik (Marienlyst) Sarpsborg 8 – 7 Solberg (Sarpsborg) Stabæk 8 – 2 Ready (Stabekk) Ullevål 5 – 8 Mjøndalen (Bergbanen) Finale. Stabæk – Mjøndalen 5–4 (3-2). Marienlyst stadion, Drammen, søndag 13. mars 2011, 885 tilskuere. Dommere: Kjell-Arild Disch, Frem-31, Lasse André Holm, Sarpsborg BK og Carl Jansson, Hauger BK. Utvisninger: Stabæk 30 min og Mjøndalen 10 min. Kvalifisering til Eliteserien 2011/12. 26.02.2011 Drammen Bandy 9 – 1 Øvrevoll/Hosle (Marienlyst) 26.02.2011 Høvik 10 – 5 Snarøya (Høvikbanen) 02.03.2011 Snarøya 7 – 9 Drammen Bandy (Snarøyabanen) 02.03.2011 Øvrevoll/Hosle 2 – 18 Høvik (Hauger is) Tredje runde i kvalifiseringen ble strøket, da den ikke ville få innvirkning på tabellen. Høvik og Drammen beholdt dermed plassen i eliteserien. Eksterne lenker. Bandy Bandy Melchior Falk Gjertsen. Melchior Falk Gjertsen (født 19. februar 1847 i Kaupanger, død 22. april 1913 i Minneapolis) var en norsk-amerikansk prest, salmedikter og skoledirektør. Han jobbet som prest i Lutheran Trinity Church i Minneapolis, og var også skoledirektør i byen. Sammen med Th. S. Reimstad gav han ut sangboken "Sangbogen" i 1897. Gjertsen er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Beate Lupton. Beate Søholt Lupton er lege, er født i 1947, har arbeidet som distriktslege og kommunelege i Båtsfjord i mange år, og som assisterende fylkeslege i Finnmark. I 2010 har hun begynt som kommuneoverlege i Båtsfjord. Hun er spesialist i samfunnsmedisin. Hun har også arbeidet ved institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, der hun i 2004 har tatt doktorgrad om forebyggende tiltak mot hjerte- kar sykdommer. Doktordisputasen ble holdt i kinosalen i Båtsfjord 4. mars 2004 og skal være verdens nordligste doktordisputas noensinne. I doktorgradsarbeidet har hun utført en undersøkelse der befolkningen i i Båtsfjord og Nordkapp Kommuner har registrert overgang fra kokekaffe til filterkaffe, fra helmelk til lettmelk, øket mosjon og reduksjon av røyking. Resultatet er en gunstig utvikling i blodtrykk, kolesterolnivå, og KMI (kroppsmasseindeks / engelsk:BMI, Body Mass Index) sammenlignet med kontrollkommunene Måsøy, Loppa og Gamvik i Finnmark. Hun er aktiv som oppdretter av trekkhunder spesielt rasen Alaska Husky, og har oppdrettet hunder med gode plasseringer i Finnmarksløpet. Beate og Neil Lupton har opprettet firma Lupton Kompetanse A/S som driver rådgivning for næringsmiddelindustrien og videreforedling av kjøtt og fisk. Jul i Andeby. "Jul i Andeby" er et musikkalbum med Arne Bendiksen og Mikke Mus-koret, utgitt i 1981. Carl David af Wirsén. Carl David af Wirsén med signatur Carl David af Wirsén, (født 9. desember 1842 i Vallentuna, død 12. juni 1912) var en svensk poet, litteraturkritiker og Svenska akademiens faste sekretetær fra 1884. Biografi. Carl David ble født på Bällsta gård i Vallentunai Uppland som sønn av sjefen for Livregementets dragonkår Karl Ture af Wirsén og Eleonore von Schulzenheim. Han gikk på Stockholms gymnasium begynte å studere i 1860 i Uppsala der han i 1862 avla kansliexamen og i 1866 fikk tittele filosofie kandidatexamen, før han samme år ble forfremmet til filosofie doktor. Under et besøk til Paris skrev han "Studier rörande reformerna inom den franska vitterheten under sextonde och nittonde seklen" (1868), et skrift som skaffet ham en stilling som dosent i litteraturhistorie ved Uppsala universitet. I 1870 ble han lektor i svensk og latin ved Uppsala högre allmänna läroverk. Samme år utgav han, sammen med Hans Forssell, "Svensk tidskrift". Faren hans eide Rockhammars bruk i Lindesbergs kommun fra 1848, og han arvet bruket sammen med sine søstre da faren døde, men driften ble overatt av svogren, og en av dem tok til slutt over hele bruket. I Rockhammar er det en minnestein for slekten, og en vei som bærer navnet «Wirséns väg». I 1876 bosatte han seg i Göteborg, der han foreleste og hadde ansvar for museets bibliotek og kunstsamlinger. I 1879 ble han innvalgt på stol 8 i Svenska akademien etter Carl Wilhelm Böttiger, og flyttet året etter til Stockholm hvor han ble litteraturansvarlig i "Post- och Inrikes Tidningar" og fra 1886 også i avisen "Vårt land". I november 1884 ble han valgt til akademiets faste sekretær. I denne stillingen inngikk det arbeid med å «fastsette stavingen» samt med akademiets ordbok. Det førstnevnte arbeidet resulterte i "Svenska akademiens ordlista" (SAOL), der den moderne stavemåten vant gehør, noe Wirséns ikke likte. Sammen med Theodor Wisén og Esaias Tegnér d.y. forsøkte han å forsinke utgivelsen. I desember 1883 ble af Wirsén utpekt som medlem av salmebokkommiteen som fikk i oppgave å«med varsamhet utarbeta ett nytt förslag till psalmbok». Resultatet ble salmeboken fra 1889. Som versdikter publiserte af Wirsén under signaturen Kuno, først i studentkalenderen "Isblomman" (1861) og i Namnlösa sällskapets første publikasjon "Sånger och berättelser af nio signaturer" (1863). Deretter drøyde det til sorgfesten i Uppsala i 1872 etter kong Karl XVs død, da han skrev "Sång till minne af konung Carl XV". Etter flerfoldige romantiske dikt i månedstidsskriftet "Nu" gav han ut sin første samling, "Dikter", i 1876. Den ble fulgt av flere andre diksamlinger (se bibliografien). Hans kristne livsanskuelse kom ofte til uttrykk i hans arbeid, for eksempel i flere salmer og åndelige dikt. En av hans salmer er tatt med i "Salmer 1997". Hans konservative legning og rikelige produksjon og publisering av litteraturkritikk, gjorde at han ble velkjent, men også mye motsagt, ibland i harde ordelag, av sine meningsmotstandere som representerte nyere idéer ("nya tiden") med stavingsreform og en friere språklig stil. Etter hans oppfatning hadde "diktningen till uppgift att uppdaga det absoluta, osinnliga innehåll, som ligger till grund för sinnevärldens företeelser. Skaldens kall är ett ljusets prästämbete, han skall i dikten uppenbara en högre värld av renhet och frid..." Som kritiker hadde af Wirsén manga utdannede menneskers ører, men ingen større forbindelse med den unge litteraturen, og han har blitt beryktet for sine manga negative uttalelser om August Strindberg, Verner von Heidenstam, Selma Lagerlöf, Henrik Ibsen og mange andre. Hans sentrale stilling som fast sekretær i Svenska Akademien – den institusjonen som fra 1901 delte ut Nobelprisen i litteratur – hadde også betydelig innflytelse på de første årenes valg av prisvinnere; eksempelvis Selma Lagerlöf som af Wirsén lenge lykkes å utmaøvrere fra å få prisen. Han ble innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1905. Carl David af Wirsén ligger begravd på Uppsala gamla kyrkogård. Babel Fish (album). "Babel Fish" er et musikkalbum med Babel Fish, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Egnund. Egnund er ei grend som ligger på grensa mellom Folldal og Alvdal kommune i Hedmark. Den ligger på nordsida av elva Folla, ved munningen av Einunna som også danner grensa mellom de to kommunene. På Alvdalssida av Einunna ligger den nå nedlagte Egnund skole, og på Folldalssida ligger Egnund kirke. Fowey. Utsyn over havnen i Fowey. Fowey sett fra sjøsiden. Sognekirken sentralt i bildet. Fowey (kornisk "Fowydh") er en liten by, sogn og havn for skipstransport ved munningen av elven Fowey i sørlige Cornwall i England. I henhold til folketellingen av 2001 var befolkningen på 2 273 innbyggere. Tidlig historie. Undersøkelsen i "Dommedagsboken" fra middelalderen på slutten av 1000-tallet har nedtegnet herregårdene ved Penventinue og Trenant, og et nonnekloster som snart ble etablert i nærheten av Tywardreath. Rundt 1300 bevilget klosteret et charter til folk som bodde i Fowey. Denne middelalderlandsbyen gikk fra en nordlig gate i nærheten av Boddinick Passage til en sørlig gate som i dag er Lostwithiel Street. Byen strakte seg et stykke opp åsen og grenset på den andre siden av elven hvor handelsmennene hadde deres hus ned mot vannet. Den naturlige havnen tillot at handelen utviklet seg med kontinentet og lokale skipeeiere leide ofte ut skip til kongen som støtte til hans mange kriger, skjønt byen fikk også et rykte for piratvirksomhet, noe flere andre byer også fikk. På 1300-tallet var havnen beskyttet av 160 bueskyttere, men etter at disse ble trukket tilbake ble det bygget to blokkhus på begge sider av havnens munning. Til tross for disse forsvarene ble byen angrepet av franske styrker i 1457. En liten borg ble bygget på St Catherine’s Point, den vestlige siden av havnens inngang, en gang rundt 1540. Forsvarsverkene viste sin verdi da et hollandsk angrep ble slått tilbake i 1667. Folket i Fowey tok hovedsakelig parti med rojalistene i løpet av den engelske borgerkrigen, men i 1644 førte jarlen av Essex en parlamentarisk hær til Lostwithiel og okkuperte halvøya rundt Fowey. I august omringet rojalisthæren Essex' hær og kong Karl I selv så på Fowey fra Hall Walk over Polruan hvor han kom nært nok til å bli drept av et skudd fra en muskett. Den 31. august tvang et kavaleri fra parlamentarikerne deres veg gjennom rojalistenes linjer og trakk seg tilbake mot Saltash. De etterlot seg fotsoldatene som måtte bli evakuert via sjøvegen fra Fowey. Essex og en del offiserer greide å unnslippe, men mesteparten av hæren overga seg noen få dager senere i nærheten av Golant og deretter marsjert til Poole, men de fleste døde før nådde fram. Senere historie. Inntektene fra havnen ble sterkt redusert da handelen gikk til Plymouth og andre steder. Fiske ble viktig, men lokale handelsfolk drev ofte med kaperfart og en del drev smugling ved siden av. Eksport av tinn, kobber, og jernmalm, sammen med viltfangst og kinaleire (en komponent i porselen, også kalt "kaolin") ble viktige industrier i området og førte til utbedringer av rivaliserende havner. Stranden West Polmear ble utgravd for å bli havnen ved Charlestown en gang rundt 1800, og det samme skjedde med Pentewan i 1826. Joseph Austen fraktet kobber fra Caffa Mill Pill ovenfor Fowey for en tid ført han begynte arbeidet med den nye havnen i Par i 1829. Fowey måtte vente i ytterligere førti år før den samme utviklingen kom dit, men stedets naturlige dypvannsforankring og tilknytning til jernbanen ga det snart en fordel framfor de kunstige havnene med kort dybde i nærhetene av gruvene og verkene for kinaleire. I mellomtiden hadde et fyrtårn blitt reist på Gribben Head av Trinity House for å forbedre navigeringen til Fowy og rundt bukta Par. Foweys havnekommisjon ble etablert ved parlamentslov i 1869 for utvikle og forbedre havnen. Den 1. juni det samme året ble en jernbanelinje med bredde på 2.140 mm åpnet, Lostwithiel and Fowey Railway, og i 1873 åpnet Cornwall Minerals Railway (CMR) jernbanelinje med sporbredde på 1.435 mm fra Newquay og Par til Caffa Mill Pill og Carne Point. Begge disse jernbanene fraktet i begynnelsen bare frakt, men den 20 juni 1876 ble en passasjerstasjon åpnet på CMRs linje. Lostwithiel-linja ble nedlagt mote slutten av 1879, men ble gjenåpnet av CMR som en standard sporbredde i 1895, og de korte åpningen mellom de to linjene ved Carne Point ble således fjernet. Passasjertog fra Par ble trukket tilbake etter 1934 og fra Lostwithiel i 1965. Par-linja ble til siste omgjort til en dedikert jernbane for frakt for kinaleire fra Par etter at alle togene gikk via Lostwithiel. Livbåttjenesten, "Royal National Lifeboat Institution", etablerte en livbåtstasjon, "Fowey Lifeboat Station", i nærheten av bykaia i 1922 for å erstatte en tidligere stasjon ved Polkerris. Denne ble erstattet i 1997 av en ny fasilitet i Passage Street. To livbåter ble stasjonert ved Fowey: Maurice og Joyce Hardy, begge i Trent-klassen, en allværsbåttype. Lokalstyre. Fowey velger to medlemmer til det ikkereformerte Underhuset fram til loven om reform av 1832 fjernet all representasjon som en råtten valgkrets og hadde mistet sin posisjon som borough noen år tidligere. Landsbyen ble restaurert som en kommunal borough i 1913, og ble da slått sammen med naboen og langt større St Austell i 1968 for å danne boroughen St Austell with Fowey. Dette ble i seg selv erstattet i 1974 av Restormel Borough, som ble erstattet av Cornwalls råd, "Cornwall Council", i 2009. I forhold til lokalstyre er Fowey et sivilt sogn med et byråd og en ordfører. Lokalregjeringens ansvar er delt av byrådet og Cornwalls råd. Foruten byen Fowey i seg selv omfatter sognet kystområdet mellom munningen elven Fowey og bukta St Austell Bay, inkludert Gribben Head og de små bosetningene ved Menabilly, Polkerris, Polmear og Readymoney. Sognet Fowey ligger mellom valgkretsene St Austell og Newquay for det britiske parlamentet og valgkretsene for Europaparlamentet for Sørvest-England. Geografi. Fowey er på sørkysten av (den østlige seksjonen) av Cornwalls område for "Framstående naturskjønnhet". Det ligger enden av Saints' Way og har ferge tvers over elven til Polruan og Bodinnick. Det er mange historiske bygninger i byen, blant annet ruinene av St Catherine's Castle, en liten festning som ble bygget av kong Henrik VIII for å beskytte havnen. Readymoney Cove, en lokal sandstrand, med et stedsnavn som sier noe om fortidens aktiviteter. Forfatteren Daphne du Maurier bodde en tid her i løpet av den andre verdenskrig. Religiøse steder. Foweys sognekirke midt i byen. En populær, om enn usannsynlig legende hevder at Jesus besøkte Fowey som barn, sammen med Josef fra Arimatea som handlet tinn i de lokale gruvene. Inngangen til havnen på den østlige siden av kliffene mot sørvest for St Saviour's Point står et kors for minnes dette påståtte besøket. Korset er markert på svært tidlige chartere og ble opprettholdt av munkene fra Tywardreath. Korset er kjent lokalt som «Punches Cross», muligens avledet fra navnet Pontius Pilatus. Et stykke vest for fyrtårnet på vestsiden av havneinngangen, rett under toppen på klippekanten er det et lite område med gress kjent som «Johnny May's Chapel». Dette navnet er antatt å være fra en metodistpredikant i en tid da de som ikke sto statskirken ble forfulgt. Foweys sognekirke er dedikert til helgenen Finbarr. Kirken ble bygget tidlig på 1300-tallet og helgeninnviet på nytt i 1336. Det er et midtskip og to sideskip med klerestorium. Sideskipene er uvanlig vide, og både sideskipene som klerestorium kan ha vært tillegg på 1400-tallet. Tårnet er på fire etasjer og avstivningsmur og ornamentbånd. Fontenen er normannisk av lokal kvartsstein, tilstavrende til de i Ladock, Feock og St Mewan. Monumentene omfatter to minneplater i messinger fra midten av 1400-tallet og de av John Rashleigh, 1582, og Alice Rashleigh, 1602. Det er også to senere monumenter for Rashleigh-familien, John Rashleigh, ca. 1610, og et annet fra 1683. Økonomi. Fowey har blomstret som en havn siden middelalderen, opprinnelig som handels- og en flåteby, deretter som et senter for eksport av kinaleire. I dag er Fowey opptatt med trålfiske og yachter. Transport. Som kystby er skipsfart og småbåt liv viktig for Fowey. Både Western Greyhound og First Devon and Cornwall opererer faste bussruter, numrene 25, 524 og 525, mellom Fowey, jernbanestasjonen i Par og St Austell. Det går fergetjenester over elven til Bodinnick og Polruan. Selv om jernbanestasjonen i Foway stengte for passasjerer i 1965 er Lostwithiel til Fowey fortsatt åpen for godstrafikk. Den nærmeste passasjerstasjonen er i Par hvor det går tog til Penzance, Newquay, Plymouth, Bristol, og London Paddington. Utdannelse. Fowey har to skoler, grunnskole og videregående, som begge ligger i Windmill Road. Kultur. Utsyn mot Fowey fra Polruan Fore Street. Fowey har vært inspirasjon for flere forfattere, inkludert Arthur Quiller-Couch (som benyttet signaturen 'Q'), Daphne du Maurier og Kenneth Grahame. Byen var Qs fremste bosted fra 1892 og framover og et antall av hans historier er plassert i «Troy Town», et litterært sted som var en tynn forkledning for Fowey. Daphne du Maurier Festival blir holdt i Fowey hver mai, den måneden hun ble født. En regatta blir holdt årlig hver tredje uke i august og det er et årlig julemarked den første helga i desember. Hovedmarkedet er lokalisert på Fowey Town Quay, mens andre hendelser skjer i og rundt om i byen. Fowey Fringe Festival begynte i 2007 og er en musikkfestival for akustisk musikk som blir holdt på puber, restauranter, seilklubber og på gatene i byen i løpet av festivalen for Daphne du Maurier. Fowey er ofte vertskap for musikere da byen ligger i nærheten av det kjente Sawmills Studio i Golant, som ble grunnlagt av musikkprodusenten Tony Cox i 1974. Sport. Kysten utenfor Fowey er populære for fiskere og undervannsfiske. Mange fisker og andre sjøvesener kan bli funnet rundt kysten av Cornwall, blant annet mulle, havabbor, makrell, hummer og blekksprut. Mange av disse kan bli sett i akvariet i Fowey som ligger midt i byen. Her finnes det blant annet en sjelden storplettet rødhai som er albino. Sjømaten som blir servert i mange av restaurantene i Fowey kommer fra elvemunning eller fra havet rett utenfor. Royal Fowey Yacht Club ligger i havnens front. Kjente innbyggere. Et antall rike innbyggere med kjendisstatus har deres andre hjem rundt byen, noe som har presset opp boligprisene i området i en slik grad at det har vanskeliggjort boligkjøp for de lokale. Blant annet bor underholdningsartistene og ekteparet Lenny Henry og Dawn French i et kostbart hus ved Readymoney Cove. Coming Up for Air. "Coming Up for Air" er et musikkalbum med Babel Fish, utgitt i 2002. Trygve Falck. Trygve Einar Falck (født 9. april 1905 i Tønsberg, død 1974) var en norsk bokhandler og politiker (H). Han tok examen artium i 1924 og Krigsskolens nedre avdeling i 1925, og hadde grad av premierløytnant fra 1932. Falck gikk handelsskole i 1926 og oppholdt seg i Østerrike, Sveits og Frankrike i 1927 og i England og Frankrike i 1928. Han studerte også en periode ved Universitetet i Grenoble, etter å ha jobbet i Buchhandlung Wilh. Frick i Wien. Falck jobbet også i en periode i Cammermeyers Boghandel i Oslo. Fra 1932 var han medeier i Carl Falcks bokhandel i Tønsberg, som han senere ble disponent for etter Carl Falcks død i 1934. Falck var formann i Tønsberg Unge Høyre fra 1933 og medlem av representantskapet i Vestfold Unge Høyre fra 1934. Han var også en ivrig sanger, studerte sang i Oslo og Wien, og var innbudt medlem av Den norske Studentersangforening. Falck hadde også en lidenskap for tennis, og var formann i Vestfold Tenniskrets 1931–1933. Falck var forøvrig medlem av Tønsberg Rotaryklubb og Frimurerordenen. Han var far til sivilingeniør og Høyre-politiker Sven T. Falck. Zerkon. Zerkon er et gratis 2d MMORPG-spill som fremdeles er i produksjon av Twink. Spillet blir utviklet med Eclipse Evolution 2.7. Fotballklubben Lokomotiv Tromsø. Fotballklubben Lokomotiv Tromsø (stiftet i 2008) er en fotballklubb fra Tromsø. Laget er stort sett bestående av studenter fra universitet i Tromsø. Laget har spillere som tidligere har spilt i 5. divisjon, men også spillere med erfaring i Adeccoligaen og aldersbestemte landslag. Verd å nevne er Tromsdalen UILs tidligere kaptein Erlend Stenberg. Fotballklubben spiller sine hjemmekamper på Fløyabanen. Laget har blå overdeler, hvite shorts og blå strømper. Blå stikke. "Blå stikke" er et musikkalbum med Mulens Portland Combo, utgitt i 1993. Albumet ble utgitt på nytt i 2001 med 3 bonusspor. Samodivski. Samodivski (bulgarsk: Самодивски езера) er en liten gruppe fjellvann i Pirinfjellene sørvest i Bulgaria, og en del av den større gruppen Popovosjøene mellom fjelltoppene Dzjengal, Momin Dvor og Kralev Dvor. De ligger i en høyde på rundt  m, og har en størrelse som varierer fra 1 til 3,2 mål. Samodivskivannene blir regnet for å være de vakreste i Pirin, mellom høye fjell og med små bekker som renner mellom de og danner små fossefall. I følge sagnene møttes satyrer her om natten, og i følge en annen legende var området hjemsted for den slaviske guden Perun. Walter Wilson. Herman Walter Wilson (født 31. mars 1902 i Christiania, død 1988) var en norsk redaktør og politiker (H). Han begynte som journalist i Myres Pressebyrå i 1919. Ved Becks Pressekontor var han medredaktør fra 1925 og eneredaktør 1927–1935. Wilson var leder av "Morgenavisen"s Oslo-kontor 1925–1935, redaksjonssekretær i "Akersposten" 1927–1931, redaksjonssekretær i "Oslo Illustrerte" 1931–1932, leder av Norsk Telegrambyrås bildeavdeling i 1932, redaksjonssekretær (for layout) i "Hus og Have" 1934–1938, ansvarlig for layout i "Alle Kvinners Blad" fra 1938, redaktør ved Høirepressens Oslokontor 1935–1945 og redaktør i Høyres Pressebyrå 1945–1968. Wilson var sekretær i Den Konservative Presses Forening 1945–1980, viseformann og formann Flyjournalistenes Klub i henholdsvis 1947 og 1948, president i International Aviation Writers Association i 1949 og styremedlem i Fredriksborg på Bygdøy 1952–1970. Wilson var formann og sekretær for Unge Høyre-foreninger i Aker 1927–1946, formann i Akershus Unge Høyre 1937–1945, medlem av Akershus Høyres fylkesstyre 1937–1945 og medlem av representantskapet i Oslo Høyre fra 1971. International Heritage Inc.. International Heritage Inc (IHI) var et amerikansk pyramidespill forkledd som et MLM-selskap. Selskapet ble grunnlagt i 1995 av Stanley H. Van Etten, Larry G. Smith og Claude William Savage og startet med markedsføring og salg av luksusartikler som smykker og golfutstyr. I virkeligheten ble produktene nesten utelukkende omsatt blant selskapets egne distributører, og alle inntektene stammet fra en stadig strøm av nye distributører. I november 1998 ble selskapet slått konkurs. I etterkant av konkursen ble flere av selskapets bakmenn idømt fengselsstraffer for en rekke lovbrudd tilknyttet IHI. Med mer enn 140.000 personer involvert beskrives dette som et av de verste pyramidespillene i amerikansk historie. Litteraturåret 1852. Litteraturåret 1852 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1852. Takeo Miki. Takeo Miki (født 17. mars 1907, død 4. november 1988) var en japansk politiker og den 41. statsminister i Japan. Miki var født i Awa og studerte ved Meijiuniversitetet. Han studerte også ved University of Southern California i Los Angeles. I 1968 fikk han en æresdoktorgrad i jus derfra. Han ble valgt inn i Japans riksdag i 1937 og var der til han døde i 1988. I denne tiden ble han valgt 19 ganger på 51 år. Han tok over som statsminister etter Kakuei Tanaka 9. desember 1974 etter at Tanaka kom i problemer som følge av korrupsjonsanklager relatert til eiendomsselskaper og bygningsfirmaer. Når han ble valgt, skyldtes det dels hans rykte som politisk ubesudlet og dels det at han hadde en liten maktbase på grunn av at han tilhørte et lite politisk miljø. Men han var egentlig ikke klar til å ta over som statsminister, og ved valget mumlet han noe om "«lyn fra klar himmel»". Etter at han var blitt valgt, prøvde Miki å reformere Japans liberaldemokratiske parti. Han satte i gang undersøkelser vedrørende Lockheedskandalen, noe som ga ham mange fiender internt i partiet. Fraksjonsledere startet en kampanje med slagordet "Ned med Miki". Selv om han var populær, klarte ikke partiet å vinne flertall ved valget i 1976, og Miki valgte å gå av. 24. desember 1976 overlot han vervet til Takeo Fukuda. Mens han bodde i Seattle som student, jobbet han som oppvasker på den kjente japanske restauranten Maneki. Som statsminister gav han 1000 kirsebærtre til Seattle i forbindelse med feiringen av minnet om 200-årsdagen for etableringen av USA. Gaven ledet til etableringen av kirsebærblomstringsfestivalen i Seattle, en festival ble startet i 1976 og som fremdeles arrangeres hvert år. Louis Aragon. Louis Aragon (født 3. oktober 1897 i Neuilly-sur-Seine, død 24. desember 1982 i Paris) var en fransk forfatter (dadaist). Aragon grunnla sammen med André Breton den franske surrealismen og begynte i 1919 å utgi den avantgardistiske avisen "Littérature". I 1920 utkom hans første diktsamling, «Feu de joie». Aragon gav opp surrealismen etter et besøk i Sovjetunionen i 1930 og egnet seg i stedet til realismen. Han var en av de første intellektuelle som sluttet seg til det franske kommunistpartiet. Under andre verdenskrig var Aragon virksom innen den franske motstandsbevegelsen. Mange av diktene hans er blitt tonesatt. Nils Victor Swensson. Nils Victor Swensson (født 22. mars 1896 i Trondhjem, død 1976) var en norsk overlege og politiker (H). Han tok examen artium i 1914 og var cand.med. fra 1921 og kandidat ved Ullevål sykehus i 1922. Swensson var reservelege ved Bergen kommunale sykehus' epidemiavdeling i 1923, assistentlege ved Gades patologiske institutt i Bergen i 1925 og overlege ved Sentralsykehuset i Trondheims epidemiavdeling og prosektor ved dettes laboratorium 1925–1963. Swensson var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, formann i Vanføres Vel i Trøndelag fra 1951, formann i Trøndelag krets av Norges Badeforbund 1950–1957, formann i Trondheims forening for tuberkulosens bekjempelse 1949–1953, formann i Trøndelag medisinske selskap 1940–1943 og formann i Spareskillingsbankens forstanderskap fra 1943. Han var også medlem av Frimurerordenen og var provincialmester i Trondhjems Provincialloge 1965–1970. Swensson var formann i Trondheim Høyre 1936–1938 og medlem av Trondheim bystyre og formannskap 1935–1945. Nils Victor Swensson var bror av lege Signe Swensson. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1963. Wang Jun. Wang Jun (kinesisk: 王君, pinyin: "Wáng Jūn"; født 26. mars 1952 i Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han ble etter Gruvekollapsen i Shanxi i 2008 guvernør for provinsen Shanxi, og samme år direktør for statsadministrasjonen for arbeidssikkerhet. Nissen og kolonialhandleren. a>s eventyr "Nissen hos spekhøgeren" («Nissen og kolonialhandleren») fra 1853 "Nissen og kolonialhandleren" (dansk: "Nissen hos Spekhøkeren") er et eventyr av H.C. Andersen, som ble offentliggjort 30. november 1852, men formelt utgitt som en del av verket "Historier. Anden Samling" året etter. Eventyret foregår i huset hos en høker (kolonialhandleren), hvor en student er leieboer. Utover disse to bor det en nisse på loftet, som juleaften hvert år forventer seg en porsjon risengrynsgrøt. Utleieren oppfører seg på slik måte overfor studenten at det forårsaker vrede hos nissen, som planlegger hevn. Det er så disse hevnaksjonene som utgjør historien. Neuilly-sur-Seine. Neuilly-sur-Seine er en by i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i Frankrike. Kommunen Neuilly-sur-Seine ligger i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 6,8 kilometer fra Paris sentrum, men har egen bystatus, og med ca. 60 000 innbyggere (2007) fordelt på bare 3,7 km² er det en av byene i Europa med høyest folketetthet. Vikingskipsmuseet (Roskilde). Vikingskibsmuseet er et museum i Roskilde i Danmark. Museets tema er skip, sjøfart og båtbygging i vikingtiden. Museets historie. I 1962 startet utgravingen av en rekke vikingskip i Roskildefjorden. Lokale fiskere hadde lenge kjent til et gammelt skip på bunnen av fjorden. Skipet kalte de "Margreteskipet" ettersom de mente at det stammet fra Margrete Is tid. Det skulle vise seg at det var mange flere skip og at de var enda eldre. Allerede i 1920–årene ble deler av skipene tatt opp, blant annet et kjølsvin. Delene ble fotografert, men er senere gått tapt. Etter funnene av seks vikingskip Skuldelev 1-6 ble den eldste del av "Vikingeskibmuseet" åpnet i 1969. I 1997 ble andre del åpnet, "Museumsøen", som inneholder båtbyggeri og rekonstruerte vikingskip. De originale vikingskipene. Skipene har fått navn etter byen Skuldelev, hvor de ble funnet i 1960-årene. Det mest komplette skipet er "Skuldelev 3". Rekonstruerte skip. Vikingskipsmuseet i Roskilde har satset på å bygge en rekke nye vikingskip. Dette er rekonstruksjoner som bygges på grunnlag av funnene, og så nøyaktig som mulig med hensyn til verktøy og materialteknikk. Det bygges også rekonstruksjoner av vikingskip og mindre båter på grunnlag av funn fra andre steder, bl.a. er det bygd en kopi av færingene fra Gokstadskipet. Formålet med byggingen er å gi stadig mer kunnskap om hvordan skipene skal seiles, og dokumentere utfordringer knyttet til bygging og vedlikehold. Fra 1. mai til 30. september tilbyr museet seilturer med tradisjonelle båter med råseil. Sommeren 2007 gjennomførte "Havhingsten fra Glendalough" et sommertokt fra Roskilde via Norge via Skottland til Dublin, hvor skipet overvintret på det irske nasjonalmuseum. Slaget om Tylliria. Slaget om Tylliria var en militær konfrontasjon mellom Kypros og Tyrkia i 1964, hvor det kypriotiske militæret stormet Kokkina-enklaven, en tyrkisk-kypriotisk enklave på selve Kypros. Dagene før slaget brøt ut, var preget av at det kypriotiske forsvaret mobiliserte infanteri, artilleri og væpnede styrker i angrepsposisjon mot Kokkina. Den 6. august 1964 angrep gresk-kypriotene den tyrkiske basen med tungt artilleri. De kypriotiske styrkene beveget seg sakte og kontrollert inn i enklaven med artilleristøtte i ryggen. Dette umuliggjorde noen form for tyrkisk motoffensiv uten enorme tap. Imidlertid oppdaget kypriotene snart at tyrkerne ikke var uforberedt, og allerede hadde artilleri plassert i effektive formasjoner. Slaget utviklet seg til en lavintensivitetsutveksling av artilleri- og skuddild, hvor begge sider gravde skyttergraver og befestet sine stillinger fremfor å forsøke å erobre land. Vanskelig terreng var trolig også en av grunnene til at sidene unngikk større offensiver. Den 8. august, etter å ha ventet i nesten to dager, reagerte endelig den tyrkiske regjeringen og sendte inn flyvåpenet idet det ble klart at gresk-kypriotene ikke hadde tenkt å trekke seg ut av enklaven, men istedet beleire enklaven. Gresk-kypriotene sendte inn et økt antall tropper, og ventet på at de tyrkiske forsyningene skulle gå tom. Ved siden av omringelsen på land, var det også blitt igangsatt en effektiv sjøblokade. De gresk-kypriotiske krigsskipene «Phaethon» og «Arion» var det tyrkiske flyvåpenets hovedmål, og på morgenen den 8. august ble skipene angrepet. Begge skipene hadde luftvern-artilleri ombord, men Phaethon ble raskt truffet av raketter og ble satt i flammer. Imidlertid lyktes det mannskapet å flykte, ettersom skipsmotorene fremdeles virket. Arion overlevde det første angrepet, og en ny formasjon av tyrkiske F-100 Super Sabre-fly gjennomførte et lavtflygende angrep. Dette angrepet var også mislykket, og kommandant Cengiz Topel, lederen for angrepet, ble skutt ned og styrtet inn på kypriotisk territorium. Han lyktes i å utløse fallskjermen og overlevde styrten, men ble like etter lynsjet av gresk-kypriotiske soldater. Arion lyktes i å stikke av fra luftangrepene, og trakk seg tilbake til Pahhos. Skipet ble holdt utenfor for resten av slaget. Mellom den 8 og 9. august hadde tyrkerne herredømme i luftrommet, og bombet store områder i og rundt krigsområdet. Dette medførte store kypriotiske sivile tap. Imidlertid trakk ikke kypriotene seg tilbake, og den 10. august stilnet kamphandlingene. Resultat. Slagets direkte geografiske resultat var at Kokkina-enklaven ble redusert til mindre enn halvparten av dens originale størrelse. Imidlertid hadde ikke gresk-kypriotene lyktes i å storme de indre forsvarsverkene i enklaven, noe som førte til fortsatt tyrkisk kontroll over de resterende delene. Enklaven mistet effektivt sin strategiske verdi for det tyrkiske militæret, ettersom den nå var blitt avskåret fra kysthovedveien og omringet av store mengder tropper. Anders Jonas Ångström. Anders Jonas Ångström (født 13. august 1814 i Medelpad, død 21. juni 1874 i Uppsala) var en svensk fysiker og astronom. Han er blant grunnleggerne av spektroskopien, og enheten ångstrøm (1 Å = 10-10 meter) er oppkalt etter ham. Også månekrateret Ångström er oppkalt etter ham. Ångström var professor ved Uppsala universitet fra 1858 og universitetets rektor i perioden 1870-1871. Nasjonalmuseet (Irland). Nasjonalmuseet avdeling for kunsthåndverk og historie holder til i Collins Barracks Nasjonalmuseet i Irland, på engelsk "National Museum of Ireland", på irsk Ard-Mhúsaem na hÉireann, er det største museet i republikken Irland. Det har tre avdelinger i Dublin og en i County Mayo. Museets hovedtemaer er irsk arkeologi, historie, kunsthåndverk og naturhistorie. National Museum of Ireland – Archaeology. Museet har stor utstilling med vekt på det forhistoriske Irland, gullsmedkunst, kirkelige gjenstander fra vikingtiden og middelalderen. En av museets hovedutstillinger forteller Irlands frigjøringskamp. En avdeling for irsk bondekultur ble åpnet i 2001 County Mayo. Fijis herrelandslag i fotball. Fijis herrelandslag i fotball representerer Fiji på herresiden i fotball. Laget er medlem både av OFC og FIFA, og deltar dermed også i kvalifiseringen til fotball-VM. Deres beste resultat i Oseaniamesterskapet er to tredjeplasser, i 1998 og 2008. Bahrains herrelandslag i fotball. Bahrains herrelandslag i fotball () representerer Bahrain i fotball på herresiden. De ble medlem av FIFA i 1966, 15 år etter de ble stiftet som fotballforbund. Stillehavslekene. Stillehavslekene er en internasjonal multisportsbegivenhet som avholdes hvert fjerde år. Det er land fra Stillehavet som deltar i mesterskapet. Fotballturneringen i lekene fungerer også som første del i kvalifiseringen til VM i fotball. Eugène Terre'Blanche. "Eugène" Ney Terre'Blanche, (født 31. januar 1941 i Ventersdorp, Transvaal, død 3. april 2010), var en sørafrikansk boer-afrikaaner, bonde og høyreekstremist. I 1973, under Sør-Afrikas apartheidstid, var Terre'Blanche en av grunnleggerne til organisasjonen Afrikaner Weerstandsbeweging (AWB), som kjempet for en egen Afrikaanerstat som var separert fra Sør-Afrika. Han forble AWBs leder til sin død. Terre'Blanche ble i 2001 dømt til fem års fengsel for mordforsøk på en svart sikkerhetsvakt i 1996. Han ble satt fri i 2004. Den 3. april 2010 ble Terre'Blanche drept på sin egen gård utenfor Johannesburg av to svarte arbeidere etter en krangel om lønn. Danny Jordaan. Daniel Alexander «Danny» Jordaan (født 3. september 1951 i Port Elizabeth) er en sørafrikansk sportsadministrator, tidligere politiker og anti-apartheid aktivist. Han ledet søknaden til fotball-VM 2010, en søknad som førte frem og ga Sør-Afrika sitt første VM-sluttspill. Jordaan ble senere sjef for hele mesterskapet. Jordaan ble i 2011 tildelt Ikhamanga-ordenen i gull for sin innsats for fotball-VM 2010. Orkney. Orkney er en by i distriktet Klerksdorp i North Westprovinsen i Sør-Afrika. Byen har 157 000 innbyggere, og er en tidligere gullby. Byen var aktuell for å være en av vertsbyene til VM i fotball 2010 som gikk i landet, da Oppenheimer Stadium med en kapasitet på 23 000 ligger i byen. Arenaen ble oppgradert til 40 000 seter til mesterskapet, men ble ikke brukt. Freshlyground. Freshlyground er et sørafrikansk afro-fusion-band som ble grunnlagt i Cape Town i 2002. Gruppas medlemmer kommer fra Sør-Afrika, Mosambik og Zimbabwe. Musikken deres inneholder elementer fra forskjellig afrikansk musikk i sjangrene kwela, blues, jazz og indierock. Vokalist er Zolani Mahola. Gruppa er kanskje mest kjent for sangen «Waka Waka (This Time for Africa)», som ble laget i samarbeid med den kolombianske sangerinnen Shakira, og var Fotball-VM 2010s offisielle sang. Zangalewa. «Tsaminamina» eller «Zangaléwa» er en afrikansk soldatsang fra 1986, først sunget av Golden Sounds, en makossa-gruppe fra Kamerun. Sangen er sunget på språket fang. Original tekst. Sangen var også brukt som inspirasjon og base for Fotball-VM 2010s offisielle sang Waka Waka som ble spilt av den sørafrikanske gruppen Freshlyground og den colombianske sangerinnen Shakira. Oslo fotokunstskole. Oslo Fotokunstskole er en statsstøttet kunstskole som underviser i fotografi. Skolen ble grunnlagt i 1989 av Emil Fedida. Utdanningen går over 2 år. 1.klasse går på billedforståelse med utforsking av forskjellige fotografiske/kunstneriske sjangre, kunsthistorie med vekt på fotografiet og teknikkundervisning med vekt på analoge teknikker som sort/hvitt mørkerom, filmfremkalling, kamerateknikk. 2. klasse går på videre utforskninger av sjangre og selvstendige prosjekter. Kunsthistorien går på fordypning med vekt på fotografiet. I teknikk får elevene undervisning i digitale teknikker både innen bilde, video og bøker. Skolen fungerer for mange som et springbrett til høyere utdanning innen foto og/eller kunst. Verdensutstillingen i Paris (1878). Verdensutstillingen i Paris i 1878, (Exposition Universelle) var den tredje offisielle verdensutstillingen som ble avholdt i Paris. Den ble avholdt fra 1. mai til 10. november 1878. Utstillingen feiret Frankrikes gjenoppbygning etter nederlaget i Den fransk-prøyssiske krig i 1870. Bygningene på utstillingsområdene sto uferdige på åpningsdagen ettersom den franske regjeringen hadde hatt politiske problemer og ikke hatt særlig tid til utstillingen. Det ble satt inn sterke krefter i arbeidet med ferdigstillelsen og 1. juni var utstillingsbygningene endelig ferdigbygget. Utstillingen var mye større enn noen annen utstilling som hadde blitt avholdt tidligere. Den dekket et areal på 267 kvadratkilometer og hovedbygningen på Marsmarken dekket et areal på 219 kvadratkilometer. De franske utstillerne opptok halvparten av utstillingsplassen, mens resten var delt mellom de resterende deltakerlandene. Tyskland var den eneste store nasjonen som ikke deltok i utstillingen. For anledningen var det installert 64 av Pavel Jablotsjkovs elektriske buelamper som lyste opp halve Avenue de l'Opéra, Place du Théâtre-Français (dagens Place André-Malraux) og Place de l'Opéra. Lampene ble drevet av Zénobe Gramme-dynamoer. Over 13 millioner gjester besøkte utstillingen, noe som gjorde den til en finansiell suksess. Verdensutstillingen i Paris (1867). Exposition Universelle i Paris, 1867. Verdensutstillingen i Paris i 1867, (Exposition Universelle) var en verdensutstilling som ble avholdt på Marsmarken i Paris fra 1. april til 31. oktober 1867. utstillere fra flere land deltok og utstillingen ble besøkt av mer enn 9 millioner mennesker. Norsk deltakelse. Verdensutstillingen i Paris i 1867 var den første hvor vertskapet stilte nasjonale paviljonger til disposisjon for deltakerne. Det var egne hus i parken hvor man kunne vise nasjonal folkekultur. Norge deltok i utstillingen med et stabbur. Norge var på dette tidspunktet i union med Sverige og hadde ikke egen utenrikspolitikk. Det ble derfor viktig for kultur og næringsliv å vise seg frem i utlandet. Verdensutstillingen i Paris (1855). Verdensutstillingen i Paris i 1855, (Exposition Universelle) var en verdensutstilling som ble avholdt på Marsmarken i Paris fra 15. mai til 15. november 1855. Dens fulle offisielle navn var Exposition Universelle des produits de l'Agriculture, de l'Industrie et des Beaux-Arts de Paris 1855. Utstillingen var en stor begivenhet i Frankrike som på denne tiden ble styrt av Napoleon III. Den fulgte Londons Great Exhibition fra 1851 og hadde sin egen pendant til Krystallpalasset, Palais d'Industrie. Eneste gjenværende bygning fra utstillingen er dagens Théâtre du Rond-Point. Ifølge den offisielle rapporten besøkte ca. 5 millioner mennesker utstillingen. Utstillingsobjekter. Adolphe Sax hadde sin formelle presentasjon av saksofonen. Verdensutstillingen i London (1851). a> åpner the Great Exhibition i Krystallpalasset i Hyde Park, London i 1851. Verdensutstillingen i London i 1851, (The Great Exhibition of the works of industry of all nations'") ("Den store utstilling av industriens arbeide fra alle nasjoner") også kjent som The Crystal Palace exhibition, var en internasjonal utstilling som ble avholdt i Hyde Park i London fra 1. mai til 15. oktober 1851. Det var den første i en serie av verdensutstillinger som ble populære videre utover på 1800-tallet. Den store utstillingen ble organisert av blant andre Henry Cole og prins Albert, dronning Victorias gemal. Den ble besøkt av flere kjente personer i samtiden, blant annet den franske kongefamilien og forfatterne Charlotte Brontë og George Eliot. Bakgrunn. Utstillingen ble arrangert av prins Albert, Henry Cole, Francis Henry, Charles Dilke og flere medlemmer av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce som en hyllest til den moderne industriens teknologi og design. Prins Albert var en ivrig talsmann for en selvfinansiert utstilling og regjeringen ble overtalt til å grunnlegge en kommisjon som skulle undersøke mulighetene for å kunne holde en slik utstilling. En spesiell bygning som ble kalt Krystallpalasset, ble tegnet av Joseph Paxton til å huse utstillingen. Seks millioner mennesker, tilsvarende en tredjedel av Storbritannias innbyggertall på denne tiden, besøkte utstillingen. De første ukene etter dronning Victoria hadde åpnet utstillingen 1.mai kostet billettene 3 pund for menn og 2 pund for kvinner. Men 24.mai ble prisene satt ned til 1 shilling per person. Da kom de store massene: industriarbeidere som ble sendt dit av industriledere, landsbybeboere som fikk reisen betalt av store jordeiere og store skoleklasser. Reisebyråeier Thomas Cook arrangerte billige togturer til London fra forskjellige steder i England. Utstillingen innbrakte et overskudd på £ 186 000 som ble brukt til å grunnlegge Victoria and Albert Museum, Science Museum og Natural History Museum, som alle ble bygget syd for utstillingsområdet, som ble kalt "Albertopolis". Utstillingene kom ikke bare fra Storbritannia, men også fra kolonier som Australia, New Zealand og India og land som Danmark, Frankrike og Sveits. Norge deltok med 14 utstillingsnumre av i alt omtrent utstillere. Koh-i-Noordiamanten var et av objektene som ble stilt ut. Verdensutstillingen i Milano (1906). Verdensutstillingen i Milano i 1906, Esposizione Internazionale del Sempione, var en verdensutstilling avholdt i Milano, Italia for å feire åpningen av Simplontunnellen i 1906. Utstillingen ble åpnet 28. april 1906 av kong Viktor Emmanuel III og dronning Elena og lukket 11. november samme år. Utstillingen inneholdt 200 bygninger fordelt på et område på 100 hektar. 25 land deltok i utstillingen og 10 millioner gjester besøkte den. 3. august brøt det ut brann i "Den dekorative kunsts palass". Brannen ødela Ungarns og Italias kunst- og arkitekturutstilling og forvoldte skader for opp mot 2 millioner dollars. Blant de ødelagte gjenstandene var den originale modellen av Duomo di Milano og håndskrevne dokumenter fra Alessandro Volta og Napoléon Bonaparte. Verdensutstillingen i Melbourne (1880). Bilde fra innsiden av Royal Exhibition Buidling. Verdensutstillingen i Melbourne i 1880 (Melbourne International Exhibition) var den andre verdensutstillingen som ble avholdt i Australia (den første var i Sydney året før). Utstillingen ble avholdt fra 1. oktober 1880 til 30. april 1881. Utstillingen hadde 1,5 millioner besøkende, mens Melbourne hadde en befolkning på bare 280 000. Royal Exhibition Building i Carlton Gardens ble bygget for utstillingen og hadde et gulvareal på 12 000 kvadratmeter samt flere midlertidige annekser. Deler av bygningen står fremdeles og er på UNESCOs verdensarvliste. Utstillingen var utformet etter verdensutstillingene i Europa og skulle markedsføre handel og industri, samt kunst, vitenskap og utdanning. De fungerte også som underholdning og tiltrakk turisme. Canterbury (Victoria). Victoria Avenue i Canterbury om høsten. Canterbury er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 10 km øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Boroondara. Ved folketellingen i 2006 hadde Richmond 7660 innbyggere. Bydelen er kjent for sine løvtrealleer og store villaer. Canterbury er en av Melbournes dyreste bydeler. Canterbury avgrenses av Mont Albert Road i Nord, Burke Road i vest, Chatham Road og Highfield Road i øst og Riversdale Road i sør. Hovedgjennomfartsåren i Canterbury er Canterbury Road som går øst-vest igjennom midten av bydelen. Hovedhandleområdene i Canterbury er området rundt jernbanestasjonen og Maling Road. Sport. Canterbury har et australsk fotballag som deltar i Southern Football League. Utdanning. I Canterbury ligger flere av Victorias eldste privatskoler, slik som Camberwell Grammar School, Camberwell Girls Grammar School og Strathcona Baptist Girls' Grammar School. Andre skoler er Camberwell High School, Canterbury Girls' Secondary College og Canterbury Primary School. Transport. Canterbury har to stasjoner Canterbury jernbanestasjon og East Camberwell jernbanestasjon. Begge på Lilydale og Belgrave-linjene. Kjentmannsprøve. Bestått kjentmannsprøve er et tegn på at en sjåfør har en viss basiskunnskap (lokalkunnskap) om hvor adresser og/eller steder befinner seg, i et begrenset geografisk område (løyvedistrikt). Hensikten er å sikre at kunden blir fraktet korteste (rimeligste) vei, slik at prisen på oppdraget blir så minimal som mulig. Kjentmannsprøve kan være påkrevd i flere sammenhenger, spesielt innen transportnæringen. For å kunne føre en drosje i et bestemt løyveområde kan kjentmannsprøve være påkrevd, men ikke alltid. Krav om kjentmannsprøve bestemmes i slike tilfeller av drosjesentralen i det aktuelle løyvedistriktet eller av det lokale politiet. Dersom det er drosjesentralen som krever kjentmannsprøve, kan det være at drosjer tilsluttet en annen sentral i det samme løyveområdet operer uten krav til kjentmannsprøve. Dersom det er politiet som krever kjentmannsprøve må alle sjåfører som opererer drosjer ha bestått kjentmannsprøve i det aktuelle løyvedistriktet. I drosjenæringen påføres bestått kjentmannsprøve den enkelte sjåførs kjøreseddel. Yeonpyeong. Yeonpyeong (3) i provinsen Incheon. Yeonpyeong er en gruppe øyer i Sør-Korea, beliggende i Vesthavet, vel 80 km vest for Incheon by og 12 km sør for sørkysten av Hwanghaeprovinsen i Nord-Korea. Den største øya er "Daeyeonpyeong", men den kalles også rett og slett Yeonpyeong, fordi den er den dominerende øya både i areal og befolkning. Den har et areal på 7,01 km² og en befolkning på 1794 (2009). Den andre bebodde øya er Soyeonpyeong, men der finnes bare en liten befolkning. Arealet er på 0,24 km². I tillegg kommer noen mindre ubebodde øyer og skjær. Øygruppen har et samlet areal på 7,29 km². Øyene er en del av den administrative enheten Yeonpyeong-myeon som igjen tilhører fylket Ongjin i provinsen Incheon. Yeonpyeong-øyene ligger svært nær den nordlige grenselinja. Nærheten til Nord-Korea og rike fiskeressurser i området gjør at området har vært og er gjenstand for en viss spenning mellom de to koreanske statene. Sør-Korea har utplassert 1000 soldater på øyene. Det har vært marinesammenstøt i området flere ganger, blant annet i 1999 og 2002. 23. november 2010 skjøt Nord-Korea rundt 200 artillerigranater mot den største av øyene, Daeyeonpyeong. Minst 50 granater traff selve øya, de fleste i eller i nærheten av en sørkoreansk militærbase. Bombardementet skadet minst to sivile og ødela flere hus. To sivile sørkoreanere og to sørkoreanske marinesoldater ble drept i angrepet. Bombardementet av Yeonpyeong. over bokstaven «I» i Incheon. Bombardementet av Yeonpyeong var et artillerislag mellom det nordkoreanske militæret og sørkoreanske styrker stasjonert på øya Yeonpyeong 23. november 2010. Etter en sørkoreansk artilleriøvelse på øya skjøt nordkoreanske styrker rundt 170 artillerigranater mot Yeonpyeong. Bombardementet forårsaket omfattende ødeleggelser på øya og drepte fire sørkoreanere, i tillegg til at det såret 19 andre. Sør-Korea svarte med beskytning av nordkoreanske artilleristillinger. Nordkoreanerne hevdet senere at de hadde svart på sørkoreanske granater som hensynløst ble skutt inn i nordkoreansk territorialfarvann. Hendelsen førte til økt spenning på Koreahalvøya og ble møtt med bred internasjonal fordømmelse av Nord-Koreas handlinger. FN hevdet at det var en av de alvorligste hendelsene mellom Nord- og Sør-Korea siden slutten av Koreakrigen. Yeonpyeong. Yeonpyeong ligger i Gulehavet, 120 km nordvest for Seoul, og rundt 3 kilometer sør for sjøgrensen mellom Nord- og Sør-Korea. Øya ligger rundt 100 km fra det sørkoreanske fastlandet og 12 km til Hwanghaeprovinsen på det nordkoreanske fastlandet. Yeonpyeong har et flateareal på 7,01 km² og det bor (2009) mennesker der. Bakgrunn. a>. Yeonpyeong er markert med «1» på kartet. Etter undertegningen av våpenhvileavtalen mellom FN og Nord-Korea, trakk FN ensidig grenselinjen i sjøen på vestsiden av den koreanske halvøya, den såkalte nordlige grenselinjen. Denne var en forlengelse av den militære demarkasjonslinjen som utgjør midtlinjen i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea, men ble aldri en del av våpenhvileavtalen. Grenselinjen ble opprinnelig satt for å hindre sørkoreansk aggresjon mot nord, men grensens rolle har senere blitt snudd til det motsatte, å hindre nordkoreansk aggresjon mot sør. Denne grensedragningen ble aldri anerkjent av Nord-Korea og Nord-Korea har protestert på denne. I stedet har Nord-Korea påberopt seg en grenselinje som går lenger sør, og som ville gi dem tilgang på gode fiskebanker og en rekke øyer som Sør-Korea i dag har kontroll over, herunder Yeonpyeong. Til tross for de nordkoreanske protestene har denne grenselinjen fungert som "de facto" grenselinje mellom de to koreanske statene siden Koreakrigens slutt. For å understreke sine territorielle krav, har Nord-Korea gjennom 1990- og 2000-tallet hatt en rekke militære utfall i området, blant annet i 1999 og 2002. Selv om det fram til episoden i 2010 ikke har vært noen militære sammenstøt i området, var det en skuddutveksling mellom militære fartøyer nær Daecheongøya i 2009 og en nordkoreansk ubåt ble beskyldt for å ha senket den sørkoreanske korvetten «Cheonan» ved Baengnyeongøya i 26. mars 2010 Trefningene. På morgenen den 23. november «sendte angivelig Nord-Korea en klage til [sør]... hvor det spurte om ([Hoguk]-øvelsen) var et angrep rettet mot Nord-Korea.» Det varslet at landet ikke ville tolerere beskytning i hva det anså som sitt territorialfarvann. Sørkoreanske styrker gjennomførte likevel den planlagte artilleriøvelsen i farvannet utenfor Baengnyeongøya og Yeonpyeong som kontrolleres av Sør-Korea. Ifølge en sørkoreansk militær tjenestemann ble granater som ble avfyrt under øvelsen rettet mot vannet i sør, bort fra Nord-Korea. En oberst fra marinebasen på øya indikerte at granatene hadde blitt avfyrt mot sørvest. Avfyringen var ikke en del av Hoguk-øvelsen, men var en egen øvelse som blir gjennomført hver måned ca. 4-5 km fra den nordlige grenselinje. Kl 14:34 lokal tid åpnet de nordkoreanske kystartilleribatteriene på Mudo og en nylig omplassert 122-mm MLRS (rakettkaster) på Kaemori, i den nordkoreanske provinsen Sør-Hwanghae, ild mot øya Yeonpyeong. Bombardementet fant sted i to bølger, fra 14:34 til 14:55 og igjen fra 15:10 til 15:41. Mange av granatene landet på en militærleir, men andre falt på øyas hovedbosetning og ødela hjem og butikker. Som svar benyttet de sørkoreanske styrkene K-9 155 mm selvdrevne haubitser til å avfyre rundt 80 granater mot Nord-Korea. Av seks utplasserte artillerikanoner på Yeonpyeong var det kun tre som returnerte ild, ettersom to var blitt skadet av det nordkoreanske angrepet og én kanon var blokkert av en blindgjenger. Utvekslingen av artilleri tok slutt rundt kl 16:42. Det var de første artillerikampene som fant sted mellom Nord- og Sør-Korea siden 1970-tallet og ble sett på som et av de alvorligste angrepene av Nord-Korea på Sør-Korea siden våpenhvilen i 1953. Med strømbrudd og en rekke branner som brøt ut som følge av det nordkoreanske bombardementet, beordret de lokale sørkoreanske militære myndighetene at sivilbefolkningen skulle evakueres til bunkere. Noen sivile flyktet fra øya i fiskefartøyer. Det sørkoreanske militæret fikk forsterkninger på øya gjennom en rekke av luftforsvarets F-16 jagerfly. Årsaker til angrepet. Det har ikke kommet noen offisielle forklaringer på angrepet, men tidligere sørkoreanske marineøvelser i området kan ha vært årsaken. Videre uttalte Nord-Korea at øvelsen "Invincible Spirit" i juli 2010 var provoserende og det ble da fryktet nordkoreanske angrep. Sør-Korea og USA gjennomfører årlig militærøvelser på land og vann, og de blir like ofte kritisert av nordkoreanske myndigheter. Angrepet kom etter at Nord-Korea tidligere har uttalt at de ikke aksepterte militær aktivitet i området som de selv gjør krav på, og Sør-Korea hadde under angrepet den årlige øvelsen "Hoguk" i farvannene sør for øya. Denne varer i ni dager med over sørkoreanske soldater som deltar. Etter de skarpe internasjonale reaksjonene, hevdet Nord-Koreas offisielle nyhetsbyrå at de først var blitt beskutt av sørkoreanske styrker. Samtidig hevdet Nord-Korea at de ville fortsette å skyte om sørkoreanerne fortsetter å krenke deres grenser: «Vi vil fortsette å angripe hvis Sør-Korea krenker våre maritime grenser med så mye som 0,001 millimeter». Virkninger. Steder truffet av det nordkoreanske bombardementet av Daeyeonpyeong. Anslagsvis 70 bolighus ble satt i brann under angrepet. De to sørkoreanske marinesoldatene sersjant Seo Jeong-wu og menig Moon Gwang-wuk ble drept i bombardementet og ytterligere 16 sørkoreanske soldater skal ha blitt skadet., hvorav seks av dem alvorlig, i følge det sørkoreanske forsvarsdepartementet. Også minst tre sivile skal ha blitt skadet i angrepet. Dagen etter bombardementet ble to sivile funnet døde på øya. Angrepet skal i følge analytikere være den sterkeste militære konfrontasjonen mellom partene siden Koreakrigen. Det fryktes at angrepet skal eskalere til en større konflikt. De sørkoreanske styrkene står derfor i høyeste militære beredskapsnivå i fredstid. Den sørkoreanske presidenten Lee Myung-bak har beordret hæren å slå til mot Nord-Koreas rakettbaser langs kysten, dersom det kommer «nye provokasjoner». Samme dag ble det meldt at FNs sikkerhetsråd vil bli kalt inn til et ekstraordinært møte i løpet av to dager for å diskutere situasjonen. Det nordkoreanske angrepet fikk og innvirkning på det internasjonale finansmarkedet. Flere asiatiske valutaer ble svekket mot euro og amerikansk dollar mens det asiatiske aksjemarkedet sank. Effekten som bombardementet fikk innen finansmarkedet førte til at Sør-Koreas sentralbank avholdt et krisemøte for å se om det måtte gjøres tiltak overfor markedet. Dagen etter bombardementet uttalte den amerikanske presidenten Barack Obama at hendelsen ikke vil føre til endret adferd for USA og Sør-Korea i området, og at de vil fortsette med å avholde militærøvelser der, som tidligere. Dette ble understreket ved at USS «George Washington» (CVN-73) forlot Tokyo 24. november for å delta på en fellesøvelse med den sørkoreanske marinen. Øvelsen skal ha vært planlagt før det nordkoreanske angrepet og varer fram til 28. november. 25. november møtte den sørkoreanske forsvarsminister Kim Tae-young trekke seg etter kritikk av den angivelige svake respons som ble vist etter angrepet. Regjeringen uttalte at reglene nå ble endret slik at de sørkoreanske styrkene får anledning til å svare mye hardere ved lignende tilfeller. De gamle reglene skal ha hatt et for sterkt fokus på å unngå at en situasjon eskalerer, mens de nye reglene skal ha flere ulike reaksjonsnivåer, blant annet avhengig av om sivile mål blir utsatt for angrep. Slik skal Nord Korea bli mer usikker på hvilket svar en provokasjon vil få. Samtidig sendte Sør-Korea flere styrker og militært materiell både til Yeonpyeong og de andre øyene i området. 27. november var det gravferd i Seoul, hvor kravet om hevn ble gjentatt, også i form av flere demonstrasjoner i Sør-Korea med krav om hevn og hardere tiltak for Nord-Korea. Maestro (TV-program). Maestro var et TV-program, som ble sendt på NRK1 i 2010. Åtte kjendiser skulle prøve seg som dirigent med Kringkastingsorkesteret. I hvert program stemte Kringkastingsorkesteret ut én av deltakerne. Den heldige vinneren fikk dirigere orkesteret på julekonserten 18. desember 2010. De som deltok var Hilde Louise Asbjørnsen, Christian Borch, Aslak Borgersrud, Jenny Jenssen, Johannes Joner, Phung Hang og Petter Schjerven. Asbjørnsen ble Maestro. Programleder var Espen Beranek Holm. Verdensutstillingen i Paris (1900). Verdensutstillingen i Paris i 1900, (Exposition Universelle 1900) var en verdensutstilling som ble avholdt i Paris, Frankrike i 1900. Utstillingen skulle feire de teknologiske fremskritt i det 19. århundre og fremskynde utviklingen inn i det 20. Utstillingen varte fra 15. april til 12. november 1900. Mer enn 50 millioner mennesker besøkte utstillingen og dette ga et overskudd for den franske regjeringen på franc. Utstillingen inneholdt over utstillinger og dekket et område på 1,12 kvadratkilometer. Flere kjente bygninger i Paris ble bygget til utstillingen, blant annet Paris-Gare de Lyon, Gare d'Orsay, Pont Alexandre III, Grand Palais, La Ruche og Petit Palais. Den første linjen i Paris Metro startet også under utstillingen. Som en del av utstillingen ble det arrangert Sommer-OL fra 14. mai til 28. oktober. Norsk deltakelse. Norge stilte med egen paviljong tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Temaet for den norske deltakelsen var Fridtjof Nansen og kampen mot naturkreftene. Skifte Eiendom. Skifte Eiendom ble etablert i 2001 som et ledd i omstillingen av Forsvaret. Hensikten var å avhende eiendommer som Forsvaret ikke lenger har bruk for. Da Skifte Eiendom ble opprettet forvaltet Forsvaret cirka seks millioner kvadratmeter bygningsmasse, og det ble i 2005 vedtatt at totalt 2,5 millioner kvadratmeter bygningsmasse skulle utrangeres. Virke. Skifte Eiendom er et selvstendig forretningsområde under Forsvarsbygg og skal avhende militære eiendommer i samsvar med Stortingets mål og retningslinjer. Alle avhending av statlig eiendom er regulert av Avhendingsinnstruksen av 1997. Grunnprinsippet er at avhendingen skal skje på den måten som gir det beste økonomiske resultatet for staten. Dette kan skje ved at eiendommen selges gjennom en budrunde eller til en uavhengig fast takst. Staten har fortrinnsrett til all forsvarseiendom som skal avhendes. Dersom ingen statlige aktører ønsker å overta, kan kommunen eller fylkeskommunen kjøpe eiendommen til verditakst. Når Skifte Eiendom avhender en eiendom skjer dette ved salg av eiendommen «as is», ved skring/riving eller ved miljøsanering. Skifte Eiendom sitt ansvar omfatter miljøopprydding, tilrettelegging for sivil bruk og hele prosessen frem til nye eiere overtar. I tillegg til å avhende tidligere militære eiendommer, tilbyr Skifte Eiendom tjenester til andre aktører i samfunnet, og har i dag rammeavtaler med blant andre Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og Helse Sør-Øst. Skifte Eiendom er det forretningsområde i Forsvarsbygg som leverer alle tjenester knyttet til avhending av eiendommer og rådgivingstjenester har etterhvert også blitt en sentral del av Skifte Eiendom sitt virke. Skifte Eiendom har totalt tilbakeført 2,5 milliarder kroner tilbake til Forsvaret siden opprettelsen i 2001 og frem til 2009. I samme periode omsatte organisasjonen for 4,5 millioner kroner. Organisasjon. Skifte Eiendom har i dag om lag 40 medarbeidere. Ledelse og stab sitter i Oslo. Organisasjonen ledes i dag av direktør Roger Jenssen. Eksempler på avhendet eiendom. Persaunet leir er en tidligere militærleir i sentrum av Trondheim som blant annet fungerte som sykehus i mellomkrigstiden, som forlegnings- og administrasjonsleir for tysk ubåtpersonell under krigen og som base for Marinen og Heimevernet. I 2003 la Forsvaret ned sin drift på dette området og etter en omfattende omregulering i regi av Skifte Eiendom ble området solgt i syv deler i perioden mellom 2005 og 2007. Da Skifte Eiendom overtok eiendommen i 2003 var anslått salgsverdi på 90 millioner kroner. I dag er den gamle miliæreleiren en helt ny bydel med yrende folkeliv for små og store. Rakke fort like utenfor Larvik ble i 2007 igjen gjort tilgjengelig for allmenn ferdsel etter at Forsvaret hadde hatt området i sitt eie i nærmere 70 år. Før tilbakeleveringen utførte Skifte Eiendom en gedigen ryddejobb som blant annet inkluderte fjerning av gammel piggtård og snublehindre, lukking av åpne kummer og jakter, samt sikring av fallerferdige bunkere og andre installasjoner. Midtsandtangen sør i Trøndelag er et kystområde som ble brukt av Trøndelag Ingeniørbataljon. I 2005 overtok Direktoratet for Naturforvaltning dette området og vedtok planer om sandstrand, steinstrand, turstier og grillområder. Før direktoratet overtok gjennomførte Skifte Eiendom flere undersøkelser som konkulderte med at området var betydelig forurenset av tungmetaller og andre miljøgifter. Skifte Eiendom valgte derfor å miljøsanere hele området høsten 2009. Totalt ble 1900 tonn forurenset jordmasse fjernet fra Midtsand. Et arkitektselskap er nå godt i gang med å omskape den tidligere forsvarstomta til et naturskjønt fritidsområde. Huseby – Forsvarets Overkommando Denne 26 000 kvadratmeter store bygningen ble overlatt til Skifte Eiendom for salg i 2004 etter at Forsvarets Overkommando flyttet fra Huseby. Bygningen ble solgt til et eiendomsinvesteringsselskap for 240 millioner kroner og Skifte Eiendom påtok seg ansvaret for en rekke utbedringer på omkringliggende områder. Dette omfattet blant annet utbedring av ny lysløypetrasé og bygging av ny gangbro. Dene gamle marinebasen i Marvika utenfor Kristiansand ble solgt til kommunen i 2005. På grunn av store mengder PCB og andre tungmetaller på sjøbunnen, påtok Skifte Eiendom ansvaret for å rense og miljøsanere hele området. Totalt 70 000 kvadratmeter sjøbunn ble mudret og renset og Marvika ble offisielt friskmeldt og overlevert til kommunen i november 2010. Viktoria av Hessen-Darmstadt. Prinsesse Viktoria av Hessen-Darmstadt, senere Viktoria Mountbatten, markise av Milford Haven (Victoria Alberta Mathilde Marie; 5. april 1863 – 24. september 1950) var den eldste datteren av Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (1837–1892) og hans første kone prinsesse Alice av Storbritannia (1843–1878). Viktorias mor døde mens hennes søsken ennå var små barn, og hun inntok en slags forelderrolle overfor dem. Hun gifta seg med farens fetter, prins Ludwig av Battenberg, senere kjent som Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven. Han var offiser i Storbritannias kongelige marine (Royal Navy). Ekteskapet bar preg av gjensidig kjærlighet. De bodde mange forskjellige steder i Europa, der han til enhver tid var plassert i samband med sin tjeneste. Hun var ofte på besøk hos sine kongelige slektninger rundt om i Europa. Innad i familien blei Viktoria sett på som liberal, åpenhjertig, praktisk orientert og opplyst. Under første verdenskrig blei to av hennes søstre, som hadde gifta seg inn i den russiske tsarfamilien, drept av revolusjonære kommunister. Hun og hennes ektemann frasa seg sine tyske titler og tok til seg det britiskklingende etternavnet Mountbatten, som enkelt nok var en oversettelse av det tyske «Battenberg» til engelsk. Hun var mormor til prins Philip, hertug av Edinburgh, dronning Elisabeth IIs ektemann. Tidlig liv. Viktoria blei født første påskedag på Windsor Castle i 1863. Den 27. april samme år blei hun båret til dåpen av hennes mormor, dronning Viktoria. Fram til Viktoria blei tre år gammel bodde familien ved Bessungen i Tyskland. Etter dette drog familien til Neues Palais i Darmstadt, hvor Viktoria delte rom med sin yngre søster Ella. Mens Viktoria bodde i Bessungen fikk hun privatundervisning og ble interessert i litteratur. Under den prøyssiske invasjonen av Hessen i juni 1866 blei hun sendt avgårde til England sammen med søsteren Ella. Her fikk de bo hos sin mormor inntil fiendtlighetene opphørte. Hessen-Kassel, og deler av Hessen-Darmstadt, blei innlemma i Preussen som følge av invasjonen. Under den fransk-prøyssiske krig i 1870 blei det danna militære sykestuer på eiendommen til Neues Palais, og Viktoria hjalp til i suppekjøkkenet sammen med sin mor. Ved en seinere anledning fortalte hun om denne kalde vinteren, og om hvordan hun en gang hadde brent seg på armen etter å ha fått glovarm suppe over seg. Viktorias 18 måneder gamle bror, «Frittie» fikk i 1872 diagnosen hemofili. Denne diagnosen kom som et sjokk på de europeiske kongefamiliene. Det hadde gått tjue år siden dronning Viktoria fødte sønnen prins Leopold, som fikk påvist hemofili. Nå lurte man på om blødersykdommen kunne være arvelig. I mai 1873 falt «Frittie» ut av et vindu og døde. Dette var den første av de mange familietragediene som Viktoria fikk oppleve. I 1878 fikk Viktoria påvist difteri. Ella blei flytta ut av deres rom, og blei det eneste familiemedlemmet som unngikk sykdommen. Moren til Viktoria pleia henne og de andre syke i familien i flere år. Viktorias søster, Marie, døde i 1878. Akkurat i det sykdommene begynte å gi slipp på familien, blei Viktorias mor dårlig. Hun døde den 14. desember, samme dato som hennes far, prins Albert, hadde dødd 17 år tidligere. Ettersom Viktoria var det eldste barnet i søskenflokken, tok hun på seg en morsrolle overfor sine yngre søsken og måtte være til støtte for sin far. Seinere skrev hun, «Min mors død var et tap som ikke kunne repareres... Min barndom endte med hennes død, for jeg blei den eldste og mest ansvarsfulle.» Ekteskap og familie. Viktoria med sin mann og sine barn. Under forskjellige familieselskap hadde Viktoria ofte møtt sin fars fetter, prins Ludwig av Battenberg, et medlem av en morganatisk linje av den hessiske herskerfamilien. Prins Ludwig hadde fått britisk statsborgerskap og tjenestegjorde som offiser i Royal Navy. Vinteren 1882 møttes de igjen ved Darmstadt, og de forlova seg sommeren 1883. Etter en kort utsettelse av bryllupet som følge av hertugen av Albanys død, gifta Viktoria seg med prins Ludwig den 30. april 1884 i Darmstadt. Hennes far godtok ikke at de hadde funnet hverandre. Han mente at prins Ludwig hadde for lite penger og ville ta fra ham datterens selskap, ettersom paret kom til å bo i Storbritannia. Viktoria valgte å overse farens misnøye. Samme dag gifta Viktorias far seg i hemmelighet med sin elskerinne, Alexandrine de Kolmine, tidligere kone av den russiske "Chargé d'affaires" i Darmstadt. Hans ekteskap med en skilt kvinne av folket sjokkerte de kongelige rundt om i Europa og etter press både fra familien og diplomater, så Viktorias far seg tvunget til å avlyse sitt eget ekteskap. De bodde i mange forskjellige hus ved Chichester, Sussex, Walton-on-Thames og Schloss Heiligenberg i Jugenheim. Da prins Ludwig tjenestegjorde på middelhavsflåten, tilbrakte Viktoria noen vintre på Malta. I 1887 fikk hun påvist tyfoid, men etter å ha blitt pleia av sin ektemann var hun frisk nok til å kunne være til stede i dronning Viktorias gulljubileum i London. Viktoria var interessert i vitenskap og tegna et detaljert geologisk kart over Malta. Hun deltok også i arkeologiske utgravinger både der og i Tyskland. Hun skreiv flere avhandlinger om de bøkene hun hadde lest. Bøkene omfatta et bredt spekter av emner, blant annet sosialistisk teori. Hun underviste sine barn selv og eksponerte dem ofte for nye ideer og nyvinninger. Hun var underviste sin sønn Louis fram til han var ti år gammel. I 1968 kalte han henne «[...]et vandrende leksikon. Gjennom hele hennes liv lagra hun kunnskap om alle slags emner, og hun hadde den store gaven at hun gjorde alt hun lærte meg interessant. Hun var fullstendig metodisk; vi hadde timeplaner i hvert fag, jeg måtte forberede meg og så videre. Hun lære meg å nyte det å arbeide hardt og det å være grundig. Hun sa det hun mente og var åpenhjertig på en måte som var nokså uvanlig blant medlemmer av kongefamilien. Og hun var også helt fri for fordommer når det kom til politikk, hudfarger eller den slags ting.» I 1906 fløy hun med en Zeppeliner. Senere fløy hun med et biplan, selv om det ikke «[...]var laget for å frakte passasjerer. Vi satt trygt festa på en liten krakk mens vi holdt oss fast til flygerens rygg.» Fram til 1914 besøkte Viktoria regelmessig sine slektninger, både i Tyskland og Russland, inkludert hennes to søstre som hadde gifta seg inn i den russiske tsarfamilien. Den ene søsteren var Ella, som hadde gifta seg med storhertug Sergej Aleksandrovitsj, og den andre var Alix, som hadde gifta seg med tsar Nikolaj II av Russland. Viktoria var en av dem som prøvde å få Alix bort fra Rasputins innflytelse. Ved utbruddet av krigen mellom Tyskland og Storbritannia i 1914 var Viktoria og hennes datter, Louise, i Russland ved Yekaterinburg. De reiste med tog og dampskip til St. Petersburg og derfra gjennom Torneå til Stockholm. De seilte seinere fra Bergen med «det siste skipet» tilbake til Storbritannia. Senere liv. Portrett av Viktoria, trolig fra 1930-tallet. Malt av Philip Alexius de László (1869–1937) Prins Ludwig blei tvunget til å si fra seg stillinga i marinen ved starten av den første verdenskrig, da hans tyske bakgrunn var lite populær. Paret trakk seg tilbake til Kent House på Isle of Wight. Denne eiendommen hadde blitt gitt til Viktoria av hennes tante, prinsesse Louise, hertuginne av Argyll. Viktoria ga myndighetene skylda for sin ektemanns oppsigelse i marinen. Hun mente at «...få hadde stor respekt eller tillit til myndighetene». Winston Churchill, som på den tida hadde den høyeste sivile stillinga i marinen, hadde hun ikke stor tro på. Hun mente han ikke var til å stole på, ettersom han en gang hadde han lånt en bok på biblioteket og ikke levert den tilbake. Første verdenskrig fortsatte, og fiendtlighetene mellom Storbritannia og Tyskland økte. Som følge av denne antityske holdningen i Storbritannia, sa Georg V av Storbritannia fra seg sine tyske titler, og kort tid etter dette, 14. juli 1917 sa prins Ludwig og Viktoria fra seg sine. Samtidig anglifiserte de etternavnet Battenberg til Mountbatten. Tre dager seinere blei Ludwig gjort til adelsmann av kongen, som marki av Milford Haven. Under krigen blei Viktorias to søstre, Alix, tsarina av Russland og Ella, storhertuginne Sergej av Russland, drept i et attentat som skulle være et ledd i den russiske revolusjonen. I Tyskland blei hennes bror Ernst Ludvig av Hessen, storhertug av Hessen, avsatt. Under hennes siste besøk til Russland i 1914 hadde Viktoria reist forbi samme hus i Yekaterinburg som hennes søster Alix tidligere hadde blitt myrda i. Alix sitt lik blei aldri funnet i Viktorias levetid, men i januar 1921 etter en lang reise fikk Viktoria se Ellas lik i Jerusalem. Seinere dette året døde Viktorias ektemann i London. Etter å ha møtt henne i marine- og militærklubben i Piccadilly, klaga han over at han kjente seg uvel, hvorpå Viktoria forsøkte å få ham til å hvile i et rom de hadde leid i et tilbygg til klubbhuset. Hun tilkalte en doktor, som skreiv ut noen medisiner som Viktoria gikk ut for å få i et nærliggende apotek for å hente. Da hun kom tilbake var Ludwig død. Som enke, tre år etter krigens slutt, flytta Viktoria inn i en residens i Kensington Palace. I følge hennes biograf fikk Viktoria «en samlende matriarkrolle for Europas gjenlevende kongeligheter». I 1930 led hennes eldste datter Alice av et nervesammenbrudd og fikk diagnosen schizofren. I det kommende tiåret fikk Viktoria ansvaret for utdanningen og oppdragelsen av hennes barnebarn Philip, hvis foreldre hadde blitt separert og mor sendt på institusjon. Prins Philip sa en gang, «jeg likte min bestemor veldig godt og hun var alltid hjelpsom. Hun var veldig flink med barn... hun hadde en praktisk tilnærming til dem. Hun behandla dem på den rette måten, den rette kombinasjon av det rasjonelle og det følelsesmessige.» I 1937 døde Viktorias bror, Ernst Ludvig. Noe senere døde hennes svigerinne, nevø, barnebarn og to av hennes oldebarn i en flystyrt ved Ostend. Viktorias barnebarn, prinsesse Cecilie av Hellas og Danmark hadde gifta seg med Viktorias nevø, Georg Donatus av Hessen som var Ernst Ludvigs sønn. De og deres to unge sønner, Ludvig og Alexander døde alle sammen. Cecilie var gravid på dette tidspunktet og et dødfødt barn blei funnet i vraket. Cecilies yngste barn, Johanna, var ikke med i flyet. Hun blei adoptert av onkelen, prins Ludvig av Hessen-Darmstadt, men den lille jenta levde bare atten måneder lengre enn sine foreldre og eldre brødre. Hun døde i 1939 av hjernehinnebetennelse. Flere tragedier rammet Viktorias liv etter at hennes sønn Georg døde av kreft i 1938. Under andre verdenskrig blei Viktorias residens i Kensington Palace bombet, hvorpå hun flytta til Georg VI på Windsor Castle. Hennes overlevende sønn, Louis, og to av hennes barnebarn tjenestegjorde i Royal Navy, mens hennes tyske slektninger kjempa på fiendens side. Viktoria bekymra seg mye over sine barn og barnebarn etter hvert som åra gikk. Datteren Alice forble i det okkuperte Hellas og hadde få muligheter til å kommunisere med sin mor i de fire årene krigen var på sitt mest intense. Etter de alliertes seier blei hennes sønn, Louis, tilbudt embetet "visekonge av India", men hun motsatte seg hans aksept av tilbudet. Hun tenkte at denne posisjonen ville medføre mye fare. Til tross for hennes misnøye valgte han å tiltre stillinga. Sommeren 1950 fikk Viktoria sykdommen bronkitt, angivelig fordi hun hadde røykt siden hun var seksten. Hun befant seg da på Ludwigs hjem ved Broadlands i Hampshire. «Det er bedre å dø hjemme», sa hun, og flytta tilbake til Kensington Palace, der hun døde, 24. september 1950. Hun blei gravlagt fire dager senere ved St. Mildred's Church i Whippingham på Isle of Wight. Ettermæle. Med baronesse Sophie Buxhoevedens hjelp klarte Viktoria å skrive sine memoarer. De befinner seg i Mountbatten-arkivet ved University of Southampton. De kan være en interessant kilde for historikere med kongelige personligheter som fagfelt. Et utvalg av dronning Viktorias brev til sitt barnebarn Viktoria har blitt publisert med kommentarer av Richard Hough og en introduksjon av Viktorias barnebarn, Patricia Mountbatten. Viktorias sønn husket henne som en god mor: «Min mor var veldig lærenem, veldig pratsom, veldig aggressiv og argumentativ. Med sin fantastiske hjerne skjerpet hun folks vett». Hennes barnebarn sier at hun var «fryktinngytende, men aldri skremmende... en høyst ærlig kvinne, full av sunn fornuft og beskjedenhet.» Viktoria skrev sin egen gravskrift ved livets slutt i et brev og i samtale med sin sønn: «Det som vil huskes når historien skrives er de gode gjerningene gjort av individet og det har ingenting å gjøre med rang eller tittel... Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være kjent bare som din mor. Du er så godt kjent nå og ingen vet om meg, og det vil jeg heller ikke at de skal.» Drosjeløyve. Drosjeløyve eller drosjebevilling er en konsesjon som innebærer at man får tillatelse fra offentlig myndighet (fylkeskommunen) til å bedrive drosjevirksomhet i et mindre geografisk definert område (løyvedistrikt). Løyvene er hjemlet i Yrkestransportloven. Hensikten med konsesjonskravet er at myndighetene ønsker å regulere og kontrollere at virksomheten utøves i samsvar med samfunnets felles beste. Ofte vil myndighetene sette vilkår i forbindelse med tildeling av en konsesjon. Adgangen til dette vil ofte være regulert i loven der kravet om konsesjon kommer til uttrykk, men vil ellers komme an på ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Et viktig prinsipp er at adgangen til å sette vilkår ikke kan misbrukes. Vilkårene som stilles må således stå i saklig sammenheng med lovens formål, og må ikke pålegge den forpliktede urimelige byrder i tilknytning til konsesjonen. Betingelser. Drosjeløyve gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser, i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for opptil 16 sitteplasser, i tillegg til førersetet. Drosjeløyve er behovsprøvd. Det vil si at fylkeskommunen vurderer behovet for drosjeløyver før løyve eventuelt utstedes. Dersom et løyve blir ledig som følge av oppsigelse eller dødsfall, har søker med minst to års ansiennitet som fulltids drosjefører i løyvedistriktet, fortrinnsrett til det ledige løyvet (forutsatt at denne oppfyller vilkårene forøvrig). Fylkeskommunen avgjør på hvilke vilkår tildelingen av nye løyver skal skje. Søknad om løyve må sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse. Bopelsløyve. I geografiske områder der kjøregrunnlaget for drosjer er så vidt lite at det ikke er grunnlag for å danne en drosjesentral, gis såkalt bopelsløyve til drosjeeierne. Bopelsløyvehavere opererer med utgangspunkt i det distrikt de blir tildelt gjennom løyvet, og pålegges således ikke tilslutningsplikt til noen sentral. Rullestolløyve. Noen steder har man også en ordning med rullestolløyve, for eksempel i Bergen. Ordningen er ment å bedre transporttilbudet for rullestolbrukerne. Innehaver av rullestolløyve kan søke om overgang til ordinært drosjeløyve etter en tid, noe som kan føre til økt rullering av rullestolløyver. Derfor kan det noen steder være lettere å få et rullestoløyve enn et ordinært drosjeløyve. Reserveløyve. En drosjeeier med ordinært løyve kan også besitte et eller flere reserveløyver, men man må først ha et ordinært løyve før en kan ta ut reserveløyver. Hver fylkeskommune har egne regler på hvor mange reserveløyver man kan ha.I utgangspunktet vil et reserveløyve innebære mindre kjøring enn et ordinært løyve.Hver taxisentral har egne planer for reservebilene tilknyttet deres sentral. Reservene skal bare være ut når det er mye trafikk og stor etterspørsel som i helger, høytider og rushtid. Verdensutstillingen i Paris (1937). Eiffeltårnet og den symbolske konfrontasjonen mellom Tyskland til venstre og Russland til høyre Verdensutstillingen i Paris i 1937, (Exposition internationale «Arts et Techniques dans la Vie moderne» eller bare Exposition internationale) var en verdensutstilling avholdt i Paris i 1937. Utstillingen besto av internasjonale paviljonger bygget langs Seinen mellom Pont d’Iéna og Marsmarken ved Eiffeltårnet. 52 land deltok og utstillingen hadde over 31 millioner besøkende. Utstillingen er mest kjent for den symbolske konfrontasjonen mellom det nazistiske Tyskland og det kommunistiske Sovjetunionen. Den spanske paviljongen tiltrakk seg stor oppmerksomhet ettersom utstillingen fant sted under den spanske borgerkrigen. Paviljongen var satt opp av republikanerne og viste Pablo Picassos berømte maleri «Guernica». Opinion (selskap). Opinion AS er et av Norges største markedsanalysebyråer. Selskapet ble stiftet i 1986 av private gründere, og sprang ut fra miljøet tilknyttet Institutt for Medier & Kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Opinion er et fullservice markedsanalysebyrå, og gjennomfører intervjubaserte undersøkelser for norske og utenlandske oppdragsgivere innenfor privat og offentlig sektor. I mange år benyttet Opinion bare kvantitative analyseteknikker, og med vekt på medieundersøkelser og oppdrag fra offentlig sektor. I 1994 ble selskapet kjøpt av FAFO, og det ble opprettet et avdelingskontor i Oslo i tilknytning til FAFOs lokaler på Grønland. Gjennom måling av partioppslutning (partpolitisk barometer) i samarbeide med Aftenposten ble Opinion gradvis en mer synlig aktør og etter hvert med en sentral plass i norsk markedsanalysebransje. Media & Research Group (MRG) overtok deretter Opinion fra FAFO i 2004, og selskapet ble deretter fusjonert med Bengal Consulting og Intéra ResearchLab. Gjennom denne fusjonen fikk Opinion tilført kvalitativ analysekompetanse og markedsføringskunnskap. Opinions intervjusentral i Bergen ble solgt til Norstat AS og deretter utviklet til rent konsulentselskap. I 2006 ble Opinion fisjonert ut fra MRG og notert på Oslo Børs som en del av Spits ASA. Året etter (2007) flyttet Opinion til Holtegaten 26 på Uranienborg i Oslo. Samme år ble Spits ASA kjøpt av svenske A-Com AB, men ble senere kjøpt tilbake fra norske Zoncolan ASA (2009) Opinion er medlem av Norsk Markedsanalyse Forening og ESOMAR, og er i tillegg norsk representant for det internasjonale nettverket Global Network for Research. Opinion har også deltatt i forskningssamarbeid med Sintef og Arkitekt- og Designhøgskolen i Oslo (AHO). Opinion ledes av administrerende direktør Ola Gaute Aas Askheim. Hønefoss Taxi. Drosjebua i Hønefoss, som trolig blir revet i nærmeste framtid. Den første bua ble tatt i bruk i 1928. Hønefoss Taxi SA (org. nr. 979 666 543) er drosjesentral for kommunene Ringerike og Hole i Buskerud. Sentralen ligger i direkte tilknytning til Søndre torv, i sentrum av Hønefoss. Fakta. Hønefoss Taxi ble etablert som BA (andelslag med begrenset ansvar) i 1998, men selskapsformen ble endret til SA fra 6. februar 2012. Bilparken teller cirka 30 drosjer, hvorav flere med utvidet setekapasitet (6-seter, 8-seter, 12-seter, 16-seter) og rullestolkapasitet. Sentralen er utstyrt med moderne flåtestyring via GPS, og bilene har moderne taxametere levert av svenske MegTax. I tillegg til drosjebilparken som er fast stasjonert i Hønefoss, er det fast stasjonerte drosjer i Nes i Ådal (to biler) og på Nakkerud/Tyristrand (8-seter). Hønefoss Taxi har fem ansatte, hvorav to heltidsstillinger og to deltidsstillinger i bookingavdelingen. Historie. Hønefoss Taxi er distriktets eldste drosjesentral. Den er en direkte etterfølger av Hønefoss Vognmandsforening og Hønefoss Drosjeeierforening (stiftet den 10. mai 1926). De første automobildrosjene kom til Ringerike i 1912, men de var mer kostbare å fare med enn hestedrosjene. Den første drosjesjåføren på Ringerike var Johan Jensen fra Norderhov. I 1923 var de 12 drosjer rundt om i distriktet, alle med bevilgning. I tillegg fantes rundt 30 såkalte "billigbiler", som var datidens piratdrosjer. På den tiden var det imidlertid lovlig fram til 1926/1927, da det i medhold av "Automobilloven" ble innført bevilgningstvang. Til å begynne med var det 20 drosjebevilgninger, men det ble bestemt at disse skulle reduseres til 10 med naturlig avgang. Den første vakthytta ble etablert i Hønefoss i 1928. Den måtte fjernes hver sommer, men etter noen år ble den «bare stående». Dødelig familiær søvnløshet. Dødelig familiær søvnløshet (en:"fatal familial insomnia") er en arvelig sjelden søvnlidelse. Færre enn 50 familier i verden er registrert med sykdommen. Lidelsen rammer mennesker i midten av 50-årene, og forårsaker søvnløshet. Etter hvert oppstår hallusinasjoner og paranoia, og sykdommen tar livet av pasienten innen tre år. Lidelsen skyldes mutasjon av prioner, og ingen kjent behandling som kan kurere lidelsen finnes. Minda Ramm. Minda Mathea Olava Ramm (født 27. desember 1859 i Sogndal, død 11. april 1924) var en norsk forfatter. I 1883 gikk hun på privat artiumkurs i Kristiania sammen med blant annet Betzy Børresen og Anna Bugge. I deres tid måtte kvinner ta privatundervisning om de ønsket utdannelse ut over middelskole. Senere tok Minda Ramm Cand.real.-eksamen. Mens hun ennå var student giftet hun seg i 1893 med Hans E. Kinck og fikk med ham døtrene Jeanette og Eli. Lenge gikk hun opp i mann og barn, men i 1896 debuterte hun med romanen "Lommen". Boken omhandler konflikten den tids intellektuelle unge kvinner opplevde mellom ikke å kunne leve opp til det gjengse kjønnsrollemønsteret om de tok valg som gav dem intellektuell vekst. Hun var innom samme tema i den mindre vellykkede "Overtro. Skildringer fra ottiårene" (1898) og i satiren "Valgaar" (1909). Den siste boken hennes, "Fotfæste" (1918), regnes som hennes beste. Temaet er trangen til å finne et idébasert ståsted i livet. Weh. Weh ble startet tidlig i 2002 av Erik E som et akustisk enmannsprosjekt, med musikk som bygger på en mørk og stemningsfull atmosfære. Sommeren samme år ble fem låter innspilt i "Grandma's Basement Studios". Låtene resulterte i den første demoutgivelsen til Weh, med navnet "The Death EP". Innspillingen omfattet kun en tolv-strengsgitar, en tamburin og vokal. Demoen mottok overraskende positive anmeldelser i norske og svenske musikkmagasiner. Den andre demoutgivelsen "All The Sinners Are Sleeping Now" ble innspilt sent i 2003 på en 8-spors harddiskopptager. Demoen, som inneholder syv låter, viste en litt mer variert struktur enn den første demoen. Etter den tragiske bortgangen av frontmannen for Windir, Terje «Valfar» Bakken, vinteren 2004, bestemte de gjenværende medlemmene av gruppen å oppløse bandet. Et siste Windir album ble planlagt som en hyllest til Terje. Hváll, medlem av Windir og sitt nye band Vreid, kontaktet Erik E og spurte om Weh ville bidra med en cover-låt. "Likbør" fra Windirs første album Sóknardalr ble innspilt av Weh og inkludert på hyllestalbumet Valfar, Ein Windir. Senere i 2004 ble den tredje demoen innspilt, denne gang på en 16-spors opptager."The Coffee's Cold In The Morning, The Beer's Warm At Night" inneholder 10 låter. Sent i 2005 ble klassikeren "Hoof & Horn" innspilt, produsert og mikset av Erik E. De tre låtene på demoen er den beste representasjonen av den opprinnelige intensjonen for musikkens uttrykk, med et mer dynamisk lydbilde enn de foregående innspillingene. I de siste dagene av november 2006 ble det laget fire nye låter. Demoen "North" fortsetter i samme tråd som "Hoof & Horn" et år tidligere. I 2010 ble albumet Origins utgitt via Soulseller Records. Albumet inneholder alle demoinnspillingene fra 2002 til 2006, samt "Likbør" og nytt materiale fra 2009 og 2010 som ikke tidligere er utgitt. Samoas herrelandslag i fotball. Samoas herrelandslag i fotball representerer Samoa i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Football Federation Samoa. De het tidligere Vest-samoas herrelandslag i fotball. Laget ligger pr november 2010 på en 185. plass med 26 poeng på FIFAs ranking, og er en del av FIFA Goal Programme. De spilte sin første internasjonale kamp i 1979, mot Wallis- og Futunaøyene. Kampen gikk på Fiji, og Vest-Samoa vant 3-1. Deres største seier er 8-0 mot Amerikansk Samoa i 2001, og deres største tap er 13-0 mot Tahiti i 1981. Turvognløyve. Turvognløyve gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for over åtte personer i tillegg til sjåføren (minibuss eller buss). Søknad om løyve må sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse. FIVAS. Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) ble etablert i 1988 og er en frivillig organisasjon basert i Oslo som arbeider for å kartlegge konsekvenser av vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør. FIVAS følger med på prosjekter der norske aktører deltar, og forsøker å hindre norsk deltagelse i prosjekter med store negative konsekvenser for mennesker og natur. Et særlig fokusområde for FIVAS har vært utbygging av vannkraftverk i land i Sør hvor norsk næringsliv har vært involert. Blant utbyggingene som FIVAS har jobbet for å stanse, finner vi Mekong i Laos, Narmada i India og Biobío i Chile. Organisasjon. FIVAS samarbeider med grupper som blir berørt av prosjektene i Sør og andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner både i Norge og internasjonalt. FIVAS har som sitt mål å bidra til at informasjon fra berørte grupper når fram til norske beslutningstakere i det offentlige og i privat næringsliv, der Norge er involvert i utbyggingsprosjekter. Visjon og mål. Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) jobber for en rettferdig og bærekraftig vannforvaltning i Sør. • å påvirke norske aktører i vannsektoren slik at prosjektarbeid skjer uten store negative konsekvenser for mennesker og miljø • å informere om sentrale problemstillinger relatert til vannforvaltning i Sør FIVAS utgir nyhetsbladet Vann og Konflikter, som bringer informasjon om enkeltprosjekter der Norge deltar og om mer generelle spørsmål når det gjelder vann- og energiforvaltning i et miljø- og utviklingsperspektiv. Acta Archaeologica. Acta Archaeologica er et tidsskrift som utgis av Institut for arkæologi, Universitetet i København. Det utkommer en gang årlig siden. Tidsskriftet har en hovedredaktør, og medredaktører fra alle nordiske land. Det tar inn artikler først og fremst om nordisk arkeologi, først og fremst om temaer som kan ha interesse også internasjonalt. Roger Jenssen. Roger Jenssen (født 1969) er en norsk jurist og næringslivsleder. Han er siden 2005 direktør for Skifte Eiendom, et forretningsområde i Forsvarsbygg. Han har som direktør hatt ansvar for salg av eiendommer Forsvaret ikke lenger har behov for. I 2009 innbragte salget 275 millioner kroner. Han har tidligere arbeidet i Forsvarsbygg. Der har han blant annet hatt ansvar for etableringen av Regionfelt Østlandet og det som beskrives som «Norgeshistoriens største makeskifte». Primitive tider. Primitive tider er et norsk arkeologisk tidsskrift som utkommer i Oslo en gang årlig. Det tar sikte på å være et oppdatert organ for – først og fremst – norsk arkeologi. Det inneholder vanlige artikler, bok- og artikkelanmeldelser og debatter. Navnet kommer etter Haakon Sheteligs bok om steinalderen, "Primitive Tider", som kom ut i 1922. Thomas Nygaard. Thomas Nygaard (født 1964) er magister i sosiologi. Han har arbeidet tilsammen 16 år i ulike forlag. Thomas Nygaard var ansatt i Ad Notam Gyldendal (senere forlagsenhet i Gyldendal) som redaktør for samfunnsfag og sosialfag i perioden 1995 til 2000. Thomas Nygaard var fra 2000 til 2009 daglig leder i Pensumtjeneste. Deretter startet han egen konsulentvirksomhet innen forretningsutvikling og prosjektledelse. Han var prosjektleder for Læremiddelportalen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm og Samlaget. Prosjektleder for Norsk Nettleksikon i perioden november 2010 til april 2011. Forlagssjef i Kunnskapsforlaget fra 2012 (konstituert forlagssjef samme sted i perioden sept. - des. 2011). Ashburton (Victoria). Ashburton er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 11 km sør-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Boroondara. Ved folketellingen i 2006 hadde Ashburton 7173 innbyggere. Ashburton har en del studentboliger på grunn av nærheten til utdanningsinstitusjonene Homesglen TAFE og Monash Universitys Hawthorn Campus Ashburton betjenes av de to jernbanestasjonene Ashburton jernbanestasjon og Alamein jernbanestasjon begge på Alamein-linjen. Filippo Buonarroti. Filippo Michele Buonarroti (født 11. november 1761, død 16. september 1837) var en fransk revolusjonær. Buonarroti var sterkt påvirket av Rousseaus skrifter. Han arbeidet for Frankrikes interesser på Korsika, deltok etter Robespierres fall i Babeufs sammensvergelse, og ble dømt til deportasjon. I sitt arbeid "Conspiration pour l'égalité, dite de Babeuf" (1828) skildret han denne episoden i revolusjonens historie. Forum for utvikling og miljø. Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk av over 50 norske miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner. Historie. Forum for utvikling og miljø (ForUM) ble opprettet i 1993 av organisasjoner som var aktive i Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling. Felleskampanjens mål var å skape folkelig oppmerksomhet rundt Brundtlandkommisjonens rapport ("Our Common Future") om bærekraftig utvikling. Kampanjen var aktiv frem mot FNs miljøtoppmøte i 1992, Earth Summit i Rio de Janeiro. Arbeidet førte til at det ble opprettet lignende kampanjer i flere land. Den bidro til å opprette en internasjonal samarbeidsplattform i forbindelse med toppmøtet. Etter konferansen i Rio de Janeiro ville flere av organisasjonene videreføre samarbeidet. Forum for utvikling og miljø har etterhvert utviklet seg fra å være en ren møteplass for politisk debatt til å bli miljø-, utviklings- og freds­organisasjonenes politiske tankesmie, som søker større innflytelse gjennom koordinert påvirknings­arbeid. Semuliki. Semuliki er et vassdrag som renner nordover fra Edward-sjøen i Uganda, gjennom DR-Kongo langs vestsiden av Rwenzori-fjellene og renner ut i Albert-sjøen på grensen mellom Uganda og DR-Kongo. Elvas nedbørfelt dekker 35 000 km2. Skalk (tidsskrift). Skalk er et populærvitenskapelig, hovedsakelig arkeologisk tidsskrift, som også har en del stoff om folkloristikk, historie og etnologi. Det utgis av forlaget Wormianum i Århus, og kommer ut med seks nummer pr. år. Hemmet seksuell opphisselse hos kvinner. Hemmet seksuell opphisselse hos kvinner (FSAD), ofte referert til som frigiditet, er en lidelse preget av en vedvarende eller gjentatt manglende evne til å oppnå seksuell opphisselse eller å opprettholde opphisselse til fullføringen av en seksuell aktivitet eller en tilstrekkelig lubrikasjon – fuktighets-oppsvulmings-reaksjon som ellers er stede under opphisselse og seksuell aktivitet. Tilstanden bør skilles fra et generelt tap av interesse for seksuell aktivitet og fra andre seksuell dysfunksjoner, slik som kvinnelig orgasmeforstyrrelse (anorgasmi) og hypoaktiv seksuell dysfunksjon (manglende lyst) som karakteriseres som mangel eller fravær på seksuelle fantasier og begjær for seksuell aktivitet over en viss periode. Selv om kvinnelig seksuell dysfunksjon for tiden er en omdiskutert diagnose, begynner farmasøytiske selskaper å markedsføre produkter til behandling av hypoaktiv seksuell dysfunksjon (lystforstyrrelse) ofte med lave doser av testosteron. Inndeling. Det finnes flere inndelinger på nedsatt seksuell respons hos kvinner. Disse kan indikere utbruddet: primær (livslang) eller sekundær (ervervet). De kan være basert på kontekst: det kan være i enhver sammenheng (generalisert) eller situasjonsbetinget. For eksempel kan problemet være tilstede med en ektefelle, mens det ikke er noe problem med en annen partner. Hvor lenge tilstanden har vart, og i hvilken grad den er partner- eller situasjonsspesifikk, kan være et resultat av ulike årsaksfaktorer og kan påvirke behandlingen for tilstanden. Det kan skyldes psykologiske faktorer eller en kombinasjon av faktorer. Diagnostiske trekk. Marita P. McCabe har merket seg at Årsaker. En rekke studier har undersøkt hvilke faktorer som bidrar til hemmet seksuell respons og orgasmeforstyrrelse hos kvinner. Det omfatter både psykologiske og fysiske faktorer. Psykologisk sett kan følger av erfaringer fra barndom- og oppvekst, samt aktuelle hendelser – både hos kvinnen selv og i den aktuelle parrelasjonen være mulige årsaker til problemet. Følger av hendelser i barndoms- og ungdomstiden. De fleste studier som har vurdert følgene av opplevelser i oppveksten på kvinnelig seksuell dysfunksjon blir vurdert som potensielt metodisk svake. Studiene stoler på retrospektiv hukommelse, noe som er spesielt problematisk når følelsesmessige reaksjoner på hendelsen blir rapportert så vel som den faktiske hendelsen. Det ser imidlertid ut til å være koblinger mellom seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuelle problemer. Enkeltfaktorer hos kvinnen. Det har vært lite undersøkelser av følgen av enkeltfaktorer på kvinnelig seksuell dysfunksjon. Slike faktorer er stress, tretthetsgrad, kjønnsidentitet, helse og andre individuelle egenskaper og erfaringer som kan påvirke seksuell lyst eller respons. Overeksponering for pornografilignende media antas å føre til dårlig kroppsbilde, selvbilde og nedsatt selvfølelse. En enkeltpersons seksuelle aktivitet kan forstyrres av overveldende følelsesmessig ubehag som resulterer i manglende evne til å oppnå seksuell nytelse. Faktorer i parforholdet. En betydelig mengde vitenskapelige studier har utforsket rollen mellommenneskelige faktorer spiller på kvinnelig seksuell dysfunksjon, spesielt i forhold til orgasmerespons. Disse studiene har i stor grad fokusert på følger av kvaliteten på forholdet når det gjelder den seksuelle funksjonen til partnerne. Noen studier har vurdert betydningen av spesifikke relasjonsvariabler, mens andre har undersøkt generell tilfredshet i forholdet. Noen studier har utforsket hendelser, mens andre har fokusert på holdninger som et empirisk mål på hvordan forholdet fungerer. Populasjoner som har blitt undersøkt har variert fra ulykkelige par og seksuelt dysfunksjonelle klienter til par med høy grad av tilfredshet i forholdet. Fysiske faktorer. Anslag over andelen kvinnelig seksuell dysfunksjon som kan tilskrives fysiske faktorer har variert fra 30 % til 80 %. Lidelsene som med størst sannsynlighet kan føre til seksuell dysfunksjon er de som fører til forstyrrelser i kar- eller nervefunksjon. Disse faktorene har blitt mer omfattende undersøkt blant menn enn hos kvinner. Fysiske årsaker som for eksempel nevrologiske og hjerte-karsykdommer har vært direkte innblandet i både tidlig og forsinket utløsning, samt erektil dysfunksjon (Hawton 1993), men bidraget av fysiologiske faktorer til kvinnelig seksuelle dysfunksjoner er ikke like tydelig. Men nyere litteratur tyder på at det kan være en svekkelse i opphisselsesfasen hos kvinner med diabetes. Gitt at kvinner med diabetes viser en betydelig variasjon i sine svar på denne medisinske lidelsen, er det ikke overraskende at sykdommens påvirkning av opphisselse også er svært variabel. Faktisk tyder mangelen på en klar sammenheng mellom medisinske lidelser og seksuell funksjon på at psykologiske faktorer spiller en betydelig rolle i virkningen av disse lidelsene på seksuell funksjon (Melman et al. 1988). Kenneth Maravilla, professor i radiologi og nevrologisk kirurgi og direktør for MR Research Laboratory ved University of Washington, Seattle, presenterte forskningsresultater basert på bildediagnostikk av kvinners seksuelle funksjon. I en liten pilotstudie på fire kvinner med hemmet seksuell opphisselse, rapporterte Maravilla at det var mindre hjerneaktivisering sett i denne gruppen, blant annet svært lite aktivering i amygdala. Disse kvinnene viste også økt aktivering i temporale områder, i motsetning til kvinner uten seksuelle problemer som viste deaktivering i lignende områder. Dette kan tyde på økt grad av hemming ved opphisselsesstimuli hos denne lille gruppen av kvinner med FSAD. Behandling. Selv om det er stor variasjon i hvordan sviktende seksuell respons og orgasmeforstyrrelser uttrykkes hos kvinner, er det ingen dokumentasjon som tyder på at forskjellige faktorer bidrar til de to tilstandene, eller at ulike behandlingsstrategier bør brukes. Faktisk anvendes generelt de samme behandlingsstrategiene for begge tilstandene. Disse strategiene må kanskje suppleres med ekstra teknikker for å løse spesifikke problemer for enkelte kvinner, men de er generelt gode utgangspunkter for å løse problemene som bidrar til utvikling og vedlikehold av det seksuelle problemet. Fordi forholdet mellom kvinnen og hennes partner har vist seg å spille en betydelig rolle i både utvikling og vedlikehold av seksuelle problemer, er de fleste programmer laget slik at de skal gjennomføres av paret. Det finnes imidlertid også andre strategier som fokuserer på individet. Det er også viktig å skille tilstanden fra manglende seksuell lyst. Kritiske bemerkninger. Begrepet "hemmet seksuell respons hos kvinner" er ikke uten kritiske bemerkninger. Tom Varner. Tom Varner (Født i Morristown, New Jersey, 17. juni 1957) er en amerikansk jazz-musiker som spiller på horn (for det meste valthorn), i tillegg til at han komponerer mange av sine egne sanger. Varner studerte blant annet klaver i sine ungdomsår ved Capitola Dickerson College i New Jersey før han en stund senere ble leder for en kvintett bestående av horn og to saksofoner, bass, og trommer, med hyppige gjesteartister som aldri var med i gruppen for i lange perioder av gangen. Varner har kombinert flere stykker av moderne kammermusikk bestående av jazz og fri improvisasjon i nesten alle hans senere musikalske prosjekter. Hans nyeste arbeid som sto ferdig i 2008, og ble utgitt i 2009, som het, Heaven and Hell, er for en Tentet og blir spilt på bass og trommer. Varner bodde i New York City mellom 1979 og frem til 2005, og etter det flyttet han til Seattle, hvor han fremdeles bor, per november 2010. Museo Thyssen-Bornemisza. Museo Thyssen-Bornemisza er et kunstmuseum i det sentrale Madrid. Museet disponerer rundt 800 verk av blant andre Jan van Eyck, Tizian, Rubens, Rembrandt, Vincent van Gogh, Monet og Picasso. Samlingene er et resultat av familiens kunstinteresse over to generasjoner. Hovedsamlingen er i en bygning i neoklassisistisk stil fra slutten av 1700-tallet, Villahermosa-palasset. Det er senere ombygd til å bli egnet som kunstmuseum, og har senere fått tilbygg som har tatt noe av den opprinnelige hagen. Tilbygget rommer temporære utstillinger, samt Carmen Thyssen-Bornemisza-samlingen som fungerer som eget supplement til hovedhuset. Begge byggene er i tre etasjer, med kjeller for museumsstab og lagre. Samlingene er lagt opp slik at en kan følge en kunsthistorisk rute fra renessansen og til nordamerikanske malere og Pop Art. Museet samarbeider med andre museer om temautstillinger, slik at enkelte verker ikke alltid er tilstede. Et utvalg av familiens samlinger finnes forøvrig i Museo Nacional de Arte de Cataluña i Barcelona Museo Reina Sofía. Museo Reina Sofía (fullstendig navn Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía) er et kunstmuseum i Spanias hovedstad Madrid. Samlingene inneholder hovedsakelig kunst fra 1900-tallet og fremover, selv om den tidligere grensen var satt till 1881, som er Pablo Picassos fødselsår. Museet ligger tvers overfor Estacion de Atocha og i nærheten av Pradomuseet. Museet ble innviet 10. september 1992 og fikk navnet Museo Reina Sofía for å hedre Spanias dronning Sofía. Museet inneholder blant annet malerier av Pablo Picasso og Salvador Dalí, men også andre spanske og utenlandske kunstnere er representert. Det mest kjente maleriet er Picassos «Guernica» fra den spanske borgerkrigen. Michael Marcus. Michael Marcus (født 25. august 1952) er en klarinettist og altsaksofonist som hovedsakelig spiller jazz. Han slapp sin debut-CD, kalt "Under the Wire for Enja Records" som kom ut i 1991. Siden han slapp sin første CD har han gitt ut flere titalls musikk-stykker. Han har turnert og spilt inn flere sanger med mange forskjellige musikere, blant annet Jaki Byard og Sonny Simmons, og han er med-leder av gruppen Cosmosamatics. Brannfarlig væske. Brannfarlig væske er væske som lett kan ta fyr. Dette gjelder stort sett væsker som lett oksiderer. Rooibos. Rooibos er en plante i erteblomstfamilien som vokser i Sør-Afrika. Navnet er afrikaans for "rødbusk" og henspiller på fargen når den tørkes og trekkes ut i varmt vann. Uttrekket er blitt brukt som teerstatning i lange tider, og teen har etterhvert oppnådd utbredelse i flere land, inklusive Søramerika, der den bl.a. behandles tilsvarende espressokaffe og selges som «rød espresso». I Norge fåes den som posete, og i boks/pakke. Den kan også leveres i en grønn variant. Begge er rikholdige på antioksydanter, selv om en per i dag ikke helt har klart å kartlegge hvilken farge som er rikest. Navnet Rooibos kan bli beskyttet tilsvarende varemerker som Cognac, Champagne m.fl. og ikke kunne brukes av produsenter utenfor det opprinnelige distriktet. Ingar Heum. Ingar Heum (født 18. juni 1965 i Larvik) er en norsk forfatter, fotograf og illustratør, hovedsakelig innenfor sportsfiske. Heum vokste opp i Larvik og har fra 1999 vært bosatt i Hof i Vestfold. Heum er utdannet fra Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo. Han debuterte med boka "Meite i Norge" i 1990 og har siden gitt ut en rekke bøker om sportsfiske. Han har også vært bidragsyter i flere bokverk om sportsfiske og friluftsliv. Han har også skrevet en rekke artikler for bladene "Villmarksliv", "Alt om Fiske" og "Jakt & Fiske" fra slutten av 1980-tallet. I 1989 stiftet han Norsk Meiteunion (NMU) sammen med Jon Anders Walle og var leder fram til 1994. Heimdal Fotballklubb. Heimdal Fotballklubb er en fotballklubb fra Heimdal ved Trondheim. Klubben er en underavdeling av Heimdal Idrettsforening, som ble stiftet 1. januar 1929. Kvinnelaget var i den øverste divisjonen i 1988, men rykket rett ned igjen. Flight computer. Flight computer som vanligvis brukes av flyelever. Flight computer er en rund regneskive laget for beregninger i flynavigasjon. Den fungerer på samme måte som en regnestav med diverse funksjoner og avmerkinger som trengs i utregninger ved planlegging av en flyvning. På samme måte som regnestaven baserer den seg på at summen av logaritmene til to tall er logaritmen til produktet av tallene. Det er avstanden langs buen som tilsvarer logaritmen til et tall. Flight computeren brukes mye av flyelever, men til tross for tilgang til elektroniske regnemaskiner, lommekalkulatorer og programmer på datamaskiner, brukes flight computeren ofte både av privatflygere og av og til av profesjonelle flygere. Den bruker ikke strøm, er rask å bruke, går sjelden i stykker og kan brukes med en hånd. Den brukes til utregning av drivstoff-forbruk, tid underveis, vinkel for vindkorreksjon (ved avdrift), fart gjennom lufta, bakkefart, høyde og mange andre utregninger. Selv om regnestaven sjelden brukes av ingeniører og matematikere i våre dager, er flight computeren fremdeles ofte i bruk av flygere. Oppbygging. Flight computeren lages sjelden i papp, oftere i plastikk eller metall. På velbrukte eksemplarer kan hjulet rotere så lett at det blir vanskelig å stille inn verdier. Når regnestaven har en midtre stav som kan skyves sidelengs i en ramme, har flightcomputeren en rund skive på en plate. Rundt kanten av skiven og like utenfor på den faste platen er det en logaritmisk skala fra 1 til 10. Når 1 på skiven står ovenfor 1 på platen er det samme skalaen hele veien rundt. For regning i minutter i timen og i sekunder i minuttet brukes egen markør på 6 (60). Når hjulet er innstilt for å vise drivstoffbruk i en bestemt tid, er det lett å se hvor mye drivstoff som brukes om flyturen blir en halvtime lenger eller 10 minutter kortere. Baksiden av flight computeren består av en gjennomsiktig plastskive som kan roteres etter gradetall langs kanten, og en gjennomgående vertikal plate med vinkelangivelser. Dette brukes for å finne vinkel for kursens vindkorreksjon og hastighet mot bestemmelsessted ved aktuell vind. Flygeren må markere vindretning og vindstyrke, og stille inn fart gjennom lufta og ønsket kurs. På denne måten stilles flyets nese i riktig retning så det ikke blir avdrift, og flygeren vet hvor mye mer drivstoff og tid som brukes ved eventuell motvind. Siden det brukes mange forskjellige enheter i flyging finnes omregningskonstanter som markeringer på riktig plass på skalaen. Eksempler er fot/meter, km/nautiske mil/engelske mil, liter/engelske gallons/amerikanske gallons og grader Celsius/grader Farenheit. Det kan også regnes med trykkhøyde og sann høyde. Flightcomputerene selges med et lite hefte som forklarer alle funksjonene som finnes på flight computeren. Det er også mange markeringer på den som forklarer bruken. Matematiske beregninger som erstatter flight computeren. "d", "a" og "w" er vinkler. "Vg", "Va" og "Vw" er hastighet. formula_1 er 3.14159...) Historien til flight computeren. Nærbilde av en flight computer. Enheten ble først kalt E-6B som er lagernummeret den hadde i den amerikanske hærens flygekorps under 2. verdenskrig. Den ble oppfunnet av Philip Dalton (1903-19419 i slutten av 1930-årene da han var løytnant i flygerkorpset til USAs marine der han ble flyger i 1931. Han døde som instruktør i en flyulykke med en flyelev som trente spinn. Han var uteksaminert ved Cornell University som ble artillerioffiser i hæren før han søkte seg over i marinens flygerkorps. Sammen med P. V. H. Weems tok han patent og markedsførte flere modeller av flight computeren. Den ble meget populær både blant miliære og sivile flygere. Amelia Earharts navigatør Fred Noonan brukte en av hans flight computere på den siste turen for å fly over Atlanterhavet. Etter Pearl Harbour ble det kjøpt inn et stort antall flightcomputere i plastikk til de militære flygerene. Plastik var hensiktsmessig siden de lyste i ultrafiolett lys som ble brukt til nattbelysning i de militære flyene. Nærbilde av flight computer i papp. Daecheongøya. Baengnyeongøya og sør for denne Daecheongøya, fotografert av NASAs Landsat. Daecheongøya (eller bare Daecheong) er ei øy i fylket Ongjin i den sørkoreanske provinsen Incheon, og ligger nær den nordlige grenselinja, som fungerer som den maritime grensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea. I nord ligger Baengnyeongøya og i sørøst Socheongøya. Høyeste punkt er 343 moh. På grunn av øyas fjellpreg drives det lite jordbruk der, de fleste er sysselsatt med fiske og fangst. Macrargus boreus. "Macrargus boreus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Macrargus boreus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Macrargus carpenteri. "Macrargus carpenteri" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Macrargus carpenteri" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Verdensutstillingen i Paris (1925). Verdensutstillingen i Paris i 1925 (Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes) var en verdensutstilling som ble arrangert i Paris fra april til oktober 1925. Begrepet Art deco ble utledet ved å forkorte ordene Arts Decoratifs i tittelen på utstillingen. Utstillingsområdet lå mellom Les Invalides og inngangspartiene til Grand Palais og Petit Palais. Macrargus multesimus. "Macrargus multesimus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Macrargus multesimus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Macrargus rufus. "Macrargus rufus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Macrargus rufus" er en liten edderkopp, mellom 3,2 og 4,5 millimeter lang. Den er en av dvergedderkoppene med mørk bakkropp, rødbrun forkropp og lysere rødlige eller gulbrune bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er ensfarget lyse, gulbrune. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lepthyphantes minutus. "Lepthyphantes minutus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Lepthyphantes minutus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Vingsoldat. Vingsoldat er en militær grad i Luftforsvaret. Graden er plassert mellom korporal og flysoldat. Vingsoldat tilsvarer visekorporal i Hæren. Lepthyphantes leprosus. "Lepthyphantes leprosus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Lepthyphantes leprosus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Isaac Casaubon. Isaac Casaubon (født 1559, død 1614) var en klassisk fransk-sveitsisk filolog. Casaubon ble født i Geneve og ble professor i Montpellier i 1596, i Lyon 1598, i Paris 1599 og bibliotekar hos Henrik IV av Frankrike i 1603. I 1610 bosatte han seg i England. Blant Casaubons arbeider er det best kjente "De satyrica græcorum poesi et romanorum satira" (1605), samt en rekke utgaver av klassiske forfattere som Theofrastos (1592), Athenaios (1598), Aulus Persius Flaccus 1605, Polybios (1609) med flere. Olanrewaju Durodola. Olanrewaju Durodola (født 1. oktober 1977) er en nigeriansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Durodola har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Nigeria under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Osmay Acosta fra Cuba i vektklassen Tungvekt. Prosper Mérimée. Prosper Mérimée (født 28. september 1803 i Paris, død 23. september 1870 i Cannes) var en fransk forfatter. Mérimée virket som embetsmann og vitenskapsmann, han var blant annet riksantikvar. Han ble valgt inn i Académie française i 1844. Hans noveller hadde ofte fargerike og eksotiske motiv, som "Colomba", "Mateo Falcone" og "Carmen". I 1846 skrev han novellen "Carmen", som senere skulle bli til den berømte operaen med samme navn av Bizet. Milorad Gajović. Milorad Gajović (født 27. juli 1974) er en montenegrinsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Gajović har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Montenegro under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Elias Pavlidis fra Hellas i vektklassen tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han kom til tredje runde. Langtidseffekter av alkohol. Den langsiktige effekten av alkohol varierer fra mulige helsemessige fordeler for lave nivåer av alkoholforbruk til alvorlige skadevirkninger i tilfeller av kronisk alkoholmisbruk. Høye nivåer av alkoholforbruk er korrelert med økt risiko for å utvikle alkoholisme, hjerte-og karsykdommer, malabsorpsjon, kronisk pankreatitt, alkoholisk leversykdom og kreft. Skade på sentralnervesystemet og på det perifere nervesystemet kan oppstå som følge av vedvarende alkoholmisbruk. [87] [89] Langtidsbruk av alkohol i store mengder er i stand til å skade nesten alle organer og systemer i kroppen. Hjernen hos ungdom er under utvikling og er spesielt utsatt for toksiske effekter av alkohol. Historisk har leger anbefalt alkohol for dens antatte helsefordeler og mest nylig som beskyttelse mot koronar hjertesykdom. Det er dokumentasjon for kardiovaskulære fordeler av å drikke 1-2 drinker per dag, men de helsemessige fordelene av moderat inntak av alkohol er kontroversielle. Bekymringer har vært reist om at på samme måte som den farmasøytiske industrien, har alkoholindustrien vært involvert i å overdrive de helsemessige fordelene av alkohol. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helsen, og det er ikke anbefalt for hjerte-kar-beskyttelse i stedet for tryggere og påviste tradisjonelle metoder som et balansert kosthold, mosjon og farmakoterapi. Enkelte eksperter hevder at fordelene med moderat alkoholforbruk kan oppveies av andre økte risikoer, deriblant skader, vold, fosterskader, visse former for kreft, leversykdom og høyt blodtrykk. Siden de tilsynelatende helsemessige fordelene av moderat alkoholforbruk er begrenset for befolkningsgrupper med lav risiko for hjertesykdom, oppfordrer andre eksperter til forsiktighet på grunn av faren for at anbefaling om moderat alkoholforbruk kan føre til økt risiko for alkoholmisbruk, særlig blant de unge. Fordelene med moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen ved moderat alkoholforbruk. Bakgrunn. De uheldige virkningene av langvarig overdreven bruk av alkohol er lik dem man ser ved andre sedativer og hypnotika (bortsett fra organtoksisitet som er mye mer problematisk med alkohol). Abstinenssymptomer og avhengighet er også nesten identisk. Alkohol i moderate mengder har noen positive og negative effekter på helsen. De negative effektene er økt risiko for leversykdommer, kreft i munnhule og svelg, kreft i spiserøret og pankreatitt. Omvendt kan moderat inntak av alkohol ha noen fordelaktige effekter på gastritt og gallestein. Kronisk alkoholmisbruk har alvorlige effekter på fysisk og psykisk helse. Kronisk overdrevent alkoholinntak, eller alkoholavhengighet, kan føre til et bredt spekter av nevropsykiatriske eller nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdommer, leversykdom og ondartede svulster. De psykiatriske lidelsene som er forbundet med alkoholisme, omfatter alvorlig depresjon, dystymi, mani, hypomani, panikklidelse, fobier, generalisert angstlidelse, personlighetsforstyrrelser, schizofreni, selvmord, nevrologiske svekkelser (f.eks. redusert arbeidsminne, følelser, eksekutivfunksjoner, visuospatielle ferdigheter, gange- og balanseproblemer) og hjerneskade. Alkoholavhengighet er forbundet med hypertensjon, koronar hjertesykdom,iskemisk slag, kreft i luftveiene, men også kreft i fordøyelsessystemet, lever, bryst og eggstokker. Overdreven drikking er assosiert med leversykdom som for eksempel skrumplever. Studier har fokusert på både menn og kvinner, ulike aldersgrupper og folk fra mange etniske grupper. Studier som har vist sammenheng mellom moderat alkoholforbruk og helse, kan i stedet ha påvist de gunstige effektene av sosialisering som ofte ledsages av alkoholforbruk. Noen av de konkrete måter som alkohol påvirker kardiovaskulær helse på, har blitt studert. Moderne forståelse. Noen undersøkelser i en del land har hevdet at dødelighet (alle årsaker inkludert) kan være mellom 16 og 28 % lavere blant moderate alkoholdrikkere (1-2 drinker per dag) enn blant avholdsfolk. New York Times-journalisten Roni Caryn Rabin resonnerer at statistikken til denne forskningen er feil. Maksimal mengde anbefalt. Ulike land anbefaler ulike maksimale mengder. I de fleste land er den største mengde for menn 140-210 g per uke. For kvinner er største mengde 84 g-140 g per uke. De fleste land anbefaler totalavhold mens man er gravid eller ammer. Alkoholrelaterte dødsfall. Overforbruk av alkohol er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden. En studie knytter alkohol til 1 av 25 dødsfall på verdensbasis, og at 5 % av år levd med funksjonshemming skyldes alkoholforbruk. Landene samler statistikk om alkohol-relaterte dødsfall. Noen kategorier er knyttet til kortsiktige effekter, for eksempel ulykker, men mange knyttet til langsiktige virkninger av alkohol. Russland. "Overdrevent alkoholforbruk i Russland, spesielt hos menn, har i de senere årene forårsaket mer enn halvparten av alle dødsfall i alderen 15-54 år." Storbritannia. Alkoholrelaterte dødsfall i Storbritannia er kodet i ICD-10 (Internasjonal klassifikasjon av sykdommer). Storbritannias statistiske organer rapporter at "Det var 8724 alkoholrelaterte dødsfall i 2007, lavere enn i 2006, men mer enn det dobbelte av 4144 registrert i 1991. Den alkoholrelaterte dødelighet var 13,3 per 100 000 innbyggere i 2007, sammenlignet med 6,9 per 100 000 innbyggere i 1991. " I Skottland anslår NHS (britiske helsemyndigheter) at i 2003 kan ett av 20 dødsfall tilskrives alkohol. En studie fra 2009 fant at 9000 personer dør av alkoholrelaterte sykdommer hvert år, tre ganger så mange som 25 år tidligere. USA. The Centers for Disease Control and Prevention rapporterer "Fra 2001-2005 var det om lag 79 000 dødsfall årlig som skyldes overdreven alkoholbruk. Faktisk er bruk av alkohol den 3. viktigste livsstils-relaterte dødsårsaken for personer i USA hvert år. " En studie fra 1993 beregnet årlige amerikanske dødsfall grunnet alkohol til 100 000. Total dødelighet. En 23-årig prospektiv studie med 12 000 mannlige britiske leger i alderen 48-78, fant at total dødelighet var signifikant lavere i gruppen som bruker mindre enn 2 "enheter" (britisk enhet = 8 g) per dag enn i gruppen som ikke drikker alkohol. Mer enn to enheter per dag var assosiert med økt risiko for dødelighet. Alkohol representerte 5 % av dødsfallene i utvalget av leger. Hjerte-karsystemet. En meta-analyse av 34 studier fant en redusert risiko for død av koronar hjertesykdom hos menn som drakk 2-4 drinker per dag og kvinner som drakk 1-2 drinker per dag. En meta-analyse av randomiserte studier fant at alkohol i moderate mengder reduserer nivåer av fibrinogen, et protein som fremmer dannelse av blodpropper og øker nivåene av vevstype plasminogen-aktivator, et enzym som hjelper til å løse opp blodpropper. Serum-nivåer av C-reaktivt protein (CRP), en markør for inflammasjon og prediktor for CHD-risiko, er lavere hos mennesker som drikker moderat enn hos de som avstår fra alkohol, og dette tyder på at alkohol i moderate mengder kan ha anti-inflammatorisk effekt. I tillegg til psykotrope egenskaper har alkohol antikoagulerende egenskaper som ligner på warfarin. I tillegg er forekomst av trombose lavere blant de som drikker moderate mengder alkohol enn blant avholdsfolk. Til tross for epidemiologisk dokumentasjon kritiserer flere ideen om å anbefale alkohol for dens helsemessige fordeler. En lege i Verdens Helseorganisasjon erklærte at å anbefale moderat alkoholforbruk for dens helsemessige fordeler er "latterlig og farlig". Det har vært gjennomført noen randomiserte kontrollerte studier for å demonstrere fordelene av alkohol for hjertet. På grunn av risikoen for misbruk, avhengighet og bivirkninger, bør alkohol aldri anbefales for dens kardiologiske fordeler. Istedenfor bør et godt kosthold, mosjon, og om nødvendig farmakoterapi, anbefales for å beskytte hjertet. Det har blitt hevdet at de helsemessige fordelene av alkohol i beste fall er diskutable og kan ha vært overdrevet av alkoholindustrien. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helse og bør ikke anbefales som forebygging av hjertesykdommer. Perifer arteriell sykdom. "Moderat alkoholforbruk synes å redusere risikoen for perifer arteriell sykdom hos tilsynelatende friske menn." "I denne store populasjonsbaserte studien var moderat alkoholforbruk omvendt forbundet med perifer arteriell sykdom hos kvinner, men ikke hos menn. Resultatene kan ha blitt påvirket av "tredjevariabler" (residual confounding). Blant ikkerøykere ble det funnet en omvendt sammenheng mellom alkoholkonsum og perifer arteriell sykdom hos både menn og kvinner. " Claudicatio intermittens (røykebein). En studie fant at moderat inntak av alkohol hadde en beskyttende effekt mot claudicatio intermittens. Den laveste risiko ble sett hos menn som drakk 1-2 drinker per dag, og hos kvinner som drakk en halv til én drink per dag. Hjerteinfarkt og hjerneslag. Å drikke med måte har vist seg å øke sjansene for å overleve et hjerteinfarkt. Men overdrevent alkoholforbruk fører til økt risiko for hjertesvikt. En gjennomgang av litteraturen fant at de som drakk en halv drink av alkohol daglig, hadde minst forekomst av hjertesvikt. Men forskerne bemerket at det ikke har vært noen randomiserte kontrollerte studier for å bekrefte den dokumentasjonen som antyder den beskyttende rollen av lave alkoholdoser mot hjerteinfarkt. Moderat alkoholforbruk er imidlertid assosiert med hypertensjon (høyt blodtrykk). Det er en økt risiko for hypertriglyseridemi, kardiomyopati, hypertensjon og hjerneslag hvis 3 eller flere standard drinker av alkohol inntas per dag. Sammenlignet med avholdenhet, er moderat drikking forbundet med økt risiko for hjerneslag. Lavt alkoholinntak gir ingen fordeler i forebygging av hjerneslag. Kardiomyopati. Store mengder alkohol kan føre til alkoholisk kardiomyopati. Alkoholisk kardiomyopati viser seg på en måte som er klinisk identisk med idiopatisk dilatert kardiomyopati, med hypertrofi av muskulaturen i hjertet som kan føre til en form for hjertearytmi. Disse elektriske uregelmessighetene, representert på en EKG varierer ofte i naturen, men varierer fra nominelle endringer av PR, QRS, eller QT-intervaller til episoder av ventrikulær takykardi. Patofysiologien av alkoholisk kardiomyopati har ikke vært sikkert identifisert, men visse hypoteser beskriver en økt utskillelse av adrenalin og noradrenalin, økt sympatisk aktivititet, eller en økning i nivået av frie fettsyrer i blodplasma som mulige mekanismer. Blodsykdommer. Alkoholikere kan ha anemi av flere årsaker. De kan også utvikle trombocytopeni (mangel på trombocytter, blodplater) fra direkte toksisk effekt på megakaryocytter eller fra hypersplenisme. Nervesystemet. Kronisk tungt alkoholforbruk svekker hjernens utvikling, forårsaker krymping av hjernen, demens, fysisk avhengighet øker nevropsykiatriske og kognitive lidelser og forårsaker forstyrrelse av hjernens kjemi. Noen studier har imidlertid vist at moderat alkoholforbruk kan redusere risikoen for demens, blant annet Alzheimers sykdom, selv om det finnes studier som finner det motsatte. På grunn av dårlig studiedesign og -metodikk, konkluderer ikke litteraturen i dag om moderat alkoholforbruk øker eller senker risikoen for demens. Dokumentasjon for en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk på aldersrelatert kognitiv svikt og demens, har blitt antydet av noen studier, men annen forskning har ikke funnet en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk. Noe dokumentasjon tyder på at lavt til moderat alkoholforbruk kan øke hastigheten på hjernens volumtap. Hjerneslag. En studie fra Johns Hopkins i 2003 har knyttet moderat alkoholbruk til hjernens krymping og fant ingen redusert risiko for hjerneslag blant folk med moderat alkoholforbruk. Hjernen. Alkoholmisbruk er assosiert med betydelige hjerneskader. Alkoholrelaterte hjerneskader skyldes ikke bare den direkte toksiske effekten av alkohol. Abstinens, ernæringsmessige mangler, elektrolyttforstyrrelser, og leverskader er også antatt å bidra til alkoholrelaterte hjerneskader. Hjernens utvikling. Konsum av store mengder alkohol over en periode kan svekke normal utvikling av hjernen hos mennesker. Svekkelse av gjenhenting av verbal og nonverbal informasjon og i visuospatiell fungering var tydelig hos ungdom med historier med tung drikking tidlig og midt i tenårene. I løpet av ungdomsårene gjennomgår hjernen kritiske utviklingsstadier. Overstadig drikking, noe som er vanlig blant ungdom, påvirker denne viktige utviklingen. Tungt alkoholforbruk hemmer utvikling av nye hjerneceller. Nesten halvparten av kroniske alkoholikere kan ha myopati. Proksimale muskelgrupper er spesielt berørt. Tjuefem prosent av alkoholikere kan ha perifer nevropati, inkludert autonom nevropati Kognisjon og demens. Overdrevent alkoholinntak er forbundet med nedsatt prospektiv hukommelse. Denne svekkede kognitive evnen fører til økt manglende gjennomføring av en planlagt oppgave på et senere tidspunkt, for eksempel å glemme å låse døra eller å postlegge et brev i tide. Jo høyere alkoholkonsumet er, og jo lengre det vedvarer, jo mer alvorlig er svekkelsen. Hjernen er ett av de organene som er mest følsomme for toksiske effekter av kronisk alkoholbruk. I Frankrike er ca 20 % av innleggelsene i psykisk helse-institusjoner relatert til alkoholrelatert kognitiv svekkelse, spesielt alkoholrelatert demens. Kronisk overdrevent alkoholinntak er også forbundet med alvorlig kognitiv svikt og en rekke nevropsykiatriske komplikasjoner. Eldre er mest følsomme for toksiske effekter av alkohol på hjernen. Det er noe, men mangelfull, dokumentasjon for at små mengder alkohol inntatt tidlig i voksenlivet virker beskyttende senere mot kognitiv svikt og demens. Men en studie konkluderte: «Våre funn tyder på at, til tross for tidligere antydninger, beskytter ikke moderat alkoholforbruk eldre mennesker mot kognitiv svikt." Acetaldehyd produseres i leveren ved nedbrytning av etanol (alkohol). Personer som har en genetisk mangel av den påfølgende konvertering av acetaldehyd til eddiksyre (et trekk mer utbredt hos personer av østasiatisk opprinnelse), kan ha en større risiko for Alzheimers sykdom. Wernicke-Korsakoff-syndrom er en manifestasjon av tiaminmangel, vanligvis som en sekundær effekt av alkoholmisbruk. Syndromet er en kombinert manifestasjon av to lidelser: Korsakoffs psykose og Wernickes encefalopati, oppkalt etter legene Sergei Korsakoff og Carl Wernicke. Wernickes encefalopati er den akutte presentasjonen av syndromet, og kjennetegnes ved en forvirret tilstand, mens Korsakoffs psykoses viktigste symptomer er hukommelsestap og eksekutiv dysfunksjon. Essensiell tremor. Essensiell tremor (skjelvinger) kan bli midlertidig avhjulpet hos opp til to tredjedeler av pasientene ved inntak av små mengder alkohol. Søvn. Kronisk bruk av alkohol for å få sove kan føre til søvnløshet. Hyppig veksling mellom søvnfasene forekommer, med oppvåkninger på grunn av hodepine, polyuri, dehydrering og svette. Avslutter man kronisk alkoholmisbruk, kan det føre til dyptgripende forstyrrelser av søvn med livlige drømmer. Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med NREM stadium 3 og 4-søvn, samt undertrykkelse av REM-søvn og REM-søvn-fragmentering. REM-søvn kommer vanligvis kraftig tilbake ved abstinens. [99] Psykiske helse-effekter. Alvorlig depresjon forekommer ofte hos stordrikkere og de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i seg selv direkte fører til alvorlig depresjon hos et betydelig antall av alkoholmisbrukere. Alkoholmisbruk er forbundet med en rekke psykiske lidelser, og alkoholikere har en svært høy selvmordsrate. En studie av personer innlagt på sykehus for selvmordsforsøk fant at de som var alkoholikere, hadde 75 ganger større sannsynlighet for å gjennomføre et vellykket selvmord enn ikke-alkoholmisbrukende personer som forsøkte å ta sitt eget liv. Blant alkoholikere er risikoen for selvmord 5-20 ganger så høy enn for allmennheten. Rundt 15 prosent av alkoholikere begår selvmord. Misbruk av andre rusmidler er også assosiert med økt risiko for selvmord. Rundt 33 prosent av selvmord blant personer under 35 skyldes alkohol eller andre former for stoffmisbruk. Studier har vist at alkoholavhengighet er relatert direkte til "sug" og irritabilitet. En annen studie har vist at bruk av alkohol er en viktig disponerende faktor for antisosial atferd hos barn. Depresjon, angst og panikklidelse er lidelser som ofte rapporteres av alkoholavhengige personer. Alkoholisme er assosiert med dempet aktivering i hjernens nettverk som er ansvarlige for emosjonell prosessering "(f.eks. " amygdala og hippocampus). Symptomer på psykiske lidelser bedres ofte, eller forsvinner helt, etter langvarig avholdenhet, men problemene kan forverres i tidlige abstinens- og rekonvalesensperioder. At symptomene forsvinner blir sett på som dokumentasjon på at de er forårsaket av alkoholmisbruk via forstyrrelse av hjernens nevrokjemi. Psykose er sekundært til flere alkoholrelaterte tilstander, inkludert akutt rus og abstinens etter betydelig eksponering. Tydelige hallusinasjoner og / eller vrangforestillinger er vanligvis til stede når en pasient er beruset eller nylig har avstått fra alkoholinntak. Mens alkohol i utgangspunktet avhjelper sosial fobi eller panikksymptomer, kan alkoholmisbruk på lengre sikt ofte forverre symptomer på sosial fobi og kan under rus, og spesielt abstinens, føre til utvikling eller forverring av panikklidelse. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være benzodiazepiner.[47] Omtrent halvparten av pasientene som kommer inn under psykisk helsevern for behandling, inkludert angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har også alkohol- eller benzodiazepin-avhengighet. [109] Hvert individ har et individuelt følsomhetsnivå for alkohol eller beroligende hypnotiske legemidler, og hva én person kan tåle uten helseproblemer, vil kunne føre til alvorlige problemer hos en annen. Selv moderat drikking kan føre til "fylleangst" og søvnforstyrrelser. En person som lider av toksiske effekter av alkohol vil ikke dra nytte av annen behandling eller medisiner siden de ikke behandler årsaken til symptomene. Fordøyelsessystemet og vektøkning. Virkningen av alkohol på vektøkning er omstridt: Noen studier finner ingen effekt, andre finner redusert eller økt effekt på vektøkning. Alkoholbruk øker risikoen for kronisk gastritt; det er en årsak til skrumplever, hepatitt og pankreatitt i både kroniske og akutte former. Metabolsk syndrom. En studie konkluderte med, "Lavt til moderat alkoholforbruk er assosiert med en lavere prevalens av metabolsk syndrom, med en gunstig innflytelse på lipider, livvidde, og fastende insulin. Denne koblingen var sterkest blant hvite og blant øl- og vindrikkere." "Odds ratio for metabolsk syndrom og dets komponenter har en tendens til å øke med økende alkoholforbruk." Virkning på galleblæren. Forskning har funnet at drikking reduserer risikoen for å utvikle gallestein. Sammenlignet med avholdsfolk, er den relative risikoen for gallestein, kontrollert for alder, kjønn, utdanning, røyking, og kroppsmasseindeks, 0,83 for folk som drikker moderat (<25 ml etanol per dag) og sporadisk eller regelmessig, 0,67 for folk som drikker middels mye (25-50 ml per dag) og 0,58 for stordrikkere. Denne inverse sammenhengen var konsistent på tvers av alder, kjønn, og kroppsmasseindeks. " Frekvens av drikking synes også å være en faktor. "En økning i frekvensen av alkoholkonsum var også relatert til redusert risiko. Da man kombinerte rapporter om mengde og hyppighet av alkoholinntak, viste det seg at et forbruksmønster som reflekterer hyppige inntak (5-7 dager per uke) av en gitt mengde alkohol var assosiert med en redusert risiko, sammenlignet med avholdsfolk. Derimost viste sjeldne alkoholinntak (1-2 dager per uke) ingen signifikant sammenheng med risiko". Forbruket av alkohol er ikke relatert til sykdom i galleblæren. Men en studie antydet at alkoholdrikkere som tar vitamin C (askorbinsyre), kan redusere risikoen for sykdom i galleblæren. Leversykdom. Alkoholisk leversykdom er et stort folkehelseproblem. For eksempel har i USA opptil to millioner mennesker alkoholrelatert leversykdom. Kronisk alkoholmisbruk kan føre til fettlever, skrumplever og alkoholisk hepatitt. Behandlingstilbudet er begrenset og består av først og fremst av avvenning fra alkohol. I tilfeller av alvorlig leversykdom kan det eneste behandlingsalternativet være en levertransplantasjon for avholdende pasienter. Alkohol er en viktig årsak til leverkreft i den vestlige verden. Den står for 32-45 % av leverkreft-tilfellene. Opptil en halv million mennesker i USA utvikler alkoholrelatert leverkreft. Moderat alkoholforbruk øker også risikoen for leversykdommer. Pankreatitt. Alkoholmisbruk er en ledende årsak til både akutt pankreatitt og kronisk pankreatitt. Kronisk overdrevent inntak av alkohol kan føre til ødeleggelse av bukspyttkjertelen som fører til sterke kroniske smerter, som igjen kan utvikle seg til kreft i bukspyttkjertelen. Kronisk pankreatitt resulterer ofte i malabsorpsjonsproblemer og diabetes. Lungene. Kronisk alkoholinntak svekker flere kritiske cellulære funksjoner i lungene. Disse svekkelsene fører til økt mottakelighet for alvorlige komplikasjoner av lungesykdom. Nyere forskning nevner lungesykdom forårsaket av alkohol som sammenlignbar med leversykdom i forbindelse med alkoholrelatert dødelighet. Alkoholikere har en høyere risiko for å utvikle akutt respiratorisk distresssyndrom (ARDS) og har høyere dødelighet av ARDS, sammenlignet med ikke-alkoholikere. Nyrestein. Forskning viser at å drikke alkohol er assosiert med en lavere risiko for å utvikle nyrestein. Én studie konkluderer, "Siden øl syntes å være beskyttende mot nyrestein, bør den fysiologiske effekten av andre stoffer i tillegg til etanol, spesielt de av humle, også undersøkes." "... Forbruk av kaffe, alkohol, og vitamin C-tilskudd var negativt assosiert med nyrestein". Seksuell dysfunksjon. Langtids overdrevent inntak av alkohol kan føre til skader på sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet som resulterer i tap av seksuell lyst og impotens hos menn. Hormonell ubalanse. Stort alkoholinntak kan føre til økt utskillelse av østrogen. Det har vært spekulert i om alkoholholdige drikker kan inneholde østrogen som forbindelser. Hos menn kan høye nivåer av østrogen føre til testikkelsvikt og utvikling av feminine trekk, inkludert utvikling av mannlige bryster, kalt gynekomasti. Hos kvinner har økt nivå av østrogen på grunn av overdrevent alkoholinntak vært knyttet til økt risiko for brystkreft. Diabetes mellitus. Folk som drikker moderat, kan ha lavere risiko for diabetes enn avholdsfolk På den annen side, kan høyt alkoholforbruk og overstadig drikking øke risikoen for type 2 diabetes hos kvinner. " Alkoholinntak fremmer insulinsensitivitet. Revmatoid artritt (leddgikt). Regelmessig inntak av alkohol er forbundet med økt risiko for urinsyregikt Men alkoholforbruk er forbundet med redusert risiko for revmatoid artritt. To nyere studier rapporterer at jo mer alkohol som konsumeres, desto lavere er risikoen for å utvikle revmatoid artritt. Blant de som drakk regelmessig, vil den fjerdedelen som drakk mest, ha opp til 50 % mindre sannsynlighet for å utvikle sykdommen i forhold til den halvparten som drakk minst. Forskerne merket seg at moderat alkoholforbruk også reduserer risikoen for andre inflammatoriske prosesser som hjerte-karsykdom. En studie konkluderte med, "at enten beskytter alkohol mot revmatoid artritt (RA), eller så reduserer personer med RA drikkingen etter manifestasjon av RA". En annen studie fant at "postmenopausale kvinner som i gjennomsnitt drakk mer enn 14 alkoholholdige drinker per uke hadde redusert risiko for revmatoid artritt..." Osteoporose. Moderat alkoholforbruk er assosiert med høyere bentetthet hos postmenopausale kvinner. "...Alkoholforbruket reduserte sannsynligheten for osteoporose betydelig. " "Moderat alkoholinntak var assosiert med høyere benmineraltetthet hos postmenopausale eldre kvinner." "Sosial drikking er assosiert med høyere benmineraltetthet hos menn og kvinner [over 45]." Men misbruk av alkohol er forbundet med bentap. Huden. Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med et bredt spekter av hudlidelser, inkludert urtikaria (elveblest), porfyri cutanea tarda, rødme, kutane stigmata av skrumplever, psoriasis, kløe, seboreisk eksem og rosacea. En studie konkluderte i 2010 med at "inntak av alkoholholdig øl er forbundet med økt risiko for å utvikle psoriasis blant kvinner. Andre alkoholholdige drikkevarer økte ikke risikoen for psoriasis i denne studien. " Bakterieinfeksjon. Det er en beskyttende effekt av alkoholbruk mot aktiv infeksjon med "H pylori" Overdreven alkoholbruk er en kjent risikofaktor for lungebetennelse. Forkjølelse. En studie på forkjølelse fant at «større antall av alkoholholdige drikker (opp til tre eller fire per dag) var assosiert med redusert risiko for å utvikle forkjølelse fordi drikking var assosiert med redusert sykdom forårsaket av infeksjon. Fordelene ved å drikke ble bare funnet blant ikkerøykere. Selv om alkohol ikke påvirket risikoen for klinisk sykdom for røykere, var alkoholinntak moderat assosiert med redusert risiko for røykere. " En annen studie konkluderte med, "Mye tyder på at vininntak, særlig rødvin, kan ha en beskyttende effekt mot forkjølelse. Øl, brennevin, og totalt alkoholinntak synes ikke å påvirke forekomsten av forkjølelse. " Kreftsykdommer. Det internasjonale byrået for kreftforsking (Centre International de Recherche sur le Cancer) innen Verdens helseorganisasjon har klassifisert alkohol som et gruppe 1-karsinogen. Evalueringen sier, "Det er tilstrekkelig dokumentasjon for at alkoholholdige drikkevarer er kreftfremkallende for mennesker... Alkoholholdige drikker er kreftfremkallende for mennesker (Gruppe 1). " Det amerikanskeDepartment of Health & Human Services 'National Toxicology Program har oppført alkohol som et "kjent karsinogen" i 2000. En studie fastslo at "3,6 % av alle krefttilfeller i verden er knyttet til alkoholdrikking, som resulterer i 3,5 % av alle kreftdødsfall". The World Cancer Research Funds panelrapport "Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective" finner dokumentasjonen "overbevisende" for at alkoholholdige drikker øker risikoen for de følgende krefttyper: munn, svelg og strupehode, spiserør, colorectum (menn), bryst (pre-og postmenopause). Høye konsentrasjoner av acetaldehyd som produserers når kroppen bryter ned etanol, kan skade DNA i friske celler. The National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism har vist at acetaldehyd reagerer med polyaminer som er naturlig forekommende forbindelser viktige for cellevekst - og lager en spesielt farlig form for mutagen DNA-base som kalles en Cr-PDG addukt. Selv moderat alkoholforbruk er assosiert med økt risiko for visse former for kreft. Alkohols innvirkning på foster. Føtalt alkoholsyndrom eller FAS er en lidelse med permanente medfødte defekter som oppstår hos barn av kvinner som drikker alkohol under svangerskapet. Å drikke mye eller i den tidlige fasen av fosterutviklingen har vært avgjørende knyttet til FAS, moderat forbruk er assosiert med fosterskade. Alkohol krysser placentabarrieren og kan hemme fosterets vekst eller vektøkning, skape særegne ansiktsstigmata, ødelegge nerveceller og hjernestrukturer, og kan forårsake andre fysiske, mentale eller atferdsmessige problemer. Alkoholeksponering i fosterlivet er den viktigste kjente årsak til mental retardasjon i den vestlige verden. Alkoholbruk under svangerskapet er forbundet med resistens mot insulin og insulin-lignende vekstfaktor i hjernen. Deivi Julio Blanco. Deivi Julio Blanco (født 12. april 1980) er en colombiansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Julio Blanco har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Colombia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av John M'Bumba fra Frankrike i vektklassen tungvekt. Isabelle Adjani. Isabelle Adjani (født 27. juni 1955 i Paris) er en fransk skuespiller. Hennes far var av algerisk-tyrkisk opprinnelse, mens moren var tysk. Hun debuterte som filmskuespiller i en mindre rolle i sommerferien da hun var fjorten år, og fortsatte å spille inn film i sommerferiene i resten av skoletiden. Hun opptrådte på TV og med teatergrupper på landsbygda inntil hun i 1972 ble medlem av Comédie-Française. Hun fikk strålende kritikker for sitt spill i stykker av Molière og Federico García Lorca – hun ble kalt "sin generasjons største fenomen". Comédie-Française tilbød henne en tjueårskontrakt, men hun takket nei, da hun mente det ville minske mulighetene hennes utenfor teateret. Hun takket i stedet ja til å spille tittelrollen i François Truffauts film "Fortellingen om Adèle H". Denne rollen ble hennes store gjennombrudd, i rollen som Victor Hugos datter. For denne prestasjonen ble hun nominert til en Oscar. Blant andre filmer merker man seg "Leieboeren" (1976), "Camille Claudel" (1988), "Dronning Margot" (1994) og "En djevelsk plan" (1996). Ali Mazaheri. Ali Mazaheri (født 31. mars 1982) er en iransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Mazaheri har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Iran under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Rakhim Chakhkiev fra Russland i vektklassen tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han ble slått i første runde. Mazaheri var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Abdelaziz Toulbini. Abdelaziz Toulbini (født 16. oktober 1978) er en algerisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Toulbini har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Algerie under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Deontay Wilder fra USA i vektklassen tungvekt. Socheongøya. Baengnyeongøya og sør for denne Daecheongøya og Socheongøya, fotografert av NASAs Landsat. Socheongøya (eller bare Socheong) er ei øy i fylket Ongjin i den sørkoreanske provinsen Incheon, og ligger nær den nordlige grenselinja, som fungerer som den maritime grensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea. I nord ligger Baengnyeongøya og Daecheongøya. Hviterussland under Sommer-OL 2012. Hviterussland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. FREMO. FREMO er en forkortelse for Freundeskreis Europäischer Modellbahner e.V., dvs. en europeisk vennekrets for modelljernbaneutøvere. Historikk og utbredelse. Foreningen ble stiftet i 1981 og har i 2010 omlag 1300 medlemmer i 15 europeiske land. I Norge er det ca 50 medlemmer av FREMO, men det er flere som bygger etter FREMO-standarden uten å være medlem av den europeiske moderforeningen. Formål. Formålet er gitt i statuttene § 3: «Zweck des Vereins ist es, das Modellbahnerhobby, insbesondere dessen kreativitäts- und aktivitätsbezogenen Aspekt sowie den persönlichen Kontakt unter den Modellbahnern auf überregionaler und internationaler Ebene zu fördern.» dvs. at foreningen vil bidra til personlig kontakt over grensene med hensyn til modelljernbaneutøvere som legger vekt på kreativitet og aktivitet. Foreningen henvender seg derfor ikke til det brede lag av modelljernbaneutøvere, men til slike som legger særskilt vekt på utvikling av hobbyens kreative aspekter både når det gjelder modellering av virkeligheten i miniatyr og på å gjenskape en realistisk kjørsel av jernbanetog, i tråd med de respektive lands forbilder (jernbaneselskapene). FREMO-treff. For å virkeliggjøre formålet, arrangerer ulike lokale eller regionale grupper såkalte FREMO-treff. Ved slike treff kommer deltagerne med sine egne modelljernbanemoduler (anleggsdeler). Disse er bygget etter bestemte standarder som dermed lar seg sette sammen til et stort, kjørbart anlegg. Da det tar tid å montere et slikt anlegg, varer et treff normalt minst en helg. På et slikt høyst midlertidig oppsatte anlegget gjennomfører man et såkalt trafikkspill. Det vi si at man kjører tog etter nøye planlagte togruter som i seg selv er en modellering av en jernbanevirkelighet. Godstrafikken gjøres realistisk og gis et formål ved at vognene foregis å frakte varer fra en produsent et sted langs anlegget til en mottager på et annet sted. Med hver vogn følger et eget vognkort der det er plass til et fraktkort som viser avsender og mottager av vognens (ofte fiktive) last. Stasjonene er betjent med personale som sørger for at tog sendes mellom stasjonene etter en prosedyre som ofte ligger tett opp til slik det gjøres (eller ble gjort) ved en virkelig jernbane. Store stasjoner kan være betjent med egne stillverksoperatører og egne skiftelokomotivførere. Et enkelt tog kjøres av en lokomotivfører som følger toget hele veien, noe som er blitt mulig ved hjelp av moderne digitalstyring (DCC) av lokomotivene. Har man tilstrekkelig med deltagere på et treff, kan godstogene også ha en egen togfører (konduktør) som holder orden på alle vognene og deres vognkort, og er den som administrerer toget på stasjoner. Et FREMO-treff er normalt et lukket arrangement for påmeldte, men det er lov for ikke-medlemmer å melde seg på. Treffene på Flymuseet på Gardermoen i starten av november er likevel åpne for publikum som tilskuere under flymuseets generelle åpningstid på søndag. Modulnormer. Kjernen i et FREMO-anlegg er anleggsmodulene. De bygges etter særskilte normer slik at ulike moduler lar seg relativt fritt sette sammen. Det er grensesnittet mot andres moduler som det stilles krav til. Hva den enkelte så bygger mellom disse grensesnittene, er overlatt nesten helt og holdent til den enkeltes kreativitet. En standardmodul er 50 cm bred og har en enkeltsporet jernbanelinje der skinnetoppen er 130 cm over gulvet. Det gis noen konturer for grensesnittet å velge blant. De to meste vanlige er en kontur der banen enten ligger i en skråning eller på flatt landskap med banevollen litt høyere enn slettelandet rundt. Ideelt skal man bare koble moduler til hverandre der konturene passer over ens. Det stilles krav til sporkvalitet og til sporgeometri. Den skal i så stor grad som mulig være en riktig gjenskaping av virkelighetens jernbaner. Det betyr i praksis at kurveradien skal være stor. Minste tillatte radius på hovedlinje har lenge ligget på 150 cm, men anbefales nå til 200 cm. Til sammenligning har en standard Märklin-kurve en radius på 36 cm. Fordi et FREMO-anlegg settes sammen ved særskilte sammenkomster i dertil egnede (store) lokaler, kan man nettopp bygge sporet langt mer virkelighetstro enn man normalt har plass til ved en fastmontert hjemmeanlegg på begrenset plass. Fordi avstanden mellom stasjoner gjerne er mye kortere enn i virkelighet, brukes en hurtigklokke slik at et døgn gjennomføres på 3-4 timer. På et treff forsøker man derfor å gjennomføre et trafikkdøgn flere ganger. Modulene bygges av enkeltpersoner og klubber. Det er intet krav til lengden av en modul, så trangbodde som ikke har plass til mer enn en kort modul kan likevel bidra ved et FREMO-treff. Passelig lengde angis likevel i de norske normene til å være mellom 80 og 160 cm. FREMO i Norge. Det første FREMO-treffet i Norge ble arrangert i Arendal i mars 2001. Den første gangen FREMO ble presentert for modelljernbanemiljøet i Norge var ved Modelljernbaneforeningen i Norge sin Høstmesse i 2000. Tyngdepunktene i Norge ligger i Arendal, Horten, Kristiansand, Sandnes og Oslo-området, men det finnes enkeltmedlemmer over nesten hele landet. Det er også et gryende FREMO-miljø i Bodø og Trondheim. De senere årene har det vært årlige treff i Arendal ved påsketider, i Kristiansand i september, på Flymuseet på Gardermoen i starten av november (opphørte med 2011-treffet), og kanskje et til ved et av de andre stedene det er grupper av FREMO-medlemmer eller en klubb. Flere av klubbene driver med FREMO ved siden av et mer tradisjonelt klubbanlegg. Hovedbygningen (NTNU). Hovedbygningen, juli 2005. Fra nordvest Hovedbygningen på Campus NTNU Gløshaugen i Trondheim er en av de fire første bygningene som ble oppført for Norges tekniske høgskole (NTH), alle tegnet av arkitekt Bredo Greve. Bygningen ble innviet da NTH åpnet i 1910, selv om bare den ca 105 meter lange hovedfløyen mot nord var ferdigstilt. Den siste av Greves tre planlagte fløyer mot sør sto ferdig i 1915. Hovedbygningen er resultat av en arkitektkonkurranse. Greves motto for konkurranseprosjektet, «Vis à vis Domkirken», og hans utforming av hovedfasaden, viser at han var inspirert av middelalderarkitektur generelt og Nidarosdomen spesielt. Dette kommer også til syne i interiøret. Det er kommet til mer enn 30 bygninger på Campus NTNU Gløshaugen etter at Hovedbygningen ble reist, men fortsatt er den i bruk og er et «signalbygg» både for NTNU og Trondheim, der den ligger godt synlig lengst mot nord på Gløshaugen-platået, ut mot byen. Den er et av de nasjonale symbolbyggene som ble bygget for mer enn 100 år siden «for å grunnfeste så vel kulturell selvstendighet og stolthet som internasjonal tilknytning». Hovedbygningen ble fredet i 1994. Arkitektkonkurransen. Den mer enn 100 m lange nordfasaden fra Bredo Greves konkurranseprosjekt «Vis à vis Domkirken». Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondhjem, nedsatte Kirke- og undervisningsdepartementet en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt. Valget falt på Gløshaugen. Dette er et platå som ligger ca 45 moh., 2 km sørøst for Trondheim sentrum. Plankomiteen skulle også bistå med dimensjonering og utforming av anlegget. Som en forberedelse til arkitektkonkurransen om Hovedbygningen og planleggingen av de øvrige bygningene, foretok tre av komiteens medlemmer en ekskursjon til utlandet for å studere lignende anlegg. Deretter utarbeidet de et detaljert program for konkurransen, vedlagt et forprosjekt tegnet av arkitekt Christian Fürst, som hadde vært med på ekskursjonen. Komiteen redegjorde for de kravene som måtte stilles til rommene i Hovedbygningen. De hadde forutsatt omkring 400 studenter, og kom til det resultat at bygningens areal ville bli i overkant av. Den skulle bestå av tre etasjer pluss loft og kjeller. I juli 1901 var programmet for arkitektkonkurransen klart og en bedømmelseskomité ble oppnevnt. Komiteen modifiserte konkurranseprogrammet noe, 11. september ble det approbert av Kirke- og utdanningsdepartementet og allerede dagen etter publiserte "Teknisk Ugeblad" utlysningsteksten med bilag. Norsk fasademateriale. Programmet for arkitektkonkurransen inneholdt det forventede romprogram for denne typen bygninger, med auditorier, tegnesaler, kontorer, festsal, bibliotek og møterom. I tillegg ble det lagt sterke føringer for materialbruken. Det burde såvidt mulig brukes norske materialer. Det var ønskelig med murte fasader forblendet med bruddstein, såkalt råkopp, med sparsom bruk av hugget stein til gesimser og lignende. Dette var helt i tråd med den fagdebatten som gikk, blant annet i flere innlegg i "Teknisk Ugeblad" i 1890-årene og tidlig på 1900-tallet. Det ble tatt til orde for en enkel og nasjonal arkitektur, både fra steinindustrien og fra arkitekt- og ingeniørhold. De premierte prosjektene. Innleveringsfrist for konkurranseprosjektene var satt til 1. februar 1902. Det kom inn 54 prosjekter til bedømmelse innen fristen. Juryen meddelte sin avgjørelse 18. april 1902. De besluttet å ikke dele ut noen førstepremie. Prosjektet med motto «Daggry», tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, ble tildelt annenpremie og prosjektene «Teknikerborgen» (Einar Oscar Schou); «Vis à vis Domkirken» (Bredo Greve) og «Dixi» (Henrik Nissen) fikk delt tredjepremie. I tillegg ble prosjektet «Abel» (Olaf Lilloe) innkjøpt. De fire andre premierte og innkjøpte prosjektene Bortsett fra Schou, som hadde studert i Stockholm, hadde alle disse arkitektene studert ved Technische Hochschule zu Berlin-Charlottenburg i Tyskland. I prinsippet kunne man gjenkjenne hoveddisposisjonen fra den tyske høyskolen i alle utkastene. Bedømmelseskomiteen skrev ikke noe i sin avgjørelse om hvilket av prosjektene de anbefalte som grunnlag for videre bearbeidelse og realisering, men de uttalte bl.a. om «Vis à vis Domkirken»: «"Fasaderne med sine store, gode vinduer er ganske karakteristiske; midtpartiets øvre opbygning er dog litet tiltalende"» og videre: «"Projektet har paa grund av sit sammentrængte anlæg og den nøgterne og enkle behandling av fasaderne væsentlige økonomiske fordeler"». Prosjektet var beregnet å koste mindre enn Astrups annenpremieprosjekt, som overskred maksimumsbeløpet på. Det sto spesielt i konkurranseprogrammet at «Det ansees ikke nødvendig at tegnesalene anlægges mot nord», men dette var likevel et av de grepene som ble kritisert i Astrups prosjekt. Departementet besluttet å legge arkitekt Bredo Greves utkast til grunn for det videre arbeidet, «da opgaven her syntes løst paa en i det hele heldig, smuk og samtidig økonomisk maate». Arkitekt Greve ble deretter engasjert som utførende arkitekt. Planleggings- og byggeperioden. Kommunen hadde strenge krav til stillaseneSteinen som ble murt inn til minne om Haakon VIIs kroning 22. juli 1906Hovedbygningen, åpningsdagen 15. september 1910 Plankomiteen uttalte i 1901 at det burde være mulig å ta i bruk høyskolebygningene i Trondhjem fra studieåret 1905. Denne antagelsen var basert på opplysninger om byggetiden for lignende anlegg i Tyskland, men viste seg å være altfor optimistisk. De antatte kostnadene for byggearbeidene økte sterkt under utarbeidelse av de endelige tegningene, de økonomiske forholdene i samfunnet endret seg og det skulle bli flere runder i Stortinget før byggingen kunne settes i gang. Byggeteknikk og arkitektur. Hovedfasadens midtparti. Denne delen av fasaden er mest endret siden arkitektkonkurransen Hovedbygningen er en murbygning med skifertekket tretak og brannsikre etasjeskiller i form av betonghvelv og 1/2 steins kappehvelv innspent mellom jernbjelker. Siden det første utkastet, er sidepartiene av nordfløyen utstyrt med overlys, for å kunne utnytte lokalene på loftet som tegnesaler og andre arbeidsrom. Veggkonstruksjon. I Andr. Bugges "Husbygningslære", beskrives det grundig hvordan man bygger opp en murvegg som skal forblendes med naturstein. Veggen må til sammen være minst 45 cm tykk. Det står videre at dersom bakmuren av plasshensyn kan utføres som hulmur, er dette å foretrekke, bl.a. fordi bakmuren da ikke blir like påvirket av klimatiske forhold. Hovedbygningens yttervegger ble, under Bugges byggeledelse, utført som en hulmur av hardbrent teglstein. Den ytterste vangen var en 1-steins mur. Innenfor denne kom 1/4-steins hulrom og innerst ble det murt opp en 1/2-steins mur. Denne formen for veggkonstruksjon ble kalt Trondhjems hulmur. Utenpå hulmuren ble så råkopp-steinen murt opp. Bredo Greve skrev om konstruksjonen at «"En såvidt omhyggelig udførelse er erfaringsmæssig påkrævet i Trondhjem"». Videre skrev han om fasadematerialet i sitt prosjekt, da det var under bygging: «"På grund af hovedbygningens sterkt udsatte beliggenhed, idet storm og regn i Trondhjem som regel driver ind fra nord og vest, er bygningens nord-, øst- og vestfacade beklædt med råkop. Bagfacaden derimod, der er mindre udsat for veirligets ødelæggende indvirkning, er tænkt behandlet med skvætputs, udført af cementblandet kalkmørtel"». Fasadene. Oppfordringen til bruk av råkopp i fasaden, ser ut til å ha passet Greve utmerket. Ved første blikk kan det virke som det er ulike steinslag i hovedfasadens råkoppflater og i de finhugne omramningene og detaljene, men det er iddefjordsgranitt som er benyttet i begge tilfeller. Ved finhugging fremstår steinen mye lysere enn i de råhugde blokkene, og Greve har bevisst spilt på denne kontrastvirkningen. Iddefjordsgranitten er noe varmere i tonen enn de trønderske steinsortene. Grunnen til at det ikke ble valgt stein fra Trøndelag, var at firmaet Beer & Co hadde erfaring med store leveranser og raskt kunne levere det nødvendige kvantum steinblokker av iddefjordsgranitt. Byggeleder Bugge hadde erfaring med råkopp fra Rønvik asyl i Bodø, og selv om det der var fauskemarmor som ble benyttet, var han blitt den rene virtuos i å gruppere større og mindre steiner, så fargenyansene kom til sin rett og flaten ikke ble ensformig. Den skvettpussede fasaden mot sør ble hvittet med kalkpuss, eller «kalkvelling», som Bugge kaller materialet i sin "Husbygningslære". Laboratoriebygningene ble behandlet med samme type puss, med naturstein blant annet i sokkelen, så høyskoleanlegget skulle fremstå som en helhet. På tidlige fotografier kan man se hvordan Hovedbygningens bakside fra starten var helt hvit. På filmen fra åpningsdagen 15. september 1910 ser man også tydelig de hvitkalkede laboratoriebygningene. Gjennom årene er sørfasaden blitt nesten like grå som råkoppfasadene mot øst, nord og vest, dels fordi den er skitten som følge av forurensning, dels fordi kalkhvittingen ikke er vedlikeholdt. Arkitekturen fra perioden rundt 1900 omtales vanligvis som nasjonalromantikk, mens flere har foreslått navnebytte til nasjonalrealisme. Midtpartiet, midtrisalitten, på hovedfasaden beskrives best med det første begrepet, sidepartiene best med det siste. Midtpartiet er forøvrig den del av fasaden som er mest endret fra konkurranseprosjektet til den oppførte bygningen. Sentralt i midtpartiet er det monumentale inngangspartiet i eik. Tilsvarende bygninger har gjerne institusjonens navn skrevet inn over hovedinngangen. Greve gjorde dette unødvendig ved å fremstille høyskolens funksjon på de to granittavlene som flankerer inngangsdørene. Der er det hugget inn tekniske symboler for de sju fagutdanningene NTH hadde ved åpningen i 1910. Tavlen til venstre har tannhjul, propell og feisel; symboler på ingeniørfagene, med ild over. Tavlen til høyre har passer, vinkeltrekant, peileskive og nivellerapparat; symboler på arkitektfagene, med vann over. Akkurat som Nidarosdomen har grotesker både uten og med bygningsmessige funksjoner, f.eks. som vannspyere, har Greve utstyrt Hovedbygningen med stiliserte, groteske dyremasker og annen utsmykning som gir assosiasjoner til katedralen, både utendørs og inne. Mange av figurene er tegnet av Greves assistent Olaf Nordhagen, som senere ble professor ved NTH og domkirkearkitekt med ansvar for gjenoppbyggingen av Nidarosdomen. Interiør. Inne i bygningen bidrar både steinhuggerarbeider, smijernsdetaljer, kunstneren Enevold Thømts utsmykningsarbeider og – ikke minst – Greves arkitektur med hvelv og arkader, til å fastholde assosiasjonene til middelalder, både i trappehallen, nå kalt "aulaen", i korridorene og i den høyloftede rådssalen. Det første rommet man kommer inn i, via den monumentale hovedinngangen og vestibylen, er aulaen. Dette sentrale rommet i bygningen var opprinnelig tenkt overdekket med en flat himling med overlys. Greve var ikke helt tilfreds med denne løsningen, som var ganske vanlig for tilsvarende bygninger. Han gjorde om den planlagte løsningen, tegnet et murt hvelv over hele det ca 18 meter brede sentralrommet og innførte et stort vindusfelt i veggen mot sør, istedenfor det planlagte overlyset. Dette direkte lysinnslippet ga et rom som forandrer seg med lyset utenfor i langt større grad enn et overlys, som skulle siles gjennom to lag glass, ville kunne gi. Arkitekten valgte kleberstein til pilarer og buer, og lys puss til vegger og hvelv. I rådssalen, den opprinnelige festsalen, er det benyttet sandstein. De tunge, synlige takbjelkene her inne er av eik. Opprinnelig var det ingen fast innredning i dette rommet, men nå er det faste benker og bord langs veggenes brystpanel av eik. Tegnesaler, auditorier, kontorer og birom var nøkternt og funksjonelt utstyrt, med malte vegger og himlinger. Utsmykning. For den nye generasjonen arkitekter omkring år 1900 var idealet at hver bygning skulle ha sitt eget særpreg, som en protest mot industrisamfunnets masseproduksjon av ornamentikk. Detaljer ble tegnet og laget spesielt til hver bygning, helt ned til hengsler og dørhåndtak. For et godt resultat var det derfor helt nødvendig med dyktige håndverkere som kunne utforme detaljene etter arkitektens ønsker. Perioden omkring 1900 er også kunsthåndverkets renessanse innenfor bygningsfagene. Håndverkerne fikk her utfolde seg og gi utsmykningene sitt personlige særpreg. Hovedbygningen ble bygget etter de mest moderne metoder, men det dekorative formspråket var inspirert av romansk kunst og arkitektur i Nidaros domkirke. Dekoren innvendig er i stor grad utformet i kleberstein, som også er domkirkens byggemateriale. Siksakborder hugget i stein, med referanse til middelalderarkitekturens chevron, er benyttet flere steder. I tillegg til steinhuggernes border og grotesker, er det brukt mye smijern i utsmykningene. Smedfaget var ett av håndverksfagene som fikk en sterk oppblomstring i denne perioden. I aulaen er det brukt smijern til lampene og til ristene i varmluftskanalene. Ristene er formet som trær med buktende greiner der bladene krøller seg sammen til spiraler og fyller ut hele åpningen. Spiralmotivet er også brukt på lysekronene i Rådssalen. Arkitekt Greve formga selv både lampene og ristene. Dekorasjonsmaleriene som finnes i flere av korridorene, takene og omkring flere av inngangene er utført av kunstneren Enevold Thømt. Han fikk rundt 1915 oppdraget med å utsmykke trappehallen og andre deler av interiøret. Hans arbeider kjennetegnes av hans interesse for symbolikk og av et ornamentalt og dekorativt formspråk. Stilen blir gjerne kalt «eventyrstil», siden kunstnerne ofte hentet sine motiver fra folkeeventyr og folkeviser. Thømts motiver er sterkt inspirert av norsk folkekunst fra 1600– og 1700–tallet, men fargene er langt mer avdempet og forsiktige enn vi ofte ser i folkekunsten. Arkitekt Carl Berner skrev dette om utsmykningens forhold til gammel norsk kunst: «"Enevold Thømt er en fin kunstner, men besynderlig nok, uten større forbindelse med den kolorit og kraft, som karakteriserer vort gamle norske maleri"». Professor Jakob Holmgren var langt mer positiv til Thømts utsmykning i en artikkel i "Under Dusken" fra 1916. Gjennom årene er flere kunstverk kommet på plass i Hovedbygningen, både skulpturer og malerier. Inne i rådssalen henger portrettmalerier av alle rektorer ved NTNU og forløperne NTH og UNIT. I aulaen henger to store kulltegninger av Håkon Bleken. Den ene, «Landmåleren», ble innkjøpt av NTNU i 1999, mens kunstneren donerte den andre, «Etterklang». I Teknologibibliotekets tidsskriftsal, det gamle «professorenes leserom», finnes kunstverk av både Per Palle Storm, Knut Rose og Ragnar Kraugerud. Utvidelser og ombygginger. Plan av første etasje. Sydfløyene, som ble utsatt til 1913–1915, har skraverte vegger.Plan over Bredo Greves forslag til utvidelse mot nordDet ble tidlig klart at man hadde behov for å ta inn flere studenter per år og dermed for å utvide Hovedbygningen. I juni 1912 godkjente kommunen at man satte i gang med fundamentering av utvidelsene mot sør, og i desember godkjente de selve utbyggingen iht. innsendte tegninger. I 1913 ble vestfløyen ferdigstilt, og året etter stod østfløyen ferdig. Midtfløyen, med bibliotekets lesesal, ble åpnet i 1915 og oppføring av Bredo Greves konkurranseprosjekt var fullført, med visse justeringer. I februar 1913 sendte Bredo Greve et brev til NTHs rektor om en planlagt utvidelse av høyskolen. Der foreslo han en ytterligere økning av Hovedbygningens areal. Han skrev bl.a. at hans forslag ville: «"...foruten at tilføie hovedbygningen mere areal samtidig kunne hæve anlegget i arkitektonisk henseende, seet fra byen. Sidstnævnte utvidelse er tænkt som to selvstændige bygninger i en underetage og to overetager og beliggende i nord for hovedbygningen, flankerende denne. I 2den etages høide tænkes nybygningen tilknyttet hovedbygningens korridorsystem ved en overbygget passage baaret av to frie buer, hvorunder den utvendige færdsel kan passere."» Denne utvidelsen ble aldri realisert. Bygningens funksjon. Lesesalen i Høiskolens hovedbibliotek, innviet i 1915 i den nye midtfløyen mot sør.Fra den første immatrikuleringen i festsalen, 15. september 1910. Da NTH åpnet 15. september 1910, inneholdt Hovedbygningen stort sett de rom som trengtes for de 103 nye studentene, bortsett fra laboratorier, som fantes i de andre bygningene rundt «tunet». Samlinger av modeller (av mineraler, broer, skulpturer, bygninger, maskiner o.a.) var en viktig ressurs i undervisningen ved alle avdelingene. Rom for slike samlinger var det dårlig med før de tre fløyene mot sør ble bygget. Professorenes rom var også provisorisk anlagt så lenge bare nordfløyen eksisterte. Da den siste av fløyene mot sør, midtfløyen, sto ferdig i 1915, kunne biblioteket innvie sin nye lesesal. I sokkeletasjen i vestføyen var det innredet en vaktmesterleilighet, mens det i de øvrige etasjene var tegnesaler, auditorier, kontorer, festsal og rom for samlinger. Aulaen sett mot sør. Immatrikulering med Kong Haakon til stede. Tidlig 1920-tall De ulike studentforeninger som ble stiftet den første tiden, fikk tilholdssted i Hovedbygningen. NTHI ble for eksempel stiftet allerede i oktober 1910, i et av Hovedbygningens auditorier, og NTHIs fekte- og boksegruppe disponerte en egen sal i kjellerens nordvestre hjørne frem til 1927, da salen ble gjort om til laboratorium. Da midtre sydfløy ble utvidet i 1949, fikk de benytte deler av bibliotekets nye arealer som gymnastikksal i flere år. Rådssalen er nå mest i bruk ved doktordisputaser og andre høytidelige anledninger. Fra trapperom til aula. De ni første årene foregikk immatrikuleringen av nye studenter i festsalen i andre etasje, men salen ble etterhvert for liten og i 1918 la Studentersamfundet i Trondhjem frem en storslått plan, etter en idé av siv.ing. Georg Brochmann. Han foreslo å bruke Hovedbygningens trappehall som lokale for immatrikuleringsfesten. Planen ble godt mottatt og fra høsten 1919 helt frem til 1960-tallet foregikk høstens immatrikuleringer i trappehallen, som nå fikk navnet aulaen. Antallet studenter ved NTNU er blitt for stort til at dette er mulig, så høytideligheten foregår nå utendørs, på plenen sør for Hovedbygningen, Bredo Greves «tun». Aulaen brukes fortsatt ved høytidelige anledninger; NTHs årsmøter ble holdt her, også det siste i juni 1995, i 1953 fungerte aulaen som kirke under 800-årsjubileet for Nidaros erkebispesete og konserter avholdes i aulaen fra tid til annen, til tross for noe problematisk akustikk, med ventilasjonsstøy og lang etterklangstid. Harde tider. I vanskelige tider har Hovedbygningen nærmest fungert som et annet hjem for studentene. I NTHs årsberetning for 1910/1920 står det at besøket på bibliotekets lesesal var ekstra høyt vinteren 1919/1920, på grunn av et stort antall studenter, vanskelige boligforhold og dyr brensel. I tiden rundt første verdenskrig var det «dyrtidsbespisning» for studentene i loftsetasjen og under andre verdenskrig ble frokostkjelleren gjort om til kantine, med mye sild på menyen, for trengende studenter. Da andre verdenskrig brøt ut sommeren 1939, var det omtrent 500 norske studenter ved utenlandske tekniske høyskoler, mange i Tyskland. Av disse søkte nå flere enn 350 om å bli tatt opp ved NTH. Høyskolen gjorde sitt beste med provisoriske ordninger. Festsal, loftsrom og korridorer i Hovedbygningen ble tatt i bruk til tegnesalsplasser. 9. april 1940 ble Trondheim okkupert av tyske styrker, og tyske tropper ble innkvartert i Hovedbygningen. Det lyktes rektor Fredrik Vogt å få dem ut allerede neste dag. Han og viserektor Faye-Hansen henvendte seg til den tyske kommandanten og oppnådde å få troppene innkvartert et annet sted. Vilkåret var at høyskolen og høyskolens område ikke skulle bli brukt til å organisere motstand eller mottrekk av noen art mot de tyske myndigheter. Etter 9. april dro rundt 400 av de omtrent 500 NTH-studentene ut av byen, for å komme til sine mobiliseringssteder. Undervisningen fortsatte likevel så normalt som det var mulig i de første krigsårene og søkningen var stor. Mange måtte avvises. I begynnelsen av høstsemesteret 1944 sendte Hjemmefronten ut en parole til studentene om å forlate høyskolen. Parolen ble fulgt, skolen ble nesten tømt. Årsberetningene viser at ved enkelte av skolens avdelinger ble øvelser gjennnomført med så lite som 5 studenter. Dette sto i sterk kontrast til det høye antall studenter som søkte om opptak – og gjenopptak – høsten 1945, etter krigens slutt. I Hovedbygningen er det satt opp minnetavler over de 66 falne, studenter og ansatte, fra NTH. Hovedbygningen i dag. Etterhvert som NTH, og senere NTNU, er blitt utvidet med stadig flere studieretninger og tilhørende bygninger, har bruken av Hovedbygningen endret seg noe, men den inneholder fortsatt auditorier og en del andre undervisningsrom, NTNU UB Teknologibiblioteket har sine lokaler her og rådssal og aula blir stadig benyttet. NTNUs rektorat og administrasjon og flere av NTNUs avdelinger har nå lokaler i Hovedbygningen, som fortsatt danner Gløshaugens monumentale fasade mot byen, «Vis à vis Domkirken». Båndets orden. Ordenens innstifter, Alfonso XI av Castilla og Leon, i en illustrasjon fra omkring 1410 Båndets orden (spansk: "Orden de la Banda") var en ridderorden innstiftet i 1330 av kong Alfonso XI av Castilla og Leon. Den samlet ledende menn i lojalitet til kongen og til fremme av ridderlige idealer og atferd blant medlemmene. Båndets orden representerte en ny type orden, som var sekulær og knyttet til kongemakten, og ble en modell for senere fyrstelige ridderordener. I motsetning til tidligere ridderordener, som var religiøst motivert og organisert, besto Båndets orden av lekfolk. Innstiftelsen av Båndets orden representerer første gang betegnelsen "orden" er benyttet om et sekulært, fyrstelig brorskap. Den tjueårige kong Alfonso innstiftet ordenen i Vitoria i Álava, samtidig som han la dette området under seg etter oppfordring fra landets ledende menn, og kort tid før han lot seg krone og slå til ridder. Kongens strev med å kontrollere de religiøse, militære ridderordenene, særlig Santiago-ordenen, kan ha medvirket til beslutningen om å grunnlegge en ny type orden, direkte under kongemaktens kontroll. De religiøse, militære ridderordenene kjempet for "reconquista" mot maurerne, men engasjert seg også i de iberiske rikenes indre saker og var ikke alltid sikre støttespillere for kongemakten. Båndets orden representerte også noe nytt ved at medlemskap ikke var begrenset til de fornemste adelige. Medlemmene i ordenen var i stor grad rekruttert blant de midlere deler av adelshierarkiet. Ridderne forble lekmenn etter opptak i ordenen. Ordenen engasjerte seg i turneringer, fremhevet ridderlige idealer og krigskunst. Båndets orden regnes som den første rent fyrstelige ridderorden og ble en modell for andre ridderordener. Den fikk følge av en rekke fyrstelige ridderordener, som Hosebåndsordenen i England (1348), Stjerneordenen i Frankrike (1351), Knuteordenen innstiftet i 1352 av Ludvig av Anjou, titulær konge av Napoli, Sverdets orden innstiftet av kongen av Kypros i 1359 og Kjedeordenen, senere kjent som Annunziataordenen, innstiftet av greve Amadeus VI av Savoia i 1364. Innstiftelsen av disse ridderordenene inspirerte senere fyrster andre steder i Europa til å gjøre det samme. Ridderne av Båndets orden bar drakter med et påsydd bånd skrått over brystet fra skulderen ned til hoften. Ordenen har sitt navn etter dette. Fargene på våpenkjole og bånd skiftet over tid. Ordenstegnet er også kjent i bannerform, noen ganger slik at båndet kommer ut av kjeften på to dragehoder. Dette ble benyttet som felttegn av kong Alfonso XI og av senere monarker fram til kong Karl I. Motivet forekommer også i spansk territorialheraldikk. I moderne tid ble motivet gjenopptatt av Francisco Franco, som benyttet det i sitt flagg som statssjef. Etter en nedgangsperiode forsvant Båndets orden og den regnes som opphørt med kong Henrik IVs død i 1474. Renate Künast. Renate Elly Künast (født 15. desember 1955 i Recklinghausen) er en tysk politiker for Die Grünen. Hun er fra 2005 leder av partiets gruppe i forbundsdagen og var fra 2001 til 2005 Forbruker-, ernærings- og landbruksminister. Mourn. "Mourn" er en musikk-EP med Apoptygma Berzerk, utgitt i 1997. Harmonizer. "Harmonizer" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2002. Unnleiv Bergsgard. Unnleiv Bergsgard (født 23. februar 1925, død oktober 2008) var utdannet som arkitekt. Han kom til Stavanger som byplanlegger i 1956. Her virket han som byplansjef, regionplansjef, forsker, fylkesreguleringsarkitekt og som Stavangers byantikvar fra 1981 til 1989. Han hadde stor interesse for Stavangers by og for byens historie, og skrev en rekke artikler og var redaktør for flere bøker. Najin-klassen. Najin-klassen er en klasse fregatter i den nordkoreanske marine. De synes å være en forbedret versjon av den sovjetiske Kola-klassen. De kan egne seg best for forsvar av kyster og havner. To skip i denne klassen ble bygd, i henholdsvis 1973 og 1975. De to er, sammen med fregatten Soho i Soho-klassen, de største skipene i den nordkoreanske marinen. APBL98. "APBL98" er et konsertalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 1999. Mansudaemonumentet. Mansudaemonumentet ligger på Mansudaehøyden i Pyongyang, og består av en 20 meter høy bronsestatue av Kim Il-sung. I bakgrunnen av statuen er en 70 meter bred mosaikk av Paektufjellet, plassert på veggen til Det koreanske revolusjonsmuseet. På hver side av statuen finnes 228 bronsefigurer, opptil fem meter høye, som symboliserer kampen mot den japanske kolonialiseringen, den sosialistiske revolusjonen og utviklingen. Monumentet ble bygd til Kim Il-sungs 60-års dag og åpnet i april 1972. Monumentet er konstruert av Mansudae Art Studio. Tuvalus herrelandslag i fotball. Tuvalus herrelandslag i fotball representerer øystaten Tuvalu i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Tuvalu Soccer Association. Laget er ikke medlem av FIFA, men er assosiert medlem av Oceania Football Confederation (OFC). VM-resultater. Tuvalu skrev historie i 2007, da de ble det første laget som ikke var medlem av FIFA deltok i en offisiell VM-kvalifisering. Dette skjedde fordi ledelsen i OFC brukte South Pacific Games 2007 som første trinn i både kvalifiseringen til VM i fotball 2010 og kvalifisering til OFC Nations Cup 2008. Tuvalu gjorde det godt i denne turneringen, og greide bl.a. 1-1 mot, i en kamp der Viliamu Sekifu ble historisk som den første VM-scoreren for Tuvalu. De andre tre kampene endte med tap, og Tuvalu gikk ikke videre fra sin gruppe i VM-kvalifiseringen. I september 2008 besøkte Tuvalus statsminister Apisai Ielemia og presidenten i Tuvalu Soccer Association Tapugao Falefou, FIFAs hovedkvarter i Zürich, i håp om å oppnå fullt medlemskap i FIFA. Resultater fra South Pacific Games. De spilte tre kamper ved South Pacific Games 1979, som ble avholdt på Fiji. I denne turneringen noterte de både sin største internasjonale seier, med 5-3 mot, og sitt største tap, med 18-0 mot. De spilte også fire kamper ved South Pacific Games 2003, som også ble avholdt på Fiji. Etter seier mot i åpningsakampen tapte de de siste tre kampene, og endte på fjerdeplass av fem lag i Pulje A. Black E.P.. "Black E.P." er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2006. Martin Taxt. Martin Taxt (født 18. januar 1981 i Trondheim) er en norsk tubaist. Han studerte ved Norges Musikkhøgskole fra 2002-2006 og på Conservatoire Nationale Superieur de Musique et de Danse à Paris (CNSMDP) fra 2004-2005. I studietiden etablerte han bandene Florebius og Silucian Town med blant andre sangeren Lena Nymark. Fra 2004 har Taxt vært tubaist i kvintetten Music for a While. Som studiomusiker har han jobbet med artister som Odd Nordstoga, Hanne Hukkelberg og Maria Mena. Siden 2006 har han samarbeidet med de japanske musikerne Tetuzi Akiyama og Toshimaru Nakamura i kvintetten Koboku Senjû. Fra 2006 har han arrangert festivalen Fri Resonans (en festival for ny og eksperimentell musikk) i Trondheim sammen med Kim Myhr og Håvard Volden. Taxt har siden februar 2010 drevet plateselskapet SOFA sammen med Kim Myhr, Ivar Grydeland og Ingar Zach. Nathalie Kelley. Nathalie Kelley (født 3. mars 1985 i Lima i Peru) er en australsk skuespillerinne. I 2006 hadde hun rollen som Neela i '. Hun var med i musikkvideoen til Bruno Mars' hit-låt "Just the Way You Are" i 2010. Den latinske patriark av Antiokia. a>en til den latinske patriarken av Antiokia Den latinske patriark av Antiokia var en av den romersk-katolske kirkens patriarker. Tittelen eksisterte fra 1098 til 1964, men var fra 1268 en ren ærestittel (titulærpatriark). Antiokia ble i løpet av det 1. århundre det viktigste bispesete i Midtøsten, og utgjorde fra 451 ett av oldkirkens fem patriarkater. Den økende kløften mellom øst- og vestkirken (dvs. de fire ortodokse patriarkene på den ene siden og den katolske kirken med paven i Roma på den andre) førte i 1054 til det såkalte store skisma. Etter skismaet anerkjente ikke den katolske kirke lenger rettmessigheten til bl.a. patriarken av Antiokia. Opprettelsen av korsfarerfyrstedømmet Antiokia i 1098 muliggjorde det for den katolske kirke å innsette egne, latinsk-rituelle patriarker av Antiokia. Den ortodokse patriarken ble utvist og levde i eksil i Konstantinopel. Med mamelukkenes erobring av fyrstedømmet Antiokia i 1268 måtte også den latinske patriarken forlate byen. Paven videreførte imidlertid patriarktittelen, som dermed etter hvert ble redusert til en ren æresbetegnelse. Patriarkalbasilikaen som var knyttet til Antiokia, var Santa Maria Maggiore i Roma. Den katolske kirkens krav på patriarksetet i Antiokia gjorde det vanskelig å oppnå forsoning med den ortodokse kirke. Etter 1953 ble patriarkatet derfor ikke lenger besatt. Pave Paul VI opphevet patriarkatet endelig i 1964. Det latinske patriarkatet Antiokia. Antiokia Liste over latinske patriarker av Antiokia. Denne listen omfatter de latinske patriarkene av Antiokia, dvs. fra paven begynte å utnevne patriarker av Antiokia i 1098 og frem til patriarkatet ble avskaffet i 1964. For patriarker før 1098 se liste over patriarker av Antiokia. Titulærpatriarker i eksil. Med mamelukkenes erobring av fyrstedømmet Antiokia måtte også den latinske patriarken forlate byen. Pave Paul VI opphevet det latinske patriarkatet Antiokia i 1964. Antiokia, latinsk ! Maro lehtineni. "Maro lehtineni" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Maro lehtineni" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Bruno Montelongo. Bruno Montelongo (født 12. september 1987 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den italienske klubben Bologna FC. Bulgaria under Sommer-OL 1996. Bulgaria under Sommer-OL 1996. 110 sportsutøvere, 74 menn og 36 kvinner, fra Bulgaria deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på tjueandre plass med tre gull-, sju sølv- og fem bronsemedaljer. Dimo Tonev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Maro lepidus. "Maro lepidus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Maro lepidus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Maro minutus. "Maro minutus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Maro minutus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tsjekkia i Eurovision Song Contest. Tsjekkia hadde sin debut i 2007 i Helsingfors med Kabát med sangen "Malá dáma". Denne sangen endte opp med siste plass i semifinalen med bare 1 poeng. De ville også prøve seg i 2008 der de sendte den kvinnelige artisten Tereza Kerndlová til Beograd med sangen "Have Some Fun". Der endte de opp med en 18. plass i semifinalen med bare 9 poeng, som er den beste poengsummen de har fått noensinne. De ville også prøve seg i 2009 der de sendte gruppen Gipsy.cz til Moskva med sangen "Aven Romale". Der de kom på en siste plass i semifinalen uten et eneste poeng. Året etter så trakk de seg. De deltok hverken i 2010 i Norge eller 2011 i Tyskland, og er heller ikke tilbake i Aserbajdsjan i 2012. Maro sublestus. "Maro sublestus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Maro sublestus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Rauk. En rauk er en bratt frittstående steinklippe eller et fjell, ofte betegnet som et "restfjell", formet av erosjon; et geologisk fenomen som kan oppstå når relativt mykere bergarter på en kyst eroderer. Resultatet kan bli en fjellformasjon med stupbratte sider på alle kanter, en "rauk". Erosjonen skyldes dels havet og bølgekraft, men ikke minst is. Is kombinert med tidevann har vært en viktig geologisk kraft i kystlandskap som har vært dekket av isbreer og havis. Strandflaten langs Norges vestkyst er skapt av disse naturkreftene, som stadig er i full virksomhet i Arktis og Antarktis. Restfjell med bratte sider i strandflaten er benevnt som "rauk". I svenske kystlandskap finnes det rauker på Gotland og Öland. Gotlands mest kjente rauk er Hoburgsgubben. Men raukene på svensk østersjøkyst er mindre enn i den norske strandflaten. «Rauk» er et gutnisk ord, brukt i svensk fra 1852, rotbeslekta via urnordiske "hraukr" med blant annet "råge" og dialektuttale "rök" i betydninga 'skyl'. Tapinopa longidens. "Tapinopa longidens" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tapinopa longidens" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Tapinopa longidens" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Stemonyphantes lineatus. "Stemonyphantes lineatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Stemonyphantes lineatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Stemonyphantes lineatus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Syedra gracilis. "Syedra gracilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Syedra gracilis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tallusia experta. "Tallusia experta" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tallusia experta" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Tallusia experta" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Poeciloneta variegata. "Poeciloneta variegat" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Poeciloneta variegat" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Poeciloneta variegat" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Cochin katolske bispedømme. Cochin bispedømme er Indias nesteldste romersk-katolske bispedømme (etter Goa). Det har sitt sete i Kochi (tidligere "Cochin") i den indiske delstaten Kerala. Cochin er blant de indiske katolske bispedømmene med høyest andel katolikker i befolkningen (29 %). Historie. På grunn av konflikten mellom det portugisiske patronatssystemet og Den hellige stol opphevet paven Cochin bispedømme i 1838 og la det til vikariatet Verapoly. Ved omorganiseringen av det katolske hierarkiet i 1886 ble bispedømmet gjenoprettet fra deler av vikariatene Verapoly og Quilon, men var mindre enn før. Den siste territorielle endringen skjedde i 1952, da Alleppey bispedømme ble skilt ut. Samtidig ble Cochin løst fra det tidligere metropolitanbispedømmet i Goa og lagt til Verapolys kirkeprovins. Microneta viaria. "Microneta viaria" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Microneta viaria" er en liten edderkopp, mellom 2 og 3 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Microneta viaria" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Dr. Dog. Dr. Dog er et psykedelisk rockeband fra Philadelphia i USA. Medlemmer: Toby Leaman (bass og vokal), Scott McMicken (sologitar og vokal), Frank McElroy (rytmegitar), Zach Miller (keyboard) og Eric Slick (trommer). Oreonetides vaginatus. "Oreonetides vaginatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Oreonetides vaginatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Oreonetides vaginatus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Obscuriphantes obscurus. "Obscuriphantes obscurus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Obscuriphantes obscurus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Obscuriphantes obscurus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Madras og Mylapore erkebispedømme. Madras og Mylapore erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme i den indiske byen Chennai (tidligere "Madras"). Det kan føre sitt opphav tilbake til São Tomé i Meliapor bispedømme, som ble grunnlagt 1606 ved apostelen Tomas’ antatte grav i Mayilappur (tidligere "Meliapor"/"Mylapore"). Bispedømmets katedral er São Tomé-katedralen, bygget over stedet der man tror at apostelen Tomas ble gravlagt etter hans martyrium i 72 e.Kr. Kirken er dermed én av tre katolske kirker som hevdes å være bygd over en apostels grav (i tillegg til Peterskirken og Santiago de Compostela-katedralen). Den første katolske kirken på stedet var fra 1500-tallet. Dagens nygotiske katedral ble ferdigstilt i 1893. Historie. Dessuten hadde pave Urban VIII i 1642 skilt ut et apostolisk prefektur med sete i det britiske Fort Saint George, bare få kilometer fra det portugisiske Meliapor. (Begge stedene ligger i dag innenfor Chennais bygrenser.) Det apostoliske prefekturet Fort St. George skiftet i 1832 navn og rang til det apostoliske vikariatet Madras. Under konflikten mellom det portugisiske patronatssystemet og Den hellige stol opphevet paven São Tomé bispedømme i 1838 og (gjen)forente det med det apostoliske vikariatet Madras under sistnevntes navn. Ved omorganiseringen av det katolske hierarkiet i 1886 ble jurisdiksjonene igjen adskilt (og opphøyet) til hhv. Mylapore bispedømme og Madras erkebispedømme. Mylapore forble suffragan under Goa, mens Madras ble metropolitanbispedømme over Hyderabad og Visakhapatnam, som hadde blitt skilt ut noen år tidligere. Denne merkelige situasjonen – med to bispeseter i samme by, som attpåtil hørte til ulike kirkeprovinser, og som dessuten begge hadde det åndelige ansvaret for flere kirker som geografisk lå innenfor det andre bispedømmet – ble avsluttet i 1952 ved at begge bispedømmene ble gjenforent for andre gang, nå under navnet "Madras og Mylapore erkebispedømme". Territorielle endringer skjedde i 1928, da misjonen Bellary og Nellore bispedømme ble skilt ut fra Madras erkebispedømme; og i 1952 og 2002, da Tanjore bispedømme og Vellore bispedømme resp. Chingleput bispedømme ble opprettet med andeler av Madras og Mylapore erkebispedømme. Verapoly erkebispedømme. Verapoly erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme i den indiske delstaten Kerala. Det kan føre sitt opphav tilbake til to ulike jurisdiksjoner, Angamaly erkebispedømme (grunnlagt 1599) og det apostoliske vikariatet Malabar (grunnlagt 1659), som begge ble opprettet for den tomaskristne minoriteten ved Malabarkysten, som følger den østsyriske ritus. Etter at de tomaskristne fikk opprettet sine egne jurisdiskjoner, omfatter Verapoly bispedømme i dag bare katolikker av latinsk ritus. Historie. "Angamaly erkebispedømme" ble skilt ut fra Cochin bispedømme i 1599 spesifikt for de tomaskristne i Kerala. For å fremheve kristendommens lange historie i dette området, fikk det status som erkebispedømme, selv om det var suffragan under Goa metropolitanbispedømme. Bispesetet lå først i Angamaly, senteret for de tomaskristne, men ble allerede året etter flyttet til Cranganore (dagens "Kodungallur") og bispedømmet omdøpt til "Cranganore bispedømme". De katolske erkebiskopene av Angamaly/Cranganore viste imidlertid ikke mye interesse for de tomaskristnes tro og liturgi, og prøvde å konvertere dem til den latinske ritus. Dette førte i 1653 til et opprør, der de tomaskristne sverget å aldri mer underordne seg romersk-katolske biskoper, og ordinerte sin egen biskop. Pave Alexander VII sendte derpå karmelittiske misjonærer for å forhandle med de tomaskristne om en gjenopptagelse av samarbeidet. 1659 opprettet paven et eget apostolisk vikariat, "det apostoliske vikariatet Malabar", som var uavhengig av det portugisiske hierarkiet (dvs. erkebiskopen av Cranganore og metropolitten i Goa) og i stedet direkte underlagt Den hellige stol. 1662 vendte omtrent halvparten av de tomaskristne tilbake til den katolske kirke, noe som ga opphav til den syro-malabariske kirke, som bruker den opprinnelige østsyriske ritus, men aksepterer paven som åndelig overhode. Resten av de tomaskristne inngikk i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke (se den syrisk-ortodokse kirke av Malankara). 1709 endret vikariatet navn til "det apostoliske vikariatet Verapoly" etter setet Verapoly (dagens "Varappuzha"). På grunn av konflikten mellom det portugisiske patronatssystemet og Den hellige stol opphevet paven Cranganore og Cochin (erke)bispedømme i 1838 og la begge til vikariatet Verapoly. Vikariatet omfattet dermed hele Kerala, og hadde dessuten fått ansvaret for både latinsk- og østsyrisk-rituelle katolikker. Vikariatene Quilon og Mangalore ble utskilt fra Verapoly i hhv. 1845 og 1853. Ved omorganiseringen av det katolske hierarkiet i 1886 ble Verapoly opphøyet til "Verapoly erkebispedømme" med Quilon sum suffraganbispedømme. Cochin bispedømme ble samtidig gjenopprettet (dog ikke Cranganore). Året etter ble to nye vikariater for de syro-malabariske katolikkene skilt ut: Kottayam og Trichur. Verapoly erkebispedømme var dermed blitt rent latinsk-rituelt. 1904 ble bispesetet flyttet til Ernakulam, som i dag (i likhet med Verapoly/Varappuzha) er en bydel av Kochi. De siste territorielle endringene som skjedde var utskillelsen av Vijayapuram bispedømme og Kottapuram bispedømme i 1930 resp. 1987. Erkebispedømmet fikk sin første indiskfødte erkebiskop (Joseph Attipetty) i 1934. Thrissur erkeeparki. Thrissur erkeeparki er et av fem syro-malabariske erkeeparkier i India. Historie. Da det apostoliske vikariatet Trichur og Kottayam ble skilt ut fra Verapoly erkebispedømme i 1887, var det de to første rent syro-malabariske jurisdiksjonene som ble opprettet av den katolske kirke. I sammenheng med en omorganisering i 1896 ble deler av vikariatet Kottayam slått til Trichur, mens det nye vikariatet Ernakulam ble skilt ut. Vikariatet ble opphøyet til eparki i 1923 og til "Thrissur erkeeparki" i 1995. 1974 resp. 1978 hadde eparkiene Palghat og Irinjalakuda blitt skilt ut. Den katolske kirke i India. Den katolske kirke i India utgjør med 1,6 % av landets befolkning bare en religiøs minoritet i India. Blant de 24 millioner kristne i landet er imidlertid mer enn to tredjedeler katolikker. Av disse er igjen 72 % romerske katolikker (dvs. følger den latinske ritus), 24 % syro-mala"b"ariske (kaldeisk ritus) og 3 % syro-mala"nk"ariske katolikker (antiokensk ritus). Andelen av katolikker i befolkningen er høyest i delstatene Goa (36 %), Meghalaya (25 %) og Kerala (24 %, derav halvparten med orientalske riter). Årsakene er ulike: Kerala har fra det 1. århundre av hatt en betydelig såkalt tomaskristen minoritet; Goa var i århundrer hovedsetet for den katolske kolonimakten Portugal; i Meghalayas tilfelle har den katolske misjonen hatt stor suksess. Primas og patriark. Indias primas er erkebiskopen av Goa og Daman. Erkebiskopen av Goa, som var Indias første erkebispesete, har innehatt primastittelen siden 1572. Siden 1886 bærer han i tillegg ærestittelen "patriark av Østindia". Storerkebiskoper. To av den katolske kirkens fire storerkebiskoper residerer i India. De er overhoder for den syro-malabariske resp. syro-malankariske kirken og innehar titlene "storerkebiskop av Ernakulam-Angamaly" resp. "Thiruvananthapuram". Nuntius. Pavens nuntius til India er erkebiskop Salvatore Pennacchio (siden 2010). Kardinaler. Det fins (per 2010) seks indiske kardinaler: de emeriterte og den nåværende erkebiskopen av Mumbai, Simon Ignatius Pimenta (uten stemmerett), Ivan Dias og Oswald Gracias; den emeriterte erkebiskopen av Bangalore, Duraisamy Simon Lourdusamy (uten stemmerett); erkebiskopen av Ranchi, Telesphore Placidus Toppo; og storerkebiskopen av Ernakulam-Angamaly, Varkey Vithayathil. Helgener. Apostelen Tomas har stor betydning for Indias kristne (jf. tomaskristne), siden han sies å ha misjonert Malabarkysten og ha lidd martyriet i Mayilappur. Den første indiskfødte katolske helgen er klarissen Alfonsa Muttathupadathu (1910–1946; helligkåret 2008). Moder Teresa, den sannsynligvis mest kjente katolikken som virket i India i nyere tid, ble saligkåret i 2003. Klostre og valfartssteder. Mange indiske valfartssteder har sammenheng med apostelen Tomas’ virke. Det viktigste er antakelig St. Thomas-katedralen i Mayilappur, der Tomas skal ha blitt begravd. Stor betydning har også de seks kirkene som han skal ha grunnlagt, som Kokkamangalam og Malayattur. Blant andre valfartsmål kan nevnes Bom Jesus-basilikiaen i Goa eller Arokia Matha-basilikaen i Vailankanni. Kurisumala Ashram er et syro-malankarisk cistercienserkloster. Historie. Den katolske misjonen i India begynte med Portugals kolonisering av subkontinentet tidlig på 1500-tallet. Området ble i 1514 lagt under Funchal bispedømme, men allerede i 1522 ble Goa bispedømme opprettet som det første bispesetet på indisk jord. Goa bispedømme (og senere Goas kirkeprovins) omfattet ikke bare India, men alle nyoppdagede områder mellom Kapp det gode håp i vest og Stillehavet i øst. Goa ble i 1558 opphøyet til erkebispedømme, og det ble etter hvert skilt ut flere bispedømmer, som forble suffraganer under Goa. Selv om den "katolske kirke" hadde kommet til India med de portugisiske kolonialistene på 1500-tallet, hadde "kristendommen" slått rot spesielt langs Malabarkysten vel tusen år tidligere. De portugisiske misjonærene traff derfor til sin overraskelse på de såkalte tomaskristne samfunnene i dagens Kerala, som fulgte en kaldeisk ritus. Misjonærene så det som sin oppgave å omvende de tomaskristne til den latinske ritus. Derfor ble Indias andre bispesete lagt til Cochin ved Malabarkysten (1558). 1599 ble Angamaly erkebispedømme opprettet, som utelukkende var ansvarlig for områdets tomaskristne. De katolske erkebiskopenes manglende vilje til å anerkjenne de tomaskristnes liturgiske særtrekk førte i 1653 til et brudd med den katolske kirke. Etter at paven i 1659 sendte en apostolisk vikar og de tomaskristne ble forsikret om å kunne følge sin kaldeiske ritus, inngikk en stor del av dem i 1662 en union med den katolske kirke, noe som ga opphav til den syro-malabariske kirke. (Resten av de tomaskristne dannet i 1665 den syrisk-ortodokse kirke av Malankara.) De portugisisk-styrte kirkelige strukturene i India inngikk i det portugisiske patronatssystemet, der Portugals konge f.eks. stod fri til å innsette biskoper. Med Portugals synkende innflytelse som sjømakt ble også den portugisiske misjonen i koloniene svekket. Paven opprettet derfor etter hvert flere apostoliske vikariater i India, dvs. jurisdiksjoner som var direkte underlagt Den hellige stol (immediat). Noen steder oppstod territorielle konflikter mellom Goas jurisdiksjon og de apostoliske vikarene. Konfliktene eskalerte i sammenheng med Bombay bispedømme på slutten av 1700-tallet. Etter flere tiår med uenighet reagerte pave Gregor XVI i 1838 ved å innskrenke portugisernes innflytelse. På dette tidspunktet fantes det i India fire (erke)bispedømmer underlagt det portugisiske patronatssystemet (Goa, Cranganore; Cochin, Meliapor) og seks vikariater samt én misjon direkte underlagt paven (Bengal, Bombay, Madras, Pondicherry, Tibet-Hindustan, Verapoly; Madura og Koromandelkysten). Paven opphevet den 24. april Goas suffraganer og slo deres territorier til de nærmeste vikariatene. Goa selv fikk omfanget sitt begrenset til de faktiske portugisiske besittelsene. Gjennom oppdelingen av de eksisterende bispedømmene og opprettelsen av nye bispeseter økte antallet etter hvert til dagens 164. De syro-malabariske vikariatene ble i 1923 opphøyet til (erke)eparkier i en egen kirkeprovins (Ernakulam). De første syro-mala"nk"ariske eparkiene ble opprettet i 1932, to år etter at to biskoper fra den indisk-ortodokse kirke hadde inngått en union med paven. Eksterne lenker. India Katolske kirke Rotunden (Wien). Rotunden var en rotunde i Prater, Wien som ble oppført i anledning av verdensutstillingen i 1873. Bygningen brant ned den 17. november 1937. Konstruksjonen var sirkelrund med en diameter på 108 m og en høyde på 84 m. Den ble tegnet av den østerrikske arkitekten Karl Freiherr von Hasenauer og bygget av det tyske firmaet Johann Caspar Harkort fra Duisburg. Tross sterk kritikk fra profesjonelle ble den sentrale bygningen i verdensutstillingen entusiastisk mottatt av publikum. Verdensutstillingen i Wien (1873). Verdensutstillingen i Wien i 1873, (Weltausstellung 1873 Wien) var en verdensutstilling avholdt i Østerrike-Ungarns hovedstad Wien. Utstillingen åpnet den 1. mai 1873 av Franz Josef I og ble avsluttet 2. november samme år. Utstillingen var den femte i sitt slag i den tysktalende verden. Temaet for utstillingen var kultur og utdannelse og målet var å bevisstgjøre befolkningen i stor utstrekning om kultur. Til utstillingen oppførte man blant annet bygningen Rotunden i parken Prater. Østerrike Post-Vulgate-syklusen. "Post-Vulgate-syklusen", sannsynligvis skrevet en gang mellom 1230 og 1240, er en av de mest betydelige gammelfranske prosasyklus innenfor arthurlitteraturen. Det er i all hovedsak en ny håndtering av den tidligere "Vulgate-syklusen", eller "Prosa-Lancelot" som den også kalles, men mye er utelatt, og mye nytt materiale er lagt til, inkludert figurer og scener fra "Prosa-Tristan". "Post-Vulgate" har ikke blitt bevart for ettertiden i fullstendig tilstand, men har blitt rekonstruert fra franske, spansk-kastiljanske, og portugisiske fragmenter. Innhold og mening. "Post-Vulgate" synes å være et forsøk på å skape en større enhet i tekstmaterialet, og minske vekten på den sekulære (og fysiske) kjærlighetsaffæren mellom Lancelot og Guinevere til fordel for den langt mer opphøyde søken etter den hellige gral. Den utelater bort hele Lancelot-seksjonen fra "Prosa-Lancelot", gjorde den kortere enn kilden, og fordømmer rett ut alt annet enn det åndelige livet. Denne teksten var en av de fremste kildene til Thomas Malorys "Le Morte d'Arthur". Norris J. Lacy. De første fullstendige engelske oversettelsene av first full Vulgate og Post-Vulgate-syklusen ble ledet av Norris J. Lacy. Bind 4–5 inneholder Post-Vulgate-syklusen. Imagine There's No Lennon. "Imagine There's No Lennon" er et konsertalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i høsten 2010. The Apopcalyptic Manifesto. "The Apopcalyptic Manifesto" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 1998. Singles Collection. "Singles Collection" er et samlealbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2003. Erno Paasilinna. Erno Paasilinna (født 14. mars 1935 i Petsamo, død 30. september 2000 i Tammerfors) var en finsk forfatter. I 1984 ble han tildelt Finlandia-prisen for essaysamlingen "Yksinäisyys ja uhma". I tillegg mottok han blant annet Aleksis Kivis litteraturpris i 1996. I 1987 fikk han den finske statens femtenårige kunstnerstipend. Paasilinnas første bok, en samling av satiriske kortnoveller, "Kylmät hypyt" ble utgitt i 1967. Paasilinna er bror til politikeren Reino og forfatterne Arto og Mauri Paasilinna. Brad Pitt (bokser). Brad Pitt (født 8. november 1981 i Blairgowrie) er en australsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Pitt fikk sin olympiske debut da han representerte Australia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Mohamed Arjaoui fra Marokko i vektklassen tungvekt. Hans største triumf i karrieren er gullmedaljen han tok under Samveldelekene i 2006. Yushan Nijiati. Yushan Nijiati (født 1. juni 1986) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Nijiati fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Oleksandr Usyk fra Ukraina i vektklassen tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der vant bronsen. Viktar Zuyev. Viktar Zuyev (født 22. mai 1983) er en hviterussisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Zuyev fikk sin olympiske debut da han representerte Hviterussland under Sommer-OL 2004 der han tok sølvet. Han representerte også Hviterussland under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde av Clemente Russo fra Italia i vektklassen tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han røk ut i første runde. Tired of the Blues. "Tired of the Blues" er et musikkalbum med Mulens Portland Combo, utgitt i 1995. Mulen Live. "Mulen Live" er et konsertalbum med Mulens Portland Combo, utgitt i 1997. Mulennium – The Very Best of Mulens Portland Combo. "Mulennium – The Very Best of Mulens Portland Combo" er en samleplate med Mulens Portland Combo, utgitt i 1999. Mulens femte. "Mulens femte" er et musikkalbum med Mulens Portland Combo, utgitt i 2001. Faded Picture. "Faded Picture" er et musikkalbum med Cinematic World, utgitt i 2007. Searching for Gold. "Searching for Gold" er et musikkalbum med Cinematic World, utgitt i 1989. Dette er bandets debutalbum. Cinematic World (album). "Cinematic World" er et musikkalbum med Cinematic World, utgitt i 1995. Dag Sørås. Dag Sørås (født 1978) er en norsk stand-up komiker og satiriker fra Narvik. Han vant prisen for "beste nykommer" under Komiprisen 2007, og var samme år nominert til den prestisjefyllte "Stå Opp-prisen", en pris han forøvrig har vært nominert til tre ganger. Han holder en mastergrad i amerikansk historie og språk fra NTNU. Sørås debuterte som komiker i Trondheim i 2002, og driver nå med stand-up på heltid. Sørås er bosatt i Oslo, og er i stallen til. Han har siden 2009 også hatt en rolle som sidekick i Håvard Lilleheies Showman på TV 2 Zebra. Han hadde også sin egen serie på VG TV høsten 2010, hvor han tok opp dagsaktuelle tema en gang i uken. Sørås var også hovedinnslaget under Showmans, som ble sendt på TV2 i januar 2011. Sørås satt som første nordmann opp sin egen helaftens forestilling under Fringe festivalen i Edinburgh i 2010, og han ble også håndplukket til å varme opp for den amerikanske komikeren Doug Stanhope en uke i London i september 2010. Han har forøvrig regelmessige show i Storbritannia, og har også turnert i Skandinavia, Finland, Island, Sveits og Latvia. Han er tilknyttet i utlandet. Sørås er aktuell med stand-up showet "D-Dag Live!", som settes opp på klubbscenen på Latter i Oslo i oktober, og turneres over hele landet høsten 2012/ våren 2013. Walkabout (Clink-album). "Walkabout" er et musikkalbum med Clink, utgitt i 1988. Håndball under Sommer-OL 2012. Håndball under Sommer-OL 2012 vil finne sted fra 28. juli til 12. august 2012 på Handball Arena i London. Det vil bli to klasser, en for menn og en for kvinner med tolv lag i hver klasse. Kvalifiseringen vil bli i de kontinentale turneringene, samt verdensmesterskapet i håndball. Første turnering som teller som kvalifisering er Håndball-EM 2010 for kvinner, som går i Norge og Danmark. I tillegg vil det bli spilt en OL-kvalifisering i løpet av 2012. Menn. Mattias AnderssonMattias GustafssonKim AnderssonJonas KällmanMagnus JernemyrNiclas EkbergDalibor DoderJonas LarholmTobias KarlssonJohan JakobssonJohan SjöstrandFredrik PetersenKim Ekdahl du RietzMattias ZachrissonAndreas Nilsson Paper Birds. "Paper Birds" er et musikkalbum med Clink, utgitt i 2006. Kiwi (album). "Kiwi" er et musikkalbum med Clink, utgitt i 1981. Dette er bandets debutalbum. Picnic. "Picnic" er et musikkalbum med Clink, utgitt i 1984. Landhockey under Sommer-OL 2012. Landhockey under Sommer-OL 2012 vil finne sted fra 29. juli til 11. august 2012 på Riverbank Arena i London. Det vil bli konkurrert i to klasser, en for menn og en for kvinner med tolv lag i hver klasse. Kvalifiseringen vil bli i de kontinentale turneringene, samt en OL-kvalifisering som vil bli spilt i løpet av 2012. All-Scars. "All-Scars" er et musikkalbum med Cloroform, utgitt i 1999. Seiling under Sommer-OL 2012. Seiling under Sommer-OL 2012 vil finne sted fra 28. juli til 11. august 2012 i Weymouth og Portland i Storbritannia. Det vil bli konkurrert i tilsammen ti klasser, fire for menn, fire for kvinner og to i åpen klasse. Greymouth. Greymounth er en den største byen i West Coast-regionen på New Zealand. Den er også administrasjonsenter for Grey District. Bysenteret i Greymouth har 10 000 innbyggere (overslag fra juni 2010). Byen ligger ved oset til Grey River på en liten kystslette mellom kysten og Southern Alps. Greymouth er også den vestlige endestasjonen for Midland-linjen fra Christchurch. Greymouth er kjent for Pounamu (en type Jadesten også kalt 'Greenstone') og det lokale bryggeriet Monteith's. Historikk. Māori bodde i området rundt Greymouth før den europeiske bosetningen og kalte området for "Mawhera" ('det vide oset'). Den første europeeren i området var Thomas Brunner i 1846. Han oppdaget kull i området og flere steder i området er oppkalt etter han (foreksempel byen Brunner og Lake Brunner). Brunner navngav Gray River etter den newzealandske politikeren George Grey. Greymouth har en lang historie som gruveby selv om skogbruk har tatt over som næringsvei. Parkville (Victoria). Parkville er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 4 km nord for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Melbourne. Ved folketellingen i 2006 hadde Parkville 4 980 innbyggere. Parkville grenser til North Melbourne i sør-vest, Carlton og Carlton North i sør og øst, Brunswick i nord og Flemington i vest. Parkville domineres av utdanning, forsknings og helse og rommer blant annet University of Melbourne, Monash Universitys farmasifakultet, Royal Melbourne Hospital, Royal Women's Hospital og Royal Childeren's Hospital. Parkområdet Royal Park med Royal Melbourne Zoological Gardens ligger i Parkville. Utdanning. Parkville domineres av University of Melbournes hovedcampus men har også andre utdanningsinstitusjoner, blant annet Monash Universitys farmasifakultet (tidligere 'Victorian College of Pharmacy'). Transport. Parkville betjenes av flere trikkelinjer og Royal Park jernbanestasjon som ligger ved dyrehagen i Royal Park. Alfabet (informatikk). Et alfabet er i informatikk og predikatslogikk en endelig mengde "symboler" eller "bokstaver". Det vanligste alfabetet er, det binære alfabetet. En endelig streng er en endelig følge av bokstaver fra et alfabet; for eksempel er en binær streng en streng med bokstaver fra det binære alfabetet. Også en uendelig følge av bokstaver kan konstrueres med bokstaver fra et alfabet. Gitt et alfabet formula_1, skriver man formula_2 for å uttrykke mengden av alle endelige strenger over alfabetet formula_1. Her indikerer formula_4 Kleene-stjerne-operatoren. Man skriver formula_5 (eller av og til formula_6 eller formula_7) for å uttrykke mengden av alle uendelige følger over alfabetet formula_1. For eksempel, hvis man bruker det binære alfabetet, vil alle strengene (ε, 0, 1, 00, 01, 10, 11, 000, osv.) være i alfabetets Kleene-omfang. Alfabeter er viktige i bruken av formelle språk, automater og semiautomater. Når man definerer spesifikke automater, er det i de fleste tilfeller nødvendig å spesifisere et alfabet som inputtstrengene til automaten er bygd opp fra. Álamos. Plaza de Álamos i sentrum av landsbyen Álamos er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Sonora. Landsbyen har 9 345 innbyggere, mens det i hele kommunen bor 25 848 mennesker (2010). Álamos blei grunnlagt på slutten av 1600-tallet, da det blei oppdaga sølv i området. Den har ikke blitt like kommersialisert som andre tidligere gruvebyer i Mexico, og har bevart mye av sin opprinnelige sjarm. Álamos er kjent som "Ciudad de los Portales" («Søylegangenes by»), på grunn av de lange søylegangene som går langs med gatene i sentrum. I 2005 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Foro Sol. Foro Sol er et idretts- og konsertanlegg i Iztacalco øst i Mexico by. Det befinner seg midt i Autódromo Hermanos Rodríguez, i Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca, ti minutter fra den internasjonale lufthavna. Foro Sol blei innvia i 1993. Det blei opprinnelig bygd kun for konserter, men har siden 2000 blitt brukt også til baseballkamper, og er hjemmebanen til Diablos Rojos del México. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 55 000 under konserter og 26 000 under baseballkamper. Foro Sol er et sponsornavn, oppkalt etter ølmerket Sol. Ciudad Deportiva Magdalena Mixihuca. Ciudad Deportiva Magdalena Mixihuca er et idrettskompleks i Iztacalco og Venustiano Carranza øst i Mexico by. Det er Mexicos og Latin-Amerikas største idrettskompleks, og omfatter blant annet Palacio de los Deportes, Autódromo Hermanos Rodríguez, Foro Sol og Velódromo Olímpico Agustín Melgar. Diablos Rojos del México. Diablos Rojos del México («Mexicos Røde Djevler») er et profesjonelt baseballag i den meksikanske baseballigaen. Det holder til i Mexico by og spiller hjemmekampene sine på Foro Sol. Laget blei grunnlagt i 1940. Draktene er hvite og røde, og logoen er en stilisert M. Palacio de los Deportes. Palacio de los Deportes (spansk for «Sportspalasset») er en innendørs arena i Iztacalco øst i Mexico by. Den befinner seg ved Avenida Río Churubusco i Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca, hvor også Foro Sol og Autódromo Hermanos Rodríguez ligger. Arenaen har en tilskuerkapasitet på rundt 20 000, og brukes både til idrettsarrangementer, konserter og utstillinger. Palacio de los Deportes blei bygd til De olympiske leker i 1968, og er tegna av arkitektene Félix Candela og Enrique Castañeda Tamborrel. Under OL blei basketballkampene spilt der. Fra 1976 til 1987 blei arenaen også brukt til tyrefekting. Campo Marte. Campo Marte er en ridearena i Chapultepecparken i Mexico by, ved sida av Auditorio Nacional. Den var arena for rideøvelsene under Sommer-OL 1968. VM i polo 2008 blei også avholdt der. Ved arenaen står det en 100 meter høy flaggstang med et 50 meter bredt og 28 meter vidt meksikansk flagg. Velódromo Olímpico Agustín Melgar. Velódromo Olímpico Agustín Melgar er en utendørs velodrom i Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca i Iztacalco øst i Mexico by. Den sto ferdig i 1968 og blei brukt til banesykling under De olympiske leker samme år. Velodromen har plass til 6 800 tilskuere. Installasjonen dekker rundt 53 000 m², og selve banen er 333,33 meter lang, med 39 graders helling. Robin Hood-skatt. «Robin Hood-skatt» er skattelegging av handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer, som blir innkrevet for å redusere av fattigdom, betale for konsekvenser av klimaendringer og hindre velferdskutt. Lignende type skattlegging har også blitt kalt finansskatt, valutaskatt, bankskatt og Tobinskatt. Formålet med en Robin Hood-skatt er at finanssektoren skal bidra til å betale for konsekvenser av finanskrisen, og til en omfordeling som tar fra rike og gir til de fattige. Derfor navnet Robin Hood-skatt, oppkalt etter han som tok fra de rike og ga til de fattige. Det er foretatt beregninger som viser at skatt på bare 0,005 prosent på all valutahandel, og gjennomsnittlig 0,05 på aksjer og andre verdipapirer, vil gi en samlet inntekt for statskassen på om lag 400 milliarder dollar årlig. Dette tilsvarer mer enn 2000 milliarder norske kroner. Statsledere som støtter denne type skattlegging er blant andre Angela Merkel, Nicolas Sarkozy og Nick Clegg. På et FN-toppmøte i New York 2010, gikk Norge sammen med Frankrike, Spania, Brasil, Belgia og Japan aktivt inn for skatt på finanstransaksjoner. I forbindelse med G20-ledernes toppmøtet 11.-12. november 2010, ble det overlevert et opprop fra 183 organisasjoner med krav om å innføre en skatt på finanstransaksjoner. Tilhengere. Siden initiativet ble tatt i 2001 av veldedighetsorganisasjonen War on Want har mange organisasjoner over hele verden etterhvert sluttet seg til kampanjen. Forum for utvikling og miljø, Kirkens Nødhjelp, Latin-Amerika Gruppene, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, Ongjin (Incheon). Ongjin fylke utgjøres av øyene utenfor Incheon by. Ongjin ("Ongjin-gun") er ett fylke i provinsen Incheon i Sør-Korea. Fire av fylkets øyer, Yeonpyeongøya, Baengnyeongøya, Daecheongøya og Socheongøya ligger svært nær den nordline grenselinja, som er den "de facto" maritime grensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea, selv om den bestrides av Nord-Korea. Øyene ligger nærmere nordkoreansk fastland enn sørkoreansk, men er likevel et populært turistmål. Historisk er øyene også kjent som Sir James Hall Group etter Sir James Hall, hvis sønn Basil Hall var en av de tidligste vestlige besøkende til Korea. Administrasjonssenteret for fylket ligger i Nam-gu i Incheon. Det finnes også et fylke med samme navn i Nord-Korea; Ongjin i Sør-Hwanghae. Inntil delingen av Korea i 1948 var øyene i Ongjin i Sør-Korea en del av provinsen Sør-Hwanghae. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i sju myeon (bydel). Vladislav I av Böhmen. Vladislav I (født 1065, død 12. april 1125), av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1109 til og igjen fra 1120. Vladislav I var sønn av Vratislav II av Böhmen og hans andre kone Swatawa, datter av Kasimir I av Polen. Sammen med sin fetter Svatopluk, fordrev hans sin bror Bořivoj II fra Böhmen i 1107. Etter Svatopluks død i 1109 etterfulgte Vladislav ham som hertug. I 1110 vente Bořivoj II tilbake fra eksil med støtte av Bolesław III Wrymouth av Polen, men ble beseiret og tatt til fange av Vladislav, som sendte ham i eksil hos sin forbundsfelle keiser Henrik V. Tross seiren var Vladislav I forsatt truet av polakkene, og måtte anerkjenne sin bror Soběslav som underordnet hersker i Znojmo i Mähren fra 1111. I 1117 abdiserte Vladislav I formelt til fordel for Bořivoj II men beholdt mye av sin makt. I 1120 ble Bořivoj igjen avsatt og ble gitt Znojmo i len, mens Vladislav igjen overtok tronen som han beholdt til sin død. Johann Georg Albrechtsberger. Johann Georg Albrechtsberger (født 3. februar 1736 i Klosterneuburg ved Wien; død 7. mars 1809 i Wien) var en østerriksk musikkteoretiker, kontrapunktiker og komponist. Liv. Faren var vertshuseier og drosjekusk. Syv år gammel ble Johann Georg korgutt i Stift Klosterneuburg hvor han lærte orgelspill og grunnleggende musikkteori. I 1749 ble han korgutt i Stiftsgymnasium Melk, og i 1753 reiste han til Wien for å studere filosofi ved jesuittseminariet. Han ble der venn med Michael Haydn, og via ham også kjent med broren Joseph Haydn. I årene 1755 til 1757 var Albrechtsberger organist i Győr. Deretter var han i to år organist i pilegrimskirken i Maria Taferl. I 1759 vendte han så tilbake som organist i Melk. En episode gjorde at han måtte forlate Melk, han var en stund i Győr igjen, og fra 1768 var han organist og orgelbygger i Wien. Han ble organist ved Stefansdomen i 1770 og året etter korleder ved Karmelittklosteret i Döbling. I 1772 oppnevnte keiser Josef II ham til 2. hofforganist i Wien. 9. mai 1791 fikk Wolfgang Amadeus Mozart en ulønnet stilling som assistent («Adjunkt») for domkapellmesteren i Stefansdomen, Leopold Hofmann. På slutten av sitt liv uttrykte Mozart ønske om at Albrechtsberger skulle bli hans etterfølger i denne stillingen, og etter en tid som assistent overtok Albrechtsberger domkapellmestervervet da Leopold Hofmann døde i 1793. Denne stillingen hadde Albrechtsberger til sin død 7. mars 1809. Albrechtsberger var gift med Rosalia Weiß, datteren til en billedhogger fra Eggenburg, og fikk med henne 15 barn. Han er bisatt ved Sankt Marxer Friedhof i Wien. I 1894 ble gaten "Albrechtsbergergasse" i bydelen Meidling i Wien oppkalt etter ham. Betydning. Albrechtsberger hadde en rekke elever i Wien, blant annet Carl Czerny, Joseph Leopold von Eybler, Johann Nepomuk Hummel, Ignaz Moscheles, Ferdinand Ries, Franz Xaver Mozart, Johann Peter Pixis og Ignaz von Seyfried. Den eleven som nådde lengst var imidlertid Ludwig van Beethoven, og om ham sa Albrechtsberger: "«[Han kommer] ikke til å lage noe som duger»". Albrechtsberger skrev 279 kirkemusikalske verk, 278 verk for klaviaturinstrumenter, 193 verdslige instrumentalverk og mye annet, eksempelvis en konsert for munnharpe, strykere og basso continuo. Albrechtsberger skrev også kammermusikk til privatbruk for den keiserlige familie – keiser Joseph II. spilte cello og elsket fuger. Kun en mindre del av Albrechtbergers komposisjoner er trykt; størstedelen av hans verk oppbevares i manuskiptform hos Gesellschaft der Musikfreunde i Wien. Verk. Sannsynligvis ligger Albrechtbergers største musikkhistoriske betydning i de teoretiske verkene han skrev. Han publiserte en avhandling om komposisjon (Leipzig 1790) som kom i sin tredje utgave i 1821. Eleven Ignaz von Seyfried (1776–1841) publiserte i 1826 en trebinds samling av Albrechtbergers artikler om harmoni. Novello gav ut en engelsk versjon av denne i 1855. Albrechtbergers komposisjonsstil springer ut fra Johann Joseph Fux' kontrapunkt. Fux var kapellmester ved Stefansdom fra 1713 til 1741, en stilling Albrechtsberger innehadde 52 år senere. Jacobus Gallus. Jacobus Gallus (eller "Jacobus Gallus Carniolus", "Jacob(us) Gallus", tysk "Jacob(us) Handl", "Jacob(us) Händl", slovensk "Jakob Petelin Kranjski"; født 31. juli 1550 sannsynligvis i Ribnica, regionen Krain i Slovenia; død 18. juli 1591 i Praha) var en renessanse-komponist av enten tysk eller slovensk opprinnelse. Liv. Lite er kjent om Gallus' liv. Sannsynligvis kom han til Østerrike en gang i perioden 1564 til 1566. Her var han først elev og korgutt ved Stift Melks klosterskole. Han reiste gjennom Böhmen, Mähren og Schlesien og gikk i tjeneste hos biskopen i Olmütz i 1580. Fra 1586 var han kantor ved St. Johann-kirken i Praha, hvor han døde i 1591, 41 år gammel. Jacob Gallus komponerte hovedsakelig kirkemusikk, men også en god del verdslige verk. Han skrev messer, motetter, pasjoner, såvel som madrigaler på latin. Gallus lyktes i å forene impulser fra sin tids nederlandske og venetianske musikktradisjoner. Komposisjonene hans er sterkt preget av den venetianske "coro-spezzato-"teknikken. Jacobus Gallus var en svært produktiv komponist, bare det gigantiske hovedverket "Opus musicum", som er en samling motetter for hele kirkeåret, inneholder 374 komposisjoner. Før Slovenia gikk inn i eurosamarbeidet i 2007 var Jacobus Gallus avbildet på en slovensk pengeseddel (200 tolar). Benedicte Ingstad. Benedicte Ingstad (født 1943) er forsker og professor i medisinsk antropologi ved Seksjon for medisinsk antropologi og sosialmedisin, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun har også hatt et deltidsengasjement på Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Hun er den eneste med tilgang til det rikholdige arkivet faren Helge Ingstad etterlot seg. Albert Höfer. Albert Höfer (født 1. august 1932 i Lamprechtshausen, Salzburg, Østerrike) er en østerriksk teolog, prest og psykoterapeut. Biografi. Höfer har studert teologi og filosofi i Salzburg, München, Wien og Graz. I studietiden var han elev av Romano Guardini, Martin Buber og Karl Rahner. Etter sin prestevielse i 1959 ble han i 1963 utnevnt til doktor i teologi av Karl Amon ved det teologiske fakultet i Graz. I 1966 fulgte habilitasjon i fagene religionspedagogikk, kateketik og homiletikk ved Universität Graz. Tema for habilitasjonen var: "Biblische Katechese, Modell einer Neuordnung des Religionsunterrichtes bei Zehn- bis Vierzehnjährigen". Tidlig i karrieren ble han utnevnt til leder ved Religionspedagogisk institutt i Graz. Året etter ble han hedret med Kardinal-Innitzer-Preis. I 1972 ble han fikk han i oppdrag av biskop Josef Schoiswohl å etablere det Religionspedagogiske akademi (RPA) i Graz-Eggenberg og ble utnevnt til direktør for akademiet. I 1973 ble han tildelt tittelen ekstraordinær professor. På 1970-tallet startet Höfer opp en utdannelse innen gestaltterapi ved Fritz Perls-instituttet i samarbeid med Institutt for pastoralteologi ved Universität Graz og slo disse instituttene sammen i 1981. I 1983 grunnla han sammen med Katharina Steiner Institut for Integrativ Gestaltpedagogikk og Sjelesorg (IIGS). I 1991 fikk han godkjenning som psykoterapeut og ble tatt opp i foreningen for østerrikske psykoterapeuter. Til tross for sin videreutdannelse fortsatte han sitt virke som forfatter og arbeid med voksenopplæring. Han har siden 1957 bodd i Graz i Steiermark. Han er representert i Norsk salmebok, nr. 653: "Deg, herlegdoms konge, prisar vi" Soilikki Vettenranta. Soilikki Vettenranta (født 1947) er en medieviter og professor ved Pedagogisk institutt, NTNU i Trondheim. Hun er spesialist på mediepedagogikk. Vettenranta er utdannet M.Soc.Sc. fra Universitetet i Tammerfors (1969) og dr.polit. fra NTNU (1998). Stein Oves beste. "Stein Oves beste" er en samleplate med Stein Ove Berg, utgitt i 1981. Emma Bærentzens Legat. Emma Bærentzens Legat med det fulle navnet: "Forfatterinden Fru Emma Bærentzen, f. Zoffmanns Legat for Kunstnere", er et dansk legat som ble innstiftet ved et testamente fra 1918, og var på 300 000 kr. Legatets renter deles ut årlig til en skjønnlitterær forfatter, en bildende kunstner, en tonekunstner og en skuespiller. Emma Bærentzen (1884-1921) var datter av apoteker Zoffmann i Hjørring. Hun ble cand.phil. 1902 og giftet seg i 1907 med kjøpmann H.B. Rolfsen og de bodde noen år i Istanbul. Fra 1913 til 1918 var hun gift med billedhuggeren Thomas Vilh. Bærentzen. Bare tildelingene til forfattere er tatt med her. Bureau International des Expositions. Bureau International des Expositions, (BIE, Bureau of International Expositions) er en mellomstatlig organisasjon grunnlagt for å overvåke internasjonale utstillinger, gjerne kjent som Expo eller Verdensutstillinger. BIE ble grunnlagt i Paris 22. november 1928. Do the Crawl. "Do the Crawl" er et musikkalbum med Cloroform, utgitt i 2000. Onesimus. Onesimus (Onesimos) er en person som det fortelles om i Paulus' brev til Filemon i Det nye testamentet. Onesimus var en slave som hadde flyktet fra fra sin herre Filemon. Apostelen Paulus sa til Filemon at Onesimus skulle vende tilbake og ordne opp for seg. Onesimus hadde tydeligvis blitt en kristen etter at han traff Paulus. Deconstruction. "Deconstruction" er et musikkalbum med Cloroform, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Salomonøyenes herrelandslag i fotball. Salomonøyenes herrelandslag i fotball representerer Salomonøyene i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Solomon Islands Football Federation, som er medlem av FIFA. De spilte sin første landskamp mot (i dag Vanuatu) 30. august 1963, og vant med 6-3 ved South Pacific Games. Salomonøyene overrasket under Oceania Nations Cup 2004, som teller som VM-kvalifisering, der de spilte 2-2 mot, og tok 2. plassen fra. Dermed møtte de Australia i finale om Oceanias plass i VM i fotball 2006. Selv om de tapte de to kvalifiseringskampene 5-1 og 6-0 gjorde de seg bemerket med denne prestasjonen. Også i kvalifiseringen til VM i fotball 2010 var de en av favorittene til å utfordre New Zealand i kampen om Oceanias plass i VM i fotball 2010. De fikk en god start, og vant alle kampene sine i gruppespillet (Gruppe B), med samlet målforskjell på 20-1. Dermed møtte de, som endte på andreplass i gruppe A. Her tapte de imidlertid 2-3, og de tapte også den påfølgende kampen om tredjeplassen. Vanuatu tok tredjeplassen foran Salomonøyene og gikk dermed videre til OFC Nations Cup 2008 og videre i kvalifiseringen til Fotball-VM 2010. Spillere og rekorder. Lagets høyeste FIFA ranking er 120. plass, som de hadde i oktober 2007 og april 2008. Deres laveste ranking er 177. plass, fra august 1996. Den største seieren de har greid er 17–0, mot Wallis- og Futunaøyene i september 1991. Deres største tap er 18–0 mot, i 1963. Scrawl (album). "Scrawl" er et musikkalbum med Cloroform, utgitt i mars 2001. Hey You Let’s Kiss. "Hey You Let's Kiss" er et musikkalbum av Stavangergruppa Cloroform, utgitt i august 2003. 3 Words. "3 Words" er debutalbumet fra den britiske popsangerinnen Cheryl Cole, som ble gitt ut den 23. oktober 2009 gjennom Fascination Records. Prosjektet er Cole's første soloalbum, etter en pause fra å ha gitt ut nytt materiale med bandet sitt, Girls Aloud, som hadde hatt fem suksessrike album og 20 top-10 singler over de siste syv årene. Albumet ble spilt inn i Los Angeles og London, og Cole jobbet mye sammen med will.i.am fra The Black Eyed Peas, som var hovedprodusenten for albumet. Hans innflytelse, samt Coles forkjærlighet for dansemusikk har gitt albumet og singlene en ganske annerledes lyd fra den man kan høre med Girls Aloud. Albumet strekker seg over samtids R&B, dansepop, house og en mer popinspirert lyd. Den fikk et snitt på 62/100 på Metacritic. Den første singelen fra albumet, «Fight for This Love», var den raskest selgende singelen i 2009 i Storbritannia, og lå på førsteplass i Irland, Danmark, Norge, Ungarn og Storbritannia. Albumet debuterte også på førsteplass på UK Albums Chart, og har i etterkant blitt sertifisert til trippel platina av British Phonographic Industry for å ha solgt over 900 000 kopier. De to andre singlene fra albumet, «3 Words» og «Parachute», havnet også på topp 5. I juni 2012 hadde albumet solgt totalt 995 209 kopier i Storbritannia. Bakgrunn. Coles første forsøk som soloartist begynte da hun jobbet med will.i.am på hans sang, «Heartbreaker». Etter å ha tatt timer i streetdance under filmingen av serien "Passions of Girls Aloud", ble Cole valgt til å være med i sangens video. Hun ble senere spurt om å spille inn den kvinnelige stemmen for den britiske utgivelsen av sporet. Utgaven med Cole kan finnes på albumet hennes, da den ikke ble gitt ut på will.i.am sitt album, "Songs About Girls". Den 27. april 2009 ble det annonsert via MTV UK at Cole skulle jobbe på noe materiale som soloartist. Cole gikk tilbake til å jobbe med will.i.am, og jobbet også med Syience, Taio Cruz og Wayne Wilkins. Cruz ble spurt om å skrive to sanger for Cole, den første, «Break Your Heart», ble skrevet kun for Cole sin skyld, men plateselskapet Polydor syns den var for lik Heartbreaker, sporet Cole jobbet med Will.i.am på. Cruz bestemte seg for å ta singelen tilbake, og ga den heller ut som den første singelen til albumet "Rockstarr". Sangen nådde 1. plass på UK Singles Chart og på US Billboard 100. Den andre sangen, «Stand Up», endte opp med å bli kuttet fra albumet. Da Cole ble spurt om tittelen på albumet sa hun at hun allered hadde tenkt på at tittelen skulle inneholde frasen "3 Words" før sporet i det hele tatt var spilt inn. Han hadde også tenkt på albumtitler som "Three Syllables" og "Unveiled", da Cole sa hun «følte ikke at hun hadde beskyttelse og sikkerhet uten jentene i Girls Aloud.», og fordi det passet med omslaget på utgivelsen. Albumets omslag ble fotografert av motefotografen Nick Knight. Knight sa at «selv om hun blir fotografert av paparazzi hele tiden er hun ikke som en profesjonell modell foran kamera - hun er ikke vant til prosessen.» Han fortsatte med å si at «Cheryl var fantastisk å jobbe med - det er bare veldig annerledes fra når man har photoshoot med en skikkelig modell.». Komposisjon. Albumet begynner med tittelsporet, en duet med will.i.am og Coles favorittsang på hele albumet. Hun sa at sangen var «helt forskjellig fra alt jeg noensinne har gjort med Girls Aloud eller som jeg har likt før» og at den tok inspirasjon fra Coles nye forkjærlighet for dansemusikk på topplistene, især David Guetta og Kelly Rowlands «Whe Love Takes Over». «Parachute», skrevet av singer-songwriter Ingrid Michaelson og Marshall Altman, og produsert av Syience, ble deskrevet av Cole som unik. Hun nevnte at «"you are your own worst enemy, you'll never win the fight"» var favoritteksten hennes fra albumet. Cole sa også at det var vanskelig å bestemme seg for om dette skulle være den første singelen fra albumet. «Heaven», som også ble produsert av will.i.am, var den første sangen på "3 Words" some Cole var med på å skrive og spille inn, og Cole mente derfor at denne sangen var særs spesielle for henne. På sangen finner du et sample fra D.I.M sin «Is You», som ble skrevet av Andreas Meid. Cole avslørte at den første singelen, «Fight for This Love», først hadde en manlig vokalist på demotapen. Hun sa at hun umiddelbart visste at sangen var verdt en singel, og at hun hadde følt at sangen appelerte direkte til henne. «Rain on Me» som ble skrevet av Sam Watters og Louis Biancaniello, var en av de siste sangene som ble spilt inn for albumet "3 Words". Cole spilte sangen inn i Los Angeles og sa at prosessen var veldig følelsesladet, da det var et tegn på at innspillingen av albumet holdt på å avsluttes. «Make Me Cry» var den første sangen Cole spilte inn med will.i.am i Los Angeles. Cole skrev versene rundt will.i.am sine "hooks", som var inspirert av hans kjæreste. Cole sa at hun hørte på demoen for «Happy Hour», som først het «Sweet and Sour», om og om igjen flere ganger fordi hun likte sangen så godt. Hun snakket også om at sangen, som ble produsert av Soulshock & Karlin hadde en "60-tallslyd" og at det var et av sporene som du enten elsker eller ikke fatter. Den interpolerer elementer fra Renaldo Dominos «Nevermore», som ble skrevet av Richard Pegue. «Stand Up» ble skrevet og produsert av Taio Cruz og Fraser T. Smith. Smith sier at på en dag skrev han og Cruz først «Break Your Heart», sangen som Cole takket nei til, om morgenen, og deretter «Stand Up» om kvelden. Cruz beskrev sangen som en "absolutt klubblåt" I sangen kan man også hørre rapping fra Cruz, som ikke var i sangen til å begynne med. Cole sa at det var «en av de sangene du umiddelbart vet at er god.» «Don't Talk About This Love» ble skrevet av låtskriveren og produsenten Chris Braide og Nikola Bedingfield, Daniel Bedingfield og Natasha Bedingfield sin lillesøster. Da sangen først ble spilt inn var det meningen at den skulle være tittelsporet for Nikolas debutalbum. Coles A&G ved Polydor hadde husket sporet, og foreslo at hun spilte det inn sammen med Braide i hans studio. Cole likte sangen på grunn av teksten og dens "vibe", og nevnte at det «føltes riktig». I et intervju med HitQuarters sa Braide at «Det er en veldig følelsesladet sang. Hun sa til meg at hun følte at sangen snakket til henne. Jeg vet ikke omd et hadde noe å gjøre med hennes personlige situasjon akkurat da.» «Boy Like You», produsert av will.i.am, hadde sampler fra Fleetwood Macs «Little Lies» fra 1987, som til å begynne med var det Cole likte i sangen. Cole sa hun ønsket å ta samplen, og lange noe mer moderne og aktuelt med den. Albumet har også en renere versjon av will.i.ams «Heartbreaker», med Cole som vokalist. Reklamekampanje. I mai og juni 2010 turnerte Cole som support for The Black Eyed Peas på deres The E.N.D. World Tour. Hun fremførte da «Fight for this Love», «Boy Like You», «Make Me Cry», «Parachute», «Fireflies», «3 Words» og «Rain on Me and Stand Up». Will.i.am. ble ofte med på 3 Words. Hun skulle også spille på V Festival, men måtte kansellere det på grunn av sykdom. Hun spilte under Radio 1's Big Weekend og Summertime Ball. Flere av sangene dukket opp lenger nede på topplister like etter albumet ble utgitt: «3 Words» (26. plass), «Parachute» (116. plass), «Boy Like You» (105. plass), «Stand Up» (112. plass), «Heaven» (122. plass), «Rain on Me» (135. plass), «Make Me Cry» (154. plass), «Happy Hour» (165. plass) og «Don't Talk About This Love» (177. plass). Singler. «Fight for This Love» var den første singelen fra albumet i Europa, som ble skrevet og produsert av Wayne Wilkins, Andre Merritt og Steve Kipner. Søndag 18. oktober var første gang sangen ble fremført live, under "The X Factor" i Storbritannia. Uken etter debuterte singelen på førsteplass i både Storbritannia og Irland. Singelen ble erklært den best selgende singelen for 2009, men ved slutten av året viste den seg å ende opp på 4. plass. Den ble også erklært til å være den 29. best selgende singelen for tiåert. Internasjonal havnet singelen på topp 10-lister flere steder i Europa, samt på første plass i Norge, Ungarn og Danmark. Sangen ble gitt ut som den andre singelen i Australia. Den solgte til platina i Storbritannia, og solgte totalt 900 000 kopier. «3 Words» (med will.i.am) var den andre singelen fra albumet i Storbritannia og Irland, og havnet på 4. og 7. plass i disse landene. Sangen ble også gitt ut som den første singelen i Australia, og havnet på femte plass, som var en bedre plassering en alle utgivelser Cole hadde hatt med Girls Aloud i landet. I Italia toppet singelen på 7. plass. Den solgte til sølv i Storbritannia og platina i Australia. «Parachute», den tredje singelen fra albumet, ble kun utgitt i Storbritannia og Irland. I Storbritannia ble singelen den tredje sangen fra Cole som havnet på topp 5 på lister. Den kom først inn på listen i januar 2010, og klatret opp til den havnet på femte plass i mars samme år. Det var også den tredje singelen på rad som havnet på topp 10 i Irland, etter å ha plassert som nummer fire. Singelen solgte til sølv i Storbritannia. Mottagelse. "3 Words" fikk blandet respons fra kritikere, med et snitt på 62/100 på Metacritic. "The Guardian" ga albumet 3 av 5 stjerner, og skrev at den var for grunn og slapp til å være mer enn en fotnote i historien om kjendisen Cheryl Cole. Tom Ewing sier at hvor deler av albumet var heller konservative, var det fremdeles viktig for Cole å utvikle seg fra den musikken hun tidligere hadde spilt. Anmelderen sier videre at "3 Words" kan beskrives best som «low-key» og sier at den fort kan fly under radaren da ingen av sangene griper tak i en med en gang. Kim Dawson fra "Daily Star" skrev at albumet var nok en seier for Cole, og sa at «den simple 90s R%B/pop-lyden har den samme sjarmen som Coles smil.» Bladet "Attitude" stemte i, og skrev at albumet «introduserer oss til Cherly som et individ - kvinnen bak all glamouren. Veldig hipt, veldig nå, og veldig Cheryl.» Irske Hot Press skrev at «folkets prinsesse tilfredsstiller med catchy, generisk pop.» BBC Music ga albumet en blandet anmeldlse, men nevnte at albumet ikke overgikk de pessimistiske forventningene mange hadde for det. Albumet fikk en del kritikk i forhold til Coles arbeid sammen med Girls Aloud. Digital Spy nevnte at albumet ikke var en dårlig plate, men at det heller ikke var en moderne popklassiker som kunne stilles opp mot de beste Girls Aloud-albumene. Videre ble det skrevet at det var en samling kule, samtidslåter som har sin egen sjarm. "The Daily Telegraph" beskrev albumet som en samling sexy men lite overraskende R'n'B pop, og nevnte at det ikke hadde den samme overveldende personligheten som vant over "X Factor"-seerene, eller den elektriske gitaren som gjorde Girls Aloud kjente. "Financial Times" skrev at albumet var et meget kjedelig soloalbum, hvor Cole byttet ut den sprelske popen fra Girls Aloud med sanger som hadde små spor av R&B, kjedelig beats og sang uten noen personlighet eller entusisasme. Pete Paphides fra "The Times" var enig i at Coles personlighet var manglende i albumet, og nevnte at «selv om "3 Words" har sine øyeblikk, vil den emosjonelle temperaturen knapt gå over "frossen".»"The Independent" skrev at albumet hadde en total mangel på oppfinsomhet og risiko, med R&B-produsenter som var kjente, og som gjorde arbeidet sitt uten entusiasme og la null sjel i arbeidet. Pierre Oitmann fra den nederlandske siden Nu.nl påpekte at «albumet stort sett karakteriseres av et sterkt A&R-arrangement, sanger som passer bra sammen, og en konsistent høy produksjonskvalitet.», men nevner også at «Cheryl Coles rolle er stort sett redusert til å være den "heite dama" på omslaget.» «The B-Sides EP». En digital EP med tre B-sider for singlene fra "3 Words", under navnet "3 Words - The B-Sides EP", ble gitt ut på nett den 18. april 2010 gjennom Fascination Records. Lister og salgstroféer. Albumet debuterte på førsteplass i Storbritannia, etter å ha solgt 125 271 kopier. Albumet holdt føresplassen i to uker. Den 6. november 2009 ble albumet sertifisert til platina av British Phonographic Industry (BPI), og har i etterkant solgt over 1 000 000 kopier. Cracked Wide Open. "Cracked Wide Open" er et musikkalbum med Cloroform, utgitt 11. april 2005. Mughiphantes suffusus. "Mughiphantes suffusus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mughiphantes suffusus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Mughiphantes whymperi. "Mughiphantes whymperi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Mughiphantes whymperi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Palliduphantes antroniensis. "Palliduphantes antroniensis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Palliduphantes antroniensis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Clean (album). "Clean" er et musikkalbum med Cloroform, utgitt 10. september 2007. Palliduphantes ericaeus. "Palliduphantes ericaeus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Arten ble tidligere regnet til slekten "Lepthyphantes", og er meget vanlig på heier og på skogbunnen i litt åpen skog i Norge. Utseende. "Palliduphantes ericaeus" er en liten edderkopp, noe langbeint, spinkel og beigeaktig på farge. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen har knapt noe synlig mønster. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Denne arten er forholdsvis lett å kjenne igjen på den spinkle kroppsbygningen og bleke fargen, ingen andre vanlige norske edderkopper ligner den sterkt. For sikker artsbestemmelse må man imidlertid undersøke hannes (pedipalper) og hunnens (epigyn) ytre kjønnsorganer. Hos denne arten er disse enklere bygd enn hos andre arter i "Lepthyphantes"-gruppen. Palliduphantes pallidus. "Palliduphantes pallidus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Palliduphantes pallidus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Saaristoa abnormis. "Saaristoa abnormis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Saaristoa abnormis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Saaristoa firma. "Saaristoa firma" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Saaristoa firma" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Dada (album). "Dada" er et musikkalbum med Clubstrophia, utgitt i 2003. Dette er bandets første plate. Tenuiphantes zimmermanni. "Tenuiphantes zimmermanni" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den er meget vanlig på heier og i åpen skog i Norge. Arten var før kjent som "Lepthyphantes zimmermanni". Utseende. "Tenuiphantes zimmermanni" er en middelsstor, langbeint edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er oval sett ovenfra, gulbrun eller rødbrun på farge. Bakkroppen er lyst brungrå med et gråsvart mønster på ryggen som består av en serie brille-formede tverrflekker. Arten kan ligne mye på andre "Tenuiphantes"-arter og for sikker artsbestemmelse må man undersøke de ytre kjønnsorganene, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Denne arten er forholdsvis stor og lys med nokså markerte tegninger. Tenuiphantes tenuis. "Tenuiphantes tenuis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes tenuis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tenuiphantes tenebricola. "Tenuiphantes tenebricola" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes tenebricola" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tenuiphantes nigriventris. "Tenuiphantes nigriventris" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes nigriventris" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tenuiphantes mengei. "Tenuiphantes mengei" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes mengei" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tenuiphantes flavipes. "Tenuiphantes flavipes" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes flavipes" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tenuiphantes cristatus. "Tenuiphantes cristatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes cristatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tenuiphantes alacris. "Tenuiphantes alacris" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Tenuiphantes alacris" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Livin' Life. "Livin' Life" er et musikkalbum med ClutterBillies, utgitt i 2007. Dette er bandets første og hittil siste plate. Relax; the Mountain Will Come to You. "Relax; the Mountain Will Come to You" er et musikkalbum med Cold Mailman, utgitt i 2010. El Corazón (album). "El Corazón" er et musikkalbum med El Corazón, utgitt i 2003. Dette er bandets første plate. Glen Cato Møllen. Glen Cato Møllen ble født i Norge i 1979 og spiller bass i det norske Progressiv Metal-bandet Circus Maximus. Han ble med i Circus Maximus i 2000, sammen med Mats Haugen, Truls Haugen, Espen Storø og Michael Eriksen. Dust to Shake. "Dust to Shake" er et musikkalbum med Corazón, utgitt i 2006. RHORM. RHORM (tidligere Roy Hilmars Orkester) er et rockeband fra Bergen, opprinnelig dannet i TV 2-miljøet i 2007. Bandet platedebuterte i 2010, med albumet "RHORM". De bidro også med en cover av Kiss-låten «I Was Made for Lovin' You» på det amerikanske samlealbumet "Music from the FAQ III", som ble utgitt for gratis nedlastning våren 2009. Den nåværende besetningen debuterte live på Teknikerkroen i Bergen 15. februar 2008, hvor de fremførte sine tre første egenkomponerte låter, «Holding Her Own», «Coming Back» og «My Neighbour Ray». Debutalbumet ble spilt inn i november 2009 og mars 2010 i NRK Hordalands studio i Bergen med Haakon Gunby som medprodusent og innspillingsleder. Torunn Calmeyer Ringen. Torunn Calmeyer Ringen (født 26. mars 1944) er en norsk regissør og filmarbeider. Hun har regissert flere av NRKs populære tv-serier for barn: "Amalies jul" (1996), "Jul på månetoppen" (2002) og "Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer" (2005). Hun arbeidet som regiassistent på "Serum Serum" (1980) og "Pelle Parafins Bøljeband og automatspøkelsene" (1982). Verdensutstillingen i Paris (1931). Utstillingsposter av Jean de la Mézières Verdensutstillingen i Paris i 1931, (Paris Colonial Exposition eller Exposition coloniale internationale, International Colonial Exposition) var en verdensutstilling som ble holdt i Paris i 1931 og som varte i seks måneder. Utstillingen hadde som mål å forsøke å vise ulike kulturer og de enorme ressursene som fantes i de franske koloniene. Utstillingen åpnet 6. mai 1931 i Bois de Vincennes i den østlige utkanten av Paris. Rundt 33 millioner besøkende kom fra hele verden. Den franske regjeringen brakte mennesker inn fra koloniene til Paris og fikk dem til å lage innfødt kunst og håndverk og utføre reproduksjoner av sine opprinnelige arkitektoniske stilarter slik som som hytter eller templer. Utstillingen inneholdt også en «menneskelig zoo» som viste senegalesiske nomadelandsbyer. Utstillingen møtte sterk kritikk både i hjemlandet og ute og det ble også arrangert en motutstilling; "The Truth on the Colonies". Også andre nasjoner deltok i arrangementet, blant annet Belgia, Italia, Japan, Portugal, Storbritannia og USA. Arthur Holmesland. Arthur Holmesland (født i Sokndal kommune i 1910, død 1973) var en norsk forlagsmann. Holmesland var mellom 1955 og 1973 direktør i S og formann i Den norske Forleggerforening i årene 1968-1972. Hydroterapi. Hydroterapi er behandlingsmetoder med bruk av vann. Terapiformen kan innebære hele eller delvis bad med stigende eller fallende temperatur, kalde fotbad, varme bad, eller dampbad. Ulike tilsetninger i vannet som kullsyre, olje, svovel, urter, mineraler eller andre stoffer kan ifølge hydroterapeuter ha en legende virkning. I enkelte tilfeller vil undervannsmassasje inngå som en del av behandlingen. Metoden benyttes mot svært ulike plager, blant annet ved revmatisme, hudinfeksjoner, eksem, psoriasis og for å stimulere immunapparatet og blodomløpet. Det finnes foreløpig lite dokumentasjon som bekrefter at metoden har noen effekt. Revmatikere synes likevel å foretrekke vanntemperaturer omkring 35 grader som det som bedrer deres her-og-nå-bevegelighet, og rapporterer stivningstendenser i leddene dersom temperaturen synker noen få grader. I terapeutisk øyemed har hydroterapi vært brukt innenfor ulike kulturer siden Romerrikets storhetstid. Badesteder vokste da gjerne fram ved naturlige mineralholdige eller varme kilder. I Tyskland er der vokst fram byer, med navn som begynner på «Bad». Enkelte av disse ble flittig besøkt av adelige og rike mennesker fra hele datidens Europa, noe blant annet bygningsmassen både for badestedet og herskapsboligene rundt bærer preg av. I Bad Ems finner man også en russisk ortodoks kirke, bygd for medlemmer av den tids russiske adel, foruten en katolsk. I Budapest er noen varmtvannskilder offentlige og populære for både fastboende og turister. My Beautiful Dark Twisted Fantasy. "My Beautiful Dark Twisted Fantasy" er det femte studioalbumet til den amerikanske rapperen Kanye West. Det ble gitt ut 22. november 2010 på Roc-A-Fella Records, og fikk svært god kritikk ved lanseringen. Bestumkilen. Bestumkilen er navnet på bukta nordvest for Bygdøy i Oslo. Innerst i bukta munner Hoffselva ut, og Bestumkilen strekker seg ut til øya Killingen ved Bygdøys nordvestre hjørne. Det innerste punktet i Bestumkilen er samtidig det nordligste punkt i Oslofjorden, og således den definitive ende på fjorden. Det lave eidet i nord mellom Frognerkilen og Bestumkilen var sammenhengende sjø fram til middelalderen. Det ble ikke anlagt vei til Bygdøy før landhevingen hadde gjort dette til tørt land en gang på 1600-tallet. En kanalforbindelse mellom de to buktene har vært vurdert både i 1928 og 1937. Bestumkilen ble også på 1920-tallet brukt som landingsplass og havn for sjøfly. Bestumkilen er i stor grad utnyttet til lystbåhavn. Men her er også annen virksomhet med tilknytning til sjøen, herunder Bestumkilen roklubb med sitt klubbhus. Strandsonen innerst i bukta brukes i dag til båtopplag, men dette er foreslått endret av Bydel Ullern i "Mulighetsstudie for Bestumkilen sluttrapport" 22. oktober 2010 Selv om dette altså definitivt er innerst i Oslofjorden, observeres det fra tid til annen forskjellige småhval. I oktober 2006 ble det observert springerdelfin, som kanskje er en noe mer sjelden gjest enn andre delfiner. Biopati. Biopati er en alternativ behandlingsform som sikter mot å opprette eller gjenopprette såkalt homeostatisk likevekt i kroppen og på den måten hjelpe kroppen å helbrede seg selv. Det finnes ingen solid dokumentasjon for at biopati har noen effekt. Biopati er en behandlingsform som fokuserer på samspillet mellom de belastninger kroppen blir utsatt for, og kroppen sin evne til å gjenvinne likevekt og god helse. Biopatisk terapi handler om å forsøke å fjerne de faktorer som gjør kroppen syk, for dermed å legge til rette for kroppen sin evne til å helbrede seg selv. Ordet biopati er sammensatt av de greske ordene "bios" («liv») og "pathos" («pine»). I moderne språk brukes pathos ofte i betydningen «behandlingsform», og det er denne betydningen som er aktuell i begrepet biopati. Mange biopater velger derfor å omsette ordet biopati til ”biologisk medisin”. Målet med behandlingsforma er å hjelpe kroppen til å helbrede seg selv. Prosessene der kroppen helbreder seg selv fungerer ifølge biopatien best når kroppen er i såkalt «indre balanse» eller «homeostase». Behandlingen sikter derfor mot å opprette eller gjenopprette denne balansen eller homeostasen. Biopati skal i følge behandlerne både kunne gi en bedre allmenn helsetilstand, forebygge helseplager og kurere en rekke spesifikke helseplager. Biopati blir brukt av personer med for eksempel astma og allergi, eksem, betennelser, menstruasjonssmerter, giktlidelser, forstopping og diaré. Biopati ble grunnlagt i 1980 av den danske naturmedisinaren Kurt Winberg-Nielsen, som en kombinasjon av blant annet østlig medisin, homeopati, ernæringsterapi og urtemedisin. Den første biopatskolen ble etablert i København i 1981. Utdanning. I Norge har Tunsberg Medisinske Skole en treårig utdanning i biopati. Karl V, hertug av Lorraine. Karl V, hertug av Lorraine Karl V Leopold eg. Karl Léopold Nicolas Sixte de Lorraine (født 3. april 1643 i Wien, død 18. april 1690 i Wels, Oberösterreich) var hertug av Lorraine i årene 1675 til 1690. Han var sønn av Nicolas François, hertug av Lorraine. Da Lorraine ble okkupert av Frankrike i 1633 under trettiårskrigen, og på dette tidspunktet var hans bror hertug. Karl Leopold søkte tilflukt hos habsburgerne, hvor han hadde en bemerkelsesverdig militær karriere. I 1675 arvet han hertugverdigheten etter sin bror. Han ble i 1678 gift med Leopold Is søster Eleonora Maria Josefa av Österrike. Han er særlig kjent som en av kommandantene under slaget ved Wien i 1683 og ved Slaget ved Mohács (1687) Liste over verdensutstillinger godkjent av BIE. Liste over verdensutstillinger godkjent av BIE er en liste over alle verdensutstillinger som er godkjent av Bureau International des Expositions (BIE), inkludert de som har blitt anerkjent i ettertid. Betegnelsen «Verdensutstilling» eller «Expo» refererer seg til de utstillingene som er størst og som har en varighet på tre til seks måneder. BIE-godkjente utstillinger deles i ulike typer; "universelle", "internasjonale" eller "spesialiserte". Verdensutstillingen i London i 1851 regnes som den første anerkjente verdensutstillingen selv om det allerede i 1756 ble arrangert en internasjonal utstilling i London som fikk støtte av RSA. For andre store internasjonale utstillinger som også kan benevnes verdensutstilling, se liste over verdensutstillinger. EPUB. EPUB (kort for "electronic publication"; alternativt ePub, EPub eller epub, hvor «EPUB» er foretrukket av formateieren) er en fri og åpen e-bokstandard av International Digital Publishing Forum (IDPF). Filen har filendelsen ".epub". EPUB er designet til ikke å være formatert til et bestemt papirformat, hvilket betyr at e-boken dynamisk kan formateres til den enkelte e-boklesers orientering, skjermstørrelse og skjermoppløsning. Formatet er tiltenkt å være det eneste filformat som utgivere og konverteringshus behøver å anvende til distribusjon og salg. EPUB avløser Open eBook-standarden. Skogmurmeldyr. Skogmurmeldyr er en art i gruppen murmeldyr. I motsetning til andre murmeldyr som foretrekker steinete terreng og fjellområder, lever skogmurmeldyret i lavlandet. Den er utbredt i store deler av Nord-Amerika, og er vanlig i nordøstlige og sentrale deler av USA. De finnes så langt nord som Alaska og så langt sør som Alabama. Den blir vanligvis 40-65 cm lang (den 15 cm lange halen medregnet), og veier 2-4 kg. I områder med færre rovdyr og mye alfalfa, kan de bli opptil 80 cm lange og 14 kg tunge. De er utviklet til å grave, med korte, kraftige lemmer og krumme, tykke klør. Engelsk tungekrøll. Skogmurmeldyret omtales i den engelske tungekrøllen "How much wood would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood?", da under navnet "woodchuck". Verdensutstillingen i Chicago (1933). Verdensutstillingen i Chicago i 1933 (A Century of Progress International Exposition) var en verdensutstilling avholdt i Chicago fra mai til november 1933 for å feire byens 100-års jubileum. Utstillingens tema var teknologisk innovasjon. Mottoet for utstillingen var «Videnskapen finner, industrien sammensetter, mennesket tilpasser». Utstillingsbygningene hadde generelt et lineært Art deco design. Et av de mest besøkte stedene på utstillingen var "The Midway", fylt med forlystelsessteder og klubber. Her opptrådte kommende stjerner som Judy Garland, The Cook Family Singers og The Andrews Sisters. Det var også utstillinger som nok ville virket sjokkerende på nåtidens publikum; blant annet nedverdigende portretteringer av Afro-amerikanere og en «lilleputby» med dverger. Utstillingen inneholdt modeller av landsbyer fra Tyskland, England, Belgia, Sveits, Spania, Tunes, Italia, Nederland og Mexico og modeller av gater i Paris og Shanghai. Investitur av Prince of Wales. Investitur av Prinsen av Wales er en seremoni som markerer at den britiske tronfølgeren innvies til tittelen prins av Wales. Seremonien ligner en kroning. Seremonien er ikke påkrevd av loven, siden tittelen kan mottas simpelthen ved en utnevnelse. Seremonien fant sted to ganger på 1900-tallet. Første gang var da den fremtidige Edvard VIII ble prins av Wales i 1911. Den andre gangen ble seremonien holdt for Charles, prins av Wales i 1969. Caernarfon Castle i Wales var bygningen hvor investiturene fant sted. Prins Charles gjennomgikk seremonien 1. juli 1969. Han var da 20 år gammel. Han fikk tittelen allerede da han var ni år, men seremonien fant sted da han var blitt voksen. I seremonien ble han tildelt Wales' kronregalier. Kronen til prinsen av Wales ble satt på hans hode av dronningen, og han mottok verdighetstegnene: en ring, et sverd, en gullstav og en kappe. Etterpå ble det holdt en gudstjeneste både på engelsk og walisisk. Millioner av mennesker fulgte med på denne seremonien på TV. Pista Lomas Verdes. Pista Lomas Verdes er en ishall i Naucalpan kommune, som er en del av Mexico by. Den har adresse Avenida Lomas Verdes 77 i området Lomas Verdes. Den brukes ofte til ishockeykamper, og av og til gjøres den også om til diskotek. Filemon. Filemon var mottakeren av et privat brev fra Apostelen Paulus. Dette brevet er en bok i Det nye Testamente, Paulus' brev til Filemon. Tradisjonelt antas Filemon å ha vært bosatt i Kolossai i Frygia. Men bostedet hans er ikke er nevnt i brevet selv, isteden blir det utledet fra en omtale av hans slave, Onesimus, i Paulus' brev til kolosserne. Pista San Jerónimo. Pista San Jerónimo er en ishall i San Jerónimo sør i Mexico by. Den har adresse Avenida Contreras 300, og befinner seg i colonia San Jerónimo Lídice, 2,5 kilometer vest for Ciudad Universitaria. Den brukes ofte til ishockeykamper. Banderisjkisjøene. Banderisjkisjøene er en stor gruppe fjellvann i Pirinfjellene sørvest i Bulgaria. De ligger i Banderitsadalen og er kilden til elven Banderitsa. Det er i alt 17 vann, men kun fem av dem er navngitt. Ehud (dommer). Ehud (hebraisk: אֵהוּד בֶּן‑גֵּרָא‎, "Ehud ben-Gera") er beskrevet i "Dommernes bok" i "Bibelen" som «Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt.» Han ble sendt av Gud for redde fra moabittenes åk. Beretning. Ehud ble sendt til kong Eglon av Moab i sammenhengen at han skulle avlevere israelittenes årlige tributt. Han fått smedene til å lage et kortsverd på dobbel egg som var i underkant av halvmeter lang, og hendig for stikke i folk. Da han var venstrehendt kunne han skjule sverdet med sin høyre lår hvor det ikke var forventet. Straks de møttes fortalte Ehud til kong Eglon at han hadde en privat beskjed til ham. Eglon sendte bort sine ledsagere og lot Ehud møte ham på tomannshold. Ehud sa «Jeg har et ord til deg fra Gud,» trakk sverdet og stakk det i kongens mellomgulv «...så håndtaket fulgte bladet inn. Og fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av livet på ham; det stakk ut på baksiden.» Ehud lot sverdet stå i kongen, lukket og låste døra til kongen kammer og forlot stedet. Eglons tjenere kom da det hadde gått for lang tid, men de fant døra låst og antok da at han hadde «et ærend i det svale kammerset». De ventet inntil de «skammet seg» over å måtte lengre, låste opp døra og fant kongen død. Ehud rømte til byen Se’ira i Efraim. Han lot hornet sitt lyde og sammenkalte de israelittiske stammene som drepte moabittene, gikk over vadestedet i elven Jordan, angrep landet Moab og drepte ikke mindre enn «ti tusen moabitter, alle sammen kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna». Etter at Eglon var død var det fredelige tilstander i 80 år. Deuteronomistisk redigering. Fortellingen om Ehud har av mange blitt antatt å være et folkeeventyr av lokal opprinnelse som ble redigert av deuteronomistisk historikere. Disse «inkorporerte et mangfold av tidligere eksisterende kilder i deres fortelling om livet i tidlige Israel.» og fortellingen Ehud er et slikt eksempel av «tidligere eksisterende kilde». Dette mønsteret består av "frafall", "undertrykkelse" (urett), "bønnfalle Herren", og "redning", og det er åpenbart tilstedeværende i fortellingen om Ehud: "frafall" og "undertrykkelse" skjer i "Dommernes bok" 3.12: «Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Da gav Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var Herren imot.» Bønnfallingen av Herren («ropte ut til Herren») og den påfølgende redningen er åpenbar i "Dommernes bok" 3.15: «Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn.» Denne ganske livlige og muntre fortellingen avsluttes med refrenget «og så hadde landet fred i åtti år», en redaksjonell konstruert avslutning som er typisk for Gideon og andre «betydelige» dommerfortellinger i "Dommernes bok". Etymologi. Etymologien for Ehuds navn er ukjent. I henhold til Amos Chacham foretrakk middelalderens rabbier den ene av to mulige forklaringer, men ingen av disse er aksepterte av dagens lingvister. Ehud er i dag et ganske vanlig navn i Israel, men det er først på 1900-tallet at det kom i bruk siden bibelsk tid. Blant annet har to israelske statsministre hatt det som fornavn: Ehud Barak og Ehud Olmert. Ferdinand Filip av Orléans. Ferdinand Filip av Orléans (født 3. september 1810, død 13. juli 1842) var prins av Frankrike. Han var sønn av kong Ludvig Filip I og Maria Amalia av De to Sicilier. Ferdinand Filip ble gift med Helena av Mecklenburg-Schwerin (1814–1848). De fikk to barn, Ludvig Filip, greve av Paris (1838–1894), og Robert, hertug av Chartres (1840–1910). Ferdinand Filip døde i en ulykke med vognen han kjørte med da han befant seg i Hauts-de-Seine. Han er gravlagt i Chapelle Royale de Dreux i Dreux. Ludvig Filip, greve av Paris. Ludvig Filip Albert av Orléans (født 24. august 1838, død 8. september 1894), også kalt Ludvig Filip II, var sønn av Ferdinand Filip av Orléans og Helena av Mecklenburg-Schwerin, og sønnesønn av kong Ludvig Filip av Frankrike. Han ble tronarving da hans far døde i en ulykke. Da hans farfar abdiserte var det en kort tid plan om å gjøre ham til konge med moren som regent, men det ble ikke noe av det. I 1864 ble han gift med sin kusine Marie Isabelle av Orléans. De fikk åtte barn. Ludvig Filip er gravlagt i Chapelle Royale de Dreux. Eugène Fromentin. Eugène "Samuel Auguste" Fromentin (født 24. oktober 1820 i La Rochelle, død 27. august 1876 i Sainte-Maurice) var en fransk forfatter og maler. 19 år gammel dro Fromentin til Paris for å utdanne seg til landskapsmaler. Hans litterære karriere begynte med reiseskildringer fra Nord-Afrika, "Un été dans le Sahara", 1857. Verdensutstillingen i Buffalo (1901). Verdensutstillingen i Buffalo i 1901, (The Pan-American Exposition), var en verdensutstilling avholdt i Buffalo i New York, fra 1. mai til 2. november 1901. I årene forut for utstillingen hadde det vært hard konkurranse mellom Buffalo og Niagara Falls om hvem som skulle få arrangementet. Buffalo vant av flere grunner, blant annet hadde den et større befolkningsgrunnlag og bedre jernbaneforbindelse. En annen faktor var at Nikola Tesla nylig hadde oppfunnet et system som gjorde det mulig å levere elektrisk strøm over lange avstander. Dette gjorde at designerne kunne belyse utstillingen i Buffalo ved å benytte strøm som kom fra Niagarafallene 40 km unna. Verdensutstillingen er imidlertid husket fordi USAs president William McKinley ble utsatt for et attentat i Temple of Music 6. september og døde åtte dager senere. Presidenten hadde holdt en tale på utstillingen dagen før. En av hovedattraksjonene på utstillingen var et nyutviklet røntgenapparat, men legene som behandlet McKinley nølte med å bruke det på ham for å søke etter kulen fra våpenet fordi de ikke visste hva slags bivirkninger det kunne medføre. Ironisk var også det faktum at utstillingens akuttsykehus ikke hadde elektrisk lys selv om mange av bygningene var dekket med mange tusen lyspærer. Legene brukte et lokk for å reflektere sollyset på operasjonsbordet da de behandlet McKinleys skader. What It Takes. "What It Takes" er et musikkalbum med Damage Control, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Can't Keep Us Down. "Can't Keep Us Down" er en musikk-EP med Damage Control, utgitt i 2001. The Losing End. "The Losing End" er en musikk-EP med Damage Control, utgitt i 2008. Dette ble bandets siste utgivelse og ble innspilt i 2006. Liste over Angolas statsministere. Liste over Angolas statsministere omfatter Angolas regjeringssjefer i de periodene landet har hatt statsministre: 1975–1978 og 1991–2010. I 2010 ble posten som statsminister erstattet av vervet som visepresident. Angola Mostly Harmless (Songs). "Mostly Harmless (Songs)" er et musikkalbum med Damp, utgitt i 2002. Dette er bandets debutalbum. Earthlings. "Earthlings" er et musikkalbum med det norske jazzbandet Chrome Hill, tidligere kalt for Damp utgitt i 2008. Dette er deres første plate etter navneskiftet. Året rundt. "Året rundt" er et musikkalbum med De Dresserte Elger, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Living Next Door to Alice Cooper. "Living Next Door to Alice Cooper" er et musikkalbum med Dei nye kapellanane, utgitt i 1999. Dette er bandets debutalbum og siste plate. Ghost, She Said. "Ghost, She Said" er et musikkalbum med Deleted Waveform Gatherings, utgitt i 2009. Baby Warfare. "Baby Warfare" er et musikkalbum med Deleted Waveform Gatherings, utgitt i 2008. Complicated View. "Complicated View" er et musikkalbum med Deleted Waveform Gatherings, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Thugs. "Thugs" er et musikkalbum med Desperado, utgitt i 2006. Low Fidelity Crust Sessions. "Low Fidelity Crust Sessions" er en musikk-EP med Desperado, utgitt i 2005. Evacuation. "Evacuation" er et musikkalbum med Desperado, utgitt i 2004. Beauty is the First Victim. "Beauty is the First Victim" er et musikkalbum med Desperado, utgitt i 2006. Det Betales (album). "Det Betales" er et musikkalbum med Det Betales, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Norwegian Would. "Norwegian Would" er et konsertalbum med Det Betales, utgitt i 2009. På albumet synger de gamle The Beatles-låter. Kylie Minogues diskografi. Diskografien for den australske sangerinnen Kylie Minogue inneholder 11 studioalbum, 9 samlealbum, 4 konsertalbum og 11 remiksalbum. Minogues musikk karriere begynte under hennes popularitet i "Naboer", en australsk såpeopera. Minogue spilte inn hennes debutalbum "Kylie" med Stock Aitken Waterman. Albumet solgte over 5 millioner eksemplarer. Hennes andre album "Enjoy Yourself" (1989) produserte to førsteplass-singler i Storbritannia med «Hand on Your Heart» og «Tears on My Pillow». Minogues trejde album "Rhythm of Love" (1990) definert et vendepunkt i hennes karriere. Hennes fjerde album "Let's Get to It" ble utgitt i 1991, etterfulgt av samlealbumet "Greatest Hits". Etter skuffende salg signerte Minogue med plateselskapet Parlophone og gitt ut "Light Years" i 2000. Albumet merket hennes tilbake til dansepop. Men hennes album "Fever" (2001) nådde førsteplass i over førti land og albumet ble den høyeste selgeren av hennes karriere. Hennes neste album "Body Language" ble utgitt i slutten av 2003 og hennes andre offisielle samlealbum "Ultimate Kylie" i 2004. I mars 2005 ble Minogue diagnostisert med brystkreft og tvunget henne til å avbryte alle innspilling prosjekter. I 2007 gjenopptok hun hennes karriere med utgivelsen av hennes tiende album "X". Hennes ellevte studioalbum "Aphrodite" ble utgitt den 5. juli 2010. Kylie Minogue har solgt 68 millioner album og 55 millioner singler på verdensbasis. Studioalbum. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. Samlealbum. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. Konsertalbum. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. 1980-tallet. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. 1990-tallet. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. 2000-tallet. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. 2010-tallet. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. Mads Veslelia. Mads Veslelia (født 10. mai 1991 i Hønefoss) er en norsk engelskspråklig rap/hiphop-musiker. Han er født og oppvokst i Hønefoss på Ringerike. Med over 60 000 seere på sine musikkvideoer og promotering på en av Norges største blogg, Voe, har Veslelia fått mye oppmerksomhet og skapt mange diskusjoner angående hans musikk og personlighet. Jan Fuglestvedt. Jan Sigurd Fuglestvedt, født 19. mai 1960 i Mysen, Østfold, er en norsk klimatolog. Fuglestvedt ble i 1986 cand.scient. i miljøkjemi ved Universitetet i Oslo. I 1995 tok han graden som dr.scient. i atmosfærekjemi. Han har tidligere vært ansatt ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, Statens forurensningstilsyn og Seksjon for ressurs og miljøanalyse, Forskningsavdelingen, i Statistisk Sentralbyrå før han ble tilsatt som forsker I ved CICERO i 2003. I 1998 gikk han inn i stilling som forskningsleder ved CICERO. Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, enten fysisk eller psykisk er tilstander der en person oppfører seg som om han eller hun har en sykdom ved bevisst å produsere, simulerere eller overdrive symptomene. Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer "by proxy" er en tilstand der en person bevisst produserer, imiterer, eller overdriver symptomer hos en person som de har omsorg for. Münchhausens syndrom er en eldre betegnelse for denne tilstanden. Personer med denne tilstanden kan produsere symptomer ved å forurense urinprøver, ta hallusinogener, injisere bakterier for å produsere infeksjoner, og annen lignende atferd. Personer med denne lidelsen kan være motivert til å produsere/simulere lidelser enten som pasient selv eller andre de har tilknytning til for å få fordeler, blant annet oppmerksomhet, støtte, sympati eller fordeler som ikke er mulig å oppnå på noen annen måte. Motiver. Motivene til pasienten kan variere: for noen kan det primære målet være å få sympati, støtte og oppmerksomheten som følger med rollen som syk. Dette er i motsetning til simulering der pasienten ønsker å innhente eksterne gevinster som for eksempel trygdeytelser eller for å unngå en uønsket situasjon som for eksempel militærtjeneste. Differensialdiagnoser. Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer bør skilles fra somatoforme lidelser hvor pasientene virkelig opplever symptomene og ikke har intensjoner om å villede andre. Somatoforme lidelser inkluderer hypokondrisk lidelse, somatiseringslidelse og vedvarende somatoform smertelidelse. Ved disse tilstandene tror pasienten han eller hun har en spesiell medisinsk lidelse, og som ved viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, kan de søke kontakt fra flere leger, akuttmottak og sykehus. En person med viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer arbeider ofte i et medisinsk miljø. Kriterier. Kriterier for diagnosen inkluderer med vilje å fabrikkere (eller imitere) fysiske eller psykiske tegn eller symptomer på kjente lidelser, og fravær av annen psykisk lidelse som kan forklare dette. Når en pasient tillegger den simulerte sykdommen til en pårørende, for eksempel sitt barn, er det ofte referert til som "Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, by proxy". Münchhausens syndrom. Münchhausens syndrom eller "Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer" har spesifiserte symptomer. Symptomer på produsert eller simulert lidelse kan virke overdrevne og kan vise seg ved at personer gjennomgår operasjoner flere ganger, de skifter sykehus eller flytter for å unngå å bli oppdaget. Münchhausens by proxy. Ordet "proxy" betyr "stedfortreder". Tilstanden er kodet i DSM-IV under Viljestyrt lidelse INA (ikke nærmere angitt). Munchhausens by proxy er ufrivillig bruk av en annen person til å spille pasientrollen. For eksempel kan falske symptomer bli produsert hos barn av omsorgspersoner eller foreldrene for å likne ekte sykdom, eller de kan gi misvisende medisinsk historie om sine barn. En forelder kan forfalske barnets sykehistorie eller tukle med laboratorieprøver for å få barnet til å fremstå som sykt. Noen ganger kan en omsorgsperson faktisk skade barnet for å sikre at barnet vil bli behandlet. Foreldre med denne tilstanden setter pris på oppmerksomheten de får ved å ha et sykt barn. Gansersyndrom. Gansersyndrom ble tidligere betraktet som en egen viljestyrt lidelse. Dette er en reaksjon på ekstremt stress eller en organisk tilstand; pasienten gir absurde svar på enkle spørsmål. Syndromet blir noen ganger diagnostisert som bare simulering. Dette har blitt sett hos i fanger etter isolat, og symptomene er konsistente i ulike fengsler, selv om pasientene ikke kjenner hverandre. Symptomer inkluderer omtåket bevissthet, somatiske dissossiative symptomer, forvirring, stress, tap av personlig identitet, echolalia (repitisjon av ord andre sier) og echopraxia (respitisjon av bevegelser andre gjør). Enkeltpersoner kan også gi omtrentlige svar på enkle spørsmål som "Hvor mange bein har en katt?" Lidelsen er usedvanlig sjelden med færre enn 100 registrerte tilfeller. Personer fra alle bakgrunner har blitt rapportert med sykdommen og det er en høyere forekomst hos menn (75 % eller mer). Gjennomsnittsalderen for de med Gansersyndrom er 32 år og den strekker seg fra alderen 15-62 år. Årsaker til viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Det er mange mulige årsaker til denne lidelsen. En mulighet er en underliggende personlighetsforstyrrelse. Personer med tilstanden prøver kanskje å gjenta en tilfredsstillende barndomsrelasjon med en lege. Overgrep i barndommen er også en annen sannsynlig årsak til lidelsen. En bakgrunn med omsorgssvikt og å bli forlatt kan bidra til utvikling av viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Disse symptomene kan også være forsøk på å prøve å gjenoppleve uløste problemer med sine foreldre. En annen mulig årsak er en historie med nær kontakt med noen (en venn eller et familiemedlem) som hadde en alvorlig eller kronisk tilstand. Pasienten kan ubevisst ha vært misunnelig på oppmerksomheten sykdom ga andre, og følt at de selv kom i bakgrunnen. Dermed kan medisinsk oppmerksomhet gjøre at de føler seg glamorøse og spesielle. Behandling. Ingen psykiatriske medisiner er foreskrevet for viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Men selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) kan hjelpe med å behandle underliggende problemer. Enkelte forfattere (som Prior og Gordon 1997) rapporterer også god respons på antipsykotiske stoffer som pimozid. Familieterapi kan også vise seg å være til hjelp. I slik terapi hjelpes familier til bedre å forstå pasienter og hans eller hennes behov for oppmerksomhet. I denne terapeutiske settingen blir familien oppfordret ikke til å godta eller belønne den enkeltes atferd som er forenlig med viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Denne form for behandling kan være mislykket hvis familien er lite samarbeidsvillig eller viser tegn på fornektelse og / eller antisosial forstyrrelse. Psykoterapi, eller samtalebehandling, er en annen metode som brukes for å forsøke å behandle tilstanden. Disse sesjonene kan fokusere på at behandleren etablerer og opprettholde en terapeutisk relasjon til pasienten. En slik relasjon kan bidra til å "romme" symptomer på viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Behandling av Münchhausens by proxy. Behandling for Münchhausens by proxy er ikke så subtil. Leger som mistenker tilstanden, skal varsle myndighetene umiddelbart. Myndighetene vil deretter sette i gang tiltak for umiddelbar beskyttelse av offeret/offerene. Politianmeldelse kan anses nødvendig. Noen ganger kan det søkes om hjelp for omsorgsperson med Münchhausens by proxy, samt for de berørte ofrene. Nøye overvåking/oppfølging av familien over en lengre periode er ofte en nødvendig forholdsregel. Prognose. Noen individer opplever kun noen få utbrudd av lidelsen. Men i de fleste tilfeller er viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer en kronisk og langvarig tilstand som er vanskelig å behandle. Det er relativt få positive resultater for denne lidelsen, faktisk har behandling gitt en lavere andel av positive resultater enn behandling av personer med åpenbare psykotiske symptomer som schizofreni. I tillegg er det mange personer med lidelsen som ikke samarbeider om behandling da de ofte insisterer på at deres symptomer er ekte. Noen grad av tilfriskning er mulig. Tidens gang ser ut til å lindre lidelsen. Det er mange mulige forklaringer på dette fenomenet, men ingen er for tiden betraktet som endelige. Det kan være at individer har mestret kunsten å simulere sykdom over så mange år i praksis at lidelsen ikke lenger kan oppdages. En annen hypotese er at mange ganger vil personer med tilstanden bli plassert i et hjem eller opplever helsemessige problemer som ikke er selvpåført eller simulert. Hunanuniversitetet. Hunanuniversitetet (kinesisk: 湖南大学, pinyin: "Hunan Dàxué") er et universitet i provinsen Hunans hovedstad Changsha i Folkerepublikken Kina. Det kan spore sin historie tilbake til Yueluakademiet som ble grunnlagt år 976 under Songdynastiet. Hunanuniversitetet er del av satsningsprogrammet prosjekt 211. Coop medlems- & betalingskort. Coop medlems-& betalingskort er kort for Coop-medlemmer. Coop har over 1,2 millioner medlemmer med en av formene for kort. Ernst Rüdiger von Starhemberg. Ernst Rüdiger von Starhemberg (født 12. januar 1638 i Graz, død 4. januar 1701 i Vösendorf (ved Mödling) var en østerriksk adelsmann og militær offiser under habsburgerne. Han var fra Starhemberg-slekten, en av Østerrikes eldste og mest fornemme adelsslekter. Starhemberg var øverstkommanderende for de habsburgske styrkene som sto inne i Wien under den osmanske beleiringen og slaget om Wien i 1683. Han var keiserlig general under Den store tyrkiske krig og senere leder av "Hofkriegsrat" som var en form form militær overkommando under habsburgerne. Starhemberg tjenestegjorde under italienske generalen Raimondo Montecuccoli i 1660-årene i kriger mot Frankrike og osmanerne. I 1683 ble han militær kommandant for den habsburgske hovedstaden Wien og da denne ble beleiret av osmanerne i juli 1683 hadde han en styrke på mindre enn mann, mot den osmanske styrken på mer enn mann. Starhemberg nektet imidlertid å kapitulere og satset på at en kombinert styrke under kommando av den polske kongen Jan III Sobieski skulle komme til unnsetning på vegne av den habsburgske keiseren av Det tysk-romerske rike, Leopold I. Da unnsetningsstyrken under Jan III Sobieskis kommando ankom 11. september, var Wien på sammenbruddets rand, og murene var i ferd med å bli sprengt av osmanerne som hadde gravd seg underminert disse ved hjelp av utgravde tunneler, fylt disse med krutt og detonert sprengstoffet. Da unnsetningsstyrken dagen etter kunne gå til motaksjon mot beleirerne på Kahlenberg rett utenfor Wien, befridde de byen gjennom det såkalte slaget ved Wien. Grev Ernst Rüdiger von Starhemberg Ernst Rüdiger von Starhemberg ble etter slaget ved Wien utnevnt til feltmarskalk av keiseren i anerkjennelse av hans innsats for å redde den keislige hovedstaden. Han ble også medlem av regjeringen. Starhemberg ble alvorlig såret i 1686 under beleiring av Buda under Den store tyrkiske krig og måtte forlate sin kommando. I 1691 ble han leder av det såkalte "Hofkriegsrat" og ble ansvarlig for organiseringen av den østerrikske hæren. Han døde i Vösendorf og ble begravet i slottskirken i Wien. Han fetter Guido von Starhemberg var hans adjutant, og kjempet senere feltherre under Den spanske arvefølgekrigen. De senere østerrikske politikerne Fanny Starhemberg (1875–1943) og Ernst Rüdiger Starhemberg (1899–1956) var blant hans etterkommere. A Little Crime. "A Little Crime" er et musikkalbum med Dinosau, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Reverb No Hollowness. "Reverb No Hollowness" er et musikkalbum med Dipsomaniacs, utgitt i 1998. Praying Winter. "Praying Winter" er et musikkalbum av det norske bandet Dipsomaniacs, utgitt i 2003. Braid of Knees. "Braid of Knees" er et musikkalbum av det norske bandet Dipsomaniacs, utgitt i 1999. Vinylutgaven kom ut på Apartment records (aparec015), og hadde en bonus 7" single med låtene Queen underfed og Windowshopping 2:AM (AH 18518) Bumble-Bee Eyes. "Bumble-Bee Eyes" er et musikkalbum med Dipsomaniacs, utgitt i 1997. Dette er bandets debutalbum. Bumble-bee eyes på LP ble utgitt i tre opplag på 100 eksemplarer hver. De to første opplagene ble utgitt på Øyvind Holms eget plateselskap Peephole Records, og kom på henholdsvis lilla og orange vinyl.(Peerec 001) Den orange andreutgaven hadde vedlagt presseskriv fra Progress records med informasjon om bandets andrealbum. Det tredje opplaget av Bumble-bee eyes kom i 1999, og da på Apartment records. (aparec 013) Denne utgaven var på svart vinyl. Stethoscophic Notion. "Stethoscophic Notion" er et musikkalbum med Dipsomaniacs, utgitt i 2001. Stethoscopic Notion ble utgitt på vinyl i totalt 500 eksemplarer på Apartment records (aparec020), 400 på svart vinyl og 100 på rosa. Tremolo of her Mind….. "Tremolo of her Mind..." er en musikk-EP med Dipsomaniacs, utgitt i 2003. Vinylutgave kom på Apartment records (aparec023) i 250 eksemplarer. Roy Pedersen. Roy Pedersen under Trondheimskonferansen 2011 Roy Pedersen er en norsk fagforeningsperson. Han er leder av LO i Oslo og medlem av Fellesforbundet. Før Pedersen ble valgt som leder av LO i Oslo 18. mai 2009, var han leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, hvor han blant annet har jobbet mye med å fagorganisere polske bygningsarbeidere i Norge. Pedersen er også medlem av Nei til EUs faglige utvalg. I Wanna Dance with Somebody, Anybody. "I Wanna Dance with Somebody, Anybody" er et musikkalbum med Diskotek, utgitt i 2006. Dette er bandets første og hittil siste plate. Jeg er en ungkar. «"Jeg er en ungkar"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle», og forteller at den synges på melodien «Til lags åt alle...». Teksten. 1.Jeg er en ungkar men har i sinne en sveisen ungtøs til kone finne, jeg tenkte gifte meg nu i vår det spørs om noen har det rette hår. 2.For jeg vil ingen rødhåret have før skal jeg alltid som ungkar trave. Det hjelper lite om hun er rik når oppå hodet hun ser ut slik. 3.Og by meg aldri en søt brunette, før skal jeg tankene helt utslette. Om hun var aldri så søt og grei 4..Og jeg vil ingen med gullhår have før skal de meg ned i jorden grave, om hele jenta var skire gull i mine øyne et simpelt null. 5.Gråhåret tøs kan meg aldri lokke om hun var fin som en silkedokke, om hun var fager som våren grønn, jeg syntes aldri hun var no skjønn. 6.Og aldri tar jeg en hvit blondine, nei de kan gå der for meg og grine, en sådan ville jeg stolt forsmå, det er lite å koste forgylling på. 7.Det sorte hår kan meg ei behage det aldri kan på mitt hjerte drage, om hun var aldri så flott og bra en sådan ville jeg ikke ha. 8.Nei intet hår er av rette smaken til alle vender jeg hovent baken, til den som fanger meg i sitt garn må være snau som et nyfødt barn. Per-Kai Prytz. Per Kai Prytz (født 13. august 1955) er en norsk komponist, oppvokst i Kabelvåg i Lofoten, nå bosatt i Harstad. Han har skrevet flere barnemusikaler og har bidratt med komposisjoner på en rekke plateutgivelser, bl.a. med Jan Høiland. Per Kai Prytz har sammen med Harald Troøyen skrevet manus og musikk til familiemusikalen "Det Store Julespillet" som settes opp hvert år i Harstad Kulturhus før jul. Graset er grønt for æille EP. "Graset er grønt for æille EP" er en musikk-EP med Dissimilis, utgitt i 1996. 21's rapport. «"21's rapport"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle», og noterte der at den var laget av Olaves Pedersen, og synges på melodien «Sørensens Reinlender». Teksten. 1.Jo Herr Løytnant nå skal Dem få høre lell åssen det gikk tell akkurat i kveld. Det som nå ingens tid har hendt meg før hendte da, for reint ut, jeg ble kastet på dør. Den tid at vi gikk på Bøida stan møtte vi en spellemann han ble med vors for å spelle han. Utenfor ved neste gård der sto det tre tøser som var særdeles galante å se. Kan I og tør I og vil I så hei, her skal det bli dans i en fyk og i en fei, for jeg og så førr og så firs vi er folk som ingen dansemenster inn i byen tørr love svolk. 2.Tøsene dem vart nå først unnselig aldri grann vi tre brydde oss om det. Spellemann spell opp og så fort du kan så får jeg og førr og firs nok dansen istand. Liksom reven lar seg ta på åt straks dem hørte felelåt ga dem aldri unnseligheten på båt. Der ble dans foruten stans te langt på kveld. Gudbevare Dere vel da for spas og for spell fram og tebars og så opp og så ner gikk den nå en reinlender som aldri mest dem ser. For jeg og så førr og så firs vi er folk som ingen dansemenster inn i byen tørr love svolk. 3.Jaggu gikk dei deilig ja men best det var kom en sevil kar reint som en dromedar. Hei sa han, det var rett sa han, la meg få en dans. Å er du for en, sa jeg, jo jeg, sa han heter Hans. Hør min kjære Hans sa jeg, ja takk skal du ha sa jeg men pakk deg nå bare uten snikk og snakk. Nei gud nei sa han Hans for jeg her hime her. Vi er like faen glad å helst som du er ut kom han ut i en rødende rapp. Jaggu fikk han danse lell, førr i fra vors han slapp for jeg og så førr og så firs vi er folk som ingen dansemester inn i byen tørr love svolk. 4.Men som det med dansen nå gikk aller best og tøsene var mest løstig og trefest satte dem med en gang i et skrål og et skrik for i fra vårs vekk så bleik som ei lik. Det var husbondsfolket som kom hjem Hans, han hadde henta dem, heldig var dem som De veit nok hvem. Spellemann fortelle kan å vondt det gjør når at en ta hellig folk blir kasta på dør. Huff dem slo hardt men vi klarte vors au dem kan legge merke tell vi tok tebeins og flau. For je og så førr og så firs vi er folk som ingen dansemester inn i byen tørr love svolk. Er du helt mongo, eller…? "Er du helt mongo, eller…?" er et musikkalbum med Dissimilis, utgitt i 2000. Downtown Valen. "Downtown Valen" er en musikk-EP med Doctor Kataztrofa, utgitt i 2008. Good Day. "Arven fra Pink Floyd og Beatles anno 1967 er utgangspunktet for denne nye norske platen. Samme inspirasjon hadde norske Matchstick Sun som i høst hoppet helt opp på 7. plass på VGs LP-liste med sin psykedeliske pop. Dog Age er litt mer rockete enn Matchstick Sun, og henter mer fra Pink Floyds spede begynnelse med legenden Syd Barrett. Men til tider ligger Dog Age’s arrangementer av sine låter kloss opp til Beatles anno ”All You Need Is Love”. Den nye generasjonen av rockeband i England har i flere år vært preget av 60-tallets psykedeliske rock. Nå er bølgen nådd Norge, og Dog Age er en meget vellykket utgave av norsk psykedelisk rock." Galtür. Galtür er et tettsted og en skidestinasjon i øvre del av Paznaundalen i Tyrol (Østerrike), beliggende i den sentraløstlige delen av Alpene, 35 km sørvest for Landeck nær grensebyen Vorarlberg i Sveits. Innbyggertallet ligger på litt under tusen fastboende. Beskrivelse av Galtür. Galtür er berømt for skiturisme. Det er 40 km med preparerte løyper med stor variasjon. Det omtales som familievennlig, fra enkle til middels vanskelighetsgrad. Det er videre upreparerte "løyper" for løssnøkjøring. Det er 10 heiser, deriblant åtte-seteren Alpkogel gondola. Onsdags ettermiddag/kveld er det normalt muligheter for "nattkjøring" med flombelysning i deler av anlegget. Galtür ble kjent i media da et snøskred rammet byen den 23. februar 1999. Skredet ødela deler av byen og 31 personer omkom. Snøskredfaren var fortsatt stor, så tusentalls turister ble evakuert fra Galtür-området med helikopter. Dette er en av de største redningsoperasjonene i Østerrikes nyere historie, der de fikk hjelp av militære og private helikoptre fra Østerrike, Tyskland, Sveits, Frankrike og Amerikanske. When the Fish Are Down. "When the Fish Are Down" er et musikkalbum med Dog Age, utgitt i 2002. Hyppetik-vise. «"Hyppetik-vise"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Visen er forfattet av en «Askesokning», står det på trykket. Redaksjonen i «Magasinet for alle», fikk den inn som avisutklipp fra «Asker og Bærums Budstikke», årgang 22. I følge opplysningene på samme Budsikke-utklippet, skal vise være skrevet på slutten av 1850-årene av John Stenersen. Han var lærer ved Asker Seminar. Senere har sogneprest Ingvar Bøhn skrevet om visa til landsmål, og tatt den med i sin bok «Norske visor aat folkehøgskular». Som den nå her foreligger, er den ført tilbake til Askermålet av Otto Valstad. Hypetikken er et slanguttrykk for Hypotekbanken. Teksten. 1.Det blei vel svingom i bonnesjikken dengong dom fikk denna Hyppetikken, og det blei penger å få på pant så bonnen slapp for å gå som fant. 2.Ja se på jussom der bort i Bakken i bare tistill ja åsså stakken hu Aase raka hu Aase skar ja tenk å simpel du dengong var. 3.Å vesle Else gikk me i fjøset hu måtte kua om mårran løse, ja tilmed grisen hu måtte gi må ente slik kalles svineri. 4.Å sjølve Ola han kan je hugse i Vømølstrøya og vømølsbukse han kjørte plau å han kjørte harv slikt passe kan for en husmannslarv. 5.Men da dom fikk denna Hyppetikken da blei de svingom i bonnesjikken da blei de jussom i Krestian me pons og bayer og port'pian. 6.Da blei det fullt opp med vin og kake å ingen ville nå stå tilbake i traktament eller klæesdrakt for dermed blei den jo te forakt. 7.Å åssen gikk det vel bort i Bakken hu Aase slengte den gamle stakken å hengte på seg et sprinkelverk det var n'te skjørte det var n'te serk. 8.Hu sa de bruktes uta de fine je trur dom kaller de krenoline, de skulle være te pryd og brus je syns de ligna et hønsehus. 9.Men kvinnfolk gjør de nok ør i hue for Aase straks ville væra frue me silkekjole og hatt med fjær å Ola kallt a for propritær. 10.Å vesle Else blei kalt Elise hu slapp å varte opp flere grise for derte var a nå altfor fjong å skjønner grisen på sjiniong. 11.Nei inn te byen dom henner sendte så ei hu skulle bli bonnerjente men altimellom en femmer gikk så Ola kløe bak øre fikk. 12.Men Aase sa vi må følje sjikken du kan jo låne i Hyppetikken å Ola gjor som Aase sa å straks han fant det var nokså bra. "13.I Sjubskinnspels han te kjerka kjørte å store selskap te Bakken førte, han kalltes Bakke å propritær å kan en bonne vel ønske mer. 14.Men resultatet je ei kan skjønne slik må formontlig ei sei lønne je så forleden i en avis at Bakken solt var til unnerpris. Sigh No More. "Sign No More" er et musikkalbum med Dog Age, utgitt i 1991. Tivolivise. «"Tivolivise"» er et skillingstrykk fra Danmark, København Tivoli skrevet av Erik Bøgh. Teksten. 1.Det var en aften på tivoli ennu i Carstensens dage, der skulle være fyrverkeri og det var nettopp tilbake. Vi sto og venta på herligheten, det kom en byge og hele gleden ble straks til vann, til bare vann. 2.Og regnet strømmede ned fra sky, der ble en jammer at høre, min hatt var blekrød og ganske ny tenk blott hva skulle jeg gjøre. Og skilt fra tante jeg ble i vrimlen, da kom en Herre som sendt fra himlen, 3.Han var jo fremmed men herregud man vet at nød bryter lover. Han så så god og så ærlig ut og noget må man jo vove, og den der kjenner de røde hatte hvor lite de tåler kan saktens fatte at jeg ble glad, ja riktig glad. 4.Han sagde: Jomfru det er så vått, jeg svarte kort: Ja det er det. Han sagde: Unnskyld jeg mener blott, at de får tøyet fordervet. Men må jeg låne Dem paraplyen så kan de dog komme tørr til byen 5.Men straks at takke, det syntes jeg var ikke riktig anstendig, og derfor svarte jeg også nei så lenge det var nødvendig. Men så forsikret han at vi hadde just begge hjemme i samme gate tenk sikket hell, tenk sikket hell. 6.På veien talte vi opp og ned om været føst det seg dreide, men siden ble det om kjærlighet og om så gruelig meget. Og da så efter den passiar vi kom hjem til porten så, ja så var vi As It Were. "As It Were" er et musikkalbum med Dog Age, utgitt i 1998. Det er kvinnen som regjerer. «"Det er kvinnen som regjerer"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen lærte den i barndommen av sin mor, og han presenterte den også i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957. Teksten. 1.Det er kvinnen som regjerer, mannen han er null og niks, hun i bukser promenerer, synes selv at hun er fiks. Jeg til kone fikk en kvinne som har gått den brede vei, hun på møter er å finne, hus og unger steller jeg. 2.Jeg må stoppe, jeg må lappe, koke kaffe, trekke te, jeg må skure gulv og trapper, hvis jeg vil ha husefred. Kaffekverna må jeg sveive når jeg har en ledig stund og den minste må jeg reive for det hjelper ingen bønn. 3.Men det verste er dog mandag, da jeg barnevask skal ha, er det arbeid for en mann da, gråten kan en stakkar ta. Barnevogna må jeg kjøre midt på blanke Karl Johan, og i grauten må jeg røre hvis jeg ikke svidd vil ha den. 4.Kvinnene de vil jo flå oss, mannens rolle ferdig er, skjørter kan vi snart ta på oss, det vil blive mannens klær, gråten tar meg mange ganger jeg er falt i kvinnens garn, og en vakker dag forlanger hun at jeg skal føde barn. Jan Tore Noreng. Jan Tore Noreng (født 25. november 1968 i Tromsø) er en norsk forfatter som bor i Mefjordvær på Senja. Jan Tore Noreng har blant annet forfatterstudium ved Universitetet i Tromsø bak seg, har undervist i kreativ skriving ved kulturskolen i Berg kommune, er forfatter og jobber som lærer. Han debuterte i 2011 med barneboken "Dødens skole" på Gyldendal Norsk Forlag. Kverneggvisa. «"Kverneggvisa"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957. Innsenderen av denne visa fortalte at den var diktet av en svensk kramkar, som gikk under navnet «Stora-meisteren». Visa kalles Kverneggvisa, men hvem Daniel Kvernegg egentlig var, er ukjent. Teksten. 1.I Norges land i Trysil er plassen Nybergsund, der bor han Kvernegg-Daniel utpå en husmannsgrunn. Der har han levet lenge i mange herrens år, nu er han blivet gammel, og grått er skjegg og hår. 2.I Daniels ringe koje er kvar og en som gjest, både fattige og rike, både klokkare og prest. Han akter alle like og holder gammel sed både fattige og rike han bjuder sitte ned. 3.Ja neverkonter fine den gamle sysler med og æven stikkelskorger i både ny og ne. Han selger dem i bygda for mangen silverslant til Trysils rike guvver men endast mot kontant. 4.Ja Daniel gift har varit men enkemann nu er, dog i den bostand han har sin venn så kjær. For lykkelig var hans make og glad ut i sin mann, hun sørget ei for brødet for det det gjorde han. 5.Et ord det vil je seie, at Trysilfolk er bra, både fattige og rike de kan en dram seg ta, og æven dom en framling kan bjuda på en dram der itte fylla brukes tar dom kaffepannan fram. 6.Og jeg som visa diktet jeg kjenner Daniel vel, jeg går omkring med handel og er en livat sjel. Mitt navn det er Karl Holberg, fra Staden Gøteborg jeg går og selger viser og kjenner ikke sorg. Skredderens død. «"Skredderens død"» er opprinnelig et svensk skillingstrykk. Det ble trukket frem fra glemselen da Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957. Teksten. der drunknade en skreddere at bredvid en sjø. 2.Han hadde vært i byen han hadde kjøpt seg brennevin, ha nvar nå lite pregalør det voldade hans død. 3.Så gikk han ned til sjøstrand og spente pås eg skridtskorna han kunne inte ana at isen var så skral. 4.Og isen rauk i sunder og skredderen damp i hølet han sank igjennom bøljorna og drunknad som en kalv. 5.Nu ligger han på sjøbotnen å ser de klare stjerner blenke å viftar med kalla handen farvel min festermø. 6.Men festermøen Johanna hun sørget seg fordervet nu er a riktigt gift med skomakeren i byen. 7.Og vil i alla veta hvem denna visen diktade, det var Palle Lander, skomakaren i byen Mogens Koktvedgaard. Mogens Koktvedgaard (født 18. november 1933, død 29. juni 2003) var en dansk professor i rettsvitenskap ved Det Juridiske Fakultet ved Københavns Universitet. Sentralt i Koktvedgaards akademiske produksjon og virke sto opphavsrettslige spørsmål. Takk for livet. "Takk for livet" er debutalbumet til visesangeren Håkon Banken, og ble utgitt i 1977 av Arne Bendiksens plateselskap. Håkon Banken ble oppdaget av Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen, med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Skjærstad skriver også en notis på platecoverets bakside at Håkon Bankens problemer med nervene hadde resultert i en mengde visetekster. Banken hadde opplevd mye vondt og tragisk i livet, men maktet likevel å være takknemlig for det liv han hadde fått tildelt. Derfor ble også tittelen på denne platen «Takk for livet». Platen solgte i overkant av 50 000 eksemplarer. Håkon Banken og Per Johan Skjærstad sto for samtlige tekster og melodier på denne utgivelsen, bortsatt fra «Cowboyens avskjed», som er en gammel skillingsvise. Håkon Banken har også skrevet bakgrunnsord til hver sang som medfølger utgivelsen. Brannkrig. Brannkrig er krigføring hvor man skader motstanderen ved bruk av ild. Brannvåpen er i dag forbudt å bruke i krig. Nattevakt. Nattevakt er en fellesbetegnelse som brukes om arbeidstid eller et yrke som innebærer arbeid på nattestid. Man finner nattevakter særlig innen helse og omsorgsyrker, politi brannvesen og vekterfirmaer, foruten i næringsgrener der kontinuerlig arbeide, overvåking eller oppfølging er nødvendig. Nattarbeide er i Norge regulert i henhold til Arbeidsmiljøloven og diverse arbeidslivsavtaler. Der finnes begrensninger både for lengden av et nattskift og hvor mange slike en kan utføre i sammenheng. Ungdomsrett. Ungdomsrett er en utdanningsrettighet norske ungdommer har til for videregående opplæring basert på "Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa", opplæringslova, og der spesielt §3-1. Loven fastslår ungdommens rettighet til ordinær videregående opplæring i tre år, eller mer for noen utdanninger som varer lenger. For elever som gjør omvalg og bytter utdanningsprogram, åpnes det for rettighet til ett ekstra år. Det er derimot kun mulighet for ett omvalg innenfor ungdomsretten. Eleven kan også søke om inntil to alternative år, hvileår eller venteår, i løpet av opplæringen uten å miste ungdomsretten. Likevel skal retten til videregående opplæring som hovedregel brukes i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eventuelt seks år ved læretid. Ungdomsretten bortfaller vanligvis ved fylte 24 år. Voksne har rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år hvis de ikke tidligere har fullført videregående opplæring. Yonhap. Yonhap News Agency er et nyhetsbyrå i Sør-Korea, det eneste (2010) som forsyner innenriks og utenriks nyhetstelegrammer til landets aviser og fjernsynskanaler. Yonhap ble grunnlagt 19. desember 1980 ved sammenslåingen av byråene Hapdong News Agency og Orient Press. Reefy Seadragon. "Reefy Seadragon" er et musikkalbum med Dog Age, utgitt i 2006. Grand View University. Grand View University er et universitet i den amerikanske delstaten Iowa. Universitetet er tilknyttet Evangelical Lutheran Church in America, og har ca. 2000 studenter. Nordre Sinsen gård. Nordre Sinsen gård (gnr. 83 bnr. 7) i Trondheimsveien 237 i Oslo er en forhenværende landbrukseiendom. Gården ble i 1834 utskilt fra Sinsen gård (Sinzyn) som ble utradert på 1930-tallet. Sinsen omtales første gang i en kilde fra 1343. Nordre Sinsen tilhørte Aker sykehus fra 1910-2008. I 1910 ble Nordre Sinsen gård innkjøpt av Aker kommune i den hensikt å utvide området til Aker kommunes sykehus, og å styrke sykehusets gårdsdrift. Sykehuset var i 1895 blitt flyttet til nabogården Tonsen fra Neubergløkka. Helt frem til 1940 var gårdsbruket en viktig del av sykehusets økonomiske grunnlag. Gården gikk med tildels pene overskudd hvert eneste år før andre verdenskrig. Etter hvert som sykehuset er blitt utvidet er store deler av det blitt liggende på jordveien til Nordre Sinsen. Det staselige våningshuset ble bygd ca. 1835, og senere delvis modernisert til sveitserstil. Huset var overlegebolig fra 1912 til 1970. Overlege Thorstein Bache Harbitz vokste opp på gården og på folkemunne ble den tidligere kalt «Harbitz-gården». Etter 1970 ble huset benyttet som kurs- og konferanselokaler for Aker sykehus. I 2008 overtok Oslo kommune bygningen, og den er i dag leid ut til det private helseforetaket. Cervantes-prisen. Cervantesprisen (spansk: "Premio Miguel de Cervantes" eller "Premio de Literatura en Lengua Castellana Miguel de Cervantes") er en litteraturpris som årlig tildeles forfattere som på en betydningsfull måte har bidratt til å berike den kastiljanskspråklige litterære arv. Prisen er oppkalt etter forfatteren Miguel de Cervantes. Den ble etablert i 1975 av den spanske stat og sorterer under det spanske kulturdepartementet. Til prisen er det knyttet prispenger, som i 2010 er på 125 000 euro. Prisvinnere kunngjøres mot slutten av året og prisoverrekkelsen skjer 23. april, Cervantes' dødsdag, i det påfølgende år. Prisen overrekkes av Spanias konge i en seremoni som avholdes ved Universidad de Alcalá de Henares. Cervantes ble født i Alcalá de Henares. Prisvinneren avgjøres siden 2008 av en jury bestående av de to foregående vinnerne av prisen, et medlem av Real Academia Española, et medlem fra de iberoamerikanske språkakademiene, fire akademikere, to kulturjournalister og et medlem fra Asociación Internacional de Hispanistas. Duško Kostić. Dusko Kostic mottar Studentenes Fredspris 2011 Duško Kostić er grunnlegger av og leder for «Association of Roma Friendship», Luna. Han kommer fra Beli Manastir øst i Kroatia og studerer ved Universitetet i Osijek. 25. november 2010 ble det offentliggjort at Duško Kostić mottar Studentenes fredspris for 2011, som deles ut på vegne av alle studenter i Norge. Pretty Little Liars. Pretty Little Liars er en amerikansk TV-serie sendt på den norske kanalen Fem. Serien er basert på romanserien med samme navn av den amerikanske forfatteren Sara Shepard. Det handler om fire jenter; Spencer Hastings, Hanna Marin, Aria Montgomery, og Emily Fields, som sammen bærer på en stor hemmelighet om venninnens Alison DiLaurentis død. Karakterene. Spilt av Troian Bellisario. En av de fire hovedpersonene. Spencer har mellomlangt mørkebrunt hår og gyllen hud. Hun er perfeksjonist til fingerspissene og jobber hardt for å få gode karakterer på skolen. Noe av grunnen til dette er rivaliseringen hun og storesøsteren Melissa Hastings har gående. En av Spencers aller største hemmeligheter er at det egentlig var hun som hadde skyld i at Melissa og hennes tidligere kjæreste (Ian) brøt opp, ved at hun kysset ham da Melissa ikke var til stede. Spilt av Ashley Benson. En av de fire hovedpersonene. Hun er en av karakterene som har gjennomgått de største forandringene. På den tiden der Alison ikke hadde forsvunnet var hun "Lubne Hanna". Der TV-serien starter har hun gjennomgått en stor forandring og blitt en av de mest populære jentene på skolen. Hanna bor alene med moren. Faren dro fra dem for en stund tilbake og Hanna tror at det er hennes skyld. Spilt av Lucy Hale. En av de fire hovedpersonene. Arias familie består av henne, lillebroren Mike Montgomery, faren Byron Montgomery og moren Ella Montgomery. Etter Alison DiLaurentis forsvant dro familien hennes fra USA til Island pga. farens jobb. Der TV-serien starter har hun nettopp kommet hjem igjen og må lære de tidligere venninnene å kjenne på nytt. Før skolestart møter hun en eldre mann på en bar, Ezra Fitz. Disse to får på kort tid et forhold. Det viser seg at Ezra er engelsklæreren hennes, og det må holdes hemmelig. En annen hemmelighet hun har måttet bære er at faren var utro mot moren før de dro til Island, mens Alison DiLaurentis levde. Spilt av Shay Mitchell. En av de fire hovedpersonene. Emilys familie består av hun og moren. Faren er borte pga. jobben, men kommer tilbake etter noen episoder. Emily Fields største hemmelighet er usikkerheten hennes rundt sin seksuelle legning. Da hun møter Maya St. Germain utvikler de to et forhold utover vennskapet. Spilt av Sasha Pieterse. En savnet jente fra Rosewood som senere blir funnet død i sin egen hage. Før hun forsvant var hun en av de mest populære jentene på skolen. Hun var den naturlige lederen av jentegjengen hun hadde med Spencer, Emily, Aria og Hanna. Hun var veldig flink til å manipulere, og disse fire var intet unntak. Familien hennes flyttet fra Rosewood en stund etter at hun forsvant. Spilt av Ian Harding. Engelsklærer ved Rosewood High som Aria har et romantisk forhold til. Spilt av Tammin Sursok. En jente på skolen til Spencer, Hanna, Aria og Emily. Hun er blind etter en ulykke der disse fire og Alison DiLaurentis hadde skylden. Spilt av Keegan Allen. Jenna Marshalls stebror som han skal ha hatt et seksuellt forhold til. Han ble vitne til ulykken, og vet at Alison, Emily, Spencer, Hanna og Aria har skylden. Han har ikke fortalt om dette til noen. Spilt av Bianca Lawson. En jente som flytter inn i huset der Alison DiLaurentis familie bodde før. Hun og Emily Fields innleder et homofilt forhold. Nina Gässler. Nina Gässler (født 10. januar 1975 i Ulm i Tyskland) er en norsk-tysk terrengsyklist og roer. Gässler ble verdensmester i roing i 2004. Hun begynte på en doktorgrad i idrettsvitenskap ved det idrettsmedisinske institutt i Saarbrücken. I 2005 flyttet hun til Norge, bosatte seg på Geilo og tok utdannelse som raftingguide. Hun begynte med rittsykling i 2006. 2009-sesongen ble avbrutt av en stygg velt i rittet Trans Germany. Gässler representerte Tyskland i maraton-VM i 2010, og har mange topp-plasseringer i rundbane og maraton. Sommeren 2012 avla hun positiv dopingtest på for høye verdier av testosteron, etter å ha syklet Farrisrunden. Herman Colditz. Herman Colditz (født 1861 i Kristiania, død 1889 nær Monterey, California) var en norsk énboksforfatter knyttet til 1880-tallets unge norske kunstnermiljø. Colditz var håndverkersønn (faren var boktrykker), og ønsket opprinnelig å bli skuespiller. Han kom etterhvert inn i et miljø av jevngamle kunstnere som møttes i billedhuggeren Rolf Skjeftes (1856–86) atelier i Akersveien 2, kalt «Mangelgården». Dette miljøet gjorde han kjent gjennom sin roman "Kjærka, et Atélierinteriør" (1888). Romanen blir i Kitty Wentzels bøker om ektemannen Gustav Wentzel beskrevet som en nøkkelroman med Wentzel til stede under navnet «Gunnar Moen». Også Edvard Munch (alias «Nansen»), Harald Bertrand, Lorentz Norberg, Thorvald Torgersen, Frederik Macody Lund, Lauritz Haaland, og forfatteren selv opptrer etter hennes mening i romanen. Rolf Skjefte («Hov») er hovedperson i romanen, som utspiller seg vinteren 1883/84 (handlingen kan tidfestes pga referansene til Riksrettsaken våren 1884), på et tidspunkt da flere av disse kunstnerne var ved å slå gjennom. Flere kunsthistorikere har langt på vei forstått romanen som en sann og autentisk nøkkelroman, hvor man kan hente kunnskap om Skjeftes liv og død, og finne «dokumentasjon» på frontene mellom Wentzels 1880-tallsnaturalisme og Munchs subjektive nervøsitet. Ingeborg Ydsties artikkel om boken forsøker å justere denne oppfatningen, og viser at Colditz må ha vært inspirert av Emile Zolas undergangsromantiske kunstnerroman "L'Oeuvre" fra 1886, som utkom på dansk og svensk samme år. Hun mener at både Skjefte-figurens livsløp og kunstnermiljøets fronter og diskusjoner er litterære konstruksjoner; hun peker også på at Colditz omtaler atélieret som «Kjærka» som et ledd i å etablere en religiøs symbolbruk i romanen. Colditz mislyktes med å ta utdannelse, ble syk av tuberkulose, og flyttet høsten 1888 til slektninger i San Francisco, før romanen utkom. I en samling av Gustav Wentzels etterlatte papirer finnes også et novelleutkast av Colditz: "En jernbanefart". Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 56 kg. Herrenes 56 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 10. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 19 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Primalterapi. Primalterapi baserer seg på teorier om at nevroser har utspring i fortrengt sorg og traumatiske hendelser helt fra fødselsøyeblikket. Primalterapeuter hevder at anstrengelser med å dempe sorg og unngå ubehag og smerte, fører til psykiske plager og kroniske spenninger. For å frigjøre seg fra barndommens traumer mener primalterapeuter at klientene må gi følelsesmessige uttrykk for sin smerte ved hjelp av å skrike. Utøvere av metoden mener primalskriket bearbeider smerte og løser opp nevrotiske spenninger. Det finnes foreløpig lite dokumentasjon på at terapiformen har virkning. Primalterapi ble utviklet på 1970-tallet av psykiateren Arthur Janov, inspirert av Wilhelm Reich (som også har utviklet Reichiansk terapi). Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 62 kg. Herrenes 62 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 11. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 17 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Sandar Idrettslag. Sandar Idrettslag (stiftet 24. september 1931 som "Framnes Idrettslag") er et idrettslag fra Sandefjord kommune. Idrettslaget har 900 medlemmer fordelt på håndball- og fotballgruppa. Fotballgruppa spiller sine hjemmekamper på Vesterøya Idrettspark som er populært kalt Kariåsen. Håndballgruppa spiller sine hjemmekamper i Ormestadhallen som ligger ved Ormestad barneskole. Historikk. Idrettslaget ble stiftet 24. september 1931 som "Framnes Idrettslag", men navnet ble endret til "Sandar Idrettslag", 13. oktober samme år. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. HMS «Queen Mary». HMS «Queen Mary» var en britisk slagkrysser bygget av The Royal Navy rett før utbruddet av første verdenskrig. Hun ble sjøsatt 20. mars 1912 og ble senket ved slaget ved Jylland i 1916. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 69 kg. Herrenes 69 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 12. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 30 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Ormsundkaia. Ormsundkaia (eller Ormsundterminalen) er den sydligste del av Sydhavna i Oslo, og strekker seg fra Bekkelagskaia langs Nedre Bekkelaget til Ormsundet i sydvest. Mot Ormsundet er det anlagt en randsone med beplantning, benker og brygge for bading og fiske. Kaia brukes som containerterminal, og drives av Oslo Container Terminal, OTC. Terminalen var den første i landet som tok i bruk såkalte RTG-kraner. Disse er elektriske og går på gummihjul for å redusere støy. Likefullt er støyen fra terminalen stadig et omstridt tema, kanskje fordi en vesntlig del av støyen kommer fra containerne under håndteringen, og ikke fra kranene. Dette har blant annet ført til at en del av containertrafikken ble flyttet til Sjursøya. 1. divisjon fotball for herrer 2004. 1. divisjon fotball for herrer var det nest høyeste nivået i norsk fotball året 2004. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2005, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2005. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot Thea Jensen. Thea Jensen (født 1893, død 1972) var jordmor i Øksfjord, Finnmark. Hun var en sentral person under gjenreisningen i Loppa og gjorde også en stor innsats under 2. verdenskrig som jordmor og helsearbeider. Hun arbeidet bl.a. med identifiseringen av de omkomne etter forliset av hurtigruten DS «Vesteraalen» i 1941. Utmerkelser. Thea Jensen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv før hun ble pensjonert. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 77 kg. Herrenes 77 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 13. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 29 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Gaius Julius Caesar den eldre. Gaius Julius Caesar fra "Promptuarii Iconum Insigniorum". Gaius Julius Caesar den eldre (født ca 140 f.Kr., død 85 f.Kr.) var en romersk senator. Han var svoger till Gaius Marius og far till Julius Caesar, senere diktator av Roma. Gaius Julius Caesar var gift med Aurelia Cotta. De fikk to døtre, begge i tråd med praksis i Roma på den tiden oppkalt "Julia", samt en sønn; Julius Caesar, født 100 f.Kr. Han var bror till Sextus Julius Caesar, konsul 91 f.Kr. og sønn av Gaius Julius Caesar II. Gaius Julius Caesar døde plutslig i 85 f.Kr. mens han tok på seg skoene en morgen. Trolig døde hans far på samme måten i Pisa. Størstedelen av hans eiendommer arvet Julius Caesar, men eiendommene ble konfiskert av Lucius Cornelius Sulla under hans diktatur. Jørn Holmen. Jørn Holmen (født 17. mai 1972) er en tidligere norsk fotballspiller som gjennom sin karriere har spilt for en rekke norske klubber som angrepsspiller. Holmen er i dag sportslig leder i Steinkjer Fotballklubb. Holmen begynte sin karriere som ung fotballspiller i Henning Idrettslag, og i 1991 meldte han overgang til Steinkjer Fotballklubb, hvor han forble i fire år og blant annet spilte sammen med Petter Singsås. I 1995 dro Holmen videre til Hamarkameratene, hvor han fikk kamper i Tippeligaen under trener Peter Engelbrektsson. Året etter ble Holmen med Hamar-laget ned til førstedivisjon før han ved sesongslutt dro videre til Gjøvik-Lyn. Etter Gjøvik-Lyn gikk karrieren videre til Romerike Fotball, hvor han i 1999 fikk spille flere førstedivisjonskamper for klubben. Han forlot Romerike i 2003 og dro tilbake til Steinkjer, hvor han så la opp som aktiv fotballspiller. Puerto de la Cruz. Puerto de la Cruz er den nest største byen på den største av Kanariøyene, Tenerife, beliggende på nordkysten av den spanske øya. Byen hadde 31.804 innbyggere i 2008. Byen er en kystby, mens åkerlandskap hever seg opp mot den store vulkanen Teide sør for byen. Klimaet her er fuktigere enn på sørkysten av Tenerife. Langs stranden finnes mange hoteller, barer og restauranter. I Puerto de la Cruz er turisme den viktigste næringen. I "gamlebyen" finnes mange historiske bygninger fra tida byen var en pittoresk fiskerlandsby. Den kunstige lagunen "Lago Martiānez" ble anlagt i 1969 og byr på boblende fontener og svømmebassenger og beplantning som til sammen gir et inntrykk av av et tropisk paradis. Verd et besøk er også den botaniske hagen "Jardin Botānico" med planter fra hele verden, og den zoologiske hagen Loro Parque med pattedyr, sjøpattedyr – som sjøløver, delfiner og spekkhoggere og tropiske fuglearter. Ole Petter Bueie. Ole Petter Bueie (født 28. juni 1975 på Dovreskogen) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for flere norske klubber, blant annet Hamarkameratene og Nybergsund IL. Bueie var målvakt og startet sin karriere som fotballspiller i de lokale klubbene Sel IL og Dovreskogen IL, før han meldte overgang til Hamarkameratene i 1997. Han hadde sin storhetsperiode i Hamarkameratene da han spilte førstedivisjonsfotball i perioden 1997 til 2002, med unntak av andredivisjonsspill med HamKam i 1999. I HamKam var Bueie stort sett andremålvakt bak Clas André Guttulsrød og siden Leif Harboe-Ree. Bueie har i tiden etter Hamar-klubben spilt hos Hamar IL og Nybergsund i lavere divisjoner. Verdenscupen på skøyter 2010-11/Verdenscup 3. Tredje runde av 11 ble avholdt i Vikingskipet på Hamar, Norge 27.-28. november 2010. Radérklassen. Radérklassen var en klasse på SHKS som ble opprettet etter et stortingsvedtak i 1897. Bakgrunnen var påtrykk fra en rekke kjente kunstnere og behovet for å utdanne folk til å lage reproduksjoner av kunstverkene til kjente kunstnere så vel som behovet for litografisk kompetanse innen karttegning. Tegneren Johan Nordhagen ved Norges Geografiske Oppmåling fikk et stort stipend for å reise til Tyskland og studere ved kunstakademiet i Berlin. Da han kom hjem til Norge etter endt utdanning, hadde han med den første grafiske presse og annet utstyr. Dette ble installert på Kunst- og Håndverkskolen og han ble den selvskrevne leder av «raderklassen» som startet opp i 1899. I 20 år var han overlærer for radérklassen, men i 1919 sluttet han for å kunne arbeide med egen kunst. Fra 1945 til 1974 var Chrix Dahl overlærer for denne klassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole, og fra 1974 til 1981 var Ottar Helge Johannessen overlærer der. Trykt i år. "Trykt i år" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1974. Atresi. Atresi er en medisinsk tilstand som betegner at noe som skulle vært åpent er lukket. Denne lukningen er enten ervervet eller medfødt. Atresi kan forekomme i kroppslige hulorganer som f.eks i tarm, spiserør, galleveier, skjede, hjerte, luftveier osv. Slike tilstander må nødvendigvis utbedres, og operasjon er nødvendig. Et naturlig og vanlig tilfelle av atresi er i kvinnens follikler (eggposer). I perioden en kvinne er fruktbar vil ca 500 egg bli frigjort fra folliklene i eggstokkene, mens de resterende 300 000 vil bli igjen i folliklene fordi disse ikke åpner seg. Life Is Killing Me. "Life Is Killing Me" er det sjette studioalbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet ble utgitt 17. juni 2003. Laura Branigan. "Laura Ann Branigan (3. juli 1957 – 26. august 2004) var en amerikansk sanger og låtskriver, og tidvis også skuespiller. I USA er hun kanskje best kjent sin hit «Gloria» fra 1982 og i Europa for singelen «Self Control» som oppnådde en førsteplass på flere hitlister. Andre kjente sanger med henne er «Solitaire», og ytterligere en sang som tok en førsteplass på hitlistene, «How Am I Supposed to Live Without You». Branigan skrev også sanger for flere spillefilmer og fjernsynsfilmer, inkludert den prisvinnende filmen "Flashdance" (1994), og har også hatt flere sanger i dataspillet Grand Theft Auto. Hennes kjenningsang «Gloria» holdt seg på den amerikanske spillelisten Billboard Hot 100 i hele 36 uker, på den tiden en rekord for en kvinnelig sanger. Branigan døde i sitt hjem på Long Island i New York den 26. august 2004 grunnet en tidligere ikke oppdaget hjernesvulst. Duckie and the Uninspired Shepherd. "Duckie and the Uninspired Shepherd" er en musikk-EP med Domi, utgitt i 2005. Go Away. "Go Away" er en musikk-EP med Domi, utgitt i 2003. Dette er bandets første utgivelse. Daniel Hoelgaard. Daniel Hoelgaard (født 1. juli 1993) er en norsk konkurransesyklist fra Ålgård i Rogaland. Hoelgaard tok gull i NM i landeveisritt for Junior i 2010. U23/amatør. I 2012, i sitt første år som U23-rytter, tok Hoelgaard to internasjonale seire i Belgia, noe som fikk ham invitert til treningsleir hos Omega Pharma Quickstep. Det ble signert en stagiaire kontrakt ut sesongen for Team Østerhus Ridley. Kort tid etter kom den første seieren for Team Østerhus Ridley i Kernen Omloop Echt-Susteren. Han er med dette den første nordmann siden Edvald til å vinne et UCI-ritt som debutant i seniorklassen. Junior. Hoelgaard er en forhenværende lanngrennsløper som i 2007 begynte å satse på landeveissykling. I 2010 ble han fast medlem av det norske landslaget, og har blant annet deltatt i Nations Cup gjennom og oppnådd seier i Regio Tour og Norges beste plassering i et junior-VM noensinne Welcome to Annoying Town. "Welcome to Annoying Town" er et musikkalbum av Oslobandet Domi, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Leirgulen. Leirgulen er ei lita bygd som ligger i Bremanger kommune i det vestlige Nordfjord. Den ligger ved Frøysjøen. Leirgulen har egen butikk, skole og barnehage. Skole og barnehage finnes på Kolset, senteret for de mer eller mindre sammenvokste bygdene Leirgulen og Rugsund. Bygdene Leirgulen og Rugsund tilhører Kolset Krins, og begge bygdene ligger på fastlandet. Postnummer og sted er 6734 Rugsund. Med til krinsen hører også Rugsundøy og bygda Skatestraumen, der også tusenårsstaden i Bremanger kommune, Gloføykje ligger. Skatestraumen har eget postnummer, 6719. Tilsammen har bygdene i Kolset krins ca. 240 innbyggere. Bygdene i Kolset krins er rike på geografiske og historiske serverdigheter. I Skatestraumen er det påvist bosetninger fra steinalderen som var de største i Sør-Norge på den tiden. Det er gjort en rekke funn av steinalderredskaper og rester av bosetninger på en rekke steder i bygdene i Kolset krins. Helt vest på Rugdunsøy ligger Tongane, Nordvestlandets største kystfort, bygget av tyskerne under 2.verdenskrig. Dette fortet er forholdsvis godt bevart. Kystfortet Tongane var delaktig i Måløyraidet. I Vingen, rett sør for Leirgulen, ligger Europas største helleristningsfelt, Vingenfeltet. Området er fredet og kan kun besøkes etter avtale. Hit arrangeres det sightseeing i sommersesongen. Dette kan ordnes gjennom turistkontorene i Bremanger. I Frøysjøen, midt i mot bygdene Leirgulen, Rugsund og Skatestraumen, rager Hornelen. Dette er Nord-Europas høyeste sjøklippe, som har et loddrett fall fra topp til sjø på hele 865 meter. Det mest kjente sagnet om Hornelen forteller om kong Olav Tryggvason som klatret opp i fjellveggen og festet skjoldet sitt øverst i fjellveggen. Da en av hirdmennene forsøkte å klatre opp for å hente skjoldet, gikk han seg fast og kom seg ikke ned. Da skal Olav Tryggvason ha klatret opp, tatt mannen under ene armen og berget ham trygt ned. Ved Rugsund sier sagnet at Dronning Ingrid av Stårheim omkom, da hun som gammel hadde lånt bisp Nikolaus sitt skip «Bokskreppa» for en reise til Bergen. På hjemveien til Stårheim ble «Bokskreppa» angrepet av birkebeinerne ved Rugsund. Skipet ble senket og dronning Ingrid druknet. Rugsund Handelsstad ligger på Rugsundøy. Dette er en gammel handelsstad med handelstradisjoner fra 1600-tallet. Handelsstaden er restaurert fra 1990-tallet og fram til i dag (2011), og er et meget attraktivt mål for turister, og for seilende på vestlandet. Her finnes landhandel, kafè, selskapslokaler, utleierom og -leiligheter, gjestebrygge m.m. Drangedal Bortforklaring (album). "Drangedal Bortforklaring" er et musikkalbum med Drangedal Bortforklaring, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Smak og bedrag. "Smak og bedrag" er et musikkalbum med Drangedal Bortforklaring, utgitt i 2003. Dronning Mauds Land (album). "Dronning Mauds Land" er et musikkalbum med Dronning Mauds Land, utgitt i 1990. Dette er bandets debutalbum. Wikijunior. Wikijunior er et underprosjekt til Wikibøker som spesialiserer seg på barnebøker. Prosjektet består både av et magasin og en nettside, og utvikles foreløpig på dansk, ensgelsk, finsk, fransk, italiensk, japansk, spansk og tysk. Noe som har hendt. "Noe som har hendt" er et musikkalbum med Dronning Mauds Land, utgitt i 1993. Tiden kler seg naken. "Tiden kler seg naken" er et musikkalbum med Dronning Mauds Land, utgitt i 1994. Smelter på tungen. "Smelter på tungen" er et musikkalbum med Dronning Mauds Land, utgitt i 1997. Dette ble bandets siste plate. Drømmere & Drankere (album). "Drømmere & Drankere" er et musikkalbum med Drømmere & Drankere, utgitt i 2007. Playa de las Amèricas. Solnedgang ved Playa de las Américas Playa de las Américas er et turiststed på den solrike sørsida av den spanske kanariøya Tenerife. Stedet har etter hvert vokst helt sammen med byen Los Cristianos. Playa de las Américas er bygget ut i takt med utbredelsen av charterturismen fra 1960-årene til i dag. Playa de las Américas ligger ved en lang strand som er kunstig anlagt, den er lysere enn den mørke, vulkanske sanden som ellers finnes på Tenerife. Langs stranden er det laget en vakker "strandpromenade". Stedet har et stort antall hoteller, samt barer, restauranter og nattklubber. Drømmere & Drankere synger jula ut og inn. "Drømmere & Drankere synger jula ut og inn" er en jule-EP med Drømmere & Drankere, utgitt i 2007. Ka du vente på? "Ka du vente på?" er et musikk-EP av Dunderhonning som ble utgitt i 2007. Plata ble spilt inn i løpet av en helg i Brygga Studio i Trondheim. Omslaget er tegnet og satt sammen av Mikal Madsen. Den nye tellemåten. Den nye tellemåten er en endret måte å beskrive tallene mellom 20 og 100, unntatt hele ti-tall. Den gamle tellemåten ga for eksempel 21, 22, 23 som uttale enogtyve, toogtyve, treogtyve, mens den nye måten skulle være tjueen, tjueto, tjuetre. I 1949 skrev Telegrafstyret i brev til Samferdselsdepartementet at opplesing av tall burde følge rekkefølgen tallene ble skrevet i. Dette ble aktualisert ved at telefonnumrene i Oslo nettopp hadde gått over fra fem til seks sifre. Telegrafstyret hadde gjort en undersøkelse som viste at nedskriving av tallene ga betydelig mindre feil ved titallet lest først, som femtitre for 53. Den nye tellemåten ble drøftet i en fagnemnd som var forløperen til Språkrådet. Saken ble sendt ut på høring og høringssvarene ga absolutt størst støtte for den nye ordningen. 22. november 1950 vedtok Stortinget ordningen. Den nye tellemåten ble innført 1 juli 1951. Telegrafdirektør Sverre Rynning Tønnesen regnes som arkitekten bak den nye tellemåten. Det er imidlertid dokumentert at begge tellemåter var i bruk så tidlig som på 1600-tallet. I NRK er de ansatte forpliktet til å bruke den nye tellemåten i tale som kringkastes. Det er likevel mange som fremdeles i 2011 bruker den gamle tellemåten i vanlig dagligtale. De unge under 25 år bruker mest den nye tellemåten, men hos de eldre er det tiltagende flere som bruker den gamle tellemåten ved økende alder. På de fleste andre språk i våre naboland, unntatt dansk og tysk, sies titallet før entallet i slike sammensatte tall. Når tallet skrives ned med titallet først og enkelttallet etterpå kan det bli feil om uttalen er omvendt. På Riksmålsforbundets hjemmeside mener man at den gamle tellemåten er riksmål og den nye tellemåten er bokmål. I bingolokaler har det vært vanlig at slike tall leses opp med både den gamle og den nye tellemåten. Thor-Erling Gulbrandsen. Thor-Erling Gulbrandsen (født 10. juni 1973 i Halden) er utdannet barne- og ungdomsarbeider og arbeider (pr. 2012) fullt ut med sitt barne- og familieshow om Thoris Supergutt. Gulbrandsen har bakgrunn fra NRK, der han var med på produksjoner som "Fritt Fram", "Borettslaget" og "Åpen Post". Gulbrandsen har sammen med Asgeir Borgemoen hatt forestillingen "Asgeir og Thor-Gærning-show", en familieforestilling spilt over 800 ganger i perioden 1999- 2011. Frem til sommeren 2011 har bortimot 1 million tilskuere sett showene deres. Per Apelseth bistår med idé, tekster og melodier for karakteren Thoris supergutt, men det er Gulbrandsen som er selve figuren bak «Thoris Supergutt». Her fremstår han som rockestjerne, superhelt og klovn. Thoris har utgitt 6 CD-er og i tillegg er han å finne på samleplaten «Våre aller beste for barn» som Universal Music ga ut i juni 2010. I juni 2011 lanserte Universal Music Thoris Supergutts CD "Vil bli stor".. Gulbrandsen har skrevet og opptrådt i flere sommerrevyer for voksne og barn. Han startet sin karriere på 90-tallet, i kabaretgruppen Behind The Mask sammen med bl.a. koreograf og produsent Thomas Adrian Glans og skuespiller og musiker Hans Petter Moen kjent fra bl.a.Skrimmel skrammel og Chezzy Keys. Sammen med Hans Petter Moen har Thor-Erling Gulbrandsen i 2011 laget showet «Trall og fall». Sommeren 2012 var Thoris Supergutt med på VG sitt sommershow sammen med Chand, Celine og Thobias freestyle. Heilt Texas. "Heilt Texas" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 1994. Bilrasjonering. Bilrasjonering innebærer at myndighetene begrenser bilsalget. Bilrasjonering i Norge etter 2. verdenskrig.. Etter den andre verdenskrig var det et stort gjenoppbyggingsbehov i Norge og det var begrenset mengde utenlandsk kapital. Mange politikere betraktet bil som et unødig luksusgode. Myndighetene fryktet at kjøp av biler ville forbruke mye utenlandsk kapital, så de innførte bilrasjonering slik at kun personer med et betydelig behov for bil fikk kjøpetillatelse. Dette ga blant annet høye bruktbilpriser. Det var tillatt å bytte forskjellige eksportvarer mot biler slik at importen ikke innebar bruk av valuta. Like etter krigen var det nærmest kjøreforbud. I perioder var det forbudt å kjøre på spesielle tidspunkter som om kvelden. Det var også bensinrasjonering de første årene etter krigen. Rasjoneringen av busser og lastebiler opphørte i 1951. Bilrasjoneringsordningen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et stort oppsving av bilsalget. En virkning var at etableringen av nye bensinstasjoner ble økt betydelig. Elektronisk pasientjournal. Elektronisk pasientjournal (EPJ) er en nedtegnelse av alle relevante og nødvendige opplysninger relatert til en pasient i forbindelse med helsehjelp. I tillegg må det ofte føres en del opplysninger relatert til norske myndigheters krav til rapportering. Den elektroniske pasientjournalen føres i egne IT-systemer tilpasset dette arbeidet. Disse IT-systemene har svært høye sikkerhetskrav grunnet at opplysningene som administreres er veldig sensitive. I Norge utarbeides standarder for elektronisk pasientjournal av KITH. Eksempler på leverandører av EPJ er DIPS ASA, SOMA, Infodoc AS og Steria. Elektronisk resept. E-resept betyr elektronisk resept og betyr samtidig kjeden av IT-systemer som håndterer resepter elektronisk. E-resept er for fastleger, legevakter, privatpraktiserende spesialister, apotek og bandasjister. Tidlig i 2013 vil e-resept være innført i hele Norge og skal bidra til en tryggere, enklere og mer effektiv resepthåndtering. Leger i sykehus tar i bruk e-resept på et senere tidspunkt, når de regionale helseforetakene innfører ordningen. Legen sender resepten elektronisk til en sentral database som kalles Reseptformidleren. Herfra kan apoteket eller bandasjisten laste ned resepten og ekspedere, når pasienten oppgir fødselsnummer eller navn og fødselsdato. Tjenesten Mine resepter gir pasienten oversikt over gyldige e-resepter. Pasienten kan også holde oversikt ved hjelp av utskrift fra lege eller apotek. I perioden 2006-2010 ble e-resept utviklet og siden pilotert i to norske kommuner. Prosesser og samarbeid var organisert i E-reseptprogrammet, ledet av Helsedirektoratet. De øvrige deltakerne i programmet var Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Bandagistenes næringspolitiske utvalg, det tidligere NAV samt de regionale helseforetakene. Aktørene i E-reseptprogrammet samarbeidet med et stort spekter av IT-leverandører. I januar 2011 ble E-reseptprogrammet avviklet, men oppgaver knyttet til e-resept, både ift utvikling, innføring og forvaltning er fortsatt forankret i Helsedirektoratet og utstrakt samarbeid med andre aktører inngår fremdeles i prosessene. E-resept er del av en nasjonal satsing på økt elektronisk samhandling i helsetjenesten. Anders A. Buen. Anders A. Buen (født 1910, død 1977) var norsk oppfinner, spelemann og felemaker fra Jondalen nær Kongsberg. Øvre Jondalen hørte til Gransherad frem til 1964 og hørte derfor til Telemark. Anders var sønn til Asmund Buen og Tora Buen, f. Rønningsdalen, begge fra Jondalen. Han ble gift med Margit Buen, f. Tjønn fra Tuddal. Buen var en meget oppfinnsom, filosofisk og musikalsk person. Evnene hans har gått i arv til barna Hauk Buen, Asbjørn Buen, Kari Buen, Agnes Buen Garnås og Knut Buen, og videre til barnebarna, m.a. Anders K. Buen, Ingvill Marit Buen Garnås, Jon Elling Buen Garnås og Per Anders Buen Garnås. Buen lærte felemakerkunsten av svigerfaren Hans Tjønn i Tuddal og Olav K. Venås i Gransherad. Videre eksperimenterte han mye med faget, og utviklet etterhvert en helt egen retning innen faget, dette ved å forske grundig på hardingfeler, men også m.a. Amati-, Stradivari- og Guarneri-fioliner. M.a. brukte han en metode han kalte avstemming, ved at han stemte materialene i instrumentet i forhold til hverandre i ulike system. Hauk Buen, Anders K. Buen og Bernt Balchen jr. er av de felemakerene som har nyttet seg av denne metoden videre. Felespelet hadde Buen først og fremst etter sin far og Svein K. Løndal i Tuddal, som han hadde mye kontakt med. Politiker og redaktør Anders Buen var Anders A. Buen sin onkel. De Jeugd van Tegenwoordig. De Jeugd van Tegenwoordig er en nederlandsk rapgruppe fra Amsterdam, som i 2005 fikk en hit med "Watskeburt?!". Gruppen består av Willie Wartaal, Vieze Fur og P. Fabergé og musikkprodusent Bas Bron. Gruppens stil er preget av beats med sterke innflytelser fra elektronisk musikk. Margit Buen. Margit Buen (1912–1997) var kjent norsk kvedar fra Tuddal i Telemark. Buen var datter av felemaker Hans Tjønn i Tuddal, og dermed søsteren til m.a. felemaker John H. Tjønn og felespilleren Bergit Tjønn. Hun ble gift med Anders A. Buen i Jondalen, og sammen fikk de barna Hauk Buen, Asbjørn Buen, Kari Buen, Agnes Buen Garnås og Knut Buen. Hun er m.a. en av kildene på Agnes Buen Garnås og Jan Garbarek sin produksjon Rosensfole fra 1989. Margit også veldig glad i felespel, og kunne lære sønnene Hauk og Knut en del variasjoner på slåtter, særlig etter Svein K. Løndal. Litteraturåret 1934. Litteraturåret 1934 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1934. Kjønnsidentitetsforstyrrelser. Kjønnsidentitetsforstyrrelser er den formelle betgnelsen som brukes av psykologer og leger for å beskrive personer som opplever betydelig kjønnsdysfori (misnøye med det biologiske kjønn de er født med). Det er en psykiatrisk klassifisering og beskriver egenskaper relatert til transseksualitet. Kjønnsidentitetslidelse hos barn rapporteres vanligvis som "alltid å ha vært der" siden barndommen, og er ansett som klinisk forskjellig fra kjønnsidentitetsforstyrrelser som vises i ungdomsårene eller voksen alder, som av noen har blitt beskrevet som gradvis intensivert over tid. Siden mange kulturer sterkt avviser kjønnsatferd som går på tvers av tradisjonelle roller, resulterer det ofte i betydelige problemer for de berørte personer og deres pårørende. I mange tilfeller beskrives også et sterkt ubehag som stammer fra følelsen av at kroppen er "feil" eller ment å være annerledes. Noen transseksuelle mennesker og forskere har kritisert klassifisering av kjønnsidentitetsforstyrrelser som en psykisk lidelse av flere grunner, blant annet dokumentasjon fra nyere studier om hjernen hos transseksuelle mennesker. En moderne behandling for denne lidelsen består i hovedsak av fysiske endringer for å bringe kroppen i harmoni med ens oppfatning av mental (psykologisk, emosjonell) kjønnsidentitet, snarere enn omvendt. Behandling. The World Professional Association for Transgender Health (WPATH, tidligere HBIGDA) Standards of Care (versjon 6 fra 2001) regnes av noen som en definitiv behandlingsretningslinje for tilbydere. Andre veiledere finnes. Flere klinikker i USA (f.eks Tom Waddell i San Francisco, Callen Lorde i New York City, Mazzoni i Philadelphia) har utviklet "behandlingsprotokoller" for hormonbehandling hos transkjønnede etter en "skadereduserende" modell som blir omfavnet av et økende antall tilbydere. Nick Gorton et al. foreslår en fleksibel tilnærming basert på skadereduksjon: "Villigheten til å gi hormonell behandling basert på vurdering av den enkelte pasients behov, historie og situasjon med et overordnet mål om å oppnå det beste resultatet for pasienter i stedet for strengt å overholde vilkårlige regler har vært vellykket". Formelle kjønnsklinikker for personer som søker medisinsk kjønnskifte, ble startet opp i 1960- og 1970-årene og førte til langsiktige oppfølgingsstudier som begynte å vises i forskningslitteraturen på 1980- og 1990-tallet. Disse studiene har undersøkt transseksuelle som fikk klinisk godkjenning til å gjennomgå kjønnskifte og gjennomførte det. Det store flertallet av pasienter rapporterte å være fornøyd på lang sikt med resultatene. Barn. Spørsmålet om å gi råd til barn om å være fornøyd med biologisk kjønn, eller å oppfordre dem til å fortsette å vise atferd som ikke samsvarer med kjønnsstereotypier - eller for å utforske en transseksuell overgang - er kontroversielt. Noen leger rapporterer at en betydelig andel av barn med kjønnsidentitetsforstyrrelse ikke har slike symptomer senere i livet. Det er en aktiv og voksende bevegelse blant fagfolk som behandler kjønnsdysfori hos barn ved å referere til og forskrive hormoner for å utsette starten av puberteten før barnet er gammelt nok til å foreta en informert beslutning om hvorvidt oppstart av behandling for hormonell kjønnsomdisponering som senere kan føre til kirurgisk kjønnskifte vil være i vedkommendes beste interesse. Det bemerkes imidlertid at en slik blokkering av veksthormoner kan føre til vesentlig skade på muskler og skjelett hvis det gjøres for en lengre periode. Kontroverser. Mange mennesker som lider av kjønnsidentitetsforstyrrelse anser ikke sine egne følelser og atferd som går på tvers av tradisjonelle kjønnsrollemønstre som en lidelse. Personer som lider av kjønnsidentitetsforstyrrelse setter ofte spørsmålstegn ved hva en "normal" kjønnsidentitet eller "normal" kjønnsrolle er ment å være. Et argument er at kjønnsegenskaper er sosialt konstruert og derfor ikke naturlig er relatert til biologisk kjønn. Dette perspektivet bemerker ofte at andre kulturer, særlig historiske, verdsatte kjønnsroller som nå ville antyde homoseksualitet eller transseksualitet som normal adferd. Noen mennesker ser "kjønnsskifte" som et middel for å "dekonstruere" kjønn. Ikke alle transkjønnede personer ønsker å dekonstruere kjønn eller føler at de gjør det. Andre som lider av kjønnsidentitetsforstyrrelse protesterer på klassifisering av tilstanden som en psykisk lidelse på grunn av at det kan være en fysisk årsak, som antydet av nyere studier om hjernen til menn som kler seg i kvinneklær. Mange av disse hevder også at behandling for denne lidelsen i hovedsak består av fysiske endringer for å bringe kroppen i harmoni med ens oppfatning av mental (psykologisk, emosjonell) kjønnsidentitet, snarere enn omvendt. Lite dokumentasjon eksisterer for å støtte antagelsen om at kjønnsidentitetsforstyrrelse har en nevrologisk basis, og kritikere sier det ikke er vitenskapelig enighet om årsaken til tilstanden er psykisk eller fysisk. I desember 2002 publiserte "The British Lord Chancellor's office" et "Government Policy Concerning Transsexual People"-dokument som kategorisk fastslår "Hva transseksualisme ikke er...Det er ikke en psykisk lidelse. " I mai 2009 erklærte regjeringen i Frankrike også at en transseksuell kjønnsidentitet ikke er en psykiatrisk tilstand "i Frankrike". Noen mennesker mener at sletting av homofili som en mental lidelse fra DSM-III og den påfølgende etableringen av diagnosen kjønnsidentitetsforstyrrelse bare var et fingerferdig triks av psykiatere, som endret fokus for diagnosen fra et avvikende seksuelt ønske (av samme kjønn) til en underliggende identitet (eller tro / ønske om medlemskap hos det motsatte kjønn). De som tror dette har en tendens til å påpeke at den samme ideen finnes i begge diagnoser; at pasienten ikke er en "normal" mann eller kvinne. Kelley Winters (pseudonym Katharine Wilson), en talsperson for kjønnsidentitetsforstyrrelse sier det slik: "atferder som ville være vanlig eller eksemplarisk for kjønns-konforme gutter og jenter blir presentert som symptomatisk for psykisk lidelse for kjønns-ukonforme barn." Men Kenneth Zucker og Robert Spitzer hevder at kjønnsidentitetsforstyrrelse ble inkludert i DSM-III (7 år etter at homofili ble fjernet fra DSM-II) fordi det "møtte allment aksepterte kriterier som brukes av dem som utformet DSM-III for inkludering ". Striden om kjønnsidentitetsforstyrrelse stod sentralt i møtet til American Psychiatric Association i San Francisco i 2009, både i presentasjoner i møtet og i protester utenfor møtet. Demonstrantene fokuserte på holdningen til det psykiatriske samfunnet og prøvde å poengtere at kjønnsidentitetsforstyrrelse ikke er en psykisk lidelse, samt fokus på rollen til Kenneth Zucker som leder for "DSM-V Task Force on Sexual and Gender Identity Disorders". Temple of Music. Temple of Music var konserthall og auditorium bygget for verdensutstillingen som gikk av stabelen i Buffalo i 1901. President William McKinley ble utsatt for et attentat inne i bygningen 6. september 1901. Som de fleste andre bygningene fra utstillingen ble den revet etter at den var over. På stedet hvor bygningen sto er det satt opp en sten med en minneplakett over president McKinley. Temple of Music var tegnet av arkitektene August C. Esenwein og James A. Johnson for verdensutstillingen og meningen var at den i tillegg til å fungere som konserthall også skulle brukes til seremonielle handlinger. Byggverket var en blanding av ulike arkitektoniske elementer og den største innflytelsen kom fra italiensk renessanse. Den passet inn i de ledende arkitektenes planer for utstillingen som de kalte «fri renessanse». Som de fleste andre av de store byggverkene på utstillingsområdet var den dekorert med elektrisk belysning både ute og inne. Temple of Music hadde over sitteplasser og et av de største orgler som noensinne har blitt bygget i USA. Namsskogan (tettsted). Namsskogan er en tettbebyggelse og administrasjonssenteret i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag. Elva Namsen renner gjennom tettstedet. Europavei 6 går gjennom Namsskogan, og det er også stasjon på Nordlandsbanen her. Namsskogan ligger ca. 20 kilometer sør for Nordlandsgrensa, 15 kilometer nord for Brekkvasselv og 30 kilometer nord for Trones, hvor man finner den store og kjente Namsskogan familiepark. Befolkning. I følge det siste stemmemanntallet for Nord-Trøndelag 2007 var det på Namsskogan 296 stemmeberettigede av den totale befolkningen på 928 (pr. 1. januar 2010) i hele Namsskogan kommune. Transport. Hvis man i dag skal reise til Namsskogan ved bruk av kollektivt, kan man benytte seg av tog som går til Namsskogan. Ellers kan man benytte seg av taxibuss mellom Steinkjer og Namsskogan. Ken Peplowski. Ken Peplowski (født 23. mai 1959 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk klarinettist som er mest kjent for å spille swing og jazz. Han har noen ganger blitt sammenlignet med musikeren Benny Goodman på grunn av hans form innen tone og virtuositet. I over et tiår, spilte Peplowski hovedsakelig inn musikk hos Concord Records, mens hans siste utgitte album ble spilt inn for plateselskapet Nagel-Heyer Records. I 2007 ble Peplowski kåret til rådgiver innenfor jazz under Oregon Festival som ble arrangert av American Music og musikk-direktøren for Jazz Fest som ble holdt på The Shedd, i Eugene, Oregon. Hydro cup. Hydro Cup er en fotballturnering i Sunndal. Turneringen er for kommuner i Møre og Romsdal, og blir sponset av Norsk Hydro i Sunndal. Teateråret 1875. Teateråret 1875 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1875. André Demedts. André Demedts (født 8. august 1906 i Sint-Baafs-Vijve (i dag Wielsbeke), død 4. november 1992 i Oudenaarde) var en flamsk forfatter. Han forfattet diverse dikt, romaner, drama og noveller. I tillegg jobbet han i tidsskriftet "Dietsche Warande en Belfort". The Best of Type O Negative. "The Best of Type O Negative" er det andre samlealbumet til det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Albumet ble utgitt 12. september 2006. Nettbrett. Nettbrett ("engelsk" Tablet og Tablet computer), også kjent som surfetavle eller etavle'", er en komplett datamaskin bestående kun av en flat berøringsskjerm (touchscreen) hvor pekepenn, digital penn eller fingertuppen brukes til å styre/jobbe med enheten i stedet for et tastatur eller mus. I motsetning til bærbare datamaskiner pleier ikke nettbrett å være utstyrt med et tastatur, og bruker da et virtuelt tastatur på skjermen som erstatning. I 2010 lanserte Apple sin iPad, som revitaliserte markedet for nettbrett. iPad-lignende nettbrett er personlige enheter tenkt brukt til ulike forbrukermedier, f.eks. koble til Internett, se på bilder og videoer, spille, eller lese e-bøker, aviser og blader. Hovedtyper. Per 2010 finnes det to distinkt forskjellige grupper nettbrett. Den ene er den eldre notatblokk-PC-en ("engelsk" Tablet PC) som hovedsakelig er datamaskiner som er x86-basert, og som er reelt fullt funksjonelle klassiske personlige datamaskiner, med et noe modifisert PC-operativsystem som støtter trykkskjerm i stedet for mus og/eller tastatur. En typisk notatblokk-PC bruker gjerne en pekepenn, fordi den krever høy presisjon for å velge applikasjoner i det grafiske brukergrensesnittet, for eksempel "Lukk vindu" etc. På den andre siden er det siden midten av 2010 kommet nye nettbrett-datasystemer som har forlatt det gamle «Wintel»-paradigmet (Windows/Intel), og har laget et annet grensesnitt, og dermed skapt en ny type datautstyr. Disse nettbrettene, som gjerne bruker samme operativsystem som mobiltelefoner, er normalt fingerdrevet, og bruker multitouch, kapasitive berøringsskjermer i stedet for resistive berøringsskjermer for typiske pekepenndrevne systemer (som kjennetegnet de gamle notatblokk-PC-ene). Disse systemene har forlatt x86-forutsetningen (som var påkrevd for å være Windows-kompatibelt), og bruker i stedet en ny versjon av en prosessor fra familien til ARM-arkitekturen, en prosessortype som inntil nylig bare ble brukt i bærbart utstyr, som MP3-spillere og mobiltelefoner. Moss Pirates. Moss Pirates (stiftet i 2008) er en U19 amerikansk fotballklubb i Moss. I sesongen høsten 2009 vant laget andre divisjon. Laget har ikke stilt sesong siden den gang, men har lånt ut spillere til både Vålerenga Trolls og Tønsberg Raiders. For øyeblikket har laget treninger i Nesparken i Moss og skal stille til sesong U19 med Tønsberg Raiders høsten 2012. Forbudte formiddagstoner. "Forbudte formiddagstoner" er et musikkalbum med Junipher Greene, utgitt i 1982. Dette ble bandets siste album. Bergit Tjønn. Bergit Tjønn (født 1914, død 1984) var en norsk felespiller fra Tuddal i Telemark. Tjønn var datter av felemaker Hans Tjønn i Tuddal, og søsteren til m.a. felemaker John H. Tjønn og kvedaren Margit Buen. Tjønn var dermed tanten til folkemusikerene Hauk Buen, Agnes Buen Garnås og Knut Buen. Tjønn var også av de første læremesterene til de kjente nevøene Hauk og Knut, og kunne først og fremst videreformidle tradisjonen etter Svein K. Løndal i Tuddal. Lemuria. Lemuria er navnet på et tenkt, forhistorisk kontinent eller en landforbindelse som har sunket i havet. Lemuria skal enten ha ligget i Indiahavet mellom Madagaskar og India eller i Stillehavet mellom Australia og Amerika. Dels er dette å oppfatte som en myte på linje med myten om Atlantis, dels som en omstridt vitenskapelig hypotese for å forklare en del dyre- og plantegeografiske fenomener. I dag er interessen for Lemuria først og fremst begrenset til science fiction-litteratur. I antroposofisk og andre esoteriske verdensoppfatninger spiller Lemuria og dets innbyggere «lemurene» en rolle som en slags primitiv utgave av mennesker. Biologi og geologi. I 1864 spekulerte zoologen Philip Sclater I en artikkel: "The Mammals of Madagascar" i "The Quarterly Journal of Science" omkring eksistensen av et fortidig kontinent, som han kalte Lemuria etter halvapene lemurer. Dette, forestilte han seg, lå i Det indiske hav, og var blitt delt opp i flere øyer hvorav Madagaskar skulle være den ene. Bakgrunnen for denne hypotesen var at han mente å finne nære slektninger til disse halvapene fra Madagaskar i India, men ikke på det afrikanske fastlandet eller i Midtøsten. Dette bygde først og fremst på tolkning av halvapefossiler fra Afrika, som senere skulle vise seg feilaktige. Den tyske evolusjonsbiologen Ernst Haeckel brukte hypotesen om Lemuria i et forsøk på åforklare menneskets opprinnelse og geografiske spredning i sitt første populærvitenskapelige verk "Natürlichen Schöpfungsgeschichte" (1868)). Han har senere selv gått tilbake på denne forklaringen, men da hadde teorien rukket å påvirke teosofien, og derigjennom antroposofien. Lemuria-teorien er I dag fullstendig forlatt innenfor vitenskapelige miljøer. Dyre- og plantegeografiske særegenheter på Madagaskar lar seg greit beskrive ut fra platetektonikk. Madagaskar og India var faktisk en gang deler av same landmasse, men India ble løsrevet for millioner av år siden og beveget seg til sin nåværende posisjon som et resultat av platevandring. Riktignok ble det i 1999, gjort funn som tydet på at en stor øy Kerguelenplatået ble oversvømmet for ca. 20 millioner år siden på grunn av høyere havnivå. Under boring fra forskningsfartøyet JOIDES Resolution ble det funnet pollen og trefragmenter i et 90 millioner år gammelt sediment i dette havplatået. Men selv om denne oppdagelsen kanskje fører til at man oppdager likhet i dinosaurfossiler, som kan bidra til forståelsen av hvordan indiske og australske landmasser har beveget seg fra hverandre, gir den ikke noen støtte til teorien om Lemuria som en landbro for mennesker eller andre pattedyr. Lemuria i esoteriske tradisjoner. På slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre ble tanken om kontinentet Lemuria et element i teosofisk verdensanskuelse. Dette skulle ha fylt opp Det indiske hav og siden sunket. Tanken skrev seg i stor grad fra en populær nasjonalistisk orientiert retning innen tamilisk historieskriving hvor et tilsvarende kontinent med navn "Ilemuriya" eller "Kumarikkandam" forekommer som en overlevering fra gammeltamilsk diktning og mytologi. Helena Petrovna Blavatsky som utviklet den komplekse teosofiske kosmologien opererte med sju «rotraser», som ble skapt den ene etter den andre i utviklingen av mennesket. Lemurene/lemurianerne utgjorde den «tredje rotrasen». Disse ble beskrevet som: vel 2 meter høye hermafroditiske, eggleggende, mentalt lite utviklete. Etter hvert skulle disse lemurene ha henfalt til bestialitet, og dette forte til at gudene I avsky lot Lemuria synke I havet, hvorpå de skapte den «fjerde rotrasen» – utstyrt med intellekt— på Atlantis. Den esoteriske teorien om tapte kontinenter ble videreutviklet av teosofen William Scott-Elliot som i 1904 utga "The Lost Lemuria". I nyere teosofisk litteratur operer man med overlevende fra Lemuria som forløpere for utvikling av de senere rotrasene. Som en kuriositet kan nevnes at Frederick Spencer Oliver I 1894 publiserte et verk "A Dweller on Two Planets", hvor han hevdet at overlevende fra Lemuria fremdeles holder til i et komplekst tunellsystem under Mount Shasta i California, hvor man av og til kunne se dem i friluft kledd i hvite kapper. Påvirket av teosofien overførte Rudolf Steiner noe av tankegodset med de sunkne kontinenter og de tilhørende rotraser til antroposofien. Jens Bjørneboe, som i en periode var sterkt påvirket av antroposofien, brukte betegnelsen lemurer om primitive og ondskapsfulle mennesker i sine verker. Øst-Antarktis. Øst-Antarktis til høyre på kartet Øst-Antarktis er den delen av Antarktis som ligger øst for den Transantarktiske fjellkjede. Både den magnetiske og den geografiske Sydpolen ligger i Øst-Antarktis. Geografi. Øst-Antarktis utgjør om lag to tredjedeler av det antarktiske kontinentet. Områdets geografiske yttergrense strekker seg fra Rosshavet til Weddellhavet, og nesten hele Øst-Antarktis ligger på den østlige halvkule. Størstedelen av Øst-Antarktis er dekket av isbreer og innlandsis, men det finnes også isfrie fjellområder og oaser. Hole In the Wall. Hole In the Wall var et norsk countryrockeband fra Bergen, startet i 1971. av Erik Møll og Rune Walle. I et historisk perspektiv kan Hole In the Wall plasseres blant pionerene innen roots-basert musikk i Norge. Gruppen eksisterte i tre forskjellige tidsepoker, med forskjellige besetninger, og var forut for sin tid hver gang. Første HITW. og musikken var en spennende blanding av amerikansk country, folk, psykedelia og Rock'n'roll. Gruppens første LP var banebrytende i norsk målestokk, og kunne fodelaktig sammenlignes med utenlandske storheter som Fairport Convention, Grateful Dead og Buffalo Springfield. Deltakerne på albumet var foruten, Møll, Walle og Thue, Anne Bolstad på fele og vokal, Ketil Sand på gitar, Arve Håland på trekkspill, Tom Sætre på gitar, Elisabeth Braarvig på cello, Jens Braarvig på bass og Leif Jensen på trommer. Materialet var komponert av Møll og Walle, og produsenter av Thue, Harald Are Lund og Nils Bjarne Kvam. Andre HITW. Trygve Thue var produsent for albumet "Rose of Barcelona", hvor materialet var av Møll, Thue deltok også som gitarist på albumet og andre gjester var Gunnar Bergstrøm på trommer, Tom Harry Halvorsen på piano og Magne Lunde på trommer. Tredje og siste HITW. Nytt materialet ble laget, men ingen plateselskaper ville satse på det som fem år senere ble betegnet som roots-musikk, Hole In the Wall ble igjen oppløst og denne gang for godt. Møll dro nok en gang tilbake til USA, adopterte den amerikanske stavemåten av navnet sitt, Erik Moll, og slo seg opp som soloartist og låtskriver for blant andre Steinar Albrigtsen, Walle fortsatte på egen hånd, mens de øvrige medlemmene gjorde seg bemerket i en rekke andre sammenhenger, Gundersen startet senere Gjøa Studio, og ble en av de sentrale aktørene i den såkalte bergensbølgen med artister som Sergeant Petter og Julian Berntzen, for øvrig sønn av Lasse Berntzen fra 1978-utgaven av Hole In the Wall. Mohammed Abu. Mohammed Abu (født 14. november 1991) er en ghanesisk fotballspiller som spiller midtbane for Rayo Vallecano, på utlån fra Manchester City. Abu spilte juniorfotball i Sporting Club Accra før han ble tilknyttet ungdomsakademiet til Manchester City. 31. august 2010 signerte han proffkontrakt med den engelske klubben. Han ble umiddelbart lånt ut til Strømsgodset fram til sommeren 2011. I sin første sesong i Strømsgodset var han med på å vinne cupen. Etter dette ble utlånsavtalen forlenget ut sesongen 2011. Våren 2012 ble han lånt ut til Eintracht Frankfurt, men ingen spilletid og mistrivsel gjorde at han returnerte til Strømsgodset 30. mars 2012. Her ble han til sommeren 2012, da Manchester City lånte han ut igjen, denne gang til Rayo Vallecano i Spania. Harald Schjelderup (politiker). Harald Schjelderup (født 6. april 1968) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, bosatt i Bergen. Han var Aps byrådslederskandidat til valget i 2011. Fra 31. oktober 2011 er han kommunalråd i Bergen kommune, nestleder av bystyrets finanskomite og gruppeleder for Arbeiderpartiets bystyregruppe. Biografi. Harald Schjelderup er født i Bergen og oppvokst på Øvsttun i Fana i Bergen. Han tok videregående utdanning på Fana Gymnas, og var ferdig utdannet Cand.polit i 1997 ved Universitetet i Bergen. Schjelderup arbeidet som informasjonskonsulent i Media Bergen 1997-1999, før ordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen høsten 1999 hentet ham inn som politisk sekretær. Han var rådgiver i byrådet i perioden 2000-2003. Deretter arbeidet han som informasjonssjef i Statoil frem til 2006, før han tiltrådte som prosjektleder for prosjektet Bergenscenarier 2020 i en prosjektstilling som varte ut 2008. Siden 1. januar 2009 har Schjelderup arbeidet som daglig leder i O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond (Kavlifondet). Schjelderup har hatt en rekke styre- og tillitsverv, blant annet som styreleder i Sportsklubben Brann, i Bergen Kino og i Bergen Internasjonale Filmfestival. Politiske verv. Harald Schjelderup ble medlem av Ap i 1989, og var i flere år på 90-tallet aktiv i styret i Nesttun Arbeidersamfunn. Han var varamedlem til bystyret 1995-1999, og styremedlem i Hordaland Arbeiderparti 1998-2003. Etter syv år uten politiske verv, ble han 11. november 2010 enstemmig valgt til Aps førstekandidat til kommunevalget i Bergen i 2011. Hole In the Wall (album). "Hole In the Wall" er et musikkalbum med Hole In the Wall, utgitt i 1972. Dette er bandets debutalbum. Rose of Barcelona. "Rose of Barcelona" er et musikkalbum med Hole In the Wall, utgitt i 1978. Dette ble bandets siste utgivelse. Hadselsand. Hadselsand er et tettsted nord på Austvågøy i Hadsel kommune i Nordland. Fylkesvei 888 går gjennom tettstedet. Stedet har 40 innbyggere, kirke med kirkegård, badestrand, ungdomshus, en liten brygge med flere naust og fotballbane. Det har også eget vannverk. I omegnen ligger tre fiskevann med røye og ørret. Stedet er omgitt av store myrområder og lang sandstrand og ligger i et flatt landskap med store jordbruksarealer fra fjellfot mot sjø. Det har vært tre gårdsmøller på gården. De to siste møllene var i drift fram til 1940. Disse ble drevet av vann fra Sandselva. Det er gjort flere funn fra vikingtiden her. Et par pyntehauger i nærheten av kirken er fra denne tiden. Flere funn er å finne i museet i Tromsø. Etter at skolen på Hadselsand ble nedlagt i 1990, må skoleelever i grunnskolen reise til Strønstad for å få undervisning. Avinor vurderer i 2012 å legge en regional flyplass for Lofoten og Vesterålen hit. Folkeviljen (illegal avis). "Folkeviljen" var en av de illegale avisene som ble utgitt i Norge under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen ble startet på Gjøvik i februar 1941. Leif Blichfeldt fra Oppland Arbeiderblad kom etterhvert til å innta redaktørrollen. Avisen hadde sitt tyngdepunkt i den lokale fagbevegelsen. Den kom ut to ganger i måneden i et opplag på 500 eksemplarer, og holdt stort sett utgivelsen i gang til krigens slutt. Det meste av tiden ble "Folkeviljen" produsert hos gårdbruker Odd Hermanrud på hans plass på Østre Toten. Han holdt duplikatoren skjult under noen steinheller. Flere personer tilknyttet "Folkeviljen" ble tatt av tyskerne, men de klare aldri å rulle opp hele avisen. Journalist Helge Wåle var en av avisen utgivere. Han sto vanligvis for pakking og fordeling av avisen når den kom fra Hermanrud. En nazist oppdaget ved et tilfelle at Wåle hadde flere eksemplarer av avisen, han ble angitt og satt på Grini. Han klarte imidlertid å unngå å røpe de andre som sto bak avisen. Blichfeldt ble tatt av Gestapo høsten 1943. Han ble arrestert sammen med sin medarbeider, lektoren Kirsten Smith som også hadde vært aktiv i lærermotstanden. Hun hadde vært sentral i arbeidet med illegale skrifter i Vest-Oppland, og satt inne med mye farlig kunnskap. Hun ble torturert under forhør, og for ikke å røpe noe svelget hun en giftpille hun hadde gjemt i en knebandasje. Hun ble brakt til sykehuset på Hamar og pumpet. For å unngå at hun ble utsatt for nye forhør besluttet Milorg å «hente» henne ut fra sykehuset. Med hjelp fra en kvinnelig medisinerstudent på sykehuset tok de to Linge-karene Jon Gunleiksrud og Oddvar Doublaug seg inn der med en tilsynelatende blødende, bandasjert, forulykket mann mellom seg. Sammen med den «forulykkede» overmannet de vakta og fikk Smith ut. Åtte dager senere var hun i Sverige. Islands kvinnelandslag i håndball. Islands kvinnelandslag i håndball er Islands landslag i håndball for kvinner. Laget endte på 15.-plass i EM 2010 som var første gang laget deltok i et internasjonalt mesterskap. I VM 2011 ble Island nummer tolv. Lagets kaptein er Rakel Dögg Bragadóttir som spiller for Levanger Håndballklubb, men hun kunne på grunn av en korsbåndskade ikke delta i VM 2011. Referanser. Håndball Ukrainas kvinnelandslag i håndball. Ukrainas kvinnelandslag i håndball er Ukrainas landslag i håndball for kvinner. Beste resultat er sølvmedalje i EM 2000. Laget tok bronse under OL 2004. Beste resultat fra VM er en fjerdeplass fra 2003. Resultater fra EM. Håndball Kvernsteinsbruddet i Hyllestad. Kvernsteinsbruddet i Hyllestad er et kvernsteinsbrudd i Hyllestad som har vært i drift i mer enn tusen år, fra forhistorisk tid fram til om lang 1930. Driften ser ut til å har vært mest intens i middelalderen, og mer sporadisk de siste århundrene. "Åfjordsstein" er en betegnelse som er brukt om kvernstein fra bruddene i Hyllestad. Kvernstein til kornmaling. Tyngden av kvernsteinproduksjon i Hyllestad foregikk i en tid da håndkverna var enerådende til kornmaling i Norden. Ei håndkvern består av to steiner, en under- og en overstein. Oversteinen er forsynt med et handtak av tre og dreies rundt av et menneske. Kornet helles på i midten, og melet kommer ut mellom steinene og samles i en beholder eller på et brett. Steinkors og ljorestein er andre produkter som ble levert fra steinbruddene i Hyllestad. Landets største fornminne i utstrekning? Kvernsteinsbruddet ligger på nordsiden av Åfjorden, og dekker hele 27 kvadratkilometer. Her er tydelige spor i fjellet etter uttak av kvernsteiner, samt halvhogde steiner som stadig sitter fast i fjellet, ødelagte løse stein i terrenget, det hele er et forlatt gruvelandskap, med spor etter uttak av kvernstein gjennom mange hundre år. Bruddet ligger i et belte av granatglimmerskifer. Området er Området har vært kjent av lokalkjente, men det er først etter 1990 at kvernsteinsbruddet er blitt registrert og undersøkt. Omfanget i tid, volum og utbredelse er større enn noen har kjent til tidligere. Punktundersøkelser viser at utvinning av kvernstein i Hyllestad går tilbake til yngre jernalder, trolig 700-tallet. Størst aktivitet ser det ut til å ha vært fra 1000-tallet fram til svartedauen, mens det trolig var drift fram til 1600-tallet. Etter det har utvinningen vært mer sporadisk. En kan slå fast at utvinningen av kvernstein i Hyllestad har foregått gjennom mer enn tusen år. Forlis med kvernsteinslast. I Alverstraumen i Nordhordland er det funnet ei last på 505 kvernstein fra Hyllestad. Steinene tilhører Bergen Sjøfartsmuseum og er deponert i Hyllestad. Også ved Bukken i Sund kommune, ved Leiaskjæret ved Kvitsøy og utenfor Håøya ved Grimstad er det funnet mindre partier med kvernstein fra Hyllestad. Alle disse steinene har vært last ombord i skip som har forlist, med kvernstein i lasten på vei til markedet. Markedene. I arkeologiske utgravinger utgjør kvernstein en vanlig funngruppe. Det var funn av kvernstein fra kulturlag fra middelalderen på Bryggen i Bergen som først viste at bruddene i Hyllestad måtte være svært gamle. En analyse av funn fra sentrale geografiske områder i Norden gjorde det mulig å identifisere markedsregioner for kvernstein i middelalderen. Åfjordsstein dominerer i de nordlige og østlige deler av Danmark. I byen Lund utgjorde kvernstein fra Hyllestad 90 % av materialet. Det er gjort spredte funn av åfjorsstein i Sør-Sverige, Polen, Nord-Tyskland, Island og Færøyene. Så omfattende er funnene fra Sør-Skandinavia at det må ha vært drevet en velorganisert handel med kvernstein fra Hyllestad. På vestsiden og sørsiden av Jylland var stein fra Mayen i Tyskland dominerende, mens i østsiden av Sverige var stein fra Malung viktigst. Kvernsteinspark og verdensarv. Stedet ble i 2010 nominert av Norge til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. På stedet ble det i 2002 av Kong Harald åpnet en kvernsteinpark, og parken er Hyllestads tusenårsted. "Kvernsteinsparken" i Hyllestad sentrum er et visningsområde knyttet til den store produksjonen av i hovedsak kvernstein som har vært i Hyllestad. Parken er et tilrettelagt turområde i den del av det store kvernsteinsbruddet som er lettest tilgjengelig. Slovenias kvinnelandslag i håndball. Slovenias kvinnelandslag i håndball er Slovenias landslag i håndball for kvinner. Beste resultat er åttendeplass i VM 2003. Garrett Hardin. Garrett James Hardin (født 21. april 1915, død 14. september 2003) var en betydelig økolog fra USA, som var spesielt opptatt av overbefolkning og som lanserte begrepet allmenningens tragedie. I nekrologen i New York Times ble han omtalt som "«..en økolog som henledet oppmerksomheten på skaden som uskyldige handlinger av enkeltindivider kan påføre miljøet»". Han var mest kjent for formuleringa av slike temar i sitt berømte essay fra 1968, "The Tragedy of the Commons". Han er også kjent for Hardins første økologiske lov: "«Du kan ikke bare gjøre en ting»". Biografi. Hardin ble bachelor i naturvitenskap, zoologi ved University of Chicago i 1936 og PhD i mikrobiologi fra Stanford University i 1941. Han var professor i humanøkologi ved University of California, Santa Barbara fra 1946 til han formelt gikk av i 1978. En av hans viktigste fokusområder var overbefolkning. Dette førte til skriverier om temaer som abort, immigrasjon og sosiobiologi, hvilket førte til kritikk fra både høyre- og venstresida i USA-politikk. Montenegros kvinnelandslag i håndball. Montenegros kvinnelandslag i håndball er Montenegros landslag i håndball for kvinner. Laget endte på sjetteplass i EM 2010 som var det første internasjonale mesterskap laget deltok i. Montenegro kom på 10. plass i Håndball-VM 2011 for kvinner. Lagets stjerne er fem ganger EHF Champions League-vinner Bojana Popović. Aurskog/Finstadbru Sportsklubb. Aurskog/Finstadbru Sportsklubb er et allianseidrettslag fra Aurskog-Høland kommune og er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Akershus idrettskrets. Klubben fikk sitt navn etter at klubbene Aurskog IL og Finstadbru IF slo seg sammen i 1987. I klubben finnes det grupper for fotball, håndball, ski, svømming, sykkel og fjellsport. Aurskog Finstadbru Golfklubb hører til allianseidrettslaget som egen gruppe. Fotball. Sportsklubbens seniorlag i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon med Aursmoen kunstgress som hjemmearena. Håndball. Herrenes håndballag spiller sesongen 2012/13 i 5. divisjon avd. 3. Damenes håndballag spiller sesongen 2012/13 sammen med Bjørkelangen Sportsforening og danner sammen laget BSF/AFSK og spiller i 6. divisjon avd. 3. Svømming. Bruker blant annet kommunens svømmebasseng på 12,5 x 8,5 m ved Aursmoen Ungdomsskole til trening. Skøyter. Aurskog IL var arrangør av Norgesmesterskapet for Senior B 1970 på Aursmoen idrettsplass. Serbias kvinnelandslag i håndball. Serbias kvinnelandslag i håndball er Serbias landslag i håndball for kvinner. Beste resultat er 13.-plass fra EM 2006. Eidsvold Idrætsforening. Eidsvold Idrætsforening (stiftet 15. juli 1903) er et idrettslag fra Eidsvoll i Akershus, som driver med fotball og håndball. En noe dalende interesse etter krigen førte til at Eidsvold IF og Bøn slo seg sammen og etablerte "IL Vito", og denne klubben holdt det gående i 20 år. Da Vito ble oppløst i 1969, var det Eidsvold IF som overtok fotballagets plass i 4. divisjon. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Kroatias kvinnelandslag i håndball. Kroatias kvinnelandslag i håndball er Kroatias landslag i håndball for kvinner. Beste resultat er femteplass fra EM 1994 og sjetteplass fra VM 1997. Vladimir Canjuga er landslagstrener. Bremnes ungdomsskule. Bremnes ungdomsskule (BUS) ble bygd i 1965 og er en middels stor skole med omtrent 300 elever fordelt over 11 klasser i 3 trinn (8-10 klasse). Skolen ble bygd etter byggeskikker for skolebygg på 1960-tallet og ligger sentralt i kommunen Bømlo i Hordaland. Skolen tar i mot elever fra fem barneskoler i kommunen. Ny skole. En ny ungdomsskole er den neste store investeringen for Bømlo kommune. I budsjettforslaget fra 2009 blir det lagt inn penger som skal gå til planleggingsarbeidet for en helt ny skole eller en rehabilitering av Bremnes ungdomsskole. Budsjettet er på ca. 2,5 millioner kroner. Et forslag om investeringer inneholder 50 millioner kroner som startkapital i 2012, men en ny eller rehabilitert skole vil koste mer enn det som er foreslått så langt. Nederlands kvinnelandslag i håndball. Nederlands kvinnelandslag i håndball er Nederlands landslag i håndball for kvinner. Beste plassering i et internasjonalt mesterskap er femteplass fra VM 2005. Royal Exhibition Building. Royal Exhibition Building er verdensutstillingsbygning i Melbourne i Australia. Bygningen er på UNESCOs verdensarvliste sammen med det omliggende hageanlegget Carlton Gardens. Bygningen ble bygget i anledning Verdensutstillingen i Melbourne i 1880 og etter at Australia ble en selvstendig nasjon i 1901 ble det benyttet som landets første parlament. Gjennom 1900-tallet har flere av de mindre anneksene og fløyene av orginalbygningen enten blitt revet eller brent ned. Hovedbygningen (kjent som "Great Hall") står fremdeles. Bygningen ble restaurert i løpet av 1990-årene og i 2004 ble det den første bygningen i Australia som fikk verdensarvstatus. Melbourne Museum ligger rett bak Royal Exhibition Building og bygningen er det største anlegget i Museum Victorias samlinger. I dag benyttes bygningen til forskjellige utstillinger og andre begivenheter og den er knyttet tett sammen med det nærliggende Melbourne Museum. Historikk. Litografi av bygningen under verdensutstillingen i 1880. Royal Exhibition Building ble tegnet av arkitekten Joseph Reed som også tegnet Melbourne Town Hall og State Library of Victoria. I følge Reed var han inspirert av flere forskjellige kilder. Kuppelen var inspirert av Santa Maria del Fiore i Firenze. Mens hovedpaviljongen var inspirert av Rundbogenstil og flere bygninger i Normandie, Caen og Paris. Grunnstenen ble lagt 19. februar 1879 av Victorias guvernør George Bowen og bygningen ble ferdig i 1880 for verdensutstillingen. 1880 til 1901. I løpet av 1880-årene ble det holdt to større verdensutstillinger; først verdensutstillingen i 1880 og hundreårsjublieet i 1888 (som markerte 100 år med europeisk bosetting i Australia). 9. mai 1901 ble Australias første parlament åpnet i bygningen. Etter åpningen ble parlamentet flyttet til det nærliggende Victorian State Parliament House mens det victorianske delstatsparlamentet flyttet inn i Royal Exhibition Building. Delstatsparlamentet flyttet tilbake til sin bygning etter at Australias parlament flyttet til Old Parliament House i Canberra i 1927. 1901 til 1970-årene. Etter at delstatsparlamentet hadde flyttet ut av bygningen ble den brukt til flere forskjellige formål. Under Sommer-OL 1956 var den vertskap for øvelsene innen basketball, bryting, vektløfting og fektingsdelen under femkampen. Mens bygningen forfalt ble den i 1940- og 1950-årene kjent blant de lokale som «den hvite elefanten» ("The White Elephant"). Som mange andre victorianske bygninger i Melbourne skulle den rives for å gi plass til nye blokker. I 1948 var forslaget oppe til avstemning i byrådet i Melbourne og ble nedstemt med liten margin. Den fløyen av bygningen som rommet Melbournes akvarium brant ned i 1953. I løpet av 1940- og 1950-årene ble bygningen ukentlig brukt som danselokale. Opp gjennom årene har den også blitt brukt til båtutstillinger, bilutstillinger og andre utstillinger. Bygningen ble også brukt i løpet av 1950- 1960- og 1970-årene for matrikulering og avgangseksamen for de statlige gymnasene ("State High School"). Hovedballsalen ble revet i 1979 og skapte mye engasjement blant befolkningen, noe som reddet hovedbygningen fra også å bli revet. 1980-årene til i dag. Under et besøk i 1984 ga prinsesse Alexandra bygningen kongelig tittel og den har blitt referert til som Royal Exhibtion Building siden. Tittelen og det første konserveringsarbeidet utført av Alan Willingham satte igang en restaurering av interiøret i løpet av siste halvdel av 1980-årene og 1990-årene og oppføringen av et glassanneks som senere ble revet. I 1996 foreslo daværende premierminister i Victoria Jeff Kennett å legge Melbourne Museum til tomten bak Royal Exhibition Building. Anneksene som ble oppført i 1960-årene ble revet og i 1997 og 1998 ble bygningen restaurert utvendig. Byggingen av Melbourne Museum i nærheten av Royal Exhibition Building var ikke populært blant lokalbefolkningen, Arbeiderpartiet og byrådet i City of Melbourne. Som del av denne kampanjen nominerte daværende opposisjonsleder John Brumby, med støtte fra byrådet i City of Melbourne, bygningen til UNESCOs verdensarvliste. Nomineringen ble ikke utført før Arbeiderpartiet tok over delstatsregjeringsvervet i 1999. 1. juli 2004 ble Royal Exhibition Building og Carlton Gardens ført opp på verdensarvlisten som den første bygningen i Australia. I oktober 2009 begynte Museum Victoria å restaurere den tyske hagen på vestsiden av bygningen. Dette området har siden 1950-årene vært asfaltert over og blitt benyttet som parkeringsplasser. Eystein Sundal. Eystein Sundal (født 15. juli 1948 på Skogn) er en norsk bedriftsleder og politiker (H). Han er utdannet siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt. Han jobbet først ti år i Norske Skogs spon- og byggevaredivisjon, deretter seks år som eier og driver av Hebos Interiør AS i Stjørdal, to år som daglig leder ved Prøven Bil i Verdal og to år som banksjef hos Fokus Bank i Verdal. Han var daglig leder ved Innherred Produkter i Levanger i vel fem år, før han vinteren 1995/1996 gikk inn som medeier og ansatt i en bedrift innenfor helsesektoren i inn- og utland. Fra 1998 er Sundal daglig leder i Berg Eiendom AS. Sundal hadde opprinnelig ansvaret for forvaltningen av Magneten kjøpesenter i Levanger, Badeland i Levanger og Skippy-senteret i Trondheim, men etterhvert har Skippy-senteret blitt solgt og Badeland avviklet, mens Magneten har blitt utvidet til et av Nord-Trøndelags største kjøpesentre. Sundal er aktiv i Levanger Høyre, og ble første gang innvalgt i Levanger kommunestyre i 1983. I 1992 ble han foreslått som Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 1993, men tapte i en kampavstemning mot nominasjonskomiteens kandidat, Einar Skjervold. Frankrikes kvinnelandslag i håndball. Frankrikes kvinnelandslag i håndball er Frankrikes landslag i håndball for kvinner. Laget gikk til topps under VM 2003 og fikk bronse under EM 2002 og 2006. EM-resultater. Håndball Ludwig Andreas Gotter. Ludwig Andreas Gotter (født 26. mai 1661 i Gotha, død 19. september 1735 samme sted) var en tysk salmedikter og jurist. Liv. Gotter ble født som sønn av presten og superintendenten Johann Christian Gotter auf die Welt. Gotter ddiktet salmer i ånden fra Halles (älteren) pietisme. I "Geistreichen Gesangbuch" som ble utgitt i Halle i 1697 og i Darmstadt i 1698 offentliggjorde han salmene sine, først anonymt.. Gjennom Johann Anastasius Freylinghausen ble salmene forbedret, og han tok med ni hadde med si salmer i "Geistreiches Gesangbuch" fra 1704 og fjorten i den neste utgaven som kom i 1714. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Romanias kvinnelandslag i håndball. Romanias kvinnelandslag i håndball er Romanias landslag i håndball for kvinner. Laget gikk til topps under VM 1962. The Best of Madrugada. "The Best of Madrugada" er en samleplate med Madrugada, utgitt den 29. november 2010. Tysklands kvinnelandslag i håndball. Tysklands kvinnelandslag i håndball er Tysklands landslag i håndball for kvinner. Laget gikk til topps under VM 1993. EM-resultater. Håndball The Nightly Disease Vol. II. "The Nightly Disease Vol. II" er en musikk-EP med Madrugada, utgitt i 2001. Infinitt verb. Et infinitt verb er et verb som i norsk er bøyd i presens partisipp, preteritum partisipp eller infinitiv. Når setningen inneholder et finitt verb og et infinitt verb, er det vanlig å kalle det finitte verbet hjelpeverb, og det infinitte verbet hovedverb. Når det er flere infinitte verb, blir det siste av dem hovedverb. Spanias kvinnelandslag i håndball. Spanias kvinnelandslag i håndball er Spanias landslag i håndball for kvinner. Laget beste plassering i et internasjonalt mesterskap er sølvmedalje fra EM 2008. Referanser. Håndball Attributtivt verb. Et attributtivt verb er i grammatikken et verb som modifiserer (gir attributtene til) et substantiv, i stedet for å uttrykke en selvstendig idé som et predikat. Verb kan være attributter i form av partisipp eller som et infinitiv: "den gående mannen", en "gående hund," "uspist mat", "et sted å spise". Johannes Gramann. Johannes Gramann (også: Poliander), (født 5. juli 1487 i Neustadt an der Aisch, død 29. april 1541 i Königsberg) var en tysk reformator, rektor på Thomasschule zu Leipzig og salmedikter. Liv og virke. Gramann begynte å studere i Leipzig i 1503. I 1516 fikk han rang som Magister der, før han i 1520 begynte som rektor på Thomasskolen i Leipzig. Ved disputasen i Leipzigmellom Johannes Eck og Martin Luther fra 27. juni til 16. juli 1519 var han sekretær for Eck, men ble overbevist av Luthers argumenter og ble en del av reformasjonen. Han virket så fra 1522 til 1524 som dompredikant i Würzburg. Etter et mellomopphold i Wittenberg ble han i 1526, på Luthers anbefaling, sendt til Königsberg av Albrecht av Preussen. Der jobbet han som prest og tok seg av organiseringen av skolevesenet i byen. Selv grunnla han skolen som Königsberg universitet sprang ut fra i 1544. Sammen med Paul Speratus tilhørte han de viktigsate reformatorene i Preußen. Som salmedikter er Gramann særlig kjent for salmen "Nun lob, mein Seel, den Herren". Salmen finnes i flere tyske salmebøker og står også på både bokmål og nynorsk i "Norsk Salmebok. Ungarns kvinnelandslag i håndball. Ungarns kvinnelandslag i håndball er Ungarns landslag i håndball for kvinner. Laget gikk til topps under VM 1965 og EM 2000. Kenny Hickey. Kenneth Shaun Hickey (født 22. mai 1966 i New York) er en amerikansk gitarist og vokalist. Han var med å startet Type O Negative i 1991, og har vært med i bandet som gitarist helt frem til idag. Han er også vokalist og gitarist i bandet Seventh Void, og turnegitarist for Danzig. Etterforskning. Etterforskning er primært en politifaglig disiplin. Det kan skilles mellom to typer etterforskning; politietterforskning og privat etterforskning. Etterforskning deles tradisjonelt inn i teknisk og taktisk etterforskning. Teknisk etterforskning vil blant annet være det som også ofte kalles kriminalteknikk, men taktisk etterforskning er det de fleste forbinder med ordinær politietterforskning. På mindre steder vil det ofte være de samme polititjenestemennene som jobber med ordenstjeneste som også har ansvaret for med det meste innen etterforskning, mens det i de større distriktene finnes egne etterforskere og etterforskningsavsnitt. En politietterforsker innhenter spor og opplysninger slik at påtalemyndigheten skal kunne avgjøre om det foreligger en straffbar handling, og om noen kan stilles til strafferettslig ansvar for handlingen. I større etterforskinger er det som regel egne tekniske etterforskere som innhenter og undersøker kriminaltekniske spor, og den taktiske etterforskeren setter disse opplysningene inn i en sammenheng med øvrige opplysninger. Hovedoppgavene til en taktisk etterforsker er å, i samarbeid med påtalemyndigheten, iverksette nye etterforskningskritt, vurdere verdien av informasjon og utføre ytterligere informasjonsinnhenting. Innhentingen kan skje gjennom såkalte åpne etterforskingsmetoder (avhør, tips, rundspørring, ransaking, m.v.), eller skjulte etterforskingsmetoder (telefonavlytting, spaning, romavlytting, m.v). Alle norske polititjenestemenn har gjennomgått en grunnleggende utdanning i teknisk og taktisk etterforsking. Politihøgskolen har også et betydelig etterudanningsopplegg innen ulike former for teknisk og taktisk etterforskning både for politiutdannende og politijurister Enkelte byer/politidistrikter har egne etterforskningsavsnitt som jobber spesifikt med områder som narkotika, etterretning, sedelighet, organisert kriminalitet osv. I mindre byer/distrikter jobber de ansatte med alle disse feltene. Rakel Dögg Bragadóttir. Rakel Dögg Bragadóttir (født 24. mai 1986) er en islandsk håndballspiller som spiller for den islandske håndballklubben Stjarnan og for Islands kvinnelandslag i håndball. Hun spilte for Levanger Håndballklubb fra november 2009 og ut sesongen 2011/12. Hun har også tidligere spilt for Stjarnan og også for KIF Vejen i Danmark. Hun var kaptein på det islandske landslaget som i 2010 var det første islandske kvinnelandslag som kvalifiserte seg til et europamesterskap. På grunn av en korsbåndskade kunne hun ikke delta i VM 2011. Eksterne lenker. Rakel Døgg Bragadottir Get Dreamy. "Get Dreamy" er et musikkalbum med The Dream, utgitt i 1967. Dette ble bandets første og siste plate. Albumet er gjennom årenes løp blitt utgitt på nytt flere ganger. Innsatsleder. Innsatsleder er en person som leder innsatsen på et hendelsessted. Det er en betegnelse som benyttes blant annet i Politi og Industrivernet. Innsatsleder i politi og lensmannsetaten er en person som har til oppgave å organisere og lede innsatspersonell og samarbeidende aktører i akutte og planlagte aksjoner og operasjoner på en effektiv og sikker måte. Innsatsleder er den utegående operative lederen for polititjenesten i sitt område. Det er vanlig at innsatsleder inngår som endel av den lokale ordenstjenesten. Tidligere var det vanlig å kalle denne funksjonen for operativ uteleder. Innsatsleder vil også normalt være skadestedsleder ved større ulykker, brann og lignende. Innsatsleder er normalt enten politiførstebetjent eller politioverbetjent. Innsatsleder i Industrivern. Som det ligger i ordet; innsatsleders oppgave er å lede industrivernet under innsats. Hans eller hennes måte å lede innsatsen på kan løse en farlig situasjon uten at den får dramatiske konsekvenser. Stativ (grammatikk). Et stativ eller stativt verb er et verb som fastholder at et av dets argumenter har en spesiell egenskap, muligens i relasjon til dets andre argumenter. Stativer skiller seg fra andre aspektklasser av verb ved at de er statiske; de har ingen varighet. Verb som ikke er statiske er ofte kalt dynamiske verb. Black Friday (shopping). Black Friday er en årlig begivenhet i USA og Canada som finner sted dagen etter Thanksgiving, og tradisjonelt er begynnelsen på sesongen for julehandel. Mange utsalgssteder åpner ofte så tidlig som 03.00 eller tidligere, og tilbyr en rekke salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. Fordi Thanksgiving alltid faller på den fjerde torsdagen i november i USA, vil Black Friday finne sted mellom 23. og 29. november. Navnet oppsto i Philadelphia, hvor det i utgangspunktet ble brukt til å beskrive den tunge og forstyrrende trafikken som ville oppstå dagen etter Thanksgiving. Begrepet ble først brukt i 1966, og spredte seg til andre steder først rundt 1975. Mens noen altså mener uttrykket kom fra trafikkaos og eksosen som la seg over byen når titusener kjørte på juleshopping denne dagen, mener andre at Svartefredag beskriver at handelen denne dagen bidrar til at mange butikker igjen går med overskudd – og dermed går fra røde til svarte tall – i regnskapet. Dagen er også en viktig indikator på hvordan julehandelen kommer til å bli; den fungerer som et barometer på folks vilje til å bruke penger. I 2010 kom shoppingfenomenet «Black Friday» for første gang til Norge. Skandinavias største outlet-senter og merkevareby, Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo introduserte sin Black Friday-handel på norsk, etter tradisjonell amerikansk oppskrift. Da merkevarebyen åpnet dørene klokken 06.00 på morgenen denne fredagen, oppstod det kaos i og foran butikkene. Psst! Mrr…. "Psst! Mrr..." er en samleplate med The Pussycats, utgitt i 1981. Touch Wood. "Touch Wood" er et musikkalbum med The Pussycats, utgitt i 1973. The Pussycats Story. "The Pussycats Story" er en samleplate med The Pussycats, utgitt i 1982. Albumet ble utgitt på nytt i 1990. Harald Torp. Vincent Harald Houge Torp (født 14. mai 1890 på Lillehammer, død 1. desember 1972 i Trondheim) var en norsk pressemann og politiker (H). Han var en markant pressemann og politiker i partipressens storhetstid, best kjent som redaktør i "Adresseavisen" i en mannsalder. Han anså rollene som redaktør og politiker for å være to sider av samme sak. Harald Torp omtales gjerne som "Adresseavisen"s redningsmann, eller som avisens «andre grunnlegger». Foruten sine tillitsverv i Høyre var han også stortingsrepresentant for partiet i to omganger. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarriere. Han ble født på Lillehammer i 1890 som sønn av distriktslege Jens Kahrs Garmann Torp (1847–1916) og Margrethe Geelmuyden Houge (1852–1890). Harald Torp var fra 1919 gift med kjøpmannsdatteren Astrid Emilie Bergseng (1892–1967) fra Lillehammer. Torp hadde examen artium fra 1909 og var cand.oecon. etter studier i statsøkonomi fra 1912. Etter et års utenlandsopphold i Algier i 1913 var han journalist i "Aftenposten" 1914–1916, politisk journalist i "Morgenbladet" i 1917 og redaktør i "Lillehammer Tilskuer" 1917–1919. Deretter var han tilbake i "Aftenposten" som politisk journalist 1919–1925 og sjefssekretær 1925–1927. I 1927 ble han ansatt som redaktør i "Adresseavisen", hvor han ble sittende i redaktørstolen frem til 1969, med unntak av perioden 1941–1945 under andre verdenskrig da okkupasjonsmakten erstattet ham med Jacob Skylstad. Torp ble redningsmannen for en avis som slet med økonomien og stadig synkende opplagstall, og han bidro til å snu utviklingen fra underskudd til overskudd. Som et ledd i dette, rettet Torp avisens fokus vekk fra litterære og kirkelige emner og over på en bredere nyhetsdekning, og omformet slik avisen fra en gammel byavis til en moderne nyhetsavis. Han gjorde også "Adresseavisen" til en landsdelsavis gjennom et samarbeid med Bondeparti-avisen "Nasjonalbladet". "Nasjonalbladet" ble ikke lenger utgitt som egen avis, men ble komprimert til én side i "Adresseavisen", og "Adresseavisen" fikk slik fotfeste utenfor Trondheim i konkurranse med Venstre-organet "Nidaros". Torp var også administrerende direktør og styreformann i Adresseavisen A/S, og han bygde dermed avisen både journalistisk og administrativt. Blant Torps mange verv kan nevnes styreformann i A/S Vinmonopolet i Trondheim, styreformann ved Østmarka sykehus, styremedlem ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, formann i Oslo Journalistklubb fra 1923, nestformann i Norges Journalistforbund, formann i Den eksklusive herreklubb U.C.D. i 14 år, medlem av Sparetrygdens representantskap 1945–1964, medlem av Sparetrygdens kontrollkomité 1947–1964 og styremedlem i Norsk Telegrambyrå 1951–1969. Politisk arbeid. Til hans politiske arbeid må også regnes den faglig-politiske innsatsen gjennom Den Konservative Presses Forening (DKPF), hvor han var mangeårig styremedlem, formann 1936–1950 og æresmedlem fra 1969. Foreningen hadde dengang selvstendig representasjon ved Høyres landsmøter. Han var tidlig lokalpolitisk aktiv i Trondheim som medlem av Trondheim formannskap 1931–1937 og 1947–1959 samt medlem av Trondheim forliksråd og skolestyre. Torp var også formann i Trondheim Høyre 1931–1932, medlem av Høyres sentralstyre 1931–1950, medlem av Høyres arbeidsutvalg 1931–1945 og medlem av Høyres landsstyre 1954–1957. Han var innvalgt på Stortinget i to omganger, først fra kjøpstedene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Trondheim og Levanger) 1937–1945, senere fra Sør-Trøndelag 1954–1957. I sin siste periode var han medlem av Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité. To You. "To You" er et musikkalbum med The Pussycats, utgitt i 1991. Alabumet ble innspilt og mixet i Major Studio i juli samme år. Block to Block. "Block to Block" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 1981. Dette er bandets debutalbum. Forfatteren Stig Sæterbakken ga i november 2011 ut en bok om platen: '. Lars Hertervig (EP). "Lars Hertervig" er en musikk-EP med De Press, utgitt i 1981. Product (album). "Product" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 1982. Expo 2005. Expo 2005 var en verdensutstilling avholdt i Aichi i Japan fra 5. mars til 25. september 2005. Utstillingen var den andre i sitt slag som ble avholdt i Japan. Den første var Expo 70 i Osaka. Utstillingens tema var «Naturens Visdom» med undertemaer som økologisk sameksistens og fornybar teknologi. Expo 2005 fant sted på et areal på 173 hektar og det ble beregnet at den hadde over 22 millioner besøkende. 105 land deltok. Det ble bygget et førerløst togsystem, Maglev, i forbindelse med utstillingen og anlegget trafikkeres fremdeles. De nordiske landene Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge var representert med et fellesnordisk prosjekt, The Nordic Pavilion, som var kommet i stand ved hjelp av Nordisk ministerråd. On the Other Side. "On the Other Side" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 1983. Pond (EP). "Pond" er en musikk-EP med De Press, utgitt i 1980. The Ballshow Trio. "The Ballshow Trio" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 1991. Foldrøy skule. Foldrøy Skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Foldrøy i Bømlo kommune, Hordaland. Skolen er 4-delt, og det går rundt 50 elever på skolen. Skolens visjon. Egget og pyramiden er symbol på skolens visjon. Egget symboliserer at alle elevene skal bli sett og skal kunne påvirke egen læreprosess og demokratiske prosesser på skolen. Alle elevene skal kunne utvikle sine evner og talenter og de skal få tilpasset undervisning. Pyramiden symboliserer arbeidsmetodene på skolen. Målet er å få elevene aktive i timene. Pyramiden viser hva slags undervisning som gir størst utbytte. Potargano Chalpa. "Potargano Chalpa" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 1996. Madness (EP). "Madness" er en musikk-EP med De Press, utgitt i 1998. Dwie tęsknoty. "Dwie tęsknoty" er et samlealbum med De Press, utgitt i 1998. Gilje skule. Gilje skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Gilje i Bømlo kommune, Hordaland. Skolen er få-delt og her går det 85 elever. Skolen ligger 4 kilometer sør for Svortland, og har fin natur på alle kanter. DeFinite. "DeFinite" er en samleplate med De Press, utgitt i 1999. Meling skule. Meling skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Meling i Bømlo kommune, Hordaland. Skolen har 125 elever og de er fordelt på 7 klasser. Skolen ligger ca. 2 kilometer fra Svortland. Bo Jo Cie Kochom. "Bo Jo Cie Kochom" er en musikk-EP med De Press, utgitt i 1992. Spania under Sommer-OL 2004. Spania under Sommer-OL 2004. 342 sportsutøvere, 197 menn og 145 kvinner fra Spania deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 20. plass med tre gull, elleve sølv- og fem bronsemedaljer. Judoka Isabel Fernández var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Svortland skule. Svortland skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Svortland i Bømlo kommune, Hordaland. Skolen har 330 elever fordelt på 14 klasser (2 klasser på hvert trinn). Windows Phone 7. a> med Windows Phone 7 som operativsystem. Windows Phone 7 er et mobil-operativsystem utviklet av Microsoft som deres etterfølger til Windows Mobile. Mens forgjengeren fokuserte på bedriftsmarkedet, er dette operativsystemet laget for forbrukermarkedet, og da spesielt smarttelefoner. Det ble lansert i Europa, Singapore, Australia og New Zealand 21. oktober 2010, i USA og Canada 8. november, Mexico 24. november og i Asia tidlig i 2011. Microsoft offentliggjorde at de utviklet Windows Phone 7 den 15. februar 2010 på Mobile World Congress 2010 i Barcelona. Maskinvareprodusenter. Original Equipment Manufacturer-selskaper som vil bruke OSet på sine modeller ble offentliggjort i februar 2010. Disse var Dell, Garmin-Asus, HTC, HP, LG, Samsung, Sony Ericsson, Toshiba og Qualcomm. HP trakk seg etterpå for å fokusere på sitt eget OS webOS. Steve Ballmer i Microsoft annonserte 11. oktober 2010 at 10 ulike modeller som benyttet Windows Phone 7 laget av HTC, Dell, Samsung, og LG skulle bli lansert samme høst i Europa og Nord-Amerika. Nokia ble annonsert som ny produsent av Windows Phone 7-telefoner 11. februar 2011. De første telefonene fra Nokia som bruker Windows Phone 7.5 vil bli annonsert på Nokia World 2011. Musikkåret 1875. Musikkåret 1875 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1875. Vodka Party. "Vodka Party" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 1993. Chris Coons. Christopher Andrew «Chris» Coons (født 9. september 1963 i Greenwich, Connecticut) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Delaware og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet 15. november 2010, etter å ha slått omstridte Christine O'Donnell i senatorvalget. Myśmy Rebelianci. "Myśmy Rebelianci" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 2009. Zre nas konsumpcja. "Zre nas konsumpcja" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 2008. Verdensutstillingen i St. Louis (1904). Bilde fra Louisiana Purchase Exposition Den tyske paviljongen viste en alpelandsby fra Tyrol. Postkort fra 1904. Verdensutstillingen i St. Louis i 1904 eller Louisiana Purchase Exposition var en Verdensutstilling avholdt i St. Louis i Missouri i USA i 1904 for å feire hundreåret for Louisiana-kjøpet. Utstillingen varte fra 30. april til 1. desember. Utstillingens område på 4,9 kvadratkilometer var designet av George Kessler og plassert i Forest Park og deler av Wahington Universitys campus og var den største utstilling på denne tiden. Utstillingen besto av over bygninger. Det var utstillinger fra 62 land, USAs regjering og 43 av de dengang 45 amerikanske stater. Bygninger. De fleste bygningene ved utstillingen var midlertidige konstruksjoner som var ment å stå i et til to år. De ble bygget av et rimelig materiale som besto av gips og hampfibre. På tross av dette står flere av bygningene fremdeles. The Palace of fine arts var tegnet av arkitekt Cass Gilbert og hadde en stor innendørs skulpturpark inspirert av de romerske Caracallatermene. Det huser i dag Saint Louis Art Museum. Utstillingens administrasjonsbygning er i dag Brookings Hall, en del av Washington University. Festival Hall inneholdt verdens største orgel på den tid. Etter utstillingen ble det solgt og bygget inn i det største varemagasinet i Philadelphia. Matkultur. En del matvarer ble presentert og popularisert på utstillingen for første gang, blant annet isvafler, Hotdogs, iste, peanøttsmør, sukkerspinn og Dr Pepper Sommer-OL 1904. Sommer-OL 1904 var en del av utstillingen i St. Louis og det var første OL som ble avholdt i USA. Sportsarrangementene var spredt over flere måneder og ble overskygget av verdensutstillingen. Mennesker på utstilling. Verdensutstillingen inneholdt også en egen seksjon hvor det ble stilt ut såkalte «primitive», blant annet indianere og personer fra Afrika. En av dem var kongoleseren Ota Benga som senere ble kjent fordi han ble stilt ut i Bronx Zoo. Cuba under Sommer-OL 2004. Cuba under Sommer-OL 2004. 151 sportsutøvere, nittisju menn og femtifire kvinner fra Cuba deltok i atten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på ellevteplass med ni gull-, sju sølv- og elleve bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Iván Pedroso var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 85 kg. Herrenes 85 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 15. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 21 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 94 kg. Herrenes 94 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 17. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 18 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Kortbane-EM i svømming 2010. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2010 ble holdt i Eindhoven, Nederland, fra torsdag 25. til søndag 28. november 2010. Rekorder. Tabellen under viser verdens- (VR), europa- (ER) og mesterskaps- (MR) rekorder satt under stevnet. Tider som er vist i skraverte celler ble slått seiere i mesterskapet. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn 105 kg. Herrenes 105 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 18. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 20 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Diskvalifisert. Igor Razoronov fra Ukraina ble nr. 6 men ble diskvalifisert etter å ha testet positivt på nandrolon. Trubaduren kommer. "Trubaduren kommer" er et musikkalbum med Ivar Medaas, utgitt i 1965. Rekyl (album). "Rekyl" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 2006. Kamaraci. "Kamaraci" er en musikk-EP med De Press, utgitt i 2000. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Menn +105 kg. Herrenes +105 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 19. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 14 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner 48 kg. Kvinnenes 48 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 9. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 15 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner 53 kg. Kvinnenes 53 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 10. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 9 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. Stilleste gutt på sovesal 1. "Stilleste gutt på sovesal 1" er en samleboks med Lillebjørn Nilsen. Albumet kommer den 6. desember 2010. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner 58 kg. Kvinnenes 58 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 11. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 12 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. I ljuset av Cornelis. "I ljuset av Cornelis" er et musikkalbum med Hans-Erik Dyvik Husby. Albumet ble utgitt 24. januar 2011 og er hans første plate som soloartist. Violeta Violeta Volume I. "Violeta Violeta Volume I" er det sjette studioalbumet til Kaizers Orchestra, utgitt 31. januar 2011. Albumet er det første i den varslede trilogien "Violeta Violeta", hvor de to resterende albumene skal gis ut i november 2011 og november 2012. Albumet ble spilt inn i Duper Studio i Bergen våren 2010 og er produsert av Jørgen Træen, Yngve Sætre og Janove Ottesen. Handling. Trilogien handler om Violeta, hennes mor, Beatrice, og hennes far, Kenneth. Beatrice er av den eksentriske typen og lever på grensen til galskap. Hennes ektemann blir urolig på vegne av henne og aner en forverrelse av hennes tilstand. I frykt for at deres Violeta skal bli som moren, stikker Kenneth av med datteren. Beatrice fortviler og lengter etter sin datter. Om nettene sitter hun på loftet, iført sin gamle brudekjole, og drikker vodka mens hun spiller pumpeorgel og røyker sigaretter. Hun er i en rusinfisert fantasi og skyter hull i taket med en hagle. Beatrice gråter en bøtte med tårer for hvert år som går. Etter sju ensomme år er hun tom og bestemmer seg for å ta sitt eget liv. Hun tenner på en dynamittkubbe, men imens lunta brenner får hun kontakt med datteren i en drøm. Hun bestemmer seg der og da for å dra ut i verden og hente sin datter tilbake. I siste sekund kaster hun dynamitten ut vinduet. Brudekjolen som er dynket i bensin tar fyr og hennes syv år med smerte blir hennes redning når hun slukker flammene med tårene sine. Kenneth og Violeta reiser rundt i verden og lever i skjul. Etter sju år skjer det faren har fryktet, Violeta har blitt lik sin mor. De ender til slutt i Singapore, hvor de møter Kenneths bror. Sammen har de to brødrene en plan om å kvitte seg med Violeta på det illegale markedet. De handler for sent og Violeta hånler idet hun stikker av i retning barndomshjemmet. Historien serveres gjennom trilogiens 30 sanger og vil være komplett ved utgivelsen av "Violeta Violeta Volume III" (november 2012). Hver sang er en bit av et puslespill hvor rekkefølgen ikke er gitt. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner 63 kg. Kvinnenes 63 kg konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 12. august 2008 i Beihang University Gymnasium Hver av de 20 utøverne som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hver av de to løftene. 250 Prosent. "250 Prosent" er en LP-plate med Kaizers Orchestra, utgitt i 2008. Aunt Mary (album). "Aunt Mary" er et musikkalbum med Aunt Mary, utgitt i 1970. Dette er bandets debutalbum. Loaded. "Loaded" er et musikkalbum med Aunt Mary, utgitt i 1972. Janus (album). "Janus" er et musikkalbum med Aunt Mary, utgitt i 1973. Live Reunion. "Live Reunion" er et konsertalbum med Aunt Mary, utgitt i 1981. Zdravko Zovko. Zdravko Zovko (født 28. mai 1955) er en kroatisk håndballtrener og tidligere -spiller. Som spiller ble han olympisk mester for Jugoslavia under OL i Los Angeles i 1984, og han tok sølv under VM 1974 og bronse i VM 1982. Zovko trente RK Zagreb til seier i serievinnercupen i 1992 og 1993. Han trente også Kroatias herrelandslag i håndball til sølv i VM 1995 og bronse i EM 1994. Per Christiansen (jurist). Per Christiansen (født 26. oktober 1949 i Larvik) er en norsk jurist. Han er dommer i EFTA-domstolen og (tidligere) professor i EU og EØS-rett ved Universitetet i Tromsø. Christiansen ble cand.jur. i 1976, og dr.juris. i 1988 på en avhandling om "Norsk pengerett: en fremstilling av de offentligrettslige regler om penger og pengesystemet". Fra 1976 til 1988 jobbet han i Norges Bank og Finansdepartementets økonomiavdeling, hvor han mellom 1986 til 1988 var leder for kredittjuridisk seksjon. Fra 1988 til 1994 var han spesialråd for økonomi- og finanssaker ved Norges faste delegasjon til EU. I 1994 til 1995 var han ekspedisjonssjef i Finansdepartementets finansmarkedsavdeling, før han i 1995-1998 var justissekretær ved EFTA-domstolen. Siden 1997 har han vært professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Fra 2003-2007 var han Jean Monnet-professor. Han har også praktisert som advokat for PricewaterhouseCoopers. Siden 2003 har han vært medlem av Klagenemnden for offentlige anskaffelser (KOFA) og siden 2007 vært leder for Klagenemnda for forsikrings- og gjenforsikringsmeglingsvirksomhet Fra januar 2011 er han oppnevnt av de tre EØS/EFTA-landene som ny norsk dommer ved EFTA-domstolen i Luxembourg og overtar etter Henrik Bull. Bibliografi. Christiansen har vært medlem av redaksjonsrådet i Tidsskrift for forretningsjus siden 1994. Kim Seoug-soo. Kim Seong-soo (født 11. oktober 1891 i provinse Gochang, Nord-Jeolla, død 18. februar 1955 i Seoul) var en koreansk lærer, uavhengighetspolitiker, journalist, entreprenør og kalligraf. Han grunnla Koreauniversitetet i 1905 og avisa "Dong-a Ilbo" i 1920. Han var dekan ved Koreauniversitetet mellom 1932 og 1935. Han var den andre visepresidenten i Sør-Korea fra 1951 til 1952. Blåveisen (magasin). Blåveisen (magasin) var Norsk Luthersk Misjonssambands magasin for barn fra 1917. Da hadde Marius Giverholt allerede drevet bladet i 34 år. I 2000 kjøpte Blåveisen, som da hadde 6000 abonnenter, barnebladet Salto, som hadde 4000 abonnenter. Navnet ble da forandret til Blink og under dette navnet kom magasinet ut fra januar 2001. Kamil Øzerk. Kamil Øzerk (født 1954 på Kypros) er en tyrkisk-norsk pedagog og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har lærerutdanning og lærererfaring. Han ble cand. paed. i 1986, jobbet i en kort periode som pedagogisk veileder, PP-rådgiver og i tre år som pedagogisk konsulent. Han fikk dr. polit graden i 1992 ved Universitetet i Oslo, og ble førsteamanuensis i 1996 og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo i 2002. Han har hatt bistilling i perioden 1993-2001 i en professor II-stilling ved Samisk høgskole siden 2002. Øzerk har vært med på å utvikle Mønsterplanen av 1987 (M87), L97 og Kunnskapsløftet (LK06). Han satt i det regjeringsoppnevnte Bostad-utvalget, og ble 25. november 2010 utnevnt til styret i Språkrådet. -PEDAGOGIKKENS HVORDAN nr 1- Lærerens rolle, kompetanse og betydning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (2010) -PEDAGOGIKKENS HVORDAN nr 2 -Pedagogisk-metodiske ideer for å styrke elevens læringsutbytte. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (Kommer ut april 2011) Chang Myon. Chang Myon (født 28. august 1899 i Seoul, død 4. juni 1955 i Seoul) var en sørkoreansk politiker, Diplomat. Han var landets første ambassadør til Vatikanet (1948), ambassadør i USA (1949–1951), statsminister i Sør-Korea i periodene 1950-1952 og 1960-1961. Han var landets visepresident mellom 1956 og 1960. Cuba under Sommer-OL 2008. Cuba under Sommer-OL 2008. 149 sportsutøvere fra Cuba deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på tjueåttende plass med to gull-, elleve sølv- og elleve bronsemedaljer. Bryteren Mijaín López var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Eystein Borgen. Eystein Borgen (født 1963) er en norsk oppfinner, gründer innen vindkraftsindustrien, og administrerende direktør. I 2001 etablerte han Sway (selskap), et selskap som utvikler flytende turbiner og tårn for flytende vindmøller. Under Borgens ledelse ble Statoil bragt inn på prosjektet og selskapet kapitalisert opp med en kvart milliard kroner. I 2010 fikk datterselskapet Sway Turbine AS konsesjon for bygging og tidenes største tildeling fra NVE på 137 millioner kroner for utvikling av verdens største vindturbin på 10 MW. I 1988 ble han utdannet sivilingeniør innen marinteknikk ved NTNU. Kim Kyu-sik. Kim Kyu-sik (født 28. februar 1881 i Busan, død 10. desember 1950 i Manpo, Nord-Korea) var en leder i den koreanske uavhengighetsbevegelsen. Mellom 1919 og 1920 var han den koreanske eksilregjeringens første ambassadør til USA. I den samme regjeringen var han i 1919 utenriksminister og mellom 1920 og 1921 utdanningsminister. Mellom 1940 og 1947 var han visepresident i eksilregjeringen. Han trakk seg fra politikken i 1950 etter å ha mislyktes i et forsøk på å forhandle fram en koreansk gjenforening. Etter utbruddet av Koreakrigen, ble han kidnappet til Nord-Korea. Der ble det meldt at han døde senere samme år. Nora Farah. Nora Farah (født 1964) er designer og moteskaper. Kim Gu. Kim Gu (hangul:, hanja:, romanisering: "Kim Gu", revidert romanisering: "Gim Gu", født 29. august 1876 i Haeju i Sør-Hwanghae, død 26. juni 1949 i Seoul) var en sørkoreansk politiker, uavhengighetsforkjemper og pedagog. Mellom 1919 og 1920 var han Koreas eksilregjerings politisjef, mellom 1921 og 1922 dennes innenriksminister, fungerende statsminister i 1923 og arbeidsminister i 1924. Mellom 1927 og 1948 var han den siste president for den koreanske eksilregjeringen i Shanghai. Ved etableringen av Sør-Koreas nasjonalforsamling etter frigjøringen i 1948 ble Kim nominert til vervene som president og visepresident, men tapte mot henholdsvis Syngman Rhee og Lee Si-yeong. Han visste ikke om nominasjonene før etter avstemningene, og anså det som trekk for å sverte ham. Kim ville ikke delta i valget, ettersom han var en sterk motstander av etableringen av egne regjeringer i Nord- og Sør-Korea, og arbeidet for et forent Korea. I 1949 ble Kim drept på sitt eget kontor av Ahn Doo-hee. Nærmere opplysninger om drapet er ikke kjent, selv om flere teorier eksisterer, for eksempel at drapet ble beordret av Kim Chang-ryong eller Syngman Rhee. Ahn ble selv drept av en av Kims støttespillere i 1996. Vest-Lofoten Fotballklubb. Vest-Lofoten Fotballklubb er en fotballklubb som ble stiftet 10. januar 2010. Laget hører til Hålogaland Fotballkrets og spiller der i 5. divisjon, avdeling 2. Ludvig Hunsbedt. Ludvig Hunsbedt i sin Volvo i 2007 Ludvig Hunsbedt (født 11. januar 1960) er en norsk motorsportsutøver og europamester i rallycross, bosatt i Kvinesdal. Som yrke er han daglig leder i Hunsbedt Bilberging. Startet med motorsport i 1978 med en Ford Escort RS 2000. Han ble europamester i rallycross 1993 og 1997 og «Årets Bilsportutøver» 1993 og 1997. Han er tilsluttet NMK Kvinesdal, og kjører nå en Ford Focus ERC. Park Hon-young. Park Hon-young (født 28. mai 1900, død desember 1955) var en sørkoreansk politiker i uavhengighetsbevegelsen. 15. august 1945 ble han den første leder i Sør-Koreas kommunistparti. Erwin Kräutler. Dom Erwin Kräutler, 25. oktober 2008 Erwin Kräutler, også kalt "Dom Erwin", (født 12. juli 1939 i Koblach, Vorarlberg, Østerrike) er katolsk biskop i prelaturet Xingu, Brasils største katolske bispedømmet etter arealet. I 2010 ble han tildelt Right Livelihood Award for hans innsats for urbefolkningen i Amazonas-området. Fra misjonær til Amazonas-biskop. Etter matura i 1958 trådte Erwin Kräutler inn i kongregasjonen Misjonærer av det dyrebare blod ("Congregatio Missionariorum Pretiosissimi Sanguinis Domini Nostri Jesu Christi", forkortet CPPS). Han studerte filosofi og katolsk teologi ved universitet Salzburg. 1965 ble han presteviet og sendt som misjonær til nedre Xingu og Amazonas i Brasil. Den 7. november 1980 utnevnte pave Johannes Paul II han som etterfølger til hans onkel Erich Kräutler som biskop i det 350.000 km² store prelaturet Xingu. Fra 1983 til 1991 var Kräutler president til indianermisjonsrådet til den brasilianske bispekonferansen (CIMI). Det ble han på ny i 2006, etter den daværende presidenten biskop Gianfranco Masserdotti døde i et trafikkulykke. Politisk forfølgelse. I 1983 deltok Kräutler i en solidaritetsaksjon med sukkkerrørplantere og ble arrestert og slått av militærpolitiet. Den 16. oktober 1987 overlevde han et attentat med alvorlige skader mens passasjeren ble drept, da en varebil krasjet frontal i bilen hans. Gjerningsmannen og oppdragsgiveren ble dømt, men sistnevnte senere frikjent. 1995 ble hans medbror og medarbeider Hubert Mattle drept ved bispesete Altamira. Etter drapet på miljøaktivisten og ordenssøster Dorothy Stang i 2005 fikk Erwin Kräutler flere drapstrusler, fordi han ville trekke bakmennene til domstolen. Han ble også truet for hans motstand mot demningsprosjektet Belo Monte og anmeldelse av innflytelsesrike personer i Altamira for seksuelt misbruk av barn og barneprostitusjon. Innsats for de fattige og Kirken. Kräutler tilhører den gruppen biskoper som står for «De fattiges opsjon». Han er overbevisst at sjelesorg blant urfolkene må gå sammen med bekjempelse av fattigdom. I et intervju med østerriksk radio Ö1 rapporterte Kräutler at indianerne ved Amazonas blir trengt mer og mer tilbake, ofte med brutal vold. Som hyrde i Xingu er ser han det som sitt oppdrag å finne veien ut av lidelse og fattigdom. «Når jeg står på indianernes side, så står jeg selvfølgelig mot interessene til dem som vil utnytte dem.» Han understreket at frigjøringsteologien eksisterer så lenge det fins fattige. «Fattige fins til den siste dag. Hva betyr enn frigjøringsteologi? Gud er en frigjørende gud. Guds navn betyr 'Gud frigjør'. Gud helbreder, Gud er ikke fjernt, han er Gud med oss, Gud som stiger ned, som hører folkets rop og som frigjør det fra slaveriet. Det er frigjøringsteologiens budskap. Og det, tror jeg, kan ikke endres. Vi kan slett ikke lukke Bibelen.» Det er urbefolkningen som ligger halvdød ved veikanten. Det trengs ikke bare transport til sykehuset, det er systemet som utgrenser, som fordeler med urett, som må settes spørsmålstegn ved. Yun Chi-ho. Yun Chi-ho (født 26. desember 1864 i Asan, Sør-Chungcheong, død 9. desember 1945 i Kaesong) var en koreansk uavhengighetspolitiker og lærer. Han var onkel til Yun Bo-seon, Sør-Koreas fjerde president. Bluesprints. "Bluesprints" er et musikkalbum med Aunt Mary, utgitt i 1992. The Best of Aunt Mary. "The Best of Aunt Mary" er en samleplate med Aunt Mary, utgitt i 1974. Albumet ble tilgjengelig på CD i 1990. The Things We Stood For. "The Things We Stood For" er et samlealbum med Aunt Mary, utgitt i 2007. Kumgangfjellet. Et familiehotel, som er en del av turistanlegget i Kungangfjellet. Parti fra Kumgangsan på et japansk frimerke fra 1939. Kumgangfjellet (Hangul: 금강산; Kŭmgangsan (Nord-Korea)/Geumgangsan (Sør-Korea), norsk: «Diamantfjellet») er en fjelltopp og et fjellområde i det selvstyrte området Kumgangfjellet turistregion i det sørøstre Nord-Korea. Fjelltoppen er 1638 moh. Kumgangfjellet utgjør en del av fjellkjeden Taebaek Fjellet består nesten utelukkende av granitt og dioritt, som gjennom tusenvis av år er formet til et utall av former og fasonger, hvorav 12.000 registrerte steinformasjoner, raviner, kalkklipper og fjelltopper. Kumgangfjellet er vanligvis inndelt i tre deler: Indre Kŭmgang, Ytre Kŭmgang og Kyst-Kŭmgang, hvert område med sine spesielle særpreg både geografisk og topografisk. Kumgangfjellet turistregion. I 1998 ble sørkoreanske turister tillatt å besøke Kumgangfjellet. De ble først fraktet fra Sør-Korea i skip, men i 2003 ble det åpnet en vei som krysset den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene. I 2002 ble området rundt fjellet skilt ut fra Kangwonprovinsen for å bli et eget spesielt selvstyrt område i Nord-Korea. I november og desember i 1998 besøkte 15500 turister området, i 1999 148.000 og i år 2000 endte besøkstallet på 213.000. I 2001 kom det til uenigheter over landtransport og besøkstallet sank til 58.000. Etter 2002 stabiliserte antallet seg på vel 240.000 turister hvert år. I juni 2005 offentliggjorde Hyundai Asan at besøkende nummer 1 million ble registrert. Området er åpnet av nordkoreanske myndigheter for skaffe til veie hard valuta. Besøkende kan derfor ikke betale med sørkoreanske won, ei heller med nordkoreanske won, men må benytte amerikanske dollar. I 2003 ble det tillatt at enkelte nordkoreanere solgte de sørkoreanske turistene mat og suvenirer. Men de fleste som arbeider på det nordkoreanske turistanlegget er kinesere av koreansk hærkomst, og som snakker koreansk. Området er utviklet av Hyundai Asan, som også har planer om å utvikle området med et eget skisenter og golfbane. Skyteepisode. Om morgenen den 11. juli 2008 ble en 58 år gammel sørkoreansk kvinne skutt og drept mens hun gikk på turistanleggets strand. Hun kom innenfor grensene til et militært område, og ble deretter skutt to ganger av nordkoreanske soldater. Nordkoreanske myndigheter hevder hun ikke stanset da hun ble bedt om det, og at dette førte til skyteepisoden. Sør-Korea krevde å få inspisere stedet, noe de ikke fikk anledning til. Nordkoreanske myndigheter mener ansvaret for hendelsen er både offerets og sørkoreanske myndigheters eget, og bygger dette på sakens fakta. Som en følge av skyteepisoden avbrøt Sør-Korea alle nye turistreiser over grensa til Kŭmgangsan. I mars 2010 truet nordkoreanske myndigheter med å sette i verk ekstraordinære tiltak om turistforbundet ikke ble hevet. 23. april 2010 konfiskerte Nord-Korea fem eiendommer eid av Sør-Korea på området, og forklarte dette med at det var kompensasjon for den skade Nord-Korea ble påført på grunn av opphøret av turiststrømmen. Konfiskeringen ble også sett på som et svar på at Sør-Korea beskylte Nord-Korea for senkningen av det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan. Siden april 2010 har Nord-Korea tillatt bedrifter å arrangere turer fra den nordkoreanske siden, noe som gjør det stadig mindre sannsynlig at turene fra Sør-Korea vil gjenopptas. Imidlertid ble turistanlegget tatt i bruk i oktober og november 2010 for å gjennomføre en familiegjenforening av 200 koreanske familier som har levd adskilt siden Koreakrigen. Liste over ordførere i Bjugn. Liste over ordførere i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Bjugn Crystal Palace-dinosaurene. Crystal Palace-dinosaurene (også kjent som Dinosaurusparken) er en serie skulpturer av dinosaurer og andre utdødde dyr i Crystal Palace i London. Skulpturene ble utformet og stilt opp i perioden fra 1852 til 1854 og er de første skulpturelle avbildninger av dinosaurer, som på dette tidspunktet nettopp var oppdaget. Skulpturene er designet og utformet av billedkunstneren Benjamin Waterhouse Hawkins med hjelp av Richard Owen og de har vært fredet siden 1973. Selve utformningen av skulpturene anses i dag for unøyaktige i forhold til den aktuelle viten om dinosaurer, men de anses som betydningsfulle for å gi et bilde av datidens vurdering av dinosaurenes utseende på det tidspunkt hvor deres eksistens nettopp var oppdaget. Etter at den store Verdensutstillingen i London i 1851 stengte i oktober samme år, ble utstillingsbygningen Krystallpalasset kjøpt av det nydannede Crystal Palace Company og bygningen ble flyttet til Sydenham Hill i den sydlige delen av London. Området rundt bygningen var renovert og lagt ut til offentlig park med ornamentale haveanlegg, oppstilling av statuer og skulpturer og utforming av to nyanlagte kunstige innsjøer. Som en del av dette prosjektet ble Benjamin Waterhouse Hawkins anmodet om å utforme de første modellene av forskjellige utdødde dyr i naturlig størrelse til oppstilling i parken. Han hadde opprinnelig planlagt bare å avbilde utdødde pattedyr, men aksepterte å bygge skulpturer av dinosaurer under rådgivning av Richard Owen, en av datidens mest anerkjente biologiske eksperter innenfor området. Metropolis – The Grandmaster Recordings. "Metropolis – The Grandmaster Recordings" er et musikkalbum med Seigmen, utgitt i 1996. Det er den engelskspråklige versjonen av suksess-albumet Metropolis fra 1995. Albumet inneholder 3 ekstra spor i forhold til den norske utgaven. Nedenfor er de norske original-titlene i parentes. Sporliste. 2LP-utgaven har en annen låt-rekkefølge enn CD-utgaven omtalt ovenfor. Radiowaves. "Radiowaves" er et musikkalbum med Seigmen, utgitt i 1997. Det ble bandets siste studio-album. HSV Fotball. HSV Fotball er et fotballag fra Vestby i Akershus. Selv om laget holder til i Akershus er de medlem i Østfold Fotballkrets. Laget het tidligere Vesby/SIF/HIK, men byttet navn til HSV etter 2010-sesongen. Klubben er et samarbeidsprosjekt mellom idrettslagene Vestby, Soon og Hølen. Monument (Seigmen-album). "Monument" er en samleplate med Seigmen, utgitt i 1999. Ann Helen Østervold. Ann Helen Østervold (født 14. august 1967) er en norsk fotballdommer. Hun begynte å dømme i 1980, og har dømt i Toppserien siden 2003 og vært FIFA-dommer siden 2005. Hun dømte cupfinalen i 2004. Hun bor i Knarrevik og representerer Loddefjord IL. Rockefeller (album). "Rockefeller" er et konsertalbum med Seigmen, utgitt i 2006. Liste over flyulykker i Norge. Liste over flyulykker i Norge er en oversikt over luftfartsulykker og hendelser i Norge, og omfatter ulykker med større luftfartøy, det vil si fly med totalvekt over 5 700 kg, og flermotors helikoptre." Arne Johan Nærøy. Arne Johan Nærøy (født 1960 i Florø) er en norsk arkeolog. Nærøy ble cand. phil. ved Universitetet i Bergen i 1987. Fra 1994 til 1998 var han stipendiat ved Arkeologisk institutt, UiB. Fra 1998 har han vært konservator ved Arkeologisk museum i Stavanger. I 1999 ble han dr. art. ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Stone Age Living Spaces in Western Norway". Fra 1. desember 2010 sitter han i åremålsstilling som direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger. Liste over fylkesordførere i Sør-Trøndelag. Liste over fylkesordførere i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag Bunnfall. Bunnfall vil si et fast stoff som synker til bunns i en væske. I vin. Bunnfall i vin dannes av rester fra produksjonsprosessen, så som drueskall og fargestoffer. Disse vil til å begynne med være oppløst i vinen, men etter lang tids lagring vil de gradvis skilles ut som et sediment og samles nederst i flasken. Dette bunnfallet er ikke skadelig å drikke, men er udelikat og blir som regel fjernet ved dekantering. I kjemi. Innen kjemi er bunnfall det stoffet som blir avsatt i en fellingsreaksjon, hvor to løsninger blandes og stoffer som er tilstede i hver av dem reagerer og danner en tungt løselig kjemisk forbindelse, som som regel vil synke til bunns i løsningen. For å lette og påskynde sedimenteringsprosessen benyttes ofte sentrifuger. Ivar Ytreland. Ivar Ytreland (født 4. april 1926 i Ålesund) er en tidligere norsk industrileder og politiker (H). Han var fiskersønn og begynte som fangstmann på Øst-Grønland som 20-åring, før han ble forretningsmann. Han har vært administrerende direktør i blant annet Norsk Vikingolje A/S, og ledet og bygde opp Jøtul A/S nordenfjells. Han har også vært initiativtager til og medstifter av en rekke oljerelaterte selskaper. Han har forøvrig vært aktiv i Norsk Polarklubb, Arktisk Forening Tromsø og Det norske Svalbardselskap. Ytreland var fylkesordfører i Sør-Trøndelag 1980–1991 og er æresmedlem i Trondheim Høyre. Han har blitt tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Total Drama World Tour. "Total Drama World Tour" er kanadisk Reality-TV-serie fra 2010 som i Norge sendes på Cartoon Network. Serien er en oppfølgeren til seriene Total Drama Island og Total Drama Action. Route Zero. "Route Zero" er en musikk-EP med Turboneger, utgitt i 1989. Føskersjøen. Føskersjøen er en innsjø ca fire km sør for Kongsvinger sentrum, mellom bydelen Rasta i nord og Sigernessjøen i sør. Sjøen er lang og opptil bred. Den ligger 185 meter over havet og har et areal på. Zhang Huoding. Zhang Huoding (forenklet kinesisk: 張火丁, pinyin: "Zhāng Huódīng", født i 1971 i Baicheng i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kjent kinesisk operasangerinne. Hun studerte ved Chens skole for Pekingopera. Zhang Huoding ble fra 1986 skolert i Qingyitradisjonen ved Chens skole. Hun begynte åi 15 års alderen og kom til Beijing for å søke jobb. Hennes første lærer var da Wang Lanxiang. I 1993 var Zhang Huoding formelt sett lærling under Zhao Rongshen, som overtok Chens skole. Trond Stavås. Trond Johan Stavås (født 8. november 1993 i Orkdal) er en norsk tegneserieskaper som er oppvokst på Vinjeøra i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Stavås lager tegneserien "Walk of Life", som går ukentlig i Søvesten og Nordvestnytt. Serien har også blitt utgitt i egne album, og kan i tillegg leses gratis på Internett. Gjerstad (Nordland). Gjerstad er ei bygd i Hadsel kommune i Nordland. Den ligger på Langøya, på nordsida av Sortlandssundet, mellom bygdene Grytting i Hadsel og Rise i Sortland. Fylkesvei 82 går gjennom bygda. Tongas herrelandslag i fotball. Tongas herrelandslag i fotball representerer Tonga i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Tonga Football Association, som er medlem av OFC og FIFA. De spilte sin første landskamp mot 29. august 1979, og tapte da med 0-8. Tongas største fotballtriumf hittil var deres seier i den aller første Polynesian Cup som ble arrangert i 1993, der de vant over og Cookøyene. Selv om lokale spillere enda ikke har satt sitt preg i utlandet, ble direktøren i Tonga Football Association, Ahongalu Fusimalohi, utnevnt til FIFAs "Executive Committee" i 2002. Tongas fotballforbund er den eneste idrettsorganisasjon på øya som sysselsetter heltidansatt administrativt personale. Tongas andre «"Goal"»-prosjekt skal utvikle og forbedre det nasjonale fotballakademiet og fotballforbundets hovedkvarter i Atele på Tongatapu, som ble bygget i landets første «"Goal"»-prosjekt. Dette utviklingsarbeidet skal sikre at alle fotballforbundets behov er dekt. Lokale kamper vil bli spilt på fotballakademiet, mens forbundets krav, herunder spillernes, funksjonærernes og tilskuernes behov, også vil bli dekket. Fotballskolen skal bli omgjort til et «"House of Football"». Spillere og rekorder. Lagets høyeste FIFA ranking er 163. plass, som de hadde i oktober 1998. Deres laveste ranking er 192. plass, fra juli 2007. Den største seieren de har greid er 7–0, mot Mikronesiaføderasjonen i juli 2003. Deres største tap er 22–0 mot, i 2001. Toppscorer er Ben Perry, med 7 mål. Kongstindan. Kongstindan er ei fjellrekke i Vågan kommune i Lofoten. Den ligger like nordvest for Svolvær, mellom Nøkkvatnan i nord og Kongsvatnan i sør. Største høyde er tinden Løva på 640 meter over havet, mens Store Kongstinden er på 552 moh. I østhellinga av fjellet, ned mot Svolværvatnet, ligger Kongstinden Alpinsenter (315 høydemeter). Turboloid. "Turboloid" er en musikk-EP med Turboneger, utgitt i 1990. Scandinavian Leather. "Scandinavian Leather" er et musikkalbum med Turboneger, utgitt i 2003. Maroon. Maroon er betegnelsen på rømte slaver på de Vestindiske øyer, Sentral-, Sør- og Nord-amerika som etablerte frie bosettinger sammen. Ordet kommer fra amerikansk el. spansk cimarrón, som betyr flyktning, rømling, bokstavelig «en som bor på fjelltoppene» fra spansk «cima» som betyr topp el. fjelltopp. Volda Skisenter. Volda Skisenter AS er et skisenter som ligger på Reset i Volda. Det ble stiftet 9. juni 1967. Volda skisenter har tre trekk og preparerte turløyper i tilknytning til anlegget. Zapadnaja Litsa. Undervannsbåter for anker ved marinebasen Zapadnaja Litsa Zapadnaja Litsa (russisk: Западная Лица) er, ved siden av hovedbasen i Severomorsk, den største og viktigste marinebasen i den russiske Nordflåten. Basen ligger ved Litsafjorden på Kolahalvøya, rundt 45 kilometer fra riksgrensa mot Norge. Zapadnaja Litsa-basen omfatter fire sjømilitære fasiliteter. Den første som ble bygget var Malaja Lopatka, som er hjemmehavn for K-3, den første sovjetiske atomdrevne undervannsbåten. De andre er Andrejevabukta, Bolsjaja Lopatka og Nerpitsja. I 1958 ble det opprettet en bosetning ved den første basen, kalt Zaozernyj. Bosetningen ble senere til byen Zaoziorsk, som ble holdt hemmelig og hadde flere forskjellige navn. Den ligger 120 kilometer fra Murmansk. Hele Zapadnaja Litsa-området er i dag gjenstand for alvorlig bekymring på grunn av de omfattende lagrene av radioaktivt avfall i regionen. Andre verdenskrig. Ved begynnelsen av andre verdenskrig ble fjorden ved Zapadnaja Litsa brukt som marinebase for tyske skip under navnet Basis Nord, som et resultat av Molotov-Ribbentrop-pakten. Nesøya skole. Nesøya skole er skole som ligger i Asker. Den ble åpnet i 1965 og er bygd i mur. Da hadde den bare 6 klasserom og to grupperom fordelt på 190 elever. i 1967 ble skolen utvidet med 8 klasserom og 4 grupperom, en større idrettsplass med 100 meters løpebane og lærerboligene. Da ble også Rosenkrantzveien sperret for gjennomkjørsel, og den siste biten ble gangvei. I 1976 ble den gymsalen vi kjenner i dag bygget, og ishockeybanen ble også bygget. i 1995 ble lærerpaviljongen med grendehuset bygget, og haugen ovenfor ishockeybanen (mot Tjernåslia) laget. Senere har flere brakker kommet på plass. Skolen har elever fra 1. til 7. klasse fra Nesøya. Nesøya skole fylte 40 år i 2005, og er klar for en oppusning. Det er vedtatt at skolen skal få nybygg og rehabiliteres. Planlagt byggestart er sommeren 2012. Det er også vedtatt i formannskapet at skolen skal få underjordisk parkering under flerbrukshallen som skal komme der grusbanen er i dag. Gymsalen skal rives, og det skal bygges klasserom der. Meifod. Meifod er en landsby nord i grevskapet Powys i Wales. Meifod var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 2003. Angelsaksisk bosetning i Britannia. Den generelle lokaliseringen av angelsaksere i Storbritannia rundt år 600. Angelsaksisk bosetning i Britannia omhandler britisk historie fra begynnelsen av 400-tallet og utpå 500-tallet da germanske folk og stammer invaderte, innvandret, okkuperte og bosatte seg i deler av Sub-romersk Britannia (hovedsakelig det som vi i dag kaller England) i løpet av den europeiske folkevandringstiden. I løpet av 500-tallet oppsto det flere mindre og større angelsaksiske kongedømmer som Kent, Northumbria (Bernicia og Deira) og Lindsey antagelig langs allerede eksisterende grenser, mens de vestlige kongedømmene Wessex og Mercia viste få tegn på kontinuitet. Den tradisjonelle inndelingen av germanerne i anglere, saksere, og jyder kommer fra "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" av Beda. Imidlertid har historiske og arkeologiske undersøkelser vist at en større rekke av germanske folk kom fra kystene av Friesland, Niedersachsen, Jylland, og til dels sørlige Sverige også flyttet til Britannia i denne tiden. Brytonisk språk og kultur, og den politiske makten og systemet til britonere, ble erstattet i disse områdene over tid, men forble værende i Wales, Cornwall og for en tid i Hen Ogledd («Det gamle nord»), et område som i dag er nordlige England og sørlige Skottland. I løpet av denne perioden utvandret britonere av ulike årsaker over den engelske kanal og bosatte seg i Armorica, dagens Bretagne i Frankrike, og etablerte "Britonia" i Galicia i den nordvestlige delen av dagens Spania. Lingvistisk bevis. Lingvistisk bevis kan bli tolket som en kulturmarkør for hva som påvirket regionene. Studiet av angelsaksisk (gammelengelsk) har vist få spor av et keltiskspråklig underlag. En nyere studie (2004) har framvist en diglossimodell som har til hensikt å forklare de faktiske endringene som skjedde mellom gammelengelsk og mellomengelsk. I henhold til denne modellen var gammelengelsk det skriftlige språket i den angelsaksiske perioden, men en stor andel av befolkningen snakket en form for keltisk-engelsk som ble blandet til mellomengelsk etter den normanniske erobringen og sammenbruddet til de øverste angelsaksiske samfunnsklassene. Forskeren Jan Niehues har foreslått at ord fra de ulike keltiske språkene kan bli funnet i bortimot alle sfærer i det engelske språk, fra fornavn og etternavn til stedsnavn, til vanlige substantiv og selv et antall av verb. Han har også pekt på at det er ingen generell enighet om hvor stor det keltiske bidraget til engelsk ordvalget faktisk er, og uansett hvor lite det er, er det ennå ikke anerkjent i sin helhet. Keltisk er hevdet som en grunn til endringer fra et syntetisk språk til et analytisk språk (uttrykke mening gjennom ordendinger for å uttrykke mening gjennom ordorden), og bruken av progressive (eksempelvis «I am reading», «jeg leser»). Keltisk påvirkning er også benyttet for å forklare underlige elementer i engelsk, eksempelvis avhengighet av semantisk nøytrale «do» («I don't know» framfor «I know not») og mangelen av ytre eier i engelsk, en tankekonstruksjon som er tilstede i alle betydelige europeiske språk, unntatt keltisk. (Engelsk benytter «then someone gouged out his eyes», men aldri «someone gouged him the eyes out» som er den germanske strukturen.) Latin fortsatte å bli benyttet for skrift, men aldri i dagligtale. Tilsvarende har studier av stedsnavn gitt holdepunkter om den lingvistiske historien i et område. England (unntatt Cornwall) viser forholdsvis lite bevis i dag av keltisk i sine stedsnavn. Det er spredt keltiske stedsnavn over det hele, og økende mot vest. Det er også keltiske navn på elver og topografi. Stedsnavn og lingvistiske bevis har blitt forklart med argumentet at det var bosetning av angelsaksere som var politisk og sosialt dominerende i sørlige og østlige Britannia, og deres språk og kultur ble også tilsvarende dominerende i de samme områdene. Navn med et latinsk element antyder en kontinuitet i bosetningen, mens en del stedsnavn har navn fra hedenske germanske guddommer. Navn av britonsk opprinnelse er vanligvis oppfattet som en indikasjon på en bevart britonsk befolkning, selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet. Navn basert på angelsaksiske ord for de britonske, "wealh", har også blitt oppfattet som en indikasjon på britonsk fortsettelse i befolkningen. Et eksempel er Walton i betydningen britonsk befolkning og dette navnet er funnet i mange deler av England. Epigrafisk bevis, som anglosaksiske runer, har gitt ytterligere en kilde til informasjon om bosetningen av angelsaksere i denne perioden. Genetiske bevis. Nyere forskning som har analysert Y-kromosom og mitokondrielt DNA hos folk som i dag lever i Storbritannia og på kontinentet har gitt en del innsyn i befolkningsbevegelser i løpet av sub-romersk perioden. En studie fra 2002 fra University College London ("Weal et al.") ble fortolket som at den viste muligheten av en storstilt angelsaksisk folkevandring til sentrale og østlige England (redegjorde for 50 til 100 prosent av befolkningen for denne tiden i sentrale England). En mer utførlig studie i 2003 ("Capelli et al.") har imidlertid antydet at det har vært betydelig mindre innvandring av angelsaksere til andre regioner av England, og antyder at overgangen mellom England og Wales var mer gradvis enn tidligere forskning har antydet. Forskningen ga også bevis på at alle områder på de britiske øyer hadde en del før-angelsaksisk genetisk komponenter. Den identifiserte ikke en merkbar forskjell i Y-kromosomene av den antatte kildebefolkningen til angelsakserne og de senere danske og norske bosetterne i vikingtiden, således registrerte undersøkelsen begge sett av kromosomer som tilhørte samme gruppe. Da studien inkluderte prøver fra Friesland benyttet av Weale et al. (2002) som en kildebefolkning for angelsakserne fant den ikke noen statistisk betydningsfull forskjell mellom disse prøvene og den nordgermanske og norrøne gruppen. Alle prøver fra kontinentet var statistisk forskjellig fra britiske prøver. På den andre siden viste de viktigste komponentanalysene at prøver fra Friesland, om enn nærmere geografisk til nordgermanerne og de norrøne, en del nærmere til de britiske prøvene enn de til nordgermanerne og de norrøne. Andre har tolket de genetiske bevisene nevnt over annerledes. Stephen Oppenheimer i boken "The Origins of the British: A Genetic Detective Story", og nye DNA-prøver (Y-kromosm og mtDNA) av Bryan Sykes for hans bok "Blood of the Isles" har antydet at bidraget til den britiske genbanken fra angelsaksere og andre sene innvandrere kan ha vært svært begrenset. Omtrent to-tredjedeler av forfedrene til det engelske folk er paleolittiske bosettere som innvandret fra vesteuropeiske istiden. Dette er sammenlignende til rundt tre-fjerdedeler av forfedrene til folk på de britiske øyer. Denne observasjonen kan støtte ideen om slektskap i oldtiden mellom befolkningene i kystområdene mot Atlanterhavet i Europa, skjønt østlige og sørøstlige kystene av Storbritannia tilhørte ikke denne sonen. Oppenheimer hevdet at flertallet av de britiske gentypene stammer fra paleolittiske Iberia. Sykes og Oppenheimer hevder at selv i østlige delen av England, hvor det er de beste bevisene for innvandring, ikke mer enn 10 prosent av slektslinjene på farssiden kan bli utpekt som kommende fra en anglosaksisk innvandring og at i de samme engelske regionene er 69 prosent av de mannlige slektslinjene fortsatt av innfødte, opprinnelige opprinnelse. Oppenheimer postulerer en mulig før-anglosaksisk genetisk forhold mellom den moderne befolkningen i England (særlig sør og øst) og folk som levde på motsatt side av Nordsjøen. Det indikerer en langt eldre før-romersk germansk innflytelse i sør og øst i England. Det er en del bevis på at Y-kromosom haplogruppe I, som opptrer i tilsvarende frekvenser rundt kysten av Nordsjøen, kan representere en mesolittisk kolonisering framfor en anglosaksiske innvandring slik som det er argumenter av andre forskere. Denne haplogruppen representerer en innvandring fra Balkan som kan ha reist langs de europeiske elvene i innlandet framfor langs kysten av Atlanterhavet. Oppenheimer har også postulert at ankomsten av germanske språk i England kan være betydelig tidligere enn tidligere antatt, kanskje faktisk fra tiden "før" romerne okkuperte England, og at både på fastlandet og den galliske stammen belgierne, "Belgae", i England kan ha vært germansktalende folk og representerte nære beslektede grupper (eller enkelt kanalkryssende etnisk gruppe). De invasjonene som Beda nedtegnet kan derfor ha vært utbyttingen av en germansk elite med en annen. Grad av folkevandringer. Det har lenge vært hevdet at angelsakserne utvandret til de britiske øyer i et stort antall på 400- og 500-tallet, til sist erstattet de innfødte britonske folkene. Historikeren Frank Stenton, spesialist på angelsaksere, har oppsummert denne oppfatningen i 1943, skjønt godgjorde i stor grad for at britonerne overlevde, ved å argumentere «at den større delen av sørlige England ble oversvømmet i den første fasen av krigen». Denne tolkningen var basert på skriftlige kilder, i særdeleshet Gildas, men også senere kilder som den angelsaksiske skribenten Beda, og fremmet det syn at innvandringen av angelsaksere var en voldelig hendelse. Stedsnavn og lingvistiske bevis har også blitt fremmet som støtte for dette synet ettersom svært få britonske stednavn har overlevd i østlige Britannia, svært få keltiske ord har gått inn i angelsaksisk språk, og utvandringen av brytonsk språk og folk fra sørvestlige Britannia til Armorica på fransk side av kanalen, det området som til sist ble Bretagne. Denne tolkningen har i særlig grad vært gjeldende for tidligere engelske historikere som ønsket å fremme den oppfatning at England hadde utviklet seg forskjellig fra resten av Europa med et begrenset monarki og med stor grad av frihet. Dette, ble det argumentert, kom fra masseinnvandring av angelsaksere. Mens dette synes aldri var universal, — Edward Gibbon mente at det måtte ha vært en stor grad av britonsk overlevelse — var dette det dominerende paradigmet. Selv om mange forskere utfordret dette argumentet har det tradisjonelle synet fortsatt blitt opprettholdt av mange historikere, Lawrence James har eksempelvis nylig hevdet at England ble «nedsunket ved en angelsaksisk strøm som feide alt romano-britisk unna»." Teorier for reduksjon. Det tradisjonelle synet har dekonstruert til en viss grad, og i betydelig grad i del sirkler, siden 1990-tallet. I sentrum for dette er en ny vurdering og overslag av antallet anglesaksere som kom til Britannia i løpet av denne perioden. En mindre antall er noe akseptert, noe som betyr at det meget usannsynlig at den eksisterende britonske befolkningen ble i det vesentilige erstattet av angelsaksere. Sakserne er således sett på som en herskerklasse som gikk inn i den lokale befolkningen. Således kan en del «saksiske» graver like gjerne være britonske, skjønt mange forskere vil ikke strekke seg så langt og betviler en slik fortolkning. Det tradisjonelle synet om en storstilt innvandring av anglesaksere og en brutal invasjon er mest utfordret av historikeren og arkeologen Francis Pryor som er overbevist om at folkevandringen fra Nord-Europa til Britannia var en langsom, fredelig og begrenset prosess som resulterte i en kulturtilførsel. Dette synet ble klart uttrykt i hans fjernsynsprogram "Britain AD: King Arthur's Britain" for Discovery Channel og hans påfølgende bok "Britain AD: a quest for Arthur, England and the Anglo-Saxons". Bakgrunn. Slaver var maskineriet for både økonomien og hæren i Romerriket. Beregninger for forekomsten av slaveri i Romerriket varierer, en del beregninger hevder at rundt 30 prosent av befolkningen på 100-tallet var slaver. Den germanske regionen var en av hovedkildene for nye slaver. Forretningen med å selge slaver ble hovedsakelig utført av forhandlere som fulgte etter de romerske hærene. Tilkomsten på slaver minsket etter den store ekspansjonsfasen, og senere, rundt 210, var det en betydelig økning av piratvirksomhet i nedre del av Nordsjøområdet og nedover langs den engelske kanal som bidro til avhjelpe Romerriket med deres knapphet på friske slaver. Pirater angrep landsbyer i området, tok folk til fange for løsepenger eller for salg som slaver. I det området som ble Dublin i Irland var en hovedbase for kjøp og salg av slaver, både av mennesker innlands og utlendinger, rundt år 500. Under keiser Diokletian ble slavereformen "Ius Colonatus" introdusert en gang rundt 286 som fastsatte en rekke regler for slaver og som forbedret deres levevilkår. Slaveeiere betalte en skatt for å forhindre rekruttering av slaver til hæren. Det førte til en germanisering og barbarisering av hæren da skatten ble benyttet for å hyre inn leiesoldater. Britannia krevde bortimot 3 eller 4 romerske legioner for å opprettholde kontroll. Etter slaget ved Adrianopel (378) førte reformene av "foederati" til praksisen med at hele barbariske stammer fikk betalt i utbytte for at de avga krigere som slåss som soldater i de romerske hærene. Reformen "hospitalitas" involverte at å bevilge en tredjedel av landet i en region til barbarer som hadde angrepet disse landene. Til gjengjeld erklærte disse folkene sin lojalitet til keiseren og ga militær støtte ved behov, men opprettholdt ellers deres uavhengighet. Det er mulig at en del germanske folk kan ha blitt boende i Britannia etter disse reformene. Mellom 200- og 400-tallet levde mange folk langs grensene til Romerriket som ble jaget av hunerne. Dette var den perioden hvor de germanske befolkningene i størst antall forflyttet seg til de britiske øyene. Den justianianske pesten. Befolkningen i Britannia kan ha blitt sterkt redusert etter romersk tid på mellom 1,5 og 3 millioner. Denne reduksjonen kan ha skjedd på grunn miljømessige endringer eller ved pest som kopper. Det er kjent at en gang rundt 600 e.Kr. ble kopper spredt fra India til Europa. Det er også kjent at Den justianianske pesten kom til middelhavsregionen på 500-tallet og at den nådde de britiske øyene i år 544 eller 545 da den nådde Irland. Det er beregnet at pesten drepte så mange som 100 millioner mennesker over hele kloden og førte til et befolkningsfall på mellom 50 og 60 prosent i årene mellom 541 og 700. Angelsaksisk bosetning. I henhold til den forskningen som ble utført av University College London kunne angelsaksiske bosettere nyte en betydelig sosial og økonomisk fordel over de innfødte keltiske britonerne som levde i hva som i dag er England for mer 300 år fra midten av 400-tallet. Arkeologer har avdekket keltiske britonske gjenstander i England som er datert fra senere tid enn fra den påståtte eller antatte angelsaksiske «apartheid» av britonerne. Eksempelet i Calleva (Silchester) har betydning ettersom det beviser at det var vedvarende urban bosetning også i den tiden etter romerne og i den angelsaksiske perioden. Områdene rundt fjellkjeden Penninene beholdt en sterk keltisk kultur. Et eksempel er at det fortsatt ble snakket kumbrisk språk fram til slutten av 1100-tallet, og lenger sør ble kornisk beholdt enda lengre, fram til 1700-tallet. Enkelte keltiske tradisjoner og ord har blitt bevart fram til i dag flere steder, og en del stedsnavn, eksempelvis s Pen-y-Ghent i Yorkshire. Knut Blom. Knut Blom (født 14. februar 1916, død 6. februar 1996) var en norsk jurist og høyesterettsdommer. Han var medlem av Høyesterett fra 1968 til 1986. Blom var født i Kristiania som sønn av advokat Hans Jensen Blom (1875-1952) og Anna Martens Wingaard (1877-1947). Han var en oldebarn av Oluf Petersen Wingaard. Han tok examen artium i 1934, begynte jusstudier og ble uteksaminert med graden cand.jur. i 1939. Han ble ansatt som fullmektig under Carl Fridtjof Rode i Melbu samme år, og overtok advokatkontoret da Rode ble kalt til militærtjeneste kort tid etterpå. Fra 1940 til 1942 var Blom dommerfullmektig i Jæren tingrett, og fra 1942 var han advokatfullmektig under Sven Arntzen, fra 1947 partner. Under den tyske okkupasjonen var Blom et sentralt medlem av Hjemmefrontens Ledelse. Blom var advokat til 1968, og jobbet som forsvarer i Oslo tingrett 1953 til 1956, Eidsivating lagmannsrett 1956-1965 og Høyesterett 1965 til 1968. Fra 1968 til han ble pensjonert i 1986 var han høyesterettsdommer. Juridiske fagbøker inkluderer "Sakførerens rettslige Ansvar"(1947) og"Prisloven med kommentarer"(1954). Han ble dekorert med Deltagermedaljen og i 1978 mottok han St. Olavs Orden. Han døde i februar 1996 i Oslo. Han tilhørte slekten «Blom fra Skien» og var etterkommer etter trelasthandler og skipsreder Hans Jensen Blom (d. 1808). Love It to Deathpunk – The Life & Times of Turbonegro. "Love It to Deathpunk – The Life & Times of Turbonegro" er et samlealbum med Turboneger, utgitt i juli 2001. Verdensutstillingen i London (1862). Stereofotografi som viser interiør fra utstillingen Verdensutstillingen i London i 1862, (International Exhibition eller Great London Exhibition), var en verdensutstilling som ble avholdt i South Kensington i London, fra 1. mai til 1. november 1862. Utstillingen ble sponset av Royal society of Arts, Manufactures and Trade, og hadde utstillere fra 36 land. Utstillingen hadde 6.1 millioner besøkende og fikk et overskudd på £ 790. Utstillingen utgjorde 9 ha i en bygning tegnet av Francis Fowke og bygget av Charles og Thomas Lucas og Sir John Kelk. Bygningen kostet £ og beløpet ble dekket av inntekter fra verdensutstillingen i 1851. En av attraksjonene på utstillingen var Charles Babbages analytiske maskin. Forøvrig besto utstillingen av flere forskjellige typer varer og industriartikler. Fotografen William England ledet et team med fotografer som tok bilder og produserte 350 stereofotografier fra utstillingen. Verdensutstillingen i Philadelphia (1876). Verdensutstillingen i Philadelphia i 1876, (Centennial International Exhibition, International Exhibition of Arts, Manufactures, and products of the Soil and Mine) var en verdensutstilling som ble avholdt i Philadelphia, Pennsylvania i perioden 10. mai 1876 til 10. november samme år. Dette var den første offisielle verdensutstillingen som gikk av stabelen i USA og formålet var å feire hundreårsjubileet for USAs selvstendighetserklæring som ble undertegnet i Philadelphia i 1776. Utstillingen ble holdt i Fairmount Park langs elven Schuylkill. Utstillingsområdet ble tegnet av Hermann Schwarzmann. Rundt 10 millioner besøkende kom til utstillingen i løpet av den tiden den varte. Det ble ringt med klokker over hele Philadelphia da utstillingen startet og under åpningsseremonien medvirket USAs president Ulysses S. Grant og den brasilianske keiseren Pedro II. Åpningsseremonien ble avsluttet i Machinery Hall med at Grant og keiser Pedro slo på dampmaskinen som ga energi til de flest maskinene under utstillingen. Bygninger. Utstillingens hovedbygning var av midlertidig karakter og satt opp av prefabrikkerte deler av tre, jern og glass. Selve utstillingshallen innvendig hadde et areal på 21,5 hektar. Utstillingene i hovedbygningen handlet om gruvearbeide, metallurgi, tilvirkning, utdannelse og teknikk. Vest for hovedbygningen lå Machinery Hall og her var temaet maskinindustri. Agricultural Hall viste utstillinger med produkter og maskiner innenfor jordbruket. Til forskjell fra flere av de andre bygningene var Horticultural Hall ment å være permanent. Horticultural Hall ble tegnet av ingeniøren Hermann J. Schwarzmann og han hadde aldri tidligere tegnet en bygning. Bygningen var tegnet i maurisk stil og skulle være tributt til Krystallpalasset fra verdensutstillingen i London i 1851. Bygningens utstillinger spesialiserte seg på vekster og etter verdensutstillingen fortsatte den å vise det. Bygningen ble hardt rammet av orkanen Hazel i 1954 og ble ødelagt. Memorial Hall i Philadelphia ble også tegnet av Hermann J. Schwarzmann. Huset ble tegnet i Beaux-Artsstil og det var her kunstutstillingene fant sted. Verdensutstillingen fikk så mange kunstbidrag at man måtte bygge et separat anneks for å få plass til alt. Utstillingen hadde også en bygning som viste fotografier. Etter verdensutstillingen gjenoppførtes Memorial Hall i 1877 som Pennsylvania Museum of the School of Industrial Art. I 1928 ble skolen flyttet til et annet sted og bygningen overtatt av Philadelphia Museum of Art. 26 andre delstater i USA hadde egne bygninger under utstillingen og av disse er Ohio House det eneste som finnes igjen. Utstillingsobjekter. Italiensk utstilling i Memorial Hall anneks Teknologier som ble introdusert under utstillingen var blant annet Corliss dampmaskin. Waltham Watch Company viste det første automatiske urverket og vant gullmedalje i den første internasjonale klokkekonkurransen. Under utstillingen presenterte den tyrkiske delegasjonen marijuana for USA. Dette var et av de mest besøkte objektene under verdensutstillingen. Oddvar Vormeland. Oddvar Vormeland (født 28. februar 1924) er en norsk embetsmann og pedagog. Han var født i Solør. Han tok graden mag.art. 1951, og ble dr.philos. i 1967. Fra 1954 til 1964 var han foreleser ved Universitetet i Oslo. Senere var han inspektør ved en skole, og han var skoledirektør i Oslo og Akershus fra 1971 til 1984. Han var ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1984 til 1989, og professor II ved Institutt for spesialpedagogikk i Oslo fra 1990 til 1994. Han har utgitt en rekke bøker. Total Drama Sesong 4. "Total Drama Reloaded" er oppfølgeren til de canadiske, animerte Reality-TV-seriene Total Drama Island, Total Drama Action og Total Drama World Tour fra Cartoon Network. Denne serien har premiere 5. januar 2012. Denne serien fortsetter med Total Drama sesong 5. Serien ble skapt av Jennifer Pertsch og Tom McGillis. The Best of Saft. "The Best of Saft" er et samlealbum av det norske rockebandet Saft, utgitt på Philips i 1974. Albumet er produsert av Trygve Thue. HASAG. Hugo Schneider Aktiengesellschaft Metalwarenfabrik (HASAG) var et tysk selskap, etablert i Leipzig i 1863 som en lampefabrikk. Navnet tok det i 1889, da de omgjorde produksjonen til metallprodukter. I 1930 hadde selskapet rundt 1 000 ansatte, og direktør fra 1932 var Paul Budin, som også var medlem av NSDAP og Sturmbannführer i SS. Allerede fra 1933 inngikk de kontrakt med det tyske forsvaret på levering av ammunisjon til infanteriet i Heer og Luftwaffe. Året etter var de offisiell leverandør til forsvaret. Per 1939 var omsetningen på 22 millioner mark, og 3 700 personer var ansatt. Under andre verdenskrig hadde selskapet åtte fabrikker i Tyskland, i tillegg til fabrikker i Polen. I 1944 ble det satt opp arbeidsleirer rundt fabrikkene, som underavdelinger av konsentrasjonsleiren Buchenwald, hvor HASAG betalte SS for slavearbeidere. I 1945, ved krigens slutt, sprengte Paul Budin hovedkvarteret Leipzig i lufta, og omkom trolig sammen med sin kone. Ingen fra HASAG ble stilt for retten i Nürnbergprosessen. Total Drama sesong 5. "Total Drama sesong 5" er oppfølgeren til de canadiske, animerte virkelighetsdramaene Total Drama Island, Total Drama Action, Total Drama World Tour og Total Drama Reloaded fra Cartoon Network. Seriens tittel er ukjent og kalles bare Total Drama sesong 5. Denne serien har premiere høsten 2012. Serien ble skapt av Jennifer Pertsch og Tom McGillis. 1971–1996. "1971-1996" er en samleplate med det norske rockebandet Saft, utgitt på Polydor i 1996. Samlingen inneholder 43 låter fordelt på to CDer, hvor to av dem er tidligere u-utgitte. Fire låter fra Brødrene Thue, fra albumet med samme navn, utgitt i 1975 på RCA – her medvirker den første utgaven av Saft som musikere. Samlingen er produsert av Trygve Thue. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Ove Thue, unntatt hvor annet står. Jeg – en Beach Boy. "Jeg – en Beach Boy" er et musikkalbum med Trygve Thue, utgitt i 1994. Dette er hans første og hittil siste plate som soloartist. Albumet inneholder coverlåter av The Beach Boys-sanger med norske tekster skrevet av Gustav Lorentzen. Sporliste. All musikk av Brian Wilson og tekster av Gustav Lorentzen, unntatt hvor annet er notert. Child of the Future. "Child of the Future" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2009. Hanne Kristin Rohde. Hanne Kristin Rohde (født 1962) er en norsk jurist og politiinspektør. Rohde er leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt og er utdannet jurist ved UiO ved avsluttende eksamen i 1987. Karriere. Hun startet sin karriere i Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen etter juridisk embetseksamen i 1987. Fra 1989 har hun arbeidet i politietaten. De første årene som politifullmektig hvor hun aktorerte flere tunge saker for Oslo politiet. Hennes lederkarriere startet 1.1.1994 som påtaleleder ved Oslo politidistrikt. Siden 2002 har hun vært toppleder i Oslopolitiet. Hun har gjort seg bemerket med en rekke medieutspill fra 2002. Som leder ved Påtaleseksjonen tok hun flere ganger til orde for å endre lovverket vedrørende psykisk syke som etter dagens regelverk er for friske til å falle inn under lov om psykisk helsevern, men for syke til å straffes. Hun deltok også i debatter vedrørende mangel på varetektsplasser på Østlandet, og var tydelig i sitt budskap om at politiets skal fortsette å pågripe og fengsle der det begås kriminalitet som tilsier dette. Etter at hun tiltrådte som leder av Vold- og sedelighetsseksjonen 1.1.2008 har hun stadig vært en sentral talsperson og frontfigur for Oslo politidistrikt innenfor sitt ansvarsområde. Hun er av flere karakterisert som en åpen og uredd politileder, som setter ord på de fakta politiet møter i sin hverdag i hovedstaden. I desember 2009 var hun en av flere nominerte til årets navn i VG. Tirsdag 21. desember 2010 ble hun kåret til Årets Oslo-borger av Aftenpostens lesere, med over halvparten av stemmene av de tilsammen 8 nominerte. Rohde har ved flere anledninger uttalt til media at åpenhet og ærlighet er viktige verdier i hennes utøvelse av lederskap ved politidistriktet. I 2011 ga hun ut barneboka "Kråka som hadde høydeskrekk" på Commentum Forlag. Gigantium. Gigantium er et Idretts- og Kultursenter som ligger i Aalborg, Danmark og den består av en storhall, en idrettshall og to skøytehaller. Gigantium Arena. Gigantium Arena eller Gigantium storhall er en hall som er 11.000 m² stor, og ligger i Aalborg, i nærheten av Aalborg Universitet. Gigantium storhall benyttes først og fremst til sports-arrangementer, men også til markeder og musikkarrangementer. I år 2006 og i 2010 ble hallen til benyttet under det Danske Melodi Grand Prix. I forbindelse med konserter og lignende er der plass til opp mot 8.500 mennesker. Gigantium Idrettshall. Gigantium Idrettshall er, i likhet med Storhallen, en oppvarmet hall med tribune. Gulvet her er massiv bøk parkettgulv med en DIN-godkjent konstruksjon, som gir optimale betingelser til sportsarrangementer. Gigantium Idrettshall har et gulvareal på omkring 1.400 kvadratmeter, med oppmerkede baner til bl.a. håndball, badminton, volleyball og basketball. Gigantium Idrettshall er godkjent for opptil 1.200 mennesker. Gigantium Isarena. Gigantium Isarena, omdannet til håndballhall i Champions League finalen i kvinnehåndball. Det ble i perioden 2005–2008 bygget to skøytehaller med forbindelse med byggingen av Gigantium. Skøytehallene har fått navnet Gigantium Isarena og Gigantium Istreningshall. Gigantium Isarena brukes av AaB Ishockey til kamp og trening og har en kapasitet på 5000 tilskuere, fordelt på stå- og sitteplasser Gigantium Isarena som håndballarena. Ved store håndballkamper, som ved for eksempel internasjonale turneringer eller sluttspill i den hjemlige ligaen, kan isarenaen omdannes til en håndballbane med tilskuerkapasitet på hele 5.600. Under Håndball-EM 2010 for kvinner spilles innledende kamper for gruppe A (Danmarks gruppe) her. Gigantium Istreningshall. Gigantium Istreningshall brukes til trening av andre lag og offentlige skøyteløp. Øvrige lokaler. Av øvrige lokaler i Gigantium er diverse møtelokaler og kontorer. Gigantium svømmehall. Aalborg Kommune har også planlagt å bygge en svømmehall med tilknytning til hallen. Den ble påbegynt i oktober 2009, og det er satt av 85 mil. kr. til oppgaven og byggeriet ventes ferdig en gang i august 2011. Det er arkitektfirmaet Mangor & Nagel, som har fått oppgaven å tegne svømmehallen. Keihanshin. Byregionen Keihanshin (京阪神) ligger i Kansai-området på Japans hovedøy Honshu. Keianshin omfatter byene Osaka, Kobe, Kyoto og Sakai, med Osaka som viktigste by. Samlet har byområdet en populasjon på 18,643,915 (2000) og er nest største byområde i Japan etter Tokyo. På verdensbasis er den det niende største byområdet etter folketall. Keihanshin dekker et område på 11,169 km² og har en befolkningstetthet på 1,669/km². Papahanaumoku. Papahanaumoku (betyr «Åpen plass som føder øyer») er en kjent skapelsesgudinne innen mytologien på Hawaii. Sammen med ektemannen Wakea (himmelens far) er Papahanaumoku opphavet til alle mennesker på jorden. The Northwestern Hawaiian Islands National Monument Marine ble i 2007 omdøpt til Papahānaumokuākea Marine National Monument, en variant av gudinnens navn. Parken er nå et betskyttet marineområde. Det finnes mange legender rundt denne gudinnen. Hun blir fremdeles tilbedt av innfødte hawaiianere, spesielt av kvinner, som en skapelsesgudinne med evne til å gi liv og å helbrede. Ifølge legenden ble Papahanaumoku født i Halawa Valley, og hun tilbrakte sin tidlige barndom der. Hun reiste mye mellom de forskjellige øyene før hun giftet seg og fikk datteren, Hoʻohokukalani (som bokstavelig talt betyr, «Den som skaper stjernene på himmelen»). Ytre Snillfjord IL. Ytre Snillfjord idrettslag (YSIL) er et idrettslag i Snillfjord som har ca. 140 medlemmer. Idrettslaget er medlem av Norges friidrettsforbund og Norges skiforbund. Det største arrangementet idrettslaget arrangerer er det årlige 10 km fjelløpet «Knubben rundt» som holdes siste søndag i juli. Nora Mørk. Nora Mørk (født 5. april 1991 i Oslo) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik HK og det norske landslaget. Familie. Tvillingsøster Thea Mørk, spiller også for Larvik HK. Storesøster Kaja Mørk spiller for Nordstrand. Karriere. Nora Mørk spiller for tiden i Larvik HK, og har vært der siden 2009. Hun har tidligere spilt for Bækkelaget, Njård og Aalborg DH. Debutsesongen 2009/2010 i Larvik HK resulterte i 151 mål på 21 kamper, og 2. plass på toppscorerlisten i Larvik HK. Hun debuterte for det norske landslaget den 21. september 2010 mot Romania og ble tatt ut til EM 2010. Hun spiller med draktnummer 9 for Larvik HK og 19 for landslaget. 10. østlige meridian. Meridian 10° øst for Greenwich er en linje av lengdegraden som strekker seg fra Nordpolen over Nordishavet, Europa, Afrika, Atlanterhavet, Sørishavet, og Antarktika til Sørpolen. Den 10. østlige meridian danner en storsirkel sammen med den 170. vestlige meridian. A. den Doolaard. A. den Doolaard (født 7. februar 1901 i Zwolle, død 26. juni 1994 i Hoenderloo), var et psevdonym for den nederlandske forfatteren Cornelis Johannes George (Bob) Spoelstra jr. Den Doolaard advarte tidlig mot fascismen og ble utvist fra Østerrike og nektet adgang til Tyskland og Italia på grunn av sine frittalende artikler, da disse lå under fascistisk styre. Han skrev blant annet boken "Fremtiden i dine hender" sammen med fotografen Cas Oorthuys. Little Lucid Moments. "Little Lucid Moments" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2008. Black Hole / Blank Canvas. "Black Hole / Blank Canvas" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2006. It's a Love Cult. "It's a Love Cult" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2002. Tatshenshini-Alsek Park. Tatshenshini-Alsek Park eller Tatshenshini-Alsek Provincial Wilderness Park er en provinsiell nasjonalpark som ligger i British Columbia i Canada. Nasjonalparken er cirka 9580 kvadratmeter stor, og den ble etablert i 1993 etter en intensiv kampanje av mange forskjellige kanadiske og amerikanske naturvernor-ganisasjoner som arbeidet for å stoppe gruvedriften i dette området og å beskytte området for dens sterke naturarv og de store verdiene av biologisk mangfold som finnes i dette området. Parken ligger i det nordvestlige hjørnet av British Columbia og den grenser dermed mot den amerikanske delstaten Alaska og den kanadiske Yukon Territory. Det ligger godt til rette mellom nasjonalparkene Kluane nasjonalpark og Glacier Bay nasjonalpark og Wrangell-St. Elias nasjonalpark i Alaska, USA. Tatshenshini er en del av Kluane-Wrangell-St. Elias-Glacier Bay-Tatshenshini-Alsek nasjonalpark-system, og denne parken står oppført på UNESCO sin World Heritage Site over verneverdige områder i verden. Tatshenshini-Alsek var en av de siste områdene i delstaten British Columbia som skulle kartlegges og utforskes under andre halvdel av 1900-tallet. På 1960-tallet ble den første geologiske undersøkelsen etter mineraler utført i dette området. Betydelige forekomster av kobber ble funnet i nærheten av en fjellkjede, omtrent midt i Tatshenshini-regionen. I 1991 ble Tatshenshini International Park etablert, og den ble knyttet sammen med de 50 beste naturvernorganisasjoner i Nord-Amerika. En svært intensiv kampanje fulgte i Canada og i USA, særlig i den amerikanske kongressen, som til slutt kom til Det hvite hus, og en aktiv involvering av den daværende visepresident Al Gore kom i gang. Kluane-Wrangell-St. Elias-Glacier Bay-Tatshenshini-Alsek er et system av nasjonalparker som besto av parkene Kluane, Wrangell-St Elias, Glacier Bay og Tatshenshini-Alsek, ble erklært som en del av World Heritage Site til UNESCO i 1994 på grunn av den spektakulære isbreen og landskap og for betydningen av habitatet til grizzly bjørn, villrein og dall sau. I 1999 fant en gruppe med jegere flere gjenstander og levninger av et menneske ved foten av en stor isbre. Denne isbreen ble senere tildelt navnet, Kwäday Dan Ts'ìnchi. Den meget godt bevarte kroppen som var frossen, viste seg å være så gammel som mellom 300 og 550 år gammel. Tatshenshini-Alsek Park har en større befolkning av grizzly bjørn. Et grønt område som skjærer gjennom en barriere av fjell og is forbinder kysten og på dette området bor det store bestander av grizzlybjørn. Parken er den eneste kanadiske hjemmet til denne typen bjørnen. Denne ekstremt sjeldne blå-grå fasen svart bjørn finnes bare i denne parken, og rett over grensen inn til USA. I tillegg til den store bestanden av grizzlybjørnen, støtter Tatshenshini-Alsek Parken også sauer, fjellgeiter, elg, grå ulv, ørn falker, i stor grad vandrefalk. Langs kysten, kan sjøløver og knølhval, bli sett. Den høyeste fjelltoppen i nasjonalparken er Mount Fairweather, som er 4663 meter høy, og er dermed også den canadiske provinsens høyeste topp. Tatshenshini-Alsek ligger i et område av Canada med høy aktivitet av jordskjelv. Phanerothyme. "Phanerothyme" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2001. Roadworks, vol. 2 – The MotorSource Massacre. "Roadworks, vol. 2 – The MotorSource Massacre" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2000. Let Them Eat Cake. "Let Them Eat Cake" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 2000. Roadworks, vol. 1 – Heavy metall iz a poze, hardt rock iz a laifschteil! "Roadworks, vol. 1 – Heavy metall iz a poze, hardt rock iz a laifschteil!" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 1999. Trust Us. "Trust Us" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 1998. Cas Oorthuys. Casparus Bernardus (Cas) Oorthuys (født 1. november 1908 i Leiden, død 22. juli 1975 i Amsterdam) var en nederlandsk fotograf og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han stod blant annet for fotografier i boken "Fremtiden i dine hender" skrevet av A. den Doolaard. Angels and Daemons at Play. "Angels and Daemons at Play" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 1997. Timothy's Monster. "Timothy's Monster" er et musikkalbum med Motorpsycho, utgitt i 1994. Demon Box. "Demon Box" er det norske bandet Motorpsychos tredje studioalbum. Albumet ble sluppet i februar 1993, både som dobbelLP og CD. Låten «Mountain» ble sluppet på 5-spors-EP-en kalt "Mountain EP". I den første pressingen av LP-en på 500 eksemplarer ble side A og D plassert på en LP og B og C på den andre. For CD-utgaven ble sporene «Gutwrench», «Mountain» og «Mr. Who?» utelatt fordi albumet ellers ikke ville fått plass på én CD, i tillegg er «Babylon» (første spor på side D) kortet ned på CD-en. Produsenter, coverart etc.. Innspilt og mikset i Brygga Studios i Trondheim i desember 1992. Lobotomizer. "Lobotomizer" er det norske bandet Motorpsychos debutalbum som ble sluppet på vinyl i et begrenset opplag på ca 1000 i 1991. Lydbildet er rått, og stilen er hovedsakelig heavy metal og grunge. I 1992 ble albumet sluppet på CD. Maiden Voyage. "Maiden Voyage" er det norske bandet Motorpsychos demotape, sluppet på kassett i 1990. Den har fire låter og ble sluppet i et opplag på 100 nummererte eksemplarer. Innspilling. Sporene på side «Motor» ble spilt inn i UFFA i Trondheim 2. – 6. januar 1990, og Spor 1 på side «Psycho» 29. april 1990. Spor 2 på side «Psycho» ble spilt inn i Studentradion i Trondheim 6. juni 1990. Soothe. "Soothe" er en musikk-EP med det norske bandet Motorpsycho, utgitt i 1992. Den har seks låter og ble sluppet i begrenset opplag på 12" vinyl. 70 EP-er ble sluppet med en stålboks som cover og med et nummerert innlegg signert av bandets medlemmer. I 1992 ble "Soothe" sluppet på nytt som studioalbumet "8 Soothing Songs for Rut", med to låter fra EP-en "3 Songs for Rut" i tillegg til de opprinnelige seks. Michael Jones. Mike Jones (født 18. april 1968) er en Engelsk fotballdommer som dømmer i Premier League, øverste fotball divisjon i England Karriere. Jones ble forfremmet til Football League dommer i 1997, og hans første kamp som dommer var Mansfield Town mot Hull City den 9. august 1997. Han første kamper på Wembley i 2007; League 2 play-off finalen (Bristol Rovers mot Shrewsbury Town) og FA Trophy Finalen (Stevenage Borough mot York City). I 2008 ble han en Selected Group Referee, så gjorde at han kunne dømme i Premier League. Hans førte kamp som dommer i Premier League var Hull City mot Wigan Athletic den 30. august 2008. I 2009–10 sesongen, kom han i stort fokus fordi han godtok et skudd av Sunderland's Darren Bent som gikk via en badeball (kastet på banen av en Liverpool fan) forbi Liverpool Keeper Pepe Reina og ble et tellende mål. Jones fortsatte som dommer i Premier League på tross av denne hendelsen. Mountain EP. "Mountain EP" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1993. Another Ugly EP. "Another Ugly EP" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1994. 8 Soothing Songs for Rut. "8 Soothing Songs for Rut" er det norske bandet Motorpsychos andre studioalbum. Albumet ble sluppet i 1992, etter at det først hadde blitt sluppet som minialbumet "Soothe" på vinyl. I 1992 ble låtene sluppet på en CD med to ekstra spor opprinnelig publisert på singelen "3 Songs for Rut". Begge titlene ble flettet sammen til "8 Soothing Songs For Rut". Musikken er rå og hard, men viser også spor av progrock, et eksempel på dette er den nesten 10 minutter lange låten «Lighthouse Girl». In the Fishtank. "In the Fishtank" er en musikk-EP med Motorpsycho og Jaga Jazzist, utgitt i 2003. På Ilsvikøra/Krager’n hains far. På Ilsvikøra / Krager'n hains far er en singel med Heimevernslaget, utgitt på Arctic Records i 1978. The Tussler. "The Tussler" er et musikkalbum med Motorpsycho & Friend, utgitt i 1994. 3 Songs for Rut. "3 Songs for Rut" er en musikk-EP med det norske bandet Motorpsycho, utgitt i 1992. EP-en har tre låter og ble sluppet i begrenset opplag på 7" vinyl. «Have Fun» og «Loaded» ble sluppet på nytt på studioalbumet "8 Soothing Songs for Rut" i 1992 sammen med låter fra EP-en "Soothe". Produsenter, coverart etc.. Innspilt og mikset i Brygga Studios i Trondheim, mastering gjort i Nidaros Studios. Khan Abdul Ghaffar Khan. Ghaffar Khan med Mahatma Gandhi Khan Abdul Ghaffar Khan (pashto/urdu: خان عبد الغفار خان; født ca. 1890 i Hashtnagar, Utmanzai, Peshawar, Britisk India, død 20. januar 1988 i Peshawar, Pakistan) var en pashtunsk politiker og spirituell leder kjent for sin ikke-voldelige motstand mot britisk styre i India. Khan var livslang pasifist, troende muslim og alliert med Mahatma Gandhi. Etter å ha vært vitne til hvor samtlige opprør mot britiske Raj, besluttet han at sosial aktivisme og reformer ville være mer hensiktsmessig for pashtunere. Det førte til sist til opprettelsen av bevegelsen Khudai Khidmatgar («Guds tjenere»). Da bevegelsen fikk en viss suksess, ble de slått hardt ned på og Ghaffar Khan og hans tilhengere ble sendt i landflyktighet. Det var på dette stadiet på slutten av 1920-tallet at han dannet en allianse med Mahatma Gandhi og det indiske Kongresspartiet som varte fram til delingen av India i 1947. Etter delingen ble Ghaffar Khan hyppig arrestert av de pakistanske myndighetene delvis for hans tilknytning til India og delvis for hans opposisjon til myndighetens autoritære tendenser. Han tilbrakte det meste av 1960- og 1970-tallet enten i fengsel eller i landflyktighet. I 1985 ble han nominert for Nobels fredspris. I 1987 ble han den første person uten indisk statsborgerskap som ble belønnet med Bharat Ratna, Indias fremste sivile utmerkelse. Ved hans død i 1988 ble han etter eget ønske gravlagt i Jalalabad. Til tross for store kamper på denne tiden, gikk begge parter med på våpenhvile for å tillate at han ble gravlagt. Promotor 1. "Promotor 1" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1994. Idrætsliv. Idrætsliv også kjent som Idrettsliv var en norsk idrettsavis grunnlagt i 1914. Bladet ble drevet av og eid av P. Chr. Andersen, Einar Staff og forfatteren Trygve Gulbranssen. Bladet slo seg sammen med Sportsmanden i 1933. Wycliffe Gordon. Wycliffe Gordon (født 29. mai 1967 i Waynesboro, Georgia i USA) er en amerikansk jazzmusiker og multiinstrumentalist. Han er mest kjent for sitt trombonespill, men han er også vokalist og spiller trompet, tuba, piano og didgeridoo. Gordon kommer fra en sterk religiøs bakgrunn, blant annet var hans far var kirkeorganist, noe som påvirket hans tidlige retning innenfor musikk. Han ble interessert i jazz i trettensårsalderen, inspirert av musikksamlingen til en tante. Hans interesse på den tiden var hovedsakelig tidligere musikere som Louis Armstrong. Hans tidligste verker som profesjonell utøvende musiker var med Wynton Marsalis, men i senere år har han gått utover swing og eksperimentert med nye instrumenter. Det fremste eksempelet på dette kan være "The Search" hvor han spilte didgeridoo og gjør sanger av Thelonious Monk. Han har også spilt gospel. Paal Leveraas. Paal Leveraas (født 26. november 1960) er redaktør for det ukentlige nyhetsbrevet Tirsdag Morgen. Etter å ha tatt utdanning som programmerer ved Agder distriktshøgskole i 1983, begynte han som journalist i Computerworld Norge i 1985. Fra 1990 til 1995 var han redaktør samme sted før han ble redaktør i Scandinavian Online. Fra 1996 drev han internett kanal1 i fem år, men fra 2001 gikk han over til PR og rådgivning. Ved siden av å lage nyhetsbrevet "Tirsdag Morgen" har han siden 2004 drevet coaching for gründere, ledere og grupper. Wabasso replicatus. "Wabasso replicatus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). "Wabasso replicatus" var lenge regnet som en underart av den svært like "Wabasso quaestio". Utseende. "Wabasso replicatus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Wabasso replicatus" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Chaco Culture nasjonalhistorisk park. Chaco Culture National Historical Park er en nasjonalhistorisk park i USA og en del av verdensarven i USA. Parken ligger nordvest i delstaten New Mexico, mellom Albuquerque og Farmington, i en ekstern canyon av Chaco Wash og den inneholder den mest omfattende samlingen av antikke ruiner som noensinne har blitt funnet nord for Mexico, noe som gjør at denne nasjonalparken er noen av USAs viktigste kulturelle og historiske områder. Denne nasjonalparken står oppført på UNESCO sin World Heritage Site og ligger i den tørre og tynt befolkede regionen Four Corners. De mange gamle kulturminneme i området er meget skjøre, og frykt for erosjon som i stor grad ble forårsaket av turister har ført til en stengning for publikum av Fajada Butte. Disse stedene er blitt vurdert som det hellige forfedrenes hjemland av amerikanske indianere. Chaco Canyon ligger innenfor San Juan Basin, på toppen av den store Colorado-platået, omgitt av Chuska Mountains i vest, San Juan-fjellene i nord, og San Pedro-fjellene i øst. Parken ligger i en svært tørr region med mye krattskog og ørken-stepper, mange juv og bredere nedslagsfelt, og parken får gjennomsnittlig cirka 200 mm med nedbør hvert år. Mest regn kommer mellom juli og september,mens mai og juni er de tørreste månedene. Chaco er et sted med bemerkelsesverdige klimatiske ytterligheter. Temperaturen ligger vanligvis mellom -39 og 39 ° C, og temperaturen kan svinge hele 33 °C bare på en dag. Regionen har gjennomsnitt mindre enn 150 frostfrie dager hvert år, og det lokale klimaet svinger enormt fra år fra år med rikelig nedbør til perioder med langvarig tørke. Regionen har rikelig med mange forskjellige dyrearter, blant annet hjort, elg, pronghorn, grevling, rev, og to arter av skunk. Parken har også store bestander av gnagere og små kolonier av flaggermus, som er til stede i løpet av sommer-månedene. Den lokale mangelen på vann betyr at det er relativt få fuglearter til stede i området, men det finnes store hauker og amerikanske tårnfalk, ugler, gribber, og ravn, som i stor grad holder til fjell-områdene, øst i området. De første menneskene som kom til San Juan Basin var jegere. Disse menneskene nedstammet fra nomadiske jegere som kom til området i sør-vest cirka rundt 10 000 år før Kristus. Disse ble senere drevet ut med makt av oppagelsesreisende som kom til dette området på et mye senere tidspunkt. Den 11. mars 1907, proklamerte daværende president Theodore Roosevelt at området Chaco Canyon var et nasjonalt monument og verneområde. I 1920 begynte National Geographic Society en grundigere arkeologisk undersøkelse av Chaco Canyon og områdene rundt denne parken. De gravde ut flere områder og i 1925, hadde deres gravemaskiner fjernet mer enn 100 000 tonn med jord. Dette gjorde med hjelp av 30-40 overbelastede indianere, ti hvite menn, og åtte eller ni hester. En noe rar oppdagelse de gjorde var de fant mindre enn 100 ildsteder i ruinene som de gravde ut. Det skulle egentlig vært flere hvis det hadde bodd noen fordi, fordi vintrene var svært kalde på Chaco Den rikdom av kulturminner som fantes i parken førte til flere utvidelser av de små nasjonale monumentene som fantes fra før i Chaco Culture National Historical Park. Den 19. desember 1980, ble ytterligere 13 000 hektar ble lagt inn under det beskyttede området. Og Chaco Canyon National Monument skiftet navn til Chaco Culture National Historical Park. Den 8. desember 1987 ble Chaco Culture National Historical Park oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Videoblogg. Videoblogg (vlogg) er en form for blogg hvor en benytter video som media, i motsetning til «ordinære» blogger hvor en bruker tekst og bilder. En aktør omtales gjerne som "vlogger". Bruken av YouTube har gjort at trenden øker, da nettstedet tilbyr enkle løsninger for å legge ut egne videoer. Artistene Tone Damli Aaberge og Venke Knutson begynte å videoblogge allerede i 2006. Innen motebransjen, kunst og kultur er videoblogging vanlig i profileringsøyemed. Seniorrådgiver i Norsk Psykologforening Torleiv Odland er en av de som har uttrykt bekymring for at spesielt ungdom kan overeksponere seg selv, og at det som legges ut på Internet av en 14-åring, kan være tilgjengelig og til sjenanse noen år senere. Flagelliphantes bergstromi. "Flagelliphantes bergstromi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Flagelliphantes bergstromi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Flagelliphantes bergstromi" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Parapelecopsis nemoralioides. "Parapelecopsis nemoralioides" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Parapelecopsis nemoralioides" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hypomma bituberculatum. "Hypomma bituberculatum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hypomma bituberculatum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hypomma cornutum. "Hypomma cornutum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Hypomma cornutum" er en liten edderkopp, hunnen er mellom 2,2 og 2,9 millimeter lang, mens hannen er mellom 1,9 og 2,3 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tom Dice. Tom Dice (født Tom Eeckhout 25. november 1989 i Eeklo, Belgia) er en belgisk sanger og låtskriver, som kom på andreplass i den belgiske versjonen av X Factor i 2008. Dice representerte også Belgia i finalen i Eurovision Song Contest 2010 som fant sted 29. mai i Oslo. Han endte på sjetteplass, en av Belgias beste plasseringer noensinne i konkurransen og han var også den første belgiske deltakeren som kvalifisere seg til finalen siden innføringen av semifinaler. Gongylidiellum latebricola. "Gongylidiellum latebricola" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gongylidiellum latebricola" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gongylidiellum murcidum. "Gongylidiellum murcidum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gongylidiellum murcidum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gongylidiellum vivum. "Gongylidiellum vivum" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Gongylidiellum vivum" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ceratinella brevipes. "Ceratinella brevipes" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Ceratinella brevipes" er en liten (kroppslengde ca. 1,5-2 millimeter), tettbygd og kortbeint, mørk gråaktig edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Hannens bakkropp har en hard ryggplate (scutum) som dekker hele oversiden. Begge kjønn har fire, ofte rødlige, groper på ryggsiden. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd, det er imidlertid ingen andre vanlige norske edderkoppen som ligner sterkt på denne knøttlille, kompakte arten. Ceratinella brevis. "Ceratinella brevis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Ceratinella brevis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ceratinella scabrosa. "Ceratinella scabrosa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Ceratinella scabrosa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ceratinella wideri. "Ceratinella wideri" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Utseende. "Ceratinella wideri" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Grassmanns lov. Grassmanns lov, formulert av Hermann Grassmann, er en dissimilatorisk fonologisk prosess som fant sted i urgresk og urindoiransk. Den sier at når en aspirert konsonant var etterfulgt av en annen aspirert konsonant i den neste stavelsen, mista den første konsonanten aspirasjonen. Kong Kristus (Świebodzin). Kong Kristus (polsk: Pomnik Chrystusa Króla) er en statue av Jesus Kristus i Świebodzin i Polen, sluttført 6. november 2010. Statuen er 33 meter høy utenom haugen, 52 meter med haugen. Kronen er 3 meter høy. Statuen veier 440 tonn. Prosjektet ble unnfanget og ledet av Sylwester Zawadzki, en pensjonert polsk prest. Den hevdes å være den høyeste statuen av Jesus i verden (selv om nøyaktige rangeringer varierer avhengig av om haugen og kronen telles). Kjennetegn. Statuen ble bygget på en 16 meter voll av stein og grus. Kong Kristus har en høyde på 33 meter, som symboliserer den tradisjonelle troen om at Jesus var 33 år ved sin død. Kronen er 3,5 meter i diameter og 2 meter i høyde, og hele er forgylt. Hodet er 4,5 meter høyt og veier 15 tonn. Hver hånd er 6 meter i lengde, og avstanden mellom hendene er 24 meter. Den består av gips og glassfiber. Den hevdes å være den høyeste statuen av Jesus i verden, selv om den er mindre enn Cristo de la Concordia i Cochabamba i Bolivia om statuens krone ikke telles med. Den er 3 meter høyere enn den bedre kjente Kristusstatuen i Rio de Janeiro i Brasil. Prosjekt. Motivene for forskjellige elementer av statuen ble produsert av en rekke individer. Skulpturens design var hovedsakelig produsert av Mirosław Kazimierz Patecki, mens den tekniske utformingen aspektet ble gjennomført ved Assoc. Marcinowski James og Assoc. Nicholas Kłapeć, som begge er ansatt ved Universitetet i Zielona Gora. I mellomtiden ble elementer av klær og armene på statuen designet av Thomas Corano og Chris Nawojski. En annen person bosatt i Świebodzin, Marian Chosen, var ansvarlig for utformingen av fundamentet som ligger der statuen ble bygget. Anleggsarbeidet ble utført av ansatte i Sanktuarium Miłosierdzia Bożego i Świebodzin og inkluderte sveisere, låsesmeder og mekanikere. Anlegg. 29. september 2006 vedtok bystyret i Świebodzin en resolusjon om opprettelsen av Kong Kristus. Presidenten (under myndighet av styret) sammen med ordføreren talte til biskopen i Zielona Góra-Gorzów bispedømme. Det var innledningsvis motstand fra Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Statlige tjenestemenn stanset også midlertidig prosjektet på grunn av sikkerhetshensyn. Med finansiering fra lokale folk, og så langt borte som Canada, ble statuen ferdig den 6. november 2010. Abdul Rauf Benawa. Abdul Rauf Benawa (født 1913 - ca. 1984/1987) var en afghansk ingeniør, forfatter, poet, journalist, historiker og sosial aktivist. Hans hovedverk synes å være en serie med pedagogiske dikt. Han døde i eksil i USA. Han tilhørte pashtunerne. Abdul Rauf Benawa skrev mange bøker eller tekster både for organiseringen av det pedagogiske språket for skolene og for historieundervisningen på universitetet. Han var president av Pashto Academy og senere direktør for Radio Kabul. Han var også Afghanistans ambassadør til Libya. Wearing Yr Smell. "Wearing Yr Smell" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1994. Baby Scooter. "Baby Scooter" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1997. Barracuda (EP). "Barracuda" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 2001. Hey Jane. "Hey Jane" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1998. Manmower. "Manmower" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1996. Sporliste. Heaven + Hell er en cover-låt av The Who. Originaltittelen skrives Heaven and Hell. Ozone. "Ozone" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1998. Serpentine (EP). "Serpentine" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 2002. Starmelt. "Starmelt" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1997. The Nerve Tattoo. "The Nerve Tattoo" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1996. The Other Fool. "The Other Fool" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 2000. Walking with J.. "Walking with J." er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 2000. Promotor 2. "Promotor 2" er en musikk-EP med Motorpsycho, utgitt i 1994. Øystein Sundes 40 beste. "Øystein Sundes 40 beste" er en samleplate med Øystein Sunde, utgitt i november 1990. Mitt hjertes trell. "Mitt hjertes trelll" er en musikk-EP med DumDum Boys, utgitt i 1994. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner 69 kg. Kvinnenes 69 kg-konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 13. august 2008 i Beihang University Gymnasium. Hver av de 10 utøverene som konkurrerte, løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hvert av de to løftene. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner 75 kg. Kvinnenes 75 kg-konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 15. august 2008 i Beihang University Gymnasium. Hver av de 12 utøverne som konkurrerte, løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hvert av de to løftene. Vektløfting under Sommer-OL 2008 – Kvinner +75 kg. Kvinnenes +75 kg-konkurranse i vektløfting under Sommer-OL 2008 tok plass den 10. august 2008 i Beihang University Gymnasium. Hver av de 11 utøverene som konkurrerte løftet i både rykk og støt. Hver utøver hadde tre forsøk på hvert av de to løftene. Hamer-banna. Hamer-banna, eller hamer, er et omotisk språk i den Afroasiatiske språkfamilien som snakkes av hamerfolket i det sørlige Etiopia. I 1998 hadde språket 42 838 talere, hvorav 38 354 var enspråklige. Språk i Etiopia. Kart over utbredelsen til de største språka i Etiopia Det snakkes mange språk i Etiopia. Ifølge Ethnologue snakkes det 85 språk i landet, mens den siste folketellinga, fra 1994, oppgir 77. De fleste språka er afroasiatiske (semittiske, kusjittiske, omotiske) eller nilosahariske. Amharisk snakkes av 32,7 % av innbyggerne, mens oromo snakkes av 31,6 %. Amharisk var tidligere det dominerende språket i grunnskolen. Nå har elever med et annet morsmål enn amharisk i økende grad begynt å få undervisning på sitt eget språk. Dette gjelder særlig oromo og tigrinja. Liste. Afroasiatiske språk Nilosahariske språk Saho (språk). Saho er et afroasiatisk språk i den kusjittiske greina som snakkes i Eritrea og tilgrensende områder i Etiopia. Det har rundt 200 000 brukere. Språket er nært beslekta med afar. Lerma (México). Lerma er en by og en kommune i den meksikanske delstaten México. Den utgjør en del av storbyområdet til Toluca. Kommunen har 105 578 innbyggere (2005) og et areal på 228,64 km². Byen ligger ved Lermaelva, 54 km vest for Toluca sentrum. Lerma var delstatshovedstad fra 1861 til 1868. Girlfriends. "Girlfriends" en amerikank situasjonskomedie som hadde premiere i USA på UPN 11. september 2000. Serien fortsatte på The CW når denne kanalen overtok for UPN. Serien ble vist på disse kanalene inntil den ble kansellert i 2008. Den siste episoden ble vist 11. februar 2008. Serien som handler om fire jenter. Huehuetoca. Huehuetoca (otomi: "Däthuhu") er en kommune nordøst i den meksikanske delstaten México. Administrasjonssentrum er tettstedet Huehuetoca. Kommunen har 59 921 innbyggere (2005) og et areal på 161,98 km². Ixtapan del Oro. Ixtapan del Oro er en kommune vest i den meksikanske delstaten México. Den har 6 349 innbyggere og et areal på 31,52 km². Ixtapan betyr «Det lille saltets sted» på nahuatl, mens Oro er spansk og betyr «gull». Det spanske ordet blei lagt til navnet i 1894, da det blei funnet gullårer der. Ixtapan de la Sal. Sentrum av Ixtapan de la Sal Ixtapan de la Sal er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg 60 km sør for Toluca. Landsbyen hadde 15 383 innbyggere i 2005, mens hele kommunen hadde 30 073. Kommunen har et areal på 115 km² og ligger 1 880 meter over havet. Hueypoxtla (kommune). Hueypoxtla er en landsby og en kommune i "sone XVI" i den meksikanske delstaten México, nord for Mexico by. Kommunen har 31 080 innbyggere (2005) og et areal på 80,34 km². Navnet Hueypoxtla er nahuatl og betyr «Stedet med mange store kjøpmenn». Amanalco. Amanalco otomi: "N'dabi") er en landsby og en kommune vest i den meksikanske delstaten México. Den har 20 343 innbyggere (2005) og et areal på 219,49 km². Navnet Amanalco er nahuatl og betyr «Nær en innsjø». Matblekksopp. Matblekksopp "(Coprinus comatus)" er en sopp som hører til blekksoppslekta. Den er en fin matsopp som ung, og den er den eneste i slekta, som er regnet for å være matsopp. Som ung er soppen hvit med en sylinderformet hatt, med karakteristiske «skjell». Under hatten er det hvite skiver som med alder blir rosa, senere svarte og soppen oppløses i blekk, derav navnet. Etter kort tid er hele hatten og skivene omdannet til blekk og bare stilken står tilbake. Funnsteder. På næringsrik leirjord, fuktige og godt gjødslete plener, jorder og i parker. Lukt. Svak lukt i rå tilstand, men en distinkt, ikke ubehagelig lukt når den stekes. Voksemåter. Vokser svært raskt, som regel blant gress i fuktig moldrik jord. Under gunstige forhold tar det bare et par døgn fra fruktlegmet kommer opp av jorden, til bare stilken står igjen. Det er alltid mer enn ett fruktlegme som vokser på samme sted. Oppbevaring og behandling. Soppen bør bare plukkes så lenge fruktlegmet er hvitt. Den bør oppbevares under et fuktig håndkle eller lignende for å hindre blekkprosessen i å gå for hurtig. Stekes i smør eller kokes i fløte. Skåret i 5 mm tykke skiver kan soppen tørkes i ovn eller i tørkemaskin på ca 40-50 graders varme, til de blir tørre og sprøe. Forveksling. Matblekksopp har ingen sopper den kan forvekles med og Matblekkopp hører derfor til våre fem sikre matsopper. Det er bare Matblekksopp som har en stor hvit sylinderformet hatt som ung, da den kan høstes. 80. nordlige breddesirkel. 80. nordlige breddesirkel er en breddesirkel som er 80 grader nord for jordens ekvatorialplan, i Arktis. Den krysser Atlanterhavet, Europa, Asia, Nordishavet og Nord-Amerika. 100% Offisielt Ben 10 Magasin. "100% Offisielt Ben 10 Magasin" er et tegneserieblad basert på de amerikanske TV-seriene Ben 10 og fra Cartoon Network. Det er gitt ut 10 blad så langt. Per Marstad. Per Marstad (født 26. november 1940) er en norsk biolog. Han var næringsmiddelkontrollør i Tønsberg fra 1970 til 2005 og har skrevet to bøker om sopper. Per Marstad var også vektløfter og idrettsleder. Han var formann i Norges Vektløfterforbund fra 1981 til 1993 og ble verdensmester i vektløfting for veteraner i 1989. Han har også vært formann i IF Tønsberg-Kameratene i åtte år, fra 1998 til 2006. Lokalpolitisk har han engasjert seg i Tønsberg Høyre og er representant i Tønsberg bystyre 2007-2010. Jan Wiborg. Jan Fredrik Wiborg (født 9. oktober 1944, død 24. juni 1994 i København) var en norsk sivilingeniør. Wiborg-saken. Wiborg var fra 1990 til hans død i 1994 engasjert av en granskningskommisjon for å undersøke værmålingene på Hurum som tidlig på 1990-tallet var vedtatt å bli Norges nye hovedflyplass. Kluane-Wrangell-St. Elias-Glacier Bay-Tatshenshini-Alsek. Kluane / Wrangell-St. Elias / Glacier Bay / Tatshenshini-Alsek er et internasjonalt system av nasjonalparker i Canada og USA. Nasjonalparkene ligger i de canadiske territoriene Yukon og British Columbia, og i USAs delstat Alaska. Disse nasjonalparkene er blitt oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder i 1979. Dette var mye på grunn av den spektakulære isbreen i området og det storslåtte landskapet som har stor betydning for habitatet for flere dyrearter, blant annet grizzlybjørn, villrein og sau. Det totale arealet på dette området er over 32 millioner hektar. Overgangsstønad. Overgangsstønad skal sikre inntekt til livsopphold til den som er enslig mor eller far, og som er alene om omsorgen for barn. Overgangsstønad gis i en begrenset periode og er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. Cahokia Mounds. Cahokia Mounds er restene etter en gammel by som ligger i nærheten av St. Louis i delstaten Illinois i USA. Den er utpekt som nasjonalhistorisk landemerke. Området får statlig beskyttelse fra myndighetene. Parken er et av tjue områder på USAs fastland som står oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Den er en av svært få forhistoriske konstruksjoner i Amerika som ligger nord for Mexico. Det er blitt stadfestet at de aller første menneskene kom frem til Cahokia Mounds rundt 600 år etter Kristus. Det er blitt funnet flere skriftlige opptegnelser og symboler fra de første innbyggerne som blant annet er blitt oppført på keramikk, skjell, kobber, trær og steiner. Det har også blitt funnet konstruksjoner etter ruiner av hus og graver i dette området, noe som kan tyde på en meget komplekst og svært sofistikert samfunn. Områdets opprinnelige navn er fremdeles ukjent for arkeologer og forskere. Den opprinnelige området inneholdt minst 120 skrøpelige hauger som ligger spredt over et område på seks kvadrat-mil, men bare rundt 80 av disse finnes fremdeles den dag i dag. For å oppnå dette, flyttet tusenvis av arbeidere over flere tiår mer enn en anslagsvis 55 millioner kubikkmeter jord som hovedsakelig ble forflyttet i store vevde kurver, for å kunne opprette dette nettverket av alle disse haugene. Området ble senere oppkalt etter en klan av det historiske indianerfolket illiniwek, som bodde i dette området da de første franske oppdagelsesreisende kom dit i løpet av det 17. århundre. Ettersom dette var århundrer etter at Cahokia Mounds ble forlatt av sin opprinnelige innbyggere, var menneskene i Cahokia-området ikke nødvendigvis etterkommere av de opprinnelige folket som kom fra Mississippi. Munker Mound er den største strukturen og ligger sentralt til i området. Dette er en massiv struktur med fire terrasser, og er 10 etasjer høyt, Dette er den største menneskeskapte skrøpelige haugen som ligger nord for Mexico. Denne haugen beveger seg i sørlig retning. Den er 28 meter høy, 951 fot (290 meter) lang, 836 fot (255 meter) bred og omfatter minst 13,8 dekar med jord. Denne haugen vokste frem i løpet av flere århundrer. På sitt høydepunkt, var Cahokia Mounds den største byen nord for de største mesoamerikanske byene som ligger i Mexico. Selv om dette var hjemmet til bare rundt 1000 mennesker før ca. 1050, vokste folketallet eksplosivt etter denne tiden. Arkeologer anslår byens befolkning å ligge mellom 8000 og 40 000 mennesker på det meste, med enda flere mennesker som bodde i distriktene, som hovedsakelig var jordbruksbygder som forsynte de viktigste urbane sentrumet. Rundt 1250, var denne befolkning anslått til å være større enn den i London, England på samme tidspunkt. Folketallet i Cahokia-området begynte å synke iløpet av 1300-tallet. Området ble forlatt mer enn et århundre før de første europeiske oppdagelsesreisende nådde frem til Nord-Amerika tidlig i det 16. århundre, og området var da i stor grad ubebodd, bortsett fra enkelte indianerstammer. Forskere har foreslått miljømessige faktorer som for eksempel overjakt på dyrene og avskoging som mulige forklaringer på hvorfor så mange av innbyggerne i området flyttet vekk derfra så raskt. I tillegg kan de store klimaendringene ha forverret effektene av erosjon på grunn av den store avskogingen, og den negative påvirkningen denne erosjonen hadde på dyrkingen av mais, som dette samfunnet var så avhengig av på denne tiden. Henry Cole. Henry Cole (født 15. juli 1808 i Bath, død 18. april 1882 i London) var en britisk tjenestemann som sto for flere store gjennombrudd innen økonomi og handel, post og transport, utdanning og kultur i England på 1800-tallet. Verdens antatt første moderne julekort som ble introdusert av Cole i 1843. I 1843 introduserte han verdens første kommersielle julekort tegnet av kunstneren John Callcott Horsley. Cole var en av initiativtakerne til Verdensutstillingen i London i 1851 (Great Exhibition). Han var en av grunnleggerne av South Kensington Museum, dagens Victoria and Albert Museum. I perioden 1857–1873 var han også museets direktør. Cole var også forfatter og skrev barnebøker under pseudonymet Felix Summerly. Bündnis 90. Bündnis 90 var en sammenslutning av borgerrettsbevegelser og opposisjonsgrupper i DDR og oppsto i forbindelse med Tysklands gjenforening. Det dreide seg om Neues Forum ("Nytt forum"), Initiative Frieden und Menschenrechte ("Initiativ for fred og menneskerettigheter") og Demokratie Jetzt ("Demokrati nå"). Sammenslutningen Bündnis 90 gikk i 1993 videre inn i partiet Die Grünen. Haugsholmen fyr. Haugsholmen fyr er et fyr som ligger på den lille øya Frekøy mellom Vanylvsgapet og Vanylvsfjorden nord for Stad, i Sande kommune på Sunnmøre. Fyret ble opprettet i 1876. Fyrlykta er bygd inn i ene hjørnet på fyrbygningen. Området er vernet etter lov om naturvern og det er restriksjoner om å gå i landet på øya. Fyret er derfor ikke restaurert. Midnight Choir (album). "Midnight Choir" er et musikkalbum med Midnight Choir, utgitt i 1994. Dette er bandets debutalbum. Onedinlinjen. "Onedinlinjen" ("The Onedin Line") var en britisk dramaserie som gikk på BBC fra 1971 til 1980. Serien ble skapt av Cyril Abraham, mens hovedrollene ble spilt av Peter Gilmore, Howard Lang og Jessica Benton. Serien handlet om skipsredermiljø i Liverpool på slutten av 1800-tallet. I hovedfokus sto Onedinlinjen, etablert av James Onedin. Den karakteristiske åpningvignetten til serien var basert på Aram Khatsjaturjans ballettmusikk "Spartacus". Serien ble meget populær både i Storbritannia og flere andre land, og ble i løpet av 1970-tallet solgt til rundt 20 land. "Onedinlinjen" gikk på NRK fra 1974 til 1975. Handling. Den ambisiøse kapteinen James Onedin vil bli skipsreder. Han vil ha andre til å seile for seg, slik at han selv får fortjenesten. Han hører snakk om at seilskuten "Charlotte Rhodes" skal selges. Eieren, den gamle alkoholiserte kaptein Joshua Webster, er uvillig innstilt overfor Onedin. Men det er ikke kapteinens datter Anne. Hun tar mot til seg og foreslår at hvis han gifter seg med henne, skal han få skipet i medgift. James Onedins eneste, ærgjerrige tanke er at han ved sitt ekteskap sikrer seg "Charlotte Rhodes" og at han derved kan etablere sitt eget rederi, Onedinlinjen. Men Onedin forandrer innstilling til sin Anne etterat de er blitt gift. Han begynner å nære hengivenhet for henne, og etter noen måneder oppstår ekte kjærlighet og forståelse mellom dem. Trivia. Den norske seilskuta Christian Radich medvirket i en av episodene, med Harald Tusberg i en liten birolle. Skip som Statsraad Lehmkuhl, Sagres, Soren Larsen og Skoleskibet Danmark ble også benyttet i serien. Unsung Heroine. "Unsung Heroine" er et musikkalbum med Midnight Choir, utgitt i 2000. Olsen's Lot. "Olsen's Lot" er et musikkalbum med Midnight Choir, utgitt i 1996. Grasøyane fyr. Grasøyane fyr er et fyr som ligger på Grasøya i Ulstein kommune på Sunnmøre. Flertallsformen bygger på en misforståelse. Det er bare en Grasøy. Fyrstasjonen har to fyrtårn. Det ene står i den opprinnelige fyrbygningen i tre med tårn i hjørnet og ble bygd i 1886. Det andre er et 16 meter høyt støpejernstårn fra 1950, det siste som ble bygd i landet. Tretårnet ble skadd under et flyangrep i 1945. Stasjonen får strøm fra et solcellepanel. Fyrstasjonen ble avbemannet og automatisert i 1986. I tillegg har fyrstasjonen maskinhus, uthus og en finner tufter etter assistenbolig, samt landing med en lang brygge i en langgrunn fjære. Fyrstasjonen ligger innenfor området som er dekket av Runde naturreservat og er vernet etter lov om naturvern. I tillegg har fyrstasjonen fyrhistorisk verdi med to generasjoner fyrtårn, og er derfor også fredet etter lov om kulturminner. Waiting for the Bricks to Fall. "Waiting for the Bricks to Fall" er et musikkalbum med Midnight Choir, utgitt i 2003. Hellevik fyr. Hellevik fyr er et fyr som ligger ved Haramsfjorden i Haram kommune i Møre og Romsdal. Fyret ble opprettet som et privat fyr i 1880, og overtatt av Staten i 1883. Fyret var bemannet frem til 1973 og i 1988 ble det erstattet av en fyrlykt like ved. 70. nordlige breddesirkel. 70. nordlige breddesirkel er en breddesirkel som er 70 grader nord for jordens ekvatorialplan, i Arktis. Den krysser Atlanterhavet, Europa, Asia og Nord-Amerika og passerer gjennom den sørlige delen av Nordishavet. Operation Doomsday. Britiske fallskjermsoldater rett etter landing på Gardermoen flyplass i 1945 Operation Doomsday var en alliert operasjon for å sikre avvæpning av tyske styrker i Festung Norwegen etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig. I forbindelse med operasjonen inntraff 10. mai 1945 to store flyulykker på norsk jord med store tap av allierte soldater. En Short Stirling (LK297/G5-G fra RAF 190 Squadron) med et mannskap på seks, 16 fallskjermsoldater og to offiserer; den norske liasonoffiseren major Peter Juliebø og Air Vice-Marshal sir James Rowland Scarlett-Streatfield fra Royal Air Force, styrtet i Sørkedalen. Flyet var savnet i flere uker, og ble ikke oppdaget før senere på sommeren, da det oppsto en skogbrann. 14 fallskjermsoldater og mannskapet på seks omkom da en annen Stirling (LK147/ZO-Z fra RAF 196 Squadron) styrtet under innflyging til Gardermoen, i ulendt terreng noen hundre meter sør for rullebanen. Et tredje fly styrtet like over grensen til Sverige, ikke langt fra Grue. Der omkom fire fallskjermsoldater. Kilder. Operasjon Dommedag: 3 fly – 3 skjebner (hefte, H. Schram 1995) Joseph Paxton. Joseph Paxton, (født 3. august 1803 i Milton Bryant i Bedfordshire, død 8. juni 1865 i London) var en engelsk gartner, botanist og arkitekt. Paxton var en av Englands mest anerkjente gartnere i sin tid. Under hans ledelse ble de omfattende parkområdene ved Chatsworth House i Derbyshire blant de fremste i England. Paxton er imidlertid mest kjent som opphavsmannen til Krystallpalasset, utstillingsbygningen som ble reist i Hyde Park i anledning Londonutstillingen i 1851. Han var medlem av parlamentet 1854-1865 og ble adlet i 1851. Selected Songs. "Selected Songs" er en samleplate med Midnight Choir, utgitt i 2002. Let Your Light Shine. "Let Your Light Shine" er et musikkalbum med Ruphus, utgitt i 1975. Inner Voice. "Inner Voice" er et musikkalbum med Ruphus, utgitt i 1977. Flying Colours (Ruphus-album). "Flying Colours" er et musikkalbum med Ruphus, utgitt i 1978. Man Made. "Man Made" er et musikkalbum med Ruphus, utgitt i 1979. Dette ble bandets siste plate. Jürgen Trittin. Jürgen Trittin (født 25. juli 1954 i Bremen) er en tysk politiker fra partiet Die Grünen. Trittin var fra 1990 til 1994 minister for forbunds- og europasaker i delstaten Niedersachsen og fra 1998 til 2005 Tysklands miljøvernminister. Han er fra 2009 fraksjonsleder i Forbundsdagen for partiet Die Grünen (sammen med Renate Künast). Coloured Dreams & Hidden Schemes. "Coloured Dreams & Hidden Schemes" er en samleplate med Ruphus, utgitt i 1996. Abdul Rahman Pazhwak. Abdul Rahman Pazhwak (Pasjto: عبدالرحمن پژواک) (født 7. mars 1919, død 8. juni 1995) var en afghansk poet og diplomat. Han ble utdannet i Afghanistan og startet sin karriere som journalist, men sluttet seg senere til utenriksdepartementet. Han var president for FNs generalforsamling 1966-1967. Waynesboro (Georgia). Waynesboro er en by med om lag 5 000 innbyggere som ligger i Burke County, øst i Georgia, USA. Byen er kjent som "verdens fuglehund-hovedstad". Guldkorn vol. 1. "Guldkorn vol. 1" er en samleplate med Björn Afzelius, utgitt i 2007. Bergljot Solberg. Bergljot Solberg (født 7. juli 1930) er en norsk arkeolog. Solberg ble ansatt ved Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen, som førsteamanuensis i 1982. I 1989 ble hun utnevnt til professor samme sted, og ble dermed en av de aller første norske kvinnelige arkeologiprofessorer. Solberg har en omfattende vitenskapelig produksjon, mest kjent er kanskje "Jernalderen i Norge" (2000), den første samlede framstilling av denne perioden. Hun er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og – som en av de meget få norske – i Deutsche Germanische Gesellschaft. Turn under Sommer-OL 2008 – Trampoline menn. Herrenes trampoline under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 16. og 19. august på Beijing National Indoor Stadium. Konkurransen bestod av to runder. I første runde hoppet hver utøver to serier, en med bestemte momenter, og en valgfri serie. I den andre og siste runden, gjenstod de åtte beste fra runde 1, og finalen bestod av en valgfri serie. Abdul Hai Habibi. Abdul Hai Habibi «Allama» (Pasjto: علامه عبدالحى حبيبي – ʿAbd' ul-Ḥay Ḥabībi) (født 1910, død 9. mai 1984) var en anerkjent afghansk forsker, forfatter og journalist. Han har forsket på afghansk historie og verdenshistorie, og ble kjent over hele verden som en forskningskilde på den afghanske kulturen og arven, og ble etterhvert registrert hos UNICEF. Allama Abdul Hai Habibi etterlot seg ca. 140 bøker. «Allama» betyr lærd, tittelen gis til en person med høy utdanning innen mange retninger. Sång till friheten. "Sång till friheten" er en samleplate med 4 CD'er med Björn Afzelius, utgitt i 2006. Ashes and Diamonds. "Ashes and Diamonds" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 2009. Titanic (album). "Titanic" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1970. Dette er bandets debutalbum. Turn under Sommer-OL 2008 – Trampoline kvinner. Herrenes trampoline under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 16. og 19. august på Beijing National Indoor Stadium. Konkurransen bestod av to runder. I første runde hoppet hver utøver to hopp, et med bestemte elementer, og et valgritt hopp. I den andre og siste runden, gjenstod de åtte beste fra runde 1, og finalen bestod av fem valgfrie hopp. Leonard Ravenhill. Leonard Ravenhill (1907–1994) var en engelsk kristen evangelist og skribent som fokuserte på emner som bønn og vekkelse. Han er best kjent for sin utfordringer til den moderne kirke via sine bøker og prekener ved å sammenligne seg selv med den tidlige kristne kirke slik den er framstilt i "Apostlenes gjerninger". Hans mest kjente bok er "Why Revival Tarries" som har solgt eller blitt spredt opptil en million eksemplarer verden over. Liv og virke. Ravenhill er født i Leeds i Yorkshire i England. Han fikk sin utdannelse ved Cliff College, et kristent teologisk skole i Calver, Derbyshire, og ble undervist av Samuel Chadwick. Han studerte kirkehistorie med en særlig interesse for kristen vekkelse. Hans evangelistiske møter under den andre verdenskrig tiltrakk seg store menneskemengder. Mange av de konverterte henga seg menigheten og til misjonering utenlands. I 1939 giftet han seg med Martha, en irsk sykepleier, og de fikk tre sønner, Paul, David, og Philip. Paul og David er prester mens Philip er lærer. I 1950 flyttet Ravenhill og familien fra Storbritannia til USA. På 1960-tallet reiste de rundt i USA, holdt vekkelsesmøter i telt og hus. På 1980-tallet flyttet Ravenhill til et hjem i nærheten av Lindale i Texas, en kort stykke unna ranchen til Last Days Ministries. Han underviste jevnlig hos sistnevnte kristne organisasjon og var mentor for den avdøde kristne sangeren Keith Green som stiftet Last Days Ministries. Ravenhill underviste også ved misjonsskolen Bethany College of Missions i Minnesota. Gjennom sin undervisning og bøker adresserte Ravenhill de overensstemmelser som han oppfattet mellom Det nye testamente og samtidens kirke, og fremmet prinsippene for bibelsk vekkelse for sine tilhørere. Ravenhill døde i november 1994 og gravlagt i kirkelunden i Garden Valley i Texas, rett ved graven til sin elev Keith Green. I 2011 utga forlaget Free Grace Press en biografi over Leonard Ravenhill, skrevet av Mack Tomlinson, kalt for "In Light of Eternity". Store Jesus-statuer. Jesus-statuer er statuer av Jesus Kristus laget for å hedre Jesus, sønn av Gud i den kristne tro. En av de mest kjente store statuene er den 39,6 meter høye Kristusstatuen i Rio de Janeiro i Brasil. Den står på toppen av det bratte fjellet Corcovado, 704 meter over havet. Mange regner Kong Kristus-statuen i Świebodzin i Polen som den høyeste, på 52 meter om man regner med haugen den står på. Men selve statuen er kun 33 meter høy. Cristo de la Concordia i Cochabamba i Bolivia er den høyeste (34 meter) hvis man ikke regner med sokkel. Cristo-Rei i Portugal står oppå en 82 meter høy bygning, som gjør at toppen av statuen er 110 meter over bakken. For sammenlikning er Frihetsgudinnen i New York 46 meter høy, 93 meter med sokkel. Bayernpartei. Logo til BayernparteiBayernpartei (forkortelse: BP) er et tysk politisk parti som kun er aktivt i delstaten Bayern. Partiet ble stiftet i oktober 1946 har et separatistisk bayersk program. Bayernpartei ønsker større frihet for Bayern innenfor det føderalistiske Tyskland. Bayernpartei var representert i Forbundsdagen fra 1949 til 1953. Arthur Nelson. Arthur Jean Nelson (født Nielsen 1878, død 1957) var boktrykker og utgiver av fagtidsskriftet Norsk trykk 1927-1935. Arthur Nelson var ferdig utdannet i boktrykkerfaget ved Fabritius i Oslo (Kristiania) i 1897. I 1902 reiste han til USA, men kom tilbake i 1904. I 1906 reiste han igjen til USA, og hadde bl.a. en stilling i fagtidsskriftet "American Printer". I 1920 returnerte han til Norge for godt. I 1923 grunnla han eget trykkeri – Arthur Nelson A/S. Hans målsetting var å levere kvalitetsarbeid. I 1927 startet han fagtidsskriftet "Norsk trykk" (de to første utgavene under tittelen "Nelsons magasin for grafisk kunst"). I utgangspunktet arbeidet Nelson innenfor de lette og lyse typografiske stilidealene fra boktrykkets barndom, som han var påvirket av fra sitt USA-opphold. Norsk boktrykk var fortsatt preget av den «tunge, tyske skole», som var Nelsons karakteristikk. Men fra 1928 ble Nelson og hans tidsskrift det viktigste talerøret i den norske grafiske bransjen for de moderne funksjonalistiske formidealene, som kom særlig fra Tyskland («den nye typografien»). I 1933 startet han, sammen med Aftenposten, konkurransen Årets vakreste bøker. Arthur Nelson var rikslaugsmester i det nazifiserte Norske boktrykkeres rikslaug 1941-43, noe som førte til straffeforfølging etter krigen. Han solgte trykkeriet sitt i 1943. Referanser. Torbjørn Eng: Boktrykker Arthur Nelsons vei gjennom stilhistorien. I Norsk Grafia nr. 5 og 6, 2005. På nett: http://typografi.org/nelson/nelson.html Torbjørn Eng: Den nye typografiens gjennombrudd i Norge. I Norsk Grafia nr. 2, 3 og 4, 1998 På nett: http://typografi.org/funkis/nytypo.html Ivar Orvedal. Ivar Orvedal (født 28. desember 1952) er en norsk forfatter. I tillegg til sitt forfatterskap har han arbeidet som frilansskribent og kritiker på området litteratur, musikk og kultur generelt. I 2006 mottok han Høyanger kommunes kulturpris. Queen's University Belfast. Queen's University (irsk: "Ollscoil na Banríona, Béal Feirste") er et universitet i Belfast som åpnet i 1849. Det er anerkjent som et av Storbritannias 20 fremste forskningsuniversiteter. Sea Wolf. "Sea Wolf" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1971. Eagle Rock. "Eagle Rock" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1973. Medvindsturbin. Medvindsturbin er en type moderne vindkraftsturbin som kan benyttes for omdannelse av vindkraft til elektrisitet. Vindmøller med tradisjonelle moderne vindturbiner har vindblader som roterer etter vinden som passerer på forsiden av turbintårnet. Medvindsturbiner derimot, roterer etter vinden på baksiden av tårnet, dvs vinden trekker forbi tårnet før den treffer vindbladene, som deretter roterer. En slik konstruksjon gjør at tårnet kan legges seg med vinden, hvilket gjør at konstruksjonen kan stives av med vaierstag på forsiden av tårnet. I tilfellet med vindmøller som flyter i vann, såkalte flytende vindmøller, vil en slik konstruksjon kunne redusere bølgekreftene og utmattingskreftene tårnet blir utsatt for, hvilket vil kunne gjøre konstruksjonen mer holdbar og øke levetiden. Ballad of a Rock'n Roll Loser. "Ballad of a Rock'n Roll Loser" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1975. Nathan Kress. Nathan Karl Kress (født 18. november 1992) er en amerikansk film- og fjernsynsskuespiller. Han er mest kjent for rollen som Fredward «Freddie» Benson i Nickelodeonserien iCarly. Return of Drakkar. "Return of Drakkar" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1977. Lars Wessel Johnsen. Lars G. Wessel Johnsen (født 18. oktober 1966 i Molde) er en norsk sivilingeniør, forfatter, rådgiver og foredragsholder. Han var tidligere spesialrådgiver ved Teknologisk Institutt og var leder for Norsk Innemiljøorganisasjon 2001-2005. Etter utbruddet av legionærsyken i Stavanger 2001 (28 syke, 7 døde) advarte Wessel Johnsen mot at VVS-installasjoner, herunder kjøletårn, kunne være smittespredere. Under utbruddet av legionærsyke i Østfold 2005 (103 syke, 10 døde) var Wessel Johnsen særlig engasjert. I mai 2005 ga han gjennom oppslag i Aftenposten og VG beskjed om at utbruddet kunne vært unngått gjennom økt kontroll med VVS-installasjoner. I direktesendte TV-debatter med bl.a. helseminister Ansgar Gabrielsen og leder av sosialkomiteen John I. Alvheim ga Wessel Johnsen særlig påtrykk til en innskjerping av regelverket for å unngå oppblomstring av legionella i VVS-installasjoner. I løpet av få dager iverksatte daværende helseminister Ansgar Gabrielsen gjennom Sosial- og helsedirektoratet nye forskrifter mot legionella i Norge. Har utgitt bøkene "Inneklima - Praktisk kartlegging" (Arbeidsmiljøforlaget 2001), "Balansert risikostyring" (Gyldendal 2005) og "Risikovurdering" (Gyldendal 2009). Eye of a Hurricane. "Eye of a Hurricane" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1979. Greatest Hits Vol. 2 (Titanic-album). "Greatest Hits Vol. 2" er en samleplate med Titanic, utgitt i 1977. Habibullāh Kalakāni. Habībullāh Kalakānī, 1. november 1929 Habībullāh Kalakānī (ca. 1890 – 17. oktober 1929), (حبیبالله کلکانی),var en etnisk tadsjiker som ble emir av Afghanistan fra januar til oktober 1929 etter å ha avsatt Amanullah Khan, sjah av Afghanistan. Hans virkelig navn er omdiskutert, men han er generelt kjent som "Bacha-i-Saqao" eller "Bachai Saqao", noe som betyr «sønn av vannbæreren». Han ledet et suksessfullt opprør mot sjahen etter at reaksjonen mot dennes reformpolitikk hadde i oktober gått over til åpent opprør i hovedstaden Kabul. I opprøret sto Habibullah Kalakani fram som en opprørsleder. Han greide å fordrive Amanullah Khan fra Kabul og utnevnte seg selv til den nye sjah og ga han seg da et nytt navn, "Habībullāh Khādem-e Dīn-e Rasūlallāh" («Tjeneren av religionen til Guds budbringer»). 14. januar 1929 abdiserte Amanullah Khan og hans eldre bror Inayatulla abdiserte den 17. januar. Kalakanis første tiltak var å stoppe alt som minnet om vestlig tilnærming, blant annet ble kun tradisjonelle klær tillatt. Hans tid ved makten ble dog kortvarig. Ved september 1929 hadde Amanullah Khan omgruppert sine folk og fått tilbake sin fremste general fra Europa, sin onkel Mohammed Nadir Khan. Generalens hær sveipte gjennom vestlige og sørlige Afghanistan. Kalakani ble styret i oktober 1929 og offentlig henrettet ved henging. The Best of Titanic. "The Best of Titanic" er et samlealbum med Titanic, utgitt i 1975. Etiopia under Sommer-OL 2008. Etiopia under Sommer-OL 2008. Tjueåtte sportsutøvere fra Etiopia deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tolvte gangen Etiopia deltok i et sommer-OL. De kom på attende plass med fire gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Miruts Yifter var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lower the Atlantic. "Lower the Atlantic" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1991. Lo mejor de Titanic. "Lo mejor de Titanic" er et musikkalbum med Titanic, utgitt i 1973 i Spania. Greatest Hits (Titanic-album). "Greatest Hits" er en samleplate med Titanic, utgitt i 1981. Macumba! "Macumba!" er en samleplate med Titanic, utgitt i 1973. Loppan. «"Loppan"» er et skillingstrykk. Det ble presentert i visespalten til Alf Prøysen i «Magasinet for alle» i 1957. Han forteller at den er hentet fra viseheftet «3 glade traller» av Kalle Jøsse. De to andre visene i heftet heter «Man tar där man kommer» og «Det går me elektrissitet». Alf Prøysen mente at Kalle Jøsse var en varietésanger fra Første verdenskrig. Teksten. 1.Loppa hun hoppa i bolster och fjär, hopp ut i hopp uti hopplala, hun hoppa och dansa hun hadde det så där for hopp ut i hopp ut i hopplala. 2.Så kom der en jente så fin och så rar och bums ner i sengen under fällen det bar. "Hopp uti hopp uti hopplala, hopp ut i hopp ut i hopplala (gjentas i hvert vers)" 3.Och jenta var vacker och loppan var sprek, ja der kan Ni tro det ble en roligere lek. 4.For loppan den hoppa på jentans arm den armen var lener och hviter och varm. 5.Och jentan hun søkte ta loppan fatt och loppan var så glad så hun rigtigere skvatt. 6.Men da ble jentan så vred i sitt sinn och snart utav loppan var där bare et skind. 7.Sådan det gikk med loppan så går det väl med den som tänker at taga en jenta til sin venn. Dvergbryllupet. «"Dvergbryllupet"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957. Visa er av ukjent opprinnelse, og også kjent under tittelen «Syerpiken». Teksten. 1.Ung Ellen satt en midnatt, men lampen den var tent, hun var en syerpike i landet viden kjent, de fingre små seg rørte, stakk nålen inn og ut, et silkeskrud hun sydde til herremannens brud. 2.Gid også jeg i silke til gilde kunne gå, meg lyster ei som terne ved døren kun at stå, i gyldenstykkes hue jeg skikkelig ble smukk men den jeg får vel aldri hun tenkte med et sukk. 3.Med et som opp av jorden en selsom skapning kom, Hun neide dypt og talte: Min datter skal stå brud, du låner meg vel saksen av skjære hennes skrud. 4.Først si meg, sagde Ellen, hvor skal det bryllup stå, i høyden hist her ute, var svaret, Du kan gå dit hen ved neste midnatt men vokt deg for at le og tal ei, kun den tyste får slike ting at se. 5.Jeg tie kan, var svaret, og saksen her er den, den lille kone talte: Jeg bringer den igjen. Når gildet er til ende samt takk for lån dertil, jeg liker godt at gjerne man nesten hjelpe vil. 6.Bort gikk den lille kone, den neste midnattstund gikk Ellen ut til høyden med fingren på sin munn. Grønnsværet gled til side, der åpnet ble en lem hun skuet inn og stirret på Alvefolkets hjem. 7.Det var en gildestue hvor hundre lys var tent, og prakt og glans hvis mage hun aldri hadde kjent. Og brudebord og benke med fløyelsehynde på seølvbegere og skåle men allting i det små. 8.Og bryllupsgjester var det vel i hundrede i tall og brud og brudgom dansede midt i den lyse sal, og strengeleken tonet og brudeskaren sang så liflig ingensinne her ovenpå det klang. 9.Jo lengre Ellen lyttet og stirret der inn jo mere ble hun henrykt og frydefullt i sinn, allting var fint og prektig og fine var de små de bukkede og neide tilbords de skulle gå. 10.Først gikk så brudeparet og moderen der nest til setet frem ble leden av en høy fornem gjest, han kneiser frem for alle ved denne bryllypsferd en fjær han har i hatten og ved sin lend et sverd. 11.Og Ellen ser til mannen hun sverdet kjenner straks det henger i et gullbånd ja det er hennes saks. Han setter seg dog mannen til sverdet er for kort det vipper han av setet og langt på gulvet bort. 12.Med stille smilen Ellen til saksen måtte se, men da den mannen vippet da måtte høyt hun le, i latter ut hun bryter da lukkes høyden til forbi er prakt og glede og dans og strengespill. 13.Hun atter står i mørket og ganske ung i sinn hun iler hjem til huset og går i stuen inn. Sin lampe straks hun tenner og se på hennes bord der ligger saksen atter som nyss var dypt i jord. 14.Ved saksen ennu henger det lille bånd av gull den hviler på en bue der er av penger full. En gyldenstykkes hue, og penge, hvilken fryd men opp fra jorden høres en trist og sakte lyd. 15.Til takk for lån du tage den skatt du finner der til høytid kan du drake men glem nu ikke der, når man er med i gilde man høvisk må seg te og går der nogen ille da vokt deg for at le. George Peppard. George Peppard, Jr. (født 1. oktober 1928, død 8. mai 1994) var en amerikansk skuespiller. Værnes-visa. «"Værnes-visa"» er et skillingstrykk. Den ble presentert i "Magasinet for Alle" i 1957 av Alf Prøysen. Teksten. 1.Vi trekker i mundur og kommer snart i rette dur med lua litt på snurr vi drar på Moen en tur. vi reiser nå i kveld med krøttertog til Hell. 2.Når vi i vei skal gå da er vi fin og gild at sjå, med kongens bukser blå og sigarkassen på. Vi er så stiv og stram og strunk for vi har tatt en klunk ut av en liten dunk. 3.En stubbeleggan for vid og støvlan til å snu seg i og bukseræva si så er vi like blid. Vi vandrer frem med lystig sang en vikse vid og lang så er jo trøya trang. 4.Så får vi senghalmsekk og går i kamp mot fiend frekk vi myrder lopper kjekt hver natt med negleknekk. Da vokser hver en krigsmanns mot når viltet på hans for ses flyte i sitt blod. 5.Av alt hva vi har fått av tørt og vått av kokt og rått, er ingenting så godt som stomp i sulten skrott, men når vi springer homp i homp da hoppers Køhlers stomp i maven som en klomp. 6.Når vi har slitt oss trøtt vi klister får og blekk er så rødt i lapskaus som gang kjøtt men det er ikke støtt. For kokken må jo tjene litt men da er det jo skitt at vi har appetitt. 7.Hver dag i regn og sno vi drives uten rast og ro på våre trette to i mark og myr og mo. På maven drar vi oss fra Hell ved daggry og ved kveld i fispatroners smell. Frankrike under Sommer-OL 1996. Frankrike under Sommer-OL 1996. 299 sportsutøvere, 197 menn og 102 kvinner fra Frankrike deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Frankrike ble femte beste nasjon med femten gull-, sju sølv- og femten bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Marie-José Pérec var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Patrick (vise). «"Patrick"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957, og han mener den er fra første verdenskrig. Teksten. 1.Patrick var fra Irlands grønne ø, ut i krigen dro han fra sin festermø, for mot tyskerne å kjempe deres overmot å dempe, det var Patricks store mål, men ei å dø. 2.Han var med i mange store slag, minst en tysker drepte han for hver en dag. Selv om både lus og loppe bet holdt han humøret oppe, ja selv midt i Tyskebertas ville brak. 3.Så en dag han kjempet mot en tysk ulan, man må si han var en tapper mann. Min sin lange skarpe sadel hugg han snart av Patricks snabel Patrick stakkar var uheldig denne gang. 4.I det samme hugg den ene store tå, så den skilt fra kroppen der på bakken lå. Men herr Patrick var ei skvetten hugg ham ned med bajonetten det var siste gang ulanen dagen så. og til ambulansen bar det i galopp. Doktor sy fast disse stumper før de seg i sammen krumper for de hører nemlig sammen med min kropp. og medh urtighet han sydde bitan fast. Patricks store greske nese kom igjen på plass i fjeset storetåen ble gjort fast med noen kast. 7.Såret grodde, ut igjen i felt dro vår Patrick for han var en tapper helt. For mot tyskerne å kjempe deres overmot å dempe og på dagsrapporten var han oftest meldt. 8.Så en dag han møtte doktoren igjen denne spurte: Hvordan går det kjære venn. Hvordan gikk det med din nese kom den rett på plass i fjeset storetåen, hvordan går det så med den. 9.Patrick svarte: Takk det får gå an men med saksen må jeg klippe dagen lang, for den neglen på min nese skjemmer bort hele fjeset så jeg ikke lenger er en vakker mann. 10.Men det verste er hver gang jeg snyter meg da må jeg av med støvlen i en fei. Og jeg må meg riktig grue tenk en gang om jeg får snue da må jeg vandre uten støvel på min vei. Elskovssmerte. «"Elskovssmerte"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, og innsenderen forteller at «...visen ble solgt på torget i Bergen for 10 øre i 1899». Teksten. Hør Lina, hør jeg elsker deg. Din hånd opp til mitt bryst du lagde og svor en hellig ed for meg. 2.Din arm omkring min hals du lagde og kinn du brente imot kinn. Og evig evig du da sagde 3.Hver gang du kalte meg din hulde men nu har du mitt sinn omtumlet 4.Hver gang jeg dine øyne skuet et hav av kjærlighet jeg så, jeg så en elskovsild som luet så klar og ren som himmelen blå. 5.Men du meg falsk har overgivet for usselt gull har du meg sviket i rikdom fant du mer behag. 6.Men meg du ga et brustent hjerte og sorgen satte i mitt bryst, jeg nu ei finner mere trøst. Da søk ei mer til det mitt hjerte 8.Og når jeg trett i graven skal hvile skilt fra all møye og fra deg, måske du da fortvilet vil ile hen til den grav som skjuler meg. 9.Da skal mitt ansikt for deg sveve Da skal du få lide for all min smerte og for dne troskapsed du meg svor. System Control diagram. System Control Diagram er en metode for å spesifisere og dokumentere kontrollapplikasjoner for styresystemer. Metoden har vært i bruk i det norske offshoremiljøet siden midten av 1990-tallet og er definert i NORSOK standard I-005. Julius Watkins. Julius Watkins (Født 10. oktober 1921 i Michigan, USA – død 4. april 1977 i New Jersey) var en amerikansk jazz-musiker, og en av de første horn spillerne som begynte å spille jazz. Han spilte forskjellige horn-typer, men spiste mest walthorn. Watkins ble født i Detroit, Michigan. Han begynte å spille horn da han var ni år gammel. Han spilte litt trompet sammen med Ernie Felt Orchestra på midten av 1940-tallet. På slutten av 1940-tallet, hadde han imidlertid spilt en del franske horn soloer sammen med Kenny Clarke og Babs Gonzales. Etter å ha flyttet til New York City, studerte Watkins i tre år ved Manhattan School of Music. Han begynte å spille i små jazz-grupperinger, inkludert to grupper som ble ledet av Thelonious Monk, som han blant annet spilte inn albumet Sonny Rollins sammen med i 1954. Watkins spilte inn flere sanger sammen med en rekke storheter innen jazz, blant annet med John Coltrane, Freddie Hubbard, Charles Mingus og orkesteret Jazz Composers Orchestra. Han var med-leder, med Charlie Rouse, i gruppen Les Jazz Modes mellom 1956 og frem til 1959, og han turnerte med Quincy Jones og hans band fra 1959 til 1961. Han døde i Short Hills, New Jersey i en alder av 56 år. Fra 1994 til 1999, ble den årlige «Julius Watkins Jazz Horn Festival» avholdt i New York for å hedre hans minne. Etter en ti år lang pause, ble en annen «Julius Watkins Festival» avholdt den 3. oktober 2009, i Seattle, Washington, ved siden av Cornish College of the Arts. Tordenskjolds vise. «"Tordenskjolds vise"» er et skillingstrykk. Det ble presentert av Alf Prøysen i hans visespalte i «Magasinet for alle» i 1957. Han forteller at dette er Tordenskjolds vise i anledning av Karl den 12's fall ved Fredriksten i 1718. Historien beretter at Tordenskjold kom inn til Moss umiddelbart etter hans fall, fikk kjennskap til at det var avgått skip fra Kristiania, for å melde det til kong Fredrik. Tordenskjold vill gjerne være første mann hos kongen og tok en liten bukkert. (Lite seilskip). Teksten. 1.Og Tordenskjold seilte for Sverikets fall og to og tjue var hans krigeres tall, en hukkert, en jekert på bølgen den bar, og tvende kanoner til forsvar han har jeg kommer nok fram, sagde Tordenskjold. 2.En truende seiler, en klipper kom fram, men Tordenskjold skjenket sitt mannskap en dram, ja kryssing av seiling for vær og for vind den svenske fregatten han haler oss inn se nå må vi slåss, sagde Tordenskjold. I Gøtaborg sover min herr i natt, nei hverken er du eller nogen annen i stand til at føre meg fangen til Gøtaborgs land det tror du nu, sagde Tordenskjold. 4.Den svenske admiralen han agga ved lag, skjøt ned mine master og steger med flag, I lader mine rifler og bringer meg dem så går det galant, sagde Tordenskjold. 5.Og Tordenskjold luffa da litt under le, så han den admiralen rett kunne få se, han la da sin rifle forsiktig til kinn, så skjøt han den spralende hjerneskall inn Hurra for prins Fredrik, skrek Tordenskjold. 6.Da lød de svenske kanoner og spill, den svenske fregatten setter seilen til, Gud Herren han hjelper oss sikkert i land for hvem kan vel strides med sådan en mann 7.Jeg skulle ha fulgt Er et stykke på vei men stakkars min hukkert den orker det ei, jeg håper I kommer min rifle i hu om vi skulle møtes på sjøen ennu hils hjemme fra meg, sagde Tordenskjold. Pianosa. Pianosa er en liten øy i De toskanske øyene i Italia med et areal på 10 km². Navnet kommer fra det italienske ordet «pianura» (slette) fordi det høyeste punktet bare er 22 meter over havet. I antikken ble den kalt "Planasia". Pianosa har ikke permanent bosetting, men er kjent i Italia for det spesielt sikre fengselet som ligger her, der spesielt farlige mafiamedlemmer sitter fanget. I historien er den kjent for stedet der Augustus forviste barnebarnet og eksarvingen Postumus Agrippa i år 6 eller 7 e.Kr. Postumus var her fram til han ble henrettet omtrent da Augustus dødde i år 14. Av administrative årsaker er Pianosa ein del av Elba kommune. På klare dager kan en se Pianosa som en mørk, blå stripe over lysere blått hav fra Elba. I romanen "Catch-22" av Joseph Heller har en amerikansk bombeskvadron base på øyen under den andre verdenskrigen. Øyen er derimot større i romanen for å ha plass til en rullebane og har òg en liten landsby i motsetning til den virkelige øyen. Det finnes også en annen, mindre øy kalt Pianosa utenfor den italienske Adriaterhavskysten nord for Monte Gargano. Sør-Korea under Sommer-OL 1996. Sør-Korea under Sommer-OL 1996. Trehundre sportsutøvere, 189 menn og 111 kvinner fra Sør-Korea deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Sør-Korea kom på tiende plass med sju gull-, femten sølv- og fem bronsemedaljer. Choi Cheon-sik var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ludvig IV av Hessen-Darmstadt. Ludvig IV (født Friedrich Wilhelm Ludwig Karl; født 12. september 1837, død 13. mars 1892) var den fjerde storhertugen av Hessen-Darmstadt. Han regjerte fra 13. juni 1877 til sin død. Gjennom sitt eget og hans barns ekteskap blei han knytta til den britiske kongefamilien, den russiske tsarfamilien og andre kongehus i Europa. Tidlig liv. Ludvig blei født i Darmstadt i Tyskland. Hans foreldre var prins Karl av Hessen-Darmstadt (23. april 1809 – 20. mars 1877) og prinsesse Elisabeth av Preussen (18. juni 1815 – 21. mars 1885), barnebarn av kong Fredrik Vilhelm II av Preussen. Ekteskap. Ludvig gifta seg med prinsesse Alice, tredje barn av dronning Viktoria av Storbritannia på Osborne House på Isle of Wight, På bryllupsdagen bestemte dronningen at hennes nye svigersønn skulle være Kongelig Høyhet. Dette gjaldt bare i Storbritannia, ikke i det tyske forbund der prinsen bare var Storhertugelig Høyhet. Dronningen gjorde ham senere til ridder av hosebåndsordenen. Militær karriere. Under den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 gav Ludvig det hessiske kavaleriet ordre om å tre inn i kampene på østerriksk side. Under den fransk-prøyssiske krig i 1870-1871 leda Ludvig de hessiske styrkene som en del av styrkene til det nord-tyske forbund. Storhertug av Hessen. Den 13. juni 1877 etterfulgte han sin onkel som storhertug av Hessen og tok navnet "Ludwig IV". Annet ekteskap. Etter prinsesse Alice sin død i 1878, gifta Ludvig IV seg morganatisk den 30. april 1884 i Darmstadt med Aleksandrina Hutten-Czapska (3. september 1854 – 8. mai 1941), tidligere kone av Aleksander Kolemin, den russiske chargé d'affaires i Darmstadt. Hans andre kone mottok tittelen grevinne av Romrod. Ekteskapet, som møtte stor skepsis innad i hans familie, blei annullert innen et år hadde gått. Død. Storhertug Ludvig IV døde den 13. mars 1892 og hans trone blei besatt av sønnen, Ernst Ludvig. Hans lik blei begravd ved Rosenhöhe, mausoleet til huset Hessen utfor Darmstadt. It (roman). "It" er en roman av Stephen King. Den er en av hans lengste romaner på over 1000 sider og tok fire år å skrive. Handling. Flere barn blir myrdet og lemlestet i den fiktive byen Derry i Maine, men syv elleveåringer trosser faren og oppdager at det ikke er et menneske som utfører disse mordene men et monster. De tilintetgjør monsteret. Mange år senere har de mistet kontakten, og bare en bor i Derry. Han ringer sine gamle venner det er tilbake! Oluf Andreas Løwold. Oluf Andreas Løwold (født 26. januar 1830 i Egersund, død 23. februar 1899 i Stavanger) var en norsk forfatter av lokalhistorisk litteratur for Rogaland. Løwold flyttet til Stavanger i 1880 og bodde der i Salvagergata. Etter at Løwold mistet hørselen viet han livet sitt til å skrive, og han var forfatter av en god del lokalhistorisk litteratur for Rogaland. Selv kalt han seg for en literat. Løwold skrev også en del for tyske tidsskrifter, dels originale arbeider og dels oversettelser. Referanser. G.P.: Salvagergaten var i sin tid et helt skolesentrum, G.P. tegner et positivt billed av Oluf A. Løwold, Stavangeren, 28. januar 1939. Tyskland under Sommer-OL 1992. Tyskland under Sommer-OL 1992. 463 sportsutøvere fra Tyskland deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De ble tredje beste nasjon med trettitre gull-, tjueen sølv og tjueåtte bronsemedaljer. Roeren Manfred Klein var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Spania under Sommer-OL 1992. Spania under Sommer-OL 1992. 442 sportsutøvere, 314 menn og 128 kvinner fra Spania deltok tjuefem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Spania ble sjette beste nasjon med tretten gull-, sju sølv- og to bronsemedaljer. Prins Felipe var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Ola Frost. Ola Frost (født 31. mai 1919 i Trondhjem, død 24. mai 1988) var en norsk murmester og politiker (H). Han gikk realskolen og en periode på NTH før han ble uteksaminert fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1942. Han drev deretter egen murmesterforretning i Trondheim, fra 1987 under navnet Frost Entreprenør A/S, og hadde bopæl i Malvik. Frost innehadde en rekke offentlige og administrative verv, blant annet som medlem av Kontaktutvalget for industrilokalisering 1965–1967, Trondheim bygningsråd 1947–1953, Byggefagrådet 1968–1971 og Rådgivende nemnd om håndverksnæring. Frost var også svært aktiv i organisasjonslivet. Han var styremedlem i Trondheim Murmesterlaug 1947–1963 (oldermann 1954–1955 og 1960–1963), viseformann i Trondhjems Håndverks- og Industriforening 1960–1963, viseformann i Norsk Arbeidsgiverforening nordenfjells fra 1967, president i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund fra 1967 (visepresident 1964–1967) og landsstyremedlem i Norske Murmestres Landsforbund fra 1966. Han var også medlem av representantskapene i Forretningsbanken og Den Nordenfjeldske Kreditbank. Som medlem av Frimurerordenen var han provincialmester i Trondhjems Provincialloge 1970–1984. Frost var medlem av Malvik kommunestyre 1955–1967 og Malvik formannskap 1959–1963. Han var formann i Malvik Høyre 1955–1959, formann i Sør-Trøndelag Høyre 1962–1966, medlem av Høyres landsstyre 1962–1966 og medlem av Høyres sentralstyre fra 1964. Han var gift med Milly Frost (1920–2001) og far til Siri Frost Sterri (1944–), begge Høyre-politikere. Ungarn under Sommer-OL 1992. Ungarn under Sommer-OL 1992. 217 sportsutøvere, 159 menn og femtiåtte kvinner fra Ungarn deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på åttende plass med elleve gull-, tolv sølv- og sju bronsemedaljer. Tibor Komáromi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. USA under Sommer-OL 1992. USA under Sommer-OL 1992. Sportsutøvere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. USA ble nest beste nasjon med trettisju gull-, trettifire sølv- og trettisju bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Francie Smith var landets flaggbærer under åpningsseremonien. She Said Destroy. She Said Destroy er et death metal-band fra Oslo, etablert i 2000. Axel Løvenskiold. Carl Axel Løvenskiold (født 13. januar 1912 på Ullern, død 1980) var en norsk godseier, kunstmaler og politiker (H). Han ble født inn i Løvenskiold-slekten, som sønn av godseier Carl Løvenskiold d.e. (1874–1949) og Elise Braun (1879–1950). Han ble uteksaminert fra Oslo Handelsgymnasium i 1930, gikk landbruksskole i 1933 og tok jordbruksutdannelse i Skottland 1934–1935. Senere var han eier av Ask gods på Ringerike og medeier av Ullern gård i Oslo. Løvenskiold debuterte som kunstmaler under Statens Kunstutstilling i 1952 og var dessuten forfatter av flere lokal- og slektshistoriske skrifter. Løvenskiold var formann i Buskerud Høyre 1946–1952, hovedstyremedlem i Libertas 1956–1960, styremedlem i Follum Fabrikker A/S 1961–1971, styremedlem i Skogbruksforeningen av 1950 1962–1968, varaordfører i Skogbrands representantskap i 1963, formann i komiteen for Den gamle Krigsskole fra 1966, styremedlem i Skogbrand fra 1967 og medlem av Morgenbladets representantskap fra 1960. Han ble i 1940 gift med Lucie Paus (født 1917 på Bygdøy, død 2006), datter av Nicolay Nissen Paus (1885–1968; direktør og medeier i Paus & Paus) og Else 
Margrethe Paus, datter av Ole Paus (1846–1931). De hadde sønnen Axel Løvenskiold og datteren Ingeborg Løvenskiold. Cameron Stewart. Cameron Stewart (født 8. april 1991) er en engelsk fotballspiller som spiller for Hull City FC. Han spiller ving, men kan også spille spiss. Han har tidligere spilt for Manchester United og Yeovil Town. 11. serierunde i Tippeligaen 1992. 11. serierunde i Tippeligaen 1992 ble spilt søndag 6. juli klokken 18:00. Keith Green. Keith Gordon Green (født 21. oktober 1953, død 28. juli 1982) var en amerikansk sanger, låtskriver, musiker innenfor kristen samtidsmusikk som blant annet gospel. Han kom opprinnelig fra Sheepshead Bay i Brooklyn, New York. Utover hans musikk, er Green mest kjent for hans sterke hengivelse til kristen evangelisering og å oppfordre andre til å gjøre det samme. Green kunne bli oppfattet som kontroversiell grunnet hans stadig konfronterende sangtekster og hans generelle budskap. Noen av de sanger som var skrevet av Green og/eller hans kone, Melody Green, er «Your Love Broke Through», «You Put This Love In My Heart», og «Asleep In The Light». Green er også kjent for mange populære hymner, inkludert «O Lord, You're Beautiful» og «There Is A Redeemer». De tidligste år. Keith begynte med musikk i ung alder, startet med å spille ukulele da han var tre år gammel, gitar da han var fem år gammel, og piano da han var sju år gammel. Hans talenter ble lagt merke av en stor avis da han bare var åtte år gammel. Etterfulgt en opptreden i Arthur Laurents' skuespill "The Time of the Cuckoo", som ble anmeldt av "Los Angeles Times", skrev at den «skøyeraktig utseende, åtte år gamle Keith Green ga en vinnende [karakter]portrett» som «den lille italienske gatebarnet Mauro»; en annen vurdering kommenterte at han hadde «stjålet showet». Showet var Greens første opptreden i teateret, som var i Chatsworth, California i september 1962. I følge "LA Times" hadde Green allerede «gjort en rekke av TV-reklamer og... gjort en TV-pilot». Keith Greens første plateutgivelse. Den andre siden har sangen «The Way I Used To Be». 10 år gammel gikk Green videre ved å spille rollen til «Kurt von Trapp» i et lokalt amatørteater i en oppsetning av "The Sound of Music" ved Valley Music Theater i Woodland Hills iLos Angeles. I februar 1965, med førti egneskrevne sanger undertegnet Green og hans far Harvey en fem-års kontrakt med plateselskapet Decca Records, med Harvey som forretningfører. Den første sangen som ble utgitt på plate var «The Way I Used to Be» i mai 1965 (produsert av Gary Usher), som han tidligere hadde komponert og utgitt før han undertegnet kontrakt med Decca. Utenom denne sangen ble Green den yngste personen som noengang hadde undertegnet kontrakt med American Society of Composers, Authors, and Publishers (ASCAP), en bransjeforening. Decca Records planla å gjøre Green til en tenåringsstjerne ved jevnlig å få ham presentert i ungdomsblader og magasiner som "Teen Scene" og i populære TV-serier som "The Jack Benny Show" og "The Steve Allen Show". Keith var en gjest på TV underholdningsprogrammet "I've Got a Secret" den 3. mai 1965. Hans hemmelighet var: «Jeg har nettopp undertegnet en fem-års kontrakt som en rock'n'roll-sanger». Opptreden i showet omfattet også en framføring av sangen «We'll Do a Lot of Things Together». Da Green var tolv år gammel hadde han skrevet ytterligere ti sanger, og nyhetsmagasinet "Time" hadde et kort omtale av Green i en artikkel om det å oppfostre unge rock'n'roll-sangere, de refererte til ham som Decca Records «førpuberterts drømmebåt». Til tross for denne oppmerksomheten som Green fikk over hele USA, maktet Decca likevel ikke å gi gutten gjennomslagskraft hos tenåringspublikumet. Det ble Donny Osmond som fikk oppmerksomheten til småpikene og tenåringene. Keith Green ble raskt glemt. Åndelig opplevelse. Keith Green hadde en jødisk bakgrunn, men vokste opp med Christian Science, en kristen sekt som ble grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1879. Det innebærer et åndelig helberedelsessystem basert på kristen bønn, og en spesiell fortolkning av kristen tro og lærer at Guds virkelighet fornekter en virkelighet bestående av synd, sykdom, død og den materielle verden. Green uttalte at det å være jøde og samtidig lære om Jesus var «en underlig kombinasjon» som etterlot ham med et åpent sinn, men utilfreds. Han begynte med narkotika, og som mange på 1960-tallet ble han interessert i østlig esoteriske mystikk og hippienes frie kjærlighet. Etter å ha opplevd det som han karakteriserte som en «dårlig tripp», sluttet han med dop og ble interessert i filosofi, som førte ham over på teologi. Green uttalte senere at mens han var skeptiker, følte han at Gud «brøt gjennom til hans harde hjerte» og han ble troende kristen. Hans hustru Melody som han hadde giftet seg med i 1973, og som også hadde en jødisk bakgrunn, ble også en troende kristen. Det var i løpet av denne tiden at de nygifte ble involvert i Vineyard-bevegelsen, en nykarismatisk kristen kirkesammenslutning, i sørlige California. Åndelig tjeneste. I 1975 begynte ekteparet Green med å forkynne "Bibelen" i forstedene i Los Angeles og i San Fernando-dalen. De skaffet seg huset ved siden av deres eget og leide ytterligere fem i det samme nabolaget, for å skaffe et miljø for å undervise og belære unge voksne i kristendommen. De som bodde i Greens hus var tidligere narkomane, hjemløse og noen prostituerte som hadde blitt sendt til ekteparet Green av andre kirkesamfunn. I 1977 ble deres forkynnelse døpt til "Last Days Ministries" («De siste dagers kirker») og organisert som en religiøs orgaisnasjon. Keith Green var i stor grad påvirket av Leonard Ravenhill som hadde sendt ham i retning av Charles Finney, en vekkelsespredikant fra 1800-tallet. I løpet av Greens konserter kunne han ofte formane sitt publikum til å angre seg og overgi seg til Jesus. Green myknet senere sin heftige misjonering, og denne overgangen er åpenbar i hans musikk som begynner med hans tredje album, "So You Wanna Go Back To Egypt" i 1980. Han beskrev endringene han gjennomgikk i det som skulle bli hans nest siste artikkel for Last Days Magazine, men hovedsakelig består teksten av en lang rekke henvisninger til "Bibelen". Innspilling. Hans første soloutgivelse, "For Him Who Has Ears to Hear", ble utgitt i 1977, og hans andre soloutgivelse, "No Compromise", fulgte året etter. I 1979, etter å ha forhandlet en frigivelse fra hans kontrakt med Sparrow, begynte Green med en ny politikk hvor han ikke tok imot penger fra folk til konserter eller for musikkalbum. Ekteparet Green pantsatte huset deres for å kunne finansiere Greens neste album, "So You Wanna Go Back To Egypt". Albumet, som hadde en gjesteopptreden av den da nykristne Bob Dylan (som også hadde en jødisk bakgrunn), ble tilbudt publikum via postordre og på konserter for en pris som kjøperen selv kunne bestemme. Ved mai 1982 hadde Green sendt ut mer enn 200 000 enheter av sitt album – 61 000 av dem uten å motta betaling. De påfølgende albumene var "The Keith Green Collection" (1981) og "Songs For The Shepherd" (1982). Da hans musikk ble ført av kristne bokhandlere ble en musikkassett inkludert uten noen ekstra betaling for hver musikkassett som ble kjøpt. Hensikten var at kjøperen skulle gi den gratis kassetten videre for således å spre Greens kristne budskap. Last Days Ministries. I 1978 begynte hans organisasjon, Last Days Ministries, utgi et nyhetsblad, "Last Days Newsletter". I begynnelsen var det kun noen få sider stiftet sammen, men det vokste i innhold og design til å bli et lite magasin i farger, og omdøpt til "Last Days Magazine" i 1985. Magasinet trykte religiøse artikler av ekteparet Green, men også av andre kristne predikanter som David Wilkerson, Leonard Ravenhill, og Winkie Pratney, som alle bodde i det samme området. Magasinet begynte også å gjengi historiske vekkelsesartikler av eldre kristne forfattere som Charles Finney, John Wesley, og William Booth. De fleste artiklene var i formen av trakter (kristen propaganda). På midten av 1980-tallet ble magasinet sendt ut til etter sigende 500 000 adresser, mange av dem andre kristne organisasjoner. I 1979 flyttet gruppen fra San Fernando-dalen til en eiendom på 40 acre (160 000 m2) i Garden Valley i Texas, omtrent 14 km vest for Lindale. De kjøpte mer land i løpet av noen år og eiendom besto da av rundt 140 acre. Flykrasj. Et fly av typen Cessna 414 Sammen med elleve andre døde Keith Green den 28. juli 1982 da det fly, en Cessna 414, som var leid av organisasjonen krasjet rett etter at det hadde tatt av fra en privat flystripe på deres eiendom. Foruten piloten, var Green og to av hans barn, 3 år gamle Hosiah og 2 år gamle Bethany, også om bord, foruten besøkende misjonærer og deres seks barn. National Transportation Safety Board, et føderalt organ underlagt Kongressen som er pålagt å etterforske ulykker og katastrofer, slo fast at ulykken hadde skjedd ved at piloten hadde latt flyet bli løftet hinsides dets løfteevne, og det var også farlig overlastet. Kombinert med en lufttemperatur på 32 grader, noe som betydde at flyet hadde store vanskeligheter med å løfte seg og straks det var i luften var det bortimot ukontrollerbart. Flyveren viste seg også å ha hatt lite erfaring med tilsvarende småfly. Keith Green og hans barn Josiah og Bethany er gravlagt bak baptistkirken i Garden Valley, en kort avstand fra organisasjonens eiendom. Green ble overlevd av hans hustru og to døtre, den yngste ble født etter at Green var død. Arv og ettermæle. To album med Greens sanger ble utgitt etter hans død: "The Prodigal Son" (1983) og "Jesus Commands Us to Go!" (1984). En annen utgivelse, "I Only Want to See You There" (1983), inneholdt hovedsakelig tidligere utgitt materiale. Et samlealbum med hans innspilte sanger, "The Ministry Years", ble utgitt som et sett med to album i 1987 og 1988, og inkluderte også fem ikke tidligere utgitte sanger. En annen kristen sang som var innspilt av Green, men ikke tidligere hadde blitt utgitt, var «Born Again», og den ble sluppet i 1999, 17 år etter hans død, på samlealbumet "First Love" (CD og video). Begge innehold to sanger som var hyllester til Green framført av andre kristne musikere. I 2008 gikk Last Days Ministries og Sparrow Records sammen og utga "The Live Experience - Special Edition", en CD og DVD-kombinasjon bestående av 16 sanger innspilt på konserter og 4 timer med film på DVD av en del av konsertene foruten detaljer om Greens liv og død. Ytterligere et samlealbum, et såkalt "Greatest Hits", ble også utgitt samtidig, bestående av 17 av Greens mest populære sanger og en ikke tidligere utgitt kristen sang, «Your Love Came Over Me». Den 23. november 2009 ble EP kalt "Happy Birthday to You Jesus" utgitt. Den inneholdt prekner av Green om jula og ytterligere en ikke tidligere utgitt sang, «Happy Birthday to You Jesus». Redigerte utdrag av Greens religiøse artikler ble utgitt i bøkene "A Cry In The Wilderness" (Sparrow, 1993), "If You Love the Lord" (Harvest House, 2000), og "Make My Life a Prayer" (Harvest House, 2001). Johannes B. Havig. Johannes Bernhard Havig (født 11. oktober 1918 i Trondhjem) var en norsk offiser og politiker (H). Han tok examen artium i 1938, Befalsskolen for Hærens artilleri i 1939, Krigsskolen 1945–1946 og Forsvarets høyskole i 1966. Han tok dessuten en rekke militære kurs i utlandet, primært i Storbritannia og USA. Havig var offiser i Storbritannia 1942–1945, og drev ammunisjonsrydding på Østlandet i 1945 og i Nord-Norge i 1946. Han var videre nestkommanderende i LVAT i Trondheim 1947–1954 og 1958–1960, nestkommanderende og hovedinstruktør i LVASA i Stavern 1954–1958, bataljonssjef i LLVA på Ørland 1960–1964, sjef ved Luftkrigsskolen 1964–1967, oberst og sjef ved Forvaltningsstaben LKS 1967–1970 og sjef ved Bygg- og eiendomsavdelingen i Forsvarets overkommando fra 1970. Havig var formann i Ørland Høyre 1961–1964 og medlem av Ørland kommunestyre og formannskap 1963–1964. Han var også formann i Trondhjems Turistforening 1965–1967 og sekretær i Tjenestetidsutvalget av 1967. Han ble tildelt Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Defence Medal, 1939–1945 Star og France and Germany Star. Turn under Sommer-OL 2008 – Rytmisk sportsgymnastikk mangekamp. Kvinnenes mangekamp under Sommer-OL 2008 fant på Beijing National Indoor Stadium i 2008. Biotopvernområde. Et biotopvernområde er en type områdevern hvor det normalt er én spesiell art som er vernet. Dette er en streng vermeform, i likhet med naturreservat – men normalt er biotopvernområdene mindre og har mer spesifikke vernebestemmelser knyttet til den aktuelle arten. I Norge er dette den nest strengeste formen for områdevern som finnes, med større regulering av ferdselen enn i både et landskapsvernområde og en nasjonalpark. Biotopvernområder i Norge. Biotopvernområder opprettes med hjemmel i § 38 i naturmangfoldsloven, og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene. Marint verneområde. Et marint vernområde er en type områdevern i sjø, som sikter mot å redusere belastningen på en eller flere arter i havområdet som er vernet. Dette er en middels streng verneform. I Norge er dette en form for områdevern som er mindre streng enn f.eks naturreservat eller biotopvernområde, men kan være noe strengere vernet et landskapsvernområde eller en nasjonalpark hva angår grad av inngrepsforbud. Marine vernområder i Norge. Marine vernområder opprettes med hjemmel i § 39 i naturmangfoldsloven, og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene. I Norge fastsettes inngrepsforbudene i overensstemmelse med havretten og havressursloven. Det er normalt både ferdsels- og fiskemuligheter i et marint verneområde, men det kan i vedtaket fastsettes særlige regler som avgrenser eller forbyr ulike typer virksomhet, forurensing, eller motorferdsel. Welcome. "Welcome" er et musikkalbum med Sirius. Albumet ble utgitt den 13. desember 2010. Dette er rapperens offisielle debutalbum. Smurfenes beste. "Smurfenes beste" er en samleplate med Geir Børresen og Smurfene, utgitt i 1993. Turn under Sommer-OL 2008 – Rytmisk sportsgymnastikk mangekamp lag. Kvinnenes lagkonkurranse i rytmisk sportsgymnastikk under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 22. og 24. august på Beijing National Indoor Stadium. Kvalifisering. Marcela Menezes Daniela Leite Tayanne Mantovaneli Luisa Matsuo Nicole Muller Luana Faro Dobbeltclutching. Dobbeltclutching er en måte å skifte gir på med en bil med manuell girkasse. Metoden innebærer å trykke inn clutchen, ta bilen ut av gir til giret står i fri, gi gass så turtallet på motoren øker og ta clutchen ut og inn igjen mens giret står i fri. Giret settes deretter i nytt gir og clutchen taes ut. For å forklare hva som skjer må man tenke seg motorakslingen med svinghjulet som er ene siden av clutchen. Denne går så fort som motorens turtall bestemmer. Akslingen mellom clutchen og girkassa roterer også så fort som bilens turtall bestemmer, men når både clutch er frikoblet og giret er i fri roterer denne fritt og kan miste rotasjonen. Akslingen fra girkassa til hjulene følger rotasjonen som tilsvarer rotasjonen i hjulene og farta bilen har. Synkronisering i girkasser. Synkroniseringen i moderne girkasser består av friksjonsringer som virker når girstanga føres inn mot et gir. Da vil akslingen mellom clutch og girkasse settes i samme rotasjonshastighet som den vil få i det giret girstanga er på vei mot. Når tannhjulene i girkassa møtes har de nesten samme hastighet og bilen går inn i nytt gir uten problemer. Hvis synkroniseringen virker dårlig, vil det være lett å gire til høyere gir, siden akslingen mellom clutch og girkasse da skal ha langsommere rotasjon, tilsvarende det reduserte motorturtallet med høyere gir. Dette kommer av at akslingen vil miste noe rotasjonshastighet når den er frikoblet. Når man girer ned til et dårlig synkronisert gir, må rotasjonen i akslingen mellom clutch og girkasse økes, forholdsvis like mye som motorturtallet økes ved lavere gir, om ikke tannhjulene skal treffes med ganske forskjellig hastighet. Denne økningen av rotasjonshastighet oppnås med dobbeltclutchingen siden turtallet på motoren økes og clutchen kobles / pedalen slippes ut mens giret står i fri. Da økes rotasjonshastigheten på akslingen mellom clutch og girkasse ved hjelp av motoren. Moderne girkasser har synkroniserte gir som gjør dobbeltclutching overflødig. Siden første gir nesten kun brukes fra stillestående, kan det være dårlig synkronisering for første giret også på nyere biler. Hvis man kjører sakte og skal gire til første giret kan det derfor være nødvendig å dobbeltclutche. På mange biler fra 60-tallet kunne det være nødvendig også å dobbeltclutche ned i 2. gir. På eldre biler uten synkronisering kunne det også være nødvendig å dobbeltclutche opp i gir, og man måtte alltid dobbeltclutche ved skifte til lavere gir. Kristian Dyrnes. Kristan Dyrnes (født 20. april 1992) er en norsk syklist fra Sandnes i Rogaland. Dyrnes har vist seg å være et spennende ungt talent i året 2010 med flere gode internasjonale resultater, blant annet 10. plass i VM for junior. Det kanskje mest bemerkelsesverdige resultatet i Norge var da han slo Norgeseliten på en bakketempo under Norgescupavslutningen i Sandnes. Junior. Dyrnes begynte å sykle i alderen av 16 etter å ha drevet med ski og fotball i barndommen. Dyrnes brukte ikke lang tid før han nådde toppen av resultatlistene, etter kun to år som aktiv syklist var Dyrnes allerede en av Norges mest lovende talenter for fremtiden. Med sterke resultater i både innland og utland. I 2010 ble Kristian fast på det Norske landslaget og har plukket med seg respektable resultater i Nations Cup gjennom sesongen, han kom også på en 10. plass i VM det året. Referanser. 2. http://www.sykkelnytt.no/Kristian+Dyrnes+raskest+av+alle/cid/a13838_23800/ 3. http://www.sykkelnytt.no/Kristian+Dyrnes+inn+til+sterk+10.plass+i+Jr.VM/cid/a12499_20956/ 4. http://sykkelnytt.no/Seier-til-Rasmussens-lag-i-Himmerland/cid/a18252_20956/ Luftromskrenkelse. Luftromskrenkelse innebærer at et fly kommer inn i kontrollert luftrom uten å ha fått klarering for flyging i vedkommende luftrom. Slike luftromskrenkelser begås oftest av mindre fly. Det kan skje at flyet allerede har vært i kontakt med vedkommende flygeleder, er på samme flyradiokanal og kallesignalet er kodet inn på skjermen til flygelederen. Da kjenner flygelederen flyets planer om høyde og bestemmelsested, og forseelsen blir noe mindre alvorlig. Dersom et fly kommer inn i kontrollert luftrom uten at flyger og flygeleder har vært i kontakt, må flygelederen lede annen trafikk langt unna kursen til flyet. Situasjonen blir utrygg siden flygelederen ikke vet hva slags hensikt den aktuelle flygeren har. Slike unnamanøvre for ruteflytrafikken kan være kostbart for flyselskapene og tidkrevende for passasjerene. Kontrollerte luftrom er områder som er begrenset i høyde, med øvre og nedre grense og med yttergrenser som vanligvis er angitt på kart. Yttergrensene kan også være angitt som linjene mellom punkter med publiserte geografiske koordinater. Rundt de litt større, kontrollerte flyplassene er det en kontrollsone fra bakken opp til 2000 til 4000 fot over havet. Over kontrollsonen, eller over kontrollsonene for flere flyplasser er det ofte en TMA som dekker et langt større område enn kontrollsonen rundt flyplassen. Utenfor kontrollert luftrom kan fly bevege seg fritt uten å opprette kontakt med flygeleder i et flytårn eller i en kontrollsentral. For slike flyginger er det vanlig å sende "blindt" på frekvensen til Norges Luftsportforbund, 123,500 MHz, slik at eventuelle andre fly i samme luftrom vet vilket fly som flyr i vilken høyde ved vilket sted og i vilken retning. Når slike sendinger taes imot av andre fly sendes gjerne tilsvarende melding tilbake med egne verdier og sted. Årsaker til luftromskrenkelser. Dersom en flyger er usikker på hvor han er og har navigert feil, kan resultatet være at han kommer inn i kontrollert luftrom uten at han vet det selv. I slike situasjoner er det viktig å kontakte en flykontrollenhet i nærheten som kan se flyet på radarskjermen og anbefale kursretning og høyde. De siste ti årene har det ikke kommet nye versjoner av kart for nedre luftrom over Norge, før i august 2010. Når flygerene har kart med grenser som kan være forandret er det større fare for å begå en luftromskrenkelse. Småflygere kan ha stor respekt for å forstyrre flygeledere, spesielt når de er travelt opptatt med ruteflytrafikken. Dersom flygeren har vært i kontakt med flygelederen og forventer å bli kalt opp før ny luftromsgrense passeres, kan klareringen for det nye luftrommet bli bedt om og gitt for sent. Frydenberg skole. Frydenberg skole er en 8–10 skole (ungdomsskole) beliggende på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Skolebygget ble åpnet på skuddårsdagen, 29. februar 2012. Skolebygget var planlagt åpnet høsten 2011 i adressen Frydenbergveien 48, men utbygger klarte ikke å overholde fristen, slik at ny dato for åpning ble satt til januar 2012. Skolestart for elevene høsten 2011 ble dermed i byggene til den nedlagte Hovin skole. PÅ skuddårsdagen 29. februar ble skolen offisielt åpnet av byråd Torger Ødegaard. Skolen er bygget på et industri- og næringsområde. Per Kure AS hadde sitt fabrikkanlegg her, oppført i 1935, senere overtatt av selskapet Asea Per Kure. I 1944 ble bygningen sprengt av Osvald-gruppen. Skoleanlegget består av et midtskip (industrihall) og to sideskip. Byggekontrakten med NCC Construction Norge var estimert til 160 millioner kroner. Byggingen av skolen kostet mer enn budsjettert og totalprisen ble på ca. 900 millioner kroner Skolen har egen kantine og bibliotek. Under bakkeplan ligger en flerbrukshall. Skolebygget er på ca. 6500 kvadratmeter, og flerbrukshallen på ca. 2000 kvadratmeter. Rommene er oppkalt etter historiske personer og objekter som har vært viktige for bygningen og diverse kunstverk er integrert i fellesarealene. Salongen. Salongen er et norsk nettsted for filosofi og idéhistorie. Nettstedet ble etablert høsten 2009 og skriver om bøker, forskning og aktuelle debatter på fagfeltet. Salongen fungerer også som en møteplass for fagfolk, studenter og andre med interesse for fagene. Salongen ble startet opp med støtte fra fagbokhandelen Akademika, som i dag også finansierer prosjektet. Alle de største norske fagtidsskriftene innen filosofi og idéhistorie samarbeider med Salongen (se oversikt under). Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitet i Oslo omtaler også Salongen som «et nettsted av særlig faglig interesse for instituttets studenter». Viktige saker. Siden 19. oktober 2010 har Lars Nilsen, programleder NRK-programmet Studio Sokrates, hatt en ukentlig spalte på Salongen. John Kay (oppfinner). Minnesmerke over John Kay i Bury. John Kay (født 17. juni 1704 i Bury, Lancashire, død 1780) var en engelsk oppfinner. I 1733 oppfant han den flygende skyttelen, som ble et viktig bidrag til den industrielle revolusjonen. Longjing (Yanbian). Longjing (kinesisk: 龙井; pinyin: "Lóngjǐng") er et byfylke i det autonome prefektur Yanbian i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byfylket har en stor koreansk befolkning. Brikett. Brikett er en fornybar energikilde som er laget av treflis, skogsavfall, sagbruksavfall, torv eller landbruksavfall. I Norge er så godt som all produksjon basert på treflis. Biomassen blir komprimert eller presset til stavformede kubber med en diameter større enn 25 millimeter. Biomassen blir normalt presset sammen uten bruk av bindemidler. Brikett levert i bulk har typisk en diameter på 55-75 mm. Normalt blir brikett brukt i mellomstore og store varmesentraler. (Årsforbruk 1,5 GWh og større) Som et alternativ, og da særlig i mindre anlegg kan en nytte pellets i stedet for briketter. Trekullbriketter er en variant av kull som brukes til grilling. De selges sekkevis eller som innhold i engangsgriller. Brennverdi. I følge Norsk Standard NS 3168:2000 skal energiinnholdet i en brikett (gruppe 1) være på minst 16,2 MJ/kg (4,45 kWh/kg) og fuktinnholdet være maksimalt 12 %. Normalt er norsk brikett produsert fra gran eller furu. Disse treslag har en noe lavere brennverdi enn bjørk. Dersom denne briketten blir brent i en kjel med virkningsgrad på 85 %, blir effektivt energiinnhold 3,8 kWh pr. kg. Med en brikettspris på f.eks. kr 1,50 pr. kg svarer det til en brenselpris på 39 øre/kWh. Norsk produksjon. Den norske produksjonen av brikett, som er basert på treverk, flis osv., var i 2010 på 31.2550 tonn. Av dette ble 4.790 tonn eksportert. Det ble importert 19.568 tonn. Briketter som er produsert med avfall som basis er ikke medtatt i denne statistikken. Det var i 2010 14 produsenter og 6 importører av brikett. Solør Bioenergi og Norsk Biobrensel er pr. 2010 de desidert største produsentene i Norge. De står for ca 75 % av produksjonen. Norsk forbruk. Brikett leveres i "husholdningspakker", storsekker og som bulk. Pris (2010) inklusive moms ligger på ca 48 øre/kWh for "husholdningspakker", ca 30 øre/kWh for storsekk og ca 27 øre/kWh for bulkleveranser. Brikett brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Maagereiret. Maagereiret var forfatter Gabriel Scott sin bolig på Brattekleiv på Tromøy i Arendal. Huset ble bygget på 1840-tallet og sto på festet grunn med en festeavgift på to speciedaler. Da Scott kjøpte huset i 1917 het huset «Lunebo», men Scott ga det navnet «Maagereiret». Scott bodde i huset til sin død i 1958, og snaut 30 av hans bøker ble utgitt mens han bodde der, inkludert Scotts mest populære; romanene Kilden (1918) og Det gylne evangelium (1921). Huset er sammen med nabohuset «Endresens pensjonat» omfattet av en egen reguleringsplan hvor stedet er regulert til «spesialområde med formål bevaring av bebyggelse/anlegg», men ikke fredet. Reguleringsplanen er fattet av kommunestyret i Tromøy, 18. februar 1985. Huset er per 2010 i familiens eie. Per Schwenzen. Per Schwenzen (født 3. februar 1899 i Moss, død 4. november 1984 i Pullach ved München) var en norsk kabaretkunstner og manusforfatter. Liv. Schwenzen kom til Berlin etter den første verdenskrig. Der ble han i 1920-årene kjent som konferansier, kabaretkunstner og kabaret-forfatter. Han arbeidet blant annet ved "Café Größenwahn", "Kabarett der Komiker" og "Wilde Bühne". Under nasjonalsosialismen skrev han, ofte sammen med andre forfattere, manus for kriminalfilmer og komedier (som "13 Stühle" med Heinz Rühmann og Hans Moser). Han skrev også skuespill og oversatte verker av norske forfattere. Etter krigen fortsatte han som manusforfatter uten problemer. En av hans største suksesser kom i 1955 med filmen "Ich denke oft an Piroschka" med Liselotte Pulver i hovedrollen. Flere av hans manus ble skreddersydd til Hans Albers. Enkelte av filmmanusene ble også gjort om til romaner, hvor Schwenzen hadde ansvar som medforfatter. I tillegg jobbet Per Schwenzen også som musikalsk librettist og (først og fremst i 1970-årene) som forfatter av hørespill. Schwenzen var manusforfatter av den kontroversielle adapsjonen "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssen "Bjørndalstrilogi". I ettertid kritiserte han filmselskapet for behandlingen av filmrettighetene og Gulbranssen selv. Sturmey-Archer. Sturmey Archer var en britisk produsent av navgir for tråsykler. Selskapet ble i 2001 kjøpt av det taiwanske selskapet SunRace. Historikk. Utsnitt av 1911-modell Sturmey Archer 3-girs navgir. Tidlig på 1900-tallet utviklet og patentbeskyttet ingeniøren William Reilly og journalisten Henry Sturmey hvert sitt tretrinns navgirsystem. Løsningene hadde tilsvarende indre struktur, med en enkelt planetserie som ga tre utvekslinger, et reduksjonsgir, direkte-overføring, og et overdrive. Sturmey og Reilly ble introdusert til hverandre av den kjente sykkeljournalisten F.T. Bidlake. Alfred Pellant hadde i et brev til Bidlake fortalt at han arbeidet med Reilly på et tretrinns navgir. En stund etter fortalte også Sturmey om sitt arbeid med en ny løsning. Bidlake fortalte dette til Frank Bowden, administrerende direktør av sykkelprodusenten Raleigh. Reilly presenterte løsningen for Bowden omtrent samtidig med at Sturmey patentbeskyttet sin løsning. Kort etter ble et fellesmøte avholdt, der det ble kommet til enighet at Bowden skulle få bygget Reillys nav under navnet "Sturmey-Archer". Selskapet ble stiftet som syndikatet "the Three-Speed Gear Syndicate" på den 28. januar 1903. Novolazarevskaja (forskningsstasjon). Novolazarevskaja (russisk: Станция Новолазаревская, til daglig forkortet "Novo") er en russisk forskningsstasjon i Antarktis. Stasjonen ligger i Dronning Maud Land og ble åpnet 18. januar 1961 av den sjette sovjetiske antarktisekspedisjonen. Beliggenhet. Novolazarevskaja ligger i den østlige delen av Schirmacheroasen i Vassfjellet i Dronning Maud Land. Nord for stasjonen strekker Nivlisen seg om lag 80 kilometer til Prinsesse Astrid Kyst. Innlandsisen sør for Vassfjellet reiser seg til en høyde av 1500 meter 50 kilometer fra stasjonen. Den indiske forskningsstasjonen Maitri ligger bare fem kilometer unna. Historie. I forbindelse med Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/1958 oppførte Sovjetunionen 10. mars 1959 forskningsstasjonen Lazarev på isbremmen i nærheten av Vassfjellet. Den ble oppkalt etter admiral i den keiserlige russiske marine, Mikhail Lazarev. Stasjonen ble i 1961 flyttet til Schirmacheroasen og omdøpt Novolazarevskaja («Nye Lazarev»). Besetning. Stasjonen har en maksimal kapasitet på 70 personer om sommeren, mens det om vinteren befinner seg gjennomsnittlig 30 forskere og teknikere. Forskning. I 1964-1965 deltok mannskapet på stasjonen i vitenskapelige prosjekter i anledning Det internasjonale stille solår. På Novolazarevskaja ble det gjennomført målinger på sørlys, ionosfæren, jordas magnetfelt og været for å undersøke påvirkningen fra solaktiviteten på jorda under solflekkintensitetens minimum. Den vitenskapelige forskningen ved stasjonen omfatter disiplinene geodesi, glasiologi, limnologi, geomagnetisme, geologi, biologi, seismologi, meteorologi og andre spesialområder. Logistikk. Frimerke utgitt i anledning 50 år med russisk antarktisforskning. Il 76TD transportfly og forskningsskipet «Akademik Fedorov». Novolazarevskaja har en flystripe på stabil blåis. Siden 2002 har organisasjonen DROMLAN (Dronning Maud Land Air Network) gjennomført vitenskapelige og kommersielle flygninger med en Iljusjin 76TD fra Cape Town til "Novo Airfield". Operatør for flygningen er Antarctic Logistic Centre International (ALCI). Novolazarevskaja er et logistikknutepunkt for Dronning Maud Land, og betjener blant annet de tyske stasjonene Neumayer III og Kohnen, samt Halley, SANAE, Troll og Syowa. Kinas petroleumsuniversitet. Kinas petroleumsuniversitet (forenklet kinesisk: 中国石油大学, tradisjonell kinesisk: 中國石油大學, pinyin: "Zhōngguó Shíyóu Dàxué") er et universitetssystem bestående av to universiteter. Det begynte i 1953 som "Beijings petroleumsinstitutt". Det ble flyttet til Dongying i provinsen Shandong i 1969, og navnet ble da endret til "Østkinas petroleumsinstitutt". Bewliggenheten var naturlig på grunn av Shenglifeltet, et stort oljefelt i dette området. I 1988 fikk det navnet "Petroleumsuniversitetet", med avdelinger både i Shandong (både i Dongying og i Qingdao) og i Beijing. I januar 2005 fikk de to universitetene navnet "Kinas petroleumsuniversitet". Det er del av det offisielle satsingsprogrammet Prosjekt 211. Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) (tidligere Bunad- og folkedraktrådet) er en nasjonal vitenskapelig institusjon som arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling av folkedrakt og bunad som kulturuttrykk, og bruk og tilvirking av disse drakttypene. Organisering. Bunad- og folkedraktrådet var tidligere en selvstendig statlig institusjon underlagt Kulturdepartementet og ledet av en direktør. Fra 2008 har institusjonen administrativt vært en seksjon i Valdresmusea AS, ledet av en egen direktør som faglig øverste leder, og med nasjonale oppgaver fra Kulturdepartementet, og i tillegg er det et fagråd oppnevnt av Kulturdepartementet som har rådgivende oppgaver. I 2010 skiftet selve institusjonen navn til Norsk institutt for bunad og folkedrakt, mens Bunad- og folkedraktrådet nå bare betegner fagrådet. I forbindelse med navneskiftet i 2010 ble institusjonens rolle som en nasjonal vitenskapelig institusjon understreket. Norsk institutt for bunad og folkedrakt holder til på Fagernes, i samme bygg som Valdres Folkemuseum. Oppgaver. På grunnlag av feltarbeid fra hele landet har instituttet etablert et omfattende arkiv bestående av draktregistreringer, foto, snittmønster og skisser, samt nedtegninger av tradisjonsmateriale fra ulike distrikter. Både bunadbrukere og -produsenter kan få råd i forhold til hva det historiske kildematerialet viser. Norsk institutt for bunad og folkedrakt arrangerer, i samarbeid med Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag, deltidsstudiet Drakt og samfunn (30 + 30 stp.) Instituttet er også med på å drive den praktiske kursrekka Bunadopplæringa innen bunadtilvirkerfaget (VGS nivå). Historikk. Forgjengeren til Norsk institutt for bunad og folkedrakt var Statens bunadsnemnd, som ble etablert i 1947. I 1955 skiftet nemnda navn til Landsnemnda for bunadsspørsmål. I 1967 ble nemnda omorganisert, fikk eget sekretariat og nye statutter. Det ble bestemt at nemnda skulle settes sammen av fagpersoner med vitenskapelig kompetanse, og at nemnda bare skulle arbeide med bunader som var bygd på folkedrakter, dvs. ikke omfattet moderne fantasidrakter. I 1986 skiftet institusjonen navn fra Landsnemnda for bunadsspørsmål til Bunad- og folkedraktrådet. I 2006 ble det foreslått å innlemme instituttet i NTNU, som har et sterkt nasjonalt og internasjonalt fagmiljø innen bl.a. folkedans, folkemusikk. Forslaget ble reist av daværende leder for fagrådet Egil Bakka og direktør Gunn Jensberg, men ble ikke realisert. 1. januar 2008 ble sekretariatet til Bunad- og folkedraktrådet konsolidert med Valdresmusea, med et rådgivende fagråd oppnevnt av departementet. Institusjonen skiftet 1. oktober 2010 navn til Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF), mens det statlig oppnevnte fagrådet beholdt navnet Bunad- og folkedraktrådet. Radiostøy. Radiostøy er betegnelse på uønskede radiosignaler som kan forstyrre radioforbindelser og kan gi forstyrrelser i annet elektronisk utstyr. Radiostøy er alltid uregelmessig og ujevn. Helt jevn støy, som susing i radioer der det ikke er sendere, og et jevnt støyende bilde på en TV, som minner om snøvær, stammer fra mottakerens eget inngangstrinn, også kalt antenneforsterker. Siden det ikke mottas noe signal er forsterkningsmengden dratt opp maksimalt av den automatiske forsterkningskontrollen (kalt AGC på engelsk) i apparatet. I verdensrommet er det radiostøy som del av den elektromagnetiske bakgrunnstrålingen. Dette kan høres som sus når det ikke er annet sterkere radiosignal på innstilt frekvens. Atmosfærisk radiostøy er for det meste gniststøy fra tordenvær. Disse forstyrrer mest på de lange bølgelengdene og kan spre seg over store avstander. Elektrisk utstyr bruker frekvenser som kan spre seg som radiobølger. Dette gjelder blant annet tørkemaskiner og mikrobølgeovner. Mange slike radiostøykilder får tildelte frekvenser som ikke blir brukt til kommunikasjon. Elektrisk utstyr med digital teknikk som datamaskiner benytter signalgeneratorer som produserer elektriske signaler med firkantform. Slike signaler vil kunne stråle ut signal på frekvensen som brukes, men det vil også stråle ut tallrike høyere harmoniske signaler. Disse forstyrrelsene finnes oftest på frekvenser med helt antall MHz. Radiosendere kan sende ut andre frekvenser enn den frekvensen som er tildelt og ønskelig å sende på. Dersom sendefrekvensen har gått igjennom en dobling eller firedobling er det viktig å dempe utstrålingen av de opprinnelige frekvensene som er halvparten eller fjerdedelen av ønsket frekvens. De tidligste radiosenderene forsterket et signal som ble dannet ved å skape en jevn serie med gnister. Slike sendere er forbudt siden de skaper radiostøy over større frekvensbånd. Dårlige elektriske forbindelser kan skape små gnistgap der det stadig dannes gnister. Disse gnistene forårsaker raske spenningsforandringer og ledningsnettet på begge sider av gnistgapet kan fungere som antenne og sender ut radiostøy fra gnistene. Denne typen radiostøy omfatter også tenningsanlegg på biler og annet utstyr med bensinmotorer. Hvis tenningsanlegget er dårlig skjermet, vil endel radioutstyr i nærheten høre gnistlyden og oppfatte eventuelt varierende turtall. Oppbygging av statisk elektrisitet kan gi små gnister som oppstår når spenningen er stor nok og avstanden liten nok. Slik statisk elektrisitet kan bygges opp av en bil eller et fly som går gjennom lufta. Personer kan bygge opp statisk elektrisitet ved å gni seg med klær mot et møbel eller ved gnidning mellom sko og gulvbelegg. Gnistene vil høres som små smell i radioutstyret. Radioamatørene betegner radiostøy med Q-koden QRM. En beklagelse om at en ikke oppfatter det den andre radioamatøren sender, forklares fort med QRM. De aller fleste radiomottakere er bygget som superheterodynmottakere. Det vil si at en ny frekvens blandes med det ønskede antennesignalet. I blandingen oppstår nye frekvenser som er summen og differansen mellom blandede frekvenser. Frekvensen som er differansen forsterkes og benyttes til kommunikasjon. Frekvensen som er summen av frekvensene kalles speilfrekvensen og det kan være vanskelig å dempe denne effektivt. Dersom frekvensblanding gjøres i to omganger blir det to speilfrekvenser. Radiosignaler på disse frekvensene kan slippe gjennom mottakeren om de er sterke nok, og blir oppfattet som radiostøy. Gode radiomottakere som holder radiostøy og andre signaler enn det ønskede ute, betegnes som å være immune. Elektriske forsterkere som i radioer og musikkanlegg vil få med radiostøy siden det er svake signaler som forsterkes opp. Forbindelsene med de svakeste signalene vil også virke som antenner og ta opp radiostøyen, som kan bli hørbar på grunn av forsterkningen og fordi de første forsterkertrinnene også kan fungere som radiomottakere. Det gjøres store anstrengelser for å skjerme disse forbindelsene og hindre at radiostøyen kommer inn i disse kretsene. Dette utstyret blir ofte testet for støy, og det oppgis signal/støyforhold i antall desibel (dB). Borivoj II av Böhmen. Bořivoj II (født c. 1064, død 2. februar 1124), av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 25. desember 1100 til mai 1107 og fra desember 1117 til 16. august 1120. Han var yngre halvbor av Bretislav II. Han måtte først kjempe mot sin fetter Oldrich av Brno, som hadde tatt kontroll over områdene som var blitt tatt fra hans far. Oldrich søkte støtte fra keiser Henrik IV av Det tysk-romerske rike, men denne hadde gitt sin støtte til Borivoj og Oldrich måtte flykte til Mähren. I 1102 døde hertug Władysław I Herman av Polen. Sammen med sin fetter Svatopluk støttet Borivoj først Zbigniew mot Boleslaw III av Polen, men Boleslav betalte ham for å trekke seg ut av konflikten. Svatopluk var rasende over dette og forsøkte å få kong Koloman av Ungarn til å gå til krig mot Borivoj. I 1107 gjorde Borivojs yngre bror Vladislav opprør med støtte av Koloman, og tok Praha. Svatopluk, som hadde fanget Borivoj men var blitt presset av keiseren til å slippe ham fri, besteg tronen. I 1108 angrep Borivoj med støtte av Boleslav, mens Svatopluk og Henrik var opptatt med å angripe Ungarn. Svatopluk måtte vende hjem for å forsvare sin trone, mens keiseren invaderte Polen. Under felttoget ble Svatopluk myrdet av en tilhenger av Borivoj, men tronen gikk til Vladislav. I 1117 ble brødrene forsonet, og delte makten fram til 1120, da Borivoj ble presset i eksil i Ungarn der han døde i februar 1124. Topa Inka. Tegning av Tupac Inca Yupanqui ved Guaman Poma (1615) Topa Inka eller Túpac Inca Yupanqui (bokstavelig «edle inka bokholder») var den tiende "Sapa Inca", inkahersker, av Inkariket (1471–1493), og den femte fra Hanandynastiet. Hans far var Pachacuti, og hans sønn og etterfølger var Huayna Cápac. Hans far utpekte ham som kommandant av inkahæren i 1463 og han utvidet riket nordover langs Andes gjennom dagens Ecuador. Han fikk en særlig ømhet for byen Quito som han fikk ombygd med arkitekter fra Cuzco. I løpet av denne tiden delte hans far Pachacuti kongedømmet Cuzco inn i "Tahuantinsuyu", de «fire provinser». Han ble hersker ved sin fars død i 1471 og styrte fram til sin egen død i 1493. Han erobret Chimor som okkuperte den nordlige kysten av hva som i dag er Peru, den største gjenværende rival til inkaene. Ifølge overleveringen fikk han besøk av noen folk som kom seilende på en flåte. De kunne fortelle om en land langt borte hvor det var store mengder gull og kostbare skatter. Han organiserte deretter en stor ekspedisjon som bestod av mange flåter og 20 000 mann. Han drog ut på en reise som varte i flere måneder. Han hadde med seg hjem gull og kostbarheter, og noen personer med mørk hud. Det er usikkert i dag hvordan man skal forstå disse opplysningene, hvis man i det hele tatt skal ta dem alvorlig. Noen mener at han kom i kontakt med noen folk fra øyene i Stillehavet, men det ser ut til at det var lite gull og kostbare skatter noe sted der. Noen mener snarere at han kan ha hatt kontakt med noen folk i Mellom-Amerika, som kan passe til beskrivelsen. Han fikk en rekke barn med sine koner og konkubiner. Han døde i Chinchero. Ifølge en påstand døde han etter å ha blitt forgiftet av Chuqui Ocllo, en av konene. First Hotels. First Hotels AS er en norskeid hotellkjede som pr. 2010 har 47 hoteller i Sverige, Norge og Danmark. First Hotels ble grunnlagt som en svensk hotellkjede av Asmund Haare i 1993 og har deretter vokst til 47 hoteller ved oppkjøp av hoteller og ved å bygge helt nye fra grunnen. I 2008 tok Michael Telling over som administrerende direktør for hotellkjeden. I 2011 er Helge Krogsbøl President i First Hotels. First Hotels er medlem av Global Hotel Alliance, og har et samarbeid med Thon Hotels mot bedriftsmarkedet. Turn under Sommer-OL 2008 – Bom kvinner. Kvinnens bom under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august 2008 på Beijing National Indoor Stadium. «Harald Hårfagre» (drake). Draken Harald Hårfagre. 9. bordgang snart på plass Draken Harald Hårfagre (Draken) er et stort vikingskip som er under bygging på Vibrandsøy i Haugesund. Draken Harald Hårfagre skal ha de samme sjøegenskapene som sagalitteraturens leidangsskip. Det blir et skip som kombinerer havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer. Byggingen startet i mars 2010. Skipet er planlagt sjøsatt sommeren 2012. Ingen har erfaring med å seile og ro et vikingskip av denne størrelsen. Det første året vil derfor bli brukt til å eksperimentere med rigging, seiling og roing langs Norskekysten. Sommeren 2013 er det planlagt første tokt. Folk fra hele verden inviteres til å bli med som mannskap. Et havgående norsk leidangsskip. Draken er en 25-sesse. Det vil si at skipet har 50 årer. Det trengs to mann ved hver åre, og skipet må ha et mannskap på minimum 100 personer. Det kan imidlertid seiles med et mannskap på mellom 12 – 14 personer. Draken Harald Hårfagre blir ca 35m lang og ca 7,5m bred, deplasement blir ca 70 tonn. Skipet bygges i eik, og det får et 300 kvm stort segl. Skipet blir det største vikingskipet som er bygget i moderne tid, men i vikingtiden ble det bygget mange skip av denne størrelsen. Da ville dette vært et ganske vanlig norsk leidangsskip. Gulatingsloven forteller at flere norske fylker måtte gå sammen om å stille 116 slike 25-sesser i den norske leidangsflåten. Vikingskipet Draken Harald Hårfagre under bygging Arbeid med 17. bordgang. Mai 2011. Vikingskipenes sjødyktighet. Norrøne og utenlandske samtidskilder forteller at vikingskipene hadde helt unike sjøegenskaper. I vikingtiden ble disse skipene brukt til å seile over store avstander. Dette skulle tyde på at de historiske kildene taler sant. Likevel har ingen rekonstruksjoner til fulle klart å fange inn disse egenskapene.Dette kan skyldes at det av vikingtidens mange skip, bare er funnet noen få ødelagte gravskip og skipsvrak. Man er derfor avhengig av arkeologenes tolkninger når skipene skal settes sammen eller tegnes opp. Små variasjoner i skrogformen, kan ha svært stor betydning for de sjøegenskaper et skip får. Norsk båtbyggertradisjon. Replika av vikingskip tar vanligvis utgangspunkt i tolkninger av det arkeologiske materialet. I byggingen av Draken Harald Hårfagre benytter man en annen metode: Det tas utgangspunkt i en levende norsk båtbyggertradisjon som har røtter tilbake til vikingtiden. De fremste norske tradisjonsbåtbyggerne er med på prosjektet. Den kunnskapen de besitter suppleres med arkeologisk materiale, norrøne litterære kilder, utenlandske samtidskilder, billedlige framstillinger etc. På den måten forsøker man å gjenskape en av de havgående 25-sessene som beskrives i sagalitteraturen. Turn under Sommer-OL 2008 – Skranke kvinner. Kvinnenes skranke under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. august 2008 på Beijing National Indoor Stadium. Omkamp. Siden det ble likt på gull og sølvplass, måtte det til en omkamp mellom Nastia Liukin og He Kexin. Albéric Clément. Albéric Clément (født ca 1165, død 3. juli 1191) var den første marskalk av Frankrike i 1185 under kong Filip II August. Han fulgte kongen på det tredje korstoget og falt i kamp, i Akko i 1191. Turn under Sommer-OL 2008 – Svingstang menn. Herrenes svingstang under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august på Beijing National Indoor Stadium. Nicholas Payton. Nicholas Payton (født 26. september 1973) er en trompetist fra New Orleans, Louisiana som spiller jazz. Han er sønnen av den kjente bassisten Walter Payton. Nicolas begynte å spille trompet i en alder av fire år og da var han ni år spilte i bandet Young Tuxedo Brass Band sammen med sin far. Han studerte ved New Orleans Center for Creative Arts, og deretter ved Universitetet i New Orleans, der han studerte sammen med Ellis Marsalis som senere også ble en kjent musiker. Etter å ha turnert sammen med blant andre Marcus Roberts ­og Elvin Jones tidlig på 1990-tallet, signert Payton en platekontrakt med Verve Productions, hans første album med dette studioet het, From This Moment, ble publisert i 1994. I 1996 opptrådte han på soundtracket til filmen Kansas City, og i 1997 mottok han en Grammy Award innen kategorien Best Instrumental Solo. Etter å spilt inn sju album ved Verve Productions, signerte Payton med Warner Bros Records. I 2008, ble Payton en del av gruppen The Blue Note 7, som ble dannet til ære for 70. årsdagen for The Blue Note Records. Gruppen spilte inn et album i 2008, kalt Mosaic, som ble utgitt i 2009 på Blue Note Records / EMI, og Payton var med da gruppen var på turne i USA under promoteringen av albumet mellom januar og april 2009. Payton spiller også på piano, og noen ganger spiller han på begge instrumentene samtidig. Turn under Sommer-OL 2008 – Skranke menn. Herrenes skranke under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august på Beijing National Indoor Stadium. Turn under Sommer-OL 2008 – Ringer menn. Herrenes ringer under Sommer-OL 2008 fant den 18. august på Beijing National Indoor Stadium. Hvitskriketrost. Hvitskriketrost er en art av spurvefugler som lever på savanner i Afrika. De lever i grupper på 2-16 voksne individer. Turn under Sommer-OL 2008 – Bøylehest menn. Herrenes bøylehest under Sommer-OL 2008 fant sted den 17. august på Beijing National Indoor Stadium. Svinghjul. Svinghjul er betegnelsen på et hjul som roterer, gjerne med et stort antall rotasjoner pr tidsenhet. Det krever energi å sette igang rotasjonen. Mange svinghjul fungerer som lager av rotasjonsenergi. Andre svinghjul utnytter den gyroskopiske effekten som innebærer at et hjul som roterer fort vil holde rotasjonsaksen i samme retning. I vanlige bensinmotorer kreves det energi for å komprimere bensin-luftblandingen i sylinderen før den antennes. Svinghjulet som vanligvis er festet på motorens veivaksling vil ha treghet som bare gir en liten reduksjon av rotasjonshastigheten i motorens kompresjonstakt. I enkelte kjøretøyer benyttes et svinghjul som lager for bevegelsesenergi. Ved oppbremsing settes svinghjulet i rask rotasjon. Denne rotasjonsenergien benyttes igjen når kjøretøyet skal starte eller øke hastigheten. Flere instrumenter benytter svinghjul for å bestemme en retning som i et gyrokompass eller å definere et plan som i kunstig horisont. Hvis svinghjulet er i rask rotasjon kreves det endel kraft for å få endret retningen på rotasjonsaksen. Dette utnyttes også i svingehastighetsmåler. Petter Feen. Petter Feen (født 11. mars 1956) er en norsk forfatter og litteraturkritiker, bosatt i Sandefjord. I 1997 ga han ut boka "Diamanter og flaskeskår", en samling med litterære essayer som han har bidratt til aviser og tidsskrifter. Hans debutroman "Narr søker prinsesse" (1997) er blitt utgitt som e-bok, og det hevdes at dette er den første i sitt slag i Norge. Hamarkameratene i 1992. Sesongen 1992 spilte Hamarkameratene i Tippeligaen. Laget ble ledet av Peter Engelbrektsson for andre sesong på rad. Engelbrektsson rykket opp med laget til Tippeligaen i 1991. Eksterne lenker. 92 HamKam Messecenter Herning. Genesis under en konsert i MCH i 2007 MCH Messecenter Herning er et bygningskompleks som ligger i den sørlige delen av Herning i Danmark. Det består av 15 haller med kvadratmeter innendørs til messer, sport, konserter, utstillinger og mye annet. Utendørs råder MCH Messecenter Herning over, som blant annet omfatter MCH Outdoor Arena og MCH Concert Arena, som i 2009 hadde Bruce Springsteen, Coldplay og Grøn Koncert på programmet. Messecentret Herning ble innviet i 1954. Dengang var navnet "Herning Hallen", og besto av en enkelt messehall. I 1964 sto ytterligere 5 haller klare, og ble tatt i bruk til Handels- og Industrimessen, bedre kjent som HI messen, som i dag er den største av sitt slag i Skandinavia. I løpet av tiårene fram mot århundreskiftet utviklet messesenteret seg ytterligere, til det komplekset man ser i dag. MCH Messecenter Herning inngår i dag i konsernet MCH Messecenter Herning Kongrescenter, som også består av MCH Herning Kongrescenter og MCH Arena, som er hjemmebane for Superliga-laget FC Midtjylland. Hvert år avholdes det 15 til 20 utstillinger og messer samt 40 til 60 store arrangementer. I 2009 gjestet Bruce Springsteen MCH og ga en konsert foran mennesker, noe som er den hittil største konserten som har vært avholdt i MCH. Kort tid efter gjestet også Coldplay MCH, hvor besøkende var med på å starte Coldplays Europa-turné. Av andre større begivenheter kan nevnes "Holiday On Ice", som er en tilbakevendende begivenhet i MCH, Danmarks Radios årlige sportsgalla, VM i bryting (2009) og Yamaha Supercross Herning. I april 2010 ble Super Six-boksekampen mellom Mikkel Kessler og Carl Froch avholdt i MCH. I desember 2010 er MCH en av arenaene i Håndball-EM 2010 for kvinner og i 2011 i EM-sluttspillet i U/21-fotball. Hvert år har MCH Messecenter Herning over en halv million gjester. I periodene 1974–1983 og 1995–1998 dannet senterets hall B rammen om seksdagersløpene på sykkel. Det siste tilskuddet til MCH er en stor innendørs arena, MCH Multiarena. Det er Danmarks eneste av sitt slag, og vil spesielt ha fokus på begivenheter som sport, konserter, show og annen underholdning. Første programsatte begivenhet er Håndball-EM 2010 for kvinner, hvor de avsluttende kampene skal spilles her. Dark Fantasy. Dark fantasy, ofte referert til som mørk fantasi på norsk, er en sjanger innen fantasy som blander skrekk med eventyr-elementer. Den begynte tidlig i Romantikken med historiene om blant annet Dracula. Den låner mye fra det som generelt ikke hører til i Fantasysjangeren. Moderne dark fantasy. Man finner mye av sjangeren i moderne setting med filmer, TV-serier, bøker, spill og mer. De siste Harry Potter-filmene, spillserien Warcraft og H.P. Lovecraft sine verk er noen få eksempler på dark fantasy. Militærsykkel. Militærsykkel er en sykkel av herremodell med kraftig konstruksjon, spesielt tatt fram for å transportere tung pakning under militære forflytninger. Sykkelen ble brukt i Sverige fra 1900-tallets begynnelse til 1980-tallets slutt. Sykkelen har oftest såkalte ballongdekk med dimensjon 26x1,5x2 og er malt i matt grønn farge. Tidlige modeller av militærsykkelen var malt i matt grå farge. De fleste av de grå syklene ble senere malt over med matt grønn farge som de nyere syklene hadde. I begynnelsen av andre verdenskrig fantes det seks sykkel-infanteriregiment. De var utrustet med svenskproduserte militærsykler. Den vanligste sykkelmodellen var modell M/42, med en kraftig trommelbrems på framhjulet. Dette er den eneste sykkelen som har dette bremsesystemet. Sykkel-infanteriregimentene ble faset ut mellom 1948 og 1952 og syklene gikk til allmenn bruk innenfor militæret, eller ble gitt til Heimevernet. Modeller. En detalj som kjennetegner svenske militærsykler fra andre militærsykler er den store verktøykassa og pumpeholderen på bæreren. Samt den solide trommelbremsen på modell M/42. Når disse syklene gikk ut av tiden, ble de solgt som militært overskuddsmateriale for en svært billig penge. Derfor ser man ofte disse syklene i bruk av sivile personer over hele Sverige. Disse syklene er populære blant studenter som trenger en solid sykkel for en billig penge. Det er ikke uvanlig at de males med sivile farger eller bygges om. Disse syklene er også populære å sette mopedmotor på, på grunn av den solide konstruksjonen. Sykkelprodusenten Kronan har kopiert militærsyklene og det produseres nå en sivil versjon av militærsykkelen. Det er mest formen som påminner om en ekte militærsykkel, funksjonsmessig er den som en helt vanlig sykkel. Den sivile Kronan-sykkelen finner man ofte til utleie på hoteller og lignende rundt om i Sverige. Hviterussland under Sommer-OL 2004. Hviterussland under Sommer-OL 2004. 151 sportsutøvere, åttito menn og sekstini kvinner fra Hviterussland deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Hviterussland deltok i et sommer-OL. De kom på 26. plass med to gull- seks sølv- og sju bronsemedaljer. Bryteren Aleksandr Medved var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kontrast (litteratur). Kontrast i litterær forstand er når to eller flere objekter med stor forskjell settes opp for å dokumentere/understreke viktige forskjeller. Jyske Bank Boxen. Jyske Bank Boxen (tidligere MCH Multiarena) er en innendørs arena i Herning i Danmark, og er en del av Messecenter Herning. Arenaen ble utviklet for å håndtere et bredt spekter av arrangementer, blant annet basketball, volleyball, håndball og turn, samt konserter, shows og annen underholdning. Arenaen har seter til tilskuere avhengig av arrangementet. 1. oktober 2010 ble navnerettighetene til arenaen kjøpt av det danske finanskonsernet Jyske Bank. Arenaen ble åpnet 20. oktober 2010 med en konsert av Lady Gaga. Blant andre artister som er planlagt å opptre i arenaen er Prince, Linkin Park og Elton John i 2010 og Kylie Minogue, James Last, Helene Fischer og Roger Waters i 2011. Fra 7.-19. desember 2010 spilles sluttspillkampene i Håndball-EM 2010 for kvinner i arenaen. Popinolasjkifossen. Popinolasjkifossen (bulgarsk: Попинолъшки водопад) er en foss i Pirinfjellen i Bulgaria, beliggende 20 km fra landsbyen Sandanski, i et landområde kalt "Popina laka". Fossen ligger i en høyde på  moh i elven Basjliitsa. Høyden på fossen er estimert til 12 meter. 11. oktober 1965 ble fossen utpekt som et naturlig landemerke. 2. divisjon fotball for herrer 1999. 2. divisjon fotball for herrer 1999 var det tredje nivået i norsk fotball dette året. Ligaen bestod av 96 lag fordelt på åtte avdelinger. Vinneren av hver avdeling spilte kvalifisering om opprykk til 1. divisjon 2000. De tre siste lagene i hver avdeling måtte basere seg på 3. divisjonsspill i 2000. Waldemar von Radetzky. Waldemar von Radetzky (født 8. mai 1910 i Moskva, død 21. februar 1990 i Darmstadt) var en tysk-baltisk SS-Sturmbannführer, og tilhørte under andre verdenskrig Sonderkommando 4a i Einsatzgruppe C, underlagt Sicherheitsdienst. Waldemar von Radetzky gikk fram til 1928 på skole i Riga og gikk deretter i lære i et spedisjonsfirma i Riga. I årene 1932 til 1933 avtjenete han verneplikt i den latviske hæren. Fra november 1939 var han tilbake i et importfirma i Riga. Etter Molotov–Ribbentrop-pakten ble Latvia innenfor den sovjetiske innflytelsessfæren, og sammen med en rekke andre tysk-baltere forlot Radetzky landet, hvor mange slo seg ned i Reichsgau Wartheland og Danzig-Westpreussen. Også Radetzky slo seg ned i Posen i Wartheland. 13. desember 1939 gikk Radetzky inn i SS med medlemsnummer 351254. Han ble etter andre verdenskrig anklaget for mord på jøder i Ukraina og stilt for den såkalte Einsatzgruppenprosessen under Nürnbergprosessene. Her ble han i 1948 dømt til 20 års fengsel, men løslatt allerede i 1951. I Forbundsrepublikken Tyskland engasjerte Radetzky seg i organisasjonene for tysk-baltere. Turn under Sommer-OL 2008 – Mangekamp lagkonkurranse menn. Herrenes mangekamo under turnkonkurransen under Sommer-OL 2008 den 12. august 2008 på Beijing National Indoor Stadium. Taxi (1978). "Taxi" var tittelen en amerikansk situasjonskomedie som gikk på amerikanske TV fra 1978 til 1983. Den gikk i perioden 1978-82 på ABC og i perioden 1982-83 på NBC. Hovedrollene ble spilt av Judd Hirsch, Jeff Conaway, Danny DeVito, Marilu Henner, Tony Danza, Randall Carver, Christopher Lloyd, Carol Kane og Andy Kaufman. Serien ble belønnet med en rekke priser, blant annet 18 Emmy og fire Golden Globes. Den ble sendt på TVNorge i 1997. Handling. Handlingen er lagt til et drosjeselskap i New York som drives av den litt spydige og gretne Louie De Palma (Danny DeVito). Om serien. "Taxi" var på sitt mest populære i USA i løpet av de to første sesongene. Serien lå da på henholdsvis 10- og 13-plass over de mest sette seriene og hadde rundt 18 millioner seere ukentlig. Etter 1980 dalte dens popularitet betraktelig. Vasilasjikisjøene. Vasilasjkisjøene (bulgarsk: Василашки езера) er en gruppe fjellvann i Pirinfjellene i Bulgaria. De ligger i et stort dalsøkk mellom fjelltoppene Todorka og Vasilasjki Tsjukar. Dalsøkket er åpent i øst hvor elven Demjanitsa renner ut. Gruppen består av tolv fjellvann som tilsammen utgjør et areal på 160 mål. Navnet har sitt opphav fra sagaen om Vasil, som var forelsket i Todorka og som hoppet i Ribnoto Vasilasjko da hun knuste hjertet hans. Turn under Sommer-OL 2008 – Mangekamp lagkonkurranse kvinner. Kvinnenes mangekamp under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 13. august 2008 på Beijing National Indoor Stadium. Kasakhstan under Sommer-OL 2004. Kasakhstan under Sommer-OL 2004. 114 sportsutøvere fra Kasakhstan deltok i 17 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Kasakhstan deltok i et sommer-OL. De kom på 40. plass med en gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Judoka Askhat Zhitkeyev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. A Livingroom Hush. "A Livingroom Hush" er et musikkalbum med Jaga Jazzist, utgitt i 2001. Kasakhstan under Sommer-OL 2008. Kasakhstan under Sommer-OL 2008. 132 sportsutøvere fra Kasakhstan deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Kasakhstan deltok i et sommer-OL. De kom på 29. plass med to gull-, fire sølv- og sju bronsemedaljer. Bakhyt Akhmetov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jævla Jazzist Grete Stitz. "Jævla Jazzist Grete Stitz" er et musikkalbum med Jaga Jazzist, utgitt i 1996. Dette er bandets debutalbum. Magazine (EP). "Magazine" er en musikk-EP med Jaga Jazzist, utgitt i 1998. Turn under Sommer-OL 2008 – Mangekamp menn. Herrenes mangekamp i turn under Sommer-OL 2008 fant sted den 14. august på Beijing National Indoor Stadium. Ukraina under Sommer-OL 2004. Ukraina under Sommer-OL 2004. 239 sportsutøvere, 124 menn og 115 kvinner fra Ukraina deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Ukraina deltok i et sommer-OL. De kom på 12. plass med ni gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Svømmeren Denys Sylantjev var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Airborne/Going Down EP. "Airborne/Going Down EP" er en musikk-EP med Jaga Jazzist, utgitt i 2001. Day (EP). "Day" er en musikk-EP med Jaga Jazzist, utgitt i 2004. One-Armed Bandit. "One-Armed Bandit" er et musikkalbum med Jaga Jazzist, utgitt gjennom Ninja Tune/Smalltown Supermusic i 2010. All musikken er komponert av Lars Horntveth, og arrangert av Jaga Jazzist i samarbeid med Jørgen Træen. For albumet vant bandet Spellemannprisen 2010 i åpen klasse. The Stix. "The Stix" er et musikkalbum med Jaga Jazzist, utgitt i 2002. What We Must. "What We Must" er et musikkalbum med Jaga Jazzist, utgitt i 2005. Animal Chin EP 12". "Animal Chin EP 12" er en musikk-EP med Jaga Jazzist, utgitt i 2002. Going Down 12". "Going Down 12" er en musikk-EP med Jaga Jazzist, utgitt i 2001. Days 12". "Days 12" er en musikk-EP med Jaga Jazzist, utgitt i 2002. Buskerud Høyre. Buskerud Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Buskerud. Buskerud Høyre ledes fra 2008 av Morten Eriksrød, med Elly Therese Thoresen og Jannike Thorsen som henholdsvis 1. og 2. nestleder. Kine Strand Bye er fylkessekretær. Formann i Buskerud Unge Høyre, stiftet den 31. august 1937, er Sandra Bruflot. Høyre har 15 representanter i Buskerud fylkesting, der Morten Eriksrød er fylkesordfører og Terje Kopperud er gruppeleder. Høyre har ni ordførere i fylket, i Drammen, Øvre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Hole, Flesberg, Hol og Nes. Trond Helleland og Anders B. Werp er Buskerud Høyres stortingsrepresentanter. Fylkesorganisasjonen ble etablert som Buskerud Amts Grundlovsforening den 14. februar 1884 med sakfører Ole Larsen Skattebøl fra Hallingdal som første formann. I 1984 hadde Buskerud Høyre over 12 000 medlemmer, hvorav 1 800 var medlemmer av Unge Høyre. Den 1. januar 2010 hadde Buskerud Høyre 20 lokalforeninger med tilsammen 2 397 registrerte medlemmer. Frihetlig sosialisme. Flagg ofte assosiert med frihetlige sosialistiske retninger, der rødt representerer sosialismen og svart anarkismen. Frihetlig sosialisme er et sosialt system som tror på frihet til handling, tanke og fri vilje, hvor produsentene har den politiske makten og midlene til å produsere og distrubere varer. Ofte brukt av sosialister som ser på den såkalte «statssosialismen» – demonstrert i praksis i systemer som Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina – som et nytt klassesystem (statskapitalisme), og dermed ikke en egentlig sosialisme. Blir ofte brukt som synonym eller i nær sammenheng med anarkisme, selv om det eksisterer visse nyanseforskjeller. I Norge er denne retninga representert med organisasjonen Motmakt. Rock mot Rus (andre betydninger). Rock mot Rus kan ha ulike betydninger. Richard O'Connor. Sir Richard Nugent O'Connor, født 21. august 1889 i Srinagar, India, død 17. juni 1981 i London, England, var en britisk general. Under første del av andre verdenskrig var han sjef for Western Desert Force som var stasjonert i Egypt. Han ble tatt til fange den 6 april 1941 av en tysk patrulje da han var på rekognosering tilsammen med generalløytnant Sir Philip Neame. Han var krigsfange i Italia hvor han klarte å flykte i forbindelse med Italias kapitulasjon. 9. SS-panserdivisjon «Hohenstaufen». 9. SS-panserdivisjon Hohenstaufen (også tysk SS-Panzergrenadier-Division 9, SS-Panzergrenadier-Division 9 Hohenstaufen" eller 9. SS-Panzer-Division Hohenstaufen) var en kavaleridivisjon i Waffen-SS under andre verdenskrig. Den hadde navn etter Huset Hohenstaufen. Divisjonen ble formelt opprettet pr 31. desember 1942 og medlemmene var i første rekke tyske utskrevne mannskaper som fylte 18 år, sammen med enkelte enheter av erfarne medlemmer fra Leibstandarte SS Adolf Hitler. De var i kamp første gang på Østfronten i mars 1944, og deltok blant annet i Slaget ved Kamenets-Podolsk hvor de led store tap, men lyktes sammen med «søsterdivisjonen» 10. SS-panserdivisjon Frundsberg å komme de innringede tyske styrkene til Erich von Manstein til unnsetning. Divisjonen ble deretter forflyttet til Normandie etter at de allierte hadde igangsatt Operasjon Overlord, men ankom ikke før 26. juni. Etter tilbaketrekningen fra Frankrike ble de plassert i Arnhem sammen med divisjon Frundsberg i september 1944, for hvile og omgrupperinger, men ble her involvert i den allierte fallskjermangrepet under Operasjon Market Garden. Deretter var de i kamp under Ardenneroffensiven vinteren 1944/45. Etter nederlaget i Ardennene ble de sendt til Ungarn og tok del i kampene vest for Budapest som en del av Slaget om Budapest i februar og mars 1945. Etter å ha trukket seg tilbake til Østerrike kapitulerte divisjonen til de fremrykkende amerikanske styrkene 5. mai 1945 i Steyr. Nou Estadi de Tarragona. Nou Estadi er et flerbruksstadion i Tarragona, Katalonia, Spania. For tiden brukes det hovedsakelig til fotballkamper og er hjemmebane for Gimnàstic de Tarragona. Kapasiteten er siden 2006 14 500 (tidl. 12 000). 10. SS-panserdivisjon «Frundsberg». 10. SS-panserdivisjon «Frundsberg» (tysk: "10. SS-Panzer-Division «Frundsberg»") var en kavaleridivisjon i Waffen-SS under andre verdenskrig. Den hadde navn etter den tyske ridderen og landsknekten Georg von Frundsberg (1473–1528). Divisjonen besto i første rekke tyske utskrevne mannskaper og var i kamp første gang i april 1943 på Østfronten i mars 1944, og deltok blant annet i Slaget ved Kamenets-Podolsk hvor de led store tap, men lyktes sammen med «søsterdivisjonen» 9. SS-panserdivisjon «Hohenstaufen» å komme de innringede tyske styrkene til Erich von Manstein til unnsetning. Divisjonen ble deretter forflyttet til Normandie etter at de allierte hadde igangsatt Operasjon Overlord, men ankom ikke før 26. juni. Etter tilbaketrekningen fra Frankrike ble de plassert i Arnhem sammen med divisjon «Hohenstaufen» i september 1944, for hvile og omgrupperinger, men ble her involvert i den allierte fallskjermangrepet under Operasjon Market Garden. Mot slutten av krigen ble de sent til Østfronten hvor de kjempet mot Den røde arme, først i Pommern og deretter i Sachsen. Nyborg Volleyballklubb. Nyborg Volleyballklubb (stiftet 14. mai 1981) er en volleyballklubb fra Åsane i Bergen. I 1990 slo klubben seg sammen med "Ulriken Volleyballklubb". Ulriken hadde spilt i eliteserien siden 1984, og rettighetene til elitevolleyball ble da overført til Nyborg. Klubben har vunnet den norske Eliteserien i volleyball for herrer 12 ganger (fire ganger som Ulriken Volleyballklubb og åtte ganger som Nyborg Volleyballklubb). Laget er regjerende seriemester. Hovedtrener er Ivar Bakken, som har ledet eliteserielaget til Ulriken og deretter Nyborg kontinuerlig siden 1984. Seriemesterskap. Seriemesterskapet 2011 var klart fire kamper før serieslutt. Europacup. Nyborg VBK / Ulriken har flere deltakelser i europacup Turn under Sommer-OL 2008 – Frittstående menn. Herrenes frittstående i turn under Sommer-OL 2008 fant den 17. august på Beijing National Indoor Stadium. Savannedrongo. Savannedrongo er en art i gruppen sangfugler. Den er nært beslektet med "Dicrurus macrocercus" som lever i Asia. Turn under Sommer-OL 2008 – Frittstående kvinner. Kvinnenes frittstående i turn under Sommer-OL 2008 fant den 17. august på Beijing National Indoor Stadium. Turn under Sommer-OL 2008 – Hopp kvinner. Kvinnenes hopp i turn under Sommer-OL 2008 fant den 17. august på Beijing National Indoor Stadium. Turn under Sommer-OL 2008 – Mangekamp kvinner. Kvinnenes mangekamp i turn under Sommer-OL 2008 fant den 15. august på Beijing National Indoor Stadium. Velkommen inn. "Velkommen inn" er et musikkalbum med Anja Garbarek, utgitt i 1992. Dette er hennes debutalbum. Kurt Tucholsky. Tucholskys grav på Mariefreds kyrkogård. Kurt Tucholsky (født 9. januar 1890 i Berlin, død 21. desember 1935 i Härryda) var en tysk journalist og forfatter. Tucholsky regnes blant de viktigste forfatterne i Weimarrepublikken. Han var en politisk engasjert journalist og tidvis en av utgiverne av tidsskriftet "Die Weltbühne". Han var satiriker, kabaretforfatter, tekstforfatter og dikter. Han anså seg for å være en venstreorientert demokrat, pasifist og antimilitarist, og han advarte mot de antidemokratiske tendensene i politikken, militæret og rettsvesenet – og for den trusselen som nazismen utgjorde. Biografi. Kurt Tucholsky ble født i Lübecker Straße 13 i bydelen Moabit i Berlin. Han tilbrakte sine tidlige barndomsår i Stettin, der faren arbeidet som bankmann. I 1899 flyttet familien tilbake til Berlin. Faren døde i 1905 av syfilis, og han etterlot seg en større formue, som gjorde det mulig for Tucholsky å studere uten økonomiske problemer. I 1899 begynte han på Französisches Gymnasium, og i 1903 byttet han til Königliches Wilhelms-Gymnasium, der han gikk frem til 1907, da han gikk hos en privatlærer for å forberede seg til sin studenteksamen. Deretter begynte han å studere juss. I studietiden ble litteratur hans fremste interesse. Sammen med sin venn Kurt Szafranski dro han i september 1911 til Praha for å besøke Franz Kafka og Max Brod. Kafka kommenterte besøket i sin dagbok. Tucholskys juridiske karriere dabbet av da han ble stadig mer engasjert i journalistikk. I 1913 lot han være å avlegge sin første juridiske "Staatsprüfung", og mulighetene til å gjøre karriere som advokat, forsvant dermed. For å avslutte studiene søkte han seg inn på Jenas universitet i august 1913. Allerede i skoletiden skrev Tucholsky sine første journalistiske tekster, blant annet en kort tekst der han som 17-åring gjorde narr av keiser Wilhelm IIs kunstsmak, som ble publisert i uketidsskriftet Ulk i 1907. Han egnet stadig mer tid til sin journalistiske virksomhet, blant annet for det sosialdemokratiske organet "Vorwärts". I 1911 deltok han i valgkampen for SPD. I 1912 utkom hans "Rheinsberg – ein Bilderbuch für Verliebte", en utgivelse som gjorde ham kjent for et bredere publikum. I 1913 begynte han å skrive for det venstreliberale teatertidsskriftet "Die Schaubühne", som senere ble til "Die Weltbühne". Utgiveren Siegfried Jacobsohn ble en venn og mentor for Tucholsky. I hvert nummer var det 2-3 artikler av Tucholsky. Første verdenskrig. Tucholskhys journalistkarriere ble avbrutt av første verdenskrig. I motsetning til mange andre forfattere følte Tucholsky ingen hurrastemning («Hurra-Stimmung») i begynnelsen av krigen. Han avsluttet studiene i Jena i 1915 og ble innkalt til østfronten. Fra november 1916 gav han ut feltavisen "Der Flieger". Arbeidet som skribent og feltavisredaktør så Tucholsky som muligheter til å unngå krigens skyttergraver. Tucholsky var senere i Romania. Høsten 1918 kom Tucholsky tilbake fra krigen som overbevist antimilitarist og pasifist. I desember 1918 overtok Tucholsky ledelsen av Ulk, en post han hadde frem til april 1920. Ulk var det satiriske ukebilaget til den venstreliberale avisen Berliner Tageblatt, utgitt av forleggeren Rudolf Mosse. Etter krigen kom han også tilbake til "Weltbühne". For at det ikke skulle bli for mange tekster under navnet Tucholsky, valgte han å skape flere psevdonymer. Allerede i 1913 hadde han skapt tre som han skulle bruke gjennom hele sitt skrivende liv: Ignaz Wrobel, Theobald Tiger og Peter Panter. Han skrev også under navnene Kaspar Hauser, Paulus Bünzly, Theobald Körner og Old Shatterhand. Han trengte psevdonymer, for det var knapt et stykke som ikke Tucholsky var med på å lage. Han skrev ledere, rettsreportasjoner, satirer, dikt og bokanmeldelser. I 1919 utkom diktsamlingen "Fromme Gesänge". Politisk skribent. Tucholskys gjerning som politisk skribent startet i januar 1919 i Weltbühne med den antimilitære artikkelserien "Militaria", som var et angrep mot de offiserene som fremdeles levde i den vilhelmske ånd. Mange anser denne teksten som en offentlig analyse av hans egen tid i militærtjenesten i første verdenskrig. Tucholsky var også en sterk kritiker av Weimarrepublikkens rettssystem og politikere i de urolige årene etter første verdenskrig og begynnelsen av 1920-årene: de politiske mordene på venstreorienterte, pasifistiske og liberale politikere som Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, Walther Rathenau, Matthias Erzberger og Philipp Scheidemann eller Maximilian Harden. Tucholsky fulgte rettssakene og konstaterte blant annet i "Prozeß Harden" fra 1922 hvordan dommerne delte monarkistiske og nasjonalistiske syn med de anklagede. I 1920 ble Tucholsky med i USPD, men dette hindret ham ikke i å rette kritikk mot USPDs medlemmer. Han ble en krass kritiker av SPD. I en kort periode arbeidet han for bladet "Pieron" som drev propaganda for anti-polsk stemning i forbindelse med det ømtålige temaet om grensedragningen i Øvre Schlesien. Tucholsky ble sterkt kritisert for sin medvirkning, som skjedde etter at han hadde havnet i økonomiske vanskeligheter. Etter dette fikk han ikke lenger skrive i USPDs aviser. Tucholsky betegnet det selv senere som en feil fra hans side. Fra 1920-årene og utover var Tucholsky hovedsakelig virksom i utlandet og kom bare sporadisk tilbake til Tyskland. Via sin medvirkning i Weltbühne fortsatte han å delta i politiske debatter fra Paris. han arbeidet også for Vossische Zeitung. Da Siegfried Jacobsohn døde i desember 1926, sa Tucholsky seg villig til å ta over Weltbühne, men siden han ikke helt likte arbeidet og ville bli tvunget til å flytte tilbake til Berlin, overlot han snart arbeidet til sin kollega Carl von Ossietzky. Tucholsky var fremdeles med som utgiver. Til Sverige. I 1929 utkom hans samfunnskritiske verk "Deutschland, Deutschland über alles". Året etter flyttet han til Hindås utenfor Göteborg. Fra Sverige fulgte han utviklingen i tyskland og hvordan den frie pressen i økende grad ble presset til taushet. Sommeren 1929 tilbrakte han i Hedlandet like utenfor Mariefred. Han ble inspirert av omgivelsene og skrev senere boken Gripsholm slott (Schloss Gripsholm), som ble utgitt i 1931. Det er den eneste boken av Tucholsky som er utgitt på norsk. På slutten av 1920-årene foregikk den såkalte "Weltbühne-Prozess", der Carl von Ossietsky og Walter Kreiser i 1929 ble anklaget for landsforræderi og avsløring av militære hemmeligheter, siden man i Weltbühne hadde avslørt den forbudte tyske opprustningen innen flyvåpenet. von Ossietsky ble i 1931 dømt til 18 måneders fengsel for spionasje. von Ossietsky ble senere anklaget for å ha fornærmet Reichswehr på grunn av en setning som Tucholsky stod bak: «Soldaten sind Mörder» («Soldater er mordere»). Tucholsky unnslapp tiltale siden han bodde utenlands. Han tenkte å komme til prosessen mot von Ossietsky i 1932, men situasjonen hadde blitt for risikabel, og Tucholsky fryktet å havne i hendene på nazistene. Fra 1931 forsvant Tucholsky fra forleggerarbeidet, etter bl.a. fem store neseoperasjoner. Hans siste store bidrag til Weltbühne ble publisert 8. november 1932. I 1933 ble det publisert en liten notis av Tucholsky. Han manglet krefter til å skape nye større verk. Den politiske utviklingen i Tyskland hindret også prosjekter fra å bli realisert, for eksempel et eksposé for en roman han la fram for Rowohlt. I 1933 forbød nazistene Weltbühne, brente Tucholskys bøker og fratok ham det tyske statsborgerskapet. Tucholskys siste år. Om Tucholskys siste år og tanker om utviklingen i Tyskland og Europa finner man informasjon i brev han skrev og som ble publisert i 1960-årene. Brevene var rettet til venner som Walter Hasenclever og Tucholskys siste kjærlighet, Hedwig Müller, som han kalte «Nuuna». Han skrev også dagboknotater som i dag er kjent som "Q-Tagebücher". Han trodde ikke som mange andre i eksil at Hitlers diktatur snart skulle bryte sammen, han forstod at et flertall av tyskerne godtok diktaturet og at Hitlers styre ville bli akseptert i utlandet. Tucholsky regnet med en krig i løpet av noen år. Han var syk i lang tid, og 20. desember 1935 tok han en overdose sovetabletter i sitt hjem i Hindås. Dagen etter ble han funnet i koma, og ble fraktet til Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg, der han døde 21. desember. Michael Hepp har stilt spørsmål ved om det var et selvmord, han mener at Tucholsky ved en feil tok for mange tabletter. Gravurnen ble satt ned, i henhold til hans siste vilje, på kirkegården i Mariefred. Graven er mye besøkt av Tucholsky-interesserte turister. Siden 1985 har den svenske PEN-klubben årlig delt ut Tucholsky-prisen til minne om Kurt Tucholsky. Prisen deles ut til en forfatter som lever i eksil eller under trusler i sitt land som følge av det litterære arbeidet hun eller han har utført. I Tyskland deler man ut prisen Kurt-Tucholsky-Preis. Balloon Mood. "Balloon Mood" er et musikkalbum med Anja Garbarek, utgitt i 1996. Smiling & Waving. "Smiling & Waving" er et musikkalbum med Anja Garbarek, utgitt i 2001. Albumet er produsert av Anja Garbarek selv sammen med Steven Wilson og Mark Hollis (2 låter). Briefly Shaking. "Briefly Shaking" er et musikkalbum med Anja Garbarek, utgitt i 2005. Øvre Schlesien. Øvre Schlesiens våpenskjold, fra 1800-tallet Øvre Schlesien (tysk "Oberschlesien", polsk "Górny Śląsk") er et historisk tysk landskap ved øvre Oder i det sørøstlige Schlesien. Etter andre verdenskrig blev Øvre Schlesien en del av Polen. Større byer er Opole (tysk: "Oppeln"), Katowice (tysk: "Kattowitz"), Gliwice (tysk: "Gleiwitz") og Bytom (tysk: "Beuthen"). Området var polsk fra 990 til 1178, da det ble fikk uavhengighet. Fra 1348 ble det en del av Böhmen, deretter Østerrike-Ungarn. Preussen som erobret området i 1742, og det var deretter en del av Tyskland fra 1870 til 1921, da det ble delt mellom Tyskland og Polen. Etter 1945, etter en etnisk rensning av tyskere, ble området overtatt av Polen. Øvre Schlesien består i dag av Nederschlesiske voivodskap og Opole voivodskap i Polen. Tilintetgjørelsesleir Auschwitz lå i Øvre Schlesien. Angel-A (album). "Angel-A" er et musikkalbum med Anja Garbarek, utgitt i 2006. Albumet inneholder både nye og gamle låter. Triatlon under Sommer-OL 2008 – Menn. Herrenes triatlonkonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august 2008 ved Triathlon Venue ved Ming-dynastiets graver. Die Weltbühne. a> på Kantstraße 152 i Berlin. Weltbühnes redaksjon lå her i årene 1927-1933. Die Weltbühne var et tysk uketidsskrift for politikk, kunst og næringsliv. Det ble grunnlagt av Siegfried Jacobsohn i Berlin under navnet "Die Schaubühne" som et rent teatertidsskrift, og utkom første gang 7. september 1905. 4. april 1918 tok tidsskriftet navnet "Die Weltbühne". Etter Jacobsohns død i 1926 overtok Kurt Tucholsky ledelsen frem til mai 1927, da Carl von Ossietsky overtok. Nazisterna forbød Weltbühne etter riksdagsbrannen 27. februar 1933. Tidsskriftet kom ut for siste gang i mellomkrigstidens Tyskland 7. mars 1933, men ble utgitt i eksil under navnet "Die neue Weltbühne" frem til 1939. Etter andre verdenskrig kom det ut under sitt gamle navn Weltbühne i Øst-Berlin frem til 1993. Weltbühne var i Weimarrepublikken det store forumet for radikale demokratiske idéer hos venstreorienterte borgerlige. Omkring 2500 skribenter arbeidet for tidsskriftet i årene 1905-1933. Ved siden av Jacobsohn, Tucholsky og Ossietzky arbeidet navn som Lion Feuchtwanger, Moritz Heimann, Kurt Hiller, Erich Mühsam, Else Lasker-Schüler, Erich Kästner, Alfred Polgar, Carl Zuckmayer og Arnold Zweig för Weltbühne. Tidsskriftet ble utgitt i om lag 15 000 eksemplarer. Åpning. "Åpning" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1973. Dette er hans debutalbum. Berget det blå. "Berget det blå" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1974. Triatlon under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Kvinnenes triatlonkonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. august 2008 ved Triathlon Venue ved Ming-dynastiets graver. Selena (album). "Selena" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1977. Musikk for en lang natt. "Musikk for en lang natt" er et musikkalbum med Sigmund Groven og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1977. Dette er duoens første plate. Leve Patagonia (album). "Leve Patagonia" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1978. Engler i sneen. "Engler i sneen" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1982. Karen Mowat-Suite. "Karen Mowat-Suite" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1989. Svart piano. "Svart piano" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1979. Tidevann (Kjetil Bjørnstad-album). "Tidevann" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1980. Finnes du noensteds ikveld. "Finnes du noensteds ikveld" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1976. Tredje dag. "Tredje dag" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1975. Och människor ser igen. "Och människor ser igen" er et musikkalbum med Lill Lindfors, utgitt i 1980. Teksten og musikken er av Ketil Bjørnstad. Ytre Melværsund bru. Ytre Melværsund bru er en bjelkebro over Ytre Melværsundet fra Søre Guriøyna til øya Melværet på fylkesvei 365. Brua er 317 meter lang. Ytre Melværsund bru har bare ett kjørefelt, men den har to møteplasser på brua. Brua fikk sammen med fylkesveien Vakre vegers pris 2006. Aniara. "Aniara" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1983 Indre Melværsund bru. Indre Melværsund bru er en bjelkebro over Indre Melværsund fra øya Melværet til Værøyna på fylkesvei 365. Brua er 234 meter lang. Indre Melværsund bru har bare ett kjørefelt, men den har møteplass på brua. Brua fikk sammen med fylkesveien Vakre vegers pris 2006. Slagmaleri. Slagmaleri er en malerisk framstilling av slag og andre krigshandlinger. Fremstillinger av soldatliv i fredstid, regnes derimot i stor grad som sjangermaleri. Danske billedkunstnere. Danske billedkunstnere som er kjent for slagmalerier, er blant annet C.A. Lorentzen, Wilhelm Marstrand, Jørgen Valentin Sonne, Niels Simonsen, Vilhelm Jacob Rosenstand og Asger Jorn. Permanentutstillinger. Malerier og skulpturer helt fra 1500-tallet finnes blant annet på det østerrikske Heeresgeschichtliches-museet. Tonanitla. Tonanitla er en kommune "sone XVI" i den meksikanske delstaten México, rett nord for Mexico by, og utgjør en del av storbyområdet ZMCM. Den fikk status som egen kommune 3. desember 2003, etter at området hadde vært en del av Jaltenco kommune, som det ikke engang grenser til. Tonanitla har 8 081 innbyggere (2005) og et areal på 17,1 km². Administrasjonssentrum er Santa María Tonanitla. Jaltenco. Jaltenco er en landsby og en kommune "sone XVI" i den meksikanske delstaten México, nord for Mexico by. Den har 26 359 innbyggere og et areal på 3,3 km². Den grenser til Zumpango i nord og Nextlalpan i sør. Navnet Jaltenco er nahuatl og betyr «Sted ved sandkanten». Monarkisme. Monarkisme er en statsteoretisk posisjon i favør av monarki, altså et arvelig konge- keiser- eller fyrstedømme. Den kan avgrenses fra diktatur ved at arveligheten av makten står sentral. Beslektet er rojalisme. Rojalister har vært og er personer som tar parti for et monarki i motsetning til republikanere, særlig i 1700- og 1800-talls Storbritannia og Frankrike. Erik Jonvik. Erik Lundanes Jonvik (født 29. desember 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Jonvik kom til Sarpsborg 08 fra KFUM før sesongen 2011. Jonvik er også landslagsspiller i futsal der han blant annet var med og spilte EM-kvalifisering i 2011. Rojalisme. Rojalisme er en politisk ideologi som legger vekt på å støtte en spesiell monark som statsoverhode for et spesielt monarki, eller et spesielt dynastisk krav. Dette skiller seg prinsipielt fra monarkisme, som er støtte til et (hvilket som helst) monarkistisk styre og ikke nødvendigvis en spesiell monark. Oftest er termen rojalisme brukt om støtte til et allerede eksisterende monarkistisk regime eller et som nettopp er styrtet for å opprette en republikk. SIPRNet. Secret Internet Protocol Router Network (SIPRNet) er en sammenkobling av datanettverk for USAs utenriksdepartement og forsvarsdepartement. Dette amerikanske regjeringsnettet fungerer som transport innen et lukket intranett av materiale særlig fra disse etaters utenriksposteringer, særlig for den slags som ikke skal offentliggjøres eller transporteres i offentlig mer alment tilgjengelige systemer. Det fungerer som transportør av dokumenter, e-poster og lignende, og er således å betrakte som en lukket versjon av det sivile internettet. Materialet er gradert opp til og inklusive det amerikanske graderingsnivå «SECRET»/hemmelig. Materiale som er høyere sekretessgradert enn dette transporteres på et annet system, Joint Worldwide Intelligence Communications System. Arbeidet med oppbyggingen av SIPRNet begynte i 1991 på oppdrag av Pentagon. Tahitis herrelandslag i fotball. Tahitis herrelandslag i fotball representerer Fransk Polynesia i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Fédération Tahitienne de Football, som er medlem av OFC og FIFA. De er rangert som nr. 184 på FIFAs ranking, med 31 poeng pr november 2010. Spillere og rekorder. Lagets høyeste FIFA ranking er 111. plass, som de hadde i august 2002. Deres laveste ranking er 195. plass, fra november 2009. Lagets toppscorer er Felix Tagawa, med 14 mål. Den største seieren de har greid er 30–0 mot Cookøyene den 2. september 1971. Deres største tap er 10–0 mot, den 4. juni 2004. Tina og Bettinas videoblogg. Tina og Bettinas videoblogg er en serie sketsjer om Tina og Bettina, to fiktive jenter som driver med videoblogging. Tina og Bettina blir spilt av Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen, og vises i TV-serien "Torsdag kveld fra Nydalen" på TV 2. Sketsjene ble vist i 2009, 2010 og 2011. I 2012 kommer spillefilmen "Tina & Bettina" med premiere den 7. september 2012. Tina og Bettina går på Smestad ungdomsskole, og videoblogger om ting som opptar dem, som fingring, mobbing, klær, festing, plastisk operasjon osv. Selv driver de og mobber Siri Helgaker, og påstår at hun er den største hora på skolen. Tina & Bettina – The Movie. "Tina & Bettina – The Movie" er en norsk spillefilm med premiere 7. september 2012. Filmen er basert på "Tina og Bettinas videoblogg", kjent fra Torsdag kveld fra Nydalen. Bakke Mølle. Bakke Mølle inntegnet på vestsiden av elva på et gammelt kart over Nydalen. Kartet viser bygningsmassen rundt 1860, med Nydalens Fabrikker i nord, Spigerverket midt i kartet og Bakke Mølle i sør. Bakke Mølle var en bedrift beliggende ved Akerselva i Nydalen i Oslo, et par hundre meter sør for dagens Gullhaug bru. Den første mølla på Bakke gård ble anlagt i 1811, av Hans Nielsen Hauge som nettopp var sluppet ut av fengsel etter sin «ulovlige» predikantvirksomhet. Han fikk bygget demning og mølle, med møllehjul og «4 stene og en Grynsten». Han gjorde det godt økonomisk, og kunne i nødsårene fram mot 1814 drive gratisbespisning for fattige på Bakke. Han eide Bakke Mølle til han solgte i 1824. Straks etter ble både demning og mølle tatt av flom. Anlegget ble gjenoppbygget og skiftet eier. I et par generasjoner var det hos firmaet Peter Larsen & Co. Bakke Mølle var en sentral bedrift i Nydalen, og i en periode på 1800-tallet sto Bakke Mølle i fellesskap med Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk for driften av den bruksskolen som ble drevet for arbeiderungene i dalen. Mølla brant to ganger, i 1900 og i 1924. Begge ganger ble den gjenreist i ny og forbedret utgave. Den ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Men Bjølsen drev også Nedre Foss mølle, og mente etter hvert at drift av tre møller langs Akerselva var for lite rasjonelt, to måtte holde. I 1942 ble derfor Bakke Mølle på nytt budt fram for salg. Etter hvert som Spigerverket hadde bygget ut i Nydalen hadde Bakke Mølles 15 mål store tomt blitt liggende som en «tarm» inn i verkets anlegg. Bakke Mølle omfattet dessuten eiendomsretten til halvdelen av vannfallene ved broen. Og selve mølla var en 5-etasjes bygning med en grunnflate på 4000 kvadratmeter. Det gjorde at verket fant det interessant å ta over. Spigerverket kjøpte Bakke Mølle for 400 000 kroner, og tok de to nederste etasjene i bruk som materiallager. De tre øverste ble først brukt som sesonglager for redskap, og som midlertidig lagerplass for maskiner og deler ved store ombygginger i 1946-1953. Senere ble det kontorer for andre deler av Spigerverkskonsernet: Bremanger Smelteverk, varmegropselskapet og rasjonaliseringsavdelingen. Da Spigerverket trappet ned i Nydalen ble lokalene overtatt av andre. I dag har Oslo kommune, Bydel Nordre Aker kontorer i Bakke Mølle-bygget. Gateadressen er Nydalsveien 21. Harald Reitan. Harald Reitan (født 19. januar 1950 i Ålen i Sør-Trøndelag) er redaksjonsleder i NRK. Var i perioden 2000-2005 leder for naturredaksjonen i NRK, med ansvar for TV-programmene "Ut i naturen" og "Grønn glede", og radioprogrammet "Naturens verden". Siden 2006 leder for Perspektiv-redaksjonen som produserer arkivbaserte TV-dokumentarer. Redaksjonen fikk i 2009 den norske TV-prisen Gullruten for serien "Tilbake til 70-tallet", og har laget serier som "Tilbake til 60-tallet", "Og nå: Reklame!", "Kjære dagbok", "En sterk historie", og NRK-jubileumsserien "Med lisens til å sende". Alaskaelg. Alaskaelg ("Alces alces gigas") er den største underarten av elg. Den lever i Alaska og deler av Nord-Canada. Det er den type elg som flest troféjegere jakter på. Et av de mest kjente stedene å jakte denne typen elg på er i Yukon. Interreg Sverige Norge. Interreg Sverige Norge er et av EUs program for grenseoverskridende samarbeid. Programmet bygger videre på de tidligere gjennomførte Interregprogrammene, Interreg II A (1995–1999) og Interreg III A (2000–2006). Programmet støtter prosjekt som gir økt konkurransekraft og attraktivitet i grenseregionen. I perioden 2007-2013 har EU og den norsk stat avsatt 63,2 millioner EUR til å styrke den regionale konkurransekraften og øke sysselsettingen i programområdet (hvorav 37,2 millioner EUR, tilsvarende 312,5 millioner NOK kommer fra EU og 26 millioner EUR eller cirka 218,4 millioner NOK kommer fra den norsk stat). I tillegg til dette kommer medfinansiering, offentlig og privat, fra de to medvirkende land. Geografisk strekker programområdet seg langs den svensknorske grensen fra Jämtland og Nord-Trøndelag i nord til Västra Götaland og Østfold i sør. Programområdet er oppdelt i tre delområder. Delområde Nordens Grønne Belte. Jämtlands län, Nord- og Sør-Trøndelag fylke Delområde Indre Skandinavia. Värmlands län, Dalarnas län, Hedmark fylke, kommunene Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Fet, Sørum og Aurskog-Høland i Akershus fylke, kommunene Askim, Skiptvet, Eidsberg, Trøgstad, Marker, Rømskog, Aremark, Hobøl og Spydeberg i Østfold fylke. Delområde Grenseløst Samarbeid. Bengtsfors, Dals-Ed, Färgelanda, Lysekil, Mellerud, Munkedal, Orust, Sotenäs, Strömstad, Tanum, Trollhättan, Uddevalla, Vänersborg og Åmål i Västra Götalands län. I Norge består delprogramområdet av kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk i Akershus fylke, kommunene Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Råde, Rygge, Våler og Rakkestad i Østfold fylke. I tillegg til dette har programmet fem 20 % områder, Västernorrlands län, Gävleborgs län og Örebro län i Sverige og Oppland fylke og Oslo kommune i Norge. Kun 20 % av utgiftene i programmet kan ligge i 20 % området. Programmet har to prioriterte områder; A: Økonomisk vekst og B: Attraktivt livsmiljø. Georg von Frundsberg. Georg von Frundsberg, også omtalt som "Fronsberg" og "Freundsberg" (født 24. september 1473 i Mindelberg, død 20. august 1528 samme sted) var en sørtysk landsknekt og ridder i tjeneste for habsburgiske keisere i Det tysk-romerske rike. Han kom fra en tirolsk med en rekke riddere som hadde slått seg ned i Øvre Schwaben. Han kjempet for keiser Maximilian I i Den schwabiske krig i 1499 og ble blant annet sendt til Italia for å assistere hertugen av Milano Ludovico Sforza fra Huset Sforza i hans kamp mot franskmennene. Maximilian I slo han til ridder i 1504 for sin innsats for ham. Han førte eget befal fra 1510. Frundsberg var var en meget dyktig taktiker og ga store bidrag til den keiserlige seieren i Slaget ved Pavia i 1525 under Karl V, hvor Frundsberg hadde kommandoen over mann. Under andre verdenskrig ble Waffen SS-divisjonen 10. SS-panserdivisjon Frundsberg oppkalt etter ham. Mario Monicelli. Mario Monicelli (født 15. mai 1915 i Roma; død 29. november 2010 i Roma) var en italiensk dreiebokforfatter og filmregissør. Han ble særlig kjent for filmkomedier, innen den genre som er blitt kjent som commedia all'italiana. Han var en av de tre fremste eklsponenter for genren, ved siden av Dino Risi og Luigi Comencini. Han vant "Sølvbjørnen" som beste regissør ved filmfestivalen i Berlin for filmene "Padri e figli" (1957), "Caro Michele" (1976) og "Il Marchese del Grillo" (1981), og Gulløven fra filmfestivalen i Venezia for "La grande guerra" (1959), og igjen i 1991 for sitt livsverk. Filmene "I soliti ignoti" (1958), "La grande guerra" og "La ragazza con la pistola" (1968) ble nominert til Oscar i kategorien "Beste utenlandske film". ALH 84001. ALH 84001 eller Allan Hills 84001 er en meteoritt som ble funnet i Allan Hills i Antarktis den 27. desember 1984 av en amerikansk meteoritt-ekspedisjon. Den hadde ved oppdagelsen en masse på 1,93 kilo, og det antas at den stammer fra planeten Mars. Meteoritten ble verdenskjent i 1996 da NASA-forskere annonserte det de mente kunne være spor av mikroskopiske fossiler etter bakterier fra Mars. Steinen er sannsynligvis en av de eldste i solsystemet og ble trolig dannet av smeltet stein for 4,1 milliarder år siden. Man antar at steinen brøt i stykker under et kraftig meteorittnedslag på Mars for 3,9 til 4,0 milliarder år siden, men ble liggende på planeten. Den ble senere fjernet fra overflaten av et annet nedslag for omkring 15 millioner år siden, og kom ned på jorda for om lag 13 000 år siden. Disse tallene har man kommet fram til med radiometrisk datering. Om funnene på meteoritten virkelig er tegn på liv på Mars, kommer av abiotiske prosesser på Mars eller er forurenset på jorda etter nedslaget, er en prosess som fremdeles pågår. Allan Hills. Allan Hills er en rekke koller i Victoria Land i Øst-Antarktis. Området ligger 15 kilometer nord-nordvest for Mount Brooke og sørvest for Mawsonbreen ved enden av den Transantarktiske fjellkjede. Kollene utgjør en Y-formet formasjon og er nesten isfrie. Området ble oppdaget av en newzealandsk gruppe under Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon 1957–58 og oppkalt etter professor Robin S. Allan ved University of Canterbury, New Zealand. En rekke meteoritter har blitt funnet her. Meteoritten ALH 84001, som ble funnet ved Allan Hills i 1984 og antas å stamme fra Mars, kan ifølge NASA-forskere inneholde spor av mikroskopiske fossiler etter bakterier som beviser at det finnes utenomjordisk liv. Mine dager i Paris. "Mine dager i Paris" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1984. Transvision Vamp. Transvision Vamp var et populært britisk alternativ rock-band. Bandet ble startet i 1986 av Nick Christian Sayer og Wendy James, og hadde flere sanger på hitlistene på slutten av 1980-tallet. Vokalisten James trakk mye mediaoppmerksomhet grunnet hennes seksuelle og opprørske fremtreden. Bandets opprinnelige besetning var James, Sayer, Dave Parsons (bass), Tex Axile (keyboard) og Pol Burton (trommer). Bandet slo igjennom internasjonalt med singelen "I Want Your Love" fra debutalbumet "Pop Art" (1988), men det var singelen "Baby I Don't Care" fra 1989 som ble den mest suksessfulle, med tredjeplass på singellisten i både Australia og Storbritannia. Albumet "Velveteen" ble utgitt kort tid etter, og gikk til topps på UK Albums Chart. Bandet ble offisielt oppløst i 1992 grunnet at James ville satse på en solokarriere. Hvalenes sang – Oratorium. "Hvalenes sang – Oratorium" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2010. Remembrance. "Remembrance" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2009. The Shadow. "The Shadow" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1990. Floating (album). "Floating" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2005. Ghulam Abbas. Ghulam Abbas (født 1977) er en norsk-pakistaner dømt for hvitvasking og mafiavirksomhet. Han er en av flere lederskikkelser i den kriminelle B-gjengen. Abbas har fem brødre. Furuset-episoden. I mars 2007 ble Abbas skutt utenfor sitt hjem på Granstangen på Furuset. Young Guns medlemmet Alex Ruiz Fuica, som selv ble skutt på Aker Brygge i 2006, ble dømt til 11 års fengsel for drapsforsøket på Abbas. Dom for mafiavirksomhet. I februar 2009 ble Abbas og flere av hans brødre dømt til flere års fengsel for organisert kriminalitet. Både Ghulam Abbas og hans bror Zahid eide leiligheter og eiendommer i boligkomplekset Sports Park i Natal i Brasil, uten at det var registrert i den brasilianske sentralbanken pengeoverføringer i en slik størrelsesorden at eiendommene kunne kjøpes på lovlig vis. Retten besluttet at de to leilighetene i Brasil skulle inndras. Grace (Ketil Bjørnstad-album). "Grace" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2001. The Light. "The Light" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, Lars Anders Tomter og Randi Stene, utgitt i 2008. Kuldebølgen og snøfallet i Europa 2010–2011. Kuldebølgen i Europa 2010–2011 skyldtes et kaldt værfenomen hvor et kraftig høytrykk ble liggende over Nord-Europa, og brakte kontinuerlig kald luft inn fra Nordishavet og Sibir. I europeiske områder startet det i sørlige Skandinavia og deretter beveget det seg sør- og vestover til Nederland den 25. november 2010 og videre vest forbi Skottland og nordøstlige England den 26. november. Værfenomenet skyldtes lavtrykk i Baltikum og høytrykk over Grønland den 24. november. En kaldfront beveget seg bort fra Sibir den 24. november og kald luft og snøstorm rammet Alpene den 26. og Storbritannia den 29. Irland ble rammet den 26. I desember kom også kraftig snøfall over Europa i tillegg til kulde, som varte i mer enn én måned sammenhengende. Storbritannia hadde sin kaldeste november siden 1993, mens Australia (som også lå i et kuldehull) hadde sin kaldeste november siden 1999. Mens det var svært kaldt over Nord-Europa, opplevde det meste av verden ellers høyere temperaturer enn normalt i november 2010. Måneden var globalt sett den nest varmeste som er registrert, og for hele året (januar-november) var temperaturene de høyeste som er registrert siden 1880. Bare 1998 og 2005 har vært like varme som 2010 sett under ett siden moderne tids målinger startet, ifølge Verdens meteorologisk organisasjon. I november 2010 var de globale temperaturene 0,74°C høyere enn GISS´ referanseperiode. Ifølge Cicero, som benytter seg av den globale overflatetemperaturserien fra NASA (GISS), var det særlig høye temperaturer over Arktis, og et kuldehull over Skandianavia og Storbritannia i november. Lyn og kulde i Sverige. Lyn rammet Sør-Sverige og Danmark slik at flygninger ved København lufthavn måtte innstilles. Helsingfors og Stockholm hadde rekord-kulde i november ned til henholdsvis -20 og -17 °C. Sverige hadde sin kaldeste og snørikeste forvinter på 100 år. Øst-Sverige hadde kraftig snøfall i november/desember på grunn av kulde og isfritt Østersjøen og Bottenviken. Kulderekorder i Norge. Den laveste temperaturen som har blitt registrert på målestasjonen på Blindern i november, var 26. november 2010, da var det 10,7 minusgrader. Sist gang det ble målt lignende vintertemperaturer her var vintrene i 1998 og 1993, da kvikksølvet stanset på henholdsvis 10,1 og 11,1 minus. Det laveste som er målt på Blindern siden målingene her startet opp i 1937, er 16 minusgrader i 1960. Den laveste temperaturen som er registrert i Norge i november 2010 var den 27. november i Karasjok med 35 minusgrader. Askerbøringene opplevde den strengeste desemberkulden på 25 år vintersolverv-natten 22. desember 2010. Den 13. februar 2011 var temperaturene på Dønski i Bærum minus 21,6 grader, som er det kaldeste i februar siden 2001. Laveste gjennomsnittstemperatur for november og desember i Norge på flere årtier. Novembertemperaturen gikk inn i historien som den kaldeste i Norge på 110 år. Gjennomsnittlig månedstemperatur for Norge var 6,9 grader lavere enn året før og den laveste som er registrert for november siden 1900. Trondheim hadde den kaldeste november på 222 år siden målingene startet opp i 1788. Særlig den siste uken av november har temperaturene vært ekstreme med 12 til 14 grader under det normale. November måned ble avsluttet med å slå en over 40 år gammel kulderekord. Gjennomsnittstemperaturen for november 2010 var på minus 1,7 grader i Oslo-området. Vi må helt tilbake til 1968 for å finne en kaldere november med en snittemperatur på 2,1 minusgrader. Kulda fortsatte i desember. I Bærum ble det kulderekord med gjennomsnittlig minus 10,2 grader. For hele Norge var gjennomsnittstemperaturen en grad lavere enn normalt i 2010. Januar og februar 2011 var varmere enn normalt, men enkelte steder ble satt kulderekord – se avsnittet om strømforbruk under. Snøfall. Flytrafikken over hele Europa ble nærmest lammet i flere døgn på grunn av snø. Spesielt ble Heathrow, Amsterdam lufthavn og Frankfurt flyplass rammet. Stans i flytrafikken på disse knutepunktene lammet også flytrafikken på mindre flyplasser. Gardermoen lufthavn klarte seg uten større problemer, bortsett fra ringvirkningene Europa-trafikken ga dem. I slutten av januar og begynnelsen av februar 2011 kom flere snøfall over Østlandet, og det ble målt største snødybde siden 1994. Snødybden var 71 cm i Asker, 68 cm i Bærum og 68 cm i Oslo. Juletrafikken hindret av is og snø på flyplasser og veier. Problemer med snø og is nærmest lammet samferdselen over hele Europa i desember 2010. Problemene vedvarte frem mot jul slik at folk på vei til juleferie ble stående fast. Rekorder i strømforbruk og strømpris i Norge. Det kalde været over hele Norge i november og desember 2010 medførte rekord i strømforbruk. Elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning var 9235 GWh i november, noe som er det høyeste nivået som noen gang er registrert for november. Samtidig var flere atomkraftverk i Sverige stengt for vedlikehold, slik at prisen på elektrisk kraft steg til nye rekorder i desember. I Trøndelag lå strømprisen over to kroner per kWh i flere døgn. Rekordene fra 2009 ble dermed slått. Spotprisen på Nord Pool var de to første ukene i desember på gjennomsnittlig 63,77 øre, som er mer enn dobbelt så mye i samme periode i 2009. Forbruket disse to ukene i 2010 var på 7 235 681 megawatt-timer. Gjennomsnittlig systempris for desember 2010 endte på 81,65 euro/MWh, som er ny månedsrekord. Strømforbruket holdt seg på et rekordhøyt nivå også i januar 2011. Strømprisen stabiliserte seg rundt 65 øre/kWh. Netto import var 2,3 TWh i januar, mens forbruket i januar var på totalt 13,6 TWh. Global oppvarming. 2010 var blant de tre varmeste årene siden målingene startet i 1850. Det siste tiåret var det varmeste noen sinne. Lister over norske ministre. Lister over norske ministre er en oversikt over Norges statsråder, som oftest kalt "minister" innen et gitt departement. Life in Leipzig. "Life in Leipzig" er et musikkalbum med Terje Rypdal og Ketil Bjørnstad, utgitt i 2008. 1. divisjon fotball for herrer 2003. 1. divisjon fotball for herrer var det nest høyeste nivået i norsk fotball året 2003. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2004, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2004. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot Synkronsvømming under Sommer-OL 2008 – Duett. Kvinnenes duett under synkronsvømming under Sommer-OL 2008 fant fra 18. til 20. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Alex Fuica. Alex Eduardo Ruiz Fuica (født 1979) er et norsk-chilensk medlem av den kriminelle gjengen Young Guns. Fuica var en av to som i august 2006 ble skutt av medlemmer av den rivaliserende B-gjengen på Aker Brygge. Han ble i Oslo tingrett høsten 2008 frifunnet for et mye omtalt drapsforsøk på Furuset. 3. august 2008, på kvelden i Norway Cup-uken, åpnet Fuiz ild mot ledere av den rivaliserende B-gjengen mellom Oslo Plaza og Oslo Spektrum i Oslo sentrum. Gjerningsmannen avfyrte fem-seks skudd. Politiet fikk dramatiske opptak fra overvåkingskameraer, som viser livredde voksne og barn prøver å gjemme seg bak biler, kryper bak betongkanter eller flykter fra skuddsalvene. Vitner beskrev skytingen som en svært skremmende opplevelse. I 2009 ble han dømt for drapsforsøk på B-gjeng-lederen Ghulam Abbas i Rasool-familien. Hendelsen fant sted utenfor familiehjemmet til Rasool på Granstangen på Furuset. Også en venn av Abbas ble skutt under hendelsen. Han ble truffet i munnen, men ingen av de to mistet livet. Fuiz ble dømt til 11 års fengsel for drapsforsøk. Høyesterett skjerpet straffen til 12 års fengsel. Fuiz var sjåfør for Mohammed Javed da sistnevnte ble skutt i hodet og bilen påtent i Oslo i 2009. Fuiz utpekte Stig Millehaugen som gjerningsmannen, og var senere kronvitne i saken. Under rettssaken kom han med lite flatterende karakteristikker av Millehaugen, såsom «horunge» og «kald jævel, en kynisk dritt». Synkronsvømming under Sommer-OL 2008 – Lag. Kvinnenes lagkonkurranse under synkronsvømming under Sommer-OL 2008 ble holdt den 22. og 23. august 2008. Paul Washer. Paul David Washer (født 1961) er direktør for HeartCry Missionary Society som støtter misjonsarbeid blant urfolk. Han er også en Southern Baptist omreisende predikant. Washers forkynnelse bruker å ha et særlig fokus på evangeliet og doktrinen om frelsesvisshet, han taler ofte mot praksisen rundt frelsesinnbydelse, ”Synderens bønn”, og kirkevekst. Washer har i sine mest kjente prekener fokus på hvordan en blir reddet fra helvete. Ifølge washer blir en frelst gjennom troen alene, men beviset på at du har en sann tro er gjennom dine gjerninger. Sann tro vil føre til gode gjerninger som en kaller frukter av omvendelse. Washer hevder at de fleste som bekjenner seg som kristne egentlig ikke er det. Washer anklager forkynnere for at de ofte sier at en person er frelst uten å ha sett en sann omvendelse. Washer har blant annet sitert Thomas Watson, R.C. Sproul, John F. MacArthur, George Muller, John Piper, Jonathan Edwards, George Whitefield, Charles Spurgeon, Leonard Ravenhill, John Wesley og A. W. Tozer og Martyn Lloyd-Jones som har påvirket ham. Han har regelmessig opptredd på kristen radio og TV for å diskutere evangeliet. Washer ble en kristen mens hans studerte for å bli advokat innenfor olje og gass ved University of Texas. Etter eksamen gikk han på Southwestern Baptist Theological Seminary og oppnådde graden Master of Divinity. Deretter flyttet han til Peru for å være misjonær i ti år. Vendte så tilbake til USA. I dag bor Washer i Radford, Virginia, hvor han bor med sin kone og tre barn. The Nest. "The Nest" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2003. Sør Amfi. Sør Amfi er en flerbrukshall i Arendal, og ble åpnet 3. september 2012 klokken 19.45 av Marit Breivik, tidligere trener for Norges kvinnelandslag i håndball. Hallen ligger vegg i vegg med Sam Eyde videregående skole på Myra, og ble bygget samtidig med skolen, som har idrettsfaglinje. Aust-Agder fylke har inngått langsiktige leieavtaler for bruk av anlegget i forbindelse med idrettslinjen på skolen. Hallen er hjemmebane for ØIF Arendal. Kostnadene på bygget kom på nær 270 millioner norske kroner. Hallen har 7 000 kvadratmeter gulvflate, med plass til 2 000 publikummere, med mulighet for utvidelse til 3 000, som da er landsdelens største innendørs håndballanlegg. Sparebanken Sør er sponsor av hallen, og betalte åtte millioner kroner for navnrettigheten. Avtalen gjelder for 20 år. Fra før lå Arendal og omegn kunstisbane og en kunstgressbane på stedet. Størje. Størje er en betegnelse på flere store fiskearter som ligner på en mindre og vanligere art. Den meste kjente er makrellstørje, men det finnes også andre størjer, som laksestørje og sildestørje (brukt om både håbrann og sildekonge). De ulike størjene er ikke spesielt nært beslektet, og de må ikke forveksles med fiskegruppen stører. Ordet "størje" (norrønt "styrja") kan være en avlydsform av "stor". Det kan også tenkes at ordet kommer av "å styre", og at det gjenspeiler folketro om at ulike fiskeslag hadde egne høvdinger som ikke lignet de vanlige individene. Christine Meyer. Christine Meyer er en norsk stemmeskuespillerinne. WikiTaxi. WikiTaxi er et dataprogram laget for å vise artikler fra Wikipedia. Med WikiTaxi er det mulig å søke etter og lese Wikipedia artikler fra alle språk uten internett forbindelse. Brukeren må selv laste ned og importere en XML dump fra til en WikiTaxi database (.taxi). Selve programmet krever ingen installasjon og kan enkelt fjernes ved å slette WikiTaxi mappen. Eksamen. WikiTaxi gir eleven tilgang til hele Wikipedia samtidig som de følger reglene om hjelpemidler på eksamen. Det at programmet ikke trenger internett gjør at det er utmerket for elever som skal opp til eksamen. Men en utfordring dette bringer er hvordan eleven skal oppgi kilder når man ikke har lastet ned en spesifikk artikkel men hele Wikipedia, den nøyaktige nettadressen for denne nedlastingen vil ikke hjelpe leseren å finne fram til artikkelen. Priocnemis pertubator. "Priocnemis pertubator" er av veivepsene (Pompilidae) som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata). Disse vepsene lever som parasitter i larvestadiet på edderkopper. Utseende. "Priocnemis pertubator" er mellom 7 og 13 millimeter lang. Den har en svart kropp, den forreste to tredjedeler av bakkroppen er klart rødorange, vingene er gjennomskinnelig, men ganske brunlige. Levevis. "Priocnemis pertubator" bygger bol som ofte befinner på under en stein eller like under bakken. Hunnen overfaller og lammer store edderkopper, ofte ulveedderkopper, gjerne de store edderkopphunnene, blant annet fra slekten "Trochosa". De er aktiv fra forsommeren og velger gjerne edderkopp-hunner med eggsekk. Vepsen paralyserer edderkoppen, uten å ta livet av den, og tar den med til et hulrom i jorden, som den har gravd ut. Den legger egget på edderkoppen og vepselarvene utvikles inne i edderkoppen. Kyrre Sæther. Kyrre Sæther (født 28. april 1961 i Halden) er en norsk cand.mag., forfatter, humorist og foredragsholder. Har utgitt boken "Humor Sapiens" (Cappelen fagbokforlag 2005). Sæther står bak kultur og aktivitetssenteret Orlogstasjon Isegran 1684 i Fredrikstad samt MASH-Event 2010 i Østfold. Han arbeider med organisasjonsutvikling i offentlige og private organisasjoner. Italia under Sommer-OL 2000. Italia under Sommer-OL 2000. 361 sportsutøvere, 244 menn og 117 kvinner fra Italia deltok i 29 sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Italia ble sjuende beste nasjon med tretten gull-, åtte sølv- og tretten bronsemedaljer. Basketballspilleren Carlton Myers var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sykling under Sommer-OL 2008 – BMX menn. Herrenes BMX under Sommer-OL 2008 to plass den 20. til 22. august 2008 på Laoshan BMX Field. Radu Voina. Radu Voina (født 29. juli 1950 i Sighișoara, Romania) er en tidligere rumensk håndballspiller og nåværende trener for en rekke forskjellige håndballag i Romania. Han deltok i OL i 1972, i 1976 og i 1980. I 1972 vant han bronsemedalje sammen med det rumenske laget. Han spilte fire kamper sammen med dem. Fire år senere vant han sølvmedalje som en del av det rumenske landslaget. Han spilte under fem kamper og han scoret fem mål sammen med dem. I 1980 var han medlem av det rumenske håndballlandslaget da disse vant en bronsemedalje. Han spilte fire kamper til og scoret fire mål for det rumenske håndballaget etter det. Han har trent flere forskjellige håndballag, blant andre ASL Robertsau, RC Strasbourg, Steaua og det rumenske landslaget. Per 2008 var han hovedtrener for det rumenske landslaget for kvinner. Mellom februar 2009 og mai 2010 var han også hovedtrener for CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. En idrettshall i Sighișoara er blitt oppkalt etter ham. I 2009 ble han dekorert av den rumenske presidenten Traian Băsescu med ordren "Meritul Sportiv" for andre klasse. I 2009-2010-sesongen klarte han å kvalifisere laget sitt CS Oltchim Râmnicu Vâlcea til Women's EHF Champions League-finalen for første gang i denne klubbens historie. Den rumenske håndballklubben klarte ikke å vinne denne finalen. På slutten av sesongen bestemte Radu Voina seg til å ta en pause fra klubhåndball så han fornyet ikke sin kontrakt som utløp etter denne sesongen, men i mars 2011 ble han ansatt på nytt som trener for CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. Zsuzsanna Tomori. Zsuzsanna Tomori (født 18. juni 1987 i Budapest) er en ungarsk håndballspiller, som spiller for den ungarske klubben Ferencvárosi TC, i tillegg til å spille for det ungarske landslaget under deres landskamper mot andre land. Tomori begynte å spille håndball da hun var 12 år gammel. Hun signerte sin første profesjonelle kontrakt med klubben Dunaferr i 2002. Hun blir ansett som en av de beste håndballspillerne i sin posisjon i den ungarske nasjonale ligaen. Hun begynte å spille for det ungarske mesterlaget Győri Audi ETO KC i 2007. Hun debuterte for det ungarske landslaget den 4. april 2006 i en kamp mot Norge. Hennes første store turnering var under verdensmesterskapet i 2007, og ett år senere ble hun medlem av OL-laget for Ungarn også. Elbsandsteingebirge. a> eller Pravcicka branaa> på den tyske sidenElbsandsteingebirge (tsjekkisk Labské pískovce eller Labské pískovcové pohoří, norsk: "sandsteinsfjellene ved Elben") er et fjellområde i det øvre løp av Elben i Sachsen (Tyskland) og det nordlige Böhmen (Tsjekkia). Fjellene er som navnet tilsier i det vesentlige av sandstein og utgjør en del av det større Mittelgebirge. Elbsandsteingebirge er ca 700 km² stort og har topper opptil 723 meter over havet. Den tyske delen kalles vanligvis "Sächsische Schweiz" (Saksiske Sveits) og den tsjekkiske "České Švýcarsko" (Böhmiske Sveits). Idag brukes også betegnelsen på tysk "Sächsisch-Böhmische Schweiz" og på tsjekkisk "Českosaské Švýcarsko." Geografi. Elbsandsteingebirge strekker seg ut på hver side av Elben mellom den tsjekkiske byen Děčín (tysk: Tetschen-Bodenbach) og Pirna i Sachsen. Den østlige grensen går langs en linje mellom Pirna, Hohnstein, Sebnitz, Chřibská, Česká Kamenice til Děčín. Den vestlige grensen følger fra Pirna langs Gottleubadalen til Erzgebirgskamm og deretter langs elven Jílovský potok (Eulaubach) til Děčín. Den høyeste toppen i fjellene er den 723 meter høye Děčínský Sněžník (Hoher Schneeberg) i Tsjekkia, mens Grosse Zschirnstein med sine 561 meter er den høyeste på tysk side. I Elbsandsteingebirge finnes nasjonalparkene Sächsische Schweiz og Böhmische Schweiz. Historie. Den sandsteinen som idag former landskapet, var for millioner av år siden sjøbunn. Store elver brakte sand og sedimenter til området og skapte i krittiden en kompakt sandsteinsplate ca 20 x 30 kilometer bred og opp til 600 meter tykk. Da sjøen forsvant for ca 80 millioner år siden begynte formingen av fjellene gjennom erosjon. Turisme. Elbsandsteingebirge har vært et turistmål i mer enn 200 år og for klatrere i mer enn 100 år. Steder av interesse er Basteiklippene nær Rathen, festningen ved Königstein, Prebischtor, Schrammsteine, Pfaffenstein, elvedalene til Kirnitzsch og Kamenice. Det finnes ca 14 000 klatreruter og mer enn 1100 topper i området. Besøkende kan også betrakte landskapet fra sykkelveien langs Elben eller en av verdens eldste elvedampere. Kildene i Bad Schandau har fra 1730 trukket til seg helseturister. Rainer Osmann. Rainer Osmann (født 6. juli 1950 i Eisenach, DDR) er en tysk håndballtrener og tidligere spiller. Rainer Osmann spilte aktivt håndball for BSG Motor Eisenach, hvor han i 1985 ble hjelpetrener. I 1990 overtok Osmann trenervervet i HSG Obersuhl, og rykket med klubben opp i Oberliga. Etter to år i Obersuhl ble han trener for sin tidligere klubb ThSV Eisenach, som spilte i 2. Bundesliga. Under hans ledelse, rykket Eisenach i 1997 opp i 1. Bundesliga. Etter sitt opphold i Eisenach trente han mellom januar og mai 2001 andredivisjonsklubben HG Erlangen. Mellom august 2001 og februar 2008 var Osmann landslagstrener for Østerrikes herrelandslag. I sommeren 2008 ledet han noen uker treningen i landesligaklubben VfB Mühlhausen, som kort før sesongstart ikke hadde noen trener. Deretter overtok han landslagstrenervervet for de tyske juniorkvinnene. I april 2009 overtok han for Armin Emrich som trener for det tyske kvinnelandslaget. Piper Alpha. Piper Alpha var en oljeplattform som senere ble til en plattform for gass. Den ble veldig kjent etter en katastrofale ulykke som drepte 169 mennesker på Piperfeltet på britisk sektor av Nordsjøen i 1988. Grunnen var hovedsakelig menneskelig feil. Akershus EnergiPark. Akershus EnergiPark er et fjernvarmeanlegg, utenfor Lillestrøm, som skal gi 15.000 husstander fornybar og miljøvennlig energi. Energiparken er og vil være tilrettelagt for forskning og undervisning i et nært samarbeid med Høgskolen i Akershus og forskningsmiljøene på Kjeller. Anlegget er bygget med tanke på å gi best mulig innsyn i prosessene utenfra og de har allerede begynt med omvisninger for det de kaller "energi-turister" fra både inn- og utland. Varmekildene som skal brukes er solfangere, kloakkvarme via en spesiell varmepumpe som bruker absorpsjonsteknikk istedenfor elektrisk drevet kompressor, forbrenning av treflis, "bioolje" (basert på slakteavfall) og metangass fra et avfallsdeponi. Det er også planlagt å produsere hydrogen, fra avfallsgassen metan, i et fullskalaannlegg, via en norskutviklet teknikk som bruker metallhydrider istedenfor mekanisk kompressor. (Hydrogenen skal brukes til drivstoff i biler). Akershus EnergiPark er eiet av Akershus Energi Varme AS som er et heleid datterselskap av Akershus Energi AS. Ringerike Panthers. Ringerike Panthers, eller Ringerike Ishockeyklubb, (stiftet 14. januar 1974) er en ishockeyklubb fra Ringerike i Buskerud. Kallenavn. Klubbens offisielle navn er Ringerike Ishockeyklubb, men i 2001 ble det anholdt en navnekonkurranse, og valget falt til slutt på «Panthers». Navnet er engelsk og betyr panter. En sort panter er derfor avbildet i klubblogoen. Parade (album). "Parade" er en nyutgivlese fra 2000 av platen 830 S. med Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal, opprinnelig utgitt i 1974. Platen fikk nytt cover og ny tittel. Corinne Lyche Campos. Corinne Lyche Campos (født 6. februar 1968 i Brighton i Storbritannia) er en norsk dansekunstner. Lyche Campos har studert estetisk teori, teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, dansevitenskap ved NTNU og kulturledelse ved Høgskolen i Telemark samt praktisk dansepedagogikk ved Den norske Balletthøyskole. Hun har i mange år deltatt i den frie sceniske gruppen Verdensteatret. Hennes engasjement begynte i 1988 med "Badehuset", deretter trilogien "Onsdag 13. oktober", komposisjon til "De syv mot Theben" og forestillingen "Konsert for Grønland" i 2005. Denne forestillingen ble belønnet med prisen Bessie Award i 2006. Lyche Campos har inngått ulike musiker- og dansesamarbeid og koreografisk konsultasjon for teatre og sceniske frigrupper samt arbeidet med produksjon og regi. Lyche Campos er for tiden (2011) daglig leder i «Damini House of Culture» der hun jobber for bedre vilkår for minoritetskunstnere og kunstneriske virksomhet i samarbeid med og for barn og unge med utspring i indiske danseformer. Fra 2011 er hun kulturkonsulent i Drammen kommune. Hun er varamedlem i Norsk Kulturråd for perioden 2010-2013. Hits gjennom 13 år. "Hits gjennom 13 år" er en samleplate med Inger Lise Rypdal, utgitt i 1981. Ungdommens Fylkesting i Hedmark. Ungdommens Fylkesting(UFT) i Hedmark er et partipolitisk uavhengig rådgivende organ opprettet i 1998. UFT ble opprettet for å gi ungdom i Hedmark et talerør inn i fylkeskommunal virksomhet og fylkeskommunale saker. Fru Johnsen går i land. "Fru Johnsen går i land" er en samleplate med Inger Lise Rypdal, utgitt i 2008. Romeo och Julia. "Romeo och Julia" er en samleplate med Inger Lise Rypdals svenske innspillinger, utgitt digitalt i 2008. Platen er en nyutgivelse av Inger Lises svenske soloalbum Jag kommer tillbaka fra 1975 med 5 bonusspor som er hentet fra hennes andre svenske singler i perioden 1968 til 1979. Vocaloid. Person kledt ut som Miku Hatsune Vocaloid er en programvare som lar deg komponere sang (syngende synthesizer). Programvaren er et samarbeidsprosjekt mellom Pompeu Fabra Universitetet i Spania og Yamaha. Yamaha støttet det økonomisk, og senere utviklet programmet til et ferdig produkt. Programmet bruker elektrisk musikkinstrument-teknologi med opptak av stemmer fra stemmeskuespillere og sangere. For å lage en sang må brukeren skrive inn tekst og melodi. Vocaloid har et pianogrensesnitt som blir brukt for å sette inn melodier. Teksten kan bli lagt inn på hver note. Programvaren kan forandre på vektleggingen i uttalelser, legge til effekter som vibrato, eller forandre dynamikk og tonefall i stemmen. Programmet er tilgjengelig på engelsk og japansk. Vocaloid sangerne. Miku Hatsune som ble skapt av Crypton Future Media og dukket opp i 2007, var den første vocaloid-figuren. Siden da har selskapene sluppet ut blant andre Rin, Len og Luka. Enkelte av vocaloidene, som Miku, støtter kun japansk, imens andre, som Luka, støtter både engelsk og japansk. Ole Johnny Stavn. Ole Johnny Stavn (født 1978 i Flå i Hallingdal) er en norsk lokalpolitiker (Sp). Stavn har vært medlem av Flå kommunestyre siden 1999. I perioden 2003-2007 var han varaordfører. Stavn er politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe og høsten 2011 ble Stavn valgt inn i fylkestinget i Buskerud, hvor han er medlem av fylkesutvalget, hovedutvalget for samferdsel og gruppeleder for Senterpartiet. Frostbiten. Frostbiten (engelsk tittel: "Frostbite") er en svensk film fra 2006 i blandingssjangeren mellom skrekk og komedie. Den er regissert av Anders Banke. Filmen ble produsert utenfor de større svenske filmselskapene på et budsjett på 21 millioner svenske kronger, noe som gjør den til en uavhengig film ved amerikansk forståelse, men ettersom den ble produsert med støtte fra det svenske filminstituttet er den ikke en uavhengig film i svensk forståelse. Foruten tematikken innenfor filmsjangeren skrekk har ulike deler også rene humorelementer. Filmen har sin handling i en liten by i nordlige Sverige midt på vinteren, et miljø øyensynlig passende for vampyrer ettersom det er lite sollys. Vampyrinfeksjonen skjer ved en enslig overlevende fra en skandinavisk SS-enhet som ble angrepet av en kvinnelig vampyr i en hytte i Ukraina under den andre verdenskrig. Infeksjonen lå slumrende inntil den mange år senere brøt ut på et lokalt svensk sykehus og infiserte en gruppe svenske partyungdommer. Det fører igjen til et utbrudd av vold og blodbad da de svenske ungdommene blir vampyrer. Til tross for at den amerikanske skrekkfilmen "30 Days of Night" (2007) har et lignende konsept, er denne filmen ganske forskjellig. Det er meget mulig at produsentene ikke var oppmerksom på hverandres filmer. Imidlertid har tegneserien "30 Days of Night: Red Snow" (2008), som ble skrevet etter "Frostbiten", langt mer til felles med handlingen. Men alle disse fortellingene kommer etter en utgave av tegneserien "Tales from the Crypt", som ble utgitt på 1950-tallet, og en tilpassing av denne fortellingen til en TV-serie kalt «Comes the Dawn». Spesialeffekter. Frostbiten var den filmen med flest spesialeffekter som til da var blitt gjort i Sverige, og to selskaper ble ansatt for å gjøre dem: Fido Film og Ulitka Post. Sistnevnte selskap gjorde spesialeffektene for "Night Watch". Mange av spesialeffektene ble forsinket ettersom mange animatorer var opptatt med Peter Jacksons film "King Kong". Ulitka Post skapte åpningstittelen og den lange scenen i hytta i Ukraina. Fido film gjorde all design av udyrene, de ulike vampyrer, gapene til bikkjer og lignende. Musikk. Musikken ble komponert av Anthony Lledo, og et album med det meste av musikken er tilgjengelig på iTunes Store. Det som mangler er Tyomnaja Notch av Leonid Utyosov som ble spilt under åpningstekstingen. Av det på albumet som ikke er med i filmen består hovedsakelig av svensk popmusikk, som blant annet Millencolin, Raised Fist, Langhorns, Quit Your Dayjob og lignende. Utgivelse. Filmen åpnet Göteborg International Film Festival den 3. februar 2006. De svenske filmkritikerne var ganske blandet i sin oppfatning. På de svenske kinoene gjorde filmen det middels bra, noe som synes å være en fiasko, men det endret seg etter Cannes filmfestival hvor filmen ble applaudert og solgt til over 40 land. I henhold til produsentene ble filmen den første skrekkfilmen som noensinne ble vist i Nord-Korea. Filmen ble en suksess i Russland og åpnet muligheter for Anders Banke i russisk filmindustri. "Frostbiten" ble klart den mest populære svenske filmen på det utenlandske markedet dette året. Wayne Bergeron. Wayne Joseph Bergeron (født 16. januar 1958 i Hartford, Connecticut i USA) er en amerikansk trompetist, som bl.a har spilt lead med Maynard Ferguson og Gordon Goodwin's Big Phat Band. Som trompetist går Bergeron for å være blant de aller mest benyttede og populære studiomusikerne verden over. Han er å høre på plate med en rekke artister og band, deriblant: Beyoncé Knowles, Celine Dion, Joe Cocker, Josh Groban, Robbie Williams, Brian Setzer, Earth, Wind & Fire, The Offspring og Green Day. Han er dessuten å høre på en rekke soundtrack og kjenningsmelodier til filmer og tv-serier som "Istid 2", "Starsky & Hutch", "Superman Returns", "Spiderman 2", "Jeopardy", "Familien Griffin" og "Dawson's Creek". Trivia. I 2004 ble Wayne Bergeron nominert til Grammy-pris for sin plate "You Call This a Living?". Nasjonalgalleriet (Irland). Nasjonalgalleriet i Irland'", ("Gailearaí Náisiúnta na hÉireann") viser fram Republikken Irlands nasjonale samling av irsk og europeisk kunst. Museet ligger sentralt plassert i Dublin med innganger fra Merrion Square og Clare Street. Det er grunnlagt i 1854 og åpnet dørene ti år seinere. Galleriet har en representativ samling av irsk maleri og har også betydningsfulle verker fra italiensk barokk og nederlandske mestere. Viktige verk i samlingen. Samlingen omfatter mer enn 14 000 objekt, av dette er 2 500 oljemalerier, 5 000 tegninger, 5 000 grafiske verk samt skulpturer, møbler og andre kunstgjenstander. Italiensk kunst. Caravaggios "Jesus taes ned av korset", 1602 MTU Friedrichshafen. MTU Friedrichshafen GmbH er en tysk maskinfabrikk som er blant de ledende produsentene av stordieselomotorer og fremdriftssystemer på verdensbasis. Bruksområdene for motorene spenner fra skipsfart, energiproduksjon, tunge og militære kjøretøy, og jernbanelokomotiver fra 20 til 9 100 kW (27 til 12 250 hestekrefter). Motorene fra selskapet er blant annet å finne i stridsvognen Leopard 2, som er i bruk i det norske forsvaret. Hot Child. "Hot Child" er et musikkalbum med Carina Dahl. Albumet ble utgitt den 6. desember 2010. Dette er hennes første plate som soloartist. Albumet floppet og har pr. august 2011 kun solgt 37 eksemplarer. Counter Strike EP. "Country Strike EP" er en musikk-EP med Gatas Parlament, utgitt i 2008. Slå tilbake. "Slå tilbake" er en musikk-EP med Gatas Parlament, utgitt i 1996. Naturkraft (EP). "Naturkraft" er en musikk-EP med Gatas Parlament, utgitt i 1997. Bootlegs, B-Sider & Bestiser. "Bootlegs, B-Sider & Bestiser" er et musikkalbum med Gatas Parlament, utgitt i 2004. 93 Til Infinity. "93 Til Infinity" er et musikkalbum med Gatas Parlament, utgitt i 2007. Living for Music. "Living for Music" er et musikkalbum med Stella Mwangi, utgitt i 2008. Dette er hennes debutalbum. The Rainbow. "The Rainbow" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2009. Seafarer's Song. "Seafarer's Song" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Kristin Asbjørnsen, utgitt i 2004. The Sea (album). "The Sea" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Terje Rypdal, utgitt i 1995. The Rosenborg Tapes vol. 1. "The Rosenborg Tapes vol. 1" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1998. For den som elsker. "For den som elsker" er et musikkalbum med Frøydis Armand, Stein Mehren og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1994. Messe for en såret jord. "Messe for en såret jord" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1992. The Rosenborg Tapes vol. 2. "The Rosenborg Tapes vol. 2" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1999. Before the Light. "Before the Light" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2002. Early Years. "Early Years" er en samleplate med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2000. Old (album). "Old" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2001. The Sea II. "The Sea II" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Terje Rypdal, utgitt i 1997. Water Stories. "Water Stories" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1993. På albumet er musikere som Terje Rypdal, Jørn Christensen, Per Hillestad og Bjørn Kjellemyr med. Odyssey (Ketil Bjørnstad-album). "Odyssey" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1990. Solskinnsdypet. "Solskinnsdypet" er et musikkalbum med Kolbein Falkeid og Ketil Bjørnstad, utgitt i 2004. Ett liv. "Ett liv" er et musikkalbum med Lill Lindfors og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1998. Coastlines. "Coastlines" er et musikkalbum med Lill Lindfors og Ketil Bjørnstad, utgitt i 2008. Salomos høysang (album). "Salomos høysang" er et musikkalbum med Tommy Nilsson, Ketil Bjørnstad og Lill Lindfors, utgitt i 1995. The River (Ketil Bjørnstad-album). "The River" er et musikkalbum med David Darling og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1997. Dette er duoens første plate. Epigraphs. "Epigraphs" er et musikkalbum med David Darling og Ketil Bjørnstad, utgitt i 2000. A. W. Tozer. Aiden Wilson Tozer (21. april 1897 - 12. mai 1963) var en amerikansk kristen pastor, predikant, forfatter, magasinredaktør, Bibel konferansetaler, og åndelig mentor. For hans verk fikk han to æresdoktorgrader. Biografi. Kom fra et lite bondesamfunn i det vestlige Pennsylvania. Han konverte som tenåring i Akron, Ohio. Mens han var på vei hjem fra arbeid ved et dekk selskap, overhørte han en gateforkynner si: "Hvis du ikke vet hvordan du blir frelst...bare kall på Gud." Da han kom hjem, klatret han inn på loftet og aktet på forkynnerens råd. I 1919, fem år etter hans omvendelse, og uten noen formel teologisk trening, aksepterte Tozer et tilbud om å være pastor for hans første menighet. Dette startet en 44 års tjeneste, tilknyttet Christian and Missionary Alliance (C&MA), en protestantisk evangelikalsk forsamling; 33 av disse årene var tjenestegjort som pastor i flere menigheter. Hans første pastorate var i en liten butikk kirke i Nutter Fort, West Virginia. Tozer tjente også som pastor i 30 år ved Southside Alliance Church, i Chicago (1928 til 1959), og de siste årene av hans liv ble tilbrakt som pastor i Avenue Road Church, i Toronto, Canada. I å observere det moderne kristenlivet, følte han at menigheten var på en farlig kurs mot å kompromisse med "verdslige" bekymringer. I 1950 mottok Tozer en ærestittelen Doctor of Letters grad fra Wheaton College. Det var i mai 1950 da Tozer ble valgt som redaktør for "Alliance Weekly" magasinet, nå kalt "Alliance Life", den offisielle utgivelsen av C&MA. Fra hans første redaksjonelle, datert 3. juni 1950 skrev han: "Det vil koste noe å gå sent i tidenes parade mens tidenes spente menn går rundt i forvirrende bevegelser med fremskritt. Men det vil lønne seg i det lange løp og den sanne kristne er ikke så mye interessert i noe mindre enn det." I 1952, fikk han en Legum Doctor grad fra Houghton College. Blant mer en 40 bøker som han forfattet, er minst to betraktet som kristne klassikere: "The Pursuit of God" og "The Knowledge of the Holy". Hans bøker gir inntrykk på leseren av den mulighet og nødvendighet for en dypere relasjon med Gud. Å leve et enkelt og ikke-materialistisk livsstil, han og hans kone Ada Cecelia Pfautz eide aldri en bil, foretrakk buss og togreise. Til og med etter han hadde blitt han godt kjent kristen forfatter, signerte Tozer mye av hans royalty til de som var i nød. Tozer hadde sju barn, seks gutter og en jente. Han ble begravet i Ellet kirkegård, Akron, Ohio, med en enkel epitaf som merket graven hans slik: "A. W. Tozer – A Man of God (A. W. Tozer – En Guds mann)." Bønn var en vital personlig viktighet for Tozer. "Hans forkynnelse likeså hans skrifter var utvidelser av hans bønneliv," kommenter hans biograf, James L. Snyder i boken "In Pursuit of God: The Life Of A.W. Tozer". "Han hadde evnen til å få sine lyttere til å møte seg selv i lys av hva Gud talte til dem," skriver Snyder. Davids salmer. "Davids salmer" er et musikkalbum med Anders Wyller og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1997. F.A.K.S. F.A.K.S er et countryrockband fra Reipå i Nordland. F.A.K.S ble startet i 2006 og har siden den gang spilt over hele Nord-Norge. Bandet synger på dialekt og tekstene omhandler alt fra kvinnfolk til snøscootere. Vokalist Ståle Andersen har skrevet de fleste tekstene sammen med Frank Robert Svendsgård. Andries de Graeff. Andries de Graeff, født 16. februar 1611 i Amsterdam, død 30. november 1678, var en hollandsk statsmann og borgemester av Amsterdam. Under Den nederlandske gullalderen styrte De Graeff sammen med sin bror Cornelis og sin nevø Johan de Witt Generalstatene. Biografi. Andries de Graeffs familie besto av faren Jacob Dircksz de Graeff som var borgermester i Amsterdam, moren Aeltje Boelens Loen. Familien hans tilhørte i en lang periode den styrende klasse i deres hjemby. I 1655 giftet han seg med Elisabeth Bicker van Swieten, datteren til Cornelis Bicker og Aertge Witsen. De Graeff studerte jus ved Universitetet i Poitiers. Han tok sin magistergrad i 1634. I de følgende årene arbeitet han som varamedlem av fiansministerium i Den Haag. I 1653 ble de Graeff gjennom sin bror Cornelis de Graeff rekenmeester (finansminister) av Holland og West-Friesland i Den Haag. Gjennom hans ledelse ble det i 1654 erklært fred med England, og Westminster-avtalen undertegnet. I disse turbulente tider utgjorde hans rådgiver Coenraad van Beuningen en stor støtte. I 1657 ble de Graeff borgemester av Amsterdam. Hans periode som statsmann var preget av en sterk økonomisk vekst og selve høydepunktet i den såkalte «Nederlandske gullalderen». Efter at Nederland i 1672 (det rampjaar) igjen hadde erklært krig med England, Frankrike, Köln og Münster kollapset den nederlandske regjeringen under Johan de Witt; de Witt ble myrdet av en godt organisert «lynsjemobb», og de Graeff tapte hans amsterdams regency. Vilhelm III av Oranien ble stattholder. Langen Müller Verlag. Langen Müller Verlag er tysk forlag som ble grunnlagt i 1932 da forlagene Albert Langen Verlag og Georg Müller Verlag slo seg sammen. Siden 1966 tilhører forlagshuset Herbert Fleissner-Verlagsgruppe og har sitt hovedkvarter i München. Mons Monsen Mjelde. Mons Monsen Mjelde (født 1862 i Haus, død 1924) var en norsk pressemann. Han var medarbeider i "Verdens Gang" fra 1884, redaktør i "Kristianiaposten" 1885–1887, deretter medarbeider i ulike aviser, redaktør i "Norges Handels og Sjøfartstidende" 1906–1910, redaktør i "Verdens Gang" 1910–1913, London-korrespondent for "Politiken" fra 1914 og norsk presseattaché i London fra 1920. Mjelde foretok selvstudier i høyere matematikk og av Leiv Erikssons reiser til Vinland. Han var bror av Venstre-politiker Ole Monsen Mjelde. Nygaard-saken. Nygaard-saken er mordforsøket på den kjente forleggeren William Nygaard i Oslo den 11. oktober 1993. Utenfor sin bolig i Dagaliveien ble Nygaard truffet av tre skudd fra en revolver av typen Dan Wesson. Nygaard overlevde såvidt. Ingen har blitt arrestert for mordforsøket, men det knyttes til at Nygaards forlag Aschehoug utgav den kontroversielle boken "Sataniske vers" av Salman Rushdie. Etterforskningen ble i 2010 gjenopptatt da man ved en gjennomgang fant mangler ved den opprinnelige etterforskning. Molekylærdynamikk. Molekylærdynamikk (MD) er en numerisk metode for å estimere fysiske størrelser gjennom datasimulasjon av atomers bevegelse. Den enkleste simulasjonsalgoritmen baserer seg på Newtonsk fysikk, anser enkeltatomer som punktpartikler og benytter approksimerte interatomiske potensialer for å beregne atomenes fart og forflytning. Metoden kan kobles med ab initio-metoder som tetthetsfunksjonalteori gir mer nøyaktige estimater av kreftene mellom atomer. For hardsfære-potensialer må spesielle hensyn tas under diskretiseringen av tiden. Metode. Et system med formula_1 atomer uten ekstern påvirkning vil følge [Newtons 2. lov], som for hver partikkel med indeks formula_2 sier formula_3 der formula_4 er atomets posisjon, formula_5 er massen, formula_6 er den totale kraften på partikkelen, formula_7 er den tilsvarende potensielle energien, og formula_8 betyr "derivert med hensyn på formula_4". Dette gir formula_1 likninger, som må diskretiseres og løses ved hjelp av en approksimasjonsmetode som Eulers metode eller Verlet-metoden, hvor likningen itereres for faste tidssteg (f.eks. formula_11 fs). I prinsippet er dette alt som skal til for å beregne dynamikken i et system, men ofte må det tas hensyn til spesielle randbetingelser, og metoden kan effektiviseres ved bruk av lister over nærliggende atomer. De fleste MD-simulasjoner foregår i likevekt i et gitt termodynamisk ensemble. Siden energi er bevart i Newtons 2. lov vil det mikrokanoniske ensemblet vil simuleres hvis ikke eksterne bidrag til energien blir inkludert. For eksempel vil et system med en såkalt termostat-algoritme simulere det kanoniske ensemblet (med konstant temperatur). Anvendelser. I likevektsimulasjoner kan MD brukes til å måle trykk, temperatur, indre energi og andre termodynamiske variable for et gitt system. I et grand-kanonisk ensemble vil fryse- og smeltepunktene til stoffer kunne estimeres. Dynamiske prosesser som diffusjon, brudd, korrosjon og andre kjemiske reaksjoner kan også simuleres. Til jorden. "Til jorden" er et samarbeid mellom den norske forfatteren Rolf Jacobsen, og komponisten Egil Kapstad. Albumet ble utgitt i 1979, på Zarepta. Det ble innspilt i september 1978, i Arne Bendiksen A/S studio. Plata er produsert av Hallvard Kvåle og Egil Kapstad. I 2005 ble albumet remastret og gjenutgitt av Pan Records. Sporliste. Dikt: Rolf Jacobsen, Musikk: Egil Kapstad González Videla (forskningsstasjon). González Videla (spansk: "Base Presidente Gabriel González Videla") er en chilensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Waterboat Point i Paradise Bay på Den antarktiske halvøy. Stasjonen var i bruk fra 1951 til 1958, for deretter å bli gjenåpnet en kort periode i 1980-årene. Den er nå en inaktiv base med reservelager av drivstoff og forsyninger. Stasjonen har enkelte besøk av turister og chilenske ekspedisjoner i sommersesongen. Statjonen er oppkalt etter den chilenske presidenten Gabriel González Videla som i 1940-årene var det første statsoverhodet som besøkte Antarktis. En nødhytte oppført i nærheten av stasjonen i 1950 for å hedre presidenten står på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. På denne lista er også oppført ruinene av en hytte på nordsiden av stasjonen. Den ble benyttet av den britiske tomannsekspedisjonen til Thomas W. Bagshawe og Maxime C. Lester i 1921–1922. Norsk Vann. Norsk Vann (tidligere Norvar) er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren), eid av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 340 kommuner med over 90 % av landets innbyggere. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann har hovedkonto på Hamar og ledes av styreleder Eli Grimsby og direktør Einar Melheim. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter Master's Hammer. Master's Hammer er et black metal-band fra Tsjekkia. Bandet ble startet i 1987, og ga ut flere demoer før debutalbumet "Ritual" kom i 1990. Bandet ble oppløst i 1995, og gjenforent i 2009. Studentuke. En studentuke er en festival eller et arrangement som arrangeres av studentsamfunn, elevforeninger eller andre studentforeninger. De varierer i lengde ved de ulike lærestedene, fra én til to uker ved de fleste lærestedene til nesten fire i Trondheim og Ås. Flere av disse studentukene har som formål å tjene inn penger til sine respektive studentsamfunn og elevforeninger. Flere har også en revy i programmet sitt. Ellers har arrangementene lite til felles, annet enn at de gjerne består av en mer intensiv enn normalt periode med konserter, fester og andre sosiale arrangementer. Piroska Szamoránsky. Piroska Szamoránsky (født 9. juli 1986 i Győr, Ungarn) er en ungarsk håndballspiller, som per 2010 har underskrevet en kontrakt med klubben Ferencvárosi TC. Som barn trente hun mye og hun praktiserte aerobic og jazzballett, i tillegg til at hun hoppet en del hoppetau. Hun ville begynne å spille håndball rundt 1995, etter å ha sett på håndballkamper på TV, og på denne tiden ble hun også fast bestemt på å bli profesjonell håndballspiller. Hun begynte å spille håndball i Balázs Sport School under den ganske kjente ungarske treneren Zoltán Basák, og da hun begynte på sine videregående studier, hadde hun allerede signert en kontrakt med klubben Györi ETO KC. Szamoránsky ble med på det nasjonale mesterskapet innen håndball både på ungdomsnivå og senere på juniornivå, og senere ble hun mester på førstelaget innen håndball også. Men, i 2005, etter at Győri ETO som hun spilte sammen med, begynte å favoriserte de eldre og mer erfarne håndballspillerne mot ungdommene, besluttet enkelte av spillerne å forlate klubben, Szamoránsky var en av dem. Éva Szarka, daværende trener for klubben Ferencvárosi TC, slo umiddelbart til på den talentfulle unge spilleren, og som dermed ble en integrert del av dette laget vant seriemesterskapet i Ungarn i 2007. Etter at hun spilte en stund for diverse håndballklubber i Montenegro, signerte hun en kontrakt med den sammen klubben igjen i juni 2010. Hun har en tvillingsøster, som heter Anikó, som spiller i samme klubb, i samme posisjon som Piroska. Piroska debuterte på det ungarske landslaget den 4. april 2006 i en landskamp mot Norge. Preludes vol. 1. "Preludes vol. 1" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 1984. Hordeolum. Hordeolum eller byggkorn er en infeksjon med abscessdannelse i en kjertel på randen av øyelokket. Betennelsen er stort sett harmløs, men smertefull og irriterende. Vanligvis går det over av seg selv, men antibiotisk øyesalve kan være på sin plass særlig ved kraftige eller gjentatte infeksjoner. Didrik Munch. Didrik Munch (født 28. februar 1956) er en norsk næringslivsleder. Han er konsernsjef i Media Norge og styreleder i en rekke norske mediebedrifter, som "Aftenposten", "Bergens Tidende", "Stavanger Aftenblad", "Fædrelandsvennen" og Finn.no. Utdannelse og karriere. Munch har Politiskolen, er utdannet jurist og arbeidet som politibetjent og politijurist, før han gikk over i det private næringsliv. Han begynte i Bergen Bank og ble etter fusjoner i banksektoren representert i konsernledelsen i Den norske Bank. I 1997 gikk Munch over i mediebransjen og ble administrerende direktør i avisen "Bergens Tidende". Munch var sentral i arbeidet med å fusjonere de største regionavisene i Norge og ble i 2008 konsernsjef i Schibsted-selskapet Media Norge. St. Olavs orden. Fra 2003 har Munch vært medlem av ordensrådet i St. Olavs orden, der han fra 1. juli 2009 er visekansler. Kongen utnevnte i 2010 Munch til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for fortjeneste av St. Olavs Orden.» Tobias Karlsson. Tobias Karlsson (født 1978 i Hallsberg, Sverige og oppvokst i Östansjö) er en svensk profesjonell danser og dokusåpedeltaker. Karlsson har deltatt i samtlige sesonger av TV 4s danseprogram "Let's Dance" og vant den tredje sesongen sammen med Tina Nordström. I 2008 deltok han i Kanal 5s serie "So You Think You Can Dance Scandinavia". Karlsson har deltatt i det danske TV-programmet "Vild med dans" (TV 2) og han har også vært med i det norske TV-programmet "Skal vi danse" på TV 2. Jørgen Jensen Sadolin. Jørgen Jensen Sadolin (født ca. 1499 i Viborg – død 19. desember 1559 i Odense) var en dansk teolog og reformator. Sadolin var antagelig uekte sønn av en prest i Viborg. Navnet Sadolin (som er en latinisering av salmaker) ble brukt av faren, men ikke av Jørgen Jensen selv. Han kalte seg Jørgen Jensen Viborg, etter sin fødeby. Vi vet ingen ting om hans barndom, ungdom og studier. Han dukker opp i historien som Hans Tausens medarbeider i Viborg i 1526, og da har han universitetsgraden magister. Allerede da var han tilhenger av Martin Luthers tanker, og det kan tyde på at han har studert i Tyskland. I forbindelse med utbredelsen av de reformatoriske tankene i Viborg fikk Jørgen Jensen Sadolin kong Frederik 1.´s tillatelse til å opprette en presteskole i byen. Da reformasjonen var gjennomført i Viborg i 1529 ble Sadolin av Hans Tausen ordinert som prest ved Sortebrødre Kirke, som ble sognekirke for byens sydlige del. Ved Herredagen i København i 1530 forsvarte han sammen med Hans Tausen den lutherske læren i skriftet Confessio Hafniensis (Den københavnske bekjennelse). Fra Viborg kom han til Odense (sannsynlig i 1532) og derfra til København, hvor han holdt taler i Vor Frue Kirke. I perioden fra 1532 til 1537 utgav han flere oversettelser av sentrale reformatoriske skrifter, blant andre Luthers katekisme og Augustana. I 1537 ble han viet til biskop i Odense av Luthers nære medarbeider Johannes Bugenhagen. Jørgen Jensen Sadolin ble en av Danmarks første evangelisk-lutherske biskoper, utnevnt fem år før Hans Tausen. Han var med på å utforme den nye kirkeordningen, Kirkeordinansen, og han sørget for at den ble innført i Fyns Stift. I forhold til den gamle troen var hans holdning fast, men samtidig preget av moderasjon og toleranse. Han ble likevel beskyldt for å være katolsk. Han rakk å holde liktalen for kong Christian 3., samme år som han selv døde. Sadolinsgade i Odense er oppkalt etter ham. Kilde. Sadolin, Jørgen Jensen Sadolin, Jørgen Jensen Solskinn og sang. "Solskinn og sang" er et musikkalbum med Kari Svendsen, utgitt i 1982. Terje Rypdals diskografi. Dette er den norske gitaristen "Terje Rypdals diskografi". Den omfatter Rypdals tidlige band; The Vanguards, Dream og Min Bul. I tillegg til album hvor han er oppført som leder hvor han har samarbeidet med blant annet David Darling, Miroslav Vitous, Jack DeJohnette, Jon Christensen, Jan Garbarek og Inger Lise Rypdal. Album hvor han opererer som sidemann for blant annet Jan Garbarek, George Russell, Jan Erik Vold og mange andre er også tatt med her. Massapequa. Massapequa er et tettsted i Nassau County på Long Island i den amerikanske delstaten New York. Robert Caldwell. Robert Caldwell (født 7. mai 1814 i Clady, Nord-Irland, død 1891) var en britisk evangelisk misjonær fra kolonitida som benyttet de innfødte språkene som et redskap for forkynnelse i de koloniserte delene av det sørlige India. Caldwell adopterte en teleologisk tilnærmelse til å omklassifisere indiske språk på bakgrunn av rasebiologiske teorier som var populære blant europeiske intellektuelle i det 19. århundre. Hans arbeid var sentrert omkring misjonsarbeidet i distriktet Tirunelveli i Tamil Nadu, hvor han la det teoretiske grunnlag for den politiske og akademiske revivalist-bevegelsen som kom til å dominere dravidisk nasjonalisme i Tamil Nadu og den etniske polariseringen i Sri Lanka. Delstatsregjeringen i Tamil Nadu hyllet hans historiske rolle med en frimerkeutgivelse den 7. mai 2010. Dynamo Mjøsa Fotballklubb. Dynamo Mjøsa Fotballklubb (stiftet 11. november 2007) er en fotballklubb fra Oslo. Klubbens spillere kommer stort sett fra områder rundt Mjøsa. Klubben startet i seriesystemet i 2008 i 8. divisjon og er per 2012 oppe i 5. divisjon. Brian Setzer. Brian Robert Setzer (født 10. april 1959 i Massapequa, New York) er en amerikansk gitarist, vokalist og låtskriver. Han er kjent for å spille på en gitar av typen Gretsch Nashville, og har også fått sin egen Grestch signatur-gitar. Sørlandstreffet. Sørlandstreffet er en russefestival som hvert år blir arrangert i sørlandsbyen Kristiansand på våren den helgen som ligger nærmest den 1. mai. Festivalen har de siste årene blitt avviklet på Odderøya som tidligere også var arena for den velkjente Quartfestivalen. Den ble for første gang arrangert over to dager i 2010. Tidligere har det vært et ett-dagers arrangement som falt natt til 1. mai. Magadha. Den omtrentlige utstrekningen av staten Magadha i det 5. århundre f.Kr. Magadha var et fortidig indisk rike i den nordlige delen av India, i den sørlige delen av den nåværende indiske delstaten Bihar, som eksisterte fra omkring 600 f.Kr. til 320 f.Kr.. Rikets hovedstad var Pataliputra. En av de kjente kongene fra rikets storhetstid var Bimbisara. Riket ble erobret av Mauryariket 320 f.Kr. og ble kjerneområdet i deres vidstrakte rike. Stavanger Domkirkes kapiteler. Stavanger Domkirkes kapitéler er toppene på søylene (eller søylehodene) omkring hovedskipet i Stavanger Domkirke. Det er en rekke med sju søyler i nord og en rekke med sju søyler i sør. Søylene står rett overfor hverandre. Toppen av hver søyle vider seg ut i kapitélet, slik at det blir fundamentet for buene. Mange av kapitélene er dekorert. Her har tidens steinhoggere fått anledning til å utfolde seg, og det er ikke noen av kapitélene som er like. Kapitelene er utformet etter at kapitélene er kommet på plass. Kirken er trolig bygget fra koret i øst og vestover, slik at de eldste kapitélene er i øst. Ved koret har en et kapitél en tidlig udelt terningform, mens lengre vest i skipet er det oppdelte terningkapitéler og kapitéler med uthogde figurer. I tillegg kan det ha vært kapitéler i portalen inn til koret. Anton Wilhelm Brøgger mente at kapitélene pekte mot engelsk byggekunst, og at de fleste av steinhoggerne hadde sett engelske katedraler, eller kom direkte fra engelske håndverkskretser. Syndebukkapitélet viser derimot mot en tysk eller italiensk tradisjon. Tolkning av motivene. Kapitélene er utsmykket med ulike figurer – geometriske figurer, planter, dyre- og menneskefigurer. Hvorfor disse er laget slik vet vi i dag ikke så mye om. Når det gjelder middelalderens symbolikk i geometriske motiver og plantemotiver, vet vi i dag svært lite om det. Det gjelder hele Europa. Derimot vet en noe om dyremotiver. Det ble utgitt flere tykke, rikt illustrerte bøker der kunnskap om dyr og mytologiske skapninger ble samlet. De var de mest populære bøkene i Europa etter Bibelen. Bestiarene beskriver dyrenes atferd, egenskaper og dets fysiske utseende. Bilder av dyrene ble så brukt som moralske ikoner, der alle dyrene kunne ha både gode eller dårlige kristne egenskaper. Tradisjonen for å gi dyrene moralske egenskaper, stammer fra antikken. Det er det greske Physiologus som tjente som modell for innholdet i de fleste av middelalderens Bestiarene. Informasjonen i Bestiarierne ble hentet fra Aristoteles, Plinius den eldre, Æsop og andre antikke forfattere. Kunnskap ble også hentet fra India, Afrika og Midtøsten. Bøkene ga informasjon om kjente dyr, men også mytologiske dyr. En antar at mytologiske dyr ble betraktet som like ekte som vanlig dyr. Dragen eller det vingede dyret betraktes ofte å tilhøre en skandinavisk kutur, mens de andre er hentet fra en felles europeisk kultur. Ingen har klart å tolke motivene på kapitélene som en enhetlig fortelling, eller med et bestemt tema. Trolig må en derfor betrakte hvert kapitél som et selvstendig kunstverk. Det er derimot mulige å forsøke å forklare enkelte motier med grunnlag i Bestiarene. Canterburykapitélene. Detalj fra Stavanger Domkirkes kapitél på sørsiden helt i øst. Det er allerede tidlig på 1900-tallet påvist at flere av kapitélene har likhetspunkter med kapitéler i Canterburykatedralen. Det er derfor vanlig vise til denne som det nærmeste forbildet. Det er likevel slik at det også er mulig å vise til andre mulige forbilder i engelske kirker og klostre. Anselms kapitélene. De første kapitélene vest for koret er like både i sør og nord. I de to hjørnene som peker ut mot skipet er det et slags dyre- eller slangehode, i en spiral som ender i to øyne. De likner på tilsvarende utsmykking av et kapitél i erkebiskop Anselms krypt i Canterburykatedralen.Canterburykapitélet har likevel mer utsmykking enn dette kapitélet, slik at det bare er denne detaljen som i så fall er kopiert. Kapitélet i sør er i dag delvis dekket av prekestolen. Kapitélet i Canterbury dateres til 1093-1107. Den spiralformede utformingen kalles volutt, og var en mote som kom til England fra Normandie trolig etter invasjonen i 1066. De omtales derfor også som anglo-normanske. Volutter gikk av mote i England på slutten av 1000-tallet. Siden en antar at domkirken er inspirert av byggverk i England, er de en medvirkende faktor i flere av de tidlige dateringene av starten på byggearbeidene med domkirken. Over kapitélet er det en dekkplate med streker som danner parallellogramer – tre stykk i høyden. Den andre rekken med kapitéler har også likhetstrekk med det samme kapitélet i Canterburykatedralen, men her er de særlig en rekke med blader som er plasser vertikalt rundt kapitélet som er kopiert. De likner barnåler eller fjører, med en glatt hjerteformet øvre avslutning. Se også utsmykkingen mellom geitebukkene på geitebukkapitélet på bildet nedenfor. Dette kapitelet er også tektonisk likt et kapitél i krypten på katedralen i Rochester. Byggingen av katedralen i Rochester startet i 1080, og sto ferdig i 1130. De spiralformede hodene er nær identiske med hoder i Elykatedralen. I den tredje rekken i sør har voluttene blitt til menneskehoder, mens bladene er beholdt. Volutene omformet til hoder er en standard måte i normanniske stil. Det finnes også tilsvarende hoder i krypten på Lastingham i Yorkshire og flere i Treenighetskirken (la Trinitié) i Caen. Men usymmetrien i domkirkens kapitél har ikke sin make disse mulige forbildene. St. Gabriels kapitélet. Kentaur i søylerad fem fra koret på sørsiden. I den femte raden på sørsiden er det et kapitél som kan ha hentet sin stilinspirasjon fra St. Gabriels kapell i krypten på Canterburykatedralen, som er fra omkring 1120. Hensikten med motivene kan være å innprente kirkens lære om onde ånder og onde makter, som kan opptre over alt i ulike skikkelser, og som bare den kristne lære kan verne en mot. Bukkehode-kapitélet. Bukkehode-kapitelet i sideskipet i sørveggen. Bispeinngangen skimtes til venstre. I det sørlige sideskipet ved søylerekke fem, og på den andre siden av buen i sideskipet fra Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet, kommer en til en søyle i ytterveggen. På kapitélet som bærer buen er det et geitebukkhode og et værhode, som vender på skrå inn mot sideskipet. Utsmykkingen mellom de to hodene kjenner en igjen, som tilsvarende det en finner i Canterbury. Utsmykking med geiter kjenner en også fra Nidarosdomen - ved inngangen til Kvinnenes minnekapell, i Mære kirke og Bamble kirkeruin. Norwichkapitélene. Det fjerde kapitélet i sør er hva Christopher Hohler kaller for et unormalt og eksperimentelt kapitél. Det er stadige vekslinger i motiv og uttrykksformer, og i stor grad uten bruk av symmetri. Det er brukt det som kan tolkes som tre og fire halvsirkler eller heraldiske skjold på hver side. Det er videre motiver av trær som kan tolkes som livets tre, kunnskapens tre eller bare et grantre. Et tre står på en rose som igjen er inne i en sirkel. Videre liljer formet i en spiralform. Bruken av flere halvsirkler på en side i ett kapitél finnes flere steder i domkirken, men er ikke særlig vanlig ellers. Det var vanlig i Alsace, noen få tilfeller er kjent i Normandie, og i England bare i Norwichkatedralen og i klosteret i Castle Acre. Norwichkatedralen ble påbegynt i 1096 og ble ferdig i 1145. Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet. Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet. En av søylene i sideskipet på sørsiden ved bispeinngangen er særlig mye utsmykket. Tre sider av et kapitélet er dekket av et relieff, som har vært gjenstand for flere analyser og tolkingsforslag. Det fjerde siden av kapitélet vender mot nord (inn mot hovedsøylen). Sett fra sideskipet (i sør) ser en i midten et tre, en gren eller en plante. På venstre side sitter en mann som holder fast i skjegget til et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på vestsiden av kapitelet. Dyret kan tolkes som en geit eller som en løve med et menneskehode (sfinx eller manticora). Til høyre for treet er det en mann som stikker en dolk eller sverd inn i et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på østsiden av kapitélet. Dyret har vært tolket som en løve, ulv eller hund. Over mannen er det et hode eller maske uten kropp. Over kapitélet er det en dekkplate. Vestre del av dekkplaten var ødelagt og ble hogget ny ved restaureringen. På dekkplaten er det bilder i skjold, med ulike motiver. I komposisjonen kan det være likheter med Bayeux-teppet. Teppet er delt i tre felter. En har hovedfortellingen i midtfeltet, og en rekke mindre bilder i hovedsak dyrebilder, i et felt over og ett under hovedfortellingen. Flere av dyrebildene i Bayeux-teppet har likheter med bildene i dekkplata i Stavanger Domkirke. Noen av de mindre teppebildene har vært tolket som utdypinger eller tillegg til hovedfortellingen. I domkirken har en et hovedfelt med bildene på kapitélet, og et overfelt i form av en dekkplate med en rekke mindre bilder. Bayeaux-teppet er trolig laget en gang mellom 1066 og 1082. Stil, påvirkning og datering. Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør. Kapitélet skiller seg fra den anglo-normanniske stilen som en ellers finner i kirken, og er hugget i en lombardisk stil. Hverken basen, kapitélet eller dekkplaten passer til søyleskaftet. De er tydelig hogget til en søyle med større diameter. Gerhard Fischer mente at de ikke var hogget til på stedet, og antyder at de kan være fra Bergen siden de er laget av kleberstein og fordi et der var en betydelig lombardisk påvirkning. Eivind Berggrav peker på at Stavanger var underlagt erkebiskopen i Lund. Lund Domkirke har en rekke lombardiske detaljer, og Berggrav mente at en kunne ha hentet stilen derfra. Den lombardiske stilen spredte seg utover i Europa fra omkring 1123-1125, som da blir den eldste mulige alderen. mente at stilmessig peker figuren mot innflytelse fra Jylland. Det er særlig det at motivet med udyr begynner på en side og så fortsetter rundt hjørnet til neste side. Det samme er det med menneskemasker og andre elementer i motivet. En godt eksempel på en liknende motiv og utforming er alterfronten i Lisbjerg. Martin Blindheim viser til mulige impulser fra Mariakirken i Bergen og Munkebrarup kirke i Schleswig. Kapitélene i Stavanger domkirke kan være et forbilde for kapitélene i Urnes stavkirke. Urneskapitélene kan være fra perioden 1125-1150. I så fall er kapitélene i Stavanger Domkirke noe eldre. Tolkninger. Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør. Det finnes en rekke tolkninger av motivet, hvor noen er gitt nedenfor. Rasmus Tveteraas mente at dyrene var djevelen som en brølende løve. Anton Wilhelm Brøgger mente at treet var livstreet, en detalj som gjennom engelsk kunst stammer fra østerlandske motiver. Til venstre er en vær som trekkes av en mann etter skjegget. Han viser til at det har vært gjettet på at det var Abraham, som skal ofre væren i stedet for Isak. På høyre side finnes en brølende løve, som gaper over en mann som forsøker å stikke sverdet i den. Livstreets prototyp er at dyrene er symmetrisk plassert om trestammen. Det er de ikke her. Innen kristen ikonografi er livstreet og kors regnet som synonymer. Harald Hals mente at det var et innhugget djevlehode. Det symboliserte at når en gikk inn i kirken trampet en på djevelens ansikt. Anders Bugge mente at kapitélet viste historien om syndebukken. Han mente at treet var kunnskapens tre. Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka, og bar med seg alle syndene bort fra folket. Ut fra Bugges tolkning er kapitélet blitt kalt for «Syndebukk-kapitélet». Han mente at syndebukkmotivet kan ha sammenheng med biskop Reinalds voldsomme død i 1135. da Harald Gille mistenkte ham for vennskap med Magnus Blinde. Og da Reinald nektet å betale Harald Gille, lot han biskopen henge ved Valslyngen på Holmen ved Bergen. Det er ikke urimelig å sette syndebukkmotivet i forbindelse med bispens uskyldige død – hans «offerdød». Jan Hendrich Lexow mente at til høyre for kunnskapens tre er en uhyggelig kamp mellom en løve og en mann. Motivet illustrerer advarselen i Peters første brev mot djevelen som for omkring lik en brølende løve for å sluke den han kunne få tak i, men den illustrerer også formaningen om å stå fast i troen. Hele scenen er altså et tilsagn om frelsen fra syndefallets forbannelse. Framstillingen til venstre for treet mente han stemmer helt overens med en viktig seremoni i det gamle Israel. Den fant sted en gang hvert år når ypperstepresten etter påbudet i 3. Mosebok 16. kapitel gikk inn i det aller helligste og sonet for seg og for folket. Han skal gi to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. I kristen ikonografi er kunnskapens tre regnet som dødens tre. Lennart Karlsson tolker kapitélet som en kristen propaganda mot hedendommen ved å vise Ragnarok. Treet tolkes som Yggdrasil med slangen ved roten. Til høyre blir Odin slukt av Fenrisulven, mens han forgjeves ber Mimes hode om hjelp. Til venstre for treet kan det være Tor med hammeren. Ut fra Karlssons tolkning er kapitélet blitt kalt for «Ragnarok-kapitélet» Morten Stige tolker den som en mann som holder en manticora eller sfinx i skjegget. I midten ses livstreet og en mann med sverd som kjemper med en løve. Han mener at mennene beskytter livtreet mot onde makter, her representert ved de to dyrene. Masken tolker han som å kunne være Gud, som følger med på hva som skjer. Oddgeir Hoftun mener at relieffet, som domineres av et sentralt plassert stort blad (reinrose) med stengler til hver side, og målbærer et kristenpolitisk budskap. Gjennom en parodiert framstilling av en hedensk dyreofring, har en gitt uttrykk for stridighetene i datidens samfunn. Dekkplaten på toppen av kapitélet. Topplaten på kapitelet sett fra vest, sør og øst. Bildene på den ene siden var ødelagt, og ble restaurert med grunnlag i bildene på motsatt side. De er derfor ikke originale. Bildet blir større ved å klikke på bildet. Måten beina på dyrene er plassert er sterke tidsindikatorer, og viser at bildene ikke kan være laget veldig lenge at søylene er plassert. Bildene i skjoldene kan i utgangspunktet tolkes heraldisk. Men heraldikken utviklet seg i Europa først fra midten av 1100-tallet. De eldste kjente våpenskjoldene for stormenn i Norge er fra slutten av 1200-tallet. Runde skjold ville vist til skjold som var gått av mote på 1100-tallet. De fleste tolker derfor ikke skjoldene og motivene på kapitélene heraldisk. Bildene kunne også vise til ulike helgener, som ørnen for evangelisten Johannes og løven for evangelisten Markus, men denne symbolikken ble trolig ikke tatt i bruk før på 1200-tallet. Brøgger skriver at dette er en rekke fabeldyr fra tidens ornamentikk, men at flere av figurene er hogget inn betydelig senere. Hoftun mente at motivene viste karikaturer av fylgjer. Fylgjene viste igjen til personer og slekter som var på kant med biskopen, et fenomen som han omtaler som «demonisering» av motstandere. Cistercienserkapitélene. Utsmykking av det nordvestre kapitélet i skipet på Stavanger Domkirke. Noen kapitéler er uten eller med svært lite utsmykking. Det gjelder særlig de to søyleradene i vest. Disse er også de yngste, der en ser er at de er med mye mindre utsmykning enn det foregående. Det har vært tolket at en på et tidspunkt ved byggingen har byggherren kommet under innflytelse fra cistercienserne, og at det har ført til en enklere utforming. Det kan også være at en har utelatt utsmykningen eller utsatt den for å spare penger. Andre tolkninger har vært at en enten har malt disse kapitélene eller planlagt å gjøre det. Løse kapitéler. Et ubrukt kapitel fra Stavanger Domkirke. Bildet blir større ved å klikke på det. Det er to kapitéler som har vært oppbevart i krypten, og som kan ha vært brukt enten i inngangen mellom koret og skipet eller mellom skipet og våpenhuset. En kan heller ikke utelukke at de har vært brukt i en annen kirke, og lagt i domkirken for å kunne gjenbrukes. De er nå i Arkeologisk museum i Stavanger. Det ene er er et firkantet kapitél med utsmykking på tre sider. Øverst er det et halvsirkelformet felt for uthogging av figurer, men som ikke er brukt til det. Under noe som kan være draperier, og nederst planter som er knyttet sammen i røttene. Martin Blinheim tolker de som palmetter, men det kan også være liljer. På det andre kapitélet er det et smilende menneskehode. Hodet har lange spisse ører. Det er muligens en faun-maske. Det var i 2012 knekket i to biter. Det var helt da det ble observert og fotografert av Martin Blindheim i 1961. Martin Blindheim mente at begge var i romansk stil. Kosala. Kosala i det 6. århundre f.Kr. Kosala (devanagari: कोसल) er en historisk region i India, som omtrentlig tilsvarer området til regionen Oudh i den nåværende indiske delstaten Uttar Pradesh. I den theravādabuddhistiske tekstsamlingen "Anguttaranikaya" innenfor "Sutta pitaka", såvel som i jainteksten "Bhagavati sutra", beskrives Kosala som en av de 16 ("Solasa") Mahajanapadas (mektige riker) i det 6. århundre f.Kr. Dets kulturelle og politiske styrke ga det en status som stormakt. Riket ble svekket gjennom en serie med kriger mot nabolandet Magadha, og i det 4. århundre f.Kr. ble Kosala absorbert av Magadha. Kosala hadde tre større byer – Ayodhya, Saket og Sravasti, og en rekke mindre byer hvorav de mest kjente er Setavya, Ukattha, Dandakappa, Nalakapana og Pankadha. Avodhya beskrives i Puranaene som hovedstaden i Kosala under kong Ikshvaku og hans etterkommere. Sravasti var hovedstaden i Kosala mellom det 6. århundre f.Kr. og det 6. århundre e.Kr. Peter L. Nissen. Peter Lynge Nissen (født 8. januar 1924 i Stokke, oppvokst på Torstrand i Larvik) er en norsk flyger og forretningsmann, best kjent som administrerende direktør i Widerøe 1981-1988. Militærkarriere. Nissen tok examen artium i 1943. Siden dette var under den tyske okkupasjonen flyktet han fra Norge for å slutte seg til motstandsbevegelsen. Han reiste til England via Sverige i 1944 og sluttet seg til Luftforsvaret i eksil. Han ble dekorert med Deltakermedaljen og Legion of Merit. Nissen fortsatte i Luftforsvaret etter krigen og avla eksamen ved Luftkrigsskolen i 1951. Etter å ha vært skvadronsjef ved flere skvadroner, blant annet 335 skvadron 1961 og 1962, tjenestegjorde Nissen i 1963 som kontingentsjef for de norske styrkene som deltok i Kongokrisen. Nissen var deretter stasjonssjef ved Bardufoss flystasjon fra 1968 til 1973. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som flyattasjé i Washington DC 1973 til 1975. Sivil karriere. I 1975 ble han sjef for det da nylig etablerte selskapet Offshore Helicopters, som fusjonerte med Helikopterservice i 1977. Han ble deretter administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap 1977-1981. I 1982 overtok Nissen som administrerende direktør i Widerøe, en stilling han hadde til 1988. I hans tid i Widerøe inntraff en stygg ulykke. Et Twin Otter-fly havarerte nær Gamvik (Mehamn-ulykken). Alle femten ombord ble drept. I 1988 erklærte Nissen at ulykken var uoppklart. I 2004 var han fortsatt av samme mening, til tross for at to tidligere undersøkelseskommisjoner hadde offentliggjort endelige svar. Under Nissens tid i Widerøe ble også Twin Otter-flyene erstattet av Dash 7. 1988-1994 arbeidet Nissen som daglig leder i Røde Kors Automatene, der han hadde vært styremedlem fra 1981 og styreleder fra 1986. Organisasjoner. Han var president i Norsk Aero Klubb 1982-1990. Nissen var også involvert i Foreningen det nasjonale flymuseum, og gikk imot etableringen av Norsk luftfartsmuseum i Bodø. Nissen har bodd på Frogner, men var per 2010 bosatt i Stavern. Sauraseni. Śauraseni var en av tre dramatiske prākriter som ble benyttet i det nordlige India i middelalderen. Śauraseni utviklet seg senere til urdu, punjabi og språkkomplekset hindi. Śauraseni var et liturgisk språk for digambararetningen i jainismen, og flere av dens acharyas ble skrevet i dette språket. De to episke diktene Shatkandaagama og Ksyaayapahud innenfor jainismen, er også skrevet i Śauraseni. Magadhi. Magādhi var en av tre dramatiske prākriter som ble benyttet i det gamle India etter at Sanskrit gikk tilbake som et litterært språk. Språket ble talt i den østlige delen av det indiske subkontinent, i en region som dekket det som idag omfatter det østlige India, Bangladesh og Nepal. Magādhi var språket i det gamle kongedømmet Magadha, og er antatt å være det talte språket til Gautama Buddha. Det var det offisielle språket ved hoffet til Mauryariket i Pataliputra, og ediktene til kong Ashoka den store ble skrevet i Magādhi. Magādhi utviklet seg senere til de østlige indoariske språkene, herunder assamesisk, bengali, oriya og biharispråkene (bhojpuri, maithili, magahi m.fl.) Terence Blanchard. Terence Blanchard (født 13. mars 1962 i Louisiana, USA) er en amerikansk jazz-trompetist, leder av flere forskjellige grupper, en komponist som er blitt nominert til en Golden Globe på grunn av hans musikk som ble brukt til forskjellige filmer. Siden han dukket opp som jazz-musiker på scenen for første gang i 1980 sammen med gruppen Lionel Hampton Orchestra og en kort tid etterpå gjorde han flere arbeider sammen med Art Blakey og gruppen Jazz Messengers. Blanchard har 0vært en ledende kunstner innen jazz-musikken. Han var en integrert skikkelse på flere jazz-gjenoppstandelser i 1980 og han har spilt inn flere prisbelønte albumer, som han har utført sammen med eliten innen jazz-musikken i Amerika. Blanchard ble født i New Orleans, Louisiana, som det eneste barnet til foreldrene Wilhelmina og Joseph Oliver Blanchard, en deltids-opera sanger og en manager for et forsikringsselskap. Blanchard begynte å spille piano i en alder av fem år og deretter begynte han på trompet i en alder av åtte etter å ha hørt musikeren Alvin Alcorn spille på trompet. Blanchard spilte trompet sammen med barndomsvennen Wynton Marsalis i musikk-leirene om sommeren, men han viste ingen reell ferdighet på dette instrumentet. Så, mens han gikk på high school, begynte han å studere ved New Orleans Center for Creative Arts (NOCCA) under ledelse av Roger Dickerson og Ellis Marsalis, Jr. Fra 1980 til 1982 studerte Blanchard sammen med jazz saksofonist Paul Jeffrey og trompeteren Bill Fielder ved Rutgers University, under en turne med Lionel Hampton Orchestra. I 1982, anbefalte Wynton Marsalis Blanchard å få ham inn i Art Blakey's Jazz Messengers og fram til 1986, var Blanchard dette bandets trompetist og musikalske leder. Med Blakey som medleder av en kvintett med saksofonist Donald Harrison og pianist Mulgrew Miller, kom Blanchard til å bli en fremtredende og viktig skikkelse innen jazz-musikken iløpet av 1980-årene. Blanchard publiserte fem album mellom 1984 og til 1988. Blanchard valgte å satse på en solo-karriere i 1990. Blanchard har spilt inn flere prisbelønte albumer for flere platestudioer blant annet Columbia, Sony Classical og Blue Note Records, blant annet albumene In My Dempet, Romantic Defiance (1995), The Heart Speaks (1996), Wandering Moon (2000), Let's Get Lost (2001) og Flow (2005), som ble produsert sammen med pianisten Herbie Hancock, og som de fikk to nominasjoner fra Grammy Award. Hans CD Let's Get Lost fra 2001 var hans mest kommersielt suksessfulle album frem til dags dato. Denne CDen har flere nye arrangementer av forskjellige klassiske sanger som ble skrevet av Jimmy McHugh og fremført av hans egen kvintett sammen med de ledende damene i jazzens vokal: Diana Krall, Jane Monheit, Dianne Reeves, og Cassandra Wilson. I 2005 vant Blanchard en Grammy Award innen kategorien Best Jazz Instrumental Album på grunn av hans deltakelse på McCoy Tyner's Illuminations. Dette var en pris som han delte sammen med Gary Bartz, Christian McBride og Lewis Nash. Blanchard var en dommer for 5. årlige Independent Music Awards for å støtte uavhengige artister og deres karriere. I 2009 var han med i Disney-filmen, The Princess and the Frog, Blanchard spilte en alligator. I desember 2002 publiserte Scarecrow Press Contemporary en autorisert biografi Terence Blanchard som ble skrevet av Anthony Magro. Yukimura Sanada. Sanada Saemon-no-suke Yukimura (真 田 左卫 门 佐 幸 村, Sanada Yukimura?, (1567 – 3. juni 1615) (Keichô 20. 5.7)) var en japansk samurai, andre sønn av Sengoku-periodens daimyoSanada Masayuki (1544–1611). Hans virkelige navn var Sanada Nobushige (真 田 信 繁), oppkalt etter Takeda Shingens yngre bror Takeda Nobushige (武田 信 繁), som var en modig og respektert kriger. Han og faren var kjent som gode militære taktikere. Selv om deres hær var svært liten, vant de mange kamper hvor de var i mindretall. Sanada Yukimura ble kalt «en helt som kan vises én gang i hundre år» og «Den røde krigsdjevel», og Shimazu Tadatsune (岛 津 忠 恒) kalte ham «Japans fremste kriger» (日本一 の 兵?). Stella McCartney. Stella Nina McCartney (født 13. september 1971 i London) er klesdesigner og datter av Paul og Linda McCartney. Stella McCartney har utdannelse fra Ravensbourne College og Central Saint Martins College of Art and Design, hvor også John Galliano, (Givenchy, Christian Dior) og Alexander McQueen (Givenchy, Gucci) har vært studenter. I anledning sin eksamenskolleksjon fikk hun gjøre bruk av supermodeller som Kate Moss og Naomi Campbell. I 1997 ble Stella McCartney ansatt som sjefsdesigner ved det velrenommerte, parisiske motehuset Chloé. En av hennes forgjengere i stillingen var Karl Lagerfeld. Hennes kolleksjoner vakte stor oppmerksomhet og førte til enorm kassasuksess, men hun forlot selskapet i 2001 til fordel for en eponymisk deltakelse for Guccio Gucci. I 2003 lanserte hun en parfyme som bar hennes eget navn. Foruten arbeidet med sitt eget varemerke har McCartney også arbeidet for Adidas og H&M. Stella McCartney har dessuten kreert sceneantrekk for blant annet Madonna og Annie Lennox, og kostymer til filmen "Sky Captain and the World of Tomorrow". Som en konsekvens av at Stella McCartney er vegetar bruker hun verken lær eller pels i sine kolleksjoner. Og hun henter også ofte inspirasjon fra naturen, både i former og farger. Hun er gift og har to barn. Groupon. Groupon er et «dagens tilbuds»-nettsted med global tilstedeværelse. Tjenesten ble lansert i november 2008 og de første markedene for Groupon var Chicago, Boston, New York City og Toronto. Pr. oktober 2010 betjener Groupon mer enn 250 markeder i Nord-Amerika, Europa, Asia og Sør-Amerika. I slutten av 2010 ble det spekulert at Google hadde budt på selskapet. Vyakhyaprajnapti. Vyākhyāprajñapti, også kjent som Bhagavati sūtra, er den femte av de 12 "āgamas" innenfor kanonen av hellige skrifter i svetambararetningen innen jainismen. Teksten er skrevet i ardhamagadhi. Vyākhyāprajñapti betyr «utstillingen av forklaringer» og sies i Svetambhara-tradisjonen å ha blitt skrevet av Sudharma Swami "Gandhāra", som var en av disiplene til Mahavira. Teksten er inndelt i 41 seksjoner, kjent som Shatakas, og følger mønsteret med spørsmål og svar. Spørsmålene stilles av Gautama, Makandiputra, Roha, Agnibhuti & Vayubhuti, Skandaka, Jayanti, m.fl. Jain prakrit. Jain prākrit er en løselig benevnelse som brukes om språket i de kanoniske tekstene Jain Agamas i Jainismen. Jainismens eldste bevarte bøker er overlevert til oss i de folkelige dialektene (prākrit), i motsetning til sanskrit som var det klassiske standardspråket i den brahminske hinduismen. Språket i disse tekstene omfatter derfor en rekke beslektede dialekter innenfor den indoariske språkfamilien. Den mest utbredte av disse dialektene var ardhamagadhi, som på grunn av sin store utbredelse har blitt identifisert som den definitive formen for Prākrit. Andre dialekter var maharashtri og sauraseni. Jainleksikonet "Aabhidhan Rajendra Kosh", skrevet av Acharya Rajendrasuri, er en viktig kilde for forståelsen av Jain prākrit, sanskrit, og diverse tekniske jainbegreper på Jain prākrit. Maggot. Maggot er larver uten bein eller et avgrenset hode. Maggot eller fluelarver, er benevnelsen på larver, av høyere fluer, kanskje særlig fra familien spyfluer (Calliphoridae). Maggot er "vermiforme larver", det vil si larver uten bein eller et avgrenset hode. De kan også omtales som "mark" eller "makk". Fiske. Maggot brukes som agn i sportsfiske. Blant annet vinterstid ved isfiske etter røye. Om sommeren brukes maggot helst som agn i fiske etter ørret. Sårbehandling. Et annen bruksområde er å lege eller egentlig rense sår, såkalt "bioterapi" (Maggot Debridement Therapy – MDT.) Bruk av fluelarver for sårbehandling har vært kjent siden antikken, metoden er både billig, sikker og effektiv. Sterile larver plasseres i sår hos mennesker eller dyr, hvor larvene spiser dødt kjøtt, men lar friskt (levende) være i fred. Det er usikkert om sekreter fra larvene har noen effekt på bakterievekst, siden forskjellige studier har gitt motstridende resultater, og enkelte arter av bakterier kan være naturlig resistente mot sekretet. I 2008, ble slik sårbehandling brukt ved omtrent 1000 medisinske sentre i Europa og over 800 medisinske sentre i USA. Rettsmedisin. Innen rettsmedisinen kan larver eller andre dyr som livnærer seg av kadavere, påvise når et dødsfall inntraff. Siden hver art har sin egen utviklingstid fra egg til voksen (imago), og utviklingen har kjente variabler med temperatur, kan dødstidspunktet bestemmes etter larvenes alder. Thomas Charles-Edwards. Thomas Mowbray Charles-Edwards (født 11. november 1943) er professor i keltisk ved Jesus College ved Universitetet i Oxford. Han ble utdannet ved Ampleforth College før han studerte historie ved Corpus Christi College, Oxford. Han var tilknyttet Dublin Institute for Advanced Studies fra 1967 til 1969. Han oppnådde graden dr. philos i 1971, og var ansatt som lærer i historie («Fellow of history») ved Corpus Christi College før han ble professor i keltisk i 1996. Hans særlige forskingsfelt er irsk og walisisk språk og historie, i tiden fra romerrikets fall til middelalderen. Charles-Edwards er medlem av Royal Historical Society, medlem av British Academy og er en av grunnleggerne av Learned Society of Wales. Han er æresmedlem av Royal Irish Academy. Mahavira. Mahāvīra (sanskrit: महावीर, kannada: ಮಹಾವೀರ, tamilsk: அருகன் "Arugan", ordrett «storhelten», født 599 f.Kr., død 527 f.Kr. ifølge jainistisk tradisjon) er det vanligste navnet på den indiske helgenen Vardhamana (sanskrit: वर्धमान «økende») som grunnla det som idag er regnet som de sentrale læresetninger i den indiske religionen jainismen. På tamilsk er han noen ganger kalt Arugan og Arugadevan. I hellige tekster er han er også kjent under navnene "Vira", "Viraprabhu", "Sanmati", "Ativira" og "Gnatputra". I pālikanonen til theravādaskolen i buddhismen er han kjent under navnet "Nigantha Nātaputta". Selv om jainene selv mener at deres religion er noe som alltid har eksistert, er det vanlig å regne etableringen av jainismen tilbake til Mahāvīra, som jainene regner som den 24. og siste av "«vadestedsmakerne»" ("Tirthaṅkaras"). Betydningen av denne tittelen er at disse helgenene gjennom sin lære i symbolsk forstand har skapt et "«vadested»" ("Tirtha") hvor de hjelper menneskene over verdenslidelsens hav. De spiller derfor en lignende rolle som Bodhisattvaer i buddhismen. Det er uklart hvorvidt Mahāvīra er en religionsstifter, eller om han reformerte en munkeorden grunnlagt av Parshva – den 23. vadestedsmakeren – ca 250 år tidligere. Selv om jainene mener at alle de 24 vadestedsmakerne er historiske personer, er det vanlig å anta at bare de to siste er historiske personer, mens de 22 eldste er mytiske personer. Selv om man kunne anta at det er Mahāvīra som er jainismens hovedperson, er det Parshva som har flest templer oppkalt etter seg. Mahāvīra beskrives som en samtidig landsmann av Buddha, og han antas å ha vært en historisk person. Han har i mange henseende et livsløp og en nirvanahistorie som ligner på Buddhas. I de hellige tekstene til Śvētāmbararetningen, hevdes det at han ble født 599 f.Kr. og oppnådde sin nirvāna eller «utslokning» 527 f.Kr., 72 år gammel. Digambararetningen innenfor jainismen plasserer denne «utslokningen» 18 år senere, i år 509 f.Kr. I den hellige teksten Triloksara (shloka 850), som også tilhører Digambara-skolen, hevdes det likevel at han døde 605 år og 5 måneder før shaka-kongen (28 e.Kr), noe som også gir 527 f.Kr. En annen Digambara-tekst, Tiloypannati, oppgir tre forskjellige årstall for hans nirvāna; to av dem daterer denne hendelsen alt for langt tilbake i tid til at det kan være korrekt, mens den tredje dateringen (shloka 1499) også er 527 f.Kr. Lavrans Solli. Lavrans Solli (født 21. februar 1992) er en norsk svømmer som representerer Bergens Svømme Club. Solli fikk bronse i 100 meter rygg i Sommer-OL for ungdom 2010. I november 2010 tok Solli tre junior-NM gull (50, 100 og 200 meter rygg) i Bergen. Under Europeisk langbanemesterskap i svømming 2012 senket Solli sin egen norgesrekord på 100 meter rygg fra 56,08 til 54,83. Solli deltok i 100 meter rygg under sommer-OL 2012. Solli kom på sjetteplass i sitt heat med tiden 55,00. Det gav ham en 26. plass i kvalifiseringen, og holdt ikke til plass i semifinalen. Mary Is Coming. "Mary Is Coming" er et musikkalbum med Savoy, utgitt i 1996. Dette er bandets debutalbum. Lackluster Me. "Lackluster Me" er et musikkalbum med Savoy, utgitt i 1997. Savoy (album). "Savoy" er et musikkalbum med Savoy, utgitt i 2004. Sæbjørg Walaker Nordeide. Sæbjørg Walaker Nordeide (født 1956) er en norsk arkeolog og historiker tilknyttet Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen. Nordeide leder senterets kristningsprosjekt. Nordeide er mag. art. fra Institutt for Nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo 1983, og dr. philos fra Universitetet i Oslo 2003 med avhandlingen «Erkebispegården i Trondheim. Beste tomta i by’n.» Nordeide var tilknyttet riksantikvarens kulturminneavdeling fra 1984 til 1994, og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning fra 1994 til 2003. Hun var leder for utgravingene ved Erkebispegården i Trondheim mellom 1991 og 2003. Nordeide har mottatt Trondheim kommunes kulturpris i 1994, Adresseavisens Hedersrose og Svein Myrbergets Minnepris i 1995. Mountains of Time. "Mountains of Time" er et musikkalbum med Savoy, utgitt i 1999. Reasons to Stay Indoors. "Reasons to Stay Indoors" er et musikkalbum med Savoy, utgitt i 2001. Savoy Songbook Vol. 1. "Savoy Songbook Vol. 1" er en samleplate med Savoy, utgitt i 2007. Kundalini. Kundalini (, sanskrit: कुण्डलिनी, egentlig «'sammenrullet' som en slange», er i følge tantriske tradisjon i India og Tibet en urenergi som strømmer fra den nederste del av ryggsøylen, (rotchakra) til issen (kronechakra). En kroppslig energi som som for de fleste er en ubevisst, instinktiv og libidinal kraft lokalisert nederst i ryggraden. Den blir forestilt enten som gudinnen Shakti eller som en sovende slange tre og en halv gang omslynget korsbeinet. Energien kan aktiveres spontant eller ved hjelp av spesielle yoga-teknikker. I nyere tid har det oppstått teorier om at bruk av diverse hallusinogene rusmidler som Dimetyltryptamin, psilocybin sopper, eller ayahuasca te, kan fremkalle en kundalinitilstand. Når Kundalini-energien vekkes f.eks. gjennomm spirituelle øvelser, søker den å stige opp delvis eller fullstendig, gjennom en trang energikanal ("sushumna nadi") i ryggsøylen. Langs sushumna ligger seks energipunkter (chakraer). Når kundalinikraften stiger opp fullstendig igjennom sushumna nadi, aktiveres chakraenes forskellige energier. Når kundalinienergien stiger helt opp til krone-chakraet ("sahasrara") på toppen av hodet, har personen etter hinduistisk tradisjon oppnådd spirituell opplysthet eller fullkommenhet, 'unio mystica', nirvana eller nirvikalpa samadhi, og man er fri fra karmaets hjul. Tola (dommer). Tola var sønn av Pua som igjen var sønn av Dodo som kom fra Jissakars stamme. Denne stammen bodde i Sjamir i Efraims fjelland. Han ble dommer, som «Israels redningsmann», etter Abimelek. Denne posisjonen holdt han i 23 år og da han døde ble han gravlagt i Sjamir hvor han kom fra. Etter ham "Ja’ir" eller Jair fra Gilead fram og var dommer i Israel i nesten samme tidslengde, minus ett år: tjueto år. Av alle dommerne i "Bibelen" er Tola den som det er skrevet aller minst om. Ingen av hans dåder er nedtegnet. Hele hans liv er innenfor to avsnitt i "Dommernes bok". Klaus Janson. Klaus Janson (født 23. januar 1952 i Coburg) er en tysk-amerikansk tegneserietegner og -tusjer. Han begynte å tusje for Marvel Comics på 1970-tallet, da han samarbeidet med tegnere som Gene Colan (Howard the Duck) og Sal Buscema ("The Defenders"). Han er mest kjent for sitt arbeid som tusjer for Frank Miller på Daredevil og. Siden 1980-årene Janson også arbeidet som selvstendig tegner, først og fremst for Batman-relaterte serier som "Batman: Gothic" (med Grant Morrison), "Gordon's Law" (med Chuck Dixon) og "Batman: Death and the Maidens" (med Greg Rucka). Han har også laget en tegneserieadapsjon av "Frost and Fire" av Ray Bradbury. Idébanken – Inkluderende arbeidsliv. thumb"Idébanken – inkluderende arbeidsliv" er et virkemiddel som skal bidra til å nå målene i intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Idébankens oppgave er å heve IA-kompetansen i norsk arbeidsliv gjennom formidling av gode eksempler, forskning og annen kunnskap. IA-avtalen utpeker den enkelte virksomhet som hovedarenaen for IA-arbeidet, og Idébanken skal derfor primært være virksomhetenes inspirasjonskilde og verktøykasse. Samtidig kan Idébanken være relevant for aktører som samhandler med virksomhetene, som for eksempel bedriftshelsetjenesten, leger, Arbeids- og velferdsforvaltningen og andre offentlige instanser. Historikk og organisasjon. Idébanken for sykefraværsarbeidet ble initiert av Sosial- og helsedepartementet (SHD) i 1999. Idébanken var da organisert som et prosjekt over 4 år og var et samarbeid mellom SHD, Rikstrygdeverket, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og partene i arbeidslivet (LO, NHO, HSH, YS, KS, AF og Akademikerne). Da prosjektperioden var over i 2003 ble Idébanken organisatorisk overført til Rikstrygdeverket (senere NAV), og samtidig innlemmet som virkemiddel i den nye IA-avtalen. Idébanken fikk dermed et nytt ”etternavn” og et nytt virkefelt – inkluderende arbeidsliv. I dag er Idébanken organisatorisk underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet, men finansieres med øremerkede midler fra Arbeidsdepartementet. En referansegruppe bestående av representanter fra myndighetene og partene definerer retningslinjene for Idébankens aktiviteter. Eleonore av Castilla. Eleonore av Castilla, (født ca. 1241, død 28. november 1290) var engelsk dronning og Edvard I av Englands første ektefelle. Eleonore var født i Castilla i nåværende Spania og giftet seg med Edvard, sønn av av Henrik III av England, i oktober 1254 i Burgos og ble dronning i 1272 da Edvards far døde og han ble konge. De skal ha hatt et godt ekteskap og hun fulgte ofte med han på felttog. Hun fødte også deres fjerde sønn den senere Edvard II av England ved Caernarfon i 1284, rett etter erobringen av Wales. Hun fødte femten barn, hvorav seks overlevde barndommen, men bare fire overlevde foreldrene. Eleonore er husket som dronningen som ga inspirasjon til Eleanorkorsene. Eleonore døde i Nottingham og levningene hennes ble ført til London for å begraves i Westminster Abbey. Edvard dyrket henne slik at han lot reise minneskors på hvert sted kortesjen stoppet for natten. Tre av disse korsene finnes fremdeles, men det mest kjente som står ved Charing Cross i London er en kopi. Edvard giftet seg igjen først ni år senere med Margrethe av Frankrike. Margrethe av Frankrike. Margrethe av Frankrike, (født 1282 i Paris, død 14. februar 1318 på Marlborough Castle i Wiltshire, England, var dronning av England og Edvard Is andre ektefelle. Edvard var rundt 60 år gammel da han giftet seg med den 17 år gamle Margrethe i Canterbury 8. september 1299. Irene Bauer. Irene Bauer (født 1945) er en norsk embedskvinne, kvinnesakskvinne og politiker (Arbeiderpartiet). Hun er avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet (siden 1997), og er tidligere leder for Norsk Kvinnesaksforening (1988–1990). Som politiker har hun vært personlig sekretær for næringsminister Finn Kristensen og arbeidet for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Hun har tidligere arbeidet i Olje- og energidepartementet. Det kinesiske kommunistpartis 13. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 13. sentralkomite var i sesjon fra 1987 til 1992. Den avholdt ni plenarsesjoner. Gabriel González Videla. Gabriel González Videla (født 22. november 1898 i La Serena, Chile, død 22. august 1980 i Santiago de Chile) var en chilensk politiker og landets president fra 1946 til 1952, valgt for Partido Radical. Videla tok eksamen i juss fra Universidad de Chile i 1922. Han var allerede i studieårene politisk aktiv, og ble i 1930 valgt til kongressen. Etter å ha vært Chiles ambassadør i hhv. Frankrike, Brasil og Portugal 1939–1942, forsøkte han i 1942 å bli presidentkandidat for en allianse av sentrum-venstre-partier. Det lyktes ikke, og det lyktes heller ikke å holde alliansen samlet ved det neste presidentvalget i 1946. Han vant valget takket være støtte fra Partido Comunista de Chile, som også fikk ministerposter i hans første regjering. Den kalde krigen såvel som Chiles interne problemer tvang imidlertid raskt Videla til å samarbeide med høyresiden i stedet. Kommunistpartiet og lignende partier ble i 1948 forbudt, og relasjonene til Sovjetunionen og Warszawapakt-landene ble brutt. I 1948 fikk han kjennskap til at militæret hadde planer om å gjennomføre et statskupp og innsette Carlos Ibáñez som president. Videla krevde omgående en undersøkelse av planene og de hovedansvarlige ble fengslet. Ibáñez slapp tiltale. Videlas regjering ble i det etterfølgende støttet av de konservative og de liberale, som bakket opp om hans antikommunistiske linje. Under Videlas embetsperiode steg befolkningstallet fra 5 millioner i 1940 til 6,35 millioner i 1952, samtidig som produksjonen i landet økte med nesten samme takt. Den sosiale ulikhet i landet ble imidlertid ikke redusert. Ved valget i 1949 brast alliansen av partier bak presidenten, da Partido Radical var utilfredse med den økonomiske politikken. Da de offentlig ansatte i 1950 iverksatte en rekke protester, støttet Partido Radical opp om kravene, hvilket betød at høyrefløyspartierne trakk seg ut av regjeringen. González mistet dermed flertallet i kongressen og kunne ikke gjennomføre mye av sin politikk deretter. Det lyktes ham dog å få gjennomført betydelige forbedringer av kvinners rettigheter. I løpet av sin presidentperiode ble han det første statsoverhodet som besøkte det antarktiske kontinentet. Den chilenske forskningsstasjonen González Videla i Paradise Bay er oppkalt etter ham. Steve Englehart. Steve Englehart (født 22. april 1947) er en amerikansk tegneserieskaper. Han er mest kjent for sitt arbeid for Marvel og DCs superheltserier i 1970-årene. Han var en av Marvel Comics mest produktive og populære forfattere på 1970-tallet og gjorde seg særlig bemerket med sitt arbeid på serier som Avengers, Captain America (med Sal Buscema) og Doctor Strange (med Frank Brunner). Typisk for Engleharts historier i denne perioden var innslag av politikk, psykedelia, filosofi og okkultisme. I 1976 begynte han å skrive for DC Comics. Her skrev han et knippe kritikerroste historier med Justice League of America (med Dick Dillin) og Batman (med Marshall Rogers). I 1981 skapte Englehart den nye serien "Coyote", en sci-fi/superheltserie med sterke innslag av indiansk folklore fra det sørvestlige USA. Serien ble først illustrert av Rogers, men siden overtatt av Steve Leialoha og Chas Truog. Senere på 1980-tallet skrev han blant annet for titler som Green Lantern, Silver Surfer og "Millennium". Maria av Brabant. Maria av Brabant (født 13. mai 1254, død 10. januar 1321) var dronning av Frankrike som Filip IIIs andre ektefelle. Ronne Antarctic Research Expedition. __NOTOC__ Ronne Antarctic Research Expedition (RARE) var en ekspedisjon til Antarktis i 1947-48 som utforsket området rundt Den antarktiske halvøy. Norsk-amerikaneren Finn Rønne ledet RARE, den siste privatfinansierte amerikanske forskningsekspedisjonen. Ekspedisjonen hadde base på Stonington Island og utforsket og kartla den siste ukjente kyststrekning på jorda og fastslo at Weddellhavet ikke var forbundet med Rosshavet. Ekspedisjonen tilbakela 5 800 kilometer på ski og hundesleder – mer enn noen andre i historien. Det ble også foretatt rekognoseringsturer og omfattende fotografering fra fly. Rønnes hustru Edith deltok som historiker og nyhetskorresponent for North American Newspaper Alliance. Hun og sjefspilotens hustru Jennie Darlington var de første kvinnene som overvintret i Antarktis. Abimelek (dommer). Abimelek (hebraisk אֲבִימָלֶךְ) er i henhold til "Dommernes bok" i den hebraiske Bibelen en sønn av den store dommeren Gideon. Hans navn kan således bli tolket som «Min far, kongen». Navnet «Abimelek» indikerer således et arvelig krav på retten til styre (som konge), men var også en vanlig navn for filistiske konger, se Abimelek for andre bibelske personer med samme navn. Abimelek var derimot kun sønnen av Gideons frille, og for å hevde sitt krav på å herske over Manasses stamme var han nødt til å bruke militær makt. Støttet av slektningene til mor fikk han drept alle sine halvbrødre, som skal ha utgjort hele sytti av, «på én stein» i Ofra. Kun den yngste, Jotam, unnslapp ved å skjule seg. Deretter gjorde alle mennene «Abimelek til konge, ved eika der minnesteinen står i Sikem». Abimelek styrte i kun tre år i Sikem etter at hans far var død. «Da sendte Gud en ond ånd som vakte strid mellom Abimelek og mennene i Sikem, så de sviktet Abimelek.» Abimelek var i henhold til Bibelen en hersker uten prinsipper og altfor ambisiøs og gikk ofte i krig mot sine egne. Da han var opptatt av å slå ned et opprør i byen Tubas ble han truffet i hodet av en kvernstein så hodet sprakk. Da han forsto at han var dødelig såret ba han sin våpensvein om drepe ham med sverdet slik at «de ikke skal si at det var en kvinne som slo meg i hjel!» I henhold til Bibelen ble denne skjebnen knyttet til en forbannelse som den unge halvbroren Jotam kom med, og å dø for hånden av en kvinne var åpenbart den ytterste ydmykelse: «Slik gjengjeldte Gud den ugjerningen Abimelek gjorde mot sin far da han drepte de sytti brødrene sine.» The Authority. The Authority er en tegneserie skapt av Warren Ellis og Bryan Hitch i 1999. Serien handler om en superheltgruppe som har en svært proaktiv tilnærming til superheltgjerningen. Reising på kryss og tvers av parallelle universer og dimensjoner og avverging av globale katastrofer utgjør en viktig del av handlingen i flere av historiene. Etter Ellis og Hitch tok forfatteren Mark Millar og tegneren Frank Quitely over serien. Av andre serieskapere som har arbeidet med serien kan nevnes: Ed Brubaker, Garth Ennis, Brian Azzarello og Robbie Morrison. Serien utgis av Wildstorm, en underavdeling av DC Comics. Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon. Ferguson TE20 traktorer under Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon 1955–58 a> rett før ekspedisjonens avreise fra stasjonen. Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon 1955–58 ("Commonwealth Trans-Antarctic Expedition", CTAE) var den første ekspedisjonen som krysset det antarktiske kontinent via Sørpolen. Ekspedisjonen var et privat foretak, men mottok støtte fra myndighetene i Storbritannia, New Zealand, USA, Australia og Sør-Afrika. Den ble ledet av den britiske utforskeren Vivian Fuchs, mens Edmund Hillary ledet den newzealandske støttegruppen på rosshavssiden. Det var den første ekspedisjonen over land som nådde Sørpolen siden Amundsen og Scott i 1911/12. Fuchs ble adlet for sin bragd. Den neste vellykkede kryssingen av Antarktis ble ikke gjennomført før i 1981 av Ranulph Fiennes. Forberedelser. Forberedelsene til ekspedisjonen begynte i London i 1955. Den australske sommeren 1955–56 seilte Fuchs med en fortropp fra London til Antarktis i den kanadiske selfangstskuta «Theron» for å etablere en leir nær Vahselbukta i Weddellhavet. Shackleton Base skulle være utgangspunkt for den trans-antarktiske ekspedisjonen. «Theron» ble i likhet med sine forgjengere i dette farvannet, Shackletons «Endurance» og Filchners «Deutschland», innefrosset i isen. Til tross for at skuta ble påført betydelige skader, var hun i stand til å komme løs for egen maskin ved hjelp av Auster Antarctic-sjøflyet som viste vei ut av isen. I begynnelsen av 1956 seilte Fuchs tilbake til London, mens åtte mann ble igjen og overvintret på Shackleton Base. De åtte medlemmene av fortroppen ble ledet av Kenneth Blaiklock og ble etterlatt på isen med kun telt og en pakkasse som beskyttelse. Mesteparen av forsyningene ble lagt igjen på sjøisen om lag tre kilometer unna plassen der basen skulle etableres. Deres første oppgave var å frakte alle disse forsyningene fra isen og bygge et permanent tilfluktssted for den forestående vinteren. Straks noe mat og paraffin hadde blitt fraktet opp og hundene var trygt tjoret ved basen startet byggingen av en hytte. Dette viste seg å være mye vanskeligere enn de hadde forestilt seg – ikke bare var det utilstrekkelig med åtte mann for å gjennomføre de tunge oppgavene uten for store anstrengelser, men klimaet ved Shackelton Base var også kaldere og mer vindfullt enn det de hadde forventet. Da reisverket til hytta var satt opp, plasserte de kassene med tak og veggpanel rundt bygget. Da ble de overrumplet av en snøstorm som varte i over en uke. Temperaturen falt til –20°C og det føyket så mye at de ikke maktet å arbeide utendørs. De søkte ly i pakkassa og sov i teltene som stadig sto i fare for å bli begravd i fokksnø. Da vinden omsider løyet hadde alle de store trekassene med panel blitt dekket av et tykt snølag og hytta var fylt med snø. Sjøisen hadde brutt opp og forsvunnet med resten av forsyningene, inkludert mat, drivstoff, et par hytter og en traktor. Mennene forsøkte å berge kassene ved å grave tunneleer i snøen. Disse tunnelene viste seg å være velegnet som hundehus og beskyttet hundene mot den uventet harde vinteren ved Shackleton Base. Gruppen på åtte klarte seg gjennom en anstrengende vinter, og var i relativt god form da våren kom. De var i stand til å fullføre byggingen av hytta, som hadde et hull i taket fordi en del av takpanelet aldri ble funnet. De maktet å gjennomføre noen turer for å fange seler til hundene og finne en egnet rute sørover. De benyttet hunder og Weasel-traktoren, mens Sno-Caten de hadde med ikke ville fungere skikkelig. Gjennomføring. I desember 1956 var Fuchs tilbake ved Shackleton Base med det danske polarfartøyet «Magga Dan» og ytterligere forsyninger. Sommeren 1956–57 ble benyttet til å konsolidere basen og etablere den mindre South Ice-basen på innlandsisen om lag 480 kilometer lenger sør. Etter å ha tilbrakt vinteren 1957 ved Shackleton Base, startet Fuchs den transantarktiske ferden i november 1957 med en gruppe på 12 mann og seks beltekjøretøyer: tre Sno-Cater, to Weaseler og en spesialtilpasset Muskeg" traktor. Under ekspedisjonen hadde gruppen også i oppdrag å utføre vitenskapelige oppgaver, blant annet seismiske undersøkelser og gravimetriske målinger. Parallelt med aktiviteten ved Shackleton Base etablerte Edmund Hillarys gruppe Scaott Base, Fuchs' endelige mål, ved McMurdo-sundet på den andre siden av kontinentet. Ved hjelp av tre ombygde Massey Ferguson TE20 traktorer og en Weasel hadde en gruppe på fire mann, med Hillary som leder, oppgaven med å finne en rute op Skeltonbreen og videre over Polarplatået mot Sørpolen. Det ble lagt ut en rekke depoter med forsyninger til Fuchs. Det ble også gjennomført geologiske undersøkelser i områdene rundt Rosshavet og i Victoria Land. Opprinnelig var det ikke meningen at Hillary skulle fortsette helt fram til Sørpolen, men da han hadde fullført depotleggingen så han muligheten for å nå dit før Fuchs. Han nådde polen, der den ameriakanske Amundsen-Scott South Pole Station nylig var blitt etablert, den 3. januar 1958. Hillarys gruppe var den tredje som nådde Sørpolen over land (etter Amundsen i 1911 og Scott i 1912), og markerte også første gang kjøretøy ble benyttet for å nå Sørpolen. Fuchs' gruppe ankom Sørpolen fra motsatt retning et par uker senere, 19. januar 1958. Fuchs fortsatte langs ruten Hillary hadde staket ut, mens Hillary ble fløyet tilbake til Scott Base i et ameriskansk fly. Senere ble han fløyet ut og fulgte Fuchs på den siste biten av polkryssingen. De ankom omsider Scott Base 2. mars 1958 etter å ha tilbakelagt 3 473 kilometer i løpet av 99 dager. Noen dager senere forlot ekspedisjonsmedlemmene Antarktis, og seilte med HMNZS «Endeavour» til New Zealand. Selv om store mengder forsyninger ble fraktet over isen, var begge gruppene utstyrt med småfly og gjorde utstrakt bruk av disse til rekognosering og depotutlegging. I tillegg mottok ekspedisjonen støtte fra amerikansk personell som var stasjonert i Antarktis. Begge gruppene hadde dessuten med seg sledehunder som ble benyttet på feltekspedisjoner og utgjorde en reserveløsning i tilfelle beltekjøretøyene skulle feile. Hundene ble imidlerid ikke med helt til Sørpolen. I desember 1957 fløy fem mann fra ekspedisjonen et av flyene, en de Havilland Canada Otter, på en elleve timer lang non-stop flygning på tvers av det antarktiske kontinentet, mer eller mindre etter samme rute som Fuchs' ekspedisjonsgruppe. The Outsider. "The Outsider" (på norsk "Utenfor sirklene") er en bok av Colin Wilson utgitt i England i 1956. Det var hans debut som forfatter. Wilson forsøker her gjennom verker av H. G. Wells ("Mind at the End of its Tether"), Franz Kafka, Albert Camus, Jean-Paul Sartre, T. S. Eliot, Ernest Hemingway, Harley Granville-Barker ("The Secret Life"), Hermann Hesse, T. E. Lawrence, Vincent Van Gogh, Vaslav Nijinskij, George Bernard Shaw, William Blake, Friedrich Nietzsche, Fjodor Dostojevskij og G. I. Gurdjieff å belyse og utforske psyken til outsideren, unntaksmennesket some er utenfor samfunnets etablerte sirkler –på vekselvirkningen mellom outsideren og samfunnet. Sammen med oppfølgeren "Religion and the Rebel" fikk dette verket en enorm innflytelse på sin samtids britiske ungdomsgenerasjon som hadde oppdaget eksistensialismen: beatnikene og ”The angry young men”. Mottakelsen blant litteraturkritikerne var mer variert, noen så det først og fremst som en bråmoden ynglings svenneprøve, men flertallet var svært positive til debutverket. Wilson oppnådde med dette verket en anseelse som avtok ganske raskt etter hvert som han beveget seg mer og mer over i det okkulte og krim med filosofisk/okkult tilsnitt. Fremdeles er det imidlertid betraktet som en innsiktsfull analyse. Innhold. Det starter med en beskrivelse av fremmedgjøringen snarere i esoterisk enn i marksistisk forstand. Her bruker han Franz Kafka (Slottet og Prosessen), Albert Camus (Den fremmede), Jean-Paul Sartre (Kvalmen), T. S. Eliot, Ernest Hemingway og Harley Granville-Barker til å beskrive ulike årsaker til fremmedgjøring og ulike fremmedgjøringstilstander. Før han går over til å bygge opp en ny Meningsfylde tar han en tur innom "Den romantiske outsideren" eksemplifisert ved Herman Hesses Steppeulven, T. E. Lawrences Seven Pillars of Wisdom og Vincent Van Gogh (etterlatte skrifter og biografier om kunstneren). På dette stadiet kretser boka mye om selvmord som løsning på fremmedgjøringsfølelsen. I de neste kapitlene drøfter han ulike alternativer til mening. Med hjelp av Nijinskij, George Bernard Shaw, William Blake, Nietzsche og Dostoevskij tar han for seg alt fra nihilisme til religiøs ekstase, hele tiden med fokus på dem som beveger seg utenfor sirklene. I de tre siste kapitlene forsøker Wilson seg så på en stor syntese av alle disse deler av innsikt og forståelse som han mener at mange av hans forløpere har bidratt med, men ikke fullbrakt. Her støtter han seg blant annet på G. I. Gurdjieff. Øraker holdeplass. Øraker er en holdeplass på Lilleakerbanen på Øraker i Bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1924 da Lilleakerbanen ble forlenget til Jar. I februar 2009 ble strekningen mellom Lilleaker og Jar stengt på grunn av oppgraderingen av Kolsåsbanen. Holdeplassen var ute av drift til strekningen ble åpnet igjen 1. desember 2010. Lilleaker holdeplass. Lilleaker er en holdeplass på Lilleakerbanen på Lilleaker i Bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet som endestasjon på Lilleakerbanen i 1919, da den ble bygd som en forlengelse av Skøyenlinjen. Før linjen ble forlenget til Jar i 1924 hadde holdeplassenn navnet "Øraker". I februar 2009 ble strekningen mellom Lilleaker og Jar stengt på grunn av oppgraderingen av Kolsåsbanen. Holdeplassen var endestasjon igjen til strekningen ble åpnet igjen 1. desember 2010. En vendesløyfe ble bygd for at også tog med kun én førerplass skulle kunne vende her. ISO 26000. ISO 26000 «Veildning om samfunnsansvar» er en ny standard som ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, har utarbeidet. Standarden er også Norsk Standard og har da benevnelsen NS-ISO 26000. Første utgave ble utgitt i november 2010. Standarden er utgitt på norsk i tillegg til at den finnes i engelsk versjon. Den gir retningslinjer for hvordan organisasjoner kan opptre sosialt ansvarlig i tråd med samfunnets krav. Standarden kan brukes av alle typer organisasjoner, offentlige og private, og i utviklingsland så vel som i industrialiserte land. ISO 26000 inneholder retningslinjer og ikke krav, og er ikke ment brukt som grunnlag for sertifisering. I Norge er det Standard Norge som utgir NS-ISO 26000 «Veildning om samfunnsansvar». Furulund holdeplass. Furulund er en holdeplass på Lilleakerbanen ved Vækerø i Bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1919 da Lilleakerbanen ble tatt i bruk. Ullern holdeplass. Ullern er en holdeplass på Lilleakerbanen i Bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1919 da Lilleakerbanen ble tatt i bruk. Ståle Torstein Risa. Ståle Torstein Risa (født 1953) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Vietnam og Laos. Risa ble i 1981 opptatt som aspirant i utenrikstjenesten. Han har tjenestegjort som ambassaderåd ved Norges ambassade i Washington, DC. Han har også vært stasjonert i Tokyo, da som ministerråd. Risa ble i 2005 utnevnt til Norges ambassadør i Filippinene. I 2009 ble han utnevnt til ambassadør i Hanoi i Vietnam. I 2010 fulgte utnevnelse til ambassadør i Laos. Risa ble i 2010 forfremmet til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Etter endt tjeneste som ambassadør i Filippinene ble han tildelt storkors i gull av Sikatuna-ordenen. Apabhramsha. Apabhraṃśa (sanskrit: अपभ्रंश, IPA:[əpəbʱrə̃ˈɕə]) er en nedsettende benevnelse som betyr «korrupt» eller «ugrammatikalsk språk». Benevnelsen ble benyttet av Patañjali, og av senere forfattere av sanskrit-grammatikker, som en karakteristikk av dialekter som avviker fra normene i grammatikken til sanskrit. Begrepet brukes om de dialektene blant indoariske språk, som dannet overgangen mellom middelindoariske språk og de første moderne indiske språkene som starter med Braj Bhasha. Tidsmessig omfatter dette perioden mellom det 6. og det 13. århundre. Ordet prākrit, herunder pāli, avgrenses i så måte til de folkelige dialektene som ble talt i India fra det 4. til det 8. århundre. Apabhraṃśa-språkene utviklet seg til de moderne indoariske språkene som bl.a. omfatter hindi, bengali, marathi, urdu, gujarati, oriya og sinhala. Disse tidsmessige skillene er imidlertid ikke helt bastante. Noen filologer benytter ordet f.eks. ordet prākrit til å betegne språk langt inn i den middelindoariske perioden. I tillegg ble enkelte av apabhraṃśa-språkene brukt helt frem til det 15. århundre. Overgangen fra apabhraṃśa til moderne indisk i nord-India, fant likeledes sted allerede i det 11. århundre. En betydelig mengde med litteratur i apabhraṃśa finnes i jainistiske biblioteker. Mens Amir Khusro og Kabir skrev i et språk som var veldig likt moderne hindi, fortsatte mange poeter å skrive i apabhraṃśa, spesielt i regioner som ble styrt av hinduregenter. Apabhraṃśa-forfattere inkluderer Sarahapad av Kamarupa, Devasena av Dhar (9. århundre), Pushpadanta av Manyakheta (9. århundre), Dhanapal, Muni Ramsimha, Hemachandra av Patan og Raighu av Gwalior (15. århundre). Et tidlig eksempel på bruken av apabhraṃśa er i "Vikramorvashiyam" av Kālidāsa, der Pururava spør dyrene i skogen etter sin elskede som har forsvunnet. Arild Retvedt Øyen. Arild Retvedt Øyen (født 19. mars 1946) er en norsk veterinær og diplomat. Han er Norges ambassadør i Algerie, har tidligere vært ambassadør i en rekke afrikanske land og har vært direktør for Verdens matvareprogram i Madagaskar og Mauritius. Karriere. Øyen er utdannet veterinær og har utøvet denne profesjonen blant annet som distriktsveterinær i Hammerfest. Han har også arbeidet for NORAD og Landbruksdepartementet. Øyen var fra 1986 til 1988 direktør for Verdens matvareprogram i Madagaskar og Mauritius. I sitt virke i norsk utenrikstjeneste har Øyen tjenestegjort i afrikanske land. Han har vært spesialråd ved ambassaden i Namibia og ambassaderåd i Tanzania. Øyen ble i 1997 utnevnt til Norges ambassadør i Uganda. Året etter ble han sideakkreditert som ambassadør i Burundi og Rwanda. I 2002 fulgte utnevnelse til ambassadør i Angola, med sideakkreditering til Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo året etter, samt til São Tomé og Príncipe i 2004. I 2007 fulgte utnevnelse til ambassadør i Gabon, igjen en sideakkreditering. Øyen ble i 2010 utnevnt til ambassadør i Algerie. I 2011 ble han gitt sideakkreditering til Tunisia. Utmerkelser. Øyen er siden 2003 kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Han er også offiser av Madagaskars nasjonalorden, etter å ha blitt forfremmet fra ridder. Konversjonslidelse. Konversjonslidelse er en tilstand der pasientene viser nevrologiske symptomer som nummenhet, blindhet, lammelse eller anfall, men hvor ingen nevrologiske forklaringer er mulige. Det er antatt at disse problemene oppstår som svar på problemer i pasientens liv, og konversjon (dissosiasjon) er betraktet som en psykisk lidelse i den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 4. utgave (DSM-IV). Lidelsen som tidligere var kjent som "hysteri" har uten tvil vært kjent i årtusener, selv om den fikk mye oppmerksomhet på slutten av det 19. århundre da nevrologen Jean-Martin Charcot og psykiaterene Pierre Janet og Sigmund Freud fokuserte sine studier på dette emnet. Begrepet "konversjon" har sin opprinnelse i Freuds lære om at angst blir "konvertert" til fysiske symptomer. Selv om man antok at fenomenet var forsvunnet fra den vestlige verden i det 20. århundre, har noe forskning antydet at det er like vanlig som tidligere. Definisjon. Årsaken til sammenhengen mellom psykologiske faktorer og de nevrologiske symptomene er fortsatt uklar. Tidligere versjoner av DSM-IV benyttet psykodynamiske begreper, men disse har blitt gradvis fjernet fra påfølgende versjoner. ICD-10 klassifiserer konversjonslidelse som dissosiativ (konversjons-) lidelse, noe som antyder at symptomene oppstår gjennom dissosiasjon. Historikk. I det 19. århundre utviklet leger som Silas Weir Mitchell i USA og Paul Briquet og Jean-Martin Charcot i Frankrike ideer om pasienter med uforklarte nevrologiske symptomer. Charcot spesialiserte seg på behandling av pasienter som led av en rekke uforklarlige fysiske symptomer inkludert lammelser, kontrakturer (muskler som strammner seg og ikke kan være avslappet) og kramper. Noen av disse pasientene antok sporadisk og tvangsmessig en bisarr holdning (kalt "arc-de-cercle") hvor de bøyde kroppen bakover inntil de bare hadde hodet og hælene i bakken. Begrepet "konversjonslidelse" stammer fra Freud. Han så disse tilsynelatende nevrologiske symptomene som en følge av konvertering av endopsykisk ubehag til fysiske symptomer. Irrasjonell panikk er alltid et resultat av seksuell deprivasjon, og konvertering er en reaksjon på (et akseptabelt alternativ til) den uholdbare angsten i panikk. Dette ubehaget ble antatt å føre til at hjernen ubevisst deaktiverte eller svekket en kroppslig funksjon som en bivirkning av den opprinnelige undertrykkelsen, noe som tjente til å lindre pasientens angst. Imidlertid tyder nyere dokumentasjon på at pasienter forblir opprørt over sine symptomer på lang sikt. Det har også blitt foreslått at minst noen av de klassiske psykoanalytiske tilfellene av hysteri, som "Anna O", faktisk kan ha lidd av organisk sykdom. Diagnostikk. Diagnostisering av konversjonslidelse omfatter tre elementer: utelukkelse av nevrologisk sykdom, utelukkelse av imitasjon, og stadfestelse av en psykologisk mekanisme. Hvert av disse elementene har utfordrende vanskeligheter. Utelukkelse av nevrologisk sykdom. Konversjonslidelse presenteres ofte med symptomer som vanligvis ligner en nevrologisk forstyrrelse som hjerneslag, multippel sklerose eller epilepsi. Nevrologen må nøye ekskludere nevrologisk sykdom gjennom undersøkelse og passende tester. Imidlertid er det ikke uvanlig at pasienter med nevrologiske sykdommer også har konversjonslidelse, i så fall blir oppgaven å finne ut hvor mye av pasientens problem som skyldes konversjon. Ved å utelukke nevrologisk sykdom har nevrologen tradisjonelt støttet seg delvis på tilstedeværelsen av positive tegn på konversjonslidelse – visse aspekter av presentasjonen ble antatt å være sjeldne ved nevrologisk sykdom, men vanlig ved konversjon. Gyldigheten av mange av disse tegnene har det vært stilt spørsmål ved. En studie viser at de også finnes ved nevrologisk sykdom. Et slikt symptomn er for eksempel "La belle indifférence" som er beskrevet i DSM-IV som "en relativ mangel på bekymring om årsaken til eller konsekvenser av symptomene". I en senere studie ble ingen bevis funnet for at pasienter med "funksjonelle" symptomer har større sannsynlighet for å vise denne likegyldigheten enn pasienter med en bekreftet organisk sykdom. Et annet antatt trekk som ble ansett å være viktig for å skille, var at symptomene ofte vil være mer alvorlig på ikke-dominant (vanligvis venstre) hjerneside. Men en litteraturgjennomgang av 121 studier fastslår at dette ikke er sant, med publiseringsskjevhet (bias) som den mest sannsynlige forklaringen på denne vanlige antagelsen. Prosessen med eksklusjon er ikke perfekt, så feildiagnoser vil oppstå. I en svært innflytelsesrik studie fra 1960 viste Eliot Slater at feildiagnostikk skjedde på en tredjedel av hans 112 pasienter med konversjonslidelse. Senere forfattere har hevdet at denne rapporten var feilaktig, og en meta-analyse har vist at feildiagnostisering er på rundt 4 %, det samme som for andre nevrologiske sykdommer. Utelukkelse av imitering. Konversjonslidelse er unik i DSM-IV ved at den eksplisitt krever eksklusjon av bevisst imitasjon. Dessverre er dette bare trolig påviselig der pasienten tilstår, eller blir "fanget" i et større bedrag som for eksempel en falsk identitet. En neuroimaging-studie antydet at imitering kan skilles fra konversjon fra mønsteret av aktivisering i frontallappen, men dette er gjort i forskning og er ikke vanligvis en klinisk teknikk. Sann forekomst av imitasjon i medisin er fortsatt ukjent, men nevrologiske presentasjoner av imitasjon kan være blant de mer vanlige. Stadfestelse av en psykologisk mekanisme. Den psykologiske mekanismen kan være det vanskeligste aspektet ved konversjonsdiagnosen. DSM-IV krever at klinikeren mener at foregående stressorer eller konflikter er assosiert med utviklingen av lidelsen, men konkret "hvordan" dette kan skje, er fortsatt gjenstand for debatt. Den opprinnelige freudianske modellen foreslo at den følelsesmessige ladningen fra smertefulle opplevelser vil være bevisst fortrengt som en måte å håndtere smerten, men at denne emosjonelle ladningen vil på en eller annen måte bli "konvertert" til nevrologiske symptomer. Freud hevdet senere at undertrykte erfaringer var av seksuell karakter. Som Peter Halligan kommenterer, har konversjonslidelse "den tvilsomme distinksjonen at den fortsatt involverer freudianske mekanismer". Janet, en annen stor teoretiker på hysteri, argumenterte for at symptomene oppstår i kraft av suggesjon som virker på en personlighet sårbar for dissosiasjon. I denne hypotetiske prosessen blir for eksempel opplevelsen av beinet delt av fra resten av bevisstheten, noe som fører til lammelse eller nummenhet i dette beinet. Senere forfattere har forsøkt å kombinere elementer av disse modellene, men ingen av dem har et fast empirisk grunnlag. Noe støtte for den freudianske modellen kommer fra funn av høy forekomst av seksuelle overgrep i barndommen ved konversjonslidelse, og fra en nylig neuroimaging-studie som viser unormal følelsesbehandling av en traumatisk hendelse knyttet til motorisk prosessering av det berørte lem hos en pasient med konversjon. Støtte for de dissosiative modellene kommer fra studier som viser økt suggestibilitet hos pasienter med konversjonslidelse. Det har vært mye senere interesse for funksjonell neuroimaging ved konversjon. Når forskere identifiserer mekanismene som ligger til grunn konversjonssymptomer, håper man at disse vil muliggjøre utviklingen av en nevropsykologisk modell. En rekke slike studier er utført, inkludert noen som tyder på at blodgjennomstrømningen i hjernen hos slike pasienter kan være unormal mens de er syke. Disse funnene har alle vært for små til å kunne være trygg på generaliserbarheten av funnene, så ingen nevropsykologisk modell er ennå klart etablert. Forekomst (prevalens). Informasjon om utbredelsen av konversjonslidelse i Vesten er begrenset, delvis på grunn av kompleksiteten i den diagnostiske prosessen. I nevrologiske settinger er utbredelsen av uforklarlige symptomer svært høy, på mellom 30 og 60 %, noe som antyder at konversjon kan være mer vanlig enn de fleste nevrologiske sykdommer. En diagnose på konversjonslidelse krever vanligvis en ekstra psykiatrisk evaluering, men få pasienter vil møte en psykiater slik at en ukjent andel av disse uforklarlige symptomene vil skyldes konversjon. Storskala psykiatriske registre i USA og Island fant rater på henholdsvis 22 og 11 per 100 000 innbygger per år, men det er uklart hvor stor del av uforklarlige symptomer disse representerer. Kultur. Det er ofte antatt at ratene er høyere utenfor Vesten, kanskje knyttet til kulturelle og medisinske holdninger, men dokumentasjon av dette er igjen begrenset. En samfunnsundersøkelse av urbane Tyrkia har funnet en rate på 5,6 %. Mange forfattere har funnet at rater er høyere i rurale og lavere sosioøkonomiske grupper hvor teknologiske undersøkelser av pasienter er begrensede. Kjønn. "Hysteri" var opprinnelig forstått som en tilstand som utelukkende rammer kvinner, selv om det i økende grad har blitt anerkjent hos menn. I nyere større studier dominerer fortsatt kvinner, med mellom 2 og 6 kvinnelige pasienter for hver mann. Alder. Konversjonslidelse kan forekomme i alle aldre, men er sjelden hos barn yngre enn 10 år og hos eldre mennesker. Studier antyder en topp med debut på symptomer i midten til slutten av 30-årene. Behandling. Det er lite evidensbasert behandling for konversjonslidelse. Andre behandlinger som for eksempel kognitiv atferdsterapi, hypnose, EMDR og psykodynamisk psykoterapi trenger videre studier for å dokumentere eventuell effekt. Abbediengen holdeplass. Abbediengen er en holdeplass på Lilleakerbanen på Abbediengen i bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1919, da Lilleakerbanen ble tatt i bruk. Hoff holdeplass. Hoff er en holdeplass på Lilleakerbanen på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1919, da Lilleakerbanen ble tatt i bruk. Skøyen holdeplass. Skøyen er en holdeplass på Lilleakerbanen på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet 21. juni 1903 da Skøyenlinjen ble forlenget hit. I 1919 Lilleakerbanen åpnet, Skøyen ble da første holdeplass på denne. Skøyen stasjon på Drammenbanen ligger rundt 150 m fra holdeplassen. Thune holdeplass. Thune er en holdeplass på Skøyenlinjen på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1901 for å betjene Thunes mekaniske verksted som flyttet fra stedet i 1976. Nobels gate holdeplass. Nobels gate er en holdeplass på Skøyenlinjen i bydel Frogner i Oslo. Den ligger i Drammensveien, og ble åpnet i 1894 da Skøyenlinjen ble forlenget hit. Skarpsno holdeplass. Skarpsno er en holdeplass på Skøyenlinjen på Skarpsno i bydel Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1894 da Skøyenlinjen ble forlenget hit. Skillebekk holdeplass. Skillebekk er en holdeplass på Skøyenlinjen på Skillebekk i bydel Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1894 da Skøyenlinjen ble åpnet. I'm Doin' Fine. "I'm Doin' Fine" er et musikkalbum med Svein Finjarn og The Beatniks, utgitt i 1994. Martin Romberg. Martin Romberg (født 3. januar 1978) er en norsk klassisk komponist. Han har studert med bl.a. Michael Jarrell og Klaus-Peter Sattler ved musikkuniversitetet i Wien. Han er kjent for å skrive musikk i post-romantisk stil bygget på temaer fra fantasylitteratur, bildende kunst, keltisk mytologi og tegneserier. The Beatniks (album). "The Beatniks" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1989. Solli holdeplass. Solli er en trikkeholdeplass på Solli plass i bydel Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1894 da Skøyenlinjen ble tatt i bruk. And Now! The New Beatnicks. "And Now! The New Beatnicks" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1967. Dette er bandets debutalbum. Johanna I av Navarra. Johanna I av Navarra (født ca. 14. januar 1271, død 4. april 1305), herskende dronning av Navarra og dronning av Frankrike. Hun var datter av Henrik I av Navarra og Blanka av Artois. Da faren døde i 1274 ble Johanna grevinne av Champagne og regjerende dronning av Navarra. Hennes mor enkedronning Blanka var hennes beskytter og fungerte som regent. Flera makter, både utenlandske og fra Navarra forsøkte å utnytte det faktum at hun var mindreårig og kvinne. Dette gjorde at hun og moren søkte beskyttelse ved hoffet hos Filip III av Frankrike. Johanna giftet seg 16. august 1284 med den fremtidige Filip IV av Frankrike. Et år senere ble hun fransk dronning. I 1305 døde hun i barselseng. Navarras og Frankrikes kroner ble etter dette forent i en personalunion i nesten et halvt århundre; frem til 1328. Fly Middle East. "Fly Middle East" er en musikk-EP med The Beatniks, utgitt i 1963. Odd Kjus. Odd Kjus (født 26. juni 1923, død 9. november 2010 i Oslo) var den som i stor grad stod for oppbyggingen av Frambu. Han var medfange med Einar Gerhardsen i Sachsenhausen, der lovet han at om han kom levende hjem igjen, skulle han bruke livet til å gjøre noe for andre. Etter krigen begynte han å jobbe i Arbeiderbladet. I fritiden jobbet fra 1951 han sammen med Arbeiderpartiprofilene Werna Gerhardsen og Rolf Hansen for at Oslo-barn skulle få et friluftssenter. Frambu stod ferdig i Østmarka i 1955 og Odd Kjus var sentral i driften ved siden av full jobb. Etter hvert begynte man å invitere funksjonshemmede til leirer og arrangementer på Frambu, og i 1950 ble senteret omgjort til et senter for barn og unge med funksjonshemminger. Odd Kjus sitt engasjement holdt seg. I 1975, da Frambu kom på statsbudsjettet, ble han ansatt som daglig leder for Frambu i lønnet stilling. Han hadde stillingen til han gikk av med pensjon i 1991. Han satt også i det sentrale Rådet for funksjonshemmede. Heder. For sin innsats ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og St. Hallvardsmedaljen 1981 Slottsparken holdeplass. Slottsparken er en trikkeholdeplass på Ruseløkka på grensen mellom bydelene St. Hanshaugen og Sentrum i Oslo. Den ble åpnet i 1894 da Briskebylinjen ble tatt i bruk. Nationaltheatret holdeplass. Nationaltheatret er en trikkeholdeplass i Stortingsgata i Oslo, helt i utkanten av strøket Vika. Den ble åpnet i 1894 da Briskebylinjen ble tatt i bruk. Clémence av Anjou. Bryllupet mellom Clemence og Ludvig Clémence av Anjou (Clémence d'Anjou eller Clémence de Hongrie) (født 1293, død 12. oktober 1328) var dronning av Frankrike og Navarra gjennom sitt ekteskap med Ludvig X av Frankrike og Navarra. Dette var Ludvigs andre ekteskap og ble inngått i 1315. Clémence var gravid da ektefellen døde i juni 1316. Barnet, Johan I av Frankrike, ble født i november samme år og levde bare noen dager. Tronen ble tatt over av Filip V av Frankrike og Clémence reiste til Avignon og tilbrakte flere år i et kloster før hun returnerte til Paris. Clémence av Anjou var datter av Karl Martell av Anjou, konge av Ungarn og Clementia av Habsburg. St Paul's Walden. All Saints, St Paul's Walden St Paul's Walden er en landsby rundt åtte kilometer sør for Hitchin i Hertfordshire i England. Sognet St Paul's Walden inkluderer også landsbyen Whitwell. St Paul's Walden har to luksuriøse 1700-talls palass. Begge er omgitt av flotte parker: Stagenhoe (en gang eid av jarlene av Caithness) og St Paul's Walden Bury (eid av Bowes-Lyon-familien), et sted som sies å være dronning Elisabeth, dronningmorens fødested. Margaret av Burgund (1290–1315). Margaret av Burgund, (Marguerite de Bourgogne), (født 1290, død 14. august 1315) var dronning av Frankrike og Navarra gjennom sitt ekteskap med Ludvig X av Frankrike og Navarra. Margaret var datter av Robert II av Burgund og Agnes av Frankrike. Hun ble gift med Ludvig i 1305 og de fikk et barn sammen; Johanna II av Navarra. I 1314 ble Margaret fengslet og anklaget for utroskap og hun ble felt av vitnesmål fra svigerinnen Isabella av Frankrike. Året etter skal ektefellen ha gitt ordre om at hun skulle drepes for at han skulle kunne gifte seg på nytt. Margaret satt fengslet på Château Gaillard inntil hun døde. Wessels plass holdeplass. Wessels plass er en trikkeholdeplass i Kvadraturen i sentrum i Oslo. Den ligger i Nedre Vollgate ved Frimurerlosjen og har navn etter Wessels plass som ligger litt nord for holdeplassen. Den betjener bare trikker som går fra vest mot øst. Den deler dermed oppgave med Kongens gate holdeplass i Prinsens gate som bare betjener trikker som går fra øst mot vest (se eksternt kart). Tidligere lå trikkeholdeplassen på selve Wessels plass, og var sentral og mye brukt. Men eieren av stedet - Stortinget - fikk fjernet stoppestedet i 2004 - 2005. Da ble Wessels plass opparbeidet på nytt, til en spesialdesignet plass utenfor nasjonalforsamlingen. Teknisk seksjonsleder i Stortinget, Odd Sørensen, begrunnet fjerningen av holdeplassen slik: «Når vi bruker 17 millioner på en helt ny plass, ønsket vi å prioritere det estetiske. Vi så jo hva en holdeplass dro med seg av skur, tagging og reklame. Det var ikke spesielt vakkert [...] Hvor Sporveien legger en ny holdeplass er ikke vårt problem.» Landskapsarkitekten som tegnet den nye plassen, Bjarne Aasen, forklarte det estetiske: «En lang trikk som stanser hvert femte minutt ville blitt for dominerende [...] Trikken har alltid vært en ulempe for plassen.» Dronningens gate holdeplass. Dronningens gate er en trikkeholdeplass i Kvadraturen i Sentrum i Oslo. Den ligger i Tollbugata og har navn etter Dronningens gate som går på tvers like ved. Siden gata er så smal, var det kun plass til enkeltsporet linje her, og holdeplassen betjener bare trikker som går fra vest mot øst. Den deler dermed oppgave med Kongens gate holdeplass i Prinsens gate som bare betjener trikker som går fra øst mot vest (se eksternt kart). Under ombygningen av Jernbanetorget var holdeplassen ubetjent fra 2007 til august 2009 og erstattet av en provisorisk holdeplass i Kirkegata. Kongens gate holdeplass. Kongens gate er en trikkeholdeplass i Kvadraturen i sentrum i Oslo. Den ligger i Prinsens gate og har navn etter Kongens gate som går på tvers like ved. Siden gata er så smal, var det kun plass til enkeltsporet linje her, og holdeplassen betjener bare trikker som går fra øst mot vest. Den deler dermed oppgave med Dronningens gate holdeplass i Tollbugata som bare betjener trikker som går fra vest mot øst (se eksternt kart). Smilehull. En ung jente med smilehull Smilehull er synlige fordypninger i huden som noen mennesker har på kinnet ved siden av munnen, spesielt når de smiler. Smilehull kan være arvelig og skyldes et enkelt dominant gen. Hos enkelte individer kan smilehullene være til stede i en periode og forsvinne senere. Det er mest vanlig at man har de på begge kinn, men det kan også hende at man bare har det på den ene siden. Smilehullene oppstår fordi noen av musklene i kinnet er kortere enn de andre, og disse gropene i huden oppstår når de trekker seg sammen. Magasinfylling. a>(verdi som har den midtre plassen i en rekke av økende el. minkende verdier). Magasinfylling er en statistikk som blir utarbeidet av NVE og blir publisert hver onsdag kl 13. Statistikken omfatter magasin som samlet har 97,1 prosent av den totale magasinkapasiteten til landet (84,3 TWh). Det grå området på figuren er maksimum/minimum målt i perioden 1990-2007. På NVEs sider gir også oversikt over vannmagasinområder: Inndelingen i områder er basert på en gruppering av vassdrag. Tarija. Iglesia de San Roque i Tarija Tarija er en by sør i Bolivia. Den blei grunnlagt i 1574 og er hovedstad i departementet Tarija. Byen har rundt 170 000 innbyggere. Den ligger på en høyde av 1 854 meter over havet. Nordstrand bad. Nordstrand bad i Oslo ble bygget omkring 1890. Badet skulle blant annet brukes av pasientene på sanatoriet Fageraas, men det ble også bygget en restaurant i forbindelse med badet. Nordstrand bad hadde sin storhetstid etter 1899. Da ble anlegget utvidet med teatersal, konsertsal, festivitetslokale, kjeglebane og rutsjebane. Restauranten brant i 1914. "Akersposten" kunne i 1906 melde at: «Herude er i Regelen et fortreffelig Vand, salt og friskt, og der er intet Under at en stor mengde Mennesker som tilbringer sin Sommer i Byen daglig søger herud Sommeren igjennem». Badet hadde sin egen brygge og hele sommeren var det dampskipsforbindelse med byen flere ganger om dagen. I dag er Nordstrand bad en offentlig badeplass med badebrygge, sandstrand og anlagt gangvei langs sjøen. Badeplassen ligger 200 meter sør for broen over til Ulvøya, med en bratt asfaltert gangvei ned fra Mosseveien. Nordstrand Vel passer på - og godtgjør elevene ved Nordstrand skole for å passe på området. I Should Be So Lucky. «I Should Be So Lucky» er en dansepop-sang av australske sangeren Kylie Minogue. Sangen ble skrevet og produsert av Stock Aitken Waterman for Minogues debutalbum "Kylie" (1988). Sangen ble utgitt som albumets andre singel den 29. desember 1987. Den ble en kommersiell suksess, og nådde Top 10 på de fleste listene den inn, og førsteplass i Storbritannia og Australia. Informasjon. Etter suksessen med hennes singel «The Loco-Motion» i Australia reiste Minogue til London for å arbeide med Michael Stock, Matt Aitken og Pete Waterman, vellykket britiske låtskriverer og produsenter. De visste lite om Minogue, hadde glemt at hun var ankommer og skrev sangen «I Should Be So Lucky». Sangen har instrumentering fra keyboard og gitarer. «I Should Be So Lucky» kom inn på UK Singles Chart den 9. januar 1988 i nummer 90, den da nådde førsteplass og bodde for fem uker. Sangen ble den tredje mest solgte singel i året med salg av over 672.000 eksemplarer. I Norge nådde sangen førsteplass på hitlistene og ble landets bestselgende singelen i 1988. Sangen nådde også førsteplass i Finland, Tyskland, Israel og Japan. «I Should Be So Lucky» fremført moderat godt i Nord-Amerika. I USA nådde sangen som nummer 28 på Billboard Hot 100, og i Canada nådde sangen nummer 25 på hitlistene. I Sverige solgte singlen over 20.700 eksemplarer, og 249.000 eksemplarer i Frankrike. Katten (Oslo). Katten er en kommunal badestrand ved Bunnefjorden i Bydel Nordstrand, Oslo. Stranda er barnevennlig, med skjermet sandstrand, svaberg og gressbakker. Her finnes stupebrett, badetrapp, bord og benker, samt toaletter, dusj, drikkevann og kiosk. Det er svært begrensede parkeringsmuligheter i nærheten, men det er bussholdeplass på Mosseveien rett ved. Glasur (mat). Glasur beskriver flere måter kokker og kakebakere bruker for å heldekke en eller flere av ingrediensene i et måltid eller en rett på. Glasuren dekker vanligvis det meste av det som sees av denne maten, der de mest kjente er kaker og kjøttvarer. Hensikten kan være mer enn pynting, glasur/glasering kan bidra til at matvaren beholder smaken og at uttørring hindres. Kaker. Glasur/glasering, etter fransk "glace" som bl.a. betyr is, kan utføres ved å bruke vann, melis, eggehvite eller forskjellige varianter av fett på, avhengig av hva som skal bli det endelige resultatet på. Avhengig av smaksønske brukes også hvitt eller brunt sukker, sjokolade, vaniljestang og annet. Den svært vanlige melissausen som størkner kort tid etter påføring, blir også kalt melisglasur. Denne består hovedsakelig av melis, eggehvite og vann med litt eddik, eventuelt tilsatt konditorfarge. Kjøtt. Kjøtt som skal serveres kaldt kan også glaseres. Mest alminnelig er det å glasere skinke. Glasur til denne består vanligvis av honning eller sukker blandet med sennep, eventuelt med andre kryddertilsetninger etter smak. Glasur påføres kokt eller stekt skinke før denne får de siste 20-30 minuttene i stekeovnen. Fisk. Også dampet eller ovnsbakt hel fisk kan glaseres, men da etter at den er blitt kald. Denne glaseringen lages gjerne av klaret fiskekraft og gelatin, eventuelt med smakstilsetninger. Glaseringen sprayes eller dryppes på den kalde fisken. Edward, hertug av York og Albany. Prins Edward, hertug av York (Edward Augustus; født; død 17. september 1767), var yngre bror av Georg III av Storbritannia, andre sønn av Fredrik Vilhelm, prins av Wales og Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha. Tidlig liv. Den unge prinsen blei døpt som Edward Augustus i Norfolk House, av biskopen av Oxford, Thomas Secker. Hans faddere var hans grandonkel, Fredrik Vilhelm I, konge av Preussen (hertugen av Queensberry var stedfortreder), hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel (som var representert ved Lord Carnarvon) og hans tante på morssida, hertuginnen av Sachsen-Weissenfels (Lady Charlotte Edwin, datter av den avdøde 4. hertug av Hamilton var stedfortreder). Syvårskrigen. Edward viste interesse for marineanliggende og søkte om lov til å tjenestegjøre i Royal Navy. Han deltok i seilinger til den franske kyst, og deltok i det mislykka raidet ved St Malo, som endte med slaget ved St. Cast i 1758. Senere liv. Han blei gjort til hertug av York og Albany og jarl av Ulster av sin farfar, Georg II den 1. april 1760. Da Edwards bror overtok tronen den 25. oktober 1760 som Georg III, gjorde han Edward til et medlem av det kongelige råd. Fra tida hans bror blei konge til fødselen av kongens første barn, Georg, prins av Wales den 12. august 1762, var hertugen først i arvefølgen til den britiske tronen. Sent om sommeren 1767, på vei til Genova, blei Edward syk og måtte gå i land i Monaco. Til tross for all den pleien han fikk, døde han i palasset til Honoré III av Monaco den 17. september. Etter dette har soverommet han lå på fått navnet York Room. Etter hans død blei liket hans returnert til London ombord på "HMS Montreal" og lagt i Westminster Abbey. Tennis under Sommer-OL 2008 – Singel menn. Herrenes singelkonkurranse i tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing pant sted mellom den 10. og 17. august 2008 på Olympic Green Tennis Centre. Kampene ble spilt i best av tre sett, sett bort fra finalen som var over fem sett. Silje (album). "Silje" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1984. Silhouette (album). "Silhouette" er et musikkalbum med Silhouette, utgitt i 1984. Dette ble bandets første og siste plate. Deutscher Werkbund. Deutscher Werkbund ble etablert i 1907 for å være et møtested for tysk kunst, håndverk, industri og handel. Formålet var å bedre kvaliteten på tyske industriprodukter, selv om det var uenighet om hvordan dette skulle gjøres. Før første verdenskrig sto DWB midt i overgangen mellom påvirkninger fra den britiske Arts and Crafts-bevegelsen, Jugend-stilen og kravene til en moderne design for tysk industri. Sentralt her sto Hermann Muthesius, som gikk inn for å sikre designkvalitet gjennom standardiserte industriprodukter og Henry van de Velde, som fryktet at industriens krav skulle gå ut over den kunstneriske friheten. Andre sentral personer i DWD var arkitekten Peter Behrens, som gjennom sitt designprogram for AEG, ble en foregangsmann for corporate identity, og Walter Gropius, den første direktøren ved Kunst- og designskolen Bauhaus. Diva. En diva (italiensk for «guddommelig») er en feiret sangerinne eller skuespillerinne. Ordet ble opprinnelig brukt om en operasangerinne med stjernestatus og et enestående sangtalent. Av kjente operadivaer kan nevnes Maria Callas, Birgit Nilsson, Joan Sutherland og Kiri Te Kanawa. Blant skuespillerinner som regnes som divaer er Elizabeth Taylor, Joan Collins, Sophia Loren og Norges mest kjente diva Wenche Foss. Verdenscupen på skøyter 2010-11/Verdenscup 4. Fjerde runde av 11 ble avholdt i Jilin Provincial Speed Skating Rink i Changchun, Kina 4.–5. desember 2010. Ash Shamal. Ash Shamal er den nordligste kommunen i Qatar. Den har 5 400 innbyggere (2005) og et areal på 902 km². Adminisrasjonssentrum er byen Madinat ash-Shamal. Kommunen grenser til Persiabukta og kommunene Al Khor og Al Ghuwariyah. Vorwärts. Vorwärts forside 1. oktober 1876. Vorwärts, (norsk: "Fremover") er et tidsskrift som utgis av Tysklands sosialdemokratiske parti. Vorwärts ble grunnlagt 1. oktober 1876 som sentralorgan for den sosialdemokratiske bevegelsen i Tyskland. Før Vorwärts ble partiorgan, ble "Der Volksstaat" utgitt fra 2. oktober 1869 til 23. september 1876. Den ble slått sammen med "Neuer Social-Demokrat" for å danne Vorwärts. Etter 1933 ble tidsskriftet tvunget i eksil til Praha (som "Neue Vorwärts"). Der overlevde den frem til 1940, da Praha falt. Avisen ble igjent utgitt fra 11. september 1948 og fikk undertittelen "Sozialdemokratische Wochenzeitung". Det kommer ut månedlig (per 2010) og leses av ca. 1,2 millioner. Al Khor. Al Khor (الخور) er en by og en kommune nordøst i Qatar. Byen ligger langs kysten av Persiabukta, 50 kilometer nord for landets hovedstad Doha. Kommunen har 31 547 innbyggere. Byen er et populært turistmål takka være de mange strendene. Jehovas vitners litteratur. Jehovas vitner utgir en stor mengde litteratur gjennom Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Blant deres mest kjente publikasjoner er bladene "Vakttårnet" og "Våkn opp!" "Vakttårnet" ble utgitt første gang av Charles Taze Russell, grunnleggeren av Bibelstudentene, i 1879. Opprettelsen av selskapet fulgte i 1881. Spesielt siden 2001 har forordet i publikasjonene som er produsert av selskapet uttalt at de er «utgitt av Jehovas vitner». Frigivelsen av nye publikasjoner blir vanligvis kunngjort på Jehovas vitners årlige sommerstevner. Jehovas vitner oppgir at de har utgitt litteratur på mer enn 537 språk. I tillegg til bøker og brosjyrer blir andre media også utgitt, som kassetter, videokassetter, og DVD-er. Over 2000 personer deltar verden over i oversettelsesarbeidet. De har utgitt litteratur med blindeskrift på flere språk, og videokasetter med tegnspråk for hørselshemmede. Noe av den første litteraturen som ble utgitt og som gjorde seg bemerket, var bokserien "Studies in the Scriptures", som for det meste ble skrevet av Russell selv. Helt siden den første tiden ble det også utgitt en rekke traktater som ble gitt til folk som man evangeliserte for. Selskapets annen president, Joseph Franklin Rutherford, gjorde seg kjent som skribent av en rekke bøker som ble brukt i mellomkrigstiden. Det var også på den tiden at tidsskriftet "The Golden Age" begynte å bli utgitt. Dette bladet utviklet seg til dagens "Våkn opp!" Jehovas vitner har utgitt en egen bibeloversettelse, som kalles "Ny verden-oversettelsen av de hellige skrifter". Den forelå i sin helhet på engelsk første gang i 1961. Den har siden også kommet ut på flere språk og er en publikasjon som har oppnådd stor utbredelse. Det bibelske oppslagsverket "Aid to Bible Understanding" forelå i sin helhet i 1971. Dette regnes for en viktig utgivelse som også fikk betydning for Jehovas vitners forståelse av Bibelen. Som en følge av undersøkelsene som ble gjort i forbindelse med utarbeidelsen av verket, ble det blant annet foretatt visse forandrninger i organisasjonen. I 1988 kom det et oppdatert bibelleksikon med tittelen "Insight on the Scriptures", et verk i to bind med blant annet flere nye kart og lister over stedsnavn. Verket foreligger i dag på norsk under tittelen "Innsikt i De hellige skrifter". Noen bøker har blitt utgitt spesielt med tanke på bibelstudier med enkeltpersoner om Jehovas vitners lære. Til disse hører "Den sannhet som fører til evig liv" (1968), "Du kan få leve evig på en paradisisk jord" (1982), "Kunnskap som fører til evig liv" (1995), og "Hva er det Bibelen egentlig lærer?" (2005). Gaustadalléen holdeplass. Gaustadalléen holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen for trikken i Oslo på Gaustad. Den ble åpnet i 1999 da linjen ble forlenget til Rikshospitalet. Holdeplassen ligger under ring 3. Ludvig av Orléans. Ludvig, hertug av Orléans ("Louis d'Orléans", "duc d'Orléans") (født 4. august 1703, død 4. februar 1752) var hertug av Orléans og medlem av kongefamilien i Frankrike, Huset Bourbon. Han var sønn av Filip II av Orléans og Françoise-Marie de Bourbon. Ved sin fars død fikk han tittelen "Prince du Sang" ("Premier Prince du Sang"). Han var kjent som "Louis le Pieux", og også som "Louis le Génovéfain". Ludvig var kjent som en from, veldedig og kultivert person som tok svært liten del i politikken. Han giftet seg med Johanna av Baden-Baden 18. juni 1724. De fikk to barn, Ludvig Filip I av Orléans (1725–1785) og Louise Marie d'Orléans (1726–1728). Ludvig Filip I av Orléans. Ludvig Filip I av Orléans ("Louis Philippe d'Orléans") (født 12. mai 1725, død 18. november 1785), var en fransk prins og soldat. Han var sønn av Ludvig av Orléans og Johanna av Baden-Baden. Ludvig Filip giftet seg 17. desember 1743 med Louise Henriette av Bourbon-Conti (1726–1759). De fikk tre barn, deriblant Ludvig Filip II av Orléans. Ludvig Filip II av Orléans. Ludvig Filip II av Orléans ("Louis Philippe Joseph d'Orléans") (født 13. april 1747 i Saint-Cloud, død 6. november 1793) var en fransk prins, sønn av Ludvig Filip I av Orléans og Louise Henriette av Bourbon-Conti. Han var tippoldesønn av Filip I av Orléans, som var den yngre broren til Ludvig XIV. Han giftet seg med Louise Marie Adélaïde de Bourbon 6. juni 1769 i Versailles. De ble foreldre til blant annet kong Ludvig Filip I av Frankrike. I 1785 etterfulgte han sin far som hertug av Orléans. Fra sin far arvet han i tillegg titlene hertug av Nemours og prins av Joinville. Han var for øvrig lenge et fremtredende medlem av frimurerlosjen. Han gjorde seg bemerket ved at han deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen. Han ble sendt i eksil for en tid da han motarbeidet kongen og dronningen. Han støttet opp om den franske revolusjonen og ble medlem av Jakobinerklubben. Men han kom til sist på kant med regimet og ble henrettet. Steppeulven. Steppeulven (tysk originaltittel "Der Steppenwolf", 1927) er Hermann Hesses mest leste roman. Hovedpersonen Harry Haller, en middelaldrende mann, opplever seg tydelig fremmedgjort i forhold til samfunnet. Han betrakter verden som overflatisk og steril. Plutselig får Haller et lite hefte i hendene av en forbipasserende: Traktat om Steppeulvenn. Heftet beskriver en spaltet person som er halvt menneske og halvt ulv; innestengt i (borgerlig) moral och tradisjon trekkes denne skapningen stadig mot steppen og ensomheten. Romanen har påfallende likheter med en annen av Hesses romaner: Peter Camenzind. Forøvrig er romanen sterkt påvirket av psykoanalysen. Hesse gikk i terapi hos Carl Gustav Jung. For motstrømsmiljøene i 50- og 60-tallets ungdomsgenerasjoner ble "Steppeulven" noe av en kultroman, blant annet fordi den omhandler sex og rusmidler ganske fritt. Irina Bliznova. Irina Jurjevna Bliznova (russisk: Ирина Юрьевна Близнова, født 6. oktober 1986 i Krasnodar, Russland) er en russisk håndballspiller. Hun spiller på det russiske kvinnelandslaget og på klubblaget HC Lada Togliatti. Hun har tidligere også spilt på russiske landslag i aldersbestemte klasser. Hennes posisjon er høyre back. Hun vant gull med Russland på hjemmebane i håndball-VM 2005, sølv i håndball-EM i 2006 i Sverige og gull i håndball-VM i 2007 i Frankrike. Hun var også med på laget som i 2008 vant OL-sølv i Beijing for Russland. På grunn av en skade sto hun over EM i Makedonia samme år. Som juniorspiller vant hun EM-gull med Russland i 2003 og 2004, og VM-gull i 2005. Irina Bliznova er gift med Aleksandr Smirnov, en russisk fotballspiller. I juli 2009 fikk hun sitt første barn og gikk da ut i fødselspermisjon, men vil komme tilbake til klubb- og landslag etter dette. Hun er student ved universitetet i Togliatti. Ludvig XIX av Frankrike. Ludvig XIX av Frankrike ("Louis-Antoine d'Artois", "duc d’Angoulême") (født 6. august 1775, død 3. juni 1844) var sønn av Karl X av Frankrike. Han var den siste prinsen som bar tittelen "Dauphin". Han giftet seg med sin kusine Marie-Thérèse-Charlotte av Frankrike 10. juni 1799. Hun var det eneste overlevende barnet til den henrettede Ludvig XVI og Marie Antoinette av Frankrike. Ved hans fars abdikasjon 2. august 1830 skulle han overta som konge, men også han signerte motvillig sin abdikasjon etter mindre enn en halv time. Isabella av Bayern. Isabella av Bayern, (Isabeau de Bavière eller Isabella av Bayern-Ingolstadt) (født ca. 1371 i München, død 29. september 1435 i Paris) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Karl VI. På grunn av ektefellens sinnssykdom fikk hun stor politisk makt og var stedfortredende regent i perioden 1392–1419. Som regent forsøkte hun blant annet å få Henrik V av England innsatt som fransk tronfølger på bekostning av sin egen sønn Karl VII. Isabella av Bayern er gravlagt i klosterkirken Saint-Denis. Durendal. Durendal eller "Durandal" eller "Dyrendal" (italiensk: "Durlindana", spansk: "Durandal" eller "Durandarte") var sverdet til Karl den stores ridder Roland i sagnkretsen kalt "Franske emner". I Ludovico Ariostos "Orlando Furioso" heter det at sverdet Durendal hadde tilhørt Hektor av Troja, og ble gitt i gave til Roland av trollmannen Malagigi (Maugris). Navnet «Durendal» er trolig avledet av det franske verbet "durer", som betyr "å vare" eller "å bestå". I Rolandskvadet heter det at Durendals sverdfeste av gull inneholder en av St. Peters tenner, blod fra helgenen St. Basil, hår fra helgenen St. Denis, og en bit av den hellige jomfru Marias kledebon. Johs. A. Dale opplyser i en kommentar til sin oversettelse til norsk av Rolandskvadet, at det var vanlig å gjemme relikvier i sverdfestet. I kvadet forsøker hertug Roland å ødelegge sverdet for å forhindre at det blir røvet av de angripende saracenerne, og dermed oppstår en kløft i Pyreneer-fjellene som den dag i dag kalles La Brèche de Roland. Det viser seg imidlertid at sverdet Durendal er umulig å ødelegge, og Roland gjemmer det derfor under sin egen kropp, sammen med olifanten sin, et horn som Roland brukte til å sende signaler til Karl den store. Ifølge lokal folklore eksisterer Durendal fremdeles, etter tradisjonen befinner det seg i Rocamadour i Frankrike. Holger Danskes sverd Curtana skal ha båret inskripsjonen "Jeg er Curtana, af samme stål og hærdning som Joyeuse og Durendal". Trist å være glad. "Trist å være glad" er et konsertalbum med deLillos. Albumet er et resultat av konsert på Rockefeller i Oslo 2. desember 2010. Innspillingen ble gjentatt 3. og 4. desember. På konsertene var det en utvidet versjon av bandet på scenen med Jørn Christensen (gitar og synth), Kyrre Fritzner (perkusjon, sang og synth), Håkon Marius Pettersen (keyboard og sang) og Live Maria Roggen (sang og perkusjon). Albumet ble delt ut til alle som var tilstede på konsertene. Før konsertene ble et nummerert albumcover delt ut, og en brent versjon av samme dags konsert ble delt ut etter at den var ferdig. Sangene på albumet ble senere spilt inn i studio og gitt ut som et studioalbum med samme navn mars 2011. Sporliste. På konserten 3. desember var ekstranummeret «Ord», mens 4. desember var ekstranummeret «I'm too young to drown in the past». Elisenberg holdeplass. Elisenberg er en holdeplass på Frognerlinjen til Trikken i Oslo. Den ligger sydvest for Majorstuen og vest for Briskeby, i krysset Frognerveien – Elisenbergveien. Stoppestedet betjener strøket Elisenberg på Frogner og ble åpnet i 1902. Rolf Yngvar Berg. Rolf Yngvar Berg (født 2. desember 1925 i Oslo) er professor emeritus i systematisk botanikk og plantegeografi. I 30 år var han professor ved Universitetet i Oslo, fra 1965 til 1995. I perioder var han også bestyrer av Botanisk museum og Botanisk hage. Etter å ha tatt cand. real.-eksamen og doktorgrad ved Universitetet i Oslo, arbeidet han i sju år som forskningsstipendiat, deretter som Associate Professor ved Universitetet i California, Berkeley og som direktør for universitetets arboret ved University of California, Davis. Joyeuse. Joyeuse var navnet på Karl den stores eget sverd. Navnet er fransk og betyr "glad" eller "lykkelig". Noen sagn hevder at den romerske soldaten Longinus' lanse var smidd inn i Joyeuses sverdknapp; Longinus var etter tradisjonen den soldaten som stakk sin lanse i Jesu' side da Jesus hang på korset. Andre sagn sier at Joyeuse var smidd av de samme emnene som Rolands sverd Durendal og Holger Danskes sverd Curtana. Holger Danskes sverd skal da også ha båret inskripsjonen "Jeg er Curtana, af samme stål og hærdning som Joyeuse og Durendal". I Rolandskvadet fra det ellevte århundre er sverdet Joyeuse beskrevet: «Karl den store var iført sin fine hvite panserskjorte og sin hjelm med gullbesatte stener. Ved hans side hang Joyeuse, og aldri hadde man sett dette sverdets like. Det skiftet farge tredve ganger om dagen.» Omlag sju hundre år senere beskriver verket "Bulfinch's Mythology" hvordan Karl den store kappet hodet av sarasenernes hærfører Corsuble med Joyeuse, og likeledes at han slo sin følgesvenn Holger Danske til ridder med sverdet. Ifølge noen kilder ble sverdet gravlagt sammen med Karl den store. Andre kilder hevder at det ble oppbevart i klosterkirken Saint-Denis nord for Paris, og at det deretter ble overført til Louvre etter å ha blitt båret forrest i prosesjonene i forbindelse med kroningen av franske konger. Atter andre hevder at et sverd som oppbevares i det keiserlige skattkammer i Wien er det opprinnelige Joyeuse. Byen "Joyeuse" i det franske departementet Ardèche skal være kalt opp etter Karl den stores sverd. Forklaringen skal være at kongen mistet sverdet sitt i et slag, og at en av ridderne hans sørget for at han fikk det tilbake. Som takk skal Karl den store ha skjenket ham føydalherredømme over et landområde som han ga navnet Joyeuse. I Rolandskvadet fortelles det også at sarasenergeneralen Baligant døpte sverdet sitt for Précieuse (som betyr "dyrebar"), for ikke å stå tilbake for Karl den store. Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13. Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 var Det tyske rikets andre offisielle ekspedisjon til Antarktis. Den ble gjennomført mellom 1911 og 1913 under ledelse av Wilhelm Filchner og hadde som målsetting å gjennomføre den første kryssingen av det antarktiske kontinentet. Etter en treningsekspedisjon til Svalbard seilte Filchner og mannskap sørover med ekspedisjonsskipet «Deutschland» 4. mai 1911. Den 18. oktober ankom de Sør-Georgia, der de oppholdt seg blant norske hvalfangere i Grytviken fram til 11. desember. Ekspedisjonen seilte deretter videre sørover og inn i Weddellhavet, der den oppdaget Luitpoldkysten, Vahselbukta og Filchner-Ronne isbrem. Etter et mislykket forsøk på å etablere en base i Vahselbukta, forsøkte «Deutschland» å seile nordover. Hun ble imidlertid snart fastskrudd i isen, og først etter drøyt sju måneder, i oktober 1912, kom skipet seg løs uten større skader og kunne seile hjem til Tyskland via Sør-Georgia. Dette var den første ekspedisjonen til Weddellhavet etter at James Weddell hadde vært der nesten 80 år tidligere. Curtana. Curtana var navnet på Holger Danskes sverd. Dette sverdet skal ha båret inskripsjonen "Jeg er Curtana, af samme stål og hærdning som Joyeuse og Durendal". Ifølge sagnet Rolandskvadet kjempet Holger Danske ved Karl den stores side i slaget mot sarasenerne. Johanna av Bourbon. Johanna av Bourbon, (født 3. februar 1338, død 6. februar 1378 i Paris, var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Karl V av Frankrike. Hun var datter av Peter I, hertug av Bourbon og Isabella av Valois, hertuginne av Bourbon. Johanna av Bourbon døde i barselseng. Brugata holdeplass. Brugata er en trikkeholdeplass i Oslo sentrum. Det er den nest største trikke/buss-holdeplassen i Oslo, med ca 23.000 reisende på en hverdag, og det klart største kollektivpunktet som "ikke" tilbyr tjenester av t-bane eller jernbane. Hausmanns gate holdeplass. Hausmanns gate er en trikkeholdeplass i den mest nordøstlige del av Oslo sentrum, området som tidligere var kjent som Fjerdingen. Laurent Gbagbo. Laurent Koudou Gbagbo (født 31. mai 1945 i Gagnoa) er Elfenbenskystens tidligere president. Han var president fra 2000 til 2010. Etter å ha tapt presidentvalget 28. november 2010 nektet Gbagbo først å gå av. Gbagbo ble pågrepet 11. april 2011, og i november 2011 ble han utlevert til den internasjonale straffedomstolen anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Utdannelse. Gbagbo studerte historie ved universitetet i Abidjan der han ble uteksaminert i 1969. Han var først lærer i historie og geografi ved et gymnasium i Abidjan. Fra 1974 var han forsker ved universitetet i samme by og tok i 1979 doktorgrad med temaet «Les ressorts socio-économiques de la politique ivoirienne: 1940-1960» (norsk: Sosioøkonomiske aspekter i den ivorianske politikken mellom 1940 og 1960) ved. Veien til politikken. I 1980 ble han direktør ved Instituttet for historie, kunst og afrikansk arkeologi (IHAAA) ved universitetet i Abidjan. Han var en engasjert fagforeningsmann og var med på en streik i 1982. Han grunnla en forening med andre høyskolelærere som ble senere til partiet "Front Populaire Ivoirien" (FPI). Han valgte på dette tidspunktet å reise til Frankrike for å jobbe derfra for et flerpartisystem i Elfenbenskysten. Han forble der til 1988. Veien til presidentembedet. Etter sin tilbakekomst organiserte han FPIs første kongress. Partiet var den gang illegalt. I presidentvalget i 1990 var han eneste kandidat mot sittende Félix Houphouët-Boigny, men fikk bare 18,3% av stemmene. Han var likevel opposisjonens ubestridte leder, og FPI vant valgene til parlamentet og borgermesterembedet i flere av landets byer under kommunevalgene samme år. Gbagbo var opposisjonsleder i parlamentet gjennom hele 1990-tallet. Presidentvalget i 1995, det første etter Houphouët-Boignys død, ble boikottet av opposisjonspartiene og den sittende presidenten, Henri Konan Bédié ble valgt. Før neste presidentvalget fem år senere gjorde de militære opprør og general Robert Guéï ble satt inn som president. I valget i begynnelsen av 2000 ble generalen slått av Gbagbo. I urolighetene som fulgte flyktet Guéï og Gbagbo ble Elfenbenskystens president 26. oktober 2000. Borgerkrig 2002. Et kuppforsøk mot Gbagbo i september 2002 mislykkes i Abidjan, men hadde suksess i Bouaké i midten av landet og i Korhogo nord i landet. Derfra utviklet situasjonen seg raskt til en borgerkrig der rebellene, Forces Nouvelles, holdt landets nordlige halvdel og regjeringstroppene den sørlige. Etter flere måneder med kamper inngikk partene en avtale i januar 2003. Franske soldater skulle holde de to grupperingene fra hverandre. Ifølge avtalen skulle Gbagbo forbli president, men måtte akseptere en nøytral premierminister. Rebellene leverte ikke fra seg våpnene sine som og i praksis ble landet delt i nord og sør. Kampene blusset opp, særlig gjennom 2004. Gbagbos valgperiode endte i 2005, men etter forslag fra den afrikanske unionen ble perioden forlenget to ganger til 2007. I 2007 ble en fredsavtale undertegnet og Guillaume Soro ble premierminister. FN styrker sikret en buffersone mellom nord og sør og presidentvalg ble planlagt for 2008. Valgene ble igjen forsinket til høst/vinter 2010. Presidentvalget 2010. Ved Elfenbenskystens første presidentvalg siden 2000, tapte Gbagboa omvalget (ingen fikk absolutt flertall i første runde) den 28. november 2010 mot Alassane Ouattara. Gbagbo hevdet at det var valgfusk i de nordlige delene av landet der Outtara sto sterk. Derimot mener internasjonale observatører at valget var rettferdig og demokratisk. Internasjonalt er Outtara derfor anerkjent som vinner, blant andre av den afrikanske union, FNs sikkerhetsråd, EU (særlig tidligere kolonialmakt Frankrike) og USA. Pågripelsen 2011. Gbagbo ble pågrepet og satt i husarrest den 11. april 2011. I oktober 2011 igangsatte Den internasjonale straffedomstolen etterforskning av voldshandlingene som ble utført etter valget. Straffedomstolen utstedte arrestordre på Gbagboa. Han ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, nærmere bestemt drap, voldtekt og andre former for seksuell undertrykkelse, forfølgelse og «andre umenneskelige handlinger» begått mellom 16. desember 2010 og 12. april 2011. Gbagbo ble arrestert i Korhogo og satt på et fly til Haag. Gbagbo er den første tidligere statslederen som blir stilt for retten av den den internasjonale straffedomstolen. 5. desember 2011 ble Gbagbo fremstilt for retten for å fastslå hans identitet og for å informere han om hans rettigheter og anklagen mot han. Olifant (blåseinstrument). Olifant (en alternativ stavemåte for ordet elefant) ble i middelalderen brukt om jakthorn laget av elfenben, altså av støttenner fra elefanter. En av de mest sagnomsuste olifantene tilhørte den frankiske sagnhelten Roland, som vi hører om i Rolandskvadet. Ridder Rolands olifant. I "Rolandskvadet" bærer Roland med seg olifanten sin i slaget ved Roncevaux, der han befinner seg i baktroppen av Karl den stores hær. Ridderen Oliver, som var en annen av Karl den stores paladiner, ber Roland blåse i olifanten for å tilkalle forsterkninger, men Roland vil ikke. Til sist gir han imidlertid etter, men da har den frankiske hæren allerede tapt for sarasenerne. Roland forsøker da å ødelegge både olifanten og sverdet sitt, som bærer navnet Durendal, for at disse verdifulle gjenstandene ikke skal falle i fiendens hender. Historien ender med at Roland blåser i hornet, men den kraften dette krever sprenger tinningen hans, og han dør. Karlamagnús saga sier for øvrig at Rolands olifant var laget av hornet til en enhjørning som var blitt felt i India. Ronsalavollen er den norrøne formen av det franske stedsnavnet Roncevaux, eller Roncesvalles på spansk. Andre olifanter. En annen berømt olifant tilhørte Gaston IV av Béarn, og den befinner seg nå i den spanske byen Zaragoza, som Gaston var med på å erobre fra muslimene. "Ulph-olifanten", som befinner seg i skattkammeret i katedralen i York, hører til en gruppe olifanter som ble skåret ut i Salerno i siste halvdel av det ellevte århundre, da normannerne regjerte der. Et av motivene i relieffene som pryder Ulph-olifanten er et par griffer som står rygg mot rygg med haler som ender i uhyrlige hoder med store ører. Ulph-olifanten er sannsynligvis identisk med det hornet som ble skjenket til katedralen i York av den adelige vikingen "Ulph" eller "Ulf", som var bosatt i Yorkshire før Edvard Bekjennerens regjeringstid. Edvard Bekjenneren var konge fra 1044 til 1066. I så fall kan hornet som i dag betegnes "Ulph-olifanten" ikke være laget senere enn i den første halvdelen av det ellevte århundret. En gruppe elfenbenshorn prydet med utskårne bånd i lav-relieff regnes å ha blitt til i de samme verkstedene i Salerno som Ulph-olifanten; disse hornene befinner seg i dag i ulike samlinger rundt om i verden. En av disse olifantene finnes i kartusianer-klosteret i Portes, en annen i Boston Museum of Fine Arts. Ytterligere andre horn i denne gruppen finner vi i skattkammeret i St. Sernin-katedralen i Toulouse og i katedralen i Zaragoza. Maharashtri. Maharashtri (devanagari: महाराष्ट्री प्राकृत, ordrett «imperiets språk») var et indoarisk språk i det gamle India som var i bruk fra omkring 500 f.Kr. til 500 e.Kr. Språket var det offisielle språket til Satavahana-imperiet frem til de første århundrene av den kristne tidsregning. Under beskyttelsen av dette imperiet, ble Maharashtri det mest utbredte folkelige språket (prākrit) i sin tid, og ble talt fra Malwa og Rajputana i nord til Krishna og elveregionen Tungabhadra i sør. Sanskrit mistet sin høystatus som «formidlende språk» omkring 500 f.Kr., på omkring samme tid som Maharashtri kom i bruk og utviklet seg til den dominerende av de tre dramatiske prākriter. Dets litterære bruk ble berømt gjennom utbredelsen av dramaet Kālidāsa. Regenten Hāla (regjerte 20-24 e.Kr.), som er nevnt i Puranaene som et medlem av Satavahana-dynastiet, benyttet seg av Maharashtri til å skrive "Saptashati" (सप्तशती) eller Gāthā Saptashatī, "Setubandh" (सेतुबंध) og "Karpurmanjari" (कर्पुरमंजरी). En avart av Maharashtri, kalt Jaina Maharashtri, ble også benyttet til å skrive deler av Jainismens tekster. Satavahana kongen Hala's "Sattasai", en antologi på over 700 kjærlighetsdikt, er et av de mest berømte verkene på Maharashtri. I løpet av det 15. og det 16. århundre utviklet Maharashtri seg til Marathi, og det er også opphav til de moderne språkene konkani, sinhala og dhivehi. Maharashtri overlevde også lenge i den moderne delstaten Maharashtra, og var vidt utbredt i det vestlige India og endog så langt sør som til deler av India hvor det snakkes kannada. Karl av Valois. Karl av Valois (Charles de Valois), (født 12. mars 1270, død 16. desember 1325), greve av Valois, Anjou, Maine og titulær konge av Aragonia. Sønn av Filip III og Isabella av Aragon. I sitt første ekteskap med Margrete av Anjou fikk han sønnen Filip VI av Frankrike, den første kongen av dynastiet Valois. Han ble senere gift med Katherina de Courtenay, Markgrevinne av Namur og Matilda de Châtillon. Karlamagnussagaen. Karlamagnús saga, også kalt "Karlamagnussaga" or "Karlamagnus-saga" ("sagaen om Karl den store") var en norrøn samling av gammelfranske chansons de geste fra sagnkretsen Franske emner (engelsk: "The Matter of France), som handlet om Karl den store og hans høviske riddere eller paladiner. Det norrøne navnet er egentlig "Karlamagnús saga ok kappa hans". Karlamagnús saga ble sammenstilt på ordre fra kong Håkon V av Norge, og den norrøne versjonen er omarbeidet og skrevet i prosaform. Visse deler av Karlamagnús saga er i dag de eneste gjengivelsene av gammelfranske fortellinger som har gått tapt i sin originale form. Alaska National Interest Lands Conservation Act. Alaska National Interest Lands Conservation Act (ANILCA) er en naturfredningslov som ble vedtatt i USAs kongress i 1980, og signert av president Jimmy Carter 2. desember samme år. Loven omfatter etablering eller utvidelse av i alt 15 verneområder som forvaltes av National Park Service; i tillegg til å øremerke andre offentlig eide landområder for forvaltning i regi av United States Forest Service og United States Fish and Wildlife Service. Totalt omfatter fredningsvedtaket 321,900 km². Nybrua holdeplass. Hausmanns gate er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Schous plass holdeplass. Schous plass er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Olaf Ryes plass holdeplass. Olaf Ryes plass er en trikkeholdeplass ved parken Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo. Birkelunden holdeplass. Birkelunden er en trikkeholdeplass ved parken Birkelunden på Grünerløkka i Oslo. Biermanns gate holdeplass. Biermanns gate er en trikkeholdeplass på grensen mellom bydelene Sagene og Grünerløkka i Oslo. Skatt i Norge. Skatt er "ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag." I Norge vedtas skatter av Stortinget for ett år av gangen. Skattenivået i Norge har variert mellom 40 og 45 % av BNP siden 1970-tallet. Det alt vesentligste av skatteinntektene tilfaller staten, men om lag 12 % tilfaller kommunene og om lag 2 % tilfaller fylkeskommunene. Staten får de største skatteinntektene fra merverdiavgift, inntektsskatt i petroleumssektoren, arbeidsgiveravgift og skatt på alminnelige inntekt for personer. Rettsgrunnlag. a> for ett år av gangen. Skatter, avgifter og toll vedtas av Stortinget for ett år av gangen gjennom de årlige skatte-, avgifts- og tollvedtakene (plenarvedtak). Stortinget må dermed hvert år ta stilling til i hvilken grad det er ønskelig å foreta endringer i skatte- og avgiftsopplegget. Det hviler i utgangspunktet ingen andre begrensninger på Stortingets beskatningsmyndighet etter Grunnloven § 75 bokstav a enn de som følger av Grunnloven selv. Forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnlovens § 97 er et eksempel på en slik begrensning. De nærmere skattereglene er gitt i en rekke lover med tilhørende forskrifter. Sentrale lover er bl.a. Skatteloven, Folketrygdloven, Arveavgiftsloven, Eigedomsskattelova, Merverdiavgiftsloven, Særavgiftsloven og Tolloven. Stortinget fastsetter hvert år maksimumssatser for skatt til kommunene av formue og inntekt og skatt til fylkeskommunene av inntekt. Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune. I tillegg kan kommunene skrive ut eiendomsskatt. Skatteadministrasjon. Det er Finansdepartementets oppgave å iverksette den økonomiske politikk som Stortinget har vedtatt. For å iverksette Stortingets skatte- og avgiftsopplegg får Finansdepartementet støtte av to underliggende etater: Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Skatt som andel av BNP. Det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge er blant de høyeste i OECD og utgjorde i 2010 42,8 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Skattenivået i Norge skiller seg imidlertid ikke særlig fra skattenivået i det nordvestlige Europa. I 2010 hadde Danmark, Sverige, Belgia, Italia og Frankrike et høyere samlet skatte- og avgiftsnivå enn Norge. Skattenivået i Norge har variert mellom 40 og 45 % av BNP siden 1970-tallet. På grunn av svakheter ved indikatorer som måler skattenivå i Norge og andre land, er det viktig å være forsiktige i tolkningen av endringer fra år til år, og forskjeller mellom land. Norge har i tillegg en svært spesiell næringsstruktur med en betydelig verdiskaping i petroleumssektoren. Petroleumssektoren er kjennetegnet ved en meravkastning (grunnrente) som er gjenstand for en særskilt grunnrentebeskatning. Dette vanskeliggjør en sammenligning av skattenivået i Norge med skattenivået i andre land. Skatt på lønnsinntekt. OECD beregner hvert år gjennomsnittsskatten og marginalskatten på lønnsinntekt i medlemslandene for ulike inntektsnivåer. Inntektsnivåene måles i prosent av gjennomsnittslønnen (AW) i de respektive landene. I beregningene forutsettes det at skattyterne kun har lønnsinntekt og at de ikke har fradrag utover standardfradragene (som for Norge omfatter minstefradraget og personfradraget). Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsskatten på lønnsinntekt både med og uten arbeidsgiveravgift for inntekter på 67 % av gjennomsnittslønn (AW), 100 % av gjennomsnittslønn og 133 % av gjennomsnittslønn i utvalgte OECD-land i Nordvest-Europa. Tabellen viser at det av disse landene kun er Storbritannia som gjennomgående har lavere gjennomsnittsskatt på lønnsinntekt enn Norge. Tabellen nedenfor viser marginalskatten, dvs. den skattesatsen som ilegges den siste kronen som skatteyteren har tjent, på lønnsinntekt både med og uten arbeidsgiveravgift for inntekter på 67 % av gjennomsnittslønn (AW), 100 % av gjennomsnittslønn og 133 % av gjennomsnittslønn i utvalgte OECD-land i Nordvest-Europa. Tabellen viser at det av disse landene kun er Storbritannia som gjennomgående har lavere marginalskatt på lønnsinntekt enn Norge. Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter. I 2010 går om lag 86 % av de samlede skatteinntektene til staten, om lag 2 % til fylkeskommunen og om lag 12 % til kommunene. Staten får de største skatteinntektene fra merverdiavgift, inntektsskatt i petroleumssektoren, arbeidsgiveravgift og skatt på alminnelige inntekt for personer. Kommunene og fylkeskommunene får de største skatteinntektene fra skatt på alminnelige inntekt for personer. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. Inntektsskatt for personer. Norge har, i likhet med de andre landene i Norden, innført en dual inntektsskatt. Under en dual inntektsskatt blir arbeids- og pensjonsinntekt skattlagt med progressive rater, mens kapitalinntekter skattlegges med en flat skatt. I Norge inngår arbeids-, kapital- og virksomhetsinntekter i alminnelig inntekt som skattlegges med en flat sats på 28 %. Arbeidsinntekter inngår i tillegg i personinntekt som er grunnlag for trygdeavgift og toppskatt. Arbeidsinntekter beskattes dermed progressivt med marginalskattesatser fra 0 % til 54,3 % (inkludert arbeidsgiveravgift). Trygdeavgift. Trygdeavgiften har historisk sett vært en forsikringspremie til folketrygden, men den har i dag karakter av å være en inntektsskatt. Beregningsgrunnlaget for trygdeavgiften er personinntekt. Personinntekt omfatter først og fremst arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt som skyldes aktiv innsats, men som utgangspunkt ikke kapitalinntekt, og det er ingen rett til kostnadsfradrag i arbeidsinntekter og begrenset rett til kostnadsfradrag i virksomhetsinntekter. Trygdeavgiften er delt inn i en lav sats for pensjonsinntekter, en mellomsats for lønnsinntekter og en høy sats for næringsinntekter. Det er ingen egentlige skattefrie beløp ved beregning av trygdeavgiften. Det er imidlertid satt en nedre grense for betaling av trygdeavgift på 39 600 kroner. For inntekt over dette ilegges det trygdeavgift fra første krone, men likevel slik at trygdeavgiften ikke kan utgjøre mer enn 25 % (opptrappingssatsen) av personinntekten over 39 600 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner (inkludert eventuelle gebyrer og renter), er nedre grense for å betale skatt i praksis 39 950 kroner. Dette omtales gjerne som «frikortgrensen». Skatt på alminnelig inntekt. Personlige skattepliktige (og dødsbo) ilegges en flat skatt på 28 % på alminnelig inntekt (24,5 % i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke). Alminnelig inntekt omfatter både arbeids-, kapital- og virksomhetsinntekter. Skatten på alminnelig inntekt består av en fellesskatt til staten, et fylkeskommunalt skattøre og et kommunalt skattøre. Fradrag. Bunnfradragene i alminnelig inntekt bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 38 %. Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter. Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Alminnelig inntekt er et nettoinntektsbegrep, dvs. at det skal gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve inntekten. Det gis derfor fradrag for faktiske kostnader knyttet til inntektservervelse dersom disse er høyere enn minstefradraget. Det gis i tillegg en rekke fradrag i alminnelig inntekt, som sjømannsfradrag, fiskerfradrag, jordbruksfradrag, særfradrag for store sykdomsutgifter, fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning, fradrag for reiser mellom hjem og arbeid, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, fradrag for innbetalt fagforeningskontigent, boligsparing for ungdom under 34 år og foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Skatt på pensjonsinntekt. Særlige skatteregler sikrer at pensjonister og enkelte mottakere av trygdeytelser betaler mindre skatt enn lønnsmottakere med tilsvarende inntekter. Det gis et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt for AFP- og alderspensjonister som sikrer at det ikke betales skatt av en pensjon tilsvarende minstepensjon, og at det over dette nivået betales mindre skatt av pensjon enn av lønn. Skattefradraget nedtrappes mot pensjonsinntekt over minstepensjon, slik at differansen mellom skatt på pensjon og lønn blir mindre ettersom pensjonsinntekten stiger. Uførepensjonister får et særfradrag for uførhet i alminnelig inntekt. Det gjelder videre en skattebegrensningsregel for uførepensjonister med mer enn 2/3 uføregrad og for mottakere av enkelte behovsprøvde ytelser, blant annet enslige forsørgere som mottar overgangsstønad. Regelen medfører at inntekt på om lag minstepensjonsnivå er skattefri. Inntekter over dette, inkludert et formuestillegg, skattlegges med en sats på 55 pst., slik at fordelen trappes ned inntil det lønner seg å bli skattlagt etter ordinære skatteregler. I tillegg er trygdeavgiften på pensjon noe lavere enn på lønn mens minstefradraget er noe lavere for pensjonsinntekt enn for lønnsinntekt. Aksjonærmodellen. Aksjeinntekter (utbytter og gevinster ved salg av aksjer) skattlegges etter aksjonærmodellen. Dette innebærer at aksjeinntekter til personer som overstiger et skjermingsfradrag, skattlegges som alminnelig inntekt, mens aksjeinntekter under skjermingsfradraget er skattefrie. Grunnlaget for å beregne skjermingsfradraget (skjermingsgrunnlaget) settes i utgangspunktet til aksjens kostpris (dvs. det en betalte for aksjen). Skjermingsfradraget beregnes som skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsfradraget tilsvarer den risikofrie alternativavkastningen ved å investere i obligasjoner. Dette betyr at kun ekstraavkastningen ved å investere i aksjer blir skattlagt med 28 %. Utbytte deles ut av bedriftens overskudd som er skattlagt med 28 %. Utbytte utover skjermingsfradraget blir beskattet med ytterligere 28 %. Den maksimale marginalskattesatsen på utbytte blir dermed 48,16 %. formula_1 Deltakermodellen. Det prinsipielle utgangspunktet for beskatningen av utdeling fra deltakerlignede selskaper til eierne er det samme som for eiere av aksjer, nemlig at inntekter som ligger innenfor skjermingsfradraget, kun skal skattlegges med 28 % skatt på alminnelig inntekt. Utdeling fra deltakerlignet selskap utover skjermingsfradraget blir skattlagt som alminnelig inntekt på eierens hånd. Denne metoden omtales som deltakermodellen eller skjermingsmetoden for deltakerlignede selskaper. Foretaksmodellen. Det prinsipielle utgangspunktet for beskatningen av enkeltpersonforetak er det samme som i aksjonærmodellen og deltakermodellen. Inntekt fra enkeltpersonforetak utover skjermingsfradraget blir skattlagt løpende som beregnet personinntekt fra næring. Inntekter som ligger innenfor skjermingsfradraget skjermes imidlertid for å bli beskattet som personinntekt, men skattlegges kun som alminnelig inntekt med 28 %. Denne metoden omtales som foretaksmodellen eller skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak. Toppskatt. Toppskatt beregnes av personinntekt, dvs. det samme skattegrunnlaget som trygdeavgiften. Personinntekt omfatter først og fremst arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt som skyldes aktiv innsats, men som utgangspunkt ikke kapitalinntekt, og det er ingen rett til kostnadsfradrag i arbeidsinntekter og begrenset rett til kostnadsfradrag i virksomhetsinntekter. I toppskatten er de skattefrie beløpene ganske høye (derav navnet toppskatt). Toppskatten bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at den øker gjennomsnittsskatten relativt mer for høye inntekter enn for lave inntekter. Den maksimale effektive marginale skattesatsen på lønnsinntekt (ekskl. arbeidsgiveravgift) er 47,8 %. Denne inntreffer for inntekt over 741 700 kroner og består av trygdeavgift på 7,8 %, skatt på alminnelig inntekt på 28 % og toppskatt på 12 %. Arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor er pliktige til å betale arbeidsgiveravgift av lønnskostnader. Arbeidsgiveravgiften skal bidra til å finansiere folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger og dagpenger. Arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av hvor bedriften er lokalisert. Satsen varierer fra 0 % til 14,1 %. Når arbeidsgiveravgiften inkluderes blir den maksimale marginale skattesatsen på lønnsinntekt 54,3 %. formula_2 Inntektsskatt for selskaper. Overskudd i selskaper skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 28 %. Alminnelig inntekt for selskaper er definert som samlede inntekter, fratrukket alle utgifter i næringsvirksomheten, herunder skattemessige avskrivninger. I tillegg skattlegges overskuddet på eiernes hånd gjennom utbytte- og gevinstbeskatningen. Fritaksmetoden innebærer at selskaper i utgangspunktet fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer mv., samtidig som fradragsretten for tilsvarende tap bortfaller. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, dvs. at utbytter og gevinst skattlegges flere ganger for aksjer eid av selskaper. Det følger av skatteloven at «varige og betydelige» driftsmidler ikke kan utgiftsføres direkte, men kan avskrives etter nærmere angitte regler. Betingelsen for at et driftsmiddel skal betraktes som «varig og betydelig» er at det har en kostpris på 15 000 kroner eller mer, og at det har en sannsynlig brukstid på minst 3 år. Driftsmidler med en kostpris lavere enn 15 000 kroner eller med kortere brukstid enn 3 år anses ikke som varige, og kan dermed utgiftsføres direkte. Avskrivninger foretas etter saldometoden med utgangspunkt i historisk kostpris. Saldometoden innebærer at avskrivningene beregnes som en fast prosent av gjenstående bokført verdi. Årlige avskrivningsbeløp avtar derfor etter hvert som driftsmidlet blir nedskrevet. Det anvendes ulike satser for ulike typer driftsmidler. I prinsippet skal satsene gjenspeile antatt årlig verdifall, slik at det benyttes lave satser for driftsmidler med lang brukstid, og høyere satser for driftsmidler med kort levetid. Formuesskatt. Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over innslagspunktet for formuesskatten. Nettoformuen framkommer ved samlet skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld. Innslagspunktene i tabellen over gjelder for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser. Den skattemessige verdien av eiendelene er i utgangspunktet lik markedsverdi. Det finnes imidlertid enkelte særlige verdsettelsesregler. Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 40 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Arveavgift. Arveavgift ilegges i utgangspunktet all arv. Gaver til en del typer mottakere, bl.a. nærmeste arvinger etter loven eller til noen som er betenkt i testament, er også avgiftspliktige. Eiendomsskatt. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, eller i klart avgrensede område som helt eller delvis er utbygd på bymessige strøk eller der slik utbygging er i gang. Skatten skal regnes ut etter eiendommens verdi (taksten). Satsen for eiendomsskatten skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget. For kraftverk gjelder egne takseringsregler, som baserer seg på verdien av produksjonen. I 2010 hadde 309 kommuner innført eiendomsskatt. Av disse hadde 145 innført eiendomsskatt i hele kommunen. Petroleumsbeskatning. a>) knyttet til utvinning av olje og gass. Petroleumsbeskatningen bygger i utgangspunktet på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) knyttet til utvinning av olje og gass. Det er derfor innført en særskatt på 50 % for inntekter fra petroleumsutvinning i tillegg til den ordinære overskuddsskatten på 28 %. Marginalskattesatsen på meravkastningen i petroleumssektoren er dermed 78 %. Kraftverksbeskatning. Kraftverksbeskatningen bygger i utgangspunkt på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Det vil blant annet si at overskuddet (alminnelig inntekt) skattlegges med 28 %. Særskilte driftsmidler i kraftproduksjon (dammer, tunneler, kraftstasjoner, maskinteknisk utrustning, generatorer og enkelte andre driftsmidler) i kraftverkene skal imidlertid avskrives lineært. Andre driftsmidler skal avskrives etter den ordinære saldometoden. Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) knyttet til produksjon av vannkraft. Det beregnes 30 % skatt på grunnrenten i vannkraftverk. Marginalskattesatsen på meravkastningen i kraftverksektoren er dermed 58 %. Rederibeskatning. Rederibeskattede selskaper har skattefritak for skipsfartsinntekter, og betaler kun en tonnasjeskatt for fartøy de eier, samt i visse tilfeller for fartøy de leier. Skatten er basert på skipenes nettotonnasje (registertonn). Denne ilegges uavhengig av om fartøyet har vært i drift eller ikke. Skattesystemet for rederiselskaper bryter med prinsippene som ligger til grunn for den øvrige bedrifts- og kapitalbeskatningen. Det er derfor etablert en rekke vilkår for å avgrense ordningen mot det øvrige skattesystemet. Merverdiavgift. Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 %. Det er en redusert sats på 15 % for matvarer og en lav sats på 8 % for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting mv. og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen. Flere tjenesteområder er utenfor merverdiavgiftsloven, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur og idrett. Virksomheter som er utenfor merverdiavgiftsloven skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men skal ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for tjenesten. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk. Særavgifter. Særavgifter legges på innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning av nærmere angitte varer og tjenester eller som knyttes til å eie eller til å endre eierforhold til bestemte varer og fast eiendom. I motsetning til merverdiavgiften, hvor avgiftsplikten omfatter alle ledd i omsetningskjeden frem til forbruker, er særavgiftene begrenset til det første omsetningsleddet (produsent, importør, osv.). De særavgiftspliktige virksomhetene er som regel få, men store. Mens merverdiavgiften er en generell omsetningsavgift som prinsipielt bør omfatte omsetning av alle varer og tjenester, er særavgiftene selektive og treffer samfunnets transaksjonsstrømmer punktvis gjennom de ulike produktene som er avgiftsbelagt. Særavgifter kan være rent fiskalt begrunnet, dvs. at de kun har til hensikt å skaffe staten inntekter, men særavgifter kan også benyttes som virkemiddel for å prise eksterne effekter, for eksempel knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Eksempler på særavgifter er alkoholavgift, veibruksavgift på bensin og elektrisitetsavgift. Toll. Ved innførsel av varer skal det betales toll etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget, med mindre det er tollfrihet i henhold til preferanseavtaler eller -ordninger eller fritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varens opprinnelse er oppfylt og dokumentert. Det samme gjelder for den ensidige preferanseordningen overfor utviklingsland. Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet, har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll. Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet. Skattepolitikk. Den politiske debatten om det norske skattesystemet er knyttet til to hovedspørsmål: hva skal det samlede skattenivået være og hvilke målsettinger skal skattesystemet bidra til å oppnå? Skattenes hovedformål er å finansiere offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer til privat sektor. Et hovedspørsmål i den politiske skattedebatten er knyttet til nivået på de samlede skattene. Dette henger nøye sammen med hvilke oppgaver en ønsker det offentlige skal ha. De politiske motsetningene knyttet til skattenivå og det offentliges oppgaver vil som oftest følge en utpreget «høyre–venstre-akse» i politikken. Partier på venstresiden vil normalt gå inn for et høyere skattenivå enn partier på høyresiden. Dette henger sammen med at partiene på venstresiden normalt både vil tillegge det offentlige flere oppgaver og gå inn for større overføringer fra offentlig til privat sektor enn partier på høyresiden. Skattesystemet blir gjerne tillagt en rekke andre mål. Det er bred politisk enighet om at skattesystemet skal bidra til å omfordele inntekt, men det er ingen enighet om hvor mye av inntektsforskjellene før skatt som skattesystemet bør bidra til å redusere. Skattesystemet blir også tillagt næringspolitiske mål, distriktspolitiske mål, miljøpolitiske mål eller andre politiske mål. Det vil ofte være politisk uenighet både om målene og om bruken av skatter som virkemiddel for å oppnå målene. Endelig er det et uttalt mål at skattesystemet skal sikre effektiv ressursutnyttelse. Dette målet har generelt oppslutning, og tilsier at det bør være færrest mulige unntak, særordninger og tilpasningsmuligheter i systemet. Dette skal sikre at beslutninger er motivert ut fra fundamentale realøkonomiske forhold og ikke ut fra skattemessige forhold. Målet om en effektiv ressursutnyttelse vil ofte være i konflikt med næringspolitiske mål. Skatteutgifter og skattesanksjoner. I skattereglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Tap av skatteinntekter som følge av unntaksordninger og særregler, har fått betegnelsen skatteutgifter. Skatteutgifter kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, også være uttrykk for politiske prioriteringer. Denne støtten kunne alternativt kommet over budsjettets utgiftsside. Tilsvarende kan det i skattesystemet også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. En oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner i Norge presenteres hvert år i Prop. 1 LS Skatter og avgifter (Statsbudsjettet). For 2011 er de samlede netto skatteutgiftene anslått til om lag 150 mrd. kroner. Skatteutgiften knyttet til beskatning av egen bolig og fritidseiendom er den desidert største skatteutgiften og utgjør om lag 40 % av de samlede skatteutgiftene. Andre viktige skatteutgifter er skatteutgiften knyttet til finanskapital og pensjonssparing som utgjør om lag 19 % av samlede skatteutgifter og unntak i merverdiavgiftssystemet som utgjør om lag 14 % av de samlede skatteutgiftene. Personlige skattyeter. Personlige skattytere – lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende – er forskuddspliktige og betaler forskudd på skatt i det kalenderår inntekten opptjenes. Skatteetaten skriver ut skattekort i desember året før ligningsåret. Skattekortet viser hvor mye arbeidsgiver skal trekke i skatt og kan enten være tabellkort, prosentkort eller frikort. Skattekortet er beregnet med utgangspunkt i siste gjennomførte ligning og justert for anslått utvikling i inntekter og fradrag. Skattyter bør kontrollere om inntektene og fradragene som er brukt til å beregne skattekortet gir et realistisk bilde av forventede inntekter og fradrag. Dersom det har vært vesentlige endringer i skattyters økonomi som ikke er fanget opp i skattekortet, kan skattyter be om å få utskrevet nytt skattekort basert på korrigerte anslag. Dette vil bidra til at forskuddstrekket i størst mulig grad samsvarer med utlignet skatt. Skattekortet skal arbeidstaker levere til arbeidsgiver straks det er mottatt. Arbeidsgiverne skal trekke skatt i samsvar med skattekortet. Leveres ikke skattekort, skal det trekkes 50 prosent av lønn mv. og 30 prosent av pensjons- og andre trygdeytelser. Arbeidstaker kan be arbeidsgiver trekke mer skatt enn skattekortet viser. Selvstendig næringsdrivende er selv ansvarlige for innbetaling av forskuddsskatt. Etter utløpet av inntektsåret lager Skatteetaten en forhåndsutfylt selvangivelse som inneholder en oversikt over alle inntekter, fradrag, formuesposter og gjeldsposter som er innrapportert av tredjepart. Skatteyter skal kontrollere og eventuelt korrigere de forhåndsutfylte opplysningene samt supplere med inntekter, fradrag, formuesposter og gjeldsposter som ikke er forhåndsutfylte. Friste for å levere selvangivelse til Skatteetaten er 30. april. Når ligningen er gjennomført, og skatten er beregnet, avregnes forskuddstrekk og forskuddsskatt i skatten. Overstiger utlignet skatt det forskuddstrekk og den forskuddsskatt som er godskrevet skattyteren, oppstår det restskatt. Restskatten tillegges renter. Forfall for restskatten er tre uker etter at utlegging av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20. august. Er restskatten på kr 1 000 eller mer, skal den betales i to like store terminer med første forfall som ovenfor og annet forfall fem uker senere. Utgjør utlignet skatt et lavere beløp enn det som er godskrevet, tilbakebetales det overskytende beløpet til skattyteren med renter. Samtidig med skatteoppgjøret gjøres skattelistene tilgjengelig for publikum. Skattelistene inneholder en oversikt over alminnelig inntekt, skattepliktig nettoformue og utlignet skatt for personlige skattytere. Fra 2011 er skattelistene kun tilgjengelig på Skatteetaten sine nettsider og den som vil søke etter opplysninger i skattelisten må logge seg inn med MinId. Media får en elektronisk kopi av skattelista, men kan fra 2011 kun benytte denne til journalistisk virksomhet. Selskaper mv.. Juridiske personer – aksjeselskaper og lignende – skal betale skatten året etter inntektsåret. De etterskuddspliktige skattyterne skal betale en del av skatten før ligning (forhåndsskatt). Forhåndsskatten skal betales i to terminer med forfall 15. februar og 15. april. For utskriving av forhåndsskatt gjelder at hvert terminbeløp som hovedregel skal settes lik en tredjedel av den utlignede skatt ved siste ligning. Etter at ligning er foretatt, og skatt for det foregående år er beregnet, vil differansen mellom dette og det som er utskrevet som forhåndsskatt, fremkomme som resterende skatt. Den resterende skatten forfaller til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelistene er kunngjort. Skatteunndragelse. Systemene for fastsetting og innkreving av skatt, avgift og toll er i stor utstrekning basert på rapportering eller andre aktiviteter fra den skatte- eller avgiftspliktige selv. Dette medfører betydelig risiko for at de som ønsker det kan unndra skatter og avgifter ved å unnlate å gi korrekte opplysninger om inntekts- og formuesskatt i tradisjonell forstand, ved unnlatelse av å foreta skattetrekk og ved unnlatelse av å opplyse om forhold av betydning for korrekt beregning av arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, arveavgift, toll og særavgifter mv. Det foreligger ingen pålitelig statistikk eller oversikt over den svarte økonomien. Gjennom undersøkelser og forskning på området har det vært gjort en rekke forsøk på å anslå omfanget av svart arbeid (samt annen uregistrert økonomisk virksomhet). I Sverige er det anslått at det samlede skattegapet («skattefelet»), dvs. det som unndras fra beskattning, utgjør om lag 5 % av BNP. Dersom omfanget av skatteunndragelser i Norge er på samme nivå som i Sverige, så ville de samlede skatteunndragelsene vært på om lag 135 mrd. kroner i 2011. Middelalder. De eldste spor av skattlegging i Norge kan føres tilbake til småkongedømmene før rikssamlingen. Dette var reisekongedømmer hvor kongen reiste fra gård til gård, og bøndene hadde plikt til å yte naturalytelse til kongen og andre personer i hans følge. Denne plikten kalles veitsle. På kongsgårdene og andre veitslegårder lå de naturaliaytelsene som bøndene hadde ytt, eller de ble ført dit når kongen og hans følge var ventet. Denne sedvane- og pliktmessige ytelsen fra bøndene til kongen har etter all sannsynlighet utgjort en viktig og nødvendig inntektskilde for småkongedømmene og gjorde det mulig for kongen og hans følge å leve av overskuddet fra bondesamfunnet. Veitslen ble videreført da rikskongedømmet oppstod. Det tidlige rikskongedømmet hadde også andre mer tilfeldige skatteinntekter som finnskatten (og muligens andre skattlandsinntekter fra Shetland, Orknøyene, Færøyene og Suderøyene) og handels- og ferdselsavgifter (landaurar). Den andre viktige skatten som vokste frem under rikssamlingen var leidangen. Dette var opprinnelig en forsvarsordning hvor alle våpenføre menn skulle møte og kjempe for kongen når freden var truet, men leidangen utviklet seg til å hovedsakelig være et sjømilitært forsvar. Avtalen mellom konge og folk må rimeligvis fra første stund ha inneholdt en mannskapsordning og en utrustning- og provianteringsordning. Den viktigste regelmessige, ofte årvisse byrden for den leidangspliktige befolkningen, var kostytelsen til leidangsmannskapene. Denne provianteringsordningen utviklet seg til en regulær skatt, leidangsskatten. Leidangsordningen ble kodifisert i landskapslovene (Gulatingsloven og Frostatingsloven) og senere i Magnus Lagabøtes landslov. Det var ikke bare kongen som krevde inn skatter. Kirken hadde betydelige skatteinntekter i form av tiende. Skatten påbød alle å betale 1/10 av sin inntekt til kirken. Tienden ble opprinnelig i første rekke krevd av åkerbruk og storfehold og ble lovfestet over det meste av landet i Magnus Erlingsons dager (1163–1184). Etter reformasjonen i 1536/1537 gikk tienden til kongen. Dansketid. På 1500-tallet ble leidangsskatten supplert av ekstraskatter utskrevet i unntakstilfeller, som ved krig. Fra 1600 kom skattepåleggene stadig oftere og omkring 1620 ble skatten årlig. En del kriger ble finansiert med sølvskatt som ofte i realiteten var en ren konfiskasjon av folks sølvvarer; sølvskatten i 1610 var spesielt forhatt og utløste store skattenekt-bevegelser, for eksempel blant bøndene i Agder. Av og til forfattet bøndene protestbrev til kongen i København. Leilendingsskatten var en eiendomsskatt hvor gårdene ble delt inn i tre takstgrupper avhengig av størrelsen på gårdene (fullgårder, halvgårder og ødegårder). Takstene ble fra 1640-tallet fastsatt etter landskylden. I 1665 fikk Norge sin første matrikkel, og landskylda skulle fra da av avspeile produksjonsverdien til gården. Leilendingsskatten ble dermed en skatt på forventet avkastning i jordbruket. Utover 1600-tallet fikk tollen stadig større betydning og ble statens viktigste inntektskilde i Norge. Satsene ble skrudd opp og flere vareslag ble ilagt toll. Fram til omkring 1670 hadde tollen først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter, men tollen ble da gradvis et handelspolitisk virkemiddel ved at den beskyttet innenlandsk produksjon mot konkurranse fra importerte varer. På 1600-tallet ble det også innført særavgifter. «Forordning angående det stemplede papiir» av 16. desember 1676 markerte starten på stempelavgiften. Denne avgiften har en kontinuerlig historie fram til i dag. Den har siden 1976 gått under navnet dokumentavgift. I 1762 ble det innført en ny personskatt, ekstraskatten, på 1 riksdaler per år av hver person over 12 år. Skatten utløste en storm av forbitrelse, og etter en rekke klagedeputasjoner til kongen og regulære opptøyer, Strilekrigen, ble skatten redusert og endelig opphevet i 1772. 1800-tallet. I 1816 ble en rekke eldre skatter til staten slått sammen og erstattet av en direkte "land- og kjøpstadsskatt" (repartisjonsskatt). Skattebeløpet ble fordelt med 4/5 på bygdene og 1/5 på byene. Skatten ble utliknet på matrikkelen i bygdene og i hovedsak på inntekt og næring i byene. Skatten var imidlertid svært upopulær blant bøndene, og den ble avviklet da bonderepresentantene fikk flertall i 1836. Fra 1836 til 1892 eksisterte det ingen direkte skatter til staten. Før 1882 ble de kommunale utgiftene dekket med flere typer skatter. Skattene ble betalt direkte til forskjellige «kasser» som hadde ansvar for finansiering og drift av ulike typer kommunale tjenester. I byene var det to hovedskatter: byskatt og fattigskatt. Byskatten ble opprinnelig utskrevet på faste eiendommer og næringsvirksomhet, men utover 1800-tallet ble også formue et skattegrunnlag. I bygdene var det flere kasser enn i byene. De viktigste var fattig- og skolekassa. Skattene til disse ble bestemt av hhv. fattig- og skolekommisjonen og ble utlignet på inntekt, formue og matrikkelskyld. Etter at det kommunale selvstyret ble innført i 1837, økte de folkevalgtes innflytelse i kommisjonene, og kommisjonene ble i løpet av 1800-tallet overført til kommunestyret. I skattereformen av 1882 gikk en bort fra ordningen med skattlegging til bestemte formål eller kasser i kommuneskatten. Inntekt og formue ble obligatoriske skattegrunnlag ved siden av eiendomsskatten som var utlignet på eiendom. Inntekt og formue ble beregnet skjønnsmessig av ligningsmyndighetene. I bruttoinntekten ble det fratrukket kostnader til inntektservervelse for å få antatt inntekt. Det ble deretter gitt et fradrag avhengig av forsørgelsesbyrde for å komme fram til skattbar inntekt. Det ble ikke utlignet statsskatt i perioden 1836–1892. Staten fikk sine inntekter fra toll og særavgifter. Disse skattegrunnlagene var imidlertid for smale til å dekke opp for veksten i statens utgifter på slutten av 1800-tallet. I 1892 ble det derfor innført en progressiv inntekts- og formuesskatt til staten. 1900-tallet. Skattereformen i 1911 førte ikke til vesentlige endringer i selve skattesystemet, men den tidligere ordningen med at ligningsmyndighetene skjønnsmessig fastsatte inntekt og formue ble nå erstattet av at skattyterne selv skulle innrapportere data om inntekt og formue i en selvangivelse. Gjennom hele 1800-tallet og helt fram til første verdenskrig var toll statens viktigste inntektskilde. I store deler av perioden kom over 80 % av statens skatteinntekter fra toll. Utover på 1900-tallet har tollen fått stadig mindre finansiell betydning. Særavgifter var også en viktig inntektskilde for staten. På 1800-tallet var særlig alkoholavgiften og stempelavgiften viktige. En sterk utbygging av særavgiftene begynte under første verdenskrig. Det ble da innført bl.a. tobakkavgift og motorvognavgift. Senere har det blitt innført en rekke særavgifter. En alminnelig omsetningsavgift ble innført i 1935. Dette var en kumulativ avgift som opprinnelig utgjorde 1 % av omsetningsverdien på hvert omsetningsledd. Satsen ble senere øket flere ganger. I 1970 ble omsetningsavgiften erstattet av merverdiavgiften. Skattereformen 1992. I nyere tid har det vært to større skattereformer. Den første, Skattereformen av 1992, var en gjennomgripende og prinsipielt basert reform, som i tråd med den internasjonale trenden i begynnelsen av 1990-årene gikk i retning av bredere skattegrunnlag og lavere satser. Selskapsbeskatningen ble utformet slik at det skattepliktige overskuddet så langt som mulig skulle tilsvare det faktiske økonomiske overskuddet. Dette innebar bl.a. at ulike næringer, eierformer, finansieringsformer og investeringer ble likebehandlet (nøytralitet) og at inntekter og tilhørende utgifter var gjenstand for samme skattesats. I personbeskatningen ble det innført et klarere skille mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter (delingsmodellen – et dualt inntektsskattesystem). Alminnelig inntekt, inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter, ble ilagt en flat skatt på 28 %. På personinntekt, inntekt fra arbeid og pensjon, skulle det i tillegg betales trygdeavgift og toppskatt. For å unngå at inntekter som var skattlagt på selskapsnivå også ble skattlagt på personnivå (dobbeltbeskatning), ble godtgjørelsesfradraget for utbytter og RISK-systemet for aksjegevinster innført. Skattereformen 2006. Delingsmodellen innebar en stor forskjell i maginalskattesatsene på inntekter fra arbeid og kapital. For selvstendig næringsdrivende var det lønnsomt å omdanne arbeidsinntekter til kapitalinntekter. I skattereformen av 2006 ble inntektsskiftingsproblemet løst ved at marginalskattesatsene på arbeidsinntekter ble redusert, mens det ble innført utbytte- og gevinstskatt med et skjermingsfradrag beregnet på grunnlag av aksjens kostpris – aksjonærmodellen. Selskapsaksjonærer ble fritatt for utbytte- og gevinstskatt (fritaksmetoden), mens det for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper ble innført en skjermingsmetode etter liknende prinsipper som aksjonærmodellen. Torshov holdeplass. Torshov er en trikkeholdeplass på Torshov i bydel Sagene i Oslo. Sandaker senter holdeplass. Sandaker senter holdeplass er en trikkeholdeplass på Torshov i bydel Sagene i Oslo. Etter at holdeplassen ble tatt i bruk i 1994 viste det seg at den hadde uvanlig høy ulykkesrisiko i forhold til de andre trikkeholdeplassene i Oslo. Hovedårsaken til dette var at passasjerene måtte krysse Sandakerveiens kjørebane ved av- og påstigning. I 2003 ble det derfor besluttet å sette i verk sikkerhetstiltak. I dag er holdeplassen bygd med plattformer helt inntil trikkelinjen, slik at all motortrafikk må vente mens trikken står på holdeplassen. Grefsenveien holdeplass. Grefsenveien er en trikkeholdeplass på Sandaker i bydel Sagene i Oslo. Amfi Madla. AMFI Madla er et kjøpesenter som ligger i Rogaland. Senteret har 85 butikker og hadde i 2009 en brutto-omsetning på 1 017 mill. kroner. Mathilde av Friesland. Mathilde av Friesland, (født 1024, død 1044) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Henrik I av Frankrike, som hun ble gift med i 1034. Hun var datter av Liudolf av Friesland og Gertrude. Ekteskapet ble inngått da hun var 10 år gammel, men ble fullbyrdet senere. Hun døde i barselseng. Papua Ny-Guineas herrelandslag i fotball. Papua Ny-Guineas herrelandslag i fotball representerer Papua Ny-Guinea i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Papua New Guinea Football Association, som er medlem av OFC og FIFA. De er rangert på 203. og sisteplass på FIFAs ranking, med 0 poeng pr november 2010. De deler denne plassen med seks andre lag. Laget spilte sin første landskamp i 1963, der de tapte 3-1 for. Deres foreløpig siste kamp var en vennskapskamp mot Salomonøyene i juli 2007, der Salomonøyene vant 3-1. Spillere og rekorder. Lagets høyeste FIFA ranking er 160. plass, som de hadde i juni 2004. Deres laveste ranking er 203. plass, fra juli 2009. Den største seieren de har greid er 20–0 mot den 15. desember 1987. Deres største tap er 10–1 mot, i juni 1976, og 11-2 mot den 26. februar 1980. Villa Kulild. Villa Kulild (født 1964) er en norsk siviløkonom. Kulild arbeidet i rundt 20 år i Olje- og Energidepartementet, til slutt som ekspedisjonssjef og konstituert departementsråd, men sa opp etter en reportasje i avisen "Dagens Næringsliv", hvor hennes habilitet knyttet til et investeringsselskap hun hadde med sin mann ble tatt opp. Kulid begynte etter et halvår i Norad og ble i november 2010 utnevnt som ny direktør for direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Kulild er leder i driftsstyret ved Maridalen skole i Oslo. Kulild har fireårig siviløkonomutdannelse fra Norges handelshøyskole (1983–1987), og har i tillegg grunnfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. Sootkanalen. left Dette er en pekerside, og inneholder pekere til hele transportsystemet inn til og i Haldenvassdraget. Bo (artist). Bo (født "Bodil Nilsen" på Hamarøy) var en norsk artist, som var aktiv på 80-tallet. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1982 med sangen «Kom heim», skrevet av Terje Formoe og Rolf Løvland. Hun var også med i Forente Artister som sang «Sammen for livet». International Alliance of Women. International Alliance of Women (IAW) er en internasjonal feministisk organisasjon. Den representerer over 50 medlemsorganisasjoner på verdensbasis, og har konsultativ status hos FNs økonomiske og sosiale råd og Europarådet. IAW har kontorer i New York, Wien, Genève, Paris, Roma, Nairobi og Strasbourg, og er medlem av European Women’s Lobby i Brussel. Organisasjonen arbeider særlig for ratifisering og implementering av Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women (CEDAW) og dens tilleggsprotokoll, og fokuserer på menneskerettigheter, demokrati, fred, arbeid mot vold og helse. Initiativet til å etablere organisasjonen kom fra amerikanske tilhengere av kvinnelig stemmerett, som var frustrerte over at International Council of Women vegret seg for å støtte kvinnelig stemmerett. Beslutningen om å etablere IAW ble tatt i Washington D.C. i 1902. Organisasjonen ble formelt etablert i Berlin i 1904, under navnet International Woman Suffrage Alliance (IWSA). Norsk Kvinnesaksforening var blant organisasjonene som deltok i etableringen av IAW. Det ble senere holdt kongresser i bl.a. København (1906), Amsterdam (1908), London (1909) og Stockholm (1911). IWSA utga også tidsskriftet "Jus Suffragii". IWSI la seg på en moderat linje, påvirket av Millicent Fawcett, og tok avstand fra militante suffragetter som Emily Pankhurst. På kongressen i 1906 avslo organisasjonen søknad om medlemskap fra Women's Social and Political Union. På slutten av 1920-tallet endret organisasjonen navn til International Alliance of Women for Suffrage and Equal Citizenship, og i 1946 ble navnet endret til bare International Alliance of Women. Filchner-Ronne isbrem. thumb Filchner-Ronne isbrem er den nest største isbremmen i Antarktika. Bremmen ligger ved bredden av Weddellhavet og er delt ved Berknerøya i to adskilte områder. Ronne isbrem utgjør den største, vestlige delen mot Antarktishalvøya. Filchner isbrem er den østlige delen mot Coats Land. Størrelsen er. Isbremmen er oppkalt etter polarforskerne Wilhelm Filchner og Finn Rønne. Kilder. Filchner-Ronne Gullhaug bru. Gullhaug bru, tidligere Guldhaug bru eller Guldhaugbrua går over Akerselva i Nydalen i Oslo. Nydalsveien passerer her både Gullhaug torg og elva over brua. Brua har sitt navn etter plassen Guldhaug øst for elva. På 1800-tallet var det trebru på dette stedet, men den ble ombygd til jernkonstruksjon i 1885, i forbindelse med utvidelse av veien. Den førte da fra Bakke Mølles eiendom på vestbredden til Christiania Spigerverks område og det såkalte «Bikkjetorget» øst for elva. Gullhaug bru passerer Akerelva på et sted med mindre fossefall, og fallrettighetene ved brua ble på 1800-tallet utnyttet til å skaffe kraft både til mølla og verket. Da Spikerverket var på sitt største lå brua inne på et mer eller mindre lukket industriområde. Det var åpent for ferdsel, men verket hadde kjøreporter i hver ende av Nydalsveien slik at gjennomfartstrafikken over brua var begrenset på dagtid, mens området var stengt om nettene. Otteidkanalen. Otteidkanalen var beregnet på å frakte tømmer fra svenske vassdrag Store Le, til Øymarksjøen. Det var også norsk tømmer fra områder som drenerer til Upperudsälven. Skogene i deler av Rømskog gjør det. Fra gammel tid gikk det betydelige tømmerkvanta over eidet mellom de to sjøene, og videre til sagbrukene i Tistedal og Fredrikshald. Tømmeret ble da kjørt med hest på en stor kjørebru ved østre Otteid, slått ut i Skinnarbutjernet som ligger midt på eidet, og fløtet opp mot vestre Otteid, der det også var kjørebru ned til Øymarksjøen. Dette var tungvindt. I 1824 planla sagbrukerne en kanal over eidet. Engebret Soot fikk oppdraget å bygge kanalen. Den fikk en lengde på 775 meter i den østre delen av tjernet og 140 meter i den vestre. Dammer ble bygd ved utløpet av tjernet og ved enden av kanalene, der det også ble bygd skråplan som tømmeret kunne trekkes opp og ned på. Senere kom det dampdrevne kjerrater. Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt. Sesongrekord i kanalen er 70 000 tylfter. Ved kanaldriften og sagbruket på østre Otteid ble det i sin tid beskjeftiget 60 – 70 mann. Selve kanalen i begge ender av tjernet er ennå godt synlig, men vannstanden er ikke holdt oppe, og kanalløpet er derfor tørrlagt. Rester av kjerraten i Østre Otteid er det vanskelig å finne spor etter , mens kjerraten Vestre Otteid er lett å finne igjen. Den er dessverre i forfallen tilstand, men både tømmerrenne, gangspill og drivhjul kan påvises. Dammen som avsluttet kanalen, med samme vannstand som Skinnarbutjernet, er nå gjengrodd men fullt synlig, bare 30 meter fra Øymarksjøen. Det var ved denne dammen vannskillet gikk. er lagt på fylling over dammens østlige side, veien er dagens vannskille. Gjøsbubanen. Omtrent 1825 ble den 1200 meter lange Gjøsbubanen på Otteidanlegget i Marker i Østfold bygget. Dette var et jernbaneanlegg, som i en viss konkurranse med kanalfløtningen, muliggjorde tømmertransport mellom innsjøene Store Le og Øymarksjøen. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. I 1881 ble det overført 2 500 tylfter på jernbanen og 17 400 tylfter over Otteidkanalen. Banens sviller og skinner er forlengst fjernet, men veien inn til Gjøsbu følger i hovedsak jernbanetraseen, og er slik sett fullt synlig med skjæringer og fyllinger. Ved Gjøsbu står ennå en kranvinsj for tømmer som ble benyttet da lastebiler en periode fortsatte transporten der jernbanen slapp. I banens andre ende, ved "Bottenvika" i Øymarksjøen, synes ennå tømmerkistebindingen fra plassen der tømmeret igjen ble veltet i vannet. Black Swans and Wormhole Wizards. "Black Swans and Wormhole Wizards" er det trettende studioalbumet fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Niya-prakrit. Niya-prākrit var et indoarisk språk som fra 200-tallet til 600-tallet ble benyttet som forvaltningsspråk for indoariske grupper i det området som nå er den autonome regionen Xinjiang i Kina. Thor Volla. Thor Volla (født 1929, død i Oslo 22. november 2008) var en norsk idrettsadministrator og direktør ved Norges Idrettshøyskole. Han var utdannet offiser med rang av oberstløytnant. Volla var NIHs første direktør. Han hadde stillingen fra etableringen av NIH i 1968 til han gikk av med pensjon i 1999. I perioden fram til 1989 var Thor både faglig og administrativ leder, fra 1989 og til 1999 inngikk han i delt ledelse sammen med valgt rektor. Han var Ridder av 1. klasse, St. Olavs orden (1997). Tinie Tempah. Patrick Junior Chukwuem Okogwu (født 7. november 1988),[2] bedre kjent under navnet Tinie Tempah, er en prisvinnende engelsk rapper fra Plumstead i Øst-London. Hans debutalbum, Disc-Overy, debuterte som nummer en på de engelske platelistene den 10 oktober 2010, og ble fulgt opp av nummer-en singlene "Pass Out" og "Written in the Stars". Tidlig karriere. I 2006 fikk Tinie mye spilletid på den engelske musikkanalen "Channel U" med sangen "Wifey Riddim", og i 2007 samarbeidet han med artistene Agent X og Ultra på en av deres sanger. Sangen fikk tittelen "Perfect GCD Hood Economics Room 147". Han dro på turné med Chipmunk i februar 2009. Da agenten og musikkonsulenten Jade Richardson så Tinie spille på Wireless Festival i 2009, ringte hun Parlophone Records-presidenten Miles Leonard og sa: "Du må sjekke ut denne gutten Tinie Tempah. Han kom rundt lunsjtider og det var rundt 1000 ungdommer som skrek etter han. Han har kun sluppet en selvstendig plate og han har en stor fanskare". Nathan Thompson besøkte Tinie og hans manager Dumi i deres studio et par uker etterpå, og var mektig imponert over hva de allerede hadde gjort i å utvikle Tinies karriere, og hans ambisjoner rundt sin egen fremtid. Tinie kunngjorde at han hadde signert for Parlophone i oktober 2009 ved å kjøre en konkurranse på sin blog, hvor vinneren ble invitert på lunsj på Claridges for å feire avtalen. Delhisultanatet. Delhisultanatet er benevnelsen på flere tyrkiske og afghanske dynastier som regjerte Delhi fra 1206 til 1526. De omfatter Mamlukdynastiet (1206–90), Khiljidynastiet (1290–1320), Tughlaqdynastiet (1320–1413), Sayyiddynastiet (1414–51) og Lodidynastiet (1451–1526). Dehlisultanatet ble i 1526 absorbert av det voksende Mogulriket. Sootkanalen (vannskillet). Vannskillet mellom Haldenvassdraget og Mangenvassdraget er nå ved østre del av Tvillingtjern. Som navnet viser var Tvillingtjern tidligere to tjern. Før Engebret Soot bygde Sootkanalen lå vannskillet ved "nivåkanalen" (se kart). Han bygde en demning ved enden av Grasmobanen og flyttet vannskillet hit. Tvillingtjern ble nå høyere enn Gulltjern. Han trengte alt vannet til videre fløting ned Hvervselva. Det ble gravd ut en nivåkanal mellom Tvillingtjern og Gulltjern. Det er forholdsvis bratt Nord for Gultjern. Her kom det ned en tømmerrenne. Det var "hull" i tømmerrenna. Vannet rant ned i en liten kanal som førte det videre til Nivåkanalen. Tømmeret fortsatte i den tørre renna og kom ned i Gulltjern. I enden av Gulltjern var det en ny demning som regulerte vannføringen i Hvervselva. Sykling under Sommer-OL 2008 – BMX kvinner. Kvinnenes BMX under Sommer-OL 2008 fant sted den 20. til 22. august 2008 på Laoshan BMX Field i Beijing. Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart menn. Herrenes fellestart i sykkel under Sommer-OL 2008 fant sted den 9. august 2008 i Beijings gater. Sykling under Sommer-OL 2008 – Terrengsykling menn. Herrenes terrengsykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 23. august 2008 på Laoshan Mountain Bike Course. Hvervselva. Den gamle tømmerrenna er fortsatt synlig i Hvervselva Skilt som står ved Hvervselva Hvervselva er ei utbygd tømmerrenne som renner fra Gulltjern og ned i innsjøen Setten i Aurskog-Høland kommune i Akershus. En demning ved Gulltjern regulerte vannføringen i elva. Tømmeret ble fløtet fra Sootkananalen, Grasmobanen over Tvillingtjern, Nivåkanalen og Gulltjern før tømmeret kom i Hvervselva. Bjørn Algrim. Bjørn Algrim (født 14. februar 1956 i Oslo) er en norsk kunstmaler. Han arbeider i en klassisk figurativ teknikk og lager blant annet noe av malingen sin selv. Algrim er utdannet ved Oslo tegne og reklameskole og har tatt privatstudier i klassisk figurativ kunst ved Nerdrumskolen (3år). Han har bak seg studier i filosofi og kunsthistorie og studiereiser i inn og utland. Han driver sin egen maleskole i figurativ kunst. Algrim har deltatt på en rekke utstillinger i Norge og i utlandet. Han har i noen av sine verker tatt opp samfunnsaktuelle temaer som Torgersen-saken, hvor han malte maleriet "Livsvarig fordømt". Han har også malt "Julepresangen" som tar opp voksnes alkoholmisbruk og forholdet til barn i julen. Maleriet ble omtalt i media og stilt ut på Henie Onstad kunstsenter. Algrim har malt et maleri med tittelen "Vi kan ikke forby alt som er farlig i dette landet" som omhandler daværende helseminister Dagfinn Høybråten. Senere har han malt et portrettmaleri av politikeren. Algrim har malt en rekke portretter av kjente personer som: Thor Heyerdahl, Henki Kolstad, Jan Otto Johansen, Knut Dahl, Rolf B. Wegner og Kris Kristofferson. Den 3. desember 2010 ble maleriet «Strating over» av Hank von Helvete avduket i Galleri Bga-Art i Oslo. Dakky Kiær. Dagny Caroline «Dakky» Kiær (født 19. august 1892 i Aker, død 21. juli 1980 i Oslo) var en norsk kvinnesakskvinne, sosialskoleleder og Venstrepolitiker. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening 1946-1952 og leder for Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole 1946-1953. Kiær var datter av høyesterettsadvokat Georg Fredrik Egedius Kiær og Julie Caroline Helene Løvenskiold. Faren var ordfører i Aker en periode, mens morfaren, hoffsjef Herman Løvenskiold (1838–1910), eide Ullern gård. Mot foreldrenes vilje tok hun examen artium i Christiania i 1913, fortsatte å studere og tok lærereksamen. Høyst uvanlig for sin tid beholdt hun farsnavnet da hun giftet seg i 1915. Hun ble skilt i 1927, etter å ha fått fire barn. I 1931 gjennomgikk hun de sosiale kursene til Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), som var datidens eneste form for sosialarbeiderutdannelse. Hun var knyttet til NKN i ulike sammenhenger de neste 20 årene, som leder for de sosiale kursene, sekretær for NKN, styremedlem og leder for NKNs sosialskole. Hun holdt en rekke foredrag over temaer som "Den enslige mor og hennes problemer", "Barnetrygd" og "Kvinnens arbeid og hennes rett til erverv". Hun var medlem av Oslo bystyre for Venstre 1952-1956, etter å ha vært vararepresentant 1945-1951. Støyskjerm. En støyskjerm langs en veg i Tyskland. En støyskjerm (engelsk: "noise barrier", "sound barrier" m.fl.) er en tett skjerm som settes opp mellom en støykilde og et område som skal beskyttes mot støy. En "støyvoll" har samme funksjon og består av en jordvoll, med eller uten en støyskjerm på toppen. Også en bygning mellom en motorvei eller annen støykilde kan fungere som støyskjerm overfor mer støyfølsom bebyggelse som boliger eller sykehus. Hvis veien går gjennom en skjæring, vil denne dempe støyen. Vantet i en ballbinge kan også virke som støyskjerm, likeså en tribune på en fotballbane. Skal en støyskjerm virke etter hensikten, må den være tett, og støykilden må ikke være synlig fra det stedet som skal skjermes; ved skjerming mot veitrafikkstøy bør støyskjermen gå minst 1 m over frisiktlinjen. Videre er det lettere å skjerme mot høyfrekvent lyd (f.eks. kurveskrik fra et tog, støy fra bildekk på våt vei eller en vinkelsliper) enn mot lavfrekvent støy, infralyd og strukturlyd (vibrasjoner) som en lastebil på tomgang eller basslyd fra et diskotek. Av samme årsak vil en støyskjerm også endre lydbildet ved at støyen ikke bare blir svakere, men mer dominert av dype toner (bass). I tillegg til støydemping vil en støyskjerm mot en bilvei også redusere mengdene av svevestøv og (i mindre grad) eksos i områdene som skjermes. Hvor brukes støyskjermer? Støyskjermer kan brukes mot de fleste bakkenære støykilder. De settes særlig opp mot veier, bl.a. fordi veitrafikk forårsaker nærmere 80 % av støyplagene i Norge. De brukes også for å beskytte mot støy fra f.eks. jernbaner, havner, godsterminaler osv. fotballbaner og andre bakkenære kilder. Derimot har de liten eller ingen virkning mot f.eks. flystøy (unntatt når flyene befinner seg på bakken) og støy fra vindturbiner da disse støykildene er høyt hevet over bakkenivå. Siden støyskjermer må være tette, har en hekk liten virkning mot støy, men den kan gjøre at støyen føles mindre sjenerende fordi en knapt kan se støykilden, i tillegg til at plantene filtrerer ut svevestøv og skaper generell trivsel. Når skal støyskjerm settes opp? I Norge krever T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging, støyskjerm eller andre avbøtende tiltak ved gjennomsnitsstøy fra veitrafikk på 55-65 dBA ved ytterveggen. Ved gjennomsnittsstøy over 65 dBA skal støyfølsom bebyggelse unngås. Også for mange andre støykilder finnes krav om tilsvarende tiltak hvis støygrensene overskrides. T-1442 gjelder bare for bebyggelse eller anlegg oppført i 2005 og senere, og den er juridisk bindende bare hvis den innarbeides i kommunens arealplan. Men også ellers kan den brukes veiledende. For øvrig viser støykart fra bl.a. Statens vegvesen at gjennomsnittsstøyen langs en del veier overskrider 65 dBA. De mest utsatte stedene utsettes for gjennomsnittsstøy på over 80 dBA, dvs. at selv en støyskjerm neppe er tilstrekkelig for å komme under grenseverdiene. Virkning. Der støykilden er usynlig, kan en støyskjerm i flatt terreng redusere veitrafikkstøyen med ca. 10 dBA (desibel-A) i lav bebyggelse. Ørene våre oppfatter dette som omtrent en halvering av støyen, men lydenergien reduseres med ca. 90 %, dvs. som om en hadde fjernet ni av ti biler. For optimal virkning må skjermen settes opp nærmest mulig støykilden, noe som krav om siktlinjer ofte gjør vanskelig i f.eks. et veikryss – eller nærmest mulig stedet som skal beskyttes. Lydbildet bak en støyskjerm blir også mer dominert av dype toner, da støyskjermen er mest effektiv mot høyfrekvent støy. Lavfrekvent støy dempes mest effektivt hvis støyskjermen lages av tunge materialer, f.eks. betong. Hvis støyskjermen krummes eller bøyes ned over støykilden, blir virkningen antagelig sterkere, men slike støyskjermer er sjeldne i Norge. I hvilken grad støyen reflekteres eller absorberes, bestemmes av materialet i støyskjermen, og ikke minst overflaten, f.eks. ved at en glatt overflate reflekterer mye støy. Dimensjoner og materialer. I prinsippet kan alle slags materialer brukes til støyskjermer, så sant de tåler klimaet på stedet, sølesprut, påkjørsler osv. Som regel brukes betong og/eller tre, ofte ved at en trevegg settes oppå en solid betongmur. Noen støyskjermer har gjennomsiktige ruter av f.eks. herdet glass, polykarbonatforbindelser. En støyskjerm mot en vei er som regel 2-3½ m høy, men må ofte bygges høyere hvis den skal beskytte beboere i 3. etasje og høyere i flatt terreng, eller hvis veien er svært bred. Mot motorveier i utlandet finnes støyskjermer på 8-10 m. En støyskjerm mot en fotballbane må gjerne bygges ganske høy. Det skyldes både at støykildene ofte befinner seg et stykke borte, og at de viktigste støykildene – spillere, trenere og publikum som skriker og skråler, samt baller som slår i vantet med stor hastighet – gjerne befinner seg et stykke over bakken. Mot togstøy har derimot selv en lav støyskjerm god virkning fordi den kan settes opp svært nær den viktigste støykilden (hjul mot skinnegang), og fordi mye av støyen dannes på bakkenivå. Kostnader og ulemper. Kostnadene ved å sette opp støyskjermer varierer innen vide grenser. En 2-2½ m høy treskjerm av enkleste type koster 2000–3000 kr pr. m ferdig montert, mens høyere og/eller mer forseggjorte støyskjermer kan koste det mnagedobbelte. Likevel utgjør de vanligvis en liten andel av kostnadene ved å bygge en vei – f.eks. er E 18 ved Spydeberg, i lett terreng, beregnet å koste ca. 1,3 milliarder kr for 8 km med en hvit iPhone 4 iPhone 4 er en smarttelefon utviklet av Apple. Den er fjerde generasjon av iPhone, og etterfølgeren til iPhone 3GS. Telefonen ble lansert 7. juni 2010 på WWDC 2010 i San Francisco, og ble gitt ut 24. juni 2010 i USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Japan. Den fjerde generasjonen iPhone har et helt nytt design, og har fått frontkamera (til videosamtale). Kameraet bak er på hele fem megapiksler og er utstyr med en LED-blits. Det nye kameraet har også mulighet til å filme video i HD med 30 bilder i sekundet (1280*720/30). Skjermoppløsningen er 960x640, telefonen er ni millimeter tykk og har glass både foran og bak med metallramme rundt. Den er tilgengelig med lagringskapasitet på 8, 16 og 32 GB, og finnes i fargene svart og hvit. Hvit iPhone 4. Den hvite utgaven av iPhone 4 var mye omdiskutert og ble forsinket med over 10 måneder. Den kom til salgs i hele verden 28. april 2011. Steffen Larsen. Steffen Larsen etter å ha vunnet Gull i «Venezia Open 2007» Steffen Larsen, (født 29. april 1983 i Tromsø) er en en norsk karateutøver. Han har blitt undervist av Norges eneste verdensmester Stein Rønning. Da han var 10 år gammel "(1993)" meldte han seg inn i Stavanger Karateklubb. I 2001 ble Larsen innkalt på landslagsamling. I 2003 deltok han i VM for juniorer i Marseille i Frankrike, i en alder av 20 år. I april 2004 ble Larsen første nordmann på syv år til å ta en medalje i europamesterskap for junior, da han vant bronsefinalen 3-0 mot Spania. I 2012 deltok han i Norges beste fighter i Thailand. Beiarn bygdetun. Beiarn Bygdetun i Beiarn kommune ligger like ved kommunesenteret på Moldjord. Bygdetunet er plassert på den gamle prestegården fra 1857, og har 11 gårdsbygninger fra kommunen fra 1700- og 1800-tallet. Det er utstilt gamle redskaper, bruksgjenstander og et gårdstun fra bygda. Jordbruk, skogsdrift, håndverk og husflid er hovedtema på museet. På bygdetunet kan du oppleve møtet mellom den gamle innlands- og kystkulturen. I sesongen drives det kafé og museumsbutikk, og de besøkende kan benytte seg av griller som står ute. Bygningene. Hovedbygningen ble oppført i 1857 og er i to etasjer. Første etasje er inndelt i 8 rom med en samlet grunnflate på 162,0 m². De to største rommene har i de senere år blitt benyttet som vevstue. Areal og adkomst. Området Beiarn bygdetun ligger på, omtrent 20 dekar, er leid. Det består av 7,1 da dyrka mark og 7,5 da skog (lunden) og 5,5 da tun med parkeringsområde. Gjennom lunden går det en ridevei som er anlagt fra tidligere tid. Øst for bygdetunet renner Storåga (Beiarelva) langs en strandlinje på ca. 280 meter. Fra riksveien og de 110 meterne til bygdetunet er det kommunal veg. Beiarn Bygdetun ligger ved kommunesenteret, og det er 5 km til kaien. Organisasjon, drift og eiendomsforhold. Beiarn Bygdetunlag er en sammenslutning der lag, foreninger og personer i, eller med tilknytning til Beiarn kan være medlemmer. Bygdetunlaget har et styre på 5 medlemmer hvorav et medlem er valgt av kommunen. Beiarn Bygdetun har som formål å arbeide for å dokumentere bygdas nære og fjerne fortid gjennom natur- og kulturhistoriske samlinger. Beiarn Bygdetunlag disponerer bygningene, og alt materiale som er samlet inn tilhører bygdetunet. Laget står også for drifta av bygdetunet. Beiarn kommune har avtale om leie av prestegårdsarealet på bygdetunet, ca. 20,0 dekar. Det er egen festetomt til hovedbygningen som i dag eies av Beiarn kommune. Beiarn kommunes tusenårssted. Særlig litt tilbake i tid har stedet rundt prestegården og Moldjord vært senter for «fjord- og innlandsfolket», og det kan være grunn til å «dyrke» videre på et slikt møtested. Ser man en noe videre og fastere bruk av området kan f.eks. bygdetunet stå som en historieforteller og formidler til skoleelever (barne- og ungdomsmuseum). En del av området kan kanskje benyttes til praktisk bruk og formidling av tidligere driftsmåter i jordbruket. Selv om hovedbygningen på bygdetunet nå har passert 140 år er den bygningsmessige standard forholdsvis god. Bl.a. er natursteintaket restaurert i 1984. Det er satt inn noen nye vinduer, og det er utført restaureringsarbeid i stue og kjøkken. Styret i Beiarn Bygdetunlag ser allikevel at det er behov for å heve den bygningsmessige kvalitet opp mot det nivå hovedbygningen hadde da den var ny. Dette setter krav til betydelig restaurerings- og rehabiliteringsarbeid, både inne og ute. Styret mener at Beiarn Bygdetun vil være veldig godt egnet som tusenårssted i Beiarn. Dersom valget faller på Beiarn Bygdetun vil en benytte økonomiske midler til restaurering vesentlig rettet mot hovedbygningen. Det norske sataniske samfunn. Det Norske Sataniske Samfunn (DNSS) (etablert 2001) er et nettbasert samfunn som tilbyr informasjon på norsk om den filosofiske satanismen, slik den ble utformet av Anton Szandor LaVey i "The Satanic Bible". DNSS er ikke et registrert trossamfunn. Munkerud. Munkerud er et strøk i bydel Nordstrand i Oslo. Navnet kommer av "munkenes rydning", og skriver seg fra omkring år 1300 da munkene fra Hovedøya kloster ryddet gården her. Området ligger på høydedraget sør for Lambertseter, med det øvrige Nordstrandsplatået mot vest og Ljanselva i øst og syd. Bygningene på gårdsanlegget står fortsatt, rett sør for Nordstrandveien ved krysset med Munkerudtunet. Eiendommen er utparsellert og bebygget med boliger. Befolkningsøkningen etter den andre verdenskrig gjorde at det ble behov for en ny skole i området, og dette ble vedtatt i 1954. I 1959 sto Munkerud skole ferdig, like vest for Munkerud gård. Maria de' Medici. Maria de' Medici, (Maria av Medici, Maria di Francesco de' Medici) (født 26. april 1575, død 3. juli 1642), var dronning av Frankrike og Frankrikes regent i perioden 1610-1617. Maria de' Medici tilhørte den mektige florentinske slekten Medici. Hun fikk god utdannelse; hun interesserte seg for vitenskap og smykker, fikk timer i tegning av maleren Jacopo Ligozzi, spilte musikk og likte teater og dans. Hun giftet seg i 1600 med Henrik IV. Dette var hans andre ekteskap. Ekteskapet var blitt arrangert av økonomiske grunner; Henrik ble lovet at Maria skulle føre med seg en medgift på gullmynter og Maria ble omtalt som «storbanken». Vielsen skjedde ved stedfortreder i Firenze og personlig i Lyon etter et høytidelig velkomstarrangement ved ankomsten til Marseille hvor to tusen mennesker hadde samlet seg for å se henne. I Frankrike utviklet Maria kunsten gjennom å opptre som beskytter og hun samlet også på kunst. Forholdet mellom Maria og Henrik var stormfullt og preget av offentlige scener ved hoffet. Maria var temperamentsfull og sjalu og påpekte Henriks utroskap, mens Henrik ofte nektet å betale regningene hennes. Han utsatte også kroningen av henne helt frem til 13. mai 1610, dagen før han selv ble myrdet. Regent. Da Henrik døde ble Maria de' Medici Frankrikes regent som formynder for sin minderårige sønn Ludvig XIII. Etter kort tid avskjediget hun ektefellens rådgivere, hun befant seg i en svak posisjon i forholdet til adelen og utlandet. Hun hadde sine egne favoritter som Leonora Galigari og Concino Concini og favoriseringen av disse gjorde henne upopulær. Adelen så på dette som favorisering av utlendinger med mål om å undergrave Frankrike. Concino Concini la om utenrikspolitikken i sterk katolsk og pro-spansk retning. Byggingen og innredningen av Palais du Luxembourg, som hun kalte Palais Médicis, opptok mye av hennes tid. Hun kjøpte grunnen i 1612 og byggingen startet i 1615 etter tegninger utført av Salomon de Brosse. Hennes hoffmaler var Peter Paul Rubens. Maria de' Medici inngikk en avtale som skulle gi protestantene religionsfrihet i en periode på seks år. Hun sluttet en allianse med Spania gjennom ekteskapet mellom sønnen Ludvig XIII og Anna av Østerrike som ble inngått den 21. november 1615. En av hennes sterkeste motstandere var prinsen av Condé som til slutt ble arrestert i 1 1616. I november samme år ble Richelieu utnevnt til statssekretær for krig og utenrikspolitikk. Hennes regjeringstid fikk et rykte på seg dominert av italiensk favoritter, korrupsjon og økonomisk krise. 24. april 1617 ble hun avsatt som regent gjennom et kupp beordret av sønnen Ludvig XIII og hun ble forvist til Château de Blois. Senere liv. I februar 1619 klarte Maria å rømme fra fangenskapet og formet etter hvert en allianse med sin andre sønn Gaston av Orleans for å styrte Ludvig. Dette lyktes ikke. I 1620 returnerte hun til hoffet. Da Richelieu ble førsteminister hos Ludvig XIII i 1624 forsøkte Maria å styrte han, men ble tvunget til å gi opp. I 1631 flyktet Maria till Brüssel noe som medførte at hun ble ansett som forræder i Frankrike og hun ble fratatt sin tittel som dronning og sitt økonomiske underhold. Hun besøkte deretter flere hoff rundt i Europa, blant annet i England og Tyskland. Hun døde i Rubens hus i Köln og ligger begravet i Klosterkirken Saint-Denis. Maria de' Medici og hennes familie. Elu. Elu, Hĕla, Hĕlu eller Sĕla er en gammel form for det indoariske språket singalesisk, og et av de middelindoariske språk. Det er populært omtalt som Hĕla Sinhala, som betyr «opprinnelig singalesisk». Elu var i motsetning til sanskrit et folkelig språk med en tilsvarende rolle som prākrit hadde i India. Det er uvisst om språket oppstod i India eller om det helt og holdent oppstod på Sri Lanka. Organisasjonen Hela Havula er en litterær paraplyorganisasjon som forsvarer bruk av ord i Elu fremfor det tilsvarende vokabular i sanskrit. Elu karakteriseres blant annet med en forkjærlighet for korte vokaler, deaspirasjon og utelukkelsen av sammensatte konsonanter – egenskaper som er vanlige i sanskrit og andre former for prākrit, f.eks. pāli. John Colletts plass holdeplass. John Colletts plass holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen for trikken i Oslo i Ullevål Hageby. Den ble åpnet i 1925 da linjen ble forlenget fra Adamstuen til Ullevål Hageby. I 1938 ble navnet forandret til "John Colletts plass". Holdeplassen var endestasjon på linjen til den ble forlenget til Rikshospitalet i 1999. Holdeplassen har vendesløyfe og kan brukes som endestasjon også for vogntog med kun én førerplass. Ullevål sykehus holdeplass. Ullevål sykehus holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen på Ullevål. Den ble åpnet i 1925 da linjen ble forlenget fra Adamstuen til Ullevål Hageby. Emilija Turej. Emilija Khalsberijevna Turej (russisk: Эмилия Халсбериевна Турей, født 6. oktober 1984 i Astrakhan) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget. Hun er tre ganger verdensmester, i 2005, 2007 og 2009. Hun vant også en sølvmedalje under sommer-OL i 2008. Hun er kantspiller og spiller oftest venstre kant, men kan også veksle til høyre kant. Hun begynte sin profesjonelle karriere i hjembyen Astrakhan, for laget Astrakhanotsjka. I 2005 flyttet hun til Danmark for å spille for Slagelse DT, hvor hun i 2007 ble dansk mester og vant gullmedalje i Champions League. I 2008 tok hun overgang til Slagelses rival FCK Håndbold, hvor hun i 2009 vant Cupvinnercupen i håndball og i 2010 den danske cupen. Fra 2010 spiller hun på det spanske klubblaget SD Itxako. Hennes mor er russisk, mens hennes far, Emil Touray, er fra Sierra Leone. Italia under Sommer-OL 2004. Italia under Sommer-OL 2004. 373 sportsutøvere, 236 menn og 137 kvinner fra Italia deltok i 30 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Italia ble åttende beste nasjon med ti gull-, elleve sølv- og elleve bronsemedaljer. Turneren Jury Chechi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vedisk sanskrit. Vedisk sanskrit er et urindoarisk språk som er nært beslektet med avestisk, det eldste bevarte iranske språket. Det er også det eldste kjente språket overhodet innenfor den indoiranske greina av de indoeuropeiske språkene. Vedisk sanskrit er språket som ble benyttet i Vedaene, de eldste hellige tekstene i hinduismen, som ble samlet over en periode fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. Vedisk sanskrit har blitt bevart som den muntlige delen i den rituelle, konservative tradisjonen śrauta, hvor de vediske tekstene messes. Vedisk og klassisk sanskrit regnes som urindoariske språk, sammen med det indoariske superstrat som er påvist blant Mitanni i Anatolia 1400 f.Kr. En gang i perioden 600-400 f.Kr. ble vedisk sanskrit erstattet av klassisk sanskrit, slik det er definert av grammatikken til grammatikeren Pāṇini fra Gandhāra. Italia under Sommer-OL 2008. Italia under Sommer-OL 2008. 344 sportsutøvere fra Italia deltok i 30 sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på niendeplass med åtte gull-, ti sølv- og ti bronsemedaljer. Padleren Antonio Rossi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Italia under Sommer-OL 2012. Italia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Italia har deltatt i samtlige sommer-OL siden de første moderne lekene ble arrangert 1898 i Athen. Rune Velta. Rune Velta (født 19. juli 1989) er en norsk skihopper som representerer Lommedalen IL. Rune Velta fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd da han tok sølv i Skiflygnings-VM i Vikersund 25. februar 2012. Han debuterte internasjonalt i FIS-cupen i Heddal 11. desember 2007. I kontinentalcupen ble han sammenlagt nummer 59 i 2009/10-sesongen. Han debuterte i verdenscupen med en 43. plass i Oslo 14. mars 2010. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen er en 8. plass i skiflyging fra januar 2012. Rune Velta var på Akershus' lag som ble norgesmester i lagkonkurranse i Vikersund i 2010. Han vant det uoffisielle åpningsrennet i den ombygde Holmenkollbakken 3. mars 2010, og satte bakkerekord med 141 meter. Den 25. februar 2012 vant han sølvmedalje i verdensmesterskapet i skiflyging i Vikersundbakken. Under laghoppingen dagen etter satte han personlig rekord med et hopp på 243 m. Ljudmila Bodnijeva. Ljudmila Valerijevna Bodnijeva (russisk: Людмила Валериевна Бодниева, født 15. oktober 1978 i Elista i republikken Kalmykia i Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget. Hun er strekspiller og spiller for klubblaget Krim Ljubljana. Hun er etnisk kalmykk. Hun vant gullmedalje med det russiske landslaget i VM i 2005 i Sankt Petersburg, og ble valgt inn på mesterskapets all-star team. Hun fikk sølvmedalje i Håndball-EM 2006 for kvinner i Sverige. Kina under Sommer-OL 1996. Kina under Sommer-OL 1996. 294 sportsutøvere, 183 kvinner og 111 menn fra Kina deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Der var femte gangen Folkerepublikken Kina deltok i et sommer-OL. De ble fjerde beste nasjon med seksten gull-, tjueto sølv- og tolv bronsemedaljer. Basketballspilleren Liu Yudong var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nord-Marianenes herrelandslag i fotball. Nord-Marianenes herrelandslag i fotball representerer Nord-Marianene i fotball på herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Papua New Guinea Football Association, som er assosiert medlem av OFC. De er medlem av East Asian Football Federation (EAFF). I desember 2006 tok EAFF opp Nord-Marianene som midlertidig medlem, og ga dem fullt medlemskap i september 2008. Frem til 2009 hadde førstelaget kun spilt mot naboer - i Østasiamesterskapet 2008 og den årlige Marianas Cup. Kvalifiseringsprosessen for det Øst-Asiatiske mesterskapet i 2010 ble endret fra forrige mesterskap, som betød at laget møtte lag fra lenger bort. I juli 2009 ble AFCs 'Executive Committee" enige om å godta Nord-Marianenes fotballforbund, Northern Mariana Islands Football Association (NMIFA) som assosiert medlem av Asian Football Confederation, etter at NMIFA trakk seg fra Oceania Football Confederation (OFC) i juni 2009. Den 19. juni 2010 spilte Nord-Marianene 1-1 mot deres nabo Guam i 2010 Marianas Cup. Kampen endte uavgjort, fordi det var for lite lys til å fortsette med ekstraomganger. Joe Miller scoret for Nord-Marianene i det 68. minutt, og Jason Cunliffe utlignet i det 89. minutt. Spillere og rekorder. Lagets toppscorer er Joe Miller, med 3 mål. Den spilleren med flest landskamper er David Duenas, som har spilt 6 kamper. Den største seieren de har greid er 13–0 mot i juni 1998. Deres største tap er 9-0 mot, den 1. april 2007. Ole Marius Ingvaldsen. Ole Marius Ingvaldsen (født 2. oktober 1985) er en norsk skihopper som representerer Steinkjer Skiklubb. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i normalbakken i Sapporo 5. mars 2005. I kontinentalcupen ble han nummer 39 sammenlagt i sesongen 2008/09, og har en 2. plass som beste plassering, i storbakken i Sapporo 13. januar 2008. Han debuterte i verdenscupen med 45. plass i Trondheim 6. desember 2008, og tok verdenscuppoeng for første gang da han ble nummer 20 på Lillehammer 4. desember 2010. Hans beste plasseringer i verdenscupen er tiendeplasser i Sapporo 16. januar 2011 og i Vikersund 13. februar 2011. Ole Marius Ingvaldsen har tatt tre medaljer i NM for lag. Han var på Nord-Trøndelags lag som tok sølvmedalje i 2007 og 2008, og bronsemedalje i 2009. Kina under Sommer-OL 2000. Kina under Sommer-OL 2000. 271 sportsutøvere, 180 kvinner og 91 menn fra Kina deltok i tjueåtte sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Der var sjette gangen Folkerepublikken Kina deltok i et sommer-OL. De ble tredje beste nasjon med tjueåtte gull-, seksten sølv- og fjorten bronsemedaljer. Basketballspilleren Liu Yudong var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Stensgata holdeplass. Ullevål sykehus holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen ved St. Hanshaugen. Den ble åpnet i 1909 da linjen til Adamstuen ble tatt i bruk. Bislett holdeplass. Bislett holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen på Bislett. Holdeplassen ligger i Thereses gate rett nord for Bislett plass og ble åpnet i 1909, da linjen til Adamstuen ble tatt i bruk. Dalsbergstien holdeplass. Dalsbergstien holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen på Bislett. Kikkuli. Kikkuli, "mester-hestetreneren av landet Mitanni" (indoarisk: LÚA-AŠ-ŠU-UŠ-ŠA-AN-NI ŠA KUR URUMI-IT-TA-AN-NI, "assussanni", beslektet med sanskrit: aśva-sana-), var forfatteren av en tekst om hesteskjøtsel, datert til det nye hetittiske kongedømme omkring 1400 f.Kr. Teksten er notabel både for sitt innhold og det språket den er skrevet i. Den inneholder indoariske låneord og er et av flere eksempler på et indoarisk superstrat i språkene i Anatolia. Welhavens gate holdeplass. Welhavens gate holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen i bydel Frogner. Haukeliseter. a> for omreisende fotograf på slutten av 1800-tallet. Haukeliseter er sted på Haukelifjell ved E134, beliggende i Vinje kommune i Telemark fylke. Stedet har overnattingsmuligheter og spisested, og er et mye brukt stoppested for biltrafikken mellom Telemark og Hordaland. Haukeliseter var i eldre tid seter for gårdene i grenda Haukeli i Vinje, men har i takt med økning av trafikken over fjellet utviklet seg fra utnytting av lokale beiteressurser til servicestasjon for reisende over høyfjellet. Stedet har i dag en omfattende bebyggelse av hytter og hoteller. Hou Yuzhu. Hou Yuzhu (født 7. februar 1963), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Yuzhu ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Yuzhu spilte alle fem kampene. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en bronsemedalje i volleyball med det kinesiske damelaget. Sovjetunionen vant turneringen foran Peru og Kina. Yuzhu spilte alle fem kampene Holbergs plass holdeplass. Holbergs plass holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen i bydel Frogner. Tullinløkka holdeplass. Tullinløkka holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen i Oslo sentrum. Tinghuset holdeplass. Tinghuset holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen i Oslo sentrum. Holdeplassen har vendesløyfe slik at vogntog fra retning Tullinløkka med kun én førerplass kan vende her. Stortorvet holdeplass. Stortorvet holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen i Oslo sentrum. Donaulaks. Donaulaks ("hucho hucho") oppsto opprinnelig i Donaus nedslagsfelt, men er innført til andre områder på det europeiske kontinent. Fisken som er en god matfisk er nå utrydningstruet på grunn av overfiske, vannforurensninger og vassdragsreguleringer. I dag finnes den i sideelver til Donau som Regen, Ilz, Enns, Drava, Lech, Mur, Mank, Melk, Traisen og Pielach. Donaulaksen kan bli opptil 50 kg og 15 år gammel. HTC Desire HD. HTC Desire HD (også kjent som "HTC Ace") er en Android-basert mobiltelefon fra HTC, lansert september 2010. Telefonen er en oppfølger til HTC Desire. Kilder. Desire HD Passivkonstruksjon. En passivkonstruksjon er en setning med verb uten agens; den som utfører handlingen er ikke subjektet, men objektet i setningen. Eksempel kan være at setningen "jeg knuste et glass" skrives "det ble knust et glass". Tatjana Khmyrova. Tatjana Jevgenjevna Khmyrova (russisk: Татьяна Евгеньевна Хмырова, født 6. februar 1990 i Volgograd) er en russisk håndballspiller. Hun spiller på det russiske kvinnelandslaget og på klubblaget HC Dinamo Volgograd. Hennes posisjon er bakspiller. Khmyrova har spilt for det russiske laget HK Dynamo Volgograd siden 2005, og fikk da i en alder av 16 år sin første kamp i EHF Champions League. I sesongene 2008/09 og 2009/10 vant hun det russiske mesterskapet med Dynamo. I europeiske konkurranser vant hun EHF-cupen i 2007/08-sesongen. Da hun var 18 var hun med på det russiske kvinnelandslaget under Håndball-VM i 2009 og ble verdensmester. I løpet av turneringen fikk hun mye spilletid og endte til slutt på 13. plass på toppscorerlista med 47 mål. Khmyrova ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som høyre bakspiller på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Ksenija Makejeva. GFAJ-1. GFAJ-1 er en stavformet, ekstremofil bakterie i familien Halomonadaceae som er i stand til å inkorporere det vanligvis giftige grunnstoffet arsen i sine proteiner, lipider og metabolitter slik som ATP, samt i sitt DNA og RNA, når den ikke har tilgang på fosfor i tilstrekkelige mengder. Bakteriens oppdagelse styrker den gamle ideen om at utenomjordisk liv kan ha en annen kjemisk oppbygning enn livet på Jorden. Oppdagelse. Bakterien GFAJ-1 ble oppdaget og dyrket frem av geomikrobiologen Felisa Wolfe-Simon, en NASA-forsker i astrobiologi som holder til ved Amerikas forente staters geologiske undersøkelse i Menlo Park, California. Organismen ble isolert og dyrket i 2009 fra sedimenter hun og hennes kolleger samlet langs kysten av Mono Lake, California, USA. Mono Lake er en hypersalinsk og sterkt alkalisk innsjø. Innsjøen har også en av de største naturlige konsentrasjonene av arsen i verden (200 μM). Oppdagelsen ble publisert i stort omfang 2. desember 2010. Ifølge resultatene av 16S rRNA-sekvensering henger den stavformede GFAJ-1 på livets tre blant andre saltelskende bakterier i slekten "Halomonas" under familien Halomonadaceae. Mange av disse bakteriene er kjent for å være i stand til å tåle høye nivåer av arsen og å ha en tendens til å ta det opp i cellene sine. Imidlertid har GFAJ-1 nå vist seg å gå et skritt videre; når bakterien går tom for fosfor kan den i stedet inkorporere arsen i sine metabolitter og makromolekyler og fortsette å vokse. Forstørrede celler av bakterien GFAJ-1 dyrket fram i fosfor. Et «fosforfritt» vekstmedium (som faktisk inneholdt 3,1 ± 0,3 μM av residuum-fosfat, fra urenheter i reagenser) ble benyttet til å dyrke bakteriene i et regime med økende eksponering for arsenat. Startkonsentrasjonen på 0,1 mM ble etter hvert økt til 40 mM. Alternative vekstmedier brukt til komparative eksperimenter inneholdt enten høye nivåer av fosfat (1,5 mM) uten arsenat, eller verken fosfat eller arsenat. Det ble observert at GFAJ-1 kunne vokse gjennom mangedoblinger i cellekonsentrasjon når den ble dyrket i enten fosfor- eller arsenatmedium, og at den ikke kunne vokse når den ble lagt i et medium som manglet både fosfat og arsenat. Fosforinnholdet i bakterien som hadde tatt opp arsen i et fosforfattig miljø var bare 0,019 (± 0,001) % i tørrvekt, en 1/30 av vekten ved fremdyrking i fosfat og om lag 1/100 av vekten til de fleste bakterier. Dette fosforinnholdet var også bare om lag en 1/10 av cellenes arseninnhold (0,19 ± 0,25 % i tørrvekt). Da GFAJ-1 ble dyrket fram i arsenatløsningen formerte bakterien seg så mye som 40 % saktere enn i fosfatløsningen. De fosfatmanglende bakteriene hadde en intracellulær volum 1,5 ganger større enn normalt; det større volumet virket å være assosiert med utseendet av store vakuoler. Da forskerne tilførte radiomerket arsenat til løsningen for å spore dens fordeling, fant de ut at arsen var til stede i de cellulære delene som inneholdt bakteriens proteiner, lipider og metaboliiter som ATP, samt i dens arvestoff (DNA og RNA). Nukleinsyrer fra celler i stasjonærfasen (C) som ikke hadde fosfor tilgjengelig ble isolert ved en fenol-, tre fenol-kloroform- og en kloroform-ekstraksjon(er), etterfulgt av utfelling av DNA ved tilsetning av etanol. Målinger av radioaktivitet tydet på at ca. 1/10 (11,0 ± 0,1 %) av arsen absorbert av disse bakteriene havnet i deres nukleinsyrer. Arsenatestere, slik som de som vil være til stede i arsenholdig DNA, antas generelt å være flere størrelsesordener mindre stabile ved hydrolyse enn tilsvarende fosfatestere. Forskere spekulerer i at bakteriene til en viss grad kan stabilisere arsenatestere ved å bruke poly-β-hydroksybutyrat (som har blitt funnet opphopet i vakuoler hos beslektede arter i slekten "Halomonas") til å senke vannets aktivitet. Kritikk. Steven A. Benner har uttrykt tvil om at arsen har erstattet fosfat i DNA hos denne organismen. Han mente at sporforurensningene i vekstmediet brukt av Wolfe-Simon i laboratoriet hennes er tilstrekkelig til å forsyne fosfor nødvendig for cellenes DNA. Han tror det er mer sannsynlig at arsen blir tatt opp andre steder i cellene. Implikasjoner. Oppdagelsen av denne mikroorganismen som kan bruke arsen til å bygge sine cellulære komponenter har implikasjoner innenfor fagfeltet astrobiologi. Noen astrobiologer spekulerer i at dette kan tyde på at liv kan oppstå i fravær av store mengder av tilgjengelig fosfor, og dermed øke sannsynligheten for å finne liv andre steder i universet. Funnet er av stor betydning for den gamle ideen om at liv på andre planeter kan være av en annen kjemisk sammensetning og karakter og kan komme til nytte i letingen etter utenomjordisk liv. Det har også vært spekulert i at bruken av arsen i stedet for fosfor på Jorden kan dateres tilbake til livets opprinnelse, som kan ha funnet sted i arsenrike miljøer som for eksempel Hydrotermale skorsteiner. Khariboli. Khaṛībolī, Khadibolī, Khadi-Bolī eller Kauravi (devanagari: कौरवी [kʰəɽiː boːliː]; hindi: खड़ी बोली, urdu: کھڑی بولی), bokstavelig «stående dialekt», er benevnelsen på et indoarisk språk som er morsmål i det vestlige Uttar Pradesh og regionen Delhi i India, og en prestisjedialekt i Hindi-talende stater i India. Den er også basis for de offisielle versjonene av hindi og urdu, som er grammatisk identisk med Khaṛībolī. Khaṛībolī har fire standardspråk: Standard hindi, urdu, dakhini og rekhta. Standard hindi, også kalt høyhindi, nagara hindi, er benyttet som "lingua franca" i det nordlige India, i det såkalte hindi-beltet, urdu er "lingua franca" i Pakistan, dakhini er den historiske litterære dialekten i regionen Deccan, og rekhta er et språk med mange persiske låneord som er benyttet i poesi. Sammen med sansiboli utgjør disse fire språkene den såkalte dialektgruppen hindustani. Den er videre klassifisert av den indiske regjeringen, sammen med haryanvi, braj bhasha, kanauji og bundeli, som den vestlige gruppen av hindi-dialekter. Jiang Ying (volleyballspiller). Jiang Ying (født 19. juli 1963), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul Ying ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Ying spilte tre kamper i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en bronsemedalje i volleyball med det kinesiske damelaget. Sovjetunionen vant turneringen foran Peru og Kina. Ying spilte alle fem kampene Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart kvinner. Kvinnenes fellestart på sykkel under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 i Beijings gater. Lang Ping. Lang Ping (født 10. desember 1960 i Beijing), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Ping ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Ping var trener for det amerikanske OL-damelaget som kom på andre plass bak Brasil under OL 2008 i Beijing. Li Yanjun. Li Yanjun (født 18. mars 1963), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Yanjun ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Yanyun spilte fire kamper i turneringen. Liang Yan. Liang Yan (født 4. oktober 1961), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Yan ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Yan spilte alle fem kampene. Inna Suslina. Inna Jevgenjevna Suslina (russisk: Инна Евгеньевна Суслина, født 5. januar 1979) er en russisk håndballspiller. Hun er målvakt og spiller på det russiske kvinnelandslaget og er tre ganger verdensmester, i 2001, 2007 og 2009. Hun vant også sølvmedalje med Russland under Sommer-OL i 2008 i Beijing, og bronsemedalje i EM i 2008. På klubbnivå vant hun med HC Lada Togliatti tre ganger det russiske mesterskapet, i 2002, 2003 og 2004, og cupvinnercupen i 2002. Fra 2004 til 2008 spilte hun for det danske laget GOG Svendborg TGI. Fra 2008 spilte hun for den russiske klubben Zvezda Zvenigorod som samme år vant Champions League og den russiske cupen i 2009 og 2010. Su Huijuan. Su Huijuan (født 3. april 1964), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1984 i Los Angeles og 1992 i Barcelona Huijuan ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en bronsemedalje i volleyball med det kinesiske damelaget. Sovjetunionen vant turneringen foran Peru og Kina. Huijuan spilte en kamp i turneringen. Yang Xiaojun. Yang Xiaojun (født 18. mai 1964), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Xiaojun ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Xiaojun spilte alle fem kampene. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en bronsemedalje i volleyball med det kinesiske damelaget. Sovjetunionen vant turneringen foran Peru og Kina. Yang Xilan. Yang Xilan (født 16. mars 1961), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Xilan ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Xilan spilte alle fem kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en bronsemedalje i volleyball med det kinesiske damelaget. Sovjetunionen vant turneringen foran Peru og Kina. Xilan spilte alle fem kampene Zhang Rongfang. Zhang Rongfang (født 15. april 1957), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Rongfang ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Rongfang spilte i alle fem kampene i turneringen. Zheng Meizhu. Zheng Meizhu (født 5. november 1962 i Fuzhou), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Meizhu ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Meizhu spilte alle fem kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en bronsemedalje i volleyball med det kinesiske damelaget. Sovjetunionen vant turneringen foran Peru og Kina. Zheng Meizhu spilte alle fem kampene Zhou Xiaolan. Zhou Xiaolan (født 9. oktober 1957 i Nanjing), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Xiaolan ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Hitchin. Hitchin er en by i Hertfordshire i England med en befolkning på omtrent 30 360. Historie. Hitchin blir i en kilde fra 600-tallet vist til som et sentralt sted for Hicce-folket. Stammenavnet er bretonsk heller en anglosaksisk, det kommer av *siccā, som betyr tørr, som kan vise til det lokale vassdraget Hiz. Man kan finne troverdige bevis på at Hitchin var stedet som i 673 blei valgt av erkebiskop Theodore av Tarsus til å være møtestedet for Hertford-synoden, det første nasjonale møtet for de katolske kirkene i det anglosaksiske England. Her skal det ha blitt holdt årlige synodemøter med den hensikt å konsolidere og sentralisere katolisimen i England. Det finnes mye som tyder på at landsbyen på 900-tallet var omringa av ei vollgrav, men denne beskyttelsen stod ikke ved lag. Den moderne skrivemåten, 'Hitchin', finner vi først i en kilde fra 1618 i et dokument kalt «Hertfordshire Feet of Fines». Landsbyens navn assosieres også med den lille elva som renner gjennom byen, mest synlig ved St. Mary's Church, byens sognekirke. Elva finnes på kart som elva Hiz. I motsetning til hvordan de fleste nå uttaler navnet, altså fonetisk, var bokstaven 'z' opprinnelig en forkorting av 'tch'-lyden, som i landsbyens navn. Det vil altså være mer riktig å uttale elva som 'elva Hitch'. St. Mary's Church er bemerkelsesverdig stor i forhold til landsbyens størrelse. Kirkas størrelse viser hvor store fordeler Hitchin hadde av ullhandel. Kirka er den største sognekirka i Hertfordshire. Kirka er fra 1400-tallet, mens kirketårnet kan dateres tilbake til rundt 1190. Da det blei lagt nytt golv i kirka i 1911, fant man spor etter en enda eldre kirke. Etter formen å dømme ligna det en basilika fra 600-tallet. Dette gjør kirka eldre enn det en det en historie fra 1400-tallet forteller, at kirka blei grunnlagt av Offa, konge av Mercia. I 1697 blei Hitchin (og den nærliggende landsbyen Offley) råka av den mest ødeleggende haglstormen registrert gjennom tidene i Storbritannia. Det blei rapportert om hagl som var 10 cm i diameter. Byen blomstra sammen med all ullhandel. Ved midten av 1800-tallet blei det bygga jernbane til stedet. Et kornkammer blei bygga i markedsplassen og Hitchin utvikla seg snart til et viktig sentrum for kornhandel. I siste halvdel av 1900-tallet endra Hitchins infrastruktur seg. Motorveier har korta ned reisetida mellom Hitchin og Luton, som ligger noen kilometer borte. Salif Keita. Salif Keita (Født 25. august 1949 i Djoliba) er en internasjonalt anerkjent afro-pop sanger fra Mali. Han er unik ikke bare på grunn av hans rykte som Golden Voice of Africa, men fordi han er født med albinisme, og er en direkte etterkommer av grunnleggeren av Mali Empire, Sundiata Keita. Denne kongelige arven betydde at under det maliske kastesystemet aldri skulle ha blitt en sanger, siden det ble ansett å være en underverdig rolle. Han ble kastet ut av familien sin og utstøtt av fellesskapet på grunn av hans albinisme, som var et tegn på uflaks i hans kultur. Han forlot Djoliba i 1967. Keita flyttet til Paris i 1984 for å nå et større publikum. Hans musikk kombinerer tradisjonell vestafrikansk musikk som fikk innflytelse fra både Europa og Amerika, samtidig som han har opprettholdt en samlet islamsk stil i musikken sin. Keita's siste album, La Difference, ble produsert rundt utgangen av 2009. Arbeidet er dedikert til albinoenes kamp i verden for å få lov til åvære en del av fellesskapet som de så alt for ofte blir ekskludert fra på grunn av at de er albinoer. Zhu Ling. Zhu Ling (født 10. juli 1957 i Laiwu), kinesisk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Ling ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det kinesiske laget som vant volleyballturneringen for damer foran USA og Japan. Det var åtte lag som deltok i damenes volleyballturnering. To grupper med fire lag der de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til semifinale. Kina vant semifinalen med 3-0 i sett over Japan og finalen vant de også med 3-0, motstandere var USA. Ling spilte alle fem kampene. Zeng Guoqiang. Zeng Guoqiang (født 18. mars 1965 i Dongguan), kinesisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Guoqiang ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52 kg, foran sin landsmann Zhou Peishun og Kazushito Manabe fra Japan. Guoqiang løftet sammenlagt 235,0 kg samme som sølvmedaljevinneren og 2,5 kg mer enn Manabe. Ljudmila Postnova. Ljudmila Grigorjevna Postnova (russisk: Людмила Григорьевна Постнова; født 11. august 1984 i Jaroslavl, Russland) er en russisk håndballspiller. Hun er sentral bakspiller og spiller på det russiske kvinnelandslaget. Hun er tre ganger verdensmester, i 2005, 2007 og 2009. Hun vant også sølvmedalje med Russland under Sommer-OL i 2008 i Beijing, og bronsemedalje i EM i 2008. Postnova begynte sin karriere for klubben Jaroslavna i hjembyen Jaroslavl, før hun i 2002 flyttet til toppklubben HC Lada Togliatti. Her ble hun russisk seriemester i 2003, 2004, 2005 og 2006. I 2007 spilte hun i finalen i EHF Champions League. I januar 2010 skiftet hun klubb til ligarivalen Zvezda Zvenigorod. FA-cupen 2010/11. FA-cupen 2010/11 er den 130. gangen FA-cupen ble arrangert. Turneringa begynte 14. august 2010 og ble avsluttet ni måneder senere, 14. mai 2011, med finalen på Wembley Stadium i London. Chelsea var regjerende mester. Manchester City vant 1-0 mot Stoke i finalen på Wembley. Sykling under Sommer-OL 2008 – Temporitt menn. Herrenes temporitt i sykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 12. august 2008 i Beijings gater. Sykling under Sommer-OL 2008 – Temporitt kvinner. Kvinnenes temporitt i sykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. august 2008 i Beijings gater. Sykling under Sommer-OL 2008 – Terrengsykling kvinner. Kvinnenes terrengsykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 23. august 2008 på Laoshan Mountain Bike Course. Chen Weiqiang. Chen Weiqiang (kinesisk: 陈伟强, født 7. juni 1958 i Dongguan), kinesisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Weiqiang ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 60 kg, foran Gelu Radu fra Romania og Tsai Wen-Yee fra Taiwan. Weiqiang løftet sammenlagt 282,5 kg som var 2,5 kg mer enn sølvmedaljevinneren. Fan Gang. Fan Gang (kinesisk: 樊刚; født i 1953) er en ledende kinesisk økonom. Han er leder for Folkerepublikken Kinas nasjonaløkonomiske forskningsinstitutt og generalsekretær for Det kinesiske reformforum. Yao Jingyuan. Yao Jingyuan (født 14. juni 1958 i Yingkou), kinesisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Jingyuan ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg, foran Andrei Socaci fra Romania og Jouni Grönman fra Finland. Jingyuan løftet sammenlagt 320,0 kg som var 8,5 kg mer enn sølvmedaljevinneren. Sykling under Sommer-OL 2008 – 4000 meter individuell forfølgelse menn. Herrenes 4000 meter individuell forfølgelse i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Wu Shude. Wu Shude (født 18. september 1959 i Nanning), kinesisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Shude ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, foran sin landsmann Lai Runming og Masahiro Kotaka fra Japan. Shude løftet sammenlagt 267,5 kg som var 2,5 kg mer enn sølvmedaljevinneren. Isabella av Hainaut. Isabella av Hainaut (født 1170 i Lille, død 1190 i Paris) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Filip II August av Frankrike, som hun ble gift med da hun var 10 år gammel. Hun var datter av Baldwin V av Hainaut og Margrete I av Flandern. I 1187 fødte hun sønnen Ludvig VIII. Hun døde under en tvillingfødsel i 1190; begge de nyfødte døde etter noen dager. Isabella av Hainaut ble begravet i klosterkirken Saint-Denis. Prestebud av Bjørndals saga. "Prestebud av Bjørndals saga" (originalmanuskriptet bar tittelen "Prestebud") er en novelle skrevet av Trygve Gulbranssen, som ble trykket i Aftenpostens julenummer 24. desember 1921. Novellekonkurransen. Novellen kom til da Gulbranssen høsten 1920 samlet noen notater fra tidligere år, renskrev dem og sendte resultatet inn til Aftenposten som hadde utlyst en novellekonkurranse i forbindelse med sitt julenummer. Aftenposten fikk til denne konkurransen tilsendt svært mange bidrag og man klarte derfor ikke å få vurdert alle, deriblant Gulbranssens "Prestebud". Året etter valgte man å velge ut tre nye noveller fra fjorårets innsendte, da konkurransen hadde blitt en stor suksess. Alt den første dagen med vurderinger plukket et ferskt medlem av redaksjonen ut Gulbranssens novelle og mente han hadde gjort høsten funn. Mannen ble to dager senere kalt inn på sjefredaktørens kontor som undret seg på hvorfor han ikke hadde fått se dette bidraget i fjor da han mente det kanskje var best av alle de innsendte. Handling. Novellen forteller om en sønn på en av plassene under Bjørndal gård, som er på vei til presten i julen for å hente ham til sin far som er døende. Når han kommer frem til presten, nekter denne å forlate selskapet sitt og gutten må vende nesen hjem igjen uten presten. På vei hjem kommer han på å stikke innom Bjørndal gård og herren der, som det viser seg er presteviet, blir med han og velsigner faren. Zhou Peishun. Zhou Peishun (født 8. mars 1962 i Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina), kinesisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Peishun vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52 kg, bak sin landsmann Zeng Guoqiang. Peishun løftet sammenlagt 235,0 kg samme som gullmedaljevinneren. Li Yuwei. Li Yuwei (født 20. juli 1965 i Shenyang), kinesisk skytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Li Yuwei ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant konkurransen 50 meter viltmål foran Helmut Bellingrodt fra Colombia og Huang Shiping fra Kina. Li Yuwei skjøt 587 poeng som var tre poeng mer en enn sølvmedaljevinneren. Sykling under Sommer-OL 2008 – 4000 meter lagforfølgelse menn. Herrenes 4000 meter lagforfølgelse i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 17. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Xu Haifeng. Xu Haifeng (født 10. august 1957 i Zhangzhou), kinesisk skytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Xu Haifeng ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant konkurransen 50 meter pistol for menn foran Ragnar Skanåker fra Sverige og Wang Yifu fra Kina. Han skjøt 566 poeng som var en poeng mer enn sølvmedaljevinneren. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, kom han på tredje plass på 10 meter luftpistol bak Tanju Kirjakov fra Bulgaria og Erich Buljung fra USA. Sykling under Sommer-OL 2008 – Madison menn. Herrenes madison i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Wu Xiaoxuan. Wu Xiaoxuan (født 26. januar 1958 i Hangzhou), kinesisk skytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Wu Xiaoxuan ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant konkurransen 50 meter rifle tre stillinger for damer foran Ulrike Holmer fra Vest-Tyskland og Wanda Jewell fra USA. Xiaoxuan skjøt 581 poeng som var tre poeng mer enn de andre medaljevinnerne. Wu Xiaoxuan kom på tredje plass på 10 meter luftrifle bak Pat Spurgin fra USA og Edith Gufler fra Italia. Spurgin vant med 393 poeng som var ny olympisk rekord, Gufler skjøt 391 og Xiaoxuan fikk 389 poeng. Da Gammel-Dag var blitt veik. "Da Gammel-Dag var blitt veik" er en fortelling skrevet av Trygve Gulbranssen, som ble trykket i Nationen 21. desember 1933. Fortellingen passer kronologisk sett inn i Bjørndalstrilogien, men ble ikke tatt med der. Handlingen finner sted i Bjørndalsgrenda hvor et fantefølge kommer til bygda og storbonden må ordne opp. Lai Runming. Lai Runming (født 5. mai 1963), kinesisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Runming vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56 kg, bak sin landsmann Wu Shude. Runming løftet sammenlagt 265,0 kg som var 2,5 kg mindre enn gullmedaljevinneren. Ai Weiwei. Ai Weiwei (kinesisk:艾未未, pinyin: "Ài Wèiwèi", født 28. august 1957 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en ledende kinesisk billedkunstner. Ai er også kjent for å ha designet Beijings nasjonalstadion («Fugleredet»). Ai Weiweis far var den kinesiske dikteren og maleren Ai Qing, som ble kritisert under kulturrevolusjonen og satt i arbeidsleir i Xinjiang; Ai Weiwei tilbragte fem av sine leveår der, i tillegg til Mandsjuria. I 1978 begynte Ai Weiwei på Beijing filmhøyskole, i 1979 ble han en av grunnleggerne av den tidlige avant garde-kunstgruppen Stars. Mellom 1981 og 1993 bodde og arbeidet han i USA, da fremst i New York City. Han arbeidet blant annet med performance-kunst og readymade. Ai er blant annet kjent for å ha knust en 2 000 år gammel urne som han dokumenterte med en fotoserie. Han ble konsultert av det sveitsiske arkitektbyrået Herzog & de Meuron som kunstnerisk råd for Beijings nasjonalstadion, også kalt «Fugleredet» på grunn av sitt karakteristiske utseende. Ai tok imidlertid snart avstand fra prosjektet, da han ikke hadde noe til overs for politikken rundt OL. Ai Weiwei, som er en kjent kritiker av lokale og nasjonale myndigheter, ble anholdt av kinesisk politi 3. april 2011, etter å ha blitt nektet utreise med fly til Hongkong. Politiet raidet så Ai sitt studio, hvor de konfiskerte dokumenter, datamaskiner og harddisker. Ais pågripelse skjedde i en periode hvor regjeringen slo ned på en rekke aktivister som var inspirert av opprøret i den arabiske verden i 2011. Han ble løslatt mot kausjon ("qubao houshen") etter 81 dager, den 22. juni. samme år etter å ha tilstått skattefusk og lovet å betale tilbake summen. Utstillinger i Norge. I mai 2012 arrangerte Kistefos-museet i Jevnaker en utstilling med blant annet forografier og annen kunst av Ai Weiwei. I begynnelsen av oktober 2012 åpnet Bergen kunstmuseum og Galleri 3,14 en større utstilling med arbeider av ti kinesiske nåtidskunstnere. Ai Weiwei var den eneste av disse som ikke kunne stille i Bergen, siden passet fortsatt var i myndighetenes besittelse. Hans bidrag til utstillingen var en helt ny installasjon med 81 trekuler som han og medarbeiderne hadde brukt 2 år på å lage. Den sorte port. "Den sorte port" er en novelle skrevet av Trygve Gulbranssen, som ble trykket i Aftenpostens julenummer 24. desember 1936. Novellen omhandler to mennesker som sliter med å takle opplevelsene med den første verdenskrig. Den skiller seg ut ved å være det eneste trykte verket av Gulbranssen, som er moderne i stil og innhold. Minimum Vital. Minimum Vital er ei fransk rock-gruppe innen progressiv rock-sjangeren. Gruppa startet under navnet Concept i 1982, og består av brødrene Thierry og Jean Luc Payssan (henholdsvis keyboards, perkusjon og sang, og gitar, perkusjon og sang) og Eric Rebeyrol (bass). Brødrene Payssan har også spilt sammen som duo under navnet Vital Duo. Minimum Vital var i begynnelsen av karrieren inspirert av jazzrock, men har siden holdt seg innenfor mer konvensjonell progressiv rock, med elementer av folkemusikk og middelaldermusikk. Minimum Vitals sang er dels på fransk, dels en blanding av flere språk, meningsløse ord og stavelser som passer til musikken. Noen få av gruppas låter har også engelsk tekst. Gruppa har dessuten mange instrumentale låter. Historie. Thierry og Jean Luc Payssan gjorde sine første amatøropptak i 1980, da de bare 16 år gamle fikk laget en LP i ett eksemplar. Sammen med Eric Rebeyrol (bass) og François Péron (trommer) dannet de i 1982 gruppa Concept. Innen de holdt sin første konsert i september 1983, hadde Péron sluttet og blitt erstattet av Antoine Fillon. I 1984 ble fløytist Anne Colas med i gruppa, og de vant en konkurranse i Mimizan, der førstepremien var å få spille inn en singel i lydstudioet Carat i Bordeaux. Studioets tekniker Philippe Ravon foreslo at de skulle spille inn en LP i stedet for bare en singel. Gruppa debuterte med kassetten "Envol Triangles" i 1986. Studioet hadde ikke greid å skaffe en distributør til utgivelsen, og hadde ikke råd til å gi ut LP, og gruppa ga i stedet ut albumet på kassett i 500 eksemplarer. Innen albumet kom ut, hadde gruppa skiftet navn til Minimum Vital, da det viste seg at det allerede fantes et band med navnet Concept. Trommeslager Antoine Fillon og fløytist Anne Colas sluttet, og Fillon ble erstattet av Christophe Godet. Etter at Minimum Vitals første kassett kom ut, fikk de kontakt med Bernard Gueffier og Francis Grosse, som nylig hadde startet plateselskapet Musea. På Musea ga de i 1988 ut LP-en "Les Saisons Marines". Minimum Vitals første CD, "Sarabandes", kom ut i 1990. I 1992 ga Musea ut gruppas to første album, "Envol Triangles" og "Les Saisons Marines", på nytt på én CD. Samme år kom Minimum Vitals fjerde album, "La Source". På dette albumet bidro Payssan-brødrene med mer sang enn på de tidligere utgivelsene, og de fikk i tillegg hjelp av sanger Jaky Whitren. Etter noen konserter sammen med sanger Philippe Cauvin fra progrock-bandet Uppsala, tok Minimum Vital i 1993 en pause. Året etter ble sanger Sonia Nedelec med i gruppa, og trommeslager Christophe Godet sluttet og ble erstattet av Charly Berna. I 1994 gjorde gruppa også sine første konserter utenfor Frankrike, da de spilte på festivalen Progfest i Los Angeles. Minimum Vitals femte album, "Esprit d'Amor", kom ut i 1997. Da hadde de også fått med seg sanger Jean Baptiste Ferracci. I 1998 dannet Thierry og Jean Luc Payssan sideprosjektet Vital Duo. Duoen ga ut albumet "Ex Tempore" i 2001. Dette året etablerte de også sitt eget studio, Vital Musique. I 2004 ga Minimum Vital ut albumet "Atlas", gruppas sjette album. Trommeslager Charly Berna hadde sluttet og blitt erstattet av Didier Ottaviani, men i praksis var gruppa i ferd med å bli oppløst da albumet kom ut. De neste årene fortsatte Thierry og Jean Luc Payssan samarbeidet som Vital Duo. Jean Luc Payssan ga ut soloalbumet "Pierrots & Arlequins" i 2005. Brødrene Payssan og Eric Rebeyrol besluttet å fortsette Minimum Vital som trio, uten trommeslager. I 2009 kom Minimum Vitals foreløpig siste album, "Capitaines". I 2010 arbeider Thierry Payssan med sitt soloalbum "Dans la Maison Vide". Minimum Vital har ikke spilt konserter på flere år, men planlegger å ta opp igjen konsertvirksomheten. Thierry og Jean Luc Payssan og Eric Rebeyrol er ikke heltids musikere. Thierry Payssan er arkitekt, Jean Luc Payssan bibliotekar, mens Eric Rebeyrol arbeider som dataansvarlig på en skole. Anna Hvoslef. Anna Hvoslef (født 1866, død 11. mars 1954) var en av Norges første kvinnelige journalister, og den første i Aftenposten, hvor hun arbeidet fra 1897 til 1935. Som journalist i Aftenposten arbeidet hun hovedsakelig med litteraturjournalistikken. Hun utgav også reiseskildringer fra sine reiser i Europa og Amerika. Hvoslef var aktiv i en rekke presseorganisasjoner, og var det første kvinnelige medlemmet av Den Konservative Presses Forening. Hun var den eneste kvinnelige delegaten på det 2. nordiske pressemøte i København i 1902. Anna Hvoslef var formann for Norsk Kvinnesaksforening til 1935. Gabe Newell. Gabe Logan Newell født er grunnlegger og administrerende direktør for digital distribusjon og spillutvikler Valve Corporation. Gabe har tidligere jobbet for Microsoft, men sluttet i 1996 sammen med Mike Harrington for å starte Valve. Lou Yun. Lou Yun (født 23. juni 1964 i Hangzhou), kinesisk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Yun ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant konkurransen i sprang foran fire sølvmedaljevinnere, Li Ning fra Kina, Mitchell Gaylord fra USA, Kōji Gushiken og Shinji Morisue begge fra Japan. Yun kom på andre plass i frittstående bak sin landsmann Li Ning og han var også med på det kinesiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak USA. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny gullmedalje i sprang og i frittstående ble han nummer tre. Fei ble verdensmester i turn fire ganger, tre individuelle titler og en i lag. Shanghai universitet for internasjonale studier. Shanghai universitet for internasjonale studier (forenklet kinesisk: 上海外国语大学, pinyin: "Shànghǎi wàiguóyŭ dàxué", offisielt engelsk navn: Shanghai International Studies University, forkortet SISU) er et nøkkeluniversitet i Folkerepublikken Kina, og som sådan del av prosjekt 211. Innen sin hovedspesialisering som fremmedspråkuniversitet er det et av Kinas to ledende, sammen med Beijings fremmedspråksuniversitet. Campus er todelt, begge i Shanghai. Det meste av undervisningen på bachelornivå finner sted i Songjiang sørvest for sentrum, der det nyeste av campusene ligger. Mastergradsundervisningen finner sted på det eldre lærestedet, i distriktet Hongkou inne i byens sentrum. Universitetet begynte som "Shanghais fremmedspråksinstitutt", stiftet i desember 1949, og som da gav undervisning i med vekt på språkene russisk, engelsk, fransk, spansk og arabisk. Eksterne lenker. Internasjonale Michael (album). "Michael" er et posthumt album med tidligere uutgitte låter av den avdøde amerikanske artisten og låtskriveren Michael Jackson, som ble utgitt i USA av Epic Records den 14. desember 2010. Albumet er det syvende som er utgitt siden artistens død og inneholder samarbeid med Akon, 50 Cent, Lenny Kravitz og Dave Grohl. Albumets første singel, «Hold My Hand», ble utgitt 15. november 2010. Musikkvideoen ble regissert av Mark Pellington og hadde sin debut over hele verden den 9. desember 2010. Fredag den 10. desember 2010 ble en over 2 700 m² stor plakat med coverbildet til "Michael" reist opp på prestegården i Middlesex, England, og denne brøt en Guinness World Record for verdens største plakat. Det ble levert tre millioner enheter til 31 territorier den første uken etter utgivelsen av albumet. Bakgrunn og komposisjon. Ifølge den offisielle kunngjøringen 12. november 2010 har albumet 10 spor. «Breaking News» var den første sangen fra albumet som ble sluppet til folket og var tilgjengelig for radioavspilling. Sangen ble spilt inn i New Jersey i 2007 og ifølge Sony «nylig fullført.» Andre sanger ble spilt inn på studioer i Las Vegas og Los Angeles med forskjellige samarbeidspartnere. I årene før sin død ble det meldt om at Jackson arbeidet med dagens «hitmakere» som Akon og produsent RedOne. Den første offisielle singelen, «Hold My Hand», er en duett med Akon spilt inn i Las Vegas i 2008. Medskriver Claude Kelly sa til HitQuarters at det var sangens tema om vennskap og samhold som hadde slått en akkord med Jackson. Et håndskrevet notat fra Michael tilhørende hans eiendom indikerte hans ønske om at «Hold My Hand» skulle være den første singelen på hans neste prosjekt. Sangen lakk imidlertid ut på internett i sin uferdige tilstand i juli 2008. Før utgivelsen hevdet Akon at den endelige versjonen ville ha mer av Jacksons stemme. Sangen ble utgitt over hele verden kl. 12:01 EST mandag 15. november 2010. Albumet inneholder også to sanger som ble skrevet rundt "Thriller"-tiden, «Behind the Mask» og «Much Too Soon». Sangen «(I Like) The Way You Love Me» som tidligere dukket opp på "The Ultimate Collection" (2004) med tittelen «The Way You Love Me» som en demo, har blitt ferdiggjort for "Michael" og mer vokal har blitt lagt til. Sangen «Best of Joy» er en av de siste som Jackson spilte inn i sin levetid og den ble skrevet og spilt inn i 2009, året han døde. Albumets omslag. Omslaget på albumet, et 2009-berettiget oljemaleri utført av den afrikansk-amerikaneren kunstneren Kadir Nelson, viser to kjeruber krone Michael Jackson mot et veggmaleri som viser bilder av sangeren ved ulike stadier i karrieren hans. Nelson sa at Jackson kontaktet ham for flere år siden for å lage et prosjekt med detaljer rundt hans liv og karriere. Prosjektet stoppet opp, men ble gjenopplivet i 2009 av et av boets arvtakere, John McClain. «Michael bærer en gyllen rustning og stirrer på betrakteren mens han blir kronet av kjerubene», sa Nelson. «Han legger sin hånd over hjertet hans og ser direkte på betrakteren, et symbol på Jacksons store hjerte og sterke tilknytning til sine fans og musikk. En monarksommerfugl sitter på hans skulder, et annet symbol på Jacksons metamorfose som sanger og underholder, så vel som et symbol på kongelighet. Hans musikalske historie utfolder seg bak ham.» Det opprinnelige omslaget utgitt av Sony for publisitet inneholdt Prince-symbolet i en boble ved siden av tigerens hode. Dette utløste diskusjon på internett om hvorvidt Prince var involvert i noen av de nye sangene. Det offisielle svaret fra Princes side var «ingen tillatelse ble gitt» og symbolet har siden blitt fjernet fra omslaget på alle de offisielle nettsidene til Sony. Promotering. «Breaking News» var den første sangen fra albumet som ble avduket. Den 5. november 2010 ble en videoteaser for sangen utgitt på Jacksons offisielle nettside. Den åpner med en montasje av ulike TV-journalister som rapporter siste nytt om Jackson, etterfulgt av den musikalske introduksjonen av sangen. Videoen referer til tabloidhistoriene og de rettslige problemene som plaget Jackson i årene frem til hans død. Den 8. november 2010 ble hele sangen utgitt og gjort tilgjengelig på MichaelJakcson.com for én ukes tid. Albumets første singel, «Hold My Hand», ble sluppet 15. november 2010. Filming av den offisielle videoen for «Hold My Hand» begynte 20. november i Tustin, California. Det ble lagt ut et casting-innlegg på Jacksons offisielle nettside som sa at de «var på utkikk etter hans fans i alle aldre som ønsker å være en del av denne ikoniske hendelsen.» Den 30. november 2010 ble den endelige versjonen av «Much Too Soon» avduket (en blanding uten trekkspill hadde lekket ut i midten av november). Det ble kunngjort at sangen ville bli spilt på iTunes Ping i en uke. Den 3. desember 2010 hadde sangen «Hollywood Tonight» premiere på "The Ellen DeGeneres Show" med talkshow-vert og komiker Ellen DeGeneres som danset for hele publikum. Dette var første gang at denne sangen ble spilt på tv. Kontrovers. Det har vært tvil rundt ektheten av «Breaking News». Tvil om hvorvidt stemmen faktisk var Jacksons har eksistert, først og fremst hos Katherine Jackson og Jackson sine to eldste barn, samt hos Jacksons søster La Toya, hans nevøer TJ, Taj og Taryll, og mange av hans fans. Hans bror Randy Jackson postet en rekke meldinger om albumet på sin Twitter-konto hvor han hevdet at familiemedlemmene ikke fikk lov til å være i studioet hans der albumet ble fullført. Videre sa han: «Jeg sa umiddelbart at det ikke var hans stemme» da Teddy Riley spilte noen av låtene for ham. I en uttalelse sa Sony Music Group på sin side at det hadde «full tillit til resultatene av vår omfattende forskning, samt bidragene til de som var i studio med Michael, at stemmen på den nye plata er hans egen.» Teddy Riley, Frank Dileo og Jacksons bo har siden forsvart Sonys uttalelse om at sangen er autentisk. I forkant av utgivelsen sa en advokat for Jacksons far Joe at Jackson «aldri ville ha ønsket at hans uferdige materiale ble utgitt.» Will.i.am, som samarbeidet med Jackson for albumet før hans død, kritiserte også utgivelsen ved å si at det var «respektløst» å utgi uferdig materiale fordi Jackson ikke var i stand til å gi det sin velsignelse. «Breaking News». Før albumets utgivelse fikk den første teasersangen «Breaking News» negative anmeldelser fra musikkritikere. Ashante Infantry i "Toronto Star" sa at «Breaking News», den nye sangen fra "Michael" «truer med å svekke den posthume godviljen gitt til popstjernen» og «er et selvreferensielt oppkok som setter lys på alt som var galt med Mike. Hvis Michael er like skuffende, vil Jacksons plateselskap og arvtakere finn en grense til denne «Breaking News»-teksten – «"No matter what, you just want to read it again/No matter what, you just want to feel it again."» Taxi Productions-eide Adult R&B paneldeltaker KJLH/Los Angeles' programleder sa at folk savner Jackson, men at det er vanskelig å konkurrere med hans klassikere og legat med sangen «Breaking News». Inner City Adult R&B reporter WBLS/New Yorks programleder nevnte likeledes at «lyttere alt i alt syntes å tro at «Breaking News» lyder uferdig og ikke er en representasjon av nivået på perfeksjon som Michael søkte i sin musikk.» Mange lyttere som svarte spurte om å få høre andre sanger og sa at de vil være interessert i å høre hva annet som er på det kommende albumet. Darryl Sterdan fra QMI Agency sa at «stemmen i versene av selvreferensielle «Breaking News» virker kunstig, som om de var innspilt for en annen sang og sterkt manipulert for å omstille sin tone og tempo, deretter dekket under flere lag med overdubs.» I "The Christian Science Monitor"s rapport står det at «ny Michael Jackson-sang skaper mer kontrovers, fans ble delt, med mange som liker den nye singelen og andre som uttrykker skepsis.» "Billboard" meldte om at kontroversen rundt «Breaking News» betydde at «de fleste musikkselgere trodde det ville tiltrekke oppmerksomhet og salg av det nye albumet "Michael", og Sony antar et salg på 340 000 CDer og 60 000 digitale albumkjøp i løpet av den første uken, noe som er nær lydsporet til "This Is It".» Album. Dan Martin i "NME" kalte albumet «meget fornøyelig», men kommenterte at «dersom dette anstendig-nok albumet er det beste i bunken, vil tingene bli styggere fra her av.» Jody Rosen i "Rolling Stone" mente at albumet «ikke var et Michael Jackson-album» og at Jackson «ikke ville gitt ut noe slikt som denne samlingen, en bag full av uttak og demoer», men «det er et testament til mannens karisma at Michael kan være overbevisende.» Sporliste. Som bekreftet av "The New York Times" og Allmusic. Ann Nocenti. Ann Nocenti (født 17. januar 1957) er en amerikansk tegneserieforfatter, journalist og redaktør. Hun er mest kjent for sitt arbeid for Marvel Comics der hun var redaktør for X-Men og New Mutants og forfatter for Daredevil. Nocenti begynte å skrive for Marvel Comics i 1982. Hun skrev historier for titler som "Bizarre Adventures", Spider-man "Spider-Woman", Doctor Strange og Star Wars. I 1985-86 kom miniserien "Longshot", illustrert av Arthur Adams. I 1986 begynte Nocenti å skrive fast for serien Daredevil. I begynnelsen samarbeidet hun med tegnere som Barry Windsor-Smith, Louis Williams, Steve Ditko og Todd McFarlane, men fra 1987 var John Romita Jr fast tegner. Nocentis historier tok ofte opp sosiale og politiske problemstillinger i tillegg til mer filosofiske og teologiske temaer. Disse historiene, som i noen grad bar preg av Nocentis venstrevridde ståsted vekket til en viss grad reaksjoner hos leserne, men hennes historier regnes idag av mange som noen av de mest minneverdige bladet har hatt. Nocenti skrev Daredeil frem til 1991. I 1988 gav hun ut albumet "Someplace Strange", illustrert av John Bolton. I tillegg skrev hun historien "Colossus: God's Country" for "Marvel Comics Presents" (med Rick Leonardi). I 1993 ble Nocenti hyret inn som forfatter for serien "Kid Eternity" for DC Comics' nyoppstartede underavdeling Vertigo. Serien spant videre på Grant Morrison og Duncan Fegredos oppdatering av et av DCs gamle tegneseriekonsepter. Tegner var Sean Philips. Senere på 1990-tallet skrev hun miniseriene "Typhoid" (med John Van Fleet) og "Nightmare". De senere årene har hun skrevet enkelte historier for Batman, men har i hovedsak arbeidet som journalist og dokumentarfilmskaper. Familiar to Millions. "Familiar to Millions" er det eneste konsertalbumet til Oasis. Albumet ble utgitt 13. november 2000. Albumet er fra Wembley Stadium i London, og fra konserten de holdt der 21. juli 2000. Sporliste. Alle låter skrevet av Noel Gallagher unntatt hvor annet er notert. Kundetilpasset masseproduksjon. Kundetilpasset masseproduksjon er en form for masseproduksjon som gjennomfører spesialtilpasning av produktene i sluttfasen av produksjonen. Masseproduksjon etterfulgte håndverksproduksjon og skiller seg markant fra denne. Her er produktene standardiserte, og de produsereres i store mengder. Behovet for investeringer i maskiner, utstyr og bygninger er meget stort. Maskiner utfører store deler av prosessene, og arbeidsoppgavene blir stykket opp i jobber som kan utføres av ansatte uten eller med liten fagutdannelse. Markedet er ofte internasjonalt, og det forutsettes at man produserer store volumer over lang tid. Masseproduksjon ble en realitet 13. januar 1914, da Henry Ford for første gang startet et samlebånd i en av sine bilfabrikker. Sammenlignet med håndverksproduksjon viste det seg at masseproduksjon gav langt lavere pris per produsert enhet. På denne tiden økte folks kjøpekraft betydelig. Disse to forholdene førte til sterk vekst i etterspørselen, og man kunne snakke om at det var «selgers marked». Å ha kontroll over alle ressurser var en hovedoppgave for produksjonsledelsen. Ford drev sauefarmer for å sikre leveransene av ull til å stoppe bilsetene med, og NSB i Norge hadde skreddere som sydde uniformer til de jernbaneansatte. I dag har mye av dette forandret seg. De grunnleggende ideene bak masseproduksjonen praktiseres fortsatt, men nå er stordriftsfordelene ytterligere forsterket ved bruk av datateknologi og høy grad av automatisering. Dette gjelder for eksempel ved produksjon av husholdningsapprater, standardkomponenter til datamaskiner, lyspærer, biler og innen elektrokjemisk prosessindustri. I økende grad blir stordriften kombinert med spesialtilpasning av prdouktene i sluttfasen av produksjonen. Kundene opplever derfor at produktene er tilpasset deres spesielle behov selv om de i hovedsak består av masseproduserte standardkomponenter. Hand on Your Heart. «Hand on Your Heart» er en dansepop-sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue. Sangen ble skrevet og produsert av Stock Aitken Waterman. Den fikk en blandet mottakelse fra kritikere da den ble utgitt som den første singelen fra Minogues andre album "Enjoy Yourself". Informasjon. «Hand on Your Heart» ble utgitt i Storbritannia den 24. april 1989. Sangen ble Minogues nest single nådde nummer to på UK Singles Chart før den nådde førsteplass neste uke. Utenfor Storbritannia var sangen også vellykket og nummer fire i Australia, Minogues femte singel å nå toppen på hitlistene. Sangen nådde Top 10 i Finland, Frankrike, Japan og Sør-Afrika og Top 20 i Tyskland, Nederland, New Zealand og Sverige. Musikvideo. «Hand on Your Heart» inneholdt en fargerik musikkvideo filmet i Minogues hjemby Melbourne i mars 1989. Videoen har Minogue i et moderne hus, hun ser på seg en kjole med et stort hjerte på den som skifter farge mellom levende fargene rødt, blått og gult. Minogue reiser fra et rom til et annet og danser lekent for kameraet. Sett på som en billig video uttalte Minogue selv at hun følte seg ukomfortabel under filming. Liste over kriger Abkhasia har deltatt i. Abkhasia Sykling under Sommer-OL 2008 – Keirin menn. Herrenes keirin i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Sykling under Sommer-OL 2008 – Poengritt 40 km menn. Herrenes poengritt 40 km i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Sykling under Sommer-OL 2008 – Sprint menn. Herrenes sprint i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Dalila. a>, 1654 (Musée des Beaux-Arts de Strasbourg) Dalila (hebraisk דלילה - "Dlila", i betydningen «[Den som] svekket eller utarmet», fra rotordet "dal" i betydningen «svak eller fattig»; engelsk "Delilah") opptrer kun i den hebraiske Bibelen i Dommernes bok 16 hvor hun er «en kvinne fra Sorek-dalen» som Samson elsket, og som ble den som felte ham og utleverte ham hjelpeløs til sine fiender filisterne. Hennes figur, antagelig filister, en av flere farlige fristerinner i den hebraiske "Bibelen" og "Det gamle testamente", har vært symbolsk: «Samson elsket Dalila, hun forrådte ham, og hva som er verre, hun gjorde det for penger,» begynte Madlyn Kahr sin forskning over Dalila-motivet i europeisk kunsthistorie. Bibelens fortelling. Dalila ble oppsøkt av filisternes ledere og bedt om oppdage Samsons hemmelig, og de sa «Se til om du kan få lokket ut av ham hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.» Etter å ha forført Samson for å vinne hans fortrolighet ba hun ham tre ganger om fortelle henne sannheten om sin enorme styrke, og tre ganger ga han henne falske svar. Først den fjerde gangen var han lei av hennes masing og gråt og fortalte henne sannheten at styrken kom fra håret som han ikke kunne klippe på grunn av sitt løfte til Gud. Mens han sov med hodet i hennes fang fikk hun en tjener til å klippe håret og rake ham, og deretter forrådte hun ham til hans fiender. «Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset.» Straks håret var borte vendte Gud seg fra ham, men samtidig begynte det også å vokse igjen. Da det igjen var utvokst var filisterne samlet i sitt tempel og de tok med seg den blinde Samson for å håne ham. Han grep om de to sentrale midtsøylene i tempelet og rev det ned, drepte seg selv og alle andre, i henhold til Bibelen «flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.» Myten. "Dalila klipper Samsons hår", av Mester E. S, ca. 1460 Det har vært spekulert at den falske forklaringen som Samson ved et tilfelle ga, «hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven», er etterlevning fra en mystikk kvinnemagi knyttet til veving som også gjenfinnes i mytene om Penelopeia, Kirke, og Arakne. Toponymiet (stedsnavnet) «Sorek» eller «soreq» er identifisert utelukkende med Samsonfortellingen. På 300-tallet e.Kr. nevnte Hieronymus en «Capharsorec» som var i nærheten av Saraa. Dagens moderne Israel har en Soreq-dal, og en siden 1994 også en vingård kalt Sorek. Soreq er imidlertid en vinranke som er nevnt i Bibelen. Samson hadde dedikert seg og gitt et nasireerløfte, noe som omfattet asketiske avholdenhet, renselse og offer, blant annet også om ikke å klippe håret; «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.» Han var av den grunn forbudt å smake alkohol eller klippe seg. Dalila kan ha vært en «vinkvinne», sammenlign med det mytiske greske navnet Oinone (gresk Οἰνώνη, Oinōnē «vin-kvinne»), en personifisering av kvinnelig fristelse i vinen som forrådte hans løfte til Gud. a>, 1630-tallet. Galleria Nazionale d'Arte Antica, Roma. Dalila klipper Samsons hår, 1600-tallet, Musee des Beaux-Arts, Caen Francesco Petrarca, en italiensk dikter og lærd på 1300-tallet, la myten om Samson og Dalila inn i sin "Trionfi" som et offer i hans allegoriske beskrivelse av «Kjærlighetens triumf». Noe uhensiktsmessighet eller lite treffende i moderne øyne ble temaet også avbildet i renessansebilder på ekteskapsbrett. I nordlige Europa i en sengotisk framstilling gjort av den anonyme graveringskunstneren som kjennes kun som «Mesteren fra Weibermacht» ble Dalila avbildet som eksempel på kvinners farlige kraft, inkludert en rekke med konvensjonelle scener med en sittende Dalila med Samson sovende med hodet i hennes fang. En annen anonym tysk graverer, kjent som «Mester E. S.», har i en tresnitt framstilt det samme motivet, men det kan også ha en ytterligere betydningen i form av høvisk kjærlighet, bortsett fra den illevarslende saksen i Dalilas hånd. En liten grisaille, gråtonemaleri, gjort av Andrea Mantegna ca 1505, i dag bevart ved Det britiske nasjonalgalleri i London, viser duoen under et dødt tre innviklet i vinranker (kvinnens kraftfangende, svekkende kraften) og ved siden av en vannkilde som fyller et kar og renner forbi i forgrunnen, og har undertoner av seksualitet, slik Samson ble nøytralisert av sin egen lyst. Frasen «Dalilas fang» ble en litterær metafor for å gå til en skjøge, i det minste ved 1500-tallet, men har sannsynlighet sin opprinnelse fra langt tidligere. I Nord-Europa var Dalila-temaet framtredende hos malere som Lucas van Leiden og Maerten van Heemskerck, og som gjorde tresnitt av emnet etter Tiziano Vecellio. Tintoretto etterfulgte Tiziano ved å introdusere en kvinnelig medskyldig til Dalila. Rubens la til ytterligere kvinnelige figurer, noe som antydet et horehus, og vendte tilbake til emnet flere ganger. Ingen betydelig maler fra 1600-tallet har behandlet emnet oftere enn Rembrandt. Forfatteren John Milton personifiserte Dalila som den misledede, men sympatiske forførerinnen, tilsvarende som hans syn på Eva, i hans verk fra 1671, "Samson Agonistes". På 1800-tallet hadde Dalila blitt et eponym som en forrædersk og kløktig femme fatale, eksempelvis i Camille Saint-Saëns' "Samson et Dalila" (1877), en opera i tre akter. Voksenrett. Voksenrett eller Voksenopplæringsloven (Lov om voksenopplæring av 19. juni 2009) er en rett for voksne til å få gratis grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, veiledning og dokumentasjon på tidligere tilegnet kunnskap. Loven regulerer hvordan studieforbund, nettskoler og andre skoler driver voksenopplæring. Formålet med loven er å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Hovedinnhold i loven. Loven inneholder overordnede mål for studieforbund. I loven er det også fastsatt regler for godkjenning av skoler som driver med voksenopplæring og for fordeling av statstilskudd. I følge loven må et studieforbund ha et ideelt formål, en demokratisk oppbygging og et minimum antall medlemsorgansiasjoner over hele landet. I tillegg stilles enkelt andre krav. I tillegg til studieforbund og nettskoler omfatter loven også en gruppe skoler som tidligere er blitt godkjent for voksenopplæring gjennom privatskoleloven. I voksenopplæringsloven er det fastsatt hvordan disse skolene skal drive sin virksomhet. Loven gir departementet (Kunnskapsdepartementet) grunnlag for å føre tilsyn og kontroll med virksomheten til studieforbund, nettskoler og andre skoler som driver voksenopplæringsvirksomhet. Personer over opplæringspliktig alder og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til det. Denne retten er forankret i opplæringsloven §4A-1. Retten til videregående opplæring gjelder for voksne som ikke har fullført videregående opplæring tidligere. Retten er forankret i opplæringslova § 4A-3 og gjelder fra det året den voksne fyller 25 år. Det er en forutsetning at grunnskolen er fullført. Det er kommunen og fylkeskommunen sin plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne. Opplæring spesielt organisert for voksne er nedfelt i opplæringslova, kapittel 4A. Ungdomsrett innebærer rett til videregående opplæring for ungdom mellom 15 og 24 år. Kulturskolen i Brønnøy. Undervisningen med i alt 16 ansatte foregår dels på skolene og dels i egne lokaler. Cramers regel. I lineær algebra er Cramers regel et teorem som gir uttrykk for løsningen til et lineært ligningssystem med like mange ukjente som ligninger, i tilfeller der en entydig løsning eksisterer. Teoremet er oppkalt etter Gabriel Cramer (1704–1752), som i 1750 publiserte teoremet i verket "Introduction à l'analyse des lignes courbes algébriques" ("Introduksjon til analyse av algebraiske kurver"). Også Colin Maclaurin beskrev metoden i avhandlingen "Treatise of Algebra", utgitt i 1748. Løsningen av ligningssystemet er uttrykt ved hjelp av determinanten til koeffisientmatrisen, samt determinanter til matriser dannet ved å erstatte en kolonne i koeffisientmatrisen med en vektor lik høyresiden i ligningssystemet. Cramers regel er ikke praktisk for løsning av ligningssystem der antall ukjente er høyt. Teoremet blir sporadisk benyttet som er teoretisk resultat. Cramers regel for et 2 × 2 system. Et lineært ligninssystem med to ukjente kan skrives på forma De to ukjente "x" og "y" er gitt ved Cramers regel som Cramers regel for et 3 × 3 system. Tilsvarende skrives et lineært ligningssystem med tre ukjente som Cramers regel sier at løsningen for de tre ukjente "x" og "y" og "z" er gitt ved Cramers regel for et generelt system. Et generelt ligningssystem med "n" ligninger og "n" ukjente kan skrives på matriseforma Matrisen "A" er antatt å være ikke-singulær, slik at determinanten til "A" er ulik null og en entydig løsning til ligningssystemet eksisterer. Kolonnevektoren "x" = ("x"1..., "x"n)T inneholder de ukjente i ligningssystemet. Cramers regel sier at løsningen av ligningssystemet kan skrives på forma der "A"k er matrisen dannet ved å erstatte kolonne nummer "k" i matrisen "A" med kolonnevektoren "b". Byer i Russland. Dette er en liste over byer i Russland. I følge en folketelling fra 2002 er det 1108 byer i Russland. Rodhocetus balochistanensis. Rodhocetus balochistanensis er en av flere utdødde hvaler som besitter flere av samme egenskaper som landpattedyr, og som dermed demonstrerer den evolusjonære overgangen fra land til sjø. Den første arten som ble oppdaget (Rhodocetus kasrani) viste flere slike funksjoner, blant annet et stort bekken som var smeltet til ryggvirvlene, i tillegg til bakbena, og de differensierte tennene. De første fossilene av denne arten ble funnet i Balochistan-provinsen, Pakistan i 2001 av forskeren Philip Gingerich. Disse fossilene dateres tilbake til om lag 47 millioner år siden, de er en av en serie nye oppdagelser, som har kastet mye lys på den tidligere mystiske evolusjonære opphavet til hval. Blant annet fordi de hadde flere fellestrekk med moderne pattedyr som f.eks. fire bein og svømmehud på føttene. Gudmund Storlien. Gudmund Storlien (født 4. juli 1990 på Hamar) er en norsk kombinertløper, som representerer klubben MjøsSki. Han debuterte i verdenscupen 6. desember 2008 i Trondheim og tok sine første verdenscuppoeng i Kuusamo 26. november 2010 da han kom på 22. plass. I 2009 tok han sølv i junior-VM både individuelt og i lagkonkurransen. Den franske minnemedaljen. Den franske minnemedaljen med spenne «AFGHANISTAN» henger først i nedre rekke på denne soldatens uniform Den franske minnemedaljen (fransk: "Médaille commémorative française") er en fransk, militær utmerkelse som tildeles for deltagelse i utenlandsoperasjoner. Medaljen er innstiftet ved dekret datert 9. oktober 1995 etter initiativ fra forsvarsminister François Léotard. Den ble gitt tilbakevirkende kraft for utenlandsoperasjoner tilbake til 1. mars 1991. Medaljen kan tildeles franske borgere så vel som utlendinger og den kan gis både militære og sivile. Den franske minnemedaljen har funksjon tilsvarende operasjons- og kampanjemedaljer i andre land, som FN-medaljen eller den norske Forsvarets operasjonsmedalje. Utforming. Den franske minnemedaljen er gjort i bronse og har en diameter på 30 mm. Den bærer på advers republikkens kvinnelige personifikasjon "en face" omgitt av innskriften «RÉPUBLIQUE FRANÇAISE». Reversen er utformet med et stilisert globusmønster med et opprett sverd omgitt av en krans. Over motivet er innskriften «MÉDAILLE COMMÉMORATIVE FRANÇAISE» satt. Medaljebåndet er har tre blå og fire røde striper og smale grønne kantstriper. Tildeling. Medaljen tildeles deltagere i regjeringsbestemte operasjoner utenfor fransk territorium. Både militære og sivile deltagere i slike operasjoner kan tildeles medaljen. Forsvarsministeren avgjør hvilke utenlandsoperasjoner medaljen skal tildeles for og hvilke tjenestetid som kvalifiserer for tildeling. Personell som blir drept eller skadet, eller som utmerker seg i tjenesten, tildeles medaljen uavhengig av minste tjenestetid. Den franske minnemedaljen kan også tildeles personell fra andre land, når dette er i overensstemmelse med reglementet i landet mottageren tilhører. Norske innehavere. Den franske minnemedaljen er tildelt brigader Tom Georg Guttormsen for tjeneste i ISAF i Afghanistan og Ingrid Hernes for tjeneste i det tidligere Jugoslavia. Necronomicon. Necronomicon ("De dødes bok", på latin) var i utgangspunktet et konsept som ble utviklet av forfatteren H. P. Lovecraft, som skrev gotiske romaner. Ideen er senere brukt som utgangspunkt for flere tilsvarende fortellinger og filmer. År om annet kommer stadig nye grøssere som bok eller film der tilsvarende ideer blir brukt. Lovecraft la utgangspuktet til en gal hersker som fikk manuset skrevet på arabisk. Dette ble siden oversatt til gresk og latin, og endelig til engelsk, og dukket opp som en del av arven hos en amerikansk familie som ikke visste hva de begynte å lese om. En annen av dem handler om at den inneholder all forbudt kunnskap om livet etter døden og de vesener og skapninger som lever der. Denne boken skal ha sine røtter i Egypt hvor informasjon om denne boken var inngravert i flere forskjellige gravkamre. Boken skal være eldgammel og bundet i menneskehud og deretter skal den være dyppet i blod som også stammer fra mennesker. Necronomincon er omspunnet av flere myter og sagn og er i årenes løp vært utgangspunkt for flere bøker og filmer. Handlingen i bøker og filmer om dette emnet kretser som oftest rundt at noen uforvarende kommer over De dødes bok ut at de vet hva slags bok det er og hvilke krefter den besitter. De som har funnet boken leser deretter høyt fra den og slipper dermed løs døde mennesker, demoner og andre onde vesener som dreper de som har funnet boka. Stock Aitken Waterman. Stock Aitken Waterman også kjent som SAW, var en britisk låtskriver- og produsent-trio bestående av Mike Stock, Matt Aitken & Pete Waterman. De hadde stor suksess fra midten av 1980-tallet og frem til tidlig 1990-tallet. De skrev mer enn 100 UK Top 40 hits, solgt 40 millioner musikkalbum, og tjent en rundt 60 millioner britiske pund. Deres første samarbeid var sangen «Anna Maria Lena» som var Kypros sitt bidrag til Eurovision Song Contest 1984. De fikk først suksess med «You Spin Me Round (Like a Record)» av Dead or Alive da den gikk til topps på den britiske singellisten i mars 1985. Britiske #1 hits. I tillegg til disse gikk Bananaramas «Venus» og Rick Astleys «Together Forever» begge til topps i USA, selv om de ikke var like populære i Storbritannia. Salomonøyenes orden. Salomonøyenes orden (engelsk: "Order of Solomon Islands") er en salomonsk orden innstiftet 18. oktober 1982 av Salomonøyenes dronning Elizabeth II. Ordenen er landets fremste utmerkelse og kan tildeles borgere av Salomonøyene, så vel som utlendinger. Salomonøyenes generalguvernør er ordenskansler. Inndeling. Mottagere har, som indikasjon på ordensinnehav, rett til å føre forkortelser etter sitt navn. For øverste grad (stjerne) er dette bokstavene "SSI", for andre grad (kors) "CSI" og for tredje grad (medalje) "SIM". Insignier. Ordenstegnene for Salomonøyenes orden har en utforming som varierer etter grad. For øverste grad, stjerne, består ordenstegnet av en fasettert stjerne med 20 tagger, fem i gull, de øvrige i sølv. Midtmedaljongen er hvit og bærer hele Salomonøyenes riksvåpen i farger. Medaljongen er omgitt av en blå bord med innskriften «SERVICE TO» og «SOLOMON ISLANDS» i buer øverst og nederst. Korsgradens ordenstegn er har korsform med utfylte korsvinkler. Midtmedaljongen er grønn og bærer skjoldet fra Salomonøyenes riksvåpen i farger i midten. Også her er medaljongen omgitt av en blå bord med innskriften «SERVICE TO» og «SOLOMON ISLANDS» i buer øverst og nederst. Medaljegradens ordenstegn er helt i sølv og har en stjernelignende utforming med åtte tagger. I midtmedaljongen er skjoldet fra Salomonøyenes riksvåpen preget om gitt med en bord, som bærer samme innskrift som for de to øvrige gradene. Ordenstegnene for alle tre grader bæres i bånd om halsen. Ordensbåndet for øverste grad er utformet med tre striper i fargene grønt, gult og blått. Båndet for korsgraden er gult med en blå midtstripe med smale hvite kanter og, utenfor dette igjen, bredere grønne kanter. Medaljegradens bånd er grønt med en midtstripe i gult-blått-gult. Fargene er hentet fra Salomonøyenes flagg. Tildeling. Ordenens øverste grad tildeles for enestående innsats for land og folk eller for menneskeheten, mens andre grad tildeles for fremragende innsats for nasjonen eller menneskeheten. Ordenens tredje grad, medalje, tildeles for fortjenstfull innsats. Ordenens øverste grad, stjerne, er i hovedsak tildelt statsoverhoder og regjeringssjefer. Norske innehavere. Professor Edvard Hviding mottok i 2010 ordenens medalje. Variasjon (musikk). Variasjon er en musikalsk form der musikkmateriale gjentas i endret form. Endringen kan omfatte harmoni, melodi, kontrapunkt, rytme, klangfarge, orkestrering eller kombinasjoner av disse. Se også. Transkripsjon Edvard Hviding. Edvard Hviding (født 1959) er en norsk sosialantropolog. Han er professor og instituttleder ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Hviding tok hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1988. I 1993 avla han doktorgrad ved samme universitet. Hviding har forsket på samfunnsforhold i det sørlige Stillehavet, i særdeleshet blant folk ved Marovo-lagunen i Ny-Georgia-øyene, som er en del av Vestprovinsen i Salomonøyene. Her har han også vært engasjert i miljø- og utviklingsarbeid, i nyttegjøring av forskningskompetanse og -resultater i området og i tilgjengeliggjøring av kunnskap for folk på øyene. Hviding har utgitt flere bøker på marovo, språket til befolkningen som bor ved Marovo-lagunen. Han har også medvirket til produksjon av sosialantropologiske dokumentarfilmer fra Salomonøyene. Hviding ble i 2010 tildelt medaljegraden av Salomonøyenes orden for sin innsats i forskning og utdanning til fordel for befolkningen på Salomonøyene. John Cameron (fotballspiller født 1872). John Cameron (født 13. april 1872 i Ayr i Skottland, død 20. april 1935 i Glasgow i Skottland) var en skotsk fotballspiller og manager. Han spilte forward for Queen's Park, Everton og Skottland. I 1899 ble han spiller-manager i Tottenham Hotspur og ledet laget frem til FA-cupen i 1901. Som et resultat av dette ble de det første laget utenfor den engelske Football League til å vinne FA-Cupen. Matilda Boson. Matilda Linnéa Boson (født 4. desember 1981 i Linköping) er en svensk tidligere håndballspiller. Hennes posisjon på banen var venstre kantspiller. Hun spilte for Malmslätts AIK, RP IF, Skövde HF, de danske toppklubbene FCK Håndbold og Aalborg DH og sist Spårvägen HF i hjemlandet. Boson spilte for Sveriges kvinnelandslag i håndball under Håndball-EM 2004, 2006 og 2008, Sommer-OL 2008, Håndball-VM 2009, Håndball-EM 2010, VM 2011 og OL 2012. Hun avsluttet karrieren etter OL 2012. Tong Fei. Tong Fei (født 25. mars 1961), kinesisk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Fei vant to olympiske sølvmedaljer i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i svingstang bak Shinji Morisue fra Japan. Fei var også med på det kinesiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak USA. Fei ble verdensmester i turn fire ganger, tre individuelle titler og en i lag. Francesco Canova da Milano. Francesco Canova da Milano ("Francesco da Milano", også kjent som "Il divino", "Francseco da Parigi", etc.; født 18. august 1497 i Monza ved Milano; død 15. april 1543 i Milano) var en italiensk renessansekomponist og -luttenist. Liv. Francesco da Milano var sønn av musikeren Benedetto Canova i Monza ved Milano. Luttspilleren Giovanno Testagrossa (1470–1530) ved Beatrice og Isabelle d'Estes hoff i Mantova hadde oppsyn med Francescos musikalske utdanning. I 1519 gikk Francesco i tjeneste hos pave Leo X. Sannsynligvis var han i Roma også under Hadrian VI og Clemens VIIs regjeringstid. Sent på 1520-tallet vendte han tilbake til Nord-Italia; det kan belegges at han var i Piacenza i 1528, og i 1530 var han domorganist i Milano. Innen 1535 var han tilbake i Roma som luttenist og bratsjist hos kardinal Ippolito de' Medici og som lærer hos pave Paul IIIs nevø, Ottavio Farnese. I 1538 ledsaget Canova paven under et møte med keiser Karl V av Det tysk-romerske rike og kong Frans I av Frankrike i Nice. Francesco da Milano døde 46 år gammel den 15. april 1543. Faren reiste en gravstein over sønnen i kirken Santa Maria della Scala i Milano. Verk. Francesco da Milano komponerte stort sett for renessanselutt i de beslektede musikkformene Ricercar og Fantasi. Komposisjonene hans er kontrapunktiske og de viser en underliggende påvirkning fra motetteformen. Verkene er overlevert i over 40 ulike tabulaturer som ble trykt i Italia, Frankrike, Tyskland, Spania, Sveits og Nederlandene mellom 1536 og 1603. I tillegg kommer 25 ulike manuskripter, også funnet over hele Europa. På grunn av sitt uforlignelige spill fikk han allerede i sin levetid tilnavnet "il Divino" («den guddommelige», en epitaf han deler med Michelangelo Buonarotti. Lucas Guarico, astrologen til Francescos mesén pave Paul III, holdt ham for å være "«den viktigste og mest betydelige musiker av alle, [...] bedre enn Orpheus og Apollon når han spilte lutt eller et annet instrument.»" Huang Shiping. Huang Shiping (født 24. februar 1963, kinesisk skytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Huang Shiping vant en olympisk bronsemedalje skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i konkurransen 50 meter viltmål bak sin landsmann Li Yuwei og Helmut Bellingrodt fra Colombia. Han skjøt 581 poeng som var seks poeng mindre enn gullmedaljevinneren. Fire år senere, under sommer-OL 1988 i Seoul, kom han på andre plass, i den åpne skytekonkurransen 50 meter viltmål, med 687 poeng, to mindre enn Tor Heiestad fra Norge. Li Xiaoping. Li Xiaoping (født 19. september 1962), kinesisk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Xiaoping vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak USA. Xiaoping ble verdensmester i turn to ganger, i bøylehest 1981 i Moskva og i lagkonkurransen i mangekamp 1983 i Budapest. Andrea Riccardi. Andrea Riccardi (født 16. januar 1950 i Roma) er en italiensk historiker. Han er grunnlegger av den katolske legmannsbevegelsen Comunità di Sant'Egidio. Riccardi er professor i nyere historie, kristendomshistorie og religionshistorie ved Università degli Studi Roma Tre. I 2009 ble Riccardi tildelt Karlsprisen for sin innsats for fred, solidaritet og menneskeverd. Li Yuejiu. Li Yuejiu (født 4. juli 1957 i Liaoning), kinesisk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Yuejiu vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak USA. Yuejiu ble verdensmester i turn i lagkonkurransen i mangekamp 1983 i Budapest. Xu Zhiquiang. Xu Zhiqiang (født 4. mars 1963 i Guangzhou), kinesisk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Zhiqiang vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak USA. Zhiqiang ble verdensmester i turn i lagkonkurransen i mangekamp 1983 i Budapest. Pat Cox. Pat Cox med Karlsprisens medalje om halsen Pat Cox (født 28. november 1952 i Dublin) er en irsk kringkastingsmann og politiker. Cox arbeidet som journalist og programleder i det statlige, irske kringkastingsselskapet Raidió Teilifís Éireann, der han var særlig kjent som programleder for nyhetsprogrammer. I 1989 ble han innvalgt i Europaparlamentet for partiet Progressive Democrats. I 1992 ble han også innvalgt som medlem i Dáil Éireann, det irske underhuset. Cox forlot Progressive Democrats i 1994, men ble gjenvalgt til Europaparlamentet som uavhengig. Han har ledet European Liberal Democrat and Reform Party i Europaparlamentet. Fra 2002 til 2004 var han president i Europaparlamentet. Cox er fra 2006 president i Europabevegelsen. I 2004 ble Cox tildelt Karlsprisen for sin innsats for utvidelse og demokratisering av Den europeiske union. György Konrád. György Konrád (født 2. april 1933 i Berettyóújfalu) er en ungarsk essayist og forfatter. Han er kjent for sin innsats for frihet, som dissident under kommunistregimet i Ungarn og som forkjemper for et fredelig, føderalt Mellom-Europa. Konrád er utdannet sosiolog. I 1969 debuterte han som romanforfatter med boken "Besøkeren" (norsk oversettelse, Gyldendal, 1975). Han skrev også essays om politiske forhold. På grunn av sin kritiske holdning til makthaverne i Ungarn, hadde han fra 1978 til 1988 publikasjonsforbud i hjemlandet. Han foretok reiser i Vest-Europa, USA og Australia og fikk utgitt sine verker i Vesten. Under den kalde krigen ble Konrád særlig kjent for tanken om et fredelig, demokratisk og føderalt Mellom-Europa. I 1990 ble han valgt til president i International PEN og i 1997 ble han president for Akademie der Künste i Berlin. I 2001 ble Konrád tildelt Karlsprisen for sin innsats som brobygger for rettferdighet og forsoning i Europa. Djerdap nasjonalpark. a>Djerdap nasjonalpark eller Jernporten nasjonalpark (serbisk "Nacionalni Park Đerdap") er en nasjonalpark langs Donau i Serbia. Parken strekker seg 100 kilometer langs elven fra Golubac til Tekija og omfatter ca 63 690 hektar. Midtveis i parken bryter Donau igjennom de sørvestlige Karpatene. I parken finnes over 1100 planteslag i tillegg til dyr og fugler som bjørn, gaupe, ulv, gullsjakal, svartstork, flere ugleslag og andre sjeldne arter. Golubac festning, Tabula Traiana og utgravningene ved Lepenski Vir er blant de viktigste historiske arkeologiske funnene innenfor parkens område. Parkens administrasjon ligger i Donji Milanovac. Anton av Bourbon. Anton av Bourbon (Antoine av Vendôme) (født 22. april 1518, død 17. november 1562) var hertug av Vendõme, konge av Navarra, sønn av Karl IV av Bourbon. Tittelen konge av Navarra fikk han gjennom ekteskap med Johanna III av Navarra. Sammen med en rekke andre franske stormenn gikk han over til hugenottene i 1555. Som prins av blodet ble han deres leder, men han manglet fasthet og måtte gang på gang gi etter for sine motstandere. Han gikk tilbake til katolisismen og kom i konflikt med hugenottene. Johanna III av Navarra. Johanna III av Navarra (Jeanne d'Albret), (født 7. januar 1528, død 9. juni 1572, var regjerende dronning av kongeriket Navarra fra 1555 til 1572, ektefellen til Anton av Bourbon og mor til Henrik IV av Frankrike. Johanna ble født i Saint-Germain-en-Laye, Yvelines som datter av Henrik II av Navarra og Margrete av Navarra. Margrete var søster av Frans I av Frankrike, og Johanna vokste opp ved det franske hoffet. Da hun var 13 år gammel inngikk hun ekteskap med Vilhelm V av Kleve, men dette ble annullert fire år senere. Etter at Henrik II ble konge giftet Johanna seg med Anton av Bourbon, som skulle bli arving til tronen om slekten Valois skulle dø ut. I 1555 døde Henrik II av Navarra og Johanna og hennes ektefelle ble Navarras regenter. I hennes første regjeringsår innkalte Johanna til en konferanse med hugenottministrene noe som ledet til att hun erklærte kalvinismen som offisiell religion i kongedømmet. Maktkampen mellom katolikker og hugenotter om det franske hoffet og hele Frankrike ledet til religionskrig. Anton av Bourbon valgte å støtte katolikkene. Etter hans død ble sønnen Henrik «første prins av blodet». I 1567 brøt krigen ut igjen og Johanna flyktet til hugenottenes by La Rochelle. I forbindelse med fredsforhandlinger startet hun offisielle samtaler om et gifrermål mellom sønnen Henrik og franskekongens søster Margrete. Johanna døde i Paris to måneder før bryllupet. Norsk kulturråds pris for lokalhistorie. Norsk kulturråds pris for lokalhistorie ble opprettet i 1973 etter innspill fra Landslaget for lokalhistorie. Kulturrådet hadde fra 1969 hatt et fast utvalg for å vurdere støtte til tiltak innenfor lokalhistorisk arbeid. Prisen ble tildelt «som anerkjennelse for en samlet gjerning eller for en enkelt overbevisende prestasjon». Prismottageren ble vedtatt av kulturrådet etter innstilling fra utvalget. Utvalget besto fra 1973 av Kjell Bondevik, Rolf Fladby og Knut Mykland. Litteratur. Pris for lokalhistorie Diane Lamein. Diane Lamein (født 18. oktober 1979 i Amsterdam) er en nederlandsk håndballspiller. Diane Lamein spilte først i hjemlandet for klubbene O.S.C Amsterdam, Aalsmeer, Van Riet Nieuwegein og V.O.C. Amsterdam, før hun skiftet til Bundesligaklubben Bayer 04 Leverkusen. Etter opphold i klubbene TV Lützellinden og VfL Oldenburg skiftet backspilleren til Buxtehuder SV. Hun hadde før EM 2010 spilt 267 landskamper og scoret 563 mål. Med det nederlandske landslaget oppnådde hun en femteplass i VM 2005 i Russland. Emilio Colombo. Emilio Colombo (født 11. april 1920 i Potenza) er en italiensk politiker for partiet Democrazia Cristiana. Han satt som parlamentsmedlem fra 1948 til 1992, var Italias statsminister 1970–1972 og utenriksminister 1980–1983 og 1992–1993. I 2003 ble han gjort til livstidssenator i Italia. Colombo var også aktiv i europeisk politikk og europeisk integrasjon. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1977 til 1980. Fra 1977 til 1979 var han Europaparlamentets president. Han ble på nytt valgt til medlem i 1989 og satt til 1992. I 1979 ble Colombo tildelt Karlsprisen for sin innsats for Europa. Colombo innehar storkors av Republikken Italias fortjenstorden og er storoffiser av Æreslegionen. Alassane Ouattara. Alassane "Ado" Dramane Ouattara (født 1. januar 1942 i Dimbokro, Elfenbenskysten) er en av de viktigste politikere i Elfenbenskysten og siviløkonom. Han er internasjonalt anerkjent som vinner av presidentvalget fra november 2010. Liv. Ouattara studerte ved University of Pennsylvania i USA og tok mastergrad i økonomi i 1967 og doktorgrad (PhD) i 1972. Han jobbet fra 1968 til 1990 ved Det internasjonale pengefondet. I november 1990 ble han utnevnt til ministerpresident av Republikken Elfenbenskysten av daværende president Félix Houphouët-Boigny. Ved Houphouët-Boignys død i desember 1993, var Ouattara ansett som en mulig etterfølger, men han tapte kampen om embedet mot Henri Konan Bédié. Fra 1994 til 1999 jobbet han igjen for det internasjonale pengefondet. Siden 1999 har han vært heltidspolitiker i Elfenbenskysten. Ouattara er muslim og fra nord i landet og ble hindret fra å stille som kandidat i presidentvalgene i 1995 og 2000. Påskuddet var angivelig tvil om hans foreldres ivorianske nasjonalitet. Ouattaras parti ble det sterkeste parti i kommunalvalgene i 2001, og det kan godt tenkes at han kunne ha vunnet presidentvalget i 2000. Da borgerkrigen brøt ut i 2002 var hans liv truet, og han måtte midlertidig leve i eksil i Gabon og Frankrike. Presidentvalget 2010. Ved Elfenbenskystens første presidentvalg siden 2000, vant Ouattara omvalget (ingen fikk absolutt flertall i første runde) den 28. november 2010. Resultatet ble ikke anerkjent av hans motstander, sittende president Laurent Gbagbo. Derimot har det internasjonale samfunnet anerkjent Outtara som vinner, deriblant den afrikanske union, FNs sikkerhetsråd, EU (særlig tidligere kolonialmakt Frankrike) og USA. Ouattara er gift og har fire barn. LazyTown. Lazy Town er et barneprogram med og av Magnús Scheving, islandsk mester i turn og aerobics. Programet går nå daglig på Playhouse Disney (2010). Serien handler om byen Lazy Town med den nyinnflyttede jenta Stephanie og de andre barna. De blir lurt av skurken Robbie Rotten, som ikke liker aktiviteter og mosjon. Sportacus rydder opp og redder dagen, lærer barna om sport, aktiviteter, riktig kosthold og lek. Leo Tindemans. Leonard Clemence «Leo» Tindemans (født 16. april 1922 i Zwijndrecht) er en belgisk politiker for partiet Christelijke Volkspartij. Han var landets statsminister fra april 1974 til oktober 1978. Tindemans ble i 1958 generalsekretær for den flamske del av Christelijke Volkspartij. Han ble innvalgt i den belgiske nasjonalforsamlingen i 1961, var borgermester i Edegem fra 1965 til 1973 og hadde etter dette forskjellige ministerposter. Han var statsminister fra 1974 til 1978. Fra 1981 til 1989 var han utenriksminister i Belgia. Tindemans var også aktiv i europeisk politikk og europeisk integrasjon. Han ble i 1976 den første leder for det nystiftede Europeiske folkeparti. Han var medlem av Europaparlamentet i periodene 1979 til 1981 og 1989 til 1999. I 1976 ble Tindemans tildelt Karlsprisen. Pearl van der Wissel. Pearl van der Wissel (født 14. april 1984 i Leiden) er en nederlandsk håndballspiller. Pearl van der Wissel spilte i hjemlandet for klubbene UDSV, Aalsmeer, Orient, VOC Amsterdam og Omni sportvereniging Hellas. Etter at backspilleren i 2002 vant det nederlandske mesterskapet med Hellas, skiftet hun til den danske klubben GOG Svendborg TGI. Med GOG vant hun i 2005 den danske cupen. Etter syv år hos GOG skiftet hun til den franske klubben Toulon St-Cyr Var Handball, hvor hun i 2010 vant det nasjonale mesterskapet. Etter bare én sesong flyttet hun videre til den tyske Bundesligaklubben Thüringer HC. Hun hadde før EM 2010 spilt 178 landskamper og scoret 476 mål. Med det nederlandske landslaget oppnådde hun en femteplass i VM 2005 i Russland. I tillegg ble hun uttatt til mesterskapets Allstar-Team. Kulturhistorisk museum (Arnhem). Nederlands friluftsmuseum er et friluftsmuseum ved byen Arnhem i Nederland. Museet viser hus, gårder og industribygninger fra ulike deler av Nederland. Museumshistorie. Museet ble etablert i 1912 og ligger i et parklandskap nær Arnhem. Museumsparken er på 44 hektar og har bygninger fra ulike steder og flere historiske perioder. I 1987 foreslo regjeringen i Nederland å nedlegge museet, men i solidaritet med museet strømmet publikum til for å se utstillingene før de lukket for godt. Museet fikk da tillatelse til å holde åpent etter en uventet suksess, og fikk større grad av selvstyre. Museet har også en samling av drakter og drakttilbehør. Nye utstillinger ble laget i 1999 - 2000. I 2005 vant museet prise Årets museum i Europa. Aktiviteter. På museumsområdet foregår det demonstrasjoner av håndverkstradisjoner m.m., bl.a. papirproduksjon, lindyrking, ølbrygging. Produktene selges i museumsbutikken. Gamle trikker. Museet fikk anlagt et trikkespor i 1996, og dette er 1750 m langt, og trafikkeres av trikker fra Amsterdam, Arnhem, Rotterdam og Haag. Museets stoltehet er en rekonstruksjon av en Arnhem trikk fra 1929, en GETA 76, som ble bygd nær museet. Forskning. Museet gjør stadig nye undersøkelser omkring sine bygninger, og har et stort arkiv som i mange ulike medier dokumenterer folkeliv i Nederland. Kina under Sommer-OL 2004. Kina under Sommer-OL 2004. 407 sportsutøvere fra Kina deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Der var sjuende gangen Folkerepublikken Kina deltok i et sommer-OL. De ble nest beste nasjon med trettito gull-, sytten sølv- og fjorten bronsemedaljer. Basketballspilleren Yao Ming var landets flaggbærer under åpningsseremonien. François Seydoux de Clausonne. Auguste Louis François Seydoux Fornier de Clausonne (født 15. februar 1905 i Berlin, død 30. august 1981) var en fransk diplomat. Han er særlig kjent for sin innsats for å bedre de tysk-franske relasjoner. Seydoux de Clausonne studerte filosofi og rettsvitenskap ved Sorbonne og Sciences Po i Paris, før han i 1928 fulgte sin fars fotspor og gikk inn i den franske utenrikstjenesten. Han var en periode fra 1933 til 1936 stasjonert i Berlin og ledet deretter til 1941 utenriksdepartementets Tysklandsavdeling. I 1942 sluttet han seg til den franske motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen. Etter andre verdenskrig var Seydoux de Clausonne igjen aktiv i utenrikstjenesten. Han ledet utenriksdepartementets Europaavdeling fra 1949 til 1955, før han i 1956 ble ambassadør i Wien. I to perioder var han ambassadør i Bonn, først fra 1958 til 1962 og igjen fra 1965 til 1970. Seydoux de Clausonne regnes som sentral i arbeidet med den fransk-tyske vennskapsavtalen, som ble inngått av Charles de Gaulle og Konrad Adenauer i 1963. Han utga flere bøker om sitt arbeid: "Dans l’intimité franco-allemande" (1977), "Mémoires d’outre-Rhin" (1975) og "Le Métier de diplomate" (1980). I 1970 ble Seydoux de Clausonne tildelt Karlsprisen. Meitei-lon. Meitei-lon (মৈতৈলোন্), Meitei-lol (মৈতৈলোল্) eller Manipuri (মণিপুরি), av engelske kolloniherrer kalt Meithei (মৈথৈ) i det 19. århundre (en feilaktig benevnelse fordi dette er navn på folket og ikke språket) er det dominerende språket og "lingua franca" i den sørøstlige Himalaya-staten Manipur i det nordøstlige India. Det er også delstatens offisielle språk. Meitei-lon tales i de indiske delstatene Assam og Tripura, og i Bangladesh og Burma. Meitei-lon er et tibetoburmansk språk som er beslektet med Nagaspråkene. Under navnet Manipuri ble det godkjent som et av Indias 22 offisielle språk i 1992 i den 71. endringen av den Indiske grunnloven. Meitei-lon blir undervist i ved universiteter i India. Pavane. Pavane ("pavan, paven, pavin, pavian, pavine" eller "pavyn"; italiensk "pavana", "padovana"; tysk "Paduana") er en langsom prosesjonsdans av spansk-italiensk opprinnelse som var svært vanlig i Europa på 1500- og 1600-tallet. Som selskapsdans gikk den av moten tidlig på 1600-tallet, men ble brukt som bestanddel i instrumentalsuiter – gjerne i kombinasjon med en galliard – til midten av 1600-tallet da disse satsene ble erstattet av de nyere allemande og courante. På 1700-tallet fikk pavanen en etterblomstring i form av tombeaux. Senere bruk. Langt senere komponister har anvendt pavanens karakteristiske rytme, en daktyl med betoningen lang-kort-kort. Eksempler er 2. sats av Ludwig van Beethovens "Symfoni nr. 7 op. 92" eller 2. sats av Franz Schuberts "Strykekvartett i d-moll D 810". Også "Wanderer"-rytmen som Schubert anvendte i mange av sine komposisjoner har pavanelignende trekk, eksempelvis lieden "Der Wanderer" D 493 og "Wanderer-Fantasie" for klaver D 760). Kina under Sommer-OL 2012. Kina deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Folkerepublikken Kina har deltatt i samtlige sommer-OL siden 1984 i Los Angeles og de deltok også under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Trehundrenittiseks utøvere, ethundresyttien menn og tohundretjuefem kvinner deltok i tjuetre sporter. Kina ble nest beste nasjon med trettiåtte gull-, tjuesju sølv- og tjuetre bronsemedaljer. Basketballspilleren Yi Jianlian var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Antonio Segni. a> i Roma 25. mars 1957. Antonio Segni (født 2. februar 1891 i Sassari på Sardinia, død 1. desember 1972 i Roma) var en italiensk politiker for partiet Democrazia Cristiana. Han var to ganger statsminister og var republikkens president fra 1962 til 1964. Segni studerte rettsvitenskap i Roma og begynte etter avlagt doktorgrad i 1920 på en universitetskarriere, først ved Universitetet i Perugia, deretter ved universitetene i Cagliari, Pavia og Sassari, før han i 1954 ble professor i Roma. Han var blant stifterne av det kristeligdemokratiske partiet Democrazia Cristiana og ble etter andre verdenskrig medlem av Italias grunnlovsgivende forsamling. Han ble medlem av nasjonalforsamlingen og fikk ministerposter. Segni var landbruksminister (1946–1951) og utdanningsminister (1953–1954), før han i juli 1955 fikk sin første periode som statsminister. Etter at han gikk av som statsminister i mai 1957 var han 1958–1959 forsvarsminister, før han i februar 1959 igjen ble statsminister, denne gang til mars 1960. Han var samtidig innenriksminister. Fra 1960 til 1962 var Segni Italias utenriksminister. Han ble i 1962 valgt til Italias president og satt i presidentembetet til 1964, da han gikk av som følge av hjerneslag. I hans tid som statsminister undertegnet Italia i 1957 Roma-traktaten og gikk med i Det europeiske økonomiske fellesskap. Segni regnes som en forkjemper for europeisk integrasjon. Segni ble i 1964 tildelt Karlsprisen. Tennis under Sommer-OL 2012. Tennis var med på det olympiske programmet for fjortende gang i Sommer-OL 2012 i London. Det ble konkurrert om fem olympiske titler, to individuelle, single for kvinner og menn, og tre i double, kvinner, menn og en mixeddouble. Tennisturneringene fant sted på All England Lawn Tennis and Croquet Club i Wimbledon mellom 29. juli og 5. august 2012. Aukra bruk. Aukra Bruk er et skipsverft som ligger på øya Gossen i Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke. Aukra Bruk har etterhvert skiftet navn til Aker Aukra (Aker Yard), og er en del av Aker-konsernet. Et stort antall skip har blitt bygget ved Aukra Bruk - alt fra fiskefartøy og bilferger til off-shoreskip, kjemikalietankere og lasteskip av diverse slag. Vannpolo under Sommer-OL 2012. Vannpolo under Sommer-OL 2012. Vannpolo er med på det olympiske programmet for 26. gang under sommer-OL 2012 i London. Det vil bli konkurrert om to olympiske titler, en for menn og en for kvinner. Tolv herre- og åtte kvinnelag deltar i turneringene som bli arrangert i perioden 28. juli til 12. august 2012 i arenaen Aquatics Centre Skognes og Omegn Idrettslag. Skognes og Omegn Idrettslag (stiftet 1971) er et lag fra Sjursnes i Tromsø kommune. Fotball. Skognes sitt seniorlag holder til i 4. divisjon. I 2007 rykket Skognes opp til 3. divisjon. I den sjeldne visitten i divisjonen rykket laget ned, og fikk samtidig «æren» av å gå på det største tapet av alle de 3 402 kampene i 3. divisjon 2008. Skognes tapte 17-1 mot Karnes i den kampen. Munkegata holdeplass. Munkegata holdeplass er en holdeplass på Gamlebylinjen i bydel Gamle Oslo. Den ble åpnet i 1875 da Gamlebylinjen ble forlenget til Oslo Hospital. Joan Ambrosio Dalza. Joan Ambrosio Dalza (fl. 1508) var en italiensk luttenist og komponist. Ingenting er kjent om livet hans. Overleverte verk består av fjerde bind i Ottaviano Petruccis innflytelsesrike serie luttutgivelser, "Intabolatura de lauto libro quarto" (Venezia, 1508). I forordet blir Dalza kalt «milanese», så det er rimelig å anta at han hadde en eller annen tilknytning til Milano. Dalzas verk er sammen med Francesco Spinacino og Vincenzo Capirolas komposisjoner en viktig kilde til kunnskap om luttmusikken i tidlig renessanse. De overleverte stykkene består av 42 danser, ni ricercarer, fem tastar de corde, fire intabulasjoner av vokalstykker og et stykke kalt "Caldibi castigliano". Dansene er organisert i korte suiter. Hver av de fem pavanene blir etterfulgt av en saltarello og en piva som er tematisk og harmonisk beslektet. Andre grupperinger består av "tastar de corde" med en "recercar dietro". Noen stykker, som "Caldibi castigliano" og de som er kalt "Calate ala spagnola" viser spansk innflytelse, kanskje på grunn av vihuelaens popularitet i Italia på 1500-tallet. Dalzas musikk er stor sett ganske ukomplisert og lett å framføre og han lovet i forordet til Petruccis utgivelse å gi ut mer kompliserte stykker senere. Det er uvisst om han noen gang gjorde det. Selv om samtidige, som Spinacino og Capirola, skrev mer kompleks musikk, er Dalza viktig ved at stykkene hans nesten utelukkende er originale komposisjoner og ikke intabulerte vokalstykker. Dessuten inneholder Dalzas samling de tidligste kjente pavaner (på tittelsiden benevnt "padoane diverse"), som samtidig er de første kjente variasjonsstykkene: alle "pavane alla venetiana" består av harmoniske variasjoner med en løst definert tonika og "pavane alla ferrarese" består av en serie fraser med åpen slutt, etterfulgt av varierte gjentakelser: AA'–BB'–CC'–.. etc. Dalzas samling er også en av svært få kilder til «tastar de corde», dvs korte preludier. Navnet betyr «strengetest». Stykkene er ordnet symmetrisk etter toneart: G, C, D (med F), C (med E), G og er fra 16 (nummer 1) til 42 takter (nummer 3 og 4); materialet består hovedsakelig av statiske akkorder som veksler med korte og hurtige passasjer. St. Halvards plass holdeplass. St. Halvards plass holdeplass er en holdeplass på Gamlebylinjen i bydel Gamle Oslo. Den ble åpnet i 1875 da Gamlebylinjen ble forlenget til Oslo Hospital. Europeisk Russland. Europeisk Russland (også kjent som Vest-Russland og Sentral-Russland) er navnet på den vestlige delen av Russland, som ligger i Europa. Det er omtrent 3 960 000 kvadratkilometer stort, og dekker 40 % av Europas areal. I ren geografisk forstand (men ikke geopolitisk eller historisk) dekker det dermed nesten hele Øst-Europa. Topografisk er nesten hele området en del av den østeuropeiske slette. Østgrensen går ved Uralfjellene og grensen til Kasakhstan (en del av sistnevnte er også inne i Europa ettersom grensen går ved Uralelva, men er naturlig nok ikke Russland). Rundt 78 % av den russiske befolkningen (om lag 110 000 000 av i alt 141 000 000 mennesker) bor i Europeisk Russland, på tross av at det ikke dekker mer enn 25 % av Russlands areal. De gjenværende 75 % av landets areal (der mindre enn 25 % av befolkningen bor) kalles Sibir. Oslo Hospital holdeplass. Oslo Hospital holdeplass er en holdeplass på Gamlebylinjen i bydel Gamle Oslo. Den ble åpnet i 1878 da Gamlebylinjen ble forlenget til Oslo Hospital. Holdeplassen var endestasjon inntil Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter 11. juni 1917. Sjømannsskolen holdeplass. Sjømannsskolen holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Gamle Oslo. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Jomfrubråten holdeplass. Jomfrubråten holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den opprinnelige holdeplassen ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Linja var den gang ensporet over Jomfrubråten, og fulgte Kongsveiens trase. I forbindelse med utbygging til dobbeltspor og bygging av sidelinje til Simensbråten skjedde det imidlertid store ombygginger på Jomfrubråten i 1930 – 1931. Fra Sportsplassen og nordover forbi Jomfrubråten ble hele linjetraseen flyttet. Den ble nå lagt et stykke fra veien, og plassert høyere i terrenget. For å legge tilrette for et planfritt kryss ble det også sprengt ut en skjæring under hovedlinja. Tanken var at framtidas oppgående spor skulle kunne følge Kongsveien, krysse under hovedlinja og gå i en bue inn på den nye sidelinja. Denne skjæringen er fortsatt synlig ved bomstasjonen på Kongsveien, men den er nå gjenfylt og gjenmurt. Sidesporet fra Jomfrubråten til Simenbråten tok av mot øst rett sør for dagens perronger, og var i drift fra 30. september 1931 til det ble nedlagt 29. oktober 1967. Sportsplassen holdeplass. Sportsplassen holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Villancico. Villancico er en spansk betegnelse på en sangform, i moderne dagligtale julesanger. Opprinnelig, fra 1200-tallet, dreide det seg om sanger som ble sunget til bestemte fester. Senere fikk ordet den mer snevre betydningen julesang. Som en forgjenger til villancicos regnes allmuens ("villanos") verdslige dansesanger. Etterhvert som kirken fikk innflytelse over den folkelige tradisjonen, tilpasset den disse sangene til sitt bruk. Senere ble det laget nye kirkelige villancicos. Den viktigste samlingen kom i 1582 med tittelen "Piae cantiones" med latinsk tekst. Mange av sangene ble oversatt og ble svært populære. I renessansen ble villancicos ofte komponert for tre eller fire stemmer eller var en sang til vihuela-akkompagnement. Skyting under Sommer-OL 2012. Skyting under Sommer-OL 2012 vil finne sted på Royal Artillery Barracks i Woolwich fra 28. juli til 6. august 2012. Det vil bli skutt i femten øvelser, ni for menn og seks for kvinner. Holtet holdeplass. Holtet holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Linje 18 ender her utenfor rushtiden, siden holdeplassen har vendesløyfe. Norsk-færøysk lag. Norsk-færøysk lag er en organisasjon med formål om å fremme samarbeid mellom Norge og Færøyene, og skal dessuten være et samlingssted for færøyinger i Norge og andre med spesiell interesse for Færøyene. Laget ble stiftet under et møte i Oslo i april 1931, og fortsatte slik det arbeidet som Jóannes Patursson hadde påbegynt i samarbeid med blant andre Noregs Ungdomslag og Vestmannalaget. Blant formennene i Norsk-færøysk lag har vært Tønnes Andenæs (1947–1959) og Per Hovda (1961–1964). Færøysk-norsk lag (eller Føroyingafelagið í Stavanger, stiftet i 1981) og Tjaldur (stiftet i 1960) er selvstendige organisasjoner som omfatter henholdsvis Rogaland og Nordvestlandet, og er ikke tilsluttet Norsk-færøysk lag selv om de alle jobber for norsk-færøysk samarbeid. Stefan Mappus. Stefan Mappus (født 4. april 1966 i Pforzheim) er en tysk politiker fra CDU. Han var fra 10. februar 2010 til mai 2011 ministerpresident i delstaten Baden-Württemberg. Mappus var fra november 2010 til juli 2011 leder av CDU i Baden-Württemberg. Padling under Sommer-OL 2012. Padling under Sommer-OL 2012 vil finne sted mellom 29. juli og 1. august (slalåm) og 6. og 11. august (flatvann). Slalomkonurransene bil finne sted på Lee Valley White Water Centre og flatvannkonkurransene vil bli holdt på Eton Dorney i London. Totalt vil 330 utøvere delta i konkurransene. Sørli holdeplass. Sørli holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Sykling under Sommer-OL 2012. Sykling under Sommer-OL 2012 fant sted i London Velopark (banesykling og BMX), Hadleigh Farm i Essex for terrengsykling, og Hampton Court Palace for temporittet, mens landeveisrittet startet og endte på The Mall. Tilsammen 18 øvelser ble holdt i perioden 28. juli til 7. august, og over 500 deltakere deltok. Storbritannia var den dominerende nasjonen med 8 gull, like mange som i 2008. Endringer i banesykling. I forhold til 2008 var det endringer i banesyklingsøvelsene. For menn var omnium ny øvelse, mens madison, individuell forfølgelse og poengrittet utgikk. For kvinner ble lagforfølgelse, lagsprint, omnium og keirin innført, mens individuell forfølgelse og poengrittet utgikk. Hensikten med endringene skulle være å få like mange øvelser for kvinner som menn, men endringene ble ikke godt mottatt da de ble presentert. I tillegg var det kun én deltaker fra hvert land i hver øvelse. Kastellet holdeplass. Kastellet holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Christoph Ahlhaus. Christoph Ahlhaus (født 28. august 1969 i Heidelberg er en tysk politiker fra CDU. Han er fra 25. august 2010 førsteborgermester i Hamburg. Mohammed Laksaci. Mohammed Laksaci er sentralbanksjef for Algeries bank. Laksaci har vært sentralbanksjef siden juni 2001. Han har en Ph.D. i økonomi fra Katholieke Universiteit Leuven i Belgia, og har jobbet for Algerias bank siden tidlig på 1990-tallet. Bråten holdeplass. Bråten holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk til Sæter. Opprinnelig hadde stasjonen kun enkeltspor, men Bråten ble utbygget i 1940-41. Da ble det både ført fram dobbeltspor og anlagt vendesløyfe på stedet. Det skjedde i forbindelse med arbeidene for å forlenge Ekebergbanen til Ljabru. Mens arbeidene pågikk snudde trikkene en periode på Bråten, før vognene "rygget" videre til den daværende endestasjonen Sæter. Bråten holdeplass ligger i et rolig, anonymt villaområde, men fikk på tampen av den kalde krigen en liten plass i Norgeshistorien da det norske sikkerhetspolitiet pågrep spionanklagede Gunvor Galtung Haavik på dette stedet i 1977. Volleyball under Sommer-OL 2012. Volleyball under Sommer-OL 2012 vil finne sted fra 27. juli to 12. august 2012 på Earls Court i London. Det vil bli utdelt fire sett medaljer, to i volleyball og to i sandvolleyball. Per Hovda. Per Hovda (født 17. oktober 1908 i Hjelmeland, død 1997) var en norsk filolog. Han tok examen artium i 1929 og var vernepliktig offiser fra 1930 (og nådde grad av major). Han var cand.philol. fra 1938 og dr.philos. fra 1962. Han var lektor ved Kongsgård skole i Stavanger i 1939, amanuensis ved Norsk Stadnamnarkiv fra 1940, arkivsjef ved Norsk Stadnamnarkiv 1942–1978, foreleser i nordisk stedsnavnforskning ved Universitetet i Oslo fra 1945, dosent i nordisk stedsnavnforskning og nordisk språk ved Göteborgs Universitet 1955–1956 og Statens navnekonsulent 1942–1980. Hovda var styremedlem i Bondeungdomslaget i Oslo 1930–1934, styremedlem i "Norsk Tidende" 1952–1955, styremedlem i Norsk Måldyrkingslag fra 1949 (formann fra 1971), styremedlem i Nordisk Stadnamnråd fra 1946, styremedlem i Nordisk råd for namnegransking fra 1971, formann i Norges Astma- og Allergiforbund 1963–1965, formann i Norsk-færøysk lag 1961–1964, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968 og medlem av Norsk Språkråd fra 1971. Hovda engasjerte seg sterkt for de eldres situasjon og stod blant annet sentralt i det såkalte eldreopprøret i 1990. Han ble tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin innsats under andre verdenskrig. Sæter holdeplass. Sæter holdeplass er en holdeplass på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1917 da Ekebergbanen ble tatt i bruk hit og var endestasjon til Ekebergbanen ble forlenget til Ljabru i 1941. Opprinnelig ble banen bygget med enkeltspor fram til Sæter, der det ble anlagt en vendetrekant på endeholdeplassen. Senere ble denne utvidet til en sporsløyfe. Det ble også bygget et sidespor. Dobbeltsporet fra Bråten til Sæter ble ferdig i 1945. Trikkebroen over Nordstrandveien rett sør for stasjonen er fortsatt enkeltsporet. Ljabru holdeplass. Ljabru holdeplass er endestasjonen på Ekebergbanen i bydel Nordstrand. Den ble åpnet i 1941 da Ekebergbanen ble forlenget ensporet til Ljabru. I 1979 ble sporet utvidet til dobbeltspor, bortsett fra broen ved Sæter. Holdeplassen har vendesløyfe og et depotspor. Joseph Bech. Joseph Bech (født 17. februar 1887 i Diekirch, død 8. mars 1975 i Luxembourg by) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat. I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937. Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1957. Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen. Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten. Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa. Vikatorvet holdeplass. Vikatorvet er en trikkeholdeplass på Ruseløkka i bydel Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1995 da den nye Vikalinjen ble tatt i bruk. Holdeplassen ligger langs den gamle Vikalinjen, denne ble nedlagt 1961. Frilandsmuseet. Frilandsmuseet er et av verdens største og eldste friluftsmuseer med mer enn 100 bygninger fra hele Danmark. Museet ligger nord for København i Lyngby i Nordsjælland. Det åpnet i 1901 som en avdeling av Dansk Folkemuseum, som i 1920 ble en del av Nationalmuseet. Bygninger fra hele Danmark. Museet har bygninger fra bondestanden fra forskjellige deler av Danmark, Færøyene og de tidligere danske landsdeler Skåne, Halland, Blekinge og Sydslesvig. Bygningene er innredet, som da de var bebodd av bønder, håndverkere eller godsets folk i perioden 1650–1940 og viser danskenes hverdagsliv gjennom historien med alkover, verktøy, tresko og pyntenips. Det hele gir et nyansert bilde av danskenes hverdag i denne periode. Rundt om på museet mellom husene og på markene kan man møte mange forskjellige dyr av gamle, danske raser f.eks. lam, geitekillinger, gjess, ender, hester og kyr, som går og gresser på markene mellom husene. Haver og verksteder i drift. Museet har 25 historiske haver, med blomster, frukttrær og nytteplanter, som viser forskjellige tiders skikk og bruk. I den klassiske bondehave forsøkte man å forene det pene og det nyttige. Havernes planter og blomster ble brukt til farging, medisin eller krydderi, og haven var delt op i flere avdelinger med hver sin funksjon, f.eks. frukthave, kålgård og urtehage. I den romantiske bondehave laget man grønne lysthus av lind eller bøk, og frukttrærne stod i prydhavens plener, mens bedene blev brukt til poteter eller grønsaker i stedet for blomster. Herregårdens park stammer fra klunketiden, hvor var man glad for det litt overlessede og fremmedartede. Haven rommer en parklignende prydhave med eksotiske blomster og trær og en stor kjøkkenhave med grønnsaker, blomster og frukt til både herskap og tjenestefolk. På museet holder man på å gjenskape en stasjonsby fra industrialiseringens barndom, som viser et snekkerverksted med maskiner, ei smie og en jernbanestasjon. Her finner man også "Brugsen" (Danmarks Samvirkelag) med datidens varer, sytilbehør, leketøy, isenkram, nips, kolonialvarer og grovere landbruksvarer. Mølle i bevegelse. Blant museets bygninger er tre vindmøller. Den eldste er en stubbmølle fra Karlstrup, oppført omkring 1662, fornyet i 1763 og flyttet til Frilandsmuseet i 1921. Møllen har to «etasjer» og kan dreies opp mot vinden av én mann, som trekker i «bagtrappen». Møllen fungerer, og det er på enkelte dager mulig å komme opp i den. En nyere mølle er Fuglevad vindmølle – en gallerihollænder, oppført på stedet i 1832. Den tredje er en liten vindmølle i forbindelse med en gård fra Læsø. Frilandsmuseet har også flere vannmøller: En underfallsmølle i bindingsverk fra Bornholm, to skvattmøller – en fra Færøyene og én fra Småland og endelig møllergården fra Fyn. Møllene passes av Frilandsmuseets Møllerlaug. I løpet av sesongen er det teaterforestillinger, hageturer, gamle leker og salg fra brugsen i stasjonsbyen. Sykling under Sommer-OL 2008 – Lagsprint menn. Herrenes lagsprint i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Sykling under Sommer-OL 2008 – 3000 meter individuell forfølgelse kvinner. Kvinnenes 4000 meter individuell forfølgelse i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Eldbjørg Haug. Eldbjørg Haug (født 1947 i Lillestrøm) er dr. philos. og professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har tidligere vært ansatt ved Høgskolen i Telemark, Lokalhistorisk institutt, Universitetet i Oslo og i Utenriksdepartementet som diplomat i Tel Aviv, København og Lusaka. Hun har i sin forskning særlig bruk mye tid på dronning Margrete, kloster- og kirkehistorie samt Stavangers historie. William Molard. William Molard (født 1862, død 1936) var en fransk-norsk komponist. a> malte av ham vinteren 1893-94. Molard vokste opp i Kristiania, hvor hans far, Victor Molard, i perioden 1868 til 1879 drev et musikalsk leiebibliotek med rundt 15.000 noteverk. Moren var norsk. Aker brygge holdeplass. Aker brygge er en trikkeholdeplass på Aker Brygge i bydel Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1995 da den nye Vikalinjen ble tatt i bruk. Nesoddbåten har anløpssted like ved holdeplassen. Rådhusplassen holdeplass. Rådhusplassen er en trikkeholdeplass i Vika i Oslo sentrum. Den ble åpnet i 1995 da den nye Vikalinjen ble tatt i bruk. Den opprinnelige Rådhusplassen holdeplass lå lenger vest, denne ble nedlagt i 1961 da den gamle Vikalinjen ble nedlagt. Christiania torv holdeplass. Christiania torv er en trikkeholdeplass i Akersgata i Oslo sentrum. Den ble åpnet i 1995 da den nye Vikalinjen ble tatt i bruk. Holdeplassen har navn etter Christiania Torv som ligger rundt 130 m unna langs Rådhusgata. Lille Frogner allé holdeplass. Lille Frogner allé er en holdeplass på Frognerlinjen i Frogner i Oslo. Reggenza Italiana del Carnaro. Reggenza Italiana del Carnaro (italiensk: «Det italienske styret av Carnaro» var en stat som ble utropt av Gabriele d'Annunzio i Fiume, idag Rijeka i Kroatia etter at han hadde stilt seg i spissen for et opprør blant de italienske soldatene i byen og selv rykket inn med ytterligere mann 12. september 1919. Navnet ble tatt fra Kvarnerbukta ("Golfo del Carnaro" på italiensk, "Kvarnerski zaljev" på kroatisk),hvor byen ligger. Den sel-proklamerte staten fikk aldri noen internasjonal anerkjennelse og ble etter et italiensk militært angrep i desember 1920 erstattet av Fristaten Fiume. Bakgrunn. Etter første verdenskrig ble D'Annunzio en talsmann som mente at Italia i Saint-Germain-traktaten og Trianon-traktaten ikke fikk det de tidligere hadde blitt lovet, blant annet Dalmatia og havnebyen Fiume. Det siste skapte store reaksjoner, også lokalt og blant de italienske soldatene som sto i byen, da denne byen med rundt innbyggere hadde en etnisk italiensk majoritet på rundt venetiansk-talende innbyggere og slik sett stred det mot nasjonalitetsprinsippene i Versaillestraktaten at denne byen ikke ble en del av Italia, men ble gitt til den nye staten Kongeriket Jugoslavia da denne trengte en havneby med jernbanetilknytning. Militær overtakelse. D'Annunzio ble oppfordret til å lede et opprør, og 12. september 1919 ledet han en irregulær styrke på italienske nasjonalister fra byen og tvang den allierte okkupasjonsstyrken fra USA, Storbritannia og Frankrike til å forlate byen. De håpet at dette skulle medføre at Italia annekterte byen, men Italia iverksatte i stedet en blokade. Uavhengighet. D'Annunzio erklærte da byen for å være en uavhengig stat med navnet "Reggenza Italiana del Carnaro" med en konstitusjon som lignet den senere italienske fascistiske konstitusjonen. Samtidig hadde konstitusjonen en rekke liberale islett som lå langt foran sin tid, blant annet innførte den full stemmerett for kvinner. Men de bærende ideologiske elementene var fra syndikalisten Alceste de Ambris med ulike innslag av anarkistiske, syndikalistiske og republikanske idéer. Han innførte en rekke symboler som romersk hilsen og fascistiske fasces og tittelen "il Duce" på seg selv, som alle senere ble overtatt av Mussolinis fascistiske styre i Italia. Opprørerne fikk en viss støtte fra elementer innen den italienske marinen som da jageren "Espero" sluttet seg til D'Annunzios lokale styrke. I tillegg kom det en rekke nasjonalister fra Italia, herunder elitesoldater fra første verdenskrig og hadde både kamptrening og våpenkjennskap. Han søkte ulike allianser, både blant separatistgrupper på Balkan, og blant nasjonalistiske grupper innen Italia, og planla og propaganderte for en marsj mot Roma og understreket stadig sterkere en arbeiderorientering i politikken, men uten å få tilstrekkelig støtte, heller ikke fra Mussolini som hadde blitt satt på sidelinjen av D'Annunzios handlekraft. Avvikling. Han måtte gi opp dette forsøket da italienske styrker angrep byen 24. desember, men ble møtt av en styrke på veltrente og motiverte soldater. Den italienske marinen startet 26. desember et bombardement av byen fra krysseren "Andrea Doria" som medførte at D'Annunzio kapitulerte 29. desember 1920 for å spare byen for ytterligere ødeleggelser. Det ble gitt et generelt amnesti i forbindelse med kapitulasjonen, og D'Annunzio ble igjen i byen i noen dager for å begrave sine døde, før han reiste tilbake til Italia og sitt hjem i Gardone Riviera ved Gardasjøen. Våge barneskule. Våge skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Finnås i Bømlo kommune, Hordaland. Skolen er 6-delt (6. og 7. er ei gruppe) og her går det 100 elever. Skolen ligger 2 kilometer sør for Kulleseidkanalen. Alita Dagmar Kristensen. Alita Dagmar Kristensen (født 1985) fra Alta er en norsk reality-tv-delaker som i 2010 vant "Robinsonekspedisjonen". Alita er halvt filippinsk, og halvt norsk. Hennes interesser er naturrelatert, som jakt, fiske, hundekjøring, skikjøring og kajakking. Hun har studert på Hawaii ett år, og arbeidet tidligere som lærer. Hun var opprinnelig på lag «Nord», men allierte seg etter sammenslåing med flere på lag «Sør». Hun ble nær venn med David Sandem under serien. I finalen slo hun Stian Alexander Schie, med flest stemmer fra de andre deltakerne. Etter serien ble hun kjæreste med Sandem. Hillestveit barne- og ungdomsskule. Hillestveit skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Langevåg på Bømlo i Bømlo kommune, Hordaland. Her går det 161 elever. Siden 2005 har skolen brukt idretshallen i Langevåg Bygdatun til gymtimene. Moster skule. Moster skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Mosterhamn i Bømlo kommune, Hordaland. Ungarn under Sommer-OL 1996. Ungarn under Sommer-OL 1996. 214 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på tolvte plass med sju gull-, fire sølv- og ti bronsemedaljer. Fekteren Bence Szabó var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Rubbestadneset skule. Rubbestadneset skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Rubbestadneset i Bømlo kommune, Hordaland. Her går det 206 elever. Ungarn under Sommer-OL 2000. Ungarn under Sommer-OL 2000. 178 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på trettende plass med åtte gull-, seks sølv- og tre bronsemedaljer. Padleren Rita Kőbán var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Niels Juels gate holdeplass. Niels Juels gate er en holdeplass på Frognerlinjen i Frogner i Oslo. Sykling under Sommer-OL 2008 – Sprint kvinner. Kvinnenes sprint i banesykling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Mari Molid. Mari Kristine Søbstad Molid (født 8. august 1990) er en norsk håndballspiller som spiller for Levanger Håndballklubb og for det norske landslaget. Hun spilte på det norske laget som gikk til topps under junior-VM i 2010. Hun debuterte på A-landslaget mot Sverige 22. september 2010 og spilte på laget som tok gull i EM 2010 og i VM 2011. Hun er en høyrehendt bakspiller med «...meget gode forsvarskvaliteter og har et hardt skudd», ifølge landslagssjef Thorir Hergeirsson. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Menn 58 kg. Herrenes 58 kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 20. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Menn 68 kg. Herrenes 68 kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 21. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Menn 80 kg. Herrenes 80kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 22. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Better the Devil You Know. «Better the Devil You Know» er en dansepop-sang skrevet av Stock, Aitken og Waterman for Kylie Minogues tredje album "Rhythm of Love". Informasjon. Utgivelsen av «Better the Devil You Know» markerte en milepæl i Kylies karriere. Hun tok selv over den kreative kontrollen over sitt image, og i mars 1990 var hun tilbake med et nytt utseende og en ny sound. Med en slående video som Kylie filmet i Australia, debuterte singelen som nummer fem i Storbritannia, og nådde så nummer to den påfølgende uken. «Better the Devil You Know» nådde også førsteplass i Israel, nummer fire i Australia og Malaysia, nummer fem i Finland, nummer elleve i Spania, og nådde Topp 40 i Belgia, Danmark, Tyskland, Nederland, Hongkong, Sverige og Sveits. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Menn +80 kg. Herrenes +80kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 23. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Swing Is the Thing. "Swing Is the Thing" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 2008. Steve Gerber. Steve Gerber (født 20. september 1947, død 10. februar 2008) var en amerikansk tegneserieskaper. Han er mest kjent som skaperen og forfatteren av Howard the Duck. Gerber begynte å skrive for Marvel Comics i 1972. Her huskes han best for sitt arbeid på seriene Defenders, Man Thing og Howard the Duck. Man-Thing var opprinnelig en ganske standard skrekkserie om et sumpmonster ikke ulikt Len Wein og Berni Wrightsons Swamp Thing. Gerber blandet inn elementer fra science fiction, fantasy, surrealisme og, ikke minst, satire og skapte noe som av mange regnes som et av høydepunktene fra Marvel på 1970-tallet. Det var i "Man-Thing", i en historie tegnet av Val Mayerik, at Gerber introduserte figuren "Howard the Duck". "Howard" fikk sitt eget blad i 1976, og Gerber skrev de første 27 nummerne inntil han røk uklar med ledelsen i Marvel. Serien ble tegnet av Mayerik, Frank Brunner og Gene Colan. En tid hadde også Gerber, Colan og Mayerik en egen avisserie med Howard the Duck. I 1982 laget Gerber og Jack Kirby serien "Destroyer Duck" for å finansiere et søksmål Gerber hadde anlagt mot Marvel Comics over rettighetene for Howard the Duck. Det ble utgitt syv nummer frem til 1984 av Eclipse Comics. Av andre serier Gerber har jobbet med kan nevnes "Foolkiller", "Sludge", "Exiles", "Cybernary" og "Hard Time". Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Kvinner +67 kg. Kvinnenes +67 kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 23. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Kvinner 67 kg. Kvinnenes 67kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 22. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Kvinner 57 kg. Kvinnenes 57 kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 21. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Taekwondo under Sommer-OL 2008 – Kvinner 49 kg. Kvinnenes 49 kg-konkurranse i taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 20. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium. Celebrating 40 Years of Excellence. "Celebrating 40 Years of Excellence" er en samleplate med The Beatniks, utgitt i 2000. Into the Shadows. "Into the Shadows" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1999. Elvis Presley is Alive and Well. "Elvis Presley is Alive and Well" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1996. Jukebox Swing. "Jukebox Swing" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1996. The Great Lost Beatnicks Album. "The Great Lost Beatnicks Album" er et musikkalbum med The Beatniks. Det ble utgitt som CD på Triola (TRCD 026) i 1996. Cross Country. "Cross Country" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1999 Svenska Journalen. Svenska Journalen var fra begynnelsen av et kristen ukeblad, grunnlagt i 1925 av Nils Ekberg. I 1953 ble den kjøpt opp av Harry Lindquist som slo den sammen med sin avis "Hemmet och familjen". I 1960 ble den en månedsavis. Avisen er siden 2002 et månedsmagasin i den kristne dagsavisen "Dagen" med reportasjer, intervjuer og et stort notismateriale. Redaktører har vært Nils Ekberg (1925–1946), Frank Mangs (1946–1952), Erland Sundström (våren 1953), Sven Svensson (1953–1969), William Rigmark (1969–1975), Ivar Lundgren (1976–1979), Ruben Baggström (1979–1981), Berndt Sehlstedt (1982–1989), Gunilla Hjelmåker (1989–1991), Jan Alfredsson (1991), Conny Sjöberg (1991–2000), Berthil Åkerlund (2000–2002), Marlene W. Antonson (2002–2005) og Ann-Sofi Roberntz (2005), Ann Jonsson (2005–). Ansvarlig utgiver har vært Nils Ekberg (1925–1952), Harry Lindquist (1952–1979), Ivar Lundgren (1979–1981 og 1986–1991), Dan Olofsson (1982–1983), Berndt Sehlstedt (1984–1986), Conny Sjöberg (1991–2002), Daniel Grahn (2002–2007), Elisabeth Sandlund (2007 -) Avisen lanserte på 1920-tallet platemerke "Tal och ton" og en av de første artistene som gjorde en innspilling på dette merket var Lapp-Lisa. "Svenska Journalen" var den første svenske avisen som publiserte Donal Duck i serieform og var blant de aller første avisene med kontaktannonser. I 1958 startet Läkarmissionen i "Svenska Journalen," som siden det har vokst og fortsatt vokser. Innsamlingsorganisasjonen hjelper nødlidende mennesker i mer enn 60 land over hele verden. Gatebarn, sykehus og klinikker i fattige områder, lese- og skrivekurs for analfabeter, vannprosjekt og akutt katastrofeinnsats er bare noen eksempler. Great Books of the Western World. The Great Books (Andre utgave) "Great Books of the Western World" er en serie bøker opprinnelig utgitt i 1952 av Encyclopædia Britannica Inc. for å presentere en vestlig kanon i form av 54 bind. Serien er nå i sitt andre opplag og består nå av 60 bind. Historie. Utgivelsene startet ved Universitetet i Chicago. Universitetets president, Robert Hutchins, samarbeidet med Mortimer Adler for å utvikle et kurs, generelt siktet inn mot forretningsmenn, med den hensikt å fylle hull i utdannelsen og for å gjøre mennesker mer kjent med store verk og ideer fra de siste tre tusen år. Blant de første studentene var William Benton, senere senator og administrerende direktør for Encyclopædia Britannica. Han foreslo å velge ut de største verkene i kanon, gi dem ut komplette og uavkortede og fikk Hutchins og Adler til å redigere dem for publisering av Encyclopædia Britannica. Hutchins var skeptisk fordi han var redd for at bøkene skulle bli solgt og behandlet som encyclopedier. Allikevel gikk han med på prosjektet og betalte 60 000 dollar for det. Galliard. Galliard (fransk "Gailliarde"; italiensk "Gagliarda") var en historisk dans som oppsto i Frankrike rundt år 1400, og som var populær over hele Europa på 1500-tallet. Den omtales blant annet i engelske, franske, spanske, tyske og italienske håndbøker i dans. Som dans. Opprinnelig var galliarden en folkedans, men fra slutten av 1400-tallet spredte den seg til en rekke europeiske hoff. I dansehåndbøker fra 1500-tallet (for eksempel av Pierre Attaingnant, Thoinot Arbeau, Fabritio Caroso og Cesare Negri) beskrives en mengde variasjoner av dansen. Grunnformen er "cinque-pas" (fem trinn) som består av fire små sprang vekselvis på venstre og høyre fot mens den andre foten løftes opp foran danseren. Det femte og siste trinnet ble kalt "kadens" og ble utført over to takter ved å danseren hoppet bakover med den ene foten løftet foran seg. Galliarden ble danset både som par- og solodans, men i hoffsammenheng alltid som pardans. Et av spesialtrinnene i galliarder ("Salti del Fiocco") som blir beskrevet i Negris håndbok utføres ved at danseren snurrer 180 eller 360 grader og sparker til en dusk som henger mellom kne- og hofteøyde. Dronning Elisabeth I av England var en ivrig galliard-danser. Som musikalsk form. Komposisjoner i form av galliarder ble skrevet og framført lenge etter at dansen var blitt gammeldags. En galliard inngikk ofte som en sats i suiter, gjerne som en «etterdans» i seksdelt takt som anvendte samme materiale som den firedelte takten den etterfulgte (iblant en pavane). Det karakteristiske trekket med seks taktslag i en frase kan høres i for eksempel "God Save the Queen". Duce. "Duce" er et italiensk ord som betyr «leder». Det stammer fra det latinske ordet "dux" («leder»). Andre italienske ord som stammer fra det latinske "dux" er doge fra Republikken Venezia og Genova. Tittelen ble tatt i bruk utenfor den tradisjonelle, adelige sammenheng under den folkelige hylningen av Giuseppe Garibaldi under Italias samling i 1860, men ble ikke benyttet av ham selv i offisielle sammenhenger "Duce" ble brukt mer formelt av Victor Emmanuel III under første verdenskrig. Tittelen ble også brukt av Gabriele d'Annunzio som leder av den selvproklamerte Reggenza Italiana del Carnaro i årene 1919-1920. Mest kjent bruk av tittelen er av det italienske fascistiske diktatoren Benito Mussolini; maleriet "Il Duce", av Gerardo Dottori, som fremstiller Mussolini. Siden Benito Mussolini, som ga seg selv tittelen "Il Duce" i 1925, har den siden blitt assosiert med fascisme og er derfor ikke lenger i særlig bruk. annet i referanse til Mussolini. Vålehallen. Vålehallen er en idrettshall som ligger i Våle, Re Kommune. Hallen ble åpnet 23. oktober 2003. Oslo Vineyard. Oslo Vineyard (Oslo Vineyard kristne fellesskap) er en selvstendig frikirkelig menighet tilknyttet den internasjonale Vineyard-bevegelsen. Bevegelsens navn er inspirert av bibelske bilder, dels fra profeten Jesajas omtale av Herrens vingård (Jesaja 27,2-3), og dels fra en lignelse i Johannes-evangeliet der Jesus omtaler seg som vintreet og hans etterfølgere som grenene. Oslo Vineyard ble grunnlagt i 1992 av Kjell Aasmundrud og Hans Jacob Sundby. I 1993 ble menigheten i Oslo formelt en del av Vineyard-bevegelsen. Menigheten besto fra starten av en mindre gruppe på 20-30 personer, men vokste raskt utover på 1990-tallet, og teller i dag ca. 300 medlemmer. Oslo Vineyard har fra og med 2003 vært ledet av pastor Ole Petter Erlandsen. "Forhistorie". Allerede i 1982 forsøkte en amerikansk Vineyard-pastor, Steve Sjøgren, i samarbeid med norske kontakter å etablere en Vineyard-menighet i Oslo, uten at prosjektet ble realisert. Norge hadde imidlertid i perioden 1982-1992 besøk av flere amerikanske Vineyard-pastorer fra USA som deltok på tverrkirkelige fornyelseskonferanser, og på noen av OASE-bevegelsens sommerstevner. Den amerikanske forkynneren John Wimber som ledet Vineyard-bevegelsen fra midten av 1980-tallet og fram til sin død i 1997, besøkte aldri Norge, men hans forkynnelse var kjent gjennom utgivelsen av flere av Wimbers bøker i norsk oversettelse fra og med 1985. Wimber var óg hovedtaler på to tverrkirkelige konferanser i Göteborg i 1989 og 1990, etter invitasjon fra daværende biskop Bertil Gärtner i Den svenske kirke og frikirkelige ledere i Sverige og Norge. Dette var med på å berede grunnen for etableringen av Oslo Vineyard som den første Vineyard-menigheten i Norge. "Toronto-fornyelsen". Oslo Vineyard ble omkring 1994/95 sterkt berørt av den såkalte Toronto-fornyelsen. Denne fornyelsen hadde sitt utspring i en Vineyard-menighet i Toronto, Canada. Flere ledere og medlemmer fra Oslo Vineyard besøkte Toronto kort tid etter av fornyelsen brøt ut i januar 1994. Oslo Vineyard fungerte deretter på mange vis som en katalysator for fornyelsen på norsk jord, og opplevde i denne tiden en sterk vekst med stor oppslutning om gudstjenester og møter. Denne veksten fortsatte også etter at John Wimber mot slutten av 1995 valgte å ekskludere menigheten i Toronto fra Vineyard-bevegelsen, på grunn av uenighet om hvordan fornyelsen skulle håndteres. "Kontakt med alternative religiøse grupper". Omkring 1997/98 fikk menighetens daværende pastor, Kjell Aasmundrud, kontakt med søkende mennesker innenfor alternative miljøer, særlig tilknyttet en gruppe som kalte seg Lysbærerne. Denne kontakten viste seg å ha sprengkraft i seg til å splitte menigheten, og endte med at Aasmundrud, senere også Sundby, høsten 1998 valgte å gå av som pastorer. Forut for dette hadde nordiske og internasjonale Vineard-ledere, i første rekke Hans Sundberg som daværende leder av Vineyard Norden, forsøkt å utøve tilsyn og veiledning i konflikten, uten at dette førte fram. Saken fikk et mediemessig etterspill gjennom en serie artikler i avisen Vårt Land våren 1999. Virksomhet. Oslo Vineyard driver i dag et variert menighetsarbeid preget av jevn vekst. I tillegg til vanlig menighetsarbeid er Oslo Vineyard engasjert i diakonalt arbeid rettet mot ressurssvake grupper i samfunnet (fengsels- og ettervernsarbeid, gatearbeid, sommerleir for vanskeligstilte barn m.m.). Menigheten støtter også misjons- og hjelpearbeid internasjonalt (Sør-Afrika, Vietnam, Øst-Timor, Marokko), dels gjennom nasjonale kontakter og dels gjennom utsendte medarbeidere. Oslo Vineyard har regelmessige gudstjenester og møter, og er i tillegg organisert gjennom en rekke husgrupper med samlinger i hjemmene. Oslo Vineyard ledes av henholdsvis et eldsteråd med ansvar for implementeringen av menighetens visjon og verdier, og et styre med ansvar for menighetens økonomi. Litteratur. Bill Jackson, 1999, "The Quest for the Radical Middle – A history of the Vineyad", Vineyard International Publishing, ISBN 0620243198 Tennis under Sommer-OL 2008 – Singel kvinner. Kvinnenes singelkonkurranse i tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing pant sted mellom den 10. og 17. august 2008 på Olympic Green Tennis Centre. Kampene ble spilt i best av tre sett. Tennis under Sommer-OL 2008 – Dobbel menn. Herrenes dobbelkonkurranse i tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted mellom den 10. og 16. august 2008 på Olympic Green Tennis Centre. Kampene ble spilt i best av tre sett, sett bort fra finalen som var over fem sett. Tennis under Sommer-OL 2008 – Dobbel kvinner. Kvinnenes dobbelkonkurranse i tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted mellom den 10. og 16. august 2008 på Olympic Green Tennis Centre. Sjonken. Sjonken (eller "Sjunken") (278 moh) er en innfallsport til og populært utgangspunkt for turer i Romeriksåsene. Sjonken ligger i et snørikt område i Nannestad kommune og er dermed spesielt populært utgangspunkt for skiturer tidlig høst og sen vinter. Fra Sjonken går det grusveier (bom) mot Bjertnessjøen og Råsjøen. Frogner plass holdeplass. Frogner plass er en holdeplass på Frognerlinjen på Frogner i Oslo. Den var endestasjon for Frognerlinjen fra den ble tatt i bruk i 1902 til den ble forlenget til Majorstuen i 1914. Den opprinnelige vendesløyfen er fjernet. Vrålstad. Vrålstad (av norrønt Róalðsstadir) er en gård i bygda Tørdal i Drangedal kommune i Telemark. Gårdsnavnet stammer fra mannsnavnet Róaldr, som i Drangedal senere ble til Vrål. Gårdsnavnet har blitt skrevet "Roalztadum" i 1341, "Roalstodum" i 1378, "Rualsstada" i 1393, "Roalstadum" i 1494, "Roelstadhe" i 1515, "Roalstath" i 1536, "Wrolstadt" i 1574, "Rouellstad" i 1585, "Wrolstadt" i 1593 og senere "Wraalstad". Hallvard Gråtopp. Det sies at Hallvard Gråtopp, som ledet et bondeopprør i Vestfold og Oslo i 1438 stammer fra denne gården. Dette bestrides dog av flere historikere, som mener at den lokale "Herren Halvor" og bondeopprøreren Gråtopp ikke er den samme personen. Andrew John Volstad. I 1850 utvandret den da 22 år gamle Jon Einertson Vraalstad, sønn av Einert Torbjørnson Vraalstad og Kari Persdotter Tveit i Tørdal, til Granite Falls, Minnesota. Her giftet han seg med Dorthe Mathea Lilloe, datter av Andreas og Elline Lilloe fra Oslo og fikk sønnen Andrew John Volstead. Han ble kongressmann i USA, og ble mest kjent for ettertiden for sin The Volstead Act, forbudsloven som gjorde alt salg og bruk av alkohol ulovlig i USA i perioden 1920–1933. Jim Steranko. Steranko på New York Comic Con i februar 2009 James Steranko (født 5. november 1938) er en amerikansk tegneserieskaper, illustratør og grafisk designer, mest kjent for sitt arbeid på serien Nick Fury, Agent of S.H.I.E.L.D Etter å ha jobbet noen år som tryllekunstner, utbryterartist og musiker, begynte Steranko i 1960-årene å arbeide som grafisk designer. Han jobbet en periode for forlaget Harvey Comics før han i 1966 begynte å arbeide for Marvel Comics. Han jobbet først som rentegner over Jack Kirby på serien" Nick Fury, Agent of S.H.I.E.L.D." for heftet "Strange Tales" (fra nr. 151, men etter kort tid tok han over serien både som tegner og forfatter. Her viste Steranko seg som en dyktig og nyskapende tegner med en tegnestil og fortellerteknikk som viste påvirkning fra Jack Kirby og Will Eisner. Han eksperimenterte med sidelayout, collageteknikker og fotomontasjerog inkorporerte elementer fra pop art, optisk kunst og psykedelisk plakatkunst. Steranko laget "Nick Fury" for "Strange Tales" frem til 1968 (nr. 168). Da fikk serien sitt eget hefte som Steranko tegnet nummer 1-3 og nr 5 av. Steranko tegnet også tre nummer av Captain America (med Stan Lee), noen nummer av X-Men, en skrekkhistorie ("At the Stroke of Midnight") og en romantikkhistorie. I 1969 sluttet Steranko med tegneserier og begynte å arbeide som forsideillustratør for pocketbøker. i tillegg startet han sitt eget forlag der han gav ut bl. a. tidsskriftet "Comicscene", senere "Mediascene". I 1972 gav han ut "The Steranko History of Comics", et tegneseriehistorisk tobindsverk. I 1976 kom "Chandler: Red Tide", en slags mellomting mellom illustrert roman og tegneserie. De siste 40 årene har Steranko kun i liten grad utgitt tegneserier. Han tegnet serien "Outland" for bladet "Heavy Metal" i 1981 og en kort historie for Superman i 1984. Bill Everett. William Blake «Bill» Everett (født 18. mai 1917 i Cambridge i Massachusetts, død 27. februar 1973) var en amerikansk tegneserieskaper. I 1939 skapte Everett the Sub-Mariner, en superhelt som kom til å bli en av Timely Comics' mest populære seriefigurer gjennom 1940-årene. Han tegnet serien frem til den ble nedlagt i 1949. I 1964 tegnet han det første nummeret av Daredevil for Marvel Comics og regnes som skaperen av denne figuren sammen med Stan Lee og Jack Kirby. Verdenscupen på skøyter 2010-11/Verdenscup 5. Femte runde av 11 ble avholdt i Meiji Hokkaido-Tokachi Oval i Obihiro, Japan 11.-12. desember 2010. Kongedømmet Navarra. Kongedømmet Navarra i 1400 (mørk grønn). Kongedømmet Navarra (spansk "Reino de Navarra", baskisk "Nafarroako Erresuma", fransk "Royaume de Navarre"), opprinnelig Kongedømmet Pamplona, var et europeisk kongedømme som lå på begge sider av Pyreneene langs Atlanterhavet. Kongedømmet Navarra ble dannet da den lokale baskiske lederen Íñigo Arista ble utropt til konge i Pamplona (etter tradisjonen i 824) og førte et opprør mot det regionale frankiske styret. Den sørlige delen av kongedømmet ble en del av kongedømmet Castilla i 1513 og kom på denne måten inn i det samlede kongedømmet Spania. Den nordlige delen av kongedømmet fortsatte å være selvstendig, men ble en del av Frankrike gjennom en personalunion i 1589, da kong Henrik III av Navarra arvet den franske tronen som Henrik IV av Frankrike og i 1620 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Frankrike. Eksterne lenker. N N Gene Colan. Eugene «Gene» Colan (født 1. september 1926, død 23. juni 2011) var en amerikansk tegneserieskaper. Han er mest kjent for sitt arbeid på "Daredevil", "Howard the Duck" og "Tomb of Dracula". Colan begynte å jobbe som serietegner allerede i 1940-årene, men han fikk sitt store gjennombrudd på 1960-tallet da han tok over som tegner på Marvel Comics' superheltserie "Daredevil", en serie han tegnet fra nr. 20 til nr. 100. Fra 1972 til 1979 tegnet Colan skrekkserien "The Tomb of Dracula". Serien, som ble skrevet av Marv Wolfman, ble en kjempesuksess og regnes idag av mange som et av høydepunktene fra Marvels 70-tallsproduksjon. Det samme kan sies om Steve Gerbers "Howard the Duck" som Colan var hovedtegner for i annen halvdel av 1970-tallet. I 1980-årene jobbet Colan hovedsakelig for DC Comics. Her var han en periode hovedtegner for Batman og Wonder Woman i tillegg til at han jobbet med serier som "Night Force" (med Marv Wolfman), The Spectre (med Doug Moench), "Nathaniel Dusk" (med Don McGregor) og "Jemm, Son of Saturn" (med Greg Potter). Verdensrekordhistorikk på 50 m butterfly. Verdensrekorden på 50 meter butterfly på langbane (50 meter) og på kortbane (25 meter) svømming både for damer og herrer blir registrert og godkjent av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA). Vigelandsparken holdeplass. Vigelandsparken er en holdeplass på Frognerlinjen på Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1914 da linjen ble forlenget til Majorstuen. Senter for likestilling. Senter for likestilling er et senter på Universitetet i Agder som ble opprettet våren 2008, på initiativ fra Agderrådet. Senter for likestilling er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Agderforskning og Agderregionen. Visjon. Senter for likestilling skal med sine aktiviteter bidra til at gutter og jenter og menn og kvinner får flere reelle muligheter uavhengig av kjønn og dermed får økt individuelt handlingsrom. Formål. Senter for likestilling skal samle og styrke forskning og kompetanse på kjønn og likestilling på Agder, styrke utdanning og formidling om kjønn og likestilling og være en drivkraft for økt kjønnslikestilling i regionen. Frogner stadion holdeplass. Frogner stadion er en holdeplass på Frognerlinjen på Frogner i Oslo. Den ble åpnet i 1914 da linjen ble forlenget til Majorstuen. Joe Simon. Joseph «Joe» Simon (født 11. oktober 1913, død 14. desember 2011) var en amerikansk tegneserieskaper og redaktør. Han er mest kjent som den ene av skaperne av superhelten Captain America. Joe Simon innledet på slutten av 1930-tallet et usedvanlig fruktbart samarbeid med Jack Kirby. Sammen skapte (eller gjenskapte) de en rekke suksessfulle tegneserier frem til midten av 1950-tallet som Captain America, Boy Commandos, Newsboy Legion, "Sandman", "Boy's ranch", Young Romance, "Black Magic", "Headline Comics" og Fighting American. I 1968 skapte laget Simon serien "Brother Power, the Geek" for DC Comics og i 1973 kom Prez, en serie om USAs første tenåringspresident. Prez ble tegnet av Jerry Grandenetti. Skyting under Sommer-OL 2008 – 50 m rifle, helmatch menn. Herrenes 50 m rifle helmatch fant sted den17. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Bill Finger. William «Bill» Finger (født 8. februar 1914, død 18. januar 1974) var en amerikansk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for å ha skapt Batman sammen med tegneren Bob Kane for Detective Comics i 1939. Han skapte også superhelten Green Lantern sammen med tegneren Martin Nodell for "All American Comics" i 1940. Finger har også skrevet for serier som "Superman", "Challengers of the Unknown", "Tomahawk", "G.I. Combat" og "Star Spangled War Stories". En årlig pris for tegneserieforfattere oppkalt etter Finger, "The Bill Finger Award For Excellence in Comic Book Writing", ble opprettet i 2005. Gulsvik. Kart over Flå kommune med Gulsvik avmerket Gulsvik er ei bygd og en gård i Flå kommune i Buskerud. Den ligger lengst sør i Hallingdal, ved nordenden av innsjøen Krøderen, og strekker seg fra områdene ved munningen av Hallingdalselva i nord til Sørbygdi i sørøst. Sentrum i bygda ligger ved Gulsvik stasjon. Riksvei 7 går gjennom bygda, med den spesielle tunnelen Hallingporten. Historie. Gården Gulsvik var i sin tid sete for den førende slekta i søndre Hallingdal, og bonden på Gulsvik var i senmiddelalderen kongelig lendmann. Gården har trolig navn etter mannsnavnet Gudulv eller Gunnulv, forkortet til Gul. Den mest kjente oppsitteren på gården i middelalderen var Sigurd Bonde, som eide store områder i mange sokn. Gulsvikslekta sies å være en av de eldste og mest utbredte slektene i Buskerud, og skal være nedstammet fra en birkebeiner i tjeneste hos Kong Sverre. Gulsvikgården var udelt til rundt 1430, da den ble delt i øvre, nedre og myljo (mellomste) Gulsvik. I løpet av de neste århundrene ble gården delt ytterligere opp. Da det ble opprettet ferge på Krøderen for reisende til og fra Hallingdal var Gulsvik det naturlige endepunktet i nord. Endepunktet i sørenden av innsjøen var tettstedet Krøderen, hvorfra Krøderbanen fortsatte sørover til Vikersund. Snart var det grunnlag for både skysstasjon og pensjonat nær gårdene, og da Bergensbanen ble bygget ble Gulsvik stasjon lagt nær det samme stedet. John Buscema. John Buscema (11. desember 1927, død 10. januar 2002) var en amerikansk tegneserieskaper mest kjent for sitt arbeid for Marvel Comics fra 1960-tallet og utover. Buscema begynte på jobbe som serietegner på slutten av 1940-tallet. Han tegnet først for Timely, Marvel Comics forgjenger. I 1950-årene tegnet han for forskjellige forlag, som Dell, Charlton, Hillman og Quality før han på slutten av tiåret begynte å jobbe som reklametegner. I 1966 vendte han tilbake til tegneseriene og begynte å jobbe for Marvel Comics. Han jobbet på ett eller annet tidspunkt med alle av Marvels mest kjente serier, men huskes kanskje aller best for sitt samarbeid med Stan Lee på den «kosmiske» superheltserien Silver Surfer (1968–1969). I Norge er Buscema kanskje mest kjent for sitt arbeid på Conan, en serie han tegnet en årrekke fra midten av 1970-tallet. John Buscemas er bror til Sal Buscema, som også er serietegner. Charm School (Roxette-album). "Charm School" er et studioalbum av Roxette, utgitt 11. februar. Utgivelsen er Roxettes første studioalbum siden "Room Service" fra 2001. «She's Got Nothing On (But the Radio)» ble utgitt som albumets første singel 10. januar 2011. Houlikulturen. Houlikulturen (forenklet kinesisk: 后李文化, pinyin: "Hòulǐ Wénhuà"), som fantes i diden 6200-5800 f.Kr.) var en tidlig neolittisk kultur i Shandong i Kina. Det navngivende funnstedet Houli i bydistriktet Linzi i byprefekturet Zibo i provinsen Shandong ble utgravd årene 1989 og 1990. Houlifunnstedet ("Houli yizhi") ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Green Arrow. Green Arrow (på norsk også kjent som Grønne Pil) er en amerikansk superhelttegneserie skapt av Mort Weisinger og George Papp i 1941. Green Arrow opptrådte for første gang i "More Fun Comics" nr. 73 og er en av få superheltserier som har vært utgitt mer eller mindre kontinuerlig siden 1940-tallet. Serien ble ikke utgitt i eget hefte før i 1980-årene, men stod på trykk i hefter som "Adventure Comics", "Leading Comics" og "Green Lantern" igjennom 1940- 50-, 60- og 70-årene. Green Arrows hemmelige identitet er millionæren Oliver Queen som av og til kler seg ut i et Robin Hood-lignende kostyme og bekjemper kriminalitet med bue og en imponerende samling piler (eksplosjonspiler, boksehanskepiler, brannslukningspiler, nettpiler etc.). De første årene hadde serien klare likhetstrekk med Batman: en ung hjelper (Speedy), en grotte som hemmelig hovedkvarter ("Arrowcave"), en bil med piltema ("Arrowcar") og til og med en erkefiende med klovnetema (Bull's Eye). Rundt 1970 oppdaterte forfatter Denny O'Neil og tegner Neal Adams Green Arrow og gav den hittil endimensjonale figuren større psykologisk dybde og en større grad av sosial samvittighet. Denne nye mer politisk bevisste utgaven av Green Arrow deltok i et knippe historier sammen med Green Lantern som tok opp temaer som fattigdom, rasisme, narkotikamisbruk etc. I 1987 oppdaterte Mike Grell nok en gang figuren, først med miniserien "The Longbow Hunters" og siden med en ny fast serie. Dette var en av de første superheltseriene DC gav ut spesifikt for et voksent publikum. Mange serieskapere har siden jobbet med serien, bl. a. Chuck Dixon, Kevin Smith, Phil Hester og Judd Winick. Schultz' gate holdeplass. Schultz' gate er en holdeplass på Briskebylinjen på Frogner i Oslo. Johann Praetorius (komponist). Johann Praetorius (født 25. november 1595 i Hamburg; død 25. juli 1660 samme sted) var en komponist og organist. Johann var elev av faren Hieronymus Praetorius og – i likhet med broren Jacob – også av Jan Pieterszoon Sweelinck. Fra 1611 var Johann organist ved St. Nikolai i Hamburg. I 1619 giftet han seg med Anna Sperling og fikk to barn med henne: Hieronymus (født ca 1620) og Elisabeth (født ca 1622). Klaus Beckmann mener å kunne påvise at 14 koral- og to salmebearbeidelser for orgel som hittil har vært tilskrevet Jan Pieterszoon Sweelinck egentlig er skrevet av Johann Praetorius. Påstanden er omstridt. Rosenborg holdeplass. Rosenborg er en holdeplass på Hegdehaugen i Oslo. The Secret Doctrine. "The Secret Doctrine, the Synthesis of Science, Religion and Philosophy" er en bok av Helena Petrovna Blavatsky, opprinnelig utgitt i to bind i 1888. Den regnes som hennes "magnum opus". Det første bindet har tittelen "Cosmogenesis" og det andre bindet "Anthropogenesis". "The Secret Doctrine" er et innflytelsesrikt eksempel på den fornyede interessen for den esoteriske tradisjon i moderne tid, særlig fordi den hevder å forene østlig mystikk med moderne vitenskap. Blavatsky hevdet at innholdet hadde blitt røpet for henne av mahatmaer som hadde bevart kunnskapen om menneskehetens åndelige historie. Blavatsky planla å utgi et tredje og fjerde bind av "The Secret Doctrine". Etter Blavatskys død utgav Annie Besant et kontroversielt tredje bind. Kaare Ørnung. Kaare Alexander Ørnung (født 1931) er en norsk pianist. Han har vært spesielt mye brukt som akkompagnerer, og mye brukt innen radio og fjernsyn, i tillegg har han hatt en lang karriere som solist både i Norge og i utlandet. Fra 1973 har han vært amanuensis ved Norges Musikkhøyskole. Han har medvirket sammen med Arve Tellefsen på platene "Du milde Mosart" fra (1977) og "Serenade" fra (1980). Sistnevnte la 12 uker på VG-lista i 1980 og 1981 med en 15. plass som beste plassering. Josh Silver. Josh Silver (født 16. november 1962) er en amerikansk keyboardist og musikkprodusent. Han var med å startet bandet Fallout, som ikke eksisterte så lenge. Han startet så bandet Original Sin, men ble bedt av Peter Steele å bli med i Type O Negative i 1990. Lorenzo Lamas. Lorenzo Lamas (Født 20. januar 1958 i Santa Monica, California) er en amerikansk skuespiller og deltaker på amerikansk reality-TV. Lamas er kjent for å spille karakteren Lance Cumson, som er det uansvarlige barnebarnet til Angela Channing som blir spilt av skuespilleren Jane Wyman, i den populære såpeoperaen "Falcon Crest" fra 1980-tallet. Han spilte rollen som Reno Raines på 1990-tallet i kriminalitetsdramaet "Renegade", og han spilte Hector Ramirez på såpeoperaen "Glamour" som hovedsakelig gikk på dagtid. Lamas fungerte også som dommer på ABC TV på den kortvarige reality-serien "Are you Hot?". Lorenzo Lamas ble født i California som sønn av den nå avdøde argentinske skuespilleren Fernando Lamas og den norsk-amerikanske skuespilleren Arlene Dahl. Lamas vokste opp i Pacific Palisades, California før han og familien hans senere flyttet til New York City i 1971, da var han 13 år gammel. Han ble uteksaminert fra Admiral Farragut Academy i Pine Beach, New Jersey, i 1975. Han lengtet etter å bli skuespiller siden han var fem år gammel. Lamas studerte først skuespill og teater i Tony Barrs Film Actors Workshop og kort tid etterpå fikk han sin første TV-rolle som skuespiller i 1976. Han hadde en birolle i 1978 med filmen "Grease". I 1980 prøvespilte han for og vant rollen som Jane Wymans playboy, barnebarn og håndlanger, Lance Cumson, for piloten av en ny serie som ble kalt "The Vintage Years". Piloten utviklet seg senere til den populære drama-serien "Falcon Crest". I 1984 ble Lamas nominert til verste skuespiller på Golden Raspberry Awards for sin rolle i filmen Body Rock. Lamas utførte også en sang på soundtracket til denne filmen, og låten «Fools Like Me» ble hans eneste singel til dags dato som noen gang har kommet inn på Billboard Hot List over 100 beste sanger. I 1992, spilte Lamas rollen som den anklagede politimannen Reno Raines i den syndikerte serien "Renegade". Serien ble sett i over 100 forskjellige land. Serien ble avsluttet i 1997 etter fem sesonger. Fra februar 2004 til februar 2007 spilte Lamas rollen som Hector Ramirez på TV-kanalen CBS i såpeoperaen "Glamour". Johnny Kelly. Johnny Kelly (født 9. mars 1968) er en amerikansk trommeslager. Kelly er trommeslager i bandene Type O Negative, Seventh Void og Danzig. Han ble med i førstnevnte band i 1994 som erstatning for Sal Abruscato. Han var før dette trommetekniker for bandet. Jane Figaroa-Semeleer. Jane Figaroa-Semeleer er sentralbanksjef for Arubas sentralbank. Hun ble utnevnt i august 2008, og overtok stillingen i september samme år. Hun overtok da etter Hassanali Mehran, som hadde sittet et år, men som hadde planlagt å gå av på grunn av pensjonsalder. Semeleer hadde jobbet i sentralbanken i 18 år, siden 1990, da hun ble utnevnt til sentralbanksjef. Siden 2000 har hun sittet i styret, og som rådgiver for sentralbanksjefen. Hun var bl.a. ansvarlig for de årlige budsjettene og regnskapene. Hun er utdannet innen økonomi fra Universidad di Toledo i Ohio i USA. Hun er gift og har to barn. Sal Abruscato. Sal Abruscato (født 18. juli 1970 i Brooklyn New York) er en amerikansk trommeslager. Han var tidligere trommeslager for Type O Negative, spiller nå i Supermassiv og Life of Agony. Han har også spilt inn solomateriell under navnet «A Pale Horse Named Death». Phoneutria. "Phoneutria" eller brasilianske vandreedderkopper, er en slekt av edderkopper i gruppen (familien) Ctenidae, som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Gruppen omfatter noen av de farligste av alle edderkopper, de store og aggressive brasilianske vandreedderkoppene i slekten "Phoneutria". Verdens giftigste. Denne gruppen edderkopper ble i "Guinness World Records" 2010, listet opp som verdens giftigste edderkopper. De brasilianske vandreedderkopper er kanskje de edderkoppene som utgjør den største faren for mennesker. De er store, raske og ganske aggressive, og meget giftige. Før de biter, advarer de gjerne med å løfte forkroppen og strekke det fremre beinparet utover og oppover. Enhver stor edderkopp som utviser denne atferden bør unngås. En sjelden gang kan de transporteres til andre kontinenter med for eksempel bananklaser. De fleste store, langbeinte, brune edderkopper som dukker opp i slike situasjoner er imidlertid nokså harmløse arter, ofte fra familien Sparassidae. Levevis. De brasilianske vandreedderkoppene i slekten "Phoneutria" vandrer omkring på skogbunnen i tropiske skoger om natten. De er vandrende jegere som ikke spinner fangstnett. Louis Carey. Louis Carey (født 22. januar 1977) er en skotsk fotballspiller som nesten hele sin karriere har spilt for Bristol City. Han debuterte 18 år gammel på A-laget sesongen 1995/96. Han spilte de fleste kampene frem til han gikk gratis til Coventry City i 2004/05 sesongen. Der spilte han 23 kamper før han senere i sesongen gikk gratis tilbake til Bristol City. Selv om Carey er født i Bristol er han av skotske aner. Han har spilt 1 kamp for det skotske U21 landslaget Ungarn under Sommer-OL 2004. Ungarn under Sommer-OL 2004. 209 sportsutøvere fra Ungarn deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på trettende plass med åtte gull-, seks sølv- og tre bronsemedaljer. Judoka Antal Kovács var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Theraphosa blondi. "Theraphosa blondi" er en av fugleedderkoppene i gruppen Theraphosidae. Den regnes som den største edderkopp i verden, opptil 25 centimeter lang (beinspenn), med en vekt på opptil 170 gram, og en levetid på oppmot 40 år. Den lever i tropisk og subtropisk klima nord i Sør-Amerika. Den graver ganske dype hull i bakken, hvor den tilbringer mye av tiden. Den er ganske harmløs og biter bare mennesker i selvforsvar. Bittet er omtrent som et vepsestikk. Homansbyen holdeplass. Homansbyen holdeplass er en trikkeholdeplass i Homansbyen i bydel Frogner i Oslo. Den ligger langs den opprinnelige traséen mellom Stortorvet og Homansbyen som ble tatt i bruk 10. oktober 1875 for hestesporvei. 1. mai 1912 ble forbindelsessporet mellom Homansbyen og Rosenborg på Briskebylinjen åpnet. Den opprinnelige traséen gjennom Josefines gate mot Bislett eksisterer ikke lenger. Marie av Anjou. Marie av Anjou, (født 1404, død 1463) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Karl VII av Frankrike. Hun var datter av Ludvig II av Anjou, konge av Napoli og Yolanda av Aragonia. Hun ble gift med sin fetter Karl av Frankrike i Bourges. Ektefellen fikk støtte under hundreårskrigen av hennes familie, særskilt av moren. Marie ble enke i 1461 og døde i klostret Abbaye de Chateliers-en-Poitou to år senere. Uranienborgveien holdeplass. Uranienborgveien er en holdeplass på Briskebylinjen på Frogner i Oslo. Ungarn under Sommer-OL 2008. Ungarn under Sommer-OL 2008. 171 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på tjuendeplass med tre gull-, seks sølv- og to bronsemedaljer. Padleren Zoltán Kammerer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Briskeby holdeplass. Briskeby er en holdeplass på Briskebylinjen på Frogner i Oslo. Riddervolds plass holdeplass. Riddervolds plass er en holdeplass på Briskebylinjen på Briskeby i Oslo. Den høye representant for Bosnia-Hercegovina. Den høye representant for Bosnia-Hercegovina er det internasjonale samfunns utsending til Bosnia-Hercegovina. Embetet ble opprettet i 1995 og var en del av iverksettelsen av Daytonavtalen, som gjorde slutt på Bosnia-krigen. Representanten har ansvar for å overvåke iverksettelsen av avtalen. Tilknyttet den internasjonale representanten er Kontoret for den høye representant for Bosnia-Hercegovina ("Office of the High Representative in Bosnia and Herzegovina", forkortet OHR) beliggende i Sarajevo. Den høye representant for Bosnia-Hercegovina representerer landene som deltok i arbeidet med framforhandlingen av avtalen gjennom Fredsimplementeringsrådet ("Peace Implementation Council", PIC). Fra 2002 har Den høye representant også fungert som Den europeiske unions spesialrepresentant i Bosnia-Hercegovina. Stillingen som Den høye representant besettes ved vedtak i FNs sikkerhetsråd etter nominasjon fra styret i Fredsimplementeringsrådet. Den høye representant omtales noen ganger som «FNs utsending til Bosnia». Inkognitogata holdeplass. Inkognitogata er en holdeplass på Briskebylinjen på Frogner i Oslo. Hans Thomissøn. Hans Thomissøn, også Hans Thomesen (født 1. mars 1532, død 22. september 1573) var en dansk prest og salmedikter, født i Hygum i Tørning len, hvor faren hans, Thomas Knudsen, var den første protestantiske sogneprest samt prost i Frøs og Kalslund herreder. Utannelse og det første embedet. Etter å ha gått på skole i Ribe kom Thomissøn til universitetet, hvor han især knyttet seg til Niels Hemmingsen. I 1553 dro han som hovmester for tre unge adelsmennn av slegten Venstermand til Wittenberg, hvor han i 1555 tok magistergraden. Etter sin hjemkomst ble han i 1557 kalt til rektor ved Ribe skole av biskop Hans Tausen. Her begynte han med flid å sysle med dansk salmediktning og salmesang, særlig på grunn av at det lå i jobben hans å lede elevene i kirkesangen. Minnetale for Christian 3. Etter Christian 3.s død forfattet og foredro han ved en sørgehøytid i Ribe en latinsk minnetale, der han utførlig og med ikke lite dyktighet gav en karakteristikk av den avdøde kongen og fremstilte hans fortjenester. Talen har historisk betydning ved trekkene den formidler fra kongens ellers lite kjente ungdomsår. Det er at rimelig å anta at denne talen, som ble trykket i Basel i 1560 – opptrykt sist i Hans Grams utgave av Niels Krags "Annales Christiani III" – i ikke liten grad tjente til anbefaling for den unge fremadstormende forfatteren. Da han ved nyttårstid 1561 søktr adgang til Frederik 2., som da oppholdt seg på Emsborg (Øm Kloster), og ved den anledning vistnok overrakte talen til kongen, fikk han en anbefaling til universitetet, hvori kongen bad professorne å «fordre og fremme ham til det bedste og efter lejligheden gøre deres flid, at de kunde fly ham til et kald enten ved universitetet eller andensteds, eftersom de kunde formærke, at han var lærd og duelig til». Kalt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København. Da kongen ikke lenge etter kom til Ribe, fikk Thomissøn dessuten løfte om det første kannikedømme, som ble ledigt i bispedømmet, et løfte som først ble innfridd tre år etter. I sikker forventning om at kongens anbefaling til universitetet ville bære frukt, oppgav Thomissøn i mars 1561 sitt embede ved Ribe skole og begav seg til København, hvor han pinseaften samme år ble kalt til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Kort tid derette ble han valgt til prost i Sokkelund herred som dengang også omfattet København. Som «Sjællands Stifts øverste Provst» kom han ved flere anledninger til å fungere som som biskopens medhjelper eller vikar. I 1572 blev han kreert til bachelor i teoligi av Niels Hemmingsen, og samme år bistod han biskop Poul Madsen ved Sophie av Pommern1dronning Sophies kroning. I sin embedsutøvelse var han nidkjær og dyktig, og nødt også derfor stor anseelse. Kongen skal ha ønsket ham til biskop i Ribe, da ovennevnte Poul Madsen i 1569 ble kalt dit til Sjællands bispestol, men da presterne i Ribe stift valgte en annen mann stadfestet kongen dog deres valg. Det var Niels Hemmingsens plan at Thomissøn med tiden skulle avløse ham ved universitetet; men dette ble det ikke noe av, da Thomissøn døde lenge før sin gamle velgjører. "Den danske Salmebog" fra 1569. Størst fortjeneste av samtid og ettertid har Thomissøn fått på grunn av utgivelsen av "Den danske Salmebog" (1569), hvor han samlet en rik samling av reformasjonsårhundrets salmediktning, dels opptatt fra eldre samlinger, dels første gang trykt. «Af de 150 ny Salmer, hvormed han forøgede sin Samling, leverede han selv omtrent en Tredjedel, som han dels selv digtede, dels omarbejdede af ældre danske, dels oversatte fra Latin og Tysk. Var han end ingen stor Salmedigter, saa var han dog den største i sin Tid, hvem det ikke kan nægtes, at Udtrykket falder lettere og Rimet livligere for. Og at han i alt Fald havde mere end almindelig Sans for Salmesang, ses ikke blot af den udholdende Kjærlighed, hvormed han i en Række af Aar syslede med det Værk, der blev et Æreminde for ham, og som med Hensyn til Flid og Omhu var langt fra at fordunkles af den Kingoske Salmebog, og mindre af dennes Efterfølgere, men navnlig deraf, at han havde aabent Øre for de kristelige Toner, der fra gammel Tid af levede i Folkemunde; og kunne vi end formode, at denne Kilde til en egentlig dansk Kirkesang var langt righoldigere og kunde været ganske anderledes benyttet, saa maa vi dog ikke glemme, at det er Thomissøn, der har gjemt den danske Dagvise, har benyttet flere Helgenviser og af Hr. Mikkels Rim uddraget Salmer, der i lang Tid hørte mellem vore Fædres de kjæreste» (C. J. Brandt). Etter at salmeboken hadde kommet ut befalte kongen alle biskopene i landet å sørge for at et eksemplar av den ble anskaffet til enhver kirke, og at den skulle brukes i alle skoler, samt at ingen andre salmebøker ble solgt på markeder eller andre steder, så vidt deres stifter strakte sig. I lange tider ble Thomissøns salmebok da også, om ikke den eneste kilde, så hovedkilden til all kristelig salmesang i Danmark så vel som Norge. I "Norsk Salmebok" er fremdeles to av salmene han skrev tatt med. I sammenligning med dette var hans øvrige forfattervirksomhet av mindre betydning; dog kan det bemerkes, at det fremdeles er bevart en håndskrevet samling danske ordspråk, som tillegges ham. En liktale, som han i 1573 holdt over den unge grev Günther af Barby, utkom senere under tittelen: «Trøst af Guds Ord for dem, som af deres venners dødelige Afgang bedrøves». Dengang dette skriftet kom for lyset (1577), var dets forfatter ikke lenger i live. Thomissøn døde nemlig 22. september 1573, kun 41 år gammel, og ble gravlagt i Vor Frue Kirke i «Professorernes Kapel», hvor det i sin tid fantes et gravskrift over ham, formodentlig forfattet av hans etterfølger, Rasmus Katholm som giftet seg med Thomissøns enke. Kids (sang). «Kids» er en duett med Robbie Williams og Kylie Minogue, utgitt som den andre singelen fra Robbie Williams' fjerde album "Sing When You're Winning". Det var også den tredje singelen fra Kylie Minogues album "Light Years". Det ble utgitt i oktober 2000. Informasjon. Sangen ble en hit i Storbritannia, der den nådde andreplass og solgte over 200 000 eksemplarer. Singelen ble dermed sertifisert til sølv av British Phonographic Industry. Sangen nådde også topp 10 i flere andre land, inkludert New Zealand, Mexico og Argentina samt at den nådde topp 20 i Australia. Williams og Minogue har bare fremført sangen sammen ved et par anledninger. Den mest kjente er på MTV Europe Music Awards i 2000, har de også gjort det på "Top of the Pops" to ganger og på en av Williams' konserter i Manchester i 2001. Ungarn under Sommer-OL 2012. Ungarn deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ungarn har deltatt i alle sommer-OL siden de første moderne lekene 1896 i Athen unntatt OL 1984 i Los Angeles. Disen holdeplass. Disen er en trikkeholdeplass på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Holdeplassen har vendesløyfe. Agnes av Frankrike. Agnes av Frankrike (født ca. 1260, død 19. el. 20. desember 1327) var yngste datter av Ludvig IX av Frankrike og Margrete av Provence. Blant hennes søsken var Filip III av Frankrike, Blanka og Isabella, dronning av Navarra. Agnes ble gift med Robert II, hertug av Burgund og fikk syv barn med han. Etter ektefellens død fungerte hun som regent for sin yngste sønn Hugo i perioden 1306-1311. Sanatoriet holdeplass. Sanatoriet holdeplass er en trikkeholdeplass på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Glads vei holdeplass. Glads vei holdeplass er en trikkeholdeplass på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Holdeplassen ligger i Grefsenveien, mellom der Glads vei krysser Grefsenveien og Platåveien starter. Grefsenplatået holdeplass. Grefsenplatået holdeplass er en trikkeholdeplass på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Holdeplassen ligger på Grefsenplatået, i krysset der Lyngåsveien og Saturnveien møter Grefsenveien. Grefsen stadion holdeplass. Grefsen stadion holdeplass er en trikkeholdeplass på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Holdeplassen ligger ved Kjelsås Legesenter, i krysset Grefsenveien/Myrerskogveien. Kjelsåsalléen holdeplass. Kjelsåsalléen holdeplass er en trikkeholdeplass på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Holdeplassen ligger ved Coop Kjelsås, der Grefsenveien krysser Kjelsåsveien og blir til Midtoddveien. Kjelsås holdeplass. Kjelsås holdeplass er Kjelsåsbanens endeholdeplass på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ble åpnet i 1934 da Kjelsåsbanen ble tatt i bruk. Holdeplassen har vendesløyfe og et depotspor. Endeholdeplassen ligger ved Trikkehallen i starten av Midtoddveien, rett sør for Kjelsås skole, med kort gangavstand til Kjelsås togstasjon (ca. 200 m) og Norsk Teknisk Museum. Liste over kriger Burma har deltatt i. Kolonitiden (1824-1928). Burma Wolfgang Böhmer. Wolfgang Böhmer (født 27. januar 1936 i Dürrhennersdorf) er en tysk politiker fra CDU, som fra 2002 til 2011 var ministerpresident i Sachsen-Anhalt. Fra 1. november 2002 til 31. oktober 2003 var han i tillegg president i Forbundsrådet. Böhmer ble i 1959 dr. med. på universitetet i Leipzig og arbeidet deretter på gynekologisk klinikk. Fra 1974 til 1991 var han sjefslege ved Krankenhaus Paul-Gerhardt-Stift i Wittenberg. I DDR engasjerte Böhmer seg i evangeliske kirketretser og ble i 1990 medlem av Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR). Fra 1990 til 2004 var han leder av CDU i Sachsen-Anhalt. Liste over kardinaler utnevnt av Alexander VI. Liste over kardinaler utnevnt av Alexander VI er en liste over de 43 kardinalene pave Alexander VI utnevnte under elleve konsistorium i perioden fra 31. august 1492 til 31. mai 1503. Kilde. Alexander 06 FC Liégeois. FC Liége er en belgisk fotballklubb fra byen Liége. For tiden spiller laget i belgisk 2. divisjon. Liége er den fjerde klubben til å melde seg inn i landets fotballforbund, og var den første belgiske mesteren i historien (5 mesterskap og 1 cupmesterskap). Klubben er også kjent for tiden å være "hjemløse" og for å nekte Jean-Marc Bosman for å slippe kontrakten i 1990, som førte til Bosman-saken. Historie. FC Liége ble stiftet i 1892 som "Liège Football Club", og ble medlem av Belgian Football Association som "Football Club Liègeois", i 1895. FC Liègeois er det første laget som vant Jupiler League (1895–96). Liegeois Sør-Korea under Sommer-OL 2000. Sør-Korea under Sommer-OL 2000. 281 sportsutøvere, 175 menn og 106 kvinner fra Sør-Korea deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sør-Korea kom på tolvte plass med åtte gull-, ti sølv- og ti bronsemedaljer. Jeong Eun-sun var landets flaggbærer under åpningsseremonien der utøvere fra både Nord- og Sør-Korea marsjerte inn under Koreas gjenforeningsflagg. Breimyra skole. Breimyra skole er en ungdomsskole på Flaktveit i Åsane bydel i Bergen kommune, med plass til 300 elever fordelt over 10 klasser i 3 trinn (8.-10. klasse). Skolen ble ferdigstilt til skoleåret 1998 og leies i sin helhet av Bergen kommune. Elevene kommer fra barneskolene Flaktveit og Li. I 2007 eksploderte en metalltønne fylt med et stoff som brukes under kunstgressbaner ved skolen. Ingen ble skadet i eksplosjonen. Hop skole (Bergen). Hop skole er en kommunal ungdomsskole på Hop i Fana bydel i Bergen. Skolen ble bygget i 1959, og var en framhaldsskole inntil ungdomsskolen ble innført i Bergen i 1970. Skolen er dimensjonert for 500 elever, og får sine elever fra barneskolene Paradis, Kringlebotn, Midtun og Riple. Skolen har også en barnehage og en spesialavdeling. I 2012 fikk skolen ny idrettshall som også disponeres av Hop Basketballklubb. Confide in Me. «Confide in Me» er en dansepop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue fra hennes femte album "Kylie Minogue". Sangen ble skrevet av Steve Anderson, Dave Seaman og Owain Barton. Den fikk en god mottakelse fra kritikere. Informasjon. Sangen ble utgitt som albumets første single den 29. august 1994. I Storbritannia nådde sangen nummer to på UK Singles Chart og ble for ni uker på hitlistene. Singlen nådde førsteplass i Australia og ble for fem uker på hitlistene. Sangen ble en beskjeden danseklubb-hit i USA, med en topp på nummer 39 på Billboard-listene i 1994. Musikkvideo. Musikkvideoen til «Confide in Me» var en fargerik video som ble filmet i Los Angeles i juli 1994. Videoen viser Minogue som snakker i telefonen, og oppfordrer folk til å ringe og betro seg til henne. Minogue benytter seks kostymer i løpet av videoen, med hver og en ledsaget av ulike frisyrer og sminke. Formater og sporliste. Dette er de formatene og spor oppføringer av store single utgivelser av «Confide in Me». Stuping under Sommer-OL 2008 – 3 meter menn. Herrenes 3 meter i stup under Sommer-OL 2008 fant sted fra 18. til 19. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Stuping under Sommer-OL 2008 – 10 meter menn. Herrenes 10 meter i stup under Sommer-OL 2008 fant sted fra 22. til 23. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Stuping under Sommer-OL 2008 – 3 meter kvinner. Kvinnenes 3 meter i stup under Sommer-OL 2008 fant sted fra 15. til 17. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Stuping under Sommer-OL 2008 – 10 meter kvinner. Kvinnenes 10 meter i stup under Sommer-OL 2008 fant sted fra 20. til 21. august 2008 i Beijing nasjonale vannsportsenter. Stuping under Sommer-OL 2008 – 3 meter synkronstup menn. Herrenes 3 meter synkron i stup under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Jelena Dmitrijeva. Jelena Viktorovna Dmitrijeva (russisk: Елена Викторовна Дмитриева, født 1. juli 1983 i Astrakhan, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget. Hun er to ganger verdensmester med Russland, i 2007 og 2009. Hun har også en sølvmedalje fra Sommer-OL i 2008 og bronsemedalje fra EM i 2008. Stuping under Sommer-OL 2008 – 3 meter synkronstup kvinner. Kvinnenes 3 meter synkron i stup under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Stuping under Sommer-OL 2008 – 10 meter synkronstup menn. Herrenes 10 meter synkron i stup under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Stuping under Sommer-OL 2008 – 10 meter synkronstup kvinner. Kvinnenes 10 meter synkron i stup under Sommer-OL 2008 fant sted den 12. august 2008 på Beijing nasjonale vannsportsenter. Resultater. Briony Cole, Melissa Wu Oddersjaa Ski- og Skøyteklubb. Oddersjaa SSK (Oddersjaa Ski- og Skøyteklubb) er Norges nest eldste "skiklubb", stiftet i Kristiansand i 1875. Eldst er Trysilgutten (1861), mens Christiania Skiklub ble stiftet 1877. Opprinnelig var dette en ski- og skøyteklubb. Klubben hentet sitt navn fra utsiktspunktet Oddersjå, øst for Otra. I dag er det tre aktive grupper: langrenn, hopp og orientering. I tillegg; "Allidrett" med gruppene Idrettsskole og «Æksjen». Klubben disponerer et mindre treningsanlegg, en K16 plastbakke og en K36 hoppbakke (bakkerekord: 38,5 meter) på Klappane, ca. en km nord for Kristiansand sentrum. Skibakken hevdes å være verdens eldste. Ny rulleskiløype og nytt klubbhus skal bygges på Øvre Kongsgård, vegg-i-vegg med Donnhuset og ventes ferdigstilt i 2012. Klubben har klubbhytte på heia mellom Songdalen og Torridal i Kristiansand som kalles Kuliahytta. Det oprinnelige navnet er Bergstølhytta.Kuliahytta er også målpunktet for terrengløpet "Førstemann til Kulia", som Oddersjaa er fast arrangør av. I 2010 ble det seier til den sveitsiske orienteringsløperen Baptiste Rollier fra Kristiansand Orienteringsklubb. Han har også vunnet det tradisjonsrike terrengløpet på Birkeland, Svalandsgubben. Av de mer kjente utøverne som har representert klubben, kan nevnes langrennsløperne Solveig Pedersen og Geir Ludvig Aasen Ouren og Kristin Drangsholt i Orientering. Solveig Pedersen var med på stafettlaget i Vinter-OL i 1992 da Norge tok sølv. Aymaranske språk. Aymaranske språk er en språkfamilie som snakkes i Andesfjellene i Bolivia, Peru og Chile. Den utgjøres av to språk, aymara og jaqaru. Aymara har rundt 2,2 millioner brukere, mens jaqaru har rundt 700. Sentral- og søraymara regnes av og til som ulike språk. De aymaranske språka har av enkelte forskere blitt klassifisert sammen med quechuanske språk, i en quechumaransk språkfamilie, ettersom de har en stor del av ordforrådet til felles. Denne hypotesen har imidlertid blitt kritisert; det felles ordforrådet kan sannsynligvis forklares bedre som et resultat av lang tids kontakt mellom språka. Kopula. Kopula er et ord som binder sammen subjektet i en setning med predikatet. Ettersom det kun fungerer som bindeledd mellom disse, har kopula ingen semantisk verdi, kun grammatisk. Kopula er ofte et verb, og kalles da "kopulaverb". Dette er tilfellet blant annet i norsk, hvor «å være» har denne rollen: "jeg er student", "grønnsaker er godt". Kopula kan også være en ubøyelig partikkel eller et suffiks som hektes på subjektet. Noen språk har ikke kopula. Russisk bruker det for eksempel ikke i presens: "я студент" («jeg er student», bokstavelig «jeg student»). Julius Schwartz. Julius «Julie» Schwartz (født 19. juni 1915 i New York, død 8. februar 2004) var en rumensk-amerikansk tegneserieredaktør som jobbet det meste av karrieren sin for DC Comics. Han begynte å jobbe for All-American Comics, en av forløperne til DC, i 1944. Han huskes i dag best for sitt arbeid med å revitalisere superheltgenren i 1950- og 60-årene med tegneserier som The Flash, Green Lantern, Justice League og Hawkman. Senere jobbet han også som redaktør for Batman og Superman. Ozumba. Ozumba er en landsby og en kommune i delstaten México i Mexico. Den ligger rundt 70 km sørøst for Mexico by, ved foten av Popocatépetl. Landsbyen hadde 15 717 innbyggere i 2005, mens hele kommunen hadde 24 055. Den befinner seg på en høyde av 2 340 meter over havet. Navnet Ozumba kommer fra nahuatl Oztompan og betyr «Hulestedet». Tecámac. Tecámac er en kommune nord i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg rundt 40 km nordøst for Mexicos føderale distrikt og utgjør en del av Mexico bys storbyområde, ZMVM. Kommunen hadde 270 574 innbyggere i 2005, og har et areal på 153,41 km². Kommunens administrasjonssentrum er Tecámac de Felipe Villanueva, mens den største byen er Ojo de Agua, hvor rundt 70 % av Tecámacs innbyggere bor. Navnet Tecámac er nahuatl og betyr «I steinens munn». Triol. Triol. Tretallet markerer at tonene skal fordeles likt over det tidsintervallet som triolen dekker. En triol er, som navnet antyder, tre noter av samme lengde, som til sammen svarer til 1, 2 eller 4 taktslag. Fotografiens Hus. a> 20 i Oslo med Fotografiens Hus i første etasje Fotografiens Hus er et felles tilholdssted for Norges Fotografforbund (NFF), Norske Reklamefotografer (NRF) og Institusjonsfotografenes Forening (IFF), beliggende i Rådhusgata 20 i Oslo. Åpningen av Fotografiens Hus ble markert 28. februar 1999. Tidligere fotograf, politiker og forfatter Jo Benkow sto for den formelle innvielsen. Huset rommer blant annet lokaler for NFFs sekretariat, styre- og møterom og bibliotek. Fotografiens Hus har også eget fotogalleri og egne nettsider. Françoise-Marie de Bourbon. Françoise-Marie de Bourbon (født 4. mai 1677, død 1. februar 1749) var en fransk prinsesse, hertuginne av Orléans, anerkjent som utenomekteskapelig datter av kong Ludvig XIV av Frankrike og hans "maîtresse-en-titre", elskerinne, Athénaïs de Rochechouart de Mortemart,madame de Montespan. I begynnelsen ble hun kjent som den andre "mademoiselle de Blois", noe som førte til navnet "Françoise Marie de Blois". Hun ble gift med sin fetter, Frankrikes regent, hertug Filip II av Orléans, i 1692 da hun var 14 år gammel, og hun fødte åtte barn, fire av disse fikk etterkommere. Hun var landets førstedame da hennes ektemann var regent for den unge Ludvig XV. Etter at Filip døde, trakk hun seg tilbake til slottet Saint Cloud. Hun var den siste som døde av barna til Ludvig XIV. Hun lyktes å få sine døtre godt gift til prinsen av Conti, hertugen av Berry, hertugen av Modena, og kongen av Spania, til tross for sin søster Louise Françoise de Bourbon, hertuginne av Bourbon. Imidlertid hadde hun liten politisk innflytelse i betraktningen til hennes nærhet til de politiske sirkler i tiden. Hun var likevel involvert i Cellamarekonspirasjonen i 1718 som hadde til hensikt å velte hennes egen ektemann Filip II av Orléans fra posisjonen som Frankrikes regent og erstatte ham med hennes favorittbror, hertugen av Maine. Marki d'Argenson har uttalt at hun var svært lik sin mor, madam de Montespan, men hadde også Ludvig XIVs metodisk hode og hans svakhet som urettferdig og gretten. Blant hennes etterkommere på mannssiden er Ludvig Filip II av Orléans, Ludvig Filip, konge av Frankrike, og prins Henri, greve av Paris, den nåværende pretendent til den franske krone. Hun er også stammor til Juan Carlos I av Spania, Albert II av Belgia, Henri av Luxembourg, og Viktor Emanuel av Napoli, nåværende pretendent til den italienske krone. Liv og virke. Françoise-Marie de Bourbon, malt etter hennes død av Caminade Alexandre-François. Françoise-Marie de Bourbon og Louise-Françoise de Bourbon, malt av Philippe Vignon. Françoise-Marie ble født og vokste opp på slottet Maintenon sammen med sine søsken og ble deretter ført til Versailles for å hilse på sine foreldre. Hun ble beskrevet av sine omgivelser som vakker, kvikk, svikefull og svært stolt over at hennes far var Frankrikes konge. Forholdet til foreldrene tok slutt i 1680, mye på grunn av hennes mors deltagelse i giftmordaffæren omkring La Voisin. Den 22. november 1681 ble hun og hennes bror Louis-Alexandre anerkjent av sin far (som hans barn) og fikk titlene "mademoiselle de Blois" og "greve av Toulouse"; hennes mors navn ble ikke nevnt ettersom hun var gift og hennes ektemann kunne hevde sine rettigheter over hennes barn. Hun hadde et nært forhold til sine brødre, men ikke til sine søstre eller sin halvbror, tronfølgeren. Hennes far Ludvig XIV arrangerte ekteskap mellom henne og hennes fetter, prins Filip, hertug av Chartres, den framtidige hertug av Orléans. Dette sjokkerte hans svigerinne, Filips mor Elisabeth Charlotte av Pfalz, som avskydde sin svogers barn utenfor ekteskap, og hun markerte sin misnøye gjennom å gi sin sønn, som hadde gått med på giftemålet, et ørefik framfor hele hoffet og deretter vende ryggen til kongen. Ludvig ga samtidig et embete til brudgommen, en formue til hans fars barndomsvenn og eiendomsretten til hjemmet til hans foreldre. Selv sa Françoise-Marie: «Jeg bryr meg ikke om han elsker meg, bare han gifter seg med meg». Vielsen skjedde den 18. februar 1692 i Versailles og ble foretatt av kardinal de Bouillon, som ble hentet tilbake for seremonien ettersom han hadde tidligere blitt forvist etter å ha nektet å utføre vielsen mellom hennes søster mademoiselle de Nantes og hertugen av Bourbon: ved den påfølgende banketten i nærvær av den landflyktige kong Jakob II av England og ved de nygiftes sengeseremoni var det den landsforviste dronningen av England, Maria av Modena, som fikk æren av å rekke den nye hertuginnen av Chartres hennes nattskjorte. Hennes medgift ble fastlagt til 2 millioner "livres", dobbelt så mye som hennes eldre søster Louise Françoise tidligere hadde mottatt ved hennes bryllup med hertugen av Bourbon. Forholdet mellom Françoise-Marie og Filip var ulykkelig. Filip hånet henne ved å kalle henne for «madame Lucifer» og selv var hun hyppig beruset. Som hertuginne av Chartres var hun den tredje damen i rang ved hoffet etter tronfølgerens hustru og sin svigermor. Hun kom ikke overens med sin svigermor som aldri lot henne glemme at hun var en bastard. Selv ville hun gi sine barn samme rang som en konges legitime barnebarn, men faren verget seg ettersom de ville krenke etiketten ved hoffet. Da hun ved sin svigerfars død i 1701 ble hertuginne av Orléans rykket hun opp til å bli hoffets andre dame i rang. Svigermoren hadde dødd etter en krangel med sin bror kongen over at hennes ektemann hadde vist fram sin elskerinne Marie-Louise de Séry for henne. Françoise Marie slik hun ble framstilt i løpet av tiden under regentskap; ved Etienne Jahandier Desroches Mens hennes ektemann og søsken brukte tiden på kjærlighetsaffærer, levde Françoise-Marie et rolig luksusliv uten skandaler og omgikk mest sine kusiner på morssiden, som hertuginnen av Sforza og greveparet Castries som var hennes hoffdame og hoffmann. Hun sto meget nær sin eldste sønn, som til svigermorens klage lignet mest på henne. Da hennes mor døde i 1707 ble hun og hennes søsken nektet å bære sørgeklær, men de demonstrerte likevel sorgen ved å ikke gå på hoffets fester. Françoise-Marie befant seg i en lang og bitter strid med sin søster Louise-Françoise om spørsmålet om etikette. Da hennes ektefelle i 1715 ble Frankrikes regent som formynder for Ludvig XV av Frankrike rykket Françoise-Marie ytterligere opp i rang og ble Frankrikes første dame og hoffets vertinne. Da maken døde i 1723 trakk hun seg tilbake til sitt slott Saint-Cloud. Françoise Marie døde den 1. februar 1749 ved Palais Royal i Paris etter lengre tids sykdom. Institusjonsfotografenes Forening. Institusjonsfotografenes forening (IFF) er en norsk fotograforganisasjon som arbeider for å fremme bruken av fotografiet til dokumentasjon, illustrasjon og formidling. IFFs mål er å samle de som yrkesmessig arbeider med fotografi innen ulike institusjoner, og sikre gode faglige og sosiale miljøer i og rundt yrkesgruppen. IFF ble stiftet i 1972. Organisasjonen har i dag over 100 medlemmer og er en landsdekkende organisasjon. De fleste av medlemmene er ansatt ved museer, sykehus, forskningsinstitusjoner, politi, universiteter, industri, forsvaret og tekniske etater. IFF er en av stiftene fotograforganisasjoner i fellesskapet Foto-Norge. IFFs leder er Roderick Ewart (2012) Foreningen har tilhold i Fotografiens Hus i Oslo. Hugo Bergmann. Samuel (Schmuel) Hugo Bergman(n), også Samuel Bergman (hebraisk: שמואל הוגו ברגמן; født 25. desember 1883 i Praha, død 18. juni 1975 i Jerusalem) var en tysk og israelsk jødisk filosof. Han emigrerte til Palestina i 1920, og grunnla sammen med Martin Buber en bevegelse som arbeidet for et «tonasjonalt» område hvor jøder og arabere levde under likeverdige forhold. Bergmann oversatte en rekke av Rudolf Steiners bøker om tregrening til hebraisk. I 1928 begynte han å undervise ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og i 1935 ble han professor og rektor ved universitetet. Som rektor ved Det hebraiske universitetet søkte han å realisere Steiners politiske ideer i mandatområdet Palestina, ettersom han anså en overvinnelse av nasjonalstatsprinsippet som eneste mulige løsning på «det arabiske spørsmål». Hugo Bergmann fikk Israelprisen to ganger, i 1954 for sine bidrag til humaniora og i 1974 for sine bidrag til den israelske staten og samfunnet. Ustjåren. Ustjåren er ei grend og en grunnkrets i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. En «jåre» er et dialektord for en gård på en avsats i dalsiden. I Orkdal er det åtte «jårer»; Ustjåren, Monsetjåren, Togstadjåren, Kvålsjåren,Fossjåren, Sommervoldjåren, Berbusjåren og Asbølljåren. Todd McFarlane. Todd McFarlane (født 16. mars 1961 i Calgary) er en canadisk tegneserieskaper og forretningsmann mest kjent for sitt arbeid med tegneseriene Spawn og Spider-Man. Han begynte å jobbe profesjonelt som serietegner i 1984 da han tegnet en historie for Steve Engleharts "Coyote". Siden begynte han å tegne for DC Comics der han tegnet bl. a Infinity Inc, Batman og "Invasion". I 1987 tok McFarlane over som tegner av "The Incredible Hulk" (med Al Milgrom og Peter David) for Marvel Comics, og i 1988 begynte han som tegner av The Amazing Spider-Man (med David Michelinie). MacFarlane opplevde en enorm popularitet mens han tegnet "Spider-man", og i 1990 startet han en ny "Spider-man"-serie der han hadde ansvaret for både tegninger og manuskript selv. I 1992 lanserte McFarlane sin nye serie Spawn, en superheltserie med okkulte undertoner. Serien ble utgitt av Image Comics et nytt forlag McFarlane selv hadde grunnlagt sammen med flere av Marvels mest populære tegnere. Den nye serien, som McFarlane både skrev og tegnet, ble en kommersiell kjempesuksess. Denne suksessen visste McFarlane å utnytte, for siden er det kommet både leketøy, tegnefilm og spillefilm med Spawn. Frans Masereel. Frans Masereel (født 30. juli 1889 i Blankenberge i Belgia, død 3. januar 1972 i Avignon i Frankrike) var en belgisk (flamsk) grafiker og maler. Frans Masereel regnes som en av 1900-tallets fremste tresnittkunstnere. Han er særlig kjent for flere serier med uttrykksfulle tresnitt i en stil sterkt påvirket av tysk ekspresjonisme. Trykkene ble utgitt som ordløse grafiske romaner eller tegneserier bestående av enkeltbilder med blant annet antimilitaristiske og humanistiske motiver av krigens redsler under første verdenskrig og enkeltmenneskets fremmedgjorthet i storbyen. Masereel bodde i flere land, men fra 1921 i hovedsak i Frankrike (etter andre verdenskrig i Avignon og Nice), der han blant annet malte mennesker og natur fra kystområdene. I 1953 var Frans Masereel med på å grunnlegge XYLON, den internasjonale foreningen for tresnittkunstnere, og ble selv foreningens første president. Stine Bredal Oftedal. Stine Bredal Oftedal (født 25. september 1991) er en norsk håndballspiller som spiller for Stabæk og for det norske landslaget. Hun spilte på det norske laget som gikk til topps under junior-VM i 2010. Hun debuterte på A-landslaget mot Island 26. november 2010 og spilte på laget som tok gull i EM 2010 og i VM 2011. Karriere. Hun har spilt håndball siden hun var syv år, og startet karrieren i Nit-Hak Håndballklubb. Hun er midtback og spiller nå med nummer 10 på ryggen i sin tredje sesong for Stabæk. Hennes klubbtilhørighet er fremdeles hos Helset Idrettsforening. Hun og er kjent for å være fotrapp, intelligent og ha stor eksplosivitet, mange av de gode egenskapens som lagkaptein Gro Hammerseng. Hennes store forbilde på håndballbanen er Bojana Popovic, og har satt seg som mål å etablere seg på et internasjonalt nivå. Hun ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som midtre bakspiller på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Sanna Solberg. Personlig. Hun bor fortsatt hjemme i Nittedal, og studerer til siviløkonom på Handelshøyskolen BI i Oslo. Tredje Makkabeerbok. Gullmynt utstedt av Ptolemaios IV av Egypt, som spiller en større rolle i Tredje Makkabeerbok. Tredje Makkabeerbok er et religiøst verk som finnes i de fleste ortodokse bibler som en del av "Anagignoskomena" (gresk for «verdig å bli lest») fra den greske "Septuaginta". Protestanter og katolikker betrakter den derimot ikke som hellig, men som pseudepigrafi, unntatt den tyske Brødremenigheten som har inkludert den i Apokryfene i den tsjekkiske bibelen, "Bible kralická". Boken har faktisk ingenting å gjøre med makkabeerne eller deres opprør mot Selevkidriket, slik som det er beskrevet i "Første Makkabeerbok" og "Andre Makkabeerbok". Isteden forteller den om forfølgelsen om jødene under farao Ptolemaios IV av Egypt på 200-tallet f.Kr., noe skjer en del århundrer før makkabeeropprøret. Navnet på boken kommer tilsynelatende fra en del likheter mellom denne boken og fortellingene om martyriet til Eleasar og makkabeeriske ungdommer i "Andre Makkabeerbok". Ypperstepresten Shimon er også nevnt. Sammendrag. Innholdet i "Tredje Makkabeerbok" har et legendarisk vesen som forskere ikke har vært i stand til å knytte til faktiske historiske hendelser, og den har også framtoningen av en romanse. I henhold til boken, etter Ptolemaios' nederlag for Antiokos III i år 217 f.Kr. i slaget ved Rafah, besøkte han Jerusalem og Det andre tempelet. Imidlertid ble han på "mirakuløst" vis forhindret i å gå inn i bygningen. Dette fikk ham til å legge jødene for hat og da han kom tilbake til Alexandria samlet han sammen det jødiske samfunnet der med den hensikt å få dem alle drept i hippodromen. Det fortelles at det var slik at egyptisk lov krevde at navnene på alle de som skulle bli drept måtte bli skrevet ned, og alt papiret i Egypt ble oppløst til luft når man forsøkte å gjøre dette. Av den grunn greide jødene å slippe unna. Ptolemaios forsøkte da å få jødene drept ved at elefanter trampet dem til døde, men på Guds innblanding slapp de unna også denne skjebnen, til tross for at 500 elefanter hadde blitt samlet for denne oppgaven. Til sist ble kongen omvendt og ga sin gunst til jødene, og fra denne dato har det blitt en fest for deres befrielse. Forfatterskapet og opphavet. Forskerne er enig om at forfatteren av denne boken var en jøde i Alexandria som skrev på gresk. Forfatterens bombastiske skrivestil er underlagt retoriske konstruksjoner og bokens tema er svært lik de i "Aristeasbrevet", et hellenistisk skrift fra 200-tallet f.Kr. "Tredje Makkabeerbok" begynner noe brått, noe som antyder at det faktisk er et fragment av et nå tapt lengre verk. Selv om deler av fortellingen, slik som navnene på jødene som opptar alt papir i Egypt, er opplagt fiktivt, kan deler av fortellingen ikke bli uomtvistelig bevist eller motbevist, og flere forskere er villig til å akseptere den første seksjonen som forteller om handlingene til Ptolemaios IV av Egypt kan ha et historisk grunnlag. Den jødiske historikeren fra 100-tallet e.Kr., Josefus, noterte at mange av jødene, men absolutt ikke alle, ble drept i Alexandria under styret til Ptolemaios VIII av Egypt (146-117 f.Kr.) på grunn av deres støtte til Kleopatra II. Denne henrettelse ble faktisk utført av trampende elefanter. Dette kan være det historiske grunnlaget for relasjonen til "Tredje Makkabeerbok", og at forfatteren har overført historien til en tidligere tidsepoke og lagt til uhistorisk legendarisk forbindelse til Jerusalem. En annen teori om bokens historiske grunnlag ble fremmet av Adolf Büchler i 1899. Han framholdt at boken beskrev henrettelsen av jøder i Faiyum-regionen i Egypt. Det er sikkert at jødene brått endret deres lojalitet fra Egypt og til Syria i år 200 f.Kr. Denne forfatteren forutsetter at endringen må ha skjedd på grunn av denne forfølgelsen i Egypt. Boken ble skrevet en tid etter "Andre Makkabeerbok" ettersom denne boken er sitert i teksten. Det gjør det mulig å datere forfatterskapet til en gang i slutten av første århundre f.Kr. og dens bruk i den ortodokse kirke kan også antyde at den ble skrevet en gang før det første århundret f.Kr. Det kan være et produkt fra meget sen jødedom, eller fra svært tidlig kristendom. En teori, fremmet av bibelforskere som Ewald og H. Willrich, hevder at tilknytningen er en polemikk mot keiser Caligula, således kan den dateres til år 40 e.Kr., men denne teorien har blitt avvist av nyere forskere ettersom Ptolemaios i boken ikke hevder å ha guddommelig inspirasjon slik Caligula hevdet. Prinsessen og frosken. "Prinsessen og frosken" (originaltittel: "The Princess and the Frog") er en amerikansk animasjonsfilm fra 2009 produsert av Walt Disney Animation Studios, delvis inspirert av E. D. Bakers bok "The Frog Princess", som igjen var inspirert av Brødrene Grimms eventyr ved samme navn. Filmens handling. Handlingen utspiller seg i jazzens hovedstad New Orleans, hvor den hardt arbeidene jenta Tiana bor. Hun drømmer om å åpne sin egen restaurant en dag, og det som skal til er hardt arbeid, som hun lærte av sin far. En dag kommer prins Naveen av Maldonia på besøk til New Orleans, men han roter seg borti den ondskapsfulle voodootrollmannen Dr. Facilier, som forvandler han om til en frosk. Den vakre servitrisen Tiana og froske-Naveen møtes på et maskeradeball, og Naveen tror Tiana er en prinsesse. Det tar ikke lang tid før Naveen får overtalt Tiana til å kysse ham, men til alles store overraskelse blir ikke Naveen til en prins igjen, men Tiana blir også til en frosk. Sammen begir de seg ut på leting etter Mama Odie, en 197 år gammel voodoo-kvinne, som er den eneste som kan bryte trolldommen... Fjerde Makkabeerbok. Fjerde Makkabeerbok er et verk som tar opp hendelser fra tiden da Antiokos IV Epifanes regjerte og som legger vekt på å fortelle om personer som var martyrer. Boken ble antagelig skrevet i romertiden, mellom år 30 og 40 e.Kr. Every Time I Die. Every Time I Die er et amerikansk Hardcore Punk band fra Buffalo i New York. Bandet ble grunnlagt av brødrene Keith og Jordan Buckley i 1998. De spiller en blanding av ekte Hardcore Punk og sørstatsrock. Heimdalsgata holdeplass. Heimdalsgata holdeplass er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Lakkegata skole holdeplass. Lakkegata skole er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Sofienberg holdeplass. Sofienberg holdeplass er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Judd Winick. Judd Winick (født 12. februar 1970) er en amerikansk tegneserieskaper. Han fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1990-tallet med humorserien "Barry Ween, Boy Genius" og den selvbiografiske tegneserieboken "Pedro And Me". Han har siden stort sett jobbet som forfatter, først og fremst for for DC Comics, blant annet Green Lantern, Green Arrow, "The Outsiders", Batman, Black Canary og Teen Titans. Esporte Clube Vitória. Esporte Clube Vitória er en brasiliansk fotballklubb fra Salvador i Bahia som ble etablert 13. mai 1899. De spiller i år i Campeonato Brasileiro Série B, som er det nest høyeste nivået i brasiliansk seriefotball. Carl Berners plass holdeplass. Carl Berners plass holdeplass er en trikkeholdeplass på Carl Berner i Oslo. Owen Barfield. Owen Barfield (født 9. november 1898, død 14. desember 1997) var en britisk filosof, forfatter, poet, litteraturkritiker og antroposof, og et medlem av den litterære gruppen The Inklings. Han var opprinnelig utdannet i engelsk språk og litteratur ved University of Oxford, og jobbet som advokat (solicitor). Barfield var en nær venn av C.S. Lewis, som han ble kjent med i 1919, og er mest kjent for boken "Saving the Appearances", en bok om forholdet mellom kristendom, romantikk, romantisk poesi og filosofi. Barfield ble gift med scenedesigneren Maud Douie i 1923, og de adopterte tre barn: Alexander, Lucy og Geoffrey. C.S. Lewis tilegnet sin bok "Løven, heksa og klesskapet" fra 1949 til Barfields adoptivdatter Lucy Barfield, som også var Lewis' guddatter (og som også den yngste hovedpersonen i boken har navn etter); i 1949 sendte han Lucy det ferdige manuskriptet med et brev hvor han skrev «I wrote this story for you». Brevet ble bokens berømte dedikasjon da den ble trykket. I 1952 tilegnet Lewis boken "Reisen til det ytterste hav" til Lucys bror Geoffrey. Owen Barfield har blitt kalt «det første og siste medlemmet av The Inklings». Han var et av de opprinnelige medlemmene av den littære diskusjonsgruppen basert ved University of Oxford, og hadde en stor innflytelse på C.S. Lewis, og ikke minst gjennom sin bok "Poetic Diction", også en innflytelse på J. R. R. Tolkiens litterære univers. Barfield var også en aktiv antroposof; en livslang interesse for Rudolf Steiners arbeid og filosofi ble vekket på 1920-tallet, og Barfield publiserte en rekke artikler i antroposofiske tidsskrifter. Rosenhoff holdeplass. Rosenhoff holdeplass er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Sinsenterrassen holdeplass. Sinsenterrassen holdeplass er en trikkeholdeplass på Grünerløkka i Oslo. Sinsenkrysset holdeplass. Sinsenkrysset holdeplass er en trikkeholdeplass på Nordre Åsen i Nordre Aker i Oslo. Denne strekningen av Sinsenlinjen åpnet 3. november 1957 da linjen forlenget fra Sinsen til Grefsen trikkedepot, og holdeplassen er historisk sett den siste på Sinsenlinjen siden linjens endeholdeplass – Grefsen stasjon – åpnet flere tiår tidligere på Grünerløkka-Torshov-linjen. Åndenes makt. Åndenes Makt er en norsk underholdnings-TV-serie som går på TVNorge og handler om overnaturlige fenomener. Seriens programleder er Tom Strømnæss, men også de tre såkalte klarsynte Gro-Helen Tørum, Lilli Bendriss og Lena Ranehag opptrer jevnlig. Serien går ut på at programlederen reiser rundt til forskjellige steder med påstått åndelig aktivitet, og en eller flere klarsynte «tar kontakt» med ånden. Det er hittil produsert 6 sesonger. Serien er på ingen måte en dokumentar-serie. Hornkjølen. Hornkjølen eller Hornkjølberget er det høyeste berget i Eidskog kommune med sine 434 meter. Berget ligger nord i kommunen, omtrent halvveis mellom Skotterud og Kongsvinger, og rett sør for kommunegrensa sydvest for Sigernessjøen. Berget ligger i godt turterreng ca. en km fra riksvei 2, og har et utkikkstårn oppført på 1930-tallet, som brannvakt-tårn. Luigi Denza. Luigi Denza (født 23. februar 1846 i Castellammare di Stabia, Campania, død 26. januar 1922 i London) var en berømt italiensk komponist. Denza er kjent for å ha komponert melodien "Funicoli Funicola". Sigrun Møgedal. Sigrun Marie Møgedal (født 27. desember 1943) er en norsk lege, helsearbeider og politiker. Hun er kjent for sin innsats i bekjempelsen av HIV/AIDS og har vært statssekretær i Jens Stoltenbergs første regjering. Møgedal er utdannet lege og avla i 1968 cand.med.-graden ved Universitetet i Oslo. Hun er spesialist i tropemedisin og hygiene. Møgedal har arbeidet innenfor bistands- og utviklingssektoren, både i utlandet og i Norge, og er beskrevet som en sentral person i sektoren. Fra 1971 til 1980 arbeidet hun i Nepal, opprinnelig utsendt av Den norske Tibetmisjon. Hun var fra 1971 til 1976 lege i landets offentlige helsetjeneste og fra 1977 til 1982 direktør for helse i United Mission to Nepal. Etter å ha vendt tilbake til Norge arbeidet hun fra 1983 til 1987 i Kirkens Nødhjelp, der hun ledet arbeid med evaluering. Møgedal ble så direktør ved Det norske Diakonhjems internasjonale senter, der hun var fra 1987 til 1998. Fra 1998 til 2000 var hun seniorrådgiver i NORAD. Hun har også hatt verv i Verdens Helseorganisasjon (WHO), der hun særlig har gjort seg bemerket for sin innsats i Det globale aids-, tuberkulose og malariafondet ("Global Fund to Fight Aids, Tuberculosis and Malaria"). Fra 2002 var Møgedal også rådgiver i UNAIDS. I 2005 ble hun utnevnt til norsk HIV/AIDS-ambassadør. Møgedal har hatt en rekke verv i norsk og internasjonalt kirkeliv. Fra 1990 til 1998 var hun leder for Mellomkirkelig råd og i årene 1997 til 2000 var hun visepresident i Det Lutherske Verdensforbund. Møgedal har vært leder i Oslo bispedømmeråd. Møgedal har vært aktiv i Arbeiderpartiet, der hun har vært medlem av partiets internasjonale utvalg. Hun var fra 1993 til 1994 medlem av den offentlige Sør-Bistandskommisjonen. Fra 27. mars 2000 til 18. oktober 2001 var Møgedal statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet. Utmerkelser. Kongen utnevnte i 2010 Møgedal til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for internasjonalt helsearbeid.» I 2008 ble hun utnevnt til offiser i Den nasjonale fortjenstorden i Frankrike for innsats for å fremme samarbeid mellom Frankrike og Norge om arbeid i utviklingsland. Larviksporten. Larviksporten er en veitunnel på E18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er 95 meter lang. Tidligere hadde Larviksporten tre kjørefelt, men disse er nå redusert til to felt med midtrabatt. Larviksporten ble åpnet i 1974, da det ble bygget ny E18 utenom Larvik sentrum. Femte Makkabeerbok. Femte Makkabeerbok er et verk som handler om Judeas historie fra rundt 186 f.Kr. til regjeringstiden til Herodes den store. Boken er overlevert på arabisk, men den ble trolig opprinnelig skrevet på hebraisk. Boken viser noen likheter med den krøniken som kalles Josippon. Jahangir. Jahangir eller "Nur-ud-din Salim Jahangir" (20. september 1569 – 8. november 1627) var indisk stormongul som hersket over Mogulriket fra 1605 og fram til sin død. Navnet "Jahangir" som han er mest kjent som er fra persisk, جہانگير, og betyr «Verdens erobrer». "Nur-ud-din" eller "Nur al-Din" er et arabisk navn som betyr «Troens lys». Han ble født som prins "Muhammad Salim", han var den tredje og eldste overlevende sønn av stormongul Akbar den store. Akbars tvillingsønner, Hasan og Hussain, døde som barn. Hans mor, Jodhabai, var en rajputerprinsesse fra Amber. Jahangir var gift med persiske Nur Djahan og ble etterfulgt av Djahan. Mogulrikets ekspansjon fortsatte under Djahangir. Han førte flere felttog i sørlige India uten at han gjorde større erobringer. Rajputfyrstedømmet Udaipur ble tatt i 1614 og Ahmednagar i 1616, men den persiske herskeren Shah Abbas lyktes også ta tilbake Kandahar i 1622. Djahangir ga handelsrettigheter til Portugal og Storbritannia (gjennom Det britiske Ostindiske kompani). Han hyllet i sin ungdom Akbars eklektiske nye statsreligion, men tok som keiser islams ytre sedvaner, dog var sterkt underlagt drukkenskap. Djahangir og hans hoff ble skildret av sir Thomas Roe, som i 1615 besøkte hans hovedstad Agra som engelsk ambassadør. Djahangir diktet selv en historie om sin 17. første regjeringsår, "Tusuki djihanghiri", hvilket har fått stor verdi som historisk kilde, men mangler helt litterær verdi. Høykommissær. Høykommissær er en høyere embetstittel, som særlig er benyttet i noen lands koloni- og mandatadministrasjon, i internasjonale organisasjoner, i noen lands diplomati og i okkupasjonsadministrasjon. I FN-systemet benyttes tittelen for om FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og for FNs høykommissær for menneskerettigheter. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa utpeker en Høykommissær for nasjonale minoriteter. I britisk kolonihistorie og Samveldet av nasjoner benyttes høykommissær om den høyeste diplomatiske representant for et samveldeland i et annet samveldeland. Bergveronika. Bergveronika er en flerårig urt i kjempefamilien (men tidligere regnet som et medlem av maskeblomstfamilien). Den blir ca. 8 cm høy. Jordstengelen og nedre del av stengelen er trehard. Den har tykke, blanke blader. Blomstene står i halvskjerm og er mørkeblå. Den blomstrer rundt juni måned på berg og grus på kalkrik grunn til fjells. Den vokser i alle fjelltrakter i Norge. I Jotunheimen finnes den opp til 1800 m. Bardu kommune har valgt bergveronika som kommuneblomst. 1. divisjon fotball for herrer 2011. 1. divisjon fotball for herrer 2011 (også kalt Adeccoligaen 2011'") er det nest høyeste nivået i norsk herrefotball. Ligaen består av 16 lag. De to øverste lagene rykker opp til Tippeligaen, mens de fire nederste lagene havner i 2. divisjon. Det vil altså ikke være noe kvalifiseringsspill om Tippeligaspill, noe som er nytt av året. Sandefjord, Kongsvinger og Hønefoss var klare for spill i Adeccoligaen etter at de rykket ned fra Tippeligaen 2010. Opp fra Fair Play-ligaen kom Hamarkameratene, Asker, Hødd og Randaberg. Etter 30. serierunde var Hønefoss vinnere og rykket opp til Tippeligaen 2012. Det samme gjorde Sandnes Ulf som ble nr. 2. Ned til Oddsenligaen 2012 rykket Asker, Nybergsund, Randaberg og Løv Ham. Lagene. Alta Asker Glimt Bryne Hødd Hønefoss Løv-Ham Mjøndalen Nybergsund-Trysil Randaberg Ranheim Sandefjord Sandnes Ulf Strømmen Målscorere. a> (Hønefoss) har scoret tretten mål i Adeccoligaen 2011. a> (Kongsvinger) har scoret åtte mål i Adeccoligaen 2011. a> (Ham-Kam) har scoret syv mål. a> (Hønefoss) har scoret seks mål for Hønefoss Terminliste. HamKam - Ranheim før kamstart i 2. serierunde. RHORM (album). "RHORM" er det første studioalbumet og debutalbumet til det norske hardrock-bandet RHORM, utgitt av plateselskapet West Audio Productions i Stavanger. Albumet kom ut 9. november 2010, tre og et halvt år etter at gruppen ble stiftet. Platen ble spilt inn i NRK Hordalands studio i Bergen. Låtene. Helt i starten var RHORM et rent coverband. «Holding Her Own», «Coming Back» og «My Neighbour Ray» var de tre første låtene gruppen skrev på egenhånd. De tre sangene ble spilt live for første gang under en konsert på Teknikerkroen i Bergen 15. februar 2008. «Looking Good In Shades» ble spilt inn to ganger. Gruppen var misfornøyd med låten, og spilte den inn på nytt med annet arrangement. «Slutty Rock Chicks» var den siste låten som ble skrevet til platen, og den eneste som ikke var fremført live før innspillingen. Tekstene. Kameratskap og damer er sentrale temaer i låtene på platen, tydeligst i «My Boys Are Waiting» og «Slutty Rock Chicks». «Ahead of the Wheel» inneholder klare referanser til «» av Rush, og gruppen takker også gruppens tekstforfatter Neil Peart i coveret for inspirasjon til låten. «My Neighbour Ray» er den mest dystre låten på albumet, mens «Holding Her Own» handler om en mann som forfører en kvinne på bar, for senere å finne ut at vedkommende er en transseksuell mann. Teksten inneholder referanser til s liv og Ramones-låten «», klarest i strofen "«I make my livin' down on 54th & 3rd»". Gruppen nevner også Mötley Crüe i en av låtene. Ikke utgitte låter. Det eksisterer demoinnspillinger av både «Holding Her Own» og «My Neighbour Ray», innspilt høsten 2008. Begge disse har vært gjort tilgjengelige på NRK Urørt. Et tiende spor, «Pet Shop Girl», ble aldri spilt inn, angivelig på grunn av for drøy tekst. Anna Sedojkina. Anna Sergejevna Sedojkina (russisk: Анна Сергеевна Седойкина, født 1. august 1984 i Volgograd) er en russisk håndballspiller. Hun er målvakt og spiller på det russiske landslaget og på klubblaget HC Dinamo Volgograd. Hun har spilt for HC Dinamo Volgograd siden 2000, og har vunnet det russiske seriemesterskapet tre ganger, i 2001, 2009 og 2010. I 2008 vant hun og laget den europeiske EHF-cupen. Hun ble verdensmester sammen med det russiske laget under VM i 2009 i Kina. Hun vant også bronsemedalje under EM i 2009 i Makedonia. Mike Grell. Mike Grell (født 13. september 1947) er en amerikansk tegneserieskaper. I 1970-årene jobbet han mest for DC Comics der han først tegnet "Superboy and the Legion of Superheroes" etter manus av Cary Bates og Jim Shooter. Etter dette både skrev og tegnet han fantasyserien "The Warlord". På begynnelsen av 1980-tallet skrev og tegnet Grell avisserien med "Tarzan". I 1982 skrev og tegnet han de første åtte nummerne av science fictionserien "Starslayer" for forlaget Pacific Comics og senere First Comics før han overlot serien til John Ostrander og Lenin Delsol. I 1983 skapte han spenningsserien "Jon Sable" for First Comics. Han skrev serien frem til den ble kansellert i 1988. Grell har også skrevet en roman om Sable (2000). I 1987 begynte Grell å arbeide for DC igjen. Med miniserien "Green Arrow: The Longbow Hunters" oppdaterte han den gamle superhelten og plasserte ham i en mørkere, mer realistisk verden. "The Longbow Hunters" ble fulgt opp av en fast månedlig serie Grell skrev frem til 1994. Fra 1993 til 1995 laget Grell serien "Shaman's Tears". PISA-studien 2009. PISA-studien 2009 (også bare kalt PISA 2009 eller PISA-undersøkelsen 2009; norsk rapport: "På rett spor") er en komparativ studie av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk, og naturfag i flere land laget av Programme for International Student Assessment (PISA) i samarbeid med OECD utgitt 7. desember 2010. Samme undersøkelse er utgitt tidligere i 2000, 2003 og 2006. Studien legger hovedvekt på ett av de tre fagfeltene, der årets undersøkelse hadde leseferdighet som såkalt "fokusfag". Deltakerland. I undersøkelsen deltok rundt 400 000 elever i 65 land, derav 33 OECD-land. Det kan være feilaktig å vise til ulike land, da noen av områdene PISA har avgrenset er økonomiske soner og ikke egne stater. Eksempler er Hongkong, Shanghai og Macao i Kina. I Norge. Den norske rapporten utgitt av Universitetsforlaget ble kalt «På rett spor». Regjeringen beskriver undersøkelsens resultat for Norges del som en "klar framgang for norsk skole". Nivået økte i alle tre fagområder fra 2006, men ligger imidlertid på et nivå Norge lå på i 2000. Tabelloversikt. Nedenfor er en tabelloversikt med poeng innen de tre fagfeltene samt endring siden undersøkelsen i 2006. Gjennomsnittet er også lagt til, men dette spesifikt er ikke tall hentet fra PISA-undersøkelsen selv. Tabellen er sorterbar. Skyting under Sommer-OL 2008 – 50 m rifle, liggende menn. Herrenes 50 m rifle, liggende under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall. John Derek Bishop. John Derek Bishop (født 25. januar 1985) er en norsk elektronisk musikkprodusent og musiker fra Gausel i Stavanger, mest kjent som produsent og DJ i Skolekorps fra Sandnes. Bishop spiller kontrabass, el-bass, gitar, tangenter og perkusjon. Han spiller inn mesteparten av instrumenter og vokal på egne produksjoner, samt mixer all egenprodusert musikk. I 2010 ga han ut albumet «Piskopos». Austrochiloidea. Austrochiloidea er en liten gruppe edderkopper, de danner en overfamilie i Araneomorphae. Bare 15 arter finnes, de er plassert i to delgrupper (familier). Ingen av artene forekommer i Norge. Dorothy Lamour. Dorothy Lamour (født som Mary Leta Dorothy Slaton 10. desember 1914 i New Orleans, Louisiana, død 22. september 1996) var en amerikansk skuespiller som hovedsakelig har opptrådt på filmer. Hun er trolig best husket for å ha vært med i en rekke vellykkede komedier der hovedrollene ble besittet av Bob Hope og Bing Crosby. Hun var datter av Carmen Louise (født LaPorte) og John Watson Slaton, som begge arbeidet som servitører. Lamour hadde både fransk, spansk og irsk avstamning. Hennes foreldres ekteskap varte bare noen få år, men hennes mor giftet seg igjen med Clarence Lambour, og Dorothy tok deretter hans etternavn. Dette ekteskapet endte også i skilsmisse mens Dorothy fremdeles var tenåring. Da familiens økonomi var så desperat da hun var 15 år, forfalsket hun sin mors navn til et dokument som autoriserte henne til å droppe ut av skolen. Senere, derimot, begynte hun på skole for sekretær som ikke krevde at hun ikke trengte å ha gått på high school. Etter at hun i 1931 vant en skjønnhetskonkurranse i Miss New Orleans, flyttet hun og hennes mor til Chicago, der Lamour tjente 17 dollar i uka mens hun arbeidet som heis operatør for Marshall Field varehuset på State Street. Hun hadde ingen opplæring som sanger, men ble overtalt av en venn til å prøve ut for en kvinnelig vokalist som var en bandleder som hadde sitt egne nasjonale radio show. I 1935 hadde hun sin egen femten minutters ukentlig musikalsk program på NBC Radio. Hun sang også på den populære Rudy Vallee radio show og hun hadde også enkelte andre musikalske nnslag på andre radiostasjoner. Tidlig i sin karriere, støtte Lamour på J. Edgar Hoover, som satt som direktør for Federal Bureau of Investigation. Ifølge Hoover forfulgte Lamour sine kjærester, men hun var i utgangspunktet bare interessert i vennskap med Hoover. Hoover og Lamour forble nære venner til slutten av Hoover`s liv, og etter hans død i 1972, gjorde Lamour ingenting for å nekte for ryktene om at hun hadde hatt en affære med ham i årene etter at hun skilte seg sin tidligere ektemann. I 1936 flyttet hun til Hollywood og begynte regelmessig å vise seg i filmer som ble produsert for filmstudioet Paramount Pictures. Rollen som gjorde henne til en stjerne var da hun spilte karakteren Ulah (en slags kvinnelig Tarzan) i filmen The Jungle Princess fra 1936. Lamour viste også talenter på flere andre området og hun oppnådde også stjernestatus som ett sex-symbol. Hun spilte hovedrollen i "Road to..." film-serien med blant annet Bing Crosby og Bob Hope på rollelistten i 1940-og 1950-tall. Disse filmene ble enormt populære utover 1940-tallet, og de var regelmessig plassert blant de filmene som fikk inn mest penger hvert år. Noen av Dorothy Lamour`s andre kjente filmer inkluderer John Fords The Hurricane (1937), Spawn of the North (1938), Johnny Apollo (1940), Aloma of South Seas (1941), Beyond the Blue Horizon (1942), Dixie (1943) On Our Merry Way (1948) og Oscar-vinneren The Greatest Show on Earth (1952). Dorothy Lamour spilte i en rekke musikaler og hun sang også i mange av hennes komedier og dramatiske filmer. Lamour`s skuespiller-karriere på film kokte bort i begynnelsen på 1950-tallet, og hun startet en ny karriere som en entertainer på forskjellige nattklubber og i tillegg var hun sporadisk skuespiller. Lamour publiserte sin egen selvbiografi kalt My Side of the Road i 1980. Lamour døde i sitt eget hjem i North Hollywood, California av hjerteinfarkt. Hun ble gravlagt på Forest Lawn, Hollywood Hills Cemetery i Los Angeles, California, etter en katolsk begravelse. Hun har blitt tildelt 2 stjerner på Hollywood Walk of Fame. Høyskolesenteret holdeplass. Høyskolesenteret holdeplass er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen på Bislett. Ted Levine. Frank Theodore «Ted» Levine (født 29. mai 1957 i Bellaire i Ohio) er en amerikansk skuespiller. Levine er aller mest kjent for sine roller som Buffalo Bill i den populære filmen Nattsvermeren og som karakteren kaptein Leland Stottlemeyer i TV-serien Monk. I 1975 begynte han på Marlboro College og senere på University of Chicago. Han gjorde sine første arbeider som skuespiller i Chicago på teaterscenen og han sluttet seg til Remains Theatre som ble medgrunnlagt av Gary Cole og William L. Petersen. Etter hans erfaring på scenen, hadde hun flere roller i filmer og på fjernsyn og han hadde en mindre rolle i Charlie's Angels. Han klarte også å få en mindre rolle i. Levine har også gitt stemmen til superskurken Sinestro i filmen. Han var med i nyinnspillingen av The Hills Have Eyes fra 2006. I 2007 spilte han rollen som den lokale sheriffen James Timberlake i filmen The Assassination of Jesse James of the Coward Robert Ford og han dukket opp i Ridley Scotts American Gangster, der stjernene Denzel Washington og Russell Crowe sto på rolle listen. Courbevoie. Courbevoie er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 8,2 km fra sentrum av Paris. Courbevoie Refstad-Veitvet Idrettslag. Refstad-Veitvet Idrettslag (stiftet i 1946 som "Refstad Idrettslag") var et idrettslag fra Groruddalen i Oslo. Klubben (Refstad IL) ble norsk mester i håndball for herrer i 1976. Historikk. Klubben ble til i 1985, ved en sammenslåing av Refstad Idrettslag (stiftet i 1946) og Veitvet Idrettslag (stiftet i 1955). Refstad hadde håndballagene mens Veitvet hadde fått egen hall. Som en av de første lagene i Norge hadde Veitevt IL, i 1982, bygget egen hall, Veitvethallen. Refstad vant Eliteserien i håndball for menn tre ganger 1974, 1977 og 1979, samt NM i 1976. Klubben hadde i flere år lag i eliteserien for både kvinner og menn. Dette kostet mye økonomisk og Klubben ble nedlagt i 2006, og en ny klubb, Veitvet Sportsklubb ble opprettet kort tid etter. Neocribellata. Neocribellata er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører gruppen Araneomorphae. De er søstergruppe til den lille gruppen Hypochilidae, med bare 12 kjente arter. Indusskriften. Seglavtrykk som viser en typisk inskripsjon på fem «bokstaver». Indusskriften eller Harappaskriften er en symbolbasert skrift knyttet til Induskulturen, som var i bruk under den sene Harappaperioden fra det 26. til det 20. århundre f.Kr. Skriften er ennå ikke dechiffrert. Det underliggende språket er ukjent, og mangelen på en tospråklig inskripsjon gjør dechiffreringen lite sannsynlig uten at det finner sted signifikante nye oppdagelser. Det store flertallet av inskripsjoner er funnet på små, personlige seglsteiner. Den første publikasjonen om Harappaseglene utkom i 1873 i form av en tegning av Alexander Cunningham. Siden den tid har godt over 4000 symbolbærende objekter blitt oppdaget, så langt unna som i Mesopotamia. Tidlig på 1970-tallet publiserte Iravatham Mahadevan en katalog over omkring 3700 segl med 417 forskjellige tegn. Den gjennomsnittlige inskripsjon inneholder 5 tegn, og den lengste er bare 17 tegn lang. Mahadevan fastslo også at skriften skulle leses fra høyre mot venstre. Enkelte tidligere filologer, begynnende med Cunningham i 1877, trodde at Indusskriften var arketypen for Brahmi-skriften som senere ble benyttet av Ashoka. Hans idéer ble støttet av G.R. Hunter, Mahadevan, og en minoritet av filologer, som fortsatt hevder at Indusskriften er forgjengeren til indisk skrift. De fleste lærde tror likevel idag at Brahmi-skriften utgikk fra arameiske skrifttegn. Colombes. Colombes er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 10,6 km fra sentrum av Paris. Colombes Rueil-Malmaison. Rueil-Malmaison er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 12,6 km fra sentrum av Paris. Rueil-Malmaison Hulda Gunnlaugsdóttir. Hulda Gunnlaugsdóttir er fra 1. oktober 2010 administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus. Gunnlaugsdóttir, som er utdannet sykepleier, har tidligere vært divisjonsdirektør ved Ullevål universitetssykehus, administrerende direktør ved Aker universitetssykehus og sykehuset Landspítali på Island. Gunnlaugsdottir er gift Lars Erik Flatø. Levallois-Perret. Levallois-Perret er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 6,4 km fra sentrum av Paris. Levallois-Perret Bagheera kiplingi. "Bagheera kiplingi" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Den lever i hovedsak som «vegetarianer», i symbiose med en art maur. Den får over 90 prosent av sin føde fra trær i slekten "Acacia". Den finnes i Mellom-Amerika inklusive Mexico, Costa Rica og Guatemala. "Bagheera kiplingi" er av to arter i slekten "Bagheera", hvor slektsnavnet er avledet fra "Bagheera", den sorte panteren fra Rudyard Kiplings "Jungelboken". Selve artsnavnet, "kiplingi", er til «heder» for Rudyard Kipling. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Issy-les-Moulineaux. Issy-les-Moulineaux er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 6,6 km fra sentrum av Paris. Issy-les-Moulineaux Änglagård. Änglagård er en svensk dramafilm fra 1992 av Colin Nutley med Helena Bergström og Rikard Wolff i hovedrollene. Filmen har fått to oppfølgere: "Änglagård – sommeren etter" (1994) og "Änglagård – alle gode ting er tre" (2010). Tai (etnisk gruppe). a>. Dong er blant de mange Tai-talende gruppene i Kina og Sørøst-Asia. Tai (kinesisk: 泰, pinyin: tài) er en av etnisitet i det sørlig Kina og Sørøst-Asia, som i geografisk utbredelse strekker seg fra Hainan til det østlige India, og fra det sørlige Sichuan til Laos, Thailand og deler av Vietnam. Tai-folket snakker språk innenfor tai-familien og deler en del sammenfallende tradisjoner og festivaler, deriblant Songkran. Lars Johanson. Lars Johanson (født 15. september 1978), også kjent som «Keeperlars», er en norsk bandyspiller som debuterte på eliteserienivå i 1994. Med unntak av sesongen 2009/2010 (pappaperm) har han hele sin karriere spilt for Stabæk bandy, og har i perioden vunnet 11 norgesmesterskap og 10 seriemesterskap. Johanson debuterte på Norges bandylandslag i 2001 og har spilt totalt 47 landskamper. I løpet av sesongen 2009/2010 avverget han totalt 13 av 15 straffer. Tinghu. Tinghu (kinesisk: 亭湖区, pinyin: "Tínghú Qū") er et bydistikt i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 850 kvadratkilometer og teller 850.000 innbyggere (2007). Det er Yanchengs administrasjonssete. Yandu. Yandu (kinesisk: 盐都区, pinyin: "Yándū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.023 kvadratkilometer og teller 710.000 innbyggere (2004). Bagneux (Hauts-de-Seine). Bagneux er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sørlige forstedene til Paris. Den ligger 7,7 km fra sentrum av Paris. Bagneux Bois-Colombes. Bois-Colombes er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9 km fra sentrum av Paris. Bois-Colombes Zhonglou. Zhonglou (kinesisk: 钟楼区; pinyin: "Zhōnglóu Qū") er et bydistrikt i byprefekturret Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 72,2 kvadratkilometer og teller ca. 351.000 innbyggere (2005). Tianning. Tianningpagoden, en av verdens høyeste Tianning (kinesisk: 天宁区; pinyin: "Tiānníng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 67,38 kvadratkilometer og teller ca. 375.300 innbyggere (2005). I Tianningdistriktet ligger også Hongmeiparken (), som ligger innril tempelområdet i nord. Parken er et viktig turistmål. Her ligger Røde plomme-paviljongen, bygd på 1000-tallet, og Yizhou-paviljongen, bygd til minne om dikteren Su Dongpo, som døde i Changzhou. Bourg-la-Reine. Bourg-la-Reine er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sørlige forstedene til Paris. Den ligger 9,1 km fra sentrum av Paris. Bourg-la-Reine Qishuyan. Qishuyan (kinesisk: 戚墅堰区; pinyin: "Qīshùyàn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 31,58 kvadratkilometer og teller ca. 80.200 innbyggere (2005). Xinbei. Xinbei (kinesisk: 新北区; pinyin: "Xīnběi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 439,16 kvadratkilometer og teller ca. 411.300 innbyggere (2005). Hohaiuniversitetet, som har hovedsete i Nanjing, har en "campus" i Xinbei. Châtenay-Malabry. Châtenay-Malabry er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 10,8 km fra sentrum av Paris. Robert Collett. Robert Collett (født 2. desember 1842 i Christiania, død 27. januar 1913 i Kristiania) var en norsk zoolog, han arbeidet med flere dyregrupper, særlig norske virveldyr, og mest med fisker. Men også de virvelløse, blant annet edderkoppdyr. Robert Collett er sønn av Peter Jonas og Camilla Collett. Robert Collett begynte som konservator under Georg Ossian Sars ved Universitetets zoologiske museum i Oslo. I 1884 ble han konstituert professor i zoologi, to år senere ble han enebestyrer ved museet. Collett var produktiv, og hans vitenskapelige publikasjoner var fra flere ulike dyregrupper, hovedsakelig virveldyr. I 1875 fikk Collett H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for sitt arbeid over norske edderkopper. Han var den første som publiserte en oversikten over de norske edderkoppene. Han registrerte også nye funn av blant annet sommerfugler og biller, men gikk etterhvert over til å arbeide med virveldyr. Hans arbeide omfattet både fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Robert Collett gjorde flere studiereiser, særlig i Norge, hvor han samlet et verdifullt materiale som inngår i samlingene ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. 2. september 2011 ble bygningen som huser Zoologisk museum offisielt døpt om til Robert Colletts hus, i anledning Universitetets 200-års jubileum. Châtillon (Hauts-de-Seine). Châtillon er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 7 km fra sentrum av Paris. Filosofi med barn og ungdom. Filosofi med barn og ungdom – på norsk ofte forkortet FmB – refererer til en form for filosofisk samtale eller en dialog som mange norske barnehager, skoler, museer og andre institusjoner som retter seg mot barn og unge har gjort forsøk med siden slutten av 1990-tallet. Det er ikke en måte å lære barn filosofihistorie på, men en samtalepraksis inspirert av antikkens Sokrates. Målet med metoden er at barna gjennom filosofisk refleksjon med jevnaldrende oppnår større selvbevissthet om egne meninger trening i å begrunne sine synspunkter, lytte til andre og tenke seg om før de tar ordet. En nøkkel for å oppnå dette er at den voksne ikke får som rolle å sitte på svar og løsninger, men isteden er en som stiller undersøkende spørsmål til barnas utsagn slik at de hele tiden får ansvar for å redegjøre for, og eventuelt forsvare, sin egen tenkning. Tilhengerne av metoden hevder at når barna pålegges et slikt ansvar, stimuleres de intellektuelt og personlig. Filosofisk samtale betraktes av disse som et redskap for dannelsen av barnets karakter og selvrespekt. Retningens internasjonale nøkkelpersoner. Mot slutten av 1960-tallet var det flere filosofer og pedagoger i vesten som, tilsynelatende uavhengig av hverandre begynte å sysle med ideen om filosofisk praksis med barn og ungdom. Den amerikanske filosofiprofessoren Gareth B. Matthews igangsatte filosofiforsøk med både egne og andres barn, og omtrent samtidig påbegynte pedagogen og filosofen Matthew Lipman (også USA) utvikling av læremidler med sikte på innføring av filosofi for barn (forkortet P4C) i skolen. Noe senere i Danmark var læreren Per Jespersen en filosofisk pionér i skolesammenheng. I Frankrike har filosofen Oscar Brenifier i de senere år markert seg som en kontroversiell praktiker som har hevdet at det ikke er noen naturlig forbindelse mellom filosofi og pedagogikk. Matthew Lipman og IAPC. Matthew Lipman regnes som grunnleggeren av den moderne P4C-bevegelsen Lipman er hovedinspirasjonskilde for de fleste andre P4C-bevegelser i USA og Europa. Hans teoretiske hovedverk er "Thinking Children and Education" som er en videreføring og videreutvikling av den pragmatiske filosofien hos John Dewey og Charles Peirce. Lipman støtter seg også til det sosialkonstruktivistiske synet til den russiske pedagogen Lev Vygotskij. Lipman etablerte IAPC ("Institute for the Advancement of Philosophy for Children") ved Montclair State University, New Jersey, USA på 1970-tallet sammen med blant andre Ann Margaret Sharp. IAPC utga i mange år tidsskriftet "Thinking", men det opphørte i 2009 av økonomiske årsaker. IAPC utviklet gjennom mange år et eget filosofi for barn-program som omfatter filosofiske fortellinger/romaner med tilhørende lærermanualer/øvelseshefter for alle klassetrinn fra barnehage til videregående skole. Programmet, eller deler av det, har blitt oversatt til en rekke språk. IAPC-programmet brukes i større eller mindre grad over hele verden, men især i Latin-Amerika har programmet blitt tatt i bruk ved mange skoler. I følge Lipman burde filosofi med barn forutsette og skal føre til demokratisk bevissthet (fellesskapstenkning og selvkorreksjon), dialogisk læringskultur og et pragmatisk sannhetsideal (sannhet er det som fungerer, det som til enhver tid har fellesskapets tilslutning). Deweys prinsipp om «learning by doing» tas bokstavelig idet den filosofiske samtalen betraktes som et mål i seg selv, ikke bare som et middel til å tilveiebringe eller konsolidere kunnskap. Filosofi med barn dreier seg således ikke først og fremst om filosofi, men om å "filosofere". Essensen i den filosofiske samtalen er det såkalte «undersøkende fellesskapet» (Community of Inquiry, CoI). Grunnlaget for dette fellesskapet er ideen om kritisk, kreativ og omsorgsfull tenkning (Critical, Creative and Caring thinking). Critical = logiske og argumentative tenking, krever begrunnede og relevante påstander m.m. Creative = evne til å oppdage motsetninger, assosiasjoner, skape nye og uvante hypoteser. Caring = lytte, vise respekt, se (og gi uttrykk for at man ser) det verdifulle i andres meninger osv. Det følger av det pragmatiske sannhetsidealet at bred deltagelse i dialogen er nødvendig for at det skal oppstå en velfungerende dialogisk læringskultur. Lipman ser det derfor som et mål i seg selv at flest mulig barn deltar aktivt i samtalen. Alle deltagerne i en gruppe leser derfor opp hver sin setning i stimulusteksten slik at alle har hørt sin egen stemme før selve samtalen begynner. Det argumenteres for at den filosofiske samtalen, siden den etterspør utradisjonelle svar og innspill, skaper åpning for dem som vanligvis er stille i klassen. IAPC har tilbudt flerårige etter- og videreutdannelseskurs for lærere. Arrangerer også fast to årlige sommerseminarer for alle interesserte, et 10-dagers introduksjonsseminar på sensommeren og et seminar for viderekomne på forsommeren. Gareth Matthews. Matthews er professor i filosofi ved University of Massachusetts, Amherst, USA. Han har siden slutten av 1960-tallet hatt ulike filosofioppdrag i skoler og på institusjoner, men har hele tiden hatt professoratet som sin profesjonelle hovedbeskjeftigelse. Han har utgitt flere bøker om filosofi med barn som på grunn av en engasjerende stil og mange eksempler på tankevekkende samtaler med barn har blitt toneangivende i utviklingen av det internasjonale filosofi med barn-konseptet. For eksempel "Philosophy and the Young Child" (1982), "Dialogues with children" (1984) og "Philosophy of Childhood" (1994). Matthews har også markert seg som motstander av Jean Piagets stadielære, og har gjennom flere artikler (og gjennom egen praksis) hevdet at ukritisk tiltro til denne læren kan bidra til en urettmessig neglisjering av barnets filosofiske potensial. Piaget tolker barnas avvikende svar på kontrollspørsmålene som tegn på manglende modenhet. Men i følge Matthews er det nettopp er avvikene som er filosofisk interessante. "Standardresponsen" på kontrollspørsmålene, det vil si den responsen Piaget helst vil ha og som han anser som det mest «korrekte» svaret, er i følge Matthews bare et produkt av sosialisering og manglende selvstendig refleksjon. Det avvikende svaret viser at barnet har en evne til oppriktig og selvstendig refleksjon – ikke at det er for umodent for filosofiske spørsmål. For eksempel spør Piaget barn: Hva tenker vi med? Et vanlig svar fra seksåringene er: med munnen (tenkning = det vi ytrer, behaviorisme). Åtteåringene svarer: med hodet, hjernen, luft, blod etc. (materialistisk forklaring). 11-12-åringene har forlatt materialismen, og opererer med tanken som en egen substans (dualisme, idealisme). Matthews hevder at disse svarene, som Piaget knytter til barnets manglende utvikling, alle kan gjenfinnes som sterke, begrunnede filosofiske teser og posisjoner. Det er derfor ikke noe umodent eller mangelfullt ved dem. Per Jespersen. Per Jespersen er en dansk skolelærer som var blant de første i Skandinavia til å praktisere filosofi i skolesammenheng. Jespersen startet "Enmandsskolen" hvor han tar imot barn som har problemer med å tilpasse seg en vanlig skolehverdag. Han underviser selv i alle fag samtidig som han fletter inn filosofisk samtale i alle fag. Han kombinerer altså faktakunnskap med filosofering. Noen ganger gir han barna kunnskap fra filosofiens historie. Ofte skjer dette i form av fortellinger. På kveldstid arrangerer han "Læselinien". Her tar han imot ett og ett barn med lese- og skrivevansker. Jespersen har markert seg som en motstander av Lipmans/IAPCs filosofiske fortellinger/romaner. Han mener at disse ikke passer inn i den europeiske kultursfære. De er i følge Jespersen for amerikanske i stil og holdning, og de vektlegger logiske og språklige problematikker på bekostning av etiske, estetiske, eksistensielle og metafysiske spørsmål. Men Jespersen er positiv til mye av det pedagogiske materiellet fra Lipman. Selv har han skrevet en rekke fortellinger og historier for barn, samt en stort antall essays om P4C. Det, der er så vigtigt, når vi har med børn at gøre, er at blive bevidst om, at børn har uanede åndelige kræfter, men ikke altid det sprog, der kan udtrykke dem, og ikke altid en begrebsorientering, som giver dem mulighed for at udtrykke de tanker og intuitive fornemmelser, de har. Tanken kommer før sproget – tænkningen er tilstede før udtryksmuligheden – intuition og åndelig sensitivitet er i begyndelsen ordløs. Men giver vi børnene sproget og den dertil hørende begrebsverden, bliver deres tænkning mere skarp og analytisk og deres udtryk mere nuancerede. Oscar Brenifier. Brenifier er en fransk-kanadisk filosofisk praktiker som arbeider både med voksne, barn og ungdom. Han legger vekt på samtalens begrepsutviklende og -analyserende dimensjon. Målet med samtalen er i følge Brenifier å bringe den andre til å «tenke det utenkelige»: tenke det vi aldri før har tenkt, eller aldri før har tillatt oss å tenke. Brenifier ser en kontrast mellom filosofi og pedagogikk, og mener at sistnevnte altfor ofte koker ned til politisk korrekte «oppskrifter» som hverken befordrer tenkning eller innsikt. Brenifier er kjent for sin utradisjonelle og «hårdhendte» samtaleledelse hvor han på klassisk sokratisk vis stiller strenge krav om at innspillene i samtalen må være relevante i den forstand at de kaster nytt lys over det sentrale begrepet som undersøkes. Dersom barnet kun relaterer seg assosierende til begrepet, eller begynner å snakke om andre ting, blir innspillet avbrutt, og samtalen ført tilbake på det opprinnelige sporet. «Words are expensive,» sier Brenifier, og mener med det at god dialog ikke handler om å være så verbal og ordrik som mulig, men om å utvikle evnen til å gjennomtenke hva som er viktig i det vi skal si, før vi sier det. Brenifier omtaler noen ganger sin egen samtaleledelse som «anti-demokratisk» og «voldelig». Saken er vel at han, i motsetning til de fleste andre filosofiske praktikere, har som mål å "lede" og ta aktiv styring over samtalen. Brenifier snevrer inn undersøkelsen, søker «nedover» mot begrepets kjerne. Han vil unngå en utvidelse av undersøkelsen siden dette ofte medfører at man mister fokus og (bevisst eller ubevisst) penser vekk fra de viktige (og presserende) spørsmålene. Hans praksis er derfor den av dagens praksiser som synes å være mest i overensstemmelse med Sokrates samtalepraksis slik vi lærer den å kjenne i Platons dialoger. ICPIC. ICPIC (International Council for Philosophical Inquiry with Children) ble stiftet i 1985 av filosofer og pedagoger som ønsket å igangsette prosjekter med filosofiske samtaler med barn. ICPIC har som formål generelt å fremme kontakten mellom mennesker over hele verden som er opptatt av filosofiske samtaler med barn, lærerutdannelse, forskning og spesielt mellom skolefolk som ser etter en måte å starte og utvikle programmer som kan oppmuntre barns filosofiske tenkning. Publiserer også eget tidsskrift på nett: Childhood & Philosophy. ICPIC arrangerer internasjonal konferanse hvert annet år. SOPHIA. SOPHIA (European Foundation for the Advancement of Doing Philosophy with Children) er et nettverk for alle som praktiserer filosofi med barn i Europa. Formålet med organisasjonen er å spre informasjon og kunnskap om pågående forskning og praksis samt å gi støtte til og samarbeide om felles europeiske prosjekter, kurs og seminarer. Ett større prosjekt gjennomført av SOPHIA er Menon – Developing dialogue through philosophical enquiry. SAPERE. SAPERE (The Society for Advancing Philosophical Enquiry and Reflection in Education) er et engelsk nettverk bestående av filosofer og skolefolk, anført av filosofene Steve Williams og Roger Sutcliffe. SAPERE arbeider for bedre tenkning, mer reflekterte verdivurderinger og fremveksten av filosofiske samtalefellesskap på alle nivåer i utdannelsen og i en rekke andre sammenhenger. SAPERE baserer seg i hovedsak på Lipmans metodikk, utvikler mye selvstendig materiale og tilbyr videreutdannelse for lærere. «Sapere» er et latinsk ord som betyr å «vite» eller å ha «kunnskap». Høyskolen i Oslo. Bak filosofi med barn-satsningen ved Høgskolen i Oslo står Beate Børresen, magister i idéhistorie og lektor ved almenlærerutdannelsen, og Bo Malmhester, en svensk gymnaslærer som innen han påbegynte samarbeidet med Børresen på slutten av 1990-tallet hadde arbeidet med filosofiske samtaler i svensk skole i flere tiår. De to igangsatte etter- og videreutdannelseskurs for lærere og førskolelærere i år 2000 ved Høyskolen i Oslo. De har siden hatt filosofi i skolen-prosjekter i Oslo og Akershus i tilknytning til utdanningsdepartementets forslag om å starte forsøk på bred basis med filosofi i skolen fra høsten 2006. Børresen og Malmhester legger stor vekt på strukturbasert samtalemetode: hendelse – tenkepause – innsamling av spørsmål – tenkepause – valg av spørsmål – samtale – tenkepause – metasamtale. Er også opptatt av at samtalen, særlig med de mindre barna, benytter filosofiske øvelser og leker. De har også hentet inspirasjon fra Lipmans/IAPCs filosofiprogrammer, ikke minst når det gjelder strukturforløpet i samtalen, filosofisk dannelse for demokrati, «community of inquiry», fortellinger og øvelser. Er også inspirert av forsøkene som i løpet av de siste tiårene er utført i svensk skole (blant annet stammer kravet om loggbokskriving herfra). Som en tredje inspirasjonskilde kan nevnes Brenifiers samtalepraksis. Sammen utga de boken "La barna filosofere – den filosofiske samtale i skolen" i 2003. Børresen har også vært visepresident i ICPIC (International Council for Philosophical Inquiry with Children). Barne- og ungdomsfilosofene (BUF). Norsk senter for filosofi med barn og ungdom stiftet i 2000 av Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt, begge magistere i filosofi fra Universitetet i Oslo. BUF har arbeidet med filosofi med barn og ungdom siden 1997 og har siden den gang vært tilknyttet skoler, barnehager og institusjoner på prosjektbasis. Har også drevet filosofiklubb for barn og ungdom i Oslo fra 2004 til 2006. Initiativtager til nettstedet Skoletorget.no: nettsted for filosofiske læringsressurser for grunnskolen. En hovedinspirasjonskilde for BUF er Sokrates slik han fremstår i Platons dialoger: som en som vier livet sitt til å søke erkjennelse vel vitende om at enhver erkjennelse ikke er svaret, men veien til svaret. BUF arbeider for å etablere det de kaller «kritisk dialogkultur» blant barn og unge hvor ansvar for egen tenkning er det som bereder grunnen for tenkning i frihet. Mener at frihet forutsetter ansvar: at ingen kan tenke fritt med mindre man er villig til å underlegge sin tenkning en kritisk undersøkelse av tenkningens forutsetninger, konsekvenser, konsistens, koherens, relevans, relasjon til erfaring osv. Den kritiske undersøkelsen fører ikke sjelden til at barnas meninger avsløres som ubegrunnede eller uholdbare. Dette resultatet speiler aporien i Sokrates' samtaler hvor man står utveiløs tilbake etter mange mislykkede forsøk på å etablere en sikker posisjon. Gevinsten er at man sitter igjen med klarere begreper, større oversikt over tematikken og en rekke grunner for og imot de ulike standpunktene. Gjennom undersøkelsen har barna beveget seg fra tankeløshet til bevissthet, fra ufrihet til frihet. Kritisk tenkning kan derved, ifølge BUF, sees som en vei til intellektuell og personlig frihet, og filosofisk samtale som en metode for å hjelpe barn til å tenke kritisk. I boken "Filosofi i skolen", som var den første boken om filosofi med barn på norsk, legges forfatterne (Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt og Beate Børresen) vekt på at samtalelederen må være eksistensielt rede for oppgaven, at hun opplever problemene som viktige i sitt eget liv. BUF er mindre opptatt av de strukturelle rammer rundt samtalen. Det bærende element i samtalen er pendlingen mellom det konkrete og det almene. BUF har eksperimentert mye med forskjellige utgangspunkt for samtale, blant annet kunst (musikk, drama, litteratur m.m.), hypoteser, barnas egne spørsmål, fortellinger, avisartikler, faktiske hendelser (f.eks. omvisning på et museum) m.m. Filosofi med barn i den norske grunnutdannelsen. Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi. Dette vil kunne styrke elevenes forutsetninger for arbeid med fag i skolen og vil være en god forberedelse for fremtidig virke i samfunns- og arbeidsliv. Filosofi vil gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene, både gjennom å vise hvordan fagenes problemstillinger historisk har vokst frem, og hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes. I St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring har regjeringen varslet at den vil vurdere hvordan arbeidet med filosofi i skolen kan styrkes for å møte et verdimessig mangfold og for å øve opp ferdigheter i kritisk tenkning. Regjeringen vil blant annet stimulere til ytterligere forsøk med filosofi som fag og bruk av filosofi i andre fag i grunnopplæringen. Erfaringene fra forsøk vil gi grunnlag for å vurdere om filosofi skal etableres som eget fag i skolen. Barnehage. Det ble vedtatt ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006. Her er "Etikk, religion og filosofi" ett av syv nye obligatoriske fagområder. I rammeplanen står det blant annet at de voksne skal «undre seg» sammen barna, «samtale» med dem og «utfordre» dem, stille «spørsmål» og skape «refleksjon» og «nysgjerrighet». Personalet skal også «skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler». Det satses altså målrettet på filosofi og samtale i barnehagen. Arbeidet med innføringen av en filosofisk-undrende praksis i barnehagen er godt igang, og alle barnehager har mulighet til å søke kommunene om midler til kurs og etterutdannelse, noe mange benytter seg av. Fra høsten 2009 fikk dessuten alle norske barnehager (også de offentlige) tilbud om subsidierte kurs i filosofiske samtaler med barn fra Private barnehagers landsforbund. Kursene tilbys i samarbeid med Kommuneforlaget, som i 2008 utga en av de første bøkene på norsk om filosofi i barnehagen: «Filosofiske samtaler i barnehagen – å ta barns tenkning på alvor». Grunnskole. I 2008 ble det vedtatt ny formålsparagraf for barnehagen og grunnskolen. Her står det at «elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk [...]». Også den såkalte «læringsplakaten» krever at skolen og lærebedriften skal «stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning». (Læringsplakaten er en liste som oppsummerer de viktigste kravene i opplæringsloven som stilles til utdannelsesinstitusjonene.) Spørsmålet er hvordan elevene skal utvikle denne evnen til kritisk tenkning. Her kommer man neppe utenom endringer i dagens lærer- og førskoleutdannelse. Det vil også måtte satses mer på etter- og videreutdannelse i filosofi og filosofisk samtalepraksis, noe også ovennevnte rapport fra Utdanningsdirektoratet peker på nødvendigheten av. [...] undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Flere av disse begrepene er det nærliggende å knytte opp mot filosofisk praksis, især «kritisk», «saklig» og «upartisk», og det er et relevant spørsmål om ansvarliggjøringen som ligger innbakt i den filosofiske samtalen ville vært en effektiv måte å gjøre undervisningen av fagets kompetansemål mer kritisk og upartisk. Filosofi og etikk-delen i det nye RLE-faget skal ikke lenger utgjøre 20% av faget, slik tilfellet var med KRL. Nå er det opp til den lokale skolemyndighet å disponere undervisningstid ut fra innholdet i kompetansemålene. Det betyr at man er fri til å bruke mer tid og ressurser på filosofihistorisk stoff og/eller filosofisk samtalepraksis f.eks. dersom man har lokal spesialkunnskap og -kompetanse på området. Det er allerede utgitt flere lærebøker i det nye RLE-faget hvor filosofi og etikk-stoffet har en mye mer fremtredende posisjon i forhold til religionene og livssynene enn hva som har vært vanlig i tidligere læreverk. Så også det nye RLE-faget åpner opp for mer filosofisk teori og praksis i grunnskolen. Videregående skole. Å kunne uttrykke seg muntlig i historie og filosofi innebærer å formulere egne synspunkter presist og nyansert. Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner. Sentralt i den filosofiske samtalen er å argumentere logisk og relevant, gjøre rede for begreper og begrepsnyanser og begrunne egne synspunkter i møte med andres oppfatninger og perspektiver. Læreplanen sier altså noe om hvilke holdninger og samtaleferdigheter elevene skal tilegne seg. Men den sier ingenting om lærerens rolle som filosofisk samtaleleder, f.eks. om filosofisk samtaleledelse krever noe mer og annet enn den faglige og pedagogiske grunnkompetanse læreren allerede er i besittelse av. Læreplanen sier at innsikt i historisk og filosofisk bakgrunn skal «legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske motsetningsforhold». Men den sier ingenting om hvordan dialogen skal gjennomføres. Det er ikke selvinnlysende hva det innebærer at en dialog skal være «åpen og nyansert» og hva «forsoning» i denne sammenhengen går ut på. Filosofi med barn i Den norske kirke. 27. mai 2003 vedtok Det norske storting trosopplæringsreformen. Inntil da hadde trosopplæring vært skolens mandat, men fra nå av skulle kirken selv få ansvaret for trosopplæringen. Det ble derfor bevilget midler til kirkens egen trosopplæring. Filosofiprosjektet På vandring gjennom livet (2006-2008) var et slikt trosopplæringsprosjekt. Det ble ledet av Ung Kirkesang. Samarbeidende organisasjoner var Pilegrimsprestene i Hamar og Nidaros, Liturgisk senter og Barne- og ungdomsfilosofene. Målgruppen var barn og ungdom i alderen 12-18. Etter prosjektavslutning i 2008 fikk Ung Kirkesang og Kateketforeningen sammen med Barne- og ungdomsfilosofene midler til et nytt, ettårig prosjekt som skulle videreføre erfaringene fra På vandring gjennom livet (2006–2008)] til trosopplæringen i konfirmantfasen. I dette prosjektet ble det avholdt mange regionale kurs, og det ble opprettet en egen hjemmeside for Chaville. Chaville er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 12,5 km fra sentrum av Paris. Chaville Latrodectus. "Latrodectus" eller sorte enker er en slekt med giftige edderkopper, som systematisk er plassert i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). "Latrodectus" er trolig de mest kjente av alle potensielt farlige edderkopper, med en meget kraftig gift. Det er imidlertid liten sjanse for at et bitt skal være dødelig for et menneske. Slekten er utbredt i varme områder over hele jorden. De antatt farligste artene er den amerikanske "Latrodectus mactans", som også har blitt spredt med mennesker til Middelhavsområdet, og den australske "redback" ("Latrodectus hasselti"). Den søreuropeiske arten "Latrodectus tredecimguttatus" er også regnet som potensielt farlig, men ikke like giftig som "Latrodectus mactans". Sorte enker er stort sett ganske sky og lite aggressive, bortsett fra når hunnene vokter over sine egg. De fleste bitt skjer ved at edderkoppene kommer i klemme under klær og biter i selvforsvar, noe som kan skje dersom edderkoppen har krøpet inn i et klesplagg man tar på seg. I Nord-Amerika gikk frekvensen av bitt kraftig ned, etter at man har gikk bort fra utedoer, der disse edderkoppene gjerne liker seg. Bitt fra sorte enker bør behandles av lege, men det er sjelden at de medfører varig skade. Det er i dag utviklet motgift mot bittet, slik at det er meget sjelden at et bitt får dødelig utgang om det kommer under behandling. Bernhard Rostad. Bernhard Rostad (født 1. juli 1853, død 1921) var en norsk ingeniør, gårdbruker og politiker. Han overtok gården Trones i Verdal, med 600 mål innmark, 1 000 mål skog og sagbruk, i 1884. Rostad var ordfører i Verdal 1911–1913, forlikskommissær og styreformann i Verdal Sparebank. Han var far til politikeren Arne Rostad. Simon Andreas Thorvik. Simon Andreas Thorvik (født 11. juni 1862 i Øre) var en norsk lensmann. Han var lærer, bank- og kommunekasserer, gårdbruker, bokhandler og strandsitter i Nesna frem til 1900. I 1901 overtok han gården Skei på Leka, med 500 mål jord, og ble også lensmann her. Thorvik var forøvrig formann i Leka skolestyre og innehadde en rekke andre kommunale verv. John Tiltnes. John Tiltnes (født 19. november 1863) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han overtok i 1895 gården Tiltnes i Stod, med 180 mål innmark og 3 000 mål skog og myr. I 1910 fikk han oppført elektrisitetsverk, sagbruk og mølle på eiendommen. Han var ordfører i Stod 1920–1922, varaordfører en tid og innehaver av en rekke andre tillitsverv i og utenfor kommunen. Patu digua. "Patu digua" er en av edderkoppene i gruppen Symphytognathidae. Hannene er bare ca. 0,37 mm lange, og dermed de minste av alle kjente voksne edderkopper i verden. Imidlertid finnes det andre arter der hannene er ukjente og bare hunnene er kjent, og disse er bare litt større enn hannene av "P. digua". Siden hunnedderkopper vanligvis er markert større enn hanner av samme art, er det trolig at disse kan ha enda mindre hanner. "Patu digua" ble beskrevet i 1977 av Raymond Robert Forster og Norman I. Platnick. Den er kjent bare fra Colombia. Olga Levina. Olga Sergejevna Levina (russisk: Ольга Сергеевна Левина, født 4. mars 1985 i Volgograd) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Dinamo Volgograd. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i 2007 og 2009 og russisk mester med klubblaget i 2009 og 2010. OSI Dans. OSI Dans er dansegruppen til OSI (Oslostudentenes Idrettsklubb). OSI Dans har de siste årene vært den desidert største gruppa i OSI, og tilbyr kurs og trening innenfor svært mange former for pardans. Gruppen driver i dag kun med pardans. I dag har OSI Dans ca. 400 medlemmer, hvorav de aller fleste er nåværende studenter ved Universitetet i Oslo. Klubben drives av og for studenter, men leier inn en del profesjonelle instruktører for å kunne holde et høyt nivå på undervisningen. Klubben sender noen få deltagere til nasjonale konkurranser hvert år, men er ingen utpreget konkurranseklubb – snarere har klubben et sterkt fokus på sosialdans. Historie. OSI Dans ble stiftet i mai 1995, og har vokst voldsomt i løpet av sin levetid. I dag har klubben rundt 400 medlemmer hvert eneste semester. 1995: OSI Swing og Sportsdans. Klubben ble startet i mai 1995, og het da OSI Swing og Sportsdans. Initiativet kom fra Rolf Kaarbø og en gjeng ivrige studenter, inspirert av danseundervisningen som Trond Harr holdt i kantina på Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Ved oppstarten hadde klubben mellom 20 og 30 medlemmer. Det ble holdt kurs i Rock Step Swing og Selskapsdans. 1996: Boogie Woogie. I 1996 vokste klubben til ca 40 medlemmer. Swing sto sterkt med Charleston og Lindy Hop på programmet, og det ble utvidet med faste kurs i. 1997: Salsa kommer til. I 1997 nådde klubben ca 50 medlemmer per halvår. LA-stil salsa ble innført, under navnet "Salsa". 1998-2002: Vekst, navnebytte, fester og hyttetur. I løpet av disse årene gikk medlemstallet fra ca 50 til over 200 medlemmer i semesteret. Flamenco kom inn som et fast kurs i noen år, og Salsapub og Swingpub ble innarbeidede begreper. I år 2000 byttet OSI Swing og Sportsdans (OSISS) navn til OSI Dans. I løpet av disse årene ble også klubbens praksis med dansefester i studentpubene på Blindern etablert, på den tiden vanligvis i RF-kjelleren. Den første hytteturen i klubbens regi gikk av stabelen i 2001, og har siden blitt et fast arrangement hvert semester. 2003: Argentinsk Tango. I 2003 ble det faste kurstilbudet utvidet med Argentinsk Tango, og nybegynnerkurset var stappfullt fra dag en. 2004-2008: Ytterligere vekst og jubileum, flere typer salsa. I løpet av 2005 nærmet klubben seg 300 medlemmer per halvår. 10-års-jubileet i 2005 ble feiret på. Samme året utvidet klubben sine aktiviteter og begynte å holde dansekurs i Nydalen. I 2006 nådde medlemstallet 350 medlemmer i halvåret, og Kubansk Salsa ble innført som fast kurs. I 2008 rundet klubben 400 medlemmer per semester. 2009-2010: West Coast Swing og Bachata. I årene etter 2008 holdt medlemstallet seg rundt 400 medlemmer per semester. Klubben fortsatte å utvide med nye dansestiler: Etter noen svært populære workshops med Arild Lekanger ble West Coast Swing innført som fast kurs i 2009. I 2010 ble det opprettet faste dansekurs i Bachata. 2011-2012: Svak nedgang i medlemstallene. I hele 2011 og vårsemesteret 2012 gikk medlemstallet i OSI Dans gradvis nedover. Våren og høsten 2012 lå medlemstallet i overkant av 300 medlemmer. Rock Step Swing og Cubansk Salsa er de mest populære dansestilene, men det har blitt svært aktive miljøer også rundt Bachata, Boogie Woogie og West Coast Swing. Brettpadling. Brettpadling eller Stand Up Paddle (SUP) er den raskest voksende vannporten til dags dato. Utøveren står på et spesialdesignet surfebrett med noe mer volum, lengde og bredde enn et vanlig surfebrett og benytter en lang padleåre som føres langs siden av brettet. Årsaken til Stad Up Padlingens raske vekst rundt om i verden er den hurtige læringskurven man opplever samt tilgjengeligheten av sporten. Den kan gjøres nær sagt overalt hvor det er lett tilgang til vann. Særlig populært er det å padle på flatt vann i innsjøer og fjorder, samt å konkurrere i langdistanserace og ute i åpent hav. Den delen av sporten som omhandler surfing i bølger er ofte den man ser mest av i magasiner og på bilder og dette er ikke uten grunn. Stand Up Paddle Surfing gir utøveren en enorm kontroll i bølgene og vedkommende kan også benytte åren til å manøvrere. Ved å stå oppreist på brettet får man svært god oversikt over innkommende bølger og kan plassere seg perfekt for å ta neste bølge. Det er ikke uvanlig å få langt flere bølger da man har et større brett og lettere for å bevege seg rundt ti riktig sted. Svært mange mestrer det å surfe utrolig mye raskere på et SUP brett. Sporten gir også utøverne en sterk "core" og er svært god trening som benyttes av mange cross-over utøvere og kjendiser. Historie. SUP er en gammel form for transport med ukjent opphavsland og det finnes spor av denne formen for transport i en lang rekke lands historie. Mest likt her i Norge er nok tømmerfløternes måte å stå på flytende tømmer og stake seg avgårde i elver og stryk. I nyere historie er det instruktørene på den populære stranda Waikiki Beach på Hawaii i 1960 årene som får æren av å ta frem SUP fra glemselen. Ved å benytte større og mer stabile brett kunne instruktørene stå oppreist og ha oversikt over innkommende bølger, kursdeltagerne og til og med bære med seg den tids kamerateknologi rundt halsen for å ta bilder av turistene. I enda nyere tid er det surfelegenden Laird Hamilton som kan sies å være pioneren innenfor Stand Up Paddle Surfing. Konfucius' fredspris. Under overrekkelsesseremonien i Beijing, prisen ble mottatt av en liten jente. Konfucius' fredspris (kinesisk: 孔子和平奖, pinyin: "Kǒngzǐ hépíng jiǎng") var en fredspris innstiftet av en gruppe patriotiske kinesere i Folkerepublikken Kina i 2010, etter at den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris. Prisen var oppkalt etter filosofen Konfucius, og ble til på forslag fra forretningsmannen Liu Zhiqin i en kommentar den 17. november 2010 i Global Times. Første mottager av Konfucius' fredspris var den taiwanske tidligere visepresident Lien Chan, for hans bidrag til å utvikle forbindelsene mellom Taiwan og Fastlandskina. Han aksepterte imidlertid ikke prisen og nektet å motta den. I september 2011 ble det klart at landets kulturdepartement ønsket å avvikle prisen etter bare ett år. Derimot ble det klart i november 2011 at prisen ble tildelt Russlands statsminister Vladimir Putin for hans bidrag til å bevare verdensfreden. Global Times. Global Times (kinesisk: 环球时报, pinyin: "Huánqiú shíbào") er en av to landsdekkende engelskspråklige dagsaviser i Folkerepublikken Kina. Den utgis under Renmin Ribao, som er hovedorganet for det kinesiske kommunistiske parti og bærer mottoet «Discover China, discover the world». I 1993 ble "Huánqiú shíbào" 环球时报 grunnlagt som kinesiskspråklig dagsavis; den 20. april 2009 utkom den første engelskspråklige utgaven. Konfucius' kulturpris. Konfucius' kulturpris er en kinesisk kulturpris innstiftet i 2009 i Qufu i Folkerepublikken Kina. Den ble første gang tildelt til Tu Weiming, en Harvard-Yenching-professor for kinesisk historie og filosofi og for konfucianske studier, og til Kinas Konfuciusstiftelse som siden sin stiftelse i 1984 har beskjeftiget seg kinesisk tradisjonell kultur. Tu Wei-ming. Tu Weiming (kinesisk: 杜維明, pinyin: "Dù Wéimíng", født i Kunming i Kina) er en kinesisk filosof (etiker og nykonfucianer). Han regnes som en av nykonfucianismens søyler, og har hatt sitt akademiske virke for det meste på Taiwan og i USA. Han er emeritert Harvard-Yenching-professor for kinesisk historie og filosofi og for konfucianske studier ved fakultetet for østasiatiske språk og sivilisasjoner ved Harvard University. Han var direktør for Harvard-Yenching Institute (1996–2008) og direktør for Institutet for kultur for kultur og kommunikasjon ved East-West Center i Hawaii (1990–1991). Seouls' fredspris. Seouls' fredspris ble etablert i 1990 og deles ut annethvert år til minne om Sommer-OL 1988, som ble arrangert i den sørkoreanske hovedstaden Seoul, og som samlet deltakere fra 160 nasjoner i vennskapelig kappestrid. Prisen er etablert av Sør-Korea for å reflektere det koreanske folkets ønsker, særlig ønsket om fred på jord. I gruppen som nominerer til prisen sitter 1100 personer, 300 koreanere og 800 fra andre nasjoner. Vinneren mottar et diplom, en plakett og 200.000 USD i prispenger. Adresseendring. Adresseendring skyldes oftest at noen har flyttet til ny bolig. Adresseendring kan også skyldes at kommunen har endret gatenavn eller husnummer, eller at Posten Norge har endret postnummeret i området. I 2012 er det fremdeles rundt 600 000 mennesker som bor på et sted uten gate- og veiadresse. Disse vil få ny adresse etter hvert som kommunene vedtar nye adresser for området. Postadressen endres også ved leie av postboks. Totalt flytter rundt 650 000 mennesker i Norge i løpet av et år. Som norsk statsborger er du pliktig til å melde adresseendring til Folkeregisteret senest 8 dager etter at du har flyttet. For å få post på ny adresse er det i tillegg nødvendig å melde adresseendring til Posten senest 4 dager før du flytter. Dette er også grunnlaget for ettersending av post fra gammel til ny adresse. Flyttemelding til Folkeregisteret sendes via Altinn, den norske tjenesten for å levere elektroniske skjemaer til offentlige myndigheter. Adresseendring til Posten skjer via posten.no. Det er krav om pålogging via BankID eller MinID for melding av adresseendring. For de som ikke har tilgang til elektroniske løsninger, finnes det blankettbaserte løsninger for flyttemelding og adresseendring både hos skattekontorene og Posten. Flyttehjelpen (på posten.no) og Flytteportalen.no er konkurrerende tilbud som begge legger til rette for å sende melding om flytting til bedrifter og organisasjoner. Latina. Latina er en by i den italienske provinsen Latina i Lazio-regionen. Byen hadde i 2007 litt over 115 000 innbyggere og er slik den nest største byen i regionen. Den ble grunnlagt i 1932 under navnet Littoria. Den ligger rundt 69 km sørøst for Roma og er også et bispesete. __NOTOC__ Historie. Fra innvielsen av Littoria i 1932 Området hadde siden antikken vært et større sumpområde, og ble opparbeidet for landbruk og bebyggelse som en følge av det store fascistiske prosjektet "Battaglio del grano" («kampen om kornet») hvor det store malaria-befengte sumpområdet Pontino ble drenert og opparbeidet som jordbruksland. Samtidig ble en rekke av byen, herunder Latina og Aprilia anlagt. Latina ble grunnlagt av Benito Mussolini 30. juni 1932 under navnet «Littoria», etter det fascistiske symbolet "fascio littorio". Byen ble innviet 18. desember samme år og ble bebygget av innvandrere fra Friuli og Veneto. Byen ble bygget i en nyklassisistisk stil med kjente arkitekter Marcello Piacentini, Angiolo Mazzoni og Duilio Cambellotti. Da Provinsen Latina ble opprettet 18. desember 1934, ble Latina provinshovedstaden og etter andre verdenskrig ble den omdøpt til dagens navn i 1946. Befolkningsutvikling. Kilde: ISTAT Næringsliv. Byen har i dag en del farmasøytisk, kjemisk industri, dessuten stor osteproduksjon. Det siste følger av byens rolle som et senter for landbruksprodukter, som også omfatter grønnsaker, blomster, sukker, og frukt. Det italienske flyvåpen har en flybase ved byen med en flyvskole. NATO har også plassert sin tekniske skole "NATO Communication and Information System School" (NCISS) i byen. Det tidligere Latina kjernekraftverk er i dag stengt og under ombygging. Edith Maryon. Edith Louisa Maryon (født 9. februar 1872 i London, død 2. mai 1924 i Dornach) var en engelsk skulptør. Sammen med legen Ita Wegman hørte hun til den indre kretsen rundt Rudolf Steiner og til grunnleggerne av antroposofien. Liv. Edith Maryon var nummer to av seks barn. Hennes foreldre var John Maryon Simeon og Louisa Church, og hun vokste opp i London. Hun gikk senere på kostskole i Genève i Sveits. På 1890-tallet studerte hun skulpturkunst ved Central School of Design i London, og fra 1896 studerte hun ved Royal College of Arts. Maryon møtte Rudolf Steiner i 1912/13 og etter sommeren 1914 flyttet hun til Dornach. Hun samarbeidet med Steiner om det første Goetheanum, og om skulpturen "Menneskehetens representant". Hun var leder for seksjonen for skjønne kunster ved Goetheanum. Maryon døde av tuberkulose. Kristinn Hrafnsson. Kristinn E. Hrafnsson (født 1960) er en islandsk journalist og talsmann for WikiLeaks. Han har vært aktiv i WikiLeaks gjennom deler av 2010. Noter. Kristinn Hrafnsson Danzig (band). Danzig er et amerikansk heavy metal-band, med Glenn Danzig som vokalist og frontfigur. Bandet ble startet i 1987 i Lodi New Jersey. Ita Wegman. (Maria) Ita Wegman (født 22. februar 1876 i Karawang, Vest-Java, død 4. mars 1943 i Arlesheim, Sveits) var en indo-nederlandsk lege, og er kjent som grunnleggeren av antroposofisk medisin. I 1921 grunnla hun den første antroposofiske medisinske klinikken i Arlesheim i Sveits (nå Ita Wegman-klinikken). Hun utviklet videre en form for massasjeterapi, kalt rytmisk massasje, og andre terapeutiske behandlingsformer. Hun ble født i Indonesia, i en kolonifamilie av nederlandsk herkomst. I 1899 flyttet hun med sin familie til Nederland, og studerte terapeutisk gymnastikk og klassisk massasje i Amsterdam og deretter i Berlin. Hun møtte Rudolf Steiner første gang i 1902, som 26-åring. Fem år senere begynte hun å studere medisin ved Universitetet i Zürich, og ble ferdig utdannet lege i 1911 med spesialisering i kvinnemedisin, og avla doktorgraden i 1912. Hun introduserte Karl König, som senere grunnla Camphillbevegelsen, til antroposofiske terapiformer, og han jobbet en tid som lege ved klinikken hennes. Antroposofisk medisin. Antroposofisk medisin er en holistisk og salutogenetisk tilnærming (filosofi) til medisin som fokuserer på å styrke pasientens organisme og individualitet. Medbestemmelse, autonomi og verdighet blant pasienter er et sentralt tema; terapiformer omfattet av antroposofisk medisin, slik som kunstneriske terapiformer, har til hensikt å supplere pasientens mulighet for å bli frisk. Antroposofisk medisin er derfor ikke et alternativ til konvensjonell medisin, men et supplement og en filosofi eller et perspektiv på det å behandle syke; en form for komplementærmedisin. Antroposofisk medisin ble grunnlagt i 1921 av den nederlandske legen Ita Wegman i samarbeid med filosofen Rudolf Steiner, som en utvidelse av konvensjonell medisin basert på den spirituelle filosofien antroposofi. Konvensjonell medisinsk behandling, slik som kirurgi og konvensjonelle medikamenter, brukes i den graden de er nødvendige, og personer som praktiserer antroposofisk medisin må være legeutdannet innen konvensjonell akademisk medisin (på denne måten skiller antroposofisk medisin seg fra alternativ medisin), i tillegg til å ha omfattende tilleggsstudier. Den første antroposofiske klinikken, grunnlagt av Ita Wegman, ligger i Arlesheim i Sveits, og heter i dag Ita Wegman-klinikken. Frem til 1960-tallet var Wegman-klinikken det eneste antroposofiske sykehuset. I dag finnes det 28 antroposofiske sykehus på verdensbasis, og behandlingstilbud innen antroposofisk medisin i totalt 80 land. Fire antroposofiske sykehus i Sveits og Tyskland er statsfinansiert, tre er universitetssykehus tilknyttet nærliggende universiteter. Flere sveitsiske og tyske universiteter har også professorater innen fagområdet antroposofisk medisin eller komplementærmedisin (hvor antroposofisk medisin utgjør en viktig del), og andre universiteter har undervisningstilbud innen området. International Federation of Anthroposophical Medical Associations anslår at det er 2000 leger som praktiserer antroposofisk medisin på verdensbasis. Basert på utskrivelser av resepter beregnes det at 30 000 leger skriver ut antroposofiske medikamenter. Antroposofisk medisin er per 2012 et fag ved statlige universiteter i Nederland, Italia, Spania, Sveits, Tyskland og Østerrike. Ettersom antroposofisk medisin først og fremst er et perspektiv eller filosofi på sykebehandling er forskning tildels kvalitativt forskjellig fra medisinsk forskning i vanlig forstand som innebærer randomiserte dobbelblind-undersøkelser. Forskning på konkrete behandlingsmetoder brukt innen antroposofisk medisin har vist positive effekter på noen områder mens andre terapiformer ikke har dokumenterte effekter. Camphillbevegelsen ble grunnlagt av barnelegen Karl König, som jobbet som lege ved Wegmans klinikk. Mange av ideene som antroposofiske leger, og Camphillbevegelsen, har gått inn for, slik som medbestemmelse og autonomi for pasienter, har også fått gjennomslag i moderne helse- og omsorgstilbud utenfor de antroposofiske organisasjonene, slik som det offentlige helsevesenet. Det finnes en internasjonal legeforening innen antroposofisk medisin, International Federation of Anthroposophic Medical Associations og nasjonale legeforeninger i 31 land, herunder Norske legers forening for antroposofisk medisin i Norge. Scott Island. Scott Island og Haggits Pillar Scott Island er en liten, ubebodd øy av vulkansk opprinnelse i Rosshavet i Antarktis, beliggende 505 kilometer nordøst for Kapp Adare. Den er 565 meter lang i øst-sør-retning, mellom 130 og 340 meter bred og når en høyde over havet på 54 meter. Haggits Pillar, en 62 meter høy klippe med diameter 50 meter, ligger 250 meter vest for øya. Scott Island har to små viker med strender, resten av øya er omgitt av høye klipper. Øya ble oppdaget og ilandsteget 25. desember 1902 av kaptein William Colbeck på DS «Morgenen», unnsetningesskip for Discovery-ekspedisjonen ledet av Robert F. Scott. Colbeck planla opprinnelig å oppkalle øya etter Sir Clements Markham, men ombestemte seg og kalte den opp etter Scott. Haggits Pillar er navngitt etter Colbecks kones pikenavn, Haggit. Scott Island tilhører Ross Dependency, New Zealands kravområde i Antarktis. Det var en automatisk værstasjon på øya fra desember 1987 til mars 1999. Målingene viste en gjennomsnittstemperatur på noen få grader under 0°C om sommeren og ned til –40°C om vinteren. Sniffing. Sniffing betegner det å ruse seg på tekniske produkter, slik som lightergass, bensin, maling, lim og løsemidler, ved at gassen produktene avgir, inhaleres gjennom nesen, derav ordet sniffing. Denne metoden å ruse seg på er livsfarlig, fordi det kan føre til varige hjerneskader som kan resultere i dødsfall. Det er gjort mange tiltak mot å ruse seg på slike produkter, slik som 18-årsgrense på kjøp av aerosoler og løsemidler. En danske som hadde en ulykke med sniffing av lightergass, foreslo at det skulle tilsettes en lukt av råtne egg for å gjøre det ubehagelig å sniffe lightergass. SC Johnson ville fjerne drivgassen i toalettsprayene sine ettersom at ungdommer sniffet drivgassen. Gassen som brukes i spraybokser, er vanligvis propan og butan. Butangass er giftig. Rådgivende Ingeniørers Forening. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er bransjeorganisasjonen for kvalifiserte rådgiverfirmaer i Norge. Foreningen arbeider med rammepåvirkning og bistår medlemsfirmaene med direkte tjenester som juridisk bistand, forsikringer, personalforvaltning, bransjeprognoser og faglig utvikling. RIF-firmaene omfatter både rådgivende ingeniører og andre profesjoner. Det er totalt 260 RIF-bedrifter og disse har til sammen 7500 ansatte. RIF er medlem i FIDIC og EFCA, den globale og europeiske foreningen for rådgivende ingeniørfirmaer. RIF er også tilknyttet nordiske og nordeuropeiske møteplasser for rådgiverorganisasjoner. 11 lokalforeninger representerer firmaene i sine nærområder. RIF-firmaene er underlagt en godkjenning basert på krav knyttet til firmakompetanse, forretningsmessig drift, forretningsskikk, kundetilfredshet og ansvarsforsikring. Foreningen har kompetanse innen fag, jus, økonomi, forsikring og kommunikasjon. Gjennom RIF-firmaene dekker Rådgivende Ingeniørers Forening et vidt spekter av ingeniørfaglig kunnskap. Hvert år utgir foreningen RIFs lønnstatistikk. Hakkim. Hakkim (460 moh) er en tidligere markaplass og populært turmål i Romeriksåsene. Det er admkomst til Hakkim via bomvei fra Aas Gård, i Hakadal. Gode parkeringsmuligheter og et populært utgangspunkt for turer i Romeriksåsene, eksempelvis til Råsjøen. Vince Locke. Vince Locke er en amerikansk tegneserietegner og illustratør mest kjent for tegneserieromanen A History of Violence. Locke begynte karrieren sin i 1986 med den postapokalyptiske zombieserien "Deadworld". I 1993-94 tegnet han serien "American Freak: A Tale of the Un-Men" etter et manus av Dave Louapre for DC Comics. I 1997 kom thrilleren "A History of Violence", etter et manus av John Wagner. Serien ble filmatisert i 2005. Locke er også kjent for sine rollespillillustrasjoner og sine albumcovere for Cannibal Corpse. Jonessundet. Jonessundet er et sund i Nunavut i Canada, beliggende mellom Devonøya og den sørlige delen av Ellesmereøya. I den nordvestre enden er Jonessundet koblet til Norwegian Bay via en rekke kanaler; i den vestre enden åpner det seg via Glacierstredet ut i Baffinbukta. Den første kjente europeer som oppdaget sundet, var den engelske oppdageren William Baffin i 1616 som navnga den etter en av sine støttespillere. Tore Fjørtoft. Tore Fjørtoft (født 1973) er stipendiat ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han skriver en samvirkerettslig doktorgradsavhandling og underviser i selskapsrett. Fjørtoft har publisert en rekke artikler i juridiske fagtidsskrifter. I perioden 1999-2009 var han ansatt i Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet. Han har lang erfaring med lovarbeid fra både departement og lovutvalg. Fjørtoft ledet arbeidsgruppen som la frem NOU 2004: 4 Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere, og han var sekretær for Samvirkelovutvalget som la frem NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak. Bøker. - "Samvirkeforetak – reglene om økonomiforhold, skatt og avgift". Gyldendal 2009 (ISBN 978-82-05-39818-4) Straumen bru (Berg). Straumen bru er en 140 meter lang hengebro på riksvei 86 i Berg kommune i Troms. Den krysser Trongstraumen mellom Straumsnes og Grashopkjosen. Johanna II av Navarra. Johanna II av Navarra ("Jeanne II") (født 28. januar 1312, død 6. oktober 1349), var regjerende dronning av Navarra mellom 1328 – 1349. Hun var eneste datter av Ludvig X og hans første ektefelle Margaret av Burgund. I 1316 døde både Ludvig X og Johannas halvbror Johan I, som var konge av Frankrike og Navarra. På grunn av påstått usikkerhet om hvem som var hennes far ble hun utelukket fra tronfølgen i Navarra og hennes to onkler ble konger; Filip V (II av Navarra) og Karl IV (I av Navarra), Etter at Karl IV døde i 1328 fikk Johanna adgang til Navarras trone. Men hun ble tvunget til å frasi seg alle rettigheter til den franske tronen. Johanna regjerte i Navarra til sin død sammen med ektefellen Filip III, Filip var også greve av Évreux och barnebarn av Filip III. Johanna og Filip hadde åtte barn og Johanna ble etterfulgt av sønnen Karl II. Komplementærmedisin. Komplementærmedisin er en samlebetegnelse for ulike terapeutiske og diagnostiske disipliner som brukes ved siden av konvensjonell medisin, altså som et supplement i stedet for å erstatte konvensjonell medisin. Komplementærmedisin er ikke det samme som alternativ medisin, som brukes i stedet for konvensjonell medisin. Noen ganger samles de to gruppene under samlebetegnelsen komplementær og alternativ medisin. HC Dinamo Volgograd. HC Dinamo Volgograd (russisk: Динамо Волгоград) er en kvinnelig håndballklubb fra Volgograd i Russland. Laget har vunnet den russiske eliteserien 8 ganger, senest i 2010. I 2008 vant laget den europeiske EHF Cupen. I 2001/2002-sesongen satte laget en uslåelig rekord ved å vinne alle sine kamper i den russiske eliteserien. Klubben har skiftet navn en rekke ganger. Tidlig i sin historie het den «Burevestnik» og senere «Meliorator». På 1980-tallet ble navnet endret til «Rotor» og under dette navnet vant klubben den russiske serien i 1993, 1995 og 1996. I 1997 ble navnet igjen endret, denne gang til «Akva», som var navnet da de vant serien i 1999, 2000 og 2001. I 2003 fikk klubben endelig sitt nåværende navn, «Dinamo», og under dette navnet ble de russiske seriemestere i 2009 og 2010. Salutogenesis. Salutogenesis er et begrep som viser til en tilnærming til medisinsk behandling som fokuserer på faktorer som støtter opp under menneskers helse og velvære, fremfor faktorer som forårsaker sykdom. En «salutogenetisk modell» fokuserer på forhold mellom helse, stress og mestring. Begrepet ble første gang brukt av Aaron Antonovsky, professor i medisinsk sosiologi ved Ben-Gurion University of the Negev. Antonovskys teori avviser den tradisjonelle dikotomien mellom helse og sykdom. Han beskrev forholdet som et kontinuum, som han kalte «health-"ease" versus "dis-ease"»-kontinuumet. Ordet "salutogenesis" er avledet av latin "salus" (helse) og gresk "genesis" (opprinnelse). Antonovsky utviklet begrepet gjennom sin forskning på «hvordan mennesker takler stress og har det bra». Aaron Antonovsky. Aaron Antonovsky (født 19. desember 1923, død 7. juli 1994) var en israelsk-amerikansk sosiolog og akademiker, kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. Antonovsky var født i USA, men emigrerte til Israel i 1960 etter å ha tatt doktorgraden ved Yale University. Han underviste ved Israeli Institute for Applied Social Research i Jerusalem og ved Institutt for medisinsk sosiologi ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem/Hadassah. I 1972 deltok han i etableringen av det medisinske fakultetet ved Ben-Gurion University of the Negev, og ble utnevnt til Kunin-Lunenfeld-professor i medisinsk sosiologi. Gjennom de 20 årene han virket ved dette universitetet utviklet han sin teori om helse og sykdom, som han kalte salutogenesis (bokstavelig «helse-opprinnelse»). Modellen ble beskrevet i boken "Health, Stress and Coping" (1979), fulgt av "Unraveling the Mystery of Health" (1987). Skyting under Sommer-OL 2008 – 10 m luftrifle menn. Herrenes 10 m luftrifle under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. august 2008 i Beijing Shooting Range Hall. Abhinav Bindra tok Indias aller første individuelle gullmedalje i et OL. Konkurransen bestod av to runder, først kvalifikasjon og deretter finale. Under kvalifikasjonsrunden løste hver deltager 60 skudd stående med et luftgevær på 10 meter avstand fra blinken. Hvert skudd ble tildelt poeng. Disse ble tildelt med en økning på 1, med en maksimal sum på 10. De beste åtte fra kvalifikasjonen gikk videre til finalen. Under finalen ble det skutt 10 skudd av hver deltager, og disse ble bedømt i trinn på 0.1 poeng med et maksimalt resultat på 10.9 poeng. Den avsluttende rangeringen ble funnet ved å legge sammen poengsummene fra alle 70 skudd. Forever Young (Bob Dylan sang). «Forever Young» er en sang av Bob Dylan, som første gang ble utgitt (i to ulike versjoner) på Dylans album "Planet Waves" fra 1974. Omtale. På notatene for albumet med tittelen "Dylan" (2007) skrev Bill Flanagan om «Forever Young» at «Etter et avbrudd fra turnering på åtte år var Dylans legende stor nok til å fylle alle de tolv apostlene og fortsatt ha plass til overs for noen buddhaer. Han gikk med på å komme tilbake til turneringen i 1974 sammen med The Band, hans gamle backinggruppe som hadde blitt stjerner på egen hånd i mellomtiden. De kom sammen og banket raskt ut et album, Planet Waves, som hadde to versjoner av en velsignelse fra en foreldre til et barn. I årene hvor Dylan ikke spilte konserter hadde han blitt far. Han hadde det til felles med de fleste i publikumet. Sangen reflekterer det. Minneverdig anført på amerikansk TV av Howard Cosell da Muhammad Ali vant tungvektstronen for tredje gang...» 2009 Remix. I en remiks fra 2009 ble Dylans versjon «Forever Young (Continued)» brukt i en reklamefilm for Pepsi, hvor will.i.am rapper et vers. Reklamefilmen avsluttes med slagordet «Every generation refreshes the world». I populærkulturen. Den amerikanske komi/drama-TV-serien "Parenthood" fra 2010 bruker sangen som kjenningsmelodi. Høyveien (Arendal). Høyveien er en 960 meter lang vei i Arendal. Den går fra Strømsbuveien i sør til krysset Kloppene / Springklev i nord. Tilstøtende veier er Tvillingbakken, Stinta terrasse, Waltersborgveien, Stinteveien, og Stintebakken. Området ble bygget ut da bebyggelsen rundt Arendal sentrum ekspanderte på 1800-tallet. HC Lada Toljatti. HC Lada Toljatti (russisk: Гандбольный клуб «Лада» Тольятти) er et kvinnelig håndballag fra byen Toljatti i Russland. I 2007 nådde klubben finalen i Champions League, hvor de tapte for det danske laget Slagelse DT. Laget har også vært en gang i semifinalen i Champions League (2008) og i kvartfinalen tre ganger (2003, 2004 og 2006). I 2002 vant HC Lada Cupvinnercupen. Laget har vunnet den russiske eliteserien i håndball seks ganger, i 2002, 2003, 2004, 2005, 2006 og 2008. Eksterne lenker. Lada Toljatti Shapotou. Shapotou (kinesisk: 沙坡头区, pinyin: "Shāpōtóu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhongwei i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 5.924 kvadratkilometer og teller 350.000 innbyggere. Yuanzhou (Guyuan). Yuanzhou (kinesisk: 原州区; pinyin: "Yuánzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guyuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Yuanzhou har et areal på 4.965 km² og teller 490.000 innbyggere. Anonymous. Et flagg som Anonymous ofte bruker som symbol «Message to Scientology», 21. januar 2008 Anonymous (på norsk: "Anonym") er navnet på et Internett-samfunn bestående av et ukjent antall aktivister og hackere fra hele verden. Anonymous' formål er å kjempe for ytringsfrihet og mot det de anser som sensur og misbruk. Deres aksjonsformer har i hovedsak bestått av DoS-angrep mot nettsteder på Internett, samt demonstrasjoner og distribusjon av flygeblader. Anonymous bruker Twitter, nettsider og en egen irc for å invitere aktivister til å delta i aksjonene ved å laste ned et program som kan benyttes til DoS-angrep. Samfunnets medlemmer kjenner sjelden hverandres virkelige navn, og forenes kun av et kollektiv raseri rettet mot det de oppfatter som urett, misbruk og bedrageri. De startet sin virksomhet for alvor i 2008, men oppsto allerede i 2003, ut fra 4chan, en nettside som er et populært «image-board». Demonstrerende medlemmer står av prinsipp ikke fram med navn, men skjuler seg ofte bak Guy Fawkes-masker, inspirert av filmen "V for Vendetta". Anonymous er ikke en lukket gruppe bestående av kyndige, men er et samfunn som er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta del. Enkelte har sammenlignet aksjonsformer med sit-in aksjonene som Gandhi introduserte, og som universitetsstudenter i USA organiserte på slutten av 60-tallet. Anonymous selv hevder at de er inspirert av amerikanske frihetsidealer. Anonymous' egen nettside gav i desember 2010 følgende uttalelser vedrørende sine mål og aksjonsformer: «"I en verden der stemmene våre ignoreres føler vi at vi ikke har noe annet valg enn å aksjonere direkte"», og «"Vårt budskap er enkelt: Ytringsfrihet. Anonymous arbeider på fredelig vis for ytringsfrihet over alt i alle former. Ytringsfrihet for Internett, journalistikk, og borgere i verden. Uansett hva du tror eller sier, så jobber vi for deg."» Historie. Anonymous er særlig kjent for sitt angrep mot scientologikirken (kjent som «Project Chanology») og for sin støtte til Wikileaks og The Pirate Bay. De har også angrepet amerikanske plateselskaper og motstandere av Internett-basert piratkopiering. Den 10. februar 2008 holdt de sin første globale demonstrasjon mot scientologiorganisasjonen. Parallelt med dette angrep de Scientologenes nettsted. Disse angrepene ble utløst etter at en hemmelig video, hvor Tom Cruise redegjør for sitt syn på scientologi, ble lekket på nett. Påståtte overgrep begått av scientologikirken var forøvrig hovedårsaken til at Anonymous ble dannet. I desember 2010 fikk de mye publisitet etter at de iverksatte et nettangrep kalt «Operation Payback». Dette DOS-angrepet ble iverksatt overfor nettbanker som hadde valgt å avslutte sitt samarbeide med Wikileaks og Julian Assange. Disse nettbankene innbefattet Mastercard, VISA, PayPal og Postbanken i Sveits. MasterCard og VISA ble sperret i flere timer som følge av angrepet. Angrepet skjedde dagen etter at selskapene hadde kuttet alle bånd med Wikileaks. Nettsiden til den svenske påtalemakten ble også angrepet. Enkelte mener at Anonymous er innblandet i angrepet på Playstation Network. 5 oktober er det varslet angrep mot svenske myndigheter, Dawukou. Dawukou (kinesisk: 大武口区, pinyin: "Dàwǔkǒu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shizuishan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Dawukou har et areal på 1.210 km² og teller 250.000 innbyggere. Xingqing. Xingqing (kinesisk: 兴庆区, pinyin: "Xīngqìng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 828 km² og hadde i 2010 et folketall på 678.306 innbyggere. Kulturminner. Chengtiantempelets pagode ("Chengtian si ta", 承天寺塔) i bydistriktet Xingqing ble opprinnelig bygd i 1050. Den ble imidlertid ødelagt av jordskjelv i 1738. Den som står der nå er i Xixiastil men fra 1820. Den er åttekantet, har elleve etasjer og er 64,5 meter høy. Den er regionens største teglsteinspagode. Den ble oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner i 2006. Jinfeng. Jinfeng (kinesisk: 金凤区; pinyin: "Jīnfèng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yinchuan i den autronome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 353 km² og teller 150.000 innbyggere. Xixia (Yinchuan). Xixia (kinesisk: 西夏区; pinyin: "Xīxià Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.129 km² og teller 220.000 innbyggere. Marija Sidorova. Marija Igorevna Sidorova (russisk: Мария Игоревна Сидорова, født 21. november 1979 i Balasjikha i Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Lada Toljatti. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i 2005 og 2007. Hun vant også sølvmedalje med Russland under Sommer-OL i 2008 i Beijing, og sølvmedalje i EM i 2006. På klubbnivå vant hun med HC Lada Toljatti det russiske mesterskapet seks ganger, i 2002, 2003 og 2004, 2005, 2006 og 2008. Hun var også med å vinne cupvinnercupen i 2002 og den russiske cupen i 2006. I 2007 kom hun og Lada Toljatti på andreplass i Champions League, hvor de tapte mot danske Slagelse DT i finalen. Det var en gang (musikkalbum). "Det var en gang" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 1994. Margrete av Provence. Margrete av Provence, (født 1221, død 1295) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Ludvig IX av Frankrike. Margrete var datter av Raimond Berengar IV, greve av Provence og Beatrice av Savoia. Som Frankrikes dronning var hun med ektefellen på korstog og hadde også befalet i de periodene han satt fengslet. Yngvar Holm. Yngvar Holm (født 1. juli 1931 i Oslo) er Norges første musikkjournalist innen jazz, pop og rock. Som musikkjournalist er han mest kjent fra ti år i Morgenposten og gjennom sitt attenårige engasjement i ungdomsbladet "Det Nye". Yngvar Holm er en produktiv forfatter som har publisert nærmere 50 bøker relatert til musikk. Han er også en av stifterne av Spellemannprisen. Holm ledet en rekke store innsamlingsaksjoner for blant annet Norges Røde Kors, Flyktningerådet og FNs høykommissær for flyktninger. I 1990 fikk Holm Kongens fortjenstmedalje i gull, Norges Røde Kors hederstegn (organisasjonens høyeste utmerkelse) og i 1992 Oslo bys kulturstipend. Gjennom sitt journalistiske og humanitære arbeid møtte Holm mange av tidens store stjerner innen ulike sjangre. Elektrisk belysning. Elektrisk belysning er fellesnavn for lyskilder drevet av elektrisk strøm. De første slike var lysbuelamper, der elektrisk spenning ble sendt gjennom to kullelektroder som ble plassert slik at der oppsto en kontinuerlig gnist mellom dem. Lyset som oppsto var sterkt, og kunne vare så lenge strøm ble tilført. Tenning av slike lamper var ganske tungvint. Da det lyktes å få en kulltråd til å gløde uten å bli brent opp inne i en glasskolbe, var grunnen lagt for glødelampeæraen, der Thomas Edison tilskrives den største æren. Glødelamper på skrusokkel ble raskt den vanligste formen for belysning. For å hindre at kullet ble for fort forbrent, ble luften pumpet ut, og eventuelt byttet med en nøytralgass. Kulltråden ble etterhvert avløst av metalltråd (wolfram). men pærene forandret seg lite de neste mange tiårene. Like pærer i forskjellig størrelse brukes/ ble brukt i alt fra rombelysning, gatelys (eldre type), billys, lommelykter, juletrelys m.m.m. Lysstoffrør, også kalt "neonlys" er glassrør med en elektrode i hver ende, og et tilnermet vakuum. Når man sender elektrisk strøm gjennom et slikt rør, vil gassmolekylene svinge på en måte som avgir synlig lys. Det brukes ofte gassblandinger i stedet for luft for å oppnå ønsket farge eller lystemperatur. Glasset kan i tillegg inneholde tilsetninger av samme grunn. I og med at glass kunne formes, ble gjerne reklameskilt utformet med neonrør som del av dekoren. De nye såkalte sparelyspærene er prinsipielt slike, tilpasset lysbehov i en vanlig bolig. De bruker ca. 1/3 av strømmen for å gi en sammenlignbar lysmengde. Forskning på sterkere og mere energieffektive lyskilder førte etterhvert til halogenpærer, som i prinsippet er vakuum-lysbuepærer med en snev av halogengass. Disse ble etterhvert tatt i bruk som fjernlys på biler, og landingslys på fly. Andre gasser ga lysfarger og effekter som var mere egnet som gate- og stadionbelysning (natriumdamplamper m.fl.). Lysdioder er varianter, der lyset frembringes i en kjemisk substans. De bruker ofte en lavere driftsspenning, og er dermed mindre varme. Slike dioder er gjerne punktformet, slik at der er relativt enkelt å konstruere reflektorer som kan rette lyset. Dioder er i bruk i elektroniske apparater av mange slag, der en har bruk for å markere av/på, eller som bakgrunnslys for skjermer, instrumenter og lignende. De sterkere variantene er i bruk som markeringslys og kjørelys for biler, og som lyskilde i lommelykter m.m. De brukes etterhvert også i guirlandre og annet dekorasjonsmateriale i stedet for smålyspærer. Det er etterhvert kommet dekorlyspærer med lysdioder i knipper, som skal kunne erstatte glødelamper. Lysutbyttet er slik at et par dekorpærer som bruker 1,4 watt gir lys tilsvarende ca. 25 watt fra en glødepære. Prisen for slike pærer er foreløpig ganske høy. Stone (vektenhet). Stone er en vektenhet. En «britisk stone» (UK stone) tilsvarer 14 pund eller 6,35030 kilogram. Oslo Soul Children. Oslo Soul Children er et norsk kor med barn og tenåringer fra Oslo-området. Koret synger originalskrevet og arrangert musikk som har elementer fra pop, rock, soul, R'n'B og gospel. Flere av koristene i Oslo Soul Children har vært solister ved oppsettinger av Les Miserables, Annie og Olsenbanden Junior. De har også gitt norsk tale til «Løvenes Konge», «Goodboy», «Peter Pan» og for Disney Channel. Ragnhild Hiis Ånestad. Ragnhild Hiis Ånestad er korets dirigent. Hun vant i 2010 Petter Dass-prisen sammen med koret. Johanna av Burgund. Johanna av Burgund (Jeanne la Boiteuse, Johanna den Lamme), (født 24. juni 1293, død 12. september 1348), var en fransk dronning og tidvis regent, gift med Filip VI av Frankrike (Filip av Valois). Johanna av Burgund var datter av Robert II av Burgund og Agnes av Frankrike og søster av Margaret av Burgund. Hun giftet seg i 1313 med Filip av Valois; de ble greve og grevinne av Maine, Valois og Anjou og i 1328 konge og dronning av Frankrike. Johanna var regent da ektefellen var på krigstokt under hundreårskrigen og skal også når hun var hjemme ha vært Frankrikes reelle hersker. Hun var intressert i litteratur og ga orde om oversettelse av flere bøker. Rokkesteinen. "Rokkesteinen" er en roman skrevet av Reidar Brodtkorb som ble utgitt i 1979, og illustrert av Odd Hoff-Petersen. Boken er rettet mot et yngre publikum, men har et relativt voksent nivå. Handling. Bokens handling befinner seg på en norsk bondegård på 1800-tallet. Kari, gårdens yngste barn, treffer på et troll. Trollet er et trollbarn som nettopp har mistet mor og far. (Disse ble skremt og forvandlet til stein). Kari tar trollet med seg hjem. Hun gir ham navnet «Jumpis» fordi han «jumper» (hopper) så fint over elva. Jumpis er svært snill og veldig sterk, og blir snart en del av familien. Han lærer menneskespråk og gjør sin del av jobben på gården. En dag kommer en kremmer til gårds, og han får se Jumpis, som til da har levd i skjul på gården. Kremmeren blir vettskremt, og løper avgårde. Senere kommer lensmannens folk, og det blir stor oppstandelse i bygda. Dette fører til at familien lager barrikader og gjerder rundt gården. Det ender med at de drar langt langt inn i skogen for å slå på Rokkesteinen som står på toppen av et fjell. Det sies at da vil trollene komme frem fra sitt skjulested. De dundrer til så det synger gjennom skogene. Ingenting skjer, og de drar skuffet hjem. Dagen etterpå kommer et stort troll til gården. Dette er bestefaren til Jumpis. Han tar med Jumpis tilbake til Trolland. Som takk får familien en kiste med gull. Polina Kuznetsova. Polina Viktorovna Kuznetsova (Vjakhireva) (russisk: Полина Викторовна Кузнецова (Вяхирева), født 10. juni 1987 i Sjopokov i Den kirgisiske SSR) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Zvezda Zvenigorod. Hun er to ganger blitt verdensmester med Russland, først i 2005, og deretter i 2007, da hun også ble stemt inn på mesterskapets All-Star Team. Hun vant også sølvmedalje i EM i 2006. På klubbnivå har hun blitt russisk seriemester tre ganger, først i 2005 og 2006 med HC Lada Toljatti og deretter i 2007 med Zvezda Zvenigorod. Med Zvezda har hun også vunnet EHF Cup i 2007 og Champions League i 2008. Kristina Flognman. Kristina Linéa «Tina» Flognman (født 29. juni 1981) er en svensk håndballspiller, som spiller for Toulon St Cyr Var Handball i Championnat de France de handball i Frankrike. Flognman er strekspiller og har tidligere spilt for GOG Svendborg TGI i Danmark. For det svenske landslaget har hun deltatt i Sommer-OL 2008 samt Håndball-VM 2009. Flognman spilte også for Sverige under Håndball-EM 2006, og er tatt ut i den svenske troppen under Håndball-EM 2010. Hun har spilt mer enn 166 landskamper siden debuten i 2000 og er lagkaptein på landslaget. Arne Espeland. Arne Espeland (født 6. juli 1885 på Lista, død 1972) var en lærer og forfatter. Han skrev dikt, romaner og historiske fortellinger fra bygdene, for eksempel kapertiden på Lista. Han arbeidet som lærer i Stavanger. I 1959 gav han ut en svært personlig bok om Jens Tvedt som til dels er basert på samtaler med Tvedt og hans nærmeste. Therese Islas Helgesson. Therese Sara Magdalena Islas Helgesson (født 22. juli 1983 i Stockholm) er en svensk håndballspiller, som spiller for Toulon St Cyr Var Handball i Championnat de France de handball i Frankrike. Hun er høyre bakspiller og har tidligere spilt for Skuru IK i Sverige, IK Våg og Nordstrand IF i Norge og Odense GOG i Danmark. Hun er samboer med syklisten Mattias Wiggo Svensson. Hun har spilt mer enn 75 landskamper for det svenske landslaget, og har deltatt i Sommer-OL 2008 samt Håndball-VM 2009. Islas Helgesson er også tatt ut i den svenske troppen under Håndball-EM 2010. Europeisk hundefisk. Europeisk hundefisk ("umbra krameri") hører til familien umbridae som er en benfiskfamilie i ordenen gjeddefisker (Esociformes). Umbra krameri er den eneste art av hundefiskene i Europa. Hannfisken har en lengde fra 8 til 10 cm og hunnfisken inntil 13 cm. Den holdes iblant som akvariefisk. Fossile hundefisker er funnet fra eocen i Europa og fra oligocen i Nordamerika. Den europeiske hundefisken lever spredt i innlandsvann i sørøsteuropa i Donaus nedslagsfelt fra Østerrike til Donaudeltaet. Den finnes også i nedre løp av Dniester i Odessaområdet. I Østerrike ble europeisk hundefisk regnet som utdødd etter 1975, men ble gjenoppdaget i 1992 av biologene Thomas Spindler og Josef Wanzenböck i Nasjonalpark Donau-Auen i bekken Fadenbach mellom Orth an der Donau og Eckartsau. Senere oppdrett har ført til en økning av stammen i fiskens opprinnelig utbredelsesområde. Johanna I av Auvergne. Johanna I av Auvergne, (født 8. mai 1326, død 29. september 1360) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Johan II av Frankrike. Dette var Johans andre ekteskap. Johanna var også regjerende monark av de franske provinsene Auvergne og Boulogne. Johanna var datter av Wilhelm XII, greve av Auvergne og Boulogne og Marguerite d'Évreux: moren var søster av Filip III av Navarra. Da faren døde i 1332 ble Johanna regjerende vasallgrevinne av Auvergne og Boulogne. Hun giftet sig med Filip av Burgund og ble mor til Filip I av Burgund. Etter at den første ektefellen døde giftet hun seg med Johan i 1349. Hun fikk to døtre som fransk dronning og begge døde som små. Bonne av Luxemburg. Bonne av Luxemburg (også Bona el. Jutta) (født 20. mai 1315, død 11. september 1349) var hertuginne av Normandie. Hun var datter av Johan av Böhmen og Elisabet I av Böhmen. Bonne var Johan II av Frankrikes første ektefelle, men ettersom hun døde før han ble konge, ble hun ikke fransk dronning. Hun døde av pest 34 år gammel. Ohi Omoijuanfo. Ohi Kwoeme Omoijuanfo (født 10. januar 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Lillestrøm Sportsklubb. Han ble tidenes yngste målscorer i Tippeligaen med sin redusering til 2-1 i bortekampen mot Strømsgodset i siste serierunde 2010. Da var Ohi bare 16 år og 300 dager gammel. Dette var også Omoijuanfos debutkamp i eliteserien. Han ble i den samme kampen også LSKs nest yngste spiller benyttet i Tippeligaen. Han ble seriemester med LSKs juniorlag i Interkretsserien 2010. Ohi har G-16 landskamper for Norge. Han spiller midtbane. Den 16.mars 2011 signerte Ohi ny kontrakt med LSK, noe som førte til at han ble et offisielt medlem av A-stallen. "Vi har signert en ny kontrakt med Ohi Omoijuanfo som løper ut 2013, og samtidig er det et tegn på at han nå blir et offisielt medlem av a-stallen vår. Han viser gode holdninger, og vi ønsket å gi han en premie for det. Han gjør en meget god jobb på Åråsen" sa Torgeir Bjarmann til LSK.no. Ezequiel Garay. Ezequiel Garay (født 10. oktober 1986) er en argentinsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for SL Benfica. Garay har tidligere spilt for Newell's Old Boys, Racing Santander og Real Madrid. Antonio Adán. Antonio Adán (født 13. mai 1987) er en spansk fotballspiller. Han er målvakt for den spanske klubben Real Madrid og har draktnummer 13. Han gjorde sin debut den 13. februar 2011 for A-laget i kampen mot Espanyol da Iker Casillas ble utvist etter 90 sekunder, han erstattet Ángel Di María, i en kamp Real Madrid vant 1-0 etter mål av Marcelo i det 24. minutt. Chelicere. a>) De klart grønne munndelene midt foran på hodet er Chelicere. a> har lange Chelicere med en saksformet klo. Chelicere eller «gripetengene» (Chelicerae), er et par ekstremiteter (utvekster) på siden av munnåpningen hos edderkoppdyr, hesteskokrabber og havedderkopper. Hver av chelicerer har oftest én, noen ganger flere klør hver, de er spisse og ofte med tagger eller tenner. De blir brukt til å holde eller gripe maten. De finnes i stedet for mandiblene, eller overkjevene, slik som hos de fleste andre leddyr. Chelicere brukes ikke til å tygge eller knuse maten, på den måten som mandiblene ofte blir brukt. Tre hovedtyper. Det er tre hovedtyper av Chelicere, "lommekniv-typen", "sakse-typen" og den "tre-leddede". Lommekniv-typen. Hos edderkopper kan kloen sammenlignes med en lommekniv, der knivbladet kan foldes inn i håndtaket. Edderkoppene er systematisk inndelt etter hvordan denne kloen folder seg sammen. Hos Mygalomorfe edderkopper (Mygalomorphae), som er forholdsvis primitive edderkopper er giftklørne store og vendt slik at klørne vender bakover, ikke innover, de angriper ved å hugge eller spidde byttet, ikke ved å bite. Hos Araneomorfe edderkopper (Araneomorphae) som kan kalles «høyere edderkopper» eller noen ganger «ekte edderkopper», er giftklørne vendt innover mot hverandre, mot kroppsaksen. De biter byttet og kan holde det fast. Et særtrekk ved edderkoppene er at chelicerene, er hul og inneholder (eller er koblet til) gift kjertlene, som brukes til å injisere gift inn i byttet, for å lamme det. Det finnes noen meget få edderkopparter som mangler giftkjertler, men dette er en sekundær egenskap. Chelicere brukes også til å sprøyte fordøyelsesveske inn i byttet, for at det skal løse seg opp. Dette gjelder dyr, som edderkopper, som er avhengig av flytende føde. Sakse-typen. En slags saks-formet Chelicere finnes hos mosskorpioner og Solifugae, de består av to segmenter fungerer «noe likt» en saks. Den tre-leddede. en mest primitive av Chelicere-typen er tre-leddet og forekommer hos edderkoppdyrene i gruppene skorpioner og vevkjerringer. De finnes også hos Chelicerata, i gruppene Xiphosura og Eurypterida. Beijing Review. Beijing Review (kinesisk: 北京周報; pinyin: "Běijīng zhōubào") er Folkerepublikken Kinas eneste nasjonale nyhetsmagasin på engelsk. Det har et opplag på 70.000 og formidles innen Kina og til 150 land og territorier internasjonalt. Utgiver er "China International Publishing Group". Det ble grunnlagt i mars 1958 som ukemagasinet "Peking Review", og ble et viktig organ for det offisielle Kinas spredning av sine synspunkter. Bhadra (elv). Bhadra (kannada:) er en elv i den sørindiske delstaten Karnataka. Bhadra har sitt utspring i De vestlige Ghatfjellene og renner østover over Deccan-platået, sammen med sine sideelver Somavahini, Thadabehalla og Odirayanahalla. Elven renner gjennom byen Bhadravathi og Bhadra viltreservat ("Bhadra Wildlife Sanctuary"). En demning ble bygget over elven i nærheten av Lakkavalli. Bhadra møter Tunga-elven i Koodli, en liten by nær Shimoga. Den kombinerte elven fortsetter østover som Tungabhadra, en stor sideelv til Krishna, som munner ut i Bengalbukta. Bundesarbeitsgericht. Rettsbygningen til BundesarbeitsgerichtBundesarbeitsgericht (BAG) er Tysklands føderale høyesterett i arbeidsrettssaker. Domstolen som ble opprettet i 1950, har sine lokaler på Hugo Preuss-plass i Erfurt i Thüringen. Domstolen avgjør bl.a. anker over dommer avsagt av delstatenes arbeidsrettsdomstoler (Landesarbeitsgerichte). Bundesarbeidsgericht behandler saker både i individuell arbeidsrett (mellom arbeidsgiver og arbeidstaker) og kollektiv arbeidsrett (saker mellom partene i arbeidslivet). Bundesarbeitsgericht har ti avdelinger, kalt senater. Hvert senat settes med tre juridiske dommere og to legdommere fra henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. I spesielle saker sammenkalles et storsenat med ti juridiske dommere heriblant domstolens president og i tillegg seks legdommere med lik representasjon fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Domstolen er administrativt underlagt Bundesministerium für Arbeit und Soziales (Ministeriet for arbeids- og sosialspørsmål). Aji (elv i India). Aji (gujarati:) er en av de lengste elvene i Saurashtra i den indiske delstaten Gujarat. Den blir kalt «livslinjen til Rajkot by» og skiller Rajkot i en østlig og vestlig del. Det er bygget fire demninger over Aji-elven. Vann fra dem blir brukt til jordbruk og som drikkevann. Rajkot kommunestyre ("Rajkot Municipal Corporation") har begynt på et prosjekt for rensing av Aji-elven og bygging av støttemurer og plantasjer i begge ender. Sørli (Oslo). Sørli var tidligere en husmannsplass under Nordseter gård. Eiendommen ble fradelt 3.11.1854 da enke Maren Skøyen på Nordseter solgte gården. Hun beholdt da Sørli. I dag brukes navnet på Sørli holdeplass på Ekebergbanen, og på en av grunnkretsene i Oslo. Grunnkretsen omfatter området mellom Ekebergveien og Solveien nordover fra Sørlistien/Sørli holdeplass og sør for Kongsveien. Pensjoner i Norge. Norske pensjoner er av tre typer: statspensjoner, tjenestepensjon og individuelle eller personlige pensjoner. Offentlig alderspensjon. Alle norske statsborgere har rett til en offentlig pensjon fra de fyller 67 år i henhold til Folketrygdloven. Pensjonen utbetales fullt ut for norske statsborgere som har bodd i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år og med lavere summer til norske statsborgere som har bodd mindre tid i landet (se (Minstepensjon)). Offentligpensjon beregnes i henhold til hva den enkelte har tjent fra de var 16 til 67 år. Beregningen er gjort av Norsk Arbeids- og Velferdsetaten (NAV). Finansieringen av offentligepensjoner er basert på betal mens du jobber systemet. Dette betyr at dagens arbeidsstyrke står for utbetalingene for dagens pensjonister. Den demografiske strukturen i Norge tilsier at det i fremtiden etter hvert vil bli betydelig færre personer som arbeider i forhold til antall pensjonister. Den offentlige er delt inn i tre ulike deler, Grunnpensjon (som alle får), særtillegg og Førsørgingstillegg. Samlet sett vil dette utgjør statens pensjonsordning. Minstepensjon. Minstepensjon er en pensjonsordning som utbetales til pensjonister som ikke har opptjent et særtillegg eller som har opptjent en Tjenestepensjon som er lavere enn særtillegget i statens pensjonsfond. Minstepensjonen er ment å forhindre fattigdom i alderdommen. Alle norske statsborgere over 67 år har rett til å kreve offentlig pensjon, herunder norske statsborgere som aldri har opptjent pensjon, eller de som har opptjent en lav pensjon. Levekostnadene i Norge er svært høye og har økt enormt i løpet av de siste tiårene. Derfor blir den norske minstepensjonen, som skal dekke de mest grunnleggende levekostnadene i Norge, justert hvert år i henhold til den økende levekostnaden i Norge. Norske pensjonister som har levd mesteparten av sitt liv i Norge og som har rett til den norske minstepensjonen har anledning til å bruke denne pensjonen også i andre land. – På grunn av dette, velger mange norske pensjonister etter hvert å flytte til land der den norske minstepensjonen vil gi dem en høyere levestandard. På den annen side vil norske pensjonister som ikke har bodd i Norge det meste av sitt liv og som har krav på norske minstepensjonen, motta den norske minstepensjonen kun hvis de bor i Norge i minst ni måneder hvert år fra fylte 67 år. Tjenestepensjon. Tjenestepensjonsordninger er ordninger etablert av arbeidsgivere for å gi pensjon og ytelser for de ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon. «Obligatorisk tjenestepensjon» eller OTP ble først introdusert i 2007 for å dekke de ansatte som ikke allerede var dekket av pensjonsordninger. Mange norske arbeidstakere har ingen pensjonsplan enn de statlige pensjonsordningen i folketrygden. For å endre dette, ble OTP pensjonsordningen innført. Det er opp til den enkelte bedrift og organisasjon å avgjøre om de heller velger en innskuddsbasert ordning eller en ordning basert på å sette en del av den ansattes lønn til side som de får utbetalt ved pensjonsalder. Premien og pensjonskostnadene for OTP pensjonsordningen betales fullt ut av arbeidsgiver. Minstebidrag er 2% av lønnen. Arbeidstakeren kan bidra, men dette er frivillig. Pensjonsordningen må være den samme for alle i selskapet som har en inntekt på over 1G. Det er ikke lovpålagt for arbeidstakere med en inntekt på over 12G. Avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (kalt "Avtalefestet pensjon" eller "AFP") er en førtidspensjonsordning som gis til ansatte i bedrifter og organisasjoner som deltar i AFP-ordningen gjennom en tariffavtale (overenskomst).Ordningen ble først innført i 1988 da LO og NHO inngikk en avtale som sier at ansatte vil kunne få sin pensjon fra fylte 66 år. Ifølge den opprinnelige ordningen, fikk de ansatte som deltok i denne pensjonsordningen rett til å få en tidlig pensjonering ved fylte 66 om de ønsket det. Senere, forhandlet LO og NHO om en lavere pensjonsalder. Denne pensjonsordningen pensjonsalder er nå 62 år. Åtti prosent av dagens 62-åringer i Norge har rett til å få denne pensjonsordningen. Opprinnelig var denne pensjonsordningen bare ment for dem som arbeidet i slitsomme jobber i industrien, men etter hvert ble flere grupper inkludert da andre fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner også ble med denne pensjonsordningen. Staten har etter hvert blitt med i denne ordningen. Denne pensjonsordningen er derfor i tillegg til de statlige pensjonsordningen. Individuelle eller personlige pensjoner. Det er også mulig for en privatperson å betale inn pengesummer til en privatpensjon hos en leverandør (f.eks et forsikringsselskap). Disse innbetalingene blir vanligvis lagt i investeringer mens personen er i aktivt arbeidsliv, og disse innvesteringene blir så brukt for å utbetale den private pensjonen etter pensjonering. Noen pensjonsavtaler har skattefordeler. Pr. 2010 er IPS en eneste individuelle pensjonsordningen som gir skattefordel. Pensjonstrygden for sjømenn. Pensjonstrygden for sjømenn ble etablert som en obligatorisk pensjonsordning ved lov den 3. desember 1948, og dets primære mål var å gi pensjon for pensjonerte sjømenn i alderen 60 og 67 år. Det er finansiert av innbetalinger fra sjømenn og rederier og ved statstilskudd. Statens pensjonskasse. Offentlig ansatte er dekket av Statens Pensjonskasse. Den nye pensjonsreformen. Den norske pensjonsreformen ble først annonsert i 2001 da regjeringen oppnevnte en spesiell pensjonskommisjon. Kommisjonen som ble ledet av Sigbjørn Johnsen bestod av både politikere og uavhengige eksperter. det norske Stortinget vedtok det nye regelverket i løpet av våren 2009. Reformen er planlagt ferdigstilt og vil være fullt implementert i 2025. Det nye regelverket for den nye fleksible alderspensjonen har gradvis blitt implementert siden 2010. Grunnen til at man innførte nye regler i pensjonsordningene var for å kunne opprettholde et bærekraftig pensjonssystem som ville være i stand til å håndtere en økning i antall pensjonerte nordmenn / høyere levealder, mens det på samme tid blir født færre barn. Pensjonsreformen er derfor ment til å oppmuntre flere til å fortsette i arbeidslivet etter oppnådd pensjonsalder. Swamp Thing. Swamp Thing (på norsk også kjent som Sumpvesenet) er en tegneseriefigur skapt av forfatteren Len Wein og tegneren Berni Wrightson for DC Comics i 1971. Hans første opptreden var i en enkeltstående historie for skrekkantologien "House of Secrets". I 1972 fikk han sitt eget hefte, som utkom med 24 nummer. I forbindelse med en filmatisering ble serien startet opp igjen i 1982, denne gangen med Martin Pasko som forfatter. Den britiske forfatteren Alan Moore tok over etter Pasko, og det var her han fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Moores historier, som hovedsakelig ble illustrert av Steve Bissette og John Totleben, regnes idag som moderne tegneserieklassikere. En rekke kjente tegnere og forfattere har siden jobbet med serien, bl. a. Rick Veitch, Mark Millar, Grant Morrison, Phil Hester og Brian K. Vaughan. Ahja kommune. Ahja er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt nord i fylket. Administrasjonssenteret i kommunen er Ahja. Folketallet er fallende. Det største tettstedet i kommunen er Ahja med 573 innbyggere i 2007. Her ligger Ahja gods, hvor den estiske forfatteren Friedebert Tuglas (1886–1971) vokste opp. Han beskriver oppveksten på godset i romanen "Väike Illimar" (Lille Illimar). Kanepi kommune. Kanepi, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt sørvest i fylket. Det bor omlag 2 510 mennesker i kommunen, fordelt på ca 321 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kanepi. Folketallet er fallende. De største tettstedene i kommunen er Kanepi med 678 innbyggere i 2007, fulgt av Põlgaste med 363 innbyggere. Landskapet er variert fordi innlandsisen skapte relativt dype dalfurer på kryss og tvers i landskapet. En rekke innsjøer er omgitt av løvskog og og jorder. Like nordvest for kommunesenteret ligger innsjøen Jöksijärv, et område mye brukt for rekreasjon. I og rundt landsbyen levde og virket maleren Alfred Kongo (1906-1990), som særlig avbildet jordbrukslandskapene. I samme kommune fødtes skulptøren August Ludwig Weizenberg. Kutchbukta. Kutchbukta (engelsk: "Gulf of Kutch") er en bukt i Arabiahavet langs vestkysten av India, i delstaten Gujarat, og kjent for sitt ekstreme, daglige tidevann. Maksimumsdybden i Kutchbukta er 122 meter. Bukten er ca. 180 km lang og skiller Kathiawar-halvøya fra fastlandet Kutch i Gujarat, og strekker seg i en nordøstlig retning. Rukmavati-elven munner ut i Arabiahavet i nærheten. Økonomisk sett blir bukten brukt som en naturlig havn, særlig av oljeindustrien med verdens største raffineri beliggende i Jamnagar. En stor oljeterminal finnes også i Kandla. Kõlleste kommune. Kõlleste, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt nordvest i fylket. Det bor omlag 1 000 mennesker i kommunen, fordelt på ca 150 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Krootuse. Folketallet er sterkt fallende. De største tettstedene i kommunen er Krootuse med 382 innbyggere i 2007. Mette Melgaard. Mette Blak Melgaard (født 3. juni 1980) er en dansk håndballspiller som spiller for Randers HK. Hun har tidligere spilt for FCK Håndbold, Slagelse DT, Vrold Skanderborg, Århus KFUM og Brabrand IF. For Slagelse DT var hun blant annet med på å bli dansk mester i 2003, 2005 og 2007; Pokalmester i 2002 (hun ble da valgt til pokalfighter), og Champions League i 2004, 2005 og 2007. I 2007 var Mette Blak Melgaard med i Danmarks «All Stars-lag» som årets strekspiller. Melgaard har spilt 44 kamper for det danske A-landslaget og scoret 62 mål. Hun var blant annet med da Danmark tok fjerdeplassen under VM i Italia i desember 2001. Laheda kommune. Laheda, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger sør-sørvest i fylket. Det bor omlag 1 350 mennesker i kommunen, fordelt på ca 91 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Tilsi. Folketallet er klart fallende. De største tettstedene i kommunen er Tilsi med 422 innbyggere i 2007, fulgt av Põlgaste med 363 innbyggere. Maibritt Kviesgaard. Maibritt Kviesgaard (født 15. mai 1986) er en dansk håndballspiller som spiller høyreving for SK Aarhus. Hun debuterte på det danske A-landslaget 1. august 2006. Under håndball-EM 2010 for kvinner ble hun kåret til beste høyreving. Kviesgaard hadde spilt 64 kamper og scoret 144 mål for landslaget før EM 2010 på hjemmebane startet. Mikitamäe kommune. Mikitamäe, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt øst i fylket. Det bor omlag 1 000 mennesker i kommunen, fordelt på ca 104 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Mikitamäe. Folketallet er sterkt fallende. De største tettstedene i kommunen er Mikitamäe. Mooste kommune. Mooste, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt nord i fylket. Det bor omlag 1 530 mennesker i kommunen, fordelt på ca 185 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Mooste. Folketallet er tydelig fallende. De største tettstedene i kommunen er Mooste med 508 innbyggere i 2007. Susan Thorsgaard. Susan Thorsgaard i september 2011. Susan Thorsgaard (født 13. oktober 1988) er en dansk håndballspiller som spiller strek for FC Midtjylland Håndbold. Ni år gammel begynte hun å spille håndball i Brabrand Idrætsforening. Thorsgaard debuterte på det danske A-landslaget 13. november 2007. Hun hadde spilt 34 kamper og scoret 67 mål for landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner startet på hjemmebane. Orava kommune. Orava, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt sørøst i fylket. Det bor omlag 850 mennesker i kommunen, fordelt på ca 175 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Orava. Folketallet er tydelig fallende. Kommunen har en gruppe av meterhøye gravhauger fra 50-tallet. Jernbanen går helt sør i kommunen fra russisk side (Petsjoryj) og vestover til Tartu. Linjen følger kommunegrensen i sør langs elven Piusa. En annen jernbanelinje svinger nordover langs kommunens østgrense og går mot Peipussjøen. Det er et tidligere sandtak i landsbyen Piusa, som ble drevet 1922–91 for å forsyne glassindustrien. Det ble levert fin, hvit sand til Meleski glassverk og etterhvert til andre foretak i Sovjetunionen. I Sandtaket er det gravd ut huler og ganger, samt en større hall som minner om et kirkeskip – og er åpen for turister. Det er også naturlige huler i sandtaket med store kolonier av flaggermus om vinteren. Kunstneren Kalju Nagel (1918–2005) malte en del landskap i denne kommunen. Mie Augustesen. Mie Augustesen (født 19. juli 1988) er en dansk håndballspiller som spiller venstre ving for Randers HK. Karrieren begynte i Daugård Idrætsforening ved Vejle. Augustesen debuterte på det danske A-landslaget 16. oktober 2007. Hun hadde spilt 49 kamper og scoret 117 mål for landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner startet på hjemmebane. Hun ble kåret til beste venstreving i EM 2010. Põlva kommune. Põlva, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger midt i fylket og rundt bykommunen Põlva som også er landkommunens administrasjonssenter, og kommunen utgjør større deler av de sentrale landområdene der. Det bor omlag 3 850 mennesker i kommunen, fordelt på ca 229 km². Folketallet er svakt fallende. De største tettstedene i kommunen er forstedene til byen Põlva med 6.323 innbyggere i 2007, som i seg selv ikke inngår i Põlva landkommune – ellers er de største tettstedene Mammaste med 680 innbyggere og Himmaste (563). Anna Sen. Anna Sen (russisk: Анна Сень; født: 3. desember 1990) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Rostov-Don. Hun har tidligere spilt for klubbene Kuban Krasnodor og Zvezda Zvenigorod. Räpina kommune. Räpina, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt nordøst i fylket. Det bor omlag 5 500 mennesker i kommunen, fordelt på ca 266 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Räpina. Folketallet er klart fallende. De største tettstedene i kommunen er Räpina med 2.758 innbyggere i 2007, fulgt av Võõpsu med 232 innbyggere. I Räpina kommune ligger Räpina kloster fra 1710, som er et tidligere munkekloster. Camilla Dalby. Camilla Dalby (født 15. mai 1988) er en dansk venstrehendt håndballspiller som spiller høyreback for Randers HK. Karrieren begynte i Spentrup IF, og fortsatte i Randers Freja og siden 2010 spiller hun for Randers HK. I desember 2009 tok Randers HK sølv i det danske mesterskapet 2009 og vant dessuten EHF Cupen. Dalby debuterte på det danske ungdomslandslaget 1. desember 2006, og spilte 30 kamper og scoret 126 mål. Hun spilte på U20-lagene som vant U20-EM i Tyrkia i 2007, og tok sølv under VM i 2008 da hun ble turneringens topscorer med 65 mål. Hun debuterte på det danske A-landslaget 17. oktober 2007. Dalby hadde spilt 58 kamper og scoret 163 mål for landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner startet på hjemmebane. Blant turneringene hun deltok på for det danske landslaget var VM 2009 i Kina da de tok en femteplass, og under verdenscup'en i håndball 2010 ble hun valgt inn i turneringens allstar-lag som høyre-back. Kjerringhøgda (Enebakk). Kjerringhøgda er en av de høyere toppene i Østmarka, 349 moh. Toppen ligger like øst for Bysetermåsan, og det er grei adkomst til toppen fra Bysetra. På østsiden er det derimot brattere. På toppen er det et branntårn som ble satt opp i 1911. På toppen av tårnet er det montert bord og benker. Herfra er det vid utsikt. Christina Krogshede. Christina Krogshede Nielsen (født 4. november 1981) er en dansk håndballspiller som er playmaker for Frederiksberg IF. Hun er utdannet fysioterapeut. Karrieren begynte da hun som ti-åring begynte i Frederiksberg IF. Krogshede debuterte på det danske A-landslaget 6. mars 2002. Hun hadde spilt 50 kamper og scoret 87 mål for landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner startet på hjemmebane. Valgjärve kommune. Valgjärve, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt vest i fylket. Det bor omlag 1 550 mennesker i kommunen, fordelt på ca 143 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Saverna. Folketallet er klart fallende. De største tettstedene i kommunen er Saverna med 374 innbyggere i 2007. Fulvio Scola. Fulvio Scola (født 10. desember 1982) er en italiensk langrennsløper som har konkurrert siden 2001. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i desember 2010, da han tok sølv i et verdenscupløp i sprint (fristil) i Düsseldorf. Karin Mortensen. Karin Ørnhøj Mortensen (født 26. september 1977 i Horsens) er en dansk håndballspiller som er keeper for Frederiksberg IF i forbindelse med at FCK Håndbold leverte sin lisensen tilbake til Frederiksberg-klubben. Mortensen har tidligere spilt for Vejlby-Risskov Idrætsklub, Horsens HK, Ikast-Bording Elite Håndbold og SK Århus. Vastse-Kuuste kommune. Vastse-Kuuste, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt nord-nordvest i fylket. Det bor omlag 1 250 mennesker i kommunen, fordelt på ca 123 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Vastse-Kuuste. Folketallet er stabilt. De største tettstedene i kommunen er Vastse-Kuuste med 512 innbyggere i 2007. Pernille Holst Larsen. Pernille Holst Larsen (født 6. september 1984) er en dansk håndballspiller som spiller for Aalborg DH. Veriora kommune. Veriora, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger sør-sørøst i fylket. Det bor omlag 1 500 mennesker i kommunen, fordelt på ca 123 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Veriora. Folketallet er klart fallende. De største tettstedene i kommunen er Veriora med 513 innbyggere i 2007. Folkets bevæpnede politi. a>, av Folkets bevæpnede politis nest laveste grad Folkets bevæpnede politi (forenklet kinesisk: 中国人民武装警察部队, tradisjonell kinesisk: 中國人民武裝警察部隊; pinyin: "Zhōngguó Rénmín Wǔzhuāng Jǐngchá Bùduì") er en paramilitær styrke i Folkerepublikken Kina. Den har ansvar for alminnelig sikkerhet, antiterrorisme og grensebevoktning. Folkets bevæpnede politi er organisatorisk adskilt fra Folkets Frigjøringshær og lyder både under Den sentrale militærkommisjon og Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina. Ved behov skal politistyrken kunne fungera som en enhet under Frigjøringshæren. Folkets bevæpnede politi er kjent både under sin kinesiske forkortelse Wujing og den engelske betegnelsen PAP ("People's Armed Police"). Korpsets kjøretøyer har egne registreringsskilter som er hvite med rød tekst der bokstavene WJ (Wujing) innleder registreringsnummeret. Korpset anslås å ha en total styrke på ca 1,5 millioner. Historie. Opptinnelsen til Folkets bevæpnede politi kan spores helt til Folkerepublikken Kinas første år, men den nåvarænde organisasjonen går bare tilbake til 1982. Kjernen til Folkets bevæpnede politi ble utgjort av cirka en halv milkion soldater som ble fristilt fra Folkets Frigjøringshær tidlig i 1980-årene. Under protestene på Den himmelske freds plass i 1989 lyktes ikke Folkets bevæpnede polili med sine tildelte oppgaver, soe som fikk som konsekvens at Frigjørinfshæren ble satt inn av regjeringen for å undertrykke protestene. Etter at protestene var blitt slått ned, ble Folkets bevæpnede politi omorganisert for å forsterke dets beredskap og evne til å slå ned på «brå hendelser». Organisasjon. Folkets bevæpnede politi er organisert etter militært mønster og mange av korpsets ledende funksjonærer har hatt fartstid i Folkets Frigjøringshær. Politikorpset har en rekke funksjoner og er inndelt i fire hovedavdelinger som beskjeftiger seg med livvaktsarbeide, vakthold av bygninger, opprettholdelse av infrastrukturen og grensevakt. I Kinas storbyer kan man ofte se vakter fra styrken holde vakt i tunnelbanestasjoner og ved utenlandske ambassader og konsulater. Kinas kystvakt utgjør en del av Folkets bevæpnede politi. Styrkrn har også ansvar for utførelse av henrettelser i Kina. Folkets bevæpnede politi får ikke bare midler til sin virksomhet fra den kinesiske stat, men også fra egen forretningsvirksomhet som har fått en stadig større betydning. Dette har ført til at Folkets bevæpnede politi har opplevd korrupsjonssaker i egne rekker, og til og med i piratvirksomhet i Kinas kystregioner. Oppgaver i Xinjiang og Tibet. Folkets bevæpnede politi spiller en politisk viktig rolle i urolige regioner som Xinjiang og Tibet. For eksempel er to av politikorpsets høyeste funksjonærer, Meng Jianzhu og Wu Shuangzhan, også representanter i kommunistpartiets samordningsgruppe for Tibet. Folkets bevæpnede politi er ofte blitt sastt inn for å undertrykke protester i Tibet og Xinjiang og har derfor blitt utsatt for kritikk fra Amnesty International. Politistyrken er også blitt utpekt som ansvarig for dødsskytingen av tibetanske flyktninger i Nangpa La-passet mellom Nepal og Kina 2006. Värska kommune. Värska, er en landkommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Kommunen ligger helt sørøst i fylket. Det bor omlag 1 200 mennesker i kommunen, fordelt på ca 188 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Värska. Folketallet er klart fallende. De største tettstedene i kommunen er Värska med 564 innbyggere i 2007. Kommunen er en del av landskapet Setumaa, med russisk-ortodoks estisk-talende befolkning. Christina Pedersen. Christina Nimand Pedersen (født 15. desember 1982) er en dansk håndballspiller som er keeper for Viborg Håndboldklub siden sommeren 2010. Hun begynte å spille håndball for Ajax København da hun var seks år gammel, og debuterte på det danske A-landslaget i 2002. Først i 2007 fikk hun en fast plass på A-landslaget. Etter sesongen 2009/10 ble hun kåret til "årets kvinnelige landslagsspiller" i Danmark. Pedersen hadde spilt 68 kamper for A-landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner på hjemmebane startet. Kamilla Kristensen. Kamilla Kristensen (født 2. september 1983) er en dansk håndballspiller som spiller strek for GOG Svendborg TGI. Hun utdanner seg til veterinærsykepleier. Hun spilte tidligere back, men skiftet fort til strekspiller. Kristensen har spilt for Bjergsted HK og Slagelse DT. Med Slagelse var hun med på å bli dansk mester i 2003, 2005 og 2007 samt Champions League i 2004, 2005 og 2007. Åpent sirkulasjonssystem. Åpent sirkulasjonssystem er et ikke-lukket sirkulasjonssystem, der alle kroppens organer flyter i en kroppsveske, hemolymfe, der blod og lymfevæske er sammenblandet. Denne kroppsvæsken sirkulerer i hele kroppen. De har ikke et «lukket blodåresystem», slik som hos virveldyrene, der blod og lymfevæske er skilt fra hverandre. Åpent sirkulasjonssystem finnes hos alle leddyr. Et langstrakt rørformet hjerte, en «pulsåre», på ryggsiden i bakkroppen, pumper kroppsvæsken (hemolymfen) framover i kroppen. Line Jørgensen. Line Jørgensen i september 2011. Line Ryborg Jørgensen (født 31. desember 1989) er en dansk håndballspiller som spiller høyreback for FC Midtjylland Håndbold. Siden 2009 har hun studert "Idræt og sundhed" ved Universitetet i Odense. Hun begynte å spille håndball i Hvidovre IF da hun var tre og skiftet til Boldklubben Ydun på Frederiksberg da hun var tolv. Jørgensen debuterte for det danske A-landslaget 16. oktober 2007 under GF World Cup i Aarhus. Hun hadde spilt 37 kamper og scoret 103 mål for landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner på hjemmebane startet. Mønekollen. Mønekollen ligger 346 moh like vest for Mønevann i Lørenskog kommune. Få utsikter kan måle seg med den fra Mønekollen. Det er bare en halvtimes marsj til toppen langs stien opp fra Losby gods. Berit Kristensen. Berit Kristensen (født 2. august 1983) er en dansk håndballspiller som er playmaker for Randers HK. Hun begynte å spille håndball i Sakskøbing-Slemminge Håndboldklub på Lolland. Kristensen debuterte for det danske A-landslaget 25. september 2003. Berit Kristensen hadde spilt 44 kamper og scoret 65 mål for landslaget før håndball-EM 2010 for kvinner på hjemmebane startet. Rikke Skov. Rikke Erhardsen SkovRikke Erhardsen Skov (født 7. september 1980) er en dansk håndballspiller som er spiller i Viborg HKs forsvar. Hun har kontrakt for klubben frem til 2013. Bortsett fra at Skov er kjent som en sterk forsvarsspiller kan hun også skyte godt. Hun er utdannet til sykepleier. Privat dannet hun i 11 år par med den tidligere Viborg og- landslagspilleren Lotte Kiærskou, som hun også hadde inngått registrert partnerskap med. Kiærskou fødte 11. januar 2006 parets første barn, en jente (Karoline). Sommeren 2008 fødte Kiærskou parets andre barn, en jente til (Anna). I oktober 2011 ble det kjent at håndballparet Rikke Skov og Lotte Kiærskou hadde gått fra hverandre. Grinderkollen. Grinderkollen ligger mellom Grinderen og Nordbysjøen i Østmarka. Kollen er en av de høyeste toppene i Østmarka naturreservat, 345 moh. Grensa mellom Enebakk og Rælingen går over Grinderkollen, men toppen ligger i Enebakk. Toppen er ikke av de lettest tilgjengelige, det er dårlig med stier over kollen. Kim Jensen. Kim Jensen (født 24. oktober 1961 i Brønderslev) er en dansk tidligere håndballspiller som er assistenttrener for Danmarks kvinnelandslag i håndball. Han underviser til daglig på Aalborg Sportshøjskole. Jensen spilte for Brønderslev Idrætsforening, og han spilte videre 84 landskamper og scorte 91 mål for Danmarks herrelandslag i håndball siden han debuterte 23. oktober 1980. Før han kom inn på herrelandslaget hadde han spilt på U-landslaget i 1979. Han begynte å arbeide ved Aalborg Sportshøjskole i 1992, og underviser der blant annet i klatring, håndball og windsurfing. Han er EHF-mastercoach og innehar dermed den høyeste håndballtrenerutdannelsen i Europa. I 1996 ble Jensen ansatt av Dansk Håndbold Forbund som assistenttrener for den daværende landslagssjefen for damelaget, Ulrik Wilbek. Siden da har han vært assistent for Wilbek, Brian Lyngholm og Jan Pytlick. Jensen har kontrakt med Dansk Håndbold Forbund til og med Sommer-OL 2012 i London. Den 9. desember 2011, under VM 2011 i Brasil, meddelte DHF at de ikke vil forlenge Jensen kontrakt. Medaljer. Kim Jensens første medalje som assistenttrener kom i Håndball-EM 1996 for kvinner, da Danmark ble europamester på hjemmebane i Herning med en 25-23 seier over det norske landslaget i finalen. Harappaspråket. Harappaspråket, også kalt Indusspråket er et ukjent språk fra det 2. årtusen f.Kr. som ble talt i Induskulturen. Språket er oppkalt etter den gamle byen Harappa, som vokste fram omkring 2600 f.Kr. Språket er ikke dokumentert i noen samtidig kilde. Hypoteser om dets natur er fremkommet ved å studere låneord og substrat, i første rekke substratet i Vedisk sanskrit og enkelte ord som er nedtegnet i sumerisk kileskrift, og sette disse i sammenheng med Indusskriften. Det sumeriske ordet "Meluhha" kan være et mulig låneord hentet fra språket i Induskulturen, og gjenfinnes i sanskritordet "mleccha". Sanskritprofessoren Michael Witzel har videre foreslått at det sumeriske ordet "GIŠšimmar" (en type trær) har sammenheng med de Rigvediske ordene "śimbala" og "śalmali", som også er navn på trær. En låneord som antas å ha tilhørt «para-munda» i India, er også identifisert av Michael Witzel i språk i Mesopotamia. Skyting under Sommer-OL 2008 – Skeet menn. Herrenes skeet under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Beijing Shooting Range Clay Target Field. Khao Kho. Khao Kho er en kommune (Amphoe) i den thailandske provinsen Phetchabun, som ligger midt i den nordlige delen av Thailand. I Khao Kho er det ca 33.000 innbyggere. Khao Kho er en fjellkommune (Khao betyr fjell), og ligger på ca 1000 meter over havet. Innen disse distriktene er det totalt 72 landsbyer (Muban). Anna Kotsjetova. Anna Aleksandrovna Kotsjetova (russisk: Анна Александровна Кочетова, født 4. mai 1987 i Volgograd) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Dinamo Volgograd. På klubbnivå ble hun russisk mester med HC Dinamo Volgograd i 2009 og 2010. Fant (film). Fant er en norsk film fra 1937 basert på Gabriel Scotts roman "Fant" fra 1928. Filmen ble regissert av Tancred Ibsen, som også var ansvarlig for filmens manus. Filmen hadde urpremiere 26. desember 1937 på Eldorado kino i Oslo. Filmen handler om den unge, foreldreløse jenta "Josefa", som rømmer fra sin slemme onkel og etter hvert blir kjæreste med tateren "Fændrik". Fændrik tilhører et sjøfarende taterfølge som reiser rundt på Sørlandet, og filmen er på mange måter typisk for datidens syn på taterfolket og deres kultur. Leif Sinding lagde en oppfølger til Tancred Ibsens "Fant" på slutten av andre verdenskrig: "Josefa". Filmen ble imidlertid ikke utgitt før krigen var omme. Litteratur. Filmen "Fant" er omtalt i Thor Gotaas' omfattende verk "Taterne. Livskampen og eventyret" fra 2003, der forfatteren diskuterer i hvilken grad filmen - og Gabriel Scotts roman av samme navn - gir et virkelighetstro bilde av taterkulturen. Viktorija Zjilinskajte. Viktorija Jurjevna Zjilinskajte (russisk: Виктория Юрьевна Жилинскайте, født 6. mars 1989 i Uraj, Khanty-Mansia i Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Lada Togliatti. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i 2009, og vant bronsemedalje i EM i 2008. Skyting under Sommer-OL 2008 – 50 m rifle, helmatch kvinner. Kvinnenes 50 m rifle, helmatch under Sommer-OL 2008 fant sted den 14. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall. Guri Stormoen. Guri Stormoen (født 10. september 1901 i Oslo, død 1. november 1974 i Stavanger) var en norsk ballettdanser og skuespiller. Hun var aktiv både på scene og film; rollen som "Mathilde" i filmen Fant fra 1937 regnes som en av hennes fremste filmroller. Guri Stormoen var datter av skuespilleren Harald Stormoen og teaterlederen Inga Bjørnson. Gjennom faren var hun i slekt med Hans Stormoen, Kjell Stormoen og Even Stormoen. På morssiden var hun en grandniese av Bjørnstjerne Bjørnson. En kort periode var hun gift med den danske operettesangeren Povl Jensen. Hun ble utdannet i ballett ved Nationaltheatret i Oslo, og tok videre scenefaglig utdannelse Danmark. Tilbake i Norge debuterte hun på scenen i 1918; filmdebuten fant sted i 1921 i filmen Felix. Hun var en populær revyskuespiller som opptrådte på de fleste av Oslos revyteatre gjennom en årrekke. I 1953-54 flyttet hun til Stavanger og begynte ved Rogaland Teater, der hun også fikk spille en rekke store karakterroller. Ikke minst som hadde hun stor suksess i rollen Mor Courage i Berthold Brechts stykke av samme navn. Guri Stormoen opptrådte også i fjernsynsproduksjoner. I 1959 spilte hun i en hørespillsversjon av Samuel Becketts stykke Alle dem som faller i NRK Radioteatret. Hun hadde en av hovedrollene i NRK Fjernsynsteatrets oppsetning stykket De gamle damene i 1969, og var også med i "Fjernsynsteatrets" oppsetning av Bing & Bringsværds stykke Nattmagasinet i 1970. Hilary Putnam. Hilary Whitehall Putnam (født 31. juli 1926 i Chicago, Illinois) er en amerikansk filosof som har vært en sentral skikkelse i vestlig filosofi siden 1960-tallet, særlig innen bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi. Han er kjent for å anvende samme strenghet innenfor sine egne filosofiske posisjoner som for andres, der hvert standpunkt utsettes for en nidkjær analyse til han finner noen feil i den. Han har følgelig også fått et rykte på seg for å ofte bytte standpunkt, og som sin egen viktigste kritiker. Innen bevissthetsfilosofien er Putnam kjent for sin argumentasjon mot identitetsteorien angående mental og fysisk tilstand, basert på hans hypotese om multippel realiserbarhet av det mentale, og for sin funksjonalisme, en innflytelsesrik teori innen kropp-sjel-tematikken. Innen språkfilosofien har han sammen med Saul Kripke og andre utviklet den kausale referanseteorien, og formulert en ny teori om mening, oppfunnet eksternalismen basert på et et berømt eksperiment som kalles tvillingverdenen. Innen matematisk filosofi har han og hans mentor W. V. Quine utviklet tesen "Quine-Putnam indispensability thesis", et argument for de matematiske entitetenes virkelighet. Han inntok senere synspunktet at matematikken ikke er rent logisk, men «kvasi-empirisk». Innen epistemologien er han kjent for sitt tankeeksperiment "Brain in a vat", som er et argument mot epistemologisk skeptisisme. Innen metafysikken forsvarte han opprinnelig en posisjon som kalles metafysisk realisme, men ble senere dens mest kjente kritiker. Først antok han et standpunkt som han kalte "intern realisme", som han senere oppgav til fordel for en pragmatisk inspirert direkte realisme. Hans "direkte realisme" søker å gå tilbake til det metafysiske studiet av hvordan mennesker faktisk opplever verden, og han forkaster dermed ideen om mentale representasjoner og andre mellomting mellom bevisstheten og verden. Utenfor filosofien har Putnam bidratt til matematikken og informatikken. Han utviklet Davis-Putnam-algoritmen for utsagnlogikkens oppfyllelsesproblem, sammen med Martin Davis, og bidro til å løse David Hilberts tiende problem. Rurrenabaque. Rurrenabaque er en landsby og en kommune i departementet Beni nord i Bolivia. Landsbyen har 8 000 innbyggere, mens det i hele kommunen bor om lag 14 000 mennesker (2001). Rurrenabaque ligger ved den østlige bredden av elva Beni, og er et populært turistmål ettersom den fungerer som inngangsport til Madidi nasjonalpark i Amazonasregnskogen. Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord. Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord er en bok av Sigrid Undset først utgitt i 1915. Boken er en fri gjenfortelling av legendene om Kong Arthur, med utgangspunkt i Thomas Malorys "Le Morte d'Arthur fra 1458. Dette var Undsets første bok hvor handlingen var lagt til middelalderen, og den kan sees som en opptakt til de senere middelalderromanene om "Kristin Lavransdatter" og om Olav Audunssøn. Undset skrev i 1919 at det var den boken hun likte best av alt hun hadde skrevet. Boken er særlig kjent for avslutningsordene «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskernes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.» Tordis Ørjasæter forteller i sin biografi om Undset at Sigrid Undset siden barndommen hadde vært fascinert av Arthurmytene, og at hun samlet stoff til boken under et opphold i London som nygift. Ørjasæter antyder at Undset valgte å vende tilbake til dette stoffet i 1915 som en avveksling fra dagliglivet: «Nå ville hun tilbake til middelalderens sagnskikkelser og sterke lidenskaper - langt vekk fra det daglige livs bekymringer og frustrasjoner og fra verdenskrigens truende skyer.» Liv Bliksrud mener at Undset gjennom arbeidet med Arthurlegendene fikk utløp for sin «sans for 'patos og vildskap og hete lidenskaper'», som en kontrast til romanen "Våren" (1914) hvor hun i følge Bliksrud drøfter dydsetikk og moralisme. Romanen er er gjenutgitt flere ganger; en utgave har kommet i serien Verdens Hellige Skrifter, med innledning av Jan Erik Rekdal. I denne serien er boken gitt en ny tittel, etter kong Arthurs legendariske sverd, og utgitt som eksempel på Arthurlitteraturen. Legendene om Arthur reflekterer både den kulturelle transformasjonen som skjedde i møtet mellom keltisk mytologi og det kristne Vest-Europa, og mange av middelalderens forestillinger om tro og dyder. Middelalderens fortelling om Arthur og hans riddere er fylt med kristne temaer; Ridderne personifiserer og utøver flere av de kristne kardinaldydene: måtehold, visdom, rettferd, og mot. Tematikken omfatter også historier om brudd på dydene, og søken etter en viktig kristen relikvie: den hellige gral. Madidi nasjonalpark. Madidi nasjonalpark er en nasjonalpark i Amazonasbekkenet nord i Bolivia. Den ble oppretta i 1995. Nasjonalparken dekker et areal på 18 958 km² og er med det et av de største beskytta områdene i verden. Den strekker seg fra isbredekte topper i Andesfjella de tropiske regnskogene langs elva Tuichi. Nasjonalparken nås lettest med båt over Benielva fra byen Rurrenabaque. Tuichi. Tuichi, med klipper i bakgrunnen Tuichi er ei elv i Amazonasbekkenet i Madidi nasjonalpark nord i Bolivia. Den renner gjennom Amazonasregnskogen og flyter sammen med Benielva sør for Rurrenabaque. Tupiza. Tupiza er en by i departementet Potosí i Bolivia. Den ligger på en høyde av 3160 meter over havet og har rundt 23 100 innbyggere (2006). Tupiza ligger i et spektakulært fjellandskap i Cordillera de Chichas. Martin Davis. Martin David Davis (født 1928 i New York City) er en amerikansk matematiker, kjent for sitt arbeid med Hilberts tiende problem. Han tok doktorgrad ved Princeton University i 1950, hvor Alonzo Church var hans veileder. Davis er professor emeritus ved New York University. Han utviklet Davis-Putnam-algoritmen sammen med Hilary Putnam, samt DPLL-algoritmene. Sammen med Ron Sigal og Elaine J. Weyuker har han forfattet "Computability, Complexity, and Languages", senere utgitt som "Fundamentals of Theoretical Computer Science". Kjerraten i Buvika. Kjerraten i Buvika (fra tysk: "Kehrrad"- vendehjul), lå i Buvika i Skjervangen og var et system for å frakte tømmer opp en åsside. Kjerraten var en del av transportsystemet for å frakte tømmer fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Sootkanalen mellom Skjervangen og Mortsjølungen ble nedlagt i 1932 fordi tømmermengden hadde avtatt sterkt som følge av depresjonstiden og tidsfaktoren. Veisystemet i området ble forbedret. Paquimé. Paquimé, også kjent som Casas Grandes, er et arkeologisk utgravningsområde i delstaten Chihuahua i Mexico. Området var bosatt fra starten av 1100-tallet og blei forlatt på begynnelsen av 1400-tallet. Man veit ikke hvilket folkeslag som holdt til der. Stedet står på UNESCOs verdensarvliste. Cetancodonta. Cetancodonta, også kalt Whippomorpha (et begrep dannet ved sammentrekning av de to eng. ordene "whale" og "hippo"), er en gruppe (en foreslåttt ny klade) med placentale pattedyr som består av flodhester (Hippopotamidae) og hvaler (Cetacea). Dette indikerer en felles progenitor, men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til for hvor lenge sidene dette var. Forskere ved Berkeley (University of California) konkluderte i 2005 imidlertid med at hvaler og flodhester trolig har en felles vannelskende forfar som oppsto for omkring 50-60 millioner år siden, hvoretter etterkommerene utviklet og delte seg i to distinkte nye grupper som med tiden ble til hvaler og flodhester. Cetancodonta regnes som en søstergruppe til drøvtyggere (Ruminantia). Annet. Cetancodonta ble i 2000 foreslått som erstatningsnavn for Whippomorpha (Waddell med flere), fordi sistnevnte kunne avstedkomme forveksling med gruppenavnet Hippomorpha (hestedyrene og deres nærmeste nå utdødde slektninger). Tristán el joven. Tristán el joven ("Den unge Tristan") er en spansk ridderroman som ble trykket i Sevilla i 1534. Det er en meget fri fortsettelse av den franske fortellingen om Tristan og Isolde som i spanske oversettelse hadde vært meget populær. Den tittelen var opprinnelig langt lengre, "Corónica nuevamente emendadadadel buen caballero don Tristán de Leonís y del rey don Tristán de Leonís el joven, su hijo", men refereres til i dag som "Tristán el joven". Forfatteren var ikke oppgitt i utgivelsen i 1534. Forskeren Pascual de Gayangos y Arce foreslo på 1800-tallet at det kunne være en viss Juan Díaz, som man ellers ikke vet noe om, bortsett fra at han var fra Castilla og utga en romanse i Sevilla i 1526. Men dette synes usannsynlig da Díaz dedikerte sitt verk til kongen av Portugal, og den anonyme forfatteren har negative referanser til portugisiske riddere. I "Tristán el joven" er det Tristans sønn av samme navn som er helten, Tristan av Leonis. Boken har lite eller ingenting med den arthurianske litteraturen å gjøre, og kong Arthur opptrer bare i de første åpningskapitlene. I de fleste eventyrene til den unge Tristan finner sted i Spania hvor han ble en ridder for "infanta doña María", søster av den spanske kongen Juan. Etter mange strålende heltedåder, mange av disse i kamp med maurerne, gifter den unge Tristan seg med prinsessen. Verket er således heller ingen tragedie slik den opprinnelige teksten var. Erik Hesby. Erik Hesby (fullt navn Erik Hesby Johnsen, født 18. januar 1963 i Tønsberg) er en norsk bildekunstner og kunstformidler, utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1991–1995). Erik Hesby var virksom på 1990-tallets kunstscene som video- og performancekunstner. Videoen "American Actress Wanted" er hans mest kjente produksjon, vist på diverse festivaler, TV-kanaler og representert på Dansk Filminstitutts antologi "Spin Off II – Dansk og europæisk kunstvideo i halvfemserne". Lars Movin skriver i katalogen til videoantologien "Spin Off" at filmen "American Actress Wanted" «demonstrerer hvordan videomediet har revolusjonert betydningen av å lage film». I perioden 1983-1984 tegnet Hesby for vittighetsbladet KoNK under psevdonymet «Melke». Hesby opprettet under studietiden ved Kunstakademiet I Trondheim kunstmagasinet Kitsch, og var redaktør for dette gjennom ni nummer i perioden 1994-1995. Magnus Engstedt, Hans H. Horneman, Tommy Olsson, Terje Nicolaisen, Beate C. Rønning og Per Teljer var blant bidragsyterne. I perioden 1994-1997 skrev han diverse artikler om bildekunst og kunstpolitiske forhold i UKS Forum for samtidskunst (utgitt av Unge Kunstneres Samfund), Billedkunst, Kunstinnsikt (utgitt av Anders Eiebakke og Bjønnulv Evenrud) og Visuelt (utgitt av Grafill). Fra 1999 til 2003 var Hesby redaktør og prosjektleder for Kunstnett Norge. Han var i 2001 redaktør for boka «Kunst.no/01 – En guide til norsk kunst på nettet» (ISBN 8292342001), som foruten lenkeoversikt innehold tekster om nettkunst. Cetruminantia. Cetruminantia er en gruppe (en foreslåttt ny klade) med placentale pattedyr som består av drøvtyggere (Ruminantia) og hvaler og flodhester (Cetancodonta). Dette indikerer at drøvtyggere, flodhester og hvaler har en felles progenitor, men det er stor usikkerhet knyttet til for hvor lenge sidene dette var. Cetruminantia regnes som en søstergruppe til svinedyrene (Suina). De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap. De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap; på engelsk "Economic Community of West African States" (ECOWAS); på fransk "Communauté économique des États de l'Afrique de l'Ouest" ("CEDEAO") er en økonomisk samarbeidsorganisasjon i Vestafrika. Fellesskapet ble grunnlagt i 1975. Medlemsstater. Mauretania forlot organisasjonen 2002. Etter et militærkupp i landet i begynnelsen av 2009 ble Guinea utestengt fra organisasjonen. Felles valuta. Benin, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea-Bissau, Mali, Niger, Senegal og Togo bruker den vestafrikanske CFA-franc i en valutaunion med en felles sentralbank, Sentralbanken for de vestafrikanske statene i Dakar, Senegal. Også de andre medlemland i ECOWAS planlegger å innføre en felles valuta, altså Gambia, Ghana, Guinea, Nigeria og Sierra Leone. Dessuten har Liberia uttrykt interesse for å slutte seg til denne framtidige valutaunionen. Som navn for valutaen er «Eco» foreslått og de deltakende land skal ha en felles sentralbank. Shipra. Shipra, også kjent som Kshipra, er en elv i delstaten Madhya Pradesh i det sentrale India. Elven har sitt utspring Vindhyafjellene nord for Dhar og renner sørover over Malwa-platået, før den til slutt munner ut i Chambal-elven. Den er ca. 195 km lang. Shipra er en av de hellige elvene i hinduismen. Den hellige byen Ujjain ligger på elvens høyre bredde. Hvert tolvte år finner Kumbh Mela-festivalen sted på ghats langs elvebreddene i byen, og det samme gjør den årlige feiringen av elvegudinnen Kshipra. Breddene av Shipra er ett av fire steder hvor Khumb Mela blir arrangert. Det finnes hundrevis av hinduistiske helligdommer langs breddene av elven Shipra. Shipra er en sesongavhengig elv. Tidligere pleide det å være mye vann i elven hele tiden. Nå stopper elven å renne noen måneder etter monsuntiden. Med denne referansen er ordet "Shipra" brukt som et symbol på «renhet» (i sjel, følelser, kropp etc.), «ærbarhet» eller «klarhet». Lys belgisk ale. Lys belgisk ale eller Blonde er overgjæret øl fra Belgia. Den belgiske ølkulturen skiller seg fra den tyske og engelske ved at renhetslover for øl ikke har vært innført i Belgia. Dette åpner for friere bruk av ingredienser som krydder, andre malttyper og sukker. Mange lyse belgiske ales brygges med sukker i tillegg til byggmalt, for å gi et mer alkoholsterkt øl uten maltsmaken. Beaufort Island. Beaufort Island er en øy i Rosshavet i Antarktis, beliggende 21 kilometer nord for Cape Bird på Rossøya. Den har et areal på om lag 18,4 km². Beaufort Island ble dannet av vulkansk aktivitet og består av basalt. Øyas høyeste punkt er Paton Peak på 771 moh. Beaufort Island ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross i 1841, som kalte den opp etter Francis Beaufort, hydrograf i Royal Navy. Beaufort Island er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA) for å bevare det naturlige økosystemet og beskytte det varierte fuglelivet. Øya er isolert og lite tilgjengelig for ilandstigning. Den blir derfor sjelden besøkt av mennesker, og er for det meste upåvirket av menneskelig aktivitet. Det finnes en liten koloni hekkende keiserpingviner på sjøisen ved øyas nordside. Det finnes også en stor koloni adeliepingviner på den sørvestre siden av øya. I tillegg finnes flere kolonier med sørjoer. Nasra Abdullah. Nasra Badalla Abdullah er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller på LSK Kvinner. Abdullah ble født i Kenya, men kom til Norge som fireåring på 17. mai etter å ha bodd hos bestemoren i Kakamega i Kenya. Abdullah vokste opp på Fjellhamar, og hun spilte med sine brødre, som var med på å få henne til å satse på fotballen. Hun begynte på guttelaget til Sand IL før hun spilte på Dal og Frogner. Etter hvert ble hun oppdaget av Team Strømmen, og hun begynte der i 2004. Abdullah spilte imidlertid bare i Team Strømmen i et år, før hun i 2005 studerte i USA ved University of Alabama at Birmingham, og kombinerte utdannelse og fotball. Ettersom hun spilte i USA mesteparten av 2005, var hun ikke med på finalen til Team Strømmen, men hun hadde nok kamper til å få sølv i serien. Abdullah kom i stedet virkelig tilbake i 2007. Imidlertid var hennes store gjennombrudd i 2008, da hun var med på å sikre Team Strømmens andre og hennes første dobbeltsølv. Hun ble også kåret til årets midtbanespiller. Hun hadde en kort opptreden på en landslagssamling, der hun scoret ett av målene for Norge mot Norge U21, et lag hun også har spilt på. Abdullah fikk også en offisiell landskamp kort tid etterpå, men har ikke vært på landslaget siden. Nasra Abdullah er også med på et prosjekt i regi av Intergrering og Mangfoldsdirektoratet og Norges Fotballforbund for å sikre at flere jenter med innvandrerbakgrunn begynner å spille fotball. Artiofabula. Artiofabula er en gruppe (en foreslåttt ny klade) med placentale pattedyr som består av svinedyr (Suina) og Cetruminantia. Dette indikerer at gruppa har en felles progenitor, men det er stor usikkerhet knyttet til for hvor lenge sidene dette var. Artiofabula regnes som søstergruppen til kameldyrene (Tylopoda) og sortereer således som en undergruppe av hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla). Bjørkene på gravene til de to som hadde elsket hverandre. Bjørkene på gravene til de to som hadde elsket hverandre er en del av den samiske folkediktningen. Motivet i sagnet er at en pike og en gutt elsker hverandre fra de er barn, men kan ikke få hverandre. De dør derfor sammen, selvmord. De blir begravd på hver sin side av kirka. Etter 1 år vokser det opp to bjørker som vokser sammen over kirka. Faren til gutten hogger ned bjørkene, men hogger seg selv i foten, og dør siden. 1 år senere vokser de opp på ny, og det blir slik. Vindhyafjellene. Vindhyafjellene (sanskrit:) er en fjellkjede med eldre, runde fjell og åser på det vest-sentrale indiske subkontinentet, som geografisk deler det indiske subkontinentet inn i Nord-India (Indus-Gangessletten) og Sør-India. Fjellene strekker seg over ca. 1 000 km i øst-vest-retning fra østligste delen av den vestlige delstaten Gujarat til Uttar Pradesh i sørøst. Fjellkjeden danner den nordlige grensen til Deccan-platået Den vestlige enden av fjellkjeden ligger i delstaten Gujarat, på den østlige siden av Gujarat-halvøya nær grensen til dagens delstater Rajasthan og Madhya Pradesh. Etter at fjellene når skikkelig ned til subkontinentet strekker de seg nordøstover nær Ganges i Mirzapur. Området nord og vest for fjellene er tørt og ugjestmildt, og ligger i skyggen av både av Vindhya- og de høyere Aravallifjellene i sør som holder de rådende vindene unna. I Vindhyafjellene har funn av menneskelige aktiviteter fra paleolitikum blitt gjort. I sandsteinsmassivene finnes klippemalinger med dyremotiv som er datert til år 8000-5000 f.Kr. De tidligste kjente flercellede fossilene av eukaryoter (trådformede alger) har blitt oppdaget i Vindhyaregionen og kan dateres tilbake til 1,6-1,7 milliarder år siden. Vindhyan-platået er et platå som ligger nord for den sentrale delen av fjellkjeden. Byene Bhopal, delstatshovedstaden i Madhya Pradesh, og Indore ligger på platået, som stiger høyere enn Indus-Gangessletten som ligger nord for det. Disse byene ligger i foten av Vindhyafjellene. Elvenes utspring. Sørsiden av fjellkjeden er drenert av Narmada-elven, som fortsetter vestover til Arabiahavet i den vide dalen mellom Vindhyafjellene og de parallellgående Satpurafjellene lenger mot sør. Nordsiden av fjellene er drenert av sideelvene til Ganges, inkludert Kali Sindh, Parbati, Betwa og Ken (de to sistnevnte er begge sideelver til Yamuna). Son og Tamsa eller Tons er begge sideelver til Ganges og drenerer de sørlige delene av fjellkjeden i dens østre ende. Legende. Hindulegender sier at Vindhyafjellene en gang viste en tendens til å vokse så høyt at de hindret den vanlige banen til solen. Dette ble fulgt av økende forfengelighet på den delen av fjellkjeden, som krevde at Surya burde gå rundt Vindhyafjellene akkurat som han gjorde med Mount Meru. Behovet for å underkue Vindhyafjellene ved svik oppstod, og Agastya ble valgt til å gjøre det. Agastya reiste fra nord til sør, og på veien møtte han de nå uframkommelige Vindhyafjellene. Han spurte fjellkjeden om å lette hans passasje over mot sør. I ærbødighet for Agastya bøyde Vindhyafjellene lavt nok til at vismannen og hans familie kunne krysse over og gå inn i Sør-India. Vindhyafjellene lovet også å ikke øke i høyde frem til Agastya og hans familie returnerte mot nord. Agastya bosatte seg permanent i sør og Vindhyafjellene, tro mot sine ord, vokste aldri ytterligere. Turisme i Nord-Korea. Turisme i Nord-Korea er en myndighetskontrollert næring. Landet er et av verdens minst besøke turistland og anslaget på vestlige turister til landet ligger på mellom 1000 og 2000 årlig, langt flere kommer fra asiatiske land, særlig Kina og Japan. Ingen kan ferdes i Nord-Korea uten to offisielle guider, en som er språkekspert, den andre representerer Koreas arbeiderparti. Mange grupper opplever også å ha med seg en kameramann som filmer det som gjøres, for å så å selge en redigert utgave av denne til deltagerne på turen. Fotografering er kontrollert, og det er ingen muligheter for å snakke med lokalbefolkningen. Visum. Visum tildeles ikke personer fra Sør-Korea og USA. Personer fra USA kan få visum til spesielle reiser knyttet til Arirangfestivalen. Unntak gjelder dessuten for offisielle reiser. Etter 2010 er visumreglene for personer fra USA lempet på. Journalister får ikke visum til vanlige turistreiser, så fremt de oppgir yrket sitt. Journalister kan få egne journalistvisa og reise alene sammen med guider. Prosessen med å få visum er tungvint, en må blant annet levere fra seg en bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelsesforholdet, samt vanligvis også en CV. Reiseselskap som arrangerer turer til Nord-Korea gjør som oftest søknadsprosessen for den reisende. Turisme fra Sør-Korea. I 2002 ble området rundt Kumgangfjellet øst på Koreahalvøya, like nord for den demilitariserte sonen åpnet for turisme ved at det sørkoreanske selskapet Hyundai kjøpte rettighetene til slike reiser og arrangerte disse ved båttransport fra Sør-Korea. Senere er det bygget landverts forbindelse over grensa, slik at turene etter hvert skjedde med buss. Dette var da den eneste muligheten turister fra Sør-Korea hadde til å besøke Nord-Korea. I 2008 ble området stengt etter at en sørkoreansk turist ble skutt og drept av nordkoreanske soldater. I 2005 ble Hyundai enige med nordkoreanske myndigheter om å åpne opp et større område for turisme. Det nye området inkluderte Paektufjellet og Kaesong. Kaesong ble åpnet for daglig turisme fra og med desember 2007. Nord-Korea tok 180 USD for en dagstur til byen. Kaesong ble etter dette besøkt av flere hundre turister hver uke, i all hovedsak av sørkoreanske turister. Turene til Kaesong ble stanset i desember 2008. I april 2010 ble byen igjen åpnet, men ble stengt igjen allerede i mai 2010 etter at Nord-Korea ble beskyldt for å senke ROKS Cheonan. Kumgangfjellet ble tatt i bruk for å gjennomføre koreanske familiegjenforeninger i oktober og november 2010. Wang Huning. Wang Huning (forenklet kinesisk: 王沪宁, tradisjonell kinesisk: 王滬寧, pinyin: "Wáng Hùníng"; født 6. oktober 1955 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er sekretær for det kinesiske kommunistiske partis generalsekreteriat, og er direktør for dets kontor for politiske utredninger. Han studerte fransk ved Østkinas pedagogiske universitet fra 1974, og internasjonal politikk ved Fudanuniversitetet fra 1977, under Chen Qiren og Wang Bangzuo. Etter slutteksamen ble han etterhvert den yngste dekanen ved Fudan. Fra 1995 begynte Wangs politiske karriere. Han kom inn og steg i gradene i Partiets kontor for politiske utredninger, og ble dets direktør i 2002. Han var en av Jiang Zemins støttespillere. Språkfilosofi. Språkfilosofi er den filosofiske retningen som tar for seg språket. Feltet studerer filosofiske spørsmål om lingvistisk mening, referanse, språkbruk, språklæring, forståelse, sannhet, (lingvistisk) tanke og erfaring, kommunikasjon, tolkning og oversettelse. Malam Bacai Sanhá. Malam Bacai Sanhá (født 5. mai 1947 i Quinara, død 9. januar 2012 i Paris) var Guinea-Bissaus president fra september 2009 til sin død i januar 2012. Han var også landets utøvende president i en kortere overgangsperiode etter borgerkrigen i Guinea-Bissau i 1999. Sanhá studerte politikk i Østtyskland. Han tilhørte Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC) og var medlem i dens Politbyrå allerede på 1970-tallet. I juli 2009 vant han presidentvalget over opposisjonens kandidat Kumba Ialá. Valget ble utlyst etter at hans forgjenger og partifelle João Bernardo Vieira ble drept i mars 2009. Siden Sanhá ble president har han hatt behov for medisinsk behandling ved jevne mellomrom. Han døde 9. januar 2012 på sykehus i Paris. Juan Ruiz. Juan Ruiz (ca. 1283 – ca. 1350), kjent som «Arkepresten fra Hita», spansk «Arcipreste de Hita», var en spansk poet på middelalderen. Han er best kjent for sitt grove, verdslige dikt "Libro de buen amor" («Boken om den gode kjærlighet»). Han ble født i enten Alcalá de Henares eller kanskje Alcalá la Real, en landsby i Jaén, den gang en del av al-Andalus, det muslimske Spania. Svært lite er kjent om ham i dag, bortsett fra at han var en prest og antagelig studert i Toledo. Selv om hans fødenavn er kjent, Juan Ruiz, er han hovedsakelig referert til sin tittel som «Arkepresten fra Hita». I henhold til hans egen bok ble han fengslet i flere år, antatt mellom 1337 og 1350, som straff for noen gjerninger – om diktet er en indikator var disse gjerningene neppe i overensstemmelse med hans posisjon som prest. Imidlertid har diktene i lengre tid blitt betraktet som pseudobiografisk og de versene som nevner hans fengsling opptrer i slutten av boken, og kan være blitt lagt til senere. En av hans dikt hevder at han ble fengslet på ordre av Gil Albornoz, erkebiskop av Toledo. Hva grunnen skulle være er ukjent. Hva som synes klart er at han fullførte "Libro de buen amor" i 1343. Det har blitt beregnet at han døde en gang rundt 1350, antagelig i fengsel. Ved 1351 holdt han i alle fall ikke lenger tittelen erkeprest av Hita. "Libro de Buen Amor" er et massivt og episodisk verk som kombinerer dikt til Jesus og Maria; Ruiz' egen ikke gjengjeldte kjærlighet; og fabler. Diktet selv er på 1 728 strofer. Bredden i dikterens omfang og frodigheten i dikterens stil har gitt ham betegnelsen «den spanske Chaucer», en referanse til den banebrytende engelske dikteren Geoffrey Chaucer. Det er i dag bevart tre manuskripter av "Libro de Buen Amor". Salamanca-versjonen, betegnet ved S, bevart i Madrids Biblioteca Real og er betraktet som den beste av de tre kopiene. De andre to er Academia Española-versjonen, også kjent som Gayoso (G), Toledo-manuksripter (T). Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Pilestredet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en norsk statlig høgskole, etablert 1. august 2011 gjennom sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. HiOA er den største høgskolen i Norge med 16 000 studenter og 1 600 ansatte. Styrene ved HiO og HiAk vedtok 9. desember 2010 å støtte en fusjon av de to institusjonene. Regjeringen vedtok om sammenslåing 21. januar 2011, med virkning fra 1. august samme år. Campus. HiOA har to studiesteder: Studiested Pilestredet (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass) og studiested Kjeller. I tillegg har høgskolen undervisningssteder i Sandvika og Sandefjord. Studier. De fleste av høgskolens studietilbud er profesjonsutdanninger. Høgskolen har halvårs- og årsstudier, over 50 bachelorstudier, 25 masterstudier og en rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har HiOA tre doktorgradsprogrammer og et førstelektorprogram. Willemijn Karsten. Willemijn Karsten (født 28. juni 1986) er en nederlandsk håndballspiller. Willemijn Karsten spilte i hjemlandet for klubben Zeeman Vastgoed SEW, med hvilken hun to ganger ble nederlandsk mester. I 2007 skiftet hun til Bundesligaklubben Buxtehuder SV. Etter å ha spilt 24 kamper for BSV skiftet backspilleren til den nyopprykkede Bundesligaklubben Borussia Dortmund. Siden sommeren 2009 har hun spilt for MJC Trier. Hun representerte det nederlandske landslaget ved EM 2010 og hadde før mesterskapet spilt 71 landskamper og scoret 157 mål. Bakkeby. Bakkeby er en bygd i Nordreisa kommune i Troms. Bygda ligger ved Bakkebyfjorden, og Fylkesvei 866 går igjennom stedet. Grunnkretsen Bakkeby hadde 77 innbyggere i 2010. Blanka av Navarra. Blanka av Navarra, (Blanche d'Évreux) (født 1331, død 5. oktober 1398), var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Filip VI av Frankrike. Hun var datter av Johanna II av Navarra og Filip III av Navarra. Blanka giftet seg med Filip VI i 1350; dette var hans andre ekteskap. Året etter ble hun enke og fødte datteren Johanna etter ektefellens død. Blanka er begravet i klosterkirken Saint-Denis. Oromoere. Dejazmatch Balcha Aba Nefso, general under keiser Menelik II, tilhørte oromoene. Oromoere (oromo: "Oromoo", «De mektige»; Ge'ez: ኦሮሞ, ’Oromo) er den største folkegruppen i Etiopia. Folket er til en stor del delvis nomader og snakker oromo, som er en gren av kusjittiske språk av den afro-asiatiske språkfamilie. De holder til i Etiopia, i nordlige Kenya og i en mindre grad i Somalia. Med rundt 30 millioner mennesker utgjør de den største etniske gruppen i Etiopia, og rundt 34,49 prosent av befolkningen i henhold til en folketelling fra 2007. Strid og konflikter. I Etiopias føderale parlament har oromoene 30 prosent av plassene. Girma Wolde-Giorgis, Etiopias president, som hovedsakelig har seremonielle og representative oppgaver, er oromo. Han tilhører partiet Oromo Peoples' Democratic Organization, (OPDO), som er en del av Etiopias styrende regjering Etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF). Oromia er den etniske føderale stat til oromoene siden 1995. Flere oromoiske politiske ledere, demontranter og journalister har blitt fengslet av regjeringen. Over 400 oromo-studenter har blitt fengslet for å ha kritisert regjeringen for undertrykkelse av oromofolket på umenneskelig vis. Amnesty, Human Rights Watch og andre observatører har rapportert om tortur og at menneskelige rettigheter har blitt brutt gjentatte ganger. I 1995 beskrev den svenske avisen "Aftonbladet" folkegruppen som «Afrikas kurdere». Et flertall av oromofolket vil ha et selvstendig Oromia. Den fremste opprørsgruppen er Oromofolkets befrielsesfront (Oromo Liberation Front, OLF) og har i de senere år økt antallet attentater mot regjeringssoldater. Gruppen var en del av en opprørskoalisjon som styrtet den forrige diktatoren. Opprinnelse. Oromoene er den ene av de kusjittiskspråklige folkegruppene som lever i nordøstlige og østlige Afrika. Ee kusjittiskspråklige har bosatt seg i deler av disse afrikanske områdene så lenge som historisk tid. Oromoene finnes hovedsakelig i Etiopia, men er spredt så langt nord som i nordlige Etiopia i Tigray til nordlige Kenya, selv så langt sør som til øya Lamu. Deres fysiske trekk, kultur, språk og andre bevis tyder på at de innfødte i denne delen av Afrika. Det er indikasjoner på at de har eksistert som samfunn og folk tusenvis av år. De er «et oldtidsfolk, stedegen grunnstamme, kanskje fra disse har de fleste andre folkene i denne delen av Øst-Afrika blitt dannet.» Det trengs imidlertid ytterligere forskning for i bedre grad forstå oromoenes opprinnelse. Marimesse siare. Andre marimesse var i følge Frostatingsloven en helligdag som ble feiret 8. september. På latin blir den omtalt som "Festum nativitatis". Det er altså jomfru Marias fødselsdag som blir feiret. Det var en av de 16 viktigste helligdagene i Frostatingsloven og hadde krav om nonshelg før. Det vil si at det skulle ikke arbeides fra non (klokka 15) lørdagen før til det lysnet mandagen. Christian Rosenkreuz. Christian Rosenkreuz er en legendarisk og muligens allegorisk figur innen kristen esoterikk, som har blitt sagt å være grunnlegger av rosenkorsordenen (også kalt rosenkreuzerne). Fortellingen om Christian Rosenkreuz spores tilbake til tre skrifter fra begynnelsen av 1600-tallet, og han ble hevdet å ha levd på 13- og 1400-tallet. Brain in a vat. En hjerne som tror at den ror en båt. "Brain in a vat" er et tankeeksperiment innen bevissthetsfilosofien. Det ble formulert av Hilary Putnam, og søker å bevise at det er mulig vi bare lever i en fantasiverden. "Brain in a vat" bygger på ideen om at vi skulle eksistere bare som hjerner i en næringsløsning, som ble «matet» med stimulerende opplevelser. Tankeeksperimentet tjener til å tenke gjennom våre forestillinger om viten, realitet, sannhet og bevissthet. Vi går ombord. "Vi går ombord" er et musikkalbum med Erik Bye, utgitt i 1960. Dette er hans første plate som soloartist. Stian Bråthen. Stian Bråthen (født 7. august 1961 i Oslo) er en norsk illustratør, utdannet ved IFM Westerdals Reklameskole (1982–1984). Bråthen tegnet på begynnelsen av 1980-tallet i vittighetsbladet KoNK, som ble gitt ut av Bladkompaniet. Han var på 1990-tallet med å starte opp Deville Designstudio i Oslo. Siden 2007 har han vært ansatt i VG Multimedia. Kreatin. Kreatin er en nitrogenholdig organisk syre som finnes naturlig i virveldyr og bidrar til å levere energi til alle celler i kroppen, først og fremst muskler ved å øke dannelsen av adenosintrifosfat (ATP). Kreatin ble identifisert i 1832 da Michel Eugène Chevreul oppdaget det som en komponent i skjelettmuskulatur, som han senere kalte kreatin etter det greske ordet for kjøtt, κρέας (kreas). I løsningen, er kreatin i likevekt med kreatinin. Biosyntese. Kreatin produseres naturlig i kroppen fra aminosyrer primært i nyrene og leveren. Det transporteres i blodet for bruk av muskler. Omtrent 95 % av den menneskelige kroppens totale kreatin ligger i skjelettmuskel. Kreatin er ikke et essensielt næringsstoff, ettersom det er produsert i menneskekroppen fra L-arginin, glysin, og L-metionin. I mennesker og dyr stammer omtrent halvparten av lagret kreatin fra mat (hovedsakelig fra kjøtt). Siden grønnsaker ikke inneholder kreatin, har vegetarianere lavere nivåer av muskelkreatin, men viser samme nivå etter bruk av kosttilskudd. Enzymet GATM (L-arginin: glycin amidinotransferase (Agat), EC 2.1.4.1) er et mitokondrielt enzym som katalyserer første hastighetsbegrensende trinn av kreatin biosyntese, og er først og fremst uttrykt i nyrene og bukspyttkjertelen. Det andre enzymet i veien (GAMT, guanidinoacetat N-metyltransferase, EC: 2.1.1.2) er først og fremst uttrykt i leveren og bukspyttkjertelen. Genetiske mangler ved den kreatin biosyntetiske veien fører til ulike alvorlige nevrologiske defekter. Bruk som kosttilskudd. Kreatintilskudd er populært blant idrettsutøvere, kroppsbyggere og andre som ønsker å få muskelmasse; typisk forbruk er 2 til 3 ganger mengden som kan utvinnes fra en høy proteindiett. En kartlegging av langtidsbruk viser kreatininnholdet av flere matvarer. The Mayo Clinic hevder at kreatin forbindes med astmatiske symptomer og advarer mot bruk for personer med kjente allergier. Mens det tidligere var delvis bekymring for at kreatintilskudd kunne påvirke hydrering og varmetoleranse og føre til muskelkramper og diaré, har nyere studier vist at disse bekymringene er ugrunnet. Det er i dag færre bekymringer enn det pleide å være om mulige nyreskader, selv om det finnes rapporter for nyreskade som interstitiell nefritt. Pasienter med nyresykdom bør imidlertid unngå bruk av dette tilskuddet. På samme måte kan leverfunksjonen påvirkes, og forsiktighet bør utvises hos personer med underliggende leversykdom selv om studier har vist liten eller ingen negativ innvirkning på nyre- eller leverfunksjon fra oralt kreatintilskudd. I teorien kan kreatin endre virkningen til insulin. Forsiktighet anbefales hos pasienter med diabetes eller hypoglykemi, og de som tar medisiner, urter, eller kosttilskudd som påvirker blodsukkeret. Langsiktig forvaltning av store mengder kreatin rapporteres å øke produksjonen av formaldehyd, som potensielt kan forårsake alvorlige uønskede bivirkninger. Denne risikoen er imidlertid av stor grad teoretisk grunnet urinutskillelse av formaldehyd, selv under tunge kreatintilskudd, ikke overstiger normale grenser. Omfattende forskning det siste tiåret har vist at orale kreatintilskudd med 5 til 20 gram per dag ser ut til å være veldig sikkert og stort sett blottet for uønskede bivirkninger, samtidig som den effektivt forbedrer den fysiologiske virkningen av styrketrening og øker maksimal styrkeproduksjon av musklene for både menn og kvinner. Farmakokinetikk. Endogent serum eller plasma kreatin konsentrasjoner hos friske voksne er normalt i en skala fra 2-12 mg/L. En oral dose på 5 gram (5000 mg) hos friske voksne resulterer i et topp plasma kreatinnivå på ca 120 mg/L i 1-2 timer etter inntak. Kreatin har en ganske kort halveringstid, i gjennomsnitt i underkant av 3 timer, så for å opprettholde et forhøynet plasmanivå må man ta små orale doser hver 3-6. time gjennom hele dagen. Etter "metningsdose"-perioden (1-2 uker, 12-24g om dagen), er det ikke lenger nødvendig å opprettholde et gjennomgående høyt serumnivå av Cr. Som med de fleste kosttilskudd har hver person sin egen genetiske ”forhåndsinnstilte” mengde kreatin kroppen kan holde. Resten skilles ut av kroppen som avfall. Kreatin forbrukes ganske raskt. Og hvis man ønsker å opprettholde den høye konsentrasjonen av Cr, er en daglig dose med 2-5g normalt inntak. Graviditet og amming. Kreatin anbefales ikke under graviditet eller amming på grunn av mangel på vitenskapelig informasjon. Pasteurisert kumelk inneholder høyere nivåer av kreatin enn morsmelk. Behandling av sykdommer. Kreatin har vist seg å føre til beskjedne økninger i styrke hos mennesker med en rekke nevromuskulære lidelser. kreatintilskudd har vært, og fortsetter å være, etterforsket som en mulig terapeutisk tilnærming for behandling av muskel, nevromuskulær, nevrologiske og nevrodegenerative sykdommer (artritt, hjertesvikt, Parkinsons sykdom, stillstand atrofi, gyrate atrofi, McArdle sykdom, Huntingtons sykdom, diverse neuromuskulære sykdommer, mitokondrie sykdommer, muskeldystrofi, og neuroprotection). En studie viste at kreatin er dobbelt så effektiv som det reseptbelagte stoffet riluzol i å forlenge livet til mus med den degenerative nevrologiske sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS eller Lou Gehrig's sykdom). Effektene av kreatin i nervecellene i musemodellen av ALS kan skyldes enten til økt tilgjengelighet av energi til skadde nerveceller eller til en blokkering av den kjemiske veien som fører til celledød. Et tilsvarende lovende resultat har blitt oppnådd i å forlenge livet av transgene mus rammet av Huntingtons sykdom. Kreatin behandling minsket hjerne atrofi og dannelsen av intranuclear inneslutninger, dempet reduksjoner i de striatale banene N-acetylaspartate, og forsinket utvikling av hyperglykemi. Kognitiv evne. Et placebokontrollert dobbeltblindt eksperiment fant ut at vegetarianere som tok 5 gram kreatin per dag i seks uker viste en betydelig forbedring på to separate tester av flytende intelligens, Raven's Progressive Matriser, og bakover sifferet span test fra WAIS. Behandlingsgruppen kunne gjenta lengre sekvenser av tall fra minnet og hadde høyere samlet IQ enn kontrollgruppen. Forskerne konkluderte med at "tilskudd av kreatin betydelig økte intelligens sammenlignet med placebo. En senere studie fant at kreatintilskudd bedret kognitiv evne hos eldre. En studie på unge voksne (0,03 g / kg / dag i seks uker, for eksempel 2 g / dag for en 70-kilos person) mislyktes imidlertid i å finne eventuelle forbedringer. Umuligheten av å leve. "Umuligheten av å leve" er en boksingel av Stig Sæterbakken, utgitt av Flamme Forlag i 2010. Boken er et bekjennelsesskrift, om barnsligheten som forfatterens dominerende personlighetstrekk, om vanskene med å ta livet på alvor, og om den grunnleggende sorg som hefter ved tilværelsen, samme hvor godt man har det. Essayet er del to i en singel-trilogi, som ble påbegynt med "Ja. Nei. Ja." i 2009, og hvor siste del er forventet utgitt i 2011. Elizabeth Olsen. Elizabeth Chase Olsen (født 16. februar 1989 i Sherman Oaks, California) er en amerikansk skuespiller. Hun er lillesøsteren til de berømte skuespillerne Mary-Kate og Ashley Olsen. Hun har hatt noen små roller i et par av søstrenes første filmer. Hun går ofte under kallenavnet "Lizzie". Hun gikk på Campbell Hall Episcopal School, og gikk ut i juni 2007. Videre studerte hun drama ved NYU Tisch School of The Arts og Atlantic Theater Company i New York. Elizabeth har fått roller i tre filmer, to har premiere i 2011 og en i 2012. Den første filmen hun spilte i heter "Peace, Love & Misunderstanding" (2011), hvor hun fikk rollen som Zoe. Hun holder også på med filmen "Martha Marcy May Marlene" (2012), hvor hun spiller en ung kvinne som har rømt fra en kult. Hun skal også spille Sarah i "The Silent House", en horror film. Hun var også med i musikkvideoen til sangen "The Queen" av Carlotta som en vennetjeneste, da vokalisten i bandet, Clayton Hawkins, skal være en god venn av hele Olsen-familien. Oksana Koroljova. Oksana Igorevna Koroljova (russisk: Оксана Игоревна Королёва, født 17. juli 1984 i Astrakhan, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Zvezda Zvenigorod. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i 2009, og vant bronsemedalje i EM i 2008. På klubbnivå vant hun med HC Lada Toljatti det russiske mesterskapet fire ganger, i 2003 og 2004, 2005 og 2006. I 2007 kom hun og Lada Toljatti på andreplass i Champions League, hvor de tapte mot danske Slagelse DT i finalen. I 2008 ble hun Champions League-mester med sitt nye lag Zvezda Zvenigorod, som slo østerrikske Hypo Niederösterreich i finalen. Med Zvezda vant hun også den russiske cupen i 2009. Eduard Khil. Eduard Anatoljevitsj Khil (russisk Эдуард Анатольевич Хиль; født 4. september 1934 i Smolensk, død 3. juni 2012 norsk tid), noen steder omtalt som Edward Hill eller «trololo-man», var en russisk sanger (baryton) og populærartist. Han mottok den sovjetrussiske Folkets kunstnerutmerkelse. Tidlig liv. Eduard Khil ble født 4. september 1934 i Smolensk som sønn av mekanikeren Anatolij Khil og regnskapsføreren Helena. Foreldrene skilte imidlertid lag, og Eduard ble oppdratt av moren. Da barnehagen hans ble bombet under den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig), ble han skilt fra moren og evakuert til Bekovo i Penza oblast der han endte opp i et barnehjem som blant annet manglet mat. Til tross for dette opptrådte Khil regelmessig for sårede soldater på det nærliggende sykehuset. Han ble gjenforent med moren i 1943 da Smolensk ble frigjort fra det nazistiske Tyskland. I 1949 flyttet han til Leningrad der han tok høyskoleeksamen. I 1955 ble Kihl tatt opp ved Leningrad-konservatoriet der han studerte under Evgeni Olkhovkskij og Zoya Lodyi og tok avgangseksamen i 1960. I løpet av studiene opptrådte han i flere større operaroller, blant annet som Figaro i "Figaros bryllup". Karriere og suksess. Etter han fullførte utdannelsen forelsket han seg i popmusikk etter deltakelsen på en KI Shulzenko konsert, begynte han å utøve populærmusikk. Dette førte til at han vant flere priser i de neste to tiårene. Han vant «All russisk Konkurranse om Utøvere» i 1962 og ble invitert til å opptre på «Festival av sovjetiske Sanger» i 1965. Han oppnådde andre plass i Sopot International Song Festival i 1965. I 1967 vant komponist Andrey Petrov Sovjet statsprisen for en samling sanger fremført hovedsakelig av Khil, og i 1968 vant Khil meritterende Artist av RSFSR. Han ble tildelt The Order of Red Banner Labour i 1971, og Russlands mest prestisjefylte artistpris, Folkets Artist av Russland, ble tildelt Khil i 1974. Han var så vellykket at publikum kalte ham «Leningrads symbol». Fra 1977 til 1979 underviste Khil solo sang på Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg. Khil har turnert i over 80 land og bodde på Tolstoy House (Толстовский дом) i St. Petersburg til hans død i 2012. Etter sangkarrieren falmet i begynnelsen av 1990, startet Khil igjen sitt private liv og arbeidet i en kafé i Paris, hvor han sang cabaret. Siden 1997 har Khil vært involvert med sin sønn i et samarbeidsprosjekt med rockebandet Prepinaki. På sin 75-årsdag ble Khil tildelt Fortjenesteordenen for fedrelandet av 4. klasse i 2009 av Russland og i 2010 opptrådte han i St. Petersburg's Victory Day Parade. Etter at han la opp sangkarrieren, falmet Khil sakte og dystert i hans senere år. I 2010, viste Khil seg i rampelyset da han ble gjenstand for en «viral video», en internettmeme kalt Trololo på YouTube, takket være populariteten og spredningen av en enkeltserverende nettside «» med en video fra 1976 med en vokalisert versjon av sangen, «I Am Glad I'm Finally Going Home» (Я очень рад, ведь я, наконец, домой возвращаюсь). Sanger og stil. Kihl introduserte populære sanger som «Tømmerhuggere» (Лесорубы på russisk) og «Månesteinen» (Лунный камень) med Arkadij Ostrovskij, «En sang om en venn» (Песня о друге), «Blå byer» (Голубые города), «Og folk drar til sjøen» (А люди уходят в море) av Andrej Petrov. Andre sanger fremført av Khil er «Fra Hva Homeland Begins?» (С чего начинается Родина?), «Hvordan Steamers Are Seen Off» (Как провожают пароходы), «Winter» (Зима), «Birch Sap» (Берёзовый сок), «Alder Catkin» (Серёжка ольховая), «vi må bare den Victory» (Нам нужна одна победа) og mange andre. Khil's slags kjøring av sanger er unik og lett gjenkjennelig i Russland, preget av sjarm, alltid å ha en flott lyd, lyse, klangfull stemme og flukten til lyriske baryton, med det kraftige ansvaret for optimisme og humor. På scenen holdt Gil seg svært selvsikker, smart, tilhørende sang, lette dansetrinn og spektakulære bevegelser. Ved aldri å endre sin akademiske sangstil, nøt Khil misunnelsesverdig karrierens lange levetid. Familie. Eduard Khil var gift med Zoya, og paret har en sønn, Dmitri (født 2. juni 1963). Eduard Khil hadde også et barnebarn som også heter Eduard. Khil møtte Zoya i juli 1958 på Leningrad-konservatoriet, der han sang, mens hun danset. Etterpå dro de på turné sammen. De giftet seg 1. desember samme høst. Familienavnet Khil er ikke avledet fra det engelske "Hill". Sangeren har uttalt i et intervju at han trolig har spansk stamfar med etternavnet "Gil", som i uttalen kan likne på "Hill". Ric Battellino. Ricardo Battellino (født 7. juli 1951 i Italia) er visesentralbanksjef ("Deputy Governor") i Reserve Bank of Australia, under sentralbanksjef Glenn Stevens. Han har hatt denne stillingen siden 14. februar 2007, og skal ha denne stillingen i fem år, fram til han pensjonerer seg. I tillegg til stillingen som visesentralbanksjef er han visestyreformann i sentralbankens styre, og formann for Risikostyringskomiteen. Battellino ble født i Italia, men migrerte til Australia sammen med sine foreldre, og vokste opp i Queensland. Han har en "honours degree" i økonomi fra The University of Queensland. Han var også "Sloan Fellow" ved London Business School i 1981 og 1982. Han begynte i sentralbanken i 1973, og hadde ulike stillinger innen forskningsavdelingen og innlandsavdelingen ("Domestic Markets Department"). I 1979 ble han leder for innlandsavdelingen, og i 1981 ble han leder for utlandsavdelingen ("International Department"). Fra 1994 og fram til han ble visesentralbanksjef i 2007 var han leder for "Financial Markets". Han har to barn, og bor i Pymble, en forstad til Sydney. Marina Jartseva. Marina Vladimirovna Jartseva (russisk: Марина Владимировна Ярцева, født 17. februar 1989 i Volgograd, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og på klubblaget Rostov-Don. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i 2009, og vant bronsemedalje i EM i 2008. Hun begynte å spille håndball ved håndballskolen i Volgograd. I 2004 flyttet hun til Rostov-na-Donu for å spille i den lokale klubben Rostov-Don. Fra 2006–2007 spilte hun for Russlands juniorlandslag, og på seniorlandslaget fra 2008 av. Hun er student ved Det Russiske Statlige Universitet for Handel og Næringsliv i Rostov. Rostov-Don. Rostov-Don er en kvinnelig håndballklubb fra Rostov-na-Donu i Russland. Klubben ble grunnlagt i 1965. Fram til 2002 het klubben "Rostselmasj". Stefan Forssén. Eric Anders Stefan Forssén (født 1943) er en svensk komponist og jazzpianist. Med septetten Ânglaspel mottok han svensk Grammy i 1991 for CD Zigidap. Han er virksom i Göteborg og skriver i ulike genre – sanger og låter, for strykekvartetten STRÅF, for opera, og han har arrangert en anseelig mengde korverk. For utgivelsen Änglaspel (1982 Änglaspel, Caprice) mottoks "1982-års Jazz-i-Sverige-produktion. Inge Langlo. Inge Hermann Langlo (født 26. mai 1933) er en norsk næringslivsleder. Han har gjort seg bemerket i møbelbransjen. Langlo ble i 1957 uteksaminert som siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Allerede under utdannelsen var han opptatt av vilkårene for næringsutvikling og etablering av bedrifter, særlig utenfor byene, og laget en utredning om sin hjembygd Stranda på Sunnmøre. I 1960 begynte Langlo i familiebedriften P.I. Langlos Fabrikker, der han var salgssjef til 1970, da han ble medeier i Møre Lenestolfabrikk. Langlo ledet senere møbelprodusenten Møremøbler, der han har vært direktør. Langlo har vært aktiv innen møbelindustriens utvikling, herunder satsing på design, og for å fremme eksport av møbler. Han har også vært formann i Møbelprodusentenes Landsforening. Kongen utnevnte i 2010 Langlo til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig tjeneste. I 2000 fikk Langlo Norsk Forms hederspris og samme år ble han tilegnet festskriftet "Et Liv i form. Hedersskrift for Inge Langlo", redigert av Eldar Høidal og utgitt av Norsk møbelfaglig senter. Jekaterina Vetkova. Jekaterina Vladimirovna Vetkova (russisk: Екатерина Владимировна Веткова, født 1. august 1986 i Syzran, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Zvezda Zvenigorod. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i 2009, og vant bronsemedalje i EM i 2008. På klubbnivå vant hun i 2008 Champions League med Zvezda Zvenigorod, som slo østerrikske Hypo Niederösterreich i finalen. Med Zvezda vant hun også den russiske cupen i 2009 og 2010. Geir Stenseth. Geir A. Stenseth (født 14. februar 1959) er en norsk politiker (FrP). Han ble varaordfører i Ålesund i 2009 etter at daværende stortingsrepresentant og varaordfører Lodve Solholm var utnevnt til fylkesmann i Møre og Romsdal. Geir Stenseth var Ålesund FrPs ordførerkandidat til bystyrevalget i 2011, og ble gjenvalgt varaordfører i perioden 2011-2015. Stenseth er også fylkestingsrepresentant i Møre og Romsdal, og er partiets 6. kandidat til Stortingsvalget 2013. Montrouge. Montrouge er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sørlige forstedene til Paris. Den ligger 4,4 km fra sentrum av Paris. Montrouge Meudon. Meudon er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9,1 km fra sentrum av Paris. Meudon JEL klassifisering. JEL klassifisering er et system for systematisk klassifisering av artikler i samfunnsøkonomi etter emne. Systemet stammer fra Journal of Economic Literature (JEL). JEL publiseres kvartalsvis av American Economic Association (AEA) og inneholder oversiktsartikler i samfunnsøkonomi og informasjon om nylig publiserte bøker og avhandlinger. JEL klassifiseringskoder brukes i dag i en rekke tidsskrifter og databaser over samfunnsøkonomisk litteratur. Suresnes. Suresnes er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9,3 km fra sentrum av Paris. Suresnes Ksenija Makejeva. Ksenija Vladimirovna Makejeva (russisk: Ксения Владимировна Макеева, født 19. september 1990 i Volgograd, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Dinamo Volgograd. Hun ble verdensmester med det russiske landslaget i VM i 2009 i Kina. Hun begynte å spille håndball ved håndballskolen i Volgograd. Hun har spilt for Dinamo Volgograd siden 2006, og ble russisk seriemester i 2009 og 2010. I 2009 vant hun den europeiske EHF Cup med Dinamo. Makejeva ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som linjespiller på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Tatjana Khmyrova. Gennevilliers. Gennevilliers er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9,1 km fra sentrum av Paris. Gennevilliers Puteaux. Puteaux er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 8,7 km fra sentrum av Paris. Puteaux Jekaterina Davydenko. Jekaterina Jevgenjevna Davydenko (russisk: Екатерина Евгеньевна Давыденко, født 7. mars 1989 i Toljatti, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Lada Togliatti. Hun vant bronsemedalje med det russiske landslaget i EM i 2008. På klubbnivå vant hun med HC Lada Toljatti det russiske seriemesterskapet i 2008. I 2007 kom hun og Lada Toljatti til finalen i Champions League, hvor de tapte mot danske Slagelse DT. Liste over regjerende konger og dronninger. Liste over regjerende konger og dronninger er en liste over regjerende konger og dronninger. Elizabeth II av Storbritannia, er også dronning av samvelderikene. Derfor blir hun nevnt flere ganger bare med forskjellig tittel for hvert av samvelderikene. Estrandia grandaeva. "Estrandia grandaeva" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den har en nordlig utbredelse i Europa, I Norge er den registret i fjellskogen i Valdres. Dette er det vestligste funnet av arten. Det latinske slektsnavnet "Estrandia" har sitt opphav i/fra den norskfødte entomologen Embrik Strand. Han flyttet som ganske ung til Latvia og studerte både insekter og edderkopper. Utseende. "Estrandia grandaeva" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Estrandia grandaeva" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men den er av ytre utseende svært lik "Neriene peltata" og kan vel også lett forveksles med andre i slekten "Neriene". Flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Olga Tsjernoivanenko. Olga Igorevna Tsjernoivanenko (russisk: Ольга Игоревна Черноиваненко, født 17. april 1989 i Kujbysjev, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Lada Togliatti. På klubbnivå vant hun med HC Lada Toljatti det russiske seriemesterskapet i 2008. I 2007 kom hun og Lada Toljatti til finalen i Champions League, hvor de tapte mot danske Slagelse DT. Le Plessis-Robinson. Le Plessis-Robinson er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 10,5 km fra sentrum av Paris. Le Plessis-Robinson Sèvres. Sèvres er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9,9 km fra sentrum av Paris. Olga Gorsjenina. Olga Anatoljevna Gorsjenina (russisk: Ольга Анатольевна Горшенина, født 9. november 1990 i Toljatti, Russland) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget HC Lada Togliatti. Bundespatentgericht. a>Bundespatentgericht (BPatG) er en tysk føderal domstol i immaterialrett og har sete i München. Domstolen ble grunnlagt 1. juli 1961 og er dermed en relativt ung domstol sammenliknet med de øvrige føderale domstoler i Tyskland. Bundespatentrecht har 118 dommere i 29 avdelinger kalt senater. Den er administrativt underlagt Bundesministerium der Justiz (justisdepartementet) Domstolen avgjør saker i industrielt rettsvern såfremt det dreier seg om å gi, nekte eller trekke tilbake en slik rett. Den avgjør i første instans klager over sletting av patenter. I andre instans avgjør domstolen klager over vedtak i Deutsches Patent- und Markenamt (Patentstyret) i saker om patenter, varemerker, bruks- eller smaksmønstre. Videre avgjør domstolen klager over vedtak i Bundessortenamt (plantesortnemnda). Domstolens sammensetning med hensyn til juridiske og andre fagkyndige dommere varierer med de enkelte saker. Dommer i Bunderspatentgericht kan ankes til Bundesgerichtshof. Bundespantentrecht behandler ikke saker som knytter seg til brudd på immaterielle rettigheter og de økonomiske konsekvenser av slike. Disse sakene hører inn under de alminnelige sivile domstoler og blir i siste instans behandlet av Bundesgerichtshof. Fontenay-aux-Roses. Fontenay-aux-Roses er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 8,6 km fra sentrum av Paris. Fontenay-aux-Roses Villeneuve-la-Garenne. Villeneuve-la-Garenne er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nordlige forstedene til Paris. Den ligger 9,2 km fra sentrum av Paris. Villeneuve-la-Garenne Spirakler. Spirakler eller stigma er de/den større åpning i hudskjelettet, inn til "trake-systemet", et nett av tynne rør, såkalte trakérør, og er en del av åndedrettet til en rekke laverestående dyr. Spirakler finnes vanligvis på alle bakkroppens segmenter (ledd). Ulike dyre grupper har ulikt antall spirakler. Edderkopper har normalt bare en, den er plassert litt langt bak og på undersiden av bakkroppen. Hos andre leddyr, som insekter er det hos voksne individer vanligvis omtrent 10 slike åpninger, eller færre. De ligger vanligvis i overgangen, mellom leddene i bakkroppen. Unge larver har, eller en begynnelse til, 12 par trakéåpninger (spirakler). Fra de større trakérørene forgreiner traké-systemet seg som «dusker», i stadig finere og tynnere greiner, ut til alle kroppens celler. Trakéer finnes hos laverestående dyr, som blant annet insekter og enkelte edderkoppdyr. Felles for dyr som har trakéer er at de ikke har en lunge eller gjeller hvor kroppen kan ta opp oksygen. Trakéene forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens oksygen. Vanves. Vanves er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 5,6 km fra sentrum av Paris. Vanves La Garenne-Colombes. La Garenne-Colombes er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9,6 km fra sentrum av Paris. La Garenne-Colombes Saint-Cloud. Saint-Cloud er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 9,6 km fra sentrum av Paris. Saint-Cloud Malakoff. Malakoff er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sør-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 5 km fra sentrum av Paris. Malakoff Pedobear. Pedobear er et Internett-meme som ble populært gjennom nettsiden 4chan. Som navnet antyder («pedo» er forkortelse for pedofil), er det fremstilt som en «pedofil bjørn». Bildet ble feilaktig beskrevet som en maskot blant pedofile. Cosplay-deltakere utkledd som rollefiguren ble beskyldt for å være pedofile, etter at San Luis Obispo County Sheriff's Department i USA utstedte en advarsel om at Pedobear er et tegn på at pedofile og andre personer med upassende seksuell oppførsel er tilstede. Opprinnelse. Bjørnekarakteren stammer fra det populære forumet system (BBS) website 2channel i Japan, hvor den ble introdusert som クマー (Kuma), som er en interjeksjon av ordet くま (Kuma) som betyr bjørn på japansk. Til tross for inntrykket av Pedobear i Europa og USA, er Kuma ikke knyttet til noen seksuelle ting som pedofili. Pedobear er en populær spøk på nettsiden 4chan, som vedtatt tegnet først og fremst som en måte å spotte brukere som ber om eller legge ut seksualiserte bilder av barn. Kulturelt. Pedobear ble etter hvert kjent utenfor 4chan som det ble referert av aviser og fremtredende nettsteder. Pedobear har vært forbundet med pedofiliskandalene som involverer prester;. Tegnet ble brukt i en CollegeHumor video. 3. juli 2009, skapte den kanadiske kunstneren Michael R. Barrick to sammensatte bilder som viser Pedobear gruppert sammen med maskoter av 2010 Vinter-OL og paralympiske leker. Den ene er basert på den offisielle kunsten, og den andre er basert på en fanart skapt av Angela Melick. Dette bildet ble feilaktig brukt av andre medier, spesielt den polske avisen Gazeta Olsztyńska for en 4 februar 2010 forside historie om OL i Vancouver. 24. juli 2009, en kolonne av den konservative kommentatoren Pat Buchanan om de første månedene av Barack Obama som president inkluderte et bilde av Pedobear, som genererte betydelig reaksjon fra ikke-politiske kommentatorer. I juni 2010, følte collager at viste ikoner fra videospill og internett kultur, inkludert Pedobear, ble presentert på Brooklyn's Renegade Craft Fair. Annen bruk av Pedobear inkluderer et iStockphoto bakgrunnsbilde, et cover av auto magasinet Import Tuner, og en flygeblad med et kostyme butikk i Portland, Oregon som tilfeldigvis inneholdt en Pedobear-lignende figur, som senere ble avdekket av en lokal nyhetsstasjon, som ga en detaljert historie om Pedobear, og til og med intervjuet Cheezburger Network administrerende direktør Ben Huh om Pedobear sine kulturell betydning. Siden Comic Cons, rettshåndhevelse i San Diego... har kommet over Pedobear's bilde i situasjoner hvor de var kontakter de som utnytter og / eller misbruke barn. (...) Hensikten med dette flygebladet er (...) [for å] varsle innbyggerne om at [Pedobear's] tilstedeværelse kan være en indikator på tilstedeværelsen av personer som har en forkjærlighet for seksuelt upassende, eller til og med, farlig atferd. Selv ikke absolutt, bør bildet av Pedobear være et tegn på at du bør være forsiktig med hva situasjonen du er i eller enkeltpersonene som er involvert. Senere rapporterte Gawker at det hadde talt til San Luis Obispo Sheriff's Department, og avdelingen vet at det er en "internett spøk", til tross for at de refererer til pedofile ved å bruke det som en maskot. To lokale TV-stasjoner, KSBY og KCOY-TV, sendte den advarselen. Politiets avdeling i Tulsa, Oklahoma, og en lokal TV-stasjon der, rapporterte feilaktig at personen iført kostyme var en registrert sex lovbryter. Tagma. a> (Opiliones) har ett tagma, alt er sammenvokst til en, vanligvis ganske kulerund kropp. Tagma (flertall tagmata) er et kroppsavsnitt hos leddyr. Det kan være hodet, brystet og bakkroppen, som hos insekter. Hvert tagma består av flere segment eller ledd, disse leddene er enten sammenvokst eller de kan være bevegelige. Hos edderkopper er forkroppen et hode-bryst-avsnitt (prosoma eller cephalothorax). Det andre kroppsavsnittet er bakkroppen (opisthosoma). Insekter har en tredelt kropp, hode (caput), bryst (thorax) og bakkropp (abdomen). Hos vevkjerringer er hele kroppen en enhet, eller ett tagma. Kolstadfoss. Kolstadfoss er en foss med fall på to og en halv meter mellom Settens vestlige arm og Mjermen. Ved Kolstadfoss var det bygget både dam og lenser før 1760. Kolstadfoss var et knutepunkt for tømmerfløting på Setten. Alt tømmer som skulle fra Hvervsviken og nedover Mjermen måtte forbi fossen. Demningen ble først og fremst bygget for fløtingen, men ga også grunnlag for kvern og sag. I 1819 var begge deler ved Kolstadfoss. Fra Hvervsviken ble tømmeret slept av en tømmerbåt over Setten og til Mjermen. Slepebåten «Mjølner» ble bygget i 1892 og kunne gå «like godt på land som til vanns». Ved Kolstadfoss måtte båten gå et kort stykke over land, mens tømmeret gikk gjennom den smale elven over til Mjermen. En skinnegang ble anlagt tvers over et lavt eid, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin trakk den over eidet og ned på den andre siden. Ombord på «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var flaskehalser der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer. Skinnegang etter båtbane og rester etter tømmerrenne er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område. Begrunnelse for vern var at restene etter båtbanen ved Kolstadfoss er unik i både regional og nasjonal sammenheng. I en stor skogkommune som Aurskog Høland er det viktig å bevare minner etter denne næringsveien. Bundessozialgericht. Rettsbygningen til Bundessozialgericht i Kassel.Bundessozialgericht (BSG) er Tysklands øverste føderale domstol i sosialrett. Den er dermed en av fem føderale høyesteretter i landet ved siden av Bundesarbeitsgericht, Bundesfinanzhof, Bundesgerichtshof og Bundesverwaltungsgericht. Domstolen ble etablert 11. september 1954 og har sete i Kassel. Administrativt er domstolen underlagt Bundesministerium für Arbeit und Soziales (Arbeids- og sosialdepartementet). Bundessozialgericht avgjør bl.a. i ankesaker over dommer i delstatenes sosialretter. Videre avgjør den i første og siste instans i saker av ikke-forfatningsrettslig karakter mellom forbundsstaten og delstatene eller mellom delstatene. Domstolen er inndelt i avdelinger kalt senater, tilsammen 14 senater. Arbeidsområdene som for eksempel arbeidsledighetstrygd, pensjoner, sykepenger etc. er fordelt mellom senatene. Ett senat består av tre juridiske og to lege dommere. Solvejg Eriksen. Solvejg Marie Wexelsen Eriksen (født 9. august 1903 i Karlsøy, død 10. august 1993) var en norsk journalist, forfatter, oversetter og kvinnesakskvinne. Hun var datter av den kjente prest, stortingsmann og riksmålsforkjemper Alfred Eriksen, også kalt "Karlsøypresten", og hans hustru Sigrid Marie født Wexelsen. På 1930-tallet var Solvejg Eriksen journalist i avisen Tidens Tegn, etter krigen skrev hun i avisen Morgenposten. Hun var også filmanmelder. Hun forfattet og oversatte flere bøker i ulike sjangre, og skrev både skuespill og film-manuskripter. I 1954 hadde hun regi og manus på filmen "Cecilia", som handlet om lesbisk kjærlighet. Solvejg Eriksen opprettet "Solvejg Wexelsen Eriksens legat for stipend til skrivekyndig kvinne som skriver om kvinnesak". Juuru kommune. Juuru, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger nordøst i fylket. Det bor omlag 1 500 mennesker i kommunen, fordelt på ca 152 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Juuru. Folketallet er sterkt fallende. De største tettstedene i kommunen er Juuru med 580 innbyggere i 2007, fulgt av Järlepa med 230 innbyggere. Järvakandi kommune. Järvakandi, er en landsbykommune eller "alev" (borough) i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger helt sør i fylket, og er totalt omgitt av Kehtna kommune. Det bor omlag 1 400 mennesker i landsbykommunen, fordelt på ca 5 km². Administrasjonssenteret utgjør hele kommunen, og er Järvakandi. Folketallet er fallende. Det største og eneste tettsted i kommunen er Järvakandi med 1.464 innbyggere i 2007. Dette er det tradisjonelle senteret for Estlands glassindustri. São Paulos undergrunnsbane. São Paulos undergrunnsbane (portugisisk: "Metropolitano de São Paulo") er navnet på São Paulos undergrunnsbane. Systemet eies av byen São Paulo, og drives av Companhia do Metropolitano de São Paulo og ViaQuatro. Selskapet ble stiftet 24. april 1968. Undergrunnsbanen ble åpnet 14. september 1974 med 60 stasjoner fordelt på fem linjer på til sammen 69 kilometer i lengde. Det var den første undergrunnsbanesystemet i Brasil. Det har rundt 3,4 millioner passasjerer daglig. Kaiu kommune. Kaiu, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger øst i fylket. Det bor omlag 1 680 mennesker i kommunen, fordelt på ca 261 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kaiu. Folketallet er svakt fallende. De største tettstedene i kommunen er Kaiu med 539 innbyggere i 2007. Kehtna kommune. Kehtna, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger sør i fylket, og imgir fullstendig landsbykommunen "(alev)" Järvakandi. Det bor omlag 5 150 mennesker i kommunen, fordelt på ca 507 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kehtna. Folketallet er svakt fallende. De største tettstedene i kommunen er Kehtna med 1.336 innbyggere i 2007, fulgt av Kaerepere med 541 innbyggere, Lelle (426), Eidapere (307) og Keava (289). Kohila kommune. Kohila, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger sør i fylket, og imgir fullstendig landsbykommunen "(alev)" Järvakandi. Det bor omlag 5 950 mennesker i kommunen, fordelt på ca 230 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kohila. Folketallet er økende. De største tettstedene i kommunen er Kohila med 3.566 innbyggere i 2007, fulgt av Aespa med 534 innbyggere, og Prillimäe med 360 innbyggere. Landsbyen Lohu, 3 km sør for Kohila tettsted, har en kjent fabrikk som produserer kvalitetsleketøy i tre, "Lohu Lelu". Her malte også August Jansen (1881–1957) ekspresjonistiske landskapsmalerier. Litt lengre vest ligger landsbyen Rapivere hvor en godt bevart kvinnegrav fra 1600-tallet har blitt utgravd i en myr. Käru kommune. Käru, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger sørøst i fylket. Det bor omlag 700 mennesker i kommunen, fordelt på ca 215 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Käru. Folketallet er markant fallende. Det største tettstedet i kommunen er Käru med 447 innbyggere i 2007. Märjamaa kommune. Märjamaa, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger sørøst i fylket. Det bor omlag 7 300 mennesker i kommunen, fordelt på ca 872 km². Dermed er Märjamaa fylkets nest folkerikeste, og største kommune målt etter areal. Administrasjonssenteret i kommunen er Märjamaa. Folketallet er tydelig fallende. De største tettstedene i kommunen er Märjamaa med 3.122 innbyggere i 2007, fulgt av den nordlige forstadslandsbyen Orgita med 559 innbyggere, og Valgu med 364 innbyggere. Kulturklandskapet nordøst i Märjamaa er naturreservat. Kommunen er populært sted for sommerhytter i Estland, og i skogsområdene nordøst for byen Märjamaa malte billedkunstneren Valdur Ohakas (1925–1998) landskapsmalerier. Varbola har et fort fra middelalderen. Segment (zoologi). Ryggraden består av mange virvler eller segment. Segment, innen biologien er "ett ledd", en del av flere. I zoologien finnes segmenter i flere dyregrupper. Hos virveldyr, som ryggstrengdyr er ryggraden satt sammen av segmenter eller virvler. Segmenter finnes også hos de virvelløse dyrene, kanskje særlig i gruppen leddyr. Insekter har 15 segmenter i kroppen like etter klekking, under utviklingen vokser noen av segmentene sammen og danner kroppsavsnitt, eller tagma. Det kjønnsmodne insektet (imago) har tre slike tagma, "hodet", "brystet" og "bakkroppen". Disse kroppsavsnittene kan være helt sammenvokst eller de kan være bevegelige. Bryststykket (thorax) hos insekter er sammmenvokst til en ubevegelig enhet, men består av opprinnelig av tre segment. På hvert av de tre segmentene finnes et par bein, og på det midterste og det bakerste segmentet finnes vingene. Bakkroppen derimot, består av mange segment, som vanligvis er ganske bevegelige. Kroppen hos edderkopper har også mange segment, men disse er lite synlig og bevegelige, de er godt sammenvokst og danner to tagma, en forkropp og en bakkropp. Tusenbein har derimot lett synlige segment, ofte er de ganske likeformige. Raikküla kommune. Raikküla, er en landkommune i Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger midt i fylket. Det bor omlag 1 700 mennesker i kommunen, fordelt på ca 224 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Tamme. Folketallet er tydelig fallende. Det største tettstedet i kommunen er Tamme med 352 innbyggere i 2007. Hans Wiers-Jenssen. Hans Wiers-Jenssen (født 25. november 1866 i Bergen, død 25. august 1925 i Bergen) var en norsk forfatter, skuespiller, teaterregissør og teaterhistoriker. Hans Wiers-Jenssen var sønn av farger Johan Jenssen og hans hustru Elisa Magdalena Wiers. I 1894 giftet han seg med forfatteren og humoristen Rigmor Nicolowna Danielsen. Teatermannen Johan Henrik Wiers-Jenssen var deres sønn. Wiers-Jenssen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885 og studerte så kulturhistorie og språk og ble cand.mag. 1892. I studietiden virket han en periode som huslærer og som journalist i Dagbladet. Etter studiene fortsatte han som journalist og skrev samtidig revyen "Tutti-Frutti", som ble oppført 101 ganger på Eldorado teater i Kristiania. 1895 ble han tilsatt som sceneinstruktør ved Christiania Theater, hvor han også opptrådte som skuespiller. Som forfatter er Hans Wiers-Jenssen særlig kjent for teaterstykkene "Anne Pedersdotter" (urpremiere på Nationaltheatret i 1908), som tar utgangspunkt i den sanne historien om prestekonen som ble brent på bålet som heks i Bergen i 1590, og "Jan Herwitz" (urpremiere på Nationaltheatret i 1913, som kan betegnes som en bergensk folkekomedie. Danske Carl Th. Dreyer laget en film basert på skuespillet "Anne Pedersdotter"; filmen hadde premiere i 1943 under tittelen "Vredens dag". Det har også blitt komponert to operaer over Wiers-Jenssens "Anne Pedersdotter". Den første av de to var den italienske "La fiamma" (1934), med libretto av Claudio Guastalla og musikk av Ottorino Respighi, den andre var den norske "Anne Pedersdotter", med libretto av Hans Kristiansen og musikk av Edvard Fliflet Bræin. Denne operaen ble uroppført på Den norske opera i 1971. Gunn Randi Fjæstad. Gunn Randi Fjæstad (født 1958) fra Stange i Hedmark er fylkespolitiker for Arbeiderpartiet. Fjæstad ble først valgt til fylkestinget i 2003, og fra oktober 2007 til desember 2010 var hun fylkesvaraordfører. Etter Siv Tørudbakkens avgang som leder av Hedmarks fylkesråd 8. desember 2010, valgte fylkestinget et nytt fylkesråd under ledelse av Svein Borkhus. Fjæstad ble valgt til medlem av dette fylkesrådet, med ansvar for likestilling, miljø, tannhelse, folkehelse og internasjonale oppgaver. Rapla kommune. Rapla, er en landkommune som gir navn til Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger nordlig-sentralt i fylket. Det bor omlag 9 700 mennesker i kommunen, fordelt på ca 243 km². Dermed er dette fylkets klart folkerikeste kommune. Administrasjonssenteret i kommunen er Rapla, fylkets største by. Folketallet er tydelig økende. De største tettstedene i kommunen er Rapla med 5.618 innbyggere i 2007, fulgt av Alu med 892 innbyggere, Hagudi med 329 innbyggere og Kuusiku med 209 innbyggere. Sør i kommunen ligger landsbyen Raikküla med høyden Pakamägi, hvor et tysk korstog passerte i 1216, og hvor et estisk opprør ble startet i 1343. Gulou (Kaifeng). Gulou (kinesisk: 鼓楼区, pinyin: "Gǔlóu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Her ligger administrasjonssetet for Kaifeng. Gulou har et areal på 58,68 km² og teller ca. 161.300 innbyggere (2005). Gulou betyr "trommetårn" på kinesisk. Vigala kommune. Vigala, er en landkommune som gir navn til Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger helt sørvest i fylket. Det bor omlag 1 700 mennesker i kommunen, fordelt på ca 270 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kivi-Vigala. Folketallet er sterkt fallende. Elvene Naravere og Enge renner gjennom kommunen. De største tettstedene i kommunen er Vana-Vigala med 386 innbyggere i 2007, fulgt av Kivi-Vigala med ca 200 innbyggere. I ststnevnte landsby avholdes hver sommer rockefestivalen "Hard Rock Laager". Fra denne landsbyen kommer også to fremtredende estiske kunstnere. Maleren Ants Laikmaa (1866–1942) var en av de første heltids kunstnere i landet, mens maleren Heinrich Aasmaa (1909–2008) ikke bare var en fremragende kunstmaler men også hobby-botaniker med et av landets største herbarier med 35.000 planter. Havet har stått helt inn her i tidligere tider, 10 km nord for Kivi-Vigala ligger fjeller "Avaste" med rester av kalkstein omgitt av flate landskap. Det flommer over de flate myrmarkene om våren, men sommerstid er markene dekket av en stor artsrikdom av planter. Gulou (Xuzhou). Gulou (kinesisk: 鼓楼区; pinyin: "Gǔlóu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 212 km² og teller ca. 381.000 innbyggere (2005). George Tupou V. George Tupou V (tongansk: Siaosi Tupou V, fullt navn: Siaosi Tāufaʻāhau Manumataongo Tukuʻaho Tupou V) (født 4. mai 1948, død 18. mars 2012 i Hongkong) var konge av Tonga fra 2006 til 2012. Han var eldste sønn av kong Tāufaʻāhau Tupou IV (1918–2006) og dronning Halaevalu Mataʻaho ʻAhomeʻe (1926). Han ble utnevnt til kronprins 4. mai 1966, og konge 11. september 2006. Han var ugift og hadde en datter utenfor ekteskap; 'Ilima Lei Fifita Tohi. Kong George Tupou V ble etterfulgt på tronen av sin yngre bror, som tok navnet Tupou VI. Brachypelma. "Brachypelma" er en slekt av edderkopper i gruppen fugleedderkopper (Theraphosidae). "Brachypelma" er store fargerike fugleedderkopper, noen er sjeldne og mange er ettertraktet som kjæledyr. For noen sjeldne arter utgjør kjæledyr-handelen en trussel, siden store mengder av de disse dyrene blir samlet inn. Derfor er de fredet og det er ikke lovlig å handle med viltfangede eksemplarer. Peter Laustsen. Peter Laustsen (f. 24 mai 1981) er en Dansk musiker bosatt i Bergen (Norge). Han spiller elektrisk bassgitar og kontrabass. Laustsen er utdannet ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i årene 2004-2007. I tillegg har han utdanning fra Griegakademiet i Bergen (UiB) som inkluderer musikkpedagogikk og musikkterapi. Skyting under Sommer-OL 2008 – 10 m luftrifle kvinner. Skyting under Sommer-OL 2008 – 10 m luftrifle fant sted den 9. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall. Volleyball under Sommer-OL 2008 – Sandvolleyball menn. Herrenes sandvolleyball under Sommer-OL 2008 fant sted fra den 9. til den 22. august 2008 på Beach Volleyball Ground i Beijing. De temporum ratione. De temporum ratione («Beregningen av tid») er en latinsk avhandling skrevet i angelsaksiske England av munken Beda i Northumbria i 725. Avhandlingen omfatter en innledningen til den tradisjonelle synet i antikken og tidlig middelalder om kosmos, inkludert en forklaring på hvorfor den sfæriske (runde) jordkloden influerte på endringen av dagslysets lengde, om hvordan sesongmessige bevegelser av solen og månen påvirket endringen av nymåne hver kveld i skumringen, og et kvantitativ forhold mellom endringene i tidevannet ved et gitt sted og den daglige bevegelsen til månen. Beregningen av tid beskriver en rekke gamle kalendere, blant annet Den angelsaksiske kalender. Fokuset til verket var kalkuleringen av datoen til påsken, noe som var et stridsemne mellom den katolsk kristendom i England og den keltiske kristendom i Irland. Beda beskriver metoden som ble utviklet av Dionysius Exiguus. Verket ga også instruksjoner for å kalkulere datoen for påske for fullmåne, for å beregne bevegelsen til solen og månen via dyrekretsen, og for mange andre beregninger knyttet til kalenderen. Verket inneholder også en del referanser til angelsaksisk mytologi av viktighet for forskere. Villdyrlegen. Villdyrlegen er en TV-serie på seks 46-minutter lange episoder, med sendestart på TV 2 14. november 2010. Serien sendes på nytt fra 10.juni 2012. TV 2 har bestilt en ny sesong av serien. I serien reiser veterinær Silje Hvarnes og hennes hjelper og ektemann Gaute Grøtta Grav jorda rundt for å hjelpe dyr. Serien er produsert og skapt av Gaute Grøtta Grav, for TV 2. Jan Pytlick. Jan Pytlick (født 5. juni 1967) er en dansk håndballtrener. Han var hovedtrener for Danmarks kvinnelandslag i håndball fra 1998 til 2006, og igjen fra 2007. Pytlick har ført kvinnelandslaget til seire i to olympiske sluttspill, i 2000 og igjen i 2004. Arna Sif Pálsdóttir. Arna Sif Pálsdóttir (født 5. januar 1988) er en islandsk håndballspiller som spiller på det islandske landslaget og det danske klubblaget Aalborg DH. I 2009 skrev hun kontrakt med det danske laget Horsens HK. I 2010 gikk hun over til Team Esbjerg og i 2011 til Aalborg DH. Eksterne lenker. Arna Sif Palsdottir Vinter-OL for ungdom 2012. Innsbruck 2012 var de andre olympiske ungdomsleker og de første olympiske vinterungdomsleker. Mesterskapet ble arrangert i Innsbruck fra 13. til 22. januar 2012. Deltagende nasjoner. I tråd med IOKs retningslinjer, kunne bare ungdommer i alderen mellom 14 og 19 år delta i Vinter-OL for ungdom 2012. I motsetning til de olympiske leker, vil de unge utøverne som deltar i ungdoms-OL forventes å bli i vertsbyen gjennom lekene å ta del i en integrert idrett og kultur og utdanningsprogram. Kvalifiseringskriterier for deltakelse i lekene varierer fra idrett til idrett, og fastsettes av de nasjonale olympiske komitéer og de internasjonale idrettsforbund. Kalender. Kalender over konkurransene og seremoniene under lekene. Sommer-OL for ungdom. Sommer-OL for ungdom er en stor internasjonal multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i forbindelse med den internasjonale olympiske komités tradisjon med Sommer-OL for ungdom. Vinter-OL for ungdom. Vinter-OL for ungdom er en stor internasjonal multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i forbindelse med den internasjonale olympiske komités tradisjon med Vinter-OL for ungdom. POEMS syndrom. POEMS syndrom er en sjelden tilstand. Lidelsen er en multiorgansykdom (syndrom) som kan relatere seg til flere medisinske fagdisipliner som hematologi, nevrologi, onkologi, dermatologi og endokrinologi. Den debuterer som regel i alderen rundt 50 år. Den rammer menn hyppigere enn kvinner (forholdstall ca 2:1). Tall for prevalens og insidens er mangelfulle. Navnet POEMS er et akronym utledet av noen av hovedkjennetegnene ved sykdommen; Polynevropati, Organmegali, Endokrinopati, Monoklonal gammopati og hudforandringer (Skin changes). Symptomer (ikke uttømmende). Polynevropati er ofte første synlige tegn på POEMS syndrom. Dette arter seg typisk ved nummenhet og svakhet i anklene som siden sprer seg oppover leggene og etter hvert også til hendene. Svekkelsen kan gi omfattende funksjonshemning. Polynevropati vil alltid være til stede ved POEMS syndrom. Andre synlige symptomer som i ulik grad kan være til stede, er ødem, erektil dysfunksjon hos menn og fravær av menstruasjon hos kvinner. Diverse hundforandringer hvor uspesifikk hyperpigmentering er vanligst, kan forekomme. Behandling. Siden POEMS syndrom opptrer så sjelden, har det aldri vært gjennomført randomiserte kliniske studier på sykdommen. Det er kun resultater av utprøvende behandling på enkeltpasienter som ligger til grunn for de behandlingsmessige anbefalinger som foreligger. Konvensjonell symptombehandling har lite for seg. Et godt behandlingsresultat avhenger av at den hematologiske grunnlidelsen blir behandlet. I de fleste tilfeller vil høydosebehandling med cellegift og autolog stamcelletransplantasjon (HMAS-behandling) være best egnet for behandling av grunnlidelsen. Dersom grunnlidelsen responderer positivt på behandlingen kan også polynevropatien etter hvert bli mindre uttalt. Der er imidlertid en signifikant behandlingsrelatert mortalitet knyttet til HMAS-behandlingen (ca. 7,5% ved POEMS syndrom), noe som virker begrensende mht hvem som kan tilbys behandlingen. Når det gjelder den videre behandling av det funksjonstap som har oppstått som følge av polynevropati, vil ulike rehabiliteringstiltak som omfatter fysioterapi og ergoterapi, være det viktigste. Prognose. Erfaringene med HMAS-behandling er gode og de fleste ser ut til å bli betraktelig bedre. Da HMAS-behandling er en forholdsvis ny behandlingsform ved POEMS syndrom, knytter det seg en del usikkerhet til spørsmålet om langtidseffekt og risiko for tilbakefall. Der foreligger ulike tall for median overlevelse, men ved Mayo klinikken i USA har en kohort bestående av 99 pasienter som ikke fikk HMAS-behandling hatt en median overlevelse på 13,8 år. Dette er ca fire ganger så lang overlevelse som ved klassisk multippel myelomatose. En kjenner ennå ikke til tilsvarende tall for pasienter som har mottatt HMAS-behandling. Når det gjelder tilbakefall etter HMAS-behandling, så har Mayoklinikken i Rochester USA hatt en retrospektiv gjennomgang av alle pasientene som har fått slik behandling, dvs for perioden 1999-2011. Dette omfattet 58 pasienter. Drøye 20% fikk tilbakefall, men kun én av dem døde (kilde:Anita D’Souza m.fl.) Michael Witzel. Michael Witzel (født 1943 i Schwiebus, Tyskland, nå Polen) er en professor i sanskrit ved Harvard University, USA. Witzel studerte indologi i Tyskland fra 1965 til 1971 under Paul Thieme, H. P. Schmidt, K. Hoffmann og J. Narten, og deretter i Nepal fra 1972 til 1973 under Mīmāmsaka Jununath Pandit. fra 1972 til 1978 var han i Katmandu, hvor han ledet "Nepal-German Manuscript Preservation Project" og "Nepal Research Centre". Han har undervist i Tübingen (1972), Leiden (1978–1986) og ved Harvard (siden 1986) og vært invitert som gjesteforeleser i Kyoto (to ganger), Paris (to ganger) og Tokyo (to ganger). Han har undervist i sanskrit siden 1972. Witzel har gjort seg bemerket for sine studier av dialektene av Vedisk sanskrit, gammel indisk historie, utviklingen av Vedisk religion og den lingvistiske forhistorien til Sør-Asia. Han er redaktør for Electronic Journal of Vedic Studies (EJVS) og Harvard Oriental Series. Han har vært president for "Association for the Study of Language in Prehistory" (ASLIP) siden 1999, såvel som den nye "International Association for Comparative Mythology" siden 2006. Han ble valgt inn i American Academy of Arts and Sciences i 2003, og ble valgt som æresmedlem av det tyske orientalske selskap (DMG) i 2009. Atiur Rahman. Atiur Rahman (født 1951) er en bangladeshisk økonom. Han har vært sentralbanksjef i Bangladesh Bank siden 1. mai 2009, da han overtok etter Salehuddin Ahmed. Før han begynte i sentralbanken var han professor ved University of Dhaka, og styreleder for legatstyret ved Shamunnay, som er et senter for utviklingsforskning i Bangladesh. Han var også styreleder for Unnayan Shamannay, en non-profit organisasjon for forskning, utvikling og kulturell læring. Han har også vært direktør for Sonali Bank, styreleder for Janata Bank og seniorstipendiat ("Senior Research Fellow") ved angladesh Institute of Development Studies (BIDS). Rahman har drevet med forskning innen felter som økonomisk utvikling, mikrofinans, fattigdomsbekjempelse, offentlig velstand og andre sosioøkonomiske emner. Pr 2009 har han utgitt 45 bøker, og han har skrevet mye i avisene som spaltisk. For sitt bidrag til samfunnet er han tildelt prisene «Atish Dipankar Gold Medal» (2000) og «Chandrabati Gold Medal» (2008). Utdanningsmessig gikk han først ved Mirzapur Cadet College, deretter University of Dhaka, der han først tok en bachelorgrad (Honors), senere M.A innen økonomi. Etter dette ble han tildelt et stipend fra Samveldet av nasjoner, slik at han kunne dra til School of Oriental and African Studies (SOAS) ved University of London, der han tok Filosofisk doktorgrad i 1983. Doktorgradavhandlingen hans omhandlet «Peasants and Classes» («Bønder og klasser»), som senere også ble utgitt som bok. Han er gift og har 3 barn. Mleccha. Mleccha (vedisk sanskrit: म्लेच्छ, «ikke-vedisk», «barbar») var en benevnelse som ble brukt om personer som ikke handlet i tråd med moralen og de religiøse normene i det vediske samfunnet i det gamle India. Gjennom sin struktur fremgår det at benevnelsen ikke er opprinnelig indoiransk, og det har derfor vært spekulert i om det kan være et låneord for et etnonym på et ikke-arisk folk. Språkforskeren Asko Parpola har foreslått at "mleccha" er beslektet med ordet "meluhha" som var det sumeriske navnet på en handelspartner med bronsealderens Sumer, og videre at dette kan identifiseres med Induskulturen. Trygve Harvold. Trygve Harvold (født 28. august 1944 i Søndeled) er en norsk jurist og rettsinformatiker. Han var med på å starte Stiftelsen Lovdata i 1981 og var dets direktør fra 1. juli 1981 til 1. september 2010, i dag spesialrådgiver samme sted. Familiebakgrunn. Sønn av tannlege (kjeveortoped) og professor i odontologi Egil Harvold (1912-1992) og tannlege Astrid Harvold, f. Aslaksen (1906-2002). Farsslekten stammer fra hhv. Evenes i Ofoten og Grytten, mens morsslekten var fra Søndeled. Gift i St. Hallvard kirke, Oslo 12. juli 1975 med interpretør Maria "Małgorzata" Pietruszka (f. Śrem, Polen 9. januar 1950, d. Asker 12. desember 1990), 1 barn, Alexander (f. 22. september 1981, d. 7. juni 2011). Utdannelse og yrkesliv. På grunn av farens stipendiats- og senere professoratstillinger i Århus, Toronto, Ann Arbor og San Francisco, vokste Trygve Harvold delvis opp i Danmark, Canada og USA. Han tok en Master of Business Administration ved University of California, Berkeley og jobbet en stund som systemprogrammerer for Northrop Corporation i Hawthorne ved Los Angeles. I 1970 vendte Harvold hjem til Oslo for å studere jus, samtidig som han ble leder for Fellesbankens avdeling for utvikling av nye banksystemer. Ved Universitetet i Oslo knyttet Harvold seg til jus og edb-virksomheten ledet av professor Knut Selmer og Jon Bing. Virksomheten fikk i 1971 navnet Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål, i dag Senter for rettsinformatikk. Sammen med Jon Bing utga Harvold i 1977 boken "Legal Decisions and Information Systems", som ble tildelt Kongens akademiske gullmedalje. Etter juridisk eksamen i 1974 begynte Harvold å arbeide for den nyopprettede Planavdelingen i Justis- og politidepartementet der han hadde en sentral rolle i arbeidet med automatiseringen av det norske tinglysningssystemet og etableringen og den opprinnelige spesifiseringen av de sentraliserte registrene for pant i løsøre, kjernen i det som i dag omtales som Brønnøysundregistrene. I 1979 ble Harvold leder av Lovsamlingens datakontor, forløperen til Lovdata, som fikk ansvaret for et datamaskinbasert system for satsproduksjon av Norges Lover. Lovdata ble, med Harvold som daglig leder/direktør, fra 1. juli 1981 reorganisert til en stiftelse, og utviklet seg til å bli Norges ledende leverandør av rettslig informasjon. I internasjonal sammenheng ligger Lovdata langt fremme i utviklingen av rettslig informasjon, en posisjon Harvold må ta størstedelen av æren for. Harvold har vært en sentral aktør på mange internasjonale konferanser om rettsinformasjon. I begrunnelsen for forslaget om St. Olavsorden skrev forslagsstillerne at Harvold «skapte [...] en institusjon som nyter stor tillit i alle deler av statsforvaltningen og rettspleien, og som har revolusjonert behandlingen og distribusjonen av de tekster som all forvaltning og rettspleie hviler på.» Harvold ble av Stortinget valgt som medlem av EOS-utvalget 7. november 2003. Han ble gjenvalgt 8. juni 2006 og igjen 26. mai 2011. Funksjonstiden løper ut 30. juni 2016. Utmerkelser. I tillegg til Kongens akademiske gullmedalje i 1977 ble Harvold i 1999 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for fortjeneste av Lovdata». Utnevnelsen ble først offentliggjort i februar 2000. Bibliografi. En rekke artikler i Lov&Data (utgitt av Lovdata) m.m. Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina. Ministeriet for offentlig sikkerhet, Beijing Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina (kinesisk: 中华人民共和国公安部, forkortet 公安部, pinyin: "Gōngānbù") inngår i Folkerepublikken Kinas statsråd og er det viktigste politiorganet i Folkerepublikken Kina. Det ledes av ministeren for offentlig sikkerhet. Ministeriet kontrollerer blant annet landets politistyrker og leder også Folkets bevæpnede politi sammen med Den sentrale militærkommisjon. Ministeriet ble opprettet 6. juli 1949 og het først "Ministeriet for offentlig sikkerhet under Det kinesiske kommunistpartis sentrale revolusjonære militærkommisjon" (中央人民革命军事委员会公安部). I og med Folkerepublikken Kinas grunnleggelse senere samme år byttet det den 19. oktober 1949 navn til "Folkerepublikken Kinas sentrale folkeregjerings ministerium for offentlig sikkerhet" (中央人民政府公安部). Sitt nåværende navn "Folkerepublikken Kinas ministerium for offentlig sikkerhet" (中华人民共和国公安部) har det hatt siden den 10. november 1954. Meng Jianzhu. Meng Jianzhou (kinesisk: 孟建柱, pinyin: "Mèng Jiànzhù", født i 1947 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er minister for offentlig sikkerhet og politisk kommissar for Folkets bevæpnede politi. Under kulturrevolusjonen ble Meng sendt for å arbeide på en jordbrukskommune utenfor Shanghai, der han begynte å arbeide seg opp i hierarkiet. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1971 och ble sjef for jordbrukskommunen i 1981. Under 1990-årene innehadde han lokale partiposisjoner i Jiangsu-provinsen. I 1997 ble Meng innvalgt som supplant i Sentralkomitéen for Kinas kommunistiske parti og i 2002 ble han ordinært medlem. I 2001 ble Meng utnevnt til partisekretær i provinsen Jiangxi og til ordfører i den stående komite i provinsens folkekongress. Det ble spekulert at utnevnelsen fant sted som erstatning for at han tapte for Chen Liangyu i konkurransen om å ble partisekretær i Shanghai. I 2007 ble han utnevnt til minister for offentlig sikkerhet. Han er også politisk kommissar for Folkets bevæpnede politi og medlem av partiets utvalg for rettslige og politiske spørsmål. Meng har også innflytelse over Kinas politikk i Tibet, idet han er medlem av partiets samordningsgruppe for Tibet. I Tibet har Meng blant annet gått inn for intensifisert patriotisk skolering av regionens buddhistiske munker. Oikos – Økologisk Norge. Oikos – Økologisk Norge er en fellesorganisasjon for økologisk matproduksjon og forbruk. Oikos ble stiftet 3. september 2000, for å styrke det økologiske miljøet i Norge. De tidligere organisasjonene "Norsk Økologisk Landbrukslag", "Norsk Økologisk Urtelag" og "Økoprodusentane" gikk da sammen om en ny organisasjon. Oikos har omtrent 1900 medlemmer (2010), både produsenter og forbrukere. Organisasjonen har kontorer i Miljøhuset Grensen 9 i Oslo, og gir ut tidsskriftet" Ren Mat". Tropesykdommer. Topesykdommer er forskjellige infeksjonssykdommer som vanligvis er begrenset til tropiske og subtropiske strøk. Estonica. Estonica er et estisk online fakta-leksikon på tre språk – estisk, engelsk og russisk. Leksikonet publiseres og oppdateres av Eesti Instituut. Estonica er delt i syv avdelinger – historie, samfunn, kultur, stat, økonomi, utdannelse og vitenskap/natur. Eesti Instituut. Eesti Instituut ("Det estiske institutt") er en privat organisasjon som jobber med å spre informasjon om Estland, særlig landets kultur og historie. Instituttet opprettholder også flere nettsider, for eksempel faktaleksikonet Estonica og kulturportalen kultuur.info. Arthur Javadyan. Arthur Javadyan (født 22. april 1964) er en armensk økonom, som har vært sentralbanksjef for Armenias sentralbank siden 11. juni 2008, da han overtok for Tigran Sargsian. Han er utdannet innen ingeniørfaget, men har tatt etterutdanning innen økonomi og ledelse ved bl.a. American Banking Institute i New York, Den sveitsiske nasjonalbanken, International Centre of Top Management i Toronto og Japan Center for International Finance. Javadyan startet sin karriere i Armenias sentralbank i 1997, som styremedlem. Etter to år i denne stillingen jobbet han to år i ArmInvestBank, før han returnerte til sentralbanken. Har hadde han ulike lederstillinger, bl.a. visesentralbanksjef i 2003-2008, inntil han i juni 2008 ble utnevnt til sentralbanksjef. Téa Leoni. Elizabeth Téa Pantaleoni (født 25. februar 1966) er en amerikansk skuespillerinne kjent under kunstnernavnet Téa Leoni. Hun har spilt i en rekke kjente og populære filmer som for eksempel Jurassic Park III, The Family Man, Deep Impact, Fun with Dick and Jane, Bad Boys og Ghost Town. Leoni ble født i New York City, som datter av Emily Ann (født Patterson), en dietetiker og ernæringsfysiolog, og Anthony Pantaleoni, en advokat som jobbet for firmaet Fulbright & Jaworski. Leonis mor var opprinnelig fra Texas, og hennes far var av italiensk, engelsk og polsk avstamning. Leoni gikk på Brearley School og senere ved The Putney School. Hun begynte på, men fullførte ikke sine studier ved Sarah Lawrence College. Leonis farmor, Helenka Adamowska Pantaleoni (1900–1987), var en film- og teaterskuespillerinne som var datter av musikerne Józef Adamowski og Antonina Szumowska-Adamowska, som sammen med Josefs bror Tymoteusz Adamowski, utjgjorde, Adamowski Trio. Leonis oldefar på farssiden var broren til den italienske økonomen og politikeren Maffeo Pantaleoni. Tea Leoni ble rangert som nummer 79 på FHM sin liste over "100 Most Sexiest Women of 2000". I 2000 spilte Leoni en liten rolle i TV-serien X-Files som var meget populær i USA på 1990-tallet. Leoni uttalte i Life Magazine den 27. oktober 2006, at hun ble en ambassadør av godvilje for UNICEF, delvis fordi hennes farmor tidlige hadde vært president i det amerikanske fondet for UNICEF i hele 25 år. Leoni giftet seg med sin første ektemann, Neil Joseph Tardio Junior, en TV-reklame produsent, den 8. juni 1991, ved St. Luke's Episcopal Church i Hope, New Jersey. Paret skilte seg igjen etter 4 år, i 1995. Leoni giftet seg med sin andre ektemann, den kjente skuespilleren David Duchovny, 6. mai 1997, etter å ha vært forlovet i 9 uker. Deres første barn, datteren Madelaine West Duchovny, ble født 24. april 1999 i det sørlige California, og deres andre, sønnen Kyd Miller Duchovny, ble født den 15. juni 2002, i Los Angeles. Familien bodde i Malibu i California, men flyttet til New York City i 2008. Onsdag 15. oktober 2008, bekreftet Leoni og Duchovny at de har vært separert i flere måneder. De er fremdeles venner og blir ofte sett sammen med de to barna deres, som en familie. Val Lehman. Val Lehman (Født 15. mars 1943 i Perth, Vest-Australia) er en australsk skuespiller, best kjent for rollen som Bea Smith i den australske serien "Prisoner". Hun hadde denne rollen i over fire år før hun forlot serien i episode nr. 400 i 1983. Hennes datter fra det virkelige liv, Cassandra Lehman, portretterte Bea Smiths narkotikaavhengige datter, Debbie. Lehman har også dukket opp i mange andre australske TV-produksjoner, for det meste i forskjellige gjesteroller og sjeldent noen permanent roller. Før hun kom med i Prisoner var hun med i TV-seriene Bellbird og Tandarra. Etter Prisoner dukket hun blant annet opp i The Flying Doctors, Army Wives (Koneklubben på norsk), Something in the Air, Blue Heelers og All Saints. Lehman bodde i Ipswich, Suffolk, England på mye av 1990-tallet etter å ha blitt først invitert til Storbritannia for personlige opptredener av serien Prisoner: Cell Block. Det ble senere rapportert av Jarratt`s familie at hun ikke hadde hatt en affære med Wayne Jarratt, slik som det en stund hadde gått mange rykter om i sladrepressen. Revelje. Revelje (av fransk: "réveil", fra "réveiller" som betyr «vekker») er et lydsignal som benyttes i et lands militærvesen for å indikere at dagen starter og dermed gi en ordre til en militæravdeling om å stå opp og klargjøre seg. Tradisjonelt ble dette spilt på signalhorn eller trompet, men i moderne tid blir reveljen spilt i opptak over høyttaleranlegg. Liste over Elizabeth Bowes-Lyons titler og utmerkelser. Elizabeth Bowes-Lyon mottok mangfoldige dekorasjoner og utmerkelser i løpet av livet sitt, både mens hun var dronninggemalinne til Georg VI av Storbritannia og når hun, etter hans død, fikk tittelen dronningmoren. Disse blir opplista nedenfor; to datoer vises, den første indikerer datoen utmerkelsen blei utdelt, og den andre indikerer datoen den eventuelt falt bort. Titler og tituleringer. I samveldelandene utover Storbritannia, der dronningmoren var medlem av nasjonens kongefamilie, blei det ikke vedtatt en offisiell tittel ved lov. Hun blei referert til med sin britiske tittel. Ved hennes død blei det rapportert at et bardesamfunn (skalder) hadde vist henne ære ved å kalle henne for hennes bardiske navn «Betsy o Ebor» (Elizabeth av York) Båndstriper. 100px100px100px100px100px100px100px100px100px100px Nytelsesmiddel (andre betydninger). Nytelsesmiddel er stoff som virker stimulerende på smaks- og luktesansen, og gir nytelse for brukeren. Nytelsesmidler inbefatter også en del rusmiddel, og skilles vanligvis fra næringsmidler, men med unntak. Margrete av Anjou. Margrete av Anjou (født ca. 1273, død 31. desember 1299) var grevinne av Anjou. Margrete var datter av Karl II av Napoli og Mary av Ungarn. Faren ga henne Anjou som medgift. Margrete giftet seg med Karl av Valois, en av sønnene til Filip III av Frankrike, 16. august 1290. Jean Fouquet. Jean Fouquet, selvportrett fra ca. 1450. Jean Fouquet, (født ca. 1420, død 1480 eller 1481) var en fransk maler, født i Tours. Som ung kom han i kontakt med det franske hoffet i Paris og malte blant annet et portrett av Karl VII. Rundt 1437 beøkte Fouquet Italia, hvor han malte et portrett av pave Eugen IV. Idag finnes det imidlertid bare kopier av dette. Etter hjemkomsten til Frankrike ble han hoffmaler hos Ludvig XI. Verk. Fouquet arbeidet i en stil som var påvirket av italiensk renessanse og flamsk realisme. Kleistogami. Kleistogami er betegnelsen på blomster som normalt ikke åpner seg og der sjølpollinering er eneste mulighet for befruktning. Blomsten inneholder de samme forplantningsorganene som åpne (chasmogame) blomster: fruktemner og pollenbærere. Kronblader mangler eller er sterk redusert og fordi pollenoverføringa i en lukka blomst er mer presis enn hos åpne blomster, har disse blomstene normalt færre pollenkorn enn åpne blomster. De fleste plantearter som produserer kleistogame blomster, lager også vanlige, åpne blomster som har mulighet for krysspollinering. En vanlig strategi er å produsere kleistogame blomster når tilgangen på pollinatorer er lav, f.eks. blomstrer gjøkesyre og mange arter i fiolslekta med åpne blomster om våren og med kleistogame blomster seinere på året. En litt annen strategi finnes hos blindurt som er en fjellplante med blomster som sjelden åpner seg og derfor klassifiseres som kleistogame. Imidlertid har blomstene hos denne planta mulighet for åpning og åpne blomster finnes av og til. Dette kan tolkes en tilpasning til vanskelige og uforutsigbare forhold med hensyn på tilgang på pollinatorer i arktisk/alpine strøk. Chasmogami. Chasmogami er betegnelsen på blomster som åpner seg og dermed eksponerer forplantningsorganene (fruktemner og pollenbærere) for en pollenvektor. Dette er normaltilstanden hos blomsterplantene og begrepet er først og fremst nødvendig for å kunne kontrastere med det langt sjeldnere fenomenet kleistogami. og der sjølpollinering er eneste mulighet for befruktning. Blomsten inneholder de samme forplantningsorganene som åpne (chasmogame) blomster: fruktemner og pollenbærere. Kronblader mangler eller er sterk redusert og fordi pollenoverføringa i en lukka blomst er mer presis enn hos åpne blomster, har disse blomstene normalt færre pollenkorn enn åpne blomster. Chasmogamy is a botanical term describing a type of flower. A flower which is chasmogamous opens and exposes the stamens and styles (the male and female parts of the flower) to the environment. This potentially allows the flower to be cross-pollinated by another individual. This is the opposite of cleistogamy. Frank A. Stevenson. Frank A. Stevenson (født i 1970) er en norsk programvareutvikler og deltids kryptoanalytiker. Han er kjent for avsløringer av svakheter i krypto-systemet Content Scramble System (CSS) som brukes på DVD-plater. Selv om den grunnleggende analysen ble gjort av andre, er Stevenson kjent for sitt arbeide med kryptoanalysen på CCS som ble grunnlaget for DeCSS-programmet, og ble innkalt som vitne i den norske rettssaken mot Jon Johansen. Han avga også en rettsforklaring i den amerikanske rettssaken som DVD CCA anla mot McLaughlin, Bunner og andre. Stevenson arbeidet i Funcom som spillutvikler i flere år. Etter dette flyttet han til Kvaleberg for å arbeide med programvare for mobiltelefoner. I juli 2010 publiserte Stevenson informasjon om svakheter i krypteringsalgoritmen 1, som brukes i de fleste 2G GSM mobilnettverk. Han demonstrerte i denne forbindelse sin programvare kalt "Kraken", som demonstrerer at denne krypteringen kan brytes i reell tid med relativt enkelt utstyr. Jakob Heinrich von Flemming. Jakob Heinrich von Flemming, født 3. mars 1667 i Hoff (dagens Trzęsacz) i Hinterpommern, død 30. april 1728 i Wien) var en sachisk greve, offiser og politiker. Flemming var ambassadør i Warszawa for kurfyrste August den sterke av Kurfyrstedømmet Sachsen og bidro til at denne også ble valg til konge over Polen-Litauen etter at tronen hadde stått ledig etter at Jan III Sobieski døde i 1696. Flemming deltok i Den store nordiske krig i forbindelse med felttoget i Livland, og han ble såret i slaget ved Kliszów i 1702. I 1705 ble han general og krigsminister i Sachsen. Under Altranstädt-traktaten i 1706 krevet Karl XII at Flemming skulle bli utlevert da han hadde eiendommer i Svensk Pommern og slik var en av hans undersåtter og skulle stilles overfor svensk lovgivning. Flemming løste selv situasjonen ved å flykte til Russland og vendte tilbake da Karl XII innledet sitt russiske felttog som endte med nederlaget i Poltava. Ved tilbakekomsten flyttet Flemming inn i guvernørboligen i Dresden. I 1711 ble han utnevnt til generalfeltmarskalk og ledet de sachiske styrkene under slaget ved Gadebusch i 1712. Han døde under en diplomatisk tjenestereise til Wien. Alyson Reed. Alyson Reed (født 11. januar 1958 i Anaheim, California) er en amerikansk skuespiller. Reed vokste opp i Anaheim og gikk på Anaheim High School, hvor hun ble uteksaminert i 1976. Det var også her hun begynte å opptre, og en av hennes store roller var som Nancy i en skoleproduksjon av Oliver!. Alyson opptrådte også som Alice in Wonderland i fornøyelsesparken Disneyland. Reed hadde sin Broadway-debut i "Dancin" i 1978. Andre teaterstykker hun har opptrådt i er "Dance a Little Closer", "Cabaret", "A Grand Night for Singing", og "Marilyn: An American Fable". Hun ble nominert til Tony Award for Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal for "Cabaret" og til Drama Desk Award for Fremragende skuespillerinne i en musikal for "Marilyn". I 1992 spilte hun mot Michael O'Keefe i "A Few Good Men" i rollen som Lt Cmdr. Galloway. Reeds mest bemerkelsesverdige filmrolle var som Cassie i Richard Attenboroughs filmversjon av "A Chorus Line", og hun opptrådte også i komedien "Skin Deep" med John Ritter. Blant de mange TV-seriene hun har hatt roller i kan nevnes Matlock, LA Law, Murder, She Wrote, Frasier, Law & Order, Without a Trace, ER, Judging Amy, Chicago Hope, The X Files, Tuck, Crossing Jordan, Numb3rs, Boston Legal og NYPD Blue. Nå nylig har hun blitt kjent for yngre seere i rollen som Ms. Darbus i den populære Disney Channel-filmen High School Musical og oppfølgeren High School Musical 2 (selv om hennes rolle i den filmen var bare en scene). Hun gjentok rollen som Ms. Darbus i. Helene Sommerset Busengdal. Helene Sommerset Busengdal (født 6. juni 1995 i Oslo) er en norsk barneskuespiller. Hun har vært med i NRK Super-serien "Sara" hvor hun hadde rollen som «Desirée». Busengdal har også vært med i TV Norge sin julekalender "Den unge Fleksnes" hvor hun spilte Marves klassevenninne «Veronica Knutsen». Busengdal spiller «Emilie» i "Kongsvik Ungdomsskole". Rollen er, i følge produsent Aleksander Herresthal, delvis inspirert av toppbloggeren Emilie «Voe» Nereng, som et motstykke til den utspekulerte og misunnelige bloggeren «Kine», spilt av Lene Kongsvik Johansen. «Voe» prøvespilte opprinnelig selv for rollen, men innspillingen kolliderte med andre planer. Smelleslekta. Smelleslekta ("Silene") tilhører nellikfamilien. Slekta har trolig fått sitt navn etter det oppblåste begeret som kan smelles som en liten ballong. Denne slekta hører til den delen av nellikfamilien som har sammenvokst beger, de fem kronbladene er frie som hos alle i familien. Karakteristisk er at kronbladene er innskåret i enden slik at det hos noen arter kan se ut som blomsten har ti kronblader. Koka. Koka ("Erythroxylum coca") er en plante i Kokafamilien (Erythroxylaceae), som stammer fra den vestlige delen av Sør-Amerika. Koka er best kjent på grunn av sine alkaloider, inkludert kokain, et krafitg rusmiddel. Planten spiller en betydelig rolle i den tradisjonelle kulturen i Andesfjellene. Andy García. Andrés Arturo «Andy» García Menéndez (født 12. april 1956 i Havana på Cuba) er en kjent cubansk-amerikansk skuespiller. Han ble kjent på slutten av 1980- og 1990-tallet. García har dukket opp i flere suksessfulle Hollywood-filmer, inkludert, The Untouchables og When a Man Loves a Woman. Mer nylig har han vært med i Ocean's Eleven og dens oppfølgere, Ocean's Twelve og Ocean's Thirteen, og senere var han med i filmen The Lost City. García ble nominert til en Oscar for beste mannlige birolle for sin rolle som Vincent Mancini i filmen The Godfather Part III. Andy García ble født med en død siamesisk tvilling på sin venstre skulder, som senere ble kirurgisk fjernet mens han fremdeles var spedbarn. Hans mor, Amelie Menéndez, var en engelsklærer, og hans far, René García Núñez, var en avocadobonde og advokat i Cuba. García har en eldre bror, René. Da García var fem år gammel, flyttet hele familien til Miami i Florida etter USAs mislykkede invasjon i Grisebukta. Over en periode på flere år, bygde familien García opp et parfymeselskap som etter hvert omsatte for flere millioner hvert år. García ble oppdratt som katolikk og gikk på Miami Beach Senior High School, der han spilte på basketball-laget. I løpet av hans nest siste år på high school, ble han smittet med kyssesyke, som overbeviste ham om å forfølge en karriere som skuespiller. Han begynte sin karriere som skuespiller på sitt siste år på Miami Beach Senior High School. Han ble senere uteksaminert fra Florida International University i Miami. García flyttet til Hollywood og begynte som skuespiller rett etter universitet. Han begynte å opptre i svært korte roller samtidig som han jobbet deltid som servitør og i en lagerbygningen. Hans store sjanse oppsto da han ble tilbudt en rolle som et gjengmedlem i den første episoden av den populære TV-serien "Hill Street Blues". Hans birolle i The Mean Season i 1985, der blant annet Kurt Russell var med. Denne filmen brakte García større synlighet, selv om filmen gjort det dårlig i kinosalene. Regissør Brian De Palma likte hans opptreden i filmen "8 Millions Ways to Die" fra 1986, og engasjerte ham året etter for den mer kjente filmen The Untouchables, som gjorde García til en populær Hollywoodskuespiller. I 1989 ble García med i den kjente filmen The Godfather Part III, i rollen som den uekte sønnen Sonny Corleone. García var en av mange aktører som ønsket å bli med i denne filmen, blant annet den unge Al Pacino. Men Garcia ble tildelt rollen, fikk en Oscarnominasjon for beste mannlige birolle for sin opptreden, og ble dermed en internasjonalt anerkjent filmstjerne. Med rollen i gudfarenfilmen ble Garcia brukt i flere andre filmer i løpet av 1990-tallet. I storfilmen "For Love or Country: The Arturo Sandoval Story" fra 2000 gestaltet García rollen som Arturo Sandoval. En annen av Garcías mest kjente opptredener etter The Godfather-filmen, var rollen som den hensynsløse casino-eiren Terry Benedict fra Las Vegas i dilmen Ocean's Eleven fra 2001, som var en remake av filmen Rat Pack Caper fra 1960. García hadde også rollen i oppfølgeren fra 2004, selv om hans rolle i denne filmen var betydelig mindre enn den rollen i den første filmen. Han dukket også opp i noen korte scener i filmen Ocean's Thirteen fra 2007. I 2010 opptrådte han på BBC sitt program Top Gear. Garcías niese Jackie var kjæresten til den nå avdøde Sean Taylor, som ble skutt av inntrengere i sitt eget hjem den 26. november 2007 og som døde av skadene han ble påført den 27. november 2007. De to var hjemme med sin 18 måneder gamle datter Jackie da denne hendelsen fant sted. García deltok i Taylors begravelse, og gitt ut med en uttalelse til Miami Herald der han kalte Taylor en helt for å ha klart å redde livet til hans niese og deres datter som var spedbarn på dette tidspunktet. I 1982 giftet García seg med og de fikk fire barn sammen. Dominik García-Lorido (f. 16. august 1983), Daniella (f. 3. januar 1988), Alessandra (f. 20. juni 1991) og Andres (f. 28. januar 2002). García og hans familie bor både i Los Angeles og i Miami. García er en fan av Los Angeles Lakers. Han eier bilen 2006 Porsche 911 Carrera 4S, og han eier en 10 meter lang Airstream campingvogn. Han eide tidligere en Peugeot 504 som går på diesel. Han er republikaner og støttet John McCain under hans kampanje for å bli president i 2008. MF «Boknafjord». Boknafjord MF Boknafjord. "MF Boknafjord referer til flere ferjer" Jesu blod. Nattverd i en protestantisk kirke. Jesu blod er et begrep i kristen teologi som referer til (a) det fysisk blodet som rant av Jesus Kristus mens han hang på korset, og frelsen som kristendom lærer var derav fullendt; og (b) blodet til stede i nattverd som er betraktet av katolikker å være det samme blodet som Kristus spilte på korset. Den katolske kirke, som den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker, er av den tro at i nattverden vil den troende motta Kristus' bokstavelige blod i form av vin. Den katolske kirke, den ortodokse kirke, de orientalske ortodokse kirker, den assyriske kirke i øst, og den evangelisk-lutherske kirke sammen med den anglikanske kirke tror på den sanne tilstedeværelse til Kristus i nattverden. Den katolske kirke benytter begrepet «forvandling» for å beskrive den endring i brødet og vinen inn i Kristus' blod og legeme. De lutherske kirker følger læren til Martin Luther i å definere Kristus' tilstedeværelse i nattverdens elementer som en sakramental forening (skjønt ikke som en "konsubstansiasjon", det vil si "Kristus' nærvær") i betydningen av den fundamentale «substans» eller «kjernen» i Kristus' blod og legeme som bokstavelig er til stede i substansen av brød og vin. Historie. I den tidlige kirke mottok de troende nattverden i form av viet brød og vin. Sankt Maximus forklarte at i de gamle lovene i Det gamle testamente ble kjøttet til offeret delt med folket, men offerets blod ble kun hellet over alteret. Under den nye lov ble Jesus' blod den drikk som ble delt av alle kristne. Justin Martyr, en tidlig kirkefar på 100-tallet, snakker om nattverden som det samme legeme og blod til Kristus som var til stede i hans legemliggjørelse. Bibelen. I "Evangeliet etter Lukas" 22:19-20: "Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere." I Evangeliet etter Markus 14:22-24: "Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange." Audrey Landers. Audrey Landers (født Audrey Hamburg 18. juli 1956) er en amerikansk sanger og skuespiller, som er kanskje mest kjent for sin rolle som Afton Cooper i fjernsynsdramaserien Dallas. Landers ble født som Audrey Hamburg i Philadelphia i Pennsylvania. Landers ble først lagt merke til med en sang som hun skrev og spilte i en alder av tolv år, noe som førte til en platekontrakt med Epic Records, hun fikk en forestilling med Merv Griffin show, og hun hadde en årelang rolle på dramaserien The Secret Storm som gikk på dagtid. I løpet av hennes ungdomsår studerte hun musikk ved Juilliard School i New York, mens hun tok hovedfag i psykologi ved Columbia University. Hennes debut i en spillefilm kom i The Tennessee Stallion (1978) der også hennes yngre søster, Judy Landers var med. Etter å ha gjort ferdig college, flyttet Audrey Landers til Los Angeles og fikk en rolle i den populære TV-serien Dallas, der hun hadde en rolle mellom 1981 og 1984, og igjen i 1989, og senere var hun med i TV-filmen i 1996, som var basert på TV-serien. Hun blir også husket som karakteren «Val» fra filmversjonen av A Chorus Line (1985). 1990–1991, spilte hun rollen som «Charlotte Hesser» på serien One Life to Live som gikk dagtid. Før hun begynte i «Dallas», hadde hun flere gjestesroller i en rekke forskjellige TV-serier, inkludert to episoder av The Dukes of Hazzard i 1980, der hun spilte en av hovedpersonenens datter. Landers spiller karakteren Veronica, kjæresten til skuespiller Bruce Campbell sin karakter Sam, på USA Networkserien Burn Notice. Som en sanger og komponist, har hun også gitt ut 10 gull singler, 4 gull og 2 album som har fått platina. De fleste sangene er pop og disco. Noen av hennes største hits er «Mi Amor» «Manuel Goodbye», «Playa Blanca» og «Jim, Jeff & Johnny». Hun skrev også albumet «Rendez-Vous» som inkluderer sangen «Turn to Me» som ble skrevet av lyrikeren Martin H. Samuel og komponist Lisa Nemzo. Audrey Landers er den eldre søster av skuespiller Judy Landers, og har samarbeidet med henne i flere roller, inkludert flere episoder av serien The Love Boat. Audrey og Judy Landers var på omslaget av Playboy som kom ut i januar 1983. Dette var ikke nakenbilder slik som det vanligvis pleier å være i dette bladet. Audrey, søsteren Judy, og deres mor, Ruth Landers, lagde i fellesskap den prisbelønte musikalen The Huggabug Club som sendtes på barne-TV for kanalen PBS mellom 1995 og 2000. Audrey var medforfatter av de 250 originale sangene i denne serien. Hun skrev også manus og medregisserte i serien. I 2005-2006, skrev Audrey manus og regisserte spillefilmen Circus Island. Landers giftet seg med forretningsmannen Donald Berkowitz i mai 1988. De fikk to barn sammen, tvillingene Adam og Daniel, født i 1993. Afghanske kvinners revolusjonære forening. Afghanske kvinners revolusjonære forening (Engelsk: The Revolutionary Association of the Women of Afghanistan (RAWA), Persisk: جمعیت انقلابی زنان افغانستان Jamiyat-e Enqelābi-ye Zanān-e Afghānestān, Pashto: د افغانستان د ښڅو انقلابی جمعیت) er en kvinneorganisasjon med sete i Quetta, Pakistan som jobber for kvinnerettigheter og sekulært demokrati i Afghanistan. Organisasjonen ble grunnlagt i 1977 av Meena Keshwar Kamal, en afghansk studentaktivist som ble drept i et attentat 4. februar 1987. RAWA, som forfekter ikkevoldelige strategier, hadde sitt egentlige kontor i Kabul, men flyttet senere til Pakistan. Hurtignudler. Hurtignudler er en type nudlerrett, tørket eller forkokt med olje, ofte solgt med en pakke smakstilsetning. Tørkede nudler er vanligvis spist etter å ha blitt kokt eller dyppet i kokende vann i to til fem minutter, mens forhåndskokte nudler kan spises rett fra pakken. Hurtignudler ble oppfunnet av Momofuku Andō, grunnlegger av Nissin Foods, Japan. Historie. Hurtignudler ble først markedsført av Momofuku Andō, som ble født i sørvest Taiwan mens Taiwan var under japansk styre, i Japan 25. august 1958, under navnet "Chikin Ramen". I 1971, introduserte Nissin nudler i en kopp, det vil si hurtignudler i en vanntett kopp. En videre endring tilførte tørkede grønnsaker til koppen, som skapte en fullstendig suppe rett. Ifølge en japansk undersøkelse i 2000 er hurtignudler den viktigste japanske oppfinnelse av 1900-tallet. Siden 2008 har omlag 94 milliarder porsjoner av hurtignudler blitt spist hver år. Kina konsumerer 45 milliarder pakker av instantnudler per år, 48 prosent av verdens konsumering. Indonesia, 14 milliarder; Japan, 5.1 milliarder. Per kapital konsumerer sør-koreanere den største mengden av hurtignudler, 69 per kapital per år. Hurtignudler er ikke bar populære blant studenter, de kan også være en økonomistatus. Mama Noodles Index ble startet i 2005 for å holde styr på salget av Mama Noodles, den største hurtignudelprodusenten i Thailand. Indexen var stødig etter den asiatiske finanskrisen i 1997, men salg har økt med omlag 15 prosent på en årlig basis i de første syv månendene av 2005, som ble sett på som et tegn for Resesjon. Teorien var at det økte salget av nudler kom av at folk ikke hadde råd til dyrere mat. Helsebekymringer. Hurtignudler er ofte kritisert som usunn eller junk food. En porsjon av hurtignudler er høy på karbohydrater, men lav på fiber, vitaminer og mineraler. Nudler blir ofte frityrkokt som en del av produksjonsprosessen, hva som resulterer i høy mengde av mettet fett og/eller transfett. I tillegg, hvis servert med buljong, inneholder vanligvis hurtignudler høye mengder av natrium. Den anbefalte dosen (i USA) av natrium for voksne og barn over 4 år er 2,400 mg/dag, i ekstreme tilfeller, har noen variasjoner av nudler over 3,000 mg natrium i hver pakke. Hurtignudler og smakstilsetningen inneholder også høye verdier av natriumglutamat. Den siste striden gjelder dioksin og andre hormonlignende stoffer som teoretisk kan være smittet fra emballasjen, og lim som brukes til å pakke hurtignudler. Det ble begrunnet at skadelige stoffer kan sige inn i suppen når varmt vann ble lagt til hurtignudler. Etter en rekke studier ble gjennomført, valgte ulike organisasjoner endringer i emballasjen for å møte disse bekymringene. En annen bekymring når det gjelder inntak av stekt mat, inkludert hurtignudler, er en mulig tilstedeværelse av oksidasjonsprodukter som følge av dårlig vedlikehold av oljen. Hvis matolje ikke oppbevares ved riktig temperatur eller skiftes ut ofte nok, kan disse oksidasjonsprodukter, som er mistenkt for å utgjøre ulike helserisiko, være tilstede i maten. Riktige produksjonsstandarder minimerer risikoen. Hurtignudler globalt. Hurtignudler har blitt en populær rett i mange deler av verden, smaken blir konstant forandret for å passe de lokale smakskravene. Argentina. I Argentina blir hurtignudler stadig mer populært og finnes i de fleste store byer i supermarkeder. Merket er vanligvis Sapporo Ichiban. Maruchan merket kan også finnes på Disco og Coto supermarkeder. På grunn av den nylige kinesiske innvandrings bølgen, tilbyr spesialiserte kinesiske supermarkeder et bredt utvalg av hurtignudelmerkevarer. Australia. De mest populære merkevarene av hurtignudler i Australia var Maggi nudler i en tid og på grunn av en sterk reklamekampanje, fortsatte det å være svært populært til tross for at det er blant de høyest prisede pakkene nudler Mange andre merker har kommet inn på markedet, nesten alle populære merkevare av japanske og indonesiske nudler er tilgjengelig i australske supermarkeder og kiosker, på grunn av det kulturelle sammenstøtet av asiatisk mat i Australian livet. Blant kopp nudler, er det mest populære merket Fantastic Noodles. Blant pakke nudler, er det fire populært valg, Indomie Mi Goreng (stekte Indonesisk nudler servert uten buljong), Ibumie Har Mee (malaysisk tradisjonell Penang Prawn Noodles) Nissin 's Demae Ramen, og Nong Shim 's Shin Ramyun servert med buljong. Belgia. Hurtignudler er ikke allment populær i Belgia og er dyre. Det vanligste merket er vestlig “Aiki Noodles”, men salget er laft. Autentisk japansk og thailandsk hurtignudler finnes bare i asiatiske spesialforretninger, og er i svært begrenset mengde i enkelte supermarkeder. Brasil. I lang tid var den viktigste produsenten av hurtignudler Nissin Miojo, og hurtigramen blir derfor referert til som "miojo", selv om produsentene kaller dem "Lamen" eller "l'amen". Mange andre selskaper, for eksempel Maggi og Nestlé, tilby også dette produktet. Det finnes mange varianter, for eksempel "Lamen Cremoso", som har en kremet saus, og «Lamen Hot", som inkluderer pepper, samt yakisoba og spaghetti. Canada. De store merkene tilgjengelig i Canada er Sapporo Ichiban, Knorr og Mr. Noodles. I enkelte områder, er det nudler referert til av disse merkenavnene. Disse hoved-merkene inneholder vanligvis kun en pose med smakstilsettning.. Andre merker kan ha en liten pakke med sesamolje. Koreanske merker som Nong Shim er lett tilgjengelig i de fleste større dagligvarebutikker, og i noen store byer, merker importert fra Europa er tilgjengelige. Asiatiske markeder i større byer har vanligvis dusinvis av forskjellige varianter. På grunn av den store sør-asiatiske befolkningen i noen større byer, er Maggi også et populært merke. Begrepet kimchi, i referanse til importerte koreanske ramen, er også populært, særlig i Vesten Coast byene Vancouver og Victoria. Danmark. Nesten alle supermarkeder selger hurtignudler av noe slag, men de pleier å være vestlig og kommer i skum containere, som koster i overkant av 10 kroner. Etniske butikker og spesialitet butikker tilbyr de mest populære alternative, Yum Yum, som priser varierer 4-6 kroner, "3 for 10" tilbud er nesten universelle. Dens popularitet har vært tilstrekkelig til å bli en generisk merkenavn. Mama, et annet merke fra Thailand, er det nest mest populære Øst-merke, men har et mye mindre markedsandel. Wai Wai, laget i Nepal, er også tilgjengelig. De fleste danske supermarked hurtignudler inneholder MSG som en smaksforsterker. Etiopia. I Etiopia, er det mest populære hurtignudlemerke Indomie på grunn av sitt mangfold av smaker og rimelig pris. Det er referert til som "Lehulum Tesmami", som betyr "Passer for alle" i amharisk språk. Finland. Nudler er å finne i urbane dagligvarebutikker og supermarkeder. Pakke nudler er normalen, mens kopp nudler er ofte dyrere og er sjelden tilgjengelig utenfor etniske mat butikker. Yum Yum og Mama koster omtrent en halv euro, mens Kokas bredere tilbud med en større andel av ikke-stekte nudler uten trans fett og ingen konserveringsmidler, koster om lag én euro per stykke. Kina. Kina er et raskt voksende marked for hurtignudler. Markedet fokuserer på et bredere tilbud av produkter, vanligvis koster de mer enn 1 RMB. De tre merkene i denne kategorien dominerer mer enn 85 prosent av markedet, resten koster mindre enn 1 RMB, de ledende fem varemerkene eier ca 60 prosent markedsandel. Mauritius. Apollo nudelen er veldig populært i Mauritius. Populære smaker inkluderer reker, karri, kylling og grønnsaker. Norge. I Norge selger de fleste supermarkeder hurtignudler av en eller annen sort. Yum Yum! er typen det selges mest av. Den er importert fra Thailand og selges på Rema 1000 eller i etniske butikker i store byer. En annen populær variasjon er Mr. Lee. Yum Yum! er ofte solgt i 5-pakninger for 14 NOK, Mr. Lee er vanligvis dyrere, med priser mellom 10-34 NOK. Ukraina. Hurtignudler har vært ganske populær i Ukraina i de siste 10 årene fordi de er billige og sparer tid. Mivina, en tidligere mat produsent for kosmonauter ligger i Kharkiv, er den mest populære produsenten av hurtignudler i landet. Mivina nudler kan bli kokt som suppe eller spist tørre, tørre hurtignudler er like populære i Ukraina som potetgull og krutonger. Mivina er utfordret av den russiske Rollton, som også produserer hurtignudler for raske supper. Peru. I Peru, var "Maruchan" det eneste merket som ble solgt i lang tid. Nylig ble Aji-no-menn ramen tilgjengelig i et bredt spekter av smaker, inkludert biff, kylling, kylling med greener, høne, krydret høne, creole-stil høne, reker, og orientalsk stil. Vietnam. Hurtignudler er populære i Vietnam, hvor de ofte spises som frokost. Både hvete- og risnudler er vanlige. Acecook Vietnam JSC er en ledende produsent av hurtignudler En annen stor produsent og eksportør er Vifon. Populære vietnamesiske hurtignudel supper inkluderer Oriental, Bún bò Huế smak, Phở og Hủ tiếu Nam Vang, en Phnom Penh-stil ris nudel. Prosper Club. Prosper Club (også kjent som Prosper International League Ltd og PILL) er et nettverksselskap etablert på Bahamas i 2001 og drevet av Pierre Gauthier. I Norge ble konseptet frontet av Morten Marcussen. Selskapet vervet mange medlemmer i Norge og Sverige på begynnelsen av 2000-tallet, og tilbød potensielle medlemmer finansiell opplæring kombinert med inntektsmuligheter. I markedsføringen ble det også påstått at selskapet var godkjent av Lotteritilsynet, Økokrim og Kredittilsynet, noe som ikke stemte. I begynnelsen ble medlemmenes midler rutet via "AvantGuard Bank & Trust" som var selskapets egen bank registrert i Grenada. Denne ble etterforsket av myndighetene i 2002, og nedlagt samme år. I 2003 ble selskapet erklært å være et ulovlig pyramidespill av Lotteritilsynet. Selskapet skal da ha vervet mer enn 10.000 nordmenn. En av de sentrale norske deltakerne ble i 2006 dømt for ulovlig unndragelse av skatt for penger han hadde tjent gjennom pyramidespillet. Også i Sverige fikk selskapet stor oppmerksomhet fra politiet. Her ble en kvinne dømt til ett års fengsel for deltakelse i pyramidespillet. Pierre Gauthier mottok i 2006 rettslig pålegg fra amerikanske myndigheter om å stanse all markedsføring av konsepter der betalende medlemmer fikk råd om hvordan man ulovlig kunne unngå å betale skatt av inntekter gjennom såkalte «trusts». Fortsatt fastholder selskapet at de ikke driver umoralsk, uetisk eller ulovlig, og at metoder for å redusere beskatning ikke er kontroversielle. LifeClub International. I 2003 ble investeringsklubben LifeClub International startet av John Hegrenes og Morten Marcussen. Pierre Gauthier var også involvert i selskapet i starten. Selskapet er registrert i Panama men har postadresse i Storbritannia. I likhet med Prosper Club har LifeClub vervet medlemmer med løfter om finansiell opplæring og stor avkastning på investerte midler. Gjennom å satse på forskjellige programmer innenfor valutahandel forespeiles medlemmene fra 50 til 150 % i årlig avkastning og medlemskapet gir også eierskap til B-aksjer i selskapet. I tilknytning til Lifeclub International drives også selskapet "LifeClub Transervice" med adresse på Kypros. Sølvspisshai. Sølvspisshai ("Carcharhinus albimarginatus") er en stor hai fra familien Carcharhinidae med spredt utbredelse i det tropiske Indiske hav Rødehavet og Stillehavet. Utbredelse i det Karibiske hav er ubekreftet. Denne arten er ofte observert rundt øyer og korallrev, og har vært kjent for å dykke ned til en dybde på 800 meter. Sølvspisshaien ligner en større Grå revhai (C. amblyrhynchos), og kan lett identifiseres av den fremtredende hvite streker på finnene. Den kan oppnå en lengde på 3 meter. Haien er aggressiv og kraftig, og livnærer seg på et bredt utvalg av fisk, samt ørnerokker, mindre haier, og blekksprut. Arten dominerer andre haier av samme størrelse når de konkurrerer om mat, og større individer er ofte sterkt arret av konflikter med andre av sin art. Som med andre medlemmer av familien sin, føder Sølvspisshaien levende unger, 1-11 om sommeren. Sølvspisshaier anses som potensielt farlige for mennesker, siden de ofte nærmer seg dykkere. Frem til 2008 har det av International Shark Attack File kun blitt registrert fire tilfeller av angrep på mennesker, ingen med dødelig utfall. Denne sakte-reproduserende arten, som andre haier, blir tatt av kommersielle fiskerier for kjøtt, finner, hud, brusk, kjever og tenner, som har tilsynelatende ført til at antallet avtar. Som følge av dette har Verdens naturvernunion vurdert arten som «Nær truet». Robert Grant. Robert Grant GCH (født 1779, død 9. juli 1838) var en britisk advokat, politiker og salmedikter. Han ble født i India som sønn av Charles Grant, styreleder for Honourable East India Company, og yngre bror av baronen Charles Grant. De returnerte hjem til England sammen med faren i 1790, og de to brødrene begynte som studenter på Magdalene College, Cambridge i 1795. I 1801 var Charles fjerde wrangler og senior Chancellor’s medaljør mens Robert var tredje wrangler og andre Chancellor’s medaljør. Det var en enestående prestasjon at to brødre var så fremtredende i hederen som ble delt ut det samme året. Robert fikk jobb med skranken samme dag som broren, 30. januar 1807, og begynte virket som King’s Sergeant i retten i Duchy of Lancaster og en av dem som var ansvarlige for konkurser. Han ble valgt til Member of Parliament for Elgin Burghs i 1818, og for Inverness Burghs i 1826. Den siste valgkretsen representerte hani fire år. I 1830 og 1831 ble han valgt inn for Norwich, og i 1832 for Finsbury. Robert Grant kjempet iherdig for å avskaffe de juridiske begrensningene som lå på jødene, og fikk to ganger gjennom lovendringer rundt dette temaet i House of Commons. Begge gangene ble lovendringene avslått av Upper House, som ikke vek i spørsmålet før i 1858, tjue år etter Grants død. I 1832 ble han Judge Advocate General, og i 1834 ble han utnevnt til guvernør av Bombay og Royal Guelphic Order. Han døde i 1838. I sine yngre dager publiserte Grant et essay om handel og styresett i India og en skisse over den tidlige historien til British East India Company. Han var også forfatter av en samling åndelige dikt, som ble redigert og utgitt av broren hans etter hans egen død. Denne samlingen inneholder salmer som har funnet vei inn i moderne salmesamlinger. Hans mest kjente salme, som fremdeles er i bruk i dag, er «O Worship the King», som er basert på Salme 104. Denne salmen er også med i "Norsk Salmebok" under navnet «Kom tilbe med fryd». Det eldste medisinske fakultetet i Mumbai, Grant Medical College, er oppkalt etter Sir Robert Grant. Grant Road og Grant Road Station i også oppkalt etter han. Humayun. Portrett av Humayun fra ca 1875, utført i blant annet akvarell, elfenben og gull. Humayun eller "Nasir ud-din Muhammad Humayun" (7. mars 1508 – 22. februar 1556 i henhold til julianske kalender) var en stormogul som hersket i dagens Afghanistan, Pakistan og deler av India fra 1530-1539 og på nytt i 1555-1556. Som sin far Babur tapte han sitt kongedømme tidlig, men med persisk støtte klarte han til sist å få det tilbake og langt større. Ved tiden rundt hans død i 1556 strakte Mogulriket seg over bortimot en million kvadratkilometer. Han etterfulgte sin far i India i 1530 mens hans halvbror Kamran Mirza, som ble en bitter rival, fikk herredømmet over Kabul og Lahore, de mer nordlige delene av deres fars rike. Humayun kom først på tronen da han var 22 år gammel og var da uerfaren i å regjere. Han tapte sine områder til adelen i Pashtun, men med persisk støtte klarte han til siste å skaffe dem tilbake. Humayuns kom fra Persia med et stort følge av persiske adelsmenn, signaliserte store endringer i Mogulrikets hoffkultur da den sentralasiatiske opprinnelsen til dynastiet i stor grad var overskygget av innflytelse fra persisk kunst, arkitektur, språk og litteratur. I løpet av meget kort tid var Humayun i stand til utvide riket ytterligere og etterlot en betydelig arv til sin sønn Akbar. Odd Heistein. Odd Heistein (født 1902, død 1977) var en norsk barnebokforfatter. Linje 1 (São Paulos undergrunnsbane). Linje 1 – São Paulos undergrunnsbane (portugisisk: "Linha 1 do Metrô de São Paulo") eller Linje 1 Blå. er en undergrunnslinje ved São Paulos undergrunnsbane. Det ble offisielt innviet 14. september 1974 (1º Utdrag), den andre strekningen ble åpnet i 17. februar 1975, den tredje strekningen ble åpnet i 26. september 1975 og den fjerde og siste strekningen ble åpnet i 29. april 1998 (Stasjon Sé, som hører også til a linje 1, ble innviet 17. februar 1978 med linje 3). Inneholder 23 stasjoner, og 20,2 kilometer lang. Dette var den første undergrunnslinje som skal bygges i Brasil og byen São Paulo. Stasjoner. Tog Linje 1 Budd Mafersa C144 Maja Savić. Maja Savić (født 29. april 1976 i Ivangrad, SR Montenegro, Jugoslavia) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller på Montenegros landslag og for den danske klubben Viborg HK. Hun har tidligere spilt på Budućnost Podgorica, Slagelse DT og det nå nedlagte FCK Håndbold. Før Montenegros uavhengighet spilte Maja Savić på landslagene til Jugoslavia og Serbia og Montenegro. Under VM i 2001 vant hun bronsemedalje med Serbia og Montenegro, og hun ble også utnevnt til «Verdens beste venstre kantspiller» og til medlem av mesterskapets All-Star Team Gemeinsamer Senat der obersten Gerichtshöfe des Bundes. Gemeinsamer Senat der obersten Gerichtshöfe des Bundes (GmS-OBG), på tysk forkortet til "Gemeinsamer Senat" (norsk: "Fellessenatet for forbundsstatens høyesteretter") er et felles organ (senat) for de øverste tyske føderale høyesteretter som er Bundesgerichtshof (Karlsruhe), Bundesverwaltungsgericht (Berlin), Bundessozialgericht (Kassel), Bundesfinanzhof (München) og Bundesarbeitsgericht (Kassel). Fellessenatet har tilhold i Karlsruhe og ble opprettet av Forbundsdagen i 1968. Det er sammensatt av presidentene i de føderale høyesterettene, lederne av disse domstolenes avdelinger (senater) og ytterligere en dommer fra senatene. Funksjon og bakgrunn. I et system der den føderale høyesterett er delt mellom domstoler oppstår behovet for å sørge for rettsenhet mellom disse domstolene, noe fellessenatet skal tjene til. Fellessenatet er således ingen vanlig domstol som trer i funksjon ved stevning eller anke, men et formidlingsorgan mellom Tysklands fem føderale høyesteretter. Senatet har meget sjelden møter. Da Forbundsdagen opprettet fellessenatet i 1968 var noe av bakgrunnen to tilsynelatende motstridende dommer i henholdsvis Bundesgerichtshof og Bundesverwaltungsgericht 18 år tidligere. Bundesgerichtshof uttalte i en straffesak i 1959 at salg av kondomer fra automat var uanstendig og skamløst.Bundesverwaltungsgericht i Berlin var imidlertid året etter av den oppfatning at et salg av preventiver fra automat var legitimt og mer anstendig og diskret enn et salg over disk der det måtte skje kommunikasjon ("Gedankenaustausch") mellom selger og kjøper. Annika Wiel Fredén. Annika Wiel Fredén, født 21. august 1978 i Göteborg, er en svensk håndballspiller som idag spiller i danske Horsens HK. Hun ble Årets spiller i Sverige 2006. Wiel Fredén deltok i EM 2006, OL 2008, EM 2010 og VM 2011. Linje 2 (São Paulos undergrunnsbane). Linje 2 – São Paulos undergrunnsbane (portugisisk: "Linha 2 do Metrô de São Paulo") eller Linje 2 Grønn. er en undergrunnslinje ved São Paulos undergrunnsbane. Det ble offisielt innviet 25. januar 1991 og i de senere årene, har utvidet linjen av som konkluderte i årene 1992, 1998, 2006 og 2010. Det er en av mer moderne linjer av systemet, inneholder 14 stasjoner og 14,7 kilometer lang og går gjennom den berømte Avenida Paulista, viktigste aveny i São Paulo Stasjoner. Tog Linje 2 Alstom A96 Vache Gabrielyan. Vache Gabrielyan (født 1968) er en armensk økonom, som siden desember 2010 har vært landets finansminister. Før dette var han visesentralbanksjef for Armenias sentralbank, fra 3. juli 2008. Han er utdannet innen økonomi og offentlig administrasjon. Han han en diplomutdanning i økonomi fra Yerevan State University, og har senere tatt universitetsutdanning ved Yerevan State University, Master of Public Administration ved Rutgers University og Ph.D. i Public Administration ved Rutgers University. Gabrielyan startet sin karriere i Armenias sentralbank i 1998, som rådgiver. Fra 1999 til 2008 var han styremedlem, inntil han i juli 2008 ble utnevnt til visesentralbanksjef. Den 23. desember 2010 ble han utnenvt til finansminister, mens Nerses Yeritsyan overtok hans post som visesentralbanksjef. Sigge Strömberg. Sigge Strömberg, egentlig "Sigfrid Natanael Strömberg", (født 22. desember 1885 i Göteborg, død 3. mars 1920) var en svensk forfatter og journalist. Strömberg tilbragte en tid i USA, og var da ansatt i den svenskspråklige avisen "Minneapolis veckoblad" i 1904-1905. Han vendte tilbake til Sverige, og arbeidet en periode i det kortlivede ukebladet "Göteborgs-Bladet". Så ble han tilknyttet Åhlén & Åkerlunds förlag. Foruten å gi ut de fleste av sine bøker på dette forlaget, var han ansatt der frem til sin død. I årene 1910-1914 var han redaktør for det nystartede bladet "Vecko-Journalen", og i 1914-1920 var han sjefredaktør for "Allt för Alla". Kort tid før han døde påtok han seg å lede vittighetsbladet "Kasper". Som forfatter skrev Strömberg hovedsakelig dramatiske og humoristiske noveller, fortellinger om oppdagelsesferder samt guttebøker. Forfatterskapet bar i mange tilfeller preg av Strömbergs tid i USA. Sigge Strömberg skrev også detektivhistorier under psevdonymet "Christian Wall". Disse bøkene ga han ut på Nordiska förlaget. Mange av bøkene ble utgitt i flere utgaver. Et par år etter Sigge Strömbergs død ga forlaget Åhlen & Åkerlund ut en serie med humoristiske novellesamlinger fra hans hånd, og noen av guttebøkene i serien "Två tjuvpojkar" ble gitt ut på nytt helt inn på 1950-tallet. Filmatiseringer. I 1920 kom filmen "Baron Olson", som var basert på Sigge Strömbergs novelle med samme tittel. Novellen stod i samlingen "Baron Olson og andra historier" (1919), og filmen var regissert av Erik A. Petschler. Romanene "Styrman Karlssons flammor" og "Styrman Karlssons bröllopsresa" dannet forelegget for den svenske filmen Styrman Karlssons flammor (1938), der den norske skuespilleren Alfred Maurstad hadde rollen som "smugleren Joe". Regien var ved svenske Gustaf Edgren. Edgren hadde allerede i 1925 laget en stumfilm med samme navn. I Danmark gjorde Annelise Reenberg en dansk film av de to bøkene om Styrman Karlsson, med tittelen "Styrmand Karlsen". Christian Ljønes Berg. Christian Ljønes Berg (født 3. august 1994) er en norsk gitarist, best kjent som medlem i Eldar Vågan and The Eldarados. Berg ble født i Oslo, men bor i dag på Lillo i Østre Toten, og går på musikklinja ved Gjøvik videregående skole. Han er sønn av Bjørn Berg, som var tidligere vokalist i Vazelina Bilopphøggers. Kommuner i departementet Rhône. Dette er en liste over de 293 kommunene i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. (COURLY) Agglomeration community of Greater Lyon dannet i 1966. (CAV) Agglomeration community i Pays Viennois, dannet i 2002, hvorav de fleste ligger i departementet Isère. * Styrman Karlssons flammor (film). "Styrman Karlssons flammor" er en svensk film fra 1938 regissert av svenske Gustaf Edgren. Filmen er basert på romanene "Styrman Karlssons flammor" og "Styrman Karlssons bröllop", som begge ble utgitt i 1918 av den svenske forfatteren Sigge Strömberg. Alfred Maurstad spilte rollen som "smugleren Joe" i filmen. Linje 3 (São Paulos undergrunnsbane). Linje 3 – São Paulos undergrunnsbane (portugisisk: "Linha 3 do Metrô de São Paulo") eller Linje 3 Rød. er en undergrunnslinje ved São Paulos undergrunnsbane. Det ble offisielt innviet 10. mars 1979 med 18 stasjoner og 22,0 kilometer lang. hadde fullført sin ekspansjon i årene 1981, 1982, 1983, 1986, 1988. Det er den travleste linje på systemet. Villeurbanne. Villeurbanne er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Byen ligger nord-øst for Lyon, og sammen danner de den største metropolen i landet etter Paris. Villeurbanne er den nest største byen i departementet. Eksterne lenker. Villeurbanne Kaarma kommune. Kaarma, er en landkommune som omgir byen Kuressaare i det sørvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 3 900 mennesker i kommunen, fordelt på ca 391 km². Administrasjonssenteret i kommunen er byen og bykommunen Kuressaare, fylkets største by. Folketallet er svakt økende. De største tettstedene i kommunen er forstedene til Kuressaare, samt inne på Kaarmas område også Aste med 521 innbyggere i 2007, fulgt av Kudjape med 477 innbyggere, og Nasva med 377 innbyggere. Vénissieux. Vénissieux er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Det er den nest største forstaden til Lyon og er nabo i sør-øst. Eksterne lenker. Vénissieux Kihelkonna kommune. Kihelkonna, er en landkommune i det nordvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa, og omfatter også øya Vilsandi. Det bor omlag 850 mennesker i kommunen, fordelt på ca 246 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kihelkonna. Folketallet er fallende. De største tettstedene i kommunen er Kihelkonna med 435 innbyggere i 2007, som ligger ved kysten i vest. Geologisk er kystlandskapet her oppe på nordre Saarema en del av den såkalte Silurbanken, og består for det meste av kalkstein, snarere enn de store sanddynene man finner i nordøstre Estland. Øst i kommunen finner vi den betydelige innsjøen Karujärve (Bjørnesjøen) på 330 hektar, med bølgete åser og små fjell omkring – et landskap som mer minner om sørlige Estland. Innsjøen har lange sandstrender og er mye brukt av Saaremaas befolkning til rekreasjon. Maleren Peeter Ulas (1934–2008) malte en rekke landskapsmalerier fra kommunen. Caluire-et-Cuire. Caluire-et-Cuire er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Det er den tredje største forstaden til Lyon og er nabo i nord. Eksterne lenker. Caluire-et-Cuire Kärla kommune. Kärla, er en landkommune i det sørvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 1 650 mennesker i kommunen, fordelt på ca 216 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Kärla. Folketallet er fallende. De største tettstedene i kommunen er Kärla med 943 innbyggere i 2007. Saint-Priest (Rhône). Saint-Priest er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Det er den fjerde største forstaden til Lyon, og er nabo i sør-øst. Eksterne lenker. Saint-Priest Laimjala kommune. Laimjala, er en landkommune i det sørøstlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 780 mennesker i kommunen, fordelt på ca 116 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Laimjala. Folketallet er fallende. De største tettstedene i kommunen er Laimjala med anslagsvis 200 innbyggere i 2007. Leisi kommune. Leisi, er en landkommune i det nordlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 2 100 mennesker i kommunen, fordelt på ca 348 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Leisi. Folketallet er økende. De største tettstedene i kommunen er Leisi med 332 innbyggere i 2007. I landsbyen Angla litt lengre sør malte Evald Okas (1915–2011) kjente landskaps- og landsbymalerier, ikke minst av stedets vindmøller. Geologisk er kystlandskapet her oppe på nordre Saarema en del av den såkalte Silurbanken, og består for det meste av kalkstein, snarere enn de store sanddynene man finner i nordøstre Estland. Lümanda kommune. Lümanda, er en landkommune i det sørvestlige Saare fylke, og ligger aller lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 800 mennesker i kommunen, fordelt på ca 199 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Lümanda. Folketallet er stabilt. De største tettstedene i kommunen er Lümanda med ca 200 innbyggere i 2007. Lengre vest langs kysten ligger landsbyen Atla hvor den kjente maleren Evald Okas (1915–2011) malte landskapsmalerier.Landskapet her er typisk glacialt med isskurte morenesletter og mange små sjøer. I skogene her vest på Saaremaa lever svarte ekorn. På 1920-tallet ble det skipet ut kalkstein fra et steinbrudd i Atla. Mustjala kommune. Mustjala, er en landkommune i det nordvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 750 mennesker i kommunen, fordelt på ca 235 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Mustjala. Folketallet er stabilt. De største tettstedene i kommunen er Mustjala med ca 200 innbyggere i 2007. Geologisk er kystlandskapet her oppe på nordre Saarema en del av den såkalte Silurbanken, og består for det meste av kalkstein, snarere enn de store sanddynene man finner i nordøstre Estland. I landsbyene Panga og Ninase i Mustjala kommune, på hver sin side av havbukta her, finner man fine formasjoner av Silurbanken. Maleren Elmar Kits har skildret landskapet her. Ved Ninase står et tidligere kystfort fra første verdenskrig, samt et minnesmerke over forliset til S «Estonia». Orissaare kommune. Mustjala, er en landkommune i det nordøstlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 2 000 mennesker i kommunen, fordelt på ca 163 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Orissaare. Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet i kommunen er Orissaare med 1.038 innbyggere i 2007. Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg. Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg (russisk: Са́нкт-Петербу́рская госуда́рственная акаде́мия театра́льного иску́сства, СПбГАТИ) er en teaterskole i Sankt Petersburg. Skolen ble grunnlagt i 1779, og er en av eldste institusjonene av denne typen i Russland. Liste over kriger IRA har deltatt i. Ira Pihtla kommune. Pihtla, er en landkommune i det sørlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 1 380 mennesker i kommunen, fordelt på ca 228 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Pihtla. Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet i kommunen er Pihtla med ca 200 innbyggere i 2007. Pöide kommune. Pöide, er en landkommune i det østlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger helt øst på øya Saaremaa. Det bor omlag 940 mennesker i kommunen, fordelt på ca 124 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Pöide. Folketallet er fallende. Det største tettstedet i kommunen er Pöide med ca 200 innbyggere i 2007. Juleraidet. Juleraidet er det allment brukte navnet på IRAs angrep mot den irske hæren 23. desember 1939. Selve angrepet var vellykket, og store mengder våpen og ammunisjon ble stjålet fra en militærbase i Dublin. Selv om operasjonen i seg selv var vellykket, ble de to mennene bak raidet arrestert raskt etterpå, og mesteparten av det stjålne utstyret ble returnert. Flere IRA-frivillige ble også tatt. Salme kommune. Salme, er en landkommune i det sørvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på en sørlig utstikker på øya Saaremaa. Det bor omlag 940 mennesker i kommunen, fordelt på ca 115 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Salme. Folketallet er økende. Det største tettstedet i kommunen er Salme med 559 innbyggere i 2007. Høsten 2008 ble det gjiort et skipsfunn i Salme. Bulgaria under Sommer-OL 2000. Bulgaria under Sommer-OL 2000. 91 sportsutøvere, femtito menn og trettini kvinner, fra Bulgaria deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på sekstende plass med fem gull-, seks sølv- og to bronsemedaljer. Roeren Ivo Janakiev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Torgu kommune. Torgu, er en landkommune i det sørvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Den består av halvøya Sõrve, som strekker seg sørvestover ut fra øya Saaremaa. Det bor omlag 360 mennesker i kommunen, fordelt på ca 126 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Torgu. Folketallet er fallende. Det største tettstedet i kommunen er Torgu med ca 150 innbyggere i 2007. Kommunevåpenet har et fyrtårn, symbolsk for de meget viktige Anseküla fyr, Loode fyr og Sõrve fyr som alle tre ligger strategisk plassert på halvøya. Halvøya har vært svært viktig for skipsfarten i århundrer. Svett Ballklubb. Svett Ballklubb (stiftet 6. september 2005) er fotballklubb fra Oslo som består av en kameratgjeng fra Kongsvinger-traktene. Laget begynte i 8. divisjon, men rykket raskt opp i nivåene og spiller i dag i 4. divisjon. Svett er kanskje mest kjent i Norge for å sette norgesrekord i antall opprykk på rad. De rykket opp fra 8. divisjon til 4. divisjon på fire sesonger. Valjala kommune. Valjala, er en landkommune i det sørøstlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen ligger på øya Saaremaa. Det bor omlag 1 390 mennesker i kommunen, fordelt på ca 126 km². Administrasjonssenteret i kommunen er Valjala. Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet i kommunen er Valjala med 490 innbyggere i 2007. Valjala kirke fra 1227 er den eldste i Estland. Kasper (blad). Kasper var et svensk vittighetsblad som kom ut i årene 1869-1930. Soda (tegneserie). Soda er en fransk-belgisk tegneserie skrevet av Tome og tegnet av Bruno Gazzotti. De to første albumene i serien (samt de elleve første sidene i det tredje) er tegnet av Luc Warnant. Serien ble første gang publisert i det franske tegneseriebladet Spirou i 1986. Serien handler om politimannen David Elliot Hanneth Solomon, som, for ikke å opprøre sin skjøre mor, må utgi seg for å være prest. De to første albumene er utgitt på norsk i 1989 ("Mord med skrivemaskin") og 1990 ("Dødens engel"). Begge utgitt av Semic Nordisk Forlag. Alexandra Paul. Alexandra Elizabeth Paul (født 29. juli 1963 i New York City i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for sin rolle som løytnant Stephanie Holden i den populære TV-serien Baywatch mellom 1992 og 1997. Alexandras eneggede tvilling søster, Caroline Paul, ble en av de første kvinnene som deltok som en del av brannvesenet for San Francisco, og hun har skrevet en biografi med tittelen Fighting Fire: A Personal History, om hennes opplevelser i denne jobben. Hennes yngre bror Jonathan Paul er en dyrerettighetsaktivist. Han fikk en dom på fire års fengsel i 1997 på grunn av brannstiftelse på et slakteri i Redmond i Oregon. Paul var medforfatter og medprodusent i de to dokumentarene "Jampacked", som omhandlet verdens overbefolkning og krisen som dette kan føre med seg i fremtiden, og dokumentaren "The Cost of Cool: Finding Happiness Materialistic World". Jampacked fikk en Bronze Award Apple og første plass anerkjennelse på EarthVision Environmental Film and Video Festival. The Cost of Cool vant en Golden Eagle CINE Award. Bortsett fra TV-serien Baywatch, er Alexandra Paul kjent for filmer som Christine (1983), basert på boken av Stephen King, filmen American Flyers (1985) der blant andre Kevin Costner var med. Paul er en av bare to ledende Baywatchskuespillerinner som ikke har fått forstørrelser av brystene. Hennes karakter var en konkurransedyktig svømmer og olympisk svømmetrener, noe som gjenspeiling hennes eget virkelige liv når det gjelder atletiske interesser. Paul har flere ganger forpliktet seg til sivil ulydighet for å protestere mot noen handlinger som hun mente var galt. Hun har blitt arrestert over et dusin ganger på grunn av fredelige protester, blant annet mot atomkraftverk. 19. mars 2003 ble hun arrestert for adgang forbudt på føderal eiendom under en protest mot Irakkrigen og hun tilbrakte deretter fem dager i fengsel. I 2006 donerte Paul 250 dollar til Ned Lamont-kampanjen mot Joe Lieberman, fordi Lieberman støttet krigen i Irak. Hun støttet representant Dennis Kucinich for president og donerte USD 2300 til hans kampanje, som er den maksimalt tillatte doneringsummen. Alexandra opptrådte på TV for første gang i såpeoperaen Paper Dolls i 1982. Året etter var hun med i filmene American Nightmare med blant andre Michael Ironside og hun hadde rollen som Leigh Cabot i filmen Christine (1983). Hun har vært med i en rekke filmer siden den gang, blant annet Facing the Enemy (2001), Redemption of the Ghost (2002) og hun hadde en liten rolle (2006) der hun parodierte sin rolle fra TV-serien Baywatch. Denne scenen ble senere slettet fra filmen. Den siste filmen hun var med i var "The Frankenstein Brothers" som ble utgitt i 2010. Kids Alive. Kids Alive er et barne-gospelkor tilknyttet Frelsesarmeen i Stavanger. Fra en forsiktig begynnelse i 1997 teller koret i desember 2010 over 50 medlemmer i alderen 7 til 15 år. Koret ga ut egen CD i 2005 og er også med på EP-utgivelse med Ole Paus og Stavanger Gospel Company i desember 2010. Koret ledes av Andrea Reinertsen og Kjersti Håland Risan. Bulgaria under Sommer-OL 2004. Bulgaria under Sommer-OL 2004. Nittifem sportsutøvere, førtini menn og førtiseks kvinner, fra Bulgaria deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på trettitredje plass med to gull-, en sølv- og ni bronsemedaljer. Skytteren Maria Grozdeva var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Garage rock. Garage rock er en upolert form for rock and roll som først var populær i USA og Canada på 60-tallet. Musikkstilen kalles også for '60s punk. Bulgaria under Sommer-OL 2012. Bulgaria deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Stavanger Gospel Company. Stavanger Gospel Company er et gospelkor i Stavanger, etablert i 1997. Koret består av over 60 voksne kormedlemmer, og har tilknytning til Frelsesarmeen. Koret har blant annet utgitt CD-en "It's Amazing" i 2009 og en EP i 2010. Aril Schøld er dirigent og leder. Romania under Sommer-OL 1996. Romania under Sommer-OL 1996. 165 sportsutøvere, nittiåtte menn og sekstisju kvinner fra Romania deltok i atten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Romania kom på fjortende plass med fire gull-, sju sølv- og ni bronsemedaljer. Roeren Iulică Ruican var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jaiminiya upanishad brahmana. Jaiminiya Upanishad Brahmana, også kalt Talavakara Upanishad Brahmana, er en vedisk tekst som er forbundet med "Jaiminiya" eller "Talavakara" shakha i Samaveda. Den er ansett som en Aranyaka. En del av teksten danner Kena upanishad. Sammen med Bṛhadāraṇyaka upanishad og Chāndogya upanishad, tilhører den Brahmana-perioden av Vedisk sanskrit, og stammer sannsynligvis fra det 6. århundre f.Kr. I den vestlige verden ble teksten første gang utgitt av Hanns Oertel, sammen med en oversettelse til engelsk, i Journal of the American Oriental Society i 1896. Teksten må ikke forveksles med Jaiminiya brahmana. Strandsmelle. Strandsmelle ("Silene uniflora") er en flerårig plante (staude) av smelleslekta "(Silene)" i nellikfamilien (Caryophyllaceae). Planten er lett kjennelig på det oppblåste begeret og den skilles fra sin nære slektning engsmelle på voksested og at strandsmelle alltid bare har en blomst per blomsterstengel. Bladene er spisse og lansettformede, og står motsatt av hverandre. Det er kun en blomst på hver stengel (viktig skille fra engsmelle "S. vulgaris" som har flere). Blomstene lukker seg ikke nattestid som flere andre hvitblomstrende sneller gjør. Blomstene har fem frie kronblader og sammenvoskt beger med markerte, lilla-brune nervetråder. Blomsterbegeret kan "smelles" slik som en papirpose eller tangblære. Engsmelle vokser i på strandberg og grusstrender langs hele kysten og finnes også noen steder på grasmark og grus i innlandet og den er trolig opprinnelig i Norge. Strandsemlle regnes av noen som en underart av engsmelle ("S. vulgaris") og da som "S. vulgaris" ssp. "maritima". Finnes opp til 1360 moh. Blindurt. Blindurt ("Silene wahlbergella") er en flerårig plante i nellikfamilien. Blindurt skiller seg fra andre smeller ved å være kleistogam: Blomsten framstår som regel bare med det oppblåste begeret som er karakteristisk for mange i denne slekta. Blindurt er ikke fullstendig kleistogam: blomster med eksponerte kronblader forekommer og dette gir planta mulighet for krysspollinering. Bladene er smale. Planten vokser i fjellstrøk i Sør-Norge, gjerne på baserik grunn. Nordover fra Bodø og Fauske er arten vanligere Linje 4 (São Paulos undergrunnsbane). Linje 4 – São Paulos undergrunnsbane (portugisisk: "Linha 4 do Metrô de São Paulo") eller Linje 4 Gul er en undergrunnslinje ved São Paulos undergrunnsbane. Den første delen mellom stasjonene Faria Lima og Paulistaet ble offisielt åpnet 25. mai 2010. Hele linjen skal stå ferdig i 2014 og vil bestå av 11 stasjoner og være 12,8 kilometer lang. Vestens mystikk. "Vestens mystikk" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jan-Erik Ebbestad Hansen og utgitt i 2005. Boken inneholder et utvalg tekster innenfor kristen mystikk fra ca år 1200 til 1600-tallet, både fra katolsk og protestantisk kristendom. Mystikk, og kristen mystikk, kan enkelt sagt defineres som den enkeltes møte og forening med den personlige guddommen, og altså som en subjektiv religiøs erfaring, med et preg av innvielse. Romania under Sommer-OL 2000. Romania under Sommer-OL 2000. 145 sportsutøvere, syttien menn og syttifire kvinner fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Romania kom på ellevte plass med elleve gull-, seks sølv- og ni bronsemedaljer. Roeren Elisabeta Oleniuc-Lipă var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Hvit jonsokblom. Hvit jonsokblom ("Silene latifolia", i Norge med underarten "S. l." ssp. "alba") er en ett- eller toårig plante (staude) i smelleslekta i nellikfamilien (Caryophyllaceae) som varierer i høyde fra 25 til 70 cm. Blomstene er hvite og pollineres av nattaktive insekter. Hvit jonsokblom er særbu som sin nære slektning rød jonsokblom. "S. latifolia" er utbredt over store deler av Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Til Norge er arten trolig innført i form av underarten "Silene latifolia" ssp. "alba" som nå regnes som bufast. Hvit jonsokblom vokser spredt til Tromsø og Kautokeino og finnes i all slags kulturmark. Linje 5 (São Paulos undergrunnsbane). Linje 5 – São Paulos undergrunnsbane (portugisisk: "Linha 5 do Metrô de São Paulo") eller Linje 5 Lila. er en undergrunnslinje ved São Paulos undergrunnsbane. Det ble offisielt innviet 20. oktober 2002 med 6 stasjoner og 8,4 kilometer lang. Siden åpningen sin, var den minste linjen på systemet (Fram til åpningen av den første strekningen av linje 4 Gul i 2010) og er for tiden utvider sin serie til stasjonen Chácara Klabin av linje 2 Grønn. Edle Hartmann Schjødt. Edle Hartmann Schjødt (født 11. mars 1862 i Larvik, død 29. juni 1946) var en norsk journalist og forfatter. Hun er kanskje særlig kjent for sine petitartikler under psevdonymet Sfinx. I sin ungdom tilhørte Edle Hartmann kretsen som ble omtalt som Kristiania-bohemen. Som journalist var hun ansatt i avisen "Verdens Gang" fra 1889, og var dermed en av de første kvinnelige journalistene i Norge. Fra 1910 arbeidet hun i avisen "Tidens Tegn". Petitartiklene hennes var preget av et humoristisk blikk på tilværelsen, og hun var bidragsyter i flere årganger av Aschehoug forlags årbøker "Humør". Familie. Edle Hartmann var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane Hartmann, født Michelet. Hun var søster av Egil Hartmann, som ble journalist og senere arkivar ved Riksarkivet. Den 21. mai 1885 giftet hun seg med juristen Frederik Beichmann; ekteskapet ble oppløst i 1899. Hun giftet seg senere med høyesterettsadvokat Annæus Johannes Schjødt, som representerte partiet Venstre på Stortinget fra 1895 til 1900. I dette ekteskapet fikk hun i 1901 datteren Siri. Japan under Sommer-OL 2000. Japan under Sommer-OL 2000. 266 sportsutøvere, 156 menn og 110 kvinner fra Japan deltok i tjueåtte sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Japan kom på femtende plass med fem gull-, åtte sølv- og fem bronsemedaljer. Judoka Kosei Inoue var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Japan under Sommer-OL 2012. Japan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Japan har deltatt i alle sommer-OL siden 1912 i Stockholm unntatt 1948 i London, de var ikke invitert på grunn av sin rolle under andre verdenskrig og 1980 i Moskva. Tohundrenittifem utøvere, ethundretrettiåtte menn og ethundrefemtisju kvinner deltok i tjuefire sporter. De kom på ellevte plass med sju gull-, fjorten sølv- og sytten bronsemedaljer. Bryteren Saori Yoshida var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 60 kg. Herrenes 60 kg i gresk-romersk stil under Sommer-OL 2008 fant sted den 12. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Brihadaranyaka upanishad. Bṛhadāraṇyaka upanishad (sanskrit: बृहदारण्यक उपनिषद्) er en av de eldre, «primære» (mukhya) upanishadene. Den inngår i Shatapatha Brahmana, og er blitt utskilt som en uavhengig upanishad. Dette gjør den til en av de eldste upanishadene, bortsett fra enkelte deler som er komponert etter chāndogya upanishad og jaiminiya upanishad brahmana. Den er assosiert med Shukla Yajurveda. Den opptrer som nr 10 i Muktika-kanonen med 108 upanishader, og ble kommentert av Adi Shankara. Upanishaden er vidt kjent for sine filosofiske utsagn og tilskrives Yajnavalkya. Tittelen betyr «den stor villmarkens upanishad» og den består av de tre seksjonene "Madhu Kanda", "Muni Kanda" (eller "Yajnavalkya Kanda") og Khila Kanda. Madhu Khanda forklarer den grunnleggende identiteten til individets atman. Muni Kanda inneholder konversasjoner mellom helgenen Yajnavalkya og en av hans koner, Maitreyi. Ulike former for meditasjoner og hemmelige ritualer er omtalt i Khila Kanda. Læren om «neti neti», «verken det ene eller det andre», og det ofte siterte verset "Asato maa" er funnet i denne upanishaden. ॐ शान्ति शान्ति शान्ति ।। – बृहदारण्यक उपनिषद् 1.3.28. om śānti śānti śānti – bṛhadāraṇyaka upaniṣada 1.3.28 Fra det uvirkelige, led oss til det virkelige, Fra mørket, led oss til lyset, Fra døden, led oss til udødelighet, La der bli fred, fred, fred. – Brihadaranyaka Upanishad 1.3.28. Linnea Torstenson. Linnea Torstenson (født 30. mars 1983 i Eskilstuna, Sverige) er en svensk håndballspiller som spiller på det svenske landslaget og for det danske klubblaget FC Midtjylland Håndbold. Knutsen & Ludvigsen komplett. "Knutsen & Ludvigsen komplett" er en samleboks med Knutsen & Ludvigsen, utgitt i 2010. Egil Hartmann. Egil Olaf Hartmann (født i 1859 i Larvik, død i 1906 i Kristiania) var en norsk jurist, pressemann og arkivar. Han var sønn av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane Hartmann født Michelet, og bror av Edle Hartmann Schjødt, som ble særlig kjent for sine artikler og bøker under psevdonymet "Sfinx". Egil Hartmann ble cand.jur. i 1887, og i 1888 ble han ansatt i Riksarkivet. Fra 1894 var han bestyrer for stiftsarkivavdelingen der, og i 1898 ble han utnevnt til arkivar. Siden studietiden hadde han levert bidrag til hovedstadspressen, og i perioden 1890–1904 skrev han fast for avisen "Morgenbladet". I årene 1894–1903 var han redaktør for vittighetsbladet "Korsaren". Hartmanns skrivestil betegnes som vittig og elegant, ofte med et skarpt polemisk preg. Etter hans død utga søsteren Edle Hartmann i 1908 en samling av hans humoristiske tekster under tittelen "Blink fra dagliglivets psykologi". Som eksempel på innholdet i boken kan nevnes humoresken "Hunden seet fra et usympathetisk Standpunkt". Atossa. Atossa (gammelpersisk: "*Utauθa"; avestisk: "Hutaosā") (550-475 f.Kr.) var en persisk dronning av akamenide-dynastiet og datter av Kyros II, og muligens også hans hustru, og av Kassandane, eller Nitetis, en egyptisk prinsesse. Hun var antagelig også søster (eller halvsøster) av den persiske konge Kambyses II. Atossa ble gift med Dareios I en gang i 522 f.Kr. etter at han, med hjelp fra adelsmannen Otanes, beseiret tilhengerne av en mann som hevdet å være Bardiya (Smerdis), den yngre broren av Kambyses II. Herodot har nedtegnet i sitt verk "Historier" at Atossa hadde vanskeligheter grunnet en blødende klump i sitt bryst. Hun tullet seg selv inn i laken og søkte en selvpåført karantene. Til sist klarte en gresk slave Demokedes å overtale ham til å undersøke svulsten. Darius I var allerede gift da han og Atossa giftet seg. Begge hadde mye å vinne ved å gifte seg. Hun var en ambisiøs og framtidsrettet kvinne og hun skjønte snart at hun var i stand til å realisere sine drømmer og sikre sin posisjon ved å akseptere den nye monarken som ektemann. Atossa og Darius I hadde fire sønner, den eldste sønnen ble oppkalt Xerxes (Khashayar på persisk). Dareios hadde andre sønner fra et tidligere ekteskap. Atossa hadde stor innflytelse på sin mann og 35 år gamle Xerxes ble kronprins. Hennes andre sønner hadde betydelige posisjoner i militæret og administrasjonen. Xerxes overtok senere makten fra sin far. Atossa levde frem til Xerxes kom hjem fra det greske felttoget i 479 f.Kr. Xerxes I var den eldste sønnen til Atossa og Dareios. Hun levde til å se den Xerxes invadere Hellas. Ved å være en direkte etterkommer av Kyros den store, hadde Atossa stor autoritet innenfor akamenide-dynastiet og hoffet. Hennes særskilte posisjon gjorde det mulig for Xerxes, som ikke var den eldste sønnen til Dareios, til å etterfølge sin far. Literary references. Dramatikeren Aiskhylos gjorde henne til en sentral figur i sitt stykke "Perserne". Atossa var også en betydelig figur i Gore Vidals roman "Creation" fra 1981. I Siddhartha Mukherjees bok om kreftens historie, "The Emperor of All Maladies" (2010) har forfatteren tenkte seg at Atossa har gjort en tidsreise, fått flere diagnoser og behandlinger for sin brystkreft. Atossa har generelt blitt emblematisk for brystkreft gjennom historien. Humør (årbøker). Humør var en årlig utgitt samling av humoristiske tekster forfattet av noen av Norges fremste skribenter. "Humør" ble utgitt i årene 1912–1933 av Aschehoug forlag. Samlingene kunne inneholde humoresker, små skuespill, dikt, visetekster (iblant med noter), tegninger og lignende. Innholdsmessig kan de sies å være beslektet med de samtidige vittighetsbladene, om enn kanskje mindre satiriske og politiske enn vittighetsbladene kunne være. Japan under Sommer-OL 2004. Japan under Sommer-OL 2004. 310 sportsutøvere fra Japan deltok i 31 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Japan ble femte beste nasjon med seksten gull-, ni sølv- og tolv bronsemedaljer. Bryteren Kyoko Hamaguchi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Japan under Sommer-OL 2008. Japan under Sommer-OL 2008. 332 sportsutøvere, 167 menn og 165 kvinner fra Japan deltok i trettien sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Japan ble åttende beste nasjon med ni gull-, seks sølv- og elleve bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Ai Fukuhara var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nederland under Sommer-OL 2004. Nederland under Sommer-OL 2004. 216 sportsutøvere fra Nederland deltok i 22 sporter under sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 18. plass med fire gull-, ni sølv- og ni bronsemedaljer. Judoka Mark Huizinga var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Isabelle Gulldén. Isabelle Gulldén (født 29. juni 1989 i Göteborg) er en svensk håndballspiller. Hun spiller i Viborg HK. Gulldén deltok i OL 2008 og EM 2010. Johanna Wiberg. Johanna Wiberg (født 6. september 1983 i Lund) er en svensk håndballspiller. Hun spiller i danske FCK Håndbold. Wiberg deltok i EM 2006, OL 2008, VM 2009 og EM 2010. Under EM 2010 ble hun kåret til beste forsvarsspiller. Kurveskrik. Kurveskrik er høyfrekvent støy som kan oppstå når et tog eller en trikk kjører gjennom en krapp kurve. I Norge er støyplagen fra jernbaner redusert siden 2000, men en del mennesker nær jernbane- og trikkelinjer er fortsatt plaget av kurveskrik. Denne støyen kan reduseres med skinnesliping eller –smøring, og/eller støyfølsomme omgivelser kan beskyttes med støyskjerming – eller kurven kan rettes ut. Dalsgården. Dalsgården var det merkenavnet TINE solgte økologisk melk under fra 1995 til 2000. Etter begrenset salg ble Dalsgården trukket fra markedet i 2000; TINE har siden 2001 solgt økologisk melk under sitt eget merkenavn og logo. I følge TINE var det et problem at kundene ikke skjønte at Dalsgården var et TINE-produkt. TINE valgte opprinnelig å selge den økologiske melken under et eget merkenavn fordi man var bekymret for at den økologiske melken skulle ødelegge omdømmet til den konvensjonelle melken, ved å gi inntrykk av at økologisk var bedre enn ikke-økologisk. Samtidig ønsket TINE å ha et økologisk produkt for å posisjonere seg i forhold til fremtidige markedsendringer. I 1999 stod Dalsgården for mindre enn 1 % av TINEs salg av lettmelk; i Danmark og Sverige hadde den økologiske melken til sammenligning en markedsandel på 25 og 17 %. Kola (tre). Kolatrær ("Cola") er en slekt med omtrent 125 forskjellige trearter. Kolanøtter blir blant annet brukt i Coca-Cola. De hører til underfamilien Sterculioideae i kattostfamilien (Malvaceae) som bl.a. inneholder også "Erythroxylon coca", Kokatreet. Beskrivelse. Treet blir cirka 10 til 20 m høyt. Dets kraftige blader har lange stilker og er elliptiske eller eggformede. De er opp til 20 cm lange og 10 cm brede. Treet bærer hele året både hvit-gulaktige blomster og nøtteaktige frukter, som inneholder opp til 10 kolanøtter. Fruktene er ovale, har en bølget overflate og er opp til 12 cm lange. Utbredelse. Kolatreet kommer opprinnelig fra de tropiske skogene i Vestafrika, men blir i dag dyrket i hele det tropiske beltet 20 grader nord og sør for ekvator. De viktigste produsentene er Brasilia, Nigeria og de Vestindiske øyene. Anvendelse. Kolatreet ble kjent først og fremst gjennom anvendelse av ekstrakter fra nøttene i fremstillingen av Coca-Cola. De inneholder blant annet koffein og teobromin. 1. divisjon fotball for herrer 2002. 1. divisjon fotball for herrer 2002 var det nest høyeste nivået i norsk fotball året 2002. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2003, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2003. Kvalifisering: behold plassen etter kvalifiseringskamper mot Michael Strøm Lie. Michael Strøm Lie (1807 – 1852) var en norsk prokurator. Han var i tillegg til å være prokurator, ordfører i Vinger fra 1839 til 1842 og 1847 til 1852. Miljøhuset Grensen 9. Miljøhuset Grensen 9 (også G9) i Oslo (Grensen 9b) er et konferansesenter som også huser en rekke organisasjoner innen miljø- og utviklingsfeltet. Chāndogya upanishad. Chāndogya upanishad er en av de eldre, «primære» (mukhya) upanishadene. Sammen med brihadaranyaka upanishad og jaiminiya upanishad brahmana er den en av de eldste upanishadene, og stammer fra den vediske brahmana-perioden, trolig før det første millenium f.Kr. Den er forbundet med Samaveda og rangerer som nr 9 i Mutika-kanonen med 108 upanishader. Den er del av Chandogya Brahmana, som har 10 kapitler. Natur & Foto. Natur & Foto er et norsk fototidsskrift med innretning på naturfotografering. Tidsskriftet ble etablert i 2010, og kom første året med fire utgaver. Fra 2011 vil bladet gå over til fem utgaver årlig. Etter første driftsåret har det et opplag på 12 400 eksemplarer, 3000 faste abonnenter og er ifølge egenomtalen «Nordens største naturfotomagasin». Bladet utgis i Norge, men retter seg også mot lesere i Sverige og Danmark. Utgiver er selskapet Visuell Natur DA. Redaktører for bladet er Baard Næss (ansvarlig red.) og Tom Schandy. Næss har tidligere vært redaktør for BioFotos medlemsblad "Naturfotografen". Schandy har vært redaktør for WWF-Norges magasin "Verdens Natur". Kjetil Åkra. Kjetil Åkra (Kjetil Aakra) (født 4. juni 1970 i Odda i Hordaland) er en norsk entomolog, eller egentlig "araknolog", siden han arbeider med edderkopper. Han er ansatt som konservator i zoologi ved Midt-Troms Museum, Storsteinnes i Troms. Åkra vokst opp i Røldal (1970–73), Nesflaten (1973–1986) og Sauda (1986–1989). Han tok universitetutdannelse ved i Universitetet i Bergen fra 1989 til 1998, med hovedfag i systematisk zoologi. Han har vært ansatt som museumsaspirant ved Vitenskapsmuseet i Trondheim fra 1999 til 2000. I april 2001 ble han ansatt som konservator i zoologi ved Midt-troms Museum. Han er avdelingsleder for "Avdeling for Naturhistorie og Biologiske Samlinger" ved Midt-Troms Museum. Medforfatter. Kjetil Åkra har vært medforfatter i to bøker. Publikasjoner. Åkra har publisert en rekke artikler i flere entomologiske tidsskrift. Han har vært med å utarbeide nasjonal rødliste for truede arter i Norge. Maitrayaniya upanishad. Maitrāyaṇīya upaniṣad (devanagari: मैत्रायणीय उपनिषद्), også kalt Maitrī upaniṣad (मैत्री उपनिषद्), tilhører den såkalte "Maitrī-" eller "Maitrāyaṇīya-"avdelingen (shakha) av Kṛṣṇa Yajurveda, selv om noe av teksten også kan sies å tilhøre Sāmaveda. Den opptrer som nr 24 i muktika-kanonen med 108 upanishader, hvor den er kategorisert som en kommentar til Sāmaveda. En innflytelsesrik kommentar til Maitrāyaṇīya upaniṣad, med tittelen "Dīpikā", ble skrevet av Rāmatirtha. Maitrāyaṇīya upaniṣad viser tegn fra to ulike tidsperioder. Lingvistisk kan den knyttes til den femte og siste fasen av Vedisk sanskrit, men samtidig bærer den spor av tiden etter kong Ashoka den store og viser tegn på buddhistisk påvirkning. Maitrāyaṇīya upaniṣad inneholder også den eldste litterære dokumentasjon på bruken av sanskrit-ordet "samadhi". Erling Hauge. Erling Hauge (født 1941, død september 2012) var en norsk entomolog, eller egentlig "araknolog", siden han arbeidet med edderkopper. Hauge ble regnet som en ledende spesialist på edderkopper i Norge. Han ble ansatt ved Zoologisk museum i Bergen i 1967 og var der frem til han gikk av med alderspensjonen. I 1975 ble han amanuensis og i 1981 førsteamanuensis. Hauge har bidratt vesentlig til museets samling. Han har også gjennomgått eldre materiale av edderkopper i samlingene ved Zoologisk museum i Bergen. Han har bidrog vesentlig til kunnskapen om edderkopper i Norge. Han har også studert edderkopper på de nordatlantiske øyene, på Færøyene og Island, og nord i Storbritannia. Hauge var engasjert med vern av truede arter. Flere arter er truet på grunn av endringer i kulturlandskapet og hugging av gammel skog. Erling Hauge døde i september 2012 etter lengre tid med sykdom. Bibliografi. Erling Hauge har publisert en rekke artikler i flere entomologiske tidsskrift, særlig innen systematikk og faunistikk. Cristina González. Cristina González Ramos (født 6. august 1983 i Salamanca, Spania) er en spansk håndballspiller. Hun er målvakt og spiller på det spanske landslaget og for klubblaget León BM. Hun vant sølvmedalje med det spanske laget under EM i 2008, etter å ha slått Tyskland i semifinalen. Hun deltok også i EM i 2006 og VM i 2009. Marta Mangué. Marta Mangué González (født 23. april 1983 i Las Palmas de Gran Canaria) er en spansk håndballspiller. Hun spiller på det spanske landslaget og for den danske klubben Team Esbjerg. Hun vant sølvmedalje med det spanske laget under EM i 2008, etter å ha slått Tyskland i semifinalen. Mangué var med 43 scorede mål på tredjeplass på turneringens toppscorerliste. Mangué deltok også i OL i 2004 i Aten, hvor det spanske laget kom til kvartfinalene og endte på 6. plass i turneringen. Hun har deltatt i fem EM (2002 i Danmark, 2004 i Ungarn, 2006 i Sverige, 2008 i Makedonia og 2010 i Danmark) og fire VM (2001 i Italia, 2003 i Kroatia, 2007 i Frankrike og 2009 i Kina). Aursetelva. Aursetelva er ei lita elv i Aurskog-Høland kommune. Elva renner sør-vestover fra innsjøen Aurset til den møter Setta ved Åmot omlag 1 km før utløpet i innsjøen Setten. Fasadeisolering. Fasadeisolering er tiltak på en husfasade for å redusere støy utenfra, f.eks. fra biltrafikk eller fly. Også vanlige ENØK-tiltak som etterisolering, utskiftning av vinduer eller montering av tetningslister og/eller varevindu gir en viss støyreduksjon. Maksimal virkning krever en tett konstruksjon med tunge materialer og mekanisk ventilasjon. Kostnadene er betydelige, gjennomsnittlig 250 000-300 000  kr pr. boenhet Til gjengjeld er også nytteverdien stor, eiendommen stiger i verdi, og tiltakene kan samtidig redusere oppvarmingsbehovet (ENØK) og gi bedre beskyttelse mot brann. Beskrivelse. Lyd spres gjennom sprekker og andre utettheter, og ved at lydbølgene forplanter seg gjennom bygningskonstruksjonen. Fasadeisolering krever derfor at en bygger tett og tungt. Dette er presisjonsarbeid, og for maksimal virkning kreves gode kunnskaper om akustikk og om ulike materialers egenskaper – en må bl.a. ta med i beregningene at noen materialer utvider seg eller krymper når temperaturen eller luftfuktigheten varierer. Dette, sammen med høye materialkostnader, gjør fasadeisolering temmelig kostbart. Men også enklere og billigere gjør-det-selv-arbeid, f.eks. i forbindelse med ENØK-tiltak, kan ha en viss virkning. Supplerende tiltak. Støyen kan reduseres en god del hvis soverom og andre støyfølsomme rom plasseres i en "stille sone" vendt bort fra støykilden, og med gjennomgående innervegg og lukkede dører mot de rommene som vender ut mot støykilden. Stillesoning har omtrent samme virkning som en støyreduksjon på 6 dBA (desibelA) – dvs. som om en fjerner tre av fire biler på en vei, eller halverer kjørefarten. Ved en vei med et utendørs støynivå på 55 dBA vil andelen støyplagede på soverommet reduseres fra ca. 75 % på støysiden til 35 % på stillesiden. Virkning. Virkningen er størst hvis fasaden på forhånd er dårlig isolert mot støy. I tradisjonelt isolerte boliger vil støybelastningen innendørs ligge 15-30 dBA lavere enn utendørs, avhengig av hvordan de ventileres. I ventilerte, fasadeisolerte boliger vil støybelastningen inne kunne ligge 32-40 dBA lavere enn ute. Fasadeisolering reduserer gjerne støyen med 5-10 dBA, typisk ca. 7 dBA. 7 dBA tilsvarer at lydenergien reduseres med ca. 80 %, eller som om en hadde fjernet åtte av ti biler på en trafikkert vei. Høyfrekvent støy (dekkstøy på våt vei, tuting, kurveskrik osv.) reduseres mer enn lavfrekvent støy (basslyder, f.eks. lastebiler på tomgang) og infralyd. Derfor endres også lydbildet. Flere før–etter-undersøkelser viser at fasadeisolering reduserer antall støyplagede kraftig, og virkningen ser ut til å holde seg. Ved en vei hvor støynivået ved ytterveggen lå på 71 dBA, og hvor fasadeisolering gav 7 dBA mindre støy innendørs, sank andelen som oppgav å være «meget plaget av trafikkstøy» (dvs. voldsomt + mye plaget) fra 42,9 % til 15,8 umiddelbart etter, og 15,2 % etter en stund. Andelen som oppgav innsovningsproblemer pga. trafikkstøy sank fra 26,4 % før til 15,7 % like etter og 16,2 % en stund etter. Også det siste er mye (landsgjennomsnittet er ca. 5 %), men 71 dBA ved ytterveggen er godt over grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. For en kontrollgruppe, som ikke fikk gjennomført tiltak, var andelene konstante eller økte svakt. Eldre undersøkelser ved svært støyende veier og gater har gitt lignende resultater. Eksemplene ovenfor viser at fasadeisolering alene ofte ikke er tilstrekkelig. Det er desto mer tilfelle på de mest utsatte stedene, hvor veitrafikkstøyen ved ytterveggene kan overstige 80 dBA. Fjernes flere miljøbelastninger, får man en større generell effekt enn de generelle virkningskurvene vil tilsi. Vanligvis er de mest støyrammede stedene også svært utsatt for dårlig luftkvalitet, særlig pga. NO2 og svevestøv fra biltrafikken. Lokale tiltak kan være lavere fartsgrenser, trafikksaneringer, støysvake veidekker, og piggdekkavgift eller -forbud. Trygve Sigvaldsen. Trygve «Kviten» Sigvaldsen (født 2. juni 1921, død 25. august 1992) var en fotballspiller i Sportsklubben Brann. Fra 1946 til 1955 var han fast spiller på A-laget og fikk til slutt 117 seriekamper og 36 cupkamper. Han laget 5 seriemål og 3 cupmål. Opprinnelig spilte han for Follese Fotballklubb på Askøy, hvor han også bodde frem til sin død. Katha upanishad. Katha upanishad (devanagari: कठ उपनिषद्), også kalt Kaṭhopaniṣad og Kāṭhaka, er en av de «primære» (mukhya) upanishadene som ble kommentert av Shankara. Den er knyttet til "Cāraka-Kaṭha" greinen av den sorte Yajurveda, og lingvistisk hører den heime under Sutra-perioden av Vedisk sanskrit. Katha upanishad inneholder avsnitt som antyder en kontakt med buddhistisk idéer, og den ble derfor mest sannsynlig skrevet etter det femte århundre f.Kr. Den opptrer som nr 3 i muktika-kanonen med 108 upanishader Katha upanishad består av to kapitler ("adhyāyas"), som hver enkelt er inndelt i tre seksjoner ("vallis") som inneholder mellom 15 og 29 vers ("ślokas"). Enkelte av avsnittene i teksten er felles med Bhagavad Gita. Den første versjonen av Katha upanishad som fant sin vei til Europa, var en tidlig oversettelse til persisk, som den tyske orientalisten Max Müller oversatte til engelsk i 1879. Den engelske poeten Edwin Arnold gjenga den i vers under tittelen «dødens hemmelighet» ("The Secret of Death"). Den amerikanske essayisten og poeten Ralph Waldo Emerson gjenga den sentrale fortellingen i Katha upanishad på slutten av sitt essay "Immortality". Katha upanishad forteller om Nachiketa, sønnen av helgenen Vajasravasa, og hans møter med dødsguden Yama. Lydbilde. Lydbilde er det samlede sanseinntrykk av lydene fra én eller flere lydkilder. Det påvirkes av lydstyrke og variasjoner i den, dominerende frekvenser (tonehøyder), klangfarge i de dominerende lydene, etterklang, hvor lyden kommer fra, avstand til lydkilden(e) osv. F.eks. endres tordenens lydbilde når et tordenvær nærmer seg: Lydene blir sterkere, men lydbildet blir også rikere med voksende innslag av mellomhøye eller høye frekvenser fordi lavfrekvente (dype) lyder har lengre rekkevidde enn høyfrekvente, i tillegg til at lydene kan påvirkes av ekko fra fjell, åser, høye bygninger osv. Noe lignende gjelder for et diskotek med øredøvende lyd, en motorvei, og alle slags eksplosjoner: De har temmelig forskjellige lydbilder, men på langt hold domineres lydbildet uansett av dype lyder (basstoner). Den samme musikken kan gi vidt forskjellige lydbilder om den oppleves på en konsert (og det er stor forskjell på konsertlokaler), et stereoanlegg eller gjennom hodetelefoner; en platespiller og en CD-spiller gjengir lyden forskjellig. Likedan gir vår egen stemme et annet og vanligvis dypere lydbilde når lyden forplanter seg gjennom vårt eget hode (fra stemmebåndene til ørene) enn hvis vi hører på et båndopptak av oss selv. Lydbilde og støy. Lydbildet har (i tillegg til lydnivået) mye å si for hvorvidt en lyd oppfattes som støy, og om den si få fall kan være helseskadelig. Mange nyter lydbildet på en konsert med et lydnivå på 100 dBA, mens de aller fleste – kanskje alle – oppfatter 100 dBA fra en vinkelsliper som svært plagsom støy. En ren tone kan virke mer sjenerende enn et mer blandet lydbilde ved samme støynivå. I et rom med sterk etterklang («dårlig akustikk») vil en støykilde virke betydelig mer sjenerende enn i et rom med lydabsorberende materialer i veggene, selv om en støymåler kanskje viser at forskjellen er liten. I noen grad tar lover og forskrifter om støy hensyn til lydbildets karakter, også i tilfeller hvor støytoppene ikke er hørselsskadelige. Således fastsetter Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442) lavere grenser for gjennomsnittsstøy fra f.eks. industri, havner og terminaler med impulsstøy enn for tilsvarende uten impulsstøy, henholdsvis 50 og 55 dBA. Setta. Setta er ei elv i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Elva har sitt utspring i Garsjøen på Mangenskogen. Fra Store Garsjøen til Vesle Garsjøen er det et beskjedent bekkedrag. Herfra renner bekken videre nordvestover en halv kilometer, før den dreier først sørvestover, deretter sørover gjennom Settetjenn ved fylkesvei 235. Elva fortsetter sørover gjennom Styggehølet og Brattfoss og dreier igjen sørvestover. Ved Jeriko og Bogtjenn dreier elva igjen sørover, samler opp flere bekker og renner inn i skogeiendommen til Saugbruksforeningen. Elva fortsetter gjennom Årtjenn og passerer under fylkesvei 170 ved Drylane, og videre til Settetjennet. Herfra renner elva sørøstover til Åmot, hvor den opptar Aursetelva omlag 1 km før utløpet i innsjøen Setten. Begoña Fernández. Begoña Fernández Molinos (født 22. mars 1980 i Vigo, Spania) er en spansk håndballspiller. Hun spiller på det spanske landslaget og for klubblaget Itxako Reyno de Navarra. Hun vant sølvmedalje med det spanske laget under EM i 2008, etter å ha slått Tyskland i semifinalen. Hun ble valgt inn på All-Star Team og utnevnt til turneringens beste strekspiller. Hun har deltatt i tre EM (2004 i Ungarn, 2006 i Sverige og 2008 i Makedonia) og to VM (2007 i Frankrike og 2009 i Kina). Den svart- og rødmalte keramikk-kulturen. Den svart- og rødmalte keramikk-kulturen er en arkeologisk kultur fra jernalderen i den nordlige delen av det indiske subkontinent. Kulturen er datert til tiden fra det 12. til det 9. århundre f.Kr. og er knyttet til den post-Rigvediske delen av den vediske sivilisasjon. På noen funnsteder viser dens keramikk innflytelse fra keramikken i det sene Harappa. Den svart og rødmalte keramikk-kulturen er ikke kjent vest for Indusdalen. Den synes å ha direkte påvirket den gråmalte keramikk-kulturen (1200-600 f.Kr.) og den nordlige svartpolerte keramikk-kulturen (500 f.Kr.). Bruken av jern innenfor denne kulturen fant sted 1800 f.Kr., to eller tre århundrer før hetittene i Anatolia og fem eller seks århundrer før kelterne i Europa. Jarl av Wessex. Jarl av Wessex er en engelsk og britisk adelstittel som har blitt opprettet to ganger i britisk historie. Første gang var før normannernes invasjon av England, den andre er som en del av Det forente kongerikes adelskalender. Andre opprettelse (nåværende). Wessex Wessex Jonny Lee Miller. Jonny Lee Miller (født 15. november 1972) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent i sin tidlige karriere for sine roller i filmene "Trainspotting" og "Hackers", som begge kom ut i 1996. Miller jobbet med flere filmer og teater-oppsetninger med frem til 2008, da han spilte i to sesonger av den amerikanske TV-serien Eli Stone, som ble etterfulgt av hovedrollene i et skuespill og i BBCs produksjon av stykket Emma. I 2010 hadde han en rolle i den kjente Showtime-serien Dexter, i den femte sesongen, som rollefiguren Jordan Chase. Miller ble født i Kingston upon Thames, South West London, England. Hans foreldre var Anne (født Lee), som jobbet i teaterproduksjon og medvirket i mange filmer som Lost & Found, og Alan Miller, en teaterskuespiller og senere teatermanager på BBC. Millers morfar var Bernard Lee, kjent for å spille rollefiguren M i den tidligere filmene om James Bond. Etter en periode i EastEnders i rollen som Jonathan Hewitt, fikk Miller sitt store gjennombrudd i filmen Hackers (1995), der blant annet Angelina Jolie var med. Bortsett fra EastEnders har han dukket opp på TV i BBCs modernisering av The Canterbury Tales som Artie og som Lord Byron i en BBC-produksjon om livet til den kjente dikteren. Han jobbet ved den amerikanske TV-serien Smith som gikk på TV-kanalen CBS i 2006. Hans første opptreden på amerikansk fjernsyn var i 1996 i miniserien Dead Man's Walk. Kort tid etter at han var med i Hackers, var Miller med i Trainspotting (1996) i en rolle som skaffet ham mye berømmelse. Han ble foreslått for denne rollen av Ewan McGregor. Aksenten han brukte i filmen var så overbevisende at det førte til at mange mennesker feilaktig trodde at han var skotsk. I 1997 spilte han Billy Prior i filmatiseringen av Pat Barkers roman World War I Regeneration, og i 2000 spilte han rollen som Cameron Colley i Retribution, som var basert på boken av Iain Banks. Og i 2000 spilte han rollen som Simon Sheppard i Wes Craven's Dracula. I 2005 ble han vurdert for rollen som James Bond, for å erstatte Pierce Brosnan. Rollen gikk til Daniel Craig. Det følgende året portretterte Miller syklisten Graeme Obree i filmen The Flying Scotsman. I 2007 ble Miller valgt til å spille hovedrollen i en ny serie for TV-kanalen ABC, kalt Eli Stone; serien ble kansellert etter to sesonger. Den første sesongen hadde blitt avbrutt av en lengre streik blant manusforfatterne. I 2009 spilte han Mr. Knightley i en BBC-filmatisering av Jane Austens Emma. Han har også dukket opp på Broadway med skuespiller Sienna Miller i en oppsetning av After Miss Julie; hans prestasjoner fikk generelt gode anmeldelser fra både publikum og kritikerne. Miller giftet seg med skuespilleren Angelina Jolie den 28. mars 1996. De separerte seg atten måneder senere, og ble skilt 9. februar 1999. Han begynte å gå ut med skuespiller og modell Michele Hicks i 2006. Miller og Hicks giftet seg i Malibu i juli 2008. Deres sønn, Buster Timothy Miller, ble født 3. desember 2008 i Los Angeles, California. Miller er tilhenger av den engelske fotballklubben Chelsea. Han er maratonløper og har ofte støttet forskjellige veldedighetsorganisasjoner. Han deltok under London Marathon i 2008. Miller meldte seg på til Marathon des Sables, men han måtte droppe ut på grunn av en kontraktsmessig forpliktelse til TV-serien Smith, som ble kansellert etter tre episoder på lufta. Sør-Korea under Sommer-OL 2004. Sør-Korea under Sommer-OL 2004. 264 sportsutøvere, 145 menn og 119 kvinner fra Sør-Korea deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Sør-Korea kom på niende plass med ni gull-, tolv sølv- og ni bronsemedaljer. Gu Min-jung var landets flaggbærer under åpningsseremonien der utøvere fra både Nord- og Sør-Korea marsjerte inn under Koreas gjenforeningsflagg. Seiling under Sommer-OL 2008 – Laser menn. Herrenes laser under Sommer-OL 2008 fant sted fra 12. til 19. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Seiling under Sommer-OL 2008 – Laser kvinner. Kvinnenes laser under Sommer-OL 2008 fant sted fra 12. til 19. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Kelly LeBrock. Kelly LeBrock (født 24. mars 1960) er en engelsk-amerikansk skuespiller og modell som på 1980-tallet var et sexsymbol som er mest kjent for sin filmdebut i The Woman in Red og filmen Weird Science som ble regissert av John Hughes. Tidlige liv. LeBrock ble født i New York City, men vokste opp i London, England og på landsbygda i Sussex. Hun er datter av en fransk-kanadisk far som eide sin egen kvikksølvgruve som åpnet «The General Thurber», en 3-stjerners Michelin-restaurant i Lake Champlain i New York. Kelly's irske mor, en tidligere modell, var eier av flere fine antikke butikker i London. Karriere. LeBrock tilbrakte sine første skoledager i en internatskole fra Montreal, der hun lærte seg fransk, før hun flyttet til Storbritannia. I en alder av seksten, returnerte Kelly til New York og begynte på sin karriere som skjønnhetsmodell. LeBrock begynte på sin karriere som modell i en alder av seksten år. Etter skilsmissen fra Steven Seagal i 1996, hadde hun roller i The Sorcerer's Apprentice (2002) og Zerophilia (2005). I 2006 spilte LeBrock i. LeBrock dukket også opp i den tredje britiske kokkeserien Hell's Kitchen der Gordon Ramsay er sjefskokk. Veldedighet. I 2008, etter dødsfallet til hennes bror Harold, bestemte LeBrock å vie mye av sin tid til å hjelpe dødssyke. Hun er for tiden talsperson for «Club Carson», der medlemmene er barn som lider av kreft. Denne organisasjonen tilbyr et sted hvor midnreårige pasienter kan få oksygenbehandling og ernæringsmessig rådgiving for en minimal kostnad. Personlige liv. Kellys første ekteskap var med filmprodusent og restauranteier Victor Drai i 1984. De skilte seg etter to års ekteskap i 1986. Senere giftet hun seg med den kjente actionskuespilleren Steven Seagal. Dette ekteskapet varte fra 1987 til 1996. Med Seagal fikk LeBrock tre barn, Annaliza (f. 1987), Dominic (f. 1990) og Arissa (f. 1993). Hun bor på en ranch i Sør-California og hun jobber med sin egen selvbiografi. Seiling under Sommer-OL 2008 – Seilbrett menn. Herrenes seilbrett under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 20. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Seiling under Sommer-OL 2008 – Seilbrett kvinner. Kvinnenes seilbrett under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 20. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Seiling under Sommer-OL 2008 – 49er. 49er-konkurransen under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Øvelsen var en åpen klasse. Sirdal videregående skole. Sirdal videregående skole, også kjent som skigymnaset i Sirdal, tilbyr utdanning innen idrettsfag. I dag gis mulighet for spesialisering i breddeidrett og toppidrett. Innen toppidrett kan elevene velge å fordype seg i langrenn, skiskyting eller fotball. Tidligere fantes også almennfaglig studieretning samt tilbud om håndball som spesialidrett. Sirdal videregående skole er lokalisert på tettstedet Tonstad som er administrasjonssenter i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Flesteparten av elevene ved skolen flytter til Sirdal for den tiden utdanningen tar og da bor de på Øyghedlar elevheim. Nær skolen ligger Feed Skiarena med gode forhold for trening og konkurranse i både langrenn og skiskyting sommer som vinter. Regionlaget Sirdal Ski har tilknytning til skolen. Vaulx-en-Velin. Vaulx-en-Velin er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Kommunen er den femte største forstaden til Lyon, og ligger i nord-øst ved elva Rhône. Eksterne lenker. Vaulx-en-Velin Seiling under Sommer-OL 2008 – Finnjolle. Finnjolle-konkurransen under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 17. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. TVI Express. TVI Express eller Travel Ventures International er et nettverksselskap registrert på Kypros med hovedkontor i London. Eier og grunnlegger av selskapet er Tarun Trikha fra India. Selskapet selger medlemskap som skal gi rabatter på reiser og hotellopphold og markedsføringen skjer gjennom Multi-level marketing. Totalt skal selskapet ha rekruttert 600.000 medlemmer. Parallelt med den eksplosive økningen i antall medlemmer har det fremkommet en serie med klager fra forbrukere som føler seg lurt av selskapet. Siden medlemskapet markedsføres som en mulighet til å tjene penger, og denne muligheten i praksis går ut på å rekruttere flere medlemmer, har selskapet også blitt etterforsket for brudd på forbudet mot pyramidespill i flere land. I mai 2010 ble selskapet erklært ulovlig i Australia, og flere andre lands myndigheter har advart sine borgere mot deltakelse i konseptet. I november 2011 ble tre australske borgere funnet skyldige i å ha forbrutt seg mot forbudet mot pyramidespill. I mai 2012 ble disse tre dømt til å betale bøter på tilsammen 200.000 australske dollar. Saken er spesiell fordi det tidligere bare har vært personene bak pyramidespill som har hatt reell risiko for å bli straffeforfulgt, og Australian Competition and Consumer Commission mente at dommen var et signal om at involvering med pyramidespill også kunne få juridiske konsekvenser for vanlige deltakere. Fortunelines. Fortunelines var et pyramidespill opprettet i 2010. Sentralt i selskapet stod nordmannen Jim Anderson, kjent fra selskapet The 5 Percent Community. Selskapet mente å kunne tilby alle som ønsket det en kraftig oppsving i sin privatøkonomi og muligheten til å leve ut sine drømmer. Potensielle medlemmer ble lokket med skyhøy avkastning på investerte midler som ble oppgitt å stamme fra blant annet valutahandel. Satsingen ble imidlertid en fiasko og i begynnelsen av 2011 ble selskapets nettsted tatt ned. Myrdammen (Rælingen). Myrdammen i Rælingen ligger helt øst i Østmarka, 500 meter opp fra hovedveien ved Nordby på vestsiden av Øyeren. Vannet ligger 195 moh og er en populær badeplass. Det er tilrettelagt med stupebrett, badebrygge og rullestolrampe. Det er også en grunn plaskedam for små barn, og det er toaletter. Området er opparbeidet med gressplener, og stedvis er vannkanten steinsatt. Det er satt ut stor ørret i vannet, for at barn og andre som ikke kommer seg lett innover i marka skal få mulighet til å oppleve storfisk på kroken. Veien opp til vannet er stengt med bom ved parkeingsplass nedenfor dammen. Veien fortsetter innenfor bommen forbi vannet og inn til Nordbysjøen. Mahmoud Bahmani. Mahmoud Bahmani (født 1947 i Karaj) er en iransk økonom, som siden september 2008 har vært sentralbanksjef for Irans sentralbank. Han overtok etter Tahmasb Mazaheri. Han har en bachelorgrad i økonomi med spesialisering innen bankvirksomhet («Banking»), en mastergrad (M.A.) i bankvirksomhet, og Ph.D. innen bedriftsøkonomi. Han har 17 års erfaring fra undervisning ved Islamic Azad University i 17 år, der han har forelest for ledere i banker, innen bankfaget. I tillegg har han jobbet for bl.a. Bank Melli Iran, irans største bank, der han har hatt flere ulike direktørstillinger. Seiling under Sommer-OL 2008 – Yngling. Kvinnenes yngling under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Khilani. Khilani er en samling med 98 «apokryfe» hymner i Rigveda. Hymnene er nedtegnet i "Bāṣkala", men ikke i "Śākala" shakha. De er senere tilføyelser til Rigveda, som tilhører den andre perioden, mantra-perioden, av Vedisk sanskrit. Fekting under Sommer-OL 2008 – Kårde menn. Herrenes kårde under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Pada (fot). Pāda er sanskritordet for «fot» og samsvarer med latin "pes", gresk "pous" og engelsk "foot". Det har et mangfold av avledede meninger som trinn, fotavtrykk, spor, merke. Det har også et mangfold av anvendelser, deriblant innenfor det som utgjør en av fire deler, eller inndeling mer generelt, f.eks. et kapittel i en bok (opprinnelig ble en seksjon i en bok inndelt i fire deler). I Sanskrit prosodi er "pāda" navnet på en versefot. Som en måleenhet utgjør en "pāda" 12 eller 15 fingerbredder, eller 1/2 eller 1/3 eller 3/7 av en Prakrama. I grammatikken til sanskrit er "pāda" navnet på bøyde substantiver eller verb. I buddhismen er "pāda" navnet på de symbolske «Buddhas fotspor»; hans forspor symboliserte hans nærvær flere århundrer etter hans død. Det er også flere vartegn som omtales som «fotavtrykk» ("pāda" og "pādamudrā") av hinduistiske guder. Fjellformasjonen Sri Pada er kalt Buddhas fotspor av buddhister, Shivas fotavtrykk av hinduister og Adams fotavtrykk av muslimer. Victor Garber. Victor Joseph Garber (Født 16. mars 1949 i Ontario, Canada) er en canadisk sanger og skuespiller som har opptrådt på mange filmer, teater og i TV-serier. Garber er kanskje mest kjent for sin rolle som karakteren Jesus i filmen Godspell, og som Jack Bristow i TV-serien Alias og fra filmen Titanic fra 1997, som ble regissert av James Cameron. Garber er opprinnelig av russisk-jødisk avstamning. Hans foreldre het Joe Garber (død 1995) og hans hustru, Hope Wolf (skuespillerinne, sangerinne og programleder for TV-serien At Home with Hope Garber). Garber har en bror, Nathan, og en søster, Alisa. Da Garber var 12 år ble han diagnostisert med type 1 Diabetes. Han gikk på Ryerson Elementary School. Han ble innrullert i et barneprogram i regi av Grand Theatre, og i en alder av 16 år, ble han, akseptert på ett seks ukers sommerteater og opplæringsprogram på Hart House ved Universitetet i Toronto med Robert Gill som lærer. Garber begynte som skuespiller i en alder av ni, og studerte ved University of Torontos Hart House i 16-årsalderen. I 1967, etter en periode jobbet som folkesanger, dannet han en folkelig band som heter The Sugar Shoppe med Peter Mann, Laurie Hood og Lee Harris. Gruppen har hatt moderat suksess. De har blant annet pptrådt på The Ed Sullivan Show og The Tonight Show Starring Johnny Carson før bandet brøt opp. Han har jobbet i ulike amerikanske og kanadiske filmer og TV-programmer, blant annet James Camerons Titanic (1997), hvor han brukte en nord-irsk aksent for å spille skipsbygger Thomas Andrews. Andre kjente opptredener inkluderer Godspell (1973) Sleepless in Seattle (1993), Legally Blonde (2001), Annie (1999), og Tuck Everlasting (2002). På slutten av 1980-tallet, ble han tildelt en Emmy-nominasjon for sin rolle i TV-filmen, Liberace: Behind Music. Han er mest kjent for sin rolle som Jack Bristow på ABCsitt show, Alias, som han fikk tre Emmy-nominasjoner for. Hans siste TV-opptreden var som en mystisk figur som heter "Olivier Roth" i fire episoder av den kanadiske dramaserien ReGenesis. Han spilte i den tredje episoden av serien Glee som hovedpersonen Will`s far. Han dukket opp på Broadway i de originale produksjonene av oppsetningene Deathtrap, Sweeney Todd og Sounds Off, og i den opprinnelige off-Broadway produksjonen av Cast of Assassins, samt gjenopplivingen av Damn Yankees fra 1990. Han har vært nominert til fire Tony Awards, og åpnet Tony Awards-programmet i 1994. Det var det samme året som han ble nominert til en Tony Award for Damn Yankees. I 1998, spilte han på Broadway i den Tony Award-vinnende produksjonen av Art med Alan Alda og Alfred Molina. I 2009 tok Garber på seg rollen som superskurken Sinestro i animasjonsfilmen Green Lantern: First Flight. Samme år spilte Garber en forhørsleder i en Star Trek-film, men hans scener ble slettet fra den ferdige filmen. Begge hans foreldrene døde av komplikasjoner på grunn av Alzheimers sykdom. Garber foretrekker å beholde sitt personlige liv privat og har stort sett oppholdt seg ut av tabloidavisene, bortsett fra en episode i 2008 da han avslørte at hans medstjerne fra serien Alias, Jennifer Garner, var gravid. Grunnen til at han avslørte det var at han trodde alle sammen viste det allerede. Kvitholmen fyr. Kvitholmen fyr er et fyr som ligger på en liten holme nord for Hustadvika i Eide kommune på Nordmøre. På stasjonen står et 12 meter høyt tårn av naturstein. I dag er det ikke lyktehus på tårnet og fyrdriften er erstattet av en fyrlykt like ved. I tillegg til fyrtårnet besto fyrstasjonen av et lukket tun med maskinhus, boliger og uthus, samt naust og landing. På grunn av alderen til fyrstasjonen og det sjeldne materialet tårnet består av er Kvitholmen fredet etter lov om kulturminner. Fuglelivet i området er også fredet etter lov om naturvern. Det ble føreslått et kystfyr i Hustadvika i 1828, men fyrkommisjonen ble ikke enige om det burde stå på Kvitholmen eller på Ona. Etter en utredning ble det gjort befaring i området i 1838 og Kvitholmen ble valgt ut som den beste løsningen. Arbeidet ble startet i 1840 og to år senere sto fyret ferdig. Den første fyrdirektøren i landet var løytnant Arntsen og han tok med seg 100 menn ut til Kvitholmen for å bygge fyrstasjonen. Tårnet ble bygd av gråstein fra østsiden av Kvitholmen og hogget til. Andre materialer ble fraktet med fartøy og føringsbåter. Til innvendig fôring gikk det med 39 000 mursteiner. Fyret sto ferdig i 1842 og ble første gang tent 1. september dette året. På toppen av den hvite steintårnet sto ei rød fyrlykt med 2. ordens linseapparat fra Frankrike. Lyshøyden var da 25 meter over havet med en lysvidde på 15,1 nautiske mil. 24. — 26. februar 1854 ble fyrstasjonen truffet av en kraftig storm. Sjøen brøt over det høyeste punktet på holmen (16 moh) og slo ut vinduene i fyrmesterboligen i første etasje. Det meste av de brolagte veiene ble borte og brønnen ble fylt med saltvann. Det var snakk om å opprette et fyr til i nærheten av Kvitholmen, men i stedet ble det opprettet et bifyr på samme sted. Det sto ved siden av det gamle fyret og etter noen år ble det gitt midler til å flytte lykten på bifyret over på steintårnet. For å gi plass til denne store lykten kappet en i 1906 av 8 meter av steintårnet, slik at det i dag har en høyde på vel 8 meter. I 1956 ble det bygd et 12 meter høyt betongtårn og sett inn en lykt med 3. ordens fyrapparat. I 1977 ble det satt inn en Racon her. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1990. Lepsøyrev fyr. Lepsøyrev fyr er et ledfyr som ligger på Lepsøy rev i Haram kommune på Sunnmøre. Fyret ble opprettet i 1879 i enden av en lang molo. Før fyret ble tent lå det første fyrskipet i landet i leien utenfor revet. På grunn av Lepsøyrevet som strakte seg over sundet mellom fastlandet og Løvsøya kunne skip bare passere en smal og grunn renne i revet. Fyrkommisjonen var bekymret for skipstrafikken på grunn av forholdene her og fyrskipet ble plassert her i 1856. Fyrskipet slet seg derimot fra fortøyingene i en storm allerede i 1857 og skroget fikk så store skader at skipet ble kondemnert. For å stå av vinterstormene ble det derfor plassert et større fyrskip på samme sted. Det nye fyrskipet lyste opp første gang 8. januar 1858 og var i bruk frem til 1867 da nok et nytt skip tok over. Skipet hadde en fyrvokter, tre menn og en gutt. Siden det var dyrt å holde fyrskipet i drift og det bare blir regnet å ha en levetid på 8-10 år foreslo en å bygge et fyr på fastlandet. Fyret ble bygget ytterst på en 220 meter lang molo. Fyret inneholdt også boligen til fyrvokteren og hans familie. På land sto naust, uthus og fjøs. Fyret ble tent i 1879 og fyrskipet ble avbemannet og solgt. Fyret fikk elektrisk strøm i 1930. Under den andre verdenskrigen ble fyret angrepet av allierte fly to ganger i 1944 og sterkt skadd. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1956. Det store julespillet. Det store julespillet er en familiemusikal skrevet av Per-Kai Prytz og Harald Troøyen i 2007. Det er historien om prinsen som forelsker seg i nissejenta, og den sjalu Iskongen som vil utrydde jula for bestandig. Musikalen har allerede rukket å bli en fast førjulstradisjon for mange, og musikalen settes hvert år opp i Harstad kulturhus. Regi for 2007 og 2008 var ved Tom A. Haug, for årene 2009 og 2010, Kine Hellebust. Kongedømmet Kuru. Beliggenheten til kongedømmet kuru i jernalderens vediske India Kuru (devanagari: कुरु) var navnet på en indoarisk kshatriya-stamme i det nordlige India, deres kongedømme under den vediske periode og senere den republikanske staten Mahajanapada. Kongedømmet var lokalisert i området som idag utgjør Haryana og Delhi. Kuru dannet det første politiske senter for indoarierne etter den Rigvediske perioden, og etter deres tilsynekomst i Punjab begynte redigeringen av de vediske tekstene. Arkeologisk tilsvarer de den svart- og rødmalte keramikk-kulturen fra det 12. til det 9. århundre f.Kr. På denne tiden ble jern tatt i bruk i det vestlige India. Jern omtales ikke i Rigvedas hymner, men i Atharvaveda omtales det som «det sorte metallet» ("śyāma ayas"). Atharaveda (XX.127) omtaler Parikshit som konge over Kuruene. Hans sønn Janamejaya opptrer både i Satapatha Brahmana og Aitareya Brahmana. Kuruene er ofte omtalt i den senere vediske litteraturen i samband med panchalaene. Chkarvarti Samrat Kuru var «konge over jorden» og kuru-kongedømmet ble regjert av Kurudynastiet. Det var også et annet kongedømme, kalt kongedømmet Uttara Kuru, nord mot Himalaya. Indias kuru-kongedømme lå mellom elvene Sarasvati og Ganges. Det ble senere splittet i de to kongedømmene Kurujangala og det opprinnelige Kuru. Elizabeth Kata. Elizabeth Kata (født i i 1912 i Sydney, død 4. september 1998 i Sydney) var en australsk forfatter. Hun er best kjent for romanen "Be Ready with Bells and Drums" (1961), som dannet forelegget for en prisvinnende film med tittelen "A Patch of Blue" (1965). Boken ble deretter utgitt på nytt med samme tittel som filmen. Elizabeth Katas foreldre var begge skotskfødte. I 1937 giftet hun seg med en japansk mann, og bodde deretter i Japan i ti år. Under de siste årene av annen verdenskrig var hun internert i byen Karuizawa oppe i de japanske fjellene. I 1947 vendte hun tilbake til Australia med sin lille sønn. Returen til fødelandet var ikke uproblematisk, hun måtte gjennom en kamp mot australske myndigheter i den forbindelse. I tillegg til romaner skrev Kata også for fjernsyn og for flere Hollywood-produksjoner. Hun skrev sin første roman i 1959; den ble utgitt i 1961 under tittelen "Be Ready with Bells and Drums". Filmen "A Patch of Blue" (1965) ble basert på denne romanen. Skuespilleren Shelley Winters, som spilte rollen som "Rose-Ann D'Arcy" i filmen, vant en Oscar-statuett for beste kvinnelige birolle. Regissøren Guy Green hadde også skrevet filmmanuset, som ble nominert til en Writers' Guild of America-pris. Filmens suksess førte til at Katas roman ble nyutgitt med samme tittel som filmen. Boken stod i mange år på amerikanske og australske skolers pensumlister. I 2010 ga det australske forlaget Independence Jones ut boken "Mrs Katayama and Her Splash of Blue" som forteller historien om hvordan Katas debutroman nådde filmlerretet. Boken er skrevet av Damian Kringas. Stavgang. Stavgang er en form for mosjon der man går med gåstaver. Stavene. Stavene fås i faste lengder, eller som teleskopstaver. Sistnevnte er fordelaktig for transport, og kan brukes av flere personer med forskjellige høyder. Normalt så beregner man stavlengden til 70% av personens lengde, og måles enkelt ved å gange høyden på brukeren med 0.7. Forskningsresultater. I en dansk studie som ble offentliggjort i "Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports", tilbakevises påstanden om at stavgang er spesielt avlastende for knær og ledd. Det er to studier som kom til samme resultat, en fra 2008 og en fra 2010. Forskerne påstår at dette er falsk reklame for å øke salg av staver. Norges idrettshøgskole har i en forskningsrapport beregnet at energisk stavgang kan øke energiforbruket opp til 67% i forhold til vanlig gange. Årsaken til dette er spesielt stort overkroppsarbeide og arbeide på kroppens tyngdepunkt. Dette er regnet ut ifra en stavgangteknikk utviklet av tidligere langdistanseløper Ingrid Kristiansen. Teknikken går ut på dype og lange steg utført i relativt rolig tempo. Til sammenligning må man svømme butterfly eller løpe 10,8 km i timen for å oppnå samme energiforbruket som under stavgang i motbakke. Langvann (Oslo). Langvann ligger 213 moh i Østmarka vest for Sør-Elvåga. Vannet har ingen større tilførselsbekker, og et ganske begrenset nedslagsfelt. Utløpet er i nordenden, hvor en bekk renner ned til Nord-Elvåga. Den nordlige delen av vannet er ganske smalt, og sundet er blitt kalt Nilsesundet, etter skiløperen Nils Slåttsveen som gikk igjennom isen med tømmertraktor her. Det er både ørret og mye abbor i vannet. DeLisle Worrell. DeLisle Worrell er en barbadisk økonom, som siden 2009 har vært sentralbanksjef for Barbados' sentralbank. Worrell var også ansatt ved sentralbanken fra 1973 til 2000, hvorav de siste 10 årene som visesentralbanksjef. Etter sin første periode i sentralbanken jobbet han som rådgiver i IMFs "Monetary and Exchange Affairs Department", og etter dette adm.dir. for Caribbean Centre for Money and Finance (CCMF). Han er utdannet Bachelor of science i sosialøkonomi ("Economics") fra University of the West Indies, og har Filosofisk doktorgrad fra McGill University i Canada. Han har "fellowships" ved bl.a. Yale University, Princeton University og University of the West Indies. Aculepeira ceropegia. "Aculepeira ceropegia" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Aculepeira ceropegia" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Kroppen er 12-14 millimeter lang hos hunnen, det er dermed en forholdsvis stor edderkopp. Hannen er mye spinklere og kroppen er 7-8 millimeter lang når den er voksen. Den virker påfallende piggete på grunn av kraftige børster på beina og kroppen. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og pæreformet, tydelig tilspisset bak i motsetning til de fleste andre hjulspinnere. Bakkroppen har en gulhvit, eikeblad-formet tegning i midten, på sidene er den brun med gulaktige felter. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Aculepeira ceropegia" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Denne arten spinner hjulnett mellom busker og lav vegetasjon, kjønnsmodne eksemplarer kan finnes om sommeren. Arten blir vurdert som Sårbar(VU) på den norske rødlisten fra 2010. Bron. Bron er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Bron ligger 10 km øst for Lyon, og er den sjette største forstaden til Lyon. Eksterne lenker. Bron Gry Tofte Ims. Gry Tofte Ims (født 2. mars 1986 i Sandnes) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Ims begynte sin karriere på Austrått IL. Hun spilte der til midten av 2003, da hun også ble tatt ut på J19-landslaget. Klepp meldte imidlertid sin interesse etter halvspilt 2003-sesong. Ims takket ja, og har vært i Klepp siden. I seriesammenheng scoret Ims sitt første mål i 6. serierunde i 2004-sesongen, som var en relativt beskjeden sesong for Klepp. Ims fortsatte imidlertid å bemerke seg, og ble stadig viktigere ettersom etablerte spillere forsvant fra klubben. Ims var aldri den notoriske målscoreren til Klepp, men hun ble kaptein for laget som 20-åring i 2006-sesongen for et svært ungt Klepp-lag. Ims ble toppscorer for laget det året, noe som var høyst uvanlig. Ims er imidlertid som oftest straffeskytter for Klepp. Ims kom fram i rampelyset i 2010, da hun både debuterte på A-landslaget (se under) og bemerket seg på klubblaget. Etter at Line Smørsgård dro til Kolbotn og Cathrine Dyngvold var skadet mye av sesongen, var det Ims som tok ansvar ikke bare for tilrettelegging, men også for scoring av mål. Hun ble Klepps toppscorer for 2010-sesongen med 11 mål, ingen av dem på straffe. Ims kom også med på Årets lag. Etter endt 2010-sesong, da Klepp igjen hadde mistet flere sentrale spillere, ble Ims knyttet til Stabæk. Imidlertid valgte hun å bli i Klepp. Landslaget. Ims debuterte på U21-landslaget mot Danmark i 2006, der hun kom inn som innbytter. I A-landslagssammenheng debuterte Ims mot Kina i januar 2010. Ims spilte hele kampen. Hun fikk sin andre kamp mot Sverige i en treningskamp i oktober 2010. Villefranche-sur-Saône. Villefranche-sur-Saône er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Villefranche-sur-Saône ligger 1,6 km vest for Saône og ca. 25 km nord for Lyon. Innbyggerne kalles for "Caladois". Eksterne lenker. Villefranche-sur-Saône Agelenatea redii. "Agelenatea redii" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Agelenatea redii" er en middelsstor, ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnen har en kroppslengde på 5,5-7 millimeter, den mye spinklere hannen er 3,5-4,5 millimeter lang. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår, brun, hodet noe lysere. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, rødbrun med en lys tegning som kan minne om en firfisle. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Agelenatea redii" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Arten lever mest på heier der den spinner hjulnett mellom lyng og andre busker. Nettet har et tett nettverk av silke i midten, edderkoppen sitter ikke i midten som mange andre hjulspinnere, men på en plattform av silke i kanten av nettet. Kjønnsmodne inmdivider finnes om våren og sommeren. Det nordindiske lavlandet. Det nordindiske lavlandet, også kalt de nordindiske elveslettene eller Indus-Ganges sletta er et stort sletteområde i den nordlige delen av Sør-Asia, mellom Himalaya i nord og ulike fjellplatåer i sør. Det strekker seg fra kysten mot Arabiahavet i vest til Bengalbukta i øst. Størstedelen av lavlandet ligger i India, men det omfatter også store deler av Bangladesh, Nepal og Pakistan. Hovedelvene som renner gjennom landskapet idag er Indus i vest og Ganges og Brahmaputra i øst. Området er svært fruktbart og er det tettest befolkede i Sør-Asia. Argiope bruennichi. "Argiope bruennichi", eller vepseedderkopp, et navn den har fått på grunn av sin særegne farge. Den er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den er vanlig sør i Europa og er kun en gang registrert i Norge. Utseende. "Argiope bruennichi" er en stor, fargerik og ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Argiope bruennichi" er den eneste norske arten fra denne slekten, en særegen art, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Sør-Korea under Sommer-OL 2008. __TOC__ Sør-Korea deltok i Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina i 2008 med tilsammen 267 deltakere. Sør-Korea har deltatt i samtlige sommer-OL siden 1948 i London unntatt 1980 i Moskva. De 267 sportsutøvere deltok i tjuefem sporter under sommer-OL 2008. Sør-Korea kom på sjuende plass med tretten gull-, ti sølv- og åtte bronsemedaljer. Landets flaggbærere var Judoka Jang Sung-ho under åpningsseremonien og vektløfter Jang Mi-ran under avslutningsseremonien. Cercidia prominens. "Cercidia prominens" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Cercidia prominens" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Cercidia prominens" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Fotball under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Kvinnenes fotballturnering under Sommer-OL 2008 fant sted fra 6. til 21. august 2008 på Tianjin Olympic Center Stadium i Tianjin, Qinhuangdao Olympic Sports Center Stadium i Qinhuangdao, Shenyang Olympic Stadium i Shenyang, Shanghai Stadium i Shanghai og Workers Stadium i Beijing. Gruppespill. Tidene er angitt i lokal tid (GMT+8), norsk tid er minus 6 timer. Sør-Korea under Sommer-OL 2012. Sør-Korea deltok i Sommer-OL 2012 i London, Storbritannia, som ble arrangert i perioden 27. juli – 12. august 2012. Tohundreførtiåtte utøvere, ethundretrettifem menn og ethundretretten kvinner deltok i tjueto sporter.Det var sekstende gangen Sør-Korea deltok i et sommer-OL, de har deltatt i samtlige sommer-OL siden 1948 i London unntatt 1980 i Moskva. De ble femte beste nasjon med tretten gull-, åtte sølv- og sju bronsemedaljer. Håndballspilleren Yoon Kyung-shin var landets flaggbærer under åpningsseremonien. link=Bordtennis under Sommer-OL 2012 Bordtennis. Sør-Korea er kvalifisert (per 26. desember 2010) med to menn og to kvinner. link=Håndball under Sommer-OL 2012 Håndball. Sør-Korea har kvalifisert seg til håndballturneringene ved å vinne Asian Olympic Qualification Tournament. link=Landhockey under Sommer-OL 2012 Landhockey. Sør-Korea har kvalifisert seg til landhockeyturneringen for kvinner ved å vinne landhockeyturneringen i Asialekene 2010. Cyclosa conica. "Cyclosa conica" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. "Cyclosa conica" er utbredt på den nordlige halvkule, i Nord-Amerika, Nord-Afrika, Europa østover til Kina og Japan. Utseende. "Cyclosa conica" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnen er opptil 8 mm, mens hannen er omtrent 4,5 mm. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og vanligvis konisk formet, herav kommer det latinske artsnavnet. Men hos enkelte individ er bakkroppen nesten ikke konisk, men stor og rund som hos de andre i denne slekten. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Cyclosa conica" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Cyclosa conica" er en av hjulspinnerne og lager et sirkulært hjulformet fangstnettet. Den samler rester av insekter og forskjellig annet «rusk» i en loddrett, hengende snor ved (eller i) fangstnett sitt. I mellom dette «rasket» som henger som perler på en snor, kan edderkoppen lett kamuflere seg og angripe byttedyr som havner i nettet. Professor Green. Stephen Paul Manderson (født 27. november 1983 i Hackney i London i England), bedre kjent under sitt kunstnernavn Professor Green, er en engelsk rapper. Han ble kjent igjennom og rappe og freestyle (freestyle battles) på youtube Han har "battlet" 108 ganger, 100 seiere og 8 tap. Professor Green har en ny "hit" som heter Monster. Sør-Elvåga. Sør-Elvåga er et vann på grensa mellom Oslo og Lørenskog kommuner. Etter oppdemmingen av Nord-Elvåga med 9 meter i 1964, ble Sør-Elvåga hengende sammen med Nord-Elvåga og hevet 4 meter. Det oppdemte vannmagasinet inngår i drikkevannsforsyningen til Oslo. Det er derfor ikke tillatt å bade i denne delen av Elvåga. Etter oppdemmingen er største dybde i Sør-Elvåga 23 meter. Stroemiellus stroemi. "Stroemiellus stroemi" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. I Norge er den registrert nord til og med Trøndelag. Utseende. "Stroemiellus stroemi" er en ganske kraftig bygd edderkopp, lyst og mørkere brunsvart på farge. Den har et gjenkjennelig mønster eller tegning på bakkroppen, men den kan være noe variabel i fargene. Kroppen er todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Stroemiellus stroemi" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Epigynet hos hunnen er ganske særpreget, samtidig som bukplaten på forkroppen er mørk, med et lyst midtfelt. Dette lyse feltet får en slags stjerneform. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Stroemiellus stroemi" finnes på eldre trær og ofte på bygninger, hvor de kan finnes i mengder, de spinner små fangstnett på eller mellom bordkledningen. Fangstnettet er vanligvis 10 til 15 cm i diameter. Neoscona adianta. "Neoscona adianta" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Neoscona adianta" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Neoscona adianta" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Mangora acalypha. "Mangora acalypha" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. "Mangora acalypha" er sjelden i Norge og det gjort få funn. Der den er funnet er langs kysten av østlandet og litt sørover mot sørlandet. Dens levesteder (habitat) er truet på grunn av stor utbygningspress. Den er vanligere lengre sør i Europa noe som kan skyldes at den er mer varmekrevende og at det norske klimaet er litt for kaldt. Utseende. "Mangora acalypha" er en middels stor edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med enkelte fine og nedliggende hår, fargen er generelt lys med en langsgående mørkere midtlinje. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med et ganske karakteristisk mønster av marmorerte lyse og mørke flekker i gulbrunt, hvitt og svart. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. "Mangora acalypha" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Mangora acalypha" spinner små fangstnett i vegetasjonen. Den er i Norge knyttet til kysten, som steder med kystlynghei, hvor den ofte finnes blant røsslyng. Kjønnsmodne individ (Imago) finnes om sommeren. James Garner. James Garner (født James Scott Bumgarner 7. april 1928) er en amerikansk film- og fjernsynsskuespiller. James Garner har spilt i flere TV-serier som spenner over en karriere på mer enn fem tiår. Disse inkluderte hans roller som karakteren Bret Maverick, i den populære komedie-serien, Maverick fra 1950-tallet. Han spilte Jim Rockford, i den populære detektiv-dramaet The Rockford Files fra 1970-tallet. Han har spilt i en rekke filmer, inkludert The Great Escape (1963) med Steve McQueen, Victor Victoria (1982) og Murphy's Romance (1985) som gjorde at han mottok en Oscarnominasjon. Hans mest kjente film etter årtusenskiftet er det romantiske dramaet "Dagboken" (2004), med Ryan Gosling, Rachel McAdams og Gena Rowlands. Tidlige liv. Garner, den yngste av tre barn, ble født som James Scott Bumgarner i Norman i Oklahoma, som sønn av Mildred (født Meek) og Weldon Warren Bumgarner, et teppelegger. Hans mor, som var halvt Cherokee-indianer, døde da han var fem år gammel. Etter sin mors død, ble Garner og hans brødre sendt for å bo hos slektninger. Garner ble gjenforent med sin familie i 1934, da faren Weldon giftet seg på nytt. Garner vokste opp til å hate sin stemor, Wilma, som straffet alle tre guttene ved å slå dem, spesielt unge James. Da han var fjorten år, Garner innrømmet at hans stemor straffet ham ved å tvinge ham til å bære en kjole i offentligheten og han havnet ofte i fysiske kamper med henne, banket henne opp og holdt henne og hindret henne fra å drepe ham som hevn. Denne hendelsen endte ekteskapet mellom faren og stemoren. Kort tid etter avslutningen av ekteskapet, flyttet Weldon Bumgarner til Los Angeles, mens Garner og hans brødre ble igjen i Norman. Etter å hatt flere jobber som han mislikte, ble Garner med i sjøforsvaret. Dette arbeidet likte han bedte, selv om han led av kronisk sjøsyke mens han var ombord på skipene. Senere ble han med sin far i Los Angeles og begynte på Hollywood High School. Senere ble Garner medlem av nasjonalgarden og han tjente syv måneder med dem i USA. Han dro deretter til Korea for 14 måneder i den amerikanske hæren. Han tjenestegjorde i den 24. infanteridivisjon under Koreakrigen. Han ble såret to ganger, først i ansiktet og hånden fra granatsplinter og andre gang i baken og ryggen fra vennlig ild fra amerikanske jagerfly den 23. april 1951. Garner ble tildelt Purple Heart i Korea på grunn av den første skaden. For det andre såret, fikk han sin andre Purple Heart. I 1954 overtalte en venn, Paul Gregory, som Garner hadde møtt mens han studerte ved Hollywood High School, Garner i å ta imot en ikke-talende rolle i en Broadway-produksjon av The Caine Mutiny Court Martial, hvor han var i stand til å studere skuespilleren Henry Fonda natt etter natt. Garner var senere med i TV-reklamer og til fikk han flere roller på TV. Hans første filmrolle var i The Girl He Left Behind. James forandret sitt etternavn fra Bumgarner til Garner etter at filmstudioet hadde kreditert ham som «James Garner» uten tillatelse fra ham. Hans navn ble lovlig endret da hans første barn ble født. Hans bror Jack hadde også en karriere som skuespille, og skiftet også sitt etternavn til Garner han også. Hans andre bror, Charlie, er ikke skuespiller og beholdt sitt Bumgarner-etternavn. Etter flere roller i spillefilmer, deriblant Sayonara der Marlon Brando var med, fikk Garner sitt store gjennombrudd i rollen som den profesjonelle gambleren Bret Maverick i komedien Western-TV serien Maverick mellom 1957 og 1960. Ingen andre enn Garner og seriens skaper Roy Huggins trodde at denne serien kunne konkurrere med The Ed Sullivan Show og The Steve Allen Show, men Maverick-serien gjorde til slutt Garner til et kjent navn. Garner var den eneste stjernen i Maverick i de sju første episodene, men produksjonen krevde at filmstudioet Warner Brothers, skulle skape en bror til Maverick, Bart, som ble spilt av Jack Kelly. I 2004, spilte Garner hovedrollen i filmversjonen av Nicholas Sparks sin film The Notebook der han spilte imot Gena Rowlands som hadde rollen som hans kone. For sine mange bidrag til filmer og TV-industrien, fikk Garner en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 6927 Hollywood Boulevard. I 1990 ble han innlemmet i det vestlige Hall of Fame ved National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma City i Oklahoma. Garner er gift med Lois Clarke, som han møtte i 1956. De giftet seg 14 dager senere, den 17. august 1956. Garner hadde de to døtrene Kimberly og Greta. Garner fikk knær med kroniske problemer under filmingen av The Rockford Files på 1970-tallet. I 2000 hadde han begge knærne kirurgisk erstattet. Den 22. april 1988 hadde Garner en femdobbelt bypass hjerteoperasjon. Garner gjennomgikk operasjon den 11. mai 2008 etter et slag han hadde hatt to dager tidligere. Araneus triguttatus. "Araneus triguttatus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utseende. "Araneus triguttatus" er en forholdsvis liten, men kraftig bygd edderkopp, hannen er 4 mm, mens hunnen er større, 5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår, ensfarget brunlig. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, lyst rød orange eller brunlig. Den har et ganske typisk mønster, men farger og kontraster kan variere. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Den ligner mye på "Araneus sturmi" og kan forveksles med denne. Araneus sturmi. "Araneus sturmi" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utbredelse. I Norge er den vanligst i sør, den er registrert nord til og med Trøndelag. Utseende. "Araneus sturmi" er en forholdsvis liten, men kraftig bygd edderkopp, hannen er 4 mm, mens hunnen er større, 5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår, ensfarget brunlig. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, lyst rød orange eller brunlig. Den har et ganske typisk mønster, men farger og kontraster kan variere. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Den ligner mye på "Araneus triguttatus" og kan forveksles med denne. Levevis. "Araneus sturmi" trives helst i trær og busker hvor den lager sine fangstnett, og er en av de vanligste edderkoppene i kronene på furutrær. Men den kan også finnes på gressenger der den spinner sine nett mellom lange gresstrå. De er kjønnsmodne (imago) fra våren og utover forsommeren. Hunnene lever lengst, noen ganger til sensommeren. Araneus saevus. "Araneus saevus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utseende. "Araneus saevus" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Araneus quadratus. "Araneus quadratus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utbredelse. I Norge er den vanligst i sør, den er registrert nord til og med Trøndelag, det finnes et eldre funn fra Troms. Utseende. "Araneus quadratus" er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, hunnen er opptil 20 mm lang (kroppens lengde) når bakkroppen er fylt med egg. Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår, den har en mørk midtstripe og mørke striper langs sidene. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med fire karakteristiske lyse flekker. Disse danner en likesidig firkant, et kvadrat, herav kommer det latinske artsnavnet. Fargen varierer mye men er gjerne grønnlig eller brunrød, enkelte har et mindre kontrastrikt mønster. Hannen er gjerne mørkere og mer kontrastrikt farget. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige, med lyse og mørke ringer. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Araneus quadratus" kan forveksles med "Araneus marmoreus" og korsedderkopp, men hunnes bakkropp er gjerne større enn hos disse sammenlignet med beinas lengde. Levevis. Arten finnes særlig på heier og kan værer ganske tallrik på lynghei og sivbevokste områder, også på steder med busker. Den bygger et hjulnett (ikke svært stort sammenlignet med edderkoppens størrelse) mellom busker eller høyt gress. Kjønnsmodne individer finnes fra sommeren og utover høsten. Araneus nordmanni. "Araneus nordmanni" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utseende. "Araneus nordmanni" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnen har en kroppslengde på 9-13 millimeter, hannen er 5-6 millimeter lang. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og litt pæreformet. Ved framhjørnene sitter det er par lave knøler som gjør at bakkroppen virker kantete. I midten bak er den en mørk tegning som kan ligne på et grantre snudd opp ned, på sidene av denne tegningen brede, hvite felter. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige, kontrastrikt fargede med vekslende lyse og mørke felter. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Arten finnes mest i fjellet og ellers i høyereliggende områder. Kjønnsmodne individer finnes om sommeren og høsten. Araneus marmoreus. "Araneus marmoreus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utseende. "Araneus marmoreus" er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnens kroppslengde varierer mellom 5 og 14 millimeter, hannen er 5-7 millimeter lang. Denne arten er svært variabel i fargen, men de fleste individene har en brunsvart flekk på bakkroppens bakre del, på den fremre delen har de gjerne fire lyse flekker som danner et korsmønster. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Denne arten bygger nettene sine mellom høyt gress, i busker og mellom lave greiner i større trær. Kjønnsmodne individer finnes om sommeren og høsten. Araneus angulatus. "Araneus angulatus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utseende. "Araneus angulatus" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hubnne har en kroppslengde på 12-15 millimeter, hannen er 10-12 millimeter lang når den er voksen. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med et par påfallende, utstående knøler på sidene. Denne arten er en av de største "Araneus"-artene, og fargen er nokså mørk med lite påfallende tegninger, men den har oftest en hvit tegning foran i midten som er asymmetrisk og kan minne om et kinesisk skrifttegn. Den virker langbeint sammenlignet med de andre "Araneus"-artene. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd, hunner av "Araneus angulatus" kan imidlertid kjennes på den store kroppsstørrelsen kombinert med knølene på bakkroppen. Levevis. Denne arten spinner store hjulnett der støttetrådene kan strekke seg over en meter, gjerne mellom busker i litt åpen skog. Kjønnsmodne individer finnes om sommeren og høsten. Araneus alsine. "Araneus alsine" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den vanligste arten i Norge, fra denne slekten er korsedderkoppen ("Araneus diadematus"). Utseende. "Araneus alsine" er en nokså stor og ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Kroppslengden er 7-9 millimeter hos hunnen, 5-6 millimeter hos hannen. Denne arten kjennes forholdsvis lett på den lyse, rødlige fargen. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, vanligvis lyst brunrød (varierer fra oransje til mørkt purpurfarget) med tallrike, mer eller mindre runde, hvitgule flekker. Noen av disse flekkene har en brun kjerne og ser litt øyeaktige ut. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Arten finnes særlig på fuktige lysninger i skogen, der den spinner et hjulnett mellom lave planter. Edderkoppen bygger et skjulested av visne blader der den kan gjemme seg. Kjønnsmodne individer finnes om sommeren og høsten. Ryan Pini. Ryan Pini (født 10. desember 1981 i Port Moresby) er en papuansk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinene butterfly, fri og ryggsvømming. Pini har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2004, der han ble slått ut første heat, selv om han kom på andre plass. Han representerte også Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2008, der han kom på 8. plass i 100 meter butterfly. I tillegg til å være utøver i OL, har han også deltatt i en rekke VM, blant annet i 2007, da han kom til semifinalen i 100 meter butterfly. Michaela Conlin. __NOTOC__ Michaela Conlin (født 9. juni 1978 i Allentown i Pennsylvania) er en amerikansk fjernsynsskuespiller, mest kjent for sitt arbeid i TV-serien Bones som Angela Montenegro. Araniella opisthographa. "Araniella opisthographa" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Artene i denne slekten kalles gjerne agurkedderkopper. Utbredelse. I Norge er den registrert nord til og med Trøndelag. Utseende. "Araniella opisthographa" er en ganske kraftig bygd edderkopp, lyst grønn på farge. Den har en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er olivengrønn eller ofte litt rødbrun, bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, blekgrønn på farge. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige med mørke børster eller torner. Hunnen har grønnlige bein, mens låret hos hannen er mer rødlig, mens resten er lysere brunlig med mørke ringer. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Den er svært lik "Araniella cucurbitina". Hanner kan ofte skilles på en tornrekke på undersiden av fremste lårpar, "A. opisthographa" har mange torner i en sammenhengende rekke, mens "A. cucurbitina" har torner i to områder, inne ved kroppen og ute ved kneet. Hunner kan ikke skilles på ytre utseende. Levevis. "Araniella opisthographa" er ganske vanlig og kan finnes en rekke steder ofte i vegetasjonen, på busker og kratt. De spinner små fangstnett i bladverket, ofte så små som selve bladet. Edderkoppens grønnlige fargen gir den god kammuflasje. De er kjønnsmodne (imago) utpå seinsommeren. Araniella displicata. "Araniella displicata" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Artene i denne slekten kalles gjerne agurkedderkopper. Utseende. "Araniella displicata" er en ganske kraftig bygd edderkopp. Kroppen er todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er blekt olivengrønn eller mer rødbrun, bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, lyst orange eller brunlig farget, med et ganske typisk blekhvitt mønster. Men den er fargevariabel, slik at nær ensfargede individer forekommer. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende, og kan forveksles med "Araniella alpica", hunner kan skilles på de avgrensede fire lyse flekkene som finnes på undersiden av "A. alpica", disse mangler hos "A. displicata". For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Araniella cucurbitina. "Araniella cucurbitina" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Artene i denne slekten kalles gjerne agurkedderkopper. Utbredelse. I Norge er den vanligst i sør, men den er registrert nord til Mo i Rana. Utseende. "Araniella cucurbitina" er en ganske kraftig bygd edderkopp, lyst grønn på farge. Den har en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er olivengrønn eller ofte litt rødbrun, bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, blekgrønn på farge. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige med mørke børster eller torner. Hunnen har grønnlige bein, mens låret hos hannen er mer rødlig, mens resten er lysere brunlig med mørke ringer. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Den er svært lik "Araniella opisthographa". Hanner kan ofte skilles på en tornrekke på undersiden av fremste lårpar, "A. opisthographa" har mange torner i en sammenhengende rekke, mens "A. cucurbitina" har torner i to områder, inne ved kroppen og ute ved kneet. Hunner kan ikke skilles på ytre utseende. Levevis. "Araniella cucurbitina" er ganske vanlig og kan finnes en rekke steder ofte i vegetasjonen, på busker og kratt. De spinner små fangstnett i bladverket, ofte så små som selve bladet. Edderkoppens grønnlige fargen gir den god kammuflasje. De er kjønnsmodne (imago) utpå seinsommeren. Araniella alpica. "Araniella alpica" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Artene i denne slekten kalles gjerne agurkedderkopper. Utseende. "Araniella alpica" er en ganske kraftig bygd edderkopp, lyst grønn på farge. Den har en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er blekt olivengrønn eller ofte rød eller litt rødbrun, bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, lyst blekgrønn på oversiden. Langs kantene og bak kommer den rustbrunlige fargen fra undersiden frem. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende, og kan forveksles med "Araniella displicata", hunner kan skilles på de avgrensede fire lyse flekkene som finnes på undersiden av "A. alpica", disse mangler hos "A. displicata". For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Araniella alpica" lever i busker og trær, den foretrekker gran, men kan også opptre i andre treslag, men også i lyng. Kjønnsmodne individ finnes om sommeren, hanner fra slutten av mai til slutten av juni. Hunnene noe senere, fra tidlig i juni, til midten av august. Gåstav. Gåstav er staver man bruker ved stavgang, men er også populære som vandrestaver på både vei og på fjellet. Stavene fås i faste lengder, eller som teleskopstaver. Sistnevnte er fordelaktig for transport, og passer i en ryggsekk når de er delt. De kan også brukes av personer med forskjellige høyder, og enkelt justere høyden til personen. Makslengden er vanligvis 135 centimeter. Staver kommer ofte med både pigg for vinterbruk, og gummitupp for bruk ved bart underlag. Enkelte staver har også innebygget fjæring for å skåne håndleddene for støt under bruk. Disse har normalt noe høyere vekt. De fleste gåstaver er laget av aluminium eller karbonfiber. Normalt så beregner man stavlengden til 70% av personens høyde, og måles enkelt ved å gange høyden på brukeren med 0.7. Teleskopisk gåstav, sammenlagt og uttrukket Larinioides sericatus. "Larinioides sericatus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Larinioides sericatus" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Larinioides patagiatus. "Larinioides patagiatus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. I Norge er den vanligst i sør, den er registrert nord til og med Finnmark. Utseende. "Larinioides patagiatus" er en ganske kraftig bygd edderkopp. Hunnen er opptil 11 mm, mens hannen er mindre, omtrent 7,5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende lyse hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den er fargevariabel og finnes både som lyse, blekbrune til mer mørkt brune. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Kjønnene er like, men hanner har litt mørkere lår. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Larinioides patagiatus" finnes på en rekke ulike leveområder (habitat), fra kysten til innlandet. Hannene er kjønnsmodne (imago) fra mai til juli, mens hunnene lever ofte til oktober. Larinioides cornutus. "Larinioides cornutus" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Larinioides cornutus" er en ganske kraftig bygd edderkopp, Hunnen er opptil 13,5 mm, mens hannen er mindre, omtrent 7 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår, lyst gul eller litt rødlig brunt. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, lyst blekgult, gulbrunt og mørkere rødbrunt. Den er fargevariabel, slik at det kan finnes helt lys til ganske mørke individ. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Larinioides cornutus" finnes ofte i vegetasjonen i nærheten av vann. Den kan danne små kolonier. De spinner fangstnett mellom siv, gress og mellom greiner på trær langs vannkanten. De kan finnes som kjønnsmodne hele året. Nuctenea silvicultrix. "Nuctenea silvicultrix" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den er i Norge funnet nord til Troms. Utseende. "Nuctenea silvicultrix" er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, hannen er omtrent 8 mm, mens hunnen er litt større, 9 mm. Den er ganske mørk på farge, brunsvart. Den har en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, den har et ganske lett gjenkjennelig mønster. Undersiden av bakkroppen er mørk, men har to lyse flekker. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Nuctenea umbratica" er nærmest identisk på ytre utseende, men den er vanligere og trives godt utvendig på bolighus og andre bygninger, hvor den om dagen sitter skjult i en sprekk eller bak bordkledningen. Levevis. "Nuctenea silvicultrix" er ganske sjelden. Den er knyttet til myr og fuktig skogsområder. Ofte lever den i trær, som furu, hvor den spinner et stort fangstnett. Nuctenea umbratica. "Nuctenea umbratica" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. "Nuctenea umbratica" finnes i Europa, og enkelte steder i Nord-Afrika og Asia. Den er vanlig i Norge nord til Troms. Utseende. "Nuctenea umbratica" er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, opptil 15 mm (kroppens lengde). Den er ganske mørk på farge, brunsvart. Den har en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og nokså flat, den har et ganske lett gjenkjennelig mønster, men det finnes individ som er nærmest helt svarte. Undersiden av bakkroppen er mørk, men har to lyse flekker. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Nuctenea silvicultrix" er nærmest identisk på ytre utseende, men den er knyttet til myr og fuktig skogsområder, hvor den lever i trær, hvor den spinner et stort fangstnett. Undersiden med de to lyse flekkene. Levevis. "Nuctenea umbratica" er ganske vanlig og er aktiv når det er mørkt. Den trives godt utvendig på bolighus og andre bygninger, hvor den om dagen sitter skjult i en sprekk eller bak bordkledningen. Den lager et nytt fangstnett hver kveld. Singa nitidula. "Singa nitidula" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Singa nitidula" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Singa hamata. "Singa hamata" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Singa hamata" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Zygiella atrica. "Zygiella atrica" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Zygiella atrica" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Zygiella x-notata. "Zygiella x-notata" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. "Zygiella x-notata" finnes i hele Europa, men også sredte forekomster i alle verdensdeler, untatatt Oceania. I Norge finnes den nord til Nordland eller Troms. Utseende. "Zygiella x-notata" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gibbaranea omoeda. "Gibbaranea omoeda" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Gibbaranea omoeda" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Gibbaranea bituberculata. "Gibbaranea bituberculata" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Gibbaranea bituberculata" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hypsosinga sanguinea. "Hypsosinga sanguinea" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Hypsosinga sanguinea" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnen er opptil 4 – 5 mm lang, mens hannen er noe mindre. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Den ligner mye "Hypsosinga pygmaea", og kan lett forveksles bare ved å se på utseendet. "Hypsosinga sanguinea" er generelt litt mørkere gul i bakkroppens sidestriper. Men det forekommer individer som har nesten helt mørk bakkropp. Beina er ensfarget lyst gulbrunt eller litt rødbrun. Hannen har en mørknere farge på lårene, mot kneleddet. Hypsosinga pygmaea. "Hypsosinga pygmaea" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Hypsosinga pygmaea" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnen er opptil 4,5 mm lang, mens hannen er opptil 3 mm. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Den ligner mye "Hypsosinga sanguinea", og kan lett forveksles bare ved å se på utseendet. "Hypsosinga pygmaea" er generelt litt lysere gul i bakkroppens sidestriper. Men det forekommer individer som har helt svart bakkropp. Beina er ensfarget lyst gulbrunt eller litt rødbrun. Hannen har en mørknere farge på lårene, mot kneleddet. Levevis. "Hypsosinga pygmaea" finnes i lavere vegetasjon, gjerne på fuktige steder som ved våtmark. Hypsosinga albovittata. "Hypsosinga albovittata" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utseende. "Hypsosinga albovittata" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige. Artene i denne slekten kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Røverkollen. Røverkollen er en høyde på grensa mellom Oslo og Nittedal kommuner. Toppen på 401 moh. ligger i Oslo, ca. 70 meter sør for kommunegrensa. Her står en TV-mast som et landemerke godt synlig i vid omkrets. På Røverkollen finnes det også flere gamle gravrøyser. I sørøstskråningen ligger Røverkollen naturreservat, som ble opprettet i 1993. Formålet med fredningen er å bevare et særpreget kalkfuruskogområde med sesongfuktig utforming. Røverkollen har også gitt navn til ett av borettslagene i boligstrøket Romsås like nedenfor. Ellen Kristin Dahl-Pedersen. Ellen Kristin Dahl-Pedersen (født 11. juli 1965 i Arendal) er en norsk siviløkonom og forfatter. Hennes første bok var en biografi om onkelen Johan Jørgen Ugland, og skrevet i anledningen hans 80-års dag. Hun debuterte som romanforfatter i 2008 med boken "Under isen" sammen med Kirsten Hove Tveito. I 2010 arvet hun verdier for mellom 50 og 70 millioner kroner etter tanten Ellen Ugland, som døde 6. desember samme år. Lærke Møller. Lærke Møller kikker på sølvmedaljen, etter nederlaget til Viborg HK i DM finalen - 30. maj 2009. Lærke Winther Møller (født 14. januar 1989) er en dansk håndballspiller, som spiller på det danske A-landslaget og for klubblaget FC Midtjylland. Hun er en spinkel og hurtig spiller, som for det meste spiller i angrep som playmaker. Lærke Møller startet sin håndballkarriere som 7-åring og spilte i et par Ålborg-klubber før hun skiftet til Aalborg DH. Her ble hun tidlig utropt til et stort talent, og allerede som 16-årig fikk hun sin debut på klubbens elitelag, og det endog i en Champions League-kamp. Hun debuterte på Y-landslaget i mars 2006, og hun fikk 16 landskamper der. Allerede i desember samme år kom hun på U-landslaget, hvor hun har spilt 30 kamper. Som 18-åring fikk Lærke Møller sin debut på det danske A-landslaget. Hun fikk sitt gjennombrudd i GF World Cup i 2008, og hun ble lagets toppscorer med 26 mål under EM i håndball 2008, hvor også pressen vurderte henne som en av lagets beste spillere. Til VM 2009 i Kina var hun utsett til at være landslagets store spillemessige sentrum, men dagen før VM ble hun alvorlig skadet i akillessenen under trening. I stedet for å delta i treningen måtte hun reise hjem for å blive operert. Hun har siden kjempet for å vende tilbake og deltok også i treningskampene for FCM før sesongen 2010, hvor hun til tross for skaden hurtig fant tilbake til formen. Dessverre ble hennes fot overbelastet innen den reelle sesongstarten, og hun måtte igjen sitte ute. Hun klarte imidlertid å komme tilbake til EM i Danmark og Norge i 2010. Urindoeuropeisk aksent. Den urindoeuropeiske aksent er et system med aksenter i det rekonstruerte urindoeuropeiske eller protoindoeuropeiske språket (PIE). Dette språket hadde et tonelag som vanligvis er beskrevet som en fri tonal aksent. Dette betyr at minst en stavelse i et ord skilte seg ut ved høyde, snarere enn prominens, og at aksentens (tonens) plassering ikke var forutsigbar gjennom fonologiske regler. Dette kan også observeres i konjugasjon av atematiske verb, f.eks. presenteres den nærværende Sanskritroten første person entall som "émi" og første person flertall som "imás". Aksenten ble ellers plassert på samme stavelse gjennom hele bøyningen, og i henhold til denne bøyningen deles substantiver inn i barytoner med trykket på første stavelse, og oksytoner med aksenten på siste stavelse. Den urindoeuropeiske aksent var også "fri" i den forstand at den kunne være på en hvilken som helst stavelse i et ord. Dette finner vi bevart i Vedisk sanskritaksent, mens det senere klassiske sanskrit har en forutsigbar aksent. Indoeuropeiske språk kan inndeles i de som har bevart den frie aksenten (Vedisk sanskrit, til en viss grad pashto, gammel gresk, baltoslavisk og anatolisk) og de som har en bundet aksent. I urgermansk ble den frie aksent bevart lenge nok til å gjenspeiles i Verners lov, mens trykket senere ble flyttet til første stavelse av ordet. Hans Bollandsås. Hans Wågbø Bollandsås (født 28. oktober 1980) er en norsk blues-musiker fra Melhus i Sør-Trøndelag, som ble kjent etter å ha vunnet norsk X Factor 2010. Han vant finalen i X Factor 11. desember ved å slå Atle Pettersen og Annsofi Pettersen, som kom på andre- og tredjeplass. Han hadde Elisabeth Andreassen som mentor. Han vant landskappleiken i bluesgitar på Notodden i 2010 ved å slå Tore Slåttsveen i finalen. Per 2010 er Bollandsås gift og har to barn. Rillieux-la-Pape. Rillieux-la-Pape er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Eksterne lenker. Rillieux-la-Pape Rebecca Gayheart. Rebecca Gayheart (født 12. august 1971 i Hazard i Kentucky) er en amerikansk skuespiller som har opptrådd på film og TV. Tidlige liv. Gayheart ble født i Hazard i fylket Perry, og vokste opp i Pine Top i fylket Knott i Kentucky, som datter av en gruvearbeider og kullbilsjåfør. Hun er av irsk, italiensk og tysk avstamning. Hun flyttet til New York City i en alder av 15 år, der hun avsluttet sin utdannelse ved New York's Professional Children's School og senere ved Lee Strasberg Institute. Karriere. I sin første filmrolle dukket Gayheart i 1990 opp i kortfilmen «Whatever Happened to Mason Reese?» som Mason Reese. Hun opptrådte også i den Ratner-regisserte musikkvideoen «Nuttin Men Love» fremført av Heavy D and the Boyz. I 1992 fikk Gayheart sin første store rolle i såpeoperaen Loving som karakteren Hannah Mayberry. I 1993 og 1994 hadde hun en tilbakevendende rolle i serien Vanishing Son. I 1994 og 1995 spilte Gayheart rollen som Bess Martin i science fiction-serien Earth 2. I 1995 hadde hun en tilbakevendende rolle som Antonia Marchette i serien Beverly Hills, 90210 som Luke Perry sin kjæreste. Gayheart har vært fast inventar i TV-serien Wasteland i 1999, og i Dead Like Me, Vanished, og Nip / Tuck. I 2007 var Gayheart gjestestjerne i serien Ugly Betty som Jordan, en av ex-kjærestene til Alexis Meade. Gayheart spilte hovedrollen i Broadway-komedien, Boeing-Boeing der hun blant annet spilte mot Christine Baranski, Mark Rylance, Greg Germann og Missi Pyle. Personlige liv. Gayheart var en stund forlovet med regissøren Brett Ratner. Hun og skuespiller Eric Dane giftet seg 29. oktober 2004. Gayheart og Dane fikk sitt første barn, en datter, Billie Beatrice, den 3. mars 2010. Den 13. juni 2001 kjørte Gayheart ove den ni år gamle Jorge Cruz Junior mens han gikk over en gate i Los Angeles. Ifølge politi-rapporten ble gutten dødelige såret og han døde neste dag på Los Angeles Children's Hospital. Hans foreldre, Jorge Cruz og Silvia Martinez, avla søksmål mot henne den 6. august 2001. De ville blant annet ha dekning av medisinske utgifter og til sønnens begravelse, og erstatning for tap av fremtidig inntjening. Steven Lerman, advokaten som representerte guttens foreldre, påsto at Gayheart at snakket i en mobiltelefon. Kravet om sivilt søksmål ble avgjort av retten, og betalingsbetingelsene ble ikke offentliggjort. I oktober 2001 ble Gayheart involvert i en annen bilulykke da leiebilen hun kjørte traff to parkerte biler. Ingen ble skadet. Hennes far mente at den andre ulykken delvis skjedde på grunn av henne angst over den første ulykken. Meyzieu. Meyzieu er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Eksterne lenker. Meyzieu Oullins. Oullins er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Eksterne lenker. Oullins Décines-Charpieu. Décines-Charpieu er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Eksterne lenker. Décines-Charpieu 1. divisjon fotball for herrer 2001. 1. divisjon fotball for herrer 2001 var det nest høyeste nivået i norsk fotball året 2001. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2002, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2002. Kvalifisering: behold plassen etter kvalifiseringskamper mot Sainte-Foy-lès-Lyon. Sainte-Foy-lès-Lyon er en kommune i departementet Rhône i regionen Rhône-Alpes øst i Frankrike. Kommunen er en forstad til Lyon og ligger vest for byen. Eksterne lenker. Sainte-Foy-lès-Lyon C. M. Mathiesen & Co.. C. M. Mathiesen & Co. er en VVS-entreprenør etablert i Christiania i 1875. Grunnleggeren var rørleggermester Carl Martin Mathiesen, og selskapet eies idag av Trond Dahl-Pedersen, som er 4. generasjons etterkommer. Selskapet er en av landets eldste aktører i VVS-næringen, og har 65 ansatte. Driftsresultatet for 2009 var i overkant av 53 millioner kroner. Trond Dahl-Pedersen. Trond Dahl-Pedersen (født 19. juli 1954) er en norsk forretningsmann bosatt på Lysaker i Bærum kommune. Han er har aksjemajoriteten og er styreleder i Brickwall, som er moderselskap for C. M. Mathiesen & Co., Scanpipe Engineering, Cema, Aktieselskabet Hasle Brug og C M Mathiesen Teknikk. I 2009 står han oppført med 0 kr i inntekt, og 113 741 835 kr i formue. Dahl-Pedersen er gift med siviløkonom og forfatter Ellen Kristin Dahl-Pedersen. Verdenscupen i skiskyting 2010/11. Verdenscupen i skiskyting 2010/2011 startet i Östersund (Sverige) den 1. desember 2010 og ble avsluttet i Holmenkollen den 20. mars 2011. Skiskyttere fra 37 land konkurrerte i ti stevner med totalt 26 individuelle øvelser, fire stafetter og tre mix-stafetter. Verdensmesterskapet i Khanty-Mansijsk (Russland) i mars inngikk også i verdenscupen. Kaisa Mäkäräinen (Finland) og Tarjei Bø (Norge) vant verdenscupen sammenlagt. Flere regelendringer trådte i kraft ved sesongstart. Blant annet ble strykeregelen avskaffet, som innebar at utøvernes tre dårligste resultater ble strøket ved beregningen av verdenscuprankingen. Videre ble håndteringen av tjuvstart endret ved at utøverne selv ble ansvarlig for å starte til rett tid. For tidlig start straffes med 30 sekunders tilleggstid (eller med diskvalifisering ved start som er mer enn 3 sekunder for tidlig). Nytt av året er også beregningen av en egen mixstafett-cup. Egil Gjelland begynte som landslagstrener for de norske damene. Blant utøverne som la opp etter sesongen, var Julie Bonnevie-Svendsen, Solveig Rogstad (Norge), Oksana Khvostenko (Ukraina) og Anna Carin Zidek (Sverige) Fotnoter. Skiskyting Skiskyting 2010 Hadewijch fra Antwerpen. Hadewijch fra Antwerpen eller Hadewijch fra Brabant var en kristen skribent og mystiker som levde i første halvdel av 1200-tallet, og muligens var tilknyttet nonneordenen beginerne. Hun var antagelig fra en adelig familie, men lite er kjent om hennes liv ut over det som framgår av hennes etterlatte skrifter: at hun var teologisk og litterært skolert, at hun reiste og oppholdt seg på flere steder, og hadde en selvbevissthet om autentisiteten i og betydningen av sine visjoner. Hennes forfatterskap ble gjenoppdaget på 1800-tallet og omfatter 31 belærende brev, 16 rimbrev, 45 dikt og en samling på 14 visjoner. Hennes visjoner er selvbiografiske i formen, og skildrer en kristen mystikers prosess fra tilegnelsen av de kristne dyder og fram til den endelige foreningen med Kristus. Hennes visjoner går langt i å beskrive møtet med Kristus som et kjærlighetsmøte, med en erotisk metaforbruk; men også som en fullkommen erfaring av Gud. Hun ser ut til å mene at hun «har mottatt mer i sine visjoner enn noe annet menneske siden Kristi død» Et utvalg av visjonene er utgitt på norsk i antologien "Vestens mystikk", 2005. Torp Idrætsforening. Torp Idrætsforening (stiftet 22. januar 1915) er en idrettsforening fra bydelen Torp i Fredrikstad. Torps seniorlag i fotball holder til i 4. divisjon. Verdenscupen i kombinert 2010/11. Verdenscupen i kombinert 2010/11 startet 26. november 2010 i Kuusamo og ble avluttet i Lahtis 12. mars 2011. Anders Christian Kleven. Anders Christian Kleven (1855–1909) var født i Krødsherad, Buskerud)) men bodde mesteparten av sitt liv i Christiania. I ungdommen var han 3 år i USA og lærte felemakerkunsten hos Peterson i Chicago og Schubert i St. Paul. I 1903 fikk han 400 kr i reisestipend. Han var da innom Hill i London og flere kjente felemakere i Tyskland. Deriblant Giuseppe Fiorini. Tilbake i Norge startet han felemaker verksted i Christiania. Han hadde verksted forskjellige steder, men i 1904 etablerte han seg i Tollbodgt. 28 med stor musikkforretning og felemakerverksted. Verkstedet til Kleven var et senter for felemakere og spellemenn i Christiania. Kleven regnes som grunnleggeren av felemakertradisjonen på hardingfele i Christiania. En tradisjon som holdt seg i flere tiår fra århundreskiftet og fremover. Blant de som fikk opplæring hos Kleven var Gunnar Røstad, Torleiv Frøysaa, K.Ø. Rudi, Ole G. Skogly og et par av sønnene hans. Kleven lagde sin egen klarlakk og en egen felemodell han brukte en god del. Han forlenget mensuren til ca. 32 cm og satte på lange understrenger. Det antas at Kleven bygde ca. 130 hardingfeler og ca. 100 fioliner. Han fikk gullmedalje på utstillingen i Bergen i 1898 og bronse på verdensutstillingen i Paris i 1900. Kleven var også en god spellemann. Han hadde lært av Gudbrand Skjellerud som ung. Han var i mange år fast spellemann for Den Nationale Forening og holdt også konserter. Per Dreier. Per Erling Dreier (født 25. desember 1929 død 7. juni 1997) var en norsk dirigent. Han har jobbet med bl.a. Trondhjems studentersangforening, Oslo Filharmoniske orketster, Aarhus Symfoniorkester, og London Symphony Orchestra. Dreier ble født i Trondheim og tok der sivilingeniørgraden ved NTH, men interessen for musikk tok snart overhånd. Dreier studerte komposisjon og direksjon under Willem van Otterloo og Paul van Kempen i Nederland og Ferdinand Leitner i Tyskland. Dreier flyttet til Aarhus i Danmark midt på 50-tallet og ble der dirigent for Aarhus Symfoniorkester fra 1957 til 1973. Etter 1973 jobbet Dreier med store orkestre som London Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra og Oslo Filharmoniske orkester. Dreier levde størsteparten av sitt liv i Danmark og døde der i 1997. Dreier etterlot seg 4 barn. Mechthild fra Magdeburg. a>' relieffskulptur av "Mechthild von Magdeburg" fra 1896 Mechthild fra Magdeburg (født ca 1208, død mellom 1282 og 1297) var en tysk beginer-nonne og kristen mystiker. Hennes hovedverk er "Guddommens flytende lys", en tekst i mange og varierte sjangre, samlet i sju «bøker» eller kapitler. På samme måte som den noe eldre Hadewijch fra Antwerpen uttrykker hun den visjonære foreningen med Kristus gjennom metaforer kjent som «brudemystikk». «Det sentrale i hennes verk er den sanselige, erotiske skildringen av Kristus' eller den himmelske brudgommens forening med sjelen eller bruden. Denne kristosentriske 'unio mystica' beskrives med andre ord som et kjærlighetsmøte». Verket er både inspirert av Høysangen og av middelalderens høviske litteratur. Mechthilds liv er lite kjent. Hun var antagelig av adelig familie, sluttet seg til beginerne ca 1230, og levde sine siste år i et cistercienserkloster i Helfta, hvor blant andre Mechtilde av Hackeborn og Gertrud av Helfta var hennes samtidige. Et utvalg fra "Guddommens flytende lys" er utgitt på norsk i antologien "Vestens mystikk", 2005. T. J. Thyne. Thomas Joseph «T.J.» Thyne (født 7. mars 1975 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk film-og TV-skuespiller. Han er best kjent for sitt arbeid i Bones som entomologen Dr. Jack Hodgins. Thyne spiller for tiden Dr. Hodgins i Bones. Han har dukket opp på slike TV-serier som Friends, 24, The OC, My Wife and Kids, Huff, Boston Legal, Charmed, Home Improvement, Without a Trace, Jack & Bobby, Tuck, NCIS, Cold Case, Angel, Good Morning, Miami, Half & Half, Kenan & Kel], Grounded for Life, Dharma & Greg, That '80s Show, Titus, Just Shoot Me!, og Walker, Texas Ranger. Han spilte også i og var medprodusent av kortfilmen Validation fra 2007. Nils H. Thommesen. Nils Hilmar Thommesen (født 28. april 1938 i Arendal, død 11. april 2012 i Arendal) var en norsk skipsmegler og konsul. Thommesen var sønn av Jens T. Thommesen og Céline Jeanne Thommesen. Som ung reiste han til London for å få praksis som skipsmegler, noe som falt naturlig da han var fra en familie med lang historie innen skipsrederi. I London traff han Anne Eveline fra Stavanger, som han senere giftet seg med. Ettervert fikk de tre barn sammen. De slo seg ned i Oslo hvor han arbeidet som skipsmegler, men flyttet tilbake til barndomsbyen Arendal i 1972. Der etablerte han Nils Thommesen Shipping Agencies, og hadde kontorer i Thommesengården. Han ble utnevnt til svensk konsul i 1980, og 18 år senere ble han utnevnt til kommandør av den svenske kongelige Nordstjerneordenen for lang og tro tjeneste. Nils Thommesen var en ildsjel i Arendals kulturliv og la i en årrekke ned et enormt arbeid innen byens og distriktets kulturhistorie. Han var hovedpersonen bak arbeidet med å sikre Lille Torungen som kulturminnesmerke i innseilingen til Arendal, et arbeid som ble kronet med at den nyopprettede "Stiftelsen Lille Torungens Venner" fikk overdratt disposisjonsretten til fyret fra Kystverket. I år 2000 ble Thommesen tildelt Arendal kommunes kulturpris for sitt kulturvernarbeid i byen. Thommesen var med å stifte Arendal bymuseum i Kløckers hus, og er æresmedlem av foreningen "Lille Torungens venner". I 2008 ble han av "Stiftelsen Kjæmpestaden" og Agderposten kåret til «Årets kjæmpe» for sin innsats for å bevare kulturminner. Thommesen var en av ildsjelene bak etableringen av "Arendals Tidende", der han var styreformann fra etableringen i 2005 og inntil 2009. Don Heck. Don Heck (født 2. januar 1929, død 23. februar 1995) var en amerikansk tegneserietegner mest kjent for sitt arbeid for Marvel Comics i 1960- og 70-årene. Han startet karrieren tidlig i 1950-årene som tegner for diverse forlag som Quality Comics, Hillman Comics ogToby Press før han i 1954 begynte å tegne for Atlas Comics, forløperen til Marvel Comics. I 1960-årene var Heck en av de mest de viktigste tegnerne av Marvels superheltserier. Han var den første tegneren av "Iron Man" i heftet "Tales of Suspense" i 1963 og i 1964 tok han over som tegner av "Avengers" etter Jack Kirby. For Marvel arbeidet han også på serier som "X-Men", "Giant Man" og "Thor". I 1970-årene tegnet Heck også for DC Comics' superheltserier, deriblant "Wonder Woman", "Justice League", "Batgirl" og "The Flash". Kristine Sutherland. Kristine Sutherland (født Kristine Young 17. april 1955 i Boise i Idaho) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for sin rolle som Buffy Summers mor Joyce Summers i TV-serien "Buffy, vampyrenes skrekk". Karriere. Sutherlands første filmrolle var i filmen Kjære, jeg krympet barna fra 1989. I 1997 prøvespilte hun for rollen som Joyce Summers for den nye TV-serien"Buffy, vampyrenes skrekk". Skaperen Joss Whedon sa senere at en av grunnene for at han valgte Sutherland til rollen var det faktum at hun utstrålte en varm holdning, samt at hun lignet på skuespillerinnen Sarah Michelle Gellar, som skulle spille hennes datter i serien. Hun dukket opp jevnlig i serien de første fem sesongene, og kom tilbake for tre gjesteopptredener. I april 2008 hadde hun en gjesterolle i serien New Amsterdam som konen til John Amsterdams første partner, i episoden «Reclassified». Etter at hun forlot "Buffy, vampyrenes skrekk" i 2002, deltok Sutherland på et fotograferingkurs på Santa Monica College og hun tok senere et 12-måneders opphold i Italia med sin mann og datter. Hun likte å ta bilder, og det oppmuntret henne til å åpne opp hennes eget studio, med vekt på portretter. Multigroup. Multigroup er en bedrift og konglomerat i Bulgaria mest kjent for deres påståtte engasjement i ulike skandaler og organisert kriminalitet. Multigroup`s virksomhet gikk ut på import og eksport av kunst og antikviteter. Deres hovedkvarter ligger i Sofia, Bulgaria. Virksomhetens grunnlegger og første eier var den bulgarske forretningsmannen Iliya Pavlov, som var dens leder frem til han ble myrdet den 7. mars 2003. Pavlov var en meget populær mann i Bulgaria fordi han skapte tusenvis av arbeidsplasser etter kommunismens fall i landet på 1990-tallet. Avengers (tegneserie). The Avengers (på norsk også kjent som Hevnerne, Hevneralliansen eller Alliansen) er en amerikansk tegneserie skapt av Jack Kirby og Stan Lee i 1963. Serien utgis av av Marvel Comics. The Avengers er en superheltgruppe med varierende sammensetning, men som som vanligvis består av flere av Marvels mest kjente superhelter, som "Captain America", "Thor" og "Iron Man". Serien ble startet som en konkurrent til DC Comics' Justice League som også var en superheltgruppe bestående av forlagets mest kjente helter. En rekke forfattere og tegnere har arbeidet på "The Avengers" opp gjennom årene, blant annet Don Heck, Roy Thomas, Neal Adams, John Buscema, Steve Englehart, Sal Buscema, Jim Shooter, George Perez, Kurt Busiek og Brian Michael Bendis. Torungens venner. Torungens venner er en forening med formål å bevare Torungene, og er støtteforeningen til Stiftelsen Torungen fyr. Stiftelsen ble etablert i 1983 under navnet Lille Torungens Venner, med Nils H. Thommesen som primus motor. Formålet da var å bevare det verneverdige Lille Torungen fyr på Lille Torungen. Etter to år med innsamling av pengegaver fra private og nærliggende kommuner samt støtte fra Statens kulturminnefond, ble fyret rehabilitert eksternt i 1985, mens interiøret gjennomgikk rehabilitering i 1987. Doris Troy. Doris Troy (født Doris Higginson 6. januar 1937 i New York City, død 19. februar 2004 i Las Vegas) var en amerikansk R&B- og soulsanger, og ble av sine fans gjerne omtalt som «Mama Soul». Karriere. Doris Troy vokste opp i Harlem i New York, hvor hennes far var barbadisk pastor i menigheten. Foreldrene likte ikke at datteren sang annet enn salmer, så hun begynte å synge i sin fars kirkekor. Da hun senere jobbet ved Apollo Theater ble hun oppdaget av «Godfather of Soul», James Brown. Hun fortsatte nå som kordame for flere profesjonelle musikere; Solomon Burke, bandet The Drifters, Cissy Houston og Dionne Warwick. Som soloartist fikk Doris Troy sitt gjennombrudd med sangen «"Just One Look"», som hun under pseudonymet Doris Payne skrev sammen med Gregory Carroll. Den nådde topp 10 i 1963. Året etter laget den britiske rockegruppen The Hollies en coverversjon av låta som var nær ved å bli deres første listetopper. Senere har blant annet Linda Ronstadt, Bryan Ferry, Anne Murray, Klaus Nomi og Harry Nilsson laget sine versjoner av sangen. Etter hvert som karrieren skjøt fart fikk Doris Troy være med som bakgrunnsanger på innspillinger med The Rolling Stones, Humble Pie, Kevin Ayers, for Pink Floyd på deres "The Dark Side of the Moon"-LP, George Harrison, Johnny Hallyday, Dusty Springfield, Nick Drake, Junior Campbell og Carly Simon. I 1969 ble Troy via musikerkollega Billy Preston knyttet til The Beatles' plateselskap Apple Records. Singelen "Ain't That Cute" komponerte hun sammen med George Harrison, og på LPen som bar hennes eget navn som tittel, fikk hun med seg et stjernelag av musikere med seg i studio. Foruten George Harrison, som også produserte plata deltok Ringo Starr, Klaus Voormann, Jackie Lomax og Stephen Stills var med henne i studio. Hennes album "Stretching Out" viste hennes allsidighet, men ble ingen salgssuksess. Autobiografisk musikal / -film. Sammen med søsteren Vy, som jobbet som populær radiorepporter i New York, skrev hun musikalen "Mama, I Want to Sing" basert på sitt eget liv og karriere. Stykket førte til 1500 forestillinger på Heckscher Teater i Harlem. Troy spilte sin egen mor, Geraldine, mens Chaka Khan spilte hennes tante i London-produksjonen, det samme gjorde Deniece Williams. Musikalen ble nytolket og sluppet som spillefilm i 2009 med Ciara, Patti Labelle og CSI skuespiller Hill Harper. Doris Troy døde av lungeemfysem i sitt hjem i Las Vegas i Nevada, 67 år gammel. Libra (tidsskrift). Libra tidsskrift for antroposofi er et tidsskrift som omhandler antroposofien og Rudolf Steiners livsverk som en kulturimpuls i vår tid, med utgangspunkt i aktuelle temaer innenfor vitenskap, kunst, religion og samfunnsliv. Tidsskriftet ble startet opp i 1972 av Sophus Clausen og Leif Wærenskjold. Tidsskriftet har utgangspunkt i antroposofiens menneskebilde ønsker Libra å bidra til dagens kultur- og livssynsdebatt. Tidsskriftet ser seg selv som en publikasjon i spenningsfeltet mellom en naturvitenskapelig verdensanskuelse med en materialistisk orientering og de mange tilbud fra okkultismens "supermarked". Tidsskriftet utkommer fire ganger i året og selges blant annet i Antropos forlag og bokhandel. All I See. «All I See» er en pop og R&B-sang av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes tiende studioalbum "X" (2007). Sangen ble skrevet av Jonas Jeberg, Mich Hedin Hansen, Edwin Serrano. Den ble gitt ut som digital singel i Nord-Amerika den 11. mars 2008. Musikkvideo. Videoen ble filmet i løpet av tre timer mens Minogue hadde pause fra prøvene på "KylieX2008". Det ble filmet i svarthvitt og består av Minogue som danser foran en hvit bakgrunn. Videoen ble spilt inn ved hjelp av en mobiltelefon. Rammelov. Rammelov eller fullmaktslov er en betegnelse på en lov der lovgiver trekker opp rammene og grunnprinsippene for loven, men overlater til andre myndigheter å treffe nærmere bestemmelser om innholdet. I norsk sammenheng når Stortinget delegerer til regjeringen, for eksempel ved et departement, eller andre forvaltningsorganer å utferdige konkrete regler til oppnåelse av lovens siktemål. Dette kan blant annet gjøres ved en forskrift. Vegtrafikkloven er et eksempel på en rammelov, hvor mye av praktisk betydning er fastsatt ved forskrift og ikke i selve lovteksten. Rammelovenes lovtekniske verdi ligger mye i at innholdet kan endres innenfor lovens hovedprinsippet og hensyn uten en (gjerne mer omstendelig) lovrevisjon, siden lovteksten henviser til forskrifter og lignende. Lovgiver trenger heller ikke å bruke tid på å formulere mer trivielle detaljer ved vedtagelsen av loven, noe som overlates til fagmyndigheter. Betegnelsene rammelov og fullmaktslov henspiller på to sider av lovgivningsformen: rammelov på det at loven oppstiller visse «rammer» og prinsipper for innholdet. Fullmaktslov på at andre organer gis fullmakt til å treffe nærmere bestemmelser om innholdet. Særemne. Særemne er en stor og krevende norskoppgave som alle 3. trinns elever ved videregående skole og 10. trinns elever ved ungdomsskole i Norge får utdelt i løpet av skoleåret. Oppgaven varierer fra skole til skole, men går i utgangspunktet ut på å lese og analysere diverse bøker og levere inn en lang rapport/muntlig fremføring. I dag går særemne under navnet dens nye navn, «Fordypningsoppgave». Busy Philipps. Elizabeth Jean Philipps (født 25. juni 1979 i Oak Park, Illinois), kjent profesjonelt som Busy Phillips er en amerikansk TV-skuespiller, mest kjent for sine biroller i TV-serien Freaks and Geeks, Dawson's Creek og Cougar Town. Karriere. I 2001 fikk Philipps rollen som Audrey Liddell i tenåringsserien Dawson's Creek. Hun var en del av serien i to sesonger (5 og 6), og var med i 46 episoder før serien sluttet i 2003. For hennes rolle som Audrey fikk Philipps en Teen Choice Award nominasjon i kategorien "TV – Choice Sidekick". Philipps dukket senere opp i to filmer, Home Room (2002) og White Chicks (2004). Hun ble så kastet i sitcom'en Love, Inc., i en rolle som opprinnelig var ment for Shannon Doherty. Serien varte i en sesong (2005–2006) før den ble kansellert. I 2006 fikk Philipps enn stor tilbakevendende rolle som den kristne Hope Bobeck i Akutten, før hennes karakter ble sendt til Sør-Amerika for å "oppfylle sin kristne misjon". Under graviditeten med sitt første barn, filmet Philipps scener for. Philipps hadde også en kort opptreden i filmen Han er faktisk ikke interessert (2008), og for tiden spiller hun rollefiguren Laurie Keller i TV-serien Cougar Town. Personlig. Philipps har vært gift med manusforfatter Marc Silverstein siden 2007. Sammen har de datteren Birdie Leigh Silverstein, født 13. august 2008. Skuespiller Lizzy Caplan er gudmor til Birdie. Philipps er gudmor til Matilda Rose Ledger, datter av skuespiller Heath Ledger og skuespiller Michelle Williams, skuespiller Jake Gyllenhaal er gudfar. Roy Thomas. Roy Thomas (født 22. november 1940 i Missouri) er en amerikansk tegneserieforfatter og -redaktør mest kjent for sitt arbeid for forlaget Marvel Comics. Siden han begynte å arbeide som forfatter og redaktør for Marvel på midten av 1960-tallet har Thomas arbeidet på en lang rekke av forlagets serier, bl. a. Avengers, X-Men, Fantastic Four, Spider-Man og Conan. Fra 1972 til 1974 var han sjefredaktør for Marvel. I 1981 begynte Thomas å arbeide for DC Comics. Der skrev han blant annet seriene "All Star Squadron" og "Infinity Inc". Skihopping i Estland. Estland har et aktivt skihoppmiljø, men har slitt med å oppnå gode resultater. Hoppere og kombinertløpere. Landets beste utøver i skihopping eller kombinert er kombinertløperen Allar Levandi, som blant annet ble nummer 2 i verdenscupen sesongen 1989/90 (mens han representerte Sovjetunionen), og som også hadde flere andre sammenlagtplasseringer blant de 10 beste. Han tok bronsemedalje individuelt i OL i Calgary i 1988, også det for Sovjetunionen. Ago Markvardt tok bronsemedalje individuelt i junior-VM i Vang i 1989, og ble nummer 4 individuelt i VM i Trondheim i 1997. Sammen med Magnar Freimuth utgjorde Levandi og Markvardt det estiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i OL på Lillehammer i 1994. Estlands beste spesialhoppere er Jens Salumäe og Jaan Juris. Jens Salumäe, som også begynte som kombinertløper, hadde 21. plass som beste enkeltplassering i verdenscupen i spesielt hopp. Han deltok i flere mesterskap, men greide ikke mer enn 23. plass som best, i storbakken i OL i Torino (Pragelato) i 2006. Jaan Juris hadde 15. plass som beste enkeltplassering i verdenscupen, og ble nummer 38 i normalbakken i VM i Val di Fiemme (Predazzo) i 2003. De aller siste årene har estiske skihoppere hovedsakelig deltatt i kontinentalcupen, men har i liten grad greid å markere seg. Kaarel Nurmsalu tok bronsemedalje i junior-VM i Otepää i 2011 i både spesielt hopp og begge de to individuelle øvelsene i kombinert, HS100 / 10 km og HS100 / 5 km. Han deltok i kombinert i senior-VM i Oslo, men uten å markere seg. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Estlands største hoppbakke ligger i Tehvandi i vintersportsstedet Otepää. En moderne K90-bakke avløste i 2008 den gamle K70-bakken fra 1968. Dette anlegget ble brukt da junior-VM på ski ble arrangert i Otepää i januar 2011. Det finnes planer om også å bygge en storbakke i Otepää og søke om senior-VM på ski. Mindre hoppbakker finnes flere steder i landet, blant annet en K50-bakke i Tallinn. Skihopping i Kina. Kina har et lite antall skihoppere og hoppbakker. Landet har ved enkelte anledninger siden 2000 hatt skihoppere med i mesterskap, verdenscupen, kontinentalcupen og FIS-cupen, men har aldri oppnådd store resultater. Landets mest meritterte skihopper er Tian Zhandong, som blant annet deltok i VM i 2005 og OL i 2006. Skihopping var demonstrasjonsgren under de asiatiske vinterlekene i 1996, som ble arrangert i Harbin i Kina. Det kinesiske laget ble klart slått av Kasakhstan og Japan i lagkonkurransen. I 2009 ble vinter-universiaden (studentlekene) arrangert i Harbin, og hopprennene ble holdt i Yabuli, der hoppanlegget med K90-bakke var blitt utvidet med en K125-bakke. Med unntak av et FIS-cuprenn i forkant av Universiaden, er det ikke blitt holdt andre internasjonale renn i dette anlegget. Det finnes også et hoppanlegg med K90-bakke i Jilin. Ifølge en artikkel i avisen China Daily i januar 2008, var det på det tidspunktet 14 profesjonelle og rundt 20 amatørskihoppere i Kina. Disse hopperne var fra to byer, Tonghua og Jilin. For å få med så mye som tre lag i lagkonkurransen under det årets nasjonale vinterleker, som ble arrangert i Yabuli, måtte noen av hopperne fra Tonghua konkurrere for Baicheng. Ifølge artikkelen hadde landet ingen hoppbakker med plastmatter, som kunne brukes til sommertrening. Kinesiske hoppere deltok fra januar 2011 i kontinentalcupen for kvinner. Samme år var de også med i junior-VM i Otepää og senior-VM i Oslo, men plasserte seg blant de nederste på resultatlistene. I 2012 ble Ma Tong nummer 10 i junior-VM for kvinner i Erzurum, sannsynligvis Kinas beste plassering i et større, internasjonalt mesterskap. Damo Justin Baro. Damo Justin Baro er en burkinsk økonom, som var fungerende sentralbanksjef for Sentralbanken for de vestafrikanske statene fra desember 2005 til januar 2008. Han overtok stillingen som sentralbanksjef da daværende sentralbanksjef Charles Konan Banny ble statsminister i Elfenbenskysten, og satt til Philippe-Henri Dacoury-Tabley overtok i 2008. Han har tidligere også vært visesentralbanksjef i sentralbanken. Lernacken. Lernacken ligger i Skåne i det sydvestlige Malmö mellom Bunkeflostrand og Limhamn. Øresundsbroen har sitt landfeste her, hvor også betalingsanlegget til broen ligger. Stedet som danner en stor odde, består av rester fra Limhamns kalkbrudd som ble lagt ut i Øresund under konstruksjonen av broen. Lernacken er et populært område for sportsfiskere, hvor man blant annet fisker horngjel (i Skåne horngädda) og ørret. Stao no pao. Stao No Pao! Superlaget frao Sogndal er navnet på Sogndals supportersang. Den er laget av Jan Inge Fardal og Per-Kristian Indrehus. Det er Olav Stedje som er forsanger på låten. Russland under Sommer-OL 1996. Russland under Sommer-OL 1996. 390 sportsutøvere, 232 menn og 258 kvinner, fra Russland deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Russland deltok i et sommer-OL, sist var under sommer-OL 1912 i Stockholm. Under forrige sommer-OL i Barcelona 1992 konkurrerte de russiske utøverne under OL-flagget sammen med utøvere fra andre tidligere sovjetiske stater som Samveldet av uavhengige stater (SUS). Russland ble nest beste nasjon med tjueseks gull-, tjueen sølv- og seksten bronsemedaljer. Bryteren Aleksandr Karelin var landete flaggbærer under åpningsseremonien. Louise Bourgeois. Louise Joséphine Bourgeois (født 25. desember 1911 i Paris, Frankrike, død 31. mai 2010 i New York City) var en berømt fransk-amerikansk kunstner som ikke minst er kjent for edderkopplignende skulpturer som hun ga tittelen "Maman" (fransk for "mamma"). Disse skulpturene førte til at hun ofte ble omtalt som "Spiderwoman" ("Edderkoppkvinnen"). Hun ansees som grunnleggeren av retningen "bekjennende kunst" (engelsk: "confessional art") Bourgeois studerte matematikk og geometri på universitetet Sorbonne i Paris, før hun gikk over til å studere kunst. Senere studerte hun på Académie de la Grande Chaumière og flere andre kunstskoler. Kunstneriske kjennetegn. Bourgeois begynte å lage skulpturer i 1940-årene, etter å ha flyttet til New York City sammen med sin amerikanske ektemann Robert Goldwater. Skulpturene hennes fra denne perioden er abstrakte, men beslektet med den menneskelige form, og de uttrykker temaer som svik, engstelse og ensomhet. Kunstnerskapet hennes er fullt ut selvbiografisk, inspirert av hennes traumatiske oppdagelse i barndommen av at hennes engelske guvernante også var elskerinnen til hennes far. Utstillinger og utmerkelser. San Francisco Museum of Modern Art (USA 1947) Art Institute of Chicago (USA 1949), National Academy of Design (New York City 1967), Storm King Art Center (USA 1972), Metropolitan Museum of Art (New York City 1982), Albright-Knox Art Gallery (USA 1984), Dallas Museum of Art (USA 1992), San Francisco Museum of Modern Art (USA 1994), Galerie Rudolfinum (Praha 1995), Kemper Museum of Contemporary Art (USA 1997), Guggenheim Museum (Bibao 1999), Galleria d'arte moderna Palazzo Forti (Italia 2000), Tate Modern (London 2007), Centre Georges Pompidou (Paris 2008), Solomon R. Guggenheim Museum (New York.[27] (2008), Inverleith House (Edinburgh 2008), National Museum of Capodimonte (Italia 2008), Maison de Balzac (Paris 2009), Fondazione Vedova (Italia 2010), Fondation Beyeler (Sveits 2011), Fundación Proa, Buenos Aires, Instituto Tomie Ohtake, São Paulo og Museu de Arte Moderna, Rio de Janeiro i 2011, National Gallery of Canada (Canada 2011), Qatar Museums Authority (Quatar 2012.[28]) Bourgeois har fått følgende utmerkelser Lifetime Achievement in Contemporary Sculpture Award (1991), National Medal of Arts (1997), National Order of the Legion of Honor (2008). Verker i Norge. Heksemonumentet i Vardø. Sammen med den berømte sveitsiske arkitekten Peter Zumthor utformet Louise Bourgeois et monument til minne om ofrene for hekseprosessene i Vardø. Finnmark var det fylket i Norge der det ble avsagt flest dødsdommer over påståtte hekser. Heksemonumentet av Bourgeois/Zumthor er utformet for plassering på Steilneset på Vardøya i Vardø, der 91 dømte personer ble brent på bålet. Ifølge nettstedet "Nasjonale turistveger i Norge" skal Bourgeois' og Zumthors minnesmerke innvies i "juni 2011" På dette nettstedet finnes det flere fotografier samt en nærmere beskrivelse av minnesmerket. ”Eyes” fra 1997 er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark. Skulpturen består av to svarte granittkuler, som ser ut som to øyne. De er begge nær to meter høye George Whitefield. George Whitefield (16. desember 1714 – 29. september 1770) var en anglikansk protestantisk prest som deltok i den første store vekkelsesbevegelsen, "The Great Awakening" i Storbritannia og særlig i de britisk nordamerikanske koloniene. Han var en av grunnleggerne av metodismen og generelt sett av den evangeliske bevegelse. Han ble muligens den mest kjente predikanten i Storbritannia og Amerika på 1700-tallet, og på grunn av at han hadde reist gjennom alle de Amerikanske koloniene, trakk han store folkemengder og fikk bred mediadekning. Krigen mellom de ti konger. Krigen mellom de ti konger ("dāśarājñá") er en krig som er omtalt i Mandala 7 av Rigveda, i hymnene 18, 33 og 83.4-8. Det var etter all sannsynlighet en krig mellom ulike indoariske grupper, og ikke en krig mellom ariere og Dasyus. Partene i krigen bestod av Puru-stammen og allierte stammer fra Punjab versus Trtsu (Bharata) under ledelse av kong Sudas. Den sistnevnte grupperingen vant, noe som ble feiret i en hymne av Sudas' poet og prest Vasishtha (RV 7.18). Erwin Sellering. Erwin Sellering (født 18. oktober 1949 i Sprockhövel, Nordrhein-Westfalen, Tyskland) er en tysk politiker, fra SPD. Han har siden 6. oktober 2008 vært ministerpresident i delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Fra 2006 var han delstatens sosial- og helseminister og 2000-2006 justitsminister. Sellering er jurist fra universitetene i Heidelberg, Bochum og Münster. I 1981 ble han utnevnt til dommer i Gelsenkirchen, og fra 1994 var han ledende dommer i Greifswald. I 1996 ble han visepresident i domstolen samme sted. Han ble medlem av SPD i 1994, og ble i 1996 medlem av ledelsen av partiet i Mecklenburg-Vorpommern; siden 2003 nestleder. Han ble valgt som leder av partiet i hele delstaten i 2007 og dessuten i Vorpommern. Han ble valgt til landdagen første gang i 2002. To år tidligere ble han utnevnt til justisminister i Harald Ringstorffs regjering. Ringstorff annonserte sin avgang som statsminister i august 2008, og i oktober ble Sellering med 40 av 45 stemmer i landdagen valgt til ny statsminister. Peter Müller (CDU). Peter Aloysius Müller (født 25. september 1955 i Illingen) er en tysk politiker for CDU. Han var fra 1999 til 2011 ministerpresident i Saarland. Den 25. november 2011 ble han utnevnt til dommer i den tyske forfatningsdomstolen. Utdannelse, bakgrunn. Peter Müller tok juridisk embedseksamen i 1983 og 1986 etter studier i Bonn og Saarbrücken. Han arbeidet frem til 1994 som dommer ved retten i Saarbrücken, og samtidig som professor ved Universität des Saarlandes. Politisk karriere. Müller ble medlem av delstatsparlamentet («Landdagen») i Saarland i 1990; fra 1994 til 1999 var han leder av CDUs gruppe, og dermed leder av opposisjonen. Under Müllers ledelse oppnådde CDU både i 1999 og 2004 et absolutt flertall av mandatene i valget til Landdagen i Saarland. Han kunne dermed regjere i 10 år sammenhengende som leder for en ren CDU-regjering. Han ble valgt til Forbundsdagen i 2005, men valgte kort tid etter å tre ut av nasjonalforsamlingen. Kanslerkandidat Angela Merkel utpekte i 2005 Müller til å bli medlem av hennes panel av økonomiske eksperter. Fra 1. november 2008 til 1. november 2009 var han i tillegg, i kraft av embetet som ministerpresident, leder for Forbundsrådet. Valget i 2009. Ved delstatsvalget i 2009 gjorde så partiet Die Linke, under ledelse av den tidligere SPD-lederen Oskar Lafontaine, sitt desidert beste valg noensinne i en delstat i det tidligere Vest-Tyskland, med en oppslutning på drøyt 21% av stemmene. Dette resultatet innebar ikke bare at CDU mistet sitt rene flertall, men det var dermed heller ikke grunnlag for noen av de tradisjonelle koalisjonsalternativene i Tyskland, det vil si enten CDU/FDP («svart-gul») eller SPD/De grønne («rød-grønn»). En ny regjering ble til slutt dannet som en koalisjon av CDU, FDP og De grønne. Peter Müller kunne dermed fortsette som ministerpresident, nå som leder for den første såkalte Jamaica-koalisjon på delstatsnivå i Tyskland. I august 2011 fratrådte Müller embetet som ministerpresident fordi han senere samme høst skulle tiltre som dommer i forfatningsdomstolen. Han overga da ledelsen av regjeringskoalisjonen til partifellen Annegret Kramp-Karrenbauer. Dasa. Dāsa (devanagari): दास) er et sanskrit-ord med den primære meningen "fiende". I Rigveda er navnet spesielt relatert til stammer som var fiender av de indoariske stammer. Ordet fikk senere andre betydninger, som «tjener», «slave» eller en «hengiven duyrker» av en guddom. Dāsa er ofte blitt identifisert som den ikke-indoeuropeiske befolkningen som ble underlagt indoarierne under deres folkevandringer sørover inn i India. Asko Parpola har foreslått at de opprinnelige Dāsas kan ha vært de indoiranske nabostammene i Oxus-sivilisasjonen, som opprinnelig avviste den ariske religion, men som senere smeltet sammen med den. Rigveda bruker også navnet Dasyu om fiendtlige folkeslag, men det er uklart om Dāsa og Dasyu er beslektet. Per Helsing. Per Helsing (født 27. juni 1896, død 27. september 1957) var en norsk fotballspiller som spilte for Oslo-klubben Ready som ytre venstre. Helsing spilte også 13 landskamper for mellom 1915 og 1919, og scoret det første målet da Norge vant 3-1 over 16. juni 1918, og tok sin første seier noensinne. Frankrike i Eurovision Song Contest. Frankrike er et av de landene som har vunnet flest ganger i Eurovision Song Contest'"s historie og har vært med 53 ganger siden deres debut i 1956. Det var et av de sju landene som deltok det første året, og har bare vært borte fra konkurransen to ganger, i 1974 og 1982. Selv om de har deltatt i over 50 år, har Frankrike aldri kommet sist, men nest sist fem ganger. Flere kringkastingskanaler har sendt Frankrikes bidrag til Eurovision Song Contest. I dag er det TV-selskapet France Télévisions som sender bidrag til konkurransen, noe de har gjort siden 1993. TV-kanalene France 2 og France 3 tilhører dette selskapet. Historie. Frankrike er et av de mest suksessfulle landene i Eurovision. De har vunnet fem ganger, kommet på 2. plass fire ganger og på 3. sju ganger. Da landet kom på 2. plass i 1991, hadde det like mange poeng som vinneren, Sverige. Slik reglene var den gang, vant den med flest 12-poengere. Hvis det fortsatt var uavgjort etter det, gikk man nedover til 10, 8, 7 osv. Frankrike og Sverige hadde like mange 12-poengere, men Sverige hadde flere 10ere, noe som gjorde at de vant. Dagens regler sier at man først skal telle hvor mange land som har gitt poeng først. Hadde regelen funnets i 1991, ville Frankrike ha vunnet. I de senere år har Frankrike slitt med å hevde seg i Eurovision Song Contest. Siden telefonsteming ble innført i 1998, har Frankrike nesten alltid kommet på andre halvdel av resultatlisten. De kom på attendeplass i 2003 og 2008, nittendeplass i 1999, 22. plass i 2006 og 2007, 23. plass i 2000 og 2005 og 24. plass i 1998. Selv med disse dårlige resultatene, har Frankrike aldri kommet sist. Frankrike har også hatt noen gode resultater siden 1998, blant annet en fjerdeplass fra 2001 og en 5. plass i 2002. I 2009 bestemte den verdenskjente kabaretartisten Patricia Kaas seg for å delta i konkurransen, noe som resulterte i en 8. plass totalt. Året etter deltok Jessy Matador for landet med fotballhymnen "Allez Ola Olé", og den plasserte seg på en 8. plass hos publikummet. Totalt fikk den bare en 12. plass, noe som var dårligere enn de hadde håpet på. År uten Frankrike. Siden debuten i 1956 har Frankrike kun mistet to konkurranser, i 1974 og i 1982. I 1974 trakk de seg ut av konkurransen den uka konkurransen skulle avholdes, fordi presidenten deres, Georges Pompidou, døde da. Hvis de hadde deltatt ville Dani ha sunget sangen "La vie à vingt-cinq ans" ("Livet i trettifem år"). I november 1981 nektet den daværende TV-kanalen å delta i Eurovision Song Contest 1982. Lederen for underholdningsavdelingen hos kanalen sa følgende: "Fravær av talent hos artistene og dårlige sanger var det som fikk oss til å trekke oss. Eurovision er meningsløst for oss." I 1983 var de tilbake igjen, da med en annen TV-kanal. Frankrike i «De fem store». Siden 2000, da «De fem store» ble dannet, har Frankrike vært en del av denne gruppen. Gruppen består av de fire landene som er de største bidragsyterne til EBU, altså Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland. Siden Italia kom tilbake til konkurransen, har de også blitt en del av denne gruppen. Disse fem landene er direktekvalifisert, og det har ført til at Frankrike (og de fire andre landene) ikke må gjennom en semifinale slik de andre landene må. Poenggivning (1975-2010). MERK: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler. Poeng avgitt i semifinalene er ikke inkludert. Ronnie Spector. Veronica Yvette «Ronnie» Spector født Bennett (10. august 1943) er en amerikansk vocalist. Tidligere frontfigur i jentegruppa The Ronettes, som i 2007 ble tildelt en plass i Rock and Roll Hall of Fame. Karakteristikk. Ronnie Spector er kjent som «the original bad girl of rock and roll». Hun har også også blitt karakterisert som for lys til å være sort, og for mørk til å vøre hvit. Oppvekst og karriere. Veronica Yvette Bennett ble født i New York City og var meget ung da hun begynte å opptre som sangartist, noe hun ble oppfordret til av nær familie. De andre medlemmene i The Ronettes var hennes søster, Estelle Bennett (1941–2009), og kusinen Nedra Talley. Også disse ble oppmuntret av sine nærmeste til å forsøke en sangkarriere. Dermed slo de seg sammen til en trio. Jentene i The Ronettes hadde en flerkulturell bakgrunn, i det Bennettenes mor var dels afro-amerikansk, dels Cherokee, mens faren var irsk. Deres kusine, Nedra Talley, hadde derimot afro-amerikanske og puertoricanske aner. Ronnie Spector har selv fortalt at hun på et tidspunkt i barndommen ikke riktig visste sikkert hvilken hudfarge hun hadde. Ronnie var i årene 1968 til 1974 gift med plateprodusenten Phil Spector. Hun tok i bruk hans familienavn som profesjonelt artistnavn. I følge Ronnies selvbiografi ' (1989) holdt Phil henne nærmest som fange i eget hjem, med svært begrensede muligheter til å ta vare på musikkarrieren. Han var enda så paranoid at han gjemte skoene hennes for at hun ikke skulle kunne forlate huset. Så syklig sjalu var Phil Spector da Ronnie turnerte sammen med The Rolling Stones at han ga henne forbud mot å omgås dem. Han var nemlig overbevist om at hun ville benytte enhver anledning til å være ham utro. Hun forteller videre at han uopphørlig tvang henne til å se "Citizen Kane" for å minne henne om at hun var et null uten ham. I kjelleren hadde han stående en gullkiste med glasslokk, og i denne truet han å gravlegge henne dersom hun våget prøve å stikke av. Dessuten lå huset alltid i stummende mørke fordi han var redd for at noen utenfor skulle se hans skallede hode. De adopterte tre barn før Phil Spectors herskesyke førte til at ekteskapet havarerte. Det lyktes Ronnie å rømme med den yngste av barna, Donté. En dag i 1972 knuste hun glasset i skyvedøra, og vandret ut. Uten sko, som hun var, ble hun kraftig skåret opp på føttene innen hun nådde porten. Hun krevde nå skilsmisse og vendte aldri tilbake. Phil ble senere enslig forsørger for to eldre barn, som var tvillinger. Senere skrev Ronnie i sin selvbiografi: «I can only say that when I left in the early 1970s, I knew that if I didn't leave at that time, I was going to die there». Ronnie og Phil Spector ble separert i 1973, og de ble skilt året etter. Selvbiografien ' som hun skrev sammen med Vince Waldron ble gjenutgitt som billig pocket femten år senere. Ronnie Spector bor nå i Connecticut sammen med sin nye ektemann, Jonathan Greenfield, og deres to sønner, Austin Drew og Jason Charles. Hun har opptrådt med med sine årlige "Ronnie Spector's Christmas (Xmas) Party" rundt om i USA siden sent på 1980-tallet, og i det siste decenniet i New York City, ved B. B. Kings Blues Club & Grill. Karriere. Phil Spector var produsent og manager for The Ronettes. Tidlig på 1960-tallet hadde gruppa stor suksess med sanger som «Be My Baby», «Baby I Love You» og «Walking in the Rain». Gruppa ble oppløst i 1966, og kom ikke sammen igjen før de i 2007 ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Gruppa følte seg sviktet da Phil Spector tok en pause fra dem for å hjelpe Tina Turner til å få en hit med «River Deep - Mountain High». I 1969 kom en singel, sunget av Ronnie, men kreditert som «The Ronettes Featuring the Voice of Veronica», på Herb Alperts A&M, med en eldre Ronettes B-side på andre siden. Singelen het «You Came, You Saw, You Conquered», og de andre følte seg fullstendig overflødige. Tidlig på året i 1971, mens Phil Spector i en periode fungerte som leder av A&R ved Apple Records, fikk Ronnie spille inn singelen «Try Some, Buy Some»/«Tandoori Chicken». Begge sangene var komponert av George Harrison, og ble samprodusert av Harrison og Spector. Singelen utkom som Apple 33 i UK og Apple 1832 i U.S.. Selv om singelen ikke klatret høyt på platebarometrene ble den lagt merke til. Ikke minst av John Lennon, som senere same år ba Phil Spector produsere «Happy Xmas (War Is Over)» for ham. Lennon ønsket nemlig den samme 'Wall of Sound'-effekt, toppet av en mandolinstemme, slik han hadde skapt for «Try Some, Buy Some». Lennon likte også følelsen av rockabilly, og sang bade A- og B-siden av Spectors single på sitt eget fødselsdagsselskap i New York, 9. oktober 1971. Fra 1972 til 1975 skapte Ronnie et nytt Ronnie Spector and the Ronettes, med to nye medlemmer. Den ene var Chip Fields, moren til skuespiller Kim Fields). Billy Joels hit fra 1976, Say Goodbye to Hollywood, skal ha vært inspirert av Ronnie Spector. Ronnie laget en coverversjon av samme i 1977, og ble backed av Bruce Springsteen & the E Street Band. Ronnie spilte inn sitt første soloalbum i 1980. Det ble produsert av Genya Raven, som ble en forløper til samarbeidet med Joey Ramone senere på 1990-tallet. I 1986 fikk Ronnie gjenoppleve en radiosuksess med vokalisten Eddie Moneys Top 5 hit «Take Me Home Tonight», (hvor hun blir introdusert av Money som synger «just like Ronnie sang (Money)... OH, OH, OH, OH-OH (Ronnie Spector)». Videoen til hit-innspillingen ble kåret til en av årets beste og lagt inn på rotasjon av MTV. På samme tid spilte hun også inn «Tonight You're Mine, Baby» (fra filmen "Just One of the Guys") og sang duett med Southside Johnny på «You Mean So Much To Me», skrevet av Bruce Springsteen og produsert av Steven Van Zandt fra E Street Band. I 1999 utga hun det kritikerroste albumet "She Talks to Rainbows", som inneholdt noen eldre coverlåter. Joey Ramone var produsent, og opptrådte på scenen sammen med henne for å promotere plata. I 2003 var hun bakgrunnsanger på The Misfits' album "Project 1950". I 2003 saksøkte Ronnie Spector og de andre i The Ronettes Phil Spector for mangelfull betaling av royalties, og ble tilkjent USD, etter vilkårene i kontrakten fra 1963. Ronnie ble sammen med gruppa innlemmet i Vocal Group Hall of Fame i 2004, og The Ronettes iRock and Roll Hall of Fame i 2007. Ronnies siste album "Last of the Rock Stars" (Bad Girl Sounds) ble utgitt for hjemmepublikumet i 2009, og hadde bidrag fra medlemmer av The Raconteurs, Nick Zinner fra The 'Yeah Yeah Yeahs', The Raveonettes, Patti Smith og fra Keith Richards. En ny jule-EP kalt "Ronnie Spector's Best Christmas Ever" ble utgitt på Bad Girl Sounds i November 2010, inneholdende fem nye julesanger. Skihopping i Romania. Romania har hatt sporadiske deltakere i skihopping i VM og OL. Landet har i dag (2012) et aktivt landslag som deltar i kontinentalcupen, FIS-cupen og ungdomsrenn. De rumenske hopperne sliter imidlertid med å markere seg på resultatlistene. Skihoppere. Den beste prestasjonen av en rumensk skihopper er Gheorghe Gereas 38. plass av 60 deltakere i storbakken i VM i Falun i 1974. I OL ble Hubert Sandor Clompe nummer 41 (av 47) i Garmisch-Partenkirchen i 1936, mens Nicolae Munteanu ble nummer 42 (av 51) i Cortina d'Ampezzo i 1956. Cornel Nicolae Crăciun ble nummer 19 av 22 deltakere i kombinert i OL i Oslo i 1952. Noen få rumenske skihoppere deltok i verdenscupen på 1980-tallet, uten å markere seg. På 2000-tallet har det rumenske skiforbundet satt i gang et aktivt ungdomsarbeid, og rumenske hoppere har de siste årene (pr. 2012) deltatt jevnlig i kontinentalcupen, FIS-cupen og ungdomsrenn, dog uten de store resultatene. Dana Vasilica Haralambie ble den første rumenske jenta som hoppet internasjonalt da hun deltok i sommerkontinentalcupen høsten 2010. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Romanias største hoppbakke er en K110-bakke i Borșa, der blant annet landets nåværende landslagstrener Florin Spulber satte bakkerekord og rumensk rekord med 118 meter i 1999. Denne bakken er imidlertid ikke lenger brukbar. European Youth Olympic Festival skal arrangeres i Brașov i 2013, med skihopping i Râșnov, der et nytt hoppanlegg med største bakke K90 er under fullføring (pr. 2012). Også hoppanlegget i Săcele (største bakke K45) skal moderniseres. Arvid Havnås. Arvid Havnås (født 6. oktober 1917, død 15. desember 2008) var en norsk fotballspiller som spilte for Sandefjord Ballklubb i en årrekke. Havnås var toppscorer i Hovedserien sesongen 1948/49 med 12 mål. Han var også tapende finalist i cupfinalen både i 1957 (mot Fredrikstad) og 1959 (mot Viking). I sistnevnte finale var Havnås 42 år og 19 dager gammel, og han er med det tidenes eldste finalist i en norsk cupfinale. Til tross for sine meritter på klubbnivå spilte Havnås aldri for; han var med i troppen som reserve ved et par anledninger i 1947, men kom aldri innpå. Mac OS X Server. Mac OS X Server er en server-utgave av Apples operativsystem OS X til Macintosh. Mac OS X Server er forhåndsinnstallert på Xserve, men kan installeres på alle Mac-er med Intel prosessor og minst 2 gigabyte RAM. Nye utgaver av Mac OS X og Mac OS X Server slippes samtidig, og har samme kodenavn (oppkalt etter store kattedyr). Siste store oppdatering var Mac OS X Snow Leopard Server som kom 28. august 2009. Strømsfoss sluser. Strømsfoss sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen mellom Aremarksjøen og Øymarksjøen. Slusene ligger i Strømsfoss i Aremark kommune i Østfold fylke og har en løftehøyde på 2 meter. Strømsfoss sluse består av to porter og et kammer, og ble bygget i årene 1857-1860 samtidig med Ørje sluser. Slusekanalen ble hugget ut i fjellet omtrent 50 meter sørøst for elva og fossefallet. Peter Zumthor. Peter Zumthor (født 26. april 1943 i Basel, Sveits) er en sveitsisk arkitekt. I 2009 ble han tildelt Pritzker Architecture Prize, som for øvrig ble tildelt den norske arkitekten Sverre Fehn i 1997. Heksemonumentet i Vardø. Sammen med den berømte kunstneren Louise Bourgeois utformet Peter Zumthor et monument til minne om ofrene for hekseprosessene i Vardø. Finnmark var det fylket i Norge der det ble avsagt flest dødsdommer over påståtte hekser. Heksemonumentet av Bourgeois/Zumthor er utformet for plassering på Steilneset på Vardøya i Vardø, der 91 dømte personer ble brent på bålet. Ifølge nettstedet "Nasjonale turistveger i Norge" skal Bourgeois' og Zumthors minnesmerke innvies i "juni 2011" På dette nettstedet finnes det flere fotografier samt en nærmere beskrivelse av minnesmerket. Bergen Døvesenter. Bergen Døvesenter ble stiftet 30. mai 1880. I 1880 het det Bergens Døvstummeforening. Det har vært navne-endring etterhvert. Døvesenteret har vært et sosialt samlingspunkt der døve har kunne kommunisere fritt med andre som bruker tegnspråk. I tillegg har Døvesenteret hatt et sterkt fokus på informasjonsvirksomhet. Hver torsdag er det åpent hus i Døvesenteret, og ofte er det foredrag eller møter denne dagen. I senteret arrangeres det en rekke kurs og aktiviteter, også for de som er interessert i tegnspråk. "Vegg i vegg" med Døvesenteret er Døvekirken og Signo's Konowssenter med bofellesskap og omsorgsbolig for døve. Der er også et aldershjem for døve. Trine Trulsen Vågberg. Trine Trulsen Vågberg (født 19. april 1962 i Drøbak) er en norsk curlingspiller fra Oslo. Hun har deltatt i 18 curlingmesterskap med en rekke meritter. Olympisk deltager i 1988. Trulsen Vågberg er tvillingsøster av olympisk mester i curling, Pål Trulsen og er gift med Lars Vågberg, også han olympisk mester i curling. Hun fungerer også som ekspertkommentator for NRK under curlingsendinger (fra 2010).. Frithjof Tidemand-Johannessen. Torshov kirke - «Den gode hyrde» Carl Frithjof Tidemand-Johannessen (født 11. september 1916 i Oslo, død 9. oktober 1958 i Oslo) var en norsk bildekunstner, illustratør, skribent, forfatter og kunsthåndverker. Han er i dag mest kjent for sine grafiske arbeider, og for utsmykkingen av Torshov kirke i Oslo. Tidemand-Johannessen ble i sin samtid kjent og i noen grad også omstridt for sitt radikale kunstsyn. I et intervju med avisen "Verdens Gang" i 1953 argumenterer han for at skillet mellom kunst og håndverk er kunstig og burde oppheves. Tidemand-Johannessen trykket selv store serier av unummererte tresnitt i en manuell boktrykkpresse, noe som ble gjort mulig av en innovativ trykk- og varmebehandling av trykkplatene. Dermed kunne han produsere grafikk av høy teknisk kvalitet til en pris som folk flest hadde råd til. Livsløp. Tidemand-Johannessen ble utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1935–37 under Per Krohg, og debuterte på Høstutstillingen i Oslo i 1936. Tidemand-Johannessen påbegynte så et studium på Kunstakademiet i Berlin, men ble utvist etter tre uker som «entartet». Etter dette deltok han i et illegalt akademi i Berlin i et års tid, og gjorde studiereiser til Østerrike og Ungarn. Under andre verdenskrig deltok Tidemand-Johannessen først i forsvaret av Norge i 1940, og så i motstandsbevegelsen. Han ble arrestert i februar 1941, og satt en lengre periode fengslet av okkupasjonsregimet – først halvannet år i Møllergaten 19 i Oslo, og så et år i Grini fangeleir i Bærum. Etter krigen underviste Tidemand-Johannessen en periode på Statens håndverks- og kunstindustriskole, og han spilte en sentral rolle i det idealistisk-kommunistiske miljøet ved skolen frem til Furubotn-oppgjøret i NKP i 1949. Tidemand-Johannessen debuterte på Høstutstillingen i 1936, og deltok også i 1937 og 1939. Fra 1946 var han representert på en lang rekke kollektivutstillinger – i Norge, Europa og Brasil. Våren 1947 stilte han sammen med Paul René Gauguin ut i Galleri Per i Oslo. Denne utstillingen fikk bred oppmerksomhet og gode anmeldelser, og bidro til å gjøre Tidemand-Johannessen kjent som kunstner. Seks år senere, i 1953, holdt han en større separatutstilling samme sted. Grafikk. Tidemand-Johannessens grafiske produksjon stammer i hovedsak fra årene 1945–1958. Han arbeidet først og fremst med tresnitt, sammen med blant andre Paul René Gauguin og Henrik Finne regnes han som en representant for den norske fargetresnittskolen. Han ble kjent for en eksperimenterende tilnærming til både prosess og uttrykk, og endret formspråket sitt mye i løpet av sine forholdsvis få år som utøvende grafiker. Mens hans tidlige uttrykk har blitt beskrevet som lyrisk, har hans senere arbeider et langt mer stilisert formspråk. Trykket «To kvinner» fra 1954 er et eksempel på de senere arbeidene hans. Serien "Norge i 12 originale fargetresnitt" ble høsten 1953 utgitt i stort opplag av Yngvil forlag, som boktrykk med påtrykket signatur. Serien gjenga nasjonalromantiske motiv fra ulike deler av landet i et fornyet formspråk, og hadde et motiv knyttet til hver måned. Serien ble også utgitt i en engelskspråklig utgave, med tittelen "Norway in 12 original colour woodcuts". Denne utgaven ble distribuert av Johan Grundt Tanum bokhandel. Torshov kirke. Tidemand-Johannessen samarbeidet med arkitekt Ulf Nyquist om utsmykningen av Torshov kirke i Oslo. Kirken ble åpnet 1. pinsedag 1958, og blir regnet som Norges første arbeidskirke. Utsmykningen består av glassmalerier, glassmosaikk og smijernsarbeider. Da Tidemand-Johannessen døde hadde han fullført tre av kirkens tolv glassmalerier. De gjenstående ble fullført av Jardar Lunde. Smijernsarbeidene ble utført av kunstsmeden Fred Becker. Formgiving. Tidemand-Johannessen komponerte og produserte originalplater til bokomslag i boktrykk til en rekke bøker, deriblant "Kunsten i Oslo Rådhus", utgitt i 1950 av Galleri Per for Aschehoug, og "Ung norsk malerkunst", utgitt av Mittet & Co forlag i 1949. Han utforsket også andre teknikker, som gjenstander med metall innfelt i treverk. Høsten 1956 stilte Tidemand-Johannessen ut et sett Intarsiaarbeider i lokalene til Norway Design i Oslo. Disse arbeidene var produsert i samarbeid med Aasta Musdalslien ved Norsk Intarsia AS på Tyristrand i Buskerud, etter tegninger av Tidemand-Johannessen. Utstillingen fikk positiv omtale i Bonytt. Tidemand-Johannessen formga på midten av femtitallet de seks ulike motivene på serviset «Samvirkeserien», som Stavangerflint laget i begrenset opplag for Norges Kooperative Landsforening. Forfatter og redaktør. Tidemand-Johannessen var redaktør for magasinet "Avant-garden", utgitt av Norges Kommunistiske Partis ungdomsforbund, frem til frigjøringen, og fortsatte da magasinet ble lovlig etter krigen. I etterkrigsårene virket han også som kulturskribent for partiavisen "Friheten". I de første etterkrigsårene ga Tidemand-Johannessen ut en novellesamling og to romaner på Gyldendal: "Vi syntes ikke det hastet" (1945), "Prolog over en avdød kjærlighet. Noveller" (1946) og "Utenfor slentrer folk forbi" (1948). Han skrev også artikkelen «Brakkebyen bygges» i andre bind av "Griniboken", utgitt av Gyldendal i 1947. Ettermæle. Tidemand-Johannessen er representert i samlingene til Nasjonalgalleriet i Oslo med åtte grafiske arbeider, og i en rekke offentlige og private gallerier i Norge. Utenfor Norge er han representert i Statens Museum for Kunst, København; Nationalmuseum, Stockholm; Statens kunstmuseum, Helsingfors; Rijksmuseum, Amsterdam; Victoria and Albert Museum, London; Kelvingrove Art Gallery and Museum, Glasgow; Metropolitan Museum, New York. Etter hans død i 1958 ble det holdt en minneutstilling i Galleri Per. I senere år har Tidemand-Johannessen vært representert ved to retrospektive kollektivutstillinger: "Den norske tresnittskolen", Nasjonalgalleriet Oslo, 23. august – 26. oktober 1997, og "Europeisk fargegrafikk fra Ateneums samlinger", Statens kunstmuseum, Helsingfors, 1. oktober 2005 – 26. mars 2006. Han er omtalt i Leif Østbys bok "Ung norsk malerkunst"/"Modern Norwegian Painting" (Mittet & Co forlag, 1949), og er siden omtalt i flere bøker om norsk grafikk, som "Norske grafikere i dag" (Tanum-Norli forlag 1979) og "Norsk grafikk gjennom 100 år" (Aschehoug forlag 2000). I artikkelen om ham i "Norsk kunstnerleksikon" (1986) heter det at hans «korte liv bar preg av vitalitet» og at han gjorde sin største innsats som grafiker. Hans virksomhet innenfor den norske fargetresnittskolen framheves. Hans tidligste arbeider omtales som «lyrisk og fantasifull form som gir motivene en symbolsk karakter», mens de senere arbeidene beskrives som «mer realistisk innhold […] og et forenklet og litt stivt stiliserende formspråk». Det er først og fremst som en sentral skikkelse i den norske fargetresnittskolen, og i noen mindre grad som Oslo-kunstner, at Tidemand-Johannessen huskes for ettertiden. Jackie Lomax. John Richard 'Jackie' Lomax (født 10. mai 1944 i Wallasey, Cheshire, England) er en britisk sanger, gitarist og låtskriver, mest kjent for sitt samarbeid med George Harrison og Eric Clapton. Han bor for tiden i Ojai, California med sin hustru Annie (previously Norma Richardson), mor til motefotograf Terry Richardson. Årene 1962 - 1970. Tidlig i 1962 forlot Jackie Lomax bandet Dee and the Dynamites for å bli med i Merseybeatbandet The Undertakers. De fulgte samme mønster som The Beatles, med først å spille på lokale arenaer før de forsøkte seg i Hamburg, for dernest å sikre seg platekontrakt. Fra da av var de plaget av uflaks og dårlig med suksess. Det ble knyttet til Pye Records og utga fire singler, som hver oppnådde kun en uke på de britiske hitlistene. I 1965 flyttet gruppa til USA for å prøve lykken der. Etter to år i Amerika med The Undertakers og som medlem av enkelte andre band, sist The Lomax Alliance, ble de i 1967 hentet tilbake til England av Brian Epstein for å bli presentert ved Saville Theatre i London. Han ordnet med en singelutgivelse og et album for å bli knyttet til CBS. Epsteins død kom temmelig ubeleilig og ødela alle planer for bandet. CBS utga to singler med Lomax Alliance og en solosingel med Jackie Lomax. Det var spilt inn mer enn nok spor for en LP, men den ble aldri utgitt. Etter Brian Epsteins død lanserte The Beatles sitt nye platemerke Apple Records, og tok samtidig ansvar for Jackie Lomax' karriere, med George Harrison tungt inne på produksjonssiden. Selv med 3/4 av The Beatles, Eric Clapton, Billy Preston, Leon Russell og Nicky Hopkins uteble den helt store suksessen. Alt rotet som fulgte i Apple etter at de fire Beatlene skilte lag, gjorde dett bare verre. Apple utga tre singler, deriblant "Sour Milk Sea", komponert av George Harrison, fra Lomax’ LP "Is This What You Want?" I 1970 ble finansmannen Allen Klein tatt inn for å ordne opp, og Apple-artistene var knyttet til kontrakter med et selskap som så liten interesse i dem. Årene 1970 - 1977. Etter ¨ha blitt lost fra Apple inngikk Jackie Lomax et samarbeid med bassist Alex Dmochowski, gitarist John Moorshead og trommeslager Carlo Little om et band de kalte Heavy Jelly. På Head Records utga de singelen "Chewn In"/"Time Out", (Head HDS4001, 1969), og fulgte opp med en LP, kun med Jackie Lomax sine sanger, men den ble kun utgitt som promo-plate, og ble ingen kommersiell utgivelse til del. I 1971 resite Jackie Lomax tilbake til USA for å jobbe i Woodstock by, New York. Han fikk platekontrakt med Warner Bros. Records og fant sammen med enkelte medlemmer av Lomax Alliance og The Undertakers igjen, tok plass i studio, men på nytt opplevde Lomax at selskapet ikke viste ham oppmerksomhet. For Warner Bros. utga Jackie Lomax to album; "Home Is In My Head" og "Three". Fortvilet over manglende interesse i USA reiste Jackie Lomax til England senhøstes 1973, og ble med i Badger, et progressivt rockeband som opprinnelig var startet av tidligere keyboard spiller i Yes, Tony Kaye. Lomax påvirket bandet til å gå i retning av samme type R&B og soul som hadde preget hans tre soloalbum. Bandet gjorde stas på Jackie Lomax' sanger og musikalske kvaliteter, men fikk kort levetid, og utga bare en LP, "White Lady", på Epic Records. Den ble produsert av Allen Toussaint. Nok en gang krysset Jackie Lomax Atlanterhavet for å få fart på solokarrieren. Capitol Records ga ham platekontrakt i 1975, og fortsatte å spille en blanding av R&B og soul. Her utga han to nye album, "Livin' for Lovin og "Did You Ever Have That Feeling?" Sistnevnte ble kun utgitt i USA. Etter at han i 1977 forlot Capitol har han ikke hatt noen platekontrakt. Årene i Amerika 1978-2000. På 1980-tallet ble det svært stille om Jackie Lomax, men midt på 1980-tallet kunne en fra tid til annen se at han spilte gitar og koret for ulike artister som ble produsert av hans gode venn Patrick Landreville. For en kort stund spilte han også med det kort levde "Tea Bags", med opprinnelse i Los Angeles. Han komponerte fra tid til annen for britiske musikere som Ian Wallace, Kim Gardner, Mick Taylor, Brian Auger, Terry Reid, Peter Banks, Graham Bell, David Mansfield m.fl.. På 1990-tallet var det igjen noe mer aktivitet rundt Jackie Lomax, i det han spilte med andre britiske artister langs Amerikas vestkyst, og turnerte som bassist med gamle storheter som The Drifters, The Diamonds og The Coasters, som alle var store navn den gang han selv gjorde sine første forsøk på å leve av musikken. I California og spesielt i Ventura County har Jackie spilt live med en rekke musikere, som Tom Petty, trommeslager Randall Marsh, Jim Calire, Patrick Landreville og Mitch Kashmar i det han tok opp gitaren igjen for å spille tyngre blues og R&B. I 1990-årene kom han i godt selskap på samleplater med flere unike sangere, og var med både som sanger og gitarist med ulike artister, men plater ble det ikke mange av. 2001 og videre. I 2001 gjorde Jackie Lomax ferdig sitt første soloalbum siden 1977, "The Ballad of Liverpool Slim". I 2002 fortsatte han turnevirksomheten på Vestkysten. Høsten 2003 gjorde han en bemerkelsesverdig flott konsert på gamle tomter, i det han vendte tilbake til The Cavern i Liverpool, hvor det hele startet for mer enn 40 år siden. Han kan fremdeles til stadighet sees på scenen i 'The Hub' bar i E. Ojai Avenue. Jessica Helleberg. Jessica Helleberg (født 20. februar 1986 i Göteborg) er en svensk håndballspiller, som siden juni 2011 spiller forden danske klubben Team Esbjerg. Hun spilte tidligere i IK Sävehof i hjemlandet. Hun har tatt fire SM-gull med Sävehof. Hun spiller også for det svenske landslaget, og per 3. november 2011 hadde hun spilt 28 kamper og scoret 34 mål på landslaget. Tyskland under Sommer-OL 1996. Tyskland under Sommer-OL 1996. 465 sportsutøvere fra Tyskland deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De ble tredje beste nasjon med tjue gull-, atten sølv og tjuesju bronsemedaljer. Fekteren Arnd Schmitt var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gabriella Kain. Gabriella Kain (født 25. mars 1981) er en svensk håndballspiller. Hun er målvakt for Skövde HF og Sveriges kvinnelandslag i håndball. Hun har tidligere spilt for Kärra HF, IK Sävehof, og KIF Vejen. Hun har spilt VM 2009 og EM 2010. Hun tok SM-gull med Skövde HF i 2008. Christian Gregor. Christian Gregor (født 1. januar 1723, død 6. november 1801) var en tysk organist, komponist, salmedikter og herrnhutisk biskop. I 1778 gav han ut salmeboken "Gesangbuch zum Gebrauch der evangelischen Brüder-Gemein". Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Julius Jolly. Julius Jolly (født 28. desember 1849 i Heidelberg, død 24. april 1932 i Würzburg) var en tysk sanskritist. Jolly studerte sanskrit og iranistikk i München, Berlin og Leipzig, og ble i 1877 professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i Würzburg. Hovedfaget hans var indisk rettshistorie. 1882–1883 var han Tagore Professor of Law i Calcutta. Han skrev et av bindene i "Grundriß der Indo-Arischen Philologie und Altertumskunde". Edward Payson Hammond. Edward Payson Hammond (født 1. september 1831, død 14. august 1910) var en amerikansk evangelist og salmedikter. Hammond begynte sin teologsiske utdannelse på Union Theological Seminary i New York City, men dro til Skottland og fullførte studiene på den skotske frikirkens seminar i Edinburgh. 2. januar 1863 ble han ordinert i New York, og året etter begynte han å jobbe i Chicago. Gjennom 1860, -70, og 80-tallet reiste han som predikant i hele Nord-Amerika, Europa og Midtøsten. Hammond skrev rundt hundre bøker og traktater, i tillegg til flere salmer. Han skrev også en salmebok som ble oversatt til norsk og svensk. I den norske salmeboken "Salmer 1997" er salmen «Gethsemane» tatt med, og han er også representert i den svenske felleskirkelige salmeboken fra 1986. USA under Sommer-OL 1996. USA under Sommer-OL 1996. 646 sportsutøvere fra USA deltok i trettien sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. USA ble beste nasjon med førtifire gull-, trettito sølv- og tjuefem bronsemedaljer. Bryteren Bruce Baumgartner var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mette Halvorsen. Mette Halvorsen Mowinckel (født 19. januar 1965) er en norsk curlingspiller. Hun har representert Lillehammer CK og Snarøen CC. Verdensmester i 1990 – 1991,og europamester i 1990. Tok olympisk bronse medalje i Calgery 1988 og sølv i Albertville 1992. Representerte Norge i 11 curling mesterskap mellom 1985 og 1992, inkludert olympiske vinter leker i 1988 og 1992. Apostille. Apostille er den juridiske betegnelsen for at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet og bli legalisert, må det påføres et apostillestempel. Dokumentet må først være notarialbekreftet, det vil si signert og stemplet av notarius publicus. Apostille bekrefter ikke at innholdet i dokumentet er riktig, men det bekrefter at signaturen til Notarius Publicus er ekte. Fylkesmannen legaliserer dokumenter for bruk i utlandet, det vil si for dokumenter som skal brukes i de landene som har ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961. Utenriksdepartementet har en oppdatert liste over disse landene. . For dokumenter som skal brukes i Norden, er det tilstrekkelig med notarialbekreftet. Samantha Albert. Samantha Albert (født 31. mai 1971 i Montreal, Canada) er en jamaicansk rytter, som konkurrerer i klassen feltritt. Albert har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Jamaica under Sommer-OL 2008. Her ble hun uten gyldende resultat i feltritt-konkurransen. Hun har også deltatt i de panamerikanske leker. Nattportieren. "Nattportieren" (italiensk: "Il Portiere di notte") er en kunstfilm av Liliana Cavani fra 1974, med Dirk Bogarde og Charlotte Rampling i hovedrollene. Det er Cavanis mest kjente film. Handling. Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere SS-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense sadomasochistiske kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge. Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere. I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av Marlene Dietrichs sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om Salome. 1. divisjon ishockey for herrer 2008/09. 1. divisjon ishockey for herrer 2008-09 startet 27. september 2008 og ble avsluttet 22. februar 2009. De to beste lagene når sesongen var ferdigspilt spilte kvalifisering mot nummer 9 og 10 fra GET-ligaen samme sesong. Disse fire lagene spilte en egen serie der de to beste lagene fikk spille i GET-ligaen 2009-10. Liliana Cavani. Liliana Cavani (født 12. januar 1937 i Carpi i Modena) er en italiensk filmregissør og manusforfatter, best kjent for filmen "Nattportieren" fra 1974. Hun var medlem av juryen under filmfestivalen i Berlin i 1979. Josefin Lillhage. Anna Josefin Lillhage (født 5. mars 1980 i Göteborg) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Lillhage fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 1996 der hun kom på niende plass i 4 x 200 meter fristil. I 2000 representerte hun Sverige under Sommer-OL 2000, der hun fikk sin første og eneste OL-medalje i 4 x 100 meter fri. I 2004 representerte hun Sverige under Sommer-OL 2004 der hun ble nr. 8 på 200 meter fri, og i 2008 representerte hun Sverige under Sommer-OL 2008 der hennes beste plassering ble nr. 8 i fristilstafetten. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i en rekke VM, blant annet i 2005 i Montreal, der hun tok bronsen på 200 m fri. Gabriella Fagundez. Gabriella Fagundez (født 11. oktober 1985 i Landskrona) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Fagundez har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hennes beste resultat en finale, og 8. plass i 4 x 200 meter fristil sammen med Petra Granlund, Josefin Lillhage og Ida Marko-Varga. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i en rekke VM, blant annet i 2009, der hun ble nr. 22. Olav Strømme. Olav Strømme (født 20. november 1909 i Ørsta, død 15. mai 1978 i Oslo) var en norsk kunstner. Han var brorsønn av kunstnerne Karl Straume og Rasmus Strømme og far til Tove Strømme. Olav Strømme studerte ved Statens kunst- og håndverksskole i 1930–1931. Deretter var han i et halvt års tid elev av Axel Revold ved Statens kunstakademi. Strømme var en foregangsmann i utviklingen av det abstrakte maleri i norsk kunst. På utstillingen Kunst og ukunst i Oslo under andre verdenskrig ble verk av Strømme utstilt som eksempel på kunst som nazistene fordømte. I Lilleborg kirke i Oslo henger Strømmes altertavle "Kristus og verden" Hanna Westrin. Hanna Westrin (født 25. november 1991 i Sundsvall) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Westrin har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hun nummer 21 i 100 meter bryst. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i EM, og ble tatt ut til EM 2006 som 14-åring. Året etter, i 2007 fikk hun sin hittil eneste mesterskapsmedalje da hun tok sølv i 4 x 50 meter medley, i Debrecen. Kasimir. Den hellige Kasimir av Polen og Litauen Kasimir Jagiellon (litauisk Kazimieras, polsk "Kazimierz") (3. oktober 1458 – 4. mars 1484) var en prins av kongedømmet Polen og av Storhertugdømmet Litauen som ble nasjonal skytshelgen for Litauen og Polen, foruten særskilt helgen for de unge. Han var et medlem av Huset Jagello, født i Wawel, det kongelige palass i Kraków, og han døde i Hrodna. Den hellige Kasimir var barnebarn av Vladislav II Jagello av Polen og den andre sønnen til kongen av Polen og storhertugen av Litauen, Kasimir IV av Polen, og dronning Elisabeth av Habsburg av Ungarn. Hans bestefar på morsiden var kong Albrecht II av Det tysk-romerske rike, konge av Ungarn og av Böhmen. Fra han var ni år gammel ble Kasimir utdannet av Jan Długosz og Filippo Buonaccorsi (også kjent som Filip Callimachus). Da han var 13 år gammel ble han tilbudt Ungarns kongekrone av fraksjoner som satte seg opp mot kong Mattias Corvinus. Kasimir, ivrig etter å forsvare kristendommen mot angripende tyrkere, aksepterte tilbudet og dro til Ungarn for å motta kronen. Hans onkel Vladislav III, konge av Polen og Ungarn, hadde blitt drept tidligere i slaget ved Varna i dagens Bulgaria i 1444. Kasimir lyktes ikke i sin tronovertagelse og kom tilbake som en flyktning. Hans far, Kasimir IV, fikk ham godt utdannet i offentlige affærer og da hans bror Vladislav ble konge i Böhmen, ble Kasimir gjort til kronprins og arving til Polens trone. Mellom 1479 og 1484 tilbrakte hans far det meste av sin tid i Vilnius for å ta seg av sine affærer i Litauen. I mellomtiden og farens fravær fungerte Kasimir som viseregent i Polen. Mellom 1481 og 1483 administrerte han staten med stor klokskap og rettferdighet, heter det. Hans far forsøkte å arrangere et ekteskap med en datter av keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike, men Kasimir foretrakk å være enslig. Svekket av overdreven faste utviklet han alvorlige lungeproblemer, muligens tuberkulose. På en reise til Litauen i 1484 ble han syk og døde i Hrodna. Hans levninger ble gravlagt i Vilnius, og hviler i barokkapellet som bærer hans navn i katedralen i Vilnius. Den hellige Kasimir levde og regjerte med stor verdighet og utøvde stor sjarm og karakter. Flere mirakler er blitt tilskrevet ham. Han ble helliggjort av pave Hadrian VI i 1522 og er skytshelgen for Litauen. Den 11. juni 1948 navnga pave Pius XII den hellige Kasimir som en særskilt helgen for alle unge mennesker. Byene Kvėdarna og Nemunaitis i Litauen har helgenen avbildet på sine våpenskjold. Køng Fabrik. Køng Fabrik var en dansk tekstilfabrikk som fabrikkerte lærvarer og lintøy fra opprettelsen i 1781 til 1906. Fabrikken lå i landsbyen Køng på Sjælland, og ble startet av godseier og embetsmann Niels Ryberg. Den utviklet seg etterhvert til et lite bysamfunn med teglverk, veverier, spinneskoler, almueskole, arbeiderboliger, eldrehjem (hospital) og ulike sosiale institusjoner. Stedet gikk under tilnavnet «lille Christiansfeldt». Administrasjonsbygget er bevart og rommer idag "Køng Museum". Det var Christian Völker fra Thüringen som bygde opp driften ved Køng Fabrik fra 1781. Året i forveien hadde et manukaftur i København innstilt, Niels Ryberg hadde vært direktør her etter at manufakturet var blitt etablert under Struensee. Ryberg kjøpte godset Øbjerggård i Køng på Sjælland i 1774, og dessuten også Frederiksgave (nå kalt Hagenskov) på Fyn. Han lot bygge møller og skoler, ombygget godsenes kirker, utdelte nyttige bøker og lønnet distriktslege og jordmor. Køng Fabrik var en av Danmarks tidligste og største linfabrikker. Fra 1787 og frem til driften opphørte i 1906 var Køng Fabrik kongelig hoffleverandør. Christian Völker satte også igang produksjon av "Køngs plaster ved fabrikken – en sårsalve bestående av mønje, olivenolje og kamfer som ble solgt i danske apoteker i en årrekke. Spinningen foregikk i et 20-talls «spindeskoler» sør og vest på Sjælland, på Møn, Lolland og Falster. Den spunnede tråd ble brukt i veverier i private hjem og gårder, ikke minst rundt byen Dragør. Denne typen hjemmeproduksjon var vanlig for den før-mekaniserte tekstilindustrien, og vedvarte i flere tiår. I 1820 ble Køng Fabrik overtatt at den danske staten, og først nå ble den mekanisert med Jacquard-maskiner, men fortsatt foregikk det mye veving for hånd. Formelt tok fabrikken nå tittelen "Kongelig Linnedsmanufaktur", men ble igjen privatisert i 1836. Nå ble fabrikkens administrasjon, under samme navn, flyttet til blekeriet på Vintersbølle øst for Vordingborg hvor den ble drevet i privat regi fram til 1906, da veving for hånd ble helt utkonkurrert av maskinell drift andre steder. Endel av de ansatte fortsatte med lintøysproduksjon i en kjeller på Christiansborg Slot fram til 1924. Dette fagmiljøet ga direkte kompetanseoverføring til Kunstindustrimuseets Væverskole som Gerda Henning grunnla i 1927, med maskiner, mønstre og vevstoler fra tidligere Køng Fabrik. Linvarene herfra ble også mye brukt ved hoffet. Joline Höstman. Joline Höstman (født 24. september 1988 i Sjövik) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Höstman har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hun nummer 9 i 100 meter bryst og nummer 7 i semifinalen i 200 meter bryst. I tillegg til å være utøver i OL, har han også deltatt i en rekke EM og VM og har to bronser og ett sølv fra EM i svømming. Greatest Hits (Kylie Minogue). "Greatest Hits" er et samlealbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i 1992. Den inneholder 19 singler fra hennes album "Kylie", "Enjoy Yourself", "Rhythm of Love" og "Let's Get to It", samt tre sanger spilt inn spesielt for dette albumet. Albumet ble stort sett skrevet og produsert av Stock Aitken Waterman, og denne utgivelsen markerte slutten på Minogues samarbeide med ham. Aluminformasjon. "Greatest Hits" nådde førsteplass på den britiske albumlistene, og ble Minogues tredje førsteplass-album i Storbritannia. Det ble senere sertifisert platinum for 300 000 eksemplarer. Albumet var også vellykket i Australia, og nådde toppen på nummer tre. Det ble senere sertifisert dobbel platina for salg på 140 000 eksemplarer av Australian Recording Industry Association. Albumet ble gjenutgitt den 18. november 2002 med helt nytt cover og en bonus-CD med remixer. I forhold til den opprinnelige platen ble sporrekkefølgen noe endret. Kurukshetrakrigen. Kurukshetrakrigen (devanagari: कुरुक्षेत्र युद्ध) var trolig en konflikt mellom to grupper tilhørende den indoariske stammen Kuru, Kauravaene og Pandavaene, som dannet bakgrunnen for en gammel sanskrittekst kalt "Jaya" og deretter det episke diktet Mahābhārata. "Mahābhārata" forteller om en maktkamp mellom naboklanene Kauravaene og Pandavaene om tronen i Hastinapura. Dette førte til en krig der flere eldre kongedømmer deltok som allierte av de rivaliserende klanene. Krigen fant sted på Kurukshetra i den moderne delstaten Haryana i India. "Mahābhārata" forteller at krigen varte i 18 dager. Beretningen beskriver enkeltkamper hos helter fra begge sider, dødsfall på slagmarken av enkelte prominente personer, militære formasjoner hos begge hæravdelingene dag for dag, diplomatiske forsøk, møter og diskusjoner mellom heltene og kommandørene før striden begynner, også dag for dag, og de våpen som er benyttet. Selve krigen omtales i kapitlene ("parvas") 6 til 10. Kurukshetrakrigen er blitt tidfestet til tidsrom som varierer fra 6000 f.Kr. til 500 f.Kr. basert på astronomisk og litterær informasjon i "Mahābhārata". Beretningen om Kurukshetrakrigen ligger også muligens til grunn for krigen mellom de ti konger som omtales i Rigveda. Fengselskonflikten i Tromsø. Fengselskonflikten i Tromsø har sin bakgrunn i flere konkrete hendelser, den første i april 2005. En ung kvinnelig fange begikk selvmord under soning i Tromsø fengsel. Fengselslege Heidi Berg-Houmb hadde kort tid i forveien anbefalt at pasienten ble overflyttet til felleskapsavdeling fordi hun fikk økende panikkangst under isolasjon. Fengselsledelsen valgte å ikke etterkomme legens anmodning. På bakgrunn av denne og andre hendelser, varslet fengselslege Kjetil Karlsen tjenestevei om at medisinske råd ble tilsidesatt av ledelsen i Tromsø fengsel, og at liv og helse etter hans vurdering ble satt i fare. Da varslingen ble offentlig kjent i mars 2008, besluttet fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen å nekte Karlsen adgang til fengselet. En uke etter utestengelsen ble han av sin arbeidsgiver, Tromsø kommune, suspendert, og fratatt alle oppgaver som fengselslege. I juni 2008 opphevet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning utestengelsen med øyeblikkelig virkning. Fengselskonflikten i Tromsø har i perioden 2008-2010 versert i Stortinget, Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kriminalomsorgen, Påtalemyndigheten, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Tromsø kommune, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Legeforeningen, og har også fått bred dekning i media. I kjølvannet av konflikten har Arbeidstilsynet foretatt et omfattende tilsyn av arbeidsmiljøet i Tromsø kommune, som har arbeidsgiveransvaret for helsepersonell i fengselet. På nasjonalt plan har konflikten ledet til at sentrale justis- og helsemyndigheter nå arbeider for å styrke helsetilbudet og rettsvern for pasienter i fengsel. En gruppe personer har anmeldt fengselsleder Eidissen. Som nå er under politietterforskning, mistenkt for å ha forfalsket et sentralt dokument i saken. Konfliktens prinsipielle sider. Hendelsesforløpet gir også grunn til å spørre om «importmodellen» for helsetjenester (se nedenfor) i fengsel fungerer etter intensjonen. Importmodellen for helsetjenester i fengsel. I 1987 innførte Norge, som det første land i verden, den såkalte «importmodellen» for helsetjenester i fengsel. Helsepersonell i fengsel er etter dette underlagt helse- og ikke justismyndighetens ansvarsområde, og fengselshelstjenesten er organisert som en del av den kommunale førstelinjetjenesten. Hensikten med ordningen er å sikre fengselshelsetjenesten en fri og uavhengig rolle i forhold til Kriminalomsorgen. Manglende kvalitetssikring. Europarådets fengselsreglement slår fast at fengselsleder skal orientere overordnet instans dersom råd fra fengselslegen overprøves. I Norge finnes ingen ordning som kvalitetssikrer beslutninger der en fengselsleder velger å tilsidesette råd fra helsepersonell. Profesjonskamp. Konflikten kan sees som en profesjonskamp mellom helsepersonell og ansatte i Kriminalomsorgen. På nasjonalt plan har den ledet til at Kriminalomsorgens sentraladministrasjon nå jobber med å implementere det europeiske fengselsreglement, og at Helsedirektoratet har startet arbeidet med en ny skriftlig veileder for fengselshelsetjenesten. Bakgrunn: Fengselsledelsen tilsidesetter medisinske vurderinger. Konflikten i Tromsø fengsel har bakgrunn i flere episoder der fengselslegen anbefaler tilpasning av soningsforholdene for pasienter i Tromsø fengsel med alvorlig psykisk eller somatisk sykdom. Ved noen anledninger har fengselsledelsen tilsidesatt rådene, med dramatiske følger for pasientene som ble rammet. Ikke i noen av tilfellene var pasienten dømt for alvorlige allmennfarlige forhold. Selvmord. I april 2005 henger en ung kvinnelig fange seg på cella i Tromsø fengsel, en uke etter at fengselslegen anbefalte at hun ble overført fra enecelle til fellesskapsavdeling på grunn av økende panikkangst under isolasjon. Fengselsledelsen velger å ikke følge rådet. Ambulanse tilkalles når selvmordet blir oppdaget, men hjerte-lungeredning blir først igangsatt når ambulansepersonell ankommer. Hun erklæres død etter en uke på respirator ved Universitetssykehuset i Tromsø. Fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen uttaler at fengselet har fulgt alle prosedyrer til punkt og prikke. Selvmordsforsøk. I juni 2006 velger fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen å ikke ta hensyn til klare advarsler fra behandlende psykiater og fengselslegen om overhengende selvmordsfare hos en domfelt mannlig pasient. Etter fengselslederens beslutning overføres han fra psykiatrisk sykehus til Tromsø fengsel, der han anbringes i enecelle uten tilsyn, og etter kort tid henger seg i eget belte. Selvmordsforsøket oppdages tilfeldig, og han overlever. Fengselslegens vurdering tilsidesettes igjen. I februar 2008 oppstår igjen en diskusjon mellom helseavdelingen og fengsesledelsen, denne gangen om hvorvidt en domfelt eldre mann er i stand til å gjennomføre soning. Fengselslegen vurderer at pasienten på grunn av alvorlig somatisk sykdom er soningsudyktig, og anbefaler 14 dagers soningsutsettelse. Bedømmelsen meddeles fengselets nestleder, som innvilger soningsavbrudd. Beskjed formidles til avdelingslege ved Universitetssykehuset i Tromsø, der pasienten er innlagt. Samme dag tar fengselsleder Eidissen telefonisk kontakt med avdelingsoverlegen ved sykehuset og meddeler at pasienten likevel skal overføres fra sykehus til fengsel. Varsling. Etter selvmordsforsøket i 2006 henvender fengselslege Kjetil Karlsen seg til fengselslederen, og ber om en redegjørelse for hvilken informasjon fengselslederen forholdt seg til da hun tilsidesatte klare medisinskfaglige råd. Etter et halvt år svarer fengselslederen ved å legge frem dokumentasjon på at hun drøftet situasjonen med en navngitt psykiater dagen før den innsatte ble tilbakeført fra psykiatrisk sykehus til fengsel. Senere fremkommer opplysninger som tyder på at samtalen ikke fant sted, og at den fremlagte dokumentasjonen er forfalsket. Kriminalomsorgens varsles. I februar 2008 varsler fengselslegen til Kriminalomsorgen region nord om at den lokale fengselsledelsen gjentatte ganger tilsidesetter klare medisinskfaglige råd ˆ en praksis som etter hans vurdering setter liv og helse i fare. Den konkrete bakgrunnen for varslingen er at fengselslederen nok en gang tilsidesetter fengselslegens vurderinger, denne gang under diskusjon om soningsudyktighet på grunn av alvorlig somatisk sykdom. Det vises også til de tidligere hengningene i fengselet. Helsemyndighetene varsles. Det blir etter hvert klart at kriminalomsorgen ikke av eget initiativ vil innhente nødvendig dokumentasjon for å undersøke hendelsene. Karlsen og hans kolleger i fengselshelsetjenesten varsler derfor overordnede helsemyndigheter: Helsetilsynet, Helsedirektoratet og helseminister Sylvia Brustad. Ingen av disse instansene tar initiativ til at hendelsene blir undersøkt. Nyutnevnt helseminister Bjarne Håkon Hanssen skriver at han «håper at situasjonen vi løse seg til det beste for alle parter». Varslingen blir offentlig kjent. Avisa iTromsø blir kjent med brevet fra fengselshelsetjenesten til Kriminalomsorgen region nord, og skriver 1. mars 2008 at fengselslegen reiser spørsmål om fengselslederens vurderinger setter liv og helse i fare. Justisministeren varsles. 2010 henvender Karlsen seg direkte til justisminister Knut Storberget med orientering om hendelsene i Tromsø fengsel, og at de ennå ikke er vurdert ut fra et tilstrekkelig opplyst saksgrunnlag. Justisministeren orienteres videre om at mulig dokumentfalsk fra fengslesleders side ikke er etterforsket. Ministeren svarer at sakene er «grundig behandlet», og at han føler seg «trygg på at de vurderinger som er foretatt har vært forsvarlige». Reaksjon på varslingen. Som en reaksjon på at varslingen blir offentlig kjent, beslutter fengselslederen den 25. mars 2008 å nekte fengselslege Karlsen adgang til fengselet. Konflikten får betydelig oppmerksomhet i lokale og nasjonale medier. Utestengelse og suspensjon. Fengselslederen nekter Karlsen adgang til sin arbeidsplass i helseavdelingen i Tromsø fengsel, og hevder offentlig at han utgjør en sikkerhetsrisiko. En uke senere følger Tromsø kommune opp utestengelsen ved å suspendere ham fra alle oppgaver som fengselslege. Kommunen begrunner suspensjonen med at de ønsker å opprettholde et godt samarbeidsklima med fengselslederen, og at dette blir umulig så lenge Karlsen er fengselslege. Konflikten eskalerer. Fengselslederen får støtte fra sine overordnede i Kriminalomsorgen regionalt, førstestatsadvokat Lars Fause og forbundsleder Geir Bjørkli i Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund. Det uttrykkes full tillit til fengselslederen, og hun beskrives som en dyktig og betrodd medarbeider. Karlsen får støtte fra kollega fengselslege Steinar Robertsen, som sier opp sin stilling som fengselslege i protest mot kommunens håndtering av saken. Når daglig leder i fengselshelsetjenesten, Rønnaug Finnset, bekrefter samarbeidsproblemene mellom helseavdelingen og fengselslederen, reagerer Tromsø kommune med å tvangspermittere henne fra stillingen. Professor Thomas Mathiesen og styret i Norsk forening for kriminal reform (KROM) skriver et åpent brev til statsråd Knut Storberget der de oppfordrer ham til å rydde opp i saken. Stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker (H) tar situasjonen ved Tromsø fengsel opp med justisministeren, som velger å overføre spørsmålet til helseministeren som rette vedkommende. Etter oppfordring fra årsmøtet i Troms legeforening engasjerer også Legeforeningen sentralt seg i saken. Utestengelsen oppheves. Fengselslegen søker privat juridisk bistand hos arbeidsrettsadvokat Nina Kroken ved Føyen advokatfirma. Kroken påpeker at fengselslederens utestengelsesvedtak er besluttet uten saksbehandling, faktiske undersøkelser eller juridiske grunnlag, og uten at Karlsen har hatt anledning til å uttale seg. Den 23. juni 2008 opphever Kriminalomsorgens sentrale forvaltning utestengelsen av Karlsen med øyeblikkelig virkning. Etter ytterligere et halvt års forhandling med Tromsø kommune får Karlsen tilbake oppgavene som fengselslege. I forliksforhandlingene representeres fengselslegen av advokat Kroken og Legeforeningens generalsekretær Terje Vigen og direktør Anne Kjersti Befring. Fortsatte samarbeidsproblemer. Til tross for at utestengelsen er funnet lovstridig, og Karlsen har fått tilbake oppgavene som fengselslege, fastholder forbundsleder Bjørkli at det er uaktuelt for de ansatte i Tromsø fengsel å samarbeide med Karlsen. Betjentene i Tromsø fengsel vedtar i et allmøte at han ikke er ønsket tilbake på jobb i fengselet. Tromsø kommune er unnvikende og bidrar ikke til å løse konflikten. Høsten 2009 gjenopptar Karlsen likevel sin jobb som fengselslege. Eidissen fratrer samtidig stillingen som fengselsleder. Konsekvenser for Tromsø kommune. På nyåret 2010 henvender kommunens hovedverneombud, Håvard Sandberg, seg til Arbeidstilsynet. Hovedverneombudet uttrykker bekymring for arbeidsforholdene i fengselshelsetjenesten generelt, og for arbeidssituasjonen til fengselslege Karlsen spesielt. Tilsyn. Etter flere andre bekymringsmeldinger om at manglende varslervern og dårlige arbeidsforhold i Tromsø kommune fører til mistrivsel og sykmeldinger blant kommunens ansatte, beslutter Arbeidstilsynet å gjennomføre et omfattende tilsyn ved flere tjenestesteder i Tromsø kommune. Kommunen avviser kritikk. Når planene om tilsyn blir kjent i mars 2010, uttaler kommunalsjef Eva T. Olsen til NRK at arbeidsmiljøet i kommunen er godt, og at konflikten med fengselslege Karlsen er enkeltstående. Kommunalsjefen hevder videre at kommunens ledere på alle nivå har fokus på arbeidsmiljø, og at hun derfor ikke ser behov for en granskning av kommunen. Uforsvarlig arbeidsmiljø. I seks måneder gjennomfører Arbeidstilsynet utvidet tilsyn med fengselshelsetjenesten og fem andre kommunale enheter. Arbeidstilsynet avdekker beydelige mangler i etterlevelsen av kommunens HMS-system, og at arbeidsmiljøet i kommunen ikke er forsvarlig. Arbeidstilsynet varsler seks konkrete pålegg, med frist til februar 2011 på å utbedre manglene. Det varsles oppfølgende tilsyn i 2011. Rådmannen legger inn arbeidsmiljø i kommunens økonomiplan, som ett av tre satsningsområder for året 2011. "Pr. desember 2010 er kommunens tilbakemelding på tilsynsrapporten under behandling i Arbeidstilsynet." Konsekvenser for fengselslederen. Den 13. juni 2006 beslutter fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen å tilbakeføre en fange fra psykiatrisk sykehus til fengsel, mot råd fra fengselslegen. I etterkant henvender fengselslege Karlsen seg skriftlig til fengselslederen med spørsmål om hvilken informasjon hun forholdt seg til da klare medisinskfaglige råd ble tilsidesatt. I sitt svar hevder fengselslederen å ha konferert med en navngitt psykiater dagen beslutningen ble fattet, og fremlegger et notat som dokumentasjon på at samtalen hadde funnet sted. I etterkant fremkommer opplysninger om at psykiateren som fengselslederen hevder å ha snakket med, ikke hadde vært på jobb, og heller ikke hadde møtt fangen på dette tidspunktet. Motstand mot etterforskning. I mars 2009 legger Karlsen hendelsesforløpet frem for politimester Truls Fyhn i Tromsø, men politimesteren ønsker ikke av eget initiativ å iverksette etterforskning. Videre fraråder han Karlsen å anmelde forholdet. Etter å ha gjennomgått sakens dokumenter konkluderer høyesterettsadvokat John Chr. Elden i mai 2009 at fengselslederens notat synes å ha feil dato og faktisk feil innhold. Elden anbefaler at forholdet anmeldes til Riksadvokaten. Eldens betenkning oversendes til ordføreren i Tromsø kommune, ekspedisjonssjefen i Kriminalomsorgens sentralforvaltning, og etter hvert til justisminister Knut Storberget. Forholdet anmeldes til riksadvokaten. Det blir etter hvert klart at ingen ansvarlig instans vil ta initiativ til å bringe klarhet i hva som faktisk har skjedd i Tromsø fengsel. Derfor velger Karlsen i februar 2010 sammen med 27 kolleger fra hele landet å anmelde Tromsø fengsel og ansvarlige personer under mistanke om dokumentfalsk og grov uforstand i tjenesten. Siden det er reist spørsmål om habilitet, velger riksadvokaten først å overføre saken fra Troms og Finnmark til Trøndelag stasadvokatembeter, og deretter til Hordaland. Førstestasadvokat Walter Wangberg beslutter den 10. mai 2010 at anmeldelsen skal behandles som hastesak i Hordaland politidistrikt. Statsadvokat omgjør henleggelse. I juli 2010 blir anmeldelsen henlagt «da det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». Advokat Elden anker henleggelsen på vegne av anmelderne. Ved gjennomgang av straffesakens dokumenter oppdager advokat Elden at politimester Fyhn har unnlatt å videresende sentrale dokumenter i saken til riksadvokaten, og at disse således ikke var kjent da politiet i Hordaland henla saken uten etterforskning. Elden oversender dokumentene til Wangberg, som samme dag beslutter at det anmeldte forholdet likevel skal etterforskes. "Pr. desember 2010 er saken under etterforskning." Konsekvenser for helsetjenesten i fengsel. Konflikten avdekker uklare rettstilstander i brytningspunktet mellom straffegjennomføringslov og helselovgivning, og spesielt at det mangler rutiner for å kvalitetssikre avgjørelser der fengselspersonell velger å tilsidesette medisinske råd. Til tross for at konflikten har pågått siden 2008, og både sentrale helse- og justismyndigheter er orientert om de svært alvorlige hendelsene det er varslet om, har de konkrete hendelsene fremdeles ikke blitt forsvarlig undersøkt og behandlet i forvaltningen. Mangelfull behandling av varslingen. Kriminalomsorgens sentralforvaltning vurderte sommeren 2008, ut fra dokumentasjon fremlagt av Kriminalomsorgen regionalt, at fengselslederen ikke opptrådte regelstridig da hun tilsidesatte medisinskfaglige råd. Kriminalomsorgen understreket imidlertid at man ikke hadde tilgang på opplysninger fra medisinske journaler, og tok i sin vurdering forbehold «om at det kan foreligge annen dokumentasjon som kan ha relevans i saken». Det har vært reist krav, senest i henvendelse fra Legeforeningen i desember 2009, om at Kriminalomsorgen innhenter denne dokumentasjonen, slik at saken kan vurderes ut fra et nødvendig opplyst saksgrunnlag. "Pr. desember 2010 har Kriminalomsorgen avvist å innhente journaler og dokumentasjon nødvendig for en forsvarlig behandling av forholdene det er varslet om." Europarådets fengselsreglement skal implementeres. I følge Europarådets fengselsreglement skal en fengselsleder som ikke følger klare råd fra fengselslegen umiddelbart varsle overordnet myndighet ved å oversende kopi av fengselslegens uttalelse og et eget notat. Som en direkte følge av konflikten har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning etter hvert igangsatt et arbeid med å harmonisere norsk praksis med dette reglementet. "Pr. desember 2010 er forslagene varslet, men ennå ikke sendt ut til ekstern høring." Ny nasjonal veileder for fengselshelsetjenesten. Helsedirektoratet har, som en konsekvens av konflikten, startet arbeidet med full revisjon av sin skriftlige veileder for helsetjenester i fengsel. Arbeidet ble ledet av spesialist i samfunnsmedisin og tidligere ass. fylkeslege Svein-Erik Ekeid. Karlsen satt i referansegruppen, og bidro med en betydelig del av innholdet i utkastet som ble overlevert til Helsedirektoratet i desember 2009. "Pr. desember 2010 er den nye veilederen varslet, men ennå ikke sendt ut til offentlig høring." Finnmark Arbeiderparti. Finnmark Arbeiderparti ble opprett i 1912, da som Øst-Finnmark Arbeiderparti. Vest-FInnmark Arbeiderparti ble trolig stiftet noen år senere. Det første styret besto av tre finske invandrere; Eskild Jakola, Eskild Harila og Herman Kangas, to svenske invandrere, Karl Greek og Per Mattsson Nylander, to nordmenn, Thorleif Bugge, ukjent og en same også ukjent. Finnmark Arbeiderparti er et sosialdemokratisk parti, som tradisjonelt har hørt til på venstresiden i norsk politikk. Finnmark Arbeiderparti har i likhet med resten av arbeiderbevegelsen jobbet aktivt for å sikre arbeidernes rettigheter, opp gjennom den politiske historien i Norge. Finnmark Arbeiderparti har særlig jobbet aktivt innen næringspolitikk og da særlig innen politiske spørsmål knyttet opp mot fiskeriene i fylket. Finnmark Arbeiderparti består i dag av 19 kommunepartier, hvor en rekke av kommunepartiene også har lokale partilag som en del av sin organisasjonsstruktur. Finnmark Arbeiderparti har omlag 1700 medlemmer og har tradisjonelt hatt den politiske makten, både i Fylkestinget og i de fleste av fylkets kommuner. Finnmark Arbeiderparti har etter valget i 2007, 15 representanter i Finnmark Fylkesting, og etter valget i 2009 tre representanter på Stortinget. Styret i Finnmark Arbeiderparti består av leder, nestleder, studieleder, 4 styremedlemmer hvor av ett styremedlem har særlig ansvar for kvinnepolitiske saker. I tillegg tiltrer partisekretær, fylkesordfører, Arbeiderpartiets Ungdoms Fylkning og samepolitisk kontakt. Finnmark Arbeiderparti har kontor i Vadsø (Tollbugata 16, 9811 Vadsø) med en fast ansatt partisekretær. Peter David. Peter Allen David (født 23. september 1956) er en amerikansk forfatter av tegneserier, bøker og fjernsyn. Han er kanskje mest kjent for sitt arbeid med tegneserien "The Incredible Hulk", som han skrev i 12 år på 1980- og 1990-tallet. Han har også skrevet for tegneserier som "Spider-Man", "Supergirl", "Aquaman", The Phantom, "Soulsearchers And Company", "X-Factor" og "Dreadstar", for å nevne noen. Davids tegneserier er kjent for sin humor og referanser til media og populærkultur. David har også skrevet en rekke science fiction- og fantasyromaner og er særlig kjent for sine tallrike Star Trek-romaner. Han har også skrevet en del for fjernsyn, blant annet TV-serien "Babylon 5". Swe-Danes. The Swe-Danes var en jazz- og underholdningstrio fra 1958 til 1961 som bestod av den danske fiolinisten og arrangøren Svend Asmussen (født 1916), den danske gitaristen Ulrik Neumann (1918–1994) og den svenske sangartisten Alice Babs (født 1924). Swe-Danes medvirket i revyen "Evergreens" i Stockholm og vakte internasjonal oppmerksomhet. I perioden 1958–1961 opptrådte de på de store scenene i Skandinavia, England og Tyskland såvel som i USA, blant annet på Coconut Grove i Los Angeles. Populære plateinnspillinger var "Scandinavian Shuffle" fra 1960 og "Med The Swe-Danes på Berns" fra 1961. Sangen i flere av deres svingende, energiske og ekvibliristiske numre, for eksempel "Scandinavian Shuffle", "Swe-Dane Shuffle" og "Swe-Dane Symphony", inneholdt lyder istedenfor ord, inspirert av scat-sang og tradisjonen med vokalensembler som Swingle Singers og andre. Trine Troelsen. Trine Stenbæk Troelsen (født 2. mai 1985 i Tarm, Danmark) er en dansk håndballspiller, som spiller for FC Midtjylland og på Danmarks landslag. Hun er venstre bakspiller og til tider playmaker. Troelsen begynte å spille håndball i Skjern, men skiftet tidlig til Viborg HK, hvor hun debuterte i Håndboldligaen i 2003. Men med dette lagets mange stjernespillere var det imidlertid vanskelig for henne å få tilstrekkelig med spilletid, selv om hun allerede i sin første sesong snuste på internasjonal håndball via klubbens kamper i EHF Cupen. Da SK Aarhus rustet opp laget i 2007 valgte Trine Troelsen å skifte til denne klubben, og her fikk hun sitt store gjennombrudd. Hun ble snart en av de bærende spillerne på laget. Med SK Aarhus' skrantende økonomi valgte hun dog å skifte til FC Midtjylland ved årsskiftet 2009/10, selv om hun i FCM innledningsvis måtte spille som amatør, ettersom også denne klubben hadde økonomiske vanskeligheter og ikke hadde lov til å skrive kontrakter. Allerede våren 2006 hadde hun fått sin debut på landslaget i en kamp mot Russland, og hun var med til EM samme år. Da det inntraff et generasjonsskifte på landslaget, hvor blant annet spillere som Katrine Fruelund, Rikke Skov og Mette Sjøberg sluttet, sto Troelsen for tur, og hun ble snart en av de sikre spillere i troppen. Ved VM i 2009 ble hun lagets toppscorer med 44 mål og en viktig brikke på veien til femteplassen i turneringen. Ann Grete Nørgaard. Ann Grete Nørgaard (født 15. september 1983) er en dansk håndballspiller som spiller på Danmarks landslag og for klubblaget Team Tvis Holstebro. Hun vant Champions League med Viborg HK i 2009. Alan Cossar. Alan C. Cossar er sentralbanksjef for Bermudas sentralbank (BMA). Han overtok stillingen 12. januar 2010 etter at Alan Richardson gikk av 30. september 2009. Cossar har sin bakgrunn hovedsakelig fra forsikringsbransjen, der han jobbet i 33 år før han begynte i sentralbanken. 29 av disse årene har vært hos Aon Captive Services Group, fram til 2005. Der var han bl.a. direktør for Amerika-regionen. Fra 1996 til 1997 var han president i "Bermuda Insurance Management Association". Han har mange styreverv bak seg. Han er utdannet fra University of Strathclyde i Skottland, der han har en BA i regnskap og økonomi "(Accountancy and Economics"). Han er medlem av Institute of Chartered Accountants of Scotland (tilsvarende Norges Statsautoriserte Revisorers Forening). Con Vita-koret. ConVita er et blandakor hjemmehørende på Romerike i Akershus. Stiftet i 1981. Korets første dirigent var Olav Nikolaysen. Dirigent fra 2010 er Kjetil Aamann. Sangerne i ConVita kommer fra ulike kommuner i regionen. Darren Q. Johnston. Darren Q. Johnston er visesentralbanksjef ("Deputy Chairman") i Bermudas sentralbank (BMA). Samtidig er han "Territory Senior Partner" for Bermuda i PricewaterhouseCoopers, etter å ha vært partner der i 13 år. Fra 30. september 2009, da sentralbanksjef Alan Richardson gikk av, og fram til Alan Cossar overtok stillingen 12. januar 2010 var han fungerende sentralbanksjef. Han er utdannet fra Berkeley Institute og Mount Allison University, der han har en "Bachelor of Commerce". Han er statsautorisert revisor ("Chartered Accountant" og "Certified Public Accountant"). William Cavendish-Bentinck. William Henry Cavendish-Bentinck, 3. hertug av Portland (født 14. april 1738, død 30. oktober 1809) var en britisk embetsmann som gjennom sin karriere både holdt seg til Whig- og Tory-fløyen. Han var kansler av University of Oxford og premierminister (statsminister). Før 1762 var han kjent som marki av Titchfield. Han holdt titler av hver eneste grad i det britiske adelskapet, hertug, marki, jarl, vicomte og baron. Han var tipp-tipp-oldefar til dronning Elisabeth II, på hennes morsside. Biografi. Lord Titchfield var eldste sønn av William Bentinck, 2. hertug av Portland og Margaret Cavendish-Harley, og arvet mange landområder av sin mor og mormor. Han fikk sin utdanning ved Westminster og Christ Church, Oxford, og ble valgt inn i parlamentet for Weobley i 1761. Han ble hertug av Portland etter farens død og hadde derfor sete i House of Lords. Han samarbeidet med det aristokratiske Whig-partiet til Lord Rockingham. Portland tjenestegjorde som Lord Chamberlain of the Household under Rockinghams første regjering (1765–1766) og deretter som Lord Lieutenant av Irland under Rockinghams andre regjering (april-august 1782). Han trakk seg fra Lord Shelburnes regjering sammen med andre støttespillere av Charles James Fox etter Rockinghams død. I april 1783 ble Portland holdt fram som titulært overhode for koalisjonsregjeringen som hadde Charles James Fox og Lord North som faktiske ledere. Han tjenestegjorde som First Lord of the Treasury under denne regjeringen til dens fall i desember samme år. I 1789 ble Portland en av mange visepresidenter av London's Foundling Hospital. Dette veldedighetsprosjektet hadde blitt et av de mer eksklusive i Storbritannia; flere viktige personer satt som styremedlemmer. Ved opprettelsen, femti år tidligere, hadde Portlands far, William Bentinck, 2. hertug av Portland vært en av grunnleggerne. Sykehusets oppgave var å ta vare på forlatte barn i Londons gater. Prosjektet ble meget populært; store kunstsamlinger ble donert, og veldedighetskonserter ble holdt av Georg Friedrich Händel. I 1793 tok Portland over lederskapet fra Lord North. Sammen med mange konservative Whig-tilhengere som Edmund Burke, var Portland dypt rystet over den franske revolusjon, og bruddet med Fox i spørsmålet. Han ble med i Pitts regjering som Home Secretary i 1794. Han fortsatte i kabinettet til Pitts død i 1806; fra 1801 til 1805 som Lord President of the Council og deretter som Minister without Portfolio. I mars 1807, etter Ministry of all the Talents fall, kom Pitts tilhengere til makten; Portland ble, nok en gang, et symbolsk overhode for en skjør gruppe av ministre som blant andre inkluderte George Canning, Lord Castlereagh, Lord Hawkesbury og Spencer Perceval. Portlands andre regjering så Storbritannias isolasjon fra kontinentet, men også begynnelsen på gjenopprettelsen, da Den spanske selvstendighetskrigen begynte. Sent i 1809 begynte Portlands helse å skrante og regjeringen ble rystet av den skandaløse duellen mellom Canning og Castlereagh. Portland sa fra seg stillingen og døde kort tid etterpå. Bombeangrepet i Stockholm 2010. Politi ved krysset mellom den travle Drottninggatan og Bryggargatan i Stockholm etter hendelsen. Bombeangrepet i Stockholm 2010 fant sted 11. desember 2010 da to eksplosive ladninger gikk av med 10 minutters mellomrom i det travle sentrumsområdet ved Drottninggatan/Olof Palmes gate og Drottninggatan/Bryggargatan i Stockholm. Etter den første eksplosjonen kl 16.52 ble en hvit Audi 80 avant satt i brann. Den andre eksplosjonen skjedde kl 17.02. En person identifisert som Taimour Abdulwahab ble funnet med fatale skader i mageregionen og døde straks etter eksplosjonen. Ifølge Tidningarnas Telegrambyrå (TT) skal Abdulwahab ha sprengt seg selv til døde, noe som også ble fortalt av vitner sitert av Dagens Nyheter. Inntil Abdulwahab ble det funnet et metallrør og en veske som det ble oppgitt at inneholdet spikre. Det svenske politiet antar at Abdulwahab var selvmordsbomber og etterforsker eksplosjonene som et terroristangrep, det første i Skandinavia. Taimour Abdulwahab som utførte selvmordsangrepet var født i Bagdad og kom til Sverige i 1992. I 2001 flyttet han til Luton og studerte fysioterapi ved universitetet der. I en epost som ble sendt til Tidningarnas Telegrambyrå (TT) 12 minutter før bombeaksjonen ble krigen i Afghanistan, krenkelser av profeten og tegningene til Lars Vilks oppgitt som bakgrunn for aksjonen. I eposten advarer Abdualwahab mot flere aksjoner, og oppfordrer "muhajediner" til å utføre slike. 30. april 2012 startet en rettssak mot Nazzedine Menni i Glasgow som er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet. I følge tiltalen kan terrorangrepet ha hatt forgreininger til 5 forskjellige land, men Menni er den eneste som det er tatt ut tiltale mot. Mari Eriksmoen. Mari Eriksmoen er en norsk koloratursopran. Hun har utdannet seg ved Norges Musikkhøgskole med Professor Barbro Marklund og fra Conservatoire National Superieur i Paris. Hun avsluttet i 2010 sine studier ved Operaakademiet i København med Professor Susanna Eken som lærer. Hun debuterte i 2003 og har hatt engasjement i både Norden og Europa, særlig Tyskland/Østerrike. I 2005 vant hun Kammermusikkprisen i "International Lied Competition for Youth" i Tyskland og hun vant De unges Lindemannpris i 2009. Eriksmoen gjorde også en av hovedrollene i den nyskrevne operaen "Jorden rundt på 80 dager" av Gisle Kverndokk som ble satt opp på Den Norske Opera i mai/juni 2010. Hun gjorde senere rollen som Sandrina i Festival d'Aix-en-Provence-produksjonen av Haydns "L'infedelta delusa" ved operaen i Lille, Frankrike og Theatre de la Ville i Luxembourg. Samme år debuterte hun på operaen i København som Barbarina i ”Figaros Bryllup” og har siden sunget Frasquita i "Carmen" og Constanze i "Carmelittsøstrene" ved Det Kongelige Teater i København. Hun sang også Musetta i "La Boheme" på Oscarsborgoperaen. Mari Eriksmoen har jobbet med dirigenter som Bertrand de Billy, Louis Langrée, Kazushi Ono, Jerémie Rhorer, Michael Güttler, Frederic Chaslin og Michael Schönwandt. I oktober 2010 høstet hun strålende kritikker som "Zerbinetta i en nyproduksjon av "Ariadne auf Naxos" (Strauss) ved Theater an der Wien, under musikalsk ledelse av Bertrand de Billy. Samme år ble hun invitert tilbake som sopransolist i Carmina Burana under nyttårskonserten ved Theater an der Wien. I sesongen 2011/2012 synger hun Olympia i "Les contes d'Hoffmann" og Euridice i Monteverdi’s "L’Orfeo" ved Theater an der Wien. - Blondchen i Die Entführung aus dem Serail og Fiakermili i Arabella ved Oper Frankfurt - Barbarina i Le Nozze di Figaro ved Aix-en-Provence festivalen - Solveig i Peer Gynt med Orchestre de Paris/Paavo Järvi Torv. Torv som er gravd opp og satt til tørking. Torv er et brensel som hentes fra torvmyrer. Torv dannes gjennom at organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i et område mettet med vann, slik at mikroorganismer på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet. Som brensel. Spesielt i trefattige områder kan torv være et godt alternativ til ved. Torven skjæres normalt ut som firkantede klosser, som så legges til tørking og oppbevaring i torvhus. Uttakstedet kalles gjerne "torvtak". Selv om Norge er bemidlet med mye skog, har torv som brensel i Norge vært kjent i lang tid, og er omtalt i Snorres kongesaga. I Irland er det derimot lite skog som kan utnyttes, og torvmyrene regnes som en nasjonal ressurs av betydning, og torven er den primære fyringsressursen. I Skottland brukes torvoppvarming under røsting av spirende bygg til malt som brukes til whiskyproduksjon. Mange av de rene whiskyene har tydelig torvbrentsmak. De irske er røstet med antrasittkull, og har derfor en annen smak. Energiinnholdet i torv er fra ca 3,5 til 5 kWh per kilogram. Andre bruksområder. Torv har også blitt benyttet som strømateriale i fjøs, stall og utedoer. Strømaterialets oppgave var å suge opp urin som var verdifull nitrogenkilde i gjødselen. Det fantes flere fabrikker som produserte torvstrø til dette formålet, bl.a. Myhre torvstrøfabrik i Birkenes.' Begrepet torv brukes også om det øverste laget av matjord med gras og annen vegetasjon, og deres røtter. Slik torv fra naturlig eng var det beste materialet til tradisjonelle torvtak på never, gjerne på hus som er bygd i lafteverk. Myrtorv egner seg dårlig til taktekking fordi den krymper ved uttørking, men blir likevel markedsført som materiale til moderne torvtak. Grastorv av matjord blir brukt til anlegg av gressplen og i andre sammenhenger hvor matjorden graves bort for å legges tilbake igjen. I dag kan en få kjøpt slik «ferdigplen» i ruller. Mange fotballbaner med gressdekke er blitt fornyet på den måten. Julefarger. Fargene i kirkeåret. Kirkeåret er inndelt i forskjellige farger ettersom hva som skjer. På 1100-tallet ble det bestemt hvilke farger som skulle brukes i de forskjellige Rødt er åndenes og martyrenes farge. Fargen symboliserer ild og blod. Rødt brukt for å symbolisere kjærlighet, men da ikke innen kristendommen. Grønn blir brukt for å symbolisere liv. I kristen tro symboliserer grønn det evige liv, som Jesus lover de troende. Det er herfra at man har skikken med å ha ett tre inne i stuen. Da bruker man et tre som ikke mister grønnfargen. Lilla symboliserer at vi venter på at jesus barnet skal bli født. Lilla blir mye brukt i advent for å minne oss om akkurat dette. Daw Tenzin. Daw Tenzin (født 1956) er sentralbanksjef for Bhutans sentralbank (RMA). Han ble utnevnt 18. august 2010. Sentralbankloven i Bhutan ble endret i 2010, slik at finansministeren ikke lenger skal være sentralbanksjef. Daw Tenzin er RMA sin første sentralbanksjef som ikke innehar rollen i form av å være finansminister. Fram til Tenzin ble utnevnt var "Lyonpo" (minister) Wangdi Norbu leder av sentralbanken, i kraft av å være finansminister. Tenzin ble ansatt i RMA i desember 2003, som administrerende direktør. Som utdanning har han en "Professional Graduate Diploma" i u-landsøkonomi fra Australian National University. Droste-effekten. a>pulver som er dekorert med et rekursivt bilde. Droste-effekten, også kalt drosteeffekt og rekursivt bilde, er et bilde som inneholder en mindre versjon av seg selv der det er naturlig i bildet. Det lille bildet inneholder på samme måte et enda mindre bilde av seg selv på tilsvarende samme sted og så videre i et gjentakende, rekursivt mønster. Drosteeffekten kan lettest oppnås ved å speile et speil slik at speilbildene gjentas «innover i hverandre». Droste-effekten har navn etter Droste, et nederlandsk varemerke for et kakaopulver, der bildeeffekten ble brukt i ulike typer emballasjedekor og reklametegninger fra omkring år 1900. I billedkunsten har blant annet den nederlandske tegneren M. C. Escher (1898–1972) arbeidet mye med optiske og visuelle effekter som drosteeffekten. Innen heraldikken kalles en tilsvarende visuell effekt hos «uendelige» eller «grenseløse» bilder som inneholder seg selv, «mise en abyme». Michał Rola-Żymierski. Michał Rola-Żymierski (født som Michał Łyżwińsk 4. september 1890, død 15. oktober 1989 i Warszawa, Polen) var en polsk kommunistisk militær kommandant og marskalk av Polen fra 1945 og frem til sin død. I 1910 startet han på sine studier ved Det juridiske fakultet ved Det jagellonske universitet. I 1914 ble han med i de polske legionene og kjempet under første verdenskrig i mange av de viktigste slagmarkene på den østerriksk-ungarske østfronten. Han trakk seg fra den østerriksk-ungarske hæren i 1917, og vendte tilbake til Kraków, hvor han fullførte sine juridiske studier før han ble uteksaminert fra handelsskolen i Kraków. I 1918 ble han med i den polske hæren og deltok blant annet i den polsk-sovjetiske krigen. Han kommanderte 2. Infanteribrigade, og deretter ble han forfremmet til sjef for de prestisjetunge polske legioner i den andre infanteridivisjon. Etter krigen ble han sendt til Paris, hvor han ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr. Da han kom hjem ble han forfremmet til general. Żymierski tjenestegjorde i Warszawa som assisterende sjef for administrasjon av den polske hæren. Under det polske kuppet i 1926 kjempet han på den tapende regjeringens side. I 1927 ble han stilt for krigsrett og funnet skyldig etter flere kontroversielle anklager om bestikkelser og underslag, og han ble degradert til menig soldat av første klasse. Han ble utvist fra hæren og dømt til fem års fengsel. Etter løslatelsen i 1931 ble han med i sovjetisk etterretning og han ble en hemmelig medlem av kommunistpartiet i Polen. Etter Stalins beslutning om å oppløse den polske kommunistpartiet i 1938, emigrerte Żymierski til Frankrike, men kort tid etter utbruddet av den andre verdenskrig kom han tilbake til Polen. I 1943 ble han nestkommanderende i "Gwardia Ludowa",Folkegarden i den polske undergrunnsbevegelsen som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen, og fra 1944 var han sjefen for "Armia Ludowa", Folkehæren. Som sådan ble han forfremmet og han fikk tilbake graden general og ble kommandant for den polske hæren som kjempet sammen med Sovjetunionen. Den 3. mai 1945, ble han, etter ordre fra Stalin, forfremmet til marskalk av Polen. Han ble av Sovjetunionen tildelt Seiersordenen den 9. august 1945 for fremragende innsats i organiseringen av Polens væpnede styrker og for fremgangsrik ledelse av den polske hær i det avgjørende slag mot den felles fiende, Tyskland. Som følge av de stalinistiske utrenskninger som ble organisert i Polen av Bolesław Bierut så ble Żymierski arrestert i 1952. Han ble imidlertid løslatt i 1955 og alle anklage mot ham ble frafalt. Han ble rehabilitert av den polske regjeringen i 1956. Rola-Żymierski var også medlem av Det polske forente arbeiderparti. Etter at kommunistregimet under Wojciech Jaruzelski innførte unntakstilstand i 1981 ble han medlem av sentralkomiteen og av Den nasjonale enhetsfronten. Michał Rola-Żymierski døde i Warszawa 15. oktober 1989. Han var den siste offiseren til å holde rangen marskalk av Polen. Aleksej Antonov. Aleksej Innokentjevitsj Antonov (russisk: Алексей Иннокентьевич Антонов; født 9. september 1896, død 16. juni 1962) var en general i den sovjetiske hæren. Han ble tildelt Seiersordenen for sin innsats under andre verdenskrig. Antonov ble født i Hrodna, som sønn av en tsaristisk artillerioffiser. Han ble uteksaminert fra Militærakademiet Frunze i 1921 og ble med i Den røde armé under den russiske borgerkrigen. Han ble deretter instruktør på Frunze-krigsskolen i 1938. Under andre verdenskrig gjorde han seg bemerket for sin innsats og ble 4. juni 1945 tildelt Seiersordenen for planlegging av militæroperasjoner og koordinering av frontene. Etter den andre verdenskrigen ble Antonov utnevnt til kommandør for Transkaukasus militærdistrikt. I 1955 ble han stabssjef for de kombinerte styrkene av Warszawapakten. Han hadde denne stillingen frem til sin død i 1962. Antonov giftet seg med den kjente ballerina Olga Vasiljevna Lepesjinskaja. Claire Hedenskog. Claire Hedenskog (født 10. mars 1988 i Göteborg) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hedenskog har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hun nummer elleve i 4 x 100 meter fri. Anna-Karin Kammerling. Anna-Karin Kammerling (født 19. oktober 1980 i Malmö) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinene butterfly og fristil. Kammerling fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2000, der hun tok bronse på 4 x 100 meter fri. Hun repsresenterte også Sverige under Sommer-OL 2004 og Sverige under Sommer-OL 2008 der hennes beste individulle resultat er en 22. plass fra 50 meter fristil i Beijing. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i en rekke VM og EM blant annet, og har tilsammen fem gull, fem sølv og fem bronser fra VM. Hun har også hatt verdensrekorden på 50 meter butterfly to ganger. OpenLeaks. OpenLeaks er et varsler-nettsted som som har som formål å lekke dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, og samtidig holdes kildene anonyme. Nettstedet ble grunnlagt senhøsten 2010 av to tidligere WikiLeaks-aktivister. OpenLeaks skal etter planen fungere på samme måte som WikiLeaks, men her har den som leverer dokumentene mulighet til å bestemme hvem som skal få tilgang til lekkasjen. En av lederne skal være Daniel Domscheit-Berg, også kjent under psevdonymet Daniel Schmitt. Domschelt-Berg var talsmann for Wikileaks i Tyskland, men hoppet i september 2010 av sammen med flere andre sentrale Wikileaks-støttespillere. Årsaken til splittelsen var Julian Assange, som Domsheit-Berg og hans meningsfeller mente kjørte for mye av et sololøp. Daniel Domscheit-Berg. Daniel Domscheit-Berg (født 1978), tidligere kjent under psevdonymet "Daniel Schmitt", er en tysk Internettaktivist. Han er best kjent fra tiden som talsperson for nettstedet WikiLeaks. Før han arbeidet med Wikileaks, var Domscheit-Berg tilknyttet den tyske hackergruppen Chaos Computer Club. Domscheit-Berg er i dag en av lederene av varsler-nettstedet OpenLeaks, som han startet sammen med en annen WikiLeaks-avhopper senhøsten 2010. Günter Netzer. Günter Netzer (født 14. september 1944 i Mönchengladbach) er en tidligere tysk fotballspiller. Han spilte mesteparten av karrieren i Borussia Mönchengladbach (1963–1973), der han i flere år var kaptein. Netzer opererte som midtbanedirigent både på klubblaget og landslaget. Sammen med Franz Beckenbauer styrte han som ble europamestere i 1972. Spiller og manager. Med Borussia Mönchengladbach vant Netzer Bundesliga to ganger, i 1970 og -71, og i sin siste kamp for ”die Fohlen”, som laget ble kalt, scoret han seiersmålet i den tyske cupfinalen. I 1973 gikk han til Real Madrid, der han spilte i tre sesonger. Han ble spansk seriemester med Real Madrid, og ble verdensmester med Vest-Tyskland i 1974, men i den sistnevnte turneringen spilte han bare én kamp. Landslagssjef Helmut Schön valgte i stedet å bruke Netzers hardeste konkurrent på midtbanen, Wolfgang Overath. Årsaken til dette var dels at Netzer hadde vært skadet under oppkjøringen til mesterskapet, og dels at forholdet mellom ham og Schön ikke alltid var det beste. Netzer ble regnet for å være egenrådig og å gå sine egne veier. Netzer hadde også sine feider med den legendariske treneren i Mönchengladbach, Hennes Weisweiler (1919–1983). Etter en sesong i den sveitsiske klubben Grasshoppers avsluttet han karrieren i 1977. Fra 1978 til 1986 var han manager i Hamburger Sportverein (HSV), og disse årene er de beste i den kjente klubbens historie. I 1979, 1982 og 1983 vant laget Bundesliga, og i 1983 gikk HSV også til topps i Europacupen for serievinnere, i dag Champions League. Netzer var fryktet for sine presise pasninger, skudd og dødballer, og ikke minst for raidene fra egen banehalvdel, raid han gjerne avsluttet med sjanseskapende pasninger eller livsfarlige skudd. Petra Granlund. Petra Granlund (født 15. oktober 1987 i Valla) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinene butterfly og fri. Granlund fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hennes beste resultat en 14. plass i 4 x 200 meter fri. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i en rekke EM og VM, blant annet i 2006, da hun tok EM-gull på 200 meter butterfly. Ilja Pavlov Najdenov. Ilja Pavlov Najdenov (født 6. august 1960, død 7. mars 2003 i Sofia, Bulgaria) var en bulgarsk bryter og forretningsmann. Han var en dyktig bryter og var bulgarsk mester i sin vektklasse. Før han ble forretningsmann og grunnla sine første selskaper, så gikk han på Institutt for fysisk fostring som ligger i Sofia. Det var ved dette instituttet de aller fleste fremtidige olympiske mestere fra Bulgaria ble utdannet. Han giftet seg i 1982 med datteren til et medlem av den statlige bulgarske overvåkningstjenesten. Pavlov var leder og grunnlegger av bedriften Multigroup. Han var også president i Bulgarias største industrielle holdingselskapet, MG Corporation. Pavlov var rangert som den åttende rikeste mannen i Sentral-og Øst-Europa av det polske magasinet Wprost i november 2002. Han ble sagt å være verdt 1.5 amerikanske milliarder. Da han forlot sitt kontor omringet av 10 livvakter om kvelden den 7. mars 2003, gjennomboret en kule fra en snikskytter hjertet hans. Hele Bulgarias elite var til stede ved begravelsen for å vise ham den siste ære. Da han ble begravet i sin hjemby i Arbanasi i det nordlige Bulgaria, var det syv biskoper som sto ved graven hans. Ingen andre bulgarere har noen gang hatt så mange i sin begravelse som det Iliya hadde i sin. Dagen før den fremtredende bulgarske milliardæren hadde blitt skutt ned og drept i hovedstaden Sofia, hadde han vitnet under rettssaken mot den tidligere statsministeren, Andrei Lukanov. Pavlovs selskap sysselsette rundt 10 000 personer på det tidspunktet da Pavlov ble skutt. Pavlov overlevde et forsøk på at noen prøvde å ta livet hans i 2001, da en bombe eksploderte på veien som gikk utenfor huset hans. Aksel Torvik Knutsen. Aksel Torvik Knutsen (født 8. juni 1993) er en norsk skuespiller. Han er oppvokst på Ekeberg i Oslo og er elev ved Fagerborg videregående skole. Knutsen gjorde sin første opptreden innenfor fjernsynet som karakteren «Robert» i NRKs dramaserie Johnny og Johanna, og har i senere tid gjort gjesteopptredener i serier som Barnas supershow på NRK Super. Gorm Lund. Gorm Gregory Ebro Lund, (født 22. juli 1948 i Oslo) er en norsk gullsmed, gravør, grafisk designer og forfatter. I samarbeid med den tyske gullsmeden Bernhard Heinrich Wulf startet Lund gullsmedverkstedet "Moderne smykkedesign" i Bygdøy Allé 18 i Oslo. Senere arbeidet Lund som disponent i Norway Silver designs AS. Etter fem år forlot han faget og etablerte Lund Reklamebyrå. Han var også mediarådgiver og markedsføringsansvarlig ved utbyggingen av boligkomplekset Jordal Terrasse og andre utbygginger for entreprenører i Oslo-området. Han bygget senere opp reiseselskapet Ibex Tours med tilbud om jakt- og fiskereiser med hoveddestinasjoner i Afrika og Russland, samtidig som han startet et café og cateringsselskap. Lund har vært redaktør for "Sykkelmagasinet", "Multisport", "PHV-bladet" og magasinet "Tramp" og har skrevet flere artikler og bøker. Stjerne (symbol). Stjerne er brukt som visuelt symbol og grafisk figur fra tidlig historisk tid og i de fleste kulturer. En stjerne kan være gjengitt som to eller flere rette streker som er lagt i kryss, eller som en flatefigur med spisser, også kalt "odder" eller "takker". For eksempel kan en stjerne kalles "femoddet" eller "femtakket", når den har fem spisser som stråler fra et sentrum. Spesielle stjerner som tegnes i én strek er pentagram og heksagram. Stjerne skal være det mest utbredte enkeltsymbolet på makt og finnes i en mengde militære, politiske og kommersielle merker og flagg verden over, deriblant i EU-flagget, USAs stjernebanner og Kinas røde kommunistfane såvel som i militære distinksjoner, kvalitetsklassifisering av hoteller og Betlehemsstjernen ved Jesu fødsel. Historikk, utbredelse og betydning. Vi kan se stjerner i helleristninger. De er elementer i bildende kunst og andre framstillinger. Stjernene inngår i mønster, design, allegorier, dekorasjoner og ornamenter, segl, kjennetegn, faner, flagg, bumerker og våpenskjold. Det er stjerner i en rekke lands nasjonalflagg og mange foreningsfaner. De finnes også i kongevåpen, riksvåpen, kommunevåpen og slektsvåpen fra mange forskjellige land. Blant svært mange kjente våpen med en eller flere stjerner, er hjerteskjoldet i Sveriges store riksvåpen, Chiles riksvåpen, Folkerepublikken Kinas riksvåpen, Steinkjers og Sørreisas kommunevåpen, Auberts, Grans, Gyldenstiernes, Mathiesens og George Washingtons slektsvåpen Som symbol forekommer en stjerne plassert ved siden av eller delvis innfattet av en halvmåne. I europeiske segl fra middelalderen kan halvmåne og stjerne ved siden av hverandre være å forstå som måne og en stilisert sol, for å symbolisere natt og dag. I flere flagg og merker fra muslimske land står det halvmåne og stjerne som et viktig symbol. En eller flere stjerner brukes på uniformer i de fleste land, for å gi uttrykk for militær grad eller rang, slik det framgår av betegnelser som "femstjerners general". Metafor. Stjerne brukes også som et språklig symbol eller bilde, en metafor, særlig for berømtheter og kjendiser som utmerker seg som «et lysende punkt» innen et fag, for eksempel i musikk eller sport. Stjerner symboliserer ofte høye og ideelle mål, for eksempel i uttrykk som «gjennom motgang til stjernene» ("per ardua ad astra"). Liam Hemsworth. Liam Hemsworth (født 13. januar 1990 i Melbourne i Victoria) er en australsk skuespiller. Han fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i den amerikanske filmen "The Last Song", som kom ut i mars 2010. Der spiller han den romantiske interessen til Miley Cyrus, som han også dater i virkeligheten. Han har nylig landet en av hovedrollene i "The Hunger Games", som er basert på romanen "Dødslekene" av Suzanne Collins. Han skal også spille i eventyrfilmen "Arabian Nights" mot Anthony Hopkins, actionfilmen "The Expendables 2" mot Sylvester Stallone, Bruce Willis, Arnold Schwarzenegger og Jason Statham, samt ', oppfølgeren til "The Hunger Games". Han er ellers kjent for roller i diverse australske serier. Han er yngre bror av den profilerte skuespilleren Chris Hemsworth, og har også en eldre bror ved navn Luke som også er skuespiller. RadioShack-Nissan. RadioShack-Nissan er et profesjonelt sykkellag fra Luxembourg. Laget selv kaller seg RadioShack-Nissan-Trek, men i henhold til UCI-reglementet er det ikke tillatt med tre sponsornavn. Laget ble dannet før 2011-sesongen som Leopard Trek, med brødrene Schleck og en del andre tidligere Team Saxo Bank-ryttere og ansatte i sentrale roller. Laget fikk en tøff start da Wouter Weylandt døde i en utforkjøring på 3. etappe av Giro d'Italia 2011, deres første Grand Tour. Etter 2011-sesongen overtok de sponsorene RadioShack og Nissan, samt en del av rytterne fra Team RadioShack. Skagen kirke. Skagen kirke er en kirke som ligger i Skagen på Jylland. Den ble opprinnelig oppført i 1841 etter tegninger av arkitekt C.F. Hansen og bygget om i 1909–10 av Ulrik Plesner og Thorvald Bindesbøll. Under denne ombyggingen kom blant annet tårnet og det markante barokkinspirerte spiret til. Interiøret står omtrent uendret slik Hansen utformet det. Altertavlen av Joakim Skovgaard med ramme av Th. Bindesbøll. C.F. Hansen hadde innredet kirken etter nyklassisistiske prinsipper med en stram symmetri rundt midtgangen som førte en inn i rommet med oppmerksomheten rettet mot øst, hvor prekestolen var plassert over alteret foran østveggen og døpefonten var plassert på midtaksen foran alteret. Ved ombyggingen i 1910 beholdt Plesner denne oppbygningen med midtaksen som førte frem til døpefonten. Prekestolen som stammer fra det opprinnelige interiøret fra 1841 og ble pyntet av Bindesbøll i 1910. Prekestolen ble flyttet ned foran alteret, som ble satt opp i en nisje tre trinn over skipets gulv og fikk en innramming av to søyler. På alterbordet ble det satt opp en altertavle av Joakim Skovgaard med ramme skåret av Thorvald Bindesbøll. Dessuten tegnet Bindesbøll nye stolegavler, utsmykning på knefallet og pynten på prekestolen. I 1988-89 ble kirkens indre restaurert. Arne L. Hansen sto for farvesetningen, samtidig dekorerte han alterbordets forside med tre felter. På alteret er det stilt opp en korsfestelsesgruppe med tre svevende duer utført av Niels Helledie i 1994. På nordveggen er det hengt opp et krusifiks av samme kunstner. Skagen kirke har tre votivskip. Ida Marko-Varga. Ida Marko-Varga (født 10. mars 1985 i Malmö) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerer Triton, Malmö i Sverige og Stavanger Svømme Club i Norge fra 2010. Hun er gift med svømmetrener Sebastian Marko-Varga. Marko-Varga fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble han nummer 16 i 200 meter fri. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i en rekke EM og VM, og har til sammen tre bronser fra EM. Sanderum kirke. Sanderum kirke er en kirke som ligger i Sanderum i Odense kommune. Kirken er særlig kjent for altertavlen som er skåret på Claus Bergs verksted. Apsis, kor og skip ble oppført på 1100-tallet, apsis og kor av granittkvadre over profilert sokkel i tre skift, skipet av rå og kløvet kampesten uten synlig sokkel. Skipet er antakelig noe senere enn kor og apsis. Rundt apsidens østvindu kan man se karmrester fra det opprinnelige romanske vinduet. Over vinduet ses drueklaser og under vinduet en drage. På korets nordside er et romansk vindu. Den tilmurte sydportalen kan sees i skipets sydmur, mens nordportalen er nesten forsvunnet. Tårn, våpenhus og skipets to korsarmer ble oppført i sengotikken. På samme tid fikk kor og skip innbygget hvelv og apsisen ble adskilt fra koret med en mur. Claus Bergs altertavle. Altertavlens andre stand med de ødelagt maleriene. Altertavlen er utført på Claus Bergs verksted rundt 1515. I midtskapet har den trefløyede tavlen en figurrik korsfestelse og fire scener fra lidelseshistorien, i fløyene sees figurer som muligens stammer fra en tidligere altertavle fra 1400-tallet. Fløyene har dessuten malerier med blant annet motiver fra lidelseshistorien samt Maria med barnet. Altertavlen er muligens et forarbeide til altertavlen som finnes i Odense domkirke. På tavlens andre stand finnes i midten fire svært skadede malerier og på fløyene to nesten bevarte. Altertavlens mål: midtskap: 184 x 221 x 20,5 cm, midtfeltets bredde: 95 cm, fløyene: 184 x 110,5 x 13,5 cm, figurhøyde: ca. 50 cm, malefelter på andre stand: ca. 82 x 104 cm. Kalkmaleriene. Kirkens kalkmalerier ble avdekket i 1895. I apsishvelvet sees rester av maling fra rundt 1200, Kristus omgitt av evangelistsymboler samt en apostelfrise. I korbuen og i korhvelvet er det kalkmalerier fra o.1525. I korbuen ser man Kristoffer og Sankt Georg. I hvelvet fremstilles kappeavrivningen i østkappen, i dette motivet får den lidende Kristus revet kappen av slik at de blødende sårene går opp. I tiden opp mot reformasjonen dyrket man lidelseshistoriens lidelser; smerten og blodet ble understreket og fremhevet. I sydkappen ser man piskingen; man binder flere ris, slik at pinslene understrekes. I vestkappen er fremstillingen for Pilatus og i nordkappen Tornekroningen. I skipets 1.fag ses Den hellige familie i vestkappen (o.1525). Normalt fremstilles Den hellige Familie med Anna i midten og en rekke familiemedlemmer omkring henne, her sees tre familier. I midten Anna med jomfru Maria og Jesusbarnet på fanget, Anna rekker en frukt til Jesusbarnet, Jomfru Maria, Anna og Jesus har glorier, dette motivet kalles også Anna selvtredje. Døpefonten av kalksten er importert fra Gotland i andre halvdel av 1200-tallet. På den halvkuleformede kummen sees begerblader på blomster, som er prydet med skjeggete mannshoder og dobbeltrosetter. Bladrelieffet er i spissene formet som trekløvere. Mot nord sees enda en kvinne med glorie og med barn på fanget samt en gutt på gulvet. Han spiser med skje av en trebenet gryte. Bak kvinnen er en skjegget mann. Begge guttene har glorier. Guttene forestiller jomfru Marias søster Maria Salomes barn som hun fikk med Zebedeus; Johannes evangelisten og Jakob (den eldre). Mot syd ses en kvinne med glorie, hun ammer en liten gutt og er omgitt av tre større gutter og en mann. Guttene har glorie. Guttene forestiller jomfru Marias andre søster Maria Cleofas som fikk fire gutter med Alfeus; Judas, Jakob (den yngre), Josef og Simon. Prekestolen er datert til 1631 og døpefonten til andre halvdel av 1200-tallet. Therese Wallter. Therese Wallter (født 1. mai 1982 i Helsingborg) er en svensk håndballspiller som spiller i Skövde HF. Hun spilte i OL 2008 og i EM 2010. 36 Crazyfists. 36 Crazyfists er et heavy metal-band fra Kenai, Alaska. Navnet kommer fra en Jackie Chan film, "Jackie Chan and the 35 Crazy Fists". De har gitt ut seks studioalbum. Per Arne Totland. Per Arne Totland Per Arne Totland(født 1. oktober 1958) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og bedriftsleder. Han er arbeidende styreleder og eier av kommunikasjonsbyrået Axxept (tidligere Argument). Han har også arbeidet som journalist. Totland har tidligere vært direktør for konsernutvikling og kommunikasjon i Dyno Industrier, informasjonsdirektør i IndustriBanken samt journalist og programleder i NRK. Maurice Durquetty. Maurice Durquetty var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Durquetty vant en olympisk sølvmedalje i pelota under OL 1900 i Paris. Det var kun to lag, et spansk og et fransk, som deltok i pelota, et baskisk ballspill som spilles med massiv ball med to deltakere på hvert lag. Kampen, som ble spilt 14. juni 1900, ble vunnet av det spanske laget som besto av Francisco Villota og José de Amézola y Aspizúa. Citytunneln. Citytunneln er en jernbaneforbindelse gjennom Malmö i Sverige. Forbindelsen ble påbegynt i 2005 og innviet 4. desember 2010. Hele forbindelsen er 17 kilometer, hvorav 6 kilometer er tunnel under Malmö sentrum. Den nye forbindelsen har to nye underjordiske stasjoner, Malmö C og Triangeln, videre ble Hyllie stasjon bygget i forbindelse med strekningen. Prosjektet skal totalt ha kostet omlag 8,5 milliarder. Wilhelm Carstens. Wilhelm Carstens (født 29. januar 1869, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Carstens vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "R.C. Favorite Hammonia Hamburg", som kom på tredje plass i den første finalen i firer med styrmann bak to franske båter. De andre roerne var Julius Körner, Adolf Möller, Hugo Rüster og Egmont Zahn, som var styrmann. Julius Körner. Julius Körner (født 2. april 1870, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Körner vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "R.C. Favorite Hammonia Hamburg", som kom på tredje plass i dem første finalen i firer med styrmann bak to franske båter. De andre roerne var Wilhelm Carstens, Adolf Möller, Hugo Rüster og Egmont Zahn, som var styrmann. Adolf Möller. Adolf Möller (født 25. oktober 1877, død 10. november 1968) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Möller vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "R.C. Favorite Hammonia Hamburg", som kom på tredje plass i den første finalen i firer med styrmann bak to franske båter. De andre roerne var Wilhelm Carstens, Julius Körner, Hugo Rüster og Egmont Zahn, som var styrmann. Hugo Rüster. Hugo Rüster (født 15. januar 1872, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Rüster vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "R.C. Favorite Hammonia Hamburg", som kom på tredje plass i den første finalen i firer med styrmann bak to franske båter. De andre roerne var Wilhelm Carstens, Julius Körner, Adolf Möller og Egmont Zahn, som var styrmann. Ulla fyr. Ulla fyr er et fyr som ligger på Kvernholmen i Haram kommune på Sunnmøre I 1872 ble det bevilget penger til å få bygget et fiskefyr på Kvernholmen og det ble satt opp en liten fyrbygning her. Fyret sto ferdig høsten 1873 og ble tent første gang 25. januar 1874. Fra 1889 ble brennetida utvidet og stasjonen måtte derfor utvides til familiestasjon. Det ble bygd ny bolig med uthus og naust, samt et lite fjøs. I 1898 fikk fyret en 4. ordens linse med flere klippsektorer slik at lyset lyste i forskjellige farger i forskjellige retninger. I januar 1901 ble fyret truffet av en storm og naustet ble flyttet av bølgene, men ikke ødelagt. Fyret ble forsterket i 1929 og fikk elektrisk strøm innlagt. I oktober 1944 bombet allierte fly fyrstasjonen og førte til store skader. Gjenoppbyggingen av fyret startet i 1950. Det ble da bygd en ny fyrbygning med støpejernslykt på taket. I 1975 ble fyret automatisert og avbemannet. En kort periode leide forsvaret fyret av Kystverket og benyttet det til ulike anledninger. I 2003 tok Kystverkklubben Ullafyrets Venner over ansvaret for å vedlikeholde fyret. I dag drives fyrkafé og ulike sammenkomster, i tillegg til muligheter for overnatting. I dag er fyrstasjonen fredet etter lov om kulturminner. Tyrhaug fyr. Tyrhaug fyr er et fyr som ligger på Ringholmen, en liten øy like øst for Edøya i Edøyfjorden og sørøst for Smøla. Fyret ble bygget i 1833 og avbemannet i 1967 da det ble erstattet av en fyrlykt. Fyrbygningen er i dag 14,2 meter høy med en lyshøyde på 17,8 meter over havet. Dette gir en lysvidde på 13,4 nautiske mil. Émile Wegelin. Émile Wegelin (født 22. desember 1875 i Lyon, død 1962) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Wegelin vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "Union Nautique de Lyon", som kom på andre plass i den første finalen i firer med styrmann bak en annen fransk båt. De andre roerne var Georges Lumpp, Charles Perrin og Daniel Soubeyran. Hvem som var styrmann er ukjent. Matt Cardle. Matthew Cardle (født i 1983 i Essex) er en engelsk sanger, kjent for å ha vunnet X Factor sesong 7 i Storbritannia. Han vant finalen 12. desember 2010 og en platekontrakt med Syco Music. Han coverversjon av Biffy Clyros «Many of Horror», omdøpt til «When We Collide» ble utgitt umiddelbart som singel etter at han vant konkurransen. Han var tidligere maler og dekoratør, sønn av David & Jennifer Cardle. Wipo av Burgund. Wipo av Burgund (også Wippo, født 995(?), død 1048(?)) var en fransk prest, forfatter og salmedikter. Han var hoffkapellan hos keiser Konrad II av det tysk-romerske rike og skrev hans biografi "Gesta Chuonradi II imperatoris". Han presenterte arbeidet sitt til Konrads sønn, Henrik III, i 1046, ikke lenge etter at Henrik hadde blitt kronet. I verket ser Wipo subjektet sitt klart, og selv om det er skrevet med kjærlighet er det ikke bare en lovprisning, men også Konrads feil og mangler kommer fram. Han får derimot ikke fram de helhetlige forholdene i samtiden, særlig ikke keiserens forhold til de herskende prinsene og til kirken. Wipos skrivestil er enkel og flytende med et godt språk. Andre av hans viktige verker er "Proverbia" (1027 eller 1028) og "Tetralogus Heinrici" som er skrevet heksameter på rim. Han skrev en hyllest av Keiser Henrik i 1041, og en gripende klagesang på latin da Konrad døde. Det er også antatt at han skrev den liturgiske påskesekvensen "Victimae paschali laudes". Dette var en av fem liturgiske sekvenser som ikke ble strøket da Den katolske kirke hadde en revisjon av sine liturgiske bøker i 1570. Wipo er representert med en salme i "Norsk Salmebok" Home for Christmas. «Home for Christmas» er en sang av den norske artisten Maria Mena fra 2010. Sangen er tittelspor på filmen "Hjem til jul". Singelen nådde toppen på VGs singelliste i uke 47 i 2010. Arendal Jiu Jitsu klubb. Arendal Jiu Jitsu klubb er en av Norges største Jujutsu-klubber, etablert i 1980. Stilarten klubben utøver er En Shin Ryu, og klubben har rundt 150 medlemmer (2010). Treningene foregår i Kajakkklubbens lokaler ved sjøen på motsatt side av Maxis på Ormetjern. Clubiona brevipes. "Clubiona brevipes" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona brevipes" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Gurid Almenningen. Gurid Almenningen (født 24. desember 1892 på Voss, død 1. november 1990) var en norsk politiker (Ap). Hun tok kveldskurs i norsk og regning i 1910 og var elev ved Voss folkehøgskule 1911–1912. Hun var ansatt i Voss bokhandel 1915–1916, drev egen mote- og broderiforretning på Voss 1916–1920, var hjemmeværende husmor fra 1920 og noterte butikkpriser på Voss for Statistisk sentralbyrå 1962–1966. Almenningen var med på å stifte Voss Arbeiderkvinnelag i 1924, og var styremedlem 1924–1932 og formann 1933–1951. Hun var også styremedlem i Hordaland Arbeiderparti 1933–1940 og 1945–1949. Hun var medlem av Voss kommunestyre 1947–1951 og innehadde en rekke offentlige verv i kommunen. Almenningen var 2. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland 1950–1953 og 1. vararepresentant 1954–1957, og møtte fast for Jakob Martin Pettersen 1953–1955. På Stortinget møtte hun samtidig som Sjur Lindebrække (H), som Almenningen var barnepike for i ungdommen, og skal da ha uttalt: «Vær snill med han Sjur. Han var slik en god gutt!» Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1969. Clubiona caerulescens. "Clubiona caerulescens" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona caerulescens" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona comta. "Clubiona comta" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona comta" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Utvekslingsstudent (universitet). Utvekslingsstudent er en som immatrikulert ved et universitet eller høyskole som tar deler av studiene i utlandet. Som regel er utvekslingen organisert av læreinstitusjonen, men i enkelte tilfeller kan studenten organisere utveksling på egenhånd. Kostnader og økonomisk støtte. En del utenlandske universiteter, spesielt i USA og Australia, krever skolepenger av utenlandske studenter. En utvekslingsavtale med ditt norske studiested kan imidlertid gjøre at du blir fritatt for å betale skolepenger. Lånekassen støtter utvekslingsopphold så lenge utdanningen godkjennes av læreinstitusjonen i Norge. Dersom det må betales skolepenger gis også støtte til dette av Lånekassen i form av lån og stipend. Oppfølging og støtte. Association of Norwegian Students Abroad ofte forkortet "ANSA" er en organisasjon for norske studenter i utlandet. Organisasjoner har over 9 000 medlemmer og over 600 tillitsvalgte i over 90 land. Ansa rådgir studenter og har også sosiale arrangementer for norske studenter i utlandet. Clubiona diversa. "Clubiona diversa" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona diversa" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona frutetorum. "Clubiona frutetorum" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona frutetorum" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona germanica. "Clubiona germanica" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona germanica" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona kulczynskii. "Clubiona kulczynskii" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona kulczynskii" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona lutescens. "Clubiona lutescens" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona lutescens" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona frisia. "Clubiona frisia" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona frisia" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona trivialis. "Clubiona trivialis" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona trivialis" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona terrestris. "Clubiona terrestris" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona terrestris" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona subsultans. "Clubiona subsultans" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona subsultans" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona stagnatilis. "Clubiona stagnatilis" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Reir til eggene av gressblader holdt sammen av silke. Utseende. "Clubiona stagnatilis" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona reclusa. "Clubiona reclusa" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona reclusa" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona phragmitis. "Clubiona phragmitis" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona phragmitis" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona pallidula. "Clubiona pallidula" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona pallidula" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona norvegica. "Clubiona norvegica" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona norvegica" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Clubiona neglecta. "Clubiona neglecta" er en av edderkoppene i gruppen sekkedderkopper (Clubionidae). Utseende. "Clubiona neglecta" er en middelsstor, noe avlang edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er omtrent jevnstore og ordnet i to tverr-rekker. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. De bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri, vanligvis om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnene lager et reir av gress og blader, holdt sammen med silkespinn. Her legger den eggene sine. Vertshuset Jamaica. "Vertshuset Jamaica" (originaltittel: "Jamaica Inn") var en britisk miniserie på tre episoder fra 1983 med Jane Seymour, Patrick McGoohan og Trevor Eve i de ledende rollene. Serien var regissert av Lawrence Gordon Clark og basert på Daphne du Mauriers roman med samme tittel fra 1936. Serien ble sendt på NRK i januar 1985. Handling. Handlingen er lagt til Cornwall, England i 1810. Mary Yelland skal bo hos sin tante og onkel, som driver vertshuset Jamaica Inn. Allerede på vei dit får hun høre at vertshuset har dårlig rykte på seg og at alle anstendige mennesker burde holde seg langt unna stedet. Da hun kommer dit merker hun raskt at det hviler en tung stemning over stedet. Det viser seg at vertshuset skjuler fryktelige hemmeligheter og at hennes drikkfeldige onkel er leder for en gruppe vrakplyndrere. Vassbotnbrua. Vassbotnbrua er to parallelle motorveibruer på E18 sør i Vestfold. Betongkassebruene over Kjoseveien er 305 meter lange, 60 meter høye og har til sammen fire kjørefelt. Beynonmedaljen. Beynonmedaljen er en forskningspris innen fysikk som deles ut av EISCAT. Prisen deles ut til de forskere som utmerker seg innen ionosfæreforskning, og er oppkalt etter Sir Granville Beynon. Buddhistisk hybrid sanskrit. Buddhistisk hybrid sanskrit er en moderne benevnelse som benyttes innenfor lingvistikken om et middelindoarisk språk som er benyttet innenfor en klasse av indiske buddhistiske tekster. Språket er også noen ganger blitt kalt «buddhistisk sanskrit» eller «blandet sanskrit». Benevnelsen ble første gangen brukt i 1936 av filologen og orientalisten Franklin Edgerton (1885–1963), som refererte til en «sanskritifisert» form for prākrit, som han mente å ha identifisert i en rekke buddhistiske sanskrit-tekster. I sanskrit-originalen av Lotussutraen, "saddharmapuṇḍarīkasūtram", som lå til grunn for Kerns oversettelse i 1884, påpekte han f.eks. at det tekniske begrepet "ātmabhāva", som også opptrer i śvetāśvatara upanishad 1.2, var fonetisk ekvivalent med pāli "attabhāva". Han fortsatte med å påvise ord og begreper i Lalitavistarasutraen, såvel som i den omfattende prajñāpāramitā-litteraturen, som var unaturlige i henhold til sanskritgrammatikken til Pāṇini, men som ga mening i en pali-kontekst. Buddhistisk hybrid sanskrit er ikke fullstendig grammatisk ukorrekt, og leseren vil sjelden møte på uttrykksformer som er mindre grammatiske enn f.eks. eposene Mahabharata og Ramayana, som også tidvis bryter de strenge reglene til Pāṇini. Likevel inneholder de buddhistiske sanskrit-tekstene en egen sjargong og egne uttrykksformer, som aldri forekom hos skribenter som ikke var buddhister. I de fleste tilfellene dreier det seg om ord som nesten er identisk med pāli. Istedet for å omarbeide og oversette ordene fra pāli og andre språk til sanskrit, har forfattene – og det spesielt i tekster fra den tidlige skolen mahāsāṃghika, benyttet seg av «blandet sanskrit» der de fonetiske formene er forandret til sanskrit-former, men hvor den underliggende prākrit-grammatikken er bevart. Et eksempel er prākrit "bhikkhussa", som er possessiv entall for "bhikkhu", og et kognat med sanskrit "bhikṣu", «buddhistisk munk». Istedet for å konvertere dette til den grammatisk korrekte sanskrit-formen "bhikṣoḥ", har forfatterne konsekvent endret dette til "bhikṣusya". Beste sanger. "Beste sanger" er en samleplate med Tramteatret, utgitt i 1984. Tramteatrets krøniker. "Tramteatrets krøniker" er en samleplate med Tramteatret, utgitt i 1995. Albumet inneholder også noen sketsjer med "Randi & Ronni". Langs fjorden. "Langs fjorden" er et musikkalbum med Ivar Medaas, utgitt i 1994. Eva Berglund. Eva Berglund (født 14. februar 1984 i Jönköping) er en svensk langdistansesvømmer, som spesialiserer seg i disiplinen maratonsvømming (5 og 10 kilometer åpent vann). Berglund har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hun nummer 18 med tiden 2:01:05 i sitt eneste løp, 10 kilometer, åpent vann. I tillegg til å være utøver i OL, har hun også deltatt i en rekke andre mesterskap, blant annet EM i 2006 da hun ble nummer 11 på 5 kilometer. Hun bor og trener i Frankrike, og har dermed deltatt i flere franske nasjonalmesterskap. Marcus Piehl. Marcus Piehl (født 23. august 1985 i Linköping) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil Piehl har ingen større individuelle internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble han nummer 5 på distansen 4 x 100 meter fri. I tillegg til å være utøver i OL, har han også deltatt i en rekke VM og EM, og har blant annet tre gull fra diverse stafetter i EM, samt sølv fra VM i Shanghai i 2006. Balansekunst. Balansekunst, ekvilibristikk eller ekvilibrisme omfatter flere typer underholdningskunster eller idrettsøvelser som krever særlig god balanse av utøverne, for eksempel linedans, sjonglering, akrobatikk og andre gymnastiske kunststykker og krevende turnøvelser. Ordene brukes oftest i overført betydning. Eksempler kan være uttrykk som «diplomatisk balansekunst», om utfordrende meglinger eller behandlinger der små nyanser gir store utslag og motstridende interesser og hensyn må avveies med stor fintfølelse for at resultatet skal bli riktig og rettferdig, «språklig ekvilibrisme», om teknisk imponerende ordkunst, eller «musikalsk ekvilibrisme», om tilsvarende teknisk fingerferdighet og annen uvanlig fysisk kroppsbeherskelse innen musikk. Petter Stymne. Petter Stymne (født 9. mai 1983 i Skövde) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Stymne har ingen større individuelle internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble han nummer fem i 4 x 100 meter fri sammen med Stefan Nystrand, Jonas Persson, Marcus Piehl og Christoffer Wikström I tillegg til å være utøver i OL, har han også deltatt i en rekke VM, blant annet i 2008, da han tok bronse i fristilstafetten. Christoffer Wikström. Christoffer Wikström (født 2. februar 1987 i Borlänge) er en svensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fri. Wikström har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble hans beste og eneste individuelle resultat nummer 38 på 200 meter fri. Han deltok også i en stafett, der det svenske laget tok 5. plassen. Swingle Singers. Swingle Singers er en vokalgruppe som ble dannet i 1962 i Paris med sangerne Ward Swingle, Anne Germain, Jeanette Baucomont og Jean Cussac som medlemmer. Fra 1973 har gruppa hatt hovedbase i London. Den produserer fortsatt komplisert, teknisk imponerende a cappella-versjoner av klassiske poplåter, jazz og klassisk musikk. Historikk. Gruppa ble opprinnelig ledet av Ward Swingle, amerikansk jazzsanger født 1928 som tidligere hadde vært med i den berømte franske sanggruppa Les double six, og begynte som tilfeldig bakgrunnssanger for artister som Charles Aznavour og Edith Piaf. De sang en del vokaljazz med komponisten og pianisten Michel Legrand, men da han flyttet till Hollywood for å lage filmmusikk, manglet gruppa utfordrende musikk å synge. Swingle lette etter interessant materiale og ble interessert i Bachs "Das wohltemperierte Klavier", som førte til deres første plate, "Jazz Sébastien Bach". Plata vant Grammy Award i 1963 for "Best performance by a chorus" («beste korframførelse») og "Best new artist of 1963" («beste nye artist 1963»). Christiane Legrand, søsteren till komponisten og pianisten Michel Legrand var en av sopranene i gruppa. I dag. Gruppa bestod i 2009 av åtte sangere (to sopraner, to alter, to tenorer og to basser). Pär Gerell. Pär Håkan Gerell (født 23. juni 1982 i Halland) er en svensk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Sverige, der han røyk ut i gruppespillet bak Kinesisk Taipei og Sør-Korea. Søren Kragh-Jacobsen. Søren Kragh-Jacobsen (født 2. mars 1947 i København) er en dansk musiker, filmregissør og reklamefilmregissør. Søren Kragh-Jacobsen er først og fremst kjent som filmregissør. Han ansees for å ha «oppdaget» en lang rekke danske filmstjerner i den forbindelse, eksempelvis Iben Hjejle, Nikolaj Lie Kaas og Thomas Villum Jensen. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med dogme-filmen "Mifunes siste sang" i 1997. Filmen vandt sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin samme år, samt en rekke andre internasjonale priser. Blant andre filmpriser han har vunnet kan nevnes bl.a. tre Bodil-priser og én Emmy. Privat er han gift med Cæcilie Nordgreen og far til Andreas og Gustav Kragh-Jacobsen. Spillefilm. Han har dessuten skrevet manuskriptet til filmen Priser og utmerkelser. Søren Kragh-Jacobsen har vunnet priser ved en rekke anerkjente internasjonale filmfestivaler. Blant de viktigste kan nevnes: Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i 1997 for "Mifunes siste sang", en Emmy Award for "The Island on Bird Street". Han har også vunnet den danske Bodilprisen tre ganger. "Gummi-Tarzan" hvor Kragh-Jacobsen hadde regien er tatt opp i Danmarks kulturkanons barnekanon. Better than Today. «Better than Today» er en sang av den australske sangeren Kylie Minogue fra hennes ellevte studioalbum "Aphrodite". Sangen ble utgitt som albumets tredje singel i Storbritannia den 5. desember 2010. Sangen ble skrevet og produsert av Nerina Pallot og Andy Chatterley. Informasjon. «Better than Today» har fått stort sett positive anmeldelser fra kritikere, og mange likte dansepop-stilen. "Entertainment Weekly" kalte det en fremragende spor på albumet. Sangen debuterte den 20. november 2010 som nummer 67 på UK Singles Chart. Dette var basert på digitale salg fra albumet som singelen ikke ble utgitt til 3. desember 2010. Det er en av Minogues laveste singler i Storbritannia, og hadde lignende resultater i andre europeiske land. Komposisjon. «Better than Today» er en popsang med mange flere stilarter inkludert rock, funk, soul og country. Det omfatter også bruk av elektrisk og akustisk gitar, synthesizerer og trommer programmering. Musikkvideo. Videoen ble første gang vist den 19. november 2010, og ble regissert av Minogue selv. Videoen begynner med Kylie som danser på en scene omgitt av lys, og kvinnelige dansere med rosa parykker og gitarister med Pac-Man-hjelmer på. Minogue vises senere omgitt av et rødt lys, mens mikrofonen projiserer lysstråler. Jörgen Persson. Jörgen Persson født 22. april 1966 i Halmstad, er en svensk bordtennisspiller. Persson har sammen med J-O Waldner dominert svensk herrebordtennis og en del av verdensbordtennisen i over 20 år. Han debuterte på det svenske landslaget i 1983. I dag er han bosatt i Oslo, sammen med sin kone og tre barn. Han er kjent for sin sterke backhand. Hans største meritter er gull i singel i VM 1991 og sølv i 1989. Han har også flere lag-gull blant annet i 1989. Hans OL-karriere begynte ved Sommer-OL 1988 i Seoul, og har deretter deltatt i samtlige OL frem til Sommer-OL 2008 i Beijing. I 2008 representerte han Sverige for sjette gang på rad, der han tapte bronsefinalen mot kinesiske Wang Liqin 0-4, noe som gjorde at Kina vant alle valørene i bordtennis for menn. Han spilte også i lagspillet sammen med Pär Gerell, Jens Lundqvist og Robert Svensson, men røyk ut allerede i gruppespillet bak Kinesisk Taipei og Sør-Korea. I 2010 meddelte han at han ville sikte på å stille opp i Sommer-OL 2012 i London, noe som i så fall vil bli hans sjuende OL. Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine. Louis Auguste de Bourbon i 1695. Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine, "Legitimé de France" (født 31. mars 1670, død 14. mai 1736) var sønn av Ludvig XIV av Frankrike og hans elskerinne Madame de Montespan. Han ble gitt tittelen Hertug av Maine. Louis Alexandre de Bourbon. Louis Alexandre de Bourbon, "greve av Toulouse" (født 6. juni 1678, død 1. desember 1737), var en sønn av Ludvig XIV av Frankrike og Madame de Montespan. Han tjente som Storadmiral av Frankrike. Shah Jahan. Shah Jahan (født 5. januar 1592, død 22. januar 1666) var stormogul fra 1627 til 1658. Han het opprinnelig Khurram. Han etterfulgte sin far Jahangir. Han var gift med Mumtaz Mahal og huskes særlig for at han bygde Taj Mahal. Madame Guyon. Jeanne-Marie Bouvier de la Motte Guyon (1648-1717) "Madame Guyon", Jeanne-Marie Bouvier de la Mothe Guyon (født 13. april 1648 i Montargis, død 9. juni 1717 i Blois) var en fransk skribent og kristen mystiker. Hun var en representant for kvietismen, en fromhetsretning hvis subjektive orientering ble vurdert som kjettersk. Hun hadde en periode innflytelse ved det franske hoffet sammen med presten François Fénelon, men etter en lengre prosess ble hun bortvist fra hoffet og fengslet 1695-1703. Hennes, og kvietismens, religiøse program innebar en subjektiv forening med Gud gjennom bønn og oppgivelse av selvet. Forfatterskapet omfatter mer enn 20 bind. Aurangzeb. Aurangzeb. Detalj fra bilde der stormogulen holder hoff. Aurangzeb (født 3. november 1618, død 3. mars 1707) var indisk stormogul og regnes for den siste store av Indias mogulherskere. Aurangzebs død i 1707 regnes normalt for slutten på mogulrikets storhetstid. Ved hans død var riket formelt samlet, men det var svekket av mange kriger og av stigende motsetninger mellom etniske og religiøse grupperinger. Dette skulle til sist føre til at Storbritannia fikk innflytelse over India. Aurangzebs etterkommere innehadde imidlertid offisielt tittelen som stormoguler frem til 1857. Malbun. Malbun er en landsby i Liechtenstein. Malbun tilhører kommunen Triesenberg. Malbun ligger 1600 moh. og er kjent som en sted for skisport. Eutykus. Eutykus var ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 20 en ung mann som satt i et vindu og hørte Paulus holde en tale. Han sovnet så der han satt og falt ned fra vinduet. Man fant ham så død utendørs. Paulus sørget så for at han ble tatt med inn i huset. Etter at Paulus hadde omfavnet ham, fikk han livet tilbake. Eutykus er den siste personen i Bibelen som det står om fikk en oppstandelse. The Fighter. "The Fighter" er en amerikansk film fra 2010, regissert av David O. Russell med Christian Bale og Mark Wahlberg i hovedrollene. Filmen er basert på den sanne historien om boksebrødrene Dicky Eklund (Bale) og Micky Ward (Wahlberg). Eklund var bokser på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, men ble avhengig av narkotika. Etter at Eklund havnet i fengsel, gjorde Ward karriere som bokser. Filmen er nominert i flere kategorier under Golden Globe-utdelingen, for beste film, beste regissør, beste mannlige hovedrolle, beste mannlige birolle og to nominasjoner for beste kvinnelige birolle. Filmen hadde premiere i USA 10. desember 2010. Gulnora Karimova. Gulnora Islomovna Karimova (Гульнара Исламовна Каримова/"Gulnara Islamowna Karimowa"; * 8. juli 1972) er en usbekisk politiker, diplomat og forretningskvinne. Hun er eldste datter til den usbekiske presidenten Islom Karimov. Gulnora Karimova er stedfortredende utenriksminister og siden september 2008 Usbekistans ambassadør ved De forente nasjoner i Genève. Før det var hun Usbekistans ambassadør i Russland. Hun har brukt posisjonen sin innad i Usbekistan og i utlandet til å bygge opp økonomiske selskaper som samlet verdt flere milliarder US dollar og blant annet omfatter betydelige deler av Usbekistans telekommarked, gruveselskap, en stor sementfabrikk, nattklubber og restauranter i Tasjkent og Coca-Cola Usbekistan. Det foreligger en amerikansk internasjonal arrestordre fra høyesterett (Supreme Court) i New Jersey etter at hun flyktet med sine to barn til Usbekistan etter en skilsmisse i 2004. Hun har nå diplomatisk immunitet. WikiLeaks. Karimova ble omtalt i to WikiLeaks-dokumenter fra USAs ambassade i Tasjkent fra 2005. De beskriver en hensynsløs fremgangsmåte for å sikre seg økonomiske verdier via russiske selskap, der hun åpenbart bruker mafialignende metoder. Det spekuleres i om hun skal bygges opp som presidentkandidat for å etterfølge faren, men det konkluderes med at hun er den mest forhatte personen i Usbekistan. Nuri Şahin. Nuri Kazım Şahin (født 5. september 1988 i Lüdenscheid) er en tysk-født tyrkisk fotballspiller, som spiller for den engelske klubben Liverpool FC. Han signerte for den spanske hovedstadsklubben Real Madrid 9. mai 2011. Borussia Dortmund og Real Madrid ble enig om en seks års kontrakt med en verdi på ca. 10 millioner euro. Şahin ble kåret til årets spiller i Bundesliga for 2010/2011 sesongen. 25. August 2012 ble han lånt ut på sesonglån fra Real Madrid til Liverpool. Borussia Dortmund. 6. august, 2005, i en alder av 16 år og 334 dager, satt Şahin rekorden som den yngste spilleren i Bundesliga noensinne. 25.november samme år, setter Şahin rekorden som yngste spiller som noen gang har scoret i Bundesliga. Lån til Feyenoord. Den 5. juli 2007, ble Sahin lånt ut til Feyenoord, hvor han ble gjenforent med Bert van Marwijk, hans tidligere trener i Borussia Dortmund. Retur til Borussia Dortmund. Şahin returnerte til Dortmund, hvor han spilte en viktig rolle i 2009/2010 sesongen og startet 33 av 34 kamper. Etter sesongen sto han med 4 mål og 8 assist. Şahin vant Bundesliga med Borussia Dortmund 2010/2011-sesongen. Real Madrid. 9. mai 2011, etter uker med spekulasjoner, ble det annonsert at Şahin kom til å forlate klubben til fordel for Real Madrid. Overgangsummen var på rundt 10 millioner euro, i tillegg til en utkjøpsklausul. Şahin har uttalt at hovedgrunnen til at han valgte Real Madrid, var på grunn av José Mourinho og at han gjerne ville spille for en storklubb. Internasjonal karriere. Şahin vant bronseballen i U17 VM i Peru i 2005 etter et vellykket arrangement hvor Tyrkia kom på 4.plass. Şahin tok også rekorden som tidenes yngste spiller som har scoret for det Tyrkiske landslaget, ironisk nok så scorte han dette målet mot akkurat Tyskland. Eduard Schuré. Eduard (Édouard) Schuré (født 21. januar 1841 i Strasbourg, død 7. april 1929 i Paris) var en fransk filosof, poet, dramatiker, forfatter, musikkritiker og utgiver av esoterisk litteratur. Han skrev bøker om musikkhistorie samt om mystisisme, noveller og skuespill. I boken "Les Grands Initiés" (1889) fremsatte han tanken om at den antikke verdens store profeter og åndelige lærere var innviet i et hemmelig brorskap. Schuré var en av de første som gav uttrykk for tanken om at Jesus hadde deltatt i undervisning hos esséerne, en jødisk retning som esoterikerne føler et åndelig slektskap med. PG&Frank. PG&Frank er en duo fra Kristiansand bestående av Per Gunnar Stølen og Frank Roar Fjellvang. De etablerte bandet PG Stølen & The Riders of Good News sammen med Svein Egil Sund, Harald Eikeland og Rune Pedersen i 1987. Tom Georg Rødland ble med i 1988. Bandet var i sin mest aktive periode i 1989-1991 hvor de blant annet ga ut "Promised Land" i 1990. Bandet ble oppløst i 1994. PG&Frank fortsatte samarbeidet med Stølen/Fjellvang Band som ga ut albumet "One Step Away" i 1995. Temaplaten "Laksefeber" ble utgitt som et sideprosjekt i 1999. Deres siste utgivelse er "Chasing the Wind" (2009) som delvis ble innspilt i Brenham, Texas med John Beland som produsent og medmusiker. Byutvidelser i Oslos historie. Byutvidelser i Christiania / Kristiania og Oslo har øket byens areal fra å omfatte Kvadraturen innenfor vollene i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer i 2010. Allerede fra 1629 ble bymarken, fellesmarken på mer enn 5 kvadratkilometer der byen var grunneier, regnet som byens grunn og styrt av byens myndigheter. Fra 1784 til 1839 ble handelsområdet utvidet fem ganger til det omfattet det meste av dagens Oslo sentrum. Inntil 1859 var handelsområdet (kjøpstaden) bare en av flere avgrensninger av byen. Drakampen mellom byen og Aker herred om ansvaret for de forstedene som stadig ble bygget på utsiden av bygrensen og de fattige som bodde der var et hovedtema ved utvidelsene på 1800-tallet. Med to store utvidelser i 1859 og 1878 fikk byen det areal den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Dette ble den kompakte byen vi i dag kjenner som indre by med høy tetthet og gater som avgrenser kvartaler med bygårder, plasser og byparker. I 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter annen verdenskrig og vilje til bygging på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk enn indre by, foruten Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal. Oversikt. Tabellen viser byutvidelser med tillagt areal for hver utvidelse. Etter nyeste måling utført av Statens kartverk i 2007 er kommunens areal 454 030 dekar. Middelalderbyen Oslo. Formell fastsetting av grenser for middelalderbyen Oslo skjedde da Magnus Lagabøtes bylov av 1276 ble fastsatt for Oslo. Byen inkludert takmarken, den tids bymark der bymyndighetene styrte og byfolket kunne dyrke og bruke beite, var til sammen mindre enn 1000 mål. Christiania 1624 og bymarken 1629. Byen Christiania som ble bygget fra 1624 var avgrenset av festningen, vollene og Bjørvika. Bystatus var knyttet til byborgerskap – og byen var det området der gårdeierne kunne oppnå fulle handelsrettigheter. Dette ble omtalt som det egentlige byområde, og omfattet ved oppmåling i 1737 byen innenfor vollene (grovt sett det som i dag er Kvadraturen) og dessuten eiendommene syd for Grensen fra Akersgata til Stortorget, nordsiden av Stortorget og tre kvartaler øst for Domkirken. Byen var grunneier og utøvet myndighet over bymarken, med forstedene som i 1745 var Pipervika, Grensen, Sagene, Vaterland og Sagbanken (området vest for utløpet av Akerselva). Byborgerne som var tildelt løkke betalte løkkeskatt til byen, men ikke eiendomsskatt til staten. På 1600- og 1700-tallet omfattet altså byen ”den egentlige byen”, det som i dag er Kvadraturen, og bymarken med forsteder, til sammen 5552 dekar. Fem byutvidelser fra 1784 til 1839 – handelsområdet utvides til de nære forstedene. Gjennom fem byutvidelser fra 1784 til 1839 ble mange av forstedene en del av byen. Disse utvidelsene var ikke innlemming av arealer i den forstand som skjedde fra og med utvidelsen i 1859. Byutvidelsene besto i at gårdeiere fikk handelsrettigheter som hørte til eiendommen. Rettighetene måtte betales for til bykassen, og gårdeiere kunne si nei takk. Gårdene som fikk handelsrettigheter lå langs gater, slik at f.eks. gårder langs Storgata, Møllergata og Grubbegata var en del av byen før utvidelsen i 1859, mens områdene mellom gatene ikke var. I 1784 ble byen utvidet ved at gårdene langs Storgata (frem til Brugata), Brugata og ved Lilletorvet (daværende Vaterlands torv) fikk adgang til å få kjøpmannsrettigheter. Plankekjørerne passerte Lilletorvet og ga grunnlag for handel her. Tildeling av kjøpmannsrettigheter utenfor byen hadde skjedd før dette, i 1780 var det sju kjøpmenn i Storgaten som hadde slik rett og fem til sammen i Møllergaten, Grensen og Sagbanken. Rettighetene var knyttet til person, slik at nye gårdeiere måtte ha egen bevilling for å drive handel. De fleste gårdene fikk tilbud om å kjøpe handelsrettigheter, og omtrent halvparten benyttet seg av tilbudet ved utvidelsen. Neste utvidelse kom i 1794, da to gårder i Dronningens gate ved Biskop Gunnerus gate fikk handelsrettigheter. I 1804 søkte gårdeiere i forstedene Grensen og Vaterland om å bli innlemmet i byen. Byens valgte representanter (12 byborgere) og magistraten, statens byforvaltning, uttalte seg imot, da en utvidelse ville trekke handel ut av byen og til forsteder som lå gunstigere til for å fange opp bøndene som kom til byen. Søknadene ble avslått i København i 1806. I den sydlige enden av byen skjedde en utvidelse i 1817, ved at deler av glaciet som ikke lenger hadde militær betydning, ved nåværende Grev Wedels plass og Glacisgata, ble innlemmet. Begrunnelsen var å gi rom for boliger og offentlige bygninger. Området ble ikke sett på som attraktivt nok til at private vill bygge, og det forble stort sett åpent til det igjen ble båndlagt for militære formål i 1830-årene. To år senere, i 1819, ble noen gårder nord for Grensen fra Stortorget til Akersgata lagt til byen. Handelsterritoriet, den egentlige by, utgjorde da 282 dekar. Vaterlandsbeboernes søknad om å bli en del av byen i 1835 startet en ny debatt om byutvidelser. Byen vokste kraftig, og nå var det oppslutning om at man skulle utvide med hele strøk. Handelsprivilegier som virkemiddel var på vikende front, og utvidelsen i 1839 innebar for første gang at man la ubebygget grunn til byen, for å sikre videre vekst. Utvidelsen denne gang utgjorde 152 dekar bebygget og 285 dekar ubebygget grunn. De forstedene som etter 1839 fortsatt lå utenfor byen var Hammersborg, Bergfjerdingen, Pipervika, Ruseløkkbakken og Sagene på byen grunn, og Grønland med flere utenfor. Utvidelsen i 1859 – Bymarken og noe av den fremtidige østkanten kommer med. Etter initiativ fra sin fattigkommisjon krevde Aker i 1832 at byen måtte utvides slik at byen overtok det økonomiske ansvaret for de fattige i forstedene, som tynget Akers herredskasse. Akershusrepresentanter fremmet ved hvert storting fra 1833 forslag om utvidelse eller bidrag til Akers fattigutgifter. Stortinget vedtok utvidelse i 1851 og 1854, ved disse to anledninger også med støtte fra Christiania, men begge ganger nektet kongen å gi lovvedtaket sanksjon. Utvidelsen som ble vedtatt i Stortinget i 1858 og gjaldt fra 1. januar 1859 omfattet hele bymarken om lag 5500 dekar, et område avgrenset av Akerselva opp til Sagene, Lovisenberg, Fagerborg, Bislett, Uranienborg og Skillebekk. I tillegg kom forstedene Grønland, Leret, Oslo, østre og nordlige Sagene og Grünerløkka, strøk av den fremtidige østkanten. Folkemengden i de områdene som ble innlemmet i byen var 31. desember 1855 9551, av dette 1399 i Oslo (Gamlebyen), 5844 i Grønland og de andre forstedene, og 2308 ”landdistriktene” i Aker. Før utvidelsen ble det bygget trehus utenfor den gamle grensen, for å komme murtvangen i forkjøpet. Mest kjent er "Ny York" nederst på Grünerløkka som fikk navn etter byggehastigheten, men også på Ruseløkkbakken ble det bygget. Utvidelsen i 1878 – byen får areal for å vokse til storby. Allerede kort tid etter utvidelsen i 1859 grodde det opp nye forsteder på utsiden av den nye bygrensen, og diskusjonen om forsteder som samlinger av mennesker som førte med seg fattigdom, laster og forbrytelser var levende. Ved utvidelsen i 1878 ble det forhandlet frem et byggebelte utenfor bygrensen der byens bygningsbestemmelser gjaldt, for å unngå at det skulle komme nye forsteder der fattige bygget egne boliger og de sosiale forholdene ble dårlige. Byggebeltet hadde den virkning det var ment å ha. De strøkene som ble innlemmet i 1878 var Anefeltløkken (området omfatter dagens Gamlebyen gravlund), Bakerenga (vest for Anefeltløkken), Ekeberg (til sammen cirka 1800 innbyggere), Vålerenga, Svendengen, Kværner, Rosendalløkken, Jordal og Strømsveien (cirka 2200), Kampen og Grueløkka (cirka 3700), Rodeløkka, Dælenenga, Sinsen og Torshov (cirka 5000), Sandakerjordet (cirka 750), Bjølsen og Moløkken (cirka 1150), Balkeby (cirka 1100), Hegdehaugen og Frognerjordet (cirka 1650), Holteløkken, Briskeby og Schafteløkken (cirka 350). Utvidelsen utgjorde 6806 dekar og folkemengden i de områdene som ble innlemmet i byen var nær 25 000. Mer enn to tredjedeler av Akers befolkning ble hjemmehørende i byen, og Akers innbyggertall var etter utvidelsen rundt 12 000. Bygrensen fra 1878 omfatter det som ble dagens indre by, med gater, kvartaler, byparker, den tette byen laget for trikk og fotgjengere, med mer enn 10 000 innbyggere per kvadratkilometer, til forskjell fra ytre by med spredt blokk- og småhusbebyggelse og en befolkningstetthet på om lag en tredjedel av indre by. Den nye bygrensen ble markert ved 81 cirka 100 cm høye og cirka 450 kg tunge merkesteiner i granitt, fra sjøkanten i Kongshavn i øst (nr. 1) til Frognerelvens utløp i vest. I 1998 var minst 15 steiner fortsatt plassert der de opprinnelig sto. Sammenslåingen med Aker i 1948. Allerede mens den kompakte 1800-tallbyen ble bygget, startet bybygging utenfor grensene fra 1878, særlig langs jernbanene: Bryn kom som landets kanskje første togforstad rundt 1860, og i 1900 bodde det 2600 mennesker i stasjonsbyene i Østre Aker (Grorud var den andre av størrelse), og 3100 langs Smålensbanen (Bekkelaget, Nordstrand og Ljan). Jernbane og trikk kom til Grefsen henholdsvis i 1900 og 1902 og langs Holmenkollbanen, som kom i drift til Slemdal i 1898, kom det tidlig villabebyggelse. Hagebybevegelsen som kom fra England ved århundreskiftet traff nordmenns ønske om eget hus med hage rundt, og tidlig på 1900-tallet ble det etablert hagebyer i Aker. Oslo kommune kjøpte fra slutten av 1800-tallet grunn og tilrettela for boligbygging i beltet rett utenfor bygrensen, som Marienlyst og Sinsen der det begge steder ble bygget tette rekker av blokker i 1930-årene. Bolignøden viste seg i statistikken ved at 36 500 personer (14 000 familier / husholdninger) sto som boligsøkere ved Oslo kommunale leiegårdskontor i 1948. I Aker herredsstyre kom saken opp første gang i 1908, da Christiania magistrats forslag om sammenslåing ble avvist. I 1931 ble det nedsatt et forhandlingsutvalg som skulle forberede saken, på grunnlag av en innstilling fra en skjønnsnemd, som kom i 1932. Valget i 1934 ble for Akers del preget av sammenslåingssaken, og fra nå og frem til 1948 sto Arbeiderpartiet for sammenslåing, mens Høyre fryktet at Aker ville bli oppslukt av byen ønsket i stedet et lovpålagt samarbeid mellom de to kommunene. Ap og Venstre med støtte fra Frisinnede dannet flertall for å gå videre med saken. Borgerlig flertall (Høyre og Bondepartiet med støtte av Frisinnede) ved valget i 1937 dempet takten i saken. Dette flertallet sto nå også for et forslag om at Aker skulle forlate Akershus fylke og danne fylke sammen med Oslo. Mindre utvidelser på 1900-tallet: Sjursøya 1936, Etterstad 1946 og Tangerud 1980. Sjursøya, som var kjøpt av Kristiania kommune i 1920, ble innlemmet i byen 1. januar 1936 etter at havnevesenet hadde gjort øya landfast og omdannet den til havneområde. Utsprengningen begynte i 1921 og var ferdig i 1934. Området utgjorde 181 dekar. Etterstad ble innlemmet i byen i 1946 for å lette kommunens boligbygging på arealet. Siden rundt 1930 var det bygget blokker i strøket. Området som ble innlemmet i byen utgjorde 406 dekar. I 1980 ble Tangerud ved Stovner, et område på 252 dekar med ca. 50 innbyggere, overført fra Skedsmo til Oslo. Navn knyttet til byutvidelser. Bekken Skillebekk var frem til 1859 grense mellom bymarken og Frogner Hovedgård. Gaten Grensen var grense mellom kvartalene (Kvadraturen) og forstedene da byvollene ble revet. Hyperborea. I gresk mytologi var hyperboreerne et mytisk folk som levde langt nord for Thrakia. Landet deres, kalt Hyperborea eller Hyperboria — bortenfor Boreas (nordavinden) — var et gudebenådet idealsamfunn, hvor solen skinte hele døgnet, noe som — hvis det eksisterte — antyder en beliggenhet i arktiske strøk. Grekerne trodde Boreas bodde i Thrakia. Kvadet om Helge Hjorvardsson. Kvadet om Helge Hjorvardsson (Helgakviða Hjörvarðssonar), er et kvad som finnes i samlingen av heltekvad i den Den eldre Eddas håndskrift Codex Regius (Kongens bok) og inngår i en trilogi sammen med Det første kvadet om Helge Hundingsbane og Det andre kvadet om Helge Hundingsbane. Kvadet er vanskelig å datere, blant annet fordi det er prosimetriskt (dvs består av både poetiske strofer og prosa). Deler av kvadets innehold kan gå igjen i arkaisk muntlig tradisjon. Marcelo Zabalaga. Marcelo Zabalaga Estrada (født 1. august 1953 i Cochabamba) er en boliviansk økonom. Han har siden 15. november 2010 vært sentralbanksjef for Bolivias sentralbank (Banco Central de Bolivia - BCB). Han overtok etter Gabriel Loza Tellería. Zabalaga har en bachelorgrad i økonomi og mastergrad i utviklingslære fra Universitetet i Genève. Han har senere også tatt to andre mastergrader; i samfunnsvitenskap og bankledelse ("Gerencia de Banca Corporativa"), begge disse ble tatt i Bolivia. Han har arbeidet og vært rådgiver i Bolivia, Peru, Colombia, Brasil, Panama, Honduras, Nicaragua, Mexico, Spania og Sveits, innen områder som utdanning, sosial boligbygging, mikrofinans, pensjonsfond og finansielle reguleringer. Før han begynte i sentralbanken har ledet flere ulike virksomheter, bl.a. stiftelsen FADES (Foundation for Alternatives in Development), FINRURAL (Association of Financial Institutions for Rural Development), pensjonsfondene "AFP Futuro" i Bolivia, "Colfondos" i Colombia og "Siembra" i Argentina. Han har ledet FOLADE (Latin American Development Fund) i Costa Rica, PRODEL (Local Development Programme) i Nicaragua og "Asociación pro Banca Ética" og "Argentaria International" i Spania. I 2007 ble han utnevnt til å være oppsynsmann for bankene og finansisnstitusjonene i Bolivia, i dag kjent som Autoridad del Sistema Financiero (ASFI). Denne stillingen hadde han fram til 2009. Brno lufthavn. Brno Lufthavn, Tuřany (tsjekkisk: Letiště Brno-Tuřany) (IATA: BRQ, ICAO: LKTB) er en internasjonal flyplass som betjener Brno i Tsjekkia. Flyplassen ligger 7,5 km sørøst for Brno. Selskaper og destinasjoner. Oversikt over destinasjonene i året 2010 Transport til og fra flyplassen. Terminalen ligger omtrent 2 km unna motorveien D1. Det finnes parkeringsplassen foran ankomsthallen. Parkering opp til 10 minutter er gratis, mens lengre parkering er mulig mot betaling. Man kan også komme seg til og fra flyplassen med buss nummer 76 som kjører to ganger i timen på dagen. Når det gjelder offentlig transport på nattestid, er det buss nummer 89 som kjører ruten mellom sentrum og flyplassen en gang i timen. Kjøretid er ca 20 minutter. Wenche Myhre (album). "Wenche Myhre" er et musikkalbum med Wenche Myhre, hennes debutalbum ble utgitt i 1963. I 1967 ga hun også ut et nytt album med samme navn. Rehina Sjymkute. Rehina Sjymkute (ukrainsk: Регіна Шимкуте, født 21. desember 1985 i Kherson, Ukraina) er en ukrainsk håndballspiller som spiller for det ukrainske landslaget og for det russiske klubblaget Rostov-Don. Hennes posisjon er sentral bakspiller. I 2010 vant hun sølvmedalje i EHF Champions League med det rumenske laget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea, etter å ha tapt finalen mot det danske laget Viborg HK. Olha Nikolajenko. Olha Nikolajenko (ukrainsk: Ольга Ніколаєнко, født 5. april 1983) er en ukrainsk håndballspiller som spiller for det ukrainske landslaget og for klubblaget HNKC FE. Hennes posisjon er høyre bakspiller. Under VM i 2009 i Kina kom hun på 6. plass på toppscorerlista med 53 mål. Leonid Govorov. Govorov avbildet på et sovjetisk frimerke utgitt i 1977 Leonid Aleksandrovitsj Govorov (russisk: "Леонид Александрович Говоров", født, død 19. mars 1955) var en sovjetisk militær leder og kommandant. Han meldte seg i 1920 til den røde hær der han utdannet seg til artillerioffiser. Han var innom flere sovjetiske militære høyskoler, og deltok i Vinterkrigen mot Finland som senior-artillerioffiser. Under den andre verdenskrig ledet han en hær i november 1941 under slaget om Moskva. Han ledet fronten i Leningrad fra april 1942 til slutten av krigen. Han ble forfremmet til marskalk av Sovjetunionen i 1944, og han ble tildelt tittelen Helt av Sovjetunionen og mange andre utmerkelser. Da den russiske revolusjonen brøt ut, og den russiske hæren ble oppløst, vendte Govorov hjem, men ble senere utskrevet inn i Det hvite hæren av Aleksandr Koltsjak. Han deserterte i slutten av 1919 og ble med i Den røde armé tidlig i 1920. I den russiske borgerkrigen tjenestegjorde han i den 51. rifledivisjon, der han kommanderende et artilleribatteri. Han ble tildelt Den røde fanes orden i 1921. Govorov tok videre militær utdanning, og ble uteksaminert fra artillerikurset i 1926. I 1933 ble han uteksaminert fra Militærakademiet Frunze. I 1936 ble Govorov blant de første offiserene som deltok på det nystartede Den røde hærs generalstabsakademi, der han ble uteksaminert fra i 1938. Fra 1936 var han sjef for artilleriavdelingen i Kiev militærdistrikt. I 1938 ble han ansatt som foreleser i taktikk ved Militærakademiet Dzierżyński. I 1939 avsluttet han sin første forskningspublisering. Govorov var nær ved å bli arrestert under Josef Stalins utrenskninger. Men han klarte seg og fortsatte å stige i militær rang. I 1939 brøt den sovjet-finske krigen ut, og Govorov ble utnevnt til sjef for artilleriet i den 7. armé. Han kommanderte det massive artilleriangrepet som tillot det sovjetiske gjennombruddet langs Mannerheimlinjen i 1940. For dette ble han tildelt Den røde stjernes orden og han ble forfremmet til divisjonskommandant. Han ble deretter utnevnt til assisterende inspektør for artilleriet i Den røde armé. Etter at Nazi-Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, ledet Govorov artilleriet på vestfronten i Hviterussland fra august til oktober 1941. Under slaget om Moskva, ble han utnevnt til sjef for artilleriet i den 5. armé, under kommando av generalmajor Dmitri Lelyushenko. Da Lelyushenko ble såret den 18. oktober, ble Govorov gitt kommandoen over hæren. Han var leder under den sovjetiske motoffensiven vinteren 1941-1942, da Mozjajsk ble frigjort. Som et resultat ble han forfremmet til graden generalløytnant av alt sovjetisk artilleri. I april 1942 ble Govorov utnevnt til kommandør av byen Leningrad og hadde som oppgave å forsvare byen mot de omfattende angrepene byen ble utsatt for fra tysk side. Den 31. mai 1945 ble Govorov tildelt Seiersordenen for erobringen av Estland. I etterkrigsårene var Govorov kommandør av Leningrad militærdistrikt, og deretter var han inspektør for bakkestyrkene. I 1948 ble han utnevnt til kommandør av luftstyrkene og i 1952 ble han også assisterende forsvarsminister. Govorov led av en kronisk hjertesykdom og døde i mars 1955. Han er gravlagt i Kremlmuren. En gate i St. Petersburg er oppkalt etter ham. Sanger fra dengang mor var liten 2. "Sanger fra dengang mor var liten 2" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1976. Samael. Samael eller Sammael (hebr. "סמאל") er en engel i jødisk mytologi, som vanligvis sidestilles med Satan. Navnet kan muligens oversettes (omtrentlig) som «Guds gift». Samael opptrer også i tekster fra tidlig kristen gnostisisme og spiller en viktig rolle i antroposofien. I rabbinsk litteratur er Samael lederen for "satanene" (demonene) og en dødsengel. Han blir også sagt å være Esaus skytsengel. I og med Samaels skiftende egenskaper har han blitt sett som både god og ond. Oxyopes ramosus. "Oxyopes ramosus", eller gaupeedderkopp er en edderkopp i gruppen (familien), Oxyopidae (gaupeedderkopper), som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Den finnes over hele Europa, også i Norge. Utseende. "Oxyopes ramosus" er en middelsstor, slank og langbeint edderkopp, lyst og mørkere brunspraglete. De åtte øynene danner omtrent en sekskant eller en litt kantete oval. Karakteristisk er at de to bakerste øynene, som sitter nesten midt oppe på hodet – hos de fleste andre edderkopper sitter de bakerste øynene på sidene. Beina har påfallende kraftige, stive børster. Bakkroppen er pæreformet, tilspisset bakerst. Levevis. "Oxyopes ramosus" er en dagaktiv edderkopp, den er en god «jeger» som både kan både løpe meget raskt og hoppe ganske langt. De spinner ikke fangstnett, og klatrer gjerne rundt i vegetasjonen. Før parringen gjennomfører hannen en innviklet «dans» med ritualiserte bevegelser for å få hunnen til å akseptere ham, ikke ulikt atferden hos hoppeedderkopper (Salticidae). Senere lager hun en flat, tallerkenformet eggsekk av silke som festes til vegetasjonen. Hun «står vakt» over denne til eggene klekkes. Nær utdødd i Norge. "Oxyopes ramosus" ble regnet som utdødd i Norge, men ble gjenoppdaget ved Kristiansand, i 2006. Det var bare to eldre funn fra Norge, begge fra Drammenstraktene i 1877. Arten er oppført på den norske rødlisten fra 2006 og 2010, som sårbar (VU). Sommeren 2010 ble det gjort flere funn i Sør-Norge, og det kan synes som om den er mer utbredt enn antatt. 1. divisjon ishockey for herrer 2007/08. 1. divisjon ishockey for herrer 2007-08 startet 26. september 2007 og ble avsluttet 20. februar 2008. De to beste lagene når sesongen var ferdigspilt spilte kvalifisering mot nummer 9 og 10 fra GET-ligaen samme sesong. Disse fire lagene spilte en egen serie der de to beste lagene fikk spille i GET-ligaen 2008-09. Wenche (1976-album). "Wenche" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1976. Albumet ble belønnet med Spellemannprisen. Wenche on Tour. "Wenche on Tour" er et konsertalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1983. Anastasija Pidpalova. Anastasija Pidpalova (ukrainsk: Анастасія Підпалова, født 5. januar 1982 i Kherson, Ukraina) er en ukrainsk håndballspiller som spiller for det ukrainske landslaget og for det rumenske klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. Hennes posisjon er venstre bakspiller. I 2010 vant hun sølvmedalje i EHF Champions League med Oltchim Râmnicu Vâlcea, etter å ha tapt finalen mot det danske laget Viborg HK. Yamaha TZR. Yamaha TZR er en moped med 6-trinns girkasse. Mopeden er fra det Japanske motorsykkelmerket Yamaha. Sykkelen er av japanskt design, men motoren er av den italienske typen Minarelli AM6. Motoren er kjent for å være en av de letteste motorene å trimme. Boring x slag 40,3 x 39,0 mm Maks effekt 2,0 kW ved 6 250 o/min. Maks dreiemoment 3,0 Nm ved 5,500 o/min. Brems foran Skive Ø 280 mm Brems bak Skive Ø 220 mm Valentin Weigel. Valentin Weigel (født 7. august 1533 i Sachsen, død 10. juni 1588 i Zschopau) var en tysk teosof og mystiker. Han levde et relativt anonymt liv som menighetsprest i Zschopau det meste av sitt liv, uten å agitere offentlig for sin lære, og hans skrifter ble ikke utgitt før etter hans død. Weigel utviklet en spiritualistisk tenkning, inspirert av Johannes Tauler, Mester Eckhart og Paracelsus. Hans teologi ble utviklet i en tid da lutherdommen var i ferd med å stivne, eller institusjonalisere seg. For Weigel var ikke nåden noe som kom til menneskene utenfra; han la vekt på gjenfødelsen av det indre menneske. Hans lære om himmel og helvete som en mental tilstand hos hver enkelt representerer en nesten panteistisk forståelse. Et utdrag fra hans "Dialog om kristendommen" er utgitt i antologien "Vestens mystikk", 2005. I dialogen representerer «Predikanten» den offisielle lutherdommen, mens «Tilhøreren» uttrykker Weigels ideer om den indre gjenfødelse. Hans tilhengere dannet en egen sekt, kalt "weigelianerne". Orlinek. Orlinek, offisielt Orlinek im. Stanisława Marusarza, er en hoppbakke i Karpacz i Polen. Bakken har K-punkt 85 meter og bakkestørrelse 94 meter. Den er oppkalt etter skiløperen Stanisław Marusarz. Den første hoppbakken i området ble bygd i 1912. Den hadde stillas av tre, og var i bruk fram til 2. verdenskrig. Den siste bakkerekorden var på 45,5 meter, satt av Karl-Heinz Breiter i 1938. Bakken forfalt under krigen, og ble revet da freden kom. En ny hoppbakke med trestillas, kalt Orlinek, ble bygd i 1946, under ledelse av Stanisław Marusarz. Denne bakken ble ødelagt av en storm i 1962 og ikke umiddelbart gjenoppbygd. I årene 1972-1975 ble det bygd tre mindre bakker i Karpacz, før Orlinek ble gjenoppbygd i 1978 med tårn av stål og K-punkt 73 meter. Den siste større ombyggingen av bakken ble gjort i 2000, da den ble utvidet til K85. Orlinek ble brukt under junior-VM på ski i 2001. Et FIS-renn i hopp ble arrangert i bakken i 2004. Siden 2001 har bakken flere ganger blitt brukt under renn i B-verdenscupen (nå kontinentalcupen) i kombinert, sist i 2006. De siste årene har kombinerthopprenn i bakken flere ganger blitt avlyst og flyttet på grunn av snømangel. Bakkerekorden er 94,5 meter, satt av Adam Małysz (Polen) i FIS-rennet 29. januar 2004. Om sommeren brukes bakken blant annet til strikkhopping. Hoppbakken er ikke utstyrt med plastmatter. Nettstedet Skisprungschanzen-Archiv meldte i april 2011 at hoppbakken står og forfaller, og at administrasjonen i Karpacz ikke ønsker å bruke penger på å sette den i stand. Hoppaktiviteten i byen er nedlagt, og det er liten sjanse for ny aktivitet i bakken. Smalltown Boy. «Smalltown Boy» er er sang fra synthpop-bandet Bronski Beat. Sangen er fra bandets debutalbum "The Age of Consent" fra 1984, og ble utgitt som 7" og som 12" singel i 1988. «Smalltown Boy» ble bandets største hit, med 1. plass i Nederland og Italia og en 3.plass i Storbritannia. I USA feilet den å nå høyt på den ordinære singellisten, muligens på grunn av sitt åpne homofile tema i teksten. Den kom derimot på 1. plass på den amerikanske Hot Dance Club Songs-listen. Singelen solgte til Gullplate i Canada i 1. mars 1985 (50 000 solgte singler) og Sølvplate i Storbritannia 1. juli 1984 (200 000 solgte singler). Sangtekst. Handlingen i sangen er om homofile temaer, som homofobi, vold mot homofile, ensomhet og avvisning av familie. Til videoen ble et laget en musikkvideo hvor vokalist i bandet, Jimmy Sommerville, spiller hovedkarakteren i sangen. Man ser han blir avvist av familien og samfunnet rundt ham, og dette gjør at han reiser fra den mindre byen (Smalltown) inn til storbyen. Listeplaseringer. 1 Jimmy Somerville med Bronski Beat, 1991 remix Uni Campus Riedberg bybanestasjon. Uni Campus Riedberg er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Riedberg bybanestasjon. Riedberg er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Shvetasvatara upanishad. Śvetāśvatara upanishad (devanagari: श्वेताश्वतर उपनिषद) er en av de eldre, «primære» upanishadene. Den er knyttet til Krishna Yajurveda og opptrer som nr 14 i muktika-kanonen over 108 upanishader. I sin kommentar til Brahma sutras ble teksten av Advaita-Vedanta-filosofen Adi Shankara karakterisert som «mantra-upanishaden» til den vediske Shvetashvatara-skolen. Tachograf. En tachograf også kalt fartsskriver er et instrument som registrerer hastigheter for et kjøretøy mens det beveger seg. Den vanligste formen i dag, består av en laserpenn som merker av hastigheten på en skive. Skiven snurrer rundt slik at alle bevegelser blir registrert. Etter 24 timer er skiven kommet til utgangspunktet, og skal erstattes med en ny. Mere moderne varianter registrerer elektronisk på en databrikke, slik at avlesning skjer på en datamaskin med kortleser og dertil egnede programmer. Siden bevegelsen av skiven eller dataregistreringen er ganske jevn, vil det være mulig å fastslå hastigheten til enhver tid, slik at alvorlige brudd på hviletids- og hastighetsbestemmelser kan avleses. Instrumentet er påbudt for kjøretøyer som registreres med totalvekt over 3 500 kg inklusive nyttelast. Unntak kan gjøres dersom kjøringen bare foregår over kortere perioder eller innen begrenset område. Skiven brukes primært for å registrere om sjåfører har overholdt pålagt hviletid. Tachografen er ofte utstyrt slik at det kommer fram meldinger om snarlig pause til sjåføren. Fartsskriver må ikke forveksles med speedometer som bare viser den hastigheten et kjøretøy har her og nå. I Believe in You. «I Believe in You» er en dansepop-sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue og skrevet av Minogue og Scissor Sisters-medlemmene Jake Shears og Babydaddy. Sangen fikk en samlet positiv mottakelse fra kritikere da den ble utgitt som den første singelen fra Minogues andre samlealbum "Ultimate Kylie" i desember 2004. Singelen nådde nummer to i Storbritannia og nummer seks i Australia. Inspirasjon. «I Believe in You» er en fengende disco-kjærlighetssang spilt hovedakelig på synthesizere og keyboards. Tekstene i sangen beskriver hvordan hun ikke tror på noe annet enn sin elsker. Skrevet og spilt inn sommeren 2004 i London, henter sangen sin inspirasjon fra disco, new wave og elektronisk musikk fra 1980-tallet. Sammensetning og opptak. Sangen åpner med en melodi spilt på keyboard. Denne melodien er opprettholdt gjennom hele sangen, bortsett fra sporadiske pauser under Minogues vers. Trommer og synth-strenger ligger i bakgrunnen gjennom hele sangen. I refrenget synger Minogue høy oktav med strykere og rytmen i bakgrunnen. Informasjon. «I Believe in You» ble utgitt den 6. desember 2004 i Storbritannia og nådde nummer to på singellista UK Singles Chart. Singelen nådde nummer seks i Australia og ble sertifisert gull i 2005. I de fleste europeiske land var sangen en Topp 10-hit på singellistene. I USA nådde ikke singelen Billboard Hot 100, men nådde nummer tre på Billboard-danselista. I New Zealand gikk singelen inn som nummer 38, så etter to uker nådde den nummer 29, men falt ut av listen etter fem uker. Musikkvideo. Videoen har Minogue i et studio fylt med fargerike neonlys. Det er fire sekvenser, de to første finner sted i en stor sfære omsluttet av neonlys, den tredje er rett og slett Minogue som danser før en psykedelisk flash av virvlende farger, og sluttscenen er med dansere hver iført opplyst kostymer i forskjellige farger. Videoen avsluttes med at disse fire scenene vises, og inkluderer flere bilder av danserne, med Minogue i den andre sfæren iført samme klær og med samme frisyre som i den første sekvensen. Helme kommune. Helme kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland, på grensen til Latvia. Kommunen ligger helt vest i fylket og administrasjonssenteret er byen Tõrva som er en egen kommune, og som Helme kommune helt omkranser. Kommunen har cirka 2 525 innbyggere og et areal på 313 km². Folketallet er stabilt. De største tettstedene utenom Tõrva (3.163 innb, egen kommune), er Linna med 475 innbyggere, og Helme med 178 innbyggere, som er en landsby (alevik). Det er berømte huler i nærheten av Helme landsby. Anyphaena accentuata. thumb "Anyphaena accentuata" er en edderkopp i gruppen (familien) summeedderkopper, Anyphaenidae, som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. "Anyphaena accentuata" er en middelsstor (gjerne 4-10 mm), noe langbeint edderkopp, lyst brunlig med mørkere tegninger, den har to svarte V-figurer på bakkroppen. De åtte øyne danner nærmest to tverr-rader. Trakésystemet er uvanlig velutviklet, noe som gjør at den kan bevege seg svært hurtig. Levevis. "Anyphaena accentuata" er svært rask, de er blant de få edderkopper som kan løpe også oppover en glassplate. Den lever og jakter i løvverket på busker og trær. Bladlus ser ut til å være spesielt foretrukket mat. Hannen kommer i kontakt med hunnen ved å vibrere bakkroppen mot et blad. Den summende lyden den lager, er hørbar også for mennesker. Etter parringen spinner hunnen en eggsekk av silke som hun fester til et sammenkrøllet blad, og vokter over denne. Hummuli kommune. Hummuli kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland, på grensen til Latvia. Kommunen ligger helt sørvest i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Hummuli. Kommunen har cirka 1 060 innbyggere og et areal på 163 km². Folketallet er stabilt. De største tettstedene er Hummuli med 339 innbyggere, og landsbyene Piiri og Jeti. Maleren Elmar Kits (1913–1972) malte i 1964 noen få landskapsmalerier fra innsjølandskapet vest i kommunen. Innsjøen "Valgjärv" sør for landsbyen Koorküla er den største av innsjøene, og ved undervannsarkeologi fant man i 1958 restene av en trebygd landsby på bunnen av sjøen, med røtter helt tilbake til 3300 f.Kr.. Landsbyen hadde stått på påler i innsjøen og dekket 737 m². De første funnene fra den arkaiske steinalderlandsbyen ble gjort i 1640 av den lokale godsherren Wolfgang Heinrich von Anrep, ved hjelp av livegne og russiske dykkere som fant kobbergjenstander. Den tyske Orden etablerte et fort nord for stedet Hummuli på 1300-tallet, antakelig på stedet til et enda eldre estisk borganlegg. Karula kommune. Karula kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland, på grensen til Latvia. Kommunen ligger sørøst i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Karula. Kommunen har cirka 1 050 innbyggere og et areal på 230 km². Folketallet er sterkt fallende. De største tettstedene er Karula med ca 150 innbyggere, og Kaagjärve midt mellom Karula og Valga. I Kaagjärve vokste den kjente estiske billedkunstneren Juhan Raudsepp (1896-1984) opp, og tegnet i høy alder det episk-nasjonale bildet "Rusi gård", av tradisjonelle bondebygninger som siden ble demontert og satt opp i utendørsmusset "Rocca al Mare" nær Tallinn. I kommunen ligger også Pikkjärv (norsk: "Langsjøen"), som med sine 5 km lengde og bare 170 meters bredde er Estlands smaleste innsjø. Vinbladet. Vinbladet er et kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet. Tidsskriftet ble etablert i 1988. Det utgis seks ganger årlig, og deles ut gratis ved Vinmonopolets utsalg. Bladet distribueres i et opplag på 110 000 eksemplarer. Redaktører er Halvor Bing Lorentzen (ansv.red.) og Marie Steffens. (2010) Cecilia Grubbström. Cecilia Anna Skagerstam Grubbström, født 2. september 1986 i Partille, er en svensk håndballspiller. Hun spiller for den svenske klubben IK Sävehof. Grubbström spilte i EM 2010, og er en del av den svenske troppen i de olympiske leker i London 2012. Palupera kommune. Palupera kommune er en landkommune i Valga fylke i det sørlige Estland. Kommunen ligger helt nordøst i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Palupera. Kommunen har cirka 1 150 innbyggere og et areal på 123 km². Folketallet er stabilt. De største tettstedene er Palupera med ca 150 innbyggere. Innsjøene ved Päidla, Neeruti og Leigo i kommunen er velkjente for utendørs kor-konserter som har vært arrangert her siden 1998. I det samme området malte kunstnern Kalju Nagel (1918–2005) landskapsmalerier av det glaciale sjølandskapet. Jason Gedrick. Jason Michael Gedrick (født 7. februar 1965 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller som er best kjent for sitt arbeid i TV-serien "Murder One" og "Boomtown", samt fra filmen Iron Eagle. Gedrick begynte på sin karriere som statist i kjente filmer som Bad Boys (1983) og Risky Business (1983). Etter sine roller i The Heavenly Kid (1985), Iron Eagle (1986), Promised Land (1987) med regissør Michael Hoffman, Iron Eagle II (1988 i en ukreditert rolle for de første minuttene av filmen), Born 4th of July (1989), Backdraft (1991) og Crossing the Bridge (1992). Gedrick dukket opp i TV-serier som Class of '96 (1993) og Sweet Justice (1994). I 1994 spilte Gedrick i filmen The Force sammen med Yasmine Bleeth og Kim Delaney. Gedricks store gjennombrudd var i Steven Bochcos nybrottsserie Murder One fra 1995. Serien fulgte rettssaken mot Gedricks rollefigur som i filmen er anklaget for å ha myrdet en 15 år gammel jente. I serien spilte også flere andre skuespillere som senere ble store filmstjerner. Gedricks neste store filmprosjekt var den tre timer lange TV-filmen The Third Twin, en thriller fra 1997 som var basert på en bestselgende roman fra 1996 av den britiske forfatteren Ken Follett. Gedrick spiller en ansatt på et universitet som blir anklaget for voldtekt, og vennen hans oppdager senere at han ikke bare har en tvilling – men faktisk flere tvillinger som ble klonet av en ond millionær som drev med biomedisinsk teknologi. Gedrick fikk roller i TV-serier som EZ Streets (1996), Falcone (2000) og The Beast (2001). Ingen av disse seriene ble særlig store suksesser. I 1999 hadde han også flere gjesteroller i serien Ally McBeal. I 2003 spilte Gedrick den beryktede voldtektsmannen Andrew Luster i en Lifetime-film basert på hans rettssak, A date with Darkness. Han spilte også i Frustrerte Fruer sesong 3 og 4 på ABC-kanalen. Gedrick er skilt fra Dana Lava og far til tre sønner, Jian (f. 1991), Garrett (f. 1993) og Ty (f. 1995). Han er har tidligere bodd i Brooklyn Heights i New York. Gedrick gikk på Gordon Tech High School i Chicago og Drake University i Des Moines i Iowa. Gedrick inngikk et samarbeid med baseball-spiller Ken Caminiti (før hans død) og hockey-spiller Mario Lemieux om å åpne en ny sigarbar som het Ashes Cigar Club på Wall Street. Puka kommune. Puka kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland. Kommunen ligger helt nord i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Puka. Kommunen har cirka 1 850 innbyggere og et areal på 201 km². Folketallet er stabilt eller økende. Gods i landsbyen Aakre, Puka kommune. De største tettstedene er Puka med 737 innbyggere og jernbane-forbindelse nordover til Tartu og sørover til Valga. Andre landsbyer er Kuigatsi og Rebaste. Lengst øst i kommunen reiser høydedraget "Otepää" seg og strekker seg nesten 20 km sørøstover og inn i nabokommunen Otepää. Põdrala kommune. Põdrala kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland, på grensen til Latvia. Kommunen ligger helt nordvest i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Põdrala. Kommunen har cirka 850 innbyggere og et areal på 127 km². Folketallet er sterkt fallende. De største tettstedene er Põdrala med ca 150 innbyggere. Sangaste kommune. miniatyr Sangaste kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland. Kommunen ligger øst i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Sangaste. Kommunen har cirka 1 460 innbyggere og et areal på 145 km². Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet er Sangaste med 238 innbyggere. Stedet er nevnt allerede 1272, og er kjent for Sangaste slott. Her ble Friedrich Wilhelm Rembert von Berg (1793–1874) – senere generalguvernør for Finland, født. Taheva kommune. Taheva kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland, på grensen til Latvia. Kommunen ligger helt sør i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Laanemetsa. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 205 km². Folketallet er sterkt fallende. I kommunen ligger Karula nasjonalpark. I Taheva kommune er opptatt det tidligere kommunalt selvstyrte "Hargla sogn". Langs elvedalene av Mustjõgi og Koiva i kommunen bodde i tidligere tider "livonere", et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdragene i Taheva, helt inn i moderne tid. Vassdraget inklusive sideelva "Peetri jõgi" er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene. Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier både fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi. Det største tettstedet er Laanemetsa med ca 150 innbyggere. Landsbyen Hargla 10 km lengre sørøst fikk kirke i 1691 med en senere altertavle av den tyske maleren Emil Jakobs. Hargla ble eget sogn tre år senere, stedet var et gammelt offersted med tette furuskoger. De har blitt foreviget av den estiske grafikeren Ott Kangilaski. Fram til 1970 gikk en smalsporet jernbane gjennom kommunen, mellom Valga og Gulbene. Denne var ikke i stand til å ta av for behovet for tømmertransport. Tõlliste kommune. Tõlliste kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland, på grensen til Latvia. Kommunen ligger helt sør i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Laatre. Kommunen har cirka 1 750 innbyggere og et areal på 194 km². Folketallet er sterkt fallende. Det største tettstedet er Tsirguliina med 535 innbyggere og Laatre med 251 innbyggere. Õru kommune. Õru kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland. Kommunen ligger midt i fylket og administrasjonssenteret er landsbyen Õru. Kommunen har cirka 550 innbyggere og et areal på 105 km². Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet er Õru med 170 innbyggere. Lone Scherfig. Lone Scherfig på Toronto International Film Festival i 2009. Lone Scherfig (født 2. mai 1959 i København) er en dansk filmregissør. I 2009 regisserte hun filmen "An Education", som i 2010 ble nominert til en Oscar i kategorien årets beste film. Filmen ble dessuten nominert i kategoriene beste kvinnelige hovedrolle og beste manuskript. Lone Scherfig ble imidlertid ikke direkte nominert selv, ettersom hun ikke er medprodusent for filmen. Lone Scherfig er datter av direktør Ole Scherfig og bestyrer ved Det kongelige teaters balletskole Lise Scherfig. Hun er søster til teaterregissør Vibeke Wrede og til direktør Christian Scherfig. Hennes onkel på farssiden er forfatteren og maleren Hans Scherfig. Scherfig studerte filmvitenskap på Sorbonne-universitetet i Paris i 1976, og ble uteksaminert som regissør fra Den Danske Filmskole i 1984 med eksamensfilmen "Den onde cirkel". Hun har i en årrekke arbeidet med både film og tv, men gjennombruddet fikk hun dogmefilmen "Italiensk for begyndere", med bl.a. Anders W. Berthelsen, Peter Gantzler, Anette Støvelbæk og Ann Eleonora Jørgensen på rollelisten. Denne filmen vant Sølvbjørnen på Filmfestivalen i Berlin i 2001. I mai 2010 kom det imidlertid frem at Lone Scherfig hadde unnlatt å opplyse om at hennes idé til "Italiensk for begyndere" var lånt fra den irske forfatteren Maeve Binchys roman "Evening Class". Binchy hadde i 2002 mottatt et større beløp i erstatning som følge av denne utelatelsen. Lone Scherfig har også regissert filmene "Kajs fødselsdag" (1991), som var hennes (debutfilm), barnefilmen "Når mor kommer hjem", norsk tittel "Tre barn og en bamse" (1998), den prisbelønnede "Wilbur begår selvmord" (2002) og "Hjemve" (2007). For fjernsyn har hun blant annet regissert en rekke avsnitt av seriene "Flemming & Berit", "Taxa)" og "Ved Stillebækken"; den siste bygger på en roman av den danske forfatteren Morten Korch. Hun regisserte dessuten episode 11 av tv-serien "Krøniken" i 2005. Sportsåret 1921. Sportsåret 1921 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1921. Jamaica Inn. Jamaica Inn er et kjent vertshus som ligger i Bodmin Moor, Cornwall i England. Bygget ble oppført i 1750 og ble kjent langt utenfor England etter at Daphne du Maurier brukte stedet som smugglerbase i sin roman med samme tittel fra 1936 (som senere ble filmatisert av Hitchcock, samt en TV-serie med Jane Seymour). Stedet var i en periode eid av den kjente krimforfatteren Alistair McLean. Avisåret 1921. Avisåret 1921 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1921. PG Stølen & The Riders of Good News. PG Stølen & The Riders of Good News er et norsk country-gospel-band etablert i 1987 av Per Gunnar Stølen, Frank Roar Fjellvang, Svein Egil Sund, Harald Eikeland og Rune Pedersen. Tom Georg Rødland ble med i 1988. Bandet var i sin mest aktive periode i 1989-1991 der utgivelsen "Going to the Promised Land" i 1990 ble sentral for bandets popularitet inntil oppløsningen i 1994. Antsla kommune. Antsla kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, nær grensen til Latvia. Kommunen ligger vest i fylket og administrasjonssenteret er småbyen Antsla. Kommunen har cirka 4 260 innbyggere og et areal på omlag 271 km². Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet er den ikke-autonome småbyen Antsla med 1.577 innbyggere, etterfulgt av Kobela med 428 innb., og Vane-Antsla med 221 innbyggere. I kommunen er kildene til elva Mustjõgi, som renner vestover mot områdene like øst for grensebyen Valga. Frank Roar Fjellvang. Frank Roar Fjellvang (født 4. november 1965) er en norsk sanger, låtskriver, gitarist og bassist. Han spilte i country-gospel-bandet PG Stølen & The Riders of Good News fra 1986 til 1994, i Stølen/Fjellvang Band i perioden 1994–1997, og er fra 1998 medlem av duoen PG&Frank. Haanja kommune. Haanja kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, langs grensen til Latvia. Kommunen ligger sør i fylket og administrasjonssenteret er småbyen Haanja. Kommunen har cirka 1 180 innbyggere og et areal på omlag 170 km². Folketallet er svakt fallende. Det største tettstedet er Haanja med ca 150 innbyggere. Amaurobius fenestralis. "Amaurobius fenestralis" er en av edderkoppene i gruppen (familien) Amaurobiidae (vindusedderkopper), som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. "Amaurobius fenestralis" er en ganske kraftig edderkopp, vanligvis mellom 6 og 8 millimeter lang, eller litt større. På forkroppen er den fremste «hode-delen» tydelig avgrenset fra resten. Den har åtte øyne fordelt på to tverr-rader. Beina er ringet, vekselvis lyse og mørke. Bakkroppen er eggformet med en mørk tegning i midten, som kan minne om et vindu, derav det norske navnet. Levevis. "Amaurobius fenestralis" produserer såkalt cribellat silke, en svært fintrådet, krusete og blålig silke. Den lager et skjulested og rundt dette er svært uryddig, ikke klebrig spinn. Et byttedyr (insekt) som beveger seg inn i det, vil svært lett vikle seg inn i de fine trådene. Spinnene lages om natten, men edderkoppen henter byttedyr til alle tider. Hunnene holder seg stort sett ved spinnet sitt, hannene vandrer ofte rundt på leting etter hunner. Han kommer i kontakt med hunnen i skjulestedet, ved å tromme på nettet med palpene og bakkroppen. Etter parringen legger hunnen et sett med egg i inngangen til skulestedet, deretter dør hun vanligvis, og blir senere spist av de nyklekte ungene, som deretter sprer seg. Nettene kan finnes rundt hull i murer og barken på trær, under steiner og mellom løvstrø. Utbredelse. "Amaurobius fenestralis" er utbredt i Europa og Sentral-Asia. Finnes i Norge. Amaurobius similis. "Amaurobius similis" er en av edderkoppene i gruppen (familien) Amaurobiidae (vindusedderkopper), som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. "Amaurobius similis" er en ganske stor og kraftig edderkopp, hunnen er mellom 9 og 12 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 6 og 8 millimeter lang. På forkroppen er den fremste «hode-delen» tydelig avgrenset fra resten. Den har åtte øyne fordelt på to tverr-rader. Beina er ringet, vekselvis lyse og mørke. Bakkroppen er eggformet med en mørk tegning i midten, som kan minne om et vindu, derav det norske navnet. Levevis. "Amaurobius similis" produserer såkalt cribellat silke, en svært fintrådet, krusete og blålig silke. Den lager et skjulested og rundt dette er svært uryddig, ikke klebrig spinn. Et byttedyr (insekt) som beveger seg inn i det, vil svært lett vikle seg inn i de fine trådene. Spinnene lages om natten, men edderkoppen henter byttedyr til alle tider. Hunnene holder seg stort sett ved spinnet sitt, hannene vandrer ofte rundt på leting etter hunner. Han kommer i kontakt med hunnen i skjulestedet, ved å tromme på nettet med palpene og bakkroppen. Etter parringen legger hunnen et sett med egg i inngangen til skulestedet, deretter dør hun vanligvis, og blir senere spist av de nyklekte ungene, som deretter sprer seg. Nettene kan finnes rundt hull i murer og barken på trær, under steiner og mellom løvstrø. Utbredelse. "Amaurobius similis" er utbredt i Holarktis, den er finnes i Norge. I Europa er den vanligst i vest og nord-vest. Morten Korch. Morten Luther Gudmund Korch (født 17. januar 1876 i Over Holluf ved Odense, død 8. oktober 1954) var en dansk forfatter. Han var den mest leste forfatteren i Danmark i sin samtid. Korch var handelsutdannet og arbeidet blant annet som grossist, forlegger og teglverksarbeider, men fra 1916 viet han sig til forfatterskapet. Han fortsatte likevel som forlegger ved siden av. Han utga i alt 123 titler, solgte over 6 millioner eksemplarer bare i Danmark og mottok i 1937 Ridderkorset av Dannebrogordenen. Han var en folkekjær forfatter, hvis foretrukne miljø var det gammeldagse landbruket, småindustrien og kjøpmannsgården, alle godt forankret i tradisjonene. Typisk for bøkene er at det før-industrielle, tradisjonsbundne Danmark på en eller annen måte forstyrres av et element utenfra. Generelt er handlingsforløpene bygget opp på samme måte som det klassiske eventyr (ro-uro-ro). Persontegningene er «flate», og problemene skildres som kampen mellom det gode og det onde, som dog alltid ender lykkelig. Stilen i Korchs bøker kan likevel ikke karakteriseres som eventyrlig eller fantastisk. Morten Korch var av natur konservativ og patriarkalsk, og trodde på konservative, kristne moralbegreper. Morten Korch omtales i boken Det 20. århundrede - De 100 mest betydningsfulde personer i Danmark.. Film. Flere filmselskaper forhandlet i femten år om retten til å filmatisere Morten Korchs romaner. I 1950 laget ASA Film og Alice O'Fredericks en film basert på romanen "De røde heste", og dette ble en av danmarkshistoriens største kinosuksseser: 2,5 millioner mennesker valfartet til kinoene for å se filmen. Tv-serie. I 1999-2000 ble det produsert en dansk tv-serie i elleve episoder over en bok av Morten Korch. Serien "Morten Korch - Ved Stillebækken" ble regissert av Lone Scherfig, og den hadde premiere på dansk tv i 2000. Arctobius agelenoides. "Arctobius agelenoides" er en av edderkoppene i gruppen (familien) Amaurobiidae (vindusedderkopper), som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. "Arctobius agelenoides" er en ganske stor og kraftig edderkopp. På forkroppen er den fremste «hode-delen» tydelig avgrenset fra resten. Den har åtte øyne fordelt på to tverr-rader. Beina er ringet, vekselvis lyse og mørke. Bakkroppen er eggformet med en mørk tegning i midten, som kan minne om et vindu, derav det norske navnet. Levevis. "Arctobius agelenoides" produserer såkalt cribellat silke, en svært fintrådet, krusete og blålig silke. Den lager et skjulested og rundt dette er svært uryddig, ikke klebrig spinn. Et byttedyr (insekt) som beveger seg inn i det, vil svært lett vikle seg inn i de fine trådene. Spinnene lages om natten, men edderkoppen henter byttedyr til alle tider. Hunnene holder seg stort sett ved spinnet sitt, hannene vandrer ofte rundt på leting etter hunner. Han kommer i kontakt med hunnen i skjulestedet, ved å tromme på nettet med palpene og bakkroppen. Etter parringen legger hunnen et sett med egg i inngangen til skulestedet, deretter dør hun vanligvis, og blir senere spist av de nyklekte ungene, som deretter sprer seg. Nettene kan finnes rundt hull i murer og barken på trær, under steiner og mellom løvstrø. Lasva kommune. Lasva kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, og starter ikke så langt vest for grensen til Russland. Kommunen ligger nordøst i fylket og administrasjonssenteret er Lasva. Kommunen har cirka 1 750 innbyggere og et areal på omlag 172 km². Folketallet er stabilt. Det største tettstedet er Lasva med 482 innbyggere. Meremäe kommune. Meremäe kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, langs grensen til Russland. Kommunen ligger helt øst i fylket og administrasjonssenteret er Meremäe. Kommunen har cirka 1 100 innbyggere og et areal på omlag 172 km². Folketallet er sterkt fallende. Det største tettstedet er Meremäe med ca 150 innbyggere. Kommunen er en del av landskapet Setumaa, som har en russisk-ortodoks, estisk-talende befolkning (setu). Misso kommune. Misso kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, langs grensen til Latvia og Russland. Kommunen ligger helt sørøst i fylket og administrasjonssenteret er Misso. Kommunen har cirka 800 innbyggere og et areal på omlag 189 km². Folketallet er sterkt fallende. Det største tettstedet er Misso med 272 innbyggere. Kommunen er en del av landskapet Setumaa, som har en russisk-ortodoks, estisk-talende befolkning (setu). Mõniste kommune. Mõniste kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, langs grensen til Latvia. Kommunen ligger sørvest i fylket og administrasjonssenteret er Mõniste. Kommunen har cirka 1 020 innbyggere og et areal på omlag 189 km². Folketallet er sterkt fallende. Gjennom kommunen renner elva Mustjõgi, som flommer over om våren. Det største tettstedet er Mõniste med ca 150 innbyggere, og her ligger også godset Mõniste. Her ligger kommuneadministrasjonen, et bibliotek og et lite sykehus. I landsbyen Kuutsi i sørvest finnes et lite museum, og den lokale skolen. Maleren Karl Burmann (1914–2001) har skildret gårdene og landskapet i kommunen. Den lokale sandsteinen i kommunen er godt bygningsmateriale, og mange gårdsbygg er konstruert med denne. Tidligere gikk en smalsporet jernbane gjennom kommunen, mellom byene Valga og Gulbene. Den ble demontert i 1971, men man kan fortsatt kjøre bil der hvor sporet engang gikk. På latvisk side kan man fortsatt reise med den samme jernbanen, fra byen Alüksne. Rõuge kommune. Rõuge kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, såvidt i berøring med grensen til Latvia. Kommunen ligger midt i fylket og administrasjonssenteret er Rõuge. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på omlag 264 km². Folketallet er fallende. Det største tettstedet er Rõuge med 457 innbyggere. Sportsåret 1925. Sportsåret 1925 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1925. Herrer. Davis Cup: USA beseirer Frankrike med 5 – 0 Sõmerpalu kommune. Sõmerpalu kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland. Kommunen ligger nord i fylket og administrasjonssenteret er Sõmerpalu. Kommunen har cirka 1 850 innbyggere og et areal på omlag 182 km². Folketallet er merkbart fallende. Det største tettstedet er Sõmerpalu med 416 innbyggere, fulgt av Osula med 374 innb. Urvaste kommune. Urvaste kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland. Kommunen ligger nordvest i fylket og administrasjonssenteret er Urvaste. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på omlag 140 km². Folketallet er fallende. Det største tettstedet er Urvaste med ca 150 innbyggere. Varstu kommune. Varstu kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland. Kommunen ligger sør i fylket og administrasjonssenteret er Varstu. Kommunen har cirka 1 250 innbyggere og et areal på omlag 171 km². Folketallet er klart fallende. Det største tettstedet er Varstu med ca 150 innbyggere. Ellers finner vi her landsbyen Vastse-Roosa med fine og gost bevarte vannmøller og før-industrienne mekaniske anlegg langs elva Vaidva. Langs grensen til Latvia litt lengre sørøst i kommunen ligger landsbyen og landskapet Paganamaa – et utilgjengelig skogslandskap som i to hundre år har gitt tilflukt for hestetyver, grensesmuglere og de anti-kommunistiske Skogbrødrene etter andre verdenskrig. Navnet har landskapet her fått etter de mange myrer (soo), sumper og grytehullsjøer som folk trodde Djevelen hadde laget. Dette er en av kommunene i sør som kunstneren Viive Kuks (1951–) har malt mye fra. Vastseliina kommune. Vastseliina kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, langs grensen til Russland. Kommunen ligger sørøst i fylket og administrasjonssenteret er Vastseliina. Kommunen har cirka 2 200 innbyggere og et areal på omlag 223 km². Folketallet er økende. Det største tettstedet er Vastseliina "alevik" med 715 innbyggere. Kommunen er en del av landskapet Setumaa, med russisk-ortodoks estisk-talende befolkning. Allerede på 1300-tallet anla de russiske prinsene av Pskov en grensefestning i den eldgamle landsbyen Izborsk (estisk: "Irboska"), øst i Setumaa. Den tyske biskopen av Tartu anla en tilsvarende festning i Vastseliina, vest i Setumaa-landskapet. Olympisk gullmedaljevinner i bryting (1924), Eduard Pütsep, ble født i landsbyen Vastseliina. Võru kommune. Võru kommune er en landkommune i Võru fylke i Estland, langs grensen til Russland. Kommunen ligger nord i fylket og administrasjonssenteret er den selvstendige bykommunen Võru, som geografisk sett ligger midt inne i landkommunen og som Võru kommune helt omslutter. Kommunen har cirka 4 750 innbyggere og et areal på omlag 202 km². Folketallet er fallende. Det største tettstedet er forstedene til byen Võru (14.261 innbyggere). I selve landkommunen er de større tettsteder Parksepa (707 innb), Väimela (700 innb), Kose (597 innb), og Puiga (370 innb). Landskapet er preget av innlandsisen og har en rekke innsjøer, og stor variasjon med skogdekte fjell, myrområder og jorder. De største er Vagulajärv og Tamulajärv like vest for Võru by. Mer kjente er derimot innsjøene lengre sørøst ved småbyen Kose, som blant andre maleren Konrad Mägi (1878-1925) avbildet. Og enda lengre sørøst ligger Kütiorg med Kütiorgdalen, en dyp urstrømdal gravd ut av smelteelver fra innlandsisen under siste istid. Det er den mest dramatiske dalen i Sør-Estland, og utgjør et eget naturreservat som gjennomstrømmes av den lille elva Isknä. Denne dalen er kjent fra landskapsmaleriene til Valdur Ohakas (1925-1998) som levde her fra 1960-årene, inntil et utbyggingsprosjekt drev ham til å flytte til Märjamaa lengre nord på 1990-tallet. Naim Terbunja. Naim Terbunja (født 28. september 1984 i Pristina), Kosovo er en svensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. Terbunja har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Matvey Korobov fra Russland i vektklassen mellomvekt. Han deltok også i Junior-VM 2002 der han tok bronsen. Kennedy Katende. Kennedy Katende (født 15. mars 1985 i Uganda) er en svensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Katende har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sverige under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Artur Beterbiyev fra Russland i vektklassen lett tungvekt. Jens Lundqvist. Jens Mikael Lundqvist (født 29. august 1979 i Söderhamn) er en svensk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Sverige, der han røyk ut i gruppespillet i lag bak Kinesisk Taipei og Sør-Korea. Han tapte også i første runde i den individuelle konkurransen mot William Henzel fra Australia. Magnus Petersson. Magnus Petersson (født 17. juni 1975 i Göteborg) er en svensk, profesjonell bueskyter. Peterssons største bragd er OL-sølvet fra Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han tapte finalen mot Justin Huish fra USA. Petersson representerte også Sverige under Sommer-OL 2008, der han tapte sekstendelefinalen. Hedvig Lindahl. Hedvig Lindahl (født 29. april 1983 i Katrineholm) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Göteborg FC. Hun spiller målvakt, og er også en del av det svenske landslaget. Lindahl har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Linköpings FC og Malmö FF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Caroline Jönsson. Caroline Jönsson (født 22. november 1977 i Lund) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Umeå IK. Hun spiller målvakt, og er også en del av det svenske landslaget. Hamidou har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet LdB Football Club og Malmö FF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Kristin Hammarström. Kristin Hammarström (født 29. mars 1982) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben KIF Örebro DFF. Hun spiller målvakt, og er også en del av det svenske landslaget. Hammarström har kun spilt for ÇaykurRizespor i sin karriere, noe hun har gjort siden 1999. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Karolina Westberg. Karolina Westberg (født 16. mai 1978 i Kristianstad) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Umeå IK. Hun spiller forsvar, og er også en del av det svenske landslaget. Westberg har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Malmö FF og Skillinge IF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Stina Segerström. Stina Segerström (født 17. juni 1982 i Vintrosa, Örebro) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Göteborg FC. Hun spiller forsvar, og er også en del av det svenske landslaget. Segerström har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet KIF Örebro og Örebro SK fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Anna Paulson. Anna Paulson (født 29. februar 1984 i Umeå) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Umeå IK. Hun spiller forsvar, og er også en del av det svenske landslaget. Paulson har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Gimonäs CK fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Helle Helle. Helle Helle (født 14. desember 1965 i Nakskov) er en dansk forfatter; opprinnelig het hun Helle Olsen. Hun debuterte offentlig med sin første novelle "Et blommetræ" i den danske avisen Dagbladet Information i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen. Senere valgte hun å ta sin oldemors etternavn «Helle», og det var under navnet "Helle Helle" hun utga sin første (aldri sjangerbestemte) (punkt)roman "Eksempler på liv" i (1993). Helle Helle er exam.art. i litteraturvitenskap fra Københavns Universitet og utdannet fra Forfatterskolen i København. Hun er kjent for sin avmålte, realistiske stemme og tematikk. Helle Helle har blant annet mottatt det danske Statens Kunstfonds treårige arbeidslegat. Bøkene hennes er oversatt til norsk, svensk, estisk, nederlandsk, tysk og tsjekkisk. For boka "Rødby-Puttgarden" ble hun i 2005 tildelt Kritikerprisen, "Ned til hundene" ble i 2008 nominert til Nordisk råds litteraturpris og "Dette burde skrives i nutid" ga i 2011 Helle bokhandlerprisen De Gyldne Laurbær. Norske utgivelser. Seks av Helle Helles utgivelser har blitt oversatt til norsk, alle av Trude Marstein. Sara Thunebro. Sara Thunebro (født 26. april 1979 i Eskilstuna) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Djurgårdens IF. Hun spiller forsvar, og er også en del av det svenske landslaget. Thunebro har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Älvsjö AIK og Gideonsbergs IF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Sara Larsson. Sara Larsson (født 13. mai 1979 i Kristinehamn) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Philadelphia Independence. Hun spiller forsvar, og er også en del av det svenske landslaget. Larsson har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Malmö FF og Linköpings FC fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Frida Östberg. Frida Östberg (født 10. desember 1977 i Örnsköldsvik) er en svensk tidligere profesjonell fotballspiller som spilte store deler av sin karriere for den svenske fotballklubben Umeå IK. Hun spiller forsvar, og var også en del av det svenske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Charlotte Rohlin. Charlotte Rohlin (født 2. desember 1980 i Linköping) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Linköpings FC. Hun spiller forsvar, og er også en del av det svenske landslaget. Rohlin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet BK Kenty DFF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Caroline Seger. Caroline Seger (født 19. mars 1985 i Gantofta) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Philadephia Independence. Hun spiller midtbane, og er også kaptein det svenske landslaget. Seger har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Rydebäcks IF og Stattena IF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Josefine Öqvist. Josefine Öqvist (født 23. juli 1983 i Uppsala) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Linköpings FC. Hun spiller midtbane, og er også en del av det svenske landslaget. Öqvist har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Bälinge IF og Storvreta IK fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Therese Sjögran. Therese Sjögran (født 8. april 1977 i Lund) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben LdB FC Malmö. Hun spiller midtbane, og er også en del av det svenske landslaget. Sjögran har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Wä og Veberöds AIF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Linda Forsberg. Linda Forsberg (født 19. juni 1985 i Upplands Väsby) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben LdB FC. Hun spiller midtbane, og er også en del av det svenske landslaget. Forsberg har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Djurgården Damfotboll og Hammarby IF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Nilla Fischer. Nilla Fischer (født 2. august 1984 i Kristianstad) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Linköpings FC. Hun spiller midtbane, og er også en del av det svenske landslaget. Fischer har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Wä og Vittsjö GIK fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Johanna Almgren. Johanna Almgren (født 22. mars 1984 i Borås) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Göteborgs FC. Hun spiller midtbane, og er også en del av det svenske landslaget. Almgren har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Bälinge IF og Borås GIF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Lisa Dahlkvist. Lisa Dahlkvist (født 6. februar 1987 i Örebro) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den svenske fotballklubben Göteborgs FC. Hun spiller midtbane, og er også en del av det svenske landslaget. Dahlkvist har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Umeå IK og Adolfsbergs IK fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Lotta Schelin. Charlotta Schelin (født 27. februar 1984 i Stockholm) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Olympique Lyonnais. Hun spiller angrep, og er også en del av det svenske landslaget. Schelin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Göteborg FC og Mölnlycke IF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Jessica Landström. Jessica Landström (født 12. desember 1984 i Stockholm) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben 1. FFC Frankfurt. Hun spiller angrep, og er også en del av det svenske landslaget. Landström har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lira Luleå BK og Hammarby IF fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Madelaine Edlund. Madelaine Edlund (født 15. september 1985 i Jönköping) er en svensk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Saint Louis Athletica. Hun spiller angrep, og er også en del av det svenske landslaget. Edlund har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Umeå IK og Sunnanå SK fra Sverige. Hun ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Lalitavistarasutraen. Lalitavistaraḥsūtraen (devanagari: ललितविस्तर सूत्र, tibetansk: "rgya cher rol pa") er en buddhistisk sūtra i 27 kapitler som omhandler livet til Buddha. Teksten er trolig fra det 1. århundre e.Kr. og har overlevd på sanskrit og i en tibetansk oversettelse, som ble foretatt av Jinamitra and Bandhé Yeshé Dé i det 8. århundre. Teksten ble oversatt fire ganger til kinesisk, hvorav den første og den tredje oversettelsen var gått tapt i året 730 e.Kr. Den eldste av de to bevarte oversettelsene ble foretatt av Dharmaraksha i året 308 e.Kr. i 8 bokruller og 30 kapitler under tittelen Fóshuō pǔyào jīng (佛説普曜經). Den andre ble oversatt av Divākara i året 683 e.Kr. i 12 bokruller og 27 kapitler under tittelen Fāngguǎng dà zhuāngyán jīng (方廣大莊嚴經). Teksten var trolig opprinnelig basert på læresetningene til Sarvāstivāda, men ble etterhvert utvidet til å omfatte forestillinger om de tre kroppene (trikāya), såvel som idéer fra Yogācāra. Jørn Kalvik. Jørn Kalvik (født 1954) er en norsk vokalist. Kalvik er født og oppvokst i Bergen og spilte i Bergens-band fra 1973 til 1981: Tortilla Flat, After Eight og Tornerose. I 1978 flyttet han til Oslo, og to år senere ga han ut LP-en "Welcome to the City" (1980) med Tornerose på Talent Studio. På 1980-tallet sang han i Vestfold-bandet Big Spenders og var vokalist på albumet "Shark Lookin fra 1986. I 1987 dannet han bandet MOMS (Masters Of Mixed Sessions) på Smuget i Oslo. Bandet hadde mange kjente medlemmer som Frode Alnæs, Bjørn Jenssen og Marius Müller, men de originale medlemmene som Sveinung Hovensjø (bass), Tore Wennerød (keyboards) og Jørn Kalvik, har vært der helt fram til 2010, og de har nå med seg Dag Kristoffersen (trommer) siden -89 og bruker gitaristene Terje Kjørlaug og Stein Bull-Hansen. MOMS er mest kjent for sine fantastiske jam-sessions på Smuget i Oslo. Jørn Kalvik har også vært engasjert i band som The Bones, Bislet Beatutleie og Club7-bandet Øl, Vin & Bayer. Han bor idag på Lørenskog utenfor Oslo og jobber også i Hotell og Restaurantbransjen i tillegg til jobb som voicer for P5 Bergen lokalradio. Olha Lajuk. Olha Lajuk (ukrainsk: Ольга Лаюк, født 17. mai 1984 i Kiev, Ukraina) er en ukrainsk håndballspiller som spiller for det ukrainske landslaget og for det franske klubblaget Cergy-Pontoise. Hennes posisjon er høyre bakspiller. Kemal Kozarić. Kemal Kozarić (født 13. oktober 1956 i Sarajevo i daværende Jugoslavia) er sentralbanksjef i Bosnia-Hercegovinas sentralbank (Centralna Banka Bosne i Hercegovine – CBBH). Han ble utnevnt til sentralbanksjef 1. januar 2005, og ble gjenvalgt i 2009. Kozarić er født i Sarajevo, der han også gikk grunnskole og videregående skole. Han fullførte sin utdanning ved Universitetet i Sarajevo i 1981, der han studerte økonomi og markedsføring. I september 2006 forsvarte han sin mastergradoppgave "«Perspectives of the Monetary Policy Model of Bosnia and Herzegovina on the Path towards the European Union»", som ha han Mastergradtittelen. Den 11. februar 2009 forsvarte han også sin doktorgradsavhandling, som hadde tittelen "«Impact of Credit Growth on the Economic Development of Transitional Countries»", som ga han Doktorgrad innen økonomi. Fra 1996 til 2000 var han finansminister i Sarajevo kanton, og i 2003 ble han utnevnt til visesentralbanksjef ("Vice Governor") i sentralbanken, samtidig som han fikk plass i sentralbankens styre. Fra 1. januar 2005 har han vært sentralbanksjef, og 10. juni 2009 utnevnte sentralbankens styre ("CBBH Governing Board") han til sentralbanksjef, for hans andre periode. Marv Wolfman. Marvin A. "Marv" Wolfman (født 13. mai 1946) er en amerikansk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for å ha skrevet "Tomb of Dracula" (med Gene Colan), "Teen Titans" og "Crisis on Infinite Earths" (begge med George Pérez). Han har også skrevet for serier som "Superman", "Batman" og "Vigilante". Wolfman har skapt en rekke tegneseriefigurer som stadig benyttes i Marvel og DCs tegneserieutgivelser: Blade, Starfire, Cyborg, Deathstroke, Vigilante og Tim Drake, den tredje Robin. Everett Range. Everett Range er en forrevent, hovedsakelig isdekket fjellkjede i Antarktis, beliggende mellom Greenwellbreen og Ebbebreen i nordvestre Victoria Land. Fjellkjeden er om lag 95 kilometer lang og ble kartlagt av United States Geological Survey basert på flyfotografier tatt av United States Navy fra 1960 til 1963. Den er navngitt etter orlogskaptein William H. Everett, US Navy, sjef for Antarctic Squadron Six (VX-6), 1962-63. Blant fjellene i Everett Range er Mount Regina (2080 moh). Lallemand Fjord. Lallemand Fjord er en fjord i Antarktis, beliggende øst for Arrowsmith Peninsula og langs den vestre siden av Antarktishalvøya. Den er over 48 kilometer lang og ble navngitt av Jean-Baptiste Charcot for den franske geografen Charles Lallemand. Fjorden begynner ved Sharpbreen og strekker seg hovedsakelig fra sør til nord, der den renner ut i Crystal Sound nær Detaille Island. Haefelibreen, Finsterwalderbreen og Sharpbreen er tre isbreer som renner ut i fjorden. Håvard Tjora. Håvard Tjora (født 25. mai 1977 i Oslo) er en norsk sakprosaforfatter og lærer. Tjora ble kjent etter dokumentarserien Blanke ark, sendt på TV Norge høsten 2009. I TV-serien fulgte Tjora åtte ungdommer fra niendeklasse som ikke fant sin plass i skolesystemet, og lå etter i forventet skoleutvikling i forhold til læreplaner. Han bidro med tilpasset opplæring og tett oppfølging av elevene. Tjora var på den tiden lærer ved Tåsen skole i Oslo. Den første episoden hadde 456 000 seere, noe som anses som svært godt. Etter TV-opptredenen har Tjora gitt ut to bøker. Den første boken skrev han i 2009 sammen med Kjell Skogen og Mette Bunting. Den bygget mye på erfaringene fra TV-serien og fikk tittelen "Blanke ark. Råd og tips for foreldre med barn i skolen Praktisk leksehjelp, læringsstrategier og elevers rettigheter". Året etter gav han ut boken "Mattemagi" på Kagge forlag. EM på skøyter 1926, herrer. EM på skøyter 1926, herrer ble avholdt på Stade de Mont Blanc i Chamonix, Frankrike den 23. til 24. januar 1926. Tittelforsvarer var østerrikeren Otto Polacsek, som i 1925 vant EM i Badrutt Park i St. Moritz, Sveits. Julius Skutnabb, Finland ble europamester ved å vinne 3 distanser. Gjeldende verdensrekorder var 43,4 på 500 meter (Oscar Mathisen), 1500 meter på 2.17,4 (Oscar Mathisen), på 5000 meter på 8.26,5 (Harald Strøm) og 10.000 meter 17.22,6 (Oscar Mathisen). Tidspoengene som vises i tabellen nedenfor ble ikke benyttet i rangeringen (utregningen ble først oppfunnet i 1928). Allround-NM på skøyter 2011. Allround-NM på skøyter 2011 ble avholdt 18. og 19. desember 2010 på Frogner stadion i Oslo. Arrangør er Oslo Skøiteklub. Kong Harald V og Oslos ordfører Fabian Stang var tilstede lørdag 18. desember. Vinnere av mesterskapet ble Ida Njåtun fra Asker Skøyteklubb og Håvard Bøkko fra Hol Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Fjodor Sologub. Fjodor Sologub (russisk Фёдор Сологуб) (egentlig "Teternikov", født, død 5. desember 1927) var en russisk symbolistisk forfatter, dramatiker, lyriker og essayist. Han var den første russiske dikter til å ta opp morbide, pessimistiske elementer karakteristiske for den europeiske "fin de siècle"-litteraturen og filosofien. Hans mest kjente roman, "Den lille djevel" (1907), tegner et pessimistisk bilde av en provinsby i moralsk forfall. Sologub kom fra enkle kår og faren døde tidlig av tuberkulose, mens moren var analfabet. Etter at han tok eksamen ved lærerskolen i St. Petersburg i 1882, tok Sologub moren og søsteren med seg til Kresttsy, hvor han arbeidet som lærer og samtidig utga sine første arbeider. Museumsnytt. Museumsnytt er et fagblad for museumssektoren i Norge. Tidsskriftet ble etablert i 1951, og er et aktualitetsblad for museums- og kulturinteresserte. Det inneholder blant annet anmeldelser, reportasjer og nyhetsstoff som angår museer og museumspolitikk. Museumsnytt er redaksjonelt uavhengig, redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Fagpressen. Målgruppen er museumsansatte, museumsinteresserte, kulturbyråkrater og media. Bladet utgis av ABM-media AS og eies av Høgskolen i Oslo, Norges museumsforbund og Landslaget for lokal- og privatarkiver. ABM-media gir også ut fagbladet Bok og Bibliotek og nettidsskriftet TidsskriftetArkiv.no. Museumsnytt ble tidligere utgitt av Norges museumsforbund. Museumsnytt utkommer 5 ganger i året i et opplag på 2094. Ansvarlig redaktør er Signy Norendal. Kåre G. Knudsen. Kåre G. Knudsen (2. desember 1937 – 11. januar 2010) var en norsk politiker (H, PP) Han var vararepresentant for Aust-Agder Høyre på Stortinget fra 2001 til 2005. Han var seinere en framtredende Pensjonistparti-politiker, med andreplass på fylkestingslista 2007 og femteplass på stortingsvalglista 2009. Han var nestleder i sitt lokallag. Ved kommunevalget 2009 sto han på andreplass i Arendal, ble valgt inn, men meldte seg ut og ble da uavhengig representant. Ved sin død var han medlem av blant annet bystyret, komite for helse og omsorg, valgkomiteen, valgstyret, kommuneplanutvalget, arbeidsmiljøutvalget, rådet for funksjonshemmede og styret i Arendal og Omegns Sparekasse. Han var også medlem av Fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder. Han døde i 2010. Nathalie Hagman. Nathalie Mari Hagman (født 19. juli 1991) er en svensk håndballspiller som spiller i Skuru IK. Sofia Mattsson. Sofia Mattsson (født 11. november 1989 i Gällivare) er en svensk bryter som bryter i gresk-romersk stil i 48 kg-klassen. Under Bryte-VM 2009 i Herning tok hun gull i 51 kg foran Han Kum-Ok fra Nord-Korea, noe som var hennes første verdensmesterskapstittel. Mattsson representerte Sverige under Sommer-OL 2008, der røyk ut i første runde mot Chun Clarissa fra USA. Ida-Theres Nerell. Ida-Theres Nerell (født 18. april 1983 i Boden) er en svensk bryter som bryter i fristil i 55 kg-klassen. Under bryte-VM 2007 i Beku tok hun bronse i 55 kg. Nerell representerte Sverige under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer fem etter å ha tapt bronsefinalen mot Tonya Verbeek fra Canada. Jenny Fransson. Jenny Fransson, født 18. juli 1987 i Karlstad, er en svensk bryter som bryter i fristil i 72-kilosklassen. Under Bryte-EM 2008 i Tammerfors tok hun bronse i 72 kg foran Elvira Mursalova fra Aserbajdsjan. Fransson representerte Sverige under Sommer-OL 2008, hvor hun ble slått ut under kvalifiseringen. Jalmar Sjöberg. Jalmar Sjöberg (født 31. mars 1985) er en svensk bryter som bryter i gresk-romersk stil i 120-kilosklassen super-tungvekt. Under Bryte-EM 2007 i Sofia tok han bronse bak Chassan Barojew fra Russland, noe som var hans tredje verdensmesterskapstittel. Sjöberg representerte Sverige under Sommer-OL 2008, der han ble nummer fem etter å ha tapt bronsefinalen mot Yuri Patrikeyev fra Armenia. Sara Persson. Sara Persson (født 23. juni 1980 i Danderyd) er en svensk badmintonspiller. Hun har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2005 der hun tapte i andre runde mot Wang Chen fra Hongkong. Persson var tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde mot Petja Nedeltsjeva fra Bulgaria. N.O. Young Fearnley. Nils Olav Young Fearnley (født 14. desember 1881 i Christiania, død 1961) var en norsk godseier og forretningsmann. Han var sønn av skipsreder Thomas Fearnley d.e. (1841–1927) og Elisabeth Young (1854–1932) samt bror av skipsreder Thomas Fearnley d.y. (1880–1961). N.O. Young Fearnley var elev ved Handelshochschule Leipzig og deretter ved Vinterlandbruksskolen. Han fikk senere praktisk opplæring i skog- og landbruk og tremasse-, papir- og sagbruksindustri i Sverige og Norge samt kontorpraksis ved en treforedlingsbedrift i London. Fearnley startet sin karrière som disponent ved Meraker Brug i Meråker 1906–1912, og var deretter disponent ved Union Co. i Skien 1912–1919. Han overtok Aas gård i Hakadal etter onkelen Jørgen Young i 1924. Fearnley overtok i 1913 en eiendom på 200 mål dyrket jord og 30 000 mål skog (med sagbruk) ved Råsjøen i Nannestad, og eide også 200 mål dyrket jord og 130 000 mål skog (med sagbruk og høvleri) i Gjerstad og Treungen. Blant Fearnleys styreverv kan nevnes styreformann i Norsk Folkemuseum, formann i Skiensfjordens distriktsstyre av Norsk Arbeidsgiverforening, medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre, formann i Papir-, Cellulose- og Træmasseforeningernes fællesgruppe, formann i Skiensfjordens Træmasse- og Cellulosekjøperes forening, formann i Papirindustriens Arbeidsgiverforening, styremedlem i forsikringsselskapet Viking, styremedlem i Ranheim Papirfabrikk, styremedlem i Lillestrøms Cellulosefabrikk, ordfører i representantskapet i Ringnes Bryggeri og formann i Norsk Kennel Klub (som han også ble æresmedlem av). Aquaman. Aquaman er en amerikansk superhelttegneserie startet av Mort Weisinger og Paul Norris i 1941 og som utgis av DC Comics. Serien gikk opprinnelig i heftet "More Fun Comics", men gikk over til "Adventure Comics" i 1946. I 1961 fikk serien sitt eget hefte for første gang. "Aquaman" er en av få superheltserier som har vært utgitt kontinuerlig i en eller annen form siden 1940-årene. Mange forfattere og tegnere har jobbet med serien, bl. a. Bob Haney, George Kashdan, Ramona Fradon, Jim Aparo, Robert Bernstein, Keith Giffen, Nick Cardy og Peter David. Dollie's Diary. "Dollie's Diary" er et musikkalbum med Dollie som ble utgitt i Japan i 1983. Sanga for hjertet. "Sanga for hjertet" er et musikkalbum med Jørn Hoel. Albumet ble utgitt den 27. desember 2010. I lunden den mørke. «"I lunden den mørke"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.I lunden den mørke ved skogkildens veld sitter krigsmann med pike på fang. Han sier farvel til sin kjæreste i kveld for at styre mot krigen sin gang. 2.De lover hinannen i skjønneste ord, full troskap i liv og død. De sverger på alt mellom himmel og jord 3.Den krigsmann dro ut i mot fiendeland, led sorg, sykdom, hunger og savn, han pusset geværet mens tårene randt og han hvisket sin elskedes navn. 4.Men fienden joges nu hastig i flukt ved den krigsmann i vovelig dyst. Da svek han sin pike, thi synden fikk bukt ved en fiendelig skjønn jomfrus bryst. 5.Imendens satt piken der hjemme og gret forunderlig skjønn er dog den kjærlighet som i fristelsen viser seg kold. 6.Da kom der en løytnant fra krigen og sa Først felte hun tårer men så ble hun glad da ved løytnantens bryst hun fant ro. 7.Den krigsmann dro hjem i fra fiendeland, for at favne sin utvalgte brud. Da fant han sin livslykke styrtet i grus og herr løytnanten sparket ham ut. 8.Den krigsmann dro ut i mot villende hav Da piken fikk vite det magret hun av snart tok den herre Gud hennes ånd. 9.Du krigsmann, du pike som hører mitt ord ta varsel av den dobbelte død. Svik aldri hinannen i kjærlighet stor thi det volder et hårdt hjertestøt. Marie og Ole. «"Marie og Ole"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Han forteller at det finnes mange varianter av denne i eldre visebøker. August Bondesson har blant annet tatt den i sine samlinger «Upptecknad år 1895 av Augusta Bengtson kappsömmerska i Göteborg, nu bosatt i Chicago». Teksten. 1.Å kjære min Marie å lukk meg da inn og la meg ei utenfor stå. den kjøler fra topp og til tå. Hver skapning om meg den uthviler seg jeg hører kun nattuglens heslige slag kom la meg innlukkes av deg. 2.Hva er det for dårlig og underlig snakk du står her og plager meg med, jeg beder for hastig fra døren deg pakk Gå annensteds hen du dårlige venn. Jeg har meg utkåret en annen til venn gå bort og kom aldri igjen. 3.Er det min Marie som svarer meg så som før haver holdt meg så kjær. Av sorg og bedrøvelse jeg neppe kan stå, så si meg hva årsaken er. Ja si meg vår ve på tid eller sted, jeg har ei forvoldt deg den minste fortred, så si meg hva årsaken er. 4.Å kjære min Ole forlat meg min skjenn, jeg elsker deg ennu som før. Ja du er min eneste trofaste venn se nu har jeg åpnet min dør. Kom inn i min arm min seng er så varm, gå stille så moder ei vekkes av larm kom la oss bortkysse min harm. 5.Nei nu kan det være som du haver sagt du kjøper ingen narr utav meg, men nu skal du fylles med spott og forakt for det du har gjort urett mot meg. En annen du får jeg dette deg spår, som skjenn og forargelse ikke forstår, farvel og lev lykkelig med ham. 1. divisjon fotball for herrer 2000. 1. divisjon fotball for herrer var det nest høyeste nivået i norsk fotball året 2000. Dette var siste sesongen 1. divisjon ble spilt med 14 lag. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2001, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. På grunn av utvidelsen av 1. divisjon fra 14 til 16 lag var det kun to lag som rykket ned til 2. divisjon 2001. Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot De gamle visene 4. De gamle visene 4 er den fjerde samlingen med gamle viser, utgitt på Forlaget For Alle i 1974. Totalt ble det utgitt fem bøker i serien "De gamle visene - bind 1-5", som var basert på Alf Prøysens spalte for gamle viser i det legendariske «"Magasinet For Alle"». Nils Johan Rud skrev forordet også i denne boken, og forteller i dette at visene er hentet fra årgangene 1957-1958, en direkte overføring fra den tredje boken. I denne utgaven er det noter med hvert skillingstrykk. «"De gamle visene 4"» har også undertittelen «Skilling-viser». Skihopping i Ungarn. Ungarn hadde i mange år fram til slutten av 1980-tallet skihoppere i internasjonale mesterskap, Hoppuka og verdenscupen. De ungarske hopperne greide imidlertid bare svært unntaksvis å plassere seg på den øverste halvdelen av resultatlistene. I dag (2010) har landet bare noen få aktive skihoppere. Historie. Det første hopprennet i Ungarn ble arrangert i 1909, fire år før det ungarske skiforbundet ble stiftet. På 1930-tallet ble det bygd hoppbakker flere steder i landet. En stund under 2. verdenskrig var den polske skihopperen Stanisław Marusarz flyktning i Ungarn, og under dekknavn fungerte han der som trener og planla flere hoppbakker. Skihoppere. Ungarns beste plassering i VM eller OL er László Gellérs 19. plass (av 58 deltakere) i storbakken i OL i Grenoble (Saint-Nizier) i 1968. Sándor Darabos ble nummer 28 av 63 deltakere i VM i Vysoké Tatry i 1935. Ingen ungarske skihoppere har deltatt i OL eller VM (senior) siden 1988. I den tysk-østerrikske hoppuka deltok ungarske hoppere jevnlig fra 1960-tallet. Beste sammenlagtplassering greide László Csávás, som ble nummer 29 i 1962/63. I enkeltrenn hadde László Gellér den beste plasseringen, med 9. plass i Bischofshofen i 1968. Siste gang ungarske hoppere var med i Hoppuka var i 1989. I verdenscupen greide László Fischer 12. plass i normalbakken i Lake Placid i 1984. Det er eneste gang en ungarsk skihopper har tatt verdenscuppoeng. (Til og med sesongen 1992/93 fikk bare de 15 beste i verdenscuprenn poeng; etter det har de 30 beste fått poeng.) Siden 2002 har bare åtte ungarere hoppet internasjonalt, hovedsakelig i FIS-cupen og junior-VM. Éi ungarsk jente har deltatt i internasjonale renn – Borbola Markovics var med i et FIS-renn (sommer-hoppuka) i mellombakken i Bischofshofen i 2004. I 2010 har FIS registrert bare tre aktive ungarske skihoppere. Hoppbakker. Ungarns største hoppbakke er en K83-bakke i Mátraháza, som er forfalt og ikke brukbar. Det har også eksistert en K70-bakke ved Budapest. Landets eneste hoppanlegg som er i brukbar stand i dag ligger i Kõszeg, like ved grensa mot Østerrike, der den største bakken er K30. Andre eksterne lenker. Ungarn Frihetens filosofi. "Frihetens filosofi" er Rudolf Steiners filosofiske hovedverk, og fokuserer på fri vilje. Verket ble utgitt i 1893 under tittelen "Die Philosophie der Freiheit" og har kommet i oversettelser til mange språk, bl.a. til norsk. Den første delen av boken, med tittelen «Frihetens vitenskap», undersøker forutsetningene for menneskenes erkjennelsesevne. I den andre delen, «Frihetens virkelighet», utvikler Steiner sin «etiske individualisme». Kristen I. Sylten. Kristen Ingebjørn Sylten (født 22. mai 1915 på Sylten gård i Åbygda, død 18. mai 1987) var en gårdbruker og lokalpolitiker (Ap). Han var Bindals ordfører i to separate perioder, fra 1964 - 1967 og igjen fra 1980 - 1983. Gedser kirke. Gedser kirke er en kirke som ligger i Gedser ca. 22 km syd for Nykøbing Falster i Region Sjælland. Alterbordet med lysestaken tegnet av Jensen Klint Kirken ble oppført i 1914-15 ved arkitektene P.V. Jensen Klint og Carl Andersen. Kirken er bygget av lysegul teglsten og består av et langhus med halvrund koravslutning og et høyt tårn mot øst. Langhuset er orientert mot syd. Skipet er utformet som et omvendt skip med spantene som støttepilarer. I apsidens halvkuppelhvelv er en freskoutsmykning av Elof Riseby fra 1925. Utsmykningen bærer tittelen «Således elskede Gud verden». På alterbordet står en syvarmet lysestake som er tegnet av Jensen Klint. Døpefonten er også tegnet av Jensen Klint. Sandholts-Lyndelse kirke. Sandholts-Lyndelse kirke er en romansk kirke som ligger i landsbyen Lyndelse ca. 12 km utenfor Faaborg på Fyn. Nederlandsk altertavle med alabastrelieff fra ca. 1575 Den nåværende kirken består av langhus, tårn og våpenhus. Tårnet og den vestlige delen av skipets nordmur stammer fra en tidligere bygning oppført i munkesten. I skipets nordmur mot vest er det rester av en norddør som er utvendig dobbeltfalset i spissbuet speil, innvendig flatbuet. Fra tårnets mellometasje kan man se en spissbuet dobbeltarkade med midtpilar. Dette er muligens rester fra en tidligere takreisning. Rundt 1576 ble skipet forlenget mot øst, et tidligere kor er muligens blitt revet i forbindelse med denne ombygningen. Ved ombygningen i 1576 fikk kirken også innbygget åttedelt hvelv. I østgavlen er det murt inn en sandstenstavle med våpen for Corfitz Rud og Birgitte Rosensparre. Våpenhuset ble bygget om i 1929 ved arkitekt K. Lehn Petersen. Alterbordspanelet er fra slutten av 1500-tallet. Altertavlen er et maleri av Henrik Olrik fra 1868. I kirken er det også en nederlandsk altertavle med alabastrelieff fra ca. 1575. Et krusifiks fra ca. 1600 er hengt opp på nordveggen. På prekestolen er det relieffer av Korsfestelsen og evangelistene og på lydhimmelen er det våpen for Erik Rud og Anne Hardenberg. Kirken har også stolegavler med årstallet 1576 og våpen for Erik Rud og Anne Hardenberg. Haslev kirke. Haslev kirke er en kirke som ligger i Haslev utenfor Fakse i Region Sjælland. Den første stenkirken på stedet var en liten romansk bygning av krittsten og faksekalk og den besto av kor med apside og skip. Den nåværende kirken er voldsomt ombygget, men man kan stadig se enkelte rester av den opprinnelige kirken i murverket. I begynnelsen av 1200-tallet ble bygningen utvidet mot øst, apsiden ble revet ned og koret fikk flat østvegg. Fra denne ombygningen kan man se et rundbuet vindu i det opprinnelige korets nordmur. Omtrent samtidig ble det opprinnelige skipet forlenget mot vest og fikk gavl med tegl og krittsten lagt i siksakmønster; dette kan sees fra tårnets mellometasje. Sydmuren ble revet ned på begynnelsen av 1300-tallet og kirken ble utvidet mot syd. Samtidig ble det opprinnelige korets østgavl fornyet. Den nåværende østgavlen stammer imidlertid fra midten av 1400-tallet. Tårnet ble oppført ca.1500. Ved samme anledning fikk kirken et sakristi mot nord, et nordkapell og et våpenhus mot syd. Av disse fire tilbyggene er tårnet og deler av våpenhuset bevart. I 1914-16 gennemgikk kirken en voldsom restaurering under Harald Lønborg-Jensen. Han orienterte kirken syd-nord ved å bryte gjennom skipets murer og bygge et kor mot syd og et skip mot nord. Kirkens tidligere kor fungerer nå som østinngang til kirken og det tidligere skipet fungerer som korsarm mot vest. Det opprinnelige koret og skipet fikk bygget inn hvelv i begynnelsen av 1300-tallet. Prekestolen er fra 1579 og bærer våpen for Oluf Krognos og Anna Hardenberg. På lydhimmelen er det våpen fra 1864 for Moltke og Knuth, tidligere eiere av Bregentved gods, som eide kirken fra 1648 til 1860. Flere av stolverkets gavler fra ca.1560 er bevart, blant annet en herskapsstol med våpen for Krognos, Juel og Gøye og toppstykke med samme våpen som på prekestolen. Herskapsstolen bærer årstallet 1562. Kordekorasjonen er utført av Gunnar Hansen i 1967. På det nåværende skipets nordvegg henger et maleri, «Korsfæstelsen», av Sven Havsteen-Mikkelsen. Granittfonten er tegnet av H. Lønborg-Jensen og utført i 1936. Jörgen Persson (filmfotograf). Alf "Jörgen" Persson (født 10. september 1936 i Helsingborg) er en svensk filmfotograf som har medvirket i produksjonen av et stort antall filmer. Persson har samarbeidet med de fleste skandinaviske filmregissørene. Han har hatt et særlig nært samarbeid med regissører som Bille August, Lasse Hallström, Bo Widerberg, Roy Andersson och Hasse Alfredson; han har vært fotograf i et flertall av filmene som disse regissørene har laget. Han har også vært fotograf på filmer signert Colin Nutley, Liv Ullman og Lasse Åberg. Frøken Smillas fornemmelse for snø (film). "Frøken Smillas fornemmelse for snø" er en dansk-tysk film fra 1997 regissert av Bille August. Den danske originaltittelen er "Frøken Smillas fornemmelse for sne". Filmen bygger på en roman av Peter Høeg med samme tittel. Manuskriptet til filmen ble skrevet av Ann Biderman. Fotografiansvarlig var den kjente svenske filmfotografen Jörgen Persson. Cristian Gamboa. Cristian Esteban Gamboa Luna (født 24. oktober 1989) er en costarikansk fotballspiller som spiller for Rosenborg på lån fra FC København. Han spiller som oftest høyreback, men kan også bekle venstrebackposisjonen. I Fredrikstad ble han også brukt som ving. Gamboa har tidligere spilt for Municipal Liberia, CS Herediano, Fredrikstad og FC København. Han kom som «Folkets spiller» til Fredrikstad i 2010. Gamboa fikk sin landslagsdebut borte mot Argentina i en treningskamp i januar 2010. Joachim Boldsen. Joachim Rietveld Boldsen (født 30. april 1978 i Helsingør) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen playmaker, og er også en del av det danske håndballandslaget. Boldsen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet GOG Gudme og AaB Håndbold fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Lasse Boesen. Lasse Motzkus Boesen (født 18. september 1979 i Vamdrup) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben SG Flensburg-Handewitt. Han spiller i posisjonen venstre back, og er også en del av det danske håndballandslaget. Boesen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Portland San Antonio og KIF Håndbold. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Lars Christiansen. Lars Roslyng Christiansen (født 18. april 1972 i Sønderborg) er en dansk tidligere håndballspiller. Han spilte i posisjonen venstrekant. Han spilte 338 kamper på det danske håndballandslaget og scoret 1503 mål. Christiansen spilte for flere klubber i sin karriere, blant annet SG Flensburg-Handewitt, Ribe HK og senest KIF Kolding. Han la opp som aktiv håndballspiller i 2012. Han representerte Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Terje Grøndahl. Terje Alexander Grøndahl (født 14. november 1960) er en norsk trombonist, dirigent og komponist. Han har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo og Musikkonservatoriet i St. Petersburg i Russland. Han har siden studieslutt i 1984 vært ansatt som basstrombonist i Kgl norske marines musikkorps, Kringkastingsorkesteret og Sønderjylland symfoniorkester. Siden 1982 har han dirigert flere dyktige skole- og ungdomskorpskorps i Norge, der blant Sande musikkorps og Nøtterøy musikkorps. I 2005 og 2006 jobbet han som dirigent/instruktør for H. M. Kongens Gardes musikkorps. Av utenlandske orkestre har han dirigert Det Statlige Hviterussiske kammerorkester fra Minsk, Ho Chi Minh City Ballet & Opera orkester, HCMC musikkonservatoriums symfoniorkester og Vietnam Nasjonale Opera og Ballettorkester i Hanoi. Peter Henriksen. Peter Henriksen (født 20. august 1972) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Fredericia HK 1990. Han spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det danske håndballandslaget. Henriksen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet GOG Svendborg TGI og VfL Gummersbach. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Kasper Hvidt. Kasper Hvidt (født 6. februar 1976 i København) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det danske håndballandslaget. Hvidt har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Ademar Leon og Portland San Antonio fra Spania. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Fysikalisme. Fysikalisme er en filosofisk retning som fremsetter at alt kan forklares ved fysiske lover. Termen ble introdusert av Otto Neurath i en serie essay i det 20. århundre. Derimot assosieres filosofisk fysikalisme oftest med sinnets filosofi, spesielt Dualisme, som hevder at sinnet har utelukkende fysiske egenskaper. Sinnet kan dermed beskrives ved hjerne og hjerneaktivitet. Fysikalisme er en form for "materialisme" og monisme. Sentralt innen diskusjonen av begrepet fysikalisme er superveniens, som beskriver forholdet mellom fundamentale fysiske gjenstander og sosiale erfaringer. Superveniens kan anses som forholdet mellom et høyere og et lavere eksistensnivå. Et eksistensnivå supervenerer på alle andre nivåer slik at endringer i en eller flere egenskaper innenfor et nivå fører til endringer også på de andre nivåene. Token fysikalisme er en annen teori som har mye til felles med superveniens-fysikalisme. Ifølge token-fysikalisme finnes det for ethvert element x en fysisk egenskap y slik at x=y. Innenfor Identitetsteori (filosofi) fremsettes innen sinnets filosofi at mentale prosesser er type-identiske til fysiske endringer i hjernen. Sinnstilstander har ifølge identitetsteorien bestemte nevrologiske egenskaper. Alle disse teoriene er ulike former for reduksjonisme. Etterhvert oppsto også ikke-reduktive retninger, som fremholder at sinnstilstander er fysiske men ikke reduktible til fysiske egenskaper. Enkelte teorier innenfor ikke-reduktiv fysikalisme fremholder at sinnstilstander bare i enkelte tilfelle er reduktible. Disse teoriene står i motsetning til epifenomenalisme, som fremholder at sinnstilstander overhode ikke har noen sammenheng med fysiske egenskaper. Donald Davidson foreslo anomal monisme som en teori innenfor non-reduktiv fysikalism. Superveniens fysikalisme (også fremsatt av Donald Davidson) er non-reduktiv fysikalisme, der mentale prosesser supervenerer på fysiske endringer og ikke omvendt. Emergentisme er en form for non-reduktiv superveniens, men slik at virkeligheten supervenerer i lag som er adskilt fra hverandre. Epifenomenalisme beskriver sinnstilstander som biprodukter av fysisk sammensetning av hjernen. Jesper Jensen. Jesper Jensen (født 30. oktober 1977 i Århus) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Skjern Håndbold. Han spiller i posisjonen playmaker, og er også en del av det danske håndballandslaget. Jensen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Skæring og Team Esbjerg fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Klavs Bruun Jørgensen. Klavs Bruun Hørlykke Jørgensen (født 3. april 1974) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben AG Håndbold. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det danske håndballandslaget. Bruun Jørgensen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet GOG Svendborg og Wallau Massenheim. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Lars Jørgensen. Lars Troels Jørgensen (født 3. februar 1978 i Næstved) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben AG København. Han spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det danske håndballandslaget. Jørgensen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Portland San Antonio fra Spania. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Michael V. Knudsen. Michael Vestergaard Knudsen (født 4. september 1978 i Hobro) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben SG Flensburg-Handewitt. Han spiller i posisjonen strek, og er også en del av det danske håndballandslaget. Knudsen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Viborg HK og Skjern Håndbold fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Kasper Nielsen. Kasper Nielsen (født 9. juni 1975 i Hillerød) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Bjerringbro-Silkeborg. Han spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det danske håndballandslaget. Nielsen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SG Flensburg-Handewitt og GOG Svendborg TGI. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Jesper Nøddesbo. Jesper Nøddesbo (født 23. oktober 1980 i Herning) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen strek, og er også en del av det danske håndballandslaget. Nøddesbo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Team Tvis Holstebro og KIF Kolding fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Mønje. Mønje er en kjemisk forbindelse mellom bly og oksygen, med kjemisk formel Pb3O4. Det er et rødt stoff som brukes til pigment i maling, særlig rustbeskyttende maling til skip. Industrimønje til maling av skip og bommer kan også være sølvgrå. I mønje finnes bly med to forskjellige oksidasjonstall: +II og +IV, og formelen for mønje kan skrives som Pb(IV)O2•2Pb(II)O. Denne sammensetning bekreftes av stoffets krystallinske struktur, og av at mønje reagerer kjemisk som en blanding av Pb(IV)O2 og 2Pb(II)O. F.eks. er mønje oksyderende nok til å oksydere i svært sur væske Mn2+-ioner til permanganat-ioner, MnO4-. a>s fødsel, malt i rød mønjefarge. Fram til middelalderen ble mønje ("minium") brukt i illuminerte bøker, og har gitt navn til miniatyrmaleriet, en bildetype som først ble malt med mønje. Mønje er svært giftig, som de fleste blyforbindelser. Derfor har man brukt stoffet som bunnmaling på skip for å hindre alge- og rurvekst på kjølen. Dette har medført at mange havnebassenger er forurenset med tungmetallet bly, eksempelvis Oslo havn som har rester av bunnstoff brukt ved bl.a Akers mekaniske verksted. Kasper Søndergaard. Kasper Søndergaard Sarup (født 9. juni 1981 i Breum) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben KIF Kolding. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det danske håndballandslaget. Søndergaard Sarup har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Århus GF og Ikast FS fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Bo Spellerberg. Bo Spellerberg (født 24. juli 1979 i Gladsaxe) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben KIF Kolding. Han spiller i posisjonen venstre back, og er også en del av det danske håndballandslaget, der han fikk landslagsdebut i 2000. Spellerberg har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Frederiksberg IF og KFUM København fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge, der de slo Kroatia i finalen. Hans Lindberg. Hans Ottar Lindberg (født 1. august 1981 i Høje-Taastrup) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben HSV Hamburg. Han spiller i posisjonen høyrekant, og er også en del av det danske håndballandslaget. Lindberg har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Team Helsinge fra Danmark. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på syvende plass. Han har også EM-gull fra Håndball-EM 2008 for menn i Norge. Den hellige Lucia. Den hellige Lucia eller sankt Lucia, ofte kalt Santa Lucia, (283-304) var en ung, rik kristen martyr som ble helgenforklart av den katolsk kirke, blant angelikanske, lutherske og ortodokse kristne. Hennes festdag er i vest er 13. desember; med et navn avledet fra "lux", "lucis" «lys», hun er beskytter av de som er blinde. Bakgrunn, tradisjoner og feiring. Den hellige Lucia er en av de svært få helgener som er feiret av lutheranske kristne i Skandinavia som tar del i Luciadagen, skjønt feiringer har beholdt mange elementer fra gammel germansk mytologi. Lucia er en av syv kvinner, bortsett fra Jomfru Maria, som er feiret med navn i den kanoniske messe (latin "Canon Missæ", "Canon Actionis"). Hagiografien forteller at Lucia var en kristen som under kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. Hun viet som jomfrudom til Gud, nektet å gifte seg med hedning, og fikk sin medgift fordelt blant de fattige. Hennes påtenkte ektemann anklaget henne som en kristen til guvernøren av Syracuse på Sicilia. Etter sigende stakk vaktene ut øyene hennes med en gaffel da de mirakuløst ikke greide å flytte på henne eller brenne henne. En annen versjon hevder at hennes påtenkte ektemann beundret hennes øyne og da rev hun dem egenhendig ut, rakte dem til ham under følgende utsagn: «Nå, la meg leve med Gud!». Den eldste nedtegnelsen av hennes fortelling kommer fra en redegjørelse av helgenbiografier fra 400-tallet. På 500-tallet var hennes fortelling godt kjent og hun opptrådte da i "Sakramentet" til pave Gregor I den store. På begynnelsen av 700-tallet inkluderte Aldhelm av Sherborne en kort redegjørelse av hennes liv blant jomfruene i "De laude virginitatis", og i det neste århundret inkluderte en annen angelsakser, Beda den ærverdige, henne i sin martyorologibok. I andre middelaldertekster er Lucias øyne gravd ut med treskjærerjern før hennes henrettelse. I kunsten er hennes øyne tidvis vist liggende på et brett som hun holder. Fram til 1861 ble Lucias relikvier feiret i en kirke dedikert til henne i Venezia, men etter at denne kirken ble revet ble de overført til kirken i San Geremia. Den romersk-katolske helgenkalender hadde tidligere minnefest for henne og den hellige Geminianus den 16. desember. Dette ble endret i 1969 da en duplisering av festen til hennes "dies natalis" var den 13. desember, og på grunn av Geminianus, nevnt i hennes "Passio", synes å være en fiktiv helgen, ikke beslektet med den Geminianus som har minnefest den 31. januar. Hun feires på sin helgendag den 13. desember, også kjent som luciadagen. I Norden er feiringen av luciadagen en relativ ny feiring. Den ble gjeninnført i Sverige på slutten av 1800-tallet og har fra 1950-tallet spredt seg til resten av Skandinavia. Den karibiske øya Saint Lucia er oppkalt etter henne, og er første gang nevnt i slutten av 1500-tallet. Søren Thorne. Søren Wilhelm Thorne (født 29. mai 1804 i Drammen, død 17. april 1878 på Kongsberg) var en norsk prest og politiker. Han avsluttet skolegangen ved Drammen latinskole i 1823, og var cand.theol. fra Universitetet i Christiania fra 1829. I to år var han timelærer ved Drammen latinskole før han ble sogneprest i Håland prestegjeld i 1831. Han var sogneprest i Leikanger 1840–1848 og på Kongsberg 1848–1857. Thorne var medlem av Kongsberg bystyre og forlikskommissær. Han var innvalgt på Stortinget fra Kongsberg 1854–1861. Han var bror av trelasthandler Johan Frederik Thorne og industrimann Christian August Thorne og onkel til Johan Thorne. Skihopping i Kroatia. I Kroatia ble den første hoppbakken bygd i 1934, i byen Mrkopalj. Nordmannen Jahr satte der bakkerekord med 46 meter i 1936. De neste årene ble det bygd hoppbakker flere steder i Kroatia, og skihopping var en populær idrett i landet som da var en del av Jugoslavia. På 1940-tallet satte Josip Šporer kroatisk rekord med 102 meter i skiflygingsbakken i Planica i Slovenia. Til sammenligning var verdensrekorden satt samme sted i 1948 på 120 meter. I 1948 åpnet Kroatias største hoppbakke i Delnice. Bakken var konstruert av den slovenske ingeniøren Stanko Bloudek, som også konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica. Bakken hadde fra starten av størrelse K45, og ble utvidet til K60 i 1957 og K70 i 1966. Det siste større rennet i Delnice var det jugoslaviske mesterskapet i 1981. Etter flere vintre med snømangel døde skihoppingen i Kroatia ut på 1980-tallet, men ble vekket til live igjen i mars 2006, da det ble holdt et ungdomsrenn med slovenske deltakere i Delnice. I dette rennet ble bakkerekorden i K70-bakken forbedret for første gang på 33 år. I mai samme år ble det arrangert kroatisk veteranmesterskap i Delnice. Den eldste deltakeren i dette rennet var Josip Šporer, som da var blitt 75 år. Byggingen av tre små hoppbakker i Delnice startet i 2008. Det finnes også konkrete planer om å bygge ut den største bakken til en moderne K80-bakke. Kroatias eneste internasjonale skihopper i moderne tid er Urban Zamernik, som har deltatt i FIS-cupen og junior-VM siden 2008. Zamernik er opprinnelig slovener, men ble kroatisk statsborger i 2007. Andre eksterne lenker. Kroatia Johan Frederik Thorne. Johan Frederik Thorne (født 23. desember 1801 i Drammen, død 7. mars 1854) var en norsk kjøpmann, trelasthandler og politiker. Han begynte som kjøpmann, og i tillegg drev han som trelasthandler 1827–1848. Som brukseier var han med på å stifte Buskerud amts landboforening, og han var også med på å stifte Drammens og Holmestrands skibsassuranseforening. Thorne satte i rute de to første dampbåtene på Tyrifjorden. Han var stadshauptmann 1837–1848, og en periode var han også visekonsul. Under den økonomiske krisen i 1848 måtte han innstille den store virksomheten sin. Thorne var innvalgt på Stortinget fra Drammen 1833–1835, 1839–1841 og 1845–1850. Han var bror av prest Søren Thorne og industrimann Christian August Thorne, far til Johan Thorne og svigerfar til Theodor Peterson. Rikard Wolff. Jan "Rikard" Wolff (født 8. april 1958 i Farsta, Stockholm) er en svensk skuespiller og visesanger. Han vokste opp i Gubbängen i Farsta og i Karlstad. Rikard Wolff fikk sitt store gjennombrudd i 1992 med filmen "Änglagård". Oppfølgeren "Änglagård – sommeren etter" (1994) fikk ikke like stor suksess som den første filmen. Den tredje filmen "Änglagård - alle gode ting er tre" kom i 2010. Som sanger er han kjent for det norske publikum ikke minst for sitt samarbeid med Kari Bremnes, både på plate ("Desemberbarn", utgitt på Kirkelig kulturverksted (2001) og på konsertturnéer. I 2008 deltok han som en av flere artister på "Kirkelig kulturverksteds" utgivelse "Sorgen og gleden – HKH Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer". Platen "Tango" (2009) ga Rikard Wolff også ut på "Kirkelig kulturverksted". I 2011 ble Wolff tildelt medaljen Litteris et Artibus for «framstående konstnärliga insatser som skådespelare». Reine Brynolfsson. Reine Brynolfsson (født 15. januar 1953 i Göteborg) er en svensk skuespiller og serietegner. Han ble uteksaminert fra den treårige skuespillerlinjen ved Teaterhögskolan i Malmö i 1979. Han har også forsøkt seg som skaper av tegneserier, blant annet har han tegnet en serie som han kalte Albin Lindblad. Brynolfsson har spilte en rekke roller på ulike svenske teatre, blant annet i Lars Noréns "Natten är dagens mor" i 1982 og " Kaos är granne med Gud" (1983), begge regissert av Björn Melander på Göteborgs stadsteater. På 1990-tallet spilte han blant annet i "Lika för lika" (1993) og "Vintersagan" (1994). 2006 var han med i SVTs serie "Kronprinsessan". Han har også spilt Carl von Linné i tv-serien "Linné och hans apostlar", som SVT produserte i 2004. I januar 2007 ble han tildelt den kongelige medaljen Litteris et Artibus. Reine Brynolfssons store gjennombrudd som skuespiller kom i Colin Nutleys film "Black Jack", der han spilte den alkoholiserte Robert Mårbrink. Han senere spilt i flere av Nutleys filmer, og vil være særlig kjent for norsk publikum fra sin medvirkning i de tre "Änglagård"-filmene. Den siste, som kom i 2010, har på norsk fått tittelen "Änglagård - alle gode ting er tre". Han medvirket dessuten i Bent Hamers film "Salmer fra kjøkkenet" i 2003. I denne filmen spiller han rollen som Malmberg, som er sjefen for observatørene som utplasseres rundt i norske ungkarskjøkkener. Johan Widerberg. Johan Widerberg (født 16. mars 1974 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Han er sønn av filmskaperen Bo Widerberg. Johan Widerbergs karriere begynte i farens filmer. Hans mest kjente roller er i filmene "Under solen" av Colin Nutley, Juloratoriet basert på Göran Tunströms roman av samme navn, og Lust och fägring stor der han spiller en av de to hovedrollene. Fra fjernsyn er han særlig kjent som "Didrik" i TV-serien "Ebba och Didrik. Han hadde også en liten rolle i den amerikanske filmen "Ocean's Twelve" i 2004. Johan Widerberg har også en av rollene i den svenske filmen "Happy end, som kommer i 2011. Regien er ved Björn Runge, og manus er skrevet av Kim Fupz Aakeson. Marika Lagercrantz. "Marika" Karin Louise Lagercrantz (født 12. juli 1954 i Solna, Stockholms län) er en svensk skuespiller. Hun er datter av Olof Lagercrantz og datterdatter av Hans Ruin. Videre er hun søster av David Lagercrantz og kusine av Lars Lönnroth og Johan Lönnroth. Hun er bosatt i Bagarmossen, som er en forstad til Stockholm. I den norske filmen "Landstrykere" fra 1990, som var basert på Knut Hamsuns roman av samme navn, spilte hun rollen som "Lovise Magrete". Filmen var regissert av Ola Solum. I de norske tv-seriene "Sejer - Djevelen holder lyset" (2002) og "Sejer - elskede Poona" (2003), som bygger på to av Karin Fossums bøker om politietterforskeren "Konrad Sejer", spiller Marika Lagercrantz rollen som "Sara Struel". I filmatiseringen av Stieg Larssons roman "Menn som hater kvinner" (2009) spiller hun rollen som "Cecilia Vanger". Björn Kjellman. John Björn Sture Kjellman (født 4. juni 1963 i Östra Grevie i Skåne) er en svensk skuespiller og sanger. Kjellman vokste opp i de skånske byene Trelleborg och Vellinge. Han tok treårig skuespillerutdannelse ved Teaterhögskolan i Malmö fra 1983 til 1987. Scenedebuten fikk han i 1986 på Stockholms stadsteater i stykket "Danton-saken" av Stanisława Przybyszewska. Han har spilt flere hovedroller i populære svenske filmer. Blant disse kan nevnes "Adam & Eva", "Vägen ut" och "Klassfesten". Kjellman har også store kunnskaper om både den svenske og den internasjonale Melodi Grand Prix eller Eurovision Song Contest – eller "Melodifestivalen" som konkurransen kalles i Sverige. Han var selv med i den svenske finalen i 2006 med balladen balladen "Älskar du livet"; etter avstemningen endte han på nest siste plass som nummer ni på resultatlisten. Sangen han deltok med ble gitt ut som singel. I 1996 vant Björn Kjellman en pris som Beste Mannlige Musikalartist for sin innsats i stykket "Little shop of horrors". I perioden 2004-2006 spilte han Charlotte von Mahlsdorf i stykket "Jeg er min egen kone" på Stockholms stadsteater. I 2007-2008 hadde han hovedrollen i en oppsetning av "Don Juan i Soho", også dette på Stockholms stadsteater. I 2000 vant han en Guldbagge for Beste Mannlige Hovedrolle i filmen "Vägen ut". Paula Ungureanu. Paula Claudia Ungureanu (tidl. Rădulescu, født 30. mars 1980 i Brașov, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun er målvakt, og spiller for det rumenske landslaget og for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. I 2010 vant hun sølvmedalje i EHF Champions League med CS Oltchim Râmnicu Vâlcea, etter å ha tapt finalen mot det danske laget Viborg HK. Hun er også seriemester i Østerrike (med Hypo Niederösterreich i 2005 og 2006), Kroatia (med Podravka Koprivnica i 2008) og Romania (med Oltchim Vâlcea i 2010). Både i sin nåværende klubb og på landslaget erstattet hun den rumenske keeperlegenden Luminița Dinu-Huțupan etter at denne la opp. Under VM i 2009 kom Paula Ungureanu på 4. plass på listen over de beste målvaktene, med en redningsprosent på 41%. Angelus Silesius. Angelus Silesius, egentlig Johannes Scheffler (døpt 25. desember 1624 Breslau, død 9. juli 1677 i Breslau) var en tysk mystiker og forfatter. Hans psevdonym er latin for «schlesisk budbærer». Han kom fra en protestantisk familie, og var opprinnelig lege. Han konverterte i 1652 til katolisismen og ble en overbevist tilhenger av motreformasjonen. Han er en av få katolske lyrikere i den tyskspråklige barokklitteraturen. I sitt mest kjente dikt "Den kjerubinske vandringsmann", fra 1657, er han inspirert av kristen mystikk fra blant annet Mester Eckhart, og skildrer sjelens oppstigning i Gud, med et panteistisk uttrykk for enhet mellom Gud og menneske. Diktet er skrevet i to-raders kupletter. Tittelen på diktet ble satt ved andre utgave, i 1675. William Law. William Law (født 1686 i King's Cliff, Northamptonshire – død 9. april 1761) var en engelsk prest og skribent. Han kom fra en kjøpmannsfamilie, fikk universitetsutdannelse og ble i 1711 prest ved Emmanuel College i Cambridge. Etter at han i 1714 nektet å avlegge troskapsed til nykongen, Georg I, ble han avsatt ved universitetet. Han arbeidet deretter først som privatlærer, senere som forfatter. Hans hovedverk er "A serious call to a devout and holy life: adapted to the state and condition of all orders of Christians" fra 1728. I senere år ble han påvirket av Jakob Böhme, og kristen mystikk fikk større plass i forfatterskapet. I Laws teologiske tenkning er det er motiv at menneskene til tross fo sin ufullkommenhet likevel er bærere av en guddomsgnist. På norsk finnes utdrag fra "Kjærlighetens ånd" i antologien "Vestens mystikk", 2005. Sportsåret 1926. Sportsåret 1926 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1926. Herrer. Davis Cup: USA beseirer Frankrike med 4 – 1 Ivar Hauge. Ivar Heiberg Hauge var oppsitter på Levajok fjellstue, major, etterretningsoffiser, gullgraver og ofte kalt Tanabreddens Hemingway. Han kom til Varanger bataljon fra 6. divisjons skole i Harstad som nybakt sersjant i 1936. Han deltok på bataljonens øvelser i årene 1937, 1938 og 1939. Da Varangerbataljon ble mobilisert i oktober 1939, ble kompaniene forlagt på Nyborgmoen. Han tjenestegjorde da som fenrik og troppsjef i et av kompaniene. Etter at Sovjet angrep Finland 30. november 1939, ble endel av bataljonen flyttet til Sør-Varanger. Hans kompani fikk marsjordre til Svanvik i Pasvikdalen. Her ble de vitne til kamphandlinger mellom finske og sovjetiske styrker i Salmijärvitraktene. Varanger bataljon ble dimittert ved juletider. Vinterkrigen. Ivar Hauge reiste nå til Finland og ble innrullert i en svensk frivillig avdeling som nestkommanderende i tropp. Han kjempet på Salla-fronten og var i harde kamper med sovjetiske styrker. Han var med på mange patruljeoppdrag bak fiendens linjer og utmerket seg som en dyktig offiser. Feltmarskalk Mannerheim takket personlig fenrik Ivar Hauge for hans innsats da han ble dekorert med Den finske frihetsmedaljen. Norge 1940. I midten av mars, etter krigstjenesten i Finland dro han tilbake til Varanger bataljon. Han meldte seg for sjefen som degraderte han til menig, men fikk senere tilbake sin offisersgrad. Demobilisering 10. juni. Tok motorsykkel fra Varangerbataljon og kjørte til Helsingfors hvor han møtte kronprinsesse Märtha. Returnerte til Finnmark etter ordre fra forsvarsattaché major Wilhelm von Tangen Hansteen. Han ble nå arrestert og bestakk en tysk flyger slik at han kom til Oslo. Leverte tysk angrepsplan mot Sverige til den svenske ambassaden. Kontaktet Max Manus som han ble kjent med under vinterkrigen. Reisen til England. Reiste først til Stockholm deretter til Moskva og med den den transsibirske jernbanen til Vladivostok. Måtte reise tilbake til Ukraina og Odessa, til Grekenland over til Istanbul, videre til Iran og Irak deretter måtte han reise tilbake til Istanbul før han kom til Port Said og Kuwait. Han kom til India og ble politisjef i Bombay. Deretter til Mombasa, Durban, Trinidad og Canada. I Halifax ble han med en konvoi til England. Reisen tok et år. 1941-1945. Da han kom til London ble han avhørt av av engelske myndigheter, ble overført til kompani Linge. Her øvde han på å sprenge ei jernbanebru, Nordalsbrua, på Ofotbanen. Winston Churchill ønsket å stoppe malmtransporten fra Kiruna til Narvik. Da de var underveis for å løse oppdraget ble flyet tilbakekalt. Tyskerne hadde forsterket vaktholdet fra 28 mann til en bataljon. Etter en tid i Kompani Linge ble han overført til fallskjermkompaniet, Brigaden i Skottland. Han tjenestegjorde også i Candiske commandos og US Airborne Division Etter krigen. Hauge hjalp norsk etterretningstjeneste fra 1947 å bygge opp store lagre av våpen og sprengstoff i finsk Lappland. Dette skulle brukes dersom Sovjetunionen invaderte Finland. Norge fryktet at de finske veiene skulle bli brukt av sovjetiske tropper, og flere broer ble derfor underminert. Utstyret til de finske depotene ble tatt fra "stay behind"-lagrene på norsk side. Superveniens. Superveniens er et begrep innen metafysikk og sinnets filosofi som omhandler avhengig variable egenskaper. Et sett av egenskaper A supervenerer på et sett av egenskaper B hvis og bare hvis to objekter x og y i B også har de samme egenskapene i A. Historikk. Superveniens har hatt ulike betydninger i vitenskapshistorien helt tilbake til 1644. På begynnelsen av 1900-tallet oppsto begrepet innenfor metaetiske, estetiske og emergentistiske studier der filosofer som G.E. Moore utmerket seg. Filosofen R.M. Hare brukte begrepet for å karakterisere forholdet mellom moralske og naturlige egenskaper. Donald Davidson ble på 70-tallet den første til å bruke termen som et fysikalsk og ikke-reduksjonistisk begrep i sinnsfilosofi. Senere har Terry Horgan, David Lewis og Jaegwon Kim videreutviklet hans teori. Kontanter. Kontanter er penger i fysisk form og består av mynter og pengesedler. Før bankene var mynter den eneste formen for kontanter. Med bankene kunne folk sette mynter inn hos banken og få innskuddsbevis av papir som sirkulerte som pengesedler. Rollen som utsteder av sedler ble etterhvert overtatt av sentralbanker som fikk monopol på pengetrykking. Kontanter i et gjeldsbasert pengesystem. I de fleste land i dag utstedes kontanter av et lands eller pengeunions sentralbank og settes i omløp gjennom bankene. På samme måte som publikum har konto i en bank har bankene konto i en sentralbank som bokfører bankenes ansvarlige kapital. Til forskjell fra forvaltningskapitalen (kontohavernes penger) som bankene oppretter ved bokføring, er den ansvarlige kapitalen penger bankene faktisk har tilgjengelig til å dekke kontohavernes kontantuttak eller transaksjoner til andre banker. I løpet av en dag vil innskudd og uttak i en bank vanligvis være nogenlunde i balanse, men ved dagens slutt dersom uttak er større enn innskudd må banken dekke dette fra sin ansvarlige kapital. Bankene er underlagt kapitaldekningskrav (minimum ansvarlig kapital i prosent av forvaltningskapitalen) og de fleste banker har en kapitaldekning på rundt 8-15 prosent. Når en bank trenger kontanter for å møte etterspørselen fra kunder kan den trekke dette fra konto i sentralbanken, men vil ofte oppbevare en mindre kontantbeholdning i egne hvelv som også teller som ansvarlig kapital. En bank kan ikke gi ut mer i kontanter eller overføre til andre banker enn den har i ansvarlig kapital. Bankenes ansvarlige kapital pluss kontanter i omløp utgjør basispengemengden. Basispengemengden er pengene sentralbanken har opprettet og lånt ut til banksystemet, til forskjell fra publikums pengemengde (forkortet «pengemengden») som er pengene bankene har opprettet og lånt ut til samfunnet. Pengemengden består av bokføring («kontopenger») og kontanter kundene har trukket fra konto. Kontanter i sentralbankens hvelv er ikke penger men «trykksaker», sentralbankens seddeltrykking forårsaker derfor ikke inflasjon. Sentralbanken trykker for å ha til bankenes uttak, og bankene tar ut for å ha til sine kunders uttak. Vekst i pengemengden skjer ved at samfunnets låneopptak (inklusive statens) skjer raskere enn nedbetalinger. Kontanter oppbevart av en bank er ikke en del av pengemengden men en del av bankens ansvarlige kapital og dermed del av basispengemengden. Norge. Kontanter utgjorde 2,7 prosent av pengemengden i Norge ved utgangen av juli 2011. Detaille Island. Detaille Island er en liten øy på vestsiden av Den antarktiske halvøy, beliggende i innløpet til Lallemand Fjord på Loubetkysten. Øya ble oppdaget av Jean-Baptiste Charcot på hans andre antarktisreise (1908–1910), og han kalte den opp etter M. Detaille, en franskmann som var bosatt i Punta Arenas og som var medeier i hvalfangstselskapet Sociedad Ballenera Magallanes. Detaille hadde sørget for forsyninger til Charcot fra selskapets base på Deceptionøya. Øya blir besøkt av en rekke cruiseskip i sommersesongen. Base W. I februar 1956 opprettet Falkland Islands Dependencies Survey en base på øya, "Base W" eller "Loubet Coast", i forbindelse med Det internasjonale geofysiske år. Oppgavene til personellet var å ta målinger av de nærliggende breene og gjennomføre geologiske og meteorologiske undersøkelser. Basen ble stengt ned i 1959 da sjøis og dårlig vær hindret anløp av skip, og mannskapet ble overført til Base Y på Horseshoe Island. Sommeren 1996/97 ble området ryddet av British Antarctic Survey. Området består av en hytte og en rekke mindre strukturer og bygninger. Base W ble i 2009 oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. EM på skøyter 1927, herrer. EM på skøyter 1927, herrer ble avholdt på Östermalms Idrettsplass i Stockholm, Sverige den 12. til 13. februar 1927. Tittelforsvarer var finnen Julius Skutnabb, som i 1926 vant EM i Stade de Mont Blanc i Chamonix, Finland. Bernt Evensen, Norge ble europamester. Gjeldende verdensrekorder var 43,4 på 500 meter (Oscar Mathisen), 1500 meter på 2.17,4 (Oscar Mathisen), på 5000 meter på 8.26,5 (Harald Strøm) og 10.000 meter 17.22,6 (Oscar Mathisen). Tidspoengene som vises i tabellen nedenfor ble ikke benyttet i rangeringen (utregningen ble først oppfunnet i 1928). Loud. "Loud" er et musikkalbum med artisten Rihanna. Det ble utgitt i november 2010 og er henens femte albumutgivelse. Landskapsøkologi. Landskapsøkologi er læren om økosystemer i interaksjoner med populasjoner og arter, hvor man ser på de abiotiske og biotiske faktorenes gjensidige påvirkninger på hverandre i en prosess som skaper romlig heterogene landskapsmønstre. Landskapsøkologi beskriver hvordan mengde og fordeling av ulike biotoper styrer prosesser som reproduksjon, artsspredning, kolonisering, habitatutnyttelse og predasjon. Landskapsøkologi setter sammen systemøkologi, geoøkologi og humanøkologi til en omfattende beskrivelse av prosessene som former et landskap. I landskapsøkologien ser man også på hvordan forstyrrelse fra menneskelige inngrep, branner, hogst, rotfellinger osv er med på å skape romlige mønster i landskapet. Spiltau. Spiltau (eller bare 'spilt') er en bås, hvor en hest står bundet. Dette var tidligere den vanlige måten å stalle opp en hest, men er nå i stor grad erstattet av boks. En boks er større enn et spiltau, og i en boks går hesten løs. Robert A. McDermott. Robert McDermott er en amerikansk filosof. Han er professor i filosofi og religionsstudier ved California Institute of Integral Studies i San Francisco. McDermott tok doktorgrad i filosofi ved Boston University i 1969 og har vært rektor for California Institute of Integral Studies. Han har undervist ved Manhattanville College (1964–71) og ved Baruch College, CUNY (1971–90). Fra 1968 til 1971 var han sekretær for American Academy of Religion (1968–71). Samen med Arthur Zajonc grunnla McDermott "The Owen Barfield Graduate School of Sunbridge College". Han har vært styreleder for Rudolf Steiner Institute. Han har skrevet flere bøker og artikler i bl.a. "International Philosophical Quarterly", "Cross Currents", "Journal of the American Academy of Religion" og "Philosophy East and West". McDermott har arbeidet med temaer som utviklingen av bevisstheten, klassisk og moderne spiritualitet, Sri Aurobindo og Rudolf Steiners antroposofi. Cristina Neagu. Cristina Georgiana Neagu (født 26. august 1988 i București, Romania) er en rumensk håndballspiller, som spiller for det rumenske landslaget og for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. Hennes posisjon er venstre / sentral bakspiller. I 2010 vant hun sølvmedalje i EHF Champions League med Oltchim Vâlcea, etter å ha tapt finalen mot det danske laget Viborg HK. I januar 2011 ble hun kåret til Årets Håndballspiller 2010. Narrativ teologi. Narrativ teologi, også "postliberal teologi", er en teologisk strømning som ser Bibelen og den kristne troen som en fortelling snarere enn summen av dogmer og trosartikler. Den narrative teologien legger vekt på at Bibelen er tanker, poesi og fortellinger som har blitt nedtegnet av mennesker som har opplevd Gud. I lesningen av fortellingene kan man finne innsikter man ikke har tilgang til på andre måter. Den narrative teologien oppstod på 1970-tallet som en reaksjon på liberalteologien. Blant viktige narrative tenkere finner man George Lindbeck, Hans Wilhelm Frei, Stanley Hauerwas og William Willimon. Bevegelsen la grunnen for flere andre senere teologiske strømninger. Det har blitt hevdet at Jan Kjærstads litterære prosjekt har berøringspunkter med den narrative teologien, en tolkning Kjærstad selv har stilt seg åpen for. Ekeberg skulpturpark. a> 1-3, som ligger ved den nordvestlige inngangen til friområdet og planområdet for skulpturparken. Ekeberg skulptur- og kulturminnepark er en park som er foreslått etablert i Ekebergskråningen i Oslo. Forslaget er utarbeidet som en detaljert reguleringsplan i samarbeid mellom Oslo kommune og C. Ludens Ringnes Stiftelse der sistnevnte har stått for finansieringen. Reguleringsforslaget innebærer blant annet 80 skulpturer på opptil 9 meter spredt utover 255 daa (mål) av Ekebergskråningen. Byrådet har anbefalt forslaget til reguleringsplan, og det ligger nå til behandling i Bystyret. Forslaget er svært omdiskutert. Kunstnere og akademikere er skeptiske til konseptet "feminin skulpturpark". Kulturvernorganisasjonene er urolige for den overflatiske behandlingen av Ekebergskråningen som kulturminneområde. Naturvernorganisasjonene varsler forringing av viktige naturkvaliteter om planen gjennomføres. Den jevne befolkning er bekymret for at et verdifullt rekreasjonsområde ødelegges. Intensjoner og saksbehandling er satt under kritisk søkelys. Bakgrunn. Christian Ringnes tok på vegne av C. Lundens Ringnes Stiftelse kontakt med Oslo kommune i 2006. Han ønsket gjennom sin stiftelse å etablere en skulpturpark på kommunale områder i Ekebergskråningen. Ringnes tilbød å koste utgifter til opparbeidelse, vedlikehold og drift av parken innenfor en ramme på 300 millioner kroner. I 2006 gjorde Oslo bystyre vedtak om å utrede muligheten for en skulpturpark på Ekeberg. Antikvariske myndigheter så nærmere på det aktuelle planområdet og påpekte at det var et område med usedvanlig høy tetthet av oldtidsminner. Mesteparten av planområdet er fredet etter Kulturminneloven. De valgte likevel å gå inn for et forprosjekt, all den tid formidling av kulturminner kunne inkluderes i en mulig framtidig skulpturpark. Fra forprosjekt til reguleringsplan. Byrådet vedtok i møte 8. januar 2009 å godkjenne en sponsoravtale mellom Oslo kommune ved Kulturetaten og C. Ludens Ringnes stiftelse. Avtalen innbar at stiftelsen skulle finansiere et forprosjekt der mulighetene for etablering av en skulptur- og kulturminnepark i Ekebergskråningen skulle utredes. Ringnes' stiftelse skulle dekke kommunens utgifter til forprosjektet innenfor en ramme på 1 816 500 kroner, i henhold til budsjett utarbeidet av Kulturetaten. Forprosjektet resulterte i et forslag til detaljregulering inkludert konsekvensutredning som ble lagt ut til begrenset høring året etter (nyåret 2010), og til offentlig høring i perioden 10. oktober til 29. november 2010. Motforestillinger. Den offentlige høringen førte til 37 høringssvar. Høringsvarene er gitt av blant annet Bydel Gamle Oslo, Bydel Nordstrand, Naturvernforbundet, Oslo og omland friluftsråd, Norsk Ornitologisk forening, Oslo Byes Vel, Fortidsminneforeningen, Byantikvaren, Friluftsetaten, Eikabergtinget, Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, og en rekke enkeltpersoner. Bortsett fra fordringer fra Byantikvaren, er innspillene i liten grad imøtekommet. Naturvernorganisasjonene er kritiske fordi Ekebergskråningen er et viktig område for trim, friluftsliv og naturopplevelse, og fordi dyre- og fugleliv kan bli sterk berørt av inngrepene. Naturvernforbundet mener en realisering av den framlagte reguleringsplanen vil bryte med Naturmangfoldloven. De godtar enklere tiltak som forsiktig restaurering av eksisterende veier og utsiktssteder, og begrenset visning av skulpturer rundt Ekebergrestauranten. Norsk Ornitologisk Forening etterlyser grundigere kartlegging av naturverdiene, og konsekvensen for disse. De trekker fram at området er randsone til Ekebergskråningen naturreservat. Oslo og Omland friluftsråd poengterer at planområdet er av regional, og til dels nasjonal naturverdi. De foreslår at planområdet blir hensynssone til det tilgrensende naturreservatet, jamfør Plan- og bygningslovens § 11-8 c. Fortidsminneforeningen påpeker at konsekvensutredningen for kulturminnene holder ett for lavt faglig nivå, og krever ny konsekvensutredning. De går inn for at området som helhet behandles som et kulturminne. Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, Natur og Ungdom, Rideskolen på Ekeberg og Miljøpartiet de grønne arrangerte demonstrasjon mot skulpturparken 14. mai 2011. Rundt 300 gikk i tog. Rideskolen stilte med hester og ryttere. Det var taler og musikkinnslag. Rødt har vært motstandere av skulpturparken siden den først var oppe i Bystyret i 2006. Miljøpartiet de grønne var også tidlig ute med å tone flagg mot parken. Det er også tydelige skeptiske røster i Venstre. Sosialistisk Venstreparti i bydel Nordstrand går mot skulpturparkplanene, i motsetning til SV i Bystyret som er for. Arbeiderpartiets bystyregruppe er splittet. Prosessen. I media har kritiske røster etter hvert fått komme til orde – fagfolk, kommentatorer og folk flest. Det har vært pekt på en uklar prosess og lite offentlighet. Det er stilt spørsmål ved kommunens habilitet all den tid Ringnes stiftelse har finansiert saksbehandling og materiell. Det er stilt spørsmål om hvem som gir gave til hvem – om det er Ringnes stiftelse som gir Oslo kommune en gave, eller om det er kommunen som gir stiftelsen en skog. Det er påpekt at gaveavtalen mellom RIngnes stiftelse og Ekeberg skulpturpark handler om en privat driftsavtale av et offentlig område, der det blant annet gis tilsagn om å bygge opp tre serverings- og utsalgssteder i det som skal være et allment friområde. Anbefalt av byrådet. Byrådet (Høyre og Frp) anbefalte reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark (sak 101/11) og gaveavtalen mellom Ringnes stiftelse og Oslo kommune (sak 102/11) 18. mai 2011. I den anbefalte reguleringsplanen heter det at det feminine skal være skulpturparkens grunnidé, slik det kan komme til uttrykk gjennom konkrete kvinnefremstillinger og fremstillinger som speiler temaet som idé. Det er angitt «middels negativ verdi» for naturverdiene i planforslagets konsekvensanalyse. Riksantikvaren har gitt dispensasjon til å bygge oppå flere steinalderlokaliteter. Det heter ellers at det er en forutsetning at landskapskvaliteter, kulturminner og biologisk mangfold ivaretas. Skulptur- og kulturminneparken skal i følge forslaget bli en skogspark som vil tilføre området nye kvaliteter som gjør at muligheter for fritidsbruk og rekreasjon økes. Dersom gondolbanen realiseres, regner man med 600 000 til 1 000 000 besøkende i året. Byutviklingskomiteen og Bystyret. Byrådet har overlevert forslagene til reguleringsplan og gaveavtale til bystyrets organer. Byutviklingskomiteen skal behandle sakene før de går til sluttbehandling i Bystyret, i følge planen i august 2011, like før valget. EM på skøyter 1928, herrer. EM på skøyter 1928, herrer ble avholdt på Frogner stadion i Oslo, Norge den 21. til 22. januar 1928. Tittelforsvarer var nordmannen Bernt Evensen, som i 1927 vant EM på Östermalms Idrottsplats i Stockholm, Sverige. Clas Thunberg, Finland ble europamester. P.V. Jensen Klint. Peder Vilhelm Jensen Klint (født 21. juni 1853, død 1. desember 1930) var en dansk arkitekt, møbeldesigner og maler. Han har tegnet mange kirker og er særlig kjent for Grundtvigs kirke i København. Jensen Klint ble tatt opp på Polyteknisk Læreanstalt 1870 og tok avgangseksamen som bygningsingeniør i 1877. Som lærer hadde han Johan Daniel Herholdt, som kom til å prege Jensen Klints materialefornemmelse og kjennskap til eldre dansk bygningskultur. Jensen Klint gikk deretter på Kunstakademiets malerskole, hvor han ble tatt opp i mai 1878. Han gikk gjennom alle malerskolens klasser til 1885 uten å avlegge eksamen. Jensen Klint giftet seg 15. oktober 1881 i København med Mathilde Caroline Pedersdatter Markussen (17. januar 1846 i-21. januar 1933). De fikk sønnen Kaare Klint, som ble arkitekt, og datteren Helle Klint Bentsen, som ble billedhugger og gift med arkitekt Ivar Bentsen. Han ble tildelt C.F. Hansen-medaljen i. Jensen Klint er begravet i Grundtvigs kirke. Verk – utvalg. a> ble oppført som ventesal for sporvognene. a> var et samarbeidsprosjekt mellom P.V. Jensen Klint og Carl Andersen Lilliebreen. Ob' Bay med Lillie istunge Lilliebreen og Lillie istunge er en stor isbre og tilhørende istunge i Antarktis, beliggende i Victoria Land mellom Bowers Mountains i vest og Concord Mountains og Anare Mountains i øst. Breen er om lag 160 kilometer lang og 16 kilometer bred og strømmer ut i Ob' Bay der den danner Lillie istunge. Istungen ble oppdaget av Terra Nova-ekspedisjonen 1910–1913 og oppkalt etter Dennis G. Lillie, biolog ombord «Terra Nova». Navnet har senere blitt videreført til breen. Den nedre halvdelen av isbreen ble kartlagt av en australsk forskningsekspedisjon i 1962, som utforsket området og benyttet flyfotografier tatt under Operasjon Highjump 1946–1947. Hele breen har blitt kartlagt av United States Geological Survey. EM på skøyter 1929, herrer. EM på skøyter 1929, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos, Sveits den 19. til 20. januar. Tittelforsvarer var finnen Clas Thunberg, som i 1928 vant EM på Frogner stadion i Oslo, Norge. Ivar Ballangrud, Norge ble europamester. Samba de Uma Nota Só. «Samba de Uma Nota Só» («One Note Samba») er en sang med melodi av Antonio Carlos Jobim og portugisisk tekst av Newton Mendonça. Den engelske teksten ble skrevet av Jobim. Sangtittelen referer til hovedmelodilinjen, som først begynner med en lang serie noter av en enkelt tone, spilt i bossa nova-rytme (typisk D, slik den blir spilt i tonearten G). De første åtte taktene består av D, etterfulgt av fire takter i G og så fire takter i D. Den blir etterfulgt av åtte takter i en mer variert melodilinje. Denne velkjente sangen nådde først et stort publikum på den Grammy-vinnende bossa nova-LP-platen "Jazz Samba" (Getz/Byrd/Jobim), som lå på førsteplassen på Billboard Hot 200-listen i 1963. En annen velkjent utgivelse er med Sérgio Mendes & Brazil '66 i en medley med «Spanish Flea». Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Nå er cupfinalen over». Carole Landis. Carole Landis (født 1. januar 1919 – døde 5. juli 1948) var en amerikansk skuespiller på film som fikk sitt store gjennombrudd da hun ble tildelt den kvinnelige hovedrollen i filmen One Million fra 1940. Landis har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 1765 Vine Street. Landis ble født som Frances Lillian Mary Ridste i Fairchild, Wisconsin. Hennes mor var en polsk bondedatter som var gift med den norske Alfred Ridste, som forlot familien før Carole ble født, og det var Charles Fenner, hennes mors andre ektemann, som mest sannsynlig var Carole biologiske far. Carole var den yngste av fem barn, hvorav to døde iløpet av barndommen. Hun ble oppdratt innen katolismen. I januar 1934 giftet den da 15 år gamle Landis med sin 19 år gamle nabo, Irving Wheeler, men dette ekteskapet ble annullert i februar samme år. De giftet seg senere på nytt den 25. august 1934. Landis droppet ut av high school i en alder av 15 år og begynte på sin karriere innen underholdningsbransjen. Hun startet som en hula danser på forskjellige nattklubber i San Francisco og senere sang hun i et danseband. Hun farget håret blondt og endret navnet sitt til «Carole Landis» etter at hennes favoritt skuespiller, Carole Lombard. Hennes filmdebut kom med filmen A Star Is Born i 1937. Hun har også vært med i flere operaer og teater-oppsetninger. Landis dukket opp i en rekke vellykkede filmer i begynnelsen av førtiårene, vanligvis som den andre kvinnelige hovedrollen. Landis fikk på denne tiden en kontrakt med 20th Century Fox og begynte et seksuelt forhold med regissør Darryl F. Zanuck. Hun hadde rollen som Betty Grable i filmen "Moon Over Miami" og "I Wake Up Screaming", som begge kom ut i 1941. Da Carole avsluttet sitt forhold til Zanuck, fikk hennes karriere en liten smell og hun ble de neste årene nesten utelukkende tildelt roller i B-filmer. I 1945 spilte hun på Broadway i musikalen A Lady say Yes med Jacqueline Susann, som hun angivelig hadde en affære med. Regissør-koreograf Busby Berkeley, fridde til henne i juni 1939, men senere brøt de forlovelsen. I 1940 giftet hun seg med yacht megler Willis Hunt Junior. Men dette var en mann hun kalte "sarkastisk" og forlot etter to måneder. To år senere, møtte hun en kaptein i Army Air Corps ved navn Thomas Wallace i London, og de giftet seg i en kirke før de ble skilt et par år senere. Hun døde nesten av amøbedysenteri og malaria da hun reiste utenlands da hun skulle underholde amerikanske styrker under andre verdenskrig. I 1945 giftet Landis seg med Broadway-produsent W. Horace Schmidlapp. I 1948, var hennes skuespiller-karriere i tilbakegang og hennes ekteskap med Schmidlapp kollapset. Hun inngikk en romanse med skuespiller Rex Harrison, som var gift med skuespillerinnen Lilli Palmer på denne tiden. Landis ble angivelig knust da Harrison nektet å skille seg fra sin kone på grunn av henne. Hun taklet det ikke lenger, og begikk selvmord ved å ta en overdose av Seconal. Hun hadde tilbrakt sin siste natt i live sammen med Harrison. Carole Landis ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. Blant kjendisene som var i begravelsen hennes var Cesar Romero, Van Johnson og Pat O'Brien. Hennes tidligere elsker Harrison deltok også i begravelsen sammen med sin kone. På Landis sin families offisielle nettsted hevdet familien at Carole`s død ikke var noe selvmord, og de mener at noen myrdet henne. Busan-Geojeforbindelsen. Geogabrua under bygging, mellom Gaduk og Geojai. Busan-Geojeforbindelsen er en 8,2 km lang bru og tunnel-forbindelse mellom den sørkoreanske byen Busan og øya Geoje. Forbindelsen åpnet 13. desember 2010 og forkorter reiselengden mellom Geoje og Busan med 60 km. Forbindelsen har to kjørefelt i hver retning. Bedre kommunikasjon til Geoje er forventet å gi øya en turisteffekt ved økt reiseaktivitet. Det er beregnet at besparelsen for den eksisterende transporten mellom stedene ligger rundt 300 millioner USD. Brua er bygd gjennom et offentlig-privat samarbeid. Konsortiet "GK Fixed Link Corp" består av sju sørkoreanske entreprenører og har en 40 års kontrakt på å bygge og drifte forbindelsen. Hovedkontraktøren er Daewoo Engineering & Construction. Kostnaden for hele prosjektet ligger rundt 1,8 mrd. USD. Sørkoreanske vegmyndigheter har bidratt med 25 prosent av kostnaden, resten er finansiert av konsortiet, som igjen kan ta dette tilbake i form av bompenger. Blant selskapene som er involvert i byggearbeidet er danske S og Pihl and Son, britiske Halcrow Group, nederlandske Tunnel Engineering Consultants, Arcadis (USA) og Ben C. Gerwick (USA). Vegforbindelsen forbinder Sør-Koreas største havneby med Geoje, som i første rekke er kjent for din turistindustri, samt som senter for internasjonal skipsbygging, med mange utenlandske ansatte på stedet. Forbindelsen reduserer kjøretiden mellom Busan og Geoje til 50 minutter fra en kjøretur på 2 timer og 10 minutter, eller reiseavstanden fra 140 km til 60 km. Byggearbeidene startet i desember 2004. Forbindelsen går fra Geoje, derfra over tre mindre øyer (Jeo, Jungjuk og Daejuk) og over til Gadukøya. Mellom Jungjuk og Jeo går det en skråkabelbro på tilsammen 1,87 km lengde, der hovedspennet er 475 meter, med 220 m sidespenn i hver ende. Seilingshøyden er 52 meter og brua har to 156 meter høye pyloner. Mellom Geoje og Jeo går det en litt mindre, 1,65 km bruforbindelse, inkludert en skråkabelbro med tre pyloner. De to hovedspennene er på 230 meter med sidespenn på 106 meter. Pylonene er 102 meter høye, og seilingshøyden er 36 meter. En undersjøisk senketunnel går mellom Daejuk og Gaduk. Denne er ved åpningen verdens dypeste med sine 48 meter under havoverflata. Den er 3,2 km lang og er dermed verdens nest lengste i sitt slag. Dette er Sør-Koreas første senketunnel. Senketunnelen består av 180 meter lange seksjoner laget i en tørrdokk i Anjeon. USS «Gravely» (DDG-107). USS «Gravely» (DDG-107) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som er oppkalt etter viseadmiral Samuel L. Gravely Jr., tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. Diktkammeret. Diktkammeret er nettsted drevet av Dagbladet og er et forum på Internett for diktskriving. Det startet i januar i 2001 og ble raskt et populært tilbud til de som var opptatt av å skrive dikt. Gjennom de årene diktkammeret har eksistert har månedens poet blitt kåret av en fast jury. Diktkammeret har også en etablert poet som har fungert som diktlærer og med jevne mellomrom kommenterer diktene som legges ut. Helge Torvund har fungert som diktlærer med noen avbrudd siden oppstarten. Det er verdt å merke seg at mange av deltakerne på Diktkammeret har debutert med bok i løpet av de årene det har eksistert. Sentral Stadion (Jekaterinburg). Sentral Stadion ("Стадион" «"Центральный"») er et fotballstadion i Jekaterinburg, Russland. Totalt er det en kapasitet 44 130. Banen blir blant annet brukt av Ural Jekaterinburg. Joe Landon. Joe Landon er en skuespiller innen homofil pornografi. I 2004 ble Landon rangert på topp ti nedlastinger på nettsiden GayPornStar.TV. Han debuterte som profesjonell porno-skuespiller i homofile filmer i 1998. I 2000 vant han den homofile erotiske Video Awards innen kategorien Best Solo Performance for hans video «Joe's Big Adventure». Syklisk nukleotid. Et syklisk nukleotid er et nukleotid hvor fosfatgruppa er bundet til to ulike hydroksylgrupper på ett og samme sukkermolekyl, slik at det oppstår en ringstruktur som inneholder et fosforatom. Disse fungerer som sekundære signalmolekyler (second messenger) ved overføring av signaler fra G-proteiner og kalsium i biologiske systemer. Henrique de Campos Meirelles. Henrique de Campos Meirelles (født 31. august 1945 i Anápolis) er en brasiliansk økonom, som var sentralbanksjef i Brasils sentralbank (Banco Central do Brasil – BCB) fra 2003 til 2010. Utdanning og arbeidserfaring. Meirelles har en Bachelor of Sciencegrad innen ingeniørfaget fra University of São Paulo i 1972 og en MBA fra Universidade Federal do Rio de Janeiro to år senere. Han har også en æresdoktorgrad fra Bryant University. Han har hovedvekten av sin arbeidserfaring fra BankBoston i USA, som i dag inngår i Bank of America. I 1984 ble han utnevnt til bankens "President" i Brasil, og i 1996 ble han utnevnt til "President" og teknisk direktør (COO) for hele BankBoston Corporation. Han flyttet da også til Boston. Da BankBoston og Fleet Financial Group gikk sammen i oktober 1999 ble han "President" for Fleet Bostons "Corporate and Global Bank". Han har sittet i styret i flere selskaper; BankBoston Corp, FleetBoston Financial, Raytheon Corporation, Bestfoods og Champion International. I tillegg har han jobbet på mer sosiale arenaer. Han grunnla FELALEASE (Den latinamerikanske leasingsammenslutningen), som har til hensikt å bistå bedrifter i leie av teknisk utstyr, han har vært styreleder for Travessia Foundation, som jobber for hjemløse barn i Brasil, og næringslivsnettverket "American Chamber of Commerce" i Brasil. I 2002 ble han stemt inn i den brasilianske parlamentet, i Deputerkammeret, ("«Câmara dos Deputados»"), men trakk seg før han ble tatt i ed, for å heller ta stillingen som sentralbanksjef. Han ble stemt inn for partiet Partido da Social Democracia Brasileira. Han var sentralbanksjef fra januar 2003 til 31. desember 2010, da Alexandre Antonio Tombini overtok stillingen. Syklisk AMP. Syklisk adenosin monofosfat (cAMP, syklisk AMP eller 3'-5'-syklisk adenosin monofosfat er et syklisk nukleotid som fungerer som en såkalt "second messenger" eller sekundært signalmolekyl i biologiske systemer. cAMP dannes fra ATP og fungerer ved signaloverføring innen en celle. Historikk. Earl W. Sutherland fikk Nobelprisen i medisin i 1971 for å ha oppdaget virkningsmekanismen til hormoner, spesielt adrenalin, via ’’second messengers’’ – i det aktuelle tilfellet syklisk AMP. Se også. Syklisk GMP EM på skøyter 1930, herrer. EM på skøyter 1930, herrer ble avholdt på Øen stadion i Nidaros, Norge den 25. til 26. januar. Tittelforsvarer var nordmannen Ivar Ballangrud, som i 1929 vant EM på Eisstadion i Davos, Norge forsvarte tittelen. Hugh Laurie. James Hugh Calum Laurie (født 11. juni 1959 i Oxford i England), kjent som Hugh Laurie, er en engelsk skuespiller, artist, komiker, forfatter, musiker og regissør. Laurie fikk berømmelse med A Bit of Fry and Laurie som han, sammen med Stephen Fry, opptrådte med fra 1987 til 1995. Siden 2004 har han hatt hovedrollen som Doktor Gregory House, hovedpersonen i TV-serien "House", som han har fått to Golden Globe-priser og flere Emmy-nominasjoner for. Fra august 2010, var han den best betalte skuespilleren i en dramaserie på amerikansk TV. Laurie ble født som den yngste av fire barn. Han har en bror som er seks år eldre og to søstre. Han hadde et noe anstrengt forhold til sin mor, Patricia (født Laidlaw). Hans far, Ran Laurie, var lege som også vant gull i roing under de olympiske lekene i 1948 i London. Laurie ble tatt opp i den skotske presbyterianske kirken, Han vokste opp i Oxford, og studerte ved Dragon School. Han begynte senere ved Eton, og deretter fortsatte han ved Selwyn College, Cambridge University, hvor han studerte arkeologi og sosialantropologi. Mens han studerte ved Cambridge, ble han medlem av Hermes-klubben og den prestisjetunge Hawks' Club. Han var også medlem av Footlights Club, hvor han ble utnevnt til president i 1981. Som sin far, var Laurie aktiv roer både ved skolen og universitetet. Han vant den britiske nasjonale tittelen da han representerte Britain's Youth Team i 1977 under Junior World Rowing Championships. I 1980 vant Laurie og hans roing-partner, J. S. Palmer, andreplass i roklubben Eton Vikings Silver Goblets. Laurie er medlem av Leander Club, en av de eldste roklubber i verden. Han ble tvunget til å forlate roing under et anfall av kjertelfeber, og da sluttet han seg til Cambridge Footlights, som har vært utgangspunktet for mange suksessfulle britiske komikere. Der møtte han Emma Thompson, som han hadde et romantisk forhold til, og de to er fortsatt gode venner. Lauries filmroller inkluderer Mr. Palmer i Sense and Sensibility (1995), der blant andre Emma Thompson var med; Jasper, en av de klossete kriminelle som var leid inn for å kidnappe valpene i Disney-filmen 101 dalmatinere – En sjarmør i pels (1996) og Sam Bell i komedien Maybe Baby (2000). I 1996 ble Lauries første roman publisert, "The Gun Seller", en intrikat thriller fylt med humor. Med en gang den ble utgitt, ble den en bestselger. I et intervju i 1996 uttalte Laurie at han hadde skrevet et filmmanus basert på romanen, men boken er ennå ikke filmatisert. Hans andre roman, kalt "The Paper Soldier", skulle publiseres i 2009, men er ennå ikke utkommet. I 1998 hadde Laurie en kort gjesterolle i den populære TV-serien Venner for livet i episoden "The One with Ross's Wedding, Part Two". Laurie ble nominert til en Emmy Award for sin rolle i TV-serien House i 2005. Selv om han ikke vant, fikk ble han tildelt en Golden Globe i både 2006 og 2007 for sitt arbeid med serien og han fikk en Screen Actors Guild-pris både i 2007 og 2009. Laurie ble også tildelt en stor økning i lønna si på denne tiden. Laurie hadde opprinnelig rollen som Perry White, redaktøren av "Daily Planet", i Singers film "Superman Returns", men måtte trekke seg ut fra prosjektet på grunn av sitt engasjement i serien House. I 2009 returnerte Laurie som gjesteskuespiller i Family Guy i episoden "Business Guy", der han parodierte Gregory House, der han brukte en amerikansk aksent. I 2010 var Laurie gjesteskuespiller i The Simpsons-episoden "Treehouse of Horror XXI" som karakteren Roger som planlegger et mord på et cruise-skip under Homer og Marge's andre bryllupsreise. Laurie spiller piano, gitar, trommer, munnspill og saksofon. Han har vist sine musikalske talenter i episoder av flere serier, særlig A Bit of Fry & Laurie, Jeeves og Wooster, House og når han opptrådte på Saturday Night Live i oktober 2006. Han er en vokalist og keyboardist for rockebandet Band From TV som driver med veledighet i Los Angeles. Laurie mor, Patricia (født Laidlaw), døde av motornevronsykdommer i Oxfordshire da hun var 73 år gammel i 1989, Laurie var 30 år på den tiden. Ifølge Laurie, tok det henne to år på å dø, og hun led av en vond lammelse men hun ble tatt hånd om av Laurie`s far, som han kalte «den søteste mannen i hele verden". Laurie giftet seg med teateradministrator Jo Green i juni 1989 i Camden, London. De bor i Nord-London sammen med sønnene Charles Archibald (født i nodvember 1988), William Albert (født januar 1991) og datteren Rebecca Augusta (født september 1993, Westminster, London). Laurie har periodevis slitt med en alvorlig klinisk depresjon, og får regelmessig behandling fra en psykoterapeut. Laurie eier to motorsykler, én i sitt hjem i California og ett i sitt hjem i England. Hans sykkel i USA er en Triumph Bonneville. Phyllida Law. Phyllida Ann Law (Født 8. mai 1932 i Glasgow, Skottland) er en skotsk skuespiller. Laws foreldre skilte seg etter den andre verdenskrig. Hun var gift med Eric Thompson frem til hans død i 1982. Deres to barn Emma og Sophie Thompson jobber begge skuespillere. Hun har spilt i mange dokumentarer og intervjuer om hennes avdøde manns arbeid med The Magic Roundabout. Hun har dukket opp i filmer som f.eks. "Peter's Friends" (1992), "Stor ståhei for ingenting" (1993) og "The Winter Guest" (1997). I 2004 var hun gjestestjerne i serien "Rosemary & Thyme" i en episode med tittelen «Orfeus in the Underwoods» som karakteren May Beauchamp. I november 2009 publiserte Phyllida Law sin første bok. I januar 2010 opptrådte hun sammen med Tony Slattery på "Ready Steady Cook". Gerhard Tersteegen. Gerhard Tersteegen (født 25. november 1697 i Moers, død 3. april 1769 i Mülheim an der Ruhr) var en tysk reformert mystiker, kjøpmann, lærer, forfatter og salmedikter. Han livnærte seg først som kjøpmann, etter at fattigdom hindret ham i å få utdannelse. Senere ble han vever. Han levde asketisk og pietistisk og virket som predikant, sjelesørger og forfatter. Hans forkynnelse la vekt på bot, forsakelse og opplevelsen av Guds nærvær. Tersteegens salmer brukes i mange land. Tre av hans salmer står i Norsk Salmebok. Den mest kjent av hans bøker er trebindsverket «Hellige sjelers liv», med biografier over 38 katolske mystikere, og salmesamlingen "Geistliches Blumengärtlein" (1729). Hans tekst «Kort beretning om mystikken», som er skrevet i 1768 som brev til en skeptisk predikant, er gjengitt i antologien "Vestens mystikk", 2005. En reise til fortiden. "En reise til fortiden" (originaltittel: "Cesta do pravěku") en en tsjekkoslovakisk eventyrfilm fra 1955 regissert av Karel Zeman. Filmen handler om en kameratflokk på fire gutter som under en båtreise havner tilbake til forhistorisk tid. Filmen er spesielt kjent for innslagene med stop-motion animasjon. Filmen ble sendt som en tredelt serie på NRK-TV høsten 1978 under tittelen "En reise til fortiden". Den ble sendt i reprise våren 1985. Handling. Fire kammerater som er interessert i natur og historie drar av sted i båt på oppdagelsesferd for å lete etter fossiler fra fortiden. Noe mystisk skjer i løpet av ferden: De oppdager at de havner lenger og lenger inn i fortiden etterhvert som de reiser oppover elva. Etterhvert får de oppleve istiden, se levende dinosaurer og ender til slutt helt tilbake til urtiden. Om filmen. Den amerikanske versjonen har en annen åpning enn originalen. Handlingen her startet i et museum i New york. Historia de Gentibus Septentrionalibus. a>, framstilt i «Historien om de nordiske folkene». "Historia de Gentibus Septentrionalibus" («De nordiske folkenes historie») er et monumentalt bokverk skrevet på latin av den svenske biskopen Olaus Magnus (1490–1557) og utgitt i 22 bind i Roma i 1555. Bøkene er en gjennomillustrert beskrivelse av levevis, skikker, naturforhold og merkverdigheter i Norden. Verket ble oversatt til flere europeiske språk og var lenge den viktigste kilden til viten om nordiske forhold. Historikk. Som etnolog, historiker og kartograf er Olaus Magnus i dag mest kjent for sin patriotiske fremstilling av Norden, Russland og Grønland, farget av skrøner og folklore. Gjennom «klimateorien» viser han hvordan de barske folk nordfra nødvendigvis ble modige, mens det milde klima sørpå (Danmark) frembrakte feige og tilbakeholdne mennesker. Med dette utgangspunkt utga han sitt mest kjente verk, det 22 bind store «Historia de Gentibus Septentrionalibus» (1555). Denne er en litterær videreføring av kartarbeidet, der han sammenblander egne erfaringer, gjetninger og legender basert på historiske skrifter som «Saxo» og «Jordanes». Hans beskrivelse av de gøtiske runesteiner er basert på tenkte jetter fra urtiden, sjødyr fra Bottenviken, skigående samer, jegerkvinner som overvinner menn og annet. Hans mål er å fremstille det nordiske folks krigsmessige overlegenhet, som et resultat av dets naturlige forutsetninger i form av gruveindustri og ovenfornevnte medfødte mot. Man aner en viss hjemlengsel i hans beskrivelse av fisketorget i Venezia, med fiskeslag som vanskelig kan finnes i de språk som hersker rundt Middelhavet. Illustrasjoner. "Historia de Gentibus Septentrionalibus" er rikt illustrert med tresnitt laget i Italia etter Olaus Magnus' anvisninger. Ofte er framstillingene sterkt pregt av kunstnernes rike fantasi eller manglende kunnskap, og gir begrenset informasjon om faktiske fohold. Likevel gjorde bildene verket særlig populært. Cecilie Torhaug. Cecilie Benedicte Torhaug (født 1969) er en norsk curlingspiller. Hun ble europamester i 1999, og har detatt i 8 internasjonale mesterskap. 1. divisjon fotball for herrer 1998. 1. divisjon fotball for herrer 1998 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 1999, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 1999. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot Julefest i vest. "Julefest i vest" er et musikkalbum med Vassendgutane, utgitt i 2010. EM på skøyter 1931, herrer. EM på skøyter 1931, herrer ble avholdt på Östermalms Idrottsplats i Stockholm, Sverige den 7. til 8. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Ivar Ballangrud, som i 1930 vant EM på Eisstadion i Davos, Norge. Clas Thunberg, Finland ble europamester. Sebastian (artist). Sebastian (født Knud Torben Grabow Christensen 19. desember 1949 i Sønderborg) er en dansk sanger, musiker og komponist. Sebastian begynte sin karriere på slutten av 60-tallet hvor han reiste rundt med sommerferiebussen i Danmark og sang sanger. I 1971 kom hans første plate og i "Den store flugt". Han har også samarbeidet med den norske artisten Sissel Kyrkjebø. Kulturkanonen. Albumet "Stjerne til støv" er tatt opp i den danske kulturkanonen under populærmusikk. Rune Walle. "Rune Eugen Walle" (f. 1951) er en norsk musiker kjent som medlem i en rekke band; blant annet countryrockbandene Flying Norwegians, Hole In the Wall og det amerikanske bandet Ozark Mountain Daredevils. Tidlig liv. Walles musikalske liv begynte da han fikk en gitar som niåring. Han lærte seg «Oppi fjellveien» og besøkte NRKs kontorer i Bergen i håp om å få slippe til, og det fikk han. Walle oppdaget etterhvert Bob Dylan, han lagde munnspillstativ i kjelleren og ble kalt Bergens unge Dylan av Bergens Arbeiderblad.. Han var medlem av en rekke lokale rockeband før han mot slutten av 60-tallet begynte på Manger Folkehøgskule, hvor han traff Nina Johansen. Oriental Sunshine. Rune og Nina begynte å spille sammen, og valgte et tidsriktig uttrykk med akustisk gitar, sitar og tostemt sang. En av sangene de øvde inn var en ballade med tittelen «Mother Nature», skrevet av Hans Jørgen Høines. Det var med denne sangen duoen - som kalte seg Oriental Sunshine - vant «Talent 69» i NRK med. Sammen med et tredje medlem; en inder ved navn Satnam Singh - som de hadde møtt på kunst og håndverkskolen - lagde de plata Dedicated to the Bird We Love og to singler, begge utgitt i 1969. Trioen ble lagt merke til også utenfor Norges grenser, blant annet ble de omtalt i det amerikanske bransjebladet Billboard. Men så ble Satnam utvist fra landet og Nina flyttet tilbake til hjembyen Skien. Albumet deres ble gjenutgitt på CD og LP av Pan Records i 1991, og i England ble det utgitt av Sunbeam i 2006. Hole In the Wall og Saft. Neste prosjekt for Rune var countryrockbandet Hole In the Wall – som han startet sammen med Trygve Thue og Erik Moll (på den tiden het han Møll). De bodde sammen i kollektiv på Bønes, og lagde et banebrytende album utgitt i 1972, før medlemmene gikk hvert til sitt. Etter dette fulgte Walle med Thue inn i en ny versjon av Saft. Sammen med felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa spilte de på Ragnarock, og noen av låtene fra samarbeidet ble med på det som skulle bli Safts siste studioalbum, Stev, Sull, Rock og Rull. For platen fikk bandet en Spellmannpris. Flygende nordmenn. Ved årsskiftet 1973–1974 var Walle, sammen med blant annet Cato Sanden, med i et nytt band. Kvintetten dro til Danmark og bosatte seg i et anneks i et gammelt slott. Hvor gutta holdt på med lange pokerkvelder og mye øving, penger tenkte de ikke på, og til tider hadde de ingen mat. I 1974 kom debutalbumet deres; New Day. Deres andre album Wounded Bird blir sett på som en milepæl i norsk rock. Det amerikanske plateselskapet A&M Records vurderte å gi den ut i USA, men det kom aldri lenger enn prøvepressingen. Men Walle ga senere ut plater på selskapet, som gitarist i det amerikanske countryrockbandet Ozark Mountain Daredevils. Han ble oppdaget av bandet under et besøk i Bergen, våren 1976. Rune ble plutselig omtalt i alle landets aviser og ukeblader; for det var sensjasjon at et amerikansk band ville ha en norsk gitarist i besetningen. Rune ble derfor med dem til USA, selv om han ikke visste hva han gikk til. Rune hadde ingen garanti for at dette kom til å fungere, men oppdaget fort at bandet besto av fine folk. Den første spillejobben sammen med Ozark var på en klubb i Oklahoma, mens den andre var på en fotballstadion i Kansas City, foran 50 000 mennesker. Rune ble i USA i seks år, og deltok i alt på fire plater av Ozark Mountain Daredevils. Rune har siden 1982 vært i Norge, og blant annet vært leder for bandet The Kamikazes, og gjenopptatt arbeidet med Hole In the Wall, Saft og Flying Norwegians. Stjerne til støv. "Stjerne til støv" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1981. Kulturkanonen. Stjerne til støv er tatt opp i den danske kulturkanonen under populærmusikk. Adina Fiera. Adina Laura Meiroșu Fiera (født 11. august 1985 i Galați, Romania) er en rumensk håndballspiller som spiller på det rumenske landslaget og for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. Den store flugt. "Den store flugt" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1972. EM på skøyter 1932, herrer. EM på skøyter 1932, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos, Sveits den 9. til 10. januar. Tittelforsvarer var finnen Clas Thunberg, som i 1931 vant EM på Östermalms Idrottsplats i Stockholm, Sverige forsvarte tittelen. Georgia Harkness. Georgia Elma Harkness (født 21. april 1891, død 21. august 1974) var en amerikansk metodistisk teolog. Hun ble født i Harkness, New York, en by oppkalt etter bestefaren hennes. Harkness har blitt beskrevet som en av de første markante, kvinnelige amerikanske teologer, og hun var viktig i prosessen for at kvinner skulle kunne bli oridinert til prestetjeneste i United Methodist Church. Hun underviste ved Garrett Biblical Institute og senere ved Pacific School of Religion, og var også en av de første kvinnene som underviste i teologi ved et teologisk seminar i USA. Hun var også en ledende figur i den økumeniske bevegelsen. Harkness utøvde sin forkynnelse i stor grad gjennom poesi og kunst. Hennes teologiske interesse var sentrert rundt den økumeniske eskatologien, og i den var det et sentralt ønske at alle personer skulle forstå den kristne troen. Hun tok klar avstand fra læren om arvesynd, og sa at jo før den forsvinner fra teologien, jo bedre. Harkness er representert med salmen «Rop det ut med hjertets jubel» i "Norsk Salmebok". EM på skøyter 1933, herrer. EM på skøyter 1933, herrer ble avholdt i Viborg, Finland den 4. til 5. februar. Tittelforsvarer var finnen Clas Thunberg, som i 1932 vant EM på Eisstadion i Davos, Sveits og Ivar Ballangrud, Norge ble euromester. Kommuner i departementet Seine-Saint-Denis. Dette er en liste over de 40 kommunene i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France i Frankrike. (CAB) Communauté d'agglomération de Aéroport du Bourget, dannet i 2010. (CAC) Communauté d'agglomération de Clichy-sous-Bois-Montfermeil, dannet i 2001. (CAS) Communauté d'agglomération Plaine Commune, dannet i 2001. * Stavanger er ingen filleby. Stavanger er ingen filleby er en Stavanger-vise skrevet av Tellef Haraldstad (1840–1917). Visa het opprinnelig "Stavanger-vise", men er bedre kjent som "Stavanger er ingen filleby". Datering og innhold. Visa er trolig skrevet under den politiske kampen i 1884. Hillevåg er nevnt i vers to fordi byens største kornmølle lå der. Stavanger Støberi & Dok i vers fem, holdt til i Spilderhaug fra 1854. Badet i samme vers kan være Jorenholmen bad som ble opprettet i 1878. Det var oppvarmet gytjebad, badstu, "vannkur" for folk med revmatiske lidelser, damp-, svovel- og furunålsbad. Jærbanen i vers seks sto ferdig i 1878. Pantevollen er trolig en omskriving av Tønnes Houge Puntervold (1826–1914), som var handelsmann, skipsreder og ordfører i Egersund. Albert Jacobsen kan være en politiker og offiser som gjorde seg gjeldende som agitator på 1800-talet. Stavanger arbeiderforening i vers sju, ble stiftet i 1850. Den ble nedlagt, men var i virksomhet igjen fra 1860- og 1870-tallet, etterhvert under navnet Arbeidersamfunnet. Stavanger Samlag ble opprettet i 1875, og drev øl-, vin- og brennevinsutsalg i byen til 1897. Overskuddet gikk til gode formål. Unionen var mellom Norge og Sverige. Flaggstriden fra 1878 og til slutten av 1890-tallet gikk på om den norske flagget skulle være rent – uten det svenske i tillegg. I 1873 startet Stavanger Preserving med å lage hermetikk, først kjøtt og senere fisk. Det er trolig den det vises til i vers åtte. Bethania Waisenhus i samme vers ble opprettet av Lars Oftedal i 1877. Bladet i vers ni er Vestlandsposten, som Lars Oftedal var redaktør for fra 1878 til 1890. Johannes Steen var rektor på Kongsgård fra 1867 til 1891. De var begge stortingsrepresentanter for partiet Venstre. Viseteksten. Visa er på ti vers. Ikke alle versene brukes lengre. vi vet den har et stort historisk ry - Med tidens strømning følger alle mann - og fisken løper på det tørre land -. Vi har et torv som er så fylt av mat, fallera. og det vil sige meget for en stad - Vi har en gate, som er full av grøt - og vi har Hillevåg som giver brød -. Vi har grossister her som driver flott, fallera. sålenge til de spiller bankerott, - og hvis endelig vil være svin - så har vi høkere med øl og vin -. Og skibe har vi som går ut og inn, fallera. der spørres ei engang om vær og vind - om der går enkelte til bunns, nu ja - så er der flere igjen, hvor de kom fra -. Vi også har et støberi med dokk, fallera. hvor der er mere enn arbeide nok, - og vi har russebad som er så hett - at det kan smelte oss til bare fett -. Så har vi «bane» helt til Egersund, fallera. og denne ligger stødt på trofast grunn - Derborte er det Pantevollen bor - og der var Albert Jacobsen ifjor. - Arbeidersamfunn har vi, men det får, fallera. Mot unionen fra dets høie tag, - der protesteres med det rene flagg. - Så har vi en hermetisk kjøttfabrikk, fallera. der lukter noe surt av politikk, - og så et deilig vaisenhus vi har, - hvor der er barn, og Oftedal er far -. Et blad vi har som lykke gjør især, fallera. det kommer av at han er redaktør, - ti han er mann som står på egne ben - og passer sammen godt med rektor Steen. - Med så berømte størrelser som tolk, fallera, og det ei vanskelig å være folk - og derfor kan vi synge høit i sky, - Stavanger, det er ingen filleby, fallera. Andre betydninger. Gunnar Roalkvam utga i 2010 er visebok med Stavangersanger og -viser som han ga navnet "Stavanger er ingen filleby". EM på skøyter 1934, herrer. EM på skøyter 1934, herrer ble avholdt i Hamar stadion Hamar, Norge den 3. til 4. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Ivar Ballangrud, som i 1933 vant EM i Viborg, Finland, og Michael Staksrud, Norge ble euromester. Dag Alveberg. Dag Alveberg (født 20. august 1951, død 8. desember 2010) var en norsk filmprodusent. Han startet sin produsent karriere med filmen Orions belte i 1985. Senere ble Alveberg produsent for åpnings- os avslutningsseremonien under OL på Lillehammer i 1994, produksjonssjef for NRK Drama, sjef for DR-drama, og direktør for Nordisk Film- og TV-produksjon. Han sto videre som produsent av filmene om Elling. Dag Alveberg var en visjonær filmskaper, som våget å gå på tvers av etablerte sannheter. Han krysset både inn på det kommersielle feltet og gikk til forsvar for det særegne og smale, men med strenge krav til kvalitet. Han viste også gode evner til å gjennomføre sine prosjekter på en iderik, resultatrettet og profesjonell måte. Han ble i 2003 tildelt prisen som Årets Filmprodusent. På slutten av livet bodde Dag Alveberg på Nærsnes i Røyken, men døde på Diakomhjemmet sykehus post 9K. Kommuner i departementet Val-de-Marne. Dette er en liste over de 47 kommunene i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France i Frankrike. (CAS) "Communauté d'agglomération Haut Val de Marne", dannet i 2001. (CAN) "Communauté d'agglomération Nogent-Le Perreux", dannet i 2000. (CAC) "Communauté d'agglomération Plaine Centrale du Val de Marne", dannet i 2001. (CAV) "Communauté d'agglomération Val de Bièvre", dannet i 2000. * Sarvastivada. Sarvāstivāda (sanskrit: सर्वास्तिवाद, kinesisk: 說一切有部, pinyin: shuōyīqièyǒu-bù, koreansk/hangul: 설일체유부, McCune-Reischauer: Seol ilche yu bu, revidert romanisering av koreansk Sŏl ilch'e yu bu, japansk:/katakana: セツイッサイウブ, hepburn: Setsu issai u bu, vietnamesisk: Thuyết nhất thiết hữu bộ) var en tidlig retning innenfor buddhismen som skal ha oppstått omkring 200 år etter Buddhas død. Sanskrit sarvāstivāda er vanligvis oversatt med "sarva" «alt» + asti «finnes» + vada «tale» eller «teori». Dette stemmer overens med det kinesiske ordet Shuōyīqièyǒu-bù (說一切有部), som betyr «skolen som hevder at alt er virkelig.» Den kinesiske oversetteren Xuanzang benyttet i alle fall ordet i denne betydning på 600-tallet. Skolen skal ha blitt grunnlagt av læreren Kātyāyanīputra fra Kashmir, som var aktiv i det nordvestlige India. Forsvarets studiesenter. Forsvarets studiesenter er et studiesenter innen Forsvaret som i dag hører inn under Forsvarets høgskole. Studiesenteret har siden 2002 holdt til i Næringshagen i Målselv. Studiesenteret har fire sivilt ansatte medarbeidere. Det er over 500 studenter per år ved Studiesenteret, de fleste er personell i Forsvaret som studerer på deltid mens de jobber i 30-50% progresjon og komprimerte samlinger, stedlig eller via videokonferanser eller begge deler. Forsvarets eksternt etterspurte studier på bachelor- og masternivå leveres av akreditterte høyskoler og universiteter etter anbud. Sammen med Studiesenteret Finnsnes er Forsvarets studiesenter også vertskap for desentraliserte profesjonsstudier som er forhåndsbetalt av utdanningsdepartementet. Disse studiene har fra 75 til 100% progesjon og er samlingsbaserte med nye kull annethvert år. Historie. Forsvarets studiesenter ble i 1989 etablert som et sivil-militært prosjekt mellom Troms landforsvar, Kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa, Universitetet i Tromsø og Høgskolestyret i Troms. Senteret ble åpnet av forsvarsminister Johan Jørgen Holst den 7. oktober 1889 og hadde lokaler i Heggelia i Målselv. Studiesenteret ble tatt inn på Statsbudsjettet i desember 1993. Studiesenteret har hatt vekslende organisasjonstilhørighet; Forsvarets overkommando, Distriktskommando Nord-Norge, Brigade Nord og fra 2004 Forsvarets høgskole, avdeling Fokus (Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter) som også inkluderer tidligere VO (Voksenopplæringen). Studiesenteret flyttet i 2002 til nye Næringshagen i Målselv. The Goddess. "The Goddess" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1971. Dette er hans første plate som soloartist. Over havet under himlen. "Over havet under himlen" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1973. Therese Bengtsson. Therese Bengtsson (født 13. februar 1979) er en svensk profesjonell håndballspiller som spiller for den svenske håndballklubben Eslövs IK. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det svenske håndballandslaget. Bengtsson ble tatt ut til å representere Sverige under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der laget endte på åttende plass. Blød lykke. "Blød lykke" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1974. Gøgleren, Anton og de andre. "Gøgleren, Anton og de andre" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1975. Måske ku' vi. "Måske ku' vi" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1976. Ulvehøjen. "Ulvehøjen" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1977. Rødløk. Rødløk er en variant av vanlig løk ("Allium cepa") som er en art i løkfamilien. Rødløk er lilla av farge og er mildere på smak enn gul vanlig løk. Når lyset bryder frem. "Når lyset bryder frem" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 1976. Den Danske sang. "Den Danske sang" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 1985. 26 Hits. "26 Hits" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 1988. De-ja-vu. "De-ja-vu" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 1995. Inge Vidar Svingen. Inge Vidar Svingen, også kjent som fakiren "Benifax" (født 10. april 1949 i Sel) er en norsk fakir. Han har 37 verdensrekorder av forskjellig slag. Han har ligget på spikerseng med 270 sekstoms (6") spiker i 12 døgn, satt 137 pins i kroppen, samt slukt over 25 000 fakler på 2 timer. Romeo Serenader. "Romeo Serenader" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 1999. Championnat de France de handball (kvinner). Championnat de France de handball er håndballigaen på øverste nivå for kvinner i Frankrike. Den ble etablert i 1952. De svenske landslagsspillerne Kristina Flognman og Therese Islas Helgesson spiller i Championnat de France de handball. EM på skøyter 1935, herrer. EM på skøyter 1935, herrer ble avholdt på Tölö bollplan i Helsingfors, Finland den 3. til 4. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Michael Staksrud, som i 1934 vant EM i Hamar stadion, Hamar og Karl Wazulek, Østerrike ble euromester. Svante Thuresson. Svante Thuresson under en opptreden i Stockholm. Karl Gunnar "Svante" Thuresson (født 7. februar 1937 i Stockholm) er en svensk vokalist. I Norge er han kanskje særlig kjent for sitt virke innen jazz-sjangeren, men i hjemlandet har han også utgitt en rekke plater innen pop-sjangeren. Svante Thuresson startet sin musikerkarriere som trommeslager. I 1963 ble han med i sekstetten "Gals and Pals", noe som førte til opptredener i både fjernsynsprogrammer og på revyscenen. Blant annet var gruppen med i AB Svenska Ords produksjoner og i Povel Ramels "Knäppupp"-revyer. Thuresson har deltatt flere ganger i Melodifestivalen, og sammen med Lill Lindfors representerte han Sverige i den internasjonale finalen i 1966 med sangen "Nygammal vals", som kom på andre plass på resultatlisten. Svante Thuresson lå også flere ganger på Svensktoppen i svensk radio på slutten av 1960-tallet, samtidig som han parallelt spilte inn materiale av mer "seriøs" karakter innen soul- og jazz-sjangeren. På 1970-tallet gikk han bevisst inn for å komme bort fra rollen som "svensktoppartist", og han begynte å stake ut en ny kurs rent kunstnerisk. Som følge av dette ga han ut færre plater og gjorde færre sceneopptredener. Han arbeidet også som plateprodusent, og var blant annet produsent for Cornelis Vreeswijks "Narrgnistor 2", som kom i 1978. I siste halvdel av 1980-tallet arbeidet han hovedsakelig som turnéartist, og reiste land og strand rundt som medlem av ulike jazz-kvartetter. Han vendte imidlertid tilbake til popmusikken på begynnelsen av 1990-tallet, og har siden hatt en solid posisjon innen den svenske musikkbransjen. Blant Svante Thuressons mest kjente sanger kan nevnes "Du ser en man", "Noaks ark", "Leva mitt liv", "Ivar", "Jag är hip! (Hipman Svante Thuresson, tekst Beppe Wolgers)", "Här kommer natten" (cover-versjon av Pugh Rogefeldts sang; duett med Viktoria Tolstoy), "En människa du gärna vill älska" (tekst: Beppe Wolgers). Han har også tolket både Bellman og et stort antall sanger som kan regnes til internasjonale jazz- og soulartisters standardrepertoar. I 2002 2002 utga Thuresson platen "Nya kickar", som bestod av en samling med hans eget materiale. Han deltok i Melodifestivalen i 2007, der han sang "Första gången" i duett med Anne-Lie Rydé. (Sangen havnet på en sjetteplass i den andre delfinalen i Göteborg.) Kort tid etter kom platen "Duetter", der han hadde invitert flere andre artister til å delta, blant andre Dregen, Lisa Nilsson og Sofia Karlsson. Diskografi. Svante Thureson var også med i sanggruppen "Gals and Pals" fra 1963 til 1967. Han har dessuten medvirket på samleplaten "Blåränderna går aldrig ur" med en egen tolkning av sangen "Sjung för gamla Djurgår'n". EM på skøyter 1936, herrer. EM på skøyter 1936, herrer ble avholdt på Frogner stadion i Oslo den 25. til 26. januar. Tittelforsvarer var østerrikeren Karl Wazulek, som i 1935 vant EM på Tölö bollplan, Helsingfors og Ivar Ballangrud, Norge ble euromester. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. Sangskatten vol.1. "Sangskatten vol.1" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 2007. EM på skøyter 1937, herrer. EM på skøyter 1937, herrer ble avholdt på Eisstadion Davos den 30. til 31. januar. Tittelforsvarer var nordmannen Ivar Ballangrud, som i 1936 vant EM på Frogner stadion, Oslo og Michael Staksrud, Norge ble euromester. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. Musical Highlights. "Musical Highlights" er en samle-EP med Sebastian, utgitt i 1997. Åsgards fall. "Åsgards fall" er Helheim sitt andre mini-album utgitt på CD (Karisma Records) i 2010. 25. oktober ble albumet sluppet i Norge på Dark Essence Records og etterfulgt av en to ukers europaturnè sammen med Vulture Industries, Taake og Sulphur som inkluderte Frankrike, Sveits, Italia, Serbia, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Tyskland. Sporene 1 – 4 er bare utgitt på dette albumet. Spor 5, «Dualitet og ulver», vil bli sluppet på det neste albumet ("Heiðindómr ok mótgangr"). «Jernskogen», spor 6, er en ny-innspilling av et spor først utgitt på albumet "Blod og ild". Trubadurens aften. "Trubadurens aften" er en DVD og musikkalbum med Sebastian, utgitt i 2004. Lossepladsen bløder. "Lossepladse bløder" er en musikk-EP med Sebastian, utgitt i 1971. Sebastian Live i Montmartre. "Sebastian Live i Montmartre" er et konsertalbum med Sebastian, utgitt i 1978. EM på skøyter 1938, herrer. EM på skøyter 1938, herrer ble avholdt på Frogner stadion Oslo den 22. til 23. januar. Tittelforsvarer var nordmannen Michael Staksrud, som i 1937 vant EM på Eisstadion, Davos og Charles Mathiesen, Norge ble euromester. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. Ikke alene Danmark. "Ikke alene Danmark" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1978. Anne Sofie von Otter. Anne Sofie von Otter (født 9. mai 1955 i Stockholm) er en svensk mezzosopran. Hun opptrer på både opera- og konsertscener verden over. I 1995 ble hun utnevnt til svensk "hovsångerska". Biografi. Anne Sofie von Otter ble født i Stockholm som datter av diplomaten Göran von Otter. Hun vokste opp i Bonn, London och Stockholm. Etter studier i Stockholm og på Guildhall School of Music and Drama i London, fikk hun engasjement ved operaen i Basel i perioden 1983-1985. Der debuterte hun på operascenen som "Alcina" i Haydns "Orlando paladino". Hun fortsatte med roller som "Dora Bello" i Così fan tutte och "Sesto" i La clemenza di Tito, begge med musikk av Wolfgang Amadeus Mozart. Andre betydelige roller var "Hänsel" i Hänsel und Gretel av Engelbert Humperdinck och "Clairon" i "Capriccio" av Richard Strauss. Hun debuterte på Covent Garden i 1985 og på La Scala i 1987. Metropolitan-debuten i 1988 var som "Cherubino" i Mozarts Figaros bryllup. Rollen som "Oktavian" i Strauss' Rosenkavaleren har Anne Sofie von Otter sunget i ikke mindre enn åtte operahus på tre kontinenter, med forestillinger i Stockholm, München, London, Paris, Wien, Chicago, New York og Japan. Denne rollen synger hun også på en CD fra 1992, med Bernard Haitink som dirigent, samt på en DVD fra 1994 med Carlos Kleiber som dirigent. I årene som fulgte fortsatte hun å opptre på operascenen i roller av Mozart, Händel og Monteverdi. På konsertrepertoaret hennes har musikk av Mahler, Brahms, Grieg, Schubert, Wolf og Sibelius stått sentralt. Siden 1980 har hun samarbeidet med pianisten Bengt Forsberg, som har vært hennes faste akkompagnatør på et stort antall konserter og plateinnspillinger. Hun har samarbeidet med en rekke berømte dirigenter, blant andre Georg Solti, Claudio Abbado og John Eliot Gardiner. I 2001 ga hun sammen med Elvis Costello ut platen "For the Stars". Dette er et album i pop-sjangeren som ble tildelt den hollandske musikkprisen Edison Award. I 2003 vant Anne Sofie von Otter Schockpriset i kategorien "Musikk". I 2006 ga hun ut "I Let the Music Speak"; dette var hennes andre album i pop-sjangeren, med musikk av Benny Andersson og Björn Ulvaeus fra deres tid i ABBA. I 2007 ga hun ut en plate som skulle bli mye omtalt; albumet "Terezin/Theresienstadt" inneholdt musikk av komponister som satt fengslet i nazistenes konsentrasjonsleir Theresienstadt før de ble transportert til dødsleiren i Auschwitz. Anne Sofie von Otter har i den anledning fortalt at materialet på platen betyr svært mye for henne personlig, ettersom hennes far Göran von Otter, som var svensk diplomat i Berlin under andre verdenskrig, forgjeves forsøkte å få det svenske Utenriksdepartementet til å reagere på den informasjonen om de nazistiske dødsleirene som han videreformidlet til dem fra Kurt Gerstein. Anne Sofie von Otter har siden 1989 vært gift med teaterdirektøren Benny Fredriksson, og har to barn. Ale Möller. Ale Möller, egentlig "Arild Staffan Möller", (født 26. mars 1955 i Stävie i Skåne) er en svensk komponist og musiker som særlig har egnet seg til folkemusikken. Karriére. Som musiker spiller han ulike blåseinstrumenter, tangentinstrumenter og et stort antall ulike strengeinstrumenter, som for eksempel lutt, mandola og bouzouki. Han begynte musikerkarrieren som jazztrompetist, men har blitt mest kjent som folkemusiker. Han lærte seg å spille bouzouki i Hellas, der han i tre år var med i Neo Minores orkester, som ofte hadde den kjente greske komponisten og musikeren Mikis Theodorakis på besøk, både som solist og som dirigent. Bouzoukien fortsatte å være et av Ale Möllers favorittinstrumenter, også etter at han gikk over til å arbeide hovedsakelig med musikk med mer eller mindre tradisjonelt nordisk preg, iblant med sterke innslag av world music. På begynnelsen av 1990-tallet begynte han imidlertid i stadig større grad å bytte ut bouzoukien med ulike typer av oktavmandola, hvorav først og fremst bør nevnes den "låtmandolaen" som Ale Möller selv utviklet i samarbeid med instrumentbyggeren Christer Ådin. Ved oppsetningen av teaterstykket "Den stora vreden" hadde Ale Möller det overordnede ansvaret for både musikkutvalg og orkesterledelse, noe som førte til at det senere så kjente bandet Hedningarna så dagens lys. Möller var også kapellmester for Stockholm Folk Big Band sammen med Jonas Knutsson, og dette utviklet seg med tiden til Ale Möller Band. Ale Möller har medvirket på et hundretall plateinnspillinger, enten under eget navn eller som medlem av ulike grupper; Filarfolket var en av de første gruppene han utga plate med. Ale Möllers egen gruppe – Ale Möller Band – platedebuterte i 2004 med cd-en "Bodjal", som vant en Grammis. Oppfølgeren "Djef Djel" kom i 2007. Möller er også med i en rekke andre musikkgrupper, blant annet i gruppen Frifot, der han samarbeider med sangeren og fiolinsten Lena Willemark og fiolinisten og sekkepipespilleren Per Gudmundson. I 1993 utga Frifot cd-en "Musique des Vallées Scandinaves", som var innspilt i Frankrike sammen med norske Gunnar Stubseid på hardangerfele og sangeren Kirsten Bråten Berg. Frifots cd "Sluring", som kom i 2005, vant også en Grammis. Samarbeidet med den skotske spillemannen Aly Bain har også resultert i to cd-er: "Fully Rigged" og "Beyond The Stacks". I 2007 var Ale Möller "Artist in Residence" ved både Gävle og Vara konserthus. I 2010 var han gjesteprofessor ved Musikhögskolan Ingesund. Instrument. "low whistle", irsk bouzouki, Back to Business. "Back to Business" er et musikkalbum med Erik og Kriss. Albumet ble utgitt den 17. januar 2011. Tiderne skifter. "Tiderne skifter" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1979. Cirkus fantastica. "Cirkus fantastica" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1979. Nattergalen. "Nattergalen" er et musikkalbum med Sebastian & Rimfaxe, utgitt i 1980. Sebastian og band live. "Sebastian og band live" er et konsertalbum med Sebastian, utgitt i 1980. 80'ernes boheme. "80'ernes boheme" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1983. Tusind og en nat. "Tusind og en nat" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1984. Jonas Knutsson. Jonas Knutsson (født i 1965 i Umeå) er en svensk saksofonist, komponist og pedagog. Han spiller både sopranino-, sopran-, alt- och barytonsaksofon. Sjangermessig arbeider han hovedsakelig med jazz og folkemusikk. I tillegg til å ha røtter i jazz-musikken er Jonas Knutsson inspirert av skandinaviske folkesangere og felespillere, joik, vestafrikansk musikk samt nord-indisk og sør-indisk klassisk musikk (karnatisk musikk). Han har vært med i grupper som blant andre Cabazz, Mynta, Elise Einarsdotter Ensemble, Enteli, Nordan, Encore (jazz i Sverige 1990),Triptyk, L'arbre voyage (med den franske slagverkeren Bertrand Renaudin), Stockholm Folk Big Band, Hodos Quartet (med franske Olivier Cahours), Turbulent silence (med Bertrand Renaudin), Paavo, Gushpanka, Jonas Knutsson band, Jonas Knutsson kvartett, Norrland (Johan Norberg/Jonas Knutsson), Berger Knutsson Spering, og Horn Please. Skatteøen. "Skatteøen" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1986. På vulkaner. "På vulkaner" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1987. Det gode menneske fra Sezuan (Sebastian). "Det gode menneske fra Sezuan" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1988, som har sin tittel fra et stykke av Bertolt Brecht. Et eventyr. "Et eventyr" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1989. Miraklernes tid. "Miraklernes tid" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1990. Piratpladen. "Piratpladen – Demoindspilninger '77-'87" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 1990. Gøngehøvdingen (musikkalbum). "Gøngehøvdingen" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1992. Camiri. Camiri er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 26 505. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 33 705. Cyrano. "Cyrano" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1993. EM på skøyter 1922, herrer. EM på skøyter 1922, herrer ble avholdt på Kaisaniimenlahti i Helsingfors den 11. til 12. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Oscar Mathisen, som i 1914 vant EM på Halensee i Berlin og Clas Thunberg, Finland ble europamester. Pippi (album). "Pippi" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1998. Aladdin (album). "Aladdin" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1995. Ronja Røverdatter (album). "Ronja Røverdatter" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1991. EM på skøyter 1923, herrer. EM på skøyter 1923, herrer ble avholdt på Hamar stadion Hamar den 3. til 4. februar. Tittelforsvarer var finnen Clas Thunberg, som i 1922 vant EM på Kaisaniimenlahti i Helsingfors. Harald Strøm, Norge ble euromester. Hans Christian Andersen (album). "Hans Christian Andersen" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1996. Den nye Cyrano. "Den nye Cyrano" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 2000. Klokkeren fra Notre Dame. "Klokkeren fra Notre Dame" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 2002. Musikalen med samme navn ble skrevet av Sebastian for teatergruppen Mastodonterne i 2002. EM på skøyter 1924, herrer. EM på skøyter 1924, herrer ble avholdt på Frogner stadion i Kristiania den 16. til 17. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Harald Strøm, som i 1923 vant EM på Hamar stadion på Hamar. Roald Larsen, Norge ble europamester. Sanga fra dengang-solo-live 1976. "Sanga fra dengang-solo-live 1976" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 2010. Anna-Maria Johansson. Anna-Maria Johansson (født 15. februar 1982 i Karlstad, Sverige) er en svensk håndballspiller, som spiller på det svenske landslaget, hvor hun debuterte i 2009. På klubbnivå spiller hun på det danske klubblaget Team Esbjerg, og har tidligere spilt for Skåre HK, IF Helton, IFK Örebro og Skövde HF i Sverige og FOX Fredrikshavn i Danmark. Hun har utdannelse som lærer i idrett og økonomi på videregående skole. EM på skøyter 1925, herrer. EM på skøyter 1925, herrer ble avholdt på Badrutts Park i St. Moritz den 6. til 7. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Roald Larsen, som i 1924 vant EM på Frogner stadion i Oslo. Otto Polacsek, Østerrike ble euromester. Hjerternes. "Hjerternes" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 1994. Sangskatten vol.2. "Sangskatten vol.2" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 2007. Sangskatten vol.3. "Sangskatten vol.3" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 2007. Rariteter. "Rariteter" er et musikkalbum med Sebastian, utgitt i 2007. Little Orphan Annie. Little Orphan Annie er en amerikansk avistegneserie startet av Harold Gray i 1924. Serien handler om den foreldreløse piken Annie og hennes hund Sandy. En annen viktig figur i serien er millionæren "Daddy" Warbucks. Little Orphan Annie hadde i starten hadde en humoristisk tone og rettet seg mot et ungt publikum. Utover fikk serien mer preg av å rette seg mot voksne lesere og fikk en mer politisk tendens. I serien ga Gray uttrykk for politisk konservatisme og markedsliberalisme og skepsis mot sosialisme og president Roosevelts økonomiske politikk. Gray skrev og tegnet serien frem til sin død i 1968. Serien ble da overtatt av andre hender noen år før den ble nedlagt i 1974. I 1979, i forbindelse premieren på en musical basert på tegneserien, ble den startet opp igjen, denne gang med Leonard Starr som forfatter og tegner. Serien fikk en satirisk parallell ved at magasinet Playboy publiserte Little Anny Fanny av Harvey Kurtzman og Will Elder som en voksnere utgave mellom 1965 og 1988. De største hits. "De største hits" er en samleplate med Sebastian, utgitt i 2009. Team Esbjerg. Team Esbjerg er en dansk håndballklubb for kvinner, og er hjemmehørende i byen Esbjerg. Klubben ble etablert i 1991 som et spillerfelleskap mellem Håndboldklubben KVIK og Esbjerg Håndbold Klub (EHK). Klubben hadde opprinnelig også et herrelag, men dette ble i 2004 lagt over i en egen klubb kalt HH Esbjerg. Robert Kvile. Robert Kvile (født 1958) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Pakistan. I 2011 ble han utnevnt til ambassadør ved Norges delegasjon til OSSE i Wien. Kvile avla i 1987 magistergrad i slavisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han gikk inn i utenrikstjenesten og har blant annet vært avdelingsdirektør i Utenriksdepartementets seksjon for nordområdene, ressurser og Russland. I 2000 ble han utnevnt til generalkonsul i Murmansk. I 2009 fulgte utnevnelse til Norges ambassadør i Islamabad i Pakistan. Kongen forfremmet i 2010 Kvile til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Da Vinci (heavyband). Da Vinci var et norsk heavyband fra Oslo som ble startet i 1987 og oppløst i 1991. Historien. Da Vinci hadde sin første konsert i mars 1987, og fikk kontrakt med Polygram, som var på leting etter et band lik det svenske Europe. Da Vinci oppnådde en viss suksess med singelen "Forever In My Heart", og deres to album solgte henholdsvis 20 000 og 10 000 eksemplarer. Da Vinci backet Ole Evenrud på en englandsturné i desember 1989, hovedattraksjon på turnéen var Status Quo, men englandsoppholdet var ikke det beste for kameratskapet, og Boge sluttet i januar 1990. Deretter overtok først Aslak Molvær på bass, så kom svenske Ulf Landin inn i bandet. Da Vinci skiftet deretter plateselskap til CBS, og ga ut en singel der, men det forhindret ikke at bandet ble oppløst i 1991. CD-ene deres ble også utgitt i Japan. Boge var senere med i Texas Twisters. Da Vinci (album). "Da Vinci" er et musikkalbum med Da Vinci, utgitt i 1987. Dette er bandets debutalbum. Ingrid R. Ofstad. Ingrid Rønnaug Ofstad (født 1950) er en norsk diplomat. Ofstad er cand.mag fra Universitetet i Oslo 1974 og har arbeidet NORAD hvor hun startet sin karriere som saksbehandler og avanserte etterhvert til avdelingsdirektør. I 2000 ble hun utnevnt til ambassadør i Nepal. I 2009 fulgte utnevnelse til generalkonsul i Juba i Sør-Sudan. I 2011 ble Ofstad utnevnt til Norges første ambassadør i Sør-Sudan. I 2012 ble hun utnevnt til ambassadør i Angola. Kongen forfremmet i 2010 Ofstad til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste. Back In Business (Da Vinci-album). "Back In Business" er et musikkalbum med Da Vinci, utgitt i 1989. Dette ble bandets siste plate. Brahetrolleborg kirke. Brahetrolleborg kirke er en kirke utenfor Faaborg på Fyn. Den er bygget som en forlengelse av Brahetrolleborg slott. I middelalderen var kirken viet til Vår Frue og den var opprinnelig bygget som klosterkirke til cistercienserklosteret Holme kloster, det nåværende Brahetrolleborg. I 1868-69 var kirken utsatt for en hardhendt restaurering hvor man blant annet påførte et tykt lag sementpuss som utslettet mange spor av bygningens historie. I 1934-35 ble det foretatt utgravinger rundt kirken og en del av sementpussen ble banket av. Man kunne da avdekke en del av kirkens bygningshistorie. I tillegg kan man over hvelvene finne godt bevarte enkeltheter som gjør det mulig å beskrive bygningens utvikling. Den opprinnelige kirken ble påbegynt i begynnelsen av 1200-tallet og var planlagt som en treskipet korskirke med dobbeltkapeller langs korsarmenes østmurer, akkurat som i Sorø klosterkirke, Løgumkloster og Øm. Bare koret ble ferdigstilt med et tredobbelt vindu nederst og et dobbeltvindu over. Etter korets plan skulle kirken bygges i tre etasjer med arkader til sideskip, triforium over og vinduer øverst og hele kirken skulle dekkes av hvelv. I den nåværende herregårdens østfløy finnes det rester av søndre korsarms kapeller og ved nordre korsarm har man funnet fundamenter etter dette, men korsarmene ble aldri fullført. I midten av 1200-tallet ga man opp planen og ferdigstilte et treskipet langhus med midtskipet i samme bredde som koret og sideskip mot nord og syd. Sideskipene er revet senere, men man har funnet rester i forbindelse med utgravningene i 1934-35. Kirkens nåværende hvelv ble bygget inn rundt 1450. I 1935 ble det funnet en byggesten ved sydveggen i koret og på den står det: «I det herrens år 14.. mens Mads Amunsøn var abbed, blev der bygget loft over Sankt Mariæ kirke på Guds holm». Mads Amunsøn er nevnt som abbed i 1453. Alterbordet og altermaleriet av August Thomsen På 1500-tallet hadde kirken en liten takrytter over vestgavlen, men i 1735 ble den avløst av et høyt spir. I 1817 ble det bygget våpenhus foran vestinngangen. I våpenhuset er to romanske gravstener med korsstav, en gravsten over abbed Tue som var abbed ved klosteret på 1400-tallet og to stener fra 1600-tallet. På kirkegården er familien Reventlows familiegravsted. Herskapsgalleri i koret. Foran til venstre står Thorvaldsens døpefont I 1935 avdekket man et sengotisk kalkmaleri i det blendede triforiegalleriet i korets nordvegg. Det fremstiller Maria med barnet. Ved restaureringer i 1847 og 1868-69 ble kirkens inventar fornyet. Foran østveggen ses en stor oppbygning med alterbord og alterbilde malt av August Thomsen i 1848. Bildet flankeres av senbarokke figurer. Over alteroppbygningen er et orgelpulpitur fra 1803 hvor det er plassert et orgel bygget i 1804 av Jürgen Hinrichsen Angel. Det har 22 stemmer. I korets sydside står en gammel adelsstol med våpen for Brahetrolleborgs eiere etter reformasjonen. I korbuen er det hengt opp et korstre som er utført ved Claus Bergs verksted i Odense ca. 1500. Figuren til korstreet er hengt opp i Fjenneslev kirke på Sjælland, sidefigurene står i Tirsted kirke på Lolland. Døpefonten er formgitt av Bertel Thorvaldsen og hugget ut i Italia i 1806. Døpefonten ble gitt i gave av Charlotte Schimmelmann til familien Reventlow på Brahetrolleborg. Brahetrolleborgs votivskip er en modell av «Haabet» utført av Johs. Petersen i 1936. Jan Ole Grevstad. Jan Ole Grevstad (født 3. mai 1952) er en norsk diplomat. Grevstad er utdannet handelsøkonom og gikk inn i utenrikstjenesten i 1981. I Utenriksdepartementet har han blant annet arbeidet med våpeneksport og eksportkontroll. Grevstad ble i 1995 utnevnt til ambassaderåd ved Norges delegasjon til EU i Brussel. I 2009 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Riga i Latvia. Grevstad har vært rådgiver for Høyre i spørsmål knyttet til europeisk integrasjon. Kongen utnevnte i 2010 Grevstad til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Fårevejle kirke. __NOTOC__ Fårevejle kirke er en romansk kirke i Fårevejle Kirkeby på Nordvestsjælland. Den er oppført av kampesten med enkelte hjørnekvadre og vindusinnfatninger av travertin. Kirken er særlig kjent fordi det man antar er Jarlen av Bothwell ligger begravet i kirken. I nordmuren er det to tilmurte rundbuevinduer. Mot slutten av 1400-tallet ble det romanske koret revet og erstattet av et langhuskor, og senere i middelalderen ble det føyet til et mindre kor mot øst. Tårnet ble oppført på begynnelsen av 1500-tallet. Det såkalte «Ris kapell» mot nord ble oppført av teglsten i renessansen, men hviler på murverk fra middelalderen. Dørfløyen mellom våpenhuset og skipet har drageornamenter i smijern fra ca. 1500. På slutten av 1300-tallet fikk skipet innbygget hvelv. Langhuskoret er overhvelvet og det lille koret har et lavt krysshvelv. Inventar. Alterbordet er dekket av et malt panel fra 1575. I midten ses Korsfestelsen, i sidefeltene Maria og Johannes. Altertavlen er fra 1641. På tavlen er det våpen for Jørgen Vind og Ingeborg Ulftand; Jørgen Vind var lensmann på Dragsholm slott i 1641-45. I midtfeltet fremstilles nattverden i relieff, rundt nattverden er evangelistene; mot nord Mattheus og Markus, mot syd Lukas og Johannes. Over nattverden fremstilles korsfestelsen flankert av engler samt Moses og Johannes Døperen. Toppstykket har Christian IVs monogram og er flankert av Peter og Paulus. Prekestolen er et renessansearbeide fra 1596 med tilføyelser fra 1654. Under lydhimmelen står en latinsk inskripsjon sammen med avbildning av en due. Korbuekrusifikset fra 1450-1500 er hengt opp på sin opprinnelige plass. I nordkapellet er et glassmaleri fra 1955 av Kræsten Iversen. Kalkmaleri som fremstiller en rytter med lanse og skjold Den romanske døpefonten er utført i granitt og tilhører kirkens opprinnelige inventar. Kirkens votivskip heter «Birgitte» og er fra ca. 1900. Det ble hengt opp i kirken i 1951. Det ble avdekket kalkmalerier i skipets hvelv i 1913, men de ble dekket over igjen. Kalkmaleriene på skipets nordvegg ble avdekket i 1950. Maleriet fremstiller en rytter med lanse og skjold og en korsfestelsesscene. Jarlen av Bothwell. Jarlen av Bothwell var tatt til fange av Frederik II og ble sommeren 1573 satt inn på fangekjelleren på Dragsholm slott. Han døde som sinnssyk i 1578 og ble gravlagt i Fårevejle kirke. Tidligere lå han i en glasskiste hvor det var adgang til å beskue han. Jarlen ble lagt i den nåværende krypten under kirken i 1949 og i lukket trekiste fra 1976. Otto Neurath. Otto Neurath (født 1882, død 1945) var en østerriksk vitenskapsfilosof, sosiolog og politisk økonom. Før han var tvunget til å forlate sit hjemland til fordel for Storbritannia i kjølvannet av nazismens fremtog i Europa, var Neurath en av de ledende figurer i Wienerkretsen. Wienerkretsen. Wienerkretsen var en sammenslutning av vitenskapsmenn og filosofer i Wien, som utformet den logisk positivisme (også "nypositivisme" eller "logisk empirisme"). Fremtredende medlemmer var Moritz Schlick (grunnlegger), Rudolf Carnap, Kurt Gödel og Otto Neurath. Kretsen var aktiv på 1920-tallet og 1930-tallet, selv om de ikke trådte frem offentlig før 1929. Wienerkretsen udgav fra 1930 tidsskriftet "Erkenntnis", "erkennelse". Nazismens antiintellektuelle holdning førte til at den spredtes til mange land, først og fremst dog USA og Storbritannia. Jens Eikaas. Jens Eikaas (født 21. oktober 1952) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Praha. Eikaas er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Etter endt utdannelse begynte han i Utenriksdepartementet. Han hadde sin første utenlandsstasjonering i Indonesia (1984–1987) og var deretter ved Norges ambassade i Washington, DC (1987–1990). Deretter arbeidet Eikaas i Utenriksdepartementet i Oslo inntil han i 1999 ble utnevnt til ministerråd ved Norges ambassade i USA. Eikaas ble i 2009 utnevnt til ambassadør i Tsjekkia. Kongen utnevnte i 2010 Eikaas til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Åse E. Bjerke. Åse Elin Bjerke (født 1959) er en norsk diplomat. Bjerke ble i 2009 utnevnt til Norges ambassadør i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. I 2010 ble hun sideakkreditert som ambassadør i Qatar og Kuwait og i 2011 fulgte Bahrain. Kongen utnevnte i 2010 Bjerke til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Katrine Bjerke Mathisen. Katrine Bjerke Mathisen (født 1972 i Bærum) har tidligere vært informasjonssjef i Telenor og Bring. Høsten 2009/våren 2010 gikk hun på Aschehougs og Universitetsforlagets Sakprosaskole der Ivo de Figueiredo var ansvarlig. Høsten 2010 debuterte hun som forfatter med idrettsbiografien "Pål Anders Ullevålseter: Drømmen om Dakar" på Aschehoug forlag. Høsten 2011 kom boken Skal vi velge livet ut på Juritzen Forlag som Katrine Bjerke Mathisen bearbeidet for bokutgivelse. Boken handler om Dissimilis-gründer Kai Zahl og hans lange liv med en utviklingshemmet sønn, samt at han i boken tar stilling til seleksjon. Katrine Bjerke Mathisen er diplommarkedsfører fra Norges Markedshøyskole i Oslo. Else Berit Eikeland. Else Berit Eikeland (født 1957) er en norsk diplomat. Hun er Norges ambassadør i Canada. Eikeland er utdannet fra Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen BI. Hun ble i 1987 aspirant i Utenriksdepartementet. Hennes første stasjonering utenlands var på Filippinene og i 1991 ble hun postert ved det norske generalkonsulatet i San Francisco i USA. Eikeland arbeidet i en periode fra 1994 i LO, der hun var nestleder i internasjonal avdeling, før hun i 1997 vendte tilbake til Utenriksdepartementet. I 2009 ble Eikeland utnevnt til Norges ambassadør i Ottawa i Canada. Kongen utnevnte i 2010 Eikeland til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Richthofen. Richthofen (opprinnelig: "Prätorius von Richthofen") er en tysk adelsfamilie som stammer fra Schlesien. Det mest kjente familiemedlemmet er flyveresset Manfred von Richthofen (1892–1918) fra første verdenskrig. Familien stammer fra "Sebastian Schmidt genannt Faber bzw. Fabricius" (1515–1553), som var luthersk prest i Berlin og Potsdam. Han sønn "Samuel" (1543–1605) forenklet navnet til "Faber", og ble i 1562 adoptert av sin mors fetter Paulus Praetorius (1521–1565) som var kammerråd og vitenskapsmann. Samuel ble senere dommer og jurist, og senere også borgermester i Frankfurt an der Oder. Samuels sønn "Tobias Praetorius" (1576–1644), var godsherre i Schlesien og embetsmann. Tobias' sønn "Johann Praetorius" var godsherre på godset Rauske ved Striegau (i dag Strzegom) i Schlesien, og ble 29. juli 1661 tatt opp i den böhmiske ridderstand, og 30. mars 1681 tatt opp i den prøyssiske ridderstand, med navnet "Richhofen" samt adelspredikatet «von». Cascoplecia insolitis. "Cascoplecia insolitis" er en fossil mygg-art som er rundt 100 millioner år gammel. Den ble funnet i rav fra Burma og ble beskrevet i 2010. Den ligner ikke på noen andre kjente tovinger men hører trolig hjemme i gruppen Bibionomorpha. Den har flere uvanlige trekk, blant annet et kraftig horn i pannen (dannet av en uvanlig sterkt utviklet ocellarknøl) og antenner med kommaformede ledd. Utseende. "Cascoplecia insolitis" var en ganske liten (vingen vel 3 millimeter lang), slank mygg. Hodet var forholdsvis lite og flatt, munndelene ganske små. Fasettøynene var runde og klart adskilt fra hverandre. De tre punktøynene satt på en knøl i pannen som var dratt ut til et horn. Lignende knøler finnes hos hårmygg (Bibionidae), men de er der mye lavere. Antennene var noe lenger enn hodet og bestod av 12 ledd, hvert enkelt ledd var kommaformet, ulikt alle andre kjente tovinger. Palpene (munnfølerne) bestod av fem ledd og var lange og tynne. Beina var slanke, lårene forholdsvis lange, alle leggene endte i sporer. Vingene hadde et årenett omtrent som vanlig i gruppen Bibionomorpha, med tydelige årer. Thorax var avlang, bakkroppen forholdsvis slank. Systematisk plassering. "Cascoplecia" har flere bisarre trekk som ikke er kjent fra andre tovinger, slik som hornet i pannen og de merkelige antennene. Vingenes årenett tyder på at den bør plasseres i Bibionomorpha. Innenfor denne gruppen har den visse fellestrekk ved familien Hesperinidae, og er kanskje beslektet med denne. Burmesisk rav. Arten ble funnet i rav fra Burma. Dette stammer fra slutten av tidlig Kritt og er dermed av de eldste rav-forekomstene, mellom 97 og 110 millioner år gammelt. Det har i de senere årene blitt funnet en god del oppsiktsvekkende insektfossiler i burmesisk rav. Levevis. Fossilet hadde pollen på føttene, så man antar at den besøkte blomster. Siden den er bevart i rav, er det grunn til å tro at den levde i skog. Açai. Açai eller assaipalme er en palme som blir dyrket for sin frukt og palmehjerte. Navnet er en brasiliansk tilnærming til det tupianske ordet "ïwasa'i", '[frukt som] gråter/skiller ut vann'. Frukten har møtt sterkt stigende etterspørsel senere år, og den dyrkes nå vesentlig for salg av frukt. Det skilles mellom åtte arter, endemisk til Sentral- og Søramerika, fra Belize sørover til Brasil og Peru. De vokser vesentlig i sump og på elvesletter. Açaipalmer er høye og slanke, og vokser til 15–30 meters høyde, med opp til tre meter langt bladverk. Frukt. Frukten er liten, rund og mørk lilla steinfrukt med omkring 3 cm omkrets, utseendemessig lik en drue, men mindre saftig. Den vokser i klaser av 500 til 900 frukter i hver. Det ytterste laget av den modne frukten har en dyplilla farge, eller grønn, avhengig av arten og modningsgraden. Fruktlaget er 1 mm tykt og omgir et stort og hardt frø som opptar 80% av fruktne størrelse. De modne fruktene blir høstet som mat to ganger årlig. Påståtte helseeffekter. Açaí har i løpet av 2000-tallet blitt en svært populær ingrediens i kosttilskudd, detoksifiseringskurer og hudkremer. Grunnet det høye innholder av antioksidanter anvendes det ofte påstander om svært helsegunstige effekter i markedsføringen. Det finnes derimot ingen vitenskapelig forskning som kan dokumentere noen helsemessige fordeler ved å innta açaí i forhold til annen frukt. Blant effektene som ofte tillegges bæret er at det skal være slankende, motvirke aldring og rynker, og rense kroppen for toksiner, men det finnes ingen kliniske studier som kan underbygge noe av dette. Derimot er det påvist at ekstra inntak av antioksidanter ikke påvirker levealderen. Særlig i produkter som omsettes gjennom salgsformen multi-level marketing har açaí blitt en populær ingrediens, og disse er ofte svært kostbare. Hera Björk. Hera Björk Þórhallsdóttir (født 29. mars 1972 i Reykjavík) er islandsk sanger. Eurovision Song Contest 2010. Hun kom på 19. plass i Eurovision Song Contest 2010 på Fornebu med sangen «Je ne sais quoi». 3+2. 3+2 eller Three Plus Two (Hviterussisk: Тры плюс два; russisk: Три плюс два) er en popgruppe fra Hviterussland som representerte landet under Eurovision Song Contest 2010 i Oslo, Norge. Dannelse. Gruppen ble startet av den hviterussiske tv-kanalen ONT, som hadde et prosjekt kalt «New Voices of Belarus» i 2009. Alle gruppemedlemmene var finalister i serien. 3+2 har spilt flere konserter med hovedorkesteret i Hviterussland, som var resultatet av seieren på tv-programmet. De har også spilt inn album i noen av de beste innspillingsstudioene i Hviterussland, Ukraina og Russland. Eurovision Song Contest 2010. Etter seieren i den nasjonale kvalifiseringen for Eurovision 2010, eksploderte interessen for bandet. Den 25. februar 2010 ble 3+2 valgt til å representere Hviterussland under Eurovision Song Contest 2010, med sangen «Butterflies», som de da spilte i den første semifinialen som ble avholdt den 25. mai 2010. Låtskrivere fra Hviterussland og nærliggende land tilbød sine egne versjoner av sangen til bandet. Produsenten for 3+2 så på flere forskjellige varianter av sangen. Manageren bestemte seg til slutt for å ta kontakt med den velkjente produsenten og låtskriveren Maxim Fadeev, for idéer. Innen en uke presterte han å skrive et helt nytt og originalt sett for gruppen. Sangen «Butterflies» endte opp med å bli skrevet av Max Fadeev, sammen med den polske poeten Malka Chaplin. Gruppen hadde tidligere bestemt seg for å fremføre sangen «Far Away» under konkurransen, men ombestemte seg da de fikk høre «Butterflies». Daniel Diges. Daniel Diges García (født 17. januar 1981 i Alcalá de Henares, Spania) er en spansk sanger, pianist, komponist og skuespiller, som representerte Spania i Eurovision Song Contest 2010 på Fornebu. Eurovision Song Contest 2010. Den 22. februar 2010 ble han valgt til å representere Spania i Eurovision Song Contest 2010, med sangen «Algo pequeñito». Finalen i Eurovision ble avholdt den 29. mai. Under sin første fremførelse, trengte den kjente stuntmannen Jimmy Jump opp på scenen, men han ble hurtig ført vekk av vakter, og fikk etterpå en bot på 15 000 norske kroner. Spania fikk lov til at fremføre sitt nummer igjen til slutt, etter Danmark, og endte på en 15. plass. Hyllie stasjon. Hyllie er en jernbanestasjon i Malmö. Den ble åpnet i 2010 da Øresundsforbindelsen via Citytunneln ble tatt i bruk. Den blir betjent av fjern- og regiontog på Øresundsbanen og av lokaltog i Malmöregionen (Helsingborg/Kristianstad-Malmö-Ystad-Simrishamn). Anne Jøtun. Anne Jøtun (født 1955 i Oslo) er en norsk curlingspiller fra Bærum. Hun ble verdens- og europamester i 1990, og forsvarte verdensmestertittelen i 1991. Jøtun representerte Norge i ti internasjonale mesterskap fra 1981 til 1992, deriblant de olympiske vinterleker i 1992. Triangeln stasjon. Triangeln er en jernbanestasjon i Malmö. Den ble åpnet i 2010 da Øresundsforbindelsen via Citytunneln ble tatt i bruk. Den blir betjent av fjern- og regiontog på Øresundsbanen, Øresundstog til Göteborg, Kalmar og Karlskrona og av lokaltog i Malmöregionen. Stasjonen er tegnet av det danske KHR Arkitekter i samarbeide med Sweco og ble tildelt Kasper Salin-prisen for 2011. Kanga. Kvinne i Kanga, Pate Island i Kenya Forenklet illustrasjon av en kanga. (1) Pindo, (2) Mji, (3) Jina. For denne kanga er Jina "Bahati ni upepo sasa upo kwangu" som kan oversettes med "Hell er som vindretningen, nå er den på min side" Kanga er et fargerikt tøystykke som tradisjonelt brukes av kvinner i Øst-Afrika. Tøystykket er mønstret bomull, omlag 1,5 x 1 meter, ofte med en kant langs alle fire sider. Kanga har i mange år vært en tradisjonell klesdrakt for kvinner i det sentrale og østlige Afrika. I Øst-Afrika er det trykket tekst på swahili på stoffet, mens i det sentrale Afrika er både swahili og lingala populært for den tradisjonelle teksten på stoffet. Eva Rivas. Eva Rivas (Russisk: Ева Ривас, Armensk: Եվա Ռիվաս) (født Valeriya Reshetnikova-Tsaturyan den 13. juli 1987) er en russisk-armensk sangerinne. Biografi. Rivas er født og oppvokst i Russland. Hun tok sitt kunstnernavn Eva Rivas etter sin greske oldemor. Eurovision Song Contest 2010. Den 14. februar 2010 ble Eva Rivas valgt til å representere Armenia i Eurovision Song Contest 2010 med sangen «Apricot Stone». Hun kom på 7. plass i finalen. Josh Dubovie. Josh James Dubovie (født 27. november 1990 i Essex, Storbritannia) er en britisk sanger. Eurovision Song Contest 2010. Han representerte Storbritannia i Eurovision Song Contest 2010 på Fornebu, Norge, med sangen «That Sounds Good to Me» skrevet av Stock Aitken Waterman. Sangen kom på 25. plass i finalen. Elmelundemesteren. Elmelundemesteren (ukjent fødsels- og dødsår) var en dansk anonym kalkmaler/verksted som var aktiv i første halvdel av 1500-tallet særlig på Møn. Han har fått navn etter Elmelunde kirke. Personene i motivene har vakre ansikter med tunge øyenlokk og gir et søvnig preg. Mellom scenene er det gjerne farverike blomsterranker. Det antas at Elmelundemesteren har hentet inspirasjon fra Biblia pauperum. Utsmykninger i; Elmelunde kirke, Fanefjord kirke og Keldby kirke på Møn. Bogø kirke og Horreby kirke (overkalket), Nørre Alslev kirke, Nørre Kirkeby kirke (overkalket), Stubbekøbing kirke, Tingsted kirke og Vålse kirke på Falster. Jamina Roberts. Jamina Roberts (født 28. mai 1990 i Bergsjön, Göteborg, Sverige) er en svensk håndballspiller. Hun spiller på klubblaget IK Sävehof og på det svenske landslaget, hvor hun hadde sin debut i 2010. Thomas N'evergreen. Tomas N'evergreen (født Tomas Christiansen 12. november 1969 i Århus, Danmark) er en dansk sanger og låtskriver, og er best kjent i Danmark som vinner av Dansk Melodi Grand Prix 2010 med sangen "In a Moment Like This". N'evergreen har hatt sukses i Øst-Europa, særlig i Russland, hvor han har hatt #1 hits, og mange andre plasseringer på topp 10, med sanger som "Since You've Been Gone" og "Everytime (I See Your Smile)" fra debutalbummet "Since You've Been Gone" fra 2007. Han er i dag bosatt i Moskva, og i 2009 stilte han opp i det russiske Melodi Grand Prix med sangen "One More Try". Eurovision Song Contest 2010. Han og Christina Chanée vant Dansk Melodi Grand Prix 2010 med sangen "In a Moment Like This". De kom på 4. plass i Eurovision Song Contest 2010 på Fornebu, Norge. Sabina Rosengren Jacobsen. Sabina Rosengren Jacobsen (født 24. mars 1989 i Lund, Sverige) er en svensk håndballspiller. Hun spiller på klubblaget Lugi HF og på det svenske landslaget, hvor hun hadde sin debut i 2009. Mahasanghika. Mahāsāṃghika (sanskrit: महासांघिक, kinesisk: 大眾部, pinyin: dàzhòng-bù), bokstavelig «den store forsamling», var en av de tidlige buddhistiske skolene i det gamle India. Dens opprinnelse er fortsatt usikker og gjenstand for debatt. Skolens klosterdisiplin eller vinaya synes å representere en gammel versjon, og har derfor viktige implikasjoner for historien til vinaya-versjonene hos de andre buddhistiske retningene. Mason-Dixon-linjen. Mason-Dixon-linjen er en grenselinje som deler opp de amerikanske delstatene Maryland og Pennsylvania. Linjen ble tegnet mellom 1763 og 1767 av astronomen Charles Mason og landmåleren Jeremiah Dixon, for å ende en grensestrid mellom de britiske koloniene Maryland og Pennsylvania. Mason-Dixon-linjen deler også opp grensen mellom Maryland og Delaware. Linjen symboliserer også en kulturell grense mellom Nordstatene og Sørstatene. Alan Ladd. Alan Ladd (født 3. september 1913 i Hot Springs, Arkansas – døde 29. januar 1964) var en amerikansk skuespiller. Ladd eide eiendommer i Beverly Hills og i Palm Springs. Ladd ble født i Arkansas til en amerikansk far og en engelsk-amerikansk mor. Hans far døde da han var fire år gammel, og Alan flyttet sammen med moren sin til Oklahoma City, hvor hun giftet seg med Jim Beavers. Familien flyttet deretter igjen til North Hollywood, California der Ladd ble en svømm-og dykke mester og deltok på teaterlina på high school. Han åpnet sin egen hamburger butikk, som han kalte Tiny's Patio. Ladd debuterte som skuespiller i dusinvis av filmer i forskjellige små roller, inkludert Citizen Kane, der han spilte en av de "ansiktsløse" journalistene som alltid vises i silhuett i denne filmen. Han første store rolle som førte til noen form form for anerkjennelse med sin rolle i krigsthrilleren Joan of Paris fra 1942. Ladd var en populær stjerne i flere filmer som ble produsert av filmstudioet Paramount Pictures. Ladd tok en kort pause fra skuespiller-yrket mens han fullførte sin militærtjeneste med United States Army Air Force's First Motion Picture Unit. Han dukket opp igjen i Dashiell Hammett sin fortelling The Glass Key. Han dannet sitt eget produksjonsselskap for film og radio, og deretter spilte han i sin egen syndikerte serie 13 Box, som gikk i 1948 og 1949. Ladd og Robert Preston spilte hovedrollen i den vestlige filmen, Whispering Smith fra 1948, som i 1961 skulle bli et kortvarig serie på NBC, der blant andre Audie Murphy var med. I 1949-versjon av The Great Gatsby, hadde Ladd rollen som Jay Gatsby. Ladd spilte hovedrollen i filmen Shane fra 1953. Filmen ble nominert til fem Oscar-priser, inkludert for beste film. Det var oppført som nummer 45 på American Film Institute i 2007 under rangering av "100 Years... 100 Movies." Ladd kom på Top Ten Money Making Star sin avstemning hele tre ganger, i 1947, 1953 og i 1954. I november 1962 ble han funnet liggende bevisstløs i en blodpøl med et skuddsår i nærheten av hans hjerte, på grunn av et mislykket selvmordsforsøk. I 1963 spilte Ladd i The Carpetbaggers. Han ville ikke leve til å se dens utgivelse. Den 29. januar 1964 ble han funnet død i Palm Springs, California, etter en akutt overdose av alkohol og sedativa i en alder av 50 år. Han ble begravet i Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. Alan Ladd har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1601 Vine Street. Hans håndavtrykk vises i forplassen av Grauman's Chinese Theater, i Hollywood. Han hadde giftet seg med en high-school bekjent, Midge Harrold, som han hadde en sønn, Alan Ladd junior. Hans stefar døde brått og kort tid senere begikk hans mor, som led av depresjon, selvmord ved hjelp av gift. I 1942 giftet Ladd seg med hans agent og manager, og tidligere filmstjerne Sue Carol. Elmelunde kirke. __NOTOC__ Utsnitt av hvelvet med kirkens farverike kalkmalerier Elmelunde kirke er en kirke i landsbyen Elmelunde øst for Stege på Møn. Kirken er den eldste stenkirken på Møn i Danmark. Den ligger høyt i landskapet og den hvitkalkede kirken har derfor også tjent som sjømerke. Kirken er særlig kjent for sine kalkmalerier utført av Elmelundemesteren. Kirken daterer seg til 1085 da deler av dagens kor og skip ble bygget. I de 6,5 m høye murene var det små og høytsittende vinduer. Bygningen var oppført av forskjellige materialer, blant annet granitt, kritt, flint og myrhalm. Et sildebensmønster som kan sees på kirkens nordside, tyder på en tidlig oppføring. Av denne opprinnelige romanske bygningen er kun en triumfmur og to langmurer igjen. Rundt 1200 ble kirken forlenget mot vest med murer av munkesten. De opprinnelige kvinne-og mannsinngangene mot nord og syd ble gjenmurt og det ble laget nye innganger i forlengelsen. Disse inngangene sees fortsatt og inngangen mot sydvest er dagens hovedinngang. I ca. 1300 ble byggingen av tårnet startet, men det ble ferdigstilt først nærmere 200 år senere. Da ble det opprinnelige koret også revet og erstattet av et nytt langhuskor. Våpenhuset er fra samme tid. På et tidspunkt ble blytaket avløst av tegltak. Skipets hvelvinger ble bygget inn rundt 1462 og avløste et opprinnelig bjelkeloft. På begynnelsen av 1700-tallet ble det bygget sakristi; dette ble senere delt i kapell og presteværelse. Tårnets vindfløyer bærer årstallet 1826. Inventar. Alterbordet ble bygget opp av munkesten på bygynnelsen av 1500-tallet og er nå hvitkalket. I bordets overside finnes en relikviegemme med dekkplate av kalksten samt to munkestener med innrissede, likearmede kors (innvielseskors). Det rikt utskårne alteret er fra 1646 og var en gave fra Christian IVs datter, Leonora Christina, og hennes mann Corfitz Ulfeldt. Den sentrale rammen viser innstiftelsen av nattverden. På sidene fremstilles evangelistene Markus og Johannes. Altertavlen er skåret av Henrik Werner. Prekestolen er også en gave fra Ulfeldtparet og er fra 1649. Den er sannsynligvis skåret av en elev av Jørgen Ringnis. Døpefonten er av granitt fra ca.1350 med en fot av samme materiale fra 1946. Døpefonten stammer opprinnelig fra Sankt Ibs kirke i Roskilde. Kirkens votivskip er en modell av orlogsskipet «Enhjørningen», bygget i 1946. Kalkmalerier. Kalkmaleri i vestkappen som viser inntoget i Jerusalem. Flere scener fra hvelvet i kirken Kirken hadde kalkmalerier allerede på 1100-1200-tallet og det er funnet rester av dem på blant annet veggene i skipet. I ca. 1465 ble de nylig innbygde hvelvingene delvis dekorert. På slutten av 1400-tallet ble imidlertid denne utsmykningen kalket over og en ukjent kunstner som i ettertiden har fått navnet Elmelundemesteren, dekorerte vegger og hvelv. Temaet for bildene er hentet både fra skapelsesberetningen og historien om Jesu liv. Maleriene har i tillegg motiver fra dagliglivet, slik som jakt, pløying av jorden osv. Mellom bildene er det farverike ranker med blomster og stjerner. Et karakteristisk trekk ved Elmelundemesteren er figurenes hoder med søvnige øyne. Kalkmalerierne ble avdekket av Nationalmuseets konservator J. Magnus Pedersen i 1885–87. Codex Alexandrinus. "Codex Alexandrinus" er et håndskrevet pergament-manuskript fra 400-tallet, og er en del av en gresk bibel. Sammen med Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus er manuskriptet det eldste og mest komplette bibelmanuskript. Det inneholder netsen hele det nye testamentet og mesteparten av Septuaginta. Av de minst 817 opprinnelige bladene er 773 bevart. Navnet er fra byen Alexandria, hvor man tror manuskriptet stammer ifra. Teksten er skrevet i to kolonner per side, 49-51 linjer per side. Manuskriptet er oppbevart ved British Library (MS Royal 1. D. V-VIII) i London i England. Det ble fraktet til England som krigsbytte fra Hellas i 1628. Charles Mason. Charles Mason (født i april 1728 i Gloucestershire, død 25. oktober 1786 i Philadelphia) var en engelsk astronom og landmåler som bidro med betydningsfulle bidrag til 18-hundretallets vitenskap og amerikansk historie, spesielt gjennom sitt arbeid med Jeremiah Dixon med Mason-Dixon-linjen, som kom til å dele USA i et nord og et sør. Hilde Jøtun. Hilde Jøtun Bråthen (født 1958 i Oslo) er en norsk curlingspiller fra Bærum. Hennes beste prestasjon er bronse med søsteren Anne Jøtun under curling VM 1981. Bråthen representerte Norge i fem internasjonale mesterskap fra 1981 til 1988. Hilde Jøtun Bråthen er daglig leder i Stabæk Håndball. Bureising. Bureising vil si å rydde en ny gård ved nydyrking og oppføring av bolig og driftsbygninger på et sted hvor det ikke har vært dyrket jord før. En person som driver eller har drevet med bureising blir kalt en bureiser. Om en bureiser har utvandret til et annet land, blir han eller hun gjerne kalt en nybygger. I Norge arbeidet organisasjonen Ny Jord for bureising på udyrket jord ved å kjøpe opp dyrkingsfelt, og gi økonomiske tilskudd til bureisere på særlige vilkår. Til midten av 1930-tallet hadde organisasjonen gitt tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det hadde blitt dyrket opp over 180 000 dekar jord. Nordland, Troms og Hedmark var fylkene med flest bureisingsbruk. Et mål med bureising kan være å motvirke utflytting og utvandring. I tillegg kan støtte til bureising føre til at flere flytter til et område. Jeremiah Dixon. Den opprinnelige Mason-Dixon-linjen som Jeremiah Dixon var med på å trekke opp. Jeremiah Dixon (født 27. juli 1733 i Cockfield, ved Bishop Auckland, Durham, død 22. januar 1779) var en engelsk landmåler og astronom, som er mest kjent for sitt arbeid med Charles Mason mellom 1763 og 1767, hvor de målte opp og avgjorde grensestriden mellom Maryland og Pennsylvania. Denne linjen er kjent som Mason-Dixon-linjen. Etter at Pennsylvania forbød slaveri i 1781 ble Mason-Dixon-linjen sett på som skillet mellom USAs frie stater og slavestatene, og sistnevntes klengnavn som «Dixieland», et begrep for landene sør for Mason-Dixon-linjen, er avledet fra Dixons navn. Dixon ble født i Cockfield, i nærheten av Bishop Auckland i grevskapet Durham, i 1733, som det femte av George Dixon og Mary Hunters syv barn. Hans far var en rik kveker og kullgruveeier. Dixon ble interessert i astronomi og matematikk som student ved Barnard Castle. Som ung ble han kjent med matematikeren William Emerson, og astronomene John Bird og Thomas Wright. Jeremiah Dixon fungerte som assistent for Charles Mason i 1761 da Royal Society valgte Mason til å observere Venuspassasjen fra Sumatra. Imidlertid ble deres ankomst til Sumatra forsinket, og de gikk isteden i land ved Kapp det gode håp i Sør-Afrika hvor Venuspassasjen ble observert den 6. juni 1761. Dixon kom tilbake til dette stedet med Nevil Maskelynes klokke for å arbeide med eksperimenter i tyngdekraft. Dixon og Mason inngikk en avtale i 1763 med eierne av Pennsylvania og Maryland, Thomas Penn og Frederick Calvert, 7. baron Baltimore, om assistere med å løse grensetvist mellom de to provinsene. De kom til Philadelphia i november 1763 og begynte arbeidet mot slutten av året. Undersøkelsen var ikke fullført før mot slutten av 1766, deretter arbeidet de videre med å måle graden av jordens lengdegrad på Delmarvahalvøya i Maryland på oppdrag for Royal Society. De gjorde også en rekke målinger av tyngdekraften med det samme instrumentet som Dixon hadde benyttet med Maskelyne i 1761. Før de reiste tilbake til England i 1768 ble de begge medlemmer av Det amerikanske samfunn for fremme av nyttig kunnskap, som det het den gang, i Philadelphia. Samfunnet var en diskusjonsgruppe som ble grunnlagt i 1743 av Benjamin Franklin, og er i dag et museum og forskningssenter. Dixon seilte til Norge i 1769 sammen med William Bayly for å observere en andre Venuspassasje. De to delte seg ved Hammerfest og hvor Bayley dro videre til Nordkapp for minske muligheten for det barske klimaet ville forstyrre deres målinger. I tillegg hadde de instruks om å kartlegge de nordlige øygruppene og fastesette lengdegrad. Etter at de kom tilbake til England i juli fortsatte Dixon sitt arbeid som landmåler i Durham. Han døde ugift i Cockfield den 22. januar 1779. Teksten i sangen «Sailing to Philadelphia» av Mark Knopfler (som også er tittelen på hans andre soloalbum) handler om landmålerne Charles Mason og Jeremiah Dixon. Jeremiah Dixon er også den ene av de to som titulerer i Thomas Pynchons roman fra 1997 kalt "Mason & Dixon". Knopflers sang «Sailing to Philadelphia» var inspirert av Pynchons bok. Sjur Loen. Sjur Loen (født 1958) er en norsk curler med to verdensmesterskapsgull på merittlisten. Han deltok også på det vinnende laget da curling var prøvegren under Vinter-OL 1988. Internasjonale mesterskap. Loen er to ganger verdensmester, og har fått fire bronsemedaljer i VM. Han fikk en bronsemedalje som skip i Junior-VM i curling i 1976, og nådde bronsefinalen i 1977 (tapte for USA), 1978 (tapte for Skottland) og 1979 (tapte for Canada). Loen har fått én seier i Curling-EM, to sølvmedaljer og tre bronsemedaljer. Loen er i dag daglig leder i Nordea Finans Norge AS Anders Solum. Anders Solum (født 1982) er en norsk fotball-freestyler. Han bruker artistnavnet "Azun". Solum kommer fra Helle i Kragerø kommune. I 2010 vant han verdens største freestyle konkurranse, Red Bull Street Style World Final i Cape Town, Sør-Afrika. I finalen møtte han blant andre hjemmefavoritten Kamalio. Solum spilte fotball i 3. divisjon for IL Kjapp i 2006. Han er utdannet lærer, og arbeidet som lærer frem til han ble profesjonell Fotball-freestyler i 2010 etter seieren i Sør-Afrika. Vladimir Zografski. Vladimir Emilov Zografski (bulgarsk: Владимир Емилов Зографски; født 14. juli 1993 i Samokov) er en bulgarsk skihopper. Han debuterte internasjonalt i FIS-cupen i normalbakken i Zakopane i 2007, og har siden hovedsakelig konkurrert i kontinentalcupen. Han har to andreplasser som beste enkeltplassering, på plast i Almaty 25. og 26. september 2010. Sammenlagt ble han nummer 57 i kontinentalcupen sesongen 2009/10. Zografski deltok i junior-VM i 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, og ble verdensmester i Otepää i 2011. Han var med i senior-VM i 2009 og 2011, med 34. plass i normalbakken i Oslo i 2011 som beste plassering. I 2009 tok han sølvmedalje i det eutopeiske ungdoms-OL i Szczyrk. I Sommer Grand Prix («verdenscupen» på plast) ble han nummer 5 i Courchevel 13. august 2010. Sammenlagt ble han nummer 33 i Sommer Grand Prix 2010. Vladimir Zografski debuterte i verdenscupen med 43. plass i Pragelato 14. desember 2008. 17. desember 2010 ble han den første bulgarer på 20 år som tok poeng i verdenscupen, da han ble nummer 28 i Engelberg. Hans beste plassering i verdenscupen er 16. plass i Oberstdorf 29. desember 2010. Vladimir Zografski er sønn av skihopper Emil Zografski, som deltok i OL i 1988 og 1992 og VM i 1989. Skip (curling). Skip er navnet på lagkapteinen i curling. Tradisjonelt er det skipen som legger strategien for spillet. Skipens oppgaver er under kampen er blant annet å anviser med kosten hvor medspillerne skal sette sine steiner. Han vil også gi beskjed om når og hvor mye det skal kostes foran steinene. Skipen er som regel den siste av de fire på curlinglaget som setter sine steiner. Den tyrkiske frigjøringskrigen. Den tyrkiske frigjøringskrigen (tyrkisk: "Kurtuluş Savaşı" eller "İstiklâl Harbi"; fransk: "La Guerre d’indépendance turque"; italiensk: "la Guerra d'indipendenza turca"; engelsk: "the Turkish War of Independence") var en krig utkjempet mellom tyrkiske nasjonalister og Ententemaktene fra den første verdenskrig fra 19. mai 1919 til 29. oktober 1923. Krigen utgangspunkt i delingen av restene av det osmanske riket etter landets nederlag i verdenskrigen inn i innflytelsessfærer og protektorater for stormaktene og i nye stater for tidligere minoritetsfolk, og tyrkernes motstand mot. Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen i Anatolia nådde sitt høydepunkt da en ny stor tyrkisk nasjonalforsamling ble dannet. Denne nasjonalforsamlingen klarte suksessfullt å mobilisere sine ressurser under ledelse av Mustafa Kemal Paşa, som etter krigen ble Tyrkias president i femten år og som tok navet "Atatürk", "”tyrkernes far.”" Krigen kan deles inn i flere konflikter, tyrkernes militære felttog mot Hellas’ offensiver (1919–22), den tyrkisk-armenske krig (1920) og den fransk-tyrkiske krig (1920–21). Kampene mot Hellas og det nye Armenia ble vunnet av tyrkerne, mens de så vidt ble beseiret av franskmennene og deres armenske allierte. Etter disse konfliktene tvang de tyrkiske revolusjonære de allierte til å oppgi Sèvres-traktaten, som for Tyrkia innebar stor utenlandsk innflytelse og tap av store landområder, og i stedet ble Lausannetraktaten forhandlet fram og undertegnet 24. juli 1923, som innebar at Anatolia og det østerlige Thrakia skulle forbli tyrkisk og inngå i Republikken Tyrkia da denne ble opprettet 29. oktober samme år. Opprettelsen av den tyrkiske nasjonalistbevegelsen og av Republikken Tyrkia førte til slutten på det osmanske millet-(”nasjon”)-systemet, hvor ulike religiøse grupper, muslimer, kristne og jøder, kunne styre seg selv under egne religiøse lover, og etter Atatürks reformer ble Tyrkia politisk sett omgjort til en moderne, sekulær nasjonalstat. Jonas Olsen. Jonas Olsen (født ca 1993) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som "Arne" i TV-serien "Gutta Boys". Johan Thorsen. Johan Thorsen (Johan Lea Thorsen) (født 29. mars 1829 i Stavanger, død 15. mai 1914 i Vikebygd) var en norsk handelsmann og skipsreder. Via sildetilvirking bygde han opp et av landets største seilskipsrederier på 1890-tallet i Haugesund. Han var også med i bystyret i Haugesund og hadde andre verv. Johan Thorsen sto også bak en del større gaver og legater, blant annet ble både Hauge skole i Skåre og arbeidsskolen ved Breidablik skole bygd på grunnlag av midler fra Thorsen. Han var gift med Eli Rød fra Sveen (Sveio). De hadde ingen barn. Thorsen mottok borgerdådsmedaljen i gull i 1907 for stor og uegennyttig samfunnsinnsats. Dette var da landets høyeste utmerkelse, men han avslo først den norske regjerings anmodning om å ta imot medaljen. Han mente seg ikke fortjent til utmerkelsen, men tok senere imot medaljen «for ikke å fornærme Norges nye konge Haakon VII». Thorsen trakk seg tilbake i 1894 og overlot driften av rederiet til nevøen og fostersønnen Sigvart Tinney Rasmussen. Gitte Aaen. Gitte Aaen (født 7. november 1981 i Frederikshavn, Danmark) er en dansk håndballspiller som spiller for Randers HK som venstre kantspiller. Hun fikk sin debut på det danske A-landslaget den 14. juni 2003. Aaen er utdannet sykepleier. Klubber. Hun begynte å spille håndball som 5-åring. Som ungdomsspiller spilte hun i barndomsklubben Strandby/Elling IF og hos Sindal IF, før hun kom til Frederikshavn fI. Aaen fulgte med over i det nye klubbsamarbeidet FOX Team Nord som ble etablert i 2001. Under tiden i Frederikshavn utdannet hun seg til sykepleier på Hjørring Sygeplejeskole. Viborg HK. Etter 20 år som håndballspiller i Nordjylland skiftet Gitte Aaen sommeren 2006 til Viborg HK på en 3-årig kontrakt. I desember 2007 ble kontrakten forlenget til sommeren 2010. I tiden hos Viborg vant Aaen blant annet EHF Champions League i 2009 og 2010, og hun ble dansk seriemester 3 ganger. Våren 2010 fikk Gitte Aaen beskjed fra klubben om at hennes kontrakt ikke ville bli forlenget etter sommeren 2010. Hypo Niederösterreich. 4. mai 2010 skrev Gitte Aaen under på en ettårig kontrakt med den østerrikske klubben Hypo Niederösterreich, som på daværende tidspunkt var under ledelse av manager Gunnar Prokop. Hypo annullerte noen måneder senere kontrakten på grunn av at Prokop hadde forlatt klubben, og den nye ledelsen avviste alle nye kontrakter som var inngått av den avgåtte manageren. Sammen med Kristine Lunde-Borgersen og Mette Melgaard overveide Aaen å anlegge en erstatningssak mot klubben. FC Midtjylland Håndbold. Etter at Gitte Aaen hadde trent med SK Aarhus og Viborg HK for å holde formen sin vedlike, ble det i august 2010 meddelt at hun tiltrådte på en amatøravtale med FC Midtjylland Håndbold. Randers HK. Gitte Aaen underskrev i begynnelsen av oktober 2010 en avtale med Randers HK, som var gjeldende til sommeren 2012. Hun kunne fritt skifte fra FC Midtjylland ettersom hun spilte der som amatør. Landshold. Gitte Aaen fikk sin debut på det danske landslaget den 14. juni 2003. Hennes første sluttspill var i EM i 2008 i Makedonia. Få dager før EM i 2010 på hjemmebane hadde hun i alt spilt 36 kamper og scoret 101 mål for landslaget. Aaen ble ikke tatt ut til mesterskapet, da Ann Grete Nørgaard ble foretrukket som venstre kantspiller av landslagstrener Jan Pytlick. Landslagstreneren tok senere ut Gitte Aaen og 2 andre spillere, som skulle stå klar til å supplere troppen ved eventuelle skader. Dette ble 16. desember en realitet for Gitte Aaen, da Mie Augustesen ble skadet og Aaen ble innkalt som hennes erstatning. Henrik Werner. a> som er skåret av Henrik Werner. Henrik Werner (også kjent som Hendrich med etternavn Verning, Wernig eller Werninck) (født før 1636, død etter 1669) var en opprinnelig tysk billedskjærer som virket i Danmark fra han innvandret ca. 1636. Werner utførte både prekestoler og døpefonter, men er mest kjent for sine altertavler hvorav flere finnes i danske kirker fremdeles. Altertavlene består av et postament, et storstykke og et toppstykke adskilt av profilerte gesimser. Storstykket er ofte delt i tre og har et firkantet midtfelt hvor det er en fremstilling av nattverden. John Blake. John Blake (født 1874 i Richmond, død 19. desember 1950) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Blake vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Belgia, i lagkonkurransen i kårde. GANOVEX. GANOVEX (forkortelse for German Antarctic North Victoria Land Expedition'") betegner en rekke ekspedisjoner til Victoria Land i Antarktis gjennomført av det tyske Bundesanstalt für Geowissenschaften und Rohstoffe ("Forbundsinstitutt for geovitenskap og råstoffer"). Den første ekspedisjonen (GANOVEX I) ble gjennomført i 1979. Ekspedisjonene benytter blant annet feltstasjonene Gondwana i Terra Nova Bay og Lillie-Marleen ved Lilliebreen. Blant oppgavene til ekspedisjonene er å utforske oppbrekningen av urkontinentet Gondwana og utviklingen av det antarktiske kontinentet. Dysta. Dysta, også skrevet Dyståa, er en elv med utspring i Dysttjennet på grensen mellom Nes i Akershus og Sør-Odal i Hedmark. Elven renner etter 8 km ut i Glomma ved Sanngrund på Dysterud. Den danner, med små unntak, grense mellom de to kommunene i hele sin lengde. Regnet etter sitt lengste løp er elven lang, og den har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Navnet antas å ha sammenheng med gammelnorsk "dust", som betyr støv. Navnet tolkes da som «den fossestøvende elven». Navnet blir tidvis skrevet "Dyståa", men blant annet viser uttalen "dysst`a" i Nes og "disst`a" i Sør-Odal at "Dysta" er den korrekte skrivemåten av navnet. Angelica Wallén. Angelica Wallén (født 11. april 1986 i Tibro, Sverige) er en svensk håndballspiller som spiller på det svenske landslaget og på det danske klubblaget Team Esbjerg. Hun begynte å spille håndball for Tibro HK i hjembyen Tibro i Västergötland. I 2003 gikk hun til det svenske laget Skövde HF. Med Skövde vant hun i 2008 den svenske Elitserien. Etter syv år i Skövde HF skrev hun sommeren 2010 kontrakt med det danske laget Team Esbjerg. Brian Blade. Brian Blade (født 25. juli 1970 i Shreveport, Louisiana) er en amerikansk trommeslager, komponist og studiomusiker som hovedsakelig spiller jazz. Han var band-leder i "Brian Blade & the Fellowship Band". På barneskolen spilte Brian Blade på blokkfløyte og ulike melodisk perkusjon. Fra alderen ni til tretten år gammel, spilte Brian fiolin i skole-orkester. I en alder av atten, flyttet Brian til New Orleans for å studere på Loyola University. På denne tiden spilte han sammen med noen av de største musikerne fra New York. I 1998, begynte Brian i samarbeid med Jon Cowherd å spille sin egen musikk sammen med gruppen Fellowship. Som bandleder ga han ut tre album under Brian Blade & The Fellowship Band. Bandet har Jon Cowherd som pianist og komponist, Chris Thomas som bassist, Myron Walden på bassklarinett og Kurt Rosenwinkel som spiller på gitar. Curling-VM 2010 for damer. Verdensmesterskapet i curling 2010 for kvinner var det 32. VM i curling for kvinner gjennom tiden. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation og avviklet i arenaen Credit Union i-plex i Swift Current, Saskatchewan, Canada i perioden 20. – 28. mars 2010. Den canadiske provinsen Saskatchewan var VM-vert for andre gang – første gang var i 1983, det mesterskapet ble vunnet av Sveits. De tolv deltagende lag spilte først alle-mot-alle round robin, som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljene, det ble avgjort som et Page playoff med bronsekamp. Mesterskapet blev vunnet av Tysklands europamestre med Andrea Schöpp i spissen. I finalen beseiret tyskerne Skottland med 8-6 etter en ekstra omgang. 45-årige Andrea Schöpp ble dermed den eldste skip som har vunnet VM-gull hittil, og den 17-årige tyske lead, Stella Heiss, ble samtidig den yngste verdensmester hittil. Om skottene hadde vunnet, ville Eve Muirhead blitt den yngste VM-vinnende skip gjennom tiden. Det var Tysklands andre VM-tittel gjennom tiden. Den første ble vunnet 22 år tidligere, ved VM i 1988, hvor Andrea Schöpp også var lagets kaptein. Schöpp spilte i sitt 17. VM, og hun manglet dermed kun en VM deltagelse for å tangere Dordi Nordbys rekord for flest VM-deltagelser. Bronsemedaljene gikk til vertslandet Canada, med laget Jennifer Jones som skip beseiret de Sverige i bronsekampen med 9-6. Norge stilte med skip Linn Githmark, lead Henriette Løvar, toer og treer var Ingrid Stensrud og Kristin Skaslien. Reserve var Kristin T. Løvseth. Laget endte på 9.plass med 3 seiere og 8 tap. Grunnspill. De 12 lagene spilte en enkeltturnering alle-mot-alle, som ga 11 kamper til hvert lag. De to beste lag i grunnspillet gikk videre til playoff 1/2, mens nr. 3 og 4 gikk videre til playoff 3/4. Sluttspillet. De fire beste lagene fra grunnspillet spilte i sluttspillet om medaljene, det ble avviklet som et Page playoff med bronsjekamp. Kråkstadelva. Kråkstadelva er en elv i øvre del av Mossevassdraget. Den har opphav i flere bekker som renner sammen nord for tettstedet Kråkstad i Ski kommune, Akershus. Elva renner sørover, og danner i den nedre delen grense mellom kommunene Ski og Ås, et stykke også grense mellom Ås i Akershus og Hobøl i Østfold. Nederst forlater den Akershus og renner sammen med Hobølelva nær Hul vest for Hobøl kirke. Hobølelva ender i Vansjø, og renner derfra ut i Oslofjorden ved Moss. Skihopping i Bulgaria. Bulgaria er ikke en stor skinasjon, selv om landet har tatt OL-medaljer i både skiskyting og langrenn. Bulgarske skihoppere har deltatt i Hoppuka, verdenscupen, VM og OL siden første halvdel av 1970-tallet. De har oppnådd respektable plasseringer ved noen få anledninger. Skihoppere. Landets mest meritterte skihopper er Vladimir Brejtsjev, som var med i Hoppuka, verdenscupen og mesterskap (tre OL og fem VM) fra 1977 til 1992. Hans 19. plass (av 58 deltakere) i normalbakken i OL i Sarajevo i 1984 er den beste plasseringen en bulgarsk skihopper har i OL eller VM for senior. I den tysk-østerrikske hoppuka ble han nummer 25 sammenlagt i 1989/90. Av de sju gangene en bulgarer har blitt blant de 15 beste i verdenscuprenn, har Vladimir Brejtsjev greid det seks ganger, med 7. plass i storbakken i Planica i mars 1990 som den beste plasseringen. Han ble nummer 34 sammenlagt i verdenscupen sesongen 1989/90. Zakhari Sotirov ble nummer 10 i et verdenscuprenn i Liberec i januar 1990, og er den andre bulgareren som har plassering blant de 15 beste. Siden 2000 har bare to bulgarere kvalifisert seg til renn i verdenscupen. Georgi Zjarkov var med i et renn i 2001, men greide ikke å ta verdenscuppoeng. Vladimir Zografski deltok første gang i verdenscupen i 2008, og ble i desember 2010 den første bulgarer på 20 år som tok verdenscuppoeng, da han ble nummer 28 i Engelberg. (Til og med sesongen 1992/93 fikk bare de 15 beste i verdenscuprenn poeng; etter det har de 30 beste fått poeng.) Zografski ble junior-verdensmester i Otepää i 2011, og ble også nummer 7 i Hinterzarten i 2010, og tok sølvmedalje i det eutopeiske ungdoms-OL i Szczyrk i 2009. Noen få bulgarske skihoppere konkurrerer nå (2010) i FIS-cupen og kontinentalcupen. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Vinter-universiaden (studentlekene) i 1983 og 1989 ble arrangert i Sofia, og byen var søkerby til vinter-OL i 1992, 1994 og 2014. Hopprennene under universiaden ble arrangert i Borovets, som har Bulgarias eneste K90-bakke. Denne bakken er imidlertid umoderne, og var forfalt og helt ute av bruk i flere år fra 2001. Landets eneste hoppanlegg som er i vanlig bruk ligger i Samokov, der den største hoppbakken er K40, men også dette anlegget er slitt. Det bulgarske skiforbundet planlegger å bygge et nytt helårs treningsanlegg i Samokov med tre hoppbakker på opptil K70. Skiforbundet vurderer også om det skal bygges et anlegg med større hoppbakker i Sofia, ved foten av fjellet Vitosja. Borovets anses som uegnet for et nytt hoppanlegg fordi infrastrukturen i området er for dårlig. Andre eksterne lenker. Bulgaria Valentina Ardean Elisei. Valentina Neli Ardean Elisei (født 5. juni 1982 i Focșani, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og det rumenske landslaget. Hun vant sølvmedalje med landslaget i VM i 2005, og ble utnevnt til venstre kantspiller på turneringens All-Star Team. Hun fikk samme utmerkelse etter EM i 2008. Kristin Skaslien. Kristin Moen Skaslien (født 18. januar1986) er en norsk curlingspiller fra Oppdal. Hun ble norgesmester for Oppdal Curlingklubb i 2006 og 2009. Hun har deltatt i syv internasjonale mesterskap. Hemneselva. Hemneselva er ei elv i Aurskog-Høland kommune. Den renner fra nordenden av Hemnessjøen (Øgderen) først nordøstover, deretter sørøstover til Bråtevannet nær Søndre Høland kirke. Elva fra utløpet av Bråtevannet renner etter 500 m sammen med Hafsteinelva til Korselva, som igjen fanger opp utløpet fra Hellesjøvannet. Lenger ned i elveløpet ved Slora er to fossefall regulert, og her brukes navnet Krokelva fram til den munner ut i Hølandselva ved Ydersnes. Nachmanides. Nahmanides, også kjent som "Rabbi Moses ben Naḥman Girondi", "Bonastruc ça Porta" og ved hans akronym "Ramban", (født 1194 i Gerona – død 1270 i Israels land), var en ledende jødisk lærd, katalansk rabbiner, filosof, lege, kabbalist og bibelkommenator. Navnet. «Nahmanides» er en greskinnfluert dannelse som betyr «sønn av Naḥman». Han er også vanligvis kjent ved sitt hebraiske akronym «Ramban», (Rabbi Moshe ben Naḥman). Hans katalanske navn var Bonastruc ça Porta, (også skrevet Saporta, de Porta). Liv. Nahmanides ble født i Girona (derav hans navn «Girondi») i 1194, og han døde i Israels land en gang rundt 1270. Han var barnebarn av Isaak ben Reuben av Barcelona og fetter av Yonah Gerondi (Rabbeinu Yonah). Hans bror var Benveniste de Porta, fogd av Barcelona. Blant hans lærere i Talmud var Judah ben Yakkar og Meïr ben Nathan av Trinquetaille, og det er sagt at han også ble instruert i Kabbala (jødisk mystikk) av hans landsmann Azriel av Gerona, som igjen var en disippel av Isaak den blinde. Nahmanides studerte medisin som han siden praktiserte som sitt levebrød. Han studerte også filosofi. Allerede mens han var i ungdommen begynte han å få et omdømme som en jødisk lærd. Han lærte selv fra den kjente kabbalisten Zacharia Coppell Gold, også kalt for «den lille» på grunn av sin spinkle skikkelse. Da Nahmanides var blitt 16 år begynte han på sine skrifter om jødisk lov. I hans "Milhamot Hashem" ("Herrens kriger") forsvarte han Alfasis kjennelser mot kritikken av Zerachiah ha-Levi av Girona. Disse skriftene viste en konservativ tendens som også utmerket seg i hans senere verker, en uforbeholden respekt for tidligere autoriteter. I henhold til Nahmanides var visdommen til rabbiene av Misjná og Talmud, foruten også Geonim (rabbinere fra tidlig middelalder) ubestridelig. Deres ord skulle ikke bli tvilt eller kritisert. «Vi bøyer oss,» skrev han, «for dem, og selv når årsaken i deres ord er ikke helt innlysende for oss, underkaster vi oss for dem». Nahmanides' uforbeholdne troskap til ordene til de tidligere autoritetene kan ha sin årsak i fromhet, eller til innflytelsen fra den nordfranske jødiske tankeskole. Det er også antatt å ha vært en reaksjon på den raske aksept av gresk-arabisk filosofi blant jødene i Spania og franske Provence. Det skjedde kort tid etter utgivelsen av Maimonides' bok "Dalālat al-ha’irīn" eller "De rådvilles rådgiver". Maimonides' bok kan opphav til en tendens til å lese Bibelens fortellinger som allegorier, og nedvurdere miraklenes rolle. Nahmanides gikk mot denne tendensen til den motsatte ytterlighet. Han tillot ikke en gang ytringene til de mest endeframme disiplene av Geonim til å bli motsagt. Holdning mot Maimonides. Da Nahmanides ble tilkalt en gang rundt 1238 for å støtte av Solomon av Montpellier, som hadde blitt bannlyst av Maimonides' støttespillere, adresserte han et brev til samfunnene i Aragón, Navarra, og Castilla, hvor Solomons motstandere var heftig hånet. Med den store respekt som han hadde for Maimonides, selv om han ikke delte dennes syn, forhindret ham å bli en del av Maimonides' fiender, og førte ham til rollen som mekler. I et brev adressert til de franske rabbinere ga han oppmerksomhet til Maimonides' dyder, og opprettholdt at Maimonides' "Misjné Torá" – hans kode for jødisk lov – ikke bare viste ingen mildhet i fortolkningen av det urimelige innenfor jødisk lov, men kunne også ble sett som mer streng, noe som i Nahmanides' var en positiv faktor. I henhold til Maimonides' "De rådvilles rådgiver" hevdet Nahmanides at det ikke var tilsiktet for de med urokkelig tro, men for de som hadde blitt ledet på avveger av ikkejødiske filosofiske verkene til Aristoteles og Galenus. «Hvis», har han sagt, «du var av den mening at det var din plikt å fordømme "De rådvilles rådgiver" som kjettersk, hvorfor gjør en del av din flokk avstår fra beslutningen som om det angret på skrittet. Er det riktig i slike viktige forhold å handle lunefullt, å applaudere den ene i dag og en annen i morgen.» For å forsone de to partiene foreslo Nahmanides at forbudet mot den filosofiske delen av Maimonides' "Kode for jødisk lov" skulle bli trukket tilbake, men at forbudet mot studiet av "De rådvilles rådgiver", og de som avviste allegorisk tolkning av Bibelen, skulle bli opprettholdt og faktisk styrket. Dette kompromisset, som kunne ha avsluttet striden, ble avvist av begge partier til tross for Nahmanides' autoritet. "Iggeret ha-Kodesh". Nahmanides har blitt tilskrevet forfatterskapet til et brev om ekteskap, hellighet, og seksuelle forhold, "Den hellige epistel" (אגרת הקודש, "Iggeret ha-Kodesh"). Her kritiseres Maimonides for å stigmatisere menneskets seksuelle natur som vanære for mennesket. I forfatterens syn er menneskekroppen, med alle dens funksjoner, som en del av Guds skapelse, og er derfor hellige, og ingen av dens normale seksuelle impulser og handlinger kan av den grunn betraktes som upassende. Det er diskutabelt, og til og med tvilsomt, om Nahmanides faktisk er forfatteren av denne teksten, og de to bind som ble trykket i 1978 av hans tekster, Ramban: "Writings and Discourses" har ikke inkludert "Iggrot ha-Kodesh". Det er øyensynlig flere alternative forfattere som har blitt foreslått som mulige kandidater, og hvor Nahmanides er en av dem. Synet på døden, sorg og oppstandelse. I Nahmanides' "Torat ha-Adam" som tar for seg ritualer for sorg, gravskikker og lignende, kritiserer han skarpt de forfattere som streber å framstille mennesket som likegyldig til glede og sorg. Dette, erklærte han, er imot Loven som befaler mennesket å fryde seg på gode dager og gråte i dager med sorg. Det siste kapittelet, «Shaar ha-Gemul», diskuterte belønning og straff, oppstandelse, og lignende emner. Det gjør narr av oppfattelsen av filosofer som hevder å ha en kunnskap om Guds vesen og englene, mens selv sammensetningen av deres egne legemer er et mysterium for dem. For Nahmanides var den himmelske åpenbaring den beste vegviser i disse spørsmål, og fortsatte med å gi sin mening om jødiske synspunkter på etterlivet. Han hevdet at da Gud er absolutt rettferdig må det være belønning og straff. Dette må da skje i en annen verden ettersom det gode og onde i denne verden er både relativt og forgjengelig. Foruten dyrenes sjel, som er avledet fra «den høyeste makter» og er felles for alle vesener, har mennesket en særskilt sjel. Denne, som er en direkte emanasjon (utstråling) fra Gud, eksisterte før verdens skapelse. Via mennesket som medium går det over i materielt liv og ved legemets oppløsning går det enten tilbake til sin opprinnelige kilde eller inn i legemet til et annet menneske. Denne troen, i henhold til Nahmanides, er grunnlaget for e ekteskap, barnet arver ikke bare navnet til broren av sin legemlige far, men også hans sjel, og således fortsetter dets eksistens på jorda. Gjenoppstandelse som profetene snakket om, som vil skje etter at Messias har kommet, er referert til av Nahmanides for legemet. Den fysiske legeme kan, via dens innflytelse fra sjelen, omforme seg til en så ren essens at den vil bli evinnelig. Kommentarer på Tora. Nahmanides' kommentarer på Tora (de fem bøkene om Moses) var hans siste verk, og hans mest kjente. Det er hyppig sitert og gir alternative fortolkninger. Hans hensikt i å skrive den hadde tre motiver: (1) å tilfredsstille forstanden til de som studerer Loven og stimulere deres interesse ved en kritisk undersøkelse av teksten; (2) å rettferdiggjøre Guds veger og oppdage skjulte meninger i Skriftens ord, «for i Tora er det skjult hvert under og hver mysterium, og i hennes rikdommer er det forseglet hver visdoms skjønnhet»; (3) å lindre forstaden til studentene ved enkle forklaringer og milde ord når de leser utpekte seksjoner av "Pentateuk" (Tora) på sabbatene og høytidsdager. Hans redegjørelse, avbrutt av aggadiske og mystiske fortolkninger, er basert på omsorgsfylt filologi og selvstendig studie av Bibelen. Som i hans forgående verker, angrep han heftig greske filosofer, særlig Aristoteles, og kritiserte hyppig Maimonides' bibelfortolkninger. Således siterte han Maimonides' fortolkning av Første Mosebok 18.8 og hevdet med stor styrke at det er stridende med den åpenbare meningen i Bibelens ord og at det syndig å bare høre det. Mens Maimonides bestrebet seg på å redusere Bibelens mirakler til naturlige fenomener, uthevet Nahmanides dem og erklærte at «ingen mann kan dele vår lærer i Tora om han ikke tror det om alle være affærer, om de angår massene eller den enkelte, er mirakuløst kontrollert, og at ingenting kan bli tilskrevet naturen eller verdens orden.» Nest etter å tro på mirakler Nahmanides plasserte han tre andre overbevisninger som er, i henhold til ham, den jødiske trosprinsipper: troen på skapelse ut av ingenting; Guds allvitenhet; og den guddommelige forsyn. Holdningen mot Abraham ibn Ezra. Nahmanides var en motstander av rabbiner Abraham ibn Ezra, en innflytelsesrik jødisk bibelkommentator. Nahmanides var uenig med ham; særlig med hensyn til Kabbala, jødisk mystikk, som er betraktet som en del av den normative jødiske tradisjon. Ikke desto mindre hadde han meget stor respekt for ibn Ezra, noe som er åpenbart i hans introduksjon til dennes kommentarer på de fem mosebøkene. Disputten i Barcelona, 1263. Nahmanides, først som rabbiner av Girona og senere som hovedrabbiner av Catalonia, synes ha levd et hovedsakelig rolig liv. Da han var framskreden alder ble hans liv forstyrret av en hendelse som fikk ham til å forlate sin familie og sitt land, og vandre i fremmede land. Det var den religiøse disputten hvor han ble tilkalt for å forsvare sin tro i 1263. Initiativet til debatten var foretatt av en apostasisk (frafallen) jøde, Pablo Christiani, som hadde blitt sendt av dominikanerordenens generalsuperior Raymond de Penyafort til kong Jakob I av Aragonia, med det krav at kongen beordret Ramban (Nahmanides) for å stå til ansvar for anklagene som ble rettet mot jødedommen. Pablo Christiani hadde forsøkt å få jødene til å oppgi det de trodde på og isteden konvertere til kristendommen. Overbevist om at hans motstandere ville bli tvunget til å møte opp i frykt for å fornærme kristnes følelser, forsikret Pablo kongen at han ville bevise kristendommens sannhet fra Talmud og andre rabbinske skrifter. Tamban svarte bekreftende på kongens beordring, men ba om at han ble garantert fullstendig ytringsfrihet. I fire dager, 20. til 24. juli, diskuterte han med Pablo Christiani i nærvær av kongen, hoffet, og mange kristne geistlige. Christiani argumenterte, basert på flere aggadiske avsnitt, om fariseernes trodde at Messias hadde levd i løpet av den talmudske tid, og at de tilsynelatende mente at Messias derfor var før Jesus. Nahmanides imøtegikk med Christianis fortolkninger var "per se" (i seg selv) fordreininger; rabbinerne ville ikke antyde at Jesus var Messias mens, på samme tid, uttrykkelig motsette seg ham som det. Nahmanides fortsatte å gi kontekst for den teksten som Christiani siterte og viste at de var klart forstått forskjellig enn slik Christiani hadde framlagt det. I tillegg demonstrerte Nahmanides fra tallrike kilder i Bibelen og Talmud at tradisjonell jødisk tro gikk i motsatt retning enn til Christianis postulater. Nahmanides fortsatte med å vise at de bibelske profetene anså den framtidige Messias som et menneske, en person av kjøtt og blod, og ikke som en guddom slik de kristne så på Jesus. Han slo fast at deres løfter om et regime om universell fred og rettferdig var ennå ikke oppfylt. Tvertimot, siden Jesus' framtoning hadde verden vært fylt med vold og urettferdighet, og blant alle trosretninger var kristne de mest krigerske. Han slå fast at spørsmålene om Messias var av mindre dogmatisk viktighet for jødene enn hva de fleste kristne kunne tenke seg. Grunnen gitt av ham for denne modige påstanden er at det er mer fortjenstfullt for jøder å observere forskriftene under en kristen hersker, mens man er landflyktighet og lider ydmykelser og mishandling, enn under styret til Messias, da alle ville nødvendigvis handle i henhold til Loven. Etter hvert som disputten vendte seg i favør av Nahmanides begynte jødene i Barcelona å frykte dominikanernes raseri, og bønnfalt ham om å ikke fortsette; men kongen, som Nahmanides hadde gjort kjent med engstelsen til jødene, anmodet ham om å fortsette. Disputten ble derfor fortsatt, og endte med en fullstendig seier for Nahmanides som kongen lot tre av med en gave på trehundre gullstykker som et tegn på hans respekt. Kongen bemerket at han aldri hadde møtt en mann som, selv om han hadde feil, argumenterte så godt for sin posisjon. Dominikanerne på sin side hevdet uansett at de hadde vunnet disputten, noe som tvang Nahmanidestil å utgi teksten til debatten. Fra denne utgivelsen valgte Pablo Christiani utvalgte avsnitt som han lot utlegge som blasfemi mot kristendommen og forkynte det til overhodet for sin orden, Raymond de Penyafort. En anklage ble deretter formet og en formell klage mot verket og dens forfatter ble framført for kongen. Kongen ble tvunget til behandle den, men da han ikke stolte på dominikanernes rett, sammenkalte han en egen kommisjon og beordret at prosessen ble gjort i hans nærvær. Nahmanides innrømmet at han hadde hevdet mange ting mot kristendommen, men han hadde ikke skrevet noe som han ikke hadde benyttet i sin disputt i kongens nærvær som hadde innvilget ham ytringsfrihet. Rettferdigheten i hans forsvar ble anerkjent av kongen og kommisjonen, men får å tilfredsstille dominikanerne ble Nahmanides dømt til landflyktighet i to år og at hans pamflett ble fordømt til å bli brent. Han kan også ha fått en bot, men det ble fjernet som en gunst til Benveniste de Porta, som i henhold til en del forskere var bror av Nahmanides. Dominikanerne fant imidlertid denne straffen altfor mild og via pave Klemens IV synes det som om de lyktes å få endret de to årene med landflyktighet til en evigvarende forvisning. Andre forskere mener at identifikasjonen av Bonastruc de Porta med Nachmanides er ikke korrekt. Om deres syn er riktig var det faktisk to mennesker som ble funnet blasfemiske i den samme tiden og stedet. I Jerusalem. Nahmanides forlot Aragon og oppholdt seg i tre år et sted i Castilla eller i sørlige Frankrike. I 1267, etter å ha søkt tilflukt i muslimske land fra kristen forfølgelse, gjorde han "aliyah" (oppstigning, det vil si innvandring) til Jerusalem. Her etablerte han en synagoge i Gamlebyen som eksisterer den dag i dag, kjent som Rambansynagogen. Han etablerte på nytt det jødiske kommunale livet i byen som hadde blitt avbrutt av korsfarernes undertrykkelse, og er bemerkelsesverdig da det markerte begynnelsen på nær 700 påfølgende jødiske år i Jerusalem fram til den arabisk-israelske krig 1948. Nahmanides bosatte seg deretter i Akko ved kysten hvor han var aktiv å spre jødisk lære som på den tid var stort neglisjert i Det hellige land. Han samlet seg en sirkel med elever om seg og folk kom i mengder, selv så langt unna som fra distriktet ved Eufrat, for å høre ham. Det ble sagt at karaittene («oppleserne»), en religiøs jødisk gruppe som var kjent for at de muntlige tradisjonene som Misjná og Talmúd, blant dem Aaron ben Joseph den eldre, som senere ble en av de fremste blant karaittene. Det var for å vekke interessen til de israelittiske jødene i gjennomgåelsen av Bibelen at Nahmanides skrev det største av sin verker, den nevnte kommentaren til Tora. Selv omgitt av venner og studenter følte Nahmanides kvalene av landflyktigheten. «Jeg forlot min familie, forsaket mitt hus. Der, med min sønner og døtre, de søte, kjære barna jeg har hatt på fanget, forlot jeg også min sjel. Mitt hjerte og mine øyne vil dvele med dem for alltid.» I løpet av sine tre års opphold i Det hellige land opprettholdt Nahmanides en brevveksling med sitt fødeland, i sin streben i å bringe en nærmere forbindelse mellom Judea og Spania. Kort tid etter at han kom til Jerusalem adresserte han et brev til sin sønn Nahman hvor han beskrev ensomheten i Den hellige byen hvor det da var kun to jødiske beboere, to brødre, klesfargere av profesjon. I et senere brev fra Akko rådet han sin sønn til å kultivere ydmykhet, noe han betraktet som den fremste dyd. I et annet brev som han adresserte til sin andre sønn, og som hadde en administrativ posisjon ved hoffet i Castilla, anbefalte han framsigelse av daglige bønner og advarte mot all umoral. Nahmanides døde etter å ha passert alderen 76 år. Det eksisterer en uenighet om hva som er hans faktiske gravsted. En del hevder at hans levninger ble gravlagt i Haifa, mens hevder at han ble gravlagt slik han selv ønsket, ved siden av byggehuset til patriarkene og matriarkenes gravsteder i Hebron. En støtte for den siste teorien var oppdagelsen av en liten underjordisk gravkammer av en som benyttet ønskekvist på nøyaktig det sted som hans ønske nevnte, under det syvende trappetrinnet i de smale trappene til høyre for bygningen. Stedet er besøkt av de som ønsker å vise sin respekt til den store Toralæreren. Andre tradisjoner hevder at en hule som er hogd ut av fjellet i Jerusalem, kalt for «Rambans grotte», er hans siste hvilested. Verker. Nahmanides skrev ordlister for hele Talmud, gjorde kompendier av deler av den jødiske lov etter modell av Isaak Alfasi. Hans mest betydelige arbeid med Talmud er referert til som "Chiddushei haRamban", og tilbyr en blendende bredde og dybde i Talmud. Han framskaffer ofte et forskjellig perspektiv på en rekke emner som er adressert av tosafoterne (en rekke middelalderkommentarer på Talmud). Nahmanides' mest kjente halakhiske verker er "Mishpetei ha-Cherem", lovene som omhandler bannlysing, reprodusert i "Kol Bo"; "Hilkhot Bedikkah", angående undersøkelse av lungene til dyr som er slaktet, sitert av Shimshon ben Tzemach Duran i hans "Yavin Shemu'ah"; "Torat ha-Adam", om lovene for sorg og gravseremonier, i tretti kapitler, det siste som kalles for «Sha'ar ha-Gemul» omhandler eksatologi (læren om de siste ting): Konstantinopel 1519, og påfølgende utgivelser. Nahmanides' skrifter i forsvar av Simeon Kayyara og Alfasi tilhører også kategorien av hans talmudske og halakhiske verker. Disse er "Milhamot HaShem", som forsvarer Alfasi mot kritikken til Zerachiah ha-Levi of Girona (utgitt med "Alfasi", Venezia, 1552; hyppig gjenopptrykket; adskilt utgave, Berlin, 1759); "Sefer ha-Zekhut", i forsvar av Alfasi mot kritikken til Abraham ben David (RABaD; trykt med Abraham Meldolas "Shiv'ah 'Enayim", Leghorn, 1745; under tittelen "Machaseh u-Magen", Venezia, 1808); "Hassagot" (Konstantinopel, 1510; hyppig gjenopptrykket), i forsvar av Simeon Kayyara mot kritikken til Maimonides' "Sefer ha-Mitzwoth" («Boken om Forskriftene»). Crytek. Crytek er et tysk videospillutvikler firma stiftet i 1999 av de tyrkiske brødrene Cevat, Avni og Faruk Yeril. Crytek står bak "tripple A" spill som Far Cry og Crysis samt spillmotorene CryENGINE, CryENGINE 2 og CryENGINE 3 Oslo Voksenopplæring Smedstua. Oslo Voksenopplæring Smedstua (Oslo VO Smedstua) er en skole som har opplæringstilbud spesielt tilpasset voksne, kalt voksenopplæring. Skolen tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere bosatt i bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Skolens største avdeling og administrasjon ligger på Smedstua i bydel Stovner i Groruddalen, vegg i vegg med Haugenstua skole. Avdelinger. Oslo VO Smedstua har flere avdelinger i Oslo. Ved siden av skolen på Smedstua er det også en avdeling på Svovelstikka på Helsfyr, like ved Oslo VO Servicesenter på Fyrstikktorget. Videre har skolen ev avdeling på Furuset og en ved Sandaker videregående skole. Gil Kane. Gil Kane eg.Eli Katz (født 6. april 1926 i Riga, Latvia, død 31. januar 2000) var en latvisk-amerikansk tegneserierietegner. Familien flyttet fra Riga til USA da Kane var tre år gammel, og han vokste opp i New York. Han begynte å arbeide profesjonelt som serietegner i 1940-årene for forlag som MLJ/Archie Comics og Timely. I 1950-årene begynte han å arbeide for DC Comics. Der ble han involvert i revitaliseringen av superheltgenren da han sammen med forfatter John Broome og redaktør Julius Schwartz relanserte serien Green Lantern i 1959. Dette ble gjort ved å skape en ny figur med navnet til Martin Nodell og Bill Fingers gamle superhelt fra 1940-årene. I 1961 gjorde Kane og Schwartz det samme med figuren "The Atom", denne gangen i samarbeid med forfatteren Gardner Fox. I 1968 utga Kane tegneserien "His Name Is... Savage", en spenningsserie rettet mot et voksent publikum. Serien regnes idag som en forløper til den moderne amerikanske tegneserieromanen. Kane fortsatte å eksperimentere med tegneseriemediet og i 1971 kom tegneserieboken "Blackmark", et 119 siders fantasyepos. På 1970-tallet jobbet Kane hovedsakelig for Marvel Comics der bl. a. tegnet Spider-Man og arbeidet som omslagstegner. Fra 1977 til 1981 tegnet Kane avisserien "Star Hawks" etter manuskript av Ron Goulart. På 1980 og 1990-tallet jobbet han bl. a. med serier som "Superman" (med Marv Wolfman, "Power of the Atom" (med Jan Strnad) og "Green Lantern" samt "The Ring of the Nibelung", etter Richard Wagners operaverk. Julsrudåa. Julsrudåa er fortsettelsen av Stensbyelva i Eidsvoll kommune, fra Stensbydammen like nord for Stensby sykehus og ned til Vorma. Europavei 6 krysser elva på den over 300 meter lange Julsrudbrua. Det er relativt god tetthet av ørret i elva, og det er hovedsakelig stasjonær fisk. Navnet Stensbyelva brukes også til dels om elva nedenfor Stensbydammen. Opprøret i Pankisi-juvet. Opprøret i Pankisi-juvet var en konflikt mellom Georgia og tsjetsjenske Al-Qaida-militante. Georgia ble presset av Russland og USA til å gå hardt til verks mot Al-Qaida i Pankisi-juvet. Georgia mottok betydelig amerikansk støtte under konflikten. Ricin-krisen. Det er virker ikke til å være mange grunner til at Abu Musab al-Zarqawi bevegde seg inn i Pankisi-juvet bortsett fra at området lå nært Tsjetsjenia hvor Al-Qaida stod sterkt. I perioden før Irak-krigen brøt ut i 2003, ble dusinvis av nordafrikanere, hvorav mesteparten var algerere, arrestert i Storbritannia, Frankrike og Spania for å forberede ricin og andre kjemiske våpen. Colin Powell og flere andre hevdet at arrestasjonen var et bevis på at et omfattende tsjetsjensk-ledet ricin-nettverk som senere ekspanderte til å også omfatte Irakisk Kurdistan. Georgiske operasjoner. Georgiske tropper under en øvelse. Den 20. oktober 2002 hadde Georgia nettoført rundt et dusin arabiske militante. Det ble også fanget opp en bil full av tsjetsjenske militante. Georgia og USA satte igang en kampanje mot militantene, og mange ble tatt til fange som følge av dette. Den 3. september 2003 uttalte president Eduard Shevardnadze at de georgiske sikkerhetsstyrkene hadde gjenetablert full kontroll over Pankisi-juvet. Georgia sendte 1,000 politioffiserer og sikkerhetsstyrker inn i området i oktober, og styrket sin posisjon med blant annet opprettelse av sjekkpunkter. Det ble også hevdet at Georgia planla å ruste opp den militære styrken på grensen til Tsjetsjenia og Ingusjetia. Russland anklaget Georgia for å snu det blinde øyet til at tsjetsjenske militante krysset grensen. Den 23. juni 2003 ble området infiltrert av 15 tsjetsjenske militser som tok kontroll over et to-etasjers hus. Den 14. mai 2004 ble to algeriere arrestert i Frankrike etter å ha blitt avslørt i å arbeide med kjemiske og biologiske våpen. EM på skøyter 1910, herrer. EM på skøyter 1910, herrer ble avholdt i Viborg, Finland, den 23. til 27. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Oscar Mathisen, som i 1909 vant EM på Városliget Jégpálya, Budapest. Nikolaj Strunnikov, Russland ble euromester. EM på skøyter 1911, herrer. EM på skøyter 1911, herrer ble avholdt på Hamar stadion i Hamar den 18. til 19. februar. Tittelforsvarer var russeren Nikolaj Strunnikov, som i 1910 vant EM i Viborg, Finland, og forsvarte tittelen. EM på skøyter 1912, herrer. EM på skøyter 1912, herrer ble avholdt på Östermalms Idrottsplats i Stockholm den 16. til 17. februar. Tittelforsvarer var russeren Nikolaj Strunnikov, som i 1911 vant EM på Hamar stadion på Hamar. Oscar Mathisen, Norge ble europamester for annen gang. Négritude-bevegelsen. Négritude-bevegelsen er en litterær og ideologisk bevegelsen som oppstod i Paris omkring 1934 blant en gruppe studenter fra Karibia og Vest-Afrika. Bevegelsen var antikolonial og ville erstatte den hvite mannens forakt for svarte med en oppvurdering av svart kultur og en stolthet hos svarte over sin opprinnelse og sin hudfarge. De var inspirert av "negrismo", en litterær bevegelse som begynte på Cuba. Toneangivende i bevegelsen var Aimé Césaire fra Martinique, Léopold Senghor fra Senegal og Léon Damas fra Fransk Guyana. Selve uttrykket "négritude" ble myntet av Aimé Césaire i tidsskriftet "L'Étudiant noir" i 1935. Négritude-bevegelsen var en reaksjon mot den franske assimileringspolitikken. Det gjaldt å formulere en egen kultur. Léopold Senghor var bevegelsens mest toneangivende ideolog de første årene. I 1947 utkom det første nummeret av tidsskriftet "Présence africaine" samtidig i Dakar og Paris. Dette tidsskriftet spilte en viktig rolle for bevegelsen. Bevegelsen fikk en bred lansering for det hvite publikumet av Jean-Paul Sartre i forordet til "Anthologie de la nouvelle poésie nègre et malgache de langue franςaise" i 1948. På 1960- og 1970-tallet ble bevegelsen kritisert for ensporethet og konservatisme. Aimé Césaire. Aimé Césaire (født 26. juni 1913 i Basse-Pointe, Martinique, død 17. april 2008 i Fort-de-France, Martinique) var en martiniquisk-fransk forfatter, poet, dramatiker og politiker. Césaire kom til Paris i 1931, han studerte ved École Normale Supérieure. Han grunnla tidsskriftet "L'etudiant noir" og skapte begrepet "négritude", og var en av de toneangivende i négritude-bevegelsen. Senere, tilbake igjen på Martinique, startet han tidsskriftet "Tropiques". Han ble også borgermester i Fort-de-France. Martiniques internasjonale flyplass Aéroport International Martinique Aimé Césaire fikk navn etter ham i 2007. EM på skøyter 1913, herrer. EM på skøyter 1913, herrer ble avholdt i St. Petersburg den 22. til 23. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Oscar Mathisen, som i 1912 vant EM på Östermalms Idrottsplats i Stockholm. Vasili Ippolitov, Russland ble europamester. Risberget (Eidsvoll). Risberget er en topp som når 612 moh mellom Feiring i Eidsvoll kommune og Hurdal verk i Hurdal. Den er den 26. høyeste av toppene i Akershus med primærfaktor på minst 50 m. EM på skøyter 1914, herrer. EM på skøyter 1914, herrer ble avholdt på Halensee i Berlin den 8. til 9. februar. Tittelforsvarer var russeren Vasili Ippolitov, som i 1913 vant EM i St. Petersburg. Oscar Mathisen, Norge ble europamester, som den første, for tredje gang. Sigvart Tinney Rasmussen. Sigvart Bertinius (Tinney) Rasmussen (født 1866 i Chicago, død 1928 i Haugesund) var en norsk skipsreder fra Haugesund. Han var gift med Christine Elisabeth Christiansen og nevø og pleiesønn av Johan Thorsen. Rasmussen var en av de største seilskipsrederne i 1895, etter at han overtok Thorsens rederi i 1894. Han satset på dampskip fra 1904. Rasmussen var en av de mest formuende menn i Skåre i 1910, og en av de største personlig innenbys skatteyterne i 1913/14. Han var foreningens første formann da Haugesund Turnforening ble stiftet 28. september 1890. Jon Servold. Jon Servold (født 27. november 1960 i Camrose) er en canadisk tidligere kombinertløper. Han ble nummer 38 av 41 deltakere i OL i Calgary i 1988. I VM i Oberstdorf i 1987 var han blant annet på det canadiske laget som ble nummer 14 av 17 lag i lagkonkurransen i spesielt hopp. Servold har vært hovedtrener for det canadiske kombinertlandslaget. Han var sporlegger i hoppbakkene Whistler Olympic Park Ski Jumps under OL i Vancouver i 2010, og skal også være det under VM i Oslo i 2011. Jon Servolds far Irvin Servold og onkel Clarence Servold deltok begge i kombinert og langrenn i OL. Liskollen. Liskollen er en topp som når 644 moh rett øst for Liskampen i Hurdal kommune, Akershus. Den er den 20. høyeste toppen i Akershus av fjell med primærfaktor over 50 m. Cat's Rhythm. "Cat's Rhythm" er et musikkalbum med Teencats, utgitt i 1988. Footstompin'. "Footstompin er et musikkalbum med Teencats, utgitt i 1993. Teddy Boy Rock'n'Roll. "Teddy Boy Rock'n'Roll" er et musikkalbum med Teencats, utgitt i 1989. Rock Around the Box. "Rock Around the Box" er et musikkalbum med Teencats, utgitt i 1991. Past & Present. "Past & Present" er en samleplate med Teencats, utgitt i 1995. Best of Teencats. "Best of Teencats" er en samleplate med Teencats, utgitt i 2001. Teddy Bop. "Teddy Bop" er et musikkalbum med Teencats, utgitt i 1987. Notodden Bluesband (album). "Notodden Bluesband" er et musikkalbum med Notodden Blues Band, utgitt i 1984. Dette er bandets debutalbum. Elevate Me. "Elevate Me" er en musikk-EP med Public Enemies, utgitt i 1965. EM på skøyter 1900, herrer. EM på skøyter 1900, herrer ble avholdt i Štrbské Pleso den 3. til 4. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Peder Østlund, som i 1899 vant EM på Eisstadion, Davos og forsvarte tittelen ved å vinne alle distansene. EM på skøyter 1901, herrer. EM på skøyter 1901, herrer ble avholdt på Øen stadion i Trondheim den 2. til 3. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Peder Østlund, som i 1900 vant EM i Štrbské Pleso. Rudolf Gundersen, Norge ble europamester. EM på skøyter 1902, herrer. EM på skøyter 1902, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos den 18. til 19. januar. Tittelforsvarer var nordmannen Rudolf Gundersen, som i 1901 vant EM på Øen stadion i Trondheim. Johan Schwartz, Norge ble europamester. EM på skøyter 1903, herrer. EM på skøyter 1903, herrer ble avholdt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Tittelforsvarer var nordmannen Johan Schwartz, som i 1902 vant EM på på Eisstadion i Davos. Det ble ikke utropt noen mester, fordi ingen vant mer enn tre distanser. EM på skøyter 1904, herrer. EM på skøyter 1904, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos. Det ble ikke utropt noen europamester i 1903 på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Rudolf Gundersen, Norge ble europamester. EM på skøyter 1905, herrer. EM på skøyter 1905, herrer ble avholdt på Nybroviken i Stockholm den 4. til 5. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Rudolf Gundersen, som i 1904 vant EM på på Eisstadion i Davos. Johan Vikander, Finland ble europamester. EM på skøyter 1906, herrer. EM på skøyter 1906, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos den 27. til 28. januar. Tittelforsvarer var finnen Johan Vikander, som i 1905 vant EM på på Nybroviken i Stockholm. Rudolf Gundersen, Norge ble europamester. EM på skøyter 1907, herrer. EM på skøyter 1907, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos den 2. til 3. februar. Tittelforsvarer var nordmannen Rudolf Gundersen, som i 1906 vant EM på på Eisstadion i Davos. Moje Öholm, Sverige ble europamester ved å vinne tre distanser. Tonereise i ei gamal samtid. "Tonereise i ei gamal samtid" er et musikkalbum med Ragnar Vigdal, utgitt i 1979. EM på skøyter 1908, herrer. EM på skøyter 1908, herrer ble avholdt på Wörthersee i Klagenfurt den 2. til 3. februar. Tittelforsvarer var svensken Moje Öholm, som i 1907 vant EM på på Eisstadion i Davos. Moje Öholm, Sverige forsvarte tittelen ved å vinne tre distanser. EM på skøyter 1909, herrer. EM på skøyter 1909, herrer ble avholdt på Városliget Jégpálya i Budapest den 23. til 24. januar. Tittelforsvarer var svensken Moje Öholm, som i 1908 vant EM på Skøyter på Wörthersee i Klagenfurt. Oscar Mathisen, Norge ble europamester for første gang. Zemer atik. "Zemer atik" er et musikkalbum med Urban Tunélls Klezmerband, utgitt i 2006. Naked Nigun. "Naked Nigun" er et musikkalbum med Urban Tunélls Klezmerband, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Upnorth Balkan Beats – the Kohib Remixes. "Upnorth Balkan Beats – the Kohib Remixes" er en musikk-EP med Urban Tunélls Klezmerband, utgitt i 2007. ARK (album). "ARK" er debutalbumet til progressiv metal-bandet ARK, utgitt i 1999. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Macaluso, Jørn Lande og Tore Østby, unntatt hvor annet er notert. Burn the Sun. "Burn the Sun" er det andre musikkalbumet fra ARK, utgitt i 2001. Dette ble bandets siste album. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Macaluso, Jørn Lande og Tore Østby. The Return of the Black Death. "The Return of the Black Death" er et musikkalbum med Antestor, utgitt i 1998. The Defeat of Satan. "The Defeat of Satan" er en demo med Antestor, utgitt i 1991. Despair. "Despair" er en demo med Antestor, utgitt i 1993. Martyrium (album). "Martyrium" er et musikkalbum med Antestor, utgitt i 2000. The Forsaken. "The Forsaken" er et musikkalbum med Antestor, utgitt i 2005. Det tapte liv. "Det tapte liv" er en EP med Antestor, utgitt i 2004. Another Return – Live... And Beyond. "Another Return – Live... And Beyond" er et musikkalbum med Artch, utgitt i 2001. The Defeat of Satan/Despair. "The Defeat of Satan/Despair" er en samleplate med Antestor, utgitt i 2003. Binocular. "Binocular" er et musikkalbum med Atrox, utgitt i 2008. Terrestrials. "Terrestrials" er et musikkalbum med Atrox, utgitt i 2002. Jacob Gade. Jacob Thune Hansen Gade (født 29. november 1879 i Vejle, død 20. februar 1963 i Thorøhuse) var en dansk komponist, fiolinist og dirigent. Jacob Gade kom fra en enkel bakgrunn og arbeidet seg opp derfra. Han begynde som spillemann i sin fars orkester hjemme i Vejle, men allerede som 16-åring dro han derfra til København. Han ble etter hvert kapellmester på noen av byens største restauranter og teatre. I 1919 reiste han til USA. Hans ferdigheter som fiolinist skaffet ham plass i et av New Yorks symfoniorkestre. I1921 vendte han imidlertid tilbake til København, til en stilling som kapellmester i Palads-biografen. Det var her han i 1925 komponerte "Jalousie, Tango Tsigane" til en film, og dette var starten på veien mot verdensberømmelse. "Tango Jalousie" er fortsatt en av de mest populære og mest spilte melodiene innen vestlig kunstmusikk. I 1931 trakk Gade seg tilbake fra offentlige opptredener, og viet seg utelukkende til komponistgjerningen. Han flyttet til den lille fiskerlandsbyen Thorøhuse i 1943 sammen med sine kone Mimi, og bodde der til sin død i 1963. Mimi var gått bort allerede i 1950, og etter hennes død begynte han å overveie hvordan han best kunne disponere sin formue med tanke på ettertiden. I 1956 opprettede Gade et legat til fordel for unge talentfulle musikere, og besluttet at alle fremtidige royalty-inntekter fra komposisjonene hans også skulle tilfalle legatfondet. Jacob Gades legat mottar derfor fortsatt royalty-inntektene fra Gades komposisjoner. Legatet ble første gang utdelt i 1964. Legatet kan ikke søkes, men tildeles av et legatstyre. I 1971 ble gaten i Thorøhuse der han hadde sitt siste hjem, oppkalt etter Jacob Gade. Siren Gjerme Eriksen. Siren Gjerme Eriksen (født 1956) er en norsk diplomat. Hun er Norges ambassadør i Australia, New Zealand, Fiji, Cookøyene, Papua Ny-Guinea og Tonga. Eriksen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. I 1989 ble hun opptatt som aspirant i Utenriksdepartementet. I 2009 ble Eriksen utnevnt til Norges ambassadør i Canberra i Australia. Sideakkreditering som ambassadør i Cookøyene fulgte senere samme år og i 2010 ble hun også sideakkreditert til New Zealand og Papua Ny-Guinea, samt Fiji. I 2012 ble hun utnevnt til ambassadør i Tonga. Kongen utnevnte i 2010 Eriksen til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Vibeke Knudsen. Vibeke Knudsen (født 1948) er en norsk diplomat. Hun er Norges ambassadør i Colombia og Ecuador. Knudsen er utdannet sosialantropolog og avla magistergrad ved Universitetet i Oslo i 1980. Hun begynte deretter i Utenriksdepartementet. Den første posteringen utenlands var i Venezuela fra 1984 til 1986. Fra 1989 til 1992 var hun ved ambassaden i Hellas. I 1999 ble hun utnevnt til ministerråd ved Norges ambassade i Wien i Østerrike, der hun var til 2001, da hun ble ministerråd ved ambassaden i Haag i Nederland. Knudsen ble i 2009 utnevnt til Norges ambassadør i Bogotá i Colombia. Sideakkreditering som ambassadør i Ecuador fulgte i 2010. Kongen utnevnte i 2010 Knudsen til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Kjell Lillerud. Kjell Lillerud (født 28. april 1949 i Sarpsborg) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Nigeria, Togo, Benin, Ghana og Kamerun. Lillerud er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Etter endt utdannelse begynte han i 1975 som aspirant i Utenriksdepartementet. Han hadde sin første utenlandsstasjonering ved Norges delegasjon til Den europeiske union i Brussel fra 1977. I 1980 ble han rådgiver Verdensbanken i Washington, D.C. Lillerud hadde deretter fra 1982 til 1986 permisjon for å arbeide i Den norske Creditbank i Oslo. Etter at han vendte tilbake til Utenriksdepartementet kom han i 1987 til Norges delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève som ambassaderåd. Tilbake i Oslo var han rådgiver i europeiske saker i Landbruksdepartementet 1993 til 1994 før han fikk oppgaver knyttet til GATT og Verdens handelsorganisasjon i Utenriksdepartementet. Deretter arbeidet Lillerud som spesialrådgiver i nordiske saker og investeringssaker knyttet til OECD (1995 til 2000). Så fulgte utenlandsposteringer, først som ministerråd ved Norges ambassade i Berlin i Tyskland (2000–2002), deretter som ministerråd ved Norges delegasjon til OECD i Paris (2002–2005). Lillerud var fra 2005 til 2009 norsk forhandlingsleder i Doharunden i Verdens handelsorganisasjon. Lillerud ble i 2009 utnevnt til ambassadør i Nigeria. I 2010 fulgte sideakkreditering som ambassadør i Togo og Ghana. Sideakkreditering til Kamerun kom i 2011. Kongen utnevnte i 2010 Lillerud til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Lena Einhorn. Lena Einhorn (født 1954) er en svensk lege, forfatter og regissør. Som medisiner hadde hun tidligere en karriere som onkolog og virolog, men ble etter hvert forfatter og regissør på heltid. Hun er datter av Nina och Jerzy Einhorn, og søster av Stefan Einhorn. Verker. Lena Einhorn har skrevet en bok om sin mor Nina, som var en av de få polske jødene som overlevde nazistenes beleiring av ghettoen i Warszawa under andre verdenskrig. Boken het "Ninas resa – En överlevnadsberättelse" og kom ut i Sverige våren 2005. Norsk utgave kom i 2006 under tittelen "Ninas reise - en overlevelseshistorie". Den vant den svenske August-prisen i klassen for Beste Fagbok i 2005. I november 2005 hadde Lena Einhorns film "Ninas reise", som bygget på samme historie som boken, premiere. Filmen vant to Guldbagger, én for Beste Film og én for Beste Manus. Den ble også tildelt byen Göteborgs store filmpris samme år. Blant Lena Einhorns øvrige arbeid kan nevnes filmen "Handelsresande i liv", som vant Prix Europa i 1999. Filmen handler om jødiske Gilel Storch som flyktet fra Litauen til Sverige i 1940. I Sverige bestemte Gilel Storch seg for å forsøke å redde andre jøder ut av nazistenes konsentrasjonsleire, noe som i andre verdenskrigs siste fase førte til konkrete forhandlinger med SS- og Gestaposjefen Heinrich Himmler. Den som foretok selve den farlige reisen til forhandlingene i Tyskland var den svenske, jødiske forretningsmannen Norbert Masur. Einhorn har også gitt ut historien om Gilel Storch i bokform. I 2006 vakte Einhorn oppmerksomhet med boken "Vad hände på vägen till Damaskus?", der hun forsøker å sammenligne Det nye testamentet med samtidige historiske kilder. Dette førte henne frem til den dristige og enestående hypotesen at Jesus og Paulus var en og samme person. Litteraturanmelderen i Svenska Dagbladet kalte dette for "en problematisk hypotes som nog skapar fler svårigheter än den löser". En anmelder i avisen Hallands Nyheter hevdet at boken har "spekulativa vändningar med närmast raljanta antydningar kring sed och osedlighet utifrån synnerligen sekundära källor". I en artikkel i Dagens Nyheter karakteriserte den svenske erkebiskopen K.G. Hammar Einhorns hypotese som "knappast rimlig"; samtidig mente Hammar at Einhorns "nyfikna historiska granskning är lysande läsning" og "imponerande kryddsättning av en mycket läsvärd bok". CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. CS Oltchim Râmnicu Vâlcea er en håndballklubb for kvinner fra Râmnicu Vâlcea i Romania, som spiller i den rumenske eliteserien Liga Națională. Klubben ble etablert 27. juni 1973 under navnet «A.S. Chimistul Râmnicu Vâlcea». Den var en del av et sportsprogram iverksatt av det lokale kjemiselskapet, som nå heter Oltchim). Lagets første trener var Constantin Cinca. Under hans ledelse rykket laget opp fra 3. til 2. division i 1980. To sesonger senere rykket laget, som nå ble ledet av den nye treneren Constantin Popescu, videre opp til Liga Națională. Den 1. oktober 1989 ble klubbens navn endret til «CSM Oltchim Râmnicu Vâlcea», og igjen til det nåværende navnet 1. mai 1997, da klubben ble en privat klubb. Forstavelsen CS står for "Clubul Sportiv", som er rumensk for «sportsklubb». Klubben har blitt rumensk seriemester i alt 16 ganger, og 13 ganger cupmester. De vant EHF Cupen i 1984 og 1989, og cupvinnercupen i 2007. 18. april 2010 gikk Oltchim Râmnicu Vâlcea til finalen i Champions League for aller første gang. Finalekampene endte med tap 52–60 for det danske laget Viborg HK. Dette var også første gang en rumensk handballklubb var i finalen siden CS Știința Bacău i 1986. Râmnicu Vâlcea. Râmnicu Vâlcea (, også skrevet Rîmnicu Vîlcea) er en by i Romania. Den er hovedstad i fylket Vâlcea i den historiske provinsen Oltenia. Byen hadde 111 497 innbyggere i 2004. Râmnicu Vâlcea ligger i den sentrale delen av Romania, på sørsiden av De transilvanske alper. Elva Olt renner gjennom byen. Hue uten sanser. "Hue uten sanser" er en EP med Kjøtt, utgitt i 1980. EM på skøyter 1893, herrer. EM på skøyter 1893, herrer ble avholdt på West-Eisbahn i Berlin den 21. til 22. januar. Dette var det første offisielle europamesterskapet organisert av ISU. Tittelforsvarer var østerrikeren Franz Schilling, som i 1892 vant EM i Wien. Rudolf Ericson, Sverige ble europamester. Steinsjøelva. Steinsjøelva renner fra Steinsjøen nordøst i Hurdal kommune, på grensen mot Oppland. Elva renner omtrent rett sørover mot Hurdal skisenter, hvor den dreier sørvestover og munner ut i Høverelva. Adriana Nechita. Adriana Nicoleta Nechita-Olteanu (født 14. november 1983 i Băilești, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og for det rumenske landslaget. Shadow Talks. "Shadow Talks" er et musikkalbum med The Cut, utgitt i 1981. Silent Movies. "Silent Movies" er et musikkalbum med The Cut, utgitt i 1982. Four Cuts – Fresh and Bleeding. "Four Cuts – Fresh and Bleeding" er en EP med The Cut, utgitt i 1980. Băileşti. Băileşti er en by i fylket Dolj i Romania, med et innbyggertall på 19 992 (2007). Byen ligger på slettelandet i Valakia, rundt 20 km nord for Donau. Byen har ekspandert de siste årene. Mange kommersielle sentre har blitt bygget, og gamle bygninger i byens sentrum er blitt restaurert. Store rock- og popleksikon. Store rock- og popleksikon er et norsk musikkleksikon utgitt på Kunnskapsforlaget i 2006. Store rock- og popleksikon har 1 000 biografier ordnet alfabetisk fra 1950-tallet til 2006 som presenterer de viktigste aktørene innen pop, rock, countryrock, soul disco, hiphop, pønk, metal, reggae og blues. Melinda Geiger. Melinda Anamaria Geiger (født 26. mars 1987 i Baia Mare, Maramureș, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller på det rumenske klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og på det rumenske landslaget. Forsamlingslokalet. Forsamlingslokalet er en kulturbygning i Brønnøysund oppført i 1909. Eierskapet for bygningen ble gjort om til et andelslag i 1990, senere registrert som "Selskap med begrenset ansvar" i 2008. Historikk. Bygningen ble i mange år brukt som kinolokale og kalles derfor alternativt "Gammelkinoen". Høverelva. Høverelva starter fra Høversjøen, akkurat på fylkesgrensa mot Oppland, og renner gjennom en bratt elvedal ned til Flaen i Hurdal. Her fortsetter den over elvesletta hvor den opptar Steinsjøelva like ved Hurdal Skisenter. Herfra og ned til munningen i Hurdalssjøen kalles elva også Hurdalselva. Som alle tilførselselver til Hurdalssjøen ble også Høverelva vernet i Verneplan III for vassdrag, 1986. Norwid Gromy i pytki. "Norwid Gromy i pytki" er et musikkalbum med De Press, utgitt den 19. november 2010. Ada Moldovan. Adriana Emilia Moldovan (født 15. november 1983) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for det rumenske klubblaget HC Dunărea Brăila og for det rumenske landslaget. Hun deltok for Romania i OL i Beijing i 2008. Cy Bocycie Swinty Ojce. "Cy Bocycie Swinty Ojce" er en EP med De Press, utgitt i 2002. Ådne Cappelen. Ådne Cappelen (født 15. mars 1950 i Stavanger) er en norsk økonom og forsker i gruppe for makroøkonomi ved Statistisk sentralbyrå. Han har cand.oecon. i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Fra 1987 til 1998 var han forskningsleder for gruppe for makroøkonomi i SSB, og fra 1999 til 2009 SSBs forskningsdirektør. Cappelen ledet fordelingsutvalget som analyserte tiltak om inntektsfordeling. Han har dessuten vært medlem i Steigum-utvalget i 1988, Holden-utvalget i 2000 om strategi for sysselsetting og verdiskaping og Effektutvalget i 2004. Fra 2010 er han leder for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Han har innehatt mange slags verv. Han har vært styremedlem for Ullevål Sykehus. Han etterfulgte i 2006 Christian Thommessen som styremedlem for NTNU. Hans far var statsråd Andreas Cappelen (1915–2008). Se ellers Cappelen (slekt). Russian Party. "Russian Party" er et musikkalbum med De Press, utgitt i 2001. Fjodor Tolbukhin. Fjodor Ivanovitsj Tolbukhin (russisk: "Фёдор Ива́нович Толбу́хин", født 16. juni 1894, død 17. oktober 1949) var en sovjetisk militær kommandant under andre verdenskrig. Tolbukhin ble født inn i en bondefamilie i provinsen Jaroslavl, nordøst for Moskva. Han meldte seg frivillig til Den keiserlige russiske hær i 1914 ved utbruddet av første verdenskrig. Han ble stadig forfremmet, rykket fra mening soldat til kaptein i 1916. Han ble også flere ganger dekorert for sin tapperhet under krigen. I august 1918 ble Tolbukhin med i Den røde armé, der han tjenestegjorde som stabssjef i 56. infanteridivisjon. Etter at den russiske borgerkrigen ble avsluttet i 1921 ble Tolbukhin gitt en rekke militære posisjoner. Han gikk også ved Militærakademiet Frunze, der han tok eksamen i 1931. I 1937, etter en rekke stillinger, ble Tolbukhin gitt kommandoen over sin egen divisjon. I 1938 ble han stabssjef i Transkaukasus militærdistrikt. Tolbukhin forble i denne posisjonen gjennom åpningsfasen av den tyske Operasjon Barbarossa før han i august 1941 ble gjort til stabssjef ved fronten, og denne stillingen hadde han fram til mars 1942. Fra mai til juli 1942 var han assisterende sjef for Stalingrad. Etter det, var han sjef for den 58. hæren fram til mars 1943. I mai 1944 ble Tolbukhin overført til den tredje ukrainske fronten. I løpet av sommeren, fra juni til oktober 1944, lanserte Tolbukhin den sovjetiske invasjon av Balkan, og var i stand til å erobre det meste av Romania. Den 12. september 1944 ble Tolbukhin forfremmet til marskalk av Sovjetunionen. Etter å ha tatt Romania tok sovjeterne Bulgaria fra Tyskland. Etter krigen ble Tolbukhin kommandant for de sovjetiske sør-styrkene som omfattet Balkan-regionen. I januar 1947 ble Tolbukhin gjort til sjef for Transkaukasus militærdistrikt. Denne stillingen hadde han frem til sin død, den 17. oktober 1949. Tolbukhinr regnes vanligvis som en av de beste sovjetiske generalene fra den andre verdenskrig. Han blir beskrevet som grundig, forsiktig, og ikke altfor ambisiøs slik som enkelte andre av de sovjetiske kommandantene. Tolbukhin var godt respektert av andre sovjetiske militære ledere og også av soldatene han hadde under sin kommando. Tolbukhin ble tildelt en rekke utmerkelser og medaljer, inkludert den høyeste sovjetiske orden og rang, henholdsvis Seiersordenen og Helt av Sovjetunionen. Tolbukhin var også en helt for folkene han som hjalp med å frigjøre. I Bulgaria, ble byen Dobritsj omdøpt til Tolbukhin, et navn den hadde frem til kommunismens fall i 1989. Urnen med hans aske ble begravet i Kreml, og det er blitt reist et monument over ham ved hjemstedet Jaroslavl. En av hovedgatene i Beograd, hovedstaden i Serbia, ble oppkalt etter general Tolbukhin. Den heter Ulica Marsala Tobuhina (Marskalk Tolbukhin-gata). Budapest, hovedstaden i Ungarn, hadde også en av sine gater oppkalt etter Tolbukhin, ettersom han var en av de store sovjetiske kommandantene, også i Ungarn. Flere av gatene som ble oppkalt etter sovjetiske personer ble gitt tilbake sine gamle navn, fra før andre verdenskrig, etter kommunismens fall i 1989. Benson. "Benson" var en amerikansk situasjonskomedie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1979 til 1986. Serien var en spin-off av "Forviklingar" og tar utgangspunkt i karakteren Benson, spilt av Robert Guillaume. NRK sendte deler av serien i 1982. Ionela Stanca. Ionela Stanca (tidligere Gâlcă) (født 9. januar 1981 i Constanța, Romania) er en rumensk håndballspiller.Hun spiller for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og for det rumenske landslaget. Under VM i 2007, hvor Romania kom på 4. plass, ble hun valgt inn på "All-Star Team" som beste strekspiller. Contentum. "Contentum" er et musikkalbum med Atrox, utgitt i 2000. Oana Manea. Oana Andreea Manea (født 18. april 1985 i București, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og for det rumenske landslaget. Mesmerised. "Mesmerised" er et musikkalbum med Atrox, utgitt i 1997. Knut Are Tvedt. Knut Are Tvedt (født 29. april 1952) er en norsk sakprosaforfatter. Han er redaktør i "Store norske leksikon" og "Oslo byleksikon". Hans fagfelter omfatter blant annet historie og politikk. Fjodor Usjakov. Fjodor Fjodorovitsj Usjakov (russisk: "Фёдор Фёдорович Ушако́в", født 24. februar 1744, død 14. oktober 1817) var en av de mest berømte russiske kommandørene og admiralene i det 18. århundre. Han ble født i landsbyen Burnakovo i Jaroslavl-guvernementet, inn i en beskjeden familie av lavadelen. Den 15. februar 1761, begynte han i den russiske marinen i St. Petersburg. Etter endt opplæring der tjenestegjorde han på en galei i den russiske flåten i Østersjøen. I 1768 ble han overført til Donflotiljen med hjemmehavn i Taganrog ved Azovhavet. Han tjenestegjorde der under den russisk-tyrkiske krig mellom 1768 og 1774. Han var sjef på Katarina IIs egen yacht, og forsvarte senere russiske handelsskip i Middelhavet fra britiske piratangrep. Etter at Krim ble annektert av det russiske imperiet, var Usjakov personlig satt til å overvåke byggingen av en russisk marinebase i Sevastopol og bygging av dokkene i Kherson. Under den andre russisk-tyrkiske krig briljerte han da han og mennene hans beseiret tyrkerne ved Fidonisi, Kertsj-stredet, Tendra, og ved Kapp Kaliakra. I 1799 ble Usjakov forfremmet til admiral og sendt til Middelhavet for å støtte en italiensk kampanje. I løpet av denne ekspedisjonen, skal Usjakov ha ryddet franskmennene fra Korfu og alle de joniske øyene. Hans skvadron blokkerte deretter de franske basene i Italia, spesielt Genova og Ancona, og de utførte flere vellykket angrep på Napoli og Roma. Keiser Paul I, i egenskap av stormester av Malteserordenen, beordret Usjakov å fortsette til Malta, som hadde vært beleiret av britene uten effekt. Admiral Nelson tålte ikke tanken om at han måtte følge Usjakovs ordret, da den russiske kommandanten egentlig sto under ham i rang, og han foreslo at den russiske skvadronen skulle bli sendt til Egypt istedet. En konflikt mellom de to kommandantene ble forhindret ved at Usjakov ble tilbakekalt til Russland i 1800, hvor den nye keiser Alexander I ikke klarte å sette særlig pris på hans mange seire. Usjakov trakk seg fra kommandoen i 1807 og trakk seg tilbake til klosteret i Sanaksar, som ligger i dagens Mordovia. Han ble bedt om å lede den lokale militsen under den patriotiske krigen i 1812, men ble senere avvist. Han døde fem år senere, i en alder av 43 år. I løpet av over 40 sjøslag, som ble utført under hans kommando, mistet han ikke ett eneste skip. Usjakov ble tildelt flere ordener, medaljer og andre dekorasjoner. I tillegg til Usjakovordenen og Usjakovmedaljen, så har flere sovjetiske krigsskip blitt oppkalt etter admiral Usjakov. Det baltiske marineinstituttet i Kaliningrad bærer også hans navn. Da planeten 3010 Usjakov ble oppdaget av den sovjetiske astronomen Ljudmila Ivanovna Tsjernykh i 1978 ble den oppkalt etter Usjakov. Dead Leaves. "Dead Leaves" er en demo med Atrox, utgitt i 1993. Mindshadow. "Mindshadow" er en demo med Atrox, utgitt i 1991. Orgasm (album). "Orgasm" er et musikkalbum med Atrox, utgitt i 2003. Barrington Pheloung. Barrington Somers Pheloung (Født i Sydney, Australia) er en australsk komponist som nå er bosatt i England. Han er en av de mest profilerte TV og film komponister i Storbritannia, kjent for sitt brede spekter av kompositoriske sjangere. Best kjent for temaet og scenemusikken til TV-serien Inspector Morse, som han ble nominert til «Best Original TV Music" for på British Academy Television Awards i 1991 og for sin musikk til TV-serien Lewis, har han også komponert sanger for diverse danseselskaper, slik som London Contemporary Dance Theatre, og for forskjellige arrangementer, herunder premieren på Millennium Dome. Hans filmarbeid, inkluderer Hillary and Jackie, basert på livet til cellisten Jacqueline du Pré, som han ble nominert til «Anthony Asquith Award for Film Music» for på den 52. British Academy Film Awards. Andre arbeider omfatter A Forrige Engagement, The Little Fugitive, Shopgirl, Twin Dragons, Shopping og The Mangler. Han har også laget musikken til Revolution Software's adventure spill In Cold Blood, og de to første Broken Swords. Pheloung øvrige arbeid inkluderer musikk til Sydney Opera House's Twentieth bursdagsfeiringer og han bidro til musikken til filmen, Truly, Madly. Han komponerte scenemusikk til den første sesongen av TV-serien Boon. Barrington er også en ivrig miljøforkjemper, og han gjeninnføre enkelte sjeldne arter inn i hans egen hage slik at de fikk sitt eget miljø å vokse opp i. Som medlem av Herrens Taverners, er Barrington en ivrig utøver og tilskuer til cricket. Han har en spesiell lidenskap for det australske laget i cricket. Mihaela Smedescu. Mihaela Andreea Smedescu (født 1. mars 1986) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Tomis Constanța og for det rumenske landslaget. Magdalena Paraschiv. Magdalena Paraschiv (født 11. august 1982) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Universitatea Jolidon Cluj-Napoca og for det rumenske landslaget. Per Johansson (håndballtrener). Per Johansson (født 10. november 1970) er en svensk håndballtrener. Johansson begynte sin karriere i Uddevalla HK som spiller. Han gikk deretter til GF Kroppskultur (nåværende HF Kroppskultur Herr) hvor han våren 1993 som trener ledet klubbens juniorlag till SM-finale. Takket være fremgangene blev han på høsten samme år trener for A-laget, som da spilte i landets nest høyeste serie. Han ledet laget i fire sesonger og i 1996 kunne «Kropps» igjen kvalifisere seg for spill i Elitserien. Per Johansson har foruten Kroppskultur trent Alingsås HK i Elitserien samt vært landslagssjef for det svenske herrejunior- og ungdomslandslaget. Sammen med Ingemar Linnéll ledet han U21-laget til UVM-gull i Brasil 2003. Fra 2005 har Johansson vært sjef for det svenske kvinnelandslaget. Han har i tillegg vært ekspertkommentator på SVT. Hans Henrik Scheel. Hans Henrik Scheel (født 1956) er en norsk samfunnsøkonom og administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå. Scheel er utdannet samfunnsøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo i 1985. Fra 1993 til 2010 var han ekspedisjonssjef i Finansdepartementets Skatteøkonomiske avdeling. Før det har han blant annet arbeidet i Planleggingsavdelingen og Økonomiavdelingen i samme departement. Fra 2003 til juli 2004 var han konstituert departementsråd i Moderniseringsdepartementet og i perioden fra august 2006 til januar 2008 ansatt som ekspedisjonssjef for Innenriksavdelingen ved Statsministerens kontor. Scheel er bosatt på Bekkestua i Bærum og har fire barn. Mihaela Tivadar. Maria Mihaela Tivadar (født 14. juni 1982) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Universitatea Jolidon Cluj-Napoca og for det rumenske landslaget. Florina Chintoan. Florina Maria Chintoan (født 6. desember 1985) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Universitatea Jolidon Cluj-Napoca og for det rumenske landslaget. Roxana Han. Roxana Han (født 28. mai 1980 i Craiova, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og for det rumenske landslaget. Talida Tolnai. Talida Tolnai (født 21. august 1979) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget CS Oltchim Râmnicu Vâlcea og for det rumenske landslaget. Oana Șoit. Oana Florica Șoit (født 3. mai 1981) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for det spanske klubblaget SD Itxaco og for det rumenske landslaget. Hurdalsvassdragene. Hurdalsvassdragene er et begrep som er brukt i Verneplan for vassdrag, og omfatter der hele nedslagsfeltet til Hurdalssjøen, men ikke selve Hurdalssjøen eller Andelva. Verneplanen omfatter da elvene Horna, Hegga, Gjødingelva, Høverelva (også kalt Hurdalselva), og Steinsjøelva med flere. Through the Gates of Hell. "Through the Gates of Hell" er et musikkalbum med Bloodscorn, utgitt i 2007. Dette ble bandets første og siste plate. Codex Ephraemi Rescriptus. "Codex Ephraemi Rescriptus" er et håndskrevet pergament-manuskript fra 400-tallet, og er en del av en gresk bibel. Det inneholder det nye testamentet og Septuaginta (bare deler av det). Det inneholder 209 blader. Teksten er skrevet i en kolonne per side, med 40–46 linjer per side. Det er en palimpsest. Den ble overskrevet i det 12. århundret. Manuskriptet er oppbevart ved Bibliothèque nationale de France (Gr. 9) i Paris. Det ble fraktet til Paris som krigsbytte fra Firenze. Re-Incarnal. "Re-Incarnal" er et musikkalbum med Carnivora, utgitt i 2006. Dette er bandets hittil siste utgivelse. Aurelia Brădeanu. Aurelia Brădeanu (født 5. mai 1979 i Slatina, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for det ungarske klubblaget Győri Audi ETO KC og for det rumenske landslaget. Judas (album). "Judas" er et musikkalbum med Carnivora, utgitt i 2004. Dette er bandets debutalbum. EM på skøyter 1894, herrer. EM på skøyter i 1894, avholdt på Mjøsisen ved Hamar EM på skøyter 1894, herrer ble avholdt på Mjøsen ved Hamar den 24. til 25. januar. Tittelforsvarer var svensken Rudolf Ericson, som i 1893 vant EM i på West-Eisbahn i Berlin. Det ble ikke kåret noen europamester da ingen vant tre distanser. Doomsday Rock 'n Roll. "Doomsday Rock 'n Roll" er et musikkalbum med Chrome Division, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Albumet nådde 31. plass på den norske albumlista. Booze, Broads and Beelzebub. "Booze, Broads and Beelzebub" er det norske heavy metalbandet Chrome Division sitt andre studioalbum. Det ble sluppet 18. juli 2008 på Nuclear Blast. 15. januar 2008 meldte bandet at de var ferdig med opptakene til albumet på MySpace bloggen sin og 14. mai 2008 bekjentgjorde de albumtittelen og den planlagte slippdatoen. Dette ble sett av metalunderground, hevy metal-scenens nyhetsbyrå. Opptakene ble gjort i Studio Fredmann i Gøteborg i løpet av syv dager. Før bloggpostene sa bassisten Bjørn Luna i et intervju med metaleagle at det neste albumet fra Chrome Division skulle slippes på Nuclear Blast, siden bandet hadde en kontrakt for tre album med selskapet, og Blabbermouth.net bekreftet dette. Sporliste. Alle låter skrevet av Chrome Division om ikke noe annet er oppgitt. Cristina Vărzaru. Cristina Georgiana Vărzaru (født 5. desember 1979 i Corabia, Romania) er en rumensk håndballspiller. Hun spiller for det danske klubblaget Viborg HK og for det rumenske landslaget. Luminița Dinu-Huțupan. Luminița Dinu-Huțupan (født 6. november 1971 i Piatra Neamț, Romania) er en rumensk tidligere håndballspiller. Hun er en håndballegende i Romania, og blir av mange ansett som den beste målvakten i rumensk håndballs historie. Hun har spilt for CS Oltchim Râmnicu Vâlcea, Kometal Gjorče Petrov Skopje og Krim Ljubljana. Palimpsest. I den opprinnelige betydning, var en palimpsest et manuskript som var slettet, slik at skrivematerialet kunne brukes omigjen. Siden både behandlet papyrus og pergament var vanskelige å lage, og dyre i anskaffelse, ble sletting og gjenbruk en ikke sjelden foreteelse. Man kunne enten forsøke å bleke materialet, eller stryke på hvitfarge for å lage «blanke ark». En del eldre manuskripter finnes som palimpsester, slik at det opprinnelige innholdet må fremkalles enten kjemisk eller ved forskjellige fotografiske teknikker. Kladder og notater ble skrevet i sand eller på vokstavler. Slik sett kan også vanlige skolekrittavler regnes for palimpsester, selv om denne bruk av ordet er nokså sjelden. Palimpsester finnes også som barneleke, der en kan skrible noe slik at et vokspapir trykkes ned i farget voks. Når en skiller papir og voks, er arket tomt. Innen arkitektur er betydningen «spor av noe som var», slik som f.eks. spor på en husvegg etter det revne nabobygget. Kjetil Paulsen. Kjetil Paulsen (født 30. mars 1956) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Makedonia. Paulsen er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo. Etter endt utdannelse ble han i 1983 opptatt som aspirant i Utenriksdepartementet. Han fikk sin første utenriksstasjonering i New York ved Norges delegasjon til FN, der han var fra 1985 til 1988, da han ble førstesekretær ved Norges ambassade i Lagos i Nigeria. Etter posteringen i Afrika var Paulsen 1990–1991 ved ambassaden i Romania. Fra 1991 til 1994 var han chargé d'affaires ved ambassaden i Etiopia. Etter at han vendte hjem til Norge ledet han fra 1994 til 2000 Utenriksdepartementets politiske avdeling, deretter var han fra 2000 til 2002 nestleder for bistandsavdelingen. I 2002 ble Paulsen utnevnt til ministerråd ved Norges delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève, der han var til 2006, da han ble seniorrådgiver i avdeling for sikkerhet og nordområdene hjemme i Oslo. I 2009 ble Paulsen utnevnt til Norges ambassadør i Skopje i Makedonia. Kongen utnevnte i 2010 Paulsen til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Trine Skymoen. Trine Skymoen (født 1959, Skodje i Møre og Romsdal) er en norsk diplomat. Hun er Norges ambassadør i Slovakia. Skymoen er utdannet cand.polit. i statsvitenskap med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Etter endt utdannelse begynte hun i 1986 som aspirant i Utenriksdepartementet. Hun hadde sin første utenlandsstasjonering i Elfenbenskysten (1988–1991) og var deretter ved Norges delegasjon til FN i New York (1991–1994). Fra 1994 til 1996 var Skymoen chargés d'affaires ad interim ved Norges ambassade i Beograd i det som da var Den Føderale Republikken Jugoslavia. Skymoen var deretter fra 1996 tilbake i Oslo som rådgiver i departementet før hun i 1998 ble utnevnt til ambassaderåd ved Norges delegasjon til OSSE i Wien. Hun ble i 2001 forfremmet til ministerråd samme sted. Fra 2003 til 2005 var hun seniorrådgiver ved Statsministerens kontor, fra 2005 til 2008 var hun i ledelsen for avdelingen for sikkerhetspolitikk og nordområdene i Utenriksdepartementet og 2008 til 2009 var hun seniorrådgiver i avdelingen for FN og globale spørsmål. I 2008 gjennomgikk hun Forsvarets høgskole. Skymoen ble i 2009 utnevnt til Norges ambassadør i Bratislava i Slovakia. Kongen utnevnte i 2010 Skymoen til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Rolando Morán. Rolando Morán egentlig Ricardo Arnoldo Ramírez de León (født 29. desember 1929 i Quetzaltenango, død 11. september 1998 i Guatemala by) er et pseudonym for Ricardo Arnoldo Ramírez de León. Han var en tidligere leder for Guatemalas nasjonale revolusjonære enhet (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, URNG), en væpnet guatemalansk motstandsorganisasjon. På tidspunktet for hans død hadde han stillingen som generalsekretær i URNG. Ramírez studerte juss ved Universidad de San Carlos de Guatemala. På slutten av 1940-tallet ble han aktiv som rådgiver i en fagforening for veianlegg. Han ble medlem av kommunistpartiet i Guatemala. Det var på denne tiden at han ble kjent med Che Guevara, som på denne tiden var på turne rundt om i landet. Dette var begynnelsen på deres vennskap gjennom mange år. Ramírez begynte to kjempe å kjempe mot Guatemalas diktator, den venstreorienterte presidenten Jacobo Árbenz som ble styrtet av et USA-sponset militærkupp i 1954. Han var blant dem som i 1972 etablerte Ejército Guerrillero de los Pobres, en av de fire organisasjonene som dannet URNG. Ramirez var involvert i diskusjonene mellom Guatemalas regjering og geriljagrupperingene. I 1996 ble han tildelt Felix Houphouët-Boigny-fredsprisen av UNESCO. Ramirez døde i Guatemala by i 1998 og etterlot seg dermed en kone, tre sønner og fire barnebarn. Skihopping i Sør-Korea. Sør-Korea er en relativt ny skihoppnasjon. Landet har hatt skihoppere i verdenscupen, VM og OL siden siden 1997. Skihoppere. Fire sørkoreanere har tatt verdenscuppoeng og oppnådd respektable plasseringer i mesterskap. Choi Heung-chul har landets beste plassering i verdenscupen, med 11. plass i Iron Mountain i 2000. Han ble nummer 21 i VM i skiflyging i Harrachov i 2002. Choi Yong-jik ble nummer 22 i normalbakken i VM i Oberstdorf i 2005 og nummer 23 i storbakken i VM i Sapporo i 2007. Kang Chil-gu og Kim Hyun-ki ble nummer 30 i VM i skiflyging henholdsvis i Harrachov i 2002 og Bad Mitterndorf i 2006. Sørkoreanske hoppere har gjort det bra i vinter-Universiaden (studentlekene). I Harbin (Yabuli) i 2009 vant Kim Hyun-ki mesterskapet i stor bakke og tok sølvmedalje i normalbakke. Choi Yong-jik tok sølvmedalje i normalbakke i Torino (Pragelato) i 2007. Choi Heung-chul tok bronsemedalje i stor bakke i 2009. Det sørkoreanske laget vant lagkonkurransen i 2009 og tok sølvmedaljer i 2007. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Et hoppanlegg med blant annet K90- og K120-bakker ble bygd i Muju i 1990. Det ble brukt da vinter-universiaden ble arrangert der i 1997. Det eneste internasjonale rennet som er blitt arrangert der siden er et Sommer Grand Prix-renn i 2000. Pyeongchang søkte om å få arrangere vinter-OL i 2010 og 2014, før byen fikk tildelt lekene for 2018. I forbindelse med OL-søknadene ble det bygd opp et stort vintersportsanlegg i Pyeongchang kalt Alpensia Resort, som blant annet inneholder et topp moderne skihoppanlegg med bakker på K98 og K125. Hoppbakkene ble åpnet med kontinentalcuprenn (sommer) i 2009, og hadde også kontinentalcuprenn i 2011. Fernando Romeo Lucas García. Fernando Romeo Lucas García (født 4. juli 1924, døde i Puerto la Cruz, Venezuela 27. mai 2006) var president i Guatemala fra 1. juli 1978 og til mars 1982. Han drev et regime med politisk undertrykkelse og drap på personer som drev med progressiv motstand mot regimet hans. I de siste dagene av hans president-periode, ble han fjernet fra makten ved et statskupp som var ledet av general Efrain Rios Montt som deretter utnevnte seg selv til president og han var ansvarlig for noen av de verste overgrepene mot sivile i Guatemalas 36 år lange borgerkrig. I 1999 åpnet Spania en straffesak mot Garcia på bakgrunn av gjentatte beskyldninger om tortur og folkemord mot sivile. Imidlertid nektet den venezuelanske øverste domstolen utlevering og de hevdet at de nødvendige bevisene ikke var presentert løftet, de godtok en forespørsel om å sette Garcia i husarrest. Han døde i eksil i Puerto La Cruz, Venezuela i en alder av 82 år. Da hadde han bodd i 12 år sammen med sin kone Elsa Cirigliano. På tidspunktet for hans død led han av Alzheimers og diverse andre plager. Tom Tyrihjell. Tom Tyrihjell (født 16. januar 1945 i Trondheim) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Ghana, Mali, Guinea, Liberia, Senegal. og Sierra Leone. Tyrihjell studerte historie, fransk og engelsk ved Universitetet i Oslo der han i 1970 ble cand.mag. Han arbeidet som lærer, oversetter og var informasjonskonsulent i næringslivet, før han gikk over i bistandssektoren, der han arbeidet i Redd Barna og UNICEF. I 1993 ble han NORADs stedlige representant i Nicaragua og Sentral-Amerika, en stilling han hadde til 1996. Han var også chargés d'affaires ved Norges ambassade i Managua i Nicaragua og fra 1997 har han vært tilknyttet Utenriksdepartementet. I 1998 ble han utnevnt til underdirektør i Utenriksdepartementet og fikk ansvar for seksjonen for menneskerettigheter. Tyrihjell ble i 2000 ambassaderåd ved Norges ambassade i Bogotá i Colombia, der han også var chargés d'affaires. Som Norges representant i Colombia var Tyrihjell involvert i forhandlinger mellom landets regjering og opprørsgruppen FARC. Etter perioden i Colombia hadde Tyrihjell spesialoppdrag i Haiti og Thailand, før han i 2007 ble ambassaderåd ved Norges delegasjon til FN i New York. Fra 2007 til 2008 var han chargés d'affaires ved Norges ambassade i Guatemala, før han fra 2008 til 2009 var tilbake i Oslo som seniorrådgiver i Utenriksdepartementets seksjon for Afghanistan og Pakistan. I 2009 ble Tyrihjell utnevnt til ambassadør i Nicaragua. Sideakkreditering som ambassadør i Panama og Costa Rica fulgte senere samme år. Kongen utnevnte i 2010 Tyrihjell til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Vishwamitri. Vishwamitri nær Vadodara. Legg merke til den lille vannføringen. Vishwamitri er en årstidsavhengig elv som renner vestover mellom Mahi og Narmada i Gujarat i India. Den har sitt utspring i åsene ved Pavagadh. Vishwamitri renner vestover gjennom byen Vadodara og går sammen med elvene Dhadhar og Khanpur før den renner ut i Khambhatbukta. Dette elvesystemet inkluderer Sayaji Sarovar på Vishwamitri nær Ajwa, og Devdemningen på Dhadhar-armen. Ettersom elven renner gjennom Vadodara er den utsatt for drenering av byens kloakk og spillvann fra nærliggende industri. En studie gjennomført i 2002 av Crocodile Specialist Group har vist at til tross for disse forurensningene, er den 25 km lange strekningen av elven som strekker seg gjennom byen hjemmet til 100 sumpkrokodiller. Vadodara Municipal Corporation (VMC) planlegger å etablere et organ for utvikling av Vishwamitri i tilknytning til Sabarmati Riverfront Development. Det kan ta lang tid, kanskje så mye som 20-25 år, å utvikle elvebredden. Carlos Arana Osorio. Carlos Arana Osorio (til høyre) i 1965 Carlos Manuel Arana Osorio (født 17. juli 1918, død 6. desember 2003) var president i Guatemala mellom 1. juli 1970 og 1. juli 1974. Carlos Arana ble født i Barberena, i departementet Santa Rosa. Han utdannet seg til oberst i hæren før han ble sendt som ambassadør til Nicaragua. Han meldte seg som president-kandidat med Eduardo Cáceres som sin visepresident. I desember 1941, ett år etter at han ble valgt til president, så erklærte han unntakstilstand og han gjennomførte en hensynsløs, men effektiv anti-gerilja-kampanje, men den samme kampanjen innebar også trakassering og forfølgelse av sine politiske motstandere, student-ledere og fagorganiserte arbeidere. Julio César Méndez Montenegro. Julio César Méndez Montenegro (født 23. november 1915 – døde i april 1996) var den revolusjonære presidenten i Guatemala mellom 1. juli 1966 til 1. juli 1970. Han var kommandant i det guatemalanske mlilitære under Borgerkrigen i Guatemala. Enrique Peralta Azurdia. Enrique Peralta Azurdia (født 17. juni 1908 i Guatemala by, død 18. februar 1997) var president i Guatemala fra 31. mars 1963 til 1. juli 1966. Han var kommandant for det guatemalanske militæret under Borgerkrigen i Guatemala. Han tok over som president etter statskuppet som ble utført mot den tidligere president Miguel Ydígoras Fuentes. Han er mest kjent for å danne det demokratiske partiet, ett pro-militært parti som ble skapt etter modell av den institusjonelle revolusjonære partiet, som dominerte hele Guatemalas politikk frem til 1982. Petter Ølberg. Petter Ølberg (født 1960) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Jordan og Irak. Ølberg er utdannet sosialøkonom og begynte i 1986 som aspirant i Utenriksdepartementet. I 1999 ble Ølberg utnevnt til ministerråd ved Norges ambassade i Bonn i Forbundsrepublikken Tyskland. Ølberg ble i 2009 utnevnt til ambassadør i Jordan. Sideakkreditering som ambassadør i Irak fulgte senere samme år. Ølberg har vært leder for Norsk Tjenestemannslag i Utenriksdepartementet. Han er sønn av ambassadør og statssekretær Per Martin Ølberg. Kongen utnevnte i 2010 Ølberg til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Roger Lukaku. Roger Lukaku er en tidligere fotballproff og faren til Romelu Lukaku. Izabela Jaruga-Nowacka. Izabela Jaruga-Nowacka (født 23. august 1950 i Polen, død 10. april 2010 i Smolensk, Russland) var en polsk politiker figur som tjenestegjorde i det nasjonale parlamentet (Sejm) siden 1993. Hun studerte til en grad i etnografi ved Universitetet i Warszawa. På 1970-og 1980-tallet arbeidet hun ved Institutt for vitenskapspolitikk og høyere utdannelse og Institutt for sosialistiske land under Det polske vitenskapsakademiet. Hun var personlig ikke-politisk aktiv i den kommunistiske perioden, men i 1991 meldte hun seg inn i det politiske partiet Ruch Demokratyczno-Społeczny og ved valget i 1993 ble hun valgt inn til det polske Sejmen som medlem av Unia Pracy («Arbeidets forbund». Hun hadde en fire år lang pause fra politikken mellom 1997 og 2001. I mai 2004 steg hun i gradene helt til hun ble utnevnt til visestatsminister under daværende statsminister Marek Belka, og hun hadde denne posisjonen frem til oktober 2005. Hun var en dedikert feminist og hun ble medlem av Semj i perioden 1993-1997 og igjen mellom 2001 og 2005 Sejm. Hun var igjen medlem av Semj fra 2005 til 2007 og hun ble valgt inn til sin fjerde periode i parlamentet i oktober 2007. Hun var ombord på flyet Tupolev Tu-154 under Smolensk-ulykken der også Polens daværende president Lech Kaczyński var med på. Flyet krasjet i nærheten av flyplassen i Smolensk i Russland den 10. april 2010. Flykrasjet drepte alle passasjerene om bord på flyet. Nesten hele Polens politiske elite var ombord på dette flyet. East Asia Summit. Medlemmer og kandidater i EAS. East Asia Summit (EAS) er et årlig forum som hvor lederne for 16 land i Øst-Asia møtes. EAS-møtene avholdes etter de årlige ASEAN-møtene. Det første møtet fant sted i Kuala Lumpur den 14. desember 2005. Tunsbergtunnelen. Tunsbergtunnelen er en 4080 meter lang, inklusive portaler, veitunnel i Granvin kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av riksvei 13, den ble åpnet 20. desember 2011 og fører veien utenom en bratt strekning med hårnålssvinger i Skjervet mellom Seim og Voss. Tunsbergtunnelen er en del av Vossapakko, en utbyggings- og finansieringsplan for tre veiprosjekter i Granvin og Voss kommuner. Vossapakko finansieres ved bompenger og statlige midler. Tunnelen har maksimalt 5,07 % stigning, like over maksimal stigning for tunneler uten krabbefelt, men Vegdirektoratet har godtkjent at Tunsbergtunnelen kan bygges uten. Det var opprinnelig planlagt to kortere tunneler med ca. 1500 meter vei i dagen mellom dem, men planene ble endret blant annet fordi Tunsbergtunnelen etter den første planen ville bli for bratt (6,7 %) og ligge i en kurve som ville gjøre forbikjøring umulig. Byggingen av Tunsbergtunnelen startet i november 2009, og gjennomslaget kom 16. desember 2010. Tunnelen var første del av utbyggingspakken Vossapakko, og ble åpnet av daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa 20. desember 2011. Gérson. Gérson de Oliveira Nunes (født 11. januar 1941) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Gérson betraktes som en av Brasils beste pasningsspillere. Han hadde, som landslagskollegaen Rivelino, en følsom venstrefot. Gérson var spilldirigenten på midtbanen da tok sin tredje VM-tittel i 1970. I VM-finalen mot i 1970 var han blant banens fremste spillere. Han gav Brasil ledelsen med 2-1 med et skudd fra drøyt 20 meter, i tillegg slo han en 50-meterspasning til Pelé, som nikket ballen ned til Jairzinho, som i sin tur satte inn 3-1-målet. Gérson var også med i VM 1966, men fikk da bare spille én kamp. I løpet av karrieren spilte han for fire brasilianske klubber: Flamengo (1958–1963), Botafogo (1963–1969), São Paulo (1969–1973) og Fluminense (1973–1974). Gjødingelva. Gjødingelva har utspring i østenden av Skrukkelisjøen 325 moh i Hurdal kommune. Elva faller 150 m ned til Klokkermoen, hvoretter elva flyter stille ut i Hurdalsjøen rett ved Hurdal kirke. Elva er 7,8 km lang. Sagstuåa. Sagstuåa springer ut fra sørenden av Sagstusjøen i Nes kommune i Akershus. Elva renner først litt sørvestover, før den dreier nordover og munner ut i Glomma like nedenfor Funnefoss kraftverk. Elva er 13 km lang. Ved Smedstua passerer elva Auli mølle, som var i drift til 1985. Mølla med møllerbolig og hestestall er restaurert og inngår i Nes samlinger. Pelusium. Pelusium (gresk "Pelousion", Πηλούσιον; oldtidsegyptisk "Senu"; moderne arabisk "Tell el-Farama") var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said. Av de betydelige byene i oldtidens Egypt var Pelusium den byen som lå lengst øst i Nedre Egypt, beliggende på østlige bredden av Nilen, "Ostium Pelusiacum", som også ga dens navn. Pelusium var hovedstad i 14. Nomet i Nedre Egypt. Den ligger langs Via Maris («Havvegen»), den gamle handelsvegen som også er nevnt i "Bibelen". Den egyptiske festningen Tjaru ved «Horus' veg» lå ikke langt unna, vest for Pelusium. Pelusium lå på sjøsiden og sumpene i daltaet, omtrent fire km fra havet. Ostium Pelusiacum ble kvalt av sand så tidlig som 100-tallet f.Kr. og kystlinja er i dag strukket seg bortenfor dens omfang og grenser i oldtiden slik at byen, selv på 200-tallet e.Kr., lå minst 6-7 km fra Middelhavet. Dagens ruiner, som har ingen særskilt interesse er funnet ved Tineh, i nærheten av Damietta. Oldtidsbyens navn. Pelusium er det latinske navnet på byen, og alternative navn for oldtidsbyen, foruten de allerede nevnte, er blant annet egyptiske og koptiske "Paramoun" (som betyr «Amuns hus eller tempel»), "Sena" og "Per-Amun", kaldeariske og hebraiske "Sin", og arameiske "Seyân". Byen nevnes som "Sin" (eller "Synd") i "Esekiels bok" i "Det gamle testamente", og dette ordet, foruten dets egyptiske benevnelse "Peremoun" eller "Peromi", og dets greske "Pelousion" konnoterer en by av gjørme eller leire (sammenlign med koptiske "omi", «leire»). Handelsby og grensefestning. Det viktigste produktet som byen forhandlet til nabolandene var lin, "linum Pelusiacum" som både var produsert i store mengder og i meget god kvalitet. I følge Bokmålsordboka er byens navn opphavet til navnet på plagget: «bluse», Fransk: «blouse» (overdel av kvinne- eller mannsdrakt) som egentlig betyr: «plagg fra Pelusium». Det var imidlertid som grensefestning langs fronten, og som nøkkelen til Egypt at Pelusium ble vurdert av Syria og krefter til sjøs, og som et sted med stor styrke var Pelusium mest bemerkelsesverdig. Fra dets lokalisering var byen direkte utsatt for angrep fra Egypts fiender. Flere betydelig slag ble utkjempet ved dens bymurer, og den ble ofte beleiret og erobret. Historiske hendelser. Sankerib, konge i Assyria, 720-715 f.Kr., kom fra Midtøsten mot Pelusium, men trakk seg tilbake uten kamp i møte med byens murer. Hendelsen er nevnt i "Jesajaboken" i "Det gamle testemente" og av Herodotus og Strabo. I år 369 f.Kr. ble Pelusium angrepet og erobret av perserne. Byen hadde da en garnison på 5000 gresk leiesoldater under ledelse av Philophron. I år 55 f.Kr. beseiret Marcus Antonius, den gang som general over kavaleriet til den romerske prokonsul Gabinius, den egyptiske hæren og gjorde seg selv som herre over byen. I år 48 f.Kr. ble Pompeius myrdet i Pelusium. I 1117 herjet Baldwin I av Jerusalem, en av lederne i det første korstog og den første som ble titulert konge av Jerusalem, byen og raserte den fullstendig. Han døde derimot kort tid etterpå av matforgiftning etter å ha spist en rett av lokal fisk. Kalifene som hersket over Pelusium etter korsfarerne neglisjerte havnen, og fra muslimenes periode forsvant Pelusium fra historien, men hadde da lenge vært i nedgang og forfall. Frances Brodie-prisen. Frances Brodie-prisen er en anerkjennelse utdelt av International Curling Federation (IFC) under verdensmesterskapet i curling for kvinner. Ifølge statuttene deles prisen ut til den kvinnelige curleren som, "med gjerning og handling i løpet av hennes utøvelse best eksemplifisert de tradisjonelle curling verdier av dyktighet, ærlighet, fair play, vennskap og sportsånd". Prisen bærer navnet til Frances Brodie som var en pådriver for å få arrangert verdensmesterskap i curling for kvinner. Prisen blir første gang utdelt ved verdensmesterskapet i curling 1989. Monaco i Eurovision Song Contest. Monaco deltok for første gang i Eurovision Song Contest i 1959. De vant for første og eneste gang i 1971, da Séverine fremførte sangen «Un banc, un arbre, une rue» («En benk, et tre, en gate»). I 1972 var det forventet at landet skulle avholde konkurransen, men de nektet. Monaco er derfor det eneste landet som har vunnet, men ikke har avholdt Eurovision Song Contest. Monaco trakk seg fra konkurransen i 1980, og kom ikke tilbake før etter en 24-års lang pause, altså i 2004. Deres første bidrag etter pausen, «Notre Planète», ble slått ut i semifinalen. Etter ytterligere to bidrag som ikke kom til finalen, bestemte Télé Monte Carlo (TMC), den monegaskiske TV-kanalen, at de ikke skulle være med i 2007. En av grunnene, som landet påsto, var at diaspora- og nabosteming gjorde det umulig for Monaco å komme til finalen. TMC ombestemte seg da et nytt system med to semifinaler skulle introduseres, og meldte seg på 2008-konkurransen. De trakk seg derimot før påmeldingsfristen gikk ut. TMC sa deretter at de vurderte å komme tilbake i 2009, etter samtaler med Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Men nok en gang trakk de seg ut. EBU sa at de ville jobbe hardere for å få Monaco og andre tidligere deltakere med i 2010. Monaco kom ikke tilbake da heller, mest på grunn av manglende interesse, noe som førte til mangel på penger. Poenggivning (1975-2006). MERK: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler. Poeng avgitt i semifinalene er ikke inkludert. Fossåa (Sørum). Fossåa er ei elv i Sørum kommune i Akershus. Den starter der Sloråa og Kauserudåa renner sammen ved Bruvollen, og renner ut i Glomma mellom Bingsfossen og Blaker. Den nederste delen av elva kan defineres som en evje, og her krysser Kongsvingerbanen elva over den 110 meter lange Fossdammen bru. 1. divisjon fotball for herrer 1997. 1. divisjon fotball for herrer 1997 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Dette var det første året divisjonen bestod av kun én avdeling. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 1998, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 1998. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot Lorentz Jørgensen. Altertavlen i Skt. Nicolai kirke i Køge Lorentz Jørgensen (født før 1644, død før 1681) var en dansk snekker og billedskjærer. Han var sannsynligvis utdannet hos Hans Gudewerdt d.y. i Eckernförde. Fra midten av 1640-tallet ble han nær knyttet til sin mesén lensmann Christoffer Urnes liv. I 1642 ble Urne utnevnt til lensmann på Tranekær og kort etter innleverte Jørgensen sitt første dokumenterte arbeide til Tranekær kirke. Senere fulgte han Urne til Sjælland og leverte arbeider til flere kirker. Henning Salling. Henning Salling (også kalt Saligen, Salligen eller Selgen) (født før 1634, død før 1661) var en dansk billedhugger som var bosatt i København. Han har etterlatt seg lite bevart produksjon og blant det som regnes som hans beste arbeide er døpefonten i Sorø klosterkirke. Brand X. Brand X var et jazz-fusion band som var aktivt mellom 1975 og 1980 og igjen mellom 1992 og 1999. Kjente medlemmer av gruppen inkluderer Phil Collins (trommer), Mike Clark (trommer), Percy Jones (bass), John Goodsall (gitar) og Robin Lumley (keyboards). I 1992 dannet de opprinnelige medlemmene Goodsall og Jones en ny trio-versjon av Brand X, med trommeslager Frank Katz. Brand X startet i 1975 som ett band finansiert av Island Records. Trommeslager Phil Collins tok over på trommer og tidlig i 1976 gjennomførte de en omfattende turné i Storbritannia. Collins ble byttet ut det følgende året etter en formidabel rekke forskjellige trommeslagere, inkludert Kenwood Dennard, Chester Thompson og Mike Clark (den nyskapende funk jazz fusion pioner kjent for sitt arbeid sammen med Herbie Hancock's hodejegere, og en av New Yorks mest populære jazz-trommeslagere). Gruppen lagde flere slagere sammen. En gang i 1976, både John Goodsall og Phil Collins (sammen med Mike Rutherford og Anthony Phillips) assistert Peter Gabriel i innspillingen av demoer mot sitt debut solo album etter at de forlot Genesis. Goodsall også registrert eksperimentell musikk med et band som inkluderte Bill Bruford, Bayete (Todd Cochran) og Doni Harvey på Bass, fra Island label-kamerater Automatisk Man, en San Francisco gruppe ledet av Santana's trommeslager Mike Shrieve. Tidlig i 1977 besluttet Brand X for å rekruttere en erstatter for Collins på grunn av motstridende planer med resten av bandet. Kenwood Dennard fra Pat Martino's gruppe ble rekruttert fra New York, og gjorde sin debut på bandets USA-turne i mai og juni 1977 og han var med på live-albumet Livestock. Rann of Kutch. Rann of Kutch, også kjent som Great Rann of Kutch, Greater Rann of Kutch eller Rann of Kachchh (gujarati:), er et stort, sesongbasert saltsjøområde i det sørvestlige India og sørlige Pakistan på ca. 23 000 km² (ca. 28 000 km² med Little Rann of Kutch). Det ligger i Tharørkenen i distriktet Kutch i den indiske delstaten Gujarat og Sind-provinsen i Pakistan. Navnet «Rann» kommer fra hindi-ordet "ran" (रण) som betyr «saltmyr» eller «saltsump». Hindi-ordet kommer igjen fra ordet "iriṇa" (इरिण) på sanskrit/vedisk, som er nevnt i Rigveda og Mahabharata. Området var opprinnelig en grunn arm av Arabiahavet. Ved heving av havbunnen ble denne bukten skilt fra havet og det oppstod en stor saltsjø, som i antikken fortsatt var farbar. Over tid ble innsjøen til en flat saltmyr ved avsetning av salt fra sjøen. Denne saltmyren er jevnlig oversvømmet med opptil 50 centimeter under den korte regntiden fra juli til september. Bare noen sandige, saltfrie steder rager 2-3 meter over vannoverflaten. I denne perioden munner også flere elver ut i saltsjøen. I den tørre sesongen renner kun Luni gjennom Rann of Kutch. Pakistans krav på deler av Rann of Kutch førte i april 1965 til en kortvarig krig mellom India og Pakistan. En internasjonal voldgiftsdomstol i Genève avsa i 1968 kjennelse for at ca. 90 % av området skulle tilfalle India. Geografi. Great Rann of Kuch, Little Rann of Kuch og Banni-gresslettene på dens sørlige grense, ligger i distriktet Kutch og dekker et område på om lag 30 000 km² mellom Kutchbukta og munningen av Indus i det sørlige Pakistan. Myra kan nås fra landsbyen Kharaghoda i Surendranagar-distriktet. I Indias sommermonsun er den flate ørkenen bestående av saltig leire og mudderflater, i snitt 15 meter over havet, fylt med stående vann blant sandige holmer med tornete kratt, oppvekststeder for noen av de største flokkene av store og små flamingoer, og det er et naturreservat. I sin største utstrekning er Kutchbukta i vest og Cambaybukta i øst begge forente under monsunen. Ved oversvømmelser søker dyrene, inkludert den indiske villeselen, tilflukt på høyereliggende øyer kalt "bets". Området var en stor og grunn arm av Det arabiske hav frem til en kontinuerlig geologisk landheving skapte et skille fra havet, med en enorm innsjø som resultat. Denne var farbar fortsatt i perioden da Aleksander den store levde og herjet i regionen. Ghaggar-elven, som i dag renner ut i ørkenen i det nordlige Rajasthan, munnet tidligere ut i Rann of Kutch, men den nedre delen av elven tørket opp etter at dens oppstrøms sideelver ble tatt av Indus og Ganges for flere tusen år siden. Spor av deltaet og dens sidekanaler på den nordlige grensen av Rann of Kutch ble dokumentert av Geological Survey of India i 2000. Elven Luni, som har utspring i Rajasthan, renner ut i ørkenen i det nordøstlige hjørnet av Rann of Kutch. Andre elver som fører med seg vann til området er Rupen (fra øst) og Vest-Banas (fra nordøst). Området er blant de varmeste i India. Flora og fauna. Plantelivet i saltmyra består av gressarter i slektene "Apluda" and "Cenchrus". Rann of Kutch er det eneste stedet i Pakistan og India hvor flamingoer kommer til for å formere seg. Det finnes 13 arter av lerker i Rann of Kutch. Little Rann of Kutch er kjent for viltreservatet for den indiske villeselen, "Indian Wild Ass sanctuary", hvor verdens siste populasjon av indisk villesel ("Equus hemionus khur" eller "khar") fortsatt finnes. Andre pattedyr i området inkluderer indisk ulv ("Canis indica"), ørkenrev ("Vulpes vulpes pusilla"), gullsjakal ("Canis aureus"), Indisk gasell ("Gazella bennettii"), nilgau ("Boselaphus tragocamelus") og den truede hjorteantilopen ("Antilope cervicapra"). Saltmyrene er også et hvilested for trekkfugler og hjemmet til mer enn 200 fuglearter, inkludert utrydningstruede hindutrappe ("Eupodotis indica") og kragetrappe ("Chlamydotis undulata"). Området er kjent for sitt «dansende lys», et uforklarlig lysfenomen som har blitt observert i Rann of Kutch og de tilstøtende Banni-gresslettene og dens årstidsavhengige myrlendte våtmarksområder i mørke. Lokalt er dette fenomenet kjent som "Chir Batti" («spøkelseslys»). Trusler og vern. Selv om det meste av Rann of Kutch ligger innenfor verneområder, er habitatene sårbare for storfebeite, vedsamling og industri som omfatter saltutvinning, alle faktorer som kan innebære motortrafikk og dette forstyrrede dyrelivet. Det er flere viltreservater og vernede reservater på den indiske siden av Rann of Kutch. Fra byen Bhuj kan ulike områder med rikt dyreliv og økologi i Kutch-distriktet besøkes, slik som Indian Wild Ass Sanctuary, Kutch Desert Wildlife Sanctuary, Narayan Sarovar Sanctuary,Kutch Bustard Sanctuary, Banni Grasslands Reserve og Chari-Dhand Wetland Conservation Reserve etc. På den pakistanske siden i Sind-provinsen har den pakistanske regjeringen opprettet Rann of Kutch Wildlife Sanctuary. Historie. I India danner danner den nordlige enden av Greater Rann of Kutch den internasjonale grensen mellom India og Pakistan. Grensen er tungt patruljert av indiske grensevakter tilhørende Border Security Force (BSF) og den indiske hæren. Disse gjennomfører også øvelser her for å akklimatisere sine tropper til dette tøffe terrenget. Dette ugjestmilde salte lavlandet som er rik på naturgass, er en del av India og Pakistans pågående grensetvist om Kori Creek. I april 1965 bidro en tvist i dette området til andre indo-pakistanske krig, da kamper brøt ut mellom India og Pakistan. Senere samme år klarte Storbritannias statsminister Harold Wilson overbevise begge land om å gjøre en slutt på krigshandlingene og sette opp et tribunal for å løse uenighetene. Voldgiftsdomstolen kom frem til en dom i 1968 som gjorde at Pakistan fikk 10 % av landets oppsatte krav på 9 000 km². Størstedelen av området forble dermed i India. Spenningen mellom landene økte igjen etter Atlantique-hendelsen. I populærkultur. J. P. Duttas bollywoodfilm "Refugee" ble filmet i Great Rann of Kutch og andre steder i Kutch-distriktet i Gujarat, India. Denne filmen er sies å ha blitt inspirert av den berømte historien til Keki N. Daruwalla "Love Across the Salt Desert", hvis handling er satt til Great Rann of Kutch, og som også er inkludert som en av de korte historiene i den indiske skolens ordinære lesebok i engelsk for 12. klasse, utarbeidet av NCERT. Przemysław Gosiewski. Przemysław Gosiewski (født 12. mai 1964, død 10. april 2010 i Smolensk i Russland) var en polsk politiker som døde i Smolensk-ulykken den 10. april 2010 der nesten hele Polens politiske elite, inkludert president Lech Kaczyński, døde. På 1980-tallet var han aktiv i den polske Solidaritet-bevegelsen. I årene 2006-2007 var han visestatsminister i Jarosław Kaczyńskis regjering. Han ble valgt inn til det polske parlamentet (Sejmen) i 2001 og han ble gjenvalgt den 25. september 2005 da han fikk 31 253 stemmer i Kielce-distriktet. Han har vært minister siden 14. juli 2006. Den 8. mai 2007 ble han visestatsminister i Polen og han holdt den stillingen frem til 11. november 2007. Han var en av passasjerene ombord Tupolev Tu-154, som også hadde Polens daværende president Lech Kaczyński ombord, og som styrtet i nærheten av flyplassen i Smolensk i Russland den 10. april 2010. Ulykken drepte alle passasjerene ombord. Grunnen til ulykken er blitt fastslått til å være veldig tett tåke. Sikhriket. Sikhriket (punjabi: ਖ਼ਾਲਸਾ ਰਾਜ; سرکار خالصہ; "Khālsā Rāj") var en stat i den nordvestlige delen av det indiske subkontinent, og omfattet deler av dagens India og Pakistan fra 1801 til 1849 (noen ganger blir 1733, 1762 eller 1799 gitt som opprettelsesåret til riket – se tidslinja). Riket besto av tolv punjabiske "misl"er (antageligvis fra farsiordet for "like"), uavhengige sikhistiske stater innenfor føderasjonen: Phulkian, Ahluwalia, Bhangi, Kanheya, Ramgarhia, Singhpuria, Panjgarhia, Nishanwalia, Sukerchakia, Dallewalia, Nakai og Shaheedan Misl. Disse ble styrt av "misldar"er, og befant seg hovedsakelig i Punjab-regionen. Ranjit Singh ble kronet til "maharaja av Punjab" 12. april 1801, dagen før sikhenes baisaki, av Sahib Singh Bedi, en etterkommer av Guru Nanak Dev, sikhismens grunnlegger. Ranjit Singh hadde startet som en leder for en enkelt misl, men bygde fort opp sin makt til han ble Punjabs maharaja, og utvidet i sin regjeringstid rikets grenser i alle retninger. Statene innenfor føderasjonen hadde et sterkt militært samarbeid mot fremmede invasjoner, som invasjonene til durraniherskeren Ahmed Shah Durrani og den persiske afsharidherskeren Nadir Shah. Amritsar ble angrepet en rekke ganger, men likevel regner sikhhistorikere denne tiden som det "heroiske århundre." Detter er på grunn av at sikhene klarte å oppnå politisk makt i Punjab selv om forholdene var imot dem. Før riket ble opprettet hadde den lille sikhbefolkningen blitt møtt med religiøst fiendskap fra de andre religiøse og politiske gruppene i området. Sikhriket ble til slutt oppløst og delt inn i vasallstater og Punjab-provinsen i Britisk India i 1849, etter at sikhene hadde ytet sterk motstand mot britene i de to britisk-sikhistiske krigene. Siziwang. Siziwangs beliggenhet (nr. 11) i byprefekturet Ulanqab Siziwang (kinesisk: 四子王旗, pinyin:: "Sìzǐwáng Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Ulanqab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 24.016 km² og teller 200.000 innbyggere (2004). Navnet. Siziwang betyr «fire fyrster». Det skyldes tire mongolske brødre, Sengge (僧格), Suonuobu (索諾布), Emubu (鄂木布) og Yi'erzhamu (伊爾扎木), som nedstammet fra Hasar, en av brødrene til Djengis Khan. De anførte sin mongolske stamme da den assisterte mandsjuenes erobring av Ming-Kina tidlig på 1600-tallet. Dom takk gjorde Qing-hoffet Emubu til Duoluo-kommanderiets fyrste (多羅郡王) i 1649 og lot stammen bosette seg i det som i dag er Siziwangbanneret. Tittelen var arvelig og vedvarte gjennom 14 generasjoner helt til det kinesiske kommunistiske parti i 1949 avskaffet alle arvelige titler i Indre Mongolia. Den siste fyrsten, Sudanamuchaogeji (蘇達那木朝格吉), døde som vanlig borger i 1957. I 2003 ble det i bannerhovedstaden Wulunhua avduket en skulptur med de fire fyrstene. Landingsområde i det kinesiske romprogram. Omkring 60 km (37 mi) nord for Wulanhua er et beiteområde kalt Amugulang i Honggor sum (kommune). Dette er det kinesiske romprograms primære landingsområde for bemannede romkapsler. Banda Singh Bahadur. Banda Singh Badahur (panjabi: ਬੰਦਾ ਸਿੰਘ ਬਹਾਦ; 16. oktober 1670, Rajauri, Jammu, Mogulriket-9. juni 1716, Delhi, Mogulriket) eller Banda Bairagi, født Lachman Dev var en sikhistisk kriger og martyr. Han var opprinnelig en minhasrajput, og etter at han møtte Gobindh Singh, den tiende sikh-guruen, konverterte han til sikhismen og deltok i en kamp mot de muslimske mogulenes styre på begynnelsen av det attende århundre. Det var Guru Gobind Singh som gav ham navnet Banda Singh Badahur. Han er best kjent for å ha inntatt Sirhind, da en av mogulenes provinshovedsteder, og han blir regnet som en av "khalsaens" helligste martyrer. Bandas korte bondeopprør mot moguladministrasjonen i Punjab-regionen i Nord-India var avgjørende for sikhhæren Dal Khalsa og for de sikhistiske misl-statene, og åpnet for at Ranjit Singh i 1799 kunne innta Lahore og etablere seg som maharaja av Punjab og leder for Sikhriket i 1801. Da Banda hadde opprettet sitt styre i Punjab, avskaffet han zamindar-systemet, hvor rike aristokrater arvet store landområder og styrte over bøndene som arbeidet der, og ga bøndene selv eiendomsrett til jorda de dyrket. I slutten av 1715 ble Banda fanget av mogulenes soldater etter å lenge ha gjort motstand mot en svært overlegen styrke, og det følgende året ble han henrettet i mogulenes hovedstad. Universitetet i Rochester. Den ikoniske fasaden til Rush Rhees' bibliotek. Bygningen for Eastman School of Music ved Universitetet i Rochester. Universitetet i Rochester er et amerikansk, privat forskningsuniversitet lokalisert i Rochester i New York. Universitet tilbyr en rekke akademiske grader opp til doktorgrad og professorgrad gjennom seks skoler og ulike tverrfaglige programmer. Universitet er hjem for en rekke kjente skoler og programmer, blant annet den prestisjetung Eastman School of Music, det eldste optiske program i USA, og tyve framragende programmer innenfor politisk vitenskap og økonomiske fag. Universitet tar inn rundt 4 600 studenter for lavere grader og 3 900 studenter for høyere grader. Universitetet i Rochester, sammen med dets tilsluttete "Strong Health System", er den største arbeidsgiveren i det større området Rochester, og sjette største arbeidsgiveren i delstaten New York. Universitet har også hatt flere prisvinnere av Pulitzer- og Nobelpriser. Eastman School of Music er et musikkonservatorium underlagt universitetet, og grunnlagt i 1921. Det har omlag 900 studenter, hvorav ca 400 på høyere grads studier. Skolen ble grunnlagt av velgjøreren George Eastman, som grunnla Eastman Kodak Company. Skolens første rektor var den norske pianisten Alf Klingenberg. Hans etterfølger Howard Hanson innehadde rektorstillingen i fire tiår, og øvde stor innflytelse på skolen. Historie. Universitetet i Rochester ble opprettet i 1850 som baptiststøttet institusjon. Drivkraften for å opprette et høyere lærested kom hovedsakelig fra den lille byen Hamilton i New York, som har vært hjem for Colgate-universitet siden 1819. I 1848 planla Baptist Education Society å flytte Colgate, som da var kjent som Madison-universitet, til byen Rochester, men ble hindret av at det ble reist sak. Dissentere fra Colgates tillitsmannsstyre, fakulteter og studenter grunnla Universitet i Rochester, mottok et charter fra Delstatsuniversitet i New York den 31. januar 1850. Klasser ble opprettet i november, og med rundt 60 studenter som ble innskrevet, inkludert 28 som ble overført fra Madison. Universitetsområdet for universitet var opprinnelig i sentrum av Rochester i bygningen United States Hotel som var lokalisert i Buffalo Street i nærheten av Elizabeth Street som i dag er West Main Street i nærheten av overgangen I-490. I 1853 ble universitetsområdet flyttet østover til en da forstadsområde som i dag kalles University Avenue. Den lokale forretningsmannen og kongressmedlemmet Azariah Boody donerte 32 000 kvadratmeter av land til det nye universitetsområdet, og universitet kjøpte ytterligere 69 000 kvadratmeter fra ham. Universitet ble på dette stedet fram til det nåværende River Campus ble bygget i 1930, og universitet eier fortsatt en liten del av universitetsområdet ved University Avenue hvor dagens universitseide kunstgalleri, Memorial Art Gallery, ligger. De første kvinnelige studenter ble akseptert i 1900, et resultat av anstrengelsene til Susan B. Anthony og Helen Barrett Montgomery. I løpet av 1890-tallet tok en rekke kvinner klasser og laboratorier ved lærestedet som «besøkende», men ble ikke offisielt innskrevet ved universitet. President David Jayne Hill tillot den første kvinnelige studenten, Helen E. Wilkinson, som ordinær studerende, skjønt hun fikk ikke lov til matrikulere eller studere til en akademisk grad. 33 kvinner ble innskrevet i den første klassen som tillot kvinner i 1900, og Ella S. Wilcoxen var den første som mottok en akademisk grad, det skjedde i 1901. Da River Campus ble fullført i 1930 flyttet de mannlige studentene dit mens de kvinnelige studentene beholdt de gamle bygningene ved University Avenue fram til 1955. Betydelig vekst skjedde under lederskapet til Rush Rhees i løpet av hans tjenesteforhold i tiden 1900-1935. I løpet av denne tiden ble oppfinneren George Eastman, skuespilleren Edward Norton, og Michael He betydelige bidragsytere, og ga mer enn 50 millioner dollar til universitet. Den første doktorgrad ble gitt i 1925. I 1955 ble de adskilte fakulteter for kvinner og menn slått sammen til The Collage. I 1958 ble tre nye skoler opprettet for ingeniørvitenskap, forretningsadministrasjon og utdannelse. I 1995 annonserte universitets president Thomas H. Jackson opprettelsen av en «renessanseplan» for The Collage som blant annet reduserte inntaket av antallet studenter og opprettet en mer selektiv prosess for inntak. Planen reviderte også fagkretsen for førsteårsstudenter betydelig og opprettet det nåværende systemet med kun ett påkrevd kurs og kun noe få andre krav, kjent som «klyngene». Viveka Seldahl. Viveka Kristina Seldahl (født 15. mars 1944 i Överammer i Jämtland, død 3. november 2001 i Stockholm) var en svensk skuespiller. Biografi. Seldahl studerte ved Statens scenskola i Göteborg i årene 1967–70. Hun var deretter tilknyttet flere teatre, blant annet Stockholms stadsteater. Hun startet Sveriges første forstadsteater, Angereds Teater, i Göteborg med sin samboer Sven Wollter. Senere var de begge med på å starte Gävle Folkteater. Viveka Seldahl fikk sitt gjennombrudd som skuespiller som "Nergårds-Anna" i tv-serien "Raskens" i 1976. Denne serien ble også sendt på NRK. Seldahl var samboer med skuespilleren Sven Wollter fra 1971 til hun døde i 2001 etter lengre tids kreftsykdom. Sammen fikk de i 1975 sønnen Karl Seldahl. Seldahl og Wollter spilte mot hverandre i flere produksjoner for film og tv. Norsk publikum vil ha sett dette samarbeidet blant annet i tv-serien "Raskens" (1976), i de to første "Änglagård"-filmene (1992 og 1994), og ikke minst i Bille Augusts film "En sang for Martin" fra 2001, der Seldahl og Wollter spiller de to hovedrollene. Rollen som fiolinisten og hustruen "Barbara" i "En sang for Martin" skulle bli Viveka Seldahls siste. Erik de Laval. Erik Patrick Honoré de Laval (født 28. april 1888 i Stockholm, død 9. november 1973 i Lidingö) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. De Laval vant en olympisk sølvemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i konkurransen bak sin landsmann Gustaf Dyrssen. EM på skøyter 1895, herrer. EM på skøyter 1895, herrer ble avholdt på Városliget Jégpálya i Budapest den 26. og 27. januar. Det var ingen tittelforsvarer da det ikke ble kåret noen mester under EM på skøyter 1894, herrer på Mjøsen i Hamar. Nordmannen Alfred Næss ble europamester. EM på skøyter 1896, herrer. EM på skøyter 1896, herrer ble avholdt i Hamburg den 28. til 29. januar. Tittelforsvarer var nordmannen Alfred Næss fra EM i 1895 på Városligeti Müjégpálya i Budapest. Julius Seyler, Tyskland ble europamester. EM på skøyter 1897, herrer. EM på skøyter 1897, herrer ble avholdt på Museumplein i Amsterdam den 12. og 13. januar 1897. Tittelforsvarer var nordmannen Alfred Næss fra EM i 1896 på Városligeti Müjégpálya i Budapest. Julius Seyler, Tyskland ble europamester. EM på skøyter 1898, herrer. EM på skøyter 1898, herrer ble avholdt på Pohjoissatama (Norra Hamnen) i Helsingfors den 19. til 20. februar. Tittelforsvarer var tyskeren Julius Seyler fra EM i 1897 på Museumplein i Amsterdam. Gustaf Estlander, Finland ble europamester. EM på skøyter 1899, herrer. EM på skøyter 1899, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos den 16. til 17. januar. Tittelforsvarer var finnen Gustaf Estlander fra EM i 1897 på Pohjoissatama (Norra Hamnen) i Helsingfors. Peder Østlund, Norge ble europamester. Änglagård – alle gode ting er tre. Änglagård – alle gode ting er tre er en svensk film fra 2010 regissert av Colin Nutley. Den svenske originaltittelen er "Änglagård – tredje gongen gillt". Denne filmen er en oppfølger til filmene "Änglagård" fra 1992 og "Änglagård – sommeren etter" fra 1994. Jakob Eklund. Jakob Anders Eklund (født 21. februar 1962 i Annedal i Göteborg) er en svensk skuespiller. Han er gift med Marie Richardson, en annen kjent, svensk skuespiller. Eklund er sønn av skuespillerne Olof Eklund og Brit Ångström-Eklund. Han er utdannet fra Teaterhögskolan i Stockholm og på teaterscenen har han blant annet spilt i William Shakespeares "Vintereventyret" på Dramaten. Eklund fikk sitt gjennombrudd på film i 1992 mot Helena Bergström i "Änglagård". Han spiller også i de to oppfølgerfilmene fra henholdsvis 1994 og 2010. Han har senere også blitt kjent for rollen som politimannen "Johan Falk" i Anders Nilssons serie med "Johan Falk"-filmer. På fjernsyn har han blant annet vært med i sesong 2 og 3 av tv-serien Tusenbröder, der han spilte "Petter Janovski". Eklund driver sitt eget filmproduksjonsselskap, som han har kalt Långholmen Teater & Film AB. Seleukia. Seleukia (gresk Σελεύκεια), også kjent som Seleukia ved Tigris, var en av de store byer i verden i løpet av hellenistisk og romersk tid i oldtiden. De lå på vestbredden av elven Tigris i Mesopotamia, på motsatt side av den mindre byen Ctesiphon. Selevkidriket. Seleukia, som sådan, ble grunnlagt rundt år 305 f.Kr. da en tidligere by ble forstørret og dedikert som den første hovedstaden i Selevkidriket av Selevkos I Nikator. Denne var en av generalene til Aleksander den store som etter Aleksanders død delte og splittet opp hans verdensrike. Selv om Selevkos snart flyttet hovedstaden til Antiokia ved Orontes i nordlige Syria ble Seleukia en viktig handelssenter, et sted for hellenistisk kultur, og sentrum for regional styre under selevkiderne. Byen ble befolket av makedonere, grekere, syrere og jøder. Lokalisert ved sammenløpet av elven Tigris med en betydelig kanal fra Eufrat var byen velegnet for å motta trafikk fra begge vannvegene. I løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. var den en av de store hellenistiske byene, kunne sammenlignes med Alexandria i Egypt, og større enn Antiokia. Den greske historikeren Polybios benyttet det makedonske begrepet "peliganere", senatorer, for Seleukias råd, noe som indikerer en makedonsk koloni, sammenfallende med byens framgang under Selevkos. I den greske geografen Pausanias' nedtegnelser nevnte han at Selevkos også bosatte babylonere der. Arkeologiske funn støtter tilstedeværelsen av en stor befolkning som ikke var preget av gresk kultur. I år 141 f.Kr. erobret partierne under Mitridates I byen og den ble den vestlige hovedstaden i det partiske riket. Den romerske historikeren Tacitus beskrev den bymurer og nevnte at den var, selv under partisk styre, var en fullstendig hellenistisk by. Oldtidstekster sier at byen hadde 600 000 innbyggere, og ble styrt av et senat på 300 mennesker. Den var en av de største byene i den vestlige verden. Kun Roma, Alexandria og muligens Antiokia var større. I år 55 f.Kr. ble et slag utkjempet i nærheten av Seleukia som var avgjørende i etableringen av dynastiske etterfølgere til det partiske riket. I dette slaget mellom den herskende Mitridates I (støttet av en romersk hær under Aulus Gabinius, guvernør av Syria) og den tidligere avsatte Orodes II av Parthia, ble den førstnevnte Mitridates I beseiret, og Orodes II kunne etablere seg selv som konge på nytt. Rundt år 41 f.Kr. ble Seleukia stedet hvor rundt 5 000 babylonske jødiske flyktninger ble massakrert, i henhold til den jødisk-romerske historikeren Josefus. I år 117 e.Kr. ble Seleukia brent ned til grunnen av den romerske keiseren Trajan i løpet av hans gjenerobring av Mesopotamia, men allerede året etter ble den avstått tilbake til partierne av Trajans etterfølger Hadrian. Den ble da gjenoppbygget i partisk arkitektonisk stil. Den ble fullstendig ødelagt av den romerske generalen Avidius Cassius i år 165. Sasanideriket. Over seksti år senere ble en ny by, "Veh-Ardashir", bygget på det samme stedet av den persiske keiseren Ardasjir I. Det var aktive kristne menigheter i Mesopotamia fra det første århundret og framover, og på 200- eller 300-tallet ble Seleukia en viktig by for Sasanideriket. Etter en lov om toleranse av den persiske sasanidekongen Yazdegard, som for en tid satte en stopper for forfølgelsene av de kristne som da hadde vart i 70 år, kunne de gjenværende kristne reorganisere og styrke sin kirke. Kirkemøtet i Seleukia-Ctesiphon (eller synoden til Mar Isaak) møttes i år 410 under lederskapet til Isaak, biskopen av de to byene Seleukia og Ctesiphon. Den viktigste beslutningen til synoden, som hadde en omfattende effekt på kirkens liv, var å erklære biskopen av Seleukia og Ctesiphon til overhode for østlige kirken og i anerkjennelse av denne opphøyelsen ble han gitt tittelen «Catholicos». Synoden bekreftet Mar Isaak som catholicos og erkebiskop av hele Orienten. Kirkemøtet erklærte også dens tilslutning til Konsilet i Nikea og sin troskap til den nikenske trosbekjennelse. Kirkemøtet etterlot ingen tvil om autoriteten til Mar Isaak, og uten hans godkjennelse kunne intet bispevalg være gyldig. Mot slutten av styret til Yazdegard I ble de kristne igjen forfulgt fra år 420. Dadyeshu ble valgt som catholicos i 421 og han led selv under forfølgelsene og ble fengslet. Da han ble løslatt hadde han resignert og ville forlate Seleukia, men menigheten nektet å akseptere oppsigelsen. Den påfølgende synoden til Dadyeshu ble samlet i 424 i Markabata under araberne under lederskapet til Mar Dadyeshu, og ble en av de viktigste av alle kirkemøtene i Syria. Det første til Isaak i 410 hadde besluttet at catholicos av Seleukia og Ctesiphon skulle være den fremste biskopen av alle biskopene i øst. Synoden til Dadyeshu besluttet at catholicos skulle var øverste overhode av østkirken og ingen eklektisk autoritet skulle bli anerkjent over ham. For første gang refererte kirkemøtet til catholicos som patriark, og at deres catholicos var ansvarlig overfor Gud alene. Dette hadde den hensikt å forsikre Sasaniderikets hersker at de persiske kristne ikke var influert av den romerske fienden. Etter denne tiden falt byen gradvis i ubetydelighet, ble fraflyttet og ble til sist svelget av ørkensand, kanskje endelig forlat etter at Tigris hadde tatt annet løp. Arkeologi. Stedet Seleukia ble gjenoppdaget på 1920-tallet av arkeologer som lette etter Opis. I begynnelsen av 1927 overvåket professorene Leroy Waterman (1927–1932) og Clark Hopkins (1936–1937) fra Universitet i Michigan utgravningene for Kelsey Museum of Archaeology på vegne av den amerikanske skole for orientalsk forskning i Bagdad med økonomiske midler fra de amerikanske Toledo Museum of Art og Cleveland Museum of Art. Fra 1964 til 1968 og deretter mellom 1985 og 1989 gjorde italiensk arkeologer fra Universitetet i Torino, ledet av A. Invernizzi og G. Gullini, en utgravning av stedet. De fant en arkivbygning tilhørende Sasanideriket med rundt 15 000 segltrykk, alle i gresk stil. En ytre mur fra den partiske tiden, en gjenbrukt murstein datert med trykk fra 821 f.Kr. under den nybabylonske perioden. Det synes å ha blandet både gresk og mesopotamisk arkitektur for offentlige bygninger. Funnene bekreftet en betydelig ikkegresk befolkning. Den største jordhaugen er kalt for Tell Omar (tidligere Tell Umar). Tord Peterson. Tord Peterson (født 21. april 1926 i Danderyd i Stockholm) er en svensk skuespiller. Han er kanskje særlig kjent som «Ivar» i "Änglagård"-filmene, men han har spilt en lang rekke roller både i andre filmer og på fjernsyn. Film. - Fimpen (ikke oppført på rollelisten) Mehtab Afsar. Mehatb Afsar (født 1972) har fra 2011 vært generalsekretær i Islamsk Råd Norge. Afsar er medlem i den sufimuslimske organisasjonen Minhaj-ul-Quran. som har tidligere var talsmann for. Han er utdannet dentalingeniør og har vært president i Norges Cricketforbund. Han har også spilt på det norske landslaget i cricket. Ernst Günther. Ernst Harry Ingemar Günther (født 3. juni 1933 i Karlskrona, død 8. desember 1999 i Ingelstorp i Skåne) var en svensk skuespiller og regissør. Ernst Günther var sønn av rektor Harry Günther og hans hustru Majken Günther, født Bladh. Han var far til tvillingene Rickard Günther og Savva Ernst Günther. Günther startet skuespillerkarrieren ved studentteateret i Stockholm, og havnet deretter på det svenske Riksteatern som inspisient og tekniker. Etter en periode ved Wasa teater i Finland fikk han et engasjement ved Stadsteatern i Norrköping. Etter noen år ved Stockholms stadsteater ble han i 1973 ansatt ved Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm, der han arbeidet både som skuespiller og som regissør. Ernst Günther spilte i en lang rekke film- og tv-roller. Ofte spilte han oppfarende og framfusende rollefigurer, som for eksempel i filmene "Rötmånad" (1970) och "Badjävlar" (1971). Mot slutten av sin karriere fikk han et nytt gjennombrudd med rollen som den vennlige bonden "Gottfrid" i Colin Nutleys film "Änglagård" (1992), og i oppfølgeren "Änglagård – sommeren etter" (1994). I 1992 ble han også tildelt Chaplin-prisen, og samme år mottok han også en Guldbagge for sin store innsats innen svensk film. The Last Sunset. "The Last Sunset" er et musikkalbum med Conception, utgitt i 1991. Albumet ble utgitt på nytt i 1994. Dette er bandets debutalbum. Parallel Minds. "Parallel Minds" er et musikkalbum med Conception, utgitt i 1993. In Your Multitude. "In Your Multitude" er et musikkalbum med Conception, utgitt i 1995. Flow (album). "Flow" er et musikkalbum med Conception, utgitt i 1997. Dette er bandets hittil siste plate. Conception (album). "Conception" er et musikkalbum med Conception, utgitt i 1990. Demo 1990. "Demo 1990" er et demo-album med Conception, utgitt i 1990. Demo 1992. "Demo 1992" er et demo-album med Conception, utgitt i 1992. Conspiracy in Mind. "Conspiracy in Mind" er et musikkalbum med Communic, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Payment of Existence. "Payment of Existence" er et musikkalbum med Communic, utgitt i 2008. Conspiracy in Mind (demo). "Conspiracy in Mind" er et demo-album med Communic, utgitt i 2004. Waves of Visual Decay. "Waves of Visual Decay" er et musikkalbum med Communic, utgitt i 2006. Inner Self. "Inner Self" er et musikkalbum med Divided Multitude, utgitt i 1999. Dette er bandets debutalbum. Kåre R. Aas. Kåre Reidar Aas (født 1959) er en norsk diplomat. Han er politisk direktør i Utenriksdepartementet og har tidligere vært Norges ambassadør i Afghanistan. Aas er utdannet cand.polit. og begynte i 1983 som aspirant i Utenriksdepartementet. Aas har vært stasjonert i Chile og i Genève. I 1996 ble han utnevnt til ministerråd ved Norges delegasjon til NATO i Brussel. Fra 2003 til 2008 ledet han departementets sikkerhetspolitiske avdeling. I 2008 ble Aas utnevnt til ambassadør i Kabul i Afghanistan, der han tjenestegjorde til han i 2010 ble politisk direktør i Utenriksdepartementet. Kongen utnevnte i 2009 Aas til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». I 2003 ble han utnevnt til kommandør av Finlands løves orden. Rune Aasheim. Rune Aasheim (født 1947) er en norsk diplomat. Han er Norges generalkonsul i St. Petersburg i Russland. Aasheim er utdannet cand. philol. med hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo. I 1982 begynte han som aspirant i Utenriksdepartementet. Han var mot slutten av den kalde krigen stasjonert ved Norges ambassade i Moskva. Etter at Norge i 1987 utviste fire sovjetiske diplomater for industrispionasje, svarte Sovjetunionen med å erklære to norske diplomater tjenestegjørende i Moskva uønsket, blant dem Aasheim. I 1993 ble han utnevnt til ambassaderåd ved Norges ambassade i Paris. Aasheim ble i 2004 ble utnevnt til generalkonsul i Murmansk. og i 2008 fikk han samme stilling i St. Petersburg. Kongen forfremmet i 2009 Aasheim til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Falling to Pieces. "Falling to Pieces" er et musikkalbum med Divided Multitude, utgitt i 2003. Guardian Angel. "Guardian Angel" er et musikkalbum med Divided Multitude, utgitt i 2010. You Can't Rollerskate in a Buffalo Herd. «You Can't Rollerskate in a Buffalo Herd» er en amerikansk sang med melodi og tekst av country and western-sangeren Roger Miller. Han kommenterte at dette var favorittsangen hans blant alle han hadde skrevet. Den ble utgitt på singlen Mercury/Smash S-2043 i 1966. Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kjepper i romjula». Second Hand Theft. "Second Hand Theft" er et musikkalbum med Dunderbeist, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. 8 Crows and Counting. "8 Crows and Counting" er et musikkalbum med Dunderbeist, utgitt i 2009. Rovmord. "Rovmord" er en musikk-EP med Dunderbeist, utgitt på våren 2010. Devilry and Temptation. "Devilry and Temptation" er en demo med Enslavement of Beauty, utgitt i 1998. Traces O' Red. "Traces O'Red" er et musikkalbum med Enslavement of Beauty, utgitt i 1999. Dette er bandets debutalbum. Megalomania. "Megalomania" er et musikkalbum med Enslavement of Beauty, utgitt i 2001. Mere Contemplations. "Mere Contemplations" er et musikkalbum med Enslavement of Beauty, utgitt i 2007. Maria Kaczyńska. Maria Kaczyńska (født 21. august 1942, død 10. april 2010) var førstedame i Polen mellom 2005 og 2010. Hun var gift med president Lech Kaczyński. Begge døde i Smolensk-ulykken i Russland. Hun ble født som Maria Helena Mackiewicz i Machowo, nær Kobylnik i det som nå er Hviterussland. Hun var datter av Lidia og Czesław Mackiewicz. Hennes far kjempet i Armia Krajowa i Vilnius. En onkel kjempet i Det 2. polske korps under general Władysław Anders i slaget om Monte Cassino, mens en annen onkel ble drept av NKVD, det sovjetiske hemmelige politiet, i Katyn-massakren. Maria Kaczyńska studerte ved grunnskoler og videregående skoler i Rabka Zdrój i det sørlige Polen. Hun studerte blant annet transportøkonomi og utenrikshandel i Sopot ved det som nå heter Universitetet i Gdańsk. Etter endt eksamen i 1966 arbeidet hun ved Det maritime institutt i Gdansk (Instytut Morski w Gdańsku), der hun i 1976 møtte sin fremtidige ektemann Lech Kaczyński. De giftet seg i 1978, og de fikk en datter sammen. I tillegg til morsmålet polsk, snakket Maria Kaczyńska engelsk, fransk og litt spansk og russisk. Den 10. april 2010 var Maria Kaczyńska, og hennes mann, den polske presidenten Lech Kaczyński, ombord på en Tupolev Tu-154M-flymaskin fra det polske militæret, da flyet styrtet i tett tåke under et forsøk på å lande ved den militære flyplassen i den russiske byen Smolensk. Alle de 89 passasjerer om bord og de syv besetningsmedlemmene ble drept i ulykken. Presidentfruens dagbok ble funnet av datteren etter hennes død, noe som utløste en stor interesse blant mange utgivere som ønsket å kjøpe den og publisere den. Imidlertid uttalte Marta Kaczyńska-Dubieniecka at dagboken var for dyrebar for henne til at hun kunne selge den og hun sa også at moren sannsynligvis ikke ville at datteren skulle avsløre hennes innerste tanker og følelser for offentligheten. Lord, Mr. Ford. «Lord, Mr. Ford» er en amerikansk noveltysang med melodi og tekst av Dick Feller. Den ble spilt inn av Jerry Reed i Nashville, Tennessee 9. januar 1973 og utgitt på singlen RCA Victor 74-0960 i mai samme år. Produsenter var Chet Atkins og Jerry Reed. B-siden var «Two Timin'». Sangens innhold. «Lord, Mr. Ford» er en satire på den sosiale, kulturelle og økonomiske innflytelsen som bilen har på den amerikanske allmennheten. Teksten klager på det faktum at en tilsynelatende enkel oppfinnelse for å tjene menneskeheten istedet ikke har brakt noe annet enn bedrøvelse, blitt tiltagende kompleks og sper på de økende raske kravene til samfunnet. I refrenget stilles spørsmålet høyt til avdøde Henry Ford: "«Lord Mr. Ford, I just wish that you could see/What your simple horseless carriage has become». I en anmeldelse i Allmusic av et album hvor «Lord, Mr. Ford» er med, benevner Pemberton Roach den som en "«semi-political song»", hvor Reeds versjon hadde en "«appropriatelty crochety considering the song's 'simple working man' theme»". Når det gjelder den delen av teksten som tar for seg gjennomsnittsamerikanerens 1 1/2 bil ("«Now the average American father and mother/Own one whole car and half another/I bet that half a car is a trick to buy, don't you?»" forteller Roach at originalteksten brukte ordet "«bitch»" istedenfor ordet "«trick»" i den endelige innspilte versjonen. Roach bemerket: "«(I)t's amusing to hear notorious bad boy Reed forced to subsitute the word «trick» for the original version's «bitch»»." Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hei Henry Ford». The Perdition EP. "The Perdition EP" er en musikk-EP med Enslavement of Beauty, utgitt i 2009. Paweł Wypych. Paweł Wypych (født 20. februar 1968 i Otwock, død 10. april 2010 i Smolensk, Russland) var en polsk politiker og tidligere viseminister i arbeids- og sosialforsikringsdepartementet. Fra 2009 var han statssekretær i kanselliet for den daværende polske presidenten Lech Kaczyński. Wypych var ombord på flyet Tupolev Tu-154 fra det polske luftforsvaret som krasjet i Smolensk-ulykken, der nesten hele den politiske ledelse i Polen, inkludert president Lech Kaczyński døde. Damsholte kirke. Damsholte kirke er en kirke i som ligger i Damsholte på Møn i Danmark. Kirken ble oppført i 1741–1743 og arkitekt var Philip de Lange. Damsholte kirke er Danmarks eneste landsbykirke i rokokko. Kirken består av et rektangulært skip med to femsidede utbygg mot øst og vest. Alle hjørner er markert med pilastre, midt på langsidene er det gavlfrontoner med Christian VIs navnetrekk. Over vestenden er det satt opp en åttekantet takrytter med lanterne og spir. Damsholte kirke er gulkalket med en løkkuppel øverst mot vest. Den har en smal fløydør og et kort våpenhus. Kirkens indre. Skipet er tredelt ved pulpiturer. Over koret og under pulpiturene er det flate treloft og midtskipet er dekket av et tønnehvelv. Det meste av kirkens inventar stammer fra da kirken ble oppført. Altertavle og prekestol er en sammenkomponert oppbygning. Over alterbordet henger en altertavle fra 1993 utført av Sven Havsteen-Mikkelsen. På skipets nordvegg er det hengt opp en tidligere altertavle fra 1825 av C.W. Eckersberg. På den smidde alterskranken er Christian VI og Sophie Magdalenes navnetrekk i speilmonogram. Døpefonten av tre har åttekantet kum. På skipets sydvegg er det hengt opp et maleri av Niels Skovgaard. Votivskipet er en kopi av orlogsskipet «Prinds Christian Frederik». Operasjon INFEKTION. Operasjon INFEKTION var en KGB-aksjon laget for å spre rykter om at USA hadde funnet opp AIDS. Påstandende fantes i flere versjoner. Et eksempel er at CIA skulle ha sendt «Aids-innsmurte kondomer» til andre land, noe som ble hevdet i afrikanske aviser. En mulig motivasjon kan ha vært de amerikanske beskyldningene om at Sovjetunionen hadde brukt kjemiske våpen i Sydøst-Asia, de såkalte «gult regn-beskyldningene». Undersøkelser viser at millioner av mennesker tror på påstandene. I 1992 trodde 15 % av den amerikanske befolkningen at det var «enten helt sikkert eller antagelig sant at AIDS-viruset var skapt med hensikt i et regjeringslaboratorium», mens i 2005 viste en undersøkelse foretatt av RAND og Oregon State University at nesten 50 % av alle afro-amerikanere trodde at AIDS var menneskeskapt og over 25 % trodde AIDS var et produkt fra et regjeringslaboratorium, 12 % trodde det var skapt og spredd av CIA og 15 % trodde AIDS var en del av et folkemord mot svarte mennesker. I 1992 innrømmet den russiske statsministeren Jevgenij Primakov at KGB hadde laget materialet. Boken "Stasi: The Untold Story of the East German Secret Police" beskriver hvordan Stasi samarbeidet med KGB for å spre historiene. Ida Bjørndalen. Ida Bjørndalen (født 6. mai 1983) er en norsk håndballspiller. Hun spiller for det danske klubblaget KIF Vejen, og har også spilt noen kamper for det norske landslaget. Hun har tidligere spilt for Viborg HK, som hun i 2009 vant Champions League med. Wilczekodden. Wilczekodden er en odde på Spitsbergen, Svalbard. Wilczekodden er 500 meter lang og ligger nordsiden av Hornsund på den sørlige delen Wedel Jarlsberg Land. Øst for Wilczekodden ligger den polske forskningsstasjonen i Isbjørnhamna. Odden har sitt navn etter den østerrikske greven og polaroppdageren Hans Johann Nepomuk Graf Wilczek. Han ledet i 1872 en ekspedisjon til Spitsbergen og Novaja Semlja, som blant annet navnga denne odden. Sirevåg holdeplass. Sirevåg holdeplass er en holdeplass på Jærbanen i Sirevåg i Hå kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879, ett år etter at Jærbanen ble åpnet. I dag er det kun lokaltog mellom Egersund stasjon og Stavanger som stopper på stasjonen. Tidligere stoppet også andre tog som kjørte Sørlandsbanen. Stasjonen ligger 13,9 moh. og 60,36 kilometer fra Stavanger stasjon. Hege Christin Vikebø. Hege Christin Vikebø (født 15. juni 1978) er en norsk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget Tertnes Håndball. Fra 1999 til 2006 spilte hun også 22 kamper på det norske landslaget. Kristen mystikk. Kristen mystikk er som mystikk i andre religioner en tradisjon som representerer en personlig, subjektivt og direkte opplevelse av Gud, en nærhet til Gud eller enhet med Gud. Mystikken har lengst tradisjoner innen gresk-ortodoks kristendom, hvor det nær sagt representerer en hovedstrømning i dette kirkesamfunnet. Perioden fra ca 1200 til ca 1600 regnes som den sentrale innen katolsk mystikk, men det finnes også eldre tenkere og skribenter. Mystikken kan være ekstatisk eller meditativ. Det vanlige for kristen mystikk er at den kombineres med en eller flere former for selvdisiplinering og askese, avholdenhet. Mye kristen mystikk er preget av nyplatonismens vektlegging av den åndelige over det jordiske. Noen mystikere forstår møtet med Gud som en reise ut av seg selv, andre ser den som en «reise» til det innerste i seg selv. Det er også flere som uttrykker en naturmystikk med drag av panenteisme: at Gud er til stede i alt det skapte. Tre ulike retninger innen kristen mystikk er "Unio mystica" – erfaringen av forening med Gud; "brudemystikken" hvor forholdet til Gud/Kristus kan skildres med bortimot erotiske lignelser – inspirert av Salomos høysang; og "Imitatio Christi"-idealet, hvor nærheten til Gud sees som en impuls til indre forandring og endret livsførsel. Sentrale vestlige mystikere er Teresa av Avila, Johannes Tauler, Johannes av Korset, Jakob Böhme og Mester Eckhart. Ignatius Loyolas innlevelsesmystikk er en særegen tradisjon. Sakura Hauge. Sakura Hauge (født 7. januar 1987) er en norsk håndballspiller. Hun spiller for klubblaget Tertnes Håndball. Til EM i 2010 ble hun tatt ut i bruttotroppen til det norske landslaget, men var ikke blant de 16 som fikk spille i selve mesterskapet. Reidar Astås. Reidar Astås (født 17. desember 1930) er en norsk teolog, filolog og sakprosaforfatter. Astås har bodd i Tønsberg siden tidlig på 1960-tallet. Han underviste på lærerskolen (senere Høgskolen i Vestfold) i norsk og kristendom fra 1961 til 1995. I 1986 tok han doktorgraden med avhandlingen "Et bibelverk fra middelalderen – studier i Stjórn". Han har beskjeftiget seg med dette verket det meste av livet og i 2009 gav Riksarkivet ut en nyutgivelse av verket med Astås sine noter og kommentarer. I tillegg har han gitt ut en rekke lærebøker i kristendom og kirkehistorie for høyskole og universitet, mange av disse er kommet i flere opplag. Bibliografi. Her finnes lenke til elektronisk utgave av "Et bibelverk fra middelalderen - Studier i «Stjórn»" 2010 Codex Bezae. "Codex Bezae" er et håndskrevet pergament-manuskript fra 400-tallet, og er en del av en gresk og latin bibel. Det inneholder det nye testamentet (bare deler av det). Det inneholder 406 bladene. Teksten er skrevet i en kolonne per side, 24 linjer per side. Manuskriptet er oppbevart ved University of Cambridge (Nn. II 41) i Cambridge. Tzannis Tzannetakis. Tzannis Tzannetakis (gresk: Τζαννής Τζαννετάκης; født 13. september 1927, død 1. april 2010 på et sykehus i Athen, Hellas) var en gresk politiker som var statsminister i Hellas for en kortvarig periode under den politiske krisen i 1989. Tzannetakis ble født i byen Gytheio i regionen Lakonia i 1927. Han tjenestegjorde som marineoffiser, men trakk seg fra dette embedtet den 22. april 1967, dagen etter det militært utførte statskuppet som bragte diktatoren Georgios Papadopoulos og hans regime til makten. Tzannetakis ble tatt til fange av diktaturregimet og tilbrakte 2 år i fengsel mellom 1969 og 1971. Da demokratiet ble gjenopprettet i Hellas i 1974, sluttet Tzannetakis seg til president Konstantinos Karamanlis' parti Nea Dimokratia (Nytt Demokrati), og han ble valgt inn til den greske parlamentet i 1977. Mellom 1977 og partiets nederlag i regjeringsvalget i 1981 hadde han besatt flere forskjellige ministerposter, blant annet for offentlig byggevirksomhet, reiseliv og turisme, og han satt en periode som forsvarsminister. Ved det greske lovgivende valget, i juni 1989 var partiet PASOK til Andreas Papandreou i mindretall. Partiet Nytt Demokrati, derimot, som da var ledet av Konstantinos Mitsotakis, kunne ikke danne en regjering til tross for sin betydelige støtte ute blant befolkningen, på grunn av endringer i den greske valgloven som PASOK hadde stemt frem mens de hadde makten før valget. Tzannetakis ble utnevnt til statsminister i en regjering som dermed satt med en usannsynlig allianse med den venstreorienterte koalisjonen av Venstre og Fremskrittspartiet (Synaspismos), som da også inkluderte kommunistpartiet i Hellas. Tzannetakis trakk seg da tilbake da Synaspismos trakk sin støtte i 1989. Men Nytt Demokrati vant disse valgene også, men nok en gang kunne de ikke danne sin egen regjering, fordi de hadde 46% av stemmene og de trengete flertall for å bli godtatt som regjering, med PASOK kom på andreplass med 40% av stemmene. Tzannetakis ble visestatsminister i denne regjeringen som ble innsatt i 1990. Dette var et verv han satt med frem til 1993. Han var medlem av det hellenske parlamentet fram til september 2007, da han kunngjorde sin intensjon om å trekke seg tilbake fra all sin politiske virksomhet. Denne kunngjøringen ble ønsket velkommen av statsminister Kostas Karamanlis. Tzannetakis døde på sykehuset tre år senere, i en alder av 73 år. Special Category Status. "Special Category Status" var en status som statssekretæren for Nord-Irland i 1972 ga fanger som var dømt for forbrytelser knyttet til konflikten i Nord-Irland. Statusen var en av betingelsene som det provisoriske IRA fremførte da de forhandlet om et møte med britiske myndigheter for å diskutere våpenhvile. En annen betingelse var løslatelsen av Gerry Adams. "Special Category Status" var i praksis en krigsfangestatus, og fangene ble tilkjent noen av fordelene som ble gitt til krigsfanger, for eksempel de som nevnes i Geneve-konvensjonen. Fangene slapp å gå i fangedrakter eller utføre arbeid, og de ble forlagt sammen med sine paramilitære grupper, og fikk ta imot ekstra besøk og matforsendelser. Pseconds. "Pseconds" er et musikkalbum med Funny Farm, utgitt i 1993. Dette er bandets debutalbum. Amanda Kurtović. Amanda Kurtović (født 25. juli 1991 i Karlskrona, Sverige) er en norsk håndballspiller som spiller for Viborg HK. Karriere. Kurtovic spilte 70 kamper og scoret 300 mål for Nordstrand Idrettsforening. I 2010 skrev hun først kontrakt med Larvik HK, men valgte i stedet å gå til Byåsen Håndball. Der spilte hun 14 kamper og scoret 45 mål. 4. februar 2011 var hun klar for Larvik. Til EM i 2010 ble hun tatt ut i bruttotroppen til det norske landslaget, men var ikke blant de 16 som fikk spille i selve mesterskapet. 8. november 2011 ble hun tatt ut i Thorir Hergeirssons tropp til Brasil-VM. 18. desember 2011 ble hun verdensmester med Norge under Brasil-VM Biting the Hand. "Biting the Hand" er et musikkalbum med Funny Farm, utgitt i 1995. Andor Lilienthal. Andor Lilienthal (født 5. mai 1911 i Moskva, Russland – døde 8. mai 2010) var en ungarsk/sovjetisk stormester i sjakk. I løpet av hans lange karriere, spilte han mot ti mannlige og kvinnelige verdensmestere, slo han slo flere av de store sjakk-mesterne, som f.eks. Emanuel Lasker, José Raúl Capablanca, Alexander Alekhine, Max Euwe, Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov og Vera Menchik. På tidspunktet for hans død, var han den eldste levende sjakk-stormesteren, og den siste gjenlevende personen fra den opprinnelige gruppen av stormestere som ble tildelt tittelen av FIDE i 1950. Lilienthal var sønn av ungarske jøder og han flyttet til Ungarn i en alder av to år. Han spilte for Ungarn i tre sjakk-olympiader på 1930-tallet. Lilienthal emigrerte til Sovjetunionen i 1935, og han ble tildelt sovjetisk statsborgerskap i 1939. Han spilte i Sovjetunionen Chess Championship åtte ganger. Hans beste resultat kom i mesterskapet i 1940, da han delte førsteplassen med Igor Bondarevsky. Hans siste sjakk-turnering var i Zamárdi i 1980. Potential Hazard. "Potential Hazard" er en musikk-EP med Funny Farm, utgitt i 1994. Amputate. "Amputate" er et musikkalbum med Funny Farm, utgitt i 1997. Dette ble bandets siste plate. Neander Tales. "Neander Tales" er en musikk-EP med Goat the Head, utgitt 2006. Charlotte Mordal. Charlotte Mordal (født 17. mars 1988) er en norsk håndballspiller. Hun spiller for det franske klubblaget Issy Paris. I juni 2010 fikk hun sin debut på det norske landslaget. Hun ble også tatt ut i bruttotroppen til EM i 2010, men var ikke blant de 16 som fikk spille i selve mesterskapet. Skihopping og kombinert i Australia. Australia har tatt OL- og VM-medaljer i alpint, freestyle og kortbaneløp på skøyter, men har ikke markert seg innen de nordiske grenene, og det finnes i dag (2012) ingen hoppbakker i landet. Likevel hadde landet en periode et aktivt miljø også innen disse grenene, og Australia har vært representert i mesterskap i både spesielt hopp og kombinert. Historie. Den norske skihistorikeren Jakob Vaage forteller i sin bok "Norske ski erobrer verden" at det var norske utvandrere som først begynte å gå på ski i Australia, midt på 1800-tallet. Flere nordmenn kom til landet under gullrushene i siste halvdel av århundret, og gullgraverbyen Kiandra i Snowy Mountains kan kalles fødestedet for australsk skisport. Avisen The Sydney Morning Herald nevnte i 1906 at nordmannen Børre Winther fra Kristiansand et tidligere år hadde hoppet 86 fot (ca. 26 meter) i Kiandra. Utover på 1900-tallet ble det arrangert årlige delstats- og nasjonale mesterskap på ski i Snowy Mountains. Blant annet vant den norske utvandreren Sverre Kaaten fra Kongsvinger det australske mesterskapet i hopp i 1933, mens en annen norsk utvandrer, Martin Romuld, vant kombinasjonen hopp, langrenn, utfor og slalåm. Under ekstrahopping etter det australske mesterskapet i Charlotte Pass i 1934, der Kaaten igjen vant hoppdelen, satte Sverre Kaaten australsk rekord med 43 meter. Han falt også på et hopp på 44 meter. Det ble også hoppet på Tasmania. Nye utvandrere fra Norge kom til Australia fra 1951, da det norske firmaet Ing. F. Selmer fikk kontrakt på å bygge et damanlegg ved Guthega i Snowy Mountains. På grunn av at Australia på den tida hadde underskudd på arbeidskraft, ble flertallet av arbeiderne på anlegget rekruttert fra Norge. Mange av anleggsarbeiderne sto også på ski, og under det australske skimesterskapet i 1952 tok norske anleggsarbeidere de seks første plassene i hopp og langrenn. Foran 2500 tilskuere i Guthega satte Selmer-ansatte Syvert Ravnevand australsk rekord med 50,5 meter i 1953. En annen nordmann som arbeidet på damanlegget ved Guthega var Hal (Herlof) Nerdal, opprinnelig fra Dalsgrenda i Rana. Han deltok for Australia i kombinert i OL i Squaw Valley i 1960, der han ble sist av de 31 som fullførte kombinertrennet. I spesielt hopp ble Chris Hellerud (opprinnelig fra Rælingen) klart sist i normalbakke i VM i Falun i 1974. Ifølge Sverre Kaaten gjaldt Tormod Lillejords hopp på 52,5 meter i 1954 ennå som australsk rekord i 1986. Chris Hellerud hoppet imidlertid 53 meter i sitt lengste konkurransehopp under VM i Falun i 1974. Nyere tid. Slovensk-australieren Tony Mihelcic tok på 2000-tallet initiativet til å få bygd et lite hoppanlegg i Hoppers Crossing, en forstad til Melbourne. Anlegget var ment å bestå av tre hoppbakker med plastdekke, største bakke K30. Mihelcic deltok i veteran-VM i skihopping og kombinert i 2005 og 2006, og tok bronsemedalje i sin årsklasse (K20-bakke) i 2006. Han deltok også i sommer-veteranmesterskapet i 2006. Den australske langrennsløperen Ben Sim, som deltok i OL i Vancouver i 2010, begynte samme år med skihopping, og varslet at han ville gjøre et forsøk på å kvalifisere seg til OL i 2014 i kombinert. Kuriosa. Den amerikanske avisen Los Angeles Herald hadde 10. februar 1907 en fantasifull og åpenbart oppdiktet artikkel om at verdens lengste skihopp var gjort i Stacyville, Maine dagen før. Ikke bare hadde Frank Tracy satt ny verdensrekord med 191 fot (58 meter), han var blitt grundig slått da konkurrenten Martin Brackett sendte utfor en australsk kenguru med ski på beina. Kenguruen hoppet nesten 1/8 mile (ca. 200 meter). Kilder. Australia Neue Deutsche Biographie. "Neue Deutsche Biographie" (NDB) er et tyskspråklig biografisk leksikon som blir utgitt av "Historische Kommission" (historisk utvalg/kommisjon) ved Bayerische Akademie der Wissenschaften. Per april 2010 finnes det i 24 bind over enkelt- og samleartikler. Personartiklene i leksikonet kan sammen med dem fra "Allgemeine Deutsche Biographie" (ADB) bli funnet på ett nettsted tilhørende "Bayerische Staatsbibliothek" (BSB) i ADB & NDB-fellesregistret. Artiklene blir skrevet av tyske fagredaktører og inneholder som regel ulike navnevariasjoner, genealogiangivelser, livsløp med historisk innordning, utmerkelser, kilder, utgitte verker og litteraturlister, samt portretthenvisninger. Det første NDB-bindet utkom i 1953. Leksikonet er beregnet på 28 bind, som alle skal ha blitt utgitt innen 2017. Redaktører har vært Otto Graf zu Stolberg-Wernigerode (til 1967), Walter Bußmann (1968), Fritz Wagner (til 1987), Karl Otmar Freiherr von Aretin (til 1998) og Hans Günter Hockerts (siden 1998). Nettutgave. Fra og med august 2001 ligger fellesregistret til "Historische Kommission" av "Bayerische Akademie der Wissenschaften" og "Bayerisches Staatsbibliothek" gratis tilgjengelig på nettet. Siden april 2008 ligger i dette registret 22 NDB-bind tilgjengelig på nettet, såvel som de digitaliserte utgavene av "Elektronischen Allgemeinen Deutschen Biographie" (E-ADB) fra 2002. Fellesregistret har siden 2003 også blitt publisert i oppdatert og utvidet form på CD. Navneregistret med oppdatert tilleggsinformasjon og bio-bibliografiske angivelser har siden juli 2009 vært integrert i «biografi-portalen» (das "Biographie-Portal"). I september 2007 ble et beløp fra "Historischen Kommission bei der Bayerischen Akademie der Wissenschaften und der Bayerischen Staatsbibliothek" bevilget til "Deutsche Forschungsgemeinschaft", for å tilgjengeliggjøre "Allgemeine Deutsche Biographie" og de første 22 bindene til NDB som xml-fulltekst på nettet, samt å harmonisere de inkluderte navnene i ADB- og NDB-fellesregistret. Bindoversikt. "Neue Deutsche Biographie" blir utgitt av forlaget Duncker & Humblot i Berlin. Eksterne lenker. Tyskland Sanna Solberg. Sanna Solberg (født 16. juni 1990) er en norsk håndballspiller som spiller for Stabæk Håndball, sammen med sin tvillingsøster Silje Solberg. Solberg ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som venstre kant på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Stine Bredal Oftedal. 21. september 2010 fikk hun sin debut på det norske landslaget mot Romania. Hun ble også tatt ut i bruttotroppen til EM i 2010, men var ikke blant de 16 som fikk spille i selve mesterskapet. Vedanga. Vedāṅga er sanskrit og betyr «tilhørende Vedaene», og består av seks disipliner som tradisjonelt er knyttet til studiet og forståelsen av Vedaene. Tradisjonelt er "vyākaraṇa" og "nirukta" felles for alle fire Vedaene, mens hver enkelt veda har sine egne tekster relatert tol "śikṣā", "chandas", "kalpa" og "jyotiṣa". Vedāṅgas er første gang nevnt i Mundaka upanishad 1.1.5 som emner for studerende av Vedaene. Senere utviklet de seg til uavhengige disipliner som hver enkelt har sine egne sutraer. Rees Howells. Rees Howells (10. oktober 1879 – 12. februar 1950) var grunnleggeren av The Bible College of Wales. Howells ble født Brynamman i Carmarthenshire, Wales. Når han var 12 år gammel, avsluttet han skolen og begynte å arbeide i en tinn- og kullgruve. Howells ble påvirket av vekkelsen i Wales fra 1904-1905. Senere ble Howells og hans kone misjonærer. Han drev med forbønnstjeneste i mange år før han så vekkelsen som fant sted i Sør-Afrika fra 1915 – 1920. Adolf Hitlers fremtreden og den andre verdenskrigs utbrudd markerte en peridode av sterk aktivitet innenfor Howells forbønnstjeneste. Etter at de kom tilbake til Storbritannia følte Howells seg kalt til å grunnlegge et bibelcollege og han lot seg inspirere av Moody Bible Institute i Chicago, Illinois som kunne ta imot 900 elever. Monterreal. Monterreal er et lite skisted i kommunen Arteaga i den meksikanske delstaten Coahuila. Det har en 230 meter lang alpinbakke, samt en 50 meter lang nybegynnerbakke. Skistedet befinner seg 40 minutter fra Saltillo og 90 minutter fra Monterrey. Doppelgängers. "Doppelgängers" er et musikkalbum med Goat the Head, utgitt i 2010. Simian Supremacy. "Simian Supremacy" er et musikkalbum med Goat the Head, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Happiness in Darkness. "Happiness in Darkness" er et musikkalbum med Gothminister, utgitt i 2008. Empire of Dark Salvation. "Empire of Dark Salvation" er et musikkalbum med Gothminister, utgitt i 2005. Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen. Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (fransk: "Le Prix Félix Houphouët-Boigny pour la recherche de la paix", engelsk: "The Félix Houphouët-Boigny Peace Prize") er en internasjonal pris til belønning av fremragende innsats for sikring, opprettholdelse og søken etter fred i tråd med FNs charter og UNESCOs grunnlov. Prisen ble innstiftet av UNESCOs generalkonferanse i 1989 og ble første gang tildelt i 1991. Den er oppkalt etter Elfenbenskystens president Félix Houphouët-Boigny. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, så vel som organisasjoner og institusjoner. Prispenger, medalje og diplom. Til prisen er det knyttet prispenger, en medalje og et diplom. Prispengene er på 150 000 amerikanske dollar. Medaljen er i gull. På advers bærer denne portrett av Houphouët-Boigny, mens den på revers har UNESCOs emblem omgitt av en omskrift med prisens navn på fransk med store bokstaver. Jury. Prisvinnerne utpekes av en jury bestående av framtredende statsmenn, diplomater, forskere, jurister og menneskerettighetsforkjempere. Juryen består per desember 2010 av åtte medlemmer. Portugals tidligere president Mário Soares er juryformann. Nominasjon. UNESCOs medlemsstater og organisasjoner med konsultativ status har rett til å nominere til Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen. Nominasjoner kan også framsettes av jurymedlemmene selv, tidligere prisvinnere og vinnere av Nobels fredspris, akademier og akademimedlemmer, fredsinstitusjoner, menneskerettighets- og fredsorganisasjoner, institutter for internasjonal rett, dommere i Den internasjonale domstolen, regjerings- og parlamentsmedlemmer, universitetsrektorer og professorer i historie, stats- og rettsvitenskap. Maciej Zaremba. Maciej Zaremba (født 12. mars 1951 i Poznań, Polen) er en svensk journalist og forfatter. Zaremba emigrerte fra Polen til Sverige i 1969 på grunn av den sterke antisemitismen i landet. Han har siden 1989 arbeidet ved avisen "Dagens Nyheters" kulturredaksjon og er en av Sveriges mest prisbelønte journalister. Azzeddine Laraki. Azzeddine Laraki (født 1. mai 1929 i Fès, død 1. februar 2010 i Rabat, Marokko) var statsminister i Marokko mellom 30. september 1986 og 11. august 1992. Statsminister før ham var Mohammed Karim Lamrani som også etterfulgte ham som statsminister da han gikk av i 1992. UCI WorldTour 2011. UCI WorldTour 2011 er første utgaven av UCI WorldTour, oppfølgeren til UCI Verdenskalender, og består av 26 kortere og lengre ritt i Europa, Australia og Canada. 18 lag har status som ProTeam og stiller i alle disse rittene. UCI ProTeams. Lagene som er registrert som ProTeams har rett og plikt til å delta i alle WorldTour-ritt. 18 lag fikk tildelt ProTeam-lisens for 2011-sesongen. UCI Profesjonelle kontinentallag. I tillegg til ProTeams kan arrangørene invitere (vanligvis 2-8) profesjonelle kontinentallag. Disse kan ikke tjene poeng på rankingen. Poengberegning. Det gis poeng for sammenlagtplassering og plassering på enkeltetapper. Lagene og nasjonene rangeres basert på poengene til deres fem beste ryttere. Kun ryttere på ProTeams kan ta poeng. Lag. Lagene rangeres ved å summere poengene for deres fem beste rytterne. Nasjon. Nasjonsrankingen er basert på nasjonens fem beste ryttere. De ti beste nasjonene pr. 15. august får automatisk 6-9 ryttere til VM. De ti beste nasjonene ved sesongslutt får automatisk med fem ryttere til OL, mens 11.-15. plass gir fire ryttere. Gothic Electronic Anthems. "Gothic Electronic Anthems" er et musikkalbum med Gothminister, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Angel Demo. "Angel Demo" er en demo med Gothminister, utgitt i 2001. Anne Kari Lande Hasle. Anne Kari Lande Hasle (født 4. januar 1946) er departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet (fra 1999). Hun ønsket opprinnelig å utdanne seg til psykolog, men valgte å heller ta sosionomutdanningen fra Norges kommunal- og sosialhøgskole som hun fullførte i 1970. Etter utdanningen var hun med på å bygge opp Uteseksjonen i Oslo, før hun i 1971 begynte å jobbe i Helsedirektoratet under Karl Evangs ledelse. Erfaringene fra Helsedirektoratet og uteseksjonen var med på å gjøre henne til regjeringens spesialrådgiver i narkotikaspørsmål fra 1982 til 1983. Deretter var hun ekspedisjonssjef i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, en stilling hun hadde frem til 1990. Mens hun var ekspedisjonssjef i 1987 til 1989 var hun medlem av Hermansen-utvalget som foreslo opprettelse av den nye selskapsformen statsforetak som helseforetakene senere ble organisert innen. Fra 1992 til 1994 var hun medlem av forhandlingsdelegasjonen for medlemskapsforhandlinger med EU. Fra 1996 til 1999 var hun direktør for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. I mai 1999 ble hun av Kjell Magne Bondeviks første regjering utvevnt til øverste administrative leder for helsevesenet i Norge, da hun ble departementsråd for Sosial- og helsedepartementet. Hun var da den andre kvinne noensinne (etter Karin Bruzelius) som hadde stilling som departementsråd. Hun har vært sentral i utarbeidelse og gjennomføringen av reformene i helsevesenet siste tiår. Under Bjarne Håkon Hanssens statrådtid var hun medlem av ekspertgruppen for samhandlingsreformen. Hun var styreleder for hunderårsjubileumsmarkeringen Norge 2005. Anne Kari Lande Hasle er (i likhet med Bruzelius) tidligere nestleder i Norsk Kvinnesaksforening (på 1980-tallet). Journey to the End of the Night. "Journey to the End of the Night" er et musikkalbum med Green Carnation, utgitt i 2000. José Joaquín Trejos Fernández. José Joaquín Trejos Fernández (født 18. april 1916, død 10. februar 2010) var president i Costa Rica mellom 1966 og 1970. Trejos studerte ved Universitetet i Costa Rica der han avla grader i matematikk og økonomi. Under Mario Echandis administrasjon var han en del av Costa Ricas FN-delegasjon. Uten noen form for politisk erfaring vant han presidentvalget i 1966 som kandidat for en politisk koalisjon kalt Unificación Nacional. Hans seier over Daniel Oduber var en veldig liten seier med mindre enn 4000 stemmer som gikk i hans favør. Hans parti fikk inn 26 kongressmedlemmer og opposisjonen vant 29 seter i parlamentet for Costa Rica. A Blessing in Disguise. "A Blessing in Disguise" er et musikkalbum med Green Carnation, utgitt i 2003. Nerea Pena. Nerea Pena Abaurrea (født 13. desember 1989 i Pamplona, Spania) er en spansk håndballspiller. Hun spiller på det spanske landslaget og for klubblaget FTC-Rail Cargo Hungaria. Under EM i 2010 ble hun utnevnt til All-Star Team som beste høyre bakspiller. Dråby kirke (Hornsherred). a> dele ut av kirkens skatt til de fattige. Over Dråby kirke (eller Draaby) ligger på en høyde over landsbyen Over Dråby ved Jægerspris, Sjælland. Den opprinnelige kirke stammer fra 1100-tallet og har romansk skip og kor, med et sengotisk sakristi og en forlengelse mot vest. Tårn samt korsarm og våpenhus er kommet til senere. Det er ca. 250 sitteplasser. Kirken er innvendig dekorert på hvelvinger og murer med kalkmalerier utført av den såkalte Isefjordsmesteren fra omkring 1460-80. Emnene er blant andre skapelsen, syndefallet, dommen og helvete. Maleriene er flere ganger blitt restaurert, ofte med hard hånd, og skal igjen snart friskes opp. Her finnes også et nennsomt restaurert krusifiks fra omkring 1250 som antagelig har hengt i korbuen, men som nå befinner seg i sideskipet, oppført av Frederik IVs bror prins Carl. Grevinne Danner var tilknyttet kirken mens hun bodde på Jægerspris slott. Hennes våpen henger i våpenhuset, og hun donerte kirkens orgel som ble innviet på Frederik VIIs fødselsdag den 6. oktober 1870. Wayne Moore. Wayne Richard Moore (født 30. november 1931 i Bridgeport i Connecticut),amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Moore ble olympisk mester i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri, med tiden 8.31,1 som var ny olympisk rekord, foran Japan og Frankrike. De andre på laget var William Woolsey, Ford Konno og James McLane. Han vant en sølvmedalje på 400 meter fri under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico by, landsmannen James McLane tok gull. William Woolsey. William Tripp «Bill» Woolsey (født 13. september 1934 i Honolulu på Hawaii), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Woolsey ble olympisk mester i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri, med tiden 8.31,1 som var ny olympiske rekord, foran Japan og Frankrike. De andre på laget var Wayne Moore, Ford Konno og James McLane. Ford Konno. Ford Hiroshi Konno (født 1. januar 1933 i Honolulu på Hawaii), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Konno ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1952 i Helsingfors. Han vant 1500 meter fri foran Shiro Hashizume fra Japan og Tetsuo Okamoto fra Brasil. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri, med tiden 8.31,1 som var ny olympisk rekord, foran Japan og Frankrike. De andre på laget var Wayne Moore, William Woolsey og James McLane. Fjøsvise. "Fjøsvise" er en sang av det norske bandet Saft. Det er det fjerde sporet på deres debutalbum fra 1971. Låta er skrevet av bandets vokalist, Ove Thue, på nynorsk. Dette var revolusjonerende innenfor norsk rock, for Saft var den første store gruppen som brukte norsk til noe annet enn slagersanger. Thue ble inspirert var allerede inspirert av visebølgen, men erfarte gjennom en norsk oppsetning av musikalen Hair – hvor Saft var musikere og skuespillere – at det gikk an å synge meningsfulle rocketekster på norsk. Sangen er også med på bandets samleplate 1971-1996, utgitt i 1996. Tetsuo Okamoto. Tetsuo Okamoto (født 20. mars 1932 i Marília i delstaten São Paulo, død 1. oktober 2007) var en brasiliansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Okamoto vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass på 1500 meter fri for menn bak Ford Konno fra USA og Shiro Hashizume fra Japan. Myristisin. Myristisin er en naturlig organisk forbindelse som finnes i små mengder i muskat og i mindre grad i andre krydder som persille og dill. Myristisin er et naturlig forekommende insektmiddel med mulige nevrotoksiske effekter. Det har psykoaktive egenskaper ved doser mye høyere enn det som brukes i matlaging. Bruk. Forgiftninger med myristisin eller muskat har effekter som varierer fra person til person, men er ofte rapportert å være en tilstand mellom våken og drømmende. Eufori er rapportert, og kvalme oppleves ofte. Brukerne kan også rapportere blodskutte øyne og hukommelsesforstyrrelser under muskatrus. I tillegg til en halvt bevisstløs tilstand, har myristicin også vært kjent for å indusere psykoaktive effekter, slik som visuelle forvrengninger. Dosen som kreves for å oppnå en slik effekt varierer fra person til person og fra kilde til kilde. Muskatberuselse har lang tid før toppen er nådd, noen ganger opptil sju timer, og effekten kan merkes i 24 timer, med ettervirkning som varer opptil 72 timer. Overdosering. Overdreven bruk av muskat har forårsaket klinisk beruselse, preget av kvalme, brekninger, svimmelhet, angst, hodepine, hallusinasjoner og irrasjonell atferd. En blodprøve kan bekrefte forgiftning. Bjarne Hodne. Bjarne Hodne (født 15. oktober 1943) er en norsk folklorist og nåværende leder av fagforeningen Forskerforbundet. Hodne vokste opp med lærere som foreldre på Nordberg i Oslo og gikk reallinja på Berg gymnas. Han tok magistergraden i folkloristikk i 1970, og forsvarte forsvarte dr.philos.-graden i 1973 på avhandlingen "Personalhistoriske sagn. En studie i kildeverdi". Fra 1985 har han vært professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, her var han også dekan ved det historisk-filosofiske fakultet fra 1991 til 1997. Hodne er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1987. Blant Hodnes forskningsinteresser er mentalitetshistorie og kulturhistorie, kulturarvstudier, nasjon og nasjonalisme, skikker, ritualer og trosforestillinger knyttet til årets og livets høytider, informantstudier, forskningshistorie og folkedikting. Fra 1996 til 2003 ledet han programstyret for "Program for kulturstudier" i Norges Forskningsråd. Fra 1998 til 2005 var han leder for styringsgruppen for det nasjonale museumsprosjektet som hadde som mål å bidra til digitalisering og økt tilgjengelighet til universitetsmuseenes samlinger. 1. januar 2007 ble han leder av Forskerforbundet og ble gjenvangt i 2009 med periode frem til 2012. Hiroshi Suzuki. Hiroshi Suzuki (født 18. september 1933 i Aichi, japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Suzuki vant to olympiske sølvmedaljer i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass på 100 meter fri for menn bak Ford Konno fra USA. Han var også med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Yoshihiro Hamaguchi, Toru Goto og Teijiro Tanikawa. Han vant gull på 100 meter fri under Asialekene 1954 i Manila. Göran Larsson. Göran Larsson (født 24. mai 1932 i Uppsala, død 27. februar 1989 i Haninge) var en svensk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Larsson vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass på 100 meter fri for menn bak Ford Konno fra USA og Hiroshi Suzuki fra Japan. Per-Olof Östrand. Per-Olof Östrand (født 13. juni 1930 i Hofors, død 26. oktober 1980 i Skärholmen) var en svensk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Östrand vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass på 400 meter fri for menn bak Jean Boiteux fra Frankrike og Ford Konno fra USA. Odense Banegård. Odense Banegård er en jernbanestasjon i Odense i Danmark. Den ble åpnet i 1865, dagens stasjonsbygning er fra 1996. Stasjonen er en knutepunktstasjon og betjenes av region- og fjerntog, og av internasjonale nattog til Nederland, Tyskland og Sveits. Den første jernbanestasjonen i Odense åpnet i 1865. Den palasslignende bygningingen, som allerede fra begynnelsen hadde vært for liten, ble revet i 1914 og erstattet av en ny stasjon, ca. 200 meter lenger øst. Denne bygningen eies i dag av Odense kommune og brukes som kontorbygning. 15. september 1996 åpnet den nåværende sentralstasjonen like ved siden av sin forgjenger. Danmarks Jernbanemuseum ligger like ved stasjonen. Jean Boiteux. Jean Auguste Boiteux (født 20. juni 1933 i Marseille, død 11. april 2010) var en fransk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Boiteux ble olympisk mester i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han vant 400 meter fri foran Ford Konno fra USA og Per-Olof Östrand fra Sverige. Han var også med på det franske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Japan. De andre på laget var Joseph Bernardo, Aldo Eminente og Alexandre Jany. Shiro Hashizume. Shiro Hashizume (født 20. september 1928), japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Hashizume vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass på 1500 meter fri for menn bak Ford Konno fra USA. Austrian Literature Online. Austrian Literature Online (ALO) er et østerriksk digitaliseringsprosjekt iverksatt av Universitetsbiblioteket i Innsbruck, Universitetsbiblioteket i Graz og Johannes-Kepler-Universitetet i Linz. ALO er sammen med ANNO-prosjektet til Østerrikes nasjonalbibliotek det største østerrikske digitaliseringsprosjektet av sin art. I august 2004 ble artikkel nr. 4000 ferdigstilt. Yoshinobu Oyakawa. Yoshinobu «Yoshi» Oyakawa (født 9. august 1933 på Hawaii), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Oyakawa ble olympisk mester i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han vant 100 meter rygg, med tiden 1.05,4 som var ny olympisk rekord, foran Gilbert Bozon fra Frankrike og Jack Taylor fra USA. Toril Johansson. Toril Johansson (født 21. august 1954) ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementets universitets- og høyskoleavdeling. Johansson er utdannet cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo fra 1980, hvor hun skrev avhandling om "Fra sosialpolitikk til krisepolitikk? Arbeiderpartiets syn på krisepolitikk, nødsarbeid og bureising under arbeidsløshetskrisa 1920-1939". Fra 1994 var hun studiedirektør, og fra 1998 forsknings- og studiedirektør ved Universitetet i Oslo. Fra 2004 ble hun leder av Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Jetsmark kirke. Østvinduet i apsiden med relieff av en okse og en ørn. Jetsmark kirke er en kirke i som ligger den i sydlige delen av Pandrup i Vendsyssel, Jammerbugt kommune i Region Nordjylland. Apside, kor og skip ble oppført på slutten av 1100-tallet av fint tilhugne granittkvadre, apside over dobbeltsokkel med attisk profil over skråkant, kor og skip over skråkantsokkel. Norddøren med rettkantet avslutning er fortsatt i bruk, syddøren er murt igjen. I apsiden sitter et opprinnelig vindu med symboler for Matteus og Lukas hugget inn i overliggeren. I skipets nordside er et romansk vindu. Tårnet ble oppført 1450–1500 av gjenbrukte kvadre og munkesten. Våpenhuset er fra samme tid. I våpenhuset er det anbragt en runesten med inskripsjonen: "Hove satte stenen efter sine brødre Thorlak og Ride." Kor og skip fikk hvelvinger på samme tid som det ble oppført våpenhus og tårn; på 14-1500-tallet. Apsiden fikk ved samme anledning et treribbet hvelv og ble skilt fra koret med en mur. Tårnrommet åpner seg mot skipet med en spissbue. Inventar. Døpefonten av sandsten er av nyere dato.1 En altertavle fra slutten av 1500-tallet henger over korbuen; den har vært endret flere ganger opp gjennom årene. Altertavlen viser en malt fremstilling av korsfestelsen i midtpartiet og på sidefeltene er det bibelsitater. Nationalmuseets Bevaringsafdeling restaurerte altertavlen i 2000 og førte den da tilbake til det utseendet den hadde hatt i 1746. Prekestolen er fra slutten av 1500-tallet og skåret i eketre. Den har seks loddrette fag som igjen er delt i tre. De store feltene fremstiller scener fra Bibelen; julenatten, Jesu dåp, korsfestelsen, oppstandelsen, himmelfarten og gjenkomsten. På det nederste feltet er det innrammede bilder av forskjellige personer. I buen mellom skipet og tårnet henger votivskipet «Fulton». Det kom til kirken i 1985. 1Det fremgår ikke av kirkens webside hvor gammel døpefonten er. Kalkmalerier. Det var Børglumbiskopen Jep Friis som tok initiativ til at de nye krysshvelvene fra midten av 1450-tallet ble dekorert med kalkmalerier. Kalkmaleriene er fra 1474 og maleren har datert ferdigstillelsen med å male årstallet med romertall; MCCCCLXX-IIII. Sannsynligheten er stor for at det er to malere som står bak kalkmaleriene i kirken, men de har malt samtidig. Kirken er rik på kalkmalerier og den malte muren mellom apside og kor fungerer som altertavle. I den åpner det seg et gitter til et monstransskap. Åpningen flankeres av Sankt Thomas av Canterbury, Sankt Nikolaus, Sankt Laurentius og Sankt Andreas. Over dem ses Kristus som verdensdommer flankert av jomfru Maria og Johannes døperen samt Sankt Peter og Mikael. Nedenfor styrtes de fortapte i helvetesgapet; blant annet pave, biskop, munk og en keiser. I korhvelvet er det evangelistsymboler samt Moses og flere kirkefedre med skriftbånd. På korets nordvegg er det svake rester av kalkmalerier fra 1300-tallet. I skipets to østlige hvelv fremstilles nytestamentlige scener, i skipets tredje fag ses Pinseunderet og helgener. I skipets 2. fag ses i østkkapen en væpnet mann med tonsur og rosenkrans i beltet, dessuten finnes det en fremstilling av "Veien til Emmaus". I sydkappen ses "Barnemordet" (delvis skjult av lydhimmelen) og Martin deler sin kappe med tiggeren samt Middag i Emmaus og Himmelfarten. På nordveggen ses "Bebudelsen, Besøkelsen, Fødslen" (?) og "Inntoget i Jerusalem". Kalkmaleriene ble avdekket i 1908 og restaurert i 1911 av Eigil Rothe. Kalkmaleriene ble restaurert på nytt i 1999. Østerrikes nasjonalbibliotek. Østerrikes nasjonalbibliotek (tysk:, ÖNB'") er nasjonalbiblioteket til den østerrikske republikken. Biblioteket ble bygget under middelalderen av Habsburgmonarkiet og ble kalt «hoffbiblioteket» ("Hofbibliothek") frem til 1920. Biblioteket befinner seg hovedsakelig på Hofburg, men enkelte avdelinger ligger også på palais Mollard-Clary. Biblioteket er med sine 7,4 millioner dokumenter det største i hele Østerrike. Lillie-Marleen-hytta. Lillie-Marleen-hytta (tysk: "Lillie-Marleen-Schutzhütte") er en tysk feltstasjon i Antarktis, beliggende i Mount Dockery i Victoria Land. Den ble oppført av GANOVEX I-ekspedisjonen i 1979 og er laget av prefabrikkerte glassfibermoduler montert på en stålramme. Grunnflaten er på. Feltstasjonen er ikke lenger i bruk, men hytta tjener som nødhytte. Navnet på hytta er avledet av den nærliggende Lilliebreen og sangen «Lili Marleen». Under GANOVEX II i 1981/82 sprang ekspedisjonsskipet «Gotland II» lekk i pakkisen i Yule Bay og sank 18. desember 1981 med verdifullt ekspedisjonsutstyr. De 41 ekspedisjons- og besetningsmedlemmene ble evakuert med helikopter til Lillie-Marleen-hytta. Det ble etablert en teltleir fordi hytta var for liten til å losjere så mange personer, og det ble opprettet radiokontakt med den amerikanske McMurdo Station 700 kilometer unna. Fra en leir 150 kilometer unna ble personellet fraktet med Hercules transportfly i sikkerhet ved McMurdo Station. GANOVEX II ble avbrutt. Ved det 28. konsulatative møtet i Antarktistraktaten i Stockholm 2005 ble Lillie-Marleen-hytta anerkjent som den første tyske oppføringen på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Mount Dockery. Mount Dockery er et fjell i Antarktis. Det er 1095 moh. og ligger 6 kilometer vest for Mount Matthias i den vestlige delen av Everett Range i Victoria Land. Fjellet ble kartlagt av United States Geological Survey (USGS) basert på undersøkelser og flyfotografier fra US Navy i 1960–62 og oppkalt etter løytnant Olan L. Dockery, U.S. Navy Squadron VX-6, pilot som fløy fotogrammetriske flygninger over det nordlige Victoria Land, Dronning Mauds Fjell, Britannia Range og McMurdo-sundet i sesongene 1962–63 og 1963–64. Den tyske feltstasjonen Lillie-Marleen-hytta ble etablert på Mount Dockery i 1979. Bernard Orcel. Bernard Orcel (født 2. april 1945 i L’Alpe d’Huez) er en tidligere fransk alpinist. Han gjorde sine fremste prestasjoner i utfor, men deltok også i storslalåm og slalåm. Biografie. Det første høydepunktet i Orcels karriere var VM 1966 i chilenske Portillo, der han ble nummer seks i utfor. I 1967 deltok han i den nyinnførte verdenscupen, og 3. mars 1967 ble han nummer 3 i utforrennet i Sestriere og fikk dermed sin første pallplassering. Under OL 1968 ble han nummer åtte i utforrennet. To uker senere, 24. februar 1968, tok han sin første og eneste seier i verdenscupen, utforrennet i Chamonix. Orcels beste sesong var 1970/71. Denne vinteren ble han aldri dårligere enn nummer åtte i noe utforrenn, og ble nummer to sammenlagt i utforcupen, bare slått av sveitseren Bernhard Russi. Han la opp som alpiniswt etter OL i 1972. Aldair. Aldair Nascimento dos Santos (vanligvis omtalt som Aldair) (født 30. november 1965 i Ilhéus Brasil) er en brasiliansk fotballspiller som fpr øyeblikket spiller for Murata i San Marino. Han er forsvarsspiller, og var på sin høyde av karrieren hovedsakelig tilknyttet AS Roma i den italienske Serie A, der han spilte i hele tretten sesonger. Han representerte også den brasilianske storklubben Flamengo, i tillegg til opphold hos SL Benfica og Genoa CFC. Med Roma var Aldair med på å vinne Serie A i 2001 og den italienske cupen (Coppa Italia) i 1991. Aldair spilte i årene mellom 1989 og 2000 80 kamper for, og scoret tre mål. Han var med i troppen som ble verdensmestere under VM 1994 i USA. Han var også med på å ta sølv i VM 1998 i Frankrike. Aldair var også med på å vinne to utgaver av Copa América, i 1989 og 1997. Titler. Campeonato Carioca Serie A Coppa Italia Supercoppa Italiana VM Copa América Confederations Cup Skihopping i Hviterussland. Hviterussland har hatt skihoppere i OL og flere VM etter at landet ble selvstendig i 1991, men de hviterussiske hopperne har ikke greid å markere seg i stor grad. Historie. Det første hopprennet i Hviterussland ble arrangert i Minsk i 1936, og det første hviterussiske mesterskapet ble holdt i 1955. Tidlig på 1960-tallet ble det bygd mindre hoppbakker i Minsk, Mahiljoŭ og Polatsk. Skihoppere. Landets beste plassering i OL eller VM er Aleksandr Sinjavskijs 32. plass (av 62 deltakere) i stor bakke under OL i Nagano (Hakuba) i 1998. Beste plassering i verdenscupen har Pjotar Tsjaadajev, med 24. plass i Oslo i 2007. Også Andrej Lyskovets, Maksim Anisimov og Andrej Sjibko har tatt poeng (blant de 30 beste) i verdenscupen. Anisimov er den hviterusseren som har deltatt i klart flest verdenscuprenn, 33, men han har tatt poeng i bare to av dem. Tsjaadajev ble nummer 5 i junior-VM i Rovaniemi i 2005. Hviterussland har vært med i lagkonkurransen i VM i 2003 og 2005 (stor- og normalbakke) og VM i skiflyging 2004, men har ikke blitt bedre enn tredje sist. Landets beste plassering i lagmesterskap er 7. plass av 12 lag i vinter-Universiaden i Torino (Pragelato) i 2007. Hoppbakker. Hviterussland har i dag (2010) bare ett hoppanlegg av noen betydning. Idrettsanlegget i Raubitsji utenfor hovedstaden Minsk har tre hoppbakker, den største K74. Dette idrettsanlegget er for øvrig mer kjent som skiskytterarena, og VM i skiskyting ble arrangert der i 1974, 1982 og 1990. Xiang Yu. Xiàng Yǔ (tradisjonell kinesisk: 項羽; forenklet kinesisk: 项羽; pinyin: Xiàng Yǔ; 232 f.Kr.-202 f.Kr.) var en viktig kinesisk militær og politisk leder under slutten av Qin-dynastiet i Kinas historie. Fornavnet hans var egentlig Jí (籍), men han er mer kjent under stilnavnet Yǔ. Xiàng kom fra Xiàxiāng (下相), som i dag er Suqian i Jiangsu. I 208 f.Kr. fikk han tittelen "Marki av Lǔ" (魯公; "Lǔgōng") av keiser Yi av Chu. Chu var en av statene under Zhou-dynastiet og de stridende staters tid før Kina ble forent under Qin, og siden keiser Yi (født Xiong Xin, også kalt Huai II av Chu) var en etterkommer av Chu-statens kongefamilie ble riket han overtok kalt for Chu. I 207 beseiret chǔsoldater ledet av Xiàng Yǔ Qín-dynastiets overlegne hærer under Zhang Han i slaget ved Julu. Qín-dynastiet ble presset av en rekke opprør og brøt sammen samme år. Det følgende året ble den siste keiseren, Sin San Shi, tvunget av Xiàng Yǔ til å begå selvmord. Etter Qín-dynastiets sammenbrudd erklærte Xiàng seg for "Overkonge av Vestlige Chu" (西楚霸王;"Xīchǔ Bàwáng"), og han styrte da et stort område som dekket deler av dagens Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og Jiangsu med Pengcheng (i dag Xuzhou) som sin hovedstad. Han kjempet fra 206 f.Kr til sin død mot Liu Bang i en langvarig kamp om makten i Kina, en strid som senere har fått navnet Chu-Han-striden. Etter at Liús mye større hær hadde beseiret Xiàngs hær med store tap i et det omfattende slaget ved Gaixia, begikk Xiàng selvmord ved bredden av Wu-elva i 202, og deretter beseiret Liú Chǔ, og Liú Bāng ble den første keiseren for Han-dynastiet. Xiàng Yǔ er en svært berømt person i kinesisk historie, og i kinesisk kultur finnes det mange referanser til striden mellom Chǔ og Hàn. Xiàng har blitt regnet som en svært dyktig militær leder, men har også blitt husket for å ha gjort store politiske feil, som da han brente ned Qín-hovedstaden Xianyang etter å ha tvunget Liú Bāng til å overgi byen til ham, og ikke brukte denne anledningen til å få seg erklært keiser. Gilbert Bozon. Gilbert Bozon (født 19. mars 1935 i Troyes, død 21. juli 2007) var en fransk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Bozon vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass på 100 meter rygg bak Yoshinobu Oyakawa fra USA. Anders Burman. Anders Burman (født 24. september 1928) er en svensk barneskuespiller, plateprodusent og musiker (trommer). Han er også kjent under pseudonymet "Andrew Burman". Anders Burman stertet i 1949 plateselskapet Metronome, sammen med broren Lars og Börje Ekberg som et rent hobbyprosjekt for å spille inn jazzplater. Mange av de store svenske artistene har gitt ut plater på dette plateselskapet, bl.a. Alice Babs, Charlie Norman, Sonya Hedenbratt og Owe Thörnqvist. Senere ble det også produsert plater med de ledende svenske visesangerne på 1960-tallen, som for eksempel Cornelis Vreeswijk. Burman lanserte også Bernt Staf og Pugh Rogefeldt. Rogefeldt ble pioner blant yngre rockemusikere når det gjelde å synge på svensk. Som musiker ledet Burman ett gladjazzband på 1950-tallet. I 1975 hentet han den da ukjente Magnus Uggla og hans demokassett Om Bobbo Viking når han spurte om Burman og Metronome var interessert i å gi den ut på plate. I 2004 produserte han Stefan Sundströms CD, Hjärtats melodi. Utmerkelser. Burman ble i 2001 tildelt Fred Åkerström-stipendiet. Bowen Stassforth. Bowen Stassforth (født 7. august 1926 i Los Angeles i California), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Stassforth vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass på 200 meter bryst bak John Davies fra Australia. John Davies (svømmer). John G. Davies (født 17. mai 1929 i Willoughby i New South Wales), australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Davies ble olympisk mester i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han vant 200 meter bryst foran Bowen Stassforth fra USA og Herbert Klein fra Tyskland. Ann-Louise Hanson. Ann-Louise Hanson, (født 4. april 1944 i Kristianstad, Skåne) er en svensk sanger. Hun er siden 1966 gift med Bruno Glenmark, og har døtrene Jessica, Jenni og Josefine. Karriere. Ann-Louise Hanson sang på en svene første gang som seksåring. Når hun var tolv år kom hun på andre plass i Veckorevyns talentjakt "Flugan", (men man måtte være femten år for å kunne vinne). Premien var å få spille inn låten hun opptrådde med, "Ringen du gav mig", og innspillingen ble gjennomført 17. august 1956 på Europafilm i Stockholm. Platen, en 78-plate, kom ut i september tross at innspillingen ikke var helt perfekt, siden Hanson måtte synge til forhåndsinnspilt musikk. I fjortenårsalderen flyttet hun alene til Stockholm, der hun bodde hos noen slektninger, før hennes mamma Anna, pappa Ove og broren Lars flyttet etter noen år senere. Opptredenen i Talentshowet "Flugan" gjorde at den legendariske plateselskapsdirektøren Anders Burman på Metronome hentet inn Hanson til hans orkester på slutten av 1950-tallet. Hun gikk senere over til Leif Kronlunds band, noe som satte fart på karrieren. I 1961 traff hun sin blivende mann, Bruno Glenmark, som kom tll orkestere som trompetist. Plategjennombruddet kom i 1961 med "Är du ensam i kväll?", en svensk versjon av Elvis Presleys "Are You Lonesome Tonight?", som solgte over 40 000 plater. I 1964 gjennomførte hun en turne sammen med Fred Åkerström og Cornelis Vreeswijk, og samarbeidet resulterte senere i en LP. Hun gikk senere over til det nederlandske plateselskapet Philips Records der hun fikk store fremganger med låter som "Min greve av Luxemburg", "Min luftballong" og "Arrivederci Franz". Den sistnevnte lå syv uker på svensktoppen og ble senere gullplate. På 1970-tallet gikk hun over til å synge countrypop og hadde en storselger med "Låt inte din skugga stanna här (Don't darken my doorstep)". LPen "You Ought To Write Yourself A Love Song" solgte over 150 000 plater, og var hennes største suksess gjennom tidene. Høsten 2009 spilte hun Jennyanydots i musikalen Cats som gikk på Cirkus. Melodifestivalen. Hanson er kjent for å ha medvirket hele tretten ganger i Melodifestivalen – flest ganger av alle artister i den svenske festivalens historie, men har enda ikke vunnet konkurransen. Flaco. José María Glaría Avizanda (født 1966), bedre kjent som Flaco, er en spansk fotballtrener og tidligere spiller for blant annet Molde Fotballklubb. Han ble cupmester med Molde i 1994. Flaco har tidligere spilt for Rayo Vallecano (1986–1990), hvor han var lagkamerat med Jan Berg, og er den første spanjolen som har spilt i norsk eliteserie. Flaco har trent blant andre Møre og Romsdal-klubbene Averøykameratene, Træff og Idrettslaget Bryn. Favorittklubben i Spania er Atlético Madrid. Etter 17 år i Norge bor han nå i Spania. Torgny Björk. Torgny Björk, født 14. desember 1938, er en svensk trubadur som siden 1965 har vært med som frontfigur i gruppen "Herr T och hans spelmän". Hun er mest kjent for sine komposisjoner til tekster av Gustaf Fröding. Hun har også sunget med musikere som Birger Sjöberg, Cornelis Vreeswijk og Nils Ferlin. Per Myrberg. Per Nils Myrberg, født 11. juli 1933 i Stockholm, er en svensk skuespiller og musiker, som først og fremst hatt sitt virke på Kungliga Dramatiska Teatern og Stockholms Stadsteater. I 1996 fikk han tildelt O'Neill-stipendiet Som sanger er han best kjent for den mye spilte sangen "This Ole House", som lå 39 uker på Svensktoppen mellom 26. juni 1964 og 27. mars 1965. Han har også hatt flere roller på tv og film, blant annet i TV-serien "Hedebyborna" fra 1978. Lars-Magnus Lindgren. Lars-Magnus Lindgren, (født "Lars Magnus Lindgren", 3. juli 1922 i Västerås, død 23 november 2004 i Nacka), var en svensk regissør og manusforfatter. Lindgren var utdannet ingeniør og kom til Sandrews som reklamefilmer hvor han produserte ca. 30 kortfilmer. Han langfilmdebuterte i 1957 med Dan Andersson–biografien "En drömmares vandring" noe han fikk oppmuntringsprisen fra "Folket i Bild". Hans film "Käre John" ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. En annen av hans kjente filmer er "Svarta palmkronor", en film av novellen fra Peder Sjögren i 1968, med blant annet Cornelis Vreeswijk i rollelisten. Han var bror til skuespilleren Peter Lindgren. EM på skøyter 1986, herrer. EM på skøyter 1986, herrer som ble organisert av ISU, ble avholdt på Bislett stadion i Oslo den 25. til 26. januar med 30 deltagere fra 13 nasjoner. Tittelforsvarer var nederlenderen Hein Vergeer, som i 1985 vant EM i Eskilstuna. Hein Vergeer forsvarte tittelen og ble euromester for andre gang. EM på skøyter 1987, herrer. EM på skøyter 1987, herrer som ble organisert av ISU, ble avholdt på Leangen kunstis i Trondheim den 24. til 25. januar. Det var det siste EM som ble arrangert på utendørsbane i Norge. Tittelforsvarer var nederlenderen Hein Vergeer, som i 1986 vant EM i Oslo. Russeren Nikolaj Guljajev, Sovjetunionen ble europamester. Bloodcargo. Bloodcargo er et stoner/sludge/grunge-band fra Lillestrøm i Akershus. Bloodcargo ble invitert ombord på KyussLives! europaturne i mars og april 2011, hvor de var hovedsupport i Skandinavia og Storbritannia. Bandet slipper sitt debutalbum på Ovis Records høsten 2011. EM på skøyter 1988, herrer. EM på skøyter 1988, herrer som ble organisert av ISU, ble avholdt på De Uithof i Den Haag den 23. til 24. januar. Det var det siste EM som ble arrangert på utendørsbane i Nederland. Tittelforsvarer var russeren Nikolaj Guljajev, som i 1987 vant EM i Trondheim. Tomas Gustafson ble europamester og som dessuten vant alle de 4 distansene. EM på skøyter 1989, herrer. EM på skøyter 1989, herrer som ble organisert av ISU, ble avholdt på Ruddalens Idrottsplats i Göteborg den 21. til 22. januar. Det deltok 30 utøvere fra 13 nasjoner. Tittelforsvarer var svensken Tomas Gustafson, som i 1988 vant EM i Den Haag. Leo Visser, Nederland ble europamester. Kristin Dale. Kristin Dale (født 1951 i Bergen) er en norsk økonom. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi ved ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og er dr.oecon i arbeidsøkonomi. Høsten 2010 ble det klart at hun stiller til valg som ny rektor ved Universitetet i Agder for perioden 1. august 2011 til 31. juli 2015. Hun utfordrer dermed sittende rektor Torunn Lauvdal. Syklisk GMP. Syklisk guanosinmonofosfate (cGMP) er et syklisk nukleotid som dannes I levende organismer fra guanosin trifosfat (GTP). cGMP virker som et sekundært signalmolekyl (second messenger) på tilsvarende mate som syklisk AMP, men har et noe avvikende monster med hensyn på hvilke primærsignaler det reagerer på. Den kanskje viktigste funksjonen til cGMP er aktivering av intracellulære protein kinaser som en respons på membran-impermeable peptid-hormoner som bindes på cellenes overflate. Se også. Syklisk AMP Reginald Heber. Reginald Heber (født 21. april 1783, død 3. april 1826) var en engelsk biskop og salmedikter. Han var Church of Englands biskop i Calcutta, (et bispedømme som nå er en del av Church of North India) men er i dag husket hovedsakelig som salmedikter. Liv. Heber ble født i Malpas i Cheshire. Faren hans tilhørte en del av en gammel Yorkshirefamilie, og de hadde halvparten av landet i Malpas. Reginald Heber viste stort potensial som barn, og i november 1800 begynte han på Brasenose College i Oxford, hvor han utmerkest seg som student og fikk priser for det latinske diktet "Carmen seculare", et engelsk dikrt om Palestina, og et prosastykke kalt "The Sense of Honour". I november 1804 ble han valgt til fellow ved All Souls'. Etter å ha fullført universitetsutdannelsen sin, dro han på en lang tur i Europa. Han gikk inn i kirken i 1807, og flyttet så til familiens hus i Hodnet i Shropshire. I 1809 giftet han seg med Amelia Shipley, datteren til prosten i St Asaph Cathedral. Han fikk en stilling ved denne katedralen i 1812, holdt Bamptonforelesingen ved University of Oxford i 1815, ble forkynner ved Lincoln's Inn i 1822, og biskop av Calcutta i januar 1823. Før han seilte til India, fikk han den akademiske graden D.D. (Doctor of Divinity) fra University of Oxford. I India, jobbet han utrettelig, ikke bare for sitt eget bispedømme, men for å utbre kristendomen i Østen. Han reiste rundt i landet, innviet kirker, grunnla skoler og utførte andre tjenester. Hans høye arbeidstempo i et hardt klima tæret på helsen hans. I Trichinopoly (eller Trichy på tamil) fikk han et epeleptisk anfall mens han badet og døde.. Bishop Heber College i Trichinopoly er oppkalt etter ham. En statue av ham av Francis Legatt Chantrey ble reist i Calcutta og et annet monument av ham, også av Chantrey, kan bli sett på sørveggen av Saint Paul's Cathedral i London. Heber er avbildet som en knelende mann i bispedrakt. Reginald Hebers poesi ble samlet i 1841. Møte med Swaminarayan. Reginald Heber, på det tidspunktet biskopi Calcutta og leder for de kristne i India, møtte Swaminarayan som blir regnet som en avatara av Narayana i swaminarayanahinduismen i 1826. Heber nemner møtet i sine notater, og sier at Swaminarayan ble ledsaget av rundt 200 disipler som fungerte som livvakter. Heber selv hadde rundt 100 vakter med seg, og han sier i sine notater at dette var pinlig for ham. Som et resultat av møtet, fikk begge lederne gjennsidig respekt for hverander. Heber og Gandhi. Mahatma Gandhi hevdet at Hebers salme «From Greenland's Icy Mountains» fornærmet ham med det den sa om India. (Ceylon var da en del av appalled him with the lines apparently referring to Hindu (pagan) India (Ceylon was then part of Britisk India): «Where every prospect pleases, and man alone is vile.» Dette sitatet har blitt en del av kjernestoffet for hinduer, buddister og andre som protesterer mot det de hevder er kristen aggresjon mot deres religioner. «(Gandhi) regretted what Bishop Heber had said about these poor people – 'Where every prospect pleases, and man alone is vile.' He was wrong. Let God forgive him» – Sita Ram Goel, History of Hindu-Christian Encounters, A.D. 304 to 1996, Voice of India, New Delhi «I have read several missionary publications and they are able to see only the dark side and paint it darker still. The famous hymn of Bishop Heber's 'Greenland's icy mountains,' is a clear libel on Indian humanity. I was favored with some literature even in the Yervada Prison by well-meaning missionaries, which seemed to be written as if merely to belittle Hinduism» – Mahatma Gandhi, "The Collected Works of Mahatma Gandhi", Vol. 27, New Delhi, 1968, s. 436. E-psykologi. E-psykologi er bredt definert som intervensjoner utformet og basert på psykologisk teori, forskning og praksis levert via informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Kraft, Drozd & Olsen, 2009). Intervensjoner innen e-psykologi har som oftest blitt anvendt på helse. For eksempel depresjon (Andersson, Bergström, Holländare, Carlbring, Kaldo, og Ekselius, 2005), medisinsk behandlingstroskap (Ross, Moore, Earnest, Wittevrongel & Lin, 2004), og røykeslutt (Brendryen, Drozd & Kraft, 2008). Fremtidig bruk av e-psykologi vil trolig bli mer vanlig også i informasjons-, organisasjons- og ledelsesfag (f.eks. omorganisering, konflikthåndtering og forhandlingsteknikk). Nylig har flere meta-analyser dokumentert effekten av e-psykologi intervensjoner (Barak, Hen, Boniel-Nissim & Shapira, 2008, Portnoy, Lori, Sheldon, Johnson & Carey, 2008; Webb, Joseph, Yardley & Michie, 2010). Generelt er intensive og teoribaserte intervensjoner som omfatter flere teknikker for atferdsendring og flere former for kommunikasjon via teknologi (f.eks. mobiltelefoner og Internett) å være de mest effektive (Webb, Joseph, Yardley & Michie, 2010). Mer spesifikt ser det ut til at intervensjoner basert på teorien om planlagt atferd (Ajzen, 1991) og kognitiv atferdsterapi (Barak, Hen, Boniel-Nissim & Shapira, 2008) synes å gi de mest lovende resultatene. Disse funnene må imidlertid tolkes med forsiktighet da mange forskningsartikler unnlater å rapportere det teoretiske fundamentet for e-psykologi intervensjoner på en tilstrekkelig og tilfredsstillende måte (Walters, Wright og Shegog, 2006). Forretning og kommersialisering. Forskere hevder at vi rett og slett ikke råd til å ignorere informasjonsteknologi som en levedyktig tilnærming til offentlig helse (Griffiths, 2005). Livsstil og ikke-smittsomme sykdommer som høyt alkoholforbruk, depresjon, og fysisk inaktivitet, er de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død (se for eksempel World Health Organization, 2002). Samtidig har informasjonsteknologi en høy skalerbarhet og stor utbredelse i befolkningen (Miniwatts Marketing Group, 2009). Dermed er det et stort potensial for å utnytte e-psykologi å nå ut og levere forebygging og behandling til allmennbefolkningen. Blant de første selskapene til å utnytte de nye teknologiske mulighetene kombinert med den nyeste psykologiske forskningen er i USA (som har blitt kjøpt opp av) og privateide i Norge. Farmasiselskaper som og har også vært tidlig ute med pasientstøtte programmer. Formålet med slike programmer har primært vært å hjelpe pasientene å ta medisiner som foreskrevet av helsepersonell. Mangel på medisinsk behandlingstroskap er et alvorlig problem også blant pasienter diagnostisert med alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som kreft (Atkins & Fallowfield, 2006) eller HIV/AIDS (Stephenson, 1999). Faktisk har studier vist at om lag 70 % av alle sykehusopphold som skyldes bivirkninger av medisiner, forårsaket av utilstrekkelig medisinsk behandlingstroskap (Senst, Achusim, Genest, Cosentino, Ford, et al, 2001). Selv om pasientstøtte programmer manglende teoretisk grunnlag, er det åpenbart at de forsøker å hjelpe pasientene å håndtere et iboende psykologisk problem. Det er viktig å se på e-psykologi intervensjoner som et supplement til eksisterende behandling og ikke som en erstatning, selv om slike tiltak kan brukes som ”stand-alone” behandling gitt at de er mer kostnadseffektive enn standard behandling. Liste over e-psykologi intervensjoner. Den gjeldende listen over e-psykologi tiltak og intervensjoner er utarbeidet for å illustrere det store omfanget av anvendelighet, og å presentere et utvalg av offentlige og kommersielle intervensjoner innenfor flere områder. Det er på ingen måte en uttømmende eller fullstendig liste. Ikke alle tiltak på listen har vært gjennom grundige vitenskapelige tester, og noen er under utprøving. The Quiet Offspring. "The Quiet Offspring" er et musikkalbum med Green Carnation, utgitt i 2005. The Acoustic Verses. "The Acoustic Verses" er et musikkalbum med Green Carnation, utgitt i 2006. The Burden is Mine… Alone. "The Burden is Mine... Alone" er en musikk-EP med Green Carnation, utgitt i 2005. Sånt som er. "Sånt som er" er en norsk bildebok for barn skrevet og illustrert av Svein Nyhus. Boka kom ut på Gyldendal forlag høsten 2010 og inneholder en kort fortelling om et barn som samler «sånt som er» i en koffert. "Sånt som er" er tegnerens niende barnebok med egen tekst. Boka fikk gull i klassen «Bildebøker» i Årets vakreste bøker for utgivelser fra 2010. Boka er også utgitt i Danmark ("Elis kuffert", 2011) og Sverige ("Sånt som är", 2011). Innhold. "Sånt som er" handler om lille «Eli» som ikke har noen å leke med, men roper på «Lyset», «Mor», «Havet», «Fjellet», «Treet» og andre for å få ting og saker å fylle kofferten sin med. Til sist lager hovedpersonen en venn av delene. Den enkle rammefortellingen er illustrert med i alt 14 plansjer med småtegninger av «sånt som lyser», «sånt som noen kaster», «sånt som er vått», «sånt som er stort og tungt og hardt og gammelt», «sånt som vokser» og så videre. Plansjene består av tegninger og stikkord og kan skape filosofisk undring og eksistensiell refleksjon. Illustrasjonene i boka er tegnet i en røff, lett naivistisk stil med hovedsakelig svart tusjpensel fargelagt ved hjelp av bilderedigeringsprogrammet photoshop. Med sitt rom for tolkning, sin symbolikk og sine referanser til Biblenes skapelsesberetning, blant annet gjennom bruken av navnet Eli («min gud» på hebraisk) og påkallelsen av lys, siden vann, tørt land, vegetasjon og dyr, kan boka defineres som en all-alder-bok som henvender seg også til en voksen medleser. På grunn av alle løsrevne småtegninger kan boka også kategoriseres som en myldrebok og en pekebok. På tilsvarende måte gjør stikkordene og gjentakelsen i teksten dette også til en ramse for å lære begreper. Cydia. "Standardikon for Cydia på iOS" Cydia er et program eller en applikasjon til operativsystemet iOS. Programmet gjør det mulig for brukere av applikasjonen, å laste ned programpakker og applikasjoner til iOS-enheter som iPhone, iPod Touch og iPad, utenom Apple's egen App Store. Cydia gjør dermed det mulig å laste ned tredjeparts-applikasjoner som ikke er godkjent av Apple. Applikasjonen er utviklet av Jay Freeman, som også er kjent under kunstnernavnet "saurik" og ble gitt ut i mars 2008. For å kunne installerer Cydia på en iOS-enhet må enheten derimot være jailbreak, som muliggjør at brukeren oppnår root access i det ellers lukkede operativsystemet. Walkabout Rocks. Walkabout Rocks er et fremtredende fjellparti langs Ingrid Christensen Kyst i Antarktis, beliggende ved den nordøstre enden av Vestfold Hills, om lag én kilometer sør for Wyatt Earp Islands. Området ble kartlagt basert på flyfotografering foretatt under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37. Hubert Wilkins landet her i 11. januar 1939 med flyet «Wyatt Earp». Walkabout Rocks ble igjen besøkt i mai 1957 av en australsk ekspedisjon, og dokumenter lagt igjen i 1939 ble funnet. Disse dokumentene var pakket inn i et ekspemplar av "Australian Geographical Magazine Walkabout", derav navnet. En steinvarde oppført av Wilkins sammen med en boks som rommer en beskrivelse av hans visitt er oppført på Antarktistraktaten liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Kolding stasjon. Kolding stasjon er en jernbanestasjon i Kolding i Danmark. Den ble åpnet i 1884. Stasjonen betjenes av region- og fjerntog, og av internasjonale nattog til Nederland, Tyskland og Sveits. Opp og ut. "Opp og ut" er en norsk bildebok for barn skrevet og tegnet av Svein Nyhus. Boka ble gitt ut av Gyldendal forlag høsten 2008. Boka er illustratørens åttende barnebok med egen tekst. Innhold. "Opp og ut" handler om en liten vandrer med rødt bustehår og spiss nese som sammen med en engstelig steinkjempe går gjennom et surrealistisk landskap for å finne havet. Teksten er kort og har poetiske gjentakelser og lydord. Innholdet er lett filosofisk og eksistensielt, men boka kan også leses som en fabel om mot. Historien er illustrert med store tegninger utført med blyant som er bearbeidet og fargelagt i photoshop. Annfinn Lund. Annfinn Lund (født 1926 i Leka, død 2001) var en norsk embetsmann og politiker (A). Lund var statssekretær i Kommunaldepartementet fra 1973 til 1978 og deretter i Samferdselsdepartementet til 1980. Han var fylkesmann i Hedmark 1980–81 og ekspedisjonssjef i Kommunal- og arbeidsdepartementet 1981 til pensjonsalder i 1993. Padborg stasjon. Padborg stasjon er en jernbanestasjon i Padborg i Danmark. Den er grensestasjon mot Tyskland. Stasjonen betjenes av region- og fjerntog, og av internasjonale nattog til Nederland, Tyskland og Sveits. Total måneformørkelse desember 2010. Totalt måneformørkelse natten mellom 20./21. desember 2010. Måneformørkelsen var synlig etter midnatt Eastern Standard Time den 21. desember i Nord- og Sør-Amerika. Begynnelsen av den totale formørkelsen var synlig fra Nord-Europa like før soloppgang. Slutten av den totale formørkelsen var synlig ved solnedgang for Japan og det nordøstlige Asia, og veldig synlig til Filippinene like etter solnedgang (som i en delvis måneformørkelse). Total måneformørkelse i historien. Det var den første totale måneformørkelsen på nesten tre år; den siste var den 20. februar 2008. Det var den andre av to måne-formørkelser i 2010. Den første var en delvis måneformørkelse den 26. juni 2010. Det var den første totale måneformørkelse på dagen for vintersolverv siden 1638, og bare den andre i vanlig tidsregning. Opplevelse av måneformørkelsen i Norge. I Norge varte måneformørkelsen i 73 minutter, og starttidspunktet når månen gikk inn i halvskyggefasen var kl. 06.29. Mindre enn ett døgn etter måneformørkelsen, nærmere bestemt kl. 00.39 natt til onsdag, inntreffer vintersolverv. Andrea Lekić. Andrea Lekić (født 6. september 1987 i Beograd, Jugoslavia) er en serbisk håndballspiller. Hun spiller for det serbiske landslaget og for det slovenske klubblaget RK Krim. Dakshin Gangotri. Dakshin Gangotri er en tidligere indisk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Prinsesse Astrid Kyst i Dronning Maud Land. Den ble etablert under den tredje indiske antarktisekspedisjoenn i 1983–84, og var landets første forskningsstasjon i Antarktis. Tolv ekspedisjonsmedlemmer overvintret ved stasjonen for å utføre vitenskapelig arbeid. Stasjonen ble nedlagt i 1990 etter å ha blitt begravet i snøen. En ny stasjon, Maitri, åpnet i 1989 i Vassfjellet 80 kilometer lenger sør. Området benyttes nå som forrådsbase. En plakett med navnene på medlemmene av den første indiske antarktisekspedisjonen som gikk i land i nærheten 9. januar 1982 er oppført ved stasjonen. Denne plaketten står på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. From the Cradle to the Brave. "From the Cradle to the Brave" er et musikkalbum med Highland Glory, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Forever Endeavour. "Forever Endeavour" er et musikkalbum med Highland Glory, utgitt i 2005. Jos. Jos er en by i Nigeria. Den er administrativ hovedstad i delstaten Plateau. Den ligger på Josplatået på 1238 meter over havet og hadde om lag 900.000 innbyggere ved folketellingen i 2006. Under det britiske kolonistyret var byen et viktig senter for utvinning av tinn. I 2001, 2008 og 2010 ble byen vært rammet av voldelige religiøse sammenstøt mellom dens muslimske og kristne befolkningsgrupper. Bim Warne. Bim Warne, egentlig navn: "Birgitta Gunvor Linnéa Vreeswijk", (født 6. mai 1938 i Stockholm), er en svensk skuespiller. Hennes mest kjente film er langfilmen «Jag är nyfiken – blå» som kom på kino i 1968. Hun var gift med Cornelis Vreeswijk fra 1970 til 1975. Inderøy kommunes kulturpris. Inderøy kommunes kulturpris utdeles siden 1988 annethvert år til en eller flere personer som over en lengre periode har gjort en spesiell innsats for kulturlivet i Inderøy kommune. Rolf Østbye. Rolf Østbye (født 17. april 1898 i Kristiania, død 20. november 1979 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrimann. Han var i en årrekke generaldirektør og senere styreleder i Norsk Hydro. Østbye ble i 1920 uteksaminert som kjemiingeniør fra Norges tekniske høgskole og jobbet fra 1921 ved Ringnes bryggeri, Lillehammer bryggeri og Bjølsen Valsemølle. Fra 1947 var han ansatt i Standard Telefon og Kabelfabrik (STK), fra 1949 til 1953 som administrerende direktør. Deretter hadde han en direktørstilling i Norsk Hydro, og var selskapets generaldirektør fra 1956 til 1966. I perioden 1967 til 1970 var han styreleder i samme selskap. Østbye innehadde en rekke tillitsverv i norsk industri; han var blant annet formann i Norges Eksportråd 1966–1973. Utmerkelser. Rolf Østby ble i 1962 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, i 1970 kommandør med stjerne. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og Vasaordenen, samt offiser av den franske Æreslegionen. Østbye var æresmedlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og var fra 1960 utenlandsk medlem av Det Kongelige Svenske Ingeniørvitenskapsakademiet. Anita Strandell. Anita Strandell, (født 20. januar 1940), er en svensk musiker, mest kjent for å være frontfigur i bandet Tre Damer. I 1966 forlot hun hjembyen Hudiksvall og begynte en karriere som vokalist i et danseorkester i Göteborg. Etter noen måneder ble hun medlem av gruppen Gimmicks, en gruppe som hadde mest suksess i land som Japan og Mexico. Etter opplønsingen av Gimmicks i 1976 startet hun sammen med Diana Nuñez og Inger Öst trioen Tre Damer. Trion optrådde gjennom karrieren sin med musikere som bl.a. Jan Malmsjö, Tommy Körberg og Cornelis Vreeswijk. Tre Damer ble oppløst i 1981 men ble nystartet ti år senere med nye medlemmer. Strandell var gift med Cornelis Vreeswijk fra 1978 til 1981 og har vært en flittig tolker av hans sanger. I senere år har hun vært på turne med showet "Cornelis i våra hjärtan". Hun har også gjort flere opptredener med pianisten Elise Einarsdotter og bassisten Olle Steinholtz. Hennes siste CD kom i 2008, og het «Bortom tid och rum», noe hun fikk Visfestivalen i Falkenbergs Visstipendum for i 2009 med begrunnelsen: «Et framgansrikt artisteri gjennom flere tiår. Hennes fine tolkninger av alles Cornelis og hennes seneste produksjon som gjør lytteren berørt på et behagelig vis.» En stille flirt. En stille flirt var en svensk romantisk filmkomedie med norske skuespillere fra 1934. Som litterært forelegg hadde man romanen «Blomman i mitt knapphål». Filmselskap var Svensk Filmindustri (SF). Manuskriptet var skrevet av Gösta Stevens og regissør var Gustaf Molander. Lengden var 95 minutter. På samme tid ble det også laget en svenskspråklig versjon med svenske skuespillere. Norske Tutta Rolf spilte imidlertid den kvinnelige hovedrollen i begge versjonene. I den svenske versjonen het hennes rollefigur Diddi Werner, i den norske het den Lillemor. Den svenske tittelen var «En stilla flirt». Tutta fremførte tittelsangen fra filmen. Den var komponert av Jules Sylvain. Science Park Zakynthos. Science Park Zakynthos er et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), (Institutt for matematiske realfag og teknologi) Technological Educational Institute of the Ionian Islands (TEI), greske myndigheter og næringsliv. Formålet er å legge tilrette for forskning, undervisning og formidling av kunnskap om vann og biologisk avfall på øya Zakynthos i Vest-Hellas. Bakgrunnen for samarbeidet er at Zakynthos preges redusert grunnvannskvalitet på grunn av forsaltning, store kalksteininnslag og reduksjon av grunnvannsnivået. Kildene til forurensningen skyldes sjøvannsinntrengning pga overforbruk av vann i de kystnære områdene, gjødsel fra landbruket, deponering av ubehandlet avfall og en mangelfull håndtering av kloakk. Dessuten har man sett en kvalitetsreduksjon av overflatevannet som i hovedsak skyldes ukontrollerbare utslipp av ubehandlet avfall fra olivenpressene. Science Park Zakynthos er fysisk lokalisert på den økologiske gården Therianos Family Farm /Therianos Villas på Zakynthos, hvor det skal installeres et teknologisk demonstrasjonsfelt for kildeseparering, avløp med splitting av gråvann og svartvann til bruk i undervisning, forskning og formidling innen bærekraftig infrastruktur og separasjonsteknikk. Jack Vreeswijk. Jack Vreeswijk, "Lars Jacob Jack Vreeswijk", født 25. januar 1964 i Stockholm, er en svensk visesanger, tekstforfatter og komponist, sønn av trubaduren Cornelis Vreeswijk. Han går i sin fars fotspor og har hittill sluppet tre egne album, samt at han synger ofte sin fars viser. Ved sin side har han gitaristen Love Tholin. Sommeren 2006 spilte Jack Vreeswijk med ensemble forestillingen "Från James Dean till Nationalskald", som handlet om hans far Cornelis, på Lundsbrunns Kurort i Götene. Manuset ble skrevet av han selv, og han spilte selv hovedrollen som Cornelis. Han har også jobbet som slakter på Konsum og på ett autismesenter da han ikke holdt på med musikk. I 2000 ble han tildelt Cornelis Vreeswijk-stipendiet og i 2008 ble han tildelt Fred Åkerström-stipendiet. Jack Vreeswijk er nå bosatt i Alingsås med sin familie. Øyvind Olsholt. Øyvind Fredrik Olsholt (f. 14. juni 1963) er en norsk filosof, forfatter og kursholder som har praktisert og skrevet om filosofi med barn og ungdom siden slutten av 1990-tallet. Etter avlagt magister artium i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1995 arbeidet Olsholt to år som lærer i examen philosophicum ved Folkeuniversitetet. Han har deretter arbeidet med filosofi med barn og ungdom på heltid gjennom senteret Barne- og ungdomsfilosofene (BUF) som han opprettet i 2000 sammen med filosof og ektefelle Ariane Schjelderup. Abu Omar al-Baghdadi. Abu Omar al-Baghdadi (døde 18. april 2010) ble påstått å være lederen (eller emiren) av det tidligere Mujahedin Shura Council (også kjent som «Council of Freedom Fighters» som er det konsultative rådet for Mujahedin i Irak, og han sitter i "Rådet for hellige krigere" som er en paraplyorganisasjon som består av åtte militante grupper som motsatte seg USAs militære nærvær i Irak, og han har påstått å være leder av den islamske staten Irak. Innenriksdepartementet i Irak hevdet at al-Baghdadi var tatt til fange i Bagdad 9. mars 2007, men det ble senere sagt at vedkommende ikke var al-Baghdadi allikevel. Den 3. mai 2007, kom det fra den irakiske innenriksdepartementet at al-Baghdadi og flere av hans medhjelpere var blitt drept av amerikanske og irakiske styrker nord for Bagdad. Men, i juli 2007, gikk det amerikanske militære ut og opplyste om at al-Baghdadi faktisk aldri har eksistert. Personen som var blitt tatt til fange få måneder tidligere ble identifisert som Khaled al-Mashhadani, en selvutnevnt mellommann til Osama bin Laden. USA hevdet at al-Baghdadi var en fiktiv figur skapt for å gi ett irakisk ansikt til en fremmed terror gruppe, og at uttalelser som kan tilskrives al-Baghdadi faktisk ble lest opp av en irakisk skuespiller. A/S Nordag. A/S Nordag var et av de to produksjonsselskapene som ble grunnlagt av moderselskapet Nordag (senere Hansa Leichtmetall). Bakgrunnen var å skaffe lettmetall til den tyske rustningsindustrien, fortrinnsvis luftvåpenet. De tok sikte på å bygge ut den norske vannkraftskapasiteten til 520 000 kilowatt og øke norsk aluminiumsproduksjon til 150 000 tonn. A/S Nordag ble ansvarlig for utbyggingen av vannkraftverk, aluminiumfabrikker og tilhørende infrastruktur. Dette var det største enkeltstående industrielle prosjektet i Vest-Europa under andre verdenskrig. Dette milliardprosjektet belastet norsk økonomi betraktelig under okkupasjonsårene 1940-1945. Lettmetallutbyggingen i Norge ble en stor feilinvestering og la beslag på store ressurser i både Norge og Tyskland. Bakgrunn. Det tyske flyministeriet (Reichsluftfahrtsministerium) ønsket å utvide kapasiteten ved de tyske aluminiumsprodusentene, slik at flyproduksjonen kunne økes. Luftministeriet ble skremt av de amerikanske planene om å utvide produksjonen av aluminium til 450 000 tonn innen 1942. Heinrich Koppenberg som ledet den tyske flyfabrikanten Junkers Flugzeug und Motorenwerke tok initiativet til dette prosjektet. Koppenberg ønsket å bygge ut Junkers-konsernet vertikalt, slik at alle produksjonsleddene ble samlet i selskapet. Han hadde gode forbindelser til nestkommanderende i Luftwaffe Generalluftzeugmeister Ernst Udet, og klarte etter invasjonen av Norge å overbevise både Udet og Erhard Milch om mulighetene for aluminiumutbygging i Norge. Dette hadde også sammenheng med en maktstrid i mellom tyske instanser, hvor Riksluftfartsministeriet (Reichsluftfahrtsministerium) og Riksfinansministeriet (Reichsfinanzministerium) var involvert. Grunnleggelse 1941. Den 12. november 1940 ble moderselskapet Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG (Nordag) grunnlagt etter en ordre fra Hermann Göring. Dette var det Berlin-baserte moderselskapet Nordag som senere skiftet navn til Hansa Leichtmetall. Rikskommissær Terboven var skeptisk til lettmetallplanene og krevde at Nordag skulle grunnlegge datterselskaper i Norge. I begynnelsen av mai 1941 ble produskjonsselskapene S og A/S Nordag grunnlagt med hovedkvarter i Oslo. De skulle inneha ansvaret for realiseringen av lettmetallutbyggingen i Norge. I tidsrommet mellom november 1940 og mai 1941 inngikk moderselskapet Nordag en rekke avtaler med ulike entrepenørselskaper. Et av disse var Mineralölbau-Gesellschaft AG. Dette selskapet innledet og hadde ansvaret for anleggsarbeidet. Lettmetallprogrammet i Norge både drift av eksisterende og nybygging av vannkraftverk og fabrikker. Det betydde nødvendigvis ikke at A/S Nordag overtok eierskapet i de norske selskapene. Koppenberg lot gjerne ledelsen i selskapene sitte. Det var Norsk aluminium kontor og Treuhänder und Vermögenverwalter som forvaltet den norske aluminiumsindustrien. Koppenberg forespeilet seg en økning i norsk aluminiumsindustri. Produksjonen skulle heves fra 35 000 tonn til 150 000 tonn. Til dette formålet måtte tyskerne bygge ut fem kraftverker med kapasitet på 520 000 kilowatt. Aluminiumoksidproduksjonen skulle omfatte 310 000 tonn. Byggetiden ble anslått til knappe to år, og prosjektet i sin helhet ville koste 300 -400 millioner riksmark. Utbyggingsprogrammet ble delt inn i to trinn. Første trinn besto av et "straksprogramm" som skisserte en rask utbygging av Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya og Eitrheim. I andre trinn skulle Ulvik, Eitrheim og Aura utbygges. Allerede i desember 1941 ble lettmetallplanen nedskalert. Ytterligere kutt kom i 1942. Skjebneåret 1942. I 1942 var det klart at lettmetallprosjektet lå etter skjema. I Rikskommissariatet (Reichskommissariat) og Nasjonal Samling begynte ledende byråkrater å bekymre seg for lettmetallprosjektet. I løpet av våren 1942 kom A/S Nordag under granskning etter mange bekymringsmeldinger om selskapets drift. Et brev fra NS-medlem Hans Skarphagen spilte en sentral rolle og ble overlevert til generalfeltmarskalk Erhard Milch og rustningsminister Albert Speer i Berlin. Brevet skildret en rekke kritikkverdige forhold i A/S Nordag. Høsten 1942 ble Koppenberg fratatt fullmakten til lettmetallprosjektet. Juristutdannede Dr Ludger Westrick fra Vereinigte Aluminiumswerke (VAW) overtok ledelsen i A/S Nordag. Han innledet sin virketid med å skifte ut en rekke av lederne i A/S Nordag, som ble erstattet av fagfolk fra VAW. Westrick utarbeidet en ny plan for lettmetallprosjektet i Norge, som primært fokuserte på Sauda og Årdal. Trinn to omfattet Eitrheim, Tysse 2 og Sauda 3 og 4. Disse skulle kun fullføres så fremt til at de ikke belastet trinn 1. Planen ble godkjent i Berlin 23. november 1942. Fagfolkene til Westrick klarte heller ikke å gjenreise dynamikken i prosjektet. I 1943 ble Westrick-planen gjenstand for revisjon. Eitrheim skulle avvikles og planen for Årdal og Sauda nedskaleres. Nedskaleringer og tvangsarbeid 1942-1944. Den første nedskaleringen av prosjektet ble vedtatt allerede i desember 1941. Karl Krauch fra Wehrwirtschaftsstab bestemte seg for å legge deler av prosjektet til Europa. Sommeren 1942 utviklet seg til en krise for selskapet og det med forelagt flere radikale nedskjæringsforslag. Høsten 1942 ble Koppenberg avskjediget og erstattet av Ludger Westrick fra Vereinigte Aluminium Werke (VAW). Han foreslo en nedskalering, men gikk også inn for en viss utvidelse av lettmetallprosjektet. Avvikling og norsk overtakelse 1945. Norske myndigheter tok over i mai 1945. Ingeniør Thorbjørn Skjensvold fikk i oppdrag av Handelsdepartementet å sikre og skaffe en oversikt over A/S Nordags verdier. Han utarbeidet en rapport om selskapet og om mulighetene for å ferdigstille enkelte deler av prosjektet. Kildeseparering. Kildeseparering er en avløpsløsning hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal). Løsningen benyttes i kombinasjon med renseanlegg for gråvann, og som desentrale VA-anlegg. Kildeseparering har sitt utgangspunkt i en tankegang om at alt vi produserer i dag skal kunne omskapes til noe nytt i morgen. På denne måten blir avfall en positiv ressurs, enten vi tilbakefører det til naturen (det store kretsløp) eller omskaper avfall til nye produkt (det lille menneskeskapte kretsløp). Kildeseparering handler om å tenke bruk og gjenbruk i kretsløp, fra vugge til vugge – ikke vugge til grav – som er dagens tradisjonelle tenkning. Det overordnete målet er å bidra med teknologi og kunnskap som gir profitt både miljømessig, økonomisk og sosialt. Dette er bærekraftighet hvor ny teknologi skaper forbedret levevilkår uten at dette tærer på livsgrunnlaget til framtidige generasjoner. Kildeseparering er en integrasjon av vann- og matforbruk og avfallet som dannes av dette. Systemet gir vannreduksjon, og omdanner avfall til rent vann, organisk gjødsel og fornybar energi, ved bruk av vannsparende kraner og dusjer og vakuumtoalett og oppsamling av organisk restavfall fra kjøkken og bad. Dette skjer i såkalte lukkete kretsløp. I slike kretsløp blir det å kaste organisk restavfall og toalettbesøk faktisk økologiske handlinger. Metodene og teknologien. Metodene og teknologien bidrar til reduksjon og gjenbruk av vann, mens toalettavfall og organisk kjøkkenavfall blir omgjort til organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass. Avfall blir i denne sammenheng omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til noe verdifullt, en kilde til nytt nødvendig vann, lettomdannelig organisk gjødsel og fornybar energi, til nytte for landbruk og samfunnet generelt. Gråvann og svartvann. Kildesortering er en sentral metodikk. Å sortere avfall der det dannes, vet vi er mest kostnadseffektiv. Derfor blir avløpsvann (septik) i dette systemet splittes i to, hvor utslippet fra vask og dusj (gråvann) skilles fra toalettavfallet (inkl vakuumtoalett) (svartvann). Gråvannet renses (les mer om gråvannsrensing) i nærheten av bygninger, klart til rent utslipp eller til gjenbruk for vanning og vask på stedet. Dette er ideelt i områder med vannmangel. Svartvannet og det organiske matavfallet fra kjøkkenet samles og omdannet til energi og plantenæringsstoffer. Svartvann gjerne blandes sammen annet organisk avfall fra industri og landbruk. Dette løser et avfallsproblem. Biogass kan benyttes til strøm, matlaging, varme eller transport. Ved å koble sammen vannbehandlingen med annet organisk avfall fra privat husholdning, storkjøkken og industri blir avfallsmengden redusert. Systemet er fleksibelt og kan benyttes i både i by, spredt bebyggelse og enkelthus alene. Systemet med kildesortering kan gi gunstig økonomiske effekter og redusere praktiske avfallutfordringer for enkelthusholdninger, reiselivsnæringen, kommuner og gi gunstige effekter for landbruket. Flere bygg i Norge og andre land har tatt i bruk teknologien, og er også tilpasset restaurering av gamle bygg. Vladislav Ardzinba. Vladislav Ardzinba (født 14. mai 1945, død 4. mars 2010) var den første presidenten i Abkhasia etter at området krevde selvstendighet fra Georgia i 1992. Ardzinba var historiker av utdanning og han ledet Abkhasia til de facto uavhengighet under krigen med Georgia i 1992-1993. Ardzinba ble utnevnt til president mellom 1994 og 2005. Han var medlem av den første parlamentet som ble valgt på en demokratisk måte i Sovjetunionen i etter kommunismens fall. Den 4. desember 1990, ble Ardzinba valgt til leder av det øverste sovjet i Abkhasia. Ardzinba er kjent som en karismatisk, men hissig politisk figur som var populært blant de fleste blant den abkhasiske befolkningen. Ardzinba klarte å konsolidere sin makt relativt raskt og reforhandlet før valget da han lovte å øke representasjonen av georgiere i Abkhasia og deres selvstyrte strukturer, siden da, har Ardzinba forsøkt å styre Abkhasia relativt egenhendig, og har prøvd å unngå noen åpenbar konflikt med de sentrale myndigheter i Tbilisi. I midten av 1991 forhandlet han og aksepterte den georgiske konsesjonen av valgloven som tillot abkhasiske bred over-representasjon i det øverste sovjet for Abkhasia. I august 1992 styrtet en georgisk militærmakt Ardzinba og hans gruppe av medhjelpere. Ardzinba flyktet og tok ly i Gudauta, som på Sovjet-tiden var sovjetisk militær base. Ardzinba tok nytte av hans kontakter med diverse russiske politiske sirkler og militære ledere for å samle kritisk støtte i krigen mot den georgiske regjeringen. Etter at krigshandlingene mellom landene tok slutt i 1994 og det meste av den georgiske befolkningen ble tvunget ut av Abkhasia, valgte den de facto abkhasiske parlamentet å utnevne Ardzinba til leder for formannskapet. Dette var et trekk som straks ble fordømt av Georgia, og FN regnet handlingen som ulovlig. Ardzinba vant de første direkte valgmålingene den 3. oktober 1999, uten noen motstander og han ble dermed gjenvalgt som president i Abkhasia. Han installerte med en gang ett autokratisk regime og forble politisk uangripelig helt til sin helse for alvor ble svekket i 2003. Han uttalte en gang at uavhengighet fra Georgia ikke var omsettelig, og han har prøvd å justere nasjonens forhold med Russland, hvis politiske og økonomiske støtte var avgjørende for at republikken skulle overleve. Som leder av den abkhasiske staten møtte han de to påfølgende russiske presidenter, Boris Jeltsin og Vladimir Putin, samt presidenten i Georgia, Eduard Sjevardnadze. Under hans styre, ble menneskerettigheter ekstremt dårlig behandlet og den georgiske befolkningen i Abkhasia ble fratatt retten til å vende tilbake til Abkhasia, og de som ble igjen i landet ble systematisk utsatt for etnisk rensing. Ardzinba vekket ytterligere kritikk fra det internasjonale samfunnet etter å ha utstedt et dekret som forbyr Jehovas vitner i landet fra og med 1995. I løpet av de siste årene av hans presidentperiode møtte han hard kritikk både for ikke å klare å bringe stabilitet til Abkhasia og hans stadig lavere offentlige profil. Han hadde latt være å vise seg offentlig siden 2002. Som et resultat, hadde rollen som statsoverhode, ble stadig mer overlatt til statsministeren Raul Khajimba. Ardzinba slet med vært i svært dårlig helse og ble behandlet på sykehus i Moskva i flere perioder. Til tross for økende meningsytringer fra opposisjonen som blant annet krevde at han skulle trekke seg, så hadde han uttalt at han ville fullføre hele sin president-periode, som etter planen skulle ende i oktober 2004, men i virkeligheten ble den ikke avsluttet før 12. februar 2005, på grunn av flere tvister over valget av hans etterfølger som president. Det var også flere i opposisjonen som ville at han skulle bli stilt for riksrett. Men selv om den abkhasiske grunnloven åpnet for muligheten for riksrett mot presidenten, så ville prosessen sannsynligvis ikke bli gjennomført før på slutten av hans periode, så ingen alvorlige skritt ble gjort for å få igang en riksrett. Ardzinba var ikke i stand til å kjøre for en tredje president-periode på grunn av konstitusjonelle begrensninger, og det er usannsynlig at hans helse ville gjøre det mulig for ham å gjøre det selv om dette var tillatt. Han ble erstattet av vinneren av presidentvalget av 12. januar 2005, Sergei Bagapsh. Ett tidligere valg var blitt avholdt på slutten av 2004 etter drapet på opposisjonsleder Garri Aiba, men resultatet av president-valget var kontroversielt. Innen 2010, var Ardzinba`s helse på tilbakegang og det hadde den vært for en stund. Ardzinba døde 4. mars 2010, i en alder av 64 år. Han var innlagt på Central Clinical Hospital i Moskva på denne tiden. Etter at han hadde blitt eskortert dit uken før han døde. Dødsårsaken var ikke blitt frigitt til offentligheten. Han etterlot seg kone og en datter. Den nåværende president av Abkhasia, Sergei Bagapsh, uttalte at «Hans ytelser til de abkhasiske folk var grenseløs» Tre dager med landesorg ble erklært i Abkhasia til minne om Ardzinba. Tsutomu Yamaguchi. Tsutomu Yamaguchi (født 16. mars 1916, død 4. januar 2010 i Nagasaki i Japan) var en japansk statsborger som overlevde de amerikanske atombombene både over Hiroshima og Nagasaki under den andre verdenskrig. I tillegg til alle som døde rett etter nedslaget av bombene, ble mer enn hundre mennesker kjent for å ha blitt påvirket av begge bombene. I 1957 ble han anerkjent som en hibakusha (eksplosjon-rammet person) etter bombingen av Nagasaki, men det var ikke før 24. mars 2009 at regjeringen i Japan offisielt anerkjente sin tilstedeværelse i Hiroshima tre dager tidligere. Yamaguchi er den eneste personen som offisielt har blitt offisielt anerkjent av regjeringen i Japan som en overlevende etter begge atombombene. Han døde av magekreft i begynnelsen av januar 2010. Yamaguchi var bosatt i Nagasaki og hadde siden 1930 jobbet for Mitsubishi Heavy Industries. Sommeren 1945 ble Yamaguchi sendt til Hiroshima på en tre måneders forretningsreise. Mens Yamaguchi var i Hiroshima ble byen bombet av amerikanerne klokken 08:15, mandag 6. august 1945. Dagen etter kom han tilbake til Nagasaki og til tross for hans sår etter bomben, returnerte han for å jobbe den 9. august, samme dag som den andre atombombingen rammet hans egen hjemby. Han fortsatte med sitt arbeid hos Mitsubishi Heavy Industries under den 2. verdenskrig, men snart begynte den japanske industrien å lide tungt på grunn av ressursene ble knappe og flere japanske tankskip ble senket. Ettersom krigen fortsatte, var han så fortvilet at han vurderte å drepe familien sin med en overdose av sovepiller dersom Japan tapte. Amerikanerne slapp den første atombomben nær sentrum av byen, bare 3 km unna der Yamaguchi oppholdt seg på dette tidspunktet. Yamaguchi minnes å se bomber og små fallskjermer, før det var ett stort lysglimt på himmelen, og han ble blåst overende. Eksplosjonen rev over trommehinnene, blindet ham midlertidig, og etterlot ham med flere alvorlige brannskader over hele venstre side på den øverste halvdelen av kroppen. Han klarte å krype i ly og hvilte ut før han begynte å lete etter sine kolleger. De hadde også overlevd, og sammen tilbrakte de den neste natten i ett tilfluktsrom før de returnerte til Nagasaki dagen etter. I Nagasaki fikk han medisinsk behandling for sine sår, og til tross for at han var tungt bandasjert, gikk han på arbeid igjen den 9. august 1945. Morgenen den 9. august kom det amerikanske bombeflyet Bockscar og droppet "Fat Man"-atombomben over Nagasaki. Hans arbeidsplass gjorde igjen at han befant seg cirka 3 km fra ground zero, men denne gangen kom han helt uskadd fra eksplosjonen. Han var imidlertid ikke i stand til å søke behandling for sine nå ødelagte bandasjer, og han led av høy feber i over en uke etterpå. Etter krigen arbeidet Yamaguchi som oversetter for de okkuperende amerikanske styrker. Han ble deretter skolemester før han senere returnerte til sin tidligere arbeidsgiver Mitsubishi. Ettersom han ble eldre begynte hans meninger om bruk av atomvåpen å endre seg. I løpet av åttiårene, skrev han en biografisk bok om sine opplevelser og han ble invitert til å delta i en dokumentar fra 2006 sammen med andre overlevende etter atombombene over Japan. Dokumentaren ble blant annet vist frem for et samlet FN. Yamaguchi ble en høylytt tilhenger av kjernefysisk nedrustning. I et intervju uttalte han at «Grunnen til at jeg hater atomvåpen er på grunn av hva disse gjør med menneskers verdighet.» Yamaguchi mistet hørselen på hans venstre øre som følge av eksplosjonen i Hiroshima. Han ble også skallet og hans datter forteller at han stadig var svøpt inn i bandasjer nesten sammenhengende til hun fylte 12 år. Til tross for dette, levde Yamaguchi for det meste ett sunt liv. Men sent i livet begynte han å lide av stråling-relaterte plager. Blant annet fikk han grå stær og akutt leukemi. Hans kone led også av forgiftning på grunn av strålingen etter atombombene og det svarte regnet som kom over Nagasaki etter eksplosjonen. Hun døde i 2008 i en alder av 88 år på grunn av nyre-og leverkreft etter et langt liv med sykdom. Alle tre av deres barn rapporterte at de led av helseproblemer som de trodde var arvet fra foreldrenes eksponering av radioaktivt stråling etter atombombene. I 2009 fikk Yamaguchi vite at han var døende av magekreft. Han døde 4. januar 2010 i Nagasaki i en alder av 93 år. Abu Ayyub al-Masri. Abu Ayyub al-Masri Abu Hamza al-Muhajir (født rundt 1968 i Egypt, død 18. april 2010) var seniorrådgiveren til den tidligere ledelsen av Al-Qaida i Irak. Han er også kjent under navnet Abu Musab al-Zarqawi. Zarqawi ble antatt å bli drept i et amerikansk luftangrep den 7. juni 2006, da han ble identifisert av amerikanske Pentagon-kilder som blant de fremste opprørslederne under opprøret i Irak. al-Muhajir kom seg inn i Yemen ved å bruke falske papirer der det sto at hans navn var Yussef Haddad Labib og han underviste i islamsk fundamentalisme og jidhad på forskjellige landsby-skoler like utenfor hovedstaden. Han giftet seg i Yemens hovedstad Sanaa i 1998 og denne kona fikk han tre barn sammen med. Mujahideen Shura Council, som hevder å snakke for Tenzheem Qa'adah al-Jihad og andre militante opprørsgrupper fra Irak, hevder at Abu Hamza al-Muhajir er blitt utnevnt til deres nye emir i juni 2006. Han ble med i det muslimske brorskapet og han reiste til en av Osama bin Ladens mange treningsleire i Afghanistan i 1999, hvor han ble utdannet til en ekspert når det gjelder eksplosiver og dynamitt. Han ble spesielt flink når et gjelder lastebil-bomber og veibomber som er deres vanligste våpen både i Afghanistan og Irak. Etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan, dro han tilbake til Irak fra De forente arabiske emirater i 2002. Han bodde i Bagdad i 2003, der han hadde ansvaret for al-Qaidas operasjoner i den sørlige delen av landet. USA militære sier at Masri «bidro til å trekke andre opprørsgrupper inn i al-Qaidas fold.». Mens han oppholdt seg i ett to-etasjes hus i Bagdad ble huset truffet i et amerikansk flyangrep, så en av mennene ble drept, men resten av gruppen var stand til å flykte til Fallujah, sier en sunni-arabiske byen vest for Bagdad. Ettersom amerikanske soldater stormet flere irakiske byer ettersom invasjonen av Irak skjøt fart, så måtte al-Muhajir og hans følge flytte på seg stadig oftere. I november 2004, flyttet familien igjen, denne gang til Abu Ghraib, en by i den vestlige utkanten av hovedstaden som var beryktet for sitt fengsel og avsløringen av mishandling av fanger som ble begått av amerikanske vakter der. I 2007, flyttet de til Lake Tharthar-området. De skiftet oppholdssted hele tiden, og de deltok under slaget om Fallujah i 2004. En påstand som kom frem på en islamsk nettside sier at Abu Hamza al-Muhajir personlig drepte to amerikanske marinesoldater som forsvant etter et bakholdsangrep i Irak den 16. juni 2006. Meldingen ble aldri bekreftet som ekte og ifølge amerikanske kilder var denne meldingen falsk. Den 20. september 2006 hevdet Abu Hamza al-Muhajir at hadde ansvaret for personlig å ha drept flere tyrkiske gisler som ettergivende skal ha blitt kidnappet på vei til arbeid. Under navnet Abu Ayyub al-Masri, hadde han vært ettersøkt av koalisjonsstyrkene og irakiske myndigheter siden 2005. Han ble muligens ettersøkt på ett tidligere tidspunkt ettersom han har flere navn og det er blitt påstått at hans egentlige navn var Yusif al-Dardiri. Den 18. april 2010 ble Abu Ayyub al-Masri drept av amerikanske og irakiske styrker som stormet huset han oppholdt seg i, i nærheten av byen Tikrit i Irak. Flere andre terrorister ble også drept i angrepet. USAs visepresident Joe Biden uttalte at drapene på noen av de øverste medlemmene av al-Qaida i Irak er et «potensielt ødeleggende» slag mot terror-nettverkene i landet og at det beviste at irakiske sikkerhetsstyrker er på vei til å få fotfeste i Irak. Abraham Sutzkever. Abraham Sutzkever (Født 15. juli 1913 i Smorgon, Det russiske imperiet – døde i januar 2010) var en anerkjent jiddisk poet. Under den første verdenskrig, flyktet hele familien hans østover fra den tyske invasjonen og bosatte seg i Omsk, Sibir, hvor hans far, Hertz Sutzkever, døde. Tre år etter første verdenskrig, flyttet familien til Vilna. I 1930 sluttet han seg til den jødiske speiderbevegelsen. Han giftet seg med Freydke i 1939, en dag før den andre verdenskrig ble erklært. I 1941 ble han og hans kone sendt til den jødiske ghettoen i Vilna. Hans mor og nyfødte sønn ble myrdet av nazistene under krigen. Den 12. september 1943 rømte han og hans kone til skogsområdet, og sammen med den jiddiske dikteren Shmerke Kaczerginsky, kjempet han sammen mot okkupasjonsmakten som en partisan. Sutzkever deltok i en jødisk enhet under kommando av Moshe Judka Rudnitski, og handeltok i flere oppdrag før de ble smuglet inn i Sovjetunionen. I juli 1943 ga han en annen partisan en notisbok av hans egne dikt, som nådde frem til den jødiske antifascistiske komité i Moskva. I mars 1944 ble et lite fly sendt til skogene i Vilna for å bringe Sutzkever og hans kone trygt til Russland. I februar 1946 ble han kalt opp som et vitne i Nürnbergprosessen for å vitne mot Franz Murer, morderen av hans mor og sønn. Etter en kort opphold i Polen og Paris, emigrerte han til mandatet Palestina. Han ankom til Tel Aviv i 1947. Sutzkever har to døtre, Mira og Rina. Han døde 20. januar 2010 i Tel Aviv i en alder av 96 år. Sutzkever skrev poesi fra tidlig alder, først på russisk og senere på hebraisk. Han publiserte sin poesi i jødiske magasiner. Sutzkever var blant de modernistiske forfattere og kunstnere av Yung Vilne-gruppen i begynnelsen av 1930-tallet. I 1937 publiserte han sin første bind av sine jiddiske poesi. Sutzkever`s andre diktsamling, Valdiks ("From the Forest"), ble utgitt i 1940. I Moskva, skrev han en kronikk om sine erfaringer i Vilna gettoen, og han påbegynte Geheymshtot ("Secret City"), et episk dikt om jødene som gjemmer seg i kloakken i Vilna. Han er blitt kalt den viktigste jødiske dikteren i etterkrigstidens verden. Han ble en offentlig talsmann for jiddisk, og han oppmuntret det jødiske samfunn rundt om i verden om å ikke å la det jødiske språket dø. Sutzkever's poesi ble senere oversatt til hebraisk av Nathan Alterman, Avraham Shlonsky og Leah Goldberg. I 1985 ble Sutzkever tildelt Israel Pris for jiddissk litteratur. Sutkever`s dikt er oversatt til minst 30 språk. Praha lufthavn Ruzyně. Praha lufthavn Ruzyně (tsjekkisk: Letiště Praha-Ruzyně) er en internasjonal flyplass som betjener Praha, hovedstaden i Tsjekkia. Det er den aller største flyplassen i Tsjekkia og en av de største i Øst-Europa. Praha lufthavn ble kåret til den beste flyplassen i Sentral- og Øst-Europa av det uavhengige byrået Skytrax. Selskaper og destinasjoner. Byer med direkte flyforbindelse til Praha Lufthavn Ruzyně Transport til og fra flyplassen. Det finnes mange måter å ta seg fra flyplassen til Sentrum på. Louis Rhead. Louis John Rhead (6. november 1857 – 29. juli 1926) var en engelskfødt amerikansk illustratør, forfatter og sportsfisker som ble født i Etruria i Staffordshire, England. Han emigrert til USA da han var 24 år gammel og ble siden amerikansk statsborger. Tidlig liv. Familien Rhead hadde drevet og arbeidet i industriområdet «Staffordshire Potteries» (i dag Stoke-on-Trent i Staffordshire) i minst tre generasjoner. Louis' far George W. Rhead arbeidet i keramikkindustrien og var en respektert forgyller og keramisk kunstner. På 1870-tallet lærte George Rhead kunst og formgivning på skoler i Staffordshire. Han grunnla senere Fenton School of Art. Louis og alle hans søsken fikk undervisning sin fars kunstklasser og arbeidet i keramikkverkstedet som barn. Hans brødre Frederick Alfred Rhead og George W. Rhead Jr. var også kunstneriske, og Louis kom senere til å samarbeide med i eksempelvis bokprosjekt. Louis var også onkel av keramikerne Charlotte Rhead og Frederick Hurten Rhead. Ettersom Louis demonstrerte et særskilt talent da han i 1872 var tretten år gammel, sendte hans far ham til Paris for videre studier under kunstneren Gustave Boulanger. Etter tre år i Frankrike kom han tilbake for å arbeide som keramisk kunstner ved Mintons Ltd og senere ved firmaet Wedgwood. I 1879 mottok han et stipend for å kunne studere ved Royal College of Art i London. Etter å ha tatt eksamen i London i 1881 arbeidet Louis Rhead for en kort tid Wedgwood og deretter for utgiveren Cassell i London. Karriere i USA. Bokplate av Louis Rhead fra hans egen utgivelse "A Collection of Bookplate Designs", 1907 David og Goliat fra "The Psalms of David" Illustrasjon til "Robin Hood" (1912), hvor også Marion er kledd i jegerantrekk. En av Rheads mange illustrasjoner til fluefiske. Fra "The Speckled Brook Trout". 1902. I 1883 ble Louis Rhead i en alder av 24 år tilbudt posisjonen som «Art Director», eller kunstnerisk leder for det amerikanske avdelingen av forlaget D. Appleton & Company i New York. Han aksepterte og emigrerte til USA våren 1883. Året etter giftet han seg med amerikanske Catherine Bogart Yates og ble da amerikansk borger. Ekteparet bodde i Flatbush med utsikt over Prospect Park i førti år. Tidlig på 1890-tallet ble Rhead en markant plakatkunstner og var selv meget påvirket av arbeidet til sveitsiske kunstneren Eugène Grasset. I løpet av plakatkunsten høydepunkt på denne tiden ble Rhead trykket hyppig i "Harper's Bazaar", "Harper's Magazine", "St. Nicolas", "Century Magazine", "Ladies Home Journal" og "Scribner's Magazine". I 1895 vant han en gullmedalje for «Beste amerikanske posterdesign» i den første Internasjonal postershowet i Boston. På slutten av 1890-tallet minsket plakatkunsten markant i interesse og Rhead vendte seg da til illustrasjoner av bøker. Mellom 1902 og fram til sin død i 1926 illustrerte han en rekke barnbøker som ble utgitt av Harpers og andre forlag. Blant de mest kjente var utgaver av "Robin Hood", "Den sveitsiske familie Robinson" av Johann David Wyss, "Robinson Crusoe" av Daniel Defoe, "Hjortejegeren" av James Fenimore Cooper, "Skattøya" og "Kidnappet" av Robert Louis Stevenson og engelske utgaver av sveitsiske Johanna Spyris bøker om "Heidi". Fluefiske. Rhead var en ivrig sportsfisker, og da fluefiske, og i følge hans egen redegjørelse begynte han fiske med flue i USA en gang mellom 1888 og 1890. I 1901 ble han interessert i fluebinding og design av egne fluer, og mye av hans senere bokutgivelser handlet i stor grad om fluefiske og sportsfiske generelt. Han hadde stor interesse i å utvikle egne spesialfluer og som han også solgt. Hans mest berømte verk var "American Trout-Stream Insects" (1916). På den tiden da denne kom ut var det den første og mest omfattende studie av entomologi (lære om insekter) i elver og bekker som noen gang var blitt utgitt i USA. Paul Schullery uttalte i "American Fly Fishing-A History" (1987) at «Louis Rhead var en av de mest kreative, nytenkende og stimulerende av de amerikanske forfattere av fluefiske, en mann med særskilte evner... hans viktigste bidrag var "American Trout Stream Insects", en bok basert på flere år med fluefiske i Catskills.» Død. Louis Rheads død er noe uvanlig. Han døde fra et hjerteanfall i sitt pensjonistbolig i Amityville på Long Island. Hans nekrolog sto i "The New York Times" fredag 30. juli 1926 som blant annet nevnte at Bernard Bumpus (1921–2004) var den ledende ekspert på familien Rhead. På 1980-tallet skapte Bumpus en utstilling i Geffrye Museum i London som også omfattet eksempler på Louis Rheads fiskefluer. Denne utstillingen, Rhead Artists and Potters, ble senere vist på en rekke museer i Storbritannia, inkludert Potteries Museum & Art Gallery i Staffordshire. Bumpus hadde håpet å ta en versjon av denne utstillingen til USA, men til tross for amerikansk interesse for familien Rhead, lot prosjektet seg ikke virkeliggjøre. Grenlandsaksjonen. Grenlandsaksjonen (i Enhetsregisteret) er en humanitær organisasjon som gjennom over 20 år har hjulpet fattige i Romania. Hovedkontoret ligger i Skien. Aksjonen startet etter den rumenske revolusjonen i 1989, og allerede i romjula 1989 dro de første fullastede trailerne. Aksjonen fortsatte, og ved 20-årsjubileet nærmet antallet trailere seg 200. Grenlandsaksjonen har blitt kåret til «Årets Telemarking» i 1999. Geir Bakke (1959). Geir Bakke (født 20. september 1959) er en norsk sportsdanser fra Askim. Han danset fra 1972 sammen med Trine Dehli Cleve, og sammen med henne har han vunnet VM i tidans tre ganger og VM i latinamerikansk dans en gang i årene fra 1981 til 1986. De var også samboere, men sluttet å danse sammen da de brøt med hverandre. I den perioden de danset sammen, vant de også tre EM i tidans og to i latinamerikansk dans, i tillegg til at de fikk til sammen fem sølvmedaljer i VM og fire i EM. Etter bruddet hadde Geir Bakke flere nye dansepartnere og vant bronsemedalje i VM 1987 med Catherine Andersson, som han danset med til 1992. Etter det danset han et par år med Julie Fryer, fra 1996 danset han med Melissa Dexter. Det siste året han var aktiv konkurransedanser, var 1996, da danset han med den finske danseren Hanna Karttunen. Etter sin aktive dansekarriere etablerte Geir Bakke seg som dansetrener i latindans i Roma. I 2003 giftet han seg med den nederlandske sportsdanseren Mirjam Zwijsen, som også har vunnet VM i tidans, noe hun gjorde med sin tyske partner Michael Hull. 14 på topp. "14 på topp" er et musikkalbum med Wenche Hallan og Christopher Bean, utgitt i 1975. Joseph L. Goldstein. Joseph L. Goldstein (født 18. april 1940 i Kingstree, Sør-Carolina) er en amerikansk biokjemiker, genetiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1985 for sitt arbeid med kolesterol og metabolismen. Han delte prisen med Michael Stuart Brown. Han ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award samme år. Han Xin. Hán Xìn (tradisjonell kinesisk: 韓信; forenklet kinesisk: 韩信; hanyu pinyin: "Hán Xìn"; død 196 f.Kr.) var en kinesisk militær leder under slutten av Qin-dynastiet og begynnelsen av Han-dynastiet. Han tjente under Liu Bang under Chu-Han-striden mot Xiang Yu og bidro til opprettelsen av Han-dynastiet. Derfor ble han en av "Det tidlige Han-dynastiets tre helter" ((漢初三傑), sammen med Zhang Liang og Xiao He. Hán blir best husket for å ha vært en briljant militær leder, og for strategiene og taktikkene han brukte i strid, og noen av disse har blitt til kinesiske ordspråk. For å belønne Hán for hans innsats, ga den nye keiseren Liu Bang han titlene "Konge av Qi" i 203 f.Kr. og "Konge av Chu" det følgende året. Riktignok var Liu redd for Hans ferdigheter, og gradvis svekket han Háns militære makt, og sent i 202 degraderte han Hán til "Marki av Huaiyin". I 196 ble han beskyldt for å ha deltatt i et opprør, og ble så lurt inn i en felle og henrettet etter Enkekeiserinne Lüs ordre. Jarl av Strathmore og Kinghorne. Tittelen jarl av Kinghorne blei oppretta i Skottlands adelskalender i 1606 for Patrick Lyon. I 1677 blei jarlskapet hetende «Strathmore og Kinghorne». Jarledømmet blei også oppført i det forente kongerikes adelskalender under den 14. jarlen. Gemalinnen til en sittende jarl skulle være kjent som grevinne av Strathmore og Kinghorne. Ved siden av jarledømmene, hadde jarlene også subsidiære titler: vicomte Lyon (oppretta i 1677), Lord Glamis, Tannadyce, Sidlaw og Strathditchie (1677), Lord Glamis (1445) og Baron Bowes (1887). En tidligere opprettelse av Baron Bowes (1815), til fordel for den 10. jarlen blei tatt bort ved hans død i 1821. De første tre går alle ut i fra Skottlands adelskalender; de siste to går ut i fra det forente kongerikes adelskalender. Eldste sønn av jarlen bruker Lord Glamis som sin tittel, før han overtar etter sin far. Normalt sett vil alltid den høyeste subsidiære tittelen brukes (i dette tilfelle vicomte Lyon), men dette blir ikke gjort, ettersom det kunne føre til forveksling med Lord Lyon. Elizabeth Bowes-Lyon (1900–2002), dronninggemalinne til kong Georg VI av Storbritannia fra 1936 til 1952 og mor av dagens britiske monark, dronning Elisabeth II av Storbritannia, var datter av den 14. jarl av Strathmore og Kinghorne. Familiens sete er Glamis Castle i Angus, Skottland Gråvann. Gråvann er avløpsvann fra vask, dusj og vaskemaskin (kjøkken, bad og vaskerom). Håndtering av gråvann (les om gråvannsrensing) benyttes oftest ved avløpsløsninger for husholdning (inkl hytter) og industri hvor avløpsvannet er separert i to utløp; gråvann og svartvann (fra toalett). Metoden kalles i denne sammenheng kildeseparering og benyttes i kombinasjon med renseanlegg for gråvann og egen håndtering av svartvann (kloakk). De vanligste renseløsningene for gråvann er biofilter med slamavskiller og komprimert infiltrasjon, infiltrasjon direkte i resipient og i konstruert våtmark og slamavskilling før utslipp. I kombinasjon med lavtspylende toalett (inkl vakuumtoalett) kan bruk av gråvann gi betydelige vannbesparelser og er svært effektiv til resirkulering av vann. Å splitte gråvann fra svartvann og annet kommunalt avløpsvann bidrar til effektiv reduksjon og en optimal gjenbruk av gråvann. Avløpsvann blir i denne sammenheng omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til en verdifull vannreserve. Norge har gode erfaringer for anlegg med rett dimensjonering. Bente Riise. Bente Riise (født 14. juli 1962 på Hareid) er en norsk journalist, forfatter og redaktør. Hun er utdannet journalist ved Norsk Journalisthøgskole i 1989. Hun har arbeidet som journalist i NRK, A-magasinet og Dagbladet, og var redaksjonssekretær i lørdagsmagasinet til Dagens Næringsliv 2000-2001. I 2004-2005 var Riise fast spaltist i ukeavisa Dag og Tid. Riise var redaktør for bladet Psykisk helse i periodene 1994–2000 og 2001-2005. I 2005-2006 var hun journalist i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Siden 2006 har Bente Riise vært redaktør for tidsskriftet Syn og Segn, som utgis av Det Norske Samlaget. Hun arbeider også som sakprosaredaktør i Samlaget. Bente Riise har hatt en rekke verv i norsk medie- og kulturliv. Hun er i dag styreleder i Norsk Tidsskriftforening, styreleder i Karina Jensens Minnefond, styremedlem i Noregs Mållag og styremedlem i Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda. Riise har sittet i juryen for "Årets Bilde" fra Pressefotografenes klubb og Universitetsforlagets jury for "Årets tidskriftartikkel". Utmerkelser. I 1992 fikk Riise prisen Årets frilanser for arbeidet med dokumentarboken "Mor Russlands døtre". Riise har mottatt flere priser fra Fagpressen som redaktør for Psykisk helse: "Fagpressens forsidepris" (1997, 2001 og 2003), "Fagpressens fotopris" (1999 og 2002) og "Fagpresseprisen" (1998). Som redaktør for Syn og Segn mottok hun i 2010 prisene "Årets tidsskrift" og "Årets nordiske tidsskrift". God natt, natt. "God natt, natt" er en norsk godnatt-bok for barn og voksne skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Boka ble utgitt av Cappelen Damm i 2009. Innhold. "God natt, natt" består av 36 korte trøstedikt der forfatteren sier god natt til planter, dyr, ting, tanker og mennesker, enten det gjelder «sola», «fuglene», «huset» eller «alle tjuver og kjeltringer», «de som går gatelangs» og «alle som har låst seg inne på badet og ikke vil ut.» Boka er gjennomillustrert med enkle tusjtegninger malt med grove strøk og fargelagt digitalt i oransje og nyanser av blått. Priser og oversettelser. Boka ble nominert til Kulturdepartementets pris for beste bildebok og Kritikerprisen for barnebøker utgitt 2009. Den fikk diplom i Årets vakreste bøker 2010. "God natt, natt" ble utgitt på svensk av Bokförlaget Daidalos i Gøteborg 2010. Glomsrudbyen. Glomsrudbyen (Glomsrud uttales głó'mmsru) er på folkemunne en betegnelse på de sørligste gårdene i Eidsberg kommune i Østfold, som utgjør en tunge inn i Rakkestad kommune og grenser til Rakkestad i sør, vest og øst, og Eidsberg i nord. Glomsrudbyen består av de to matrikkelgårdene Vestre og Østre Glomsrud. Disse matrikkelgårdene utgjør i sin tur flere gårder som alle bærer eller har båret navnet Glomsrud i en eller annen form. Med utgangspunkt i navnet Glomsrud mener Oluf Rygh at området ble ryddet i tidlig middelalder, hvor første ledd i navnet kommer av mannsnavnet Glúmr, altså Glúmrs rydning. Bastei. Utsikt mot toppen av Bastei Bastei (norsk: bastion) er en klippeformasjon ved Elben mellom Rathen og Wehlen i den tyske delstaten Sachsen. Stedet hører til de mest besøkte i Sächsische Schweiz. Fra toppen som ligger 305 moh er det vid utsikt over Elbedalen og Elbsandsteingebirge. Klippeveggen faller bratt 194 meter ned til Elben. Historie. Navnet er en henvisning til den tidligere forsvarsringen av klipper rundt middelalderborgen Felsenburg Neurathen og blir i 1592 nevnt første gang som "Pastey". Selve utkikkspunktet på Bastei nevnes første gang i 1798 av Christian August Gottlob Eberhard. Tidligere kunne Bastein bare nås fra Wehlen og Lohmen. Tallrike kunstnere tok seg opp over "malerveien" - en turvei i Elbsandsteingebirge. Caspar David Friedrich brukte motiver fra Bastei i sitt bilde "Felsenpartie im Elbsandsteingebirge". Atkomsten fra Rathen var opprinnelig vanskeligere, men fra 1814 ble det laget en sti med 487 trappetrinn fra Wehlgrund (Niederrathen) over "Vogeltelle" og opp til klippen. Bevertningen på Bastei har foregått siden 1812, fra starten i to tidligere fjøs. I 1814 ble det bygget kjøkken og utsiktsplattformen fikk et gelender. Fra 1826 ble det mulig å overnatte på stedet. En trebro på 76,5 meter ble bygget over den 40 meter dype kløften "Mardertelle" mellom klippene "Steinschleuder" og "Neurathener Felsentor". I 1851 ble trebroen erstattet med en bro i sandstein. Mot slutten av det 19. århundret ble stedet utviklet til hovedutfluktssted i Sächsischen Schweitz. Bastei fikk innlagt vann i 1895 og telefon i 1897. Planer fra 1900 om å legge en jernbane fra Elben ble senere skrinlagt og siden er bilveien utvidet. Mellom 1975 og 1979 ble gjestehuset utvidet og det også bygget et nytt hotell. Turisme. Ved siden av det egentlige utkikkspunktet finnes "Jahrhundertturm," et klippeutspring ved Basteibroen, med et minnesmerke over året 1797, da Bastei første gang ble nevnt i reiselitteraturen. Her finnes også minnsmerker over presten Wilhelm Lebrecht Götzinger og turistføreren Carl Heinrich Nicolai, samt hoffotografen Hermann Krone som var den første til å ta bilde av Basteibroen. Det beste utsiktspunkt mot Basteibroen er fra "Ferdinanstein", som nås via en sidevei fra broen. En stor del av klippen "Wartturm" falt i 2000 60 - 75 meter ned fjellsiden mot Elben. Fra Bastei når man over Basteibroen ("Basteibrücke") til Felsenburg Neurathen som er den største fjellborgen i Sächsische Schweiz. Rester av borgen i form av bjelkelag fra rom utgravd i fjellet, en sisterne og steinkuler for steinslynger og katapulter kan ses. Oppstigningen fra Rathen passerer et friluftsmuseum som blant annet viser slavisk bosetting i området, og fra en sidevei nås friluftsscenen "Felsenbühne Rathen". Mathilde Voglhofer. Mathilde Høgsted Voglhofer (født 1997) er en dansk skuespiller. Hun er mest kjent som rollen Viji i den danske adventskalenderen "Pakten", som ble sendt første gang i Danmark i 2009 og i Norge i 2010. I den norske versjonen har hun blitt dubbet av Anine Natalie Kleven. Andrea Therese Fostervold. Andrea Therese Skjolde Fostervold (født 1992) er en norsk skuespiller fra Oslo. Andrea har spilt i kortfilmen "Mens du står utenfor" (2002) av Nina Grünfeld. Hun spilte også rollen som "Sølvie Steen" i krimserien Nattsøsteren,(2007) av Unni Lindell. Andrea er elev ved Hartvig Nissens skole. Saturnalia. "Escultura «Saturnalia»", moderne argentinsk statue som marker det romerske høytiden fra oldtiden. Saturnalia var en romersk religiøs fest som ble holdt til ære for guden Saturn eller Saturus. Opprinnelig skjedde den kun på den 17. desember, men ble med tiden utviklet til i alt syv dager. Festen hadde karakter av karneval, og det ble forventet at den ble feiret med gaver og stor munterhet. Ettersom festen skjedde i slutten av desember falt den sammen med en rekke andre hedenske fester, som med Midtvinterdagen (eller juleblot eller midtvinterblot) i de nordiske landene, og disse, inkludert feiringene i Saturnalia, ble deretter inkorporert og overtatt av i den kristne julefeiringen som vi kjenner i dag. Det har vært hevdet at kristne på 300-tallet i kristendommens barndom la feiringen av Jesu fødsel til den denne feiringen (og således også julefeiringen) til 25. desember ettersom dagen allerede var en hedensk høytid. Således kunne de gjøre folket kristent uten å fjerne en populær høytid. Saturnalia har uansett satt spor etter seg i både julefeiringen og i middelalderens tradisjon med narrefesten. Feiring. Saturnalia ble en av de mest populære romerske festivalene. Den ble markert av fyllefester eller drikkeorgier, skøyerstreker og oppsnudde sosiale roller hvor slaver og herrer tilsynelatende skiftet posisjon, tilsvarende hva som er kjent som «Lord of Misrule» i Storbritannia i senere kristne feiringer, eller Jeppe på Bjerget i Ludvig Holbergs kjente skuespill om omsnudde sosiale roller. Saturnalia ble introdusert en gang rundt 217 f.Kr. for å øke borgernes moral etter et knusende militært nederlag mot kartagoerne. I begynnelsen ble Saturnalia feiret i løpet av en enkelt dag, på den 17. desember, men dens popularitet vokste inntil feiringen varte en hel uke til omme, og ble avsluttet på den 23. desember. Det ble gjort forsøk på å forkorte feiringene, men uten hell. Keiser Augustus (død 14 e.Kr.) forsøkte å redusere den til tre dager, og keiser Caligula noe mindre ambisiøst til fem dager. Disse forsøkte førte til bestyrtelse og store opptøyer blant folkene i Roma. Saturnalia involverte konvensjonelle ofringer, en sofa ("lectisternium") ble plassert i front av Saturns tempel og tauene som bant Saturns statue for resten av året ble løsnet opp. En "Saturnalicius princeps" ble valgt som herre for seremoniene for de videre feiringene. Foruten de offentlige ritene var det en rekke høytider og feriedager som ble feiret privat. Feiringene innebar en fridag for de som gikk på skole, å lage og gi små presanger ("saturnalia et sigillaricia"), store og tallrike gruppeorgier, og et særskilt marked ("sigillaria"). Gambling ble tillatt for alle, selv for slaver. Saturnalia var en tid hvor man spiste, drakk, rev av seg klærne og strippet, og var overstadig glade. Toga var ikke lenger en del av den allmenne klesdraktene, men isteden ble det benyttet en form for syntese, det vil si isteden for hvite drakene kledde folk seg i fargerike, mer uformelle «middagsdrakter», og "pileus", den spisse hatten eller luen som greske seilere benyttet, ble benyttet av alle. Slaver var unntatt fra straff, og behandlet sine herrer med mangel på respekt. Slavene feiret en bankett hvor det var deres herrer som tjente og serverte dem. Omgjøringen av den sosiale orden var hovedsakelig overfladisk. Banketten ble eksempelvis forberedt av slavene selv, og de måtte også forbedrede deres herres festmåltid i tillegg. Det var tillatelse innenfor bestemte grenser. De sosiale rangordningene ble lekt med, uten at de ble omstøtt. Herbert Klein. Herbert Klein (født 25. mars 1923 i Breslau, død 25. september 2001) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Klein vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass på 200 meter bryst bak John Davies fra Australia og Bowen Stassforth fra USA. Toru Goto. Toru Goto (født 26. juni 1936 i Fukuoka), japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Goto vant en olympisk sølvmedaljer i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Yoshihiro Hamaguchi, Hiroshi Suzuki og Teijiro Tanikawa. Yoshihiro Hamaguchi. Yoshihiro Hamaguchi (født 23. juni 1926 i Kagawa, død 10. august 2011) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Hamaguchi vant en olympisk sølvmedaljer i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Toru Goto, Hiroshi Suzuki og Teijiro Tanikawa. Svein Samuelsen. Svein Samuelsen (født 1948, død 15. juni 2011 i Oslo) var en norsk tegneserietegner og illustratør. Han var tegneren av Flåklypa-juletegneseriealbumene fra 2004 til 2011. Det første ”Flåklypa”-tegneseriebladet, var juleheftet "Gurin med reverompa" (utgitt i 2004). "Flåklypa"-julealbumene regnes blant de nye klassiske juletegneseriealbumene. Svein Samuelsen var også tegner i juleanimasjonsfilmen "Gurin med reverompa" (1998), basert på Kjell Aukrusts bok med samme navn fra 1991. Teijiro Tanikawa. Teijiro Tanikawa (født 20. desember 1932), japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Tanikawa vant en olympisk sølvmedaljer i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Toru Goto, Hiroshi Suzuki og Yoshihiro Hamaguchi. Han vant sølv på 100 meter fri under Asialekene 1954 i Manila. Gullmedaljen ble vunnet av Hiroshi Suzuki. Folkeavstemning om ny valgordning i Storbritannia. Folkeavstemning om ny valgordning i Storbritannia var en folkeavstemning som fant sted i Storbritannia 5. mai 2011. Den skulle bestemme om valgordningen skulle endres ved valg av medlemmer til Underhuset. I Storbritannia velges én representant fra hvert valgdistrikt ved at den kandidaten som får flest stemmer vinner setet. Dette kalles flertallsvalg i enkeltkretser, eller såkalt «førstemann til mølla», der den som får flest stemmer vinner. Som alternativ ble det foreslått at velgerne skulle få mulighet til å rangere kandidatene (1, 2, 3, osv.), såkalt preferansevalg (engelsk: «alternative vote»). Etter å ha talt opp alle stemmene, blir stemmene for den kandidaten som fikk "færrest" stemmer telt opp på nytt, etter andrevalget, så blir stemmene for den som hadde nest-færrest stemmer omfordelt, osv. Inntil det er en kandidat som har fått mer enn 50% av de avgitte stemmene. Preferansevalg er en valgordning som har vært benyttet mer enn hundre år i Australia (ulike typer valg). Preferansevalg i distrikter som velger mer enn én representant kalles «single transferable vote», og er en metode for forholdstallsvalg som blant annet brukes i Irland. Eksempel på valgseddel med den alternative valgordningen. Jack Emblow. Jack Emblow (født 27. juni 1930 i Lincoln i Lincolnshire) er en engelsk musiker som regnes for å være en av Englands mest markante trekkspillere. Emblow har igjennom en lang karriere deltatt som studiomusiker for en rekke britiske band og artister. Emblow har også markert seg innenfor musikk til fjernsyn ved at han blant annet har spilt trekkspill til den engelske situasjonskomedien Last of the Summer Wine (1973–2010) og kjenningsmelodien til 'Allo 'Allo! (1984–1992). Emblow startet med å spille piano i en alder av ni år, før han to år senere byttet til trekkspill. Da han var femten år stod han på scenen med jazzpianisten Eddie Thompson. Fra begynnelsen av 1950-tallet var han medlem av en rekke mindre grupper, og i 1956 radiodebuterte han med gruppa "The Jack Emblow Sextet" på flere programmer hos BBC. På slutten av 1960-tallet og til dags dato har Jack Emblow også deltatt som studiomusiker («Session musician») for en rekke britiske band og artister, hvor de mest kjente er The Beatles, Elton John, Donovan, Curved Air, The Strawbs, Camel, Michael Chapman, Stackridge, Claire Hamill, Andy Desmond, Henry Mancini, Herbie Flowers, Chris Spedding, Grace Jones og Roger Whittaker. Joseph Bernardo. Joseph Bernardo (født 31. mai, 1929 i Alger i Algerie), fransk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Bernaedo vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Japan. De andre på laget var Jean Boiteux, Aldo Eminente og Alexandre Jany. Jerusalem bro. Jersusalem bro slynger seg over elva. Jerusalem bro er en gang- og sykkelvei over Akerselva i Oslo. Den stod ferdig i august 2011. Brua går fra sørsiden av Bjølsen Valsemølle (baksiden avSagene brannstasjon) over til undergangen under Treschows gate. Jerusalem bro er en 124 meter lang S-formet skråstagbru. Prosjektet ble i 1999 lansert som bydel Sagenes tusenårsprosjekt. Brua er en del av gang- og sykkelveinettet «Grønn rute», en 8 km lang gang- og sykkelrute som skal binde sammen turveiene fra Bestumkilen til Sinsenkrysset. Navnet «Jerusalem» stammer fra et lokalt småbruk fra 1699 med samme navn. Småbruket lå der Lilleborg fabrikker senere ble reist. Brua ble bygget av Skanska Norge AS, med Bymiljøetaten i Oslo kommune som byggherre. Aldo Eminente. Aldo Eminente (født 9. august 1931), fransk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Eminente vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Japan. De andre på laget var Jean Boiteux, Joseph Bernardo og Alexandre Jany. Alexandre Jany. Alexandre «Alex» Jany (født 5. januar 1929 i Toulouse, død 18. juli 2001) var en fransk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Jany vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Japan. De andre på laget var Jean Boiteux, Aldo Eminente og Joseph Bernardo. Babylon – Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. Babylon – Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier er Nordens ledende vitenskapelige tidsskrift om samtidens Midtøsten. Tidsskriftet publiserer akademiske artikler, faglige debattinnlegg og anmeldelser innenfor fagfeltet. Bidragene er i hovedsak skrevet på skandinaviske språk, men enkelte bidrag publiseres på engelsk. Bakgrunn. Tidsskriftet kom først ut våren 2003, under navnet "Babylon – Tidsskrift om Midtøsten og Nord-Afrika". Med virkning fra 01/2009 endret tidsskriftet navn til "Babylon – Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier", og etablerte tosidig anonym ekstern fagfellevurdering. Samtidig ble tidsskriftet godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1. Organisasjonsform og tilknytninger. Babylon er organisert som en uavhengig forening tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk (UiO), og er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Utgivelsene er støttet av institusjonen Fritt Ord. Som et vitenskapelig tidsskrift er Babylon politisk, ideologisk og religiøst uavhengig. Både redaksjon og redaksjonsråd arbeider uten økonomisk godtgjørelse. Tidsskriftet honorerer ikke bidragsytere. Fra og med 2009 har Babylon delt ut Babylonprisen for beste artikkel fra en yngre, pre-phd forsker. Fra og med nummer 01/2012 har Nils Ivar Lahlum vært redaktør for tidsskriftet. Profil. Hvert nummer av Babylon inneholder en seksjon med artikler på et gitt tema, og en åpen seksjon. Tidsskriftet henter sine bidrag fra Nordens forskningsmiljøer på Midtøsten og Nord-Afrika. Tidsskriftets primære målgruppe er forskere, studenter, journalister og andre som arbeider med Midtøsten. Oversikt over tidligere nummer av Babylon ligger på tidsskirftets hjemmesider med nedlastebare pdf-filerer av enkelte artikler. Distribusjon. Babylon er representert i de fleste av Norges ledende fag- og institusjonsbibliotek. Tidsskriftet distribueres også via privat abonnement, ledende bokhandlere og Narvesens distribusjonssentral. Kari-Mette Astrup. Kari-Mette Astrup (født 24. desember 1952 i Larvik) er en norsk maler. Hun har malt på fulltid siden 1995. Astrup behersker de fleste teknikker, deriblant olje, akryl, mixed media, blyant, kull og kritt. Maleriene hennes er ofte fargesterke, og hun maler både klassisk figurativt og abstrakt. Astrup har deltatt på en rekke utstillinger, samt hatt flere separatutstillinger, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun er medlem av NFUK (Norsk Forening For Uavhengige Kunstnere). Knut Hagrup. Knut Hagrup (født 13. november 1913 i Bergen, død 15. mai 2003 i Nyon i Sveits) var en norsk ingeniør, offiser og luftfartsmann. Han var konsernsjef i SAS fra 1969 til 1979. Hagrup gjennomførte Hærens Befals- og Flyskole i 1936 og ble uteksaminert sivilingeniør i fly- og motorkonstruksjon og aerodynamikk fra den tekniske høyskolen Darmstadt i 1940. Under andre verdenskrig var han teknisk sjef for Det norske Luftforsvars overkommando i England (1942–43) og transportflyger i England. Fra 1946 ble han ansatt i SAS, der han i 1962 ble viseadministrerende direktør, deretter administrerende direktør fra 1969 til 1978. Hagrup fikk graden dr.oecon. ved Hochschule für Verkehrswesen i Dresden i 1978 og graden dr.techn. ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1980. Han innehadde en professorstilling ved Pacific Lutheran University i Washington fra 1979, og ved Northrop University i Los Angeles fra 1980. Mandsjuinvasjonen av Kina. Mandsjuenes invasjon av Kina, eller Ming-Qing-krigen etter de to kinesiske dynastiene krigen ble utkjempet mellom, også kalt Ming-dynastiets fall, var en omfattende konflikt mellom det kinesiske Ming-dynastiet og de invaderende mandsjuene på 1600-tallet. Så mange som tjuefem millioner døde under denne krigen Mandsjuene lyktes i å erobre Míng-hovedstaden Beijing etter at den kinesiske generalen Wu Sangui hadde sluppet dem gjennom den kinesiske mur ved Shanhaiguan i 1644, hvor den siste Ming-keiseren, Chongzhen hadde blitt styrtet av bondeopprøreren Li Zicheng, som hadde opprettet det kortvarige Shun-dynastiet. Deretter klarte mandsjuene fort å skaffe seg kontrollen over det nordlige Kina, men i de sørlige delene måtte de kjempe lenge for å overvinne Míng-lojalistenes styrker. Den siste Míng-pretenderen, Zhu Youlang døde i 1662, mens et det Míng-lojale kongedømmet Dōngníng overlevde på Taiwan fram til en invasjon i 1683. Mandsjuene opprettet Qing-dynastiet, og han-kineserne kom under fremmed styre. Qing-dynastiet ble etablert som et kinesisk dynasti, men samtidig innførte de sosiale reformer basert på mandsjuiske skikker som skulle vise han-kinesernes underkastelse under mandsjuene, og disse reformene ble årsaken til en rekke opprør. Qing-dynastiet, som skulle vise seg å bli Kinas siste keiserlige dynasti, fortsatte å vokse ved å erobre nye områder utover på 1700-tallet, men etter rundt midten av det attende århundre begynte dynastiets tilbakegang. Bakgrunn. 200px Ming-dynastiet (kinesisk: 大明朝; pinyin: "Dà Míng Cháo") hadde blitt grunnlagt av Zhu Yuanzhang i 1368 etter en rekke kinesiske opprør mot det mongolske styre under Yuan-dynastiet. Yuanzhang, keiser Hongwu, mente at siden Beijing lå så nær grensen mot "barbarene" i nord egnet ikke byen seg som hovedstad, og han etablerte seg derfor heller i Nanjing, men under Yongle-keiseren ble Beijing Míng-rikets hovedstad i 1421. Míng-dynastiet begynte sin nedgangstid under den andre halvdelen av Wanli-keiserens styre, eller rundt ca. 1600. Under den siste delen av sin regjeringstid forsømte Wanli sine plikter, og dette førte til en alvorlig underbemanning i toppnivået av Ming-dynastiets styringsverk. Mot slutten førte også den økonomiske utviklingen til at landet ble drevet til bankerott. I tillegg hadde Míng-dynastiets stilling i Mandsjuria blitt svekket etter at landet hadde deltatt i imjinkrigen fra 1592 til 1598 for å beskytte den koreanske vasallstaten Joseon fra japanske invasjonsstyrker, noe som hadde blitt svært kostbart for Kina. På slutten av 1500-tallet var de halvnomadiske tungusisktalende jursjenerne i Mandsjuria inndelt i en rekke ulike stammer. På 1100-tallet hadde dette folkeslaget dominert Nord-Kina under Jin-dynastiet. Utover på 1500-tallet hadde mandjsuene stadig vokst seg sterkere, og de så med et interessert øye på opprør som utløste skjelvinger gjennom det store Ming-riket. Mings politikk ovenfor jursjernerne var å hindre dem i å forene seg og slik utgjøre en militær trussel ved å støtte enkelte av de jursjenske stammene, som i denne perioden kriget mye seg imellom, for eksempel Yehenara-klanen. Nurhaci, en av lederne for Jianzhou-jursjenene og opprinnelig en vasall under Ming-keiserne, begynte etter faren Taksis død i 1582 å forene de jursjenske stammene. I 1593 beseiret han ni andre klaner i slaget ved Gure. Fra 1599 erobret han de fire Hulun-stammene og angrep Hada, som endelig ble beseiret i 1603. Deretter ble Hoifa erobret i 1607 og Ula i 1613. Da Nurhaci beseiret yehenaraene i 1619 i slaget ved Sarhu hadde de jursjenske stammene blitt samlet. I 1606 fikk han tittelen "Kundulun Khan" av mongolene. Nurhaci opprettet i 1616 det senere Jin-dynastiet, som fra 1636 ble kalt Qing. Han regnes dermed som grunnleggeren av mandsjunasjonaliteten, og fikk lagd en skrift for det mandsjuiske språket basert på den mongolske. Mandsjuene ble organisert inn i de såkalte ’’åtte bannerne’’, som ble bærebjelken i det mandsjuiske militærsystemet. To av disse bannerne var under Nurhacis direkte kontroll, mens de seks andre ble ledet av Nurhacis nære slektninger. Nå var Nurhaci klar for å utvide sitt område gjennom å føre krig mot kineserne, mongolene og koreanerne. Krigen i Mandsjuria, Korea og Mongolia. a>, den siste Ming-keiseren over det nordlige Kina. a>), Míng i oransje, Jin i grønt og mongolske områder i blått. Nurhaci inntok en fiendtlig holdning ovenfor kineserne, og i 1618 erklærte han krig mot Kina med sine "Sju klagemål". Disse fokuserte særlig på hvordan jianzhouene hadde blitt utnyttet av Míng til fordel for yeheene, og hevdet at Ming hadde drept Nurhacis far og farfar uten grunn, og markerte at Nurhaci ikke lenger anerkjente kinesisk overherredømme. Slik håpet Nurhaci å forene seg med de jursjenske stammene som ennå var lojale mot Ming-keiseren. I 1619 vant Nurhaci en knusende seier over kineserne og deres joseon- og yehe-allierte i slaget ved Sarhu da kineserne forsøkte å angripe Nurhacis hjemsted og hovedstad Hetu Ala (i dag Shenyang i Liaoning) med en stor styrke som angrep fra fire forskjellige retninger, ledet av militærkommissær Yang Hao i et forsøk på å straffe Nurhaci for hans klagemål. Til tross for kinesernes og koreanernes bruk av overlegne kanoner og geværer ble de beseiret av det mandsjuiske kavaleriet, og ble påført store tap. Yang Hao ble holdt ansvarlig for dette nederlaget, og i 1629 ble han henrettet. Etter dette vant mandsjuene flere seire, og i 1622 trakk kineserne seg tilbake til Muren og oppga hele Liaoning. a> i 1626, hvor Nurhaci ser på Jin-hæren som angriper festningsmurene. a> i 1621, fra en Nurhaci-biografi. I 1620 var det en hungersnød i Shǎnxī som de kinesiske myndigheten hadde problemer med å hanskes med, og mandsjuene følte nå at de var klare til angrip på Míng. Mandsjuene angrep nå kinesiske styrker, men de ble flere ganger slått tilbake av Ming-styrker på grunn av kinesernes overlegne artilleri, som gjorde at Ming igjen fikk overtaket i krigen etter en serie nederlag. I 1626 og 1627 beseiret Ming-generalen Yuan Chonghuan to ganger en mangfoldige ganger større mandsjuisk hær i kamper ved Ningyuan og Jinzhou. Nurhaci ble selv dødelig såret i det første av disse slagene. Selv om Ming-hæren lyktes i å holde mandsjuene tilbake, klarte den ikke å gjenerobre mandsjuenes hjemland. Nurhacis eldste gjenlevende sønn Daišan sa fra seg tronen til sin yngre bror, Nurhacis åttende sønn, Huang Taiji, som så ble keiser av Jin. Etter at Huang Taiji hadde blitt beseiret av Yuán i 1627 la han en plan for å få Yuán henrettet under falske anklager. I 1629 klarte en mandsjuisk hær på 100 000 mann å bryte seg gjennom muren vest for Shanhaiguan, men ble beseiret utenfor Beijing av Yuán, som ble kritisert og ikke hedret for denne bedriften. Til tross for at den nye keiseren tidligere hadde hedret Yuán for sine bedrifter i krigen mot mandsjuene og hevdet at han ville støtte Yuáns beslutninger, fikk keiser Ming Chongzhen Yuán henrettet i 1630. Mandsjuene fokuserte nå på å slite ut Ming-hæren gjennom mindre angrep, og unngikk å møte dem i større slag. Mandsjuene var ikke i stand til å krysse den kinesiske mur (med ett unntak, som nevnt over) og angripe Ming-dynastiets kjerneland i det egentlige Kina, og brukte i stedet tiden på å utvikle sitt eget artilleri og til å skaffe seg allierte. De klarte blant annet å rekruttere tidligere Míng-tjenestemenn som sine strategiske rådgivere. I 1627 invaderte mandsjuene det nordlige Korea under etter at støttespillerne til den nylig innsatte kong Injo fremmet anti-mandsjuiske holdninger i Korea, som siden landet var en kinesisk vasallstat hadde sendt styrker for å støtte kineserne mot mandsjuene i 1619. I tillegg førte Míng-marinegeneralen Mao Wenlong en antimandsjuisk geriljakrig basert på en øy utenfor den koreanske halvøy. Invasjonen ble igangsatt etter at I Gwal hadde gjort opprør mot Injo i 1624. Opprøret ble slått ned, men mange av opprørerne flyktet til Mandsjuria, hvor de oppfordret Huang Taiji til å invadere Korea. Mandsjuene beseiret relativt lett den dårlig forberedte koreanske hæren og styrkene til general Mao (selv om han selv kom seg unna) med en hær på 30.000 soldater. Denne første invasjonen endte med en fredsavtale mellom Joseon og Jin. Det dårlige forholdet mellom koreanerne og mandsjuene fortsatte likevel etter invasjonen i 1627, og den koreanske regjeringen ble dominert av antimandsjuiske tjenestemenn som heller sympatiserte med Ming-dynastiet. Da Qīng i 1636 krevde at Joseon skulle underkaste seg som en vasallstat (heller enn å være et likeverdig lang), nektet koreanerne å godkjenne dette. Derfor invaderte mandsjuene Joseon på nytt i 1636-7 med en styrke på 128 000 soldater. Denne invasjonen ble mye mer ødeleggende enn den første. Mandsjuene unngikk å møte styrkene under Im Gyeongeop i kamp, og fortsatte heller rett fram slik at de kunne beleire kongen i Namhansan-festningen. Alle koreanske forsøk på å bryte beleiringen ble beseiret, og den heller symbolske hjelpestyrken Ming prøvde å sende forsvant i en storm da den forsøkte å krysse Gulehavet. Derfor følte koreanerne at de ikke hadde noe annet valg enn å overgi seg og gi etter for mandsjuenes krav, som inkluderte at Joseon skulle bryte forbindelsene med Ming-riket, at riket skulle underkaste seg Qīng og hjelpe mandsjuene i krigen mot Ming, noe de også gjorde, selv om hjelpen deres var minimal. a> i 1616. Jin øverst til høyre. I 1633 fullførte mandsjuene sin erobring av Indre Mongolia, som førte til en massiv rekruttering av mongolske soldater under mandsjuisk ledelse, samt til at mandsjuene fikk enda en rute de kunne angripe Ming fra. I 1635 begynte Huang Taiji å kalle folket sitt for "mandsjuer". Samme år overtok han tittelen ’’Storkhan over mongolene’’ fra den siste Borjigin-khanen, Ejei Khan, en tittel som siden ble holdt av Qing-dynastiets keisere, og det ble så opprettet åtte mongolske bannere ved siden av de åtte opprinnelige mandsjuiske. I 1636 ble det mandsjuiske riket også omdøpt til "Store Qing" (大清; "Dà Qīng "), og Huang Taiji var selvsikker nok til å gjøre Shenyang (på mandsjuisk "Mukden"; Mukden), en by mandsjuene hadde overtatt ved forræderi i 1621, til sin hovedstad. Han begynte nå å bruke "Chóngdé" (崇德; mandsjuisk: "Wesihun erdemungge") som sitt andre æranavn (det første var "Tiāncōng"; 天聰/"Abka-i sure"). I 1640 vant Qīng-bannersoldatene under Huang Taiji enda en stor seier over Míng-styrkene i slaget ved Songjin, etter at generalene Wu Sangui og Hong Chengchou hadde blitt sendt for å komme den beleirede Jinzhou-garnisonen under Zu Dashou til unnsetning. I 1643 døde Huang Taiji, og han ble etterfulgt av sin niende sønn Fulin, som tok navnet Shunzhi-keiseren. Først hadde Dorgon og Hooge, Huang Taijis eldste sønn, strides om tronen, og Hooge hadde en stund overtaket, men mistet muligheten til å bli keiser ved en feilberegning. Fulin ble foreslått innsatt som keiser av Dorgon, som et kompromiss. Siden Fulin da bare var seks år gammel, ble prins Dorgon, Nurhacis fjortende sønn, og prins Jirgalang, Nurhacis bror Šurhacis sjette sønn, innsatt som ko-regenter. Av disse var det Dorgon som hadde mest makt, og i 1647 fikk han avsatt Jirgalang som ko-regent, og Dorgon styrte så til sin død i 1650. Hooge skal visstnok ha forsøkt å tilrane seg tronen fra Fulin, men etter å ha ledet et felttog i Vest-Kina ble han satt i fengsel, hvor han døde i 1648. 1644: Li Zicheng og Wu Sangui - Nord-Kina erobres. I Nord-Kina hadde Li Zicheng, en tidligere lavere embedsmann under Ming som, startet et bondeopprør og opprettet Shun-dynastiet med seg selv som keiser og med som Xi'an som sin hovedstad. Lĭ hadde startet å samle bøndene i Shǎnxī til opprør i 1630, først under Gao Yingxiangs ledelse og siden ledet av Lĭ, og i løpet av tre år hadde han en hær på 20 000 mann, som tok livet av embedsmenn i Henan, Shanxi og Shǎnxī. Lĭs opprørere utkjempet en rekke slag mot Míng-soldatene i årene før mandsjuene brøt gjennom Muren, men siden de fleste Míng-soldatene kjempet mot mandsjuene i Nord, klarte de ikke å beseire opprøret. I 1642 hadde en flom i den beleirede byen Kaifeng drept 300 000 av byeng 378 000 innbyggere. I april 1644 ble Míng-hovedstaden Beijing inntatt av Lĭs soldater. Den siste Míng-keiseren, Míng Chóngzhēn, begikk selvmord da byen falt, og dette blir ofte regnet for å være den offisielle slutten på hans dynasti. Etter dette hadde Míng-dynastiets forsvar blitt betydelig svekket. General Wu Sangui i Mandsjuria hadde opprinnelig tenkt å slutte seg til Lis opprørsstyrker, men etter at han hørte at Li hadde drept hans far Wu Xiang og tatt hans konkubine Chen Yuanyuan ble han rasende, og bestemte for å heller forhandle med mandsjuene under Dorgon. Dette førte til at Wu slapp den mandsjuiske hæren gjennom muren ved Shanhaiguan, og 28. mai beseiret Dorgon og Wus kombinerte styrker Li Zicheng i slaget om Shanhaiguan, noe som gjorde at Dorgons styrker 6. juni kunne innta Beijing. Mandsjuene erobret deretter fort store deler av Nord-Kina, og keiser Shùnzhì ble så den første mandsjuiske herskeren til å styre over (mesteparten av) det egentlige Kina. To mandsjuprinser og general Wu Sangui forfulgte opprørslederen Li Zicheng til Hunan, der han ble slått ihjel av bøndene i oktober 1645. Andre hevder at hen begikk selvmord, og noen folkefortellinger hevder at han ble en munk, men dette er ikke sannsynlig. På grunn av sin beslutting om å støtte mandsjuene, har general Wu blitt regnet som en landsforræder i Kina. Mandsjuene gjorde Beijing til sin egen hovedstad, noe som var uvanlig i kinesisk tradisjon, siden nye dynastier pleide å flytte hovedstaden. Dette kan ha vært for at overgangen ikke skal ha virket alt for stor for kineserne. Motstand i Sør-Kina. Det sørlige Ming-dynastiets fire prinser. I det sørlige og det sørøstlige Kina, i blant annet Jiangsu, Fujian, Guangdong, Shanxi og Yunnan, var det fremdeles sterk motstand mot mandsjuene, og her fortsatte Míng-dynastiet (Zhu-familien) å styre i det som har blitt kjent som Nánmíng, "Det sørlige Míng". Míng-lojalistene brukte ofte kampropet "Motstå Qing, gjenopprett Míng" (反清復明). Fire Míng-priser erklærte seg til keisere for Míng etter at Beijing hadde falt; de var Zhu Yousong, Zhu Yujian, Zhu Yuyue og Zhu Youlang. Kartet viser den kaotiske situasjonen under de indre stridighetene under Míng-dynastiets siste år. Daxi vises til venstre for midten av kartet. Opprørslederen Zhang Xianzhong, "Den gule tiger", erobret i 1644 Sichuan og opprettet der Daxi-dynastiet (大西 – "Store Vest") med seg selv som keiser. Han skal ha massakrert embedsmenn som satte seg imot styret hans, som kom til å bli en katastrofe for Sichuan. Deretter fikk han massakrert resten av embedsmennene og mange av de sivile, og så fikk han soldatene sine til å drepe hverandre. Befolkningen skal ha gått ned fra 3.102.073 i 1578 til 18 090 i 1685, og befolkningen i Chengdu skal ha gått ned fra 400 000 til bare tjue. Det er ikke sannsynlig at så mange ble drept, men Qing-dynastiets folkeflyttingsprogram "Huguang til Sichuan" for å gjenbefolke provinsen varte i mer enn hundre år. Zhang, som i følge Lu Xun skal ha innsett at han ville bli overvunnet, ble i 1646 (året før hans død) etterfulgt av Zhang Kěwàng, som styrte en liten stund før Dàxī ble inntatt av Qing. Andre steder i Kina etablerte andre opprørsledere seg før de ble beseiret av mandsjuene, og også noen av disse satte i gang massakrer. 20. mai 1645 erobret mandsjuiske styrker under Prins Dodo byen Yangzhou i Jiangsu fra Nánmíng. Dodo ga sine soldater lov til å gjøre som de ville med innbyggerne i byen, og det førte til den ti dager lange Yangzhoumassakren. I følge kinesiske kilder døde så mange som 800.000 i denne massakren, inkludert forsvarernes kommandant Shi Kefa, siden han nektet å overgi seg til mandsjuene. Lignende massakrer fant sted andre steder i Kina, men massakren i Yangzhou har blitt særlig mye brukt som et eksempel på mandsjuenes villskap i antimandsjuisme. Av de fire prinsene hadde alle bortsett fra Youlang dødd innen 1647. At flere ulike Míng-prinser konkurrerte om makten gjorde at Míng-lojalistene ble splittet i ulike grupper. Nánmíng ble stadig presset av mandsjuene, og hadde kontrollen over et stadig krympende område. Skiftet av hovedstad vitner om dette, fra Nanjing i 1644-5 til Fuzhou i 1645-6 og til slutt Zhaoqing i Guangdong fra 1646 til 1649. Youlang ble til slutt nødt til å flykte til Kunming i Yunnan i 1656, og deretter videre til Burma under Taungoo-dynastiet i 1659, hvor han fikk tillatelse til å bosette seg i Sagaing av Taungoo-kongen Pindale. Qing sendte først den tidligere Míng-generalen Hong Chengchou til Burma for å fange Youlang, men han mislyktes. Deretter sendte de en større styrke under Wu Sangui, og siden den burmesiske kong Pye Min fryktet at Youlang skulle overta for mye av hans egen makt i Burma, ga han Wus styrker lov til å dra inn i Burma for å arrestere Youlang, som 25. april ble kvelt til døde av Wu, etter at han skal ha provosert Wu ved å ha kalt ham en forræder. Wu Sangui hadde blitt belønnet med blant annet tittelen "Prins av Pingxi" (平西王) for sitt arbeid for Qing, og det innebar at han ble guvernør i Yunnan. Da den fjerde Qing-keiseren, Kangxi, i 1673 bestemte at Wu sammen med Geng Jingzhong, en annen tidligere Míng-offiser som hadde støttet mandsjuene og derfor hadde blitt gjort til guvernør for Fujian og Shang Zhixin, Qing guvernør for Guangdong og sønnen til Shang Kexi, en annen tidligere Míng-offiser som hadde gått over til Qing, skulle flytte fra sine land for å bosette seg i Mandsjuria, gjorde disse tre opprør og startet en åtte år lang anti-mandsjuisk borgerkrig som har blitt kjent som "de tre føydalherrers opprør" (三藩之亂). Opprøret kom til å omfatte mange sørkinesiske provinser, og i 1678 erklærte Wu seg som keiser for "Zhou-dynastiet" med Hengzhou (i dag Hengyang i Hunan) som hovedstad. Slik forrådte Wu også Qing-dynastiet før han døde samme år. Wu ble etterfulgt av sin sønnesønn Wu Shifan, som begikk selvmord da opprøret ble slått ned i 1681. Dette opprøret har blitt regnet som den siste alvorlige trusselen for det mandsjuiske styret i Kina før de omfattende opprørene i det attende århundre. En av de viktigste og mest suksessrike lederne for Míng-lojalistene var Zheng Chenggong, også kjent som "Koxinga" (國姓爺; "Guóxìngyé"; hokkien: "Kok-sèng-iâ/Kok-sìⁿ-iâ"), sønnen til den kinesiske sjørøveren og marineoffiseren Zheng Zhilong og hans japanske kone Tagawa Matsu. Zheng Zhilong, som tidligere hadde beseiret nederlenderne og deres allierte pirater i 1633 (og igjen i 1645), hadde først vært lojal mot Míng etter Beijings fall i 1644, og etter Nanjings fall godtok han å bli utnevnt som øverstkommanderende for lojaliststyrkene av Zhu Youjian. Han ble beordret å forsvare den nye hovedstaden Fuzhou, en by kontrollert av Zheng-familien og beskyttet av de naturlige forsvarverkene som skyldtes Fujians ulendte terreng, i 1646 bestemte han seg for heller å overgi seg til Qing-styrkene, noe han ble rikt belønnet for. I 1661 ble han riktignok henrettet for sin sønns fortsatte motstandskamp. I 1646 startet Zheng Sen (den senere Koxinga) sin motstand, som kom til å vare i seksten år. Han imponerte Zhu Yujian (Longwu-keiseren) etter å ha beseiret mandsjuiske styrker det året, og ble belønnet med navnet "Chenggong" og tittelen "Guóxìngyé" av keiseren, som kort tid senere døde etter at mandsjuene inntok Fuzhou. I løpet av de første månedene etter hans fars overgivelse etablerte Koxinga seg på Xiamen og bygde opp sin styrke. Takket være hans overlegne marinestyrker kunne han angripe de mandsjuiske styrkene i Fujian fra havet, og i begynnelsen av 1646 inntok han Tong'an og Quanzhou, men han hadde ikke styrke til å forsvare de besatte områdene. Deretter gikk mandsjuene til motangrep, og inntok Zheng-familiens hjemby Anping, hvor Koxingas mor Tagawa begikk selvmord etter å ha nektet å overgi seg. Fram til 1650 hadde Koxinga bygd opp sin styrke, og han var nå mektig nok til å erklære seg som Zheng-familiens overhode. Han erklærte seg som lojal mot den siste Míng-pretenderen, Zhu Youlang, keiser Yongli. I sørvest-Kina ble Yongli presset av mandsjuene, men Koxinga var ikke i stand til å hjelpe ham, og konsentrerte seg heller om å befeste sin stilling langs den sørøstlige kysten. I 1651 og 1652 beseiret Koxinga Qing-styrkene en rekke ganger. Hans far, som hevdet å handle på vegne av Shunzhi-keiseren, forsøkte å overbevise ham til å forhandle med mandsjuene. Etter at forhandlingene brøt sammen i november 1654 sende Qing Prins Jidu (Jirgalangs sønn) for å angripe Koxingas territorier. Områder kontrollert av eller under innflytelsen til Zheng Chenggong. 9. mai 1656 angrep Jidus styrker Jīnmén, en øy nær Xiamen som Koxinga hadde brukt til å trene soldater, men delvis på grunn av en omfattende storm ble flesteparten av mandsjuenes skip ødelagte. Før dette angrepet hadde Koxinga sendt en av sine offiserer for å innta Zhoushan-øyene, og nå som mandsjuene var uten en effektiv marine i Fujian kunne Koxinga sende en stor hær til Zhoushan, som han planla å bruke som en base for å innta Nanjing. I 1659 forsøkte Zheng og Zhang Huangyan å innta Nanjing med en hær på 170 000 soldater, men til tross for hard motstand i det som kan regnes som hans viktigste slag, ble Koxinga slått tilbake. I 1660 forsøkte Qing å angripe Koxingas base i slaget ved Xiamen, men ble slått tilbake. Zheng begynte nå å rette sin oppmerksomhet mot Taiwan, hvor han tenke å opprette en ny anti-mandsjuisk base. Míng-lojalister under Koxinga trakk seg tilbake til Taiwan, som da ikke ble regnet som en del av Kina (selv om den hadde en delvis kinesisk befolkning), men hadde siden 1624 vært en nederlandsk koloni, i 1661, etter at Koxingas styrker hadde beseiret nederlandske styrker i beleiringen av Fort Zeelandia. Der opprettet de kongeriket Dōngníng, som etter Koxingas død av malaria i 1662 ble styrt av hans sønn Zheng Jing og deretter av hans sønnesønn Zheng Keshuang. De forsøkte også å gjøre seg gjeldende i kystnære områder på fastlandet, men noen pretensjon om å gjenetablere noe Qing-styre hadde de ikke lenger. Dōngníng ble erobret av Qing etter at Qing-styrker under admiral Shi Lang hadde beseiret rikets styrker i sjøslaget ved Penghu i 1683. Etterspill. Situasjonen i Øst-Asia i 1683. Qing til høyre på kartet. Mandsjuene etablerte Qing-dynastiet som et kinesisk dynasti, men I 1645 ble det berømte ”kø-ordren” innført, som tvang han-kineserne til å overta mandsjuenes hårfrisyre og klesdrakt som et tegn på underkastelse under mandsjuisk styre. For mennene innebar det den «grisehalen» («køen») som ble til ved at hele fremre del av hodet ble glattbarbert, og håret på bakhodet samlet i en eneste lang grisehale. Ordren stred mot kinesisk skikk og konfusiansk etikk, som var at håret ikke skulle klippes. Men kineserne hadde intet reelt valg; enten ble håret eller hodet skåret av. Mandsjene var ansvarlig for en omfattende ekspansjon av det kinesiske riket i Sentral-Asia, og befestet også Kinas kontroll over Tibet, slik at under Qīng nådde Kina sin største territorielle utstrekning noensinne. Qīng-dynastiet nådde sin storhetstid under Kangxi-keiseren, men rikets nedgangstid begynte allerede under den andre halvdelen av den sjette Qīng-keiseren, keiser Qianlongs regjeringstid, eller i den andre halvdelen av det attende århundre. Gjennom Qīng-dynastiets historie var det flere anti-mandsjuiske opprør, og det mest omfattende av dette var taipingopprøret på midten av 1800-tallet. Til slutt ble Qīng-dynastiet styrtet av xinhairevolusjonen i 1911, og en republikansk styreform ble innført i Kina. Qīng-dynastiet har blitt anklaget for å ha vært dét dynastiet som forsaket Kinas tilbakegang til fordel for Europa. Melvik. Melvik er en bygd i Harstad kommune i Troms som grenser mot Nordvik i nord og Sørvik i sør. Melvik er gnr. 43 i Harstad kommune. I Melvik finner man blant annet produksjonslokalene til Petters Sjømat A/S, samt Kveldssol sykehjem. På Melvikøya finnes bedriften Brødr. Rekstad A/S innenfor produksjon, frakt og salg av grus og sand. Den gamle bygningen til Melvik skole, som ble bygget i 1860-årene, står fortsatt. Den brant i 1916, men ny skole ble bygd i 1917 og var i bruk fram til 1960. Da ble den nye skolen i Sørvik tatt i bruk. Harstad kommune har tatt i bruk den gamle skolebygningen til naturskole. Køge kirke. __NOTOC__ Det indre av kirken sett mot alteret Kristusfiguren som er 2 m 20 cm høy Køge kirke eller Sankt Nicolai kirke ligger i Køge på Sjælland. Kort etter at byen ble grunnlagt på 1100-tallet har man kommet i gang med å føre opp en kirke. Restene etter denne er nesten forsvunnet. Murrester mellom den nåværende kirkens tårn og skip er datert til 1250–1300 og stammer sannsynligvis fra denne første kirken. Av fundamentrestene fremgår det at den har vært 7 meter bred, 17 meter lang og med et kor på minst 8 meter. Erik Menved tildelte byen kjøpstadsrettigheter i 1288 og på 1300-tallet begynte man på en utvidelse av kirken. Det kvadratiske tårnets første del med samme bredde som den opprinnelige kirken skal etter tradisjonen ha vært innviet i 1324. Tårnet ble oppført med fire stokkverk (etasjer). Den femte etasjen ble først bygget rundt 1450 og da ble tårnet 43 meter høyt. Den øverste etasjen er dagens klokkeetasje. Østsiden av tårnet øverste etasje er forsynt med et murkarnapp som har fungert som fyrlykt. Rundt år 1400 begynte man på en ny utvidelse av kirken og i løpet av de første årene av dette århundret fikk kirken stort sett det utseendet den har i dag. Kalkmalerier. Det er kun bevart to kalkmalerier i Sankt Nicolai kirke; de er til gjengjeld store. Det eldste er fra ca. 1500 og viser Jesus med glorie rundt hodet og høyre hånd løftet til velsignelse. Det er malt på tredje arkadesøyle fra vest i søndre sideskip. Motivet er også kjent fra St. Bendts kirke i Ringsted. Det andre kalkmaleriet er datert til ca. 1550 og viser apostelen Paulus. Dette er et sjeldent motiv i danske kirker i denne perioden. Prekestol. Kirkens indre preges av et utsøkt renessanseinventar som gjenspeiler Køges betydning og storhetstid på 1600-tallet. Prekestolen er et verk fra 1624 av snekkermester Hans Holst og er utført i ek. Årstallet står på ryggskjoldet sammen med Christian IVs navnetrekk. Selve hovedfeltet har fremstillinger av Kristi fødsel, korsfestelsen, gravleggingen, oppstandelsen, himmelfarten, Kristus som kommer tilbake for å dømme levende og døde og en engel som tar de frelste til himmelen samtidig som en djevel får med seg de fortapte til helvete. I sidefeltene vises Moses og døperen Johannes. Lydhimmelen er formet som et spir og har tre etasjer. På første etasje vises scenen hvor Johannes døperen døper Jesus og en due svever over dem. I etasjen over er Jesus med rikseple og septer. Helt i toppen står det en figur på en kule av lindetre. Figuren har hodet bøyd. Selve kulen er satt fast i en treplate og på denne har Hans Holst risset inn navnet sitt. Kunstneren har tatt med seg selv blant alle figurene på prekestolen; rett under fremspringet på postamentet er en figur med skjegg og dette er antatt å være Hans Holst. Altertavle. Altertavlen kommer fra Lorentz Jørgensens verksted i Holbæk og er fra 1652. I midtpartiet sees nattverden med Jesus og disiplene rundt bordet. I forgrunnen sitter Judas med sølvpengene i en pose. Den venstre delen av midtstykket viser korsfestelsen og den høyre gravleggingen. Altertavlen bærer Frederik IIIs kronede monogram i toppen. Døpefont. «I from og takknemlig erindring, fordi Gud har bevart vår beste, største og mildeste konge, Christian IV fri for uendelige og overhengende farer under den grusomme krig mellom dansker og svensker, og fordi han har skjenket oss en høyst ønskelig fred, etter at svenskenes sterkt befestede borger i Kalmer, Elsborg, Gulborg og Borgholm var beseiret, lot Niels Bagger med sin hustru Bodil dette arbeide utføre og forferdige år 1613. Psalme 71, v.1,5,9» Dåpsfatet er av sølv og er datert til 1635. Også dette er en gave fra en av byens borgermestere. Fatet veier over fire kilo og er laget i Nürnberg. I bunnen er et motiv som viser Johannes døperen og Jesus. Kirkebenkene. Kirkebenkenes historie strekker seg fra ca. 1500 til langt inn på 1600-tallet. En del av dem er imidlertid fra en stor bestilling på 104 benker som skulle være ferdig til kirkens 300-års jubileum i oktober 1634. Det var lokale snekkere som sto for arbeidet med benkene, bl. annet Jochum Holst, bror av Hans Holst. Kirkebenkene er spesielle og har en kararkteristisk utsmykking med englehoder på ornamentgavlene. Borgere av byen som hadde råd til det, kunne enten leie eller kjøpe en benk og få den utstyrt med sitt eget bumerke eller et messingskilt med navn el.lign. Orgeler. Kirken har to orgeler og et sangerpulpitur. Hovedorgelet er et Marcussen & Søn-orgel med 38 stemmer bygget i 1968. Kororgelet er også fra Marcussen & Søn og er fra 1999. Sangerpulpituret er fra 1586; årstallet er påført. Det er etter all sannsynlighet utført av Henrik Reinike fra Køge. Votivskip. Sankt Nikolai kirke har 4 votivskip. «Christianus Quintus» er en modell av Niels Juels admiralsskip og ble gitt i gave til kirken i forbindelse med 300-års markeringen av slaget ved Køge bukt i 1677. Modellen er fra 1977 og var en gave fra Køge Marineforening. «Dannebroge»; modell av Iver Huitfeldts skip. Under kamper med svenskene i Køge bukt i 1710 sprang skipet i luften. Modellen er laget av E. Franch i 1985 og ble gitt som gave til kirken samme år av Køge Marineforening. «ELSE», bygget og gitt til kirken av styrmann Anders Martin Erichsen. Navnløs brigg bygget og gitt til kirken av tobakksfabrikant Chr. Møller. Epitafier. De tallrike gravstenene i gulvet er det største antall bevarte borgerlige gravminner i Danmark. I tillegg har kirken 14 epitafier. På et epitafium fra rundt 1599 ser man borgermester Rasmus Sørensen Brochmand (født 1537, død 1599) og hans to ektefeller; (Kirsten Ibsdatter død 1579 og Bodil Jacobsdatter død 1619 samt deres 11 barn. Den ene av guttene er Jesper Brochmand, som i 1648 ble biskop over Sjællands stift. Et av epitafiene er fra rundt 1633 og viser Christen Lauridsen Glob (født 1581, død 1633) sammen med sine fire ektefeller Karin Hofmann, Johanne Hansdatter Resen, Bodil Jensdatter og Margrethe Braem og deres barn. Også familiens to avdøde barn er med på epitafiet avbildet i liktøy. Christen Lauridsen Glob var sogneprest i Sankt Nikolai kirke. Hans Holst. Hans Holst (født før 1619, død etter 1642) var en dansk billedskjærer og snekker fra Køge. Han gikk sannsynligvis i lære hos faren som også var snekker. Verk. Prekestolene i Haraldsted kirke (ca. 1625), Ejby kirke (1625) og Selsø kirke (1637). Figurer på korgitter og skranke mot Djäknekoret i Brahekyrkan, Vissingö, Jönköpings Län, Sverige. Maura Visser. Maura Visser (født 1. juni 1985) er en nederlandsk håndballspiller. Hun spiller på det nederlandske landslaget og på det danske klubblaget KIF Vejen. Hun var med på landslaget under EM i 2010, hvor Nederland kom på 8. plass, og hvor Visser kom på 5. plass på toppscorerlista med sine 36 mål. Tommy Borgudd. Karl Edward Tommy «Slim» Borgudd, (født 25. november 1946 i Borgholm), er en svensk racerfører og musiker. Karriere. Borgudd vant det svenske Formel 3-mesterskapet og ble nummer tre totalt i Formel 3-europamesterskapet i 1979, der han blant annet satte banerekord i Monacos F3-race 1980. Han deltok siden i Formel 1 i sesongene i og. Hans beste plassering i Formel 1 var en sjetteplass i Storbritannias Grand Prix 1981, noe som ga han hans eneste VM-poeng. I 1984 vant han Formel 3-løpet Macaos Grand Prix og i 1985 deltok han blant annet med en Arrows-Ford F1-bil i Formel 3000. Utenom Formel 1 har Borgudd deltatt framgangsrikt i truckracing, med tre EM-seiere, en andreplass og en tredjeplass i sammendraget. Borgudd er også kjent som musiker og har spilt trommer i musikkgruppene Lea Riders Group, Made in Sweden og Solar Plexus. Han har også spilt trommer som studiomusiker for ABBA. Arne Pärson. Arne Pärson, født 15. august 1906 i Falkenberg, Hallands län i Sverige, død 20. april 1982 i Höganäs, Malmöhus län er kjent som sangtekstforfatter. Han var sønn til hovedredaktøren i Hallands Nyheter, Filip Pärson. Pärson var ikke bare journalist men også tegner og spillemann, og initiativtaker til Hallands Spelmansförbund. I første halvdel av 1930-tallet satte han sammen med broren Stig opp flere lokalrevyer i hjembyen Falkenberg. Til disse skrev han selv – under signaturen "P. Arne" – tekstene som tryktes. Senere flyttet han til Stockholm, der han ved siden av sitt arbeid som utlandssekretær skrev sangtekster til flere filmer med Edvard Persson i hovedrollen, for eksempel Baldevins bröllop (1938), Vart hjärta har sin saga (1948), der han stod for samtlige tekster, Huset nr 17 (1949) og Greve Svensson (1951). Musikken ble for det meste komponert av Knut Edgardt (signaturen Knut Eddy) eller Alvar Kraft. Sammen med denne skrev han senere "En fattig trubadur," som inngikk i «Vart hjärta har sin saga». Den ble der framført av Edvard Persson, men har senere blitt udødeliggjort gjennom Cornelis Vreeswijks innspilling fra 1971. Den er også spilt inn av andre, blant annet av Östen Warnerbring (1967) og Peps Persson (1982). En annen kjent sang av Arne Pärson er "I Örkelljunga skyttepaviljong" med musikk av Knut Edgardt, som han skrev på 1940-tallet, inspirert av minnene fra sin militærtjeneste, og som ble sunget av Calle Reinholdz (1950) og Åke Grönberg (1951). Injunktiv. Injunktiv var en grammatisk modus i sanskrit som var karakterisert av en sekundær ending uten noe augment, og som vanligvis kunne ligne aorist eller imperfektum uten augument. Det stod vanligvis i den primære satsen og hadde et konjunktiv eller imperativ. Det kunne for eksempel indikere en intensjon: "índrasya nú vīryā̀ṇi prá vocam", «Indra's heroiske handlinger vil/skal jeg nå deklamere» (Beekes 1995). Det var obligatorisk brukt i forbud, hvor det følger etter "mā́-". I klassisk sanskrit fantes ingen aksenter. Gammel gresk har ord som formelt tilsvarer injunktiv på sanskrit, og som består av aorist og imperfektum uten augment. Men i disse tilfellene er det ingen forskjell på disse formene og normale augment-former. Disse ordene er vanligvis brukt i homerisk gresk og de episke diktene. EM på skøyter 1996. EM på skøyter 1996 ble avholdt den 19., 20. og 21. januar 1996 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før i Heerenveen var Gunda Niemann og for herrer Rintje Ritsma. Begge utøvere forsvarte titlene. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 1997. EM på skøyter 1997 ble avholdt den 10., 11. og 12. januar 1997 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før i Heerenveen var Gunda Niemann og for herrer Rintje Ritsma. Nederlenderne Tonny de Jong og Ids Postma ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 1998. EM på skøyter 1998 ble avholdt den 9., 10. og 11. januar 1998 på Åggelby isbane i Helsingfors, Finland. Tittelforsvarer for damer fra året før i Heerenveen var Tonny de Jong og for herrer Rintje Ritsma. Tyske Claudia Pechstein og nederlandske Rintje Ritsma ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Agustín Carstens. Agustín Guillermo Carstens Carstens (født 9. juni 1958 i Mexico by) er en meksikansk økonom som har vært sentralbanksjef (guvernør) for Banco de México siden 1. januar 2010. Han har tidligere vært finansminister i regjeringen til Felipe Calderón (2006–09), og viseadministrerende direktør i IMF (2003–06). Tidlige år. Carstens har en bachelorgrad i økonomi fra Instituto Tecnológico Autónomo de México (ITAM). Etter studiene begynte han å jobbe som praktikant i Banco de Mexico, og mens han jobbet her fikk han et stipend og fullførte både sin mastergrad (1983) og doktorgrad i økonomi (1985) ved University of Chicago. Hans veileder var Michael Mussa, som er tidligere økonomisk rådgiver og direktør for Forskningsavdelingen ved Det internasjonale pengefondet fra 1991 til 2001. Han er gift med Catherine Mansell, en akademiker, forfatter og økonom fra USA som har skrevet flere bøker om økonomi. På midten av 1980-tallet flyttet Carstens tilbake til Mexico, og sluttet seg til sentralbanken. Før fylte 30 ble han utnevnt til kasserer, med ansvar for de nasjonale valutareservene. Han steg gjennom gradene i begynnelsen av 1990-tallet, og ble utnevnt til stabssjef for sentralbanksjef Miguel Mancera Aguayo, og fungerte som generaldirektør for økonomisk forskning på slutten av 1990-tallet, med ansvar for utformingen av bankens økonomiske politikk sammen med sentralbanksjef Guillermo Ortiz Martínez i kjølvannet av «Tequilakrisen» (1994–95) og den russiske finansielle krisen i 1998 («Rubelkrisen»). Det internasjonale pengefondet. a>, etter et offisielt besøk til Guatemala 8. juli 2005. Carstens forlot IMF for å koordinere påtroppende president Felipe Calderóns økonomiske politikk. Calderón utpekte ham også som finansminister kort tid etter valget. Finansminister. Da Carstens overtok som finansminister sent i 2006 var Mexicos økonomi i alvorlige problemer, bl.a. rammet av USAs økonomiske resesjon. Mexicos økonomi sank med 10,1 % i andre kvartal og 6,2 % i tredje kvartal dette året. Han la bl.a. press på sentralbanksjef Guillermo Ortiz for å få ham til å redusere rentenivået i landet, og oppfordret sentralbanken til å vurdere næringslivets lånekostnader i sin økonomiske politikk. Blant hans resultater som finansminister var å «hedge» Mexicos oljeinntekter, for å sikre Mexicos oljeinntekter for 2009 mot mulige prisfall. Når så oljeprisen sank, tjente Mexico USD 8 milliarder i ekstra inntekter takket være sikringene som Carstens hadde iverksatt. Den 26. mars 2007 ble Carstens i tillegg utnevnt som ny leder av Verdensbanken og IMF sin felles "«Development Committee»", en stilling som vanligvis innehaes av en finansminister i et utviklingsland finansminister. Sentralbanksjef. Carstens ble nominert til styret i Banco de Mexico den 9. desember 2009 av president Felipe Calderón, og erstattet sentralbanken de siste 12 år, Guillermo Ortiz, som reduserte inflasjonen fra tosifrede tall til en forventet inflasjon på 4 prosent i 2009. Han ble bekreftet av Senatet 15. desember 2009, med 81 stemmer for og 19 stemmer mot. Gjensidigestiftelsen. Gjensidigestiftelsen er Norges største stiftelse, og er både en betydelig finansiell aktør og en viktig bidragsyter til samfunnsnyttige formål. Gjensidigestiftelsen gikk fra å være en allmennyttig stiftelse til en finansstiftelse da Gjensidige Forsikring (Gjensidige) ble omdannet til et allmennaksjeselskap (ASA) i 2010. Etter børsnotering av Gjensidige i 2010 eier Gjensidigestiftelsen i dag ca. 62,8 % av aksjene i Gjensidige. Gjensidigestiftelsens finansielle formål er å forvalte det langsiktige eierskapet i Gjensidige, videreformidle aksjeutbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder og forvalte kapitalinntektene fra spredningssalget i Gjensidige. For regnskapsåret 2010 ble kundenes utbytte fra Gjensidige formidlet av Gjensidigestiftelsen. I 2011 ble forsikringskundene tilbakeført 1,6 milliarder kroner. Det ideelle formålet er å bidra til et tryggere, sunnere og mer aktivt Norge gjennom å støtte frivillige organisasjoner og ildsjeler. Siden Gjensidigestiftelsen ble etablert i 2007 har over 2500 ulike prosjekter fått til sammen over 640 millioner kroner i støtte. Hovedformålet for denne virksomheten er å støtte prosjekter innenfor trygghet og helse i Norge. I 2011 og 2012 har stiftelsen hatt spesielt fokus på barn og unges oppvekstvilkår. Stiftelsen har én årlig søknadsfrist, men arbeider også proaktivt gjennom året for å finne gode prosjekter. Ett av disse prosjektene er svømmeaksjonen, som siden 2008 har bidratt til at nesten 30.000 barn har blitt trygge i vannet. Per-Bjarne Ravnå. Per-Bjarne Ravnå (født 1962) er en norsk historiker og sakprosaforfatter. Han er førsteamanuenis ved Høgskolen i Bodø. Ravnå har hovedfag i historie og dr.art.-graden (1999), begge deler fra Universitetet i Bergen. Boka "Jakten på den virkelige Jesus" ble nominert til Brageprisen i 2007. Lambda Island. Lambda Island er en liten øy i Antarktis, beliggende nordvest for Delta Island i øygruppen Melchior Islands i den Antarktiske Arkipel. Øya er 2,8 kilometer lag og ble grovt kartlagt og gitt navnet "Île Sourrieu" av Jean-Baptiste Charcot på hans første antarktisekspedisjon 1903–05. Navnet Lambda Island, fra den ellevte bokstaven i det greske alfabetet, ble gitt av personell fra Discovery Investigations som kartla øya i 1927. Øya ble undersøkt av argentinske ekspedisjoner i 1942, 1943 og 1948. Argentina kaller øya "Isla Primero de Mayo". Et fyrtårn ble oppført på Lambda Island i 1942 som det første argentinske fyret i Antarktis. Dette er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Ml-bevegelsen. Den norske ml-bevegelsen eller m-l-bevegelsen var en politisk retning som vokste fram på slutten av 1960-tallet, og som hadde sin mest innflytelsesrike periode på 1970-tallet. Politisk var bevegelsen tuftet på marxismen-leninismen, slik den ble artikulert av det kinesiske kommunistpartiet i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Den norske ml-bevegelsen definerte selv sitt ideologiske grunnlag som marxismen-leninismen-Mao Tse Tungs tenkning. De «fem store» ble framhevet: Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Organisatorisk kom bevegelsen i Norge først og fremst til uttrykk i ungdomsorganisasjonen SUF(m-l) og senere i partiet AKP(m-l). Begrepet «marxist-leninistisk» brukes om ulike politiske tendenser og flere partier opp gjennom tiden. Eksempelvis har både tidligere tiders Ap, NKP og flere mindre grupperinger i norsk politikk knyttet seg til Marx og Lenin. Men kortformen «ml-bevegelsen» henviser i norsk språkbruk nesten alltid til AKP(m-l). Bevegelsen oppfattet seg som internasjonal, og hadde utbredt kontakt med liknende organisasjoner i andre deler av verden. Derfor snakkes det ofte om ml-bevegelsen i Norden, ml-bevegelsen internasjonalt osv. Den norske ml-bevegelsen ebbet ut utover 1980-tallet. De organisasjonene, publikasjonene og bedriftene som levde videre fant etter hvert et nytt ideologisk og politisk grunnlag. Dagens parti Rødt, avisen "Klassekampen" og forlaget Oktober er eksempler på dette. Bakgrunnen for bevegelsen. Tre faktorer var sentrale da bevegelsen vokste fram. Disse forutsetningene forsvant utover 1970-tallet: Norge sa nei til EF i 1972. USAs Vietnam-nederlag var et faktum i 1975. Kina fortonet seg ikke like lovende etter Maos død i 1976. Aleksandr Sokurov. Aleksandr Nikolajevitsj Sokurov (russisk: Александр Николаевич Сокуров; født 14. juni 1951 i Podorvitsja i Irkutsk oblast i Sibir i Russland) er en russisk regissør og dreiebokforfatter. Fra 1969 til 1975 var han regiassistent i fjernsynet i Gorkij (Nisjnij Novgorod). Han studerte historie ved Universitetet i Gorkij (slutteksamen i 1974) og senere i Moskva ved Statsinstituttet for filmografi (VGIK), der han tok slutteksamen i 1979. Siden 1980 har Sokurov bodd i Sankt Petersburg (Leningrad). Hans filmer kolliderte ofte med den sovjetiske sensur, skjønt han fikk støtte fra kjente regissører som f. eks. Andrej Tarkovskij. Etter Sovjetunionens sammenbrudd mottok han internasjonalt en rekke filmpriser. Sokurov har laget både spillefilmer og dokumentarfilmer. Jakob Frederik Neikter. Jacob Fredrik Neikter, (født 23. mai 1744, død 4. mai 1803), var en svensk filolog og litteraturhistoriker, og professor ved Universitetet i Uppsala. Neikter gjorde en stor oppdagelse da han koplet sagaenes Skiringssal med den skriftlige framstillingen av Ottars beretning fra England på 800-tallet. Jordskjelvet i Iran desember 2010. Flere jordskjelv rammet Iran i 2010. Den 20. desember 2010 klokken 22:11 lokal tid (18:41 UTC) rammet et jordskjelv styrke 6.5 nær Hosseinabad, Kermān-provinsen i sør-østlige Iran, ca 100 km fra Bam. Jordskjelvet drepte syv mennesker og skadet over 100. Telefontjenester ble brutt i det berørte området. I Bam ble jordskjelvet følt med MM IV uten å forårsake skade. Det er vanskelig å få tilgang til landsbyene i det berørte fjellområdet. Network Norway. Network Norway er et norsk mobiltelefoniselskap og eier 50 % av den norske mobilnettoperatøren Mobile Norway. Network Norway ble startet i 2005 med Ingvild Myhre som administrerende direktør, og Tommy Norum som Dekningssjef. Selskapet har vokst blant annet gjennom oppkjøp av mobilselskapene One Call og Lebara. I 2009 ble Myhre etterfulgt av Arild Hustad. Network Norway angir i 2010 at de har 430 000 mobilkunder og omsetter for 1,8 milliarder kroner. Mobile Norway. Den andre halvdelen av Mobile Norway eier svenske Tele2. Mobile Norway fikk i 2006 Norges tredje lisens til å drive et GSM-mobilnett ved siden av Telenor og NetCom. Mobile Norway startet utbyggingen av sitt GSM-900 nettverk i 2007 og planlegger å dekke etter hvert hele landet. Den holder siden 2008 også en UMTS-lisens, men har så langt ikke bygget ut denne teknologien. Christian Zeuthen. a> på kafé av Zeuthen, fra 1843 Christian Olavius Zeuthen, (født 10. september 1812 Kastrup på Amager, død 23. juni 1890 på Frederiksberg) var en dansk kunstmaler. Han konsentrerte seg mest om motiver av arkitektur. I Norge er han kjent for å ha laget en del skisser av fortidsminnene ved Kaupang, deriblant det aller første oversiktskartet over disse. Zeuthen gjorde en stor innsats som konservator av kalkmalerier i blant annet «Hellig Tre Kongers kapel» i Roskilde domkirke, Skibby kirke og Århus domkirke. Jordskjelvet i Iran juli 2010. Jordskjelv rammet Razavi i Khorasan-provinsen i Iran den 30. juli 2010. Jordskjelvet hadde styrke 5.6. Iranske medier rapporterte at minst 170 personer ble skadd som følge av jordskjelvet, mens iranske Røde Halvmåne rapporterte mer enn 150 skadet. Organisasjonen sa at alle skadde ble behandlet på stedet, bortsett fra to personer som ble innlagt i Mashhad. Byminner (Oslo). "Byminner" er et tidsskrift utgitt av Oslo Museum, avdeling Bymuseet. Tidsskriftet ble startet i 1955, året Bymuseet fylte 50 år, og hadde fra start museets direktør Harald Olaf Hugo Hals (Harald Hals II) som redaktør. Første hefte (1-1955) hadde 24 sider og en variasjon i innhold som senere har preget "Byminner", blant annet en artikkel om Henrik Wergeland og forstedenes arbeiderklasse, en kort bedriftspresentasjon (Freia), «Fra dagboken» med notiser om aktuelle hendelser, en side om et fredet piletre i Inkognitogaten, presentasjon av gjenstander fra museets samlinger, intervju med skolerådmannen, en liten biografi om Sven Brun og spørsmål fra museets brukere med svar. I hele levetiden har tidsskriftet utkommet med fire utgaver i året. Museets bibliotekar Anne Birgit Gran Lindaas har vært redaktør siden 2007. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) er en stiftelse med formål å øke forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Kontoret er en felles organisasjon for kommersielle aktører innen grøntbransjen i Norge og driver generisk informasjons- og markedsføringsarbeid mot handelsleddet og forbrukerne for å øke forbruket og totalmarkedet. Interesseorganisasjoner som Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Grøntprodusentenes Samarbeidsråd, Oikos – Økologisk Landslag, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund samt Bama-gruppen, Coop Norge og ICA Norge har etablert stiftelsen. Kontorets virksomhet finansieres av omsetningsavgift på hagebruksprodukter, midler fra jordbruksavtalen, øremerkede bidrag fra produsenter og andre bidrag. I tillegg får kontoret midler fra Sosial- og helsedirektoratet til å finansiere Skolefrukt-prosjektet. Stiftelsen ønsker å fremheve fordelene ved produksjon av frukt og grønnsaker i Norge. Til inntekt for sitt arbeid tar bruker kontoret Helsedirektoratets anbefaling om at nordmenn bør spise 5 porsjoner frukt, bær eller grønnsaker om dagen (Markedsført som 5 om dagen-konseptet). Som et tiltak for å øke konsum av frukt, utnevnte Opplysningskontoret i 1990 den 17. oktober som «Den norske epledagen» Orebakken borettslag. Orebakken borettslag er et borettslag i Vestre Aker i Oslo. Tomten på ca. 58 mål eies av borettslaget. Orebakken er et OBOS borettslag som består av tretten boligblokker og ett parkeringshus. Elleve av boligblokkene har fire etasjer, og to har åtte etasjer. Det er områder med plen og beplantning mellom blokkene. Historie. I 1974 stod den første blokken i Orebakken borettslag ferdig. Før dette var området dels jorder og dels skog. Skogkanten gikk omtrent der høyblokkene nå ligger, slik at garasjehuset, blokkene omkring flaggstangen og fotballbanen ligger der det før var jorder. Hele Mærradalen (langs Mærradalsbekken), der det nå er plener, turvei og friarealer, var tidligere dekket av skog. Ved utbyggingen av Orebakken og området rundt, ble Mærradalsbekken lagt i rør fra enden av Røahagan og ned til andre siden av Sørkedalsveien (ved Huseby skole). Barnevennlig. Orebakken har tre barnehager inne på borettslagets område, og syv lekeplasser i tillegg til de som hører til barnehagene. Borettslaget er bilfritt med parkering/garasjehus i utkanten av området. Barne- og ungdomsfilosofene. Barne- og ungdomsfilosofene (BUF) er et ansvarlig selskap startet i år 2000 av filosofene Ariane Schjelderup (f. 1966) og Øyvind Olsholt (f. 1963). Selskapet har som formål å utbre kunnskap om og praktisk erfaring med filosofiske samtaler med barn og ungdom, samt å stimulere til filosofisk refleksjon hos barn og unge selv. BUF har blant annet drevet filosofiklubber for barn i Oslo-området i flere år, og har arrangert filosofiske sommerleire for barn. Selskapets hovedsatsningsområder er kurs- og forfattervirksomhet. BUF er tilknyttet ICPIC (International Council for Philosophical Inquiry with Children) og SOPHIA (European Foundation for the Advancement of Doing Philosophy with Children). Enzo Bearzot. Vincento «Enzo» Bearzot (født 26. september 1927 i Aiello del Friuli, Friuli-Venezia Giulia, død 21. desember 2010 i Milano) var en italiensk fotballtrener og -spiller, forbundskaptein for 1975-1986. Bearzot ledet Italia til landets tredje VM-seier under VM 1982. I løpet av sin 20 år lange spillerkarriere, som ble avsluttet i 1964, spilte Bearzot blant annet for Inter, Catania og Torino. Enzo Bearzot døde 21. desember 2010, 83 år gammel Managerleague. Managerleague er et gratis norsk online fotballlmangerspill, utviklet Fifth Season AS i Oslo. Christian Lassem, som går under pseudonymet Spinner, regnes som grunnleggeren og utvikleren bak Managerleague. Spillet dreier det seg om å starte sitt eget fotballlag i din nasjonale bunnliga. Du må selv ansette trenere, kjøpe og selge spillere, samt oppgradere stadion og spille flere treningskamper for å gjøre det bra. Hver avdeling, uavhengig av nasjon, har 16 lag, hvor førsteplassen rykker direkte opp, mens nummer to og tre må først spille kvalifiseringskamp mot tilsvarende lag i naboavdelingen før det hele avsluttes med en kamp mot enten 12. eller 13. plassen i divisjonen over. De fire siste på tabllen rykker direkte ned. En sesong varer i 28 dager, og det spilles seriekamper klokka 03:00 og 15:00 hver ukedag. Man trenger ikke å være online mens kampene spilles, da kampene blir simulert. På helgene kan du være med eller arrangere cuper, samt at det arrangeres treningsleir hver søndag. Hver sesong arrangeres også MLCL, Managerleagues svar på Champions League, hvor de beste lagene fra de nasjonale seriene møtes. Lag som ikke når helt opp kan også bli kvalifisert til Samsungs Supercup, som kan sammenliknes med Europa League. Om dagen er det ca. 5000 påloggede managere med deres respektive lag, mens tallet er mindre om natten, da majoriteten av managerene er fra Norge og Sverige. Til tross for dette, finner du spillere fra alle verdenshjørner. USA, Ungarn, Brasil, Malaysia, India og Romania er blant de 31 ligaene som finnes per i dag. I tillegg finnes en internasjonal liga, der mange managere uten hjemlig liga oppholder seg. Kamper og treninger. Høydepunktet i ML er selfølgelig kampene, som spilles hver ukedag(Mandag-fredag)klokken 15.00 og 03.00. Begge tidene er norsk tid, men ikke bekymre deg! Det beste med ML er at man ikke trenger å være online når kampene spilles. Du setter opp laget ditt i forveien, og kan når som helst gjøre bytter og endringer. I tillegg til de offisielle ligakampene, finnes Ligacupen som spilles 22.30 for lag i 1.-4.divisjon. Dessuten har du Champions league, spillercupper i helgene, og treningskamper som kan spiller når som helst(max 200 per sesong). Hall of fame. Hall of fame er en side på ML der du kan se de historiske spillerne dine. Men for å komme dit kreves noen krav. Spilleren må ha spilt for klubben din i minst 12 sesonger. Spilleren må ha spilt for klubben i over et år. Spilleren må ha spilt minst 200 ligakamper for klubben. Spilleren må ha spilt for din klubb lengre enn noen annen klubb. Season Change. Noe av det mest særegne med Managerleague, eller ML som det ofte bare kalles, er at det hver sesong kommer nye forbedringer om implenteringer. Ca. Klokken 10.00 etter sesongens siste trening, stenges nettsiden i noen timer. I mellomtiden kan ingen logge inn i Managerleague, kun administrator Spinner og hans team. Her implenteres, fikses og forbedres ML, og gjøres klar til en ny sesong. Alle oppdateringer og endringer legges ut på en egen blogg i forveien, slik at også spillere vet hva som skjer på innsiden. Denne anledningen heter "Season change" på engelsk. Statistikker. Det er per 20.Januar 2011 53.486 aktive lag. Possessiv. Possessiv i et språk er et kasus som indikererer et eiendomsforhold. Det er ikke det samme som genitiv, som kan uttrykke et større omfang av eiendomsforhold. I mange språk har likevel genitiv og possessiv samme mening. På norsk uttrykkes dette med "-s" endelsen: "Guttens ball", "kvinnens kjole", "bilens hjul" og faller sammen med genitiv. I noen språk fyller likevel genitiv visse funksjoner som i norsk og beslektede språk vanligvis uttrykkes ved hjelp av possessive pronomen. Stotra. Stotra er sanskrit og betyr hymne eller lovprisning. Det er relatert til ordet "stuti", som kommer fra det samme verbet, "stu" (å lovprise). I hinduismen finnes det flere slike hymner eller lovprisninger tilegnet f.eks. gudene Devi, Shiva og Vishnu, og betegner en spesifikk litteratur som ikke er bundet av strenge regler liksom de andre hindu-skriftene som Vedaene og upanishadene. Stotras finnes også i buddhismen. Johan Schjefloe. Johan Kristian Johansen Schjefloe (født 15. august 1789 i Sparbu, død 11. mars 1853 i Sparbu) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker. Han var bondesønn fra Seim i Sparbu, skoleholder i Sparbu fra 1809, og tok over farsgården i 1814. Schjefloe var medlem av Sparbu herredsstyre 1838–1850, ordfører 1838–1842, forlikskommissær 1841–1845, kirkeverge i 29 år og vaksinatør i over 20 år. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1824–1829 og 1833–1838. Einar Staff. Einar Arthur Staff (født 5. november 1899 i Oslo, død 2. februar 1972) var en norsk kolonialgrossist og journalist. Staff hadde i tillegg til grossistvirksomheten flere verv innen det private næringsliv, og eide og drev bladet Idrætsliv sammen med P. Chr. Andersen og Trygve Gulbranssen. Han var en aktiv artikkelskribent og skrev særlig om vinteridrett. Einar Staff var også æresmedlem i Oslo Idrettslag, og ble 12. mars 1960 utnevnt av Kong Olav til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Agama (Hinduisme). Āgama (devanagari: आगम) er sanskrit og kan oversettes med «en lære som dikterer troen». I hinduismen brukes navnet om en gruppe ikke-vediske sanskrit-tekster. Shaiva Agamas behandler dyrkelsen av guden Shiva som den ytterste virkelighet (Shaivisme). Vaishnava-Agamas (Pancharatra og Vaikhanasas Samhitas) behandler dyrkelsen av Vishnu som den høyeste gud (Vaishnavisme), mens Shakta-Agamas (Tantra) behandler foreningen mellom Shiva og den guddommelige mor i universet (Shaktisme). Hver enkelt av de tre typene tekster utvider sentrale teologiske og filologiske lærdommer innenfor sitt område. James Caviezel. James Caviezel i "The Prisoner" (2009) James Patrick Caviezel, Jr. (født 26. september 1968 i Mount Vernon, Washington, USA) er en amerikansk filmskuespiller, som noen ganger ble kreditert under navnet Jim Caviezel. Han er kanskje mest kjent for rollene som Jesus Kristus i filmen "The Passion of Cristus" fra 2004, som Bobby Jones i filmen med samme navn og som Edmond Dantes i Greven av Monte Cristo og som den menige soldaten Witt i The Thin Red Line, der blant andre George Clooney, Sean Penn og John Travolta også var med. Caviezel var sønn av Margaret, en husmor, og James Patrick Caviezel Senior, en kiropraktor. Han har en yngre bror, Timothy, og de tre søstrene Ann, Amy og Erin, som vokste opp i en tett sammensveiset katolsk familie i Skagit County, Washington. Caviezel`s etternavn var av retoromansk opphav, hans far var av slovakisk og sveitsisk avstamning, mens hans mors forfedre var irske. Han gikk på Mount Vernon High School i to år og deretter flyttet han til Seattle og bodde sammen med familie og venner for å spille basketball på den katolske O'Dea High School. Neste vår ble han overført fra O'Dea til en annen katolsk skole ved navn John F. Kennedy Memorial High i Burien. Der spilte han på basketlaget og ble uteksaminert derfra i 1987. Etter high school, begynte Caviezel på Bellevue Community College, der han var friidrettsutøver i tillegg til å fortsette med basketball. Han skadet foten i sitt andre skoleår på College, noe som satte en stopper for hans håp om en basketball-karriere i NBA. Han ble senere overført til Universitetet i Washington hvor han vendte sitt fokus mot skuespill og ble medlem av Sigma Chi Brorskapet. Etter hans opptredener i de kjente filmene Wyatt Earp og G.I. Jane, fikk Caviezel en banebrytende ytelse i Terrence Malick`s The Thin Red Line. Han skulle opprinnelig spille Cyclops / Scott Summers i X-Men (2000), men droppet ut på grunn av en konflikt på grunn av timeplanen som krasjet med hans andre film, Frequency. Caviezel spilte i flere kjente Hollywood-filmer som f.eks. Angel Eyes, Pay It Forward og Greven av Monte Cristo (2002). I 2001 spilte han hovedrollen i Madison, en film som er lagt til Madison, Indiana. I tillegg sitt arbeid i High Crimes (2002) som ble høyt verdsatt av både publikum og film-kritikerne. I 2002 spilte han en meget sentral rolle i filmen I Am David som ble filmatisert etter boken skrevet av Ann Holm. I 2004 portretterte Caviezel rollen som Jesus Kristus i Mel Gibson sin film The Passion of Crist. Under filmingen ble han truffet av et lyn, pisket ved et uhell, fikk skulderen ut av ledd og han fikk forslått det ene øyet. I 2004 uttrykte han interesse for å spille rollen som Supermann / Clark Kent i Superman Returns fra 2006, før denne rollen ble gitt til Christopher Reeve. Til syvende og sist ble han forbigått av regissør Bryan Singer, som følte at Caviezel var for godt kjent etter å hatt hovedrollen i The Passion of Crist. Den delen han skulle hatt gikk til nykommeren Brandon Routh i stedet. Caviezel spiller en ledende rolle i filmen Unknown som ble distribuert av Weinstein Company. Caviezel har også en rolle i Tony Scott`s action film, Déjà Vu fra 2006, der han spilte mot Denzel Washington og Val Kilmer. Han spilte også hovedrollen, Kainin, i filmen Outlander fra 2008. Han var med i The Prisoner fra november 2009. Caviezel fikk en av hovedhovedrollene i thriller-filmen Blown, som omhandler spionasje og han spilte mot Samuel L. Jackson. Josh Klinghoffer. Joshua Adam Klinghoffer (født 3. oktober 1979) er en amerikansk multiinstrumentalist, best kjent som gitarist i det amerikanske bandet Red Hot Chili Peppers. Han erstattet i 2009 den langvarende gitaristen John Frusciante. Klinghoffer har vært tilknyttet til flere band gjennom årene som musiker. Sammen med Frusciante har han gitt ut flere album, og dannet et kortvarig band ved navn Ataxia. Han har også touret og gjort innspillinger sammen med blant annet Gnarls Barkley, PJ Harvey og Beck. Codex Claromontanus. "Codex Claromontanus" er et håndskrevet pergament-manuskript fra 500-tallet, og er en del av en gresk og latin bibel. Det inneholder det nye testamentet (bare deler av det). Det inneholder 533 bladene (24,5 x 19,5 cm). Teksten er skrevet i en kolonne per side, 21 linjer per side. Manuskriptet er oppbevart ved Bibliothèque nationale de France (grec 107) i Paris. Trond Stamsø. Trond Stamsø (født 7. september 1896 i Oslo, død 1995) var en norsk kommandør fra Horten. I tillegg til en aktiv karriere innen marinen, arbeidet han også innen journalistikken, med oversettelsesarbeid og lignende. Eliseus Müller. Eliseus Müller (født 20. februar 1878 i Verdal) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han tok examen artium ved Trondhjems katedralskole i 1896 og gikk vinterlandbruksskole i Trondhjem 1897–1898. Müller overtok farsgården Vist på Stiklestad i Verdal i 1902. Han var forøvrig styreformann i Verdal Sparebank fra 1922, ordfører i Verdal 1929–1934 og medlem av Norges Banks representantskap fra 1945. Müller var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1934–1945, 1. vararepresentant 1931–1933 og møtte fast for Ivar Kirkeby-Garstad 1932–1933. Han var sønn av Martin Müller og Petra Rygh, dattersønn av Peder Strand Rygh og søstersønn av Evald Rygh, Karl Ditlev Rygh og Oluf Rygh. Elisabet Gustafson. Elisabet Gustafson (født Johansson 2. mai 1964), er en svensk curlingspiller fra Umeå. Etter sjetteplassen i OL 2002, der hun var skipbesluttet Elisabet Gustafson å legge opp som curlingspiller. Hennes lagkamrater var Katarina Nyberg, Louise Marmont, Elisabeth Persson. Coach var Jan Strandlund. Hun er den kvinnelige curleren som har flest VM-gull, med fire titler. Hun har også flere EM-medaljer. Etter den aktive karrieren har hun blant annet vært aktiv som ekpertkommentator på TV. Elisabet Gustafson er gift med skøyteløperen Tomas Gustafson. Elisabeth Gustafson arbeider som kirurg og kombinerte tidligere det med curlingkarrieren. Martin Müller (ordfører). Martin Daniel Müller (født 11. februar 1835 i Verdal, død 13. april 1906 i Verdal) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var gårdbruker på Vist på Stiklestad i Verdal frem til 1902, og var ordfører i Verdal 1872–1875. Han var gift med Petra Rygh, datter av Peder Strand Rygh og søster av Evald Rygh, Karl Ditlev Rygh og Oluf Rygh, og fikk sønnen Eliseus Müller med henne. Gedo. Kart som viser Gedo i det sydlige Somalia. Gedo er en administrativ region ("gobolka", tilsvarende norsk fylke) i Somalia. Regionen ble opprettet på 1980-tallet, og hovedstaden er Garbahaarreey. Distrikter i Gedo. Regionens hovedstad er Garbahaarreey. To av de største elvene er Dawa og Juba. Dawa renner langs grensen mellom Etiopia og Gedo-regionen. Jerdaani Gorge-Faraqa Jerdaani, ca. 26 km vest for Bardera. Lars-Erik Vaale. Lars-Erik Vaale (født 27. oktober 1975) er en norsk historiker, cand.philol., fra Kragerø. Hans hovedfelt er den andre verdenskrig og oppgjøret etter den. Han har blant annet arbeidet som historisk konsulent for NRK under deres arbeid med filmdokumentaren "Den lange reisen" (2006), om den norske krigshelten, major Svein Blindheim, og deltok også i dokumentaren som ekspert på andre verdenskrig. Han arbeidet også som redaktør på Pax Forlag sin utgivelse (2006) av Blindheims memoarer, også den med tittelen "Den lange reisen". For tiden er han medforfatter på en bok om Kragerøs historie som skal utgis i 2016. I denne boken skal han ta for seg årene mellom 1850 til 1950. Vaale var ved lokalvalget i 2011 oppført på Høyres liste i Kragerø Kommune og ble valgt inn i kommunestyret, Peder Strand Rygh. Peder Strand Rygh (født 7. august 1800 i Overhalla, død 15. april 1868 i Verdal) var en norsk gårdbruker, lensmann og politiker. Han hadde grad av eram.juris. Rygh var gårdbruker og lensmann, og etterhvert også bankdirektør, i Verdal. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867, og sognet politisk til bondebevegelsen anført av Ole Gabriel Gabrielsen Ueland. Han var far til Evald Rygh, Karl Ditlev Rygh og Oluf Rygh, svigerfar til Martin Müller og morfar til Eliseus Müller og John Wold. Einar Tørnquist. Einar Tørnquist Johansen (født 23. juni 1982) er en norsk programleder, trommeslager, vokalist, låtskriver, skribent, komiker og vernepleier. Han ble først kjent som kapellmester i humorprogrammet "Storbynatt" hvor han har ledet husbandet Svidd Gummi og deltok i diverse humorinnslag, blant annet en juleøltest og en infotainmentfilm om hjemkommunen Stokke. Einar Tørnquist spiller også i gruppen Captain Walker og er en del av live-besetningen til Magnus Hængsle. Som musiker har han i tillegg opptrådt med artister som Didrik Solli-Tangen, Noora Noor, The Margarets, Lars Lillo-Stenberg, Robert Post, Hellbillies, Marion Ravn, Anine Stang og Eva & The Heartmaker. I 2011 dukket han også jevnlig opp på radioprogrammet DangDang på svensk P4, og f.o.m. 2012 har han spalten "Musikkmanesjen" på Martin Beyer-Olsen Live på NRK P3. Tørnquist ga i september 2011 ut programmet "Tid for mat". http://www.youtube.com/watch?v=UILRLYAEQUw Høsten 2012 er han programleder i talkshowet Tørnquist Show på VGTV. Nils Dahl. Nils Dahl (født 12. november 1882, død 17. juli 1966) var en norsk mellomdistanseløper, som spesialiserte seg på 1500 meter. Han representerte Kristiania Idrætsforening. På 1500-meteren under Sommer-OL 1908, kom Dahl på sjuende plass i sitt første semifinalheat og kom ikke til finalen. Under Sommer-OL 1912 deltok han i det individuelle terrenløpet, men fullførte ikke. Dermed deltok han ikke i terrengløp for lag. Han ble norgesmester på 1500 meter i årene 1906-1909 og på 5000 meter i 1908. Han har også fått æren, sammen med Trygve Gulbranssen, for å ført orienteringsporten til Norge, ved å ha vært med på å arrangere det første orienteringsløpet på Hurumlandet i 1925. Dahl og Gulbranssen hadde på forhånd reist til Stockholm, som representanter for Norges Friidrettsforbund, for å hente inn nødvendige opplysninger. Elin Danielsen. Elin Danielsen (født 26. juni 1974) er en norsk sceneinstruktør, utøver og teaterpedagog. Danielsen har en mastergrad i filmregi fra Goldsmiths College, University of London (2000–2001), dramaturgi og teaterpedagogikk fra Høyskolen i Oslo (1997–1998) og teatervitenskap og språk fra Universitet i Bergen (1993–1997). Siden 2004 har hun bodd i Tromsø der hun arbeider som frilans sceneinstruktør og utøver og som teaterfaglig konsulent for HATS (interesseorganisasjon og kompetansesenter for teater, revy og andre sceniske uttrykk). Danielsen produserer egne forestillinger gjennom Elin Danielsen Produksjoner. Hun er medlem i Danse og Teatersentrum og RadArt, nettverk for fri scenekunst i Tromsø. Fra 2010 er hun valgt inn som representant i RadArts programråd, som programmerer nasjonal og internasjonal fri scenekunst til Tromsø. Danielsen har produsert og medvirket i bl.a. "Kvinner vil, kvinner kan" (bestillingsforestilling til åpninga av utstillinga med samme navn ved Alstahaug kunstforening i 2004), "Hangen til..." (2007 og 2008) og "Olsens Ballettinstitutt" (2010). De to sistnevnte forestillingene ble også vist under Ordkalotten Litteraturfestival i henholdsvis 2008 og 2010. I 2010 medvirket Danielsen som performer i Kristina Junttilas forestilling "Snarvisitt på Heracleum" i Tromsø. Elin Danielsen tar også oppdrag som skribent og anmelder, og har publisert på blant annet Scenekunst.no og Kunstløftet. Jordskjelv i 2010. Jordskjelv i 2010 resulterte i nesten 250 000 omkomne. Verst var jordskjelvet i Haiti 2010 som medførte 230 000 dødsfall. Jordskjelvet i Chile 2010, med styrke 8.8, var det 5. kraftigste siden 1900. Tsunamien som etterfulgte Chile-jordskjelvet utløste katastrofevarsel rundt hele Stillehavet, som også kalles ildringen i Stillehavet. Globusgården. Globusgården er et næringsbygg i modernistisk stil som ligger i bydelen Strømsø i Drammen. Bygningen er rund og består av tre etasjer som hver har en grunnflate på 2064 kvadratmeter. Globusgården er tegnet av arkitektene Arne Grenanger og Ragnar Anker Nilsen. Etter at det tidligere bygget som huset Skoger Sparebank brant ned i 1958 ble det søkt om byggetillatelse for oppføring av Globusgården. Byplansjef Per Pihl ønsket et rundt bygg som skulle forene de to torgene i byen. Søknaden ble innvilget i desember 1960, og de endelige byggetegningene ble godkjent i mars 1963. I utgangspunktet var ikke bygget tegnet som en sirkel, men som en halvsirkel mot Tordenskioldsgate og Konnerudgata. Halvsirkelen ble oppført i 1962, og i april 1963 sto det runde bygget ferdig. Byggekostnadene for oppføringen beløp seg, ifølge Drammen kommunes arkiv, til 1.6 millioner kroner. Globusgården fikk navnet sitt etter Kafé Globus, som ble etablert av IOGT på Strømsø torg i 1946. Da Globusgården var ferdig, flyttet kafeen inn der. I 2007 skapte investor Ola Mæle debatt da han fremmet et ønske om å rive Globusgården og erstatte den med en 30 etasjer høy skyskraper. Forslaget ble senere forkastet fordi bygningen ville bryte med resten av bybildet i Drammen. Mellom 2009 og 2012 ble Strømsø torg ombygd og utbedret. Mellom jernbanestasjonen og Globusgården ble det anlagt et åpent torg for fotgjengere samt kollektivtransport. Meningen med prosjektet, som hadde en budsjettramme på 96 millioner kroner, var å fornye området og stimulere til miljøforbedringer og sentrumsvekst i området som tidligere var dominert av gjennomgangstrafikk. Jordskjelvet utenfor Japan 2010. Jordskjelvet utenfor Japan den 21. desember 2010 ved Boninøyene hadde styrke 7,4. Skjelvet skjedde 0220 lokal tid (1720 UTC), ca 155 kilometer øst for Boninøyene, på en dybde på rundt 15 kilometer. Etter skjelvet utstedte det japanske meteorologisk institutt tsunamivarsel om en mulig bølge på opptil 1 meter. Lick My Decals Off, Baby. "Lick My Decals Off, Baby" er et album av Captain Beefheart & The Magic Band som ble utgitt i 1970 på Frank Zappa's label "Straight Records". Don Van Vliet sa at albumtittelen var ment som en oppfordring til «å bli kvitt etiketter» og å verdsette ting etter innhold og ikke etter «etikettering». De fleste stykkene på albumet begynner som pianoimprovisasjoner av Van Vliet. Han tok opp lange improvisasjoner med en kasettopptaker. Gitaristen Zoot Horn Rollo (Bill Harkleroad) hørte igjennom opptakene og lette ut de delene som etter hans mening var de beste og satte dem sammen til komposisjoner. De musikalske linjene på dette albumet ble stort sett lenger og mer komplisert enn på det forrige albumet "Trout Mask Replica", som mer ga inntrykk av en samling av korte fragmenter. Som mange andre utgivelser på Zappas platemerker "Bizarre" og "Straight" har albumet vært utsolgt siden begynnelsen av 1990-årene. I 1989 ble en CD-versjon utgitt av "Enigma Retro", i USA av "Capitol". Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet. The Magic Band. John French deltok ikke på den følgende turnéen. Ogasawara. Ogasawara eller Boninøyene (, "Ogasawara Guntō") er en øygruppe utenfor Japan i det nordvestlige Stillehavet. Øygruppa tilhører Japan, og består av over 30 øyer omlag 1000 kilometer rett sør for Tokyo. Til sammen utgjør øyene 73 kvadratkilometer og har en befolkning på 2440. Chichijima er den største øya i øygruppa, og flesteparten av innbyggerne bor her. I desember 2010 var et jordskjelv med styrke 7,4 ved øyene. I 2011 ble øygruppa inkludert i UNESCOs liste over verdens naturarvsteder på grunn av det unike dyre- og plantelivet som finnes her. Tropisk husgekko. Tropisk husgekko er en gekko som er naturlig utbredt i Afrika sør for Sahara. Den har spredd seg med menneskelig hjelp til øyene i Guineabukta og Karibia, og til Florida, Madeira, Mexico, og den nordlige delen av Sør-Amerika. Yuan Chonghuan. Yuán Chónghuàn (tradisjonell kinesisk: 袁崇煥; forenklet kinesisk: 袁崇焕; mandarin-pinyin: "Yuán Chónghuàn"; kantonesisk-jyutping: "Yun4 Sung4 Wun6"; stilnavn: 元素; "Yuánsù" og 自如; "Zìrú"; Dongguan, Guangdong, 6. juni 1584–Beijing, 22- september 1630) var en berømt kinesisk patriot og militær kommandant for Ming-dynastiet som kjempet mot mandsjuene i Liaoning under den første fasen av mandsjuinvasjonen av Kina. Han var svært dyktig i krigføring med artilleri, og klarte suksessfullt å bruke vestlige taktikker i sin ellers østlige hær. Yuáns militære karriere nådde sitt høydepunkt da han beseiret mandsjuenes keiser Nurhaci i det første av de to slagene ved Ningyuan i 1626. Det følgende året ble også Nurhacis etterfølger Huang Taiji beseiret av Yuán i det andre slaget ved Ningyuan og Jinzhou. Selv om Yuán var en militær helt, var hans liv også en tragedie fordi han ble henrettet av Chongzhen-keiseren under falske anklager planlagt av Huang Taiji. Tidlig liv. Yuán Chónghuàn ble født i Dongguan i Guangdong, sør i Kina. I barndommen flyttet Yuán fra by til by, og underveis ble han kjent med mange jesuitter og andre utlendinger. Selv om han hadde liten suksess da han gjentatte ganger tok den kinesiske embedsmannseksamen, kunne han på sine reiser til hovedstaden se langt mer enn den typiske eksaminand. Enkelte sier at det var der han ble kjent med europeere, og at de sammen brukte tid til å modifisere vestlige kanoner. Tidlig militær karriere. a>, mandsjulederen Yuán beseiret ved Ningyuan. I 1619 besto han den keiserlige eksamen, og ble så utnevnt til den lave stillingen magistrat i et avsidesliggende sted. Samme år hadde den kinesiske hæren lidt et alvorlig nederlag mot mandsjuene i slaget ved Sarhu. Deretter ble kinesiske styrker gjentatte ganger beseiret, og i 1622 måtte de trekke seg tilbake til Shanhaiguan, og mandsjuene kunne dermed innta hele Liaoning. Etter et besøk ved fronten ble Yuán nå utnevnt til andreklasses sekretær i Krigsdepartementet, og ble så nesten umiddelbart videre utnevnt til sekretær, og ble gitt midler til å rekruttere tropper. Yuáns raske forfremmelse var ganske bemerkelsesverdig siden han ikke hadde noen formell militær utdannelse, bortsett fra at han hadde studert de konfucianske klassikerne slik at han kunne bestå embedsmannseksamen. Yuán jobbet godt sammen med øverstkommanderende og storskretær Sun Chengzong, og presset stadig grensen nordover. I 1623 befestet de Ningyuan. Sun var en dyktig kommandant, men han nektet å bestikke keiserens evnukk, og derfor ble han i 1625 kalt tilbake og erstattet av Guo Di, som ga ordre om en generell tilbaketrekking til Shanhaiguan, men Yuán nektet å forlate Ningyuan. I begynnelsen av det følgende året ledet Nurhaci mandsjuene over Liao He. Yuán Chonghuan og hans underoffiserer klarte å holde Ningyuan med dere nye og modifiserte "røde barbar-kanon" (altså en vestlig kanon) og omtrent 9000 soldater mot Nurhacis 130.000 soldater (andre kilder sier fra 60.000 til så mye som 200.000). Dette var det første slaget om Ningyuan, som ble utkjempet i januar 1626, og blir husket siden det forsinket mandsjuenes invasjon og ga nytt håp til Míng og dets allierte om at mandsjuene kunne beseires. Det ble bemerket at Yuán skulle ha studert alle kanonens aspekter for å få den til å skyte nøyaktig der han ville, og at dette var grunnen til at mandsjukeiseren Nurhaci, som befant seg i en relativt trygg posisjon og var beskyttet av sine elitevakter, ble såret. Nurhaci døde 30. september av sårene fra dette slaget. Det ble sagt at etter dette slaget sendte Yuán brev til Nurhaci for å spørre hvordan det gikk med ham, slik en tradisjonell kinesisk general ville gjort, men at Nurhaci til gjengjeld fornærmet ham ved å hevde at han var falsk. På grunn av denne seieren ble Yuán 27. februar 1626 utnevnt til guvernør for Liaoning, med full autoritet over alle styrker utenfor Den kinesiske mur. I 1629 henrettet han Mao Wenlong, en ganske brutal men dyktig Míng-kommandant. Forskjellige tekster har sett denne saken fra forskjellige sider. Mange har hevdet at dette var et feiltrinn, siden Máo fremdelen kunne hjelpe til i kampen mot mandsjuene. Riktignok hadde Yuán tatt med i beregningen hvordan Máo styrte sine slag: han brukte ofte sivile bosetninger som skjold for sine soldater, og de sivile led mye under okkupasjonen. Máo brukte også Joseon-Korea – Míngs allierte – som en base for å angripe Mandsjuria, og da mandsjuene invaderte Korea, trakk han sine styrker ut. Dette irriterte mange handelsmenn i Beijing-området, siden Máo aldri hadde turt å dra større byer inn i krigen, ikke engang der det ville vært en strategisk fordel. I tillegg hadde Máo bestukket mange korrupte evnukker og embedsmenn. Dermed ble Yuán fienden til mange av de mektigste og korrupte menneskene i Kina. Ved å bruke Nurhacis død til sin fordel gjenokkuperte Yuán Jinzhou. I juni angrep mandsjuene igjen, men trakk seg tilbake etter en serie inkonklusive slag som har blitt kjent som det andre slaget ved Ningyuan, eller som slaget om Ningyuan-Jinzhou. Yuán ble kritisert av partisanene og av evnukkembedsmannen Wei Zhongxian, som hevdet at han bruke for lang tid på å presse tilbake de "barbariske" mandsjuene, og kort tid etter dette pensjonerte Yuán seg. Senere militær karriere. a> i 1626, Nurhaci til venstre på bildet. I 1628, under en ny regjering, ble Yuán gjeninnsatt som feltmarskalk over alle styrkene i Nordøst. Han satte i gang en ambisiøs femårsplan med det mål å gjeninnta hele Liaodong. Den nye Chongzhen-keiseren overtok i 1627, da han var seksten år gammel, og i 1629, da han var atten, ga han Yuán tittelen "øverste vakt for tronfølgeren." Chongzhen-keiseren ga Yuán sitt keiserlige sverd, og sa han ville støtte Yuáns beslutninger fullt og helt. Nå sto Yuán ovenfor en overlegen mandsjuisk hær (på såvidt over 200.000 soldater) under Huang Taiji. Denne gangen hadde mandsjuene rekruttert mange nye soldater, inkludert de nylig beseirede mongolene, opprørske Míng-styrker og de beseirede koreanerne, samt diverse små stater i nord. Riktignok var ikke mandsjuene selvsikre nok til å angripe Jinzhou eller Ningyuan igjen. Mandsjuene forandret derfor sin strategi, og passerte Jinzhou, Ningyuan og Shanhaiguan, og brøt gjennom Muren ved Den store hall, vest for Shanhai-passet. Slik dukket mandsjuene plutselig opp nord for Beijing vinteren 1629. Yuán skyntet seg tilbake med en elitehær fra Ningyuan for å forsvare hovedstaden. Han nådde Beijing bare dager før mandsjuene, og utenfor Beijings bymurer beseiret han en mandsjuisk hær på hundre tusen mann fra de åtte banner. Mandsjuene hadde riktignok før dette mislyktes i å ødelegge den keiserlige Míng-hæren ved Beijings bymurer, og kunne derfor ikke angripe byen direkte. Derfor klarte ikke mandsjuene å nå deres hovedmål, som hadde vært et overraskelsesangrep på Míng-hovedstaden. Yuáns hær var heller ikke sterk nok til å ødelegge mandsjuhæren, han kunne bare hindre den i å nå dens mål. Til tross for dette ble ikke Yuán belønnet, men han ble heftig kritisert da han ankom Beijing, og noen evnukker anklaget ham til og med for å samarbeide med fienden. I virkeligheten var det Huang Taiji som hadde lurt dem til å tro at Yuán hadde forrådt dem. Arrest og henrettelse. a>, som først støttet Yuáns kampanjer, men som senere fikk ham arrestert og henrettet. Chongzhen-keiseren beordret Yuán arrestert etter et intervju med Yuán 13. januar 1630. Uten å ha mye bevis ble han anklaget for å ha samarbeidet med fienden, og ble dømt til "døden ved tusen kutt" i Ganshiqiao i Beijing. Enkelte historikere har hevdet at Chongzhen viste at Yuán var uskyldig, men at han fikk ham henrettet siden han fryktet at Yuán ville bli for populær sammenlignet med seg selv. Dette var også tilfellet med den kinesiske patrioten Yue Fei, som motsto jursjenernes, mandsjuenes forfedre, invasjon av Nord-Kina på 1100-tallet. Da Yuán ble spurt om han hadde noen siste ord, framførte han dette diktet: "Et livsverk ender alltid forgjeves; Halve min karriere synes å være drømmer. Jeg bekymrer meg ikke for å mangle tapre krigere etter min død; For min lojale ånd vil fortsette å vokte Liaodong" ("一生事業總成空，半世功名在夢中。死後不愁無將勇，忠魂依舊保遼東"). Yuán overlevde torturen, og døde etter å ha skreket en halv dag. Hans familie ble tvunget til å flytte. Det ble sørget for Yuán i store deler av landet utenfor Beijing og også i Korea, hvor mange etter hans død innså at Míng og dets allierte i sannhet var sårbare. Det ble sagt at på grunn av hans "forræderi" hatet mange Beijing-borgere ham så mye at de skyntet seg for å kjøpe kroppsdelene hans slik at de kunne spise dem. Yuáns hode, som var den eneste gjenkjennelige delen etter torturen, ble ført ut av den indre by av en byvakt med etternavn She, og så gravlagt nær Guanqumen. Vaktens familie voktet så graven i de følgende generasjonene. Graven ble nylig restaurert til Yuán Chónghuàn-minnesmerket. Huang Taiji sa offentlig at han aldri kunne beseire Yuán i ærlig kamp, og at å få Chongzhen-keiseren til å drepe ham var derfor den eneste måten å bli kvitt ham på. Da nyheten om Yuáns død nådde Huang forandret han navnet på staten sin fra Senere Jin til Qīng og erklærte seg selv keiser Qing Taizong (i 1636). Enkelte kilder hevder at Huang fryktet Yuáns siste ord om at hans ånd ville vokte Liaodong-halvøya, og at siden navnet "Chónghuàn" (袁崇) betyr "Udødelig Ild," som inneholder radikalen for ild, et av de kinesiske fem elementer, bruke han ordet "Qīng" (清), som betyr "Ren" og inneholder radikalen for vann, for å overvinne Yuáns ånd. Selv om dette er tilfelle er nok hovedgrunnen til at Qīng ble brukt at også ordet "Míng" (明 – "Opplyst") er assosiert med ild i Kina. Yuán ble posthumt tilgitt ett hundre år etter hans død av Qīng-keiseren Qianlong, da det ble endelig klart etter en leting i arkivet at han faktisk var uskyldig. Qianlong ønsket å belønne Yuáns direkte etterkommer og slik vise sin velvilje, men han klarte aldri å finne noen. Yuán forekommer flere ganger i kinesisk populærkultur. Flere bøker har blitt skrevet om ham, og TV-serier og filmer om han har blitt spilt inn. Jin Yongs wuxiaroman "Bì xuě jiàn" handler om Yuáns sønn Chengzhi, som i boka lover å hevne farens død. I pro-kantonesisk-protestene i 2010 bruke protestantene det som hadde vært Yuáns heller vulgære kamprop i slaget ved Ningyuan: "Ta mora hans! Slå dem hard!" (掉哪妈! 顶硬上! eller 掉哪媽! 頂硬上!). André Øvredal. André Øvredal (født 1973) er en norsk regissør. Han har tatt filmutdannelse (Bachelor of Arts) ved Brooks Institute of Photography i California fra 1996, der han regisserte thrilleren Future Murder. Han har siden 1998 regissert over 100 reklamefilmer før han regisserte langfilmen Trolljegeren i 2010, med et budsjett på nesten 20 millioner kroner. Øvredal var både regissør og manusforfatter på denne filmen. EM på skøyter 2005. EM på skøyter 2005 ble avholdt den 7., 8. og 9. januar 2005 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før på Heerenveen var Anni Friesinger og for herrer Mark Tuitert. Tyske Anni Friesinger og nederlandske Jochem Uytdehaage ble kåret til europamestere. Den 18-årige Sven Kramer og den 17-årige Håvard Bøkko debuterte i EM sammenheng. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 1999. EM på skøyter 1999 ble avholdt den 8., 9. og 10. januar 1999 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før i Helsingfors var Claudia Pechstein og for herrer Rintje Ritsma. Nederlenderne Tonny de Jong og Rintje Ritsma ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 2000. EM på skøyter 2000 ble avholdt den 15. og 16. januar 2000 i Vikingskipet, Hamar. Tittelforsvarer for damer fra året før i Heerenveen var Tonny de Jong og for herrer Rintje Ritsma. Tyske Anni Friesinger og nederlenderen Rintje Ritsma ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 2001. EM på skøyter 2001 ble avholdt den 12., 13. og 14. januar 2001 i Baselga di Pinè, Italia. Tittelforsvarer for damer fra året før på Hamar var Anni Friesinger og for herrer Rintje Ritsma. Tyske Gunda Niemann og russiske Dmitrij Sjepel ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Thomas Cavanagh. Thomas Cavanagh (født 26. oktober 1963 i Ottawa i Canada) er en canadisk skuespiller. Cavanaghs foreldre var akademikere og forfattere. Han er av irsk herkomst og vokste opp i en stor katolsk familie. Cavanagh flyttet sammen med familien til en liten by i Ghana, Winneba, da han var sju år gammel. I tenårene, flyttet familien videre til Lennoxville i Quebec, der han begynte på videregående skole. Han studerte i Frankrike og spilte basketball for baronene. Han studerte senere ved Champlain College i Lennoxville. Thomas er flytende tospråklig, ettersom han snakker flytende både fransk og engelsk. Mens han gikk på Queen's University i Kingston i Ontario ble han interessert i teater og musikk, og han spilte ishockey og basketball. Han ble uteksaminert med grader innen engelsk og biologi. Han var hovedpersonen i NBC sitt TV-program Ed, det er denne rollen som han er mest anerkjent for. Cavanagh fikk en Golden Globe-nominasjon og en TV Guide Award for sitt arbeid med serien Ed, som gikk i fire sesonger siden fra starten i oktober 2000 og til den ble avsluttet i februar 2004. I 1995 hadde han en birolle i første sesong av "The Outer Limits", i en episode med tittelen "Donor." Han portretterte i denne episoden en vitenskapsmann. I 2002 spilte han i den Showtime-filmen Bang Bang You're Dead, som vant en Peabody Award. Cavanagh gjorde en gjesteopptreden i situasjonskomedien Scrubs i 2002 (episoden «My Big Brother»). Han ble leid inn til å spille Dan Dorian, broren til hovedpersonen JD (spilt av Zach Braff). Han fikk denne rollen på grunn av hans likhet med Braff. Han kom tilbake i en episode i 2003 («My Brother, Where are you?»), og senere i to episoder i 2004 ("My Cake" og "My Common Enemy"), og senere igjen i en episode i april 2006 («My New Suit») og senest den 8. november 2007. Han tok rollen for en siste gang i Zack Braff`s siste episode i den åttende sesongavslutningen ("My Finale"). I 2005 spilte han en gjest i TV-showet, Jack & Bobby. Han spilte hovedrollen i miniserien The Capture Of The Green River Killer, der han portretterte karakteren King County-sheriff David Reichert. Cavanaghs filmroller var hovedsakelig i forskjellige biroller. Høsten 2006 begynte Cavanagh filme Brekfast with Scot, der han spiller en homofil tidligere hockey-spiller som blir en adoptiv-far til en ung gutt. Filmen ble utgitt i 2007, og trakk oppmerksomhet som den første filmen med et et homofilt tema som noensinne har vunnet godkjennelse fra et så bredt publikum. I 2007 spilte han i «Raw Feed» skrekkfilm-serien som spilles fra Warner Home Video. EM på skøyter 2002. EM på skøyter 2002 ble avholdt den 4., 5. og 6. januar 2002 i Gunda Niemann-Stirnemann Halle i Erfurt, Tyskland. Tittelforsvarer for damer fra året før på Baselga di Pinè var Gunda Niemann og for herrer Dmitrij Sjepel. Tyske Anni Friesinger og nederlandske Jochem Uytdehaage ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Gran Hotel Bali. Gran Hotel Bali er en skyskraper som ligger i Benidorm, Spania. Det er med 186 meters høyde (210 meter tar hensyn til mast), det høyeste hotellet i Europa. Bygningen ble tegnet og designet av Antonio Escario. Gran Hotel Bali ligger ved siden av det andre Bali hotellet, Gran Hotel Bali II. Hotellene ligger 300 meter fra Middelhavet. Hotellet er et 4-stjerners hotell. Hotellet har 776 rom (med kapasitet for opptil 2000 gjester), 18 heiser, hager og svømmebassenger. Fra Gran Hotel ble avholdt det første mesterskapet i basehopp, i Spania Base 08. I 2009 begynner Extreme Base Jump VM første base hopp VM vil da hvert år starte i Gran Hotel Bali og besøke ulike byer rundt om i verden på jakt etter de beste hopperne. Hotelet ble påbegynt i 1988 med et budsjett på nær 2000 millioner pesetas, og strukturen ble ferdig ti år senere og ble åpnet den 17. mai 2002. Jana Miartušová. Jana Miartušová (født 9. september 1983 i Praha) best kjent som Nella'", er en pornoskuespiller og nakenmodell fra Tsjekkia. Miartušová bruker forskjellige aliaser: Mirta, Nela, Claire, Jana, Jana M., Marla, Nelly, Jackie, Nelli Hunter. Hun er kjent for lesbiske og fisting-scener. Hun begynte i pornobransjen som 20-åring og har brukt mange forskjellige aliaser: Mirta, Nela, Claire, Jana, Jana M., Marla, Nelly, Jackie, Nelli Hunter. Hun har blant annet blitt fotografert av nordmannen Petter Hegre. I det virkelige liv er hun biseksuell. Hannie Termeulen. Johanna «Hannie» Maria Termeulen (født 18. februar 1929 i Wiesbaden i Tyskland, død 1. mars 2001 i Amsterdam) var en nederlandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Termeulen vant to olympiske sølvmedaljer i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på andre plass på 100 meter fri for damer bak Katalin Szőke fra Ungarn. Hn var også med på det nederlandske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn. De andre på laget var Marie-Louise Linssen-Vaessen, Koosje van Voorn og Irma Heijting-Schuhmacher. Koosje van Voorn. Koosje van Voorn (født 15. januar, 1935 i Groningen), nederlandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Van Voorn vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det nederlandske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn. De andre på laget var Marie-Louise Linssen-Vaessen, Hannie Termeulen og Irma Heijting-Schuhmacher. Mel Pritchard. Melvyn Paul «Mel» Pritchard (født 20. januar 1948 i Oldham i Lancashire, død 28. januar 2004) var en engelsk musiker kjent som trommeslager i det engelske progrock-bandet Barclay James Harvest. Pritchard spilte trommer i Barclay James Harvest fra oppstarten av bandet i 1966 og frem til bruddet i 1998, da han gikk sammen med Les Holroyd og startet bandet "Barclay James Harvest featuring Les Holroyd". Pritchard døde plutselig av et hjerteinfarkt i slutten av januar 2004 i en alder av 56 år. Marie-Louise Vaessen. Marie-Louise Jean Joséphine Vaessen (født 19. mars 1928 i Maastricht, død 15. februar 1993 i Horst) var en nederlandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Vaessen vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det nederlandske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn. De andre på laget var Koosje van Voorn, Koosje van Voorn og Irma Heijting-Schuhmacher. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1948 i London, vant hun to bronsemedaljer. Hun kom på tredje plass på 100 meter fri bak Greta Andersen Danmark og Ann Curtis fra USA. Sammen med Irma Schuhmacher, Margot Marsman og Hannie Termeulen vant hun en bronsemedalje på 4 x 100 meter fri. Ross Kemp. Ross Kemp (født 21. juli 1964) er en britisk skuespiller og journalist. Han er kjent for rollen som Grant Mitchell i TV-serien Østkantfolk, Siden 2006 har han i fire sesonger drevet som undersøkende journalist i dokumentarserien "Ross Kemp on Gangs", som vant en British Academy Television Award (BAFTAs) for «Best Factual Series». Woolly Wolstenholme. Stuart John «Woolly» Wolstenholme (født 15. april 1947 i Chadderton i Lancashire, død 13. desember 2010) var en engelsk musiker kjent som keyboardist og vokalist i det engelske progrock-bandet Barclay James Harvest. Wolstenholme gav Barclay James Harvest sitt særpreg og vante lydbilde utover 1970-tallet med instrumentet mellotron. Biografi. Wolstenholmes første instrument var en banjo, som han begynte å spille på tolv år gammel. I tiden etter spilte han også althorn for et band kalt Delph. Han møtte John Lees ved Oldham School of Art, hvor de sammen spilte i bandene "The Sorcerers" og "The Keepers". For øvrig sang og spilte Wolly, som ble kallenavnet hans, både tamburin og andre instrumenter som gitar og munnspill etter behov. Lees og Wolstenholme grunnla Barclay James Harvest sammen med Les Holroyd og Mel Pritchard i september 1966. Han lærte seg etterhvert å spille keyboards som mellotron og siden Hammondorgel, piano og synthesizer. Hans musikalske forbilder var blant andre bandet Love, Vanilla Fudge, Gustav Mahler, UK og senere Radiohead. Wolly formet lydbildet i Barclay James Harvest helt til 1979, da han forlot bandet i frustrasjon over den musikalske og kommersielle retningen de hadde valgt. I 1980 gav han ut soloutgivelsen "Mæstoso" og turnerte som support for Judie Tzuke og Saga, samtidig som han skrev film- og fjernsynsmusikk. Et planlagt andre soloalbum kalt "Black Box" ble lagt unna da Wolstenholme bestemte seg for å trekke seg ut av musikkbransjen til fordel for tilværelsen som bonde i Lancashire og senere i det sydlige Wales. Innspillingene fra Black Box ble for øvrig gitt ut i 1994. Wolly returnerte likevel tilbake til musikkbransjen i 1998 etter å ha møtt John Lees igjen, noe som resulterte i utgivelsen "Nexus" på Eagle Records under bandnavnet «Barclay James Harvest Through The Eyes Of John Lees». Utgivelsen ble etterfulgt av konserter i Storbritannia og på kontinentet, som gav materiale til Eagles liveutgivelse kalt "Revival". Et ytterligere studioalbum var deretter under innspilling, men ble aldri materialisert da Lees var usikker på om tidspunktet var riktig. En soloutgivelse med tidligere upubliserte låter ble gitt ut i 2004, og én enkelt konsert ble holdt ved Mean Fidler i London i mai. Mæstoso spilte for øvrig konsert ved Bloomsbury Theatre i London i slutten av november 2004, hvor John Lees var gjesteartist, som support for Caravan. Året etter, i oktober, kom Mæstosos studioalbum "Grim". Denne utgivelsen ble fulgt opp av "Caterwauling" i november 2007, og i denne perioden var Wolly opptatt med både innspilling og turnévirksomhet med «Barclay James Harvest Through The Eyes Of John Lees». Wolstenholme tok sitt eget liv i midten av desember 2010 etter å ha slitt med psykiske lidelser over en lengre periode. Les Holroyd. Richard Leslie «Les» Holroyd (født 12. mars 1948 i Oldham i Lancashire) er en engelsk musiker kjent som tidligere bassist, låtskriver og vokalist i det engelske progrock-bandet Barclay James Harvest. Holroyd har i senere tid spilt i bandprosjektet «Barclay James Harvest featuring Les Holroyd», som kan regnes som en etterfølger av BJH. Biografi. Holroyd var en av grunnleggerne bak Barclay James Harvest sammen med Woolly Wolstenholme, Mel Pritchard og John Lees. Han spilte en fremtrende rolle som bassist, vokalist og låtskriver frem til det endelige bruddet i 1998. I tiden etter dette grunnla han det påfølgende bandprosjektet «Barclay James Harvest featuring Les Holroyd» sammen med BJHs trommeslager Mel Pritchard. Bandet gav blant annet ut utgivelsen "Revolution Days", og i senere tid en liveutgivelse med Prahas filharmoniske orkester. Hans musikalske forbilder er Toto, Chicago, Paul Simon, Crosby, Stills & Nash, Steve Winwood og Phil Collins. Holroyd har også samarbeidet med folkrock-musikeren Alan Simon, et samarbeid som i 2009 resulterte i operaen "Anne de Bretagne", hvor Les Holroyd spilte rollen som Henrik VII av England. Månen (band). Månen var et norsk rockeband fra Haugesund som ble dannet i 1990 og oppløst 2003. Singler og album. I 1991 ga bandet ut 7" singelen "Månen har dotte ner" og i 1992 kom oppfølgersingelen "Ska me gadda, beibi?", i 1997 kom albumet "Snop" som raskt ble en suksess på hjemmebane. Frontet av singelhiten "Lene" fikk bandet plutselig oppmerksomhet også utenfor sin hjemby, og albumet resulterte i en lang rekke konsertjobber. Plata fikk gode kritikker og ble av enkelte kritikere beskrevet som "en godtepose full av fengende powerpop", VG gav plata fire og konstaterte at Månen var "et spennende nytt bekjentskap de gjerne ville høre mer fra!". Ny platekontrakt og ny suksess. I 2000 skrev Månen kontrakt med osloselskapet S2 Records og året etter kom albumet ' som fikk stor oppmerksomhet bla, i NRK som playlistet flere av platas låter. Albumet fikk gode anmeldelser i riksavisene og ble på slutten av året nominert til "årets norske plate" i NRK P1. På vestlandet ble singlene "Asia" og "Ti på halv fem" bandets siste radiohit, og bandt gjorde kritikerroste konserter i vestlandsbyene. Spesielt bandets konserter på hjemmebane viste at Månen har vokst seg store og solide. Under avslutningen av Filmfestivalen 2001 var mer enn 7000 mennesker tilstede på bandets utendørskonsert, og den massive allsangen levnet liten tvil om at bandets siste utgivelse hadde truffet Haugesunderne. Slutten. I 2002 var Månen tilbake i studio for å jobbe frem det som skulle bli bandets neste utgivelse, etter ' utgivelsen valgte bassisten Johnny Liadal og keyboardist Bengt Hansen og forlate bandet, og det er en litt tyngre utgave av Månen som fortsatte og glede sitt publikum i noen måneder til. Bandet ble oppløst i 2003. Tostão. Eduardo Gonçalves de Andrade bedre kjent som Tostão (født 25. januar 1947 i Belo Horizonte, Brasil) er en tidligere brasiliansk fotballspiller, som vant gull med under VM 1970 i Mexico. Han deltog også under VM 1966. I alt spilte han 54 landskamper og scoret 32 landslagsmål. På klubbplan spilte Tostão utelukkende for brasilianske lag, han var tilknyttet América (MG), Cruzeiro og Vasco da Gama. Han la opp som fotballspiller bare 27 år gammel på grunn av en øyeskade. I 1971 vant Tostão den første kåring av "Årets fotballspiller" i Søramerika. Ustemt palatal frikativ. En ustemt palatal frikativ er en konsonantlyd som forekommer i noen talespråk. Symbolet for lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er, og tilsvarende symbol i X-SAMPA er C. Symbolet som brukes i IPA er en "c" med cedille, og symbolet brukes i stavinga av franske ord, som i ' «fasade», selv om bokstaven i fransk representerer lyden, en ustemt alveolar frikativ. Palatale frikativer er sjeldne fonemer, og bare 5 % av verdens språk har som fonem. Den har imidlertid en tendens til å være allofon av og i nærheten av fremre vokaler. Snop (album). "Snop" er et musikkalbum med Månen, utgitt i 1997. Dette er bandets debutalbum. Roy Makaay. Rudolphus Antonius «Roy» Makaay (født 9. mars 1975 i Wijchen) er en tidligere nederlandsk fotballspiller (spiss). På klubbplan var han tilknyttet Vitesse Arnhem, CD Tenerife, Deportivo de La Coruña, FC Bayern München og Feyenoord. Makaay markerte seg i alle klubbene som en svært effektiv målscorer og var med på å vinne en rekke titler. Med Deportivo de La Coruña ble det både et spansk mesterskab og en Copa del Rey-tittel, i Bayern München vant han to ganger Bundesliga og to ganger DFB-Pokalen, og dessuten var han etter hjemkomsten til Nederland med på å sikre Feyenoord det hollandske cupmesterskapet i 2008. Landslagskarriere. Makaay spilte i løpet av karrieren 43 kamper for, der han debuterte 5. oktober 1996 i en kamp mot. Han var med i troppen til både EM 2000 i Nederland og Belgia, samt EM 2004 i Portugal. Titler. La Liga Copa del Rey Den nederlandske cupen The Colors Turned Red (album). "The Colors Turned Red" er et musikkalbum med The Colors Turned Red, utgitt i 1988. Dette er bandets debutalbum. Summer EP. "Summer EP" er en musikk-EP med The Colors Turned Red, utgitt i 2005. Dette er bandets første utgivelse på ca. 17 år. All the Way Up. "All the Way Up" er et musikkalbum med The Colors Turned Red, utgitt i 2006. EM på skøyter 2003. EM på skøyter 2003 ble avholdt den 3., 4. og 5. januar 2003 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før på Erfurt var Anni Friesinger og for herrer Jochem Uytdehaage. Tyske Anni Friesinger og nederlandske Gianni Romme ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 2004. EM på skøyter 2004 ble avholdt den 9., 10. og 11. januar 2004 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før på Heerenveen var Anni Friesinger og for herrer Gianni Romme. Tyske Anni Friesinger og nederlandske Mark Tuitert ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. EM på skøyter 2006. EM på skøyter 2006 ble avholdt den 14. og 15. januar 2006 i Vikingskipet i Hamar. Tittelforsvarer for damer fra året før på Heerenveen var Anni Friesinger og for herrer Jochem Uytdehaage. Tyske Claudia Pechstein og italenere Enrico Fabris ble kåret til europamestere. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Original Prøysen. "Original Prøysen" er en samleboks med Alf Prøysen, utgitt i 1993. Denne utgivelsen ble gjenutgitt i 2010. Boksen inneholder 5 CD'er, som hver og en hadde sin egen undertittel, valgt ut fra tematikken og perioden de enkelte representerte - Alf Prøysen og Torhild Lindal. "Alf Prøysen og Torhild Lindal" er en musikk-EP med Alf Prøysen og Torhild Lindal, utgitt i 1957. Special Intervention Group. Special Intervention Group (SIG) var et sikkerhetsselskap med norske, britiske og italienske interesser. Ble etterforsket av norsk politi i 2007 under mistanke av å ha utleid leiemordere til oppdrag i Afghanistan. Saken ble henlagt grunnet at selskapet flagget ut av Norge. Ifølge lederen Torgeir Friksen ble selskapet nedlagt i 2009. Special Intervention Group ble mye omtalt i media i forbindelse med rettssakene mot nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland i Kongo. Barnas julemoro. "Barnas julemoro" er en musikk-EP med Alf Prøysen, Arne Bendiksen, Rolf Just Nilsen og Berg-jentene, utgitt i 1964. Viseregle. "Viseregle" er en musikk-EP av Alf Prøysen med trekkspilltrio, utgitt i 1959 på Philips Records (421644 PE). Sangene var arrangert av Ragnar Danielsen og innspilt 1. april 1959. Sporliste. Tekst av Alf Prøysen, melodi som angitt Innspillingene ble remastret og inkludert i samleboksen "På grammofon: komplette plateinnspillinger" (1993). HPPD. Hallusinogenpersistent persepsjonsforstyrrelse, HPPD er en forstyrrelse av sanseinntrykk som forårsakes av tidligere bruk av hallusinogener. Dette er ikke det samme som flashback, blant annet fordi «flashback» er midlertidige. Klassifisering av forstyrrelsen er blitt gjort av Verdens helseorganisasjon. Velvalgte barneviser. "Velvalgte barneviser" er et samlealbum med Alf Prøysen, utgitt i 2000. De kjente og kjære sangene. "De kjente og kjære sangene" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 2009. Nå har vi vaske golvet. "Nå har vi vaske golvet" er et musikkalbum med diverse artister som synger sanger av Alf Prøysen, utgitt i 2003. Med blanke ark. "Med blanke ark" er et musikkalbum med diverse artister som synger sang av Alf Prøysen, utgitt i 1994. Alfabet (album). "Alfabet" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 2001. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Og høsten kommer tidsnok. "Og høsten kommer tidsnok" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1989. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Når dagen roper. "Når dagen roper" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 2004. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Fullmåne (album). "Fullmåne" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1988. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Dette er hennes debutalbum. Alle tekstene er av Jens Bjørneboe. Lav sol, høy himmel. "Lav sol, høy himmel" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1989. Millimeter (album). "Millimeter" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1994. Albumet lå 18 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Vrimmel. "Vrimmel" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1996. Albumet lå 21 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Mosaikk – 16 biter. "Mosaikk – 16 biter" er et samlealbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1998. Albumet lå 14 uker på VG-lista og endte med ellevteplass som beste plassering. Tasta sykehjem. Tasta sykehjem er et privat sykehjem som eies av foreningen Menighetenes Alderssenter. Sykehjemmet ble bygget i 1978, men senere rehabilitert og ombygget i 2000-2001. Sykehjemmet har 145 heldøgnsplasser og 25 dagsenterplasser, og har en langvarig driftsavtale med Stavanger kommune. Dette er det største sykehjemmet i Stavanger, og en av de største diakonale virksomhetene på Vestlandet. Ved sykehjemmet er det etablert et diakonisenter, som arbeider med å realisere virksomhetens diakonale profil. Om igjen for første gang. "Om igjen for første gang" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 2007. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. Nesten alene. "Nesten alene" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 2010. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Asiago (band). Asiago er et norsk band fra Trondheim, etablert i 2007. Asiago ble dannet av fem menn med erfaring fra trondheimsband som Josephine, So-So Slow og Monkfish. I januar 2009 fikk Asiago sitt sjette medlem, keyboardist Nikolai Sødahl. I løpet av 2008/2009 spilte bandet nærmere 30 konserter. I 2010 spilte Asiago festivaler på sommeren, blant annet Steinkjerfestivalen og Storåsfestivalen, samt turnerte i Bergen, Lillestrøm og Oslo. De arrangerte også dobbel plateslippkonsert i hjembyen i mars 2010, der en av disse var for ungdom under 18 år. Utgivelser. Asiago ga ut debutalbumet "A Daring Smoothie" i mars 2010. Singelen "Hjerteknuser" er et resultat av at Asiago ble med på en konkurranse arrangert av det norske bandet Kaizers Orchestra, som ga ut sin andre single "Hjerteknuser" som et noteark, kun med melodi, akkorder og tekst. Konkurransen besto i at band skulle tolke dette notearket og dermed lage egen coverversjon av låten uten å ha hørt den på forhånd. Dette resulterte i 109 bidrag fra band fra hele landet. Asiago kom på tredjeplass, og sammen med de tre andre artistene på konkurransens topp 4-liste valgte Asiago å gi ut sin versjon av «Hjerteknuser» som single. Låten er skrevet av Janove Ottesen og Geir Zahl. Singelen "Wake Up in a Fire" ble gitt ut 1. februar 2012 som en forsmak på EP-en "Going Somewhere?", som er planlagt utgitt i mai 2012. Låten ble utgitt digitalt på Asiagos eget label og er produsert, arrangert, mikset og mastret av bandet selv. Hotel St. Pauli (album). "Hotel St. Pauli" er et musikkalbum med Anne Grete Preus, utgitt i 1988. Albumets musikk er fra filmen med samme navn. Dinge-ling 14 nye gladlåter. "Dinge-ling 14 nye gladlåter" er et musikkalbum med Arnie Norse, utgitt i 1998. Arturo Prat. Agustín Arturo Prat Chacón (født 3. april 1848 nær Ninhue, Chile, død 21. mai 1879 i Iquique, Peru, nå i Chile) var en chilensk marineoffiser. Han ble drept kort tid etter å ha bordet den peruanske pansrede monitoren «Huáscar» i Slaget ved Iquique under salpeterkrigen, etter at skipet han kommanderte, «Esmeralda», var blitt pårent av det peruanske skipet. Prat var den første som bordet «Huáscar». Før sin død hadde Prat deltatt i en rekke marineoppdrag, inkludert slag ved Papudo (en havneby nord for Valparaíso) i 1865 og i slaget ved Abtao i 1866. Etter hans død ble hans navn et kamprop for de chilenske styrkene, og Arturo Prat har siden blitt ansett som en nasjonalhelt. En rekke torg, gater, bygninger og institusjoner i Chile bærer Prats navn. Han har også gitt navn til fire av Chiles største krigsskip. En av Chiles forskningsstasjoner i Antarktis er navngitt etter ham og hans portrett er avbildet på de chilenske 10000-pesosedlene. Håret til mamma. "Håret til mamma" er en norsk bildebok for barn og voksne fra 2007 skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Boka handler om depresjon og psykiske lidelser, og om hvordan det oppleves fra barnets synsvinkel når en mor ikke makter å være forelder: Hovedpersonen, den vesle jenta Emma, har verdens fineste mamma med verdens fineste hår, men når mammaen ikke orker å gjøre noe som helst, går Emma inn i håret hennes for å gre ut floker og rydde opp i vanskelige tanker. Den korte fortellingen er illustrert med store blyanttegninger kombinert med marmorert papir og fargelagt i dataprogrammet Photoshop. "Håret til mamma" ble utgitt av Cappelen Damm i 2007. Boka er oversatt til polsk (2010) og svensk (2012). Isefjordsverkstedet. Isefjordsverkstedet (også kalt Isefjordsmesteren, Vallensbækmesteren eller Isefjordsgruppen) var et malerverksted som på midten av 1400-tallet malte kalkmalerier i minst 25 landsbykirker i Roskilde-området i Danmark. I tillegg til å male kalkmalerier utførte verkstedet også andre maleroppgaver. For eksempel har verkstedet utført en restaureringsoppgave på et krusifiks i Over Dråby kirke. Isefjordsverkstedet malte særlig scener fra Bibelen med spesiell vekt på Det Gamle Testamente, Jesu fødsel og lidelseshistorien. Noen av kjennetegnene for verkstedets arbeider er at personene har ansikter med runde kinn og store øyne. Eigil Rothe. Eigil Rothe, (født 1. juli 1868, død 7. november 1929) var en dansk maler og konservator. Rothe var utdannet ved Kunstakademiet, malte noen få portretter og landskapsbilder, men er kjent for sitt livslange arbeid med konservering av kalkmalerier i danske kirker. Restaureringen og konserveringen av kalkmaleriene kom inn i en vitenskapelig form med Rothes arbeide. Han skrev ned nøyaktige informasjoner av funnene og supplerte dem med akvareller og fotografier. Sammen med kjemikere utarbeidet han Carlsbergpreparatet som ble benyttet som bindemiddel og overstrykning slik at kalkmaleriene kunne avvaskes. Denne metoden er ikke lenger i bruk ettersom preparatet ikke kan fjernes. Rothe var knyttet til Nationalmuseet som konservator. Cheap Trick. Cheap Trick er et amerikansk rockeband fra Rockford, Ill., USA, dannet i 1974. Bandet består av Robin Zander (vokal, rytme gitar), Rick Nielsen (gitar, backing vokal), Tom Petersson (bass gitar, backing vokal) og Bun E. Carlos (trommer, perkusjon). Cheap Trick skapte en betydelig fanskare gjennom sin særegne blanding av melodisk popmusikk, fengende elementer som kan minne om The Beatles, ispedd punkrockens fart og energi. Deres største hits inkluderer "Surrender", "I Want You To Want Me", "Dream Police" og "The Flame ". A Daring Smoothie. "A Daring Smoothie" er debutalbumet til rockebandet Asiago. A Daring Smoothie ble spilt inn i Das Boot studio ved Dora, som drives av Håkon Gebhardt (ex. Motorpsycho, HGH). Asiago var første band ute i Gebhardts nye studio. Albumet ble utgitt i mars 2010. Sporet «Absurdia Zoo» ble tatt med på Platekompaniets Juba-CD, som ble gitt ut i 10000 eksemplarer og delt ut gratis på alle Platekompaniets butikker over hele Norge. Sporliste. Alle spor er skrevet, spilt og arrangert av Asiago. Låt 1-4, and 6-7 er produsert av Håkon Gebhardt og Asiago, låt 5 og 8 er produsert av Asiago. Greatest Hits! (Arnie Norse-album). "Greatest Hits!" er et musikkalbum med Arnie Norse, utgitt i 1987. Verden har ingen hjørner. "Verden har ingen hjørner" er en norsk bildebok for barn skrevet og illustrert av Svein Nyhus. Den kom ut på Gyldendal Tiden første gang høsten 1999. Boka handler om den lille gutten Viktor som sitter i en pappeske og tenker. Gjennom hans poetiske og filosofiske betraktninger møter leseren et barns eksistensielle undring og tidlige behov for å forklare en sammensatt tilværelse. Illustrasjonene i boka er tegnet med blyant og viskelær og fargelagt med vannfarger. "Verden har ingen hjørner" er tegnerens fjerde barnebok med egen tekst. Den kom på kinesisk i 2005. Under sunnmørsalpene. "Under sunnmørsalpene" er et musikkalbum med Arnie & Tvillingene, utgitt i 1998. Snøfall. Snøfall er nedbør i form av snø, og begrepet brukes oftest om værfenomener da mye snø faller på kort tid. Snøfall kan skape problemer for transport på flyplasser, veier og jernbane. John Lees. John Joseph Lees (født 13. januar 1947 i Oldham i Lancashire) er en engelsk musiker kjent som tidligere gitarist og vokalist i det engelske progrock-bandet Barclay James Harvest. Lees har i senere tid spilt i bandprosjektet «John Lees' Barclay James Harvest», som kan regnes som en av to etterfølgere av BJH. Biografi. Lees hadde ingen formell musikkutdanning, men begynte å spille gitar i en alder av fjorten år. Han begynte siden på Oldham School Of Art, hvor han kom i kontakt med Woolly Wolstenholme i 1964. Sammen spilte de i bandet "The Sorcerers", hvor de spilte rock and roll-musikk som kunne minne om Eddie Cochran. De spilte også sammen en periode i bandet "The Blues Keepers", før de sammen med Les Holroyd og Mel Pritchard grunnla Barclay James Harvest i 1966. Lees spilte inn en soloutgivelse kalt "A Major Fancy" i 1972, men denne ble ikke gitt ut siden BJH skiftet plateselskap samme år. Utgivelsen ble siden sluppet i 1977. Han spilte også inn en coverversjon av The Eagles' låt "«Best of My Love»" på vegne av Polydor i 1974. Da Barclay James Harvest bestemte seg for å bryte opp på grunn av musikalske uenigheter i 1998 tok Lees kontakt med Wolstenholme, som i 1979 hadde trukket seg mer eller mindre tilbake, og grunnla oppfølgerbandet "Barclay James Harvest Through The Eyes of John Lees". Dette prosjektet tok siden navnet "John Lees' Barclay James Harvest". Lees kombinerer i dag dette bandarbeidet sammen med en stilling som musikklærer ved Crompton House Church of England High School. Jøa Idrettslag. Jøa IL er et idrettslag i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Jøa IL har aldersbestemte lag innen både fotball og håndball. Det er også tilbud om å drive med friidrett. Kulestøteren Roar Hoff er fra Fosnes kommune og har representert Jøa IL i nasjonale konkurranser. Ulf Sverdrup. Ulf Sverdrup (født 15. mai 1968) er en norsk statsviter og direktør for NUPI (2012–). Han er også professor ved Handelshøyskolen BI og tilknyttet ARENA, Universitetet i Oslo. Han disputerte for dr. polit graden ved Universitetet i Oslo i 2000 med avhandlingen "Ambiguity and adaptation – Europeanization of administrative institutions as loosely coupled processes". Sverdrup har arbeidet med ulike sider av EU og europeisk integrasjon. Inntil han overtok som direktør ved NUPI etter Jan Egeland var han sekretariatsleder for Europautredningen. Tristan Fry. Tristan Fry (født 1941) er en engelsk musiker kjent som trommeslager i det engelske progrock-bandet Sky (band) i perioden 1978 til 1994 og som studiomusiker («session musician») for en rekke band og artister. Fry er i dag paukespiller for kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields. Biografi. Fry begynte sin musikalske karriere da han som yngre kom inn på Royal Academy of Music. I 1963, i en alder av 17 år, kom han inn i London Philharmonic Orchestra (LPO) som en av deres perkusjonister. Han forble i orkesteret frem til 1968, og fikk dermed erfaring med å arbeide for personligheter som Danny Kaye, Fred Astaire, Igor Stravinsky, Frank Sinatra og Duke Ellington. I tiden etter LPO var han med på å grunnlegge ensambler som "Nash, Fires of London" og "London Sinfonietta" samt et jazzband under ledelse av John Dankworth. Fry arbeidet i denne perioden også som studiomusiker, hvor han blant annet i 1967 bidro med perkusjon på Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band av The Beatles. Utover slutten av 1960-tallet og 1970-tallet arbeidet han som studiomusiker for blant andre Nick Drake, Olivia Newton-John, Frank Sinatra, David Essex, Elton John, John Williams, B.J. Cole, John Martyn, Kevin Ayers og Albert Hammond. I 1978 gikk Fry sammen med John Williams, Francis Monkman, Kevin Peek samt Herbie Flowers og startet progrockbandet Sky. Dette bandet baserte seg i hovedsak på instrumentaler innen soft rock, klassisk musikk og jazz. Utover 1980-tallet var han studiomusiker for Cliff Richards, Camel, Keith Emerson og Francis Monkman. Han var også delaktig i filmsoundtrack til Gandhi, Yentl, Dr. Who og James Bond-filmen Never Say Never Again, samt kjenningsmelodien til tv-seriene Yes Minister, To the Manor Born og Last of the Summer Wine. Nedbørtyper. Nedbørtyper omfatter type og fase av nedbør som faller fra atmosfæren til bakken. Regn oppstår etter tre ulike meteorologiske modeller: Konvektiv, stratiform og orografisk regn. Frossen form av nedbør omfatter snø, is, sludd, hagl og graupel. Precipitation intensity is determined either by rate of fall, or by visibility restriction. Milly Frost. Milly Frost (født Thorsen, 8. september 1920 i Stavanger, død 24. august 2001 i Malvik) var en norsk politiker (H). Hun hadde examen artium fra 1940 og var utdannet billedhugger fra Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1943. Hun var senere hjemmeværende husmor og etterhvert eiendomsbestyrer 1975–1995. Frost var medlem av Malvik kommunestyre 1963–1971, medlem av Malvik skolestyre 1960–1972, formann i Malviks skoleutbyggingskomité 1966–1972, medlem av NRK Trøndelags distriktsprogramråd 1972–1988, medlem av Orkla Industriers bedriftsforsamling 1975–1987 og varamedlem av Norges Banks representantskap 1978–1991. Frost hadde en lang rekke verv i Høyre og især i den kvinnepolitiske sideorganisasjonen Høyrekvinners Landsforbund. Hun var viseformann i Sør-Trøndelag Høyrekvinner 1960–1963, viseformann i Høyrekvinners Landsforbund 1963–1975, medlem av Høyres sentralstyre 1964–1975 og viseformann i Sør-Trøndelag Høyre 1974–1978. I European Union of Women var hun formann i den norske seksjonen (Europeisk Kvinneunion) 1973–1979, viseformann i den politiske kommisjonen 1975–1979 og viseformann i den økonomiske kommisjonen 1979–1981. Frost var 4. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1961–1965, 1. vararepresentant 1965–1973 og møtte ialt 168 dager på Stortinget. Hun var gift med Ola Frost og mor til Siri Frost Sterri, begge Høyre-politikere. Pyntehåndkle. Pyntehåndkle (også julehåndkle) er en avlang tekstilvev som brukes til pynt, spesielt i høgtider som i jula. Pyntehåndklær er tilvirket av bomull eller lin med avslutning kun i ene enden. De henges opp over andre håndklær eller over roskap, klokke eller gardinstang og representerer mye av tekstilhistorien både i bruk og tilvirkning. Beskrivelse. Avslutning med mellomverk kan være i teknikkene firfletting (håndverksteknikk som er i fare for å dø ut), telemarksbinding, hekling, hardangersøm eller makramé m.m. Selve den avlange tekstilen er fra gammelt av vevd i heimedyrka og heimevirka lin i kypert-teknikk (3-skaft), mens de nyere (fra ca.1870) ofte er i bomullslerret. De eldste bevarte julehåndkledene er fra 1700-tallet. Bruken er en gjenlevning av en eldgammel skikk med å kle stua til høgtid og gjestebud. Å kle både tak og vegger med tekstiler så man ikke kunne se trevirket var et statussymbol og tegn på rikdom. Slik kunne man vise fram tekstilene sine. Denne skikken kan føres tilbake til vikingtid og middelalder i Norden. I dag lever skikken kun i et begrensa område i Midt-Telemark og i Valdres, men bruken har nok vært utstrakt på Østlandet og antakelig i andre deler av landet. Når man kledde stua til gjestebud eller høgtid blei håndklea brukt for å tette sprikene mellom andre større tekstiler. På dialekt i Bø i Telemark ble tekstilen nevnt som «hankleflættur». Bredda kan variere fra 24 til 44 cm, lengda fra 100 til 140 cm. Avslutningen med eller uten mellomverk er veldig variabel fra noen cm til bortimot en halv meter. Når man henger det opp, kan det brettes inn fra begge sider eller henges flatt. Før blei tekstilen rulla og stiva, mens nå blir den rulla eller strøket med jern. En variant av julehåndkle er klokkehåndkle som var lengre og hadde avslutning i begge ender. Det blei hengt over bordklokka eller veggklokka til samme bruk og har samme tilvirkningshistorie og teknikk som julehåndkledet. Liv Bratterud (1826–1892) fra Bø fortalte til folkeminnegransker Moltke Moe omkring 1880, (på gammal Bø-dialekt) Daišan. Det rene røde banner var et av bannerne under Daišans kommando. Aisin Gioro Daišan (mandsjuisk: 15px, hanzi: 愛新覺羅代善; hanyu pinyin; "Àixīn Juéluó Dàishàn"; 19. august 1583-1648) var den nest eldste sønnen til den mandsjuiske herskeren Nurhaci, som grunnla Det senere Jin-dynastiet. Nurhaci ga Daišan kommandoen over "det rene røde banner" innenfor hans åtte banner-system, og senere fikk han også kontrollen over det innrammede røde banner, og han kommanderte disse to bannerne til slutten av Huang Taijis regjeringstid. De røde bannerne tilhørte de lavere fem bannerne. Daišan kunne snakke tolv språk flytende, og kom til å spile en viktig rolle i mandsjuinvasjonen av Kina. Da faren døde etter å ha blitt såret i slaget ved Ningyuan i 1626 var han Nurhacis eldste gjenlevende sønn (Cuyen hadde dødd i 1618), men han sa fra seg tronen til Nurhacis åttende sønn Huang Taiji, som så ble mandsjuenes nye keiser. Han ble utnevnt til "Prins Li av den første klasse" ("Hošoi Doronggo Cin Wang"; 和碩禮親王). Essiv. Essiv eller similaris er et kasus som refererer til den midlertidige lokalisering eller tilstand til noe, ofte ekvivalent med det norske «som et (barn)». På finsk markeres dette med endelsene "-na/-nä" til substantivets stamme. "Lapsi" på finsk betyr barn, mens "lapsena" betyr «som et barn» eller «da jeg var et barn». På estisk er kasuset markert med endelsen "-na", tilføyd genitiv kasus. "Laps" er barn på estisk, mens "lapse" er «av barnet» og "lapsena" er «som et barn» eller «da jeg var et barn». På finsk brukes også essiv til å spesifisere tider, dager og datoer. "Maanantaina" betyr «på mandag» og "kuudentena joulukuuta" betyr «på den 6. desember». Enkelte ganger har essiv den gamle betydningen som lokativ. Dette ser vi i det finske ordet "kotona", som betyr «i hjemmet», noe vi også har på norsk i «hjemme»: "Kodissani tehdään remonttia": «"hjemme" er det en renovering på gang», "Luen lehtiä kotona", «Jeg leser avisene "hjemme"». Hvis vi istedet bruker inessiv "kodissani", får vi "Luen lehtiä kotona", «jeg leser avisene "inne i" garasjen» Pappa! "Pappa!" er en norsk bildebok for barn skrevet og illustrert av Svein Nyhus. Boka kom ut på Gyldendal Tiden første gang høsten 1998. Boka handler om den lille gutten Tommy som skal sove, men lengter etter og fantaserer om den fantastiske faren sin. Illustrasjonene i boka er tegnet med blyant og viskelær og fargelagt med vannfarger. "Pappa!" er tegnerens tredje barnebok med egen tekst. Boka fikk kulturdepartementets bildebokpris og gull i klassen «bildebøker» i Årets vakreste bøker for bøker utgitt i 1998. Den er oversatt til gresk (2002), fransk (2005), italiensk (2007) og polsk (2008). Barclay James Harvest (album). __NOTOC__ "Barclay James Harvest" er debutalbumet til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest, gitt ut i begynnelsen av juni 1970. Utgivelsen fikk gode kritikker av musikkjournalister, men fikk likevel moderate salgstall. Utgivelsen ble produsert av den markante musikkprodusenten Norman Smith, som har arbeidet med blant andre The Beatles og Pink Floyd. Alle låtene ble kreditert Barclay James Harvest på den opprinnelige LP-en, men de faktiske låtskriverne er ført opp i sporlisten under. Oazis (forskningsstasjon). Oazis (russisk: Оазис) er en tidligere russisk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende ved innsjøen Algae Lake i den delvis isfrie oasen Bunger Hills i Queen Mary Land. Den åpnet 15. oktober 1956 og bestod av to bygninger for en bemanning på åtte personer. Basen var i bruk til utgangen av 1957. Den ble overtatt av Polen i januar 1959 og omdøpt Stacja im. Antoniego Bolesława Dobrowolskiego. Stasjonen ligger 360 kilometer øst for den russiske basen Mirnyj. Et magnetisk observatorium med en plakett til minne om åpningen av stasjonen er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Nishammartunnelene. Nishammartunnelene er tre tunneler på fylkesvei 57 i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane fylke. De er henholdsvis 136, 162 og 150 meter lange og ble åpnet i 1959. Båteviktunnelen. Båteviktunnelen er en tunnel på fylkesvei 57 i Gaular kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 67 meter lang og ble åpnet i 1947. Heggeviktunnelen. Heggeviktunnelen er en tunnel på fylkesvei 57 i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 178 meter lang og ble åpnet i 2000. Tunnelen erstattet veien rundt Heggevikhammaren. Lutefura tunnel. Lutefura tunnel er en tunnel på fylkesvei 57 i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 186 meter lang og ble åpnet i 2000. Harefosstunnelen. Harefosstunnelen er en tunnel på fylkesvei 57 i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 146 meter lang og ble åpnet i 2000. Once Again (album). __NOTOC__ "Once Again" er den andre studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av februar 1971. Utgivelsen er regnet for å være bandets sterkeste, og innehar episke låter som «Song for Dying», «She Said» og «Mocking Bird», hvor den sistnevnte er bandets mest kjente låt uansett utgivelse. Once Again ble i likhet med debutalbumet spilt inn med full orkestrering. På låta «Galadriel» brukte John Lees Epiphone Casino-gitaren til John Lennon, en hendelse som ble gjenfortalt på BJHs utgivelse "Welcome to the Show" i 1990, med deres låt «John Lennon's Guitar». I et intervju med nettstedet Songfacts sa Keith Damone, forfatteren av Barclay James Harvests biografi, at John Lees skrev «Mocking Bird» i 1968 da han bodde hos sine svigerforeldre. Han sa også at sangen er basert på en musikalsk frase fra låta «Pools of Blue», som Lees skrev i samme periode. I Q og Mojos spesialutgave «Pink Floyd & The Story of Prog Rock» i 2005 kom utgivelsen på en 39. plass av totalt 40 i deres liste kalt «40 Cosmic Rock Albums». George McCarthy. George McCarthy er en embetsmann og revisor, som har vært sentralbanksjef (styreformann) for Caymanøyenes sentralbank siden 21. juli 2009, da han overtok etter Carlyle McLaughlin. Han begynte som embetsmann i Caymanøyene i 1974, i avdelingen for internrevisjon. I 1985 ble han forfremmet til viseøkonomisekretær ("Deputy Financial Secretary"). Etter dette tok han eksamen som Certified Public Accountant (CPA), tilsvarende statsautorisert revisor, og tok deretter to års permisjon, for å jobbe for Ernst & Young før han igjen returnerte til Caymanøyenes regjering. McCarthy har 35 års erfaring fra embetsverket i Caymanøyenes regjering. Blant annet var han "Financial Secretary" fra 1992 til 2004, og "Chief Secretary" fra 2004 til 2009. Som Chief Secretary hadde han ansvar for innenriks og utenrikssaker, herunder statsforvaltningen, lovgivende myndigheter, immigrasjonsmyndighetene og politiet. Da Caymanøyenes sentralbank ble etablert, 1. januar 1997, var McCarthy sentralbankena første styreformann. Han hadde denne stillingen fram til sentralbanken operativt var løsrevet fra regjeringen, i 2003. Da han ble sentralbanksjef i 2009 var dette dermed hans andre periode. Han ble utnevnt til fredsdommer i 1992, og Offiser av Order of the British Empire i 1994. Han er gift og har to døtre. Ernst Waldschmidt. Ernst Waldschmidt (født 15. juli 1897 i provisen Westfalen, død 25. februar 1985 i Göttingen) var en tysk orientalist og indolog, og elev av den tyske indologen Emil Sieg. Waldschmidt underviste ved Humboldt-Universität zu Berlin og begynte sin lærergjerning i Georg-August-Universität Göttingen i 1936. I mai 1937 meldte han seg inn i Nazi-partiet. Waldschmidt var spesialist i indisk filosofi og indisk og sentralasiatisk arkeologi. Han grunnla også Stiftung Ernst Waldschmidt. Brensdalstunnelen. Brensdalstunnelen er en tunnel på fylkesvei 607 i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 128 meter lang og ble åpnet i 1973. Hyllestadtunnelen. Hyllestadtunnelen er en tunnel på fylkesvei 607 i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 42 meter lang og ble åpnet i 1960. Friedrich Weller. Friedrich Weller (født 22. juli 1889 i Markneukirchen, død 1980) var en tysk filolog, sanskrit-forsker og lærd innenfor buddhisme. Fra 1938 til 1958 var Weller professor i sanskrit og også leder av det indiske institutt ved Universität Leipzig. Weller publiserte mange studier av indisk og sentralasiatisk historie og kultur, deriblant tibetanske studier, og ga mange viktige bidrag til studiene av indiske, tibetanske, kinesiske, mongolske og sogdiske tekster som er viktige for forståelsen av buddhismen. Han utga og oversatte mange buddhistiske tekster, deriblant den tibetanske teksten av "Buddhacarita" av Ashvaghosa, de tibetanske og mongolske utgavene av "Brahmajala sutra", "Kasyapaparivarta", og en rekke andre. I 1955 ble han tildelt DDRs nasjonalpris. Brattebakktunnelen. Brattebakktunnelen er en tunnel på fylkesvei 91 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 140 meter lang og ble åpnet i 1955. Statsateisme. Statsateisme refererer til at et lands styre undertrykker religion, eller offisielt "fremmer ateisme". I dag er det Nord-Korea som er den ekstrem-statsateistiske staten, men også land som Folkerepublikken Kina, Taiwan, Laos og Vietnam har også idag en viss statsateisme. Blant land som tidligere har hatt statsateisme, finner vi Den første franske republikk, Sovjetunionen, Kambodsja under Røde Khmers diktatur,Mexico under Plutarco Elías Calles, Albania under Enver Hoxha og flere. 1. divisjon fotball for herrer 1996. 1. divisjon fotball for herrer 1996 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Ligaen bestod av 24 lag fordelt på 2 avdelinger. Dette var siste året divisjonen bestod av to avdelinger. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket opp til Eliteserien 1997, mens nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot hverandre om opprykk. På grunn av sammenslåingen fra to til én avdeling var det seks lag fra hver avdeling som rykket ned til 2. divisjon, mens de to 6. plassene spilte kvalifisering mot de seks avdelingsvinnerne fra 2. divisjon om å beholde plassen. Kvalifisering til Eliteserien: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot Kvalifisering til 1. divisjon 1997: og beholdt begge plassen gjennom kvalifisering Kvalifisering til 1. divisjon 1997. Lagene på 6. plass i de to avdelingene, og, spilte kvalifisering mot de seks avdelingsvinnerne fra 2. divisjon:,, (2. plass i avdeling 5, fikk spille kvalik da ikke kunne rykke opp) og. Svein-Tore Kleppan. Svein-Tore Kleppan (født 10. februar 1953 i Lillehammer) er en norsk billedhugger og tegner. Han er utdannet i skulptur og tegning fra SHKS 1975 – 1976, under Per Ung og Ørnulf Ranheimsæter. Vidre utdannelse på Statens Kunstakademi 1977 - 1982 under Per Palle Storm og Ludvig Eikaas. Han debuterte på Høstutstillingen i 1976 og har senere deltatt syv ganger. Krzysztof Urbanski. Krzysztof Urbanski (født 1982) er en polsk dirigent. Han gikk ut fra Fryderyk Chopin musikkonservatorium i 2007. I perioden 2007-2009 var han assisterende dirigent ved Filharmonia Narodowa. Urbanski er sjefsdirigent for Trondheim Symfoniorkester fra sesongen 2010/11. Hans engasjementer i sesongen (2010/11) inkluderer konserter med NDR Sinfonieorchester Hamburg, SWR Sinfonieorchester Stuttgart, Philharmonia Orchestra, Frankfurt Radio Symphony, MDR Sinfonieorchester Leipzig, Bamberger Symphoniker, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin og Royal Philharmonic Stockholm og Göteborg Symfoniorkester. Han skal også dirigere Tokyo Symphony og Osaka Filharmonien i juni 2011. Neste sesong dirigerer han Oslo Filharmoniske Orkester for første gang, det samme skjer med Finlands Radio Symphonorkester, Nederland Radio Philharmonic og WDR Sinfonieorchester Köln. I tillegg til sin stilling som sjefsdirigent for Trondheim Symfoniorkester, er han fra høsten 2011 også kunstnerisk leder for Indianapolis Symphony Orchestra. DEFA (bedrift). thumb DEFA, opprinnelig D. Eidsvig fabrikker, ble grunnlagt i Sandvika utenfor Oslo i 1946 av Didrik Eidsvig, bestefar til dagens eier av DEFA, som heter det samme. Det hele startet med produksjon av leketøy, som for eksempel dukker og modellfly og -biler til det norske markedet. Etter få år gikk produksjonen over i lysarmaturer, elektriske brytere, koblingsbokser og stikkontakter i aluminium. I løpet av 1950-tallet ble DEFA den første norske underleverandøren til den svenske bilindustrien. I 1960 introduserte DEFA sin første motorvarmer. Det startet med en universalvarmer som passet til de fleste biler. Senere i denne perioden startet bedriften produksjon av blokkvarmere spesielt tilpasset hver enkelt motortype, og den første elektriske kupévarmeren ble introdusert i løpet av 1960-tallet. På denne tiden startet DEFA også produksjonen av servantholdere i aluminium. På slutten av 1960-tallet flyttet DEFA deler av sin produksjon til Nesbyen i Hallingdal, før all produksjonen ble flyttet dit rundt 1970. Originaldeler til for eksempel Volvo, Scania og SAAB ble en anselig del av produksjonskapasiteten innen presstøping av aluminium. På slutten av 1970-tallet introduserte DEFA sitt Plugin System for bilvarme. Et minikontaktsystem forenklet sammenkopling av motor- og kupévarmere vesentlig. Først på 1980-tallet introduserte DEFA et komplett bilvarmesystem som bestod av motorvarmer, kupévarmer, den første elektroniske batteriladeren for montering i motorrommet og et 12 V startur for montering innvendig i bilens kupé. Starturet var temperaturstyrt, slik at utetemperaturen styrte den nødvendige innkoblingstiden for bilvarmesystemet. På 1980-tallet startet DEFA også å produsere sitt første alarmsystem for biler, og etablerte en utviklingsavdeling for elektronikkprodukter på Kongsberg. DEFA Protect vandalsikker belysning ble også introdusert samme periode. I løpet av 1990-tallet ble bilalarmsystemet videreutviklet med blant annet Canbus-alarmer og den første MC-alarmen. Basert på utviklingen av produktene ble DEFA delt opp i tre separate divisjoner, Automotive Division, Electronic Division og Lighting Division. Ved årtusenskiftet introduserte Lighting Division elektriske uttak for parkeringsplasser, marinaer og campingplasser, og Electronics Division introduserte DEFA BoatSecurity. I 2005 etablerte DEFA en produksjonsenhet i Kina under navnet DEFA Technology Wuxi. Hoppuka 2010/11. Hoppuka 2010/11 inngikk i verdenscupen i skihopping og var den 59. utgaven av hoppuka. Hoppuka startet i Oberstdorf den 29. desember 2010 og ble avsluttet den 6. januar 2011 i Bischofshofen. Thomas Morgenstern vant sammenalgt foran Simon Ammann og Tom Hilde. Svenkerud. Svenkerud er et lite sted i Nes i Hallingdal på vestsida av Hallingdalselva, like ved kommunegrensa mellom Nes og Gol. Tidligere stasjon på Bergensbanen. Walter Weller. Walter Weller (født 30. november 1939 i Wien) er en østerriksk dirigent og fiolinist. Han ble opprinnelig kjent som Vidunderbarn på fiolin. Walter Weller er en av sin generasjons fremste dirigenter med en merittliste som inkluderer det meste av det europeiske musikkliv. Walter Weller ble født i Wien og ble medlem av Wienfilharmonien i en alder av 17 år. Året etter grunnla han Weller-kvartetten som ble internasjonalt kjent og gjorde en rekke anerkjente innspillinger i løpet av de ti årene kvartetten eksisterte. I 1961 ble Walter Weller 1. konsertmester i Wienfilharmonien og i 1966 gjorde han sin debut som dirigent. I 1969 signerte han en langsiktig kontrakt med Wiener Staatsoper, et engasjement som ga ham et omfattende operarepertoar. Fra sesongen 2007/08 har Walter Weller vært kunstnerisk leder for l'Orchestre National de Belgique. Han var i perioden 1992 – 1997 musikalsk leder og sjefdirigent for Royal Scottish National Orchestra, han er nå æresdirigent i samme orkester. Weller er også æresdirigent i Stuttgarter Philharmoniker, gjestedirigent i Orquesta de la Comunidad Valenciana, Spania. Han var kunstnerisk leder for Allgemeine Musikgesellschaft Basel, musikksjef ved Basel Theater og sjefsdirigent for Sinfonieorchester Basel fra 1994 – 1997, sjefdirigent for Royal Philharmonic Orchestra 1980-1985 og sjefdirigent og kunstnerisk leder for Royal Liverpool Philharmonic 1977-1980. Walter Weller blir jevnlig invitert som gjestedirigent av store orkestre over hele verden og har jobbet med London Symphony Orchestra, Philharmonia Orchestra, City of Birmingham Symphony Orchestra, BBC Symphony Orchestra, Dresden Staatskapelle, RSO Berlin, Leipzig Gewandhaus, Orchestre de Paris, Orchestra del Teatro alla Scala Milan, Royal Concertgebouw Orchestra, Oslofilharmonien, WDR Köln, Trondheim Symfoniorkester, Göteborg symfoniorkester og Warszawa Filharmoniske Orkester. Han har dirigert opera på bl.a. La Scala Milano, Wiener Staatsoper, English National Opera, Royal Opera Covent garden, Teatro Comunale Bologna, Berlin Staatskapelle, Scottish Opera og Opera de Monte Carlo. Weller's omfattende diskografi omfatter innspillinger med Decca, EMI, Collins Classics, Fuga Libera og Chandos Records hvor han bl.a. har spilt inn alle Beethovens Symfonier (inkludert Beethoven Symfoni nr. 10) med City of Birmingham Symphony Orchestra. I 1998 ble Walter Weller ble tildelt æresbevisningen det store Sølvkors for fortjenestefull innsats for republikken Østerrike, en ære som tidligere er tildelt Herbert von Karajan. Han har også blitt tildelt Beethoven Society- medaljen i Østerrike samt Mozart Interpretation Award i Salzburg. I 1999 ble han tildelt medalje fra Cambrigde Biografisk Senter som blir delt ut til ”Outstanding People of the 20th Century”. Weller og Trondheim Symfoniorkester. I 1998 entret han for første gang scenen sammen med Trondheim Symfoniorkester. Dette var innledningen til et langt samarbeid, fortsatt gjester han orkestret regelmessig. Med bakgrunn som fiolinist og mangeårig medlem og konsertmester i Wiener Philharmoniker og leder av Wellerkvartetten var han godt kjent for et stort publikum. I flere år har han også vært Trondheim Symfoniorkesters 1. gjestedirigent, fra og med 2010 er han orkestrets æresdirigent. Weller er for tiden (2011) sjefsdirigent i Belgias Nasjonalorkester i Brüssel, l'Orchestre National de Belgique. Jafar Panahi. Jafar Panahi (født 11. juli 1960 i Miyāné) er en iransk filmregissør som er internasjonalt anerkjent. I 2000 vant han Gulløven for filmen "Sirkelen", og i 2006 vant han juryprisen under Berlinalen med filmen "Offside". Panahi er arrestert av iranske myndigheter, og ble 20. desember 2010 dømt til seks års fengsel. Samtidig fikk han forbud mot å regissere filmer eller skrive manus de neste 20 årene. Panahi støttet opposisjonen under og etter det kontroversielle valget i Iran i 2009. Panahi ble tildelt Sakharovprisen for 2012. Muswell Hillbillies. "Muswell Hillbillies" er et album av den engelske rockegruppa The Kinks, utgitt i november 1971. Albumet er oppkalt etter Muswell Hill-kvarteret i Nord-London, hvor bandets leder Ray Davies og hans bror Dave vokste opp. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ray Davies. Svenkerud bru. Svenkerud bru er i dag ei hvelvbru i betong der Bergensbanen krysser Hallingdalselva ved Svenkerud, men var opprinnelig ei tørrmurt steinhvelvbru som stod klar til Bergensbanens åpning i 1909. Den opprinnelige steinhvelvbrua ble 27. april 1940 sprengt av norske styrker i forbindelse med den tyske okkupasjonen av Norge, for å forsinke okkupantenes framrykking. Raquel Welch. Raquel Welch (født 5. september 1940) er en amerikansk skuespillerinne, forfatter og sex-symbol. I 1959 spilte Welch tittelrollen i Ramona Pageant, en årlig utendørs teater-oppsetning som ble spilt på Hemet i California, basert på romanen "Ramona" av Helen Hunt Jackson og Bob Biloe. Hun ble senere værmelder på KFMB, en lokal TV-stasjon fra San Diego. På grunn av sin stramme tidsplan bestemte hun seg for å forlate sine studier ved San Diego State University (da kjent som San Diego State College). Hennes første ekteskap brøt sammen, og hun flyttet med sine to barn, Damon og Latanne, til Dallas i Texas, hvor hun arbeidet som modell for Neiman Marcus og jobbet som en cocktailvertinne. Senere flyttet Welch tilbake til California og Los Angeles, der hun jobbet for de forskjellige filmselskapene. Hun var blant annet med i TV-showet "Bewitched" og i filmene "McHale's Navy" og "The Virginian", så vel som på den ukentlige serien "The Hollywood Palace". Hun hadde en ledende rolle i Science Fiction-filmen "Fantastic Voyage" (1966), som gjorde henne til en stjerne. Welchs mest kontroversielle rolle kom med den beryktede Myra Breckinridge, der hun spilte mot Mae West. Hun spilte i den delen av filmen om en transseksuell heltinne i et forsøk på å bli tatt seriøst som skuespiller, men filmen ble en fiasko. Welch ble en av de ledende amerikanske sex symboler på 1960- og 1970-tallet. Hennes mest minneverdige publisitet var med "One Million Years BC" som ble en bestselgende film i USA. Mannebladet Playboy kalte henne «Most Wanted Woman» på 1970-tallet. I januar 2007 ble Welch avslørt som det nyeste ansiktet til MAC Cosmetics Beauty Icon-serien. Per juni 2010 var hun med i flere TV-annonser for solbriller lagd av Foster Grant. I 1974 vant Welch en Golden Globe for beste film i en musikalsk komedie av "The Three Musketeers" (1973). Hun ble også nominert til en Golden Globe for sin opptreden i TV-dramaet "Right to Die" (1987). På 2000-tallet er de eneste filmene hun har vært med i "Tortilla Soup" (2001), "Legally Blonde" (2001) og "Forget About It" (2006). Hun var også gjesteskuespiller i TV-seriene "Jim Brown: All-American" (2002), åtte episoder av "American Family" mellom 2002 og 2004, "8 Simple Rules" (2004) og fem episoder av "Welcome to The Captain" (2008). Philip Casnoff. Philip Casnoff (Født 3. august 1949 i Philadelphia, USA) er en Theater World Award-vinnende amerikansk skuespiller som er blitt nominert til en Golden Globe Award som er kjent for sine roller i forskjellige TV-serier og på oppsetninger ved Broadway. Casnoff begynte sin skuespiller-karriere på en turne i 1972 og 1973. Han fikk rollen som stedfortreder for hovedrollen i 1976 under Broadway produksjon av Rockabye Hamlet, en musikalsk versjon av Shakespeare`s skuespill, men showet ble stengt etter bare syv forestillinger. I 1988 spilte Casnoff rollen som Freddie Trumper, en arrogant amerikansk profesjonell sjakkspiller i de kortvarige Broadway-produksjonen av musikalen Chess, som hun fikk varme anmeldelser på grunn av hennes prestasjon. Casnoff hadde hovedrollen som John Blackmore i Shogun: The Musical (1990), basert på den populære boken og miniserien av James Clavell. Han kom tilbake til Broadway som Billy Flynn i musikalen Chicago den 15. januar 2007. Casnoff`s første store rolle var som Elkana Bent i den populære miniserien fra North and South i 1985. Han fortsatte med denne rollen i to oppfølgere som ble sendt i 1986 og 1994. I 1992 ble han valgt til å spille Frank Sinatra i miniserien Sinatra. Casnoff møtte Sinatra under fotografering og fortsatte med å motta en Golden Globe-nominasjon for sine prestasjoner. Casnoff portretterte den russiske kriminelle Nikolai Stanislofsky på HBO sin kritikerroste TV-serie Oz i 1999 og 2000. I 2000 ble han med i serien Lifetime Television's Strong Medicine. Som stabssjef Dr. Robert Jackson, oppholdt Casnoff seg på showet i fem sesonger, frem til 2005. Han har også regissert en episode og han var gjeste-skuespiller i en episode av serien Monk. Hans ble også kreditert for sine opptredener i Numb3rs, Without a Trace, Material Girls, Law & Order, Frasier, Kiss Tomorrow Goodbye, Chicken Soup for the Soul, Diagnosis Murder, ER, How Stella Got Her Groove Back. Casnoff ble uteksaminert fra Central High School i juni 1967. Han har vært gift med skuespillerinnen Roxanne Hart siden 1984. De har to sønner sammen, Alexander og Macklin. Svoragrovatunnelen. Svoragrovatunnelen er en tunnel på fylkesvei 724 i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 193 meter lang og ble åpnet i 1986. Carl Adolph Agardh. Byste av Carl Adolph Agardh, Östra kyrkogården, Lund. Carl Adolph Agardhs navnetrekk, 1799. Carl Adolph Agardh (født 23. januar 1785 i Båstad i Skåne, død 28. januar 1859 i Karlstad) var en svensk teolog og biskop, matematiker, botaniker og økonom. Agardhs nådde å bli både biskop, riksdagsmann, medlem av det svenske akademiet, banebrytende algeforsker, og en ledende svensk økonom i samtiden. Han bodde i Lund til 1835, deretter som biskop i Karlstad. Han var far til Jacob Georg Agardh, onkel til Mortimer Agardh og morfar til den värmlandske poeten Gustaf Fröding. Agardh ble født i Båstad hvor faren, som kom fra Schleswig, drev handel. 1799 ble han student ved Lunds universitet og medstudent av Esaias Tegnér, og gitt i 1805 ut med graden "filosofie magister". I 1807 ble han ansatt som dosent i matematikk, 1810 adjunkt og 1812 professor i botanikk og økonomi – en ikke uvanlig kombinasjon på den tiden. I ungdomsårene var han aktiv i kretsen rundt det nyromantisketidsskriftet "Polyfem", i åpen strid mot Svenska Akademien. Han var påvirket av den tyske filosofen Friedrich von Schelling. Han ble presteviet i 1816, og medlem nummer 372 av Kungliga Vetenskapsakademien to år senere. Han møtte også i Sveriges riksdag i 1817, 1823 og 1834 – for Lunds stift. Fra 1831 satt han i Svenska Akademiens fjerde sete. I 1835 ble han utnevnt til biskop i Karlstads stift, og flyttet dit. Botaniske arbeider. Agardhs første faglitterære verk, i botanikk, utkom 1806 ("Caricographia scanensis"), hvoretter han publiserte en avhandling innen matematikken.Under et studiebesøk i Stockholm fikk han møte botanikeren Olof Swartz, som ble viktig for hans senere botaniske studier. Agardhs lærere ved universitetet var tilhengere av Carl von Linnés skole. Professorene konsentrerte seg om hver sine grupper innen botanikken, og det falt på Agardh å studere algene, med bl.a verket "Dispositio algarum Sueciæ" (1810-1812). Med støtte i utenlandske algestudier utviklet Agardh algeologien videre på en måte som satte ham på kartet innen senere botanikk. Han gav 1812-1815 ut verket "Algarum decas", og i 1817 "Synopsis algarum Scandinaviæ", som begge vakte stor oppmerksomhet i andre land. Han satte seg nå fore å beskrive alle kjente algearter og -familier i "Species algarum" (1820-22) og "Systema algarum" (1824). Han foretok studiereiser til Venezia og Trieste i 1827, hvor en rekke nye arter ble tatt med i arbeidet "Icones algarum europæarum" (Leipzig, 1828-1835) og et bind 2 av "Species algarum". Agardh offentliggjorde også bredere, generelle botaniske oversikter med "Classes plantarum" (1825) og "Aphorismi botanici" (1826), hvor han på en ny måte klassifiserte plantearter og -grupper, med en bedre taksonomi enn i tidligere verker. Han behandlet også plantenes anatomi og fysiologi, et arbeid som hadde vært neglisjert innenfor den taksonomisk orienterte Linné-tradisjonen. Han utga en lærebok i botanikk som ble oversatt til tysk, og befattet seg med praktiske avlings- og landbruksspørsmål. Økonomiske arbeider. I 1812 ble Agardh utnevnt til Lunds Universitets professorat i statsøkonomi og botanikk. Han har vært beskrevet som den første betydelige økonom i dette professoratet siden det ble opprettet i 1750. Under botaniske studiereiser fulgte han i 1820 forelesningene til Jean Baptiste Say i Paris. Ved overgangen til 1830-tallet dreide Agardhs sitt forskningsfokus stadig mer over mot statsøkonomien. Agardh var sterkt influert av de klassiske økonomene. I 1929 utgav han den akademiske avhandlingen "Granskning af statsekonomiens grundläror", og publiserte i 1831 i tidsskriftet Svea en avhandling "Om absolut och subjektiv rikedom". Han kritiserte Adam Smith for å ha tilegnet staten en altfor passiv rolle i økonomien. Agardh mente at staten aktivt skulle stimulere økonomisk vekst, bekjempe fattigdom og arbeidsløshet. I aviser i Skåne fikk han trykket kronikker om "Opinionens makt", "Om spannmålshandeln" (Om kornhandelen) og "Om möjligheten af hypoteksinrättningar", og tok til orde for nasjonale fond og forbedringer i bankvesenet, med det mål å redusere innflytelsen til utenlandske kapitaleiere over Sverige. Han var blant grunnleggerne av "Lunds sparbank" og en hypotekforening i Skåne. Agardh tok til orde for en aktiv og regulert skogpolitikk, og for livsforsikringsordninger. Han ønsket en aktiv kreditt- og pengepolitikk, og så flere argumenter for offentlige investeringer i infrastruktur: økt vekst, mindre arbeidsløshet og fattigdom, og økt konkurranse om arbeidskraften hvilket førte til økte lønninger. Han ble i 1828 medlem av en komite som skulle foreslå reformer av undervisningssektoren i Sverige, hvor han sammen med Esaias Tegn~er blant annet tok til orde for en større vektlegging av moderne naturfag i skolen, og mindre vektlegging av klassiske dannelsesfag. Politisk tok han derimot til orde imot politiske rettigheter for jøder i Sverige. Robert Carradine. Robert Reed Carradine (Født 24. mars 1954 i Hollywood, California) er en amerikansk skuespiller. Han er trolig best kjent for sin rolle som Lewis Skolnick i den vellykkede "Revenge of the Nerds" og for sine opptredener i situasjonskomedien "Lizzie McGuire". Hun har blitt tildelt en stjerne på Hollywoood Walk of Fame. Robert Carradine ble født inn i en skuespiller-familie, som sønn av skuespilleren og artisten Sonia Sorel og skuespiller John Carradine. Han er en av en rekke profilerte aktører i Carradine-familien. Han er bror av Christopher og Keith Carradine, og fars halvbror var Bruce og David Carradine, og mors halvbror var Michael Bowen som også arbeider som skuespillere. Carradine`s foreldre ble skilt da han var 2 år gammel. Carradine ble oppdratt hovedsakelig av sin stemor, fars hans tredje kone, Doris Grimshaw, og han trodde hun skulle være hans mor til han ble introdusert til Sonia Sorel på et juleselskap da han var 14 år gammel. Mens han fortsatte på videregående, bodde Robert sammen med sin halvbror, David, i Laurel Canyon, California. Under Davids omsorg henga han seg til to av hans store interesser: racer bil-kjøring og musikk. Han og David tilhørte en musikalsk kvartett som opptrådte i små klubber i Los Angeles og San Francisco. Carradine gjorde sin filmdebut i 1972 med The Cowboys der blant andre John Wayne var med. Han ble også omtalt i en kortlivet TV-serie med samme navn, basert på filmen. Han gjorde en opptreden som en morder i Martin Scorsese sin filmen Mean Streets. På denne tiden spilte han ofte sammen med sine brødre i flere filmer. Carradine`s største film-suksess hittil kom i 1984 da han medvirket i Revenge of the Nerds som leder-nerden Lewis Skolnick. For å forberede seg for å kunne spille en komedie, tilbrakte Carradine mye tid ved Universitetet i Arizona, hvor denne filmen hovedsakelig ble filmet. Robert Carradine første TV-opptreden var i 1971, på den klassiske western-serien, Bonanza. Han spilte også på sin bror Davids serie, Kung Fu, som Sunny Jim, den stumme ledsager av Serenity Johnson, spilt av sin far, John, i en episode som heter Dark Angel i 1972. I 1984 spilte Carradine rollen som Robert Cohn i TV mini-serie versjon av Ernest Hemingways Og solen går sin gang. Han spilte i 1987 i HBO mini-serien, Conspiracy: The Trial of Chicago 8. Solgud. Solgud eller solguddom er en helligdom som representerte solen, eller aspekter av solen, vanligvis ved solens symbol, makt eller styrke. Solguddommer og dyrkelse av solen kan bli funnet i de fleste kulturer og disses mytologier. Solen representerte den høyeste kosmiske kraften, den altseende guden og hans makt, kosmos, hjerte, verdens øye, det tradisjonelle forskjellen mellom det synlige og usynlige, den ytre og den indre solen. Solguddommer i verdens kulturer. Monument tilknyttet romerske "Sol Invictus" I ulike religioner er solguddommen den øverste guddom som med ulike navn er assosiert med ulike aspekter i de forskjellige kulturer, men for det meste er solguddommens indre bilde det samme. Det neolittiske konseptet av en solbåt, en sol som seiler over himmelen i et skip, er funnet i senere myter i oldtidens Egypt med gudene Ra og Horus. Tidligere egyptiske myter innebar at solen er innenfor løvinnen, Sekhmet, om natten og kan bli reflektert i hennes øyne, eller at det er innenfor kua, Hathor, i løpet av natten, og bli gjenfødt hver morgen som hennes sønn (oksen). Urindoeuropeisk religion hadde forestillinger om solvognen, hvor solen reiser over himmelen i vogn. Arkeologiske funn fra nordisk bronsealder, som helleristninger og Trundholmsvognen, har gitt tilstrekkelig med bevis for at solen har blitt sett på som en livgivende guddommelig skikkelse for bronsealderens mennesker, og at solen ganske sannsynlig mottok en form for tilbedelse. Kombinasjonen av solsymboler med skip i religiøs praksis som eksisterte fra og med nordisk bronsealderen fortsatte antagelig inn i middelalderen. Disse religiøse forstillingene synes å ha være avledet fra religiøs praksis som var knyttet til en fruktbarhetsreligion med guddommer som eksempelvis Njord eller Frøy, og ikke nødvendigvis til en personifisert sol. I løpet av det romersk tid ble en festival feiret for fødselen til den uerobrede sol ("Dies Natalis Solis Invicti") feiret i løpet av vintersolverv — solens «gjenfødelse». I germansk mytologi eller norrøn mytologi fantes forestillingen om gudinnen "Sól", vediske Surya, gresk Helios (tidvis referert til som en titan), og stundom som Apollon. Mesopotamiske Shamash spilte en betydelige rolle under bronsealderen, og «min sol» var en tittel benyttet for å adressere den kongelige. Tilsvarende hadde søramerikanske kulturer en emfatisk soldyrkelse, se Inti, og Sol Invictus. I slavisk mytologi er solen guden ånden for ild og varme. Ettersom man finner solguder i andre mytologier og forhistoriske religioner har det vært foreslått at norrøne Sól, som en personifisert gudinne, kan representere en utvidelse av tidligere ureuropeiske guddommer grunnet lingvistisk forbindelse mellom norrøne Sól, germanske Sunna, sanskrit "Surya", galliske "Sulis", litauiske "Saulė", og slaviske "Solnitse". I løpet av Romerrikets siste perioder fikk dyrkelsen av solen økt betydning og førte til sist til hva som blitt karakterisert som «solmonoteisme». Bortimote alle gudene i perioden hadde solkvaliteter. Festen "Sol Invictus", «den ubeseirede sol», på den 25. desember ble feiret med stor fryd, og til sist ble denne datoen bevisst overtatt av kristne som «kristmesse» og i Norden jul, som en feiring av Jesu fødselsdag. Surya. Adityaene er de viktigste guddommene i den klassiske, vediske hinduismen som tilhørte gruppen av solguder. I vedaene er det tallrike hymner som er dedikert til Mithra, Varuna, Savitr og videre. Selv Gayatri Mantra, som er sett på som en av de helligste av de vediske hymnene er dedikert til Savitr, en av de fremste adityaene. Disse er en gruppe solguddommer som fra brahmana-perioden var tolv i tallet. Ritualet sandhyavandanam, utført av hinduer, er et omstendelig og innviklet sett av hånd- og kroppsbevegelser som er utført for å hilse og akte solen. Solguden i hinduismen er gammel og aktet guddom. I senere hinduisme mistet alle de vediske adityaene sin identitet og smeltet sammen i en metamorfose til en sammensatt guddom, Surya, solen. Attributtene til alle de andre adityaene ble slått sammen til de hos Surya og navnene til alle de andre adityaene ble synonyme med eller epiteter til Surya. Det gamle epos på sanskrit, Ramayana, framstiller Rama som en etterkommer av Surya, og tilhørte således til Suryavansha, eller solens ætt. Mahabharata, et annet betydningsfullt epos på sanskrit, beskrev Karna, en av sine krigerhelter, som sønn av Kunti og Surya. Solguden skal etter sigende ha giftet seg med gudinnen Ranaadeh, også kjent som Sanjnya. Hun er beskrevet i en dualistisk form, både som sollyset og som skyggen personifisert. Gudinnen er særlig aktet i de indiske områdene Gujarat og Rajasthan. Solguden reiser over himmelen i vogn trukket av syv hester (som de syv dagene i uken). Suryas vognkjøreren er Aruna som også er personifisert som det røde som følger sollyset i soloppgang og solnedgang. I byen Konark i den indiske delstaten Orissa er et tempel dedikert til Surya. Dette tempelet har blitt erklært som en del av Verdensarven av UNESCO. Surya er den meste prominente av navagrahaene, eller de ni himmelobjektene til hinduene, og navagrahaer kan bli funnet i bortimot alle hindutempler. Det er andre templer som er dedikert til Surya; et i Arasavilli i distriktet Srikakulam i AndhraPradesh, et i Gujarat og et annet i Rajasthan. Tempelet i Arasavilli ble konstruert på en slik måte at på dagen til Radhasaptami faller solens stråler direkte på føttene til Sri Suryanarayana Swami, tempelets guddom. Chhath er en festival med retter i oldtiden som er dedikert til hinduenes solgud Surya. Denne festen blir også feiret i de nordøstlige regionene av India. Hymner blir sunget til solen kan bli funnet vedaene, de eldste hellige tekstene i hinduismen. Dyrkelsen av solen, slik den har blitt praktisert i ulike regioner av India, er beskrevet i Rigveda. Av de gurjarere, en kshatriya- eller krigerkaste i India, som var knyttet til Suryavansha, var soldyrkere. De er beskrevet som hengivne til solgudens føtter. Deres emblem er av solen og tilsvarende på deres segl. Oldtidens Egypt. Soldyrkelse var usedvanlig rådende i oldtidens egyptiske religiøse forestillinger. De tidligste guddommer assosiert med solen var Wadjet, Sekhmet, Hathor, Nut, Bast, Bat, og Menhit. Først Hathor, og deretter Isis, fødte og ammet Horus og Ra. Hathor den hornete er kun en av de tolv døtre til Ra, begavet med glede og er amme til Horus. Solens bevegelse over himmelen representerte en kamp mellom faraos sjel og Osiris' guddommelige inkarnasjon. Ras reiser over himmelen i sin solbåt, ved daggry drev han vekk mørkets demon Apep. Tilknytningen til solen for flere lokale guder (Hnum-Re, Min-Re, Amon-Re) nådde sitt høydepunkt i løpet av det femte dynasti. Ritualene for guden Amun, som ble identifisert med solguden Ra, ble ofte utført pylon på toppen av tempelet. Pylonet eller opphenget speilet hieroglyfen for «horisont» eller "akhet", som var avbildning av to fjell «hvor imellom solen steg og dalte», assosiert med gjenskapelse og gjenfødelse. På det første opphenget til tempelet til Isis og Philae er farao vist mens han dreper sine fiender i nærvær av Isis, Horus og Hathor. På det attende dynasti endret farao Akhnaton den polyteistiske religionen i Egypt til en monoteistisk; atonismen (de religiøse endringene under Akhenaten) hadde en soldisk som symbol og er det første nedtegnede statsmonoteisme. Alle andre guddommer ble erstattet av Aton, inkludert Amun-Ra, den regjerende solgud i Akhenatens eget område. I motsetning til andre guddommer hadde Aton ikke tallrike former. Hans eneste bilde var en disk, symbolet på solen. Atonismens tid ble dog kort. Kort tid etter Akhnatons død ble dyrkelsen av de tradisjonelle guddommene etablert på nytt av de religiøse lederne. Kinesisk mytologi. Taiyang Shen, den kinesiske solgud I kinesisk mytologi (kosmologi) var det opprinnelig ti soler på himmelen som alle var brødre. På et tidspunkt, på kommando av Jadekeiseren, ble de slått sammen til en eneste sol. Før den tid var de alle svært unge og var svært skøyeraktige. En gang besluttet de å dra opp i himmelen for å leke, men da ble verden for varm til at noe kunne vokse og spire. En helt ved navn Hou Yi skjønt ned ni av brødrene med buen sin for å redde folket på jorden. Denne helten er fortsatt aktet og æret den dag i dag. I en annen myte oppsto det solformørkelse på grunn av en magisk himmelhund som beit av en bit av solen. Denne hendelsen som stadig ble referert til skal ha skjedd en gang rundt 2 160 f.Kr. Det var en tradisjon i Kina å lage mengder av støy i løpet av solformørkelse for å skremme himmelhunden vekk. Solguddommen i kinesisk mytologi er Ri Gong Tai Yang Xing Jun (Tai Yang Gong / "Bestefar Sol") eller "Stjerneherre av Solpalasset, Herre av Solen". I en del mytologier er Tai Yang Xing Jun antatt å være Hou Yi. Tai Yang Xing Jun er vanligvis framstilt billedmessig som "Stjerneherre av Månepalasset, Herre av Månen", Yue Gong Tai Yin Xing Jun (Tai Yin Niang Niang / Fru Tai Yin). Buddhisme. I buddhistisk kosmologi er solens bodhisattva kjent som Ri Gong Ri Guang Pu Sa (Den skinnende sol-bodhisattva av solpalasset) / Ri Gong Ri Guang Tian Zi ("Den skinnende solprinsen av solpalasset") / Ri Gong Ri Guang Zun Tian Pu Sa ("Den store aktete skinnende solprinsen av solpalasset" / en av 20 eller 24 voktende "devaer" (guddommer). På sanskrit er Han kjent som Suryaprabha. Han er vanligvis avbildet med Yue Gong Yue Guang Pu Sa ("Den skinnende måne-bodhisattva av månepalasset") / Yue Gong Yue Guang Tian Zi ("Den skinnende måneprinsen av månepalasset") / Yue Gong Yue Guang Zun Tian Pu Sa ("Den store aktede skinnende måneprinsen av månepalasset" / en av 20 eller 24 voktende devaer) eller kjent som Candraprabha på sanskrit. Sammen med Yao Shi Fo / Bhaisajyaguru Buddha (legekunstens Buddha), skapte disse to bodhisattvaer Dong Fang San Sheng eller "Østens Tre Hellige Salvier". Afrika. Den afrikanske stammen Munshi i vestlige Afrika betraktet solen som en sønn av det høyeste vesen Awondo, og månen er Awondos datter. Baritsestammen i Zambia hadde den forestilling at solen var blitt befolket av himmelguden Nyambi og månen var hans hustru. Selv der hvor solguden er likestilt med det høyeste vesen har han eller hun i en del afrikanske mytologier ingen spesielle funksjoner eller privilegier sammenlignet med andre guddommer. Aztekisk mytologi. Tonatiuh slik solguden er avbildet i "Codex Telleriano-Remensis". I aztekisk mytologi var Tonatiuh (nahuatlspråket "Ollin Tonatiuh" i betydningen «Solens bevegelse») solguden. Aztekere betraktet ham som leder av "Tollan", himmelen. Han var kjent som den femte solen ettersom aztekere trodde at han var solen som tok over når den fjerde solen var forvist fra himmelen. I henhold til aztekisk kosmologi var hver sol en gud med sin egen kosmiske periode. I henhold til aztekere var de fortsatt i Tonatiuhs periode. I henhold til den aztekiske skapelsesmyte krevde guden menneskeoffer som tributt og uten denne ville guden nekte å bevege seg over himmelen. Det er sagt at 20 000 mennesker ble ofret hver år til Tonatiuh og andre guder, skjønt dette voldsomme antallet er antatt å ha blitt overdrevet av enten aztekere, som ønsket å inngi frykt hos sine fiender, eller av kristne spanjoler, som ønsket å demonisere hedenske innfødte. Aztekere var fascinert av himmelen og observerte den omsorgsfylt, og de hadde en solkalender som var kun mindre nøyaktig enn den som mayaene hadde utviklet. Mange av dagens gjenværende aztekiske monumenter har strukturer som er regulert i forhold til solen. I aztekeres kalender er Tonatiuh herre i 13 dager fra 1. "død" til 13. "flint". De foregående 13 dagene ble hersket over av Chalchiuhtlicue, og de påfølgende 13 dagene av Tlaloc. Indonesisk mytologi. Den samme vekslingsprosess er også observert i Indonesia. Solgudene har en sterkere tilstedeværelse i Indonesias religiøse liv og myter. I en del tilfeller er solen æret som en «far» eller «grunnlegger» av stammen. Dette kan være gjeldende for hele stammen eller kun for den kongelige familie. Denne praksis er mer vanlig i Australia blant urbefolkningen og på øya Timor hvor stammeledere er sett på som direkte etterkommere av solguden. En del innvielsesriter omfatter en andre reinkarnasjon av ritens subjekt som en «sønn av solen» via en symbolsk død og gjenfødelse i form av en sol. Disse ritualene gir en hentydning om at solen kan ha en betydningsfull rolle i sfæren rundt forestillingene om død og gravleggelse. Ved å studere solens reise over himmelen kan i en del samfunn har gitt opphavet til en tanke om solens guddom stiger ned til underverden uten å dø og er deretter i stand til å komme tilbake etterpå. Dette er grunnene for at solen er blitt assosiert med funksjoner som ledsager for stammens døde på vegen til dødsriket eller underverden, og eventuelt deres tilbakevending. Solen er en megler mellom de ulike planene av de levende og de døde. Solskip. En vanlig forestilling om solen som går igjen i de fleste kulturer er den mytologiske representasjonen av solen som seiler over himmelen i en båt eller reiser i en vogn. Khufuskipet, et 43,6 meter lang skip som ble funnet forseglet i en hule i Pyramidekomplekset ved Giza ved foten av Kheopspyramiden en gang rundt 2500 f.Kr., er bevart eksempel i full størrelse av hva som har oppfylt den symbolske funksjonen av solbåt. Dette skipet ble avdekket i mai 1954 da arkeolog Kamal el-Mallakh og inspektør Zaki Nur fant to grøfter som var forseglet med rundt 40 steinblokker som hver av dem veide mellom 17 og 20 tonn. Båten var tatt fra hverandre i 1224 stykker og det tok over ti år å sette den sammen igjen. Et eget museum ble reist i nærheten for skipet. Andre solbåter fra andre egyptiske dynastier har også blitt funnet. Helleristninger fra steinalderen har i Europa blitt tolket som solbåter. For 3000 år siden lagde det kystfolket som bodde i det området som en gang skulle bli til Østfold i Norge rike helleristninger. Disse billedfortellingene fra nordisk bronsealder, blant annet på Hornes, har blant annet blitt tolket som forestillinger «om de hellige tvillingene som stjeler kveg blant stjernene på kveldshimmelen, om hester som kan fly med sola på slep over himmelhvelvingen om dagen, og om skip som følges av en slange under horisonten om natten». Enda rikere helleristningene er funnet ved Tanumshede i det tidligere norske området Båhuslen i hva som i dag er Sverige. Blant de figurer som er funnet, framstilt over tid mellom 1800 til 600 f.Kr., framstiller slanger, skålgroper, skip og solsymboler. Himmeldisken fra Nebra er en omkring 30 cm bred bronsedisk, patinert blågrønn og dekorert med symboler av gull. Symbolene er tolket som solen (eller fullmånen), en halvmåne og stjerner på himmelen. Disken stammer fra et arkeologisk funnsted i nærheten av Nebra, Sachsen-Anhalt i Tyskland, og er datert til omkring 1600 f.Kr. Den regnes som en kulturgjenstand fra Úněticekulturen i bronsealderen. Selv om dette funnet ikke nødvendigvis kan knyttes direkte til en solgud forteller den noe om tidlige menneskers opptatthet av å observere himmelen og stjernehimmelen, og at solens bevegelser syntes viktige for dem. Solvogn. Helios i sin solvogn. Maleri fra 1680 av Johann Baptist Zimmermann. Mannlig og kvinnelig. a>, framstilt med en soldisk og kobrakrone. Solguder er ofte tenkt på som mannlige motparter til måneguddommer, vanligvis kvinnelige, men solgudinner er funnet på hvert eneste kontinent parret opp mot en mannlig månegud. Blant de tidligste nedtegnelser av trosforestillinger bar de tidlige gudinner i oldtidens egyptiske gudeverden en sol over sine hoder som et symbol på deres verdighet (eksempelvis døtre til Ra). Solen var et betydelig aspekt av egyptiske symboler og hieroglyfer, alle måneguddommer fra denne gudeverden var mannlige. Kobraen (av farao sønn av Ra), løvinnen (datter av Ra), kuen (datter av Ra), det dominerende symbolet til de fleste av oldtidens egyptiske guddommer, bar deres forhold til solen over sine hoder; de var kvinnelige og deres kulter forble aktive gjennom hele denne kulturens historie, før «villfarelsen» ble fjernet og den gamle gudeverden etablert på nytt. Da mannlige guddommer ble assosiert med solen i denne kulturen, begynte de som avkom av en moder (unntatt Ra, gudenes konge som fødte seg selv). En del mytologer som eksempelvis Brian Branston og Janet McCrickard, har argumentert at solgudinner er langt mer vanlig verden over enn tilsvarende mannlige motstykker. De hevder også at troen på at solguddommer er hovedsakelig mannlig er knyttet til det faktum at noen få bedre kjente mytologier som eksempelvis senklassiske gresk og senromersk mytologi sjelden brøt fra denne regelen, skjønt nærmere undersøkelser av tidligere trossystemer fra disse kulturene avslører en meget forskjellig spredning enn hva som i dag vanligvis antas. Dualismen sol/mannlig og måne/kvinnelig er funnet i mange, om enn ikke alle, sørlige tradisjoner i Europa som er avledet fra orfisiske og gnostiske filosofier. I germansk mytologi og tilsvarende norrøn mytologi er solen kvinnelig og månen mannlig. Det korresponderende angelsaksiske navnet er Siȝel, fortsettelse av urgermanske "*Sôwilô" eller "*Saewelô". Gammelhøytyske gudinne er Sunna, og i de norrøne tradisjoner red Sól hver dag over himmelen i sin vogn, trukket av to hester kalt Arvak og Alsvid. Dette ordet har gitt navn til søndag. Den manglende sol. Den japanske solgudinnen Amaterasu dukker opp fra en grotte og brakte sollyset tilbake til universet. Den manglende solen er et tema som går igjen i mange kulturer, ofte i sammenheng med fangenskap, landflyktighet eller død. Den manglende solen er ofte knyttet til ulike forklaringer om forskjellige naturfenomener, blant annet at solen forsvinner om natten, kortere dager om vinteren, og solformørkelser. Andre fortellinger er tilsvarende, eksempelvis den sumeriske fortelling om gudinnen Inanna nedstigning til underverden. Dette kan ha vært parallelle temaer, men passer ikke inn i dette motivet om de ikke er solguddommer. I sen egyptisk mytologi passerte Ra gjennom Duat (underverden) hver eneste natt. Apep hadde blitt beseiret i de mørke timene for Ra og hans solskip framsto i øst hver morgen. I japansk mytologi er solgudinnen Amaterasu forskrekket av sin bror Susanoos oppførsel, og hun skjuler seg i en grotte, og verden havner i mørke inntil hun er villig å komme ut av grotten. I norrøn mytologi har begge gudene Odin og Ty attributtene som himmelfedre, og de er dømt til bli fortært av ulver, henholdsvis Fenrisulven og Garm, ved Ragnarok. Sól, den norrøne solgudinne, vil bli slukt av ulven Skoll. Skibergfjelltunnelen. Skibergfjelltunnelen er en tunnel på fylkesvei 722 i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 1036 meter lang og ble åpnet i 1994. Norges herrelandslag i kjelkehockey. Norges herrelandslag i kjelkehockey representerer Norge i kjelkehockey. Norge har tatt en gull, en bronse og tre sølvmedaljer i Paralympics, og en gull i fire sølv i VM. Landslagssjef er Morten Haglund, og assisterende trener er Frank Dahlstrøm. Keith Carradine. Keith Carradine (Født 8. august 1949 i California, USA) er en amerikansk skuespiller som har hatt suksess både på teaterscenen, film og fjernsyn. Han er bror av David Carradine og John Carradine som også er skuespillere. I tillegg er han en Golden Globe og Oscar-vinnende låtskriver. Han vant blant annet Oscar for beste sang med sangen "I'm Easy" fra filmen "Nashville" i 1975. Som medlem av den kjente Carradine-familien, er han del av et «skuespill-dynasti» som begynte med hans far, John Carradine. Han har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Keith Carradine ble født i San Mateo, California. Han er sønn av skuespiller og artist Sonia Sorel (født Henius) og skuespilleren John Carradine. På farsiden har han halvbrødrene Bruce Carradine og den nå avdøde David Carradine. Hans mors halvbror heter Michael Bowen, og hans fulle brødre er Christopher og Robert Carradine. Carradine`s barndom var vanskelig. Han sa at hans far var alkoholiker og hans mor «var en manisk depressiv paranoid schizofren person». Hans foreldre skilte lag i 1957, da han var seks år gammel. Han bodde sammen med brødrene Christopher og Robert, i tre måneder i et hjem for mishandlede barn. Keith ble hovedsakelig oppdratt av sin mormor, og han fikk sjelden se noen av sine foreldre. Hans mor hadde heller ikke lov til å se ham. Etter high school, underholdt Carradine hadde en drøm om å bli skogvokter, men han valgte istedet å studere drama ved Colorado State University. Han sluttet etter et semester og flyttet tilbake til California sammen med sin eldre halvbror, David. David Keith oppmuntret ham til å forfølge en skuespillerkarriere, og betalte for hans teater og sangtimer, og hjalp ham med å finne seg en agent. Som ungdom var Carradine noen ganger sammen med sin far, John Carradine, i sistnevntes oppsetninger av Shakespeare. Dermed hadde han noe bakgrunn fra teater da han kom med i den opprinnelige Broadway-produksjonen av Hair (1972). Carradine første kjente film-rolle var i regissør Robert Altman's McCabe & Mrs. Miller, i 1971. Han fortsatte med å spille en av de viktigste rollene, som en folkesanger, i Altman`s kritikerroste film Nashville fra 1975. Berganetunnelen. Berganetunnelen er en tunnel på fylkesvei 722 i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 168 meter lang og ble åpnet i 1969. Janne Tuven. Janne Tuven (født 25. oktober 1975) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Vestby HK, Nordstrand IF og Stabæk IF, men var også på utlån til Ikast. Hun debuterte på landslaget i 1994, og spilte til sammen 108 landskamper på seniornivå, og scorte 268 mål. Hun vant sølv ved VM i 1997 og 2001, og ble europamester i 1998. Bruce Weitz. Bruce Weitz (Født 27. mai 1943 i Norwalk, Connecticut) er en jødisk-amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som politimannen Michael "Mick" Belker på TV-serien Hill Street Blues fra 1980-tallet, som han vant en Emmy Award for sin mannlige birolle i en dramaserie i 1984. Han portretteres Anthony Zacchara på General Hospital fra oktober til november 2007, fra januar 2008 til mars 2009. Weitz giftet seg med skuespillerinnen Cecilia Hart i 1971. De skilte lag i 1982, kort tid senere giftet hun seg med den kjente skuespilleren James Earl Jones. Weitz var sønn av Sybil Weitz Rubel, en husmor, og Alvin Weitz, som eide ett vinmonopol. Weitz dukket opp i filmsuksessen Deep Impact fra 1998, og spilte også i filmer som Half Past Dead og El Cortez (2005). Noen av hans mange gjesteopptredener på TV inkluderer NYPD Blue, Quincy, Midnight Caller, Sisters, Superman: The Animated Series som Bruno Mannheim, JAG, The X-Files, The West Wing, og Highlander: The Series. Charlotta Larsson. Charlotta Larsson (født 8. november 1957 i Stockholm) er en svensk skuespillerinne og teaterregissør. Larsson debuterte i 1980 i sin fars film "Marmeladupproret", uten tidligere erfaring som skuespiller. Hun hadde imidlertid alltid ønsket å bli skuespiller og etter debuten utdannet hun seg ved Scenskolan i Stockholm 1981-1984. Etter studiene ble hun engasjert ved Dramaten. Sammen med Thorsten Flinck og Lena Nilsson dannet hun "Grupp 98" ved Teater Plaza. Hun er datter av skuespillerene Erland Josephson og Barbro Larsson. Gamle Hjelletunnelen. Gamle Hjelletunnelen er en tunnel på fylkesvei 720 i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 45 meter lang og ble åpnet i 1922. Li Si. Li Si (kinesisk: 李斯, pinyin: "Lǐ Sī", Wade–Giles: "Li Ssu"; født ca. 280 f.Kr. i Shangcai i staten Chu i Kina, død september eller oktober 208 f.Kr.) var en framstående statsminister i staten Qin og senere i Qin-dynastiets forente Kina, mellom 246 f.Kr. og 208 f.Kr. Han var en kjent tilhenger av den statsfilosofiske retningen legalismen och en framstående kalligraf. Li Si tjente to keisere: Qin Shi Huang, konge av Qin og senere den første keiser av Kina, og hans sønn Qin Er Shi. Han var en mektig mann i hoffet og ledende i senteraliseringen av staten, standardiseringen av målesystemet og skriftsystemet. Han sies også å ha forfulgt tilhengere av konfucianismen og andre motstandere av legalismen. Det var han som stod bak det bokforbudet og bokbrenningen i 213 f.Kr. som tok sikte på å utslette konfucianismen. Etter keiser Qin Shi Huangs død ble Li Si, som hadde fulgt med keiseren på en reise øst i landet da det skjedde, ekstremt bekymret for at nyheten om hans død kunne utløse en generell oppstand i det kinesiske rike. Hvis nyheten ble offentliggjort før regjeringen var tilbake i hovedstaden ville det flere måneder for regjeringen klarte å nå hovedstaden, og det ville derfor ikke være mulig å stoppe opprøret. Statsminister Li Si bestemte seg derfor for å skjule dødsfallet til keiseren, til etter at de etter to måneders reise var kommet tilbake til hovedstaden Xianyang. De fleste av medlemmene i det keiserlige følget som fulgte keiseren var totalt uvitende om keiserens dødsfall, bare en yngre sønn, Ying Huhai, som reiste sammen med faren sin, hoffmannen Zhao Gao, Li Si, og fem eller seks favorittevnukker visste om dødsfallet. Li Si beordret også at to vogner med råtten fisk skulle reise rett før og rett etter vognen med liket av keiseren. Tanken bak dette var å hindre folk fra å legge merke til at den vonde lukten kom fra vognen til keiseren, hvor hans kropp var i ferd med å oppløse seg i den varme sommeren. Li Si iscenesatte deretter Qin Er Shis (Ying Huhais) maktovertakelse. Sammen med overevnukken Zhao Gao fikk han keisersønnen til å forfalske det dekret som faren hadde utferdiget – og som egentlig foreskrev at det var broren Fusu som skulle overta. Det forfalskede dekretet bestemte at Fusu skulle begå selvmord og at han selv skulle overta som keiser. Eitråna tunnel. Eitråna tunnel er en tunnel på fylkesvei 698 i Eid kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 1056 meter lang og ble åpnet i 1981. Gurli Linder. Ane Gurli Linder, født Peterson 1. oktober 1865 på Irvingsholm, Tysslinge, død 3. februar 1947, var en svensk forfatter og feminist. Linder studerte på Högre lärarinneseminariet i Stockholm 1882-85. Hun var tidvis virksom som lærer før hun i 1887 giftet seg med lektor Nils Linder (død 1904). Hun deltok aktivt i sosialt arbeid og i kvinnebevegelsen samtidig som hun bedrev en omfattende forfatter- og skribentvirksomhet, særlig i pressen. Hun oversatte også fra norsk. Hun var styremedlem i Folkbildningsförbundets bokförmedlingsstyrelse og fra 1911 medlem av en kongelig komité for å utbre god og billig folkelig litteratur i Sverige. Gurli Linder var Salomon August Andrées elskerinne. etter å ha blitt kjent med ham på starten av 1890-tallet da de vanket i samme liberale og radikale miljø. Dette forholdet kom til å dominere Linders liv, også etter at Andrée forsvant på sin ballongekspedisjon mot Nordpolen i 1897. Etter restene av Andrées ekspedisjon ble funnet på Kvitøya i 1930, begynte hun å skrive ned sine minner og fortelle om sin kjærlighet til Andrée. På mange måter delte hun skjebne med en langt mindre kjent kvinne, som i motsetning til Linder ikke skrev om sitt tap, nemlig Nils Strindbergs (medlem av Andrées ekspedisjon) forlovede Anna Charlier. Nostunnelen. Nostunnelen er en tunnel på fylkesvei 613 i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 1155 meter lang og ble åpnet i 1969. Blaksettunnelene. Blaksettunnelene er to tunneler på fylkesvei 613 i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. De er henholdsvis 125 og 526 meter lange og ble åpnet i 1957. Kjørviktunnelen. Kjørviktunnelen er en tunnel på fylkesvei 696 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 104 meter lang og ble åpnet i 1969. Jacob Kornerup. Jacob Kornerup, (født 19. november 1825, død 9. mars 1913) var en dansk arkeolog, maler og konservator. Kornerup var privatelev av maleren Martinus Rørbye og gikk senere på Kunstakademiet. I perioden 1855-1866 var han med på å restaurere Roskilde domkirke. Senere var han med på å restaurere kalkmalerier i nærmere 80 danske kirker. Barclay James Harvest and Other Short Stories. __NOTOC__ "Barclay James Harvest and Other Short Stories" er den tredje studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av november 1971. Utgivelsen av preget av gitarer, mellotron, bongotrommer og en hel del orkestrering typisk for tidsperioden. Den kan i stor grad minne om både Buffalo Springfield og The Moody Blues. Jul Hansen. Jul Hansen (født 4. november 1875, død oktober 1928) var en norsk flypionér, og var en av de første nordmenn med flysertifikat. Hansen var en velkjent velocipedist på begynnelsen av nittenhundretallet, med flere fartsrekorder, blant annet Trondheim–Oslo på 25 timer i 1909. Han var ansatt ved Kristiania Elektriske Sporvei da han i 1910 var til stede ved Carl Cederströms flyoppvisning på Etterstad som hjelpemekaniker. I 1912 reiste Hansen til Deperdussins flyskole i Frankrike. Der fikk han i september, som den sjette nordmann tildelt sitt flysertifikat, eller flygerpatent som det da ble kalt. Han tok også med seg et fly fra Deperdussin som Norsk Flyveselskap, der han nå var ansatt, hadde bestilt. Lakshammartunnelen. Lakshammartunnelen er en tunnel på fylkesvei 691 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 120 meter lang og ble åpnet i 2004. Peter Weller. Peter Weller (Født 24. juni 1947 i Stevens Point, Wisconsin, USA) er en amerikansk skuespiller, regissør og foreleser. For kinogjengere flest, er han mest kjent som den selvtitulerte karakteren RoboCop i de to første RoboCop-filmene så vel som karakteren Buckaroo Banzai i kultklassikeren "The Adventures of Buckaroo Banzai Across the eighth dimension". Han mottok en Oscar-nominasjon for hans opptredener i kortfilmen Partners fra 1993. Han er også vert for et pågående TV-program som filmes for History Channel. Weller teater-karriere begynte i 1970 med opptredener på Broadway i Full Circle, regissert av Otto Preminger, og Summer Brave og fra Picnic. Omtrent på denne tiden, ble han medlem av det berømte Actors 'Studio. I 1995 opptrådte han i Screamers, en science-fiction-film basert på novellen "Second Variety" av Philip K. Dick og regissert av Christian Duguay. Han har opptrådt i mer enn 50 filmer og TV-serier. Han har blant annet dukket opp i kritikerroste filmer som Woody Allens Mighty Aphrodite, den Oliver Stone-produserte The New Age og i Naked Lunch. I en episode av TV-showet Lou Grant fra 1977, spiller han Oberst SA-Führer Donald Sterner / Stryker, en tragisk desillusjonert jødisk-amerikansk nazi-leder som senere begikk selvmord utenfor skjermen med sin Colt 45 på slutten av denne episoden. I 2005 hadde Weller forskjellige biroller som kaptein en TV-remake av The Poseidon Adventure med samme tittel. I 2006 var Weller med i TV-serien 24 som en terrorist og amarbeidspartner med karakteren Christopher Henderson. I desember samme år spilte Weller karakteren som arkitekt Frank Lloyd Wright i Chicago's Goodman Theatre som var et nytt stykke av regissør Richard Nelson. Weller har også regissert flere TV-prosjekter, blant annet enkelte episoder av Homicide: Life on the Street, Monk. I 1997 regisserte han en tilpasning av Elmore Leonard's Gold Coast med David Caruso og Marg Helgenberger i hovedrollene. Den 15. januar var 2010 ble Weller sett i traileren til dokumentaren God of War. Den 15. april 2010 hadde Weller en gjesterolle i en episode av science fiction-dramaserien Fringe. Weller ble også kjent etter en gjesterolle i serien Dexter. Bokformat. Bokformatet angir hvor mange blad en boktrykker kan lage av et ark papir. Man får mindre bøker med flere sider ved å brette arket flere ganger. I Europa utviklet det seg fra 1500-tallet et systematiseringssystem for bokformater. En bok som er satt sammen av ark som var brettet én gang (slik at man får fire sider), kalles folio (latin "folio" av "folium" «blad»; forkortes gjerne 2o). Dersom man bretter arket to ganger, får man en kvarto ("quarto", 4o, ca. 18–29 cm høy), dersom man bretter det tre ganger, en oktavo ("octavo", 8o, ca. 9–20 cm høy), dersom man bretter det fire ganger, en duodecimo (12mo), og dersom man bretter det fem ganger, en sedecimo (16mo). Som følge av dette vil et normalt "legg" i en bok i oktavformat utgjøre 16 sider. Etterhvert som bokpressene har blitt større, har også boktrykkernes ark blitt større, og begrepene har mistet sitt realinnhold. Begrepene er likevel fremdeles i bruk: «vanlig roman-format» kalles "oktav", og bøker i tilnærmet A4-format kalles "kvarto" / "quarto"; herav også bruken av q i bibliotekenes kataloger og oppstillingssystemer for å markere hyller med høye bøker. John Carradine. John Carradine (født 5. februar 1906 i New York City, død 27. november 1988) var en amerikansk skuespiller, mest kjent for sine roller i skrekkfilmer og Western-filmer, samt sine teater-oppsetninger av Shakespeare. Han var en av de mest profilerte skuespillere i Hollywood og han regnes som patriarken av ett skuespiller-dynasti som inkluderer fire av hans sønner og fire av hans barnebarn. For Carradines første film ble han kreditert under navnet Tol'able David i 1930. I 1936 ble Carradine medlem av John Fords aksjeselskap på The Prisoner of Shark Island. I 1939 spilte han i Stagecoach med John Wayne. Han spilte også den bibelske helten Aaron i DeMille's The Ten Commandments (1956). Carradine hevdet å ha dukket opp i over 450 filmer, men bare 225 filmer med ham kan dokumenteres. Men med både teater-oppsetninger, kino-filmer, TV-filmer og TV-programmer inkludert blir det fort mellom 400 og 500 oppsetninger til sammen. Han spilte ofte eksentriske, sinnssyk eller djevelske roller, spesielt innen grøsser-genren, der han ble identifisert som en "stjerne" på midten av 1940-tallet. Han spilte stundom en mer heroisk rolle, som i The Grapes of Wrath, der han spilte rollen som Casy, den skjebnesvangre "predikant". Han dukket opp i flere titalls lavbudsjetts skrekkfilmer fra 1940-tallet og framover,mest for å finansiere sin utdanning innen klassisk teater. Han gjorde mer enn 100 TV-opptredener, blant annet CBS's My Friend Flicka og på NBC's Overland Trail på 1960-tallet. Den 27. november 1988 døde John Carradine på grunn av omfattende organsvikt mens han var innlagt på Fatebenefratelli Hospital i Milano, Italia i en alder av 82 år. Bare timer før han ble rammet, hadde han klatret 328 bratte trappetrinn i den gotiske katedralen Duomo i Milano. Ifølge David Carradine, hadde han nettopp gjort seg ferdig med en film i Sør-Afrika og skulle til å starte på en europeisk turné. For hans mange omfattende bidrag til filmindustrien, har John Carradine blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6240 Hollywood Boulevard. I 2003 ble han gitt en plass ved Hall of Fame ved National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma City, Oklahoma. Hans sønner Keith Carradine og Robert Carradine arbeider også som skuespillere. De ti store felttog. De ti store felttog (kinesisk: 十全武功; hanyu pinyin: "Shí Quán Wǔ Gōng") var en serie felttog startet av det kinesisk-mandsjuiske Qing-dynastiet under Qianlong-keiserens regjeringstid fra 1735 til 1796, og som ble svært lovprist i Qing-dynastiets historieverker. Tre av disse felttogene ble utkjempet for å utvide Qing-rikets grenser i Sentral-Asia, hvorav to for å beseire de oirat-mongolske dzjungarene og ett for å pasifisere muslimske opprørere i Xinjiang; av de sju andre felttogene ble to startet for å slå ned jinchuanopprørere i Sichuan og et annet for å slå ned et opprør på Taiwan, mens to andre felttog var intervensjoner i Burma og Viet Nam og de to siste ble ble utkjempet for å forsvare riket mot de krigerske gurkhaene fra Nepal. Felttogene ble regnet som store seire for Qing, men både i Burma og i Viet Nam ble kineserne beseiret og måtte gi opp målene sine. Også felttogene mot opprørerne i Sichuan og på Taiwan ble svært kostbare, og Qing utryddet systematisk de opprørske jinchuanene og dzjungarene i det som må kunne beskrives som et folkemord hvor flere hundre tusen mennesker ble drept. Selv om de kinesiske soldatene beseiret gurkhaene i 1793, kunne de heller ikke forhindre gjentatte nepalesiske angrep i de følgende årene. Det første felttoget mot jinchuanene (1747). En scene fra kampene mot jinchuanene i 1771-6. Av de ti felttogene kom de to kampanjene mot jinchuanene til å bli både de dyreste og de vanskeligste, og også de mest destruktive. Jinchuanene (hvis navn på kinesisk (金川) ordrett oversatt betyr "Gylden Elv") var bosatt nordvest for Chengdu i Sichuan, og var et stammefolk beslektet med tibetanerne og amdoene. Det første felttoget mot jinchuanene kom riktignok til å bli en relativt enkel affære for kineserne, og med lite bruk av makt klarte den kommanderende mandsjugeneralen under felttoget i 1747-9 å få stammefolkenes ledere til å gå med på en fredsavtale før han trakk seg ut av området. Det første felttoget mot dzjungarene (1755). I det syttende århundre hadde de mongolske dzjungarene opprettet Dzjungar-khanatet i det som i dag er Xinjiang og deler av Kasakhstan og det sørlige Sibir. Dzjungarene hadde også på slutten av 1600-tallet utkjempet en krig med Qing-Kina. Dzjungarene hadde siden også intervenert i Tibet, men ble drevet ut av kinesiske soldater, som så besatte Tiber i 1720. Ved khan Galdan Tserens død i 1745 var Dzjungarkhanatet fremdeles sterkt, men nå ble det svekket gjennom stridigheter om tronfølgen. I 1749 overtok Dawaachi, støttet av adelsmannen Amursanaa, etter å ha styrtet sin fetter, Galdan Tserens sønn, Lamdarjaa. Dawaachi og Amursanaa begynte så kjempe seg imellom, og Amursanaa og tre av Dawaachis slektninger overga seg så til Qing i 1753. I 1755 angrep Qing-soldater Gulja og tok dzjungarenes khan Dawaachi til fange, og det er dette som har blitt regnet som det første dzjungar-felttoget. Det andre felttoget mot dzjungarene (1757). Av de ti felttogene var kanskje den endelige ødeleggelsen av dzjungarene av mandsjuiske og mongolske hærstyrker fra 1755 til 1757 det mest bemerkelsesverdige. Ødeleggelsen av Dzjungar-khanatet sikret den nordlige og vestlige grensen til Xinjiang og fjernet en rivalisering om innflytelsen over Dalai Lamaen i Tibet, og eliminerte dermed også rivaliserende innflytelse i Mongolia. Deretter åpnet det for den følgende pasifiseringen av den islamiserte tyrkisktalende sørlige halvdelen av Xinjiang. For å minne sdenne seieren fikk Qianlong bygd Puning-tempelet i Chengde. Dette tempelet er bygd delvis i tibetansk stil, og det huser verdens høyeste treskulptur av boddhisattvaen Avalokiteśvara, og tempelet ble derfor også kalt "Den store Buddha-tempelet". For dzjungarene ble det kinesiske felttoget en katastrofe. Det ble ikke bare slutten på det siste store nomadiske imperiet på de asiatiske steppene, men også på dzjungarene som folkegruppe. Store områder ble avfolket, og Qing-embedsmenn estimerte at 30-50 % av dzjungarene ble massakrert (andre kilder sier dette tallet var enda høyere), 30-40 % døde av kopper og 20-30 % flyktet til Russland eller til de kasakhiske områdene. Totalt skal så mange som 80 %, eller 480-800 000 dzjungarer ha blitt drept mellom 1755 og 1757. Dette var antageligvis det største folkemordet i det attende århundre. Felttoget mot Xinjiang (1759). a> blir brutt i 1758, slik at Qing-hæren kan innta Kashgar. I 1759 ble det etablert et muhammedansk uyghurrike i Xinjiang, men de keiserlige Qing-soldatene ledet av mandsjugeneralen Jaohûi klart å innta Kashgar (men ikke Yarkand) å slå ned de muslimske stammenes opprør og slik pasifisere Xinjiang. Felttoget mot Burma (1769). I Burma var fremveksten av Konbaung-dynastiet hovedgrunnen til at Qing sendte en rekke militære ekspedisjoner for å sikre at burmeserne underordnet seg det kinesiske riket. Til tross for fire felttog mot Burma fra 1765 til 1769 i det som har blitt kjent som den kinesisk-burmesiske krig hadde ikke Qing noen framgang i landet. De kinesiske bannersoldatene var ikke kjent med burmesiske forhold, som inkluderte ulendt terreng og tropiske sykdommer, og ble slått tilbake med store tap av Konbung-hæren under general Maha Thiha Thura. Qianlongs svigersønn Ming Rui, som ledet en av ekspedisjonene, døde i denne krigen. Riktignok måtte ikke den burmesiske kong Hsinbyushin bare hanskes med den kinesiske invasjonen, men også med et opprør i det nylig okkuperte Siam, hvor siameserne beseiret de burmesiske okkupasjonsstyrkene under sin nye leder Taksin. Hsinbyushin skal visstnok ha blitt sint da hans kommandanter forhandlet fram en fredsavtale med Qing i 1790, da Qing og Konbaung tjue år etter krigen igjen etablerte diplomatiske forbindelser, noe Qianlong tolket som at burmeserne underkastet seg, og regnet krigen derfor for en seier. Den parten som tjente mest av denne krigen var riktignok siameserne, som kunne gjenerobre sine områder siden den burmesiske hæren var opptatt med å bekjempe kineserne. Det andre felttoget mot jinchuanene (1776). Nesten tredve år etter at de hadde trukket seg ut vendte mandsjuene tilbake til jinchuanenes område på grunn av interetniske stridigheter. Nå ble Qing-styrkene tvunget til å utkjempe en langvarig utmattelseskrig, som kostet Qing-dynastiet flere ganger så mye som de tidligere erobringene av Dzjungaria og Xinjiang. De opprørste jinchuan-stammene trakk seg tilbake til sine steintårn og -fort i de bratte fjellsidene, og kunne da bare bli drevet ut av kanonild. Mandsjugeneralene var nådeløse i sin utryddelse av de opprørske stammene, og etter felttoget ble regionen omorganisert til et militært prefektur og gjenbefolket med en mer samarbeidsvillig befolkning. Felttoget på Taiwan (1788). Den kinesiske hæren transporteres til Taiwan for å slå ned opprørerne der. På Taiwan startet Lin Shuangwen, Zhuang Datian og andre Tiandihui-ledere et opprør, som i begynnelsen var suksessrikt, og så mange som 300.000 deltok i opprøret. Qing-generalen Fu Kang'an ble sendt for å slå ned dette opprøret med en styrke på 20.000 soldater, noe han klarte selv om det ble relativt dyrt for Qing-regjeringen, og lederne Lin Shuangwen og Zhuang Datian ble deretter tatt til fange. Felttoget mot Việt Nam (1789). a> under det kinesiske felttoget i Viet Nam i 1788-9. Gjennom mesteparten av deres historie hadde vietnameserne anerkjent en kinesisk hersker som deres øverste overhode, mens de i praksis styrte seg selv i sitt eget land. Dette hadde vært tilfellet under det senere Lê-dynastiet, som i 1428 hadde overtatt makten i landet, men dette kom til å forandre seg da Tây Sơn-brødrene startet et nasjonalt opprør og beseiret de stridende Trịnh- og Nguyễn-føydalherrene og styrtet den siste Lê-keiseren, Lê Chiêu Thống. Keiser Lê Chiêu Thống flyktet til Kina og henvendte til keiser Qianlong, siden han håpte at kineserne kunne hjelpe ham. I 1788 ble en stor Qing-hær sendt sørover for å gjeninsette keiser Lê på Việt Nams trone. Hæren klarte å innta Thăng Long og å gjeninsette Lê på tronen, men mange av hans tilhengere ble irritert på grunn av sine underdanige stillinger. Chiêu Thống ble av Qianlong behandlet som en vasall, og alle hans befalinger måtte først bli godkjent av Qing før de kunne gjennomføres. Uansett varte ikke styret til den gjeninnsatte keiseren lenge, siden Tây Sơn-lederen Nguyễn Huệ startet et overraskelsesangrep mot Qing-soldatene da disse feiret kinesisk nyttår i 1789. Kineserne var ikke forberedt, men kjempet i fem dager før de ble beseiret i slaget ved Đống Đa. Chiêu Thống flyktet tilbake til Kina, mens Nguyễn Huệ ble utnevnt til "keiser Quang Trung". Selv om Nguyễn Huệ vant slaget mot kineserne, kom han likevel til å underkaste seg som en vasall under Qianlong, og godtok å betale tributt til Kina hvert år. Det første felttoget mot Nepal (1791). "Magaer blir inntatt", scene fra gurkhafelttoget i 1792-3. Felttogene mot de nepalesiske gurkhaene viser Qing-hoffets fortsatte sensitivitet til forholdene i Tibet. I årene fram til 1768 ble Nepal samlet under Prithvi Narayan Shah som et sterkt kongedømme, og omtrent på samme tid ble en ny, fremmed makt involvert i regionen; Storbritannia, gjennom Det britiske Ostindiske kompani. I 1788 bestemte gurkhaherskerne seg for å invadere det sørlige Tibet. De to mandsjuiske representantene i Lhasa ("ambanene") gjorde ikke noe forsøk på å motsette seg invasjonen. I stedet brakte de den unge Panchen Lama, Gedun Choekyi Nyima, i sikkerhet da de nepalesiske styrkene plyndret det rike klosteret i Xigazê på vei Lhasa. Da Qianlong hørte om den nepalesiske invasjonen beordret han at soldater fra Sichuan skulle overføres til Lhasa for å gjenopprette ordenen. Da disse soldatene nådde Sør-Tibet, hadde gurkhaene allerede trukket seg ut, og dermed sluttet det som ble regnet som det første felttoget mot gurkhaene. Det andre felttoget mot Nepal (1792). Keiser Qianlong mottar fanger fra Wumen, fra det andre jinchuanfelttoget. I 1791 vendte gurkhaene tilbake med en stor styrke, og Qianlong skyntet seg med å sende en hær på 10.000 soldater, hvorav omtrent 6000 var mandsjuer og mongoler støttet av stammesoldater, under kommandoen til den dyktige generalen Fu Kang'an, med Hailancha som sin nestkommanderende. Hæren tok seg inn i Tibet fra Xining i Qinghai i nord, og forkortet dermed avstanden de måtte reise, og kom fram i slutten av vinteren 1791-2 etter å ha krysset høye fjellpass med mye snø og lave temperaturer. Sommeren 1792 ankom de det sentrale Tibet, og i løpet av to eller tre måneder kunne de rapportere at de hadde vunnet en avgjørende serie trefninger som presset gurkhaenes hærer over toppen av Himalaya og tilbake til Katmandudalen. General Fu fortsatte å kjempe mot gurkhaene fram til 1793, da han tvang dem til å overgi seg på mandsjuenes premisser. Seieren i 1793 kom riktignok ikke til å forhindre fremtidige nepalesiske invasjoner i Tibet. Etterspill. I sine senere år omtalte Qianlong seg som "den gamle mann av de Ti fullførte (store felttog)" (十全老人). Han skrev også et essay hvor han regnet opp seirene i 1792, som han kalte "Opptegnelsen om de ti fullførte" (十全记). Qianlongs felttog kom til å bli svært dyre for Qing, og kostet til sammen mer enn 151 millioner tael sølv. Jinchuan-stammene besto av mindre enn 30.000 husstander, men det tok likevel fem år å pasifisere dem. Nesten en og en halv million pikuler (eller 150 millioner jin) ble overført for Taiwan-felttoget. I Burma og i Việt Nam ble kineserne militært beseiret, og i stedet for å gjeninnsette Lê Chiêu Thống, slik Qianlong hadde planlagt, endte han opp med å godkjenne det nye Nguyễn-dynastiet, og arrangerte til og med keiserlige giftemål mellom Qing og Nguyễn. Baby James Harvest. __NOTOC__ "Baby James Harvest" er den fjerde studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av november 1972. Én låt («Moonwater») ble spilt inn med orkestrering på 60 mann ved Abbey Road Studios, mens resten av utgivelsen ble spilt inn ved Strawberry Studios i Stockport i september 1972. Ved sistnevnte studio ble det benyttet et brassorkester på 13 mann ledet av Brian Day. En anektode fra denne utgivelsen er ved låta «Thank You», hvor bandet blant annet takker Eric Stewart, Kevin Godley og Lol Creme fra bandet 10cc for lånet av «Billy Bean's Machine», som var en effektboks til elektriske gitarer. He Rui. He Rui Niuhuru (født 1776, død 1850) var en kinesisk keisarinnr (1801–1820), gift med Jiaqing-keiseren. Hun var datter av Gongala fra den mandsjuiske Nihuhuru-klanen. He Rui kom i 1795 til den forbudte by der hun ble hoffdame hos prins Jiaqing, som hun fikk to sønner med. I 1797 døde Jiaqings førstr keiserinne, Xiao Shu Rui: He Rui ble i 1801 keiserinne og stemor til prins Minning, som hun hadde et meget godt forhold til. Da Jiaqing-keiseren døde i 1820 uten å ha utsett sin arvtager, ble avgjørelsen om hvem som skulle bli landets neste keiser overlatt til He Rui. Hun sendte da bud til Minning, som befant seg i Chengde, og lot ham utnevne til keiser. Han roste henne da for ikke å ha utnyttet sjansen til å utpeke en av sine egne sønner til keiser. Everyone Is Everybody Else. __NOTOC__ "Everyone Is Everybody Else" er den femte studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i midten av juni 1974. Utgivelsen ble spilt inn ved Olympic Studios i London, men ble mikset sammen ved Trident Studios i London. Dette var for øvrig også den første utgivelsen på plateselskapet Polydor etter at bandet byttet fra Harvest. Den nye produsenten Rodger Bain hadde for øvrig erfaring gjennom tyngre metalband som Black Sabbath, Judas Priest og Budgie, noe som skapte samarbeidsproblemer med bandet. Utgivelsen førte likevel til at bandet ble invitert til BBC Radio 1 av John Peel i august samme år. Mackøl og måsegg (album). "Mackøl og måsegg" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1988. Albumet ble utgitt på nytt i 1995 av selskapet Tylden & co. Dette er hans debutalbum. Midnattsol (album). "Midnattsol" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1989. No må du skjærpe dæ gutt. "No må du skjærpe dæ gutt" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1991. Flagga ut. "Flagga ut" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1991. Rett fra hjertet (Bjørn Jens-album). "Rett fra hjertet" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1994. Barclay James Harvest Live. __NOTOC__ "Barclay James Harvest Live" er det første konsertalbumet og det første dobbeltalbumet til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i november 1974. Innspillingen ble foretatt gjennom to konserter, den første ved Theatre Royal Drury Lane i London den 30. juni 1974, og den andre ved Liverpool Stadium den 31. juni 1974 gjennom en mobil innspillingenhet. Den opprinnelige planen rundt denne utgivelsen var å spille inn konserten fra den 29. juni 1974 ved Liverpool Stadium, men en elektrisk feil med innspillingsutstyret gjorde at dette ble utsatt. Konserten ved Theatre Royal Drury Lane ble for øvrig filmet for å kunne være med i Old Grey Whistle Test på BBC, men Woolly Wolstenholmes mellotron fungerte ikke tilfredsstillende og måtte bli dubbet. Utgivelsen ble for øvrig produsert av Rodger Bain og mikset sammen ved Island Studios i London. Den nådde til slutt på 40. plass på de britiske albumlistene. Nattens dronning. "Nattens dronning" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1997. Rastløst blod. "Rastløst blod" er et konsertalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1996. Albumet ble innspilt i Rorbua i Tromsø i april 1996. Idrettsgallaen 2011. Idrettsgallaen 2011 var en seremoni der Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og beste prestasjonene, samt andre som hadde gjort en stor innsats for norsk idrett i 2010. Hovedjuryen bestod av Jarle Aambø (leder), Kjetil André Aamodt, Karen-Marie Ellefsen, Jan Erik Aalbu, Hanne Haugland, Arnfinn Vik og Else-Marthe Sørlie Lybekk. Gallaen ble arrangert den 8. januar 2011 i Hamar OL-amfi og ble direktesendt på NRK. Programledere var Erik Solbakken og Haddy N'jie. De kulturelle innslagene bestod av Kringkastingsorkesteret, Mo, Karpe Diem, Christel Alsos og Maria Haukaas Mittet som fremførte Ski-VM 2011s offisielle sang, «Glorious», i tillegg til Haddy N'jie som åpnet showet med sangen "I need a hero". I tillegg ble nasjonalsangens siste halvdel sunget til ære for Thor Hushovd siden nasjonalsangen ble avbrutt under medaljeseremonien under VM på sykkel. Årets navn. a> vant prisene "Årets navn 2010", "utøvernes pris" og "årets mannlige utøver". Prisen ble delt ut etter avstemming blant folket, en folkejury. Kategorier, prisvinnere og nominerte. Det er hovedjuryen som valgte ut samtlige vinnere, bortsett fra "utøvernes pris" som ble stemt frem blant øvrige toppidrettsutøvere, og "årets ildsjel" som hadde en egen jury. Kicking Up New Dust. "Kicking Up New Dust" er et musikkalbum med Bjørn Jens og Jimmy Staton, utgitt i 2001. Lag whisky om til vann. "Lag whisky om til vann" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 2005. Ukrutt. "Ukrutt" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 2008. 15 år med mackøl og måsegg. "15 år med mackøl og måsegg" er et samleplate med Bjørn Jens, utgitt i 2002. Den siste villing. "Den siste villing" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 2002. Til havet bynn' å breinn. "Til havet bynn' å breinn" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1999. Cappucino (album). "Cappucino" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1990. Albumet ble utgitt igjen i 1994. Fint ska det vær. "Fint ska det vær" er et musikkalbum med Bjørn Jens, utgitt i 1992. SPK. SPK er en ofte brukt forkortelse for "sportsklubb" og kan derfor referere til mange ulike lag og sportsgrupper. SPK kan også referere til Statens pensjonskasse Blandt kløver og sopp (kassett). "Blandt kløver og sopp" er en musikk-kassett med Fru Pedersen, utgitt i 1993. Dette er bandets første utgivelse. Dobbelt-LPen med samme navn kom ut to år senere, og inneholder tolv spor til. Blandt kløver og sopp. "Blandt kløver og sopp" (Datura Records 001) er en dobbelt-LP med Fru Pedersen, utgitt i 1995. De fire platesidene er ikke betegnet som A, B, C og D som er vanlig på LP-plater, men som «Ein», «Schwein», «Hickle» og «Fickle». Frasen «Ein, schwein, hickle, fickle» brukes også som opptelling på sporet «Lily Marlene». Noen av sporene er tatt opp på UFFA i Trondheim, andre på Brygga Studio, og atter andre i et studio ved navn F-24. Flere av sporene var to år tidligere gitt ut på kassetten "Blandt kløver og sopp". Forsidebildet er av et senere revet hus i Innherredsveien i Trondheim. Fickle. «Kraakevisa» var med på samleplata "Party Terror Volume 2". Eksterne lenker. __NOTOC__ Kvinner fra i fjor. "Kvinner fra i fjor" er et musikkalbum med Fru Pedersen, utgitt i 1996. Kos å lev. "Kos å lev" er et musikkalbum med Fru Pedersen, utgitt i 2002. Dette ble bandets siste plate. Misvær Ska Forening var medvirkende. Ta imot en utstrakt fot. "Ta imot en utstrakt fot" er et musikkalbum med Fru Pedersen, utgitt i 1998. All the Fun (In the World). "All the Fun (In the World)" er et musikkalbum med Franklin, utgitt i 1990. Dette ble bandets siste plate. VM i svømming 2010 (kortbane) – 50 meter brystsvømming herrer. 50 meter brystsvømming herrer ved Kortbane-VM i svømming 2010 fant sted den 18. og 19. desember. Forsøksheatene og semifinalene den 18. desember og finalen den 19. desember. Aleksander Hetland representerte Norge og vant bronsemedaljen. Eksterne lenker. 50 meter brystsvømming herrer Bombadilla Days. "Bombadilla Days" er et musikkalbum med Franklin, utgitt i 1989. Albumet lå seks uker på VG-lista og endte med niendeplass som beste plassering. Dette er bandets første plate. Due (album). "Due" er et musikkalbum med Gartnerlosjen, utgitt i 1995. Dette ble bandets siste plate. Krem fjes. "Krem fjes" er et musikkalbum med Gartnerlosjen, utgitt i 1994. Dette er bandets debutalbum. Sjingkpangse (puntum). "Sjingkpangse (puntum)" er en musikk-EP med Gartnerlosjen, utgitt i 1994. Heldiggrisene. "Heldiggrisene" er en musikk-EP med Gartnerlosjen, utgitt i 1995. Adjø Kreativitet – 30 år med slurv. "Adjø Kreativitet – 30 år med slurv" er et samlealbum med Gartnerlosjen, utgitt i 2003. Mellom bakkar og berg (demo). "Mellom bakkar og berg" er en demo med Glittertind, utgitt i 2002. Bautastein (EP). "Bautastein" er en musikk-EP med Hopalong Knut, utgitt i 2002. I levende live. "I levende live" er en musikk-EP med Hopalong Knut, utgitt i 2003. VM i svømming 2010 (kortbane). Det 10. VM i svømming 2008 (kortbane) ble arrangert av FINA 15. til 10. desember 2010 i Dubai i De forente arabiske emirater. Alle øvelsene fant sted i Dubai Sports Complex. North Atlantic Ocean. "North Atlantic Ocean" er et musikkalbum med Johannes Kleppevik, utgitt i 1984. Langs kysten. "Langs kysten" er et musikkalbum med Johannes Kleppevik, utgitt i 1997. Motorbåt og ein laurdagsdans. "Motorbåt og ein laurdagsdans" er et musikkalbum med Johannes Kleppevik, utgitt i 1999. Bare ræva. "Bare ræva" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 1997. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Dobrowolski (forskningsstasjon). Dobrowolski (polsk: "Stacja im. Antoniego Bolesława Dobrowolskiego") er en tidligere polsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende ved innsjøen Algae Lake i den delvis isfrie oasen Bunger Hills i Queen Mary Land. Den ble etablert i februar 1959 ved at Polen overtok den sovjetiske stasjonen Oazis som hadde blitt benyttet 1956–57. Basen består av to bygninger for en bemanning på åtte personer. På grunn av vanskelig tilgjengelig, ble stasjonen bare benyttet en kort periode. I februar 1979 ble stasjonen tatt i bruk igjen, men et forsøk på å overvintre mislyktes og mannskapet måtte evakueres til den sovjetiske stasjonen Mirnyj 360 kilometer lenger vest. Stasjonen er oppkalt etter den polske geofysikeren og meteorologen Antoni Bolesław Dobrowolski. Om lag sju kilometer vest for Dobrowolski har Australia siden 1986 drevet sommerbasen Edgeworth David Base. En betongsøyle oppført av den første polske antarktisekspedisjonen for å gjennomføre gravitasjonsmålinger i januar 1959 er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. MF «Tidefjell». MF «Tidefjell» er en norsk bilferje klasset for farvann 3. MF «Tidefjord». MF «Tidefjord» er en norsk bilferje klasset for farvann 3. MF «Tidesund». MF «Tidesund», er en norsk bilferje klasset for farvann 3. Buromskiy Island. Buromskiy Island er en liten øy i Antarktis, beliggende 0,6 kilometer sør for Haswell Islands i Queen Mary Land. Den ble oppdaget og kartlagt av en gruppe fra Den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–1914 under ledelse av Douglas Mawson. Øya ble fotografert av en sovjetisk ekspedisjon i 1958 og navngitt etter N.I. Buromskij, ekspedisjonens hydrograf som omkom i Antarktis i 1957 og ble gravlagt på øya. Et annet ekspedisjonsmedlem ble også gravlagt her, i tillegg til åtte sovjetrussiske, tsjekkoslovakiske og østtyske ekspedisjonsmedlemmer som omkom 3. august 1960 i en brann ved den nærliggende forskningsstasjonen Mirnyj. Gravlunden er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. MS «Dronningen». MS «Dronningen», "MS «Tidedronningen»" til juli 2012, er et av tre skip som trafikkerer strekningen Oslo–Nesoddtangen for Norled. De to andre er MS «Tidekongen» og MS «Tideprinsen». Skipet er en gassferge som tar 600 passasjerer. Moderne teknologi gjør det enkelt å manøvrere skipet. Båten er utstyrt med to thrustere. Skipet har en lengde på 50 meter, bredde 12,10 meter, dybde 5,25 meter og tar 628 passasjerer. «Tidedronningen» er bygget av Aker Yard i Frankrike og ble døpt 29. august 2009, sammen med de nye båtene til Tide Sjø A/S. MS «Tideprinsen». MS «Prinsen», tidligere MS «Tideprinsen», er det siste av tre nye skip (de to andre er MS «Kongen» og MS «Dronningen») som trafikkerer strekningen Oslo–Nesoddtangen for Norled. Skipet er en gassferge som tar 600 passasjerer. Moderne teknologi gjør det enkelt å manøvrere skipet. Båten er utstyrt med to thrustere. MS «Tideprinsen» på Oslofjorden i 2009. Bygging. Skipet er bygget av Aker Yard i Frankrike for levering i juli 2009. Dåp. Skipet ble døpt 29. august 2009, sammen med de nye båtene til Tide Sjø A/S, senere Norled. MF «Tidefjell» (2010). MF «Tidefjell» er en norsk bilferje klasset for farvann 3. Thea Totland. Thea W. Totland (f. 1969) norsk advokat, spesialist i barnerett, og har ført en rekke høyprofilerte saker. Hun er en aktiv skribent og samfunnsdebattant i spørsmål om barns rettigheter, spesielt barns rettssikkerhet ved overgrepssaker. Totland driver websiden Barneadvokaten som er et oppslagsverk om juridiske spørsmål knyttet til barn og deres rettsvern. Hun inngår også i rådgiverteamet til den amerikanske organisasjonen Youth Empowerment Alliance. Totland er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og mastergrad i Children's Rights fra Université de Fribourg/Institut Universitaire Kurt Bösch i Sveits. Arbeidet tidligere som jurist i barnevernet, privatpraktiserende advokat fra 2005. Hun var i 2008 en profilert kandidat til stillingen som Barneombud, men trakk søknaden sin i protest mot Barne- og likestillingsdepartementets håndtering av ansettelsesprosessen, kjent som Barneombudsaken. Hun var i mange år mekler i Konfliktrådet, der hun hovedsakelig meklet i saker som involverte barn og unge. Ajnala (India). Ajnala er en by og nagar panchayat i distriktet Amritsar i den indiske delstaten Punjab. Byen ligger vest i Punjab nær grensen til Pakistan, i en gjennomsnittlig høyde på 213 moh. Demografi. Ifølge den nasjonale folketellingen i 2001 hadde Ajnala en befolkning på 18 602. Menn utgjorde 55% og kvinner 45% av befolkningen. Ajnala hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 68%, høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5%. 58% av mennene og 42% av kvinnene var lesekyndige. 12% av befolkningen var barn under seks år. Time Honoured Ghosts. __NOTOC__ "Time Honoured Ghosts" er den sjette studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i oktober 1975. Utgivelsen ble spilt inn ved His Masters Wheels Studios i San Francisco i perioden fra mai til juli samme år. Utgivelsen ble produsert av Elliot Mazer hos Polydor, kjent for å ha produsert for både Neil Young, Janis Joplin, Linda Ronstadt og David Soul. Albumets tittel kom for øvrig etter et forslag fra kona til den daværende bandmanageren Harvey Lisburg. Albumets cover var basert på maleriet «Harvest» av den amerikanske kunsteren Maxfield Parrish. Nagar panchayat. Nagar panchayat (hindi:) eller nagar palika (hindi:) er en form for en politisk enhet i urbane områder i India, sammenlignbar med en kommune. Et urbant senter med mer enn 30 000 og færre enn 100 000 innbyggere er klassifisert som en "nagar panchayat". Det finnes imidlertid noen unntak. Alle de tidligere byområde-komiteene (urbane sentre med en samlet befolkning på mer enn 5 000 og mindre enn 20 000 blir omklassifisert som nagar panchayat. En nagar panchayat har en leder med formyndere. Den består i det minste av ti valgte formyndere og tre nominerte medlemmer. Absolute Bullshit. "Absolute Bullshit" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 1996. Albumet lå 29 uker på VG-lista og endte med 11. plass som beste plassering. Dette er bandets debutalbum. MS «Tideekspress». MS «Tideekspress», er en hurtigbåt som ble bygget ved Oma Baatbyggeri A/S på Stord i 2008, og er bygg nr 525. Den er bygget i aluminium og har en lengde på 33 meter og er 11 meter bred, passasjerkapasiteten er på 296 passasjerer. Den er søsterskipet til MS «Tideadmiral». MS «Tideekspress» går ruten Hareid-Valderøy-Ålesund og eies pr. 2012 av Norled. Samuel West. Samuel West (født 19. juni 1966) er en britisk skuespiller og teatersjef. West har jobbet som skuespiller i en rekke dramatiske medier, inkludert, teater, film, TV og radio-programmer. I tillegg til å være skuespiller har West også en karriere som teater-regissør. West gjorde sin teater-debut i London i februar 1989 i Orange Tree Teater, der han spilte Michael i Cocteau's Les Parents Terribles. Han jobbet for Royal Shakespeare Company, og han hadde rollen som Richard II og Hamlet som begge ble regissert av Steven Pimlott. I 2002 gjorde West sin regidebut med på teaterscenen med The Lady's Not for Brenner som ble oppsatt ved Minerva Theatre. Han ble utnevnt til kunstnerisk leder for Sheffield Teatre i 2005. I 2007 spilte han sammen med Toby Stephens og Dervla Kirwan i Betrayal på Donmar Warehouse, mens han i november 2008 hadde en rolle på oppsetningen The Family Reunion. West skuespillerkarriere er ikke begrenset til ett medium, han kombinerer teater med sine arbeider på film, TV og radio. I 1991 spilte han kontorist Leonard Bast fra den lavere middelklasse i Merchant Ivory`s filmatisering av E. M. Forster sin roman Howards End (utgitt i 1992) der han blant andre spilte mot Emma Thompson, Helena Bonham Carter og Anthony Hopkins. For denne rollen ble han nominert for beste mannlige birolle i 1993 under BAFTA Film Awards. Hans filmkarriere har fortsatt med roller i flere kjente filmer, som for eksempel: Jane Eyre, Notting Hill, Iris og Van Helsing. I 2004 opptrådte han i årets høyeste rangerte mini-serie på tysk TV, "Die Nibelungen», som ble utgitt i USA i 2006 som Dark Kingdom: The Dragon King (også kjent som Sword of Xanten). Han er et kjent ansikt på TV og har vært med i mange lange serier, blant andre, Midsomer Murders, Waking the Dead og The Inspector Lynley. Han spilte rollen som Anthony Blunt i filmen Cambridge Spies, en BBC-produksjon om fire britiske spioner, der spilte han mot Toby Stephens (Philby), Tom Hollander (Burgess) og Rupert Penry-Jones (Maclean). Vesten er meget ettertraktet som regissør angående TV-dokumentarer, blant annet den anerkjente serien The Nazist: A «Warning from the History og The Planets, begge ble utgitt i 1997. West har dukket opp sammen med sine skuespiller-foreldrene ved flere anledninger. Han var sammen med sin mor Prunella Scales i Howards End og Stiff Upper Lips, og med sin far Timothy West på scenen i et nummer av, Henrik IV Del I og Del II. Som korsanger deltok West i mai 2006 sammen med Choir of London under en tur til Jerusalem og Vestbredden. I april 2007 hadde han igjen sluttet seg til Choir of London på sin tur til Palestina, i regi The Magic Flute. West er også involvert i forskjellige britiske veldedighetsorganisasjoner. Han er et tidligere medlem av Socialist Workers Party og den Sosialistiske Alliansen. West har vært politisk aktiv i mange år og var en sterk kritiker av Tony Blair`s New Labour-regjering. Han er samboer med dramatikeren Laura Wade. Titus Welliver. Titus Welliver (født 12. mars 1961 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sine roller i TV-programmer som Lost og Deadwood. Han studerte drama ved New York University tidlig på 1980-tallet før hans film-og TV-karriere begynte. Welliver har hatt roller i mange filmer som f. eks. The Doors, Mulholland Falls, Twisted, Biker Boyz, og i 2005 var han med i en remake av Assault on Precinct 13. Han spilte også en liten rolle som Al Capone i en film om ham, og han hadde en tilbakevendende rolle som lege i TV-showet NYPD Blue. Welliver var kjent for rollen som Silas Adams på HBO-serien Deadwood og hans fremtredende rolle som Lionel McCready i Ben Afflecks film Gone Baby Gone. Han er en langvarig venn av skuespilleren Laurence Fishburne, og han dukket opp i Fishburne's regidebut en gang. Welliver spilte i episode 15 og 16 i serien Prison Break, og hadde også rollen som Kyle Hollis (aka Pastor Orson Parker) i NBC-serien Life. Han dukket opp i sesong 5, under finalen av Lost som den navnløse nemesis Jacob. Han hadde også en gjesteopptreden på Supernatural sesong 5, episode 2 som het "War". I 2009 begynte han å spille rollen som aktor Glenn Childs i CBS sitt program 'The Good Wife, der han spilte mot Julianna Margulies og Chris North. Nguyễn Huệ. Nguyễn Huệ (Hán tự: 阮惠; Bình Định, Viet Nam, 1753-Huế, Việt Nam, 16. september 1792), også kjent som Keiser Quang Trung (光中皇帝; "Quang Trung Hoàng đế") var den andre keiseren av Việt Nams Tây Sơn-dynasti fra 1788 til hans død i 1792. Nguyễn Huệ var en av de mest suksessrike militære kommandanter i Vietnams historie. Nguyễn Huệ og hans to brødre, Nhạc og Lữ har i Việt Nam blitt kjent som "de tre Tây Sơn-brødrene", og ledet det berømte Tây Sơn-opprøret, som begynte i 1770. I dette opprøret erobret de Việt Nam og styrtet det formelt regjerende keiserlige Lê-dynastiet og de to rivaliserende føydalherrefamiliene som hadde den reelle makten i landet, Nguyễn i sør og Trịnh i nord. Etter å ha ført sammenhengende krig i flere år og innsatt seg som det forente Viet Nams hersker, døde Nguyễn Huệ førti år gammel, muligens av hjerneslag. Før han døde hadde han planlagt å fortsette sin marsj sørover for å ødelegge hæren til Nguyễn Ánh, den gjenlevende arvingen til Nguyễn-herrene. Nguyễn Huệs død førte til at Tây Sơn-dynastiet mistet makten, og hans etterkommer Cảnh Thịnh, hans andre sønn, var ikke i stand til å følge planene Nguyễn Huệ hadde lagt for landet, og i 1802 ble Nguyễn-dynastiet grunnlagt med Nguyễn Ánh som sin første keiser. Likevel kom Nguyễn Huệs erobringer til å markere begynnelsen på en omtrent ett hundre år lang periode hvor Viet Nam både var forent og uavhengig fram til den franske erobringen i 1885. Leslie Caron. Leslie Caron (født 1. juli 1931) er en fransk skuespiller og ballet-danser, som spilte i 45 filmer mellom 1951 og 2003. Caron er mest kjent for det musikalske filmene An American in Paris (1951), Lili (1953), Dad`s Long Legs (1955), Gigi (1958), og for de ikke-musikalske filmene Fanny (1961), The L-formed room (1962), og Father Goose (1964). Hun fikk to Oscar-nominasjoner innen kategorien «beste kvinnelige skuespiller». Hun snakker både fransk og engelsk flytende. Hun er en av de få danserne og skuespillerne som kan si de har danset både med Gene Kelly, Fred Astaire, Mikhail Barysjnikov, og Rudolf Nurejev. Caron startet sin karriere som ballettdanser før hun ble oppdaget av Gene Kelly og tok henne med i musikalen An American in Paris (1951). Den 8. desember 2009 ble Caron tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I februar 2010 skal hun spille rollen som Madame Armfeldt i A Little Night Music på Théâtre du Châtelet i Paris, der også Greta Scacchi og Lambert Wilson skal være med. Caron giftet seg med George Hormel II, et barnebarn av grunnleggeren av Hormel (en kjøtt-pakking selskap) i september 1951. De ble skilt i 1954. Hennes andre ektemann var den britiske teaterregissøren Peter Hall. De giftet seg i 1956 og fikk to barn sammen, Christopher John Hall (TV-produsent) i 1957 og Jennifer Caron Hall, en skuespiller, i 1962. Caron hadde en affære med Warren Beatty i 1961. Caron og Hall skilte lag i 1965. I 1969, giftet Caron seg med Michael Laughlin, best kjent som produsent av Filmen Two-Lane Blacktop. De skilte seg i 1980 etter 11 års ekteskap. Caron var også kjærester med den nederlandske TV-skuespilleren Robert Wolders 1994-1995. Octoberon. __NOTOC__ "Octoberon" er den syvende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av oktober 1976. Utgivelsen ble spilt inn ved Strawberry Studios i Stockport i perioden fra juni til august samme år. Utgivelsen er preget av flere stilskifter, fra pubrock til symfonisk rock. Den har også mindre harmoni i forhold til tidligere utgivelser på grunn av at keyboardarbeidet til Woolly Wolstenholme ble nedtonet i mikseprosessen. Utgivelsen endte for øvrig til slutt på 174. plass på Billboard 200. Timothy West. Timothy Lancaster West (Født 20. oktober 1934 i Bradford, Yorkshire, England) er en engelsk film, teater og TV-skuespiller. Han begynte sin karriere innen engelsk film som assisterende scenesjef ved Wimbledon Theatre i 1956. Han begynte ved Piccadilly Theatre i 1959, og han ble med i Royal Shakespeare Company i 1965 på samme tid som han opptrådte i The Comedy of Mistakes, Timon of Athens, The Jew of Malta, Love's Labour's Lost. Han var kunstnerisk leder for Forum Teater, Billingham 1980-1981 før han ble utnevnt til direktør ved University of Western Australia i 1982. Etter å ha tilbrakt år som et kjent ansikt som aldri helt ble et kjent navn, kom hans store sjanse med den store TV-serien, Edward VII (1975), der han spilte tittelrollen og hans to ekte sønner, Samuel og Josef spilte sønnene til kong Edward VII som barn. Andre store roller har inkludert opptredener i filmene, Nicholas og Alexandra (1972), The Day of the Jackal (1973), The Thirty-Nine Steps (1978), Masada (1981) og Cry Freedom (1987). I 1997 var han med i BBCs TV-produksjon av King Lear. I 2001 spilte West den eldre Maurice i Iris, mens hans skuespiller-sønn, Samuel West, spilte Maurice på sine yngre dager. I 2002 gjorde han en gjesteopptreden i BBC Radio 4, under deres serie om Further Adventures of Sherlock Holmes. I 2004 turnerte han til Australia med Carl Rosa Opera Company som direktør for diverse scene-produksjoner, han sang også under sin rolle som Sir Joseph Porter. I jula 2007, ble han med situasjonskomedien Not Going Out som gjennomgangsfiguren Geoffrey Adams, faren til to sentrale karakterer. Han er president i den London Academy of Music og scenekunst, og en tilhenger av veldedighetsorganisasjonen Cancer Research UK. I 1984 ble han tildelt en Order of the British Empire for sine prestasjoner innen skuespill og drama. Alejandro Silva. Alejandro Silva er en heavy metal-gitarist fra Chile. Han spilte med Marty Friedman, Joe Satriani, Steve Vai, og Billy Sheehan, på G3s turne i Chile. Han har selv instrumentalbandet Alejandro Silva Power Cuarteto (ASPC) hvor han har gitt ut flere musikkalbum. Den norske gitaristen Jarle H. Olsen med sitt "Jarle H. Olsen Project" har turnert sammen med ASPC i Chile. Observation Hill. Korset på toppen av Observation Hill. Observation Hill er en 230 meter høy ås i Antarktis, beliggende ved siden av McMurdo Station på Kapp Armitage. Den bestiges ofte for å skaffe seg god utsikt over kontinentet; klarvær gir en utmerket sikt. Observation Hill ble oppdaget av Discovery-ekspedisjonen 1901–04 og navngitt på bakgrunn av den egnede utkikksposten. Etter at Robert F. Scott og hans sydpolsgruppe hadde blitt funnet omkommet i 1912, besteg letemannskapene Observation Hill der de oppførte et stort trekors med navnene til de omkomne innskrevet sammen med et kort sitat fra Alfred Tennysons dikt «Ulysses»: «To strive, to seek, to find, and not to yield» ("Å streve, å lete, å finne, og ikke gi opp"). Korset er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Lê-dynastiet. Keramikktallerken fra det nordlige Viet Nam fra 1400-tallet. Røkelsebrenner fra Bát Tràng i Nord-Vietnam, 1736. Lê-dynastiet (vietnamesisk hán tự: 後朝; Nhà Lê; IPA: [ɲâː le]), også kjent som Det senere Lê-dynastiet (後黎朝; "Nhà Hậu Lê" – det første, tidlige Lê-dynastiet styrte fra 980 til 1009) var det lengste dynastiet i Vietnams historie, og styrte formelt sett landet fra 1428 til 1788, med et kortvarig avbrudd fra 1527 til 1533, men dynastiet hadde bare symbolsk makt i den siste delen av denne perioden. Dynastiets offisielle begynnelse var i 1428, da Lê Lợi ble kronet etter han hadde drevet ut Míng-dynastiets hærer fra Viet Nam. I 1527 tilranet Mac-dynastiet seg tronen, og da Lê-familien gjenerobret den i 1533 måtte de fremdeles konkurrere om makten med Mạc-dynastiet under perioden som har blitt kjent som de nordlige og sørlige dynastier. Den gjeninnsatte Lê-keiseren hadde ingen reell makt, og selv om Mạc-dynastiet i 1592 hadde fått begrenset sin makt til kun et lite område før de ble endelig utryddet i 1677, holdt Nguyễn-herrene i sør og Trịnh-herrene i nord den reelle makten. Begge disse husene styrte formelt i Lê-keiserens navn mens de kjempet mot hverandre i Trịnh–Nguyễn-krigen. Lê-dynastiets styre sluttet offisielt i 1788, da et bondeopprør ledet av Tây Sơn-brødrene under Nguyễn Huệ‎ beseiret både Trịnh og Nguyễn, i utgangspunktet i et forsøk på å gjenopprette Lê-dynastiets makt. Under Lê-dynastiets styre ble Viet Nam utvidet fra å være en liten stat i det som i dag er Nord-Vietnam til en stat med nesten samme størrelse som det moderne Viet Nam. Også det vietnamesiske samfunnet gjennomgikk store forandringer: den tidligere buddhistiske staten ble konfuciansk etter tjue år under Míng, og Lê-keiserene satte i gang mange reformer etter kinesisk mønster, inkludert embedsmannssystemet og lovsystemet. At dynastiet ble såpass langvarig skyldtes de tidlige keisernes popularitet. Lê Lợis frigjøring av landet fra kinesisk okkupasjon og begynnelsen på en gullalder under Lê Thánh Tôngs styre ble lenge husket av det vietnamesiske folket. Til og med da borgerkrigene og de stadige bondeopprørene preget de gjeninnsatte Lê-keiserens styre var det få som våget å åpent utfordre Lê-familiens makt, i alle fall formelt, siden de fryktet at de da ville miste folkets støtte. Da Mạc-dynastiet overtok klarte de ikke å beholde makten lenge, og de ble regnet som urettmessige herskere og ikke inkludert i de senere dynastienes offisielle historieverker. Jeffrey Tambor. Jeffrey Michael Tambor (Født 8. juli 1944) er en amerikansk skuespiller, kanskje mest kjent for rollen som George Bluth Senior i TV-serien Arrested Development og som karakteren Hank Kingsley på The Larry Sanders Show. Tambor ble født i San Francisco, California, sønn av Eileen (født Salzberg), en husmor, og Michael R. Tambor, en håndverker. Han vokste opp i en konservativ jødisk familie som hadde sine røtter i Ungarn. Tambor ble utdannet ved San Francisco State University, hvor han studerte skuespill, og senere fortsatte han utdannelsen med å få en mastergrad ved Wayne State University. I 1991 giftet Tambor seg med Kathryn Mitchell. De ble skilt i 1999. Han giftet seg med Kasia Ostlun i oktober 2001. De fikk fire barn sammen. Han ble både far og bestefar i desember 2004. Hans kone Kasia fødte sønnen Gabriel Kasper den 10. desember dette året, og hans datter Molly Tambor fødte sønnen Mason Jay Moore den 14. desember. Hans datter Molly Tambor ble født i 1975, og hun er den eldste av hans fire barn. Tambor ble intervjuet på The Late Late Show med Craig Ferguson 3. juni 2009, da Tambor annonserte at hans kone var gravid med tvillinger i oktober 2009. Guttene, Hugo Bernard og Eli Nicholas, ble født den 4. oktober 2009. Tambor hadde en gjesterolle i The Simpsons-episoden Treehouse of Horror XVII der han spiser Dr. Phil hvorpå han sier «Han smaker akkurat som Jeffrey Tambor». Tambor gjorde sine første opptreneder som skuespiller på teater, senere gjorde han sin Broadway-debut i komedien Sly Fox fra 1976), der han spilte mot George C. Scott og hele skuespillet ble regissert av Arthur Penn. I 1979 dukket han opp i filmen «... And Justice For All», som en advokat og venn av hovedpersonen, Arthur Kirkland som ble spilt av Al Pacino. Tambor fungert som hallomann for spillet Hollywood Squares i 2002 og 2003 og han hadde stemmen til King Neptun i The SpongeBob SquarePants Movie i 2004. Våren 2005 spilte han rollen som George Aaronow i Broadway-gjenopplivingen av Glengarry Glen Ross. Etter en episode av Arrested Development i april 2006, signerte Tambor på en serie med John Lithgow kalt Twenty Good Years. Serien hadde premiere på NBC den 11. oktober 2006, men programmet ble tatt av lufta etter bare noen få sendte episoder. Også i 2006, spilte han George Washington på The Radio Adventures of Dr. Floyd. I 2009 dukket Tambor i animasjonsfilmen "Monsters vs Aliens" og i komedien The Hangover. TVGuide.com har rapportert at Tambor vil stjernen i en ny komedie, kalt Lucky. Tambor har vært nominert til to Emmy Awards på Arrested Development og fire Emmy Awards for The Larry Sanders Show. Han har vunnet en Satellite Award for beste mannlige birolle i en komedie. Han har vært nominert til to Screen Actors Guild Award for sine opptredener for Arrested Development. Han har også vært nominert til en TV Critics Association Award for utmerket individuell utmerkelse i komedie-serien hans. Margit Johnsen. Høytidelig dekorering av en del av mannskapet fra MS «Talabot». Salongjenta Margit Johnsen fra Ålesund står i sentrum med serveringsforkle og tar imot British Empire Medal av admiral J.S. Ritchie. Margit Johnsen Godø, også kjent som Malta-Margit, (født 31. januar 1913, død 20. juli 1987) var en norsk krigsseiler. For sin innsats i konvoifart til Malta i 1942 ble hun tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og flere andre utmerkelser. Hennes historie fortelles i sjøfarts- og krigslitteraturen som et eksempel på kvinners innsats under verdenskrigen. Torpedert i juni 1940. Johnsen seilte for rederiet Wilh. Wilhelmsen som salongpike. Hun tjenestegjorde om bord MS «Tudor», som ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var i Middelhavet. Den 12. juni gikk skipet i konvoi fra Gibraltar og 19. juni 1940 opplevde Johnsen å bli torpedert med MS «Tudor» nordvest av Kapp Finisterre på veg til Storbritannia. Johnsen og resterende mannskap, med unntak av én, overlevde torpederingen. Dødskonvoiene til Malta 1942. a> i kamp med italienske skip 22. mars 1942. Det legges ut røyk mellom konvoien og de italienske angriperne, slik at handelsskipene kan unnslippe. I 1942, da aksemaktene beleiret den strategisk viktige britiske besittelsen Malta, var Johnsen på MS «Talabot» i fart på Middelhavet. I Alexandria i Egypt ble skipet hennes beordret til konvoitjeneste med Malta som mål. På grunn av den store faren ble konvoiene til Malta kjent som dødskonvoiene. Konvoien som nå skulle av gårde, med kodenavnet MW10, fikk tilnavnet «selvmordskonvoien». Kapteinen på MS «Talabot», Albert Toft, tilbød Johnsen å mønstre av i Egypt, men hun valgte å følge sine skipskamerater under den farefulle ferden som lå foran dem. Konvoiens fire handelsskip var MS «Breconshire», MS «Clan Campbell», MS «Pampas» og MS «Talabot». De var lastet med nødvendige forsyninger, som ammunisjon, bensin, parafin, kull og hvete, samt andre varer Malta hadde behov for. Handelsskipene ble eskortert av en styrke på 22 britiske orlogsskip under kontreadmiral Philip Vian. Konvoien la ut fra Alexandria 20. mars 1942 og to dager senere ble den angrepet av italienske fartøyer, samt italienske og tyske fly. Kampen er kjent som det andre slaget i Sidrabukten. MS «Breconshire» ble gjort til vrak og MS «Clan Campbell» ble senket, men MS «Pampas» og MS «Talabot» nådde fram til Malta. I havn i Valletta ble imidlertid MS «Talabot» på nytt angrepet fra luften før lossingen var fullført. Skipet ble rammet og satt i brann og det ble senket av besetningen for å unngå at ammunisjon og drivstoff skulle eksplodere. Både under overfarten fra Alexandria og i havn i Valletta utmerket Johnsen seg med mot, tapperhet og kaldblodighet i sin støtte til besetningen. Kapteinen vurderte hennes opptreden som å være av stor betydning for opprettholdelsen av moralen om bord. Johnsen var, sammen med skipets kaptein og skipskatten, de siste som forlot MS «Talabot» da skipet gikk ned 27. mars 1942. Historien om Johnsen er fortalt i sjøfarts- og krigslitteraturen, allerede fra de første etterkrigsårene og fram til i dag, som et eksempel på kvinners innsats under verdenskrigen. Fra Malta kom Johnsen til Storbritannia. Hun fortsatte å seile under verdenskrigen og tjenestegjorde om bord på Wilhelmsen-skipene MS «Tarifa», MS «Tai Yin», MS «Toulouse» og til slutt MT «Fagerfjell», som hun vendte hjem til Norge med i desember 1945. Etter verdenskrigen. Johnsen seilte i utenriksfart til rundt 1960. Hun giftet seg og tok etternavnet Godø. Utmerkelser. Johnsen ble høyt dekorert for sin innsats. Hun er den eneste kvinnelige mottager av St. Olavsmedaljen med ekegren. For å ha seilt i 18 måneder i faresonen ble Johnsen tildelt Krigsmedaljen. Innsatsen hun utviste på MS «Talabot» ble av britene hedret med British Empire Medal «for uforferdet å ha servert kaffe og andre forfriskninger til folkene på broen og ved kanonene under et hårdt luftangrep på skipet da det var på veil til Malta». Slaget ved Penghu. Sjøslaget ved Penghu (kinesisk: 澎湖海战; "Pénghú Hǎizhàn") ble utkjempet 10.-16. juli 1683 mellom en Qing-flåte under admiral Shi Lang og flåten til det taiwanesiske Kongedømmet Dōngníng under Liu Guoxuan. Begge flåtene besto antageligvis av mer enn 200 skip, men Liu Guoxuans skip ble utmanøvrert av Shi langs overlegne styrke. Liu overga seg da flaggskipet hans ikke hadde mer ammunisjon, og deretter flyktet han til Taiwan. Nederlaget ved Penghu førte til at Dōngníngs tredje og siste konge, Zheng Keshuang overga seg til Qing samme år. Bakgrunn. Kongedømmet Dōngníng hadde blitt opprettet av Zheng Chenggong i 1661 etter at han hadde erobret øya fra nederlenderne, etter at mandsjuene hadde erobret mesteparten av Kina under Míng-dynastiet. I 1683 hadde Qing-dynastiets keiser Kangxi stoppet alle forsøk på å forhandle med Dōngníng. Han sendte så en hær på nesten ett hundre tusen soldater og 600 skip under admiral Shi Lang for å invadere Taiwan. Shi forsøkte først å angripe Penghu før en stor orkan nådde øyene, men ble da slått tilbake av Dōngníngs kommandant Liu Guoxuan. Etter orkanen omorganiserte Shi sine styrker og var på ny klar til å angripe. Sjøslaget. Shi Lang delte styrkene sine opp i flere mindre flåter. De fleste av disse ble sendt for å angripe Liu og hans Penghu-forsvarsflåte, men en mindre avdeling ble sendt for å unngå slaget og gå direkte i land på øya hvor Liu hadde sin base. Liu hadde riktignok forberedt seg i tilfelle dette skulle skje, og hadde utplassert bueskyttere, kanoner og deretter soldater på strendene for å kunne stoppe Qing-soldatenes frammarsj. Et par dager før slaget hadde Shi kjøpt kanoner fra nederlenderne, slik at skipene hans bar bedre væpnet enn fiendens. Under slaget stormet Qing-flåten inn i Lius styrke og brøt formasjonen dens. Dōngníng-soldatene kjempet tappert, men Qing skipene var større, bedre væpnet og hadde mer ammunisjon, så innen en time hadde de sunket de fleste av forsvarernes skip. Til tross for dette fortsatte de gjenværende Dōngníng-skipene å kjempe. Til slutt gikk forsvarernes skip tomme for ammunisjon, men de fortsatte å kjempe i nærkamp med fienden. Da Lius flaggskip gikk tom for ammunisjon overga de gjenværende skipene seg, og noen av dem brant i hele tre dager og netter. Mange offiserer og soldater nektet fremdeles å overgi seg, og valgte derfor heller å drukne seg og slik vise sin lojalitet til det tidligere Míng-dynastiet, og slik ble slaget avsluttet. Invasjonen. Mens sjøslaget fremdeles pågikk ble nesten 60.000 Qing-soldater landsatt dekket av kanonild. Forsvarerne prøvde å stoppe Qing-soldatene med sine piler og kanonkuler, men Qing-styrkene var rett og slett for mange, og ledet av flere dyktige generaler brøt de gjennom Lius forsvarsverker og angrep basen hans. De seierrike Qing-soldatene brente ned basen og heiste sitt flagg i den høyeste flaggstanga. Etterspill. Etter å ha overgitt seg tenkte Liu å begå selvmord, men han ble stoppet av Shi Lang. Etter en kort samtale ble Liu satt fri. Etter at Lius flåte hadde blitt ødelagt, overga Penghu seg og mange Dōngníng-soldater overga seg. Det ble klart for det taiwanske hoffet at de nå var forsvarsløse, og et par dager senere overga den unge Zheng Keshuang og hans hoff seg formelt til Qing-riket, og endte slik kongedømmet Dōngníng. Maliku Kandu. Maliku Kandu eller Åttegraderskanalen er havstykket mellom Maldivene og Minicoy, som er den sørligste øya i den indiske øygruppen Lakkadivene. Max Mauser. a> på tidspunktet han skrev bøker som Max Mauser, ofte på kontoret mens han var politijurist Max Mauser var et psevdonym for forfatteren og politijuristen Jonas Lie (1899–1945). «Mitt stolte Tyskland har kapitulert,» skrev den 18-årige Jonas Lie i dagboken sin da det tyske keiserrike kapitulerte i 1918 etter første verdenskrig. Psevdonymet Mauser etter den tyske våpenfabrikken ved samme navn, var derfor treffende for de spennende kriminalromanene som etter hvert kom ut under navnet til den tyske hærens feltrifle. Den første mandsjuinvasjonen av Korea. Den første mandsjuinvasjonen av Korea (hanja: 丁卯胡亂; hangeul: 정묘호란; revidert romanisering; "Jeongmyo-Horan"; forenklet kinesisk; 丁卯之役; hanyu pinyin: "Dīngmǎo Zhīyì") fant sted i 1627, da den mandsjuiske keiseren Huang Taiji beordret en invasjon av det koreanske kongedømmet Joseon, da dette riket ikke ville anerkjenne Huang Taiji som keiser. Invasjonen endte med en fredsavtale mellom Joseon og det mandsjuiske riket Senere Jin, og ble ni år senere etterfulgt av den andre mandsjuinvasjonen av Korea. Bakgrunn. Joseon hadde tidligere hjulet det kinesiske Míng-dynastiet mot mandsjuenes Senere Jin under rikets grunnlegger Nurhaci i slaget ved Sarhu i 1619. Den koreanske generalen Gang Hongrip hadde i dette slaget overgitt seg til den seierrike Nurhaci. Gang insisterte da på at Korea ikke hadde noe imot mandsjuene, men at riket bare sendte styrker for å støtte kineserne fordi riket var forpliktet til å gjøre dette da det var en vasallstat under Míng. I Korea ble politikken dominert av de såkalte "vestlige" og "østlige" rivaliserende fraksjonene, som igjen var inndelt i "nordlige" og "sørlige" fraksjoner. I 1623 hadde den vestlige fraksjonen avsatt den realistiske kong Gwanghaegun av Joseon til fordel for hans nevø Injo. Denne fraksjonen fremmet en pro-Míng og anti-mandsjuisk politikk. I tillegg førte Míng-marinekorpskommandanten Mao Wenlong en anti-mandsjuisk geriljakrig fra en øy utenfor Den koreanske halvøy. Den utløsende årsaken til den første mandsjuiske invasjonen var I Gwals opprør mot kong Injo i 1624. Opprøret ble snart slått ned, men noen overlevende opprørere flyktet til Mandsjuria, og der anbefalte de Huang Taiji å invadere Joseon. Invasjonen. I 1627 avsatte Huang Taiji Amin, Jirgalang, Ajige og Yotos styrker til invasjonen av Korea, guidet av Gang Hongrip og andre koreanere. Den koreanske hæren var dårlig forberedt for en mandsjuisk invasjon, siden den ennå ikke hadde gjenvunnet sin styrke etter imjinkrigen mot Japan 30 år tidligere. Mandsjuene klarte å trenge dypt inn i koreansk territorium, og beseiret også Mao Wenlong, som selv kom seg unna. Mandsjuene rykket sørover til Hwangju, men den panikkslagne kong Injo flyktet fra Hanseong til Ganghwa-øya. I mellomtiden herjet Amin i Pyeongyang i flere dager før han ble fikk ordre fra Huang Taiji om å undertegne fredsavtalen, ga mandsjuene flest fordeler. Etter en omtrent tre måneder lang invasjon trakk så den mandsjuiske hæren seg tilbake til sin hovedstad Mukden. Etterspill. Etter krigen fortsatte de to partene forhandlingene. Mandsjuene tvang koreanerne til å åpne markedene nær grensen siden de hadde økonomiske problemer etter den langvarige krigen mot Ming. Korea oppga også Warka-stammen til senere Jin, og mandsjuene krevde regelmessig skatt fra Joseon. Likevel fortsatte forholdet mellom Jin og Joseon å være dårlig. Selv om den første invasjonen ikke kom til å bli like ødeleggende for Korea som den andre mandsjuiske invasjonen ni år senere, mislikte koreanske konfucianske embedsmenn og lærde utfallet, siden de mente Korea forrådte Míng, som hadde hjulpet Korea militært mot Japan under den sju år lange imjinkrigen. Dette viste seg særlig da mandsjuene i 1636 ville forandre det diplomatiske forholdet mellom seg selv og Korea fra to likeverdige stater og nedgradere Korea til en vasallstat. Den antimandsjuiskdominerte koreanske hoffet nektet å godta mandsjuenes krav, som førte til den andre mandsjuinvasjonen av Korea, som endte i en mandsjuisk seier. Joseon forble så en vasallstat under Qing helt fram til den første kinesisk-japanske krig i 1894. Tollak Friestad. Tollak Friestad (født 18. juli 1978) er en norsk bassist Friestad spiller bass i det jærske bandet Skambankt. Han er en av originalmedlemmene i bandet, sammen med Hans Egil Løe Abelsnes og Terje Winterstø Røthing. Han spiller også i bandet Phoenix Foundation på sida. Han gikk på de to første albumene til Skambankt og Skamania EP under pseudonymet Don Fist. Hans Egil Løe Abelsnes. Hans Egil Løe er gitarist i det jærske bandet Skambankt. Gone to Earth. __NOTOC__ "Gone to Earth" er den åttende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i september 1977. Utgivelsen ble spilt inn ved Strawberry Studios i Stockport i perioden fra mars til juni samme år. Låta «Hymn» er en av bandets mest populære, og blir ofte feiltolket som en julesang, men handler om farene ved bruk av narkotika og er dedisert til musikere som Jimi Hendrix, Paul Kossoff og Janis Joplin. Denne ble i 2001 covret av gruppa Gregorian. Låta «Poor Man's Moody Blues» ble skrevet som et tilsvar på musikkritikere som hevdet at Barclay James Harvest var en fattigmanns svar på gruppa The Moody Blues. John Lees tok utgangspunkt i grunnstrukturen til The Moody Blues' låt «Nights in White Satin» fra deres utgivelse "Days of Future Passed" (1967) og bygde opp en helt ny låt ut fra den. Andre låter på utgivelsen handlet om endte vennskapsforhold («Friend of Mine»), fremmedgjøring («Leper's Song»), utnyttelse av dyr for skinnets skyld («Spirit on the Water») og romkappløpet («Sea of Tranquility»). Utgivelsen er gruppas bestselgende, og solgte mer enn én million eksemplarer på verdensbasis. Det nådde nummer 30 på de britiske albumlistene, og nummer ti på de tyske listene, hvor den til gjengjeld også holdt seg i 197 uker. "Gone to Earth" er den sjette lengstvarende albumutgivelsen på listene i Tyskland. Historiske måneformørkelser. Historiske måneformørkelser er måneformørkelser som er nevnt i historiske beretninger i forbindelse med en større hendelse. Måneformørkelser er sjeldne hendelser, men ikke så sjeldne som solformørkelser, fordi de i motsetning til solformørkelser kan sees fra hvor som helst på den mørke siden av jorden. Gjennom historien har måneformørkelser blitt holdt for å være ansvarlig for slike omstendigheter som tapt slag, og har bidratt til å gjøre mulig ekstraordinær rømming. Jarka Vrbová. Jarka Vrbová (født 2. juli 1950) er en tsjekkisk universitetslektor og oversetter. Hun arbeider ved Karlsuniversitetet i Praha. Vrbová har medvirket til utgivelsen av ordbøker mellom norsk og tsjekkisk og har oversatt til tsjekkisk bøker av norske forfattere som Jostein Gaarder, Klaus Hagerup og Helene Uri. Kongen utnevnte i 2009 Vrbová til ridder første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av de norsk-tsjekkiske forbindelser, særlig innen litteratur og kultur.» Savio Hon Tai-fai. Savio Hon Tai-fai S.D.B. (født 21. oktober 1950 i Hongkong) er en kinesisk kurieerkebiskop som virker som sekretær for Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering i Vatikanet. Han avla sine første løfter i 1969 som medlem av salesianerordenns kinesiske provins, og de evige løfter i 1975. Han ble presteviet i 1982, og ble bispeviet i februar 2011 av pave Benedikt XVI. Han tok doktorgrad i teologi ved det pavelige salesianske universitet i Roma. Pater Hon Tai-fai har vært leder av ordenens kinaprovins, og har virket ved Holy Spirit Seminary College i Hongkong. Han har også undervist ved presteseminarer i Fastlandskina, publisert en rekke teologiske verker og oversatt til kinesisk Den katolske kirkes katekisme. Han ble medlem av det pavelige teologiske akademi i 1999 og den internasjonale teologiske kommisjon i 2004. Utnevnelsen til sekretær for Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering og til titularerkebiskop ble offentliggfort 23. desember 2010. First House. First House er et norsk kommunikasjons- og rådgivningsselskap etablert i 2009. Selskapet leverer rådgivning innen finansiell og politisk kommunikasjon, virksomhetskommunikasjon, krise- og mediehåndtering. Selskapet er strukturert som et partnerskap og de fleste ansatte har lang erfaring fra fremtredende posisjoner innen politikk, samfunns- og næringsliv, finans og media. Daglig leder er Per Høiby og styreleder er Leif Monsen. Selskapet har 20 ansatte, deriblant flere med tidligere profilerte roller i samfunnet. Selskapet fikk oppmerksomhet i media, særlig for sine ansettelser av tidligere politikere. Sprinta sport. __NOTOC__ Dehler Sprinta Sport er en 23-fots seilbåt fra Dehler-verftet i Tyskland. Per Høiby. Per Høiby (født 1962) er en norsk næringslivsleder. Han er administrerende direktør i PR-byrået First House Høiby studerte ledelsesfag og finans ved Sjøkrigsskolen og ble Kommandør i marinen i 2004. Han har vært administrerende direktør og partner i JKL Group i Oslo, rådgiver for forsvarsministrene Kristin Krohn Devold og Anne-Grete Strøm-Erichsen, talsmann for Forsvarssjefen i fire år og adjutant for HM Kong Harald V i tre år. Høiby er eldre bror av kronprinsesse Mette Marit og sønn av Sven Olaf Bjarte Høiby. Han var gift med Wenke Lindal Høiby. I 2010 ble paret separert. Ketil Lindseth. Ketil Lindseth (født 1977 i Steinkjer) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker (Ap). Han har grunnfag i sosiologi fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1998 og grunnfag i medievitenskap fra NTNU fra 2000. Lindseth var fylkessekretær i AUF i Nord-Trøndelag 1996–1997, leder i AUF i Nord-Trøndelag 1997–1999, medlem av AUFs sentralstyre 1999–2001, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003, politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 2000–2002, selvstendig næringsdrivende som kommunikasjonsrådgiver 2002–2004, samfunns- og kommunikasjonssjef i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 2004–2006, seniorrådgiver i JKL Group i 2007, politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2007–2008, politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet 2008–2009 og statssekretær sammesteds i 2009. Lindseth er fra 2009 partner og seniorrådgiver i First House. Norma Talmadge. Norma Talmadge (født 2. mai 1894, død 24. desember 1957) var en amerikansk skuespillerinne og filmprodusent fra stumfilmens dager. Hennes skuespiller-karriere nådde sin topp tidlig på 1920-tallet, da hun ble rangert blant de mest populære idoler på den amerikanske skjermen. Hennes mest kjente film var "Smilin 'Through" (1922), men hun hadde også kunstneriske triumfer sammen med regissør Frank Borzage i Secrets (1924) og The Lady (1925). Hennes yngre søstre Constance Talmadge og Natalie Talmadge ble også filmstjerner. Talmadge giftet seg med millionær og filmprodusent Joseph Schenck og de opprettet sitt eget produksjonsselskap. Etter å ha fått berømmelse i filmstudioene på East Coast, flyttet hun til Hollywood i 1922. Som en spesialist i melodrama, var Talmadge en av de mest elegante og glamorøse filmstjerner på 1920-tallet. Ved utgangen av stumfilm-perioden hadde hennes popularitet med publikum avtatt noe. Etter hennes to snakke-filmer var skuffende hos billettkontoret, trakk hun seg fra skuespiller-yrket som en meget velstående kvinne. Av alle de tause stjernene fra stumfilmene, hvis rykte kollapset med da de første filmene med lyd kom, var Norma Talmadge det viktigste. Hun blir lite husket for ettertiden, siden hennes stumfilmer sjelden blir gjenopplivet den dag i dag, men hun regnes fremdeles av enkelte som selve symbolet på stjernestatus. Ifølge fødselsattesten, ble Talmadge født 2. mai 1894 i Jersey City, New Jersey, selv om det har blitt antatt at hun ble født i Niagara Falls, New York. Talmadge var den eldste datter av Fred Talmadge, en kronisk arbeidsløs alkoholiker, og Margaret "Peg" Talmadge, som av datteren ble beskrevet som en vittig og ukuelige kvinne. Talmadges barndom var preget av fattigdom. En julemorgen forlot faren Fred Talmadge huset deres for å kjøpe mat og kom aldri tilbake igjen, og etterlot seg dermed sin kone til å ta vare på deres tre små døtre. Moren hennes solgt kosmetikk, gikk på malekurs, og leide ut rom, samtidig som hun oppdro sine 3 døtre i Brooklyn, New York. Etter å ha fortalt sin familie for en klassekamerat fra Erasmus Hall High School og begynte som modell for en populært, illustrert sang som ofte ble vist før filmen i kinosaler, slik at publikum kunne synge med. Moren hennes presset alle tre av hennes døtre til å bli skuespillere, og oppmuntre dem nådeløst å tjene penger og investere disse, selv om ingen av søstrene hennes var veldig interessert i å bli film-skuespillere. I 1915, fikk Talmadge sitt store gjennombrudd som skuespiller, da hun ble tildelt hovedrollen i Vitagraphs prestisjetunge spillefilm The Battle Cry of Peace, en anti-tysk propaganda dramafilm. Men den ambisiøse moren hennes så at hennes datters potensielle kunne bære skuespiller-drømmen hennes videre, og hun fikk en to-års kontrakt med National Pictures Company for 400 dollar per uke. Da kontrakten med filmstudioet løp ut returnerte Talmadges tilbake til New York. På en fest, møtte Talmadge den kjente Broadway-skuespilleren og filmprodusent Joseph M. Schenck, en velstående utstiller som ønsket å produsere sine egne filmer. Schenck fridde til hennes kort tid etter at de møttes og to måneder senere, den 20 oktober 1916 giftet de seg. Talmadge kalte sin mye eldre ektemann, for "Pappa." Han overvåket, kontrollerte og styrket både sin egen karriere og sin unge kones karriere i allianse med hennes mor. I 1917, dannet paret Norma Talmadge Film Corporation, som etter hvert ble en svært lukrativ virksomhet. Schenck sverget på at han ville gjøre sin kone til den største stjernen av dem alle, og at han skulle gjøre det han kunne for at hun skulle å bli husket for alltid. Hennes første film som inneholdt snakking het New York Nights og kom ut i 1929. selv om hennes opptreden i denne filmen var bra, var ikke selve filmen det. Talmadge neste film-rolle var med rollen som Madame Du Barry i filmen Woman of Passion fra 1930. Kritikerne mente at i denne filmen viste Talmadge sin uerfarenhet i en rolle som krevde svært krevende vokale skuespill, og denne filmen ble også en fiasko. Sent i 1932, bestemte Talmadge mot å gifte seg med Gilbert Roland, som han var tolv år yngre enn henne, og hun fryktet at han til slutt ville forlate henne. Moren Peg ble syk i 1931, og døde i september 1933. I april 1934 innvilget Schenck, som Talmadge hadde vært separert med i sju år, endelig innvilget Talmadge skilsmissen og ni dager senere, giftet hun seg med George Jessel. Schenck fortsatte å gjøre det han kunne for at Norma og hennes søstre skulle få store roller i fremtidige filmer og han fungerte som en finansiell rådgiver og guiding hennes forretningssystem. Ekteskapet med Roland varte ikke lenge, og paret ble skilt i 1939. Schencks forretningssans og hennes mors store ambisjoner for hennes døtre hadde resultert i en enorm formue for Talmadge. I 1946 giftet hun seg med Doktor Carvel James, en lege fra Beverly Hills. Etter å ha fått en serie av slag i 1957, døde Talmadge av lungebetennelse på julaften det året. På tidspunktet for hennes død, var hennes eiendom verdsatt til mer enn en million amerikanske dollar. For hennes mange bidrag til filmindustrien, har Norma Talmadge blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1500 Vine Street. Hans Jørgen Øveraasen. Hans Jørgen Øveraasen (født 12. juni 1965 i Oslo) er konsernsjef i Hamar Media. Øveraasen er utdannet diplomøkonom ved BI, MBA Brand Management ved NHH og MBA Strategisk Ledelse ved NHH. Han var opplagssjef i Hamar Arbeiderblad 1991, daglig leder i React Solutions 1998, direktør i A-pressen Interaktiv og markedsdirektør i Hamar Media. Roller i næringslivet. Styrets leder, Rim Ide & Kommunikasjon AS Styrets leder, Mjøsa Invest I AS Styrets leder, Radio Exact Elverum AS Den andre mandsjuinvasjonen av Korea. Den andre mandsjuinvasjonen av Korea (hanja: 丙子胡亂; hangeul: 병자호란; revidert romanisering; "Byeongja-Horan"; forenklet kinesisk; 丙子之役; hanyu pinyin: "Bǐngmǎo Zhīyì") fant sted i 1636 og 1637, da det mandsjuiske Qing-dynastiet under keiser Huang Taiji invaderte og underkastet seg det koreanske kongedømmet Joseon på grunn av koreanernes fiendtlige holdning mot mandsjuene. Denne invasjonen fulgte den første mandsjuinvasjonen av Korea ni år tidligere, og endte med en klar mandsjuisk seier. Bakgrunn. Etter mandsjuenes først invasjon av Joseon fortsatte koreanerne å utfordre mandsjuene med deres antimandsjuiske holdning. Handelen fant sted under dårlige forhold, og Korea returnerte ikke mandsjuiske flyktninger. I tillegg ville ikke Korea anerkjenne Huang Taiji da han erklærte det nye Qing-dynastiet. Koreanske utsendinger nektet å kowtowe for Huang Taiji i seremonien, og brød seg ikke om den diplomatiske overensstemmelsen hvor Huang Taiji ble referert til som keiser. De mandsjuiske utsendingene Inggūldai og Mafuta fikk en kjølig mottakelse i Hanseong, hvor koreanske soldater sto gjemt i skyggene. Delegatene ble skremt og flyktet tilbake til Mandsjuria. Det koreanske hoffet ble dominert av pro-krig-fraksjonen, men de forbedret ikke styrken til den koreanske hæren. I tillegg ble en krigslignende melding til Pyongan uforsiktig tatt av Inggūldai. Invasjonen. Vinteren 1636 ledet Huang Taiji selv en mandsjuisk-mongolsk-hankinesisk bannerhær med omtrent 128 000 soldater til Korea. Dodo, som ledet den mandsjuiske fortroppen, unngikk å kjempe mot de koreanske styrkene under Im Gyeongeop i Baegma-festningen i Uiju, og skyntet seg i stedet rett til Hanseong for å forhindre at kong Injo av Joseon flyktet til Ganghwa-øya, slik koreanske konger tradisjonelt gjorde. Da han mislyktes med å flykte trakk kongen seg tilbake til Namhansan-festningen, som umiddelbart ble beleiret av den mandsjuiske hæren. Den forsvarende koreanske hæren led fra mangel på ammunisjon og forsyninger, og mens koreanske embedsmenn hadde urealistiske debatter okkuperte Dorgon Ganghwado i løpet av en dag og fanget Injos andre sønn og hans gemalinner. Huang Taiji fikk satt opp en plattform i Samjeondo ved den øvre Hanelva. På toppen av denne plattformen godtok han Injos underkastelse. Kong Injo kowtowet til Huang Taiji, som skal ha tvunget Injo til å utføre dette nedverdigende ritualet mange ganger. Etterspill. Joseon-generalen Im Gyeongeop, som var ansvarlig for forsvaret av Baegma-festningen på Qing-Korea-grensa, førte hæren sin til Hanseong, og tok underveis en av Qing-divisjonene i bakhold da denne var på vei hjemover, og hogget hodet av dens offiser, Yāochuí, en nevø av Huang Taiji. Siden han da ikke viste at kongen hadde overgitt seg, ble han frigitt og ikke straffet av Huang Taiji, som hadde blitt imponert over Ims modige forsøk på å forsvare kongedømmet. Før dette hadde Im, som hadde etterspurt militær støtte fra Hanseong (som aldri ankom), sagt at om han hadde hatt minst 20.000 soldater, i stedet for sin lille styrke på 3000, ville han i stedet ha invadert mandsjuenes hovedstad Mukden, som kunne ha forandret krigens resultat. De nordlige og sentrale regionene i Korea ble særlig ødelagt av invasjonen. Selv om den mandsjuiske hæren hadde en streng disiplin, herjet de mongolske soldatene koreanske byer. Korea holdt også løftet om å hjelpe Qing i krigen, og angrep så Ping-øya i Yalus munning. Huang Taiji beordret at Korea skulle oppføre et monument til minne om de såkalte "store dydene til mandsjukeiseren". I 1639 ble dette monumentet oppført i Samjeondo, hvor underkastelsesseremonien hadde funnet sted. Mange koreanere fortsatte å ha en skjult utfordrende holdning ovenfor mandsjuene, siden de ofte regnet mandsjuene for å være usiviliserte «barbarer», mens de offisielt sto under mandsjuenes myndighet. Koreanske lærde fortsatte å bruke Míng-dynastiets æranavn selv etter dynastiets kollaps. Mange mente at det var Korea heller enn det «barbariske» Qing som burde være Míng-dynastiets legitime etterfølger til Himmelens mandat etter Míng brøt sammen. Koreanerne bygde også opp igjen borgene rundt Hanseong og i Nord, selv om dette var i strid med fredsavtalen. Kong Hyojong av Joseon, som hadde vært et gissel i Mukden i flere år, og som etterfulgte Injo, planla i hans ti år på tronen en kanskje urealistisk ekspedisjon kalt "Bukbeol" (북벌; 北伐; "Nordekspedisjonen"), men han døde da denne skulle settes i gang, og planen døde med ham. Fra 1639 og fram til 1894 trente det koreanske hoffet et korps med profesjonelle koreansk-mandsjuisk-oversettere. Disse erstattet de tidligere oversetterne til jursjensk, som hadde brukt den jursjenske skrifta, og i 1667 byttet de offisielt navn fra "jursjen" til "mandsju". Den første boka de skrev ble skevet av Shim Gyeam, som også hadde vært oversetter fra jursjensk, og som derfor oversatte gamle jursjenske tekstbøker. Etter mandsjuinvasjonen opplevde Korea nesten to århundrer med fred, og fram til 1894 forble riket en vasallstat under Qing-Kina, og selv om mandsjuenes tilbakegang begynte i midten av det attende århundre, begynte Joseon nok en gang å blomstre kulturelt. Etter den første kinesisk-japanske krig tvang japanerne Qing til å anerkjenne slutten på Joseon som en kinesisk vasallstat, slik at de selv kunne utnytte og senere annektere Korea i det tjuende århundre. Denise Dupont. Denise Dupont (født 24. mai 1984 på Glostrup) er en dansk curlingspiller, som til daglig spiller i Tårnby Curling Club. Hun har tidligere representert Hvidovre CC. Hun har blant annet vært med på å vinne sølv under EM i curling i 2002, og bronse ved EM i Curling i 2005. Hun deltok dessuten på det danske landslaget i Curling under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Dette var hennes andre OL, ved Vinter-OL 2006 i Torino sluttet hun på en niendeplass. Denise er søster til Madeleine Dupont. Natalie Talmadge. Natalie Talmadge (født 29. april 1896 i Brooklyn, New York, død 19. juni 1969) var en sporadisk skuespillerinne fra stumfilmæraen, som var mest kjent som søsteren til hennes filmstjerne-søsknene Norma og Constance Talmadge Selv om det har vært spørsmål om hennes faktiske fødselsår, er hennes fødselsår oppført til 1896, 1900, 1910, og 1920. Disse oppføringene ble gjort av folketellingene for Brooklyn og Manhattan, New York. Hun dukket opp i regissør D.W. Griffiths Intolerance (1916), og Buster Keaton's Our Hospitality (1923) som var hennes siste opptreden som skuespiller. Talmadge giftet seg med stumfilm-skuespiller og regissør Buster Keaton den 31. mai 1921, Deres ekteskap resulterte i to sønner, James, (født 2. juni 1922 – død 14. februar 2007), og Robert, (født 3. februar 1924). Natalie brukte uhyre summer på klær og stadig mer på sitt forseggjorte hjem i Beverly Hills hjem, og etter fødselen av deres andre sønn skal hun etter sigende ha annonsert at hun ikke lenger ønsket å ha sex med ham. Sent i ekteskapet begynte Buster`s karriere å lide etter at hans kontrakt med Schenck ble solgt til Metro-Goldwyn-Mayer og han ble mer åpne om sine affærer med andre kvinner, og han begynte å drikke stadig mer. Han ble etter hvert en uhåndterlig alkoholiker. Ekteskapet kollapset til slutt etter at Keaton inviterte en av hans mange elskerinner til deres hjem og fortalte henne at hun kunne ta hva hun ville av Natalies enorme garderobe. Etter deres mye omtalte og bitre skilsmisse i 1932, fikk Natalie lovlig endret barnas etternavn til hennes etternavn Talmadge og hun nektet dem noen form for kontakt med faren deres. Navneskiftet var spesielt vanskelig for den eldste sønnen James, som var ti år gammel og allerede vant til sitt tidligere etternavn. Natalie og hennes familie strengt instruerte guttene at de var Talmadges og ikke Keatons. I løpet av de neste årene ble hun stadig involvert med en skuespiller ved navn Larry Kent. De bodde sammen en stund i et hus kjøpt for henne av hennes søster Constance etter den berømte italienske herregården som eks-ektemannen Keaton hadde bygd for henne som hadde blitt solgt i 1933. Kent og Talmadge tok også mange ferier sammen på denne tiden, men romansen varte ikke lenge. Natalie utviklet et heller hevngjerrig hat til sin eks-mann for resten av livet hennes og ville ikke tillate ham å bli nevnt i hennes nærvær. Dette ble etter hvert en spøk i familien til det punktet der hennes barnebarn gjerne skulle underholde seg selv ved å si Keatons navn i hennes nærvær bare for å kunne gjøre henne rasende. Hun giftet seg aldri igjen, og i hennes ensomme tilværelse utviklet hun også et alvorlig alkoholproblem, der hun blant annet kunne konsumere opptil en liter whisky hver dag, i tillegg til at hun nærmest kjederøyke. Natalie Talmadge var i en skrøpelig helse iløpet av sine siste år og hun døde av hjertesvikt i 1969. Hun ble gravlagt i familie-krypten. Constance Talmadge. Constance Talmadge (født 19. april 1898 i Brooklyn, New York – døde 23. november 1973) var en amerikansk skuespiller-stjerne fra stumfilm-æraen 1910-og 1920-tallet. Hun var søster av skuespillerinnene Norma Talmadge og Natalie Talmadge. Selv om hennes faktiske fødselsår har vært omstridt, så ble Talmadge født 19. april 1898 i Brooklyn, New York ifølge folketellingene fra 1900, 1910 og 1920. Talmadge ble født inn i en fattig familie. Hennes far, Fred, var en alkoholiker, og forlot dem da hun fortsatt var veldig ung. Hennes mor, Peg, tjente penger ved å drive vaskeri og leie ut rom og leiligheter. Når en venn anbefalte at Peg brukte Norma som en modell for bilder i flimrer, så besluttet Peg å prøve ut dette. Dette førte til alle tre søstrene begynte på en skuespiller-karriere. Hun debuterte som skuespiller på film i 1914. Hennes venn Anita Loos, som skrev mange manus for henne, satt pris på hennes "humor og hennes uansvarlige levemåte". I løpet av karrieren, dukket Talmadge opp i mer enn 80 filmer, ofte i komedier som Happiness à la Mode (1919), Romance and Arabella (1919), Wedding Bells (1921) og det Primitive Lover (1922). Da filmer med snakking ble for første gang tatt i bruk i andre halvdel av 1920-tallet, valgte Talmadge pensjonere seg som skuespiller og forlate Hollywood. Hennes søster Norma gjorde en håndfull filmer i snakke-filmer, men for det meste var de tre søstrene pensjonerte alle sammen, de investerte i eiendom og diverse andre forretningsforetak. Bare noen få av hennes filmer vises på TV den dag i dag. Som hennes søster Norma, bukket Talmadge under til rusmisbruk og alkoholisme senere i livet. Hun hadde også mange mislykkede ekteskap, forhold og relasjoner til mange forskjellige menn. Hun var gift fire ganger, men hennes tidlige forhold varte sjelden mer enn til sammen tre år. Hun ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6300 Hollywood Boulevard. Sun Chengzong. Sūn Hhéngzōng (hanzi: 孫承宗/孙承宗; pinyin: "Sūn Chéngzōng"; født 1563 i Nanjie, Gaoyang, Hebei, død 1638 samme sted) var kinesisk storsekretær og øverstkommanderende for den kinesiske hæren under slutten av Míng-dynastiet, hvor han representerte Donglin-bevegelsen. Som øverstkommanderende/krigsminister støttet han den dyktige generalen Yuan Chonghuan i hans kamp mot den mandsjuiske invasjonen, men siden han nektet å bestikke keiserens evnukk ble han i 1625 tilbakekalt og erstattet av Guo Di. Yang Hao. Yáng Hào (hanzi: 楊鎬; pinyin: "Yáng Hào"; død 1629) var en kinesisk embedsmann under Míng-dynastiet som kommanderte styrker under imjinkrigen og mandsjuinvasjonen av Kina. Yáng startet sin karriere som fylkesmagistrat, og ble utnevnt til generalinspektør for Míng-soldatene som ble sendt for å hjelpe Kongedømmet Joseon mot den andre japanske invasjonen fra 1597 til 1598. Siden han forsøkte å skjule det kinesisk-koreanske nederlaget i beleiringen av Ulsan ble han fratatt stillingen, og fikk ingen nye nevnverdige verv før han ble utnevnt til guvernør over Liaodong i 1610. I slaget ved Sarhu led Míng-styrkene kommandert av Yáng et katastrofalt nederlag mot de mandsjuiske halvnomadene under Nurhaci. Yáng ble holdt ansvarlig for dette nederlaget, og satt i fengsel til han ble henrettet i 1629. Attari. Attari er en landsby i distriktet Amritsar i delstaten Punjab i India. Den ligger på jernbanestrekningen som knytter Lahore i Pakistan til den indiske hovedstaden Delhi. Samjhauta Express, toget som faktisk krysser den internasjonale grensen, går kun fra Attari stasjon til Wagah på grensen til Pakistan, en strekning på 3 km. Attari er hjemmet til Attariwalla-jat (eng. "jats"). Skogbrannene i Russland 2010. De russiske skogbranner var flere hundre skogbranner som brøt ut i Russland, hovedsakelig i vest, som startet i slutten av juli 2010, på grunn av hete (den varmeste sommeren i russisk historie) og tørke i regionen. Russlands president Dmitry Medvedev erklærte unntakstilstand i sju regioner for brannene, mens 28 andre områder var under en unntakstilstand som følge av avlingssvikt forårsaket av den russiske tørken. Brannene rammet særlig et stort område mellom Moskva, Rjazan og Nizjnij Novgorod, et område rundt Voronezj, og et annet rundt og østenfor Kazan. Pr. 1. august 2008 var 77 byer og landsbyer ødelagt eller skadet av skogbrannene. Brannene svidde av minst 1960 km2. De krevde minst 50 menneskeliv, men antagelig omkom langt flere fordi store områder ble røykforurenset. I Moskva døde opptil 700 pr. dag, det dobbelte av normalen. Brannene kostet rundt $ 15 milliarder i erstatning. Live Tapes. __NOTOC__ "Live Tapes" er det andre konsertalbumet og det andre dobbeltalbumet til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av juni 1978. Det er ikke kjent eksakt hvor hver enkelt låt har blitt innspilt, men låtene fra 1976 ble tatt opp under konsertene ved Liverpool Empire (14. oktober 1976), Hammersmith Odeon (19. oktober 1976) og Croydon Fairfield Halls (24. oktober 1976). Låtene fra "Gone to Earth"-utgivelsen ble spilt inn både i Storbritannia (ukjente lokaler) og i Tyskland (sannsynligvis i Hamburg) i løpet av oktober og november 1977. Bo Bakke. Bo Bakke (født 1955) fra Asker er curlingspiller. Han ble verdensmester 2 ganger på 1980-tallet. Representerte Norge 7 ganger i denne perioden, inkludert en gang i Olympiske vinterleker da curling var demontrasjonsøvelse, hvor de vant gull. Mottok Colin Campbell-Pris etter at deltagrene under curling-VM1988 hadde valgt ham som beste representanten for ærlig spill og sportsmanship. Sandstormene i Kina 2010. Sandstormene i Kina skyldtes tørke våren 2010 over Yunnan, Guizhou, Guangxi, Sichuan, Shanxi, Henan, Shaanxi, Chongqing, Hebei og Gansu i Folkerepublikken Kina i tillegg til sørøstlige Asia medregnet Vietnam og Thailand, og sandstorm i mars og april over store deler av Øst-Asia.Tørken var den verste på et århundre i Sørvest-Kina. Shi Lang. Shi Lang (kinesisk: 施琅; pinyin: "Shī Láng"; født i 1621 i Jinjiang i provinsen Fujian i Kina, død 1696) var en kinesisk admiral for Ming- og Qing-dynastiet som hadde omfattende erfaringer fra det sørøstlige Kina. Han var øverstkommanderende for den mandsjuiske flåten som ødela Zheng-familiens makt og erobret Kongedømmet Dongning på Taiwan i 1683. Bakgrunn. Shī ble født i en velstående familie i Jinjiang i Fujian, og i sin ungdom studerte han militær strategi. Han ble særlig dyktig i marin krigføring, og lærte hvordan han kunne bruke vinden og tidevannet til sin fordel. Etter å ha utkjempet en rekke mindre, lokale operasjoner sammen med sin far ble han med i Zheng Zhilongs flåte som kaptein for fortroppen. Shī Láng tjente gjennom det meste av det tidlige 1640-tallet i Zheng-familiens flåte, hvor han tilsynelatende kom i konflikt med Zheng Zhilongs sønn Zheng Chenggong (den senere Koxinga), og da Shī gikk over til Qing-dynastiet i 1646, drepte Zheng Chenggong Shī far, bror og sønn. Shī Láng ble godt mottatt av mandsjuene på grunn av hans utmerkede marine erfaring og hans nettverk av forbindelser i de større handelshavnene i Øst-Asia. Han ledsaget prins Jidu, Jirgalangs sønn, på en ekspedisjon i Fujian i 1656, og fikk rangen assisterende brigadegeneral. I felttoget i 1663 mot Zheng-familien hadde han kommandoen over nederlandske skip og menn for å følge opp mandsjuenes seire. I 1668 la han en plan for å beseire Míng-lojalistene på Taiwan og Pescadorene, men planen hans ble aldri brukt. Han ble gitt en stilling i den keiserlige livvakten og ble tilknyttet det kinesiske gule innrammede banner. Etter å ha beseiret de tre føydalherrers opprør i 1681 så Kangxi-keiseren etter en mulig leder for en amfibisk operasjon mot Taiwan. Etter råd fra Li Guangdi valgte han Shī, som insisterte på å ha en uavhengig kommando, og ikke en kommando delt med Yao Qisheng, Fujians generalguvernør. Erobringen av Penghu og Taiwan. 8. juli 1683, etter omfattende forberedelser bestående av trening av soldater og konstruksjon av skip, ledet han en flåte på 2-300 krigsskip og mer enn 20.000 elitesoldater ut av Tongshan i Fujian, og fra 10. til 16. juli beseiret han Zheng-familiens ledende marineoffiser, Liu Guoxuan i et større sjøslag nær Pescadorene. 5. november mottok Shī Dongning-kongen Zheng Keshuangs tilbud om kapitulering. 3. oktober nådde han Taiwan og mottok Liu og Zhengs kapitulering. Etter dette felttoget dro han tilbake til det kinesiske fastlandet, hvor han jobbet hardt for å overtale Kangxi til å inkludere Taiwan som en del av Kinas anerkjente territorium. På den tiden var det mange i Qing-regjeringen som motsatte seg en anneksjon av Taiwan, siden de trodde at en anneksjon ville føre til store utgifter for riket. Kangxi-keiseren endte opp med å akseptere Shīs syn, og i 1684 ble Taiwan delt inn i tre fylker og gjort om til et prefektur i Fujian-provinsen. Shī Láng ble utnevnt til "Generalen som opprettholder freden på havene" (靖海将军), og fikk den arvelige tittelen "marki." Etter sin egen anmodning fikk han det spesielle privilegiet til å gå med "den hederlige påfuglfjær." Shī fortsatte ved sin stilling i Fujian, og under hans arbeidstid tok han nesten halvparten av de utviklede områdene på Taiwan for sin egen berikelse, og hvert år presset han ressurser fra både rike og fattige lokale samfunn, og satte i gang en politikk for å isolere Taiwan fra resten av keiserriket, og Kinas kystprovinser fikk ikke lov til å ha kontakt med øya, og til og med folk fra innlandsprovinsene fikk ikke lov til å ta med seg sine familier, og slik ble de forhindret i å få et permanent fotfeste på Taiwan. Selv om han senere ble tiltalt for arroganse, fikk han i 1688 en audiens hos Kangxi i Beijing, hvor han fikk sitte i keiserens nærvær, noe som styrket hans selvtillit. Shī vendte tilbake til Fujian, og fortsatte i sin stilling til sin død i 1696. Etter sin død fikk han den posthume tittelen "Xiangzhuang" (襄壮 – "Juniorlærer til tronarvingen"), og i 1732 ble navnet hans innskrevet i Tempelet for dyktige tjenestemenn, slik at han kunne tilbes. En av hans sønner utmerket seg som admiral, mens en annen ble en embedsmann. Shi-familien fikk også det spesiell privilegiet at de kunne gravlegge sine medlemmer i familiegravplassen i Jinjiang, og ikke i bannerets områder slik andre bannermenn måtte. Shi Lang har blitt en noe kontroversiell person, og hans bedrifter har blitt undergravd av både Folkerepublikken Kina og Republikken Kina, siden de ikke vil fremme avhopping, og særlig på Taiwan har han et dårlig rykte på grunn av sin dårlige oppførsel som guvernør og på grunn av hans forræderi mot Zheng-familien, som taiwaneserne historisk sett har hatt mer sympati for). Annet. I vestlig media har i august 2011 det blitt hevdet at Folkerepublikken Kinas marine har oppkalt et treningshangarskip etter ham, men dette har ikke blitt offisielt bekreftet. Andre kilder mener at skipet ikke har fått noe navn foreløpig, og at det er mer sannsynlig at det påtenkte er oppkalling etter en kinesisk provins. XII (album). __NOTOC__ "XII" er den niende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i slutten av september 1978. Utgivelsen ble spilt inn ved Strawberry Studios i Stockport i perioden fra mars til juli samme år. Dette var for øvrig den siste utgivelsen som keyboardist Woolly Wolstenholme deltok på, da han etter innspillingen mer eller mindre trakk seg tilbake fra musikkbransjen til fordel for yrket som bonde. Årsaken til at Wolstenholme trakk seg var i bunn og grunn uenighet med den musikalske retningen som bandet tok med denne utgivelsen, som var tuftet på en mer kommersiell retning med kortere låter basert på usammenhengende og ulike temaer innenfor litteraturen. Dette stilskiftet som denne utgivelsen førte med seg var for øvrig ikke unikt for Barclay James Harvest, men var typisk for progrockband i denne perioden som et svar på plateselskapenes press for mer kommersielle låter som kunne konkurrere på likt nivå som den nyskapende punkrocken. Partisk (språk). Partisk, også kalt Arsacid Pahlavi og Pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan. Partisk var det offisielle språket i det partiske imperium fra 248 f.Kr. til 224 e.Kr. Arndt Pekurinen. Arndt Juho Pekurinen (29. august 1905 i Juva, Finland, død 5. november 1941 i Kalevala distrikt, Sovjetunionen, nu Russland) var en finsk pasifist. Da han nektet å delta i krigshandlinger ble han skutt og drept. Offiseren ba en soldat om å gjennomføre avrettelsen, men han nektet. Offiseren aksepterte avgjørelsen. Også den neste beordrede soldaten nektet. Den tredje soldaten gjennomførte ordren, og Pekurinen ble skutt. "Arndt Pekurinens park" er gitt navn etter den henrettede pasifisten. Bernt Berntsen. Bernt Berntsen, «Bror B. Berntsen» (født 1. januar 1863 i Larvik, død 16. oktober 1933 i Beijing), var en norsk-amerikansk protestantisk kristen misjonær som virket i Kina. I 1904 forkynte Berntsen sammen med kone Magna og flere andre uavhengige norske misjonærer ut fra en misjonsstasjon i Daming Fylke i Zhili-provinsen. I 1906 ble han påvirket av Vekkelsen i Azusa Street, og ønsket selv å få oppleve åndsdåpen. Han grunnla sammen med en gruppe amerikanske misjonærer knyttet til pinsebevegelsen, Apostolic Faith Mission i Kina (senere slått sammen med Assemblies of God). Hans evangelisering hadde stor innflytelse på Zhang Lingsheng og Paul Wei, De var sammen med Berntsen, grunnleggerne av "True Jesus Church". Berntsen er regnet som en tidlige pioner misjonær i den kinesiske pinsebevegelsen. Tidlig liv. Bernt Berntsen ble født i Larvik, Norge, i 1863. Han giftet seg med Magna Berg (1867–1935), og de emmigrerte til USA i 1893 og ble ansatt som handelsmann i en lokal matbutikk. Han bodde i Chicago, Illinois i syv år og ble amerikansk statsborger ved Circuit Court av Cook County i Illinois den 6. september 1904. Hans sønn Henry Berntsen, ble født i Chicago i august 1900. Misjonær i Kina. I 1904 reiste Berntsen, sammen med sin kone og to unge gutter, til Kina. De ble medlem av den frikirkelige "Sør-Zhili Misjon" som tidligere var grunnlagt av Horace William Houlding i Damingfu i Zhili provinsen i 1901. Møtet med Pinsebevegelsen i Amerika. I desember 1906, leste Berntsen i ett tidlig nummer av bladet "Den Apostoliske Tro" fra Los Angeles, om vekkelsen i Azusa Street og gjennombruddet for pinsevekkelsen, med åndsdåp og tungetale. I 1907 reiste han til «Ett hundreårs Misjonskonferansen» (the Centennial Missionary Conference) i Shanghai, med håp om å finne noen som hadde opplevd "Dåpen i Den Hellige Ånd" (åndsdåpen). Men han ble fortalt at det var «djevelens verk». Men han trodde ikke det kritikerne sa, han mente det måtte være noe annet. Etter denne hendelsen, reiste han ikke tilbake til sitt tjenestested. Han fikk et brev fra en venn i Chicago, som skrev at hun hadde mottatt dåpen i Den Hellige Ånd. På grunn av dette valgte Berntsen å reise til Amerika, for ved selvsyn å oppleve pinsevekkelsen. I august 1907, reiste han til Seattle, hvor han møtte Martin L. Ryan, og ble med i en bønnegruppe. Selv om Berntsen søkte dåpen i den Hellige Ånd, fikk han ikke den. Han reiste til Oakland, California, og deltok i bønnemøter hos William F. Manley, men heller ikke her fikk han åndsdåpen. Berntsen fortsatte til "Azusa Street Mission" i Los Angeles, hvor han mottok åndsdåpen. med tungetale den 15. september 1907. Etter å ha hørt Berntsens vitnesbyrd (historie), besluttet lederne i Azusa Street Misjon å gi noen økonomisk støtte til misjonsarbeidet i Kina. På reisen tilbake til Seattle, startet Berntsen og en gruppe på elleve misjonærer, en forgreining til Kina av den frikirkelige "Apostolic Faith Mission". Vekkelse og framgang i Kina. Han leide en lagerbygning hvor han holdt evangeliske møter, morgen og kveld, en stor folkemengde møtte, spesielt de fattige. I januar 1910, hadde mange av de fattigste mennesker i regionen omvendt seg til Herren. Berntsen beskrev sitt arbeid som en "redningsaksjon". I mars samme år fikk han omsorg for tretti foreldreløse barn og en flere personer med funksjonshemninger, krøplinger, blinde, døve, og andre utstøtte. Mellom april og november i 1910, besøkte Berntsen slektninger i Norge, Sverige og Danmark før han returnerte tilbake til Kina direkte fra Nord-Europa. Berntsen opprettholdte også kontakt med den voksende pinsebevegelsen i Norge, ledet av Thomas Ball Barratt og Erik Andersen Nordquelle. Hans datter Ruth ble født på Zhengding i august 1910. I 1912, utgav de en kinesisk-språklig publikasjonen, "Popular Gospel Truth" («Evangeliske Sannheter på en lettfattelig måte»), som la vekt på betydningen av å motta den dåpen i den hellige Ånd. De var ved "Zhengding misjonsstasjon" til 1916. Blant de kinesiske konvertitter som mottok dåpen var Zhang Lingsheng (i 1910) og Paul Wei (i 1916). Tidlig i 1914 og utover, ble Berntsen og flere av misjonærene i den Apostoliske Tro Misjon, i Kina tilknyttet Assemblies of God. Syvendedags sabbat. I 1916 ble Berntsen kontaktet av Zhang Lingsheng, som hadde lest avhandlinger utgitt av Syvendedagsadventistene, han rådet Berntsen til at han skulle holde "syvendedags sabbat" (hviledag – sabbat – som holdes den syvende dagen i uka, mer spesifikt fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag). Han gikk med på å gjøre det, den 1. september 1916, annonserte Berntsen i den trettende utgaven av bladet "Popular Gospel Truth", at de ville holde syvendedags tilbedelse. I 1917, publisert Berntsen en traktat med tittelen "The Viewpoint on Seventh-day Sabbath worship in China", hvor det står at å tilbe på den vestlige sabbatsdagen tilsvarer tilbedelse på søndag i Kina. Han begrunner det slik:. Men Paul Wei var imot å holde sabbat på søndag, og avviste traktatens synspunkter på sabbaten som «feil». Zhang Lingsheng reiste til Beijing for å fredelig overbevise Paul til å skifte standpunkt. Men etter lange samtaler og diskusjoner, innså Zhang at han gradvis måtte akseptere Pauls synspunkt. Fra våren 1918 samarbeidet Zhang og Paul, i det Tianjin kapellet. De holdt sabbats tilbedelse på lørdag, og etterhvert dannet de den uavhengige kirken "True Jesus Church" I 1919, avklart Berntsen sitt syn om sabbaten i publikasjon "Popular Gospel Truth". I 1919, ble Berntsen tilknyttet "Pentecostal Assemblies of the World, Church of God". Døden. Berntsen døde på det tyske sykehuset i Beijing, Kina 16. oktober 1933, av kronisk dysenteri. Tezoyuca. Tezoyuca er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 35 199 innbyggere i 2010, og har et areal på 10,9 km². Den grenser til Acolman i nord og vest, Chiautla i øst, og Atenco i sør. Navnet Tezoyuca er nahuatl og betyr «Sted fullt av røde vulkanske steiner» (tezontle). Collie Campbell Minnepris. Collie Campbells Minnepris blir utdelt årlig av World Curling Federation etter verdensmesterskapet i curling, første gang i 1979. Prisen bærer navnet til ære for canadiske Collie Campbell som var president i World Curling Federation fra 1969 til sin død i 1978. Chiautla. Chiautla er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 26 191 innbyggere i 2010, og har et areal på 31,52 km². Den grenser til Acolman i nord, Papalotla og Tepetlaoxtoc i øst, Texcoco i sør, og Chiconcuac, Atenco og Tezoyuca i vest. Khotanesisk. Khotanesisk er en avart av språket saka som en gang ble talt i det sentralasiatiske kongedømmet Khotan. Språket er bevart i tekster blant Dunhuang-manuskriptene, som er skrevet i en skrift som er avledet av brahmi-skrift. Ada Sofie Austegard. Ada Sofie Austegard (født 21. desember 1963 i Evje) er stifter og leder av Stine Sofies Stiftelse. Bakgrunn. Austegard er datter av gruvearbeider Knut Austegard og Televerk-ansatt Janna Austegard. Hun vokste opp på Evje sammen med foreldrene og sin eldre søster. Hun gikk på Evje barneskole, Evje og Hornnes ungdomsskole og Hornnes gymnas. Senere tok etter dette utdannelse innen sosialpedagogikk på Høgskolen i Agder. Hun fikk to barn med sin første ektemann, og etter at de ble skilt giftet hun seg på nytt, og sammen har de en datter. Stine Sofies Stiftelse. Austegard stiftet Stine Sofies Stiftelse etter at hennes datter Stine Sofie ble brutalt drept i Baneheia i Kristiansand i Baneheia-saken 19. mai 2000. I 2001 ble hun nominert til «Årets navn» av Verdens Gang. Hun fikk i 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull fra HM Kongen for: «et særlig fortjenestefullt arbeid av stor nasjonal betydning for å styrke rettsvernet for barn og rettsstillingen for pårørende i saker om overgrep mot barn.» I april og mai i 2010 gikk hun 570 kilometer tvers over Grønlandsisen, ledet av ekspedisjonfarer Cecilie Skog, for å markere 10-årsjubileet for Stine Sofie Stiftelsen. Årets navn (VG). «Årets navn» er en årlig pris som utdeles av Verdens Gang, første gang i 1974. Prisen blir tildelt den av ti forhåndsutplukkede som får flest stemmer blant leserne til avisen. Vinneren får bronsestatuetten «Blomstergutten» og pengepremie (50 000 i 2010) som etter tradisjon doneres bort til et veldedig formål. Prisen tildeles vanligvis rett før jul i det aktuelle året. Kharoṣṭhī. Kharoṣṭhī er en gammel skrift av typen abugida som ble benyttet av den gamle kulturen i Gāndhāra til å skrive gāndhārī og sanskrit. Skriften var i bruk fra midten av det 3. århundre f.Kr. og døde ut i sitt hjemland omkring det 3. århundre e.Kr. Den ble også benyttet i Kushan, Sogdiana og langs Silkeveien, hvor den overlevde inntil 600-tallet på avsidesliggende steder som Khotan og Niya. I Unicode versjon 4.1.0 finnes det i skalaen U+10A00—U+10A5F. Papalotla. Papalotla er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten México. Med sine 3,59 km² er den delstatens minste kommune. Den hadde 4 147 innbyggere i 2005. Papalotla har et pent sentrum i kolonistil, med alle bygningene malt i hvitt og rødt. Navnet Papalotla er nahuatl og betyr «Sted med mange sommerfugler» eller «Sommerfuglstedet». Isidro Fabela (kommune). Isidro Fabela er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den hadde 8 788 innbyggere i 2005, og har et areal på 91,46 km². Administrasjonssentrum er Tlazala de Fabela. Kommunen er oppkalt etter Isidro Fabela, som var utenriksminister under president Venustiano Carranza. Området het opprinnelig "Tlazallan" på nahuatl, som betyr «mellom jorder». Atlacomulco. Atlacomulco er en by og en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg nordvest i delstaten, 63 km fra delstatshovedstaden Toluca. Kommunen hadde 77 831 innbyggere i 2005, mens selve byen hadde 20 447 innbyggere. Kommunen har et areal på 258,74 km². Atlacomulco har et forholdsvis stort antall talere av språket mazahua. På mazahua heter området Embaró, som betyr «Farga stein». Navnet Atlacomulco er nahuatl og betyr «Brønnestedet». Politikeren Enrique Peña Nieto (PRI) kommer fra Atlacomulco. Polotitlán. Polotitlán er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg nordvest i delstaten, og grenser til Hidalgo. Polotitlán hadde 12 319 innbyggere i 2005, og har et areal på 80,34 km². Kommunen ligger på en høyde av 2 700 meter over havet, og består for det meste av landsbygd. Edward Conze. Eberhart (Edward) Julius Dietrich Conze (født 18. mars 1904 i Forest Hill, Lewisham, London, død 24. september 1979 i Yeovil, Somerset) var en anglo-tysk orientalist og filolog som trolig er mest kjent for sine oversettelser av buddhistiske tekster og banebrytende arbeider innenfor prajñāpāramitā-litteraturen. Dharmaguptaka. Dharmaguptaka (sanskrit, kinesisk: 法藏部, pinyin: fǎzáng-bù) var en av de 18 eller 20 tidlige buddhistiske skolene. Skolen sies å ha utgått fra mahīśāsakas. Den spilte en stor rolle i sentralasiatisk og kinesisk buddhisme, og deres klosterregler for munker og nonner benyttes fortsatt i enkelte østasiatiske land i dag, deriblant i Kina, Korea, Taiwan og Vietnam. Den er en av tre overlevende linjeholdere av Vinaya pitaka, sammen med mūlasarvāstivāda og theravāda. Festen blir ikke helt den samme uten. "Festen blir ikke helt den samme uten" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 2002. The Greatest Shits. "The Greatest Shits" er et samlealbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 2001. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 32. plass som beste plassering. Utsolgt. "Utsolgt" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 2004. Tarmgass (album). "Tarmgass" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 2000. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 35. plass som beste plassering. Etter å ha ligget to uker på VG-lista ble albumet trukket tilbake, og er i dag det Luxus-albumet som er vanskeligst å få tak i på CD. Load Error. "Load Error" er et samlealbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 1998. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 34. plass som beste plassering. Hebd. "Hebd" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 1998. Da eg og bestefar va' små. "Da eg og bestefar va' små" er en musikk-EP med Jon Solbergs Bygdabilly Band, utgitt i 2003. Bygdabilly Band. "Bygdabilly Band" er et musikkalbum med Bygdabilly Band, utgitt i 2005. Dette ble bandets første og siste plate. Telemarkana. "Telemarkana" er et musikkalbum med Ni liv, utgitt i 2007. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 39. plass som beste plassering. Dette er bandets debutalbum. Sjumilsteg. "Sjumilsteg" er et musikkalbum med Ni liv, utgitt i 2008. Låten «Det var den gong» ble en stor suksess på radioen. Hallingspark. "Hallingspark" er et musikkalbum med Ni liv, utgitt i 2010. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 39. plass som beste plassering. Livaktig at the Kaffistova. "Livaktig at the Kaffistova" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund, utgitt i 1969. Bør Børson jr. (album). "Bør Børson jr." er et musikkalbum med fra forestillingen Bør Børson jr., utgitt i 1972. Telefonrør. "Telefonrør" er et musikkalbum med Rolv Wesenlund, utgitt i 1973. Russisk litteratur. Russisk litteratur er den litteratur som er skrevet på russisk i Russland eller av russiske emigranter og dissenterer, og til russiskspråklig litteratur i flere uavhengige nasjoner som tidligere var en del av historiske Russland eller det tidligere Sovjetunionen. Før 1800-tallet var frøene til den russiske litterære tradisjonen sådd av diktere, dramatikere og forfattere som Gavrila Derzjavin, Denis Fonvizin, Alexander Sumarokov, Vasili Trediakovski, Nikolaj Karamzin og Ivan Krylov. Aleksandr Pusjkin (1799 - 1837) Først tidlig på 1800-tallet kom russisk litteratur i dialog med Vest-Europa, særlig Frankrike, og ble en del av verdenslitteraturen. Fra og med 1830-tallet gikk russisk litteratur gjennom en enestående gullalder som begynte med poeten og romanforfatteren Aleksandr Pusjkin, karakterisert som Russlands nasjonalskald, og kulminerte i to av de største romanforfatterne i verdenslitteraturen, Leo Tolstoj og Fjodor Dostojevskij, og i tillegg dramatikeren og forfatteren av noveller, Anton Tsjekhov. På 1900-tallet besto de mest fremstående navnene i russisk litteratur internasjonalt anerkjente poetene Alexander Blok, Sergej Jesenin, Anna Akhmatova, Marina Tsvetajeva, Osip Mandelstam, Boris Pasternak, Josif Brodskij, Vladimir Majakovskij og prosaforfattere som Maksim Gorkij, Ivan Bunin, Vladimir Nabokov, Mikhail Sjolokhov, Mikhail Bulgakov, Andrej Platonov, og Aleksandr Solzjenitsyn. Flere av disse var også fikk også Nobelprisen i litteratur. Fornyere av den moderne science-fiction-sjangeren var brødrene Arkadij og Boris Strugatskij samt forfattere av fantastisk prosa som Nick Perumov, Sergej Lukjanenko og Max Frei. Internasjonalt innflytelsesrike litteraturteoretikere var navn som Roman Jakobson, Viktor Sjklovkij, Michail Bachtin og Jurij Lotman. Tre store brudd med tradisjonen deler den russiskspråklige litteraturhistorien i fire epoker: "gammelrussisk", "imperial russisk", "sovjetisk" og "ettersovjetisk litteratur". Peter den stores nye politikk orienterte Russland mot Vest-Europa førte til et slikt brudd at man på 1800-tallet feilaktig trodde den russiske litteraturen hadde oppstått bare hundre år tidligere. Vissarion Belinskij, den mest innflytelsesrike litteraturviteren på 1800-tallet gikk så langt som å forslå et nøyaktig år for russisk litteraturs begynnelse: 1739. Den russiske revolusjon i 1917 med bolsjevikenes statskupp gjorde med et slag «offisiell» russiskspråklig litteratur til et propagandainstrument for Sovjetunionen. I og med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble det litterære klimaet endret radikalt. Alle disse litterære skillelinjene skjedde brått og ikke gjennom gradvise endringer, det sistnevnte var ellers det vanlige i kulturhistorien. Årsaken var at endringen skjedde på grunn av omstendigheter utenfor litteraturhistorien, i samfunnet og samfunnsstrukturene. Kievriket. a>s slag med polovtsere", maleri av Viktor Vasnetsov (1880). Den kievrussiske perioden strekker seg fra kristningen av Russland i år 988 og til mongolenes invasjon på 1200-tallet. Kristendommen ble spredd fra gresktalende Østromerriket, og uten latin som kirkespråk ble Russland kulturelt isolert fra Vest-Europa. Istedenfor latin ble et slavisk standardspråk, kirkeslavisk, benyttet ved siden av gammelrussisk (gammeløstslavisk). De eldste tekstene fra kievrussiske perioden var også utgangspunktet for ukrainsk og hvitrussisk litteratur. Den eldste russiskspråklige litteraturen var religiøs, preget av oversettelser av bysantinsk religiøs litteratur, men i Kievriket ble også "Nestorkrøniken" skapt, og "Igor-kvadet". Gammelrussiske krøniker fikk et omfang i Russland som overgikk det meste av tilsvarende litteratur i resten av Europa. De første russiske krøniker ble skrevet av prester og munker i Kiev og Novgorod under fyrst Jaroslav den vise på 1000-tallet, og de siste som handlet om erobringen av Sibir som ble skrevet langt innpå 1600-tallet. Foruten å fortelle om russisk historie har mange av dem også litterær verdi, mange av dem preget av dramatisk oppbygning og ble en skattekiste for senere forfattere. Storfyrstedømmet Moskva. Slaget ved Kulikovo, fremstilling fra 1890-tallet Da mongolene på 1200-tallet invaderte russisk område ble landet ytterligere isolert fra Vest-Europa. Impulsene fra europeisk renessanse kom aldri til Russland. Da Moskva på 1400-tallet ble sentrum i det russiske riket ble litteraturen knyttet enda tettere opp til staten og kirken. Med Konstantinopels fall for muslimene ble Moskvas posisjon desto viktigere for den østlige kirken. Munken Theofilos av Pskov skrev en gang mellom 1514 og 1521 en panegyrisk epistel til storfyrste Vasilij III hvor han la sitt håp i at etter Konstantinopels fall ville Moskva stå fram som det tredje Roma. Moskvariket bestilte dessuten en rekke encyklopediske verk og lovverk. Til disse regnes den enorme "Velikiye Minei-Cheti" («Store martyrfortegnelse») fra 1552, og "Ulozheniy" («Lovboken»). "Daniel den innstengtes bønner", skrevet i form av epistler en gang på 1200-tallet, er et eksempel på åndelig litteratur. De såkalte helgenbiografene utgjorde en populær sjangre i gammelrussisk litteratur. "Livet til Aleksander Nevski" fra begynnelsen av 1300-tallet utgjør et velkjent eksempel. Andre russiske verker er "Zadonshchina" (eller "Regionen bortenfor elven Don") som var en fortelling om slaget ved Kulikovo i 1380; "Det kieviske synopsis", utgitt i Kiev i 1674, var den første slaviske historiebok og den beholdt sin popularitet fram til midten av 1800-tallet; og "En reise bortenfor de tre hav" var en reisebeskrivelse til og i India på siste halvdel av 1400-tallet, skrevet av Afanasij Nikitin. I tillegg til krønikene og biografene fantes det en rik muntlig poesi som var en sammensmeltning av kristne med førkristne tradisjoner. Den lyriske diktningen var knyttet til årstidene, viser om våren, viser som ledsaget arbeidet på markene, viser for solverv og viser for nyår. Versemålet kalles for byliner, og betyr «det som har hendt», noe som ikke må blitt forstått bokstavelig. Levninger av mytologisk emner betyr antagelig at mange av dem er svært gamle, og de sang også om overdrevne eller oversanselige emner. Noen av visene var korte, mens andre var lange epos på flere tusen vers. De hadde ikke rim, men sterk rytmisk betoning, antagelig sunget til musikkinstrumenter. Det finnes tre sykler: "Kiev-bylinene", "Novogorod-visene" og "Det moskovittiske epos". Middelalderens russiske litteratur hadde i stor grad en religiøs karakter og benyttet seg av tilpasset form for kirkeslavisk språk med mange sørslaviske elementer. Det første verk på dagligdags og vanlig muntlig russisk, selvbiografien til erkeprest Avvakum, ble skrevet på midten av 1600-tallet. Peter den stores tid. Det moderniseringen av Russland, vanligvis assosiert med Peter den store og Katarina II den store, besto av en reform av det russiske alfabetet og en økende toleranse for tanken om å benytte seg daglig russisk for litterære hensikt. Forfattere som Antiochus Kantemir, Vasili Trediakovski, og Mikhail Lomonosov tidlig på 1700-tallet gjorde veg for poeter som Gavrila Derzjavin, dramatikere som Alexander Sumarokov og Denis Fonvizin, og prosaforfattere som Aleksandr Radistjev og Nikolaj Karamzin, den sistnevnte er ofte blitt kreditert som skaperen av det moderne litterære russiske språket. Vincent Zhu Weifang. Vincent Zhu Weifang (født 1927 i Kina) er en kinesisk katolsk biskop. Han ble hemmelig bispeviet i januar 2009, men ikke åpent installert i sitt bispedømme, i Nanmen-kirken (Maria uplettede unnfangelse) Wenzhou i provinsen Zhejiang, før den 23. desember 2010. Innsettelsen i embedet ble presedert av biskop Louis Yu Runchen av Hanzhong og koncelebrert av biskopene Matthew Cao Xiangde av Hangzhou og Anthony Xu Jiwei av Taizhou og en rekke prester. Zhu Weifang begynte på gutteseminar i 1939. Han ble uteksaminert fra presteseminaret i Shanghai i 1952 og presteviet i 1954. Han virket så i Wenzhou i noen måneder og ble da dømt til reform ved arbeid fra 1955 til 1971. Han ble arrestert igjen i 1982 for å ha virket som sjelesørger i undergrunnskirken. Etter løslatelsen i 1988 begynte han å virke åpent i to menigheter. Situasjonen i den katolske kirke i Wenzhou har vært brokete i mange år, men det arbeides for en tilnærming mellom fløyene. Biskop Zhu og nearly 30 prester arbeider i «den åpne kirke», mens «undergrunnskirken» har 17 prester (2010), og ledes av koadjutorbiskop Peter Shao Zhumin, som var 47 år da biskop Zhu ble innsattt i sitt embede. Begge biskopene fikk pavelig klarsignal i 2007. Den foregående biskop av Wenzhou, biskop James Lin Xili, var ikke godkjent av regjeringen. Denne undergrunnsbiskopen døde i 2009. William Campbell. William Campbell, kalt for Bill Campbell (Født 30. oktober 1926 i Newark, New Jersey, død 28. april 2011) var en amerikansk skuespiller. Han har dukket opp i mange biroller i flere store filmproduksjoner, men har også medvirket i flere lavbudsjetts B-filmer, inkludert to skrekkfilmer. Hans skuespillerkarriere begynte i 1950, med en liten rolle i regissør John Garfields film, "The Breaking Point". Etter flere år med tilsvarende forestillinger i en rekke filmer, blant annet i William Wellmans "The High and Mighty" (1954), før han hadde sin første hovedrolle i "Cell 2455 Death Row" i 1955, som ble filmet av filmstudioet Columbia Pictures. Han hadde i denne filmen rollen som en dødsdømt mann som satt på "Death Row", avdelingen for dødsdømte, i fengselet, løst basert på en sann historie om en dødsdømt mann som standhaftig proklamerte sin uskyld før han endelig ble henrettet. Campbell fikk generelt gode merknader fra kritikerne, men denne rollen gjorde svært lite for hans karriere. Han andre filmer, inkludert "Love Me Tender" (1956) (hvor han sang med Elvis Presley) og filmversjon av Norman Mailers roman "The Naked and the Dead" fra 1958 er litt mer kjente filmer. I 1958, hadde Campbell biroller i "Cannonball", en kortlivet TV-serie om lastebilsjåfører. Etter det, var det tilbake til nye år med små roller i stadig lavere kvalitetsfilmer. Campbell giftet seg med Judith Exner i 1952. De skilte lag i 1958. Campbell har også fått kultstatus for sin gjesterolle blant stjernegalleriet i den populære TV-serien "Star Trek". Campbell dukket opp på flere "Strak Trek"-konvensjoner på 1980- og 1990-tallet og mange "Star Trek"-fans vurderte Campbells karakter som blant de beste i denne serien. Hans siste opptreden for denne serien var i Las Vegas Hilton i august 2006. Mohamed Bangura. Mohamed Bangura (født 24. oktober 1989 i Sierra Leone) er en sierraleonsk fotballspiller som spiller for den den Scottish Premier League-klubben Celtic. Han skrev kontrakt med Celtic 31. august 2011. Han kom da fra svenske toppklubben AIK i allsvenskan. Han har draktnummer 14, og spiller angrep. Han hadde spilt 13 kamper for AIK i serien og hadde 6 mål. Mohammed har spilt to kamper for AIK i UEFA Champions League kvalifiseringen, begge mot Rosenborg. Han har også spilt én kamp i UEFA Europa League kvalifiseringen, mot Levski Sofia; han scoret 1–0 for AIK i den kampen, som forøvrig endte 2–1 til Levski Sofia. Han gikk ved 13 tilbake til AIK på et utlån fram til desember 2012. Eyes of the Universe. __NOTOC__ "Eyes of the Universe" er den tiende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av november 1979. Utgivelsen ble spilt inn ved Strawberry Studios i Stockport i perioden fra juli til september samme år. Etter at Woolly Wolstenholme gav seg i forkant av innspillingen av denne utgivelsen ble John Lees og Les Holroyd tvunget til å ta del i tangentarbeidet. Barclay James Harvest tok også inn gjestemusikeren Kevin McAlea, kjent som keyboardspiller i bandet Bees Make Honey og i turnébandet til Kate Bush. Saksofonisten Alan Fawkes bidro for øvrig også under innspillingen. Den musikalske retningen fra det opprinnelige symfoniske lydbildet til bandet fortsatte fra den forrige utgivelsen XII, og i "Eyes of the Universe" kan man høre tydelige tilnærminger til amerikansk musikk og især Blue Öyster Cult og Bruce Springsteen. Til tross for at utgivelsen ikke kom høyt opp på de britiske og amerikanske hitlistene ble den tatt vel imot på kontinentet. I Norge endte utgivelsen til slutt på en sjetteplass etter å ha tilbrakt tilsammen 22 uker på VG-lista. Mirjam Ott. Mirjam Ott (født 27. januar 1972 i Bern, Sveits) er skip på det sveitsiske landslaget i curling. Hun er to ganger europamester, og har deltatt i en rekke internasjonale mesterskap inkludert i de Olympiske vinterleker tre ganger. For innsatsen under VM-2008 mottok hun Frances Brodie-prisen. Wide Awake. "Wide Awake" er debutalbumet til den britiske pop-sangeren Joe McElderry. Albumet ble gitt ut digitalt 22. oktober 2010, med en fysisk utgivelse 25. oktober 2010. Kiremitliktepe-bakkene. Kiremitliktepe-bakkene er et skihoppanlegg i byen Erzurum i Tyrkia. Anlegget ligger i den nordlige delen av skiområdet i fjellet Palandöken, ved Atatürk-universitetets campus, ca. 4 km fra Erzurum sentrum. Hoppanlegget består av fem hoppbakker med størrelse K125 (HS140), K95 (HS109), K65, K40 og K20, og er det første store hoppanlegget i Tyrkia. Det ble brukt under vinter-universiaden 2011 og junior-VM 2012. Anlegget sto ferdig i september 2010 og ble tatt i bruk med kontinentalcuprenn i kombinert og spesielt hopp 18. og 19. desember 2010. Snømangel gjorde at bare K95-bakken kunne brukes ved den anledningen. Alle hoppbakkene i anlegget er utstyrt med plastmatter slik at de kan brukes også i sommerhalvåret. Bakkerekorden i K125-bakken er 143,5 meter, satt av Matej Dobovšek (Slovenia) i vinter-universiaden 29. januar 2011. I K95-bakken er bakkerekorden 111,5 meter, satt av Aleksander Zniszczoł (Polen) under trening i junior-VM 21. februar 2012. Den første hoppbakken i Erzurum ble bygd i Kiremitliktepe-området i 1944, og i noen år framover var skihopping en populær sport i området. Etter en tid forfalt imidlertid bakken, og lite skjedde fram til byen ble tildelt vinter-universiaden 2011. Buddhistiske tekster på gandhari. De buddhistiske tekstene fra Gandhāra er en gruppe buddhistiske manuskripter fra den historiske regionen Gandhāra. De eldste av disse manuskriptene stammer fra det første århundre e.Kr., og er de eldste buddhistiske tekstene som hittil er oppdaget – muligens også de eldste bevarte indiske tekstene overhodet. Tekstene er skrevet i gāndhārī. Manuskriptene ble smuglet ut av det nåværende Afghanistan i årene 1993–1995 og solgt til europeiske og japanske institusjoner og private samlere, før de ble restaurerte og gjort til gjenstand for studier av flere universiteter. Tekstene er i en betydelig forringet form, og at de har overlevd i det hele tatt er i seg selv ekstraordinært. Ved hjelp av moderne preserveringsteknikker og sammenligninger av tekstene med tidligere kjente versjoner på pāli og buddhistisk hybrid sanskrit, har det vært mulig å rekonstruere deres innhold. En betydelig mengde buddhistiske manuskripter på gāndhārī har også blitt oppdaget siden 1800-tallet, men har gått tapt eller er blitt ødelagt. Tekstene tilskrives den tidlige buddhistiske skolen Dharmaguptaka, og stammer sannsynligvis fra et klosterbibliotek i Nagarāhāra som ha tilhørt Dharmaguptaka. Samlingen i British Library. I 1994 erhvervet British Library 77 fragmenter av manuskripter fra Gandhāra, daterte til 50 e.Kr. eller tidligere. De var skrevet på bjørkebark og var lagret i leirkrukker. Krukkene og manuskriptene antas å stamme fra Bamiyan, Jalalabad eller Hadda i det østlige Afghanistan, og var begravd i eldgamle klosterruiner. Et forskningsteam dechifrerte manuskriptene, og fem bind ble publisert fra 2000 til 2009. Manuskriptene var blitt skrevet i gāndhārī med skriftsystemet Kharoṣṭhī, og er derfor noen ganger referert til som «Kharosthi-manuskriptene». Samlingen består av fragmenter av Dhammapada, sutraer med taler tilskrevet Buddha, deriblant Rhinoceros sutra, samt Avadanas, Purvayogas, eksegeser og Abidharma-tekster. Tekstene synes å ha tilhørt den tidlige buddhistiske skolen Dharmaguptaka, en såkalt «hīnayānaskole» som ikke anerkjente mahāyānaskolen. En inskripsjon på en av leirkrukkene refererer til Dharmaguptaka, og det er også indre vitnesbyrd i tekstene. Deriblant synes Gandhārī-versjonen av Rhinoceros sutra å inneholde en polemikk mot mahāyāna. Robin Givens. Robin Givens (født 27. november 1964 i New York City) er en amerikansk skuespiller på film og TV. Givens var datter av Ruth Roper (født Newby) og Reuben Givens. Givens mor og far skilte seg da hun var to år gammel. Hun og søsteren Stephanie ble oppdratt av sin mor i New Rochelle, New York. Givens ble uteksaminert i 1980 fra New Rochelle Academy (stengt i 1987). Da hun var 15 år gammel, begynte hun på Sarah Lawrence College. Senere studerte hun på ulike medisinske emner ved Harvard Graduate School of Arts and Sciences. Givens begynte som skuespiller i 1985 med en opptreden på The Cosby Show, etterfulgt av roller på Diff'rent Strokes, og i 1986 ble hun kredittert for sin rolle i TV-filmen Beverly Hills der hun blant andre spilte mot Faye Dunaway. Samme år spilte hun sin gjennombruddsrolle som den rike jenta Darlene Merriman på ABC-situasjonskomedien Head of the Class. Serien varte i fem sesonger, og endte i 1991. I 1989 hadde hun hovedrollen i Head of the Class, hun dukket opp i The Women of Brewster Place sammen med Oprah Winfrey. Senere dukket hun opp i Boomerang fra 1992. I 1994 poserte hun naken for mannebladet Playboy Magazine og var rangert som nummer 88 på Empire Magazine`s liste over 100 Most Sexy Stars in Movie History i mai 1995. I 2008 var Givens med i spillefilmer som ble regissert av Tyler Perry og i tillegg til flere roller på TV og film, har Givens også hatt flere roller på teater-scenen. I 2001 opptrådte hun i en Off Broadway oppsetning av Vaginamonologene. Fra februar til 16. april 2006 spilte hun rollen som Roxie Hart i Broadway-oppsetningen av Chicago. Han har enkelte ganger spilt sammen med komiker og skuespiller Eddie Murphy og berømmelsen Brad Pitt. Etter at de møttes for første gang i mars 1987, giftet hun seg med bokseren Mike Tyson den 7. februar 1988. Tyson ble da estimert til å være verdt cirka 50 millioner amerikanske dollar.I løpet av ekteskapet med boksestjernen, kjøpte Givens og hennes mor et enormt herskapshus verdt 4 500 000 dollar i den velstående forstaden Bernardsville, New Jersey. Etter en spontanabort i mai 1988, begynte ekteskapet med Mike Tyson å falle fra hverandre. Ekteskapet endte på Valentinsdagen i n1989. Aviser rapporterte at Givens mottok et skilsmisseoppgjør på over $ 10 millioner fra sitt ekteskap med Tyson. Senere har hun benektet å ha mottatt noen penger og hun uttalte at hun ikke hadde mottatt en eneste krone. Hun fikk negativ presse etter bruddet med Tyson, særlig innenfor det afroamerikanske samfunnet. En artikkel på denne tiden beskrev henne som «den mest forhatte kvinne i Amerika". I 1993 fikk Givens sin første sønn, og hun har en sønn sammen med eks-kjæresten Murphy Jensen. Hun giftet seg med hennes tennis instruktør, Svetozar Marinkovic, i 1997. Hun og Marinkovic separerte seg samme dag som de hadde giftet seg. Givens søkte om skilsmisse ffra ham noen få måneder senere. I januar 2004 ble en 89 år gammel fotgjenger, Maria Antonia Alcover, kritisk skadd da hun ble kjørt over av Givens i hennes SUV da hun kjørte gjennom et veikryss i Miami. Givens ble refset for manglende bruk aktsomhet mot en fotgjenger i et fotgjengerfelt, men avgifter hun måtte betale ble senere avvist. I juni 2004, arkiverte Alcover et sivilt søksmål mot Givens og hennes søster som var eieren av SUVen Givens kjørte under påkjørselen. Søksmålet gjaldt et ukjent beløp som Alcover krevde på grunn av ulykken. Den 7. mai 2009 kom det en artikkel i Forbes Magazine meldte at den amerikanske regjeringen saksøkte Givens på grunn av påstander om 292 000 dollar i ubetalt føderal skatt, renter og straffer over en periode over 8 år. Anton Dorph. Anton Dorph eller Anton Laurids Johannes Dorph (født 15. februar 1831, død 12. januar 1914) var en dansk kunstmaler og titulær professor. Dorph fikk sin første kunstneriske veilledning av bl. annet I.C. Dahl. Han begynte ved Kunstakademiet i København i 1845 og studerte under C.W. Eckersberg og Wilhelm Marstrand 1849-50. Dorph mottok etter hvert mange bestillinger på altertavler til danske kirker og malte tilsammen mer enn 50 religiøse komposisjoner. Thomas Quellinus. Thomas Quellinus (også skrevet Qvellinus) (døpt 17. mars 1661 i Antwerpen, død 1709 eller 1710 samme sted) var en flamsk-dansk billedhugger. Quellinus var allerede en ansett kunstner i hjemlandet da han i slutten av 1680-årene kom til Danmark «til et Marmorarbejde». Hans 17 år lange opphold i Danmark fikk stor betydning for tidens billedhuggerkunst og særlig når det gjaldt gravskulpturer. Samtidig med verkstedvirksomheten hadde han mange danske elever, blant dem Just Wiedewelt. Halvor Borgen Lindstad. Halvor Borgen Lindstad (født 13. september 1988 i Oslo) var en norsk barneskuespiller, kjent for rollen som Hermann Hermansen i "Olsenbanden Jr."–filmene. Thyregod. Thyregod er en by i Vejle kommune i Region Syddanmark. Innbyggertallet var 1 326 i 2010. Første ledd av navnet kommer av "tyr" (okse) mens det andre leddet er "guth", som på olddansk betyr «gud». Thyregod ligger i et naturskjønt område ikke langt fra Gudenåens og Skjern Ås utspring i Tinnet Krat. Thyregod Kirke er fra 1100-tallet. Byen ligger 34 kilometer fra Vejle. FECO Norway. FECO Norway er den norske avdelingen av FECO International (Federation of Cartoonists Organisations), internasjonal nettverksorganisasjon for avistegnere, tegneserieskapere og illustratører som jobber redaksjonelt, etablert i 1985. FECO Norway ble opprettet i 2009 som en samlende forening for norske illustratører som jobber fast eller frilans for aviser og ukepresse. Foreningen er frittstående og fungerer hovedsakelig som et nettverk. Den videreformidler blant annet informasjon fra moderorganisasjonen og presenteer avistegninger på sine hjemmesider. Profesjonelle enkeltutøvere med en viss produksjon kan bli medlemmer. I 2010 hadde foreningen vel 40 medlemmer. Tegneren Ørjan Jensen har vært styreleder i FECO Norway siden starten. Daniel Stern. Daniel Jacob Stern (født 28. august 1957) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for Hollywood-filmene "C.H.U.D.", "City Slickers" og de to første "Alene hjemme"-filmene. Stern ble født i Bethesda i Maryland. Faren hans var sosialarbeider, mens mora administrerte en barnehage. Ifølge IMDB er Stern 1,93 cm høy. Skihopping i Ukraina. Ukraina har hatt skihoppere i OL og VM etter at landet ble selvstendig i 1991, men de ukrainske hopperne har i liten grad klart å markere seg. Det første hopprennet i Ukraina ble arrangert i Kharkiv i 1904. Skihoppere. Anatolij Zjeglanov deltok for Sovjetunionen i OL og VM i perioden 1968-1972. Hans beste plasseringer var 6. og 8. plass i normal- og stor bakke i OL i Grenoble i 1968. Han ble også nummer 4 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka i 1968/69. Valerij Savin ble nummer 7 i både stor- og normalbakke i VM i Lahtis i 1978. Valerij Vdovenko var på det sovjetiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i VM i Lahtis i 1989. Beste plassering i VM og OL for det uavhengige Ukraina har henholdsvis Volodymyr Bosjtsjuk (28. plass av 50 deltakere i stor bakke i VM i Liberec i 2009) og Volodymyr Hlyvka (29. plass av 62 deltakere i stor bakke i OL i Nagano (Hakuba) i 1998). Beste plassering i verdenscupen har Vitalij Sjumbarets med 21. plass i Sapporo i 2010. Også Bosjtsjuk, Hlyvka og Oleksandr Lazarovytsj har tatt poeng (blant de 30 beste) i verdenscupen. Ukraina har vært med i lagkonkurransen i VM i 1993, 2003 og 2007, men ble sist alle gangene. Landets beste plassering i lagmesterskap er 6. plass av 12 lag i vinter-Universiaden i Torino (Pragelato) i 2007. Hoppbakker. Den største hoppbakken som har eksistert i Ukraina ble bygd på 1920-tallet ved Lviv, som på den tiden tilhørte Polen. Bakken skal senere ha tålt hopp på 115 meter, men eksisterer ikke i dag (2010). De største hoppbakkene som eksisterer i landet i dag har størrelse K90 og ligger i Tysovets ved byen Skole, og i Vorokhta. Vorokhta er det viktigste senteret for skihopping i Ukraina, og hadde i mange år renn i den internasjonale Karpat-cupen. Andre steder med aktivt hoppmiljø er Verkhovyna, Nadvirna og Kremenets. En spesiell hoppbakke eksisterte i Kiev fra 1968 til 2004. Olympiabakken lå i direkte tilknytning til Olympiastadion, og hadde ovarenn som ble holdt oppe av barduner, i stedet for et massivt tårn. Bakken hadde størrelse K80. Ottesang. Den liturgiske Ottesangen er Den Norske Kirkes omgrep for det latinske Laudes, og hører til den fjerde nattevakten. Prekenen som knyttes til denne tiden, før soloppgang, kalles Fropreken. Den fjerde nattevakten blir forøvrig også kalt Frovakten. Hanegalvakten kalles tiden som avsluttes når Ottesang begynner. Oona O'Neill. Oona O'Neill (født 14. mai 1925, døde 27. september 1991 i Sveits) var datter av den Nobel-og Pulitzer Prize-vinnende dramatikeren Eugene O'Neill og hans kone forfatteren Agnes Boulton. Hun var kona til den verdenskjente britiske skuespiller, regissør og produsent Charlie Chaplin. Oona ble født mens hennes foreldre var bosatt i Bermuda, i en periode med tung drikking av faren Eugene O'Neill. Hun var to år gammel da han forlot familien til fordel for skuespilleren Carlotta Monterey som ble hans tredje kone. Oona og hennes bror Shane (født i 1919) så ham sjelden etter dette. Oona tilbrakte mange av sine somre i viktorianske hus i Point Pleasant, New Jersey, og resten av året bodde hun på Manhattan sammen med sin mor, der hun studerte ved Brearley School. Hun bestemte seg for å forfølge en skuespiller-karriere i stedet for å begynne ved Vassar College. Eugene O'Neill var rasende på nyheten om sin datters affære med den 36 år eldre Chaplin og nektet å gi sitt samtykke til noe ekteskap mellom dem, slik at hun ikke kunne gifte seg med Chaplin før hennes attende fødselsdag. Etter at de giftet seg i juni 1943, kuttet faren all kontakt med Oona, noe som varte ut hele livet hans, og han nektet hennes forsøk på en forsoning mellom dem. Oona`s bror Shane ble avhengig av heroin og flyttet inn i familiens hjem på Bermuda sammen med sin nye kone, der han forsørget seg selv ved å selge diverse møbler. Han ble forstøtt av deres far fordi han prøvde å begå selvmord (ved å hoppe ut av et vindu) en rekke år senere. I 1952 ble Chaplin anklaget for «kommunistiske sympatier» og «uamerikansk virksomhet» og da han var en tur i Storbritannia i forbindelse med premiere på en av hans filmer ble han nektet tilbakereise til USA. På grunn av skattelovgivningen i England, valgte familien (som da inkluderte fire barn), å flytte til Sveits. Oona reiste også til Sveits og hun ga avkall på sitt amerikanske statsborgerskap kort tid etter å ha kommet til Europa. Hun og Chaplin bosatte seg permanent sammen med sin familie i Vevey, Sveits, hvor de tilbrakte mesteparten av sine trettifem års ekteskap, ofte besøkt av venner fra Hollywood. Chaplin og Oona opprettholdt et nært forhold i 35 år og hadde åtte barn sammen. Deres siste barn, Christopher, ble født da Chaplin var 73 år gammel. De skal ha hatt et lykkelig ekteskap til tross for den store aldersforskjellen. Hun var også den andre stemor til noen av Chaplin`s andre barn, deriblant Paulette Goddard og Sydney Chaplin (1926–2009) som Chaplin hadde fått med sin tidligere kone Lita Grey (1908–1995). I mars 1975, var Charlie Chaplin for en kort stund tilbake i USA for å motta en Academy Award, Hans helse ble raskt dårligere kort tid etter dette og han døde i søvne, første juledag 1977 i en alder av 88 år. Etter Chaplin`s død, flyttet Oona til New York hvor hun forsøkte å bygge seg et liv på egen hånd. Hun trakk seg senere tilbake til gården i Sveits, hvor hun levde som en eneboer, og slet med alkoholisme. Hun døde av kreft i bukspyttkjertelen den 27. september 1991, i Corsier-sur-Vevey, Sveits. Lucy Griffiths. Lucy Griffiths (Aka Lucy Griffith) var en britisk karakterskuespiller hvis karriere varte fra tidlig på 1950-tallet og frem til begynnelsen av 1980-tallet. Hun ble født i 1919 i Birley, Hertfordshire i England. Hun hadde roller både i film og på britsk TV og er mest kjent for sine roller i en lang rekke kjente skrekkfilmer som f.eks. Frankenstein og Monster from Hell (sammen med skrekk-legenden Peter Cushing). Hun hadde også en rolle i The Two Faces of Dr. Jekyll der en av hovedpersonene var besatt av Christopher Lee, samt flere andre små, ukrediterte roller i en rekke britiske produksjoner. Matthew Lillard. Matthew Lillard (født 24. januar 1970 i Michigan, USA) er en amerikansk skuespiller og produsent. Lillard ble født i Lansing, Michigan, og vokste opp i Tustin, California. Mens han gikk på high school, ble han medarrangør av en kortlivet TV-show med tittelen SK8 TV. Etter high school, ble han ansatt for Ghoulies 3: Ghoulies Go to College fra 1991. Han gikk på American Academy of Dramatic Arts i Pasadena, California, der han blant andre møtte skuespilleren Paul Rudd, og senere begynte han ved teater-skolen Circle Square i New York City. I 2010, ble Lillard gitt en rolle på TV-kanalen Fox sine serier, House. I 2000 giftet Lillard seg med Heather Helm og sammen fikk de tre barn: Addison Grace, Macey Lyn, og Liam. I oktober 2005 deltok Lillard i en Dungeons & Dragons Mini-turnering mot medlemmer av Quest Club Gaming Organization på Magic. Castle i Hollywood. John Paul Hammerschmidt. John Paul Hammerschmidt (Født 4. mai 1922 i Harrison, Arkansas) er en amerikansk politiker og republikaner fra den amerikanske delstaten Arkansas. Han satt flere perioder i Representantenes hus for det nordvestlige Arkansas-distriktet før han valgte å legge opp i 1993. I 1974, som var et nasjonalt demokratisk år i USA, sikret han seg sin femte periode ved å slå den 28 år gamle fremtidige president Bill Clinton. Han ble uteksaminert i 1938 fra Harrison High School. Han gikk på The Citadel i Charleston, South Carolina fra 1938 til 1939 og han studerte ved University of Arkansas i Fayetteville i 1940 til 1941. Han tjenestegjorde i United States Army Air Corps under den andre verdenskrig. I 1942, sluttet Hammerschmidt seg til den tredje Combat Cargo Group i US Army Air Corps og tjente i Kina-Burma-India-området frem til slutten av krigen i 1945. Hammerschmidt mottok Distinguished Flying Cross med tre eikeklynger for sin tjeneste under krigen. Av respekt for de andre medlemmer i militæret, så vel på grun av hans egne ydmyke natur med hensyn til sin egen tjeneste under krigen, valgte Hammerschmidt å aldri kapitalisere på sin tjeneste-post i løpet av hans lange politiske karriere. Da Hammerschmidt kom tilbake til USA fra militæret, begynte han ved Oklahoma State University i Stillwater, Oklahoma, i 1945 og 1946, etter å ha mottatt en bachelorgrad. Han startet så innen tømmerindustrien, og grunnla Hammerschmidt Lumber Company og ble dette selskapets første leder og president. Hammerschmidt var på denne tiden også president for Construction Products Company og president i Arkansas Lumber Dealers Association og Southwestern Association for tømmerhuggere. Hammerschmidt var delegat til republikanernes nasjonale konvensjone både i 1964, 1968, 1972, 1976, 1980, 1984 og i 1988. Han ble to ganger leder for det republikanske partiet i Arkansas. Ved valget i 1966, vant Hammerschmidt den republikanske nominasjonen for Arkansas's tredje kongressdistrikt, som ligger i den nordvestlige delen av staten. Han beseiret dermed den sittende James William Trimble med over 9000 stemmer, og ble den første republikaneren til å representere Arkansas i Kongressen. Hammerschmidt ble valgt til dette embedtet hele tolv ganger, og tjente i tjueseks sammenhengende år fra 3. januar 1967 til 3. januar 1993. Han ble svært populær i sitt eget distrikt, selv om de fleste av beboerne aldri hadde vært representert av en republikaner før. Ved valget i 1974, beseiret han den senere president Bill Clinton som da bar jusprofessor ved University of Arkansas, med bare noen få tusen stemmer. Clinton hadde sterkt kritisert Hammerschmidt for å være en av de få republikanerne som sto ved president Richard Nixon sin side, i kjølvannet av Watergate-skandalen. Hammerschmidt var et medlem av presidentens kommisjon for Aviation Security and Terrorism (PCAST) som ble satt opp i «september» 1989 for å gjennomgå og rapportere om luftfart og dens sikkerhetspolitikk i lys av sabotasjen av Pan Am Flight 103 den 21. desember 1988. Christer Johannesen. Christer Olav Johannesen (født 9. april 1945 i Uppsala) er en norsk offiser, musiker og korpsdirigent. Han ledet i en årrekke Forsvarets musikkorpsvirksomhet og har spilt en sentral rolle i utviklingen av den sivile janitsjar- og korpsmusikken i Norge. Johannesen ble i 1965 ansatt i Forsvaret etter avsluttet militærtjeneste i HM Kongens Gardes musikkorps. Han spilte i Forsvarets Musikkorps Østlandet inntil han i 1977 ble utnevnt til sjef for korpset. Fra 1983 og i 20 år var han musikkinspektør i Forsvaret og hadde overordnet ansvar for militærmusikken i Norge. Johannesen har ledet Norsk Militær Tattoo siden 1994. I Sverige dirigerte Johannesen musikere fra Symfonikernas musikkår i Stockholm ved innspilling av svenske infanterimarsjer. Johannesen ble i 2003 pensjonert med obersts grad. Johannesen har også ledet sivile korps. Han dirigerte Norges Nasjonale Ungdomskorps. Under hans ledelse vant korpset en internasjonal konkurranse i USA i 1976 og gikk til topps i Wereld Muziek Concours i Kerkrade i Nederland i 1978. Under Johannesens direksjon vant Telemark janitsjarorkester førstedivisjon i verdensmusikkonkurransen i Kerkrade. Johannessen har dirigert Lillestrøm Musikkorps og Sarpsborg Janitsjar til seier i norgesmesterskap. I en årrekke dirigerte han også Sarpsborg Guttemusikkorps og vant med dette norgesmesterskap for skolekorps. Kongen utnevnte i 2005 Johannesen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans virke som dirigent.» Han er innehaver av ridderkors av Den islandske falkeorden. I 1996 mottok han "The Colonel George S. Howard Citation of Musical Excellence For Military Concert Bands". Clutch (band). Clutch er et amerikansk rockeband fra Maryland, etablert i 1990. Debutalbumet" Transnational Speedway League" ble utgitt i 1993, og per 2010 har bandet spilt inn ni studioalbum, fem konsertalbum, tre samlealbum, og tre EP-er. High Voltage Festival. High Voltage Festival er en rock/metal-musikkfestival i Victoria Park i London, England. Det er separate scener for klassisk rock, progressiv rock og heavy metal. Den første festivalen ble holdt 24. og 25. juli 2010, og den andre er planlagt 24. og 25. juli 2011, med Dream Theater og Judas Priest som hovedattraksjon. I 2010 spilte Heaven and Hell sin konsert som hyllest til deres vokalist Ronnie James Dio som døde noen måneder tidligere. Norske Jørn Lande og Glenn Hughes var vokalister. I 2011 vil Judas Priest spille deres aller siste konsert i Storbritannia som en del av deres avslutningsturne "Epitaph World Tour". Bjørn Geirr Harsson. Bjørn Geirr Harsson (født 23. januar 1940) er en norsk geofysiker, som er kjent for sin innsats for geodesi i Statens kartverk. Harsson er utdannet cand.real. med hovedfag i geofysikk fra Universitetet i Oslo. Han hadde sin yrkeskarriere i Norges geografiske oppmåling, som ble til Statens kartverk. Harsson var også rådgiver for Utenriksdepartementet i spørsmål om delelinjer til sjøs, blant annet ved Jan Mayen, Svalbard og i Barentshavet. Oppdraging av Norges sjøgrenser og avgrensning av norsk kontinentalsokkel, blant annet på Ekofiskfeltet i Nordsjøen, har vært av avgjørende betydning for norske nasjonale interesser. I arbeidet med utarbeidelse av FNs havrettskonvensjon var Harsson representert i ulike arbeidsgrupper. Harsson har vært formann i Norsk Geofysisk Forening. Han har også vært presidiemedlem i Nordisk kommisjon for geodesi. Han arbeidet for å få Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste. Harsson har vært aktiv i lokalpolitikken for Høyre og har vært kommunestyrerepresentant i Hole kommune. Han har vært leder i Hole Høyre. Harsson er også aktiv som lokalhistoriker og har utgitt lokalhistoriske skrifter. Kongen utnevnte i 2005 Harsson til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk geodesi.» Harsson er æresmedlem i GeoForum. Magnum (band). Magnum er et britisk progressiv rock-band fra Birmingham, etablert i 1972. Musikken deres kan betegnes som melodiøs, pompøs og symfonisk rock. Bandet har flere ganger spilt på konserter i Norge, hovedsakelig i Trondheim (Skansen/Ritz 1986, Leangenhallen 1987, Rosendal Teater 1988, 1989, 1990, Olavshallen 1993 og Torvet 2010). Bandet oppnådde en viss kommersiell suksess med klassikeralbumet "On a storyteller's night", som sannsynligvis også er albumet deres med høyest musikalsk kvalitet; dog i knivskarp konkurranse med "Chase the Dragon". Eric Stoltz. Eric Stoltz (født 30. september 1961 i Whittier, California) er en amerikansk skuespiller og regissør. Han er kjent for sine roller i filmer som "The Waterdance" og "Killing Zoe". Han ble nominert til en Golden Globe Award for beste mannlige birolle i filmen Mask. Han var sønn av Evelyn B. (født Vawter), en fiolinist og lærerinne som døde i 1994, og Jack Stoltz, en lært på barneskole. Han har to eldre søstre, Catherine Stoltz (1954) og Susan Stoltz (1957). Eric ble oppdratt i både amerikansk Samoa og Santa Barbara, California, der han som barn tjente penger på å spille piano for lokale musikalske teater-produksjoner. Han studerte ved University of Southern California, der han droppet ut i løpet av ungdomsårene. På 1970-tallet deltok Stoltz under Edinburgh Festival i Skottland. Han returnerte til USA i 1979, da han studerte drama og teater, så senere droppet han det for å forfølge en karriere innen film og TV. På slutten av 70-tallet han ble kastet som Carol Burnett og Charles Grodin sønn i TV tilpasning av Erma Bombeck's "The Grass Is Always Greener Over The Septic Tank". I 1981 studerte han med Stella Adler og Peggy Feury i New York, og snart dukket han opp i sin første film, Fast Times on Ridgemont High (1982). Opprinnelig var han tiltenk rollen som Marty McFly i Back to the Future (1985), men han ble erstattet etter 5 uker med filming. Denne rollen ble dermed gitt til regissørens opprinnelige førstevalg, Michael J. Fox. På 1980-tallet, fikk han oppmerksomhet (og en Golden Globe nominasjon) for hovedrollen som Rocky Dennis i filmen Mask (1985), og i regissør John Hughes sin film Wonderful fra 1987. I løpet av 1990-tallet, gjorde han flere roller både på teater, film og TV, inkludert flere uavhengige filmer som f.eks. Independent Spirit Award Winner Pulp Fiction (1994) og den Sundance Festival-vinnende The Waterdance (1992). Han var også med på off-Broadway produksjonen Our Town som han ble nominert til en Tony Award for. Stoltz ble tildelt en Indie Support Award i 1998 under Los Angeles Film Festival. Under den første delen av 2000-tallet, spilte han sammen med Gillian Anderson i The House of Mirth (2000), basert på en roman av Edith Wharton. Fra 2001 til 2002, hadde han en tilbakevendende rolle som engelsklærer-dikteren August Dimitri i ABC's Once and Again, der Julia Whelan`s karakter, en tenåring, ble forelsket i ham. Han regisserte en episode av denne TV-serien i 2002. I 2003 spilte han sin første ledende TV-rolle i Out of Order, som ble kansellert etter fem episoder på skjermen. I 2004 spilte han i The Butterfly Effect som en barnemishandler, året etter var han gjesteskuespiller i NBC-situasjonskomedien Will & Grace som Debra Messing`skjæreste. Han ble nominert til en Emmy for sin opptreden i filmen My Horrible Year! (2001). Han har også regissert en kortfilm kalt The Bulls, så vel en episode av Law & Order i 2005, med tittelen "Tombstone". Stoltz spilte en seriemorder med behov for medisinsk hjelp i tre episoder i den femte sesongen av TV-serien Grey's Anatomy. Han har også regissert to episoder av denne serien. Stoltz har vært vegetarianer i 25 år Madeleine Stowe. Madeleine Stowe (Født 18. august 1958 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespillerinne. Stowe, ble som den eldste av tre barn, født sm Madeline Mora Stowe i Eagle Rock, en forstad til Los Angeles. Hennes mor, Mireya (født Mora), innvandret til USA fra Costa Rica, og kom fra en fremstående familie derfra, og hennes far, Robert Stowe, en sivilingeniør, var født i Oregon, USA. Stowe`s far led av multippel sklerose. I en alder av ti år, begynte Stowe å ta pianotimer med det mål å bli konsertpianist. Hennes russisk-fødte musikklærer Sergej Tarnowsky hadde stor tro på henne, og lærte henne å spille piano fra hans dødsleie. Men da han døde i en alder av 96, sluttet hun med piano. Hun studerte film og journalistikk ved University of Southern California. Hun var ikke alt for interessert i å studere og hun begynte med opptredener på Solaris, et teater på Beverly Hills, hvor en film-agent oppdaget hennes talent i en lek og ga henne flere tilbud om opptredener på TV og i filmer. For nesten femten år, dukket Stowe for det meste opp i mindre roller eller biroller i filmer og på TV. Noen av hennes forestillinger fra denne perioden ble kjent for allmennheten, som i Utsetting (1987), der hun spilte med Richard Dreyfuss, og Revenge, (1990), der hun spilte mot Kevin Costner. I 1992, dukket hun opp i en birolle som kona til Kurt Russell i ett kriminalitetsdrama, Unlawful Entry. Regissør Robert Altman fikk med seg Stowe i filmen Short Cuts i 1993, hvor hun ga en av hennes mest kritikerroste forestillinger på TV-skjermen som kona til en tvangsmessig og utro politimann, spilt av Tim Robbins. Det følgende året, var hun en blind musiker i thrilleren Blink, med Aidan Quinn. (Fjorten år tidligere, hadde hun en gjesterolle som blind maler i Huset på prærien). Året etter det, var hun en sympatisk psykiater i science-fiction filmen Twelve Monkeys. Stowe utsatte sin skuespillerkarriere til 1996 for å konsentrere seg om morsrollen. I 1998 kom hun tilbake med The Proposition, og The General's Daughter som kom ut i 1999. Hun nylig dukket opp i Jeff Goldblum`s detektiv-drama Raines på NBC. Serien ble kansellert etter to måneder. Stowe har vært gift siden 1982 med skuespilleren Brian Benben, som hun møtte året før. Paret har en datter, May (født 1996). De bruker fritiden på ranchen de eier sammen i Texas. I 2008 reiste Stowe til Haiti og hjalp befolkningen der sin optreden i veledighetsorganisasjonen Artister for fred og rettferdighet. I desember 2007 sluttet hun i Artister for fred og rettferdighet, og istedet kjempet hun for John Edwards i presidentvalget for 2008. Norsk kulturskoleråd. Norsk kulturskoleråd er en organisasjon for kommuner som har kommunale kulturskoler. Det er en markant kulturpolitisk aktør som har arbeidet med viktige saker som blant annet lovfesting av skoleslaget og utviklingen av en nasjonal rammeplan for kulturskolen. Utdanningskomiteen på Stortinget har definert Norsk kulturskoleråd som det kompetansesenter som skal bistå kommunene i å utvikle sine kulturskoler til lokale Historikk. I starten var navnet Norsk Musikkskoleråd (NOMU) og det ble stiftet i Kristiansand i 1973. NOMU ble stiftet som et samarbeids og kontaktorgan for norske musikkskoler. Det startet som et samarbeidsforum for musikkskolerektorer. De første årene var virksomheten kun basert på ulønnede tillitsverv. Etterhvert som tiden gikk så økte arbeidsmengden, og mot slutten av 80-tallet ønsket flere en større grad av profesjonalisering. Det ble derfor opprettet en stilling som daglig leder. Organisasjonen har vært drivende i arbeidet med å utvikle musikkskolene til kulturskoler. Rådet skiftet derfor navn til Norsk musikk- og kulturskoleråd (NMoK) i 1997. I 1998 gikk de sammen med Norsk kunstskoleråd og dannet den organisasjonen vi i dag kjenner som Norsk kulturskoleråd. Norsk Kunstskoleråd ble stiftet i Arendal i 1995 og var kunstskolenes interesseorgan og hadde gitt veiledning til kommunene på fagområdet. Kunstskolene har en kort historie i Norge og de første skolene ble etablert i 1989. Disse skolene har stort sett kommet i gang på grunn av to sentralt initierte prosjekter: "Kunstskoler for barn og unge" (1989–1992) og "Kunstskoleforsøket" (1994–1996). I 1998 var det registrert 38 skoler, 10 av disse var private. Etter lovfestingen av musikk – og kulturskoler i juni 1997 gikk utviklingen i retning av sammenslåing av kunstskoler og musikkskoler. Gjennom sin statistiske dokumentasjon av utviklingen har organisasjonen vært til stor nytte for Storting og departement (KUF) når det gjelder oppdatering om framdrift og utvikling på området. Administrasjonen. Består av den sentrale administrasjonen og kulturkonsulenter rundt omkring i landet. Den har ansvar for den daglige drift og iverksetter de saker som styret og landsmøtet vedtar. Ansatte kan ikke ha politiske verv i rådet. Kommunene. Alle kommuner som har et musikk- og kulturskoletilbud har rett til å være medlem i Norsk kulturskoleråd. Fylkesavdelinger. Kommunene velger representanter til fylkes- og regionsavdelingenes årsmøte. Minst en av disse skal være ansatt i kulturskole. Møter avholdes annenhvert år når det ikke er landsmøte. Sentralstyret. Er den utøvende myndighet mellom landsmøtene. Har tilsettingsansvar for administrasjonen og leder virksomheten. Landsmøtet. Er det øverste organ og møtet avholdes annenhvert år. Hver fylkesavdeling er representert med inntil 5 deltakere valgt på fylkesavdelingens årsmøte. Europeisk Musikkskoleunion (EMU). Norsk kulturskoleråd er medlem av EMU. EMU samler musikk- og kulturskoleorganisasjoner fra 26 land til årlige møter, og lager annethvert år festivaler for barn og unge. Nordisk musikk- og kulturskoleunion (NMKU). Dette er en union av de nordiske medlemmene av EMU bestående av: Island, Færøyene, Norge, Sverige, Finland og Danmark. Her prøver man blant annet å dra nytte av hverandres gode eksempler for organisering og drift. Nordisk Union for Musikutbildare (NUMU). Dette er en sammenslutning av de tidligere organisasjonene Nordisk Musikpedagogisk Union (NMPU) og Nordisk Musikskolledarråd samt musikkpedagogiske foreninger og lederorganisasjoner fra de nordiske land. NMKU samarbeider med NUMU i «Det kulturelle veksthus». Turn of the Tide. __NOTOC__ "Turn of the Tide" er den ellevte studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i mai 1981. Utgivelsen ble spilt inn ved Marcus Music i London i perioden fra september 1980 til mars 1981. Tittelen på utgivelsen ble tatt fra et refreng i låta "«Back To The Wall»". Gjesteartist Kevin McAlea fikk fortsatt tillit etter den forrige utgivelsen "Eyes of the Universe", mens nykommeren var gitaristen Colin Browne. Browne hadde banderfaring sammen med Andy Summers (The Police) i det lokale bandet "Toerag" på slutten av 1960-tallet samt i "Great White Idiot" som var forløperen til punkbandet Doctors of Madness. I tillegg deltok Browne også på BJHs turné i 1980 og den famøse konserten i Berlin. Albumdesignet ble utarbeidet av Alwyn Clayden, mens fotografiene ble tatt av den da relativt ukjente Bob Carlos Clarke, som senere skulle bli en verdensberømt portrett- og motefotograf. I Norge endte utgivelsen til slutt på en fjerdeplass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen 22 uker på VG-lista. Sandnes kulturskole. Sandnes kulturskole er en av landets største kulturskoler med ca. 2 200 elever. Da regnes også ca. 650 medlemmer i skolekor og korps med. Sandnes kulturskole holder til i Langgt. 74 i Sandnes, Rogaland, men gir også desentralisert undervisning, særlig i de skolekretsene som ligger lengst fra sentrum. I tillegg til musikk underviser skolen også i dans, drama og bildende kunst. Tunsberg Medisinske Skole. Tunsberg Medisinske Skole (TMS) er en skole i Tønsberg som tilbyr kurs og studier primært innen grunnmedisin, naturmedisin og ernæringsfag. Mye av undervisningen foregår via nettskole, og i noen fag kombinert med vanlig klasseromsundervisning. Skolen har også en avdeling i Asker. Skolen het frem til desember 2011 Medisinfagskolen. Historie. Tunsberg Medisinske Skole ble etablert i 1998 som den første nettskolen for terapeuter innen alternativ medisin. Grunnlegger var Truls Isaksen, som i dag er rektor ved skolen. Lege Roar Pedersen, som samtidig var med på å starte opp Lommelegen, var fagansvarlig i undervisning innen anatomi, fysiologi og sykdomslære. Ernæringsfysiolog Gunnhild Wiik Mikkelsen var fagansvarlig i Kostholdsveilederstudiet. Studietilbud. Skolen tilbyr i dag mer enn 10 forskjellig typer deltidsstudier. Grunnmedisin. Dette studiet består av en rekke ulike fag, men hovedvekten ligger på anatomi, fysiologi og patologi. I tillegg får studentene en innføring i medisinsk historie, mikrobiologi, biokjemi, farmakologi, psykiatri og samfunnsmedisin. Grunnmedisin gir mulighet for 30 studiepoeng (i samarbeid med HiNT). Ernæringsterapi. Denne utdannelsen bygger videre på Kostholdsveileder, og er en to-årig deltidsutdannelse til ernæringsterapeut. Ernæringsterapi er et fag som omfatter analyse av kosthold og livsstil. Terapeutene gir råd om kosthold og livsstil. Biopati. Biopati er en 3-årig naturmedisinsk deltidsutdanning. Undervisningen er en kombinasjon av helgesamlinger og nettundervisning (selvstudie), og foregår ved avdeling for biologisk medisin som ligger i Asker. Utdanningen er godkjent av NNH, og kvalifiserer til medlemskap i NNH og registrering i Brønnøysund (Registeret for utøvere av alternativ behandling). Kostholdsveileder. Høsten 2000 startet skolen en utdannelse i kosthold og ernæring som er spesiallaget for terapeuter. Gjennom studiet lærer studentene hvordan man skal veilede klienter, slik at de får et optimalt kosthold. Studiet er i stor grad basert på caseoppgaver. Naturmedisinsk grunnutdanning. Formålet med utdanningen er å gi en innføring i naturmedisinens bakgrunn, historie og tenkemåte. Utdanningen er ikke knyttet opp mot noen spesiell fagretning, men ment å gi generell forståelse for de grunnleggende prinsipper innen faget. Soneterapi etter Ersdalmetoden. Toårig deltidsutdannelse i soneterapi. Fotsoneterapi er en naturmedisinsk behandlingsmetode basert på bioholo-grafiske prinsipper etter ECIWO (Embryo Containing Information of the Whole Organism). Denne metoden er utviklet av dr. Charles Ersdal. Medisinfagskolen er den eneste norske skolen som underviser etter Ersdalsmetoden. Økologisk hudpleie. I dette kurset lærer studentene om hva som menes med økologisk hudpleie. Andre temaer som blir tatt opp er blant annet dermatologi, ulike hudsykdommer, hudpleie, INCI-systemet. Forkurs anatomi og fysiologi. I forkurset lærer studentene grunnleggende anatomi og fysiologi. Berit Tversland. Berit Tversland (født 25. juli 1950) er en norsk medarbeider ved Det kongelige hoff, der hun er kabinettsekretær. Hun er kjent som en av kongefamiliens nærmeste medarbeidere gjennom flere år. Tversland ble i 1977 ansatt ved Det kongelige hoff. Hun var i tolv år guvernante for prinsesse Märtha og prins Haakon. Etter dette ble Tversland assisterende kabinettsekretærer. I 1990 ble hun sekretær for prinsesse Märtha, senere fylte hun samme funksjon for kronprins Haakon før hun ble privatsekretær for kong Harald. Fra 2000 er Tversland kabinettsekretær. Tversland leder kabinettssekretariatet Det kongelige hoff og har også vært fungerende hoffsjef. Tversland har gått ved Forsvarets høgskole og har vært leder i Oslo bispedømmeråd. Utmerkelser. Tversland er innehaver av en rekke norske og utenlandske ordener. Kongen utnevnte i 2005 Tversland til kommandør av St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i H.M. Kongens tjeneste.» Kongen forfremmet i 2012 Tversland til storkors av St. Olavs Orden. Tversland har mottatt 1. klasse av den estiske Terra Mariana-korsets orden og 3. klasse av Den hvite stjernes orden., storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av den portugisiske Infante Dom Henriks orden, storkors av Spanias sivile fortjenstorden, storridderkors av Den islandske falkeorden, 3. klasse (kommandørkors) av Storhertug Gediminas av Litauens orden, og kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden. Bamberg domkirke. Bamberg domkirke til St. Peter og St. Georg er en av de tyske keiserdomene og med sine fire tårn det dominerende byggverk i gamlebyen i Bamberg. I kirken finnes den berømte Bambergrytteren, graven til det eneste helgenkårete keiserpar i det tysk-romerske rike (Henrik II og Kunigunde) og den eneste pavegraven (Klemens II) i Tyskland og nord for Alpene. Kirken er som en del av Bamberg indre by fra 1993 på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Keiser Henrik II nedla grunnsteinen i 1004 og den første innvielsen fant sted i 1012. Kirken brant i 1018 og 1185 og den andre innvielsen fant sted i 1237. Bamberg domkirke ble således påbegynt i romansk og avsluttet i gotisk stil. Fra 1611 ble kirken tilført barokke elementer, mens Ludwig I av Bayern mellom 1829 og 1837 tilbakeførte deler av kirken til romansk stil. Dextra Musica. Dextra Musica er et norsk aksjeselskap som investerer i strykeinstrumenter. Instrumentene blir lånt ut til talentfulle norske musikere. Selskapet er et datterselskap til Sparebankstiftelsen DnB NOR. Dextra Musica eier over 40 instrumenter. Helge Ole Bergesen. Helge Ole Bergesen (født 29. september 1949 i Stavanger) er en norsk statsviter og politiker (H). Bergesen har gått Forsvarets russiskkurs og er utdannet mag.art. i statsvitenskap og cand.mag. med statsvitenskap, russisk og historie. Han var universitetslektor ved Institut for samfundsfag ved Odense Universitet 1978–1979, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt 1980–2001 (fra 1999 seniorforsker med professorkompetanse), foreleser i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1983–1984, redaktør av årboken "Green Globe Yearbook" 1992–1997 og foreleser ved Handelshøyskolen BI 1993–1996. Fra 2006 er han forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger. Bergesen har jobbet mye med internasjonale energirelasjoner, nord/sør-konflikter og miljøvern. Han var 2. viseformann i Unge Høyre 1969–1971 og 1. viseformann 1971–1973. Han var medlem av Stavanger bystyre 1995–2007, leder i Stavanger Høyre 1997–2000, medlem av Høyres sentralstyre 1970–1973 og 2000–2002 samt statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet under Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005. Han er sønnesønn av skipsreder Ole Bergesen. Ragnhild Melleby Aslaksen. Ragnhild Melleby Aslaksen (født 1962) er en norsk samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er nestleder for Vadsø Arbeiderparti, og er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der hun er medlem av i plan- og finanskomiteen. Ved siden av politikken jobber hun som innkjøpsrådgiver ved Helseforetakenes Innskjøpsservice, og har tidligere jobbet i Varanger kraftnett, Utbyggingsfondet i Finnmark, Tromsø Sparebank og Finnmark Fylkeskommune. Aslaksen har grunnfag geografi fra Norges lærerhøgskole i Trondheim, og har i tillegg gått 2-årig studium i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bodø. Hun er gift og har to barn. Ellen Inga O. Hætta. Ellen Inga O. Hætta 2011 Ellen Inga Brita Olavsdatter Hætta (født 17. juni 1953 i Kautokeino) er fra 2011 rektor ved Samisk Videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Hun har vært en reindriftssjef i Norge og politiker i (H). Hun har examen artium fra 1973, almenlærerutdannelse fra 1980, semesteremne i samisk fra 1981, grunnfag i samisk fra 1987, Forsvarets høgskoles hovedkurs 1992–1993 og kurs i kvinneledelse fra Høgskolen i Finnmark fra 2000. Hætta var lærer i barne- og ungdomsskolen i Kautokeino 1973–1987, direktør i Samisk utdanningsråd 1994–1999 og avdelingsdirektør i Sametinget 1999–2001. Fra 2001 er hun reindriftssjef i Norge. Hætta var ordfører i Kautokeino 1988–1991, leder i Kautokeino Høyre 1992–1994 og statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet under Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2004–2005. Hun har også innehatt en rekke andre kommunale og regionale verv. Rogaland fylkeskommunes kulturpris. Rogaland fylkeskommunes kulturpris er en kulturpris som deles ut årlig av Rogaland fylkeskommune. Prisen består av en statuett laget av John Th. Josefsen samt et pengebeløp på 50 000 kroner. (Beløpet var på 10 000 kroner fram til og med 2006). Hans J. Eriksen. Hans Johannes Andreas Eriksen (født 27. mars 1936) er en norsk samisk politiker, som representerer Fremskrittspartiet. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem av i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Eriksen har bakgrunn som lærer, og har en bred bakgrunn fra skoleverket. Fra 1959 til 67 var han lærer ved Den Samiske Folkehøgskole i Karasjok, og i denne perioden var han også lærer ved Karasjok skole et år. Etter dette har han bl.a. vært skolestyrer ved Karasjok skole, skolesjef i Karasjok kommune, skolesjef i Sør-Varanger kommune og rektor ved Manndalen skole i Kåfjord. Siden 1970-tallet har han også hatt ulike verv innen politikken. Han var regjeringsoppnevnt formann i Samisk Utdanningsråd fra 1976 til 1983, og satt i samme periode i Karasjok kommunestyre (1976–79), og i Finnmark fylkesskolestyre for Arbeiderpartiet. Fram til 1985 satt han 12 år i styret for Den Samiske Folkehøgskole, hvorav den siste fireårsperioden som formann. Han var medlem av Norsk Sameråd fram til dette ble erstattet av Sametinget i 1989, og har vært formann i Samenes Landsforbund i til sammen ti år. Fra 2000 til 2003 var han fylkestingsrepresentant i Finnmark for FrP, og fra 2006 til 2009 vararepresentant i Stortinget. Fra 2000 til 2007 satt han i kommunestyret i Tana. Personennamendatei. Personennamendatei (PND) er en personfortegnelse som framfor alt brukes til oppslag om litteratur i biblioteker. Registeret vedlikeholdes av Deutsche Nationalbibliothek (DNB) og Österreichischer Bibliothekenverbund (obv) i samarbeid. For hver av personene i registeret finnes et datasett med navn og evt pseudonym, fødsels-, evt dødsdato og yrke som er er knyttet til en unik identifikator, PND-nummeret. Oppføringene skal sikre at det er lett å finne personopplysninger i Deutsche Nationalbibliografie, biblioteker, arkiver og museer i hele det tyske språkområdet; uten PND-nummeret ville navnelikhet og skrivevarianter gjøre navnesøk problematisk. PND består av omtrent 3.3 millioner datasett. Eksempelvis har datasettet til Fridtjof Nansen PND-nummer "118586378" og finnes i Deutsche Nationalbibliotheks katalog under '. Organisk nitrat. Organisk nitrat er en kjemisk forbindelse mellom grunnstoffene hydrogen, karbon, nitrogen og oksygen. Prinsesse Marianne av Nederland. Marianne av Nederland ("Wilhelmina Frederika Louise Charlotte Marianne") (født 9. mai 1810 i Berlin, død 29. mai 1883) var prinsesse av Preussen og datter av Vilhelm I av Nederland og Wilhelmine av Preussen. Hun ble gift med med sin fetter prins Albrekt av Preussen 14. september 1830 i Haag. Library of Congress Control Number. Library of Congress Control Number (LCCN) er en identifikator som gis av Library of Congress og som fungerer som nøkkel for en oppføring i den amerikanske nasjonalbibliografien. Henrik av Nederland. Henrik av Nederland i 1870. Henrik av Nederland (født 13. juni 1820, død 13. januar 1879) var en nederlandsk prins, sønn av Vilhelm II av Nederland og Anna Pavlovna av Russland. Han tjenstegjorde som ung i den hollandske flåten. Han ble i 1850 utnevnt til stattholder i Luxembourg, et embete han fortsatte å ha resten av livet. Prins Henrik var gift to ganger, første gang i 1853 i Weimar med prinsesse Amelie av Sachsen-Weimar (1830–1872), andre gang i 1878 i Potsdam med prinsesse Marie av Preussen (1855–1888), datter av Fredrik Karl av Preussen. Begge ekteskap var barnløse. Bambergrytteren. BambergrytterenBambergrytteren er en steinskulptur utført av en ukjent kunstner i første halvdel av det 13. århundret, antakelig fra innvielsen av Bamberg domkirke i 1237. Den befinner seg på et konsoll på nordpillaren av St. Georgkoret i Bamberg domkirke og tilhører de kulturelle høydepunkter fra staufertiden. Nyere forskning (2004) viser at skulpturen har beholdt sitt opprinnelige plasseringssted. Derfra ser rytteren (som opprinnelig var rødkledt og på en hvit hest) mot det sted i kirken hvor keiserparet Henrik II og Kunigundes sarkofag opprinnelig sto. Niklas Edin. Niklas Edin (født 6. juli 1985 i Sidensjö) er en svensk curlingspiller. Han er skip i Lag Edin fra Karlstad CK som vant EM-gull 2009 og representerte Sverige under Vinter-OL 2010. Tripitaka. Tripiṭaka (devanagari: त्रिपिटक, pāli: "Tipitaka", bengali: ত্রিপিটক) er sanskrit-varianten av navnet på «de tre kurvene», et tradisjonelt begrep som benyttes av ulike buddhistiske skoler til å beskrive deres ulike kanoner av hellige skrifter. Som navnet tilsier, inneholder en Tripiṭaka tradisjonelt tre «kurver» av lærdommer: Den første er Vinaya pitaka (sanskrit og pali) som tar for seg reglene for munker og nonner ved klostrene. Den andre er Sūtra piṭaka (sanskrit; pali: Sutta pitaka), som inneholder diverse sutraer – taler som tilskrives Gautama Buddha. Den tredje er "Abhidharma piṭaka" (sanskrit; pali: "Abhidhamma piṭaka") som inneholder Abidhardma – skolastiske avhandlinger om buddhismen. Buddhister innenfor retningen Theravāda benytter en kanon skrevet i pāli. Palikanonen, eller "Tipitaka", er noen ganger litt upresist blitt synonymt med «de tre kurvene». I det gamle India fantes det likevel flere retninger enn Theravāda. De tidlige buddhistiske skolene omfattet 18 eller 20 forskjellige retninger, og forskjellige divergerende og sekteriske forskjeller gjorde at det også oppstod forskjellige buddhistiske kanoner. Den tibetanske buddhistiske kanon er inndelt på en litt annen måte, i to store tekstsamlinger. Den første av disse, Kangyur («Buddhas oversatte ord»), følger den samme inndelingen i tre store kategorier. Den innledes med Vinaya, klosterdisiplinen. Den tibetanske Vinaya pitaka og dens regler for klosterdisiplin er likevel ikke den samme som i Pālikanonen. Sūtra-avdelingen i Kanguyr omfatter mahāyāna-skolens sūtraer, som ikke anerkjennes av Theravāda, og disse sūtraene finnes følgelig heller ikke i Pālikanonen. I tillegg inneholder den tibetanske sūtra-avdelingen en rekke tantriske tekster. Tibetansk buddhisme har likeledes sine Abidharma-tekster, men også dette er andre tekster enn i Pālikanonen. Den andre store tibetanske tekstsamlingen, Tanjur, omfatter kommentarer til tekstene Kanguyr, skrevet av indiske buddhister. I tillegg finnes en tredje tekstsamling, Sungbum, med tekster skrevet av tibetanske og mongolske buddhister. Den kinesiske buddhistiske kanon er en fellesbenevnelse på ulike buddhistiske kanoner i Kina, Korea og Japan, og benytter en annen inndeling. Sportsklubben STAG. Sportsklubben Stag er et norsk idrettslag fra Stavern. Det ble stiftet 17. juni 1945 etter en sammenslutning mellom Stavern Idrettsforening og Agnes Idrettsforening, derav navnet Stag. Klubben har om lag 1100 medlemmer fordelt på aktivitetene fotball, håndball og troppsturn. Klubbens farger er grønt og hvitt. Fotballen i Stag hadde sin storhetstid på 1960-tallet da de etter to opprykk på rad spilte seg opp i den nest øverste divisjonen i 1969. Klubben har også fostret opp de tidligere landslagsspillerne Reidar og Tom Sundby. I 2011 skal Stag spille i 5. divisjon i Vestfold. Stags turngruppe ble etablert 17. november 1969. Stag Turn har cirka 600 medlemmer og er blant Norges ledende innen troppsturn. De har egen grophall på Holmejordet mellom Larvik og Stavern. Klubben har i de senere år arbeidet for at de tre undergruppene, som har vært spredt på ulike steder i Stavern, skal samles på ett anlegg på Kaken. Allgemeine Deutsche Biographie. Tittelbladet på første bind av Allgemeine Deutsche Biographie fra 1875 Allgemeine Deutsche Biographie (ADB) er et biografisk oppslagsverk i 56 bind som den historiske kommisjonen i Bayerische Akademie der Wissenschaften utgav i årene 1875–1912 (ettertrykk 1967–1971) under redaksjonell ledelse av Rochus Freiherr von Liliencron. ADB omfatter omtrent 26.500 personer død før år 1900 som var virksomme i det tyske språkområdet. I tillegg kommer Nederland inntil år 1648. I mai 2003 ble Elektronische Allgemeine Deutsche Biographie (E-ADB) utgitt. Grunnlaget er innscannede sider av ADB og kan leses kostnadsfritt på Internett. I august 2005 begynte man å legge inn teksten i Allgemeine Deutsche Biographie på på tysk Wikisource. Fra november 2008 forelå alle ADB-artiklene digitalisert ved hjelp av et tekstgjenkjenningsprogram, og korrekturleses samt knyttes opp mot artikler på Wikipedia, oppføringer i PND og for forfattere med eventuelle tekster på Wikisource. Virtual International Authority File. Virtual International Authority File (VIAF) er et internasjonalt register over personnavn. Det er et fellesprosjekt mellom flere nasjonalbiblioteker og driftes av Online Computer Library Center (OCLC). Prosjektet ble initert av Deutsche Nationalbibliothek og Library of Congress. Mahabhasya. Mahābhāṣya (sanskrit, devanagari: महाभाष्य, IPA: [məɦɑːbʱɑːʂjə]) betyr «den store kommentar» og er tittelen på en tekst som tilegnes Patañjali. Mahābhāṣya skal ha blitt skrevet omkring 200 f.Kr. og er utformet som en kommentar til utvalgte regler i sanskritgrammatikken til Pāṇini, slik denne er behandlet i hans avhandling Ashtadhyayi. Tour de Ski 2010/11. Tour de Ski 2010/11 var den femte utgaven av Tour de Ski og inngikk i 11. Åtte renn ble arrangert i perioden 31. desember 2010 til 9. januar 2011. De to første rennene ble arrangert i Oberhof i Tyskland, deretter to renn i Oberstdorf, Tyskland, mens de fire siste rennene ble arrangert i Italia: i Cortina d'Ampezzo, Toblach og Val di Fiemme. Vinnere ble Dario Cologna fra Sveits og Justyna Kowalczyk fra Polen. Dagen før første etappe fikk fire løpere startnekt på grunn av for høye blodverdier. Disse var Maksim Vylegzjanin, Martin Bajčičák, Kein Einaste og Algo Kärp. Etappe 1. Prolog – 31. desember 2010, Oberhof, Tyskland Etappe 2. Jaktstart i utgangspunkt av sammenlagt – 1. januar 2011, Oberhof, Tyskland Etappe 3. Sprint – 2. januar 2011, Oberstdorf, Tyskland Etappe 4. Jaktstart m/skibytte – 3. januar 2011, Oberstdorf, Tyskland Etappe 5. Sprint – 5. januar 2011, Toblach, Italia Etappe 6. Jaktstart i utgangspunkt av sammenlagt – 6. januar 2011, Cortina d'Ampezzo-Toblach, Italia Etappe 7. Fellesstart – 8. januar 2011, Val di Fiemme, Italia Etappe 8. Jaktstart i utgangspunkt av sammenlagt – 9. januar 2011, Val di Fiemme, Italia Mathis Nilsen Eira. Mathis Nilsen Eira (født 1949) er en norsk samisk politiker, som representerer Norske Samers Riksforbund. Han er valgt inn på Sametinget fra valgkretsen Ávjovárri for perioden 2009-13, der han er medlem av i nærings- og kulturkomiteen. I tillegg er han medlem i møtelederskapet og valgkomiteen, samt varamedlem i tilskuddstyret. Han har tidligere vært kommunestyrerepresentant i Karasjok kommune i to perioder. Ved siden av politikken er han styreleder i opplæringskontoret for reindrift og duodji, samt i Boazorusttet BA og Karasjok Sámi Searvi. Han har tidligere vært styreleder i områdestyret i Øst-Finnmark, rådsmedlem i Nordisk Sameråd og vært leder for Karasjok Flyttsamelag. Han har også vært styremedlem og nestleder i NBR. Eira har fullført 9-årig ungdomsskole i Karasjok, og har bakgrunn fra reindriftsnæringen. Han er gift og har seks barn. Anne Helene Saari. Anne Helene Saari (født 7. juli 1981) er en norsk samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der hun er medlem av oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen. I tillegg er hun leder av Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Saari er utdannet kokk, og har jobbet som kokk flere steder. Hun har også tidligere hatt verv innen ungdomspolitiske utvalg, hun har ledet to lokallag av den tidligere samiske ungdomsorganisasjonen Davvi Nuorra, og var leder for Kautokeino AUF fra 2004 til 2005. Siden 2002 har hun vært medlem, nestleder og nå leder av Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Hun er samboer og har to barn. A Concert for the People (Berlin). __NOTOC__ "A Concert for the People (Berlin)" er det tredje konsertalbumet til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i juli 1982. Utgivelsen ble spilt inn rett utenfor Riksdagsbygningen og Berlinmuren i Berlin den 30. august 1980. Etter Berlin-politiets estimater ble den store åpne konserten spilt foran minst 175 000 mennesker, og i og med det ikke var billettsalg og åpen inngang ble det ikke telt opp noe nøyaktig antall. Tar man med det faktum at folk kunne komme og gå slik de ville, i tillegg til ansamlinger av folkemasser på den andre siden av Berlinmuren, er tallet estimert til å ligge nærmere en kvart million mennesker. Innspillingen av konserten var preget av problemer som dårlig lydkvalitet og John Lees' hovedgitar som mot slutten av konserten ble ødelagt gjorde at bandet ble tvunget til å spille over deler av konserten i Strawberry Studios i Stockport. Dette er årsaken til at denne utgivelsen ikke ble utgitt før i 1982. I Norge endte utgivelsen til slutt på en fjortendeplass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen åtte uker på VG-lista. I Tyskland endte utgivelsen til slutt på førsteplass som beste plassering, mens i Storbritannia endte utgivelsen til slutt på på en femtendeplass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen elleve uker på UK Albums Chart. Knut Roger Hanssen. Knut Roger Hanssen (født 1960) er en norsk samisk politiker, som representerer Høyre. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem av plan- og finanskomiteen. Hanssen sitter også i kommunestyret i Porsanger kommune, og er leder av Porsanger Høyre. Fra 2011 er han ordfører i Porsanger. Han er gift og har fem barn. Arthur Tørfoss. Arthur Tørfoss (født 1956) er en norsk samisk politiker, som representerer Fremskrittspartiet. Han er valgt inn på Sametinget fra valgkretsen Davveguovlu (Nordre) for perioden 2009-13, der han er medlem av plan- og finanskomiteen. På lokalplan er han vararepresentant for Nordreisa kommunestyre, og kasserer i Nordreisa FrP. Han er utdannet rørleggermester. Skjalg Jensen. Skjalg Jensen (født 1967 i Lakselv) er en norsk samisk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009–13, der han er medlem av i nærings- og kulturkomiteen. Han var APs andrekandidat på deres valgliste i nordre krets. Jensen har bakgrunn som kokk og journalist, og har blant annet vært leder i Finnmark Journalistlag. Før Sametingsvalget i 2009 jobbet han ved NRKs distriktskontor i Hammerfest, i radio. Ring of Changes. __NOTOC__ "Ring of Changes" er den tolvte studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut den 16. mai 1983. Utgivelsen ble spilt inn ved Far Studios i Frankfurt (drevet av den tyske plateprodusenten Frank Farian) i perioden fra januar til mars 1983. Ny gjesteartist ved denne utgivelsen var Bias Boshell, som tidligere hadde arbeidet med Kiki Dee og sitt eget folkrock-band Trees. Ny produsent for BJH var Pip Williams, best kjent som produsent for blant andre Status Quo og The Moody Blues. Williams var også orkesterdirigent på denne utgivelsen, hvor han dirigerte New World Philharmonic Orchestra på to av albumets låter. I Norge endte utgivelsen til slutt på en syvendeplass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen elleve uker på VG-lista. I Storbritannia endte utgivelsen til slutt på på en 36. plass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen fire uker på UK Albums Chart. Europatouren i landeveissykling 2011. Europatouren i landeveissykling 2010-11 er den 7. sesongen av UCI Europa Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Tour of Marmara i Tyrkia den 28. oktober 2010 og ble avsluttet med Chrono des Nations i Frankrike den 16. oktober 2011. Odd Iver Sara. Odd Iver Sara (født 13. april 1966) er en norsk samisk politiker, som representerer Árja. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem av i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Han var førstekandidat på Árja sin liste i valgkrets 3. Han er også medlem av tilskuddsstyret og valgkomiteen. I tillegg er han leder i Alta – Kautokeino Vassdrags- og viddeforening. Den 2. november 2010 ble han oppnevnt til medlem i rovdyrnemnda i Region 8 Troms og Finnmark. Eriksen har bakgrunn som bilmekaniker og tømrer, og har jobbet med kartlegging av sjøsamiske dialekter i Altafjorden. Han har tatt etterutdanning som voksen; han tok realkompetanse i 2005-06 og fagskole innen bygg og anlegg i 2007-09. Han er gift og har fire barn, og er bosatt i Alta. Victims of Circumstance. __NOTOC__ "Victims of Circumstance" er den trettende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i april 1984. Utgivelsen ble spilt inn ved Wisseloord Studios i Hilversum i perioden fra september 1983 til januar 1984. Fra den forrige utgivelsen "Ring of Changes" året før ble det kun gjort én endring, som var at den gjestende keyboardisten Kevin McAlea gikk ut, mens ny gjesteartist ble Frank Ricotti på perkusjon. Også Joy Yates bidrar med bakgrunnvokaler, mens David Katz Strings stod for orkesterdelene. I Norge endte utgivelsen til slutt på en 13. plass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen to uker på VG-lista. I Storbritannia endte utgivelsen til slutt på på en 33. plass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen seks uker på UK Albums Chart. Västerbottenekspedisjonen. Västerbottenekspedisjonen er betegnelsen på en svensk kombinert styrke (hær og marine) under finskekrigen (1808–1809). Sverige hadde mistet hele den finske delen av riket og russiske soldater hadde invadert det nordlige Sverige. Under kommando av admiral Johan af Puke ble ekspedisjonen iverksatt i august 1809 for å forsøke å avskjære retrett- og forsyningsveier for den russiske armeén i det sørlige Västerbotten. Den russiske styrken (ca 9 000 soldater) under kommando av general Nikolaj Kamenskij skulle tvinges til kapitulasjon. Den svenska regjeringen ville derved ha en bedre posisjon ved de kommende fredsforhandlingene, enn de vilkår som den russiske tsaren tilbød. Avgjørende for Västerbottenekspedisjonens suksess var et koordinert angrep med den svenske nordre armeén fra sør. Det lyktes ikke og ekspedisjonen ble slått tilbake ved slaget ved Sävar og trefningen ved Ratan, de siste slag på svensk jord. Bakgrunn. Kystarmeén i Roslagen, under kommando av general Gustaf Wachtmeister, skulle, forsterket til omkring 7 500 mann, med 16 feltkanoner, utgjøre landstigningsstyrken. Den 8. august 1809 avseilte transportflåten med styrken ombord til Härnösand, hvor den ankom den 13. august. På plass der var allerede admiral af Puke, general Wachtmeister samt befalhaver for den ved Öre älv stående såkalte nordre armeén (opprinnelig omkring 4 200 mann) general Fabian Wrede og befalhaveren for den en av denne armeés to grupper, som da befant seg i anmarsj fra Jämtland, general Georg Carl von Döbeln. Etter avholdt krigsråd besluttet admiral af Puke, på Döbelns anbefaling, at Wachtmeisters armé skulle landsettes ved Ratan, 50 km nord for Umeå. Styrken settes inn. Den 15 august avseilte så orlogsflåten fra Härnösand, (to linjeskip og en fregatt), skärgårdsflottan og transportflåten, tilsammen 95 fartøy, til Ratan, dit ankomsten tross usikre sjøkart og tåke skjedde allerede dagen etter på ettermiddagen (omlag 400 km på 37 timer). På grunn av tåken kunne landstigningen ikke skje før den 17 august. Samme dag på formiddagen rykket oberst Gustaf Olof Lagerbring med fortroppen fram till passet ved Djäkneboda (ved hjelp av en snarvei gjennom skogen) 6 km vest om Ratan. Han overrasket og fordrev en overlegen russisk styrke, hvorpå veien sørover lå åpen for den svenske styrken. Med bakgrunn i (den feilaktige og senere dementerte) meldingen om at en russisk styrke på 2 000 mann var i anmarsj nordfra, avga Wachtmeister omkring 800 man og to kanoner til Bygdeå for å gi ekspedisjonen ryggdekning. Hovedgruppen – omkring 5 000 stridende og 10 kanoner (fire haubitser hadde av mangel på hester blitt satt igjen ved Ratan) – satte seg i marsj mot Umeå, hensikten var å nå byen snarest mulig. Den 18 august på morgenen hadde styrken nådd til Sävar, 20,2 km fra Umeå. På grunn av «säkra och tillförlitliga underrättelser» at Kamenskij hadde samlet sin styrke på venstre strandbredd av Ume älv (hvilket ikke var tilfelle) så sendte general Wachtmeister oberst Lagerbring til Ratan for å få nye ordre fra admiral Johan af Puke og lå uvirksom med armeén ved Sävar hele dagen i påvente av Lagerbrings ankomst. General Kamenskij hadde imidlertid etterlatt nærmere 3 000 mann mot Wrede, som da ikke disponerte mer enn omkrring 2 000 mann, og med sin hovedstyrke (omkring 5 000 mann stridende samt åtte kanoner og haubitser) satte han seg i marsj nordover mot Wachtmeister. Den 18 august på aftenen nådde han det av et russisk detasjement besatte Umeå og fortsatte, etter en kortvarig strid med svenske kanonsjalupper (som hadde seilt opp Ume elv) på natten marsjen mot Sävar. Der angrep han følgende morgenen overraskende den svenska forpoststillingenen på høyden Krutbrånet, vest for Sävarån. I stedet for å oppta striden i hovedstillingen øst for elven eller med samlede krefter offensivt gå fram mot fienden, så sendte general Wachtmeister på et tilsynelatende planløst sett frem den ene bataljonen etter den andre for å forsterke forpostene. Det medførte at den svenske styrken ble slått, del for del. Den intense og på begge sider svært tapsfylte striden endte med, at Wachtmeister, etter en rapport at russerne truet hans venstre flanke, og redd for å bli omringet og avskjært fra retrettveien, klokken 15 gav Wachtmeister ordre om retrett, på tross av at han hadde over 1 500 mann ubrukte tropper. Nærmere 11 på kvelden ankom den svenske styrken til Djäkneboda. På tross av at passet lå mellom to sjøer og derved kunne holdes mot en betydelig større styrke – det har blitt kalt «Nordens Thermopylene» – anså Wachtmeister det ikke tilrådelig å ta opp kampen der, «emedan... fienden med hela sitt infanteri kunde på en halv mils skogsväg avskära all retraite» (til Ratan), uten fortsatte tilbaketoget til Ratan, dit den svenske styrken ankom følgende morgen. Russerne, som langsomt fulgte etter, gikk samme dag på ettermiddagen til angrep mot svenskenes forsvarsstillinger, men ble slått tilbake med betydelige tap, hovedsakelig forårsaket av beskytningen fra fartøyenes kanoner. Angrepet ble ikke gjenopptatt den 21 august. Forhandlinger om våpenhvile ble innledet med Kamenskij. Disse ledet ikke til noe resultat, men den 22 august på morgenen på troppene innskipet (på af Pukes order), uten at det kom til strid, hvoretter flåten den 23 august avseilet til Umeå, og Kamenskij, som så seg tjent med å forkorte sine lange forsyningslinjer, fortsatte tilbaketoget til Piteå. Etterspill. Så sluttet «ekspedisjonen til Västerbotten» og med det de siste større kamphandlinger på svensk territorium. Wachtmeisters handlinger har i ettertid blitt skarpt kritisert, men grunnlaget for ekspedisjonens nederlag må også tilskrives det uheldige valget av en admiral til øverstkommanderende, noe som i høy grad kompliserte ledelsen av operasjonen. Dårlig koordinering mellom hæren og flåten, ekspedisjonens mangel på kavaleri og transport for kanonene, som ikke kunne benyttes, da de som mest behøvdes, samt ikke minst kongens direktiv till Wachtmeister om å «spara armén», som førte til svært stor forsiktighet i ledelsen, noe som sto i sterk motsats til general Kamenskijs målbevisste og energiske krigføring. Aldeles uten følger ble ekspedisjonen dog ikke, da det gjennom den ble befridd en stor del av Västerbotten (området mellom Öre älv og Jävreån) fra fienden. Det var først med kriget 1808-09 som regionen Bottenviken ble rammet militært, om man bortser fra russerherjingene. I samband med krigshendelsene innså man at Västerbottens län var for stort og vanskelig å administrere, derfor ble Norrbottens län opprettet, først med Piteå og fra 1856 med Luleå som residensby. Sankt Mikkels kirke (Slagelse). __NOTOC__ Sankt Mikkels kirke ligger på Mikkelsbjerget i Slagelse. Roskilde-krøniken beretter at roskildebispen Sven Nordmand (1074–88) oppførte en kirke på stedet og ved utgravinger har man funnet spor etter en tidligere stenkirke, som muligens har vært av travertin og hatt to tårn. Den nåværende kirken er en treskipet basilika oppført i tegl. Den avsluttes mot øst av et høyt femsidet kor og sideskipene avsluttes med tresidede apsideliknende sidekapeller. Kirken ble oppført på 1300-tallet; på en bue i søndre sideskip har man avdekket dateringen 1333 på en kalkmalt tekst hvor det står: ANNO DOMINI MCCCXXXIII COMPLETA EST HOC TESTUDO (Herrens år 1333 er denne hvelving fullført). Tårnet er oppført på 1400-tallet og hadde tidligere et høyt pyramidespir, dette ble endret i forbindelse med en større restaurering 1873–1876. Tårnet har fire klokker; den eldste av dem er fra ca. 1350. Den største av klokkene revnet i 1648 i forbindelse med ringing da Christian IV døde, men ble reparert tre år senere. Kirken har hatt et middelaldersk våpenhus mot syd og et Sankt Anna-kapell som ikke ble benyttet til kirkelige formål etter reformasjonen og på folkemunne ble det kalt «Brændevinsgangen». Våpenhus og kapell ble revet på begynnelsen av 1800-tallet. Kirken var utsatt for en kraftig restaurering i perioden 1873–76 hvor man bl.a. føyet til de to våpenhusene mot nord og syd samt sakristiet. De spissbuede arkadene mellom hovedskip og sideskipene har gotisk profilering. Over arkadene ses spissbuede triforier som nå er tilmurt, men som tidligere har åpnet seg mot sideskipenes takrom. Inventar. Store deler av kirkens tidligere inventar har gått tapt, dels ved den såkalte billedstormingen i 1533, i forbindelse med restaureringen i 1870-årene og en auksjon i 1874 hvor en rekke av kirkens eldste epitafier ble solgt. I 1941 ble det satt opp en alterutsmykking i keramikk utført av Poul Henrik Jensen og Anker Nørregaard, men i 1956 ble denne utsmykkingen flyttet til Rolsø kirke i Vrinners på Djursland. I Slagelse satte man opp et krusifiks fra begynnelsen av 1500-tallet på alteret. Prekestolen fra 1614 har i feltene våpen for giverne Ebbe Munk og Sidsel Høg, samt relieffer med Isaks ofring, kobberslangen og korsfestelsen, oppstandelsen og Jonas kommer ut av hvalfisken samt Samson overvinner løven. Den sekskantede døpefonten av tre med tilhørende fonthimmel er fra ca. 1610. På korets sydvegg er det hengt opp et toppstykke fra et forsvunnet eketresskap fra 1400-tallet. I kirken er det hengt opp et sandstensepitafium over Erik Knudsen (død 1652) og hustru, deres portretter ses i storfeltet. Korets østvinduer fikk satt inn glassmosaikkvinduer i 1873, i 1903 utførte C.N. Overgaard de tre glassmalerier i de tre midtvinduene; Inntoget i Jerusalem, Korsfestelsen og Himmelfarten. Kirkeskipene. Sankt Mikkels kirke har to votivskip. «Nordlyset» er en tremastet bark bygget av maler Ove Andersen fra Slagelse i 1993 – 1994 og hengt opp i kirken i desember 1994. I modellen er det lagt ned et brev og en 5 kr. "Dette Skib er med Guds Hjælp bygget og skenket af mig, som er blind. Johannes Rasmussen. Smed. 1860" Diverse. Nord for kirken står en fontene med Sankt Mikaels kamp mot dragen. Skulpturen er utført av Willie Wulff i 1933. Gjert Lindebrække. Gjert Lindebrække (født 1879 i Ulvik, død 1960) var en norsk embetsmann. Han kom fra en av de bedre stilte familiene i Ulvik, men allikevel fra enkle kår, og vokste opp uten mor og med en far som var både postmester og ordfører. Gjert Lindebrække gjennomførte imidlertid en klassereise da han ble cand.jur. fra Universitetet i Oslo, hvilket gav ham stor anseelse på hjemstedet. Han var konstituert sorenskriver på Voss, direktør i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap fra 1914 og fylkesmann i Hordaland 1934–1949. Lindebrække var gift med sangerinnen Ida Bessesen Lie og ble far til Høyre-politiker Sjur Lindebrække og motstandskvinne Ida Nikoline «Tikken» Lie Lindebrække (gift med motstandsmann Max Manus). Face to Face. __NOTOC__ "Face to Face" er den fjortende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i slutten av januar 1987. Utgivelsen ble spilt inn ved John Lees' eget innspillingstudio "Friarmere Studios" i Delph i løpet av høsten 1986. Utgivelsen så bruk av flere gjestemusikere i studio, blant annet var Kevin McAlea tilbake på keyboards sammen med Bias Boshell. Av nye gjestemusikere var keyboardist Paul Wickens (kjent fra sitt arbeid med Nik Kershaw og senere Paul McCartney) samt den produktive jazzsaksofonisten Dick Morrissey, kjent fra sitt arbeid med bandet If. Også Andrew Jackman kjent fra bandet The Syn og bror til produsent Gregg Jackman deltok med gitararrangement på låta «Guitar Blues». "Face to Face" er regnet for å være en av bandets svakeste utgivelser av musikkritikere, og dette gjenspeiles også i anmeldelser, listeplasseringer og generelt lave salgstall. I Norge endte utgivelsen til slutt på en 14. plass som beste plassering etter å ha tilbrakt tilsammen to uker på VG-lista. I Storbritannia endte utgivelsen til slutt på på en 65. plass som beste plassering etter å ha tilbrakt kun én uke på UK Albums Chart. Sture Nordin. Karl "Sture" Nordin, (født 11. november 1933 i Östersund, død 11. oktober 2000 i Stockholm), var en svensk kontrabassspiller og jazzmusiker. Nordin kom tidlig i kontakt med jazzmusikken og flyttet på 1950-tallet til Stockholm, der han var med i Putte Wickmans sekstett, etter å ha spilt en stund med Lars Gullins orkester. Sammen med pianisten Rune Öfwerman og tommisen Egil Johansen startet han senere en trio, som spilte på Nalen. En av Sture Nordins siste spillinger var med en annan jazzmusiker, Torvald Eckerhorn, i en musikkveld på cafeen Djursten. Nordin døde den 10. oktober 2000 av en hjerteattakk. Ray Brown og Oscar Pettiford skal ha vært hans forebilder. Diana Nuñez. Diana Nuñez, (født 13. juli 1950 i San Antonio, Texas, USA), er en svensk vokalist og artist. Nuñez var medlem i bandet Gimmicks som ble nummer to i Melodifestivalen 1975 med "Sången lär ha vingar" og var også med i konkurransen flere ganger etter det. I 1977 var hun med å starte gruopen "Tre Damer" sammen med Anita Strandell og Inger Öst. Vollen Ungdomslag. Vollen Ungdomslag (stiftet 4. november 1914) er et norsk idrettslag fra Vollen i Asker. Klubben har om lag 1200 medlemmer og driver med allidrett for barn, badminton, fotball, håndball, skisport og volleyball, tidligere også bandy. I tillegg til idrett har Vollen UL også barnehage og kulturaktiviteter innen dans, musikk, teater, tegning og forming. Ungdomslagets motto er da også: «VUL, mer enn idrett!» Vollens seniorlag i fotball for herrer spiller i 2012 i 4. divisjon. Klubbens samlingsted har siden kort tid etter stiftelsen vært grendehuset Vennely, åpnet 17. mai 1918. I 2010 fikk man nytt klubbhus. Oscar Hedlund. Oscar Hedlund, pseudonymet Oscar III, (født 1933, død den 11. november 2001), var en svensk journalist og musikkskribent. Arvid Rundberg. Arvid Rundberg'", (født 30. august 1932 på Väddö, Stockholms län, død 4. januar 2010), var en svensk forfattar, journalist og sosialist. Tynset Idrettsforening. Tynset Idrettsforening (stiftet i 1900) er et idrettslag fra Tynset i Hedmark. Fotball. Fotballavdelingen tilhører Trøndelag Fotballkrets. A-laget for herrer var så høyt opp som 2. divisjon i 1999. I 2012-sesongen spiller Tynset i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Inger Öst. Inger Öst, (født 1949) er en svensk vokalist, datter til Anna Öst. På slutten av 1960-tallet begynte hun sin karriere som. I 1969 deltok hun for første gang i Melodifestivalen med låten "Du ser mig inte". Fem år senere deltok hun igjen, den her gangen med "En grön dröm om mej". Sammen med Diana Nunez og Anita Strandell startet hun gruppen Tre Damer. De sang sine sanger på show på steder som Berns, Bacchi Wapen og Hamburger Börs, sammen med blant annet Cornelis Vreeswijk, Jan Malmsjö, Tommy Körberg og Loa Falkman. Lars Wivallius. Lars Wivallius (født Lars Svensson), (født 1605 i Vivalla by utenfor Örebro, død 1669), var en svensk poet og eventyrer. Geir Tommy Pedersen. Geir Tommy Pedersen (født 1964) er en norsk samisk politiker, som representerer Norske Samers Riksforbund. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han også er nestleder i nærings- og kulturkomiteen. Han var også sametingsrepresentant i perioden 1993-2005. Han er utdannet fiskerikandidat, og er selvstendig næringsdrivende. Fra 1996 til 1997 var han nestleder Norske Samers Riksforbund (NSR), og året etter var han leder i et år. Han har siden 1996 vært medlem av Samerådet, og var leder fra 2003 til 2005. Siden 2005 har han sittet i fagrådet for "Forum for urfolksspørsmål i bistanden", ved Universitetet i Tromsø. Siden 2009 har han vært styreleder for både "Riddu Riđđu Festivála" og Arktisk Råds urfolksekretariat. Han er gift og har to barn. Liste over politiske partier på Cuba. Republikken Cuba har Det cubanske kommunistpartiet (Partido Comunista de Cuba) som eneste parti som har noen sjanse til å ha statsmakten, men andre partier eksisterer. Det forekommer ikke flerpartivalg på Cuba. Likevel, har sivile cubanere rett til å velge medlemmer til Nasjonalforsamlingen for folkets makt og parlamentet. Det eksisterer likevel hverken presidentvalg eller valg med flere partier. Tidligere partier. Cuba Cornelis Vreeswijks diskografi. Cornelis Vreeswijks diskografi omfatter de plater som offisielt ble utgitt i Sverige og Nederland, samt posthume utgivelser. International Ski Jump Complex. International Ski Jump Complex er et skihoppanlegg i Almaty i Kasakhstan. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K125 (HS140), K95 (HS105), K45, K30 og K15. Det ble brukt under de asiatiske vinterlekene 2011. Almaty var søkerby for vinter-OL 2014, men ble ikke tildelt mesterskapet. I stedet ble Almaty og Astana valgt som arrangørbyer for de asiatiske vinterlekene 2011, et mesterskap som har blitt arrangert med ujevne mellomrom siden 1986. K125- og K95-bakkene erstatter et tidligere hoppanlegg samme sted med mindre bakker. Byggingen startet høsten 2007, og anlegget ble åpnet med renn i kontinentalcupen (sommer) 25. og 26. september 2010. K125- og K95-bakkene er tegnet av arkitektfirmaet Schertel-Architektur fra Tyskland, og er utstyrt med plastmatter. Anlegget er Kasakhstans første og eneste hoppanlegg som oppfyller internasjonale krav siden landet ble selvstendig i 1991. I K125-bakken er bakkerekorden på snø 130,5 meter, satt av Kazuya Yoshioka (Japan) i de asiatiske vinterlekene 31. januar 2011. På plast er rekorden i renn 138 meter, satt av Marcin Bachleda (Polen) i kontinentalcupen 25. september 2010. Kamil Stoch (Polen) hoppet 140,5 meter dagen før, under trening til kontinentalcupen. I K95-bakken er bakkerekorden på snø 102 meter, satt av Jevgenij Levkin (Kasakhstan) og Kazuya Yoshioka i de asiatiske vinterlekene 4. februar 2011. På plast er rekorden i renn 103,5 meter, satt av Kamil Stoch i kontinentalcupen 26. september 2010. Han hoppet også 106 meter under trening til rennet samme dag. Ballader och Oförskämdheter. "Ballader och Oförskämdheter" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1964. Tour of Alanya. Tour of Alanya er et etapperitt som arrangeres i Øst-Tyrkia. Rittet ble for første gang arrangert i 2010 sammen med Tour of Marmara, og har plass på kalenderen til Europatouren i landeveissykling 2010-11. Ballader och Grimascher. "Ballader och Grimascher" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1965. Malstrømgalaksen. Malstrømgalaksen, også kalt M51 eller NGC 5194, er en spiralgalakse av typen Sc som kan ses i stjernebildet Jakthundene. Den er en del av galaksehopen som kalles M51-gruppen. Denne typen karakteriseres av et åpent spiralarmmønster og en liten sentralregion. Den har en diameter på 65 000 lysår og antas å være ca 10 milliarder år gammel. Kristian Asdahl. Kristian Asdahl (født 8. april 1920 i Nes i Akershus, død 21. januar 2000 i Bærum) var en norsk industrileder og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var odelsgutt, men valgte å overlate odelsretten til en yngre bror, Erland Asdahl. Under andre verdenskrig var han troppssjef i hjemmestyrkene O. 1223 Nes 1943–1945. Han gikk handelsskole i 1939, og tok examen artium i 1944. Han var utdannet siviløkonom fra Handelshøjskolen i København fra 1949, og studerte ved Université de Neuchâtel i Sveits i 1953. Han var bestyrer i farens firma, E. Asdahl AS i Årnes, 1939–1946 og senere firmaets innehaver 1949–1958. Han var dessuten ansatt ved Stavanger Electro-Staalverk AS i Jørpeland 1949–1951. Asdahl var videre administrerende direktør i Joh. Bastiansen AS 1951–1953, administrerende direktør i Stavanger Staal AS 1951–1953 og 1954–1963, salgsdirektør i Stavanger Electro-Staalverk 1955–1963 og konsulent i Stavanger Electro-Staalverk 1963–1972. I Norges Banks representantskap var Asdahl formann 1965–1977 og 1984–1991 og viseformann 1978–1983. Politisk arbeid. Han var styremedlem i Nes Høyre 1946–1958, styremedlem i Akershus Høyre 1946–1961, formann i Nes Unge Høyre 1949–1953, formann i Akershus Unge Høyre 1949–1953, medlem av Unge Høyres landsstyre 1951–1955 og viseformann i Unge Høyre 1955–1957. Han var videre viseformann i Akershus Høyre 1953–1957 og formann 1958–1961, medlem av Høyres landsstyre 1954–1961 samt formann i Akershus Høyres finanskomité 1963–1966. I Bærum Høyre var han hovedstyremedlem 1961–1970 og 1974–1999, formann 1970–1974, formann i finanskomiteen 1975–1992 og æresmedlem fra 1992. Han var innvalgt på Stortinget fra Akershus 1954–1957 og 1961–1969. Asdahl spilte en avgjørende rolle da Høyres stortingsgruppe skulle velge mellom Bent Røiseland fra Venstre og Per Borten fra Senterpartiet som statsminister etter stortingsvalget 1965. Han talte varmt for et bredt borgerlig samarbeid, også lenge etter tiden på Stortinget. I minnetalen over Asdahl på Stortinget ble han også beskrevet som «en gentleman av den gamle skole.» Utmerkelser. Som idrettsmann ble han tildelt Idrettsmerkestatuetten i 1960, Statuettklubbens hederspris i 1976 og diplom og sølvmerket for Birkebeinerrennet i 1979. Han ble dessuten tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsnyttige innsats i 1997. Pachacuti. Pachacuti Inca (født 1438, død 1471 eller 1472) var regent i Inkariket. Han etterfulgte sin far Viracocha Inka og ble etterfulgt av sin sønn Topa Inka. Det ser ut til at erobringene for alvor tok til i hans regjeringstid. Han bygde også Machu Picchu. Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus. Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) ble stiftet i 1997 og er en nordisk forening som er opptatt av flaggermus. Foreningen er åpen for alle som er interessert i flaggermus, både fagfolk og lekfolk. NIFF utgir medlemstidskriftet «Gudnjoloddi» to ganger årlig og har 7 regionslag (flaggermusgrupper) rundt om i Norge, Sverige og Danmark. Medlemmer som bor innenfor et regionslag virkeområde blir automatisk medlem av dette lokallaget. «Gudnjoloddi». Medlemstidskriftet «Gudnjoloddi» kom ut første gang i 1997 og publiserer artikler og knyttet til flaggermus i Norden, fortrinnsvis fra Norge, Sverige og Danmark. Tidsskriftet utgis til medlemmer og abonnenter to ganger årlig. Aethes hartmanniana. Rødknappraktvikler ("Aethes hartmanniana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 15-23 millimeter), brokete farget vikler. Forvingen er lyst okerfarget med to rødbrune, V-formede tverrbånd som står mot hverandre og til sammen kan danne en X, dessuten en del små, hvite flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg i rotstokker av rødknapp ("Knautia arvensis"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Utbredelse. I Norge er arten utbredt i Sør-Norge. Aethes margaritana. Gullpraktvikler ("Aethes margaritana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter) vikler med ganske smale og tilspissede forvinger. Disse er rustrøde med tre litt uregelmessige, silkeaktig hvite tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg i et spinn på blomsterkurvene av kurvplanter, vanligvis på ryllik ("Achillea millefolia"), også på reinfann ("Tanacetum vulgare"). Skihopping i Kasakhstan. Kasakhstan er den av de tidligere sovjetrepublikkene utenom Russland som har oppnådd de beste resultatene i skihopping etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Skihoppere. I verdenscupen har Dionis Vodnev og Radik Zjaparov best plassering for det uavhengige Kasakhstan, med 11. plass, henholdsvis i normalbakken i Sapporo i desember 1992, og i Kuopio i mars 2007. Vodnevs aller beste verdenscupplassering er 5. plass i Örnsköldsvik i mars 1992, mens han representerte SUS. Han ble nummer 18 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1992/93. Dionis Vodnev har også Kasakhstans beste plasseringer i VM, med 12. og 16. plass i normal- og stor bakke i Falun i 1993. Kasakhstanske Andrej Vervejkin ble nummer 5 og 8 i stor- og normalbakke i VM i Lahtis i 1989, og nummer 13 i stor bakke i VM i Val di Fiemme (Predazzo) i 1991, alle som representant for Sovjetunionen. Vervejkin var på det sovjetiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i VM i 1989. Han har også Kasakhstans beste plassering i OL, 24. plass i normalbakke på Lillehammer i 1994. Vervejkin ble nummer 16 sammenlagt i verdenscupen i 1990/91 og nummer 18 i 1989/90. Kasakhstan har stilt lag i lagkonkurransen i de fleste OL og VM, men har aldri blitt bedre enn nummer 11. Kasakhstan ble nummer 5 av 12 lag i lagkonkurransen i vinter-Universiaden i Torino (Pragelato) i 2007. Mesterskap og hoppbakker. Almaty var søkerby til vinter-OL 2014, men ble ikke tildelt mesterskapet. De asiatiske vinterlekene 2011 ble arrangert i Almaty og Astana. Til mesterskapet ble det bygd et nytt skihoppanlegg i Almaty, med hoppbakker på K125 og K95. Det er Kasakhstans første og eneste hoppanlegg som oppfyller internasjonale krav siden landet ble selvstendig i 1991. Aurela Gaçe. Aurela Gaçe (født 16. oktober 1974) er en albansk artist. Hun representerte Albania i Eurovision Song Contest 2011, med sangen hun vant den albanske sangfestivalen Festivali i Këngës med i desember 2010, "Kënga ime" (norsk: "Sangen min"). I Eurovision Song Contest 2011 ble sangen fremført på engelsk som "Feel the Passion", med noen tekstlinjer på albansk. Sangen kvalifiserte seg ikke for finalen. Hun har vunnet Festivali i Këngës to ganger før: i 1999 og i 2001, med henholdsvis sangene "S'jam tribu" og "Ndjej". Hun har også vunnet Kënga Magjike, i 2007, med sangen "Hape veten". Shanshan. Shanshan (uighur: پىچان, Pichan, Piqan, kinesisk: 鄯善, pinyin: Shànshàn) er det kinesiske navnet på et kongedømme som eksisterte fra omkring 200 f.Kr. til 1000 f.Kr. ved den nordøstlige delen av Taklamakan-ørkenen, og som inkluderte den store, men nå for det meste tørre, saltsjøen Lop Nor. I året 126 f.Kr. beskrev den kinesiske reisende Zhang Qian byen Loulan som en by med festning i nærheten av saltsjøen Lop Nor. I året 77 f.Kr. ble Loulan's konge Chang Gui myrdet med kniv av den kinesiske omreisende Fu Jiezi. Etter dette ble kongedømmet omdannet til en kinesisk satellittstat og omdøpt til kongedømmet Shanshan. John Brough (orientalist). John Brough (født 31. august 1917 i Dundee, Skottland, død 9. januar 1984) var en professor i sanskrit ved University of Cambridge og rådgivende redaktør i "Journal of Indian Philosophy". Brough ble i 1961 utnevnt til "Fellow of the British Academy" og arbeidet som professor i sanskrit ved University of Cambridge fra 1967 til 1984. Øyvind Heggernes. Øyvind Heggernes (født 1982) er ansvarlig redaktør for de norske gratismagasinene PlanB og Massiv. Øyvind Heggernes er også med-gründer og daglig leder av Emerio Media. Legende (album). "Legende" er et musikkalbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1992. Hei, hei, Josefine. "Hei, hei, Josefine" er en musikk-EP med Vidar Sandbeck og Gerd Røstad, utgitt i 1959. Døgnflua (EP). "Døgnflua" er en musikk-EP med Vidar Sandbeck, utgitt i 1959. Vidar Sandbeck (EP). "Vidar Sandbeck" er en musikk-EP med Vidar Sandbeck, utgitt i 1961. Påsans viser. "Påsans viser" er et musikkalbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1981. Velvalgte viser (Vidar Sandbeck-album). "Velvalgte viser" er et samlealbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1993. Fra viseskuffen. "Fra viseskuffen" er et musikkalbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1973. Crypto Cycle Company. Crypto Cycle Company, Limited var en britisk produsent av velocipeder og senere motorsykler. Selskapet ble etablert i 1882, og sprang ut av selskapet Ellis and Co. I april 1888 ble selskapet registrert som et aksjeselskap med begrenset ansvar, da det tok over "Crypto Cycle Company" etter oppfinneren William Thomas Shaw. I. W. Boothroyd, eier av selskapet, var en entusiastisk forkjemper for forhjulsdrevne sykler, til tross for fremveksten av kjededrevne sykler. I februar 1888 presenterte selskapet en trehjulssykkel for voksne med to hjul foran og ett bak på industrimessen Stanley Exhibition of Cycles i Westminster. I 1892 introduserte Crypto velocipeden No. 22., en 49 tommers modell på folkemunne kalt "geared ordinary". Kjøretøyet hadde en girkasse i forhjulsnavet, som økte hastigheten på hjulet og kunne dermed benytte et mindre og sikrere forhjul. Løsningen var en videreutvikling av "Crypto Dynamic", et to utvekslingers girsystem, utviklet og patentbeskyttet av William Thomas Shaw og William Sydenham i 1882, som patent nummer 3230. Andre modeller bragt frem var "Facile", "Geared Facile", "Front Driver" og tre versjoner av "Bantam" (1894), hvorav "Alpha" var den siste versjonen. Mellom 1902 og 1909 produserte selskapet motorsykler. Selskapet begynte å produsere motorsykler og sidevogner montert på Peugeot og motorer av MMC. Noen av modellene hadde to utvekslinger. I januar/febuar 1890 presenterte selskapet enda en trehjulssykkel på The Stanley Exhibition of Cycles ved Crystal Palace. I 1904 kom en letteremodell som var forsterket og bygget med en 2.5 hestekrefters Peugeot motor. De hadde også en tyngre versjon med en 3.5 hestekrefters MMC-motor og beltedrift. Videre produserte de en mengde elektrisk utstyr til bruk i hjemmet og på verksted. I 1905 tok selskapet over det britiske agenturet for det belgiske selskapet Kelecom. Mellom 1906-1908 laget de enkelt-persons motorsykler og tvilling-kjøretøy, og en 5 hestekrefters fireseter. Selskapet la ned produksjon i 1909. Selskapets adresse var 47 Farringdon Road, London. Henry Sturmey redaktør av The Cyclist og senere The Autocar hadde en 1892 Crypto, som etter hans død ble overlevert museet the Bartleet Collection av hans søster. Sykkelens dekk av typen Boothroyd ble stjålet under transport fra Coventry til London. Vekten uten dekkene var 35.25 lbs. Aethes deutschiana. Liten fjellpraktvikler ("Aethes deutschiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 15-21 millimeter) vikler. Forvingen er okerfarget med to mørkt rødbrune tverrbånd og uregelmessige, hvite tegninger. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten finnes på fjellet der larvene utvikler seg på frøene av svarttopp ("Bartsia alpina"). Utbredelse. Den er vidt utbredt og finnes i fjellområdene i Europa, også i Iran, og i Nord-Amerika. Aethes triangulana. Veronikapraktvikler ("Aethes triangulana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 18-22 millimeter), brokete farget vikler. Forvingen er lysbrun ved roten, og har sølvhvite tegninger: et bredt tverrbånd en tredjedel ut i vingen, en bue ved bakkanten, en trekantet flekk ved forkanten og en tverrstrek midt på ytterkanten. Ellers er vingen sjokoladebrun. Bakvingen er mørkt gråbrun. Levevis. Arten lever på strandveronika ("Veronica longifolia"). Den er ikke vanlig. De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er vidt utbredt over det meste av Palearktis fra Vest-Europa til Amur-området og Japan. I Norge er den bare kjent fra Østfold. Den er listet som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Aethes dilucidana. Kvannpraktvikler ("Aethes dilucidana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 12-15 millimeter), blekgul vikler. Forvingen er blekt okergul med to smale, brune, skrå tverrbånd som gjerne ikke når fremkanten. Bakvingen er lyst gråbrun med en markert innbuktning bak spissen. Levevis. Arten lever på strandkvann ("Angelica archangelica"). Utbredelse. I Norge er den bare funnet på noen få lokaliteter ved Oslofjorden og på Sørlandet. Den lever på strandkvann i strandkanten og antas å være truet av nedbygging, ferdsel og lokalt også av isgang. Den er listet som Direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Margit Eli Anti Oskal. Margit Eli Anti Oskal (født 1957) er en norsk samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der hun er medlem i nærings- og kulturkomiteen og kontrollkomiteen. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og har bakgrunn fra bl.a. barnehage og reindrift. I tillegg til Sametinget er hun medlem i områdestyret for Reindrift i Troms, varamedlem i styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund, nestleder i Troms reindriftssamers fylkeslag og leder i Gaska Tromssa duodji ja kultursearvi. Hun er gift og har fire barn. En fergemanns vise – for voksne. "En fergemanns vise – for voksne" er et samlealbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 2003. Jordbærstrå – barneviser. "Jordbærstrå – barneviser" er et samlealbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 2003. Gull i fra grønne skoger. "Gull i fra grønne skoger" er et musikkalbum med diverse artister som synger låter av Vidar Sandbeck. Albumet kom ut i 2003. Terje Wiik (musiker). Terje Wiik (født 1. desember 1953) er en norsk sanger, gitarist, fløytist og komponist. Albumdebut. Platekarrieren startet i 1975 med i viseduoen Wiik & Winje, der den andre halvparten var Jan Winje på vokal, gitar og blokkfløyte. Platen de laget var en samling egenkomponerte viser med norske og svenske tekster, fremført i behagelige akustiske arrangementer. Albumet var produsert av Johnny Sareussen. Etter et kort opphold i gruppen Remmer & Tøy var Terje Wiik med på å starte Veslefrikk høsten 1977. Barneplate. Allerede våren 1978 var han ute av bandet, og han innledet et samarbeid med Arild Nyquist. Sammen med Nyquist laget Wiik først barneplaten "Eventyrhagen", før de to artistene slo seg løs med sin særegne stil på albumene "Epleslang" og "Tomme bord". Her gikk det finurlige hånd i hånd med det seriøse, det humoristiske og det lett burleske. Platene ble godt mottatt og oppnådde kulturstatus. Solo, pause og ny start. Etter samarbeidet med Nyquist tok Terje Wiik ut i solotilværelsen med albumet "Hjerteklapp". Her fremsto han som en moderne rocker, med egenkomponert materiale med norske tekster. I studio ble sangene fremført sammen med et knippe kjente artister fra bl.a. Veslefrikk og Lava. Etter "Hjerteklapp" kom "Wiikend a Go Go" i 1984 med musikere fra Dag Vag og produsent Stig Wig. Etter enda en plate med Arild Nyquist og nok en soloplate tok han en lengre pause vendte Wiik tilbake i 2003 med "Sommersanger", som inneholdt både nye og gamle innspillinger. Epleslang. "Epleslang" er et musikkalbum med Terje Wiik og Arild Nyquist, utgitt i 1980. Wiikend a Go Go. "Wiikend a Go Go" er et musikkalbum med Terje Wiik, utgitt i 1984. Tomme bord. "Tomme bord" er et musikkalbum med Arild Nyquist og Terje Wiik, utgitt i 1981. Stilleben (EP). "Stilleben" er en EP med Lasse Myrvold, Ketil Kern og Harald Øhrn, utgitt i 1982. Dette ble trioens første og siste plate. Aud Marthinsen. Aud Helene Marthinsen (født 1967) er en norsk samisk politiker, som representerer Fremskrittspartiet. Hun er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der hun er medlem i nærings- og kulturkomiteen. Hun har bakgrunn som renholder og regnskapsarbeider. I tillegg til Sametinget er hun bl.a. styremedlem og medlemsansvarlig for Kåfjord FrP, leder for Kåfjord Idrettsråd, landstyremedlem i FrP og parlamentarisk leder for FrPs sametingsgruppe. Hun er gift og har fire barn. Mikkel Magnus. Mikkel Magnus (født 24. juni 1957) er en norsk musiker, regissør og sanger. Han ble først kjent som første vokalist i rockebandet Broadway News. I 1980 startet han sin egen karriere som soloartist med singelen "Det er for gæli". I 1981 kom albumet "Mikkel Magnus ser rødt" og i 1984 kom oppfølgeren "Godkjent original". I 2010 er han regissør for filmen Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse sammen med Wayne McKnight. Mikkel Magnus ser rødt. "Mikkel Magnus ser rødt" er et musikkalbum med Mikkel Magnus, utgitt i 1981. Dette er hans første plate som soloartist. Belle & Sebastian Write About Love. "Belle & Sebastian Write About Love", også kjent bare som "Write About Love" er et musikkalbum utgitt av Belle & Sebastian og er gruppens åttende studioalbum. Albumet ble sluppet den 11. oktober 2010. Tittelsportet «Write About Love» var den første singelen fra albumet. Albumet var én uke på VG-lista på en 28. plass. Godkjent original. "Godkjent original" er et musikkalbum med Mikkel Magnus, utgitt i 1984. Dette er hans hittil siste plate. Rolf Johansen. Rolf Arthur Johansen (født 15. september 1954 i Kåfjord) er en norsk samisk politiker, som representerer Norske Samers Riksforbund. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem i plan- og finanskomiteen, og er nestleder i tilskuddstyret. Han har tidligere vært vararepresentant for NSR Nord-Troms i to perioder. Han har bakgrunn som fisker, lærer, skolesjef og rektor, og er utdannet allmennlærer med videreutdanning innen bl.a. samfunnsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, informatikk og samisk kulturkunnskap. I tillegg til Sametinget er han bl.a. medlem i fylkesstyret til Troms KrF, og sitter i Lyngen kommunestyre, der han er medlem av formannskapet. Han er gift og har fire barn. Åge Nordkild. Åge Nordkild (født 1951) er en norsk samisk politiker, som representerer Norske Samers Riksforbund. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem i oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen. I tillegg er han nestleder i kontrollkomiteen, og vararepresentant til Samisk parlamentarisk råd. Han har bakgrunn som lærer, og er utdannet adjunkt. Karl Gustav Baggovut. Karl Gustav Baggovut, Karl Fiodorovitch Baggovut (russisk – Карл Фёдорович Багговут) (født 27. september 1761, død 18. oktober 1812) var en russisk general. Baggovuts familie hadde norsk bakgrunn og hadde flyttet til Sverige på 1500-tallet. Geir Johnsen. Geir Johnsen (født 1970) er en norsk samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. I tillegg er han medlem av valgkomiteen. Han har bakgrunn som bl.a. fisker, sjåfør og selvstendig næringsdrivende, og er utdannet anleggsmaskinfører med tilleggsutdanning grunnkurs handel og kontor og bachelorgrad innen bygg og anlegg. Ved siden av Sametinget er han leder for Lavangen Arbeiderparti, Arbeiderpartiets samepolitisk forum og Samepolitisk utvalg i Lavangen kommune. Han er også medlem av Arbeiderpartiets samepolitiske råd, og sitter i styret for Troms Arbeiderparti og Nordland Arbeiderparti. Han er gift og har tre barn. Jømna Brug. Jømna Brug er en hjørnesteinsbedrift på Jømna i Elverum kommune i Hedmark. Selskapet ble opprettet i 1877 under navnet Kverndalen Brug, og var opprinnelig mekanisk verksted og støperi. I år 1900 fikk selskapet nye eiere og skiftet navn til Jømna Brug, og driften ble utvidet til trevare- og vognfabrikk. Fabrikken produserer idag hovedsakelig dører. Larry Lurex. Larry Lurex var tittelen på et musikalsk prosjekt som ble startet av teknikeren Robin Geoffrey Cable ved Trident Studios i 1972. Navnet er et ordspill på artistnavnet til glamrockartisten Gary Glitter og garnet Lurex (et garn med metallisk utseende). Cable hyrte inn sangeren Freddie Mercury fra bandet Queen for å gjøre vokalen på disse sporene. (Queen gjorde opptak av debutalbumet i Trident Studios på denne tiden.) Mercury foreslo i sin tur at bandmedlemmene Roger Meddows-Taylor og Brian May skulle legge til perkusjon, gitar og koring på opptakene. Sporene ble sluppet som en 7" vinyl singel på EMI i 1973 (katalognummer EMI 2030). Stefan Lindgren. Stefan Lindgren (født 21. juli 1949 i Karlskoga) er en svensk forfatter, journalist, oversetter og forsker i slavistikk. Lindgren var redaktør i den svenske venstresideavisen Gnistan fra 1976 til 1980. Han gir nå ut det svenske nyhetsbrevet "Ryska-Posten" om Russland. Irma Heijting-Schuhmacher. Irma Heijting-Schuhmacher (født 24. februar 1925) nederlandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Heijting-Schuhmacher vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det nederlandske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn. De andre på laget var Koosje van Voorn, Koosje van Voorn og Marie-Louise Vaessen. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1948 i London, vant hun en bronsemedalje på 4 x 100 meter fri sammen med Marie-Louise Vaessen, Margot Marsman og Hannie Termeulen. Geertje Wielema. Geertje Wielema (født 24. juli 1934 i Hilversum, død 8. august 2009 i Almere) var en nederlandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Wielema vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på andre plass på 100 meter rygg for damer bak Joan Harrison fra Sør-Afrika. Karl Bilgrei. Karl Bruno Bilgrei (født 26. mai 1898, død 1990) var en norsk kunstsmed. Han har smidd øglene i Vigelandsporten ved inngangen til Frognerparken, på oppdrag av og i samarbeid med Gustav Vigeland. Han har vært med på utsmykningen av Det kongelige mausoleum på Akershus slott. For sistnevnte arbeide mottok han for annen gang æresbevisningen fra Oslo Håndverks- og Industriarbeiderforenings Jubileumsfond til premiering av fremragende arbeider innen kunsthåndtverk og kunstindustri. Bilgreis far etablerte seg som kunstsmed i Kristiania i 1898. Han startet i smia allerede som 12-åring med å hjelpe sin far med tegninger. Det var arkitekt han ville bli, men da faren døde bare ett år etterat sønnen Karl hadde begynt i lære hos ham som 15-åring overtok han verkstedet for å forsørge sin mor og sine yngre søsken. Bilgrei overtok farens firma i hovedstaden efter svenneprøve og mesterbrev og fem års studier ved tegnelinjen og siselørklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han gjorde seg raskt bemerket som kunstsmed blant annet i kontakt med Gustav Vigeland og byens ledende arkitekter. Etter å ha levert to lyskroner til Vigelands hjem fikk han tilbud om å arbeide for ham. Samarbeidet med Vigeland strakte seg over tre år. Da hadde Bilgrei ferdig de kjente øglefeltene i Frognerparkes porter inn til Vigelandsanlegget. I følge Bilgrei var dette en oppgave av større vanskelighetsgrad. Senere viet han seg helt til fremdriften av eget firma, for ikke å svikte sine mange faste kunder. Blant dem var skipsreder Anders Jahre, Lars Christensen i Sandefjord, og Herman Wedel Jarlsberg på Jarlsberg hovedgård. Da det meldte seg behov for utsmykningsarbeider i det kongelige hus på Skaugum og under restaureringsarbeidene på Akershus slott, Ris kirke og i domkirkene både i Oslo og Tønsberg, ble også Bilgrei kallet til disse oppgavene. Han avviklet sitt firma i 1980, men hadde som pensjonist et lite verksted hvor han fortsatte med mindre smijernsarbeider og kunstarbeider i messing og sølv. De små Peer Gynt plakettene til det årlige Peer Gynt-stemnet laget han lenge selv, mens rettighetene til den større Peer Gynt-prisen solgte han. Bilgreis hjem var også dekorert med nydelige oljemalerier signert Bilgrei, og han var også en dyktig treskjærer og rosemaler. Da han ble 90 år sa han at han aldri hadde trodd at han skulle leve så lenge, og at dagene måtte fylles med noe meningsfylt, enten han var hjemme i Oslo eller på hytten på Hadeland. Han holdt frem en brudekrone i sølv og emalje, løvsaget, håndhamret og sisselert, som en krone på verket, efter studier av fem gamle brudekroner på Norsk Folkemuseum. Evelyn Kawamoto. Evelyn Tokue Kawamoto-Konno (født 17. september 1933 i Honolulu på Hawaii), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kawamoto vant to olympiske bronsemedaljer i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på tredje plass på 400 meter fri for damer bak Valéria Gyenge og Éva Novák begge Ungarn. Hun var også med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn og Nederland. De andre på laget var Jacqueline LaVine, Marilee Stepan og Joan Alderson. Hun er gift med Ford Konno som vant to gull under OL 1952. Jacqueline LaVine. Jacqueline Carol «Jackie» LaVine (født 4. oktober 1929 i Maywood i Illinois), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. LaVine vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn og Nederland. De andre på laget var Evelyn Kawamoto, Marilee Stepan og Joan Alderson. Marilee Stepan. Marie Louise «Marilee» Stepan-Wehmann (født 2. februar 1935 i Chicago i Illinois), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Stepan vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn og Nederland. De andre på laget var Evelyn Kawamoto, Jacqueline LaVine og Joan Alderson. Moses Gunn. Moses Gunn (født 2. oktober 1929 i St. Louis, Missouri, døde 17. desember 1993 i Connecticut. USA) var en kjent amerikansk skuespiller. Han er en Obie Award-vinnende teater-skuespiller, og han var med på å grunnlegge Negro Ensemble Company i 1960. Hans debut på Broadway kom på 1962, i regissør Jean Genet`s film The Blacks. Han ble nominert til en Tony Award 1976 i kategorien Beste mannlige hovedrolle for sin rolle i The Poison Tree og han spilte karakteren Othello på Broadway i 1970. Sønn av Maria og George Gunn, som sønn av den eldste av totalt syv barn. Etter at hans mor døde, ble hans familie splittet. Moses reiste hjemmefra og red med jernbanen for første gang da han var 12 år gammel. Han returnerte til St. Louis og gikk på skole mens han bodde hjemme hos Jewel Richie, en engelske diksjon og lærer. I 1954 begynte Gunn en tre-års verneplikt i militæret. I 1959 mottok han sin Bachleor-grad fra Tennessee State University. Etter det, studerte han ved University of Kansas mellom 1959 og 1961. Gunn var medlem av Omega Psi Phi Fraternity, Inc. Han var kjent som en autoritativ svart skuespiller på film og TV. Gunn hadde også en vellykket karriere på teater-scenen. Han gjorde sin debut på teater i New York City i den opprinnelige off-Broadway produksjon av Jean Genet`s The Blacks fra 1962. Gunn blir best husket for sin rolle som gangsteren Ellsworth Raymond "Bumpy" Jonas i de to første Shaft-filmene, og for sin korte rolle som Booker T. Washington i filmen Ragtime fra 1981, en forestilling som gjorde at han ble tildelt en NAACP Image Award. Han ble nominert til en Emmy Award i 1977 for sin rolle i TV mini-serien Roots. Han spilte sammen med Avery Brooks i TV-serien A Man Called Hawk. Gunn spilte karakteren Joe Kagan i TV-serien Huset på prærien, og som Moses Gage i 1980 på NBC-dramaet Fader Murphy. Han dukket opp på The Cosby Show i episoden "Grampy and Nu Nu Visit Huxtables". Hans siste kjente rolle var som den mord-mistenkte Risley Tucker i "Three Men and Adena", og i en episode av Homicide: Life on the Street. Han døde på grunn av komplikasjoner av astma i Guilford, Connecticut i 1993. Joan Alderson. Joan Ann Alderson-Rosazza (født 5. mars 1935 i Torrington i Connecticut), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Alderson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer bak Ungarn og Nederland. De andre på laget var Evelyn Kawamoto, Jacqueline LaVine og Marilee Stepan. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, vant hun en sølvmedalje sammen med Sylvia Ruuska, Shelley Mann og Nancy Simons på 4 x 100 meter fri. Australia vant stafetten. HF «Sleipner» (1961). HF Sleipner var den andre hydrofoilbåten som ble satt i trafikk i Norge. Skipet var søsterskip til MS «Vingtor» og ble også bygget ved Cantieri Navali Rodriquez i Messina på Sicilia i Italia. Her ble hun overlevert til Det Stavangerske Dampskipsselskap og Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab 25. april 1961. Skipet ble deretter fraktet med lasteskip til Hamburg og gikk derfra til Stavanger for egen maskin med ankomst 17. mai 1961. Fra 1. juni ble hun satt inn i rutetrafikk Stavanger-Kopervik-Haugesund-Bergen. Sammen med søsterskipet gikk HF «Sleipner» i denne ruten vår/sommer/høst frem til 1974 da Flaggruten ble opprettet og det ble satt inn to nybygde westamaraner – den ene med samme navn. I 1974 fikk ble hun omdøpt til MS «Queenfoil» og fortsatte som reserveskip. I 1979 ble hun solgt til et rederi i Gibraltar og gikk i rutetrafikk over Gibraltarstredet frem til 1987. Båtene var bygd i aluminium, var vel 30 meter lange og 6 meter brede. De hadde 2 stk. Daimler Benz dieselmotorer på 1.300 hk. Maksimal hastighet var 35 knop. Disse båtene kunne tilbakelegge strekningen Stavanger – Bergen på 3½ time. Frederiks kirke (Viborg kommune). Det indre av kirken sett mot alteret 2010 Minnesten på Frederiks kirkegård for kartoffeltyskerne Frederiks kirke er en sognekirke som ligger i utkanten av byen Frederiks i Viborg kommune Region Midtjylland i Danmark. Kirken ble bygget i 1766 og er tegnet av kongelig byggmester Georg David Anthon. Kirken ble opprinnelig bygget for de tyske kolonistene – kartoffeltyskerne – som fra 1759 kom til Danmark og bosatte seg på Alheden syd for Viborg hvor de opprettet de to landsbyene Havredal og Grønhøj. Før de ankom var de blitt lovet en kirke og i 1766 ble kirken bygget midt mellom landsbyene for kongens regning. Kirken var kongens (statens) eiendom helt til 1935. Opprinnelig tjente den som kirke for både lutheranerne og de reformerte blant de tyske kolonistene, men fra midten av 1800-tallet var det ikke flere reformerte tilbake. Inntil 1823 ble det utelukkende preket på tysk i Frederiks kirke og deretter både på tysk og dansk inntil 1870, da de tyske gudstjenestene opphørte. Kirken er enkelt innredet. Altertavlen i barokk er fra 1766, da kirken ble bygget. Kirken gjennomgikk en totalrenovering i 2003 og da ble blant annet alterbildet skiftet ut. Det nye er malt av Maja Lisa Engelhardt. Kirkens to tidligere alterbilder; Kristus på korset og Kristus i Gethsemane have - malt av C.A. Schleisner fra 1866, er fremdeles hengt opp i kirken. Prekestolen er fra 1766 og døpefonten er en granittfont fra 1929. En syvarmet lysestake er en gave fra en sognebeboer. Orgelet er fra 1966 og gjennomgikk en større utvidelse da resten av kirken ble renovert i 2003. "Agricola, Betzer, Bitsch, Bräuner, Bärthel, Cramer, Dickes, Dürr, Frank, Harritz, Herbel-Schmidt, Hermann, Herold, Jung, Krath, Kriegbaum, Lajer, Lauth, Marquard, Maul, Morratz, Gantzhorn, Marcher, Philbert, Rost, Schønheider, Wacher, Wendel, Winkler, Würtz". Jevgenij Jevtusjenko. Jevgenij Aleksandrovitj Jevtusjenko (russisk: Евгений Александрович Евтушенко), født 18. juli 1933 i Zima, er en russisk poet og romanforfatter. Han skriver også essays, scenedrama og filmmanus i tillegg til at han har spilt i og regissert flere filmer. Jevtusjenko tok forfatterutdannelse ved Gorkij-instituttet 1951–1954. På 1960-tallet var han en estradepoet. 1967 ble han tatt opp i det sovjetiske forfatterforbundets presidium. Han bor idag delvis i USA og har produsert programmer om poesi for russisk TV. Jevtusjenkos dikt og romaner inneholder ofte kritikk mot det byråkratiske stivbeinte sovjetsystemet samtidig som han forsvarer sin tro på kommunismen. Jevtusjenko har tilbrakt en del tid på Cuba og er svært opptatt av den kubanske revolusjonen. Haakon Hauan. Haakon Hauan, (født 20. juni 1871 i Hammerfest død 7. oktober 1961 i Oslo) var norsk ingeniør og industrileder. Hauan var utdannet som kjemiingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1889. Hauan er kjent for sin sentrale rolle i utviklingen handelen med import av råolje og raffinering av peroleumsprodukter som direktør for Vallø Olieraffineri fra 1920 til 1936. Han var også en tid politiker, som statsråd i Gunnar Knudsens andre regjering hvor han ledet industri-og forsyningsdepartementet fra 1918 til 1920. (provianteringsminister). Se også. MT «Haakon Hauan» Honky Tonk Man. "Honky Tonk Man" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1985. Ellinor Jåma. Ellinor Marita Jåma (født 8. august 1979 i Grong) er en norsk samisk politiker, som representerer Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster). Hun er én av fem medlemmer i Sametingsrådet, som er Sametingets styrende råd. I tillegg er hun medlem i oppvekst-, utdanning- og omsorgskomiteen, samt varamedlem i Samisk Parlamentarisk råd. Ved sametingsvalget 2009 ble hun stemt inn på Sametinget for perioden 2009-13, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Ida Marie Bransfjell overtok da Ellinor Jåmas plass som sametingsrepresentant. Hun har bakgrunn som bl.a. lærervikar, praktikant ved Grong lensmannskontor, samisk veiviser ved Samisk høyskole, læringsassistent hos "Eksperter i Team" ved NTNU i Trondheim og prosjektleder i Grong kommune. Som utdanning har hun grunnfag i både psykologi og kriminologi, og har i tillegg bachelorfordypning i arbeids- og organisasjonspsykologi, og en mastergrad i sosial- og samfunnspsykologi fra NTNU. Hovedoppgaven hennes handlet om «Videregående elevers kunnskap og forståelse av samisk kultur». Hun har også tatt "Formidling av samisk kultur og samfunn" ved Samisk Høyskole. Ved siden av Sametinget er hun leder for Nord-Trøndelag Reinsamelag og styremedlem i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Tidligere har hun vært bl.a. styremedlem i Norske Samers Riksforbund, leder i Ungdomsutvalget i NRL og 1. varamedlem på Sametinget i perioden 2005-2009. I 2010 ble hun kåret til «Årets nordtrønder». Hun er samboer og har ett barn. American Dreamer. "American Dreamer" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1989. Åarjel-Saemiej Gielh. Åarjel-Saemiej Gielh ("Sørsamiske røster") er en gruppering av unge sørsamer som stilte til valg til Sametinget høsten 2009 fra Sørsamisk valkrets. Alle kanditatene på lista er 33 år eller yngre. Førstekandidat er Ellinor Marita Jåma fra Grong. Michael Stuart Brown. Michael S. Brown (født 13. april 1941 i Brooklyn, New York) er en amerikansk genetiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1985 sammen med Joseph L. Goldstein for deres oppdagelser om kolesterolmetabolismen, at LDL sirkulerer rundt i blodet og binder fritt kolesterol Brown ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award samme år. Romanias grunnlov av 1991. Romanias grunnlov av 1991 er den grunnleggende lovgivning som etablerer strukturen til regjeringen i Romania, rettighetene og pliktene til landets borgere, og landets gjennomføring av lover. Grunnloven står som basis for legitimiteten til den rumenske regjeringen. Grunnloven ble siste gang endret etter en nasjonal referendum den 18.-19. oktober 2003. Endringene trådte i kraft den 29. oktober 2003. Stanley Cohen. Stanley Cohen (født 17. november 1922 i Brooklyn, New York) er en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Rita Levi-Montalcini i 1986 for deres oppdagelser av tilvekstfaktorer som EGF ("epidermal growth factor") og NGF ("nerve growth factor"). Cohen ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award samme år. Rita Levi-Montalcini. Rita Levi-Montalcini (født 22. april 1909 i Torino) er en italiensk neurobiolog og nobelprisvinner. Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Stanley Cohen i 1986 for deres oppdagelser av tilvekstfaktorer som EGF ("epidermal growth factor") og NGF ("nerve growth factor"). Levi-Montalcini ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award samme år. Scream 2. Scream er en engelsk grøsser som er produsert av Cathy Konrad og Marianne Maddalena. Filmen ble laget i 1997. Hovedrollen hadde Sidney Prescott (Neve Campbell) Handling. To år er gått siden Sidney Prescott (Neve Campbell) kom seg unna Woodsboro i live. Nå går hun på Windsor College og prøver å leve et normalt liv etter de tragiske drapene på hennes venner. Mannen hun utpekte som skyldig for drapet på hennes mor for tre år siden er satt fri. Det viste seg at hun hadde pekt ut feil mann, og han er ute i media så ofte hun kan for å renvaske seg, noe Sidney ikke er helt begeistret for, men prøver å ikke bry seg om det. Gale Weathers, den kjente og kjære innpåslitne reporteren er nå enormt populær etter å ha skrevet om drapene fra Sidneys hjemby, og boken er nå filmatisert. På premieren blir ei jente i kinosalen myrdet, og publikum som ser på tror det er et PR-stunt frem til hun dør foran øynene på dem. Er dette et varsel om at Sidney bør skyldig? Er det noen ute etter å drepe henne igjen? Aethes rubigana. Borrepraktvikler ("Aethes rubigana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter) vikler. Forvingen er mønstret i hvitt og okerfarget, dessuten er det et brunt tverrbånd i den bakre delen, som noen ganger når nesten fram til framkanten. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten finnes på tørre, åpne steder som avfalsplasser, ruskemark, veikanter og lignende. Larvene utvikler seg i frøhodene av borre ("Arctium" spp.). Aneirin. Aneirin eller "Neirin" var britonsk poet fra tidlig middelalder, og er antatt å ha vært "bard" (skald), det vil si hoffpoet, ved et av kumbriske kongedømmene i Det gamle nord (Hen Ogledd), antagelig ved Gododdin ved Edinburgh i dagens moderne Skottland. Navnet har blitt stavet ulikt, og fra 1600-tallet ukorrekt som Aneurin. Poesi. De verker som er tilskrevet Aneirin er bevart i manuskript fra sent på 1200-tallet, kjent som "Boken til Aneirin" (walisisk "Llyfr Aneirin"). Språket har blitt delvis modernisert til mellomwalisisk, men andre versjoner på gammelwalisisk indikerer at i det minste en del av poesien kan dateres tilbake til Aneirins tid, og dens tilskrivelse er derfor ekte. Verket ville ha blitt bevart via muntlig overføring inntil det skrevet ned for første gang, kanskje en gang på 800-tallet. Aneirins best kjente verk er "Y Gododdin", en rekke klagesanger for krigerne fra det nordlige brytonske kongedømmet Gododdin som en gang rundt år 600 stupte i slaget ved Catraeth (antagelig dagens Catterick i North Yorkshire) mot anglere fra kongedømmet Deira og Bernicia. Poesien har mange språklige vanskeligheter og er av den grunn vanskelig å tolke. Et av versene inneholder det muligens er en av de første referansene til kong Arthur av britene, og da som et mønster på tapperhet som en fallen kriger ble sammenlignet med; skjønt denne identifikasjonen er derimot usikker. Diktet forteller også at Aneirin selv var tilstede ved slaget og ble tatt til fange, var den ene av fire (eller muligens kun to) av britonerne som overlevde. Han forble fange inntil hans løsepenger ble betalt av Ceneu ap Llywarch Hen fra kongedømmet Rheged. Identitet og omdømme. Nedtegnelser av Aneirin som en av sønnene til Caw, en høvding fra Strathclyde, er av sen datering og ikke riktig. Aneirins mor, Dwywei, er derimot nevnt i "Y Gododdin". Hun kan være den samme kvinne som i henhold til gammelwalisiske slektstavler ble gift med kong Dunod, som er antatt å ha styrt i West Riding of Yorkshire. Aneirin var også en slektning av en annen brytonsk poet, Cian Gwenith Gwawd. På slutten av 1700-tallet ble det gjort forsøk på å identifisere Aneirin med forfatteren Gildas fra tidlig på 500-tallet, basert på feilaktig form av navnet. Thomas Stephens antok senere at Aneirin kunne ha vært en sønn av Gildas. Begge disse tankene har siden blitt forlatt av forskerne. De walisiske triadene beskrev Aneirin som «bardenes prinse» og «av flytende vers». Nennius priste ham blant de tidligste walisiske poetene eller "Cynfeirdd", en samtidig av poetene Talhaearn, Taliesin, Bluchbardd og Cian. Referanser til Aneirin er funnet i verket til Poetene av prinsene, men hans berømmelse falmet i senmiddelalderen inntil walisisk identitet ble gjenopptatt av oldtidsforskere på Tudortiden. I dag er hans omdømme som poet forblitt høy, skjønt den nøyaktige identiteten til forfatteren er fortsatt omdiskutert. Aethes kindermanniana. Liten malurtpraktvikler ("Aethes kindermanniana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter) vikler med smale, tilspissede vinger. Forvingens grunnfarge er blekgul med tre mer eller mindre fullstendige, brune tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg i blomsterhoder og skuddspisser av ulike kurvplanter, blant andre markmalurt og prestekrage. Susumu Tonegawa. Susumu Tonegawa (født 6. september 1939 i Nagoya) er en japansk molekylærbiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1987 for oppdagelsen av genetikken bak det store mangfoldet som finnes hos antistoffer. Tonegawa ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award samme år. Cochylidia subroseana. Rosa gullrispraktvikler ("Cochylidia subroseana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-14 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er forholdsvis bred og avrundet, brunspraglete, den innerste delen blek. Bakvingen lyst gråbrun. Levevis. Larven lever på blomster av gullris ("Solidago virgaurea"). Cochylidia richteriana. Stor markmalurtpraktvikler ("Cochylidia richteriana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-17 millimeter) vikler med noe tilspissede forvinger. Disse har hvitaktig grunnfarge med brune og grå felter, dessuten et skrått, brunt tverrbånd litt innenfor midten i bakre del. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene til markmalurt ("Artemisia campestre"). Arten finnes på tørrenger og kalkberg ved kysten. Utbredelse. I Norge er arten bare kjent fra 12 lokaliteter, alle i den indre delen av Oslofjorden. Den er vurdert som Direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Life Starts Now. "Life Starts Now" er det tredje musikkalbumet av det kanadiske rockebandet Three Days Grace. Albumet ble utgitt 22. september 2009, og er bandets andre album som ble produsert av Howard Benson etter den kommersielt vellykkede forgjenger "One-X". Albumet har solgt mer enn 443 000 eksemplarer fram til 25. september 2010 i USA og er offisielt sertifisert til platina i Canada. Sporliste. Alle sangene er skrevet og komponert av Three Days Grace. Cochylidia heydeniana. Bakkestjernepraktvikler ("Cochylidia heydeniana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-13 millimeter), lyst brunspraglete vikler. Forvingen er mønstret i lysbrunt og hvitt, litt innenfor midten med et brunt tverrbånd, i den ytre delen med en brun flekk ved bakkanten og et par små, mørke flekker ved framkanten. Bakvingen er gråbrun, ytterkanten noe innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene lever på blomsterhodene av bakkestjerner ("Erigeron" spp.). Utbredelse. I Norge er dette en utpreget innlandsart som er funnet i det indre østlandsområdet og Møre og Romsdal. Den finnes i spredte bestander og blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Tio Vackra Visor och Personliga Person. "Tio vackra visor och Personliga Person" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1968. Grimascher och Telegram. "Grimascher och telegram" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1966. J. Michael Bishop. J. Michael Bishop (født 22. februar 1936 i York) er en amerikansk immunolog, mikrobiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Harold E. Varmus i 1989 for deres oppdagelse av retrovirale onkogener. Dette ledet til en forståelse av hvordan kreft kan oppstå fra normale gener, og de var også de første som fant og identifiserte et onkogen, v-src. Bishop ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award 1982. Richard Hatch (Survivor-deltaker). Richard Hatch (født 8. april 1961) er en amerikansk reality-TV-deltaker som i 2000 vant den aller første sesongen av "Survivor". Han deltok også i åttende sesong av serien: "All Stars" (2004). I 2011 deltok han i reality-TV-serien "The Apprentice". Hatch er født i Newport, Rhode Island og har i perioder arbeidet som forretningsmann. I 2006 ble han dømt til drøyt fire års fengsel for å ha unndratt å betalt skatt av premien han vant i "Survivor". Cornelis sjunger Taube. "Cornelis sjunger Taube" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1969. Poem, ballader och lite blues. "Poem, ballader och lite blues" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1970. Jakob Sande-tunet. Jakob Sande-tunet er en forfattermuseum over forfatteren Jakob Sande (1906–1967) i den gamle Klokkargarden i Dale i Sunnfjord, Fjaler kommune. Stedet er også kjent som et kunstnerhjem ettersom Sande ble født her i 1906 som sønn av ordfører, klokker og lærer Andreas Sande. Huset har en historie tilbake til 1700-tallet, og var klokkergård fra 1862 til 1940-tallet. Huset ble overtatt av Jakob Sande-selskapet i 1997 og er i dag et museum og kultursenter. Olof Rydbeck. Olof Rydbeck, (født 15. april 1913 i Djursholm, død 23. desember 1995 i Stocksund), var en svensk ambassadør och radiosjef. Han var sjef for Sveriges Radio fra 1955 til 1970, Sveriges FN-ambassadør fra 1970 til 1977 samt generalkommisær för UNRWA fra 1979 til 1985. Rydbeck var sønn till bankdirektør Oscar Rydbeck och Signe Olsson. Han giftet seg i 1940 med Monica Schnell, datter tll ryttermester Carl Gustaf Schnell og Hilda Hök. Hauerseter Sportsklubb. Hauerseter Sportsklubb (stiftet 1929) er en sportsklubb fra Ullensaker som driver aerobic, sykling, fotball og innebandy. Fotballagets seniorlag befinner seg i 2012 i 3. divisjon hvor de også var fra 2009 til 2010, men i 2011 spilte de i 4. divisjon De rykket opp i 2008 med Trond Johnny Lien som trener. Han gikk før 2011 sesongen til Gjerdrum IL. Karl Andre Hovde kom som han etterfølger før 2011 sesongen etter og ha trent Høland IL de siste årene. Klubben har Odd-Arild Sandvold som oppmann Han har vært i klubben som både trener og oppmann siden starten av 1970 tallet. Klubbens Tone-Lise Sandvold var 4. dommer i VM-kvalifiseringskampen i fotball for damer mellom Norge og Hviterussland. Videre har de også dommerne Kenneth Samdvold, som har gått linja i 1 div. Også Odd-Arne Sandvold er dommer i 4. divisjon. Eivind Svalestad, Jørgen Alstad, Marius Lilleeidet, Øyvind Elstad Bekken, Vegard Rød, Remi Rød, Gøran Hoel Olsen, Ørjan Hustad, Tomm Kristensen, Thierry Dje Dje Dejon, Georg Kilstad, Christian Westad, Christer Sikveland, Fredrik Skottner, Jostein Rustand Dahl, Nikolai Torgersen, Svein Amundsen, Aleksander Bach, Filip Hovland Klas Gustafson. Klas Gustafson, (født 1950), er en svensk journalist og musikkskribent. Klas Widén. Klas Erik Widén (født 26. februar 1951) er en svensk komponist. Han har komponert og arrangert musikk till teateroppsetninger, bl.a på Riksteatern, Uppsala Stadsteater, Musikteatergruppen Oktober og Barnens Underjordiska Scen (BUS). For Unga Riks skrev han musikalen «Malla handlar». Widén har også skrevet boken "Cornelis Vreeswijk: en förteckning över hans produktion med kort biografi", Musikvetenskapliga avdelningen, Stockholms universitet (1988). Hansi Schwarz. Hans Carl Christian «Hansi» Schwarz (født 16. mars 1942 i München) er en svensk musiker og festivalarrangør. Han ble svensk statsborger i 1975 og er siden bosatt i Lund. Bærsteder. "Bærsteder" er en roman av forfatteren Jevgenij Jevtusjenko. Romanen kom først ut i Sovjetunionen i 1981, og originalens tittel er "Jagodnyje mesta". "Bærsteder" kom ut i Norge på Cappelens forlag i 1982. Frognerparken Fotballklubb. Frognerparken Fotballklubb (stiftet 1983) er en fotballklubb fra Oslo. A-laget i fotball for herrer rykket ned fra 3. divisjon i 2010. Men klubben er tilbake i 3. divisjon foran 2012-sesongen, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Cochylidia implicitana. Kystpraktvikler ("Cochylidia implicitana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 10-14 millimeter), lyst brunspraglete vikler, forvingen ofte med litt rosa skjær. Forvingen er lysbrunt spraglete med et diffust, skrått, brunt tverrbånd litt innenfor midten. Vingens ytterkant er smalt svart. Bakvingen er silkeaktig gråhvit, ytterkanten litt innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene lever på blomsterhodene av ulike kurvplanter, blant andre balderbrå og gullris. De voksne sommerfuglene flyr i mai til august. Utbredelse. I Norge er arten utbredt langs kysten fra Østfold til Vest-Agder, men den er ikke vanlig. Den er vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Cochylis nana. Dvergpraktvikler ("Cochylis nana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-13 millimeter) vikler. Forvingens grunnfarge er lys oker, midt i vingen er det et bredt, mørkt brungrått tverrbånd som er kantet med hvitt på begge sider. Bakvingen er silkeaktig lysgrå, ytterkanten litt innbuktet bak den avrundede spissen. Levevis. Larvene utvikler seg på hunnrakler av bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natta i juni-juli. Bellinge kirke. Bellinge kirke ligger i landsbyen Bellinge på Fyn. Det har tidligere vært en trekirke på stedet og denne ble avløst av den nåværende murstenskirken på 1300-tallet. Kirken er muligens viet til Sankt Georg. Det er ingen spor etter nord og syddør og man kan derfor anta at kirken har hatt inngang fra vest. Vinduene mot syd er opprinnelige, men noe utvidet. Skipets nordmur har formodentlig aldri hatt vinduer. I det hele tatt virker det ikke som om kirken har blitt endret før tilføyelsen av tårnet. Det er spor av en vestinngang i tårnet. Først senere ble våpenhuset mot syd tilføyet; muligens samtidig med etablering av den nåværende inngang fra syd inn i tårnfaget. Kalkmaleriene. Skildring av himmelfarten. Maria og disiplene kneler, man kan se Jesu fotavtrykk på stenen i midten.Jesu ben og den nederste delen av kjortelen er i ferd med å forsvinne opp i en sky. Kirkens indre er preget av kalkmalerier som i følge en innskrift er fremstilt av Ebbe Olesen og Simon Pedersen fra Bellingeverkstedet i 1496. Stilen deres er enkel og bibeltekstene de har valgt å male opp kommer fra "Biblia pauperum" – «fattigmannsbibelen». Nationalmuseet har funnet ut at de har kunnet male alle bildene i kirken i løpet av to-tre uker. I en visitatsbok fra 1589 beordrer biskop Jakob Madsen at kalkmaleriene skal overkalkes og i 1596 konstaterer man at overkalkingen har funnet sted. I koret fant man i 1883 delvis ødelagte malerier. Kalkmaleriene ble kalket over igjen og er ikke avdekket senere. I 1886 avdekket Jacob Kornerup kalkmaleriene i skipet og restaurerte dem. I 1928 avrenset Egmont Otto Lind kalkmaleriene for Kornerups oppmaling og malte dem opp igjen dem etter tidens prinsipper. Kalkmaleriene ble behandlet med det såkalte Carlsberg-preparatet, en væske som skulle beskytte kalkmaleriene ved senere avrensinger. Væsken hadde imidlertid den virkning at oppmalingen ble fiksert og kan ikke fjernes, så man må nå akseptere den oppmalingen som Lind sto for i 1928. I forbindelse med Linds restaurering malte man en stor prinsesse til Sankt Georg på tårnfagets nordvegg. Man har senere funnet den lille prinsessen som man har malt opp og derfor har Sankt Georg og Dragen to prinsesser. I 1958 ble kor og tårnhvelv gjenrestaurert av Lind. Nyeste restaurering og rensing fant sted i 1992-94. Sankt Georgs kamp mot dragen Det første man ser når man går inn i kirken er Sankt Georg som overvinner dragen. Sankt Georg var pesthelgen og en viktig helgen i tider med mange pestepidemier. Sankt Georg kommer ridende på en velvoksen ganger med flott seletøy. Føttene sitter i stigbøyler, rundt pannen har han et flagrende bånd. Han stikker lansen i en tykkmavet drage som ligger under hesten. Lansen er også besatt med flagrende bånd. Under dragen ligger knokkelrester av tidligere ofre for dragen. Til høyre en liten prinsesse med foldede hender og bak henne en stor kronet kvinne med foldede hender. (Maria eller skyttshelgeninne ?). I bakgrunnen er det fjell. Denne utmalingen ligger svært tett på Sankt Georg og dragen fra 1497 i Aarhus domkirke. I østkappen fremstilles nattverden. Et bord er dekket med brød, kanner, krus og kniver, på to tallerkner ligger kjøtt og fisk. Midt på bordet ligger oblater. Bak bordet sitter Kristus med 12 glorifiserte disipler; en svært liten Johannes hviler hodet i Kristus fang. Foran bordet kneler Judas uten glorie og med en pung i beltet, Kristus gir han en oblat. Judas er åbenbart allerede utenfor forsamlingen av disipler og Kristus gir han brødet. Judas er i profil (:ondskap). Det var farlig å motta nattverden hvis man ikke hadde bekjent sine synder ved skriftemål. Var kroppen full av synd ville man falle død om når man spiste oblaten. Inventar. Alterbordet er av munkesten og er kledd med trepanel fra 1595. Altertavlen er et nordtysk arbeide fra 1515-1525 og er et verk av "Der Meister der Kreuzigungsaltäre". I midtfeltet ses korsbæringen omgitt av kirkefedrene, på fløyene ses de 12 apostlene. Prekestolen bærer årstallet 1626. I tårnrummet ses en lesepult fra 1400-tallet med innskriften: «Ingen kender smerten som Jesus, Guds søn – Jesus hjælp os, Amen.» Den romanske granittfonten er muligens fra den tidligere trekirken. Cochylis flaviciliana. Karminpraktvikler ("Cochylis flaviciliana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). I motsetning til mange beslektede arter er denne lett å kjenne igjen på fargen. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-16 mm) vikler. Den kjennes lett på at forvingens ytre og fremre del har et markert, karminrosa skjær, selv om dette varierer noe. Den indre delen av vingen er okerfarget, og som mange praktviklere har den et skrått, brunt tverrbånd i vingens bakre halvdel litt innenfor midten. Vingespissen er noe mørkere brun, men også med tydelig rosa skjær. Bakvingen er gråbrun, ytterkanten litt innbuktet bak spissen. Levevis. Arten lever på blomsterhodene av rødknapp ("Knautia arvensis"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Utbredelse. I Norge er den kjent fra Østfold til Vest-Agder, men den er ikke vanlig. Arten er vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Spring mot Ulla, spring! Cornelis sjunger Bellman. "Spring mot Ulla, spring! Cornelis sjunger Bellman" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1965. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Carl Michael Bellman Harold E. Varmus. Harold Elliot Varmus (født 18. desember 1939 i Oceanside, New York) er en amerikansk medisinsk forsker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med J. Michael Bishop for sin forskning på onkogener. I perioden 1993 til 1999 var han også direktør for National Institutes of Health. Varmus ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1982 og National Medal of Science i 2001 Östen, Ernst-Hugo & Cornelis på börsen. "Östen, Ernst-Hugo & Cornelis på börsen" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, Östen Warnerbring og Ernst-Hugo Järegård, utgitt i 1970. Visor, svarta och röda. "Visor, svarta och röda" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1972. Her synger han sanger av Lars Forssell. I stället för vykort. "I stället för vykort" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1973. Cochylis dubitana. Svevepraktvikler ("Cochylis dubitana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter) vikler. Hodet er hvitt, brystet svartaktig. Bakvingen er skittenhvit og lysbrun, mørkere brun ved roten, i en firkantet flekk ved bakkanten og i spissen. Avfløyne eksemplarer virker mest grå. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på mange ulike kurvplanter. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Utbredelse. I Norge er den utbredt i den sørlige delen av landet. Videre er den utbredt i Europa og finnes også i Nord-Amerika. Joseph Murray. Joseph E. Murray (født 1. april 1919 i Milford, Worcester County, Massachusetts) er en amerikansk kirurg og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1990 sammen med E. Donnall Thomas for deres oppdagelser om organ- og celletransplantasjon i behandling av menneskesykdommer. Sammen med J. Hartwell Harrison utførte han den første nyretransplantasjonen mellom to eneggede tvillinger den 23. desember 1954. Biblia pauperum. Biblia pauperum (latin for «De fattiges bibel») eller bildebibel var en type illustrerte, religiøse bøker som skal ha hatt stor utbredelse I Europa fra 1200-tallet og framover. Boka inneholdt bilder fra Bibelen forsynt med korte forklaringer og bibelsitat som vanligvis var skrevet på latin. Bildene var opprinnelig enkle pennetegninger, seinere ofte fine tresnitt, som gjenga Jesu liv med gammeltestamentlige bilder og profetord på samme side. Etter at boktrykkerkunsten ble utviklet i Tyskland på 1450-tallet, var utgaver av "Biblia pauperum" blant de første bøkene som kom. De ble trykt både som blokkbøker, det vil si bøker satt sammen av ettbladstrykk laget i helsides tresnitt, og som bøker der teksten var satt med flyttbare typer. E. Donnall Thomas. Edward Donnall Thomas (født 15. mars 1920 i Mart, McLellan County, Texas, død 20. oktober 2012 i Seattle) var en amerikansk lege og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Joseph Murray i 1990 for deres oppdagelser om organ- og celletransplantasjon i behandling av menneskesykdommer. Thomas utviklet beinmargstransplantasjon som behandling mot leukemi. Linnéas fina visor. "Linnéas fina visor" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1973. Henrik Færevåg. Henrik Johannes Færevåg (født 5. oktober 1952, død 26. desember 2010) var en norsk journalist, gründer og redaktør. På slutten av 1970-tallet ble han først journalist, deretter redaktør av Askøyværingen. Han har dessuten arbeidet som sportsjournalist i Bergens Tidende, sportsjournalist og utenriksredaktør i TV 2 og som informasjonsdirektør i Luftfartsverket. Han har også startet nettstedene iBergen og iOslo. Glasnost (album). __NOTOC__ "Glasnost" er det fjerde konsertalbumet til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av april 1988. Utgivelsen ble i likhet med bandets forrige konsertplate spilt inn i Tyskland, denne gang i Treptower Park i Øst-Berlin den 5. april 1988. På grunn av bandets popularitet i Tyskland ble de invitert av styresmaktene i DDR til å avholde konsert i forbindelse med Berlins 750-årsjubileum. Opprinnelig skulle bandet spille på øya Insel der Jugend i elven Spree i Treptow-Köpenick, men etter at det kom mer enn 50 000 billetthenvendelser de to første ukene, ble det bestemt at konserten måtte flyttes til Treptower Park. Det totale tilskuerantallet ved konserten er estimert til å ligge et sted mellom 130 000 og 170 000. Jean Stewart. Jean Stewart (født 23. desember 1930 i Dunedin), newzealandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Stewart vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på tredje plass på 100 meter rygg for damer bak Joan Harrison fra Sør-Afrika og Geertje Wielema fra Nederland. Helen Gordon. Helen Orr Gordon (født 10. mai 1934 i Hamilton i Skottland), britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Gordon vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på tredje plass på 200 meter bryst for damer bak Éva Székely og Éva Novák begge fra Ungarn. Welcome to the Show. __NOTOC__ "Welcome to the Show" er den femtende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i begynnelsen av mars 1990. Utgivelsen ble spilt inn ved Revolution Studios i Stockport fra mars til september 1989. Nytt i forhold til den forrige utgivelsen var at bandet byttet ut sin produsent Gregg Jackman til fordel for Jon Astley og Andy MacPherson, hvor førstnevnte blant annet er kjent gjennom sitt arbeid med The Pretty Things, The Who og Eric Clapton. MacPherson bidro mest på lydteknikersiden, og var for øvrig daværende eier av innspillingsstudioet Revolution Studios. BJH benyttet også denne gangen flere gjestemusikere, blant annet Ritchie Close på piano, Steve Pigott på keyboards, Ian Wilson (fra Sad Café) og Steve Butler med bakgrunnsvokaler samt Andy Hamilton på saksofon. Mike Byron-Hehir fra Sad Café bidro for øvrig også med gitar på denne utgivelsen. Albumcoveret ble utarbeidet av Storm Thorgerson. Nathan Brooks. Nathan Eugene Brooks (født 4. august 1933 i Cleveland i Ohio), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Brooks ble olympisk mester i boksing under OL 1952 i Helsingfors. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51 kg. Han beseiret Willie Toweel fra Sør-Afrika i semifinalen og tyske Edgar Basel i finalen. Caught in the Light. __NOTOC__ "Caught in the Light" er den sekstende studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i midten av juni 1993. Utgivelsen ble spilt inn ved Friarmere Studios i Delph fra desember 1992 til april 1993. Barclay James Harvest skiftet igjen produsent i forhold til den forrige utgivelsen, men denne gang tilbake til Martin Lawrence, som også produserte deres utgivelser "Eyes of the Universe" (1979), "Turn of the Tide" (1981) og "A Concert for the People (Berlin)" (1982). Også keyboardist Kevin McAlea var nok en gang gjestemusiker på en utgivelse som var gjennomgående preget av de to låtskriverne Les Holroyd og John Lees. Albumcoveret ble designet av den grafiske illustratøren Rodney Matthews, kjent fra sitt arbeid med blant andre Asia, Thin Lizzy, Diamond Head, Nazareth, Scorpions og Eloy. Erwin Neher. Erwin Neher (født 20. mars 1944 i Landsberg am Lech i Bayern) er en tysk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Bert Sakmann i 1991 for deres oppdagelse av enkelte ionekanalers funksjon i celler. River of Dreams. __NOTOC__ "River of Dreams" er den syttende og siste studioutgivelsen til den engelske progrock-gruppa Barclay James Harvest og ble gitt ut i Tyskland i slutten av mai 1997. Utgivelsen ble spilt inn ved Friarmere Studios i Delph fra februar 1996 til februar 1997. Utgivelsen ble den siste studioutgivelsen fra bandet siden bandmedlemmene bestemte seg for å bryte opp året etter. Kevin McAlea og Colin Browne bidro igjen med keyboards, mens ny gjestemusiker var keyboardist Jeff Leach, også kjent for sitt arbeid med Nick Nicely, Paul Young og Van Morrison. Albumcoveret til "River of Dreams" ble designet av Dirk Rudolph, som også har designet albumcover for blant andre Bryan Adams. Bert Sakmann. Bert Sakmann (født 12. juni 1942 i Stuttgart) er en tysk cellefysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Erwin Neher i 1991 for deres studier av ionekanaler. The Nothing Record Album. "The Nothing Record Album" (SGR 1002) er et samlealbum. Det opplyses at LPen er spilt inn med bruk av «Nonaural Sound», og at den kan spilles av i stereo eller med en skarp nål. Innercoveret har en bruksanvisning om hvordan platen kan brukes som pølsekniv, som tallerken for pannekake med sirup, som prevensjon for golfspillere, som pizza med ost, pepperoni og sopp, etc. Det følger også med et spesielt innlagt tekstark med all lyrikken, naturligvis blankt på begge sider. Edmond H. Fischer. Edmond H. Fischer (født 6. april 1920 i Shanghai) er en amerikansk–sveitsisk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Edwin G. Krebs i 1992 for deres oppdagelse av hvordan fosforylering aktiverer proteiner og regulerer prosesser i cellen Getinghonung. "Getinghonung" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1974. Visor och oförskämdheter. "Visor och oförskämdheter" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1965. Narrgnistor och transkriptioner. "Narrgnistor och transkriptioner" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1976. Movitz! Movitz! "Movitz! Movitz!" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1977. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Carl Michael Bellman. Cornelis sjunger Victor Jara. Rätten till ett eget liv. "Cornelis sjunger Victor Jara. Rätten till ett eget liv" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1978. Vildhallon. "Vildhallon" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1979. Metronome. Metronome var et svensk plateselskap som ble etablert i 1949 av Anders Burman, Lars Burman og Börje Ekberg. Selskapet ga ut artister som Alice Babs, Charlie Norman, Sonya Hedenbratt, Kalle Sändare, Cornelis Vreeswijk, Jailbird Singers, Owe Thörnqvist, Pugh Rogefeldt, Ola Magnell, Bernt Staf og John Holm. I 1979 ble Metronome kjøpt opp av Warner Music Group. IJmuiden. IJmuiden er en by i provinsen Noord-Holland i Nederland, og er hovedstad i kommunen Velsen. Byen har 30 466 innbyggere (2005), og ligger ca. 20 kilometer fra hovedstaden Amsterdam. I byen renner Noordzeekanalen (gjennom sluser) ut i Nordsjøen. Byen har flere havner, blant annet en fraktehavn, en fiskehavn og en fritidsbåthavn. I byen finnes også et stålverk. Velsen. Velsen er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland med om lag 70 000 innbyggere. Byen ligger på begge sider av Nordsjøkanalen På nordsida av Nordsjøkanalen, i Velsen-Noord, ligger det et stort stålverk, Corus Strip Products IJmuiden, tidligere kalt "Koninklijke Hoogovens". Hovedkvarteret for Koninklijke Nederlandse Redding Maatschappij ligger i IJmuiden, som også er hovedstad i Velsen. Katarina sogn. Katarina sogn et et sogn i Stockholms stift, en av de fire i Södermalm i Stockholms innerstad. Sognet har ca. 32 000 innbyggere hvor ca. 24 000 hører til den Svenska kyrkan. Den har to kirker, Katarina kyrka og Allhelgonakyrkan. Socialhögskolan (Stockholms universitet). Socialhögskolan i Stockholm (Institusjonen for sosialt arbeid) er en del av Stockholms universitet. Skolens lokaler, tidligere Sveaplans gymnasium, ligger i bydelen Vasastaden, nærmere bestemt ved Cedersdalsgatan til Wenner-Gren Center. Beckombergasykehuset. Beckombergasykehuset i Beckomberga i vestre Stockholm, var på midten av 1900-tallet ett av Europas – og Sveriges gjennom tidenes største mentalsjukehus med over 2 000 pasienter. Når Stockholms läns landsting, som en del av psykiatrireformen, besluttet å legge ned sykehuset var det ca. 250 plasser igjen. Flera av de gamla sjukhusbyggnaderna står tomma, man har börjat bygga bostäder i sjukhusparken och planerar att använda vårdbyggnaderna till arbetsplatser Elisabeth Hamre. Elisabeth Hamre (født 21. april 1980 i Stavanger) er en norsk musikalartist. Hamre har sin utdannelse fra musikallinjen ved Balettakademien i Göteborg (2003–2006) samt Musikk og Artistlinjen ved Bårdar Akademiet i Oslo (2001–2003). Hun debuterte som skuespiller med rollen som Lucy Pevensie i Draumen om Narnia ved Det Norske Teatret høsten 2002. Høsten 2007 var hun en av åtte deltagere i Drømmerollen på Nrk1. Dette var en konkurranse om å vinne hovedrollen som Kathy Selden i Oslo Nye´s versjon av musikalen Singin´in the Rain. Hamre har jobbet som showartist i ulike show bl. a for 2entertain på Color Magic. Våren 2010 spilte hun "Ingrid" i Olsenbanden jr. for full musikk på turnè, og på høsten var hun å se i The Sound of Music ved Sola Kulturhus og Haugesund Teater, hvor hun var understudy "Maria" og nonnen "Margaretta". Utmerkelser. Sandnes Sparebanks Musikkpris -for unge og lovende musikere- 2007 Lalitgiri. Lalitgiri, også kjent som Naltigiri et et buddhistisk tempelkompleks i Orissa, som består av flere større stupaer og klostre (viharas). Sammen med Ratnagiri og Udayagiri er Lalitgiri en del av Puspagiri-universitetet. En rekke utgravninger i området har blitt utført av Archaeological Survey of India siden 1985, og pågår fortsatt. Virahanka. Virahanka (विरहाङ्क) var en indisk forfatter om prosodi som også er kjent for sitt verk om matematikk. Han levde muligens i det 6. århundre, men det er også mulig at han levde så sent som i det 8. århundre. Hans arbeid om prosodi baserer seg på "Chhandasutras" av Pingala, og var også grunnlaget for en kommentar av Gopala fra det 12. århundre. Śākaṭāyana. Śākaṭāyana var en sanskrit-grammatiker som florerte i den indiske jernalderen, omkring det 8. eller 7. århundre f.Kr. Hans grammatikk, som muligens hadde tittelen "Lakṣaṇa Śāstra" er gått tapt. Den refereres til av Yāska omkring det 5. eller 6. århundre f.Kr., såvel som av Pāṇini omkring det 4. århundre f.Kr. Śākaṭāyana hevdet at alle substantiver var avledet av en verbal rot. Denne prosessen er reflektert i sanskrit-grammatikken som systemet med krit-pratyayas eller verbale affikser. Isabella Vanesa Rexhepi. Isabella Vanesa Rexhepi, eller bare "Bella" (født 21. februar..) Er en latinsk – italiensk og albansk motedesigner. Hun er også en komponist, plateprodusent, skuespiller og danser. Isabellas far er ifra kosovo, menst moren har latinsk og italiensk bakgrunn. Rexhepi ble først kjent som den kreative hjernen og førstesangeren av Chocko Moco, den mestselgende jentegruppa noensinne bestående av frøken Sharif og Rexhepi. Etter en rekke kommersielle suksessfulle utgivelser med Chocko Moco utga Rexhepi sin debutplate som soloartist, Chocko Cocain. Fra albumet solgte to singler meget godt, «WakeUp-MakeUp» og «Bom Shaka Laka», sammen med Ajanto, foruten en annen singel som toppet hitlistene i mange land, «Hola Hola». Heidi Persdatter Greiner Haaker. Heidi Persdatter Greiner Haaker (født 2. september 1965 i Kirkenes) er en norsk samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der hun er medlem i nærings- og kulturkomiteen. I tillegg er hun nestleder i Arbeiderpartigruppa. Hun har bakgrunn fra barnehage, arbeid med psykisk og fysisk funksjonshemmede, men har også holdt kurser innen healing, trommemaking og selvrealisering, og hun har undervist på Ailo Gaups sjamanskole i Oslo, Saivo Sjamanskole. Hun har selv gått 3-årig sjamanskole på Lillehammer. I 2008 var hun med på NRKs Migrapolis, der hun fortalte at hun var 19 år gammel da hun oppdaget sine spesielle evner som sjaman. Også fra Sametingets talerstol har hun fortalt om sine evner, på et kirkeseminar i 2010. Her fortalte hun at hun har samtaler med døde. Hun er gift og har tre barn, og bor på Lørenfallet i Sørum kommune. Paik Sun-yup. Paik Sun-yup (født 23. november 1920 i Kangsŏ kun Sør-Pyongan i den nåværende byen Nampo i Nord-Korea, (daværende Keiserriket Japan) er en sørkoreansk general, best kjent for sin tjeneste under Koreakrigen. Han pensjonerte seg fra hæren i 1960. Han ble deretter ambassadør til Republikken Kina, året etter til Frankrike og i 1965 til Canada. Han var sørkoreansk samferdselsminister fra 1969 til 1971 og sørget blant annet for at en startet byggearbeidene på Seouls undergrunnsbane. Cochylis atricapitana. Landøydapraktvikler ("Cochylis atricapitana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter) vikler. De ligner mye på slektningen svevepraktvikler men skiller seg fra denne på at hodet og brystet (thorax) er svarte. Forvingen er hvit med grå eller brune partier ved roten, i et tverrbånd litt innenfor midten (ulikt mange andre arter er dette gjerne fullstendig) og i spissen. Bakvingen er lyst gråbrun, tydelig (litt vinkelaktig) innbuktet bak spissen. Larven er blekoransje og ganske trinn. Levevis. Arten lever på landøyda ("Senecio jacobaea") og finnes i veikanter, på beitemarker og andre steder der denne typiske kystplanten vokser. I alle fall i sørlige områder er det to generasjoner hvert år. Den første klekker om våren og flyr i mai-juni, den andre i august. Larvene til den første generasjonen lever på blomstene i juli, og fullfører utviklingen inne i stengelen, der de forpupper seg. Det dannes en tydelig knute på stengelen. Den andre generasjonens larver, i september-oktober, lever mest i stengelen og røttene. De overvintrer som fullvoksne larver og forpupper seg tidlig på våren. Utbredelse. Arten er sjelden og lite utbredt i Norge og er vurdert som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006, mens arten ble vurdert som utenfor fare ved revisjonen fra 2010. Ole-Bjørn Edner. Ole-Bjørn Roald Edner (født 9. juli 1951) er en norsk tidligere fotballspiller og -trener som per desember 2010 er sportslig leder for Røa Dynamite Girls og medtrener for Røa G95. Han startet Røas jentesatsing sammen med datteren Kristine og hennes venninner. Ole-Bjørn Edner som sportslig leder under cupfinalen i 2010 Som fotballspiller var Edners innsats relativt god, og han ble norgesmester for juniorer i 1968. Han spilte på Vålerenga på 70-tallet, før han trappet ned og ble trener for blant andre Abildsø, Ullern og Asker. Imidlertid er det perioden han trente Røa som er hans mest markante innen fotballen. I 1984 begynte Edner å ta med datteren og noen venninner, fordi han skulle passe dem, til Røabanen for å la dem spille fotball. Dette var starten på den i Røa legendariske -76-årgangen med Kristine Edner som motor, og med flere dyktige spillere. Det var imidlertid ikke uten hindringer fra Røa IL, som var lite begeistret for påfunnet. Jentene kalte seg fredagsjentene, ettersom de bare fikk treningstider på fredag kveld. Laget hadde stor framgang i aldersbestemte klasser, og gjorde det skarpt i diverste turneringer. I 1994 var laget klar for å meldes på til seniornivå, men Røa IL nektet, og Edner gikk bak foreningens rygg for å få dem påmeldt. Røa vant imidlertid Norway Cup i 1994, etter å ha vunnet turneringen for 7-er-lag året før. Røa startet i 4. divisjon (da den fjerde øverste divisjonen), men klatret hurtig opp under far og datter. Edner ledet jentene til den nest øverste divisjonen i 1997, og etter nye tre år i den nest øverste divisjonen, rykket Røa opp til Toppserien, med det nye kallenavnet «Dynamite Girls». Edner hadde i denne perioden skaffet seg assistanse av en annen familie, bror og søster Nordby. Siri Nordby spilte som spiss, mens Geir Nordby ble assistenttrener. Fram til og med 2004-sesongen ble Nordby i stadig større grad likestilt, og fra 2005 lot Edner Nordby ta over treneryrket. I 2004 ble Ole-Bjørn kåret til Årets trenerildsjel av Norsk Fotballtrenerforening. Edners trenerfilosofi er nedfelt i den såkalte GLAD-RØA, som er et anagram for verdiene han setter høyest; Glede, langsiktighet, (å tenke) annerledes, (merkevaren) Dynamite Girls, redelighet, øvelse og aksept. I hovedsak betyr dette at Røa har lagt stor vekt på at spillere fungerer godt sammen sosialt, og at dette kommer like høyt som sportslig dyktighet. Under Edner og senere Nordby har også Røa hatt rykte på seg for å være laget som alltid smiler. Edner har selv uttalt at han har lært mye av Nils Arne Eggen, og Edners spillestil har vært med raske spisser og offensiv fotball. Edner spiller fortsatt fotball av og til på veterannivå. Knut Rasmussen. Knut Rasmussen (født 27. juli 1938) er en norsk lege og professor ved Universitetet i Tromsø. Rasmussen er utdannet cand.med. fra Universitetet i Bergen og avla i 1976 den medisinske doktorgrad. Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Fra 1974 arbeidet Rasmussen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge der han var ved Hjertemedisinsk avdeling og bidro til utviklingen av det kardiologiske behandlingstilbudet. Samtidig var han tilknyttet Universitetet i Tromsø, der han i årene 1986 til 1989 var dekanus ved Det medisinske fakultet. Rasmussen har vært opptatt av medisinsk etikk og ledet Den norske lægeforenings etiske råd. Kongen utnevnte i 2005 Rasmussen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «for hans samfunnsgavnlige innsats.» Cochylis pallidana. Blåmunkepraktvikler ("Cochylis pallidana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingspenn 11-14 millimeter) vikler. Forvingen er mønstret i hvitt og oker, dessuten er det en rombeformet, mørkgrå flekk ved forvingens bakkant. Bakvingen er nokså smal og gråbrun, ytterkanten ganske sterkt innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene utvikler seg på blomstene av blåmunke ("Jasione montana"). Utbredelse. I Norge finnes arten i alle fall på Jæren. Richard J. Roberts. Richard J. Roberts (født 6. september 1943 i Derby) er en britisk biokjemiker og nobelprisvinner. Roberts ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Phillip Allen Sharp i 1993 for sine oppdagelser av introner i eukaryotisk DNA Oppdagelsen innebærer at nukleotid-sekvensen for et gen kan inne holde sekvenser, introner, som ikke oversettes til aminosyrer i det endelige sluttproduktet av genet, proteinet. I prosessen med å skape proteinet, proteinsyntesen, splittes den opprinnelige sekvensen som kopieres til MRNA (budbærer-RNA) opp i biter og settes sammen igjen uten de opprinnelige intron-sekvensene, før proteinskapingen skjer. Denne oppsplittingen av sammensetting kan skje på ulike sett, noe som medfører at et og samme gen kan gi opphav til flere ulike proteiner. Roberts ble også tildelt Gabormedaljen i 2007. Millions of Miles. "Millons of Miles" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1990. Phillip Allen Sharp. Phillip Allen Sharp (født 6. juni 1944 i Falmouth, Pendleton County, Kentucky) er en amerikansk genetiker og molekylærbiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Richard J. Roberts i 1993 for deres oppdagelser av introner i eukaryotisk DNA. Oppdagelsen innebærer at nukleotid-sekvensen for et gen kan inne holde sekvenser, introner, som ikke oversettes til aminosyrer i det endelige sluttproduktet av genet, proteinet. I prosessen med å skape proteinet, proteinsyntesen, splittes den opprinnelige sekvensen som kopieres til MRNA (budbærer-RNA) opp i biter og settes sammen igjen uten de opprinnelige intron-sekvensene, før proteinskapingen skjer. Denne oppsplittingen av sammensetting kan skje på ulike sett, noe som medfører at et og samme gen kan gi opphav til flere ulike proteiner. Sharp ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1988 og National Medal of Science i 2004. You Were Made for Me. "You Were Made for Me" er et musikkalbum med Skeeter Davis og Teddy Nelson, utgitt i 1991. Dette ble bandets første og siste plate. Fra Hardanger til Karasjok. "Fra Hardanger til Karasjok" er et samlealbum med Teddy Nelson, utgitt i 1997. Dette albumet kom fem år etter hans død. Nashville in My Heart. "Nashville in My Heart" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1980. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 33. plass som beste plassering. Alfred G. Gilman. Alfred G. Gilman (født 1. juli 1941 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Martin Rodbell i 1994 for deres oppdagelse av G-proteiner og disse proteinenes betydning for signaloverføring i celler. Nerveceller mottar signaler fra sine omgivelser gjennom at molekyler av signalsubstanser fester seg på spesielle reseptorer på nervecellens overflate. I cellemembranet finnes G-proteiner, oppdaget av Gilman og Rodbell, hvis oppgave er å transportere signalet fra reseptoren inn i cellen. Proteinene utfører sitt arbeid gjennom og syklisk veksle mellom ulike former. Forandringer i G-proteinets funksjonalitet er en del i visse sykdommer som for eksempel kolera, der toksiner fra kolerabakterien låser G-proteinene i en av dets former og påvirker de nervene som regulerer salt- og væskeoppdagelsen i tarmene. Gilman ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1989. Diggy Liggy. "Diggy Liggy" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1976. Dette er hans debutalbum som soloartist. Jippi tai ooh …. "Jippi tai ooh..." er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1977. Teddy Nelson (album). "Teddy Nelson" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1979. Mongo Ninja. Mongo Ninja er et punk metal-band fra Oslo, etablert i 2009. Eric F. Wieschaus. Eric F. Wieschaus (født 8. juni 1947 i South Bend, St. Joseph County, Indiana) er en amerikansk genetiker og molekylærbiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Christiane Nüsslein-Volhard i 1995 for deres oppdagelser om den genetiske styringen av embryoets tidlige utvikling. Gennom eksperimenter på bananfluer ("Drosophila melanogaster"), oppdaget Nüsslein-Volhard og Wieschaus et lite antall gener med stor betydning for bestemmelsen av en helhetlig «plan» for embryonisk utvikling og dannelse av kroppens segmenter. Det mest kjente av disse er "hedgehog". Lewis undersøkte videre utviklingen av enkelte kroppssegmenter til spesaliserte organer. Han oppdaget da at genene som styrte denne utviklingen var plassert på kromosomet i samme rekkefølge som rekkefølgen mellom segmentene. Først kom gener som styrte utviklingen av hodet, genene i midten styrte utviklingen av det midterste segmentet, og de siste genene kontrollerte utviklingen av «hale-segmentet». Til sammen har deres oppdagelser hatt stor betydning for å forklare ulike medfødte misdannelser ved den embryoniske utvikling hos blant annet mennesker. The Teddybears (album). "The Teddybears" er et musikkalbum med The Teddybears, utgitt i 1983. Dette er bandets debutalbum og albumet er blitt gjenutgitt flere ganger. To feite striper brylkrem. "To feite striper brylkrem" er et musikkalbum med The Teddybears, utgitt i 1987. Dorian Bay. Dorian Bay er en bukt på nordvestsiden av Wiencke Island i det Antarktiske Arkipel, beliggende én kilometer nord for Port Lockroy. Den ble oppdaget av Jean-Baptiste Charcot på hans første antarktisekspedisjon 1903–05 og oppkalt etter Monsieur Dorian, et medlem av Chambre des députés. I 1955 oppførte Argentina en nødhytte i Dorian Bay. British Antarctic Survey (BAS) satte i 1975 opp en hytte nær den argentiske nødhytta i forbindelse med en midlertidig flystripe ved Damoy Point. Her ble personell fraktet inn med skip og fløyet videre til den nye forskningsstasjonen Rothera på Adelaide Island når isforholdene forhindret skipene å seile lenger sørover. Flystripa ble tatt ut av bruk i 1995 og hytta, kalt Damoy Hut, ble i 2009 oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Anders Somby jr.. Anders Somby jr. (født 1960) er en norsk samisk politiker, som representerer Flyttsamelista (Johttisápmelaččaid Listu). Han er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem i Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen. Han er reindriftsutøver, og har fullført grunnskolen. Han har tre barn. Norge rundt (album). "Norge rundt" er et musikkalbum med The Teddybears, utgitt i 1996. Peter C. Doherty. Peter C. Doherty (født 15. oktober 1940 i Brisbane) er en australsk veterinær og immunolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Rolf M. Zinkernagel i 1996 for deres oppdagelse av det cellestyrte immunforsvarets spesifisitet. Doherty tok veterinæreksamen ved University of Queensland, Australia, i 1966 og filosofisk doktorgrad ved Universitetet i Edinburgh, Skottland i 1970. Siden 1988 har han vært professor ved University of Tennessee, Memphis, Tennessee, USA. Dohertys og Zinkernagels forskning har vist hvordan immunforsvaret oppdager virusingekterte celler i kroppen. Disse oppdagelsene har lagt et grunnlag for forståelsen av allmenne mekanismer som gjør at immunforsvarets ulike forsvarsceller kan gjenkjenne, og skille mellom, fremmede mikroorganismer og kroppsegne molekyler. Oppdagelsene har vært betydningsfulle både for anstrengelsene med å forsterke immunforsvaret mot infeksjoner og visse former for kreft. De har også hatt betydning for å minske effektene ved autoimmune reaksjoner ved sykdommer som revmatisme, multippel sklerose og diabetes. Doherty ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1995. Snackbaren på hjørnet. "Snackbaren på hjørnet" er et musikkalbum med The Teddybears, utgitt i 1984. Evig Rock'n'Roller. "Evig Rock'n'Roller" er en samleboks med The Teddybears, utgitt i 2005. Luremus/Det einaste. "Luremus/Det einaste" er en EP med Ingenting, utgitt i 2008. Fine meg. "Fine meg" er et musikkalbum med Ingenting, utgitt i 2004. Rolf M. Zinkernagel. Rolf M. Zinkernagel (født 6. januar 1944 i Riehen, Basel-Stadt) er en sveitsisk immunolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Peter C. Doherty i 1996 for deres oppdagelser av det cellestyrte immunforsvarets spesifisitet. Zinkernagel tok sin doktorgrad i medisin ved Universitetet i Basel 1970, og filosofisk doktorgrad ved Australian National University i Canberra, 1975. Mellom 1979 og 1992 var han professor ved enheten for patologi ved universitetet i Zürich, og siden 1992 har han vært leder for Instituttet for Eksperimentell Immunologi i Zürich. Dohertys og Zinkernagels forskning har vist hvordan immunforsvaret oppdager virusingekterte celler i kroppen. Disse oppdagelsene har lagt et grunnlag for forståelsen av allmenne mekanismer som gjør at immunforsvarets ulike forsvarsceller kan gjenkjenne, og skille mellom, fremmede mikroorganismer og kroppsegne molekyler. Oppdagelsene har vært betydningsfulle både for anstrengelsene med å forsterke immunforsvaret mot infeksjoner og visse former for kreft. De har også hatt betydning for å minske effektene ved autoimmune reaksjoner ved sykdommer som revmatisme, multippel sklerose og diabetes. Zinkernagel ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1995. Nytt (album). "Nytt" er et musikkalbum med Ingenting, utgitt i 2003. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Dill & Dall. "Dill & Dall" er et musikkalbum med Ingenting, utgitt i 1996. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 11. plass som beste plassering. Gilboafjellet. Gilboafjellet (hebraisk: הר הגלבוע‎) er en fjellkjede overfor Jezreeldalen i nordlige Israel. Formasjonen strekker seg fra sørøst til nordvest og grenser mot høylandene på Vestbredden og dalen Beit She'an (historiske Scythopolis). Den grønne linja mellom Israel og Vestbredden går på skrå langs fjellkammen. Gilboafjellet er også nevnt i "Samuelsbøkene" som portretterer Saul, Jonatan og David. Det arabiske navnet er Faqoa (arabisk: جبال فقوعة‎). Navnet er tatt fra landsbyen Faqqua mellom byene Jenin og Bet She'an. Kibbutz. Det ligger to religiøse kibbutz i fjellene, Ma'ale Gilboa og Merav, oppkalt etter to av Sauls døtre. I tillegg finnes det en rehabiliteringssenter for narkotikaavhengige kalt Malkishua, antagelig oppkalt etter en av Suals sønner, Malchi-shua. Ma'ale Gilboa har en yeshiva (skole i Talmud). Regjeringen i Israel har foreslått et nytt samfunn: Mikhal, oppkalt etter ytterligere en datter av Saul, men miljøaktivister og andre beboere har fremmet deres opposisjon til prosjektet i frykt for at Mikhal vil ødelegge grønnområder og flora som iris (se nedenfor) som er unik i området. Vegetasjon. Hvert år tidlig om våren blomstrer irisplanten "iris haynei" (hebraisk:: אירוס הגלבוע‎, "Irus Ha-Gilboa") i fjellene og besøkende fra hele Israel kommer hit for å se purpurblomsten. Naturreservat. Det er to naturreservat som har blitt definert på Gilboafjellet. Det ene, Irus Ha-Gilboa, ble naturpark i 1970 og dekker 7 280 dunamer, og den andre i østlige Gilboa ble opprettet i 2005 og dekker 18 290 dunamer. Kjempegreier. "Kjempegreier" er et musikkalbum med Ingenting, utgitt i 2008. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Robert F. Furchgott. Robert F. Furchgott (født 4. juni 1916 i Charleston, Sør-Carolina, død 19. mai 2009 i Seattle, Washington) var en amerikansk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med landsmennene Louis J. Ignarro og Ferid Murad i 1998 for sine oppdagelser om nitrogenmonoksid som signalmolekyl i hjerte- og karsystemet. Furchgott tok doktorgrad i biokjemi ved Northwestern University i 1940, og ble professor i farmakologi ved State University of New York i 1956. Siden 1988 innehadde han tittelen "Distinguished Professor". Nitrogen (NO) er en gass, som overfører signalene i kroppen. Nitrogenoksid produsert i et celle, krysser cellemembranene til andre celler og regulere funksjonen til disse. Det faktum at en gass kan ha denne funksjonen var en helt ny oppdagelse. Ferid Murad studert hvordan nitroglyserin og andre relaterte stoffer som påvirker hjertet fartøyer arbeidet, og oppdaget 1977 de ga nitrogenoksid, som igjen påvirker hjertemuskelen. Furchgott ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1996. Louis J. Ignarro. Louis J. Ignarro (født 31. mai 1941 i New York) er en amerikansk farmakolog Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med landsmennene Robert F. Furchgott og Ferid Murad i 1998 for sine oppdagelser om nitrogenmonoksid som signalmolekyl i hjerte- og karsystemet. Ignarro tok doktorgrad i farmakologi ved University of Minnesota i 1966. Han er professor i farmakologi ved UCLA School of Medicine's. Nitrogen (NO) er en gass, som overfører signalene i kroppen. Nitrogenoksid produsert i et celle, krysser cellemembranene til andre celler og regulere funksjonen til disse. Det faktum at en gass kan ha denne funksjonen var en helt ny oppdagelse. Ferid Murad studert hvordan nitroglyserin og andre relaterte stoffer som påvirker hjertet fartøyer arbeidet, og oppdaget 1977 de ga nitrogenoksid, som igjen påvirker hjertemuskelen. Louis J. Ignarro sitter i The Scientific Advisory Board for Herbalife, men har ifølge sin biografi ikke forsket eller arbeidet med næringslære i løpet av yrkeskarrieren. Eric Kandel. Eric Richard Kandel (født 7. november 1929 i Wien) er en Østerriksk–født amerikansk nevrolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med landsmannen Paul Greengard og svensken Arvid Carlsson for sine funn om signalsubstanser i nervesystemet. Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen, og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjeren, og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen. Paul Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller. Eric Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molelylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller protteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres. Kandel ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1983. I 2011 ble han utnevnt til æresdoktor ved NTNU. Johannes Solstad. Johannes Solstad (født 4. august 1930) er en norsk forretningsmann og skipsreder, som særlig har gjort seg bemerket for sin flåte av forsyningsskip til olje- og gassvirksomhet på norsk og utenlandsk sokkel. Etter å ha arbeidet i Den norske Amerikalinje, der han var styrmann, skipsfører og inspektør, etablerte Solstad i 1964 Solstad Rederi. Sammen med sin bror, Per Gunnar Solstad, utviklet han virksomheten til å bli et av Norges største rederier innen forsyningsskip til offshoresektoren. Rederiet, som drives fra Skudeneshavn på Karmøy, ble børsnotert i 1997. Det har nå navnet Solstad Offshore. Solstad ledet rederiet til 2002, da ledelsen gikk over til sønnen Lars Peder Solstad. Kongen utnevnte i 1991 Solstad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Erling Johannes Norvik. Erling Johannes Norvik (født 27. april 1899 i Trondenes, død 27. november 1964 i Vadsø) var en norsk embedsmann og politiker (H). Han fullførte middelskolen i 1915 og ble uteksaminert fra Trondhjems Handelsgymnasium i 1917. Han var korrespondent på rederikontor i 1917 og sekretær i fylkesskattestyret i Finnmark 1926–1935. Han ble ansatt som kontorist ved Finnmark fylkeskommunes kontor i 1918, hvor han senere ble fullmektig fra 1926 og kontorsjef fra 1945. I 1945, etter andre verdenskrigs slutt, var han fungerende fylkesmann. Norvik var skattefogd i Finnmark 1948–1962. Han innehadde en rekke offentlige og organisatoriske verv, deriblant varaformann i Gjenreisningsnemnda 1946–1952 og medlem av representantskapet i Norges Bank 1957–1964. Norvik var medlem av Vadsø bystyre 1931–1936 og av formannskapet 1947–1951. Han var formann i Vadsø Høyre 1925–1926, 1939–1940 og i 1948, formann i Finnmark Høyre 1948–1952 og medlem av Høyres landsstyre 1950–1961. Norvik var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark 1950–1953 og fra Finnmark 1954–1961. Sønnen Erling Norvik «arvet» mandatet i 1961. «Dannebrog» (1850). «Dannebrog» var den danske marines siste linjeskip og etter ni års tjeneste (1853–1862) ble det dokksatt på Orlogsværftet for å bli bygget om til panserskip. Perioden var preget av store endringer i utformingen av krigsskip. Siden 1860 hadde man i Danmark diskutert byggingen av panserskip etter engelsk og fransk forbilde og da etterretningene om slaget ved Hampton Roads i mars 1862 nådde frem, kom det mere fart i planene. Panserskipets overlegenhet var bevist og i løpet av april-mai ble det tatt beslutning i Rigsdagen om å kjøpe et panserskip av monitor-typen samt å bygge om «Dannebrog» og fregatten «Peder Skram» til panserskip. I juli 1862 gikk «Dannebrog» i dokk på Orlogsværftet. Det øverste dekket ble fjernet og det ble installert maskineri og montert panserplater langs hele skipssiden. «Dannebrog» var ferdig i mars 1864, to måneder etter at krigen mot Tyskland og Østerrike var brutt ut. Otto Fredrik Suenson var skipets konstruktør. Tjeneste. Etter ombyggingen ble «Dannebrog» sendt til eskadren i den østlige delen av Østersjøen. Etter slaget ved Helgoland hadde marinen en formodning om at Østerrike ville sende noen av sine panserskip til danske farvann og «Dannebrog» ble i juli-august sendt til Kattegat sammen med fregatten «Niels Juel» for å patruljere. «Dannebrog» ble i denne perioden betegnet som «pansret korvett», en noe misvisende tittel på et av marinens kraftigste skip. I 1865 ble betegnelsen endret til panserfregatt. «Dannebrog» ble utrustet igjen i 1870 da den inngikk i sommereskadren. Skipet gikk ut av marinen i 1875 og fikk både panser, maskineri og artilleriet fjernet. En del av panseret ble benyttet i Københavns befestning. «Dannebrog» var heretter kaserneskip til 1894, så ble det brukt som flytende skyteskive og til slutt hugget opp i 1897-98. Dominion (kortspill). Dominion er et kortspill for 2-4 spillere der man bygger kortstokken man spiller med i løpet av spillet. Spillekonseptet minner mye om samlekortspill. Spillet er oppfunnet av Donald X. Vaccarino og utgis blant annet av Rio Grande Games. Den norske utgaven av spillet er utgitt av Vennerød Forlag. Spillet ble lansert under spillmessen Spiel i Essen i 2008, der det ble kåret til det beste spillet i Fairplays avstemning I løpet av to måneder etter lansering var spillet ranket blant topp ti på Boardgamegeek og i 2009 vant spillet de prestisjefylte utmerkelsene Spiel des Jahres och Deutscher Spiele Preis. Under utviklingen av Dominion ble det til å begynne med kalt "Castle builder" og senere "Game X". Innhold. I utvidelsene til spillet fins det også flere typer kort. Slik spiller man. Kobber, sølv, gull, de tre poengkortene og forbannelseskort er alltid med. Det finnes også 25 ulike kongerikekort, hvorav de fleste er handlingskort. I hver spilleomgang velger eller trekker man ut ti kongerikekort som man spiller med. De andre femten blir liggende i esken. Det fins hele 3.268.760 ulike kortkombinasjoner bare i grunnspillet. Så ingen spill behøver å bli kjedelige, hvis man ikke velger å spille med de samme kortene. Spillereglene gir ellers endel forslag til kortoppsett som kan være greie å spille med for nybegynnere. Alle pengekort, poengkort og handlingskort legges ut i separate bunker på bordet med forsiden opp. Hver spiller begynner med syv kobberkort og tre ettpoengskort, stokker kortene og tar fem kort opp på hånden. Når det er deres tur kan spillerne blant annet kjøpe kort de har råd til og supplere kortstokken sin. Når en spillers kortstokk er tom, stokkes kastbunken og blir spillerens nye kortstokk. På den måten resirkuleres kortene og nye kort kommer i bruk. Målet er å samle mest mulig poeng i løpet av spillet. Men det gjelder å bygge en effektiv kortstokk og ikke kjøpe poengkort for tidlig, da de ikke kan brukes til noe annet. Spillet er slutt når alle sekspoengskortene er oppkjøpt, eller når tre andre kortbunker (samme hvilke) er oppkjøpt. Da samler spillerne alle kortene sine, både kortstokken og kastbunken, og teller poengene sine. Turneringer og mesterskap. Det spilles turneringer og mesterskap i Dominion. NM ble første gang arrangert i 2010. VM ble første gang arrangert i 2011. Finnmark Høyre. Finnmark Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Finnmark. Finnmark Høyre ledes fra 2012 av Frank Bakke-Jensen, mens Tove Alstadsæter og Mikkel Isak Eira er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Høyre har syv medlemmer av Finnmark fylkesting og fire ordførere (Alta, Berlevåg, Måsøy og Porsanger). Frank Bakke-Jensen er Finnmark Høyres stortingsrepresentant. Ved utgangen av 2009 hadde Finnmark Høyre 721 medlemmer. Leder i Finnmark Unge Høyre er Hanna Kristie Bakke-Jensen. Whip My Hair. Willow Smith, fotografert under Nobelprisens fredskonsert 2009 "Whip My Hair" er en sang av amerikanske Willow Smith (født 2000), datter av Will Smith og Jada Pinkett Smith, som ble utgitt 26. oktober 2010 og sangen var hennes debutsingel fra den kommende albumutgivelsen. Sangen var skrevet av Janae Rockwell og Ronald «Jukebox» Jackson, sistnevnte produserte også sangen. Kort tid etter sangen ble utgitt ble det offisielt annonsert at unge Smith også hadde signert en kontrakt for plateinnspilling med Jay-Z og Roc Nation. Sangen fikk stor oppmerksomhet allerede før den ble utgitt, grunnet foreldrenes berømmelse, og da den ble utgitt nådde den 11. plass på amerikanske Billboard Hot 100, og blant de topp fem på amerikanske R&B-listen. Den nådde også blant de topp tyve mest solgte på flere utenlandske hitlister. Sangen ble fulgt av en video med et fargerikt konsept hvor Smith gikk i gjennom flere ulike hårfrisyrer. Det ble også gjort en remiks av sangen med tilleggsvokal fra rapperen Nicki Minaj, men det ble ikke utgitt en egen video for denne utgaven. Kātyāyana. Kātyāyana var en indisk sanskrit-grammatiker, matematiker og vedisk prest som levde omkring det 3. århundre f.Kr. er kjent for to verker: "Varttika" som er en utdypelse av deler av Pāṇinis grammatikk, og Sulba sutras som er en serie av ni tekster om geometri under konstruksjon av altere, med en gjennomgang av rektangler, høyresidede triangler, romber, etc. Verket av grammatikk er sammen med Mahābhāṣya av Patañjali en sentral tekst i grammatikk-kanonen "vyākarana", en av de seks Vedāṅgaer som i de 12 århundrene som fulgte var obligatorisk utdannelse for en brahmin. Falseuncaria degreyana. Smalbåndpraktvikler ("Falseuncaria degreyana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), brun vikler, vingene gjerne med et rosa skjær. Forvingen er temmelig smal og jevnbred. Ved bakkanten har den et skrått, brunt tverrbånd som når omtrent halvveis til forkanten. Vingespissen er noe mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er gråbrun, forhjørnet ganske tilspisset. Levevis. Larvene utvikler seg på blomster og frøkapsler av torskemunn ("Linaria" spp.) og kjemper ("Plantago" spp.). Falseuncaria ruficiliana. Bredbåndpraktvikler ("Falseuncaria ruficiliana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), rødbrun vikler med smale vinger. Den ligner den beslektede arten smalbåndpraktvikler, mne forvingens brune tverrbånd er tydelig bredere og mer markert. Forvingen er smal og jevnbred, varmt rødbrun, i midten med et bredt, skrått, mørkbrunt tverrbånd, dette når vanligvis fram til framkanten. Båndet er smalt kantet med hvitt på begge sider. Vingens ytterkant er litt mørkere enn resten. Bakvingen er gråbrun, forholdsvis smal, forhjørnet ikke påfallende tilspisset. Levevis. Larvene utvikler seg i frøkapsler av kusymre ("Primula vulgaris"), marianøkleblom ("Primula veris"), myrklegg ("Pedicularis" spp.) og gullris ("Solidago virgaurea"). I Norge er den bare funnet i tilknytning til nøkleblom-artene. De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. I Norge er det et gammelt funn fra Akershus, men i nyere tid er den bare kjent fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland der den lever på heier. Arten er bare kjent fra noen få lokaliteter og er vurdert som Direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Samleting. "Samleting" er et samlealbum med Ingenting, utgitt i 1998. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 19. plass som beste plassering. Sildesalat. En tradisjonell norsk sildesalat dekorert med eggeplomme, eggehvite og fargerike grønnsaker. Sildesalat er en tradisjonell matrett på nordiske frokostbord, laget av oppskåret spekesild og andre ingredienser. En særlig dekorativ utgave av sildesalaten tilberedes i en bolle og hvelves på et fat, for deretter å bli dekorert med striper eller sektorer av opphakkede grønnsaker i gilde farger. Den dekorerte utgaven var opphavet til kallenavnet «sildesalaten», som ble brukt om "unionsmerket" i norske og svenske flagg i unionstiden. Oppskrifter. Hanna Winsnes i "Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen", Christiania 1851, s. 351: «Fed god Spegesild flaaes og flekkes fra Benene, derpaa lægges den i en Timestid i sød Melk, skylles i Vand og tørres i et Klæde. Den skjæres i ganske smaae Tærninger og tillaves med fiin Olie, Edikke, Peber og hakket Chalotteløg. Nogle lide ikke Løg, Andre ikke Olie, derfor kan man gjerne komme blot Edikke og Peber derpaa. Til Udpyntning pleier man at bruge kogte Rødbeder, Gulerødder og Æg, hvilket Alt bliver skaaret i fine Tærninger, og som smager godt naar det blandes med Salaten. Men det lægges først ovenpaa i Spidser eller Striber, hver Couleur for sig; af Æggene hakkes Blomme og Hvide hver for sig, men ikke fint. Man kan da schatere fra Æggehvide til røde Beder, naar Æggeblommer og Gulerødder komme imellem. Man kan ogsaa lade en Stribe af Silden komme tilsyne». Peter Christen Asbjørnsen (under pseudonymet "Clemens Bonifacius") i "Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog", Christiania 1864, s. 167: «Silden flaaes, renskes, pilles fri for Ben, skjæres op i Strimler eller Smaatærninger og lages paa lignende Maade som Laxesalat; men istedenfor Agurker tages, eftersom den haves, syltet eller forvællet Løg, der gjør Smagen meget bedre, uden at Løgsmagen kommer saaledes frem, som af raa Løg. Salaten kan pyntes som foregaaende eller paa den almindelige Maade hertillands med forskjelligfarvede Striber af finhakkede Rødder og Æg.» Hverken Hanna Winsnes, Asbjørnsen eller senere kokebokforfattere angir presise mengder av de forskjellige ingrediensene, som dessuten varierer betydelig fra oppskrift til oppskrift. Den svenske forfatter "Charles Emil Hagdahl" utga i 1878-79 «Kokkonsten som vetenskap och konst med särskildt afseende på helsolärans och ekonomiens fordringar». Hans fire oppskrifter (deriblant en «Salade norvégienne») er mer kompliserte, og i flere av dem inngår bl.a. østers og oliven til garnering. I hans "sildesalat 2" inngår i tillegg til sild også kaldt stekt eller kokt kjøtt, poteter, sylteagurker og epler, alt skåret i terninger. Dette røres sammen med olje, sennep, litt sukker, pepper og eddik. Han anbefaler å helle blandingen i en form som først dekkes med et tynt lag gelé innvendig, for deretter å dekoreres med opphakkede grønnsaker og forsterkes med enda et lag gelé. Når formen er fylt, dyppes den i varmt vann og vendes. "M. Schultze", kjøkkensjef ved Victoria Hotel og Frimurerlogen i Kristiania, ga følgende oppskrift i sin «Kogebog» fra 1895: «5 vel udvandede sild flekkes, befries for skind og ben og skjæres i fine terninger; 1 liter kogte poteter, 2 à 3 raa æbler og 3 løg skjæres i forhold til silden ligeledes i terninger. Alt dette blandes godt sammen med noget madolje og eddike, krydres med peber og, om ønskes, lidt sukker.» Henriette Schønberg Erken oppgir i «Stor kokebok» ikke mengder, men ramser opp følgende ingredienser: spekesild, kjøtt, kokte kalde poteter, løk, rødbeter, pepper, sukker, eddik og fløte. Alt dette skjæres i fine terninger og røres sammen. «Kan pyntes med finhakkede hårdkokte egg, gulerøtter, rødbeter og persille». Utprøving viser at denne oppskiften gir godt resultat med 4 fileter av spekesild, 2 middels store poteter, 1 lite eple (ekstra), 4 skiver kokt skinke, 1 løk, 2 spiseskjeer olje og 1 dl fløte. Dagfinn Tveito. Dagfinn Tveito (født 11. mars 1927 i Søgne) er en norsk hagemann og tidligere direktør i Det norske hageselskap. Tveito begynte i Det norske hageselskap i 1957, da som redaksjonssekretær i "Norsk Hagetidend". I 1960 ble han redaktør for bladet og i 1970 ble han hageselskapets direktør, en stilling han hadde til 1990. Tveito fortsatte da i organisasjonen som rådgiver. Tveito har utgitt en rekke bøker og artikler om hagebruk. Han er medredaktør for "Trivsel i hagen: Hageselskapets grunnbok", som kom i sin første utgave i 1960. Tveito er også kjent for å ha medvirket i et stort antall radio- og fjernsynsprogrammer om hagebruk hos NRK. Tveito har vært medlem i kommunestyret i Nittedal. Kongen utnevnte i 1991 Tveito til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av norsk havebruk.» Han er æresmedlem i Det norske hageselskap og har mottatt Landbruksdepartementets pris for populærvitenskapelig publisering.. Ingenting Live. "Ingenting Live" er et konsertalbum med Ingenting, utgitt i 2010. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Piknik. "Piknik" er et musikkalbum med Ingenting, utgitt i 1994. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Det kubanske kommunistpartiet. Partido Comunista de Cuba, på norsk språk oversatt til Det Kubanske Kommunistpartiet, er et kommunistisk parti på Cuba. Det ble grunnlagt i 1965, etter sammenslåing av Sosialistisk Folkeparti (Cuba) (grunnlagt 1920), 26. juli-bevegelsen (grunnlagt 1955) og Det Revolusjonære Direktorat (grunnlagt 1954). Disse 3 partiene var også fra 1961 også sammen i Integrerte Revolusjonære Organisasjoner (IRO), men IRO ble ikke offisielt regnet som et politisk parti. Det Kubanske Kommunistpartiet er av den marxist-leninistiske versjonen, som støtter Karl Marx og Vladimir Lenin, og ikke Mao Tse-tung (maoisme) og Josef Stalin (stalinisme). Partiet er også inspirert av den cubanske frigjøringsforkjemperen José Martí fra Den cubanske uavhengighetskrig. Partiets leder er idag Raúl Castro Ruz. Han er bror og etterfølger av partiets grunnlegger Fidel Castro. Både Raul og Fidel Castro var blant lederne av den cubanske revolusjonen, og ble sammen arrestert etter å ha angrepet Moncada Brakke i bydelen Moncada i byen Santiago de Cuba. Charles Adkins. Charles Adkins (født 27. april 1932 i Gary i Indiana, død 8. juli 1993 var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Adkins ble olympisk mester i boksing under OL 1952 i Helsingfors. Han vant vektklassen, lett weltervekt opp til 63,5 kg. Han beseiret Bruno Visintin fra Italia i semifinalen og sovjetiske Viktor Mednov i finalen. 7 (Unni Wilhelmsen-album). "7" er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt den 7. juni 2010. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 19. plass som beste plassering. Arne Arnesen (ambassadør). Arne Arnesen (født 15. februar 1928 i Moss død 17. desember 2010 i Oslo) var en norsk diplomat og politiker (Arbeiderpartiet). Arnesen studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1949. I årene 1951–1953 tok han M.A.-graden i internasjonale forhold ved University of Minnesota. Dette ble etterfulgt av to års doktorgradsstudier. Han ble tatt opp som aspirant i Utenriksdepartementet i 1955. Etter aspirantkurset var han fra 1957 til 1960 stasjonert ved FN-delegasjonen i New York. Deretter tjenestegjorde han i to år ved ambassaden i Rabat i Marokko. I 1964 ble Arnesen byråsjef i politisk avdeling i UD med FN som ansvarsområde. I 1973 ble han utnevnt til statssekretær i Utenriksdepartementet og i september 1975 utnevnt til direktør for NORAD for seks år, en stilling han innehadde til 1982 da han ble utnevnt til ambassadør i Kina. I 1987 ble han utnevnt til stassekretær i Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Arnesen var Norges ambassadør i Danmark i tiden 1990–1995. I 1991 ble Arnesen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og samme året fikk han storkorset av Dannebrogordenen. Til meg. "Til meg" er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt den 30. oktober 2006. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Norvel Lee. Norvel LaFollette Ray Lee (født 22. september 1924 i Eagle Rock i Virginia, død 19. august 1992 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lee ble olympisk mester i boksing under OL 1952 i Helsingfors. Han vant vektklassen, lett tungvekt opp til 81,0 kg. Han beseiret Harry Siljander fra Finland i semifinalen og argentinske Antonio Pacenza i finalen. Han vant en bronsemedalje i lett tungvekt under de Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires for USA. Reinsdyret Rudolf (TV-film). "Reinsdyret Rudolf" (originaltittel: "Rudolph the Red-Nosed Reindeer") er en amerikansk dukkefilm fra 1964 produsert av Bass for TV-kanalen NBC. Filmen er basert på den amerikanske julefortellingen om Reinsdyret Rudolf og er en blanding av musikal- og eventyrfilm. Tadahito Mochinaga var ansvarlig for animasjonen. Filmen har blitt vist hver jul på amerikansk TV siden 1964. På NBC frem til 1971, og på CBS fra 1972. I 1969 produserte Bass tegnefilmen "Frosty the Snowman", som også har vært blitt vist hver jul på amerikansk TV. Filmen ble sendt på NRK første gang i jula 1965. Den ble også sendt jula 1968, 1980, 1981, 1983, 1984 og 1985. Steve Guttenberg. Steve Guttenberg (Født 24. august 1958 i i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller og komiker fra USA. Han var godt kjent på 1980-tallet, etter en rekke roller i flere store Hollywood-filmer, inkludert Cocoon, Three Men and a Baby, Police Academy, og Short Circuit. Han var sønn av Ann Iris (født Newman), og Jerome Stanley Guttenberg, en elektroingeniør. Han var i en på familie på fem som inkluderte hans to søstre. Han fikk en jødisk oppdragelse og vokste opp i North Massapequa, New York, hvor han ble uteksaminert fra Plainedge High School i 1976. Han gikk deretter på The Juilliard School, State University of New York i Albany, og til slutt på University of California i Los Angeles. Etter å ha gjort ferdig studiene sine hadde flere opptredener på Broadway, hvor han blant annet ble tildelt hovedrollen i oppsetningen Prelude to a Kiss og i The Comedy. Han var også på scenen i Londons West End, hvor han spilte i The Boys Next Door. Guttenberg dukket også opp på TV. Hans TV-filmer inkluderer den kritikerroste Miracle on Ice (1981), Race the Wind (1980), Something for Joey (1977) og den kontroversielle filmen The Day After (1983) som omhandlet en eventuell atomkrig og følgende av en slik krig. Guttenberg spilte hovedrollen i den kortlivede sitcom`en Billy på 1970-tallet. Dette var før han ble ordentlig anerkjent som en profesjonell skuespiller. I 1980 spilte han i en Coca-Cola-reklame der han spilte en som prøvde å hjelpe en ikke-engelsk-talende kvinne som hadde motorstopp med bilen sin. De deler et felles bånd i sin kjærlighet til Coca Cola. 1980 var Guttenberg en stjerne i regissør Nancy Walker sin film Can't Stop the Music som var en semi-selvbiografisk film om disco gruppen The Village People. Den sjette årlige Golden Wagon Film Festival hedret Steve Guttenberg i 2008 med en Tony Randall Lifetime Achievement Award for sitt arbeid i underholdningsbransjen, så vel som for hans mange og sjenerøse innsats på forskjellige området innen samfunnet. The Tony Randall Lifetime Achievement Award ble opprettet som en hyllest til den første Golden Wagon honoree. Prisen blir gitt til skuespillere som har gjort mye for underholdningsindustrien Guttenberg er involvert i frivillig arbeid for å bedre mulighetene for bostedsløse og for unge mennesker. Han har skapt Guttenhouse, et leilighetskompleks han finansiert for å imøtekomme unge mennesker etter deres oppgradering fra status som fosterbarn. Han er også frivillig ambassadør for The Entertainment Industry Foundation, en veledighetsorganisasjon i Hollywood. Guttenberg har dedikert mye av fritiden sin på forskjellige veldedige aktiviteter for barn og ungdom som f.eks. Friends of the Children, The Starlight Foundation og Entertainment Industry Foundation. Han er også en surfer, golfspiller og ifølge ham, selv en hengiven hundeeier. Hurricane's Eye. "Hurricane's Eye" er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt i 2003. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Jasmine Guy. Jasmine Guy (født i 10. mars 1962) er en amerikansk skuespiller, sanger og danser. Hun er best kjent for sin hovedrolle som Whitley Gilbert i TV situasjonskomedien "A Different World" og som Roxy i "Dead Like Me". Han var sønn av en afrikansk-amerikansk far og en portugisisk amerikansk mor, Guy ble oppvokst i det velstående historiske Collier Heights-området i Atlanta, Georgia, der hun deltok på den tidligere Northside Performing Arts High School (som fusjonerte med North Fulton High School for å danne North Atlanta High School). Morens navn er Jaye Rudolph, og hennes far, William Guy, var pastor i Friendship Baptist Church of Atlanta. Senere studerte hun dans og drama på Alvin Ailey American Dance Center i New York City 1981. Under spillingen av A Different World, ga hun ut sitt første selvtitulerte debutalbum i 1990, noe som ga støtet til tre av hennes singler: "Try Me", "An Another Like My Lover", og "Just Wanna Hold You." Våren 2006, holt Jasmine Guy en tale for avgangsklassen ved The University of North Carolina ved Chapel Hill, og hun avslørte at hun planla å spille inn sitt andre musikkalbum. Hun kommenterte at av alle de forskjellige bransjene innen underholdningsindustri, så var musikkbransjen så absolutt den verste bransjen. Hun skal produsere sitt nye album på egen hånd og ikke gjennom noe større plateselskap. Hun giftet seg med kjæresten Terrence Duckett i 1998. Paret fikk ett barn sammen, en jente som heter Imani, født i 1999. 8. april 2008, rapporterte kjendisbladet People at skuespilleren og hennes mann gjennom nesten 10 år ble skilt på grunn av uforsonlige forskjeller og uoverenstemmelser mellom dem. Jasmine Guy var også en god venn av den drepte rapperen Tupac Shakur, som hun møtte gjennom hennes spilling av filmen A Different World. Guy hadde en hovedrolle i Dead Like Me, en Showtime-serie som gikk mellom 2003 og 2004. Hun spilte karakteren Roxy Harvey i 23 episoder, og hun spilte hovedrollen i filmen Dead Like Me: Life After Death, som ble utgitt i 2009. Guy dukket også opp i serien The Vampire Diaries som karakteren Sheila "Grams" Bennett, som var en heks og bestemor til hovedpersonen Bonnie (spilt av Katerina Graham). Andrew Lincoln. Andrew Lincoln (født som Andrew James Clutterbuck 14. september 1973 i London, England) er en britisk skuespiller, mest kjent for sine roller i TV-serien This Life (som karakteren Egg). Han gjorde sin første opptreden på TV-skjermen i en episode av Drop the Dead Donkey. Han spilte også rollen som Mark i filmen Love Actually og Jonathan i den franske filmen, Heartbreaker. Han spiller også hovedrollen i AMC's TV-serie, "The Walking Dead" basert på tegneserien med samme navn. Lincoln var sønn av en sørafrikansk sykepleier som mor og faren var en britisk sivilingeniør. Han vokste opp i Hull, og flyttet til Bath i en alder av ti år. Etter å ha forlatt Beechen Cliff School, studerte han ved Royal Academy of Dramatic Arts (RADA), hvor han endret sitt navn fra Clutterbuck til Lincoln. Hans bror som heter Richard Clutterbuck jobber som rektor ved St Laurence School i Bradford on Avon. Den 10. juni 2006 giftet han seg med Gael Anderson, datter av musiker Ian Anderson, kjent fra rockebandet Jethro Tull. Parets første barn, en datter, ble født 10. september 2007. Neosphaleroptera nubilana. Slåpetornvikler ("Neosphaleroptera nubilana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), bredvinget, grå vikler. Den mangler helt påfallende fargetegninger. Forvingen er mørkt gråbrun med litt mørkere, utydelige tverrbånd. Bakvingen er ensfarget mørk gråbrun. Levevis. Larven lever på slåpetorn og hagtorn, blant sammenspundne blader. De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. I Norge er den utbredt langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Disconnected (Unni Wilhelmsen-album). "Disconnected" er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt i 2001. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 31. plass som beste plassering. Helle Vaagland. Helle Vaagland (født 1970 i Arendal) er en norsk journalist, feminist og programleder i NRK. Hun er programleder for kunst-, mote- og design-programmet Nasjonalgalleriet på NRK2, og var tidligere programleder for NRKs kulturprogram Safari. Hun fikk mye blest i media i september 2010 etter å ha sendt et bilde av seg selv på Twitter i kun undertøyet. Bildet kom på førstesiden av Verdens Gang. Stuntet var en reaksjon på at Marianne Aulie publiserte et bilde der hun poserte med neddratt trusestrikk og innsugde kinn. på Vaaglands parodibilde viser hun bevisst frem bilringene på magen, og ville slå et slag for den naturlige kvinnekroppen. Bildet ble tatt på do i NRK. Selv sa hun om bildet: «Bildet mitt viser hvordan en normal kropp ser ut, og den enorme oppmerksomheten viser hvor unormalt det er med bilder av slike kropper i media». Vaagland har to barn og er gift med Bård Torgersen. Back In the Blonde. "Back In the Blonde" er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt i 2000. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Exapate congelatella. Frostvikler ("Exapate congelatella") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. Arten ligner ikke på andre viklere, dette vises blant annet på at det latinske artsnavnet slutter på "-"ella", som er vanlig for småsommerfugler bortsett fra viklere, ikke på "-"ana" som vanlig for viklere. Hunnen har svært reduserte vinger, bakvingene er helt borte, forvingene redusert til spisse stumper. Hannen er en ganske stor (vingespenn 18-25 millimeter) og slank vikler, og kan minne om en mindre versjon av den helt ubeslektede arten vintermåler ("Alsophila aescularia"). Forvingen er lang og smal, lysgrå med spredte, hvite skjell. Det er en mørkbrun, firkantet flekk midt i vingen nær framkanten, og en mindre, kommaformet flekk litt lenger ute i vinge, dessuten et par kommaformede, mørke flekker foran nær spissen. Bakvingen er bred og tynn, gråhvit med gråbrune årer. Levevis. Larvene lever på mange ulike busker, mellom sammenspundne blader. Hannene flyr fra september til desember, og er en av de siste sommerfuglene på vingene. Som hos mange andre sommerfugler som er aktive i den kalde årstiden, er hunnene ikke flygedyktige, men kryper rundt på vegetasjonen der de sender ut feromoner som lokker til seg hanner. Sam Lloyd. Sam Lloyd (født 12. november 1963) er en amerikansk skuespiller og musiker, kanskje mest kjent for sin rolle som advokaten Ted Buckland i den amerikanske komedie-dramaserien Scrubs. Lloyd studerte ved Syracuse University før han ble skuespiller. Han er nevø av filmstjernen Christopher Lloyd, som er mest kjent fra Back to the Future-filmene, og hans far var også skuespiller. Han og Christopher Lloyd hadde begge to gjesteroller i TV-serien Malcolm in the Middle; Sam var en boligadvokat og Christopher var hovedpersonen Hals far. De to har også gjestet den kjente serien The West Wing; Sam har flere ganger bedt Det hvite hus om å slippe all den informasjon de har angående UFOer. I tillegg til å være skuespiller er han en dyktig sanger, og han er medlem av a cappella-gruppen The Blanks, som også hadde mange opptredener i serien Scrubs under navnet "The Worthless Peons" (også kjent som "Ted's Band"). Han spiller også bass i musikkgruppen The Butties. Definitely Me. "Definitely Me" er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt i 1997. Albumet lå 26 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Danny Drinkwater. Daniel Noel «Danny» Drinkwater (født 5. mars 1990) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Leicester City FC. Drinkwater har tidligere vært på utlån fra sin moderklubb Manchester United FC til Huddersfield Town FC, Cardiff City FC, Watford FC og Barnsley FC. «Prinds Christian Frederik» (skip). «Prinds Christian Frederik» var et linjeskip i den dansk-norske marine. Skipet ble bygget ved Orlogsværftet på Nyholm i København og ble sjøsatt i oktober 1804. I 1806 og deler av året etter fungerte skipet som kadettskip og gikk på tokt i Nordsjøen og Østersjøen. På slutten av 1807 var det på seilas og patrulje i dansk-norsk farvann. Oppdraget ble utført sammen med linjeskipet «Lovise Augusta». I begynnelsen av 1808 var «Prinds Christian Frederik» i Norge og leverte blant annet forsyninger til hæren. I mars samme år ble skipet kommandert til å beskytte overføringen av tropper ved Storebælt. 21. mars ble skipet innhentet av en større britisk flåtestyrke under slaget ved Sjællands Odde. Den 23. mars ble «Prinds Christian Frederik» satt i brann da ilden nådde kruttdepotet og skipet sprang i luften. 64 mennesker omkom og 126 ble såret. Øverstkommanderende på skipet under trefningen ved Sjællands Odde var Carl Vilhelm Jessen. Sjømennene som omkom ble begravet i en fellesgrav ved Odden kirke og noen år senere ble det reist et minnesmerke over de falne. Annet. «Prinds Christian Frederik» var oppkalt etter Christian Frederik, den senere kong Christian VIII. Skipet er mye benyttet som modell til votivskip i danske kirker. A-ha (EP). "A-ha" er en EP med a-ha, utgitt i 1986. You Are the One. "You Are the One" er en EP med a-ha, utgitt i 1988. Tortricodes alternella. Vårvikler ("Tortricodes alternella") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. Arten ligner ikke på andre viklere, dette vises blant annet på at det latinske artsnavnet slutter på "-"ella", som er vanlig for småsommerfugler bortsett fra viklere, ikke på "-"ana" som vanlig for viklere. Det er en ganske stor (vingspenne 19-23 millimeter) og slank vikler, forvingene er ganske smale, grå eller brune med et mørkere tverrbånd, av og til er hele den ytre delen mørkere. Bakvingen er blekbrun med mørkere årer. Den ligner på hannen av frostvikler ("Exapate congelatella"), men flyr om våren, ikke om høsten. Levevis. Larvene lever først og fremst på eik ("Quercus" spp.) men kan også spise andre løvtrær og busker. De voksne sommerfuglene flyr i løvskog fra februar (dette helst i sørligere strøk) til tidlig i mai. Utbredelse. I Norge ser det ut til at utbredelsen følger eikas utbredelse, med hovedtyngden på Sørlandet. I Call Your Name. "I Call Your Name" er en EP med a-ha, utgitt i 1990. Crying In the Rain (a-ha-EP). "Crying In the Rain" er en EP med a-ha, utgitt i 1990. Raschs vei (Oslo). Raschs vei i Oslo starter fra Kongsveien på Holtet, Bekkelagshøgda. Veien går først sørøstover, deretter østover opp til platået ved Karlsrud og ender som blindvei (men med gangveiforbindelse til enden av Gisles vei). Veien har sin opprinnelse i en skogsvei for Hellerud gård, nevnt første gang i 1867. Veien ble da kalt Hellerudveien. I 1888-89 ble det anlagt en vei fra nåværende Ekebergveien opp til eiendommen "Utsikten" (ved dagens Utsynsveien). I 1890 kjøpte Johan Rasch en stor eiendom i området, og fikk retten til veien opp fra Ekebergveien. Han kjøpte ytterligere eiendom i 1898 og anla vei videre oppover til det som i dag er Skogholtveien. Videre kjøpte Johan Rasch gården Nordre Hellerud også i 1898, og fikk dermed veigrunn helt fra Ekebergveien til det som i dag er Bernt Knudsens vei. Denne veien fra Holtet til Nordre Hellerud gård er da en av de eldste veiene i området. Veien ble senere avstått til kommunen, men ikke uten rettsstrid. Veien ble senere forlenget forbi Karlsrud og ned til Abildsø og fikk navnet Raschs vei. I dag ender veien som blindvei, men har gangveiforbindelse både mot Gisles vei og over Europaveien til Abildsø. Limited Edition Hits E.P.. "Limited Edition Hits E.P." er en EP med a-ha, utgitt i 1990. Limited Edition Hits E.P./Number Two. "Limited Edition Hits E.P./Number Two" er en EP med a-ha, utgitt i 1990. Eana osseana. Gul skyggevikler ("Eana osseana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Denne dagaktive arten, som har et litt ubstemmelig utseende, er trolig den tallrikeste vikler-arten i Norge. Utseende. En ganske stor (vingespenn 16-23 millimeter), smalvinget vikler. Forvingen er ensfarget bortsett fra spredte, mørke skjell og varierer i farge fra gulhvitt til lysbrunt, de fleste eksemplarene er ganske bleke. Vingeårene er hvite og står fram som lyse streker i vingene. Bakvingen er gråbrun, ytterkanten knapt innbuktet bak spissen. Levevis. Larven lever inne i et silkerør og kan spise mange ulike slags planter, både gress, urter og mose. Den flyr om dagen i juni-august og besøker gjerne blomster. Arten forekommer ofte i slike mengder at man ser flere individer på hver blomst. Den er vanligst på enger og heier, men finnes også høyt opp i fjellet. Utbredelse. Den er utbredt over hele Norge. Reservestridsproviant. Reservestridsproviant, vanligvis forkortet RSP, er en type hermetisert mat laget for det Det norske forsvaret. Hovedingrediensene er storfekjøtt, svinekjøtt, flesk og erter. Innholdet er spiselig i minst 20 år etter produksjonsdato i lufttett beholder. Forsvaret sluttet å kjøpe inn RSP i 1995, og gikk over til å benytte mer moderne frysetørrede feltrasjoner fra Drytech. Opp i gjennom årene har RSP fått en rekke humoristisk mente kallenavn: "Død mann på boks" (mest vanlig), "Tysker på boks", "Rester av Sprengt P'"ersonell" og "Resirkulert p'"ersonell". Frosty the Snowman (film). "Frosty the Snowman" er en amerikansk tegnefilm fra 1969 produsert av Bass for TV-kanalen CBS. Filmen er basert på den kjente sangen "Frosty the Snowman" (kjent i Norge som Snømannen Kalle). Den ble produsert av de samme folkene som lagde dukkefilmen "Reinsdyret Rudolf" (1964). Begge filmene har blitt vist hver jul på amerikansk TV. Animasjonen var ved Steve Nakagawa og Paul Coker Jr. Denne tegnefilmen ble sendt på NRK i romjula 1980 og romjula 1981 under tittelen "Rulle snemann". Ed Sanders. Hayes Edward «Big Ed» Sanders (født 24. mars 1930, død 12. desember 1954) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Sanders ble olympisk mester i boksing under OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 81,0 kg. Han beseiret Andries Nieman fra Sør-Afrika i semifinalen på knockout og i finalen møtte han svenske Ingemar Johansson. Johansson ble diskvalifisert for passiv boksing og ble fradømt sølvmedaljen tross at han hadde avansert til finalekampen. Først i 1982 fikk Johansson sin olympiske sølvmedalje. Sanders ble bare 24 år gammel, han døde etter en boksekamp i desember 1954 mot Willie James. Blond. a> avbilder en ung kvinne med blondt hår. Ashley Miller, en samtidig (ekte?) blondine. Blond eller lyshåret er en hårfarge som er karakterisert av lave nivåer av det mørke pigmentet melanin. Resultatet er en synlig fargetone avhengig av flere faktorer, men den har alltid en form for gulaktig farge. Fargen kan være svært blek blond (grunnet en liten spredning av pigment) til rødlig blond eller gyldenbrun (sandfarget) farge (sistnevnte med mer melanin). En kvinne med blondt hår kan kalles for blondine. Betegnelsen blond benyttes allment om lyshårede personer av begge kjønn. Et eldre uttrykk for blond hårfarge var linhår eller lingult. Å gjøre håret blondt med kunstige midler innebærer hovedsakelig å benytte en form for blekning ved at håret blir lysere fordi fargepigmentet i håret fjernes. Hydrogenperoksid er et vanlig middel, men det sliter på hårets kvalitet slik at det blir sprøtt og livløst, og kan i verste fall føre til håravfall. Etymologi. Ordet «blond» er avledet fra gammelfransk "blund" eller "blont", i betydningen «en farge midt mellom gylden og lys kastanje», som igjen er avledet fra latin "flavus", «gul». Det norske ordet gul er derimot avledet fra norrøne "gulr". Det er også en teori om at blond kan være avledet fra latinske "blundus", «gul». Gammelengelske "beblonden" betydde farget, da germanske krigere var kjent for å farge håret. Andre lingvister mener at "blundus" er middelalderlatin avledet fra latinsk "flavus". Ordet kom uansett inn i engelsk fra fransk, og er attestert i engelsk i 1481. På fransk er «blonde» et adjektiv i hunkjønn og beskrev en kvinne med blondt hår. På moderne norsk brukes blond om hårfargen til begge kjønn, og blondine utelukkende om kvinner. Evolusjon av blondt hår. Naturlig lyst hår opptrer oftest i Europa og mindre ofte i andre områder av verden. Blant befolkningen i det nordlige Europa opptrer blondt hår hyppigere. Hårfargegenet MC1R har minst syv varianter i Europa som gir verdensdelen et vidt omfang av hår- og øyenfarge. Basert på den nyeste genetiske forskning som er utført ved tre japanske universiteter er den genetiske mutasjonen som førte til blondt hår i Europa blitt isolert omtrent 11 000 år siden i løpet av den siste istiden. Den genetiske mutasjonen for rundt 11 000 år siden, da mennesket allerede hadde vært i Europa i rundt 30 000 år, som frambrakte blondt hår, skjedde antagelig i eller i nærheten av de områdene der blond hårfarge er mest vanlig i dag: Norden, Finland, Baltikum og de landene med slavisk språk som ligger lengst vest. Lignende studier av blå øyne viser at også denne mutasjonen har oppstått på omtrent samme tid. En annen forklaring funnet i vitenskapelig litteratur om evolusjonen for lyst hår er beslektet med kravet om vitamin D-syntese og Nord-Europas sesongmessige underskudd på sollys. Lysere hud har sin årsak i lav konsentrasjon av pigmentering, således er det mulig for sollyset å utløse produksjonen av vitamin D. På den måten er de høye frekvensene av lyst hår på de nordlige breddegrader et resultat av lys huds tilpasning til lavere nivåer av sollys, noe som reduserer den alminnelige forekomsten av rakitt grunnet mangel på vitamin D. Mørkere pigmentering ved høyere breddegrader hos bestemte etniske grupper, som inuitter, er forklart med høyere andel av sjømat i deres kosthold. Da sjømat har store andeler vitamin D vil mangel på vitamin D ikke skape et selektivt press for lysere pigmentering i denne befolkningen. En alternativ hypotese ble presentert av den kanadiske antropologen Peter Frost ved Universitet i St Andrews som utga en forskningsrapport i mars 2006 i "Evolution and Human Behavior". Frost mente at blondt hår utviklet seg raskere i et bestemt område mot slutten av den siste istiden grunnet seksuell seleksjon. At ikke denne eller disse små mutasjonene forsvant har blitt forklart med mangelen på menn i det utsatte jeger- og samlersamfunnet. Blonde kvinner skal i henhold til denne teorien ha hatt lettere for å lokke til seg menn enn de mørkhårete kvinnene, det vil si seksuell seleksjon. Frost argumenterte for at blondt hår ble produsert i høyere grad hos Cro-Magnon-mennesket som stammet fra den europeiske befolkningen grunnet matmangel for 10 000-11 000 år siden da det meste av Europa var dekket av steppe og tundra. Bortimot det eneste livsopphold som kunne eksistere i det nordlige Europa kom fra flokker med mammut, reinsdyr, bisoner og hester, og jakten på disse involverte lange og besværlige jaktreiser der det var et stort antall menn som døde, noe som førte til en høyere andel overlevende kvinner i forhold til menn. Teorien argumenterer for at kvinner med blondt hår økte sin sjanse til å tiltrekke seg de få mennene som var igjen og således økte også antallet blonde mennesker. En teori som ble lagt fram i "The History and Geography of Human Genes" (1994) hevder at blondt hår ble dominerende i det nordlige Europa fra rundt 3000 f.Kr. i det området som i dag er Litauen blant de nylig ankomne urindoeuropeere i henhold til Kurgan-hypotesen. Dette trekket spredde seg deretter raskt via seksuell seleksjon til Skandinavia. Som nevnt over antar denne teorien at menn fant kvinner med blondt hår mer tiltrekkende. Sosiale grunner til at menn kan ha foretrukket blonde kvinner er at lyst hår er en markør for ungdom. Ettersom mange nordeuropeiske barn har blondt hår som mørkner etter hvert som de modnes og blir eldre, kan det argumenteres for at blondt hår ble assosiert med ungdom og derfor fruktbarhet. Blondt som farge har også blitt assosiert med lys og gull, ting som folk finner tiltrekkende og ønskelig. Lyst hår er vanligvis mer sjelden og eksotisk, noe som økte dets tiltrekning. Geografisk spredning. Blondt hår er hyppigst funnet blant folk i Nord-Europa. Pigmenteringen (fargingen) av både hår og øyne er lysest rundt Østersjøen og mørkheten økes jevnlig og bortimot konsentrisk utover fra denne regionen. Jordbærfarget blond er en langt mer sjelden type, som inneholder den største andelen av feomelanin. Blondt hår er også funnet i det sørlige, vestlige og østlige Europa. På grunn av utvandring fra Europa fra 1500-tallet og fram til i dag finnes blondt hår over hele verden, som i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia, New Zealand, Sør-Afrika, Sibir og andre steder. Generelt er blondt hår hos europeere assosiert med lysere øyenfarge (grå, blå, grønn og nøttebrun) og lys og tidvis fregnet hudfarge. Sterkt sollys kan også lysne hårfargen i varierende grad og føre til at mange blonde mennesker får fregner, særlig i barndommen. I Sentral-Asia, det vestlige Asia (Midtøsten) og sørlige Asia finnes det også en lav frekvens av naturlig blondt hår blant en del etniske befolkninger. I Afghanistan er blondt hår særlig funnet blant tadsjikere, rundt ti prosent, særlig i Pamir-regionen, pasjtunere og nuristanifolket i Nuristanprovisen i Afghanistan, som også har en andel naturlig blondt hår. I Pakistan utmerker kalasjfolket seg med blondt hår. Lyst hår kan også opptre naturlig blant andre folk fra Khyber Pakhtunkhwa og de nordlige distriktene i Pakistan og India, blant annet khowerfolket, pasjtunere, kasjmirere, shinafolket og burushofolket, foruten etterkommere av europeiske kolonister, hovedsakelig funnet i Goa i India. Naturlig blond gutt fra Vanuatu i Stillehavet. Blonde er også funnet i Tyrkia, særlig i nordlige (Kaukasus) og vestlige (Europa) delene av landet, og i deler av nordlige Iran, særlig i provinsene mot Det kaspiske hav. I Levanten eller Midtøsten finnes det blonde i Israel (særlig blant askenasiske jøder), vestlige Syria, nordlige Irak, palestinske områder, Jordan og Libanon har også en frekvens av blonde. Blondt hår er et vanlig syn blant berbere i Nord-Afrika, særlig i regionene ved Riffjellene og Kabylia, og blant Maghreb-arabere av berbisk avstamming. Utvandring og invasjon fra Nord-Afrika til sørlige Europa, særlig Spania og Portugal, har økt antallet naturlig blonde i denne regionen. En del berbere av guanchefolket, særskilt de nå utdøde urinnbyggere på Tenerife, en av øyene på Kanariøyene, ble i henhold til spanske utforskere på 1300-tallet å hatt blondt hår og blå øyne. På grunn av utvandring fra Kanariøyene har et antall blonde med avstamming herfra i deler av Spania og delvis til de tidligere spanske kolonier i den nye verden. Aboriginene, utbefolkningen i Australia, særlig i de vestlige og sentrale delene av kontinentet, har en høy andel av naturlig blond-til-brunt hår, med så mange som 90-100 prosent av barna har blondt hår i en del områder. Dette trekket blant australierne er hovedsakelig assosiert med barn og kvinner, og håret får vanligvis langt mørkere brunaktig farge, mer svart enn blondt, etter hvert som de blir eldre. Blonde er også funnet i en del andre deler av sørlige Stillehavet, eksempelvis på Salomonøyene, Vanuatu, og Fiji. Igjen er det høyere andel hos barn, men her er det mange voksne som også er blonde. Blondhet er også rapportert blant et av urbefolkningene i Sør-Amerika, kjent som skyfolket (Chachapoyas-kulturen). Det kan også finnes andel av blondt hår mellom peruansk mestizos som nedstammer både fra skyfolket og spanjoler (og/eller andre europeiske avstamning). Relasjon til alder. Blondt hår er mest vanlig blant småbarn og barn fra den kaukasoide rase, i en slik grad at begrepet «babyblond» ofte er benyttet som beskrivelse for svært lyst, i en del tilfeller nesten helt hvitt hår. Småbarn kan bli født med blondt hår selv blant grupper hvor man sjelden ser voksne med blondt hår, skjønt slikt fødselshår endres raskt. Blondt hår tenderer generelt mot å bli mørkere med årene, og mange barns blonde hår blir mørkt, mørk brunt eller svart før eller i deres voksne år. Folkeminne, kultur og antropologi. a> skaffet nytt av rent gull. I løpet av den første perioden av Romerriket ble blondt hår assosiert med prostituerte som da bar blonde parykker eller farget håret sitt. I den senere perioden ble blondt hår mer sosialt akseptabelt og ønskelig, selv i de høyere samfunnsklassene. Eksempelvis er den fysiske framtoningen til keiser Nero, som nedstammet fra en aristokratisk familie, beskrevet av historikeren Sveton som «...hans hår var lys blondt... hans øyne var blå...» I henhold til forskeren Francis Owens beskrev romerske nedtegnelser et meget stort antall velkjente romerske personligheter som var blonde. I tillegg er det nedtegnet rundt 250 personer med navnet "Flavius", som betyr blond, og det er mange navn som "Rufus" og "Rutilius", som betyr henholdsvis rødhåret og rødaktig hårfarge. De følgende romerske gudene skal etter sigende ha blitt beskrevet med blondt hår: Amor, Apollo, Aurora, Bacchus, Ceres, Diana, Jupiter, Mars, Mercury, Minerva og Venus. I middelalderen ble blondiner ofte assosiert med en forførerske; eksempelvis ble "Bibelen"s Eva fram til slutten av 1300-tallet vanligvis framstilt som blond, mens Jomfru Maria ble framstilt som brunette. I norrøn mytologi ble Tors hustru Siv beskrevet som blondine. Siv ble regnet for å være svært vakker, og hennes hår ble sammenlignet med gull. "Skaldskaparmål" fortelles det hvordan Loke skar av Sivs hår, men da Tor oppdaget dette, tvang han Loke til å love at han skulle erstatte Sivs tapte lokker med et nytt hår av gull. Loke holdt løftet ved å få noen dverger kalt "Ivaldis sønner" til å smi et magisk hår av gull. «Sivs hår» ble også en kjenning for gull i skaldediktningen. I eddadiktet "Rigstula" i "Den eldre Edda" er den blonde mannen Jarl framstilt som stamfar til krigerklassen. I nordeuropeisk folkeminne verdsatte feer og alver blondt hår hos mennesker. Spedbarn med blondt hår var mer utsatte for å bli stjålet og erstattet av byttinger, og unge blonde kvinner var mer utsatt for å bli lurt av sted til alvenes land. "Głowa blondynki" eller «Blondt hode», maleri på kartong avŻmurko Franciszek (1859 - 1910) I europeiske folkeminner om alver ble blondt hår ofte tilskrevet helter og heltinner. Det kan framstå i teksten, som i Marie-Catherine d’Aulnoys "La Belle aux cheveux d'or" («Fortellingen om vakre Gullokk»), eller i illustrasjonene som fulgte fortellingene. Et kjent unntak er eventyret om Snøhvit som på grunn av sin mors ønske er «rød som blod, hvit som snø, og sort som ibenholt», og således har sort hår. Denne tendensen opptrer også i mer formell litteratur, eksempelvis i gresk mytologi. Afrodite er kjærlighetsgudinnen og hadde «gyllent hår» i henhold til manuskriptet "Oxyrhynchus Papyri" tilskrevet den greske poeten Ibykos, og Hesiods "Theogonien" og senere hos Coluthos' "Helenas voldtekt". I Miguel de Cervantes' "Don Quijote" er idealskjønnheten Dulcinea, og hennes «hår er som gull». I John Miltons dikt "Det tapte paradis" har edle og uskyldige Adam og Eva «krøller av gull», Kvinneforføreren og hovedpersonen i Guy de Maupassants roman "Bel Ami" (1885) som «minnes helten fra populære romanser» har «lett rødlig, kastanjeblondt hår», mens mot slutten av J. R. R. Tolkiens verk "Ringenes herre", ble det særskilt fordelaktige året som fulgte krigen om ringen uttrykt i en helligdom av et særskilt høyt antall blonde barn. I rasebiologien, spesielt den som ble bedrevet i Nazityskland, ble blonde mennesker i nazipropagandaen framstilt som mer «ariske» og av den grunn «bedre» mennesker enn andre «raser», til tross for at flere framstående nazister ikke selv framsto som spesielt blonde, blant annet Adolf Hitler. I samtidig populærkultur er det ofte blitt en klisjé at menn generelt synes at blonde kvinner er mer tiltrekkende enn kvinner med annen hårfarge. Forfatteren Anita Loos populariserte dette i sin muntre roman fra 1925, "Gentlemen Prefer Blondes", filmatisert 1928, deretter som musikal, og filmet på nytt i 1953 som "Herrer liker blonde piker" med blant annet Marilyn Monroe i hovedrollen (som blond). Skuespillerne Marilyn Monroe og Jane Russell (1953), særlig førstnevnte framstilte ofte dumme og naive blondiner på film. Blondiner er ofte antatt å ha det mer morsomt, eksempelvis i reklamen for Clairol hvor det blir spurt (og således også slått fast) «Er det sant at blondiner har det mer morsomt?» En del kvinner som har bleket håret har rapportert at andre da forventer at de er mer opptatt av lettvint og enkel moro. Den blonde stereotypien er også assosiert med det å være mindre seriøs og mindre intelligent. Den feilaktige slutningen at blonde kvinner skal være mindre intelligente enn gjennomsnittet, og derfor må klare seg ved hjelp av sitt utseende, kommer blant annet til uttrykk i de såkalte blondinevitsene. Det er antatt at opprinnelsen til «den dumme blondine» var en blond, fransk prostituert ved navn Rosalie Duthe fra 1700-tallet som hadde rykte på seg for å være vakker, men mindre intelligent, noe som inspirerte et skuespill om henne, kalt "Les Curiosites de la Foire" (Paris 1775). Blonde skuespillerinner som har gitt uttrykk for dette er blant annet Marilyn Monroe, Judy Holliday, Jayne Mansfield, og Goldie Hawn. Filmregissøren Alfred Hitchcock foretrakk å ha blonde kvinner i viktige roller da han mente at publikum ville mistenke disse sist, og sammenlignet dem med «jomfrusnø som viste seg i blodige fotspor», derav begrepet «Hitchcock-blondine». Denne stereotypien har ført til en motfortelling, eksempelvis i filmen "Legally Blonde" (2001) hvor hovedpersonen, den tilsynelatende overfladiske blondinen framstilt av Reese Witherspoon, lyktes på Harvard til tross for fordommene mot hennes skjønnhet og hårfarge. Edgar Basel. Edgar Basel (født 1. november 1930 i Mannheim, død 7. september 1977) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Basel vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51 kg. Han beseiret Anatolij Bulakov fra Sovjetunionen i semifinalen men tapte finalen til Nathan Brooks fra USA. Anatolij Bulakov. Anatolij Nikolajevitsj Bulakov russisk: Анатолий Николаевич Булаков (født 3. februar 1930, død 1994) var en sovjetisk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Bulakov vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på delt tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51 kg. Han tapte semifinalen til Edgar Basel fra Tyskland som i sin tur tapte finalen til Nathan Brooks fra USA. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedalje. Johan Rasch. Johan Rasch (1841–1927) vokste opp på Ljabru gård (tidligere Lille Ljan), som faren Petter Rasch kjøpte i 1831. Petter var fra Hallingdal, og står i folketellingen av 1865 angitt som «sinnssvak». Det var derfor trolig moren Mari Kristiansdatter som styrte gården. Også Johans eldste bror Kristian ble erklært umyndig og fradømt gården, hvoretter Johan overtok. Johan var ansett som en flink og driftig kar. I 1900 bodde han med hustru Julie og datter Marie, født 1896, i Ljabrochausseen 246 på Ljan. Han var meget aktiv i kjøp og salg av eiendommer i Østre Aker, blant annet kjøpte han gården Nordre Hellerud i 1898. Johan Rasch er opphav til navnet på Raschs vei på Bekkelagshøgda. Fagerborg Ballklubb. Fagerborg Ballklubb (stiftet 14. mai 1914) er en fotballklubb fra Fagerborg i Oslo. Klubben spiller i 4. divisjon. Fagerborg hadde sin storhetstid på 1920- og 1930-tallet da den spilte i Oslo-seriens B-gruppe og ved to anledninger spilte seg opp i Eliteserien i bandy. Harald Halvorsen, som var med på å grunnlegge klubben, fikk en i 1925. Camilla Jensen. Camilla Louise Jensen (født 25. oktober 1982 i Tårnby) er en dansk curlingspiller. Hun har spilt som lead på det danske landslaget og deltatt i en rekke internasjonale mesterskap med sølvmedalje under VM 2007 som beste prestasjon. Angelina Jensen er hennes søster og lagvenninne. Bring me to life. «Bring me to life» er en sang av det amerikanske bandet Evanescence, skrevet av Amy Lee og Ben Moody. Den ble først utgitt 22. april 2003, på debutalbumet "Fallen", og som den første singelen til filmen "Daredevil". Eana argentana. Sølvskyggevikler ("Eana argentana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 20-26 millimeter), lys vikler. Forvingen er ensfarget, hvit til lyst sølvgrå. Bakvingen er lyst gråbrun med mørkere årer. Arten ligner ikke så mye på andre viklere men kan lett forveksles med noen arter av gressmott (Crambidae), kanskje særlig "Crambus perlella", den har imidlertid kortere palper (munnfølere) enn disse. Levevis. Larvene lever i et silkerør på bakken, og kan ete både gress, urter og mose. De voksne viklerne flyr i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt, men ikke vanlig, i Europa, og forekommer også i Nord-Amerika. Göran Widmark. Göran Widmark (født 28. januar 1920 i Jukkasjärvi, død 13. januar 1982 i Hedemora) var en svensk prest og salmedikter. Han har skrevet salmen «I tro under himmelens skyar» (norsk: «I tro under himmelens skyre» som står i den svenske salmeboken og i "Norsk Salmebok", og gav ut diktsamlingen "I vånda och fröjd". Widmark ble ordinert i 1940, och arbeidet som stiftsadjunkt i Tornedalen til 1946 da han flyttet til Uppsala for å arbeide i Svenska kyrkans mission. Senere jobbet han som komminister i Maria Magdalena församling i Stockholm. I Uppsala ble Widmark innvalgt i bystyret for Socialdemokraterna, og var leder for barnevernsnemnden i byen. Han var aktiv i Sveriges Kristna Socialdemokrater – "Broderskapsrörelsen" Eana penziana. Praktskyggevikler ("Eana penziana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 21-27 millimeter), smalvinget vikler. Forvingens grunnfarge varierer fra sølvhvit til lysbrun, med grå eller svarte tegninger. Selv om arten er ganske variabel i fargen er den vanligvis lett å kjenne igjen på størrelsen og fargemønsteret. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Man kjenner to former av denne arten, en innlandsform som har larver på sauesvingel ("Festuca ovina") og en kystform som har larver som lever på smalkjempe ("Plantago lanceolata") og fjærekoll ("Armeria maritima"). De voksne flyr mellom mai og september. Frode Fanebust. Frode Fanebust (født 12. mai 1968 i Stavanger) er en norsk forfatter og siviløkonom. Fanebust er utdannet ved Norges Handelshøyskole. Som forfatter har han konsentrert seg om sakprosa. Han er også leder for organisasjonen Boliviafamilien, som finansierer et tyvetalls dagsentre og barnehjem i Bolivia. Fanebusts første bok kom i 2009, og har tittelen "KrigshistorienTM – Toralv Fanebust og sannheten". Den tar opp myter omkring andre verdenskrig gjennom historien til hans farfar, den omstridte redaktøren Toralv Fanebust. Boken skapte betydelig debatt. Den ble i 2010 fulgt av "Selvbedraget – Norge og klimakrisen", som er et kritisk oppgjør med et Norge som, ifølge Fanebust, forsøker å fremstå som en foregangsnasjon innen miljøvern, men som først og fremst er en del av problemet. Dette på grunn av Norges rolle som storeksportør av olje og gass, samt kull fra Svalbard. Under Kapittelfestivalen i Stavanger i september 2011 ble Fanebust tildelt Odd Noreger-stipendet fra Stavanger kommune for arbeidet med et prosjekt kalt "Oljelandet". Boken "Oljelandet – Fortellinger fra innsiden" utkom høsten 2012. Frode Fanebust bor i dag i Sandnes. Nanna Wiberg. Nanna Wiberg (født i Halmstad i 1906, død i 1990) var en svensk tekstilkunstner, dikter, salmedikter, forfatter og lærer. Hun er representert med tekstilkunst i en rekke offentlige bygg i Sverige, og gav ut flere dikt, fortellinger og barnebøker, blant dem samlingen "Karamellfröknarna" i 1945. Wiberg er representert med salmen «Her går en trofast gjeter» i "Norsk Salmebok". Simon Eriksen Valvik. Simon Eriksen Valvik (født 3. desember 1987) er en norsk frilansjournalist. Valvik laget i 2009 Norges første dokumentarfilm om ulovlig fildeling, "Urospredere". Han studerer kommunikasjon ved Universitetet i Agder. Han var med under oppstarten av dataarrangementet Sørlanet i Kristiansand, og har i flere år vært pressekontakt for The Gathering – Norges største datatreff. Valvik engasjerer seg i debatten rundt det omstridte Datalagringsdirektivet og er eier av domenet datalagringsdirektivet.no (Opprop). Han har ved flere anledninger gått ut i media og snakket for, eller på vegne av nettpirater. Valvik var i perioden 09/10 redaktør for Studentavisen "Unikum" ved Universitetet i Agder. Som 20-åring mistet han sin mor som døde av kreft. Han delte sin historie på Migrapolis. Vilhelm av Sachsen-Weimar. Vilhelm av Sachsen-Weimar (født 11. april 1598 i Altenburg, død 17. mai 1662 i Weimar) var en tysk fyrste. Han var hertug av Sachsen-Weimar fra 1620 til sin død i 1662. I 1844 arvet han også deler av hertugdømmet Sachsen-Eisenach, da hans yngre bror Albrecht døde barnløs. Vilhelm tilhørte den ernestinske linje av Huset Wettin. Vilhelm skrev også salmer, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". William Whiting. William Whiting (født 1825, død 1878) var en engelsk forfatter og salmedikter. Han er best kjent for salmen «Eternal Father, Strong to Save» (norsk: «Du evig sterke Gud og Far») som han skrev i 1860. Salmen blir ofte kalt for «marinesalmen», og ble brukt av Royal Navy i gudstjenester. Den har senere også blitt tatt i bruk av den amerikanske marinen. Sangen er også med i "Norsk Salmebok". Han ble født i Kensington i England, og gikk på skole på Chapham og Winchester College. På grunn av sine musikalske evner ble fikk han tittelen master ved Winchester College Choristers' School. Selv om han er best kjent for «Eternal Father, Strong to Save», gav Whiting også ut to samlinger med poesi: "Rural Thoughts" (1851) og "Edgar Thorpe, or the Warfare of Life" (1867). Han døde i Winchester. Fortar, høgar, hardar (EP). "Fortar, høgar, hardar" er en EP med Nullskattesnylterne, utgitt i 2003. French Stewart. French Stewart (født 20. februar 1964 i Albuquerque, New Mexico) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Harry Solomon i sitcom-serien 3rd Rock from the sun på 1990-tallet. I denne serien var han med i seks sesonger fra 1996. Stewart dukket opp i en gjesterolle i TV-serien Seinfeld, i episoden "The Opposite". Han kan også noen ganger sees på I Love The... serien på VH1. Stewart var en sv produsentene for "Have Anyone seen My Baby?", som en dramafilm på Lifetime-nettverket som skildret livet til en kvinne som mistet sine barn på en afrikansk safari på begynnelsen av 1970-tallet. Stewart dukket opp i andre sesong av episoden av ABC-serien Pushing Daisies og i serien Castle. I juli 2010 ble det annonsert at han ville være gjestestjerne i premieren på Sesong 4 Private Practice sammen med Currie Graham. De to skulle spille karakteren Russell og hans mentalt syke bror Kevin som da ble spilt av French Stewart. Spesialhopprenn i Oberstdorf. Dette er en oversikt over spesialhopprenn for senior i Schattenbergbakken i Oberstdorf. Listen inneholder alle hoppukerenn i Oberstdorf, samt VM og andre verdenscuprenn, men "ikke" renn i skiflygingsbakken. Rennet i Oberstdorf er fast åpningsrenn i den tysk-østerrikske hoppuka, og arrangeres vanligvis den 29. eller 30. desember. Bare to ganger har rennet i Oberstdorf ikke åpnet konkurransen: Den første Hoppuka åpnet med Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1953, med Oberstdorf som det andre rennet. Under den 20. Hoppuka 1971/72 byttet rennene i Oberstdorf og Innsbruck plass, og det ble holdt en jubileumsfest i Innsbruck. Hoppuka har vært en del av verdenscupen siden verdenscupen startet opp sesongen 1979/80. Schattenbergbakken ble åpnet i 1925, og ble siden utvidet flere ganger. I 1972 ble det bygd en storbakke ved siden av den gamle normalbakken, og hoppukerennene har siden da blitt holdt i storbakken. Siste større ombygging av stor- og normalbakken ble gjort i 2003. Anlegget har i dag sponsornavnet "Erdinger Arena". Ski-VM ble arrangert i Oberstdorf i 1987 og 2005. Hoppuka. Merk at Øst- og Vest-Tyskland hadde samme flagg fram til 1. oktober 1959. Det østtyske flagget gikk ut av bruk da de to tyske statene igjen ble samlet 3. oktober 1990. Boliviafamilien. Boliviafamilien er en religiøst og politisk uavhengig bistandsorganisasjon som finansierer et tyvetalls dagsentre og barnehjem i Bolivia, per 2010 for cirka 950 barn. Organisasjonen ble grunnlagt i 1982 av Baste Fanebust. Etter hans død i 2005 har arbeidet blitt drevet videre under ledelse av hans sønner, Øyvind Fanebust og Frode Fanebust. Arbeidet foregår ved at Boliviafamilien står for finansiering, mens driften skjer i samarbeid med Frelsesarmeen i Sør-Amerika, under Boliviafamiliens overoppsyn. Boliviafamilien har fadderskap som basis, og er uvanlig i det at 100 prosent av faddernes innbetalingene går til innsatsen i Bolivia, uten fradrag av administrasjonskostnader. I tillegg til fadderskap mottar man bidrag fra blant annet skoler, bedrifter og foreninger som Rotary International og Lions Clubs International. Det er mulig å arbeide som frivillig ved et av Boliviafamiliens barnehjem, og dette kan også inngå som veiledet praksis innenfor et relevant studium. Olaug Løken. Olaug Marie Løken (født 29. november 1854 i Inderøy, død 11. mars 1925, Oslo) var en norsk kokebokforfatter og kvinnesakskvinne. Hun var utdannet i helsestell, og ble etterhvert en aktiv skribent i ektemannen Hjalmar Løkens avis "Norske Intelligenz-Seddeler". Forfatterskapet omfatter "Madstel og Husstel for almindelige Husholdninger" (1897) – som kom i et samlet opplag på 49.000, men også andre agitasjons- og veiledningsskrifter, som f.eks. "Hvad lærer Bibelen om Kvindens Stilling?" (1885) og "Barnestel. En liden Bog for unge Mødre" (1903) Mamadou Niang. Mamadou Niang (født 13. oktober 1979 i Matam) er en senegalesisk fotballspiller. Han spiller for den tyrkiske toppklubben Fenerbahçe SK. Let England Shake. "Let England Shake" er et studioalbum av den engelske musikeren PJ Harvey og ble gitt ut i februar 2011. Arbeidet med albumet ble startet i tiden rundt utgivelsen av White Chalk i 2007. Låtene ble skrevet mot slutten av 2007 og i 2008, og spilt inn over en intensiv femukersperiode. Albumet vant Mercury Prize i 2011. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Eana incanana. Bueskyggevikler ("Eana incanana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 17-22 millimeter), grå vikler. Forvingen er grå. Nær roten er det vanligvis et markert, krumt, mørkt tverrbånd, lenger ute i vingen er det to mørke tverrbånd men disse er mindre tydelige. Bakvingen er lyst brungrå. Levevis. Larvene utvikler seg på blomstene av prestekrage ("Leucanthemum vulgare"), utenfor Norge også på klokkeblåstjerne ("Hyacinthoides non-scripta"). Andre kilder hevder at arten lever på viere ("Salix" spp.) og blåbær ("Vaccinium myrtillus"). De voksne viklerne flyr i juli-august. Gudrun Løchen Drewsen. Gudrun Løchen Drewsen (født 5. mai 1867 i Inderøy, død 16. mai 1946 i San Francisco) var en norsk kvinnesakskvinne, kunstmaler og velgjører, gift med kjemikeren Viggo Drewsen. Hun var tiende barn i en søskenflokk på 11, og opplevde trangere kår enn sine eldre søsken, også fordi faren døde da hun var barn. Hun fikk såvidt malerstudier Oslo før hun i 1894 flyttet med sin ektemann til New York. Tilskyndet av Fredrikke Marie Qvam representerte hun i 1902 Norge under den første internasjonale konferansen om kvinners stemmerett i Washington. Hun ble deretter fanget av saken, og drev aktiv agitasjon for kvinners rettigheter i Norge og USA, blant annet som leder av "New Yorks Norwegian Suffrage League". Etter at stemmerettssaken var vunnet i Norge i 1913 og i USA i 1920, trakk hun seg tilbake fra det offentlige liv. Hun fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for vanskeligstilte nordmenn i USA. Selvbiografien "Man minnes mangt" utkom i 1937. Tågerup kirke. Tågerup kirke ligger i Rødby, Lolland kommune i Danmark og er en senromansk teglstenskirke som består av kor og skip. Kirken ble bygget ca. 1220. På et langt senere tidspunkt fikk den bygget inn hvelv. Korbuen ble omdannet i 1862. Altertavlen er et maleri av Anton Dorph fra 1876. Prekestolen i ungrenessanse er fra 1586. Over prekestolen henger et krusifiks fra 1500-tallet. Over korbuen henger et korbuekrusifiks fra slutten av 1200-tallet. Det er tillagt Næstved Madonna-Mesteren og hans verksted. Døpefonten er et gotlandsk eksportarbeide i Hoburg-marmor med firpassformet kum og fire mannshoder øverst. Det er imidlertid kirkens kalkmalerier som særpreger kirken. I kor og skip er det kalkmalerier i hvelvene. Disse ble avdekket i 1883 og restaurert av Jacob Kornerup i 1889. De ble gjenrestaurert av Egmont Otto Lind i 1943. Den dekorative utsmykkingen i skipets vesthvelv ble utført i 1889 og under denne malingen finnes en utsmykking fra middelalderen som ble forsøkt avdekket ved en restaurering i 2001. Kalkmaleriene i koret er datert til ca. 1450. I østkappen sitter Kristus på tre regnbuer. Maria kneler med blottet bryst og anroper Kristus, Johannes er fremstilt i kamelullsskinn. Rundt Kristus svever evangelistsymbolene, øverst ses tornekrone og kors, rundt Kristus marterpæl og lanse. Nederst er det en skyhimmel og basunengler. I tekstbåndene står VENITE BENEDICTI PATRIS (Kom min faders velsignede) ITE MALEDICTI IN (Gå bort, forbandede, til). I sydkappen sees mot øst "Fremstillingen for Pilatus" og i nordkappen mot vest Gravleggelsen og mot øst Oppstandelsen. På østveggen bak altertavlen er en urestaureret Pieta hvor Maria sitter med sin døde sønn i fanget. Jesus har hatt tornekrone på hodet, men den er forsvunnet. En mann som skor en katt Utsmykkingen i skipets hvelv er datert til 1500-20 og tillegges Brarupverkstedet. De lange manierte figurene er tidens mote og ornamentikken er sparsom. I skipets første fag i østkappen fremstilles Skapelsen. Gud har skapt solen og en komet og han står med den nydannede månen i hånden. I forgrunnen er det forskjellige fisker, en reke, en havfrue og en havmann. Mot syd skaper Gud dyrene, man ser en gås, en due, en trane samt hjorter. I sydkappen skapes Adam og Eva, teksten sier: ADAM PRIMUS HOMO DAMPNAVIT SECULO POMO (Adam, det første menneske, gjorde verden fordømt med et eple). I vestkappen ses Formaningen og Syndefallet, i midten en engel med håndorgel i en blomsterkolbe og teksten sier: HIC ADAM ET EVA DECELTI SUNT A DRACONE (Her forlokkes Adam og Eva av dragen). I nordkappen mot vest ses Utdrivelsen av paradiset og teksten sier: HIC EXPELLANTUR DE PARADISO AB ANGLO CUM FLIENTE GLADIO (Her utdrives de av Paradiset av en engel med flammesverd). Mot øst fremstilles Arbeidet. Adam har fått på seg hverdagstøy og har en øks i beltet. Han har ryddet skogen og er i ferd med å hakke i jorden. Eva sitter med en ten; barna henger i skjørtene hennes, den minste har en topp og en pisk. Brarupverkstedets ikonografi er forskjellig fra Elmelundeverkstedets, personene er energiske og utført i aktivitet. Dette står i motsetning til Elmelundeverkstedet hvor de er mer passive og statiske. Under Syndefallet og Utdrivelsen er motiver fra "Den omvendte verden". En mann skjærer halen av en hest, en annen mann skor en katt, en mann med et ris i hånden foran fem slaktede griser og en mann med en sekk. Ved Mann skor en katt kan man lese SKONA. Ordspråksamlingen "Proverbes en rimes" fra ca.1480 inneholder 182 ordspråk eller talemåter illustrert med tegninger og forklart med et åtte-linjet vers. Ordspråkene hadde et moralsk innhold og skulle fortelle at det var dumt å vende seg fra Gud. I Sebastian Brants bok "Narrenes skip" fra 1494 skildres mennesket som tåpelig, hele verden lever i en mørk natt og holder fast ved ugudeligheten. I "Proverbes en rimes" nevnes en mann som skor en gås og betydningen av verset er "å gjøre noe tåpelig". Dette ble utgangspunkt for en særlig utsmykning som blant annet kan sees på korstolenes misericordia. Denne tåpelige verden kom til å representere en verden hvor alt var snudd på hodet; den såkalte omvendte verden. I kirken ble det symbol for at mennesket hadde vendt seg fra Gud og dermed brutt naturens orden. Cnephasia incertana. Enggråvikler ("Cnephasia incertana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-17 millimeter), gråspraglete vikler. Forvingen er lysgrå med tre mer eller mindre tydelige, uregelmessige tverrbånd. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene lever på skuddspissene av ulike urteaktige planter. Simone Opitz. Simone Opitz (født 3. juli 1963 i Sonneberg) er en tidligere tysk langrennsløper som konkurrerte fra 1985 til 1993. Hun deltok i to OL, hennes beste resultater var to femteplasser under OL 1988 i Calgary (20 km og 4 x 5 km stafett). Hennes beste VM-plassering var femteplassen på 10 km i VM 1991 i Val di Fiemme. Hun vant én seier i verdenscupen, på 20 km fristil i tsjekkiske Nové Město na Moravě i 1986, foran tyske Gaby Nestler og norske Marianne Dahlmo. Herman Løchen. Herman Løchen (født 24. august 1822 i Drøbak, død 2. mai 1876 i Inderøy) var brukseier på Sundnes bruk, Inderøy og stortingsmann 1857-58. Herman Løchen hadde også en rekke andre roller og verv som lokalpolitiker og samfunnsengasjert: ordfører i Inderøy, forkjemper for dampskipsrute og jernbane til Innherred, industriutvikler og foregangsmann i landbruket. Han var utdannet i brennerivirksomhet i Tyskland og arbeidet ved flere av faren Ole E. Løchens fabrikker før han i 1847 kjøpte Sundnes på Inderøy. Han giftet seg i 1848 med Anne Margrethe Jenssen fra storeiendommen Vinje bruk i nabokommunen Mosvik, hvor han tidligere selv hadde arbeidet ved brenneriet. Konkurs og sykdom i 1875. Løchen hadde omgang med flere av samtidens fremste menn, og Aasmund Olavsson Vinje skildret gården Sundnes i sine "Ferdaminne". Sønnen Håkon Løken har i flere selvbiografiske romaner skildret barndomshjemmet. Vispråmen Storken. Vispråmen Storken var under årene 1962-1969 et sentrum for den voksende svenske visesangereliten. Pråmen var en viktig scene for trubadurene Cornelis Vreeswijk, Fred Åkerström, Finn Zetterholm, Ewert Ljusberg, Git Magnusson og mange andre av de velkjente svenske viseartistene på 1960-tallet. Pråmen og deres artister var med i flere TV-program, før klubben opphørte den 30. september 1969. Visfestivalen i Västervik. VisFestivalen (som den bruker å skrives) har gått av stabelen i Stegeholms slottsruin på Slottsholmen i Västervik hvert år siden 1966. De to første årene ble festivalen arrangert av "Mageliso Club", en gruppe gymnasister i Västervik, før det i 1968 arrangert av Hansi Schwarz, da medlem i Hootenanny Singers, og Lars "Frosse" Frosterud. Mange kjente artister har opptrådd på VisFestivalen under årenes løp, blant annet Fred Åkerström (i 1967, 1970-75, 1977 og 1979-85) og Cornelis Vreeswijk (medverkade 1968-69, 1971, 1974, 1981, 1985 och 1987), mens Lasse Tennander er den artisten som har vært flest ganger på festivalen. Siden 1987 er Fred Åkerström-stipendiet delt ut under frstivalen. William Smith (bryter). William Thomas «Bill» Smith (født 17. september 1928 i Portland, Oregon), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Smith ble olympisk mester i bryting under OL 1952 i Helsingfors. Han vant vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg i fristil foran Per Berlin fra Sverige og Abdollah Mojtabavi fra Iran. Herman Nordby. Herman Hansen Nordby (født på Nordby gård i Ullensaker 7. november 1859, død 26. mai 1926) var bakermester og kjøpmann på Nordstrand i Østre Aker. Herman var nest eldst av barna til gårdbruker Hans Thorensen Nordby (f. 1825) og hustru Mathea Haakensdatter (f. 1828). Etter at han i oppveksten hadde hjulpet faren med gårdsarbeidet gikk han i lære hos baker Gotaas på Jessheim. Dernest fikk han fortsette sine læreår hos baker Simensen i Oslo, hvorfra han ble utlært bakersvenn den 1. juni 1882. Han ble i 1887 gift med Laura (f. 08.08.1867), og overtok samme år Sæterstrand Landhandleri og Bageri, som han drev i fem år, inntil han i 1890 fikk kjøpt Nordstrand Landhandleri og Bageri i Nordstrandveien 32 (gnr 182, bnr 110). Han gjorde landhandelen om til kolonialvarehandel, som han drev ved siden av bakeriet. Virksomheten holdt til i en stor trebygning, men denne ble den 6. juni 1896 truffet av lyn og brant ned til grunnen. Den nye bygningen ble oppført i mur, og var betydelig utvidet i forhold til den forrige. I den nye bygningen bodde ikke bare familien Nordby med sine fire barn, Jenny (f. 30.08.1888), Borghild (16.01.1890), Alfhild (21.03.1898) og Trygve (07.07.1900), her var også leiligheter og hybler for de ansatte. I 1923 ble bakeriet modernisert med elektrisk drift. Herman Nordby overtok også i juli 1899 foreldregården i Ullensaker, og gjennomførte i de følgende år mange forbedringer i gårdsdriften. Våren 1925 kjøpte han dessuten en del av Hauketo gård, nær jernbanestasjonen på Hauketo, hvor han fikk oppført et godt bakeri. Ved Herman Nordbys død var det sønnen Trygve som overtok forretningene. Han beholdt bygningen på Nordstrand som hovedsete for virksomheten, men drev det under firmanavnet Nordstrand Bakeri & Conditori. Per Antonsen. Per Alfred Antonsen (født 15. april 1923) var fra 1. april 1969 til og med 1986 administrerende direktør for Vinmonopolet. Han overtok etter Gunnar Lindeman, som fratrådte etter å ha nådd aldersgrensen. Før han ble administrerende direktør, var han økonomidirektør i selskapet. Per Antonsen er diplomøkonom fra Norges Handelshøyskole i 1947. Han tok 1. avdeling juridisk embetseksamen i 1953. Etter utdannelsen var han fra mars 1948 ansatt som bedriftsrevisor hos skattedirektørene i Sør-Trøndelag og i Hordaland. Etter et år i en utdannelsesstilling ved Norges Handelshøyskole (1955) ble han knyttet til Vinmonopolet. Her var han først konsulent ved personal- og økonomiavdelingen. Fra 1968 var han kontorsjef, og fra 1960 økonomidirektør inntil han i 1969 ble øverste sjef. Ved utgangen av 1986 overlot han ledervervet til Einar Joys. Baker Karl P. Nordby. Baker Karl P. Nordby er et bakeri opprettet 16. oktober 1908 i Hagegaten 25 på Tøyen i Kristiania. Forretningen ble startet av bakermester Karl Pauel Nordby (født i Relingen 8. september 1871). Karl P. Nordby vokste opp på Hesteløkken gård, som tredje eldste barn av skolelærer og kirkesanger Haldor Eriksen Nordby (f. 1841) og hustru Kaja (f. 1846). Han hadde siden før århundreskiftet bodd på Tøyen som brødkjører, på samme adresse som han senere etablerte seg som bakermester. Foruten hans hustru, Hanna Emilie Hansdatter (f. 20. april 1875), og barn, levde også hans to ugifte brødre i bygningen. Den eldste broren var lærer Olaf Nordby (f. 1870). Den yngre var gullsmed Harald Nordby (f. 1875). Bakeriet Karl P. Nordby er fremdeles et enkelmannsselskap med base i samme bygning som foretaket ble etablert i 1908. Firmaet har i 2010 cirka 80 ansatte og 10 butikkutsalg i Oslo, Akershus og Buskerud. Spesialiteten er brød, krem- og dessertkaker. I 2010 har fjerde generasjon, Karl Petter Nordby jr., ansvaret for bakeriet. Per Berlin. Per Gunnar Börje Berlin (født 1. august 1921 i Södra Sandby, død 22. desember 2011) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Berlin vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg i fristil bak William Smith fra USA. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, vant han en bronsemedalje i weltervekt i gresk-romersk stil. I fristil ble han nummer fire. Akisj. Akisj er navn i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som er benyttet for to filistiske konger i bystaten Gat (den ene av fem slike), som er identifisert av de fleste forskere som dagens Tell es-Safi i Israel. Navnet Akisj kan bety «sint» eller «fryktelig», eller var kanskje like gjerne en generell tittel for filistiske konger. Arkeologi. På en kongelig inskripsjon i Tel Miqne-Ekron fra 600-tallet f.Kr. opptrer navnet Akisj sammen med fire andre navn på lokale småkonger i Ekron. Et tilsvarende navn (IKAUSU) opptrer som en konge av Ekron i assyriske inskripsjoner fra 600-tallet. Dette er antagelig en referanse til den samme kongen av Ekron. Dette synes å indikere at enten er navnet Akisj et vanlig navn blant filistiske kogner, brukt både i Gat som Ekron, eller at redaktøren for den bibelske teksten benyttet et kjent navn for en filistisk konge fra slutten av jernalderen, det vil si Akisj av Ekron, som navn på konger av Gat i fortellinger som refererte til tidligere perioder. Cnephasia stephensiana. Stor gråvikler ("Cnephasia stephensiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 18–23 millimeter) vikler med mer eller mindre gråspraglete vikler. Arten er ganske variabel i fargen og noen individer kan være kontrastrikt tegnede. Forvingen er avrundet og lys gråaktig med tre, mer eller mindre tydelige, uregelmessige, mørkere tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten har larver som kan leve på mange ulike urteaktige planter. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover i juli–august. Storbandet Promenaden. Storbandet Promenaden er et storband med hovedvekt på sving- og dansemusikk, og med røtter i den klassiske storbandmusikken. Bandet ble startet i 1984 av Kjell Nordseth, og het den gang Østre Bærum Promenadeorkester. Kjell Nordseth var også musikalsk leder og primus motor i hele 25 år, frem til 2009. I dag er Kim Koffeld musikalsk leder. I mange år var storbandet organisert nærmest som en ”musikerpool”, der musikalsk leder håndplukket musikere til den enkelte spillejobb eller konsert. De siste årene har bandet hatt en mer eller mindre fast besetning av meget erfarne amatør- og proffmusikere. I 2009 og 2010 samarbeidet bandet med jazzvokalisten Majken Christiansen ved flere anledninger, blant annet i forbindelse med en konsert på Asker Jazzklubb under arrangementer “Vinterjazz 2010″ Cnephasia asseclana. Spraglet gråvikler ("Cnephasia asseclana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), gråspraglete vikler. Forvingen er avrundet og lyst gråaktig med tre uregelmessige, mørkere tverrbånd. Bakvingen er gråbrun med en smal, lys stripe langs ytterkanten. Larven er blek med svarte, hårbærende vorter. Levevis. Larvene av denne arten kan leve på en rekke ulike urteaktige planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-august og kommer gjerne til lys. Jack Lynch. John Mary Lynch, kjent som Jack Lynch (irsk: "Seán Ó Loingsigh") (født 15. august 1917 i Cork, Irland, død 20. oktober 1999 i Dublin) var en irsk politiker. Lynch var i periodene 1966–1971 og 1977–1979 Irlands regjeringssjef. Han tilhørte partiet Fianna Fáil. Lynch ble innvalgt i Dáil Éireann som representant for Cork 1948, og ble gjenvalgt ved hvert parlamentsvalg til han trakk seg tilbake i 1981. Han var finansminister 1965–1966, industri- og handelsminister 1959–1965, utdanningsminister 1957–1959 og minister for Gaeltacht i 1957. Lynch var den tredje partilederen for Fianna Fáil fra 1966, da han etterfulgte Seán Lemass, til 1979. Lynch var også en fremgangsrik idrettsman innen hurling og gælisk fotball. Leknes (Leka). Leknes er kommunesentret i Leka kommune som ligger i Nord-Trøndelag. Leknes ligger to kilometer inn på øya fra nord og øst. Tettstedet har en butikk og Leka Barne- og Ungdomsskole ligger på tettstedet. Cnephasia pasiuana. Bakkegråvikler ("Cnephasia pasiuana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), gråspraglete vikler. Forvingen er lyst gråaktig med tre uregelmessige, mørkere tverrbånd. Noen individer er nesten ensfargede. Bakvingen er lyst gråbrun. Det er vanskelig å skille artene i slekten "Cnephasia" på ytre utseende. Levevis. Larvene lever på blomsterhodene av ulike kurvplanter og også på soleier ("Ranunculus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli, mest på litt fuktige enger. Utbredelse. I nyere tid er arten bare funnet i Østfold i Norge. Den ble vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2006. Cnephasia genitalana. Punktgråvikler ("Cnephasia genitalana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. Det er vanskelig å skille artene i slekten "Cnephasia" på ytre utseende. Denne er jevntover noe mørkere og mindre tydelig tegnet enn de andre artene, forvingene er ofte nærmest ensfarget mørkgrå. Bakvingen er gråbrun. Vingespennet er 15-18 millimeter. Levevis. Larven lever på blomster av mange ulike planter, blant andre landøyda, prestekrage, svever og soleier. De spinner sammen flere blomster med silke. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. I Norge er arten bare funnet én gang, i Kristiansand i 2001. Den ble vurdert som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2006. Cnephasia communana. Junigråvikler ("Cnephasia communana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. Det er vanskelig å skille artene i slekten "Cnephasia" på ytre utseende. Denne er ganske stor (vingespenn 18-22 millimeter), forvingen er avrundet og forholdsvis kontrastrikt tegnet, bakgrunnsfargen er grå med tydelig, brunlig vatring, og det er tre ganske brede, men svært uregelmessige, gråbrune tverrbånd. Bakvingen er gråbrun. Artens forholdsvis tidlige flygetid kan være et godt kjennetegn for å skille den fra de andre "Cnephasia"-artene. Levevis. Larven til denne arten er ukjent, men lever trolig på mange ulike urteaktige planter. De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni, tidligere enn de fleste andre "Cnephasia"-artene. Utbredelse. I Norge er det noen få funn fra Østfold og Akershus, men ingen siden 1926. Arten er derfor vurdert som Regionalt utdødd (RE) i Norge i den norske rødlisten fra 2010. Ronald Holmberg. Ronald Holmberg (født 25. mai 1937 i Skien) er en norsk artist innenfor sjangeren slagermusikk. Han har gitt ut 20 album som til sammen har solgt i over 170 000 eksemplarer. Holmberg begynte på 1950-tallet å spille og synge i lokale danseorkestre i Grenlandsdistriktet, deriblant Swingkvartetten, Bellevue Band, Roy Ronalds og Excelsior Band, sistnevnte startet av Aage Samuelsen. Holmberg fikk etterhvert problemer med sceneskrekk og han nedprioriterte derfor musikkarrieren i flere år. Han spilte inn sitt første album "Ronald 1" på kassett og for egen regning i 1992. I 1996 fikk han platekontrakt hos Terje Welle Busk som tidligere hadde samarbeidet med blant andre Sputnik. Utgivelsene har siden dette kommet ut i et hurtig tempo. Holmberg har totalt gitt ut 20 album, samtlige med tittelen "Ronald" etterfulgt av nummeret i rekken av plateutgivelser. Ronald-platene markedføres under slagordet «musikk for godt voksne». Like før jul 2011 ga han ut sin 20. plate, "Ronald 20 – og takk for meg", og annonserte samtidig at han ville avslutte musikkarrieren. Han har likevel fortsatt å opptre etter dette, om enn i noe mindre omfang. Holmberg har i mange år vært bosatt på Heistad i Porsgrunn. Gina Krogs vei (Oslo). Gina Krogs vei i Oslo ligger i drabantbyen Lambertseter. Veien går fra Østerliveien og ender opp i Lambertseterveien. Bebyggelsen langs veien er som ellers i området, preget av boligblokker. Veien har sitt navn etter Gina Krog (1847–1916), som blant annet etablerte Norsk Kvinnesaksforening i 1884, og var redaktør av bladet Nylænde fra 1885. Reisen til Julestjernen (film). "Reisen til julestjernen" er en norsk eventyrfilm fra 1976 med Hanne Krogh, Knut Risan og Bente Børsum i noen av de ledende rollene. Regi er ved Ola Solum. Filmen er basert på Sverre Brandts kjente teatestykke med samme tittel fra 1924. Filmen blir vist hver julaften på NRK1 og NRK Super. Lillian Wirak Skow. Lillian Wirak Skow (født 23. januar 1939 på Madagaskar) er en norsk forfatter. Hun er bosatt i Larvik vinterstid, og i Sandefjord om sommeren. Hun har undervist i barne-, ungdoms- og videregående skole, og var i en årrekke ansatt ved Høgskolen i Vestfold, der hun underviste i naturfag på avdeling for lærerutdanning. I 1996 debuterte hun som forfatter med diktsamlingen "Alle disse dagene". Siden har hun gitt ut ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og fire barnebøker. Abigajil. "David og Abigajil" av Antonio Molinari. "Varsomme Abigajil" av Juan Antonio Escalante. Abigajil eller på engelsk "Abigail" (hebraisk: אֲבִיגַיִל / אֲבִיגָיִל, Avigáyil; «hennes fars glede» eller «kilde av glede», fra Karmel, og var først hustru av Nabal og ble deretter hustru til kong David av Israel etter Nabals død, i henhold til "Første Samuelsbok" 25. Abigajils forvarsel. I avsnittet hvor Nabal viste sin utakknemlighet mot David, og forsøkte Abigajil å blidgjøre David slik at han ikke tok hevn. Hun ga ham mat, og snakket til ham, tryglet ham om ikke gjøre noe overilt: «du har drept uskyldige mennesker og tatt deg selv til rette.» Hun minnet ham om at Jahve vil gi ham varig dynasti: «Herren skal sannelig la ætten din bestå. For det er Herrens kriger du fører, herre, og det skal ikke hende deg noe vondt så lenge du lever.» Forskeren Jon Levenson kaller dette et «ubestridelig forvarsel» av Natans profeti i "Andre Samuelsbok" 7 Alice Bach har merket seg at Abigajil uttrykte et «avgjørende profeti», og at Talmud anser henne som en av Tanákhs (Den hebraiske Bibelen eller Det gamle testamente) syv kvinnelige profeter. Levenson forslår imidlertid at hun «merker historiens drift» fra innsikt framfor en særskilt åpenbaring. Vers 36-38 i "Første Samuelsbok"forteller om Nabals merkelige og beleilige død som blir tilskrevet Guds inngripen: «Da Abigajil kom hjem til Nabal, var det gjestebud i huset, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde drukket mye vin og var lystig. Derfor fortalte hun ham ingenting før morgenen kom. Men om morgenen, da rusen var gått av Nabal, fortalte hun ham alt sammen. Da var det som hjertet hans ville stanse, og han ble som en stein. 38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.» I tillegg ble Nabal tidligere beskrevet som «var vond og vrang i all sin ferd» og således øyensynlig ikke vanskelig å savne, heller ikke av Gud. Med Nabal død giftet David seg med Abigajil. Teksten forteller uttrykkelig at Abigajil var «en fager og forstandig kvinne». Faktisk beskrev "Talmud" henne som en av «fire kvinner av fortrinnlig skjønnhet i verden». Abraham Kuyper har argumentert at Abigajils oppførsel antyder «en meget tiltalende karakter og en tro som var fast». Dog betrakter Alice Bach henne som nedbrytende, mens Sandra Williams antyder at Abigajil er bedragersk og ikke lojal med sin ektemann Nabal og dessuten at hun var «seksuelt tiltrukket en fredløs og en kriminell». Levenson og Baruch Halpern har foreslått at Abigajil kan faktisk være den samme person som Abigajil, mor til Amasa. Denne kvinnen er noe uklart beskrevet, men er blant annet nevnt som Davids søster. Abigajils sønn. Abigajil ble mor til en av Davids sønner som er navngitt i "Første Krønikebok" som "Daniel", i "Samuelsbøkene" er han derimot nevnt som "Kilab", og i "Septuaginta", den tidlige greske oversettelsen av Det gamle testamente, er han i "Andre Samuelsbok 3:3" nevnt som Δαλουια, "Dalouia". Generisk bruk av navnet Abigajil. Abigajils egen beskrivelse av seg selv som tjenerinne eller tjenestekvinne ("Første Samuelsbok" 25:27) førte til at navnet Abigajil, da som engelske «Abigail», ble den tradisjonelle betegnelsen for «en ventende kvinne» i engelsk litteratur, eksempelvis som den ventende adelskvinne i Beaumont og Fletchers skuespill "The Scornful Lady", utgitt i 1616. Jonathan Swift og Henry Fielding brukte betegnelsen «Abigail» i denne generiske betydningen. Den amerikanske forfatteren William Rose Benet merket seg berømmelsen til Abigail Hill, bedre kjent som «Mrs Masham», en "lady-in-waiting", eller hoffdame, hos dronning Anne. Nextlalpan. Nextlalpan er en kommune i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 22 507 innbyggere i 2005 og har et areal på 42,49 km². Den ligger rett nord for Det føderale distriktet og utgjør en del av Mexico bys storbyområde. Navnet Nextlalpan er nahuatl og betyr «På aske». Finnmark Tidende. "Finnmark Tidende" var en norsk avis som utkom i Vadsø i Finnmark 1947–1966. Politisk var den et organ for Høyre. Blant avisens redaktører var Erling Norvik, Karl-Wilhelm Sirkka og Richard Rasmussen. Tianguistenco. Tianguistenco (zapotekisk: "Xeisxhestvseigkhanglyulseidt") er en by og en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg rundt 30 km sør for delstatshovedstaden Toluca. Kommunen hadde 64 365 innbyggere i 2005, mens byen hadde 19 033 innbyggere. Kommunens areal er på 121,53 km². Navnet Tianguistenco er nahuatl og betyr «I utkanten av markedene». Stedets opprinnelige navn er Xeisxhestvseigkhanglyulseidt, som er zapotekisk og betyr «Storbyen med mange takrør (en plante)». Vestfinmarken. "Vestfinmarken" var en norsk avis som utkom i Honningsvåg i Finnmark 1914–1942 og 1949–1958. Den hadde ingen partipolitisk tilhørighet. Avisen ble tatt opp i "Finnmarksposten" i 1958. Too Low for Zero. "Too Low for Zero" er det syttende studioalbumet av britiske sangeren Elton John, utgitt i 1983. For første gang siden "Blue Moves" i 1976, ble alle tekster skrevet av Bernie Taupin, som har fortsatt inn i denne rollen frem til i dag. Elton John også gjenforent med kjernen av hans gruppe, med Dee Murray, Nigel Olsson og Davey Johnstone. Albumet ble produsert av Chris Thomas og innspilt i Montserrat og Hollywood. Sporliste. Alle låter av Elton John på musikk og Bernie Taupin på tekster, unntatt der det er angitt. Bak hvert tre. "Bak hvert tre" er et musikkalbum med Alvedanser, utgitt i 2003. "Bak hvert tre" er det andre albumet i en trilogi som også omfatter albumene "Alvedanser" (1997) og "Sprik" (2007). Epagoge grotiana. Rustbåndvikler ("Epagoge grotiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter) vikler. Forvingen er brungul med fine, mørke streker og mørkt rustbrune tegninger: en stor flekk ved roten, et bredt, skrått tverrbånd og en mindre spissflekk. Levevis. Larvene lever på sammenspundne blader av ulike planter, blant andre eik, hagtorn, bringebær og bjørnebær. De voksne sommerfuglene flyr i løvskog i juni-august. Paramesia gnomana. Gul båndvikler ("Paramesia gnomana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-19 millimeter) vikler. Forvingen er gulbrun med spredte, mørkere flekker. Ved framkanten midt i vingen er det en sigdformet, brun flekk som går skrått bakover og i vingespissen en halvsirkelformet, brunsvart flekk. Bakvingen er hvit med grå pudring. Levevis. Arten lever på tørr gressmark der de voksne viklerne flyr i juni-august. Larvene kan leve på mange slags planter. Utbredelse. Arten er utbredt og vanlig i Sør-Norge. Periclepsis cinctana. Hvit båndvikler ("Periclepsis cinctana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter), kontrastrikt farget vikler. Forvingen er hvit med tynne, gråbrune tverrstreker, særlig i den ytre delen, og brune tegninger: vingeroten, et bredt tverrbånd i midten og en firkantet flekk i vingespissen er brune. Bakvingen er lyst gråbrun med vage, mørkere tverrflekker. Levevis. Arten lever på tørre, lysåpne steder, gjerne på kalkgrunn. Larvene lever på ulike planter i erteblomstfamilien, blant annet tiriltunge, vikker, ginst og gyvel. De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Arten er utbredt, men ikke særlig vanlig, over det meste av Europa. Oserian. Oserian er et kenyansk selskap som produserer blomster til det europeiske markedet. Oserian har det største og mest moderne produksjonsanlegget for blomster i Kenya, og produserer kvalitetsblomster året rundt. På slutten av 80-tallet var Oseriean blant de første selskapene til å introdusere rose-landbruk til Øst-Afrika, og er fremdeles ansett for et ledende selskap i dette øyemed. Oserian oppsto i et område kalt «Happy Valley» med gode forhold for landbruk. I 1969 hadde selskapet 5 hektars produksjonsområde, og 6 ansatte. I 1982 kom det under ledelse av nederlenderne Hans Zwager og hans kone. Han var soldat i marinen under andre verdenskrig, deretter bankarbeider, før han møtte sin kone i Kenya og bosatte seg i Djinn Palace, Lake Naivasha der de begynte kultivere blomster for det europeiske markedet. Selskapet har 4600 ansatte (2010) og er eiet av the Mavuno Group, bestående av et knippe selskaper som bistår i verdikjeden for produksjon og leveranser av blomster til det europeiske markedet. Andre selskap er Airflo, World Flowers (UK og USA), Bloom, Fast Track og Airflo NL. Pär Zetterberg. Pär Zetterberg, født 14. oktober 1970 i Falkenberg, er en tidligere svensk fotballspiller. Karriere. Zetterberg begynte sin karriere i Falkenbergs FF, men rakk bare å spille syv kamper på A-laget før han som sekstenåring ble ungdomsproff i RSC Anderlecht. Han ble i denne klubben i mesteparten av sin tid som fotballspiller, bortsett fra et opphold i Charleroi 1991–1993 (på utlån) og et opphold i Olympiakos CFP 2000–2003. Zetterberg spilte som regel som ballfordeler og var også en dyktig frisparkstager. Zetterberg vant seks belgiske ligagull og tre greske. Han ble årets fotballspiller i Belgia to ganger, i 1993 og 1997. Han fikk den svenske Guldbollen i 1997. Han lider både av astma og diabetes, noe som gjør hans prestasjoner enda mer bemerkelsesverdige. Han fikk ikke mer enn fem gule kort under hela karrieren (det siste i 1994) Zetterberg hadde, til tross av stor suksess på klubblaget, en mer brokete karriere på det svenske herrelandslaget. Han spilte i VM-kvalifiseringen, men mistet på grunn av en skade sluttspillet i Verdensmesterskapet i fotball 1994. Han spilte deretter mer regelmessig på landslaget, men Sverige kvalifiserte seg hverken til sluttspillet i EM 1996 eller VM 1998. Da Sverige igjen kvalifiserte seg til EM 2000 hadde Zetterberg avsluttet sin landslagskarriere. Zetterberg gjorde et kortvarig comeback i 1999, men kom på kant med landslagstrenerne og takket deretter nei til videre landslagspill. Zetterberg spilte sin siste kamp på proffnivå for Anderlecht 5. mai 2006. Han fortsatte som talentspeider for klubben. Colby O'Donis. Colby O'Donis i februar 2009 Colby O'Donis (født Colby O'Donis Colòn, 14. mars 1989) er en amerikansk pop og R&B sanger-sangskriver, gitarist, produsent og skuespiller. Han er født i Queens, New York av puertoricanske foreldre. I 2008 ga han ut sitt debutalbum "Colby O", og sangen hans «What You Got» med Akon kom på #14 på Billboard Hot 100. Akon, Lady Gaga og T-Pain er noen av de som var med han i studio. I 2009 ble han nominert til en Grammy for «Best Dance Recording» med sangen «Just Dance» med Lady Gaga, men han vant ikke. Han har vunnet en Americano Latino Awards for «Favorite Newcomer». M8 (Russland). M8 er en føderal hovedvei i Russland. Den går fra hovedstaden Moskva til havnebyen Severodvinsk ved Kvitsjøen. En delstrekning av M8 følger. Veiens lengde er rundt 1271 km. Suat Hayri Ürgüplü. Suat Hayri Ürgüplü (født 13. august 1903 i Damaskus – død 27. desember 1981 i Istanbul) var en tyrkisk diplomat, jurist og rikspolitiker som var statsminister i Tyrkia i 1965. Ürgüplü ble født i Damaskus (den gang en del av det Osmanske riket) som sønn av politikeren Ürgüplü Hayri Efendi, en geistlig embetsmann som hadde en sentral rolle i den Ung-tyrkiske bevegelsen. Ürgüplü utannet seg som jurist og arbeidet som dommer før han gikk inn i politikken. Han var også diplomat og var i perioden 1952-60 tyrkias ambassadør i Bonn, London, Madrid og Washington, DC. Han var også i en periode tyrkias representant ved Europa-rådet. Ürgüplü ble innvalgt i det tyrkiske parlamentet i 1939 og satt der med noen opphold til 1972. Ved valget i 1961, da de militære gav makten tilbake til de sivile, stilte han seg som uavhengig og ble valgt inn i senatet ved hjelp av Rettspartiet. Han fungerte som senatspresident fra 1963 og frem til han ble statsminister i februar 1965. Han måtte gå av etter et valgnederlag i oktober samme år. Han stilte som statsministerkandidat på ny våren 1972, men trakk kandidaturet etter at president Cevdet Sunay forkastet hans ministerliste. Han trakk seg like etter ut av rikspolitikken. EPA (album). "EPA" er et musikkalbum med EPA, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Talentspeider. En talentspeider er en person som leter etter talenter som kan videreutvikles innenfor sitt respektive område. Talentspeidere finner vi blant annet innen sang, musikk og idrett. En talentspeider er som regel engasjert av et plateselskap eller idrettsklubb. Mange talentspeidere er mennesker som selv har hatt en karriere innenfor det området de driver sin talentspeiding innenfor. Bydels-Buddha. "Bydels-Buddha er skrevet av"Hanif Kureishi "Bydels-Buddha" er en roman av den britiske forfatteren Hanif Kureishi. Den ble utgitt første gang i Storbritannia i 1990 ("The Buddha of Suburbia"). Boken utgjorde gjennombruddet til Kureishi som romanforfatter, er oversatt til 20 språk og kom i norsk utgave i 1991 ved Cappelens forlag. Kureishi vant med "Bydels-Buddha" prisen Whitbread award for beste debut. BBC har laget en dramaserie i fire deler av boken, med soundtrack av David Bowie. "Bydels-Buddha" antas å delvis være en nøkkelroman for Kureishi. Den tar utgangspunkt i livet til en ungdom med indisk far og engelsk mor i forstedene syd for London. Med et lett, muntlig språk og en episodisk fortellerstil beskrives hovedpersonen, England, innvandrerbefolkningen, rasisme, autentisitetens illusjon og de unges lengsel etter å komme seg ut av forstedene og inn i byen. Business Class Dance S.P.Y.. "Business Class Dance S.P.Y." er en EP med The Cut, utgitt i 1984. Bylista. Bylista var ei politisk sammenslutning som ble etablert med det formål å sikre forlenget sporveisdrift i Trondheim. Lista sprang i hovedsak ut fra den politiske venstresiden, med flere politikere fra Ap, SV og NKP. Men også sentrumspartiene var representert i Bylista. NKP lot være å stille liste til i kommunevalgene Bylista stilte liste. Bylista stilte første gang til valg ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1987 der den fikk en oppslutning på 7,6 prosent og seks representanter i bystyret. Hovedsaken til lista var å sikre videre trikkedrift. Kommunestyregruppa var ledet av tidligere Ap-medlem Asle Bjørgen, og de øvrige fem gruppemedlemmene hadde også sin bakgrunn fra den politiske venstresiden. Bylista klarte likevel ikke å hindre at den kommunale sporveisdriften ble nedlagt 1988. Dette skjedde etter en opprivende politisk debatt, og etter at det var investert nærmere 150 millioner kroner i nye trikker og verkstedhall. Bylista valgte midt i perioden å skifte politisk side, fra å ha støttet AP's Per Berge som ordfører, valgte Bylista å støtte Høyres Marvin Wiseth som ordfører fra 1. januar 1990, av mange sett på som takk for sist i trikkesaken. Wiseth ble som kjent sittende som ordfører fram til 1998. Dette valget kostet også Bylista oppslutning. I 1990 klarte en gruppe sporveisentusiaster, Gråkallbanens venner, å opprettet et privat selskap, S Gråkallbanen, som fikk konsesjon på å kjøre på de gjenværende sporene. Selskapet fikk låne de kommunale trikkene mot en symbolsk avgift og trafikkerte den opprinnelige strekningen St. Olavs gate-Lian. Sporvognsdriften gikk etter hvert med overskudd, men ikke nok til nyinvesteringer. I 2005 ble selskapet overdratt til Connex (dagens Veolia). 1. juli 2008 skiftet selskapet navn fra AS Gråkallbanen til Veolia Transport Bane AS. Merkevaren Gråkallbanen videreføres. Bylista mistet ytterligere oppslutning etter at trikkedriften ble sikret. Ved valgene til kommunestyret i 1991 og 1995 fikk lista en oppslutning på 4,9 prosent (4 representanter) og 4,2 prosent (3 representanter). Etter valget i 1995 samarbeidet Bylista og Fremskrittspartiet for å sikre seg et sete i formannskapet, noe som førte til flere utmeldelser. Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 ble Asle Bjørgen innvalgt som Bylistas siste bystyrerepresentant med en oppslutning på 1,2 prosent. Bylista valgte å ikke stille til valg i 2003. Gorran. Valgkampkontoret til Gorran i Arbil, 2009 "Bevegelsen for forandring" (kurdisk: "Bizutnaway Gorran" ڕه‌وتی گۆڕان) eller "Lista for forandring" (kurdisk: "Listy Gorran"), kurdisk politisk bevegelse i Irak. Gorran ble dannet i 2008 som en protestbevegelse mot det som ble karakterisert som det korrupte styresettet til koalisjonspartnerne i den kurdiske regionen,Kurdistans Demokratiske Parti og Kurdistans Patriotiske Union(PUK). Gorran har særlig hentet aktivister og velgere fra PUK, som er partiet til Iraks president Jalal Talabani. Initiativtakeren til Gorran var Talabanis mangeårige nestkommanderende Nawshirwan Mustafa. Ved lokalvalgene i irakisk Kurdistan i 2009 fikk Gorran over 50% av stemmene i provinsen Suleimania, inkludert storbyen Suleimania som har vært PUKs sterkeste bastion. I den kurdiske regionen som helhet fikk Gorran nesten 24% av stemmene og 25 (av 111) representanter i det regionale parlamentet i Arbil. Gorran ble dermed det klart største opposisjonspartiet. Ved valgene på Irakisk nasjonalforsamling i 2010 fikk Gorran 8 representanter i Bagdad, de fleste fra provinsen Suleimania, men også to fra Arbil. Gorran fikk ingen representanter i provinsen Dahuk som er dominert av KDP, og ble utklasset av PUK i den omstridte byen Kirkuk. I Bagdad har Gorran deltatt i den kurdiske blokken, som også omfatter PUK, KDP og to kurdiske islamistpartier, men trakk seg fra dette samarbeidet i november 2010. Gorran har derfor ingen ministre i den nye irakiske regjeringen. StepStone.no. StepStone er Europas ledende leverandører innen online rekruttering. Selskapet ble etablert i Norge i1996. Per dags dato har selskapet 11 europeiske virksomheter med tilsammen 7 millioner besøkende per måned. StepStone er et heleid datterselskap av det Berlin-baserte selskapet Axel Springer. Jan Eriksson. Jan Jonas Jakob Eriksson (født 24. august 1967 i Sundsvall) er en tidligere svensk fotballspiller. Eriksson huskes best for sin innsats i EM i Sverige 1992, der han scoret to mål mot henholdsvis og. Eriksons far Jan-Åke Eriksson og lillebror Patrik Eriksson-Ohlsson har også spilt fotball på elitenivå. IFK Sundsvall. IFK Sundsvall er et idrettslag fra Sundsvall i Sverige. Klubben ble etablert i 1895 og har tidligere hatt en rekke idrettsgrener på programmet, blant annet fotball, friidrett og varpa. I dag er klubben en rendyrket fotballklubb. Beste plassering: Syvendeplass i Fotbollsallsvenskan i 1980 Herrelaget i fotball har spilt tilsammen fem sesonger i Allsvenskan, 1976-1977 og 1979-1981. I 2010 spilte laget i Division 2 Norra Svealand. Publikumsrekorden er 10 650 mot IFK Norrköping i Allsvenskan 16. mai 1976 (på Idrottsparken). I 1983 vant de 18-årsgamle juniorspillerne (herrer) det svenske mesterskapet, ledet av av Erik Hamrén. SOFA. SOFA er et norsk plateselskap for ny og improvisert musikk. Selskapet ble etablert av Ingar Zach og Ivar Grydeland i 2000. Først underlagt NORCD. Har så vært uavhengig plateselskap siden 2005. Distribusjon i Norge går gjennom Musikkoperatørene. The Beautiful Life. The Beautiful Life: TBL er en amerikansk drama serie, av Adam Giaudrone. Med stjernene Mischa Barton, Elle Macpherson, Sara Paxton and Corbin Bleu. Serien handler om en gruppe kvennlige og mannlige modeller i New York City. Spesialhopprenn i Garmisch-Partenkirchen. Dette er en oversikt over spesialhopprenn for senior i Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen. Listen inneholder alle hoppukerenn samt OL i 1936. Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen har blitt arrangert siden 1921. Det har vært en del av den tysk-østerrikske hoppuka siden Hoppuka startet opp i 1953. Nyttårshopprennet var åpningsrenn i den første Hoppuka, men har i alle år siden vært det andre rennet. Unntak var i 1956/57, 1961/62 og 1962/63, da rennet i Innsbruck ble arrangert før nyttår, slik at rennet i Garmisch-Partenkirchen ble det tredje rennet i Hoppuka. I 1979 måtte Nyttårshopprennet utsettes til 2. januar, fordi været var for dårlig på nyttårsdagen. Hoppuka har vært en del av verdenscupen siden verdenscupen startet opp sesongen 1979/80. Den store Olympiabakken ble åpnet i 1934, og har siden blitt utvidet flere ganger. Siste større ombygging var i 2007, da bakken fikk nytt tårn og ble utvidet fra K115 til K125. Hoppuka. Merk at Øst- og Vest-Tyskland hadde samme flagg fram til 1. oktober 1959. Det østtyske flagget gikk ut av bruk da de to tyske statene igjen ble samlet 3. oktober 1990. Varpa. Varpa er et spill eller en sport med antatt opprinnelse fra Gotland, det er i alle fall der spillet i dag er mest utbredt. Sporten varpa er med i det svenske Riksidrottsförbundet. Varpa ligner på boule, men istedet for en kule benyttes flate stener som kallers for "varpor." Varpor kan være laget av stein eller av aluminium. Banen markeres med en en pinne (sticka) i hver ende. Spillet går ut på å få sin varpa så nær pinnen som mulig. I stenvarpa får man også poeng om man velter pinnen. En varpa kan i prinsippet veie hva som helst, men en vekt mellom en halv og fem kilo er det mest praktiske. Banene har ulik lengde avhengig av kjønn, alder og eventuelle handikapp. Senior herrer kaster på 20-metersbaner, kvinner på 15 meter. Konkurranseformer og regler. Det finnes en rekke ulike konkurranseformer for varpa; Individuell kula, lagkula, mix, centimeter og lagcentimeter. I centimeter gjennomfører hver deltager 36 kast. Etter hvert kast måles avstanden til pinnen. Dersom avstanden er lengre enn en meter, noteres avstanden til 100 cm. Målt lengde avrundes alltid nedover til nærmeste hele centimeter. Vinneren er den kasteren hvor summen av 36 kast er minst målt i antall centimeter. Lagcentimeter er en utvidelse av centimeter-konkurransen. Her regner man i sammen resultatet fra de individuelle kastene for lag som består av tre kastere Lagsresultatet er dermed basert på summen av 108 kast. Individuell kula innebærer at to personer konkurrerer mot hverandre, enten i en "kula" eller i best av tre "kulor". En kula er en matchomgang i varpa og blir avgjort når den ene kasteren har oppnåd 12 poeng. Den kasteren som fikk det forrige poenget begynner alltid å kaste. For å vinne ett "stick" (som en kastomgang kallas) må den ene varpan ligge minst en centimeter nærmere pinnen enn mostanderens varpa, bortsett fra i de tilfeller der den ene deltagerens varpa ligger på eller mot pinnen. I slike tilfeller er det tilstrekelig om man kan konstatere at den ene varpan ligger null millimeter fra pinnen, og den andre varpan ligger mer enn null millimeter fra pinnen. Dersom man ikke klarer å avgjører hvilken varpa som er nærmest, får begge kasterne hvert sitt poeng. Lagkula er ganske likt individuell kula, men kastes i tremannslag. Det lag (Lag 1) som fikk det siste sticket kaster først. Deretter kaster noen fra motstanderlaget (Lag 2). Kommer de nærmere pinnen enn varpan fra lag 1, er det lag 1's tur til å kaste. I motsatt fall fortsetter lag 2 til alle tre deltagerne har kastet eller til detar ledelsen i sticket, ved å plassere sin varpa nærmere pinnen en lag 1 sin varpa. Mix kastes i tomannslag med en mann og en kvinne. Konkurranseformen ligner lagkula, bortsett fra at kvinnene alltid kaster det første kastet. Blomster/Flowers (album). "Blomster/Flowers" er et musikkalbum med EPA, utgitt i 2006. Rømgrøt og sik. "Rømgrøt og sik" er et musikkalbum med Eau De Vill, utgitt i 1995. Dette er bandets debutalbum. Albumet ble produsert av Bjarte Ytre-Arne. North Face. "North Face" (originaltittel "Nordwand", det vil si «nordvegg») er en tysk-sveitsisk-østerriksk spillefilm fra 2008 som bygger på virkelige hendelser i mellomkrigstidens Tyskland og Sveits. Filmen er regissert av Philipp Stölzl (født 1967). Filmen ble i 2010 distribuert i Norge under den engelske tittelen "North Face". NRK viste filmen i 2012. Handling. "North Face" er en dramatisering av et mislykket forsøk på å førsteklatre Eigers beryktede nordvegg som Andreas Hinterstoißer og Toni Kurz foretok sammen med to østerrikske klatrere sommeren 1936. Filmen er en spenningsfylt gjengivelse av den farefulle klatreturen og oppmerksomheten forsøket vakte hos journalister og gjester ved et høyfjellshotell like ved. Bakteppet er den prestisjen nazistene tilla førstebestigningen av Eigers nordvegg: Hitler lovet en gullmedalje til de første som løste «Alpenes siste problem» og håpet var at dette ville bli typeriktige «tyske helter» som kunne brukes i propagandaen. Hovedrollene spilles av Benno Fürmann (Toni Kurz), Florian Lukas (Andreas Hinterstoißer) og Johanna Wokalek (fotojournalisten Luise Fellner). Filmskaperne holder seg nokså nær de faktiske hendelsene, men har tatt seg noen friheter av typen som en kjenner fra filmen "Kon Tiki" (2012): for å få en dramatisk motpart til Kurz og Hinterstoißer blir de konkurrerende østerrikerne nokså unødvendig framstilt som svært usympatiske. Luise Fellner, og dermed hennes forhold til Toni Kurz, er oppdiktet. Detaljene i ulykkesforløpet er til dels endret. Blant annet avviker ruta de følger noe fra den virkelige, de tyske klatrerne mister i filmen stegjernene – det stemmer ikke, og i filmen står Kurz lent mot en fjellvegg mens han venter på redningsmannskapet. I virkeligheten hang i tauet natten gjennom. Kritikk. "Nordwand" ble godt mottatt av kritikerne; critic.de skrev at Stölzls film er en "«røff og naturalistisk film som står seg godt sammenlignet med lignende, men effektoverlessede Hollywoodfilmer, som eksempelvis Vertical Limit (2000).»" Enkelte kritikere har pekt på manglende avstand til en nazi-ideologi som hyller et fornuftsstridig forsøk på å betvinge en uovervinnelig motstander uten tanke på omkostningene og på en ukritisk framstilling av tysk mannsmot, heltedåd og offervilje. Likeledes er det blitt framsatt kritikk om at filmen knytter an til en fascistisk filmestetikk i tradisjonen etter Arnold Fanck, Leni Riefenstahl og Luis Trenker. Regissøren Stölzl er klar over denne problematikken og har uttalt at filmen tilhører en «uren genre» og at han ser en visuell rød tråd fra Fancks klatrefilmer til Riefenstahls "Triumph des Willens" (en propagandafilm om NSDAPs "Reichsparteitag"). Evig din (album). "Evig din" er et musikkalbum med Eau De Vill, utgitt i 2008. Her er Møa mi. "Her er Møa mi" er et musikkalbum med Eau De Vill, utgitt høsten 2003. Mohammed V av Marokko. Mohammed V av Marokko (arabisk: محمد الخامس‎, eller Sidi Mohammed ben Yussef, født 10. august 1909 i Rabat, død 26. februar 1961 samme sted) var en marokkansk fyrste. Han var sultan av Marokko fra 1927, da Marokko var et fransk protektorat. Mohammed stilte seg i spissen for uavhengighetsbestrebelsene og i 1953 ble han avsatt av franske myndigheter og sendt i eksil, først til Korsika deretter til Madagaskar. I 1955 vendte han tilbake til Marokko og ble gjeninnsatt som sultan. Han ledet Fransk Marokko til uavhengighet og ble konge av Marokko i 1957. Mohammed tilhørte Alaouitedynastiet. Han ble ved sin død i 1961 etterfulgt av sin sønn Hassan. Arkivvitenskap. Arkivvitenskap, ofte kalt arkivkunnskap eller arkivstudier, er faget om lagring, katalogisering og gjenfinning av dokumenter. Faget utviklet seg fra diplomatikken. Arkivvitenskap omhandler også teknikk for bevaring av dokumenter samt restaurering av skadete dokument. Nylig har arkivkunnskap også tatt opp i seg digitale katalogiseringsmetoder og bevaring av digitale arkiv. Faget er beslektet med bibliotek- og informasjonsvitenskap. Denne vitenskapelige tradisjonens tidligste opprinnelse er ukjent. Imidlertid kan vi nevne de eldste kjente historiske bøker om emnet. Disse arkivvitenskapens tidligste forgjenger var trykt i 1571, men sannsynligvis allerede skrevet under den tidligere halvparten av 1500-tallet. Forfatteren, den tyske adelsmannen Jacob von Rammingen, kan kanskje betraktes som "far" for denne akademiske fag. Han grunnla en arkiveringstradisjon som i Tyskland overlevde minst et par århundrer. Arkivteorien ble for første gang formulert av ham. En bok som hadde en enorm innflytelse var "Handleiding voor het ordenen en beschrijven van archieven," av Muller, Feith og Fruin. Boken kom ut i 1898 og er oversatt til flere språk. De mest innflytelsesrike forfattere på 1900-tallet var den britiske Hilary Jenkinson ("A manual of archive administration", 1922) og den amerikanske Theodore R. Schellenberg ("Modern archives", 1956). Blant de mer prominente arkivvitenskapelige forfattere de siste tiårene kan vi nevne Terry Cook, University of Manitoba. Knut Olai Østbye. Knut Olai Østbye (født 14. april 1921 i Lørenskog, død 11. januar 2011) var en norsk offiser som hadde en rekke lederfunksjoner innen det norske landforsvar i løpet av sin karriere. Han kjempet mot den tysk okkupasjon av Norge under Andre verdenskrig og ble senere utnevnt til General. Østby gikk befalsskolen i 1939/40 og deltok aktivt i krigshandlinger i april 1940 da Tyskland angrep Norge. Under krigen ble han troppssjef, senere gruppesjef i Milorg. I 1945 begynte han på svensk befalskole og året etter startet han på Krigsskolen hvor han avla eksamen i 1948. Han ble kaptein i 1952 og var kompanisjef i Tysklandsbrigaden. Like etter det fulgte Hærens stabsskole og tjeneste som stabsoffiser i infanteriet. I 1957/58 virket han som offiser i Hærens stab og ble samtidig utnevnt til major. Noen år etter det hadde han i fire år stillingen som kontorsjef ved Heimevernsstaben og gjennomgikk i denne tiden (1969-70) NATO Defence College. Han ble Oberst i 1972 og noe senere generalmajor. Han var i perioden 1972-76 sjef for Sør-Hålogaland landforsvar. I 1977 ble han utnevnt til generalinnspektør for Heimevernet. Østby ble tildelt Deltagermedaljen med rosett og har fått flere utenlandske utmerkelser. Han var gift med Astrid Plaaterud (f. 1921, d. 2003) og hadde tre barn, blant dem skuespilleren Marit Østbye. Han var bosatt på Lysaker i Bærum. Israel Finkelstein. Israel Finkelstein, født 1949 i Petah Tiqwa, er en israelsk arkeolog, akademiker og forfatter av fagbøker. Han er mest kjent for sin tvil om historisiteten i Det gamle testamente. Han har for tiden Jacob M. Alkows professorat i arkeologi i bronsealderen og jernalderen ved Universitetet i Tel Aviv. Han er også meddirektør i utgravningene ved Megiddo i nordlige Israel. Tidligere tjente han som direktør ved Sonia og Marco Nadlers Arkeologiske Institutt ved Tel Avivs universitet (1996-2002). I 2005 mottok han Dan David-prisen. Han har virket som gjesteprofessor ved universitetene Chicago, Harvard og Sorbonne. Han har samarbeidet med Yuval Goren og Nadav Na'aman om den petrografiske analysen av Amarnabrevene. Finkelstein fullførte sin utdannelse ved Tel Avivs universitet hvor han skrev sin filosofisk doktorgrad, Ph.D., på utgravningene i Izbet Sartah hvor han i tillegg var feltleder. Kontroverser. Finkelstein er spesialist på arkeologi i oldtidens historie i Midtøsten og Israels land. Han er kritisk til tidligere generasjoner av forskere som leste resultatene av deres utgravninger for å bekrefte de bibelske fortellingene om erobring. Finkelstein har derfor fått et omdømme for å være en kontroversiell ikonoklast, i særdeleshet hans beskrivelse av Jerusalem på 900-tallet f.Kr., den perioden som har blitt assosiert med de bibelske kongene David og Salomo, som han oppfatter som en enkel landsby eller stammesentrum, noe som har vært et emne for betydelig akademisk debatt. Via en avvisning av den ultraminimalistiske posisjon som plasserer Bibelens komposisjon i den persiske eller greske periode, det vil si etter tilbakekomsten fra det babylonske fangenskap, argumenterer han at mye av Bibelen ble skrevet fra 600- til 500-tallet f.Kr. Ikke desto mindre av hans avvisning av den litterære tilnærming av bibelhistorien er Finkelstein av den oppfatning at «Nye arkeologiske oppdagelser skal ikke erodere bort ens følelse av tradisjon og identitet». I samproduksjon med Neil Asher Silberman har Finkelstein hevdet at den arkeologiske sannheten om historieskrivning i Det gamle testamente må justeres på flere avgjørende punkter: jødene var bare én av flere kanaanistiske stammer og noen stamfar Abraham, som kom fra Irak til Kanaans land, finnes det intet historisk belegg for har eksistert. Noe fangenskap i Egypt som førte til en form for flukten fra Egypt kan heller ikke ha skjedd. Av den grunn kan heller ikke Sinaifjellet ha blitt passert og heller ingen steintavler og de ti bud. Landet ble ikke erobret under Josva, og noen regional stormakt under kong David av Israel ble heller aldri skapt. Disse nye dateringene har ført til innvendinger fra teologer: røttene til jødedommen, og dermed også de to abrahamittiske religioner kristendommen og islam, strekker seg i henhold til Finkelstein kun tilbake til 600-tallet f.Kr. Finkelstein baserer seg på en metode som kalles for «lav kronologi», noe som antyder at arkeologiske problemer i den tradisjonelle kronologien i Levanten er stivnet ved «å senke datoen for sammenkomstene på 1000-tallet f.Kr. til tidlig-til-midt på 900-tallet f.Kr. og sammenkomstene på 900-tallet f.Kr. til tidlig på 800-tallet f.Kr., med sen jernalder I/tidlig jernalder IIA overgang fastsatt til slutten av 900-tallet f.Kr.» Ernst Christoph Homburg. Ernst Christoph Homburg (født 1. mars 1607, død 27. juni 1681 i Eisenach) var en tysk advokat og evangelisk salmedikter, oversetter og poet som virket i Naumburg i Sachsen. Han er begravd i Naumburg. Han har vært representert i alle salmebøkene i Svenska kyrkan fra "1695 års psalmbok" til "1986 års psalmbok". Han er også representert i danske salmebøker, blant andre "Psalmebog 1912" og i Norge i "Norsk Salmebok". Biografi. Homburg kom fra en evangelisk prestefamilie i Mihla. Etter eksamen i Creuzburg skrev han da han var rundt 27 år gammel, den 3. juli 1632, seg inn i Wittenberg for å studere rettsvitenskap. Her begynte han å dikte sanger for studenter og andre. Disse tekstene er bevart i skriftet "Clio". I årene 1635—1638 bodde han hovedsakelig i Hamburg, før han fortsatte sine jusstudier i Nederland uten å avlegge noen eksamen. I 1642 bosatte han seg i Naumburg, Saale der han virket som jurist. Her gjorde han også flere oversettelsesarbeider, blant andre dikt av Jacob Cats i 1648. Homburgs lett komponerbare sanger ble tonesatte av mange komponister (viktig er Johann Sebastian Bachs tonesettning Bach-Werke-Verzeichnis (BWV) 85), og hans "Schäferdiktning" vant stort bifall hos "Pegnitzschäfer". Under en lengre sykdomsperiode diktet og oversatte han tekster av Angelus Silesius. Homburg reknes som en av de mest tallentfulle tyske lyrikerne på 1600-tallet. Philedone gerningana. Fjærbåndvikler ("Philedone gerningana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), brun vikler. Hannen har fjærformede antenner, og en oppstående kvast av brunoransje, hårlignende skjell bakerst på thorax. Forvingen er lys brun med markerte, rødbrune tverrstreker. Midt i vingen er det et bredt, rødbrunt, skrått tverrbånd som er mørkest ved innerkanten, og vingens ytterste del er rødbrun. Vingespissen er markert og rettvinklet. Bakvingen er grå med en smal, hvit stripe langs ytterkanten. Larven er grønnlig grå, med spredte, oppstående, hvite børster. Levevis. Arten kan finnes på mange ulike lokaliteter, hyppigst kanskje på litt høytliggende myrer. Larvene lever mellom sammenspundne balder og blomster av en rekke ulike planter, blant andre tiriltunge, kjemper og blåbær. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til september, hannene om dagen og hunnene fra skumringen og utover natten. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og finnes også i det nordlige Asia. Vartov. Det nåværende Vartov sett mot hjørnet av Farvergade og Vester Voldgade Vartov er navnet på en bygning i Farvergade i København. Den eies av Grundtvigsk Forum (tidligere Kirkeligt Samfund) og deler av den leies ut til blant annet Københavns kommune. Selv om navnet Vartov i dag refererer til bygningen i Farvergade, så har det en skiftende historie bak seg. Det opprinnelige Vartov. Vartovs opprinnelse står i forbindelse med en vannmølle ved Rosbækken i dagens Hellerup, hvor Rosbæk Møllegård ble oppført på møllens jorder. I 1566 overtok Frederik II gården som ble benyttet som jaktsted og kalt Rosbækgård. Gården ble drevet av skiftende festere og fra 1585 ble det også gitt tillatelse til å drive kro. Under et opphold på Rosbækgård i 1586 fremkommer den tidligste skriftlige bruken av tilnavnet Waretho ettersom kongen anfører det som dateringssted på et brev. Vartov lå ved Strandvejen ved det nåværende Gammel Vartov Vej, omtrent hvor Rosbækken rant ut i Øresund. Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet og det er en alminnelig oppfatning at det er avledet fra det plattyske jakt-utropet «Ware-to» som har betydningen «Pass på!». Denne navngivingen var ikke ualminnelig for tiden; det finnes tilsvarende eksempler på imperativ-navn som «Sluk-efter», «Bi-lidt» og «Styrt-om». Bydelen Bislett i Oslo har f.eks navn etter vertshuset «Bisaalit» og Altona ved Hamburg etter vertshuset «Allzu Nahe» (= altfor nært). Omgjøring til hospital. I 1607 ble Vartov innredet til hospital, dvs. pleiehus for fattige, syke og gamle. Inntil da var den funksjonen blitt ivaretatt av Københavns Helligånds-hospital i Helligåndshuset, som ble opprettet etter reformasjonen i 1536 for å videreføre det som tidligere hadde vært de katolske klostrenes hjelpearbeide. Etter en del økonomiske problemer og personlige stridigheter ved hospitalet ble det i begynnelsen av 1600-tallet skrevet nye vedtekter. Etter dette ble «lemmerne» (beboerne) flyttet til Vartov og Helligåndshuset ble inndratt til barnehjem og tukthus. Det viste seg imidlertid å være upraktisk å ha et hospital så langt fra København. De fikk lite oppmerksomhet og donasjonene var beskjedne og selv om det opprinnelig hørte en del landbruksjord til gården, hadde man vanskelig for å klare seg økonomisk. Hospitalet ble derfor flyttet ut i 1630 og det gamle Vartov ble omdannet til et tiggerhjem for en årrekke. Stedet besto i flere århunderer under omskiftelige forhold og med diverse ombygginger. Først i 1950-årene ble Vartov revet for å gi plass til Tuborgbryggeriets administrasjonsbygning. Ny Vartov. a> Danmarksatlas som viser København med Ny Vartov i forgrunnen slik det så ut i 1658 Da hospitalet måtte flytte i 1630 flyttet navnet med og det ble oppført et Ny Vartov til erstatning for det gamle, som heretter naturlig nok ble kalt Gammel Vartov. Det nye hospitalet kom til å ligge ved det nåværende Trianglen på Østerbro og det ble bygget sammen med en del av byens befestning som kom til å hete Vartov Skanse. Ny Vartov besto av fire grunnmurte hospitalbygninger samt en tilhørende ladegård. Sammenblandingen mellom festningsanlegg og hospital kan virke pussig og det gikk da også galt under Københavns beleiring hvor Vartov Skanse og dermed hospitalet den 13. august 1658 ble angrepet og delvis lagt i ruiner. Beboerne ble i første omgang boende til tross for den svenske besettelsen og de mange krigshandlingene, hvor man blant annet opplevde at kanonkuler gikk gjennom murene og landet mellom sengene. I november 1658 ble beboerne flyttet inn til byen og ble innkvartert i en gård i Pilestræde og Ny Vartov forfalt. Den nåværende Vartov-bygningen. Et blikk ned mot Løngangsstræde i 1860-årene som viser Vartov på høyre side. Ved enden av gaten ses Filosofgangen og en gammel voll som fortsatt eksisterte på denne tiden. Opprinnelig lå det et kongelig tekstilfarveri på det stedet som har gitt navn til Farvergade. Farvergaarden lå dengang i byens ytterkant rett ved Vandmølletårnet som var en del av den gamle bymuren. Farveriet ble opprettet av Frederik II i 1560, men det hadde kort levetid før Tycho Brahe overtok Farvergaarden i 1589 og fikk lov til å benytte festningstårnet som observatorium. I 1606 overtok kongen Farvergaarden igjen og gjorde den om til oppdragelseshjem for barn. Endelig i 1666 ble Farvergaarden til Vartov da man gjendannet hospitalet med 130 senger i det tidligere barnehjemmet og enda en gang flyttet navnet med. Stiftelsen fikk økonomisk støtte av dronning Sophie Amalie som donerte riksdaler som bidrag til kjøpesummen, men allikevel var det smått med penger og bygningens tilstand var dårlig. De nåværende bygningene daterer seg tilbake til 1722–55 hvor man rev ned den gamle, slitte gården og i stedet begynte oppføringen av en ny bygning tegnet av arkitekt J.C. Krieger. Grunnstenen ble lagt den 8. juli 1724 og i første omgang oppførte man to fløyer langs Løngangsstræde og Filosofgangen; nå Vester Voldgade. I 1743 kom Farvergadefløyen til. Det opprinnelige kirkerommet var åpent inn til sovesalene så beboerne kunne følge gudstjenestene fra sengene sine, men det viste seg å være upraktisk på grunn av støy og andre forstyrrelser. I stedet ble kirken bygget til i 1753–55 i forlengelse av Løngangsstrædefløyen. Det har blitt foretatt flere endringer på Vartov senere; mest gjennomgripende ved arkitekt N.S. Nebelong i 1856–60. Da ble bygningen forhøyet med en etasje og fikk sin nåværende form. Det siste tilbygget er fra 1930 og inneholder prestebolig og kapell. Vartov fungerte som hospital frem til nedleggelsen i 1934. Stiftelsen flyttet i stedet ut på Lersø Parkallé hvor man stadig driver pleiehjemmet Gammel Kloster. De følgende årene ble Vartov benyttet av Københavns kommune og av praktiske grunner ble det derfor gravd en tunnel over til rådhuset; tunnelen eksisterer stadig, men har blitt blendet. I 1947 ble Vartov overtatt av organisasjonen Kirkeligt Samfund som har det i dag. Vartov som hospital. Som tidligere antydet var datidens hospitaler ikke sykehus i ordets nåværende betydning. De hadde en langt bredere funksjon hvor de samlet inn penger og sørget for «fattige, syge, saare Mennesker og arme, elendige, faderløse Børns Opholdelse til Klæde og Føde, Nødtørft, Hjælp, Trøst og Underholdning» som det het i Christian IIIs stadfestelse av Helligårdshospitalets rettigheter i 1536. Byens hospitaler hørte inn under fattigvesenet som opprinnelig baserte seg på almisser, innsamlinger og donasjoner, men som i løpet av 1700-tallet begynte å komme under mer faste rammer med systematiske inntekter og bevilgninger. I forhold til andre av fattigvesenets institusjoner var Vartov i den særstilling at de fortsatte med å basere vesentlige deler av driften på direkte donasjoner på den måte at beboerne i mange tilfelle fikk oppholdet sitt betalt av velgjørere. Det satte naturligvis sitt preg på klientellet som vanligvis var gamle «skikkelige fattige» som hadde hatt en posisjon som gjorde det mulig å leve på andres gode vilje; det kunne være f.eks. eldre tjenestefolk som fikk oppholdet betalt av et velstående herskap som takk for trofast tjeneste. Grundtvig. a>Vartov er også kjent for å ha hatt Grundtvig som prest ved hospitalskirken gjennom 33 år fra 1839 til 1872. Tilknytningen til han var en vesentlig årsak til at Kirkeligt Samfund overtok bygningen. Felino. "Felino" er et musikkalbum med Electrocutango, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum og hittil siste plate. Hans Petter Hansen (redaktør). Hans Petter Hansen (født 7. april 1936) Lektor og Høgskolelektor ved lærerutdanning. Han var i 1992, samt perioden mellom 1994 og mai 2010 var han ansvarlig redaktør i avisa Friheten. Han var også i en årrekke redaktør for magasinet Verden og vi. Han har siden vært medlem av avisas redaksjon. Hansen er medlem av Norges Kommunistiske Parti og sitter i NKPs kontrollkomité. Lydia Lithell. Lydia Lithell (født i 1909, død i 1957 i Kumla) var en svensk organist, sangforfatter og komponist. Lithell var aktiv i Kumla baptistmenighet som organist og menighetsmusiker. Hun avla kantoreksamen i 1954 og skrev cirka 300 åndelige sanger og tonesatte selv et flertall av dem, blant annet «Jag har hört om en stad» («Jag har hört om en stad ovan molnen»), som ble skrevet til en russisk folkemelodi. I "1986 års psalmbok" er hun representert med en bearbeidelse fra 1955 av «Just som jag är, ej med ett strå». I den norske "Salmer 1997" er hun representert med to salmer, en oversettelse til samisk og barnesangen «Om jeg er liten eller stor». Capua vulgana. Skogbåndvikler ("Capua vulgana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-19 millimeter), lyst grå eller brun vikler. Palpene er ganske lange, hodet lyst brunt eller grått. Forvingen er lyst brun eller grå med mer eller mindre tydelige, urgelmessige, mørkere tegninger, noen individer er nesten ensfarget, særlig hunner. Vingen er noe tilspisset. Bakvingen er brunhvit, lysbrun i den ytre delen. Levevis. Arten holder til i skog, og larvene lever mellom sammenspundne blader av ulike løvtrær og busker, blant andre or, rogn, bringebær og blåbær. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen i mai-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og videre østover til Stillehavet. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Philedonides lunana. Vårbåndvikler ("Philedonides lunana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter) vikler. Hodet og kroppen er mørke. Hannen har smalt fjærformede antenner og er mindre kontrastrikt tegnet, mens hunnen har trådformede antenner og kontrastrike vingetegninger i beige og sjokoladebrunt. Forvingen er brunlig med spredte, hvite skjell. Midt i vingen er det et skrått, hvitkantet, brunt tverrbånd som er omtrent dobbelt så bredt ved bakkanten som ved vingens forkant. I vingespissen er det en stor, kileformet, litt krummet, hvitkantet brun flekk. Bakvingen er gråbrun, tydelig innbuktet bak den avrundede spissen, den indre delen av vingefrynsene er lys slik at den blir en smal, lys stripe langs ytterkanten. Levevis. Arten lever på lyngheier og i myrlendt terreng. Larvene lever på mange ulike planter, blant andre lyng, blåbær, pors og ballblom. De voksne sommerfuglene flyr i mars til mai, hannene gjerne i solskinn. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa bortsett fra den sørvestlige delen, og i det nordlige Asia. Thorbjørn Morstad. Thorbjørn Morstad (født 6. juli 1964 i Oslo) er en norsk kunstner. Morstad har sin utdannelse fra COPAG og SORNAS i Paris. Han har også studert ved det humanistiske fakultetet Paul Valery i Montpellier. Under sine studier, solgte han sine illustrasjoner, gouacher, pasteller og tegninger regelmessig. Etter å ha kommet tilbake til Norge i 1989, bestemte han seg for å jobbe med oljemaleri. I denne perioden illustrerte han også for diverse norske ukeblader. Noen få år senere arbeidet han med litografier ved verkstedet Michel /Carmen Cassé i Marais, Paris. Her laget han sort-hvitt trykk samt 3 til 10 fargers trykk. Christian Christophersen. Christian Christophersen (født 16. juni 1840 i Porsgrunn, død 21. november 1900 i Kristiania) var en norsk forretningsmann. I 1869 etablerte han egen forretning i Kristiania med agentur i jern – og kortevarer. Han utvidet forretningen til salg av ulike treprodukter. Sammen med Hans Mustad og Christofer Høyerdal grunnla han Nordmøre Trelastforretning og Dampsagbruk på Meisingset på Nordmøre i 1874. Christophersen ble kjent som en pågående og riskovillig investor med engasjementer innen handel, eiendom og industri. Hans forretning i Kristiania ble hurtig opparbeidet og ble etter noen år en av hovedstadens største og meste ansette, idet han gikk over til salg av tremasse og cellulose. Christophersen overtok senere Ranheim Cellulosefarikk, Nordmøre Trelastforretning og Wehme Træsliperi med flere anlegg. Firmaet hadde filialer i London, Paris og Göteborg. Christophersen var i 1880-1890-årene en av hovedstadens mest fremtredende forretningsmenn og nøt stor anseelse. Han var formann i Christiania Handelsstands forening 1886-92 og ordfører i femtimannsutvalg 1892-1899, samt direksjonsmedlem og ordfører i representantskapet for en rekke banker og virksomheter, blant annet i Christiania Bank og Kreditkasse, hvor han var direksjonsmedlem 1888-91, og representantskapets ordfører 1899. Mest kjent ble han imidlertid for sin spektakulære konkurs ved nedgangsperioden som startet i 1899. Hans herskapelige privatbolig på Drammensveien er nå sete for Det Norske Nobelinstitutt. Adonja. Adonja eller "Adonijah" (hebraisk "Adoniyyah" eller "Adoniyyahu", «Jahve er Herren») var i henhold "Bibelen" den fjerde sønn av kong David av Israel, født i Hebron. Hans mor var Haggit. Adonja er beskrevet som en kjekk og skrytende mann, men hans forsøk på å ta tronen gir ingen større forståelse for hans mulige evner. Han hadde tilsynelatende ingen større støtte, verken militært eller hos folket, annet enn de gjester i hans selskap som opportunistisk hyllet ham i hans nærvær, men da de hørte at Salomo var blitt kronet ble de «grepet av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.» Første forsøk på å ta tronen. Etter at kong David var blitt gammel og hans eldre brødre Amnon og Absalom var døde ble Adonja arving til tronen, men Salomo, en yngre bror, ble foretrukket framfor Adonja. Han søkte hjelp hos Joab, Davids nevø og tidligere hærfører, for å få sin fødselsrett. Da David lå på dødsleiet fikk Adonja proklamert seg selv som konge, «skaffet han seg vogner og hester og femti mann som skulle løpe foran ham», men profeten Natan grep inn og sammen med Batseba fikk de overtalt David til å gi ordre om at Salomo skulle øyeblikkelig ble proklamert og gi tilgang til tronen. I redsel for broren og i all hast måtte Adonja søke tilflukt ved tempelalteret. Da Salomo hørte om dette sa: «Vil han opptre som en ærlig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men viser det seg at han har onde planer, må han dø.» Adonja kunne da gå hjem til seg selv. Andre forsøk på tronen. Adonja, som den eldste sønnen av kongen og etter Davids død, gjorde senere et nytt forsøk på å ta tronen. Først gikk han til Salomos mor Batseba og la fram sin sak, at han var den riktige arvingen, og han ba henne kreve at Salomo skulle gi ham Abisjag fra Sjunem til hustru. Abisjag var Davids frille og den siste kvinne han hadde hos seg. Da Salomo fikk høre at den eldre broren ville gifte seg med Abisjag sa han: «Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg.» Salomo viste da ingen barmhjertighet. Han sendte Benaja, sønn av Jojada, av sted for å forebygge forræderi. Benaja overfalt Adonja og drepte ham. Senere fikk Salomo også henrettet Joab som medløper til Adonja. I rabbinsk litteratur. I henhold til jødiske rabbinere er uttrykket «og hans mor fikk ham etter Absalom» er benyttet for å indikere at begge disse sønnene av David var av samme type og at deres handlinger var like. ved det faktum at begge søkte tronen og at begge lot femti mann løpe foran seg. Dette var ikke ordinære løpere, men menn hvor milten var blitt fjernet og hvor den kjøttfulle fotsålen hadde blitt fjernet, begge deler for å gjøre løpingen lettere. Dette hadde uansett ingen nytte for Adonja da kronen ikke passet ham og kongedømmet var av Herren gitt til hans yngre bror. Kjennsgjerninger. "Kjennsgjerninger" var ei norsk illegal avis utgitt i 1940 og 1941, under den tyske okkupasjonen av Norge. Avisa ble utgitt av folk fra NKP, og var forgjengeren til "Folkets Røst", som igjen var forløperen til "Friheten". Denne avisa gis fortsatt ut. "Kjennsgjerninger" ble skrevet på skrivemaskin og stensilert. Archips oporana. Furubjellevikler ("Archips oporana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 20-28 millimeter) og påfallende kraftig vikler, gjerne vakkert farget i varme bruntoner. Hodet og thorax er gulbrune. Forvingen er nær rektangulær i formen med markert, litt utstikkende spiss, fargen noe ulik mellom kjønnene. Hos hannen er vingens grunnfarge rødbrun, på framkanten er det mye hvitt. I vingen er det tre store, uregelmessig formede, mørkere rødbrune flekker med svart kant. Hunnens vinger har lysbrun grunnfarge med et fint, svart nettmønster og rødbrune tverrbånd. Bakvingen er brun, hvit langs framkanten. Levevis. Larvene lever på årsskudd av furu, gran og einer. De voksne viklerne flyr i juni-juli i barskog. Utbredelse. I alle fall i noen områder har arten spredt seg i de senere tiårene på grunn av planting av bartrær. Arten er utbredt over hele Europa, og finnes også i det nordlige Asia og (i plantasjer av innførte bartrær?) i Sørøst-Asia. Visdals kvintett. Visdals kvintett var ei norsk gammeldansgruppe som eksisterte fra 1987-1999, og kom fra Vågå, Lom og Sør-Fron. Navnet kommer av orkesterlederen sitt etternavn. Kvintetten ble starta som en videreføring av Ola Sandums kvintett/kvartett (1978–1987), da orkesterlederen deres – Ola Sandum – ga seg og ble erstattet av Jan Visdal. Utopian Illusions. "Utopian Illusions" er et musikkalbum med Emancer, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. The Human Experiment. "The Human Experiment" er et musikkalbum med Emancer, utgitt i 2003. Invisible. "Invisible" er et musikkalbum med Emancer, utgitt i 2004. Made in Sweden. Made in Sweden var en svensk musikkgruppe, startet i 1968, og bestod av Georg Wadenius på gitar, piano og orgel, Bo Häggström på bass, piano og orgel, og Tommy Borgudd på trommer. De slapp sin første LP "Made In Sweden With Love" i 1968, en plate som gjorde stor suksess, og ble tildelt en Grammy. Siv og Knut – en kjærlighetshistorie. Siv og Knut – en Kjærlighetshistorie er en norsk dokumentarserie på 6 episoder som gikk på NRK2 høsten 2007. Serien følger det narkomane paret Siv og Knut gjennom to og et halvt år i deres kamp for kjærligheten og drømmen om en hverdag uten heroin. The Menace Within. "The Menace Within" er et musikkalbum med Emancer, utgitt i 2005. Kristian Øgrim. Kristian Becker Øgrim (født 25. januar 1918, død 10. november 2000) var en norsk TV-mann og programleder, som var ansatt i NRK i nærmere 40 år. Han var programredaktør i kanalen fra 1972 til 1988. Øgrim ble utdannet lærer med graden cand.mag i 1941 og arbeidet i krigsårene som lærer ved flere Oslo-skoler. Like etter krigen var han leder av opplysningsavdelingen i Velferdskontoret for allierte styrker. Etter det ble han programsekretær ved BBCs norske avdeling i London. I 1948 ble han medarbeider i NRK og var først ved kortbølgen og fra 1950 i Opplysningsavdelingen, der han raskt ble en sentral person. I 1960 sluttet han i NRK og begynte som lektor ved Ris skole og senere ved Ullern videregående skole. I 1965 var han tilbake i NRK, da som redaksjonssekretær i Opplysningsavdelingen. I 1972 ble han leder av programredaksjonen i TV, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1988. Øgrim var aktivt med i det nordiske og det europeiske TV-samarbeidet. Han deltok også aktivt i organisasjonslivet i NRK og var en periode på 1950-tallet formann i Norsk Rikskringkastings funksjonærlag. Han var utover dette opptatt av språket som ble ført på norsk TV, og mislikte det han anså som upresist og dårlig språk i begge målformer. Han var sønn av Tobias Øgrim, far til journalist Helge Øgrim, bror av fysikeren Otto Øgrim og onkel til Tron Øgrim. Han var gift med Wanda Øgrim (f. 1920, d. 2005), som han hadde tre barn med. Twilight and Randomness. "Twilight and Randomness" er et musikkalbum med Emancer, utgitt i 2008. Fostervannsemboli. Fostervannsemboli er en sjelden (Varierer i forskjellige studier; 1: 8 000 – 1: 80000 fødsler), men livstruende komplikasjon som kan oppstå under forløsningen. Idet moren presser for å få barnet ut, stiger trykket i livmoren slik at fostervann kan lekke over i morens blodsirkulasjon. Materiale fra fostervannet kan feste seg i kapillærårene slik at små blodpropper oppstår, vanligvis først i lungene. Blodet klarer dermed ikke å ta opp oksygen fra lungene. Hjertet nærmer seg oksygenbrist. Oksygenet kommer ikke ut i blodet, og morens blodsirkulasjon bryter sammen. På grunn av dårlig oksygentilførsel i morens blod, blir det raskt kritisk også for barnet. Det er ingen sykdom som utløser fostervannsemboli, men det skjer tilsynelatende tilfeldig. Fostervannsemboli er en svært sjelden komplikasjon ved fødsel. Normalt rammes to til fem kvinner av fostervannsemboli i Norge hvert år. Klinisk forløp. → kardiovaskulær kollaps → over i 2. fase hvis de overlever → DIC(disseminert intravasculær coagulasjon/ blodlevring inne i blodårene Archips betulana. Porsbjellevikler ("Archips betulana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 18-28 millimeter), bredvinget, lysbrun vikler. Hannen er gjerne noe mer kontrastrikt tegnet enn hunnen. Forvingen er nærmest rektangulær med utstikkende forhjørne, grunnfargen lyst brunlig med markert, mørkt nettmønster. Midt i vingen er den en stor, V-formet, rødbrun flekk som noen ganger er redusert til to små flekker ved framkanten. Bakvingen er ensfarget lyst brungrå hos hannen, tofarget hos hunnen: den fremre delen er grågul, den bakre mørkt skifergrå. Levevis. Larven lever først og fremst på pors ("Myrica gale"), der den spinner sammen bladene rundt stammen, men kan også leve på bjørk og blokkebær. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. I Storbritannia er den sannsynligvis utdødd. Hitoshi Ashida. Hitoshi Ashida (født 15. november 1887 i Fukuchiyama, Kyoto, død 20. juni 1959) var en japansk politiker som var den 47. statsministeren i Japan mellom 10. mars og frem til 15. oktober 1948. Ashida studerte fransk sivilrett på Tokyo Imperial University. Etter endt eksamen arbeidet han i det japanske Utenriksdepartementet i tjue år. I 1932 kjørte Ashida sin første vellykkede kampanje for å bli tildelt en plass i det japanske Representantenes hus som medlem av det politiske partiet Seiyukai Party. Han var en kjent og fremtredende skikkelse i det umiddelbare etterkrigstidens politiske landskap, men ble tvunget til å fratre sitt lederansvar etter en korrupsjonsskandale som involverte to av hans høyere statsråder. Etter den andre verdenskrigen var over, ble Ashida tildelt et sete i den nye parlamentet i Japan som medlem av partiet Venstre, som snart fusjonerte med Kijūrō Shidehara's Progressive Party som sammen dannet Japan`s demokratiske parti. Ashida ble valgt til president i dette nye partiet, og han ble utnevnt til utenriksminister i 1947 under den sosialistiske statsministeren Tetsu Katayama. Ashida ble statsminister i 1948, og han ledet da en koalisjonsregjering bestående av både demokratiske og sosialistiske parti-medlemmer. Hans tid som statsminister endte bare sju måneder etter at den hadde begynt. To av hans statsråder ble anklaget for korrupsjon i Showa Electric-skandalen, som tvang hele hans regjering til å gå av. Ti år senere, i 1958, ble Ashida frikjent for alle anklager i forhold til denne hendelsen. Han døde bare et år senere, da han var 72 år gammel. Hamburger Börs. Hamburger Börs, eller "Börsen", er en kjent scene for kroshow, og er beliggende i Jakobsgatan 6 i det sentrale Stockholm. Mange av Sveriges største artister har opptrådd på lokalet, ikke minst på 1960-tallet da kroshowene slo igjennom i Sverige. De mest kjente som har opptrådd på börsen er blant annet: Owe Thörnqvist, Lill Lindfors, Monica Zetterlund, Anita Lindblom, Git Gay, Bert-Åke Varg, Hep Stars, Povel Ramel og Wenche Myhre. Two Blue. "Two Blue" er et musikkalbum med Eriksen, utgitt i 1992. Dette er duoens debutalbum. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med åttendeplass som beste plassering. Archips podana. Stor fruktvikler ("Archips podana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 19-28 millimeter) og bredvinget, brun vikler. Hodet og thorax er kledt med rødbrune hårlignende skjell. Det er markert forskjell mellom kjønnene, hannen er mindre og vanligvis mer kontrastrikt farget, og har en fold ved forvingens framkant (costa) som hunnen mangler. Hunnen har mer utstikkende forhjørner på forvingene og tofargede bakvinger. Forvingen er nesten rektangulær, framhjørnet er framstikkende, særlig hos hunnen. Bunnfargen er lyst gulbrun eller rødbrun, med fint, brunt nettmønster. Bakerst ved roten er det en oval, mørk flekk, tydeligst hos hannen. Midt i vingen er det et mer eller mindre tydelig (i alle fall hos hannen), mørkere rødbrunt tverrbånd som er bredest ved framkanten. Hos hannen er ytterkanten tydelig mørkere enn vingens grunnfarge. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun hos hannen, hos hunnen er den tofarget: gulhvit i den ytre delen og lyst gråbrun i den indre. Larven er blekgrønn, hodekapselen og ryggplaten på det første kroppsleddet glinsende svarte. Levevis. Larven lever først og fremst på eple ("Malus domestica") men kan også leve på andre løvtrær og en sjelden gang kan den til og med finnes på bartrær. Hunnene legger egg i grupper på 50-100. Vanligvis klekkes larvene i juli og spiser til september, først på blader som de spinner sammen, etter hvert også på fruktskallet. Så overvintrer de, og fullfører utviklingen i april-mai neste år. Avvik fra dette mønsteret forekommer. De voksne sommerfuglene kan påtreffes mellom mai og september, mest midtsommers. Arten er et ebtydelig skadedyr i epledyrking. De unge larve kan skjelettere epletrærnes blader, senere kan de også gjøre betydelig skade på den modnende frukten. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og vest-Asia, den er dessuten et innført skadedyr i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig langs kysten til Rogaland. Erik Willoch. Erik Willoch (født 19. desember 1922 i Oslo, død 1991) var en norsk høyesterettsadvokat og statstjenestemann. Willoch tok juridisk embedseksamen i 1948 og arbeidet ved Universitetet i Oslo 1950–1956. I 1957 ble han fullmektig ved Regjeringsadvokatens kontor, hvor han var advokat 1962–1964. Willoch var direktør for Luftfartsdirektoratet (luftfartsdirektør) 1964–1989. Han var bror av tidligere statsminister Kåre Willoch og fabrikkeier Jan Willoch. Blåmandag (album). "Blåmandag" er et musikkalbum med Eriksen, utgitt i 1998. Dette er bandets hittil siste studioplate. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 40. plass som beste plassering. Årvoll Idrettslag. Årvoll Idrettslag (stiftet 16. oktober 1932) er et idrettslag fra Oslo som driver fotball, langrenn, skihopping, orientering, volleyball og håndball. Klubbens A-lag i fotball vil i 2011 befinne seg i 4. divisjon. Warren R. Austin. Warren Robinson Austin (født 12. november 1877 i Highgate Center i Franklin County i Vermont, død 25. desember 1962 i Burlington i Vermont) var en amerikansk politiker og statsmann som i en periode også var en amerikansk senator fra delstaten Vermont. Biografi. Han ble utdannet på offentlige skoler i Vermont, blant andre ved Bakersfield Academy, og deretter studerte han ved University of Vermont, derfra ble han uteksaminert i 1899. Han studerte juss og gikk inn advokat-praksisen i 1902. I 1904 ble han utnevnt til advokat for kommunen i Franklin County, en stilling som han hadde i to år. I løpet av hans første tid i politikken, hadde han en rekke forskjellige roller og posisjoner, blant annet satt han som formann i det republikanske State Convention for Vermont i 1908, som ordfører i At. Albans i 1909, som delegat til kongressen til Mint i 1912, og han satt som medlem av USAs domstol for Kina i 1917. I denne perioden, fungerte han også som en kommisjonær for staten mellom 1907 og 1915. Hans stigning i de politiske gradene førte senere til oppnevnelsen av ham som bobestyrer av University of Vermont i 1914, en stilling han fikk beholde frem til 1941. Han var også en spesiell rådgiver for Vermont i en krangel om den nøyaktige grensen mellom Vermont og nabostaten New Hampshire som varte i hele 12 år mellom 1925 og 1937. Han ble valgt inn til Senatet den 31. mars 1931, i et spesielt valg etter den døde tidligere senator Frank L. Greene, og Austin tok hans plass dagen etter valget av ham. Han fortsatte med å vinne gjenvalg til senatet to ganger (i 1934 og 1940). Han gikk av den 2. august 1946, nær slutten av sin siste periode, for å akseptere utnevnelsen av ham som USAs ambassadør til FN, en stilling han hadde frem til 25. januar 1953, da han trakk seg tilbake fra politikken og flyttet til Burlington. Han var medlem av en rekke organisasjoner og foreninger, inkludert American Bar Association, den amerikanskeJudicature Society, de såkalte Lojale Legion, The Society of Cincinnati, frimurerne, Shriners, Rotary Club og Kappa Sigma. Innen religion var han en kongregasjonalistisk kristen. Austin ble minnet i en marmor-statue av ham i Vermont State House hall i delstaten Vermont hvor han kom fra. Alt vende tebage. "Alt vende tebage" er et musikkalbum med Eriksen, utgitt i 1995. Albumet lå 22 uker på VG-lista og endte med tredjeplass som beste plassering. The Water Is Wide. "The Water Is Wide" er et musikkalbum av Eriksen, utgitt i 1994. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med sjetteplass som beste plassering. Vest Torpa Ungdomslag. Vest Torpa Ungdomslag (stiftet 12. oktober 1930) er et idrettslag fra Torpa i Nordre Land kommune. De aller beste (Eriksen-album). "De aller beste" er et samlealbum med Eriksen, utgitt i 2009. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med førsteplass som beste plassering. William C. Foster. William C. Foster (født 28. desember 1880, død 18. januar 1923) var en pionér innen amerikansk filmkunst. Han ble født i Bushnell, Illinois, den 28. desember 1880, og arbeidet for det Chicago-baserte Selig Polyscope Company i 1901. Foster døde den 18. januar 1923, av komplikasjoner relatert til syfilis. Han er kjent fra flere filmer som f.eks. Floorwalker, The Fireman, The Count og The Vagabond som alle sammen ble publisert mellom 1900 og 1920. Han solgte senere en rekke bilder for regissører som Frank Lloyd, inkludert A Tale of Two Cities (1917) og The Silver Horde (1920), og han har også jobbet sammen med regissør Lois Weber på flere filmprosjekter. Fri og litt farlig. "Fri og litt farlig" er et musikkalbum med F.A.K.S, utgitt i 2010. Dette er bandets debutalbum. Joseph McNarney. Joseph McNarney (født 28. august 1893 i Emporium i Pennsylvania, død 1. februar 1972 i California) tjenestegjorde som offiser for det amerikanske flyvåpenet før han tjenestegjorde som militærguvernør i det okkuperte Tyskland etter den andre verdenskrigen. Han ble ferdig uteksaminert fra United States Military Academy i juni 1915 og han begynte deretter som fenrik i infanteriet. McNarney tjente med det 21. Infantry i Vancouver Barracks i delstaten Washington, og senere sammen med den 37. Infantry i Yuma i Arizona. I juli 1916 ble han løytnant og begynte på sin flytrening i San Diego i California. Ett år senere ble han vurdert til junior militærflyger og overført til Signal Corps Aviation. Han ble ansatt som instruktør i meteorologi og radiotelegrafi og ble kort tid etterpå forfremmet til kaptein i mai 1917. Under første verdenskrig ble McNarney utstasjonert i Frankrike i 1917, der han ble assistent for det første korpset som ble utdannet ved Aeronautical School. Han begynte ved hovedkontor for flyvåpenet i januar 1918. Han returnerte til USA i oktober 1919 for å overta ansvaret for pilotskolen på Gerstner Field i Louisiana. Fra og med november 1920 tilbrakte han de neste fem årene som student og instruktør i det som senere ble gitt navnet Air Corps Tactical School. McNarney ble uteksaminert med laud fra kommandoen og generalstaben ved Fort Leavenworth i Kansas og tilbrakte de neste tre årene i forskjellige funksjoner innen krigsdepartementet og generalstaben som var ansatt der. I august 1930 fullførte han flere kurs ved Army War College. Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor den 7. desember 1941 var han medlem av kommisjonen som undersøkte hæren og marinens kommandanter som hadde vært stasjonert på Hawaii under det japanske angrepet på marinebasen der. I januar 1942 ble McNarney forfremmet til generalmajor og utnevnt til medlem av krigsdepartementet. McNarney pensjonerte seg fra militæret den 31. januar 1952 etter å ha besittet flere ledende posisjoner innen det amerikanske militære. Han døde i en alder av 79 år, den 1. februar 1972 i La Jolla i California. McNarney ble tildelt mange medaljer og ordener, inkludert Legion of Merit, Distinguished Service Medal med tre eikeblad, Navy Distinguished Service Medal, kommandørridder av den britiske Order of the Bath, den jugoslaviske Den hvite ørns orden og storoffiser av den franske Æreslegionen. Olav Steimler. Olav Steimler (født 3. april 1951 i Bergen) er en norsk journalist. Han var redaksjonssjef i TV 2 fra 1995 til 2004 og var en av grunderne av web-tv journalistikken i Norge. Han er utdannet ved Norsk Journalisthøyskole med tilleggsutdannelse fra USA i business writing. Han har tidligere jobbet som journalist i Dagen, Aftenposten, VG og Bergens Tidende. Steimler har vært informasjonsdirektør i Dow Chemical og ansvarlig for krisekommunikasjon i Norden og deler av Europa. Han arbeider i dag som kommunikasjonsrådgiver for flere selskaper nasjonalt og internasjonalt. Blant andre Ervik Havfiske Gruppen, Ervikfisk, Niprox og PSWincom. Apple Lossless. Apple Lossless (også kjent som Apple Lossless Encoder, ALE, eller Apple Lossless Audio Codec, ALAC) er en lydkodek utviklet av Apple til datakomprimering av digital musikk uten tap. Apple Lossless har ingen DRM, men dette kan bli lagt til, slik som med andre QuickTime-formater. Apple Lossless ble introduser som en del av QuickTime 6.5.1, 28. april 2004 og har vært med siden iTunes 4.5. I 2011 ble ALAC sluppet som åpen kildekode. 2NE1. 2NE1 (Hangul: 투애니원) er en sørkoreansk jentegruppe dannet av YG Entertainment i 2009. 2NE1 består av de fire medlemmene CL (Lee Chae-rin), Minzy (Gong Min-ji), Bom (Park Bom-lee) og Dara (Sandara Park). CL er gruppelederen. 2NE1 står for "New Evolution of the 21st Century", og uttales «to anyone» eller «twenty-one». 2NE1 gjorde sin første offentlige fremtreden i «Lollipop», en reklamekampanje i samarbeid med den koreanske guttegruppen Big Bang for LG Telecom. Deres debutsingel "Fire" ble gitt ut 6. mai 2009. De har siden gitt ut et "Extended Play", "2NE1" og studioalbumet "To Anyone". «Fire», «I Don't Care», «Try to Follow Me» og «Go Away» er blitt hiter i Sør-Korea. John J. McCloy. John J. McCloy John J. McCloy (født 31. mars 1895 i Philadelphia i Pennsylvania, død 11. mars 1989 i Stamford i Connecticut) var en amerikansk jurist og bankmann. Han vervet seg til det amerikanske militæret etter at USA ble med på alliert side under den andre verdenskrig. Han var president i Verdensbanken og var utnevnt til den amerikanske høykommissær for Tyskland i etterkrigstiden. Han ble senere en fremtredende rådgiver for presidentvalgene i USA. Han var medlem av Warren-kommisjonen som etterforsket mordet på John F. Kennedy, og han var medlem av den utenrikspolitiske etableringen av en gruppe kalt «The vise menn». Biografi. McCloy ble utdannet ved Peddie School i New Jersey, og senere ved Amherst College. Han begynte på Harvard Law School i 1916, men han fikk sin utdannelse avbrutt på grunn av utbruddet av den første verdenskrig der han også vervet seg. Han ble utnevnt til fenrik i 1917, og ble forfremmet til kaptein i 1918. Han tjenestegjorde i de amerikanske styrkene som var utstasjonert i Frankrike i 1918 og 1919. Han fikk sin LL.B. fra Harvard University i 1921. McCloy ble senere kritisert for flere av sine avgjørelser, blant annet hans motstand mot atombombingen av Japan på slutten av verdenskrigen, og han nektet å gi sin tilslutning til noen form for kompensasjon til japansk-amerikanere som hadde blitt holdt i fangeleirer i USA under USAs krig mot Japan. Fra mars 1947 til juni 1949, var McCloy ansatt som president for Verdensbanken. I 1949 erstattet han Lucius D. Clay, som var den tidligere militære guvernøren for den amerikanske sone i det okkuperte Tyskland, som den amerikanske høykommissær for Tyskland og han holdt denne posisjonen frem til 1952, deretter ledet han etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland. Fra 1954 til 1970 var han leder av det prestisjefylte Council on Foreign Relations i New York, og han ble etterfulgt av David Rockefeller til denne jobben. Den 6. desember 1963, ble han presentert med Presidential Medal of Freedom, med Special Distinction, av president Lyndon Johnson. Han tjente senere som rådgiver for flere fremtidige presidenter som John F. Kennedy, Lyndon Johnson, Richard Nixon, Jimmy Carter og Ronald Reagan, og han var den primære forhandlingsleder for den amerikanske nedrustningskomiteen. I 1963 ble han tildelt den prestisjetunge Sylvanus Thayer Award av United States Military Academy ved West Point for sin tjeneste for landet. Han døde i 1989, da han var 94 år gammel. Arvid Hansen. Arvid Hansen (født 1. mars 1916, død 13. februar 1945) var en norsk motstandsmann som ble drept under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Hansen ble født i Oslo som sønn av Harald Hansen (f.1877 i Sørum) og Helga Marie Hansen (f. 1886 i Sand). Han arbeidet i Oslo som elektrisk montør. Han ble involvert i kamper under det tyske angrepet på Norge i 1940. Senere involverte han seg i illegalt pressearbeid og senere i Milorg 13132, og fra høsten 1944 var han aksjonsleder i Aks.13.000. Arvid Hansen deltok under den aller første aksjonen mot tyskernes beholdning av bensin i Oslo-distriktet som ble foretatt den 23. august 1944, "Aksjon Grorud". Det var første gang Milorgkarer utførte en aksjon uten karer fra Kompani Linge og aksjonen var meget vellykket. Jfr. Milorg i Stor-Oslo av Terje Diesen: Orion 1997. Arvid Hansen utførte 27 sabotasjehandlinger, og hans siste sabotasje ble kalt "Aksjon smør", da oppdraget var å stjele mat fra varehus, et i Tollbugata tilhørende tyske styrker, og et i Skippergata tilhørende Arbeidstjenesten. Maten ble distribuert til Milorgmenn som gjemte seg i Østmarka, omkring Oslo. 13. februar 1945, dagen etter "Aksjon smør", oppdaget ved en tilfeldighet to Gestapo-offiserer et motstandsmøte i Storm Weinholdts hjem. Weinholdt og Frank Olsen ble arrestert og torturert i Møllergata 19. Adolf Bogstad ble drept i et fluktforsøk. Arvid Hansen ble drept klokken 23.45 13. februar da Gestapo stormet hjemmet hans. De ringte på døra og skjøt faren som lukket opp. I soverommet møtte de Hansen, som klarte å avfyre tre skudd og skyte en av dem, men ble selv truffet og drept momentant. Hans forlovede Nelly Minge, som også hadde medvirket i motstandsarbeidet, ble såret. Hans mor overlevde og flyktet til Sverige uken etterpå. Sammen med åtte andre motstandsmenn: Adolf Bogstad, Erik Bruun, Henry Gundersen, Ingolf Nordstrøm, Kåre Olafsen, Frank Olsen, Kjell Ramberg og Storm Weinholdt, er han minnet med en minnestein på Sarabråten i Østmarka. Philipp Etter. Philipp Etter (født 21. desember 1891, død 23. desember 1977) var en kjent politiker fra Sveits. Etter ble valgt inn i Forbundsrådet i Sveits den 28. mars 1934 og frem til 31. desember 1959. Han var tilknyttet den kristne demokratiske partiet People's Party i Sveits. Han var også president for den sveitsiske konføderasjonen hele fire ganger i 1939, 1942, 1947 og for siste gang i 1953. Liste over russiske malere. Z. Russiske Innherreds Avis. Innherreds Avis var en norsk avis utgitt i Steinkjer fra 2. desember 1933 til 26. juni 1934. Redaktør hele denne perioden var Reidar Stavseth. John Greenleaf Whittier. John Greenleaf Whittier (født 17. desember 1807 i Haverhill, Massachusetts, død 7. september 1892 i Hampton Falls, New Hampshire) var en amerikansk salmedikter og forkjemper for å avskaffe slaveriet i USA. Som journalist jobbet han i starten av sin karriere for ulike aviser i Haverhill og Boston og ble medredaktør for "New England Weekly Review". Dette tidsskriftet som kom ut i Hartford i Connecticut var på denne tiden det førende talerøret for Whig Party. Whittier var kveker og arbeidet aktivt mot slaveriet i Sørstatene. Både i sitt journalistiske arbeid og i dikt som "Ichabod" forfektet han abolisjonisme. Blant hans omfangsrike verker er romanen "Leaves from Margaret Smith's Journal" (1849). I sin levetid var Whittier blant de mest respekterte forfattere i USA. I dag er han best husket som salmedikter, og sangene hans blir fremdeles brukt både i USA og i Norge hvor han er representert i "Norsk Salmebok" med salmen «Du Far og Herre» (Org. «Dear Lord and Father of mankind»). John Sharp. Det er flere kjente personer som heter John Sharp. Archips crataegana. Båndbjellevikler ("Archips crataegana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 15-27 millimeter), brunlig vikler med brede vinger. Den kan ligne på flere andre bjelleviklere ("Archips" spp.) og liksom hos disse er det tydelig forskjell på kjønnene i utseende. Hannen er mindre, mer kontrastrikt tegnet og har en fold i forvingen ved framkanten. Forvingen er bred, omtrent rektangulær, med et noe utstikkende forhjørne. Grunnfargen er gulbrun, med et brunt årenett. Ved roten er det en liten, mørk flekk, midt i vingen et bredt, mørkbrunt, skrått tverrbånd som er bredt ved bakkanten, ganske smalt ved forkanten. Nær vingespissen er det en stor, krummet, kileformet brun flekk som når nesten ned til bakkanten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten lever på ulike løvtrær der de spinner sammen blader med silke. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra Frankrike. I Norge er den mest i eikeskoger langs sørkysten. Tour of Marmara. Tour of Marmara er et etapperitt som arrangeres Tyrkia på høsten. Sykkelrittet har kategori 2.2 og har plass i Europatouren i landeveissykling i 2011. Rittet ble for første gang arrangert i 2010 sammen med Tour of Alanya. Sammenlagtvinnere. 2011: Ali Riza Tanriverdi 2010: Kemal Küçükbay Namdalens Folkeblad. "Namdalens Folkeblad" var en norsk avis. Den ble utgitt i Namsos 1899–1942 og 1945–1963. I 1964 gikk avisen inn i "Nordtrønderen og Namdalen". Archips xylosteana. Spraglet bjellevikler ("Archips xylosteana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 15-23 millimeter), rødbrun vikler. Den er jevntover mer kontrastrikt tegnet enn de andre "Archips"-artene, og forvingen har ikke noe nettmønster over den lysbrune grunnfargen. Forvingen er bred og omtrent rektangulær, med markert, rettvinklet, men ikke noe særlig utstikkende, forhjørne. Grunnfargen er gulbrun til rødbrun. Ved roten er det en skrå, stavformet, mørk flekk, midt i vingen et skrått, bredt, rødbrunt tverrbånd som er mer enn dobbelt så bredt ved bakkanten som ved framkanten, nær vingespissen en kileformet, mørkbrun flekk som når nesten bak til bakkanten, og i vingespissen en liten, trekantet, svart flekk. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Denne arten lever i løvskog og hager, og larvene kan leve på mange ulike løvtrær og busker, der de spinner sammen blader. De voksne sommerfuglene flyr fra rett før solnedgang og utover natten i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt i Sør-Norge. Michael Weiße. Michael Weiße (født i 1488 i Neiße, død 19. mars 1534 i Landskron) var en evangelisk teolog og salmedikter. Liv. Weiße begynte å studere i 1504 i Krakau, og gikk i 1510 i kloster i Breslau. Han kom ut fra klosteret i 1518, og slo seg deretter sammen med De bøhmiske brødre i Litomyšl. I 1522 ble han sammen med Johann Horn flere ganger sendt av menigheten til Martin Luther for å samtale om brødrenes trosbekjennesles med ham. Senere ble Weiße predikant for «Deutschen Gemeinde Gottes und Christlicher Bruderschaft» i Landskron, hvor han angivelig ble forgiftet og døde. Hans kirkemusikalske arbeid fikk stort gjennomslag. I 1531 gav han ut "New Gesengbuchlen" med 157 tyske salmer. 137 salmer var selvdiktede eller omarbeidet av ham og de fleste melodiene stammet fra den tsjekkiske tradisjonen som kom med De bøhmiske brødre. Denne første tyskspråklige salmebok i den bømiske brødremenigheten har flere ganger blitt trykket på nytt, og har hatt stor påvirkning på videre salmetradisjon. Weißes egen diktning har også blitt bevart og blir fremdeles brukt. I "Evangelischen Gesangbuch (EG)" er det med ni salmer av han, og i "Norsk Salmebok" har han med en salme. Lyckohjulet eller Var ska jag hänga min hatt i natt. Lyckohjulet, eller Var ska jag hänga min hatt i natt? var et kroshow med Östen Warnerbring, Cornelis Vreeswijk og Ernst-Hugo Järegård som ble spilt på gamle Hamburger Börs i Stockholm i 1971. "Lyckohjulet" var forøvrig det aller siste showet som ble spilt på Hamburger Börs innen kroen ble stengt. Showet ble også spilt inn for TV og ble sendt første gang i 1971. Alvar Kraft. Alvar Kraft, født Karl Alvar Fredrik Kraft (født 19. september 1901, død 28. september 1959) var en svensk musiker og komponist. Kraft begynte som kapellmester på Mosebacke i 1924, og var i flere år kapellmester på Södra teatern. I 1933 gifte han sig med skuespilleren Bullan Weijden. Kraft skrev blant annet en mengde av Edvard Perssons mest kjente sanger. Pseudoargyrotoza conwagana. Askevikler ("Pseudargyrotoza conwagana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 11-15 millimeter), gul, brokete vikler. Den hører til de mer fargerike av viklerne. Forvingens grunnfarge er gul, den ytre delen ofte mest mørkt brunlig, og det er en påfallende, lysgul flekk ved bakkanten. I vingens ytre del er det gjerne spredte, sølvfargede flekker. Bakvingen er nokså smal og mørkt gråbrun. Levevis. Larvene lever på ask ("Fraxinus") og liguster ("Ligustrum"). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i nord. I Norge følger den omtrent askens utbredelse. Carl Ystrøm. Carl Theodor Ystrøm (født 26. april 1890, død 24. mars 1930) var en norsk lokalavisredaktør. Foreldrene var tapetserer Carl Wilhelm Ystrøm (f. 24. mai 1867) fra Halden og hustru Thea Pauline Ystrøm (f. 10. september 1863) fra Modum. Carl var den eldste av sju søsken; Anna Karoline (f. 6. november 1891), Alfred Benjamin (f. 12. juli 1893), Inga Christiane (f. 27. februar 1895), Rakel Dorthea (f. 22. august 1897), Josef Nathanael (f. 15. mars 1899), Hans (f. 15. juni 1900) og Abraham (f.09.09. 1903). Han startet som ekspeditør i "Aftenposten". I 1919 ble han disponent i A/S Pressebureauet. I 1912 kjøpte han tomt på Nordre Hellerud oppe på Bekkelagshøgda og var blant de første utflytterne fra Kristiania som bygde seg hus her. Han var styremedlem og også formann i Nordre Hellerud Vel, og fra 1921 i Bekkelagshøgda Vel. Han var også i en periode formann i Nordstrand sogns biavlsforening. Hans pågåenhet kjente ingen grenser om det var noe han var opptatt av. Mottoet lød: «Den som ikke krever noe, får ingen ting». Engasjementet gjorde ham til en profilert person på Nordstrand. I 1925 startet han "Nordstrands Avis", og ble selv avisens redaktør og utgiver. I 1925 ble han oppfordret til å stille som kandidat ved kommunevalget, noe han bestemt avslo. Han ville ikke settes i noen politisk bås, og som undertittel til Nordstrands Avis hadde han tilføyd: «Upolitisk Avis for Nordstrand Sogn». Ystrøm var også knyttet til fellesmisjonen Berøa, og var blant dem som loste menigheten i baptistisk retning. Carl Ystrøm hadde i en årrekke problemer med nyrene, men på nyåret i 1930 ble sykdommen mer ondartet. Mandag 17. mars 1930 ble han innlagt på Aker sykehus. Han døde en uke senere, kl. 03,30 om morgenen, torsdag 27. mars 1930. Ved sin død var han også medlem av skolestyret og medlem av likningsnemnda. Videre var han medlem av hovedstyret for Norsk søndagsskoleunion og styremedlem i misjonsalliansen. Monica Törnell. Monica Kristina Ingeborg Törnell, født 3. juni 1954 i Trönö församling i Hälsingland, Gävleborgs län, er en svensk vokalist og låtskriver. Etter å ha blitt oppdaget av Cornelis Vreeswijk i 1971 var hun i to tiår en frmstående sangerinne innen flere sjangre, fremst viser og rock. Sammen med Lasse Holm sang hun Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1986 i Bergen. Hun er mor til Tobias (født 1973) og Mattias Törnell (født 1980). Kaurava. Kaurava (devanagari: कौरव) er et sanskritord som betyr «etterfølger av Kuru», en legendarisk konge som omtales i det indiske eposet Mahābhārata. Ordet brukes i Mahābhārata både i den videste betydning om alle Kurus etterkommere, og i snevrere forstand om den eldre linje av kong Kurus etterkommere; de hundre demonaktige sønnene til Dhritarashtra. Disse hundre brødrene havner i krig med sine fettere pandavaene; en krig som skildres i bok 6-10 av Mahabharata: Kurukshetrakrigen. Egenlast. Egenlast, tidligere kalt: egenvekt, den lasten en konstruksjon har av seg selv uten nyttelasten (vekten uten noe belastning). F.eks. et kjøretøy uten last eller passasjerer. Terence O'Neill. Terence O'Neill, baron O'Neill of the Maine, (født 10. september 1914 i London, død 12. juni 1990) var en nordirsk politiker for Ulster Unionist Party. Han var statsminister i Nord-Irland fra 1963 til 1969. Piet de Jong. Piet de Jong i 1970 Petrus Jozef Sietze (Piet) de Jong (født 3. april 1915 i Apeldoorn) er en tidligere nederlandsk politiker. Fra 5. april 1967 til 6. juli 1971 var han statsminister i Nederland. Tidligere i karrieren var han også forsvarsminister (1963 – 1967) og statssekretær i forsvarsdepartementet (1959 – 1963). Nyttelast. Nyttelast er den belastningen en konstruksjon kan bli belastet med etter at konstruksjonens egenlast er trekt fra. Netto lasteevne for et transportmiddel, last som kan tas med i tillegg til egenlast, fører (besetning) og nødvendig utstyr. F.eks. vekten fra Passasjerer og lasten på et kjøretøy. Kari Borg Mannsåker. Kari Borg mannsåker i 1964. Kari Borg Mannsåker (født Borg den 18. september 1922 i Sør-Odal, død 18. juli 1998 i Oslo) var en norsk programleder og programskaper i NRK TV og radio. Hun arbeidet i flere avdelinger og lagde en rekke portrettprogrammer i løpet av de 40 år hun var ansatt der. Mannsåker var utdannet lærer. I 1947 begynte hun ved radioens barne- og ungdomsavdeling, en avdeling som var i ferd med å bygges opp av Lauritz Johnson. Hun var aktivt med i oppbyggingen og lagde flere hørespillserier av kjente barnebøker. Senere overtok hun ansvaret for ungdomsprogrammene. Hun lagde også program for voksne, særlig intervju med kjente personer. Et intervju hun gjorde med Gary Cooper i 1955 fikk store avvisoppslag. I 1959 gikk hun over til fjernsynsavdelingen, først til Underholdningsavdelingen og senere til Opplysningsavdelingen, der hun ble redaksjonssekretær i 1973. Hun var opptatt av litteratur og sentrale samfunnsspørsmål i sine intervjuer. Hun var programleder for spørreprogrammet "På ære og samvittighet" og kunstprogrammet "Atelier Marienlyst". Hun gikk av med pensjonen i 1989. Mannsåker var medlem av foreningen for Nordens styre, Voksenopplæringsrådet og den Norske nasjonalkomisjonen for UNESCO. Hun skrev flere artikler om kvinnesak, mediespørsmål og andre aktuelle temaer. Hennes favorittdikter var Karin Boye, som hun ofte siterte. Hun ble i 1949 gift med dr. philos. Jørund Mannsåker. Australia under Sommer-OL 2008. Australia under Sommer-OL 2008. 433 sportsutøvere fra Australia deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Australia ble sjette beste nasjon med fjorten gull-, femten sølv- og sytten bronsemedaljer. Roeren James Tomkins var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jan Masaryk. Jan Masaryk (født 14. september 1886 i Praha, død 10. mars 1948 samme sted) var en tsjekkoslovakisk politiker og landets utenriksminister. Han ble funnet død under et toalettvindu på det tsjekkoslovakiske utenriksdepartementets bygning 10. mars 1948. Omstendigheteene rundt hans død er uklare, men det antas at han ble myrdet fordi han motsatte seg det kommunistiske Prahakuppet. Den offisielle begrunnelsen for hans død, var at han hadde begått selvmord. Jan Masaryk var sønn av Tsjekkoslovakias grunnlegger og første president, Tomáš Garrigue Masaryk. Skriveleken. Skriveleken er en selskapslek som går ut på å skrive en historie ved hjelp av samarbeid. Reglene ut på at hver deltager får utdelt et ark og en penn. Selskapet blir enige om faste hendelser i historien, som alle skal skrive sin variant av. Etter hver «hendelse» sendes arket videre til neste deltager, som fortsetter på historien. Leken er blant annet brukt enkelte steder i Rogaland. Sem Idrettsforening. Sem Idrettsforening (stiftet 14. februar 1921) er en idrettsforening fra Sem i Tønsberg kommune. A-laget til Sems fotballag holder til i 4. divisjon. Barend Biesheuvel. Barend Willem Biesheuvel (født 5. april 1920, død 29. april 2001) var en nederlandsk politiker. Han var statsminister i Nederland fra 6. juli 1971 til 11. mai 1973. Joop den Uyl. Joop den Uyl i 1975 Johannes Marten den Uijl, kjent som Joop den Uyl (9. august 1919 – 24. desember 1987) var en nederlandsk politiker i det nederlandske arbeiderpartiet (PvdA). Han var statsminister i Nederland fra 11. mai 1973 til 19. desember 1977. Christian Larssen. Christian Larssen (født 18. mai 1943 i Trondheim) er en norsk journalist, redaktør og forfatter. Han har arbeidet som journalist i Arbeider-Avisa (1966–1976), Nidaros (1987–1990), der han i 1989-1990 også var ansvarlig redaktør og Adresseavisen (1990–2008). Han har også være medlem av Trondheim bystyre, for Bylista 1988-1990. Han har forfattet flere jubileumsbøker. Larssen er i dag medlem av redaksjonen i Friheten hvor han skriver under vignetten «Siden sist». Dries van Agt. Dries van Agt i 1980 Andreas Antonius Maria "Dries" van Agt (født 2. februar 1931) er en pensjonert nederlandsk politiker i partiet CDA. Han var statsminister i Nederland fra 19. desember 1977 til 4. november 1982. AREX. Stasjonen ved Incheon internasjonale lufthavn. AREX er en sørkoreansk jernbanelinje som går fra Seoul stasjon i Seoul til Incheon internasjonale lufthavn og Gimpo internasjonale lufthavn. Første del av jernbaneforbindelsen åpnet 23. mars 2007, mens den siste delen av forbindelsen fra Gimpo til Seoul sentrum åpnet 29. desember 2010. Strekningen blir da på tilsammen 61,7 km. Linja opereres av Korail Airport Railroad, der Korail er største aksjonær med en eierandel på 88,8 prosent. Byggearbeidene startet i 2001. I 2008 fraktet togene på linja 16.000 personer i gjennomsnitt hver dag, eller bare vel 7 prosent av de planlagte 230.000. En forventer økt bruk når linja forlenges til Seoul sentrum. En videre forlengelse til Seouls undergrunnsbane linje 9 og Gangnamdistriktet i Seoul forventes åpnet i 2011. Hundeidvik. Hundeidvik er en liten bygd i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Bygda har ca 400 innbyggere og er kanskje mest kjent for hjørnesteinsbedriften Formfin som produserer møbler. Pandavaene. Fra Degorah, Dasavatar-templet i Uttar Pradesh. Den midterste figuren er Yudhisthira. De to på hans venstre side er Bhima og Arjuna; tvillingene Nakula og Sahadeva på hans høyre side. Deres kone helt til høyre, er Draupadi. Pāṇḍavaḥ (devanagari: पाण्‍डव) er et sanskritord som betyr «etterkommere av Pandu». Ordet brukes i det indiske eposet Mahābhārata om de fem sønnene som Pandu skal ha fått med sine to koner Kunti og Madri. Deres navn er Yudhisthira, Bhima, Arjuna, Nakula og Sahadeva, og de var alle gift med den samme kvinnen Draupadi. Mahābhārata beretter om en krig mellom pandavaene og deres slektninger kauravaene, som er kjent som kurukshetrakrigen. Jakob Sverdrup (1919–1997). Jacob Sverdrup (født 30. november 1919, død 5. desember 1997) var sønn av professor i religionshistorie Georg Johan Sverdrup og direktør ved Nobelinstituttet fra 1. januar 1978. Han ble cand.philol. i 1946 og begynte deretter som konsulent i Utenriksdepartementet, hvor han var til 1949, da han ble knyttet til Arbeiderbladet, først som London-korrespondent, men fra 1952 som utenriksjournalist, senere utenriksredaktør. Fra 1963 var han universitetslektor i historie ved Universitetet i Oslo, siden ble han førsteamanuensis, en stilling han hadde til han begynte som direktør ved Nobelinstituttet. Da hadde han allerede vært knyttet til instituttet som konsulent fra 1968. Jakob Sverdrup skrev også flere bøker og var aktiv som oversetter. Han var sammen med Edvard Bull og Arne Kokkvoll medredaktør for "Arbeiderbevegelsens historie i Norge", som kom ut i 1985. Han skrev også 4. bind i "Norsk utenrikspolitikks historie" Til hans 70-årsdag ble det laget et festskrift til ham: "Historiker og veileder – festskrift til Jakob Sverdrup" av Trond Bergh og Helge Ø. Pharo (red.). – Oslo: Tiden, cop. 1989 – 319 s. – ISBN 82-10-03243-7 Torbjørn Ruste. Torbjørn Ruste (født 9. desember 1929, død 31. juli 2003) var en norsk skihopper som representerte Nydalens Skiklub i Oslo. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1954/55, der han vant rennene i Innsbruck og Bischofshofen og ble nummer 4 i Oberstdorf. I Garmisch-Partenkirchen falt han, og han endte derfor likevel langt nede på lista sammenlagt. Han deltok også i den sveitsiske hoppuka i 1959. Ruste spilte også fotball, han var keeper på Nydalens juniorlag som ble krets- og østlandsmestere i 1947. Torbjørn Ruste var bror av sangeren Ivar Ruste. Jelle Zijlstra. Jelle Zijlstra (27. august 1918 – 23. desember 2001) var en Nederlandsk politiker. Han var statsminister i Nederland fra 22. november 1966 til 5. april 1967. Jo Cals. Jo Cals (18. juli 1914 – 30. desember 1971) var en nederlandsk politiker. Han var statsminister i Nederland fra 14. april 1965 til 22. november 1966. Victor Marijnen. Victor Marijnen (21. februar 1917 – 5. april 1975) var en nederlandsk politiker. Han var statsminister i Nederland fra 24. juli 1963 til 14. april 1965. O.K. Mæhre. Ole Kristofersen Mæhre (født 24. desember 1877 på Skatval, død 9. mai 1965) var en norsk gårdbruker, handelsmann og politiker (B). Han overtok farsgården Mære mellom (gnr. 66/2) på Skatval i 1914 og overdro den til sin sønn i 1940. Fra 1900 drev han også en egen handelsforretning, som etter andre verdenskrig bestod av butikk og kafé på «Hjørnet» i Skatval sentrum 1949–1964. Mæhre var medlem av Skatval herredsstyre for Bondepartiet 1929–1940 og 1956–1961, herav varaordfører 1935–1937. Jan de Quay. Jan de Quay i 1950 Jan Eduard de Quay (26. august 1901 – 4. juli 1985) var en nederlandsk politiker. Han var statsminister i Nederland fra 19. mai 1959 til 24. juli 1963. Louis Beel. Louis Joseph Maria Beel (12. april 1902 – 11. februar 1977) var en nederlandsk politiker. Han var statsminister i Nederland fra 3. juli 1946 til 7. august 1948 og fra 22. desember 1958 til 19. mai 1959. Bankim Chandra Chattopadhyay. Bankim Chandra Chattopadhyay (født 17. juni 1838, død 8. april 1894, bengali: বঙ্কিম চন্দ্র চট্টোপাধ্যায় Bôngkim Chôndro Chôţţopaddhae), på engelsk ofte omtalt under etternavnet Chatterjee, var en indisk forfatter som skrev på bengali. Hans forfatterskap omfattet poesi og essay og han arbeidet også som journalist. Han er mest berømt som forfatteren av Indias nasjonalsang Vande Mataram og nasjonalhymnen Bande Mataram som inspirerte til Indias frihetskamp. Chattopadhay var en nøkkelfigur i Bengals renessanse. Enkelte av hans verker, deriblant noveller, essay og kommentarer, representerte et brudd med den tradisjonelle vers-orienterte indiske litteraturtradisjon, og ble en inspirasjon for forfattere over hele India. Willem Drees. Willem Drees (5. juli 1886 – 14. mai 1988) var en nederlandsk politiker i partiet PvdA. Han var statsminister i Nederland fra 7. august 1948 til 22. desember 1958. Margrethe Askeland. Erna Margrethe Holmboe Askeland (født Holmboe den 14. mai 1952 i Tromsø) er en norsk prest og lokalpolitiker fra Senterpartiet (SP). Hun var ordfører i Leka kommune i Nord-Trøndelag fra 1995 til 1999. Askeland er født i Tromsø som datter av lektor Hallvard Stub Holmboe (f. 1920 i Oslo). Hun kom til Leka i 1983 og bodder der i 20 år sammen med mann og barn. I 2003 flyttet hun og ektemannen, Knut Ivar Askeland, til Brønnøysund for å tiltre sine prestegjeringer der. Begge er ordinerte prester. Høsten 2007 ble hun utnevnt til prost i Bjørgvin bispedømme. Wim Schermerhorn. Willem Schermerhorn (født 17. desember 1894, død 10. mars 1977) var en nederlandsk politiker i partiet PvdA. Han var statsminister i Nederland fra 24. juni 1945 til 3. juli 1946. Neelakantha Chaturdhara. Neelakantha Chaturdhara (devanagari: नीलकण्ठ चतुर्धर, IAST: Nīlakaṇṭha Caturdhara) var en forfatter som levde i siste halvdel av 1600-tallet i Varanasi i det nordlige India. Chaturdhara er kjent for "Bhāratabhāvadīpa", en kommentar til Mahābhārata sett fra synsvinkelen til den filosofiske skolen Advaita Vedānta. Ole J. Hammer. Ole Johnsen Hammer (født 14. januar 1882 på Skatval, død 17. mars 1968) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han overtok farsgården Hammer (gnr. 48/1) på Skatval i 1916. Han planla å dele gården mellom sine to eldste sønner, Jon Hammer og Søren Hammer, men andre verdenskrig endret dette bildet. Jon Hammer falt i slaget ved Hegra festning i 1940, og Sørens del av gården (i dag Aglo videregående skole) ble beslaglagt og ombygd til soldathjem av tyskerne. I 1948 ble den delen som opprinnelig var tiltenkt Jon Hammer, overdratt til Søren Hammer. Ole J. Hammer var medlem av Skatval herredsstyre for Bondepartiet 1917–1919, 1923–1934 og 1938–1940. I 1934 var han varaordfører fra John Arnstads opprykk etter Karl Eidsviks død og ut året. Han stilte ikke til gjenvalg til herredsstyret for en ny periode ved valget samme år. Etter frigjøringen i 1945 måtte han fratre fra herredsstyret, som han ble valgt til før krigen, fordi han hadde vært medlem av Nasjonal Samling. Favn ved. Favn ved er en gammel måleenhet for ved. Opprinnelig definisjon: 1 favn høy og 1 favn bred stabel av alenlang ved. Dagens måleenheter for ved. Når det dreier seg om kjøp og salg av ved kan det ofte herske en del usikkerhet omkring måleenhetene for ved. Agni. Ilden og Agni er sentral i hinduistiske bryllup. Statue fra Kambodsja fra 600-talet, viser Agni på bukken sin. Agni (devanagari: अग्नि) er en gammel vedisk gud, som representerer personliggjørelsen av ilden, og som fortsatt dyrkes innenfor hinduismen. Navnet er sanskrit og betyr "ild". Det er beslektet med latin "ignis" og russisk "ogon". Fordi ilden tennes på ny hver dag, er Agni evig ung og samtidig udødelig. Han er et sendebud for de andre gudene, og tar med seg et offer til gudene som brennes på ilden. Det finnes omkring 200 hymner til Agni i Vedaene. Agni er en av gudene som våker over de åtte himmelretningene "asjta dik palaka". Hans retning er sørøst. Franz Bernhard. Franz Bernhard (død september 1971) var en tysk filolog og sanskritforsker. Franz Bernhard arbeidet ved vitenskapsakademiet ved Universitetet i Göttingen. Fra juni 1966 til sin død i september 1971 var han leder for buddhistiske studier ved universitetet i Hamburg. Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khilji. Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khilji (bengali: ইখতিয়ার উদ্দিন মুহম্মদ বিন বখতিয়ার খিলজী, persisk: اختيار الدين محمد بن بختيار الخلجي), også kjent som Malik Ghazi Ikhtiyaru 'l-Din Muhammad Bakhtiyar Khilji, var en tyrkisk militær general som var underlagt sultan Qutb-ud-din Aibak av Delhisultanatet. Han tilhørte den muslimske Khilji-stammen, og var overhode for de muslimske styrkene som på slutten av 1100-tallet erobret store deler av det nordøstlige India. Pust vsegda budjet solntse! "Pust vsegda budjet solntse!" (med kyrilliske bokstaver "Пусть всегда будет солнце!", egentlig russisk tittel "Солнечный круг", «solskiva»), på engelsk kalt "May There Always Be Sunshine" og tysk "Immer lebe die Sonne", er en sovjetrussisk barnesang fra 1962 som hyller «sol, blå himmel, mamma og meg». Musikken er skrevet av Arkadij Ostrovskij (Аркадий Островский, 1914-1967), den korte teksten av Lev Osjanin (Лев Ошанин, 1912-1996). Corydoras melanistius. "Corydoras melanistius" er en art i gruppen pansermaller. Det er en fisk som lever i ferskvann i Fransk Guyana, Guyana og Surinam. Den blir opptil 5,1 cm lang. Aplocheilichthys. "Aplocheilichthys" er en gruppe levendefødende tannkarper som er utbredt i Tanzania, Kenya, Uganda og flere andre land i Afrika. Mamlukdynastiet. Mamlukdynastiet eller Ghulamdynastiet (urdu: غلام خاندان, hindi: ग़ुलाम ख़ानदान), opprettet i India av Qutb-ud-din Aybak, en tyrkisk general av Sentral-Asiatisk fødsel, var det første av fem dynastier som regjerte Indias Delhisultanatet fra 1206 til 1290. Aybaks tid som leder over Ghuridene varte fra 1192 til 1206, i en periode hvor han ledet invasjonene av det sentrale India omkring Ganges og tok kontroll over enkelte nye områder. Norge under EM i friidrett 1934. Norge under EM i friidrett 1934. Det første EM i friidrett 1934 ble arrangert 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Jump Up! "Jump Up!" er det sekstende studioalbumet av britiske sangeren og låtskriveren Elton John, utgitt i 1982 på Rocket Records unntatt i USA og Canada, der den ble gitt ut på Geffen Records. Den inneholder sanger som «Blue Eyes» og «Empty Garden (Hey Hey Johnny)», en hyllest til John Lennon. Det ble innspilt i Montserrat og Frankrike. Sporliste. Alle låter av Elton John på musikk og Bernie Taupin på tekster, unntatt der det er angitt. Grønn databehandling. Grønn databehandling eller grønn IT er miljøvennlig og bærekraftig IT, herunder fabrikasjon, bruk og kasting av utstyr. Målet kan være som i Lean IT, å få gjort det som trengs med minst mulig kasting. Tidlige eksempler er svenskenes TCO (Tjänstemännens Centralorganisation) som målte stråling og slikt fra blant andre skjermer (TCO'92) og mobile enheter (TCO'99). Bruk av farlige materialer og strømforbruk tilkom senere. Amerikanernes frivillige stempling av "Energy Star" startet samtidig, og ble revidert i 2006. Det hevdes (Gartner) at det viktigste bidrag til grønn IT er å forlenge utstyrets levetid. Gjenbruk er mulig gjennom deling, der felles programvare og data ligger sentralt, istedet for at kopier spres til hver bruker. Med terminalservere forenkles kravene til klientmaskin, en kan da bruke eldre utstyr hos brukerne (lengre levetid). Med virtualisering oppnås å kjøre flere servere på samme fysiske servermaskin. Bruk av konferanseutstyr (video, lyd, presentasjon) er tenkt å redusere det fysiske transportbehov. Energivennlig programvare forsøker å minimalisere ressursbruk i beregninger og frakting av data. Utstyret kan også selv redusere strømforbruk i stille tider. Fabrikasjons-standarder for dette er ACPI og APM, som setter maskinen i varierte dvaletilstander. Å stoppe disker og slukke skjermer har også vært forsøkt. 80 PLUS er et initiativ for mer effektive strømtilførsler. Ved universitet i Leeds og i Omaha tilbys studier i grønn databehandling. COMPTIA og ISEB gir kurs og sertifiseringer. 07 (album). "07" er et musikkalbum med Fabel, utgitt i 2007. Smil (Fabel-album). "Smil" er et musikkalbum med Fabel, utgitt i 2002. Robert Prytz. Robert Prytz (født 12. januar 1960 i Malmö) er en tidligere svensk fotballspiller med aktiv karriere fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 2000-tallet. Han spilte tilsammen 56 kamper for Sveriges herrelandslag i fotball og er best kjent fra sin tid i Hellas Verona, Malmö FF og Rangers. Meritter. Robert Prytz ble tildelt Guldbollen i 1986. Flørt (Fabel-album). "Flørt" er et musikkalbum med Fabel, utgitt i 1998. For halv maskin. "For halv maskin" er en EP med Fabel, utgitt i 1998. Jordbær og grasbrann. "Jordbær og grasbrann" er et musikkalbum med Fabel, utgitt i 1996. Det e musikk. "Det e musikk" er et musikkalbum med Fabel, utgitt i 1999. FipPellektormonic (album). "FipPellektormonic" er et musikkalbum med FipPellektormonic, utgitt i 2004. Dette er bandets debutalbum. Ræreksstadir. "Ræreksstadir" er et musikkalbum med FipPellektormonic, utgitt i 2005. Fjorden Baby! (album). "Fjorden Baby!" er et musikkalbum med Fjorden Baby!, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Room for You. "Room for You" er et musikkalbum med Florrie & Nattergalene, utgitt i 2002. Dette er bandets første og hittil siste plate. Guido Fulst. Guido Fulst (født 7. juli 1970 i Wernigerode) er en tysk olympisk mester i banesykling fra Sommer-OL 1992 i Barcelona og i OL i 2000 i Sydney, begge ganger i 4000 meter forfølgelsesritt for lag. Han ble verdensmester i samme øvelse for DDR i 1989 og for Tyskland i 1994 og 1999 og 2000. Årstad kommune. Årstad kommune er en tidligere kommune i Hordaland, som omfattet nordlige deler av Bergensdalen, med områdene Årstad, Kronstad, Solheim, Fridalen, Landås og Slettebakken, samt Svartediket, Hardbakkedalen, Isdalen, Våkendalen og deler av de omliggende byfjellene Løvstakken, Blåmanen, Rundemanen og Ulriken. Den ble innlemmet i Bergen kommune ved lov av 26. mars 1915, og hadde da ca 8 400 innbyggere og 21 km². Lokalavisen Årstadposten dekker den tidligere kommunen. Gamle Årstad kommune er i dag delt mellom bydelene Bergenhus og Årstad. De delene som hører til bydelen Bergenhus er selve strøket Årstad og Svartediket Hardbakkedalen, Isdalen og Våkendalen med omliggende deler av Blåmanen, Rundemanen og Ulriken. De delene som hører til bydelen Årstad er Kronstad, Solheim, Fridalen, Landås og Slettebakken, med omliggende deler av Løvstakken og Ulriken. Bydelen Årstad omfatter i tillegg Fantoft, Minde og deler av Nattland fra gamle Fana kommune, og deler av Gyldenpris fra gamle Laksevåg kommune. Anders Nielsen Haave. Anders Nielsen Haave (født 1809, død 31. januar 1867) var en norsk haugianerpredikant, salmedikter, avholdsmann og gårdbruker. Haave var en av de viktigste haugianerne i landet og reiste rundt i landet på predikantreiser sammen med presten Mads Wefring. Han er mest kjent for salmen «Jesus, lær meg du å bede». Den ble skrevet i 1847 og stod først på trykk i J. Johnsens salmebok "Aandelige Sange" før den senere har vært med i "Landstads reviderte salmebok" og "Norsk Salmebok". Den står også i den bedehustilknyttede "Sangboken". Etter Haaves død sørget venner av ham for å få utgitt tekstene hans i "Nogle aandelige Sange" som kom i 1887. Johannes Johansen. Johannes Johansen (født 4. mars 1925 i Hørning, død 20. februar 2012) var en dansk salmedikter og prest, domprost og biskop. Biografi. Johansen var blant annet prest på Thurø. Han ble domprost i Helsingør i 1975 og biskop over Helsingør stift i 1980. Han gikk av med pensjon i 1995. Utgivelser. I 1974 publiserte han i "Dansk Kirketidende" en rekke kollektbønner til kirkeårets gudstjenester. Disse er i revidert form tatt opp i "Tillæg til Alterbog" som kom i 1993. Salmer. I den norske salmeboken "Salmer 1997" er det tatt med to salmer av Johansen. Ting vi skal gjøre før vi dør. "Ting vi skal gjøre før vi dør" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 2005. Anna Jonassen. Anna Jonassen (født 1871, død 1939) var en norsk salmedikter. Hun arbeidet som telegrafist i Stavanger og var aktiv i arbeid innen Det Norske Misjonsselskap som har sitt hovedkvarter i byen. Hun skrev en rekke sanger, og en av disse, barnesangen «Jeg er liten, men jeg vil», er tatt med i "Norsk Salmebok" i både bokmål- og nynorskutgave. Altbier. Altbier (ofte kalt bare Alt) er en øltype fra Westfalen området i Tyskland. Navnet Altbier betyr gammelt øl og refererer til at det blir laget på den gamle metoden hvor man lagrer ølet varmere en normalt, ofte rundt 15-20°C, noen ganger helt opp mot 24°C Oslo (Folk & Røvere-album). "Oslo" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 1999. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 25. plass som beste plassering. Låten «Livet er for kjipt» ble opprinnelig skrevet og utgitt av Lars Kilevold i 1980. Lena Ingelsrudøya. Lena Ingelsrudøya (født 14. august 1973, død 27. desember 2010) var en norsk kvinnelig fotballspiller. Ingelrsrudøya begynte sin karriere på guttelaget til Tobøl og deretter småpikelaget på Skotterud fram til hun ble 13 år gammel. Hun byttet deretter mellom de svenske klubbene Eda IF i Charlottenberg og Mariedals IK i Borås, før hun tok en studietur til St. Louis i USA, der hun spilte college-fotball. Hun kom til Setskog/Høland i 1999, da som 26-åring. På tross av at hun tidligere ikke hadde markert seg i norsk fotball, gikk hun forholdsvis greit inn i Toppserien, og scoret sitt først mål etter 54 minutter av 16. serierunde i 1999-sesongen, da hun utliknet mot senere seriemester Asker. Som forsvarsspiller var Ingelsrudøya aldri den store målscoreren, men hun spilte ofte i forsvar, og var med på de fleste kampene til laget. Hun spilte også i cupfinalen for Team Strømmen, og ble stemte frem på årets lag i Toppserien 2005. Ingelsrudøya la opp etter 2006-sesongen, men involverte seg i stor grad rundt klubben som frivillig. Hun var også aktuell i lederverv i NFF. Den 27. desember 2010 døde Ingelsrudøya under fødselen av sin datter. Hun ble undersøkt for mulig fostervannsemboli. Christian S. Oftedal. Christian Stephansen Oftedal (født 14. januar 1907, død 11. juli 1955) var en norsk venstrepolitiker, forfatter og redaktør. Han ble født i Stavanger i 1907 som sønn av statsråden og redaktøren for "Stavanger Aftenblad", Lars Oftedal. Christian S. Oftedal begynte å studere i 1926, og tok en Cand.mag-grad i 1931, før han studerte videre i Geneve. Fra 1932 til 1940 og fra 1945 til 1955 var han, som sin far, redaktør for "Stavanger Aftenblad". Han satt på Stortinget i perioden 1945 til 1949 for «Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker (Flekkefjord, Haugesund, Kristiansand, Mandal, Stavanger)». Før dette var han med i formannskapet i Stavanger fra 1937 til 1940. Fra 1940 til 1945 satt han i tysk fangenskap i Norge og Tyskland. Han satt i Nobelkomiteen fra 1946 til -48 etter først å ha vært varamedlem ett år. Han hadde også andre viktige verv, som delegat til FN fra 1945 til 1954. Oftedal gav også ut flere bøker og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". GZ-kurve. GZ-kurven gir et bilde av et fartøys stabilitet, og kalles skipets rettende arm. Man kan beregne hvor stor den rettende armen GZ er for forskjellige krengevinkler. Den rettende armen forkortes med GZ. Dette er den horisontale avstanden mellom B (oppdriftssenteret) og G (tyngdepunktet) til fartøyet. For at fartøyet skal kunne rette seg opp etter en krenging må den rettende armen GZ være større enn 0. Hvis den er null vil oppdrift og tyngdekreftene ikke ha noen arm, dermed får ikke skroget noe opprettende moment og tilstanden er ustabil. Dersom GZ er mindre enn null, vil momentet virke motsatt vei og fartøyet vil kantre. GZ-kurvens utstrekning viser kantringsvinkelen til fartøyet. Harold Burrough. Harold Burrough (født 4. juli 1889, død 22. oktober 1977) var en høyere offiser fra den britiske marine under den andre verdenskrig. Karriere. Burrough begynte på sin karriere som marineoffiser-kadett i marinen i 1903 etter først å ha blitt utdannet ved St Edward's School, Oxford. Under den første verdenskrig var han utstasjonert som offiser ombord på den britiske lette krysseren HMS «Southampton», og senere deltok han i slaget ved Jylland i 1916. I 1930 ble han gitt kommandoen over den tunge krysseren HMS «London». Han ble utnevnt til sjef for den femte jagerflotiljen i 1935 og han hadde kommandoen over HMS «Excellent» i 1937. Han ble utnevnt til assisterende sjef for alt militært personell i den britiske marinen i 1939. Han kommanderte sjøstyrkene under operasjon Torch som ble igangsatt 8. november 1942. Etter krigen var han øverstkommanderende for de britiske marinestyrker i det okkuperte Tyskland. For hans mange militære prestasjoner ble Burrough tildelt flere medaljer og ordener, blant disse var Order of the Bath, Order of the British Empire og Distinguished Service Order. Privatliv. Burroughs giftet seg i 1914 med Nellie Wills, datter av C. W. Outhit i Halifax, Nova Scotia, som han hadde to sønner og tre døtre sammen med. Hans kone døde i 1972, etter 58 års ekteskap. Ektemannen døde 5 år senere. Charlottenborg Forårsudstilling. Charlottenborg Forårsudstilling er en årlig tilbakevendende kunstutstilling i Charlottenborgs Udstillingsbygning som kalles Kunsthal Charlottenborg. Utstillingen har vært avholdt siden 1857 og startet som en utstilling som skulle presentere nye verker av danske kunstnere. Trelleborg (Slagelse). Trelleborg er et borganlegg fra vikingtiden, og ligger på en landtunge mellom elvene Tudeå og Vårbyå, ca. tre kilometer vest for Slagelse på Sjælland, Danmark. Trelleborg er dendrokronologisk datert til vinteren i år 980/81. Den ble betraktet som et militært anlegg og var en sterk befestet borg som kunne inneholde mange mennesker. Borgen består av en hovedborg og en forborg. Hovedborgen er omgitt av en sirkulær ringvoll av jord, 163 m i indre diameter, 17 m bred og fem meter høy. Mot landsiden går en 17 m bred og fem meter dyp grav. I ringvollen er fire åpninger, en til hver himmelretning. Fra åpningene går det to trelagte veier tvers gjennom anlegget og deler det i fire like deler. I hver fjerdedel har det ligget en karré av fire trebygninger omkring en lukket gårdsplass. Bygningene har vært avlange med svakt buede langvegger, ca. 30 meter lange, med inngang i begge gavlene og to innganger på hver side midt på. Utenfor ringvollen på landsiden er en forborg med 15 bygninger ordnet radiært mot ringvollen, og omgitt av en ytre voll. Disse bygningene likner de i hovedanlegget, men er noe kortere. Øst for borgen er gravplassen. I alt er det funnet 135 graver, samtlige under flat mark. En av disse var en massegrav med ti skjeletter. De fleste begravede var menn, men det finnes også et innslag av kvinner og barn. Borgen ble arkeologisk undersøkt i årene 1934-42. Nye undersøkelser ble gjort i 2008, da det bl.a ble funnet et treskjold. Det er første gang man har funnet et helt treskjold i Danmark. Skjoldet er ca. 80 cm i diameter, med et karakteristisk hull i midten der skjoldbulen har sittet. Skjoldet er datert til vikingtiden, til borgens bruksperiode i slutten av 900-tallet. Gjenstandene er utstilt på Nationalmuseet i København. Trelleborg var det første anlegget av sitt slag som ble undersøkt, senere er det funnet tre andre i Danmark, og muligens et tilsvarende anlegg i Skåne. Etter det første anlegget kalles de gjerne trelleborger eller vikingtidsborger. Yāska. Yāska (devanagari: यास्क) var en indisk sanskrit-grammatiker som gikk forut for Pāṇini (4. århundre f.Kr.) og som antas å ha vært aktiv i det 5. eller 6. århundre f.Kr. Han er forfatteren av "Nirukta", en teknisk avhandling om etymologi, ordklasser og semantikk. Han fulgte etter grammatikeren Śākaṭāyana, som nevnes i teksten. Nirukta forklarer hvordan enkelte ord har sine meninger, spesielt i lys av Vedaene. Teksten inneholder et system av regler for å danne ord fra røtter og affikser, og et vokabular med irregulære ord. Den dannet basis for senere leksikon og ordbøker. Nirukta består av tre deler: (1) "Naighantuka", som er en samling synonymer, (2) "Naigama", som er en samling med ord som er spesifikk for Vedaene, og (3) "Daivata", ord som er relatert til guder og ofringer. Nirukta var en av de seks vedangaer som var obligatorisk blant lærde i sanskrit i det gamle India. Zhushan (Shiyan). Zhushan (kinesisk: 竹山县; pinyin: "Zhúshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shiyan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhushan Yunxi (Shiyan). Yunxi (kinesisk: 郧西县; pinyin: "Yúnxī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shiyan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yunxi Dongfeng Motor Corporation. Dongfeng Motor Corporation (kinesisk: 东风汽车公司, pinyin: "Dōngfēng Qichē Gōngsī", eller DFM, "Dong Feng Motors") er en kinesisk produsent av kjøretøyer. Den er særlig kjent for sine lastebiler; Dongfeng er verdens tredje største lastebilmerke (2010). Firmaet ble grunnlagt i 1969. Navnet betyr "østavind", inspirert av den nasjonale kommunistiske hymnen "Østen er rød" (Dōngfāng Hóng). Bilene produseres særlig i Shiyan i provinsen Hubei i Kina. Anthony J. Drexel Biddle. Anthony J. Drexel Biddle (født 1. oktober 1874 i Philadelphia, Pennsylvania, død i 1948) også kjent som Anthony Joseph Drexel Biddle Senior. Han dannet organisasjonen «Athletic Christianity» som har cirka 300 000 medlemmer over hele verden. Biddle var en offiser i United States Marine Corps og deltok under begge verdenskrigene. Han var en ekspert på kamper på nært hold og forfatter av boken av "Do or Die: A Manual on individuel Combat", en bok om forskjellige kamp-metoder, blant annet med kniver og tomme hender som eneste hjelpemidler. Han giftet seg med Cordelia Rundell Bradley som han fikk en datter og sønner sammen med. Jacob Aars-Rynning. Jacob Aars-Rynning (født 29. oktober 1907 i Lier, død 1975) var en norsk jurist som i november 1972 ble utnevnt av den franske og vest-tyske regjering til 1. senatspresident i den internasjonalt etablerte og sammensatte Høyesterett for de tyske erstatningsoppgjør. Dette var en rett som holdt til i Herford, Westfalen fra 1949 til 1984. Retten dømte i stridigheter mellom personer som var blitt fratatt sine eiendeler mellom 30. januar 1933 og 8. mai 1945. Han hadde allerede fra 1958 vært rettspresident ved samme rett, utnevnt av den britiske og vest-tyske regjering. Han var også dommer i internasjonale tvister. Han ble student i 1926 og cand.jur. i 1931. Deretter hadde han kandidattjeneste ved Aker sorenskriverembete før han fra 1933 var dommerfullmektig. I 1936 fikk han jobb som sekretær i Justisdepartementet. Etter et år med studier i folkerett og sjørett i England i 1937 kom han tilbake til Oslo og ble dommerfullmektig i Oslo skifterett fra 1938. Etter krigen ble han kontorsjef for den norske delegasjonen til United Maritime Authority i London og fra 1946 til 1949 avdelingssjef for The Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) i London. Samtidig var han også sjef for Norwegian National Office i London og norsk representant i UN War Crimes Commission. I 1949 ble han byråsjef i Justisdepartementet, og i 1951 lagdommer i Eidsivating. Jacob Aars-Rynning var bidragsyter til den internasjonale domssamlingen "Law Reports of Trials of War Criminals". Han var også medarbeider i "The Norway Year Book" og han utarbeidet den engelske versjon av "Domstolene og rettspleien i Norge". Lapsi. Lapsi (lat. «de frafalne») er en betegnelse for kristne som (som regel i forbindelse med forfølgelse av kristne i romertiden) frafalt sin tro. Begrepet er i slekt med det greske apostat. Det var et problem for den tidlige kirken hvordan man skulle behandle "lapsi". I Hermas' hyrde ble frafallet erklært til en alvorlig synd som måtte føre til evig bot og ekskommunikasjon. Tilgivelse for det kunne bare bli gitt av gud, ikke gjennom mennesker. Denne harde linjen tok også, under den decianske kristenforfølgelsene, den romerske motpaven Novatian. Han hadde stilt mot pave Kornelius siden han syntes at Kornelius var for moderat i det spørsmålet. Hvordan man skulle håndtere "lapsi" forble kontroversiell i de følgende år og holdt på å splitte kirken, særlig i den vestlige delen av romerriket. Problemet mistet sin betydning etter kristendommens legalisering under keiser Konstantin. Alexander Cadogan. Alexander Cadogan (født 25. november 1884, død 9. juli 1968) var en britisk tjenestemann og han var undersekretær for utenriksministeren mellom 1938 og 1946. Cadogan var den åttende sønn og yngste barnet av George Cadogan, 5. jarl Cadogan, og hans første kone Lady Beatrix Jane Craven. Han ble utdannet ved Eton og senere ved Balliol College i Oxford. Han tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1908 til 1950. Han var representant under Dumbarton Oaks-konferansen i 1944. Han var Storbritannias representant til FN fra 1946 til 1950. Han var en del av Privy Council i 1946 og ble senere leder av Board of Governors for BBC fra 1952 til 1957. Cadogan var en av de sentrale skikkelsene i britisk politikk både før og under den andre verdenskrig. Som de aller fleste embetsmenn i Utenriksdepartementet ble han bittert kritisert for deres ettergivelse politikk mot Tyskland på 1930-tallet. På slutten av andre verdenskrig hadde Cadogan håpet på å bli utnevnt til ambassadør til Washington D.C. Men denne stillingen ble istedet gitt til Clerk Kerr. Cadogan ble istedet utnevnt til Storbritannias første ambassadør til FN. Cadogan giftet seg med Lady Theodosia Louisa, datter av Archibald Acheson, 4. jarl av Gosford, i 1912. De hadde en sønn og tre døtre sammen. Han døde i juli 1968, da han var 83 år gammel. Han er blitt tildelt flere medaljer, blant disse var Order of Bath, The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George og Order of Merit. Pat Metheny Groups diskografi. Pat Metheny Groups diskografi viser en kronologisk oversikt over utgivelsene fra den amerikanske jazzgruppen Pat Metheny Group siden deres oppstart i 1977. Deres første album, med samme navn som gruppen selv kom i 1978 og deres hittil seneste studioutgivelse, "The Way Up", kom i 2005. Flere av gruppens utgivelser har mottatt priser, og deres album fra 1997, kalt "Imaginary Day" mottok to Grammy Awards. Eksterne lenker. Diskografi Richard Gardiner Casey. Richard Gardiner Casey, Baron Casey KG GCMG CH DSO MC KStJ PC (født 29. august 1890 i Brisbane i Queensland, død 17. juni 1976) var en australsk politiker, diplomat og generalguvernør av Australia. Biografi. Hans far, som også het Richard Gardiner Casey, var en velstående gårdbruker og politiker fra Queensland. Han var av irsk avstamning. Hans mor, Evelyn, var datter av George Harris, en annen velstående gårdbruker og statsansatt fra en annel del av Queensland. Faren flyttet sammen med familien sin til Melbourne i 1893 der sønnen Casey ble utdannet ved Cumloden School i St Kilda, og senere ved Melbourne Grammar School. Han studerte til å bli ingeniør ved sitt første år ved University of Melbourne i 1909, men han reiste deretter til Trinity College ved Cambridge University, hvor han fullførte en Bachelor of Arts i 1913. Han tok en Master of Arts i 1918. Ved utbruddet av den første verdenskrig i 1914, sluttet Casey seg til 1. australske imperiestyrkesom løytnant, og han tjenestegjorde ved Gallipoli. Hans overordne generalmajor Sir William Bridges ble skutt av en snikskytter mens Casey sto ved siden av ham, og han døde tre dager senere, av de omfattende skadene. Senere tjenestegjorde Casey i Frankrike, hvor han observerte operasjoner og samlet informasjon. Han ble tildelt Military Cross og han ble tildelt en Distinguished Service Order i 1918. Han sa opp sin stilling i juni 1919 og overført til reservestyrkene av offiserer, og han arbeidet som etterretningsoffiser i Melbourne. Caseys far døde i 1919 og han vendte tilbake etter krigen til Melbourne for å overta sin fars forretningsinteresser, herunder ingeniør-arbeid og gruvedrift. Han gjorde dette frem til 1924, da statsminister Stanley Bruce utnevnte ham til sin politiske liaisonoffiser i London, en stilling han hadde frem til 1931. I 1926 giftet han seg med Ethel Marian Sumner, som han fikk to barn sammen med. I 1931 da Casey kom tilbake til Australia ble han valgt inn i Representantenes hus som United Australia Party. Daværende statsminister Joseph Lyons utnevnte ham til assisterende minister i 1933, og i 1935 ble han tildelt rollen som kasserer for dette partiet. I 1940 trakk Casey seg fra sin rolle i parlamentet da statsminister Menzies utpekte ham som den første australske ambassadøren til USA. Casey var i Washington D.C. da USA ble med i den andre verdenskrigen på alliert side, og han spilte en viktig rolle i etableringen av alliansen mellom USA og Australia. Casey flyttet senere til Kairo i 1942 da Winston Churchill utnevnte ham til minister der. Han bosatte seg i Midtøsten, til ergrelse for statsminister John Curtin og noen i det britiske utenriksministeriet. I 1946 returnerte Casey til Australia i håp om å bli valgt inn til parlamentet igjen i det påfølgende valget i 1946 og han ble leder for Liberal Party of Australia. Casey og partiet Liberal Party of Australia vant valget i 1949 og Casey var tilbake i Representantenes hus. I mars 1950 ble han utnevnt til minister for nasjonal utvikling. Tilgivelse. Tilgivelse (alternativ også: "forlatelse") er et nøkkelbegrep i kristendommen og telles også som en menneskelig dyd. En særskilt, offisiell form for tilgivelse er benådning. Et beslektet begrep er forsoning. Evnen og beredskap til tilgivelse ble regnet som kongelig dyd og blir i dag ansett som et kjennetegn for en avansert sivilisasjon. I mange grunnlover er muligheten til benåding av nedfelt. Tilgivelse spiller en stor rolle i de fleste religioner. Villigheten til tilgivelse er oftest ansett som vei til å avslutte konflikter, et annet aspekt kan være gjenopprettelse av forholdet til gud etter synd. Nando Lauria. Nando Lauria (født 11. mai 1960 i Recife, Brasil) er en brasiliansk sanger, gitarist, komponist, arrangør og plateprodusent. Allerede som syv-åring begynte Lauria å spille violao (brasiliansk akustisk gitar). Han vokste opp i en musikalsk familie der hans eldre bror spilte elektrisk gitar i band, og Lauria pleide å gå på deres konserter for siden å forsøke å etterligne opptreden hjemme på violaoen. Som ungdom hørte han gjentatte ganger på Beatles' utgivelser samt populære brasilianske musikere på 1970-tallet. På egenhånd lyttet han til musikken og lærte seg etterhvert flere akkordrekker og hans beundring for musikk vokste. I motsetning til musikkskolenes pedagogiske tilnærming lærte Lauria å improvisere og å ta stor glede av egne "funn" innen musikken. Som 12-åring var han aktiv i mange skoleoppsetninger og var ofte å se på lokal-TV og på teater. I en alder av 15 dro Lauria til en musikkfestival i Brasil, kalt "Abertura". Her fikk han møte nasjonal musikk på høyt nivå, og spesielt la han merke til en gitar-duo ved navn Burnier & Cartier. Andre musikere som var tilstede under festivalen var blant andre Milton Nascimento sammen med "Clube da Esquina", Ivan Lins, Djavan og Egberto Gismonti. Som 16-åring lagde han sin første selvproduserte låt (kalt "Jangadeiro") og dette sies å ha vært avgjørende for hans karrierevalg; han skulle bli komponist. En annen gruppe som påvirket Nando veldig, var vokalgruppen Boca Livre ("Free Mouth" på engelsk). I 1978 dannet Nando sin egen gruppe ved navnet "Nos e Voz" der Boca Livre tydelig har satt sitt preg. Med denne utgivelsen fikk han spille i hele lokalmiljøet. I 1980, da som 20-åring, begynte han på det lokale musikkonservatoriet ("Pernambuco Conservatory of Music"). Lauria fikk så tilgang til stipend fra den brasilianske regjeringen til å studere musikk ved University of Berklee i California, USA fra 1983. Her valgte Nando å studere et bredt spekter av musikalske sjangre istedenfor å spesialisere seg. Han studerte blant annet filmproduksjon, kontrapunkt, harmonilære og hørelære. I 1987 ble han uteksaminert med en bachelorgrad i "Professional Music". Den opprinnelige planen om å dra direkte tilbake til Brasil, ble snart endret da han fikk forespørsel om å delta på en konsert med jazzgruppen Pat Metheny Group i 1988. Gruppen var allerede vel anerkjent og hadde vunnet flere Grammy Awards allerede, og Lauria takket ja til tilbudet. Sammen spilte de en rekke konserter på Night Stage Club i Cambridge, Massachusetts. Planene om å returnere til Brasil ble vagere med tiden. I 1993 signerte Nando platekontrakt med Narada Records og ga ut to soloalbum. Alle sporene var selvkomponerte og selvproduserte, og albumene gikk inn på lister over beste samtidsjazz utgitt av Billboard Magazine. Hans låter ble spilt i USA, Canada, store deler av Europa, selvsagt Sør-Amerika, men også asiatiske land fikk høre hans låter på radio. Nando Lauria har over 20 prosjekter med Narada, og har spilt med store musikere siden hans gjennombrudd. I 2005 ble han offisielt medlem av Pat Metheny Group. Hasseröder. Hasseröder er et tysk ølmerke fra Wernigerode i Harz. Bryggeriet ble grunnlagt i 1872 og het da "zum Auerhahn" (Auerhahn: storfugl eller tiur) og tiuren er fremdeles del av varemerket. Siden ble navnet endret og oppkalt etter landsbyen "Hasserode" som idag er en bydel i Wernigerode. Bryggeriet eies av Gilde Brauerei i Hannover og er den tredje største produsent av Premium-pils i Tyskland. Harald Winter-Hjelm. Harald Prydz Winter-Hjelm (født 19. mars 1914 i Drøbak, død 2003) var en norsk statstjenestemann. Han var direktør for Statens bygge- og eiendomsdirektorat fra 1972 til 1982. Winter-Hjelm ble i 1937 cand. jur. Han arbeidet først ved politiet i Oslo og ble dommerfullmektig i 1939. Deretter begynte han i Finansdepartementet, der han var sekretær fra 1941 og ble byråsjef i 1946. Han gikk så over til Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Winter-Hjelm var avdelingsdirektør før han ble direktoratets direktør i 1972. Ingebrigt Solum. Ingebrigt Solum (født 2. september 1919 i Vang, død 1996) var en norsk offiser i Hæren. Solum tok i 1937 examen artium ved Hamar katedralskole. Han fullførte i 1938 befalsskolen for Kavaleriet og i 1939 handelsgymnaset. Han arbeidet som lærer ved Otto Treiders Handelsskole. Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 deltok han i kampene mot invasjonsstyrkene. Han arbeidet som bokholder i et reklamebyrå og gikk senere under andre verdenskrig med i motstandsbevegelsen. Han var instruktør i Milorg, før han i 1943 kom over til Sverige. I Sverige var Solum blant annet befalsinstruktør. Etter verdenskrigen gjennomførte Solum Krigsskolen 1945–1946 og gjennomgikk kurs ved Fort Benning i USA. I 1946 ble han hovedlærer ved Skyte- og vinterskolen for infanteriet. I 1947 ble han forfremmet til kaptein og i 1948 ble han skolens nestkommanderende. Solum ble major i 1953. Fra 1957 til 1960 var Solum avdelingssjef i Hærens overkommando, fra 1958 som oberstløytnant. I 1958 var Solum også sjef for den norsk-danske DANOR-bataljonen i Gaza. Fra 1960 til 1964 var han sjef for Krigsskolen. Han ble utnevnt til oberst i 1964 og sjef for Finnmark landforsvar. I 1967 ble han utnevnt til generalinspektør for infanteriet og 1967-1968 gikk han ved NATO Defence College. Solum ble i 1971 utnevnt til generalmajor og ble sjef for Distriktskommando Sørlandet. Han ble kommandant på Fredriksten festning i 1976, en stilling han hadde til 1982. Solum mottok Deltagermedaljen med rosett, var ridder av 1. grad av Dannebrogordenen, mottok 3. klasse av den tunisiske Republikkens orden (Tunisia) og det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Han hadde også FN-medaljen for UNEF I. Lyngen-retningene. Lyngen-retningene er to bevegelser innen læstadianerne, som omtales som «Den fundamentale bevegelsen» og «Den liberale bevegelsen». Begge retningenene har, som navnet viser, utspring i Lyngen i Nord-Troms. De to grenene av Lyngen-retningen ble splittet på grunn av uenighet i lærespørsmål. Den fundamentale bevegelsen holder på synet om at gjengifte ikke er ønskelig, og begrunner dette med blant annet Paulus' syn på dette. Det var dessuten en uenighet i menighetene om synet på skapelsesdagenes lengde. Den liberale retningen tillater gjengifte i tilfeller der årsaken til bruddet var utroskap eller vold. De holder da på at "den uskyldige part" kan gifte seg igjen, framfor å leve alene. Andre skiller mellom de liberale og de fundamentalistiske er holdning til TV, hvilket arbeid som er sømmelig, julefeiring og om kvinner kan gå med bukser. Felles for begge retninger. Begge retninger holder forsamlinger (møter) der det vanligvis leses fra Luthers tekster. I noen bygder holdes disse forsamlingene i private hjem, mens andre steder er det bedehus som brukes. Om sommeren samles læstadianerne til stevner, store helgesamlinger der predikanter holder prekener. Disse helgene samles det fra 500-1000 mennesker. I tillegg reiser to og to predikanter i juletider og påsketider rundt til de bygdene som ønsker predikantbesøk. I tillegg til stevner og reiser i Finnmark, Nord-Troms og sør til Tromsø, så holdes det også stevne i Oslo. Begge retninger er mot alkoholkonsum, men de fundamentale slår hardere ned på dette. Codex Basilensis. "Codex Basilensis" er et håndskrevet pergament-manuskript fra 700-tallet, og er en del av en gresk nye testamentet. Det inneholder de fire evangeliene (bare deler av det). Det inneholder 318 bladene (23 x 16,5 cm). Teksten er skrevet i en kolonne per side, med 24 linjer per side. Manuskriptet er oppbevart ved Universität Basel (AN III 12) i Basel. Hermas' hyrde. Den gode hyrde, fra murmaleri i katakombe i Roma, fra ca. år 250 Hermas' hyrde er en tekst som ble skrevet rundt 140 og ble lest under gudstjenester til langt opp i 400-tallet. Forfatteren antaes å være Hermas en tidligere slave, bror til pave Pius I. og ikke Hermas som er nevnt av Paulus i Romerbrevet (Rom 16,14). Hermas blir regnet som en av de kirkefedrene. Teksten var ganske viktig i kirkens tidlige fase og av noen ansett som kanonisk, blant annet av Ireneus av Lyon og Tertullianus; den var også inkludert i Codex Sinaiticus. Senere ble den derimot helt klart tilordnet apokryfene. Den er også viktig for forskningen av oldkirken siden kildematerialet fra første halvdel av 200-tallet er svært sparsomt. "Hyrden" består av fem visjoner av Hermas, som blir etterfulgt av 12 bud og 10 lignelser. Et gjentatt bilde i teksten er bygging av et tårn som parabel for guds opprettelse av kirken. Skriften spiller en særskilt rolle i utvikling av læren om bot som sakrament, altså skriftemålet. "Hyrden" ble skrevet på gresk, det dominerende språket i den kristen menigheten i Roma på denne tiden. En latinsk versjon ble laget kort tid etter, men det er omstridt om det var samme forfatter som det greske original. Bare den latinske versjonen er overlevert fullstendig. Joseph Benedict Chifley. Joseph Benedict Chifley (født 22. september 1885 i Bathurst, New South Wales, død 13. juni 1951) var en australsk politiker og den 16. statsministeren i Australia like etter den andre verdenskrig. Blant hans prestasjoner mens han satt i regjering var etterkrigstidens innvandringsordning under Arthur Calwell, etablering av australske statsborgerskap i 1949, de store forbedringene i forskjellige sosiale tjenester, utvidelsen av universitetsutdanning, innføring av gratis behandling på sykehus og opprettelsen av den australske Security Intelligence Organisasjon (ASIO). En av de få vellykkede folkeavstemninger for å endre den australske grunnloven fant sted i løpet av hans periode som statsminister. Chifley var sønn av en smed av irsk katolsk avstamming. Han var en av fire brødre og og ble for det meste oppdratt av hans bestefar, som mistet alle sine sparepengene i bank-ulykken i 1892: Chifley adopterte hans skepsis for de private bankene i tidlig alder. Han ble utdannet ved forskjellige romersk-katolske skoler i Bathurst, og han sluttet seg til New South Wales Railways. Ben Chifley utdannet seg til lokomotivfører. Han var aktivt medlem av Arbeiderpartiet. I 1914 giftet han seg med Elizabeth Mackenzie. Mackenzie var en sterk presbyteriansk, og paret utvekslet ekteskapsløfter i en presbyteriansk kirke. Chifley forble en praktiserende katolikk, men hans ekteskap med en ikke-katolsk gjorde at han fikk en god del kritikk blant visse katolske kretser. I 1917 var han en av lederne av en langvarig streik, noe som resulterte i en avvisning. Han ble gjeninnsatt av Jack Lang New South Wales Ap regjering i 1920. Han representerte sin fagforening før industrielle domstoler og lærte seg industrielle lov. Chifley ble utnevnt til finansminister i 1940, og året etter ble han kasserer (finansminister) i John Curtin sin regjering. Chifley var den statsråden som Curtin stolte aller mest på, og han kontrollerte det meste av Australia`s innenrikspolitikk samtidig som Curtin var opptatt av krigsinnsatsen. Han ledet den massive økningen i offentlige utgifter og skatter som kom som følge av krigen, og han innførte et regime av økonomisk regulering som gjorde ham svært upopulær hos næringslivet og i media. Da John Curtin døde i juli 1945, ble Forde ny statsminister, men Chifley beseiret ham i den neste avstemning og erstattet ham bare seks dager senere. Når krigen tok slutt, gjenopptok den normale politiske liv, og Chifley møtte Robert Menzies i valget for 1946 i valget, noe som Chifley lett vant. I etterkrigsårene, vedlikeholdt Chifley de fleste av de økonomiske kontroller fra krigstiden, inkludert den svært upopulære rasjoneringen av bensin. Han gjorde dette dels for å hjelpe Storbritannia i deres økonomiske vanskeligheter som de fikk som følge av verdenskrigen. Kaustisksoda. "Kaustisksoda" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 1998. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med 27. plass som beste plassering. Eduardo Lonardi. Eduardo Lonardi (født 15. september 1896 i Buenos Aires, død 22. mars 1956 samme sted) var de facto president i Argentina i 1955. Han satt i embedet i en kort periode før han ble erstattet av en annen president i et nytt kupp. Lonardi var en katolsk nasjonalistisk og tok over ledelsen av militærjuntaen Revolución Libertadora, som styrtet den tidligere presidenten Juan Perón i et kupp den 16. september 1955. Hans forsonende tilnærming ble ansett for alt for myk av den liberale fraksjonen av de væpnede militære styrkene i Argentina, som avsatte ham mindre enn to måneder etter at han ble innsatt som de-facto president. Lonardi ble dermed erstattet av Pedro Aramburu. Lonardi ble utnevnt til militærattaché i Santiago de Chile i løpet av presidentperioden til Ramón Castillo, men kort tid etterpå ble han erklært som «persona non grata» av den chilenske staten på grunn av anklager om spionasje. 1. divisjon fotball for kvinner 1986. 1. divisjon fotball for kvinner 1986 ble vunnet av Sprint-Jeløy. Dette var første sesong hvor også nord-norske klubber kunne kjempe om gullet. Samtidig var det siste sesong med flere avdelinger på øverste nivå, og siste sesong hvor det kun ble delt ut to poeng for seier. Ettersom man skulle legge om fra 4 avdelinger med totalt 40 lag, til 1 felles serie med 10 lag, rykket hele 30 av de 40 lagene ned ved sesongslutt. Arne Jørgensen (redaktør). Arne Jørgensen (født 1922 i Oslo) er en norsk pressemann. Han var ansvarlig redaktør i avisa "Friheten" mellom 1967 og 1990. Jørgensen har vært formann i USBL og Krigsveteranforeningen 1939 - 1945. Vi som ikke har opplevd krigen. "Vi som ikke har opplevd krigen" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 1996. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 38. plass som beste plassering. Lysrædd. "Lysrædd" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 2008. Gråkallbanens venner. Gråkallbanens venner er en forening som ble etablert i oktober 1988 etter initiativ av trikkebruker Henry H. Tørhaug. I 1990 stod foreningen stod sammen med mange andre sporveisentusiaster bak opprettelsen av S Gråkallbanen for å sikre videre sporveisdrift i Trondheim. Det nye, private foretaket fikk låne de kommunale trikkene mot en symbolsk avgift og trafikkerte den opprinnelige strekningen St. Olavs gate-Lian. Sporvognsdriften gikk etterhvert med overskudd, men for lite til nyinvesteringer. Det førte til at foretaket i 2005 ble overdratt til daværende Connex, dagens Veolia. 1. juli 2008 skiftet foretaket navn fra A/S Gråkallbanen til Veolia Transport Bane AS. Merkevaren Gråkallbanen blir beholdt. Avi Cohen. Avraham «Avi» Cohen (hebraisk: אבי כהן‎; født i Kairo, Egypt 14. november 1956, død 28. desember 2010) var en fotballspiller fra Israel. Han spilte i forsvar, og var best kjent for sin spillerkarriere i Liverpool, England. Etter å ha lagt støvlene på hylla ble han manager. Han var leder for Israelske Profesjonelle Fotballspilleres Organisasjon i over 5 år inntil han døde av skadene etter en motorsykkel-ulykke. Han har spilt for flere klubber, Maccabi Tel Aviv (2 perioder), Glasgow Rangers og Maccabi Netanya. Avi er far til Boltons spiller Tamir Cohen. Elisabeth av Hessen-Darmstadt. Storhertuginne Elisabeth Feodorovna av Russland (Elisabeth Feodorovna Romanova, russisk Елизавета Фëдоровна Романова) kanonisert som St. Elisabeth Romanova (1. november 1864 – 18. juli 1918) var en tysk prinsesse av huset Hessen. Hun var gift med storhertug Sergej Aleksandrovitsj av Russland, femte sønn av tsar Aleksander II av Russland og prinsesse Marie av Hessen-Darmstadt. Hun var eldre søster av Alexandra, siste russiske keiserinne. Hun blei en kjent skikkelse i den russiske sosieteten på grunn av sin skjønnhet, sjarm og arbeid blant fattige. Etter at kampstyrkene til Det sosialistrevolusjonære partiet myrda hennes ektemann med en dynamittbombe, gikk hun offentlig ut og tilgav mannens morder og prøvde å få ham tilgitt av myndighetene. Hun valgte å bli nonne, og gav hjelp til Moskvas fattigste. I 1918 blei hun arrestert og deretter begravd levende av bolsjevikene. I 1981 blei Elisabeth kanonisert av den russisk-ortodokse kirke i utlandet, og i 1992 av Moskva-patriarkatet. Yrkestrubadurernas förening. Yrkestrubadurernas förening, YTF, er en forening for yrkesvirksomme visesangere og låtskrivere. Foreningen ble stiftet i Stockholm i 1971, og hadde i 2010, 109 medlemmer. YTFs oppgaver er å ivareta de profesjonelle viseartistenes interesser, og å fremme svensk populærmusikk. YTF bedriver en viss artistformidling blant sine medlemmer, og har også sitt eget plateselskap. Leder i organisasjoner er fra 1999, Pierre Ström. It's a Baby Baby I Luv You Thing. "It's a Baby Baby I Luv You Thing" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 2000. Albumet ble utgitt på nytt i 2003. Bagateller. "Bagateller" er et musikkalbum med Folk & Røvere, utgitt i 2003. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 40. plass som beste plassering. Sommer hele året. "Sommer hele året" er et samlealbum med Folk & Røvere, utgitt i 2004. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 23. plass som beste plassering. Bacchi Wapen. Bacchi Wapen var et show og cabaret-lokale beliggende på Järntorgsgatan 5, ved Gamla stan i Stockholm. Kroen ble i mange år driftet av Hasse Wallman og Bosse Parnevik. Mange kjente artister har opptrådd på Bacchi Wapen bl.a. Lill-Babs, Lill Lindfors, Lars Berghagen, Rockfolket, Laila Westersund, Gösta Linderholm, Sveriges Jazzband, Bernt Dahlbäck, Cornelis Vreeswijk, Eva Rydberg, Ewa Roos, Jarl Borssén og Owe Thörnqvist med fler. George Mountbatten, 2. marki av Milford Haven. Georg Mountbatten, 2. marki av Milford Haven (født 6. desember 1892, død 8. april 1938), med tittelen jarl av Medina fra 1917 til 1921, var sønn av Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven og Viktoria av Hessen-Darmstadt. Vicomte Alderney var en subsidiær tittel. Han døde 45 år gammel av beinmargskreft. Ekteskap. Dronning Elisabeth II av Storbritannia sa «He was one of the most intelligent and brilliant of people.» (Han var en av de mest intelligente og briljante blant mennesker). Svart hund. "Svart hund" er et musikkalbum med Freak, utgitt i 2009. Joseph Laniel. Joseph Laniel (født 12. oktober 1889, død 8. april 1975) var en fransk konservativ politiker i Den fjerde franske republikk, som var statsminister i et år fra 1953 til 1954. Midtveis i sin periode som statsminister stilte Laniel som kandidat presidentvalget, men dette ble vunnet av René Coty. Laniel ble født i Vimoutiers i Orne, og døde i Paris. Han var med og grunnla Parti républicain de la liberté (PRL), senere Centre National des Indépendants et Paysans (CNIP), og Laniels regjering ble kastet etter det franske nederlaget ved Dien Bien Phu i Indokina i 1954. Han ble etterfulgt av Pierre Mendès France. Division 1 Féminine. Division 1 Féminine er den franske kvinnefotballseriens øverste nivå. Den er blitt rangert som den tredje beste serien i Europa bak Damallsvenskan og Bundesliga. Historie. Den første gjennomføringen av Division 1 Féminine ble startet i 1918, startet i regi av Fédération des Sociétés Féminines Sportives de France (FSFSF). Serien var sterkt dominert av lag fra Paris. Det ble gjennomført 12 sesonger før det ble avsluttet da fotball for kvinner ble forbudt. I 1975 begynte det igjen, denne gangen med støtte fra det franske fotballforbund. Serien besto av fire innledende grupper. der vinnerne møtte hverandre i semifinale og så finale. Dette systemet ble, med utvidelser, praktisert fram til 1992/93-sesongen, som var den første med en liga. De første årene var det en kamp i Nordvest-Frankrike mellom kvinnelaget til Stade Reims og AS Etroeungt. Deretter ble VGA Saint-Maur det dominerende laget fram til 1990. I 1991 tok FC Lyon over. Dette laget ble etter hvert til Olympique Lyonnais, et lag som siden har vært blant de dominerende i ligaen. I tillegg kom FCF Juvisy, Toulouse FC og senere Montpellier med blant de dominerende lagene. Gjennomføring. Den franske ligasesongen varer fra september til juni, og alle de 12 lagene møter hverandre to ganger, hjemme og borte, som gir tilsammen 22 serierunder. I motsetning til de fleste andre ligaer, har Division 1 Féminine et poengsystem som gir poeng uansett resultat; ett for tap, to for uavgjort og fire for seier. Som tidligere nevnt skriver systemet med en liga seg tilbake til 1992. I en periode fra 2001 til 2004 ble sluttspill forsøkt, men det ble fjernet. Dermed er vinneren etter 22 runder også vinner av ligaen. Kvalifisering til Mesterligaen. De to beste i serien kvalifiserer seg til Mesterligaen i fotball for kvinner. Cupvinner kvalifiserer seg ikke. Vinneren går rett til utslagskampene, mens nummer to må inn i kvalifiseringsrunde først. Kom med oss. "Kom med oss" er et musikkalbum med Freak, utgitt i 1994. Platonisme. Byste av Platon. Romersk kopi av gresk original. Platonisme er den greske filosofi som har sin opprinnelse hos Platon på 300-tallet f.Kr. Det kan også betraktes som den filosofiske skole utenfor Athen som Platon virket og der hans studenter lærte seg hans filosofiske tanker. Platonismen kan også inkludere alle de senere etterfølgere som bygde videre på hans ideer. I snever forstand av begrepet kan platonisme bli forstått som platonsk realisme. Innenfor matematikkens filosofi er platonismen den idéretning som bygger på at alle påstander er enten sanne eller falske, og at matematikken er en utforskningen av allerede eksisterende idéverden, se matematisk platonisme. Sentralt i platonismen står teorien om formene, eller idéverden: transcendente, oversanselige, perfekte arketyper hvor objekter i hverdagslivet er uperfekte, sanselige objekter. Den høyeste form er det Gode, kilden til alle andre former, som kan bli kjent via fornuften. Den grunnleggende holdning er at universalier eksisterer uavhengig av bevissthet og materien, og at vi kan utelukkende seg det universelle gjennom dets refleksjon i det partikulære. Slike universalier kalles for platonske ideer. Demisjonen på disse er «uforanderlige, uavhengige forbilder». Med «uavhengig» menes på enhver måte uavhengig av bevisstheten og materien; med «bevisstheten» menes alt annet som antas å være dannet fra idéene. På 200-tallet f.Kr. adopterte filosofen Arkesilaos skeptisisme som ble det sentrale grunnsetningen i platonismen fram til rundt 90 f.Kr. da Antiochos av Ascalon la til stoiske elementer, avviste skeptisismen og begynte en ny periode kjent som mellomplatonisme. På 200-tallet e.Kr. la Plotin til mystiske elementer, og etablerte nyplatonismen hvor det fremste eller det sentrale i all eksistens er det Ene eller det Gode, kilden til alle ting; i dyd og meditasjon hadde sjelen makt til å opphøye seg for å oppnå et fellesskap med det Ene. Platonismen hadde en inngående innflytelse på vestlig tankegang, og mange platonske forestillinger ble overtatt og tilpasset kristen teologi som forsto platonske former som Guds tanker. Nyplatonismen ble en betydelig innflytelse på kristen mystikk. Spredd før aille vindæ. "Spredd før aille vindæ" er et musikkalbum med Freak, utgitt i 1991. Dette er bandets debutalbum. Definisjonen. "Definisjonen" er et musikkalbum med Freddy & the Casuals, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Nirukta. Nirukta (devanagari: निरुक्त, IPA: [n̪irukt̪ə]) er sanskrit og betyr «forklaring», «etymologisk tolkning». Navnet er tittelen på et verk om sanskrit-grammatiker som tilskrives Yāska i det 5. eller 6. århundre f.Kr. Teksten er en teknisk avhandling om etymologi, ordklasser og semantikk. Nirukta forklarer hvordan enkelte ord har sine meninger, spesielt i lys av Vedaene. Teksten inneholder et system av regler for å danne ord fra røtter og affikser, og et vokabular med irregulære ord. Den dannet basis for senere leksikon og ordbøker. Nirukta består av tre deler: (1) "Naighantuka", som er en samling synonymer, (2) "Naigama", som er en samling med ord som er spesifikk for Vedaene, og (3) "Daivata", ord som er relatert til guder og ofringer. Nirukta var en av de seks vedangaer som var obligatorisk blant lærde i sanskrit i det gamle India. En kritisk utgave ble utgitt av Laskhman Sarup på 1920-tallet. Bastian Hafr. Bastian Hafr (født 1987) har spilt rollen som "Biffen" i Olsenbanden jr.-filmene. Kensington låsespor. Kensington låsespor (også kalt Kensingtonlås) er en del av en tyveribeskyttelsessystem system designet av Kensington Computer Products Group. Det er et lite, metallforsterket hull som finnes på nesten alle små eller bærbare datamaskiner og annet elektronisk utstyr, spesielt på dyrere utstyr som bærbare datamaskiner, skjermer, stasjonære datamaskiner, spillkonsoller og videoprojektorer. Den brukes for å feste en lås med wire. Låsen er vanligvis sikret med en nøkkel eller kombinasjonslås festet til en gummibelagt wire. Enden på wiren har en liten sløyfe som gjør at kabelen kan legges rundt et fast objekt, for eksempel et tungt bord eller lignende. Alternativer. Det finnes andre typer låser som ikke baserer seg på et spesielt låsehull, men heller bruker en av de vanlige portene på maskinen. Friidrett under Sommer-OL 1912 – 10 000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en del friidrettsøvelsene under Sommer-OL 1912. Dette var første gang stod på OL-programmet som sammen med 5 000 meter avløste øvelsen 5 engelske mil som ble avholdt under Sommer-OL 1908. Konkurransen ble avholdt søndag den 7. og mandag den 8. juli på Stockholms Olympiastadion. 30 løpere fra 13 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i minutter) før Sommer-OL 1912. Hannes Kolehmainen satte olympisk rekord da han vant første semifinale på 33.49,0. Den varte til neste løp da tiden ble slått av tiden til Len Richardson. Kolehmainen tok tilbake rekorden med tiden 31.20,8 i finalen. Semifinaler. Alle semifinalene ble avholdt på søndag den 7. juli 1912. Finale. Finalen ble avholdt mandag den 8. juli 1912. Referanser. 10000 m Gump. Gump er den bakre overdelen av fuglenes rygg og fjærene på dette området. Hos mange fuglearter har fjærene på gumpen en klart avvikende farge og tegning i forhold til fjærene på resten av ryggen. På dorsalsiden av gumpen sitter gumpkjertelen, en hudkjertel. Drager (bærende bjelke). Drager er en bærende bjelke, ofte for å støtte opp og bære andre bjelker. Dragere bærer etasjeskillere, tak, brobaner el.l. Deretter viderefører den lasten til tilstøtende struktur som søyler, grunnmur etc. Åpent eller skjult. En drager kan innfelles (skjules) helt eller delvis i bjelkelaget slik som på bildet over eller legges åpent under bjelkelaget hvor bjelkelaget bare legges oppå drageren. Ben Collins. Ben Collins, (født 13. februar 1975), er en britisk racerbilsjåfør fra Bristol, England. For mange bedre kjent som "The Stig" på BBC-serien Top Gear. Ben Collins skrev boken "The Man In The White Suit", en selvbiografi hvor han blant annet forklarer hvordan han ble "The Stig". Kaktusfiken. Kaktusfiken, kaktusfrukt, fikenopuntia eller indisk fiken er frukten/bæret fra fikenkaktusen ("Opuntia ficus-indica"), en kaktusart fra Sør- og Mellom-Amerika som blir dyrket i tropiske og subtropiske strøk. Den pæreformede frukten, med farger i rødt, oransje, gult og grønt, har saftig, guloransje fruktkjøtt med en smak som ligner på fiken, og med litt grynete konsistens. Skallet er tykt med mange tynne, skarpe torner. Kaktusfiken inneholder omtrent 14 mg vitamin C, 220 mg kalium, 88 % vann og 152 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Spesialhopprenn i Innsbruck. Dette er en oversikt over spesialhopprenn for senior i Bergiselbakken i Innsbruck. Listen inneholder alle hoppukerenn i Innsbruck, samt VM og OL. Rennet i Innsbruck er det tredje av de fire rennene i den tysk-østerrikske hoppuka, og arrangeres vanligvis den 3. eller 4. januar. Bare fire ganger har rennet i Innsbruck ikke vært det tredje i Hoppuka: i 1956/57, 1961/62 og 1962/63, da det gikk før nyttår som det andre av de fire rennene, og under den 20. Hoppuka i 1971/72, da rennene i Oberstdorf og Innsbruck byttet plass og Hoppuka ble åpnet i Innsbruck. Hoppukerennet 4. januar 2008 måtte avlyses og flyttes til Bischofshofen fordi vedvarende, sterk fønvind gjorde det umulig å hoppe i Bergiselbakken. I stedet ble det holdt to renn i Bischofshofen. Dette var første gang et renn i Hoppuka ble avlyst. Den første hoppbakken på kollen Bergisel i Innsbruck ble bygd i 1927. Siste større ombygging av Bergiselbakken ble gjort i 2001-2003. Ski-VM ble arrangert i Innsbruck i 1933. I 1985 var Seefeld hovedby for VM, mens hopprennet i stor bakke og lagkonkurransen ble holdt i Innsbruck. OL ble arrangert i Innsbruck i 1964 og 1976. Under begge OL samt VM i 1985 ble kombinert hopp og spesielt hopp normalbakke holdt i Toni Seelos-Olympiabakken i Seefeld. Hoppuka. Merk at Øst- og Vest-Tyskland hadde samme flagg fram til 1. oktober 1959. Det østtyske flagget gikk ut av bruk da de to tyske statene igjen ble samlet 3. oktober 1990. Mads Berven. Mads Falck Berven er en norsk jazzgitarist og jurist. Han har 4-årig utdannelse fra Jazzlinja på NTNU, hvor han ble uteksaminert i 2007. Han har spilt med en lang rekke artister, og har mange egne bandprosjekter. Han var blant annet i flere år fast gitarist for Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Debutalbumet "Mountains & the Sea" ble utgitt våren 2011. Albumet er en gitartrioinnspilling med Kåre Opheim (trommer) og Anders Bitustøyl (bass). Utdanning. 2007 Utøvende musikk - jazzgitar, Jazzlinja v/Institutt for Musikk, NTNU. Studier på hovedinstrument hos Gunnar Andreas Berg, John Pål Inderberg, Vigleik Storaas og Tor Haugerud. 2006 Cand.jur. ved Universitetet i Bergen. 1992-95 Klassisk gitar. Elev hos Stein Erik Olsen. 1985-1992 Klassisk fiolin og bratsj. Elev hos Henryk Knieskji. 1986-1988 Klassisk piano hos Marit Kløv Aanstad Band og andre prosjekter. Mads Berven, vokal- og gitarbasert musikk med komponerte melodi-og akordarrangement og tekst, med inflytelse fra blues, r’n’b og Dawn, fremførelse av improvisert materiale. Gitar/elektronikk. Duoz for Derreck med John Hegre. No Får Det Vere Rock, med Ole Thomsen og Ola Høyer. Mads Berven Trio/Kvartett. Fremfører eget materiale (instrumental jazz) med varierende besetning, blant annet Eirik Hegdal, Magne Tormodsæther, Ole Marius Sandberg, Ola Høyer, Ove A. Billington, Øystein Moen, Tor Bjarne Bjelland, Kåre Opheim, Øyvind Skarbø, Gard Nilssen, Per Jørgensen, Olav Dahle og Helén Eriksen. Kniv og Taffel, også kjent som Kniv og Taffel SwingJazz Orkester. Diskografi (i utvalg). Ralph Myerz and the Jack Herren Band: “Your New Best Friends”, “Sharp Knives And Loaded Guns” + div singler/remixer -gitar. Nathalie Nordnes: “Hush Hush” -gitar/arrangement. Karin Park: “Superworldunknown”-gitar/arrangement. Kniv og Taffel: "Tafler Julen Inn”- gitar/arrangement. Mads Berven Trio: "Mountains & the Sea"- gitar, komposisjon og arrangement. Priser/Stipender. 2002 Årets Liveband med Kniv og Taffel 1994 Vinner av Kronstadfestivalen med Rockebandet BLY Johann Heermann. Johann Heermann (født 11. oktober 1585, død 17. februar 1647) var en tysk poet og salmedikter. Han blir minnet i lutherske helgenkalendere på 26. oktober, sammen med Philipp Nicolai og Paul Gerhardt. Liv. Heermann ble født i det som i dag er Rudna i Schlesien som den fjerde sønnen i en protestantisk middelklassefamilie. Ingen av hans eldre søsken hadde overlevd lenger enn barndommen, så da Heermann ble svært syk lovte moren i bønn at om han overlevde skulle hun betale slik at han fikk gå på universitet. Han gikk på den lokale skolen i Rudna, og da læreren hans, Johannes Baumann, forlot skolen for å bli prest i byen, tok foreldrene hans han til Wołów hvor han bodde og ble undervist av Jakob Fuchs, en lege og apoteker. På skolen i Wołów ble han også undervist av Georg Gigas, sønenn til Johann Gigas som hadde komponert to salmer som var populære på denne tiden. Etter et år ble Heermann syk igjen, og foreldrene hans tok ham hjem. Etter å ha blitt frisk begynte han på skole i hjembyen Rudna igjen. Der skrev han sitt første dikt hjemme hos læreren sin, Gregorius Fiebing, da han var 17 år. I 1602 flyttet han til Wschowa hvor han bodde og jobbet sammen med teologen Valerius Herberger som ansatte ham som amanuensis og lærer for sønnen sin Zacharias. Her ble også Heermanns evner som poet oppdaget og oppmuntret. Til tross for Herbergers påvirkning ble han bare ett år i Wschowa, før han flyttet for å begynne på gymnaset Elisabethanum i Wrocław og så videre til gymnaset i Brzeg høsten 1604. Der fikk han mulighet til å holde taler og lese diktene sine høyt. Han bestemte seg for å begynne på universitetet i 1607, men ble overtalt av sin velgjører, Wenzel von Rothkirch, til å bli hos ham og undervise hans to sønner, samt være anstand på en tur de to skulle ha rundt i Europa. Heermann ble overtalt og ble. Han brukte fritiden sin i biblioteket til Rothkrich og biblioteket til universitetsrektoren. Han publiserte også en liten samling med dikt og taler og kom i kontakt med Matthäus Zuber, en talentfull poet som var poet laureate. Heermann siktet også mot dette, og fikk tittelen 8. oktober 1608. Påsken 1609 reiste han via Leipzig og Jena til Strasbourg hvor han skrev seg inn på byens universitet. Han studerte teologi og møtte professorer i retorikk og jus. Året etter fikk han en infeksjon på øyet, etter at han hadde gitt ut en bok om epigrammer, og dro hjem slik legen rådet ham til. Reisen hjem ble et mareritt, og han kom hjem i dårligere form enn han hadde dratt i. Snart etter at han kom hjem, ble han ordinert og utnevnt til diakon i den lutherske menigheten i Chobienia, hvor den daværende presten var gammel og hadde dårlig helse. Han begyte å jobbe Kristi himmelfartsdag 1611, og noen få dager senere døde presten. Heermann tok midlertidig over hans arbeid, til tross for at han selv bare hadde vært der en uke. Han fikk permanent ansvar den samme høsten. Samme høst giftet han seg også med ordføreren i Rundas datter, Dorothea Feige. Etter en god start på karrieren i Chobienia, kom pesten til byen i 1613 og i 1616 raste en brann gjennom byen. I tillegg døde Heermanns kone barnløs 13. september 1617. Han giftet seg igjen i 1618, denne gangen med Anna Teichmann, datter av en handelsmann. Sammen fikk de fire barn; Samuel, Euphrosina, Johann og Ephraim. Heermann ble igjen syk i 1623 og kom seg aldri skikkelig etter dette. Nesen og luftveiene hadde blitt infiserte med sykdom. I tillegg rammet Trettiårskrigen byen. Chobienia ble plyndret av katolske styrker i 1632, 1633, 1634 og 1642, og Heermann mistet alt han eide flere ganger. I 1643 forhindret sykdomen ham fra å tale, og han leste ikke lenger prekenene sine i kirken. På legens råd flyttet han over grensen til Polen, til Leszno, hvor han døde 17. februar 1647. Verk. Heermann startet med å skrive poesi på latin med "Flores ex Otfridi Evangeliorum vireto" som kom ut i 1609. Diktene i denne samlingen er latinske dikt basert på tekster fra evangeliene, men for hvert latinske dikt ble det også skrevet en eller to linjer med dikt på tysk, noe som viser at Heermann tidlig ville skrive også på tysk. I senere verker holdt han seg til tradisjonen med å bruke skriftsteder slik som i "Andächtiger Kirchenseuftzer" (1616), "Exercitium pietatis" (1630) – en revidert versjon av "Flores" – "Verbessertes Schliessglöcklein" (1632) – en revidert versjon av "Kirchenseuftzer" – og "Sontags- und Festevangelia" (1636). Impulser for revisjonene kom fra Martin Opitzs "Buch von der deutschen Poeterey" (1624), som fungerte både som et forsvar for tysk poesi, og la rettningslinjer for hvordan tysk poesi skulle bli skrevet. Johann Heermann kan bli regnet som en av de første som skrev etter reglene satt opp av Opitz. I tillegg til poesi basert på evangeliene skrev Heermann også poesi påvirket av oppbyggelseslitteratur, særlig av Valerius Herberger, Martin Moller og Johann Arndt. Disse verkene var igjen ofte påvirket av tidligere, førreformatoriske tekster av kirkefedrene, særlig Bernard av Clairvaux, Augustin og Anselm av Canterbury. Heermanns mest inflytelsesrike tekst av denne sorten er "Devoti musica cordis" (1630), ‘musikk for et hengivent hjerte’, som kombinerer tekster skrevet av kirkefedre med tekster skrevet av forfattere som Moller til musikk Heermann selv hadde komponert. I tillegg til dikt, gav han også ut prekesamlinger. I "Norsk Salmebok" er Heermann representert med tre salmer. Relentless Reckless Forever. "Relentless Reckless Forever" er det syvende albumet fra det finske melodic death metal-bandet Children of Bodom. Albumet ble utgitt den 8. mars 2011, og er spilt inn ved finske Petrax Studios, mellom august og september 2010. «Vi jobbet steinhardt med dette albumet, for min del var det nesten ikke søvn eller avslapning på seks uker», sier Laiho. «Men vi er fast bestemt på å lage det beste COB albumet noensinne, så vi var villige til å gjøre det som skulle til. Og det hjalp definitivt at vår produsent Matt Hyde var på oss 24/7, så vi er selvfølgelig spente på å få ut albumet». En musikkvideo har blitt spilt inn til sporet «Was It Worth It?» med rullebrettkjørerne Chris Cole, Jamie Thomas, Garrett Hill og Tom Asta. «Sporet er en partylåt» sier Laiho. «Den har ikke det typiske Bodom soundet men den er en av mine favoritter og den er tung som bare det.» Videoen ble spilt inn på Camp Woodward i Pennsylvania og er regissert av Dale Resteghini for Raging Nation Films. James van Fleet. James van Fleet (født 19. mars 1892 i Coytesville i New Jersey, død 23. september 1992) var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under den første verdenskrig, som korpskommandant under den andre verdenskrig og som kommanderende general i US Army og andre FN-styrker under Koreakrigen på 1950-tallet. Biografi. Van Fleet ble født i Coytesville i New Jersey, men var oppvokst i Florida. Van Fleet fikk sin videregående utdanning ved Summerlin Institute i Bartow, Florida og ble siden uteksaminert fra US Military Academy. Etter eksamen fra Summerlin i 1911, fikk Van Fleet en avtale med US Military Academy ved West Point i New York. Mens han var kadett ved West Point, var han medlem av hærens fotball-lag og var fullback på hærens lag som gikk ubeseiret gjennom hele 1914-sesongen. Van Fleet ble uteksaminert fra West Point i 1915. Noen av hans klassekameratene på denne tiden inkluderte Dwight D. Eisenhower og Omar Bradley. Etter endt eksamen ved West Point ble han utnevnt til fenrik i det amerikanske infanteriet. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som kommandant over en bataljon som var en del av den amerikanske Expeditionary Force under general John J. Pershing. Mens han studerte ved University of Florida i USA var han også en del av programmet til Army Reserve Officers 'Training Corps (ROTC) som senioroffiser, Van Fleet fungerte der også som hovedtrener for Florida Gators fotball fra 1923 til 1924. Van Fleet kommanderte det 8. Infantry Regiment i tre år og førte den inn i kamp i Europa under den andre verdenskrig. Troppen hans deltok under D-Dagen ved operasjonen på Utah Beach i juni 1944. Selv om mange anså som han en fremragende offiser, ble han blokkert fra opprykk fordi Army Chief of Staff, general George Marshall, feilaktig forvekslet Van Fleet med en kjent offiser som var alkoholiker og som hadde et lignende navn. Da Eisenhower informerte Marshall om feilen angående navnet, var Van Fleet snart forfremmet. Han tjentestegjorde senere sammen med general George S. Patton. I 1946 ble Van Fleet sendt til Hellas som fullbyrder av Trumandoktrinen og han var medvirkende i utfallet av den greske borgerkrigen ved å gi råd til den greske regjeringen og 250 militære rådgivere, samt administrasjon av 400 millioner dollar i militær bistand fra USA. Den sentrale plassen i den nordlige greske byen Kastoria har inneholdt en byste av Van Fleet i mange år, og ble erstattet med en ny statue av ham så sent som 2007. Van Fleet var mottakeren av tre Distinguished Service medaljer, tre Silver Stars, tre bronse stjerner, og tre Purple Heart for å ha blitt såret i kamp. Van Fleet døde i søvne på hans egen ranch utenfor Polk City i Florida den 23. september 1992, flere måneder etter å ha feiret sin 100. årsdag i 1992. Han var den eldste offiser i United States Army på tidspunktet for hans død. Van Fleet ble gravlagt i Arlington National Cemetery. Hans eneste sønn, US Air Force Kaptein James A. Van Fleet junior var pilot som ble drept under Koreakrigen. På tidspunktet for sin avgang fra aktiv tjeneste i 1953, uttalte tidligere president Harry S. Truman at «General Van Fleet er den største generalen vi noensinne har hatt» Van Fleet sitt dødsbo donerte alle hans penger til George C. Marshall Foundation. Van Fleet og hans kone, Helen Moore Van Fleet hadde tre barn sammen, som igjen fikk åtte barnebarn og tolv oldebarn før Van Fleet gikk bort. Hadadeser. Hadadeser («Hadad er min støtte»), assyrisk Adad-Idri, arameisk Bar-Hadad II, hebraisk Bar Hadad II, var konge av Aram-Damaskus på den tid hvor slaget ved Qarqar, 853 f.Kr. sto mellom den assyriske hæren og det arameiske staten Bit-Adini. Hadadeser ledet en sammenslutning bestående av 11 konger, hvorav Hadadeser var listet som den tolvte, inkludert Akab av Israel, ved Qarqar mot den assyriske kongen Salmanassar III. Hadadeser kjempet ytterligere seks ganger mot Salmanassar III, to ganger mer med støtte fra Irhuleni fra Hamat, og muligens med de øvrige fra koalisjonen som kjempet ved Qarqar. Hadadeser var den sjette kongen i rekke ved kongepalasset i Aram-Damaskus, det arameiske kongeriket i Syria i årene 1200 – 733 f.Kr., og hvor Damaskus var hovedstaden. Hadadeser sto fram i arameeres historie på første halvdel av 800-tallet f.Kr. I "Første kongebok kapittel 20" fortelles det om krigen mellom kong Bar Hadad II og israelittiske Akab. Hendelsen utspiller seg en gang under Bar Hadads regjeringstid og den oldtidens Israels konge. I Det gamle testamente kalles Hadadeser for Ben Hadad; hebraiske «ben» tilsvarer arameisk «bar» og betyr «sønn». Fortellingen i Det gamle testamente utmerker seg på grunn av spillet mellom de to kongene. I ar 853 f.Kr. samlet Hadadeser alle de arameiske statene og stilte seg i slagorden mot Salmanassar. Denne krigen som slett ikke nevnes i Det gamle testamente skjedde ved Karkar ved elven Orontes i nærheten av byen Hamat i dagens Syria. I henhold til Salmanassar vant han denne krigen, men i henhold til andre kilder måtte han flykte med arameere i hælene da slaget synes tapt. Den assyriske erobringen ble således forhindret og utsatt fram til kong Hasael den mektiges regjeringstid 842-801 f.Kr. som møtte assyrerne i slag på nytt. Hadadeser eller Bar Hadad II er nevnt i inskripsjonene på Tel Dan-stelen. Han synes mest sannsynlig å være den ukjente forfatterens far. Han ble etterfulgt av Hasael etter at denne kvalte ham om natten. En del kilder hevder at Hasael faktisk var hans sønn. Torre Lugano. Torre Lugano er en skyskraper som ligger i Benidorm i Spania. Det er 158 meter høyt og har 42 etasjer. Torre Lugano er den nest høyeste bygningen i byen etter Gran Hotel Bali. Bygningen ligger 600 meter fra Levante stranden i Benidorm. Den har blitt bygget rundt 60 meter over stranden. Bygningen har 204 boliger, og ble ferdigstilt i juni 2008. De første leietakerne av tårnet har klaget over at bygningen har mange byggfeil og at bygningen er langt fra ferdig. Litlabø skule. Litlabø Skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Litlabø i Stord kommune, Hordaland. Skolen har 7 klasser, og det går rundt 85 elever på skolen. Huglo skule. Huglo Skule er en få-delt barneskole som ligger på Huglo i Stord kommune, Hordaland. Rommetveit skule. Rommetveit Skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Rommetveit i Stord kommune, Hordaland. Skolen har 14 klasser, 2 klasser per trinn, og det går 260 elever på skolen. Gat. Gat eller "Get" (hebraisk גַּת‎, «vinpresse», latin "Geth"), «filisteres Gat», var en av de fem filistiske bystatene som ble etablert i nordvestlige Filistia i oldtidens Midtøsten. I henhold til Bibelens "Det gamle testamente" var kongen av Gat en hersker ved navn Akisj på tiden til Saul, David og Salomo i oldtidens Israel. Det er uklart om det referer til to eller flere konger med dette navnet Akisj eller ikke. Litterære kilder. Gat var også hjembyen til Goliat, som nevnt i Bibelen i forbindelse med den unge David. Mens David flyktet fra Saul, rømte han til Gat og tjente under dennes konge Akisj. I henhold til "Andre Samuelsbok 15:19" også til Ittai og hans 600 krigere som støttet David i hans landflyktighet fra sin opprørske sønn Absalom. I henhold til "Første kongebok 2:39–2:40" ved begynnelsen av Salamos styre dro Sjimi til Gat for å hente en rømt slave. I "Andre kongebok 12:17" nevnes det at arameerkongen Hasael gikk til angrep på Gat og erobret byen, og avanserte deretter videre mot Jerusalem. Gat er også nevnt i Amarnabrevene som «Gimti/Gintu», styrt av en konge ved navn Shuwardata, og muligens også av en Abdi-Ashirti. Arkeologiske utgravninger gjort i den senere tid ved stedet har frambrakt dramatiske bevis på beleiring og ødeleggelse av stedet på slutten av 800-tallet f.Kr., antagelig knyttet til hendelsen nevnt over. Andre steder ved navn Gat. Gat var et vanlig stedsnavn i oldtidens Israel og de omliggende områdene. Ulike byer er nevnt i Bibelen med slik navn som Gat til filisterne, Gath-Gittaim, Gat-Hefer og Gat-Karmel, og andre steder med tilsvarende navn som opptrer forskjellige kilder fra oldtiden, inkludert Amarnabrevene. En "gittitt" er en person fra Gat. Arkeologisk område. Gat, Tell es-Safi og Tel Zafit (arabisk: تل الصافي‎, Tall aṣ-Ṣāfī; hebraisk: תל צפית‎, Tel Tzafit) er arabiske og hebraiske navn for oldtidshaugen som i dag er identifisert som det historiske Gat, det ene av fem byer i oldtidens kanaanittiske og filistiske pentapolis (fem bystater) sammen med Gaza, Ekron, Ashkelon, og Ashdod. Det er et stort arkeologisk sted med flere periodelag som er lokalisert midt i Israel, bortimot halvveis mellom Jerusalem og Ashkelon, på grensen mellom sørlige kystsletten av Israel og de judeaske lavberget, Sjefela. Stedet var først bemerket av utforskere på midten av 1800-tallet e.Kr. og ble deretter kortvarig undersøkt i 1899 av de britiske arkeologene F. J. Bliss og Robert Macalister, men omfattende undersøkelser ble ikke gjort av stedet før i 1996 da en langtidsprosjekt ble ledet av Aren Maeir fra Bar-Ilan-universitet i Israel. Siden da har utgravninger, undersøkelser og andre studier blitt gjort ved stedet, fokusert på ulike kulturer, perioder og aspekter relatert til stedet, dets kultur og historie, og omgivelser. Stedet har vært befolket siden førhistorisk tid og fram til moderne tid. Det tidligste bevis for bosetning er fra kobberalderen, ca 5000 år f.Kr., deretter har det vært sammenhengende bosetning fram til den palestinske landsbyen Tell es-Safi, forlatt i 1948 grunnet den arabisk-israelske krig samme år. Tjødnalio skule. Tjødnalio Skule er en barneskole som ligger i Stord kommune, Hordaland. Persillemassakren. Persillemassakren refererer til drapene på mellom 20 000 og 30 000 haitiere som levde på den dominikanske siden av grensen i oktober 1937. Det fem dager lange blodbadet ble gjennomført av regjeringssoldater på ordre fra den dominikanske presidenten Rafael Trujillo. Navnet viser til hvordan soldatene skilte mellom haitiere og dominikanere; de holdt opp litt persille og spurte folket hva de så. De som ikke kunne uttale det spanske ordet "perejil" (persille) korrekt, ble stemplet som haitiere og deretter drept. Nysæter ungdomsskule. Nysæter Skule er en barneskole som ligger til på tettstedet Nysæter i Stord kommune, Hordaland. Skolen har 18 klasser, 6 klasser per trinn, og det går 222 elever på skolen. Elevene som begynner på denne skolen, kommer fra Litlabø skule, Sagvåg skule og Tjødnalio skule. Oslo bymiljøetat. Oslo bymiljøetat (Bymiljøetaten) er en etat i Oslo kommune under Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel. Bymiljøetaten ble vedtatt opprettet i 2010 gjennom en sammenslåing av Samferdselsetaten, Friluftsetaten, Trafikketaten, Idrettsetaten og ENØK-etaten, med virkning fra 1. mai 2011. Bymiljøetaten overtar også miljøoppgavene til Helse- og velferdsetaten og ansvaret for gategrunnen fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Den nye etaten vil ha omlag 750 ansatte. Eksterne lenker. Bymiljøetaten Charles Portal. Marshal of the Royal Air Force Charles Frederick Algernon Portal, 1st Viscount Portal of Hungerford (født 21. mai 1893, død 22. april 1971) var en engelsk offiser og flyger, og var øverste sjef for Royal Air Force under det meste av andre verdenskrig. Første verdenskrig. Portals militære karriere startet i første verdenskrig. Da var Portal motorsykkelordonnans i Royal Engineers, før han ble overført til Royal Flying Corps. Der var han først speider, før han ble flyger i 1916. Ved krigsslutt var han oberstløytnant. Etter krigen ledet han forskjellige skvadroner, til han ble sjef for de britiske styrker i Aden i 1934. Andre verdenskrig. I april 1940 ble Portal sjef for RAF Bomber Command. Allerede i oktober ble han forfremmet til våpengrensjef (Chief of the Air Staff), en stilling han hadde resten av krigen. Så snart krigen var over forlot Portal det militære. Han var styreformann i British Aluminum, før han i 1960 ble styreformann i British Aircraft Corporation Agia Paraskevikirken. St. Paraskevikirken ved bytorget og fontenene St. Paraskevikirken sett fra nord St. Paraskevikirken er lyssatt på kveldstid Agia Paraskevikirken (også St. Paraskevikirken, etter helgenen "Paraskevi av Roma", se også paraskevi) er en greskortodoks kirke i landsbyen Geroskipou i Pafos på Kypros. Kirken er er den eldste femdomskirke som fortsatt er bevart på Kypros. Den er fra 800-tallet, og har preg av bysantinsk arkitektur. Rundt kirken er området åpnet opp og plassen er hellelagt. Her ligger flere fontener, gamle og nye side ved side. Heldemper. Heldemper er en lyddemper for skytevåpen som løper over hele pipa, i motsetning til en vanlig lyddemper som hovedsakelig går foran munningen. Den delen av demperen som omslutter den opprinnelige pipa, benyttes som gassevakuator for å redusere trykket inne i løpet. For å oppnå dette perforeres normalt løpet, og økt effekt oppnås ved stort volum i dette kammeret. Det reduserte trykket bidrar til at den delen av heldemperen som løper foran løpets munning effektivt kan redusere våpenets munningssmell. Heldemperen kan normalt enkelt demonteres for rengjøring og er mest benyttet brukt på rifler kal. 22 LR (salongrifler). Breaking Hearts. "Breaking Hearts" er det attende studioalbumet av britiske sangeren Elton John, utgitt i 1984. På albumet medvirker den «klassiske» kvartetten med Davey Johnstone, Dee Murray og Nigel Olsson. Det ble utgitt to singler fra dette albumet, «Sad Songs (Say So Much)» og «Passengers». Dette var det siste albumet der John spilte alle tangentinstrumentene. Det var også det første albumet siden "Rock of the Westies" som ikke hadde minst et spor med strykeinstrumenter. Dette ble det siste Elton John-albumet Dee Murray spilte bass før han døde i 1992. Sporliste. Alle låter av Elton John på musikk og Bernie Taupin på tekster, unntatt der det er angitt. Czterej pancerni i pies. "Czterej pancerni i pies" (på tysk "Vier Panzersoldaten und ein Hund", på russisk "Четыре танкиста и собака", «Fire pansersoldater og en hund») var en polsk TV-serie basert på en bok av Janusz Przymanowski med samme navn. Serien har handling fra andre verdenskrig. Den ble produsert mellom 1966 og 1970 og bestod av 21 episoder, hver på 55 minutter, fordelt på tre sesonger. Catherine Hakim. Catherine Hakim (født 30. mai 1948) er en britisk sosiolog og seniorforsker ved London School of Economics. Hakims hovedinteresser er arbeidsliv, kvinners yrkesdeltagelse og forskningsmetode. Hun er best kjent for å ha utviklet preferanseteorien, og for å være kritisk til feministiske synspunkter på kvinners arbeid. Hakim har også utviklet en teori om erotisk kapital. Hakims forskning har hatt et stort politisk gjennomslag, bl.a. i Australia. Hakim har vært avdelingsdirektør for forskning ("Principal") i Arbeidsdepartementet i Storbritannia i ti år og direktør for ESRC Data Archive (tilsvarende NSD) 1989–1990. Hun har vært seniorforsker ved LSE siden 1990. Hun er medlem av redaksjonsrådene i "European Sociological Review" og "International Sociology". Hun er opprinnelig fra Midtøsten og kom til Storbritannia for kostskole som 16-åring. Preferanseteorien. Preferanseteori (eng., "Preference theory") er en samfunnsvitenskapelig teori om kvinners investering i produktivt og reproduktivt arbeid, utviklet av Catherine Hakim. Preferanseteorien er en historisk informert, empirisk basert, tverrfaglig teori om kvinners valg mellom lønnet arbeid og familiearbeid. Teorien legger til grunn at forskjeller i kvinners valg mellom som gjelder arbeidstid og karriereutvikling reflekterer kvinners orientering mot henholdsvis familie og arbeid. Preferanseteorien er kontroversiell og har blitt imøtegått av andre forskere, det har gjennom flere år pågått en faglig debatt om teorien særlig i British Journal of Sociology. Stine Akselsen. Stine Akselsen (født 13. februar 1974 fra Kjøllefjord) er en lokalpolitiker som nå har sin første ordførerperiode i Lebesby kommune, hun overtok vervet fra Harald Larssen den 1. januar 2010. Ble valgt som ordfører for perioden 2011-2015 Hun har stor erfaring etter å ha vært varaordfører i mange år og representerer Arbeiderpartiet. Akinoam. En del bibelforskere har foreslått at de to faktisk kan være én og samme person. I "Andre Samuelsbok 12:8" lar Gud profeten Natan fortelle David: «Jeg gav deg din herres hus og hans koner i din favn. Jeg gav deg både Israels- og Juda-riket.» Bibelforskeren Jon Levenson har foreslått at dette antyder at David tok Akinoam fra Saul. Levenson går videre med å nevne at Akinoam alltid blir nevnt før Abigajil og at hun fødte David en sønn før Abigajil gjorde det. Han konkluderer fra dette at «hun var allerede gift med David da konflikten med Nabal brøt ut.» Som vedheng til kildekritisk lesning antyder at referansene til at en kvinne kalt Akinoam som var Sauls hustru tilhørte redegjørelsen til den såkalte "republikanske kilden" i "Samuelsbøkene", mens i avsnitt tilskrevet den "monarkiske kilden" er den eneste kvinnen som er kalt for Akinoam referert til som en hustru av David. Midrasj. Midrasj eller "midrash", hebraisk מדרש, flertall "midrashim", bokstavelig «å undersøke» eller «studere», er en eksegetisk (bibelkritisk) redegjørelse som forklarer utsnitt fra "Tora", det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter. Midrasj anses å ha stor religions- og kulturhistorisk verdi. De eldste midrasj-samlingene ble sammenstilt på 200-tallet e.Kr., men inneholder for en stor del eldre materiale fra den muntlige skriftlærde tradisjonen. Midrasj-samlingene behandler til dels de bibelske bøkene vers for vers, til dels utvalgte tekster. Midrasjer kan enten handle om "halaka" (jødisk religiøs lov) eller om "aggada" (fortellinger, lignelser, anekdoter, fabler, teologiske diskusjoner, etc). Doom 3. "Doom 3" er et science fiction/skrekk videospill utviklet av id Software og utgitt av Activision. Spillet er et førstepersons skytespill, og ble utgitt for Windows 3. august 2004. Senere ble spillet tilpasset for Linux og Mac OS X, en forbedret versjon ble tilpasset for Xbox. Doom 3: Limited Collection Edition er en senere versjon for Xbox som inkluderer videoklipp fra kulissene og intervjuer samt. The Ultimate Doom og Doom II tilpasset for widescreen med sorte felter på sidene og drastiskt HD-klart. Spillets handling foregår i år 2145 på Mars, på en forskningsstasjon for utvikling av teleportering, biologisk forskning og avanserte våpendesign. Teleporteringsekseperimentene slår feil og åpner en portal mot helvete, noe som resulterer i en invasjon av demoner. Resurrection of Evil. "Resurrection og Evil" er en utvidelsespakke som består tolv nye mapper, seks nye fiender inkludert The Hunter, fire nye multiplayer-mapper og nye våpener. Xbox-versjonen består kun av utvidelsespakke-innholdet samt. The Ultimate Doom og Doom II inkl. Master Levels of Doom II tilpasset på samme måte som Limited Collection Edition. Mariann Wollmann Magga. Mariann Wollmann Magga (født 1966) er en norsk samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Ved Sametingsvalget 2009 ble hun første vararepresentant for Marianne Balto Henriksen, Knut Store og Ragnhild Melleby Aslaksen. Den 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Mariann Wollmann Magga overtok da Balto Henriksens plass som sametingsrepresentant fra 1. mars 2010. Før hun ble valgt inn på Sametinget har hun bl.a. vært kundekonsulent og EDB-konsulent. Hun er i dag selvstendig næringsdrivende (Rein Data) og reindriftsutøver. Hun er gift og har to barn. Isabelle Caro. Isabelle Caro (12. september 1982, død 17. november 2010) var en fransk modell fra Marseille, Frankrike, som ble internasjonalt kjent etter å ha deltatt i en svært kontroversiell kampanje «No Anorexia», hvor Caro viste frem sin avmagrede, nakne, kropp på reklameplakater. Fotografen var Oliviero Toscani. Liv og oppvekst. Caro led av alvorlig anorexia nervosa helt siden hun var 13 år gammel. Hennes anoreksi ble forårsaket av det hun selv beskrev som en «vanskelige barndom», og hun anga moren som grunnen til at hun utviklet spiseforstyrrelser. Caro sa selv at moren «hadde en panisk angst for at jeg skulle vokse meg for stor. Jeg fikk minimalt med mat, og ble daglig målt – både i høyde og omkrets.» Hun fortalte videre; «jeg fikk heller ikke forlate hjemmet, fordi moren min hadde hørt at frisk luft fikk unge jenter til å vokse og bli store.» Caro ble innlagt på sykehus for første gang da hun var 20. I 2006 havnet hun i koma som et resultat av spiseforstyrrelsene, og tilstanden var kritisk. Karriere. Hun jobbet først som modell, men spiseforstyrrelsene tok likevel overhånd. Som et resultat av sykdommen hennes, deltok hun på en rekke intervjuer og tv-programmer. På CBS sitt program "The Insider", ble det avslørt at hun hadde veid så lite som 25 kg. Med en høyde på 163 cm ga det henne en BMI på ca 9. BMI på under 18 regnes som undervektig. Hun deltok også på C4 sitt program "Supersize vs superskinny" som ble sendt 11. mars 2008, der hun diskuterte sykdommen sin sammen med journalisten Anna Richardson. Caro ble også intervjuet i en dokumentarserie, "The Price of Beauty", som artisten Jessica Simpson og hennes to beste venner, Ken Baner og CaCee Cobb, hadde produsert. Hensikten med dokumentarserien var å avdekke betydningen av skjønnhet i ulike kulturer. I dokumentaren snakket hun om hvordan hun ble anorektisk og ytret et ønske om å advare andre jenter. Simpson uttalte; «Hva du gjør akkurat nå, det gjør deg vakker, og jeg håper at kvinner over hele verden får høre om historien din, det er så viktig å vite at uansett hvor tynn du er, så er det ikke det som gjør deg vakker.» Episoden av denne dokumentarserien ble sett over hele Frankrike. Episoden ble sendt 22. mars 2010 i USA og den 21. august i Japan. Død. Isabelle Caro døde den 17. november 2010 i Tokyo, Japan, etter å ha tilbrakt ca to uker på sykehus med akutt respiratorisk sykdom, selv om ingen vet årsaken til hennes død. Familien hennes gikk ikke ut i media om dødsfallet før den 29. desember 2010. Paul Ramadier. Paul Ramadier (født 17. mars 1888 i La Rochelle, død 14. oktober 1961) var en fransk politiker fra Parti Socialiste. Han var den fjerde franske republikks første premierminister fra januar til november 1947. Han var dessuten justisminister 1946–1947, forsvarsminister 1948–1949 og finansminister 1956–1957. Rise of Nations. "Rise of Nations" er et sanntidsstrategispill utviklet av Big Huge Games og utgitt av Microsoft 20. mai 2003. Utviklingen ble ledet av Brian Reynolds, som tidligere hadde laget bl.a. Civilization II og Sid Meier's Alpha Centauri. Leopold, hertug av Albany. Prins Leopold, hertug av Albany (Leopold George Duncan Albert; 7. april 1853 – 28. mars 1884) var et medlem av den britiske kongefamilien. Han var sønn av dronning Viktoria og prins Albert. Leopold blei seinere gjort til hertug av Albany, jarl av Clarence og Baron Arklow. Han fikk diagnosen hemofili som spedbarn, noe som forårsaka hans død i voksen alder. Engine (album). "Engine" er et musikkalbum med TNT, utgitt i 2010. I Europa og Japan har albumet navnet "A Farewell to Arms". WebOn. WebOn er et norsk software-selskap. Selskapet utvikler og leverer programvare og løsninger for Product Information Management (PIM) og ehandel. WebOn har hovedkontor på Barkåker ved Tønsberg, og et utviklingsenter i Bangkok, Thailand. WebOn Group består av fire selskap: morselskapet WebOn Group AS, WebOn AS, WebOn Software AS og WebOn Thailand Ltd. Gruppen har tilsammen 50 ansatte. Einar Augedal har vært daglig leder i WebOn AS siden 2002, mens Jon Anders Aas-Haug er leder av utviklingssenteret i Bangkok siden det ble etablert i 2007. Historie. WebOn AS ble etablert 1. desember i 1995 av Jon Anders Aas-Haug. Selskapet het da Internet Consult AS, men navnet ble i 1997 endret til WebOn etter selskapets hovedprodukt. WebOn software var klar til bruk i mars 1996, og den første netthandelsløsningen basert på WebOn software ble lansert i juni samme år. Blant de første leveransene var "Matnett", som ble kåret til «Årets dataprodukt» av PC World Norge. 1. januar 2000 ble WebOn solgt til svenske Drax Holding, men kjøpt tilbake av grundere og ansatte i 2001. Jømna (elv). Jømna er ei elv i Elverum kommune i Hedmark. Den er ei sideelv til Glåma og dannes ved samløpet av tilløpselvene Horna og Vesl-Jømna like øst for Starmoen. Elva renner derfra sørover til den munner ut i Glåma ved bygda Jømna, rundt 10 km sørøst for Elverum. Elva er lang (medregnet Horna), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Like før munningen i Glåma danner elva et fossefall hvor det allerede i middelalderen ble anlagt møller, og hvor den nærmeste garden hadde kongelige privilegier. Fossefallet ga senere også grobunn for utvikling av industri ved elva, hvor Kverndalen Brug (senere Jømna Brug) ble opprettet i 1877. Sideelver. Dett er ei liste over sideelver og tilløpselver til Jømna, med angivelse av hvor elvene munner ut i hovedelva. Lista er regnet fra Jømnas munning i Glåma og nordover. Henri Queuille. Henri Queuille (født 31. mars 1884 i Neuvic, Corrèze, død 15. juni 1970 i Paris) var en fransk politiker fra Parti Radical under den tredje og den fjerde republikken. Han var medlem av nasjonalforsamlingen 1914–1935 og 1945–1958 samt senatet 1935–1940. Han inngikk i en lang rekke regjeringer 1920–1954, i begynnelsen ofte som jordbruksminister. Under andre verdenskrig tilhørte han Charles de Gaulles provisoriske regjering i London og Alger. Queuille var en av den fjerde republikkens fremste politikere og var premierminister 1948–1949, 1950 samt 1951. Han var dessuten finansminister 1948–1949 og visepremierminister 1949–1950 og 1952–1954. Allsanger og gospelhits fra 70-tallet. "Allsanger og gospelhits fra 70-tallet" er et samlealbum med Frisk Luft, utgitt i 2008. Gospel Live. "Gospel Live" er et musikkalbum med Frisk Luft, utgitt i 1973. Dette er bandets debutalbum. Frisk Luft 2. "Frisk Luft 2" er et musikkalbum med Frisk Luft, utgitt i 1975. Georges Bidault. Georges-Augustin Bidault (født 5. oktober 1899 i Moulins, død 27. januar 1983 i Cambo-les-Bains) var en fransk politiker. Bidault utdannet seg til historielærer ved Sorbonne. På 1930-tallet skrev han for vensteravisen "l'Aube" og under andre verdenskrig var han aktiv i den franske motstandsbevegelsen. Etter krigen grunnla han det kristendemokratiske partiet Mouvement Républicain Populaire og var leder av Frankrikes provisoriske regjering 1946. Han var en av landets mest fremtredende politikere under den fjerde republikken og tjenestegjorde blant annet som premierminister 1949–1950, viseregjeringssjef 1950 og 1951–1952 samt utenriksminister 1944–1946, 1947–1948 og 1953–1954. I forbindelse med frigjøringskrigen i Algerie støttet Bidault i begynnelsen Charles De Gaulle, men da denne støttet Algeries uavhengighet brøt Bidault med De Gaulle og gikk med i den militante Organisation de l'armée secrète. I 1962 ble Bidault anklaget for konspirasjon mot staten og ble tvunget til eksil i Brasil og senere Belgia. Han vendte tilbake til Frankrike i forbindelse med et amnesti i 1968. Lifetime Friends. "Lifetime Friends" er et musikkalbum med Frisk Luft, utgitt i 2000. I’ll Never Find Another You. "I'll Never Find Another You" er et musikkalbum med Frisk Luft, utgitt i 2004. Eulia ministrana. Skumringsvikler ("Eulia ministrana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 18-24 millimeter) vikler med avrundede forvinger. Grunnfargen er brunrød, forvingene har varierende, hvite felter. Thorax har et tverrbånd av hvite hår i midten, bak dette en tverrkam av oppstående, hårlignendne skjell. Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever i skog. Larvene lever inne i sammenrullede blader av ulike løvtrær. De voksne sommerfuglene fly i mai-juni. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa, og er vanlig i Sør-Norge. Argyrotaenia ljungiana. Myrbladvikler ("Argyrotaenia ljungiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), rødbrun vikler. Thorax har to oppstående kvaster av hårlignende skjell. Arten er ganske variabel i fargen men forvingen har gjerne tre lysere tverrbånd, den innerste av dette er innskåret av en firkantet, brun flekk ved innerranden. Bakvingen er gråbrun, litt innbuktet bak vingespissen, den innerste delen av vingefrynsene er lyse slik at det blir en smal, lys stripe langs ytterkanten. Levevis. Arten finnes på lyngheier og i myrlendt terreng. Larven kan leve på mange ulike urter, busker og løvtrær, blant andre pors og røsslyng. De voksne sommerfuglene flyr fra april til juni. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og finnes også i Nord-Afrika og det nordlige Asia. Dichelia histrionana. Bartrevikler ("Dichelia histrionana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 17-22 millimeter), lyst gråbrun vikler. Kroppen og hodet er brune. Forvingens bunnfarge er lyst gråbrun, det er en smal, brun tverrstrek ved roten, midt i vingen et bredt, skrått, brunt tverrbånd som er avbrutt i midten, i vingens ytre del en firkantet, mørkbrun flekk ved framkanten. Bakvingen er gråbrun, ytterkanten ikke innbuktet, den innerste delen av vingesfrynsene er lyse slik at det blir en smal, lys stripe langs ytterkanten. Levevis. Dette er en barskogsart, og larvene lever mellom sammenspunnnet bar av gran ("Picea abies"). De voksne viklerne flyr fra skumringen og utover natten fra mai til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, fra Nederland i vest til Romania i øst og fra Hellas i sør til Norge i nord, men mangler i de vestligste og østligste delene. I Norge er den utbredt langs kysten av Sør-Norge. Selv om grana ikke vokser naturlig på Vestlandet, har arten spredt seg også her, i granplantinger. Choristoneura diversana. Berberisbladvikler ("Choristoneura diversana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 15-23 millimeter), lysbrun vikler. Forvingen er bred og avrundet, grunnfargen lysbrun med et fint, brunt nettmønster og ett bredt, skrått, mørkbrunt tverrbånd som er bredest ved bakkanten og gjerne avbrutt i midten. Bakvingen er mørk gråbrun. Levevis. Larven lever mellom sammenspundne blader av ulike urter, busker og løvtrær. Den synes å ha en forkjærlighet for berberis, men kan også bruke mange andre planter. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i sør, i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra det sørlige Østlandet, og den er sjelden. Det er vanskelig å peke på noen trusselfaktorer for arten, men den blir likevel vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Choristoneura hebenstreitella. Stor bladvikler ("Choristoneura hebenstreitella") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 19-30 millimeter), lysbrun vikler, en av de største nordiske artene i denne familien. Thorax er uten oppstikkende hårkvaster. Forvingen er rektangulær, ytterkanten litt innbuktet slik at vingespissen blir litt utstikkende. Bunnfargen er lysbrun, roten gjerne litt mørkere. Midt i vingen er den en stor, mørkbrun flekk ved bakkanten og en mindre flekk ved framkanten, disse når nesten sammen og danner et tverrbånd. Dessuten er den en oval, mørkbrun flekk ved framkanten nær spissen. Bakvingen er mørkgrå med grågule frynser, ytterkanten en tanke innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene lever mellom sammenspundne blader på ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli, mest i skumringen. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord. FCF Juvisy. Laget fra 2009-2010-sesongen foran en vennskapskamp mot Nord Allier YzeureFootball Club Féminin Juvisy-sur-Orge Essonne er en fransk fotballklubb fra Viry-Châtillon, en forstad til Paris. Klubben ble dannet i 1971 som del av ES Juvisy fra Juvisy-sur-Orge, to kilometer nord for Viry-Câtillon. Juvisy debuterte i 1980-81-sesongen, der de var en middelhavsfarer de første årene. Kvinnelaget dannet sitt eget lag, FCF Juvisy, i 1985 og flyttet de to kilometrene sørover, men beholdt navnet Juvisy. I sin første sesong rykket de ned til 2. divisjon, men kom til finalen i denne (her må 2. divisjon sees på som et gruppespill blant de dårligste i førstedivisjon, og ikke en tradisjonell 2. divisjon). På grunn av utvidelse og omlegging, var uansett Juvisy også med i 1. divisjon fra neste år. Etter flere middelmådige sesonger, ble Juvisy vinner av sin gruppe i 1989-90-sesongen, og kom til semifinalen, som de tapte mot senere seriemester VGA Saint-Maur. Også det påfølgende år kom Juvisy til semifinalen og tapte denne. I 1991-92-sesongen ble imidlertid Juvisy seriemestre ved å vinne finalen. Med seieren befestet Juvisy seg som et topplag, og var i stadig kamp med særlig FC Lyon om seriegullet på 90-tallet. Det ble til slutt fire seire hver på de to lagene fram til Toulouse tok over i 1998. Toulouse vant fire serier på rad, om enn Juvisy vant serien etter normal serie, mens Toulouse paserte dem i sluttspillet. Ironisk nok tapte Juvisy kampen om serieseieren i 2002-03, men vant sluttspillet, og ble dermed fransk seriemester. Da sluttspillet ble avskaffet etter 2003-04-sesongen, markerte Juvisy seg med en andreplass og så et nytt seriemesterskap, før Olympique Lyonnais, som satset fra 2007 av, tok helt over. juvisy har siden måttet ta til takke med andre- og tredjeplasser, i kamp mot særlig Montpellier. Juvisy vant også Challenge de France, den franske cupen, i 2005. I Mesterligaen har det gått dårlig. De gangene de har vært med, har Juvisy til gode å markere seg. Juvisy er gamleklubben til den legendariske franske fotballspilleren Marinette Pichon, som var blant førstevalgene til Women's United Soccer Association. Serie. Seriemester::1991–92, 1993–94, 1995–96, 1996–97, 2002–03, 2005–06 Eksterne lenker. Juvisy Choristoneura albaniana. Østlig bladvikler ("Choristoneura albaniana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 19-23 millimeter), lysbrun vikler. Forvingen har rettviklede vingespisser, ytterkanten er ikke innbuktet. Vingen har lysbrun grunnfarge og et fint, brunt nettmønster. Midt i vingen er det et bredt, skrått, brunt tverrbånd, og det er en oval, mørkbrun flekk med framkanten nær vingespissen. Fra denne går den en smal, uregelmessig tverrstrek bakover i vingen. Bakvingen er lyst gråbrun, ytterkanten ikke innbuktet. Levevis. Dette er en nordlig art. Larven er ikke kjent, men man antar at den lever på lappvier. Utbredelse. I Europa finnes arten bare i det nordlige Fennoskandia og Russland. Den er en holarktisk art og finnes også i Sibir og Nord-Amerika. I Norge finnes den i Øst-Finnmark. Jambiani. Jambiani er en landsby på østkysten av Unguja, hovedøya på Zanzibar i Tanzania. Omakaitse. Omakaitse (betyr "Selvforsvar") var en frivillig militør organisasjon i Estland. Den ble grunnlagt i 1917 etter den russiske revolusjonen. På slutten av det tyske rikets okkupasjonen av Estland tok enhetene fra Omakaitse som tok over ansvaret for de større byene i landet slik de kunne proklamere uavhengighet i Estland. Omakaitse ble lagt ned på 1920-tallet. Organisasjonen sto under tysk kommando mellom 1941 og 1944. Under den andre verdenskrig eksisterte Omakaitse fra 3. juli 1941 frem til 1944, på Østfronten. Omakaitse var en unik organisasjon under den andre verdenskrig. I Latvia, som ellers delte en felles skjebne med Estland på mange måter, var det ingen organisasjon av denne typen overhodet. Omakaitse ble gjenopprettet under den tyske Operasjon Barbarossa i 1941 som overtok kontrollen over landet før de tyske troppene ankom og etablerte et koordinerende råd i Tartu, der de proklamerte den provisoriske regjeringen i Estland. Tyskerne ble oppløst den provisoriske regjeringen, men tillot de væpnede enhetene i Omakaitse å bli en del av det tysk-okkuperte Reichskommissariat for Estland. Omakaitse hadde som hovedoppgaver å forsvare kysten og landets grenser, vokte militært viktige objekter, drive kamp mot kommunismen; drive militær bistand til tyskerne og garantere den generelle sikkerheten til innbyggerne, gi støtte ved store ulykker (brann, flom, sykdommer, etc.), gi militær trening for sine medlemmer og andre lojale borgere og utdype og bevare den patriotiske og nasjonale følelsen til borgerne. Omakaitse hadde 10 200 medlemmer kort tid etter at den ble opprettet, den 1. desember 1941 hadde de 40 599 medlemmer. Fram til mobilisering av februar 1944. Mellom 1000 og 1200 medlemmer av Omakaitse (2,5 til 3% av det totale medlemstallet) var direkte involvert i kriminelle handlinger, vakthold og andre oppgaver for tyskerne eller drap på mellom 400 og 1000 tater-mennesker og cirka 6000 jøder i konsentrasjonsleirene i Pskov-regionen i Russland og Jägala, Vaivara, Klooga, og Lagedi-leirene i Estland. Midrasj Tehillim. Midrasj Tehillim (hebraisk: מדרש תהלים), det vil si «Midrasj til salmene», er aggadaisk midrasj som er kjent siden 1000-tallet e.Kr. da den ble sitert av Natan av Roma i hans "Aruk" (hebraisk סחר), av den spanske rabbiner Isaak ibn Ghiyyat i hans "Halakot" (1b), og av den franske rabbiner Rashi (akronym for Shlomo Jitzchaki) i hans kommentarer på "Første Samuelsbok" xvii. 49, og i mange andre avsnitt. Denne midrasj er også kalt for "Agadat Tehillim" (Rashi om "Femte Mosebok" xxxiii. 7 og mange andre ordskifter), eller "Haggadat Tehillim" ("Aruk", סער, og i seks andre skrifter). Fra 1100-tallet ble den også kalt for "Shocher Tov" ettersom den begynner med verset "Salomos ordspråk" xi. 27, שחר טוב יבקש רצון ודרש רעה תבואנו, etc. Utgaver. Den sanne midrasj dekker kun Salmenes bok i.-cxviii., og dette er alt det som er funnet i enten manuskriptene eller i den første trykte utgaven (Konstantinopel 1512). I andre utgave (Thessaloniki 1515) er et supplement lagt til, med unntak av to salmer, Ps. cxix.-cl. Forfatteren av dette supplementet var antagelig R. Mattithiah Yiẓhari fra Zaragoza i Spania, som samlet de spredte "Haggadá sjel pesah" om salmene Ps. cxix.-cl. fra Yalḳuṭ, og la til egne kommentarer. Ettersom cxxiii. og cxxxi. er i Yalḳuṭ, inkluderte forfatteren av supplementet ingen haggadiske fortolkninger av disse to salmene. Denne utelatelsen ble gitt av Salomon Buber i hans komplette utgave av Midrasj Tehillim, med tillegg fra ulike jødiske skrifter, slik at midrasjen i sin nåværende form dekker hele Salomos ordspråk. Andreas Grasmo. Andreas Grasmo (født 7. november 1912 i Vadsø, død 13. oktober 1986 i Tønsberg) var en norsk teolog og kirkelig organisasjonsmann, mest kjent som mannen som startet Kirkens Nødhjelp, som omorganiserte Oslo Indremisjon og som avsluttet sin tjeneste i Den norske kirke som domprost i Tønsberg. Andreas Grasmo var prestesønn og etter examen artium i 1931, studerte han selv teologi. Han ble cand.theol. i 1937. KFUM. Sin første prestetjeneste fikk Grasmo i en stilling som sekretær i Kristiansund KFUM. I tiden før og de første årene av andre verdenskrig, bygget han opp et blomstrende ungdomsarbeid i byen, noe som førte til at han i 1943 ble hentet til Oslo som sekretær (leder) for guttearbeidet i Norges Kristelige Ungdomsforbund på landsplan. Her gjorde han en stor jobb under krigen. Etter krigen hadde han ansvar for organiseringen av en verdenskonferanse for 1500 kristne ungdommer i Oslo sommeren 1947. Kirkens Nødhjelp. Fra NKUF gikk han i 1947 til et arbeid med å bygge opp den organisasjonen som ble til Kirkens Nødhjelp. Sammen med Europahjelpen organiserte han i regi av Menighetspleiens landsforbund et kirkelig hjelpearbeid i Tyskland etter andre verdenskrig. Grasmo dro selv rundt i flyktningleirer og deltok i utvelgelsen av folk som fikk nye muligheter i Norge. For dette arbeidet høstet han stor anerkjennelse og ble tildelt tyske og østerrikske ordener. Oslo Indremisjon. I 1952 ble han kalt til å bli leder for Oslo Indremisjon, som var en medlemsorganisasjon som hadde drevet diakonalt og sosialt hjelpearbeid i Oslo siden 1855. Her satte han i gang et stort arbeid for alkoholikere og uteliggere og fikk bygget organisasjonens sosialbygg. Hans visjon var å kombinere frivillig innsats med offentlig støtte og faglig tyngde i hjelpearbeidet. Grasmo ledet organisasjonen i 20 år og før han sluttet i 1972, var medlemsorganisasjonen i 1971 omgjort til en stiftelse under navnet Kirkens Bymisjon. Kirkelig engasjement. Andreas Grasmo var gjennom hele sitt liv engasjert i Den norske kirke. Han ble ordinert til prest i 1945 for å virke i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Som leder for Oslo Indremisjon ansatte han prester til å gjøre tjeneste i drabantbyene rundt Oslo før det kom en kirkelig struktur der. Han ble viseformann i det første Kirkerådet og var i samarbeid med andre organisasjonsledere medvirkende til at det ble opprettet et diakoniråd for Den norske kirke. I 1972 ble Grasmo utnevnt til domprost i Tønsberg. Denne tjenesten hadde han til 1979, da han gikk av. Som pensjonist bosatte han seg i Tønsberg, hvor han døde i 1986. Våpenkort. Våpenkort er et norsk dokument som gir tillatelse til å eie skytevåpen i Norge. Bakgrunn. Det utstedes normalt ett våpenkort per registreringspliktige våpen, og kortet utstedes etter at søknad om erverv er godkjent og at våpenet er ervervet. Kopi av kjøpetillatelsen (blå del) fungerer som midlertidig kjøpekort inntil kjøpekortet er laget og mottatt av våpeneier. Kortet er personlig, med unntak av våpenkort til idrettslag (skytterlag/klubber), skal alltid medbringes sammen med våpenet, og fremvises ved kontroll av politiet. Ved kjøp av ammunisjon til rifle og håndvåpen må gyldig våpenkort for det aktuelle våpen fremvises. Ved kjøp av ammunisjon til haglegevær må man fremvise gyldig våpenkort for et vilkårlig skytevåpen, eller gyldig registreringskort i jegerregisteret. Innhold. Om våpenet er ervervet til samling skal dette påføres våpenkortet. Baksiden på kortet inneholder blant annet diverse informasjon i forhold til transport av våpen og straff ved brudd på våpenlovgivningen. Utlån av våpen. Den som har våpenkort kan vanligvis for inntil fire uker overlate våpenet til andre som antas å fylle betingelsene for erverv av våpen. Det skal ved utlån følge med skriftlig bevitnelse med opplysning om til hvilket bruk og for hvilken tid våpenet er overlatt. Bevitnelsen erstatter da våpenkort. Håndvåpen kan ikke overlates til andre. Autokarma. Autokarma er et norsk rockeband fra Hamar. Det består av Geir Fredriksen Aasen på vokal og gitar, Oscar André Lie Foss på gitar, Kjetil Grøsland på bass og Atle Ringdalen Andersen på trommer. Historie. Autokarma ble dannet i 2008 etter at stonerrock-bandet Pilot Jeff gikk i oppløsning. Mens det musikalske uttrykket forble tungt og fengende, begynte de nå å skrive tekster på norsk istedenfor på engelsk. I slutten av 2009 var Autokarma i København i Danmarks Radio for å spille inn det som skulle bli den første utgivelsen fra bandet. Våren 2010 leverte Autokarma musikk til Outlaws-dokumentaren De Fredløse som gikk på TV 2, og til en undervisningsfilm for Human-Etisk Forbund. I juni, 2010, kom musikkvideoen for låta Lille Mann. Den ble laget av Jørn Berge Larsen og Knut Westad. I november, 2010, ble Autokarma kjent over hele landet etter et innslag på TV-programmet Storbynatt med Bård Tufte Johansen og Harald Eia. Innslaget førte til god respons fra publikum og musikkbransje. Glenn Strömberg. Glenn Peter Strömberg (født 5. januar 1960) er en svensk tidligere fotballspiller. Han var med å vinne UEFA Cup-en med IFK Göteborg i 1982. Strömberg har i tillegg spilt for S.L. Benfica og Atalanta B.C.. Han ble kåret til årets spiller og vant dermedGuldbollen i 1985. På grunn av sin spillestill på midtbanen ble han gjerne kalt "The Marathon Man". Strömberg er i dag ansatt som ekspertkommentator for Viasat og kommenterer UEFA Champions League og F.A. Premier League-kamper. Selv om han var helt uten trenererfaring, ble han av mange ansett for å være folkets favoritt som etterfølger til Lars Lagerbäck som hovedtrener for Sveriges herrelandslag i fotball. I intervjuer gjort under VM i fotball 2006 uttrykte han glede over å være nevnt som kandidat og at dette var noe han ville vurdere dersom han ble forespurt. Moïse Tshombe. Moïse Tshombe (født 10. november 1919 i Belgisk Kongo, død 29. juni 1969 i eksil i Algerie) var en kongolesisk politiker. Han var leder for Katangarebellene, valgt til president for utbryterregjeringen, og det forente Kongos regjeringssjef 1964-1965. Biografi. Tshombe gikk i misjonsskole, og var deretter forretningsmann i Élisabethville, som da lå i Belgias koloni Kongo. Da landet ble erklært selvstendig i 1960, utbrøt det anarki og mytteri, og belgierne, som stod for den statlige forvaltningen, flyktet landet på grunn av urolighetene. I denne situasjonen erklærte Tshombe provinsen Katanga som en selvstendig stat. Han ble valgt til Katangas president. Dette var opptakten til det som er kjent som Kongokrisen. I 1963 ble de kongolesiske styrkene nedkjempet av FN. Kongo ble deretter samlet med og Tshombe gikk i eksil. Året etter, i 1964, falt Cyrille Adoulas regjering, og president Joseph Kasavubu kalte på Tshombe for å danne regjering, bestående av de ulike stridende partene for å tvinge dem til samarbeid. Tshombe ledet da det partiet han hadde stiftet, CONACO, en sammenslutning av 49 partier. Landets økonomi hadde etter bruddet med Belgia gjennomgått en alvorlig krise og under Tshombe gikk Kongo bankerott. Med hjelp av fallskjermjegere fra Belgia og USA forsøkte Tshombe å slå ner de gjenværende opprørsgruppene i landet, men dette var forgjeves. Etter et uredelig gjennomført valg i 1965 kom det på nytt til stridigheter mellom ulike fraksjoner i regjeringen. Tshombe kastet sin motstander Bomboko i fengsel, men presidenten svarte i oktober 1965 med å avsette Tshombe. Nok en gang gikk Tshombe i landflyktighet. Han reiste til Spania, men ble i 1967 kidnappet og ført til Algerie. Kongo krevde av Houari Boumédiènne at han skulle utleveres, slik at Tshombe kunne stilles for retten tiltalt for høyforræderi. Til tross for at Algeris høyesterett fattet beslutning om utlevering, forhindret Boumédiènne at så skjedde. Tshombe døde i Algerie i 1969. Det var Tshombe som FNs generalsekretær, Dag Hammarskjöld, skulle treffe da det svenske Transair-flyet med FN-personell havarerte utenfor Ndola i Zambia den 17. september 1961. Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt. thumb Ernst Ludvig Karl Albert Vilhelm (tysk: Ernst Ludwig Karl Albert Wilhelm) (25. november 1868 – 9. oktober 1937) var den siste regjerende storhertug av Hessen fra 1892 til 1918. Kallenavnet hans var «Ernie». Tidlig liv. Ernst Ludvig var det fjerde og eldste barnet av storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt og prinsesse Alice av Storbritannia, datter av dronning Viktoria av Storbritannia og prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Han var eldre bror av Alexandra av Hessen-Darmstadt, keiserinne av Russland. Ernst Ludvig fikk i sin barndom oppleve at mange som stod ham nær døde. I en alder av fem døde hans yngre bror, Friedrich. De to guttene hadde lekt på morens soverom da Friedrich falt ut av et åpent vindu og ned på en balkong seks meter under. Først virka det som om han bare hadde blitt litt småskada, men han led av hemofili og begynte å få hjerneblødning. Han falt inn i bevisstløshet samme dag og døde. Ernst Ludvig virka utrøstelig, brorens død gikk hardt inn på ham. I 1878 blei Darmstadt offer for en difteriepidemi. Alle barna (unntatt prinsesse Elisabeth, som var sendt til bestemoren, prinsesse Elisabeth av Preussen) og deres far blei sjuke. Prinsesse Alice stelte sin sjuke ektemann og barn, men den 16. november døde hennes yngste datter, May. Alice holdt dette for seg selv i flere uker inntil Ernst Ludvig, som stod sin søster May nært, spørte etter henne. Ernst Ludvig blei fra seg av sorg da han hørte hva som hadde skjedd. Til slutt blei også Alice smitta, og hun døde, den 14. desember. Ekteskap. Den 19. april 1894 gifta Ernst Ludvig seg med sitt søskenbarn, prinsesse Victoria Melita av Sachsen-Coburg-Gotha i Coburg etter oppfordring fra deres felles bestemor, dronning Viktoria. Det blei ikke et lykkelig ekteskap, det blei antatt at han var homofil. De fikk to barn, en datter, Elisabeth, født i 1895, som døde av tyfoidfeber åtte år gammel, og en stillefødt sønn, den 25. mai 1900. Paret skilte seg 21. desember 1901. Storhertug. I 1892 tok Ernst Ludvig over for sin far som storhertug. Hele livet gjennom gav Ernst Ludvig sin støtte til kunst. Han stifta Darmstadt kunstnerkoloni og skrev selv dikt, skuespill, essays og pianokomposisjoner. Ernst Ludvig tjenestegjorde i det tyske militæret under første verdenskrig. Ved krigens slutt mistet han sin trone, under novemberrevolusjonen i 1918, tross at han nekta å abdisere. I oktober 1937 døde Ernst Ludvig ved Schloß Wolfsgarten, ved Darmstadt i Hessen. Han blei gravlagt ved sin datter, Elisabeths side, i Rosenhöhe park i Darmstadt. Kleivern. Kleivern (også skrevet Kleiveren og Klevervannet) er et vann i Høyjord sogn i Andebu kommune i Vestfold. Det ligger 101 meter over havet og har et areal på 0,1265 km². Kleivern er utstyrt med badestrand, brygge, stupebrett, toalett tilrettelagt for funksjonshemmede, bilparkering og stier rundt hele badevannet. Kleivern er rikt på tryte/åbbor, men inneholder også annen fisk, som ørret, sik og ål. Vārttikakāra. Vārttikakāra (devanagari: वार्त्तिककार, IPA: [ʋɑːrttikəkɑːrə]) er sanskrit og betyr «kommentator». Innenfor indisk lingvistikk og filosofi er dette tittelen på en person som skrev en kommentar ("vārttika") til et verk om grammatikk eller filosofi. "Vārttik-" er avledet av ordet "vṛtti", som enten betyr «å snu ("vṛt") en formulering til en parafrase» eller «prosedyre», «lærdom». Hensikten med en "vārttika" er å endre det som ikke er sagt ("anukta") eller det uklart formulerte ("durukta") til klar tale ("ukta"). Thomas L. Thompson. Thomas L. Thompson (født 7. januar 1939 i Detroit i Michigan) er en teolog og bibelforsker assosiert med den bevegelse som kalles for Københavnerskolen, også kalt "bibelsk minimalisme". Han var professor i teologi ved Københavns Universitet i årene fra 1003–2009, lever fortsatt i Danmark og er i dag dansk statsborger. Bakgrunn. Thompson avla sin B.A. ved Duquesne University, Pittsburgh, Pennsylvania i 1962, og sin [Filosofisk doktorgrad Ph.D.] ved Temple University, Philadelphia, Pennsylvania i 1976. Karriere. Thompson har undervist ved University of Dayton (teologiinstruktør, 1964-1965), University of Detroit (asisterende professor i Det gamle testamente, 1967-1969), École Biblique (gjesteprofessor, 1985-1986), Lawrence University (gjesteprofessor, 1988-1989) og Marquette University (amanuensis, 1989-1993), før han kom till København. Han var dessuten ansatt ved "Tübingen Atlas of the Near East" som forsker i årene 1969-1976. Han ble utnevnt til "National Endowment for the Humanities Fellow" i 1988. Han er utgiver av Equinox Press monografiserie "Copenhagen International Seminar" og tilhører redaksjonen for "Scandinavian Journal for the Old Testament", "Holy Land Studies" og "Dansk Teologisk Tidsskrift". Københavnerskolen. Fokus for Thompsons arbeid har vært møtet mellom "Bibelen", særskilt Det gamle testamente, og arkeologien. Hans "The Historicity of the Patriarchal Narratives" (1974), var en kritikk av den til da dominerende eller i hvert fall innenfor forskerverden omfattende oppfatning at bibelsk arkeologi hadde påbevist historisiteten for personer som Abraham og andre bibelske patriarker. Hans "The Early History of the Israelite People From the Written and Archaeological Sources" (1993) ga ytterligere argumenter for at den bibelske historien ikke var pålitelig. Han sammenfattet at «den lingvistiske og litterære virkeligheten i den bibelske tradisjon er i sitt vesen preget av folkeminne. Konseptet "benei Israel"... er en refleksjon av ingen sosialpolitisk instans av den historiske staten Israel i den assyriske perioden...» I boken "The Bible in History: How Writers Create a Past" (amerikansk tittel: "The Mythic Past: Biblical Archaeology and the Myth of Israel") hevdet han tesen at Bibelen helt, eller nesten helt, er en produkt av perioden mellom 400- og 100-talet f.Kr. Den boken benyttes ofte som kursbok på akademisk grunnnivå. Thompson er tett tilknyttet den bevegelse som er kjent under navnet bibelsk minimalisme sammen med blant andre Niels Peter Lemche, Keith Whitelam og Philip R. Davies, en løst sammensatt gruppe av forskere som hevder at den bibelske versjonen av historien ikke blir støttet av arkeologiske bevis avdekket, men er tvert imot blitt motbevis av arkeologien, og er derfor kan "Det gamle testamente" ikke benyttes som en historisk kilde. Hans grunnleggende studie, "Historicity of the Patriarchal Narratives", førte til en til dels bitter strid innen den amerikanske forskerverden som forhindret ham fra å få lærestol ved noe nordamerikansk universitet. Hans senere arbeid har blitt mottatt på lignende vis i Nord-Amerika, men har i stor grad blitt akseptert eller hatt interesse i Europa. I 1992 utga han "Early History of the Israelite People" og i 1993 ble han knyttet til det teologiske fakultet ved Københavns Universitet som professor. Resten av tiåret ble opptatt av til dels harde strider med konservative amerikanske bibelforskere, ofte betegnet som «maksimaliser», som kan eksemplifiseres med en meningsutveksling i 2001 mellom Iain Provan, Thompson og Philip R. Davies ved Universitetet i Sheffield i "Journal of Biblical Studies". Hector McNeil. Hector McNeil (født 10. mars 1907 – døde 11. oktober 1955) var en skotsk politiker. McNeil var utdannet ved Woodside School og senere ved University of Glasgow, utdannet som ingeniør og arbeidet som journalist for en skotsk nasjonal avis. Han var medlem av Glasgow Town Council fra 1932 til 1938. Han ledet senere Glasgow Trades Council. Han ble innvalgt på det skotske Stortinget for Greenock uten motstand i by-valget i 1941. Etter valget i 1945, ble McNeil ansatt som junior minister i utenriksdepartementet. Han ble forfremmet til Skottlands statsminister i oktober 1946 og senere ble han utnevnt til medlem av Privy Council. Gjennom sin posisjon i utenriksdepartementet, ble han tildelt rollen som visepresident i FNs generalforsamling i 1947 og han var leder av den britiske delegasjonen til FNs økonomiske kommisjon for Europa i 1948. Det ble senere avslørt at hans sekretær på den tiden, Guy Burgess, var en sovende sovjetisk agent, men McNeil personlig kom aldri under noen mistanke om kommunistisk virksomhet. Han var statssekretær for Skottland fra februar 1950 til oktober 1951 i regjeringen til Clement Attlee. McNeil døde kort tid etter å ha beholde sin plass ved valget i 1955. Hector McNeil Memorial Baths var et svømmebasseng i byen Greenock som ble oppkalt til ære for McNeil. Grunnsteinen ble lagt av McNeil`s kone den 9. oktober 1963. Badene ble revet i 2002 etter at Greenock Waterfront Leisure Centre åpnet. Spesialhopprenn i Bischofshofen. Dette er en oversikt over spesialhopprenn for senior i Paul Außerleitner-bakken i Bischofshofen. Listen inneholder alle hoppukerenn i Bischofshofen, samt storbakkerennene i VM 1999. Rennet i Bischofshofen er avslutningsrennet i den tysk-østerrikske hoppuka, og arrangeres vanligvis på helligtrekongersdag (trettendedagen), 6. januar. Da hoppukerennet i Innsbruck i 2008 måtte avlyses på grunn av sterk vind, ble rennet flyttet til Bischofshofen, der det ble holdt to renn. Det er den eneste gangen i Hoppukas historie at et renn har blitt flyttet til en annen bakke. Storbakken i Bischofshofen ble bygd i 1947 og hadde da navnet Hochkönig-bakken. Etter at den lokale hopperen Paul Außerleitner falt stygt i bakken 5. januar 1952 og døde fire dager senere, ble hoppbakken oppkalt etter ham. Bakken er kjent for å ha et langt, relativt slakt, naturlig tilløp. Ombygginger og utvidelser i årenes løp har gjort at den i dag ikke er fullt så mye av en naturbakke som den var tidligere. Da ski-VM 1999 ble arrangert i Ramsau, gikk storbakkerennet og lagkonkurransen i spesielt hopp i Paul Außerleitner-bakken i Bischofshofen. Hoppuka. Merk at Øst- og Vest-Tyskland hadde samme flagg fram til 1. oktober 1959. Det østtyske flagget gikk ut av bruk da de to tyske statene igjen ble samlet 3. oktober 1990. Edgar Faure. Edgar Faure (født 18. august 1908 i Béziers, død 30. mars 1988) var en fransk politiker og historiker. Han representerte det liberale partiet Parti Radical. Faure var en av landets mest fremtredende politikere i etterkrigstiden og var medlem av nasjonalforsamlingen 1946–1958 og 1967–1980. I periodene 1958–1967 og 1980–1988 var han medlem av senatet. Han satt i flere regjeringer mellom 1950 og 1973, og var blant annet premierminister 1952 og 1955–1956 samt utenriksminister i 1955. Faure har publiserte flere bøker. I perioden 1978-1988 var han medlem av det franske akademi. Residencial in Tempo. Residencial in Tempo eller bare In Tempo er en skyskraper under oppføring i Benidorm i Spania. Den består av to tårn på 200 meter forent i en felles struktur, og den vil bli den femte høyeste bygningen i Spania. Bygningene har 47 etasjer (pluss fem tekniske og 3 kjellere) og vil inneholde 269 boliger. Tårnene vil bestå av to tvillingtårn som slås sammen i toppen. De vil bli bygd av betong og får glansede fasader. Skyskraperen er en hyllest til ofrene for bombingen den 11. mars 2004 i Madrid. Bygningen er designet av Pérez-Guerras Arquitectos og Ingenieros, det samme teamet som tegnet bygningen Neguri Gane. Tårnene vil ha boliger, og når de er ferdig bygd skal dette bli det høyeste boligtårnet i Europa. Konstruksjonen har begynt på Playa de Poniente og vil koste 96 millioner euro. Den vil bli ferdigstilt rundt 2012. Bernardo Accolti. Bernardo Accolti (født 1465, død 1536) var en italiensk dikter. Accolti vant fremgang og beundring fremfor alt gjennom sin evne som improvisatør. Han ble en ettertraktet dikter av personer som pave Leo X og kardinal Pietro Bembo. Bobby Farrell. Bobby Farrell, egentlig Roberto Alfonso Farrell, (født 6. oktober 1949 på Aruba, død 30. desember 2010 i St. Petersburg) var en artist, danser og sanger best kjent som sanger i pop- og disco-bandet Boney M, som hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Farrell forlot Aruba 15 år gammel for å bli sjømann. Han kom seg endel rundt i verden, og bodde blant annet i Norge og i Nederland før han bosatte seg i Tyskland. Der ble han oppdaget av plateprodusenten Frank Farian, og gitt en rolle i etableringen av det nye bandet Boney M, som den mannlige frontfiguren i bandet. Ettertiden har reist tvil om han egentlig sang på platene, men han sang ihvertfall live på en del av konsertene som bandet ga. Farrell ble funnet død på sitt hotellrom i St. Petersburg, etter å ha opptrådt med sitt band kvelden før. Dødsårsaken er foreløpig ikke kjent. Luigi Alamanni. Luigi Alamanni (født 1495, død 1556) var en florentinsk dikter. Alamanni tilhørte de antikkdannende renessansedikterne och var tillike virksom i sitt lands partikamper, hvorfor hans liv ble uroligt og omflakkende som Dantes føre ham. Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940. Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940 er en medalje utdelt av Den norske Finlandskomitéen til nordmenn, som meldte seg som frivillige til tjeneste på finsk side i vinterkrigen. Medaljen omtales også som deltagermedaljen for de norske frivillige i Finland under Vinterkrigen, men må ikke forveksles med den offisielle, finske Vinterkrigens minnemedalje, som også ble tildelt utenlandsfrivillige. Den norske Finlandskomiteen ble etablert i desember 1939. Året etter fikk komitéen produsert en medalje som belønning til dem som hadde meldt seg til tjeneste, med den intensjon at alle frivillige som tjenestegjorde i Finland skulle få medaljen. På grunn av at Norge var kommet med i andre verdenskrig lot ikke utdelingen seg gjennomføre som planlagt. Medaljen er i bronse og har en diameter på 29 mm. Den har som motiv på advers Finlands løve omgitt av omskriften «FOR: NORGE: MED: FINLAND: 1940:». Reversen har en valknute, kalt «Olavsknute», med heraldiske roser i løkkene, og med omskriften «NORSKE: FRIVILLIGE: 1940:». Medaljen ble laget av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo. Medaljen er opphengt i et sløyfeformet bånd der båndet er norske og finske flaggfarger slik at den horisontale delen av sløyfen er rød-hvit-mørk blå-hvit-rød og den midtre vertikale delen hvit-lys blå-hvit. Blant kjente mottagere av medaljen er Max Manus og Leif Larsen, kjent som «Shetlands-Larsen». Tønne Huitfeldt. Tønne Huitfeldt (født 6. april 1925 i Oslo, død 17. mars 2007 samme sted) var en norsk offiser (generalløytnant) i Hæren. Han hadde en rekke sentrale lederposisjoner i Forsvaret og i NATO. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig kom Huitfeldt seg over til Storbritannia via Sveits. Han tjenestegjorde i den norske brigaden i Skottland og ble, bare 17 år gammel, i 1942 opptatt ved den norske Krigsskolen i London. I 1944 ble han beordret til tjeneste i 2. bergkompani, der han var troppssjef, og deltok med dette i frigjøringen av Finnmark. Militær karriere i Norge og NATO. Etter krigen fortsatte Huitfeldt i Forsvaret og fikk etter hvert sentrale lederoppgaver. Huitfeldt var i Tysklandsbrigaden 1948 til 1949. Han tok 1954–1955 videre militær utdannelse ved U.S. Army Command and General Staff College. Etter Suezkrisen i 1956 var han sjef for det norske geværkompaniet i FN-styrken i Gaza. Huitfeldt ble i 1960 utnevnt til sjef for Garnisonen i Sør-Varanger. Han var deretter i generalstaben før han i 1964 ble sjef for Krigsskolen. I 1970 studerte han ved Royal College of Defence Studies i Storbritannia. Huitfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1977. Fra 1977 til 1981 øverstkommanderende i Nord-Norge. Deretter fikk Huitfeldt en sentral stilling i Brussel, som direktør for NATOs internasjonale militære stab. Huitfeldt satt i denne stillingen fra 1981 til 1985. Fra 1984 til 1996 var Huitfeldt redaktør for Norsk Militært Tidsskrift. Huitfeldt var en aktiv deltager i den offentlige debatt om forvarsspørsmål. Utmerkelser. Huitfeldt var tildelt en rekke utmerkelser. For sin innsats under andre verdenskrig mottok han Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt de britiske utmerkelsene France and Germany Star og Defence Medal. For tjenesten i UNEF I mottok han FN-medaljen. Huitfeldt var Kommandør av St. Olavs Orden, kommandør av den belgiske Leopold IIs orden, av Republikken Italias fortjenstorden og av Jugoslavias stjernes orden. Merab. Merab (hebraisk מֵרַב, i betydning «rikelig») var i henhold til "Første Samuelsbok 14:49" den eldste av de to døtrene til kong Saul av oldtidens Israel. Hun var først trolovet til David etter hans seier over Goliat, men hun synes ikke å ha gått godhjertet til dette arrangementet. Isteden ble hun gift med en Adriel fra Mehola ("Abel-meholah"), en landsby i Jordandalen, omtrent 16 km sør for Betlehem, et sted som Saul antagelig opprettholdt en allianse. Isteden for Merab ble David gift med Merabs yngre søster Mikal, som var forelsket i David. Merab fikk fem sønner, og Mikal fikk ingen barn med David, men var antagelig fostermor til Merabs barn da Merab synes å ha dødd etter at det femte var født. Denne tradisjonen søker å løse en motsigelse mellom, hvor Merab giftet seg med Adriel, og som forteller om Mikals ekteskap med Adriel og de fem sønnene hun fødte. Den mulige forklaringen er at dette var Merabs barn, men ble tilskrevet til Mikal da hun oppfostret dem. Som konge utleverte David disse fem sønnene til gibeonittene for at de skulle bli henrettet som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen. Til tross for den bibelske redegjørelse har en del jødiske rabbinere foreslått at Sauls opprinnelige plan ble oppfylt, og at David giftet seg "begge" søstrene. Denne tradisjonen har sin bakgrunn i lesningen av "Første Samuelsbok 18:20-21": "Men Mikal, Sauls datter, hadde fått David kjær. Da Saul fikk vite det, likte han det godt. «Han skal få henne,» tenkte Saul. «Hun kan bli en snare for ham så han kommer i filisternes vold.» Derfor sa Saul til David for andre gang: «Du skal bli min svigersønn.»" Frasen «for andre gang» kan også leses «som to» i den hebraiske teksten, "bi-shtayim", som ved "[mine] to [døtre]". I henhold til dette synet var Merab antagelig gift med David, og hennes ekteskap med Adriel fra Mehola et syndig forhold, akkurat slik som hennes søster Mikal var gift med David og urettferdig gitt i ekte til Paltiel fra Gallim. Antonio Beccadelli. "Anthonii Panhormite, i Alphonsi Regis Aragonum dicta ac facta memoratum digna." Antonio Beccadelli (født 1394, død 1471) var en italiensk humanist og nylatinsk dikter. Beccadelli ble kalt "Panormita" etter sitt fødelsested Palermo, og er mest kjent som forfatter til en mengde kvikke epigrammer under tittelen Hermaphroditus. Beccadelli var også grunnlegger av det napolitanske akademiet, kalt Accademia Pontania. Buck. Fornavn. Buck er et fornavn brukt hovedsakelig på menn, av engelsktalende. Det kan også være kallenavn for Buckley. Faleristikk. a>, en militær orden innstiftet i 1919 Faleristikk er læren om ordenstegn og andre utmerkelsestegn, som medaljer og dekorasjoner, samt tilbehør til disse. Den regnes som en historisk hjelpevitenskap og er en underdisiplin av numismatikk. Faleristikk benyttes ofte som ensbetydende med ordenskunnskap, men ordenskunnskap kan ha et videre historisk, kulturhistorisk og sosiologisk perspektiv på odensvesen utover studiet av de synlige utmerkelsestegn. Ordet faleristikk kommer av latin "phalerae", som var utmerkelsestegn romerske soldater bar på sine brystpanseret under parader. Foreninger og periodika. Faleristikk bedrives i stor grad av samlere av ordenstegn og medaljer og disse har i flere land organisert seg i foreninger. I Norden finnes "Ordenshistorisk Selskab", etablert i Danmark i 1966. Foreningen utgir "Ordenshistorisk Tidsskrift". Internasjonalt finnes i Tyskland "Deutsche Gesellschaft für Ordenskunde" (DGO), som utgir tidsskriftet "Orden und Ehrenzeichen". "Orders and Medals Research Society" (OMRS) er en britisk forening og har "The Journal of the Orders and Medals Research Society" som sitt tidsskrift. I USA finnes "Orders and Medals Society of America" (OMSA), med tidsskriftet "The Journal of the Orders and Medals Society of America". Lynde Dupuy McCormick. Lynde Dupuy McCormick (født 12. august 1895 i Annapolis i Maryland, død 16. august 1956) var en fire-stjerners admiral i den amerikanske marinen som var visesjef for sjømilitære operasjoner i 1950 og 1951. Han satt som øverstkommanderende for USAs Atlantic Fleet mellom 1951 og 1954, og han var den første allierte øverstkommanderende for alle NATO-styrkene i Atlanterhavet. Biografi. McCormick studerte ved St. John's Preparatory School og College, og senere ved den militære skolen i Annapolis. I 1911 ble han utnevnt av president William Howard Taft til å studere ved United States Naval Academy, hvor han også spilte lacrosse og amerikansk fotball. Da han var uteksaminert fra Annapolis begynte han i United States Navy fra juni 1915. Hans første oppdrag var ombord på slagskipet USS «Wyoming» (BB-32), som opererte i det Karibiske hav og langs østkysten av USA. Første verdenkrig. I november 1917 meldte USA sin inntreden i første verdenskrig, og McCormick samt resten av mannskapet på det amerikanske krigsskipet sluttet seg til den britiske Grand Fleet som deres sjette Battle Squadron. McCormick tjenestegjorde deretter ombord på slagskipet USS «South Carolina» (BB-26) fra juni til september 1919. Han ble overført til destroyeren USS «Buchanan» (DD-131) i desember 1920. I august 1921 hadde han et kort opphold på jageren USS «Kennedy» (DD-306), før han i oktober 1921 begynte som instruktør ved "Department of Navigation" ved Naval Academy. I mai 1931 begynte han på en tre års tur ved Naval Academy som assistent for den nye administrative lederen, kontreadmiral Thomas C. Hart. Han tok kommandoen over marinens oljetanker USS «Neches» (AO-5) i april 1936. I juni 1937 ble han innskrevet som student på et seniorkurs ved Naval War College i Newport i Rhode Island. Etter endt kurs i mai 1938, forble han ved Naval War College for et ekstra år som medlem av staben. Andre verdenskrig. I juni 1939 ble han utnevnt til operasjonsoffiser i staben til viseadmiral Charles P. Snyder ombord på flaggskipet USS «West Virginia» (1921). McCormick ble siden ansvarlig for krigsplaner hos Stillehavsflåten i februar 1941, og han hadde denne stillingen under angrepet på Pearl Harbor og under den påfølgende sjefen Chester W. Nimitz. Den 30. juni 1942 ble McCormick skadet i en ulykke med et sjøfly mens han eskorterte Chester W. Nimitz til Naval Air Station Alameda. Til tross for en brukket ryggvirvel, sto McCormick aldri på sykelisten, da han valgte å fortsette i aktiv tjeneste mens han var iført en gipsmodell i tre måneder etterpå. Han ble forfremmet til kontreadmiral den 15. juli 1942. McCormick ble tildelt medaljen Legion of Merit for «usedvanlig fortjenstfull opptreden i utførelsen av fremragende tjenester til regjeringen i USA som offiser for krigsplaner for Stillehavs-området ved staben til hans kommanderende offiser». I februar 1943 tok han over kommandoen over slagskipet USS «South Dakota» (BB-57), som opererte utenfor Atlanterhavskysten og senere sammen med den britiske Home Fleet. Personlig. McCormick giftet seg med den Lillian Addison Sprigg, den 2. oktober 1920, og de fikk tre sønner sammen: Marine-kommandant Montrose Graham, som ledet en ubåt under andre verdenskrig og ble drept i en flyulykke i Australia i 1945, marine-offiser Lynde Dupuy Junior og marinesoldaten James Jett II, som ble alvorlig såret i slaget ved Okinawa. McCormicks far var viseadmiral Albert Montgomery Dupuy McCormick, en spansk-amerikansk krigsveteran og tidligere kirurg på forskjellige hangarskip i den amerikanske flåten. Den 16. august 1956, led McCormick av et hjerteinfarkt og han døde fire timer senere ved Naval Hospital i Newport i en alder av 61 år. Hans dekorasjoner omfatter Legion of Merit med to gullstjerner, Victory Medal, Grand Fleet Clasp, Defense Service Medal, Middle Eastern Campaign Medal og World War II Victory Medal. Stuttgart 21. Riving av Stuttgarts jernbanestasjon (nordfløyen) i august 2010 Stuttgart 21 er et igangsatt trafikk- og byplanprosjekt som skal fornye jernbaneknutepunktet Stuttgart i den tyske delstaten Baden-Württemberg. En viktig del av Stuttgart 21 er omformingen av Stuttgart Hauptbahnhof (hovedbanestasjon) til en underjordisk gjennomgangsstasjon. Tilførselstrekningene blir lagt i tunnel. De frigitte linjeområdene blir deretter stilt til disposisjon for byutvikling. Til dette kommer tre nye stasjoner i Stuttgart og dessuten en ny jernbane mellom Stuttgart og Wendlingen. Tallet "21" i prosjektets navn henspiller på at det skal utvikles i det 21. århundret. Deutsche Bahn er byggherre for Stuttgart 21 som også er finansiert av bl.a. den tyske stat, delstaten Baden-Württemberg, Stuttgart by, Stuttgart lufthavn og EU. Prosjektet går tilbake til et forlag av trafikkvitenskapsmannen Gerhard Heimerl i 1988 og planene ble offentliggjort i 1994. Byggearbeidene begynte 2. februar 2010 og er planlagt fullført i desember 2019. Stuttgart 21 inngår som del av en større plan om å modernisere forbindelsen mellom Paris, Wien, München og til slutt Budapest. Stuttgart er i denne forbindelse kalt "Europas nye hjerte". Gjennomføringen forutsatte riving av deler av Paul Bonnarts stasjonsbygning fra 1927. Prosjektet er meget omstridt og det har vært avholdt store protestmøter, bl.a. 30. september 2010 da det kom til sammenstøt mellom demonstranter og politi. Motstandernes alternative prosjekt går under navnet "Kopfbahnhof 21" ("Kopf", tysk for "hode"). Mauno Pekkala. Mauno Pekkala (født 27. januar 1890 i Sysmä, Finland, død 30. juni 1952 i Helsingfors) var en finsk politiker. Han var statsminister mellom 1946 og 1948. Pekkala representerte først Finlands sosialdemokratiske parti. Han var fra 1926 til 1927 landbruks- og skogbruksminister i Väinö Tanners regjering. Fra 1939 til 1942 var han finansminister i regjeringene til Risto Ryti og Johan Wilhelm Rangell. Under vinterkrigen og fortsettelseskrigen med Sovjetunionen var Pekkala innstilt på å slutte fred, særlig på grunn av de store tapene av menneskeliv Finland led. I 1942 gikk han ut av regjeringen og ble etterhvert en del av det som ble kalt fredsopposisjonen. Han ble i april 1945 visestatsminister og forsvarsminister i Juho Kusti Paasikivis regjering. I 1944 ble Pekkala ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet. Han sluttet seg til det kommunistledete Demokratiska Förbundet för Finlands Folk (SKDL), som var en allianse av kommunister, sosialister og sosialdemokrater. Pekkala tilhørte fra 1946 også Sosialistisk enhetsparti, et av partiene i SKDL. Pekkala ble 26. mars 1946 statsminister i Finland. Paasikivi hadde da blitt president og Sovjetunionen blokkerte for Uhro Kekkonen i statsministerposten. Som statsminister forhandlet han om lettelser i fredsbetingelsene med Sovjetunionen og deltok i utarbeidelse av Avtalen om vennskap, samarbeid og bistand. Pekkala satt som statsminister til 29. juli 1948. I 1950 stilte han til presidentvalg, men tapte. Gyldne år. "Gyldne år" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 2008. Russerherjingene. Relieff i en svensk bankfilial med motiv fra russerherjingene Russerherjingene (svensk Rysshärjningarna) er en vanlig svensk betegnelse på den russiske flåtens terroraktiviteter mot sivilbefolkningen langs den svenske kysten av Østersjøen. De mest intense herjingene var mot slutten av Den store nordiske krig (1719–1721), men både før og etter det var det russiske styrker som herjet langs svenskekysten. Kråker i lufta. "Kråker i lufta" er et musikkalbum med Frosk, utgitt i 1976. Dette ble bandets første og siste plate. Stavenes fyr. Stavenes fyr eller Stavneset fyr er et fyr som ligger nordøst på Averøy og markerer innløpet til Sørsundet og havna i Kristiansund. Det ligger caa 3 km nord for Bremsnes. Fyrstasjonen ble tent som leifyr i 1842. Fyrlykta hadde et 5. ordens fyrapparat og var plassert i et karnapp på stueveggen i fyrbygningen. I årene 1847 til 1854 skal det ha vært mange sterke stormer på Hustadvika og mange sjøfolk skal ha berga seg i land på fyret. Store bølger skylte over husene og sjøvann rant ned i skorsteinen, mens vinduene ble slått inn. I 1894 ble det bygget nytt fyrlykthus og lagt inn flere klipp- og fargesektorer. I 1907 ble det gamle fyrapparatet byttet ut med et nytt 4. ordens linseapparet. I 1953 ble det bygget ny bolig ved fyret og det ble elektrifisert med strøm fra eget aggregat. I 1976 ble fyrstasjonen automatisert og avbemanna. Fugentpecker (album). "Fugentpecker" er et musikkalbum med Fugentpecker, utgitt i 2003. Dette ble bandets første og siste plate. Mikal (bibelsk person). Mikal (hebraisk: מיכל; i betydning ‎«bekk», se nedenfor) var den yngste av Sauls av oldtidens Israel to døtre. Mikal elsket og ble gift med David, i henhold til "Første Samuelsbok 18:20-27" som senere ble konge av Judea og senere av Det forente kongedømme Israel. Mikals eldre søster var Merab. Mikal og David. Deres fortelling er nedtegnet i "Samuelsbøkene" hvor hun valgte å være lojal med sin ektemann David framfor sin fars ønsker. Da Sauls folk lette etter David for å drepe ham lot Mikal ham i all hemmelighet rømme mens hun avledet Sauls mordere ved å late som han var syk og lå til sengs. Hun lot David rømme ved å hale seg ned fra et vindu. «Etterpå tok hun husguden og la den i sengen. Hun la et teppe av geiteragg ved hodet på den og bredte sengeteppet over.» Mens David var på flukt for å redde livet ga Saul sin ulydige datter Mikal videre til en Paltiel, en sønn av Lajisj fra Gallim. På den annen side levde ikke David et kysk liv i ødemarken, men skaffet seg en rekke hustruer, blant annet Abigajil og Akinoam fra Jisre’el Da David senere ble konge av Judea etter Sauls død ble Sauls sønn Isjbosjet konge over Israel. David krevde da at Mikal ble levert tilbake til ham om freden mellom dem skulle bli opprettholdt. Overfor denne krigstrusselen tok Isjbosjet sin søster fra Paltiel og til tross for dennes gråtkvalte protester. Etter at Mikal kom tilbake til David var hennes forhold til ham endret. Hun kritiserte ham for at han danset naken i religiøs ekstase på tross av henne da han frakte Paktens ark til det nyerobrede Jerusalem i en prosesjon. Mikal døde barnløs, noe "Andre Samuelsbok 6:23" hevdet var Guds straff for at hun kritiserte David. Steven McKenzie, forfatteren av en biografi over David, "King David: A Biography" (2002), antyder at David hindret Mikal og hennes andre overlevende slektninger, som Mefibosjet, å få barn for å utrydde ætten til Saul, og således hindre potensielle rivaler til kongetronen. Tolkninger. Hendelsene hvor David tok flere hustruer mens Mikal ble gitt videre til en annen mann har fremmet flere moralske spørsmål i jødedommen, særlig i kontekst av forbud i "Femte Mosebok 24:1-4" På den ene side har det blitt argumentert at det er tillatt å gjenetablere et ekteskap med en tidligere ektefelle som har deretter blitt gift. På den andre side har en del bibeltolkere forklart at David ikke hadde skilt seg fra Mikal på denne tiden, men at det var heller Saul som brøt opp deres ekteskap ved å gifte henne bort til en annen mann uten Davids tillatelse. Dette synet at de ikke var teknisk sett adskilt ved skilsmisse da David ikke hadde utstedt et skriv om skilsmisse i henhold til den bibelske lov. Før David ble gift med Mikal lovte Saul ham sin eldste datter Merab til ekte. Isteden ble hun gitt til en Adriel fra Mehola. Til tross for den bibelske redegjørelsen har en del bibeltolkere foreslått at David faktisk ble gift med "begge" døtrene. En slik handling ville dog være i strid med "Halakhá", jødisk lov i "Tora", og det forklares med at David ble først gift med Merab, og deretter giftet seg med Mikal etter Merabs død. En annen rabbinsk posisjon nekter for at David ble gift med Merab. Merab fikk fem sønner, og Mikal fikk ingen barn med David, men var antagelig fostermor til Merabs barn da Merab synes å ha dødd etter at det femte var født. Denne tradisjonen søker å løse en motsigelse mellom, hvor Merab giftet seg med Adriel, og som forteller om Mikals ekteskap med Adriel og de fem sønnene hun fødte. Den mulige forklaringen er at dette var Merabs barn, men ble tilskrevet til Mikal da hun oppfostret dem. Som konge utleverte David disse fem sønnene til gibeonittene for at de skulle bli henrettet som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen. Navnet Mikal. Mikal er ett av de mange bibelske kvinnenavnene som har blitt omfavnet av sionismen og er i dag ganske vanlig i dagens Israel. På tross av hva som mange tror og gjentatt av mange nettsteder for fødselsnavn er Mikal ikke likestilt og det samme som mannsnavnet Mikael eller Michael ("Miyka'el") som har betydningen «Hvem er som Gud?» Det er to likelydende, men fullstendig adskilte navn. Mikals hebraiske betydning er «bekk», «elv», men kan også bety «perfekt». Annen litteratur. Den jødiske dikteren Rachel Bluwstein (1890–1931) så en parallell mellom seg selv og Mikal: «Som du er jeg trist, o'Mikal... og som deg fordømt til å elske en mann jeg avskyr.» i diktet «Michal» i hennes bok "Flowers of Perhaps", utvalgte dikt i engelsk oversettelse 1995. Barnet i krybben. "Barnet i krybben" er et musikkalbum med Garness, utgitt i 2009. Adamseple (frukt). Adamseple ("Citrus medica" var. "ethrog") er navnet på en varietet av sukatsitron ("Citrus medica"). På noen andre språk betegner et tilsvarende navn som «Adamseple» frukten "Citrus lumia" var. "pomum Adami" (en hybrid av sitron og pomelo), en sitrusfrukt som vokser på Korfu og i Sør-Italia. I skallet har frukten fordypninger som minner om merker etter tenner, noe som kan bringe tanken hen på fortellingen om Adam og eplet. The Good or Better Side of Things. "The Good or Better Side of Things" er et musikkalbum med Garness, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Til ungdommen (Album). "Til ungdommen" er et musikkalbum med Geniale griser, utgitt i 2004. Dette er bandets debutalbum. Svanesang i stereo. "Svanesang i stereo" er et musikkalbum med Gerd og Otto, utgitt i 1982. En stund etter at albumet kom døde Otto Nielsen. Spark the Revolution. "Spark the Revolution" er en EP med Gerilja, utgitt i 2008. Matt Hyde. Matt Hyde er en amerikansk produsent, lydtekniker, mikser og musiker. Fra 1982–1985 gikk han på Berklee College of Music i Boston. Mens han fortsatt gikk på Berklee (1984) fikk han samtidig erfaring med studiojobbing ved Pyramid recording studio i Boston. Etter å ha tatt eksamen turnerte han med flere forskjellige band, der han spilte gitar og keyboard. Etter å ha fått nok av livet på veien, begynte han å jobbe mer i studio, først i Boston og fra 1989 i Los Angeles. Men han har i ettertid vært aktiv også som musiker innimellom. Han var programmerer og lydtekniker på flere forskjellige prosjekter, inkludert noen låter på No Doubts Tragic Kingdom. Han produserte også endel egne små rock og hip-hop prosjekter, inkludert demo for da ukjente Cypress Hill, noe som viste hans forkjærlighet for å bringe ut det beste fra upolerte talenter. Han møtte Perry Farrell fra Porno for Pyros og var en tid både produsent og medlem av bandet. Etter noe tid oppdaget han at han følte seg mer hjemme i studio enn på scenen. Han forlot Porno for Pyros i 1994. Han gjenopptok da karrieren som produsent og har siden jobbet med dette. Pink Slush Delight. "Pink Slush Delight" er en EP med Gerilja, utgitt i 2010. Johanneshovs Isstadion. Johanneshovs isstadion eller Hovet er en multiarena i Stockholm. Arenaen ble fullført i 1955 og var da en utendørsarena for ishockey. Arenaen var til den 19. februar 1989, da Globen åpnet, Stockholms største arena for ishockey, og fungerte ofte som hjemmebane for Sveriges herrelandslag i ishockey. Det blir også holdt konserter på arenaen og blant annet Dream Theater, Symphony X, Dissection, The Beatles, The Who, Bruce Springsteen, Kiss, Europe, Prince, Frank Zappa, Whitesnake, Queen, Ulf Lundell, Slipknot, Rihanna, Foo Fighters, Alicia Keys, Muse, P!nk, Marilyn Manson, Hammerfall, Oasis, The Cure, Morrissey og Backstreet Boys har spilt på arenaen I kraft. "I kraft" er et musikkalbum med Gjerstad Funk- Og Fiskarlag, utgitt i 2009. Gjerstad Funk- og Fiskarlag (album). "Gjerstad Funk- og Fiskarlag" er et musikkalbum med Gjerstad Funk- Og Fiskarlag, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Gram Per Person (album). "Gram Per Person" er et musikkalbum med Gram Per Person, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Sabu Martinez. Louis "Sabu" Martinez (født 14. juli 1930, død 13. januar 1979) var en latinamerikansk congospiller og perkusjonist. I løpet av sin karriere spilte han med flere kjente musikere, blant annet Dizzy Gillespie, Horace Silver, J.J. Johnson, Kenny Clarke, Francy Boland og Art Blakey. Martinez ga også ut sine egne jazzalbum. Vasilij Aleksejev (sinolog). Vasilij Mikhajlovitsj Aleksejev (russisk: Василий Михайлович Алексеев, født i Sankt Petersburg i Russland, død 12. mai 1951 samme sted) var en sovjetisk sinolog og medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi. I 1902 tok han avsluttende eksamen ved Sankt Petersburgs universitet og ble professor. Har har arbeidet blant annet ved British Museum, Bibliothèque nationale de France, Museum für Völkerkunde og Musée Guimet. I 1907 reiste han sammen med Édouard Chavannes gjennom flere kinesiske provinser, og beskrev en rekke skulpturer og monumenter som tidligere hadde vært ukjent for utenlandske kinaforskere, særlig Song-monumenter i Henan og Tang-monumenter i Shaanxi. Aleksejev har oversatt Pu Songlings "Merkelige historier fra Liao-studerkammeret" (Liaozhai Zhiyi). I 1958 publiserte han også samleverket "Kitaiskaja klassitsjeskaja proza" ("Kinesisk klassisk prosa"). Södersjukhuset. Södersjukhuset, også kalt SÖS, et et akuttsykehus beliggende i Södermalm i de sentrale Stockholm. Sykehuset blir drevet som et aksjebolag som eies av Stockholms läns landsting. SÖS et det største av to akuttsykehus i Stockholm, det andre er Capio St Görans sjukhus på Kungsholmen. Rangpur (divisjon). Rangpur (bengali) er en av sju divisjoner i Bangladesh. Den ble oppretta 25. januar 2010, ved at den nordlige delen av Rajshahi ble skilt ut til en egen divisjon. Rangpur ligger nordvest i landet, og grenser til til India i vest, nord og øst, og til divisjonen Dhaka i sørøst og Rajshahi i sørvest. Iuellsklev (Arendal). Iuellsklev er en bratt 190 meter lang kommunal gate i Barbu i Arendal kommune, Aust-Agder. Gaten er en fortsettelse av Bendiksklev som ved den gamle Frikirken, i dag Kjerka kulturverksted, skifter navn til Iuellsklev før gata følger et søkk i terrenget mellom Mølleheia og Fløyheia nedover mot Arendal stasjon i Barbudalen. Før 1902 gikk Arendals gamle bygrense mot nabokommunen Barbu der Bendiksklev blir til Iuellsklev. Iuellsklev har sitt navn etter familien Iuell som hadde sin kjøpmannsgård i denne gaten. Ved foten av Iuellsklev lå tunet på Nedre Barbugård, og her ligger i dag Arendal stasjon. Gaten het på 1800-tallet «Barbuklev», og var lenge eneste kjørevei mellom Arendal sentrum og strandstedet Barbu og videre til Songe. Denne ferdselsåren fulgte Bendiksklev, Barbuklev, Møllebakken, Barbu, Hulveien og Gamle Songevei. Byggingen av viadukten i Barbudalen og tunnelen mellom Barbudalen og Arendal torv skapte store forandringer i Iuellsklev som mistet sitt bratteste parti og ble kortere. Bakken opp til Arendal videregående skole, bak Iuellsklev 4, kalles på folkemunne for «Grisebakken». Iuellsklev 4 var tilholdssted for Gestapo i Arendal under andre verdenskrig. Say No to Sin. "Say No to Sin" er et musikkalbum med Grand Island, utgitt i 2006. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 24. plass som beste plassering. Dette er bandets debutalbum. Boys and Brutes. "Boys and Brutes" er et musikkalbum med Grand Island, utgitt i 2008. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 40. plass som beste plassering. Blindpassasjer (album). "Blindpassasjer" er et musikkalbum med Groms Plass, utgitt i 2010. Sjaddo. Sjaddo, tidligere Samisk Sosialdemokratisk Parti er et norsk politisk parti, som stilte til Sametingsvalget 2009. Navnet betyr plante eller vekst, altså noe som gror. De stilte liste i Vesthavet valgkrets, og fikk der 55 stemmer, som utgjør 6% av stemmene. Dette ga ingen representanter i Sametinget. Partileder er Anders Urheim jr. Høvding kafé. "Høvding kafé" er et musikkalbum med Groms Plass, utgitt i 2006. Mīmāṃsā. Mīmāṃsā (devanagari: मीमांसा) er et sanskrit-ord som betyr «undersøkelse». Det er beslektet med det greske ordet ἱστορία. Mīmāṃsā er navnet på en av de seks filosofiske skolene i det gamle India, en ortodoks (āstika) skole som dveler ved dharma basert på hermeneutikken i Vedaene. Dharma's natur er ifølge denne skolen utilgjengelig for fornuft og observasjon, og man må trekke slutningen fra autoriteten til den åpenbaringen som finnes i Vedaene, og som betraktes som evig, ufeilbarlig og uten forfattere ("apaurusheyatva"). Mīmāṃsā er sterkt opptatt av eksegeser og har gitt opphav til filologi og språkfilosofi. Bhartrhari (7. århundre) krediteres for skolens forestilling om tale (shabda) som en uadskillelig enhet bestående av lyd og mening (semiotikk). Møllebakken (Arendal). Møllebakken er en vei i Barbu i Arendal kommune. Den er en del av Fylkesvei 410 mellom Arendal stasjon og rundkjøringen i Barbu. Møllebakken fikk stor økning i trafikken da Blødekjærtunnelen ble åpnet, og all kjøring fra Arendal sentrum østover langs Fylkesvei 410 ble ledet vekk fra Langbryggen til Blødekjærtunnelen og Møllebakken. I Barbudalen lå tre møller som utnyttet de små fossene i Barbuvassdraget. Nedre Mølle lå ved det nederste lille fallet, og mellom mølla og Mølleheia gikk Møllebakken. Møllebakken var lenge eneste kjørevei mellom Arendal sentrum og strandstedet Barbu og videre til Songe. Denne ferdselsåren fulgte fra Arendal torv, Bendiksklev, Iuellsklev, Møllebakken, Barbu, Hulveien og Gamle Songevei. I balanse. "I balanse" er et musikkalbum med Groms Plass, utgitt i 2003. 1. divisjon fotball for kvinner 1985. 1. divisjon fotball for kvinner 1985 ble vunnet av Nymark. Dette var andre offisielle sesong av 1. divisjon for kvinner. Samtidig var det siste sesong nord-norske klubber ikke fikk delta. Lagene spilte ikke i samme avdeling, men var inndelt geografisk, med en avdeling for Vestlandet, en for Østlandet og en for Midt-Norge. Hver med 10 lag. Vinnerene av de tre avdelingene møttes til sluttspill om medaljeplassene. Katarina kyrkogård. Gravkoren ved Katarina västra kyrkogata. Katarina kyrkogård i østre Södermalm i Stockholm er en gammel gravlund fra 1330-tallet, da det fantes et kapell – Helga kors kapell. Dette kapellet ble rasert på 1500-tallet. Her fantes det også en gravlund i tilslutning til kapellet. Minneslunden på gravlunden ble innviet i 1991 og her finnes det en skulptur av Bertil Berggren Askenström. Kjente personer som er begravd på Katarina kyrkogård inkluderer: Lars Wivallius, Cornelis Vreeswijk, Stig Sjödin, Sven "Svenne Berka" Bergqvist, Tosse Bark, Johan Bergenstråhle, Anna Lindh, Per Anders Fogelström og Putte Wickman. Ippolito Nievo. Ippolito Nievo (født 30. november 1831 i Padova, død 4. mars 1861 i Tyrrenhavet i skipsforlis) var en italiensk forfatter, journalist og patriot. Hans verk "Confessioni d'un italiano" fra 1857-58 ("En Italieners bekjennelser") er av mange ansett som den viktigste romanen som omhandler perioden kjent som "risorgimento", på norsk ofte referert til som Italias samling. Han avla juridisk embetseksamen, men nektet å følge i sin fars fotspor som advokat, da dette ville medføre å sverge troskap til den østerrikske regjeringen. Hans hjemregion Veneto tilhørte på denne tiden keiserdømmet Østerrike. Nievo var politisk inspirert av Giuseppe Mazzini og drømte om å forene de splittede italienske statene i en egen nasjonalstat. I 1860 kjempet han med Garibaldi, og rakk å oppleve Italias samling. Han og alle andre om bord, omkom året etter, da marinens dampskip "Ercole" forliste mellom Palermo og Napoli. Han var i sitt forfatterskap inspirert av Alessandro Manzoni. Nievo rakk nesten å fullføre "Confessioni d'un italiano", og den ble til slutt utgikk posthumt i 1867. Historisk sett spenner fortellingen fra de siste tiårene av det 18. århundre til midten av det 19. århundre. Den er sett på som en viktig dokumentasjon av de sosiale og politiske omveltningene som skjedde i denne perioden, i stor grad sammenfallende med "Il risorgimento". Det er en personlig fortelling, som tar for seg de fiksjonelle memoarene til en Carlino Attoviti, romanens hovedperson og fortellerstemme. Ronny Wilhelmsen. Ronny Wilhelmsen (født 1970) er en norsk, samisk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Ved Sametingsvalget 2009 var han 1. vararepresentant for Ávjovárri valgkrets. Han ble ikke stemt inn, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Wilhelmsen overtok da Egil Olli plass som sametingsrepresentant fra 1. mars 2010. I tillegg til Sametinget er han vararepresentant til Finnmark fylkesting, og fast medlem av Kultur-, Næring- og Samferdselsutvalget i Finnmark fylkeskommune. Han er gift og har tre barn. Esaias Tegnér. Esaias Tegnér 34 år gammel gjengitt etter tegning ved Leonard Roos af Hjälmsäter (1787-1827). Signatur fra Tegnérs "Samlade skrifter" (1876) Esaias Tegnér (13. november 1782 – 2. november 1846) var en svensk kulturpersonlighet: Dikter, geistlig og medlem av Svenska Akademien fra 1819. Tegnér virket i overgangen mellom nyklassisimen og romantikken. Til tider har Esaias Tegnér vært sett på som en litterær gigant. I "Svensk litteraturhistoria i sammandrag" ble Tegnér pekt ut som den som i verdenslitteraturen fremst representerte svensk diktning. I følge Svensk uppslagsbok (1955) var Tegnér ”den største av svenske skalder”. Tegnér ble født i By prestegjeld, Säffle, i Värmland. Faren, som var prest, døde da Tegnér var ni år gammel. En kort tid bodde Tegnér i Lund med sine brødre. Han arbeidet som kontorist ved Kronofogdemyndigheten, men etterhvert begynte han som privatlærer hos en familie, Myhrman. I 1806 giftet Tegnér seg med dattera, Anna Myhrman. I 1799 kom Tegnér til Lunds universitet for å studere. Tegnér hade framgang som akademiker; fra 1805 underviste han blant annet i estetikk. Den 26. februar 1812 ble han utnevnt til professor i gresk. Tegnér prøvde seg som dikter først med en rekke didaktiske dikt, for eksempel "Öfver lifvets plågor och tröst" (1805) og "Kulturen" (1806). Han skrev også tidlig idealistiske dikt som "Det eviga" (1808) som var en som en hyllest til de evige verdier. Parallelt utga han dikt som kommenterte aktuelle begivenheter i utenrikspolitikken, diktet "England och Frankrike" (1806) er ett eksempel. I flere av diktene kommer Tegnérs oppfatning om dikterens oppgave til syne, nemlig det å se hinsides den fysiske verdenen og den fattelige virkeligheten. Det språklige idealene var klarhet og utvetydighet. En annen dimensjon ved Tegnérs forfatterskap var patriotismen, slik den kom til uttrykk eksempelvis i diktet "Svea". Den var en kommentar til Sverige i samtida, en utfordring om moralisk gjenreisning og revansje i den krise som rammet Sverige ett å ha tapt 1808-1809 års krig mot Russland. For diktet mottok Tegnér Svenska Akademiens pris i 1811, noe som gjorde ham kjent i videre kretser. Fra 1812 skrev Tegnér en rekke dikt som tematisk handlet om diktningens og kunstens muligheter og dikterens rolle som visjonær. Han sluttet seg til Götiska förbundet og den del av den svensk romantiske kulturstrømningen som idealiserte den norrøne arven. Diktene "Skidbladner" (1812), "Flyttfåglarna", "Prestvigningen" og "Skaldens morgonpsalm" (1813) er eksempler fra Tegnérs götiske periode. Hit hører også eposet "Frithiofs saga", fullbyrdet i 1825. "Frithiofs saga" ble oversatt til en rekke språk. Tegnér skrev også heltedikt: "Karl XII" (1818), skrevet hundre år etter svenskekongens fall, er et av de mest kjente. I flere dikt glorifiserte Tegnér Napoleon Bonapart: "Den vaknade örnen" (1805), "Hjälten" (1813) samt "Napoleons grav" (1831). Etter gjennombruddsårene 1812-13 involverte seg Tegnér i en litterær feide med den yngre litteraturkritikeren Lorenzo Hammarsköld. En bitter personlig strid utviklet seg dem imellom. Den 22. juni 1819 ble Tegnér medlem av den Svenska Akademien. Esaias Tegnér var en fremragende retoriker og flere av diktene framførte han også som taler ved spesielle anledninger. Til de mere kjente av leilighetsdiktene hører "Epilog vid magisterpromotionen i Lund 1820" og "Sång den 5 april 1836". Det sistnevnte diktet, som Tegnér framførte i anledning Svenska Akademiens femtiårsdag hyllet noen av de viktigste svenske poetene og vitenskapsmennene fra den gustavianske epoken. Tegnér sørget selv for å utgi sine retoriske tekster i trebindsutgaven "Tal vid särskilda tillfällen" (1831–41). Tegnér var en mesterlig brevskriver. Flere tusen brev fra hans penn er bevart. I februar 1824 hadde Tegner blitt utnevnt til biskop av Växjö stift, men han flyttet ikke fra Lund før i mai 1826. I midten av 1820-åra ble Tegnér rammet av depresjon, et sykdomsbilde som gjenspeiles i diktet "Mjeltsjukan". Den poetiske produksjonen stoppet stort sett opp. Som biskop måtte Tegnér delta i riksdagens arbeid. Situasjonen var krevende og utover 1830-åra oppholdt Tegnér seg flere ganger på kurbad i Varberg og Karlsbad. Til tross for advarsel fra legen, dro Tegnér til 1840 års riksdag. I slutten av juni reiste han hjem for å hvile, men han ble rammet av hjerneslag. Tegnér ble ført til sykehus i Stockholm, for reise videre til Slesvig for rehabilitering på høstparten. I mai 1841 vendte han tilbake kraftig svekket. I årene som fulgte skrev han diktet "Kronbruden" samt kongediktet "Till Karl XIV Johan". Tegnérs siste framtreden fant sted i 1845 på gymnaset i Växjö. I august fikk han permisjon fra biskopsembedet. Nye hjerneslag fulgte. Tegnér sitt siste dikt ble "Afsked till min lyra" – et farvel til dikterkunsten. I oktober 1846 ble han lammet på venstre side. Den 2. november samme år døde Esaias Tegnér. Han ble begravet på Växjö kirkegård. Abisjag. Abisjag og den aldrende David, maleri av Pedro Américo, 1879. Abisjag, Batseba, Salomo, og profeten Natan ved den Davids dødsleie, ca 1435. Abisjag (hebraisk אֲבִישַׁג, "Avishag"; «min er bortkommen», overført «gitt til») var i henhold til Det gamle testamente en ung og vakker kvinne fra landsbyen Sjunem (identifisert som dagens Sulam i nordøstlige Israel) i oldtidens Israel. Etter at David døde gikk Davids eldste sønn Adonja til Batseba, mor til kong Salomo som hadde etterfulgt David på tross av Adonjas fødselsrett, for å få henne til overtale kongen til å gi Davids siste kvinne til ham. Salomo mente at dette kravet var en streben etter tronen og han fikk sin eldre bror tatt av dage. Det er mulig at Abisjag deretter ble en av Salomos kvinner, som en del av hans arv etter faren. En del bibelforskere har pekt på muligheten om at Abisjag er den kvinnelige hovedfiguren i "Høysangen" («Sangenes sang»), en samling kjærlighetsdikt hvor det fortelles om Salomo, en gjeter og en kvinne fra nettopp Sjunem. Tsjeburasjka og Krokodillen Gena. a>s populære animasjonsfimer om Tsjeburasjka og Krokodillen Gena. Tsjeburasjka og Krokodillen Gena (russisk "Tsjeburasjka i Krokodil Gena", Чиборашка и Крокодила Гена) er to barnebok- og dokkefilmfigurer som opprinnelig stammer fra Sovjetunionen der de ble skapt av den russiske forfatteren Eduard Uspenskij (Эдуард Успенский, født 1937) i boka «Krokodillen Gena og vennene hans» (Крокодил Гена и его друзья) fra 1966. Fra 1969 har de også vært hovedpersoner i flere animasjonsfilmer produsert av Sojusmultfilm. Begge skikkelsene har blitt svært folkekjære i russisk, og østeuropeisk, barne- og populærkultur. Tsjeburasjka. Ifølge barneboka ble Tsjeburasjka funnet i en appelsinkasse som dyret kom snublende ut av, derav navnet som på russisk nærmest betyr «den som snubler». Figuren er formet som et kortvokst, «hittil ukjent», tropisk dyr med brun pels, vennlig ansikt og store ører. Krokodillen Gena. Krokodillen Gena arbeider som krokodille i zoologisk hage der han opprinnelig ville lage et bur for alle ensomme dyr. På fritida liker han å synge og spille garmon, et type russisk knappetrekkspill. Han er framstilt med liten hatt, lang frakk og sløyfe. Hans sorgmuntre vise «Krokodillen Genas sang» (Песенка крокодила Гены), som han spiller for de forbipasserende en regnfull dag som også er hans bursdag, er blitt svært populær og synges av mange russere som tradisjonell bursdagssang. Teksten inneholder blant annet strofen om at det «dessverre bare er fødselsdag én gang i året». Melodien ble skrevet til animasjonsfilmen av den prisbelønte, russiske komponisten Vladimir Shainskij (Владимир Шаинский, født 1925). En populær versjon ble sunget av barnestjerna Sergej Paramonov (Сергей Парамонов, 1961-1998) og det sovjetrussiske fjernsynets Store barnekor i 1972. Også sangen «Den blå togvogna» ("Goluboj vagon", Голубой Вагон) har nærmest blitt en kultklassiker innen sjangeren. Den handler blant annet om hvordan minuttene blir borte for alltid, men framtida ligger foran oss. Andre. En annen viktig karakter i historiene om kameratene Tsjeburasjka og Krokodillen Gena er den slu gamle dama Tsjapoklak (старуха Шапокляк). Hun er oppkalt etter den gammeldagse flosshatten hun bærer, som på fransk kalles "chapeau claque", og har rotta Larisa som kjæledyr. Dokkefilmer. Animasjonsfilmene om Tsjeburasjka og Krokodillen Gena ble regissert av den russiske animatøren Roman Katsjanov (Роман Качанов, 1921-1993). Filmene ble lagd som dokkefilmer i stop-motion-teknikk. Klara Rumjanova (Кла́ра Румя́нова,1929-2004), ga stemme til Tsjebursjka, Vasilij Livanov (Васи́лий Лива́нов, 1935-) til Gena. Annet. Tsjeburasjka er vanlig som kosebamse i de tidligere sovjetrepublikkene. Etter 2001 har figuren også blitt populær i Japan. Tsjeburasjka har dessuten vært maskot for blant annet russiske OL-tropper. Svensk versjon. I Sverige ble figurene kjent som "Drutten och Krokodilen" (eller "Drutten och Gena") gjennom hundrevis av korte TV-innslag i det populære "Sveriges magasin" produsert av Sveriges Television fra 1973 til 1978. På svensk ble imidlertid figurene presentert i form av to hånddokker som «bodde» i en bokhylle, og de svenske tekstene hadde lite med de russiske originalmanusene å gjøre. Innslagene bestod isteden av mildt satiriske samtaler mellom den voksne og mannlige, selvgode og bedrevitende Krokodilen og den barnslige og kvinnelige, uvitende, men til sist likevel klokeste og modigste Drutten. Tekster og musikk ble skrevet av TV-produsenten Sten Carlberg som også ga stemme til krokodillefiguren. Arne Gaupseth. Arne Gaupseth (født 16. april 1894 i Kristiansund) var en norsk bryter. Han var en av stifterne av idrettslaget Braatt, og han ble klubbens første Norgesmester i mellomvekt klasse A i 1924. Dette gjorde at han også ble tatt ut til å representere Norge I bryting under Sommer-OL 1924. Der endte han på 5. plass. Også hans brødre var aktive i bryting. Hans bror Olaf Gaupseth var Braatts første formann. Og hans bror Robert Gaupseth ble Norgesmester i både 1926 og 1930. Robert deltok også i Olympiaden i 1928. Sportsåret 1969. Sportsåret 1969 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1969. Herredobbel. Hans Alsér og Kjell "Hammaren" Johansson forsvarer sitt første gull fra 1967. Nordkraft Arena. Nordkraft Arena er et forretningsbygg i Narvik i Nordland, med ishall/flerbrukshall. Bygningen har forretninger og kafé i første og andre etasje, og ishall/flerbrukshall og treningssenter i tredje og fjerde etasje. Ishallen er den andre i Nord-Norge, etter Tromsø ishall. Den ble åpnet for bruk 29. desember 2010. Den 1 800 m² store ishallen har kapasitet på 1 000 tilskuere. Den er hjemmebane for Narvik Ishockeyklubb, som før ishallens åpning har trent utendørs og spilt kamper i Sverige. Ishallen vil ha is sju måneder i året, og vil resten av tiden kunne brukes til utstillinger og konserter, da med kapasitet på 2 000 personer. Forretningsbygget/hallen er bygd av eiendomsselskapet Narvikgården AS, som er heleid av Narvik kommune. Navnerettighetene til bygget er solgt til kraftselskapet Nordkraft. Ze'ev Herzog. Ze’ev Herzog (født 1941) er arkeolog fra Israel, professor i arkeologi ved fakultet for arkeologi og oldtidens kulturer i Midtøsten ved Universitetet i Tel Aviv, spesialisert i sosial arkeologi, oldtidens arkeologi, oldtidens arkitektur og arkeologisk feltarbeid. Han har vært direktør ved Sonia and Marco Nadler Institute of Archaeology siden 2005, og tjenestegjør som arkeologisk rådgiver for Israels myndigheter for natur- og nasjonalparker i bevaringen og utviklingen av nasjonalparkene ved Arad og Beer Sheba. Herzog tok del i utgravningene ved Tel Hazor og Tel Megiddo sammen med Yigael Yadin, og ved utgravningene ved Tel Arad og Tel Be'er Sheva sammen med Yohanan Aharoni. Han ledet av utgravningene ved Tel Beer Sheba, Tel Michal og Tel Gerisa, og i 1997 begynte han en ny undersøkelse ved Tel Yafo (oldtidens Jaffa). Herzog er blant de arkeologer som sier at «bibelsk arkeologi er ikke lenger det styrende paradigme i arkeologien og at arkeologi må bli et uavhengig fag med sine egne konklusjoner og egne observasjoner som faktisk gir oss et bilde av en virkelighet i oldtidens Israel som er ganske annerledes fra det som er beskrevet i de bibelske fortellingene.» I 1999 var Herzog på omslaget av ukemagasinet "Haaretz" med artikkelen «Deconstructing the walls of Jericho», "«Dekonstruksjonen av Jerikos murer»", og den fikk betydelig offentlig oppmerksomhet og debatt. I artikkelen siterte han bevis som støttet at «israelittene var aldri i Egypt, vandret aldri i ørkenen, erobret ikke landet ved militære midler og ga det ikke videre til Israels tolv stammer. Kanskje enda vanskeligere å svelge er det faktum at det forente monarkiet til David og Salomo, som er beskrevet i Bibelen som en regional statsmakt, var på sitt meste et lite stammekongedømme. Og at det vil komme som et ubehagelig sjokk for mange at Israels Gud, Jahve, hadde en kvinnelige gemalinne, og at den tidlige isrealittiske religion tilpasset monoteismen kun i monarkiets avtagende periode, og ikke på Sinaifjellet.» Ze’ev Herzog er medforfatter av boken "Has King David's Palace in Jerusalem Been Found?" (2007) som gikk imot de kravene som Eilat Mazar hadde fremmet om at hennes undersøkelser hadde avdekket hva hun mente var kong Davids palass i Jerusalem, hva som nå kalles for «Large Stone Structure». Apple Records Box Set. Apple Records Box Set – Limited Edition er en samleboks med 15 originale LP-utgivelser fra Apple Records' katalog, som er blitt gjenutgitt på CD-er, samt en ekstra dobbelt samle-CD, kalt. I alt er det 17 CD-er i boksen. Samkhya. Sāṃkhya eller Sāṅkhya (sanskrit; devanageri: सांख्य, forenklet kinesisk: 数论, tradisjonell kinesisk: 數論, pinyin: Shùlùn) er et sanskritord som betyr «oppregningen». Sāṃkhya er navnet på en av de seks filosofiske skolene, eller de ortodokse skolene āstika, i det gamle India. Den er regnet som en av de eldste filosofiske systemene i India, og dens mytiske grunnlegger er Kapila. Sanskrit-teksten Sāṁkhya kārikā fra ca 200 e.Kr. identifiserer (karika 70) Sāṁkhya som Tantra og dens filosofi gjenfinnes både i Tantraene som litteratur, såvel som tantrisk sādhāna. Det finnes ingen ren Sāṁkhya-skole i dagens hinduisme, men dens påvirkning kan bli sett i Yoga og Vedanta. Sāṁkhya betrakter universet som en sammensetning av de to prinsippene puruṣa (bevissthet) og prakriti (fenomenes materielle verden). De utgjør erfareren og det erfarte, ikke ulikt "res cogitans" og "res extensa" hos den franske filosofen René Descartes (1596–1650). I vestlig dualisme går skillet vanligvis mellom sinnet og kroppen, men i Sāṁkhya eksisterer denne dualismen mellom bevisstheten og materien som sådan. Ifølge Sāṁkhya deler prakriti seg gjennom bifurkasjon opp i besjelede og ubesjelede eksistensplan, mens puruṣa skiller ut utallige jivas eller individuelle enheter av sjeler med bevissthet som inkarneres i sinn og kropp og befolker de besjelede eksistensplan. Burkina Fasos regioner. Disse regionene er delt inn i 45 provinser som igjen er delt inn i totalt 301 departementer. Burkina Fasos provinser. Disse er igjen delt inn i 301 departementer. Vaisheshika. Vaiśeṣika (devanagari: वैशॆषिक) er navnet på en av de seks filosofiske skolene i det gamle India, en ortodoks (āstika) skole. Historisk har den vært nært knyttet til den filosofiske skolen for logikk, Nyaya. Vaiśeṣika fremmer en form for atomisme, hvor den postulerer at alle objektene i det fysiske universet er reduserbare til et endelig antall atomer. Som filosofisk retning ble Vaiśeṣika første gang fremmet av helgenen Kaṇāda omkring det 2. århundre f.Kr. Birger Hønningstad. Birger Hønningstad (født 17. september 1904 i Ås i Akershus, død 2. april 1976 i Oslo) var en norsk sivilingeniør og flykonstruktør. Hønningstad konstruerte flere fly først i sitt eget ingeniørfirma Birger Hønningstad & Co og etter andre verdenskrig i Norsk Flyindustri AS hvor han også var direktør. Stavanger lufthavn Sola. Hønningstad var sammen med skipsreder Ole Bergesen initiativtaker for opprettelse av en lufthavn i Stavangerområdet. Dette resulterte i 1937 til åpningen av Norges første sivile lufthavn av kong Haakon VII. Dominik Hašek. Dominik Hašek (født 29. januar 1965) er en tsjekkisk ishockeyspiller (målvakt) som for tiden spiller for HC Spartak Moskva i Kontinental Hockey League (KHL). I sin 16-sesong lange karriere i National Hockey League (NHL) har han spilt for Chicago Blackhawks, Buffalo Sabres, Detroit Red Wings og Ottawa Senators. Hašek har på grunn af sitt gode spill blant andet fått tilnavnet «The Dominator». Han var i sin siste sesong i NHL i sesongen 2007-08 med sine 43 år den eldste aktive målvakt i NHL og den nest eldste spiller i ligaen efter klubbkameraten Chris Chelios. Hašek har blant andet vunnet Stanley Cup i 2002 og 2008 samt OL-gull i Nagano i 1998. I NHL har han vunnet Vezina Trophy som beste målvakt i ligaen hele 6 ganger i perioden fra 1994 til 2001. Han har dessuten vunnet Hart Memorial Trophy som ligaens mest verdifulle spiller to ganger og Lester B. Pearson Award som ligaens beste spiller valgt av spillerne selv. Han anses av mange eksperter for at være en av de beste målvakt noensinne og er formentlig den beste europeiske målvakt i NHL overhodet. Han er således med sine 6 Vezina trofeer et stykke foran to av de beste målvaktene fra samme periode, Patrick Roy og Martin Brodeur som begge har vunnet trofeet tre ganger. Kun Jacques Plante med 7 trofeer har vunnet Vezina trofeet flere ganger enn Hašek. På tross av at Hašek først for alvor etablerte seg i NHL i en relativ sen alder av 28 år er han nr. 6 på listen over flest shutouts i grunnspillet (81) og nr. 3 på listen over flest shutouts i sluttspillet (15). Han var tidligere den europeiskfødte målvakt med flest kamper i NHL. Nyaya. Nyāya er sanskrit og betyr ordrett «rekursjon» i betydningen syllogisme eller inferens. Nyāya er navnet på en av de seks filosofiske skolene, eller de ortodokse skolene āstika, i det gamle India. Dens basis er Nyaya sutras, som ble skrevet av Aksapada Gautama omkring det 2. århundre e.Kr. Politikkåret 1969. Politikkåret 1969 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1969. Punata. Punata er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Tarata (Bolivia). Tarata er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Kunståret 1969. Kunståret 1969 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1969. Slagelse Museum. Slagelse Museum er et egnsmuseum som ligger i Slagelse. Museet inneholder en samling av gammelt håndverk og de besøkende kan oppleve hvordan handel, håndverk og industri har foregått de siste 100 år. I tillegg finnes en kjøpmannsbutikk og to stuer fra århundreskiftet. Museet har en stor og særegen samling av fugleskytingsplatter fra 1816–1936. Museets grafiske avdeling, Det gamle Trykkeri, har en stor samling av trykkeri- og setterimaskiner som demonstreres. Antvorskov kaserne. Antvorskov kaserne er en fungerende kaserne ved Slagelse etablert i 1969. Kasernen er tegnet av arkitekt Holger Sørensen fra Forsvarets Bygningstjeneste. Kasernen ble opprinnelig oppført 1972–74 som søsterkaserne til Skive kaserne med en sentral bygning, kommandobygning, innkvarteringsbygninger samt enhetsbygninger. Etter ferdigstillelsen ble Sjællandske Livegiments (i dag Gardehusarregimentet) enheter i 1975 overført fra Slagelse kaserne og Roskilde kaserner samt en panserbataljon fra Næstved kaserne. I forbindelse med forsvarsforliket i 1984 ble den stående panserinfanteribataljonen nedlagt og videreført som vernepliktsbataljon akkurat som panserbataljonens stående panserinfanterikompani ble vernepliktig. I 1995 ble panserbataljonens kampvogner (Centurion mrk. III) skiftet ut med Leopard 1 og var dermed det første regiment på Sjælland med Leopardstridsvogner. Sjællandske Livregiment ble i 2001 en del av Gardehusarregimentet som fortsatt holder til på kasernen. Selandia – Center for Erhvervsrettet Uddannelse. Selandia CEU – (Center for Erhvervsrettet Uddannelse), bedre kjent som bare Selandia, er en utdanningsinstitusjon som ligger i Slagelse. Selandia er en fusjon mellom den tidligere handelsskolen i Slagelse, den tidligere tekniske skolen samt deler av AMU-Center Syd- og Vestsjælland. Ca. elever, studenter og kursdeltakere tar hvert år kurs eller utdannelse på Selandia-CEU, som har ca. 460 ansatte. Serie A (kvinner). Serie A Femminile er den italienske kvinnefotballseriens øverste nivå. På tross av akseptable resultater i Mesterligaen i fotball for kvinner, regnes ikke serien som spesielt god i europeisk målestokk. Lagene i serien har ofte vært en blanding av rene kvinnelag og kvinnelag tilhørende relativt små herrelag. Bare SS Lazio har et kvinnelag av en viss rang. Imidlertid finnes det kvinnelag som, enda de er selvstendige, spiller på det nærliggende laget, slik at det kan se ut som om AC Milan, AS Roma, Juventus FC, Reggiana Calcio og ACF Fiorentina har et topplag. Imidlertid deler de kun by og draktfarge. Historie. Mens Italia ikke utmerket seg stort i perioden før forbudet, var de blant de tidligste landene til å spille fotball etter forbudet. De hadde eget landslag i 1968, og samme år arrangerte de sitt første mesterskap i 1968. Fram til 1973 ble turneringen arrangert av to forbund, som medførte at det til tider var to seriemestre. Etter 1973 ble alt arrangert av ett forbund. Fra 1985 av ble spillemønsteret flyttet fra vår-høst til høst-vår. Lazio har vunnet serien flest ganger, sist i 2001-2002-sesongen, men siden det har laget rykket ned to divisjoner, og har nylig kommet tilbake til Serie A. De siste sesongene har Bardolino og Torres Calcio kjempet om seriegullet. Gjennomføring. Den italienske ligasesongen varer fra september til juni. Ligaen består av 14 lag etter en utvidelse fra 12 før 2010-2011-sesongen. Det betyr at Serie A for kvinner er en av de største ligaene i antall lag i Europa, da 12 lag er normen i Toppserien, Damallsvenskan og Bundesliga, mens Elitedivisionen og FA Women's Premier League har færre. De 14 lagene møtes to ganger, og det gis 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap. Det er ikke sluttspill, så den som har flest poeng etter 26 serierunder, er vinneren. Kvalifisering til Mesterligaen. De to beste i serien kvalifiserer seg til Mesterligaen i fotball for kvinner. Cupvinner kvalifiserer seg ikke. Vinneren går rett til utslagskampene, mens nummer to må inn i kvalifiseringsrunde først. Qamishli. Qamishli' (; Kurdisk Qamişlo; er en by i det nordøstlige Syria, nær grensen mot Tyrkia og Irak. Byen er anlagt rundt en jernbanestasjon fra 1926. Qamishli hadde en befolkning på 232 258 innbyggere ved folketelling i 2004. De fleste er kurdere, men befolkningen omfatter også mange arabere, assyrere ogarmenere. Mange av assyrerne og armenerne er kristne som kom hit etter å ha blitt fordrevet fra Tyrkia på slutten av første verdenskrig. Den kristne befolkningen i Qamishli gjennomfører hvert år en stor prosesjon i desember. Den kurdiske nyttårsfeiringa i mars (newroz) er også berømt. Qamishli anses som hovedstaden for den kurdiske regionen i Syria, av kurdere kalt Vest-kurdistan. I 2004 fant det sted omfattende opptøyer i byen da supportere av et lokalt fotballag viftet med kurdiske flagg. Politiet skjøt inn i mengden og minst 15 mennesker ble drept. Det fulgte tre dager med gatekamper, hvor en statue av Syrias tidligere president Hafez al-Assad ble veltet. Myndighetene satte inn militære styrker støttet av helikoptere og stridsvogner og ytterligere titalls personer ble drept før det ble ro i byen. Carl Begas den eldre. Carl Joseph Begas (også Begasse) (født 30. september 1794 i Heinsberg nær Aachen, død 24. november 1854 i Berlin), var en tysk historiemaler. Han nedstammet fra en belgisk hugenottfamilie, hvor faren Franz Anton Begasse, ønsket å se gutten utdannet innenfor jus. Han skal tidlig ha vist gode tegneevner, og fikk i 1812 lov til å besøke Paris for å forbedre sine ferdigheter. Han utdannet seg videre i Köln og i Bonn, og i 1813 i Paris hos Antoine Jean Gros. I 1814 kjøpte kong Friedrich Wilhelm III to av verkene hans, og forsøkte samtidig å hjelpe ham frem i lyset. Han fikk i oppdrag å male flere bilder med bibelske motiv, og etter at han kom hjem fra Italia i 1825, fortsatte han med å male bilder som fikk henge i kirkene i Berlin og Potsdam. Han malte også en del portretter, ikke minst av de prøyssiske kongelige, noe som ga ham en sikker inntekt. I 1846 utnevnte Fredrik Vilhelm IV av Preussen ham til hoffmaler i Berlin. 24. november 1854 døde han i sitt hus ved Karlsbad i samme by. Med sin kone Wilhelmine Bock fikk han fire sønner som fortsatte det kunstneriske virke: Billedhuggerne Reinhold Begas og Carl Begas den yngre samt malerne Oskar Begas og Adalbert Begas. Verker. Begas' verk er blant annet utstillet i Kreismuesum Heinsberg, i der Alten Nationalgalerie in Berlin, i Berlins domkirke samt i Wallraf-Richartz-Museum i Köln. Georg Philip Müller. Georg Philip Müller (født før 1684, død ca. 1706) var en dansk ingeniøroffiser og arkitektkyndig. Müller gjorde tjeneste i fortifikasjonsetaten og utførte mange tegneoppgaver. Han utarbeidet et prosjekt til Garnisonskirken ca. 1696 og disse tegningene ble senere lagt til grunn da man bygget kirken i 1703–1706. Tilskrevne prosjekter; Kastelskirken i København (1692) og et «casino» (teater) på Kongens Nytorv. Cecilie av Hellas og Danmark. Prinsesse Cecilie av Hellas og Danmark (gresk: Πριγκίπισσα Σεσίλια της Ελλάδας και Δανίας) (22. juni 1911 – 16. november 1937) var konen til arvestorhertug Georg Donatus av Hessen-Darmstadt og søster av prins Philip, hertug av Edinburgh. Fødsel. Cecilie var det tredje barnet til prins Andreas av Hellas og Danmark og prinsesse Alice av Battenberg. Hun blei født den 2.. juni 1911 på sommereiendommen til den greske kongefamilien ved Tatoi, femten kilometer nord for Athen. Selv om hennes navn var Cecilie, blei hun innad i familien kalt Cécile. Cecilie blei døpt ved Tatoi den 2. juli 1911. Hennes faddere var kong Georg V av Storbritannia, storhertug Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt, prins Nikolaos av Hellas og Danmark og hertuginne Vera av Württemberg. På farssida var hun barnebarn av kong Georg I av Hellas og hans kone storhertuginne Olga av Russland (barnebarn av tsar Nikolaj I av Russland). På morssida var hun oldebarn av prinsesse Alice av Storbritannia (datter av dronning Viktoria av Storbritannia og prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha). Cecilie hadde tre søstre: Margarita (gift med prins Gottfried av Hohenlohe-Langenburg), Theodora (gift med Berthold av Baden, markgreve) og Sophie (gift først med prins Christoph av Hessen og så for andre gang med prins Georg Wilhelm av Hannover). Hennes bror, Philip, senere hertug av Edinburgh, er gift med dronning Elisabeth II av Storbritannia. I 1922 var Cecilie og hennes søstre brudepiker i bryllupet til deres onkel Lord Mountbatten (senere jarl Mountbatten av Burma) og Edwina Ashley. Ekteskap og barn. Den 2. februar 1931 ved Darmstadt, gifta Cecilie seg med Georg Donatus av Hessen-Darmstadt. De fikk fire barn. Den 1. mai 1937 meldte Cecilie og hennes mann seg inn i Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei. Død. I oktober 1937 døde Cecilies svigerfar, stohertug Ernst Ludvig av Hessen. Et par uker etter begravelsen, skulle svogeren prins Ludwig gifte seg med Margaret Campbell-Geddes i London. Den 16. november 1937 skulle Georg Donatus, Cecilie, deres to unge sønner og Georgs mor, storhertuginne Eleonore reise fra Darmstadt til London for å delta i bryllupet. Flyet de reiste med traff en fabrikkpipe ved Ostend og krasja; alle ombord døde. Cecilie var gravid i åttende måned, og et barnelik blei funnet blant vrakdelene. Cecilie hadde altså født ombord på flyet. Cecilie blei gravlagt sammen med sin ektemann, sine to sønner og det dødfødte barnet i Darmstadt ved Rosenhöhe, gravplassen for Hessen-Darmstadt-familien. Cecilies datter Johanna blei adoptert av prins Ludwig og prinsesse Margaret; hun døde mindre enn to år senere av hjernehinnebetennelse og blei gravlagt med sine foreldre og søsken. Wilhelm Friedrich von Platen. Wilhelm Friedrich von Platen (født 1667, død 27. april 1732) var en dansk bygningsingeniør, arkitektkyndig og hoffmarskall. Etter en utenlandsreise bekostet av kongehuset i perioden 1699–1702 kom han tilbake til Danmark og ble sjef for den kongelige bygningsadministrasjonen. von Platen sto bak byggearbeider på blant annet Frederiksberg slott og Sønderborg slott. Han var også ansvarlig byggmester for Garnisonskirken. Det antas at han ikke virket som selvstendig arkitekt. Karl Ferdinand, hertug av Berry. Karl Ferdinand, hertug av Berry ("Charles Ferdinand d'Artois"; født 24. januar 1778 i Versailles, død 14. februar 1820 i Paris) var fransk prins, yngre sønn av den fremtidige kong Karl X av Frankrike og Marie-Thérèse-Charlotte av Frankrike. Han ble i 1812 gift med en engelsk kvinne ved navn Amy Brown, men ekteskapet ble oppløst i 1815. I 1816 ble han gift med Maria Carolina av De begge Sicilier. De fikk fire barn, hvorav to døde tidlig og to levde til voksen alder. De som levde til voksen alder var Louise Marie Thérèse (1819–1864) og Henri, hertug av Bordeaux (1820–1883). Henri, hertug av Bordeaux. Henri Charles Ferdinand Marie Dieudonné d'Artois, "duc de Bordeaux", "Comte de Chambord" (født 29. september 1820, død 24. august 1883), var sønn av Karl Ferdinand, hertug av Berry og Maria Carolina av De to Sicilier, og sønnesønn av Karl X av Frankrike. Som barnebarn av kongen var Henri kjent som "Petit-Fils de France". Tronen ble overlatt til ham etter at hans far og hans farbror hadde undertegnet sin abdikasjon. Han sies noen ganger å ha vært konge av Frankrike fra 2. august til 9. august 1830 som Henrik V, selv om han aldri offisielt var proklamert som sådan. I 1846 ble han gift med Maria Theresa av Modena. De fikk ingen barn. Eleanor Green. Eleanor Margaret Green (også kalt "Peggy", født 5. november 1895 i New York, død 3. juli 1966) ble den 10. juni 1924 gift med prins Viggo av Danmark, og ble dermed prinsesse Viggo av Danmark. Paret fikk ingen barn. Prinsesse Viggo virket i St. Albans engelske kirke i København, og et glassmosaikkvindu ble derfor etter 2. verdenskrig tilegnet henne. Hun donerte en formue til kirken. Hun hadde også musikalske talenter, og komponerte flere sanger og opptrådte som sangsolist, hvilket en plate fra His Master's Voice vitner om. Hun ligger begravet i Roskilde domkirke. Eystein Torkildsen. Eystein Torkildsen (født 1890, død 1960). Tok middelskoleeksamen ved Oslo katedralskole 1906, og ble senere høyesterettsadvokat. Var ordfører i Aker kommune en kort periode i 1938 for Høyre. Har gitt opphav til Eystein Torkildsens vei på Munkerud i Oslo. Akers Sogneselskap har opprettet et minnefond «til minne om avdøde høyesterettsadvokat og tidligere ordfører i Aker Eystein Torkildsen». Fondet skal bidra til å opprettholde gammel og god Akertradisjon. Pandemis cinnamomeana. Hvithodebladvikler ("Pandemis cinnamomeana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 18-23 millimeter), lysbrun vikler. Hode og thorax er brungule. Forvingen er omtrent rektangulær, gulbrun med mørkere nettmønster, noe mørkere ved roten, i midten et skrått, jevnbredt, brunt tverrbånd, ved vingespissen er trekanten, mørkbrun flekk. Arten kan ligne på flere andre arter men kjennes blant annet på at tegningene er ganske regelmessige og "rene". Bakvingen er lysgrå med mørkere årer. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa (bortsett fra Island) og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Viggo av Rosenborg. Prins Viggo, greve av Rosenborg (Viggo Christian Adolf Georg) født 25. desember 1893 i København, død 4. januar 1970 i Ebeltoft, var sønn av prins Valdemar og prinsesse Marie av Orléans samt sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han giftet seg i New York i 1924 med amerikanerinnen Eleanor Green også kjent som prinsesse Viggo, og ga dermed avkall på arverett til tronen. Paret fikk ingen barn. Teateråret 1969. Teateråret 1969 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1969. Pandemis corylana. Hasselbladvikler ("Pandemis corylana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-24 millimeter) vikler. Den ligner på andre "Pandemis"- og "Choristoneura"-arter, men kan kjennes på den bleke fargen og at forvingens tegninger knapt er mørkere enn resten av vingen. Hodet og thorax er blekt gulbrune. Forvingens grunnfarge er blekt gulbrun med markert, brunt nettmønster. Vingene har, som hos de beslektede artene, markerte felter ved roten, et skrått tverrbånd i midten og en trekantet flekk i spissen. Disse merkene er knapt mørkere enn de omkringliggende delene, men er markerte av brune kanter. Bakvingen er lysgrå, forholdsvis smal. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Eystein Torkildsens vei. Eystein Torkildsens vei er en kort vei mellom Munkerudveien og Oberst Rodes vei på Munkerud i Oslo. Navnet kommer av tidligere høyesterettsadvokat og ordfører i Aker Eystein Torkildsen (1890–1960). Pandemis cerasana. Lærbrun bladvikler ("Pandemis cerasana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (16-24 millimeter), gulbrun vikler. Hodet, thorax og forvingens grunnfarge er gulbrun. Forvingens framkant er påfallende krum. Vingen har brunt nettmønster, et litt mørkere område ved roten og et skrått, brunt tverrbånd i midten. Dette har uregelmessige kanter og er en del bredere ved bakkanten enn ved forkanten. Dessuten er det en firkantet, brun flekk nær vingespissen. Bakvingen er brungrå, den indre delen av vingefrynsene er hvitgule slik at det blir en smal, hvitgul stripe langs ytterkanten. Larven er blekoransje med svart hodekapsel og en brun ryggplate på det første kroppsleddet. Levevis. Arten lever i hager og løvskog. Larvene lever på mange ulike busker og løvtrær, kanskje særlig på frukttrær. De voksne sommerfuglene flyr fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa (unntatt Island) og i det nordlige Asia, dessuten i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Henri av Orléans, hertug av Aumale. Henri Eugène Philippe Emmanuel (født 16. januar 1822, død 7. mai 1897) var en yngre sønn av Ludvig Filip av Frankrike. Henri fulgte sin bror Ferdinand Filip av Orléans til Algerie i 1840, og ble generalløytnant og øverste befal i provinsen Constantine. Han ledet i 1844 toget mot Biskra og ble i 1847 generalguvernør i Algerie. Han mottok Abd el-Kaders kapitulation da han var i denne stillingen. Ved februarrevolusjonen i 1848 forlot han Algerie og slo seg ned i Claremont ved London, der han hengav seg til sitt forfatterskap. Han giftet seg med Maria Carolina av Bourbon-De begge Sicilier i 1844. De fikk fire barn. Henri av Orléans er gravlagt i Chapelle Royale de Dreux. Stansfield Turner. Stansfield M. Turner (født 1. desember 1923 i Highland Park i Illinois) er en amerikansk admiral og tidligere direktør for Central Intelligence Agency (CIA) i perioden 1977 til 1981. Biografi. Etter å ha gått ut ved Highland Park High School i 1941 begynte han å studere ved Amherst College. Deretter begynte han på sin militærtjeneste ved United States Navy hvor han ble utdannet ved United States Naval Academy. Han fullførte deretter sin etterutdanning ved Oxford University, hvor han ble uteksaminert med en mastergrad (MA) i 1950. Under hans militære karriere tidlig på 1960-tallet var han blant annet kommanderende offiser på missilkrysseren USS «Horne» (CG-30). Fra 1972 til 1974 var Turner president i Naval War College, før han ble utnevnt til kommandør av United States Second Fleet med ansvaret for Atlanterhavet fra Nordpolen til Karibien. I 1977 ble han av president Jimmy Carter (tidligere klassekamerat ved Naval Academy) utnevnt til ny direktør for Central Intelligence Agency (CIA). Etter denne perioden bedrev Turner tiden som forfatter samtidig som han hadde flere verv i amerikanske konserner, blant annet i Monsanto. I 1991 ble han gjesteforeleser ved University of Maryland, hvor han med tiden også ble seniorforsker inntil han pensjonerte seg på begynnelsen av 2000-tallet. Turner har mottatt en rekke hedersbevisninger, blant annet Distinguished Service Medal, Legion of Merit med to gullstjerner, Bronze Star Medal og FNs Koreamedalje. Turner var gift med Eli Karin Tjelta fra Stavanger, som døde i en flyulykke i Costa Rica i januar 2000. Pandemis heparana. Rødbrun bladvikler ("Pandemis heparana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 16-24 millimeter) vikler, hodet, thorax og forvingens grunnfarge rødlig brune. Den er noe mørkere enn de andre "Pandemis"-artene og kan kjennes på et tydelig rødskjær. Forvingen har et mørkere nettmønster. Et felt ved roten, et skrått tverrbånd i midten og en trekantet flekk ved spissen er noe mørkere, med et markert rødskjær. Bakvingen er gråbrun med kantfrynser som er hvitgule ved roten slik at det blir en lys kantlinje. Larven er blekgrønn med utstående, hvite børster. Hodekapselen er svart med lyse lengdestriper, ryggplaten på det første kroppsleddet er svart. Levevis. Som de andre bladviklerne har denne arten larver som kan leve på mange ulike løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa (bortsett fra Island) og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Pandemis dumetana. Bjørnebærbladvikler ("Pandemis dumetana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 18-22 millimeter), gulbrun vikler. Den kan kjennes på at forvingen er påfallende kort og bred, og på at bakvingen er hvit (grå eller brun hos de andre bladviklerne). Forvingen har et brunt nett mønsteret. Roten og det skrå tverrbåndet i midten er bare ubetydelig mørkere enn resten av vingen, flekken ved vingespissen er knapt synlig. Bakvingen er hvit. Levevis. Som de andre bladviklerne har denne arten larver som kan leve på mange ulike løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa og finnes også i det nordlige Asia. Syndemis musculana. Grå bladvikler ("Syndemis musculana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-22 millimeter), grå vikler. Arten mangler påfallende tegninger og er også nokså variabel i fargen, dermed ikke helt lett å bestemme. Hodet, thorax og forvingen er mer eller mindre brunlig grå. Forvingen har et mer eller mindre tydelig, bredt, brunt tverrbånd i midten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer, særlig i ulike slags skog men også på heier og i fjellet. Larvene lever blant annet på bjørnebær, bjørk og eik, men også på mange andre planter. De voksne sommerfuglene flyr om ettermiddagen og kvelden i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa (bortsett fra Island) og også i det nordlige Asia. Hamarkameratene i 2011. Sesongen 2011 spilte Hamarkameratene i Adeccoligaen, slik de også gjorde i 2009. Dette var den 21. sesongen laget spilte i den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Lagets trener var Vegard Skogheim, som hadde vært lagets trener siden 2009. Hamarkameratene rykket opp fra 2. divisjon, avdeling 4 i fjor. I 2011 endte laget på en 6. plass. Før sesongen. Kamma planla tolv teningskamper før sesongstart. Laget spilte mot ett Tippeligalag, fem adeccoligalag, fem 2. divisjonslag og ett 3. divisjonslag. Treningskampene begynte med Ottestad den 16. januar og ble avsluttet med generalprøve mot Nybergsund IL-Trysil den 27. mars. Statistikken fra treningskampene ble 7 seire, 3 uavgjort og 2 tap. Statistikk. Alle statistikk er fra serien. Oppdatert etter 19. serierunde. Kort. Rødt kort i 3. serierunde Gult kort i 3. serierunde Gult kort i 19. serierunde Oddbjørn Lie Gult kort i 6. serierunde Gult kort i 7. serierunde Gult kort i 15. serierunde Lars Eirik Bredvold Gult kort i 7. serierunde Gult kort i 11. serierunde Gult kort i 18. serierunde Vegar Bjerke Gult kort i 1. serierunde Gult kort i 4. serierunde Jonathan Borrajo Gult kort i 5. serierunde Gult kort i 12. serierunde Thomas Lehne Olsen Gult kort i 9. serierunde Gult kort i 13. serierunde Emil Dahle Gult kort i 1. serierunde Gult kort i 15. serierunde John Anders Rise Gult kort i 8. serierunde Gult kort i 19. serierunde Tore Andreas Gundersen Gult kort i 1. serierunde Pål Ekeberg Schjerve Gult kort i 4. serierunde Håkon Aalmen Gult kort i 10. serierunde Kristoffer Hagen Gult kort i 13. serierunde Ivar Rønningen Gult kort i 14. serierunde Niklas Tilley Solhaug Hamarkameratene 2. Reservelaget til Hamarkameratene spilte i 2011 i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 2. Se også. 11 HamKam Petter Snus og vårmelodien. "Petter Snus og vårmelodien" er et musikkalbum med Dennis Storhøi og Linn Skåber, skrevet av Eva Nordli Krøger, utgitt på Fagerhøy Kulturverksted i 2007. På spor 1-12 synger Dennis og Linn og spor 13-24 er instrumentale. St. Cecilia. a>Den hellige Cecilia (født ca 200 e.Kr. i Roma, død ca 230 i Roma, er en helgen og martyr i den katolske kirke. Hun er kirkemusikkens og de blindes skytshelgen og feires 22. november. Hennes ikonografiske helgenatributter er orgelet eller fiolinen, sverdet (som martyens attributt) og rosen. Referanser i historien og samtiden. En kirkemusikalsk reformbevebelse med utgangspunkt i Regensburg i Bayern, er senere kjent under navnet cecilianisme. Katolikker i Stockholm bruker en salmebok kalt Cecilia. Santa Cecilia er ofte brukt i navnet til sangkor som fremfører kirkemusikk, heriblant Cæciliaforeningen i Oslo. Kirker. En rekke kirker i verden rundt er viet Santa Cecilia. Lozotaenia forsterana. Skogbladvikler ("Lozotaenia forsterana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor, bredvinget vikler (vingspenn 20-29 millimeter). Hodet, kroppen og forvingen er lysgrå eller lysbrun med mørkere nettmønster. Forvingen har ikke noe tverrbånd i midten, og er ikke mørkere ved roten, men det er to mørkere flekker ved framkanten og ofte en flekk ved bakkanten. Bakvingen er hvit med brun bestøving. Levevis. Arten finnes helst i hager og parker. Larvene kan finnes på mange ulike planter men arten synes å være noe knyttet til bergflette ("Hedera helix"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa (bortsett fra Island) og også i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt over hele landet. Mesterliga-finalen 1998/99. Mesterligafinalen 1998/99 ble spilt onsdag den 26. mai 1999. Kampen ble spilt på Camp Nou i Barcelona (Spania), for å avgjøre vinneren av Champions league 1998/99- sesongen. Kampen ble spilt mellom Bayern München og Manchester United. Kampen er mest kjent for Manchester Uniteds to sene mål, som avgjorde finalen, i Uniteds fordel. Kampen endte 2-1 til United. Dette gjorde at Manchester United ble det første engelske laget til å få "Tre Treble" (Å vinne Premier League, FA cupen og Champions league). Bayern kunne også fått the treble, men siden de tapte her, fikk de bare the double. Manchester United hadde sine vanlig røde trøyer, mens Bayern brukte sine gråe. Dommeren Pierluigi Collina har sitert denne kampen som en av de mest minneverdige kamper i sin karriere, på grunn av "løvens brøl" fra publikum. Kampen. Det første målet ble scort av Mario Basler, i det fjerde minutt, på frispark. Peter Schmeichel var sjanseløs, og sto i ro, med åpen munn. Det var mange sjanser i kampen, og Bayern jublet over at de så ut til å slå selve Manchester United. Sent ut i andreomgang byttet Ferguson Sheringham inn, i forsøk om å utligne. I det åttiende minutt byttet Ferguson Solskjær inn, for å forsterke laget. I tampen av kampen klarte Beckham å få en corner. Beckham tok corneren selv. Schmeichel kom opp. Beckham slo ballen mot Schmeichel, men Bayern headet unna. Giggs ladet kanonen, og Sheringham stakk foten frem, og – United utlignet! Publikum jublet, og Basler forvandlet seg fra å smile, til å bite negler på sidelinjen. Det var lagt til 3 minutter. I tampen av ekstraminuttene, fikk Solskjær ballen. Han forsøkte å legge inn, men ballen ble blokkert til en ny corner. Schmeichel ble i målet sitt, og Beckham skrudde ballen mot Sheringham. Sheringham tok ballen med foten, og fyrte av med en gang, ballen gikk mot Solskjær. Solskjær stakk foten frem, og Bayern var sjanseløse! United hadde scort enda et! United ledet 2-1! Hele United-laget ble så glade at de rett og slett glemte bort at kampen fortsatt var i gang. Bayern så fortsatt en mulighet. De sparket i gang kampen. Men det nyttet ikke. United hadde vunnet! Boucle du Mouhoun. Boucle du Mouhoun er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den ble oppretta 2. juli 2001, og hadde ei befolkning på i 2006. Den er den nest mest befolka regionen i Burkina Faso etter Centre; 10,5 % av Burkina Fasos innbyggere bor i Boucle du Mouhoun. Regionen består av fire provinser: Balé, Banwa, Kossi, Mouhoun, Nayala og Sourou. Skalmen fyr. Skalmen fyr er et fyr i Smøla i Møre og Romsdal. Fyret har et bifyr i samme bygning. Fyrbygningen er 15,5 meter høy og lyshøyden er 24 meter. Dette gir en lysvidde på 14,8 nautiske mil. Fyrlykta har et 4. ordens linseapparat. Fyret ble forsterket i 1962 og avbemannet og automatisert 30. juni 2002. Den første fyrvokteren på Skalmen var førstestyrmann Anton Lund som var med på Gjøaekspedisjonen til Roald Amundsen. Lund hadde med seg en sledehund fra denne ekspedisjonen ut på fyret og man kan fremdeles se spor etter hunden i sementen på fyret. Klima. Det var værstasjon på Skalmen fyr fra november 1984 til mai 2002, og stasjonen er blant de stedene i landet der det er målt kraftigt vind. Under nyttårsorkanen i 1992 ble det her målt vindstyrke på 46 m/s med vindkast opp i 62 m/s (223 km/t). Stasjonen lå 13 meter over havet. Pignoise. "Pignoise" er et musikkalbum med HGH, utgitt i 2000. Dette er bandets debutalbum. Cascades (Burkina Faso). Cascades er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den blei oppretta 2. juli 2001, og hadde ei befolkning på i 2006. Den er Burkina Fasos minst folkerike region, og inneholder 3,8 % av landets innbyggere. Regionhovedstaden er Banfora. To provinser, Comoé og Léraba, ligger i Cascades. Øvstebødalen. Øvstabødalen (også skrevet Øvstebødalen) er et dalføre i Gjesdal kommune i Rogaland. Den går fra Byrkjedal i sørvest til Øvstabøstølane i nordøst. Dalen blir ofte feilaktig kalt Hunnedalen, som er navnet på dalen som fortsetter videre nordøstover til Sirdal i Vest-Agder. Øvstabødalen var i gamle dager ferdselsveien sørover for mange, og var også porten mot heiene. Det ble ofte inngått ekteskap med folk fra både Frafjord og Sirdal, og familiebåndene var tette. Det blir også fortalt sagn om risen Skark på Øvstabø som sloss med Frane i Frafjord. Det er Frane som skal ha kastet de store steinene som ligger like nedenfor. Trash Grass & Love Songs. "Trash Grass & Love Songs" er et musikkalbum med HGH, utgitt i 2001. Centre (Burkina Faso). Centre er en av Burkina Fasos 13 regioner. Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou ligger i denne regionen, og er også regionens hovedstad. Centres befolkning var i 2006; regionen er landets mest folkerike, og 11,1 % av Burkina Fasos innbyggere bor i Centre. Regionen består av bare én provins, Kadiogo. Aphelia unitana. Nordlig gulbladvikler ("Aphelia unitana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 17-24 millimeter) vikler. Kroppen er mørk, forvingen er silkegrå, ofte med mørkere ytterkant. Alle vingene har hvite kantfrynser. Bakvingen er grå, litt innbuktet bak vingespissen. Levevis. Larven lever på mange ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, og i det nordlige Asia. Miracle Working Man. "Miracle Working Man" er et musikkalbum med HGH, utgitt i 2004. Centre-Est. Centre-Est er en av Burkina Fasos 13 regioner. Regionen hadde innbyggere i 2006. Regionhovedstaden er Tenkodogo. Tre provinser utgjør regionen: Boulgou, Koulpélogo og Kouritenga. All the Men in Dresses. "All the Men in Dresses" er et musikkalbum med HGH, utgitt i 2007. Centre-Nord. Centre-Nord er en av Burkina Fasos 13 regioner. Centre-Nord hadde i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Kaya. Regionen består av tre provinser: Bam, Namentenga og Sanmatenga. Seb's Hotel. "Seb's Hotel" er et musikkalbum med HGH, utgitt i 2003. Asbjørn Skarstein. Asbjørn Skarstein (født 7. mars 1922 i Oslo, død 20. oktober 1999) var en norsk diplomat og siviløkonom. Skarstein var student ved Oslo Handelsgymnas fra 1941, og ble uteksaminert ved Norges Handelshøyskole i 1946. Etter å ha arbeidet som fullmektig i Fellesbanken ble han i 1948 ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet (UD). I 1950 var han ambassadesekretær for Norges delegasjon til OEEC og NATO. Skarstein var deretter byråsjef i UD i 1956, ambassaderåd både i Genevé i 1960 og i Brussel i 1962. Han var også underdirektør i UD fra 1965 og ekspedisjonssjef ved samme sted i perioden fra 1967 til 1975. Etter dette var han departementsråd i Handelsdepartementet frem til 1981. Fra 1981 til 1984 tjenestegjorde Skarstein som Norges ambassadør til Italia ved ambassaden i Roma, samt Norges ambassadør til Frankrike ved ambassaden i Paris i perioden 1984 til 1988. Centre-Ouest. Centre-Ouest er en av Burkina Fasos 13 regioner. Centre-Ouest hadde i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Koudougou. Regionen består av fire provinser: Boulkiemdé, Sanguié, Sissili og Ziro. Frankrike under Sommer-OL 2000. Frankrike under Sommer-OL 2000. 336 sportsutøvere fra Frankrike deltok i tjueåtte sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Frankrike ble sjette beste nasjon med tretten gull-, fjorten sølv- og tolv bronsemedaljer. Judoka David Douillet var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Centre-Sud. Centre-Sud er en av Burkina Fasos 13 regioner. Centre-Sud hadde i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Manga. Regionen består av tre provinser: Bazèga, Nahouri og Zoundwéogo. Est (Burkina Faso). Est er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den blei oppretta 2. juli 2001, og hadde i 2006 ei befolkning på. Regionhovedstaden er Fada N'gourma. Regionen består av fem provinser: Gnagna, Gourma, Komondjari, Kompienga og Tapoa. Storholmen fyr. Storholmen fyr er et fyr som ligger på Storholmen, 8 km vest av Vigra, i Giske kommune i Møre og Romsdal. Det ligg 6 km nord for Erkna fyr. Storholmen har ingen naturlig havn, og varer og folk måtte inntil 1970 heises på land fra sjøen. Fra 1970 har transporten til fyret blitt utført med helikopter. Katarina av Siena. Katharina von Siena (født 25. mars 1347 i Siena, død 29. april 1380 i Roma) var en italienske mystiker, dominikansk nonne og kirkelærer. Hun er en helgen i den katolske kirken og ble utnevnt til kirkelærer i 1970. Katarina gikk inn i Dominikanerorden i 1365. Hun ble berømt for sine syner og mystiske opplevelser og fikk etterhvert en gruppe mennester som fulgte henne. Hun grep inn i politikken og har vært delaktig i at paven flyttet tilbake til Roma fra Avignon. Frankrike under Sommer-OL 2004. Frankrike under Sommer-OL 2004. 342 sportsutøvere fra Frankrike deltok i 27 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Frankrike ble sjuende beste nasjon med elleve gull-, ni sølv- og tretten bronsemedaljer. Håndballspilleren Jackson Richardson var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Aphelia viburnana. Heibladvikler ("Aphelia viburnana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 17-24 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er gulbrun eller lyst gråbrun med utydelig nettmønster, ellers ensfarget. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Larven lever særlig på tyttebærlyng, men kan også spise blåbær, lyng, pors og mange andre lave planter. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og i det nordlige Asia. I Norge finnes den på Sør-Vestlandet. Clepsis senecionana. Rustbladvikler ("Clepsis senecionana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er litt tilspisset, lyst gråbrun med fine, rødbrune tverrstreker. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larven lever på ulike lave busker og urter, særlig blokkebær, blåbær og pors. De voksne sommerfuglene flyr om dagen, i solskinn, i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og det nordlige Asia. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Frankrike under Sommer-OL 2008. Frankrike under Sommer-OL 2008. 323 sportsutøvere fra Frankrike deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Frankrike ble tiende beste nasjon med sju gull-, seksten sølv- og atten bronsemedaljer. Padleren Tony Estanguet var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sæmund Sørensen Fiskvik. Sæmund Sørensen Fiskvik (født 22. februar 1891 på Skatval, død 27. april 1980) var en norsk småbruker, organist og politiker (Sp). Han var sønn av lærer og klokker Søren Fiskvik (1844–1914) og farfar til plateprodusent Sæmund Fiskvik (1948–). Han vokste opp ved Ragnheim skole på Skatval og kjøpte småbruket Voldsaunet (gnr. 26/2) i 1924. Fiskvik var medlem av Skatval herredsstyre 1932–1940, herredskasserer i over tyve år fra 1932, mangeårig styremedlem i Skatval Sparebank og organist i Skatval kirke i 64 år. I 1960 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje. Jokkmokks-Jokke. Jokkmokks-Jokke, egentlig Bengt S. Djupbäck, opprinnelig Bengt Simon Johansson (født 25. mai 1915 i Djupbäck noen mil nord for Vuollerim i Jokkmokk kommune, død 15. juni 1998 i Nacka) var en svensk sanger, komponist og tekstforfatter. Han tok etternavnet "Djupbäck" i 1974. Karriere. Jokkmokks-Jokke var rallar og maler før han ble artist. Han kom til Stockholm i 1954, ble lansert av Topsy Lindblom og fikk opptre på konsertstedet Nalen. Det store gjennombruddet kom i 1963 da han sang inn valsen "Gulli-Gullan", som ble hans faste nummer og signaturmelodi. Han medvirket i flere filmer på 1960-tallet, blant annet "Åsa-Nisse i rekordform". Han lå på Svensktoppen i 1971 med visa "Tillbaka till min hembygd", fikk sin første gullplate i 1972 og gjorde en turné i USA året etter. Turen strakte seg fra de svenskamerikanske bygdene i nord til Tijuana og Enzenada et stykke inn i Mexico. 29. januar 1983 ble han «kidnappet» av Lasse Holmqvist til det populære TV-programmet "Här är ditt liv" (som i norsk versjon het "Dette er ditt liv"). Der møtte han blant annet (for første gang på over femti år) sin gamle lærerinne fra skolen i Porsi. Møtet fikk ham til å fortelle opprørt om sin tidlig avsluttede skolegang og de vanskelighetene det medførte for ham i arbeidslivet. Det framkom at han hele livet hadde vært opprørt over «paragraf 48», som fastsatte minstekravet til den daværende folkeskolen. Paragrafen innebar at enkelte elever kunne avslutte skolegangen tidlig, enten på grunn av fattigdom i hjemmet eller dårlige evner til å lære («evneveike»). Tilhengerne av denne paragrafen mente at lekser ødela fattige foreldre og barns muligheter til å tjene til livets opphold. Paragrafen ble avskaffet i 1955. Videre fortalte Jokkmokks-Jokke at han hadde fått karakteren C i sang (dog ikke av lærerinnen som medvirket i programmet). Jokkmokks-Jokke gjorde mange opptredener på sykehus og aldershjem, og betalingen hans gikk mange ganger til veldedige formål. Han hadde også flere fadderbarn i U-land som han hjalp på forskjellige måter. Rundt om i Sverige ble det etablert flere foreninger med navnet «Jokkmokk-Jokkes Fan Club». Han gjorde sin siste TV-opptreden i programmet "Café Norrköping" den 22. oktober 1993. I mange år var Jokkmokks-Jokke en av Sveriges mest folkekjære og populære artister, og dro rekordpublikum ved sine opptredener, kanskje ikke mest på grunn av sin vakre sang, men på grunn av entusiasme, ekthet, naturlighet og evne til å spre glede. I mange folkeparker satte han publikumsrekorder – rekorder som fremdeles gjelder. Hans hilsningsfrase "tjosan tjosan" ble legendarisk. I mange år hadde Jokkmokks-Jokke også en fast kronikk i avisen Expressen, som på den tiden var Sveriges største aftenavis. Han ble begravd i Vuollerim i samme grav som sin kone Hildur. På gravsteinen står det «Jokkmokks-Jokke» i stedet for hans egentlige navn, etter eget ønske. Clepsis rurinana. Buskbladvikler ("Clepsis rurinana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-20 millimeter), lyst brunlig vikler. Forvingen er forholdsvis smal, blekt gulbrun. Det er en brun flekk ved roten, i midten et trekantet, brunt tverrbånd som knapt når fram til framkanten, og spissen er brun. Bakvingen er silkeaktig grå, framkanten noe lysere. Levevis. Larven lever på mange slags busker, løvtrær og urter. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og også i både det nordlige og sørlige Asia. Russland under Sommer-OL 2000. Russland under Sommer-OL 2000. 435 sportsutøvere, 242 menn og 194 kvinner, fra Russland deltok i tretti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De ble nest beste nasjon med trettito gull-, tjueåtte sølv- og tjueni bronsemedaljer. Håndballspilleren Andrej Lavrov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Inga-Lill Sundset. Inga-Lill Sundset (født 1974) er en norsk, samisk politiker som representerer Arbeiderpartiet på Sametinget for perioden 2009-13. Ved Sametingsvalget 2009 var hun 3. kandidat på APs liste i valgkrets 5. Hun ble ikke stemt inn på Sametinget for perioden 2009-13, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at Sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Inga-Lill Sundset overtok da Vibeke Larsens plass som sametingsrepresentant fra 1. mars 2010. På lokalt plan er hun styremedlem i Bodø AP. Hun er også vararepresentant i Bodø bystyre. Sundset er utdannet cand.mag, og arbeider som rådgiver i Nordland fylkeskommune. Hun er samboer og har to barn. Prins Harald av Danmark. Bryllupsbilde av prins Harald og prinsesse Helene i 1909. Prins Harald (Harald Christian Frederik) født 8. oktober 1876 i Charlottenlund, død 30. mars 1949 i København, var sønn av Frederik VIII og dermed prins av Danmark. Han ble generalmajor i Hæren. I 1909 giftet han seg med Helene Adelheid Viktoria Marie, prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg og barnebarn av Christian IXs bror Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg. Hennes mor var prinsesse av Augustenborg, tippoldebarn av Struensee og søster til Wilhelm IIs kone Auguste Viktoria. Siden 1848 hadde Augustenborgfamilien grunnet sitt krav på den danske krone ikke vært velsett, og etter første verdenskrig, ble enhver forbindelse med Wilhelm II sett på med mistenksomhet. Da prinsesse Helene under andre verdenskrig viste sympati for Vilhelm Buhl, Erik Scavenius og Tyskland, ble hun etter krigen utvist av sin svoger Christian X, og fikk først lov til å vende tilbake kort tid før Haralds død. Harald var frimurer, og i årene 1947-49 den øverste leder av Den danske frimurerorden. Sven Olsen. Sven Olsen (født 14. juni 1922, død 24. juli 2001) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet (AP). Fra 1971 til januar 1972 tjenestegjorde Olsen som statssekretær for Fiskeridepartementet under Trygve Brattelis første regjering. Han gikk av sammen med fiskeriminister Knut Hoem som følge av forhandlingsresultatet med EF. Olsen møtte på Stortinget som andre vararepresentant fra Nordland i perioden 1961 til 1965. Han har i tillegg også hatt andre verv som varamedlem i styret for «Olje/fisk-fondet» i perioden 1980 til 1983, og medlem av samme styre fra 1984 til 1987. Han var også varamedlem av Rådet for videregående opplæring i 1982, samt varamedlem av «Utvalget for fiskerifag» i perioden 1983 til 1984. Clepsis mehli. Finnmarksbladvikler ("Clepsis mehli") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Den er av få sommerfuglarter som bare er funnet i Norge, og også bare i Finnmark. Den er oppkalt etter den norske entomologen Reidar Mehl og ble beskrevet av Magne Opheim. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-18 millimeter), karakteristisk farget vikler. Framvingen er gråhvit med rødbrune tegninger, noen ganger dominerer den rødlige fargen og det hvite er redusert til flekker. Tegningene består av et rødbrunt rotfelt, et bredt, skrått tverrbånd i midten og en felt i spissen av vingen. Bakvingen er grå. Levevis. Arten forekommer på gressbakker ut mot sjøen, der den flyr om ettermiddagen og kvelden i juni-juli. Larven og dens næringsplante er ukjente. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Finnmark, der den finnes vest til Alta og øst til Vardø og stedvis er ikke så sjelden. Tross sin begrensede utbredelse er den ikke vurdert som truet. Russland under Sommer-OL 2004. Russland under Sommer-OL 2004. 446 sportsutøvere fra Russland deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De ble tredje beste nasjon med tjueåtte gull-, tjueseks sølv- og trettiåtte bronsemedaljer. Svømmeren Alexander Popov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Leo I (pave). Leo I eller Leo den Store (født omkring 400, død 10. november 461) var pave 440 – 461. Han forsvarte en ortodoks kristen lære mot blant andre monofysittistene og pelagianere. I 452 greide han å få hunnerkongen Attila til at unnlate å plyndre og ødelegge Rom. Han regnes som en av kirkefedrene og ble utnevnt til kirkelærer i 1754. Leo var en svært viktig pave og den første som fikk binavnet «den store». Han forsvarte og bygget ut den sentrale posisjonen til pavedømmen i kirken særlig ovenfor Bysants. Ifølge Leo og flere andre kirkefedre er kirken bygget på Peter etter Matteusevangeliet (kap. 16, 16-19). Dette ble tatt som forklaring og begrunnelse for særstillingen til biskopene av Roma. Cirka 250 av Leos prekener og brev er bevart og skiller seg ut med klarhet, presisjon og rytmisk prosa. Den rytmiske stilen "cursus leonicus" skulle influere kirkens språk i flere århundre fremover. Julija Tsjekaljova. Tsjekalëva på vei inn til 26. plass på 30 km i SKi-VM, Oslo 2011. Julija Vladimirovna Tsjekaljova (russisk: "Юлия Владимировна Чекалёва", født 6. februar 1984) er en russisk langrennsløper som har konkurrert internasjonalt siden 2004. Hennes beste verdenscupresultat er en 4. plass på en 15 km i Rybinsk i 2010. På prologen til 11 i Oberhof ble hun nummer fem. Gjennom hele 2010-2011-sesongen har Tsjekalijova vært den eneste russiske langrennsløperen på kvinnesiden som har prestert sånn noenlunde. Under VM 2007 i Sapporo ble hun nummer 16 på 10 km og nr. 22 på 30 km. Clepsis spectrana. Sumpbladvikler ("Clepsis spectrana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-22 millimeter(, brunlig vikler med brede vinger. Fargen er svært variabel men forvingens grunnfarge er gjerne mer eller mindre brun. Vingen har vanligvis to mørke flekker ved framkanten, den innerste er firkantet og den ytterste oval. Bak den ytterste flekken er det gjerne en liten, rund, svart flekk. Lyse individer har tydelige, fine, brune tverrstreker. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Arten lever i sumper og andre fuktige steder. Larven kan leve på mange av de plantene som vokser der. De voksne sommerfuglene flyr mellom mai og september. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra de nordligste delene. I Norge er den utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Den er vurdert som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Songs of Shame. "Songs of Shame" er et musikkalbum med Happy Dagger, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Arthur Coningham. Arthur Coningham (født 19. januar 1895 i Brisbane i Queensland, død formodentlig den 29. eller 30. januar 1948) var en høytstående offiser i Royal Air Force. Under den første verdenskrig, var han utstasjonert ved Gallipoli sammen med en styrke fra New Zealand, der han ble overført til Royal Flying Corps, hvor han ble flyveress. Conningham ble senere utnevnt til senior Royal Air Force Commander under den andre verdenskrig. Biografi. Hans foreldre skilte seg da han var sytten år og begrunnelsen for skilsmissen var hans fars gjentatte utroskap. Coningham meldte seg som frivillig til tjeneste i New Zealand Expeditionary Force i 1914. Han tjenestegjorde blant annet i Egypt og Somaliland, men han utviklet tyfoidfeber og ble invalidisert. Første verdenskrig. I 1916 begav han seg tilbake til England og meldte seg som frivillig til Royal Flying Corps. Ved slutten av første verdenskrig hadde han nådd graden major og hadde kommandoen over nr. 92 Squadron RAF. Han hadde ødelagt minst fire fiendtlige fly og deltatt i ødeleggelsen av tre andre sammen med flygerne Evander Shapard, Frank Billinge og Arthur Randell. Han ble også kreditert med sju seire for å ha gjort en fiendtlig maskin ute av kontroll. Han kom seg gjennom krigen med to skader og han ble tildelt Distinguished Flying Cross. Etter slutten av første verdenskrig, forble Coningham i Royal Air Force. På begynnelsen av 1920-tallet tjente han som flyinstruktør før han ble forflyttet til en militærbase ved Mosul i Irak. Sommeren 1923 ble Coningham forfremmet til skvadron-leder, og utnevnt som kommandant i nr. 55 Squadron. Etter videre tjeneste ved Royal Air Force College ved Cranwell and Central Flying School, ble Coningham forfremmet til Wing Commander i 1931. Det neste året ble han sendt til Sudan som senior RAF offiser. Andre verdenskrig. I 1943 ble Coningham forfremmet til Air Marshal og regisserte taktiske operasjoner fra det britiske flyvåpenet i den allierte invasjonen av Sicilia og Italia som sjef for den første allierte Tactical Air Force. Som den ledende eksponenten av taktiske krigføringen for flyene, var Coningham det opplagte valget til å lede de allierte taktiske luftstyrkene i Nord-Europa, og i januar 1944 ble han kalt tilbake til England hvor han hjalp til under planleggingen av flystøtten for landgangen på strendene i Normandie under D-dagen. Enkelte holdt ham ansvarlig for senkingen av fengselsskipene «Cap Arcona» og «Deutschland IV» den 3. mai 1945, som forårsaket 8000 dødsfall, hovedsakelig innsatte fra forskjellige tyske konsentrasjonsleirer. Dette er en av de største katastrofene som involverte skip i historien. Han forble sjef for den andre taktiske flystyken frem til 1945 juli da han ble erstattet av Sir Sholto Douglas og istedet ble han utnevnt til sjef for Flying Training Command. Coningham`s karriere endte den 1. august 1947 etter 30 år i tjenesten. Han forsvant i havet den 30. januar 1948 da da han var ombord på flyet G-AHNP Star Tiger på vei til Bermuda og krasjet utenfor østkysten av USA. I filmen Patton, blir Coningham spilt av John Barrie. Robert Nordén. Robert Fredrik Nordén (født 27. september 1926 i Oslo, død 29. juni 1998) var en norsk økonom, embedsmann og politiker for Arbeiderpartiet (Ap). Nordén var blant annet administrerende direktør for Norges statsbaner (NSB) fra 1978 til 1988. Nordén var oppvokst i Oslo og utdannet seg til cand.oecon. Han ble utnevnt til statssekretær i Samferdselsdepartementet den 15. august 1960 som en del av Einar Gerhardsens tredje regjering. Den 6. februar 1961 gikk han av til fordel for stillingen som ekspedisjonssjef ved samme departement. I 1969 ble han utnevnt til jernbanedirektør ved Norges statsbaner, en posisjon han beholdt frem til 1978 da han ble forfremmet til generaldirektør. Han forlot NSB i 1988 og overlot sin stilling til Tore Lindholt. Nordén arbeidet deretter som rådgiver ved Olje- og energidepartementet i perioden fra 1988 til 1992. Curling-EM 2009. Curling-EM 2009 for herre- og kvinnelag var det 35. EM i curling. Mesterskapet ble arrangert av European Curling Federation og ble avviklet i Aberdeen i Skottland i perioden 5.–12. desember 2009. 30 herre- og 21 kvinnelag deltok i mesterskapet. Mennenes EM-tittel ble for sjette gang vunnet av Sverige, som med Niklas Edin i spissen beseiret Sveits med 6-5 etter en ekstraomgang. Bronsemedaljene gikk til Norge, med forsvarende EM-sølvvinner Thomas Ulsrud som skip. Kvinnenes mesterskap ble vunnet av Tysklands lag med Andrea Schöpp som skip, som i finalen slo Mirjam Otts forsvarende europamestre fra Sveits med 7-5. Seieren var Tysklands 8. triumf ved EM for kvinner, og det var Andrea Schöpps 7. EM-tittel totalt. Hun hadde tidligere vunnet i 1986, 1987, 1989, 1991, 1995 og 1998. Danmark, representert med Angelina Jensens lag, endte på tredjeplassen etter å ha tapt til Tyskland i semifinalen, og Danmark vant dermed bronsemedaljer for tredje EM på rad. Menn. Mesterskapet var delt i en A- og en B-turnering. I A-turneringen spilte 10 lag om europamesterskapet. Laget som sluttet som nr. 9 og 10 i A-turneringen rykket ned i B-gruppen, mens de to beste lagene fra B-EM rykket opp i A-gruppen. A-turneringen ble spilt i Linx Arena, mens B-turneringen ble avviklet i Curl Aberdeen. Utover EM-tittelen spilte lagene om syv ledige plasser til VM i 2010. De seks best plasserte lagene i A-EM (bortsett fra Italia) ble direkte kvalifisert til VM, mens nr. 7 (bortsett fra Italia) i A-EM spilte best av tre kamper mot vinneren av B-EM om den siste VM-plassen. Italia var automatisk kvalifisert til VM som vertsland. B-EM. 20 påmeldte lag var delt i to grupper med ti lag i hver. I hver gruppe spilte lagene en enkeltturnering alle-mot-alle, og de to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til sluttspillet, som ble avviklet som et Page playoff. Vinneren og nr. 2 ved B-EM rykket opp i A-gruppen, og vinneren fikk også muligheten til å kvalifisere seg til VM 2010 i en dyst i best av tre kamper mot A-EMs nr. 7 (når Italia ikke regnes med). Nr. 3 til 14 i B-gruppen kvalifiserte seg direkte til B-EM. Lagene som sluttet som nr. 15 eller dårligere i B-EM (de lagene som sluttet som nr. 8 eller dårligere i de to gruppene), rykket ned til det nyinnførte C-EM, som fra 2010 fungerer som kvalifisering til B-EM, der to lag kvalifiserer seg til B-EM 2010. VM-kvalifisering. Sverige, Sveits, Norge, Frankrike, Tyskland og Skottland) kvalifiserte seg direkte til VM 2010, mens Italia som vertsland allerede var kvalifisert. Den siste europeiske VM-plassen gikk til Danmark, som spilte mot vinneren av B-EM, Nederland. Kampen ble vunnet av Danmark med 2-0 i kamper. Kvinner. Mesterskapet var delt i en A- og en B-turnering. I A-turneringen spilte 10 lag om europamesterskapet. Lagene som sluttet som nr. 9 og 10 i A-turneringen, rykket ned i B-gruppen, mens de to beste lagene fra B-EM rykket opp i A-gruppen. A-turneringen ble spilt i Linx Arena, mens B-turneringen ble avviklet i Curl Aberdeen. Lagene spilte om åtte ledige plasser til VM i 2010. De syv best plasserte lagene i A-EM kvalifiserte seg direkte til VM, mens nr. 8 spilte best av tre kamper mot vinneren av B-EM om den siste VM-plassen. EM-tittelen ble vunnet av Tyskland med Andrea Schöpp som skip. I finalen ble Mirjam Otts forsvarende europamestre fra Sveits beseiret med 7-5. Seieren var Tysklands 8. triumf i curling-EM for kvinner, og det var Andrea Schöpps 7. EM-tittel totalt. Bronsen gikk til Danmark representert med Angelina Jensens lag. Norge endte på 7. plass og kvalifiserte seg dermed til Curling-VM 2010 for damer. B-EM. Elleve lag var delt inn i to grupper med fem og seks lag. I hver gruppe spilte lagene en enkeltturnering alle-mot-alle, og de to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til sluttspillet, som ble avviklet som et Page playoff. Vinneren og nr. 2 ved B-EM rykket opp i A-gruppen, og vinneren fikk også muligheten til å kvalifisere sig til VM 2010 i et oppgjør best av tre kamper mot A-EMs nr. 8. Nr. 3 til 8 i B-gruppen kvalifiserte seg direkte til B-EM. Lagene som sluttet som nr. 9 eller dårligere i B-EM (de lagene som ble nr. 5 eller dårligere i de to gruppene), rykket ned i det nyinnførte C-EM, som fra 2010 fungerer som kvalifisering til B-EM, der to kvalifiserer seg til B-EM 2010. VM-kvalifisering. De syv beste lagene fra A-EM (Sveits, Danmark, Tyskland, Russland, Sverige, Skottland og Norge) kvalifiserte seg direkte til VM 2010. Den siste europeiske VM-plassen gikk til vinneren av en dyst best av tre kamper mellom A-EMs nr. 8, Finland, og vinneren av B-EM, Latvia. Denne kampen ble vunnet av Latvia med 2-0 i kamper, som dermed kvalifiserte seg til VM for første gang. Sparganothis praecana. Polarnebbvikler ("Sparganothis praecana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 20-24 millimeter), brun vikler. Palpene er lange og stikker fram som et nebb foran hodet. Forvingen er lyst gråbrun med et mørkere nettmønster, et uregelmessig, skrått, brunt tverrbånd i midten og litt mørkere vingespiss. Bakvingen er lyst gråbrun, i den ytre delen med fine, brune tverrstreker. Levevis. Ikke mye er kjent om biologien til denne nordlige arten, og larven er ukjent. Bjørk og lapprose er mulige vertsplanter. Utbredelse. Denne uvanlige arten er kjent fra spredte funn i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Russland, dessuten skal den være funnet i Alpene i Østerrike. Sparganothis rubicundana. Fjellnebbvikler ("Sparganothis rubicundana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-22 millimeter), lysbrun vikler med lange palper som stikker fram som et nebb foran hodet. Forvingen er ensfarget gulbrun med et litt mørkere nettmønster, ytterkanten er en tanke innbuktet slik at spissen er fremtredende. Det er gjerne en firkantet, lysere flekk midt på framkanten. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larven lever på blokkebær og blåbær. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa fra Slovakia og nordover, i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge finnes den mest i fjellet. Confessio Hafniensis. Confessio Hafniensis, Den københavnske bekjennelse av 1530, er en konfesjon skrevet av danske predikanter som kjempet for reformasjon av kirken i Danmark i årene opp mot 1536. Det ble nedtegnet på herredagen i København sommeren 1530, og antas å være forfattet av blant annet Hans Tausen, Peder Laurentsen, Frans Vormordsen og Jørgen Jensen Sadolin. Skriftet ble lenge ansett å være et uttrykk for den lutherdom som angivelig skal ha vokst frem i Danmark før gjennomførelsen av reformasjonen, men Niels Knud Andersen konkluderer i sin avhandling over Confessio Hafniensis fra 1954 at det først og fremst er den sveitsiske zwinglianismen som preger Danmarks første reformatoriske bekjennelsesskrift. Thesse effter screffne artikler ere the som wy predickere wthi wor kiæreste naadige herress Koninglige maiestetiss Køpstæder Køpnhaffn, Malmøø, Viborge, Aaleborge, Aszenss, Landtzkrune, Randerss, Haarsens, Køge, Ydstæde, Trælleborge oc andre stæder wdy hanss naadiss Rige tilkallid aff Almwen, Som begerer oc tørster effter sandhed oc gudtz rene ordt att høre, Wi tro stadelige oc predicke oc lære huilke article wi oc offuerbudige ere att bestaa oc beuise medt then hellige scrift oc henniss rette mening. Tortricini. Tortricini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Alle de europeiske artene utenom tre tilhører den artsrike slekten flatviklere ("Acleris"). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn vanligvis opptil 25 mm) sommerfugler med nokså brede vinger. Antennene er trådformede. Vingene er vanligvis mer eller mindre brunlige, men kan også være mer fargerike. Når sommerfuglene hviler, har de mer eller mindre klokkeform sett ovenfra. Disse viklerne har en påfallende flat kroppsform i hvilestilling. Levevis. Mens mange andre viklere kan gå på mange ulike planter, er larvene til Tortricini gjerne spesialiserte på én eller noen få vertsplanter (henholdsvis monofage og oligofage). De fleste lever på busker og løvtrær. Disse sommerfuglene flyr mest om natten og kommer ofte til lys. Arnaud Boiteau. Arnaud Boiteau (født 7. november 1973 i Angers) er en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Boiteau ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det franske lager som vant lagkonkurransen i feltritt foran Storbritannia og USA. Laget besto av Boiteau på hesten «Expo du Moulin», Cedric Lyard på «Fine Merveille», Didier Courreges på «Debat d'Estruval», Jean Teulere på «Espoire de la mare» og Nicolas Touzaint på «Galan de Sauvagere». Cochylini. Praktviklere (Cochylini) er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Tidligere ble gruppen ofte regnet som en familie for seg, Cochylidae. Utseende. Langt fra alle artene kan kalles praktfulle, men denne gruppen omfatter noen av de mest fargerike viklerne. De er storet sett forholdsvis små viklere, vingespennet er gjerne rundt 15 millimeter, med brede vinger. På farge er de ofte gule eller brunlige med ulike tegninger. De hviler med vingene taklagde over bakkroppen. Levevis. De fleste av disse artene lever i åpne områder, særlig blomsterenger. De fleste av artene har larver som lever på urter, særlig mange i kurvplantefamilien, men det er også en del som går på busker og løvtrær. Siden artene gjerne er spesialisert på én næringsplante er det forholdsvis mange sjeldne arter innen denne gruppen. Grimen. "Grimen" er et musikkalbum med Hardingrock, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. What Was Ours Can't Be Yours. "What Was Ours Can't Be Yours" er et musikkalbum med Harrys Gym, utgitt i 2010. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med niendeplass som beste plassering. Didier Courrèges. Didier Courrèges (født 15. juni 1960 i Évreux i Eure) er en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Courrèges ble olypmisk mester i hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det franske lager som vant lagkonkurransen i feltritt foran Storbritannia og USA. Laget besto av Arnaud Boiteau på hesten «Expo du Moulin», Cédric Lyard på «Fine Merveille», Courrèges på «Debat d'Estruval», Jean Teulere på «Espoire de la mare» og Nicolas Touzaint på «Galan de Sauvagere». Cédric Lyard. Cédric Lyard (født 22. januar 1972 i Grenoble) er en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Lyard ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det franske lager som vant lagkonkurransen i feltritt foran Storbritannia og USA. Laget besto av Arnaud Boiteau på hesten «Expo du Moulin», Lyard på «Fine Merveille», Didier Courreges på «Debat d'Estruval», Jean Teulere på «Espoire de la mare» og Nicolas Touzaint på «Galan de Sauvagere». Cnephasiini. Cnephasiini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Utseende. Cnephasiini er for det meste forholdsvis store (vingespenn gjerne 20-25 millimeter) og slanke viklere. De fleste av artene er kjedelig fargede i brunt og grått. Noen ligner mer på målere (Geometridae) eller gressmott (Crambidae) enn på andre viklere. Hos enkelte har hunnene reduserte vinger. Levevis. Disse viklerne er gjerne lite spesialiserte når det gjelder larvenes næringsplanter (polyfage). Mange arter er dagaktive og besøker blomster. Harrys Gym (album). "Harrys Gym" er et musikkalbum med Harrys Gym, utgitt i 2008. Dette er gruppas debutalbum. Jean Teulère. Jean Teulère (født 24. februar 1954) er en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Teulère ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det franske lager som vant lagkonkurransen i feltritt foran Storbritannia og USA. Laget besto av Arnaud Boiteau på hesten «Expo du Moulin», Cedric Lyard på «Fine Merveille», Didier Courreges på «Debat d'Estruval», Teulère på «Espoire de la mare» og Nicolas Touzaint på «Galan de Sauvagere». Live Slottsfjell 2009. "Live Slottsfjell 2009" er et konsertalbum med Heroes & Zeros og Harrys Gym, utgitt i 2009. Konsertopptaket ble gjort på Slottsfjellfestivalen i 2009. Carl Emil Bardenfleth. Carl Emil Bardenfleth (født 9. mai 1807, død 3. september 1857) var dansk embedsmann og politiker. Bardenfleth mottok sin første undervisning sammen med daværende «Prins Fritz», den senere kong Frederik VII. I 1819 ble han satt i Borgerdydskolen i København, hvorfra han ble student i 1823. Studerte deretter ved Københavns Universitet og tok juridisk eksamen med høyeste karakter i 1827. Samme år ble han utnevnt til kammerjunker og ble i 1828 ansatt som tjenestegjørende kavaler hos prinsesse Vilhelmine. Haugesund Popensemble (album). "Haugesund Popensemble" er et musikkalbum med Haugesund Popensemble, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Lauritz Nicolai Hvidt. Lauritz Nicolai Hvidt kjent som L.N. Hvidt (født 27. oktober 1777, død 16. mars 1856) var en dansk minister, nasjonalbankdirektør, forretningsmann og medlem av Den grundlovgivende rigsforsamling. L.N. Hvidt var nærmest nasjonalliberal. Han arvet i 1799 sin fars grossererforretning, men tapte sin formue i forbindelse med Napoleonskrigene. Deretter begynte han å studere jus, men allerede i 1809 ble han utnevnt til børskommisær og ble også medlem av flere kommisjoner. Hvidt gjenopptok sin forretningsvirksomhet, men ble i 1830 medlem av Nationalbankens representantskap og fra 1835 til sin død i 1856 var han Nationalbankdirektør. I Den Grundlovgivende Rigsforsamling ble L.N. Hvidt valgt til viseepresident, var medlem av finansutvalget og med på å utarbeide grunnlovs- og valgutkast. Han var minister uten portefølje i den første valgte regjering, Ministeriet Moltke I. Han ble valgt til Landstinget i 1849, men ønsket ikke å motta valget. Nicolas Touzaint. Nicolas Touzaint på «Hidalgo de l'Ile», 2008 Nicolas Touzaint (født 10. mai 1980) er en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Touzaint ble olypmisk mester i hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det franske lager som vant lagkonkurransen i feltritt foran Storbritannia og USA. Laget besto av Arnaud Boiteau på hesten «Expo du Moulin», Cédric Lyard på «Fine Merveille», Didier Courrèges på «Debat d'Estruval», Jean Teulere på «Espoire de la mare» og Touzaint på «Galan de Sauvagere». Skyld på meg. "Skyld på meg" er et musikkalbum med Haugesund Popensemble, utgitt i 2006. Albumet lå èn uke på VG-lista og endte med 23. plass som beste plassering. Kvinnelige Kvinner. "Kvinnelige Kvinner" er et musikkalbum med Heltan, utgitt i 1995. Dette ble bandets første og siste plate. M51-gruppen. M51-gruppen er en galaksehop som kan ses i stjernebildet Jakthundene. Den omfatter Malstrømgalaksen (M51), som den har sitt navn fra, og dens ledsagergalakse NGC 5195, i tillegg til Solsikkegalaksen (M63) og fire andre galakser. Det er noe usikkert hvilke galakser som egentlig hører til hopen, og noen mener at det er flere enn disse. Blant den man ser på som mulige tilhørige er IC 4263 og UGC 8320. Blue Blue Grass of Home. "Blue Blue Grass of Home" er et musikkalbum med Hemisfair, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. I'm No Elvis. "I'm No Elvis" er et musikkalbum med Herr Nilson, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Hans Jørgen Husby. Hans Jørgen Aftret Husby (født 11. september 1971) er en norsk forfatter fra Sør-Trøndelag. Han debuterte med boka "Kong Enok" som ble utgitt på Orklaposten Forlag i 2009. Han er født i Trondheim og vokste opp i Klæbu, der han tidlig utmerket seg i organisasjonslivet. Først gjennom Vassfjell 4H, 1982-1989 og senere i Klæbu Senterparti, 1989-1998. Han var også med å stiftet Klæbu Senterungdom og Klæbu Nei til EU. Nordisk Juniormester i tegning 1985. Utdannet agronom ved Skjetlein vgs, 1987-1989. Avtjente førstegangstjeneste i Hæren 1993. Drev Husby Gård i Klæbu, 1994-1998. Senere utdannet Barne og ungdomsarbeider, 2000-2005. Og studerte Psykologi ved Universitetet i Oslo, 2009-2010. Styremedlem i LLH-Trøndelag, 2008-2009 Tuesday Is My Birthday. "Tuesday Is My Birthday" er en EP med Herr Nilson, utgitt i 2008. Downhill Thrill. "Downhill Thrill" er et musikkalbum med Herr Nilson, utgitt i 2007. Long Live Herr Nilsson. "Long Live Herr Nilsson" er et musikkalbum med Herr Nilson, utgitt i 2010. Ditte Menneskebarn (film). Ditte Menneskebarn er en dansk film fra 1946 basert på romanen av samme navn av Martin Andersen Nexø. Filmen har Tove Maës i hovedrollen som den fattige unge piken som blir offer for harde sosiale forhold. Filmen har blitt sett som et av de første eksempler på en mer realistisk dansk film etter andre verdenskrig. Filmen er en av ti som er listet i Danmarks kulturkanon, en oversikt etablert av det danske kulturministeriet. Merete Ahnfeldt-Mollerup. Merete Ahnfeldt-Mollerup (født 1963) er en dansk arkitekt og ph.d., der siden 2004 har vært lektor ved Kunstakademiets Arkitektskole. Hun er tilknyttet Center for Designforskning og var formann for Kulturministeriets kanonutvalg for design. Merete Ahnfeldt-Mollerups forskningsområder er arkitekturens teori og historie, global byutvikling samt design. Hennes ph.d.-afhandling handler om arkitekten Mies van der Rohe. Hun har vært tilknyttet Columbia University som gjesteforsker, og hun vært gjestekritiker/sensor og foreleser på Metropolitan University, Cornell University, Technische Universität Berlin samt på Lunds Universitet. Som ung var hun med i BZ-bevægelsen. Garnisons kirke (København). Garnisons kirke (eller Garnisonskirken'") er en kirke i barokk som ligger ved Sankt Annæ Plads i København. Den ble oppført i perioden 1703–1706 som en kirke som primært var ment for militært personell som var stasjonert i byen. Garnisons kirke ble oppført i rød mursten over granittsokkel etter tegninger av Georg Philip Müller. Selve byggearbeidet sto i hovedsak Frederik IVs generalbyggmester W.F. von Platen for. Kirken ble innviet 24. mars 1706. Bakgrunn. På slutten av 1600-tallet hadde København utviklet seg til en garnisonsby og det var behov for nye kirker. Flåten hadde fått Holmens kirke i 1619 og i 1670 hadde Kastellet fått sin første kirke. Resten av hærens mannskap savnet et kirkelig hjemsted og var henvist til å benytte Holmens kirke. Da Sophie Amalienborg brant i 1689 klarte kapellet seg og militæret overtok det. Det var imidlertid dimensjonert til å betjene slottets beboere og var en utilstrekkelig løsning for den stadig voksende garnisonen. Da Frederik IV kom på tronen i 1699 ga han tillatelse til at det ble bygget en ny kirke for garnisonen i den sydlige delen av Sophie Amalienborgs park – «Dronningens Have» – dagens Sankt Annæ Plads. Christian V hadde hatt andre planer for dette området og hadde tidligere skjenket en ledig grunn i Dronningens Tværgade til å bygge kirken på og det var blitt utarbeidet tegninger tilpasset denne tomten i 1697. Tegningene var blitt utført av ingeniøroffiser Georg Philip Müller. Grunnplanen var det latinske korset og alt var tilpasset en modul på 10 alen (20 fot). Byggingen startet i 1703 etter Müllers tegninger under ledelse av Domenico Pelli. Allerede året etter ble det besluttet å utvide kirken; den nye tomten var større og det var bruk for så mange plasser som mulig i kirken og den nye generalbyggmesteren W.F. von Platen ble derfor satt på som arkitekt. Von Platen var nettopp kommet hjem etter en lengre studiereise i utlandet og det var sannsynligvis forventet at han ville pynte noe på Müllers enkle bygning, men han har vært tro mot de originale tegningene. Det er primært vestgavlen som er endret på. Det ble også føyet til et portalfremspring og litt mer pynt, men fremfor alt kom det et skikkelig tårn på kirken. Selv om det opprinnelige spiret (se Pontoppidans tegning) var mindre enn det man kjenner i dag, så var det markant større enn den lille rytteren Müller hadde anbragt i krysset mellom korsarmene. Kirkens navn. Kirken fikk navnet "Den Herre Zebaoths Kirke". "Hærskarenes Guds kirke" kan være et passende navn på en militær kirke, men den menige mann forsto ikke noe særlig av det. Da kirken fikk en tysk sogneprest som het Seeboth i 1767 begynte man å kalle han «Hr. Zebaoth» og navnet på kirken ble dermed noe tvetydig. Det ble derfor vanlig å referere til den som Garnisonskirken, noe man også hadde gjort under planleggingen av den og da den holdt til i slottskapellet. Først i 1921 gjorde menighetsrådet navnet "Garnisons kirke" offisielt. Formen "Garnisonskirken" brukes også. Det ytre av kirken. a>" av Laurids de Thurah, 1748. Man vet ikke med sikkerhet hvilket utseende kirkens murer hadde i starten, men man antar at de var pusset i en lys grå farve ettersom det var det von Platen foretrakk. Man vet til gjengjeld at yttermurene ble overmalt med rød kalkfarve i 1765 og det ble trukket opp hvite furer som ikke svarte til murenes riktige furer. Dette kulørte utseendet holdt til 1790 da man malte over med grå oljemaling. Det har tilsynelatende vært kirkens utseende frem til 1885, hvor man under en hovedreparasjon ved arkitekt Ludvig Knudsen renset fasadene ned til de opprinnelige murstenene og lot dem stå ubehandlet, noe de fortsatt gjør. Taket har tilsynelatende alltid vært et valmtak belagt med sortglassert tegl. Det har i perioder vært forsynt med små kvistvinduer av varierende utforming, men de er senere erstattet av små lufteventiler. Tårnets vestside er murt og de øvrige sidene er av tre. Opprinnelig har de vært malt som murverk, men i 1820 ble de kledd med blikk. Tårnet fikk et nytt og høyere spir i 1885, muligens fordi det gamle trengte å repareres og dermed benyttet man anledningen til å gjøre det større. Det er tegnet av Ludvig Knudsen. Tårnet fikk ur i 1710 – det står «anno 1710» på tegningen av uret i "Den Danske Vitruvius". Verket ble skiftet ut med et annet i 1883. Store deler av dette ble skiftet ut igjen på begynnelsen av 1900-tallet. Verket driver også uret på orgelet inne i kirken. Det er tre klokker i tårnet, hvorav den minste ble omstøpt siste gang i 1794. De to andre ble støpt om til nye størrelser (toner) i 1930. Jevnt fordelt rundt på fasaden sitter 23 høye jernvinduer i rundbuestil. Vinduene er i prinsippet like, kun med avvik hvor f.eks. inngangsportaler gjør det nødvendig. De to vinduene i vestfasaden er litt mindre enn de øvrige for at de skal kunne passe inn mellom pilastre og arkitrav. Opprinnelig satt vinduene forsenket en halv sten i muren, men ved Ludvig Knudsens restaurering i 1885 ble de flyttet inn til sin nåværende posisjon midt i muren. Tilbygg. Tilbygg til skriftestol, 1860.I 1785 ble det bygget et lite gravkapell i hjørnet mellom nordre og vestre korsarm i kirkens urtehave til etatsråd Jørgen Diederich Vett. Da det var satt som betingelse at det ikke måtte dekke noen av vinduene kan det ikke ha vært særlig større enn 2 x 3 meter. I 1805 overtok kirken det til eget bruk og det fungerte som kirkens gravkapell frem til 1851 da det ble revet. I 1851 bygget man et nytt gravkapell på den motsatte siden av kirken, altså i hjørnet mellom søndre og vestre korsarm. Det var noe større, 10 alen i kvadrat (ca. 6 x 6 meter). Det ble revet ned i 1885 da det ble bygget et gravkapell etter tegninger av Ludvig Knudsen som en frittstående bygning på den tidligere kirkegården. I 1860 ble det bygget to skriftestoler til kirken; mellom østre korsarm og h.h.v. nordre og søndre korsarm. Hver av bygningene er 10 x 10 x 10 alen og forsynt med lave tak som siden 1930 har vært koppertekket. De har vinduer av samme form som kirken, men mindre. Disse tilbyggene står fortsatt og har blant annet fungert som presteværelse og kordegnekontor. Kirkens indre. Det indre av kirken har blitt endret, reparert og fornyet mange ganger, men det har alltid vært to pulpituretasjer langs alle veggene, unntatt altergavlen og orgelgavlen. Det er endret ved dette arrangementet én gang da de to skriftestolene ble bygget til. Da måtte man kutte ut det siste faget på nederste pulpitur i begge sider av koret for å gi plass til portalinnganger til skriftestolene. Loftet er hvelvet i et flatbuet tønnehvelv som ligger over gesimskanten. Dette nødvendiggjør en takkonstruksjon uten gjennomgående bjelker fra mur til mur. I stedet ligger det stikkbjelker fra muren til pulpiturenes åttekantede søyler som dermed blir en integrert del av bygningens bærende konstruksjon. Takverket har blitt renovert flere ganger. Gulvet var opprinnelig plankegulv under stolene og fliser i gangarealene. Ettersom det ble foretatt mange jordfestelser under kirkegulvet, måtte flisene ofte legges om ettersom kistene smuldret og sank sammen. I 1817 forlangte kirkens daværende arkitekt Peder Malling at det måtte legges plankegulv i stedet, men det synes først å ha blitt ferdigstilt i 1834. De opprinnelige tegningene til kirken viser benker langs veggene med en midtgang imellom. Laurids de Thurahs tegning fra 1749 viser imidlertid tre rekker og to ganger. Om dette har vært tilfelle fra starten vet man ikke. Fotografier fra 1870-årene viser at man på det tidspunkt var gått over til to rekker og midtgang på samme måte som i dag. Benkeradene dengang var lukket, dvs. de hadde dører ut til gangen, men gavlene så ut som i dag. Thurahs plantegning viser også en annen ting: vestportalen (vender ned på tegningen), som arkitekten tydeligvis hadde tenkt som hovedinngang, fører ikke inn til kirkerommet, men til trapper til pulpiturene og til en stor lukket stol. For å holde utgiftene til byggingen av kirken nede ble det benyttet materialer fra Sophie Amalienborg, noe som også gjelder kirkeinventaret fra kapellet. Det ene av Alex Hous glasmalerier, «Hyrdernes Tilbedelse».Veggene i kirken har alltid vært hvite. Loftet har primært vært hvitt, men med varierende mengder av stukk og annen pynt. I 1930 utførte kunstneren Axel Hou et loftmaleri i korskjæringen og to glassmalerier i koret. Maleriet i korskjæringen ble tildekket igjen under renoveringen i 1960. Siden 1772 har pulpiturene fremstått i perlegrått. De to store søylene som bærer tårnet på hver side av orgelet, har vært marmorert så sent som i 1817. Stolene beskrives som kastanjebrune med perlefarvede fyllinger. Om flisegulvet vet man at da den nye altertavlen ble installert i 1724, ble gulvet mellom alter og knefall belagt med sorte og hvite marmorfliser. Kirkebygningen. Kirkens ytre fremstår i dag stort sett som etter renoveringen i 1885. Murene i røde mursten med sparsomme sandstensdetaljer og taket med sortglassert tegl. Jernsprossene i vinduene ble skiftet ut under en omfattende renovering i 1954-61 med noen med mindre felter. Dørene er malt grønne. Tårnet er kledd på de tre sidene med kopper, det samme er lanterne og spir. Kirkens utseende innvendig stammer primært fra renoveringen i 1954-61 da man tilstrebet å gå tilbake til et mer opprinnelig utseende. En del pynt som var kommet til i tidens løp ble fjernet igjen; for eksempel noen lave bur som N.S. Nebelong hadde satt inn i åpningene mellom pulpiturenes søyler ved renoveringen i 1860. Man beholdt de to stolerekkene med én midtgang fremfor å gå tilbake til tre rekker som på Thurahs tegning. Det harde plankegulvet som ligger i kirken kom til ved restaureringen i 1994-96 av akustiske grunner. Ved samme anledning ble interiøret malt; fremdeles i hvitt, perlegrått og med forgylte detaljer. Det var orgelet som gjennomgikk den største endringen. Altertavle. AltertavleKirkens første altertavle var overført fra kapellet til Sophie Amalienborgs. Den beskrives som en utskåret, forgylt ramme med et innsatt maleri av nattverden. Den menes å ha vært fra 1673 og ble benyttet i Garnisons kirke frem til 1724 da den nåværende altertavlen ble innviet. Den gamle har gått tapt. Den nåværende altertavlen har sin egen historie. Den korte versjonen er at Hans Benzon kjøpte et kammer i krypten billig i 1714 mot å betale riksdaler til den nye altertavlen. Benzon døde imidlertid i 1715 uten å ha satt denne avtalen i testamentet sitt og arvingene var ikke villige til å betale beløpet. Kirken vant allikevel saken og det ble kjøpt inn marmor fra Norge. Stenhuggeren Didrick Gercken forhåndsgodkjente stenenes kvalitet, men de viste seg allikevel å være dårlig egnet til formålet slik at både han og billedhuggeren Just Wiedewelt måtte gjøre om flere deler og sluttresultatet ble ikke så godt som forventet. Den uavhengige ekspertgruppen som skulle godkjenne arbeidet var derfor først avvisende, men godkjente det til slutt. Man erkjente sannsynligvis at resultatet ikke kunne bli bedre med de materialene man hadde. Tavlen ble stilt opp i kirken i 1724. Tavlen ble hovedrepareret i 1959 etter at det begynte å falle deler av den. Jernankrene som holdt delene på plass var så rustne at de sprengte stenen. De ble derfor skiftet ut med bronseankre. Altertavlen fremstår som fullstendig kledd med marmor, men den har en kjerne av teglsten. Farvene er sort/grå/hvit med enkelte forgylte detaljer. Teksten under midtfeltet, «Det er fuldbragt», kom til i 1860 i stedet for et skjold med delvis tysk tekst, som ikke lenger var populært. Figurene på hver side av midtfeltet symboliserer «Troen» og «Kjærligheten». Pilgrimsmuslingen som kroner tavlen hadde opprinnelig en forgylt strålekrans fremgår det av Thurahs tegning av altertavlen i "Den Danske Vitruvius". Den forsvant rundt 1930. Thurahs tegning viser også at «Troen» har hatt et kors i høyre hånd. Prekestol. PrekestolAv de inventardelene som ble overført fra Sophie Amalienborg, har prekestolen fungert best. Den stammet fra 1671. Den besto med mindre reparasjoner og vedlikehold helt frem til 1772 da den nåværende prekestolen kom til. Den er tegnet av G.E. Rosenberg og utført av C.F. Stanley. Stilen er ren klassisisme. Bildet på forsiden representerer «Troen»: en kvinne med en kalk i hånden som lener seg opp mot et kors. Prekestolen ble plassert på hjørnet av koret og søndre korsarm, hvor den fortsatt er, men helt oppe i høyde med første pulpitur. Den ble understøttet av tre tresøyler som gikk helt opp til lydhimmelen. Nebelong fikk dem fjernet under restaureringen i 1860 og erstattet av en kannelert søyle under midten av stolen. Ved samme anledning ble det anbrakt et kors på toppen av lydhimmelen. Ved renoveringen i 1960-61 flyttet arkitekt Marinus Andersen prekestolen 140 cm nedover til den høyden den sitter nå. Støttesøylen ble fjernet og erstattet av to skjulte jerndragere under stolens gulv. Nebelongs kors på lydhimmelen ble også fjernet. Døpefont. DøpefontKirken hadde ingen døpefont den første tiden. Man brukte et gammelt bord (muligens fra Sophie Amalienborg) og satte dåpsfatet på det. Man hadde et tinnfat og et sølvfat, sistnevnte skjenket kirken av Chr. v. Lente i 1706. Dåpen fant da sted ved prekestolen under pulpituret. I 1733 ga Christian VI en marmordøpefont til kirken. Det menes å være den samme som sto i Fredensborg slottskirke fra 1727-28 og opprinnelig kom fra Glückstadt. Fonten ble utstyrt med et nytt dåpsfat i tinn og dette ble benyttet til fonten ble skiftet ut. I 1739 ble fonten flyttet fra prekestolen til kirkens vestende som det kan sees på Thurahs plantegning. Ved renoveringen i 1772 ble også døpefonten skiftet ut. Akkurat som med prekestolen var det Rosenberg som tegnet og Stanley som utførte. Stilen er også her ren klassisisme. Materialet er norsk marmor. Fonten ble laget til å passe til v. Lentes sølvfat. Den gamle fonten og dens fat ble gitt til Bessastaðir kirke på Island. I 1930 ble dåpen flyttet til koret. Orgel. OrgelfasadeSom det meste av det øvrige inventaret var også kirkens første orgel overført fra slottskapellet. I 1722 skrev man kontrakt med orgelbygger Lambert Daniel Kastens om levering av et nytt orgel i 1724. Orgelet skulle ha 30 stemmer i to manualer og pedal. Underveis ble planen utvidet med 8 stemmer i et ryggpositiv og ferdigstillelsen ble forsinket til januar 1725. Rundt 1860 ble Kastens orgel kassert og erstattet av et av Knud Olsen. Det hadde 35 stemmer i 3 manualer og pedal. Kirkens tidligere organister J.P.E. Hartmann og Niels W. Gade var begge tilfreds med instrumentet. I 1923 ble det reparert og utvidet til 50 stemmer av J. Starup og Søn etter en vannskade. Om det var da ryggpositivet ble fjernet vet man ikke, men det er ihvertfall vekk på Nationalmuseets bilde fra 1967 i "Danmarks Kirker". I 1990-årene prosjekterte orgelbygger Carsten Lund et orgel som er så tett på Kastens opprinnelige barokkorgel som den nyeste instrumentforskning tillater. Det ble innviet i 1995. Det har 45 stemmer med i alt 2861 piper. Ryggpositivet ble rekonstruert. Instrumentet er særlig velegnet til tysk barokkmusikk og brukes mye til konserter. Selve orgelfasaden stammer fra 1724 og er tegnet av Kastens. Den var malt, men man vet lite om farvene. Englene var hudfarvet, blomsterkrukkene eketresfarvet og Frederik IVs monogrammer forgylt. I 1773 ble ornamentene forgylt og treverket malt hvitt. Det ble malt og forgylt igjen i 1837. Det er muligens da at den brune farven som rapporteres i 1960-årene kom til. Etter ombyggingen i 1995 fremstår fasaden i en iøynefallende rød marmorstaffering med forgylte detaljer. Det rekonstruerte ryggpositivet bærer Margrethe IIs monogram. Benker. BenkeneKirkebenkene stammer fra restaureringen i 1860 under Nebelong. Den opprinnelige farven var mørk og det var den fortsatt i 1961 da de ble malt lysegrå med hvite stafferinger på gavlene. Samtidig ble rosettene malt i hærens våpenfarver. Det nåværende farveskjema i perlegrått og bordeaux kom til ved istandsettelsen i 1995. Fane. På den nordøstre søylen i korsskjæringen sitter kirkens fane. Det er Dannebrog med Frederik IXs monogram og kirkens navn og seglmotiv i gull. Fanen er donert anonymt og innviet i 1961. Kirkegårdene og krypten. Garnisonen hadde en kirkegård lenge før den fikk en kirke. Allerede i 1660 omtales planer om en soldatkirkegård utenfor Østerport. I 1671 ble det innviet et område innenfor festningen, men utenfor byen på et udyrket strandareal. Den ligger der stadig langs Dag Hammarskjölds Allé, mellom Kristianiagade og Classensgade. Opprinnelig var kirkegården forbeholdt militæret, men under pesten i 1711 ble den åpnet for sivile også. Da kirken var bygget ville menigmann heller begraves rett ved den enn på kirkegården utenbys, så selv i 1786, over hundre år etter innvielsen, var området på det nåværende Østerbro ikke fullt utnyttet. Til gjengjeld vokste kirkegården innenbys. På sitt største i midten av 1700-tallet fylte den ut det meste av det trekantede området mellom kirken og husrekkene ut til Store Strandstræde og Norgesgade (Bredgade). Rundt 1800 foregikk det en endring i innstillingen til kirkegården utenbys, muligens fremskyndet av at det i 1796 kom en ordre om at det ikke måtte foretas flere begravelser på den innenbys (en ordre som ble tolket lempelig – de siste begravelsene fant sted i 1851). Man begynte da å selge jorden fra til eierne av nabotomtene inntil det i 1844 ikke var særlig mer tilbake enn det er i dag. Krypten med ekteparet Benzons sarkofager.Kirken har en krypt under koret. Den besto opprinnelig av tre kamre på hver ca. 4,5 x 3,5m forbundet av en gang. Adgangen foregikk fra en luke i korgulvet. I 1860 ble det søndre kammeret gjort om til fyrrom og fikk adgang utenfra. I 1934 ble det laget en tilsvarende nedgang til det nordre kammeret og døråpningen til gangen ble murt igjen. Det har blitt foretatt mange bisettelser i krypten, men mange av dem kun foreløpige inntil kisten kunne flyttes til sitt permanente sted. En av de første som fikk kisten sin satt ned i krypten, var kirkens arkitekt G.P. Müller som døde i 1706. Det ble nesten alltid brukt trekister som for lengst har smuldret vekk. Unntaket er ekteparet Benzons marmorsarkofager som fremdeles står i det nordre kammeret. Kommerceråd Hans Benzon kjøpte det nordre kammer i 1714 for 500 riksdaler til hans og hustruens sarkofager mot at han også finansierte en ny altertavle med riksdaler (se ovenfor). Kjøpet gjelder «til evig tid» og kirken skal vedlikeholde gravstedet like så lenge. Benzon ble bisatt i 1715 og ektefellen året før. Gravminner. Fra den tidligere omfangsrike kirkegården er det bevart fjorten gravminner på kirkeplassen og langs nordfasaden i den gamle urtegården. J.P.E. Hartmanns gravsten er den nyeste. Han ble begravet på dispensasjon i 1900 i sin første ektefelles grav. Ektefellen var en av de siste som ble begravet før kirkegården ble tatt ut av bruk i 1851. En gravsten i norsk marmor over «borger og brændevinsbrænder» Mathias Pedersen Nostrup og hustru fra 1760 er den eldste bevarte sten. Det oppmurte gravstedet tilhører skipsverfteier Lars Wilder «for bestandig». Han kjøpte retten til å omgi sin fars grav med en mur i 1787. Langs kirkens fasade står tre minnetavler for malerne Jørgen Sonne, Johan Thomas Lundbye og C.W. Eckersberg. Kirkeplassen huser også minnesmerker som ikke er tilknyttet graver. På plenen ut mot Sankt Annæ Plads ligger «En af de Mange»; et minnesmerke over de falne i første verdenskrig. Verket er utført af Ausa Hofman-Bang. Det ble skjenket til kirken i 1934 av kunstnerens familie. Minnesmerket over C.W. Eckersberg stammer fra 1857. Bronserelieffet er utført av J.A. Jerichau. Fra kirkeplassen skuer kirkens mest berømte prest Olfert Ricards (1872–1929) byste ut over Sankt Annæ Plads. Det har den ikke alltid gjort, opprinnelig var den anbrakt på kirkens forlengede lengdeakse og vendt mot kirken. 4 Sanger av Bob Dylan. "4 Sanger av Bob Dylan" er en EP med Ødeland Kvartal, utgitt i 1996. Ernest Joseph King. Ernest Joseph King (født 23. november 1878 i Lorain i Ohio, død 25. juni 1956) var en amerikansk admiral og kommandør på den amerikanske flåten og Chief of Naval Operations (COMINCH-CNO) under den andre verdenskrig. På COMINCH, tjenestegjorde han først under marineminister Frank Knox og senere under James Forrestal. Biografi. King fikk sin militære utdannelse ved United States Naval Academy fra 1897 til 1901, og tok eksamen der han havnet på fjerdeplass i sin klasse. I løpet av hans siste år på akademiet oppnådde han rang som kadett-kapteinløytnant, som var den høyest mulig rankingen som en kadett kunne få på denne tiden. Mens han fortsatt studerte ved akademiet var han for en stund utplassert på USS «San Francisco» (C-5) under den spansk-amerikanske krigen. Etter endt eksamen, var han utstasjonert som junioroffiser på hangarskipet USS «Eagle» (1898), slagskipene USS «Illinois» (BB-7), USS «Alabama» (BB-8) og USS «New Hampshire» (BB-25), og senere på krysseren USS «Cincinnati» (C-7). Mens han studerte ved Naval Academy møtte han Martha Rankin Egerton, opprinnelig fra Baltimore, som han senere giftet seg med i en seremoni ved Naval Academys eget kapell den 10. oktober 1905. De hadde seks døtre sammen, Claire, Elizabeth, Florence, Martha, Eleanor og Mildred, og deretter fikk de sønnen Ernest Joseph King Junior. King returnerte deretter til fastlands-USA og i 1912 ble han utstasjonert ved United States Naval Academy i Annapolis. Han fikk sin første kommando på destroyeren USS «Terry» (DD-25) i 1914, da han deltok i USAs okkupasjon av Veracruz. Han ble deretter forflyttet til den mer moderne destroyeren USS «Cassin» (DD-43). Første verdenskrig og mellomkrigstiden. Under den første verdenskrig tjente han i staben til Vise-Admiral Henry T. Mayo. På denne tiden var han ofte observatør om bord på flere britiske skip. Han ble tildelt medaljen Navy Cross «for utmerket tjeneste i tråd med sitt yrke som assisterende stabssjef i den amerikanske flåten som var utstasjonert i Atlanterhavet». Årsaken til at han ble tildelt denne prestisjetunge medaljen er noe usikre. Før den første verdenskrig ble erklært, tjenestegjorde han for det meste på forskjellige overflateskip. Fra 1923 til 1925, hadde han flere oppgaver som var knyttet til diverse ubåter. På denne tiden hadde han graden juniorkaptein. King deltok på et kort kurs ved Naval Submarine Base i New London før han tok kommandoen over en hel ubåtdivisjon. På 1920-tallet regisserte han også hevingen av ubåten USS S-51 (SS-162). I løpet av dette tiåret ble han tildelt sine tre første Distinguished Service-medaljer. I 1926 vedtok den amerikanske kongressen angående en ny lov som krevde at alle kommandører på amerikanske hangarskip skulle være kvalifisert som maritime flyvere. King rapporterte derfor til Naval Air Station Pensacola for flyopplæring i januar 1927. Han var den eneste i sin klasse på 20 personer som hadde graden kaptein. Klassen inkluderte også kommandør Richmond K. Turner. Kings karriere som flyver ble noe avkortet av en maritim forskrift som forbyr flyreiser for flyvere i alderen 50 eller over. Mellom 1926 og 1936 fløy han i gjennomsnitt 150 timer årlig. I 1932 deltok han ved Naval War College. Andre verdenskrig. a> i november 1945, samme dag det ble klart at Nimitz skulle etterfølge King som "Chief of Naval Operations". King ble utnevnt som Commander-in-Chief ved Atlantic Fleet høsten 1940, og han ble forfremmet til admiral i februar 1941. Den 18. mars 1942 ble han utnevnt til sjef for Naval Operations. Etter å ha blitt 64 år i 1942 var det egentlig påkrevd at han skulle pensjonere seg, men da King skrev en melding til president Franklin D. Roosevelt for å fortelle at han hadde nådd obligatorisk pensjonsalder svarte presidenten på notatet ved å si «Hva så, gamle toppen?». Den 17. desember 1944 ble King forfremmet til den nyopprettede rangeringen Fleet Admiral. Han pensjonerte seg fra militæret den 15. desember 1945, men ble kalt tilbake som rådgiver for marinen i 1950. Etter at han la opp sin militære karriere, bodde King en stund i Washington D.C. Ling led av et ødeleggende slag i 1947, og påfølgende dårlig helse tvang ham til å bo på Bethesda Naval Hospital i Maryland, og senere ved Portsmouth Naval Shipyard i Kittery i Maine. Han døde av en hjerteinfarkt i Kittery den 26. juni 1956 og han ble gravlagt i United States Naval Academy Cemetery i Annapolis i Maryland. These Boys and This Band is All I Know. "These Boys and This Band is All I Know" er et musikkalbum med Hiawata!, utgitt i 2009. Tittelen er hentet fra en låt av det amerikanske bandet Ugly Kid Joe. They Could Have Been Bigger Than Hiawata! "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!" er et musikkalbum med Hiawata!, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Tittelen er et nikk til Television Personalities albumet "They Could Have Been Bigger Than The Beatles" Blacks on Blondes EP. "Blacks on Blondes EP" er en EP med Hiawata!, utgitt i 2008. Tittelen er et ordspill på Bob Dylan albumet "Blonde on Blonde". Claes Kastholm Hansen. Claes Kastholm Hansen (født 18. desember 1942) er cand.phil., forfatter, skribent og samfundsdebattør. Kastholm ble utdannet i forsikring og reklame i 1966 og supplerte med en kandidatutdannelse i nordisk litteratur i 1975. Han var kandidatstipendiat ved Københavns Universitet 1976–1979. Senere samme år ble han ansatt som litteratur- og tv-anmelder ved "Politiken", hvor han var frem til 1983. Fra 1984–1988 var han filmkonsulent hos Det Danske Filminstitut, og fra 1990 journalist og lederskribent ved "Politiken". Allerede i 1992 skiftet han til TV 2, hvor han frem til 1994 var redaktør for programmet "Bogcafé". I 1995 ble han redaksjonssjef på "Ekstra Bladet", og var sjefredaktør samme sted fra 1997–1999, bl.a. med ansvar for kulturstoffet. Siden 2000 har han vært kommentator i "Berlingske Tidende", hvor han sammen med blant andre Egon Balsby og Farshad Kholgi skriver spalten "Groft sagt". Kastholm har dessuten vært medlem av Kunstrådet og formann for rådets litteraturutvalg, liksom han var medlem a det kulturministerielle utvalg som utarbeidet Kulturkanonen. I 2004 var han med og stiftet den borgerlig-liberale tenketank CEPOS. Isabella Martinsen. Isabella Martinsen (født 1979 i Tromsø) er en norsk værmelder for StormGeo. Hun var værmelder i ti år på TV 2, og sluttet 31. desember 2010 på grunn at hun ikke lengre ønsket å pendle fra Oslo til Bergen, da hun flyttet til Oslo i 2009. TV 2 meldte 9. januar 2012 at hun var tilbake på som værmelder i kanalen, men på halv tid og i "God morgen, Norge!"-redaksjonen. Hun presenterte sin første værmelding etter «comebacket» 1. mars samme år. Martinsen studerte journalistikk på Merkantilt Institutt, og har deltatt i flere TV-programmer. Hun ble av bladet Mann kåret til Norges mest sexy kvinne i 2010, og var avbildet på forsiden flere ganger. Hun var tidligere gift med Finn-Erik Rognan, og de har en datter. Et langsomt farvel. "Et langsomt farvel" er et musikkalbum med Hjerterknekt, utgitt i 2010. I ly av mørket. "I ly av mørket" er et musikkalbum med Hjerterknekt, utgitt i 2006. Tivoli (album). "Tivoli" er et musikkalbum med Hjerterknekt, utgitt i 2001. Så langt. "Så langt" er et samlealbum med Hjerterknekt, utgitt i 2004. Hjerterknekt (album). "Hjerterknekt" er et musikkalbum med Hjerterknekt, utgitt i 1997. Jens Christian Grøndahl. Jens Christian Grøndahl (født 9. november 1959 i Lyngby) er en dansk forfatter. Han mottok i 1995 Herman Bangs Minnelegat og i 1998 De Gyldne Laurbær. Ny morgen, ny dag. "Ny morgen, ny dag" er et musikkalbum med Hjerterknekt, utgitt i 1993. Dette er bandets debutalbum. Ennå passe gal. "Ennå passe gal" er et musikkalbum med Hjerterknekt, utgitt i 1995. Otto Mortensen. Otto Jacob Hübertz Mortensen (18. august 1907 i København – 30. august 1986) var en dansk pianist, komponist og musikkforsker. Otto Mortensen ble etter studentereksamen opptatt på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium for å utdanne seg til pianist. Der hadde han blant annet Christian Christiansen, Knud Jeppesen og P.S. Rung-Keller som lærere. I 1930 avholdt han debutkonsert som pianist og hadde deretter i noen år en karriere som akkompagnatør, solist, kammermusiker og underviser. I årene 1937-1956 var han opera-repetitør ved Det kongelige Teater og fra 1942 til 1966 lærer ved Musikkonservatoriet i denne disiplin. I tillegg arbeidet han inn imellom som dirigent for blant annet det Det Kongelige Kapel, Opera Comiques orkester i Paris og i Danmarks Radio. Allerede mens han gik på konservatoriet ble Otto Mortensen opptatt av en av tidens strømninger: å utbre musikalske ferdigheter til byenes store nye befolkningsgrupper. Det var en tanke som kom fra Tyskland i 1920-årene med folk som Fritz Jöde, Paul Hindemith og Carl Orff, og hadde mange forkjempere i Danmark, blant annet Jørgen Bentzon, Bernhard Christensen, Poul Henningsen, Ejnar Jacobsen, Erling Brene og frem for alt Finn Høffding. Der ble opprettet såkalte folkemusikskoler, og man skrev bruksmusikk til bestemte formål, gymnastikk, fotballkamper, kabareter og teatermusikk. En annen konsekvens av disse tanker var Otto Mortensens utgivelse av noen klaverskoler og en blokkfløyteskole, der var med og innvarslet blokkfløytens renessanse i Danmark. Omkring 1930 var Otto Mortensen flere ganger i Berlin for å studere hvordan man der grep saken med folkemusikskolene an. I 1950-årene vendte Otto Mortensens interesse seg mot mere teoretiske musikalske emner og han gjennomførte et studium ved Københavns Universitet og ble i 1956 (mag.art.) i musikkvitenskap. I den sammenheng skrev han forskjellige vitenskapelige artikler og bøker: "Harmonisk analyse efter grundbas-metoden" (1954), "Om Buxtehudes dansesatser for klaver", "Om polsk-dansen i Danmark". Fra 1966 til 1974 var han deretter lektor i Musikvidenskab ved Århus Universitet. Musikken. Otto Mortensens verkrekke er ikke lang, men han etablerte seg som den siste store komponist av sanger i den tradisjon som kalles «Den danske sang». Den oppsto i tilknytning til folkehøyskolene i annen halvdel av 1800-tallet. Dens fremste eksponenter var uten tvil Carl Nielsen og Thomas Laub. De bygget på mange andre komponisters forarbeide, og de fulgtes av andre, hvorav de viktigste var Thorvald Aagaard, Oluf Ring, Poul Schierbeck og altså Otto Mortensen. Hans sanger synges stadig, og mens han stadig levde kunne han oppleve at Kim Larsen sang "Kringsatt av fiender" på sin plate "231045-0637" i 1979. Ut over disse sanger, skrev Otto Mortensen også verker for kammerensembler og for orkester. Disse verker var skrevet i nyklassisk (neoklassisistisk) stil med inspirasjon fra samtidens franske komponister, som f.eks. Darius Milhaud, som han studerte hos i 1939. Dessuten laget han en lang rekke meget brukte korarrangementer av danske folkeviser og andre sanger og sine siste år arbeidet han meget med nye melodier til salmer, blant annet «At sige verden ret farvel». Erik Magnussen. Erik Magnussen (født 31. mars 1940) er en dansk keramiker og designer. Magnussen har designet mange hverdagslige bruksgjenstander; ofte med en nyskapende vri. Etter endt utdannelse ved Kunsthåndværkerskolens keramiklinie var han ansatt hos Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik og satte sitt preg på utviklingen av fabrikkens serviser. Han har hatt egen tegnestue siden begynnelsen av 1960-tallet og har i tillegg til samarbeide med Bing & Grøndahl også hatt engasjementer for blant annet A/S Stelton og Georg Jensen Sølvsmedie. Virgohopen. Virgohopen er en galaksehop som kan ses i stjernebildet Jomfruen (latin: "Virgo"). Hopen består av omkring 1300 (og kanskje opptil 2000) galakser. Hopen er sentrum i den adskillig større Virgo-superhopen, som den lokale gruppen, inkludert vår egen galakse Melkeveien befinner seg i. Home Groan (album). "Home Groan" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 1997. Dette er bandets debutalbum. Comahopen. Comahopen er en galaksehop som kan ses i stjernebildet Berenikes hår og som inneholder mer enn tusen lysstarke galakser. Astrodome. "Astrodome" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 1999. Jisreeldalen. Jisreeldalen er meget fruktbar og er et omfattende jordbruksområde. Jisreeldalen eller skrevet Jisre’el (hebraisk: עמק יזרעאל‎, "Emek Yizre'el") er et grønt, fruktbart sletteområde i Israel sør for nedre Galilea. Høylandene i Samaria og Gilboafjellet grenser mot dalen fra sør og de nordlige utkantstrøkene av Vestbreddens byer Jenin og Tulkarem har spred seg inn i den sørlige delen av dalen. Til vest ligger Karmelhøydene og i øst ligger Jordandalen. Dalen er det viktigste jordbruksdistriktet i Israel, dekket med marker av hvete, bomull, solsikker og korn, foruten også gressmarker for store mengder sauer og kyr. Den gamle handelsvegen fra Egypt til Syria og Mesopotamia passerte gjennom sletten som derfor hadde stor strategisk betydning. Området var skueplass for en rekke strider og slag som er nevnt i Bibelen, foruten kamper mellom britene og tyrkerne under den første verdenskrig. Etymologi. Jisreeldalen har sitt navn fra oldtidsbyen Jisre’el (kjent på arabisk som زرعين‎, Zir'in) og som var lokalisert på en lav høyde med utsyn over den sørlige enden av dalen, skjønt en del forskere mener at navnet til byen har sin opprinnelse fra den stammen som grunnla det, og deres eksistens er nevnt i Merneptahstelen. Ordet Jisre’el består av to hebraiske rotord, i betydningen «å så» og «mektig» (det vil si Gud), satt sammen gir det meningen «Gud sår», det vil si betydning «Det som Gud gjør fruktbart». Betegnelsen Jisreeldalen har tidvis blitt benyttet for å referere til den sentrale delen av dalen rundt byen Jisre’el mens den sørvestlige delen var kjent som Megiddodalen etter oldtidsbyen Megiddo som var lokalisert der, og hvor de eldste delene av ruinene er datert til ca. 3500 f.Kr. Over tid har ulike sivilisasjoner gitt ulike navn til dalen. Området har også blitt kalt for dalen "Esdraelon", hvor navnet Esdraelon var koinégresk under hellenistisk tid og kun en gresk gjengivelse av Jisreel. Den har også blitt kalt for dalen "Zirin" (arabisk: سهل زرعين‎, "Sahel Zir'in"). Dannelse. Dalen var kanskje en gang en kanal hvor Dødehavet, lokalisert sørøst for dalen var forbundet med Middelhavet. For rundt to millioner år siden steg landet mellom Middelhavet og Riftdalen (betegnelse for et enormt geografisk system av forsenkninger mellom den afrikanske kontinentalplate og de arabiske kontinentalplaten). Forbindelsen mellom Middelhavet og Dødehavet gikk tapt, og den periodiske strømmen fra Middelhavet stoppet opp. Resultatet var at Dødehavet ikke lenger hadde en forbindelse til havet og over tid, grunnet større evaporasjon (fordampning) foruten tilstrømning av overflatevann, ble Dødehavet meget salt. Bibelsk historie. I tillegg til bosetningene ved Jisre’el og Megiddo har det vært en rekke andre historiske steder i dalen, blant annet Beit She'an og Shimron. Den største moderne bosetningen i Jisreeldalen er byen Afula (hebraisk: עפולה‎, arabisk: عفولة‎), også kalt for «Jisreeldalens hovedstad» (hebraisk: בירת העמק‎) hvor de arkeologiske undersøkelsene har indikert nær uavbrutt bosetning på stedet via Ghassulienkulturen i kobberalderen (ca 4500-3300 f.Kr.) og til det muslimske Ajjubide-dynastiet på 1000-1200-tallet e.Kr. Det er ansett å ha vært den bibelske byen Ofra som "Dommernes bok" identifiserer som hjembyen til Gideon. Dalen utgjorde en hendig og lett handelsrute gjennom Levanten framfor å krysse fjellene på sider, og en stor trafikk i årenes løp har gått gjennom den. Grunnet områdets strategiske plassering har det også vært flere historiske slag her, det tidligste slaget som vi har kunnskap om via bevarte tekster var slaget ved Megiddo på 1400-tallet f.Kr. mellom hærstyrker fra oldtidens Egypt og en stor kanaanittisk sammenslutning under ledelse av kongen i Kadesj i dagens Syria. På grunn av terrenget kunne egyptiske stridsvogner kun reise så langt som til Jisreeldalen og til dalen nord for Hulasjøen, som muligens er identisk med det som kalles Meromvannet i Bibelen. I henhold til Bibelen var dalen også scene for en militær seier for israelittene, ledet av Gideon, mot mijanittene, amalekittene og «andre stammer i øst», men ble senere lokaliseringen hvor israelittene, ledet av kong Saul, ble beseiret av filisterne. I henhold til tekstkritiske bibelforskere er redegjørelsen om den filistiske seieren utledet fra den såkalte monarkistiske kilden, i kontrast til den såkalte republikanske kilden, som plasserte den filistiske seieren over israelittene ved Gilboafjellet. I kristen eskatologi (læren om de siste tider) er det antatt at det forutbestemt at dalen vil bli stedet for det nestsiste slaget mellom det gode og det onde (det endelige slaget skal skje 1000 år senere i Jerusalem), kjent som slaget til Harmageddon i henhold til "Johannes' åpenbaring" 16:16-21. Harmageddon er et ord avledet fra Megiddo. Se fortalt i "Andre Kongebok" 9:1-10, etter at Jehu har drept kong Joram av Israel konfronterer han Jesabel ved Jisre’el og ba innstendig hennes evnukker om å drepe Jesabel ved å kaste henne ut av et vindu. De går med på det, slengte henne ut gjennom vinduet og etterlot henne på vegen nedenfor å bli spist av hunder. Kun hennes hodeskalle, føtter og hender ble igjen. Moderne historie. En ruin kalt for festninge Zerín, avbildet en gang på 1880-tallet. Osmansk styre - 1800-tallet e.Kr.. I 1852 reiste den amerikanske skribenten Bayard Taylor gjennom Jisreeldalen, noe han beskrev i sin bok fra 1854, "The Lands of the Saracen; or, Pictures of Palestine, Asia Minor, Sicily and Spain": «et av de rikeste distrikter i verden.» Den engelske reisende og skribenten Laurence Oliphant som besøkte dalen 'Akko Sanjak', som han kalte det, i 1887, den gang en underprovins av 'Beirut Wilayah', skrev at dalen Esdraelon, det vil si Jisreeldalen, var «en enorm stor sjø av bølgende hvete med dens landsbykronete hauger som steg opp som øyer, og det presenterte et av de mest påfallende bilder av frodig fruktbarhet som det er mulig å motta.» På 1870-tallet kjøpte familien Sursock i Beirut (i dagens Libanon) landområdet fra den osmanske regjeringen for rundt 20 000 pund. Mellom 1912 og 1925 solgte Sursockfamilien, den gang under det franske mandatet i Syria, deres 80 000 acre (320 km²) med land i Jisreeldalen til den sionistiske bosetningsforbundet, "American Zion Commonwealth" (hebraisk: קהילת ציון אמריקאית‎), for rundt 750 000 pund. Forbundet kjøpte landet for jødisk bosetning og Keren Kajemet LeYisrael, det jødiske nasjonalfond. Det britiske mandatet, 1918-1948. Etter disse salgene ble de rundt 8000 arabiske landarbeiderne som levde i 22 landsbyer og som hadde arbeidet for de gamle landeierne forvist. En del nektet å forlate området, som i Afula (El-Ful), men imidlertid besluttet de nye eierne at det ville være upassende at disse landarbeiderne forble som arbeidere på landområder som var beregnet for jødiske arbeidere, og de aktet også å følge den sosialistiske ideologien til Yishuv, og mente at det ville være galt for en (jødisk) landeier å utnytte landløse (arabiske) arbeidere. Britisk politi hadde blitt benyttet for å kaste ut en del og de hjemløse drev mot kysten på jakt etter nytt arbeid, og endte opp utenfor byer som Jaffa og Haifa. Etter landoppkjøpene ble de første bosetningen opprettet etter at bosetningsforbundet hadde grunnlagt dagens by Afula og sumpene ble drenert. Den første moshav (jødisk samfunn) ble bosatt i dalen den 11. september 1921. Etter de utstrakte arabiske opptøyene i 1929 i det daværende britiske mandatet Palestina ble den kongelige Hope Simpson-kommisjonen utpekt for å søke etter årsaker og botemidler for uroen. Kommisjonens funn i henhold til «regjeringens ansvar overfor arabiske kultivatorer» var at de jødiske myndighetene «ikke hadde noe som kunne klandres» i kjøpet av dalen, og anmerket den høye utbetalingen og at jordarbeiderne hadde mottatt økonomisk kompensasjon som de ikke var juridisk forpliktet til. Israel, 1948. I dag er Jisreeldalen en grønn og frodig slette, dekket med jordbruksområder bestående av hvete, bomull, solsikker og korn, foruten også tallrike flokker av sauer og kyr. Området er underlagt Jisreeldalens regionale råd, Mo'atza Azorit Emek Yizra'el. Det består av 15 kibbutz, 15 moshavim, 6 kommunale bosetninger, og to arabiske beduinlandsbyer. Siden 2006 har det vært planer om å bygge en internasjonal flyplass i dalen, men per 2011 har det vært sterk motstand lokal mot dette. Addicted. "Addicted" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 2001. The Cream of the Crop. "The Cream of the Crop" er et samlealbum med Home Groan, utgitt i 2003. The Opening Act. "The Opening Act" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 2004. Fish (album). "Fish" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 2000. Raccoon. "Raccoon" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 2002. Modern Man. "Modern Man" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 1998. Hey Revolution Now! "Hey Revolution Now!" er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 2006. Randall Meyers. Randall Bruce Meyers (født 1955 i USA) er en amerikansknorsk komponist bosatt vekselvis i Oslo og i Spoleto, Italia. Han studerte ved Guildhall School of Music and Drama i London fra 1970 til 1974 og ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien i perioden 1975–79. Romania under Sommer-OL 2004. Romania under Sommer-OL 2004. 108 sportsutøvere, femtiåtte kvinner og femti menn fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Romania kom på fjortende plass med åtte gull-, fem sølv- og seks bronsemedaljer. Roeren Elisabeta Oleniuc-Lipă var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Hauts-Bassins. Hauts-Bassins er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den ble oppretta 2. juli 2001, og hadde i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Bobo Dioulasso. Regionen består av tre provinser: Houet, Kénédougou og Tuy. Zhongxiang. Zhongxiang (kinesisk: 钟祥; pinyin: "Zhōngxiáng") er et byfylke i byprefekturet Jingmen i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byfylket har fått tilnavnet «det lange livs by». Det har Kinas høyeste gjennomsnittlige levetidsforventning, på 75,9 år. Superhop. Superhoper er en løs samling galaksehoper med opptil titusentalls galakser og flere hundretall millioner lysårs størrelse. Kanskje er superhoper den største formen for samlegrupper i universet, slik at det altså ikke fins noen grupper som de igjen er samlet i. Virgohopen og vår egen galaksehop, som kalles Den lokale gruppen regnes til samme superhop. Den kalles gjerne Virgo-superhopen. Virgohopen ligger etter alt å dømme i sentrum av superhopen. Nord (Burkina Faso). Nord er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den ble oppretta 2. juli 2001, og i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Ouahigouya. Regionen har fire provinser: Loroum, Passoré, Yatengo og Zondoma. Plateau-Central. Plateau-Central er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den ble oppretta 2. juli 2001, og hadde i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Ziniaré. Regionen består av tre provinser: Ganzourgou, Kourwéogo og Oubritenga. Sahel (Burkina Faso). Sahel er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den ble oppretta 2. juli 2001 og hadde innbyggere i 2006. Regionhovedstaden er Dori. Regionen består av fire provinser: Oudalan, Séno, Soum og Yagha. Sud-Ouest (Burkina Faso). Sud-Ouest er en av Burkina Fasos 13 regioner. Den ble oppretta 2. juli 2001, og hadde i 2006 innbyggere. Regionhovedstaden er Gaoua. Regionen består av fire provinser: Bougouriba, Ioba, Noumbiel og Poni. USA under Sommer-OL 2000. Utøvere fra Sydney under åpningsseremonien i Seoul i 2000. USA under Sommer-OL 2000. 586 sportsutøvere fra USA deltok i trettien sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. USA ble beste nasjon med trettiseks gull-, tjuefire sølv- og trettien bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Cliff Meidl var landets flaggbærer under åpningsseremonien. EST. EST, Est eller est har flere betydninger. SS-tjenestemedalje. SS-tjenestemedalje ("SS-Dienstauszeichnung") er en utmerkelse ifra Det tredje rike. Utmerkelsen ble gitt i form av er en medalje og et tildelingsbevis, og ble innstiftet av Adolf Hitler 30. januar 1938. Medaljene ble designet av professor Karl Diebitsch fra München. Den ble utdelt til Schutzstaffel-personell (SS) i SS-Verfügungstruppe, SS-Totenkopf-Verbände og SS-Junkerschule som hadde utført lang og tro tjeneste. Grader. Alle kom med blå medaljebånd, de to høyeste klassene ofte med SS-runene på båndet. Robert, hertug av Chartres. Robert Philippe Louis Eugène Ferdinand, "prins av Orléans", "hertug av Chartres" (f. 9. november 1840, d. 5. desember 1910) var en yngre sønn av Ferdinand Filip av Orléans og Helena av Mecklenburg-Schwerin, og sønnesønn av Ludvig Filip av Frankrike. Han var far til blant annet Marie av Orleans og Henri, prins av Orléans. Henri, prins av Orléans. Henri Philippe Marie (født 16. oktober 1867, død 9. august 1901) var en sønn av Robert, hertug av Chartres. Han døde da han var på reise i Saigon i august 1901. Træleborg (Tønsberg). Træleborg er et strøk i Tønsberg by i kommunen med samme navn. Området ligger strategisk til i forhold til båttrafikk mellom Oslofjorden og Tønsberg, på et nes mellom Presterødkilen og Kanalen. Dagens Tønsberg havn ligger i ytre del mot Kanalen. Træleborg skole ligger i området, som ellers preges av forretningsdrift og boligområder. Sjøområdet i sør er et fjordbasseng som heter Træla. Navnet peker mot at det muligens kan ha vært en borg her i vikingtiden. Trelleborg – samme navn, med en litt annen rettskriving, er brukt om flere steder i Sverige og Danmark der det ved utgraving er dokumentert en spesiell type ringborger fra vikingtiden. Ingen arkeologiske undersøkelser er så langt foretatt av området i Tønsberg. Shudraka. Śudraka var psudonymet på abhira-kongen Indranigupta, som ble konge i India ca 248-249 e.Kr. Śudraka oppgis som forfatteren av tre sanskrit-dramaer: "Mricchakatika" («den lille leirvognen»), "Vīṇāvāsavadattakathā" og en kort enakts monolog ("bhana") med tittelen "Padmaprabhritaka". John W. Henry. John William Henry II (født 13. september 1949 i Quincy, Illinois) er amerikansk forretningsmann og rådgiver innen futures- og valutahandel. Han grunnla John W. Henry & Company (JWH) og er hovedeier i Fenway Sports Group, som eier Boston Red Sox og Liverpool FC, samt medeier i Roush Fenway Racing. I mars 2006 anslo Boston Magazine hans formue til $ 1,1 milliarder, men bemerket at hans selskap hadde nylig opplevd problemer. I mai 2007, bemerket rapporter i Wall Street Journal og Bloomberg ytterligere vansker med firmaet. Tidlig liv og karriere. Foreldrene til John var bønder, og han vokste opp i Illinois og Arkansas. Han led av astma, og da han var 15 valgte hans familie å flytte til Apple Valley i California. Etter at han ble uteksaminert fra Victor Valley High School i Victorville, gikk han på Victor Valley College, deretter University of California i Riverside, Irvine, og Los Angeles), hvor han tok hovedfag i filosofi, men tok ikke eksamen – delvis et resultat av at han turnerte med to rock and roll-band; Elysian Fields og Hillary. Henry startet handel med mais- og soyabønne-futures, for å lære det grunnleggende om sikring av prisrisikoen ved å ha en beholdning av disse varene, enten det er på lager eller på marken. I 1976 spurte en varemegler på Reynolds Securities ham om å gi råd til andre bønder, men han avslo. Etter å ha tilbrakt en sommer i Norge med sin første kone, Mai, utviklet Henry en mekanisk metode for følging av trender ved håndtering av en handlekonto for terminkontrakter. Han testet sin trend-reverseringsmetode – som aldri gikk ut av markedet, men alltid hadde en posisjon (enten lang eller kort) i hvert av markedene til kontoens «kurv» av varer – med sine egne penger. Da testene viste seg å være vellykket, grunnla han JWH i 1981, og åpnet et lite kontor over gaten fra flyplassen i Irvine, California, og begynte å markedsføre sin metode til de største fondsmeglerforetakene innen varehandel i Amerika. Det viste seg så vellykket at han i 1983 flyttet til betydelig større lokaler på Fashion Island i Newport Beach. I 1989 flyttet JWH til Westport, Connecticut og Henry flyttet til Boca Raton, Florida. To år senere etablerte JWH et kontor i Boca Raton. John W. Henry & Company, Inc.. JWH ble etablert i 1981, og begynte å ta profesjonelle kunder i 1982. Foretakets management-metoder gjør mekaniske, ikke-skjønnsmessige handelsavgjørelser som en reaksjon på systematiske bestemmelser for reversering i hvert marked. Metodene har som uttrykkelig målsetning å utelukke ikke bare menneskelige følelser, men også enhver subjektiv vurdering av slike ting som de såkalte fundamentaler, i å utløse markedsbeslutninger. Hilma og Roger. «Hilma og Roger» er en norsk sang med tekst av Alf Prøysen og melodi av Robert Normann (noen steder er melodien oppgitt å være tradisjonell). Sangen er en skillingsviseparodi og ble første gang innspilt av Alf Prøysen i duett med Inger Jacobsen den 4. juni 1962, arrangert av Ragnar Danielsen og akkompagnert av hans orkester, og utgitt på singleplate som bakside til «(For her er det) Solskinn og sang». Prøysen spilte inn «Hilma og Roger» på ny sammen med Gerd Røstad og Willy Andresens ensemble i august 1968, lansert som bakside av singlen «Den nye ‘Tordivelen og flua’», en av Prøysens få stereo-utgivelser. Gungnip gugeowon. Nasjonalt institutt for koreansk språk (hangul: "Gungnip gugeowon", engelsk: "National Institute of the Korean Language") er det øverste rådgivende organ for koreansk språk. Det ble etablert 23. januar 1991 og holder til i Gangseo-gu, Seoul, Sør-Korea. Instituttets direktør er Lee Sang-gyu. Instituttets forgjenger var "Forskningsinstituttet for koreansk språk" som var en avdeling av det nasjonale vitenskapsakademiet og ble opprettet 10. mai 1984. Instituttet ble i 1991 overført fra utdanningsdepartementet til kulturdepartementet og fikk da nytt navn. Nærøysund fyr. Nærøysund fyr er et fyr som ligger på vestsiden av Nærøysundet i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fyret ble reist i 1904, og erstattet av en fyrlykt i 1984. Fyret disponeres av sjøheimevernet, men kan leies. Prestøy fyr. Prestøy fyr var et fyr som lå på Prestøya, på østsida av Nærøysundet i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fyret ble nedlagt i 1904, og erstattet av Nærøysund fyr. I dag står bare grunnmuren igjen av fyrbygningen. Nu, pogodi! a>, her haren og ulven i "Nu, pogodi!" (Ну, погоди!) Nu, pogodi!, på russisk Ну, погоди! («bare vent!»), på tysk kalt "Hase und Wolf" («hare og ulv»), er en komisk, russisk tegnefilmserie om en småkriminell ulv som forgjeves jakter på en uskyldig hare. Serien ble opprinnelig produsert i Sovjetunionen av Sojusmultfilm som mellom 1969 og 1986 lagde 16 korte episoder med figurene. Det er siden lagd fem nye filmer. Serien inneholder slapstick-humor og lite tale, og handlingen foregår i et moderne miljø med dyr i menneskeroller, hvorav de fleste hjelper haren å komme unna. Den ble svært populær som TV- og kinounderholdning for barn i flere av de tidligere østblokklandene. Pierre Mendès France. Pierre Mendès France (født 11. januar 1907 i Paris, Frankrike, død 18. oktober 1982) var en jødisk fransk politiker. Av yrke var han advokat. Han var medlem av nasjonalforsamlingen i en årrekke, og var premierminister 1954–1955. Partipolitisk tilhørte han det radikalsosialistiske partiet, men på sine eldre dager stilte han seg bak Mitterrand som medlem av Parti Socialiste. Lettmetall. Lettmetall er en fellesbetegnelse på metaller med lav atommasse. Med lettmetaller menes ofte metaller med en densitet opp til 4 500 kg/m³, men grensen mot andre metaller er ikke entydig. De viktigste lettmetallene er aluminium, magnesium, titan og beryllium. Disse metallene og deres legeringer har stor hardhet i forhold til vekten. Litium, kalsium, kalium, natrium og scandium regnes også som lettmetaller. Anvendelse. Aluminium brukes i transportmidler som biler, båter, tog og fly og innen romfart, bokser til drikkevarer, aluminiumsfolie, takplater og mange slags konstruksjoner som møbler. Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som «vinduer» i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. «Måneraketten» Saturn 5 hadde for eksempel dyser av rent beryllium. I kjernefysiske våpen blir beryllium brukt som nøytron-reflektor rundt ladningen for å redusere den kritiske massen. Litium brukes i litiumbatterier og til medisinsk bruk. Magnesium brukes i aluminiumslegeringer for å gjøre det sterkere. Det benyttes også i fyrverkeri. Magnesiums lave vekt og gode elektriske egenskaper gjør at det er mye brukt i mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr. Titan brukes alene eller i legeringer som materiale til romraketter, jetfly, ubåter, verktøy samt tennis- og squash-racketer. Til medisinsk bruk egner titan seg godt som implantat-materiale, på grunn av at det ikke er giftig og ikke utløser frastøtningsreaksjon i kroppen. Ramapesiini. Båndviklere (Ramapesiini) er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Gruppen omfatter seks arter i Norge som blir plassert i hver sin slekt. Utseende. Stort sett middelsstore (de norske artene har vingespenn mellom 12 og 19 millimeter) viklere med brede vinger. De fleste artene er mer eller mindre brunaktige på farge, og forvingen har vanligvis et tydelig, mørkere tverrbånd i midten. Levevis. Båndviklerne har larver som lever på urter, busker og løvtrær. Artene i denne gruppen er vanligvis ikke spesialisert på én vertsplante, men kan bruke mange forskjellige. Olof Kolmodin. Olof Kolmodin, (født 26. mai 1690 i Nysätra, Uppsala län, død 8. april 1753) var en svensk prest, forfatter og salmedikter. Han var kyrkoherde i Flo i Skara stift. Olof Kolmodin var sønn av kontraktsprosten Johannes Kolmodin og Elisabeth Schultin, sønnesønn til Michael Kolmodin og Christina Emporagria og nevø av salmedikteren Israel Kolmodin. Han var også morfar til litteraturhistorikeren Olof Kolmodin d.y.. Olof Kolmodin skrev på vers bønneboken "Then trogna siälens gyldene rökelse-kar" (1728), på folkemunne og i trykk også kalt "Rökelse-Karet", og i perioden 1732-50 skrev han eposet "Biblisk Qwinnospegel". Et av hans best kjente verker er sangsamlingen "Andelig Dufworöst", som fikk en omfattende utbredelse i svenske hjem. Første opplag kom i 1734 og dette ble fulgt av ytterligere 14 utgaver., blant annet ble den utgitt sammen med bønneboken "Rökelsekaret". "Andelig dufworöst" innehold først 125 salmer, og ble i sjette opplag utvidet med åtte nye salmer. Også for "Rökelse-Karet"kom en sjette og «med någon förbättring i detta beqwämliga Format... upplagdx. Olof Kolmodin er representert i flere salmebøker ut over sin egen "Andelig Dufworöst" (Dufworöst), blant annet i de svenske "1819 års psalmbok", "Svenska Missionsförbundets sångbok 1920", "Nya psalmer 1921", "1937 års psalmbok" og "Norsk Salmebok" hvor han har med to salmer. Archipini. Archipini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Utseende. Små til ganske store (vingespenn ca. 12-30 millimeter) viklere med brede vinger. Hos denne gruppen er forvingens spiss ofte tydelig utstikkende, og ytterkanten noe innbuktet bak denne. Vingens grunnfarge er ofte mer eller mindre lyst brunlig, og ofte har de et mørkere felt ved roten, et skrått, mørkt tverrbånd i midten og en mørkere flekk ved vingespissen. Larvene er slanke og har utstående, stive børster. Levevis. De fleste av disse artene har larver som lever på busker og løvtrær, også noen på bartrær. De spinner sammen blader eller bar ved hjelp av silke og lever mellom dem. Enkelte arter kan gjøre skade i fruktdyrking. Sparganothini. Sparganothini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). I Norge er de representert med to uvanlige arter som lever i fjellet eller langt i nord. Utseende. Middelsstore, grå eller brune viklere. De kjennes lett på at palpene (munnfølerne) er ganske lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Levevis. De artene som lever i Norge er fjell- eller tundra-arter som bare er funnet i fjellet eller langt i nord. De er sjeldne, og lite er kjent om biologien deres. Ellers har gruppen forholdsvis mange arter i Amerika. Maurice Duruflé. Maurice Duruflé (11. januar 1902 i Louviers, Eure, død 16. juni 1986 i Paris) var en fransk komponist, organist og pedagog. Duruflé skrev fremfor alt kirkemusikk for kor og orgel. Selv om han komponerte hele livet, offentliggjorde han kun en brøkdel av sin produksjon. Hans verker fra senromantikken, impresjonismen og vokalmusikk inspirert av gregoriansk sangtradisjon talte bare 14 opusnumre. Blant orgelverkene rager høyest hans "Suite" op. 5 fra 1932 samt "Prélude et Fuge sur le nom d'Alain" op. 7 fra 1942. Særlig berømt ble hans "Requiem" fra 1941 for soli, kor, orgel og orkester. Euliini. Euliini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Gruppen omfatter tallrike slekter men bare to slekter med hver sin art forekommer i Europa. Utseende. Middelsstore viklere med brede vinger. Noen av disse artene er ganske fargerike, med gule og røde farger og sølvfargede flekker. Levevis. De har larver som lever på løvtrær og busker. 1. divisjon fotball for kvinner 1984. 1. divisjon fotball for kvinner 1984 ble vunnet av Sprint-Jeløy. Dette var første offisielle sesong av 1. divisjon for kvinner. Det var også første sesong hvor alle unntatt nord-norske klubber fikk delta. Lagene spilte ikke i samme avdeling, men var inndelt geografisk, med en avdeling for Vestlandet, en for Østlandet og en for Midt-Norge. Hver med 10 lag. Vinnerene av de tre avdelingene møttes til sluttspill om medaljeplassene. Endothenia oblongana. Knoppurtstilkvikler ("Endothenia oblongana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-15 millimeter), tettbygd vikler med forholdsvis smale vinger. Hodet og thorax er kledt med brungrå hår, thorax med en H-formet, svart tegning på ryggen. Forvingen er forholdsvis smal og avrundet, spraglete i brunt, svart og gult, i den ytre delen med et uregelmessig, snøhvitt tverrbånd. Bakvingen er brun, lysere i den indre delen. Levevis. Arten lever på enger, beitemarker og andre åpne områder. Larvene til denne sjeldne arten lever trolig på svartknoppurt ("Centaurea nigra"). De voksne sommerfuglene flyr om ettermiddagen og kvelden i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt de østligste og nordligste delene. I Norge er den bare kjent fra Akershus og Oppland. Den blir vurdert som Direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Rocket Fuel. "Rocket Fuel" er en EP med Hot Rod T, utgitt i 1997. Naim Frashëri. Naim Frashëri (født 25. mai i Frashëri i det som i dag er sør i Albania, død 20. oktober i Istanbul,Tyrkia) var en albansk dikter. Biografi. Frashëri anses å ha vært et språkrør for den albanske nasjonale renessansen og har blitt opphøyet til et nasjonal ikon innen den albanske poesien. Naim tilbrakte mye av sin barndom i hjembyen og den utdannelse han fikk i koranskolen under sin barndom satte sine spor i hans skriving. Han er kjent for sine filosofiske arbeider om den islamske Bektashi sekten, religionen han bekjente seg til. Naim kunne snakke flere språk flytende, blant annet persisk, tyrkisk, arabisk, gresk, italiensk, fransk og sitt morsmål albansk. Han brukte et enkelt språk slik at budskapet hans skulle forstås av de mange albanere som ikke kunne lese riktig bra. Han var også barnebokforfatter og har oversatt til albansk flere velkjente fabler av den franske forfatteren Jean de La Fontaine. Naim var formann i styret for sensurering innen det osmanske utdanningsministeriet, og fikk iblant opphevet bannlysningen av visse albanskspråklige bøker. Naim studerte på en gresk høyskole, denne utdannelse var preget av at han blant annet oversatte "Iliaden" til albansk. De litterære verk som han har skrevet er ganske influert fra østerland, men likevel sterkt europeisk dominert i romantisk stil. Naim er huskes som en politisk poet som avleverte politiske meldinger i verkene han skrev, om blant annet albanernes anstrengte omstendigheter og bristende kulturelle rettigheter i det osmanske riket, som formet den albanske nasjonale oppvåkningen. Verk. Hans største verk er "Historia e Skënderbeut" (”Historien om Skanderbeg”), som han selv betraktet som sitt mesterverk. Et lang episk dikt om den middelalderske albanske frihetskjemperen Skanderbeg og hans kamp mot det osmanske riket. Hans mest elskede verk er allikevel "Bagëti e bujqësija" ("Buskap og jordbruk"), et idyllisk dikt der han forskjønner bildet av den albanske landsbygden og uttrykker sitt misnøye med selve bymiljøet. Naim levde sine siste år i Tyrkia og døde en naturlig død. Han har gitt navn til et bokforlag i Tirana i Albania. Endothenia marginana. Bremstilkvikler ("Endothenia marginana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter), tettbygd, mørkbrun eller mørkgrå vikler med forholdsvis smale vinger. Hannen kan kjennes på de hvite bakvingene, men hunnen er vanskelig å bestemme ut fra ytre utseende alene. Ofte må man dissekere ut kjønnsorganene for å kunne bestemme "Endothenia"-artene med sikkerhet. Forvingen er spraglet i mørkbrunt, grått, svart og hvitt. I den ytre delen er det et uregelmessig, hvitt tverrbånd som ofte er avbrutt i midten. Bakvingen hos hannen er karakteristisk silkeaktig hvit med brun bestøvning i den ytre delen, mens hunnen har brune bakvinger som de fleste andre "Endothenia"-artene. Larven er blekoransje. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer, både i skog og i mer åpne miljøer. De voksne sommerfuglene flyr fra mai til august. Larvene utvikler seg i frøkapsler av mange ulike planter, blant andre då ("Galeopsis" spp.), myrklegg ("Pedicularis" spp.), engkall ("Rhinanthus" spp.) og smalkjempe ("Plantago lanceolata"). Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa (bortsett fra Island) og finnes også i Nord-Afrika og det nordlige Asia. I Norge er den kjent fra Østfold, Akershus, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Den blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Cruisin (Hot Rod T-album). "Cruisin" er et musikkalbum med Hot Rod T, utgitt i 1999. Dette er bandets debutalbum. Greatest Hiss. "Greatest Hiss" er et musikkalbum med House of Hiss, utgitt i 2006. Endothenia hebesana. Tyrihjelmstilkvikler ("Endothenia hebesana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-18 millimeter), gråspraglete vikler med forholdsvis smale vinger. Forvingen er gråbrunt spraglete med et utydelig, lyst tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg i røttene og de underjordiske delene av stengelen på tyrihjelm ("Aconitum septentrionale"). Utbredelse. I Europa er arten kjent fra Skandinavia og Nord-Russland, den finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika, der den tilsynelatende er vanligere. Arten er sjelden i Norge, men den blir ikke vurdert som truet. Provocative. "Provocative" er et musikkalbum med Hype, utgitt i 1995. Dette ble bandets første og siste plate. Sklinna fyr. Sklinna fyr er et fyr som ligger på Heimøya i øygruppa og fiskeværet Sklinna i Leka kommune i Nord-Trøndelag. Øverste del av tårnet ble flyttet fra Runde fyrstasjon, og i lyktehuset står en fransk 2. ordens linse som fortsatt er i drift. Fyret ble automatisert i 2004. Området rundt fyret er fredet som Sklinna naturreservat. Astronaut Kraut! "Astronaut Kraut!" er et musikkalbum med Hypertext, utgitt i 2010. Husker du den gang i lunden. «"Husker du den gang i lunden"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet det inn til sin visespalte i «Magasinet for alle», i 1957, og innsenderen forteller: «Denne visa er skrevet av Hans Hestbråten, Grue, Finnskogen. Tar man den første bokstaven i hvert vers står det HANS H. BERG, som han skrev seg for den gangen på 1800-tallet.» Teksten. 1.Husker du den gang i lunden, da du skjenket meg ditt ja, som du talte til meg da. har jeg hatt en bedre stund, som da disse ord ble givet som så ømt kom fra din munn. 3.Når jeg ganger meg i lunden i dne samme lund som den, her jeg funnet har min venn. all den tro du lovet meg, har du noen gang i livet hatt en bedre venn enn meg. 6.Bær meg ved ditt hjertes indre som en moder bær sin sønn, da skal denne sorg meg lindre o min venn o hør min bønn. 7.En gang skal vel gjøken gale, en gang skal det blive vår, 8.Rams nu disse vers og linjer legg dem sammen og du finner navnet på din venn og gut. 9.Gledelig jul til sist jeg byder før enn jeg til hvile går, snart du deg en annen får. Corrente Elektro. "Corrente Elektro" er et musikkalbum med Hypertext, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Odd Narud. Odd Narud (født 3. februar 1919 i Furnes i Ringsaker, død 22. april 2000) var en norsk siviløkonom og industrimann som har hatt flere verv og stillinger innen Norsk Hydro. Narud var student fra 1939 til 1940 ved Otto Treiders Handelsskole, før han studerte til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) frem til 1943. Samme år ble han ansatt som sekretær ved Norsk Hydros Rjukan Salpeterfabrikk i Rjukan, og fra 1950 var han kontorsjef ved samme sted. Fra 1958 var han kontorsjef ved Eidanger Salpeterfabrikk før han i 1963 ble utnevnt til ny økonomidirektør i hovedkonsernet. I 1975 ble han utnevnt til ny administrerende direktør. Året etter ble han assisterende generaldirektør før han i perioden fra 1977 og frem til 1984 var generaldirektør for samme selskap. Narud hadde også styreverv i Alnor, Røldal-Suldal Kraft, Norsk Regnesentral, Rafinor, Norges Industriforbund og Norsk Arbeidsgiverforening. Fuglenes fyr. Fuglenes fyr var et fyr som lå i Hammerfest kommune i Finnmark. Fyret var et hus med påbygd lyktehus. Fyret ble nedlagt i 1911 og erstattet av fyrlykt. Frihet (Høgt gras-album). "Frihet" er et musikkalbum med Høgt gras, utgitt i 1982. Dette ble bandets første og siste plate. Søsterkake. Søsterkake er en gjærbakst, typisk for kyststrøkene i Aust-Agder. Kaken heves med gjær, og må stekes i bakerovn eller stekeovn. Aust-Agder hadde mye kontakt med Holland på 1600-tallet, og det har vært gjettet på at kakens navn peker mot byen Soest ved Zuiderzee, der bl.a. havnebyen Hindeloopen sendte trelastskuter til Aust-Agder. Uansett har søsterkaken fra Sørlandet sitt opphav på andre siden av Nordsjøen; i Nederland eller Nord-Tyskland der en finner en variant med navnet "Systerkochen". Ingrediensene i søstekakedeigen er hvetemel, sukker, melk, margarin, gjær, kardemomme og rosiner. Søsterkake stekes i form. Når en brukte bakerovn ble søsterkake stekt sammen med brød, og en plasserte søstekakeformene ytterst i ovnen, der det var minst varme. I mange hjem på Sørlandet er det tradisjon å bake søsterkake til jul. Men søsterkake ble også bakt ved andre anledninger. Høygir (EP). "Høygir" er en EP med Høygir, utgitt i 2008. La Musica Electronica. "La Musica Electronica" er et musikkalbum med Il Caesar, utgitt i 2001. Primærstruktur. Primærstruktur er innenfor luftfartøy den strukturen av luftfartøyet som bærer store flygnings-, bakke-, og trykkbelastninger. Dersom disse strukturelementer skulle svikte, ville luftfartøyets styrke og integritet være i stor fare. Ila Auto (album). "Ila Auto" er et musikkalbum med Ila Auto, utgitt i 2010. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 23. plass som beste plassering. Ringborg. Ringborg er en populær betegnelse for en type borg eller festningsanlegg som er rund som sirkel i utformingen. Ringborger fra tidlig middelalder, som de danske trelleborger, var bygd av tre og med palisader av stolper med en voll rundt, mens i senmiddelalderen var en ringborg en borg bygget av stein og omkranset av en vollgrav. Nordiske ringborger i vikingtiden. I Danmark forbindes ringborger med de kjente festningsanleggene fra vikingtiden; Aggersborg, Trelleborg, Fyrkat og den senere avdekkede Nonnebakken. Disse kalles trelleborger, sirkelborger eller ringborger. Navnet har ikke noe med treller (slaver) å gjøre, men er et eldre norrønt ord for tømmer og henviste således til borgens struktur. Disse ringborgene har en meget streng geometrisk utforming, både den runde vollen og portåpningenes plassering samt bebyggelsen innenfor vollene. Alle borgene er datert til noen tiår før år 1000 gjennom bruk av forskningsmetoden dendrokronologi. Foruten de fire danske borgene kjennes det også to ringborger ved Trelleborg og Borgeby i Skåne i det som i dag er Sverige, men som i middelalderen tilhørte Danmark. Et satellittbilde fra Lyby i Rygge, Østfold har avslørt en sirkel på 140 meter i diameter som muligens kan være et tilsvarende borganlegg. Burgwall. En form for ringborg kjennes også fra det slaviske området øst for Elben og vest for Weichsel som begynte fra en gang på 700-tallet. Denne typen kalles for "Burgwall". Hva som angår byggmaterialer og oppbygging av selve vollen, ligner Burgwall de senere ringborger eller trelleborger fra Danmark. Burgwall utviklet seg senere til større bebyggelser i løpet av middelalderen og mistet da sitt vesen og karakter som borg. Festningsanlegg. En av de best dokumenterte høydeborger; Runde Berg, Brandenburg I Europa kjennes det til festningsanlegg helt tilbake til neolittisk tid. Oldtidens greske og romerske kultur, foruten også enkelte fønikiske kolonier, fremmet andre byggeformer og festningsanlegg, og generelt andre måter å organisere samfunnet på. Men nord for Alpene er lokale fesningsverk blitt brukt og forlatt, og gjenbrukt, gjennom tidene. Langs Rhinen og øvre Donau gikk den romerske "limes" (grense) og langs denne strekning er det avdekket flere høydeborger. Sekundærstruktur. Sekundærstruktur er innenfor luftfartøy den strukturen av luftfartøyet som bærer egenbeleastninger eller luftbelastninger som genereres på eller i komponenten. Dette er komponenter som dersom de skulle svikte ikke ville vise noen fare for luftfartøyets struktur. Makkaur fyr. Makkaur fyr er et fyr som ligger ytterst i Båtsfjorden i Båtsfjord kommune i Finnmark. Fyret har et 3. ordens lynblinkapparat, Fyrbygningen har en dominerende plassering på toppen av en knaus i et opprevet fjellandskap, og fyrbygningen regnes som en av landets mest særpregede. Maskinhall med trykktanker til diafon tåkeanlegg og aggregater er intakt. Fyrbygningen og fyrvokterboligen er bevart fra før krigen. Endothenia ustulana. Jonsokkollstilkvikler ("Endothenia ustulana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor, tettbygd, gråbrun vikler. Arten har ingen påfallende fargetegninger. Forvingen er gråspraglete med et utydelig, lyst tverrbånd nær vingespissen. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten lever på enger og lysninger i skogen. Larvene skal etter litteraturen leve på krypjonsokkoll ("Ajuga reptans"), men denne arten vokser ikke vilt der denne vikleren er funnet i Norge. Trolig kan larvene også leve på vanlig jonsokkoll ("Ajuga pyramidalis"). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de nordligste og sørligste delene, og i Nord-Asia. I Norge finnes arten bare på Sørlandet med funn fra Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Den er vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Hulveien (Arendal). Hulveien er en gate i strandstedet Barbu i Arendal kommune. Hulveien er den gamle hovedveien fra nederst til øverst gjennom den sentrale gamle del av strandstedet. Veien går fra Kystveien til Barbu kirke og følger et naturlig søkk eller skorte i terrenget. Veien er steinsatt med brolegging. Dette ble utført som nødsarbeid i 1930-årene. «Hulkleiva» er et eldre navn på Hulveien, og har sine paralleller i Bendiksklev og Iuellsklev. Hulveien brukes i dag hovedsakelig som gangvei mellom østre deler av byen og sentrum. Hulveien var lenge eneste kjørevei fra Arendal sentrum gjennom strandstedet Barbu og videre østover til Songe. Denne gamle ferdselsåren gikk fra Arendal torv, Bendiksklev, Iuellsklev, Møllebakken, Barbu, Hulveien og Gamle Songevei. Wayne Clark. Wayne Maxwell Clark (født 19. september 1953 i Perth, Vest-Australia) er en tidligere australsk cricket-spiller. Clark er kjent for å ha forkastet Kerry Packer`s tilbud om å være en del av World Series Cricket, fordi han istedet foretrakk å konsentrere seg om å spille for landet sitt. Clark ble utelatt fra den australske cricket-troppen som ble sendt til World Cup i 1979 som ble arrangert i England, samt at han ble utelatt fra Australia`s turer til England i 1980, 1981 og 1983. Clark var trener for det australske cricket-laget Warriors. I januar 2007 ble det annonsert at Clark skulle trappe ned fra sin rolle som cricket-trener, en rolle han har hatt i hele ti sesonger. Han var også trener for Yorkshire under 2001-2002 sesongen hvor han ledet dette laget til deres første County Championship tittel på 33 år i 2001. Over the Next Hill. "Over the Next Hill" er et musikkalbum med Ila Auto, utgitt i 2008. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 37. plass som beste plassering. Endothenia ericetana. Myntestilkvikler ("Endothenia ericetana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-20 millimeter), kraftig bygd vikler. Thorax er grå med svarte sidestriper, i bakre delen med en oppstående kvast av hårlignende skjell. Forvingen er bredere og mindre tilspisset enn hos de andre "Endothenia"-artene. Grunnfargen er oker til gråbrun, med en diffus, mørk flekk i midten og et diffust, lysgrått tverrbånd langs ytterkanten. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten finnes i tilknytning til dyrket mark. Larven lever i den underjordiske delen av stengelen på åkermynte og svinerot. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de nordligste og sørligste delene, og i Nord-Asia. If You Keep Pickin' it Might Never Heal. "If You Keep Pickin' it Might Never Heal" er et musikkalbum med Ila Auto, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Edward Osóbka–Morawski. Edward Osobka-Morawski (født 5. oktober 1909, død 9. januar 1997) var en polsk politiker som var statsminister i den kommunistiske Lublinkomitéen (Polski Komitet Wyzwolenia Narodowego) før han var fungerende statsminister i Polen like etter den andre verdenskrig var over. Han ble deretter utnevnt til statsminister i Polens provisoriske regjering fra januar og til juni 1945, og han var statsminister i regjeringen som satt fra juni 1945 og frem til 1947. Han ble etterfulgt av Józef Cyrankiewicz som hadde statsminister-embetet fra 1947 til 1952. Calling (album). "Calling" er et musikkalbum med Jacks Or Better, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Endothenia quadrimaculana. Svinerotstilkvikler ("Endothenia quadrimaculana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-22 millimeter), kraftig bygd vikler. Forvingens grunnfarge er lysbrun med små, mørkbrune flekker langs framkanten, en firkantet, brun flekk midt i vingen og et innoverbuet, brunt tverrbånd i spissen. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Arten har larver som lever i røtter og rotstokker av planter i leppeblomstfamilien, blant andre mynte ("Mentha"), svinerot ("Stachys") og dauvnesle ("Lamium"). De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og østover til Sibir, Mongolia og Kina, og også i Nord-Amerika. I Norge finnes den i de sørligste delene. Hans Methlie Michelsen. Hans Methlie Michelsen (født 29. mars 1920 i Bergen) er en norsk jurist og motstandsmann. Methlie Michelsen var jusstudent fra 1939, men deltok i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. I november 1943 ble han arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald i januar 1944. Han ble med tiden sendt videre til Sennheim før han igjen kom tilbake til Buchenwald. Han ble løslatt fra fangenskap i desember 1944. Fra 1946 til 1947 var han dommerfullmektig i Lyngdal, og i perioden fra 1947 til 1958 var han fullmektig ved regjeringsadvokaten Henning Bødtker I 1952 ble Methlie Michelsen høyesterettsadvokat, og i perioden fra 1958 til 1961 var han lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. Fra 1962 og frem til 1972 var han selv regjeringsadvokat etter Henning Bødtker, før han fra 1972 og frem til 1990 fungerte som høyesterettsdommer. Endotheniini. Stilkviklere (Endotheniini) er en delgruppe av viklere (Tortricidae). I Norge er det funnet seks arter, alle i slekten "Endothenia". Utseende. Middelsstore (vingespenn 11-22 millimeter), kraftig bygde, grå- eller brunaktige viklere. Forvingen er mer eller mindre grunspraglete. Artene ligner hverandre mye og er ganske variable i utseende, dermed er de ikke lette å bestemme, ofte bør man dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme disse artene korrekt. Levevis. Artene i denne gruppen har larver som utvikler seg inne i røtter og stengler på urteaktige planter. Hver art er gjerne spesialisert på en gruppe av vertsplanter, men ikke én bestemt art (oligofage). Disse viklerne finnes helst på enger, lysninger i skogen, åkre og andre åpne områder. Bactra robustana. Kystsumpvikler ("Bactra robustana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 16-23 millimeter), smalvinget, brun vikler. Forvingen er brun- eller gråaktig med fine, lsye lengdestreker, midtpartiet ofte mørkere. Bakvingen er gråbrun. Arten kan kjennes på habitatet den lever i, men ligner ellers mye på de andre "Bactra"-artene. Levevis. Denne vikleren lever bare på saltenger ved havet der larvene utvikler seg inne i stenglene på havsivaks ("Bolboschoenus maritimus"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt over mye av Europa og finnes også i Nord-Afrika og det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra kysten vestover til Rogaland. Den blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Bactra lancealana. Sivsumpvikler (før vanlig sumpvikler, "Bactra lancealana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-20 millimeter), smalvinget, brunlig vikler. Arten er svært variabel både i størrelse og farge og kan derfor være vanskelig å bestemme. Forvingen er gjerne lyst brunlig med mer eller mindre utbredte, lyse tegninger. Midt i vingen er det gjerne en kommaformet, mørk flekk. Bakvingen er forholdsvis smal og lyst gråbrun. Levevis. Arten lever på fuktige steder, der larvene utvikler seg på siv ("Juncus" spp.) og sivaks ("Scirpus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli-oktober. Utbredelse. Arten er vidt utbredt og finnes i den palearktiske økosonen, i Nord-Amerika og i Sørøst-Asia. Peter Larsson (fotball). Peter Nils-Gösta Larsson (født 8. mars 1961 i Nässjö) er en tidligere svensk fotballspiller. Karriere. Larsson startet sin fotballkarriere i IF Hallby 1971-81. Han debuterte i Allsvenskan for Halmstads BK. Han har også spilt for IFK Göteborg. Med dette laget vant ham 3 seriretitler og også finalen i UEFA-Cupen i 1987, samme år som han vant Guldbollen. Han spilte senbere for AFC Ajax i perioden 1987-1991. Fra 1991 til 1993 spilte han igjen i Sverige, for AIK og ble svensk seriemester igjen i 1992. Peter Larsson fikk 47 kamper for Sveriges herrelandslag i fotball og scoret tilsammen 4 mål. Han var del av Sveriges tropp i verdensmesterskapet i fotball 1990. Laura Gundersens gate. Laura Gundersens gate på Bislett i Oslo er en kort gate mellom Thereses gate og Louises gate, rett nord for Bislett Stadion. Gata er oppkalt etter skuespilleren Laura Sofie Coucheron Gundersen (1832–1898). Jake Ziah (EP). "Jake Ziah" er en EP med Jake Ziah, utgitt i 2003. Ragnvald Blakstads vei. Ragnvald Blakstads vei er en 770 meter lang vei i Arendal kommune i Aust-Agder. Den går fra Fylkesvei 410 i Barbudalen i nord, like ved Langsækrysset, til Fylkeshuset i Aust-Agder på Fløyheia i sør. Veien går på skrå i en fjellskråning, og er nærmeste nabo til den såkalte Naturparken i Barbudalen. Veien er oppkalt etter Ragnvald Blakstad som var en av entreprenørene bak utbygging av elektrisk vannkraft via Barbuvassdraget helt i begynnelsen på 1900-tallet. Veien krysser Barbuelva, og vannet i denne elva drev Arendals første vannkraftverk. These Days Do You No Justice. "These Days Do You No Justice" er et musikkalbum med Jake Ziah, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Lights and Wires. "Light and Wires" er et musikkalbum med Jake Ziah, utgitt i 2008. Bactra lacteana. Starrsumpvikler ("Bactra lacteana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-17 millimeter), smalvinget, lysbrun vikler. Som de andre "Bactra"-artene er den ganske variabel i fargen. Forvingen er smal og tilspisset, grunnfargen er lys gråbrun. Det er gjerne noen lyse lengdestreker, og en eller to firkantede, mørke flekker i vingen. Forvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes i fuktige områder der larvene trolig lever på starr ("Carex" spp.) eller siv ("Juncus" spp.). Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. Western Reality. "Western Reality" er et musikkalbum med Jetsurfers, utgitt i 2007. Dette ble bandets siste plate. Helgenatributt. Helgenattributt er det kjennetegnet helgener blir avbildet med. Attributten kan være den redskapen som ble brukt til å pine og drepe helgenen. For eksempel ble Sankt Laurentius avbildet med en jernrist i hånden fordi han led martyrdøden ved å bli stekt på en rist. Den norske helgenen Sankt Sunniva ble avbildet med en klippeblokk i hånden. Sunniva gjemte seg for Håkon jarls menn i en hule på øya Selja i Nordfjord. Store klippeblokker falt ned foran inngangen og skjulte gjemmestedet for jarlens menn. Jetsurfers – Saloon. "Jetsurfers – Saloon" er en EP med Jetsurfers, utgitt i 1999. Next of Kin. "Next of Kin" er en EP med Jetsurfers, utgitt i 1999. Anders M. Andersen. Anders Magne Andersen (født 31. desember 1940 på Tasta i den gang Hetland kommune) er en norsk litteraturviter og målmann. Han er amansuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Stavanger, og har i hele sitt voksne liv vært en profilert målmann og engasjert i målbevegelsen. Andersen arbeidet på 1960-tallet som redaksjonssekretær i avisen Orientering. Da ungdomsorganisasjonen SUF og deler av SF brøt med partiet i 1969 fulgte han den nye ml-bevegelsen, og ble den første redaktøren i avisen Klassekampen da denne ble startet samme året. Bactra furfurana. Båndsumpvikler ("Bactra furfurana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 11-18 millimeter), smalvinget, brun vikler. Artene i slekten "Bactra" er ganske variable og kan være vanskelige å skille fra hverandre bare på ytre utseende. Forvingen er temmelig smal, brunlig med mer eller mindre utydelige, lyse tegninger. Det er ofte en kommaformet, mørk flekk midt i vingene. Levevis. Arten lever i sumper der larvene utvikler seg inne i stenglene av siv ("Juncus" spp.) og sivaks ("Scirpus" spp.). De voksne viklerne flyr i juni-juli. I Norge finnes arten nesten utelukkende ved kysten. Utbredelse. Arten forekommer over hele Europa, og også i Nord-Afrika og det nordlige Asia. I Norge er den utbredt langs kysten vest til Rogaland, men den er ikke vanlig. Den er vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Ida Marie Bransfjell. Ida Marie Bransfjell (født 1. juni 1982) er en norsk, samisk politiker som representerer Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster). Ved Sametingsvalget 2009 var hun 2. kandidat for ÅaSG i Ávjovárri valgkrets. Han ble ikke stemt inn, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Bransfjell overtok da Ellinor Marita Jåmas plass som sametingsrepresentant fra 1. mars 2010. Hun er også medlem av Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen på Sametinget. I tillegg er hun medlem av interimsrådet for verdensarven "Røros bergstad og Circumferensen", og hun er vararepresentant i Reindriftstyret. Som ungdomspolitiker var hun medlem i Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) fra 2008 til 2009, og hun var også nestleder i Åarjelsaemien Noerh-prosjektet. Semesteret 2007-08 var hun leder for Samiske Studenters Forening i Tromsø, etter å ha vært nestleder året før. Bransfjell er utdannet lærer, og har vært lærer ved Aajege. Tidligere har hun også jobbet ved syke -og aldershjem. Sven Dahlkvist. Sven Anders Peter Dahlkvist (født 30. mai 1955 i Mockfjärd) er en tidligere svensk fotballspiller. Karriere. Dahlkvist var en suksessfull angreps- og forsvarspiller som debuterte i Allsvenskan for AIK i 1974. Han var en nøkkelspiller i klubben fram til 1987. Han spilte deretter for Örebro SK i perioden 1988-1992. Hann fikk 39 kamper for Sveriges herrelandslag i fotball og vant Guldbollen i 1984. Etter karrieren var han trener og klubbdirektør for Örebro SK i årene 1993-1999. Cecilia (salmebok). Cecilia er en salmebok som brukes av Stockholms katolska stift. Navnet er avledet av den katolske helgen Santa Cecilia, musikkens skytshelgen. Salmeboken "Cecilia" har utkommet i 1902, 1950 og 1986. Five Years Down the Road. "Five Years Down the Road" er et samlealbum med Jetsurfers, utgitt i 2004. An Evening at Muddy Waters. "An Evening at Muddy Waters" er et konsertalbum med Jetsurfers, utgitt i 2003. Carin Mannheimer. Carin Mannheimer, registrert som "Karin Birgitta Mannheimer", (født "Jacobson" 17. august 1934 i Osby i Skåne) er en svensk forfatter, manusforfatter og regissør. Mannheimer skrev boka "Rapport om kvinnor" i 1969, som kom ut i et nytt opplag i 1974 og som ble viet stor oppmerksomhet. Etter dette har Mannheimer gjort seg kjent gjennom å skape en rekke samholdsskapende tv-serier. Hun skildret blant annet skoleverket gjennom tv-serien "Lära för livet" i 1977 og livet som eldre i ' i 2003. Hun skrev også dramaserien "Svenska hjärtan", som ble sendt på Sveriges Television i elleve sesonger fra 1987 til 1998 og som handlet om livet rundt et rådhusområde utenfor Göteborg. Hun var 1957–77 gift med politikeren Sören Mannheimer, og har sammen datteren og journalisten Anna Mannheimer. Carin Manngeimer ble i 1973 tildelt ABFs litteraturpris, mens hun i 1977 ble tildelt Stora Journalistpriset for tv-serien "Lära för livet". Bactrini. Sumpviklere (Bactrini'") er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 10-22 millimeter), smalvingede, mer eller mindre brune eller grå viklere. Disse artene mangler påfallende fargetegninger og er dessuten ganske variable, artene er derfor ikke lette å bestemme. Levevis. Disse viklerne lever på fuktige steder, ofte ved kysten, slik som sumper, saltenger og lignende. Larvene lever inne i stenglene på planter i sivfamilien (Juncaceae), kanskje spesielt siv ("Juncus" spp.) og sivaks ("Scirpus" spp.). Mayonnaise-kvarteret. Mayonnaise-kvarteret var en populær betegnelse for den del av København som ligger mellom Nikolaj Plads og Holmens Kanal. Fra gammel tid hadde flere av kvarterets gater navn etter havets dyr, fordi sjøfolkene hadde bodd der. Her lå Ulkegade, Laksegade og Hummergade, og det var forfatteren Gustav Esmann som ga stedet dets gastronomiske navn med assosiasjoner til det store koldtbord med rikelige mengder tilbehør. Her trivdes prostitusjon, svartebørshandel, hæleri og det som verre var. Uttrykket "da Fanden var løs i Laksegade" går tilbake til 1826, da man i nr. 15 opplevde merkelige ting. Folk hørte skjellsord, hyl og brumming fra rovdyr, husholdningsartikler og poteter fløy omkring mens vinduene sprang i stykker. Politiet kunne ikke løse gåten, som ga næring til både fantasi og overtro hos københavnerne. Senere skiftet området navn til Minefeltet, det farligste sted å ferdes i hele København. Oslo Vokalensemble. Oslo Vokalensemble er et frittstående kor i Oslo, etablert i 1990. Formålet er å synge musikk på et høyt musikalsk nivå. Koret består av rundt 30 medlemmer fra hele Oslo-området. De fleste er mellom 25 og 45, men også noen godt over 50. Miljøet er preget av fellesskap – alle er med på oppdrag, møter på hver prøve og stiller opp når det er behov. Hvert år har vi julekonserter i Gamle Aker kirke, og det har blitt en tradisjon vi setter stor pris på. Ellers arrangerer vi flere egne konserter i året og har rene konsertoppdrag. Rosenbach (Vogtland). Rosenbach er en landkommune ("Gemeinde") i Vogtlandkreis i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen som ble opprettet den 1. januar 2011 gjennom en sammenslåing av de tre kommunene Leubnitz, Mehltheuer og Syrau. Disse tre kommunene hadde et interkommunalt samarbeid fra 1994 til 2010 innenfor forvaltningsforbundet Rosenbach. Naboløs (København). Naboløs er en liten, kort gate i det indre København i forlengelse av Hyskenstræde, som den i middelalderen ble oppfattet som en del av, og ned til Slotsholmskanalen. Gaten opptrer i 1551 omtalt som "thet strede som Niels Tommesen wdi boer", og i 1604 som Weigerhusstræde. I 1684 nenvnes "det Strede som gaar neder til dend forige Hummelgaard", mens den først i 1713 og 1728 omtales om henholdsvis Naboeløsstrede og Naboeløs. Navnet skyldes antagelig at huset på matrikkel nr. 18 i Snarens kvarter, var det eneste hus med en fasade mot gaten. De andre bygningene hadde pga. brannen i 1728, kun bak- og sidehus mot de andre tilstøtende gatene, men ingen inngang fra Naboløs. Harald Løvenskiolds vei (Oslo). Harald Løvenskiolds vei ligger på Røa i Bydel Vestre Aker i Oslo. Veien startet opprinnelig i det store krysset i Røa sentrum. Men med oppgraderingen av Røabanen og utbyggingen av Røa senter ble veien brutt, og starten er nå en liten blindvei fra Melumveien. Veien fortsetter vestover til den møter Kristian Auberts vei nær Lysakerelva. Der svinger veien nordover og følger elva opp forbi Grinidammen og til Rv168 Griniveien. Veien har navn etter eieren av nordmarks- eller Sørkedalsgodset Harald Løvenskiold. Pseudosciaphila branderiana. Ospevikler ("Pseudosciaphila branderiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor vikler (vingespenn 21-27 millimeter), en av de større artene i familien. Den er svært variabel i fargen men mesteparten av individene stemmer med én av to hovedformer: den ene har forvingen fullstendig ensfarget grå, den andre har forvinge med gråbrun grunnfarge, et bredt, hvitt tverrbånd i midten og bredt hvit vingespiss. Bakvingen er grå eller gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg inne i et sammenrullet blad av osp ("Populus tremula"). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den Iberiske halvøya, Irland og Island, og i det nordlige Asia. I Norge er den spredt i Sør-Norge. Hikaru Nakamura. Hikaru Nakamura (中村光 "Nakamura Hikaru", født 9. desember 1987 i Hirakata) er en amerikansk Internasjonal stormester i sjakk (GM), og er den høyest rangerte spilleren i USA. I den internasjonale ratinglisten for juli 2011, er Nakamura rangert som den 6. beste spilleren i verden med en rating på 2751. Biografi. Nakamura ble født i Hirakata, nær Osaka i Japan av en japansk far og amerikansk mor. I en alder av to år, flyttet han og foreldrene til USA. Han begynte å spille sjakk i en alder av 5 år, veiledet av sin Sri Lankiske stefar, FIDE-mester Sunil Weeramantry. I en alder av 10 år og 79 dager, fikk Nakamura tittelen Sjakkmester av det amerikanske sjakkforbundet. Nakamura ble med det den yngste amerikaneren gjennom tidene til å oppnå denne tittelen. I 2003, i en alder av 15 år og 79 dager, fikk Nakamura tittelen Internasjonal stormester (GM). Han ble dermed tidenes yngste amerikaner til å oppnå denne tittelen ved å slå Bobby Fischer's rekord med 3 måneder. Ole Martin Augdahl. Ole Martin Augdahl (født 8. juni 1847 i Åsen, død 28. januar 1944) var en norsk lærer, gårdbruker og lokalpolitiker. Han var sønn av kirkesanger Peder Olsen i Åsen, og ble utdannet lærer som sin far. Augdahl gikk Klæbu seminar med avgangseksamen i 1867. Han begynte sin lærergjerning i Skogn, hvor han virket et par år. I 1869 ble han ansatt i heimbygda Åsen, i de nyopprettede skolekretsene Mossing og Leangen. I åra 1894–1903 var han lærer ved Gullberget skole. I 1894 overtok han drifta av heimgården Vedul østre. Han hadde ellers mange verv i lokalsamfunnet. I 34 år var han med i herredsstyret i Åsen, derav 27 år som ordfører, i perioden 1892–1919. I åra 1878–1896 var han bokholder i Aasen Sparebank, og senere bankkasserer 1896–1933. Videre var han styremedlem i Skogn og Aasens Brandassurance-Samfund 1901–1928. Han var også med da Aasen Skytterlag ble stiftet i 1868 og var lagets første formann. Franklin Shakespeare. Franklin «Frank» Bradford Shakespeare (født 31. mai 1930), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Shakespeare ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. William Fields. William Beauford Fields (født 6. august 1929 i Georgia, død 20. november 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Fields ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. James Dunbar. James Ralph Dunbar (født 11. juli 1930), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Dunbar ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. Richard Murphy. Richard Frederick Murphy (født 14. november 1931) amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Murphy ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. Peder Olsen. Peder Olsen (født 26. september 1819 på Skatval, død 10. januar 1909) var en norsk lærer, gårdbruker og lokalpolitiker. Han var husmannssønn fra Steinssvedjan (Drogsetsvea) på Skatval. I 1841 begynte han sin lærerutdannelse på Klæbu seminar og gikk ut derfra i 1843, i samme årskull som blant annet Ole Vig. I 1845 kom han til Åsen, hvor han ble ansatt som lærer og kirkesanger (klokker). Han virket i disse stillingene i nær 50 år, fram til 1894. Den første tida bodde han hos lensmann John Wold på gården Hove, og under lensmann Wolds fravær på Stortinget i 1845, fungerte Olsen som lensmann i Åsen. I de første årene var han omgangsskolelærer, men fra 1861 hadde han sitt virke i «Kjerkstuggu» hvor Vedul skolekrets fikk faste lokaler. I 1869 kjøpte han gården Vedul østre på auksjon etter Ole Tørrissen Vedul. Peder Olsen ble i 1847 valgt inn i herredsstyret i Åsen, og satt der sammenhengende i 42 år. I 1848–1859 og 1866 var han ordfører. Han var videre formann i fattigkommisjonen i 30 år, og medlem av skolestyret i 45 år. I 1856–1858 var han med på planlegging og bygging av den nye Åsen kirke, bygd som erstatning for Vang kirke og Lo kapell. Olsen laget tegningsutkast til den nye kirka, men disse ble forkastet av departementet. En del år senere fikk han godkjent tegninger til Meråker kirke, oppført i 1874. Han var far til Ole Martin Augdahl. En annen sønn, Odin Kastor Augdahl i Arendal, var far til Per Augdahl. Hedya salicella. Stor fugleskittvikler ("Hedya salicella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-24 millimeter) og kraftig vikler. Som de andre artene i slekten "Hedya" kan den ligne på fugleskitt når den sitter i ro, dette gir den god beskyttelse. Thorax er hvit med svarte tegninger. Den fremre delen av forvingen er mørkbrunt spraglete med sølvgrå tegninger, den bakre delen (som er den øverste i hvilestilling) er for det meste skinnende hvit. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever mellom sammenspundne blader av osp og selje. De voksne sommerfuglene flyr fra juni til august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i vest og nord, og i det nordlige Asia. Slemmedalskatten. Slemmedalskatten er et arkeologisk skattefunn fra Landvik i Grimstad, og er en et av landets flotteste skattefunn. Mange spor etter fortidens mennesker i landskapet rundt oss er skjult for oss. Noen slike funn er skatter som er gjemt i sin samtid. Slemmedalskatten er en av de største skattene som er funnet i Norge. I vikingtiden ble mer enn 2 kg gull og sølv gjemt ved foten av en fjellknaus nær ved sjøen. Det ble funnet ved en tilfeldighet i 1981 etter å ha ligget urørt i over tusen år. Skatten besto av fire armringer, en fingerring, en medaljong og et halskors i gull, videre bl.a. halsringer, armringer og mynter i sølv. Myntene forteller at skatten er lagt ned etter år 920. Myntene er fra den arabiske verden og fra de britiske øyer. Eieren har hørt til de mektigste i samfunnet, trolig en høvding. To forgylte beslagstykker har runeinskripsjoner som er tolket til kvinnenavnet Tora og mannsnavnet Torfrid. Skatten er utstilt på Universitetets Kulturhistoriske museum i Oslo. Litteratur. Les mer om funnene i Tidskriftet Viking 1982, der Charlotte Blindheim, Kolbjørn Skaare og Aslak Liestøl gjennomgår henholdsvis gjenstandene, myntene og runene i Slemmedal-skatten. Robert Detweiler. Robert Detweiler (født 20. juli 1930, død 8. desember 2003) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Detweiler ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. Henry Proctor. Henry Proctor (født 20. oktober 1929, død 13. april 2005)var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Proctor ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. Mastekranen på Holmen (København). Mastekranen på Holmen er en mastekran på Holmen i København. Den er bygget under Frederik V i perioden 1748–1751 under ledelse av arkitekt Philip de Lange. Ved første øyekast ligner den et tårn med en tømmerkonstruksjon på toppen, men i virkeligheten er selve kranen en konstruksjon som går fra bakken og hele veien opp. Stenbygningen er der for å beskytte det meste av tømmeret mot sol, vær og vind. Den øverste, synlige trekonstruksjonen er bundet sammen med rep for å sikre en holdbar og elastisk konstruksjon. Selv om Mastekranen «bare» er et stykke verktøy, er det gjort en del ut av det arkitektoniske. Ved nærmere ettersyn er det bygget inn et flott perspektiv i stenbygningen. Blant annet er høyden på vinduene ikke like – de blir lavere og lavere for hver etasje for å gi inntrykk av en meget høy bygning. Wayne Frye. Wayne Frye (født 30. november 1930), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Frye ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. Edward Stevens. Edward Stevens (født 15. september 1932), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Stevens ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Charles Manring som var styrmann. Hugh Dalton. Hugh Dalton (født 16. august 1887 i Neath, Wales, død 13. februar 1962) var en britisk Labour-politiker som var kansler for den britiske statskassen fra 1945 til 1947. Da han var ansvarlig for statskassa var han innblandet i en politisk skandale som involverte budsjett-lekkasjer. Hans far, John Neale Dalton var kapellan for dronning Victoria. Dalton ble utdannet ved Summer Fields School i Summertown, en forstad til Oxford, og deretter på Eton College, i den lille byen Eton i Berkshire. Etter endt skolegang dro han til King's College, Cambridge, hvor hans sosialistiske synspunkter, var svært sjeldne blant hans medstudenter på denne tiden. På denne tiden, gjorde han tre mislykkede forsøk på å bli valgt til sekretær i Cambridge Union. Han fortsatte med å studere ved London School of Economics og Middle Temple. Under den første verdenskrig, ble han kalt opp i Army Service Corps, senere ble han overført til Royal Artillery. Han tjenestegjorde som løytnant på de franske og italienske fronter, hvor han ble tildelt den italienske dekorasjon, Medaglia di Bronzo al Valor Militare, som han fikk i anerkjennelse for hans «forakt for fare under tilbaketoget fra Caporetto. Etter demobilisering etter krigen, returnerte han til University of London som foreleser, der han ble tildelt en doktorgrad for hans avhandling om prinsippene angående offentlig økonomi i 1920. Ved valget i 1929, etterfulgte han sin kone som parlamentsrepresentant for distriktet Bishop Auckland i 1929 og han ble ansatt som minister i utenriksdepartementet under Labour-regjeringen. Som med de fleste andre parlamentsmedlemmer fra Labour, mistet han sin plass ved det neste valget. Han ble gjenvalgt i 1935. Under den andre verdenskrig var han medlem av den politiske koalisjonen under Winston Churchill som utnevnte Dalton til minister for økonomisk krigføring fra 1940 og han etablerte Special Operations Executive, og ble senere medlem av styret for Political Warfare Executive. Han ble president av Board of Trade i 1942. I løpet av den andre verdenskrig hadde Storbritannia solgt mange av sine utenlandske investeringer for å betale for krigen og dermed miste Storbritannia mye av sin inntekt og landet led derfor av alvorlige problemer å betale lønn til innbyggerne samtidig som de skulle opprettholde en global militær tilstedeværelse. Amerikanske lån ble forhandlet fram av John Maynard Keynes i 1946, men disse ble raskt utmattet. Etter Labour sin seier ved valget i 1945, hadde Dalton forventet å bli utnevnt til utenriksminister, men i stedet ble jobben gitt til Ernest Bevin. Dalton ble kansler av statskassen og Bank of England i 1946. I 1948 returnerte han til kabinettet som kansler for hertugdømmet Lancaster, ble deretter statsråd for Kommunal planlegging i 1951. Han forlot regjeringen etter stortingsvalget 1951. Han var president i Rambler`s Association i perioden 1948-1950. Dalton var gift og hadde en datter som døde allerede som spedbarn i begynnelsen av 1920-årene. Papirene hans, inkludert hans egne dagbøker, ble oppbevart i London School of Economics Library. Dalton døde i 1962, i en alder av 75 år. Charles Manring. Charles David Manring (født 18. august 1929), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Manring ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var styrmann på den amerikanske båten som vant rokonkurransen for åttere foran Sovjetunionen og Australia. Mannskapet på den amerikanske åtteren var Franklin Shakespeare, William Fields, James Dunbar, Richard Murphy, Robert Detweiler, Henry Proctor, Wayne Frye, Edward Stevens og Manring som var styrmann. Olaf H. Olsen. Olaf Heymann Olsen, født 7. juni 1928 i København, er en dansk historiker og arkeolog. Han er kjent for å ha først og fremst arbeidet innenfor middelalderens og vikingtidens arkeologi. Olsen ble allerede som student engasjert som assistent ved Nationalmuseet i København. Han tok graden som cand. mag. i historie og geografi i 1953, og ble museumsinspektør ved Nationalmuseet i 1958. I 1966 tok han graden som dr. phil. ved Universitetet i København med avhandlingen "Hørg, Hov og Kirke". Han ble ansatt som professor i middelalderarkeologi ved Universitetet i Århus i 1971. I 1981 ble han direktør ved Nationalmuseet og riksantikvar. Olsen har gjennomført mange utgravninger av middelalderkirker, og var sentral ved utgravningene av Skuldelevskipene. Arn Solem Bye. Arn Solem Bye (født 6. november 1855 i Malvik, død 18. september 1917) var en norsk brukseier og lokalpolitiker. Han var sønn av mølleeier Johan Christian Bye, og kom som barn til Åsen sammen med sine foreldre. Arn Solem Bye var oppkalt etter haugianeren Arnt Solem som var gift med hans oldemor Randi Solem. Faren døde i 1881, og etter hans død overtok Arn Bye drifta av mølla på Nordre Fossing bruk i Åsen. Han fikk auksjonsskjøte på eiendommen i 1883, og i hans tid som eier ble bruket utvidet med sagbruk, høvleri, frørenseri og smie/verksted. I 1890–1891 var han ordfører i Åsen. Han var lensmann i bygda i åra 1905–1916, og styreformann i Aasen Sparebank i 1908–1917. Fahri Korutürk. Fahri Korutürk (født 3. august 1903 i Istanbul, død 12. oktober 1987 samme sted) var en tyrkisk marineoffiser, diplomat og landets sjette president. Biografi. Korutürk vokste opp i Istanbul og dro i en alder av 13 år til den tyrkiske marinens kadettskole, hvor han ble uteksaminert i 1923. Etter dette studerte han ved det tyrkiske marineakademiet ("Deniz Harp Okulu"), hvor han ble uteksminert i 1933. Korutürk tjenestegjorde først på kryssere og undervannsbåter før han ble marineattaché med tilholdssted i Roma, Berlin og Stockholm. I 1936 deltok han som militær rådgiver under Montreux-traktaten. I 1950 ble Korutürk forfremmet til kontreadmiral og fikk kommandoen over ulike enheter før han så ble utnevnt til admiral i 1957. Etter tre år som kommandør av den tyrkiske marinen ble han i 1960 utnevnt til tyrkisk ambassadør til Sovjetunionen (og senere til Spania) av landets president Cemal Gürsel. I 1968 ble han av president Cevdet Sunay utnevnt til senatet, og i begynnelsen av april 1974 ble han selv utnevnt til Tyrkias sjette president av nasjonalforsamlingen. Som president var han blant annet øverste ansvarlig for gjennomføringen av den tyrkiske invasjonen av Kypros i juli 1974 etter at Kypros president Makarios III ble avsatt av den greske militærjuntaen. Korutürk forble Tyrkias president ut den konstitusjonelle terminen på syv år i april 1980, før han deretter ble senator på livstid. Han døde i Istanbul den 12. oktober 1987 i en alder av 84 år. Hedya pruniana. Liten fugleskittvikler ("Hedya pruniana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-18 millimeter) vikler. Som de andre artene i slekten "Hedya" ligner den på fugleskitt når den sitter stille, dette gir den god beskyttelse. Forvingen er mørkt gråbrun eller grå, litt spraglete. Spissen er bredt skinnende hvitfarget, med noen små, mørke flekker i det hvite. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Larvene lever på busker og trær i slekten "Prunus", oftest på slåpetorn ("Prunus spinosa"), men også på plomme og andre arter, av og til også på andre busker og trær i rosefamilien. De spinner sammen flere blader og lever mellom dem. De voksne sommerfuglene flyr mellom mai og juli. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. Ursula Munch-Petersen. Ursula Munch-Petersen (født 29. desember 1937) er en dansk keramiker. Munch-Petersen har vært medlem av kulturministeriets komite for Danmarks kulturkanon. Charles Logg. Charles «Charlie» Paul Logg jr. (født 24. februar 1931 i Princeton i New Jersey), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Logg ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Tom Price vant han toer uten styrmann foran Michel Knuysen / Robert Baetens fra Belgia og Kurt Schmid / Hans Kalt fra Sveits. Tom Price. Thomas «Tom» Steele Price (født 28. mai 1933 i Long Branch i New Jersey), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Price ble olympisk mester i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Charles Logg vant han toer uten styrmann foran Michel Knuysen / Robert Baetens fra Belgia og Kurt Schmid / Hans Kalt fra Sveits. Astrid Krogh. Astrid Krogh (født 1968) er en dansk designer, hun arbeider hovedsakelig med tekstiler og lys. Krogh har vært medlem av kulturministeriets komite for Danmarks kulturkanon. Carl Lovested. Carl Martin Lovsted jr. (født 30. april 1930 i Manila på Filippinene), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lovested vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som kom på tredje plass bak Tsjekkoslovakia og Sveits. Mannskapet på den amerikanske fireren var Carl Lovested, Alvin Ulbrickson, Richard Wahlstrom, Matthew Leanderson og Albert Rossi som var styrmann. Torbjörn Nilsson. Torbjörn Anders Nilsson (født 9. juli 1954) en en tidligere svensk fotballsspiller og nåværende fotballtrener. Torbjörn Nilsson begynte å spille fotball i Jonsereds IF og fortsatte senere i IFK Göteborg der han slo igjennom på slutten av 1970-tallet. I 1976 fikk han sin debut på det svenske landslaget. Nilsson spilte en sesong i PSV Eindhoven 1976-1977 før han returnerte til IFK Göteborg hvor han fikk stor suksess, blant annet med seieren i UEFA-cupen i 1982. I perioden 1982-1984 spilte han for FC Kaiserslautern, men returnerte til IFK Göteborg. I 1988 spilte han igjen for sin moderklubb Jonsereds IF, og her startet også hans trenerkarriere. Det relativt lave antall landskamper skyldets at Nilsson i mange år valgte å ikke spille for landslaget. Dette skyldes en uenighet med landslagstrener Lars "Laban" Arnesson, som ikke ønsket at landslaget skulle bruke det samme spillesystemet som IFK Göteborg og Malmö FF hadde stor suksess med i Europa. Torbjörn Nilsson har vært landslagstrener for Sveriges U21-landslag og har siden 2008 trent Göteborg FC. Alvin Ulbrickson. Alvin «Al» Edmund Ulbrickson (født 10. oktober 1930 i Seattle, død 6. juli 2012), var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Ulbrickson vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som kom på tredje plass bak Tsjekkoslovakia og Sveits. Mannskapet på den amerikanske fireren var Carl Lovested, Alvin Ulbrickson, Richard Wahlstrom, Matthew Leanderson og Albert Rossi som var styrmann. Carnegie Heltefond. Carnegie Heltefond er en stiftelse som som er en norsk del av det internasjonale "Carnegie Hero Fund" Det ble opprettet i Norge i 1911 som en norsk del av det internasjonale Carnegie Hero Fund. Fondets midler kommer fra grunnleggeren Andrew Carnegie, en skotsk immigrant i USA. Han skaffet seg en betydelige formue ved etablering innen den amerikanske stålindustri. Han solgte virksomheten i 1901 for 500 millioner dollar og donerte 350 millioner dollar til ulike samfunnsmessige formål, deriblant de såkalte heltefond hvor rentene av fondet skulle gå til belønning av heltegjerninger. Fondet belønner heltemot vist under fredelig livsgjerning, ofte hvor en med fare for eget liv redder andre. Utmerkelsen er en medalje eller annen minnegjenstand. Det deles også ut en pengebelønning. Fondet styre består av USAs ambassadør til Norge og to medlemmer oppnevnt av den norske regjering Fondet sorterer under Det kgl. nærings- og handelsdepartement og utdeling foretas av fylkesmann. Richard Wahlstrom. Richard Wayne Wahlstrom (født 8. november 1931 i Seattle, død 18. desember 2003 i Snohomish County), var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Wahlstrom vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som kom på tredje plass bak Tsjekkoslovakia og Sveits. Mannskapet på den amerikanske fireren var Carl Lovested, Alvin Ulbrickson, Richard Wahlstrom, Matthew Leanderson og Albert Rossi som var styrmann. Kystveien (Arendal). Kystveien er en 4,5 kilometer lang vei i Arendal og del av Fylkesvei 410. Den går fra Langbryggen i vest gjennom Barbu og Havstad-Kuviga tunnelen til Krøgenes og den gamle kommunegrensen mot Moland i øst. Sørlandet Kunnskapshavn Arendal startet utbyggingen ved Dauholla på Kystveien ved Arendal sentrum i 2011. Historie. Før 1878 fantes ingen vei langs sjøen fra Langbrygga til strandstedet Barbu, og det var heller ingen vei langs sjøen videre østover mot Songe. Den viktigste trafikken gikk sjøveien, og landeveis trafikk fulgte Bendiksklev, Hulveien og Gamle Songevei østover. Den eldste parsellen av Kystveien het lenge "Barbuveien", og gikk fra Dampskipskaia utenfor Langbrygga til strandstedet. Denne veibyggingen var et av de første prosjekter Barbu kommune gikk i gang med fra 1878. Etter Arendalskrakket i 1886 fortsatte arbeidet østover fra strandstedet Barbu som nødsarbeid. Denne veiparsellen mellom strandstedet og Songe fikk navnet "Songeveien". Midt på 1900-tallet følte man behov for at veiforbindelsene østover skulle ha ett navn. Barbuveien og Songeveien fikk da et felles navn, "Kystveien". Matthew Leanderson. Matthew «Matt» Fillip Leanderson (født 11. mars 1931 i Seattle, død 2. november 2006) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Leanderson vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som kom på tredje plass bak Tsjekkoslovakia og Sveits. Mannskapet på den amerikanske fireren var Carl Lovested, Alvin Ulbrickson, Richard Wahlstrom, Matthew Leanderson og Albert Rossi som var styrmann. Værmelding for fattigfolk. "Værmelding for fattigfolk" er et musikkalbum med Johns Quijote, utgitt i 2003. Albert Rossi. Albert «Al» Rossi (født 20. juni 1931 i Bessemer i Michigan), amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Rossi vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var styrmann på den amerikanske fireren som kom på tredje plass bak Tsjekkoslovakia og Sveits. Mannskapet på den amerikanske fireren var Carl Lovested, Alvin Ulbrickson, Richard Wahlstrom, Matthew Leanderson og Rossi som var styrmann. Ingens hjerte. "Ingens hjerte" er et musikkalbum med Johns Quijote, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Forløper. "Forløper" er et musikkalbum med Johns Quijote, utgitt i 2000. Jacob Ulfeldt (1535–1593). Jacob Ulfeldt til Selsø, fra portrettsamlingen på Frederiksborg Slot Jakob Ulfeldt til Selsø født 1535, død 8. oktober 1593 ble utnevnt til dansk riksåd i 1565. Ulfeldt inngikk i 1578 i en diplomatisk utsendelse til Russland, men brøt mot sine beføyelser da han som følge av tsar Ivan IV av Russlands trusler sluttet fred i femten år, i stedet for varig fred. Som konsekvens derav tapte han dermed sin plass i riksrådet. Hans "moskovitiske sendelse" ble trykt i utlandet på latin i 1608 og 1627. I sin ungdom oppholdt Jacob Ulfeldt seg tolv år utenlands, blant annet i Konstantinopel, Palestina og Egypt. Han skrev også et lite "Compendium historiæ regum Daniæ 1333–1559". Ulfeldts sønner med Birgitte Brockenhuus gjorde også karriere, hvorav Mogens Ulfeldt ble riksadmiral i 1610, Jakob Ulfeldt riksråd i 1607 og rikskansler i 1609, mens Corfitz Ulfeldt giftet seg med Christian IVs datter Leonora Christine i 1636. Hedya dimidiana. Brun fugleskittvikler ("Hedya dimidiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 20-23 millimeter) vikler. Forvingen er gråbrun med en stor, snøhvit, trekantet flekk ved framkanten nær vingespissen. Bakvingen er brunhvit med brunpudret ytterkant. Levevis. Larven lever mellom sammenspundne blader av hegg ("Prunus padus"). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i vest og nord, i det nordlige Asia og den finnes også i Sørøst-Asia. Vakkert men sant. "Vakkert men sant" er et musikkalbum med Johns Quijote, utgitt i 2001. Resymétrisk. "Resymétrisk" er et samlealbum med Johns Quijote, utgitt i 2007. Hedya ochroleucana. Gul fugleskittvikler ("Hedya ochroleucana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-21 millimeter) vikler. Som de andre artene i slekten "Hedya" ligner den på fugleskitt når den sitter stille, dette gir den god beskyttelse. Forvingen er mørkt gråbrun i den innerste delen, vingspissen er for det meste kremhvit med noen små, brune flekker ytterst. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Larvene lever på sammenspundne skudd av roser ("Rosa" spp.), av og til også på eple. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa, unntatt lengst i nord, i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. Utopiske danser. "Utopiske danser" er et musikkalbum med Jono El Grande, utgitt i 1999. Dette er hans debutalbum. Metendothenia atropunctana. Rosa fugleskittvikler ("Metendothenia atropunctana", inntil nylig kalt "Hedya atropunctana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-17 millimeter) vikler. I likhet artene i slekten "Hedya", som den før ble regnet til, ligner den på fugleskitt når den sitter stille, dette gir den god beskyttelse. Thorax har en oppstående kvast av svarte hår. Forvingen er mønstret i brunsvart og sølvgrått i den indre delen, detber en firkantet, hvit flekk ved framkanten, og vingespissen er hvit, hos nyklekte eksemplarer med et tydelig, rosa skjær, men dette forsvinner etter hvert. Levevis. Arten lever på myrer der larvene utvikler seg på skuddene av pors ("Myrica gale") og viere ("Salix" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Denne vikleren er utbredt over hele Europa og også i de nordlige delene av Asia og i Nord-Amerika. Den finnes over hele Norge. Fylkeshuset i Aust-Agder. Fylkeshuset i Aust-Agder er Aust-Agder fylkes administrasjonsenter med blant annet fylkesmannens kontor. Fylkeshuset ligger på toppen av Fløyheia i Arendal, ved siden av Strømsbu videregående skole, og ble innviet i 1974. Fylkeshuset har en bygningsmasse på omtrent 11 000 kvadratmeter, og huser 130 ansatte. Bygningen er Miljøfyrtårnsertifisert. Byggetrinn 1 ble ferdig i 1978 og arkitekt var Harald Ramm Østgaard. Byggetrinn 2 var ferdig i 1986, med arkitektkontoret Kjell Jensen bak. Kvagga. Kvagga ("Equus quagga quagga") er en nå utdødd underart av arten steppesebra ("Equus quagga"), som er den vanligste sebraarten. Den siste kvaggaen døde i en zoo i Amsterdam i 1883. I vill tilstand døde underarten ut omkring 1870. Kvaggaens nærmeste slektning var grantsebra ("Equus quagga granti"), som tilhørte samme art. Også den er utdødd. Alle sorterer i hestefamilien (Equidae). Kvaggaen hadde en sebraliknende hode med stripemønter som rakk nedover halsen på dyret og videre ut over ryggen. På ryggen ble imidlertid det karakteristiske sebramønstret svakere. Mot lendet og hoftene, i buken og nedover beina var mønsteret fraværende. Buken og lemmene var lyse, nærmeste hvite, mens resten av dyret var brunfarget. Pisserenden. Pisserenden, også kalt Latinerkvarteret, er den folkelige betegnelse for det gamle Nørre Kvarter i det indre København, tett på Strøget. Kvarteret avgrenses av Nørre Voldgade, Vestergade og Vester Voldgade og gjennomskjæres av de fem stredene Larsbjørnsstræde, Larslejsstræde, Sankt Peders Stræde, Studiestræde og Teglgårdsstræde. Områdets navn stammer fra den stank som måtte ha vært etter det husdyrhold som ble holdt inne i husene. Før skjenkeloven av 1912, lå her en rekke gjestgiverier med navn som Vinkanden, Rosen og Dannebrog som trolig ikke har gjort navnet til skamme. Her var en smeltedigel av drukkenskap, vold og prostitusjon. På 60-tallet ble området et tilholdssted for forfattere, kunstnere og andre kreative mennesker som hadde bruk for billige boliger. På 70-tallet flyttet bohèmene inn og åpnet forretninger, mens punkerne på 80-tallet samlet sig på Gammeltorv. I dag er området blitt mere mondent med dyre leiligheter og samlingssted for trendy og smarte kunstnere og wannabe's. Hver sensommer er det gatefest i Pisserenden med gatemarked, utendørsservering av mat og drikke med dertilhørende DJs og livemusikk. Jean de Lattre de Tassigny. Jean de Lattre de Tassigny (født 2. februar 1889 ved Mouilleron-en-Pareds i Vendée, død 11. januar 1952) var en fransk militæroffiser og nasjonalhelt under den andre verdenskrig, og han var kommandant under den første indokinesiske krig. Han kjempet også under den første verdenskrig, der ble han såret to ganger. Biografi. Jean de Lattre de Tassigny spesialiserte seg innen kavaleriet og han ble leder for den franske krigsskolen i 1935. Etter første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i den franske hovedkvarteret under Rif-krigen. Da den andre verdenskrig ble erklært i 1939, ledet han den franske fjortende infanteridivisjon til våpenhvile med aksemaktenes styrker. Han vant ett mindre slag i Rethel der en tysk offiser uttalte at den franske motstanden var tilsvarende som i slaget ved Verdun. Han forble i aktiv tjeneste og kommanderte de frie franske styrkene i Tunisia i 1941. Han tok ansvaret for det 16. divisjon i 1942, men begynte å organisere mer anti-tysk motstand, noe som førte til hans arrestasjon og en dom på 10 års fengsel. Imidlertid var de Lattre i stand til å flykte til Alger. Der tok han kommandoen over den frie franske hæren. De Lattre landet i Provence i Sør-Frankrike den 16. august 1944, og hans styrker begynte å marsjerte gjennom Frankrike og befridde landet etter hvert som de rykket lenger og lenger frem. Den 25. september 1944 fikk franske hæren B under de Tassigny, den nye betegnelsen 1re armée («den første armé»). Hæren krysset elven Vosges, etter harde kamper mot tyske styrker. Da Frankrike var frigjort krysset de Tassigny og hans hær elven Rhinen og de invaderte Tyskland sammen med allierte soldater. De Lattre var en av dem som representerte Frankrike under den tyske betingelsesløse kapitulasjonen som ble underskrevet i Berlin, den 8. mai 1945. Etterkrigstiden. Etter den andre verdenskrig var over, ble han utnevnt til stabssjef for NATOs infanteristyrker i Europa. Han var under kommando av feltmarskalk Bernard Montgomery, og han organisere mange militærøvelser. Han var også en fransk militær ambassadør som ble sendt til Sør-Amerika. Deretter ledet han Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Indokina under den første indokinesiske krig. Han vant tre store seire ved Vinh Yen, Mao Khe og Yen Cu Ha og forsvarte med hell, nord i landet mot Viet Minh, men hans eneste sønn Bernard de Lattre de Tassigny ble drept i en aksjon under denne krigen, ved slaget om Nam Dinh. I 1951 tvang sykdom de Tassigny til å reise tilbake til Frankrike der han senere døde av kreft, han ble posthumt utnevnt til Maréchal de France (Marskalk av Frankrike). Etter hjemkomsten til Frankrike tok hans etterfølgere Raoul Salan og Henri Navarre over Tassignys tidligere oppgaver, selv om de ikke hadde den samme grad av suksess som de Lattre ofte hadde. Jean de Lattre de Tassigny ble begravet i en statsbegravelse som varte i hele fem dager, og som i det som Life (magasin) beskrev som «den største militære begravelsen Frankrike hadde sett siden marskalk Ferdinand Foch i 1929». Gjester i hans begravelse inkluderte flere andre allierte generaler fra andre verdenskrig, som Bernard Montgomery og Dwight D. Eisenhower. Tusenvis av mennesker fulgte hans begravelse som gikk helt tilbake til hans fødested Mouilleron-en-Pareds, vest i Frankrike. Tilstede ved begravelsen, var også de Tassignys da 97 år gamle far, Roger de Lattre, som var blind. Jean de Lattre de Tassigny ble stedt til hvile ved siden av hans eneste sønn, Bernard, som hadde blitt drept i kamp under sin fars kommando i Indokina nesten åtte måneder tidligere. Mae Faggs. Heriwentha «Mae» Faggs Starr (født 10. april 1932 i Bayside i Queens i New York, død 27. januar 2000 i Cincinnati) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Faggs ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikansk stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer, med tiden 45,9 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Barbara Jones, Janet Moreau og Catherine Hardy. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, vant hun en bronsemedalje på 4 x 100 meter stafett sammen med Margaret Matthews, Wilma Rudolph og Isabelle Daniels. Janet Moreau. Janet Teresa Moreau (født 26. oktober 1927), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Moreau ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikansk stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer, med tiden 45,9 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Barbara Jones, Mae Faggs og Catherine Hardy. Lars Myhre Harto. Lars Myhre Harto er en profesjonell basketballspiller for Bærum Basket i BLNO. Han er en av BLNOs yngste spillere, og er også med på U-18-landslaget. Barbara Jones. Barbara Pearl Jones (født 26. mars 1937), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Jones ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikansk stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer, med tiden 45,9 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Mae Faggs, Janet Moreau og Catherine Hardy. Åtte år senere, under sommer-OL 1960 i Roma, vant hun en ny olympisk gullmedalje på 4 x 100 meter stafett. Denne gangen sammen med Martha Hudson, Lucinda Williams og Wilma Rudolph. Hun vant gull på 100 meter og 4 x 100 meter stafett under de Panamerikanske leker 1955 i Buenos Aires i Argentina. Han vant sølv på 60 meter under de Panamerikanske leker 1959 i Chicago. Catherine Hardy. Catherine Hardy Lavender (født 8. februar 1930 i Carroll County i Georgia), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Hardy ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på det amerikansk stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer, med tiden 45,9 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Barbara Jones, Mae Faggs og Janet Moreau. Phantom Stimulance. "Phantonm Stimulance" er et musikkalbum med Jono El Grande, utgitt i 2010. Christian Bye. Johan Christian Hågensen Bye (født 9. september 1824 på Ekne, død 16. mars 1881 i Grong) var en norsk gårdbruker, mølleeier og lokalpolitiker. Han var sønn av Hågen Hågensen og Ingeborg Marta Kristoffersdatter, som ei tid drev gården By på Ekne. Hågens mor var haugianeren Randi Solem. Christian Bye drev møllebruk i Hommelvik fram til 1856. Han flyttet da til Åsen med familien, og kjøpte gården Dullum. Han kjøpte snart Nordre Fossing bruk, hvor han bygde mølle. Fra ca. 1870 bodde familien der. Blant hans seks barn var sønnen Arn Solem Bye. I tillegg til å drive egen mølle, var Christian Bye møllebygger. Han omkom ved ei ulykke da ei nybygd mølle i Grong skulle settes i gang i mars 1881. Han var ordfører i Åsen i åra 1860–1865, revisor for Aasen Sparebank 1863–1864 og medlem av bankens styre i 1862 og 1866–1871. Fevergreens. "Fevergreens" er et musikkalbum med Jono El Grande, utgitt i 2003. Dean Smith. Finis Dean Smith (født 15. januar 1932 i Breckenridge i Texas), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Smith ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikansk stafettlaget som vant 4 x 100 meter for menn med tiden 40,1 foran Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Harrison Dillard, Lindy Remigino og Andrew Stanfield. Neo Dada. "Neo Dada" er et musikkalbum med Jono El Grande, utgitt i 2009. Julian Roosevelt. Julian K. Roosevelt (født 14. november 1924, død mars 1986) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Roosevelt ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder. Bo Larsson. Bo «Bosse» Göran Larsson (født 5. mai 1944) er en tidligere svensk fotballspiller. Bosse Larsson var en av de store profilenen på Sveriges herrelandslag i fotball på 1970-tallet. Han spilte tilsammen 70 landskamper og scoret 17 mål. Han var med i troppen i 3 verdensmesterskap: VM 1970, VM 1974 og VM 1978. Mesteparten av karrieren spilte Larsson for for Malmö FF hvor han ble seriemester 6 ganger. I perioden 1966 og 1969 spilte han 88 kamper for VfB Stuttgart og scoret 21 ganger. Han ble kåret til "Årets idrettsmann" i 1969 av byen Stuttgart. Han var den første som fikk Guldbollen to ganger, i 1965 og 1973. Ole Island. Ole Jonsen Island (født 22. mars 1833 på Frosta, død 15. august 1906) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var født på gården Island på Frosta, og var bror av Arnt Peter Island. Ole Island hadde eksamen fra Den kongelige norske artilleribrigades underoffiserskole i 1858. Han ble gift med Fredrikke Hansdatter Forberg fra Ytterøy, og fra ca. 1863 var de bosatt i Åsen. I 1867–1869 var Ole Island ordfører i Åsen. Hanus Samró. Hanus Samró (født 1. mai 1988 i Tórshavn) er en færøysk student og politiker (FF). Han har eksamen fra linjen International Baccalaureate (IB) ved International School of the Hague i Nederland fra 2007. I 2008 påbegynte han studier i internasjonal handel og økonomi ved Erasmus Universiteit Rotterdam, men fullførte ikke. Siden 2010 har han studert statsvitenskap ved Fróðskaparsetur Føroya. Han var ansatt i Rainbow Seafood i Gloucester utenfor Boston i 2007, lærer i Tórshavn 2008–2009 samt frilansjournalist for færøyske "MESS" i 2009. I 2010 ble han medlem av ungdomsorganisasjonen til det konservative partiet Fólkaflokkurin, HUXA, hvor han overtok formannsvervet samme år. Samró har etterlyst blant annet en klarere borgerlig ideologisk bevissthet, støtte til selvbestemt abort og støtte til produksjon av brennevin på Færøyene fra Fólkaflokkurin. I 2011 ble han innvalgt på Lagtinget som 23-åring, og han er dermed den tredje yngste fast innvalgte representanten noensinne. Som følge av valget gikk han av som formann i HUXA samme år. Samró er medlem av Lagtingets næringskomité og Lagtingets velferdskomité. Han er sønn av Óli Samró, direktør i FAREC International, og Thurid Samró, tannpleier hos Drs. Nicolas & Asp i Dubai. Ole Michelsen. Ole Michelsen (født 4. april 1940) er dansk kulturjournalist og forfatter, som ble kjent som mangeårig vert i Danmarks Radios filmprogram "Bogart". Han deltok i kulturkanonudvalget for film. Ole Michelsen avbrøt en universitetsutdannelse i 1964 og reiste til Frankrike. Her ble han instruktørassistent for Jean-Pierre Melville på filmen "Storgangsterens sidste kup" ("Le deuxième souffle") i 1966. Dessuten fungerte han på freelance-vilkår som journalist for DR og flere aviser under sitt opphold frem til 1970. Tilbake i Danmark ble han ansatt som kulturjournalist ved DR, og han begynte filmmagasinet "Bogart", som han fra 1985 omsatte til tv på DR. Programmet opphørte i 2002. Etter DR har han konsentrert seg om å skrive bøker samt holde foredrag om alkoholisme og kampen for å komme ut av dette, et emne han har personlige erfaringer med. I privatlivet har han vært alenefar for datteren Trine, etter at hans hustru omkom ved en bilulykke få år efter Trines fødsel. Ole Michelsen gikk i skole med skuespilleren Ulf Pilgaard. Norges U-18-herrelandslag i basketball. Norges U-18-herrelandslag i basketball, styrt av Norges basketballforbund, er landslaget i basketball som representerer Norge i internasjonale konkurranser for ungdommer under 18 år. På dette landslaget er det kun spillere under 19 år som kan delta; 19 år eller elde spillere kan istedenfor være med på U-21-landslaget eller seniorlandslaget. I tillegg kan spillere under 17 år også være med på U-16-landslaget. Together We'll Never. "Together We'll Never" er et musikkalbum med Josephine, utgitt i 2007. John Johnsen Wold. John Johnsen Wold (født 12. mars 1795 i Åsen, død 29. juni 1889) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker. Han var lensmann i Åsen i tida 1816–1866. I 1830 fikk han skjøte på gården Hove i Åsen og bosatte seg der. Olaf Berg, forfatteren bak Martin Kvænnavika, var hans dattersønn. Sønnesønnen John Wold var ei tid ordfører i Åsen. John Wold var stortingsrepresentant for Nordre Trondhjems amt i 1845–1847. Han var med og stiftet Aasen Sparebank i 1862 og var formann i bankens direksjon i tida 1862–1880. White Uniform Contrast. "White Uniform Contrast" er en EP med Josephine, utgitt i 2006. K (K-album). "K" er et musikkalbum med K, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Already Your Favourite EP. "Already Your Favourite EP" er en EP med Kakkmaddafakka, utgitt i 2007. Nils Malmros. Nils Malmros (født 5. oktober 1944 i Århus) er en dansk filmregissør, hans film "Kunnskapens tre" er listet i Danmarks kulturkanon. Bakgrunn. Hans far, Richard Malmros, var (fra 1954) professor i neurokirurgi ved Aarhus Universitet. Moren var cand.mag., men konsentrerte seg om å passe de fem barna. Nils var kreativ og full av initiativ og lot seg ofte inspirere av sine omgivelser til små skuespill. Familiens tur i teatret for å se Shakespeare, kunne således fortsette hjemme i kjelleren, hvor Nils med hjelp fra sine venner fortsatte fortellingen med scene, kulisser, kostymer, selvskreven dialog og naturligvis publikum. Senere ble Nils inspirert av grafikeren Palle Nielsens verker, og kastet seg straks over å laee egne verk i stil med hans. Også møbler i stil med Børge Mogensens har vært omdreiningspunktet for Nils' skaperkraft. Sistnevnte interesse fikk sågar Nils til å velge å studere til møbelarkitekt i København. Studiet holdt dog kun et år, inntil savnet av Århus og vennene ble for stort. Tilbake i Århus begynte Nils på medisinstudiet. I 1987 tok Nils medisinsk embedseksamen efter 23 års studier. I sin gymnasie- og studietid gikk Nils mye på kino. Særlig François Truffauts film "Jules et Jim" gjorde et uutslettelig inntrykk. Nils så denne filmen adskillige ganger og måtte naturligvis lage sin egen versjon. Filmen "At kende sandheden" som er tatt opp i sort/hvitt, forteller historien om Malmros’ far Richard Malmros. Han kom fra fattige kår og ble siden overlege og neurokirurg ved Århus Kommunehospital. Her var han med og anvendte det radioaktive kontraststoffet thorotrast som mange år senere viste seg å være kreftfremkallende. I forbindelse med filmen utgav Malmros sammen med sin medforfatter John Mogensen boken "At kende Sandheden. En bog om Nils Malmros’ film & Filmens manuskript". Filmarbeid. Nils Malmros arbeider med en tett instruksjon av skuespillerne og har ofte arbeidet med barn og unge amatørskuespillere. Denne metode ses i spillefilmen ' hvor Jens Albinus spiller en instruktør med parodi over Malmros. Priser. Malmros’ film har tre gange vært nominert til Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin. Tre ganger har han vunnet Robert-priser og fire ganger Bodil-priser for Bedste danske film. "Kundskabens træ" har vært vist på Filmfestivalen i Cannes, mottatt Gjert Baardsen-prisen i Haugesund og Filmlinse, Lübeck. Han mottok i 2005 Copenhagen International Film Festivals ærespris Den gyldne svane for sin samlede produksjon på inntil da ni filmer. I 2006 mottok han Nordisk Film Prisen på 100 000 kroner for sitt samlede verk i anledning av Nordisk Films 100 års jubileum. Apotomis semifasciana. Grå løvvikler ("Apotomis semifasciana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-20 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen har markert krum framkant (costa) og er gråbrun med en mørkere, trekantet flekk midt på framkanten, denne fortsetter som et uregelmessig, smalt tverrbånd mot vingens bakkant. Utenfor denne flekken er vingen mest hvitaktig, men det er en svart flekk ved midten av ytterkanten. Nær roten er det et svært uregelmessig, mørkere tverrbånd som knapt når bakkanten. Bakvingen er brunhvit med brun pudring mot ytterkanten. Levevis. Larvene lever på blomster (gåsunger) og blader av selje ("Salix caprea"). De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, og i den nordlige delen av Asia. Down to Earth (Kakkmaddafakka-album). "Down to Earth" er et musikkalbum med Kakkmaddafakka, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Kalenda Maya – Medieval and Renaissance Music. "Kalenda Maya – Medieval and Renaissance Music" er et musikkalbum med Kalenda Maya, utgitt i 1985. Dette er bandets debutalbum. Apotomis infida. Båndløvvikler ("Apotomis infida") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 18-19 millimeter), mørkt gråbrun vikler. Forvingen har tydelig krum framkant ("costa"). Vingen har et forholdsvis bredt, uregelmessig, brutn tverrbånd nær roten, og en stor, trekantet mørk flekk ved framkanten midt på vingen, denne når nesten ned til bakkanten. Utenfor denne er det en trekantet, hvit flekk, midt på ytterkanten en svart tverrstrek. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Larven er ukjent men man antar at den lever på selje ("Salix caprea") eller andre viere. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa bortsett fra i sørvest og sørøst, den finnes i det nordlige Asia og er også forholdsvis vidt utbredt i Nord-Amerika. Drage (andre betydninger). Drage eller Drake har flere betydninger Norske Middelalderballader. "Norske Middelalderballader" er et musikkalbum med Kalenda Maya, utgitt i 1989. Leopold Figl. Leopold Figl i sin tid som delstatsformann i Niederösterreich Leopold Figl (født 2. oktober 1902, død 9. mai 1965) var en østerriksk politiker for ÖVP, og han var landets første forbundskansler etter andre verdenskrig. Figl ble født i Rust i Niederösterreich som sønn i en bondefamilie med fire søstre og fire brødre. Han ble diplomingeniør i landbruksvitenskap fra Universität für Bodenkultur Wien i 1931 og ble to år senere formann for det konservative bondepartiet "Niederösterreichischer Bauernbund". Etter Engelbert Dollfuß' maktkupp ble Figl leder av den paramilitære organisasjonen "Ostmärkische Sturmscharen" i Niederösterreich. Etter «Anschluss» deporterte nazistene Figl til konsentrasjonsleiren Dachau i 1938, hvorfra han ble løslatt i mai 1943. Han arbeidet deretter som ingeniør i oljeindustrien, men ble arrestert på ny i oktober 1944 og bragt til konsentrasjonsleiren Mauthausen-Gusen. I februar 1945 ble han dømt til døden for høyforræderi, og han ble satt i en dødscelle i Wien. Med avslutningen av andre verdenskrig ble Østerrike besatt av de allierte og den russiske militærkommandant ba Leopold Figl om å stå i spissen for matvareforsyningen i Wien. Den 14. april 1945 reetablerte han "Bauernbund" og innlemmet det i det konservative østerrikske folkeparti ÖVP, som ble dannet tre dager senere. Figl ble valgt som partiets nestformann, og den 27. april ble han provisorisk delstatsformann for Niederösterreich samt statssekretær i Karl Renners provisoriske regjering. Det første frie valg i Østerrike siden 1934 ble avholdt i november 1945, der ÖVP fikk absolutt flertall. Leopold Figl ble deretter foreslått som forbundskansler, og han tiltrådte posten 20. desember. Etter krav fra de allierte ble det dannet en stor koalisjon med SPÖ, men på grunn av intern kritikk i ÖVP av for stor kompromissvilje overfor SPÖ, avløste Julius Raab Leopold Figl som partiformann i 1951. Julius Raab ble Østerrikes første folkevalgte forbundskansler i 1953. Figl ble utenriksminister i Raabs regjering, og han spilte en aktiv rolle i fullbyrdelsen av den østerrikske statstraktat i 1955. I 1959 ble Figl avløst av Bruno Kreisky som utenriksminister, og Figl ble deretter forman for Nasjonalrådet i perioden frem til 1962. Fra 1962 ble han delstatsformann i Niederösterreich. Kort etter fikk Figl konstatert nyrekreft. ÖVP ønsket i 1965 å nominere ham til valget som forbundspresident, hvilket han dog avviste. To og en halv måned senere døde han av sin sykdom. Figls liktog ble den 14. mai under stor offentlig deltagelse ført fra parlamentet over Ringstraße til Heldenplatz, hvor det ble avholdt en minnehøytidelighet. Figl er begravet i en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof. Pilegrimsreiser. "Pilegrimsreiser" er et musikkalbum med Kalenda Maya, utgitt i 1997. Emily DiDonato. Emily DiDonato (født 1991) er en amerikansk modell. Hun signerte avtale med Request Model Management i 2008, og var modell for kleskolleksjonen Guess? våren 2009, og Ralph Laurens reklamekampanje «Rugby». I mai 2009 ble hun Maybellines reklameansikt, og hun fikk også sin første TV-reklame, for «Color Sensational Lip Color line», sammen Christy Turlington, Jessica White og Julia Stegner. I august samme år ble hun modell for Victoria's Secret. I 2010 ble hun modell for Giorgio Armanis parfyme «Acqua Di Gioia». Le Pop. "Le Pop" er et musikkalbum med Katzenjammer, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. Johan Tobias Sergel. Johan Tobias Sergel, selvportrett, 1793. Johan Tobias Sergel (28. august 1740 – 26. februar 1814) var en svensk billedhogger og billedkunstner. I Stockholm er Sergels Torg oppkalt etter ham. Sergels foreldre, Christoffer Sergell og Elisabet Swyrner, var begge kunstnere. De var opprinnelig fra Tyskland, men kom til Sverige i 1739. Faren og Johan Tobias Sergels to søstre Anna Brita og Maria Sofia Sergel, var alle knyttet til det svenske hoffet hvor de arbeidet med broderi. Sergels talent var tydelig alt i unge år og som gutt gikk han i lære hos mestrene Jean Eric Rehn og Jacques Adrien Masreliez. I 1757 startet han som elev hos den franske skulptøren Pierre Hubert L'Archevêque, kjent blant annet for rytterstatuen på Gustaf Adolfs torg sentralt i Stockholm. Reise til Paris og Italia. 19 år gammel ble Sergel tildelt kunstnerlønn. To år etter ble han belønnet med det svenske tegnerakademiets store gullmedalje. Årene 1767 til 1779 bodde Sergel i utlandet. I 1767 fikk han et stipend på 3000 daler sølvmynt, og med disse middlene finansierte han ei studiereise til Paris, Roma og Napoli. Mesteparten av tida oppholdt Sergel seg i Roma, og brukte tiden til blant annet å studere oldtidens kunst. Flere av hans tidlige motiv er tematisk hentet fra oldtidens mytologi. Etter at stipendet var oppbrukt begynte han å skulptere på oppdrag. For Ludvig XV av Frankrike laget Sergel bestillingsverket "Amor og Psyke", men kongen døde da verket ennå var halvferdig. Denne skulpturen ble siden kjøpt inn av Gustav III av Sverige, som etterhvert var begynt å vise interesse for den lovende kunstneren Johan Sergel. Tilbake til Stockholm. Etter de tolv årene i utlandet ble Sergel kalt tilbake til Sverige av kong Gustav III. Nokså motvillig dro Sergel til Stockholm – han hadde akkurat blitt innvalgt inn i Det franske kunstakademiet og utnevnt til kongelig billedhugger. Sergel var også invitert av Katrina II til Russland, men dro aldri. I stedet ble Sergel i 1780 utnevnt til professor ved kunstakademiet i Stockholm. Til tross for eventyrlig framgang levde Sergel langt ifra noe avbalansert liv: han var kjent som melankolsk og tidvis ville han ta sitt eget liv. Mye ble bedre etter 1783, året då han traff Anna Rella Hellström. Ho ble elskarinna hans og kjærlighetsmøtene deres skildret Sergel i en serie humoristiske og erotiske tegninger. Etter ei reise med kong Gustav III flyttet Sergel og Anna Rella sammen i et hus sør for plassen hvor man i dag finner Hötorget. Anna Rella Hellström og Johan Tobias Sergel fikk fire barn, men bare to av de overlevde. Tiden sammen ble heller kort, Hellström døde i 1796. Sergel levde ugift de siste atten årene av sitt liv. Johan Tobias Sergel er gravlagt på Adolf Fredriks kirkegård i Stockholm. Flere sentrale plasser i Stockholm er oppkalt etter Johan Tobias Sergel – for eksempel Sergels torg, Sergelarkaden og Sergelgatan. I Malmö er ei gate døpt etter kunstnaren – Sergels väg. Kaptejn Pram. "Kaptejn Pram" er en EP med Kavaleriet, utgitt i 2007. Ronnie Hellström. Ronnie Carl Hellström (født 21. februar 1949 i Malmö) er en tidligere svensk fotballmålvakt. Han spilte mesteparten av karrieren i Tyskland. Han ble av mange ansett for å være en av verdens beste målvakter på 70-tallet. Han vant Guldbollen to ganger, i 1971 og 1978. Karriere. Hellström startet karrieren i Hammarby IF. I 1974 fikk han proffkontrakt med 1. FC Kaiserslautern hvor han tilsammen spilte 266 Bundesliga-kamper fram til 1984. Han spilte kun en kamp i Allsvenskan. I en alder av 39 år, 7 måneder og 18 dager måtte han steppe inn i en kamp for GIF Sundsvall, da både første- og andrekeeper var skadet. Hellström har senere vært keepertrener både for Hammarby IF og Malmö FF. Ken-Dang (EP). "Ken-Dang" er en EP med Ken-Dang, utgitt i 1983. Sigmund Kjos. Sigmund Kjos (født 12. juni 1931 i Fossnes, død 8. mai 2008) var en norsk industrileder og politiker (H). Han gikk folkeskolen i Fossnes, hvor faren var landbruksskolelærer, og tok examen artium ved Tønsberg gymnas. Han avla sosialøkonomisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1955. Som student var han aktiv i Den Konservative Studenterforening og redaktør i "Minerva" våren 1953. Kjos var viseformann i Unge Høyre 1957–1958, ansatt i Norges Rederforbund 1959–1965 og statssekretær i Industridepartementet 1965–1970. I 1970 ble han ansatt som direktør og medlem av konsernledelsen i Norsk Hydro av generaldirektør Johan B. Holte, og Kjos var videre selskapets finansdirektør 1975–1983, senere fondsforvalter. Åsen kirke (1858–1902). Åsen kirke (1858–1902) var et kirkebygg i Åsen, Nord-Trøndelag fylke. Kirka stod ferdig i 1858, og brant i 1902. På samme sted står nå dagens Åsen kirke. Bakgrunn. Fram til 1850-åra stod det to kirker i Åsen, annekskirka ved Vang og kapellet ved Lo. Disse var laftekirker fra første halvdel av 1600-tallet. Sammen med det tilhørende kirkegodset kom de i 1723 i privat eie, og var fram til 1854 eid av familien Coldevin på Frosta. Vang og Lo kirker med kirkegods ble da solgt til Åsen kommune. Kirkeloven av 1851 tilsa at kirkene skulle romme minst 3/10 av soknets befolkning. Private kirkeeiere skulle utvide sine kirker, eller bygge nye for å oppfylle lovens vilkår. Alternativt kunne kirkene overlates til menigheten etter en gitt takst. Begge kirkene i Åsen var for små, og dette var trolig bakgrunnen for salget. I møte i februar 1855 valgte 40 stemmeberettigede åsbygger å bygge ny kirke på ny tomt. Byggeprosessen. Stadskonduktør C.H. Grosch er regnet som arkitekten til dette kirkebygget, men opprinnelsen ligger i Linstows typetegninger for kirker fra 1829. Med utgangspunkt Linstows typetegning nr. 6, en mellomting mellom langkirke og korskirke, hadde Åsens kirkesanger og ordfører Peder Olsen utarbeidet sitt eget forslag til kirke. Peder Olsen var utdannet lærer, men hadde også tilegnet seg bygningskunnskaper, bl.a. gjennom Theodor Brochs "Lærebog i Bygningskunsten". I mars 1855 ble Olsens utkast innsendt til Kongen (departementet) sammen med beskrivelse og søknad. Den statlige kontrollen av tegningene var tillagt tegneskolen i Kristiania, hvor stadskonduktør Grosch arbeidet. Han var overrasket over kvaliteten på tegningene, men mente at de manglet «den kirkelige karakter». Olsens utkast ble forkastet, og løsningen ble at Grosch utarbeidet tegninger. Kirka ble en mellomting mellom langkirke og korskirke. Linstows grunnplan med Olsens endringer ble i all hovedsak bevart. Olsen hadde gjort ei vesentlig endring i koret. Mens Linstow hadde sakristiene i et lavere tilbygg i forlengelse av koret, hadde Olsen trukket sakristiene inn bakerst i koret. I eksteriøret gjorde Grosch store forandringer, slik at det endelige resultatet fikk stiltrekk fra nygotikk, sveitserstil og stavkirkeinspirasjon. Det siste ser vi særlig i takrytteren (tårnet). Våren 1857 begynte arbeidet med grunnmuren, og våren 1858 tømmerarbeidet. Kirka ble oppført av laftet tømmer, og byggmester var Erik Jonsen Nonstadplass fra Åsen, i si tid en kjent kirkebygger i distriktet. Han var senere byggmester ved Frosta kirke og Meråker kirke. Vigsling. 5. desember 1858 ble kirka vigslet, og i en samtidig avisomtale i Nordre Trondhjems Amtstidende fortelles det at store folkemengder hadde møtt opp til denne hendelsen. Artikkelen gir mye ros til kirkebygget, blant annet at vinduene på østveggen (over sakristiene) hadde en svært god lysvirkning bakover i kirka. Kirka var imidlertid ikke helt ferdigstilt, i og med at de øverste etasjene av tårnet forsatt ikke var ferdig. Brann. I desember 1902 gjorde herredsstyret i Åsen vedtak om ei større ombygging av kirkas interiør, men dette arbeidet ble det aldri noe av. Julenatta samme år slo lynet ned i tårnet, og i løpet av halvannen time var hele kirkebygget blitt flammenes rov. På nyåret 1903 begynte kommunen planlegging av ny kirke. Den nye Åsen kirke stod ferdig på samme sted i august 1904. Monsters & Miracles. "Monsters & Miracles" er et musikkalbum med Ken-Dang, utgitt i 1984. Dette er bandets debutalbum. Gjenhør med Kjell og Odd, 16 utvalgte sanger vol II. "Gjenhør med Kjell og Odd, 16 utvalgte sanger vol II" er et samlealbum med Kjell og Odd, utgtt i 1999. Anne Marie Helger. Anne Marie Helger, født 12. februar 1946 er en dansk skuespillerinne. Hun var tilknyttet Jomfru Ane Teatret og har siden arbeidet med forskjellige cabareter og teatre som f.eks. Solvognen, og gjerne i roller med satirisk, provoserende og ikke minst politisk innhold. Anne Marie har bl.a. medvirket i TV-seriene "Nana (tv-serie)", "Da Lotte blev usynlig", "Kirsebærhaven 89" og julekalenderen "Torvet". Hun er en aktiv deltager i den offentlige debatt, og fremstår som erklært venstreorientert, og en forkjemper for fristaden Christiania. Live sådan. "Live sådan" er Gasolin's sjette album og ble utgitt i 1976. Albumet er listet i Danmarks kulturkanon som ble utarbeidet av kulturministeriet i 2006. Gjenhør med Kjell og Odd, 16 utvalgte sanger. "Gjenhør med Kjell og Odd, 16 utvalgte sanger" er et samlealbum med Kjell og Odd, utgitt i 1998. Kong Klang (album). "Kong Klang" er et musikkalbum med Kong Klang, utgitt i 1999. Dette ble bandets første og siste plate. F.L.Æ. Kunzen. Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen (født 24. september 1761, død 28. januar 1817) var en tyskfødt komponist og dirigent som levde og virket store deler av livet i Danmark. Han var født i Lübeck hvor faren, Adolph Carl Kunzen var organist. Også farfaren, Johan Paul Kunzen hadde vært organist. Allerede som barn komponerte F.L.Æ. Kunzen, men han fikk ikke systematisk undervisning fordi hans far ville at han skulle bli jurist. Faren døde i 1781 og Kunzen begynte å studere jus i Kiel, som dengang lå i det danske riket. Han ville imidlertid ikke slippe musikken og ble oppmuntret av professor Carl Friedrich Cramer, som også satte ham i forbindelse med J.A.P. Schultz, som senere ble leder av Det Kongelige Kapel i København. Etter samstemmige råd fra Cramer og Schultz dro Kunzen til København i 1785 for å leve av musikken. I København første gang. Hans første arbeide i København var musikken til en sørgekantate over grev O. Thott. Dette ble oppført på universitetet 17. november 1785 med tekst av Knud Lyne Rahbek, som Kunzen også hadde møtt i Kiel. I de følgende årene fikk Kunzen stor suksess i København med sin egen musikk, undervisning og dirigentvirksomhet. Det hele kulminerte med oppføringen av operaen "Holger Danske" med tekst av Jens Baggesen. Den vakte stor oppsikt og ble straks anerkjent som et stort verk. Til gjengjeld utløste den den såkalte Holgerfeiden, noe som gjorde at operaen først ble tatt frem igjen på slutten av 1900-tallet. Striden gjaldt Baggesens tekst; den ble beskylt for å være feil, for tysk og for udansk. Baggesen var imidlertid reist til utlandet og Kunzen måtte unngjelde for miseren. Kunzen fikk heller ingen fast stilling i København. Derfor reiste han til Berlin og derfra senere til Frankfurt am Main og Praha. Utenlandsoppholdet varte fra 1789 til 1795 da han ble kalt tilbake for å overta stillingen som leder av Det kgl. Kapel etter Schultz på dennes anbefaling. Mens han var i Frankfurt og Praha skrev han bl.a. syngestykket "Vinhøsten". Andre gang i København. I de følgende årene skrev han syngestykket "Hemmeligheden" (1796), omarbeidet "Vinhøsten" (1796), syngestykket "Dragedukken" (1797) og operaen "Erik Ejegod" (1798). Fra disse årene stammer også oratoriet "Opstandelsen" (1796) og hymnen "Skabningens Halleluja" (1797) med tekst av Baggesen, i tillegg til andre, mindre verker. Både under sitt første opphold i København og da han senere bosatte seg der permanent hadde Kunzen et nært forhold til Jens Baggesen. Han hadde planlagt 3 operaer hvor historiene skulle ha et klassisk, et romantisk og et historisk innhold. "Holger Danske" og "Erik Ejegod" oppfylte de siste 2 kategorier og "Arions Lyre" eller "Trylleharpen" skulle oppfylde den første. "Trylleharpen" hadde en trang fødsel og endte som tvillinger. Underveis ble Kunzen utålmodig fordi Baggesen ikke klarte å fullføre teksten. Derfor overlot han arbeidet til en venn ved navn Kleiber å utarbeide en tysk tekst under tittelen Ossians Harfe. I denne formen ble operaen oppført i Wien og Hamburg uten suksess. I 1816 hadde Baggesen endelig fullført sin tekst, men overlot til Friedrich Kuhlau å sette musikk til. Det førte til problemer mellom Kunzen og Baggesen. Striden mellom de to tidligere vennene endte med en forsoning 28. januar 1817, men samme kveld døde Kunzen rammet av slag. Kunzens betydning. Kunzen var en dyktig og anerkjent dirigent og kapellmester som forsto å hevde Det kgl. Kapels nivå og ry. Som komponist konsentrerte han seg om teatret, men har også skrevet i andre sjangre. I 1809 ble han utnevnt til professor og han ble senere tatt opp som utenlandsk medlem av Kungliga Musikaliska Akademien. Kulturkanonen. I 2006 ble "Holger Danske" tatt opp i Danmarks kulturkanon. Qiushi. "Qiushi" (kinesisk: 求是, pinyin: "Qíushì"; som betyr «Søk sannheten») er et kinesisk kommunistisk politisk tidsskrift som utgis av Den sentrale partiskole og Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite. Det utkommer annenhver uke. "Qiushi" ble lansert 16. juni 1988. Det overtok som et kommunistisk tidsskrift for politisk teori etter tidsskriftet "Hongqi" («Røde Fane»), som ble nedlagt i mai 1988. "Qiushi" skulle etter anvisning fra Folkerepublikkens leder Deng Xiaoping reflektere det endrede politiske klima i landet, og distanserte fra fortidens tanker om en vedvarende klassekamp til fordel for en mer pragmatisk tilnærming til de politiske og samfunnsmessige prosesser. Tidsskriftet har sitt viktigste nedslagsfelt blant høyere partifunksjonærer i Kina. Sammenføyning (grunneiendom). Sammenføyning av eiendom(er) er en registrering hos tinglysingsmyndigheten, der to eller flere eiendommer blir slått sammen til én i matrikkelen. Slik sammenføyning skjer ved at grunneieren undertegner en sammenføyningsbegjæring for de eiendommene han ønsker sammenføyd. Hensikten er å forenkle oversikten og arbeidet både for grunneieren og for offentlig myndighet. Sammenføyning av eiendommer er gratis i Norge. Krav om sammenføyning sendes til oppmålingsmyndiheten i vedkommende kommune, som attesterer, og sender videre til tinglysing. Kong Lavring (album). "Kong Lavring" er et musikkalbum med Kong Lavring, utgitt i 1977. Dette er bandets debutalbum. Albumet kom på CD i 2003. Jisre'el. Jisre’el er en israelittisk bosetning og borg som er lokalisert i "Bibelen" og av arkeologi på en lav høyde i den sørlige enden av Jisreeldalen (dalen har navn etter borgen) i dagens Israel. Arkeologene David Ussishkin og John Woodhead, som har gjort undersøkelser, mener at Jisre’el var en festning som tjente som kavaleribase for kong Akab av Israel. Bibelsk redegjørelse. I henhold til "Andre Kongebok 9:1-37" etter at Jehu av Israel har drept kong Joram konfronterte han dronning Jesabel i Jisre’el. Han fikk hennes tjenere til å kaste henne ut av vinduet, og på bakken ble hun trampet av hester og liket spist av hunder til det var bare skallen, hendene og føttene igjen av henne. I "Andre Kongebok 10:8" beordret Jehu at 70 etterkommere av kong Akab av Israel skal bli myrdet, og at deres hoder skal bli sendt til den nye kongen i Jisre’el og stablet dem opp: «Legg dem i to hauger foran porten til i morgen!» Lokaliseringen av stedet, strategisk plassert med utsikt mot nord og øst, hadde strategisk betydning i oldtiden da handelsvegen fra Egypt til Syria og Mesopotamia passert gjennom Megiddo, Beth Shean og langs Jisreeldalen. Vann var tilgjengelig fra en cisterne på innsiden av murene og ved en vannkilde fra nordøst ved festningen. På grunn av den strategiske plasseringen, nok av vann og gode gressmarker i dalen mener arkeologene Ussishkin og Woodhead at Jisre’el ble benyttet som hovedkvarter for kong Akabs kavaleri og stridsvogner. Historie. Jisre’el som festning ble bygget en gang på 800-tallet f.Kr., muligens i løpet av tiden til kong Omri av Israel, men helt sikkert under styret til kong Akab og hans dronning Jesabel, og deres sønn kong Joram. Festningen ble ødelagt kort tid etterpå, muligens av arameere på slutten av 800-tallet f.Kr. Keramikk som har blitt funnet innenfor murene i løpet av utgravningene er blitt datert til denne perioden. Festningen ble bygget på stedet hvor det eksisterte en liten landsby i tidlig bronsealder, ca 2750-2300 f.Kr., og sen bronsealder, ca 1550-1150 f.Kr. Nonnen og pilegrimen Egeria besøkte Jisre’el på 400-tallet e.Kr. og rapporterte at «graven i Jisre’el er steinet av alle til denne dag». Under den bysantinske tiden var det fortsatt en landsby der, og under korsfarertiden tilhørte den tempelridderordenen, og under den arabiske perioden hadde landsbyen navnet Zir'in, avledet fra oldtidens navn Jisre’el. En «vakker korsfarerkirke står fortsatt hovedsakelig intakt». Den spanske rabbineren Benjamin av Tudela besøkte Jisre’el i 1165 og rapporterte at en jødisk mann, «bleker av yrke», levde der. Det var sete for et stort befestet tårn i osmansk tid. I løpet av Den arabisk-israelske krig 1948 var landsbyen Ze'rin «en sentral base for arabiske styrker» og ble til sist erobret og området rensket. Arkeologi. Levningene av Tel Jisre'el, utsyn østover mot Gilboa. Arkeolog David Ussishkin ledet en utgravning av Jisre’el. I 1987 avdekket en bulldoser som arbeidet i nærheten tilfeldigvis en udekket oldtidsstruktur og en redningsutgraving ble utført som førte til den betydelige undersøkelsen under ledelse av Ussishkin i over seks sesonger fra 1990 til 1996. En mur med en struktur med sidehengt vindu og fire tilstående tårn omga festningen, bygget med en kombinasjon av velskårne naturstein, steinblokker og mindre stein, og et øvre nivå av murstein. Festningen innringet et område på bortimot 45 000 m2. Den var 860' lang og 470' i bredden og forsvart av en bratt bakke i nord og en vollgrav som var 20' dyp og festningsvoll på de tre andre sidene. Den 2den. "Den 2den" er et musikkalbum med Kong Lavring, utgitt i 1978. Godtfred Kirk Christiansen. Godtfred Kirk Christiansen (8. juli 1920 i Billund – 13. juli 1995) var en dansk direktør. Han var direktør for Lego fra 1958 til sin død. Han var sønn av Legos grunnlegger Ole Kirk Christiansen. Astrid Henning-Jensen. Astrid Henning-Jensen (født 10. desember 1914, død 5. januar 2002) var en dansk filminstruktør og manuskriptforfatter, især kjent for filmene "Palle alene i verden" og "Vinterbørn". Hennes film forteller med et humanistisk utgangspunkt og på en varmhjertet måte om verden, ofte sett fra barnets synsvinkel. En vinkling som gjorde henne til en banebryter, idet barnet som utgangspunkt for fortelling var uvanlig i perioden ved hennes debut. Utover å lage film om barn, laget hun film om rasisme og fremmedhat, film om sykdom og brystkreft og tortur, og film om det ømfintlige forhold mellom unge og foreldre. Den langsomme jordnære fortellestil var en form som sto i kontrast til samtidens filmfortellere. Gjennom seks årtier var hun Danmarks eneste internasjonalt anerkjente kvinnelige filmregissør. Hun begynte sin karriere som skuespiller på Riddersalen, hvor hun møtte sin senere mann, skuespilleren Bjarne Henning-Jensen. Sammen med ham produserte hun en rekke banebrytende danske filmer, totalt over 20 filmer. Hennes debutfilm, "Palle Alene I Verden" (1949) vant en særlig juryens pris på Cannes filmfestival. Filmen "Paw" ble nominert til en Oscar for beste utenlandske film i 1959. Hun døde i København av naturlige årsaker i en alder av 87 år. Astrid Henning-Jensen ble født som Astrid Smahl på Frederiksberg, som datter av fabrikant, direktør Ferdinand Smahl (1887 – 1950) og hustru Ruth Hanner (1879 – 1974). Hun var gift med Bjarne Henning-Jensen fra 6. oktober 1938 inntil hans død den 21. februar 1995. Alexis Machuron. Alexis Machuron, født 1872, død 16. mars 1901, var mekaniker i ballongfabrikken hans onkel, Henri Lachambre, drev i Vaugirard. Machuron var også Lachambres representant under avleveringen av ballongen Ørnen som ble brukt i Salomon August Andrées polarekspedisjon i 1897. Sammen med Lachambre forfattet han en bok om ekspedisjonen. Denne boken inspirerte senere Alberto Santos-Dumont til å vie sitt liv til luftfart. Machuron ble nær venn av Nils Strindberg, deltager på Andrées polarekspedisjon,og holdt skriftlig kontakt med Strindbergs forlovede, Anna Charlier, etter at Strindberg forsvant med Andrées ballong. Filadelfia Odda. Filadelfia Odda er en menighet i Pinsebevegelsen i Norge. Møtelokalet ligger i Røldalsveien 65 i Odda. Carsten Tank-Nielsen (1877–1957). Carsten Tank-Nielsen (født 16. september 1877, død 2. august 1957) var en norsk marineoffiser. Kobben, Norges første ubåt, under kaptein Tank-Nielsens kommando Pionérvirksomhet. Tank-Nielsen ble født Nielsen, men byttet navn i 1901. Han ble løytnant i Marinen i 1898. Han gjennomgikk østerriksk-ungarsk torpedoskole i 1901–1902, og ble i 1903 torpedosjef. I 1906 ble han sjef for torpedobåtdivisjonen. I 1907 og 1908 studerte han motorteknikk og elektroteknikk i Hannover. Fra 1909 til 1913 var han sjef på Norges første ubåt, «Kobben». I denne perioden tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Hans nestkommanderende, Hans Fleischer Dons, reiste til Tyskland for å kjøpe et fly og for å skaffe seg flysertifikat. På Starts andre flygning 7. juni 1912 ble Tank-Nielsen Norges første flypassasjer, da Dons tok ham med opp i passasjersetet. Start, innkjøpt etter «Kobben»s innsamlingsaksjon Ved utbruddet av andre verdenskrig var kontreadmiral Tank-Nielsen sjef for 2. Sjøforsvarsdistrikt, en stilling han hadde hatt siden 1934. Altmark. Da admiral Dau nektet å la «Altmark» inspisere, var det Tank-Nielsen som ville nekte skipet å passere Bergen krigshavn. Han var overbevist om at det var britiske fanger ombord. Andre verdenskrig. Han ble arrestert av tyskerne i januar 1942, og satt en snau uke på Grini. Etter løslatelsen tok han avskjed fra Marinen. Utmerkelser. I 1926 ble Tank-Nielsen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også offiser av den italienske kroneorden, samt ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden. Tank-Nielsens bestefar var telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen. Thomas Kono. Tamio «Tommy» Kono (født 27. juni 1930 i Sacramento i California), amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Kono ble olympisk mester i vektløfting under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg foran Jevgeni Lopatin fra Sovjetunionen og Verne Barberis fra Australia. Det var totalt sju vektklasser, en mer enn under forrige olympiske vektløftingskonkurranse. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Kono løftet sammenlagt 362,5 kilo, 12,5 kilo mer enn sølv- og bronsenedaljevinneren maktet. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant han en ny olympisk gullmedalje i vektløfting. Med 447,5 kg vant han vektklassen lett tungvekt opp til 82,5 kg foran Vassili Stepanov fra Sovjetunionen Friidrett under Sommer-OL 1912 – Lengdehopp herrer. Lengdehopp herrer var en del friidrettsøvelsene under Sommer-OL 1912. Dette var femte gangen øvelsen stod på OL-programmet og den er en av 12 øvelser som har vært med på alle Sommer-OL. Konkurransen ble avholdt fredag den 12. juli på Stockholms Olympiastadion. 30 lengdehoppere fra 13 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i meter) før Sommer-OL 1912. I Guttersons første hopp forbedret han den olympiske rekorden på 7,48 m med 12 cm. Han tangerte den gamle rekorden i sitt andre hopp, men klarte ikke ytterligere å forbedre sitt første hopp. Resultater. De tre hopperne med de beste resultatene etter tre hoppomganger fikk ytterligere tre hopp hver; bare Åberg maktet å forbedre resultatet sitt, men rekkefølgen forble uforandret. Referanser. Lengdehopp Fru Marie Grubbe. "Fru Marie Grubbe" er en historisk roman, skrevet av den danske forfatteren Jens Peter Jacobsen og utgitt i 1876. Boken er basert på livet til adelskvinnen Marie Grubbe fra 1600-tallet. I den historiske romanen blir kvinnelig erotikk satt i sentrum for første gang i dansk skjønnlitteratur. Romanen er basert på livet til den adelige Marie Grubbe som levde på 1600-tallet. Marie Grubbe var tidligere omtalt av Ludvig Holberg, som hadde møtt henne personlig. H.C. Andersen bygger noe på Holberg når han forteller hennes historie i «Hønse-Grethes familie». Den historiske person Marie Grubbe ble til å begynne med inngiftet i den danske kongefamilien og endte opp som en fergemanns hustru. J.P. Jacobsen forklarer henne skjebne ved å vektlegge hennes trang til et uavhengig og tilfredsstillende erotisk liv som medfører at hun stadig synker dypere sosialt. Hun bærer på en drøm fra ungdommen av om å møte en altbeseirende mann, en som kan være henne «som en Gud på Jorden». Hun blir om og om igjen skuffet. Hun når bunnen sosialt da hun blir den straffedømte fergemannens hustru, men hun vokser menneskelig sett. «Hun bliver modig, handlekraftig, offervillig. Ingen ydmygelse er hende for bitter, når hun kan dele den med ham, intet slid for groft, end ikke hans momentvise afstraffelser kan fylde hende med andet end: «en inderlig dyb og mild Bedrøvelse»» På mange måter forgriper boken temaer som senere kom til oppta D. H. Lawrence. Sitatet er også ett av mange eksempler på hvordan J.P. Jacobsen kan utnytte sine grundige botaniske kunnskaper skjønnlittertært. Ved Vejen. Ved Vejen er én av fire deler av Herman Bangs roman "Stille Eksistenser" fra 1886. Den ble i 1988 filmatisert som "Ved vejen" med manuskript av Klaus Rifbjerg og regi av Max von Sydow. Øvrebygda skule. Øvrebygda skule er en barneskole som ligger til i Fitjar kommune, Hordaland. Skolen har 61 elever og de er fordelt på fire klasser. Skolen ligger i landlige omgivelser ca 9km fra Fitjar sentrum. Skolen er blitt utbygd i flere etapper, og inneholder en avdeling for småskolen og en for storskolen. Skolens visjon er slik: "Øvrebygda skule skal vere trygg og god for alle og gi faglige utfordringer." Rimbareid barne- og ungdomsskule. Rimbareid barne- og ungdomsskule er en barne- og ungdomsskole som ligger til i Fitjar kommune, Hordaland. Skolen har 366 elever og de er fordelt på 18 klasser. Viktige satsingsfelt for skolen er læremiljøet, faglig og personlig utvikling, lese- og skriveopplæringen og IKT. Neil Asher Silberman. Neil Asher Silberman (19. juni 1950 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk arkeolog, historiker og profilert forfatter med særlig interesse i historie, arkeologi, og kulturarv. Han er utdannet ved Wesleyan University og ble trenet i arkeologi for Midtøsten ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. I 1991 ble han belønnet med Guggenheims stipend. Han er bidragsytende redaktør for "Archaeology Magazine" og medlem av redaksjonsstyret for "International Journal of Cultural Property", "Heritage Management", og "Near Eastern Archaeology". Sammen med den israelske arkeologen Israel Finkelstein er han forfatter av boken "The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts" (2001), en bok om arkeologi i Israel og dens forhold til opprinnelsen av "Den hebraiske Bibelen" (Det gamle testamente). Det er en arkeologisk rekonstruksjon av bestemte historier for oldtidens kongedømmer i Israel og Judea, framheving av den stort sett oversette historien til Omri av Israels historie og et forsøk på å vise hvordan innflytelsen til den assyriske imperialismen i regionen satte i bevegelse en kjede av hendelser som til sist gjorde det fattigere, mer avsidesliggende, og mer religiøst konservative kongedømmet Judea det sene senter for det kulturelle og nasjonale håp for hele Israel. Delvis innenfor samme tema er også "David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition" (2006). Hans andre bøker omhandler temaer som historie, kulturarv, og samtidens samfunn, eksempelvis "Archaeology and Society in the 21st Century" (2001); "Heavenly Powers" (1998); "The Message and the Kingdom" (1997); "The Archaeology of Israel" (1995); "Invisible America" (1995); "The Hidden Scrolls" (1994); "A Prophet from Amongst You: The Life of Yigael Yadin" (1993); "Between Past and Present" (1989); og "Digging for God and Country" (1982). Siden 1998 har han vært involvert i feltet av fortolkning av offentlig kulturarv og presentasjon, arbeidende med ulike prosjekter i Europa og i Midtøsten. Fra 2004 til 2007 tjenestegjorde han som direktør for Ename Center for Public Archaeology and Heritage Presentation i Belgia. I 2008 ble han utpekt til fakultet for antropologi ved Universitet ved Massachusetts Amherst og ble en av grunnleggerne for dets Senter for kulturarv og samfunn. Han fungerer også som president for ICOMOS' internasjonale vitenskapskomite på Fortolkning og bevaring ("Interpretation and Presentation, ICIP") og er medlem av ICOMOS' internasjonale rådgivningskomite og vitenskapsråd. Sælevik skule. Sælevik skule er en barneskole som ligger til i Fitjar kommune, Hordaland. Skolen er liten, og har tre klasser. Petter Westlund. Petter Thure Mjøen Westlund (født 2. april 1997 i Skien) er en norsk skuespiller. Han har bakgrunn fra en rekke forestillinger ved Teater Ibsen, Skien Kulturskole og Telemark Barne- og ungdomsteater. Hjelp, vi er russ! "Hjelp, vi er russ!" er en norsk komedie fra 2011. I filmens hovedroller er de to ungdommene Markus og Robert, som endelig er russ. Problemet er bare at de er blakke og befinner seg i «det lille hølet» Ødvåg. Pengene til russeturen til russetreffet i Kongeparken er stjålet, og nye oppfinnsomme veier må til for å komme seg på treff. Sammen med noen felles russ reiser de mot Stavanger, men problemene er ikke over. Selv om anmeldelderene har slaktet filmen, trakk "Hjelp, vi er russ!" likevel et beskjedent antall publikum til kinosalene. Filmen hadde 30 310 besøkende, men Hodejegerne, som var den mest populære norske filmen i 2011, ble sett av. UNOSOM II. United Nations Operation in Somalia II (UNOSOM II) var den andre fasen av FNs intervensjon i Somalia. Styrkens mandat varte fra mars 1993 til mars 1995 og var den hittil største FN-styrken i organisasjonens historie med 30 000 militært og sivilt personell. Dette var også den første FN-styrken som fikk mandat til å bruke vold for å beskytte humanitær bistand. I oktober 1993 kom det til kamper mellom somaliere og amerikanske soldater (Slaget om Mogadishu), hvor 18 amerikanske soldater ble drept. Dette førte til at de amerikanske styrker trakk seg ut av Somalia og operasjonen mislyktes. UNOSOM II trakk seg ut av Somalia mars 1995. Schirgiswalde-Kirschau. Schirgiswalde-Kirschau er en by og en kommune i Landkreis Bautzen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen som ble opprettet den 1. januar 2011 gjennom en sammenslåing av bykommunen Schirgiswalde og de to landkommunene Kirschau og Crostau. De tre kommunene hadde et interkommunalt samarbeid frem til 2010 innenfor forvaltningsfellesskapet Schirgiswalde. Sete for den nye kommunens forvaltning er i Kirschau Operasjon Gotisk Slange. Operasjon Gotisk Slange var navnet på en amerikansk-ledet FN-operasjon som fant sted i Somalia høsten 1993. Hovedmålet var å fange den somaliske krigsherren Mohamed Farrah Aidid og hans nærmeste medarbeidere. Operasjonen fant sted fra august til oktober 1993 og ble planlagt av general William F. Garrison. Operasjonen mislyktes med å fange Aidid. Sentralt i operasjonen var en plan som gikk ut på at rundt 75 US Rangers skulle rykke inn i Mogadishu med fire Black Hawk-helikoptre. Samtidig skulle over 40 Delta Force-soldater storme en bygning de mente klanmedlemmer av Aidid befant seg, og bringe dem tilbake til militærbasen like utenfor byen. Situasjonen kom imidlertid ut av kontroll da de amerikanske spesialstyrkene ankom Mogadishu - og USA havnet etterhvert i den største gatekampen siden Vietnamkrigen. Flere Black Hawk-helikoptre ble skutt ned og operasjonen forvandlet seg til en desperat kamp for å redde de overlevende helikoptermannskapet og soldatene på bakken. 18 amerikanske soldater og over 500 somaliere ble drept i kampene. Operasjonen ble ansett som en fiasko, både av amerikanske medier og av den amerikanske opinionen. Kampene i Mogadishu ble i 1999 nøye skildret i boka "Black Hawk Down: A Story of a Modern War", skrevet av den amerikanske journalisten Mark Bowden. Denne ble i 2002 filmatisert av Ridley Scott som "Black Hawk Down". Utfall. Operasjonen Gotisk Slange ble avsluttet uten at det ønskede resultat ble oppnådd, å anholde Aidid. Aidid hevdet at han befant seg i Mogadishu hele tiden mens operasjonen pågikk. Militæraksjonene i Somalia og målet om å fange Aidid skal ha bidratt til å skjerpe frontene mellom FN og de amerikanske styrkene på den ene siden, og de somaliske innbyggerne på den andre siden. Den amerikanske generalen Jonathan Howe kjørte en konfronterende stil og trykket blant annet plakater der han lovte belønning på $25 000 dollar for Aidid. Den konfronterende linjen førte til at selv fiender av Aidid sluttet seg til ham. Våren 1995 ble det mislykkede FN-engasjementet i Somalia avsluttet. Årsaken til at oppdraget ikke lyktes hadde flere årsaker. En av årsakene var at de som hadde ansvaret hadde satt seg for lite inn i hvordan det somaliske samfunnet fungerte. Motsetning mellom den militære, humanitære og politiske tenkemåten var også åpenbar og bidro til å komplisere aksjonen. Bakgrunn. Etter år med borgerkrig i Somalia besluttet FN i januar 1992 å utplassere observatører i landet. Da dette ikke var nok til å sikre freden, besluttet FN å sende inn fredsbevarende styrker for å få slutt på krigen og sikre nødhjelpsforsyningene til det sultrammede landet. USA bidro til operasjonen. Styrken fikk et fredsopprettende mandat. Sommeren 1993 kom det til kamp mellom den lokale krigsherren Mohammed Farah Aidid og pakistanske FN-soldater. FN-styrken startet derfor en klappjakt på Aidid med amerikanske soldater i spissen. Robert Juvik. Robert Juvik, (født i 1966) er en sanger fra Bergen, Norge. Han synger hovedsakelig opera, operetter og har musikaler som kunstfelt. Han har medvirket ved en rekke oppsetninger, både i inn-og utland og turnert i store deler av verden. Han har særlig i den senere tid vunnet stor anerkjennelse for sine kammermusikalske nytolkninger. John A. Costello. John A. Costello (født 20. juni 1891 i Dublin, Irland, død 5. januar 1976) var en vellykket advokat, politiker og han var en av de viktigste juridiske rådgiverne for regjeringen i Den irske fristaten etter uavhengigheten fra britene. Han ble utdannet ved St Josephs Christian Brothers School i Fairview, Nord-Dublin, og senere studerte han ved University College Dublin, derfra ble han uteksaminert med en grad i moderne språk og lovgivning. Han studerte ved King's Inns for å bli en advokat, der han vant Victoria-prisen, både i 1913 og 1914. Costello praktiserte som advokat fra 1914 og til 1922. I 1922 ble Costello ansatt som Regjeringsadvokat i den nylig etablerte irske fristaten. I september 1948 var Costello på offisielt besøk i Canada, da en reporter spurte ham om muligheten for å forlate det britiske samveldet. Costello, erklærte for første gang offentlig at den irske regjeringen virkelig kom til å oppheve denne loven og erklære sin egen republikk. Han satt også som justisminister av Irland i perioden 1926-1932 og han var statsminister fra 1948 til 1951 og senere mellom 1954 og 1957. I løpet av hans politiske karriere ble han presentert med en rekke utmerkelser fra mange universiteter i USA. Han var også medlem av det irske Royal Academy fra 1948. Han døde i Dublin, den 5. januar 1976, i en alder av 85 år. Luigi Einaudi. Luigi Einaudi (født 24. mars 1874 i Cuneo i Piemonte, død 30. oktober 1961) var en italiensk politiker og økonom. Han var den andre presidenten i den italienske republikken mellom 1948 og 1955. Einaudi fullførte sine studier i Torino, der han ble kjent med sosialistiske ideer. Han arbeidet for avisen "Critica sociale", ledet av sosialistlederen Filippo Turati. I 1895 tok han eksamen i rettsvitenskap, og ble senere utnevnt som professor ved Universitetet i Torino, Det polytekniske universitetet i Torino og Bocconi-universitetet i Milano. Fra begynnelsen av det 20. århundre fikk Einaudi en stadig mer konservativ holdning. I 1919 ble han utnevnt til senator i kongeriket Italia. Han arbeidet også som journalist for flere viktige italienske aviser som "La Stampa" og "Il Corriere della Sera", samt at han var økonomisk korrespondent for "The Economist". Han sluttet å arbeide for italienske aviser i 1926, under den fascistiske regimet. Han flyktet til Sveits i 1943 og kom tilbake til Italia året etter. Einaudi var direktør for Italias sentralbank fra 5. januar 1945 til 11. mai 1948. Han var en av grunnleggerne av Consulta Nazionale, som åpnet veien til det nye parlamentet i den italienske republikken etter den andre verdenskrig. Senere ble han minister for økonomi, finans og balanse. 11. mai 1948 ble han valgt til den andre presidenten i den italienske republikken. Han utnevnte åtte livstidssenatorer iløpet av sin presidentperiode. Einaudi ble senere selv også utnevnt til livstidssenator. Luigi Einaudi døde i Roma i 1961. Både sønnen Giulio, en fremtredende italiensk forlegger, og hans barnebarn, Ludovico, en minimalistisk komponist, har senere gjort navn for seg selv. En annen sønn, Mario, var professor ved Cornell University i USA og en aktiv anti-fascist som har fått Mario Einaudi Center For International Studies oppkalt etter seg. I tillegg grunnla Luigi de Fondazione Luigi Einaudi i Torino til ære for sin far. Jeg gikk meg ut i den grønne lunden. «"Jeg gikk meg ut i den grønne lunden"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, og skriver følgende om visa: «Denne skillingsvisen fant jeg første gang i et av de gamle hefetene som heter «Teaterkatten.» Der var hverken tekstforfatter eller melodi, det sto bare: «Sunget av Berit Lauvlia.» Nå har jeg forstått at hun var Beret Skredsvik, Christian Skredsvigs hustru, og hun hadde visst et repertoar som kunne fylle mange visebøker. Denne visa står også i den svenske samlingen «Sång under segel» av Sigurd Sternvall. Der blir den betegnet som en sjømannsvisa från Vänersborg. Begge versjonene har seks vers og er temmelig like.» Teksten. 1.Jeg gikk meg ut i den grønne lunden for der at treffa den lille vennen, og alt var herlig ut i naturen "ref: Tra la la la la la...og vinden spillede fortjusande." at bakom buskene seg nogen rørte hva er det bel som seg sakte smyger i enger grønne blant blommer små. 3.Stem opp fiolen, la sangen lyde kom til min side jeg vil deg byde hvem har deg lokket, hvem har deg narret og hvorfor kommer du så sent ikveld. 4.Min far og moder meg strengt formaner at jeg skal tage mine ord tilbake, jeg skal ei give min hånd og hjerte til en så fattig pike som du er. 5.Nei aldri jeg tager mitt ord tilbake min lille pike jeg ei forsaker om hun er fattig, hun er oppriktig og ærlig fattigdom jeg ei forsmår. 6.Ja, når du skriver så skriv forsiktig og når du frier, så fri oppriktig og når du reiser bort så glem meg aldri for aldri, aldri jeg forglemmer deg. Dronningens tjenesteorden. Dronningens tjenesteorden (engelsk: "Queen's Service Order") er en newzealandsk orden innstiftet av dronning Elizabeth II av New Zealand 13. mars 1975 til belønning av fortjenstfull samfunnsinnsats eller offentlig virke. Ordenen rangerer etter New Zealand-ordenen og New Zealands fortjenstorden, som den siste av landets tre ordener. Monarken er ordensherre, mens generalguvernøren er første følgesvenn. Inndeling. Dronningens tjenesteorden har én klasse, kalt "følgesvenn" ("Companion"). Medlemmer får rett til å føre bokstavene QSO etter sitt navn. Inntil 2007 var ordenen inndelt i to avdelinger, én for samfunnstjeneste og én for offentlig tjeneste, men det ble bestemt at dette ikke skal videreføres og ordenen har etter dette ingen indre inndeling. I tilknytning til ordenen finnes en medalje, Queen's Service Medal (QSM). Innehavere av medaljen regnes ikke som ordensmedlemmer. Insignier. Ordenstegnet for Dronningens tjenesteorden er i forgylt sølv og består av en stilisert manukablomst (også kalt tetre, "Leptospermum scoparium") med fem store kronblader. Midtmedaljongen har dronningens kronede høyrevendte portrett. Portrettet er modellert av Ian Rank-Broadley. Tidligere ble et portrett av Cecil Thomas benyttet. Medaljongen er omgitt av en rødemaljert bord med innskriften «FOR SERVICE — MŌ NGA MAHI NUI». I tiden da ordenen hadde to avdelinger bar borden innskriften «FOR PUBLIC SERVICE» eller «FOR COMMUNITY SERVICE», avhengig av hvilken type fortjenester ordenen ble tildelt for. Midtmedaljongen er kronet av den såkalte St. Edvards krone. Ordenstegnet er opphengt i et rødt bånd med trappetrinnsmønster i svart og hvitt. Dette er et tradisjonelt mønster maoriene, landets opprinnelige befolkning, benytter i veggpaneler. Kvinner bærer ordenstegnet i sløyfe, menn i rett bånd som en medalje. Tildeling. Dronningens tjenesteorden tildeles for fortjenstfull samfunnsinnsats eller innsats i offentlig tjeneste, i særdeleshet i valgte eller oppnevnte posisjoner. Innsatsen må ha foregått i New Zealand eller et annet samvelderike. Kun sivil innsats kommer i betraktning. Det er satt en begrensning på maksimalt 50 ordinære nyutnevnelser årlig. Antallet overstiger likevel sjelden 30. I tillegg til ordinære medlemmer kan medlemmer av den kongelige familie utnevnes som ekstraordinære medlemmer. Ved særlige anledninger av nasjonal betydning kan det også utnevnes tilleggsmedlemmer. Generalguvernøren og dennes ektefelle kan også utnevnes som tilleggsmedlem. Personer som hverken er newzealendere eller borgere av et samvelderike kan utnevnes som æresmedlemmer av ordenen. Ordenstildelinger kunngjøres i regelen to ganger årlig, ved nyttår og i anledning dronningens offisielle fødselsdag, som i New Zealand feires første mandag i juni. Investitur gjennomføres av generalguvernøren og skjer i regelen to ganger årlig, i mars/april og juli/august. Stanisław Mikołajczyk. Stanisław Mikołajczyk (født 18. juli 1901, død 13. desember 1966) var en polsk politiker og statsminister. Han satt som statsminister i den polske regjeringen i eksil under andre verdenskrig. Senere var han stedfortredende statsminister i etterkrigstidens Polen, før Sovjetunionen tok politisk kontroll over landet. Mikołajczyk og hans familie kom opprinnelig fra Poznań i det vestlige Polen, som i det 19. århundre var en del av Det tyske riket, og kjent som provinsen Posen. Han ble født i Westfalen i det vestlige Tyskland, hvor hans foreldre hadde dratt for å lete etter arbeid i regionene som var rike på gruvedrift. Som tenåring jobbet han på et raffineri for sukkerrør og han var aktiv i forskjellige polske patriotiske organisasjoner. Han var 18 år da Polen fikk igjen sin selvstendighet, og i 1920 ble han med i den polske hæren og deltok under den polsk-sovjetiske krigen. Han ble dimittert fra hæren etter å ha blitt skadet i nærheten av Warszawa. I 1920 ble Mikołajczyk aktiv i det polske Folkepartiet (PSL). Han var en aktiv motstander av det autoritære regimet som var blitt etablert i Polen etter dødsfallet av Józef Pilsudski i 1935. Da Nazi-Tyskland invaderte Polen i september 1939, meldte Mikołajczyk seg til den polske hæren, og han tjenestegjorde i forsvaret av Warszawa. Etter Warszawas fall rømte han til Ungarn, hvor han ble internert. Han flyktet snart igjen og kom seg til Paris via Jugoslavia og Italia. Ved utgangen av november, hadde Mikołajczyk nådd Frankrike der han nesten umiddelbart ble bedt om å bli med den polske eksilregjeringen som nestleder i det polske nasjonalrådet. I 1941 ble han utnevnt til innenriksminister og ble statsminister Władysław Sikorskis visestatsminister. I april 1943 annonsert tyskerne at de hadde oppdaget massegraven til nesten 22 000 polske offiserer som var blitt myrdet av sovjeterne i Katyn-skogen. Den sovjetiske regjeringen hevdet at tyskerne hadde fabrikkert denne oppdagelsen. De allierte regjeringer, måtte av diplomatiske grunner, formelt akseptere den sovjetiske forklaringen på den tyske oppdagelsen, men Mikołajczyk og hans regjering nektet å akseptere dette, og Stalin kuttet derfor alle forbindelsene med den polske regjeringen i eksil. GET-ligaen 2008/09. Get-ligaen 2008-09 var den 70. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Serien ble vunnet av Sparta Warriors etterfulgt av Vålerenga og Lillehammer. De åtte beste lagene kvalifiserte seg for NM i ishockey 2009. Tabellen. 1 Vålerenga trukket 3 poeng for usportslig opptreden i kampen mot Sparta Warriors 5. oktober 2008. 2 Stjernen trukket 15 poeng for dårlig økonomi. 3 Comet Halden og Furuset trukket 10 poeng for dårlig økonomi. Poengligaen. Henric Höglund, Stjernen Henrik Malmström, Sparta Warriors Tomi Pöllänen, Lillehammer Tim Konsorada, Lillehammer Jonas Solberg Andersen, Sparta Warriors Fiskerkatter. Fiskerkatter ("Prionailurus") er en katteslekt som inngår i gruppen med asiatiske flekkede småkatter, der også steppekatter ("Otocolobus") inngår. Kattene i denne gruppen refereres gjerne til som leopardkattlinjen i moderne forskning. Arter. Det er fire arter i denne gruppen. Iriomotekatten regnes ikke som en egen art, men som en underart av leopardkatten. Fylogeni. Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006. Johannes Aschim. Johannes Aschim (født 23. januar 1910, død 28. desember 1988) var domprost i Tromsø og sokneprest i Domkirkens menighet i Tromsø. Han ble teologisk kandidat i 1938 og ble ordinert til tjeneste som hjelpeprest i Åsnes i 1939. Han ble så assisterende hjelpeprest ved Diakonissehuset i Oslo i 1941 og forstander ved Menighetssøsterhjemmet i 1947. I 1964 ble han tilsatt som residerende kapellan i Domkirkens menighet i Tromsø og hadde denne stillingen til han 16. juni 1972 ble domprost. I 1956, da han var forstander ved Menighetssøsterhjemmet, skrev han "Utsendt til tjeneste", et diakoniskrift i anledning Lutherske Menighetssøstres Forenings 50-års-jubileum og Menighetsøsterhjemmets 40-årsdag – 1906-1916-1956. Han hadde også en artikkel i Karen Kampmann Bothners "Hverdagshelter" som kom ut på Lutherstiftelsens forlag i 1962. «Elverskud». «Elverskud» er en ballade for solist, kor og orkester av Niels W. Gade fra 1854. Teksten til verket er anonym og ODS siterer den uten å angi forfatternavn. Motivet i Gades «Elverskud» er tatt fra folkevisen med samme navn. «Elverskud» er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Erik Aksel Nielsen. Erik Aksel Nielsen (født 1941) er en dansk litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved København universitet. Nielsen var medlem av utvalget som utarbeidet Danmarks kulturkanon i 2006. Nielsen er gift med presten og politikeren Margrete Auken. «Drot og marsk». «Drot og marsk» er en opera av Peter Heise til en libretto av Christian Richardt etter Carsten Hauchs skuespill "Marsk Stig" fra 1850. Operaen ble uroppført på Det Kongelige Teater i København den 25. september 1878. Heise kalte selv operaen et tragisk musikkdrama ettersom han brøt med datidens faste oppsett for å skape et sammenhengende musikkdrama i tidens nye stil. Handlingen er basert på historien om marsk Stig og mordet på Erik Klipping i Finderup Lade. Idéen til operaen kom fra Hauchs skuespill som Peter Heise hadde skrevet en ouverture til i 1856. I librettoen, som ble utgitt i 1876, har imidlertid Christian Richardt ofte gått tilbake til de danske folkevisene. Operaen er den danske opera fra det 19. århundre som har holdt seg best på Det Kongelige Teaters repertoar. I 2006 kom operaen med i den danske kulturkanonen under partiturmusikk. Synopsis. Operaen er basert på de historiske begivenheter som førte til mordet på Erik Klipping i 1286. Kongen er en uforbederlig skjørtejeger og da han forfører Ingeborg, gift med marsk Stig, arrangerer marsken en sammensvergelse mot kongen. Marsk Stig forvises og Ingeborg begår selvmord. Erik Jonsen Nonstadplass. Erik Andreas Jonsen Nonstadplass (født 1814 i Åsen, død 23. mai 1902 på Ekne) var en norsk tømmermann og kirkebygger. Han var husmannssønn fra Nonstadplassen i Åsen, og overtok plassen etter sine foreldre ved farens død i 1837. I tillegg til drifta av plassen livnærte han seg som snekker – både maskinbygger og byggmester. Han deltok i bygging av flere kirker i Trøndelag på midten av 1800-tallet. I 1858 var han byggmester for kirka i heimbygda Åsen. I 1864–1865 ledet han tømmerarbeidet i da Frosta kirke ble bygd. Denne kirka ble innviet 24. oktober 1866. I Frostaboka står å lese: «Efterpaa holdtes en festmiddag for prester, kommunestyret og byggekomite. Det vakte opmerksomhet at ikke bygmester Nonstaplads ved denne anledning var indbudt.» I 1874 ledet han bygginga av Meråker kirke. Denne var tegnet av sambygdingen Peder Olsen. Erik Nonstadplass flyttet senere fra Åsen, og bodde den siste tida på Moan på Ekne. Han omkom ved drukning i Byaelva på Ekne i 1902. Olle Åhlund. Olle Åhlund (født 22. august 1920 i Degerfors, død 11. februar 1996) var en svensk fotballspiller. Han spilte for Degerfors IF. Han vant bronsjemedalje for Sverige i Sommer-OL 1952. Han spilte 34 kamper for Sveriges herrelandslag i fotball, blant annet i Fotball-VM 1950. Åhlund ble senere trener for Degerfors IF og førte laget tilbake til Allsvenskan i 1959. NM i ishockey 2011. NM i ishockey 2011 er den 72. sesongen av norgesmesterskapet i ishockey for herrer. Stavanger Oilers er regjerende mester. De åtte beste fra GET-ligaen 2010-11 kvalifiserer seg for sluttspillet. Sluttspillet vil starte med første kvartfinalene 2. mars 2011. Hvis kampen ender uavgjort ved full tid vil det, i motsetning til i seriespillet, bli spilt 20 minutters omganger med fem utespillere på isen for hvert lag. Det første laget som skårer mål vinner kampen. Sparta Warriors ble norgesmestere etter å ha vunnet 4-1 i kamper over Stavanger Oilers Kvartfinaler. Kvartfinalene spilles best av 7 kamper. I kvartfinalen velger lag 1 mellom lag 7/8. Deretter velger lag 2 mellom gjenværende lag 7/8 og lag 6. Lag 3 velger deretter mellom gjenværende lag 6/7/8 og lag 5. Høyest rangert lag har hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Semifinaler. I semifinalen velger høyest rangerte lag mellom de to lavest rangerte lag etter plassering i grunnserien. Høyest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Finale. I finalen har høyest rangerte lag etter plassering i grunnserien hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Ishockey Karmel. Karmel var by i oldtidens kongedømmet Judea. Det er lokalisert rundt tyve km sør for Hebron og rett ved siden som dagens palestinske landsby al-Karmil ligger. Rett ved ligger Karmel, Har Hebron som er en moshav, eller en jødisk bosetning, og rett i nærheten av Bibelens nevnte Karmel, og er således oppkalt etter denne. Karmelberget er derimot et fjell i nordvestre delen av Israel som strekker seg inn i Haifa. Det var dette fjellet som profeten Elia ofret på og talte imot Baalsdyrkerne. Referanser i Bibelen. Det er flere referanser til Karmel i Bibelen. Den er nevnt som en by i Judea i Første Samuelsbok 15:12 Det nevnt som et sted hvor kong Saul reiste et monument etter ekspedisjonen mot amelekittene. I Josvas bok 15:55 er Karmel en av de byene som listes opp i Judea. I Josvas bok 25 er Karmel nevnt som hjemmet til Nabal og hans hustru Abigajil som siden ble gift med kong David av Israel. Senere historie. Etter Bar Kokhba-opprøret ble det fjerntbeliggende Karmel benyttet som en romersk garnisonsby. Jødene i byen ble som ubekvem med den romerske tilstedeværelsen at det flyttet deres bosetning 2 km sørøst på en høydetopp. Den nye jødiske bosetningen blomstret fram til hæren til Khosrau II av Persia tvang romerne til å oppgi Palestina. Den persiske hæren ble kort tid etter beseiret av de muslimske styrkene til Rashidunkalfatet. Da markedet for deres vinproduksjon forsvant fikk den jødiske bosetningen en markant nedgang fram til synagogen ble helt forlatt på 800-tallet. Den etterlatte synagogen står fortsatt i den palestinske byen som i dag er kjent som al-Karmil. Det er en av de best bevarte antikke synagoger på Vestbredden. Den arabiske geografen Al-Muqaddasi beskrev byen i 985 som «en landsby i det ytre omfanget til området til Hebron i Jund Filastin. Dette er den Karmel som er nevnt i "Josvas bok" xv.55.» På et tidspunkt i middelalderen flyttet arabere inn i landsbyen. I henhold til Det palestinske sentralbyrå for statistikk hadde landsbyen en befolkning på 3741 mennesker i 2007. Det nye jødiske samfunnet Karmel, Har Hebron ble opprettet i 1980 og har i dag rundt 70 familier. Luciano Berio. Luciano Berio (født 24. oktober 1925 i Oneglia; død 27. mai 2003 i Roma) var en italiensk komponist, kjent for sine eksperimentelle verk, og en pionér på elektronisk musikk. Boris Gorbatov. Boris Leontjewitsch Gorbatov (russisk: Борис Леонтьевич Горбатов; født 15. juli 1908, død 20. januar 1954) var en sovjetisk forfatter. Gorbatov kom fra en arbeiderfamilie i Donetsbekkenet. Hans hovedverk er boka "De ubøyelige". Han skrev den i 1943, og handlingen er lagt til Sovjet under den annen verdenskrig. Gorbatov deltok selv i krigen som oberstløytnant i Rødearmeen. Gorbatov på norsk. Gorbatov, Boris Leontjewitsch Gorbatov, Boris Leontjewitsch Gorbatov, Boris Leontjewitsch Gjerdrum Idrettslag. Gjerdrum Idrettslag (stiftet 25. januar 1920) er et idrettslag fra Gjerdrum i Akershus. Idrettslaget driver med fotball, alpint, skihopping, innebandy, håndball, langrenn, skiskyting, volleyball, svømming, idrettskole og har også en trimgruppe. Peter Heise. Peter Arnold Heise (født 11. februar 1830, død 12. september 1879) var en dansk romantisk komponist og organist. Han er mest kjent for å ha skrevet musikk til kjente og populære sanger fra Højskolesangbogen, en rekke romanser for sang og klaver, samt operaen «Drot og marsk». «Drot og marsk» er tatt opp i Kulturkanonen under partiturmusikk. Peter Heise tok filosofikum, men begynte ikke som planlagt på jusstudiet. I stedet studerte han musikkteori hos A.P. Berggreen, som kom til å prege Heises verker med sine tanker om den danske folkevisen som basis for å komponere musikk i en nasjonal ånd. Han fulgte dette opp med et studieopphold i Leipzig i 1852, hvor den tyske nasjonalromantikken var fremherskende. Umiddelbart etter studenteksamen ble han medlem av Studenterforeningen og bevarte nær kontakt med dette miljøet hele livet. I årene 1854–1857 var han hjelpedirigent i Studentersangforeningen. I disse årene skrev han også musikk til mange sanger i Jens Christian Hostrups komedier og vaudeviller. Deretter ble han ansatt ved Sorø Akademi hvor han fungerte som organist og musikklærer i perioden 1857–1865. I 1859 giftet han seg med Vilhelmine Hage, datter av storkjøpmannen Alfred Hage og kunne derfor leve sitt liv uten økonomiske bekymringer. Familien flyttet i 1865 tilbake til København hvor Heise resten av sitt liv konsentrerte seg om å komponere musikk. Han var i stand til å foreta hyppige og lange reiser til Italia i 1861–1862, 1867, 1868–1869 og 1879 og var også i Paris på vårparten i 1865. I Italia møtte han bl.a. den norske dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Heise benyttet ofte Bjørnsons tekster. I Roma traff han også flere italienske musikere, bl.a. komponisten og pianisten Giovanni Sgambati, som inspirerte ham til å skrive en rekke kammermusikkverker. Musikken. Heise var en av de store navn i 1800-tallets danske musikk. Hans innsats var markant på 2 områder: romansen og den store opera. Selv om hans operaproduksjon var begrenset ble hans hovedverk «Drot og marsk» omtalt som «Den bedste danske opera i 1800-tallet». Den ble lunkent mottatt fra starten, men ble siden mer populær og spilles stadig. Hans sanger og romanser var derimot tallrike. Heise debuterte som komponist i 1848 med en studenterforeningskantate og skrev deretter en lang rekke romanser. Han skrev også klavermusikk, kammermusikk og en symfoni samt scenemusikk m.m. Klaverkvintetten fra 1869 nevnes som det beste danske eksempel i sjangeren. Dertil kommer en klavertrio i Eb-dur, 6 strykekvartetter, noen stykker for cello og klaver og en fiolinsonate. Hans største enkeltbedrift er imidlertid operaen «Drot og marsk» med libretto av Christian Richardt som ble uroppført på Det kongelige Teater 25. september 1878. Etter Heises død utkom 3 bind med "Romancer og Sange". Bøkene inneholder i alt 187 sanger og romanser, men hvis man teller med de som stammer fra diverse skuespill, kommer man opp i ca. 300. Den musikalske inspirasjonen kom fra blant annet Ludwig van Beethoven, Felix Mendelssohn og Robert Schumann. Stilmessig startet han i klassisismen, men endte i en mere ekspressiv og dramatisk romantikk. Sanger med årstall. (Samlinger og enkeltstående) – ikke komplett Henrik Reinaas. Henrik Haldorsen Reinaas (født 9. oktober 1826 i Markabygda (Skogn), død 19. mars 1898 på Tjøtta) Henrik Haldorsen var født på Venset i Markabygda, men kom til Reinås i Åsen sammen med sine foreldre ca. 1832. Han fikk skjøte på heimgården Reinås vestre fra faren i 1859, og drev gården til 1880-åra. Gården ble solgt på auksjon i 1884, og Henrik flyttet fra bygda. Han slo seg senere ned på Tjøtta, hvor han døde ved et ulykkestilfelle i 1898. Henrik Haldorsen Reinaas var ordfører i Åsen i perioden 1870–1873. Tivi Magnusson. Tivi Magnusson (født 1943) er filmprodusent og har siden 1982 produsert et stort antall danske spillefilmer. Han ble i 2005 innvalgt i det danske kulturministeriets utvalg for Danmarks kulturkanon for film. Tivi Magnusson ble utdannet filmregissør, men det ble produksjon av filmene som ble hans arbeidsfelt. Han var direktør for Metronome Productions 1984–1988, programsjef i Danmarks Radio 1988-1990 og visesektorsjef i Egmont AudioVisuel Group 1990-1995, hvor han med sin sønn Kim Magnusson grunnla M&M Productions. Magnusson er også medstifter av Dansk Film Akademi og har en rekke tillitsverv innen for bransjen. Helen Aitchison. Francis Helen Aitchison (født 6. desember 1881 i Sunderland, død 26. mai 1947) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. In 1912 she won the silver medal with her partner Aitchison vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Sammen med Herbert Barrett kom hun på andre plass mixeddoubleturneringen innendørs. De tapte finalen til sin landsmenn Charles Dixon/ Edith Hannam med 4-6, 3-6, 2-6. Flommen i Australia desember 2010 og januar 2011. a> i Queensland går stor 1. januar 2011 Flommene i Australia var en serie av flommer i nordøstlige Australia, spesielt staten Queensland. Flommene medførte stengte veier og jernbanelinjer og evakuering av tusenvis av mennesker. Flommen er den verste som har inntruffet Australia på 118 år, og det er meldt om femten dødsfall. De store vannmengdene har ført til full strømstans i store deler av Queensland. Alle hovedveier er oversvømt, og offentlig transport ut av byene i området er blitt erstattet av båter. Byen Rockhampton var isolert og Rockhampton flyplass er forventet å holdes stengt i flere uker. Elva Fitzroy hadde en vannstand på 9,4 meter over normalen. I januar 2011 nådde flodbølgen hovedstaden Brisbane. Jonas Jonsen Nes. Jonas Jonsen Nes (Næss) (født 2. november 1794 i Åsen, død 6. desember 1864) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Jonas Jonsen var født på gården Nes (Ness) i Åsen, og fikk skjøte på heimgården i 1821. Etter innføringen av formannskapslovene ble han i 1838 valgt til den første ordfører i Åsen. I februar 1839 solgte han gården. Siden han da ikke lenger eide eller bygslet matrikulert eiendom, var han ikke lenger valgbar til politiske verv. Dette gjorde han formannskapet oppmerksom på i brev av 16. februar 1839, og i formannskapsmøte samme dag tok varaordfører Erik Mikalsen Skjelstad over ordførervervet. Iván Castro. Iván Castro (født i 1967) er en amerikansk offiser som har er i aktiv tjeneste i de amerikanske spesialstyrkene til tross for at han har mistet synet. Han er en av tre blinde soldater i aktiv tjeneste som offiserer i den amerikanske hæren og han er den eneste blinde offiseren som noen gang har tjenestegjort i United States Army Special Forces. Castro ble født i Hoboken, New Jersey til foreldre som opprinnelig kom fra Puerto Rico. I 1979, da han var 12 år gammel, flyttet han til Puerto Rico sammen med sin mor. Etter eksamen fra Antillene Military Academy, gikk Castro på University of Puerto Rico på et idrettsstipend. han drev med friidrett og langrenn samtidig som han studerte ved universitetet. Etter fire år med college, vervet Castro seg i US Army. Han deltok på Basic Airborne Course mens han var innrullert i ROTC-programmet ved Universitetet i Puerto Rico. Castro var også med i infanterist i Puerto Rico National fra 1988 til 1990. Han deltok under Operation Desert Storm. Etterpå var han utstasjonert på en militærbase i Darmstadt, Tyskland. Mens han var i Tyskland, var Castro to ganger på turer til Bosnia for å støtte Joint Operations Endeavor og Joint Forge. I 1996 fungerte Castro som en drillsersjant ved Fort Benning, Georgia. I 2000 var han stasjonert hos Special Forces Group ved Fort Bragg, North Carolina. På denne tiden hadde Castro blitt tildelt graden sersjant. Han var også utstasjonert i flere andre land, blant disse var Colombia, Belize og Ecuador. Castro gikk på kveldsskole for å fullføre et Bacleor-grad, før han begynte på Hærens Offiser-skole. Han ble tatt opp til Befalskolen i 2004, og ble gitt graden fenrik samme år. Han deltok på grunnleggende kurs for å bli infanteri-offiser ved Fort Benning. Han hadde en periode i Afghanistan, for å støtte Operasjon Enduring Freedom. Innen han ble sendt til Irak sammen med en speider-tropp leder var Castro allerede en erfaren veteran i kamp. I 2006 ble Castro tildelt 1. bataljon, tre hundre og tjuefemte Airborne Infantry Regiment, 82dre Airborne Division, som var i kamp i Irak på denne tiden. I september 2006 sto Castro og en gruppe fallskjermjegere på et hustak i byen Yusifiyah, rundt 32 km sørvest for hovedstaden Bagdad, etter en natt med harde kamper. Gruppen ble angrepet av opprørere og Castro fikk skadet en skulder, han fikk brukket flere bein i ansiktet, samt at en eksplosjon ødela vernebrillene hans. Castro ble sendt i all hast til National Naval Medical Center i Bethesda, Maryland. Den øverste halvdelen av hans høyre pekefinger ble revet av, og legene måtte amputere den resterende delen av fingeren. Hans høyre øye ble blåst ut, og han hadde et metall fragment i hans venstre øye. Omfanget av skadene var så store at legene tvilte på om Castro ville overleve den neste uken. Da Castro kom til bevissthet igjen noen dager senere satt hans kone, Evelyn, ved sengekanten hans. Hun fortalte ham det høyre øyet hans var borte, men legene håpet å berge synet på det venstre øyet. Kirurgene fjernet senere den siste biten av splinter fra dette øyet. Da legene tok av seg bandasjene foran øynene var alt Castro kunne se et blinkende lys på det venstre øye, men da han ellers ikke reagerte på lys, ble han fortalt at han trolig aldri ville kunne se klart igjen. Castro ble værende på sykehuset i to måneder etter disse skadene. Hans kone, Evelyn, ga opp sin karriere som patolog i Fayetteville, North Carolina, for å hjelpe mannen sin. Hun førte tilsyn med hans medisinske behandling og fungerte som sjåføren hans. Castro har siden den gang vært aktiv som idrettsutøver på tross av skadene. På Fort Bragg trente han sammen med major Phil Young, som var hans lagleder i spesialstyrkene, og har deltatt i flere langdistanse-landeveisløp. General Ruges vei (Oslo). General Ruges vei i Oslo er en gjennomfartsvei i ytre del av Oslos østkant. Veien har fått sitt navn etter Otto Ruge, en norsk offiser som er mest kjent som forsvarssjef under andre verdenskrig. Veien starter som fortsettelse av Hellerudveien i rundkjøring ved Østmarkveien og går sørvestover forbi Ulsrud. Her møter veien T-banen, og følger denne forbi Bøler. Ved Bøler kirke svinger veien sørover, passerer Bogerud og fortsetter gjennom Rustad. Herfra følger veien markagrensa videre til Skullerud. Her dreier hovedtrafikkåren vestover i Skullerudveien, men General Ruges vei fortsetter mellom Skullerudstua og et hagesenter. Like ved passerer veien markagrensa, og er der stengt med bom. Veien krysser Ljanselva, svinger østover og fortsetter opp i skogen, og ender ved tunnelinngangen til. Sammen med Trasopveien og Hellerudveien, inngår General Ruges vei fram til Skullerudveien i Ytre Ringvei. Marie av Hessen-Darmstadt. Prinsesse Marie av Hessen og ved Rhinen (Prinzessin Marie Viktoria Feodore Leopoldine von Hessen und bei Rhein) (24. mai 1874 – 16. november 1878) var yngste datter av prinsesse Alice av Storbritannia og Ludvig IV, storhertug av Hessen. Hennes mor var dronning Viktoria av Storbritannia og prins Albert av Sachsen-Coburg-Gothas andre datter. Marie døde av difteri, fire år gammel. Hun blei gravlagt sammen med sin mor, som døde få uker av samme sykdom. Hun og hennes mormor, dronning Viktoria, hadde samme fødselsdag. Biografi. Marie med sine eldre søsken, Irene, Alix og Ernst rundt 1876. Hun hadde seks eldre søsken, Viktoria, Elisabeth, Irene, Ernst av Hessen-Darmstadt, Friedrich (som døde året før hennes fødsel etter komplikasjoner i følge med sykdommen hemofili) og Alexandra av Hessen-Darmstadt. Hun blei kalt May innad i familien. Da hun var et spedbarn, bemerket mora hennes at «søte lillesøster Maly» minnet henne om sin døde bror Frittie, da han var på samme alder, «med raske øyne og to smilehull i kinnene». Et par uker senere skrev Alice at «Maly» hadde vakker hud, lysebrunt hår og blå øyne. Ettersom årene gikk og Marie blei eldre, syns mora at hun ligna sin eldre søster Viktoria med «vakkert hår, markerte øyebryn og talende øyne.» Marie og hennes to år eldre søster Alix «var sterke kontraster». Marie og Alix var uadskillelige, og gikk ofte i like klær. Alice sendte bilder av de to jentene til sin mor, dronning Viktoria, og skrev at «May har ikke slike bollekinn i virkeligheten; men det er fortsatt veldig søtt. De to små jentungene er så søte, kjære, lykkelige og yndige. Jeg vet ikke hvem som er meg kjærest, de er begge så fengslende.» Familietragedie. Den storhertugelige familien opplevde store tragedier i 1878. Familien var samla ettermiddagen den 5. november, og Viktoria merka hun stivna til i nakken. Viktoria sa i fra til moren, som trodde det kunne være kusma og la til at det hadde vært komisk dersom de alle fikk sykdommen. Viktoria følte seg frisk nok til å lese Alice i eventyrland for sine yngre søsken. Marie spurte etter mer kake, og en venn av familien, Katie Macbean trakterte pianoet slik at de kunne danse. De dansa i en halv time før de la seg, glade og fornøyde alle sammen. Neste morgen fikk Viktoria vite at hun hadde fått sykdommen difteri. Klokka tre om morgenen den 12. november blei den seks år gamle Alix diagnostisert samme sykdom. Alice bestilte en dampinhalator til sitt rom for å hindre Alix i å kveles. Flere timer senere sprang Marie inn på rommet til mora og kyste sin syke søster. Samme ettermiddag fikk Marie også sykdomssymptomer. Hun fikk høy feber, og hvite flekker på halsen. Dagen etterpå blei søsteren Irene dårlig, og 14. november blei broren Ernst og faren Ludvig også syke. Morgenen den 16. november blei Marie kvalt ihjel av en membran i halsen. Hennes mor blei vekt av doktorene og skyndet seg til sykestua, der datteren lå død. Alice satt ved datterens kropp, kyste hennes fjes og hender, prøvde å få styrke nok til å fortelle det som hadde skjedd til sin syke ektemann. Hun så på da Maries kiste blei brakt til familiens mausoleum. I ukesvis lot Alice være å fortelle om Maries død til de andre syke barna, som spurte etter henne og ville sende henne leketøy. Elisabeth, som hadde blitt sendt til sin farmor og farfar, var det eneste barnet som unngikk infeksjon. De syke barna blei til slutt fortalt at Marie døde i begynnelsen av desember. Den ti år gamle gutten Ernst nekta først å tro dette, før han brast ut i gråt. Hans mor klemte og kyste ham, tross smittefaren. Den 7. desember fikk også Alice symptomer på sykdommen. Hun døde om morgenen den 14. desember. Alices lik blei lagt ved datterens side. En statue av Joseph Boehm blei plassert på gravstedet, en statue som viser Alice når hun holder Marie i sine armer. Alfred Beamish. Alfred Beamish (født 6. august 1879, død 28. februar 1944) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Beamish vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Sammen med Charles Dixon kom han på tredje plass doubleturneringen innendørs. De tapte semifinalen til det franske doubleparet André Gobert / Maurice Germot med 0 – 3 i sett. I kampen om bronsemedaljene vant de over sine landsmenn Herbert Barrett / Arthur Gore med 6-2, 0-6, 10-8, 2-6, 6-3. Beamish har også spilt i to finaler i Australian Open, i både singel- og doublefinalen i 1912, men tapte begge. Ludvig av Hessen-Darmstadt. Ludvig, prins av Hessen og ved Rhinen (Ludwig Hermann Alexander Chlodwig, 20. november 1908 – 30. mai 1968) var yngste sønn av Ernst Ludvig av Hessen, storhertug, og hans andre kone Eleonore av Solms-Hohensolms-Lich. Han etterfulgte sin bror, Georg Donatus som titulær storhertug av Hessen etter hans død. Han gifta seg med Margaret Campbell-Geddes (1913–1997), datter av Auckland Campbell-Geddes, 1. Baron Geddes i 1937, dagen etter flystyrten som drepte broren og hans familie som var på vei til bryllupet. Paret fikk ingen etterkommere. Etter brorens død adopterte de hans datter, som ikke var med i flyet, Johanna (født 1936), men hun døde allerede i 1939. I 1960 adopterte Ludvig sin fjerne slektning Mortiz, landgreve av Hessen. Da Ludvig døde i Frankfurt, overtok Moritz far Philipp, titulær landgreve av Hessen som husets overhode. Are You Lame or Something? "Are You Lame or Something?" er et musikkalbum med Lame Ducks, utgitt i 2003. Ragnar Hagen. Ragnar Hagen (født 1908, død 1969) var en norsk tennisspiller. Hagen ble norsk mester i tennis i 1932, og ble også double-mester totalt ti ganger (innendørs og utendørs). Fra 1930 til 1939 spilte han alle finalene i utendørs-NM og vant syv double-mesterskap (blant annet med Jan Staubo som partner). Han deltok også i mange år på Norges Davis Cup-lag. Som tillitsmann arbeidet han for Ready og i Norges Tennisforbund, der han var visepresident og landslagskaptein. Hagen var far til politikeren Carl I. Hagen og historikeren Jorunn Bjørgum. Arturo Umberto Illia. Arturo Umberto Illia (født 4. august 1900 i Pergamino, Buenos Aires-provinsen, død 18. januar 1983) var president i Argentina fra 12. oktober 1963 til 28. juni 1966. Han var sønn av Emma Francesconi og Martín Illia, som opprinnelig var italiensk-argentinske innvandrere fra Lombardia-regionen. Han studerte medisin ved Universitetet i Buenos Aires i 1918. Dette året ble han med i bevegelsen som støttet en ny universitetetsreform i Argentina (Reforma Universitaria), som først dukket opp i byen Córdoba, og som la grunnlaget for en fri, åpen og offentlig universitetssystem som skulle være mindre påvirket av den katolske kirke. Denne utviklingen endret konseptet og administrasjonen av all høyere utdanning i Argentina, og i en god del av andre land i Latin-Amerika. Som en del av hans medisinske studier begynte Illia å arbeide ved San Juan de Dios Hospital i byen La Plata. Den 15. februar 1939, giftet han seg med Silvia Elvira Martorell, og de hadde tre barn sammen: Emma Silvia, Martín Arturo og Leandro Hipolito. Sønnen Martín Illia ble valgt til Kongressen i 1995, og hadde dette embedtet frem til sin død i 1999. Arturo Illia var medlem av en gruppe radikale militante sammen med sin bror, Italo. Som følge av valgene som fant sted 10. mars 1940 ble Illia valgt til visepresident-guvernør i provinsen Córdoba, under ledelse av Santiago del Castillo, som ble valgt til guvernør. Han hadde denne rollen i den provinsielle regjeringen som ble erstattet av diktaturstyret til General Pedro Ramírez i 1943. Etter fallet av den populistiske regjeringen til Juan Perón i 1955, var det en lang periode med politisk ustabilitet i hele Argentina. I denne perioden hadde hæren stor innflytelse over politikken i landet, og selv om enkelte valg fortsatt ble holdt, ville disse være sterkt preget av en betydelig mangel på legitimitet, og de politiske partiene som hadde mest støtte blant befolkningen var blitt utestengt i denne perioden. Fra 1955 til 1963 hadde landet fem presidenter, hvorav bare en disse var demokratisk valgt. Arturo Frondizi, som styrte landet fra 1. mai 1958 til 29. mars 1962, ble styrtet i et nytt statskupp. Også denne gangen ledet av militæret. Illia tok over som president i 1963, men ble avsatt med hærens medvirkning i 1966. Han døde i januar 1983, da han var 83 år gammel. Elisenberg skole. Elisenberg skole var en skole på Frogner i Oslo. Elisenberg var en fortsettelse av Vestheim privatskole da denne ble overtatt av kommunen i 1958. Skolen var i drift frem til 1969. Lokalene ble senere overtatt av Oslo Huflidsskole, og var i perioden 1976–1990 i drift under navnet Elisenberg Videregående Skole. Skolen hadde i denne perioden husflidslinje (estetisk studieretning). Skolens gamle lokaler har senere blitt overtatt av Bjørknes Privatskole. Stanisław Kania. Stanisław Kania (født 8. mars 1927 i Wrocanka, Polen) var en polsk politisk kommunistisk leder. Han ble med i anti-nazistiske motstanden i en alder av 17 år i 1944, og deretter ble han med i det polske kommunistpartiet i 1945 da de tyske nazistene ble drevet ut av landet og polske kommunister begynte å ta kontroll over landet. Han var involvert i flere kommunistiske ungdomsaktiviteter og gikk også på parti-skolen, og tok eksamen der i 1952. Kania steg raskt i gradene innen det polske kommunistpartiet, og han ble et fullverdig medlem av Politbyrået i 1975. Den 6. september 1980 ble han valgt til generalsekretær av partiet. Kania innrømmet at partiet hadde gjort mange økonomiske feil, og han forfektet arbeider og handel med unionistiske opposisjonsgrupper. Kania mistet sin stilling som generalsekretær 18. oktober 1981 og ble erstattet av senere statsminister og forsvarsminister, general Wojciech Jaruzelski. Duck Season. "Duck Season" er et musikkalbum med Lame Ducks, utgitt i 2004. Nikolina. «"Nikolina"» er et skillingstrykk med opprinnelse fra Sverige. Teksten. 1.Att vara kär det är en ryslig plåga den som försökt den säger inte nej. Jag var så rysligt kär i Nikolina och Lina hon var lika kär i mej. 2.Om hennes hand jag bad hos hennes pappa, men jag fick det som jag ej väntat på. Jeg aldrig kommit ut för någon trappa så rysligt hastigt som jag gjorde då. 3.Jag gick då hem och satte mig att skriva bad Nikolina ville va så snåall att möta mig när månen börja skina 4.Så mötte jag en mörk figur i kappa och månen sken på himmelen den blå. beväpnad med en rätt försvarlig påk. 5.Jag började att darra ut i knäna och tänkte ta'till benen rädd och stygg, men medan jag så gnodde mällan träna fick påken dansa på min rygg. Nu är det mitt håp totalt adjö, om du ej bota kan min kärlekspina sså dränker jag mig ut i närmaste sjö. O kära Pelle blott nu hör på mig, den som sitt liv förkortar är en kruka du kan väl vänta till dess gubben dör. 8.Och nu så väntar jag och Nikolina att gubben snart skall kola vippen av, och som en gravsten skall jag då just sätta den gamla påken uppå gubbens grav. 5. divisjon fotball for herrer. 5. divisjon i fotball for herrer er det sjette nivået i det norske seriesystemet for norsk herrefotball. Divisjonen er fra 2011-sesongen den nest øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. Finnmark Fotballkrets har, som eneste krets, i 2011 ingen avdelinger i 5. divisjon. Mens for fotballkretsene Hålogaland, Indre Østland, Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre er dette i 2011 kretsenes laveste divisjon. Håndball-VM 2011 for menn. Håndball-VM 2011 for menn arrangeres i Sverige fra 13. til 30. januar 2011. Mesterskapet er det 22. verdensmesterskapet i håndball for herrer. International Handball Federation (IHF) besluttet at arrangementet skal arrangeres i Sverige i et møte i Herzogenaurach i Tyskland 18. oktober 2008. Foruten Sverige søkte også Danmark, Spania og Ungarn om å få arrangere mesterskapet. Omtrent halvparten av kampene spilles i Skåne, der det er bygd flere nye arenaer. Arenaene var, sammen med den gode infrastrukturen og den store håndballinteressen, avgjørende for at Sverige fikk arrangementet. Region Skåne og Göteborg & Co er Svenska Handbollförbundets samarbeidspartnere under arrangementet. Av den grunn er Skåne og Göteborg de viktigste spillestedene, med finalen i nye Malmö Arena i Hyllie. Landslag fra 24 nasjoner deltar i mesterskapet, og aktuelle arenaer er Malmö Arena, Scandinavium i Göteborg, Cloetta Center i Linköping, Himmelstalundshallen i Norrköping, Kinnarps Arena i Jönköping og Arena Skövde samt de nybygde Kristianstad Arena og Färs och Frosta Sparbank Arena i Lund. Gruppespillet spilles i fire grupper med seks lag i hver gruppe. Semifinalene spilles 28. januar i Malmö og Kristianstad. Finalen spilles 30. januar i Malmö Arena. Gruppe A. Ble spilt i Kristianstad og Lund. Gruppe B. Ble spilt i Norrköping og Linköping. Gruppe C. Ble spilt i Malmö og Lund. Gruppe II. Spilles i Malmö og Lund Utespillere. Målvakt 24 Magnus Dahl var også med til VM, men kom ikke med i 16-mannstroppen som spilte i VM. Landslagssjef er Robert Hedin. Eksterne lenker. 2011 Split It Up. "Split It Up" er en EP med Lame Ducks og Square, utgitt i 2003. Pick It Up. "Pick It Up" er et musikkalbum med Lame Ducks, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Bygård. a>huset i 30C er bakerst i bildet. Bygård er en eiendom i en by, eller (i dagligtale) en bygning som er typisk for urban bebyggelse. Historie. Bygårder fantes i Oslo circa i 1025, hevdet nettstedet til Kulturhistorisk museum i 2011. Et flertall av bygårder som ble bygget i Oslo ved århundresskiftet 1800-1900, var hovedsakelig ment for middelklassen. Endel bygårder i Oslo er tilknyttet en byløkke. William Milne. William Milne (født 23. mars 1852, død ukjent) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i Stockholm og 1912 i Stockholm. Milne vant to olympiske sølvmedaljer i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 50 meter rifle bak Frederick Hird fra USA. Han var også med på det britiske laget som kom på andre plass 25 meter rifle bak Sverige. Virgin Sessions. "Virgin Sessions" er et musikkalbum med Lame Ducks, utgitt i 2002. Per Nørgård. Per Nørgård (født 13. juli 1932 i Gentofte) er en dansk komponist. Nørgaard er en svært produktiv komponist som har komponert mer enn 300 forskjellige verker med en samlet spilletid på mer enn 90 timer. Det er for eksempel mer enn tre ganger så mye som Carl Nielsens samlede produksjon. Han har skrevet 7 symfonier, og den 3. betraktes som et hovedverk i nyere dansk musikk. Symfoni nr. 3 er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Den sjette symfonien ble uroppført i 1999 i forbindelse med årtusenskiftet. Nørgård har komponert flere operaer, bl.a. "Labyrinten" (1963), "Gilgamesh" (1972) og "Siddharta" (1983). Den syvende symfonien ble uroppført i DR-byens nye konsertsal 29. januar 2009. Per Nørgård har mottatt Lilie Boulanger-prisen (1957), Carl Nielsen-legatet (1969, 2001), Nordisk Råds musikkpris (1974), Henrik Steffens-prisen (1988), Léonie Sonnings musikkpris (1996). I 2006 fikk han en av den klassiske musikkens største priser, Sibeliusprisen. Storyteller (album). "Storyteller" er et musikkalbum med Lassie n the Lads, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Svenska Handbollförbundet. Svenska Handbollförbundet er et særidrettsforbund for håndball i Sverige. Svenska Handbollförbundet ble stiftet ut fra Svenska Lekförbundet i 1930, og ble valgt inn i Riksidrottsförbundet i 1931. Forbundets hovedkontor ligger i Stockholm. Formann for forbundet har siden 2007 vært Hans Vestberg, direktør i Ericsson. Kom te fantasien. "Kom te fantasien" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 1985. Dette er bandets debutalbum. Erik Mikalsen Skjelstad. Erik Mikalsen Skjelstad (født 19. august 1801 i Åsen, død 11. november 1857) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Erik Mikalsen var født på gården Åvika i Åsen. Han fikk i 1830 auksjonsskjøte på gården Skjelstad, og bosatte seg der sammen med kona Kirsten Jonsdatter (1808–1882). Paret hadde ti barn. I tillegg til gårdsdrifta, var Erik fram til sin død i 1857 poståpner i Åsen. Etter innføringen av formannskapslovene ble han i 1838 valgt til den første varaordfører i Åsen. Ordfører Jonas Jonsen Nes måtte i 1839 si fra seg sitt verv, og i formannskapsmøte 16. februar 1839 tok Erik Skjelstad over som ordfører i Åsen. Harold Burt. Harold «Harry» Burt (født 6. mai 1876, død ukjent) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Burt vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 50 meter rifle bak Frederick Hird fra USA og William Milne fra Storbritannia. Kanon Beibi. "Kanon Beibi" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 1993. Baddel. "Baddel" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 1995. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 26. plass som beste plassering. William McDonnell. William Neil McDonnell (født 15. juli 1876, død 11. mai 1941) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. McDonnel vant to olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. Full kontroll. "Full kontroll" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 1997. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Kalle Svensson. Karl-Oskar Svensson, med kallenavn Rio-Kalle, (født 11. november 1925, død 15. juli 2000), var en svensk fotballspiller og målvakt fra Helsingborg. Han spilte på elitenivå for Helsingborgs IF hele karrieren, med debut i Allsvenskan kun 18 år gammel den 4. juni 1944 hvor han slapp inn to mål. Han fikk tilsammen 349 kamper i Allsvenskan, fra debuten til våren 1959. Han fortsatte å spille for den lokale klubben Gunnarstorps IF, men gjorde comeback for Helsingborgs IF i juni 1961 og fram til hans siste kamp 21. oktober 1962. Når han ikke spilte fotball, arbeidet han som brannmann i hjembyen Helsingborg. 349 kamper er det tredje meste for en målvakt i Allsvenskan. Han innehar en litt mindre imponerende rekord som den keeper som har sluppet inn flest mål i Allsvenskan med 575 mål. Han vant aldri Allsvenskan med sin klubb; Helsingborgs IF ble nummer 2 to ganger, nummer 3 tre ganger, og nummer 4 tre ganger i løpet av karrieren. Klubben hans ble nummer 2 i 1948–49 på dårligere målforskjell og nummer 2 med ett poeng mindre i 1953–54. Han ble første målvakt som vant Guldbollen i 1952. Hans karriere på Sveriges herrelandslag i fotball er mer imponerende med 73 landskamper fra debuten 13. mai 1949 hjemme mot til siste kamp 29. juni 1958 mot i WM-finalen som endte med tap 2–5. Karl Svensson spilte i fire store turneringer; VM i fotball 1950, VM i fotball 1958, Sommer-OL 1948 og Sommer-OL 1952. Han fikk medalje i alle fire. Hans kallenavn "Rio-Kalle", kommer av Rio de Janeiro og det vanlige svenske kallenavnet for Karl, "Kalle", og var noe han fikk etter VM i fotball 1950 i Brasil, etter to heroiske kamper mot og, begge spilt på Estádio do Pacaembu i São Paulo. Karl Svensson har blitt beæret med en statue som er plassert utenfor Olympia-stadionen i Helsingborg. Hugh Durant. Hugh Durant (født 23. februar 1877, død 20. januar 1916) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Durant vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på de britiske lagene som kom på tredje plass i lagskytingen på både 30 meter militærpistol og 50 meter pistol. Durant deltok også i moderne femkamp, han ble nummer atten. Sangar fra 1900-talet. "Sangar fra 1900-talet" er et samlealbum med Leif & Kompisane, utgitt i 2000. John Wold. John Johnsen Wold (født 9. desember 1870 i Åsen, død 30. desember 1951 i Verdal) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. John Wold var født på gården Hove i Åsen, og var sønn av lensmann John J. Wold og Didrikke (f. Rygh). Farfaren John J. Wold (f. 1795) var lensmann i Åsen, og morfaren Peder Strand Rygh var lensmann i Verdal. John Wold (f. 1870) overtok heimgården fra årsskiftet 1900–1901, og var eier og bruker der til i 1938. Han var gift med Marit Sofie Husby (1879–1951), og hadde fem barn. Fra 1918 var John Wold bestyrer for Åsen bygdealmenninger. Han var styreformann i Aasen Sparebank i åra 1933–1942. I flere år var han med i herredsstyret i Åsen, og var ordfører i periodene 1923–1925 og 1932–1937. Kall det ka du vil. "Kall det ka du vil" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 2001. Cabriolet (album). "Cabriolet" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 2003. Litt av kvert. "Litt av kvert" er et musikkalbum med Leif & Kompisane, utgitt i 2005. Albumet inneholder også en DVD. Egil Nervik. Egil Nervik (født 8. mai 1957 i Trondheim) er en tidligere norsk fotballdommer. Han representerte Sportsklubben Freidig. Han dømte cupfinalen i 1986 mellom Tromsø og Lillestrøm som TIL vant 4 – 1, og også returkampen i Cupfinalen 1989 mellom Molde og Viking. Han var også dommer i FIFA. Den komplette samlingen. "Den komplette samlingen" er en samleboks med Leif & Kompisane, utgitt i 2010. Reisen til Jorda. Reisen til Jorda er en sciencefictionroman for ungdom skrevet av den norske forfatteren Ingar Knudtsen, utgitt av J.W. Cappelens Forlag i 1981. Boken er en politisk satire i spenningsomanens form. Den inngår i forfatterens løst sammenknyttede syklus av frittstående romaner og noveller med handling fra planeten Mars frigjøringskamp i det 22. århundre. Handlingen følger 15-åringen Sasja Milanéks opplevelser som tvangsevakuert fra Månen til Jorda i de politiske etterdønningene etter Marsrevolusjonen. Utgivelseshistorikk. I følge forfatteren var "Reisen til Jorda" opprinnelig en voksenbok som etter anmodning fra forlaget ble tonet ned til et nivå ansett passende for datidens ungdomslitteratur. Romanen ble utgitt i Cappelens serie Delfin-bøkene. En dansk oversettelse med tittel "Reisen til Jorden" ble utgitt i 1982. Handling. Etter å ha tapt en langvarig og utmattende krig som ender med planeten Mars politiske løsrivelse, går Jorda i 2159 inn i en isolasjonistisk periode. I frykt for at opprøret skal spre seg vedtar Verdensrådet å evakuere og nedlegge alle Jordas romkolonier. Vi møter bokas hoveperson, 15-åringen Sasja Milanék, født og oppvokst i Tereshkowa City på Månen, dagen før den siste transporten går fra månekolonien. Sasjas reise til Jorda beskrives som en nedstigning i Helvete. En navneforveksling fører til at hun blir overført til et «politimilitært» romskip, neddopet og fraktet til en hemmelig konsentrasjonsleir for opposisjonelle og ulovlige krigsfanger. Det byråkratiske mistaket løses senere ved å kaste henne på porten, antatt identitesløs, pengeløs og alene på en fremmed planet. Jorden tegnes, i kontrast til den velorganiserte og framtidsrettede månekolonien, som et samfunn i oppløsning. Sasja møter likegyldighet, vold, fremmedfrykt og et labyrintisk, inntektsstyrt sosialbyråkrati. Helvetesanalogien er gjennomgående. Sasjas dobbelte mål er å overleve og stige opp til friheten utenfor Jorda, mens alt og alle – selv tyngdekraften – prøver å binde og holde henne nede. "«Hun kjempet fortvilet for å holde seg på bena. Dette var forskjellen på å veie 8 kilo og 50!»" Under fortsettelsen av Sasjas helvetesvandring blir hun blant annet solgt som «kroppsdonator» og forsøkt henrettet som desertør. Vi møter geriatriske generaler, rusødelagte jordiske would-be-revolusjonære og endelig handlekraftige rompiloter fra Mars og Titan. Den dystopiske tilstanden på Jorda skildres som resultatet av en villet politikk, med ansvaret plassert hos politikere med navn som er anagrammer for nazi-tyske konsentrasjonsleire. Ondskapen i det tegnede samfunnet er systemisk, men troen på menneskeheten og individtes ansvar er samtidig en gjennomgående tråd. Oppstigningen fra helvetet på Jorda kommer etter at Sasja ved et tilfelle redder en minister fra et attentat, og av politiske hensyn får tillatelse til å utvandre til Mars. I siste kapittel får leseren vite at hun også vil komme tilbake til Luna, som nå skal koloniseres av Marsrepublikken. Tema og perspektiv. Som satiriker tok Knudtsen utgangspunkt i negative trender i sin samtid (overgangen 1970 – 1980-årene) og ekstrapolerte dem. Tema behandlet i boken ligger ofte nærmere opp til fenomener som er i offentligehtens fokus under 2000-tallet enn i utgivelsesåret. Eksempelvis fangeleiren Guantanamo, NAV, flyktningepolitikk, klasseforskjeller i helsevesenet, organtyveri, private armeer med mere. Mottakelse. "Reisen til Jorda" oppnådde i likhet med Knudtsens andre ungdomsbøker fra samme periode gode kritikker og godt salg. Boken ble gjennomgående rost for spenning og persontegning, mens Aftenpostens anmelder mente at «det fantastiske i framtidsvisjonen» ikke virket akseptabelt «ut fra den viten og de samfunnsforhold vi har i dag». I ettertid nevnes boken sammen med "Tova" (1979) som den første i en rekke romaner med sterke kvinneskikkelser fra forfatterens hånd. "Reisen til Jorda" og "Tova" nevnes også ofte som viktige interesseskapere av norske sciencefictioninteresserte som vokste opp på 80-tallet. Fools Garden. Fools Garden er en tysk indierock-gruppe som ble dannet i 1991, som Fool's Garden (med apostrof). Gruppa består av Peter Freudenthaler (vokalist), Volker Hinkel (vokalist og gitarist), Dirk Blümlein (bassist) og trommeslager Claus Müller. Ja, til resten av festen. "Ja, til resten av festen" er et musikkalbum med Leifene, utgitt i 1995. Gauldal videregående skole. Gauldal videregående skole er en videregående skole beliggende på Støren i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Per 1. november 2010 består skolens ledelse av rektor Halvard Kjelås, Assisterende rektor og avdelingsleder for studiespesialiserende programområde Odd Skavern, Avdelingsleder for yrkesfag Kirsti Hagenes, Kvalitetsleder Svein Ofstad og PP-rådgiver Ole Magnar Horgøien. Ved skolen er elevdemokratiet svært viktig, og elevrådsleder i 2010/2011 er Oscar Aaslund Hovin. I august 2010 flyttet skolen inn i nye lokaler på Gauldal skole- og kultursenter. Peder Steffensen Nonstad. Peder Steffensen Nonstad (født 27. desember 1808 i Åsen, død 29. mai 1879) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Peder Steffensen var født og oppvokst på gården Hokling vestre i Åsen. I 1832 ble han gift med Pauline Ellevsdatter Nonstad (1812–1898), og de overtok hennes heimgård Nonstad i Åsen. Peder Steffensen tok trolig over som eier i 1838, og satt med gården til sin død i 1879. I åra 1846–1847 var Peder Steffensen Nonstad ordfører i Åsen. Han var medlem i styret for Aasen Sparebank i 1868–1877. Metodistkirken (Trondheim). Metodistkirken er en kirke fra 1925 i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke. Hugo Mikal Skår. Hugo Mikal Skår (født 27. oktober 1978) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. Skår startet som produksjonsassistent i filmen "Monstertorsdag" (2003) og hadde rollen som "Goddy" i "Fame" musikalen (2004). Videre hadde han en rolle i spillefilmen "Hora (film)" (2008) Skår begynte å arbeide ved Regionteatret i Møre og Romsdal Teatret Vårt i mai 2008. Våren 2008 debuterte han i "Sigurd Slembe" og "Tusen og en natt" for Teatret Vårt. Skår har også gjort roller i blant annet "Det regner aske", "Presidentinnene" og "Invasjon!", som ble Hedda-nominert. Fra høsten 2011 er Skår å se på Rogaland teater. Jacob Neiiendam. Jacob Neiiendam (født 28. juni 1970) er en dansk journalist. Han har vært medlem i det danske kulturministeriets utvalg for Danmarks kulturkanon. Neiiendam er utdannet i film- og medievitenskap fra Københavns universitet og har arbeidet som frilansjournalist siden 1997, blant annet for "Screen International", han er også dansk presseansvarlig for European Film Academy. I 2004 ble Neiiendam programsjef for Copenhagen International Film Festival. Ramona Sulen. Ramona Sulen (født 20. juni 1961 i Bergen) er en norsk frilance artist fra Bergen. Hun er både sangerinne, komponist, forfatter og skuespiller. Hun er søsteren til Tommy Sulen. Jan Ove Årsæther. Jan Ove Årsæther (født 1971) er journalist og nyhetsredaktør i TV 2 Nyhetene. Årsæther er født i Ørsta på Sunnmøre og har tidligere jobbet i Dagens Næringsliv, Aftenposten, Sunnmørsposten og Møre Nytt. I 1999 og 2002 mottok Årsæther Skup-diplom for sin journalistikk. Årsæther har vært nyhetsredaktør i TV 2 siden 2006. Vinca Wiedemann. Vinca Wiedemann (født 23. september 1959) har arbeidet allsidig innenfor den danske filmbransjen. Hun ble utdannet filmklipper fra Den Danske Filmskole i 1987, men allerede fra 1982 har hun klippet film. Hun har undervist på Den Danske Filmskole og fungert som konsulent på flere filmer, fra 1999 som konsulent ved Det Danske Filminstitut. I sistnevnte rolle har hun stått bak støtten til filmer som "Italiensk for begyndere", "Elsker dig for evigt", "Arven" og "Dogville". I 2003 ble hun utnevnt til kunstnerisk leder av talentutviklingsordningen og i 2005 ble hun medlem av komiteen for utarbeidelse av Danmarks kulturkanon. Svaneke vanntårn. Svaneke vanntårn er et vanntårn på tre ben tegnet av Jørn Utzon i 1946. Vanntårnet er plassert i Svaneke på Bornholm. Det ble oppført i 1952 i støpt armert betong. Inspirasjonen til formen skal Utzon ha fått fra gamle sjømerker. Etter at vannforsyningen i Svaneke ble lagt om på 1980-tallet, ble tårnet tatt ut av drift i 1988. Apotomis moestana. Vierløvvikler ("Apotomis moestana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18–22 millimeter), gråbrun vikler. Forvingens framkant ("costa") er tydelig krummet. Forvingen er mørkt gråbrunt spraglete, like før spissen med et bredt, hvitt tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun, forholdsvis smal. Levevis. Arten lever i fjellbjørkeskogen (subalpin sone). Larven er ukjent, men man antar den lever på viere ("Salix" spp.). Utbredelse. Den er bare kjent fra Fennoskandia og det nordvestlige Russland. Mricchakatika. Mṛcchakaṭika (devanagari: मृच्छकटिकम्) betyr «den lille leirvognen» og er et sanskrit-drama i ti akter, skrevet av kong Śudraka i det 2. århundre f.Kr. Dramaet er satt til Pataliputra (dagens Patna). This Village. "This Village" er et musikkalbum med Lester, utgitt den 28. april 2008. Dette er bandets debutalbum. Apotomis turbidana. Hvitflekket løvvikler ("Apotomis turbidana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 19-23 millimeter), mørk gråaktig vikler med hvite felter på vingene. Forvingen er spraglet i grått og svart i den indre delen, med uregelmessige, hvite flekker. Nær spissen er det et bredt, hvitt tverrbånd slik at vingespissen virker nesten rent hvit. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Denne arten finnes både i skog og på heier. Larvene lever mellom sammenspundne blader av bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. Den er vanlig i Sør-Norge. Cornelisparken. Cornelis Vreeswijk i Cornelisparken 2009. Cornelisparken er en park i bydelen Södermalm i Stockholm, som ligger øst for Mäster Mikaels gata. Den er oppkalt etter trubaduren Cornelis Vreeswijk og ligger på Glasbruksklippan i hjørnet av Katarinavägen og Renstiernas gata. Den ble opprettet etter en beslutning i Stockholms kommunfullmäktige (bystyre) og ble innviet den 21. juni 2000. I parken finnes en statue av Cornelis Vreeswijk. 3rd Floor. "3rd Floor" er et musikkalbum med Lilyjets, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Albumet lå 5 uker på VG-lista, og endte med 17. plass som beste plassering. Philips Records. Philips Records, er et plateselskap som ble stiftet i 1950 som Philips Phonografische Industries (PPI) av det nederlandske elektronikkforetakett Philips. I 1953 etablerte det seg i Norge, med Håkon Tvedten som sjef. Blant artistene de første årene fant vi Søstrene Bjørklund, Johnny Brudvik, Alf Prøysen, Torhild Lindal, Per «Elvis» Granberg, Rocke-Pelle (Per Hartvig) og Harald Pettersen. Vidar Lønn-Arnesen startet sin musikalske karriere hos Philips som medlem av Top Trio og duoen Wenche og Vidar. Senere gjorde han plateinnspillinger for selskapet som medlem av Tre tainers. Rolv Wesenlund var innspillingssjef noen år. I tillegg til Philips-etiketten hadde en også Fontana-etiketten. Vidar Sandbecks plater ble utgitt på den etiketten. I 1962 stiftet Philips Records og Deutsche Grammophon et fellesforetak med navnet Phonogram. Philips Records er nå en del av giganten Universal Music. Jesus In the Pub. "Jesus In the Pub" er en EP med Lonely Crowd, utgitt i 1996. Fiberline Composites. Fiberline Composites er et dansk firma, etablert i 1979, som produserer fasadeløsninger for bygningsindustrien. Firmaets produktlinje ble i 2006 listet i Danmarks kulturkanon innenfor kategorien design og kunsthåndverk. Firmaet har i dag produksjonslokaler i Middelfart. There's No Way Out of Here. "There's No Way Out of Here" er en EP med Lonely Crowd, utgitt i 1996. Heads Are Gonna Roll. "Heads Are Gonna Roll" er en EP med Lonely Crowd, utgitt i 1997. Svenska Tonsättares Internationella Musikbyrå. Svenska Tonsättares Internationella Musikbyrå (STIM), er en musikkforening som ble etablert i 1923, som forvalter retten til svenskeid musikk (komponister, tekstforfattere og/eller arrangører) STIM driver også "Svensk Musik Swedmic AB" for å dokumentere og informere om opphavsrettlig svensk musikk. Albert Kempster. Albert Joseph Kempster (født 23. august 1875, død ?) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Kempster vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på de britiske lagene som kom på tredje plass i lagskytingen på både 30 meter militærpistol og 50 meter pistol. Watching From a Distance. "Watching From a Distance" er et musikkalbum med Lonely Crowd, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Fergeoversikt Hordaland. De ulike fergestrekningene i Hordaland blir i dag driftet av fem ulike fergeselskap (Norled, FosenNamsos Sjø, BNR, Fjord1, Wergeland-Halsvik AS og Osterøy Fergeselskap AS). Det er fylkeskommunen gjennom kollektivselskapet Skyss som tildeler strekninger på anbud. De fleste strekningene er nå lyst ut og tildelt. Horatio Poulter. Horatio Orlando Poulter (født 29. oktober 1877, død 1963) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Poulter vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på de britiske lagene som kom på tredje plass i lagskytingen på både 30 meter militærpistol og 50 meter pistol. Svenska artisters och musikers intresseorganisation. SAMI, Svenska Artisters och Musikers Intresseorganisation er en svensk opphavsrettsorganissasjon som ivaretar artister og musikers opphavsrettslige interesser. SAMI:s anslutna representeras av artister och musikere i Sverige som har medverket ved innspilling på et plateselskap. El (guddom). El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven El (, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom», eller «Gud», tilsvarende det akkadiske "ilum". I kanaanittisk religion, eller i religionen i Levanten som helhet, var "Eli" eller "Il" den øverste gud, far til hele menneskeheten og alle vesener og ektefelle til gudinnen Asjera, som nedtegnet på leirtavler i Ugarit (dagens Ras Shamra) i Syria. Ordet El ble funnet på toppen av en liste med guder som far av alle guder i ruinene av det kongelige arkiv i Eblasivilisasjonen på det arkeologiske stedet Tell Mardikh i Syria, datert til rundt 2300 f.Kr. El kan ha vært en ørkengud ved et tidspunkt, ettersom mytene forteller at han hadde to hustruer og bygde en helligdom sammen med dem og sine nye barn i ørkenen. El ble far til mange guder, men de viktigste var Hadad, Yam, og Mot. Lingvistiske former og betydninger. Beslektete former er funnet i samtlige semittiske språk. De omfatter ugarittisk "ʾil", flertall "ʾlm"; fønikisk "ʾl", flertall "ʾlm"; hebraisk "ʾēl", flertall "ʾēlîm"; arameisk "ʾl"; akkadisk "ilu", flertall "ilānu". I nordvestlige semittisk ble "ʾl" brukt både som et generisk ord for en hvilken som helst «gud», og det spesielle navnet på en bestemt gud som adskilte seg fra andre guder ved være «guden», eller i en monoteistisk bruk, Gud. Ēli er listet som overhode av mange gudeverdener. Eli var faderguden blant kanaanittene. Ettersom ordet imidlertid noen ganger refererte til en gud framfor den store guden Ēli er det ofte tvetydig og uklart om hvorvidt Ēli ble etterfulgt av et annet navn som betydde den store guden Ēli med en særskilt epitet knyttet til eller referert til en helt annen gud over hode. Eksempelvis, i ugarittiske tekster er "ʾil mlk" underforstått til å bety «Ēli kongen», men ʾil hd betydde «guden Hadad». Det semittiske rotordet "ʾlh" (arabisk "ʾilāh", arameisk "ʾalāh", "ʾelāh", hebraisk "ʾelōah") kan være "ʾlu" med en parasittisk h. I ugarittisk flertallsformen i betydningen «guder» er "ʾilhm", likestilt med hebraiske "ʾelōhîm" (guder). Men i hebraisk er dette ordet også jevnt brukt for semantisk entall «Gud» eller «gud». Forstavelsen "ʾl" er funnet fremtredende i de tidligste språklagene av østsemittiske, nordvestsemittiske, og nordsemittiske grupper. Personnavn inkluderte forstavelsen "ʾl" har blitt funnet med lignende mønstre i både amorittisk (tidlig nordsemittisk språk) og i sørarabisk, noe som antagelig indikerer at det allerede eksisterte i ursemittisk "ʾl" som både en generisk begrep for «gud» og det vanlige navnet eller tittelen for en særskilt «gud» eller «Gud». Også i nordvestlige semittisk var den typiske tro og tanke for El at han kontrollerte månen og solen. I mytene, mens han kontrollerte dem, kjempet de ofte for en plass som hans favoritt. Resultatene er at dag, natten, dagen, natten ble ofte forklart som følgende: når det er dag har solen beseiret månen, og når det er natt er det månen som har beseiret solen. Ursinaittisk, fønikiske, arameisk og hettittiske tekster. En inskripsjon i en gruve på ursinaittisk fra Sinaifjellet leser ʼlḏ‘lm, forstått som å bli vokalisert som ʼil ḏū ‘ôlmi, «ʼĒl Evig» eller «Gud Evig». Den egyptiske guden Ptah var gitt tittelen "ḏū gitti", «herre av Gat», i en prisme fra Laḫiš (Lakisj) som har på dets motsatte side navnet til farao Amenhotep II (ca. 1435–1420 f.Kr.). Tittelen "ḏū gitti" er også funnet i serābitṭ-tekst 353. Forskeren Frank Cross har pekt på at Ptah er ofte kalt for herren (eller den ene) av evigheten og mener at denne identifikasjonen av ʼĒl med Ptah førte til epitet ’olam «evig» ble lagt til ʼĒl så tidlig og så konsekvent. I ugarittiske tekster er imidlertid Ptah tilsynelatende isteden identifisert med håndverksguden Kothar-wa-Khasis. I en del inskripsjoner har navnet ’Ēl qōne ’arṣ meningen "ʼĒl jordens skaper", selv inkluderende en sen inskripsjon ved Leptis Magna i Tripolitania (Libya) datert til 100-tallet e.Kr. ("KAI." 129). I hettittiske tekster ble uttrykket til enkeltnavnet Ilkunirsa, og denne Ilkunirsa opptrådte som ektefellen til Asherdu (Asjera) og far til 77 eller 88 sønner. I en hurrittisk hymne til ʼĒl (utgitt i "Ugaritica V", tekst "RS 24.278") er han kalt "’il brt" og "’il dn", noe som fikk Cross til å tolke som respektivt «ʼĒl av pakten» og «ʼĒl dommeren». Se Ba‘al Hammon for muligheten at ʼĒli var identifisert med Ba‘al Hammon (kjent i Bibelen som Baal) som ble dyrket som den øverste gud i Kartago. Amoritter. Amoritternes inskripsjoner fra Zinčirli i Kappadokia er det referanser til tallrike guder, tidvis ved navn, tidvis ved tittel, særlig slike titler som "ilabrat", «folkets gud» (?), "il abīka", «din fars gud», "il abīni", «vår fars gud», og videre. Ulike familieguder er nedtegnet, guddommelige navn er listet som tilhørende en særskilt familie eller stamme, tidvis ved tittel og tidvis ved navn, inkludert navnet Il, «gud». I amorittiske personnavn er de mest vanlige guddommelige elementene Il ('Gud'), Hadad/Adad, og Dagan. Det er sannsynlig at Il også ofte er guden som i akkadiske tekster er kalt for Amurru eller Il Amurru. Ugarit. For kanaanittene var Eli eller Il den fremste guden, far til menneskeheten og alle vesener. El var far til mange guder, men de viktigste var Hadad, Yam, og Mot, som nevnt over, og hver av disse delte likheter med de gresk-romerske gudene, henholdsvis Zevs, Poseidon og Hades. Tre lister over gudeverdener er funnet i Ugarit som begynner de fire gudene "’il-’ib" (som i henhold til Cross er navnet på en generisk form for guddom, kanskje den guddommelige forfaderen til folket), "Ēl", "Dagnu" (Dagon), og "Ba’l Ṣapān" (Haddu eller Hadad). Selv om Ugarit hadde et stort tempel dedikert til Dagon og et annet Hadad var ikke et eget tempel for Ēl. Ēl er kalt på nytt og på nytt for "Tôru ‘Ēl" («Okse Ēl» eller "«okseguden»). Han er bātnyu binwāti" («Skaperen av alle vesener»), "’abū banī ’ili" («far av gudene»), og "‘abū ‘adami" («menneskets far»). Han er "qāniyunu ‘ôlam" («Den evige skaper»), entitet "‘ôlam" opptrer i hebraisk form i det hebraiske navnet for Gud, "’ēl ‘ôlam", «evige Gud», i "Første Mosebok 21.33". Han er "ḥātikuka" («din patriark»). Ēl er den gråskjeggete gamle, full av visdom, "malku" («konge»), "’abū šamīma" («årenes far»), og "’ēl gibbōr" («Ēl krigeren»). Han er også navngitt som "lṭpn" som man ikke har funnet noen betydning i, ulikt gjengitt som Latpan, Latipan, eller Lutpani. Den mystiske ugarittiske teksten "Sjakar og Sjalim" forteller om hvordan (kanskje i begynnelsen av alle ting) hvordan Ēl kom til havets kyst og så to kvinner som bevegde seg støtvis opp og ned. Ēl begjærte dem begge og tok dem med seg, drepte en fugl ved å kaste en stang på den, og stekte den over et ildsted. Han ba kvinnene om å si fra til ham når fuglen var helt stekt, og deretter til å kalle ham enten som ektefelle eller som far, for han ville fra den tid av oppføre seg slik som de kalte ham. De hilste ham som ektefelle, og han lå da med begge, og de ga fødsel til Sjakar (daggry) og Sjalim (skumring). Igjen lå Ēl med sine hustruer og de ga fødsel til «de nådige guder», «havenes kløyver», «havets barn». Navnene på disse kvinnene er direkte gjengitt, men en del forvirrende titler i begynnelsen av tekstene nevner gudinnen Asjera som er ellers Ēls fremste hustru og gudinnen Rahmaj («nådefulle»), ellers ukjent. I den ugarittiske Baal-syklusen er Ēl introdusert som boende på (eller i) fjellet Lel (Lel kan muligens bety «natt») ved opprinnelsen til to elver. Han bor i et telt i henhold til en del tolkninger av teksten, noe som kan forklare hvorfor han ikke hadde noe tempel i Ugarit. De to elvene kan referere til virkelige elver, eller til de mytologiske kildene til saltvann og ferskvann, eller vannene over himmelen og vannene under jorden. I episoden av «Baals palass» inviterer guden Baal/Hadad de «70 sønnene til Athirat» (Asjera) til et gjestebud i hans nye palass. Antagelig har disse sønnene Ēl som far da de i de følgende avsnittene synes å være guder (’ilm) generelt. De eneste sønnene til Ēl som er nevnt enkeltvis er Yamm («Hav»), Mot («Død»), og Ashtar, som kan være høvding og leder for de fleste av sønnene til Ēl. Baal/Hadad er noen ganger kalt for Ēls sønn framfor sønn av Dagan som han normalt ble kalt, muligens på grunn av Ēls posisjon som stamfar til alle gudene. Den fragmentariske teksten "RS 24.258" beskriver et gjestebud hvor Ēl inviterer alle andre guder, men vanærer seg selv ved å bli meget beruset og besvimer i spy og ekskrementer etter å ha konfrontert en eller ukjent Hubbaj, «han med horn og hale». Den hebraiske Bibelen. Den hebraiske formen (אל) er gjengitt med latinske bokstaver i den standardiserte hebraiske transkripsjonen som El. Det er et genetisk ord for gud som kunne bli benyttet for en hvilken som helst gud, inkludert Baal, Molok eller Jahve. I "Tanákh" (jødiske navnet for den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente) er "’elōhîm" det normale ordet for gud eller den store gud (eller gudene, gitt at endelsen «im» gjør ordet til flertall på hebraisk). Men formen "’ēl" opptrer også, hovedsakelig i poetiske avsnitt og de patriarkalske fortellingene tilskrevet den såkalte P-kilden. Det blir gjentatt 217 ganger i den masoretiske bibelteksten: 73 ganger i "Salmenes bok" og 55 ganger i "Jobs bok", og ellers hovedsakelig i poetiske avsnitt eller avsnitt skrevet i opphøyd prosa. Tidvis framstår det i bestemt artikkel som "hā’Ēl", «Gud», eksempelvis i "Andre Samuelsbok 22.31,33-48". Det er også steder hvor "’ēl" særskilt referer til en utenlandsk gud, som i "Salmenes bok 44.20;81.9" "Femte Mosebok 32.12" og i "Malakis bok 2.11" Dette antyder at Jahves identitet med enten Ēl, i hans aspekt av Shaddāi, eller med en gud kalt Shaddāi. Det antyder også at navnet Jahve er av nyere opprinnelse. Før Els avsløring med navnet til Jahve er det sagt i "Første Mosebok 14:18-20" at Abraham aksepterte Els velsignelser da Melkisedek, konge av Salem og yppersteprest av dets guddom El Elyon. En forskningsposisjon er at identifikasjonen av Jahve med Ēl er av sen dato, at Jahve var tidligere antatt å ha vært en av mange guder, og ikke normalt identifisert med Ēl. En del steder, som i "Salmenes bok 29" er Jahve klart forestilt som en stormgud, noe som ikke er tilfelle med Ēl, så langt som det er mulig å vite (dog tilfelle for hans sønn, Ba'al/Hadad). Merk forøvrig parallellen, El er avledet fra sumeriske Enlil, vindens gud. Det er Jahve som bekjemper sjøuhyret Leviatan i "Jesajaboken 27.1"; "Salmenes bok 74.14"; "Job 3.8 & 40.25/41.1"; en dåd tilskrevet til både Ba’al/Hadad og ‘Anat i ugarittiske tekster, men ikke til Ēl. Slike mytologiske motiv er ulikt sett på som sen bevarelser fra en periode da Jahve hadde en posisjon i teologisk komparabel til det som Hadad hadde ved Ugarit; eller som sen henoteistisk/monoteistisk håndhevelse til Jahve av dåder som ellers langt oftere ble tilskrevet Hadad; eller ganske enkelt som eksempler av eklektisk anvendelse av samme motiv og bilder til diverse forskjellige guder. Tilsvarende er diskutert uten konklusjon hvorvidt Ēl Shaddāi, Ēl ‘Ôlām, Ēl ‘Elyôn, og videre, var opprinnelig forstått som selvstendig guddommer. Albrecht Alt presenterte sine teorier om den opprinnelige forskjellene til slike guder i boken "Der Gott der Väter" i 1929, men andre har argumentert at fra patriarkalsk tid har disse forskjellige navnene faktisk vært forstått som referanse til den samme, enkeltstående store guden, Ēl. Det er denne posisjonen som Frank Moore Cross (1973) har. Hva som er sikkert er at formen ’ēl opptrer i israelittiske navn fra hver periode, inkludert navnet "Yiśrā’ēl" («Israel»), i betydningen «ēl streber» eller «strid med él». I henhold til David Leeming synes det «bortimot sikkert at jødenes Gud utviklet seg gradvis fra den kanaanittiske El, som var etter all sannsynlighet «Abrahams Gud»... Om El var den øverste guden til Abraham - Elohim, prototypen av Jahve - var Asjera hans hustru, og det er arkeologiske indikasjoner at hun var oppfattet som det før hun effektivt ble «fraskilt» i konteksten av den framvoksende jødedommen på 600-tallet f.Kr. (Se)». Tradisjonelt har "bênê ’ēlîm" blitt fortolket som «sønner av den mektige», «de mektige», for faktisk kan "’ēl" betyr «mektig», skjønt slik bruk kan være metaforisk. Det er mulig at uttrykket "’ēlîm" ved begge steder kommer fra en arakisk fast strofe hvor "’lm" var entallsform med m-enklitisk og derfor skal bli oversatt som «sønner av Ēl», eller som i overensstemmelse med den norske bibeloversettelsen, «gudesønner». M-enklitisk opptrer andre steder i "Tanákh" og i andre semittiske språk. Dets mening er ukjent, muligens en enkel uthevelse. Den opptrer i tilsvarende sammenhenger i ugarittiske tekster hvor uttrykket "bn ’il" alternerer med "bn ’ilm", men i begge må bety «sønner av Ēl». Frasen med m-enklitisk opptrer også i fønikiske inskripsjoner så sent som 400-tallet f.Kr. Det er noen få tilfeller i "Tanákh " hvor det er mulig at "’ēl" referer til den store gud Ēl som ikke er likestilt med Jahve. Et av disse tilfellene er "Esekiels bok 28.2" Her kan "’ēl" muligens referere til en generisk gud, eller den høyeste gud, Ēl. Når det blir lest som å angå kongen av Tyr særskilt, tenkte kongen antagelig ikke på Jahve. Når det blir lest en generell hån mot enhver som gjør guddommelige krav, kan det eller kan ikke referere til Jahve avhengig av konteksten. I "Dommernes bok 9.46" finnes "’Ēl Bêrît", «paktens gud» tilsynelatende det samme som "Ba‘al Bêrît", «paktens herre» hvis dyrkelse hadde blitt fordømt noen vers tidligere. Se artikkelen Baal for en diskusjon om dette avsnittet. Dette kan bety at Gud, det er Jahve, dømmer blant mange andre guder som den ene i råd av guder under den øverste guden Ēl. Imidlertid kan det også bety at Gud, det er Jahve, står i en himmelsk råd (generelt kjent som Ēls råd), som Ēl dømmer blant andre medlemmer av rådet. De følgende versene hvor Gud fordømmer de som han sier ble tidligere kalt for guder (elohim) og sønner av Den Mest Høyeste antyder at Gud er her faktisk Ēl som dømmer mindre guder. En arkaisk frase opptrer i "Jesaja 14:13", kôkkêbê ’ēl, «Guds stjerner», referer til sirkumpolære stjerner som aldri går ned, mulig særlig til de syv stjernene i Store bjørn. Frasen opptrer også i Pyrgi-tavlene som "hkkbm ’l" (foruten av bestemt artikkel "h" og fulgt av "m"-enklitisk). To andre åpenbare fossiliserte uttrykk er "arzê-’ēl", «Guds sedrer» (vanligvis oversatt som «mektige sedrer», «gode sedrer») i "Salmenes bok 80:11" og "kêharrê-’ēl", «Guds fjell» (vanligvis oversatt til noe som «store fjell» eller «mektige fjell») i "Salmenes Bok 36:7" For referanse i en del tekster i Femte Mosebok 32.8 til 70 sønner av Gud som tilsvarer 70 sønner av Ēl i ugarittiske tekster, se "’Elyôn". Anvendelse i kristendommen. Kristne aksepterer den hebraiske Tanákh som en del av Den hellige skrift, og oversetter El (אֱל) som «gud» eller som «Gud». Kristne har tatt Tanákhs bruk av flertallsformen «Elohim» (אֱלהִים) for Gud som en bekreftelse på Treenigheten (Fader, sønnen og den hellige ånd). I henhold til kirkefedrene i tidlig kristendom var El det første hebraiske navnet på Gud. Dante Alighieri i hans latinske essay "De vulgari eloquentia" foreslo at navnet var den første lyden som Adam ga fra seg: Mens de første ytringer fra mennesker etter fødselen er smertegråt, antok Dante at kunne bare ha gitt et utrop av glede som på den samme tid var adressert sin skaper. I "Divina commedia" motsier Dante dette ved å si at Gud ble i Adams språk kalt for I, og kun gitt navnet El senere på hebraisk, men før forvirringen med tungene ("Paradiso", 26.134). I motsetning til jødene og den kristne hovedstrømningen identifiserer Siste Dagers Hellige Elohim som en særskilt guddom fra Jahve og som de identifiserer med Jesus Kristus. Sanchuniathon. En eldre fønikisk forfatter kalt "Sanchuniathon" var etter sigende forfatter av et mytologisk verk som kan ha inneholdt betydelige spor av fønikisk mytologi. Verket eksisterer uansett ikke lenger, men deler av innholdet er bevart i sitat av Herennius fra Byblos (ca 64-141 e.Kr.), fønikisk forfatter som skrev på gresk, i henhold til Eusebius av Caesarea (ca. 260-340 e.Kr.), biskop og forfatter, og som har bevart hva vi vet om Sanchuniathon for ettertiden. Ēl (gjengitt som Elus eller kalt ved hans standardiserte motpart Kronos) er ikke skaperguden eller den første gud. Ēl er isteden sønn av Himmelen og Jorden. Disse er i seg selv barn av ‘Elyôn, «den aller høyeste». Ēl er bror til guden Betel, til Dagon, og til en ukjent gud likestilt med greske Atlas, og til gudinnene Afrodite/Astarte, Rhea (formodelig Asjera), og Dione som i gresk mytologi er datter av Uranos og Gaia, her likestilt med Baalat Gebal, «Byblos' frue», gudinne for byen Byblos i dagens Libanon, av grekerne kjent som Baaltis. Ēls søstre eller halvsøstre Afrodite, Rhea og Dione er også hans hustruer. Ēl er far til Persefone som dør (antagelig en ellers ukjent semittisk gudinne for de døde) og av Athene (antagelig gudinnen Anat, en betydelig nordvestsemittisk gudinne). Himmelen og Jorden har gått fra hverandre i fiendskap, men Himmelen insisterer på tvinge seg på Jorden og forsøker å ødelegge deres felles barn inntil til sist Ēl, sønn av Himmelen og Jorden, med råd fra guden Tot (fra egyptisk mytologi) og Ēls datter Athene, angrep sin far Himmelen med en sigd og et spyd av jern, og fordrev ham for alltid. Deretter overtok han, og hans allierte "eloimene" Himmelens rike. I et senere avsnitt er det forklart at Ēl kastrerte Himmelen. Men en av Himmelens friller, som var blitt gitt til Ēls bror Dagon, var allerede blitt gravid med Himmelen, og en sønn ble født, kalt for Sanchuniathon Demarûs eller Zevs, men straks kalt Adodus av ham. Det er opplagt Hadad, Ba‘al fra ugarittiske tekster, som nå ble en alliert av sin bestefar Himmelen og gikk i krig mot Ēl. Dette er den form eller bilde som Ēl/Kronos ble framstilt på mynter fra byen Byblos fra styret til Antiokos IV Epifanes (175-164 f.Kr.): fire spredte vinger og to sammenfoldete vinger, lenende mot en stolpe. Slike bilder fortsatte å opptre på mynter selv etter tiden til den romerske keiser Augustus. Poseidon. En tospråklig inskripsjon fra Palmyra i dagens Syria datert til det første århundret f.Kr. likestilte "Ēl-skaperen-av-jorda" med den greske guden Poseidon. En tospråklig inskripsjon fra 700-tallet f.Kr. ved Karatepe i Taurus-fjellene likestilte "Ēl-skaperen-av-jorda" med luvisk hieroglyfer som er lest som "da-a-ś", dette var den luviske formen av navnet til den babylonske guden Ea, herre av avgrunnens vann under jorden. Denne inskripsjonen listet Ēl på andre plass i den lokale gudeverden, fulgte Ba'al Shamîm og etterfulgt av Den evige sol. Poseidon er kjent for å ha vært dyrket i Beirut, hans bilde opptrer på mange mynter fra denne byen. Poseidon av Beirut ble også dyrket på Dilos, en gresk øy i Kykladene, hvor det var en sammenslutning av handelsmenn, skipsbyggere, og varehusmenn som ble kalt for "Poseidoniastæ av Berytus" som ble grunnlagt i 110 eller 109 f.Kr. Tre av de fire kapellene ved dets hovedkvarter på åsene i nordvest for Det hellige vannet var dedikert til Poseidon, byens Tyche (gresk skjebnegudinne) var likestilt med Astarte og til Esjmun. Også ved Delos var en sammenslutning av menn fra Tyr, skjønt hovedsakelig religiøst underlagt Herakles-Melkart, valgte et medlem til å bære en krone hvert år da ofringene til Poseidon skjedde. En bankmann kalt Filostratos donerte to altre, et til Afrodite-Urania (Astarte) og et til Poseidon «av Ashkelon». Selv om "Sanchuniathon" skiller Poseidon fra hans Elus/Kronos kan dette være en adskillelse av en særskilt aspekt av Ēl i en euhemeristisk redegjørelse. Identifikasjonen av et aspekt av Ēl med Poseidon framfor den med Kronos kan ha bli følt bedre tilpasset med hellenistisk religiøs praksis, om denne fønikiske Poseidon faktisk er Ēl som bor i kildene til to vann i ugaritiske tekster, men ytterligere forskning trengs for å bli sikker. Schmidt hammer lassen architects. ARoS Kunstmuseum i Aarhus er tegnet av schmidt hammer lassen architects og ble innviet 7. april 2004. schmidt hammer lassen architects er et internasjonalt danskeiet arkitektfirma med hovedsete i Århus. Virksomheten ble etablert i 1986 som "Schmidt, Hammer & Lassen" av arkitektene Morten Schmidt, Bjarne Hammer og John F. Lassen, som sammen med Kim Holst Jensen og Stephen D. Willacy er de nåværende partnerne i virksomheten. schmidt hammer lassen har kontorer i Århus, København, Oslo og London med over 180 medarbeidere og en omsetning på over 100 mill. kr. schmidt hammer lassen har tegnet både boliger, kontorer og kulturelle institusjoner i Danmark og i andre land. Den danske kulturkanonen. Fiberline fasadesystem ble utviklet av bedriften Fiberline Composites i samarbeid med arkitektfirmaet i 2006. Fasadesystemet er tatt opp i den danske kulturkanonen under design og kunsthåndverk. Jim Croce. James Joseph «Jim» Croce (født 10. januar 1943, død 20. september 1973) var en amerikansk musiker. Mellom 1966 og 1973, ga Croce ut seks studioalbum og elleve singler. Hans singler «Bad, Bad Leroy Brown» og «Time in a Bottle» var begge nummer en på "Billboards" Hot 100. Steinar Albrigtsen ga i 2011 ut albumet "Bilda fra ei anna tid" med egne tolkninger av sanger skrevet av Jim Croce. Cornelis Vreeswijk ga i 1976 ut albumet "Foto's en een souvenir: Vreeswijk zingt Croce", der han tolker Jim Croce på nederlandsk. Det er mange artister som har laget coverversjoner av sangen Time in a Bottle. Nana Mouskouri på albumet "Only Love" (1986) Glen Campbell på "Love Songs" (2000) Jerry Reed på "Jerry Reed sings Jim Croce" (1980) Roger Whittaker på "Evergreens" (1979) (USA) Lena Horne på "Lena & Michel" (1975) Chris de Burgh på "Footsteps 2" (2011) Charles Stewart. Charles Edward Stewart (født 1881, død ?) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Stewart vant tre olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 50 meter rifle for menn bak Alfred Lane og Peter Dolfen begge fra USA. Stewart var også med på de britiske lagene som kom på tredje plass i lagskytingen på både 30 meter militærpistol og 50 meter pistol. Cornelis Vreeswijk-stipendet. Cornelis Vreeswijk-stipendiet er et stipend som årlig deles ut av Stiftelsen Cornelis Vreeswijks minne til Cornelis Vreeswijks minne. Prisvinnerne må være minst 36 år og som har søkt, men ikke fått statligt eller kommunalt stipendium. Felicias svenska suite. "Felicias svenska suite" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1978. Apotomis betuletana. Bjørkeløvvikler ("Apotomis betuletana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-22 millimeter) vikler. Forvingen er mørkt gråbrunt spraglete i den indre delen, mens den ytre delen er hvit, nesten helt uten mørkere farge i spissen. Midt på ytterkanten er det én eller to smale, svarte flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes i og ved bjørkeskog. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natten i juli-august, og kommer ofte til lys. Utbredelse. Den er litt spredt utbredt i Europa, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til Trondheim. Turistens klagan. "Turistens klagan" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1981. En spjutkastares visor. "En spjutkastares visor" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1980. Bananer – bland annat…. "Bananer – bland annat..." er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1980. Cornelis sjunger Povel. "Cornelis sjunger Povel" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1981, der han synger sanger av Povel Ramel. Maskarade. "Maskarade" er en opera i tre akter av den danske komponisten Carl Nielsen til en dansk libretto av Vilhelm Andersen etter en komedie av dikteren Ludvig Holberg. Planene om å gjøre Holbergs klassiske komedie fra 1724 til en opera buffa ble møtt med forferdelse i danske litterære kretser, men operaen ble raskt populær og ble enda mer populær enn stykket den bygget på. Nielsen var ikke helt tilfreds med operaen, særlig på grunn av de to siste akter, men han rakk aldri å revidere verket. Ouverturen og balletten fra tredje akt oppføres ofte som orkestrale utdrag. Oppførelseshistorie. Operaen ble komponert i årene 1904-1906 og ble uroppført på Det Kongelige Teater den 11. november 1906. Den amerikanske premieren ble dirigeret av Igor Buketoff med St. Paul Opera i Minnesota. Operaen nådde New York første gang i 1983, hvor den ble satt op av Bronx Opera Company. Operaen har dessuten i de senere blitt oppført ved Bregenzer Festspiele i august 2005 og på Royal Opera House i London i september samme år.; begge steder var operaen instruert av David Poutney. Synopsis. Leander og Leonora, to unge mennesker, møtes tilfeldig ved en maskeball, sverger udødelig kjærlighet til hverandre og utveksler ringer. Den følgende dag forteller Leander sin kammertjener Henrik om sin nye kjærlighet. Han blir fortvilet, da Henrik minner ham om, at hans foreldre har lovet ham i ekteskap til Leonards datter, Leonora. Leonard beklager nå overfor Leanders far, Jeronimus, at hans datter har blitt forelsket i en person, hun har møyt på maskeballet. Om aftenen sniker alle seg – da Jeronimus ikke bryr seg om maskeball – ut av huset; på maskeballet avsløres det, at det var Leonora, som Leander hadde møtt med maske på på maskeballet og vice versa, hvoretter alt ender lykkelig. Hommage till Povel. "Hommage till Povel" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1981. Hommager & pamfletter. "Hommager & pamfletter" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1981. Apotomis sororculana. Krattløvvikler ("Apotomis sororculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-20 millimeter), ganske mørk vikler. Den virker mørkere enn de fleste andre "Apotomis"-artene. Forvingen er gråsvart i den indre delen, med en firkantet, hvit flekk ved framkanten. Nær spissen er det et bredt, hvitt tverrbånd men spissen og ytterkanten er mørke. Bakvingen er gråbrun, litt lysere ved roten. Levevis. Arten finnes på heier og myrer. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.), der de spinner sammen blader. De voksne sommerfuglene flyr fra mai til juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. Den er en av få sommerfuglarter som også finnes på Island. Cornelis bästa. "Cornelis bästa" er et samlealbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1985. Bengt Gustavsson. Bengt «Julle» Gustavsson (født 13. januar 1928 i Ringarum) er en tidligere svensk fotballspiller og trener. Som spiller deltok han i finalen i VM i fotball 1958 og ble seriemester med IFK Norrköping. Som trener ledet han Åtvidabergs FF inn i dets gyldne periode på begynnelsen av 1970-tallet. Karriere. Gustavsson begynte å spille fotball for sitt lokale lag fra Gusum. I 1947 ble han med i den tids dominerende klubb, IFK Norrköping. På slutten av ungarske Lajos Czeizler trenertid var det meningen at Gustavsson skulle erstatte Gunnar Nordahl på midtbanen (Nordahl dro til AC Milan i 1949). I sin først kamp mot AIKs scoret han tre mål. Den østerrikske treneren Karl Adamek, som hadde ansvaret fra 1950, flyttet han tilbake i forsvar, hvor han senere skulle dominere. I sine år hos Norrköping ble han seriemester i 1948, 1952 og 1956. Han spilte også finalen i den Svenska Cupen i 1953. Gustavsson fikk sin debut på Sveriges herrelandslag i fotball i oktober 1958 med tap mot i København. Dette var den siste kampen i Nordisk mesterskap i fotball 1948-51, men Sverige vant allikevel sammenlagt. Han spilte for Sverige i Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Etter tap i semifinalen mot senere seirende, fikk Sverige senere bronse ved å slå 2-0. Gustavsson vant Guldbollen i 1953. I 1956 startet Bengt Gustavsson i Seria A-laget Atalanta Bergamo. Der spilte han libero og var en "klippe" i forsvaret. I 1958 rykket Atalanta ned til Serie B, men rykket opp igjen året etter under trener Karl Adamek, som hadde ansvaret for laget dette året. I 1958 ble Gustavsson tatt ut til landslaget som deltok i VM i fotball i Sverige, og var del av standard-formasjonen sammen med Gunnar Nordahl, Nils Liedholm og Gunnar Gren, som alle spilte i Italia. Med tap 2 - 5 mot i finalen var allikevel det beste resultatet for Sverige i noe VM. Etter sesongen 1961-62 returnerte Gustavsson til Sverige og til annendivisjonslaget Åtvidabergs FF. I juni 1963 spilte han sin 57. og siste landskamp mot i Beograd. Kampen endte 0-0. Fra 1964 var han spillenede trener i Åtvidabergs FF. Han avsluttet som spiller i 1965, men fortsatte som trener i den svenske klubben. I 1967 ledet han laget, for andre gang i dets historie, til opprykk til Allsvenskan. Dette var starten på en gylden æra i klubbens historie. Gustavsson forble trener til 1970 hvor laget beseiret Sandvikens IF fra Uppsala 2-0 i finalen i Svenska Cupen. Fra 1971 til 1972 hadde Bengt Gustavsson et kort opphold som trener for det svenske ungdomslandslaget. Han ble senere trener for Östers IF fra 1973 til 1974, fra 1975 til 1978 og i 1985 som assistent hos IFK Norrköping, fra 1979 til 1981 Hammarby IF og fra 1982 til 1983 andredivisjonslaget IK Sleipner, som rykket ned i 1983. Pelle Gudmundsen-Holmgreen. __NOTOC__ Pelle Gudmundsen-Holmgreen (født 21. november 1932) er en dansk komponist. Hans far var billedhuggeren Jørgen Gudmundsen-Holmgreen. Gudmundsen-Holmgreen var i noen år ansatt ved Det Kongelige Teater som tekniker og senere har han vært lærer på Det Jyske Musikkonservatorium i Århus fra 1967–1973. For øvrig har han levd av sine inntekter som komponist. I flere omganger har han i perioden 1974–1997 sittet som medlem av Statens Kunstfond. Den musikalske utviklingen. Gudmundsen-Holmgreen ble utdannet på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Han debuterte som komponist i 1955 og hans tidlige verker bærer spor av innflytelse fra Carl Nielsen, Vagn Holmboe, Bela Bartok og Igor Stravinskij. Fra ca. 1960 ble han sammen med komponister som Per Nørgård og Ib Nørholm inspirert av Darmstadt serialismen og Pierre Boulez, Karlheinz Stockhausen og György Ligeti. Men i slutten av 1960-årene forkastet han de serielle teknikkene til fordel for en «ny enkelhet». Hans musikk fikk heretter preg av gjentakelser, ikke i minimalistisk forstand, men som absurd provokasjon. Mannen som älskade träd. "Mannen som älskade träd" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1985. Albumet ble innspilt i Tromsø. Arthashastra. Arthaśāstra er en gammel indisk avhandling på sanskrit som omhandler offentlig forvaltning, økonomisk politikk og militær strategi. Forfatteren er kjent under navnene "Kautilya" og "Viṣhṇugupta". Han er tradisjonelt identifisert som Chāṇakya, som var en lærd i Takshashila og senere ble statsminister under Mauryariket. I elfte timmen. "I elfte timmen" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1986. Till Fatumeh – Rapport från de osaligas ängder….. "Till Fatumeh – Rapport från de osaligas ängder..." er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1987. Dette var det siste albumet fra Vreeswijk før han døde bare noen måneder senere. Hanne Bergheim. Hanne Bergheim (født 26. juli 1986 på Bømlo) er en norsk musiker, billedkunstner og tekstforfatter bosatt i Bergen. I starten av sin musikalske karriere var hun mest aktiv innen teater og musikaler, men er i størst grad kjent fra duoen List sammen med fiolinist og vokalist Ella Helèn Bukkøy. I 2010 ble hun tildelt Kenneth Sivertsen-prisen. Narrgnistor 2, En halv böj blues och andra ballader. "Narrgnistor 2, En halv böj blues och andra ballader" er et musikkalbum av Cornelis Vreeswijk, utgitt i 1978. Apotomis capreana. Seljeløvvikler ("Apotomis capreana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-22 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen er mørkbrunt spraglete, med en firkantet, brun og hvit flekk på forkanten. Det hvite båndet ved vingespissen er smalere enn hos de fleste andre "Apotomis"-artene og har vanligvis et krumt utskudd innover midt på innerkanten. Et ganske stort, trekantet område rundt vingespissen er brunt. Bakvingen er brunhvit, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av selje ("Salix caprea"). De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. Babrujsk. Babrujsk (hviterussisk: Бабруйск, russisk: Бобруйск) er en by i Mahiljoŭ voblast i Hviterussland. Den ligger ved elven Berezina, og har ca innbyggere (2000). Navnet kommer sannsynligis fra det hviterussiske ordet бобёр (bobjor), som betyr bever. Historie. Babrujsk omtales skriftlig første gang på midten av 1300-tallet, noe som gjør den til en av Hviterusslands eldste byer. Arkeologiske undersøkelser har påvist bosetninger fra 4/500-tallet litt lenger oppe langs elven Berezina. Under Vladimir I av Kiev var den en landsby der byen ligger i dag, som primært livnerte seg av fisking og pelsdyrjakt. Etter Kievrikets fall kom området inn under Polen-Litauen, og Babrujsk ble et viktig militært støttepunkt. På 1300-tallet ble det bygget en festning på en av høydene nær elven. I tillegg til byens militære betydning var Babrujsk også et handelssentrum. Man har funnet spor etter et marked med mer enn 75 staller, noe som tyder på stor aktivitet. Byen lå strategisk til med kryssende handelsruter samt elven og utover første halvdel av 1600-tallet vokste dens økonomiske betydning. En rekke håndverkere bosatte seg her, bl.a. snekkere, smeder, gullsmeder og bakere. På denne tiden hadde Babrujsk mellom 2000 og 5000 innbyggere. Rundt byen strakte det seg en mur av tre og jord med vakttårn. Etter Polens andre deling i 1793 ble den en del av Russland. I 1810 begynte russerne å bygge en festning som grensepost mot Prøyssen og Østerrike. Festningen var nesten ferdig da Napoleon angrep i 1812, og klarte å holde ut gjentatte angrep i fire måneder. Etter Napoleonskrigen ble byggingen gjenopptatt og utvidet, og festningen sto endelig ferdig i 1820. Folketellingen i 1861 viste innbyggere, inkludert hviterussere, ukrainere, polakker og jøder. Bebyggelsen var stort sett av tre, i 1866 hadde byen 1498 hus, hvorav 29 i mur. Resten var trehus. Babrujsk hadde betydelig jødisk befolkningsinnslag, i 1897 besto den av innbyggere, hvorav, eller 60%, jøder. Hele byen brant i 1902, og ble gjenoppbygget i mur. 1919–1920 ble Babrujsk okkupert av polske tropper som en del av den polsk-sovjetiske krig. Sammen med resten av Hviterussland ble Babrujsk okkuprt av Hitler-Tyskland i 1941. Byens jødiske befolkning enten flyktet eller ble utryddet i holocaust. 29. juni 1944 kastet den røde hær tysker ut av det som nå var en by i ruiner. Babrujsk hadde innbyggere i 1939 og bare etter krigen. Tusenvis av arbeidere og krigsfanger ble satt til å rydde i ruinene og gjenoppbygge byen. Hovedvekten i denne første fasen lå på å få industrien opp og gå igjen. Hönan Agda. Hönan Agda er en vise med tekst og musikk av Cornelis Vreeswijk. Den er basert på en frekk, morsom historie som Vreesvijk en eller annen gang hørte. Den ble spilt inn live med publikum i TV-programmet Opopoppa, og i 1969 ble den til en singel. Sangen lå på Svensktoppen i totalt fem uker fra perioden 8. juni til 5. juli 1969, med fjerdeplass som beste resultat. Melanchthonhaus Wittenberg. Melanchthonhaus Wittenberg i Lutherstadt Wittenberg ble oppført for Philipp Melanchthon som flyttet inn 1536 og bodde der til sin død i 1560. Huset er et renessansebyggverk med sengotiske vinduer og gavl Historie. Philipp Melanchthon som var Martin Luthers gode venn og støttespiller, ble i 1518 ansatt som professor i Wittenberg. Da han i 1536 truet med å forlate Wittenberg for godt, oppførte kurfyrste Johann Fredrik I av Sachsen og universitetet det nye treetasjes huset i den store hagen, og Melanchton valgte da å bli i byen. Katharina Krapp som Melanchthon giftet seg med 25. november 1520, hadde brakt tomten med seg inn i ekteskapet. Fra 1954 er huset et museum og fra 1996 som ett av minnesmerkene over Martin Luther, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Benjamin Helstad. Benjamin Helstad (født 1987) er en norsk skuespiller. Han debuterte i filmen "Jakten på nyresteinen" fra 1996 som «Karta» og var å se som kjæresten til Maria Bonnevie i filmen "Engelen" fra 2009. Helstad hadde hovedrollen i den norske filmen "Kongen av Bastøy" som «Erling». Han har også dubbet mange barne- og animasjonsfilmer. Helstad har vært student ved Kunsthøyskolen i Oslo og har skuespillerutdanning. I 2012 overtok han som vokalist i rockebanden Yoga Fire. Apotomis fraterculana. Fjelløvvikler ("Apotomis fraterculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-17 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen er mørkbrun med et hvitt tverrbånd nær vingespissen, dette har en lysbrun midtstripe. Vingespissen er brun. Bakvingen er lyst gråbrun. Denne arten virker mer ensfarget enn de fleste andre "Apotomis"-artene, vingens brune deler er ikke tydelig spraglete. Levevis. Det er en sjelden og lite kjent art som lever på fjellet. Man antar at larvene lever på bjørk ("Betula" spp.). Utbredelse. Arten er bare kjent fra Fennoskandia og det nordvestlige Russland, og fra Slovakia i Mellom-Europa. Oluf Vilhelm Falck-Ytter. thumb Oluf Vilhelm Falck-Ytter (født 1832 i Romedal, død 24. oktober 1914 i Kristiania) var en norsk embetsmann, forfatter og forlagsmann. Falck-Ytter tok juridisk embetseksamen 1857 og ble samme året ansatt som kopist i Finansdepartementet. I 1867 ble han utnevnt til fullmektig samme sted, og beholdt denne stillingen til 1884. Oluf Vilhelm Falck-Ytter var likevel mest kjent for sitt virke som barnebladredaktør og forfatter av bøker for barn og unge. Han arbeidet også aktivt for å legge til rette for at barn og unge kunne drive lek og idrett i Kristiania. Falck-Ytter var aktiv idrettsmann selv, og var medstifter av Christiania Skiklub og Kristiania skytterlag. Han var også aktivt medlem av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, blant annet som sekretær, og ble hedret med foreningens sølvmedalje. Interessen for kroppsøving og lek førte også til en lærebok i gymnastikk, boka «Ude og inde. Om Legemsøvelser og Leg», utgitt 1867. Falck-Ytter tok også del i andre sider av byens sosiale liv. Blant annet var han med å stifte Kristiania musikkforening, eller «Det Filharmoniske Selskab», som det het fra starten. Han var også med på å stifte den første journalistforeningen i byen. Falck-Ytter var med i redaksjonen av «Børnenes blad» fra 1864 til 1867, og ga ut sitt eget blad, «For Ungdommen», fra 1868. I 1872 overtok han Børnenes blad, og lot det gå inn i Ungdommens blad. Bladet ble utgitt under vekslende navn til 1884. Falck-Ytter drev også forlagsvirksomhet (Falck Ytters forlag, Oslo, opprettet 1868). Hans mest kjente bok, «Haakon Haakonsen. En norsk Robinson», utkom først som fortsettelsesfortelling 1868–69. Den ble filmatisert 1990 i regi av Nils Gaup. I 1884 flyttet Falck-Ytter til Sarpsborg for å overta stilling som byfogd der. Det har vært hevdet at Falck-Ytter da sluttet sitt skrivearbeide. Men i Sarpsborg ble Falck-Ytter den første sjefredaktøren i den liberale avisen «Glommen», om enn anonymt. Han ble også pådriveren for å etablere et festlokale for å skape liv i byen. Borregaard ga tilsagn om gratis tomt i 1891. Det ble dannet en interesseforening som etter 7 års arbeid hadde skaffet penger nok til å påbegynne arbeidet i 1898. Bygget i historiserende stil sto ferdig til innvielse i år 1900 og fikk navnet Festiviteten. Det er ett av de viktigste kulturminnene i Sarpsborg med stor identitets- og symbolverdi. Oluf Falck-Ytter var gift med Gleny Louise Anziøn (1838–1925) fra oktober 1860. Han fikk H.M. Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1910. Stillingen som byfogd beholdt han til han søkte avskjed i mai 1914, 82 år gammel. Han døde senere samme år, den 24. oktober. Oluf Falck-Ytter har gitt navn til Falck Ytters plass på Ila i Oslo, hvor det i dag er lagt til rette for lek og idrett. Natyashastra. Nātyaśāstra (devanagari: नाट्य शास्त्र) er sanskrit og betyr «teaterets vitenskap». Det er tittelen på en gammel indisk avhandling om scenekunst som omhandler indisk teater, indisk klassisk dans og indisk klassisk musikk. Teksten ble skrevet mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr. i det klassiske India og tilskrives tradisjonelt helgenen Bharata. Teksten er svært detaljert og omhandler alt fra scenografi til kosmetikk. Nātyaśāstra er historisk viktig fordi den er den eneste bevarte teksten som i detalj beskriver musikken og instrumentene på denne tiden, og den regnes tidvis derfor som grunnlaget for indisk kunst. Den mest autoritative kommentaren til teksten er "Abhinavabharati" av Abhinavagupta. Rued Langgaard. Rued Langgaard (født 28. juli 1893 i København, død 10. juli 1952 i Ribe) var en dansk organist og komponist. Han var sønn av komponisten og pianisten Siegfried Langgaard. Som 11-årig vakte Langgaard oppsikt med sine improvisasjoner på det nye orgelet i Marmorkirken. Langgaard foretrakk et senromantisk musikkspråk som viser en viss innflytelse av Richard Strauss, men skrev også radikalt eksperimenterende stykker. Han var motstander av mange av samtidens tendenser i dansk kirkemusikk og følte et opposisjonsforhold til tidens førende komponist Carl Nielsen. Langgaard søkte i 20 år stillinger som organist, men ble forbigått inntil han i sen alder ble «sendt i internt eksil» som domorganist i Ribe. Rued Langgaard komponerte flere store orkesterverker. Selv om han var protestant var Langgaard tiltrukket av både katolisismen, teosofisk filosofi og mystisisme. For ham var musikken og det kristne tankegods to sider av samme sak. Hans musikk bærer da også titler som "Afgrundsmusik", "Syndflod af Sol", "Antikrist" og "Sfærernes musik". Operaen "Antikrist" ble som den første danske opera gitt ut på dvd i mai 2005. Langgaards egen tekst til operaen viser et eiendommelig språkbruk. Operaen er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Rued Langgaards Vej i den nordlige delen av Ørestad ble oppkalt etter han i 2000. Apotomis lemniscatana. Nettløvvikler ("Apotomis lemniscatana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-19 millimeter), ganske mørk vikler. Forvingen er avrundet i spissen, med svært mørk brun grunnfarge. Litt innenfor midten er det et smalt, brunhvitt tverrbånd med lysbrun midtstripe, dette er avbrutt i midten men tydelig ved fram- og bakkanten. Nær vingespissen er det et uregelmessig, skrått, hvitt tverrbånd, vingespissen er mørk. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Det er en sjelden og lite kjent art som lever på fjellet. Man antar at larvene lever på dvergbjørk ("Betula nana"). Utbredelse. Arten er kjent fra det nordlige Fennoskandia og det nordlige Russland, også den asiatiske delen. Kjeld Abell. Kjeld Abell (født 25. august 1901 i Ribe, død 5. mars 1961 i København) var en dansk dramatiker. Abell var student 1919, deretter tok han Kunstakademiet. Han ble Cand.polit. i 1927. Han var så dekorativ kunstner ved teater i London og Paris 1927-1932. Ansatt på reklamebyrå i årene 1932-1934. I Tivolis ledelse årene 1941-1949. I 1960 ble han medlem av Det Danske Akademi. Kjeld Abell fornyet på sin tid den danske teaterscene med en meget eksperimenterende stil. Mest kjent for stykket "Melodien der blev væk" fra 1935, med innlagte viser av Sven Møller Kristensen, blant annet «Sangen om Larsen» med den (i Danmark) kjente setning «Det sku' vær' så godt, og så' det faktisk skidt». Kjeld Abell er begravet på Assistens Kirkegård i København. Kjeld Abells skuespill finnes bevart i Dramatisk Bibliotek på Det Kongelige Bibliotek. Apotomis algidana. Polarløvvikler ("Apotomis algidana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-21 millimeter), grå vikler med avrundede forvinger. Forvingens grunnfarge har knapt noe brunlig skjær, ulikt de fleste andre "Apotomis"-artene. De innerste to tredjedelene av forvingen er helt uten tegninger. Nær spissen er det et uregelmessig, hvitt tverrbånd, dette har gjerne en rund utposing innover i midten, på denne en liten, svart flekk. Vingespissen er mørkgrå. Bakvingen er grå. Levevis. Det er en sjelden og lite kjent art, som finnes på myrer med dvergbjørk. Dette er trolig larvenes næringsplante, men disse er foreløpig ukjente. Utbredelse. Arten er bare kjent fra det nordligste Fennoskandia og nordvest-Russland. Andreas Peter Berggreen. Andreas Peter Berggreen (født 2. mars 1801, død 8. november 1880) var en dansk komponist og musikalsk forfatter. Som ung ble han i en periode veilledet av C.E.F. Weyse, men mottok ikke egentlig undervisning. Som barn ble han satt i huset hos sin morfar i Frederiksborg. Der var det et livlig musikkliv og Berggreen lærte å spille fløyte og klaver. Som 13-åring begynte han å komponere små fløytestykker og sanger og gjennom en av sine lærere stiftet han bekjentskap med norske folkemelodier, noe som startet en livslang interesse for folkesanger fra ulike land. Etter studenteksamen begynte han å studere jus, men ga det snart opp for å egne seg til musikken. Han begynte å komponere først og fremst kormusik, men også en opera og musikk til teaterforestillinger. To ganger forsøkte han uten hell å starte et musikktidsskrift. I de få numre som kom ut av "Musikalsk Tidende" i 1836 og det musikalske flyvebladet "Hejmdal" i 1845, forfektet han sine musikalske prinsipper, noe som viklet ham inn i flere litterære feider. I disse årene virket Berggreen også som musikkritiker ved flere blader. Tross manglende musikkutdannelse fikk Berggreen viktige stillinger i København. Fra 1838 var han organist ved Trinitatis kirke og i 1843 ble han sanglærer ved Metropolitanskolen. Samme år stiftet han Håndværker-Sangforeningen, noe som ga støtet til de mange liknende sangforeninger i Danmark. I 1859 ble han utnevnt til "Sanginspektør ved de lærde Skoler, Seminarierne og de øvrige under Kirke- og Undervisningsministeriet hørende Anstalter", en post han innehadde til kort tid før sin død. Komponisten. Som komponist var Berggreen sterkt påvirket av Weyse og J.A.P. Schultz. Han strebet etter naturlighet og en nøye overensstemmelse mellom musikk og tekst. En del av hans sanger og salmer er fortsatt i bruk. I koralboken fra 1954 er han representert med 18 melodier. Han nøt stor anseelse i samtiden, både i Danmark og i utlandet for sitt arbeide med å samle, bearbeide og gi ut både danske og utenlandske folkemelodier. Resultatet av dette forela han offentligheten i sitt verk: "Folkesange og Melodier, fædrelandske og fremmede, samlede og udsatte for Pianoforte", som kom ut i første utgave i 1842-47 og i betydelig øket utgave i 1861-71 med 11 store bind. "Danske Folke-Sange og Melodier" kom ut i 1869. I 1858 ble han utnevnt til titulær professor og han ble hedret med danske og svenske ordener. I 1876 ble det stiftet et legat i hans navn for musikere som virket til folke- og kirkesangens fremme og i 1878 ble han æresdoktor ved Københavns universitet. Hylleveien (Arendal). Hylleveien er en gate i Arendal sentrum. Gaten fører fra Østregate til toppen av Iuellsklev hvor den fortsetter som Kastellveien mot Nesbakken. Fra Hylleveien er det utsikt rett ned på Arendal torv. Hylleveien fører fram til et sted som kalles "Hylla", men også selve veien ligger som en hylle i fjellskråningen mellom Fløyheia og Arendal torv. Hylleveien er anlagt omtrent 1870 for å forbedre kjøreveien mellom byens sentrum og strandstedet Barbu. Istedenfor at trafikken skulle gå opp den svært bratte Bendiksklev tilbyr Hylleveien en lengre, men mindre bratt vei. På denne tiden var det ingen kjørevei langs sjøen fra Langbryggen og Dampskipskaia til Barbu. Den eneste kjørevei fra Arendal sentrum til strandstedet Barbu og videre østover til Songe gikk fram til omtrent 1885 gjennom Iuellsklev videre ned Møllebakken, gjennom strandstedet Barbu, og opp Hulveien før den fortsatt østover på den veien som i dag heter Gamle Songevei. Downton Abbey. a> er brukt til innspillingen av "Downton Abbey". Downton Abbey er en britisk periodedramaserie fra 2010. Den ble produsert av Carnival films for TV-selskapet ITV. Serien ble skapt og hovedsakelig skrevet av den Oscar-vinnende forfatteren Julian Fellowes. Om serien. Handlingen i første sesong er lagt til fiktive "Downton Abbey", Jarlen av Granthams herregård, i begynnelsen av kong George Vs regjeringstid to år før den første verdenskrig og frem til juli/august 1914. Serien følger livene til den aristokratiske Crawley-familien og dens tjenere. Highclere Castle i Hampshire ble brukt som "Downton Abbey", og tjenernes stuer ble bygd og filmet i Ealing Studios. Landsbyen Bampton i Oxfordshire ble anvendt til utendørsscenene (St. Mary's Church og landsbybiblioteket). Den første serien anslås å ha kostet £ 1 million i timen å filme, noe som gjør den til Storbritannias dyreste TV-serie. Den er også det mest populære britiske periodedramaet siden "Gjensyn med Brideshead" med mer enn 10 millioner tittere. Blant skuespillerne finner vi Dame Maggie Smith, Hugh Bonneville samt Elisabeth McGowern. Visning i Norge. Serien ble vist på NRK 1 søndagene 2. januar, 9. januar, 16. januar, og 23. januar 2011 som dobbeltepisoder. Liva Weel. Liva Weel, født Olivia Olsen, (31. desember 1897 i København – 22. mai 1952 i København) var en dansk komedienne, sangerinne og skuespillerinne. Liva Weel vokste opp på Vesterbro i København, hvor hun bodde med sine foreldre (Kriminalassistent Carlo Martin Ingomar Olsen (1867–1931) og hustru Marie Christine Dorthea Olivia Josephine Olsen, f. Petersen (1873–1920) i Mysundegade og Istedgade. 17 år gammel begynte Liva å utdanne sin sangstemme hos operasangerinnen og musikkpedagogen Hedevig Quiding (16.09.1867 – 22.10.1936) og fikk også sangutdannelse hos Vilhelm Herold. I 1917 opptrådte hun første gang som sanger ved et teselskap i Politikens Hus (arrangert av Hedevig Quiding). Det førte til et engasjement ved revyen i Odder og siden i Nykøbing F. Hennes debut i Nykøbing F. (1917) ble en stor suksess, og hun ble siden engasjert til Scalarevyen 1918 – det kom til å vare i 10 år. På Scala dannet hun blant annet par med Carl Alstrup, og det ble også til seriøse roller. Hennes karriere begynte, da hun som 19-årig sang sin første revyvise i Odder Sommerteater. Siden debuten medvirket hun i en lang rekke revyer og filmer. På Det kongelige Teater opptrådte hun i 1930 som gjest i rollen som Pernille i Holbergs "Den Stundesløse." Den 10. desember 1921 giftet Liva seg i Holmens Kirke med skuespiller, teaterdirektør; Arne Weel, med hvem hun i 1922 fikk sønnen Jørgen Weel. Liva og Arne Weel ble skilt i 1924. Den 28. juli 1933 giftet Liva Weel seg igjen på Frederiksberg med snekkermester Fritz Hueg (31.01.1905 – 15.11.1971). Året etter ble de skilt. Mot slutten av 1920-tallet lærte Liva Weel forfatteren Poul Henningsen (1894–1967) å kjenne, hvilket kom til å sette dype spor i hennes videre karriere, da han skrev en lang rekke av de sanger, som man i dag forbinder med Liva Weel. I den forbindelse kan blant annet nevnes revyen "Dyveke" i Riddersalen 1940 – umiddelbart efter okkupasjonen av Danmark, hvor Poul Henningsen skrev teksten til Kai Normann Andersens melodi «Man binder os paa Mund og Haand». Hennes liv ble filmatisert i Danmarks Radio tv-serien "Kald mig Liva" (1992) på 4 avsnitt, som året etter utkom i romanform på Aschehougs forlag. MF «Bastø III» (2005). M/F «Bastø III» er en pendelferge som betjener fergesambandet Moss–Horten. Bastø III ble bygget i Gdansk og overlevert til rederiet i 2005. Det oppstod en del tekniske problemer første driftsår. Fergen har to hovedmotorer (Wärtsilä VASA) og en toppfart på 17,5 knop. Det er imidlertid sjeldent at den farten holdes i rute, da overfarten fint kan kjøres med 13 knop. Bastø III kan også som regel kjøres på tomgang for ytterligere å spare bunkers. Fergen har navigasjonsutstyr med radar og kartsystemer fra SAM. I rute kjøres det normalt på Trackpilot, slik at fergen følger en innplottet kurs. Navigatøren på broen sørger for å holde utkikk og for å unngå farlige situasjoner med andre fartøy. Radar, sjøkart og AIS ligger på en skjerm for lettere oversikt. Nedre bildekk har fri høyde på 2,5 meter og rommer ca. 74 personbiler. Øvre bildekk har fri høyde på 5 meter og kan ta 22 trailere. Totalt er fergen designet for 212 personbiler. I lyse trivelige salonger kan passasjerene nyte utsikten med god mat fra fergens cafè! Bastø III betjener fergesambandet sammen med Bastø I, Bastø II og Bastø IV Sommeren 2010 og 2011 går også F Stavanger i sambandet - fergens drivstofforbruk er på normal drift 13 knop ca 450 liter/timen (MGO-Marine Gas Oil) - fergens baugvisir veier ca 35 tonn - fergens fallem er 11 meter bred og veier 7 tonn - når fergen ble bygget gikk det med nesten 60.000 liter maling til ferdigstilling Fotballkretser i Norge. Fotballkretsene i Norge er geografiske områder underlagt Norges Fotballforbund og har ansvar for administrativt styring av breddefotballen i kretsen. Det er i alt 18 fotballkretser i Norge. 12 av fotballkretsenes geografiske område er det samme som norges fylker. Seniorfotball herrer. Hver krets har ansvar for ligaene fra 4. divisjon og lavere, også kalt regionale ligaer. Unntaket er 3. divisjon, avdeling 11 og 3. divisjon, avdeling 12. Disse blir administrert av Hålogaland Fotballkrets/Nordland Fotballkrets og Troms Fotballkrets/Finnmark Fotballkrets, på grunn av deres geografiske plassering. Alle fotballkretsene står selv fritt for å velge antall lag, avdelinger og opp- og nedrykksplasser i de regionale divisjonene. Antall opprykksplasser fra 4. divisjon har Norges Fotballforbund pålagt fotballkretsene å følge. Småsmelle. Småsmelle ("Atocion rupestre") er en ettårig til kortlevet flerårig plante av småsmelleslekta i nellikfamilien (Caryophyllaceae). Inntil ganske nylig har arten vært inkludert i smelleslekta, men er skilt fra denne på basis av genetiske undersøkelser. Småsmelle er glatt, bleikgrønn og forgreina fra grunnen. Plantene har mange små blomster som er betydelig mindre enn blomstene hos de fleste artene i smelleslekta. Voksested er som regel tørre berg og knauser med lite jordekke i tillegg til rasmark. Plantene har ingen spesielle krav til baserik jord. Småsmelle er vanlig til spredt i nesten hele landet til litt over skoggrensa. Kellerdirk Bros. Kellerdirk Bros var betegnelsen for samarbeidet i 1955–1958 mellom de danske skuespillerne Kjeld Petersen og Dirch Passer, som Stig Lommer tok initiativ til i ABC-revyen. De to skuespillere var i forveien kjente og populære som komikere, men med sammensetningen nådde deres popularitet toppen. Deres timing og improvisasjonsevner var uforlignelige, og de fleste av deres numre finnes på film og/eller lydopptak. Det gjelder for eksempel sketsjen "Skolekammerater" fra ABC-revyen 1956, som er medtatt i Danmarks kulturkanon. Egil Toreng. Ottar Egil Toreng (født 5. desember 1922) er en norsk avisredaktør og politiker. Han ble født i Kristiania og vokste opp på Flisa. Han ble journalist i "Glåmdalen" under andre verdenskrig, og ble forfremmet til redaktørassistent i 1954. Fra 1961 til 1962 jobbet han i informasjonsavdelingen til Arbeiderpartiet. Han satt i kommunestyret i Kongsvinger fra 1952 til 1963. I 1962 ble han nyhetsredaktør for "Glåmdalen", og var sjefredaktør der fra 1968 til 1986. Toreng var medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet fra 1973 til 1981, ledet Arbeiderpressens Samvirke fra 1975 til 1979, Redaktørforeningenfra 1978 til 1982, og ledet styret i Norsk Telegrambyrå fra 1980 til 1987. I det siste vervet ble han etterfulgt av Svein Døvle Larssen. Han har også skrevet bøker, blant annet om Kongsvinger ILs historie. Osvald Helmuth. Osvald Helmuth Herbert Pedersen (14. juli 1894-18. mars 1966) var en dansk skuespiller og visesanger. Osvald Helmuths karriere ble innledet i Randers i 1913. Deretter kom han til Nørrebros Teater i København. Han fikk i 1929 sitt store gjennombrudd med revyvisen "Ølhunden glammer" av Poul Henningsen. Han var med på å danne Cirkusrevyen i 1935. På 1940-tallet hadde han mange store triumfer i Dagmarrevyerne og var på 1950-tallet en av hovedkreftene bak ABC-revyerne. Han var den danske revyskuespiller "par excellence" og stod bak utallige landeplager. Av de mest kjente er "Dit hjerte er i fare Andresen", "Herlig en sommernat", "100 mand og en bajer" og "Bar' engang imellem". Som visefortolker var Osvald Helmuth mangesidig, men huskes især for sine portretter av den vanlige mann i viser som "Sagt op", om en oppsigelse, "Havnen", om funksjonæren med utlengsel og "Henne om hjørnet", om alkoholikeren på vertshuset. I den andre ende av visereportoaret sang han «Gluntarne» av Gunnar Wennerberg med Poul Reumert. Av mere seriøse roller er Jeppe i "Jeppe på Bjerget" (som gjest på Det kongelige Teater, 1954) og Doolittle i "My Fair Lady" i 1960. Han ble Ridder af Dannebrog i 1953 og i forbindelse med sitt 50-års skuespillerjubileum i 1963 opphøyd til Ridder av 1. Grad. Osvald Helmuth var far til skuespilleren Frits Helmuth. Begravet på Ordrup Kirkegård. Ludvig Holstein. Ludvig Detlef greve von Holstein (født 3. desember 1864, død 11. juli 1943) var en dansk forfatter, dikter og filosof. Ludvig Holstein var sønn av grev Christian Johannes Ernst Holstein, en bror av Ludvig Holstein-Holsteinborg, og hustru Sophie f. Kramer, ble student fra Hauchs skole 1883 og tok året etter filosofikum. Holstein var en del av generasjonen av lyrikere fra 1890-årene, men lot seg inspirere av en frigjort panteistisk naturfølelse, som han skrev om i sin religionsfilosofiske prosabok "Den grønne Mark" (1925). Holstein hadde en beskjeden produksjon: Debutarbeidet "Digte" (1895), samlingene "Løv" (1915), "Mos og Muld" (1917), "Æbletid" (1920) og "Jehi" (1929) samt dramaet "Tove" (1898) som inneholder symbolistiske elementer. Han bodde primært i København, men Holsteins diktning er nært knyttet til opplevelsen av Sjællands natur. Mange av hans dikt kretser rundt tilblivelsens mysterium og naturens stadige rytme av fødsel og død. 1900 modtog han det Anckerske legat, i 1920 Holger Drachmann-legatet og i 1922 Otto Benzons Forfatterlegat. En del av Holsteins dikt har blitt tonesatt og inngår "Højskolesangbogen", blant annet "Det er i Dag et Vejr" fra "Digte" (2. utgave, 1903) og "Det lysner over Agres Felt" fra "Løv. Nye Digte" (1915). Holstein oversatte dessuten fra engelsk, fransk og tysk; fra og med 1919 var han tilknyttet Gyldendal som litterær konsulent. Diktet «Vi sletternes sønner» med melodi av Carl Nielsen er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Esther Kostøl. Esther Marie Kostøl (født i 1936) er en norsk fagforeningskvinne. Hun jobbet for Norsk Tjenestemannslag i 1977, og for Statstjenestemannskartellet fra 1978 til 1985. Hun var sekretær for LO fra 1985 til 1989 og nestleder fra 1989 til 1997. I 1997 satt hun i Nobelkomiteen. Sātavāhanariket. Sātavāhanariket eller Sātavāhanadynastiet (telugu: శాతవాహన సామ్రాజ్యము, pre-marathi: सातवाहन), også kalt Andhradynastiet, var en stat i oldtidens India, som strakk seg fra Dharanikota eller Amaravati, fra Andhra Pradesh til Junnar i sør, fra Prathisthan (Paithan) i Maharashtra, og over det sørlige og sentrale India. Staten oppstod omkring 230 f.Kr. og et liberalt estimat sier at den varte i omkring 450 år, frem til omkring 220 e.Kr. Sātavāhanadynastiet krediteres for å ha etablert fred i landet, og beskyttet det mot invaderende fiender etter Mauryarikets fall. Apotomis sauciana. Mørk løvvikler ("Apotomis sauciana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), ganske mørk vikler. Forvingen er noe avrundet og mørkt gråbrunt spraglete. I den indre delen er det et oppbrutt, hvitt tverrbånd, nær vingespissen et middels bredt, uregelmessig hvitt tverrbånd, selve spissen er mørk. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten finnes på heier. Larvene utvikler seg på skudd av blåbær ("Vaccinium myrtillus") og melbær ("Arctostaphylos uva-ursi"). De voksne sommerfuglene flyr fra juni til august. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa (bortsett fra Island og den Iberiske halvøya) og i det nordlige Asia. I Norge finnes den i Sør-Norge men også i Øst-Finnmark. Harald Lander. Harald Alfred Bernhardt Stevnsborg Lander (25. februar 1905 – 14. september 1971) var en dansk ballettmester og koreograf. Fra 1932 til 1951 var han sjef for Den Kongelige Ballet. Derfra ble han avskjediget etter en kontroversiell og meget omtalt sak, som involverte blant annet kolleger og den konservative undervisningsminister Flemming Hvidberg. Siden skapte Lander seg en karrière som ballettsjef i Paris. Lander var gift med Margot Lander og siden Toni Lander. Som koreograf skapte han i 1947 "Etudes" med musikk av Knudåge Riisager, verket ble i 2006 tatt inn i Danmarks kulturkanon. Knudåge Riisager. Knudåge Riisager (født 6. mars 1897 i Kunda, Estland, død 26. desember 1974 i København) var en dansk komponist. Knudåge Riisager ble født i Estland av danske foreldre, hans far var ingeniør Emil Riisager, og familien vendte tilbake til Danmark i 1900, da Knudåge var tre år. Han ble cand. polit. ved Københavns Universitet i 1921 og studerte samtidig komposisjon og musikkteori hos Otto Malling og Peder Gram samt fiolin hos Peder Møller. I mange år hadde han to sideløpende karrierer, som kontorsjef i sentraladministrasjonen frem til 1950 (fra 1939 i finansministeriet) og som komponist. Etter studiene i København dro han i 1921-23 til Paris for å fortsette komposisjonsstudiene hos Albert Roussel og Paul le Flem, og i 1932 studerte han i Leipzig hos Hermann Grabner. Under oppholdet i Paris stiftet han bekjentskap med gruppen Les Six, fransk neoklassisisme og med Stravinskys musikk. Det er mulig at disse studier i utlandet medvirket til, at Riisager anses for den mest internasjonalt orienterte danske komponist i sin generasjon. Knudåge Riisagers internasjonale berømmelse skyldes hovedsakelig hans ballettmusikk, først og fremst i samarbeid med Harald Lander. Det første verk han komponerte til Det Kongelige Teater, var musikken til balletten "Benzin" av Storm P. med iscenesettelse av Elna Ørnberg i 1930. Knudåge Riisager var i tillegg en flittig kulturskribent: hans bibliografi omfatter omlag 400 titler spredt over seks årtier. I 1956-67 var han direktør for Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Hans komposisjoner oppbevares i Musik- og Teaterafdelingen på Det Kongelige Bibliotek. Gitagobinda. "Gitagobinda" eller "Gitagovinda" (devanagari: गीत गोविन्द), på norsk «Gjeterguttens sang» er et sanskritdikt av poeten Jaydeb, som ble født omkring 1200 i Kenduli Sasan nær Puri i Orissa. Gjetergutten Govinda er en manifestasjon av den svartblå Krishna, og diktet skildrer forholdet mellom Krishna og en gruppe kvinnelige gjetere fra Vrindavana, og spesielt en kvinnelig gjeter ved navn Radha. Forholdet mellom Krishna og hans ungdomskjæreste Radha er omtalt som «den bengalske sangtradisjonens 'høysang'», og Radha skildres her som en som lengter og elsker lidenskapelig. I andre tekster om Radha har hun trekk av å være modergudinne, men her er hun den elskende. Diktet har hatt stor betydning for bhaktiretninger i hinduismen. Diktet er organisert i 12 kapitler, som hvert enkelt er inndelt i 24 avsnitt kalt "prabhandhas". Hver "prabandha" er igjen inndelt i 8 deler kalt "Ashtapadis". Diktet omtaler Radha som større enn Krishna, og utdyper de 8 sinnsstemningene hos heltinnen, Ashta nayika, i vers. Diktet har vært en inspirasjonskilde for mange komposisjoner og koreografiske verker i indisk klassisk dans. Den første oversettelsen til engelsk ble utgitt av William Jones i 1792. Diktet har senere blitt oversatt til mange språk over hele verden, og er betraktet som et av de vakreste eksemplene på sanskrit-poesi. I 1977 utkom det i en ny oversettelse av Barbara Stoler Miller under tittelen "Love Song of the Dark Lord: Jayadeva's Gita Govinda". Deler av teksten er utgitt på norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. Henry Arnold. Henry Harley Arnold (født 25. juni 1886 i Gladwyne, Pennsylvania, død 15. januar 1950 i Sonoma, California) var en amerikansk flypioner og general (General of the Army 1944 og General of the Air Force 1949). Under andre verdenskrig var Arnold øverste sjef for United States Army Air Force (USAAF) fra 1941 til 1945 og den første og eneste "General of the Air Force". Han er også den eneste amerikaner som har vært fem-stjernes general i to forskjellige våpengrener,hæren og luftvåpnet. Ofelaš (politisk parti). Ofelaš er et norsk politisk parti, som stilte valgliste i "Østre valgkrets" ved Sametingsvalget 2009. Apotomis demissana. Bremløvvikler ("Apotomis demissana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-18 millimeter), grå vikler. Forvingens indre del er ensfarget grå, nesten uten brunskjær. Nær vingespissen er det et bredt, uregelmessig, hvitt tverrbånd med diffuse kanter. Vingespissen er grå. Bakvingen er grå med mørkere ytterkant. Levevis. Det er en nordlig art som finnes på snaufjell og tundra. Larvene lever på viere ("Salix" spp.) med hårete blader. Utbredelse. Arten finnes i det nordlige Fennoskandia og det nordlige Russland, inkludert den asiatiske delen. Anastasija Davydova. Anastasija Semjonovna Davydova (russisk: Анастасия Семёновна Давыдова; født 2. februar 1983 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Davydova ble olympisk mester i synkronsvømming to ganger under Sommer-OL 2004 i Athen. Sammen med Anastasija Jermakova vant hun konkurransen i duett, og hun var også med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og USA. De andre på laget var Olga Brusnikina, Anastasija Jermakova, Elvira Khasjanova, Jelena Azarova, Maria Kisseleva, Olga Novoksjtsjenova og Anna Sjorina. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun også to gullmedaljer, i duett og i lag. Duett sammen med Anastasija Jermakova og lagkonkurransen sammen med Anastasija Jermakova, Olga Kuzhela, Anna Sjorina, Svetlana Romasjina, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasjanova, Maria Gromova og Natalija Isjtsjenko. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun sin femte olympiske gullmedalje med det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Hils til dem der hjemme (album). "Hils til dem der hjemme" er et musikkalbum med Lindesnes trekkspillklubb, utgitt i 1994. Nordisk mesterskap i fotball. Nordisk mesterskap i fotball var en internasjonal fotballturnering mellom de ulike nordiske lands herrelandslag. Den første turneringen fant sted i perioden 1924–1928, men det var bare, og som deltok. ble med fra den andre turneringen. I den siste turneringen spilt i 2000/2001, deltok også og Færøyene. Historie. Turneringen kom i stand etter et dansk initiativ i 1920, som erstatning for en utløpt avtale (1919) mellom Danmarks fotballforbund (DBU), Norges fotballforbund (NFF) og Sveriges fotballforbund (SvFF) som slo fast at de tre landenes herrelandslag skulle spille to årlige kamper mot hverandre. Idéen ble ikke realisert før i 1924 i forbindelse med det danske fotballforbundets 35-årsjubileum. DBU sto som arrangør av turneringen som besto av en gruppe, hvor lagene møtte hverandre fem ganger, tilsammen ti kamper per lag. DBU sto også for premien, et trofé som Danmark vant når turneringen ble avsluttet i 1928. Den andre turneringen ble arrangert av SvFF som feiret sitt 25-årsjubileum. Denne gangen ble også det finske fotballforbundet (SPF) invitert. Det ble også bestemt at turneringen skulle gå over 4 år, hvert lag skulle spille 12 kamper, 4 kamper mot hver enkelt motstander, 2 på hjemmebane og 2 på bortebane. Den andre turneringen ble vunnet av Norge. De neste ni mesterskap, i perioden 1933 og 1977 ble turneringen totalt dominert av Sverige som vant alle ni. Den fjerde turneringen ble avbrutt av 2. verdenskrig og ble derfor spilt over 11 år, fra 1937 til 1947. Turneringen ble populær etter krigen og var viktig i forberedelsene til større turneringer, slik som VM i fotball og Sommer-OL. Turneringen mistet sin betydning i løpet av 1970-tallet, delevis fordi det økte antall kamper mot andre motstandere, men også fordi turneringene på 1970- og 1980-tallet varierte i form og varighet. Den siste kampen i turneringen 1981-1983 mellom Sverige og Norge ble ikke engang spilt, siden Danmark allerede hadde vunnet. En engangsutgave av turneringen ble spilt i 2000–01. Her ble også Island og Færøyene invitert med. Noen av kampene ble spilt i løpet av en felles treningsleir på La Manga, Spania, resten ble spilt hjemme, noen i innendørsarenaer. En kamp mellom Norge og Færøyene ble aldri spilt. Spiller opp – US Tour med vigelandsvalsen. "Spiller opp – US Tour med vigalandsvalsen" er et musikkalbum med Lindesnes trekkspillklubb, utgitt i 1993. Dette er bandets debutalbum. Anastasija Jermakova. Anastasija Nikolajevna Jermakova (russisk: Анастасия Николаевна Ермакова; født 8. april 1983 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Jermakova ble olympisk mester i synkronsvømming to ganger under Sommer-OL 2004 i Athen. Sammen med Anastasija Davydova vant hun konkurransen i duett, og hun var også med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og USA. De andre på laget var Olga Brusnikina, Anastasija Davydova, Elvira Khasjanova, Jelena Azarova, Maria Kisseleva, Olga Novoksjtsjenova og Anna Sjorina. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun også to gullmedaljer, i duett og i lag. Duett sammen med Anastasija Davydova og lagkonkurransen sammen med Anastasija Davydova, Olga Kuzhela, Anna Sjorina, Svetlana Romasjina, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasjanova Maria Gromova og Natalija Isjtsjenko. Pinsekirken Elverum. Pinsekirken Elverum er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten har cirka 145 medlemmer. Lederskapet i menigheten består av fem personer inklusiv pastoren. Årsmøtet er menighetens øverste organ. Menigheten praktiserer troendes dåp. Pinsekirken driver blant annet barne- og ungdomsarbeid, sangandakter ved byens alders- og sykehjem, husgrupper og gudstjenester på søndager. Thorvald Aagaard. Hans Thorvald Aagaard (født 8. juni 1877 på Rolfstedgaard i Rolsted på Fyn, død 22. mars 1937 i Ringe) var en dansk fiolinist, komponist, organist og høyskolelærer. Biografi. Han begynte på Askov højskole i 1896 og studerte fiolin i København med Carl Nielsen fra 1898 før han ble tatt opp på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, hvor han gikk fra 1900 til 1902. Siden fortsatte han privatstudiene med Carl Nielsen i kontrapunkt og komposisjon og supplerte dem med timer i musikkhistorie hos Thomas Laub. I 1905 ble han organist i Ryslinge nær Odense. Her var han også lærer på Ryslinge højskole fra samme år, og fra 1907 ledet han amatørorkesteret Fynske musikanter. Sammen med Carl Nielsen, Oluf Ring og Thomas Laub regnes Thorvald Aagaard for en av fornyerne av den danske folkelige sangen. Sanger. Han skrev melodiene til flere av tidens folkelige sanger, blant andre sanger av Jeppe Aakjær. Det er sagt at han skrev rundt 400 sanger. Noen av disse er Den glade vandrer. "Den glade vandrer" er et musikkalbum med Lindesnes trekkspillklubb, utgitt i 1998. Reidar Bjørn-Larsen. Reidar Bjørn-Larsen (også kjent som «Streken») (født 6. april 1921 i Oslo) er en tidligere norsk politietterforsker som var leder av E-avdelingen i Kripos fra 1978 til 1981. Han var i løpet av politikarrieren involvert i etterforskningen av en rekke omtalte kriminalsaker i Norge, blant annet Granatmannen, Apenes-drapet og Hadelandsdrapene. Under krigen var han medlem av Milorg. Bjørn-Larsen er oppvokst på Tåsen i Oslo. Han fullførte handelsgymnas på slutten av 1930-tallet og like etter det begynte han som landbrukslærling. Men yrkeskarrieren ble avbrutt da han i 1941 meldte seg inn i Milorg, og fra 1944 og til frigjøringen av Norge, lå han fast på «skauen». Høsten 1945 begynte han i politiet i Oslo, først ved landssvikeravdelingen (hvor han avhørte hundrevis av landssvikere og noen SS-folk), siden ordensavdelingen, fremmedavdelingen og etter det var han 10 år ved overvåkningsavdelingen. De neste seks årene var han ved kriminalavdelingen i Oslo, og i 1967 begynte han som førstebetjent ved Kripos. I 1972 ble han lærer ved Politiskolen og var der til han i 1975 returnerte til E-avdelingen i Kripos. I 1978 ble han utnevnt til leder for samme avdeling. Han pensjonerte seg fra politiet i april 1981, men avsluttet ikke yrkeslivet helt. Fra 1982 til 1989 var han vaktsjef ved Norges ambassade i Moskva. Espen Salberg. Espen Salberg (født 28. mars 1952 i Oslo) er en tidligere norsk sportsdanser. Sammen med sin kone Kirsten Salberg (f. Slora) var han den første nordmann som hevdet seg i internasjonal sportsdans. Ekteparet ble verdensmestere i latinamerikanske danser for amatører i 1976, og som profesjonelle ble de verdensmestere i 1982 og 1983. Live fra Den Norske Opera & Ballett. "Live fra Den Norske Opera & Ballett" er et konsertalbum med Lindesnes trekkspillklubb, utgitt den 3. januar 2011. Kirsten Salberg. Kirsten Salberg (født Kirsten Slora 24. oktober 1947) er en tidligere norsk sportsdanser. Sammen med sin ektemann Espen Salberg var hun den første nordmann som hevdet seg i internasjonal sportsdans. Ekteparet ble verdensmestere i latinamerikanske danser for amatører i 1976, og som profesjonelle ble de verdensmestere i 1982 og 1983. Flemming Flindt. Flemming Ole Flindt (født 30. juni 1936 i København, død 3. mars 2009 i Sarasota, Florida, USA) var en dansk balletmester, ballettdanser og koreograf. Han var utdannet på Det Kongelige Teaters balletskole og i Paris. Han blev engasjert til Det Kongelige Teater og endte sin dansekarriere som solodanser samme sted med en rekke gjesteopptredener på store utenlandske scener. I perioden 1966-1978 var han ballettmester ved Det Kongelige Teaters ballett, og blant hans oppsetninger i den perioden vakte især balletten "Dødens Triumf" fra 1972 stor oppmerksomhet. I den opptrådte det i visse scener nakne dansere, herunder ballettmesteren selv og hans daværende kone, Vivi Flindt, mens rockgruppen Savage Rose laget musikken til den. Balletten ble en stor suksess liksom flere av hans andre oppsetninger i perioden. I 1978 dannet han sitt eget balletkompani som hadde premiere med "Salome". Få år senere ble Flemming Flindt ansatt som ballettmester ved balletten i Dallas, USA. Senere fungerte han som frilans koreograf, innen han i 1991 vendte tilbake til Det Kongelige Teater. Flindt ble utnevnt til Ridder af Dannebrog i 1974. Han er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård. Jeg er så glad hver julekveld (album). "Jeg er så glad hver julekveld" er et musikkalbum med Lindesnes trekkspillklubb, utgitt i 2007. Skårer Ballklubb. Skårer Ballklubb (stiftet 1. januar 1980) er ballklubb fra Skårer i Lørenskog kommune. Krem Nasjonal. Krem Nasjonal er en TV-serie, først og fremst, for barn i alderen 8-12 år, men også for både yngre og eldre. Programlederne er Erik Solbakken sammen med Signe Landsverk Holst og Magnus Armando Millanao. I hvert program får de besøk av en gjest eller flere, i form av en gruppe, i tillegg til to andre gjester som er med i konkurransen "Hermegåsa", som er et fast innslag fra 2. sesong. Steinansikt. Steinansikt var en konkurranse som var med på programmene i 1. sesong. Tre publikummere ble valgt ut til å være med i konkurransen. I første runde kom en gjest, ofte komiker, og skulle prøve å få deltakerne til å le. Den som lo først, røk ut. De to gjenstående var videre til finalen. I finalen kom "kilemannen", spilt av Erik Solbakken, og skulle kile deltakerne til en av de lo. Den som da ikke lo eller lo sist, vant. Hermegåsa. Hermegåsa er den konkurransen som erstattet "Steinansikt" i sesong 2 og 3. I denne konkurransen kommer to kjente personer og velger en person fra publikum, hver. Dette blir da lagene i konkurransen. Konkurransen går ut på å herme etter klipp og dans. Laget med mest poeng vinner. Ares AFV-blogg. Ares AFV-blogg var et fast innslag i programmet i sesong 1. Are, som var hovedpersonen, ble spilt av Erik Solbakken. Ares store drøm var å bli den første nordmannen som kom på det amerikanske programmet AFV. Hanna fra Tana. Hanna fra Tana er et innslag som begynte i sesong 2, den er en parodi på serien Hannah Montana. Læreren Terje, spilt av Erik Solbakken, drømmer om å bli popstjerne. Under en lokal talentkonkurranse kler han seg ut som artisten Hanna fra Tana. Også med i serien er Hallvard Holmen, kjent fra serien Himmelblå, som en ivrig journalist. Bjørn Sundquist spiller rollen som rektor på skolen. Gatekampen. Gatekampen er en konkurranse mellom programlederne Signe og Magnus, som helt siden starten har vært et fast innslag i programmet. Konkurransen forgår ute i Oslos gater med skjult kamera. Et eksempel på en konkurranse i gatekampen var da de skulle få en person til se lengst mulig, etter noe som ikke fantes. Olga Brusnikina. Olga Aleksandrovna Brusnikina (russisk: Ольга Александровна Брусникина; født 8. november 1978 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen Brusnikina ble olympisk mester i synkronsvømming to ganger under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Maria Kisseleva vant hun konkurransen i duett, og hun var også med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Marija Kiseljova, Jelena Antonova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Persjina, Julija Vasiljeva, Olga Vasiukova, Jelena Azarova og Jelena Soja. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Aten, vant hun en gullmedalje i lagkonkurransen sammen med Olga Novoksjtsjenova, Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Elvira Khasjanova, Marija Kiseljova, Jelena Azarova og Anna Sjorina. Lorraine EP. "Lorraine EP" er en EP med Lorraine, utgitt i 2003. The Perfect Cure. "The Perfect Cure" er et musikkalbum med Lorraine, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum, og ble bandets siste. Laurits Christian Nielsen. Laurits Christian Nielsen (født 27. oktober 1871, død 11. mars 1930) var en dansk forfatter. Han er særlig kjent for sine fedrelandssanger og spesielt "Vort hjem, du danske jord". Nielsen arbeidet i flere år som journalist og redaktør, bl. annet i "Illustreret Tidende" og Politiken. Han debuterte i 1897 med diktet «Tre mænd». «Jeg ser de bøgelyse øer» med melodi av Thorvald Aagaard er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Marija Kiseljova. Marija Aleksandrovna Kiseljova (russisk: Мария Александровна Киселёва; født 28. september 1974 i Samara) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen Kiseljova ble olympisk mester i synkronsvømming to ganger under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Olga Brusnikina vant hun konkurransen i duett, og hun var også med på det russiske laget som vat lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Jelena Antonova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Perskina, Julija Vasiljeva, Olga Vasjukova, Jelena Azarova og Jelena Soja. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Aten, vant hun en gullmedalje i lagkonkurransen. Flemming Enevold. Flemming Enevold (født 12. februar 1952) er en dansk skuespiller, sanger og instruktør. Han er student fra Holte Gymnasium i 1971 og ble utdannet fra Statens Teaterskole i 1975 og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Han har medvirket i mange oppsetninger og spilte blant annet hovedrollen i musicalen "The Phantom of the Opera". Siden 1982 har han vært gift med ballettdanserinden Linda Hindberg. Han var frem til 2006 direktør for Gladsaxe Teater og har også vært direktør for Rialto Teatret. Flemming Enevold var formann for Kulturministeriets utvalg for scenekunst som utarbeidet en del av Danmarks kulturkanon. Something to Say. "Something to Say" er en EP med Ludvik and the Beatowens, utgitt i 2005. Nordisk mesterskap i fotball 1924–28. Nordisk mesterskap i fotball 1924–28 var det første nordiske mesterskapet i fotball som ble arrangert. Tre nordiske land deltok, og. Mesterskapet ble arrangert av Danmarks fotballforbund (DBU) som markerte sitt 35-årsjubileum. Turneringens pokal ble kalt "Jubilæumspokal". Helge Rode. Helge Rode (født 16. oktober 1870, død 23. mars 1937) var en dansk dikter, forfatter og kritiker. Han var sønn av høyskoleforstander Gotfred og Margrethe Rode, bror til journalisten og politikeren Ove Rode, dattersønn av politikeren Orla Lehmann. Hans mor flyttet til Norge med sine to sønner i 1879 etter farens død og giftet seg igjen med den norske skribenten og folketaleren Erik Vullum. Dermed tilbrakte Helge Rode sine ungdomsår i Norge. Helge Rode var gift med dikteren Edith Rode og fikk fire barn, Asta, Gregers, Mikal og Ebbe. Helge Rode var bidragsyter og medarbeider ved bl.a. "Politiken", "Illustreret Tidende" og "Berlingske Tidende". Hans mest kjente enkeltstående verker er tekster til sangene Som en rejselysten flåde og Min pige er så lys som rav fra hans skuespill "Moderen" med musikk av Carl Nielsen, samt Du gav os de blomster, som lyste imod os med melodi av Otto Mortensen. Disse sangene finnes bl.a. i Højskolesangbogen, og sistnevnte er utvalgt til Kulturkanonen. I 1896 skrev han teksten til sangen Der er ingenting i verden så stille som sne med melodier av Thomas Laub og Povl Hamburger. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård. Emil Spjøtvoll. Emil Spjøtvoll (født 21. juli 1940 i Hemne, død 4. mars 2002 i Trondheim) var en norsk matematiker og universitetsleder. Han var den første valgte rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), da han etterfulgte Karsten Jakobsen som hadde vært fungerende rektor under etableringen av universitetet. Spjøtvoll ble cand.real. ved Universitetet i Oslo (UIO) 1964, og dr.philos. i 1968 ved samme lærested. Fra 1968 til 1970 var han gjestelærer ved University of California, Berkeley og University of Wisconsin i Madison. Fra 1970 til 1972 var han dosent ved UIO, og deretter professor i statistikk ved Norges Landbrukshøgskole. I 1983 flyttet han til Trondheim, der han ble instituttstyrer ved Institutt for matematiske fag ved NTH. Fra 1990 til 1992 var han prorektor ved NTH, og deretter rektor frem til NTH ble en del av det nyopprettede NTNU. Fra 1996 til han døde i 2002 var han rektor ved NTNU. Karlsrud skole. Karlsrud skole er en barne- og ungdomsskole like ved Karlsrud sørøst i Oslo. Det er klasser fra 1. til 10. trinn. Skolens rektor er Kari Gustavsson. Kringsjå skole (Oslo). Kringsjå skole er en forsterket barneskole like ved drabant- og studentbyen Kringsjå nord i Oslo. Det er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen har elevgrupper for barn med autisme. Skolens rektor er Lillan Bustnes Wittenberg. Sonja Richter. Sonja Richter (født 4. januar 1974) er en dansk skuespiller, student fra Aarhus Katedralskole, som er utdannet fra Odense Teater i 1999 og siden har hun vært knyttet til en rekke andre teatre, herunder Aveny Teatret, Betty Nansen Teatret, Østre Gasværk Teater og Det kongelige Teater. På tv i Danmarks radio har hun blant annet kunnet oppleves i seriene "Rejseholdet", "Hotellet", "Forsvar", "Ørnen" og "Forestillinger". I 2007 mottok hun Kronprinsparrets Kulturpris. Hun er med i Søren Huss' musikkvideo til sangen «Du er» skrevet av Søren Huss til sin kjæreste, som mistet livet i en trafikkulykke. Storhamar Håndball. Storhamar Håndball er en håndballgruppa i Storhamar Idrettslag. Storhamars seniorlag holder til i Eliteserien. Eksterne lenker. Håndball Lilleaker skole. Lilleaker skole er en barneskole på Lilleaker helt sørvest i Oslo. Skolen har klasser fra 1. til 7. trinn, og det er to klasser i hvert trinn. Skolen ble bygd i 1882, og feiret 125-års jubileum i 2007. Skolens rektor er Bjørn Terje Hauge. Skolen har sin egen – «Lilleakersangen». Lilleborg skole. Lilleborg skole er en barneskole på Torshov, nord i indre by i Oslo. Det er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolens rektor er Gro Nordstrand. John Stavnaas. John Guttormsen Stavnaas (født 1838 på Skatval, død 5. oktober 1898) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. John Stavnaas var født og oppvokst på Skatval. I 1866 kjøpte han gården Holing i Åsen og bosatte seg der. Samme år ble han gift med Mette Pedersdatter Forbord (1846–1921) fra Skatval. Paret hadde fem barn. I tida 1874–1879 var han ordfører i Åsen. Lindeberg skole. Lindeberg skole er en barne- og ungdomsskole på Lindeberg ved Furuset, øst i Oslo. Det er klasser fra 1. til 10. trinn. Skolen ligger nær Østmarka og opptar barn i området Alna-Furuset (Lutvann, Jeriko, Shjønnhaug og Furuset). Skolens rektor er Anne Nyland. Jokum Rohde. Jokum Rohde (født 4. januar 1970 i København) er en dansk forfatter og dramatiker. Hans foreldre er skuespiller Christiane Rohde og billedkunstneren Per Arnoldi. Jokum Rohdes morfar var direktør for Det Kongelige Teater, Henning Rohde. Det litterære utgangspunkt for Jokum Rohde var å skrive en roman, men dette prosjekt ble i første omgang lagt på hyllen. I stedet reiste han til Paris, hvor han tilbragte to dager i undergrunnen. Turen avfødte dramaet "To dage ud fra lørdag nat" (1993), som han debuterte med som 23-årig. Året etter utkom romanen "Jonas’ bog" (1994). Jokum Rohdes forfatterskap har en stor spennvidde: Han har oversatt en roman av William S. Burroughs og noveller av Paul Bowles og fulgte i 2001 opp sin debutroman med sin andre roman "Falkonmysteriet". I 2005 utkom novellesamlingen "Löwenlandet". Dessuten har han laget versjoner av Arthur Schnitzlers "Anatols Kabinet" (1893/1999) og Célines "Kirken" (1927/2004) og de store klassikerversjoner "Snedronningen" (2000) og "Ivanhoe" (2003), hvorav sistnevnte var et tilløpsstykke, der ble oppført av Det Kongelige Teater i Ulvedalene. I sommersesongen 2006 ble "Thor" oppført, som det antydes av titlen, har innhentet sagnstoff fra den nordiske mytologi. I 2006 utkom dessuten en fotomontasje om København, som Jokum Rohde har laget sammen med Søren Ulrik Thomsen. Senest har han hatt premiere med radioteaterspillet "Karnevalsmordet" i desember 2006 på P2. Jokum Rohde var medlem av kanonutvalget for scenekunst. Jokum Rohde har deltatt i den offentlige debatt på flere områder. Han har blant annet kritisert ny politisk dramatikk, hvor han advarer om en tendens til å sammenblande kultur og politikk. I forlengelse av den diskusjonen har han bidratt med adskillige innlegg til en diskusjon av teatrets rolle i nyere tid. Priser. Jokum Rohde har mottatt flere hederspriser. Blant annet har han mottatt Marguerite Viby prisen i 1997, Carlsbergs Idé-legat i 1999, Johannes Allen-prisen 2005 og Reumert Prisen som Årets Dramatiker 2005. Han var videre nominert til Nordisk Dramatikerpris 2006 for stykket "Pinocchios aske". I 2007 mottok han Kjeld Abell-prisen. Dramatiske verk og oppsetninger. Oversat til Tysk, udenlandsk premiere på Bochum Schauspielhaus 1999. Gunnar Sætersdal. Gunnar Sætersdal (født 20. april 1922 i Bergen, død 10. juli 1997 var direktør ved Havforskningsinstituttet i Bergen fra 1. januar 1972 til 1986, da han gikk av for å kunne bruke mer av sin tid i sitt arbeid for å utvikle fiskeriene i utviklingsland. Utdanning. Under andre verdenskrig var han medlem av Kompani Linge, og etter krigen begynte han å studere marinbiologi ved Universitetet i Oslo. Allerede i 1948 ble han medlem av Havforskningsinstituttets vitenskapelige stab, selv om han først i 1952 var ferdig med sin hovedoppgave, "Metoder til alders- og vekstundersøkelser på hyse". På femtitallet drev han et omfattende kartleggingsarbeid av fiskebestand i norske farvann med særlig vekt på torsk og sild, og han var på mange tokt med det første forskningsfartøyet FF «G.O. Sars» som ble bygget tidlig på 1950-tallet. I den forbindelse medvirket han til utvikling av ekkoloddet som hjelpemiddel i fiskeriene. Internasjonalt engasjement. Utover på 1950-tallet ble han også engasjert i internasjonale sammenhenger, blant annet i International Council for the Exploration of the Sea, hvor han deltok i flere konferanser og fikk kontakter. I 1961 arbeidet han med fiskerispørsmål i Peru, og senere kom han til Chile som FAO-ekspert. Han ble i Sør-Amerika til 1967 som rådgiver for nylig etablerte forskningsinstitusjoner der, særlig på spørsmål om akustiske teknikker. Men i 1967 ble han forflyttet til Roma for å arbeide i FAOs fiskeriavdeling der. Havforskningsdirektør. Gunnar Sætersdal etterfulgte Gunnar Rollefsen som direktør ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Da han startet der, hadde situasjonen for norske fiskerier endret seg betraktelig i forhold til tiden på 1950-tallet. Som følge av tungt overfiske av effektive flåter fra en rekke land, var bestanden av torsk og sild sterkt redusert. Sætersdal forstod at det måtte streng regulering til både nasjonalt og internasjonalt om bestanden skulle overleve. Dette synspunktet hevdet han med tyngde i ICES, der han var Norges delegat i 1970-1973 og i 1977-1980. Fra 1973 til 1977 var han leder av både Consultative Committee og Liaison Committee og spilte derfor en ledende rolle i en kritisk tid da regler om regulering ble vedtatt. Sætersdal mente at kyststatene måtte ha et ord med i laget når internasjonale bestemmelser ble tatt, og fikk gjennomslag for sitt syn i 1977, samme år som han ble professor II ved Universitetet i Bergen. Denne stillingen beholdt han helt til 1992. I 1975 tok han initiativ til at Norad og FAO sammen bygget FF «Dr. Fridtjof Nansen». Formålet var å drive fiskeriforskning i farvannene utenfor Asia, Afrika og Sør-Amerika. Skipet ble erstattet med et nytt i 1990, og Gunnar Sætersdal ledet forskningsprogrammet for skipet helt til 1992. Hans arbeid med globale fiskeressurser og internasjonale avtaler basert på vitenskapelige tilrådinger innen fiskeriene ble høyt verdsatt og allment anerkjent. Før han døde, rakk han å gjøre ferdig en rapport for FAO om aktiviteten til FF «Dr. Fridtjof Nansen» over to tiår. Peder O. Mæhre. Peder Olsen Mæhre (født 28. mars 1845 på Skatval, død 3. oktober 1903) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var født og oppvokst på Skatval, men flyttet i voksen alder til Åsen. Der kjøpte han i 1872 gården Stokkan østre, og drev denne til sin død. Med i handelen fulgte også 1/12 av Fossing sagbruk. P.O. Mæhre var gift med Marit Jonsdatter Gravold (1847–1922) fra Skatval. Paret hadde elleve barn. I tida 1880–1889 var han ordfører i Åsen. Han var også bankkasserer i Aasen Sparebank i åra 1878–1896. Ole Tørrissen Vedul. Ole Tørrissen Vedul (født 9. februar 1800 i Åsen, død 10. februar 1868) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var født på Vedul østre i Åsen. Fra 1835 var han eier av gården Kleiva i Åsen, og bodde der en periode. Han overtok som eier og bruker av heimgården i 1840 og flyttet dit, men beholdt Kleiva som underbruk. Han var ugift, og satt som eier av begge gårdene til sin død i. På auksjon etter ham fikk kirkesanger Peder Olsen skjøte på Vedul østre. Ole Tørrissen hadde flere offentlige verv i Åsen. Blant annet var han ordfører i åra 1844–1845. Nordisk mesterskap i fotball 1929–32. Nordisk mesterskap i fotball 1929–32 var den andre nordiske mesterskapet i fotball som ble arrangert. Fire nordiske land deltok;, og. Turneringen ble arrangert av Sveriges fotballforbund (SvFF) som feiret sitt 25. årsjubileum. Pokalen ble navngitt "Guldkrus". Poul Schierbeck. Poul Julius Ouscher Schierbeck (født 8. juni 1888, død 9. februar 1949) var en dansk komponist og organist. Schierbeck var elev av bl.a. Carl Nielsen og Thomas Laub. Han har bl.a. komponert den nye melodien (fra 1926) til "I Danmark er jeg født", samt musikken til Carl Th. Dreyers film "Vredens Dag" og "Ordet". Schierbeck har satt melodi til «I Danmark er jeg født» av H.C. Andersen. «I Danmark er jeg født» er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Nanna Ditzel. Nanna Ditzel (6. oktober 1923 – 17. juni 2005) var en dansk designer. Ditzel ble utdannet på Kunsthåndværkerskolen i 1946. Sammen med ektefellen Jørgen Ditzel (1921–61) tegnet hun på 1950-tallet smykker for Georg Jensen samt møbler og tekstiler, som innbrakte sølvmedaljer ved Triennalene i Milano i 1951, 1954 og 1957 samt gullmedalje 1960; i 1956 mottok de Lunningprisen. Etter Jørgen Ditzels død fortsatte hun alene og vekket mot slutten av 1960-årene oppmerksomhet med møbler utført i polyester og glassfiber. For Unikavæv tegnet hun i 1965 tekstilkolleksjonen Hallingdal, som senere ble overtatt av Kvadrat i Ebeltoft. Nanna Ditzels produksjon var preget av menneskelige løsninger og en søken etter skjønnhet og harmoni, blant annet uttrykt i en varm og lysende farveskala. Fra 1970 til 1986 hadde hun tegnestue i London, deretter i København. I mottok hun Thorvald Bindesbøll-medaljen. «Høj stol». I 1955 designet Ditzel en barnestol i tre som fikk betegnelsen «høj stol». Stolen var laget slik at barnet satt riktig og dette møbelet var et av de første danske møbler designet for barn. «Høj stol» er tatt opp i kulturkanonen under barnekultur. Flamma. "Flamma" er et musikkalbum med Manna, utgitt i 2009 på Smart Patrol Records. Friidrett under Sommer-OL 1912 – Tresteg herrer. Tresteg herrer var en del friidrettsøvelsene under Sommer-OL 1912. Dette var femte gangen øvelsen stod på OL-programmet og den er en av 12 øvelser som har vært med på alle Sommer-OL. Konkurransen ble avholdt mandag den 15. juli på Stockholms Olympiastadion. 20 utøvers fra 7 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i meter) før Sommer-OL 1912. Referanser. Tresteg Salma (album). "Salma" er et musikkalbum med Manna, utgitt i 2006 på Smart Patrol Records. Dette er bandets debutalbum. Alex Garff. Alex Garff (født 13. august 1904, død 21. mars 1977), var en dansk forfatter, lektor og oversetter. Garff har skrevet mange sanger og er særlig kjent for «Septembers himmel er så blå». Sangen er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Salma i dub. "Salma i dub" er et musikkalbum med Manna, utgitt den 18. april 2008 på Smart Patrol Records. Albumet inneholder bidrag fra bl.a. Rune Lindbæk, Bjørn Torske, Joddski og Nopia. Albumet er kun utgitt på vinyl i 330 eksemplarer. Albumet var kun tilgjengelig i Norge og England. Opplaget ble utsolgt i løpet av kort tid. Dansk Melodi Grand Prix. Olsen Brothers i november 2009, vinnere av Eurovision Song Contest i år 2000 Vinner av Dansk Melodi Grand Prix 2007 i den internasjonale finalen Dansk Melodi Grand Prix er en sangkonkurranse avholdt siden 1957 av Danmarks Radio med det formål å finne Danmarks representant til Eurovisionens melodigrandprix, også kalt Eurovision Song Contest (ESC). Danmarks Radio skulle arrangere Dansk Melodi Grand Prix allerede i 1956. Men fordi DR meldte seg for sent til Eurovision Song Contest ble det ikke noe av. Det er bakgrunnen til Danmark ikke har vært med i Eurovision Song Contest fra starten. Konkurransens berettigelse har i tidens løp vært gjenstand for mange diskusjoner, og i perioden 1967-1977 deltok Danmark ikke i Eurovisionens grandprix, og det ble således heller ikke avholdt en nasjonal seleksjon i den perioden. I årene 1994, 1998 og 2003 ble det heller ikke avholdt Dansk Melodi Grand Prix da Danmark var utelukket fra å delta i den europeiske konkurransen grunnet dårlige plasseringer i 1993, 1997 og 2002. Danmark har vunnet konkurransen to ganger – i 1963 vant Grethe og Jørgen Ingmann i London med sangen «Dansevise», og i 2000 i Stockholm gjentok Olsen Brothers bedriften med «Fly on the Wings of Love», den originale, engelskspråklige utgave av «Smuk som et stjerneskud». Dansk Melodi Grand Prix er en folkefest, og Danmarks Radio vil gjerne gi så mange dansker som mulig anledning til å delta i dette. Det er grunnen til at Danmarks Radio avholder Dansk Melodi Grand Prix rundt omkring i landet. Det er dog ennå ikke alle som har hatt muligheden til å delta. Siden 2002 hvor finalen ble avholdt i Cirkusbygningen i København, har finalen hvert år blitt avholdt i Jylland. Dansk Melodi Grand Prix har gjennom alle år blitt arrangert av Danmarks Radio TV. De senere årene har det kommet et ønske fra seerne om å gjøre Dansk Melodi Grand Prix større ved blant annet å innføre semifinaler. Ved Dansk Melodi Grand Prix 2007 hadde Danmarks Radio valgt å innføre semifinaler. Holstebro og Aalborg var verter for semifinalene og Forum Horsens for finalen. Dette konseptet valgte man å fortsette med i 2008 hvor begge semifinaler ble avviklet i DR Byen, mens selve finalen igjen ble sendt fra Forum Horsens. Til Dansk Melodi Grand Prix 2009 har Danmarks Radio valgt å droppe semifinaler og avholder i stedet én finale med 10 deltagende sanger. Herav er de seks utvalgt i en åpen konkurranse, mens de siste fire sanger fremføres av solister; i tillegg deltar fire særlig utvalgte solister som Danmarks Radio har inviteret. Inntil 2008 var Dansk Melodi Grand Prix kjennetegnet ved at melodiene ikke måtte offentliggjøres før konkurransens avvikling. Se også. Danmark i Eurovision Song Contest Union Park. "Union Park" er et musikkalbum med Medium Kitchen, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Something for the Holidays. "Something for the Holidays" er et musikkalbum med Medium Kitchen, utgitt i 2009. Hurtigløpskøntri. "Hurtigløpskøntri" er debutalbumet med Melkesyra, utgitt i 2006. Albumet inneholder blant annet spor om skøyteløperne Øystein Grødum og Håvard Bøkko Oluf Arntsen. Oluf Arntsen, tidligere Arntzen (født 22. mars 1941 i Asker) er en politiker for KrF. Han var statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet under Lars Korvalds regjering på 1970-tallet. Han var generalsekretær for partiet fra 1976 til 1979 Arntsen ble utdannet cand.real. i 1967. Han har blant annet arbeidet ved lærerutdanningsrådet og brevskolerådet i Kirke- og undervisningsdepartementet. Han har vært rektor ved lærerskolene i Bergen og Elverum og var adm. direktør i NKI Fjernundervisning da han fikk stillingen som statssekretær. Han returnerte til stillingen som adm. direktør i 1973. I 1978 ble han næringssjef i Vestfold og senere administrasjonsdirektør i Kosmos. Han var nestformann i KrFU i to år og nestformann i Statens Ungdomsråd i to år. Han var generalsekretær i KrF fra 1976. Han har vært medlem av Asker kommunestyre og Akershus Fylkesting. Han var leder for det såkalte Arntsen-utvalget som Sentrumsregjeringen satte ned i 1999, og har også vært styreleder i Helse Sør. Melkesyra går allround. "Melkesyra går allround" er et musikkalbum med Melkesyra, utgitt i 2009. Albumet inneholder blant annet spor om skøyteløperne Oleg Gontsjarenko og Sven Kramer, og skøytemerkene SSS og Ballangrud. Norges internasjonale starter i hurtigløp Marcel L. Vanberg har også fått sin sang med her. Håvard Bøkko er omtalt som «Vår mann i Allround». Skihopperen Toralf Engan og Europamesteren på skøyter Nils Aaness er omtalt i sangen «Toralf og Nils» i forbindelse med opplevelser fra helgen 2. og 3. februar 1963, hvor Aaness vant EM på skøyter i 1963, og Toralf Engan vant i hoppbakken. As We Look for Silence. "As We Look for Silence" er et musikkalbum med Merry November, utgitt i 2010. Since We're All Captains. "Since We're All Captains" er et musikkalbum med Merry November, utgitt i 2005. I'll Keep You Here. "I'll Keep You Here" er et musikkalbum med Merry November, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Erling Vinne. Erling Vinne (født 7. august 1892, død 20. juni 1963) var en norsk tresteghopper. Han representerte IK Tjalve. Ved sommer-OL 1912 kom han på fjerde plass i tresteg med et hopp på 14,14 meter. Ved sommer-OL 1920 fullførte han på 13. plass med 13,34 metres. Han ble norsk mester i 1912, 1914 og 1917-1919. Hans personlige rekord var 14,65 meter, et resultat han oppnådde i september 1917 i Kristiania. Charles Spurgeon. Charles Haddon (C.H.) Spurgeon (født 19. juni 1834, død 31. januar 1892) var en britisk baptist predikant som også i dag har stor innflytelse i ulike kristne forsamlinger. Blant disse er han kjent som "predikantenes predikant". Han var en sterk figur blant den reformerte baptistiske tradisjon som forsvarte kirken i sammen med 1689 London Baptist Confession of Faith sin forståelse og gikk imot liberal og pragmatisk teologiske tendenser. Bibliotek. William Jewell College fra Liberty, Missouri i USA kjøpte Spurgeons 5,103-volums bibliotek samling for 500 £ (pund) i 1906. Samlingen ble kjøpt av Midwestern Baptist Theological Seminary i Kansas City, Missouri i 2006 for 400,000 $ (dollar) og gjennomgår for tiden en restaurering. En spesiell samling av Spurgeons håndskrevne prekennotater fra 1879-1891 ligger i Samford University i Birmingham, Alabama. Spurgeon's College i London har også noen få eksemplarer av notatene. Verker. Spurgeons verk har blitt oversatt til mange språk: arabisk, armensk, bengali, bulgarsk, kastiljansk (for Argentina), kinesisk, kongo, tsjekkisk, dansk, nederlandsk, estisk, fransk, keltisk, tysk, hindi, ungarsk, italiensk, japansk, kaffir, karen, latvisk, maorisk, norsk, polsk, russisk, serbisk, spansk, svensk, syrisk, tamilsk, telugu, urdu og walisisk, med noen få prekener på "moon" og punktskrift for blinde. Han skrev også flere eksegetiske kommentarer. Ordspråk og andre typer litteratur. Ole Bergesen (1916–1965). Ole Bergesen (født 22. august 1916 i Stavanger, død 9. januar 1965) var en norsk jurist og politiker for Høyre. Bergensen ble valgt inn på Stortinget for Rogaland i 1954, og ble gjenvalgt to ganger. Han døde før hans tredje periode var over og ble erstattet av Peter Torleivson Molaug. Jayadeva. Jayadeva eller Jaydeb (oriya: ଜୟଦେବ, sanskrit: जयदेव, punjabi: ਭਗਤ ਜੈਦੇਵ) var en sanskritpoet som levde ca 1200 e.Kr. i det som idag er Orissa. Jayadeva ble født inn i en Utkala brahmin-familie i landsbyen Kenduli Sasan i Orissa. Han er mest kjent for det episke diktet "Gitagobinda" som skildrer Krishnas kjærlighet for kvinnen Radha. Diktet har hatt stor betydning for bhaktiretninger i hinduismen. Utdrag fra "Gitagobinda" er oversatt til norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. Sheldon Pollock. Sheldon I. Pollock er en lærd innenfor sanskrit, indisk intellektuell tenkning, indisk litteraturhistorie og komparativ intellektuell historie. Han er for øyeblikket professor i sanskrit og sørasiatiske studier ved institutt for Midtøstens, sørasiatiske og afrikanske studier ved Columbia University. Han er også redaktør av Clay Sanskrit Library og Murthy Classical Library of India. Gauldal skole- og kultursenter. Gauldal skole- og kultursenter (GSK) er resultat av samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Gauldal Skole- og Kultursenter rommer Gauldal videregående skole, Støren ungdomsskole, Midtre Gauldal musikk- og kulturskole, Midtre Gauldal voksenopplæring, Midtre Gauldal frivilligsentral, Kombinert skole og folkebibliotek, kino med plass til 70 personer og kultursal med plass til 450 personer. Til daglig har om lag 600 elever og 100 ansatte daglig tilhold i bygget. Karl Dane. Karl Dane (født Rasmus Karl Therkelsen Gottlieb 12. oktober 1886, død 14. april 1934) var en dansk komiker og skuespiller kjent for sitt arbeid innen amerikansk film, hovedsakelig innen stumfilmen. Han arbeidet ved siden av Rudolph Valentino, John Gilbert og King Vidor. I 1926 teamet han opp med George K. Arthur og formet den suksessrike komikerduoen Dane & Arthur. På høyden av sin karriere tjente han $1500 pr. uke. I 1930-årene ble Dane tvunget til å avslutte sin filmkarriere på grunn av et nervøst sammenbrudd og problemer med sin tunge aksent. Da han ikke kunne finne arbeid i filmindustrien, begikk han til slutt selvmord i 1934. Hans nedadgående karriere og død har vært nevnt som et eksempel på den skjebnen som rammet mange stumfilmstjerner som ikke klarte overgangen til lydfilmen. Nordisk mesterskap i fotball 1933–36. Nordisk mesterskap i fotball 1933–36 var det tredje nordiske mesterskapet i fotball som ble arrangert. Fire nordiske land deltok;, og. Turneringen ble arrangert av Norges fotballforbund. Pokalen ble navngitt "Nordiske Pokal". Svartvann. Svartvann er alt avløp som kommer fra toalett (inkl vakuumtoalett og urinal), mens gråvann kommer fra bad-, oppvask- og vaskevann. Ved bruk av metoden kildeseparering blir svartvann fra husholdning og industri splittet fra gråvann og er en avløpsløsning som benyttes i kombinasjon med renseanlegg for gråvann. Harry Hopkins. Harry Lloyd Hopkins (født 17. august 1890 i Sioux City, Iowa, død 19. januar 1946 i New York var en politiker og statstjenestemann fra USA og blant Franklin D. Roosevelts nærmeste medarbeidere. Han var en av hovedarkitektene bak reformprogrammet New Deal og sjef for Works Progress Administration som ble etablert i 1935. Han tjenstejorde som USAs handelsminister 1938–1940. Hopkins ble uteksaminert 1912 fra Grinnell College. Han var først motstander av USAs deltakelse i første verdenskrig, men endret holdning etter da det først hadde skjedd. Works Progress Administration ble under Hopkins ledelse USAs største arbeidsgiver. Han og Eleanor Roosevelt arbeidet sammen for å forsvare New Deal i offentligheten. Hopkins etterfulgte i 1938 Daniel C. Roper som handelsminister frem til 1940. Under andre verdenskrig var Hopkins Roosevelts sendebud som forhandler med Winston Churchill. Han fikk ansvaret for Lend-lease-programmet som innebar overføring av råvarer og krigsmateriell til Storbritannia. Hopkins anbefalte at også Sovjetunionen skulle omfattes av programmet, noe Roosevelt godkjente. Hopkins deltok i Jaltakonferansen i 1945. Hopkins døde i 1946 av magekreft og er gravlagt på "Hazelwood Cemetery" i Grinnell, Iowa. Harold Laski. Harold Joseph Laski (født 30. juni 1893 i Manchester, død 24. mars 1950 i London var en britisk statsviter og politiker. Han var professor i London fra 1920. Fra 1922 satt han i ledelsen for Fabian Society. Han tilhørte venstresiden i den britiske arbeiderbevegelsen. Han ble formann i Fabian Society og for Labour 1945–46. Gråvannsrensing. Gråvannsrensing er rensing av gråvann. Spillvann (avløpsvann) fra husholdning og industri deles vanligvis opp i gråvann (fra vask, dusj og vaskemaskiner) og svartvann (fra toalett). Rensing av gråvann i egne renseanlegg forutsetter kildeseparering, en avløpsløsning hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal). Toalettløsningene er mange, avhengig av standard, kostnader og miljøvariabler (biologisk, lavtspylende, vakuumtoalett). Kildeseparerende løsninger benyttes i kombinasjon med renseanlegg for gråvann. Gråvann har lite fosfor og sykdomsfremkallende, patogene bakterier og kan derfor renses på stedet (ved byggingen) ved hjelp av ulike filterløsning for å oppnå de kvalitetskrav som stilles av både sentrale og lokale myndigheter, for utslipp i bekker og vassdrag. For gjenbruk av gråvann stilles det andre krav. Dokumentasjon. I henhold til forurensningsforskriften §12-10, skal renseløsninger med gråvannsfilter ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Forskriften gir ingen videre utdyping av dokumentasjonskrav, eller anbefalinger. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har i samarbeid med Bioforsk har utarbeidet en Ny norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus. Bioforsk anbefaler at kommunene etter hvert vil sette krav til at gråvannsrenseanlegg skal være testet etter denne normen. Gråvannsrenseanlegg. Gråvannsrenseanlegg renser gråvann. Spillvann (avløpsvann) fra husholdning og industri deles vanligvis opp i gråvann (fra vask, dusj og vaskemaskiner) og svartvann (fra toalett). Rensing av gråvann i egne renseanlegg forutsetter kildeseparering, en avløpsløsning hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal). Gråvann har lite fosfor og sykdomsfremkallende patogene og kan derfor renses på stedet (ved byggingen) ved hjelp av ulike filterløsning for å oppnå de kvalitetskrav som stilles av både sentrale og lokale myndigheter, for utslipp i bekker og vassdrag. For gjenbruk av gråvann stilles det andre krav. Dokumentasjon. I henhold til forurensningsforskriften §12-10, skal renseløsninger med gråvannsfilter ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Forskriften gir ingen videre utdyping av dokumentasjonskrav, eller anbefalinger. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har i samarbeid med Bioforsk har utarbeidet en Ny norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus. Bioforsk anbefaler at kommunene etter hvert vil sette krav til at gråvannsrenseanlegg skal være testet etter denne normen. Quillacollo. Quillacollo er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Villa Tunari. Villa Tunari er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Arani (Bolivia). Arani er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Arani hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 3 512. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 4 238. Nordisk mesterskap i fotball 1937–47. Nordisk mesterskap i fotball 1937–47 var det fjerde nordiske mesterskap i fotball Som ble arrangert. Fire nordiske land deltok,, og. Turneringen ble arrangert av Finlands fotballforbund. Pokalen ble navngitt "Suomen Karhut" (Finske bjørner). Mesterskapet skulle i utgangspunktet avsluttes i 1940, men 2.verdenskrig forpurret dette, og de siste seks kampene ble ikke spilt før i 1947. Hero Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo eller HERO er et forskningsprogram for forskning innen helseøkonomi tilknyttet Universitetet i Oslo. Programmet var en del av en større nasjonal satsning med Norges forskningsråd som sentral bidragsyter. Året 2011 var det siste året miljøet mottar rammefinansiering fra Norges forskningsråd. HERO påtar seg eksterne forskningsoppdrag og vektlegger samarbeid med private og offentlige institusjoner. Programmet deltar i faglige nettverk både i Europa og USA. HERO er et samarbeid mellom Institutt for helse og samfunn, Økonomisk institutt og Frischsenteret. 1. divisjon fotball for herrer 1995. 1. divisjon fotball for herrer 1995 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Ligaen bestod av 24 lag fordelt på 2 avdelinger. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket opp til Tippeligaen 1996 og nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot hverandre om opprykk. De tre siste lagene i begge avdelingene rykket ned til 2. divisjon. Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot Vakuumtoalett. Vakuumtoalett, også kalt vakuumklosett eller vakuumdo, er et toalett, men som til forskjell fra vanlig vannklosett bruker nivåforskjeller i lufttrykk for å transportere kloakk fra toaletter og urinaler i stedet for vann. Det finnes ulike typer vakuumtoaletter. Vakuumtoaletter ble første gang tatt i bruk i Europa i 1882, men inntil de siste 30 årene har slike løsninger vært betraktet som et nisjemarked. Den første som brukte undertrykk i toalettløsninger var den nederlandske ingeniøren Liernur på andre halvdel av 1800-tallet. Disse prinsippene var i lang tid begrenset til bruk i skip, tog og fly. Større utbredelse fikk disse løsningene fra 1959 i Sverige etter initiativ av Joel Liljendahl og siden ble disse markedsført av Electrolux. Oppfinner Olav Hofseth benyttet Helical-skru prinsippet og konstruerte en vakuumpumpe som kombinere vakuum og kloakk i en enkelt prosess. I dag finnes en rekke produsenter og et stort utvalg av produkter for en rekke forskjellige bruksområder. Vakuum i systemet lages av en eller flere pumper, som også maler opp svartvann (gjelder kun vakuumpumpen til Olav Hofseth) og pumper det til renseanlegg, oppsamlingstanker eller offentlig kloakknett. Rørene i et vakuumavløpssystem kan legges uavhengig av fall, og kan legges rundt hindringer eller monteres for oppadgående vertikal væsketransport. Vakuumtoalett går både på innlagt strøm og batteri (kun vakuumpumpen til Hofseth). Bruk av vakuumtoalett gjør at rørene som benyttes i systemet krever mindre inngrep i bygg og omgivelser. Bruk av vakuumpumper som transport kloakk i stedet for vann, reduserer vannforbruket i toalettet mellom 40 og 90 prosent (avhengig av hva man sammenlikner med) noe som reduserer kloakkvolumet. Vakuumtoalett benyttes ofte i kombinasjon med kildeseparering hvor svartvann (fra toalett) og gråvann (fra vask, dusj og vanskemaskin) splittes og behandles ulikt. Vakuumtoalett er også mye brukt i områder med spredt bebyggelse med og uten kommunal håndtering av kloakk. Vakuumtoalett kan kombineres med septiktank. Antikrist (opera). "Antikrist" er en opera av den danske komponisten Rued Langgaard. Det er Langgaards eneste opera, komponert i 1921-23 og omarbeidet 1926-30. På tross av adskillige forsøk fra komponistens hånd ble verket først uroppført i 1999, mange år etter Langgaards død. I dag regnes det for Langgaards hovedverk, det er tatt opp i Kulturkanonen og det ble som den første danske opera innspilt på dvd i 2002. Handling. Operaen består av en prolog og 6 bilder og det er ingen tradisjonell dramatisk handling. I stedet møter man allegoriske skikkelser som "Hoffærdigheden", "Hadet", "Løgnen" og "Den store skøge". Langgaard har kalt operaen en "stemningsfantasi over vor tid". Prologen og 6. bilde fungerer som ramme for fortellingen – i prologen settes Antikrist inn i verden og i siste bilde tilintetgjøres han. De mellomliggende 5 bilder beskriver hans negative effekt på verden. Operaen gir et svært kritisk bilde av livsstilen på Langgaards tid og slutter med at det kun er Gud (eller troen på Gud) som kan gi mennesket innsikt, fred og harmoni. Verkhistorie. Første utgave av "Antikrist" ble ferdigstilt i 1923 og innleveret til Det kongelige Teater samme år. Her ble det avvist på grunn av teksten, som sensuren fant «dunkel og meget lidt tilgængelig». Langgaard ville imidlertid ikke uten videre akseptere avslaget og ved å oppsøke teatersjefen ble han lovet at man ville overveie bedømmelsen på nytt. I juni 1923 ble verket igjen avvist fra Det kongelige Teater. Enda en gang gikk Langgaard til teaterledelsen og han fikk lov til å forsvare verket. Men først to år senere kom teatrets svar - en ny avvisning. I 1926 begynte komponisten en komplett omskrivning av verket. Teksten – som hadde vært den altoverskyggende årsaken til avvisningene av verket – ble radikalt omskrevet. Den nye versjonen ble ferdig i 1930 og Langgaard forsøkte igjen å få den antatt på Det Kongelige Teater. Det hjalp ikke særlig. Etter flere bedømmelser kom en ny, endelig avvisning i 1935 og enda en gang med teksten som primært kritikkpunkt. Litt større hell hadde Rued Langgaard med å få verket antatt i Danmarks Radio, hvor dirigenten Launy Grøndahl sto for en konsertoppføring av siste del av operaen i 1940. Verket ble uroppført i 1980 av DR SymfoniOrkestret og Michael Schønwandt. Første innspilling er fra 1986 med Ole Schmidt og Sjællands Symfoniorkester. Som scenisk opera ble "Antikrist" uroppført i 1999 på Tiroler Landestheater i Innsbruck på initiativ av den danske dirigenten Niels Muus. Tre år senere hadde operaen premiere i Danmark, i et samarbeide mellom DR og Det Kongelige Teater. Oppføringen fant sted i Ridehuset ved Christiansborg og ble sendt ut på dvd i 2005. Deltidsjobb.no. deltidsjobb.no ble lansert i juni 2000, og er Norges første og eneste rendyrkede jobbportaler for formidling av deltidsjobber, sesongjobber og kortere vikariater. Tjenesten er utviklet basert på målgruppens behov for en møteplass med arbeidsgivere som tilbyr denne typen stillinger. I oktober 2004 ble jobbportalen deltidsjobb.no, sammen med det norske selskapet EasyCruit AS, og deres rekrutteringsverktøyet EasyCruit HR kjøpt opp og innlemmet i Stepstone. Henrik Christian Rørholt. Henrik Christian Borchgrevink Rørholt (født 11. januar 1883 i Hamar, død 4. desember 1954) var kaptein og skogeier i Sør-Odal. Han bodde på Disenå og var disponent og medeier i AS Odalens Torvstrøfabrikk, medinnehaver av Disenaaen Landhandleri og AS Ole Moss' Bruk. Familie. Christian Rørholt var sønn av overlærer Arnold Andersen Rørholt (1842–1915) og Anna Marie Laurentze Borchgrevink (1854–1919). Han ble student i 1900, offiser (premierløytnant) i 1904 og tok eksamen på militær høyskole i 1907. Fra 1907 til 1909 var han detaljør i Norges Geografiske Oppmåling. Ved siden av sin militære karriere studerte han og ble cand.philos. i 1911, samme år som han giftet seg med Astrid Maarud Moss, datter av skogeier Ole Moss og Andrea Maarud, og bosatte seg i Sør-Odal hvor han ble gårdbruker og skogeier. I 1916 fikk han avskjed som offiser, han var da blitt kaptein og kompanisjef. Men da Norge ble okkupert i 1940, måtte han igjen i uniform: Som adjutant hos kaptein Larsen var han med og organiserte forsvaret Skarnes-Kongsvinger og deltok i felttoget Solør-Odalen og videre opp gjennom Østerdalen til Tynset. Politiske verv. Det ble Bondepartiet som fikk nyte godt av Christian Rørholts samfunnsengasjement. Fra 1916 til 1934 var han med i formannskapet i Sør-Odal og av en rekke kommunale utvalg. I perioden 1925 til 1927 var han første varamann til Stortinget for partiet og han møtte for Johan Mellbye 29.01.-11.02, 12.06.-18.06 og 18.06.-24.06.1926. Han var medlem av Bondepartiets fylkesstyre i Hedmark fra 1921 til 1946, tre år var han også formann. Andre verv. Fra 1924 var han formann i Vinger og Odal Skogeierforening og i styret for Hedmark Skogselskap. I perioden 1925 til 1927 var han viseordfører i Norges Skogeierforbunds representantskap og fra 1927 til 1929 ordfører der. Fra 1931 til 1946 var han formann i Vinger, Eidskog og Odals krets av Norges Bondelag (1931–1946) og fra 1934 til 1946 var han medlem av Bondelagets landsstyre. Han var også medlem av styret for Norges Varemesse og styret for AS Østlendingen. Tid brukte han også på Borregaard, hvor han var medlem av representantskapet fra 1931 og kontrollkomiteen fra 1942. I 1940 ble han medlem av representantskapet i Skogbrand og fra 1945 var han også ordfører der. Fra 1946 var han også ordfører for Nationens representantskap. I perioden 01.01. 1949 – 31.12. 1951 var han andre varamedlem til Nobelkomiteen. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i februar 1953. Inntrøndelag tingrett. Inntrøndelag tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme som ble etablert 1. januar 2011 ved sammenslåing av Stjør- og Verdal tingrett som hadde kontorsted i Levanger og Inderøy tingrett som holdt til Steinkjer. Domstolen har kontorsted i tinghuset i Steinkjer i Nord-Trøndelag, som ble utvidet i forbindelse med sammenslåingen og nyåpnet 14. juni 2011. Rettskretsen omfatter kommunene Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Meråker, Namdalseid, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Verdal og Verran med tilsammen 97 215 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Odd Arve Bartnes) og har i tillegg tre tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger og elleve funksjonærer. Nordmøre Energiverk. Nordmøre Energiverk AS (NEAS) er et energiverk i Møre og Romsdal og er leverandør av strøm, internett, tv og telefoni. Selskapet har hovedkontor i Kristiansund. NEAS ble stiftet 8. november 1990 og ble operativt fra 1. januar 1991 og er en sammenslutning av tidligere Nordmøre Interkommunale Kraftlag, Aure og Stemshaug Kraftlag, Averøya Kraftlag, Freiøya Kraftlag, Kristiansund Elektrisitetsverk, Smøla Kraftlag, Tingvoll kommunale Kraftlag og Tustna Kraftlag. Selskapet omfatter eierkommunene Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla og Tingvoll. TrønderEnergi AS kom inn på eiersiden i selskapet ved en rettet emisjon, vedtatt på NEAS generalforsamling 20. april 2001. NEAS har 4 kraftverk som til sammen produserer omtrent 185 millioner kilowattimer per år. Første desember 2006 fikk administrerende direktør Knut Hansen beviset på at Nordmøre Energiverk AS er Kristiansunds første miljøfyrtårnbedrift. NEAS er den andre kraftleverandøren i Norge etter Troms Kraft som ble sertifisert. EVRY. EVRY ASA, tidligere EDB ErgoGroup ASA, er et norsk informasjonsteknologiselskap etablert 14. oktober 2010 gjennom en sammenslåing av EDB Business Partner og ErgoGroup som gjør konsernet til norges største IT-selskap. Selskapet har 10 000 ansatte fordelt på 135 kontorer i 16 land, og en årlig omsetning på 13 milliarder kroner. Selskapet tilbyr ulike leveranser innen IT-tjenestemarkedet, og har for eksempel leveransemiljøer innen drift, løsninger, konsulenttjenester og rådgivning. EVRY har store kundegrupper innen bransjeområdene bank og finans, kommuner og statlig sektor, helse, olje og gass, samt prosessindustri og produksjon. Hovedaksjonær i selskapet er indirekte den norske stat gjennom Posten Norge (som tidligere var eneeier av ErgoGroup) og Telenor (som tidligere var majoritetseier i EDB Business Partner). 17. mars 2012 kunngjorde selskapet at navnet endres til EVRY. ErgoGroup. "For utdypende artikkel se ErgoGroup" Statens Driftssentral for administrativ databehandling (SDS) ble opprettet i 1972. I 1984 skiftet denne navn til Statens Datasentral for administrativ databehandling, og i 1986 ble den til Statens datasentral AS, eid av Forbruker- og administrasjonsdepartementet. På slutten av 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-tallet fulgte oppkjøp av TF Data, Oslodata og Statsdata, og i 1995 ble SDS kjøpt av Posten Norge. Selskapet ble da omdøpt til Posten SDS. Posten SDS endret navn til ErgoGroup 1. januar 2001. I oktober 2005 kjøpte ErgoGroup Ementors driftsavdeling. I tredje kvartal 2006 kjøpte ErgoGroup Allianse ASA og ble da markedsleder innen leveranse av IKT-løsninger til SMB-markedet i Norge. Ved årsskifte 2006 ble SYSteam kjøpt opp av ErgoGroup. ErgoGroup ble da den største IKT-aktøren mot SMB-markedet i Norden. I 2007 fulgte oppkjøp av ConCentric AS. September samme år kjøpte selskapet en majoritetsandel av Bekk Consulting som i 2010 ble sluttført. EDB Business Partner. EDB Business Partner ble etablert i 1995 og drev med brukerstøtte, endringstyring og generelt vedlikehold av IT-systemer. Selskapet var majoritetseid av Telenor som eide 51,5 % gjennom selskapet Telenor Business Partner Invest AS. EDB Business Partner var heleier i selskapene Fellesdata AS (oppkjøpt 2001), Avenir AS, EDB Telecom AS, Spring Consulting AS, PDS AS og TAG Systems AS. 8. januar 2008 ble det det inngått en avtale med StatoilHydro at selskapet skulle kjøpe IS Partner, som tidligere lå under Hydro under navnet Hydro IS Partner. EVRY. I første kvartal 2012 gjennomførte EVRY oppkjøpet av IT-selskapene Pragma Drift AS i Kristiansand og Pragma AS i Kristiansand og Drammen. Pragma-selskapene hadde samlet 47 ansatte og omsatte i 2011 for om lag 52 millioner kroner. Gjennom dette oppkjøpet etablerte EVRY et sterkt regionalt IT-leveransemiljø i Agder med base i Kristiansand. I tredje kvartal presenterte konsernsjef Terje Mjøs en ny forenklet selskapsstruktur. Dette innebar først og fremst en reduksjon av ansatte på de øverste nivåene. – Det er 100 stillinger som vil bli overflødige i Norge som en følge av forenklinger og sammenslåinger av enheter. Dette er på ledelsesnivå og innen støttefunksjoner, sier kommunikasjonsdirektør Geir Remman til digi.no. Han presiserer at det ikke vil bli oppsigelser ute i feltet. Grindjord. Grindjord er et tidligere fergested på østsiden av Skjomen i Narvik kommune. Herfra var det fergeforbindelse til Skjærvika på vestsiden av fjorden, denne ble erstattet av Skjomen bru i 1972. Det var også forbindelse til Kongsbakk lenger inn i fjorden; denne ble erstattet av vei langs fjorden (dagens fylkesvei 761) i 1963. Nordisk mesterskap i fotball 1948–51. Nordisk mesterskap i fotball 1948–51 var femte utgave av Nordisk mesterskap i fotball. Fire nordiske land deltok:, og. Sverige vant turneringen og tok dermed sin tredje mesterskapstittel. Mesterskapet ble arrangert av Danmarks fotballforbund og premiepokalen ble navngitt "DBU's vase". Turneringen ble også omtalt som "den nordiske serien", blant annet av Aftenposten. To kamper på samme dag. Turneringen hadde tre tilfeller av lag som spilte to kamper på samme dag og på forskjellig spillested; to ganger for Sverige og en gang for Danmark. Sverige. 10. september 1948 spilte Sverige bortekamp både i Oslo og i Helsingfors. Norge ble slått 3 - 5, mens svenskene bare klarte 2 - 2 mot et normalt svakere. Andre gang dette skjedde, 2. oktober 1949, hadde Sverige hjemmekamp i Malmö hvor de slo Finland hele 8 – 1. Samme dag spilte de med sitt antatt sterkeste mannskap mot Norge i Stockholm. Her klarte de bare 3 – 3. Aftenposten omtalte dette som Norges beste landskamp etter krigen. Samme dag møttes Sverige og Norges B-lag til landskamp på Bislett stadion i Oslo. Her vant svenskene 0 – 1 i en relativt svak kamp. Sverige hadde med andre ord 3 landslag i aksjon på en og samme dag. Dette gir en viss pekepinn om svenskenes styrke og dominans i nordisk fotball etter krigen. Danmark. Danmark hadde sin dobbeltkamp 11. september 1949. På Ullevaal Stadion i Oslo slo de nordmennene 2 – 0. Hjemme på Idrætsparken i København gikk de imidlertid på et tap 0 – 2 for det mindre spillersterke laget fra Finland. Duikere. Duikere (Cephalophinae) er en gruppe med små til mellomstore antiloper som tilhører gruppen okser (Bovidae) og er endemiske for Afrika sør for Sahara. Navnet stammer fra afrikaans og betyr «den som dykker», i overført betydning «dykker i gjemsel» når den føler seg truet. Beskrivelse. Duikere har et relativt lite hode med rett oppadvoksende horn og en middels lang hals. Kroppen er kompakt, og omtrent dobbelt så lang som den er høy. Ryggen er krummet og halen relativ kort. Lemmene er tynne og ganske korte. Frambeina er noe kortere enn bakbeina. Det er liten forskjell på kjønnene, men i hovedsak er hunnene litt større enn hannene. Vekten varierer fra omkring 5 kg ("Philantomba"-artene) til opp mot 80 kg (gulrygget duiker). Begge kjønn får horn, som omkranses av en hårtufs som sitter for forhodet. Atferd. Duikere, som er nattaktive og meget sky fluktdyr, har en tendens til å være territoriale. De markerer territoriet med duftkjertler som sitter på hver side av neseåpningene. Duikere er primært planteetere. Frukt utgjør en betydelig del av kostholdet, men det er også kjent at de spiser frø, blomster, løv, insekter og kadavere fra tid til annen. Likeledes er det kjent at de kan fange og spise gnagere og små fugler. Blå duiker ("Philantomba monticola") har en forkjærlighet for maur. Siden frukt er en betydningsfull del av kostholdet vil duikere ofte følge etter primater for å skaffe seg frukt som måtte falle ned fra trærne. Duikere er monogame. Hunnene blir kjønnsmodne i 9-10 måneders alderen, mens hannen blir kjønnsmodne i 12-18 måneders alderen. Voksne par produserer typisk ett kull i året, uavhengig av årstiden. Hunnene går drektige i 4-9 måneder, avhengig av art. Kalvene avvennes i 5-9 måneders alderen. Hannen deltar ikke i oppfostringen av avkommet, annet enn som vakt mot rovdyr. Han forsvarer dessuten territoriet mot artsfrender. Habitat. Duikere trives i tett skog (som oftest regnskog) og høyt kratt, der det er godt om gjemmesteder. Slekter og arter. Duikere tilhører familien Cephalophinae, som organiseres i tre slekter. Nedenfor listes 21 arter, men ikke alle nyter full internasjonal anerkjennelse. Dette gjelder blant annet Walters duiker ("P. walteri"), som er en nyoppdaget art, men også Ruwenzori duiker ("C. rubidis") og Brookes duiker ("C. brookei") kan være underarter. Brian Cox (fysiker). Brian E. Cox (født 3. mars 1968 i Oldham, England) er en programleder og partikkelfysiker. Han jobber som professor på University of Manchester og med ATLAS-eksperimentet ved partikkelakseleratoren Large Hadron Collider. Han er blant annet kjent fra BBC-serien "Wonders of the Solar System" og var i slutten av 80-årene med i rockgruppen Dare og i 90-årene med i den britisk-irske popgruppen. Han har vært delaktig i flere episoder i BBC-serien Horizon, deriblant "What On Earth Is Wrong With Gravity?", "Can We Make a Star on Earth?", "Do You Know What Time It Is?", "The Six Billion Dollar Experiment", og "Large Hadron Collider and the Big Bang", samt hatt flere opptredener på TED. Brian Cox, og BBC filmet i januar 2010 til programmet Wonders of the Universe i Sunnmørsalpane. I programmet vises helikopteropptak filmet av det norske selskapet Fuglefjellet for å illustrere fenomenet bøyd romtid. Brønshøj vanntårn. Brønshøj vanntårn er et vanntårn som ligger i Brønshøj i bydelen Brønshøj-Husum i København. Det funksjonalistiske vanntårnet ble oppført i 1928 etter tegninger av Ib Lunding under statsarkitekt Poul Holsøe. Tårnet eies av Københavns Energi og er et av de 11 fredede vanntårnene i Danmark. Opprinnelig hadde området en høydebeholder på Bellahøj som sto for vannforsyningen, men da den ikke lenger var tilstrekkelig ble det bestemt at man skulle føre opp et vanntårn på Brønshøjvej. Vanntårnet er sirkulært og oppført i hvitmalt armert betong. Den runde formen er markert med 20 tett plasserte søyler og i den underste delen av tårnet er det runde vinduer for hver søyle i en oppadgående kurve. Ny norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg. Prøveprogram for prefabrikkerte mindre gråvannsrenseanlegg for fritidshus er et prøveprogram for prefabrikkerte mindre gråvannsrenseanlegg for fritidshus Bakgrunnen er at det finnes i dag ingen fastsatt norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for hytter. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk har derfor i fellesskap utarbeidet denne standarden for uttesting av slike anlegg. Denne standarden for gråvann er utviklet med utgangspunkt i NS-EN 12566-3:2005 (for minirenseanlegg for boliger, hvor både svartvann og gråvann tilføres anleggene). Gråvannsrenseanlegget skal prøves av et firma med god kompetanse innen fagområdene for renseanlegg og renseprosesser. Før prøvingen starter, skal leverandøren gi dimensjoneringsspesifikasjoner (hydraulisk kapasitet) for anlegget. Det skal også gis fullstendig informasjon om installasjonen og krav til drifts- og vedlikeholdskrav. No Wave. No Wave var en musikksjanger som bruker lyder som under normale forhold vil kunne oppfattes som bråk, som grunnelement. No Wave oppstod i New Yorks undergrunnsmiljø på slutten 70-tallet, på utsiden av punken, som i opposisjon til New Wave som navnet spiller på – eller som en slem variant av post-punken. Konfronterende i stil og form tøyde No Wave-artistene musikalske grenser til det ytterste, gjerne i form av støyende elementer, monotoni og atonalitet, men også med en bredere kunstnerisk agenda eller større musikalsk forståelse enn det som nok preget punkerne, med røtter i for eksempel performancekunst og minimalisme. Sentralt i kretsen av musikere var Lydia Lunch og James Chance. De spilte sammen i Teenage Jesus And The Jerks, fikk omfattende karrierer på hver sin kant, og begge er godt profilert på Brian Enos sjangerdefinerende albumsamler No New York fra 1978. Et annet viktig arrangement på tampen av ”bølgen” var Noise Fest i samme by tre år senere, med blant andre Glenn Branca, Rhys Chatham, Arto Lindsay – og ikke minst Sonic Youth. Festivalen ble arrangert av Sonics Thurston Moore, som med sitt band satte elementer fra No Wave inn i en mer popularisert kontekst, og var sterkt medvirkende til å redefinere alternativ rock utover på 80-tallet. Peder Ellevsen Berg. Peder Ellevsen Berg (født 13. juni 1812 i Åsen, død 22. juni 1860) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var født i Bergsveet i Åsen, men vokste opp hos slektninger på Holan på Skatval. I 1838 fikk han skjøte på Berg nordre (senere kalt Berg vestre), halvparten av moras heimgård Berg i Åsen. Peder Ellevsen var eier og bruker av gården til sin død. Han var gift med Kirsten Johansdatter Auran (1809–1900) fra Skatval, og hadde fire barn. I åra 1840–1843 var han ordfører i Åsen. Bunraku. Bunraku (文楽) er en form for tradisjonelt japansk dukketeater som oppstod i Osaka på slutten av 1600-tallet. Et annet navn for kunsformen er "ningyō jōruri" (人形浄瑠璃). "ningyō" betyr «dukke» på japansk, mens "jōruri" er en fortellende musikkform hvor en forteller (太夫, "tayū") akkompagneres av en shamisen. Til forskjell fra mange andre former for dukketeater bruker ikke bunraku-dukker tråder eller andre triks for å skjule de som styrer dukken men lar disse synes åpenlyst, selv om de gjerne er diskret kledd i sort og med maske. Dukkene, som er i nesten naturlig størrelse, blir hver operert av hele tre profesjonelle som må koordinere bevegelsene sine perfekt med hverandre for at fremførelsen skal virke naturlig. Egil Fossum. Egil Fossum (født 1939) er en norsk politisk aktivist, forfatter og pressemann. Fossum er magister i statsvitenskap. Han arbeidet en periode ved Institutt for fredsforskning. Senere har han vært førsteamanuensis i journalistikk og dekan ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høyskolen i Oslo. Han var engasjert i den norske ml-bevegelsen, og satt i en periode på 1970-tallet i sentralkomiteen i AKP(m-l). I perioden 1977–1979 var han redaktør i "Klassekampen", den siste del av perioden sammen med Sigurd Allern. Fossum er kjent for sin interesse for Midt-Østen-spørsmål og støtte til palestinernes sak. Sitt politiske engasjement har han hatt felles med kona Synne Holan. Hun var en av de som representerte AKP(m-l) utad da partiet ble stiftet i 1973. I dag er Fossum pensjonist. Apotomis inundana. Ospeløvvikler ("Apotomis inundana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså stor (vingespenn 20-22 millimeter), mørkgrått spraglete vikler. Forvingens framkant (costa) er markert krummet. Ulikt de andre norske artene i slekten "Apotomis" har ikke denne arten noe hvitt tverrbånd nær vingespissen, derimot et skrått, lysgrått bånd som ikke når helt til vingens framkant. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg mellom sammenspundne blader av osp ("Populus tremula"). Arten er regnet som sjelden i Norge. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste og nordligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge er det funn fra Telemark. Pseudohermenias abietana. Grannålvikler ("Pseudohermenias abietana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter) vikler. Forvingen er brun med hvite tverrbånd og flekker. Bakvingen er gråbrun, hvit ved roten. Levevis. Larvene utvikler seg i et glissent spinn på granbar. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. Dīrghāgama. Dīrghāgama er sanskrit og betyr «den lange āgama». Det er den rekonstruerte og antatte sanskrit-tittelen på en tekst som ble oversatt til kinesisk av Buddhayaśas og Zhú Fóniàn (竺佛念) i årene 412-413 e.Kr. i 22 bokruller under tittelen Cháng āhán jīng (長阿含經). Dīrghāgama regnes som en av tekstene til den tidlige buddhistiske skolen dharmaguptaka. Den var deres versjon av den teksten som bærer tittelen Dīghanikāya, og som er det første av fem avsnitt i Sutta pitaka i Pālikanon til theravāda-skolen. Det finnes også en tibetansk versjon (tibetansk: "dus pa chen po'i mdo") i den tibetanske buddhistiske kanon. Den er en av fire āgamas i den kinesiske buddhistiske kanon, og i likhet med de tre andre er den inndelt i fire seksjoner eller "vargas" (kinesisk: 品, pǐn). Dīrghāgama er inndelt i 30 avsnitt eller sūtraer, som også sirkulerte som egne tekster i Sentral-Asia og Kina. Piniphila bifasciana. Furublomstvikler ("Piniphila bifasciana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), grå vikler. Thorax har to små, svarte, oppstående hårdusker. Forvingen har to brede, hvite tverrbånd med lysbrun midtstripe. Levevis. Larven utvikler seg i et silkegalleri rundt nye skudd og hannkongler på furu ("Pinus" spp.). De voksne sommerfuglene kan bankes ned fra furutrær om dagen, men flyr normalt fra skumringen og utover, i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt i sørøst og lengst i nord, og i det nordlige Asia. Michelle Akers. Michelle Akers (født 1. februar 1966) er en amerikansk tidligere fotballspiller. Akers har blitt kåret til Århundrets spiller av FIFA. Akers ble født i Santa Clara, California, men flyttet til Lake Forest Park, en forstad utenfor Seattle, Washington, og begynte å spille for Shorelake Thunderbirds, et lokalt lag. Hun spilte etter hvert ved Shorecrest High School, og ble kåret til «All-American» tre ganger under oppholdet. Akers dro videre til University of Central Florida, der hun igjen ble kåret til All American, denne gangen på college-nivå. Innsatsen hennes var så merkbar at draktnummeret hennes, nummer 10, ble trukket etter at hun forlot laget. Landslag. Ettersom det ikke var noen liga å snakke om etter endte studier, ble Akers en landslagsspiller. Hun ble tatt ut til den første landskampen USAs kvinnelandslag i fotball spilte, men hadde en ankelskade, og fikk ikke spilt (kampen endte 0-1 mot Italia). Akers var imidlertid med i den andre kampen til USA, mot Danmark, der hun scoret sitt første og USAs andre landslagsmål i 2-2-kampen. Akers var lagets ubestridte målscorer, og scoret 39 mål i 26 kamper i 1991 alene. I samme år var hun avgjørende for USA i finalen i VM i Kina, der USA møtte Norge. Akers scoret begge målene til USA, og sikret dermed landet seier i det første offisielle VM noensinne. Akers ble også turneringens toppscorer med god margin, og etablerte seg som en av verdens mestscorende spisser. Akers' neste VM ble en skuffelse i sammenheng. Hun var skadet, og spilte ikke for USA før semifinalen, som USA tapte mot Norge. I OL i Atlanta var det en sportslig større framgang. Akers scoret riktignok bare ett mål, og det på straffe, men hun spilte samtlige minutter bortsett fra de siste 28 minuttene i åpningskampen, da de ledet 3-0. Akers var dermed på banen hele tiden da USA slo Kina og ble olympiske mestre. Akers spilte fram til 2000, og rakk å få med seg et nytt VM-gull på hjemmebane. Hun la opp like før Sydney-OL. Akers har siden hun lagt opp lagt vekt på å være en fotball-ambassadør og å stå fram med M.E.. Akers har skrevet bøker om begge temaene. I senere tid har Akers drevet med hesteoppdrett. Cymolomia hartigiana. Granbarvikler ("Cymolomia hartigiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter) vikler. Forvingen er mørkbrun, i midten med et okerfarget tverrbånd, innenfor dette med et litt smalere, gråhvitt bånd. Ved bakkanten litt innenfor ytterkanten av vingen er det en lys tverrflekk. Bakvingen er mørkt gråbrun. Levevis. Larvene lever på bar av gran ("Picea" spp.) og edelgran ("Abies" spp.). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de sørligste og nordligste delene, og i det nordlige Asia. Megaminx. Megaminx er et Rubiks kube-lignende puslespill med dodekaeder-form, altså er den fem-kantet og har tolv sider. Målet er det samme som Rubiks kube; å få alle fargene til hver sin side. Megaminx'en, eller Magic dodekaeder, ble oppfunnet av flere personer samtidig, og produsert av flere ulike produsenter med litt forskjellige motiver. Uwe Meffert slutt kjøpte rettighetene til noen av patentene, og fortsetter å selge den i sin puslespill-butikk. Den er også kjent under navnet ungarske Supernova, oppfunnet av Dr. Cristoph Bandelow. Hans versjon kom ut først, kort tid etterfulgt av Mefferts Megaminx. Jelena Soja. Jelena Igorevna Soja (russisk: Елена Игоревна Соя; født 9. november 1981 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Soja ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vat lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Perskina, Julija Vasiljeva, Olga Vasjukova, Jelena Azarova og Jelena Antonova. Irina Persjina. Irina Vladimirovna Persjina (russisk: Ирина Владимировна Першина; født 13. september 1978 i Kropotkin) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Persjina ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vat lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Jelena Soja, Julija Vasiljeva, Olga Vasiukova, Jelena Azarova og Jelena Antonova. Volda-Lauvstad. Volda-Lauvstad er et ferjesamband på som krysser Voldsfjorden i Volda kommune på Sunnmøre. Sambandet er siden 2008 drevet av Tide Sjø og trafikkeres av ferja MF «Lauvstad». Den 7,5 km lange overfarten tar ca. 25 minutter og det er 13-16 daglige avganger. I 2009 var årsdøgntrafikken 344 personbilenheter. Mellom 1945 og 1969 var også Leikong på Gurskøya i Sande anløpssted for dette sambandet. I dag har øya veiforbindelse via Dragsundbrua. Berkneset på østsiden av Voldsfjorden var også anløpssted mellom 1957 og 1969. Ferjer. Informasjon hentet fra Fjordfähren in Norwegen Kai Walther Bjerkedok. Kai-Walther Bjerkedok (født 18. Januar 1995 i Drammen) er en av Norges yngste foretningsmenn. Siden 2005 har han drevet et sikkerhetsselskap. På starten av 2003 flyttet hele familien hans til Alfaz Del Pi på Costa Blanca-kysten i Spania, og Kai-Walther startet sammen med sin søster på Den Norske Skole Costa Blanca. Tiden han tilbrakte i Spania opplevde han og hans familie et skremmende innbrudd, og han valgte å anskaffe seg overvåkningskameraer. Det er dette som har gjort at han kom på ideen til å starte et sikkerhetsselskap. Han har også onkelen sin innenfor det samme yrket. Det hele begynte med installasjon av sikkerhet hos venner og bekjente, og bare etter noen uker hadde de over 50 installasjoner bare på jungeltelegrafen. Far er også med og hjelper til, de utfyller hverandre godt. Etter åtte valgte han og familien og flytte tilbake til Norge. Han driver fortsatt selskapet nå også med egen nettbutikk hvor alle produktene er tilgjengelig for kjøp. Georg Vaagen. Georg Vaagen (født 6. april 1913 i Stavanger, død 25. januar 1987 i Farsund) var en norsk politisk aktivist, fagforeningsmann og kommunist. Av yrke var Vaagen revisor, og arbeidet i statens skattevesen. Han var medlem av Norsk Tjenestemannslag, og innehadde en rekke fagforeningstillitsverv. I ni år var han klubbformann på sin arbeidsplass, senere i ti år formann i sin fagforening, for. 71 av NTL. Han var også medlem av representantskapet i Oslo faglige samorganisasjon. Vaagen var blant de første som engasjerte seg i forbindelse med Vietnam-krigen. Alt i juni 1965 sendte han brev til Oslo samorg der han anmodet om at de skulle gå i bresjen for en humanitær innsamling til sivilbefolkningen i Vietnam. Han var fra 1945 medlem i NKP, og tilhørte på 1960-tallet en partiopposisjon med sympati for det kinesiske kommunistpartiets linje. Denne gruppen startet sitt eget tidsskrift, Røde Fane. De organiserte seg i Marxist-Leninistisk Front (MLF), og det kom etter hvert til brudd med NKP. Da MLF tidlig på 1970-tallet ble splittet sto Vaagen i spissen for den fløyen som ønsket samarbeid med MLG og SUF(m-l). Han ble senere aktiv i AKP(m-l). Der satt han i partiets sentralkomite fra 1973 til 1984. Fra våren 1971 fram til folkeavstemmingen om EF i 1972 var Vaagen leder for nei-organisasjonen Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid. Nyborg vanntårn. Nyborg vanntårn er et vanntårn som ligger på Dronningens Bastion i Nyborg rett ved Nyborg slott. Vanntårnet ble tegnet av arkitekt Emil Schwanenflügel fra Odense og oppført i 1898–1899. Vanntårnet er rundt, består av rødt murverk på støpt fundament og har kjegleformet tak kledd med skifer. Over inngangspartiet er Nyborgs byvåpen i relieff. Vanntårnet administreres av "Fonden for Nyborg Fæstning". Thy ferries. Thy ferries er et dansk cargorederi som kjører mellom Hanstholm i Danmark og Kristiansand i Norge. Ruten åpnet 2. januar 2011, og betjenes av rorofergen«M/S Clare». Jelena Azarova. Jelena Jurijevna Azarova (russisk: Елена Юрьевна Азарова; født 5. juni 1973 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen Azarova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Perskina, Julija Vasiljeva, Olga Vasjukova og Jelena Antonova. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen sammen med Olga Brusnikina, Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Elvira Khasjanova, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova og Anna Sjorina. Golgata er lyset. "Golgata er lyset" er et musikkalbum med Milly og Oddny, utgitt i 1971. Milly og Oddny Kårtvedt m/ elektronorgel og eget gitarakkompagnement. "Milly og Oddny Kårtvedt m/ elektronorgel og eget gitarakkompagnement" er en EP med Milly og Oddny, utgitt i 1966. Brainwashed (Mirramaze-album). "Brainwashed" er et musikkalbum med Mirramaze, utgitt i 2010. Albumet ble spilt inn i Sono Records i Praha og mixet i Sounderground Studio i Oslo av Arne Aasland. Mastering ble gjort ved Propeller Mastering, av Chris Sansom. Plateslippet fant sted på John Dee den 2. oktober 2010. Mirramaze (album). "Mirramaze" er et musikkalbum med Mirramaze, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Albumet ble spilt inn i Oslo med produsent/tekniker Arne Aasland. Plateslippet fant sted på Garage i mars 2009. Medvirkende musikere er Peter Stephens (vokal, gitar), Sverre "Spider" Brugot (gitar), Kiki (cello, el-cello), Jonas Drag (bass) og Alxander Oxholm (trommer). Mjøsmusikk i wienerstil. "Mjøsmusikk i wienerstil" er et musikkalbum Mjøsensemblet, utgitt i 1995. Dette er bandets debutalbum. Musikk langs Glomma. "Musikk langs Glomma" er et musikkalbum med Mjøsensemblet, utgitt i 1997. Hareid-Sulesund. a>, en av de to ferjene som trafikkerer strekningen. Hareid-Sulesund er et ferjesamband på som krysser Sulafjorden i Hareid og Sula kommuner på Sunnmøre. Sambandet er siden 2008 drevet av Tide Sjø, og ferjene MF «Tidefjord» og MF «Tidesund» trafikkerer strekningen. Den 7,7 km lange overfarten tar ca. 25 minutter, og det er 31-36 daglige avganger. Sambandet er blant de ti mest trafikkerte i Norge målt i antall kjøretøy. Trafikkdata. Data hentet fra Statens Vegvesens Håndbok 157 Ferjestatistikk Ferjer. Informasjon hentet fra Fjordfähren in Norwegen Mariza Reis Nunes. Mariza Reis Nunes (født 16. desember 1973 i Lourenço Marques i Mosambik) er en kjent portugisisk fadosangerinne. Hennes far er portugiser mens hennes mor kommer fra Mosambik. Hun ble født i Mosambik i 1973 (på den tiden en portugisisk koloni), og emigrerte som treåring til Lisboa. Der vokste hun opp i en tradisjonell bydel (Alfama), hvor hun lærte å synge fado. Jelena Antonova. Jelena Anatoljevna Antonova (russisk: Елена Анатольевна Антонова; født 10. oktober 1974 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Antonova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vat lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Perskina, Julija Vasiljeva, Olga Vasjukova, Jelena Azarova og Jelena Soja. Peter Erasmus Lange-Müller. P.E. Lange-Müller (født 1. desember 1850, død 26. februar 1926), var en dansk komponist. Som barn fikk han musikkundervisning av Gottfred Matthison-Hansen og i 1871 fikk han et års undervisning på Musikkonservatoriet. Det var imidlertid meningen at han skulle gå embedsveien og han kom derfor i gang med et statsvitenskapelig studium ved universitetet. Etter en tid kuttet han ut studiet for å prøve seg som gartner, men fra 1874 virket han utelukkende med musikk, først og fremst som komponist, men i korte perioder som orkesterdirigent. Samme år var han med på å stifte Koncertforeningen og i et par år var han meddirigent, den eneste faste stillingen han hadde. På slutten av 1880-tallet reiste han rundt og bodde blant annet to år i Stockholm, hvor han stiftet vennskap med bl.a. Tor Aulin og Emil Sjøgreen. Lange-Müller giftet seg i 1892 med Ruth Block og fikk tre døtre med henne. Musikken. Lange-Müller led av dårlig helse hele livet, men foretok allikevel mange reiser og komponerte en stor mengde musikk. Allerede hans op. 1 "Fem Sange af Salomon og Sulamith" med tekst av B.S. Ingemann ble tatt godt i mot av publikum og kritikerne selv om mange av hans større verker senere fikk en mer lunken mottakelse. Lange-Müller skrev mer enn 200 sanger for en stemme eller kor. Lange-Müllers romanser og korsanger var den danske kulminasjonen på en musikksjanger som startet i Tyskland på slutten av 1700-tallet med blant annet Beethoven, Schubert, Carl Loewe, Brahms og Hugo Wolf. I Danmark var det personer som J.A.P. Schultz, Weyse, Gade, Peter Heise og altså Lange-Müller som var de førende på dette området. Thomas Laub og Carl Nielsen forenklet stilen og Poul Schierbeck var kanskje den siste store eksponenten for denne sjangeren. Men Lange-Müller skrev også mange stykker med orkester. Bl.a. 2 symfonier, en fiolinkonsert, flere orkestersuiter og 4 operaer. Dessuten skrev han større eller mindre mengder musikk til en lang rekke skuespill, blant annet hans største suksess; musikken til Holger Drachmanns eventyrspill "Der var engang", hvor «Midsommervisen» inngår (den som Shu-bi-dua har skrevet ny musikk til) og musikken til Sophus Bauditzs lystspill "I Mester Sebalds Have" (1880). «Vi elsker vort land» med tekst av Holger Drachmann er tatt opp i den danske kulturkanonen. Julija Vasiljeva. Julija Olegovna Vasiljeva (russisk: Юлия Олеговна Васильева; født 6. september 1978 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Vasiljeva ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vat lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Perskina, Jelena Soja, Olga Vasjukova, Jelena Azarova og Jelena Antonova. Heidi Mohr. Heidi Mohr (født 29. mai 1967 i Weinheim i Tyskland) er en tidligere fotballspiller, som spilte på det tyske kvinnelandslaget. Landslag. Mohr var vokst opp med fire brødre, og kom slik fort i kontakt med fotball. Hun bemerket seg også som fotballspiller, og spilte tidlig på det tyske kvinnelandslaget. På kvinnelandslaget markerte hun seg i stor grad. Hennes historie sirkulerer rundt Island; Hun debuterte riktignok mot Norge den 19. mai 1986, men hun scoret sitt første mål mot Island den 27. juli samme år. Hennes siste kamp var den 29. september 1996 mot Island, og det var også hennes siste mål. Som landslagsspiller var Mohr relativt tidlig med, og hun scoret i finalen i EM i 1989 i Tysklands 4-1-seier over Norge. I 1991 gjentok hun bedriften mot Norge i EM-finalen, og hun markerte seg som målscorer også under VM i 1991, der hun kom på andreplass på toppscorerlisten bak Michelle Akers med 7 mål. Mohr fortsatte å score for landslaget, og hun scoret to mål, kvalifiseringen inkludert, i Tysklands seneste (per 2011) europamesterskap de ikke har vunnet. I VM i 1995 ble hun tremålsscorer, og dermed endte hun på en nidelt tredjeplass, og ble også delt tysk toppscorer i det VM. Mohrs siste turnering var under OL i Atlanta, der hun scoret ett mål på de tre kampene Tyskland spilte før laget røk ut. Etter dette spilte Mohr bare tre landskamper, en treningskamp mot Nederland og en kvalifiseringsrunde mot Island, der hjemmekampen mot Island ble hennes siste landskamp. Mohr scoret tilsammen 83 mål på 104 kamper. Fram til 2005 var Mohr toppscorer på landslaget, nå har Birgit Prinz passert henne. Klubblag. I tillegg markerte hun seg på klubbnivå for laget TuS Niederkirchen. Hun ble toppscorer fem sesonger på rad mellom 1991 og 1995. I 1992–93-sesongen kom laget hennes til finalen, og i finalen scoret hun to mål, ett på straffe, og snudde kampen fra 0–1 til en 2–1-seier. Mohr forble i Niederkirchen til 1994–95-sesongen, da hun noe overraskende byttet til TuS Ahrbach. Byttet varte ikke lenge, og allerede neste sesong var Mohr tilbake i Niederkirchen fram til hun la opp. Mohr hadde også en fortid i SG Praunheim, en forløper til 1. FFC Frankfurt. I 1999 ble Heidi Mohr kåret til «Europas århundrets fotballspillerske» Jack Waitz. Jack Henry Waitz (født Jack Henry Nilsen 4. februar 1948 i Oslo) er en norsk idrettstrener. Han er kjent som tidligere trener og ektemann til den avdøde løperdronningen Grete Waitz. Waitz er født og oppvokst i Oslo. Han gikk på Sinsen skole og ble der introdusert til friidrett og Sportsklubben Vidar. Han har vært medlem av den samme klubben siden. Han ble selv best i langdistanseløp, men ble aldri en toppløper. Hans bestetid er 2.36,08 på maraton. Tiden er blant de 400 beste tider i Norge gjennom alle tider. I tiden som utøver i SK Vidar trente han sammen med Grete Andersen, som han senere giftet seg med. De tok begge navnet Waitz. I samarbeid med Johan Kaggestad ble også Jack Waitz trener for Grete Waitz. Waitz er bosatt på Ljan i Oslo og i Gainesville, Florida. Olga Vasiukova. Olga Petrovna Vasiukova (russisk: Ольга Петровна Васюкова; født 8. mai 1980 i Budapest) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Vasiukova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vat lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Persjina, Julija Vasiljeva, Jelena Soja, Jelena Azarova og Jelena Antonova. Olga Novoksjtsjenova. Olga Nikolajevna Novoksjtsjenova (russisk: Ольга Николаевна Новокщенова; født 29. november 1974 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen Novoksjtsjenova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre på laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Jelena Azarova, Irina Perskina, Julija Vasiljeva, Olga Vasjukova og Jelena Antonova. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen sammen med Olga Brusnikina, Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Elvira Khasjanova, Marija Kiseljova, Jelena Azarova og Anna Sjorina. Bilrevyen.no. Bilrevyen.no er et norsk nettsted som har spesialisert seg i kort informasjon om forskjellige biler og ulike bilmerker. Nettstedet kom på nettet første gang i 2000, etablert av far og sønn Leiv Gjøsæther og Lars Christian Gjøsæther. Fra beskjeden utforming har nettstedet siden vokst og fikk ny design i 2010. Nettstedet henvender seg til bilinteresserte og utmerker seg med en stor database av fotografier av biler. Det er også lansert en engelsk versjon under et annet navn, «Urge4cars». Jomfrutur (album). "Jomfrutur" er et musikkalbum med Moas Ark, utgitt i 1980. Dette er bandets debutalbum. Elvira Khasianova. Elvira Ramilevna Khasianova (russisk: Эльвира Рамилевна Хасянова; født 28. mars 1981 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer, som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Khasianova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og USA. De andre på laget var Olga Brusnikina, Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Jelena Azarova, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova og Anna Sjorina. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen sammen med Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Maria Gromova, Natalija Isjtsjenko, Olga Kuzjela, Jelena Ovtsjinnikova, Anna Sjorina og Svetlana Romasjina. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester for tredje gang. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Dreamsville. "Dreamsville" er et musikkalbum med The Monn Keys, utgitt i 1957. Anna Sjorina. Anna Vladimirovna Sjorina (russisk: Анна Владимировна Шорина; født 26. august 1982 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Sjorina ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og USA. De andre på laget var Olga Brusnikina, Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Jelena Azarova, Maria Kisseleva, Olga Novoksjtsjenova og Elvira Khasjanova. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen sammen med Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Maria Gromova, Natalija Isjtsjenko, Olga Kuzhela, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasjanova og Svetlana Romasjina. Dag Ramsøy Bryn. Dag Ramsøy Bryn (født 17. mars 1909 i Kristiania, død 11. april 1991 i Tvedestrand) var en norsk politiker (Ap) og diplomat. Han markerte seg som en sterk tilhenger av NATO. Bryn arbeidet i nesten 30 år i den norske utenrikstjenesten og var statssekretær i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Han spilte en viktig rolle i utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter den annen verdenskrig, og var en konsekvent forkjemper for norsk deltakelse i NATO. I den begynnende diskusjon om mulig utplassering av atomvåpen på norsk jord hørte Bryn med til den gruppering – med Haakon Lie i spissen – som støttet utplassering. Bryn gikk av som statssekretær høsten 1957 og ble i januar 1958 utnevnt til ambassadør i Beograd. Bryn ble i Beograd til 1963, og etter to år som ambassadør i Bern kom han hjem og var inspektør for utenrikstjenesten 1965–68. Deretter var han ambassadør i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang 1976. Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen. Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932. Samme år utgav han skriftet "Mennesketyper" og i 1934 "Tidens psykologi i grunndrag". I 1935–41 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor. Under den annen verdenskrig deltok han i de norske styrker i Storbritannia og kom hjem som midlertidig kaptein. Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener. Han var sønn av Sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Danelius (1883–1949). Han var gift tre ganger, sist med Ingrid Thrine Elisabeth Evenbye (f. Hesstvedt i 29. desember 1909–). Russland under Sommer-OL 2008. Russland under Sommer-OL 2008. 455 sportsutøvere fra Russland deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De ble tredje beste nasjon med tjuetre gull-, tjueen sølv- og trettiåtte bronsemedaljer. Basketballspilleren Andrei Kirilenko var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Natalja Isjtsjenko. Natalja Sergejevna Isjtsjenko (russisk: Наталья Сергеевна Ищенко; født 8. april 1986 i Smolensk) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Isjtsjenko ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Spania og Japan. De andre på laget var Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Marija Gromova, Anna Sjorina, Olga Kuzhela, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasjanova og Svetlana Romasjina. Fire år senere, under Sommer-OL 2012 i London vant hun to olympiske gullmedaljer, i duett sammen med Svetlana Romasjina og i lag. Det russiske laget vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Vølvens Spaadom. Vølvens Spaadom er et korverk fra 1872 av den danske komponisten J.P.E. Hartmann og regnes som hans mesterverk. Teksten er skrevet av Fr. Winkel Horn og er basert på Voluspå. Vølvens Spaadom er tatt opp i den danske kulturkanonen. Friidrett under Sommer-OL 1912 – 100 meter herrer. 100 meter herrer var en del friidrettsøvelsene under Sommer-OL 1912. Dette var femte gangen øvelsen stod på OL-programmet som er en av 12 friidrettsøvelser som har stått på alle OL-programmene. Konkurransen ble avholdt lørdag den 7. og søndag den 8. juli på Stockholms Olympiastadion. 70 løpere fra 22 nasjoner deltok. Rekorder. Gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i sekunder) før Sommer-OL 1912. "(**)" Faktisk tid var 10,7, rundet opp nærmeste femtedels sekund som var regelen som ble benyttet på den tiden. Så tiden hans ble bare angitt som 10 4/5. Den gjeldende olympiske rekorden på 100 meter før 1912 var 10,8 sekunder. Den ble tangert av David Jacobs fra Storbritannia i det 10. heatet før den ble forbedret av USAs Don Lippincotts 10,6 sekund i det 16. heatet. Dette var også den første offisielle verdensrekorden på 100 meter. Tre semifinalister, inkludert Lippincott, løp på 10,7 sekunder, men den nye rekodren på 10,6 sekunder ble stående. Forsøksheat. Alle heatene ble avholdt lørdag den 6. juli 1912. Semifinaler. All semifinaler ble avholdt lørdag den 6. juli 1912. Semifinale 4. The start of the final, Immediately after the start of the final, Finale. Finalen ble avholdt søndag den 7. juli 1912. Den offisielle rapport angir resultatene for Ralph Craig som 10 4/5 s, Alvah Meyer 60 cms bak vinneren, og Don Lippincott 15 cm bak andre plass. Referanser. 0100 meter h The Monn Keys (album). "The Monn Keys" er et musikkalbum med The Monn Keys, utgitt i 1963. Svetlana Romasjina. Svetlana Aleksejevna Romasjina (russisk: Светлана Алексеевна Ромашина; født 21. september 1989 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Romasjina ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Spania og Japan. De andre på laget var Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Marija Gromova, Anna Sjorina, Olga Kuzjela, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasianova og Natalja Isjtsjenko. Fire år senere, under Sommer-OL 2012 i London vant hun to olympiske gullmedaljer, i duett sammen med Natalja Isjtsjenko og i lag, det russiske laget vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Here Are The Monn Keys. "Here Are The Monn Keys" er et musikkalbum med The Monn Keys, utgitt i 1961. Assortert. "Assortert" er et samlealbum med The Monn Keys, utgitt i 2003. Angelo Di Livio. Angelo di Livio (født 26. juli 1966 i Roma) er en tidligere italiensk fotballspiller (midtbanespiller). Han fikk kallenavnet "il soldatino" (den lille soldaten) på grunn av den karateristiske måten han løp opp og ned på banens flanke. Di Livio spilte for Reggiana (1985–86), Nocerina (1986–87), Perugia (1987–89), Padova (1989–93), Juventus (1993–99) og Fiorentina (1999–2005). Kondisjonen og pasningssikkerheten gjorde ham til et viktig element i Juventus' startelver i årene fra 1993 til 1999. Med Juventus vant han tre "scudetti" (Serie A-mesterskap) og en Champions League-tittel. I 2002, da AC Fiorentina gikk konkurs og ble gjenfødt som "Florentia Viola" i Serie C2, viste Di Livio sin hengivenhet ved å være den eneste spilleren som ble med laget videre, han var med på å spille laget tilbake til Serie A i 2004. Di Livio spilte 40 landskamper for, uten å score mål. Han spilte for landet sitt under EM 96, VM 1998, EM 2000 og VM 2002. Litteratur på sanskrit. Litteratur på sanskrit begynner med Vedaene og de Vediske tekstene fra 1500 f.Kr. og fremover, fortsetter med sanskriteposene fra det 5. til det 2. århundre f.Kr., og nådde sin gullalder i klassisk sanskrit omkring det 4. århundre f.Kr. frem til senantikken i det 8. århundre e.Kr. Dets litterære produksjon opplevde deretter en sen oppblomstring på 1000-tallet, før språket gikk tilbake etter år 1100. Det er gjort flere moderne forsøk på å gjenoppvekke språket, gjennom tilbak som f.eks. den all-Indiske sanskritfestival, som siden 2002 har avholdt litterære konkurranser. På grunn av dets omfattende bruk innenfor religiøs litteratur, primært i hinduismen, men også i buddhismen, og det faktum at de fleste moderne indiske språk har utgått direkte fra eller er sterkt påvirket av sanskrit, har språket og dets litteratur vært svært viktig for indisk kultur på en måte som kan sammenlignes med gresk og latin i europeisk kultur. Deler av sanskritlitteraturen, eksempelvis Yogasutras av Patanjali og enkelte av upanishadene, ble oversatt til arabisk og persisk. Også Panchatantra ble oversatt til persisk. Rolf Zetterlund. Rolf Zetterlund (født 2. januar 1942) er en tidligere svensk fotballspiller og trener. Han har blant annet spilt for Åtvidabergs FF, Sandvikens IF, AIK og IK Brage. Zetterlund er blant annet kjent for å ha ledet IK Brage opp fra tredje nivå (division 2) til Allsvenskan på tre år. I Allsvenskan 1980 kom IK Brage på fjerdeplass og da var Zetterlund spillende trener. Samme år førte han laget til finalen i Svenska Cupen, men der ble det tap 7 – 6 etter straffesparkkonkurranse mot Malmö FF. Zetterlund bommet på sin egen straffe. Han vant Guldbollen samme år, da han også la opp som spiller, i en alder av 38. Han har aldri spilt på det. Han har foruten IK Brage også vært trener for AIK, Örebro SK, Spårvägens FF, Malmö FF, Hammarby IF, Vasalunds IF, Vallentuna BK og Essinge IF. Som trener for AIK har han vunnet Allsvenskan i 1983 og Svenska cupen i 1985. Lal Bahadur Shastri. Statue av Lal Bahadur Shastri Lal Bahadur Shastri (født 2. oktober 1904 i Mughalsarai i nåværende Uttar Pradesh, død 11. januar 1966 i Tasjkent, Sovjetunionen) var en indisk politiker (INC) og statsminister 1964–1966. Han kjempet sammen med Gandhi og de to var ofte fengslet sammen. Han ble gjerne kalt «spurven» fordi han var så liten av vekst. Etter Indias frigjøring fra Storbritannia hadde han flere poster i regjeringen. Etter Nehrus død i 1964 var han statsminister fram til sin død to år senere. Han kjempet for nasjonal integrasjon og sikret en fredsavtale med Pakistan ved fredskonferansen i Tasjkent 1966. The Last Godfather. The Last Godfather (hangul: 라스트 갓파더) er en sørkoreansk film som hadde premiere 29. desember 2010. Filmen er regissert av Shim Hyung-rae og er 103 minutter lang. I løpet av de første fem dagene filmen ble vist i Sør-Korea hadde over 1 million sørkoreanere sett filmen. Shim holder rekorden med sin egen film Dragon War fra 2007 som ble sett av tre millioner i løpet av de første fem dagene den ble vist. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) er et selvstendig interkommunalt selskap eid av samtlige kommuner i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune. IKAVA ble opprinnelig stiftet 20. mars 1990. I 2003 ble ordningen omdannet til et interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskaper. Formål. IKAVAs formål er å arbeide for at verdifullt kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. For å oppnå dette har selskapet ansvar for ordning og katalogisering av eiernes eldre arkiver og ser til at de oppbevares forsvarlig og er tilgjenglige for publikum gjennom den interkommunale depotløsningen. Selskapet driver også opplæring/kursing, rådgivning og veiledning i arkivsystemer og -rutiner, medvirker ved utarbeidelse av regelverk og i arkivplanleggingsprosjekter samt bistår med annet arkivarbeid for eierkommunene. Depotoppgaver. Den interkommunale depotløsningen drives for alle eierne, og omfatter papirarkiver så vel som elektroniske arkiver. Arkivdepotet skal motta, registrere, vedlikeholde, sikre, bevare og formidle samtlige eieres eldre og avsluttede arkiver, både på papir og de som er produsert elektronisk. Samtlige eiere har avlevert sitt eldre og avsluttede materiale frem til omkring 1964. Dette dreier seg om materiale fra før 1837 og på alle fagfelt som kommunene har utført tjenester og oppgaver. Samlet bestand er nærmere 3000 hyllemeter. Depotet har også mottatt en rekke deponeringer av elektronisk materiale som også skal bevares for ettertiden og gjøres tilgjengelig for brukere. Materialet er tilgjengelig for publikum på IKAVAs lesesal. Lesesalen driver IKAVA i samarbeid med Statsarkivet i Kristiansand. Dette samarbeidet er en del av samarbeidet Arkivsenter sør. Økonomi. Eierne skyter inn årlige midler til drift av arkivet basert på folketallet. Styringsform. Representantskapet er IKAVAs høyeste myndighet og består av representanter for alle eierne. Det velger et styre på 5 medlemmer som har ansvaret for den daglige driften. Personalet består av arkivsjef, to rådgivere og en sekretær i 50% stilling. I tillegg engasjeres personer for prosjektarbeid. Eierkommuner. Alle kommunene og fylkeskommunen i Vest-Agder (Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral og Vest-Agder fylkeskommune.) Yrkesetikk. IKAVA arbeider etter yrkesetiske retningslinjer for arkivarer som er vedtatt på generalforsamlingen til ICA (International Council on Archives) i Beijing i 1996 og gjelder for hele verden. Carsten Jørgensen (sanger). Carsten Valentin (C.V.) Jørgensen (født 9. mai 1950 i Lyngby) er en dansk sanger og sangskriver. Mellomnavnet Valentin er et kunstnernavn. C.V. Jørgensens bitende satire og språklig kreative stil med mange metaforer har løftet ham nivået fra popsanger til poet og han har bred anerkjennelse blant litterater og diktere. Grunntonen i hans tekster er en melankolsk inderlighet som ofte grenser til pessimisme, bitende samfunnssatire eller korte fabler om menneskeskjebner. C.V. Jørgensen fikk etter to plateutgivelser i relativ ubemerkethet sitt gjennombrudd med folkrock LPen "Storbyens små oaser" (1977), hvor hans satiriske tekster spiddet både den danske kolonihaveidyll og den akademiske intelligentsia. Stilen ble fortsatt opp gjennem 1980-tallet, hvor Jørgensens tekster var i klar opposisjon til yuppies og borgerlig politisk dominans. I 1980 innspilte han albumet "Tidens Tern" sammen med den amerikansk-danske gitaristen Billy Cross' Delta Cross Band. Selv om albumets sang «Costa del Sol» som er en satire over rike danske pensjonisters flukt til skattely ved den spanske sydkysten, ble en landeplage, røk Cross og Jørgensen kort etter uklar, og samarbeidet ble avbrutt. I januar 2006 ble "Tidens Tern" utvalgt til å inngå i Kulturministeriets kulturkanon under kategorien populærmusik. På 1990-tallet skiftet C.V. Jørgensen radikalt stil med albumet "Sjælland" (1994) hvor producer blandet Kasper Windings pop-sound med svevende, free jazz inspirerte messingblåsere. Det musikalske fokus ble flyttet fra et standardrock-format til en mere fri stil med vekt på atmosfære og stemning. Tekstene skiftet fra den ordrike, fortellende stil til stramme stemningsbilder. En stil, han fortsatte 8 år senere på sitt neste album "Fraklip fra det fjerne" (2002). C.V. Jørgensen har i sin karriere arbeidet sammen med en rekke av dansk rocks musikalske profiler, blant annet Ivan Horn, Tim Christensen, Aske Jacoby, Sanne Salomonsen, Gert Smedegaard og Niels Henriksen. På sensommeren 2009 vendte C.V Jørgensen for første gang i 7 år tilbake til scenen, med tre konserter under Århus Festuge. Lee Hae-chan. Lee Hae-chan (hangul: 이해찬, hanja: 李海瓚, født 10. juli 1952 i Cheongyang i Sør-Chungcheong) er en sørkoreansk politiker (Uri-partiet), og var blant annet landets statsminister mellom 2004 og 2006. Han var viseborgermester i Seoul i 1995. Han har vært medlem av nasjonalforsamlingen i fem perioder. Under president Kim Dae-jung tjenestegjorde han som utdanningsminister 1998–1999. I den anledning fikk han satt i gang en omfattende utdanningsreform, der en blant annet endret opptaksreglene til høyere utdanning, noe kritikerne mener gjorde at en heretter kunne komme inn ved bare å være god på ett fag. Når de jernbaneansattes fagforening sammen med undergrunnsbaneførerne gikk ut i streik 1. mars 2006 var han i Busan der han spilte golf sammen med lokale forretningsmenn. Dette ble ansett som en skandale og for mange et bevis på at han ikke tok jobben sin på alvor. 14. mars 2006 leverte Lee sin avskjedssøknad til president Roh Moo-hyun, som aksepterte den. Han beklaget oppførselen sin ifølge en talsmann. Sommerfugledalen. "Sommerfugledalen" er en diktsamling som består av 15 sonetter skrevet av den danske forfatteren Inger Christensen. Den kom ut i 1991. Samlingen er en såkalt sonettekrans. Den første linjen i hver sonett tilsvarer siste linje i den forrige. Den 15. sonetten (mestersonetten) er den første linjen i alle de foregåande 14 sonettene, i rett rekkefølge. "Sommerfugledalen" er tatt opp i den danske kulturkanonen. Og andre historier. "Og andre historier" er en novellesamling som består av 23 historier, skrevet av Klaus Rifbjerg og utgitt i 1964. "Og andre historier" er tatt opp i den danske kulturkanonen. Jan Möller. Jan Möller (født 17. september 1953 i Malmö) er en tidligere svensk fotballspiller og målvakt. Karriere. Möller spilte tilsammen 16 år for Malmö FF i løpet av 1970- og 1980-tallet (i to omganger). Han spilte finalen i Europa-cupen 1979 mot Nottingham Forest i München (tap 0–1). Han har også spilt for Helsingborgs IF, Bristol City, Toronto Blizzard og Trelleborgs FF. I 1979 ble han tildelt Guldbollen samtidig som han avsluttet karrieren i en alder av 40 år. Möller fikk tilsammen 17 kamper for Sveriges herrelandslag i fotball og var med til VM i fotball 1978 i Argentina som reserve for Ronnie Hellström. Hvem tror du at du er? "Hvem tror du at du er?" er en norsk dokumentarserie om slektsforskning som gikk på NRK1 våren 2011 og ble produsert av Monster Entertainment. Serien er basert på BBC-programmmet "Who Do You Think You Are?", som er blitt sendt i Storbritannia siden 2004. Redaktør for programmet er Birgitte Solberg, og genealogen var Tore H. Vigerust. Programmet hadde premiere 2. januar 2011 og hadde 817 000 seere. Serien ble kåret til beste dokumentar- eller faktaserie under Gullruten 2011. Lykke-Per (roman). "Lykke-Per" er en roman i åtte bind skrevet av den danske forfatteren Henrik Pontoppidan. Førsteutgavene kom ut i perioden 1898-1904. "Lykke-Per" er tatt opp i den danske kulturkanonen. Guess Who Is Here. "Guess Who Is Here" er et musikkalbum med Mostly Robinson, utgitt i 1997. I Can't Stop Loving You (Mostly Robinson-album). "I Can't Stop Loving You" er et musikkalbum med Mostly Robinson, utgitt i 1992. Roll Down the Highway. "Roll Down the Highway" er et musikkalbum med Mostly Robinson, utgitt i 1989. Dette er bandets debutalbum. EUs litteraturpris. EUs litteraturpris (engelsk: "European Union Prize for Literature") skal i 2009, 2010 og 2011 dele ut en pris til en forfatter i hvert av de 34 europeiske landene, som med medlem av EUs kulturprogram, inkludert søkerland og EØS-medlemmer. Carl Frode Tiller var blant den første gruppen av 12 prismottakere og fikk prisen for romanen Innsirkling (2007). Prisoverrekkelsen skjedde i Brussel 28. september 2009. Juryen for den norske tildelingen bestod av Bjarte Breiteig (Den norske Forfatterforening), Sindre Hovdenakk (Norsk kritikerlag) og Gina Winje (NORLA). Bak prisen står European Book-sellers Federation (EBF), European Writers' Council (EWC) og Federation of European Publishers (FEP). Weill Variations. "Weill Variations" er et musikkalbum med Music for a While, utgitt i oktober 2007. Dette er bandets debutalbum. Saddle Island (Sør-Orknøyene). Saddle Island er en øy beliggende i øygruppen Sør-Orknøyene i Sørishavet. Den er om lag tre kilometer lang og består av to topper som er nesten separert av en smal kanal med rullestein. Øya ligger ni kilometer nord for den vestlige enden av Laurie Island Saddle Island ble opdaget og kartlagt i 1823 av den britiske selfangeren James Weddell, som ga den navn etter sitt karakteristiske utseende. Nalanda. Ruinene etter universitetet i Nālandā Nālandā (devanagari: नालंदा) var navnet på det gamle senteret for høyere utdannelse i Bihar, sørøst for Patna i India, og var et buddhistisk universitet fra år 427 til 1197. Enkelte av dets bygninger ble konstruert av Mauryarikets konge Ashoka den store, og flere av dets klostre ble også beskyttet av Guptariket under kong Śakrāditya (Kumāragupta) og fremover. Deretter nøt det beskyttelse av Harshariket og til slutt Palariket. Komplekset var bygd av rød murstein, og dets ruiner opptar et område på 14 hektar. I sin gullperiode tiltrakk universitetet i Nālandā seg studerende og lærde ikke bare fra India, Tibet og Sentral-Asia, men også fra Kina, Persia og så langt vest som Hellas. Biblioteket i Nālandā inneholdt den mest berømte samling av buddhistiske tekster i sin tid. Det hadde tre bygninger som var ni etasjer høye: «Juvelenes sjø» ("Ratnasagara"), «juvelenes hav» ("Ratnodadhi") og «juvelenes fryd» ("Ratnarañjaka"). I året 1197 ble det rasert av tyrkiske muslimer under ledelse av Bakhtiyar Khalji. Boksamlingen ble sagt å omfatte flere hundre tusen bind, og skal ha brent i tre måneder etter at mamelukkene satte fyr på den, ødela klostrene og drev munkene på flukt. Hendelsen var sterkt medvirkende til buddhismens nedgang i India. For studerende av sanskrit og andre indoariske språk, gir denne kulturelle katastrofen en av forklaringene på hvorfor de indiske originaltekstene til så mange tibetanske og kinesiske oversettelser er gått tapt. I 2006 kunngjorde Singapore, Kina, India, Japan og andre land en plan om å restaurere og fornye det gamle lærestedet under navnet Nalanda International University. Nasjonalgalleriet (TV-program). Nasjonalgalleriet er et TV-program på NRK om visuell kultur. Programmet ledes av Helle Vaagland. Nasjonalgalleriet hadde premiere på NRK2 13. september 2010 som en del av Kulturstripa. 12 programmer ble sendt høsten 2010. 26 programmer er planlagt i 2011. Lena Videkull. Lena Videkull (født 9. desember 1962) er en svensk tidligere fotballspiller. Videkull er født i Stockholm, men flyttet til Lilla Edet. Hun debuterte i Lilla Edets IF som seksåring. Hun spilte også landhockey og tennis. Etter hvert konsentrerte hun seg om fotballen og flyttet etter hvert til Göta BK. Som 18-åring begynte hun i Trollhättans IF, og ble der i fire år. I 1984 ble hun toppscorer i serien (før Damallsvenskan, så med forskjellige serier der vinnerne møtes til sluttspill). Trollhättan kom til finalen mot Jitex BK. Videkull ble også kåret til «Årets Tjei», en forløper for Diamantbollen, det året. Som 22-åring ble Videkull tatt ut på det svenske landslaget, der hun gjorde i økende grad suksess. Kort tid etter skiftet hun lag til topplaget Öxabäck IF, og fikk suksess der. I EM i 1984 var Videkull med, og hun ble europamester på Sveriges første forsøk. Videkull scoret mange mål på landslaget. Videkull scoret også Sveriges mål i neste EM-finale, mot Norge, men det ble Sveriges første tap mot naboen i vest. Videkull byttet til Öxabäck IF, og ble i 1988 toppscorer i ligaen og dessuten seriemester. Hun ble igjen kåret til «Årets Tjei». På tross av at Videkull hadde blitt 26, var karrieren langt fra over. Hun byttet året etter til Malmö FF Dam, der hun scoret mange mål. I 1990 ble hun toppscorer med 21 mål, og året etter ble hun toppscorer igjen med 28 mål. Det året ble hun også seriemester med Malmö FF. Samme år var Videkull med på VM i 1991, der hun ble Sveriges toppscorer med 5 mål. Hun scoret både mot god og dårlig motstand, blant annet scoret hun mot USA i gruppespillet, og hun tok ledelsen i semifinalen mot Norge. Sverige tapte imidlertid begge kampene. På tross av Videkulls innsats, gikk det nedover med det svenske kvinnelandslaget, og Videkull var ikke markant igjen før i 1995. Da var hun med da Sverige tok sølvi EM og var automatisk kvalifisert til VM på hjemmebane. Der scoret hun bare ett mål i Sveriges relativt beskjedne innsats. Fram til Hanna Ljungberg gikk forbi henne den 5. mars 2008, var Lena Videkull og Pia Sundhage delt toppscorere på landslaget med 71 mål. I hjemlig serie vant Videkull Diamantbollen i 1993, og ble toppscorer. Hun ble også toppscorer i 1996 og 1997. Hele tiden for Malmö. Videkull regnes blant de beste kvinnelige fotballspillerne fra Sverige noensinne. Som trener har Videkull trent Malmö i 1999 til 2002, før hun tok en trenerhjobb i byrivalen Husie i 2004. Hun har også vært landslagstrener for U21-landslag. Caledonian MacBrayne. Caledonian MacBrayne (ofte forkortet Cal Mac; Caledonian Mac a' Bhriuthainn på skotsk-gælisk] er et offentlig eid skotsk ferjeselskap. Selskapet er hovedtransportør av passasjerer og kjøretøy mellom fastlandet og 22 av de største øyene på Skottlands vestkyst. Selskapet ble grunnlagt som «David Hutcheson & Co.» i 1851. Hovedkontoret ligger i Gourock, og selskapet har 29 fartøy i drift. Orcadas. Kart over Laurie Island med Orcadas-basen markert Orcadas er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Laurie Island i øygruppen Sør-Orknøyene. Den ligger 1500 kilometer fra den nærmeste havnebyen Ushuaia og 51 kilometer fra den britiske Signy Research Station. Ved Orcadas gjennomføres det forskning innen glasiologi, seismologi og meteorologi. Historie. På begynnelsen av 1900-tallet forsøkte en skotsk ekspedisjon under ledelse av William Speirs Bruce å trenge inn i Weddellhavet. Da de ikke lyktes å nå land, ble ekspedisjonen viet til å utforske Sør-Orknøyene. De bygde en steinhytte, «Omond House», på Laurie Island som utgangspunkt for sine utflukter. Hytta ble i 1904 overlevert til argentinske forskere, som siden da har benyttet basen kontinuerlig under navnet Orcadas. Dette er den første permanente forskningsstasjonen i Antarktis, og samtidig den eldste kontinuerlig opererte. I 1927 ble den første telegraf i Antarktis etablert ved Orcadas. Infrastruktur. Orcadas ligger på fjellgrunner i en høyde av fire moh., 170 meter fra sjøen. Stasjonen består av elleve bygninger med en samlet grunnflate på 2100 m² og har en kapasitet på 45 personer om sommeren og 14 om vinteren. Det årlige forbruket av drivstoff ligger rundt 200  liter, mens ferskvannsforbruket er på over én million liter. To årlige skipsanløp sikrer forsyninger til stasjonen, som også er tilgjengelig med fly i sommermånedene fra november til mars. MF «Bastø I». M/F «Bastø I» er en pendelferge i eie av rederiet Bastø Fosen som trafikkerer fergesambandet Moss-Horten. «Bastø I» har plass til ca. 550 passasjerer og 200 personbilekvivalenter. Taynikma. Taynikma er en dansk bokserie, som blander fantasy-roman og manga-inspirerte tegneseriesekvenser. Idéen og konseptet er utviklet av Merlin P. Mann og Jan Kjær. Serien består av ti bind, som alle slutter med en fire siders tegneskole. Første bind kom ut i oktober 2005 og foreløpig siste bind kom i mai 2007. Seriens utgiver er forlaget Phabel og er også kommet ut i Norge, Sverige, Finland, Island og nå også i England (Storbritannia) (der kun de 4 første bøkene selges nå) I 2007 vant serien Orla-prisen som årets beste tegneserie. I 2010 vant Taynikma Tegneskole av Jan Kjær Orla-Prisen. Forfatterne er i gang med en ny Taynikma-bok/serie. Think Too Much. "Think Too Much" er et musikkalbum med mylittlepony, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Eriskay. Eriskay (Skotsk-gælisk: Eirisgeidh), fra Norrønt «Eriks øy», er en øy i nordlige Skottland. Øya tilhører de ytre hebridene og ligger mellom South Uist og Barra. Det er veiforbindelse nordover til South Uist og ferjeforbindelse (ca. 40 min) sørover til Barra. Øya forbindes blant annet med Eriskayponni. Tv·2. tv·2 er et dansk pop/rock-band, dannet i 1981 i Århus og det er et av de mest kjente og suksessfylte danske band. I tillegg til en rekke konserter så har bandet også solgt sekssifret antall eksemplarer av sine utgivelser. Bandet har også blitt hedret ved en oppføring i Danmarks kulturkanon. Songs In A-Major EP. "Songs In A-Major EP" er en EP med mylittlepony, utgitt i 2007. Making Marks. "Making Marks" er et musikkalbum med mylittlepony. Albumet ble utgitt i Norge den 17. januar 2011 av plateselskapet Spoon Train. Mestervik. Mestervik er et tettbebygd sted i Balsfjord kommune i Troms, på østsiden av Malangen. Kommuneadministrasjonen i den forhenværende Malangen kommune lå her. I dag er det butikk, aldershjem og legesenter på stedet. Meistervik kapell ligger også her. Nærmest lykkelig. "Nærmest lykkelig" er et album med det danske bandet Tv·2 fra 1988. All tekst og musikk er av Steffen Brandt og albumet er blant gruppens mest populære med et salgstall på over 180 000 eksemplarer. Albumet ble i 2006 en del av Kulturministeriets musikk-kanon. Carlos Andrés Pérez. Carlos Andrés Pérez (født Carlos Andrés Pérez Rodríguez, 27. oktober 1922, død 25. desember 2010) var en venezuelansk politiker og president. Pérez satt som president for Venezuela i to perioder: mellom 1974 og 1979 og igjen fra 1989 til 1993. Hans første presidentskap var godt kjent på grunn av dens økonomiske og sosiale velstand takket være enorme inntekter fra petroleumseksport. Men hans andre periode var en videreføring av den økonomiske krisen i Venezuela på 1980-tallet, som førte til en rekke sosiale kriser, et folkelig opprør som førte til to kuppforsøk i 1992. I mai 1993 ble han den første venezuelanske presidenten som ble tvunget ut av president-kontoret av Høyesterett, etter at han ble anklaget for underslag på 250 millioner kroner som egentlig tilhørte en et skjønnsmessig fond. Etter mer enn to år med husarrest, ble Pérez frifunnet i september 1996. Carlos Andrés Pérez ble født på Hacienda La Argentina, på den venezuelanske-colombianske grensen, nær byen Rubio, Táchira-provinsen. Han var den ellevte av tolv barn fra en middelklassefamilie. Hans far, Antonio Pérez Lemus, var en colombiansk-født eier av kaffeplantasjer som opprinnelig var av spansk opphav og som emigrerte til Venezuela de siste årene av det 19. århundre. Hans mor, Julia Rodríguez, var datter av en prominent landeier fra byen Rubio som var barnebarn av flyktninger som hadde flyktet fra Venezuela til Andesfjellene og Colombia i kjølvannet av borgerkrigen som herjet Venezuela i 1860-årene. Pérez er utdannet ved María Inmaculada School i Rubio, som ble drevet av dominikanske munker. Hans barndom ble i stor grad tilbrakt mellom familiens hjem i byen, som var et hus i spansk kolonistil, og kaffeplantasjene eid av hans far og morfar. Han ble tidlig påvirket av sin bestefar som var en ivrig boksamler. Perez lese flere bøker allerede fra en tidlig alder, inkludert mange franske og spanske klassikere blant annet av Jules Verne og Alexandre Dumas. Da han ble eldre, ble han også mer politisk bevisst og han leste Voltaire, Jean Jacques Rousseau og Karl Marx. Hans dypt konservative foreldre hadde ikke kjennskap til at sønnen leste disse bøkene. I oktober 1945 gjennomførte en gruppe sivile og unge offiserer et kupp som styrtet regjeringen. Kuppet ble ledet av General Isaias Medina Angarita. I en alder av 23 år, ble Pérez utnevnt til den private sekretæren til juntaens president, Rómulo Betancourt, og han ble utnevnt til kabinett-sekretær i 1946. Men, i 1948, da det militære kupp ble satt til side, mot den demokratisk valgte regjeringen til Rómulo Gallegos. Pérez ble dermed tvunget til å reise i eksil. Blant annet reiste han til Cuba, Panama og Costa Rica, i et tiår. Han reiste imidlertid tilbake til Venezuela i all hemmelighet i 1952. Han ble fengslet ved ulike anledninger og tilbrakte totalt mer enn to år i fengsel. I Costa Rica, var han aktiv i diverse politiske sirkler med politiske flyktninger fra Venezuelas. Samtidig jobbet han som redaktør for avisen La República og han holdt nær kontakt med flere andre flyktninger som opponerte mot styret i Venezuela. I 1958, etter fallet til diktatoren Marcos Pérez Jiménez, returnerte Pérez tilbake til Venezuela. Han var innenriksminister og justisminister fra 1959 til 1964 og han gjorde seg bemerket som en tøff statsråd og skarpsindig politiker som klarte å nøytralisere små, forstyrrende og radikale grupper fra høyresiden og opprør fra venstre vingen opprør, sistnevnte var i stor grad påvirket og finansiert fra Cuba. Carlos Andrés Pérez døde av hjertestans mens han var innlagt på Mercy Hospital, Miami, Florida, den 25. desember 2010. The Fine Art of Doing Nothing. "The Fine Art of Doing Nothing" er et musikkalbum med NXP, utgitt i 1985. East End Park. East End Park er en fotballstadion i Dunfermline i Skottland og er hjemmebanen til fotballlaget Dunfermline Athletic. Banen ble tatt i bruk samme året som klubben ble stiftet. Tribunen på kortsiden mot sør ble åpnet 15. desember 1962. Tribunen mot nord ble oppgradert i 1997, og dagens hovedtribune, "Norrie McCathie" på vestsiden av banen med en kapasitet på 3 043 tilskuere ble åpnet i september 1998. Tribunen mot øst ble åpnet samme år. I 2003 ble det lagt kunstdekke på banen, men dette møtte så stor motstand fra spillere og ledere at det etter to sesonger ble lagt naturgress igjen. Cirkusrevyen. Cirkusrevyen er den største danske revy, og ligger på Dyrehavsbakken. Den ble grunnlagt i 1935 av skuespilleren Ludvig Brandstrup og hans venn Osvald Helmuth. Den unge Aage Stentoft ble Cirkusrevyens første akkompagnatør. Han ble engasjert straks etter sin ankomst til København fra Holbæk. Han kom til å skrive melodier til en rekke av de første års viser som «Molak molak mak mak mak», «Dit hjerte er i fare Andresen», «I den mellemste køje», «Degnens vise», «Schaldemose» og «Hen te' kommoden og tebavs igen». Sven Gyldmark. Sven Rudolf Sidenius Gyldmark (født 21. april 1904 i Søllerød, død 5. oktober 1981 i København) var en dansk komponist. Gyldmark var sønn av skuespiller Oscar Nielsen og den yngste i en søskenflokk på 4 brødre som alle ble musikere. Gyldmark startet sin karriere som stumfilmmusiker i "Gyldmark-trioen" i 1925 hvor han spilte sammen med 2 av sine brødre, Leonard og Hugo. I 1937 ble han kontaktet av Emil Reesen med henblikk på å komponere musikk til filmen "Plat eller krone". Etter dette komponerte han musikk til over 200 filmer frem til 1975. Blant hans filmsanger finner man blant annet «Du er min øjesten», «Der kommer altid en sporvogn og en pige til», «Jeg har min hest, jeg har min lasso», «Det er sommer, det er sol, og det er søndag». Sven Gyldmark er særlig kjent for sine slagere, men hans musikk ikke minst til de mer dystre og alvorlige filmer er verdt å legge merke til, som f.eks. i filmene "De røde enge" (1945), "Café Paradis" (1950), "Farlig Ungdom" (1953) og "Bundfald" (1957). For sistnvnte mottok han i 1958 en Bodil for beste filmmusikk. Han skrev musikk til ca. 100 revyviser. Sangene «Solitudevej» og «Er du dus med himlens fugle» er tatt opp i den danske kulturkanonen. Elga Olga Svendsen. Elga Olga Nancy Svendsen (Elga Olga) (14. april 1906 – 26. juli 1992) var en dansk skuespillerinne og sangerinne. Hun var datter av skuespillerparet Olga Svendsen og Holger Reenberg og var halvsøster til skuespilleren Jørgen Reenberg og fotograf og instruktør Annelise Reenberg. Hun debuterte i 1932 i en sommerrevy, og det var da også revyen som kom til at stå hennes hjerte nærmest gjennom hele karrieren. Blant de mange revyer hun deltok i kan nevnes; Holstebro Revyen, Randers Revyen og ikke minst et mangeårig engasjement i Cirkusrevyen, hvor hun i 1953 lanserte visen «Solitudevej», som raskt ble en landeplage. Elga Olga opptrådte likeledes på Casino, Betty Nansen Teatret, Fønix Teatret, Nørrebros Teater og Røde Kro Teater. Hun var gift to ganger, først med en skredder og derpå (i mere end 50 år) med en frisør og hadde datteren Jytte Elga Olga, der også er skuespillerinne. Kulturkanonen. «Solitudevej» er tatt opp i den danske kulturkanonen under populærmusikk. Kristiansand Suns. Kristiansand Suns, eller Kristiansand Baseballklubb, (stiftet 4. november 2006) er en norsk baseballklubb fra Kristiansand. Klubben er medlem av Norges Softball og Baseball Forbund, og deltok for første gang i NM i baseball i 2009. Klubben spiller hjemmekampene sine på Dønnestad Stadion i Kristiansand. Trener for laget er Andy Johnson. Alt du vil ha (Sie Gubba-album). "Alt du vil ha" er et musikkalbum med Sie Gubba. Albumet var egentlig planlagt og bli utgitt den 3. januar 2011, men ettersom at bandet deltar i MGP i Ørland den 15. januar med tittelsangen «Alt du vil ha» ble utgivelsesdatoen utsatt til den 17. januar. Dette er det første albumet med Håvard Soknes, Leif Arne Olaussen og Morten Hølås og den første på 11 år med Reidulf Wormdal. Ingvar Svahn. Ingvar Svahn (født 22. mai 1938 i Malmö, død 16. juni 2008) var en tidligere svensk fotballspiller. Svahn debuterte i Allsvenskan i 1957 for Malmö FF mot Helsingborgs IF og lagde i den forbindelse mål etter mindre en to minutter på landslagsmålvakten Kalle Svensson. Han var også med i kampen 19. august 1965 da Malmö FF slo Helsingborg hele 10–1 på bortebane – en av de mest målrike kampene i Allsvenskans historie. Han gjorde det tiende og siste målet i kampens 86. minutt. Han vant overraskende Guldbollen i 1967 då de fleste trodde att den skulle gå til Björn Nordqvist. Svahn gjorde sin debut for 9. august 1961 og fikk tilsammen 19 A-landskamper. Han lagdet to mål, som begge kom i debuten mot Finland. I 1968 blev han proff i den belgiske klubben Royal Daring, hvor han ble i to sesonger. Han returnerte deretter til MFF og avsluttet karrieren med seriegull i Allsvenskan 1970. Henry, hertug av Cumberland og Strathearn. Prins Henry, hertug av Cumberland og Strathearn (Henry Frederick; født; død 18. september 1790) var det sjette barnet av Fredrik Ludvig, prins av Wales og Augusta av Sachsen-Gotha. Blant hans storebrødre finner vi Georg III av Storbritannia Tidlig liv. HKH prins Henry blei født den 7. november 1745 i Leicester House i London. Fredrik Ludvig av Hannover, sønn av Georg II og Caroline av Ansbach, var hans far og Augusta av Sachsen-Gotha hans mor. Han blei døpt samme sted tjuetre dager senere. Kongelig hertugdømme. Den 22. oktober 1766, rett før hans tjueénårsdag blei prinsen gjort til hertug av Cumberland og Strathearn og jarl av Dublin. Kontroverser. Den 4. mars 1767 skal hertugen av Cumberland ha gifta seg med Olive Wilmot (senere fru Payne), en kvinne av folket, i en hemmelig seremoni. Forholdet skal ha resultert i et barn, Olivia Wilmot (1772–1832), men hertugens farskap blei aldri bevist og Olivia Wilmot blei beskyldt for å legge fram falske bevis. Olivia Wilmot, som var en landskapsmaler og forfatter, gifta seg med John Thomas Serres (1759–1825), og senere begynte hun å kalle seg prinsesse Olivia av Cumberland. I 1769 blei hertugen av Cumberland saksøkt av jarl Grosvenor for «kriminell samtale» (omtaler utroskap) etter at hertugen og Lady Grosvenor blei tatt på fersk gjerning. Lord Grosvenor blei gitt 10 000 pund i erstatning. Sammen med saksomkostninger utgjorde summen 13 000 pund (noe som i dag tilsvarer omtrent 13 millioner NOK). Den kongelige marine. I 1768, 22 år gammel, starta hertugen sin karriere i den kongelige marinen som sjøkadett og blei sendt til Korsika med HMS Venus. Han returnerte i september da skipet blei kalt tilbake etter den franske invasjonen av den korsikanske republikken. Han blei forfremma til kontreadmiral i 1769 og viseadmiral i 1770. Ekteskap. Hertugens ekteskap med den vanlige borgeren, Anne Horton (eller Houghton) (1743–1808) den 2. oktober 1771 forverra forholdet til kongen. Denne skandaløse ekteskapsinngåelsen leda til godtakelsen av Royal Marriages Act 1772, som forbød etterkommere av Georg II å gifte seg uten monarkens tillatelse. Anne var fra en adelig familie – datter av vicomte (seinere jarl av) Carhampton, og enke etter Christopher Horton av Catton Hall. Videre liv. I 1775 etablerte han Cumberland-flåten, som senere skulle bli hetende Royal Thames Yacht Club. Han blei forfremma til admiral i 1778, men hadde ingen kommanderende funksjon. Hertugen var også med på å gjøre Brighton (på den tid kalt Brighthelmstone) til et populært reisemål: han hadde først besøkt stedet i 1771 og i 1783 besøkte prinsen av Wales sin onkel der. Hertugen av Cumberland døde i London den 18. september 1790. Hans enke døde i 1808. Jelena Ovtsjinnikova. Jelena Valerijevna Ovtsjinnikova (russisk: Елена Валерьевна Овчинникова; født 17. juli 1982 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Ovtsjinnikova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Spania og Japan. De andre på laget var Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Maria Gromova, Anna Sjorina, Olga Kuzhela, Svetlana Romasjina, Elvira Khasjanova og Natalija Isjtsjenko. Olga Kuzjela. Olga Petrovna Kuzjela (russisk: Ольга Петровна Кужела; født 29. august 1985 i Leningrad) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Kuzjela ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Spania og Japan. De andre på laget var Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Marija Gromova, Anna Sjorina, Svetlana Romasjina, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasianova og Natalja Isjtsjenko. Live at Logen. "Live at Logen" er et musikkalbum med Nordic Tenors, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Christmas Special. "Christmas Special" er et musikkalbum med Nordic Tenors, utgitt i 2010. Abhira. Abhira (sanskrit: अभीर) eller Ahir, «fryktløs», er en hinduistisk kaste, som utgjør en undergruppe av Yādav. Etter at Yādav ble en ledende kaste sør for Nepal, i Dholpur og Bharatpur, India, ble endelsen "-eer" i navnet Aheer tilføyd ordet "Aya", slik at det førte til navneformen "Aiyar" og Iyer. Marija Gromova. Marija Igorevna Gromova (russisk: Мария Игоревна Громова; født 20. juli 1984 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Gromora ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Spania og Japan. De andre på laget var Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Olga Kuzhela, Anna Sjorina, Svetlana Romasjina, Jelena Ovtsjinnikova, Elvira Khasjanova og Natalija Isjtsjenko. Fire år senere, under Sommer-OL 2012 i London vant vant hun en ny olympisk gullmedalje. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Swang (dansedrama). Swang eller svang (hindi: स्वांग) eller saang (hindi: सांग) er en populær form for folkedansdrama i delstatene Rajasthan, Haryana, Uttar Pradesh og regionen Malwa i Madhya Pradesh i India. Swang kombinerer teater og mimikk ("nakal") med sang og dialog, og er dialogorientert snarere enn bevegelsesorientert. Religiøse tema eller folkeeventyr gjenskapes av en gruppe på 10-12 personer under åpen himmel omgitt av publikum. Grunnlaget for den nåværende formen for swang ble lagt av Kishan Lal Bhaat. Kvinner deltar ikke i swang, og deres roller i dramaene har tradisjonelt blitt spilt av menn. Kjendisbarnevakten. "Kjendisbarnevakten" er en norsk TV-serie som sendes på NRK og TV3. I programmet konkurrerer kjendiser om å være den beste barnevakten for fire barn i alderen syv til tolv år; barna tilbringer et døgn sammen med hver kjendis før de avgir sin dom. Første sesong ble sendt på NRK vinteren 2011 med premiere 3. januar 2011, mens andre sesong sendes på TV3 høsten 2012. TV-serien er produsert av Limelight Film og TV. Programleder var Kristin Zachariassen i første sesong og Håvard Lilleheie i andre sesong. Else Kåss Furuseth ble vinneren i første sesong. Konseptet ble i 2012 kjøpt opp av det amerikanske talkshowet "Dr. Phil". Andrea Fuentes. Andrea Fuentes (født 7. april 1983) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Fuentes vant to olympiske sølvmedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Sammen med Gemma Mengual kom hun på andreplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland. Fuentes var også med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Raquel Corral, Gemma Mengual, Thaïs Henríquez, Laura López, Gisela Morón, Irina Rodríguez og Paola Tirados. …Kan du låne bort en femmer? "...Kan du låne bort en femmer?" er et musikkalbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1975. Gemma Mengual. Gemma Mengual Civil (født 12. april 1977 i Barcelona) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Mengual vant to olympiske sølvmedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Sammen med Andrea Fuentes kom hun på andreplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland. Mengual var også med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Raquel Corral, Andrea Fuentes, Thaïs Henríquez, Laura López, Gisela Morón, Irina Rodríguez og Paola Tirados. Som… en lekend vind. "Som... en lekend vind" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1970. Hitra Fotballklubb. Hitra Fotballklubb (stiftet i 1987) er en fotballklubb på Hitra i Sør-Trøndelag. I sesongen 2011 spiller laget i 5. divisjon fotball for herrer, avdeling 3. Thaïs Henríquez. Thaïs Henríquez Torres (født 29. oktober 1982 i Las Palmas) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Henríquez vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Raquel Corral, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Laura López, Gisela Morón, Irina Rodríguez og Paola Tirados. Irina Rodríguez. Irina Rodríguez Álvarez (født 16. september 1977 i Barcelona) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Rodríguez vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Raquel Corral, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Laura López, Gisela Morón, Thaïs Henríquez og Paola Tirados. Gilead. Gilead (hebraisk, "Gilʻad", i betydningen "Vitnebyrdets røys") er et større fjellrikt område øst for Jordanelven i dagens Jordan. I utgangspunktet sikter det til landområdet nord og sør for Jabbok. I Bibelen blir imidlertid navnet brukt om hele det israelittiske området øst for Jordanelven, som omfattet Gad, Ruben og halve Manasse stamme. På arameisk er det også referert til som "Yegar-Sahadutha", som har den samme meningen som på hebraisk grunnet dens bergrike karakter. I den norske oversettelsen i "Første mosebok" kalles det for «Gilead-fjellet». Gilead befant seg mellom elvene Arnon og Jarmuk, og mellom områdene Basan og Moab. Dette var et skogkledd område som var velegnet for fehold. Den handelsveien som kalles Kongeveien gikk fra nord til sør i landområdet. Ifølge "Første mosebok" 31:47-48 møttes Jakob og Laban der og inngikk en avtale. Det står at de kalte stedet Galed, som betyr «vitnesbyrdets røys». Gisela Morón. Gisela Morón Rovira (født 25. januar 1976 i Barcelona) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Morón vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Raquel Corral, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Laura López, Irina Rodríguez, Thaïs Henríquez og Paola Tirados. Strategi 31. Demonstranter skrev 31 på hendene sine i støtte til paragraf 31 i Russlands lov 31. mai 2010. Demonstranter og politi under demonstrasjonen 31. juli 2009. Strategi 31 (russisk: Стратегия-31) er navnet på en demonstrasjon som holdes på Triumfplassen i Moskva den 31. i månedene som har det antall dager. Demonstrasjonene holdes i støtte til paragraf 31 i Russlands grunnlov, som sier at det er lov å holde fredelige demonstrasjoner i Russland. Demonstrasjonene startet 31. juli 2009, og ble ledet av Eduard Limonov, en av lederne for opposisjonskoalisjonen Det andre Russland. De har aldri fått tillatelse til å demonstrere, fordi plassen skulle brukes til andre ting. Alba María Cabello. Alba María Cabello Rodilla (født 30. april 1986 i Madrid) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Cabello vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Gisela Morón, Raquel Corral, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Laura López, Irina Rodríguez, Thaïs Henríquez og Paola Tirados. Paola Tirados. Paola Tirados Sánchez (født 14. januar 1980 i Las Palmas) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Tirados vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Raquel Corral, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Laura López, Gisela Morón, Irina Rodríguez og Thaïs Henríquez. Basan. Basan (hebraisk:, "ha-Bashan", «Jordens lys», i betydningen «mykt, fruktbart land») er et bibelsk navn på landområde øst for Jordanelven. Det er beskrevet som å befinne seg mellom Hermonfjellet i nord, fjellområdet Hauran (Jabal al-Duruz) i øst, Gilead i sør og høydedragene på østsiden av Genesaretsjøen i vest. Basan omtales ofte i Bibelen som et fruktbart landområde hvor det blant annet ble holdt kveg. Fra Basan kom det greske navnet "Batanaea", på moderne arabisk "El-Bottein", det sistenevnte inkluderte kun dens sørlige del. Oldtidens Basan dekket de romerske provinsene Gaulonitis, Trachonitis, Auranitis, Batanaea, og Ituraea. Stedet ble først omtalt "Første Mosebok" hvor det er sagt at Kedor-Laomer, konge av Elam, kom med sine forbundsfeller og beseiret en rekke semittiske og ikke-jødiske folkestammer ved Asjterot-Karnajim, hvor Og, en mytologisk konge av Basan, hadde sitt bosted. På den tiden israelittene gikk inn i Kanaan som det lovede land kom Og mot dem, men de beseiret «ham og sønnene hans og hele hæren hans. Ingen overlevende ble igjen.» Dette landet Basan gikk fra Gilead i sør til Hermon i nord, og fra Jordanelven i vest til Salka i øst. Sammen med halvparten av Gilead ble det gitt til Manasses stamme. En av byene var Golan og ble en tilfluktsby. Kort tid etter at landområdet ble erobret av israelittene ble navnet Gilead gitt til hele landet bortenfor Jordanelven. Argob i Basan var et av kong Salomos embetsdistrikter. Hasael av Aram-Damaskus nord for Israel erobret byene i Basan, men ble snart gjenerobret av Joasj av Israel som beseiret syrerne i tre slag. Fra denne tiden forsvinner Basan bortimot fra historien, bortsett fra det nevnes at det var villkveg på dets fruktbare beitemarker, eiketrærne i dens skoger, skjønnheten i dens vidstrakte sletter, og den ulendte verdighet i dens fjell. Raquel Corral. Raquel Corral Aznar (født 1. desember 1980 i Madrid) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Corral vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Paola Tirados, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Laura López, Gisela Morón, Irina Rodríguez og Thaïs Henríquez. Laura López. Laura López Valle (født 24. april 1988 i Valladolid) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. López vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det spanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Alba María Cabello, Paola Tirados, Gemma Mengual, Andrea Fuentes, Raquel Corral, Gisela Morón, Irina Rodríguez og Thaïs Henríquez. Svømming under Sommer-OL 1912 – 100 meter fri damer. Fanny Durack (t.v) og Mina Wylie, gull- og sølvmedaljevinnere Øvelsen 100 meter fri damer ved Sommer-OL 1912 fant sted mellom 8. og 12. juli i Djurgårdsbrunnsviken. Det var første gang det var øvelser for damer på svømmeprogrammet i OL. Aagot Normann representerte Norge i øvelsen. 27 svømmere fra 8 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i sekunder) før Sommer-OL 1912. Belle Moore som svømte i første heat satte den første olympiske rekord med 1.29,8 minutter. I det andre heatet Daisy Curwen forbedret rekorden med 1.23,6 minutter. I det fjerde heatet satte Fanny Durack ny verdensrekord med 1.19,8 minutter. Kvartfinaler. De to beste i hvert heat gikk videre til semifinaler i tillegg til den svømmeren ellers med beste tid. Semifinaler. De to første svømmerne i hvert semifinale og de øvrige 2 med de beste tidene gikk videre til finalen. Semifinale 2. Curwen måtte fjerne blindtarmen og mistet muligheten til å svømme finalen. Rosenberg gikk videre til finalen i stedet for. Argyroploce concretana. Rustprydvikler ("Argyroploce concretana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-17 millimeter), kontrastrikt tegnet vikler. Forvingens grunnfarge er mørkbrun, i den indre delen er det et bredt, gråhvitt tverrbånd som har en eller flere mørke striper i midten. Lenger ute i vingen er det et uregelmessig tverrbånd i hvitt og oker. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven og vertsplanten til denne forholdsvis sjeldne, nordlige arten er ukjente. Utbredelse. Den er kjent fra Romania, Tsjekkia, Tyskland, Fennoskandia og det nordvestlige Russland i Europa. Eller sforekommer den i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den kjent fra Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. Raquel Rastenni. Raquel Rastenni, født Anna Rachel Rastén, (født 21. august 1915, død 17. august 1998) var en populær dansk slagersangerinne. Hennes bestselgende plateinnspilling var «Hele ugen alene» (1953) som solgte over eksemplarer. Hun var den første danske kunstner som oppnådde å få en gullplate for en million solgte grammofonplater. Etter at hun kvalifiserte seg til å representere Danmark ved Eurovision Song Contest i 1958, deltok hun der og sang «Jeg rev et blad ud af min dagbog». Hun ble nummer åtte. Hun deltok én gang til i Dansk Melodi Grand Prix, hvor hun sang duett med Grethe Sønck i sangen «Hjemme hos os». Sangen «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» sunget av Rastenni er tatt opp i den danske kulturkanonen. Poul Reichhardt. Poul David Reichhardt (født 2. februar 1913, død 31. oktober 1985) var en dansk skuespiller. Gift med skuespiller Charlotte Ernst. Reichhardt var ansatt ved Det Kongelige Teater i flere år. Han hadde også roller i TV-serier og filmer. Sangen «Er du dus med himlens fugle» som Reichardt fremførte i filmen "Vagabonderne på Bakkegården" fra 1958 er tatt opp i den danske kulturkanonen. Argyroploce lediana. Finnmarksprydvikler ("Argyroploce lediana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), rødbrunt spraglete vikler. Forvingen har en trekantet, hvit flekk nær spissen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg på finnmarkspors ("Rhododendron tomentosum") og arten finnes på myrer og i barskog der næringsplanten vokser. Finnmarksporsens utbredelse kan forklare artens tilsynelatende litt merkelige (tatt i betraktning at den finnes langt sørover i Europa) utbredelse i Norge. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, unntatt de vestligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra Finnmark, der den imidlertid ser ut til å være utbredt over det meste av fylket. Saho Harada. Saho Harada (født 5. november 1982 i Tokyo) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Harada vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Kanako Kitao, Emiko Suzuki, Miya Tachibana, Miho Takeda, Juri Tatsumi og Yoko Yoneda. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje i synkronsvømming. Sammen med Emiko Suzuki kom hun på tredjeplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland og Andrea Fuentes / Gemma Mengual fra Spania. Charles Reynolds. Charles Raymond Reynolds (født 9. september 1932 i Toledo, Ohio, døde 4. november 2010) var en bak kulissene-magiker som var involvert i nesten alle elementer av magi og produksjons-oppfinnings-illusjoner. Han tok hovedfag i teater ved University of Michigan, og han tok også sin mastergrad ved dette universitetet. Han hadde en rekke jobber innen media og journalistikk. Han møtte tryllekunstneren Doug Henning mens han skrev en artikkel om magi, og Doug Henning leide ham som konsulent. Han var sjefskonsulent i magi for Henning og hans populære nett-TV trylle-show, som gikk fra 1975 og nesten et tiår fremover. Han gjorde enkelte andre arbeider sammen med Henning, deriblant TV-serien Merlin. Han oppfant to forskjellige måter å gjøre at en elefant forsvinner i løse luften, og han gjorde at en hest med rytter forsvant. Han produserte og regisserte flere produksjoner over hele verden og i ulike media-live show, film og fjernsyn, han skrev mange artikler angående magi, og han underviste også ved Smithsonian. Han døde av leverkreft i en alder av 78 år i sitt eget hjem i Greenwich Village. Han etterlot seg dermed sin kone Regina. Emiko Suzuki. Emiko Suzuki (født 18. november 1981) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Suzuki tok sølv i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Kanako Kitao, Saho Harada, Miya Tachibana, Miho Takeda, Juri Tatsumi og Yoko Yoneda. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje i synkronsvømming. Sammen med Saho Harada kom hun på tredjeplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland og Andrea Fuentes / Gemma Mengual fra Spania. Argyroploce dalecarliana. Vintergrønnprydvikler ("Argyroploce externa") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), kontrastrikt tegnet vikler. Forvingen er avrundet og spraglet i rødbrunt og svart med spredte, små, sølvfargede flekker. Nær vingespissen er det en snøhvit, oval flekk, og det er også en trekantet, hvit flekk med forvingens bakhjørne. Bakvingen er brun. Levevis. Larven lever på vintergrønn ("Pyrola" spp.). Utbredelse. Den finnes i Mellom- og Nord-Europa fra Frankrike og nordover, men ser ut til å mangle i den østlige delen. Den forekommer også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Drammens Turnforening. Drammens Turnforening (stiftet 4. oktober 1857) er Norges tredje eldste idrettslag, bare Oslo Turn og Arendal Turnforening er eldre. Foreningen har om lag 1000 aktive utøvere innen apparat- og troppsturn. I tidlige tider hadde Drammen Turn også avdeling for friidrett. De olympiske mestrene Ferdinand Bie og Frithjof Olsen representerte klubben. Drammens Turnforening har turnhall og grophall på Marienlyst i Drammen. Argyroploce roseomaculana. Rosenprydvikler ("Argyroploce roseomaculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-18 millimeter), kontrastrikt tegnet vikler som kan kjennes (i alle fall hos ferske eksemplarer) på den rosa fargen i forvingens lyse tverrbånd. Forvingens grunnfarge er lysgrå, i den indre delen er det to sjokoladebrune siksak-tverrbånd. Utenfor det ytterste av disse er det er bredt, skrått, litt uregelmessig, blekrosa tverrbånd. Vingespissen er mørkbrun. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg under en ombrettet bladkant på vintergrønn ("Pyrola" spp.), i likhet med den beslektede arten vintergrønnprydvikler. Utbredelse. Den er utbredt i Europa bortsett fra de vestlige og sørøstlige delene, og også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt over hele landet bortsett fra på Vestlandet. Bhāsa. Bhasa's dramaer er fortsatt populære. Her vises en fremstilling av "Ravana" i dramaet "Abhiṣeka Nataka" Bhāsa var en indisk dramaforfatter som sannsynligvis levde mellom det første århundre f.Kr. og det fjerde århundre e.Kr. Basert på språket som Bhāsa brukte, er det også mulig å tidfeste han til det 5. århundre f.Kr. Vi vet lite om han, men han omtales allerede av Kālidāsa i hans første drama "Malavikagnimitram". Dramaene til Bhāsa var i mange århundrer ansett som gått tapt. Han var bare kjent gjennom omtale av andre, deriblant i det lyriske verket "Kavyamimamsa", som ble skrevet av Rajashekhara mellom 880 og 920 e.Kr. Rajashekhara tilskrev Bhāsa verket "Svapnavāsavadatta". I 1912 oppdaget Ganapati Sastri 13 sanskritdramaer i Trivandrum, som hadde blitt benyttet i Koodiyattam-dramaer. Ingen av dem hadde noe forfatternavn, men et av dramaene var nettopp "Svapnavāsavadatta". Ved å sammenligne håndskriften, ble alle dramaene tilskrevet Bhāsa. Lisa Thomasson. Lisa Thomasson (Lisa Cecilia Thomasson-Bosiö) (født 1878, død 1932), kjent som "Lapp-Lisa" eller "Nattergalen fra Oviken", var en svensk prestefrue og sangerske. Hennes samiske opphav gav henne tilnavnet "Lapp-Lisa", et navn hun opptrådte under fram til 1902, da hun 24 år gammel avbrøt sin sangkarriere. Ett 10-talls år senere tok Anna-Lisa Öst også dette navnet. Lisa Thomasson var datter av en renholder av sameslekt. Hennes mest kjente vise, "Lappflickan", ble skrevet av lærarinnen Augusta Amalia Wilén omkring 1897. Musikklæreren Fredrik Hedström fra Gävle oppdaget hennes sangtalent, og turnerte med henne rundt om i Sveriges bedehus og kapeller med Lisa på sitar og seg selv på orgel. Den kjente fotografen Nils Thomasson var Lisas yngre bror. De første versene av "Lappflickan". "bland grönskande furor där ligger mitt tjäll", "där växte jag opp, likt en lilja i knopp". "Där lärde jag blicka mot himmelen opp". "Det tjället var ringa, dess dörr var så låg", "men aldrig en kärare boning jag såg". "Jag var arm uppå guld, men min Gud var mig huld", "jag kände ej världen, dess synd och dess skuld." Ytre Alsåker kraftverk. Ytre Alsåker kraftverk er et vannkraftverk i Ullensvang kommune i Hordaland. Kraftverket utnytter et fall på 214 meter i Alsåkerelven. Kraftverket ble åpnet i 2008 og er et elvekraftverk. Installert effekt er 6 MW og kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 19,4 GWh. Anlegget er eid og drives av Småkraft AS sammen med lokale grunneiere. Kraftstasjonsbygget er tegnet av Arkitekt Kahrs. 2. divisjon ishockey for herrer. 2. divisjon ishockey for herrer er den tredje nivået i ishockey i Norge etter GET-ligaen og 1. divisjon. Opprykk. Det er ikke mulig å rykke direkte opp til 1. divisjon ut fra resultater i 2. divisjon. Men med et godt ligaresultat vil det være gode muligheter for «opprykk» ved søknad om 1. divisjonsspill. Lagene. Lokomotiv Fana Gjøvik Skedsmo Grüner 2, Prinsdalen Ski Kråkene Haugesund Drop Dead Diva. Drop Dead Diva er en amerikansk tv-serie som er sendt på Lifetime siden 12. juli 2009. Serien er juridisk komedie/drama produsert i tre sesonger. Plot. Serien omhandler en blond og aspirerende modell, Debbie (Deb) Dobkins (spilt av Brooke D'Orsay i piloten og i flashbacks), som blir drept i en bilulykke. Når sjelen hennes går inn porten til Himmelen, finner hun ut at hun er erklært en selvsentrert "null " (som betyr at hun har ikke har gjort noen gode gjerninger og heller ikke noen dårlige gjerninger på sin tid på jorden, hun er rett og slett overfladisk) av port-vakten, Fred. Som følge av å ikke like det hun hører, presser hun på en retur knapp for å returnere til sin tidligere kropp, og håper å komme tilbake til Jorden. Deb får sitt ønsker, bortsett fra å bli brakt tilbake til livet i kroppen til en nylig avdød, intelligent, overvektig advokat ved navn Jane Bingum. Opprinnelig forferdet, Deb  – i sin nye menneskelig form – oppdager hun betydningen av indre skjønnhet og hun finner muligheten til å sjonglere juridiske saker, med hjelp fra sin tidligere assistent Terri, mens hun prøver å bli sammen med hennes fortsatt, sorg kjæreste, Grayson Kent, som nettopp begynte i Janes advokatfirma. Samtidig, begynner Deb å gjenoppdage fortiden hennes mens hun lærer mer om henne arvet kroppens nåværende liv, og hvordan Jane ble behandlet da hun var i live. I tillegg til Fred (som ble degradert til skytsengel og fikk i oppdrag å passe over henne ved advokatfirma), kun Debs mangeårige dødelige venn Stacy vet Jane's sanne identitet. August Vilhelm, sønn av Fredrik Vilhelm I. Prins August Vilhelm av Preussen (født 1722, død 1758) var den andre sønnen til Fredrik Vilhelm I av Preussen og bror av Fredrik den store. Hen deltok i de schlesiske krigene og i sjuårskrigens første felttog. Ved tilbaketoget fra Böhmen etter nederlaget ved Kolin innehadde han befalet over en del av hæren. De ulykker som da rammet prøysserne var noe som han fikk skylden for, og broren Fredrik den store fratok ham hans stilling. August Vilhelm ble i 1742 gift med hertuginnen Lovisa Amalia av Braunschweig-Wolfenbüttel og ble far til fire barn, blant annet Fredrik Vilhelm II av Preussen og Vilhelmina av Preussen. Mesjastelen. Mesjastelen (på 1800-tallet omtalt som «Moabittsteinen») er en svart basaltstein som har en inskripsjon fra 800-tallet f.Kr. av herskeren Mesja fra Moab. Inskripsjonen ble satt opp en gang rundt 840 f.Kr. som en minnestein over Mesjas seirer over «Omri konge av Israel» og dennes sønn, som hadde undertrykket Moab. Steinen har den tidligste kjente referansen til det hellige hebraiske navnet for Gud – YHWH – og er også kjent for den mest omfattende inskripsjon som noen gang er avdekket som referer til oldtidens Israel, «Huset Omri». Den franske forskeren André Lemaire har rekonstruert en del av linje 31 som «Huset David». Steinen er 124 cm høy og 71 cm bred og dyp, og avrundet på toppen. Den ble oppdaget på stedet for oldtidens Dibon, i dag Dhiban i Jordan, i august 1868 av prost Frederick Augustus Klein (1827–1903), en tysk misjonær. De lokale landsbyboerne ødela steinen på grunn av en strid om eierskapet, men et avtrykk i papier-mâché hadde blitt gjort av Charles Simon Clermont-Ganneau, og de fleste av fragmentene ble senere reddet og satt sammen igjen. Stelen er i dag bevart på Louvre i Paris. Viktighet. Avbildning som viser inskripsjonen og steinens fragmentariske status. Inskripsjonen har sterk overensstemmelse med de historiske hendelser som er nedtegnet i "Bibelen". Hendelser, navn og steder nevnt på Mesjastelen tilsvarer til de som er nevnt i Bibelen. Eksempelvis, Mesja er nedtegnet som konge av Moab i: «Mesja, kongen i Moab, hadde mye småfe. Han pleide å betale Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer i skatt». Kemosj er nevnt tallrike steder i Bibelen som den nasjonale guden til Moab (; og videre). Styret til Omri, konge av Israel, er nedtegnet i og inskripsjonen nedtegner også mange steder og områder (Nebo, Gad, etc) som også opptrer i Bibelen. Til sist nevner et opprør gjort av Mesja mot Israel hvor sistnevnte svarte med å inngå allianse med Judea og Edom for å slå ned opprøret: «Mesja, kongen i Moab, hadde mye småfe. Han pleide å betale Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer i skatt. Men da Akab døde, rev kongen i Moab seg løs fra Israels-kongen. Straks drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.» En del forskere har argumentert for at en uoverensstemmelse eksisterer mellom Mesjastelen og Bibelen angående tidspunktet for opprøret. Argumentet hviler på antagelsen at den følgende seksjonen i inskripsjonen nødvendigvis referer til Omris sønn Akab: «Jeg er Mesja, sønn av Kemosj[-yat], konge av Moab, dibonittene. Min far styrte over Moab i trett år, og jeg styrte etter min far. Og jeg bygde dette høystedet for Kemosj i festningen, et høysted for frelse ettersom han reddet meg fra alle kongene, og fordi viste meg ulykken av alle mine fiender. Omri var konge av Israel, og han undertrykte Moab i mange dager da Kemosj var sint på sitt land. Og hans sønn erstattet ham; og han sa også, ‘Jeg vil også undertrykke Moab’. I mine dager snakket han således. Men jeg var seierrik over ham og hans hus». Med andre ord strides forskerne om inskripsjonen indikerer at Mesjas opprør skjedde under styret til Omris sønn Akab. Ettersom Bibelen forteller at opprøret skjedde under Joram (sønnesønn av Omri), og at de to tekstene er ikke overensstemmende. Imidlertid har andre forskere pekt på at inskripsjonen ikke nødvendigvis referer til Omris sønn Akab. Ordet «sønn» referer på moderne språk som norsk eller engelsk til et guttebarn i forhold til sine foreldre, men i oldtidens Midtøsten ble ordet vanligvis benyttet om en mannlig etterkommer. Følgelig var «sønn av Omri» en vanlig betegnelse for en hvilken som helt etterkommer av Omri og kunne ha blitt benyttet for å referere til Joram. Ved å anta at «sønn» betyr «etterkommer», er fortolkningen konsistent med det vanlig bruken av språket i oldtidens Midtøsten, er Mesjastelen og Bibelen i overensstemmelse. Rekonstruksjon av [D]VDH. I 1994, etter å ha undersøkt både Mesjastelen og papiravtrykket ved Louvre kunne den franske forskeren André Lemaire rapportere at linje 31 av Mesjastelen hadde frasen «Davids hus». Lemaire hadde kommet opp med den ene ødelagte bokstaven, den første «D» i [D]VDH, hvilket ga «[D]avid» og rekonstruerte meningen. Den fullstendige setningen i den siste del av linje 31 kunne således bli lest, «Som for Horonen, som levde i det huset til [D]avid», וחורננ. ישב. בה. בת[ד]וד. (Hakeparenteser [] henviser til bokstaver eller ord som er lagt til etter at bokstavene ble ødelagt eller hvor det fragmenter som fortsatt savnes.) De fleste forskere mener at ingen andre bokstaver vil gi noen mening. Etter et helt år var det kun en annen forsker, Baruch Margalit, som forsøkte å rekonstruere en mening med en annen bokstav, «m», sammen med flere andre bokstaver på plassene etter denne, og som skal ha gitt meningen: «Nå Horoneyn var okkupert ved slutten av [min for]gjenger[s styre] av [edom]ittene». Margalits forsøk har ikke skaffet større støtte i forskningsutgivelsene. I 2001 rapporterte en annen fransk forsker, Pierre Bordreuil, at han og noen få andre forskere ikke var i stand til å bekrefte Margalits lesning av de manglende bokstavene. Om Lemaire er rett er det da to tidligere referanser til David av Israels dynasti, et på Mesjastelen (midten av 800-tallet f.Kr.) og den andre på Tel Dan-stelen (midten av 800- til midten av 700-tallet f.Kr. I 1998 oversatte en annen forsker, Anson Rainey, en gåtefull frase på kun to ord i linje 12. Han tolket אראל. דודה som ytterligere en referanse til David. Tekstlinjen lyder: «Jeg (det vil si Mesja) bar derfra (byen Atarot) "ariel" for dets "DVDH" og jeg trakk det foran Kemosj i Qerioit». Meningen av både «ariel» og «DWDH» er uklar. «Ariel» kan etymologisk var avledet fra enten «guds løve» eller «alter-arne»; «DWDH» betyr bokstavelig «deres avholdte», men kan også bety «deres David». Objektet som Mesja tok fra den israelittiske byen kan derfor være «løvefiguren av deres avholdte (gud)», underforstått «ariel» som en kultisk løve tilknyttet «den avholdte» guden i Atarot; eller, ved å følge Raineys lesning, «Davidiske alter-arne.» Identifikasjonen med David i Mesjastelen har forblitt kontroversiell. Det stammer delvis fra den fragmentariske forfatningen av linje 31 og delvis til en tendens siden 1990-tallet hovedsakelig blant europeiske forskere å stille spørsmål ved eller avviste historiske påliteligheten i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente); se artikkel Københavnerskolen (teologi). I Europa har P. R. Davies, Thomas L. Thompson, og Niels P. Lemche vist tendens til å avvise Bibelen som pålitelig historisk kilde i kontrast til europeiske forskere som André Lemaire, K. A. Kitchen og Jens Bruun Kofoed. Mange forskere lener seg i den ene eller den andre retningen, men forholder seg hovedsakelig i et mellomsjikt. Generelt har nordamerikanske og israelske forskere tendert til å være mer villig til akseptere identifikasjonen av den bibeleske kong David av Israel med teksten i Mesjastelen, særlig ettersom frasen som er oversatt som «Davids hus» er klart leselig på Tel Dan-stelen (der denne frasen i linje 9 opptrer som en parallell til «konge av Israel» i den forgående linje). Kontroversen over hvorvidt inskripsjoner fra oldtiden kan bekrefte eksistensen av den bibelske kong David fokuserer vanligvis mindre på Mesjastelen og setter større lit til Tel Dan-stelen, men resultatet blir det samme: den bibelske David er blitt bekreftet utenfor Bibelen selv. Funnet av stelen. I sin rapport som ble utgitt i 1888 beskrev Charles Montagu Doughty at han ble fortalt at sjeiken av Kerek, Mohammed Mejelly, hadde solgt steinen til «frankerne» i Jerusalem og at Beni Haneydy, den beduinstammen som eide landet Dibon, hadde kommet til Mejeely for å kreve en andel av salget. Da de nektet angrep stammen den kristne gruppen som transporterte steinen til Jerusalem, drepte fem i følget og mistet tre av sine egne menn. De tok steinen tilbake til sitt eget område. Doughty ble også fortalt at frankerne sendte førti pund i kompensasjon for de fem mennene som var blitt drept. Seks år senere fortalte prost og fortidsminneforskeren A. H. Sayce til den franske konsulatet i Jerusalem at han hadde hørt av prost F. Kleins oppdagelse og, et år senere, ble deres "dragonmann" (orientalsk tolk eller fører) Clemont-Ganneau sendt Selim el-Qari avsted for å klemme på og tilby 375 pund for steinen. Beklageligvis hadde allerede blitt inngått en avtale med prøysserne om å selge stein for åtti pund. Da guvernøren av Nablus hørte om steinens økte verdi truet han å ta steinen selv. Framfor å få ingenting for steinen varmet stammen opp steinen og knuste den ved å helle kaldt vann over den. De ulike bitene gikk til forskjellige familier som la dem i sine kornmagasiner for å «fungere som trolldom for å beskytte kornet fra sykdommer». Oversettelse. I den opprinnelige teksten går en del ord fra den ene linjen og til den neste. Der hvor det er mulig vil denne uautoriserte oversettelsen reflektere dette. Klammeparenteser indikerer rekonstruert tekst, og punktum representerer manglende og ikke rekonstruert tekst, eller omstridte deler. Svømming under Sommer-OL 1912 – 100 meter fri herrer. __TOC__ Øvelsen 100 meter fri herrer ved Sommer-OL 1912 fant sted mellom lørdag 6. og onsdag 10. juli i Djurgårdsbrunnsviken. Det var tredje gangen øvelsen var på programmet da den ikke var med under lekene i 1900. John Johnsen representerte Norge under øvelsen. Han kom ikke videre fra de innledende forsøksheatene. 34 svømmere fra 12 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i sekunder) før Sommer-OL 1912. "(*)" 100 yards (= 91,44 m) I det fjerde heatet satte Perry McGillivray ny olympisk rekord med 1.04.8 minutter. I det femte heatet forbedret Duke Kahanamoku den olympiske rekord til 1.02.6 minutter. Til slutt forbedret Duke Kahanamoku den olympiske rekorden til 1.02.4 minutter i det tredje semifinale heatet. Forsøksheat. De raskeste to fra hvert heat gikk videre. Uavgjort om andreplassen i det syvende heatet resulterte i at begge svømmerne gikk videre. I tillegg gikk den svømmeren som ellers hadde den beste tiden til kvartfinalene. Kvartfinaler. Igjen gikk de to beste i hvert heat videre og den svømmeren ellers med best tid. Fire svømmere som var kvalifisert deltok ikke i kvartfinaleheatene, og en femte (Massa) møtte ikke opp på grunn av en misforståelse. Massa fikk seinere lov til å delta i semifinalene. Semifinaler. Det oppstod mer forvirring rundt semifinalene. De amerikanske svømmerne uteble fra den tredje runden fordi de trodde at den andre runden hadde vært semifinalene. Dette førte til at semifinalene mer eller mindre ble rene walkovers, da den første bare hadde tre svømmere og den andre bare en. Siden de to beste svømmerne i hvert heat og den raskeste svømmeren på tredje plass gikk videre viste alle 4 på forhånd at de ville komme til finalen. Longworth svømte i første heat, til tross for at han led av det som den offisielle rapporten omtalte som "pussdannelse i hodet". Juryen for svømmeøvelsene hadde et møte og bestemte at det skulle svømmes et tredje heat med spesielle regler. Dersom vinneren av ekstraheatet slo tiden til svømmeren med den tredje beste tiden i det første heatet (1.06.2, en god tid, men som alle de tre amerikanerne hadde gått under i kvarterfinalene), vile han og den som kom på andre plass gå videre til finalen. Hvis tiden ikke var bedre vil ingen fra det tredje heatet gå videre. Massa, som ved misforståelse ikke hadde møtt opp til kvartfiuartene fikk også lov til å delta i den ekstra semifinalen. I det tredje heatet slo ikke bare Kahanamoku Longworths tid og kvalifiserte seg selv og Huszagh for finalen, men forbedret sin egen olympiske rekord som han hadde satt i den første runden. Huszagh slo McGillivray med en "hånds bredde" og tok andre plassen og den siste plassen finaleplassen, selv om begge kom godt bak Kahanamoku og deres tider fra tidligere. Massa fullførte ikke distansen. Finale. Longworth kunne ikke fortsette å konkurrere på grunn av sykdom og deltok ikke i finalen. Kahanamoku hadde kontrol halvveis, med en tett kamp mellom Huszagh, Ramme, og Bretting om de tre neste plassene med Healy tett bak dem. Det var Healy som tok sølvmedaljen, selv om han først svømte forbi de andre tre nær målgang. Ramme falt tilbake til femte plass mens Huszagh og Bretting endte "bare med en desimeter i mellom". Tentakelerotikk. Tentakelerotikk eller på japansk "shokushu goukan" (触手強姦) er et motiv og undersjanger innen hentai, moderne, japansk, tegnet pornografi. Det forekommer særlig i grøsseraktige historier der skapninger, vanligvis oppdiktede monstre eller roboter, voldtar eller på annen måte trenger inn i kvinner og jenter, sjeldnere menn, med fangarmer eller andre organiske, penisliknende utvekster. Sjangeren er ganske populær i japansk erotikk, og blir også ofte parodiert. I vesten kan motivet oppleves som typisk for hentai som overdrevent seksualisert populærkultur. Bakgrunn. Skapninger med tentakler fantes i japansk erotisk kunst lenge før tegnet og animert pornografi. Det mest berømte - og kanskje første - eksemplet er Katsushika Hokusais tresnitt "Fiskerhustruens drøm" fra 1814, opprinnelig en illustrasjon fra romanen "Kinoe no komatsu" («Unge furutrær»). Tilsvarende shunga-arbeider, populære erotiske bilder, har blitt gjentatt av flere kunstnere siden. Av moderne versjoner kan nevnes David Laitys "The Dream of the Fisherman's Wife" og Masami Teraokas "Sarah and Octopus/Seventh Heaven" fra 2001, som inngår i samlinga "Waves and Plagues". I en artikkel av Danielle Talerico fra 2001 blir det påpekt at selv om et vestlig publikum ofte betrakter Hokusais berømte verk som voldtekt, ville trolig japanerne i edoperioden sett på dette som «frivillig samleie». Motivet er hentet fra et sagn om den kvinnelige perledykkeren Tamatori som stjeler juveler fra Dragekongen. I fortellinga følger Dragekongen og hans hær av sjødyr, også blekkspruter, etter henne. Bildene seinere i historien viser at både dykkersken og blekksprutene nyter «samleiet». I moderne populærkultur. I 1990 utga Toshio Maeda manga-tegneserien "Demon Beast Invasion". Av noen blir den definert som et «paradigmeskifte» innen tentakelerotikk, hvor elementet av seksuelt overgrep er forsterket. Han har selv forklart at han valgte motivet for å unngå japansk sensur som forbød å vise mannlige kjønnsorganer. «Seksualiserte» tentakler har også forekommet i enkelte amerikanske og europeiske B-filmer og underholdning for voksne; i Roger Cormans film "Galaxy of Terror" fra 1980 blir en kvinnelig astronaut, spilt av Taaffe O'Connell, tatt til fange, voldtatt og drept av en gigantisk makk. Makken bruker sine mange tentakler til først å kle astronauten naken, for så å penetrere henne. Den amerikanske kunstneren Zak Smith har flere ganger malt verk med blekkspruter og pornostjerner i forskjellige stadier av et samleie. A Dance of Victory the Morning After. "A Dance of Victory the Morning After" er en EP med Norma Sass, utgitt i 2009. Hunting for Treasures. "Hunting for Treasures" er et musikkalbum med Norma Sass. Albumet ble utgitt den 24. januar 2011. Dette er bandets debutalbum. Med lyset på. "Med lyset på" er et musikkalbum med Norsk Utflukt, utgitt i 1993. Dette er bandets debutalbum. Diger og gul. "Diger og gul" er et musikkalbum med Norsk Utflukt, utgitt i 1997. Det blå arret. "Det blå arret" er et musikkalbum med Norsk Utflukt, utgitt i 2002. Tida som går. "Tida som går" er et samlealbum med Norsk Utflukt, utgitt i 2004. Svømming under Sommer-OL 1912 – 400 meter fri herrer. __TOC__ Øvelsen 400 meter fri herrer ved Sommer-OL 1912 fant sted mellom torsdag 11. og søndag 14. juli i Djurgårdsbrunnsviken. Det var tredje gangen øvelsen var på programmet siden den ble introdusert i 1904. John Johnsen representerte Norge og kvalifiserte seg til semifinalen. 26 svømmere fra 13 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i sekunder) før Sommer-OL 1912. I det første heatet satte Harold Hardwick ny olympisk rekord med 5.36,0 minutter. I det femte heatet forbedret Cecil Healy den olympiske rekorden til 5.34,0 minutter. I den første semifinalen satte George Hodgson verdensrekord med 5.25,4 minutter og i finalen forbedret han rekordene sine igjen til 5.24,4 minutter. Kvartfinaler. De to første i hvert heat sammen med svømmeren som ellers hadde den beste tiden gikk videre. Semifinaler. De to beste fra hvert heat og svømmeren med den beste tiden ellers gikk videre til finalen. Håndball under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Kvinnenes håndballturnering under Sommer-OL 2008 i Beijing, fant sted fra 9. til 23. august 2008 på Olympic Sports Centre Gymnasium og National Indoor Stadium. Miho Takeda. Miho Takeda (født 13. september 1976 i Kyoto) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen og Takheda vant to olympiske sølvmedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Miya Tachibana kom hun på andreplass i duett bak Olga Brusnikina / Maria Kisseleva fra Russland. Hun var også med på det japanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Ayano Egami, Raika Fujii, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Yoko Yoneda, Yuko Yoneda og Juri Tatsumi. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen, vant hun på nytt to sølvmedaljer i synkronsvømming. Sammen med Miya Tachibana kom hun på andreplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland. Hun var også med på det japnaske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Kanako Kitao, Emiko Suzuki, Miya Tachibana, Saho Harada, Juri Tatsumi og Yoko Yoneda. Miya Tachibana. Miya Tachibana (født 12. desember 1974) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen og Tachibana vant to olympiske sølvmedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Miho Takeda kom hun på andreplass i duett bak Olga Brusnikina / Maria Kisseleva fra Russland. Hun var også med på det japnaske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Ayano Egami, Raika Fujii, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miho Takeda, Yoko Yoneda, Yuko Yoneda og Juri Tatsumi. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen, vant hun på nytt to sølvmedaljer i synkronsvømming. Sammen med Miho Takeda kom hun på andreplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland. Hun var også med på det japnaske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Kanako Kitao, Emiko Suzuki, Miho Takeda, Saho Harada, Juri Tatsumi og Yoko Yoneda. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Sprangridning. Sprangridning under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 15. og 21. august 2008 på the Hong Kong Sports Institute. Suzannah Bianco. Suzannah Bianco (født 15. mai 1973) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Bianco ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Tammy Cleland, Becky Dyroen-Lancer, Heather Pease, Jill Savery, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Sudduth, Emily Lesueur og Margot Thien. Tammy Cleland. Tammy Cleland (født 26. oktober 1975) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Cleland ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Heather Pease, Jill Savery, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Emily Lesueur og Margot Thien. Becky Dyroen-Lancer. Rebekah «Becky» Dyroen-Lancer (født 19. februar 1971 i San Jose i California) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Dyroen-Lancer ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Tammy Cleland, Heather Pease, Jill Savery, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Emily Lesueur og Margot Thien. Heather Pease. Heather Pease (født 29. september 1975), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Pease ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Jill Savery, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Emily Lesueur og Margot Thien. Jill Savery. Jill Savery (født 2. mai 1972), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Savery ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Heather Pease, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Emily Lesueur og Margot Thien. Nathalie Schneyder. Nathalie Schneyder (født 25. mai 1968), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Schneyder ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Heather Pease, Jill Savery, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Emily Lesueur og Margot Thien. Asvaghosa. Aśvaghoṣa (devanagari: अश्वघोष, født ca 80, død ca 150) var en indisk filosof og poet som ble født i Saketa i det nordlige India. Han var en av de tidlige sanskrit-dramatikere, og regnes som den største indiske poeten forut for Kālidāsa. Aśvaghoṣa var den fremste i en gruppe buddhistiske hoffskribenter, som skrev eposer i konkurranse med det samtidige Ramayana. Mye av den buddhistiske litteraturen på denne tiden var blitt skrevet i buddhistisk hybrid sanskrit, men Aśvaghoṣa skrev i klassisk sanskrit. Det finnes en biografi om Aśvaghoṣa, som ble oversatt til kinesisk av Kumārajīva, og som er bevart på dette språket. Biografien skildrer han opprinnelig som en asket med store talegaver. Kumārajīva. Kumārajīva (forenklet kinesisk: 鸠摩罗什, tradisjonell kinesisk: 鳩摩羅什, pinyin: jiū mó luó shí, Wade-Giles: Chiu-mo-lo-shih, hangul: 구마라집, McCune-Reischauer: Gumarajip, revidert romanisering av koreansk: Kumarajip, katakana: クマラジュウ, hepburn: Kumarajū, vietnamesisk: Cưu ma la thập) (født 344, død 413) var en buddhistisk munk fra det gamle Sentral-Asiaiske kongedømmet Kuchan. Kumārajīva var fra en nobel familie i Kuchan. Faren var indisk og moren var en prinsesse av Karashahr. Som munk studerte Kumārajīva først lærdommene til sarvāstivāda under Buddhasvāmin, før han ble en tilhenger av mahāyāna og studerte Madhyamaka-filosofien til Nāgārjuna. I året 401 ble han bragt til Chang'an av regenten Fujian, og med hjelp fra tallrike assistenter ble han en profilert oversetter av buddhistiske sanskrit-tekster til kinesisk. Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder omkring 72 titler på kinesisk som skyldes Kumārajīva's oversettelsesarbeid. Blant disse finner vi diamantsutraen, lotussutraen, det rene lands sutra, "Vimalakīrti-nirdeśa-sūtra", "Madhyamakakārikā" og "Mahāprajñāpāramitāśāstra". Den sistnevnte er en kommentar til prajñāpāramitā i 25,000 vers som tilskrives Nāgārjuna, og som bare finnes bevart på kinesisk. Kumārajīvas oversettelsesstil var distinkt, og han la enkelte ganger vekt på å få fram meningen fremfor en presis litterær gjengivelse. Kumārajīva var også kjent som en av de «fire solene» i mahāyāna-buddhismen. Han døde i Chang'an i år 413. Māhaprajñāpāramitōpadeśa. Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Mahāprajñāpāramitāśāstra (sanskrit; kinesisk: 大智度論, pinyin: "Dà zhìdù lùn", Wade-Giles: "Ta chih-tu lun", hangul: 대지도론, McCune-Reischauer: "Dae jido ron", revidert romanisering av koreansk: "Tae chido ron", katakana: ダイチドロン, hepburn: "Dai chido ron", vietnamesisk: "Đại tríđộ luận") betyr ordrett «kommentar til den store prajñāpāramitā», og er to rekonstruerte titler på sanskrit til en enorm kommentar til den store prajñāpāramitā sūtra i 25,000 vers. Teksten ble oversatt til kinesisk av Kumārajīva i årene 402-405 e.Kr. i 100 bokruller og består av 90 kapitler. Første kapittel består av 51 underkapitler i 34 bokruller og er en kommentar til det innledende kapittelet til prajñāpāramitā sūtra i 25,000 vers. Det opprinnelige forfatterskapet tilskrives den sørindiske munken Nāgārjuna, som skal ha levd i det første århundre e.Kr. Teksten er bare bevart i den kinesiske oversettelsen, og det har vært en del diskusjoner om hvorvidt dette kan ha vært Nāgārjunas verk. Den belgiske katolske presten og indologen Étienne Paul Marie Lamotte, som fra 1944 til 1980 oversatte omkring en tredjedel av teksten til fransk, var av en annen oppfatning. Lamotte konkluderte med at forfatteren må ha vært en nordindisk buddhistmunk innenfor skolen sarvāstivāda, som senere konverterte til mahāyāna og Madhyamaka-filosofien til Nāgārjuna. Teksten bygger på "Mādhyamika-kārikā" av Nāgārjuna. Den legger gjennomgående vekt «tomheten» ("shunyata") i Nāgārjuna filosofi, og forklarer den store prajñāpāramitā sūtra i lys av Mādhyamika-skolen. Eksegesen er også som et oppslagsverk å regne, ettersom den er rik på informasjon om de ulike filosofiske systemene som var rådende i India. Folmer Bendtsen. Folmer Bendtsen (født 8. februar 1907 i København, død 6. januar 1993 i Frederikssund) var en dansk maler. Han ble kjent som "arbeiderklassens maler" og skildret i sine malerier arbeidernes liv på Vesterbro og spesielt det ydre Nørrebro. Hans verker kan ses på en rekke danske museer, blant annet Statens Museum for Kunst, ARoS og Nordjyllands Kunstmuseum. "Folmer Bendtsens Plads" ligger ved ', like ved Alexandravej hvor Folmer Bendtsen bodde i en årrekke. Riverside (band). Riverside er et progressiv rock-band fra Warszawa i Polen. Bandet ble etablert i 2001 av fire venner som sammen er fan av progressive rock og heavy metal. Bandets fjerde studioalbum, "Anno Domini High Definition" solgte til gullplate i Polen. Eksterne lenker. Polen Harry Bild. Harry Bild (født 18. desember 1936) er en tidligere svensk fotballspiller. Karriere. Bild debuterte for IFK Norrköping i 1956. I 1964 ble han proff i FC Zürich,Sveits og senere, i 1965, for Feyenoord i Nederland. I Feynoord scoret han 39 mål på 52 kamper. Han returnerte til Sverige i 1967, denne gang til Östers IF hvor han var med å vinne Allsvenskan i 1968. I perioden 1968 til 1973 lagde han 42 mål på 113 kamper for Östers. Harry Bild spilte 28 landskamper for og vant Guldbollen i 1963. Prawitz Öberg. Hartwig Edmund Prawitz Öberg (født 16. november 1930, i Gislöv) en en tidligere svensk fotballspiller og trener. Han spilte for Malmö FF hele karrieren,både i forsvar, på midtbane og i angrep. Han ble senere trener for Lunds BK. Han fikk Guldbollen i 1962. Öberg spilte tilsammen 26 landskamper for og var blant annet med i troppen i VM i 1958 Han døde i Västra Skrävlinge 4. november 1995 64 år gammel. Roy Andersson (fotball). Roy Andersson (født 2. august 1949 i Kirseberg, Malmö) er en tidligere svensk fotballspiller. Han spilte for Malmö FF hele karrieren. Andersson spilte også 20 landskamper for, blant annet Sveriges tre kamper i VM i fotball 1978. Andersson fikk Guldbollen i 1977 for "sina avgörande insatser i såväl klubb- som landslag". Roy Anderssons to sønner, Patrik Andersson og Daniel Andersson, har begge vært profesjonelle fotballspillere. Patrik Andersson fikk Guldbollen to ganger. Svømming under Sommer-OL 1912 – 1500 meter fri herrer. __TOC__ Øvelsen 1500 meter fri herrer ved Sommer-OL 1912 fant sted mellom lørdag 6. og onsdag 10. juli i Djurgårdsbrunnsviken. Det var andre gangen øvelsen var på programmet siden den ble introdusert i 1908. Herbert Wetter og John Johnsen representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem gikk videre fra de innledende forsøksheatene. 19 svømmere fra 11 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i sekunder) før Sommer-OL 1912. George Hodgson satte ny verdensrekord med 22.23,0 i kvlifiseringen og forbedret sin egen rekord i finalen til 22.00,0. Kvartfinaler. De to beste fra hvert heat og den svømmeren ytterligere med best tid gikk videre. Semifinaler. De to første i hver semifinale og den svømmeren ellers med den beste tiden gikk videre til finalen. Finale. a> on the way to win the gold medal. Vagabonderne på Bakkegården. "Vagabonderne på Bakkegården" er en dansk film fra 1958. En riktig Morten Korch-film. I filmen synger Poul Reichhardt «Er du dus med himlens fugle», sangen ble i 2006 listet i Danmarks kulturkanon. De ukjente. "De ukjente" er et norsk underholdningsprogram som har blitt sendt på NRK i 2009 og 2010. Programmet er inspirert av "Hodejegerne" som gikk på NRK fra 2002 til 2004. Programleder var Stian Barsnes-Simonsen. Premieren ble sendt 12. september 2009 og hadde i snitt 888 000 seere. Programmene. I hvert program skal fire kjendiser fordelt på to lag gjette yrkene til seks ukjente personer. Lagene får etter tur lov å teste en av de ukjente i det yrket de tror han eller hun har, og det laget som har flest ukjente på riktig yrke, vinner. Det tapende laget må vikariere en dag for en av de ukjente. Sesong 1 (2009). Det vinnende laget er markert i gull, yrket det tapende laget måtte være vikar i, er uthevet. Sesong 2 (2010). Det vinnende laget er markert i gull, yrket det tapende laget måtte være vikar i, er uthevet. Momofuku Andō. , OSO, (5. mars 1910 – 5. januar 2007) var en taiwansk - japansk foreningsformann som skapte Nissin Food Products Co., Ltd. Han er kjent som skaperen av hurtigramen og «kopp nudler». Tidlig liv. Ando ble født Wu Pai-fu () i en rik Taiwansk familie i Chiayi, Taiwan i 1910, mens Taiwan var en del av det Japanske Keiserriket. Andos foreldre døde mens han var ung, og Ando ble oppfostret av besteforeldrene i byen Tainan på Taiwan. Besteforeldrene eide en liten tekstilbutikk, noe som inspirerte ham til å lage et eget tekstilfirma med 190 000 yen i Eirakuchō (), Taipei da han var 22 år gammel. I 1933 gjorde Ando en forretningsreise til Osaka i Japan. Etter andre verdenskrig ble han japansk statsborger og flyttet til Japan, der han studerte ved Ritsumeikan University samtidig som han drev et lite reklamebyrå med arven fra foreldrene. På japnsk ble hans kinesiske navn 百福 lest som «Momofuku», mens «Andō» (安藤) er et normalt japansk etternavn. Han ble dømt for skattesvindel i 1948 og sonte to år i fengsel. I sin biografi sier Ando at han ga stipend til elever, og disse var samtidig skattesvindel. Etter at han mistet firmaet i en kjedereaksjon av konkurser, skapte han det som skulle bli Nissin i Ikeda, Osaka, et lite familiedrevet firma som lagde salt. Utvikling av instant-nudler. Fordi Japan fortsatt led av mangel på mat i etterkrigstiden, forsøkte det japanske helsedepartementet å oppfordre folk til å spise brød laget av hvetemel som ble levert av USA. Ando lurte på hvorfor brød ble anbefalt i stedet for nudler, som var mer kjent for japanere. Departementets svar var at selskapene som produserte nudler var for små og ustabile til at de kunne tilfredsstille landets behov, dette gjorde at Ando besluttet å utvikle produksjonen av nudler selv. Hans erfaringer overbeviste ham om at «fred vil komme til verden når folk har nok å spise.» 25. august 1958 markedsførte han den første pakken hurtignudler etter måneder med eksperimentering for å perfeksjonere stekemetoden. Produktet som fikk navnet Chikin Ramen etter den opprinnelige kyllingsmaken, ble opprinnelig betraktet som et luksuselement. Prisen var ¥ 35, rundt seks ganger så mye som det tradisjonelle Udon- og soba-nudler kostet på den tiden. Ando startet salget av det som ble det mest kjente produktet, Cup Noodle (Kappu Nūdoru), 18. september 1971. Her hadde han fått ideen at nudlene skulle selges i en vanntett beholder av isopor, slik at det bare var å helle på kokende vann. Ettersom prisene falt, ble ramen snart en blomstrende virksomhet. Etterspørselen verden over nådde 98 000 000 000 porsjoner i 2007. Per 2007, selges Chikin Ramen fortsatt i Japan, nå for rundt ¥ 60, eller omtrent en tredjedel av prisen på den billigste skålen med nudler i en japansk restaurant. I 1964, lette han en måte å fremme instant noodle bransjen, og han grunnla Ando Instant Food Industry Association, som setter retningslinjer for rettferdig konkurranse og produktkvalitet, det ble innført flere bransjestandarder som inkludering av produksjonen datoer på emballasjen. Han var også formann i International Ramen Manufacturers 'Association og Momofuku Ando Instant Ramen Museum er oppkalt etter ham. Ifølge Financial Times, gjorde Andos oppfinnelse av Cup Noodles i 1971, i en alder av 61 at populariteten til hurtignudler i utlandet. Han hadde observert at amerikanerne spiste nudler ved å bryte nudler i to, sette dem i en kopp, og helte varmt vann over nudlene. De spiste også dem med en gaffel i stedet for spisepinner. Ando ble inspirert, og følte at en Styrofoam kopp-med en smalere bunn enn topp-ville være den ideelle båten for å holde nudler og holde dem varme. Spising av nudler vil da være så enkelt som å åpne lokket, legge varmt vann og vente. Denne enkelheten, effektiviteten og den lave prisen på hurtignudler var med på å transformere Nissins lykke. Ando ble gjentatte ganger hedret med medaljer av den japanske regjeringen og keiseren, inkludert The Order of the Rising Sun, Gold og Silver Star, Secons Class, i 2002 som er den nest mest prestisjetunge japanske dekorasjon for japanske sivile. I mai 2009 publiserte Gotham Books The Ramen King and I: How The Inventor of Instant Noodles Fixed My Love Life, et minneord av Andy Raskin om hvordan Momofuku Ando forandret livet hans. Død. Ando døde den 5. januar 2007 av hjertesvikt i Ikeda, Osaka prefektur i en alder av 96. Ando sin kone Masako, to sønner og en datter lever fortsatt etter Andos død. Ando hevdet at hemmeligheten bak helsen hans var at han spilte golf og spiste Chikin Ramen nesten hver dag. Det ble sagt å ha spist instant ramen til den dagen før han døde. Jernnettene. Jernnettene (trolig av norrønt hjarn 'hardfrossen snø') betegner i Norge oftest tre netter i august der man kunne frykte frost som kunne skade avlingen, spesielt kornet. Begrepet er vanlig på Østlandet, i Trøndelag og på Helgeland og i motsetning til vanlig oppfatning er de ofte tidligere i syd enn i nord; på Østlandet gjerne 19, 20 og 29 august, unntatt Solør 10-12 august (laurentiusnettene) og i Trøndelag og Helgeland i siste del av august (24-29 aug.). Begrepet er også kjent fra Sverige og mellomeuropa og brukes her mer generelt om netter med fare for frost, gjerne 11-12 mai, men i noen områder i Sverige også dager i juni og juli (spesielt Norrland). I enkelte oversatte hagebøker brukes begrepet også i Norge om nettene (12-14 mai) og etter jernnettene skal det ikke komme verken snø eller frost, men dette er ikke en vanlig historisk betydning. Liste over Angolas presidenter. Dette er en liste over Angolas presidenter. Tittelen "President" ble ikke tatt i bruk i Angola før i 1975, da landet fikk sin uavhengighet fra Portugal. Den siste generalguvernøren i Angola som portugisisk koloni var admiral Leonel Cardoso. Eksterne lenker. Angolas presidenter Svatopluk av Böhmen. Svatopluk (død 21. september 1109) av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1107. Han var sønn av hertug Otto I av Olomouc og Eufemia av Ungarn, og sønnesønn av Bretislav I av Böhmen. Som hertug av Olomouc fra 1091 kjempet han mot sin fetter Borivoj II. Keiser Henrik V som ikke tolerte borgerkig i Böhmen, sendte bud på Svatopluk som ikke våget å utebli. Keiseren holdt ham fange, men forsonet seg senere med ham og ble fadder for hans sønn. Svatopluk vendte tilbake 1107 til Böhmen og fordrev Borivoj. I 1108 fulgte han keiseren på et felttog til Ungarn, men måtte vende tilbake til Böhmen da Borivoj invaderte med støtte fra Boleslav III av Polen. Angrepet tvang keiseren til å gi opp invasjonen i Ungarn, og isteden angripe Polen med støtte fra Svatopluk. Svatopluk ble drept i keiserens telt under beleiringen av Glogow. Drapsmannen tilhørte Vršovice-familien, hvis overhode, Mutina, var blitt halshogd for sin støtte til Borivoj. Skriveterapi. Skriveterapi er en form for uttrykksterapi som bruker det å skrive og behandle det skrevne ord som terapi. Å skrive ens følelser letter smerter og styrker immunforsvaret. Skriveterapi kan foregå individuelt eller i gruppe, og det kan gis i personlig samarbeid med en terapeut eller eksternt via e-post eller Internett. Behandlingen gis vanligvis av en terapeut eller rådgiver. En omfattende fiksjon om prosessen er beskrevet i romanen "Writing Therapy" av Tim Atkinson. Veiledning på avstand er nyttig for dem som foretrekker å være personlig anonyme og ikke klar for å avsløre sine mest private tanker og bekymringer i en ansikt-til-ansikt-situasjon. Som med de fleste former for terapi, er skriveterapi tilpasset og brukes til å jobbe med et bredt spekter av mentale sykdommer og nevroser, inkludert dødsfall, desertering og misbruk. Mange av disse tiltakene gjennomføres i klasser der klienter skrive på bestemte temaer som er valgt av sin terapeut eller rådgiver. Oppdrag kan omfatte skriftlig usendte brev til utvalgte personer, levende eller døde, etterfulgt av forestilt svar fra mottakeren eller deler av pasientens kropp, eller en dialog for å overvinne en flaske alkohol. Den opprinnelige og fremdeles vanligste form for selvhjelp gjennom skriving er terapeutisk journalføring, der skribenten samler på tanker og følelser. Hensikten med slik systematisk loggføring er å stanse endeløse tanker som blokkerer normal konsentrasjonsevne. Carin Jennings-Gabarra. Carin Jennings-Gabarra (født 1. februar 1966) er en amerikansk tidligere fotballspiller. Jennings ble født i New Jersey, men flyttet tidlig til Palo Verdes Estate i California. Som de fleste av sine landslagsspillere, var også Jennings erfaring med fotball begrenset til videregående skole og universitet, i hennes tilfelle University of California, Santa Barbara. Hun ble kort tid etter dette knyttet til det nystartede amerikanske landslaget, der hun markerte seg i større grad. Hun ble med USA til VM i Kina, der hun, Michelle Akers og April Heinrichs ble sett på som livsfarlige angrepsspillere. Jennigs leverte også i stor grad. Hun scoret to mål i den jevne kampen mot Sverige og tre i semifinalen mot Tyskland. Jennings ble dermed verdensmester og samtidig fikk hun «Gullballen» som turneringens beste spiller. Hun kom på delt tredjeplass med Linda Medalen i toppscorerlisten, som ble vunnet av Akers. Året etter giftet hun seg med trener Jim Gabarra, og hun har siden opptrått som enten Carin Jennings, Carin Jennings-Gabarra eller Carin Gabarra. Hennes innsats i neste VM var ikke fullt så imponerende. Med null mål og utslått i semifinale av Norge, kan det ikke regnes blant Jennings' beste. I året etter vant hun OL på hjemmebane, men hun var innbytter i samtlige kamper, og kom enten ikke inn eller inn mot slutten i de fleste av dem. Etter å ha vunnet OL-gull, trakk Jenning seg fra fotball. Siden har hun vært fotballtrener. Catherine Cameron. Catherine Cameron (født 2. desember 1962) er en kunstfotograf fra Norge. Karriere. Cameron har arbeidet med fotografi som kunstnerisk uttrykk siden 1999. Hennes verk har vært utstilt i USA, Argentina, Kina, Russland, Polen, Frankrike, Italia, Litauen, Japan og Norge. Hun er representert i samlingene til Museum of Fine Arts (Houston) og i Verona, Italia. Private samlinger, som Joan Morgenstern og Chris Rauschenberg, har kjøpt hennes verk. Hun er medlem av Norske Billedkunstnere. Før hun begynte med fotografi, arbeidet Cameron som sykepleier med kreftpasienter. Hun er nå bosatt i Skottland. Gullklypa. Gullklypa er en pris som deles ut av Hold Norge rent til en ildsjel (enkeltperson) eller organisasjon som har visst en ekstraordinær innsats for et ryddig lokalmiljø. Den ble første gang utdelt i 2004 Kent Karlsson (fotball). Kent Karlsson (født 25. november 1945 i Arboga) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Karlsson startet og avsluttet spillerkarrieren i IFK Eskilstuna, men lyktes best i Åtvidabergs FF, hvor han var en av nøkkelspillerne og lagets kaptein under dets storhetstid. Han fikk 38 kamper på Sveriges herrelandslag i fotball og spilte både i Fotball-VM 1974 og Fotball-VM 1978. Karlsson har etter spillerkarrieren trent en rekke lag i Skandinavia;IK Brage (Sverige), Bryne Fotballklubb (Norge), IFK Norrköping (Sverige), Kongsvinger IL (Norge), Lyngby BK (Danmark), Örebro SK (Sverige), IK Sleipner (Sverige), FC København (Danmark), Assyriska FF (Sverige), Västerås SK (Sverige), Åtvidabergs FF (Sverige) og Smedby AIS (Sverige). Alf Monrad Knudsen. Alf Monrad Knudsen (født 1923) var konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig og har etter krigen drevet opplysningsarbeid for ungdom knyttet til dette. Han har nærmere 100 turer med Aktive Fredsreiser og Hvite Busser. I løpet av krigen var han i [Sachsenhausen], [Auschwitz], [Birkenau], [Buchenwald] og [Majdanek]. I 1941 ble han tatt av SS-offiserer i Halden under et forsøk på å rømme til Sverige. Han ble sendt til Møllergata i Oslo, hvor tyskerne hadde et fengsel, og han ble deretter transportert til Tyskland med det kjente skipet Donau. Han ble satt fri etter hjelp norske studenter som jobbet i Buchenwald, og ble til slutt reddet av grev Folke Bernadottes [Hvite Busser]og ble transportert til [Malmö]. Hans første tur gikk med Hvite Busser og Jeløy Folkehøyskole i januar 1995, da det var 50-årsmarkering ved leiren Aushwitz. Biografien om Alf Monrad Knudsen "Fanget" ble gitt ut på Gyldendal forlag. Forfatter av denne boken er Øystein Franck-Nielsen Kvam Idrettslag (Nord-Fron). Kvam Idrettslag (stiftet 1919) er et idrettslag fra Kvam i Nord-Fron. Idrettslaget driver med fotball, sykling, langrenn og håndball. Svømming under Sommer-OL 1912 – 100 meter ryggsvømming herrer. __TOC__ Øvelsen 100 meter ryggsvømming herrer ved Sommer-OL 1912 fant sted mellom tirsdag 9. og lørdag 13. juli i Djurgårdsbrunnsviken. Det var andre gangen øvelsen var på programmet siden den ble introdusert i 1908. I 1904 var distansen 100 yard. Harry Svendsen og John Johnsen representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem gikk videre fra de innledende forsøksheatene. 18 svømmere fra 7 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder før Sommer-OL 1912. Den olympiske rekorden ble slått de det aller første heatet. Harry Hebners 1.21,0 i det første heatet stod inntil Hebner svømte igjen. I den første semifinalen forbedret han sin egen nye rekord til 1.20,8. Han klarte ikke å slå den tiden i finalen, men vant allikevel med over ett sekund foran andremannen. Kvartfinaler. De to første i hvert heat sammen med den svømmeren som ellers var raskest gikk videre. Semifinaler. De to første i hvert heat i tillegg til den som ellers svømte raskest gikk videre til finalen. Frederick av Storbritannia. Prins Frederick av Wales (Frederick William; 13. mai 1750 – 29. desember 1765) var et medlem av den britiske kongefamilien. Han var barnebarn av kong Georg II av Storbritannia og yngste bror til kong Georg III av Storbritannia. Liv. HKH prins Frederick av Wales blei født den 13. mai 1750, i Leicester House, Westminster i London. Hans far var Fredrik Vilhelm, prinsen av Wales, eldste sønn av Georg II og Caroline av Ansbach. Hans mor var prinsessen av Wales (født Augusta av Sachsen-Gotha). Prins Frederick blei døpt fire dager etter sin fødsel på samme eiendom, av biskopen av Oxford, Thomas Secker. Hans faddere var broren, prins Georg, hans onkel på morssida, prins Wilhelm av Sachsen-Gotha-Altenburg og hans søster prinsesse Augusta. Den unge prinsen døde 29. desember 1765 i Leicester House. Elisabeth Meyer. Portrett av Elisabeth Meyer, 1924. Elisabeth Meyer (født 1899, død 1968) var en norsk fotograf. Meyer er best kjent for sitt fotojournalistiske arbeid under sine reiser gjennom Iran og India på 1920- og 1930-tallet. Hennes arbeider inkluderer noen av de første bildene av Mahatma Gandhi. I følge ubekreftede kilder kan hun ha vært den første vestlige kvinnen som reiste gjennom Iran. Meyer var født Tønsberg i en velstående familie. Faren hennes ga henne et Kodak foldekamera som hun kunne ha med på sine reiser, og det ser ut til å ha blitt starten på hennes profesjonelle karriere. Hun ble medlem av Oslo kameraklubb i 1932, og reiste siden til Berlin i 1937 for studere fotografi ved Reimann School. Her var hun elev av Walter Peterhans og Otto Croy. Hun arbeidet som assistent for Joszef Pécsi i Budapest før hun vendte tilbake til Norge, hvor hun oppholdt seg under krigen. Erik Bøgh. Erik Nicolai Bøgh (født 17. juni 1822 i København, død 17. august 1899 i København) var en dansk dikter og komponist. Han var sønn av en skolelærer Hans Henrik Bøgh og hans hustru Marie Dorothea, f. Miller. Bror av maleren Carl Bøgh (1827–1893). Han vokste opp i et kulturinteressert småborgerlig københavnerhjem, særlig var teaterinteressen stor. I 1841 tok Bøgh lærereksamen på Jonstrup seminarium og jobbet deretter i noen år som lærer, blant annet i Fuglebjerg, der han også var kirkesanger. Etter en rekke uenigheter med hans overordnede, sognepresten, ble han ganske frustrert og avreagerte med å skrive poesi, og i september 1844 dro han sin vei og slo følge med det Miller-Olsenske teaterselskab som turnerte i Sverige. Selskapet ble snart oppløst og i en periode forsørget han seg ved å tegne portretter. I 1848 var han kommet til Värmland og ble nysgjerrig på Norge. Bøgh i Norge. Bøgh dro til Christiania og leste i avisen at en av de norske vaudeviller ”Salonen eller Intrigen i Kræmmerhuset” hadde gjort stor lykke. Selv syntes han det var et ”ret tarvelig Dilletantearbejde” og han fikk mot til å prøve sine forfatterevner. I løpet av høsten fikk han oppført to vaudeviller på Christiania Theater: ”Ægtemandens Representant” og revyen ”Nytaarsfarcen”. Bøgh fikk straks stilling som anmelder i Christianiaposten, og i 1850 ble han gift med den norske Andrea Schøyen i Grue kirke.Hun var datter av kaptein Aslak Ludvig Schøyen til Schøyengaard. Bøgh fikk oppsatt enda et par vaudeviller i Christiania, men den nasjonale opinion i Norge var sterkt i mot danske skuespillere og danske stykker på teateret, og han fant det best å dra tilbake til København. Hans ”Nytaarsfarcen” var den første inspirasjon til en norsk revytradisjon. En Time for sent er en av visene fra Nytaarsfarcen i 1948, og som senere ble kjent og sunget i den grad at den etter hvert ble oppfattet som folkevise. Tilbake i Danmark. I København startet han som journalist, men snart tok arbeidet ved teateret hele hans arbeidskraft. Med sikkert dramatisk håndlag skrev han en rekke populære syngespill. Mange av sangene ble sunget i årevis etterpå. Etter en serie av lengre tvister med styret gikk han av som direktør for Casino i 1860, umiddelbart etter at han hadde hatt stor suksess med stykket ”Grevinnen og hennes fetter”, som var en lett forkledd, ond satire av grevinne Danner med særlig et show med linjen "Jeg hater det, som steg fra dypet. dekket med en forakt." Erik Bøgh skrev også en rekke humoristiske romaner og fortellinger. Åke Johansson. Åke «Bajdoff» Johansson, (født 19. mars 1928 i Norrköping) er en tidligere svensk fotballspiller. Johansson spilte hele sin karriere i IFK Norrköping og innehar klubbrekorden med 321 kamper i Allsvenskan. Han spilte i tillegg 53 landskamper for Sveriges herrelandslag i fotball i perioden 1955-1965. Han spilte også en kamp på det svenske landslaget i ishockey. Det internasjonale skogåret. Det internasjonale skogåret 2011 er opprettet av FN for å øke bevisstheten rundt viktigheten av bærekraftig forvaltning av skog, skogsvern og skogutvikling som en ressurs for dagens og fremtidens generasjoner. Bakgrunn. Verdens skoger spiller en helt sentral rolle for at vi skal oppnå en bærekraftig utvikling globalt. I følge tall fra Verdensbanken, er 1.6 milliarder mennesker avhengige av skogen i sine livsopphold. Skogsinsdustri en en viktig kilde til økonomiske vekst og sysselsetting, og årlig omsettes skogprodukter internasjonalt for omlag 1620 milliarder norske kroner. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk går hele 130,000km2 skog tapt hvert eneste år som følge av avskoging. Omgjøring av skogen til dyrket mark, ikke-bærekraftig tømmerhogst og forvaltningspraksiser, samt stadig økende menneskelig bosetting er blant de vanligste årsakene til de store skogtapene. Verdensbankens tall viser at skogene totalt er habitat for to-tredjedeler av samtlige arter som finnes i verden, og av avskoging av tropisk regnskog alene betyr at regnskogens artsmangfold vil reduseres med hele 100 arter hver eneste dag. Bård Nylund. Bård Nylund (født 23. februar 1981) er en norsk politiker. Han har fra 1. januar 2011 vært leder av LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I periodene 1999-2003 og 2003 -2007 var han kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Gjerstad kommune. I perioden 2003-2007 var han fast møtende vararepresentant i Aust Agder Fylkesting. Nylund ledet Homonettverket, Arbeiderpartiets nettverk for lesbiske og homofile, i perioden 2004-05. Fra 2009-2011 var han studentleder og forbundsstyremedlem i Norsk Sykepleierforbund. Svømming under Sommer-OL 1912 – 200 meter brystsvømming herrer. __TOC__ Øvelsen 200 meter brystsvømming herrer ved Sommer-OL 1912 fant sted mellom søndag 7. og lørdag 12. juli i Djurgårdsbrunnsviken. Det var andre gangen øvelsen var på programmet siden den ble introdusert i 1908. Tyskland tok alle medaljene. Audun Rusten representerte Norge i øvelsen, men gikk ikke videre fra de innledende forsøksheatene. 24 svømmere fra 11 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var de gjeldende verdens- og olympiske rekorder (i minutter) før Sommer-OL 1912. Tyskerne tok den olympiske rekorden, med som slo Lützow den i det første heatet og Bathe fortsatt med å forbedre hver av tre gangene han svømte og til slutt i finalen fikk han tiden 3.01,8. Kvartfinaler. De første to i hvert heat sammen med den svømmeren som ellers hadde best tid gikk videre til semifinalen. Semifinaler. De første to i hvert heat sammen med den svømmeren som ellers hadde best tid gikk videre til finalen. Ali Reza Pahlavi. Ali Reza Pahlavi i 1976 Ali Reza Pahlavi (født 28. april 1966, død 4. januar 2011 i Boston, USA) var den yngste sønnen til Shah Mohammad Reza Pahlavi og hans tredje kone, keiserinne Farah Diba. Etter å ha gått på barneskole i Iran, flyttet han til USA hvor han fikk en bachelorgrad fra Princeton University, en Master of Arts grad fra Columbia University, og senere studerte han ved Harvard University som en Ph.D. student på gamle iranske studier og filologi. Han ble en gang kåret som «en av verdens mest ettertraktede fyrster». Den 4. januar 2011 rapporterte medier at Ali-Reza Pahlavi hadde dødd av et tilsynelatende selvmord i hans leilighet i Boston, og han ble funnet i sitt eget hjem etter rapporter om skudd fra en pistol. Avisen "The Washington Post" rapporterte om at det har vært en strøm av offentlig sorg av iranske emigranter som følge Pahlavis død. Kim Du-bong. Kim Du-bong (chosŏn'gŭl: 김두봉) (født 16. mars 1886 i Busan, død 1957 eller 1961) var en nordkoreansk politiker. Mellom 1948 og 1958 var han landets president. Mellom 1948 og 1957 var han president i den øverste folkeforsamlingen. Porsgrunnstunnelen. Porsgrunnstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 356 i Porsgrunn i Telemark. Tunnelen er 860 meter lang og har to kjørefelt. Liste over Republikken Kongos statsministere. Dette er en liste over Republikken Kongos statsministere (regjeringssjefer). Datoer i kursiv angir "de facto" forlengelse av statsministerperioden. Mohammed Mzali. Mohammed Mzali (født 23. desember 1925, død 23. juni 2010 i Paris, Frankrike) var en tunisisk politiker og statsminister. Mzali ble født i Monastir, Tunisia i 1925. Han var statsminister som ble utnevnt av president Habib Bourguiba til hans avskjed i 1986. Mzali skrev også noen få bøker og han var medlem av Den internasjonale olympiske komiteen fra 1965 og frem til sin død i juni 2010. Mzali hadde en sønn som jobber som matematikk-lærer på skolen "Lycée Francais du Caire" i Maadi-Kairo. LUKoil Neftokhim Burgas. Neftokhims beliggenhet ved Burgas by. Den blå linjen er oljeledningen fra Burgas til Alexandroupoli i Hellas. LUKoil Neftokhim Burgas (bulgarsk: ЛУКойл Нефтохим Бургас) er et oljeraffineri ved Burgas i Bulgaria eid av russiske LUKoil. Raffineriet er det største både i Bulgaria og på Balkan ellers. Pangu. Pangu (kinesisk: 盤古, pinyin: "Pángǔ", Wade-Giles: "P'an-Ku") var en jette (kjempe) i kinesisk mytologi. Pangu ble født av det opprinnelige kosmiske egget og vokste til kolossale proporsjoner da himmelen og jorden – eggets lyse og mørke deler – begynte å skilles fra hverandre. Pangu kjempet i tusener av år for å forhindre at disse ble gjenforent, og maktet etter mange tusen år å få delene til å stabilisere seg i sine nåværende posisjoner. Han la seg da for å hvile, og døde. Det ble sagt at vinden var hans åndedrett, tordenen hans røst og landskapet hans kropp. Hans øyne ble sol og måne. Chang'e. Chang'e flyr til månen. Fra "Myths and Legends of China" 1922 av E. T. C. Werner. Chang'e (kinesisk: 嫦娥, pinyin: "Cháng'é") er en kinesisk månegudinne, knyttet til myten om skytteren Hou Yi og den kinesiske solfestivalen. Chang'e stjal sin ektefelles udødelighetsdrikk og trakk seg tilbake til månen. Hun betraktes derfor som månens mor eller muligens dens gudinne. Marcos Pérez Jiménez. Marcos Pérez Jiménez (født 25. april 1914 i Michelena, Táchira – døde 20. september 2001) var en soldat og politiker fra Venezuela. Han satt som president i Venezuela fra 1952 til 1958. Hans far, Juan Pérez Bustamante, var en bonde og hans mor, Adela Jiménez, var utdannet skolelærer. Pérez Jiménez gikk på skole i hjembyen og i Colombia, og i 1934 ble han uteksaminert fra Academia Militar de Venezuela, som den beste fra klassen sin. Han har senere studert ved militære høyskoler i Peru. I 1945 deltok Pérez Jiménez i et statskupp som gjorde at partiet Democratic Action og partiets grunnlegger, Rómulo Betancourt, ble innsatt som president for den revolusjonære regjeringensjuntaen. På grunn av frykt for store kutt i lønnen for militært personell, reduksjon og manglende modernisering av hæren og utstyr ledet Pérez Jiménez i samarbeid med oberstløytnant Carlos Delgado Chalbaud å iscenesette et annet kupp i 1948. Militærjuntaen gjennomførte et valg i 1952. Da de foreløpige resultatene viste at opposisjonslederen ville vinne valget, suspenderte juntaen valget og gjorde Pérez til provisorisk president den 2. desember 1952. Han ble innsatt som president den 19. april 1953. Kort tid etterpå innførte han en grunnlov som ga ham diktatorisk makt. Pérez Jiménez endret navnet på landet fra «United States of Venezuela» som hadde vært navnet på landet siden 1864, til «Republikken Venezuela». Dette navnet skulle forbli nasjonens land til 1999, da navnet ble endret igjen. I løpet av sin regjeringstid, foretok Pérez Jiménez mange infrastrukturprosjekter, herunder bygging av veier, broer, offentlige bygninger, store offentlige bolig-komplekser og det symbolske Humboldt Hotel med utsikt over Caracas. Økonomien i Venezuela utviklet seg kraftig i løpet av hans periode. Som de fleste diktatorer, var Pérez ikke tolerant for kritikk og hans regjering forfulgte hensynsløst og de undertrykte medlemmer av opposisjonen som vågde å tale mot regimet. Motstandere av regimet hans ble anklaget for å være kommunister og ble ofte behandlet brutalt. Mens Pérez var president i Venezuela, tildelte regjeringen i USA ham den amerikanske medaljen Legion of Merit. Pérez Jiménez gjennomførte et valg i 1957. Jiménez vant dette valget med en stor margin, men klare beviser indikerer at valget åpenlyst var rigget. I januar 1958 var det en generell oppstand og, med opptøyer i gatene, Pérez forlot landet. Han flyttet til USA, hvor han bodde frem til 1963, da han ble utlevert til Venezuela etter gjentatte anklager om underslag av 200 000 000 dollar i løpet av sin president periode. Ved hans ankomst i Venezuela ble han fengslet frem til rettssaken, som ikke fant sted før etter ytterligere fem år. Han ble dømt for anklagene mot ham, men dommen ble omgjort og han ble deretter forvist til Spania. Pérez hadde fire døtre sammen med sin kone, Flor Chalbaud, og en datter med Marita Lorenz. Han døde i Alcobendas, Madrid, Spania, i en alder av 87 år, i 2001. Jørgen Barth. Jørgen Flood Sandberg Barth (født 23. februar 1869, død januar 1925) var en norsk ingeniør og forretningsmann. I 1890, etter endte studier ved Trondhjems tekniske skole, begynte Barth i Norges Statsbaner. Barth ble i 1898 ansatt som bestyrer i Kristiania elektriske Sporvei, før han i 1913 ble driftsbestyrer i Kristiania Sporveisselskap. Ved sammenslåingen av de to selskapene, ble han generaldirektør i det nye selskapet. Barth var flyinteressert, og startet et flyselskap. I mai 1912 ble AS Norsk Flyveselskab konstituert, med Barth som leder av styret. Selskapet hadde per da ingen fly, og kun en flyger uten lisens, Jul Hansen. Hansen reiste i juli til Frankrike for å skaffe fly til selskapet og lisens til seg selv, og kom tilbake i september med et Deperdussin monoplan som han satte sammen i sporveisgarasjen på Majorstua. Direktør Barth vant i 1918 en konkurranse om Kristiania og Akers kommunikasjoner med sitt bidrag «Kristianiadalens pulsaarer». Verdens beste SFO. "Verdens beste SFO" er en norsk humorserie for barn som blir sendt på NRK Super i sesongen 2010-2011. Rollelisten omfatter bl.a. Ulrikke Hansen Døvigen i rollen som Helsesøster, Jeppe Beck Laursen i rollen som Vaktmesteren, Christine Hope i rollen som Cecilie og Janny Hoff Brække i rollen som Solveig. Serien handler om livet på SFO. Bestyrerinnen Cecilie gjør alt hun kan for å skape verdens beste SFO, men dette viser seg mer vanskelig enn først antatt. Serien er produsert av Nordisk FilmTV for NRK Super. Den er regissert av Arne Lindtner Næss og skrevet av Elisabeth Botterli, Peder Udnæs og Ole Marius Araldsen. Sesong 2. Verdens beste SFO 2 er sesong 2 av serien om barna på SFO. Serien gikk i 8 episoder på NRK SUPER i påsken 2012. Nico har flyttet ut av byen, men barna får en ny gutt i gjengen; Alex, en gutt som har lomma full av skøyerstreker og et smil på lur. Vaktmesteren (Jeppe beck Laursen) er fortsatt forelsket i skumle helsesøster(Ulrikke Døvigen). Erik Leth. Erik Leth (født 26. mars 1923, død 27. september 2000) var en dansk forfatter av sanger og revytekster. Leths tekst til sangen «Er du dus med himlens fugle», sunget av Poul Reichhardt har gitt han en plass i Danmarks kulturkanon. Jinchuan (Jinchang). Jinchuan (kinesisk: 金川区, pinyin: "Jīnchuān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jinchang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 3.017 km² og teller 200.000 innbyggere. Volleyball under Sommer-OL 2008 – Sandvolleyball kvinner. Kvinnenes volleyballturnering under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 21. august 2008 på Beach Volleyball Ground i Chaoyang Park i Beijing. Thøger Olesen. Thøger Olesen (17. desember 1923 i Aalborg – 12. mars 1977) var en dansk forfatter, særlig kjent for sine sangtekster. Olesen benyttet flere pseudonymer, blant de Allan Hondé og Peter Mynte. Olesen er listet i Danmarks kulturkanon for teksten til visen «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)». Thøger Olesen var utdannet skorsteinsfeier. Han skrev i 1940-årene og 1950-årene dikt og noveller til aviser. Via plateselskapet "Tono" begynte han å skrive sangtekster i samarbeid med folk som underholdningssjef Svend Pedersen og komponisten Kjeld Bonfils. Dette skriveri av sangtekster utviklet seg, og Thøger Olesen ble en meget benyttet tekstforfatter til popmusikken i Danmark. Han oversatte også sangtekster, blant annet flere av Shel Silversteins sanger. I 1965 opprettet han "Vise-Vers-Huset" i Tivoli. Her samlet han visesangere som Cæsar, Per Dich og Trille. Ida From. Ida From (født 14. april 1937) er en dansk forfatter, mest kjent for sine tekster til sanger og revyer. Hun er listet i Danmarks kulturkanon for sangen «To lys på et bord», som deltok i Dansk Melodi Grand Prix 1960. Sammen med sin mann Bent From etablerte hun Revymuseet. En Fallit. "En Fallit" er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1875. Liste over Ekvatorial-Guineas statsministere. Dette er en liste over Ekvatorial-Guineas statsministere. Partier. PDGE = Partido Democrático de Guinea Ecuatorial MUNGE = Movimiento Nacional de Unidad de Guinea Ecuatorial Ekvatorial-Guinea Otto Brandenburg. Otto Herman Max Brandenburg (4. september 1934 – 1. mars 2007) var en dansk musiker, sanger og skuespiller. Brandenburg var født i i Hejnsvig sydvest for Billund i landsdelen Sydjylland, men vokste opp på P.D. Løvs Allé på Ydre Nørrebro i København. Han kom etter skolegangen blant annet på Stevnsgades Skole i lære som maskinarbeider på den nærliggende fabrikk Vølund. I sin fritid spilte han i Ib Glindemanns Big Band. Dessuten ble han i 1953 københavnsmester i boksing. Han debuterte i 1955 i ensemblet Four Jacks, men ble hurtig solist og utropt til dansk rock- og twist-konge. Siden utvidet han sitt repertoar til visesang og jazz og ble dessuten en flittig benyttet skuespiller. Han har utgitt plater for EMI i Sverige og Tyskland. I 1960 deltok han i Dansk Melodi Grand Prix med sangen "To Lys På Et Bord", og i 1962 deltok han i det svenske Grand Prix. I 1969 gikk han nye, musikalske veier med sin egen tekst til en amerikansk melodi i julesangen «Søren Banjomus», som han selv sang til tidløs suksess. I 1970-årene dannet han ofte par på scenen med Vivi Bak, og i 1980-årene tok han seg blant annet av Halfdan Rasmussen- og Evert Taube-repertoaret. Det ble til mange plater, engasjementer i diverse show og tv-opptredener i de år, men i de senere år holdt Otto Brandenburg en lavere profil. For sine roller i filmene "Hør, var der ikke en som lo?" og "Gummi Tarzan" mottok Otto Brandenburg en Bodil. Han medvirket også i Lars von Triers film Riget I og Riget II. Otto Brandenburg var også kjent under kjælenavnet «baggårdspumaen». I de siste år av sitt liv levde Brandenburg en tilbaketrukket tilværelse med kjæresten gjennom mange år, tv-produsenten Hanne Mynster, i et rekkehus i Kongens Lyngby. Hanne, huset, staudebedet og fornøyelsen ved barn og barnebarn var det, der betød aller mest for ham. I 1996 medvirket Otto Brandenburg i Disney's Pixar animationsfilm Toy Story med sangen «You've Got a Friend In Me» (Dansk: Du har en ven i mig) originalt skrevet og også sunget i den amerikanske utgaven av filmen av Randy Newman. Brandenburgs siste arbeidsoppgave var som hannbjørnen (stemme) i tegnefilmen "Drengen der ville gøre det umulige" fra 2002. Den 14. november 2006 ble den uoffisielle biografi "Otto Brandenburg – spor af en baggårdspuma" utgitt på GAFFA forlag, og samme år utga EMI en 4-dobbelt-cd med innspilninger fra de første pop-år i karrieren. Otto døde 1. mars 2007 etter et sykdomsforløp, 72 år gammel. Kulturkanonen. Sangen «To lys på et bord» sunget av Brandenburg fra Dansk Melodi Grand Prix 1960 er tatt opp i den danske kulturkanonen under populærmusikk. Telemarksporten. Telemarksporten er en veitunnel på europavei 18 i Porsgrunn kommune i Telemark. Tunnelen er 270 meter lang med tunnelprofil T12,5 og hadde opprinnelig tre kjørefelt. Det er senere laget midtdeler mellom kjøreretningene og tunnelen har nå kun ett felt i hver retning. En Hanske. "En hanske" er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1883. Xalatlaco. Xalatlaco er en landsby og en kommune i delstaten México i Mexico. Den befinner seg sør i delstaten, rundt 50 km fra Mexico by. Kommunen hadde 73 696 innbyggere i 2005, og har et areal på 31,52 km². Navnet Xalatlaco er nahuatl og betyr «Midt i vannet i sanda». Morelos (kommune). Morelos er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg i Tolucadalen, 63 km fra Toluca. Kommunen hadde 1 709 innbyggere i 2005, og har et areal på 80,34 km². Kommunen er oppkalt etter nasjonalhelten José María Morelos. På otomi heter den Nkande, og på mazahua heter den Nkanrre. Leines i Leirfjord. Leines er en bygd sørvest i Leirfjord kommune. Her finner man blant annet Leirfjords største industribedrift Leines Seafood AS. Det er også en del jordbruk og turisme. (Rorbucamping) Helgelandsbrua (en del av Kystriksveien) som forbinder Alstahaug med fastlandet lander også her like ved Hotel Helgeland. Ingemann Torp. Erling Asbjørn Ingemann Torp (født 3. juli 1894 i Tønsberg, død 7. mai 1976 i Trondheim) var en norsk industrileder. Han var utdannet elektroingeniør fra NTH, og virket hoveddelen av sin karrière ved NOBØ Fabrikker i Trondheim, hvor han var administrerende direktør 1938–1962 og styreformann 1959–1968. I Torps tid som leder for virksomheten gjennomgikk den store omveltninger, og som arkitekt bak det moderne NOBØ (fra 2007 en del av Glen Dimplex Nordic) blir Torp gjerne kalt «NOBØs andre grunnlegger». Torp innehadde forøvrig en lang rekke styreverv i Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund, Mekaniske Verksteders Landsforening og diverse industribedrifter, og var endog medlem av Trondheim bystyre 1946–1950. Han var også blant initiativtagerne til opprettelsen av forskningskonsernet SINTEF. Familiebakgrunn. Han ble født i Tønsberg i 1894 som sønn av skoleinspektør Albert Andersen Torp (1868–1950) og Julie Simonsen (1872–1958), og vokste opp med fem søsken i Fredrikstad. Faren gav ungene en streng oppdragelse med høye moralbud, høye ambisjoner for etterslekten og flittig bruk av riset. Moren var hjemmeværende, kunstinteressert og svært musikalsk, noe Ingemann Torp mente hadde preget barndomshjemmet. Ingemann Torp var gift med Olga Lorentze Parelius (1897–1988) fra Trondheim fra 1921, og de hadde sønnen Kåre I. Torp (1923–2009) som sitt eneste barn. Utdannelse. I trelastbyen Fredrikstad utviklet Torp en fascinasjon for skipsfart, og etter folkeskolen i 1908 fikk han til slutt tillatelse av sin far til å mønstre ombord på skonnerten «Snar». Torp led lenge av sjøsyke på overfarten til England, og noe senere var han tilbake i Fredrikstad. Han avla middelskoleeksamen i 1909 og søkte opptak ved Sjøkrigsskolen, hvor han imidlertid ble avvist etter at legeundersøkelsen avdekket nærsynthet hos Torp. Faren oppfordret ham innstendig til å gå gymnasium, men fulgte i sin to år eldre bestevenns fotspor som elektrikerlærling ved Fredrikstad Maskinforretning A/S fra høsten 1909. Senere ble han ansatt i det nyetablerte Oslo-firmaet Francis Sønnichsen Elektroteknisk Entreprenørforretning, hvor han jobbet i årene frem mot første verdenskrig. Torp og en av hans venner fra jobben vendte stadig inn på tanken om å bli ingeniører, og da de jobbet på et anlegg i Askim begynte de å ta kveldsundervisning ved Askim gymnas. De leste matematikk, norsk, fransk, tysk og engelsk, og etter juletider i 1913 avsluttet Torp i jobben og gikk inn for å ta examen artium som privatist på halvannet år. Jobbingen frem mot de avsluttende eksamenene i 1915 var intens, ifølge Torp selv, men han gikk ut med en hovedkarakter i toppsjiktet. I det store og hele kom fabrikken forholdsvis velberget igjennom krigen, hovedsakelig på grunn av at den eneste pengebruken av betydning gikk til lønnsutbetalinger og at lønningene var stabilt lave. Ingeniørstudier. Han ble så immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet høsten 1915, men hadde da allerede vært to måneder i militærtjeneste på Oscarsborg festning som følge av første verdenskrig. Etter et sykehusopphold grunnet akutt leddgikt, antagelig på grunn av de kummerlige forholdene i militæret, ble han dimittert i 1916. Han betvilte sin helse i så stor grad at han vurderte å ta en annen vei enn ingeniør, og han leste derfor til forberedende prøve for filologi med litteraturhistorie som hovedfag imens han var på sykehuset. Toft virket deretter som lærervikar for en faglig svak middelskoleklasse i Østfold, som forøvrig bestod sine eksamener med glans etter intensiv jobbing og Torps alternative pedagogikk. I 1916 ble han tatt opp som sivilingeniørstudent ved elektronikklinjen ved Norges Tekniske Høiskole (NTH) i Trondheim. Torps økonomi var dårlig, og uten offentlige stipendordninger og måtte han klare seg på familiens oppsparte midler frem til 1918. I 1918 henvendte han seg til sin gamle sjef, som sporenstreks innvilget ham et rentefritt lån uten fastsatt tilbakebetalingsfrist. Dette berget Torps studier, idet bankene stilte høyere krav til lånetagere enn det Torp kunne innfri. Det var i studietiden at Torp traff sin blivende kone, og de ble også forlovet i denne tiden. Torp var forøvrig aktiv i debattene i Studentersamfundet i Trondhjem fra 1918, hvilket resulterte i at han ble styremedlem og sekretær i to semestre. Han ble en varm beundrer av Edgar B. Schieldrop og lot seg fascinere av Martin Tranmæl, og i 1919 var han blant de sosialistiske studentene som stiftet Den Radikale Studenterforening. Torps radikalisme skulle imidlertid blekne utover 1920-årene. Blant Tofts forelesere i studietiden var Richard Birkeland, Sem Sæland, Ole Sivert Bragstad og Ragnar Skancke. Før de avsluttende eksamenene i 1920 jobbet Torp så hardt at dr. Kindt, lege ved NTH, konstaterte overanstrengelse. Kindt forbød eksamenslesning før den siste dagen, skrev ut en resept på en kvart flaske portvin og påla Torp å gå turer, ha det moro med forloveden og tømme portvinsflasken rett før den siste eksaminasjonen. På eksamensfesten sa en av professorene at «den frekkeste av alle var dog ‘ingeniør’ Torp – det oste fyll av ham og for å skjule det hadde han pyntet seg med en sterkt duftende blomst.» Torp hadde bestått og var ferdigutdannet elektroingeniør. Salgsagent og sjefingeniør. Han var avdelingsingeniør hos Bergens Elektrisitetsverk 1921–1925, og i løpet av det siste året søkte han på en rekke stillinger ved andre elektrisitetsverk i landet uten å få noe jobbtilbud. Ved siden av jobben drev han endel undervisning og artikkelskriving for å brødfø familien i en tid preget av lavkonjunktur. Torp ble imidlertid lagt merke til av direktøren i Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker A/S i Oslo, som på sin side var på jakt etter en ny salgsagent på Vestlandet for bedriftens kabler og ledninger. Torp startet egen agenturforretning, hvor han ble bistått av sin kone, i Bergen samme år. Etterspørselen og kjøpekraften var svært mangelfull, men etterhvert fikk han på plass avtaler med mindre elektrisitetsverk, hvor man hadde montører med lavere teknisk utdannelse; han fikk solgt dem kabler og ledninger så lenge han ytet av sin tekniske innsikt som gratis kundeservice. Fra 1927 var han konsulent i spesielle tekniske spørsmål og i markedsføring for Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker A/S. I 1929 ble bedriften oppkjøpt av det amerikanske storkonsernet International Telephone & Telegraph, kalt Standard Telephones & Cables i Europa, og Torp ble tilbudt stillingen som sjefingeniør i det som da ble hetende Standard Telefon- og Kabelfabrik A/S. Etter en kort studietur til en av konsernets fabrikker i Woolwich i England ble Torp tilsatt i stillingen fra 1931. I de første årene slet fabrikken med arbeidskonflikter, men midt i 1930-årene bedret situasjonen seg betraktelig. Frustrert over stadig vanskeligere arbeids- og ledelsesforhold, særlig opp mot konsernledelsen, søkte han på den ledige stillingen som administrerende direktør ved Norsk Bøttefabrik A/S i Trondheim i 1938. Administrerende direktør i NOBØ. Torp ble kontaktet av styreformannen i Norsk Bøttefabrik, og sommeren 1938 dro Torp til Trondheim for å besiktige bedriften. Til styrets store forbauselse gjennomgikk han sogar tre års regnskaper, salgsstatistikker med mer. Han undertegnet en avtale med styret og sendte straks sin oppsigelse til kabelfabrikken i Oslo. Ved Torps overtagelse var Norsk Bøttefabrik en godt konsolidert bedrift med gode bygninger og en stor maskinpark, mindre enn halvparten så stor som kabelfabrikken, eid av mange småaksjonærer og ledet av et godt styre. Fabrikkens navn var, etter Torps mening, lite dekkende idet den produserte – foruten blikkbøtter – en rekke andre jernvarer, blikkemballasje og ikke minst sentralvarmeradiatorer. Våren 1939 utarbeidet han en langtidsplan for utvidelse og modernisering av hele bedriften. Allerede høsten samme år igangsatte Torp byggingen av to nye fabrikkhaller på henholdsvis 1 360 m² og 1 000 m². I 1940 endret fabrikken navn til NOBØ Fabrikker A/S; «NOBØ» ble etterhvert skrevet som «Nobø», som forøvrig var fabrikkens navn i dagligtalen ved siden av det folkelige økenavnet «Bøtta». Frem mot andre verdenskrig jobbet Torp intensivt i ulike bransjeforeninger og i de fire prisregulerende sammenslutningene (med kvotefordeling) hvor NOBØ var med. Herunder kan nevnes hans verv som formann i Trøndelag Industriforening 1938–1941 og medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre og arbeidsutvalg 1939–1941. Andre verdenskrig 1940–1945. Da andre verdenskrig nådde Norge 9. april 1940 ble alle planer om ytterligere utvidelser ved NOBØ lammet. Bare noen dager senere ble en sentralkomité for næringslivet i Trondheim, med 13 underliggende bransjekomiteer, dannet uavhengig av de sentrale myndighetene. Torp avslo forespørselen om å lede sentralkomiteen, men tok på seg ansvaret med å lede bransjekomiteene og være deres bindeledd til sentralkomiteen. I 1942 ble sentralkomiteen oppløst og NOBØs styreformann avsatt av okkupasjonsmyndighetene. Markedsleder. I 1967 solgte NOBØ 250 000 elektriske panelovner, mot 500 i 1960. Utmerkelser. I 1958 ble han tildelt NOBØ-medaljen, en utmerkelse for 25 års sammenhengende virke eller for spesiell innsats for fabrikken. I 1958 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1964 ble Torp tildelt Trondhjems Kunstforenings høyeste utmerkelse. Ingemann Torps vei på Lade i Trondheim er oppkalt etter ham. Argyroploce aquilonana. Bergprydvikler ("Argyroploce aquilonana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter), mørkbrunt spraglete vikler. Forvingen er forholdsvis smal, og har et uregelmessig, skrått, skittenhvitt tverrbånd nær spissen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne forholdsvis sjeldne, nordlige arten. Larven og dens vertsplante er ukjente. Utbredelse. Den er utbredt i det nordlige Fennoskandia og Russland, og i Nord-Amerika. I Norge er den bare funnet i Troms og Finnmark. Kopåsbatteriet. Kopåsbatteriet er et nedlagt kanonbatteri lokalisert på høydedraget Kopås i Drøbak. Batteriet ble opprinnelig bygget i årene 1898–1900 for beskytning av Drøbaksundet. Batteriet spilte en viktig rolle i forsøket på å slå tilbake den tyske invasjonen via Oslofjorden den 9. april 1940. I 1974 ble batteriet tatt ut av mobiliseringsoppsetningene. I dag er det vernet. Det opprinnelige batteriet bestod av tre 15 cm Armstrongkanoner, som hadde standplasser der hvor de tre øverste plassene i batteriet finnes i dag. Disse kanonene ble bemannet klokken 0007 natten til 9. april og deltok i beskytningen av «Blücher» og «Lützow» med ca. 22-23 skudd. Kanonene ble beholdt av tyskerne fram til 1944, da de ble sendt ut av landet. Tyskerne sprengte ut en fjerde standplass, men de fire erstatningskanonene var ennå ikke levert da krigen sluttet. Først i 1952 ble Kopåsbatteriet igjen utstyrt med skyts. Denne gangen med fire 10,5 cm SKC/32 L-kanoner, som ble flyttet fra Blåmannen luftvernbatteri i Bergen. To av kanonene ble montert i MPLC/30 kasematt, de to øvrige i brønner. De to brønnmonterte kanonene ble fjernet fra anlegget i 1998, mens de to øvrige fortsatt er montert. I tillegg til de fire standplassene, består anlegget av blant annet ammunisjons- og dekningsrom, samt skjoldoverdekt, «provisorisk» kommandoplass fra 1915. Kilder. Nasjonale festningsverk Liste over nederlandske dekorasjoner. Hundrevis av medaljer, dekorasjoner og ridderordener har blitt grunnlagt i løpet av de mange forskjellige statsinstitusjonene i Nederlandene. De eldste av disse blei grunnlagt av grevene av Holland. Deres etterfølgere av huset Burgund grunnla den berømte Ordenen det gylne skinn. Denne ordenen eksisterer fortsatt i Spania og i det Østerrikes keiserlige hus. "De forente Nederlandene" hadde ikke noe kalt ridderorden. Man fant i stedet det som kaltes «Beloningspenningen», forgylte medaljer i gullkjeder. Disse blei gitt som gaver til ambassadører og suksessfulle admiraler. I 1781 blei en medalje kalt «Doggersbank-medaille» gitt til offiserene som deltok i slaget ved Doggerbank mot den engelske flåten. Dette var den første moderne hollandske dekorasjonen. Den Bataviske republikk blei grunnlagt etter den franske invasjonen i 1795. Her blei ingen ordener eller medaljer innstifta. Kongeriket Holland blei grunnlagt i 1805 for å gi Napoleons yngre bror, Lodewijk Napoleon Bonaparte en trone. Kongen av Holland etablerte «Orde van de Unie» (norsk: Unionsordenen, senere skifta denne navn til «Holland-ordenen», og senere til «Den kongelige Hollandordenen») Hans etterkommere grunnla flere fortjenesteordener og rundt to hundre medaljer, stjerner og kors. Nederland grunnla aldri en koloniorden for sitt ostindiske imperium. Private ordener. Nederland SSX. Snowboard Supercross (bedre kjent som "SSX") er en serie med vinteridrett-spill som utgis av produsenten Electronic Arts for flere spillkonsoller. Fram til "SSX on Tour" var det bare snowboardkjøring i serien. I SSX on Tour fra 2005 introduserte EA ski, som ble overført til "SSX Blur." Augustusburg og Falkenlust slott. Augustsburg og Falkenlust slott finnes i byen Brühl i Nordrhein-Westfalen. Slottet Augustburg er forbundet med jaktslottet Falkenlust med en allé som går gjennom den store parken. Begge slottene hører til de viktigste byggverk i barokk- og rokokkostil i Tyskland og de er fra 1984 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Erkebiskopene i Köln eide i det 12. århundret en stor gård som bl.a. omfattet jaktmarker i dette området. I 1284 bygget erkebiskop Siegfried von Westerburg et vannslott på stedet, som bollverk mot Köln, og dette var ferdig i 1298. Slottet overlevde til 1689 da franskmennene sprengte det i forbindelse med Den pfalziske arvefølgekrig. Augustsburg. Erkebiskop av Köln Clemens August I. av Bayern (1700–1761) av Wittelsbachdynastiet oppførte Augustsburg slott på ruinene av den gamle borgen. Arbeidene begynte 1725 etter planer av arkitekt Johann Conrad Schlaun. Etter senere utvidelser oppførte Johann Balthasaar Neumann mellom 1740 og 1746 trappehuset som er blant slottets hovedattraksjoner. Balthasaar Neumann oppførte også høyalteret i slottskirken som opprinnelig ble innviet i 1493. Kirken hadde tilhørt et fransiskanerkloster, men ble i 1735 omgjort til slottskirke. Augustsburg slott var et rent jakt- og sommerslott og ble av kurfyrstene kun benyttet i fire til seks uker om sommeren. Hovedresidensen var det Kurfyrstelige slott og Poppelsdorfer Schloss i Bonn Slottet ble sterkt skadet mot slutten den andre verdenskrigen, men allerede i 1946 begynte restaureringsarbeidene. Fra 1949 til 1996 tok Tysklands president imot statsgjester på slottet. Det er nå åpent for publikum til nærmere angitte tider. Falkenlust. Jaktslottet Falkenlust ble bygget mellom 1729 og 1740 av arkitekten de Cuvilliés etter forbilde av parken til Schloss Nymphenburg i München. Slottet ble bygget som lystslott ("maison de plaisance"). Det var i motsetning til Augustsburg ikke bygget for representasjon, men for et mer privat liv. I 1760 ga Casanova en gallamiddag for fruen til Kölns borgermester i slottet. Slottet tilhørte fra 1832 til 1960 familien Giesler, men ble da overdratt til delstaten Nordrhein-Westfalen. Slottsparken. Slottene er omkranset av barokkparker opprinnelig tegnet av Dominique Girard. I det 19. århundre ble disse omformet til en engelsk landskapspark av Peter Joseph Lenné. Arbeidet med å rekonstruere barokkparken har foregått i perioder helt fra 1930-tallet, etter den andre verdenskrigen og særlig fra 1983. Idag regnes slottsparken til slottene Augustburg og Falkenlust som en av de vakreste barokkparker i Europa. Skogene i parkens ytre randsone er naturvernområde. Dansevise. "Dansevise" er en dansk sang som ble sunget av Grethe Ingmann og akkompagnert av Jørgen Ingmann på gitar, ved Eurovision Song Contest i 1963, hvor sangen vant. Sangen var den første duetten som vant sangkonkurransen. Sangen er også utgitt på svensk av Anne-Lie Rydé samt på finsk av Laila Kinnunen. I Danmark laget Swan Lee en coverversjon av sangen i 2007, mens Outlandish samme år utgav coveret «Kom Igen», som ble brukt i fotballspillet FIFA 07. Teksten er skrevet av Sejr Volmer-Sørensen. Argyroploce noricana. Reinroseprydvikler ("Argyroploce noricana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter), kontrastrikt farget vikler. Forvingen er brunsvart med to uregelmessige, brede, hvite tverrbånd. Det ytterste båndet er gjerne avbrutt i midten og har 2-3 små, svarte flekker ved framkanten. Noen ganger er de hvite tverrbåndene bredere og delvis sammengrodde. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene er ubeskrevet men utvikler seg trolig på reinrose ("Dryas octopetala") og arten lever på heier der denne kalkkrevende arten vokser. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet i fjellet i Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland, i Troms og Finnmark også i lavlandet. Argyroploce arbutella. Melbærprydvikler ("Argyroploce arbutella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er den eneste av artene i slekten "Argyroploce" som er utbredt og vanlig i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), vakkert farget vikler. Kroppen og forvingen er rødoransje med smale, sølvfargede tverrstriper. Bakvingen er lyst gråbrun med en hvit stripe langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på melbær ("Arctostaphylos uva-ursi") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt den Iberiske halvøya og de sørøstlige og østlige delene. I Norge er den funnet spredt over hele landet. Pristerognatha penthinana. Springfrøvikler ("Pristerognatha penthinana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-16 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingens grunnfarge er mørkbrun, vingen har hvite og okerfargede partier og også en del små, smale, sølvfargede flekker. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg i stengelen på springfrø ("Impatiens noli-tangere"). Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, men ikke de vestligste, nordøstligste og nordligste delene. Den forekommer også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet, der den er sjelden og truet. Den blir vurdert som Direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Norges kvinnelandslag i bandy. Norges kvinnelandslag i bandy representerer Norge i internasjonal bandy for kvinner. Laget trenes av Mats Eriksson og administreres av Norges Bandyforbund. Norge spilte sin første landskamp i 1980 mot Sverige og har tatt medalje i Verdensmesterskapet i bandy tre ganger. Historie. Damelandslaget feirer bronsemedaljen i VM 2007.Bandy for kvinner ble introdusert i Norge vinteren 1979/80 av Asbjørn Karlberg og Boye Skistad. Landslaget debuterte i en internasjonal turnering i Örebro i mars 1980. Turneringen ble spilt som rinkbandy. Norges første mål ble scoret av Turid Blixt fra Bergen. Sesongen 1980/81 ble det spilt en internasjonal damebandyturnering i Furusethallen, der de samme fire nasjoner deltok. Sverige vant nok en gang overlegent. I 1981/82 ble en tilsvarende turnering spilt i Eindhoven i Nederland, der Norge endte på 2. plass. Det første verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Finland i 2004. Norge ble nummer fire av fem lag. I det andre verdensmesterskapet, i USA i 2006 tok Norge bronse, noe man gjentok i 2007 og på hjemmebane i Drammen i 2010. Etylmorfin. Etylmorfin, formel C19H23NO3, er et etylderivat av morfin og et smertestillende, beroligende og hostedempende legemiddel. Middelet nyttes i en rekke hostemedisiner. Etylmorfin omdannes til morfin i organismen. Selv om dette er i varierende grad kan det medføre at etylmorfin kan gi rusvirkning, særlig ved større doser. Andre bivirkninger er respirasjonshemning og overdosedød. Medikamenter med etylmorfin skal være merket på emballasjen som trafikkfarlige, med en varseltrekant. Flykapringen i Sverige 1972. Flykapringen i Sverige var en flykapring, som ble utført av tre kroater fredag den 15. september til 16. september 1972. Kapringen var den første i Sverige, og bidro til at riksdagen vedtok terroristloven 1973. Det SAS-eide flyet, DC-9:en Gunder Viking, med registeringsnummer LN-RLO og flynummer SK-130, var på vei fra Torslanda, Göteborg, til Stockholm da tre bevæpnede kroater, under ledelse av Tomislav Rebrina, med kontakter til Ustasja fem minutter etter start meddelte de fire besetningsmedlemmer og 86 passasjerer at flyet var kapret. Kaprerne omdirigerte flyet og 17:14 landet flyet på Bulltofta, Malmö. Passasjerene og besetningen ble holdt som gisler og kaprerne krevde at sju i Sverige fengslede kroater skulle utbyttes mot gislene. De sju fangene var dømt for mordet på den jugoslaviske ambassadøren Vladimir Rolovic i Sverige den 7. april 1971 og okkupasjonen av Jugoslavias konsulat i Göteborg, februar 1971. To av fangene, Miro Barešić og Andjelko Brajkovic, sonet livstidsstraff for mord. Den svenske regjeringen ga etter for terroristenes krav, og seks av kroatene (den sjuende nektet å bli med) ble utvekslet mot noen av passasjerene. I tilleg, fikk terroristene en halv million svenske kroner i kontanter. Flyet, med noen av passasjerene og med terroristene ombord, tok av den 17. september og landet i Madrid, der terroristene ba om politisk asyl. Den svenske regjeringen ba om at de skulle utleveres til Sverige, men den spanske rejeringen nektet å innfri kravet. De ble stilt for en spansk domstol. I praksis, fikk en av dem, Miro Barešić, lov til å bosette seg i Paraguay, der han arbeidet en stund som livvakt for presidenten. Han flyttet senere til USA, der han levde under et falskt navn inntil han ble arrestert og utlevert til Sverige i 1979. Stictea mygindiana. Tyttebærprydvikler ("Stictea mygindiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Denne fargerike arten ble før regnet til slekten "Olethreutes". Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter), rødlig vikler. Forvingens grunnfarge er varmt brunrød, med sølvfargede tverrstriper og et brunrødt nettmønster som går over disse. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Larvene lever mellom sammenspundne blader på tyttebær ("Vaccinium vitis-idaea"), melbær ("Arctostaphylos uva-ursi") og pors ("Myrica gale"). Arten flyr i mai-juni på heier og i barskog der disse plantene vokser. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa bortsett fra Island og de sørligste delene. Den er også utbredt og nokså vanlig over hele Norge. The Ominous Silence. "The Ominous Silence" er et musikkalbum med Northaunt, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Barren Land. "Barren Land" er et musikkalbum med Northaunt, utgitt i 2004. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Sprangridning lag. Sprangridning lag under Sommer-OL 2008 fant sted fra 15. til 18. august 2008 på Hong Kong Sports Institute. Horizons (album). "Horizons" er et musikkalbum med Northaunt, utgitt i 2006. Dette er bandets hittil siste plate. 1989 (album). "1989" er et konsertalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1989. 30 sånger 1971-92. "30 sånger 1971-92" er et samlealbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1993. Hostemedisin. Hostemedisin som inneholder midler som forårsaker rus, er trafikkfarlige og merkes med varseltrekant Hostemedisin er en fellesbetegnelse for legemidler eller andre midler som nyttes for å motvirke eller dempe hoste. Medisinen er vanligst i flytende mikstur, ofte litt tykk, søt og sirupsaktig. Derav begrepet "hostesaft". Det er vanlig å skille mellom hostedempende og slimløsende midler. Hostedempende midler, "antitussiva", som demper hosterefleksen gjennom å påvirke sentralnervesystemet, er er egnet ved irritasjonshoste, eller tørr hoste. Slimløsende midler, "ekspektorantia", er egnet for løse opp slim og snørr som legger seg i luftveiene. Flere hostemedisiner består av kombinasjoner av de to midlene. Margot Thien. Margot Thien (født 29. desember 1971), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Thien ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Heather Pease, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Emily Lesueur og Jill Savery. Tippeligaen 2011. Tippeligaen 2011 er den 21. sesongen av den norske eliteserien i fotball som går under navnet Tippeligaen, og den tredje sesongen med 16 deltakende lag. Sesongen startet i midten av mars, og avsluttes i november. Regjerende mester er Rosenborg, og de nyopprykkede lagene er Sogndal og Sarpsborg 08, samt Fredrikstad som vant kvalifiseringen. Molde ble seriemester i 28. runde. Statistikk. Sist redigert: 27. november 2011 20:33 Lagene. Tromsø Rosenborg Molde Aalesund Brann Haugesund Viking Start Lillestrøm Sogndal Vålerenga Fredrikstad Stabæk Strømsgodset Sarpsborg 08 Odd Grenland Tilskuertall. Sist redigert: 14. februar 2012 18:23 (CET) (Hjemme- og bortesnitt sist redigert 26. april 2011 00:34 (CET)) TV-kamper. Totalt 91 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på MAX og 31 kamper på TV 2 Zebra. I tillegg ble 143 kamper sendt på betalingskanalene TV 2 Sport, mens 6 kamper kun ble sendt via internett. Målscorere. a>) ble toppscorer med sytten mål. a>. Han endte med 12 mål i Tippeligaen 2011. a>) scoret tre ordinære mål, i tillegg til to selvmål. Selvmål. Sist redigert: 5. feb 2012 08:44 (selvmål redigert 17. november 2011) Oversikt/resultater. Sist redigert: 4. desember 2011, 12:39 CET Emily Lesueur. Emily Lesueur (født 7. november 1972 i Glendale i California) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. LeSueur ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Heather Pease, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Jill Suddeth, Margot Thien og Jill Savery. Jill Sudduth. Jill Sudduth (født 9. september 1971 i Baltimore i Maryland), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Sudduth ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Heather Pease, Nathalie Schneyder, Heather Simmons-Carrasco, Emily Lesueur, Margot Thien og Jill Savery. Heather Simmons-Carrasco. Heather Simmons-Carrasco (født 25. mai 1970), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Simmons-Carrasco ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen foran Canada og Japan. De andre på laget var Suzannah Bianco, Becky Dyroen-Lancer, Tammy Cleland, Jill Savery, Nathalie Schneyder, Heather Pease, Jill Sudduth, Emily Lesueur og Margot Thien. Seilere og kolibrier. Seilere og kolibrier (Apodiformes) er en orden av fugler som består av de tre familiene: seilere, treseilere og kolibrier. Padling under Sommer-OL 2008 – K-1 500 meter menn. Herrenes K-1 500 meter under padlekonkurransen i Sommer-OL 2008 fant sted fra 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing Den femte & på'n igjen. "Den femte & på'n igjen" er et musikkalbum med Nystogs, utgitt i 1986. Hitopadesha. Hitopadeśa (devanagari: हितोपदेश), ordrett: «rådgivning med velvilje», er en samling gammelindiske fabler skrevet på sanskrit i prosa og vers på 1100-tallet. Samlingen inneholder selvstendige bearbeidelser av dyrefablene i Panchatantra. Forfatteren kaller seg Narayana. Hitopadeśa var ment som en lærebok i stats- og livskunst, deriblant krigføring, fredsavtaler og utvikling av allierte. Boka ble skrevet i et format som skulle være lett fordøyelig for unge prinser. Full fart – trivelig med Nystogs. "Full fart – trivelig med Nystogs" er et musikkalbum med Nystogs, utgitt i 1983. På vegen att…. "På vegen att..." er et musikkalbum med Nystogs, utgitt i 2002. Teotihuacán. Teotihuacán var den største byen i Amerika før den europeiske erobringen, og navnet brukes også som betegnelse for den høykulturen som sprang ut fra denne byen, og som dominerte det meste av Mesoamerika. Ruinene av byen befinner seg i kommunen San Juan Teotihuacán, som hadde ca. 45 000 innbyggere i 2000, i delstaten México, ca. 45 kilometer nordøst for Mexico by. Noen av de ytterste forstedene i millionbyen når helt ut mot denne kommunen. Kommunen er med i storbyområdet ZMCM. Navnet. Navnet Teotihuacán var sannsynligvis ikke det navnet innbyggerne selv brukte om sin by, navnet ble gitt av aztekerne som kom til området mye senere. Det egentlige navnet kan tolkes til å bety «stedet for de dyrebare ofringene» utfra billedskriften på friser etc. i Teotihuacán, men hvordan dette ble sagt på deres språk forblir ukjent. På spansk staves det Teotihuacán, på nahuatl som navnet kommer fra, skrives "Teotiwakan", med trykk på 'wa-stavelsen. Dette navnet betyr «stedet der mennesker ble guder» Teotihuacán var i sin storhetstid en multietnisk by, med egne bydeler for zapotekere, mixtekere, mayaer og folk som snakket nahuatl. Historie. Teotihuacán oppsto rundt 300 f.Kr., og solpyramiden ble bygd ca. 150 f.Kr. Byen hadde sin storhetstid mellom ca. 150e.Kr og 450e.Kr, da den var en hovedstad i et vidstrakt rike med kulturinnflytelse ut over hele Mesoamerika. Byen hadde en utbredelse på ca. 30 km², og hadde mellom 150 000 og 200 000 innbyggere. Grunnlaget for rikdommen var forekomsten av obsidian, en steinsort som ble brukt til redskaper, og derfor kunne byen handle med hele Mesoamerika. Byens brede hovedgate, kalt «De dødes aveny» (et navn oversatt fra nahuatl Miccaohtli, det egentlige navnet er tapt), er fremdeles omgitt av imponerende byggverk. Den største pyramiden er solpyramiden, den nest største pyramiden i Amerika, den nest største er Månepyramiden. Quetzalcóatls tempel og en rekke andre templer og palasser ligger også langs denne gata. Solpyramiden var egentlig viet til regnguden Tlaloc, og var bygd over en grotte, sannsynligvis en hellig grotte. Utstyr og rikdommer i graven har senere blitt stjålet, muligvis allerede før den spanske erobringen. Månepyramiden var viet til Tlalocs kone Chalchihuitlicue, gudinne for innsjøer og elver, og var også et viktig gravsted for eliten i Teotihuacán. Dessverre kjenner vi ikke til noen egentlige skriftlige manuskripter fra Teotihuacán. I mayatekster refereres det imidlertid av og til til byen, og det beskrives blant annet giftermål mellom Teotihuacáns overklasse og lokale herskere i Maya-området, som strakte seg helt til Honduras. Maya-hieroglyfene nevner også en person de kaller "spydkasterugla", som synes å være hersker over Teotihuacán. Han hersket i over 60 år, og påtvang slektningene sine som konger i Tikal og Uaxactun i Guatemala. Det meste vi vet om Teotihuacán kan leses ut av murmalerier og friser som finnes eller fantes på stedet. Tidligere antok man at byen en gang på 6-700-tallet ble plyndret og brent av inntrengere, muligvis toltekerne. Senere funn tyder imidlertid på at brenningene begrenset seg til bygninger og bosteder knyttet til eliten. Slumstrøkene og fattigstrøkene var så å si urørt. Dermed har man nå hevdet at det dreide seg om et internt opprør. Tilhengere av invasjonsteorien peker derimot på at det er funnet murmalerier i en rivaliserende by Cacaxtla, med Teotihuacáns skrifttegn over bildet av en brennende pyramide. Antall innbyggere gikk i alle fall ned fra 500-tallet av. Arkeologisk utgravning. Kunnskapen om de enorme ruinene ble imidlertid aldri glemt. For aztekerne, som var til stede i Mexicodalen fra 1300-tallet, var Teotihuacán et pilegrimsmål, knyttet til myten om "Tollan", stedet hvor sola ble skapt. Mindre arkeologiske utgravninger fant sted på 1800-tallet, og i 1905 begynte et omfattende prosjekt for utgravning og restaurering under arkeologen Leopoldo Batres. Solpyramiden ble gravd ut og restaurert til 100-årsjubileet for Mexicos uavhengighet i 1910. Spilledilla – liv & lyst. "Spilledilla – liv & lyst" er et musikkalbum med Nystogs, utgitt i 1983. Universalisme. Universalisme refererer til religiøse, teologiske og filosofiske konsepter som antas å ha en "universell" (almengyldig) anvendelse og gyldighet. I ordets utvidede betydning kan en kirke eller et samfunn som kaller seg "universalistisk" legge vekt på felles prinsipper i de fleste religioner, akseptere andre religioner på en inkluderende måte, og tro på en almen forsoning mellom menneskeheten og det guddommelige. Troen på en felles sannhet er en annen viktig grunnsetning. Den levende sannheten blir sett på som noe som strekker mye lengre enn nasjonale, kulturelle og religiøse grenser. Offpist 2004 EP. "Offpist 2004 EP" er en EP med Offpist, utgitt i 2004. Quiet Mutiny. "Quiet Mutiny" er en EP med Offpist, utgitt i 2010. På tin. "På tin" er en EP med Ogobor, utgitt i 2005. Padling under Sommer-OL 2008 – K-1 1000 meter menn. Herrenes K-1 1000 meter i padlekonkurransen i Sommer-OL 2008 fant sted på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing den 22. august 2008. Nezahualpilli. Nezahualpilli (1464–1515) var stortaler ("tlatoani") av Bystaten Texcoco i dagens Mexico. Han tok over for faren Nezahualcoyotl i 1473, etter å ha blitt valgt ut av byens elite som den best egna av Nezahualcoyotls sønner. Nezahualpilli er kjent for å ha vært en god leder. Han kjempa hardt for at Texcoco skulle beholde den politiske uavhengigheten i en periode da Tenochtitlán sentraliserte mye av makta. I likhet med faren var han også poet. Bare ett av dikta hans er bevart. Det heter "Icuic Nezahualpilli yc tlamato huexotzinco" («Sang av Nezahualpilli under krigen med huexotzinco»). Det sies at Nezahualpilli fikk 144 barn. Cacamatzin. Cacamatzin, eller Cacama (1483–1520), var stortaler ("tlatoani") av Bystaten Texcoco, i dagens Mexico. Han tok over for faren Nezahualpilli i 1515, etter at onkelen Moctezuma II, stortaler av Tenochtitlán, hadde pressa på for å få ham valgt ut. Moctezuma ønska å innlemme Texcoco politisk i Tenochtitlán. Cacamatzin ble torturert og drept av spanske soldater i 1520 etter å ha nekta å fortelle dem hvor de kunne finne gull. Nordre Sande Idrettslag. Nordre Sande Idrettslag (stiftet 6. april 1931) er et idrettslag fra Sande i Vestfold. Klubben er aktiv innen bandy, fotball og skisport. Nordre Sandes kvinnelag i bandy er et av Norges fremste og ble norgesmester i 2008, 2009 og 2012 (sistnevnte i samarbeid med Drammen Bandy). På grunn av sin geografiske nærhet til Drammen er Nordre Sande IL medlem av både Buskerud bandy- og fotballkrets, selv om klubbens nedslagsområde strengt tatt ligger i Vestfold. Bystaten Texcoco. a> rundt 1519 som viser Texcocos beliggenhet Bystaten Texcoco, eller Tetzcuco, var en bystat, eller "altepetl", ved den vestlige bredden av Texcocosjøen i Mexicodalen. Den ble grunnlagt på 1100-tallet, sannsynligvis av chichimekere. Bystaten ble styrt av en hersker, kalt tlatoani, eller stortaler. Den mest kjente av disse er Nezahualcoyotl, som regjerte på 1400-tallet. Bystaten Texcoco var med i Den aztekiske trippelalliansen, sammen med Tenochtitlán og Tlacopan. Bystatens område tilhører i dag Texcoco kommune og andre mindre kommuner. Chichimekere. Chichimekere er et samlebegrep for halvnomadiske nahuafolk som holdt til nord i dagens Mexico og sørvest i dagens USA. I virkeligheten dreier det seg om mange forskjellige folkegrupper med ulik kultur og ulike språk. De ytte stor motstand da spanjolene forsøkte å ta kontroll over Ny-Spania på 1500- og 1600-tallet. Per O Noss. Per O Noss (fullt navn: Per Olav Bang Noss, født 1980) er en norsk sanger/artist og låtskriver. Han er oppvokst på Ål i Hallingdal. Han begynte sin sangkarriere i en alder av 12 år, da han deltok i konkurransen "Under 17" med den egenskrevne låten «Under samme himmel». Han fortsatte i det lokale ungdomskoret Synzygus og gjenopptok låtskrivingen i militæret. Han flyttet til Oslo i 2003 og fikk snart jobber innen TV og teater. I 2004 var han å se som soldat og nisse i Nationaltheatrets "Reisen til Julestjernen", samtidig som han utdannet seg innen sang og teater. Året etter var han å se i "Richard den andre" på Det Norske Teateret, før han gikk i studio og spilte inn sin første singel i Sven Garås sitt "DJD Studio". «Englestøv» var en remake av Folk og Røveres låt med samme tittel, og ble spilt på om lag 70 norske radiostasjoner, blant annet Kanal 24. Han ble etter hvert sanger i teatergruppen Akerselva kultur-og teaterlag, og her begynte han å synge folketoner, noe som gjorde at han ble interessert i å synge mer på sin egen hallingdialekt. Tilbake i studio eksperimenterte han videre med å blande dialekt og popmusikk. Resultatet kalte han "hallingpop", og slik ble han å regne som en pionèr. Albumet "Hallingdølens kniv" ble utgitt av Etnisk musikklubb i 2010, og anmelderne hadde svært delte meninger om denne nye sjangeren. Albumets første singel heter «Kjeringi», og er skrevet som en hyllest til Ingrid Heiberg Ottesen. Både denne og albumets andre singel «Te Fjells» ble fremført på "God Morgen Norge" på TV 2. Musikkvideoen til albumets tredje singel «Din Tanke» kom ut sent samme år og er med sine vakre naturbilder fra artistens hjemsted blitt en suksess på NRK1 sitt musikkvideoprogram. Selve låten er skrevet av Arne Moslåtten. Artisten har en lang rekke live opptredener bak seg. Blant annet har han varmet opp for Kari Bremnes på Iungsdalshyttas første "Leikskei i Skarvheimen", et høyfjellsarrangement i Ål som siden har begynt å utvikle seg til en festival, og han fikk være med å åpne det nye Thon Hotell Bjørneparken i Flå. Julen-2009 mottok Per O Noss "forumprisen" i Hallingdal. Han hadde også sin fartstid som korist og andrevokalist i forestillingen "Sangen om flammen". The Age. "The Age" er en australsk avis. Den utgis i fullformat og regnes som en seriøs avis. Avisen utgis i Melbourne og ble etablert i 1854. Den har et opplag på ca. 200 000 i ukedagene og ca. 280 000 på lørdager. Søndagsutgaven, "The Sunday Age", har et opplag på ca. 225 000. Antall lesere blir estimert til 655 000 i ukedagene, 877 000 på lørdager og 672 000 på søndager. My Thuy. My Thuy er en by Le Thuy, i provinsen Quang Binh på Bac Trung Bo i Vietnam. Befolkningen anslås (2005) til 5011. Gustav Cassel. Carl "Gustav" Cassel (født 20. oktober 1866, død 14. januar 1945) var en svensk økonom. Joseph Schumpeter har uttalt at han var «den mest imnflydelsesrike lederen innen vårt yrke på 1920-tallet». Gustav Cassel var far til sønnene Arne Cassel og Leif Cassel samt døtrene Inga (gift med Bengt Åkerblom) og Margit, gift Wohlin (riksdagsledamot). Dronning Tamara. "Dronning Tamara" er et skuespill av Knut Hamsun skrevet i tre akter og utgitt i 1903. Jan Olsson (fotball) 1944. Jan Olsson (født 18. mars 1944 iKungshamn) er en tidligere svensk fotballspiller. Jan Olsson startet sin spillerkarriere i svenske GAIS før han ble profesjonell i VfB Stuttgart i 1969. I 1971 kom han tilbake til GAIS. Han fikk Guldbollen i 1970 Han var kjent for å være tøff i markeringene. Han huskes muligens best for sin innsats i VM i fotball 1970 mot Italia og angriperen Luigi Riva. Olsson fikk tilsammen 22 landskamper kamper for Sveriges herrelandslag i fotball. Björn Nordqvist. Björn Nordqvist (født 6. oktober 1942 i Hallsberg) er en tidligere svensk fotballspiller. Nordqvist var kaptein på Sveriges herrelandslag i fotball på 1960- og 1970-tallet og spilte i 3 VM-sluttspill: 1970, 1974 og 1978. Han spilte tilsammen 115 landskamper og hadde en stund den svenske rekorden. Han er senere passert av Thomas Ravelli og Roland Nilsson på statistikken. Han ble seriemester (Allsvenskan) med IFK Norrköping såvel som nederlandsk serie- og cupmester med PSV Eindhoven. Han fikk Guldbollen i 1968. Nordqvist spilte også ishockey og bandy på A-lagsnivå. 21 at 33. "21 at 33" er det fjortende studioalbumet av britiske sangeren Elton John, utgitt i 1980. Den ble innspilt i Nice i Frankrike i august 1979. Tittelen kommer fra det faktum at dette var Elton Johns tjueførste album totalt i en alder av 33 år. Tellingen omfatter alle studioalbum, tre samlealbum, to konsertalbum, så vel som soundtrack "Friends", og EP-en "The Thom Bell Sessions". Line Halsnes. Line Halsnes (født 11. juli 1981) er en norsk tegner, illustratør og billedkunstner. Bakgrunn og arbeid. Line Halsnes er oppvokst i Trøgstad i Østfold. Hun har utdannelse som illustratør fra Norwich School of Art and Design i England. Hun har også bakgrunn fra Forsvaret. Line Halsnes har illustrert blant annet Gaute Heivolls billedbok "Båten mellom stjernene" fra 2010. Hun har også deltatt på flere utstillinger, deriblant i Tegnerforbundets galleri i Oslo høsten 2010. Line Halsnes bor og arbeider i Oslo der hun er med i illustratør- og designergruppa Kobolt. Hun var en periode med blant Trondheimstegnerne. Octavius av Storbritannia. Prins Octavius (23. februar 1779 – 3. mai 1783) var et medlem av den britiske kongefamilien, trettende barn og åttende sønn av kong Georg III av Storbritannia. Liv. Prins Octavius blei født den 23. februar 1779 på Buckingham Palace i Westminster i London, England. Hans far var Georg III, hans mor Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Hans navn kommer av latin, octavus, den åttende, noe som viste til at han var den åttende sønn av sine foreldre. Octavius blei døpt den 23. mars 1779, på St James's Palace, av Frederick Cornwallis, erkebiskopen av Canterbury. Hans faddere var hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel (jarlen av Hertford, Lord Chamberlain var stedfortreder), hertugen av Mecklenburg (jarlen av Ashburnham var stedfortreder) og hertuginnen av Sachsen-Weimar-Eisenach (grevinnen av Egremont var stedfortreder). Octavius hadde et vinnende vesen, han hadde lange gylne lokker og lyseblå øyne. Han stod nært sin søster Sophia, som kalte Octavius «hennes sønn». Sammen med sine søsken Elizabeth og Edward reiste de til Eastborne ved Sussexkysten sommeren 1780. Da han var nitten måneder gammel, blei Octavius storebror til Alfred. Alfred døde da Octavius var tre år gammel, og Octavius blei atter en gang minstemann i søskenflokken. Seks måneder senere blei prins Octavius plutselig syk og døde den 3. mai 1783, på Kew Palace i London, fire år gammel. Hans død kom uventa på familien, og til forskjell fra broren Alfred hadde ikke Octavius noen sykdomstegn før to dager før han døde. Dødsfallet gjorde faren sorgtung. Kort tid etterpå sa kong Georg, «det vil ikke være noen himmel for meg dersom Octavius ikke er der». Dagen etter sønnens død gikk kongen gjennom et rom der Thomas Gainsborough holdt på å fullføre et maleri. Kongen sa han måtte avslutte arbeidet, men når han fant ut at det var et portrett av Octavius, kunne han fortsette. Da dette maleriet blei vist fram en uke seinere, blei Octavius sine søstre så berørt av sorg at de alle brast sammen i gråt. Per Erik Veng. Per Erik Veng (født 1952), dansk musiker og orkesterleder. Veng har i mange år arbeidet for Danmarks Radio og ledet Radiosymfoniorkesteret inntil han ble avskjediget i 2007. Veng ledet utvalget som utarbeidet Danmarks kulturkanon for kunstmusikk. Anne Linnet. Anne Linnet, (født 30. juli 1953) er en dansk komponist og sanger. Hun har gjennom mange år etablert seg som en av Danmarks ledende pop-og visesangere. På 1970-tallet var hun medlem av den kvinnepolitiske musikkgruppen Shit & Chanel. På 1980-tallet spilte hun inn en plate hvor hun hadde satt melodier til Tove Ditlevsens dikt, "Barndommens gade". I 1988 ga hun ut "Jeg er jo lige her". Åpningsnummeret «Tusind stykker» ble en stort hit. Björn Afzelius spilte inn en svensk versjon, «Tusen bitar». I 1996 skrev hun kammeroperaen Thorvaldsen. Linnet har også utgitt bøker og holdt utstillinger med egne malerier. «Smuk og dejlig» skrevet av Linnet og fremført av Shit & Chanel og "Go' sønda' morn'" er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Shit & Chanel. Shit & Chanel var et dansk kvinneband (1974–1979), som besto av Anne Linnet, Astrid Elbæk, Lis Sørensen, Lone Poulsen og Ulla Tvede Eriksen. Etter en rettssak anlagt av firmaet Chanel skiftet bandet navn til Shit & Chalou i 1981. «Smuk og dejlig» skrevet av Linnet og fremført av Shit & Chanel er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Dyre Trolle. Dyre Trolle (født 27. februar 1914 i København, død 20. oktober 2002) var en dansk lege. Han var ferdig utdannet lege i 1939, ble godkjent spesialist i gynekologi i 1950 og obstetrikk i 1952. Trolle ble ansatt som førsteamanuensis ved Københavns Universitet i 1956 og ble professor i februar 1962. Trolle var den første som observerte at graviditet hvor fosteret har Downs syndrom fremviser lave verdier av hormonet østriol. Jørgen I. Jensen. Jørgen I. Jensen (født 1944) er en dansk teolog og forfatter. Jensen var medlem av utvalget som i 2006 la frem Danmarks kulturkanon. Seier'n er vår (sang). "Seier’n er vår" er en sang som norsk sportspublikum gjerne synger når norske sportsutøvere har gjort det godt. Sangen var i alle fall i bruk i seiersrusen etter krigen i 1945. Melodien er hentet fra en musikal "Way down South" som den amerikanske komponisten W.H.Myddleton skrev i 1897. Et parti som kalles "Cake walk" har lånt melodi til vår song. Rovdata. Rovdata ble etablert 1. oktober 2010 og er en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og holder til i Trondheim. De leverer overvåkingsdata og bestandstall for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i Norge til forvaltning, media og publikum. Rovdata er etablert for å styrke arbeidet med å registrere og overvåke de fire store rovdyrene, samt kongeørn i Norge. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovdata koordinerer overvåkingen av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn på landsbasis og sørger for en nasjonal og enhetlig bearbeiding, sammenstilling, rapportering og formidling av dataene. Enheten arbeider blant annet også med å videreutvikle og sikre best mulig metoder i overvåkingen, og med å samordne metodene med de øvrige landene i Fennoskandia, som består av Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland. Rovdata har, i samarbeid med Artsdatabanken, etablert en publikumsløsning for innmelding av observasjoner av de store rovdyrene på nett. Gerard Jones. Gerard Jones (født 10. juli 1957) er en amerikansk forfatter. Han har siden midten av 1980-tallet skrevet en rekke tegneserier og bøker. Jones fikk sitt gjennombrudd som tegneserieforfatter med den satiriske eventyrserien "The Trouble With Girls" som han skrev sammen med Will Jacobs. Under psevdonymet Sidney Mellon utgav han i 1989 parodiserien "Thunderskull" (tegnet av Chuck Austen) Sammen med tegneren Mike Parobeck har han laget serien "El Diablo" (1989–1990) og en miniserie om superhelten "Elongated Man" (1991–92). Sammen med Mark Badger har han laget seriene "The Score" (1990), "Martian Manhunter: American Secrets" og Batman-seriene "Run, Ridler, Run" (1992) og "Jazz" (1995) samt webserien "Carabella On the Run". Fra 1989 til 1992 skrev han "The Shadow Strikes", om den gamle pulphelten (hovedsakelig tegnet av Eduardo Barreto og Rod Whigham). Han har også skrevet for en rekke superheltserier som Green Lantern, "Guy Gardner" Justice League, "Wonder Man", "Hulk 2099", "Prime", "Ultraforce" og "Freex". Jones har også skrevet flere bøker om populærkultur, Han skrevet to bøker om amerikansk fjernsynshistorie: "The Beaver Papers: The Story of the Lost Season" (med Will Jacobs, 1984) og "Honey I'm Home: Sitcoms selling the American Dream" (1985). Han har også skrevet de tegneseriehistoriske verkene "The Comic Book Heroes: The First History of American Comic Books – From the Silver Age to the Present" (med Jacobs, 1985), og "Men of Tomorrow: Geeks, Gangsters and the Birth of the Comic Book". Hans bok "Killing Monsters: Why Children Need Fantasy, Superheroes and Make-Believe Violence" (2003) fins også oversatt til norsk under tittelen "Drep monstrene" (2004). Liu Ailing. "Liu Ailing (Forenklet kinesisk: 刘爱玲; tradisjonell kinesisk: 劉愛玲, pinyin Liú Àilíng) følger kinesisk navnerekkefølge. Etternavnet hennes er Liu." Liu Ailing født 2. mai 1967) er en kinesisk tidligere fotballspiller. Liu ble født i Baotou i Indre Mongolia. Hun skal ha startet å spille for moro skyld før hun ble oppdaget av kvinnefotballtrenere i relativ ung alder.«ref> Lius første internasjonale turnering for Kina godkjent av FIFA var VM i Kina i 1991. I turneringen ble hun firemålsscorer med to mål mot Norge og to mot New Zealand. Enda Kina var klar gruppevinner, scoret de ikke flere mål, da de røk ut mot Sverige i kvartfinalen. Liu spilte også i VM i Sverige i 1995, der hun scoret utlikningmsålet i deres åpningskamp mot USA. Det var hennes eneste mål i turneringen, men hun var delaktig i at Kina kom til semifinalen. Også under OL i Atlanta hadde hun bare ett mål, for øvrig i en utklassing av Danmark, da Kina tol OL-sølv. Liu spilte imidlertid alle kampene. Liu var også med i VM i 1999, der hun var enda mer markant på godt og vondt. Liu scoret mot Sverige i gruppekampen, og også i semifinalen mot Norge, da hun til gjengjeld scoret to mål i Kinas utklassing av nordmennene. I finalen bommet imidlertid Liu på sitt straffespark i straffesparkkonkurransen som eneste spiller, og dermed tapte Kina mot USA. Liu Ailing var med under OL i Sydney i 2000, men verken hun eller Kina gjorde noen inntrykk i turneringen, og kom ikke videre fra gruppespillet. Etter OL spilte Liu for Philadelphia Charge i WUSA. Liu ble nummer fire på målscorerlisten med 10 mål. Året etter gikk noe dårligere, og Liu trakk seg etter 2001-sesongen. Eóganacht Chaisil. Eóganacht Chaisil var en gren av Eóganachta, dynastiet som styrte Munster fra 400-tallet til 900-tallet. Navnet kommer fra Cashel i Tipperary som var senter for kongedømmet Munster i tidlig kristen tid. Eóganacht Chaisil mente å nedstamme fra Óengus mac Nad Froích (død 489), den første kristne kongen av Munster, gjennom hans sønn Feidlimid mac Óengusa. På 600-tallet ble de delt i to hovedklaner. Cenél Fíngin nedstammet fra Fíngen mac Áedo Duib (d. 618). En av etterkommerne til Fíngen var Feidlimid mac Cremthanin (d. 847). Clann Faílbe nedstammet fra Faílbe Flann mac Áedo Duib (d. 639). Fra dem nedstammer MacCarthy dynastiet, som hersket over kongedømmet Desmond etter Normannernes invasjon. Six Strings and the Truth. "Six Strings and the Truth" er et musikkalbum med Lars Håvard Haugen. Albumet ble utgitt 31. januar 2011. Dette er hans debutalbum. Sportsklubben Falk. Sportsklubben Falk (stiftet 23. september 1917) er et idrettslag fra Horten, som driver med fotball og håndball. Fotballagets A-lag holder til i 4. divisjon, mens håndballagets A-lag holder til i 1. divisjon. Torchwood. "Torchwood" er en britisk science fiction-TV-serie produsert av BBC, skapt av Russell T. Davies. Serien er en Doctor Who spin-off fra Russells gjenfødsel av Doctor Who i 2005. I motsetning til Doctor Who, egner "Torchwood" seg for et mer voksent publikum. Serien følger et lite team av romvesen-jegere. De utgjør Cardiff-delen av det fiktive "Torchwood Institute", som jobber med hendelser knyttet til det utenomjordiske i det Britiske imperiet. Den sentrale karakteren i serien er Captain Jack Harkness (John Barrowman), en tidligere svindler fra en fjern fremtid, som har bodd på Jorden siden 1900-tallet. Jack dukket for første gang opp i 2005-utgaven av "Doctor Who". Under hans lederskap opererer den tidligere moralløse organisasjonen mye mer humanistisk. Utenom Barrowman er seriens viktigste skuespillere Eve Myles, Burn Gorman, Naoko Mori og Gareth David-Lloyd. Karakterene deres er alle spesialister for Torchwood-teamet. Ofte sporer de opp romvesen og beskytter Jorden fra dem og deres trusler mot menneskeheten. I de første to sesongene bruker serien en rift i tid og rom i Cardiff for å skape handling. Denne riften er årsaken for det høye antallet utenomjordiske i byen. DaGorman og Mori forlot programmet etter den andre sesongen, ble Kai Owen forfremmet fra rekrutterings- til hovedrolle i den tredje serien. Etter David-Lloyds frafall i den tredje serien, vil den fjerde serien ha to nye i rollebesetningen. Den første serien hadde premiere på BBC Three og på BBC HD i 2006. Serien fikk ulike anmeldelser, men seertallene var så høye at når den andre sesongen kom i 2008, ble den vist på BBC Two og fikk økt budsjett. Kritikken fra den første sesongen, som seriens ujevne tone, ble glattet ut, og serien fikk enda høyere seertall enn før, samt bedre anmeldelse. Den tredje sesongen ble gitt et enda høyere budsjett, og plassert på hovedkanalen, BBC One. Men på grunn av BBCs budsjettinnstramninger i 2009, ble serien begrenset til 5 episoder, som Davies valgte å kalle ‘’Torchwood: Children of Earth’’. Selv om serien ble vist på julikvelder, som vanligvis er uten det høye antallet seere, fikk serien gjennom fem kvelder på en uke overraskende store seertall både hjemme og utenlands. En fjerde sesong, produsert av BBC Worldwide og Starz, og co-produsert av BBC Cymru Wales, ble sendt i 2011 som '. Priser. I april 2007, slo "Torchwood" moderserien Doctor Who, som også lages i Wales, og vant Beste Dramaserie-kategorien på BAFTA Cymru-prisutdelingen. Prisutdelingen, arrangert av den Walisiske delen av British Academy of Film and Television Arts, feirer prestasjonene til film- og TV-produksjoner lagd i Wales. Eve Myles vant prisen for Beste Skuespillerinne under den samme utdelingen, foran Doctor Whos Billie Piper. I 2008 ble episoden "Captain Jack Harkness" nominert for Hugo Award for Best Dramatic Presentation, Short Form. Children of Earth. Den tredje sesongen var en miniserie med fem en-timers episoder under hovedtittelen "Children of Earth". Den ble sendt over en uke fra 6. juli 2009 på BBC One, fra 7. juli 2009 på UK-TV, ABC HD i Australia, fra 20. juli 2009 på BBC America og Space i Canada, og fra 28. desember 2010 på AXN Sci Fi, med Peter Bennett som produsent. Liste over franske dekorasjoner. Dette er en liste over sivile og militære utmerkelser og ordener i Frankrike. Koloniordener. Franske ordener Harald Breivik. Harald Petter Breivik (født 30. mai 1940) er en norsk lege og professor. Han er særlig kjent for sitt forskning på smerte og smertelindrende behandling. Breivik er professor emeritus ved Rikshospitalet. Han har vært aktiv i Norsk smerteforening, der han er styremedlem. Han har tidligere vært foreningens leder. Han ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden med begrunnelsen: «for hans innsats innen anestesimedisin.» David Cronenberg's Wife. David Cronenberg's Wife er et London-basert band. Tekstene, som har blitt beskrevet som «hvor geni møter idioti» av BBC Radio 2s Mark Lamarr, kombinerer mørke tematikker (som anoreksi og mord) med eksentrisk humor. De slapp sin første single, «I Couldn't Get Off» i 2007, og fulgte opp med to singler og sitt første album "Bluebeard's Rooms" i 2008. Albumet ble spilt inn av Simon Trought (tidligere i Tompaulin og Hayman, Watkins, Trout and Lee) og Dot Allison gitarist Ian Button (tidligere i Thrashing Doves og Death in Vegas) og ble beskrevet i "The Fly" som «et av årets album». Andre anmeldelser har vært mer kritiske til albumets mørke tematikk og «motbydelige billedbruk». I august 2009 slapp bandet sin fjerde single, «The Fight Song» og spilte igjen på Marc Rileys show. Dette ble fulgt opp med en fremtreden på Cerys Matthews' show, også på 6music, i oktober. Det andre albumet, "Hypnagogues" ble sluppet i november 2009, med merkbart mer personlige tekster og mindre hard lyd. NME kalte det «et lovende pågående arbeid», og Drowned in Sound omtalte åpningssporet «Sweden» (bandets sjette single) som «et av årets spor», og la til at det står så langt fra resten at det nedtynger resten av albumet. Bandet består av sanger og låtskriver Tom Mayne, keybordist og bassist Rhian Tucker, hovedgitarist Mark Watts, trommeslager Stuart Saunderson, fiolinist og gitarist Thomas Alder og bassist Ian Button. Torben Bille (musikkanmelder). Torben Bille (født 30. august 1949) er en dansk forfatter, redaktør og musikkanmelder. Bille har blant annet deltatt i Kulturministeriets komite for Danmarks kulturkanon. «Kvinde foran et spejl». «Kvinde foran et spejl» er et oljemaleri fra av den danske gullaldermaleren C.W. Eckersberg. Maleriet er stilt ut på Den Hirschsprungske Samling i København. «Kvinde foran et spejl» viser en kvinne som står med ryggen til og som er opptatt av sitt toalett, en intim hverdagsscene. Bildets intime atmosfære understrekes av de dempede farvene og av den effektfulle måten Eckersberg på samme tid avslører og tildekker kvinnens intimitet ved hjelp av rammen rundt speilet og klesstykket som er svøpt rundt hoftene hennes. Som på flere av Eckersbergs andre malerier var det modellen "Florentine" som sto modell. I henne fant han en naturlig konkretisering av den idealiserte kvinnekroppen, en idealisert naturlighet som på mange måter peker tilbake til de antikke greske idealene. Kvinnens form i bildet og klesstykket som er dandert rundt hoftene har også en slående likhet med Venus fra Milo. Åpent slott. Åpent slott er betegnelsen på virksomheten som driver kulturformidling ved Det kongelige hoff. Det mest sentrale er omvisninger på Det kongelige slott i Oslo og på lystslottet Oscarshall som ligger på Bygdøy utenfor Oslo sentrum. Chris Carmack. Chris Carmack (født 22. desember 1980 i Washington DC) er en amerikansk skuespiller og tidligere modell. Etter endt eksamen, studerte Carmack ved New York University og senere fikk en grad ved Tisch School. Han forlot NYU etter at han ble oppdaget av en modell-speider og han besluttet å begynne med modellyrket. Hans utseende var nøyaktig det Bruce Weber søkte for stykket "Abercrombie & Fitch". Etter å ha bodd to år i New York City bestemte Carmack seg for å flytte til Los Angeles og fordypte seg i skuespill og teater. Han er mest kjent for et globalt publikum som karakteren «Luke» på den første sesongen av TV-serien "The OC". I 2005 ble Carmack modell for Ezra Fitch. I 2006 fikk han sin scenedebut i London i en sjelden nyoppsetning av Tennessee Williams' oppsetning av "Summer and Smoke". Dette skuespillet var ikke blitt satt opp i London på 55 år. I 2006 spilte Carmack i filmen "Lovewrecked" sammen med Amanda Bynes og Jonathan Bennett, og han fortsatte med å spille på forskjellige teaterscener rundt om i New York og London. Fra 16. mars til 21. mai 2006 spilte Carmack hovedrollen i "Mr. Sloane", som ble satt på Laura Pels Theatre. Carmack portretterte skuespiller Susan Delfinos fetter «Tim» i TV-serien "Frustrere Fruer" i én enkelt episode. Han spilte hovedpersonen «Sam Reide» i filmen "The Butterfly Effect 3: Revelations" og i den tredje filmen i "The Butterfly Effect film franchise", som ble utgitt på kinoer i USA i januar 2009. Torre Iberdrola. Torre Iberdrola i 2012.Torre Iberdrola nesten ferdig i 2010. Torre Iberdrola under bygging i 2008. Torre Iberdrola er en kontorbygning og skyskraper under konstruksjon i Bilbao, Spania. Byggingen av tårnet startet den 19. mars 2009. Den offisielle innvielsen fant sted 1. februar 2012. Tårnet er 165 meter høyt og har 40 etasjer, og er med dette den høyeste bygningen i Baskerland. Bygget huser blant annet energiselskapet Iberdrola, som har sitt hovedkvarter her. Inger Sørensen. Inger Sørensen, dansk forfatter og forskningsbibliotekar, medlem av Kulturministeriets komite for Danmarks kulturkanon. Henrik Marstal. Henrik Marstal (født 1967) er en dansk musiker og forfatter. Marstal har blant annet spilt i popgruppen Ibens og var medlem av Kulturministeriets komite for Danmarks kulturkanon. Jessica Capshaw. Jessica Capshaw (født 9. august 1976 i Columbia, Missouri) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Dr. Arizona Robbins i den populære TV-serien Grey's Anatomy. Capshaw var datter av skuespiller og produsent Kate Capshaw og Robert Capshaw, en salgssjef og markedsdirektør. Hun er stedatter av regissør Steven Spielberg. Hun ble uteksaminert fra Harvard-Westlake School i 1994 og fra Brown University i 1998 med en grad innen engelsk språk. Hun gikk på skuespiller-klassen ved Royal Academy of Dramatic Arts (RADA) i London. Capshaw giftet seg med Christopher Gavigan, administrerende direktør i organisasjonen Sunn World, den 22. mai 2004, i East Hampton. Den 8. september 2007, fikk hun og ektemannen sitt første barn, som de valgte å kalle Luke Gavigan. I april 2010 ble det kunngjort at Capshaw var gravid med sitt andre barn sammen med ektemannen Gavigan. I filmen, Valentine, spilte Capshaw rollen som Dorothy Wheeler. I 2009 ble hun fast inventar på dramaserien Grey's Anatomy, der hun ble gjenforent med sin medstjerne fra The Practise, Chyler Leigh. Odessamassakren. a> er markert med røde dødningehoder Odessamassakren viser til utryddingen av jøder i Odessa og og byene i områdene rundt i Transnistria høsten 1941 og vinteren 1942 under andre verdenskrig. Massakren ble utført av rumenske soldater under tysk kommando. I perioden 22. til 24. oktober ble mellom og jøder enten skudd eller brent ihjel. Odessa hadde før andre verdenskrig en stor jødisk befolkning på rundt, som utgjorde rundt 30% av byens totale befolkning. Byen ble tatt av rumenske styrker etter en lang beleiring, og på dette tidspunktet var det igjen mellom og jøder i byen. De øvrige hadde enten flyktet eller blitt evakuert av de sovjetiske myndighetene. Før massakrene brøt ut, hadde jøder fra de omkringliggende områdene blitt samlet i Odessa og rumenerne sette om konsentrasjonsleire i området. Tyske og rumenske styrker rykket inn i byen 16. oktober etter at de sovjetiske styrkene hadde evakuert fra byen. En uke senere eksploderte en tidsinnstilt bombe som sovjeterne hadde satt opp før de evakuerte, og denne bomben sprengte det rumenske hovedkvarteret og drepte 67 personer, herunder den rumenske øverstkommanderende, ytterligere 16 andre rumenske offiserer og fire tyske offiserer. Ansvaret for bomben ble lagt på jødene og kommunistene, og dagen etter ble jøder innsamlet og enten skutt i grupper på 30-40 eller hengt. Samme ettermiddag ble jøder samlet inn og plassert i fire store lagerbygninger og skutt med maskingeværer som var plassert i huller i veggene. For å forsikre seg om at ingen overlevde, ble det klokken 17.00 satt fyr på bygningene. Andre jøder ble samlet i haveområdet, oversprøytet med bensin og satt fyr på. Etter krigen ble det funnet massegraver med tilsammen mer enn døde mennekser. Rundt til av de gjenværende jødene ble flyttet til en ghetto i forstaden Sloboda hvor de, i perioden 25. oktober til 3. november ble holdt utendørs og mange frøs ihjel. Jeg er sgu min egen. "Jeg er sgu min egen" er en dansk musikal fra 1967. Manuskriptet ble skrevet av Klaus Rifbjerg og filmen ble regissert av Erik Balling. En av filmens sanger, «Duerne flyver», sunget av Cæsar ble listet i Danmarks kulturkanon i 2006. Tittelen er tatt fra et "gruk" av den danske dikteren, filosofen og matematikeren Piet Hein, alias "Kumbel". Benjamins stamme. Portugisisk emblem for Benjamins stamme. Benjamins stamme (hebraisk: בִּנְיָמִין, "Binyamin") er i henhold til "Den hebraiske Bibelen" ("Det gamle testamente") var en av Israels stammer. I henhold til "Tora" besto Benjamins stamme av etterkommere fra stamfaren Benjamin, den yngste sønnen til Jakob og Rakel. Fra etter erobringen av landet ved Josva og fram til opprettelsen av Israels første kongedømme ca 1050 f.Kr. var Benjamins stamme en del av en løs sammenslutning av israelittiske stammer. Det eksisterte ingen sentral myndighet, og i tider med krise ble folket ledet av høvdinger som ble kjent som dommere, se "Dommernes bok". Hele stammen til Benjamin, kvinner og barn inkludert, ble bortimot utryddet av andre israelittiske stammer etter slaget ved Gibea. De gjenværende ble spart og tillatt å gifte seg med kvinner fra en annen by der deres ektemenn hadde blitt drept, og således fortsatte stammen å eksistere. "Se Dommernes bok 19-21". Da angrepene fra filisterne økte besluttet de israelittiske stammene å opprette en sterkt sentralisert monarki for å møte utfordringen. Den første kongen av denne nye eksistensen var Saul som kom fra Benjamins stamme, som på den tiden var den minste av alle stammene. Saul styrte fra Gibea i 38 år, noe som synes å være hans hjemby. Etter Sauls død besluttet alle de andre stammene, bortsett fra Judas stamme, å være lojale til Sauls slekt, men etter at hans sønn Isjbosjet var død, gikk Benjamins stamme sammen med de nordligste israelittiske stammene i å gjøre Sauls utfordrer, David, som da allerede var konge av Judea, til konge av et forent israelittisk kongedømme. Ved tronebestigelsen til Rehabeam, Davids sønnesønn, en gang rundt 930 f.Kr. skilte de nordligste stammene seg fra Davids hus for opprette Det nordlige kongedømme. Denne gangen var imidlertid Benjamins stamme lojale til Davids hus, og forble en del av kongedømmet Judea fram til Judea ble erobret av Babylonia en gang rundt 586 f.Kr. og hele dens befolkning ble deportert. Da jødene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon var de ulike stammetilknytningene blitt opphørt, antagelig på grunn av umuligheten av etablere på nytt de tidligere stammeområdene. De særskilte religiøse rollene bestemt for Levi og Kohen ble bevart, og hele befolkningen ble kalt for Israel. Disse betegnelsene er fortsatt fulgt den dag i dag. Frans Bak. Frans Bak (født 7. februar 1958) er en dansk komponist, kapellmester, saxofonist og pianist. Bak var student ved Falkonergårdens Gymnasium i 1976 og er utdannet fra Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1980. Etter utdannelsen fra konservatoriet og til midten av 1980-årene var Bak keyboardspiller i diverse musikkgrupper bl.a. Dagspressen, Santa Cruz, Blast og Buzstop. Det var også i denne perioden han startet å komponere til både film og tv samt diverse teater/musical-oppsetninger. Inntil årtusenskiftet var han kapellmester for mange egne musikkgrupper, bl.a. "Det Blå Skrig" og Jazzgruppe90 og for adskillige showorkestre for bl.a. Tommy Kenter, Per Pallesen og Søren Pilmark. Formann for Den Danske Jazzkreds 1994–1996 og initiativtaker og leder av komponistsammenslutningen «Den 3. Vej» hvor rytmiske komponister skrev for klassiske besetninger (1995–1998). I offentligheten er Bak mest kjent for sin musikk som han har komponert til f.eks. Danmarks Radios tv-serier Nikolaj & Julie og Forbrytelsen. Hans største publikumssuksess er nummeret «Danse i måneskin» som han komponerte og spilte saxofon til; det ble dessuten Trine Dyrholms kommersielle gjennombrudd i Dansk Melodi Grand Prix. «Danse i måneskin» er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Bak har laget adskillige musikkproduksjoner for andre og motattt «The Voice» Platinaplate for Årets beste radiospot 1990, Gullplate + Grammy for produksjon av «Bullerfnis» og DJBFAs hederspris. Liste over skyskrapere i Spania. a> som alle er i Madrid. a> i Madrid, er 152 meter. a> i Benidorm, er 186 meter. Denne listen over høyeste bygninger i Spania rangerer skyskrapere i Spania etter høyde. Siden 2002 har Gran Hotel Bali som ligger i Benidorm vært Spanias høyeste skyskraper med sine 186 meter. I 2008 overtok Torre Espacio med sine 236 meters høyde, men det varte bare i ett år, til Torre Caja Madrid med sine 250 meter overtok, og er nå Spanias høyeste skyskraper. Men det er mange andre skyskrapere under bygging som snart også er med. Se også. Skyskrapere i Spania John Mogensen. John Mogensen (født 5. mai 1928, død 10. april 1977) var en dansk sanger, sangskriver og komponist. I 1952 ble Mogensen medlem av sangkvartetten Blue Boys, senere startet han Four Jacks sammen med Poul Rudi, Otto Brandenburg og Bent Werther. Gruppen ble oppløst i 1963 og John Mogensen fortsatte som pianist på Oslo-fergene og skrev til andre, bl.a. «Du ser mig når jeg kommer» til Grethe Sønck og et par melodier til Jørgen Ingmann. Med «Der er noget galt i Danmark» (1971) tok en stor solokarriere for alvor fart via en kontrakt med Jørgen Kleinert. Innspillinger i sin helt egen pop/country-stil gjorde lykke hos publikum opp gjennom 70-årene og han mottok i 1972 Nikolaj-prisen av Poul og Lise Reinau for sin originalitet og for sin kunstneriske innsats. Mogensen hadde problemer med alkohol, noe som ble et stort problem mot slutten av hans karriere, hvor han avlyste flere og flere konserter. Dette skyldtes også at han hadde presentasjonsangst. Han skrev også sanger som «Nede i møget» som handler om at han er fattig og sulten. Siste ord. John Mogensen gjestet stamvertshuset Færgegaarden for siste gang den 10. april 1977. Her sa han til bartenderen Carsten Roslundh: «Old timer – jeg er færdig.» Til dette svarte Roslundh: «Gu' er du da ej færdig – du skal bare hjem til Ruth.» Kort etter falt Mogensen om, ble kjørt hjem til sitt hjem og døde av hjertestopp. Fortolket etter sin død. Tross sin død gikk Mogensens musikk ikke av mote. Utallige gjenutgivelser er kommet ut etterpå. Den enkle «Så Længe Jeg Lever» regnes i dag for en standardmelodi. I 1980-årene var denne tittelen også navnet på en kabaret av Erik Thygesen og Jacob Christensen som turnerte i 12 år med bl.a Jytte Pilloni og Troels Jensen som medvirkende. «Så længe jeg lever» er tatt opp i Danmarks kulturkanon. I 2004 og 2005 utkom en gjeninnspilling av flere av John Mogensens sanger fortolket av det fynske heavyrock bandet Den Danske Mafia, dannet til formålet. Begge CDer var på forhånd godkjent av John Mogensens kone, Ruth Mogensen. Datteren Mina Mogensen har også sendt ut en LP med sin fars sanger. Cæsar (sanger). Cæsar alias Bjarne Bøgesø Rasmussen (født 15. mai 1938, død 22. april 2000) var en dansk protestsanger, kjent for sanger som "Storkespringvandet (1966)", "Flickan fin fin" og "I Holmens gade, i røvens kælder". Han debuterte i det spirende miljøet for folkemusikk i Indre København, og via Karl Emil Knudsen fra det danske plateselskap Sonet og Thøger Olesen, kom karrieren raskt igang. En rekke av hans «skurviser» vakte dog forargelse i det «pene» Danmark, og ble først for alvor akseptert og gjenutgitt få år før hans død. Cæsar har noen ganger opptrådt som filmskuespiller. Hans største rolle var i musikalen "Jeg er sgu min egen", hvor han blant annet sang "Stilleleg for voksne" i duet med Daimi. Han laget også en rekke barneplater i samarbeide med Peter Abrahamsen. I mange år var det ikke så stor offisiell interesse for Cæsar, hvor han i stedet underviste i gitarspill. Han er begravet på Sundby Kirkegård. Cæsar er representert i Danmarks kulturkanon med sangen «Duerne flyver» fra "Jeg er sgu min egen", som er listet under populærmusikk. Egil Olbjørn. Egil Yngvar Olbjørn (født 1902, død 1982) var en norsk politimann som var Jonas Lies høyre hånd som sjef for Ordenspolitiet under den tyske okkupasjonen av Norge. Han meldte seg tidlig inn i Nasjonal Samling, men prøvde å ivareta det norske politiets uavhengighet under okkupasjonen. For dette satt han fengslet en periode høsten 1944, men ble løslatt etter press fra Lie. Olbjørn var en av de tre dommerne (sammen med Karl Marthinsen og Egil Reichborn-Kjennerud) i Politiets særdomstol som dømte Gunnar Eilifsen til døden i 1943. Olbjørn sto sammen med Lie da en rekke norske nasjonalsosialster samlet seg på Skallum 8. mai 1945 etter den tyske kapitulasjonen. Men Olbjørn var i den gruppen som ga opp og reiste derfra mens hjemmefrontstyrkene samlet seg rundt gården. Under Det norske landssvikoppgjøret ble Olbjørn strengt dømt som sitt samarbeid med okkupasjonsmakten. Sylvie Fréchette. Sylvie Fréchette (født 27. juni 1967 i Montreal) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Fréchette ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun og Kristen Babb-Sprague fra USA kom på delt første plass i solo. Fumiko Okuno fra Japan kom på tredje plass. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant hun en sølvmedalje. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Karen Clark, Janice Bremner, Karen Fonteyne, Christine Larsen, Erin Woodley, Cari Read, Lisa Alexander, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Peter A.G. Nielsen. Peter A.G. Nielsen, Nibe festival 2009. Peter Andreas Gjerluff Nielsen (født 17. desember 1952 i Skjern) er en dansk sanger og musiker. Han er forsanger i bandet Gnags og dessuten foredragsholder. Hans sang «Under Bøgen» fremført av Gnags er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Otumba. Sentrum av Otumba de Gómez Farías Kirken og eksklosteret i Oxtotipac i Otumba Otumba er en kommune i den meksikanske delstaten México, like nordøst for Det føderale distriktet, og utgjør en del av Mexico bys storbyområde, ZMCM. Kommunen hadde 29 873 innbyggere i 2005, og har et areal på 86,88 km². Administrasjonssentrum er Otumba de Gómez Farías. Otumba er kjent for Slaget i Otumba, som fant sted 14. juli 1520, og den internasjonale eselfestivalen hver 1. mai. Lars Lilholt Band. Lars Lilholt Band er et dansk folk-rock-orkester som har eksistert under dette navnet siden 1982. Orkesteret har gitt ut rundt 20 album og er kjent som et meget aktivt live-orkester. Deres mest populære nummer, «Kald det kærlighed» er tatt opp i Kulturkanonen. Orkesterets medlemmer. Alle medlemmene av orkesteret spiller mange flere instrumenter, her er nevnt de viktigste. Historie. Lars Lilholt har røtter tilbake til det danske folkemusikk-miljøet og i slutten av 1970-årene spilte han i folk-rock-orkesteret Kræn Bysted's. Dette orkesteret la ned i 1982 og Lars Lilholt hadde da mulighet for å spille inn noen sanger som ikke hadde passet inn i Kræn Bysted's. Året etter valgte han ut noen av musikerne fra innspillingen av debutplaten "Og Fanden Dukked' Op Og Sagde «JA»" og arrangerte en turné. Turneen brakte dem også til Roskildefestivalen hvor orkesteret fikk sitt gjennombrudd. På det tidspunkt besto orkesteret av Lars Lilholt, Tine Lilholt, Kristian Lilholt, Gert Vincent og Tommy Kejser. Sistnevnte forlot bandet i 1991 for å bli fulltidsmanager for bandet. Han ble avløst av Tom Bilde, der kom fra Mek Pek Partyband. Etter et intermesso i Dalton Trioen (Lars Lilholt, Johnny Madsen og Allan Olsen) samlet Lars Lilholt i 1986 igjen orkesteret til et mer rockende uttrykk. En stabiliserende faktor for orkesteret i disse årene var en kontrakt på 4 plater. I begynnelsen av 1990-årene var det oppløsningstendenser i orkesteret, men ved å sende ut live-albumet "Kontakt" fikk orkesteret sin hittil største salgssuksess og sangen «Kald det kærlighed», som opprinnelig var med på platen "Portland", fikk plutselig sitt gjennombrudd og ble en landeplage. I 1992-1993 sto karrieren for Lars Lilholts vedkommende igjen i Dalton Trioens tegn. Vinteren 1993-1994 ble Lilholt Band samlet igjen og man spilte inn albumet "Kong Pukkelrygs Land". Den ble startskuddet til en konsertturné sommeren 1994. Det ble spilt inn et livealbum fra turneen som ble utgitt samme år og som solgte over 70 000 eksemplarer. I 2004 forlot Kristian Lilholt bandet. Han ble erstattet av H.C. Nielsen, som spiller tangenter i bandet. Dessuten kom Eskild Dohn med. Lars Lilholt og Gert Vincent er de eneste gjenværende av den opprinnelige besetningen fra starten i 1982, da Tine Lilholt i årsskiftet 2006–07 meddelte at hun ville forlate bandet. I 2008 ga bandet ut to album: først "Smukkere med tiden" og senere på året "Jokerne", som er en plate med omskrivninger av andre sanger av diverse kunstnere; fra Bob Marley til John Lennon. Otzolotepec. Otzolotepec er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg omtrent midt i delstaten, nordvest for Det føderale distriktet. Kommunen hadde 67 611 innbyggere i 2005, og har et areal på 127,95 km². Administrasjonssentrum er Villa Cuauhtémoc. Sad & Happy Sing-a-Longs. "Sad & Happy Sing-a-Longs" er et musikkalbum med Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars, utgitt i 2008. Kristen Babb-Sprague. Kristen Elizabeth Babb-Sprague (født 29. juli 1968 i Walnut Creek i California) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Babb-Sprague ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun og Sylvie Fréchette fra Canada kom på delt første plass i solo. Fumiko Okuno fra Japan ble nummer tre. Gnags. Gnags er en dansk rockegruppe fra Århus. Diskografi - album. Peter A.G. Nielsens sang «Under Bøgen» fremført av Gnags er tatt opp i Danmarks kulturkanon Love's Come to Town. "Love's Come to Town" er et musikkalbum med Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Margu. Margu (latin: "Margiana", fra gresk: Μαργιανή) var et satrap under Akaemenidenes rike. Regenten som tapte en revolt i Baktria er i Behistun-inskripsjonene fra ca 515 f.Kr. omtalt som en "margianer" av Dareios I av Persia. Inskripsjonene omtaler ikke Magu som et satrap, fordi det var inkludert i et større satrap. Det var sentrert i Merv i det nåværende Turkmenistan. Extra Low Voltage. Extra Low Voltage eller "ELV" er et begrep innen elektroteknikk om elektriske anlegg som er beregnet for å hindre elektrisk støt. Det er typer ELV: SELV (Separated/safety extra-low voltage), PELV (Protected extra-low voltage) og FELV (Functional extra-low voltage). Oversatt til norsk blir det "ekstra lav spenning", men den engelske forkortelsen er det som blir brukt i forskrifter. Sejr Volmer-Sørensen. Sejr Volmer-Sørensen (født 7. februar 1914 i Kristianstad, Sverige, død 11. mai 1982, København), var en dansk pianist, skuespiller, revydirektør og TV-vert som ble kjent med programmet "TV i Tivoli" og innsamlingen til Ungarnshjelpen i 1957. Volmer-Sørensen var adoptivbarn hos lærgrosserer Volmer Sørensen og ble student fra Frederiksberg Gymnasium i 1932. Han ble utdannet som pianist i Paris hos Robert Casadesus og hadde sin debutkonsert i Tivoli i 1934. Senere holdt han en rekke konserter i Danmark og i utlandet. Volmer-Sørensen var meddirektør ved Riddersalen i 1937–39 og direktør for Hornbækrevyen i 1942. Fra 1950 var han ansatt i Danmarks Radio, hvor han ble en meget populær radio- og TV-vert i en lang rekke programmer som "Telefonen ringer" og "På'en igen" (sammen med Christian Arhoff). Han var konferansier ved mange Melodi Grand Prixfinaler og leverte selv en rekke bidrag til dansk Melodi Grand Prix. Det var f.eks. Sejr Volmer-Sørensen som leverte teksten til sangen «Dansevise», som Grethe og Jørgen Ingmann vant med i London i 1963. «Dansevise» er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Hans talenter strakte seg vidt: Oversettelse, iscenesettelse, sang og skuespill, inntaling, forfattervirksomhet, show, reklame og parodi. Han var også talentspeider og mange kunstnere ble hjulpet i gang av ham. Han medvirket i en rekke danske film- og TV-stykker og var på slutten av sin karriere kjent som direktør og skuespiller ved Nykøbing Falster Revyen. Sejr Volmer Sørensen ble gift 21. mai 1968 med skuespilleren og sangerinnen Grethe Sønck. Gospel and Drinking Songs. "Gospel and Drinking Songs" er en EP med Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars, utgitt i 2005. Brühl. Brühl er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Bebyggelsen går i ett med Köln. Brühl er særlig kjent for slottene Augustsburg og Falkenlust. Her ligger også fornøyelsesparken Phantasialand. I byen finnes et jernverk bl.a. basert på brunkullgruvene nordvestover langs elven Erft ("Rheinisches Braunkohlerevier"). Maleren Max Ernst ble født i Brühl og det er i byen opprettet et museum i hans navn. Fumiko Okuno. Fumiko Okuno (født 14. april 1972 i Kyoto) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Okuno vant to olympiske bronsemedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun kom på tredje plass i solo bak Kristen Babb-Sprague fra USA og Sylvie Fréchette fra Canada som begge fikk gull. Sammen med Aki Takayama kom hun også på tredje plass i duett, bak de to tvillingsøstreparene Sarah Josephson / Karen Josephson fra USA og Vicky Vilagos / Penny Vilagos fra Canada. Ikke gjør dette hjemme. Ikke gjør dette hjemme er en TV-serie med sesong 1 i fire episoder, sendt på NRK 1 i januar 2011 og senere lagt ut på torrent/podcast. Rune Nilson og Per Olav Alvestad er programledere, og temaet er å gjøre ting som er både farlig og forbudt i hjemmeomgivelser, som å lage bomber av ugressmiddel, avfyre fyrverkeri i stuen, lage tomatsuppe i oppvaskmaskin, lage brus av melk, koke kaffe i eggekoker, bygge en kjempe-mikrobølgeovn av et lite bad, koke strutseegg i mikrobølgeovn, og så videre. Målet er å sjekke ut advarsler på gjenstander, og å se hva som skjer. Serien kan minne om en krysning av de amerikanske TV-seriene Mythbusters og Jackass, og er skrevet av Rune Nilson, Tormod Ingul og Chris Veløy. Veløy har også regi. Serien fikk umiddelbar negativ oppmerksomhet, og det ble hevdet at det oppmanet til terror og dårlig oppførsel, og ble også klaget inn til Kringkastingsrådet, hvor klagen ikke ble tatt til følge. Der fikk det derimot ros, og Knut Haavik mente at det er et viktig program. 27. januar la NRK ut serien for nedlasting i HD-formatene 720p og 1080p samt Podcast. Episode 1 og 2 av programmet ble fjernet fra NRKs nettsider og samtlige torrents fjernet etter terrorangrepene i Norge 2011 Sesong 2 er spilt inn i 6 episoder og sendes på NRK1 torsdag 5. Januar 2011 kl 19.45 med nye episoder hver uke til samme tid. Det sendes repriser på NRK1 påfølgende lørdag 03:45 og mandag 00:20, samt på NRK3 påfølgende søndag 20:00 og tirsdag 02:00 Sarah Josephson. Sarah Gay Josephson (født 10. januar 1964 i Bristol i Connecticut) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Josephson ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med sin tvillingsøster Karen Josephson vant hun konkurransen i duett foran tvillingene Vicky Vilagos / Penny Vilagos fra Canada og Fumiko Okuno / Aki Takayama fra Japan. Fire år tidligere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant tvillingene Josephson en sølvmedalje i duett, Michelle Cameron / Carolyn Waldo vant konkurransen. Hun vant gull i duett sammen med sin søster Karen under de Panamerikanske leker 1987 i Indianapolis i USA. Ferdinand Simoneit. Ferdinand Simoneit (født 14. juni 1925 i Duisburg, Tyskland, døde 3. april 2010 i Löffingen) var en tysk journalist, forfatter, professor og veteran fra andre verdenskrig. Under den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var han Panser-soldat og han ble alvorlig såret på Østfronten. Som en krigsfange i Sovjetunionen havnet han senere i britisk internering. Etter krigen var han en port og bygningsarbeider samtidig som han studerte arkitektur i Duisburg. Som journalist arbeidet han som rapportør fra mange storbyer som f.eks. Moskva og New Delhi. I 1953 foretok hadde han sin læretid innen journalistikk ved Rheinische Post. I 1955, mens han var arbeider for Der Spiegel, var Simoneit den første tyske journalisten som fikk lov til å besøke Folkerepublikken Kina, samtidig ble han bladets reise-korrespondent for hele Øst-asia. Under sin tid hos Der Spiegel gjennomførte han mer enn 25 intervjuer med kjente personer som Heinrich Nordhoff, SPD-politiker Georg Leber, Nikita Khrusjtsjov, Walter Ulbricht og Henry Ford II. Et høydepunkt i hans karriere som forfatter kom i 1966/67 med hans andre bok, Die neuen Bosse, som for to uker hadde den øverste plasseringen av Der Spiegel best selgere-liste. Fra 1971 til 1974 var han sjefredaktør for magasinet Capital. I 1975 ble han styremedlem og redaksjonell direktør hos Motor Presse Stuttgart og han grunnla flere andre magasiner. I 1978 ble han ansatt som lektor i journalistikk ved Universitetet i Hohenheim og i 1988 ble han professor ved Universitetet i Hohenheim og sjefredaktør i den miljømessige journalen for Hohenheim. Han var også grunnlegger og første leder av Georg von Holtzbrinck skolen for journalister i Düsseldorf og ledende medlem av media-akademiet i Stuttgart. Han underviste også som foreleser i journalistikk ved Universitetet i Passau. Han var også europeiske korrespondent for det søramerikanske nyhetsmagasinet Progress. I 1995 var han ansatt i World Press Photo Award. Han utga til sammen syv bøker i hjemlandet mellom 1963 og 1995. Karen Josephson. Karen Josephson (født 10. januar 1964 i Bristol i Connecticut) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Josephson ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med sin tvillingsøster Sarah Josephson vant hun konkurransen i duett foran tvillingene Vicky Vilagos / Penny Vilagos fra Canada og Fumiko Okuno / Aki Takayama fra Japan. Fire år tidligere, under sommer-OL 1988 i Seoul, vant tvillingene Josephson en sølvmedalje i duett, Michelle Cameron / Carolyn Waldo vant konkurransen. Hun vant gull i duett sammen med sin søster Sarah under de Panamerikanske leker 1987 i Indianapolis i USA. Brigitte Schwaiger. Brigitte Schwaiger (født 6. april 1949 i Freistadt, Østerrike, døde 26. juli 2010) var en kjent østerriksk forfatter. Hun var datter av en lege, mens hennes oldemor Carola Seligmann, var en operasanger som døde i Theresienstadt konsentrasjonsleir. Schwaiger studerte to semestre av psykologi, og germansk og romansk lingvistikk i Wien. I 1968 giftet hun seg med en spansk offiser, og hun flyttet sammen med ham til Madrid og deretter til Mallorca før de tok skilsmisse fire år senere. Hun gikk på Pedagogisk Akademi i Linz, hvor hun spilte deltid som skuespiller på teater samtidig som hun arbeidet som produksjonsassistent på ORF (Österreichischer Rundfunk – Østerrike`s Broadcasting). Hennes første roman, "Wie kommt das Salz ins Meer?" (1977) (norsk: «Hvordan få salt i sjøen?») ble en sensasjonell bestselger som solgte flere hundre tusen eksemplarer over hele den tyske regionen. I 1988 ble denne romanen dramatisert til en tysk film av Peter Beauvais, der stjernegalleriet inneholdt Nicolin Kunz og Siemen Rühaak. Selv om hennes senere verker ikke oppnådde fullt så stor suksess som hennes første roman så ble "Fallen Lassen" (2006) (norsk: «La falle»), en rapport om hennes opplevelser innen tysk psykiatri, møtt med generelt gode kritikker. Benins departementer. Benin er delt inn i 12 departementer, som videre er delt inn i 77 kommuner. I 1999 ble de tidligere seks departementene delt i to, så de nåværende 12 departementene ble danna. De seks nye departementene fikk hovedsteder i 2008. Autopsy. Autopsy er et amerikansk death metal-band som ble startet i 1987. Bandet ble oppløst i 1995, men startet opp igjen i juli 2009. Biografi. Autopsy startet opp i 1987 av Chris Reifert og Eric Cutler, like etter Reifert forlot death metal-bandet Death. I 1988 ble gitarist Danny Coralles med i bandet. Det spilte inn to demoer, "Demo '87" (1987) og "Critical Madness" (1988) før de fikk platekontrakt med Peaceville Records og spilte inndebutalbumet Severed Survival i 1989. De tidlige innspillingene hadde en svært thrash-inspirert death metal-stil, lignende Deaths Scream Bloody Gore (Chris Reifert spilte trommer på det albumet). Men bandet begynte med en saktere, doom metal-stil for sin neste utgivelse, EP-en "Retribution of the Dead" (1990). Med bandets andre album, Mental Funeral fortsatte stilen. Etter en suksessfull Europa-turné, gikk bandet i studio igjen og spilte inn EP-en "Fiend for blood". Etter det fulgte bandets tredje album, Acts of the Unspeakable som inneholdt kortere sanger og en mer grindcore-inspirert stil. En lite suksessfull USA-turné førte til at bandet bestemte seg for å oppløses etter et siste studioalbum. Shitfun, som ble gitt ut i 1995, hadde en svært hardcore punk-inspirert stil, og gjorde verden klar for Abscess, Reifert og Coralles tidligere side-prosjekt som nå ville bli deres hovedfokus etter at Autopsy ble oppløst. I juli 2009 ble det offisielt at Autopsy skulle gjenforenes for en konsert på "Maryland Deathfest" i mai 2010. 2. juni 2010, samme dag som Abscess ble oppløst, ble det kunngjort at Autopsy skulle spille inn en EP, "The Tomb Within" utgitt 13. september 2010 og et album, Macabre Eternal det første på seksten år, i 2011. Penny Vilagos. Penny Vilagos (født 17. april 1963) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Vilagos vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med sin tvillingsøster Vicky Vilagos kom hun på andre plass i duett bak tvillingsøstrene Sarah og Karen Josephson fra USA. Vicky Vilagos. Vicky Vilagos (født 17. april 1963) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Vilagos vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med sin tvillingsøster Penny Vilagos kom hun på andre plass i duett bak tvillingsøstrene Sarah og Karen Josephson fra USA. Alibori. Alibori er det største og nordligste av Benins 12 departementer, med et areal på  km² og en befolkning på (2006). Departementet er delt inn i seks kommuner; Banikoara, Gogounou, Kandi, Karimama, Malanville og Segbana. Departementet grenser til Burkina Faso i nordvest, Niger i nord og Nigeria i øst, samt departementene Atakora og Borgou i henholdsvis sørvest og sør. Robert Carlyle. Carlyle under Stargate Universe Comic Con 2009 Robert Carlyle (født 14. april 1961 i Maryhill, Glasgow, Skottland) er en skuespiller fra Skottland. Han er gift med makeup-artist Anastasia Shirley, som han har tre barn sammen med. Familien bor i Skottland. Carlyle er mest kjent for sitt arbeid i filmen "Trainspotting", "The World Is Not Enough" og "The Full Monty". Han hadde rollen som Doktor Nicholas Rush i TV-serien "Stargate Universe". Carlyle ble interessert i drama og var aktiv ved Glasgow Arts Centre i en alder av 21 år (etter å ha blitt inspirert av å lese Arthur Millers bok «The Crucible»), og deretter ble han uteksaminert fra Royal Scottish Academy of Music and drama. I 1991 grunnla han og fire venner et skuespiller-selskap og de hadde gjesteroller i "The Bill". Hans første høyt profilerte rolle kom som morderen Albie Kinsella i oktober 1994 i en episode av "Cracker" med Robbie Coltrane som motspiller (hvor han drepte fem personer, inkludert David Bilborough, spilt av Christopher Eccleston). Han fikk deretter rollen som Highland-politimannen Hamish Macbeth i en selvtitulert BBC komedie-dramaserie. I 1994 spilte han den homofile elskeren Graham i filmen "Priest". I 1996 og 1997 opptrådte han i de to mest høyprofilerte rollene i sin karriere. Den første var som sosiopaten Francis Begbie i filmen "Trainspotting" og som leder for en gruppe mannlige amatørstrippere i filmen "The Full Monty", sistnevnte gjorde at han ble tildelt en BAFTApris innen kategorien beste skuespiller i en hovedrolle. Han spilte også mot Ray Winstone i filmen "Face" fra 1997. Han spilte erke-skurken Renard i James Bond-filmen "The World Is Not Enough" (1999). I 2003 hadde han hovedrollen i miniserien "Hitler: The Rise of Evil". Carlyle dukket opp i 2002 i musikkvideoen til «Little By Little». I 2006 spilte han skurken Durza i filmen "Eragon". I 2008 ble Carlyle tildelt rollen som Dr. Nicholas Rush i TV-serien "Stargate Universe". I desember 2008 dukket Carlyle opp i TV-filmen "24: Redemption", en film fra serien 24, der hovedrollen ble spilt av Kiefer Sutherland. Aki Takayama. Aki Takayama (født 12. mars 1970) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Takayama vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Fumiko Okuno kom hun på tredje plass i duett, bak de to tvillingsøstreparene Sarah Josephson / Karen Josephson fra USA og Vicky Vilagos / Penny Vilagos fra Canada. Connachta. Connachta er en gruppe av dynastier fra tidlig middelalder i Irland som i følge tradisjonen nedstammet fra den legendariske overkongen Conn Cétchathach ("Conn av de hundre slag"). Dagens vestlige irske provinsen Connacht (Irsk "Cúige Chonnacht", «Connacthas femtepart») er oppkalt etter dem, selv om territoriene til Connachta gjennom forskjellige tider også inkluderte deler av det sørlige og vestlige Ulster og det nordlige Leinster. Det tradisjonelle sentrum var Cruachan (i dag "Rathcroghan") i dagens grevskap Roscommon. Carolyn Waldo. Carolyn Jane Waldo (født 11. desember 1964 i Montreal) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Waldo ble olympisk mester i synkronsvømming to ganger under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant solokonkurransen foran Tracie Ruiz fra USA og Mikako Kotani fra Japan. Sammen med Michelle Cameron vant hun også duett foran tvillingsøstrene Karen og Sarah Josephson fra USA og Mikako Kotani / Miyako Tanaka fra Japan. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en sølvmedalje i solo, gullmedaljen ble vunnet av amerikanske Tracie Ruiz. Michelle Cameron. Michelle Cameron-Coulter (født 28. desember 1962 i Calgary) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Cameron ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Carolyn Waldo vant hun duett foran tvillingsøstrene Karen og Sarah Josephson fra USA og Mikako Kotani / Miyako Tanaka fra Japan. Carl Julius Norstrøm. Carl Julius Norstrøm (født 6. januar 1936 i Steinkjer, død 15. juni 2012) var en norsk bedriftsøkonom. Norstrøm avla siviløkonomeksamen i 1961, tok licentiat-graden i 1968 og ble dr. oecon. i 1975 med avhandlingen "Studies in capital budgeting". I 1967 ble and amanuensis i bedriftsøkonomi, i 1976 dosent, i 1985 professor, og i 2003 professor emeritus. Han var prorektor ved Norges Handelshøyskole fra 1993-95 og rektor fra 1996-98. Norstrøm ble i 1996 æresdoktor ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel og i 1997 kommandør av Den islandske falkeorden. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 55 kg. Herrenes 55 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 19. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Mikako Kotani. Mikako Kotani (født 30. august 1966 i Tokyo) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Barcelona og 1992 i Barcelona. Kotani vant to olympiske bronsemedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun kom på tredje plass i solo bak Carolyn Waldo fra Canada og Tracie Ruiz fra USA. Sammen med Miyako Tanaka kom hun også på tredje plass i duett, bak Michelle Cameron / Carolyn Waldo fra Canada og tvillingsøstrene Sarah Josephson / Karen Josephson fra USA Miyako Tanaka. Miyako Tanaka (født 20. februar 1967) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Barcelona. Tanaka vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Mikako Kotani kom hun også på tredje plass i duett, bak Michelle Cameron / Carolyn Waldo fra Canada og tvillingsøstrene Sarah Josephson / Karen Josephson fra USA Lars Lilholt. Lars Lilholt, Nibe Festival 2009. Lars Lilholt (født 14. mars 1953) er en dansk sanger, fiolinist, gitarist, komponist og tekstforfatter. Lars Lilholt skriver musikk og tekster, fortrinnsvis til sitt eget band Lars Lilholt Band. Kulturkanonen. Sangen «Kald det kærlighed» skrevet av Lilholt og fremført av Lars Lilholt Band er tatt opp i den danske kulturkanonen under populærmusikk. Siss Vik. Siss Vik (født 2. november 1970) er en norsk litteraturviter, filmviter og kulturjournalist. Hun ble først kjent som programleder i NRK P2, hvor hun i en årrekke var programleder for Ordfront og Radiofront. I 2010 gikk hun over til fjernsynsmediet og er pr. 2011 programleder for Bokprogrammet på NRK2. I 2009 fikk Siss Vik Kringkastingssjefens språkpris. I juryens begrunnelse står det blant annet: «Ho viser seg som ein språkleg palettkunstnar, bruker språket variert og levande, og maktar den vanskelege og viktige kunsten det er å skape bilde hos lyttarane. Siss Vik har dessutan ein frisk munnleg stil med god diksjon. Dette er kvalitetar som vi ønskjer i NRK-språket.» 71 Degrees North. 71 Degrees North er en britisk versjon av 71° nord, sendt på ITV. Sendestart var 11. september 2010, og ti britiske kjendiser konkurrerte om å bli den som først kom til Nordkapplatået. I motsetning til den norske versjonen så startet deltakerne i Midt-Norge og ikke på Lindesnes, og de stemte kun på den de ville ha ut av konkurransen, og ikke ved å gi poeng til alle deltakerne. Serien ble sendt på norsk TV på kanalen MAX, med sendestart 6. januar 2011. Miwako Motoyoshi. Miwako Motoyoshi (født 21. desember 1960) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Motoyoshi vant to olympiske bronsemedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i solo bak Tracie Ruiz fra USA og Carolyn Waldo fra Canada. Sammen med Saeko Kimura kom hun også på tredje plass i duett, bak Candy Costie / Tracie Ruiz fra USA og Sharon Hambrook / Kelly Kryczka fra Canada. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 60 kg. Herrenes 60 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 19. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Saeko Kimura. Saeko Kimura (født 28. januar 1963) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Kimura vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Miwako Motoyoshi kom hun på tredje plass i duett, bak Candy Costie / Tracie Ruiz fra USA og Sharon Hambrook / Kelly Kryczka fra Canada. Fitzroy (elv). Fitzroy er en elv i Queensland, Australia. Elva er 480 km lang og munner ut i Stillehavet. I elvedeltaet finnes saltvannskrokodiller. Otto Helge Francker. Otto Helge Francker (født 7. mai 1921, død 22. august 1988) var en dansk kapellmester og komponist. Francker var kapellmester ved Apolloteatret i København, men begynte senere som kapellmester i radioen. Sammen med Sejr Volmer-Sørensen (tekst) sto han for melodien til sangen «Dansevise», som Grethe og Jørgen Ingmann vant med i Melodi Grand Prix i London i 1963. «Dansevise» er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Kelly Kryczka. Kelly Marie Kryczka (født 8. juli 1961 i Calgary) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Kryczka vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Sharon Hambrook kom hun på andre plass i duett bak Candy Costie / Tracie Ruiz fra USA. Hun vant gull i duett sammen med Helen Vanderburg under de Panamerikanske leker 1979. Sharon Hambrook. Sharon Hambrook (født 28. mars 1963 i Calgary) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Hambrook vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Kelly Kryczka kom hun på andre plass i duett bak Candy Costie / Tracie Ruiz fra USA. WIG-fartøy. WIG-fartøy er et fartøy med flere driftsmåter som i sin operasjonelle hovedmodus flyr like over vannflaten ved å skape og utnytte overflateeffekt. Arve Brunvoll. Arve Brunvoll (født 17. juni 1937) er en norsk salmedikter og teolog. Brunvoll er Doctor of Philosophy fra University of Glasgow og dr.philos. fra Universitetet i Bergen. Han har vært rektor for Norsk Lærerakademi i tre år og leder for forskningsutvalget ved samme institusjon i ett år. Brunvoll har vært medlem av Norsk teologisk nemnd for mellomkirkelige spørsmål i tilsammen fem år, har også vært medlem av Liturgikommisjonen i Den norske kirke. Han var også sentral i utarbeidelsen av "Norsk Salmebok" hvor han er representert med seks egenskrevne salmer og 31 oversettelser. Han har gitt ut en rekke bøker og artikler, særlig om liturgi og hymnologi. Brunvoll ble i 2005 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Solvognen (teatergruppe). Solvognen var en dansk politisk teatergruppe med tilknytning til fristaden Christiania. Den ble opprettet som en lys- og lysbildegruppe i 1969 og ble oppløst igjen i 1982. Diskografi. "Julemandshæren" er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Studenter for EU Oslo. Studenter for EU Oslo er en tverrpolitisk norsk studentorganisasjon med rundt 150 medlemmer som ligger under Europeisk Ungdom. Den jobber for fullt norsk medlemskap i Den europeiske union og en akademisk debatt om Norges rolle i Europa. De fleste ungdomspartier i Norge er representert i organisasjonen. Studenter for EU Oslo ble dannet ved en sammenslåing av Europeisk Ungdom Blindern, Europeisk Ungdom Jussen og Europeisk Ungdom BI høsten 2010. Bank i bordet. Bank i bordet er et uttrykk som sies samtidig som man fysisk banker på noe av tre. Uttrykket følger gjerne i det man selv eller en annen person omtales som heldig eller i en positiv trend. I følge eldre overtro skulle bankingen på trevirke motvirke at onde makter snur hellet. Uttrykket benyttes for å ikke utfordre skjebnen. I begrepets opprinnelig form var det tre som skulle berøres for guddommelig beskyttelse. Treet symboliserte korset eller kirkelig inventar av tre. Bruk. Eksempelvis kan en bonde under slåttonnen si: «La oss håpe oppholdsværet holder seg, "bank i bordet"». I forbindelse med Rally Dakar 2012 uttalte Pål Anders Ullevålseter følgende før en av de lengre etappene: «Bank i bordet for at dette går min vei». Varianter. Varianter av uttrykket finnes i en rekke land. På svensk sies «Ta i trä». I Storbritannia, Egypt, Irland, India og Australia, brukes uttrykket «touch wood!» tilsvarende, eller «knock on wood!», som er mer vanlig i USA. Sort Sol (band). Sort Sol er et dansk rockeband fra København som startet opp som punkband høsten 1977 under navnet Sods. Gruppen deltok som Sods på "Pære Punk" i 1979 og i generasjons-manifestasjonen NÅ!!80 i Huset i Magstræde, København i 1980. Skiftet i 1983 navn til Sort Sol. I 1991 fikk gruppen en Grammy for "Flow My Firetear". Kulturkanonen. Bandets forestillinger i 1987–1988 kalt Sort Sol live, Carlton og Wurst er tatt opp i den danske kulturkanonen under scenekunst. Georges Delerue. Georges Delerue, (født 12. mars 1925 i Roubaix, død 20. mars 1992 i Los Angeles, var en fransk komponist av filmmusikk, som skapte over 350 melodier for film og TV. Han vant flere utmerkelser inklusive Rome Prize (1949), Emmy Award (1968 – "Our World"), Genie Award (1986 – "Sword of Gideon"), ACE Award (1991 – "The Josephine Baker Story") og Academy Award 1979 for "A Little Romance" og ble nominert for 4 andre Academy Awards (1969 – "Anne of the Thousand Days", 1973 – "The Day for Dolphin", 1977 – "Julia" og 1985 – "Agnes of God)." "Le Figaro" kalte han i 1981 for «filmkunstens Mozart» "(Georges Delerue le Mozart des salles obscures)" og Delerue var den første som vant Cesar Awards tre år på rad, 1979 (Get Out Your Handkerchiefs och A Little Romance), (1980 – Love on the Run) og (1981 – The Last Metro) samt 5 andre Cesar-nomineringer (1977 – "Le Grand Escogriffe" og "Police Python 357", 1983 – "La Passante", 1984 – "L'été Meurtrier" och 1993 "Dien Bien Phu"). Georges Delerue ble tildelt "Ordre des Arts et des Lettres", en av Frankrikes høyeste utmerkelser. Hans karriere var mangesidig og han komponerte ofte for store avantgardistiske dirigenter. Han leverte arbeider til François Truffaut, og Jean-Luc Godards film "Contempt" og Alain Resnais, Louis Malle og Bernardo Bertolucci. Han var medarbeider i flere Hollywoodproduksjoner som Oliver Stones "Plutonen" og "Salvador". Han har komponert musikken til Flemming Flindts ballett "Enetime" (The Lesson), basert på Ionescos stykke, La Leçon. Dette er tatt opp i den danske kulturkanonen. I løpet av sin 42-årige karriere var han med på 200 spillefilmer, 125 kortfilmer, 70 TV-filmer og 35 TV-serier. Georges Delerue døde av et hjerteinfarkt ca. 67 år gammel rett etter innspillingen av "Rich In Love." Han er begravet på Forest Lawn Memorial Park, Glendale, California. Castledermot. Castledermot (irsk: "Diseart Diarmad") er en landsby i grevskapet Kildare sørøst i Irland. Landsbyen ligger ca 75 km fra Dublin, nærmeste større by er Carlow som er ti km unna. Probenecid. Probenecid er et vanndrivende middel. Substansen har effekt på tubulusdelen av nefronet i nyren, ved å hemme den tubulære reabsorbasjon. Dette medfører økt utskillelse av urin fra kroppen, derav begrepet vanndrivende middel. Probenecid har også effekt som hemmer utskillelsen av en rekke substanser som skilles ut gjennom normal tubulær sekresjon, deriblant utskillelsen av penicilliner fra nyrene. En kombinasjon med tilføresel av penicillin og probenecid vil dermed føre til høyere konsentrasjon av penicillin i kroppen. Probenecid er en forbudt substans i forhold til idrett og doping. Ved siden av å fjerne kroppsvæske raskt, noe som kan være egnet for å komme under en vektgrense der kroppsvekt er viktig for idretten, kan middelet også være egnet til å maskere bruk av andre midler. Den mest kjente sak for bruk av probenecid innen idrett av norske utøvere er fra 1987. Da testet fem norske kastere positivt for substansen under en treningsleir i Dallas, Texas. Det var den norske rekordholderen i kulestøt, Lars Arvid Nilsen brødrene Jan og Kåre Sagedal, Trond Ulleberg og Arne Pedersen. Alle var markante navn innen norsk friidrett. Andre vanndrivende midler er furosemid og tiazid. Pål Stenstad. Pål Stenstad (født 11. mai 1961) i Porsgrunn er en utdannet og sertifisert NDT-operatør. I 2007 varslet han ledelsen ved virksomheten i Norweld Control Service AS om at ansatte og avdelingen han var ansatt i, ikke fulgte rutiner og forskrifter for kontroll av sveiseskjøter og rør og behandling av radioaktive isotoper. Pål Stenstad er den første varsleren som har fått domstolenes anerkjennelse og beskyttelse som varsler, i tråd med det nye varslervernet i Arbeidsmiljøloven av januar 2007. Nordweld-saken. Norweld Control Service AS er et selskap som tilbyr såkalt NDT-kontroll av styrken i ulike materialer, som rør i bakken, sveiseskjøter, koblinger og liknende. Blant testmetodene er industriell radiografi og kontroll av sveisearbeider på rør og konstruksjoner. Stenstad varslet om at kollegaer ved en rekke tilfeller ikke fulgte forskriftene og ikke gjennomførte de testene de var betalt for å utføre. Systematisk ble kontrollene mangelfullt utført og i enkelte tilfeller ble kontrollene aldri utført. I tillegg avdekket han at bruk, oppbevaring og transport av radioaktive isotoper for røntgenfotografering av rør ble foretatt på måter som satte befolkningen i fare for store stråledoser. «FTC mener på basis av de foretatte undersøkelser at NCS gjennom sitt avdelingskontor i Oslo har drevet med graverende juks i faget. Det er avdekket en dårlig faglig kompetanse samt en svært dårlig faglig etikk.» Statens strålevern har kritisert Norwelds internkontrollsystem for ikke å inneholde instruks for operatører av røntgenutstyret. Tilsynet kritiserte lagringen av de radioaktive isotopene og at ingen ved avdelingen hadde tilstrekkelig sertifisering nødvendig for å transportere radioaktive isotoper. Prosessen mot Stenstad. Etter varslingen opplevde Stenstad ledelse og kollegaer ved Osloavdelingen startet trakassering og mobbing. Han ble kalt idiot og regelrytter, han ble grovt trakassert og truet med oppsigelse. Til slutt ble Stenstad sykmeldt. Han gikk senere til sak mot bedriften og krevde 500 000 kroner i erstatning. Han fikk ikke medhold i tingretten. Men da saken kom opp for lagmannsretten i 2009 vant han. Han ble tilkjent en en erstatning på 100 000 kroner, pluss 87 000 kroner i tapt arbeidsfortjeneste. Lagmannsretten sier at Stenstad varslet lojalt, og viser til at mange av de kritikkverdige forholdene senere er blitt dokumentert både i intern kontroll, av Statens strålevern og av Arbeidstilsynet. Stenstad har selv gitt uttrykk for at saken viser at Arbeidsmiljølovens vern av varslere er utilstrekkelig, og at dommen i saken viser at varslere risikerer å lide store økonomiske tap når erstatningsbeløpet i saken ikke på langt nær dekker de tap og kostnader han har hatt i saken. Stenstad mener varslerne behøver et "varslertilsyn". PGA-touren 2011. PGA-Touren 2011 er den 44. sesongen av PGA-touren, og vil ha 49 konkurranser fra januar til november 2011. Chris Reifert. Chris Reifert (født 23. februar 1969) er en amerikansk musiker som er mest kjent for å være trommeslager og vokalist i death metal-bandet Autopsy. Han spilte også i Abscess sammen med Danny Coralles til de ble oppløst i juni 2010. Da han var 17 år spilte han trommer i det legendariske bandet Death som er bandet som er kjent for å ha «startet» death metal-sjangeren. Han spilte inn ett album med bandet, Scream Bloody Gore, før han forlot dem for å starte Autopsy. Norges geografiske midtpunkt. Norges geografiske midtpunkt ligger i henhold til beretninger gjort av Statens kartverk i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Harald Stavestrand i Statens kartverk har brukt en internasjonalt anerkjent metode for å finne punktet. Ved siste beregning av Norges areal ble metoden brukt. Arealtyngdepunkt ble et punkt i Nord-Trøndelag. Dette punktet er nå Norges geografiske midtpunkt. Det offisielle Norges geografiske midtpunkt er. Punktet befinner seg i langt øst i Ogndal i Steinkjer, omtrent midt mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet, ikke langt fra kommunegrensen til Snåsa. Innsjøene Mokkavatnet og Lustadvatnet ligger også i nærheten. I luftlinje ligger punktet ca fire mil øst, og 680 meter sør for Steinkjer rådhus. Adkomst. Midtpunktet ligger ca. 9 km fra Gaulstad i Ogndal. Turen starter på parkeringsplass ved Krokbekken. Første delen går på grusa vandringssti. Denne går over til en kavllagt sti som går helt inn til området. Etter ca. 9 km deler stien seg ved ei informasjonstavle. Herfra er det en 500 m avstikker til Midtpunktet og ca 1 km fram til Skjækervatnet. Setertjønnhytta og rasteplass med gapahuk ligger ved dette stidelet. Samlet er dette ca 1 mil med kavllagt sti hvor en kan vandre lett, også i joggesko om ønskelig. Overnatting. Det fins overnattingsmuligheter både i Den Norske Turistforenings Setertjønnhytta (like ved Midtpunktet) og i "Steinkjer Kommuneskoger-Ogndalsbruket KFs" Lågvassbu (2 km sør for Midtpunktet). Andre midtpunkt. Andre steder har tidligere forsøkt å profilere seg som midtpunktet i landet. I flere år er det steder på Helgeland i Nordland som har kjempet om tittelen «Norges midtpunkt». Forskjellige metoder er da brukt. Som midt på kjøreleia eller midt på seilingsleia fra Nordkapp til Lindesnes eller midt på den korteste linjen mellom disse stedene. Dette siste punktet blir for øvrig i Sverige. For å få dette punktet til Norge har noen bare trekt ei vinklet linje til et tilfeldig punkt i Nordland. Ingen av disse metodene er internasjonalt godkjent i forhold til å finne et lands midtpunkt. April Heinrichs. April Heinrichs (født 27. februar 1964) er en amerikansk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Heinrichs var den første treneren til USA som både spilte for og ble utnevnt til trener for landslaget. Hun var den andre treneren etter Lauren Gregg, men i motsetning til Greggs korte perioder som hovedtrener når Toni DiCicco ikke var tilgjengelig, var Heinrichs den første til å bli utnevnt. Landslaget som spiller. Heinrichs begynte på landslaget da det var svært få klubber å spille på i USA, og hun var en av få amerikanske spillere som spilte utenlands, nærmere bestemt i italienske Prato. På landslaget markerte også Heinrich seg som spiller. Hun hadde det nest høyeste forholdet mellom antall kamper og antall scoringer med 0,8 mål per kamp, men dette kan henge sammen med at hun spilte i hovedsak kamper mot relativt lett motstand. Heinrichs eneste internasjonale mesterskap (hun var skadet under Gold Cup i 1991) VM i 1991 i Kina. Heinrich hadde skaffet seg et rykte for å være del av et, ifølge kinesiske journalister, «treegget sverd», bestående av henne selv, Carin Jennings og Michelle Akers. Heinrichs ble til slutt den minstscorende av de tre, men hun fikk fire nettkjenninger i turneringen. Etter VM la Heinrichs opp. I 1998 ble Heinrichs som første kvinnelige fotballspiller tatt med i «National Soccer Hall of Fame». Landslaget som trener. Heinrichs tok over trenerrollen i 2000, etter at USA ikke hadde lyktes å vinne gull i OL i Sydney. Som trener fikk hun kritikk fordi hun ikke lyktes i å vinne noe i begynnelsen, noe som i hovedsak betydde at hun fikk kritikk for å ikke ha vunnet VM i 2003. Dette var i og for seg skillet som markerte at Tyskland tok over dominansen i VM, mens USA beholdt dominansen i OL. Heinrichs vant for øvrig OL i Athen som trener. Ettersom hun la opp i 1991, var dette hennes eneste OL-medalje. Steinar Krakhellen. Steinar Kjell Krakhellen (født 6. august 1945) er en tidligere ordfører for Høgre i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Steinar Krakhellen fra Krakhella hadde bakgrunn som trygdesjef i Solund da han ble innvalgt i kommunestyret, og var ordfører mellom 1975 og 1981, deretter overtok han som postekspeditør ved siden av gårdsdriften. Krakhellen var innvalgt til Fylkestinget 1983 til 1987. Krakhellen ble igjen valgt til ordfører i 1999 etter at Høyre fikk rent flertall i kommunevalget, og satt som ordfører til 2003. Leif Sverdrup. Leif Johan «Jack» Sverdrup (født 11. januar 1898 på Ytre Sula i Solund, død 2. januar 1976 i St. Louis, Missouri) var en norsk-amerikansk ingeniør og general i U.S. Army Corps of Engineers. Han er best kjent for sin tjeneste i det sørvestre Stillehavet under andre verdenskrig, der han var sjefsingeniør under general Douglas MacArthur. Sverdrup emigrerte til USA i 1914. Etter å ha tjenestegjort i U.S. Army under første verdenskrig, studerte han byggeteknikk ved University of Minnesota. Etter ferdig ingeniørutdanning i 1921 arbeidet han en periode for Missouri State Highway Department. Deretter etablerte han Sverdrup & Parcel, et ingeniørfirma som spesialiserte seg på brokonstruksjon, sammen med sin tidligere professor ved universitetet, John Ira Parcel. Firmaet var involvert i byggingen av en rekke betydningsfulle broer, blant annet Washington Bridge og Amelia Earhart Bridge over Missouri og Hurricane Deck Bridge over Lake of the Ozarks. I 1941 ble Sverdrup involvert i byggingen av et nettverk av flystriper i Stillehavet. I 1942 ble han utnevnt til oberst i U.S. Army og ble sjef for konstruksjonsavdelingen i general MacArthurs område i det sørvestre Stillehavet. Samme år foretok han tre rekognoseringsturer over Owen Stanley-fjellene i fiendtlig territorium på Ny-Guinea, en bragd han ble dekorert med Silver Star og Distinguished Service Medal for. I 1944 ble han krigsskueplassens sjefsingeniør. Etter krigen var han sjef for 102. infanteridivisjon i U.S. Army Reserve fra 1947 til 1958. Sverdrup & Parcel gikk over til å prosjektere og overvåke byggingen av en rekke større byggeprosjekter, så som Arnold Engineering Development Center og Chesapeake Bay brotunnel. Leif Sverdrup var sønn av teologen Edvard Sverdrup, bror av ingeniøren Einar Sverdrup og halvbror av professor Harald Ulrik Sverdrup. Han var dessuten svigersønn av den norsk-amerikanske legen Kristian Egilsrud. Groptufter. Groptufter er en type bosetningsspor fra slutten av eldre steinalder, ca. 5500–5000 f.Kr. På overflaten ser de ut som runde eller svakt ovale, dårlig markerte fordypninger i terrenget, opptil ca. 10 meter i diameter og en til halvannen meter dype, ofte omgitt av en svak voll. Det indre av gropa har vært aktivitetsområde, og med jevne mellomrom er laget av kokstein, bålrester, steinavslag og annet avfall blitt ryddet vekk og lagt utenfor boplassflaten. På den måten har vollen dannet seg. Liknende boplasser er kjent fra Nord-Sverige, der de er kjent som «skärvstensvallar», men det er imidlertid ikke ennå avklart om disse kan ha noe direkte å gjøre med de norske groptuftene. Groptuftene er en forskningsmessig ganske ny foreteelse i Norge. Midt på 1980-tallet ble det sendt inn en del flintavslag til Universitetets Oldsaksamling fra Svevollen, et sted på veien mellom Heradsbygd i Elverum kommune, og Rokosjøen i Løten kommune. Ved befaring av stedet ble det besluttet å grave videre på funnstedet. Man kunne i 1988 fastslå at det var en litt uvanlig steinalderboplass. Det ble funnet en tilsvarende like i nærheten av den første. Den ble undersøkt av daværende stud.mag.art Ingrid Fuglestvedt og medstudenter året etter, og hun brukte materialet herfra som basis for sin magistergradsavhandling; "Svevollen: et senmesolittisk boplassområde i det østnorske innland". Senere er det funnet flere av disse boplassene ved Rena og ved Femunden. I 2003 ble det funnet en samling av ikke mindre enn 17 groptufter på Sandholmen i Askim kommune, en liten tange ved østbredden av Glomma mellom Solbergfoss og Øyeren. Litteratur. Fuglestvedt, Ingrid: "«Sandokomplekset» – nyoppdagede groplokaliteter fra mesolittisk tid på Sandholmen i Askim kommune". Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60årsdagen. Kulturhistorisk museum Skrifter nr. 4 Oslo 2006 ISBN 82-8084-027-3 Unguja Mjini Magharibi. Unguja Mjini Magharibi eller Vest-Zanzibar er en av Tanzanias 26 regioner. Den ligger vest på øya Unguja (Zanzibar), og regionhovedstaden er Zanzibar by. I folketellinga i 2002 var det innbyggere i regionen. Augustus Frederick, hertug av Sussex. Prins Augustus Frederick, hertug av Sussex (27. januar 1773 – 21. april 1843) var den sjette sønnen til Georg III av Storbritannia og hans gemalinne, Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Han var den eneste av Georg IIIs sønner som overlevde barndommen som ikke gjorde karriere i hæren eller marinen. Tidlig liv. Prins Augustus Frederick blei født på Buckingham Palace. Han var det niende barnet og den sjette sønn av Georg III og Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Han fikk privatundervisning hjemme før han blei sendt til universitetet i Göttingen i Tyskland, sammen med brødrene Ernst og prins Adolphus. Prins Augustus, som hadde astma, mottok ikke militær utdannelse som brødrene, da de var i Hannover. Han vurderte i en tid å bli prest i den anglikanske kirken. Han blei døpt i Great Council Chamber i St. James's Palace den 25. februar 1773 av Frederick Cornwallis, erkebiskopen av Canterbury. Hans faddere var Hertugen av Sachsen-Gotha-Altenburg (jarlen av Hertford var stedfortreder), hertug Georg Augustus av Mecklenburg (onkel på morssida, jarlen av Bristol var stedfortreder) og prinsesse Louise av Danmark (Vicomtesse Weymouth var stedfortreder). Første ekteskap. Under turen hans til Italia møtte han Lady Augusta Murray (1768–1830), andre datter av John Murray, 4. jarl av Dunmore. Paret gifta seg i Roma den 4. april 1793 og igjen ved St. George's, Hannover Square i London den 5. desember samme år. Kongen visste ikke om bryllupet. Kongens Hannover-minister, Ernst zu Münster blei sendt til Italia for å føre ham tilbake til London. I august 1793, annullerte retten ekteskapet, da det var i strid med Royal Marrigaes Act 1772; det var ikke godkjent av kongen. Prins Augustus fortsatte å leve med Lady Augusta til 1801, da han mottok 12 000 pund fra myndighetene for å la være. Lady Augusta beholdt foreldreretten til deres to barn og fikk 4 000 pund i året fra myndighetene. Hertugdømme. Våpenet til Augustus Frederick, fra 1801 til hans død. Kongen gjorde ham til hertug av Sussex, jarl av Inverness og Baron Arklow i Det forente kongerikes høyadel og ridder av Hosebåndsordenen den 27. november 1801. Ettersom han døde uten legitime etterkommere, blei tittelen inndratt. Annet ekteskap. Hertugen av Sussex gifta seg for annen gang den 2. mai 1831 (igjen uten kongens godkjenning og dermed som et brudd på Royal Marriages Act) med Lady Cecilia Letitia Buggin (1793–1873), eldste datter av Arthur Gore, 2. jarl av Arran og Elizabeth Underwood. Hun var enke etter Sir George Buggin. Lady Cecilie tok etternavnet Underwood. Hun blei aldri gitt tittelen hertuginne av Sussex. Likevel blei hun gjort til hertuginne av Inverness, i sin egen rett, i 1840 av dronning Viktoria. Vilhelm IV utnevnte sin bror til Chief Ranger og Keeper av St. James's og Hyde Parks den 29. januar 1831. Hertugen av Sussex blei gjort til president av det kongelige kunstselskapet i 1816, en stilling han beholdt hele sitt liv. Han hadde også militære ærestitler, som generalkaptein og oberst av et artillerikompani fra 1817. Han var president av Royal Society mellom 1830 og 1838. Hertugen av Sussex var dronning Viktorias favorittonkel. Han gikk opp kirkegulvet med henne da hun gifta seg med prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Hertugen av Sussex døde på Kensington Palace i 1843. I sitt testamentet presiserte han at han ikke ønska en statsbegravelse. Han blei begravd på gravplassen i Kensal den 5. mai 1843. Hertuginnen av Inverness fortsatte å bo på Kensington Palace til sin død i 1873. Hun blei gravlagt ved Augustus Fredericks side. Chasing the Wind. "Chasing the Wind" er et musikkalbum med PG&Frank, utigtt i 2009. Dette er bandets debutalbum. From Ritual to Romance. "From Ritual to Romance" er en EP med PLX-15, utgitt i 1986. Kort prosess. "Kort prosess" er et musikkalbum med PLX-15, utgitt i 1987. Dette ble bandets første og siste album. … confront … confront …. "... confront... confront..." er et musikkalbum med PVC, utgitt i 1982. Tilanqiaofengselet. Tilanqiaofengselet (tidligere Ward Road Gaol) er et fengsel i bydistriktet Hongkou i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det ble opprinnelig bygd for å betjene Shanghai International Settlement, og er nå understilt Folkerepublikken Kinas ministerium for offentlig sikkerhet. Under de første runst førti år av sin eksistens var det verdens største fengsel, og fikk tilnavnet "Orientens Alcatraz". Horizon (Pacific Blue-album). "Horizon" er et musikkalbum med Pacific Blue, utgitt i 1999. Dette ble bandets første og siste plate. Åkra nye kirke. Åkra nye kirke er en kirke som ligger i Åkrehamn på Karmøy. Åkra nye kirke ble vigslet i 1985 av biskop Sigurd Lunde. Kirken er en arbeidskirke og har et bruksareal på kvadratmeter. I kirkeskipet er det rom for 430, i tillegg til dette kan man åpne inn til menighetssalen etter behov. Altertavlen er en 8 meter høy og 4 tonn tung glasstruktur med flere symbolske momenter som peker på ulike deler av den kristne tro. Under denne er Jesus på korset hogd i tre. Det er denne treskulpturen som holder altertavlen oppe og har av dette både funksjonell og symbolsk verdi. Te fjells. "Te fjells" er en EP med PearlyCatz, utgitt i 2009. Hallingpünk. "Hallingpünk" er en CD med PearlyCatz, utgitt i 2008. Samuel Isaac Joseph Schereschewsky. Samuel Isaac Joseph Schereschewsky (kinesisk: 施约瑟, født 6. mai 1831 i Tauragė i [den litauiske del av] Tsarrussland, død 15. oktober 1906) var anglikansk biskop av Shanghai årene 1877-1884. I 1879 grunnla han St. John's University i Shanghai. Unge år. Schereschewsky ble etter alt å dømme oppkalt etter sin far. Moren var Rosa Salvatha. Han ble foreldreløs i barndommen, og han ble muligens oppdratt av en halvbror som var velhavende som trevarehandler. Ettersom han gjorde det godt på skolen, var det slektens ønske at han skulle utdannes til rabbiner. Men først virket han som privatlærer og glassarbeider. I rabbinerskolen i Zhitomir kom han over et eksemplar av Det nye Testamente på hebraisk, utgitt av London Society for Promoting Christianity amongst the Jews. Ved egenstudier av dette ble han etterhvert overbevist om at Jesus av Nasaret måtte være den Messias som ble profetert i den jødiske Bibel. Som 19-åring dro han til Tyskland, der han studerte i ett år, eller noe lengre, ved ubiversitetet i Frankfurt am Main, og deretter i to år ved Universitet i Breslau. Han var flytende både i jiddisch, polsk og russisk, og ble det etterhvert også på tysk. Til Kina. Sommeren 1854 bestemte han seg til å utvandre til USA. I New York City traff han på messianske jøder, og våren 1855 gikk han over til den kristne tro ved å la seg døpe ved full neddykking i en baptistisk menighet. Av ukjent grunn ble han snart etter presbyterianer, og begynte på presbyterianernes Western Theological Seminary i Allegheny i Pennsylvania. Etter to år forlot han også prebyterianerne, og trådte inn i Den episkopale kirke og fortsatte teologistudiene ved deres General Theological Seminary. Planen hans om å fullføre de siste to studieårene der ble avkortet da han tilbød seg å reise ut som misjonær til Kina. Han ble diakonviet den 17. juni 1859 i St. George's Church, New York, av biskop William Jones Boone. Han ankom Wusong den 21. desember 1859 med skipet "Golden Rule". Den 28. oktober 1860 ble han presteviet av biskop Boone i Shanghai. Schereschewsky drev på med oversettelser, til å begynne med av Salmenes bok, til Shanghaidialekt. Sammen med den engelske misjonær John Shaw Burdon oversatte han så Book of Common Prayer til kinesisk. Han ble anglikansk biskop av Shanghai i 1877, og holdt det gående så lenge helsen tillot det. De senere år av livet tilbragte han i rullestol. I 1879 grunnla han St. John's University i Shanghai. Undersvisningsspråket var til å begynne med utelukkende kinesisk, men i 1891 gikk man over til engelsk. Samuel Isaac Joseph Schereschewsky ble begravet i Tokyo. Frederik van Zyl Slabbert. Frederik van Zyl Slabbert (født 2. mars 1940, døde 14. mai 2010) var en sørafrikansk politisk analytiker, forretningsmann og politiker. Han var leder for den offisielle opposisjonen – de Progressive Federal Party (PFP) – i House of Assembly mellom 1979 til 1986. Født i Pretoria inn i en afrikandiske familie, vokste Slabbert opp i Polokwane (tidligere Pietersburg) i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. Han ble immatrikulert ved Pietersburg Afrikaans High School i 1958. Van Zyl Slabbert studerte teologi og sosiologi ved det da svært konservative Universitetet i Stellenbosch. Under sine studier, utviklet van Zyl Slabbert en aktiv interesse for politikk, noe som førte ham til å avvise apartheid og å stille til valg ved student-rådet. Han tapte dette valget fordi han ble ansett å være for liberal. Han dispiuterte med en doktorgrad i sosilogi ved Stelenbosch-universitetet i 1967. I 1973 ble han utnevnt til dekan ved institutt for sosiologi ved University of the Witwatersrand. I det sørafrikanske valget,i 1974 stilte van Slabbert for PFP i valgkretsen Rondebosch. Selv om han ikke var forventet å vinne setet, slo han United Party (UP) sin kandidat med 1600 stemmer. Van Zyl Slabbbert forsvarte og beholdt dette setet i parlamentsvalget ved valgene i 1979 og igjen i 1981. Van Zyl Slabbert steg etterhvert i gradene innen partiet, og kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av dette partiets ideologi, spesielt som leder av en konstitusjonskomité. I 1979 ble han leder for PFP, en gruppering bestående av diverse andre liberale elementer, spesielt Harry Schwarz's Reform Party. PFP gjorde det bra under valget i 1979 og 1981, og van Zyl Slabbert fungerte dermed som leder for den politiske opposisjonen i 12 år. I 1986 trakk van Zyl Slabbert seg fra sin stilling som leder av opposisjonen, fordi han følte at parlamentet var å blitt til en irrelevant institusjon i sammenheng med Sør-Afrikas politiske problemer. Han publiserte en bok på denne tiden kalt The Last White Parlament, der han forklarte sine tanker og handlinger, samt hans spådommer for fremtiden til Sør-Afrika. På slutten av 2008 fikk han et hjerteinfarkt, noe som førte til at han fikk en pacemaker satt inn. I begynnelsen av mai 2010, ble Van Zyl Slabbert utskrevet fra sykehuset etter å ha mottatt behandling for en lever-sykdom. Han døde hjemme den 14. mai 2010. Van Zyl Slabbert etterlot seg sin kone Jane og to barn fra hans første ekteskap, Tania og Riko. Mange offentlige personer i Sør-Afrika hyllet Van Zyl Slabbert for rollen han spilte på slutten apartheid-tiden. Paul Vial. Paul Vial (kinesisk: 保禄·维亚尔; født 3. januar 1855 i Voiron i Frankrike; død 7. desember 1917 i Tsin-chan-keou i Yunnan i Kina) var en fransk katolsk kinamisjonær tilhørende Det parisiske ytremisjonsselskap. Han ble en ledende sakkyndig på Yi-folket. Hans hovedverk om dette sørvestkinesiske folket, og også går under navnet "Lolo", omhandler dets språk, historie, skikker og skrift. From the Other Side of the Sparkling Dang. "From the Other Side of the Sparkling Dang" er en EP med Per Ivars Orkester, utgitt i 1997. Knucklesandwich. "Knucklesandwich" er en EP med Piggyback, utgitt den 2. september 2000. Global Greens. Global Greens er et verdensomspennende nettverk av grønne partier. Det ble grunnlagt i Canberra, Australia i 2001, der et globalt grønt charter ble godkjent. Norske Miljøpartiet De Grønne er medlem av Global Greens. Pitsj (album). "Pitsj" er et musikkalbum med Pitsj, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Joshua Andrew Koenig. Joshua Andrew Koenig (født 17. august 1968, død 25. februar 2010), ble også kjent under navnene Josh Andrew Koenig eller Andrew Koenig. Han var en amerikansk skuespiller, regissør, redaktør, menneskerettighetsaktivist og forfatter. Han var sønn av skuespillerne Walter Koenig og hans kone Judy Koenig (født Levitt). Fra 1985 til 1989, spilte Koenig en fast rolle som Richard "Boner" Stabone, bestevennen til Kirk Cameron's karakter Mike Seaver i de fire første sesongene av ABC sitcom-serien Growing Pains. I samme periode hadde han også gjesteroller i flere episoder av forskjellige andre sitcoms som f.eks. My Sister Sam og My Two Dads samt dramaserien 21 Jump Street. På begynnelsen av 1990-tallet ga han en stemme til den animerte serien GI Joe som karakterene Ambush og Night Creeper Leader, og han hadde en mindre rolle som figuren Tumak i 1993, i Star Trek: Deep Space Nine, i episoden "Sanctuary". Koenig spilte rollen som The Joker i den kritikerroste vellykkede fan filmen Batman:. Dead End fra 1993. Han fortsatte sin skuespiller-karriere i den uavhengige filmen The Theory of Everything fra 2006, og samtidig jobbet Koenig stadig mer bak kulissene. Han skrev, produserte og / eller regisserte flere filmer, deriblant Good Boy (2003) og Women in an green dress e og Instinct vs Reason (2004). Andrew Koenig var sønn av skuespillerne Walter Koenig og hans kone Judy Levitt. Andrew's søster Danielle Koenig er gift med stand-up komiker Jimmy Pardo. Han var en veganer. Koenig reiste til Burma i juli 2007 og besøkte burmesiske flyktningleire i Thailand sammen med sin far som en del av en amerikansk kampanje for burmenske flyktninger. I januar 2008 protesterte han mot kommunistpartiet i Kinas og deres politiske og økonomiske støtte til militærdiktaturet i Burma i løpet av deres ett hundre og nittende Tournament of Roses Parade. I februar 2010 ble Koenig meldt savnet av venner og familie. Han ble sist sett i nærheten av et bakeri i Vancouver, British Columbia, Canada, den 14. februar, og han ble savnet etter en planlagt flytur tilbake til USA fra Canada, den 16. februar. Ifølge hans foreldre, forlot Koenig flere bevis på at han var deprimert før hans forsvinning. Den 25. februar 2010, rapporterte CNN at kroppen hans hadde blitt funnet av venner av ham i Stanley Park i Vancouver, Canada. Politiet bekreftet senere at det var Koenig's kropp som hadde blitt funnet tidligere denne dagen, og Koenig`s far fortalte reportere på en pressekonferanse at hans sønn hadde tatt sitt eget liv. Gjenfortellinger. "Gjenfortellinger" er et musikkalbum med Pitsj, utgitt i 2009. Albumets betegnelse er Grappa GRCD 4317. Tiffany (sørkoreansk sangerinne). Stephanie Hwang (koreansk navn: Hwang Mi-young, født 1. august 1989 i Los Angeles), er en koreansk-amerikansk sanger og danser i jentegruppa "Girls Generation", best kjent under artistnavnet Tiffany. Tiffany vokste opp i Diamond Bar som den yngste av tre søsken. Hun var på audition hos SM Starlight Casting System og begynte i selskapet i oktober 2004 i Los Angeles. Selv om Tiffany ble uteksaminert fra Korea Kent Foreign School i april 2007 hadde hun deltatt på grunn-og videregående skoler i California. Hun snakker både flytende engelsk og koreansk. Karriere. In 2008 gav hun ut to singler med to av medlemmene i Girl's Generation; Jessica og Seohyun. Den første heter «Oppa Nappa» (Bad older brother) og den andre tittelen «Mabinogi» (It's Fantastic!), en sang brukt i et videospill. Tiffany har også deltatt i TV-serien «Jamyeonggo» med sangen «나 혼자서» («By Myself»), og i en duett med K. Will kalt «A Girl, Meets Love». Hun har vært TV-vert for «Sonyeon Sonyeo Gayo Baekseo» med Kim Hye-sung i 2007 og 2008. Fra 2010 fokuserer hun på lanseringen i Japan. Det ingen andre vil ha. "Det ingen andre vil ha" er et musikkalbum med Pompel and the pilts, utgitt i 1992. Nesten alt. "Nesten alt" er et samlealbum med Pompel and the pilts, utgitt i 1997. Kjellerteipen. "Kjellerteipen" er en EP med Pompel and the pilts, utgitt i 1988. Furuset Fotball. Furuset Fotball (stiftet 1914) er fotballgruppa til Furuset Idrettsforening. Seniorlaget spiller til daglig i 6. divisjon. Laget rykket ned fra 5. divisjon i 2010. Leif i hulen – live. "Leif i hulen – live" er et konsertalbum med Pompel and the pilts, utgitt i 1989. Kurdistan Fotballklubb. Kurdistan Fotballklubb (stiftet 3. mai 1998) er fotballag fra Oslo. Klubben ble stiftet som en klubb for kurdere bosatt i Norge, men har siden oppstarten hatt spillere fra 17 forskjellige nasjoner. Lagets vennskapsklubb er den svenske klubben Dalkurd FF, som holder til i Borlänge i Sverige og spiller på nivå 3 (division 1). «Industriens Mænd» (maleri). «Industriens Mænd» er et gruppeportrett malt av P.S. Krøyer i 1903–1904. Maleriet ble utført på bestilling av ingeniøren og fabrikanten G.A. Hagemann og viser 53 menn som var knyttet enten til Danmarks industrialisering eller til ingeniørtekniske fremskritt i andre halvdel av 1800-tallet. Utvalget av personer på bildet er ikke representativt, men viser snarere industrimannen Hagemanns personlige nettverk. Derfor har flere av tidens store fabrikanter ikke fått plass i maleriet. Det inneholder også en overvekt av ingeniører, men det er heller ikke en gjengivelse av en faglig sammenkomst. De avbildede personene er en gruppe ledende teknikere fra jern- og metallindustrien og den kjemisk-tekniske industri samt menn fra den offentlige forsyningens område. Tilblivelse. Allerede i 1891 kom G.A. Hagemann med en plan om at den nyrestaurerte salen på Børsen skulle smykkes ut med fire malerier som skulle forestille «Landbrugets Mænd, Industriens Mænd, Søfartens Mænd og Handelens Mænd». Planen ble aldri iverksatt og «Industriens Mænd» ble utført i et format som passet til Hagemanns leilighet i Bredgade. Startskuddet hadde imidlertid vært Krøyers bilde «Fra Københavns Børs» fra 1895. Børsbildet ble Krøyers største arbeide rent arealmessig; det var på 409 x 254 cm og innbrakte maleren den nette sum av kroner og 48 øre. En plass i forgrunnen av maleriet kostet de avbildede 500 kroner, en mellomgrunnsplass 300 og bakgrunnen 100 kroner, mens grosserer S.W. Isberg fra handelshuset J.P. Suhr & Søn bidro med kroner. Omtrent samtidig utførte Krøyer verket «Et Møde i Videnskabernes Selskab» som var av liknende karakter. På gruppebildet er de 53 forsamlet i det nyoppførte Østre Elektricitetsværk ved Trianglen på Østerbro i København. Elektrisitetsverket var blitt innviet i 1902. Akkurat som i virkeligheten er G.A. Hagemann avbildet som temmelig liten og sammensunket i ryggen noe som skyldtes et tuberkuloseangrep som barn. Flere av personene på bildet har tilknytning til kampen mot tuberkulosen og mens Krøyer arbeidet på sin bestilling, løp Hagemann iherdig rundt på dørene til folk for å påvirke det medisinske fakultetet på Københavns Universitet til å virke for en innstilling av Niels Finsen til Nobelprisen i fysiologi eller medisin, noe som lyktes. Flere av de avbildede industrifolkene hadde hjulpet Finsen med tekniske hjelpemidler, økonomiske tilskudd eller annen hjelp i hans arbeide. Hagemann var da på toppen av sin karriere og blant annet direktør for Polyteknisk Læreanstalt. P.S. Krøyer fikk kroner for verket, noe som svarte til åtte års vederlag som direktør for Læreanstalten. I og med at bildet var bestemt til å henge hjemme hos Hagemann og ikke på Børsen, kunne bestilleren ta seg større friheter med hensyn til innholdet. Han var naturligvis klar over at bildet primært viste hans eget nettverk gjennom 40 års virke snarere enn et ideelt bilde av personer i dansk industri og arbeidsliv: «Valget lededes mere av mit personlige Forhold til Vedkommende end til noget stærkt Forsøg paa at skavfe en retfærdig Repræsentation av danske Industriledere.» Til gjengjeld var mange av personene på Krøyers bilde drivende krefter i utbredelsen av elektrisitet, telefon, jernbane, gass og vannforsyning etc., hva enten det foregikk i privat (KTAS, Store Nordiske Telegrafselskab) eller offentlig regi (DSB, Københavns kommune). Bildet er ikke en gjengivelse av en sammenkomst i Dansk Ingeniørforening, for bare 37 av de 53 herrene var på dette tidspunkt medlem av foreningen. Etter mesénen Hagemanns død i 1916 ble det store bildet en eller annen gang i 1930-årene plassert på G.A. Hagemanns Kollegium, som også eide andre hovedverk i dansk kunst. I 1958 ble «Industriens Mænd» kjøpt for kroner av Frederiksborgmuseet, hvor det nå befinner seg. Senere dukket det opp en scrapbok som Hagemann hadde samlet med informasjon om tilblivelsen av verket. Noen vinterkvelder i 1906 hadde han sittet og skrevet ned maleriets historie. Scrapboken inneholder fotografier av maleriet samt korrespondansen mellom han selv, Krøyer og mange av de portretterte. Hagemann skriver at boken bør følge maleriet «hvor det end havner i Verden.» Det gjorde den ikke, men den kom sammen med Alexander Foss' arkiv til Rigsarkivet. Krøyers arbeidsprosess. I februar 1903 utferdiget Hagemann en liste over personer og grupper som skulle inkluderes i bildet og Krøyer skisserte modellenes plassering i elverkets maskinhall. Krøyer uttrykte sin begeistring for oppgaven overfor både Hagemann og i brev til hans største mesén tobakksfabrikant Heinrich Hirschsprung og ektefelle: «Jeg arbejder nu med fuld Kravt paa det store Billede i mit Atelier, efter at have faaet mit Studie gjort færdigt paa selve Elektricitetsværket. Det elektriske Lys kommer mig nu til praktisk Nytte - foruden Fornøjelsen jeg har havt.» Senere skrev han: «Jeg er i et Arbejdshumør som ingensinde. Jeg morer mig ikke blot over at male disse Mennesker, men tillige over at være sammen med dem, tale med dem, høre dem tale om alt mellem Himmel og Jord.» Ifølge Hagemanns opptegnelser utførte Krøyer en penneskisse, to pastellskisser på kartong og en skisse i olje før det egentlige maleriet. Penneskissen ble borte under arbeidet med maleriet og den ene pastellen tilhører Ingeniørforeningen i Danmark. Den andre pastellen og den lille oljeskissen har ikke tidligere vært kjent, men pastellen dukket opp i august 1995 på Bruun Rasmussen Kunstauktioner og ble kjøpt av Nesa A/S. Oljeskissen er i privat eie. Arbeidet med gruppebildet gikk strålende inntil sommeren 1903 da Krøyer ble alvorlig syk. Først i desember 1904 kunne han legge siste hånd på verket. På vårparten 1905 ble maleriet signert og vist frem for offentligheten for første gang. Personene på maleriet. Forkortelser: PL = Polyteknisk Læreanstalt, DI = Dansk Ingeniørforening Lars Bendik Henriksen. Lars Bendik Henriksen (født 1837, død 1889) var en norsk salmedikter. Man vet lite om ham, men han var mest trolig lærer og handelsmann i Stavanger. Sikkert vet man at han var tilknyttet vekkelsen rundt Lars Oftedal. Henriksen er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Nikolaus Herman. Nikolaus Herman (født i 1480 eller 1500 i Altdorf bei Nürnberg, død 3. mai 1561 i Jáchymov, Böhmen) var en tysk kantor, lærer og forfatter av tallrike salmer. Liv. Herman ble i 1518 kantor og lærer på latinskolen i Jáchymov (St. Joachimsthal). Han var tilhenger av reformasjonen, og det finnes bevart et brev til ham fra Martin Luther, datert 6. november 1524. I Jáchymov jobbet han blant andre sammen med Johannes Mathesius,som var rektor på skolen fra 1532 og prest i byen fra 1540. 24. Juni 1557 pensjonerte Herman seg. Sangene hans, som hadde barna han underviste som hovedmålgruppe, ble utgitt i 1560 under tittelen "Die Sonntagsevangelia über das Jahr in Gesänge verfasset für die Kinder und christlichen Hausväter". I den norske "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. "Heut sein die lieben Engelein" springer ut fra en annen sang og en oversettelse av den latinske "Nunc Angelorum Gloria" fra "Moosburgergradualen" fra 1360. Først senere ble den av Michael Praetorius (Musae Sioniae, 1607) satt sammen med den anonyme oversettelsen av "Quem Pastores Laudavere" og "Magnum Nomen Domini Emanuel" til en salme. I denne formen står den i "Evangelisches Gesangbuch". Melodien til "Wir danken dir, Herr Jesu Christ, dass du für uns gestorben bist" (EG 79) skrev han til teksten "Wir danken dir, Herr Jesu Christ, dass du vom Tod erstanden bist" (EG 107, vers 1). Teksten "Heut singt die liebe Christenheit" (EG 143) av Detlev Blocker basert på Hermans tyske vesrjon av salmen "Dicimus grates tibi" av Philipp Melanchthon. En salme som ikke står i EG, men i forgjengeren"Evangelischen Kirchengesangbuch" fra 1950, er "Bescher uns, Herr, das täglich Brot" (EKG 376). Oswaldo López Arellano. Oswaldo López Arellano (født 30. juni 1921 – døde 16. mai 2010) satt som president i Honduras i to perioder, første gang fra 1963 til 1971 og igjen mellom 1972 og 1975. Han fikk president-embedtet, begge ganger via militærmakt og statskupp. Han ble født inn i en innflytelsesrik familie, som sønn av Enrique López og Carlota Arellano. Han gikk på American School of Tegucigalpa, der han lærte å snakke flytende engelsk. Han sluttet seg til hæren som attenåring, og ble uteksaminert som pilot fra Honduras Air Force School, og tilbrakte perioden 1942-1945 i den amerikanske delstaten Arizona der han studere mekanisk luftfart. Han giftet seg med Gloria Figueroa og de hadde fem barn sammen. De het Gloria Carolina, Oswaldo, Enrique, Leonel, og José Luis. Han var president for første gang fra 3. oktober 1963 til 7. juni 1971, og han overtok som president da han tok makten i statskuppet i 1963. Den 22. april 1975 ble López styrtet i et militærkupp ledet av hans general Juan Alberto Melgar, i statskupp i 1975. López var også en forretningsmann. Han eide flere forskjellige virksomheter på flere steder i Sentral-Amerika. Hans eldste sønn, Oswaldo, døde i 2003. Han var eier av TAN-SAHSA, det nå nedlagte luftfartsselskapet i Honduras. Lopez døde den 16. mai 2010 mens han ble operert for prostatakreft. Huk Fotballklubb. Huk Fotballklubb er en fotballklubb fra Oslo. Huks seniorlag i fotball holder til i 4. divisjon. I 2009 rykket laget opp til 3. divisjon fotball for herrer, men rykket direkte ned igjen til 4. divisjon før 2011-sesongen. Cari Read. Cari Read (født 4. september 1970 i Edmonton) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Read vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Karen Fonteyne, Christine Larsen, Erin Woodley, Lisa Alexander, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Erin Woodley. Erin Woodley (født 6. juni 1972 i Mississauga i Ontario) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Woodley vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Karen Fonteyne, Christine Larsen, Cari Read, Lisa Alexander, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Simon Sechter. Simon Sechter (født 11. oktober 1788 i Friedberg i Böhmen; død 10. september 1867 i Wien) var en østerriksk musikkteoretiker, musikkpedagog, organist, dirigent og komponist. Liv. Sechter kom til Wien i 1804 for å studere hos Antonio Salieri. I 1824 overtok han posten som hofforganist etter Jan Václav Voříšek. Fra 1810 underviste han i klaver og sang ved en blindeskole. I 1828 underviste han den allerede dødssyke Franz Schubert i kontrapunkt. Sechter ble i 1851 utnevnt til professor i komposisjon ved konservatoriet ved Gesellschaft der Musikfreunde i Wien. Han er gravlagt i en æresgrav ved Wiener Zentralfriedhof (gruppe 0, rad 1, nr 23). I 1894 ble "Sechtergasse" i Wien-Meidling oppkalt etter ham. Betydning. Sechters undervisningsmetoder var svært strikte. For eksempel forbød han Anton Bruckner å skrive originalkomposisjoner mens han fikk undervisning i kontrapunkt. Sechter underviste Bruckner per post fra 1855 til 1861 og regnet ham som sin beste student. Da studietiden var slutt, skrev Sechter en fuge han dediserte Bruckner. Sechters trebinds avhandling om komposisjonsprinsipper, "Die Grundsätze der musikalischen Komposition" (1853–54) fikk en stor innflytelse på mange senere teoretikere. Tankene hans er avledet av Jean-Philippe Rameaus teori om generalbass, alltid diatonisk. Sechter var talsmann for renstemthet til forskjell fra veltemperert stemming. Sechter var også komponist og skal ha skrevet mer enn 8000 verk, deriblant 5000 fuger – om mulig skrev han en hver dag. Dessuten komponerte han messer og oratorier, riktignok ble bare hans orgel- og klaverstykker og to strykekvartetter publisert. Johann Friedrich Herzog. Johann Friedrich Herzog (født 1647, død 1699) var en tysk salmedikter og advokat i Dresden. Hans salmetekst er finnesi den svenske salmeboken "1937 års psalmbok" og i "Norsk Salmebok" der den svenske oversettelsen av hans salme «Så går en dag än från vår tid» også står. Christine Larsen. Christine Larsen (født 15. desember 1967 i British Columbia) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Larsen vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Karen Fonteyne, Cari Read, Erin Woodley, Lisa Alexander, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Karen Fonteyne. Karen Denise Fonteyne (født 29. januar 1969 i Calgary) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Fonteyne vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Christine Larsen, Cari Read, Erin Woodley, Lisa Alexander, Valérie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Lisa Alexander. Lisa Alexander (født 22. september 1968 i Toronto) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Alexander vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Christine Larsen, Cari Read, Erin Woodley, Karen Fonteyne, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Popium (album). "Popium" er et musikkalbum med Popium, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Olethreutes arcuella. Okerprydvikler ("Olethreutes arcuella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er nå den eneste norske arten som blir plassert i slekten "Olethreutes", men denne slekten omfattet tidligere også de artene som i dag blir plassert i slektene "Stictea", "Celypha" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter), vakkert farget vikler. Den er en av de mest spektakulært fargede viklerne, og lett å kjenne igjen. Forvingens grunnfarge er varmt oker, med sølvfargede striper som gjerne fordeler seg som følger: ved roten tre lengdestriper, litt innenfor midten en nokså bred tverrstripe, mot vingespissen tre kortere tverrstriper. I vingens ytre del er det en stor, rund flekk. Denne er brunlig langs den øvre kanten, ellers hvit, med et bredt, svart belte på midten, på dette sitter det to eller tre små, sølvfargede flekker. Bakvingen er brun. Larven er mørkgrå med gulbrun hodekapsel og hvite, oppstående børster. Levevis. I motsetning til de aller fleste andre viklere lever larvene til denne arten ikke på levende planter, men derimot på visne blader. Arten flyr om dagen i skog og på heier, fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i nord, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Møre og Romsdal. Janice Bremner. Janice Bremner (født 15. juli 1974 i Burlington i Ontario) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Bremner vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Lisa Alexander, Christine Larsen, Cari Read, Erin Woodley, Karen Fonteyne, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Esther Hibbard. Esther Lowell Hibbard (født rundt 1900) var en amerikansk misjonær, redaktør, salmedikter og lærer. Hibbard jobbet som lærer i Kyoto i Japan, og var også redaktør for "The Japan Christian Quarterly". Hun var Dr.philos og gav ut en rekke bøker og artikler. I "Norsk Salmebok" er hun representert med en salme. Karl-Gustaf Hildebrand. Karl-Gustaf Hildebrand (født 25. april 1911 i Stockholm, død 30. januar 2005) var en svensk professor i økonomisk histori i Uppsala, forfatter og salmedikter. Han var sønn av fil.dr. Karl Hildebrand og Elisabeth af Geijerstam. Karl-Gustaf Hildebrand er representert i den svenske salmeboken "1986 års psalmbok" med flere verker, både originaltekster, bearbeidelser og oversettelser. (nr 5, 83, 146, 316, 327, 373, 418, 447, 468, 488, 498, 514, 515, 594, 700:2). Han er også representert i "Norsk Salmebok" med en salme. "Låtom oss fröjdas i ungdomens vår" "Djupt i jorden skall han bo" Hildebrand var medlem av den konservative studentforeningen Heimdal og nærværende ved Bollhusmötet i Uppsala i februar 1939 som protesterte på at Sverige tok imot jødiske akademikere som flyktet fra Nazityskland. Herman Lindqvist utpekte feilaktig Hildebrand som flyktingemotstander, noe som ledet til at en del av "Historien om Sverige" ble dratt inn. I realiteten arbeidet Hildebrand for å ta imot flyktninger, i strid med det tyskvennlige flertallet av Heimdal. Hendelsene blir beskrevet i detalj i Ola Larsmos "Djävulssonaten" (2007). Kasia Kulesza. Kasia Kulesza (født 29. august 1976) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Kulesza vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Christine Larsen, Cari Read, Erin Woodley, Karen Fonteyne, Valerie Hould-Marchand og Lisa Alexander. Permanently High. "Permanently High" er et musikkalbum med Popium, utgitt i 2002. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Karen Clark. Karen Clark (født 9. april 1972 i Montreal) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Clark vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Erin Woodley, Janice Bremner, Karen Fonteyne, Christine Larsen, Cari Read, Lisa Alexander, Valerie Hould-Marchand og Kasia Kulesza. Camp (album). "Camp" er et musikkalbum med Popium, utgitt i 2004. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 37. plass som beste plassering. Valérie Hould-Marchand. Valérie Hould-Marchand (født 29. mai 1980 i Rivière-du-Loup i Québec) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker og 1996 i Atlanta. Hould-Marchand vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak USA. De andre på laget var Sylvie Fréchette, Karen Clark, Janice Bremner, Christine Larsen, Cari Read, Erin Woodley, Karen Fonteyne, Lisa Alexander og Kasia Kulesza. The Miniature Mile. "The Miniature Mile" er et musikkalbum med Popium, utgitt i 2006. Leaving Las Palmas. "Leaving Las Palmas" er et musikkalbum med Pow Pow, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Celypha rufana. Karminprydvikler ("Celypha rufana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Den er sjelden og truet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 16–19 millimeter), brunrød vikler. Forvingen er rustrød med tallrike små, lysgrå flekker som tenderer mot å gro sammen til tverrstriper eller nettmønster, særlig i vingens ytre del. Hos noen individer er den røde fargen lite fremtredende og de virker nærmest grå. Bakvingen er brungrå. Levevis. Arten forekommer på åpne, tørre steder som skrinne elvebredder, sandstrender og skrotemark. Larvene utvikler seg på røttene av planter i kurvplantefamilien, for eksempel reinfann, burot og ryllik. De voksne sommerfuglene flyr om ettermiddagen og kvelden i juni-juli. I Norge er arten bare kjent fra en håndfull lokaliteter, og flere av disse regnes som truet av menneskelige aktiviteter og også av flom. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa unntatt de aller vestligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge er arten registrert fra det sørlige Østlandet, Vest-Agder og Sør-Trøndelag. Den er sjelden og blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Last Days on Earth. "Last Days on Earth" er et musikkalbum med Pow Pow, utgitt i 2010. Philipp Friedrich Hiller. Philipp Friedrich Hiller (født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz, i dag en bydel i Mühlacker, død 24. april 1769 i Steinheim am Albuch) var en tysk protestantisk prest og en betydelig salmedikter innen Württembergpietismen. Liv. Hiller ble født som sønn av en prest, men da han var to år gammel døde faren hand. Moren hans giftet seg i 1706 med borgermesteren i Vaihingen an der Enz, som ble en god stefar for ham. Da han var rundt 14 år begynte han på klosterskolen i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor påvirkning på gutten. I 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn, og i 1719 den teologiske stiftskolen i Tübingen. Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Han ble der fram til 1731. I løpet av tiden i Nürnberg, gav han ut sine første dikt "Johann Arndts „Paradiesgärtlein geistreicher Gebete“ in Liedern". På slutten av 1731 begynte Hiller som hjelpeprest i Hessigheim ved Neckar. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Fra 1732 til 1736 var han prest i Neckargröningen ved Ludwigsburg, så i Mühlhausen an der Enz og fra 1748 i Steinheim am Albuch ved Heidenheim. På grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en ykdom i halsen, og stod i fare for å miste stemmen På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige prekene. I sykdomsperioden hadde han mer tid til Bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som er representerte i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i "Norsk Salmebok" Akiko Kawase. Akiko Kawase (født 13. juli 1971 i Tokyo) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Kawase vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Rei Jimbo, Miho Takeda, Raika Fujii, Miho Kawabe, Junko Tanaka, Riho Nakajima, Mayuko Fujiki og Kaori Takahashi. Miho Kawabe. Miho Kawabe (født 2. juli 1974) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Kawabe vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Rei Jimbo, Miho Takeda, Raika Fujii, Akiko Kawase, Junko Tanaka, Riho Nakajima, Mayuko Fujiki og Kaori Takahashi. 2 (album). "2" er et musikkalbum med Päronsoda, utgitt i 2001. Celypha striana. Løvetannprydvikler ("Celypha striana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter), gråbrun vikler. Forvingens grunnfarge er lysgrå med et fint, brunt eller gråbrunt nettmønster. Midt i vingen er det et bredt, skrått tverrbånd av samme farge som nettmønsteret, og ved ytterkanten et buet tverrbånd av samme farge. Bakvingen er gråhvit med mørkere bestøvning og grå årer. Levevis. Arten finnes på blomsterenger, i veikanter og andre åpne, gresskledte steder. Larvene borer i røttene på løvetann ("Taraxacum" spp.). De voksne sommerfuglene flyr på kvelds- og nattestid fra juni til august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt på Østlandet og vestover til Vest-Agder. Benjamin Røsler. Benjamin Lønne Røsler (født 8. september 1989) er en norsk skuespiller. Han har vært med i flere filmer, deriblant "Hawaii, Oslo" og "Olsenbanden jr" fra 2001-2002 til 2004. Han har også spilt rollen som Tommy i "Himmelblå". Martin Jentzsch. Martin Jentzsch (født 1879, død 1967) var en tysk prest og salmedikter. Han var leder for kirkerådet i Erfurt og for Berliner Flußschiffermission. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Celypha rosaceana. Purpurprydvikler ("Celypha rosaceana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Arten ble før regnet som identisk med "Celypha rufana", men blir i dag ført som en art for seg. Den er trolig utdødd i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter) vikler. Når den er nyklekt, har vingene et påfallende rosa eller purpuraktig fargeskjær, men dette blekner fort til gulbrunt. Forvingen har et litt utydelig, brunlig nettmønster. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av dyller ("Sonchus" spp.) og løvetann ("Taraxacum" spp.). De voksne sommerfuglene finnes på skrotemark, veikanter og andre lysåpne steder og flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra Aust-Agder, det eneste kjente norske funnet er fra Arendal i 1970. Arten blir vurdert som Regionalt utdødd (RE) i den norske rødlisten fra 2010, siden den ikke er blitt gjenfunnet på 40 år til tross for at det har blitt samlet mye i området. Brattåstunnelen. Brattåstunnelen er en veitunnel på europavei 18 i Porsgrunn kommune i Telemark. Tunnelen er 524 meter lang med to kjørefelt. A Nightclub in Tunisia. "A Nightclub in Tunisia" er et musikkalbum med Päronsoda, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Steinbrekktunnelen. Steinbrekktunnelen er en veitunnel på europavei 18 i Porsgrunn kommune i Telemark. Tunnelen er 184 meter lang med to kjørefelt. Raika Fujii. Raika Fujii (født 5. juli 1974) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Fujii vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Rei Jimbo, Miho Takeda, Miho Kawabe, Akiko Kawase, Junko Tanaka, Riho Nakajima, Mayuko Fujiki og Kaori Takahashi. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, vant hun en sølvmedalje i lagkonkurransen sammen med Ayano Egami, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yoko Yoneda, Yuko Yoneda og Juri Tatsumi Celypha rurestrana. Sveveprydvikler ("Celypha rurestrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-17 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingens grunnfarge er mørkt gråbrun, i den midtre delen litt okerfarget. Vingen har to nokså brede, noe uregelmessige, hvite tverrbånd med lysbrun midtstripe. I vingespissen er det en svart flekk. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes på enger og andre åpne områder der larvene lever på rothalsen av svever ("Hieracium" spp.). Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet over hele landet, men funnene i Nord-Norge er spredte. The Lost Adventures of Princess Summer Fall Winter Spring. "The Lost Adventures of Princess Summer Fall Winter Spring" er et musikkalbum med Phileas Fog, utgitt i 1997. Dette ble bandets første og siste plate under dette navnet. Rei Jimbo. Rei Jimbo (født 9. juli 1974) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Jimbo vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Raika Fujii, Miho Takeda, Miho Kawabe, Akiko Kawase, Junko Tanaka, Riho Nakajima, Mayuko Fujiki og Kaori Takahashi. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, vant hun en sølvmedalje i lagkonkurransen sammen med Ayano Egami, Yoko Isoda, Raika Fujii, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yoko Yoneda, Yuko Yoneda og Juri Tatsumi. Junko Tanaka. Junko Tanaka (født 2. oktober 1973) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Tanaka vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Rei Jimbo, Miho Takeda, Raika Fujii, Miho Kawabe, Akiko Kawase, Riho Nakajima, Mayuko Fujiki og Kaori Takahashi. Riho Nakajima. Riho Nakajima (født 31. januar 1978) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Nakajima vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Rei Jimbo, Miho Takeda, Raika Fujii, Miho Kawabe, Akiko Kawase, Junko Tanaka, Mayuko Fujiki og Kaori Takahashi. Hovettunnelen. Hovettunnelen er en veitunnel på europavei 18 i Porsgrunn kommune i Telemark. Tunnelen er 539 meter lang med ett kjørefelt i hver retning. Kaori Takahashi. Kaori Takahashi (født 30. mars 1974) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Nakajima vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var også med på det japnaske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Miya Tachibana, Rei Jimbo, Miho Takeda, Raika Fujii, Miho Kawabe, Akiko Kawase, Junko Tanaka, Mayuko Fujiki og Riho Nakajima. Carla Jeppsson. Carla Jeppsson (født i Knutsvik i 1922) er en svensk lærer og salmedikter. Hun er representert i "Norsk Salmebok" med salmen «Dei bar fram born til Jesus». Celypha cespitana. Engprydvikler ("Celypha cespitana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter) vikler. Den varierer ganske mye i vingenes grunnfarge og hvor tydelige tegningene er. Forvingen er vanligvis rødlig brun, men kan også være gråaktig. Nær roten har den et nokså bredt, gråhvitt tverrbånd med lysbrun midtstripe. I vingens ytre del danner de lyse feltene en omvendt "Y", dessuten er det lyse streker i vingespissen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes på enger og andre tørre, lysåpne steder. Larvene utvikler seg på ulike planter, blant andre lyng og timian. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, fra juni til august. Utbredelse. Den er utbredt over nesten hele Europa, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Saint Deamon. Saint Deamon er et norsk/svensk power metal-band grunnlagt i 2006. De er i dag bestående av Jan Thore Grefstad (vokal), Andreas Johansson (gitar), Magnus Norberg (bass) og Ronny Milianowicz (trommer) From the Fountain. "From the Fountain" er et musikkalbum med Queen Bees, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Bardufoss og Omegn Idrettsforening. Bardufoss og Omegn Idrettsforening (stiftet 1948) er et idrettslag fra Bardufoss i Målselv. Idrettslaget driver med fotball, håndball og langrenn. Bardufoss sitt seniorlag i fotball holder til i 4. divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Rustadhøgda. Kill the DJ EP. "Kill the DJ EP" er en EP med Ralph Myerz and the Jack Herren Band, utgitt i 2006. Celypha tiedemanniana. Snelleprydvikler ("Celypha tiedemanniana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Arten er regnet som truet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 15 millimeter), brun vikler. Forvingen er mørkt gråbrun med to smale, hvite tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg inne i stenglene på sneller ("Equisetum" spp.) som vokser i vann. Arten finnes følgelig helst på sumpige steder. Utbredelse. I Europa har arten en ganske begrenset utbredelse som omfatter Norden, Tyskland, Baltikum og det vestlige Russland. Den finnes dessuten i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt i det sørligste Norge vestover til Vest-Agder. Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Virginie Dedieu. Virginie Dedieu (født 25. februar 1979) er en fransk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Dedieu vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Myriam Lignot kom hun på tredjeplass i duett bak Olga Brusnikina / Maria Kisseleva fra Russland og Miya Tachibana / Miho Takeda og Japan. Sharp Knives & Loaded Guns. "Sharp Knives & Loaded Guns" er et musikkalbum med Ralph Myerz and the Jack Herren Band, utgitt i 2006. Myriam Lignot. Myriam Lignot (født 9. juli 1975) er en fransk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Lignot vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Virginie Dedieu kom hun på tredje plass i duett bak Olga Brusnikina / Maria Kisseleva fra Russland og Miya Tachibana / Miho Takeda og Japan. A Special Album. "A Special Album" er et musikkalbum med Ralph Myerz and the Jack Herren Band, utgitt i 2003. Dette er bandets debutalbum. Your New Best Friends. "Your New Best Friends" er et musikkalbum med Ralph Myerz and the Jack Herren Band, utgitt i 2004. Ayano Egami. Ayano Egami (født 1. april 1980) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Egami vant en olympisk sølvemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japaske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Raika Fujii, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yoko Yoneda, Yuko Yoneda og Juri Tatsumi Celypha lacunana. Olivenprydvikler (før vanlig prydvikler, "Celypha lacunana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter), gråbrunt spraglete vikler. Forvingens grunnfarge er vanligvis grålig brun. Vingen har to skrå tverrbånd av sølvaktig gråhvitt, det innerste temmelig uregelmessig, det ytterste mer regelmessig. Dessuten har vingen spredte, sølvfargede flekker og streker. Den ytterste delen er litt okeraktig brun. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er grønn- eller gråaktig, svært variabel i fargen. Levevis. Larvene kan leve på en mengde forskjellige urter, busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene har en ganske lang flygetid fra mai til august. De flyr mest om natten men skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa bortsett fra Island, Kroatia, Hviterussland og Ukraina, og også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet over hele landet og er en av de aller vanligste viklerne – arten er en av forholdsvis få sommerfugler som er registrert i samtlige fylkesdeler i Norge. Yuko Yoneda. Yuko Yoneda (født 8. september 1979) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Yoneda vant en olympisk sølvemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japaske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Raika Fujii, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yoko Yoneda, Ayano Egami og Juri Tatsumi A Special EP. "A Special EP" er en EP med Ralph Myerz and the Jack Herren Band, utgitt i 2002. Made In Spite EP. "Made In Spite EP" er en EP med Rebolt, utgitt i 2006. Reidar Roses Orkester (album). "Reidar Roses Orkester" er en EP med Reidar Roses Orkester, utgitt i 1995. Calling You. "Calling You" er et musikkalbum med Reset, utgitt i 2001. Play (album). "Play" er et musikkalbum med Reset, utgitt i 1999. Dette er bandets debutalbum. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Wolfgang Larrazábal. Wolfgang Larrazábal (født 5. mars 1911 i Carupano, Venezuela – døde i februar 2003) var kommandør av den venezuelanske marinen og ble innsatt som president i Venezuela etter avsettelsen av Marcos Pérez Jiménez, den 23. januar 1958. Han ble utdannet ved Pestalozzi Institute of Maracaibo. Mellom 1928 og 1932 studere han ved sjøkrigsskolen i Venezuela. Mellom 1942 og 1945, var Larrazábal kaptein på diverse skip tilhørende den venezuelanske marinen. Senere ble han utplassert som kommandant på en marinebase i Puerto Cabello. I 1949, var han maritim attaché i den venezuelanske ambassaden i Washington DC. Larrazábal tjente også som direktør for National Institute of Sport i perioden 1952-1955, og fra 1958, var han sjef for den venezuelanske marinen. Etter å ha styrtet diktatoren Marcos Pérez Jiménez, ble Larrazábal utnevnt som midlertidig president for militærjuntaen, den 23. januar 1958. Hans tid som president var preget av en nødplan, designet for å forbedre de ugunstige økonomiske forholdene under avkastningen av demokratiet i landet. I løpet av sine siste år innen politikken, var han en kraftig motstander av president Hugo Chavez og hans politikk. Jiménez døde i Caracas, i en alder av 91 år, den 27. februar 2003. Eric Campbell. Eric Campbell (født 26. april 1879 i Dunoon, Skottland, død 20. desember 1917 i Hollywood, California) var en skotsk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt rollen som stor og truende bølle mot Charlie Chaplins "lille landstryker" i hele elleve stumfilmer. Eric Campbell begynte sin skuespillerkarriere på forskjellige lokale teatre i Skottland og Wales, der han spilte en rekke melodramatiske roller. Det var i dette miljøet at han ble oppdaget av Fred Karno, en berømt engelsk impressario som også hadde oppdaget skuespillere som Charlie Chaplin og Stan Laurel. Karno hentet ham til London og sørget for at han fikk komiske roller. På London-scenen utviklet Campbell seg til slap-stick-komiker. I 1914 dro han til New York; Chaplin og Laurel, som da var Chaplins stand-in, hadde reist dit året i forveien. Det tok ikke lang tid før Campbell var etablert som skuespiller på den amerikanske teaterscenen. Chaplin så ham i et stykke på Broadway i 1916, og inviterte ham straks til å komme til Hollywood for å bli med i en besetning som skulle spille inn i alt tolv filmer for filmselskapet Mutual. Inngåelsen av denne kontrakten med Mutual var for øvrig årsaken til at Chaplin i det hele tatt befant seg i New York på dette tidspunktet. Den første filmen Campbell spilte i mot Chaplin var "The Floorwalker" fra 1916. I denne filmen høstet han særlig anerkjennelse for den såkalte «rulletrappscenen» som inngikk i en jakt på Chaplin gjennom et varehus. Men først i neste film, "The Fireman", også den fra 1916, utviklet Campbell den rollefiguren som ble hans "varemerke" i alle de senere filmene han spilte i mot Chaplin. Han var en ruvende skikkelse, 1,98 meter høy og oppunder 135 kilo tung. I rollen som diger, brutal og likevel nokså lattervekkende kjempe ble han derfor et overbevisende motstykke til Chaplins lille landstryker. Der Chaplins rollefigurer ofte ble etterlignet av andre komikere, med større eller mindre hell, hadde også Campbell-figuren sine imitatorer. Mest kjent blant dem er nok Oliver Hardy, som spilte den store bøllen i flere filmer der Billy West imiterte Chaplin. Campbells karriere gikk stadig bedre. Da kontrakten med Mutual var oppfylt, inngikk Chaplin en ny kontrakt med filmselskapet First International, og han aktet å ta med seg Campbell i disse nye filmprosjektene. I pausen mellom filminnspillingene lånte han ham ut til Mary Pickford, som ga Campbell en rolle i filmen "Amarilly of Clothes-Line Alley" (1918). Da innspillingen av Pickfords film begynte stod Campbell på terskelen til internasjonal suksess. Men på det tidspunktet hadde Campbells privatliv begynt å bli merket av flere personlige slag. Den 17. juni 1917 døde hans kone Fanny Gertrude Robotham brått av et hjerteatakk etter en middag på en restaurant nær deres felles bolig i Santa Monica. Da deres 16 år gamle datter Una skulle spasere over til en forretning for å kjøpe sørgeklær, ble hun påkjørt av en bil og alvorlig skadet. Kort tid etter, i september samme år, møtte Campbell Pearl Gilman i et selskap. Hun var en vaudeville-skuespillerinne som ikke hadde gjort noe særlig inntrykk for sin kunstneriske innsats, men var bedre kjent som "gullgraver", altså en kvinne på jakt etter rike menn. I 1912 hadde hun inngått ekteskap med Charles W. Alisky, som var arving til et sukkertøy-imperium. Få år senere skilte hun seg fra ham og giftet seg på nytt med den meget eldre stålverks-millionæren Theodore Arnreiter. Hennes søster Mabelle var for øvrig gift med William E. Corey, som eide U.S. Steel. Bare fem dager etter at de møttes giftet Campbell seg med Pearl Gilman Alisky-Arnreiter. Campbells datter Una var ennå rekonvalesens etter bilulykken, og hun fikk først vite om giftermålet flere uker senere. Mindre enn to måneder etter ekteskapsinngåelsen anla Pearl skilsmissesak mot Campbell. Som skilsmissegrunn anførte hun at hun led overlast i ekteskapet på grunn av ektemannens drukkenskap og bannskap. Campbell flyttet fra bungalowen i Santa Monica der de hadde bodd sammen til "Los Angeles Athletic Club", der han fikk et rom ved siden av sin gode venn Chaplin. På en skuespillerfest drakk han seg full, og bak rattet på vei hjem klokken fire om morgenen kolliderte han og døde på stedet. Campbell ble kremert, men det gikk tredve år uten at noen ba om å få asken utlevert. Til sist ble urnen hans satt ned på et ukjent sted på gravlunden "Rosedale Cemetery". I 1996 hadde dokumentaren "Chaplin's Goliath: In Search of Scotland's Forgotten Star" premiere. Filmen var skrevet og regissert av Kevin MacDonald, og er kilden til meget av innholdet i denne artikkelen. I forbindelse med innspillingen av filmen ble en minneplate over Campbell plassert på Rosedale Cemetery, og en annen ved "Castle House Museum" i Castle Gardens i Dunoon. Almost Famous. "Almost Famous" er et musikkalbum med The Respatexans, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 35. plass som beste plassering. Kate Capshaw. Kate Capshaw (Født 3. november 1953) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Willie Scott i filmen Indiana Jones og de fordømtes tempel, og for hennes ekteskap med den kjente regissøren Steven Spielberg (som regisserte Indiana Jones-filmen, som gjorde henne kjent). Capshaw flyttet til New York for å forfølge sin drøm om å opptre som skuespiller og hun landet sin første profesjonelle rolle i såpeoperaen "Love of Life". Hun hadde hovedrollen i Dreamscape i 1983. Hun møtte filmregissøren Steven Spielberg da hun ble tildelt den kvinnelige hovedrollen i Indiana Jones-filmen, foran 120 andre skuespillerinner. Capshaw spilte også rollen som Andie Bergstrom, en leir-instruktør i filmen SpaceCamp fra 1986. Hun opptrådte i Showtime-miniserien A Girl Thing som ble vist på Cable Network. Capshaw spilte også i filmen Code Name Dancer. Der hun hadde rollen som en kvinnelig tidligere CIA-agent som levde et rolig liv som en forstads-husmor, som blir bedt om å gjennomføre et siste oppdrag for CIA. Hun må velge mellom sitt rolige nåværende rolle som husmor eller å komme tilbake til sitt gamle liv som en hensynsløs eventyr og leiemorder for etterretningstjenesten. Capshaw, som opprinnelig var episkopal, konverterte til jødedommen før hun giftet seg med regissør Steven Spielberg den 12. oktober 1991. Shine On (The Respatexans-album). "Shine On" er et musikkalbum med The Respatexans, utgitt i 2005. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 34. plass som beste plassering. Jim Shooter. James "Jim" Shooter er en amerikansk tegneserieredaktør og -forfatter. Shooter begynte å skrive for DC Comics Legion of Super-Heroes allerede som 14-åring. I perioden 1977 til 1987 var Shooter Marvel Comics sjefredaktør. På 1990-tallet var han medvirkende i oppstarten av flere nye tegneserieforlag bl. a. Valiant Comics, Defiant Comics og Broadway Comics. Som forfatter er Shooter kanskje mest kjent for sitt arbeid på serien "Secret Wars" (med Mike Zeck) og "Avengers" (med George Pérez) i tillegg til "Legion of Super-Heroes". Han har oogså jobbet med serier som "Superman", "Ghost Rider", "Captain America" of "Solar, Man of the Atom". Yoko Yoneda. Yoko Yoneda (født 22. november 1975) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Yoneda vant en olympisk sølvemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japaske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Raika Fujii, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yuko Yoneda, Ayano Egami og Juri Tatsumi Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en ny sølvmedalje i lagkonkurransen. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Saho Harada, Kanako Kitao, Emiko Suzuki, Miya Tachibana, Miho Takeda og Juri Tatsumi. Yoko Isoda. Yoko Isoda (født 26. august 1978) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Isoda vant en olympisk sølvemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Raika Fujii, Ayano Egami, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yoko Yoneda, Yuko Yoneda og Juri Tatsumi Juri Tatsumi. Juri Tatsumi (født 5. september 1979) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Tatsumi vant en olympisk sølvemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japaske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Raika Fujii, Yoko Isoda, Rei Jimbo, Miya Tachibana, Miho Takeda, Yuko Yoneda, Ayano Egami og Yoko Yoneda. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en ny sølvmedalje i lagkonkurransen. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Saho Harada, Kanako Kitao, Emiko Suzuki, Miya Tachibana, Miho Takeda og Yoko Yoneda. George Papp. George Papp (20. januar 1916 – 8. august 1989) var en amerikansk tegneserietegner. Papp er mest kjent som hovedtegneren av Superboy gjennom mange år og som en av skaperne av Green Arrow (sammen med Mort Weisinger) og "Congo Bill" (sammen med Whitney Ellsworth). Fell ponni. Fell ponni er en hesterase som kommer fra Cumbria i det nordlige England. De ble tradisjonelt brukt til kløvponnier som bar bly. Nå blir de brukt til ridning og kjøring. De er rolige og er ca. 142 cm høye. De er vanligvis svarte, men kan også være brune. Dei er i nær slekt med dalesponnien. Family Charity Trust Fund. Family Charity Trust Fund var et pyramidespill av typen Ponzi-svindel som ble drevet på Salomonøyene i 2003. Deltakerne ble lokket med løfter om at investering av 250 salomonske dollar skulle gi en avkastning på 1,2 millioner dollar, og tusenvis lot seg friste. Da deltakerne innså at de var blitt ført bak lyset, beleiret de banken ANZs filial som de mente satt på de investerte pengene. Flere bankansatte rømte landet i frykt for represalier fra den rasende mengden mennesker. Pengene ble sporet til en konto disponert av en kvinne ved navn Betty Maenua, men hun hadde emigrert til Fiji og tømt kontoen for penger før politiet klarte å stoppe henne. Sentralbanksjefen var også blant dem som ble beskyldt for å ha ansvar for skandalen. Carolina Morace. Carolina Morace (født 5. februar 1964) er en italiensk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Morace er blant Italias mest framgangsrike kvinnelige fotballspillere. Morace debuterte på landslaget og på det øverste nivå i Serie A da hun var 14 år gammel. Hennes debutkamp var mot Jugoslavia, i en av de svært få kampene Jugoslavia spilte under den kalde krigen. Dette var starten på en 18 år lang karriere på landslag og 20 på klubblag for Morace. Morace varierte i stor grad også på klubblag. I sin 20 år lange karriere spilte hun på ti forskjellige lag, to av hvilke i to omganger. Bardolino og Lazio er de eneste hun spilte på i så lenge som tre sesonger. Morace vant tilsammen 12 seriegull og 2 cupgull, av hvilke en var en Double, i sin klubbkarriere. Morace var med i EM fra begynnelsen, med akseptable resultater. Hun var også med på det første VM, i Kina, der hun scoret 4 mål. Tre av disse var mot Taiwan, og det siste var kampens eneste mål mot Nigeria. Begge disse kampene kom i gruppespillet til Italia, og Morace kunne gjøre lite med at Italia tapte kvartfinalen mot Norge. Moraces fire mål gjorde henne til Italias toppscorer i VM. I EM på hjemmebane (det vil si, semifinalene, bronsefinalen og finalen, resten ble regnet som kvalifisering) greide Morace å score Italias mål mot Tyskland, og dermed sikre uavgjort. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Italia vant. Igjen møtte Italia Norge i finalen, og igjen tapte Italia. Det ble imidlertid Italias beste resultat i offisielle turneringer, mye takket være Moraces utlikningsmål. Moraces Italia lyktes ikke å kvalifisere seg til EM i 1995, og dermed heller ikke til VM i samme år eller OL året etter. Dermed ble beholdningen i landslagssammenheng for Morace et EM-sølv i 1993 og en bronse fra 1987. Trenerkarriere. Morace prøvde seg som trener for Serie C-laget (tredje nivå) Viterbese i 1999. Hun vant den første kampen som trener, men etter et stygt 1-5-tap i den andre kampen og stadig press vra både pressen og styret, trakk hun seg etter bare to kamper. Viterbese spiller per januar 2011 i amatørligaen Serie D (5. nivå), i gruppe G. Morace prøvde seg heller som trener for det italienske landslaget året etter. Italia var i en bølgedal som Morace i liten grad greide å få dem ut av. Italia kvalifiserte seg ikke til VM i hennes tid som landslagssjef, og enda hun fikk Italia til EM i 2001 og EM i 2005 ble det med gruppespill begge gangene. Morace tok i 2009 over Canada etter Even Pellerud, og ser ut til å ha fått det til bedre der. Under hennes ledelse har Canada allerede vunnet VM-kvalifiseringen, tidligere omtalt som «Gold Cup». Det var første gang Canada vant en slik turnering der USA var med. Meritter. 1984 var et overgangsår fra vår-høst til høst-vår. Tilsammen 12 seriemesterskap og 2 cupmesterskap for 8 klubber. Welsh mountain ponni (seksjon A). Welsh Mounatin Pony spent foran en vogn. Welsh Mountain Ponni eller Welsh Ponni (seksjon A) kommer fra fjellene i Wales og ble brukt til ridning. Nå blir den forsatt brukt til ridning, men også kjøring. De er rolige, men kan være stae. De er ikke høyere enn 122cm og regnes ofte som den vakreste av alle de britiske ponniene. Den er veldig sterk selv om den ikke er så stor. Farger: Alle hele farger. Tor Ingebrigtsen. Tor Ingebrigtsen (født 1963 i Tromsø) er administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Han er professor dr. med. i nevrokirurgi. Han tiltrådte som administrerende direktør i 2007 og har tidligere vært avdelingsoverlege og avdelingsleder ved nevrokirurgisk avdeling ved samme sykehus. Han har tidligere også arbeidet ved Rikshospitalet, Narvik sykehus og i Narvik kommune. Han er utdannet lege ved Universitetet i Tromsø og ble dr.med. i 1998 på et emne om håndtering av lettere hodeskader. Kristian Ramsvik. Kristian Gunerius Johansen Ramsvik (født 24. august 1885, død 24. juli 1966 i Råkvåg) var en norsk kjøpmann, gårdbruker og politiker (V). Han var elev ved amtsskolen i 1902 og var ansatt i forretningen hos kjøpmann Monsen i Råkvåg 1907–1909. Fra 1910 drev Ramsvik selv som kjøpmann med eksport av sild, annen fisk og fiskeprodukter. Han overtok farsgården Ramsvik i 1936 og var revisor i Fosens Aktie-Dampskibsselskap fra 1937. Ramsvik var dessuten herredskasserer og herredsrevisor i Stjørna, revisor i Stjørna Sparebank og takstmann i Norges Brannkasse. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes styreformann i Raakvaag Handelslag i 14 år, formann i Bjugn Sparebanks kontrollnemnd og styreformann i Uttrøndelag Fartøiassuranse. Ramsvik var medlem av Stjørna herredsstyre fra 1912 og var varaordfører 1913–1925 og ordfører 1925–1934. Han var dessuten medlem av Sør-Trøndelag fylkesting i lengre tid, herav formann 1931–1936 og fra 1945. Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1937–1945 og fungerte som sekretær i Stortingets kommunalkomité. Under andre verdenskrig ble han avskjediget (eller sluttet i) alle stillinger fra starten av okkupasjonen, arrestert pinseaften 1944 under Operasjon Oleander og satt på Vollan til februar 1945 og på Grini til frigjøringen i mai 1945. Konik. Konik er en hesterase fra Polen, som er en mellomting mellom hest og ponni. Den ble brukt til gårdsarbeid og kjøring, og er rolig og stødig. Arten blir 132 cm høy, og er blakk med grå-brun-toner. "Konik" betyr "liten hest". Denne ponnirasen stammer fra den primitive tarpanen, og er tøff og sterk. Den blir avlet i Polen. Liste over kriger Malaysia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Malaysia har vært delaktig i. Malaysias kriger. Malaysia Amerikansk shetlandsponni. Amerikansk Shetlandsponni er en ponnirase som kommer fra USA og ble brukt til kjøring og trav, tidvis også ridning og sprang. Den er høyere og har mer bygning lik hest enn vanlig shetlandsponni. De er opptil 117cm høye og kan ha en rekke, hele farger. Rasen ble avlet fram på 1880-tallet, og selv om det ble brukt britiske shetlandsponnier i avlen, er den amerikanske shetlandsponnien raskere og mer lettbygd. Andreas Moe. Andreas Moe (født 3. oktober 1883 i Trondhjem, død 7. juli 1956) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han hadde middelskoleeksamen fra 1898, eksamen fra Kristiania Handelsgymnasium fra 1902 og videre handelsutdannelse fra Frankrike, England og Tyskland fra årene 1903–1904. Han ble i 1905 ansatt i familiebedriften Andreas Moe Glas & Stentøi, hvor han var disponent fra 1907, medeier fra 1918 og eneeier fra 1936. Moe var medlem av Trondheim bystyre og formannskap 1917–1934, herav ordfører 1926–1930. Han var også blant annet spansk konsul 1912–1924, formann i Trondheim Handelsstands Forening 1918–1921, styremedlem i Norges Handelsstands Forbund 1925–1933, formann i Norges Glass- og Stentøihandleres Forbund 1915–1919 og 1925–1929, ordfører i representantskapet i Adresseavisen A/S fra 1926, styreformann i Trondhjems Sparebank fra 1942 og styreformann i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab A/S fra 1946. Han er gravlagt ved Vår Frue kirke i Trondheim. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 66 kg. Herrenes 66 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 20. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 74 kg. Herrenes 55 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 20. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 84 kg. Herrenes 84 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 21. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 96 kg. Herrenes 96 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 21. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil menn 120 kg. Herrenes 120 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 22. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Australian pony. Australian Pony er en hesterase utviklet i Australia, i hovedsak fra britiske hesteraser. I dag brukes den til ridning og oppvisning. De er godlynte og lett å håndtere. De kan bli mellom 122 – 142cm høye og tillatte farger på rasen er hele farger. Det ble fraktet ponnier til Australia på 1800 tallet, og denne rasen ble utviklet fra shetlandsponni, araber, hackney og welsh mountain ponni (seksjon A). Den ligner mye på sistnevnte rase. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil kvinner 48 kg. Kvinnenes 48 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 16. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Simona Senoner. Simona Senoner i Villach, februar 2010 Simona Senoner (født 13. juni 1993 i Bolzano, død 7. januar 2011 i Freiburg) var en italiensk skihopper som representerte Sci Club Gardena Raiffeisen. Hun debuterte i kontinentalcupen med 35. plass (av 36 deltakere) i Toblach 16. januar 2006. Hennes beste plassering i kontinentalcupen var 15. plass samme sted 21. januar 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 50 i sesongen 2008/09. Sesongen 2009/10 tok hun 2 kontinentalcuppoeng og ble nummer 68 sammenlagt. Senoner deltok i junior-VM i 2008 og 2010. 10. plassen i Zakopane i 2008 var hennes beste plassering. Simona Senoner ble funnet bevisstløs på hotellet i Furtwangen i Tyskland 6. januar 2011, der hun var for å delta i kvinnenes hoppuke i Schonach. Hun døde dagen etter på sykehus i Freiburg. Obduksjon påviste at hun døde av en plutselig virusinfeksjon, sannsynligvis hjernehinnebetennelse. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil kvinner 55 kg. Kvinnenes 55 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 16. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil kvinner 63 kg. Kvinnenes 63 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 17. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Fri stil kvinner 72 kg. Kvinnenes 72 kg fri stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 17. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 55 kg. Herrenes 55 kg gresk-romersk stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 12. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 66 kg. Herrenes 66 kg gresk-romersk stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 13. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 74 kg. Herrenes 74 kg gresk-romersk stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 13. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 84 kg. Herrenes 84 kg gresk-romersk stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 14. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Captain Marvel. Captain Marvel er en amerikansk tegneseriefigur skapt av C. C. Beck og Bill Parker. Den første historien med Captain Marvel stod på trykk i "Whiz Comics" nr. 2 i 1939 utgitt av Fawcett Comics. Han ble der framstilt som en voksen, kappekledt, god superhelt hvis alter ego, den unge radioreporteren Billy Batson, forvandles når han sier navnet på trollmannen "Shazam". Figuren ble på kort tid enormt populær og solgte gjennom det meste av 1940-tallet bedre enn Superman. Serien ble imidlertid lagt ned etter at en rettssak bestemte at fiuren var et plagiat av DC Comics' Superman. Figuren ble seinere kjøpt av nettopp DC Comics. Han har fått egne seriehefter i flere perioder og opptrer jevnlig i DC Comics' tegneserieutgivelser. Captain Marvel får kreftene sine fra oldtidens guder: Salomos visdom, Herkules' styrke, Atlas' utholdenhet, Zevs' kraft, Akilles' mot og Merkurs raskhet. DC Comics har siden 1973 presentert Captain Marvels eventyr under tittelen "Shazam!". Figuren har gitt opphav til blant annet Captain Marvel Jr. og Mary Marvel. Kurt Busiek. Kurt Busiek (født 16. september 1960) er en amerikansk tegneserieforfatter mest kjent for sitt arbeid med seriene "Astro City" og "Marvels". Han har også jobbet med en rekke andre serier, som "Avengers", "Superman", "Spider-Man", "Conan" og "Thunderbolts". Munken Vendt. "Munken Vendt" er et skuespill av Knut Hamsun utgitt i 1902. Handlingen foregår nordpå omkring slutten av det attende århundret. ALGOL 58. ALGOL 58, opprinnelig kjent som IAL er et programmeringsspråk i familien ALGOL. Språket introduserte begrepet "sammensatte utsagn", men begrenset dette til flytkontroll. Etterfølgeren ALGOL 60 utvidet dette konseptet ved å knytte identifikatorenes gyldighetsområder til blokker ("blocks"). American Psycho. "American psycho" er den tredje romanen til den amerikanske forfatteren Bret Easton Ellis. Den ble utgitt første gang i 1991, og på norsk av Tiden forlag i 1992. Romanen er lagt til et miljø av unge børsmeglere som jobber på Wall Street mot slutten av 1980-tallet. Den regnes for å være en kritikk av grådighetssamfunnet i det moderne USA, og skildrer en hovedperson som er så sterkt engasjert i sitt forbruk av statusvarer at han utvikler en psykose. Romanen er særlig kjent for svært eksplisitte beskrivelser av seksualisert vold. Aron Ralston. Aron Lee Ralston (født 27. oktober 1975) er en amerikansk fjellklatrer, som ble kjent i mai 2003, da han kom ut for en klatreulykke i Utah, USA, hvor han måtte amputere sin egen høyre hånd med en sløv kniv for å overleve. Ralston hadde studert maskinteknikk ("mechanical engineering") ved eliteuniversitetet Carnegie Mellon og arbeidet for teknologiselskapet Intel. Han hadde tatt permisjon høsten 2002 for på vinterstid å bestige alle fjelltopper i Colorado som er høyere enn 14.000 fot. Ralston har beskrevet sin historie i selvbiografien "Between a Rock and a Hard Place". I 2010 ble biografien filmatiseret under tittelen "127 timer". Han ble kåret til "Man of the Year" av tidsskriftet GQ og kåret til "Person of the Year" i tidsskriftet Vanity Fair. Lyne Beaumont. Lyne Beaumont (født 23. januar 1978 i Québec) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Beaumont vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Erin Chan, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Jessica Chase. 127 timer. "127 timer" (originaltittel: "127 Hours") er en britisk/amerikansk dramafilm fra 2010, produsert, skrevet og regissert av Danny Boyle. Filmen har James Franco i hovedrollen, som fjellklatreren Aron Ralston, som i 2003 kom ut for en ulykke i kløften Blue John Canyon i Robbers Roost, Utah, da en steinblokk på 500kg rev seg løs og klemte Ralstons hånd fast. I seks dager var Ralston fanget i den trange kløften med svært lite vann og mat før han selv amputerte hånden med en sløv kniv. Filmen er basert på Aron Ralstons selvbiografi "Between a Rock and a Hard Place". Boyle skrev manuskriptet sammen med Simon Beaufoy og filmen ble produsert av Christian Colson. De tre hadde arbeidet sammen på Boyles tidligere film "Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt". Filmen får premiere i Norge 11. februar 2011. Filmen fikk seks Oscar-nominasjoner, blant annet for "Beste film" og "Beste mannlige hovedrolle" (James Franco). Erin Chan. Erin Chan (født 9. august 1979 i Calgary) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Chan vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Lyne Beaumont, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Jessica Chase. Kunståret 1901. Kunståret 1901 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1901. Verk. a> maler "In the Venusberg Tannhauser" i 1901 Jacinthe Taillon. Jacinthe Taillon (født 1. januar 1977) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Taillon vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Erin Chan, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Lyne Beaumont, Reidun Tatham og Jessica Chase. Jessica Chase. Jessica Chase (født 11. juli 1978 i Montreal) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Chase vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Lyne Beaumont, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Erin Chan. Reidun Tatham. Reidun Tatham (født 20. mars 1978 i Calgary) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Tatham vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Erin Chan, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Lyne Beaumont og Jessica Chase. Fanny Létourneau. Fanny Létourneau (født 24. juni 1979 i Québec) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Létourneau vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Erin Chan, Cathrine Garceau, Lyne Beaumont, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Jessica Chase. Claire Carver-Dias. Claire Rhiannon Carver-Dias (født 19. mai 1977 i Burlington i Ontario) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Carver-Dias vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Lyne Beaumont, Erin Chan, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Jessica Chase. Kristin Normand. Kristin Normand (født 10. juni 1974 i North York i Ontario) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Normand vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Lyne Beaumont, Erin Chan, Cathrine Garceau, Fanny Létourneau, Claire Carver-Dias, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Jessica Chase. Catherine Garceau. Catherine Garceau (født 1. juli 1978 i Montreal) er en canadisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Garceau vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Claire Carver-Dias, Lyne Beaumont, Jessica Chase, Fanny Létourneau, Kristin Normand, Jacinthe Taillon, Reidun Tatham og Erin Chan. Kanako Kitao. Kanako Kitao (født 6. februar 1982) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Kitao vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Michiyo Fujimaru, Emiko Suzuki, Saho Harada, Miya Tachibana, Miho Takeda, Juri Tatsumi og Yoko Yoneda. Alison Bartosik. Alison Bartosik (født 20. april 1983) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Bartosik vant to olympiske bronsemedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Sammen med Anna Kozlova kom hun på tredjeplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland og Miya Tachibana / Miho Takeda fra Japan. Hun var også med på det amerikanske laget som ble nummer tre i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Tamara Crow, Rebecca Jasontek, Anna Kozlova, Sara Lowe, Lauren McFall, Stephanie Nesbitt og Kendra Zanotto. Den europeiske landskapskonvensjonen. Den europeiske landskapskonvensjonen (engelsk: European Landscape Convention), også kjent som Florence Convention trådte i kraft 1. mars 2004. Initiativet til konvesjonen ble tatt av Congress of Regional and Local Authorities of the Council of Europe. "Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom Mange har mistolket dette og tolket landskap som et bestemt geografisk område på linje med et distrikt. En slik tolking av ordet landskap er bare brukt i Sverige (og Finland) der den gamle inndelingen av landet til en viss grad brukes i dag. Målene med denne konvensjon er å Konvensjonen ble vedtatt av Committee of Ministers i juli 2000 og trådte i kraft 1. mars 2004. Anna Kozlova. Anna Kozlova (født 30. desember 1972 i Leningrad i daværende Sovjetunionen) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Kozlova vant to olympiske bronsemedaljer i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Sammen med Alison Bartosik kom hun på tredjeplass i duett bak Anastasija Davydova / Anastasija Jermakova fra Russland og Miya Tachibana / Miho Takeda fra Japan. Hun var også med på det amerikanske laget som ble nummer tre lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Tamara Crow, Rebecca Jasontek, Alison Bartosik, Sara Lowe, Lauren McFall, Stephanie Nesbitt og Kendra Zanotto. Tamara Crow. Tamara Crow (født 3. februar 1977 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Crow vant en olympiske bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Alison Bartosik, Rebecca Jasontek, Anna Kozlova, Sara Lowe, Lauren McFall, Stephanie Nesbitt og Kendra Zanotto. Kendra Zanotto. Kendra Zanotto (født 30. oktober 1981), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Zanotto vant en olympiske bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som ble nummer tre lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Alison Bartosik, Rebecca Jasontek, Anna Kozlova, Sara Lowe, Lauren McFall, Stephanie Nesbitt og Tamara Crow. Rebecca Jasontek. Rebecca Jasontek (født 26. februar 1975 i Cincinnati) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Jasontek vant en olympiske bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Alison Bartosik, Kendra Zanotto, Anna Kozlova, Sara Lowe, Lauren McFall, Stephanie Nesbitt og Tamara Crow. Kunståret 1871. Kunståret 1871 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1871. Isfiske. Isfiske foregår både på sjøis (saltvann) og ferskvannsis, men er avhengig av at det er trygt å ferdes på isen. Man hogger eller borer ett eller flere hull, der snøret blir sluppet ned. Det kan brukes agn, blink, sluk eller pilk, avhengig av hva man fisker etter. Fiskeslagene man får opp er vanligvis de samme som biter på resten av året. Kulden gjør det nødvendig å være kledd for ikke å fryse, gjerne med noe å stå på/sitte på. Saltvannsfiske. Havisfiske er vanlig mange steder i verden, og man kan ikke sjelden finne avisnotiser om fiskere som har havnet på isflak som er løsnet og drevet av. Rundt norskekysten er det få steder der havisen årvisst blir trygg nok til å ferdes på. I enkelte fjordarmer er der likevel ofte muligheter, slik som på sørlandskysten, hvor en til og med kan fiske makrell midtvinters på en lokal stim. For å få hull i en fart, og ved tykk is, er isbor en fordel. En hende gang vil det kunne bli behov for øks for å utvide hullet for storfisk. Snøret bør være noe grovere enn sommer, siden det kan bli fortere slitt av iskanten. Pilking er vanlig, alternativt å nippe en sluk opp og slippe den ned. Ferskvannsfiske. Siden de fleste islagte vann er mere årvisse, og stabile, er det mange steder godt kartlagt når og hvor der er fisk å få. Metodene til å få napp er gjerne utviklet gjennom generasjoner. Isfiskefestivaler med konkurranser er begynt å bli en del av steders PR-virksomhet. For å lokke fisken til hullet brukes gjerne noe hvitt som synker langsomt. Det kunne være små gjennomvåte papirbiter, eller havregryn. Det aller beste etter manges mening er å bruke finmalt kasein, som fisken liker lukten av. Er der strømninger, må en ha to hull og tilpasse disse slik at kroken befinner seg nær det som synker. Mange bruker blink (en blank skjeformet metallbit) over kroken, og agn. Hinckley-brannen 1894. Hinckley-brannen 1894 (i USA kalt The Great Hickley Fire) var en av de mest dødbringende skogbranner vi kjenner. Den brøt ut 1. september og rammet et område mellom Duluth og Minneapolis i Minnesota, USA, deriblant den lille byen og jernbaneknutepunktet Hinckley. Ulike kilder angir antall omkomne til mellom 418 og 800. Iallfall omkom langt flere enn under den mer kjente bybrannen i Chicago 1871. Samtidig ble hundrevis av mennesker under ytterst vanskelige forhold evakuert med tog – takket være togpersonalets dyktighet, dømmekraft og mot. Mange omkomne hadde skandinavisk opphav. Brannen raserte minst 810 km² (over 1200 km², skrev St.Paul Pioneer Press 24. aug. 1994). Samme dag ble også store områder nord og øst for Hinckley, dvs. mellom Eau Claire og Superior i Wisconsin, rammet av branner som ødela store områder og seks småbyer eller landsbyer. Hvor mye av dette som skyldtes Hinckley-brannen, enten direkte ved spredning eller indirekte ved at denne brannen skapte vindøkning lenger øst og nordøst, er ikke kjent. Ca. 100 omkom i Wisconsin. Hinckley-brannen minnet mye om den mer omfattende og trolig enda voldsommere Peshtigo-brannen i Wisconsin og Michigan 8. oktober 1871. Dette gjelder både forholdene da brannen brøt ut, været i ukene og månedene før brannen (Haines & Sando 1969), og forløpet av selve brannen. Som Peshtigo-brannen var Hinckley-brannen en etterhogst-brann (USA-engelsk ’’post-logging fire’’), dvs. at den ble utløst eller iallfall forsterket av hensynsløs hogst. Forhistorien. Jomfruelig skog, dominert av kjempemessige furutrær, trakk til seg tømmerhoggere og jernbanebyggere i det fylket som fikk navnet Pine County. Jernbanen St.Paul–Duluth via Hinckley ble fullført i 1870, og fra Hinckley gikk en annen linje mot sørvest, til St.Cloud. I 1885 ble Hinckley godkjent som by. I 1894 hadde den snaut 1400 innbyggere. Daglig passerte eller stoppet 22 tog i den lille byen på den tiden. Hinckley bestod mest av trehus. Den hadde ingen værstasjon. Derfor er opplysninger om været – en avgjørende faktor ved utviklingen av skogbranner – basert på øyenvitneskildringer og målinger fra de fire mest nærliggende værstasjonene. Den varme tørkesommeren. Våren 1894 var våt i området, og den ble etterfulgt av den tørreste eller nest tørreste sommeren som er registrert. St.Paul, ca. 120 km sør for Hinckley, fikk 51 mm i juni–august, mot normalt ca. 270 mm; Sandy Lake fikk under 30 mm, og ingen nedbør de to siste månedene før brannen (Haines & Sando 1969). Lokale byger gjør ofte at sommernedbøren kan variere mye fra sted til sted, men intet tyder på at sommeren var mindre tørr i Hinckley enn på værstasjonene; den kan like gjerne ha vært enda tørrere. Våren var varm, og i motsetning til før Peshtigo-brannen var også sommeren uvanlig varm. Dette bidrog til at tørken kan ha vært enda verre enn før Peshtigo-brannen i 1871. Som da steg temperaturen kraftig de siste to døgn før brannen, samtidig som den relative fuktigheten sank. 1. september ble det målt maksimumstemperaturer på 31-34 °C, og temperaturen kl. 14 var 7-9 °C høyere enn til samme tid to dager før. Vindstyrken var på vel 30 km/t, frisk bris. Hinckley-brannens forløp tyder på at vinden var sørlig, dvs. at luften kom rett fra prærien. Værstasjonen ved Collegeville registrerte en relativ fuktighet på 28 % kl. 14 (Haines & Sando 1969). Hogsten var hensynsløs, akkurat som den hadde vært før brannene i 1871. I tillegg til at dette bidrog til ytterligere uttørring med mer sol og mer vind, hadde tømmerhoggerne etterlatt veldige mengder hogstavfall i de knusktørre områdene. Den viktigste forskjellen fra 1871 var at jernbanene var langt bedre utbygget nå, togene raskere – og Hinckley var et viktig knutepunkt. Mange branner skyldtes nok jernbanen – både jernbanearbeideres leirbål og bruk av ild for å rydde land stiftet branner, likeså gnistene fra damplokene. På den annen side kunne hundrevis av mennesker takke jernbanene, og ikke minst dyktig jernbanepersonell, for at de overlevde. Branner siden juli. I 1894 hadde branner rast i omegnen av Hinckley siden juli. De fleste var menneskeskapte. De skyldtes at tømmerhoggere og andre hadde forlatt leirbålene uten å slukke dem, ild som var kommet ut av kontroll ved rydding av land, gnister fra damplok osv. (Haines & Sando 1969). Men den lille byen var godt forberedt på en brann. Det gjaldt særlig Brennan Lumberyard, som hadde et velutbygget system av vannposter og hydranter. Ved 12-tiden lørdag 1. september blåste et kraftig vindkast vestfra noen gnister ned på en tømmerlunne inne på sagbruket. Den tok fyr. Arbeiderne hadde fulle vannbøtter for hånden og fikk straks slukket ilden, og deretter stilnet vinden igjen. En lignende episode skjedde et par timer før ildstormen nådde Peshtigo i 1871. I begge fall var den var et forvarsel om det som skulle komme. Forløpet. Forholdene rundt Hinckley-brannens forløp er bedre kjent enn tilsvarende for Peshtigo-brannen. Det skyldtes vel delvis at den inntraff i dagslys. I tillegg fantes flere og bedre værobservasjoner nå enn i 1871. Detaljene vil nok likevel forbli ukjent, særlig når det gjelder antall omkomne. I hovedtrekk forløp Hinckely-brannen omtrent slik: Som Peshtigo-brannen hadde den opphav i gamle og for det meste menneskeskapte branner. Ved titiden lørdag 1. september kom en bris fra sørvest – rett fra den knusktørre prærien. Den blåste liv i de ulmende brannene. Ved 14-tiden registrerte Hinckley-folket at det brant kraftig i sør og sørvest. Kraftigere enn før. Det frivillige brannkorpset ble mobilisert og begynte å rulle ut slanger. Noe senere fikk Hinckley telegrafisk beskjed – den siste av den sorten – om at Pokegama, en småby ca. 15 km sørpå, stod i flammer. Ca. 1445 stod flammene som en vegg øst, sør og vest for Hinckley. Alle som kunne krype og gå hadde forlatt byen for å stoppe brannen utenfor bygrensen. Et unntak var telegrafisten, Tommy Dunn. Hans siste budskap, til Barnum, lød slik: «Jeg tror jeg har stått for lenge». Han døde på sin post. Den farligste brannen kom sørfra. Ved 15-tiden hadde to branner ca. 8 km sør for Hinckley slått seg sammen. Brannen ble påvirket av en inversjon, dvs. at lufttemperaturen i et skikt av atmosfæren steg med høyden. Et stykke over bakken lå altså et lag med meget varm luft, og over dette et lag med kaldere luft. I første omgang virket inversjonen som et lokk, hvor røyken og branngassene samlet seg under. Så slo flammene gjennom, kanskje fordi branngassene under lokket tok fyr – og nådde opp i laget av kaldere luft. Dette skapte en kraftig omrøring av luften. Det oppstod en ildvirvel eller en ildtornado. Den beveget seg hurtig og vokste til en ildstorm, dvs. en brann så voldsom at den skaper sin egen vind. Et øyenvitne anslo at vinden under Hinckley-brannen kom opp i nærmere 130 km/t; grensen for orkan er 118 km/t. Så sterk vind kan rive tak av hus og rykke opp store trær med rot, og det er vanskelig å holde seg oppreist; flyvende gjenstander gjør det farlig å oppholde seg utendørs selv uten noen brann. En slik brann suger også til seg veldige mengder oksygen, slik at folk risikerer å bli kvalt av oksygenmangel. Jordrotasjonens avbøyende kraft (Coriolis-kraften) gjør at en stor ildstorm utvikler seg til et lavtrykk, en mesosyklon, hvor luften roterer rundt sentret – mot urviserne på den nordlige halvkule. Når brannen rykket frem med «syklonisk voldsomhet», kan det altså tas bokstavelig. På den måten kan også vindfeltet rundt Hinckley-brannen ha påvirket brannene i omegnen. En ildstorm lar seg ikke slukke, og den lar seg ikke stanse av branngater eller av naturlige hindere som elver (iallfall ikke de som fantes i dette området). Den dør ikke ut før den blir kvalt av regn eller slipper opp for brensel. Det siste kan skje hvis vinden – kanskje den vinden ildstormen selv har skapt – snur slik at flammene blåses tilbake til utbrente områder. Da vinden økte til storm, brølte brannsjefen ut en ordre om å gi opp slukkingen og søke tilflukt på en grushaug og i en dam som jernbaneselskapene hadde laget – for øvrig etter protest fra mange. En katolsk pater – som også hadde vært aktiv i brannkorpset – dirigerte de skrekkslagne menneskene etter evne bort til grustaket. Dette ble redningen for alle de over 100 som fulgte ordren. En mann fikk panikk, bad pateren dra til helvete og la ut på postveien nordover mot Duluth. 125 fulgte ham. Antall overlevende var null. En annen kilde oppgir at 200 begav seg nordover, dels i hestevogner. De tok seg over Grindstone River, som må ha vært for liten til å gi noen beskyttelse – og videre ut i en myr, som imidlertid heller ikke kunne beskytte dem. Kanskje den var nærmest tørrlagt etter den langvarige tørken (en annen kilde oppgir at noen overlevde her). Hinckley ble ikke bare satt i brann; det så ut som om den lille byen eksploderte. Den ble fullstendig utslettet, likeså fem andre småbyer og landsbyer. Brannen varte i bare fire timer, men raserte alt på sin vei. Minst 810 km2 ble ødelagt (Haines & Sando 1969). Å løpe fra ilden var nytteløst. De som forsøkte ble innhentet av flammene, kvalt av oksygenmangel eller fikk lungene ødelagt av å puste inn overopphetet luft. Noen klarte å redde seg ved å hoppe i brønner eller dammer. Tre tog klarte å evakuerte mange. Men mange overlevende hadde alvorlige forbrenninger, lungeskader eller begge deler. Blant de omkomne fantes mange norskættede eller innvandrere fra Norge – utvandringen fra Norge startet for alvor i 1866 (Mørkhagen 2009). Navn som Henry Foss, Oscar Larsen og Nora Olsen tyder på norsk opphav. Temperaturen steg til minst 1100 oC, kanskje 1600 oC eller enda mer. I tønner med spiker smeltet spikrene sammen til en eneste masse, og på Eastern Minnesota Railroads jernbanetomt smeltet stålhjulene på vognene fast i skinnene. Den intense varmen gjorde at mange av de døde ble så oppbrent at de ikke lot seg identifisere. Virkningene utenfor Hinckley. I landsbyen Sandstone, ca. 20 km nord for Hinckley, viste flammene seg i horisonten fire timer før de nådde stedet. Derfor begynte folk å pakke sammen de viktigste eiendelene og forberedte en rask flukt østover til Kettle River hvis nødvendig – i motsetning til Hinckley lå Sandstone nær en elv. Planen var å stanse ilden ved bygrensen i første omgang. Brannen kom nesten plutselig, fra nord, øst og vest. Ethvert forsøk på å slukke var håpløst, og innbyggerne la på flukt, mot elven. Men brannen rykket frem med slik fart at mange falt døde om før de rakk frem. 77 omkom her. Duluth (ca. 110 km nordøst for Hinckley) ble ikke rammet av brannen, men luften var så stinn av røyk at gatelysene måtte tennes allerede lenge før kl. 16, mens solen ennå stod høyt på himmelen. Luften skal ha vært het som i en smelteovn, og dette ble tilskrevet brannen. Hvorvidt varmen i Duluth faktisk skyldtes brannen eller var forårsaket av den alminnelige temperaturstigningen, er vanskelig å si i ettertid. Målingene fra værstasjonene tyder på en varmebølge nettopp denne dagen (Haines & Sando 1969), og den tette røyken kan ha gjort at folk forbandt temperaturstigningen med brannen. James Root og ekspressen fra Duluth. Tre tog befant seg Hinckley-området da brannen raste. Det ene hadde ca. 25 passasjerer og forlot Hinckley med kurs for St.Cloud i sørvest. Så langt kom det ikke. En utbrent viadukt tvang lokføreren til å stanse, og 4-5 omkom under forsøket på å komme i sikkerhet. Det ene toget hadde fem passasjervogner og tre godsvogner. Ca. 500 var om bord, flest kvinner og barn. Toget kom seg helskinnet vekk uten å ta fyr, og før heten ble så voldsom at skinnegangen ble ødelagt. I Sandstone stanset toget for å evakuere flere. De ønsket å bli for å forsvare hjemmene sine. Og også evakueringen med tog var farefull. Broen over Kettle River stod i full fyr, men brovokteren – som stod på post tross den truende faren – bad lokføreren skynde seg over. Han gjorde så. Broen holdt. Toget var bare kommet 700 m videre da den begynte å falle sammen. Etter å ha krysset 19 broer og viadukter – hvorav de fleste stod i brann – kom toget i sikkerhet i Superior ved den veldige sjøen av samme navn. For lokfører James Root og ekspressen nordfra ble situasjonen enda farligere. Dette toget hadde forlatt Duluth kl. 14. Ca. 15 km nord for Hinckley ble røyken tykk og luften kvelende. Snart var røyken så tett at lokføreren måtte tenne lyktene. Han håpet det skulle la seg gjøre å passere Hinckley, men ca. 1½ km nord for byen oppdaget han at toget stod i brann – varmestrålingen fra en ildstorm er så intens at brennbare gjenstander kan ta fyr langt unna de synlige flammene (varmestrålinger øker omtrent med 4. potens av den absolutte tempatur). Og fra det brennende Hinckley kom folk løpende – minst 100. Mange av dem var mødre med små barn. Noen klarte å kaste seg om bord på det allerede overfylte toget. Andre falt sammen før de nådde frem. Atter andre ble frakjørt da Root fant ut at han ikke kunne vente lenger. Gjorde han det, ville alle sammen omkomme i flammene. Ildstormen nærmet seg. Han satte loket i revers og rygget det brennende toget. Dette var selvfølgelig en farlig manøver – både pga. brannen og fordi han risikerte at varmen kunne ødelegge skinnene slik at toget sporet av. Roots tog er da også kalt «The Suicide Express» («Selvmordsekspressen»). Men alt annet ville være den visse død. Fyrbøteren, Jack McGowan, overøste Root – og seg selv – med vann. Ca. 8 km nord for Hinckley stoppet lokføreren det brennende toget ved Skunk Lake. Det later til at brannen i toget ikke hadde krevd menneskeliv til da, noe som tyder på at toget må ha holdt ganske høy fart om de oppgitte avstandene stemmer. Deretter skal han ha falt sammen, svært forbrent og såret etter å ha blitt bombardert med glasskår fra vinduene da disse sprang. Både toget og landskapet på begge sider stod i full fyr, og noen av de nærmere 300 passasjerene fikk panikk (på et tegning har toget minst fire vogner – hvis toget var overfylt på forhånd, og minst 100 mennesker ble evakuert i tillegg, kan atskillig flere enn 300 ha vært om bord). Andre forstod at eneste håp om redning lå i Skunk Lake, selv om den var tørket inn til en mudderpøl på omtrent fire mål. Mange nådde frem, men noen ble innhentet av flammene eller falt døde om på veien. Iflg. et øyenvitne ble den bevisstløse og døende James Root båret i sikkerhet av to menn. Etter en annen versjon var han ved full bevissthet og koblet loket fra det brennende toget før han han søkte tilflukt i Skunk Lake. Han finnes ikke på dødslistene. Brannene etter brannen. Brannene fortsatte etter at det som kalles Hinckley-brannen hadde rast fra seg, unntatt der det kom regn. Dette må formodentlig ha vært i form av lokale byger. I Cambridge ble tørken verre og verre frem til slutten av september (Haines & Sando 1969). I dagene etter 1. september brant det voldsomt østenfor Hinckley og Duluth, og særlig i Wisconsin. Noen byer og landsbyer ble utslettet. Andre ble reddet – deriblant Cloquet nær Duluth, som skulle bli utslettet av en like dødbringende brann i 1918. Selv om et område brant, var det ingen garanti mot en ny brann; enkelte steder ble herjet av brann tre ganger på få dager. Hvor langt østover Hinckley-brannen eller vindfeltet rundt denne påvirket disse brannene, er ikke kjent. Vestenfor byen Green Bay – kanskje i et område som ble rammet av Peshtigo-brannen i 1871 – kjørte et godstog utfor en kløft fordi en jernbaneviadukt hadde brent. Lokføreren og fyrbøteren reddet seg ut, men toget fraktet en mengde husdyr, hvorav mange ble drept. Brannene i Minnesota spredte seg helt til Canada. 5. september meldte United Press at en voldsom brann hadde krysset grenseelven ved det på den tiden misvisende navn Rainy River, 350 km nordvest for Hinckley. Minst syv omkom på kanadisk side. De usikre dødstallene. De første dagene etter brannen ble det antydet at opptil 1500 kunne ha strøket med, antagelig fordi mange hundre togevakuerte først var antatt omkommet. I dag antas Hinckley-brannen å ha krevd mellom 418 – det offisielle tallet på sikre dødsfoffere – og 800 menneskeliv. 248 døde ble gravlagt ved et monument som ble reist øst i byen Usikkerheten i dødstallene skyldes at mange døde ikke lot seg identifisere, at hele familier strøk med uten kanskje å ha hatt nære pårørende, at noen døde senere av senskader, og at et ukjent antall mennesker (deriblant minst 23 indianere) ikke stod i noe folkeregister eller hadde flyttet til området etter folketellingen i 1890. Videre er det usikkert hvor store områder som ble rammet av eller påvirket av Hinckley-brannen. Enorme mengder dyr omkom. Da overlevende etter Hinckley-brannen begynte å returnere til det utbrente området en snau uke senere, var stanken fra de døde dyrene nesten uutholdelig. Hjelpearbeidet og gjenreisningen. Hinckley-brannen ble (i motsetning til Peshtigo-brannen) temmelig straks kjent over store deler av USA. Selv om telegrafforbindelsen med området var brutt, ankom togene med evakuerte flyktninger steder som hadde forbindelse med hele landet. De nødlidende i Hinckley-området fikk hjelp så fort som råd var. I første omgang fikk de husly og pleie i Duluth og andre nabobyer. Det ble også samlet inn penger og alle slags varer (inkl. tømmer til husbygging) som ble samlet inn fra hele USA, og tilmed fra Canada. Deretter fikk de bygge opp nye gårder i de utbrente strøket. Pine Countys jordbruk fikk dermed et oppsving, med hovedvekt på poteter, frukt, grønnsaker og meieriprodukter. Arven etter Hinckley-brannen. Byens store jernbanedepot ble gjenoppbygget nøyaktig som det var og ble gjort til The Hinckley Fire Museum. Jernbanen nordover til Duluth ble senere nedlagt, og traséen ble ombygget til en kombinert sykkelvei og snøscooterløype. Hinckley-brannen bidrog til en økende interesse for en bedre skogskjøtsel og et mindre hensynløst forbruk av naturressursene. Likevel fortsatte rovhogsten – og etterhogst-brannene, ikke minst nettopp i Minnesota, til dels i de samme områdene som ble rammet i 1894. De største av disse var Baudette-brannen i 1910, som krevde 27 menneskeliv på sørsiden av Rainy River – og fremfor alt Cloquet-brannen i 1918, med minst 453 omkomne. Den siste hadde hovedtyngden vestenfor Duluth, selv om den også sved av områder som hadde vært rammet av Hinckley-brannen 24 år før. Eksterne kilder. Donald A. Haines & Rodney W. Sando 1969: Climatic Conditions Preceeding Historical Great Fires in the North Central Region. North Central Experimentation Forest Service; US Department of Agriculture. Sverre Mørkhagen 2009: Farvel Norge: utvandringen til Amerika 1825-1975; ISBN 9788205362956(8205362955). USA under Sommer-OL 2004. USA under Sommer-OL 2004. 613 sportsutøvere fra USA deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. USA ble beste nasjon med trettifire gull-, trettini sølv- og tjuesju bronsemedaljer. Basketballspilleren Dawn Staley var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bettina Wiegmann. Bettina Wiegmann (født 7. oktober 1971) er en tysk tidligere fotballspiller. Wiegmann debuterte på landslaget i en EM-kvalifiseringskamp mot Ungarn den 1. oktober 1989. Kampen endte 0-0. Hun debuterte rett etter at Vest-Tyskland ble europamestre, men hun fikk fort oppleve det selv. Midtbanespilleren ble europamester med landslaget i 1991 etter å ha slått Norge i finalen etter ekstraomganger. Wiegmann kom dermed til VM i Kina. Hun scoret tre mål, to på straffe, et mønster hun fulgte opp i de to neste VM-turneringene. Imidlertid ble det kvartfinaletap for Tyskland. Wiegmann var også med på å tape semifinalen i EM i 1993 mot Italia, men deretter ble Wiegmann vant til å vinne. Wiegmann vant EM i 1995, i 1997 og i 2001 med landslaget. Hun scoret kampens eneste mål i semifinalen i 1995 mot Kina, og sikret dermed finale for Tyskland. I OL i 1996 ble Wiegmann lagets toppscorer med to mål på de tre kampene Tyskland spilte før de måtte reise hjem etter tap i gruppespillet. Det gikk langt bedre i påfølgende OL, der Wiegmanns Tyskland kom på tredjeplass, og dermed fikk OL-medalje. Wiegmanns største sportslige gevinst var i VM i 2003, der hun som kaptein ledet laget til finalen mot Sverige. Wiegmann ble kåret til kampens beste spiller, og var svært delaktig i at Tyskland ble verdensmestre. Kampen ble også Wiegmanns siste landskamp. På klubbnivå var Wiegmann alltid lojal mot FFC Brauweiler Pulheim. Hun var med dem på opprykkte til Bundesliga, og var med på å få laget til å bli et topplag med seks sluttspill, som resulterte i fire finaler, av hvilke de vant én – den siste. Hun var også med på å vinne den tyske cupen i 1991, 1994 og 1997. Wiegmann ble i 1997, da hun vant serien og cupen med laget, kåret til «Årets kvinnelige fotballspiller» i Tyskland. Etter VM i 1999 og OL i 2000, ble Wiegmann tatt ut til spill i WUSA, og hun spilte for Boston Breakers. Wiegmann ble imidlertid skadeforfulgt, og hun avsluttet oppholdet etter 2002-sesongen, og dro tilbake til Brauweiler Pulheim, der hun spilte ut 2003, før hun la opp. Sara Lowe. Sara Elizabeth Lowe (født 30. april 1984 i Dallas i Texas), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Lowe vant en olympiske bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Alison Bartosik, Rebecca Jasontek, Anna Kozlova, Tamara Crow, Lauren McFall, Stephanie Nesbitt og Kendra Zanotto. Lauren McFall. Lauren McFall (født 9. februar 1980 i Sacramento i California), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. McFall vant en olympiske bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Alison Bartosik, Rebecca Jasontek, Anna Kozlova, Tamara Crow, Sara Lowe, Stephanie Nesbitt og Kendra Zanotto. Stephanie Nesbitt. Stephanie Nesbitt (født 10. august 1985 i Toronto i Canada), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Nesbitt vant en olympiske bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Japan. De andre på laget var Alison Bartosik, Rebecca Jasontek, Anna Kozlova, Tamara Crow, Sara Lowe, Lauren McFall og Kendra Zanotto. NM i ishockey 1938. NM i ishockey 1938 var det fjerde norgesmesterskapet i ishockey. Vinneren av hver avdeling i Hovedserien skulle spille finale om norgesmesterskapet. Trygg vant NM med 2-0 seier over Grane. Sluttspillet. 13. mars 1938: Trygg – Grane 2-0 Ishockey Gu Beibei. Gu Beibei (født 25. november 1980 i Beijing) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Beibei vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Sun Qiuting, Wang Na og Zhang Xiaohuan Kunståret 1881. Kunståret 1881 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1881. Verk. a>s maleri "A Private View at the Royal Academy" ferdigstilles i 1881 Erik Aschengreen. Erik Aschengreen (født 31. august 1935) er en dansk forfatter, universitetslektor, ballettkritiker og teoretiker. Erik Aschengreen skrev i "Berlingske Tidende" om ballet og dans fra 1964 til 2005 og har vært med å etablere utdannelse i dansevitenskap ved Universitetet i København. Aschengreen deltok i utvalget som utarbeidet Danmarks kulturkanon, publisert i 2006. Jiang Tingting. Jiang Tingting (født 25. september 1986 i Chengdu) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Jiang vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Huang Xuechen, Gu Beibei, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Sun Qiuting, Wang Na og Zhang Xiaohuan. Hun kom på fjerde plass i duett sammen med sin tvillingsøster Jiang Wenwen. Giovanni Aroccia. Giovanni Aroccia ("Lo Ruowang", født 1566 i Italia, død 1623 i Hangzhou i Kina) var en italiensk katolsk prest og kinamisjonær tilknyttet jesuittordenen. Han ble sendt til India i 1586, og ble utdannet i Goa og i Macao (i Kina). I 1597 ble han sendt inn i Kina og postert i Shaozhou i provinsen Guangdong. Etterhvert ble han flyttet til de nyopprettede misjonsstasjonene i Nanchang og så til Nanjing, der han forble i ni år. Han døpte den fremtredende konvertitt Qu Taisu. I 1609 ble han sendt tilbake til Nanchang. I 1616, da myndighetene bragte anklager mot jesuittene, gikk Aroccia i dekning i en konvertitts hjem i Jianchang i provinsen Jiangxi. Senere fortsatte han sin forkynnelse i Zhangzhou og Jiading. I 1622 ble han leder for jesuittmisjonen i Kinas indre. Jiang Wenwen. Jiang Wenwen (født 25. september 1986 i Chengdu) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Jiang vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Huang Xuechen, Gu Beibei, Jiang Tingting, Liu Ou, Luo Xi, Sun Qiuting, Wang Na og Zhang Xiaohuan. Hiun kom på fjerde plass i duett sammen med sin tvillingsøster Jiang Tingting. Liu Ou. Liu Ou (født 13. november 1986) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Ou vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Huang Xuechen, Gu Beibei, Jiang Wenwen, Jiang Tingting, Luo Qian, Sun Qiuting, Wang Na og Zhang Xiaohuan. GET-ligaen 2007/08. Get-ligaen 2007/08 var den 69. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Serien ble vunnet av Frisk Asker foran Vålerenga og Sparta Warriors. De åtte beste lagene kvalifiserte seg for NM i ishockey 2008. Kvalifisering til GET-ligaen 2008-09. Trondheim slo seg konkurs etter sesongen, slik at det ble gitt tre kvalifiseringsplasser til 08. Huang Xuechen. Huang Xuechen (født 25. februar 1990 i Shanghai) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Xuechen vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Gu Beibei, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Sun Qiuting, Wang Na og Zhang Xiaohuan. Under OL 2012 i London tok hun sølv i lagkonkurransen og bronse i duett. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Wu Yiwen, Chen Xiaojun, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Chen Xiaojun og Sun Wenyan. Josef Kriehuber. Josef Kriehuber (født 15. desember 1800 i Wien; død 30. mai 1876 samme sted) var en østerriksk litograf og maler. Liv. Allerede som 13-åring ble Kriehuber tatt opp i tegneklassen ved det keiserlige akademi i Wien. I 1818 ledsaget han i egenskap av tegnelærer fyrst Sanguszko til Polen og vendte ikke tilbake til Wien før i 1821. For å skaffe penger til livsopphold og studiet ved akademiet ble han en av de flittigste litografene ved forlaget Trentsensky. I 1826 kom de første portrettene i denne nye trykketeknikken. De neste årtiendene ble Kriehuber den mest etterspurte og best betalte portrettør i Wien. Suksessen kan komme av at han hadde et mesterlig evne til å framstille menn betydeligere og kvinner vakrere enn de i virkeligheten var. Da fotografiet meldte sin ankomst, sank Kriehubers stjerne. I 1860 ble han som første kunstner i Østerrike tildelt Frans Josef-ordenen. De siste årene hans ble preget av fattigdom og mangel på oppdrag. Han døde i hjembyen Wien 30. mai 1876 og fikk en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof (11-2-49). Betydelige samlinger av Kriehubers verk befinner seg i den grafiske samlingen i Albertina i Wien og ved portrettsamlingen i Østerrikes nasjonalbibliotek. I 1889 ble en gate i Wien-Margareten oppkalt etter ham. Verk. Kriehubers verk gir et bilde av miljøet i Wien på hans tid. De omfatter omtrent 3000 portrettlitografier, dessuten noen hundre akvareller. Det fantes knapt en betydelig personlighet fra denne tiden som ikke ble portrettert av Kriehuber. Eksempelvis Franz I av Østerrike, Fürst von Metternich, Josef Radetzky, Franz Grillparzer, Johann Nestroy, erkehertug Johann av Østerrike, Friedrich Halm, Friedrich Hebbel, Hammer-Purgstall, Franz Schubert, Anton Diabelli, Robert Schumann, Giacomo Meyerbeer, Carl Czerny, Franz Liszt, Sigismond Thalberg, Ole Bull, Niccolò Paganini, Elias Parish Alvars, Fritz Reuter, Therese Krones, Fanny Elßler, Karl Ludvig av Østerrike, Sophie av Østerrike, Maria Louise av Østerrike, Johann Kaspar von Seiller, Stephan Endlicher, Ignaz von Seyfried, Moritz Gottlieb Saphir, Carl von Ghega, Wilhelm von Tegetthoff, Ferdinand Maximilian av Østerrike. Sun Qiuting. Sun Qiuting (født 22. september 1985 i Shanghai) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Qiuting vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Gu Beibei, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Huang Xuechen, Wang Na og Zhang Xiaohuan. Wang Na. Wang Na (født 27. januar 1984 i Langzhong) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Wang vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Gu Beibei, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Huang Xuechen, Sun Qiuting og Zhang Xiaohuan. Zhang Xiaohuan. Zhang Xiaohuan (født 19. august 1980 i Beijing) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Zhang vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Sun Qiuting, Wang Na og Gu Beibei. Luo Xi. Luo Xi (født 15. desember 1987 i Wuhan) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Luo vant en olympisk bronsevmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Spania. De andre på laget var Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Zhang Xiaohuan, Sun Qiuting, Liu Ou, Wang Na og Gu Beibei Hovedbrannstasjonen (Oslo). Oslo hovedbrannstasjon er Norges største brannstasjon. Den ble tatt i bruk under siste verdenskrig i året 1941. Hovedbrannstasjonen tar seg av beredskapen fra Rådhuset, Aker brygge, slottet, St.Hanshaugen, Sofienbergparken, Lodalen, Åkebergveien og Gamlebyen ned mot sjøen. Den faste bemanningen på Hovedbrannstasjonen er 12-15 mann. I tillegg til disse befinner etatens regnskapsavdeling, personalavdeling, forebyggende avdeling og deler av Kommunikasjonsavdelingen seg på Oslo hovedbrannstasjonen. Mannskapene er fordelt på slangevogn, dykkerbil, høyderedskap og to redningsbiler. Denne stasjonen er utstyrt med to biler spesialutstyrt for å berge mennesker etter ulykker og viljestyrte handlinger. Tormod Morset. Tormod Morset (født 27. juni 1920 i Selbu, død 1997 samme sted) var en motstandsmann under andre verdenskrig. På den 6. juni 1944 ble han fløyet (fra Sverige) til Skottland, og han gjennomførte kurs/utvelgelsesprosess på Isle of Man, før han fikk beskjed på 27. juni 1944 at han var blitt tatt ut til tjeneste i Secret Intelligence Service Tormod ble født på Klegset gård i Selbu som sønn av Peder og Marit Morset. I ettertid var er han mest kjent for sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig i Selbu og trøndelagsområdet. Litteratur. Per Hanssons dokumentar-roman om Peder Morset og familiens liv og innsats under andre verdenskrig, "Og tok de enn vårt liv", ble utgitt i 1963. Scooby-Doo. Scooby-Doo er en media franchise(figur) basert rundt flere animerte TV-serien og relaterte verk produsert fra 1969 til i dag. Den sentrale figuren er en snakkende Grand Danois som heter Scooby Doo, og de fleste versjoner av eiendommen har Scooby som medlem / maskot av en detektiv klubb kjent som «Mystery, Inc.", som også inkluderer fire tenåringer eller unge voksne: Fred " Freddie "Jones, Daphne Blake, Velma Dinkley, og Norville" Shaggy "Rogers. The Mystery, Inc.-gjengen reiser rundt i landet og verden på en psykedelisk-malt van kjent som «Mystery Machine", De løse mysterier ved å utsette tilsynelatende utenomjordiske spøkelser og monstre som ikke-overnaturlige kriminelle. Den originale serien, Scooby-Doo, hvor er du!, Ble opprettet for Hanna-Barbera Productions av forfattere Joe Ruby og Ken Spears som en lørdag formiddag tegneserien i 1969. Hanna-Barbera og dens etterfølger Warner Bros Animation har produsert en rekke oppfølging og spin-off animerte serien og flere relaterte arbeider, inkludert fjernsyn spesialtilbud og telefilms, en linje ofdirect-til-video film, og to Warner Bros-produserte funksjonen filmer. Noen versjoner av Scooby-Doo har ulike variasjoner over seriens overnaturlige tema, og inneholder figurer som Scooby's fetter Scooby-Dum og nevø Scrappy-Doo i tillegg til eller i stedet for noen av de opprinnelige figurene. Scooby-Doo ble opprinnelig sendt på CBS 1969 til 1976 da den flyttet til ABC. ABC luftet vises før avbryte den i 1986, og presenterte en spin-off med tegnene som barn, A Pup Named Scooby-Doo, fra 1988 til 1991. Serien ble gjenopplivet og oppdatert som "Hva gjør du Scooby-Doo" for The WB Network's Kids 'WB programmering blokk og løp 2002 til 2006, da den begynte å kjøre på The CW-nettverket fram til 2008. Den nåværende Scooby-Doo serien, Scooby-Doo! Mystery Incorporated, premiere på Cartoon Network i juli 2010. repriser av serien sendes ofte på Cartoon Network og Boomerang i Norge og andre land. Warner Bros ' 2002 live-action Scooby-Doo filmen ble en billettkontoret suksess, og resulterte i en oppfølger to år senere. En helaftens live-action film versjon av Scooby-Doo ble utgitt av Warner Bros i juni 2002. regissert byRaja Gosnell, spilte filmen Freddie Prinze, Jr, som Fred, Sarah Michelle Gellar som Daphne, Matthew Lillard som Shaggy, andLinda Cardellini som Velma. Scooby-Doo ble opprettet på skjermen ved å datagenerert spesielle effects.Scooby-Doo ble ikke godt gjennomgått,men var et økonomisk vellykket utgivelse, med en nasjonal billettkontoret bruttovekt for over $ 130 millioner. En oppfølger, Scooby-Doo 2: Monsters Unleashed, fulgt mars 2004 med samme skuespillere og regissør. Scooby-Doo 2 tjent USD 84 (€ 55,98) millioner kroner på amerikanske billettkontoret. Pål H. Christiansen. Pål Herman Christiansen (født 9. september 1958 i Oslo) er en norsk roman- og barnebokforfatter. Biografi. Christiansen vokste opp på Frøen i Oslo, han gikk på Vinderen barneskole og Riis Ungdomsskole. Deretter gikk han på Oslo Handelsgymnasium fra 1973 til 1977. Fra 1978 studerte han jus på Universitetet i Oslo, men fullførte ikke de avsluttende eksamener. Christiansen tok Forfatterstudiet i Bø i Telemark i 1985. Han debuterte som forfatter i 1989 med romanen "Harry var ikke ved sine fulle fem", som har blitt fulgt opp av fire romaner, og syv barnebøker, noen av bøkene er oversatt til språk som tysk, engelsk og italiensk. Han er medlem av Den Norske Forfatterforening fra 1996. I 2001 ble han tildelt Tiden-prisen for sitt forfatterskap. Ved siden av sin forfattergjerning virker han som skribent og frilansmedarbeider i bransjeavisen Dagligvarehandelen, der han fra 1993-2004 skrev flere hundre petiter under vignetten "Hermans Hjørne, den siste nærkjøpmanns sukk". Han var redaktør for bilaget Butikk i Praxis fra 1999-2005. Christiansen er også innehaver av Forlaget Fabula. Kunståret 1891. Kunståret 1891 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1891. Michiyo Fujimaru. Michiyo Fujimaru (født 6. april 1979) er en japansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Fujimaru vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Kanako Kitao, Emiko Suzuki, Saho Harada, Miya Tachibana, Miho Takeda, Juri Tatsumi og Yoko Yoneda. Dissipativt system. Et dissipativt system er et termodynamisk åpent system som opererer utenfor, og ofte langt unna, termodynamisk likevekt i et miljø som det utveksler energi og materie med. En dissipativ struktur er et dissipativt system som har et dynamisk regime som i noen forstand er i en reproduserbar stabil tilstand. Denne reproduserbare stabile tilstanden kan oppnås gjennom systemets naturlige evolusjon, eller ved menneskelig påvirkning, eller gjennom en kombinasjon av disse to. En disippativ struktur er altså i sin natur ustabilt, men kan opprettholdes over tid ved at det tilføres en form for energi som systemet kan nyttiggjøre seg ved å forbruke. Breivikfjorden. Breivikfjorden er en fjord på vestsida av Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden er 8 km lang og opptil 4 km bred. Fjorden har innløp mellom Ramneset i vest og Reinneset i øst og strekker seg nordøstover til Høyvik i enden av fjorden. På østsida av fjorden ligger tettstedet Breivikbotn. Lengst vest på nordsida av fjorden ligger bygda Breivik. Det er ellers sparsomt med bebyggelse langs fjorden. Fylkesvei 102 går langs nordsida av fjorden. Anneli Andelén. Anneli Andelén (født 21. juni 1968) er en svensk tidligere fotballspiller. Hun er den etter Lena Videkull av spillere som har spilt på det tidligere topplaget Öxabäck IF som har hatt flest landskamper. Andelén ble født og vokste opp i Älvsered. Hun kom til Öxabäck IF i 1983 som 15-åring, og ble med på den andre oppturen til laget, som etter å ha vunnet det første svenske mesterskapet i 1973, det tredje i 1975 og det 6. i 1979, hadde kommet i en bølgedal. Med Andelén ble Öxabäck igjen et storlag, og hun var med på å vinne serien to ganger til (senest i 1988) og cupen 6 ganger på 7 år. Andelén ble Damallsvenskans toppscorer i 1992, 1993 og 1994. I 1992 vant hun Diamantbollen. I 1995 begynte Andelén en profesjonell karriere i japanske L.League. Andelén ble en suksess, og i sin tredje sesong for Suzuyo Shimizu ble hun seriens toppscorer og tatt ut på årets lag. Imidlertid fikk hun som alle andre profesjonelle spillere kontrakten opphevet i 1999. Etter Japan-eventyret la Andelén opp som fotballspiller. I landslagssammenheng har Andelén vært med på VM i Kina i 1991, der hun scoret tre mål. Andelén var også med i VM på hjemmebane fire år etter. Hun scoret ett mål i den turneringen. Hun var også med på å vinne sølv i EM i 1995, og scoret reduseringsmålet for Sverige mot Tyskland i finalen i det nest siste minutt av ordinær spilletid. Privat. Andelén er visedirektør i familiesagverket Maa Såg, som hun har jobbet i siden 2001. Den 6. juni 2008 inngikk Andelén partnerskap. Sørvær (Hasvik). Sørvær er et fiskevær i Hasvik kommune i Finnmark. Stedet hadde 201 innbyggere i 2005. Innbyggertallet har siden falt under 200, og regnes dermed ikke lenger som tettsted etter SSBs definisjon. Sørvær ligger lengst vest på Sørøya, helt ut mot Lopphavet, som er kjent for sine rike fiskeforekomster. Stedet ligger 20 kilometer fra kommunesenteret Breivikbotn. Sørvær er endepunkt for Fylkesvei 102. Bygda har barnehage og barneskole. Sørvær ble bygget opp på tre nakne holmer, og det har ikke vært forhold for å drive med jordbruk ved siden av fisket. Dette har gjort Sørvær helt avhengig av fiskeriene for å overleve. Tidligere var Sørvær sentrum for et stort skreifiske, hvor også svært mange fiskere fra Troms tok del. Dette har også medført at dialekten i Sørvær skiller seg fra resten av Sørøya, med en tydelig påvirkning fra dialekter i Nord-Troms. Under tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944 ble Sørvær brent helt ned av de tyske styrkene. I gjenoppbyggingen etter krigen var hjelp fra Hamar svært viktig. Thorvald Bindesbøll-medaljen. Thorvald Bindesbøll-medaljen (dansk: Thorvald Bindesbøll Medaljen) er en dansk hedersbevisning som deles ut av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster. Prisen er oppkalt etter arkitekten og kunsthåndverkeren Thorvald Bindesbøll. Medaljen tildeles en person som har gjort en stor innsats av høy kvalitet innenfor brukskunst og industriell grafikk. Medaljen ble innstiftet i 1979 og tildelt første gang i 1981. Medaljør Frode Bahnsen utførte stemplene til medaljen i 1982 etter maleren Poul Gernes' modell. Spania under Sommer-OL 2012. Spania deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Spania har deltatt i samtlige sommer-OL siden 1920 i Antwerpen unntatt sommer-OL 1936 i Berlin. Vilhelm IV av Oranien. Vilhelm IV Karl Henrik Friso (født 1. september 1711 i Leeuwarden, død 22. oktober 1751 i Haag) var den første arvestattholderen i Nederland. Vilhelm IV var sønn av Johan Vilhelm Friso, fyrste av Nassau-Dietz, og Marie Louise av Hessen-Kassel. I 1734 giftet han seg med Anna av England, datter av kong Georg II av Storbritannia. Senter for Midtøsten- og islamske studier (UiB). Senter for Midtøsten- og islamske studier (SMI) er et flerfaglig forsknings- og utdanningssenter under Universitetet i Bergen (UiB). Senteret ble etablert i 1988, og ble frem til 2002 ledet av Førsteamanuensis Knut S. Vikør. Professor Anders Bjørkelo har ledet senteret etter dette. Siden 2002 har senteret drevet et bachelorprogram i Midtøstenstudier, i tillegg til senterets master- og doktorgradsprogram. Merian. Merian ("Origanum majorana") er en ettårig, grønn krydderplante i leppeblomstfamilien, i nær slekt med oregano. "Majorana hortensis" er hagevarianten. Bladene er grålodne og blomstene hvite eller fiolette. Merian har en sterk, aromatisk lukt og passer til fisk, lammekjøtt, eggeretter, i posteier, pølsemat og fjærkre. Den brukes alene, eller sammen med andre krydder som timian, salvie og rosmarin. Benyttes frisk eller tørket. Kunståret 1931. Kunståret 1931 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1931. Verk. 24. september – Carl Milles statue "Poseidon" innvies på Götaplatsen i Göteborg. Wilhelm av Wied. Wilhelm av Wied ("Wilhelm Adolph Maximilian Carl, 5. Fürst zu Wied") (født 22. august 1845 i Neuwied, død samme sted 22. oktober 1907) var en tysk fyrste av Wied, og også soldat og politiker. Wilhelm var eldste sønnen til Hermann, 4. fyrste av Wied og Marie av Nassau-Weilburg. Etter sin fars død i 1864 arvet han tittelen fyrste av Wied. Familie. Han giftet seg med Marie av Nederland 18. juli 1871. De fikk seks barn. Thor Aamodt. Thor Michael Aamodt (født 29. mai 1946 i Norge) er en norsk skuespiller. Han spiller blant annet "Syvertsen" i Olsenbanden jr fra 2001-2010. Wilhelm av Albania. Wilhelm og hans kone ved ankomsten til Albania i 1914 Wilhelm av Albania ("Wilhelm Friedrich Heinrich", opprinnelig prins av Wied) (født 26. mars 1876, død 18. april 1945) regjerte kort som statsoverhode av Albania under navnet Vidit I fra 7. mars til 3. september 1914 da han drog i eksil. Hans regjeringstid ble offisielt avsluttet 31. januar 1925 da landet ble erklært som republikk. Utenfor landet og i diplomatiske korrespondanser ble han titulert "suveren fyrste", men i Albania ble han omtalt som "mbret", eller konge. Han var også titulert Skanderbeg II, som en hyllest til den nasjonale helten Skanderbeg. Han var sønn av den tyske fyrsten Wilhelm av Wied og Marie av Nederland. Stormaktene utpekte ham til fyrste da Albania ble selvstendig. Han ankom Albania i mars 1914, men forlot landet etter seks måneder, da den første verdenskrig hadde brutt ut. Han døde i Predeal, nær Sinaia i Romania. Han ble begravet i București. Hviterussland under Sommer-OL 2008. Hviterussland under Sommer-OL 2008. 181 sportsutøvere fra Hviterussland deltok i tjueåtte sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Hviterussland deltok i et sommer-OL. De kom på 16. plass med fire gull-, fire sølv- og sytten bronsemedaljer. Fekteren Alexander Romankov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Francis John Byrne. Francis John Byrne, født 1934 i Shanghai, er en irsk historiker, som først og fremst har arbeidet med Irland i tidlig middelalder. Byrne ble født i Kina hvor hans far arbeidet. Da andre verdenskrig brøt ut ble han evakuert til Australia sammen med sin mor, etter krigen flyttet familien til Irland. Byrne er utdannet fra Blackrock College og University College Dublin, hvor han studerte tidlig irsk historie under John Ryan, Eoin MacNeills etterfølger som professor. Han har også studert paleografi og middelalderlatin i Tyskland under Bernhard Bischoff, og undervist i keltisk i Sverige, hvor han blant andre arbeidet med Dag Strömbäck. I alder av 29 år ble Byrne i 1964 professor ved University College, en stilling han hadde til han pensjonerte seg i 2000. Byrne har nærmere hundre publikasjoner, hans mest kjente verk er «Irish Kings and High-Kings» fra 1973. Byrne var en av redaktørenes for Royal Irish Academys "New History of Ireland" (9 bind). I 1999 utkom et festskrift til hans ære, redigert av hans tidligere student Alfred P. Smyth. Nordisk selskap for Midtøstenstudier. Nordisk selskap for Midtøstenstudier (NSM) er en uavhengig forening for forskere i de nordiske landene som arbeider med Midtøsten og den muslimske verden, etablert i 1989. Selskapets sekretariat er lokalisert ved Senter for Midtøsten- og islamske studier (UiB). Selskapet utgjør den nordiske grenen av "European Association of Middle Eastern Studies" (EURAMES). Selskapet arrangerer store internasjonale forskningskonferanser hvert tredje år, som går på rundgang mellom Sverige, Danmark, Finland og Norge. Gammel javanesisk. Gammel javanesisk er den eldste fasen av javanesisk som tales av javanesere på øya Java i Indonesia. Språket ble talt i den østlige delen av det sentrale Java og i hele det østlige Java. Gammel javanesisk var et vestlig malayopolynesisk språk og var beslektet med gammel malayisk. Det eldste eksempelet på skrift på Java er på sanskrit, og finnes i Tarumanegara-inskripsjonen fra år 450. Det eldste kjente eksempelet på javanesisk, er Sukabumi-inskripsjonen, som er datert den 25. mars 804. Inskripsjonen er bevart i form av en kopi som er 120 år yngre, og finnes i distriktet Pare, i Kediri-regentskapet i det østlige Java. Inskripsjonen omhandler konstruksjonen av en dam til en irrigasjonskanal i nærheten av elven Śrī Hariñjing (idag Srinjing). Inskripsjonen er den siste av sitt slag som ble skrevet i pallavaskrift; alle senere eksempler på gammel javanesisk er skrevet med javanesisk skrift. Helena av Mecklenburg-Schwerin. Helena Louise Elisabet av Mecklenburg-Schwerin (født 24. januar 1814, død 17. mai 1858) var fransk kronprinsesse 1837–1842, gift med hertug Ferdinand Filip av Orléans. Hun var Frankrikes siste kronprinsesse, og spilte en viss politisk rolle i monarkistpartiet i 1848. Paul Wegener. Paul Wegener (født 11. desember 1874, død 13. september 1948) var en tysk skuespiller, skribent og filmregissør. Hans Marr. Hans Marr (født 7. oktober 1914 i Oberhof, Tyskland, død 21. mars 1942 ved Vysokaje, Sovjetunionen) var en tysk skihopper. Han ble nummer 10 og beste tysker i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. I VM i Lahtis i 1938 og Zakopane i 1939 ble han nummer 18 og 13. Han ble nummer 5 i Holmenkollen i 1939, og tok samme år bronsemedalje i det tyske mesterskapet. I mars 1941 deltok han i skiflyging i Planica, der landsmannen Rudi Gering satte to verdensrekorder. Av yrke var Hans Marr skomaker. Han døde som tysk underoffiser på Østfronten 21. mars 1942. Det årlige barnehopprennet Hans-Marr-Pokal i Wadebergbakkene i Oberhof er oppkalt etter ham. Georg Donatus av Hessen-Darmstadt. Georg Donatus, arvestorhertug av Hessen (Georg Donatus Wilhelm Nikolaus Eduard Heinrich Karl; 8. november 1906 – 16. november 1937) var eldste barn av Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt og Eleonore av Solms-Hohensolms-Lich. Ekteskap og etterkommere. Den 2. februar 1931 gifta Georg seg med slektningen Cecilie av Hellas og Danmark (hun hadde dronning Viktoria av Storbritannia som tippoldemor og han hadde henne som oldemor), ved Darmstadt. De fikk fire barn sammen 1. mai 1937 blei både Georg og Cecilie med i NSDAP Død. Georg Donatus far, storhertug Ernst Ludwig av Hessen, døde i oktober 1937. Et par uker etter gravferden skulle Ernst Ludwigs sønn, prins Ludwig gifte seg med Margaret Geddes. Den 16. november 1937 reiste Georg, Cecilie, deres to sønner, Georgs mor, storhertuginne Eleonore, barnas passer, en venn av familien, en pilot og to flyansatte fra Darmstadt for å nå Storbritannia, der prins Ludwigs bryllup skulle holdes. Flyet traff en fabrikkpipe ved Ostend i Belgia og styrta. Alle ombord døde. Også et for tidlig født barn blei funnet i flyvraket, noe som indikerte at Cecilie hadde begynt å føde mens det hele pågikk. Den eneste i familien som overlevde var Johanna; hun var ikke med i flyet. Johanna blei adoptert av prins Ludwig og prinsesse Margaret, men døde allerede i 1939 av hjernehinnebetennelse. De blei gravlagt ved Rosenhohe i Darmstadt. Luisium. Luisium er navnet på et slott og et parkanlegg øst for sentrum av byen Dessau-Rosslau i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Anlegget er en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz som fra 2000 er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Slottet. "Slottet" er et lite landsted påbegynt i 1774 i engelsk stil. Huset var en gave fra Leopold III av Anhalt-Dessau til hans hustru Luise von Brandenburg-Schwedt, derav navnet "Luisium". Arkitekten Friedrich Wilhelm von Erdmannsdorff oppførte huset i klassisistisk stil. I første etasje finnes en festsal med relieffer malerier og mørkegrønne stukkmarmorsøyler. Parkanlegget. Parken er innrammet av tre demninger som beskyttelse mot oversvømmelser fra Elven. Innenfor området finnes skulpturer og byggverk, heriblant den nygotiske hagepaviljongen (slangehuset). Stutteriet. Vest for slottet ligger stutteriet bygget i nygotisk stil, oppført mellom 1779 og 1781. Anlegget som omfatter 160 dekar er laget i tysk hagestil, en stil som er avledet av engelsk hagestil, men i tillegg har innslag av gårdsdyr. Historie. Fyrst Leopold III døde i Luisium 9. august 1817, ti dager etter en rideulykke. Etter den tyske gjenforeningen ble hagen renovert og er blant høydepunktene i Dessau-Wörlitz kulturlandskap. Celypha siderana. Spireaprydvikler ("Celypha siderana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter), tettbygd vikler. Forvingen er okergul med store svarte felter og runde, sølvfargede flekker. Bakvingen er brun. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av spirea. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, vest og sør, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den nord til det sørlige Nordland men mangler på Vestlandet sør for Møre og Romsdal. Filippinske språk. Filippinske språk er en underfamilie av austronesiske språk som omfatter språkene på Filippinene og det nordlige Sulawesi, bortsett fra Sama-Bajaw og noen få språk på Palawan. Underfamiliens eksistens ble foreslått av Robert Blust i 1991. Filippinene ligger nær sentrum for den austronesiske ekspansjonen fra Formosa. Det er likevel et lite språklig mangfold blant de omkring 150 filippinske språkene. Songs From Hellbilly Heaven. "Songs From Hellbilly Heaven" er et samlealbum med The Respatexans, utgitt i 2010. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Celypha rivulana. Serpentinprydvikler ("Celypha rivulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), kontrastrikt tegnet vikler. Forvingen er brun med hvite bånd som har lysbrun kjerne. Vingens rotfelt er hvitt, litt innenfor midten er det et ganske bredt tverrbånd, i den ytre delen en omvendt "Y"-formet tegning. Vingespissen er okeraktig brun med noen korte, hvite streker. Vingefrynsene er hvite med to svarte flekker. Bakvingen er brunhvit med brun pudring i den ytre delen. Levevis. Arten lever på mange ulike planter, mellom sammenspundne blader. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august, gjerne i solskinn. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland og også i Øst-Finnmark. Medaas i 4 akter. "Medaas i 4 akter" er et musikkalbum med Ivar Medaas, utgitt i 1968. På albumet har han med Kari Medaas og Dizzie Tunes. Lungeløse salamandere. Lungeløse salamandere er en familie av salamandere. Familien kjennetegnes av at alle arter mangler lunger og i steden ånder med huden og svelget, som har furer med blodkar som har betydning for å ta opp syre. Sibiriske salamandere. Sibiriske salamandere eller vinkelsalamandere er en familie av salamandere som holder til i Asia. Disse salamanderne beholder gjellene hele livet. Mange holder til i bekker. Hulepadder. Hulepadder er en familie av salamandere med seks arter. Til disse hører olmen, en hulepadde som hører til i de sydøstlige Europa, ved Adriaterhavet. Den er blind og holder til i mørke huleganger. Kari Svendsen (album). "Kari Svendsen" er et musikkalbum med Kari Svendsen, utgitt i 1978. Dette er hennes debutalbum. Celypha aurofasciana. Moseprydvikler ("Celypha aurofasciana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slektene "Olethreutes" og "Phiaris." Den er en truet art i Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 12-14 millimeter), gulbrun vikler. Forvingen er forholdsvis smal med et bredt, hvitt og gult tverrbånd i den indre delen, dessuten er det noen smale, sølvfargede streker. Bakvingen er forholdsvis smal og gråbrun. Levevis. Larven lever i et silkegalleri mellom mose, som de spiser. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli, mest om ettermiddagen og kvelden. Utbredelse. Den finnes i Vest- og Mellom-Europa, i det nordlige Asia. Arten er utbredt langs kysten vestover til Vest-Agder. Den blir vudert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. I lusekoft og sixpence. "I lusekoft og sixpence" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1981. Hver sin vise. "Hver sin vise" er et musikkalbum med diverse viseartister som Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Alf Cranner, Elisabeth Granneman, Birgitte Grimstad og Erik Bye, utgitt i 1969. Wenche (svensk album). "Wenche" er et svensk musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1969. Overberget fort. Overberget fort er et av tre fort ved Fredriksten festning i Halden. Det ble bygget som et ytterpunkt av selve festningen, med utsikt mot Iddesletta og Sverige. Det stod ferdig i 1668. Overberget har i motsetning til Gyldenløve, fortet på motsatt side, aldri vært beleiret. Dette fortet er festningens høyeste punkt, 109 meter over havet. Sudharma. Sudharma er den eneste dagsavisen på sanskrit i India. Avisen utkom første gang den 14. juli 1970 og distribueres hovedsakelig via postverket. Avisen utgis i byen Mysore i den indiske delstaten Karnataka. India Phiaris heinrichana. Polarprydvikler ("Phiaris heinrichana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 18-20 millimeter), forholdsvis slank vikler. Forvingen er gråbrun med to brede, snøhvite tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten lever i nordlig barskog (taiga). Larven er ukjent. Utbredelse. I Europa finnes den i det nordligste Fennoskandia og i nordvest-Russland. Den er også utbredt i de nordligste delene av Asia og Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra Troms og Finnmark. Karen-Maria Bille. Karen-Maria Bille (født 1956) er en dansk dramaturg. Hun var kandidatstipendiat ved Institut for Dramaturgi i perioden 1987-1991 og dramaturg på Betty Nansen Teatret 1991-1996. Fra 1996 var hun dramaturg ved Malmö Dramatiske Teater. Siden 2001 har hun vært sjefsdramaturg ved Det Kongelige Teater. Hun har også vært redaktør av teatermagasinet "Teater 1". Bille deltok i utvalget som utarbeidet Danmarks kulturkanon, publisert i 2006. Han Oluf igjen. "Han Oluf igjen" er et album med Oluf, utgitt i 1980. Silas og den sorte hoppe. "Silas og den sorte hoppe" er en barnebok skrevet av den danske forfatteren Cecil Bødker. Boken er den første av i alt 14 bøker i serien om Silas og kom ut i 1967. I 1968 mottok Bødker Kulturministeriets forfatterpris for boken og i 2006 ble den innlemmet i Danmarks kulturkanons «barnekanon». Palle alene i verden (film). "Palle alene i verden" er en kortfilm fra 1949 av den danske filminstruktøren Astrid Henning-Jensen og hennes ektefelle Bjarne Henning-Jensen. Filmen bygger på boken av samme navn skrevet av Jens Sigsgaard. Filmen handler om Palle som våkner opp og ser at han er helt alene i verden. Han går ute, inn i en bank og i en godtebutikk og han kjører trikk. Rollen som Pelle ble spilt av Lars Henning-Jensen og moren av Lily Broberg. Filmen vant en særlig juryens pris på Cannes filmfestival. I 2006 ble filmen tatt opp i den danske kulturkanonens «barnekanon». Ski Storband. Ski Storband er et amatørstorband med røtter i Ski kommune sør for Oslo. Det ble dannet i 1976 av medlemmer av Ski Ungdomskorps og har vært i kontinuerlig drift siden. Ski Storband har tradisjonell storbandbesetning med 4 trompeter, 4 tromboner, 5 saxofoner og en rytmeseksjon bestående av keyboards, gitar, bass og trommer. Bandets repertoar ligger hovedsakelig i mainstreamtradisjonen. Gjennom sin snart 35 år lange historie har Ski Storband samarbeidet med en lang rekke norske og internasjonalt kjente musikere og vokalister. Bandet har turnert i England, Tyskland, Sverige, Danmark og Finland. Det spilte inn sin første plate (LP) i 1987 med Grete Kruse som sangsolist, hovedsakelig med arrangementer av Kjell Norman-Pedersen. Plate nummer to (CD) ble utgitt i 2009, denne gang med gjestesolistene Majken Christiansen (vokal) og Frode Kjekstad (gitar). CD-en fikk fine anmeldelser, bl.a. i det svenske jazztidsskriftet "Orkesterjournalen". Bandet ble frem til 1986 ledet av pianisten og arrangøren Kjell Norman-Pedersen. I 1986 overtok trombonisten Geir Gaarder det musikalske ansvaret. Han ble i 1995 avløst av trompeteren Arne Hiorth, som beholdt dirigentpinnen til 2003. Siden har det vært ledet av saxofonisten Biørn Barlo. Både Gaarder og Barlo har tidligere vært medlemmer av bandet. Wusongfortet. Wusongfortet eller Wusongfortene (forenklet kinesisk: 吴淞炮台, tradisjonell kinesisk: 吳淞炮臺) i Wusong i det moderne bydistriktet Baoshan i Shanghai ligger ved utløpet av elven Huangpu Jiang. I 1842 ble fortet benyttet i kamp mot britiske styrker under opiumskrigen. General Chen Huacheng (陈化成) ble drept her av de britiske invasjonsstyrkene. Wusongfortet var et av de fire store kystforsvarsbatteriene under Qing-dynastiet. Chelsea FC (Reserve og Akademi). Chelsea FC Reserves er reservelaget til Chelsea. De spiller i Premier Reserve League (sør-divisjon) og regjerende mestere. Laget består i hovedsak av U21-spillere, men av og til spiller noen seniorspillere. Reservelaget trenes av Dermot Drummy. Chelsea FC Academy er den unge laget til Chelsea. De er spiller i Premier Academy League. De har vunnet FA Youth Cup i 1960, 1961, 2010, 2012, og endte på andreplass i 1958 og 2008. Akademiets lag trenes av Adrian Viveash. Akademietlaget var en gang regnet som en av de beste. Nylig, har liten eller ingen fast førstelag spillere kommer ut av akademiet teamet nylig siden John Terry. Dette kan endre seg snart flere Premier League forvaltere har tippet Josh McEachran som en sannsynlig framtidig stjerne. Frank Arnesen er den gjeldende sportsdirektør, etter å ha blitt forfremmet fra Head of Youth Development og speiderbevegelsen, og er i stor grad ansvarlig for å rekruttere unge spillere å spille i Chelsea reserve-og akademi lag. Fra 2007-2010 spilte laget sine hjemmekamper på Brentfords Griffin Park. For tiden spiller de sine hjemmekamper på klubbens treningsfeltet på Cobham og midlertidig bruker klubbene hjemmebane Stamford Bridge for de store kampene. Chelsea spiller også sine hjemmekamper på klubbens treningsfeltet. Kjente spillere. NB: spiller med fet skrift spiller forsatt for klubben Dessau-Rosslau. Dessau-Rosslau er en kretsfri by i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Den er den tredje største byen i delstaten og ligger omkring 60 km nord for Leipzig ved elven Muldes utløp i Elbe. Historisk var Dessau hovedstaden og residens i fyrste- og senere hertugdømmet Anhalt-Dessau og Anhalt. Byen ble på 1920-tallet kjent gjennom kunst- og designskolen Bauhaus, grunnlagt av Walter Gropius. Desslau-Rosslau er resultat av en sammenslåing pr. 1. juli 2007 av den kreisfrie byen Dessau og byen Roßlau. Gunnar Nyborg-Jensen. Gunnar Nyborg-Jensen (født 1912, død 1970) var en dansk sanglærer og forfatter, mest kjent for sin sangbok "De små synger". Den ble i 2006 listet i Danmarks kulturkanon. Han har blant annet skrevet sangen «Se min kjole», som også finnes på norsk. Ukraina under Sommer-OL 2008. Ukraina under Sommer-OL 2008. 239 sportsutøvere, 124 menn og 115 kvinner fra Ukraina deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tredje gangen som Ukraina deltok i et sommer-OL. De kom på 12. plass med ni gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Svømmeren Denys Sylantjev var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Skips- og båtgraver. Skips- og båtgraver er en gravskikk som er særpreget for nordisk yngre jernalder, ved at den døde er plassert i båt eller skip. Gravene kan være skjelettgraver eller branngraver. Disse gravene finnes først og fremst i de skandinaviske land, men finnes også i hele det området som ble omfattet av nordisk migrasjon i løpet av vikingtiden, som i Storbritannia, Frankrike og Russland. Helt siden bronsealderen kan man følge skipet som en viktig religiøs metafor, og det er sannsynligvis dette som gjenspeiles i denne gravskikken. Det vanligste er å se skipet som noe som reiser, og som tar mennesker med seg. En tolkning kan da være at skipet skal ta den døde trygt fram til dødsriket. Andre ser for seg at båten har en mer direkte betydning, ved at den kan knyttes opp til den gjeldende militære ordning, ved at de mindre båtene skal være det befolkningssegmentet som var mannskaper på skipene til de som var høyere plassert i aristokratiet. Ukraina under Sommer-OL 2012. Ukraina deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ukraina har fra før deltatt i fem sommer-OL, første gangen var OL 1996 i Atlanta. Katrine Hauch-Fausbøll. Katrine Hauch-Fausbøll (født 27. juli 1945) er en dansk instruktør og forfatter, mest kjent for dukkefigurene "Kaj og Andrea" som hun først presenterte i Danmarks Radio i 1971. De ble i 2006 listet i Danmarks kulturkanon. De små synger. "De små synger" er en dansk sangbok med barnesanger samlet av Gunnar Nyborg-Jensen. Boken kom ut i 1948. I 2006 ble den listet i Danmarks kulturkanons «barnekanon». Judas stamme. Judas stamme (hebraisk: יְהוּדָה, "Yehuda"; «prisning») er i henhold til "Den hebraiske Bibelen" ("Det gamle testamente") var en av de tolv stammene i oldtidens Israel. Etter utvandringen fra Egypt og erobringen av Kanaan av de israelittiske stammene en gang etter 1200 f.Kr. fordelte Josva landet blant de tolv stammene. Fra erobringen av Kanaan og til opprettelsen av det første kongedømmet Israel en gang rundt 1050 f.Kr. var Judas stamme en del av en løs sammenslutning av stammene i Israels land. Det eksisterte ingen sentral autoritet, hverken politisk eller religiøst, og i vanskelige tider valgte folket en midlertidig leder kjent som dommere (høvdinger), se "Dommernes bok". Da trusselen fra filisterne økte besluttet de israelittiske stammene å opprette et sterkt monarki for å møte utfordringene. Den første kongen var Saul som kom fra Benjamins stamme, som på den tiden var den minste av alle stammene. Etter Sauls død forble alle stammene bortsett fra Judas stamme lojale til Sauls hus mens Judas stamme valgte David som sin konge. For en tid var kongedømmet delt i et nordlig rike og sørlig rike, det nordlige styrt av Sauls sønn og etterfølger Isjbosjet mens David styrte kongeriket Judea. Etter Isjbosjets død ble rikene forent under David. Davids sønnesønn Rehabeam førte til en gang rundt 930 f.Kr. at de nordlige stammene under Jeroboam fra Efraims stamme skilte seg fra Davids hus ved å gjenopprette kongedømmet Israel. Stammene til Juda og Benjamin forble lojale til Davids hus. Disse stammene gjenopprettet kongedømmet Judea som eksisterte fram til Judea ble erobret av babylonerne en gang rundt 586 f.Kr. og hele befolkningen ble deportert. Da jødene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon ble stammetilknytningen forlatt, antagelig på grunn av det var umulig å gjenopprette de tidligere landområdene som stammene tidligere hadde hatt. De særskilte religiøse rollene for Levis stamme og Kohen (etterkommerne av de første prestene) ble bevart, og hele befolkningen som sådan ble kalt for israelitter. Disse skillene eksisterer den dag i dag. Judas landområder og byer. Betlehem og Hebron var de fremste byene innenfor stammens område. På høyden av sin makt var Judas stamme den ledende stammen i kongedømmet Judea, og okkuperte det meste av området i kongedømmet, unntatt en liten region i nordøst som var besatt av Benjamins stamme, og en enklave i sørvest som var okkupert av Simeons stamme. Etter styret til Salomo ble kongedømmet Israel delt i to, Josefs hus i nord utgjorde ti av stammene: Gad, Sebulon, Asjer, Simeon, Naftali, Josef, Dan, Ruben, Levi, mens kongedømmet Judea i sør utgjorde to av stammene, Judas stamme og Benjamins stamme. Senere forlot Levis stamme Josefs hus og kom også tilbake til Judea. Ordet jøde er avledet fra ordet Judea som opprinnelig refererte til en etterkommer fra kongedømmet Judea, men kunne også henvise til en etterkommer av Benjamin og Levi. Kongedømmet Judea ble erobret av babylonerne en gang rundt 586 f.Kr. og befolkningen ble deportert. Da jødene kom tilbake fra den babylonske landflyktigheten var deres stat under romersk tid kjent som Judea, den greske formen av ordet Judea i referanse til oldtidens sørlige kongedømme Judea. I dag betrakter de fleste jøder deres etnisitet som et medlem av den moderne staten Israel, imidlertid bibelsk etter styret til Salomo var ordet Israel en referanse til Josefs hus framfor Judea. Flere profetiske hendelser i Bibelen lister også Israel og Judea adskilt, som to instanser som Jeremias bok 3:11-12 og Sakarjas bok 11:14 I dag har stammetilknytningen blitt forlatt, antagelig på grunn av umuligheten å etablere de tidligere stammeområdene. Imidlertid har de særskilte religiøse rollene til Levi og Kohanim blitt bevart, og hele befolkningen kaller seg israelere. Dette gjelder fortsatt i dag. Opprinnelse. Løven er symbolet på Judas stamme. Løven er hyppig representert i jødisk kunst, slik som denne skulpturen utenfor en synagoge. I henhold til "Tora" besto stammen av etterkommere av Juda, den fjerde sønnen til Jakob og Lea. En del bibelforskere ser på dette som en etiologisk myte skapt i ettertid for å forklare stammens navn og knyttet seg således til andre stammer i den israelittiske sammenslutningen. Med Lea som matriarkat (stammor) anser bibelforskerne at stammen ble antatt av teksten forfattere for å ha vært en del av den opprinnelige israelittiske sammenslutningen. Som andre stammer i kongedømmet Judea var Judas stamme i sin helhet ikke tilstede i oldtidens Debora-kvadet. Framfor å være fraværende er de beskrevet som uvillige å gi støtte i slaget mellom israelittene og deres fiende. Tradisjonelt har dette blitt forklart til grunner at det sørlig kongedømmet lå «for langt unna» til å rekke fram til slaget, men forskeren Israel Finkelstein et al. hevder den alternative forklaringen at det sørlige kongedømmet var ganske enkelt et ubetydelig bakevje av jordbruksfolk på den tiden da diktet ble skrevet, en gang på 1100-tallet f.Kr. Karakter. Judas stamme var den ledende stammen i kongedømmet Judea. David og den kongelige slekt tilhørte denne stammen, og ætten fortsatte etter at kongedømmet falt i "Exilarch" (hebraisk ראש גלות Rosh Galut; «eksilets hode»), det vil si lederne i landflyktigheten. Den tradisjonelle jødisk tro var at (den jødiske) Messias ville komme fra Davids hus, basert på Herrens løfte til David om evig trone for hans ætt. I "Evangeliet etter Matteus" 1:1-6 og "Lukas" 3:31-34 i "Det nye testamente" er Jesus Kristus beskrevet som et medlem av Judas stamme i sin slekt. Flere betydningsfulle jødiske ledere har tilhørt Judas stamme. Eksempelvis de boklige profetene Jesaja, Amos, Habakkuk, Joel, Mika, Obadja, Sakarja, og Sefanja. Senere under den babylonske landflyktigheten var "Exilarch" (offisielt anerkjente samfunnsledere) hevdet å nedstamme fra Davids hus, og da landflyktigheten ble avsluttet var Serubabel, lederen av de første jødene som kom tilbake til provinsen Yehud, også av Davids ætt, det samme var Shealtiel (eller Salathiel), en noe mystisk figur, og Nehemja, en av de tidligste og mest prominente guvernørene av Yehud. I romersk tid var de som hadde denne posisjonen Nasi (prins) etter Semaiaj, hevdet slekt til David via Hillel den eldre som det ble sagt slektet via sin mor fra Davids ætt. Skjebne. Som en del av kongedømmet Judea overlevde Judas stamme ødeleggelsen av Israel av assyrerne og ble isteden underlagt fangenskapet i Babylon. Da fangenskapet ble avsluttet var også skillene mellom stammene visket ut til fordel for en felles identitet som jøder. Ettersom Simeon og Benjamin hadde vært små partnere i kongedømmet var det Juda som ga navnet til deres identitet, som jøder. Etiopias tradisjoner, nedtegnet og utarbeidet i en avhandling fra 1200-tallet, "Kebre Negest", hevder avstamming fra et følge av israelitter som reiste sammen med dronningen av Saba fra hennes besøk hos kong Salomo i Jerusalem, og hvor hun ble gravid med Menelik I av Etiopia, grunnleggeren av det salomoiske dynasti i Etiopia. Både kristne og jødiske tradisjoner hevder at disse jødene var hovedsakelig fra Dans stamme og Judas stamme, derav mottoet på ge'ez «Mo'a 'Anbessa Ze'imnegede Yihuda» («Løven av Judas stamme har erobret»), inkludert i titlene til keiseren av Etiopia, «kongers konge», gjennom hele det salomoiske dynasti. Frasen «Løven av Judas stamme har erobret» finnes også i "Johannes' åpenbaring" i "Det nye testamente". Andre grupper, som de svarte hebraisk israelitter, hevder også avstamming til Judas stamme. Steen Koerner. Steen Engberg Koerner (født 1968) er en dansk koreograf og iscenesetter, også kjent fra TV. Steen startede med å danse elektrisk boogaloo i 1982 og er også kjent som en tidlig hip hop-danser. Hans oppsetning av "Nøtteknekkeren" på danske Aveny-T i Frederiksberg i 2003 er listet i Danmarks kulturkanons «barnekanon». Han har siden arbeidet en god del i Norge, blant annet med å sette opp "Nøtteknekkeren" på Oslo Nye i 2007. Steen begynte med å scenesette teaterforestillinger i 1996, og har ialt gjort et tyvetalls oppsetninger, blant annet "Cykelmyggen Egon på Gasværket" (2011) ved Holbæk og andre byer. Han har hatt også hatt samarbeidsprosjekter med kunstneren Olafur Eliasson, blant annet «Moving Museum» i 2009. Steen er opptatt i den danske kulturkanon for barnekultur, fikk i 2004 Statens Kunstfonds treårige arbeidslegat, Teaterprisen, P3-prisen og Hip Hop-livstidspris. I 2010 opprettet han «Big City Brains». Han har deltatt i rekke filmprosjekter, blant annet "Hårde drenge danser ikke" (2001), en dokumentar med ham selv i hovedrollen, regissert av Eske Holm, og som ser tilbake på nesten 30 år med ballett. Halfdans ABC. "Halfdans ABC" er en rim-og billedbok for barn skrevet av den danske forfatteren Halfdan Rasmussen med illustrasjoner av Ib Spang Olsen. Boken kom ut første gang i 1967. I 2006 ble den listet i Danmarks kulturkanons «barnekanon». Laura Berg. Laura Kay Berg (født 6. januar 1975), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Berg har deltatt i alle olympiske softballturneringer som har blitt arrangert. Hun har blitt olympisk mester i softball tre ganger i perioden 1996 – 2004. Den siste gangen som softball var med som olympisk sport, under 2008 i Beijing, tapte USA finalen mot Japan og Bergs fjerde olympiske medalje ble sølv. Christoph Sonnleithner. Christoph Sonnleithner (* 28. mai 1734 i Szeged, Ungarn; † 25. desember 1786 i Wien) var en østerriksk jurist og komponist. Familie. Han var Ignaz von Sonnleithner og Joseph Sonnleithners far. Datteren Anna var Franz Grillparzers mor. Liv. Sonnleithner studerte jus ved Universität Wien og avsluttet med å ta doktorgrad. Senere ble han advokat i tjeneste hos fyrstefamilien Esterhazy; arbeidsgiveren var fyrst Paul II. Anton Esterházy de Galantha. Tilslutt ble han dekan ved det juridiske fakultetet ved universitetet i Wien. Som komponist kom Sonnleithner i kontakt med Joseph Haydn. Han komponerte 36 strykekvartetter som han tilegnet keiser Josef II, flere symfonier og forskjellig kirkemusikk. Haakon Faanes. Haakon Faanes (født 21. april 1884 på Frosta, død 7. mai 1966) var en norsk elektroingeniør. Han hadde eksamen fra Krigsskolen fra 1909, fra ingeniørlinjen ved Den Militære Høiskole fra 1911 og fra elektrolinjen ved Norges Tekniske Høiskole (NTH) fra 1914. Faanes var assistent i elektroteknikk ved NTH 1914–1916, dosent ved Sjøkrigsskolen 1917–1918, drifts- og overingeniør ved Trondheim Elektrisitetsverk 1918–1929 og professor i vekselstrømteknikk ved NTH 1929–1959. Han hadde permisjon fra professoratet for å tjene som direktør ved Trondheim Elektrisitetsverk 1937–1941. Fra 1932 var han innvalgt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1959. Han var sønn av lensmann Hans Faanes. Berle skole. Berle skole er en tidligere pikeskole, senere gymnas, og en bygning i Professor Dahls gate 30 på Frogner i Oslo. Bygningen er i eklektisk stil preget av nyrenessanse og nygotikk. "Berles pigeskole" ble grunnlagt av Jacob Keyser Berle, sønn av skolebestyrer Cort Reimers Berle fra Halden. Skolebygningen, med hovedfasade mot Industrigaten, ble oppført i 1897, og er tegnet av Halfdan Berle, bror av Jacob. Jacob Berle bosatte seg i løkkehuset Hamna i Professor Dahls gate 26 ved siden av skolebygningen. Bygningen var avlastningslokale for Nissens pikeskole under andre verdenskrig, etter at Nissens egne bygninger hadde blitt rekvirert av det tyske militæret. I etterkrigstiden tjente bygningen som gymnas. Siden 1994 har Berle skole vært sete for Rudolf Steinerhøyskolen, Den norske eurytmihøyskole, Steinerskoleforbundet og Steinerskolenes Foreldreforbund. Integrated Guided Missile Development Program. a>-missil under paraden for Republikkens dag i 2004. Integrated Guided Missile Development Program (IGMDP) var et indisk prosjekt fra tidlig på 1980-tallet frem til 2007, som under ledelse av det indiske forsvarsdepartementet utviklet en betydelig mengde missiler. Av disse kan nevnes mellomdistanseraketten Agni (bakke) og kortdistansemissiler som Prithvi (bakke), Akash (bakke-til luft), Nag (panservern) og Trishul (bakke-til-luft). Programmet ble styrt av Defense Research and Development Organization (DRDO) i samarbeid med andre indiske laboratorier og forskningssentre. En av de mest prominente sjefsingeniørene for prosjektet, Dr. Abdul Kalam, var Indias president fra 2002 til 2007. Vital Kamerhe. Vital Kamerhe (født 4. mars 1959 i Bukavu) er en økonom og politiker i Den demokratiske republikken Kongo. Han har vært president i nasjonalforsamlingen. Han er sønn av Konstantin Kamerhe (død april 2000 i Kinshasa) og Alphonsine Mwankingi, begge opprinnelig fra Walungu i provinsen Sør-Kivu. Han er gift med Mamick Boji og far til 8 barn. Han var også generalsekretær i People's Party for gjenoppbygging og demokrati (PPRD) fra juni 2004 til 14. september 2007. 18. april 2009 ble Evariste Boshab president i nasjonalforsamlingen, da Vital Kamerhe ble byttet ut. Siden 15. desember 2010, trakk han PPRD, et politisk parti av president Joseph Kabila. Han er kandidat ved presidentvalget i 2011; han er for tiden hovedmotstander av Joseph Kabila. Danielle Tyler. Danielle «Dani» M. Tyler (født 23. oktober 1974), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Tyler ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Kaj og Andrea. Kaj og Andrea er to dukkefigurer, skapt av danske Katrine Hauch-Fausbøll for Danmarks Radio i 1971. I 2006 ble de to figurene listet i Danmarks kulturkanon. Go' sønda' morn'. "Go' sønda' morn er en barneplate av Anne Linnet fra 1980. Sporliste. I 2006 ble platen listet i Danmarks kulturkanons «barnekanon». Gausdal Maraton. Gausdal Maraton er et løp i hundekjøring med start og mål på Skeikampen. Arrangør Gausdal Trekkhundklubb. Løpet har variert i lengde og løype, men i dag arrangeres det omtrent som de første årene i 1983, 1985 og 1987 med en løype på 240 km. Vinnere: Ralph Johannessen 2012, Petter Jahnsen 2011, Sigrid Ekran 2010. Rick Ross. William Leonard Roberts II (født 28. januar, 1976), bedre kjent under navnet Rick Ross, er en amerikansk rapper. Han tok artist navnet sitt fra "Freeway" Ricky Ross. Ross grunnla plateselskapet Maybach Music Group hvor han utga sine studioalbumer Deeper Than Rap og Teflon Don Candida Casa. Candida Casa var navnet på en kirke som ble etablert av den hellige Ninian i Whithorn i Galloway i sørlige Skottland på midten av 400-tallet. Navnet er avledet fra latinske "casa" («hus») og "candidus"/"candida" («skinnende» eller «glitrende hvitt»), refererer muligens til den steintypen som ble benyttet for å bygge kirken, eller den hvitfarge som ble benyttet for å male den. Kirken vokste raskt til å bli et betydelig sted i tidlig middelalder, ble en katedral og et kloster, og forble et senter for pilegrimsreiser til tross for den ustabile politiske regionen. Whithorn og området rundt gikk fra britonsk til northumbriansk til norrøn kontroll før den til sist ble gitt tilbake til lokal kontroll en gang ved 1100, og på det tidspunkt var området en del av kongedømmet Skottland. Bispedømmet Whithorn ble gjenopprettet på nytt i 1128 og en ny katedral og tilstøtende nonnekloster ble bygget på stedet. Området forfalt i løpet av den skotske reformasjonen og tiden etter. Først i 1822 ble konstruksjonen av den nåværende sognekirken restaurert på stedet som et fokus for religionsdyrkelse, slik som den hadde vært mer enn tusen år før den ble grunnlagt. Norsk flora. Norsk flora har siden førsteutgava i 1944 vært den norske standardfloraen. Boka ble skrevet av Johannes Lid og illustrert med strektegninger av Dagny Tande Lid. Etter dette har det kommet nye utgaver med omtrent ti års mellomrom, etter Lids død i redaksjon av andre botanikere. Lids flora var i mange år den viktigste floraen i hele Norden og noen av utgavene dekket også Sverige og Finland. "Lids flora" er skrevet på nynorsk og utgitt av Det Norske Samlaget. Første utgave, 1944. Første utgave ble utgitt i 1944 med tittelen "Norsk flora". Boka har et enkelt, ufarga pappomslag med grønn tekst og tegning av fjellvalmue ("P. radicatum") på fronten. Boka er på 637 sider. På fronten er kun Johannes Lid oppført, men på tittelsida inne i boka står det "Med teikningar av Dagny Tande Lid". Forordet åpner med det følgende: "Denne handbok i norsk flora har til føremål å gje rettleiing både til nybyrjarar og til vidarekomne." I følge forordet er det avbilda 1732 ulike arter og 32 hybrider. I tillegg er det detaljtegninger av frukter og andre plantedeler. Rekkefølgen på plantene er karsporeplanter, nakenfrøete og dekkfrøete med enfrøbladete før tofrøbladete. I denne utgava gis liste over i alt 216 småarter av løvetann ("Taraxacum") med utbredelse og 227 småarter av sveve ("Hieracium") også med utbredelser. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa inneholder boka følgende elementer: Oversikt over kommuner og byer i Norge, kart over fylkene, forklaringer av en del botaniske begreper, betydning av autor-forkortelser, betydning av latinske slektsnavn og artsnavn, register over norske navn og register over systematiske slektsnavn. I forordet takker Johannes Lid særlig Rolf Nordhagen, Jens Holmboe, Ove Arbo Høeg og Ivar Jørstad. I tillegg takkes Gustaf Haglund for hjelp med "Taraxacum", S. O. F. Omang for hjelp med "Hieracium", F. Jebe for hjelp med "Rosa" og Gunnar Samuelsson med "Alchemilla". Andre utgave, 1952. Andre utgave fra 1952 har også tittelen "Norsk flora". Boka er i lyseblått lerretsbind med hvit skrift og illustrasjon av skogfiol på forsida (en annen illustrasjon enn den som brukes inne i boka). Totalt er det 771 sider. På tittelsida står "Johannes Lid" over tittelen og under står det "Med teikningar av Dagny Tande Lid." Totalt er 1860 taksa avbilda (ifølge forordet). I tillegg kommer ca 500 detaljtegninger av frukter og andre plantedeler. Rekkefølgen på plantene er som i første utgave. Denne utgava har lister over småarter av løvetann ("Taraxacum") og sveve ("Hieracium"), i alt listes 234 småarter av løvetann og ca 240 småarter av sveve. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa har boka de samme elementene som første utgave, men i tillegg er det en oversikt over botaniske begreper ("botaniske nemningar"). Bestemmelsesnøklene benytter innrykk for å tydeliggjøre alternativene. Omtale av innførte taksa er satt med mindre skriftstørrelse enn brødteksten. En rekke botanikere takkes i forordet: Peter Benum, Anders Danielsen, Knut Fægri, Olav Gjærevoll, Arbo Høeg, Jørstad, Nordhagen, Per Størmer og Finn Wischmann. For hjelp med løvetann og sveve takkes igjen henholdsvis Haglund og Omang. Tredje utgave, 1963. Tredje utgave av floraen omfatter også forekomst og utbredelse av planter i Sverige og har fått navnet "Norsk og svensk flora". Boka er i igjen i lyseblått lerretsbind med hvit skrift, men frontillustrasjonen av gauksyre ("Oxalis acetocella") er trykt i ett grønt felt. Forfatternavn og tittel på bokas rygg er trykt på en grønn sirkel. Totalt er boka på 800 sider med angivelse av forfatternavn på front og tillegg for illustratør på tittelsida. Det totale antallet arter som er omtalt er 2115, i følge forordet. I tillegg oppgis det at 411 hybrider er omtalt. Antallet illustrasjoner er oppgitt til ca 2000 med et tillegg på 500 detaljtegninger. Selv om denne utgava også omfatter Sverige og dermed nødvendigvis er mer omfattende er ikke boka særlig større i omfang. Dette skyldes, i følge forordet, at "det nå er nytta ein meir økonomisk prentesats". (Trolig en skrifttype i Times Roman-gruppa.) Behandlinga av de problematiske slektene løvetann og sveve er her helt annerledes: Av løvetannslekta omtales bare 7 småarter og av sveve 6 småarter. Disse er utvalgt fordi de er karakteristiske og plantegeografisk interessante. Utover dette henvises det til spesiallitteratur. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa har boka de samme elementene som første utgave, men i tillegg er det et par tillegg som er nødvendig for en norsk-svensk utgave: kart over Sverige med inndeling i floraprovinser og register over svenske navn. I tillegg her oversikten over botaniske begreper fått overkriften "Norske ord og nemningar". Bestemmelsesnøklene benytter innrykk for å tydeliggjøre alternativene. Omtale av innførte taksa er satt med mindre skriftstørrelse enn brødteksten. En rekke botanikere takkes i forordet: Arbo Høeg, Nordhagen, Størmer, Wischmann, Fægri, Tore Ouren, Per Wendelbo, Gjærevoll og Olaf I. Rønning. Spesielt takkes Nils Hylander for hjelp med informasjon om svenske forhold. Fjerde utgave, 1974. Fjerde utgave fra 1974 har også tittelen "Norsk og svensk flora" og er andre utgave med denne tittelen. ISBN 82-521-0297-2. Et andre opplag kom i 1979. Redaktør var Olav Gjærevoll. Boka er i mellomblå innbinding med hvit skrift og illustrasjon av et blad av platanlønn på forsida. Totalt er det 808 sider. På tittelsida står "Johannes Lid" over tittelen og under står det "Med teikningar av Dagny Tande Lid" og "Andre utgåva". Forordet til denne utgava er underskrevet av Olav Gjærevoll som er hovedansvarlig for utgivelsen. Imidlertid går det fram av Gjærevolls forord at mesteparten av utgava var ferdig fra Johannes Lids hånd da han døde høsten 1971. Andre medarbeidere som nevnes i forordet er Gunvor Knaben, Torstein Engelskjön, Danielsen, Jon Kaasa og Ola Skifte. Spesiell takk gir Gjærevoll til Kjell Ivar Flatberg. Totalt er 2115 arter og 411 hybrider med i boka, ifølge forordet. I alt er det ca. 2000 tegninger av arter og ca 500 detaljtegninger av frukter og andre plantedeler. Rekkefølgen på plantene er karsporeplanter, nakenfrøete og dekkfrøete med enfrøbladete før tofrøbladete. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa inneholder boka følgende elementer: Oversikt over bygder og byer i Norge, kart over Norge med inndeling i fylker, Kart over Sverige med inndeling i floraprovinser, norske forklaringer av en del botaniske begreper, betydning av latinske slektsnavn og artsnavn, register over norske navn, register over svenske navn og register over systematiske slektsnavn. Liste over autorer er altså tatt ut. Bestemmelsesnøklene benytter innrykk for å tydeliggjøre alternativene. Omtale av innførte taksa er satt med mindre skriftstørrelse enn brødteksten. Femte utgave, 1985. Femte utgave av floraen inkluderer også forekomst og utbredelse av planter i Finland og har navnet "Norsk, svensk, finsk flora". Boka kom ut i 1985 og det kom et andre opplag i 1987. Boka er denne gangen i mørkeblått bind med sølvskrift. Frontillustrasjonen er av kjøttnype og denne gjentas på bokryggen. På tittelsida står det "Ny utgåve ved Olav Gjærevoll" i tillegg til Johannes og Dagny Tande Lid. Totalt er boka på 837 sider. Forordet nevner ingenting om hvor mange arter som er omtalt. Rekkefølgen på plantegruppene endres i og med denne utgaven slik at tofrøbladete kommer før enfrøbladete. Behandlinga av de problematiske slektene løvetann og sveve følger fjerde utgave. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa har boka kart over norske fylker og svenske og finske floraprovinser, oversikt over botaniske termer og lister over latinske slekts- og artsnavn med betydning. Nytt i denne utgava er 680 små kart med utbredelser. I tillegg er det register over norske og svenske navn og latinske slektsnavn. Det er ingen finske navn i boka. Lista over norske kommuner og byer er fjerna med begrunnelse i at kommunestrukturen er mye forandra siden disse listene ble utarbeida. Bestemmelsesnøklene benytter innrykk for å tydeliggjøre alternativene. Omtale av innførte taksa er satt med mindre skriftstørrelse enn brødteksten. En rekke botanikere takkes i forordet: Bengt Jonsell, Torstein Engelskjøn, Kjell Ivar Flatberg, Gunvor Knaben og Bjørn Sæther. Hovedmedarbeider var Reidar Elven som ifølge Gjærevoll har lagt ned et svært stort arbeid. Sjette utgave, 1994. Med sjette utgave fra 1994 (ISBN 8252137547) er tittelen tilbake til Lids originale, "Norsk flora". Boka er i lyseblått pappbind med hvit skrift. Forsideillustrasjonen er av issoleie (en annen figur enn den som brukes inne i boka) og en detalj av denne illustrasjonen er også brukt på bokryggen. På tittelsida står "Johannes Lid" og "Dagny Tande Lid" over tittelen og under står det "6. utgåva ved Reidar Elven". På kolofonsida står det at dette er 6. utgave av "Norsk flora". Totalt er boka på 1088 sider, de 74 første nummerert med romertall. Totalt er ca 2930 taksa omtalt og behandla i bestemmelsesnøklene. Det er ca 2530 ulike arter og rundt 400 underarter eller varieteter. Illustrasjonene er hentet fra tidligere utgaver og fra andre verk som Dagny Tande Lid har illustrert. Kun et fåtall tegninger er laget av andre enn henne. Disse tilleggsillustrasjonene er laget av Reidar Elven, Anne Elven og i ett tilfelle av Hilkka Falkseth. Nytt i denne utgava er strektegninger laget av Anne Elven som illustrerer lista over morfologiske trekk. Rekkefølgen på plantene er endret i og med denne utgava: karsporeplanter, nakenfrøete og dekkfrøete med tofrøbladete før enfrøbladete. Denne utgava er redigert av Reidar Elven og han takker over tjue personer i forordet. Boka er totalt omarbeida i forhold til tidligere utgaver. Årsaken til at denne utgava har over 250 ekstra sider i forhold til forrige utgave er at langt flere taksa er omtalt, at omtalen av utbredelse er langt mer detaljert og at taksonomiske avgrensninger diskuteres. Bestemmelsesnøklene bruker ikke innrykking av alternativene, men en flat struktur som gjør at henvisninger kun gjøres ved hjelp av nummerering. Omtale av innførte taksa er satt med mindre skriftstørrelse enn brødteksten. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa inneholder boka følgende. Før hovednøkkel kommer en innledning med "bruksveiledning" som forteller om hva floraen dekker, hva som beskrives om de enkelt plantene og om innsamling av planter. I tillegg kommer 30 sider med forklaring av botaniske begreper. Etter planteomtalene kommer betydning av latinske slektsnavn og artsnavn, liste over sjeldne og sårbare planter, register over norske navn og register over systematiske slektsnavn. I tillegg har denne utgava familieregister på norsk og latin på henholdsvis første og siste perminnside. Sjuende utgave, 2005. Sjuende utgave fra 2005 (ISBN 9788252160291) har også tittelen "Norsk flora". Boka er i lysegrønt plastbind med svart og hvit skrift og illustrasjon av bergfrue på forsida og illustrasjon av bergjunker på bokryggen. Totalt er det 1230 sider. På tittelsida står "Johannes Lid" og "Dagny Tande Lid" over tittelen og under står det "7. utgåva" og "Redaktør: Reidar Elven". På kolofonsida står det at teksten er utarbeida av Reidar Elven i samarbeid med Torbjørn Alm, Tore Berg, Jan Ingar I. Båtvik, Eli Fremstad og Oddvar Pedersen. Illustrasjoner av Dagny Tande Lid, Annegi Eide, Anne J. Elven, Svetlana Voronkova med flere. Totalt er 2880 taksa omtalt og behandla i bestemmelsesnøklene. Dette er første utgave som er utgitt etter at begge de to opprinnelige forfatterne er døde, Dagny Tande Lid døde i 1998. Dette har ført til endringer med hensyn på illustrasjonsbruk som er hovedårsaken til at denne utgava er på nesten 150 sider mer en forgjengeren. Det er, ifølge forlaget, 2995 illustrasjoner i alt. Omtrent 380 nye illustrasjoner er kommet til: av nye planter, nye tegninger av tidligere behandla taksa og nye detaljtegninger. Rekkefølgen på plantene er som forrige utgave: karsporeplanter, nakenfrøete og dekkfrøete med tofrøbladete før enfrøbladete. I bestemmelsesnøklene benyttes igjen innrykk for å tydeliggjøre alternativene. Omtale av innførte taksa er satt med mindre skriftstørrelse enn brødteksten. I tillegg til hovednøkkel og beskrivelser av taksa inneholder boka følgende. Før hovednøkkel kommer en "bruksveiledning" som forteller om hva floraen dekker, hva som beskrives om de enkelt plantene og om innsamling av plnater. I tillegg kommer 30 sider med forklaring av botaniske begreper og kart over Norge med fylkesinndeling. Etter planteomtalene kommer betydning av latinske slektsnavn og artsnavn, liste over sjeldne og sårbare planter, register over norske navn og register over systematiske slektsnavn. Donald Duck og gullhjelmen. "Donald Duck og gullhjelmen" (engelsk "The Golden Helmet") er en Donald Duck-historie skrevet og tegnet av Carl Barks. Historien ble først utgitt i "Donald Duck Four Color nr. 408", juli 1952. "Donald Duck og gullhjelmen" har blitt en klassiker og har flere ganger kommet i bokform. Historien er tatt opp i Danmarks kulturkanons «barnekanon». Handling. Donald Duck jobber som vakt på Andeby Museum, og i et gammelt vikingskip – åpenbart modellert etter Osebergskipet – oppdager han et gammelt kart. Kartet viser hvor vikingen Olav Blåøy kom i land i Nord-Amerika og gjemte en gullhjelm. En mann ved navn Stein Blåøy hevder å være hans etterkommer, og med hjelp av sin advokat Skarp drar han for å finne hjelmen, så han kan kreve eierskap over hele Nord-Amerika. For å forhindre dette, drar Donald sammen med museumsdirektøren og sine nevøer, Ole, Dole og Doffen for å finne hjelmen først. Endene klarer dette, men hjelmen skifter senere eier mellom Blåøy, Skarp, museumsdirektøren og endene, som alle blir fristet til å bli herre over Nord-Amerika. Til slutt ender hjelmen på havets bunn, og kampen om kontinentet er over. Spesialhopprenn i Sapporo. Dette er en liste over spesialhopprenn i Sapporo. Listen inneholder alle verdenscuprenn, OL 1972 og VM 2007, samt kvinnenes kontinentalcup. Det har blitt holdt renn i Sapporo i verdenscupen årlig siden verdenscupen startet opp i 1979/80. Eneste unntak var sesongen 1982/83, samt 2006/07, da ski-VM ble arrangert i Sapporo. Alle år unntatt 1997/98 (i forkant av OL i Nagano) har det blitt holdt to renn, fra 1981/82 til 1996/97 med ett renn i normalbakken Miyanomori-bakken og ett i storbakken Ōkurayama-bakken, de andre årene med to renn i storbakken. Tidsforskjellen og den lange reisetiden fra Europa til Japan har gjort at landslag mange ganger ikke har satset på verdenscuprennene i Japan, og i stedet latt flere av sine nest beste hoppere delta i disse rennene. Noen landslag har likevel brukt sine beste hoppere, med håp om at den svake deltakelsen ville gjøre det lettere å ta verdenscuppoeng. Storbakken Ōkurayama-bakken ble bygd i 1931 og sist modernisert i 2006 foran VM året etter. Mange renn i bakken har vært preget av vanskelige vindforhold. Dette gjelder ikke minst storbakkerennet under OL i 1972, da polske Wojciech Fortuna svært overraskende vant. Ōkurayama-bakken har vært en god «norsk» bakke. I perioden 2003-2006 ble det norsk seier i 7 av 8 verdenscuprenn der. Normalbakken Miyanomori-bakken sto ferdig i januar 1972. Begge bakkene ble brukt i OL 1972 og VM 2007. Sammen med Kirsti & Benny. "Sammen med Kirsti & Benny" er et musikkalbum med Benny Borg og Kirsti Sparboe, utgitt i 1976. Kirsti & Benny (1976-album). "Kirsti og Benny" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe og Benny Borg, utgitt i 1976. Anandamath. Anandamath (bangla: আনন্দমঠ Anondomôţh) er en novelle på bengali, skrevet av Bankim Chandra Chattopadhyay og utgitt i 1882. Novellens bakgrunn er Sannyasi-opprøret på slutten av 1700-tallet i India. Den er betraktet som en av de viktigste novellene i historien til språket bengali og i indisk litteratur som sådan. Novellen ble brukt under den indiske frigjøringskampen fra det britiske imperiet, og ble forbudt av kollonimakten. Forbudet ble opphevet etter Indias uavhengighet i 1948. Indias nasjonalsang "Vande Mataram" ble opprinnelig utgitt i denne novellen. Novellen ble første gang utgitt på engelsk i 1992 under tittelen "The Abbey of Bliss". Patrick Åsland. Patrick Odd-Reno Åsland (født 22. august 1989) er en ishockeyspiller fra Stavanger som for tiden spiller på Stavanger Oilers. Anders Bjørkelo. Anders Bjørkelo (født den 25. februar 1947) er norsk historiker som er spesialist på Sudan. Han er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen. Han ble cand. philol. i 1976 og dr. philos. 1984. Han har vært daglig leder for "Senter for Midtausten- og islamske studiar" ved Universitetet i Bergen siden 2002. Torill Fjellestad. Torill Fjellestad (født 21. april 1982 på Sandane i Gloppen) er en norsk fotballspiller. Fjellestad begynte karrieren i Sandane. Hun flyttet senere til Bergen og spilte der midtstopper til Sandviken. Hun ble en markant spiller for laget og inntok også kapteinsbindet. Hennes innsats ble lagt merke til og i februar 2007 fikk hun eneste kamp for det norske kvinnelandslaget. Det var en kamp mot Japan under en turnering på Kypros. I 2010 prioriterte Fjellestad familie, og la opp som spiller på toppnivå. I januar 2011 meldte Fjellestad overgang til Jølster IL, en klubb nyopprykket til 2. divisjon. Nuruddin Farah. Nuruddin Farah (Født 24. november 1945 i Baidoa, Somalia) er en fremtredende somalisk forfatter som har vunnet flere priser for sine bøker. Farah var sønn av en kjøpmann til far og hans kone som var poet. Som barn gikk han på skole i Kallafo, Ogaden, og han studerte engelsk, arabisk og amhariske språk. I 1963, tre år etter Somalias uavhengighet, ble Farah tvunget til å flykte fra Ogaden etter flere alvorlige grensekonflikter. Flere år etterpå, ble han tildelt en grad i filosofi, litteratur og sosiologi ved Panjab University i Chandigarh, India. Etter å ha utgitt en novelle i hans hjemland på somalisk språk, skiftet Farah på å skrive på engelsk og somalisk samtidig som han fremdeles studerte ved universitetet i India. Hans første roman, "From A Crooked Rib" utkom i 1970 og fortalte historien om en nomade-jente som flyktet fra et arrangert ekteskap med en mye eldre mann. Romanen ga ham tildels noe internasjonal anerkjennelse. På en tur til Europa etter utgivelsen av "A Naked Needle" (1976), ble Farah advart om at den somaliske regjeringen planla å arrestere ham på grunn av innholdet i hans siste utgivelse. For å unngå å havne i fengsel i hjemlandet startet Farah på et selvpålagt eksil som skulle vare i 22 år. På denne tiden drev han med undervisning i flere land, blant annet USA, Tyskland, Italia, Sverige, Sudan, India og Nigeria. I 1990 mottok han et stipend fra et tysk akademi og han flyttet til Berlin. I 1996 besøkte han Somalia for første gang på mer enn tjue år. Senere flyttet han dit på permanent basis, og han bor nå sammen med sin andre kone og deres to barn i Cape Town. Farah er blitt tildelt flere litterære priser fra hele verden på grunn av hans bøker, og han har mange ganger blitt nominert til Nobelprisen i litteratur, som er en av de få større litterære priser som han fremdeles har til gode å bli tildelt. Chimamanda Ngozi Adichie. Chimamanda Ngozi Adichie (født 15. september 1977) er en nigeriansk forfatter som for hennes to første romaner har vunnet flere litterære priser. Hun er opprinnelig fra Abba, Sørøst-Nigeria. Hennes familie er av Ibo-avstamning. I 2008 ble hun tildelt en plass på The MacArthur Fellowship Program. Hun ble født i byen Enugu og vokste dermed opp i universitetsbyen Nsukka i det sørøstlige Nigeria, der Universitetet i Nigeria ligger. Mens hun vokste opp, var hennes far ansatt som professor i statistikk ved dette universitetet, og moren hennes jobbet der som universitetets registrar. I en alder av 19 år, forlot Adichie Nigeria og flyttet til USA for å studere ved college. Etter å ha studert ved Drexel University i Philadelphia, ble hun overført til Øst-Connecticut State University for å bo nærmere hennes søster, som hadde en medisinsk praksis i Coventry (nå i Mansfield, Connecticut). Hun fortsatte å studere kommunikasjon og politisk vitenskap. Hun mottok en universitetsgrad fra universitetet, der hun ble uteksaminert summa cum laude i 2001. I 2003 fullførte hun en mastergrad i kreativ skriving ved Johns Hopkins University i Baltimore. I 2008 mottok hun en Master of Arts i afrikanske studier ved Yale University. Adichie fikk sin første roman utgitt i 2003. Den fikk jevnt gode kritikker. Hennes andre roman vant i 2007 en «Orange Prize for Fiction». I 2008 ble Adichie utnevnt til gjesteprofessor ved Writer på Wesleyan University i Connecticut, der hun deltok i Wesleyan's Distinguished Writers Series. Chimamanda er gift og flytter frem og tilbake fra Nigeria til USA Forsikringssvindel. Forsikringssvindel er bedrageri med hensikt til å urettmessig få utbetalt erstatning fra et forsikringsselskap for skade eller tap som ikke har skjedd, eller er påført med vitende vilje. Eksempler på forsikringssvindel kan være å skade eller ødelegge et kjøretøy, sette fyr på eiendom eller å oppgi urettmessige opplysninger ved tegning av forsikringspoliser med den hensikt å redusere forsikringspremien. Forsikringssvindel straffes etter straffelovens §272. Gillian Boxx. Gillian Boxx (født 1. september 1973 i Fontana i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Boxx ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Julie Smith. Julie Smith (født 10. mai 1968), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Smith ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Shelly Stokes. Shelly Stokes (født 26. oktober 1967 i Sacramento i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Stokes ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Michele Granger. Michele Granger (født 15. januar 1970), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Granger ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Per Nielsen. Per Nielsen (født 1957 el.1956) er en dansk produsent, manuskriptforfatter og musiker. Han har vært sanger i gruppen Bus-Stop og skrevet flere tekster til melodier som har blitt fremført av andre artister. I 2002 ble han utnevnt til filmkonsulent i det svenske filminstituttet. Nielsen har skrevet teksten til «Danse i måneskin» som er tatt opp i Danmarks kulturkanon under populærmusikk. Kim Maher. Kim Maher (født 5. september 1971) er en amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Maher ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3–1. Dionna Harris. Dionna M. Harris (født 4. mars 1968), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Harris ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Dot Richardson. Dorothy «Dot» Richardson (født 22. september 1961 i Orlando i Florida), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Richardsen ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Lori Harrigan. Lori Harrigan (født 5. september 1970 i Anaheim i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Harrigan ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hon sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Japan med 2 – 1. Harrigan ble olympisk mester i softball for tredje gang da USA vant finalen mot Australia med 5 – 1 under OL 2004 i Athen. Michele Mary Smith. Michele Mary Smith (født 21. juni 1967 i Califon i New Jersey), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Smith ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hon sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Japan med 2 – 1. Leah O'Brien. Leah Marie Amico-O'Brien (født 9. september 1974 Garden Grove i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. O'Brien ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hon sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Japan med 2 – 1. Hun ble olympisk mester i softball for tredje gang da USA vant finalen mot Australia med 5 – 1 under OL 2004 i Athen. Nashville (band). Nashville er et norsk countryband med medlemmer fra både Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det ble startet i 2005 av Frank Kåre Vangen, og bandet har gitt ut 3 plater. Maniema Union. Maniema Union er en fotballklubb i Kindu, Den demokratiske republikken Kongo. De spiller i den Linafoot, det øverste nivået i profesjonell fotball i DR Kongo og vant Coupe du Kongo i 2007. Christa Lee Williams. Christa Lee Williams (født 8. februar 1978 i Houston i Texas), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Williams ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hon sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Japan med 2 – 1. Dance Till Daylight. "Dance Till Daylight" er et musikkalbum med Nashville, utgitt i 2006. Sheila Cornell. Sheila Marie Cornell-Douty (født 26. februar 1962 i Encino i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Cornell ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hon sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Japan med 2 – 1. Liste over kriger Sudan har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Sudan har vært delaktig i. Sudan Better Days. "Better Days" er et musikkalbum med Nashville, utgitt i 2010. Lisa Fernandez. Lisa Fernandez (født 22. februar 1971 i New York City), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Fernandez ble olympisk mester i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det amerikanske laget som vant den første olympiske softballturneringen foran Kina og Australia. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hon sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Japan med 2 – 1. Fernandez ble olympisk mester i softball for tredje gang da USA vant finalen mot Australia med 5 – 1 under OL 2004 i Athen. Jølster Idrettslag. Jølster Idrettslag (stiftet 15. februar 1924) er et idrettslag på Jølster i Sogn og Fjordane. Klubben organiserer flere idretter med fotball, friidrett, håndball, volleyball og ski. I tillegg har laget en egen gruppe for håndbak og en trimgruppe rettet mot fjelltrim. Klubbens farger er grønt og svart. Idrettslaget disponerer kommunens fotballstadion, Skei gress med løpebane for friidrett, samt fotballbanen Skei kunstgress grusbanen Skei gru som ligger like ved. Klubbens skiidrett drives i Bjørkelia idrettsanlegg med alpinanlegg og lysløype. Lysløyper er det også i Dvergsdalsdalen, Årdalsdalen og på Klakegg. Revolutionary Tango (the Slavery Dance). "Revolutionary Tango (the Slavery Dance)" er et musikkalbum med Rifu, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Gabrielle Giffords. Gabrielle Giffords (født 8. juni 1970 i Tucson i Arizona) er en amerikansk politiker som representerer Demokratene, og er innvalgt i Representantenes hus i Kongressen fra delstaten Arizona. Hun er gift med romfareren Mark E. Kelly. Giffords er kjent for å arbeide for minstelønn, helsereform, alternativ energi og stamcelleforskning i USA. Giffords har studert ved Cornell University i delstaten New York. Hun er jødisk. Gabrielle Giffords var den tredje kvinnen som representerte Arizona i Kongressen, etter en karriere i PriceWaterhouseCoopers og farens dekkfirma, samt en termin i delstatsforsamlingen (to år i delstatskongressen og to år i delstatssenatet). Giffords ble innvalgt første gang i 2006 med støtte fra blant andre lærerorganisasjonene og miljøvernorganisasjoner (Sierra Club) i Arizona, og ble gjenvalgt til en andre og til en tredje kongressperiode ved mellomvalget i 2010. Etter valget kom hun på RealClearPolitics' topp ti-liste over de mest spennende nye makthaverne. Hun ble 8. januar 2011 skutt i hodet og hardt skadd under et politisk møte i sin hjemby Tucson i Arizona. Gjerningsmannen var en 22 år gammel mann, som ifølge sheriffen i Pima County er i «mental ubalanse». Giffords ble skrevet ut fra sykehus 21. januar 2011, og overført til et rehabiliteringssenter i Texas. Bombs for Food, Mines for Freedom. "Bombs for Food, Mines for Freedom" er et musikkalbum med Rifu, utgitt i 2006. Spillum Dampsag & Høvleri. Spillum Dampsag & Høvleri med Namsos i bakgrunnen. Spillum Dampsag & Høvleri ligger på Spillum om lag 5 kilometer sør for Namsos. Sagbruket ble etablert i 1884 av Peter Torkilsen, et steinkast fra stedet hvor landets første dampsagbruk, Wullum-saga tidligere lå. Spillum Dampsag & Høvleri var et mellomstort sagbruk, hovedsakelig med Nord-Norge som marked, men det ble også solgt til Midt-Norge og Vestlandet. I tillegg ble det eksportert til Storbritannia og Russland. I 1986 ble driften ved bruket nedlagt. Det viste seg imidlertid at sagbruket på Spillum var det best bevarte bruket i landet fra tiden da sagene ble drevet med dampmaskiner, og det ble derfor besluttet å bevare Spillum Dampsag & Høvleri som teknisk-industrielt kulturminne. Et omfattende restaureringsarbeid ble igangsatt, og i 1991 kunne Norsk Sagbruksmuseum åpne med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri. Dampsagene. Dampmaskina ved Spillum Dampsag & Høvleri. I senmiddelalderen ble oppgangssager innført i Norge, og landet ble ett av Europas største trelasteksportører. Eksporten foregikk for det meste fra Østlandet og Sørlandet, men etter hvert kom også Vestlandet og Midt-Norge med i handelen, selv om disse områdene aldri ble like viktige som landsdelene lengre øst og sør. Produksjon for eksport foregikk hovedsakelig fra forholdsvis store sagbruk. I tillegg vokste det over store deler av landet frem en rekke mindre bygdesager som forsynte bygdene med trelast. I siste halvdel av 1800-tallet førte den industrielle revolusjon til en modernisering av sagbruksnæringen, ved at man tok i bruk dampmaskiner til å drive sagene. Dermed var man ikke lengre avhengig av å anlegge sagbrukene ved fosser og stryk med høy vannføring. Istedet kunne man anlegge sagbrukene ved gode utskipningshavner, eller andre steder hvor det var kort avstand til større markeder. De tre flisbyene Fredrikstad, Lillestrøm og Namsos vokste nå frem. I tillegg til at innføringen av dampdrevne sagbruk førte til større frihet med tanke på lokalisering, medførte denne moderniseringen av næringen til at man også kunne utvide produksjonstiden. Tidligere kunne man ved de fleste sagbrukene kun produsere i forbindelse med vårflommer, eller andre perioder av året med stor vannføring i elvene, men med innføringen av dampsagbrukene kunne produksjonen foregå hele året. Den industrielle revolusjon førte til at Norge gjennomgikk det store hamskiftet hvor jordbruket ble modernisert og det vokste frem byer. Dermed oppsto det et stort nytt behov for trelast innenlands som ikke kunne dekkes opp gjennom produksjonen på vanndrevne oppgangssager. Dette fungerte som en katalysator på utviklingen av de store dampsagbrukene, som dermed ble en grunnleggende faktor i den tidlige industrialiseringen av landet, og la grunnlaget for at de store byene kunne vokse frem. Ett av disse dampsagbrukene var Spillum Dampsag & Høvleri. Fra skog til trelast på sagbruket. Kjerraten på sagbruket ble brukt til å transportere tømmeret fra tømmerbommen og opp og inn i sagbruket. Til sammen lå det seks sagbruk rundt utløpet av Namsen på slutten av 1800-tallet. Namsos kunne vokse frem som by mye fordi Namdalen hadde store, uutnyttede skogressurser. Disse sagbrukene samarbeidet om en felles fløtingsorganisasjon, slik at de store skogressursene i det indre av Namdalen kunne utnyttes. Skogfellingen foregikk for det meste om vinteren. På våren ble så store mengder tømmer fløtet ned til Skage Lense. Her ble tømmeret samlet og sortert. Fra Skage ble tømmeret slept til de enkelte sagbrukene i Namsos med slepebåter. Ved Spillum Dampsag & Høvleri fikk man også inn tømmer fra Torkilsens egne eiendommer ute i Namsenfjorden. På Spillum ble det lagt i en tømmerbom, hvor det ble sortert etter dimensjon. Ved hjelp av en kjerrat ble det så tatt opp og inn på sagbruket, hvor det ved hjelp av to rammesager ble saget opp til skurlast. Det var viktig at tømmeret var fuktig når det ble skåret. Skurlasten ble deretter lagt til tørking ute på det store uteområdet på sagbruket. Noe ble så solgt, mens resten ble høvlet ned til høvellast. Spillum Dampsag & Høvleri var den første tiden det eneste sagbruket i Namsos med egen høvel. Deretter ble det lagret inntil det ble solgt. Utskipningen foregikk fra en egen utskipningskai ved sagbruket. Produktene som ble solgt, var alt fra fiskekasser, listverk og bordkledning, til ferdighus med interiør. Ved slike leveranser fulgte det ofte med handverkere fra sagbruket som var med og monterte sammen bygningen. Ferdighusene ble som oftest produsert etter standardiserte tegninger, og besto av arbeiderboliger og rorbuer, men også individuelle ferdighus kunne bestilles fra Spillum. I Norsk Sagbruksmuseums arkiv finnes det korrespondanse med kjøpmann Erasmus Zahl på Kjerringøy, som for øvrig var modellen for Knut Hamsunds væreier Mack, hvor Zahl ber om å få tilsendt materialer og to tømrere fra Spillum. I tillegg ble det etter hvert utviklet egne skolebygninger. I 1900 ble det for eksempel levert 16 skolebygninger til Brønnøy og Sømna kommune på Helgeland. Mange av bygningene som ble levert fra Spillum Dampsag & Høvleri, finner vi i dag igjen i Nordland. Spillum Dampsag & Høvleri blir til Spillumsbruket og moderniseres. 21. november 1894 rammet en brann store deler av Spillum Dampsag & Høvleri. Bruket var imidlertid fullforsikret, og i løpet av rekordtid var bygningene gjenoppbygget og produksjonen i gang igjen. Dette åpnet samtidig en gyllen mulighet for modernisering av sagbruket som utvidet produksjonskapasiteten og nå hadde om lag 30 ansatte. Det er dette gjenreiste sagbruket som i stor grad møter dagens besøkende ved Spillum Dampsag & Høvleri. I 1915 døde Torkilsen og Johannes Gundersen ble bestyrer ved Spillum Dampsag & Høvleri. Produksjonen var da på topp, men dette endret seg i 1920-årene. Økonomiske nedgangstider bidro nå til at husbyggingen i Norge omtrent stoppet opp, noe som rammet sagbruksindustrien hardt. For Spillum Dampsag & Høvleri førte dette til at man til slutt la ned virksomheten. I 1933 startet man produksjonen igjen med økonomisk bistand fra kommunen. Den nye bestyreren var Salamon Mørkved. Spillum Dampsag & Høvleri skiftet nå navn til Spillumbruket. Mørkved ledet bedriften frem til sin død i 1978. Fra midten av 1930-tallet ble det på nytt fart i den norske økonomien og lønnsomheten i sagbruksindustrien økte. Dette gjorde at Mørkved kunne modernisere Spillumbruket. Fra 1939 begynte en moderniseringsprosess som på grunn av andre verdenskrig trakk ut i langdrag, men i 1947 var ferdigstilt. Den viktigste endringen var overgangen til elektrisk drift. Den gamle dampmaskinen gikk ut av drift, og det ble montert elektromotorer ved de enkelte sagene og ved høvelen. Dampen fra kjelen ble nå i stedet for å drive dampmaskinen benyttet til oppvarming av bygninger og til kunstig tørking av skurlasten i et nytt tørkebygg som ble satt opp som en parallell fløy til selve produksjonslokalet. Til sammen har dette bygningskomplekset en grunnflate på ca. 2960 m² og et bruksareal på ca. 4450 m², noe som antakelig gjør det til Nordens største trebygning. Den generelle moderniseringen av Norge i etterkrigstiden medførte blant annet at et omfattende vegnett ble bygget ut. Det fikk følger også for Spillumbruket ved at utfrakt av materialer gikk fra hovedsakelig sjøveien til over land. Det store utskipningslageret sør på sagbruksområdet gikk ut av drift, og på 1970-tallet ble et nytt, større lagerbygg beregnet på opplasting på vogntog bygget opp noe nærmere produksjonslokalene. Nedleggelse og musealisering. Kjerraten og rammesagene i bruk. I 1986 kjøpte Norske Skog opp Spillumbruket. Oppkjøpet var et ledd i en omstrukturering av sagbruksnæringen hvor gamle og umoderne sagbruk ble oppkjøpt og nedlagt, så også Spillumbruket. Rett før jul 1986 opphørte produksjonen ved bruket til fordel for det langt større og mer moderne sagbruket Van Severen inne i Namsos. Det var da 28 ansatte ved Spillumbruket som fikk tilbud om andre jobber innenfor Norske Skog. Som en følge av omleggingen til større enheter, som generelt foregikk i den norske industrien på denne tiden med en rekke bedriftsnedleggelser, arbeidet da Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og Norsk Kulturråd med å bevare en del teknisk-industrielle kulturminner av nasjonal betydning. I tråd med dette gjennomførte Norsk Teknisk Museum en undersøkelse med tanke på å etablere et dampsagmuseum. Museets konservator Jan Wiig konkluderte med at det best bevarte kulturmiljøet fra den tiden da sagbrukene var drevet av dampkraft, lå på Spillum. I april 1988 ble så stiftelsen Spillum Dampsag & Høvleri stiftet med målsetning å kjøpe opp sagbruket med samme navn for å bevare bruket som teknisk-industrielt kulturminne og museum. Oppkjøpet ble gjort i november samme år for 2 millioner kroner stiftelsen fikk bevilget av Riksantikvaren, og en omfattende renoverings- og restaureringsprosess ble igangsatt. I juni 1991 åpnet Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri. Nå kunne man besøke et museum basert på et teknisk-industrielt kulturminne som i stor grad fungerte som en tidsboble hvor man reiste nesten hundre år tilbake i tid. Det spesielle med Norsk Sagbruksmuseum var imidlertid at man gjenopptok produksjonen, men da i liten målestokk. Dermed kunne man ivareta også kunnskapen om bruken av de gamle maskinene, samtidig som man fikk en "levende" formidling. Produktene ble solgt, hovedsakelig til antikvariske restaureringsprosjekter. Kunståret 1941. Kunståret 1941 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1941. Museet Midt. Museet Midt IKS er regionmuseum for Namdalen i Nord-Trøndelag. Museet består av avdelingene Namdalsmuseet, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og Norsk Sagbruksmuseum i Namsos, og avdelingen Norveg i Rørvik. Namdalsmuseet har et fokus på skog- og utmarksnæringer, samt byutvikling i regionen. Nord-Trøndelag Fylkesgalleri er et kunstgalleri hvor det spesielt satses på samtidskunst i utstillingene, og Norsk Sagbruksmuseum er bygget opp rundt det teknisk-industrielle kulturminnet Spillum Dampsag & Høvleri, det verneverdige fartøyet Hauka og en nasjonal sagbrukshistorisk gjenstandssamling. Kystmuseet Norveg består av et moderne museumsbygg, samt en rekke antikvariske bygninger i Rørvik og det fredede fiskeværet Sør-Gjæslingan. Museets ansatte utgjør i overkant av 30 årsverk og museets direktør er Sigmund Alsaker. Strømsbuveien (Arendal). Strømsbuveien er en 870 meter lang vei fra Arendal sentrum til Strømsbu. Veien går fra 1880-trappene ved krysset Torvgaten/Vestregate vestover opp langs en bratt fjellskråning som ligger mot nord-vest, forstøttet av en høy steinmur. Veien ender ved at den møter Vesterveien (Riksvei 420) i en rundkjøring. Strømsbuveien ble anlagt som kjørevei i 1860-årene, og var i nærmere hundre år byens hovedvei vestover. Her gikk den gamle Sørlandske hovedvei, som lenge var riksvei 40. I 1950-årene, etter at Kittelsbukt var gjenfylt, ble Strømsbuveiens funksjon som hovedvei mot Arendal sentrum erstattet av den nye bredere Vesterveien. Den nedre del av Strømsbuveien har bebyggelse kun på innsiden, og denne bebyggelsen er eldre enn kjøreveien. Her gikk byens grense mot Barbu kommune før 1902, og den eldste bebyggelsen i Strømsbuveien er oppført før 1878 i Østre Moland kommune. Denne husrekken ved Strømsbuveien var på hele 1900-tallet en lett identifiserbar del av Arendal, godt synlig fra sjøen og store deler av sentrum. I dag er det meste av bebyggelsen i Strømsbuveien skjult bak Amfi Arena. Den 30. august 2004 kl 05:15 på morgenen raste ca 50 meter av Strømsbuveien ut og ned 15-20 meter på byggeplassen under for Amfi Arena. Delen som raste ut var siste svingen av veien. Raset tok med seg deler av ett hus som lå på innsiden av Strømsbuveien samt en trapp opp til noen andre hus. Ingen ble skadd i raset. Entreprenøren NCC innrømmet senere at dårlig sikring og mye nedbør kunne være årsaken til raset. Strømsbuveien ble gjenoppbygget ved hjelp av en ny stålbro nå skjult bak Amfi Arena. Veien ble gjenåpnet i mai 2005. Norsk Sagbruksmuseum. Norsk Sagbruksmuseum er et museum på Spillum, like sør for Namsos. Museet åpnet i 1991 med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri. Sagbruksmuseet er i dag en av fire avdelinger i Museet Midt, ved siden av Norveg, Namdalsmuseet og Nord-Trøndelag Fylkesgalleri. Norsk Sagbruksmuseum har en stab på 11 ansatte, og museet forvalter, foruten det teknisk-industrielle kulturmiljøet Spillum Dampsag & Høvleri, det vernede fartøyet «MB Hauka» og en nasjonal sagbrukshistorisk gjenstandssamling med sagbruksutstyr fra store deler av landet. Spillum Dampsag & Høvleri. Sagbruksmuseets stab er lokalisert til Spillum Dampsag & Høvleri. Spillum Dampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1884, som ett av de eldste dampdrevne sagbrukene I Norge. I århundrer hadde da en sagbruksnæring basert på vanndrevne oppgangssager vært en av landets største eksportnæringer. Næringen forble landets største eksportnæring frem til inngangen av 1900-tallet, men fra slutten av 1800-tallet vokste også det innenlandske markedet for trelast raskt. Den industrielle revolusjon førte til at Norge, som inntil da hadde vært et bondesamfunn, gjennomgikk et hamskifte hvor jordbruket ble modernisert. Man fikk en gryende industrialisering og urbanisering. Dermed oppsto det et stort, nytt behov for trelast innenlands til utbygging av industri og boliger i de nye byene, og en omfattende dampsagnæring vokste frem. Spillum Dampsag & Høvleri var et mellomstort sagbruk som hovedsakelig hadde Nord-Norge som marked. Produktene spente fra skurlast, uhøvlede kledninger, via listverk og paneler, til hele ferdighus med inventar. Arbeiderboliger og rorbuer ble produsert etter standardiserte tegninger. På 1940-tallet ble sagbruket modernisert ved at man fikk montert elektromotorer på sager og høvel. Dampmaskina gikk da ut av drift, men man fortsatte å bruke fyrkjelen til å lage steam for kunstig tørking av skurlast i et nytt tørkebygg som ble satt opp som en parallell fløy til selve produksjonslokalet. Til sammen har produksjonslokalet og tørkebygget et grunnareal på ca. 2960 m², noe som gjør dette bygget til et av Nordens største trebygninger. I 1986 ble produksjonen ved sagbruket lagt ned. På samme tid arbeidet Norsk Teknisk Museum med å finne et dampsagbruk som kunne bevares som teknisk-industriellt kulturminne. Spillum Dampsag & Høvleri viste seg å være det best bevarte sagbruket i landet fra tiden da sagene ble drevet med dampkraft. Stiftelsen Spillum Dampsag & Høvleri, Norsk Sagbruksmuseum ble da opprettet, og med økonomisk støtte fra Riksantikvaren ble Spillum Dampsag & Høvleri, eller Spillumbruket som sagbruket da het, oppkjøpt med bygninger og maskiner. Til og med kontorutstyret og inventaret i administrasjonsbygget fulgte med i handelen. Etter en omfattende restaureringsprosess ble Spillum Dampsag & Høvleri åpnet for publikum sommeren 1991, og i 1994 kom Spillum Dampsag & Høvleri inn som prioritert kulturminne på Riksantikvarens verneplan for teknisk-industrielle kulturminner. Bevaring av handlingsbåren kunnskap har vært et satsningsområde ved Spillum Dampsag & Høvleri, og med støtte fra Riksantikvaren har man klart å opprettholde en lavskala produksjon på de gamle sagene og høvelen. Som bonus har man oppnådd å få et "levende" museum. Samtidig har man levert høykvalitets kopier til restaureringsprosjekter. I og med at man har bevart både bygninger, maskiner og andre gjenstander, inkludert et nærmest komplett bedriftsarkiv fra 1884 og fremover, har man på Spillum langt på veg en tidsboble fra den tidlige industrialiseringen av landet. M/B «Hauka». M/B «Hauka» er et 16,5m langt fartøy tegnet av ingeniør Richard G. Furuholmen, og bygget hos Moen Verft ved Risør i 1934. Fartøyet var bestilt av firmaet Albert Collett, og ble knyttet til Salsbruket Tresliperi, hvor det var i drift inntil 1985 med unntak av krigsårene da den ble rekvirert til tysk tjeneste med base i Rørvik. I hovedsak ble fartøyet nyttet til sleping av slipvirke frem til tresliperiet, og vinters tid kunne den nyttes til isbryting om nødvendig. Det ble videre benyttet til frakting av eierne og deres familie når disse kom på besøk fra hovedstaden, og den fremsto da som en staselig båt, spesielt rengjort og pusset for anledningen. For det vegløse samfunnet som vokste fram rundt tresliperiet på Salsbruket, kom båten til å få en langt viktigere rolle enn den opprinnelig var tiltenkt. Inntil Salsbruket fikk veiforbindelse med omverdenen via fergeforbindelsen Geisnes-Hofles i 1968 var det ved akutte sykdomstilfelle ofte Hauka og mannskapet som skilte mellom liv og død. Man kjenner blant annet til at det har vært tre barnefødsler ombord. Da tresliperiet på Salsbruket brant i 1985, forsvant grunnlaget for å beholde fartøyet, som derfor ble solgt. I 1991 kom «Hauka» tilbake til Namdalen, og ble etter hvert overtatt av et for anledningen opprettet andelslag, MB Hauka BA, som satte seg som mål å restaurere og beholde Hauka i Namdalen. Riksantikvaren ga i 1994 «Hauka» status som vernet og har også gitt betydelige økonomiske bidrag under restaureringen. 1. januar 2004 ble fartøyet eiermessig overført til Norsk Sagbruksmuseum. M/B «Hauka» er i senere år opprustet for nærmere en million kroner, men fortsatt gjenstår omfattende restaureringsarbeider før fartøyet igjen kan brukes på Namsenfjorden. Mineral del Monte. Mineral del Monte (otomi: "Maghots'i"), også kjent som Real del Monte eller El Monte, er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Hidalgo. Kommunen hadde 13 864 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 11 015 innbyggere. Kommunen har et areal på 77,1 km². Den ligger mellom 2600 og 2800 meter over havet. Fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var Mineral de Monte en viktig gruveby hvor det ble utvunnet gull og sølv. Navnet «Mineral» kommer nettopp av det. Mineral del Monte satser i dag på blant annet turisme, og i 2004 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Mier. Mier er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Tamaulipas. Den ligger nord i delstaten, på grensa til USA. Kommunen hadde 4 762 innbyggere i 2010, og har et areal på 7,36 km². Mier blei grunnlagt 6. mars 1753 av José de Escandón under navnet Villa del Paso del Cántaro. I november 2010 forlot nesten alle innbyggerne kommunen og søkte tilflukt i den nærliggende landsbyen Miguel Alemán som følge av myndighetenes krig mot narkotikakartellene, og Mier blei nærmest til en spøkelsesby. På slutten av 2011 begynte enkelte familier å flytte tilbake igjen. Mier blei «Pueblo Mágico» i 2007. Den mista denne statusen i en kort periode høsten 2011 på grunn av sikkerhetsproblemene. Dead End Street. "Dead End Street" er et musikkalbum med Rifu, utgitt i 2003. Maria Eleonora av Brandenburg. Maria Eleonora (født 11. november 1599 i Königsberg, død 18. mars 1655) var dronning av Sverige. Hun giftet seg 25. november 1620 med Gustav II Adolf. Hun ble mor til dronning Christina, men fikk ikke være med i formynderregjeringen for datteren.. Dronning Maria Eleonora ble kalt Europas vakreste dronning, men ble ansett for å være hysterisk, overdrevet følsom og ikke særlig intelligent. Kongen hadde selv sagt at hun ikke måtte få noen del i politikken dersom han skulle dø før han hadde en myndig arvtaker. Hun var forelsket i ektefellen sin, noe som var svært uvanlig for tidens kongelige ekteskap. Da han døde opptrådte hun på en måte som gjorde at omgivelsene undret på om hun hadde gått fra forstanden; hun nektet i det lengste å la han bli begravet og da han til slutt ble begravet ble det oppdaget at hun hadde forsøkt å komme seg inn til liket. I 1636 flyktet hun till Danmark kledd som borgerkvinne og hun ble da fratatt sitt underhold og omsorgen for den 10 år gamle datteren. Hun returnerte til sitt hjemland Preussen i 1643 og senere til Sverige igjen i 1648, men hennes forhold til datteren var alltid spent. Hun ligger begravet ved siden av ektefellen i Riddarholmskyrkan i Stockholm. The Bombsessions EP. "The Bombsessions EP" er en EP med Rifu, utgitt i 2005. Leo Ryan. Leo Joseph Ryan (født 5. mai 1925 i Lincoln, Nebraska, død 18. november 1978 i Port Kaituma, Guyana) var en amerikansk politiker som representerte Demokratene og California. Han ble valgt inn i Representantenes hus for Californias 11. kongressdistrikt under valget i 1972, og satt der fra 1973 frem til sin død i 1978. Ryan ble drept i Guyana av tilhengere av sekten Folkets tempel. Ryan var der for å forhandle om å få ta med sektmedlemmer som ikke ønsket å være der tilbake til USA. Leo Ryan ble drept sammen med fire andre på flyplassen i Kaituma. Senere samme dag ble 909 medlemmer av Folkets tempel funnet døde i byen Jonestown, blant annet lederen Jim Jones. Han er den andre kongressrepresentanten som er drept i tjeneste. Den første var James M. Hinds i 1868. Hard granitt & mjuk marmor. "Hard granitt & mjuk marmor" er et musikkalbum med Rocky, utgitt i 1981. Dette ble bandets første og siste album. Partyjoik. "Partyjoik" er et musikkalbum med Rolffa, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Intensions. "Intensions" er et musikkalbum med Rumble in Rhodos, utgitt i 2008. Apaxco. Parroquia de San Francisco de Asís i Apaxco Apaxco er en landsby og en kommune nord i den meksikanske delstaten México. Den grenser til kommunene Atotonilco de Tula og Ajacuba i delstaten Hidalgo i nord og vest, og til Tequixquiac og Hueypoxtla i delstaten México i henholdsvis sør og øst. Kommunen hadde 25 738 innbyggere i 2005, og har et areal på 80,34 km². Navnet Apaxco er nahuatl og betyr «Sted hvor det renner vann». Own Me Like the City. "Own Me Like the City" er et musikkalbum med Rumble in Rhodos, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. The Weight of This Mistake. "The Weight of This Mistake" er en EP med Rumble in Rhodos, utgitt i 2004. Tejupilco. Tejupilco (nahuatl: "Texopilco") er en by og en kommune sørvest i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 66 547 innbyggere i 2005, mens byen hadde 22 041. Kommunens areal er på 1327 km², og den er dermed den største kommunen i delstaten. A Howling Success. "A Howling Success" er et musikkalbum med Run Dog Run, utgitt i 1993. Dette er bandets debutalbum. Loch Leven Castle. Lochleven Castle i Kinross, utsyn over vestmuren og borgtårnet. En del av den indre borgmuren. Loch Leven Castle er en festning som i dag er i ruiner og som lokalisert på en øy i innsjøen Loch Leven i den skotske regionen Perth and Kinross. Den ble antagelig bygget en gang rundt 1300 og var i kamp i løpet av Den skotske uavhengighetskrig (1296–1357). På slutten av 1300-tallet ble den gitt til William Douglas, 1. jarl av Douglas, og forble i familiens Douglas' eie i de neste 300 årene. Maria Stuart, skottenes dronning ble holdt fengslet her i årene 1567–1568 og ble tvunget til å abdisere før hun klarte å rømme ved hjelp av familien til sin fangevokter. I 1588 ble dronningens fangevokter gitt den arvelige tittelen jarl av Morton, og flyttet fra festningen. Festningen ble kjøpt i 1675 av sir William Bruce, adelsmann og arkitekt, som benyttet festningen som midtpunkt i sin hage, skjønt den ble aldri igjen benyttet som bolig. I dag er levningene av festningen beskyttet som kategori A-listet bygning og blir administrert av Historic Scotland, en skotsk etat som har ansvar for bevaring av historiske monumenter. Man kan besøke Loch Leven Castle om somrene ved hjelp av en liten fergebåt. Tidlig historie. En festning kan ha bli konstruert på Castle Island ved 1257 da den 16 år gamle kong Aleksander III av Skottland ble med makt fraktet hit av sine regenter. I løpet av den første skotske uavhengighetskrigen (1296–1328) holdt den angripende engelske hæren Loch Leven Castle som lå ved en strategisk viktig posisjon mellom byene Edinburgh, Stirling og Perth. Deler av den ytre muren har muligens sin opprinnelse fra denne tiden, og ble kanskje bygget av de engelske okkupantene. Festningen ble erobret av skottene før slutten av 1200-tallet, muligens av styrkene til William Wallace. Engelske styrker beleiret Loch Leven i 1301, men garnison fikk hjelp det samme året da beleiringen ble brutt av John Comyn. Konge Robert Bruce (styrte 1306–1329) er kjent for å ha besøkt festningen i 1313 og på nytt i 1323. Etter Roberts død invaderte engelskmennene igjen, og beleiret festningen i 1335 i støtte for tronraneren Edward Balliol (død 1364). I henhold til krøniken fra 1300-tallet ved John av Fordun, forsøkte engelskmennene å drukne festningen ved å bygge en demning tvers over utstrømningen til innsjøen. Vannnivået sted i en måned inntil kapteinen for de engelske styrkene, John de Stirling, dro for å delta i festivalen for den hellige Margaret av Skottland. Forsvarerne under Alan de Vipont grep anledning til å komme ut av festningen om natten og ødelegge demningen, og isteden ble den engelske leiren oversvømmet. Denne fortellingen har dog blitt betvilt av senere historikere. Loch Leven Castle ble forsterket i løpet av 1300-tallet eller tidlig på 1400-tallet ved et tårnhus på fire etasjer. I henhold til Historic Scotland er dette det eldste tårnhuset i Skottland som fortsatt er bevart om dateringen er korrekt. I 1390 bevilget kong Robert II (styrte 1371–1390) festningen til Henry Douglas, ektefelle av hans niese Marjory.Fra 1300-tallet tjente festningen som statsfengsel. Før han selv ble konge ble Robert II holdt fanget her i 1369, det samme ble Archibald Douglas, 5. jarl av Douglas (død 1439) på første halvdel av 1400-tallet. Patrick Graham, erkebiskop av St Andrews, døde i fangenskap på festningen i 1478. 1500-tallet. "Maria, skottenes dronning unnslipper fra Loch Leven Castle", maleri ved William Craig Shirreff (1805). Maria Stuart (styrte 1542–1567) besøkte Loch Leven i 1565 som gjest av sir William Douglas av Lochleven (død 1606). Hun holdt et intervju her med den Kalvinisme|kalvinistiske presten John Knox. Ved «slaget» ved Carberry Hill den 15. juni overga Maria seg til sine adelsmenn som satte seg imot hennes ekteskap til jarlen av Bothwell. Hun ble ført til Loch Leven og overgitt i forvaring til sir William Douglas av Lochleven, og tilbrakte det meste av sitt fangenskap i Glassin Tower fra tidlig 1500-tallet i det sørøstlige hjørnet av festningen. Bortsett fra William Douglas, husholdningen inkludert hans mor Margaret Douglas, mor til Marias halvbror the jarlen av Moray, og hans bror George Douglas, foruten Willie Douglas, en ung slektning som var blitt adoptert. Maria ble syk straks hun kom til borgen, og en gang før 24. juli aborterte hun tvillinger som hun hadde fått med Bothwell. Kun noen få dager tidligere ble hun tvunget til å abdisere som skottenes dronning til fordel for sin sønn, spedbarnet Jakob. Maria ble restituert i løpet av høsten og vinteren, og vant gradvis George Douglas over til sin sak. Om natten da hun rømte hadde Willie Douglas stjålet nøklene og latt Maria kle seg ut som en tjener, Hun ble rodd over innsjøen hvor George Douglas og andre ventet på henne. Gruppen flyktet deretter til Niddry Castle i Lothian. Engelskmannen Thomas Percy, jarlen av Northumberland var også holdt her etter å ha flyktet til Skottland etter den mislykte katolske opprøret i nord i 1570. Han ble tatt til fange av James Douglas, og holdt fanget i festningen før han ble ført tilbake til England for henrettelse. I 1588 etterfulgte sir William Douglas av Lochleven som jarl av Morton, da som den 6. jarl. Med tittelen arvet han også en rekke eiendommer, inkludert Aberdour Castle i Fife, og Loch Leven Castle som ble stadig mindre brukt. Sir William Bruce. Utsyn over markene mot Loch Leven Castle I 1675 ble eiendommen Loch Leven kjøpt fra familien Douglas av sir William Bruce (ca.1630–1710), kongelig arkitekt i Skottland. Bruce bygde Kinross House rett ved innsjøens bredder fra 1686, stilte på linje hovedaksen til huset og hagen til festningen. Kinross var en av de første bygningene i klassisk arkitektur som han grunnla i Skottland. Deretter ble ikke Loch Leven Castle brukt som bolig, men ble bevart av Bruce som et naturskjønt objekt i hans hage. Senere år. Loch Leven Castle hadde falt i ruiner i løpet av 1700-tallet, men ruinene ble konservert og skrot fjernet i 1840. Eiendommen ble gitt videre fra familien Bruce til familien Graham på 1700-tallet og deretter til familien Montgomery på 1800-tallet. Sistnevnte har fortsatt Kinross House. Loch Leven Castle ble overgitt til staten i 1939 og er i dag tatt vare på og administrert av Historic Scotland. Festningen kan bli besøkt ved hjelp av en liten ferge som rommer tolv personer operert fra Kinross av Historic Scotland i løpet av sommermånedene. Levningene av festningen er beskyttet som et et vernet arkeologisk område, og som en kategori A-listet bygning, det høyeste nivået for beskyttelse for en historisk bygning i Skottland. Beskrivelse. Plantegning av grunnplanet av Loch Leven Castle Festningen, og den ytre inngjerdingen hvor det er lite igjen, tok opprinnelig opp det meste av hele øya Castle Island. Den nåværende skogkledde og betydelig større øya ble dannet tidlig på 1800-tallet da kanaliseringen av utløpet elven Leven, som går inn i Firth of Forth ved byen Leven, førte til at vannstanden i innsjøen ble betydelig lavere. Festningen består av en rektangulær borggård omgitt av en festningsmur, med et tårnhus i det ene hjørnet og det rundet tårnet Glassin Tower i det motsatte hjørnet. Fundamentene til de bygninger som er revet finnes fortsatt på to av sidene av borggården. I den ytre gården er det kun en jordvoll som viser posisjonen til de tidligere murene og med fragmentariske levninger av et tidligere bakeri. Tårnhuset. Tårhuset ved det vestlige hjørnet av inngjerdingen måler 11,1 meter ganger 9,6 meter, og hadde opprinnelig fem etasjer, men taket og plankegulvet er gått tapt. Det laveste nivået er en hvelvet kjelleretasje med et hvelvet kjøkken over. Hallen var på den neste etasjen med værelser over, alle forbundet med en spiraltrapp. Glassin Tower. Glassin Tower er et rundtårn som lagt til det sørøstlige hjørnet av den gamle muren på 1500-tallet. Tårnet har en hvelvet kjelleretasje, forsvart med et geværvindu, og to mindre rom over. Det nedre rommet har et karnappvindu. Arkeologisk funn. En mindre utgravning og undersøkelse i 1995 fant grunnlaget og to trappetrinn av en steintrapp som ga tilgang til Den store hallen i tårnet. Keramikk fra 1500-tallet og dyrebein ble også funnet. Ludvig Field. Ludvig Field var født på Fjeldingbakken i Rakkestad, Østfold. Han gjennomgikk kavaleriets underoffiserskole, og emigrerte til Amerika i 1886. Men han kom tilbake etter ti år. Han reiste imidlertid snart ut igjen, denne gang til Sør-Afrika. Her arbeidet han i gullgruvene i Transvaal inntil boerkrigen stanset dem. Da begynte han med treskeverk drevet av lokomobil som han hadde importert fra Amerika. Med det reiste han rundt og tresket korn for bøndene. Etter boerkrigen bygde han opp mølle, smie og vognfabrikk. Han kjøpte jord og drev oppdrett og handel med husdyr og landbruksprodukter. I mange år var Field entreprenør ved veianlegg og byggmester i Nylstroom, hvor han var medlem av byrådet i 20 år og var borgermester i 4 år. Han sjenket byen både rådhus og kirke. Han drev også virksomhet på Madagaskar. Ludvig Field skapte seg en formue på denne virksomheten, og opprettet flere legater. Det første legatet ble opprettet i 1926 med 100 000 kroner, og i 1932 opprettet han et nytt legat med samme beløp. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1934. Ludvig Fields grav i Rakkestad Ludvig Field reiste mye i både Afrika, Asia og Europa, og han var hjemme i Norge flere ganger. I 1937 kom han hjem for godt, og det året etablerte han det tredje og største legatet på 300 000 kroner. I den forbindelse besluttet herredsstyret i Rakkestad enstemmig å utnevne ham til æresborger av Rakkestad. Han slo seg til slutt ned på gården Buslett litt vest for Rakkestad stasjon. Hans begravelse i 1944 ble bekostet av kommunen, som også reiste en bauta på graven. Masterplan (album). "Masterplan" er et musikkalbum med Run Dog Run, utgitt i 1995. Dette ble bandets siste plate. Beautyschool Dropout. "Beautyschool Dropout" er en EP med Run Dog Run, utgitt i 1994. Scratch! "Scratch!" er et musikkalbum med SISU slagverksensemble, utgitt i 2003. SalmeKlang (album). "SalmeKlang" er et musikkalbum med SalmeKlang, utgitt i 2010. Dette er bandets debutalbum. Evig rosa. "Evig rosa" er et musikkalbum med Sanderfinger, utgitt i 2000. Dette ble bandets siste plate. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 96 kg. Herrenes 96 kg gresk-romersk stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 14. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Sun/Sun. "Sun/Sun" er en EP med Schtimm, utgitt i 2002. Bryting under Sommer-OL 2008 – Gresk-romersk stil 120 kg. Herrenes 120 kg gresk-romersk stil i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted den 14. august 2008 på China Agricultural University Gymnasium. Siste dans med Konstanse. "Siste dans med Konstanse" er et musikkalbum med Vanskapt, utgitt i 2007. Featuring…. "Featuring..." er et musikkalbum med Schtimm, utgitt i 2004. Bordtennis under Sommer-OL 2008 – Singel menn. Herrenes singelturnering i bordtennis under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted mellom 19. og 23. august 2008 på Peking University Gymnasium. Prosaikk. "Prosaikk" er et musikkalbum med Æ, utgitt i 2010. Voksensløvsinn. "Voksensløvsinn" er et musikkalbum med Æ, utgitt i 2008. Dette er hans første plate som soloartist. Time, Space and Other Stories. "Time, Space and Other Stories" er et musikkalbum med Schtimm, utgitt i 2007. Plays Mrakoslav Vragosh. "Plays Mrakoslav Vragosh" er et musikkalbum med Schtimm, utgitt i 2002. The Alcoholovefi Collection. "The Alcoholovefi Collection" er et musikkalbum med Schtimm, utgitt i 2000. Dette er bandets debutalbum. Richard Gibbs. Richard «Ribbs» Gibbs (født 1955 i Bay Village, Ohio) er en amerikansk filmprodusent og musikkprodusent, og er kjent for sine bidrag i filmene Sweet Hearts Dance, Dr. Dolittle, Big Momma's House, The Book of Stars, Queen of the Damned og TV-serien Battlestar Galactica. Krista Lähteenmäki. Krista Lähteenmäki (født 12. desember 1990 i Ikalis) er en finsk langrennsløper. Hun representerer klubben Ikaalisten Urheilijat. Karriere. Hun debuterte i verdenscupen i Kuusamo 29. november 2008. I VM 2009 i Liberec ble hun nr. 37 på 10 km klassisk. Hun ble juniorverdensmester på 5 km klassisk i Hinterzarten i 2010. I OL 2010 i Vancouver ble hun nr. 25 på 30 km fellesstart og nr. 52 på 10 km fristil. I 11 endte hun på åttendeplass sammenlagt med en andreplass på andre etappe, 10 km klassisk i Oberhof, som beste resultat. Under Ski-VM 2011 i Oslo fikk hun bronse på 4x5 kilometer stafett sammen Riitta-Liisa Roponen, Pirjo Muranen og Aino-Kaisa Saarinen. Satyavrat Shastri. Satyavrat Shastri (født 29. september 1930) er en høyt dekorert sanskrit-lærd, forfatter, grammatiker og poet fra India. Han har skrevet tre "Mahakavyas", tre "Khandakavyas", en "Prabandhakavyas", en "Patrakavya" og fem kritiske arbeider i sanskrit. Hans viktigste verker er "Ramakirtimahakavyam", "Brahattaram Bharatam", "Sribodhisattvacharitam", "Vaidika Vyakarana", "Sarmanyadesah Sutram Vibhati" og "Discovery of Sanskrit Treasures" i syv bind. Han er for tiden æresprosessor ved "Special Centre for Sanskrit Studies", Jawaharlal Nehru-universitetet, New Delhi. Han har vært leder av departementet for sanskrit og rektor ved fakultetet for kunst ved Delhi-universitetet, hvor han var Pandit Manmohan Nath Dar Professor i Sanskrit (1970–1995). I løpet av sin karriere har han vunnet mange nasjonale og internasjonale priser, deriblant Sahitya Akademi litteraturpris for sanskrit, gitt av Sahitya Akademi, Indias nasjonale akademi for skjønnlitteratur, i 1968 for sitt poetiske verk "Srigurugovindasimhacharitam". I 2006 ble han den første som mottok Jnanpith-prisen for et verk i sanskrit, overdratt i 2009 av hans elev, Thailands prinsesse Maha Chakri Sirindhorn. Danebo miljøtunnel. Danebo miljøtunnel er en to-løps motorveitunnel på E18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er ca. 50 meter lang. Miljøtunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Kunståret 1950. Kunståret 1950 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1950. La oss klippe håret i samsvar med den sosialistiske livsstilen. "La oss klippe håret i samsvar med den sosialistiske livsstilen", var tittelen på en nordkoreansk TV-serie på fem deler. Serien inngikk i en større propagandakampanje fra landets regjering som fokuserte på hår og kleskodestandarder. Serien og kampanjen ble sendt på det statlige kringkastingsselskapet Korean Central Television i 2004-2005 og klipp fra programmet er senere sendt på BBC One. TV-programmet mente at hårlengden kan påvirke den menneskelige intelligensen, fordi håret fratar kroppen næring som kreves for at håret skal vokse. Dette var en del av en langvarig kampanje fra den nordkoreanske regjeringen som omfattet hårfrisyrer og motestiler som gikk mot den «sosialistiske verden».. Nord-Koreas moterestriksjoner. Kim Jong-il var velkjent for sin bouffant-frisyre. Lignende kles- og hårstandarder har lenge vært en del av det nordkoreanske samfunnet. Kim Jong-il var kjent for den kortklipte frisyren som kaltes for «"Speed Battle Cut"» da han fikk sin posisjon på begynnelsen av 1980-tallet. Senere har han byttet frisyren til den kortere bouffant som var hans far Kim Il-sungs favorittfrisyre. Etter at Kim Jong-il etterfulgte sin far som landets leder, lettet en på enkelte av statens restriksjoner knyttet til den vestlige klesmoten. Kvinner ble tillatt permanente lokker og en kunne la håret vokse noe lengre. Det ble til og med tillatt å danse på offentlige steder. Tross dette var det fortsatt strenge restriksjoner på åpenbare vestlige symboler. Jeans var fortsatt forbudt og langt hår kunne en bli arrestert for å ha, med etterfølgende tvungen hårklipp. Ifølge den nordkoreanske dagsavisa "Rodong Sinmun" ledet landets ledere en geriljakrig mot at de kapitalistisk-inspirerte endringer av det personlige utseendet skulle få fotfeste. Sammen med langt hår ble skitne sko ansett som en del av den vestlige kulturen som om det fikk utbredelse, skulle lede til landets fordervelse. TV-serier. Serien ble vist fra 2004 som en del av tv-programmet "Common Sense". Høsten samme år startet en større mediekampanje til fremme av proper påkledning og pent utseende for menn. Programmet oppmuntret til korte hårstiler som den flate "crew cut", mellom-, lav- og høy frisyre. Programmet fortalte at hår skulle være mellom en og fem cm langt og anbefalte at en klipper håret hver femtende dag. Landets offisielle frisyre tillater menn over femti år å ha opptil sju cm langt hår, for å skjule hårtap. De første fem delene av serien inneholdt offisielt godkjente frisyrer, mens enn i en senere serie gikk et steg lenger ved å vise eksempel på hvordan en "ikke" skulle klippe seg. I hvert eksempel viste en personens navn og hvor de bodde eller arbeidet gjennom undertekster eller kommentatorstemme. I en episode ble den nordkoreanske borgeren Ko Gwang-hyun vist fram, og hans hår rakk nedover ørene. Han ble vist som eksempel på et dårlig forbilde og en kommentatorstemme sa at «vi kan ikke unngå å stille spørsmål ved denne kameratens smak, som ikke er i stand til å føle skam for sin frisyre. Kan vi forvente at en mann med en slik tankegang utfører sine plikter på en god måte?» I den andre delen ble det intervjuet personer om sine frisyrer. Vestlige medier har rapportert at det i hovedstaden Pyongyang ble satt opp et skjult kamera for å fange opp personer med ugunstige frisyrer. Dette var en del av fjernsynsprogrammet der "La oss klippe håret i samsvar med den sosialistiske livsstilen" inngikk. Overtrederne ble senere intervjuet av programlederen for å forklare seg selv. Deres navn, adresse og arbeidsplass ble annonsert for å hindre at andre skulle skjemme seg ut på samme måte. Ved enkelte tilfeller kunne også en manns kone eller arbeidsplass bli kritisert for å ikke kunne holde mannens hårfrisyre mer i samsvar med de statlige retningslinjene. Sosiale seder og standarder ble tilpasset Kim-familien. Dagens Industri. "Dagens Industri" "(DI)" er en svensk næringslivsavis som ble etablert i 1976 og gis ut av Bonnier, via Bonnier Business Press. "DI" gir dessuten også ut avisa som nettavis (di.se), og TV-kanal (DiTV). Avisa kommer ut alle dager unntatt søndag. Den gir ut bilagene "DI Weekend" på fredager siden 2002, og siden høsten 2009 "DI Dimension". En sportsavis, "DiEgo", ble utgitt mellom 2005 og 2008. Opplaget ligger ihenhold til TS 2009 på 102 200, mens antallet lesere er 369 000 (Orvesto kosument 2010:1). Staying Alive. "Staying Alive" er en amerikansk film fra 1983. Den var en oppfølger til "Saturday Night Fever", med John Travolta i hovedrollen som Tony Manero. Filmen er regissert av Sylvester Stallone. Tittelen på filmen er hentet fra sangen "Stayin' Alive" med Bee Gees, som ble brukt som kjenningsmelodi for "Saturday Night Fever" og som også blir spilt i sluttscenen i "Staying Alive". Handlingen i filmen finner sted seks år etter "Saturday Night Fever". "Staying Alive" fikk svært dårlig mottakelse av filmanmelderne og ligger så lavt som 0% på Rotten Tomatoes (20 stemmer, juni 2011). Kunståret 1951. Kunståret 1951 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1951. Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan. Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan ble avholdt i Sør-Sudan i perioden 9. januar til 15. januar 2011, der de registrerte velgerne skulle ta stilling til om Sør-Sudan skal løsrive seg fra Sudan. 98,83 prosent av de som avga stemme stemte for en løsrivelse. Bakgrunn. Dette er en del av Naivasha-avtalen fra 2005 mellom den sundanesiske regjeringen i Khartoum og Sør-Sudans frigjøringshær (SPLA/M). Samtidig skulle det ha blitt gjennomført en folkeavstemning i Abyei om området skal bli en del av Sør-Sudan, men denne er utsatt. I avtalen som legger grunnlaget for folkeavstemningen ligger det også en avtale om folketelling som vil definere hvordan økonomisk- og politisk makt skal fordeles mellom regionene. Folketellingen legger grunnlaget for velgerregistreringen. Folketellingen ble utsatt tre ganger siden 2008, blant annet knyttet til uenighet knyttet til hva partene forpliktet seg til i Naivasha-avtalen. Registrering av velgerne. Registreringen av velgerne startet 15. november 2010 med en appell fra den sør-sundanesiske presidenten Salva Kiir om å la seg registrere som velger, og rundt fire millioner hadde registeret seg før fristen gikk ut 5. desember. Folkeavstemningen. Partene ble i oktober 2009 enige om at folkeavstemningen måtte ha en valgdeltagelse på minst 60 prosent av de 3,8 millioner stemmeberettigete, for at resultatet skulle anses som gyldig. Dersom valgdeltakelsen blir under 60 prosent skal en ny valgrunde avholdes innen 60 dager. Deretter er det tilstrekkelig med simpelt flertall for å avgjøre resultatet. I en meningsmåling svarte 97 prosent at de kom til å stemme for selvstendighet. Valget overvåkes av 60 000 politifolk. Flyttestrøm. Det er forventet at en stor mengde sudanere vil flytte til og fra Sør-Sudan. En rapport fra Flyktninghjelpen anslår at én million sørsudanere bor i Nord-Sudan. FN har anslått at en flyktningstrøm på 450 000 mennesker vil være håndterbar, mens Flyktninghjelpens rapport anslår at opptil 2,3 millioner vil flytte. Mange av flyktningene vil ikke ha noe hjem og reise til, og Sudan har svært dårlig infrastruktur. Resultatet. Stemmetellingen startet da stemmelokalene ble stengt. Det første opptellingsresultatet ble offentliggjort 30. januar 2011 og viser et overveldende flertall for en løsrivelse fra Sudan. 98,83 prosent av de tilsammen 3 837 406 gyldige stemmene stemte for løsrivelse. Om en bare regner stemmene fra Sør-Sudan stemte 99,57 for løsrivelse. Valgresultatet ble deretter sendt til Khartoum for godkjennelse og det endelige, godkjente resultatet forelå 6. februar 2011. 7. februar uttalte Sudans president Omar Hassan al-Bashir at valgresultatet skulle respekteres. Hubertusordenen. Hertug Gerhard, ordenens innstifter, i en miniatyr i ordenens våpenbok fra 1480 Ordensstjerne og ordenstegn fra 1840-årene, utstilt i Statens historiske museum i Moskva Hubertusordenen eller Sankt Hubertus' orden (tysk: "Hubertusorden" eller "Orden des Heiligen Hubertus") er en orden innstiftet av Gerhard av Jülich-Berg, hertug av Jülich og Berg, greve av Ravensberg (født 1416/17, død 1475). Ordenen antas å ha blitt grunnlagt på Sankt Hubertus' dag, 3. november, i 1444. Ordenen har vært knyttet til hertugdømmet Jülich-Berg, Kurpfalz, kongeriket Bayern og huset Wittelsbach, der den fortsatt eksisterer som en dynastisk orden. Bakgrunn og utvikling. Hertug Gerhard innstiftet ordenen for å knytte adelsmenn i sine områder nærmere til seg. Medlemskap var sterkt begrenset til tolv grever og baroner, ved siden fyrster og medlemmer av det egne fyrstehuset, samt utlendinger. Foranledningen for innstiftelsen var at hertugen gikk seirende ut av et slag mot rivalen Arnold av Egmond, hertug av Geldern. Ordensinnstiftelser i hertugens nærområder har trolig påvirket stiftelsen av Hubertusordenen og særlig den burgundiske ordenen Det gylne skinn og den engelske Hosebåndsordenen har tjent som forbilder. Ordenen fungerte først som et brorskap og ble senere gjort til en monarkisk kjedeorden. Da den hertuglige linjen døde ut i 1609 og hertugdømmet ble delt, gikk ordenen i oppløsning. I 1708 erklærte kurfyrst Johan Vilhelm av Pfalz seg som stormester og ordenen fikk nye statutter. Den gjenopplivede ordenen kom samtidig inn i huset Wittelsbach, der den har forblitt. Etter at Bayern ble omgjort til et kongedømme, var Hubertusordenen en tid fra 1808 til 1858, Bayerns fremste orden. I 1858 bestemte likevel kongen å bryte forbindelsen mellom Hubertusordenen og den bayerske krone, slik at ordenen fortsatte som knyttet til dynastiet. Etter at huset Wittelsbach i 1918 måtte forlate den bayerske trone har ordenen likevel fortsatt sin virksomhet. Dagens overhode for dynastiet, hertug Frans av Bayern, er ordenens stormester. Insignier. Ordensinsigniene for Hubertusordenen gjenspeilte opprinnelig helgenes rolle som jaktens beskytter. Ordensmedaljongen forestilte omvendelsen av Sankt Hubertus, den første biskop av Liége, som skjedde da han fikk se at hjortebukken han jaget hadde et krusifiks mellom hornene. Sammen med denne scenen hadde ordenstegnet et jakthorn. Også ordenskjedet hadde ledd med jakthorn. På grunn av dette ble ordenen også kalt "Hornets orden". I 1708 ble ordenens insignier endret og symbolikken ble mer religiøs. Ordenstegnet fikk korsform og midtmedaljongen fikk et motiv som viser Hubertus' omvendelse omgitt av en forkortelse av mottoet «IN FIDELITATE CONSTANS» ("fast i troen"). Det hvitemaljerte malteserkorset har kuler i spissene og er belagt med flammer i gull. Grupper av gullstråler er plassert i korsvinklene. Ordenstegnets revers har en rød midtmedaljong med et rikseple og omskriften «IN MEMORIAM RECUPERATAE DIGNITATIS AVITAE» ("til minne om gjenvunnet forfedreære") og årstallet «1708». Ordenstegnet er opphengt i kjedet i et ledd bestående av en krone, fra 1806 en kongekrone. Ordenskjedet fikk ledd bestående av en scene som viser Hubertus' omvendelse i kombinasjon med ledd bestående av initialene i ordensnavnet. Ordensstjernen har et hvitt kors med rød midtmedaljong og innskriften «IN TRAV VAST». Ordensbåndet er rødt med smale grønne kantstriper. Jan Kvalen. Jan Øyvind Kvalen (født 1951) er en norsk kampsportekspert, megler og pengeinnkrever tilknyttet den beryktede Tveita-gjengen. På slutten av 90-tallet bygget han seg opp til å bli en såkalt «Gudfar» i Oslos underverden. Opprydning på Tveitasenteret. I 1979 ansatte Tveitasenteret Kvalen som vaktmann for å skåne seg for pøbelstreker og nasking. Kvalen med sin sterke bygning og kampsportserfaring satte seg i respekt hos ungdommene på senteret. Han arbeidet her i 20 år og samarbeidet åpent med politiet, senere bl.a. i Skriksaken. Tveitagjengen. Utover 80-tallet ble dette miljøet kjent som Tveitagjengen, og Jan Kvalen var selvskreven som leder. Gjengen trente kampsport, stjal biler og utførte «sjokkbrekk» i gullsmedbutikker. Frem til 1999 hadde han pådratt seg fler enn 19 anmeldelser for alt fra ran til vold. Politiet henla alle sakene. Avslutning av karrieren. I 2000 ble Kvalen overfalt av fire menn fra et kampsportmiljø i Oslo. Med jernstenger og angivelig med skytevåpen gikk de løs på torpedoen. Han ble banket og fikk flere brudd i ansiktet og ødelagte tenner. En måned senere ble han forsøkt myrdet. Han ble skutt i ryggen i eget hjem i Kløfterhagen på Lindeberg i Oslo, men kastet seg utfor verandaen og rømte til skogs, der han lå blodig i lang tid inntil attentatmennene forsvant. Kvalen fikk bare moderate skader, men benyttet anledningen til å avslutte karrieren som pengeinnkrever. Han ble operert på Ullevål Sykehus og var langt nede en periode etter hendelsen, med blant annet familiære problemer. En av hans nemesiser i torpedovirksomheten var Eivind Johansen, som ble skutt og drept i 2000. Ettermæle. Kombinasjonen av politiinformant og pengeinnkrever gjorde at det rundt Kvalen har oppstått myter. Han er beskrevet som en «merkelig blanding av torpedo og Morgan Kane». Angivelig hadde han et signaturslag med albuen som ble benyttet for å sette betalingsmotvillige gjeldsofre på plass, et albueslag som visstnok kom så overraskende og hardt at kjevebeinet ble brukket tvers av, og forårsaket det som i miljøet og på ulike sykehus ble kjent som «Kvalen-bruddet». Ballhaus Naunynstrasse. Ballhaus Naunynstraße er et teater i Berlin med hovedvekt på «postmigrativ kulturproduksjon». Scenen finnes i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg og har eksistert siden 1983. Teatret blir støttet av kulturmyndighetene i Berlin. Historie. Teatret holder hus i en tidligere dansehall fra det 19. århundret. Det har siden starten gitt tilbud til frie grupper i Berlin, men også hatt gjesteopptredener fra internasjonale kunstnere. Etter en ombygning ble scenen gjenåpnet i 2008 (Europaår for interkulturell dialog) og en ny kunstnerisk ledelse innsatt. I tillegg til egne produksjoner gjør teatret også koproduksjoner med frie grupper. Ballhaus Naunynstrasse er arena for Diyalog TheaterFest. Petter Jahnsen. Petter Jahnsen (født mai 1958) hundekjører. Jahnsen vant Gausdal Maraton 2011. Johann Jacob Schweppe. Johann Jacob Schweppe (1740–1821) var en tysk-født naturalisert sveitsisk urmaker og vitenskapsmann som utviklet den første praktiske prosessen for å produsere kullsyreholdig mineralvann, basert på en prosess oppdaget av Joseph Priestley i 1770. Schweppe ble født i Hessen (Witzenhausen) i Tyskland. Han flyttet til Genève i 1765 for å jobbe som urmaker og gullsmed. Han grunnla Schweppes Company i Genève i 1783. Karbondioksid ble på denne tiden vurdert for å ha diverse medisinske egenskaper. I 1792 flyttet Schweppe til Storbritannia for å utvikle urmaker-virksomheten hans der, men dette var ikke vellykket og hans virksomhet i London gikk konkurs i 1795. Schweppe reiste tilbake til Genève igjen i 1821. Sadeq al-Mahdi. Sadeq al-Mahdi (også kjent som Sadiq Al Siddiq, født i 1936) er en sudansk politisk og religiøs figur som satt som statsminister i Sudan ved to anledninger. Han var leder av National Umma Party og var imam av Ansar, en sufisk sekt som er dedikert til å vise sin troskap til Muhammad Ahmad som hevdet å være islams Messias eller frelser. Sadiq al-Mahdi var statsminister i Sudan ved to anledninger: først for en kort periode i 1966-1967, og for andre gang i 1986. En kontrovers brøt ut på slutten av 1970-tallet da han væpnet de arabiske stammene Messiria og Rizeigat fra Darfur som en del av en internasjonal militært inngrep i Sudan fra Libya. I 1986 dannet Sadiq en koalisjonsregjering bestående av Umma Party (som han var leder av), National Islamic Front (ledet av hans svoger, Hassan al-Turabi), The Democratic Unionist Party (ledet av al-Sayyid Muhammad Othman al-Mirghani), og fire små-partier. Den 30. juni 1989, ble regjeringen styrtet i et statskupp ledet av Omar al-Bashir. Stillingen som statsminister i Sudan ble deretter opphevet. Under sin andre periode, ble mange medlemmer av Sadiq al-Mahdi`s familie gitt fremtredende politiske roller og ministerposter, deriblant Mubarak al Fadil al Mahdi, som var innenriksminister på slutten av 1980-tallet, en periode hvor mange brudd på menneskerettighetene senere har blitt dokumentert. Sadiq al-Mahdi er kjent for å ha utvist flere kommunistiske medlemmer av Sudans parlament på slutten av 1960-årene. Mahdi fortsatte å lede Umma Party, som sto i opposisjon til Omar Bashir, siden hans ble avsatt i 1989. Han tilbrakte en periode i eksil, men etter hvert returnerte han til Sudan i november 2000. I juli 2008 støttet han Bashir etter at sistnevnte var blitt anklaget for folkemord av påtalemyndigheten i den internasjonale straffedomstolen. Han er også onkelen til skuespiller Alexander Siddig som er best kjent for å spille karakteren Dr. Julian Bashir i Star Trek: Deep Space Nine. Mahdi er forfatter av en rekke akademiske og politiske bøker. Bendik Bye. Bendik Bye (født 9. mars 1990 på Byafossen i Steinkjer) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Ranheim. Bye ble før overgangen til Ranheim toppscorer for Steinkjer tre sesonger på rad. Bye skrev under for Ranheim vinteren 2011. Carl Waaler Kaas. Carl Waaler Kaas (født 28 juli 1982) er en norsk orienteringsløper, og medaljevinner fra både VM i orientering og EM i orientering. Han løper nå for klubben Bækkelagets SK. Karriere. Waaler Kaas har tidligere løpt for Heming-Njård, IL Tyrving og NTNUI i Trondheim. Gjennom hans prestasjoner har han vist seg å være best på mellomdistansen. VM. Waaler Kaas vant "mellomdistansen" i VM i orientering 2010, som gikk i Granåsen i Trondheim. Der vant han som en av outsiderene før løpet, og vant til slutt med en margin på 7 sekunder til nr 2, Peter Öberg. Senere samme uke vant han sølv i "stafetten" der han løp 1. etappe. Da var han på lag med Audun Weltzien og Olav Lundanes. Waaler Kaas var også med på laget som vant sølv i WOC (VM) i stafett i Frankrike i 2011. Hans første VM var i Olomouc i 2008, der han løp inn til en 11. plass på "langdistansen". EM. I EM i 2012 i Falun vant Waaler Kaas bronsemedalje på mellomdistansen. I dette mesterskapet løp Kaas 2. etappen på norges stafettlag som til slutt ble nr. 4. Han fikk bronsemedalje i "stafetten" i EM i orientering i 2006 i Otepää, på lag med Lars Skjeset og Øystein Kvaal Østerbø. I samme mesterskap kom han også på 14. plass oå sprintdistansen. Renata av Lothringen. Renata av Lothringen (også Renée, født 20. april 1544 i Nancy, død 22. mai 1602 i München) var en datter av hertug Franz I av Lothringen og hans hustru, Christine av Danmark. Hun takket ja til et frieri fra kong Erik XIV av Sverige, men giftemålet kom aldri i stand. Den 22. februar 1568 giftet hun seg derimot med Vilhelm V av Bayern, i et for samtiden usedvanlig stort bryllup. Festen varte i 18 dager hvor ca. 5000 riddere deltok og musikken ble komponert til anledningen av Orlando di Lasso. Høytideligheten er beskrevet i detalj i Massimo Troianos "Dialoghi" fra 1569. I sterk kontrast til festen, førte Renata sammen med sin mann hertugen, et beskjedent liv med mildhet og nestekjærlighet som ledetråder. Etter at mannen hennes abdiserte, viet hun sitt liv til fattige, syke og pilegrimer. Hennes siste leveår tilbrakte hun i det hertuglige hospital i München, og hun ble ansett for å være hellig, selv om hun aldri ble kanonisert. Hun ligger begravet i Münchens St. Michaelskirche. Barn. Alle nåværende skandinaviske monarker nedstammer direkte fra Renata. Andre berømte etterkommere var Frans Josef I av Østerrike og Maximilian I av Mexico. Prinsdalen Wheels. Prinsdalen Wheels (stiftet 1. januar 1995) er et norsk ishockeylag fra Oslo. Laget spiller til daglig i 2. divisjon. Prinsdalens reservelag holder til i 4. divisjon. Historikk. Klubben ble stiftet 1. januar 1995 av Tommy Klemetsen og Finn Martin Johansen. Klubben begynte å spille i Oslo-seriens 5. divisjon, høsten 1995. Radio Luster. Radio Luster er en nærradio i Luster kommune startet i 1985. Radioen sender direkte hver fredag kveld. Fast innslag på sendingene er konkurranse. Arshad Mahmood (Young Guns). Arshan Mahmood (født 1969) er et medlem av den kriminelle gjengen Young Guns. Mahmoods eneggede tvillingbror ble i 1989 dømt for Romsåsdrapet, er utvist fra Norge og internasjonalt ettersøkt. I 2003 ble Mahmood skutt i hodet ved Gardermoen, men overlevde. Han soner en dom på ti år, blant annet for å ha kidnappet tre medlemmer av en marokkansk narkoliga, ha holdt dem fanget og torturert dem i flere døgn i kjelleren i sitt hus på Jessheim. Mahmood har et fyldig rulleblad og en serie dommer for blant annet vold, trusler og frihetsberøvelse. Naivasha-avtalen. Naivasha-avtalen (Arabisk: اتفاقية السلام الشامل‎, Attifāqiyah al-Sāllāam aš-Šaāmil) er en fredsavtale mellom SPLM og regjeringen i Sudan som hadde til hensikt å avslutte den andre borgerkrigen i Sudan. Avtalen har fått navn etter stedet der den ble undertegnet i januar 2005, den kenyanske byen Naivasha. Komponenter. Det er i tillegg to tilleggsprotokoller som tar for seg realisering av en permanent fredsavtale og ytterligere sikkerhetsordninger. Franz I av Lothringen. Franz I, hertug av Lothringen-Mercœur, født 23. august 1517 i Nancy, død 12. juni 1545 i Remiremont, var den eldste sønn av Anton II av Lothringen og dennes kone Renée de Bourbon-Montpensier (1494–1539). Franz var kun hertug i kort tid. Han arvet titlen fra faren i 1544, men døde selv allerede året etter. Fra 1541 var han gift med Christine av Danmark, datter av Christian II og enke etter Francesco II Sforza. Egentlig skulle Franz ha giftet seg med Anna av Kleve, men den gamle avtalen ble aldri noe av. Hun giftet seg i stedet for med Henrik VIII av England. Raipas. Raipas er ei bygd i Alta kommune i Finnmark. Bygda ligger ved foten av fjellet Lille-Raipas, på østsida av Altaelva. Avstanden til Alta sentrum er rundt 3 kilometer. 1837-1878 var det ei gruve her, drevet i forbindelse med kopperverket i Kåfjord. Jimmy Bennett. James Michael «Jimmy» Bennett (født 9. februar 1996) er en ung amerikansk skuespiller. Han er kjent for sine roller i Daddy Day Care, Hostage, Poseidon, og nyligere i Orphan og som unge James T. Kirk in Star Trek. I Norge er han i dag mest kjent for rollen som JJ Powell i TV-serien "No Ordinary Family" (TV-Norge) der han har en av 4 hovedroller i TV-serien hvor en familie på 4 får spesielle krefter etter et flystyrt. Liv og karriere. Bennett ble født i Seal Beach, California og bor nå med sine foreldre og sin søster (Amanda Bennett) i Huntington Beach, hvor familien eier en crepe-restaurant.[1] Når han ikke spiller på TV, spiller han gitar og synger på sin offisielle YouTube-kanal. Han har også skrevet og fremført sangen "Summer Never Ends". Bennet har vært med i rundt 30 reklamefilmer i Amerika. I Norge har han vært med på reklamekampanje for firmaet Indivion Security (2010), så vel som i episoder av The Guardian and Strong Medicine, før han tok rollen som "Tony", gutten som vil være som lynet, i Eddy Murphy-kommedien Daddy Day Care. Han hadde mindre roller i filmen Anchorman: The Legend of Ron Burgundy og "Arthur Hailey's Detective". Han og og vært innom Judging Amy, CSI: Crime Scene Investigation and Everwood, (alle kjente i Norge) og lånt stemmen sin vekk til animerte roller i The Polar Express (Polarekspressen), Winnie the Pooh: Springtime with Roo (Ole Brum) a og I Want a Dog for Christmas, Charlie Brown. Han har vært nominert til beste unge skuespiller hele 5 ganger, i en alder av bare 14 år. I 2005, Bennett kom i filmen Hostage, hvor han spilte sammen med Bruce Willis, og The Amityville Horror, hvor han spilte rollen som sønnen i en middelfamilie som flyttet inn i et spøkelseshus. Filmene ble lansert i Mars og April. Han var kalt "Jimmy Two-Takes" på settet til filmen "Hostage", grunnet hans egenskap til å uttale replikker perfekt.[4] I Februar 2006, Bennett dukket igjen opp i thrilleren Firewall, hvor han spilte sønnen til Harrison Ford. Han har også spilt rollen som en misbrukt gutt i "The Heart Is Deceitful Above All Things", i en uavhengig film, sluppet ut en måned etter Firewall. I denne filmen spilte han sammen med blant annet Cole og Dylan Sprouse, som regnes som å være noen av de mest kjente skuespillerene blant målgruppen 8-12 år, kjent fra "Zack og Codys søte hotelliv", produsert av Disney, og sendt daglig på den norske TV-kanalen Disney Channel. Filmer, TV-serier og gjesteroller. 2003 Daddy Day Care The Flash/Tony I Want a Dog for Christmas, Charlie Brown Rerun Van Pelt Voice 2004 The Heart Is Deceitful Above All Things Young Jeremiah Winnie the Pooh: Springtime with Roo Roo Voice Anchorman: The Legend of Ron Burgundy Tommy (uncredited) Pooh's Heffalump Halloween Movie Roo Voice He's a Bully, Charlie Brown Rerun Van Pelt TV Movie (voice) 2008 South of Pico Mark Weston 2009 Star Trek Young James T. Kirk 2011 The Return of Captain Kidd Cole Willits pre-production 2003 Judging Amy Cory Sinkler Just Say Oops 2004 CSI: Crime Scene Investigation Henry Turner Paper or Plastic? 2007 Gilmore Girls Macon Santa's Secret Stuff 2004 The Polar Express Billy Voice 2007 Kingdom Hearts II: Final Mix+ Priser og nominasjoner. Young Artist Award 2004 Best Young Ensemble in a Feature Film Nominated Daddy Day Care Best Performance in a Feature Film – Young Actor Age Ten or Younger Nominated 2005 Outstanding Young Ensemble in a New Medium Won The Polar Express 2007 Best Performance in a Feature Film – Young Actor Age Ten or Younger Nominated Firewall 2008 Best Performance in a Feature Film – Supporting Young Actor – Comedy or Musical Nominated Evan Almighty 2010 Best Performance in a Feature Film – Leading Young Actor Nominated Alabama Moon Best Performance in a Feature Film – Young Ensemble Cast Won Shorts Ahimsa. Ahimsa er et religiøst konsept som forfekter ikke-vold og respekt for alt liv. "Ahimsa" er sanskrit og betyr "unngå skade". Det er nært knyttet til vegetarianisme innen østlige religioner og til moderne bruk av ikke-vold som politisk pressmiddel. Begrepet finnes i hinduskriftene kalt Upanisjadene. I jainismen er "ahimsa-vrata" eller løftet om ahimsa, det første av fem maha-vrata, grunnleggende løfter. Her blir alt dyreliv og det meste av planteliv regnet å være bevisst, og alle gjerninger som truer slikt liv er forbudt. I hinduismen er ahimsa et av fem løfter innen yoga. Tekst av Gandhi om ahimsa. På 1900-tallet videreutviklet Mahatma Gandhi idéen om ahimsa. I tillegg til å bruke ikke-vold i dagliglivet, mente han det også kunne brukes som politisk virkemiddel. Satyagrahabevegelsen hans brukte ikke-voldelig sivil ulydighet for å oppnå målet om et fritt India. Denne filosofien inspirerte deler av den amerikanske borgerrettsbevegelsen og Martin Luther King jr. Bjørn Hoen. Bjørn Hoen (født 1969) er et tidligere medlem av Tveita-gjengen. Han er dømt for tyveri av Munch-maleriene Skrik og Madonna. Osei Oviasu. Osei Kwaku «Ozzy» Oviasu (født 2. september 1990) er en norsk-ghanesisk fotballspiller som spiller for Ranheim. Oviasu kan spille både på midtbanen og i forsvaret, og er altså en anvendelig spiller. Oviasu ble sesongen 2010 flere ganger tatt ut i troppen til Rosenborgs kamper i Tippeligaen, men har til dags dato ennå ikke fått noen offisiell debut for laget. For å bli sikret nok spilletid, ble han leid ut til Ranheim foran 2011-sesongen. Grunnet regler om utlån måtte RBK ta en avgjørelse om de ville forlenge kontrakten til Oviasu, for så å leie ham ut, eller hente ham tilbake fra utlån. RBK ga Oviasu et kontraktforslag som han pent takket nei til, han valgte heller å signere permanent for Ranheim. Rosenborg betaler lønnen hans ut kontraktstiden (2011) mens han nå offisielt er Ranheim-spiller. Jeg vil synge en sang. «"Jeg vil synge en sang"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det ble presentert av Alf Prøysen i hans visespalte i «Magasinet for alle» i 1957. Teksten. 1.Jeg vil synge en sang nå som dagen faller lang, den skal handle om ungdommens år, den skal handle om alt som i verden kan gå galt, 2.Så lenge man har penger så har man venner nok, og der av stor erfaring jeg fått, da ser man blide øyne hvor hen man ville se, men siden man ser dem aldri mer. 3.Jeg tjente som soldat, jeg var to og tyve år, første gangen da jeg kjæreste fikk, det var ved Vrådals bru, det var ved Elverum vi gikk første gangen da jeg skuet hennes blikk. 4.Vi stiftet vårt bekjentskap en skjønn oktoberdag Da knytta første spiret seg på kjærlighetens vei første sorger og bekymringer for meg. 5.Men nå må jeg gå her så ene og forlatt og min skjebne den faller meg så tung, thi min Anna er forlova og har meg nå bort glemt den kan krenke en hver som er ung. 6.Men mister jeg en venn har jeg hundrede igjen tar du deg en annen venn, så tager jeg meg en, jeg vil prøve min lykke ennu som er like så trogen som du. 7.Så adjø og farvel, jeg kan aldri glemme deg jeg vil reise til det fremmede land. Mitt skip er seileferdig vær nu hilset i fra ham og forglem nu aldri meg om du kan. Kunståret 1961. Kunståret 1961 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1961. Mohammad Akhtar Raja. Mohammad Akhtar Raja (født 1959) er leder av den kriminelle gjengen Young Guns. I 2000 ble han mishandlet av Arshan Mahmood, et annet gjengmedlem, som senere ble dømt for dette. I 2003 ble en av Rajas sønner dømt til 5 års fengsel for drapsforsøk på Mahmood. Trussel. En trussel beskriver en verbal, strategisk eller positurisk (kroppsspråk) aggressiv handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utfør bestemte handlinger, under lovnad om at noe alvorlig eller verre kan eller vil skje (som oftest en voldlig handling som vil gå ut over den som mottar trusselen). Eksempler på trussel er en hund som knurrer, en katt som hveser eller en klapperslange som rasler. I truslene ligger det at hunden vil bite, katten vil klore og slangen vil hogge om mennesket ikke avslutter eller reverserer sin handling. En trussel kan også beskrive en fare for et eller flere individer. Trusler brukes ofte under krig, ran, voldtekter og andre forbrytelser. Dengang jeg var pike. «"Dengang jeg var pike"» er et skillingstrykk skrevet av Erik Bøgh til syngespillet «Et enfoldig pikebarn» i 1853. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957. Teksten. 1.Ja nu tør man jo sige og gjøre nesten hva man vil, men den gang jeg var pike gikk det ikke sådan til. Da var man streng og ærbar, å så ærbar, og pikene i sær bar seg ikke ad som nu. 2.Så snart de skulle svare en herre slo de øyet ned, og rødmet dypt når bare man nevnte kjærlighet. Og bryllup og dess like, og dess like var ting som ingen pike på tyve år forsto. 3.Den gang var aldri talen om eget valg, thi mor og far bestemte herr Gemalen og så var den sak klar. Så snart de foreslo ham, foreslo ham så neide man og tok ham og takket attpå til. 4.Men nu er barn rebelske besatte av den onde ånd, de våger at forelske seg rent på egen hånd. Ny fy da må jeg sige, rent ut sige at den gang jeg var pike da var det piker til. Wang Ying (softballspiller). Wang Ying (født 31. desember 1968), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Wang vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. USA vant finalen mot Kina med 3 – 1. Wang spilte alle ti kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Wang alle åtte kampene for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Karl III av Lothringen. Karl III, kobberstikk av Dominicus Custos Karl III født 18. februari 1543, død 14. mai 1608, også kjent som den store og Karl II, var hertug av Lothringen fra 1545 til sin død. Historie. Han var den eldste overlevende sønn av Franz I av Lothringen og Christian IIs datter Christine av Danmark. Faren døde etter kun et år med hertugtitlen, og moren regjerte derfor mens sønnen var umyndig. I 1547 arvet han etter sin farfars mor Philippa av Gelderland en større arv. Som 11-årig ble han sendt til det franske hoffet i Paris. Hans dynasti gjorde krav på kongetitlen til Kongeriket Jerusalem og brukte også titlen hertug av Kalabria som et symbol for kravet på Kongeriket Neapel. Dynastiet gjorde også krav på hertugdømmet Gelderland. Regjering. Først i oktober 1559 vendte han tilbake til Nancy for å styre hertugdømmet. I Lothringens historie er han kjent for å ha vært fremgangsrik. Han underla seg nye territorier som Bitche, Phalsbourg og Marsal, reformerte justis- og finansvesenet og understøttet vitenskapene og kunsten, blant annet ved å grunnlegge et universitet i Pont-à-Mousson. Han videreførte dermed morens innenrikspolitikk. Abyei. Kart som vider Sudans oljefelt og viktigste oljeledning mot nord. Abyei er en by og et distrikt i Sør-Kurdufan i Sudan. Området anses å være en historisk bru mellom det nordre og søndre Sudan. Området inneholder også et av Sudans to største oljefelt og gjennom distriktet går landets viktigste oljeledninger nordover mot Sudans hovedstad Khartoum. Begge sider i Darfur-konflikten krever området som sitt og i mai 2008 blusset stridighetene opp igjen. Mange flyktet fra området og fra en befolkning på 130 000 mennesker er det i dag tilbake vel 70 000 kvar. Partene er enige om å etablere en felles administrasjon for området og be om at Den faste voldgiftsdomstolen i Haag fastsetter områdets grenser. 13. desember 2008 brøt det ut nye strider i området. I løpet av 2011 skal det avholdes en folkeavstemning i området der det skal avgjøres om grenseområdet skal tilhøre Nord-Sudan eller Sør-Sudan. Xu Jian. Xu Jian (født 27. juli 1970), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Xu vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Xu spilte åtte kamper i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Xu fem kamper for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Hvordan tror du verden ser på meg. "Hvordan tror du verden ser på meg" er det andre albumet til Håkon Banken, og ble utgitt høsten 1978, som oppfølger til suksessdebuten «Takk for livet». Som den første platen, solgte også «Hvordan tror du verden ser på meg» rundt 50 000 eksemplarer, og lå 3 uker på VG-lista, med 17.plass som høyeste plassering. Foruten tittelsporet fra denne produksjonen, finner vi også «Finnskogens dronning» om ble en stor slager for Håkon Banken. Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen, skriver også en omtale på denne platen, og avsløre litt rundt Bankens vanskelige oppvekst som besto av mye mobbing og plaging. Skjærstad forteller videre at tittelsporet på denne platen, «Hvordan tror du verden ser på meg», omhandler hvordan det er å være på institusjon, for så å skulle vende tilbake til det sosiale livet igjen. Håkon Banken har skrevet fem av sporene på denne platen. Det fulgte også tekster med til denne produksjonen. Cappelens leksikon. Cappelens leksikon er leksikon fra J.W. Cappelens Forlag, hvorav det første utkom i 1935, fra 1970-tallet utga forlaget en rekke utgaver av flerbindsleksikon. Fra midten av 1990-tallet har Cappelens leksikon vært synomymt med ettbindsleksikonet Caplex, som også er gratis tilgjengelig på nett. Danske Folke-Sange og Melodier. "Danske Folke-Sange og Melodier" (ofte forkortet til "Danske folkesange") er en samling folkesanger og melodier samlet og utgitt av den danske komponisten A.P. Berggreen. Første utgave kom ut i 1869. Ou Jingbai. Ou Jingbai (født 2. juni 1971), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Ou vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Ou spilte seks kamper i turneringen. Vestvatn alpinanlegg. Vestvatn alpinanlegg ligger ca. 9 km fra Misvær i Bodø kommune. Anlegget har 2 heiser. Det ene er en gratis barnebakke med trekk. Den andre, som man må kjøpe heiskort til, frakter skiløperne opp 220 høydemeter. Hele anlegget har 3 traseer. Chen Hong. Chen Hong (født 28. februar 1970), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Chen vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Chen spilte alle ti kampene i turneringen. Hans Kirk. Hans Kirk (født 11. januar 1898, død 16. juni 1962) var en dansk forfatter som skrev den bestselgende romanen "Fiskerne" i 1928. Kirk var også aktiv i Det danske kommunistparti, helt til sin død. "Fiskerne" forteller den kollektive historien om en fiskerlandsby i Nordjylland i 1920. An Zhongxin. An Zhongxin (født 29. juni 1971 i Tianjin), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. An vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. An spilte alle ti kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte An sju kamper for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Højskolesangbogen. "Højskolesangbogen" er en dansk sangbok og anses for å være den mest utbredte sangboken i Danmark. Den har kommet ut i 18 utgaver og den første utgaven kom ut i 1894. På 1800-tallet utviklet det seg en tradisjon for fellessang i Danmark. I første omgang foregikk fellessangen i de mer velstående kretsene og det var ofte snakk om muntre viser som ble skrevet av akademikere med mange lærde henvisninger til den europeiske kulturens utspring i Hellas og Romerriket. Utbredelsen av fellessangen ble støttet av nye skolelover i 1814. Etter inspirasjon av opplysningstidens idealer fikk man innført obligatorisk skolegang slik at folk kunne lære å lese; også lese tekster til sanger. I samme periode ble det også mer fokus på fedrelandet med nasjonalromantikken samt de slesvigske krigene i midten av århundret. N.F.S. Grundtvig var en av de store støtter i folkeopplysningen og på hans initiativ ble den første folkehøyskole etablert i 1844 og flere fulgte snart etter. Dermed kom det for alvor fortgang i fellessangen. På slutten av århundret utga tre høyskoler et utvalg på rundt 700 sanger, primært av Grundtvig, som felles referanse for denne fellessangen og fundamentet for den egentlige høyskolesangboken var endelig skapt. Bokens historie. I 1894 ble den første høyskolesangboken sendt ut med tittelen "Sangbog udgivet af Foreningen for højskoler og landbrugsskoler" og 506 utvalgte sanger. De første årene kom det jevnlig ut nye utgaver og opplagene var relativt små. Allerede i 1922 nådde man 10. utgave. Fra 11. utgave het boken "Folkehöjskolens Sangbog" og det store gjennombruddet kom med 13. utgave fra 1939. Det var denne utgaven som ble benyttet under andre verdenskrig i forbindelse med for eksempel de store allsangstevnene. Fedrelandssangene hadde en funksjon som de alminnelige danskers stille protest mot den tyske okkupasjonen og derfor kom denne utgaven ut i eksemplarer fordelt på 14 opplag innen den i 1951 ble avløst av 14. utgave. Den 15. utgaven av sangboken ble utvidet med sanger på tysk, engelsk og fransk som supplement til de danske samt øvrige nordiske språk. Den 16. utgaven fikk tittelen "Folkehøjskolens Sangbog" og den 18. og seneste har tittelen "Højskolesangbogen". I den 17. utgaven valgte man å utelade de ikke-nordiske sangene, men i den 18. utgaven har det kommet med engelsk- og tyskspråklige sanger igjen, blant annet er fem danske sanger oversatt til engelsk. I den 18. utgaven er det 166 sanger som er skiftet ut fra den 17. utgaven. Innhold. Sangbogen inneholder i alt 572 sanger og salmer. Den er delt opp i en rekke avsnitt slik at man raskt kan finne frem til den sangen som passer til en spesiell anledning, for eksempel; Morgen, Aften, Tro, Årets gang med underavsnitt for høytidene osv. Forfatterne. Opp gjennom årene har de store salmedikterne vært rikt representert i sangboken og det gjelder fortsatt. Grundtvig er best representert med hele 86 sanger og salmer. B.S. Ingemann har 23 sanger, Thomas Kingo og St.St. Blicher har 10 sanger hver mens Jeppe Aakjær er den verdslige dikteren som har flest sanger i boken med 18 stykker. Andre forfattere med større representasjon er Jens Rosendal og Benny Andersen med 13 og 11 sanger, mens de øvrige forfatterne høyst har 8 med. Blant disse dikterne finner man Johannes V. Jensen, Frank Jæger, H.C. Andersen, Poul Henningsen, H.A. Brorson og Jens Christian Hostrup. Noen av de nyeste bidragyterne er Kim Larsen, Martin Brygmann, Suzanne Brøgger, Johannes Møllehave og Sebastian. Komponistene. En viktig del av høyskolesangene er melodiene. Carl Nielsen er den best representerte komponisten i boken med melodi til 36 sanger og salmer. Andre komponister med større representasjon omfatter Thomas Laub, Oluf Ring, C.E.F. Weyse og Otto Mortensen. Blant de nyere komponister kan nevnes Benny Andersen og Tony Vejslev samt Bjarne Haahr. Kulturkanonen. Den danske kulturkanonen har listet 12 sanger fra "Højskolesangbogen" i sitt utvalg av musikk. I sin omtale av utvalget sier Kanonutvalget at høyskolesangene er en del av den danske kulturarv og legger vekt på utviklingen fra Grundtvig via andre verdenskrig og frem til i dag. He Liping. He Liping (født 13. november 1972), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. He vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. He spilte em kamp i turneringen. Wang Lihong. Wang Lihong (forenklet kinesisk: 王丽红; pinyin: "Wáng Lìhóng"; født 22. november 1970), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Wang vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Wang spilte sju kamper i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Wang tre kamper for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Liu Yaju. Liu Yaju (født 25. april 1972), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Liu vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Liu spilte sju kamper i turneringen. Elvis Aron Presley (album). "Elvis Aron Presley" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt i 1980. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 32. plass som beste plassering. Zhang Chunfang. Zhang Chunfang (født 29. mars 1970), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Zhang vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Zhang spilte alle ti kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Zhang alle åtte kampene for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Ammerud Håndball. Ammerud Håndball (stiftet 1970) er en norsk håndballklubb i Bydel Grorud i Groruddalen i Oslo. Klubben er en breddeklubb hovedsakelig for områdene Ammerud, Rødtvet og Kalbakken. Det er aktivitet på nær alle alderstrinn for jenter opp til senior, mens det er noe mindre aktivitet på guttesiden. Hjemmebanen til Ammerud Håndball er Apalløkka idrettshall, som deles med Apalløkka skole, SF Grei og Ammerud Basket. Historie. Ammerud Håndball ble den 23. februar 2000 skilt ut fra klubben Ammerud Idrettsforening, og er organisert som en allianseklubb av Ammerud Idrettsforening på lik linje med Ammerud Basket. Juma Nature. Juma Nature (født Juma Kassim Ally i 1980, også kjent som Sir Nature og Juma Kassim Mohamed Kiroboto'") er en rap-artist fra Tanzania. Juma Nature er en populær musiker av den nye generasjonen bongo flava i Tanzania. Lei Li (softball). Lei Li (født 21. januar 1968), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Lei vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Lei spilte ni kamper i turneringen. Kunståret 1970. Kunståret 1970 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1970. Marvels. Marvels er en tegneserie skrevet av Kurt Busiek og illustrert av Alex Ross. Serien, som ble utgitt av Marvel Comics, ble opprinnelig utgitt som en fire hefters miniserie i 1993/1994 og ble siden samlet i en bok. Marvels ble godt mottatt av kritikerne og fikk flere Eisner-priser i 1994. Serien ble også en kommersiell suksess og må regnes som både Busiek og Ross' gjennombruddsserie. Liu Xuqing. Liu Xuqing (født 15. august 1968), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Liu vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Liu spilte alle ti kampene i turneringen. Wei Qiang. Wei Qiang (født 29. juni 1971 i Beijing), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Wei vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Wei spilte alle ti kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Wie alle åtte kampene for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Hun spilte også alle Kinas åtte kamper i OL 2004 i Athen, de ble nummer fire bak USA Australia og Japan Bordtennis under Sommer-OL 2008 – Singel kvinner. Kvinnenes singelturnering i bordtennis under Sommer-OL 2008 i Beijing fant sted mellom 18. og 22. august 2008 på Peking University Gymnasium. Yan Fang. Yan Fang (født 26. juli 1969), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Yan vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Yan spilte alle ti kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Yan alle åtte kampene for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Tao Hua. Tao Hua (født 12. desember 1972 i Shanghai), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Tao vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Tao spilte alle ti kampene i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, spilte Tao sju kamper for Kina i softballturneringen, de kom på fjerde plass. Hun spilte alle Kinas åtte kamper i OL 2004 i Athen, de ble nummer fire bak USA Australia og Japan Ma Ying. Ma Ying (født 10. april 1972), kinesisk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Ma vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andre plass i den første olympiske softballturneringen bak USA. Kina tapte finalen mot USA med 1 – 3. Ma spilte to kamper i turneringen. Alexander Pointner. Alexander Pointner (født 1. januar 1971 i Grieskirchen) er en østerriksk tidligere skihopper og nåværende (2011) hovedtrener for det østerrikske landslaget i skihopping. Han ble to ganger lagverdensmester for Østerrike i junior-VM, på Vang i 1989 og i Štrbské Pleso i 1990. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 64. plass i Innsbruck 3. januar 1988. Sin beste plassering i verdenscupen fikk han samme sted 4. januar 1992, da han ble nummer 9. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 29. plass sesongen 1991/92. Samme sesong ble han nummer 4 sammenlagt i kontinentalcupen. Hans siste verdenscuprenn var i Bad Mitterndorf (Kulm) i februar 1997. Pointner var trener i Tirols skiforbund fra 1995, og hovedtrener fra 1996. I 1999 ble han hjelpetrener på det østerrikske hopplandslaget under hovedtrener Alois Lipburger, som omkom i en bilulykke i 2001. Pointner fortsatte som hjelpetrener under den nye landslagstreneren Toni Innauer til 2002. Pointner var deretter hovedtrener for det østerrikske B-landslaget til 2004, da han ble utnevnt til hovedtrener på A-landslaget. Ammerud Idrettsforening. Ammerud Idrettsforening (stiftet 1970) er et norsk idrettslag i Bydel Grorud i Groruddalen i Oslo. Klubben ble etablert som et fleridrettslag for områdene Ammerud, Rødtvet og Kalbakken. Klubbens hjemmebane er Apalløkka idrettshall. I år 2000 ble idrettsforeningen omorganisert for å tilpasse seg kravene til den nystartede basketball-ligaen BLNO. Det ble dermed opprettet egne allianseavdelinger. For basketball ble laget hetende Oslo Kings og senere Ammerud Basket, mens håndballavdelingen fikk navnet Ammerud Håndball. Großkühnau slott. Großkühnau slott i Dessau-Rosslau i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, er del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz og ble oppført i andre halvdel av det 18. århundret under regjeringstiden til fyrst Leopold III av Anhalt-Dessau. Slottet ble bygget for prins Albert Friedrich von Anhalt-Dessau (1750–1811), sønn av Leopold II. (Anhalt-Dessau) og fikk en enkel og solid form. Festsalen i andre etasje ble utstyrt med dekorasjonsmalerier. "Kühnauparken" ble anlagt ved den sørlige bredden av "Kühnausjøen" og på kunstige øyer i sjøen. Anlegget danner den vestlige avslutningen av Dessau-Wörlitz kulturlandskap. Kirken like ved er oppført mellom 1828 og 1830 i neoromansk-bysantinsk stil, den første i sitt slag i Tyskland. Deler av parken består av frukthage og vinberg. Fra de lille vinbergslottet i sørøstlig retning, oppført mellom 1818 og 1820 av Giacobo Pozzi, får man utsikt til landskapet langs Elben. Großkühnau slott ble av Reichsarbeitsdienst benyttet som skole fra 1932. Fra januar 1998 er slottet administrasjonsbygning for kulturstiftelsen Dessau-Wörlitz som bestyrer kulturlandskapet. "Parkanleggene i Dessau-Wörlitz" er fra 2000 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Lipzi. Lipzi var en dans som ble etablert av en politisk komité i Øst-Tyskland i et forsøk på å etablere en dans tilpasset sosialismen. Dansens beveglsesmønster og koreografi ble nøye vurdert av komiteen, og det typiske kjennetegnet var at alle erotiske bevegelser var forbudt. De to dansende hadde knapt kontakt. Dansen slo aldri igjennom. Mark E. Kelly. Mark Edward Kelly, født 21. februar 1964 i Orange, New Jersey, er en amerikansk astronaut uttatt til astronautgruppe 16 den 5. desember 1996. Han er tvillingbror med Scott J. Kelly som også er astronaut. Han giftet seg 2007 med kongresslederen Gabrielle Giffords, som har representert delstaten Arizonas åttende distrikt i USAs representanthus siden 2007. Apalløkka idrettshall. Apalløkka idrettshall er en idrettshall på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Hallen ligger i tilknytning til Apalløkka skole som nytter hallen daglig i sitt. Hallen eies av Oslo kommune gjennom Kultur- og idrettsetaten, men driftes av Ammerud Håndball i samarbeid med Ammerud Basket. Hallen har to spilleflater og organiserer håndball, basketball og innebandy. Hallen ble bygget i to byggetrinn, der det siste delen stod ferdig i 2009. For innebandy er hallen hjemmearena for Sportsforeningen Grei og klubben Målløs. Hallen nyttes også til Bjerke videregående skoles undervisningstilbud innen idrettsfagene innebandy og håndball. Kunståret 1971. Kunståret 1971 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1971. Werner Schuster. Werner Schuster (født 4. september 1969 i Hirschegg) er en østerriksk tidligere skihopper og nåværende (2011) hovedtrener for det tyske landslaget i skihopping. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 79. plass (av 98 deltakere) 6. januar 1986. Hans beste plassering i verdenscupen var 2. plass i normalbakken i Sapporo 19. desember 1987. Sammenlagt i verdenscupen var den beste plasseringen hans 26. plass sesongen 1987/88. I kontinentalcupen ble han nummer 4 sammenlagt i sesongene 1992/93 og 1993/94. Hans siste verdenscuprenn var i Engelberg i januar 1995. Werner Schuster ble nummer 7 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988. Sammen med landsmannen Matthias Wallner har han bakkerekorden i skiflygingsbakken Copper Peak i Ironwood, USA, med 158 meter, satt i 1994. Fra 1998 var Werner Schuster trener ved skigymnaset i Stams. I 2007 ble han hovedtrener for det sveitsiske landslaget i skihopping. I mars 2008 ble han hovedtrener for det tyske hopplandslaget. Werner Schuster er sønn av Willi Schuster, som var landslagshopper på 1960-tallet og blant annet deltok i VM i Oslo i 1966. Stutteri. Stutteri er et sted hvor det drives med avl og oppdrett av hester. Det eldste og fremdeles bestående stutteri i Europa er stallen til klosteret Einsiedeln (1064) i Sveits. Andre berømte stutterier er nasjonalstutteriet Kladruby nad Labem (1579) i Tsjekkia, Lipica (1580) i Slovenia og det tidligere prøyssiske stutteriet Trakehenen (1731). Oppdrettsanlegg for esler blir også kalt stutterier, men disse går også under betegnelsen asnierier (av latinsk asinus, esel). Leopold III av Anhalt-Dessau. Leopold III av Anhalt-Dessau, født 10. august 1740 i Dessau, død 9. august 1817 samme sted, var fyrste av Anhalt-Dessau 1751-1817, hertug fra 1807. Han tilhørte adelsslekten askanierne og var sønn til Leopold II Maximilian av Anhalt-Dessau. Leopold III arbeidet for utdannelse og velstand i landet. 1807 inntrådte han i Rhinforbundet og tok tittelen hertug. Leopold ble 25, juli 1767 gift med Luise Henriette av Brandenburg-Schwedt (1750–1811), datter til markgreve Heinrich Friedrich av Brandenburg-Schwedt. For henne bygde han slottet Luisium. I ekteskapet ble født arvprinsen Fredrik (1769–1814) som i sin tid ble gift med Amalia av Hessen-Homburg (1774–1846)). Leopold III ble etterfulgt av sønnesønnen Leopold IV av Anhalt-Dessau. Kim Cooper. Kim Cooper (født 26. oktober 1965 i Parramatta i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Cooper vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Adolf Thune-Larsen. Adolf Edvard Thune-Larsen (født 6. juni 1870 i Christiania) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Han var ett år i henholdsvis Frankrike og Tyskland før han tok examen artium ved Kristiania Handelsgymnasium i 1888. Han studerte ved en handelshøyskole i New York i 1889 og arbeidet i Halvorsen & Larsens papirforretning i Kristiania fra 1893 (prokura fra 1896). Thune-Larsen var administrerende direktør i Halvorsen & Larsen Ltd. 1900–1925 og grosserer med egen agenturforretning i papir, kontorartikler med mer fra 1929. Blant Thune-Larsens mange verv kan nevnes stifter og første formann i Papirgrossisternes Landsforening, viseformann i Christiania Handelsstands Forening 1915–1916, formann i Norges Handelsstands Forbund 1919–1924, styremedlem i Den Norske Husflidsforening og styremedlem i Eugenia stiftelse. Thune-Larsen var medlem av Oslo bystyre 1913–1916 og formann i Oslo Høyre i 1919. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Oslos 4. krets (Hammersborg) 1919–1921 og møtte som vararepresentant for Olaf Rustad i Stortingets næringskomité fra februar til mars 1920. Jocelyn Lester. Jocelyn «Joyce» Lester (født 22. mars 1958 i Brisbane), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Lester vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Mendoza-kodeksen. Mendoza-kodeksen er en aztekisk kodeks som ble skrevet på 1500-tallet, om lag tjue år etter spanjolenes erobring av Mexico. Formålet med den var at å overrekke den til Karl V, konge av det tysk-romerske riket og Spania. Den inneholder en fortelling om de aztekiske herskerne, ei liste over skattene som blei betalt til koloniherrene, samt en beskrivelse av det aztekiske dagliglivet, alt skrevet med aztekiske skrifttegn supplert med spanske forklaringer og kommentarer. Kodeksen er oppkalt etter Antonio de Mendoza, visekonge av Ny-Spania, som kan ha vært den som bestilte den. Siden 1659 har den vært oppbevart på Bodleian Library i Oxford. Francine McRae. Francine McRae (født 27. april 1969 i Melbourne), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. McRae vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Haylea Petrie. Haylea Petrie (født 5. juli 1969 i Wee Waa i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Petrie vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Nicole Richardson. Nicole Richardson (født 26. juni 1970 i Melbourne), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Richardson vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Carolyn Crudgington. Carolyn Crudgington (født 18. august 1968 i Brisbane), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Crudgington vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Småart. Småart (agamospecies) er et begrep som brukes innen biologi, særlig botanikk, for de linjene av genetisk ganske like individer som oppstår når arter formerer seg apomiktisk. Siden avkommet kun har genetisk materiale fra morplanta, er de kloner. Dette betyr at mutasjoner som skjer vil samles opp i ulike linjer siden det ikke skjer noen blanding av gener som seksuell reproduksjon innebærer. Resultatet vil bli at man får en rekke linjer som er reproduktivt atskilt fra hverandre og som over tid vil bli litt forskjellige fra hverandre etterhvert som linjene samler opp ulike mutasjoner. Det vil derfor kunne skilles ut mange småarter innen slike taksa. Eksempler på norske planteslekter som har apomiktiske taksa er: bjørnebær ("Rubus"), Løvetann ("Taraxacum") og sveve ("Hieracium"). Innen de siste to slektene er det skilt ut fler hundre eller tusen småarter. Khouma Babacar. Khouma Babacar eller Elhadji Babacar Khouma, født 17. mars 1993, er en senegalesisk fotballspiller som siden juni 2008 har spilt for den italienske Serie A-klubben Fiorentina. Han har tidligere spilt for Pescara Calcio. Tlacoyo. Tlacaoyoer fylt med bønner og ost, og toppa med rømme Tlacoyo er en ovalforma, stekt kake av "masa", og er populær i det meksikanske kjøkkenet. Den fylles med bønner, ost, svor eller andre ingredienser, og serveres ofte ved sida av supper og gryteretter. Navnet tlacoyo er et lånord fra nahuatl, hvor det heter "tlatlaoyo". Jennifer Holliday. Jennifer Holliday (født 18. januar 1964 i Melbourne), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Holliday vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Terje Hilde. Terje Hilde (født 14. januar 1986 i Asker) er en norsk tidligere skihopper. Han representerte Asker Skiklubb. Han er bror til hopperen Tom Hilde. Joanne Brown. Joanne Brown (født 7. april 1972 i Canberra), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Brown vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hansborg. Braunius' prospekt over Haderslev fra 1585. Ytterst mot øst ses Hansborg Hansborg var et firefløyet renessanseslott i Haderslev i hertugdømmet Slesvig. I 1544 ble Hans den eldre hertug i en del av Slesvig og Holsten, og han bosatte seg på Haderslevhus, som nå var blitt en eldre middelalderborg. Etter noen år besluttet Hans seg for å bygge et nytt, moderne slott som passet seg for en renessansefyrste. Byggmesteren ble Matheus Rubensaadt, som akkurat var ferdig med å bygge for Herluf Trolle og Birgitte Gøye. I oktober 1556 reiste Rubensaadt med sin familie til Haderslev, hvor han fikk laget de første tegninger samt lagt fundamentene til byggeriet. Grunnstenen ble lagt den 1. februar 1557. To år etter ansatte hertugen en ny byggmester, Hercules von Oberberg, som også siden bygget hertugens jaktslott Grøngård. Hans selv var dypt involvert i byggeriet og tok seg av både praktiske og aministrative gjøremål. Han har hatt bestemte meninger om hvordan slottet skulle bli seende ut, og det har derfor trolig fra begynnelsen av vært meningen at Hansborg skulle bli et lukket, firesidet anlegg. Hertugen flyttet inn i vestfløyen i 1562, og i 1566 stod sydfløyen med kirken ferdig. Nordfløyen ble først ferdig i 1582 og østfløyen i 1585, fem år etter Hans' død. Grunnplanen målte 81 x 75 meter og var i tre etasjer over en høy kjeller. Frederik II oppholdt seg gjerne på Hansborg, og i 1597 ble sønnen Christian IVs bryllup med Anna Cathrine av Brandenburg avholdt her. Slottet brant ned i 1644, og i 1979 ble deler av fundamentene frilagt. Kirken på Koldinghus er en kopi av Hansborgs. The U.S. Male. "The U.S. Male" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1970. Vansjø Boligbyggelag. Vansjø Boligbyggelag (MBBL) er et boligbyggelag lokalisert i Moss. Det ble stiftet 1. juni 2010 da Moss Boligbyggelag og Rygge Boligbyggelag slo seg sammen. Ved inngangen av 2011 forvaltet Vansjø Boligbyggelag 150 boligselskaper med omtrent 6500 boliger i Moss og Rygge. Boligbyggelaget er dermed det største i Østfold. Boligbyggelaget har omtrent 15 000 medlemmer og en egenkapital på 40 millioner kroner. Utdanningsetaten i Oslo. Utdanningsetaten i Oslo (UDE) er Oslo kommunes etat for forvaltning av skoler og utdanning i Oslo. Etaten er Norges største kommunale etat med 12 000 årsverk et bruttobudsjett på 10.2 mrd kroner (2011). UDE administreres av Utdanningsadministrasjonen (UDA) i Strømsveien 102 på Helsfyr. UDA er underlagt byrådsavdeling for utdanning, og har forvaltningsansvar for grunnskoler, videregående skoler, fag- og yrkesopplæring, fagskolen, spesialundervisning, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Sommerskolen Oslo, Aktivitetsskolen og voksenopplæring, samt drift av skoleanlegg sammen med det kommunale foretaket Undervisningsbygg. Etaten har eget kurs- og konferansesenter ved hovedkontoret i Strømsveien 102, samt eget tjenestesenter under navnet EFT Kompetanse, som selger kurs- og konsulenttjenester innen regnskap, lønn, budsjettoppfølging, innkjøp, IKT-systemene NLP og AGRESSO og innføring av styringssystemer i Brynsveien 13. Direktør for Utdanningsetaten har siden 2000 vært Astrid Søgnen. Kerry Dienelt. Kerry Dienelt (født 25. februar 1969 i Darwin i Nordterritoriet), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Dienelt vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Aktivitetsskolen. Aktivitetsskolen er et helhetlig tilbud om undervisning, aktiv fritid og leksehjelp for elever i Osloskolen. Da Utdanningsetaten overtok det overordnede ansvaret skolefritidsordningene (SFO), 1. august 2008 ble tilbudet omorganisert og omdøpt til Aktivitetsskolen. Sally McDermid. Sally McDermid (født 6. juni 1965 i Yorkshire i England), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. McDermid vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Brooke Wilkins. Brooke Wilkins (født 6. juni 1974 i Sydney), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Wilkins vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hun var også med på sølvlaget under sommer-OL 2004 i Athen. De tapte finalen med 1-5 til USA. Peta Edebone. Peta Edebone (født 9. februar 1969 i Melbourne), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Edebone vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hun var også med på sølvlaget under sommer-OL 2004 i Athen. De tapte finalen med 1-5 til USA Nils Johan Schjander. Nils Johan Schjander (født 1859, død 1903) var en norsk ingeniør og et medlem av Kristiania-bohemen. Han er kjent for å foretatt en reise til Patagonia og skrevet en dagbok som er blitt utgitt ("En reise til Patagonia"). Patagonia var Kristiania-bohemens forjettede land hvor flere drømte om å opprette en fristat. Schjander jobbet med landmåling og kartlegging av Patagonia på vegne av Southern Argentine Land Company i perioden 1889–1891. Tanya Harding. Tanya Victoria Harding (født 23. januar 1972 i Brisbane), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Harding vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hun var også med på sølvlaget under sommer-OL 2004 i Athen, de tapte finalen med 1-5 til USA og under OL 2008 i Beijing da Australia kom på tredje plass. Natalie Ward. Natalie Anne Ward (født 24. desember 1975 i Newcastle i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Ward vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hun var også med på sølvlaget under sommer-OL 2004 i Athen, de tapte finalen med 1-5 til USA og under OL 2008 i Beijing da Australia kom på tredje plass. Sommerskolen Oslo. Sommerskolen Oslo (etablert 2006) er et supplerende utdanningstilbud til elever i grunnskoler og videregående skoler i Oslo. Tilbudet er lagt til rette for elever som ønsker å bruke deler av ferien til å fordype seg ytterligere innen basisfag og grunnleggende ferdigheter. Skolen tilbyr 48 ulike kurs for elever i alderen 6-19 år innenfor fagene norsk, matematikk, naturfag, fremmedspråk og IKT. Fysisk aktivitet er vektlagt og det er lagt opp til minst en time med fysisk aktivitet hver dag. I tillegg har vært kurs et kulturelt innslag. Kursene er i hovedsak lagt opp over fem dager, og Sommerskolens tilbud tilbys fire uker i løpet av sommeren, i uke 26, 27 og 32 med et noe redusert tilbud i uke 33. Natalie Titcume. Natalie Titcume (født 6. desember 1975 i Sydney), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Titcume vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hun var også med på sølvlaget under sommer-OL 2004 i Athen, de tapte finalen med 1-5 til USA og under OL 2008 i Beijing da Australia kom på tredje plass. Melanie Roche. Melanie Roche (født 9. november 1970 i Bankstown i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Roche vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Hun var også med på sølvlaget under sommer-OL 2004 i Athen, de tapte finalen med 1-5 til USA og under OL 2008 i Beijing da Australia kom på tredje plass. Suzanne Fairhurst. Suzanne «Sue» Fairhurst (født 8. juli 1974 i Manchester i England), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Fairhurst vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i den første olympiske softballturneringen bak USA og Kina. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Japan. Stovnerkameratene. Stovnerkameratene (stiftet 9. september 1952) er et idrettslag som holder til i Bydel Stovner i Groruddalen i Oslo. Klubben satser i dag vesentlig på friidrett, men tilbyr også skiidrett, barneidrett og sykkel. Fotball. Klubben hadde tidligere også et fotballag, "Stovnerkameratene Ballklubb", men 24. november 1997 ble dette slått sammen med Smedstua Idrettslag, til Rommen Sportsklubb. Jnanpith-prisen. Jnanpith-prisen er den høyeste litterære utmerkelsen i India. Den utdeles av Bharatiya Jnanpith, en stiftelse som ble grunnlagt av familien Sahu Jain, utgiverne av avisen The Times of India. "Jjnāna-pīṭha" er sanskrit og betyr «kunnskapens sete». Prisen består av en sjekk på 700,000 indiske rupi, en minneplate og en bronsekopi av Sarasvati, den hinduistiske guden for kunnskap, musikk og kunst. Prisen ble grunnlagt i 1961, og den første utdelingen fant sted i 1965. Enhver indisk borger som skriver i et av Indias offisielle språk, kan i teorien motta prisen. Forut for 1982 ble prisen gitt til enkeltverker av en forfatter. Siden den gangen har prisen også blitt gitt for et helt livstidsbidrag til indisk litteratur. Syv priser er blitt utdelt til verker i språkene kannada og hindi, fem til verker i bengali og malayalam, fire til urdu og tre til gujarati, oriya og marathi. Prisutdelingene har de siste årene funnet sted etter de årene prisen ble vunnet. Prisene for 2005 og 2006 ble f.eks. kunngjort den 22. november 2008. Vinneren for 2006 ble Satyavrat Shastri, som den første til å motta prisen for verker skrevet i sanskrit. Prisen ble utdelt i 2009 av Thailands prinsesse Maha Chakri Sirindhorn. Referanser. India San Miguel Tlaixpan. San Miguel Tlaixpan er ei bygd i Texcoco kommune i den meksikanske delstaten México. Den har rundt 13 000 innbyggere. Den ligger ved foten av en ås, og er svært landlig, med jordbruk som viktigste næringsvei. 29. september hvert år feires bygdas skytshelgen, San Miguel Arcángel. Stryn Turn & Idrettslag. Stryn Turn & Idrettslag (STIL) er et fleridrettslag i Stryn i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Idrettslaget organiserer fotball, håndball, turn, sykling, og alpint. I tillegg har STIL en trimgruppe og tilbyr barneidrettsskole. Christie Ambrosi. Christie Ambrosi (født 21. desember 1976 i Kansas City), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Ambrosi ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. Jennifer Brundage. Jennifer Brundage (født 27. juni 1973 i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Brundage ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. Danielle Henderson. Danielle Henderson (født 29. januar 1979 i Commack i New York), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Henderson ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. John Walker Lindh. John Walker Lindh (født 9. februar 1981) er en amerikansk statsborger som ble tatt til fange av amerikanske styrker og ble sett på som en fiendtlig stridende under USAs invasjon av Afghanistan i 2001. Lindh soner nå en dom på 20 års fengsel i forbindelse med hans deltagelse i som medlem av Taliban i Afghanistan. Han ble tatt til fange under slaget ved Qala-i-Jangi, der den amerikanske CIA-offiseren Johnny Mike Spann ble drept som det første vestlige tapet under krigen i Afghanistan. Lindh fikk opplæring ved Al-Farouq, en treningsleir tilknyttet Al-Qaida og som ligger i Afghanistan. Der deltok han på et foredrag holdt av Osama bin Laden like før den 11. september 2001. Lindh hadde tidligere fått opplæring sammen med Harkat-ul-Mujahideen, en internasjonalt utpekt terrorist-organisasjon, hvis oppholdssted er basert i Pakistan Lindh byttet navn til Suleiman al-Faris under hans tid i Afghanistan, men han foretrakk navnet Abu Suleiman al-Irlandi. Lindh var blitt døpt, men ble ikke oppvokst som troende katolikk. Han ble født og vokste opp i Silver Spring, Maryland. Da han var 10 år gammel, flyttet familien til San Anselmo, California. Lindh led av en tarminfeksjon som barn. I en alder av 14 år, bedret Lindh`s helse og han ble innskrevet ved Redwood High School som førsteårsstudent. Han ble så overført til Tamiscal High School i Tamalpais Union High School District, en alternativ skole som tilbyr selvstyrte, individualiserte studieprogrammer. Det var der han studerte andre kulturer, inkludert islam og Midtøsten. I 1997 konverte John Lindh til islam og han begynte fast å besøke moskeer i Mill Valley og senere i San Francisco. I 1998 reiste Lindh til Yemen, og ble værende i cirka 10 måneder for å lære seg arabisk, slik at han kunne være i stand til å lese Koranen på originalspråket. Han returnerte til USA i 1999, og bodde sammen med sin familie i ca åtte måneder før han vendte tilbake til Yemen enda en gang i februar 2000, hvorfra han reiste videre til Pakistan for å studere ved en madrassa-skole som også utdannet fremtidige selvmordsbombere. Mens han var i utlandet, sendte Lindh utallige e-poster til sin familie. I en av dem, fortalte faren hans om bombingen USS Cole som var blitt begått av muslimske terrorister. Lindh svarte på dette «at fordi den amerikanske jageren var i en yemensk havn, så var var det en krigshandling mot islam og derfor var bombingen berettiget». Lindh bestemte seg for å reise til Afghanistan for å kjempe for det afghanske Taliban sin styrker mot den afghanske Nordalliansen. Hans foreldre oppgir at han var motivert av historier om overgrep begått av Nordalliansen mot afghanske sivile. Han reiste til Afghanistan i mai 2001, der han ble tatt til fange av amerikanske styrker kort tid etter at krigen mot terrorisme ble igangsatt. Richard Bingham. Richard Bingham (født i 1528 i Dorset – døde 19. januar 1599) var en engelsk soldat og kommandør. Han var stasjonert i Irland under dronning Elizabeth I i løpet av erobringen av landet, og han ble utnevnt til guvernør av Connacht. Under Middelhavskrigen mot tyrkerne, kjempet Bingham under John av Østerrike (Don Juan de Austria) på samme side som spanjolene og venetianerne. Under denne kampanjen ble han engasjert i arbeidet for å redde øya Kypros og han var med under avgjørende sjøslaget ved Lepanto den 7. oktober 1571. De neste to årene ble tilbrakt i Benelux-landene der han videresendte etterretning til dronningens viktigste sekretær, Lord Burghley. I 1576 forsøkte han seg på fredsforhandlinger med Don Juan, og da disse forhandlingene mislyktes, kjempet han tappert for sin arbeidsgiver i slaget ved Rijmenam. I det samme året, 1578, ga dronningen ham en livrente på 50 tyske mark i anerkjennelse for hans militære og diplomatiske tjenester for nasjonen. I 1579, ble Bingham sendt til Irland for å hjelpe til under det andre Desmond-opprøret. I september året etterm tjenestegjorde han som kaptein på Swiftsure under Admiral William Winter, og i løpet av denne ekspedisjonen deltok han i massakren ved Smerwick, av hundrevis av italienske og spanske soldater som hadde overgitt seg til engelskmennene, en hendelse som han rapporterte til en annen av dronningens sekretærer, Francis Walsingham. I september 1583 ble Bingham gitt en kommisjon for å pågripe pirater i de trange havområdene. I 1584 ble Bingham utnevnt til guvernør i den irske provinsen Connacht, et embete som førte til at han inn i stor forargelse for resten av hans karriere. Hans brødre George og John var assisterende kommissærer, og han selv ble slått til ridder av Lord Perrot på en mottakelse ved Dublin Castle den 12. juli 1584. Han døde 15 år senere, i 1599, i en alder av 71 år. Jennifer McFalls. Jennifer McFalls (født 10. november 1971 i Arlington i Texas), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. McFalls ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. Metate. En metate er en mesoamerikansk morter som blei brukt til å male korn og frø. Den består av en rektangular stein. I tillegg blei det brukt en håndstein som blei kalt "metlapilli" («metatens sønn»). Ordet metate kommer fra nahuatl "metlatl". Phiaris obsoletana. Fjellprydvikler ("Phiaris obsoletana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), brun vikler. Forvingens grunnfarge er brun med et litt utydelig, mørkbrunt nettmønster. Vingen har to uregelmessige, hvite tverrbånd med lysbrun midtstripe. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten er forholdsvis vanlig i fjellet, men larven og dens næringsplante er foreløpig ukjente. Utbredelse. Arten er utbredt i mellom- og nord-Europa og også i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt i fjellet i Sør-Norge, i Nord-Norge finnes den også ned til kysten. Karl Koecher. Karl Koecher (født 21. september 1934 i Bratislava, daværende Tsjekkoslovakia) er den eneste kjente muldvarpen som er kjent for å ha trengt inn i CIA og gitt informasjon til Sovjetunionen under den kalde krigen. Han var ansatt hos en radio som angivelig ofte ble gransket av kommunistiske sikkerhetsstyrker for hans satire som ofte spottet det kommunistiske regimet. Offisielt sett ble han medlem av den tsjekkoslovakiske etterretningstjenesten i 1962. På grunn av sine engelskkunnskaper, ble Koecher valgt å bli en muldvarp i Vesten, til fordel for sovjetiske myndigheter. I 1965, da han og hans kone, Hana Koecher, tilsynelatende hoppet av til Vesten fra Østblokken, flyttet de til USA. Koecher ble tildelt amerikansk statsborger i 1970. Etter flere år som en sovende agent han ble ansatt i CIA som oversetter og analytiker i 1973, på grunn av hans falske dissident-legitimasjon og ferdigheter på en rekke østeuropeiske språk. Han fikk høy sikkerhetsklarering og han ble gitt jobben med å oversette og analysere dokumenter som ble overlevert av CIA-agenter og han drev med transkripsjoner av telefonavlytting og virus. Han ble raskt en av Sovjetunionens beste kilder til hemmelig informasjon. Koecher ble anklaget for å være dobbeltagent for Sovjet og han ble sammen med hans kone tatt inn til avhør av FBI. Disse avhørene skal ha vart i flere dager før han ble varetektsfengslet og sendt til et høysikkerhetsfengsel. I dette fengselet ble han angrepet av andre innsatte fanger, men hans overfallsmenn forsvant raskt. Noe som førte til anklager om at det var amerikanske etterretningstjenester som sto bak dette angrepet. Dette ble kraftig benektet av FBI. Koecher bekymret seg for sin egen sikkerhet i fengselet og han sendte dermed en forespørsel til KGB om å bli en del av en fangeutveksling med Sovjet. Dermed ble Koecher og hans kone, den 11. februar 1986, en del av en utveksling på 9 personer som ble sendt til Glienicke Bridge i Berlin, hvorav de mest fremtredende medlemmene blant dem var dissident Anatolij Sjtjaranskij. Koecher kom tilbake til Tsjekkoslovakia til en helts velkomst og fikk sitt et hus og en Volvo-bil som belønning for sine tjenester til Sovjet. Etter kommunismens fall fortsetter han å leve i Den tsjekkiske republikk, relativt skjult. Hans kone, Hana Koecher, gjorde overskrifter i Den tsjekkiske republikk, da hun fikk sparken fra sin nye jobb som oversetter for den britiske ambassaden i Praha. Britene var helt uvitende om hennes fortid innen spionasje før en tsjekkisk avis-reporter varslet dem om dette. Moss Skiklubb. Moss Skiklubb (stiftet 11. januar 1928) er et norsk idrettslag fra Moss. Ved siste telling hadde klubben xxx medlemmer i henhold til idrettsregistreringen. Moss Skiklubb har 2 idrettsgrupper (langrenn og hopp). Moss Skiklubb eier Skihytta i Mossemarka og Mossebakken ved Mosseporten. Leder i klubben er for sesongen 2010/11 er Svein Bromander. Klubben arrangerer årlig turrennet Mossemarka Rundt. Michelle Venturella. Michelle Venturella (født 11. mai 1973 i Gary i Indiana), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Venturella ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. Pan de muerto. Pan de muerto med sukker. Pan de muerto (spansk for «dødebrød») er en spesiell type brød som bakes i Mexico til feiringa av De dødes dag i starten av november hvert år. Brødet har form som en bolle, og blir ofte dekorert med deig som legges oppå i ulike mønstre. Den tradisjonelle oppskrifta er søt brøddeig med anis. Phiaris dissolutana. Lavprydvikler ("Phiaris dissolutana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Den er vurdert å være en truet art i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), brun vikler med avrundede forvinger. Forvingens grunnfarge er mørkbrun, med to litt diffuse, hvite tverrbånd. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten er knyttet til gammel barskog, der larvene tross det norske navnet lever på mose som vokser på trestammer. De norske bestandene av denne arten er vidt spredte og man antar at arten kan være truet av hogst i gammel barskog. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa (fra Sveits og nordover) og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet både på det sørlige Østlandet og i Troms og Finnmark, men arten er sjelden. Den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Crystl Bustos. Crystl Irene Bustos (født 8. september 1977 California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Bustos ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Australia med 5-1, og i 2008 var hun med på det amerikanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Stacey Nuveman. Stacey Annette Nuveman (født 26. april 1978 California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Nuveman ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Japan og Australia. USA vant finalen mot Japan med 2-1. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun sin andre olympiske gullmedalje i softball. USA vant finalen mot Australia med 5-1, og i 2008 var hun med på det amerikanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Tezontle. Tezontle er en rød vulkansk stein som forekommer ved kanten av fjell, vulkaner og senkninger. Den er sammensatt av pimpstein, sand og magma. Det fins tezontle både i Amerika, Europa og Asia. Den brukes ofte til husbygging, særlig i Mexico. Blant annet Mexico bys katedral, Palacio Nacional og andre historiske byggverk i Mexico by består delvis av materialet. Ordet tezontle kommer fra nahuatl. Phiaris metallicana. Gullprydvikler ("Phiaris metallicana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor til nokså stor (vingespenn 17-22 millimeter) vikler, den virker nokså mørk og kan kjennes på de gule (ikke hvite) tverrbåndene på forvingen. Denne er brun med to nokså regelmessige, gyllengule tverrbånd som for det meste er kantet med sølvgrått. Det er også noe gult i vingens ytterkant. Bakvingen er mørkt gråbrun, fargen mørkere enn hos de fleste andre "Phiaris"-artene. Levevis. Larvene lever på blåbær ("Vaccinium myrtillus"), blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og tyttebær ("Vaccinium vitis-idaea"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den sørligste delen, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den finnes over hele Norge. Kunståret 1981. Kunståret 1981 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1981. William Walsham How. William Walsham How (født 13. desember 1823, død 10. august 1897) var en engelsk biskop. Han ble født i Shrewsbury som sønn av en advokat, og gikk på skole i Shrewsbury før han begynte på Wadham College i Oxford og University College, Durham. Han ble ordinert i 1846 og var i nesten tretti år aktiv i menighetsarbeid i Whittington i Shropshire og Oswestry. Han avslo forfremmelser flere ganger, men hans energi og suksess gjorde ham kjent, og i 1879 ble han utnevnt til underbiskop i London med tittelen bishop of Bedford. Hans område var østkanten av London. Der ble han en viktig inspirasjon for fornyelse av kirken. Han grunnla East London Church Fund, og fikk med seg en stor samling entusiastiske hjelpere. Han var svært populær i alle klasser. Selv var han spesielt glad i barn, og ble ofte kalt «barnas biskop». I 1888 ble han utnevnt til biskop av Wakefiels, og i nordengland fortsatte han å gjøre verdifult arbeid. Prekene hans var rett fram, ærlige og greie. I tillegg til at han gav ut flere bind med prekesamlinger, skrev han en del poesi, som velkjente salmer som «Who is this so weak and helpless», «Lord, Thy children guide and keep» og «For All the Saints». Den sistnevnte er i dag med i "Norsk Salmebok" under tittelen «For alle helgner». I perioden 1863 til 1868 gav han ut en kommentar for de fire evengeliene, og han skrev en hjelpebok om nattverd. Denne ble utgitt av the Society for Promoting Christian Knowledge på 1890-tallet under tittelen "Holy Communion, Preparation and Companion...together with the Collects, Epistles and Gospels". Boken ble utbredt, og man finner fremdeles utgaver av den. How var en viktig person i arbeidet med å utbre det åndelige livet i kirkenn, særlig til de fattige. Salmer. Og i den engelske "Hymns Ancient and Modern, Revised" med flere andre Misako Ando. Misako Ando (født 21. mars 1971), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Ando vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalan mot USA tapte Japan med 1-2. Sun Wen. "Sun Wen (Forenklet kinesisk: 孙雯; tradisjonell kinesisk: 孫雯; pinyin: Sūn Wén;) følger kinesisk navnerekkefølge. Etternavnet hennes er Sun." Sun Wen født 6. april 1973) er en kinesisk kvinnelig tidligere fotballspiller. Hun er regnet som en av de beste kvinnelige fotballspillerne noensinne. Sun begynte visstnok som fotballspiller etter oppmuntring fra sin far. Hun spilte mye fotball på skolen, og som 12-åring kom hun inn på en sportsskole. Hun markerte seg tidlig som fotballspiller, og allerede som 17-åring debuterte hun på det kinesiske landslaget. Hennes første store turnering var VM på hjemmebane i 1991, året etter hun debuterte. Hun lyktes i å score et mål i uavgjortkampen mot Danmark. Sun markerte seg litt mer i påfølgende VM, og i OL i Atlanta i 1996, men det var i VM i USA at Sun Wen virkelig markerte seg som en svært dyktig spiller. USAs landslagstrener Toni DiCicco sa om Wen at: «she has a good eye for the game and she reads it like no-one else I’ve seen. She creates openings for her teammates, makes intelligent passes, is hits the target when shooting at goal – to put it simply, she is world class.» Dette fikk Norge merke da hun og Liu Ailing scoret to mål hver på den regjerende verdensmesteren. Sun bel tildelt «Gullstøvelen» som toppscorer (delt med brasilianske Sissi og «Gullballen» for turneringens beste spiller. Så godt inntrykk gjorde Sun at hun ble kåret til «Århundrets beste spiller» i 2000 sammen med Michelle Akers. Hun ble også som første kvinne kåret til «Årets fotballspiller fra Asia» Hun ble også tilbudt en kontrakt med WUSA-laget Atlanta Beat. Sun var med i Beat til WUSA ble lagt ned, og la deretter opp som fotballspiller. Hun gjorde et lite comeback den 15. desember 2005, men la opp igjen året etter. Hun ga sprikende beskjed i forhold til om hun skulle bli fotballtrener, fra benektende til nær bekreftende. Imidlertid har hun ikke tatt noen skritt i den retningen per januar 2011. Boudewijn de Groot (album). "Boudewijn de Groot" er debutalbumet til den nederlandske artisten Boudewijn de Groot. Albumet inneholder blant andre slagerne «Een meisje van 16» og «Welterusten, Meneer de President». Mange av sangene på plata er nederlandske coverlåter med engelsk forbilde, som «Het geluid van de stilte» («The Sound of Silence» av Simon and Garfunkel), «Nee meeuw» («Ballad of a Crystal Man» av Donovan) og «Er komen andere tijden» («The Times They Are a-Changin'» av Bob Dylan). Albumet ble gitt ut på nytt i 1970 med et annet cover og under en ny tittel "Apocalps". I 1998 kom plata på nytt ut med det opprinnelige navnet og covret på CD. På begge disse utgavene ble De Groots første EP ("Boudewijn de Groot" fra 1964) lagt til som bonusspor. Yumiko Fujii. Yumiko Fujii (født 24. april 1972), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Fujii vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Taeko Ishikawa. Taeko Ishikawa (født 14. oktober 1975), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Ishikawa vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalan mot USA tapte Japan med 1-2. Richard Frederick Littledale. Richard Frederick Littledale (født 14. september 1833 i Dublin, Irland, død 11. januar 1890 i London, England) var en irsk teolog, prest og salmedikter. Littledale studerte i Dublin og Oxford, og gjorde seg bemerket med svært gode resultater i studiene. Etter å ha jobbet to år som universitestlærer ble han ordinert i den anglikanske kirke i 1856. Han var først et år prest i Norwich, før han ble prest i Soho i London fram til 1861. Da trakk han seg tilbake på grunn av dårlig helse, og begynte å skrive bøker. Han skrev tilsammen rundt femti bøker om emner som teologi, historie, liturgi og hymnologi. Han skrev og oversatte også salmer, og en av hans salmer er i dag med i "Norsk Salmebok". Han oversatte salmer fra dansk, svensk, gresk, latin, syrisk, tysk og italiensk til engelsk. Yoshimi Kobayashi. Yoshimi Kobayashi (født 11. august 1968) er en japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kobayashi vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalan mot USA tapte Japan med 1-2. Shiori Koseki. Shiori Koseki (født 30. juni 1972), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Koseki vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Mariko Masubuchi. Mariko Masubuchi (født 24. januar 1980), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Masubuchi vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalan mot USA tapte Japan med 1-2. Naomi Matsumoto. Naomi Matsumoto (født 24. februar 1968), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Matsumoto vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Please Don't Stop Loving Me. "Please Don't Stop Loving Me" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1970. Hiroko Tamoto. Hiroko Tamoto (født 3. januar 1974), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Tamoto vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Miyo Yamada. Miyo Yamada (født 11. september 1976), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Yamada vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Easy Come, Easy Go (album). "Easy Come, Easy Go" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1975. Habiru. Moderne tolkning av en habiru Habiru ("Ha biru") eller "Apiru" eller "pr.w" (egyptisk) er det navn som ble til en gruppe nomader og røvere eller angripere som ble gitt av ulike sumeriske, egyptiske, akkadiske, hettittiske, mitanniske, og ugarittiske kilder i tiden mellom 1800 f.Kr. og 1100 f.Kr. Disse folkene levde i det området som kalles for Den fruktbare halvmåne, fra nordøstlige Mesopotamia og Iran og til grensene til oldtidens Egypt i Kanaan. Avhengig av kilde og epoke er dette habirufolket beskrevet som nomadisk eller seminomadisk, opprørere, fredløse, røvere, handelsmenn, og buemenn, tjenere, slaver, utenlandske arbeidere, og videre. Navnene "Habiru" og "Apiru" er benyttet i akkadisk kileskrifter. De tilsvarende navnene (med kun konsonanter) i skiftene i Egypt synes å ha vært "PR.W", konvensjonelt uttalt som "Apiru" (W var den egyptiske flertallsendelsen). I mesopotamiske nedtegnelser er de også identifisert av sumeriske logogrammet "SA.GAZ" med en uttalelse som er ukjent. Navnet Habiru ble også funnet i Amarnabrevene som igjen inkluderte mange navn på kanaanittiske folk skrevet på akkadisk. Disse brevene ble skrevet til egyptiske faraoer på 1300-tallet f.Kr. på den tid da det var uro og stridigheter i Kanaan som går tilbake til før slaget ved Kadesj og til tiden til farao Thutmosis I. Habiru og de bibelske hebreere. Siden oppdagelsen av inskripsjonene fra 2000-tallet f.Kr. som nevner habiru har det vært mange teorier som har forsøkt å knytte disse til hebreere fra 1000-tallet f.Kr. som nevnt i "Bibelen". Imidlertid er dagens forskerkonklusjon at dette er tvilsomt, skjønt ikke alle er like kategoriske som å si at «overfloden av forsøk på å knytte "apiru" (Habiru) til innbyggernavnet "ibri" er ingenting annet enn ønsketenkning.» Kildene. Etter hvert som mer tekst er blitt avdekket via arkeologi i Midtøsten, desto klarere har bildet av habirufolket blitt. De er nevnt i sammenhenger som strekker seg fra løse jordbruksarbeidere og omflakkende landstrykere, til leiesoldater og ridende bueskytere. Sammenheng skiller seg avhengig av hvor referansen er funnet. I artikkelen "Bitter Lives: Israel in and out of Egypt" skrev Carol Redmount at via funn over det meste av Den fruktbare halvmåne som «strekker seg fra flodområdet mellom elevene Eufrat og Tigris til kyststrøkene mot Middelhavet og ned via Nildalen i løpet av det andre millennium, det vesentlig område for historisk interesse er i deres tilknytning med Egypt». Carol Redmount konkluderte med at begrepet «Habiru» hadde ingen felles etnisk tilhørighet, at de ikke snakket noe felles språk, og at de vanligvis førte et marginalt og tidvis lovløst eksistens i utkanten av de faste, bosatte samfunnene. Hun definerte de ulike Apiru/Habiru som «et løselig definert, mindreverdig sosial klasse bestående av foranderlige og upålitelige befolkningselementer uten sikre tilknytninger til bosatte samfunn» som er referert til «som lovløse, leiesoldater, og slaver» i oldtidens tekster. I den samme åren har en del forskere betraktet habirufolket, i den grad det er snakk om ett folk, å ha vært mer av en sosial betegnelse framfor en etnisk gruppe eller folkestamme. Sumerisk nedtegnelser. De tidligste nedtegnelser av begrepet er datert til styret til kong Irkabtum av nordlige mesopotamiske (amorittiske) kongedømmet Yamkhad (ca 1740 f.Kr.), som hadde et år kalt «Året da kong Irkabtum gjorde fred med Semuma og habiruene». Dette har blitt forstått som at habiruene ledet av Semuma allerede utøvet slik innflytelse i nabolaget av Alalak at den lokale hersker følte seg tvunget til inngå en fredsavtale med dem. Sumeriske dokumenter fra 1400-tallet beskrev deretter disse gruppene ved at de snakket ulike språk, og ennskjønt beskrevet som omvandrende hadde de betydelig innflytelse og militær organisering. Disse folkene er utpekt ved en kileskrift på to tegn eller et logogram hvor uttalelsen ikke kan bli bestemt, og som konvensjonelt er blitt transkribert som SA.GAZ og tilsvarer vestsemittiske "hapiru" og akkadiske "habbatu" som har meningen banditt, røver, eller angriper. Selv om logogrammet opptrer i sumersk litteratur har de to symbolene ingen adskilt mening på sumerisk. Tidlig mesopotamiske kilder. Det sumeriske logogrammet SA.GAZ opptrer i tekster fra sørlige Mesopotamia, datert fra rundt 1850 f.Kr. hvor det henviser til små grupper av soldater, åpenbart leiesoldater i tjeneste hos de lokale bystatene og som ble betalt med mat eller sauer. En av de tekstene benyttet akkadisk kileskrift for ordet "hapiri" framfor logogrammet; en annen beskrev dem som «soldater fra vest». Deres navn er overveiende akkadiske; en del er vestsemittiske, og noen er ukjente. Deres opprinnelse, når det er nedtegnet, er til lokale byer. Et brev til en gammelassyrisk handelsmann som ba om hans støtte i å frigjøre eller skaffe løsepenger for en del hapiri, formelt rettet til det ikke identifiserte palasset Shalahshuwe, nå fanger hos lokale myndigheter. Tikunaniprismet, en gjenstand i leire med akkadiske kileskrift som er datert til rundt 1550 f.Kr., lister navnene på 438 habirusoldater eller tjenere av kong Tunip-Tessup av Tikunani, en liten bystat i midtre Mesopotamia. Flertallet av disse navnene er typisk sett hurrittisk (nordøstlige Kaukasus), resten er semittiske, en av dem er kassittisk. En annen tekst er fra omtrent samme periode og beskriver hapiruer som soldater eller arbeidere, organisert i grupper av ulik størrelse kommandert av SA.GAZ-ledere: en gruppe fra Tapduwa har 15 soldater, en annen fra Sarkuhe har 29, og ytterligere en fra Alalakh har hele 1 436. Kanaanittiske kilder. Et antall av Amarnabrevene — sent til faraoene Amenhotep III, Akhnaton (Amenhotep IV) og kortvarig hans to etterfølgere, fra vasallkonger i Kanaan og Syria på 1300-tallet f.Kr. — nevner «habiru». Disse brevene, skrevet av kanaanittiske skriver kileskrift basert på akkadisk språk, klager over angrep fra bevæpnete grupper som var villig til å slåss og plyndre på hvilken som helst side i de lokale krigene i utbytte for utstyr, provisjoner og innkvartering. Disse folkene er identifisert av det sumeriske logogrammet SA.GAZ i de fleste av brevene, og av det akkadiske navnet Hapiru i et få fra området Jerusalem. Dette folket eller folkene synes å være aktiv i et bredt område som inkluderer Syria (ved Upe i nærheten av Damaskus), Fønikia (Sumur, Batrun og Byblos), og sør så langt som til Jerusalem. Ingen av kongene i regionen, med den mulige unntagelsen av en Abdi-Ashirta, er benevnt som Habiru eller SA.GAZ. Kildene diskuterer også en Labayu, som hadde vært en egyptisk vasall. For å angripe Megiddo samlet han en gruppe hapiruere som besto av både fordrevne lokale folk og angripere. Etter å ha erobret Megiddo for seg selv ga han Sikem (eller Shechem) til de som støttet ham. Idrimi, en konge av Alalaka på 1400-tallet f.Kr., sønn av kongen av Aleppo, hevdet i sine krøniker at etter at hans familie var blitt tvunget til å flykte til Emar med hans mors folk, etterlot ham dem og slo seg sammen med «hapirufolket» i «Ammija i landet Kanaan», hvor hapiruene anerkjente ham som «sønn av deres overherre» og «samlet seg rundt ham». Etter å ha levd sammen med i syv år førte hans sine habirukrigere på et suksessfylt angrep fra sjøsiden mot Alalak hvor han ble konge. Abdi-Heba, en egyptisk vasallkonge av Jerusalem i Amarnaperiden, midten av 1330-tallet f.Kr., skrev en rekke brev til den egyptiske farao hvor han klagde på aktivitetene til «habiru». Disse plyndret landområdene til denne underkongen. Abdi-Heba ønsket å vite hvorfor farao lot dem oppføre seg på denne måte; hvorfor han ikke sendte bueskyttere for å beskytte hans eiendommer. Om han ikke sendte militær hjelp ville hele landet bli erobret av habiruene. Egyptiske kilder. Dette bildet er fra inskripsjonene som nedtegnet slaget ved Kadisj. Det viser buemenn til hest benyttet som speidere av egypterne. Flere egyptiske kilder, både før og etter Amarnabrevene, nevner et folk kalt for 'PR.W (uten konsonanter) i et skrift hvor.W er flertallsmarkør. Uttalelsen av dette ordet har blitt rekonstruert som "apiru". Fra likheter i konteksten og beskrivelsen er det antatt at egyptiske 'PR.W er ekvivalent med akkadiske Habiru/Hapiru. To steler ved Memfis og Karnak skryter farao Amenhotep II over å ha tatt hele 89 600 fanger i sitt hærtokt i Kanaan en gang rundt 1420 f.Kr., inkludert 127 prinser og 179 adelige (?) fra Retjenu (det egyptiske navnet på Kanaan og Syria), 3 600 "apiruer", 15 200 shasuer (egyptisk gjetende nomader), 36 600 hurritter, og videre. En stele fra styret til farao Seti I fra en gang rundt 1300 f.Kr. forteller at farao sendte en ekspedisjon inn i Levanten som svar på angrep fra «apiruer fra Yarmutafjellet» ved en lokal by. En liste av varer gitt til flere templer av farao Ramses III en gang rundt 1160 f.Kr. omfattet mange livegne, egyptiske og utenlandske: 86 486 til Theben (hvorav 2607 utlendinger), 12 364 til Heliopolis (2093 utlendinger), og 3079 til Menfis (205 utlendinger). De utenlandske slavene ble beskrevet som «maryanu (soldater), apiru, og folk allerede bosatt i tempeleiendommen». Arbeidere som farao Ramses IV sendte til steinbruddet ved Wadi Hammamat i hans tredje år utgjorde 5 000 soldater, 2 000 menn tilknyttet templene til farao foruten 800 "apiruer". Dette er den siste kjente referanse til apiru i egyptiske dokumenter. Hettittiske kilder. SA.GAZ er nevnt i minst et dusin dokumenter fra det hettittiske kongedømmet som begynner rundt år 1500 f.Kr. eller tidligere. Flere av dokumentene inneholder frasen «troppene fra Hatti og SA.GAZ-tropper». Hatti var kjerneregionen i det hettittiske kongedømmet. To eder påberopt fra tiden til Suppiluliuma (antagelig Suppiluliuma I som styrte fra rundt 1358 til 1323 f.Kr.) og Mursilis II (en gang rundt 1300 f.Kr.) lister foruten en mengde guddommer, også «Lulahhi-gudene (og) Hapiri-gudene, Ereshkigal, guder og gudinner fra Hatti-landet, gudene og gudinnene til Amurru-landet...» En annen referanse skjer i en avtale mellom kongene Duppi-Teshub av Amurru og Tudhaliya av Karkemisj, meglet av den hettittiske kongen Mursili II. Den hettittiske monarken minnes hvordan han hadde gjeninnsatt kong Abiradda på tronen i Jaruwatta, en by landet Barga, som hadde vært erobret av hurritter og gitt til «bestefaren til Tette, en SA.GAZ». En annen tekst nedtegner eksistensen av en habirubosetning et sted i nærheten av et hettittisk tempel; et fra Tahurpa som navngir to kvinnelige sangere fra SA.GAZ. Mitannianske kilder. En inskripsjon på en statue er funnet i Alalakh i sørøstlige Anatolia, den mitannianske prinsen Idrimi of Aleppo (som levde en fra 1500 f.Kr. til 1450 f.Kr.) fortalte at etter at hans familie hadde blitt tvunget til Emar, han forlot dem og slo seg sammen med «hapirufolket» i «Ammija i landet Kanaan». Hapiruene anerkjente ham som «sønn av deres overherre» og «samlet seg rundt ham», de inkluderte også «innfødte fra Halab fra landet Mushki, fra landet Nihi, og også krigere fra landet Amae». Etter å ha levd blant dem i syv år førte han sine habirukrigere til suksessfylt angrep fra sjøsiden til bystaten Alalakh hvor han ble konge. Flere detaljerte lister av SA.GAZ-tropper har blitt funnet på det samme stedet, åtti til sammen. Navnene er hovedsakelig hurrittisk; syv er kanskje semittiske. De kom fra flere bosetninger spredt rundt i regionen. En hadde vært en tyv, en annen en slave, to andre var prester; de fleste ble infanterister, en håndfull stridsvognførere, og en ble budbringer. Som med SA.GAZ-soldatene fra de tidligere mesopotamiske bystatene mottok de betaling eller kanskje rasjoner i former av sauer. En generell opptelling av soldatene innenfor byen talte 1436 til sammen. Ved Nuzi i Mesopotamia nedtegnet dokumenter fra husholdningen til en myndighetsperson kalt Tehiptilla et antall habirufrivillige som gikk inn langtidstjeneste i bytte for mat, klær og ly. Offentlige nedtegnelser fra samme by førte regnskap med utlevering av mat og klær til habiruene, den første til grupper, den siste til enkeltpersoner. En ble gitt føde for en hest, kanskje indikasjon på en militær rolle. Et annet dokument allokerte habiruarbeidere til ulike enkeltpersoner. Den lokale befolkningen var hovedsakelig hurritter, hvor bortimot 2 tredjedeler av habirunavnene var semittiske; av disse var alle østsemittiske (akkadiske) og ingen vestsemittiske. Ugarit. I havnebyen Ugarit i nordlige Syria var en tavle med kileskrift fortsatt i bakerovnen da byen ble ødelagt en gang rundt 1200 f.Kr. Den nevner PRM, som er antatt å referere til hapiru, -M er den ugarittiske flertallsendelsen. Skattelister fra byens opptegnelser nedtegner eksistensen av «Aleppo av PRM» (i ugarittisk) og «Aleppo av SAG.GAZ» (på akkadisk; logogrammet er noe modifisert fra det vanlige SA.GAZ). Ved å bli funnet på lister hele fire Aleppoer som er ellers den samme, er disse ganske sikkert samme sted, men det er uklart hvorvidt de er adskilte bosetninger eller kvartaler innenfor den samme byen. Noriko Yamaji. Noriko Yamaji (født 17. september 1970), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Yamaji vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en bronsemedaløje med det japanske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Australia. Kazue Ito. Kazue Ito (født 22. desember 1977), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Ito vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en bronsemedaløje med det japanske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Australia. Emi Naito. Emi Naito (født 6. oktober 1979), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Naito vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en bronsemedaløje med det japanske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Australia. Wolves Like Us. Wolves Like Us er et norsk hardcore punk-band dannet i 2010 av tidligere medlemmer av Amulet og Infidels Forever. Bandet er på det amerikanske plateselskapet Prosthetic Records. Bandet har gitt ut singelen "«Deathless»" på Diger distribusjon. Debutalbumet "Late Love" ble sluppet 24 juni 2011, og bandet gjorde flere turneer i Norge og Europa med blant andre Kvelertak, Swing Kids og Blood Command for å promotere plata. Wolves Like Us spilte også på Hovefestivalen og Øyafestivalen i 2011. Rohdendorfia. "Rohdendorfia" er en gruppe slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent bare tre arter. "Rohdendorfia" finnes i høyfjellet, noen steder i Palearktis. Artsliste. "Rohdendorfia" har tidligere vært regnet som en underslekt av "Platycheirus". Haruka Saito. Haruka Saito (født 14. mars 1970), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Saito vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en bronsemedaløje med det japanske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Australia. Juri Takayama. Juri Takayama (født 21. oktober 1976), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Takayama vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en bronsemedaløje med det japanske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Australia. Reika Utsugi. Reika Utsugi (født 1. juni 1963), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Utsugi vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. I finalen mot USA tapte Japan med 1-2. Fire år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant hun en bronsemedaløje med det japanske softballdamelandslaget som kom på tredje plass bak USA og Australia. Sandra Allen. Sandra Allen (født 11. oktober 1978 i Sydney), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Allen vant en olympisk bronsmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Japan. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun en sølvmedalje med det australske softballdamelandslaget som tapte finalen med 1-5 til USA. Hun var også med på bronselaget under sommer-OL 2008 i Beijing. Selina Follas. Selina Follas (født 21. juli 1976 i Adelaide), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Follas vant en olympisk bronsmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Japan. Nordisk mesterskap i fotball 1952–55. Nordisk mesterskap i fotball 1952–55 var sjette gang Nordisk mesterskap i fotball ble arrangert. Fire nordiske land deltok:, og. Sverige vant turneringen for fjerde gang på rad og fjerde gang totalt. Mesterskapet ble arrangert av Sveriges fotballforbund og premiepokalen het "SvFF:s pokal". Fiona Crawford. Fiona Crawford (født 21. februar 1977 i Sydney), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Crawford vant en olympisk bronsmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Japan. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun en sølvmedalje med det australske softballdamelandslaget som tapte finalen med 1-5 til USA. Kelly Hardie. Kelly Hardie (født 21. november 1969 i Perth), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2008 i Beijing. Hardie vant en olympisk bronsmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Japan. Åtte år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing vant hun en ny bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget. Yunlong (Xuzhou). Yunlong (kinesisk: 云龙区; pinyin: "Yúnlóng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 118 km² og teller ca. 287.000 innbyggere (2005). Det er sentrum og administrasjonssete for Xuzhou. Simmone Morrow. Simmone Morrow (født 31. oktober 1976 i Cowell i Sør-Australia), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Morrow vant en olympisk bronsmedalje i softball under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Japan. Fire år senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun en sølvmedalje med det australske softballdamelandslaget som tapte finalen med 1-5 til USA. Hun var også med på bronselaget under sommer-OL 2008 i Beijing. Jiuli. Jiuli (kinesisk: 九里区; pinyin: "Jiǔlǐ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 98 km² og teller ca. 196.000 innbyggere (2005). Lavangsdalen. Lavangsdalen er en om lag 16 km lang dal som går fra Kantornes i Balsfjord kommune til Sørbotn i Tromsø kommune. Lavangselva renner gjennom dalen og ut i Balsfjorden. Dalen strekker seg hovedsakelig i retning nord-sør. Trafikkåre. E8 går gjennom dalen, og det er stor trafikk her, ettersom det er hovedveien til Tromsø. Farten er også stor, noe som har ført til mange ulykker. I perioden fra 2000 til januar 2011, da fem mennesker omkom i bussulykken i Lavangsdalen 7. januar, har nærmere 25 mennesker mistet livet her. King of Rock'n'Roll. "King of Rock'n'Roll" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1975. Kunståret 1991. Kunståret 1991 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1991. Movie Rocks. "Movie Rocks" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1975. Det antarktiske traktatsekretariat. Det antarktiske traktatsekretariat er en internasjonal organisasjon opprettet 1. september 2004 med hovedkontor i Buenos Aires i Argentina. Organisasjonen har som oppgave å administrere møter og koordinere samarbeidet mellom avtalepartene til Antarktistraktaten. The Sun Collection. "The Sun Collection" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1975. The TV Specials. "The TV Specials" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1980. The First Years. "The First Years" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1980. Elvis Live (1981-album). "Elvis Live" er et konsertalbum med Elvis Presley, utgitt i 1981. The Ultimate Performance. "The Ultimate Performance" er et konsertalbum med Elvis Presley, utgitt i 1981. Rock and Roll Forever. "Rock and Roll Forever" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1981. Freeshine (album). "Freeshine" er debutalbumet til det norske bandet Freeshine, utgitt 20. februar 2006. Albumet ble innspilt i mars 2005 i Athletic Sound, Halden. Sporliste. All sangene er skrevet av Freeshine. All Blood Is Royal. "All Blood Is Royal" er det andre albumet til det norske bandet Freeshine, utgitt 7. april 2008. Albumet er egenprodusert, og ble innspilt mellom mai 2007 og januar 2008 i Sletdalen på Flisa, Sandvika Musikksenter i Sandvika, Stable Studios, Sunflower Studios og Osterhaus Gate 2 B i Oslo. Noen lydeffekter er også innspilt utenfor Osito Records på Hanestad. Sporliste. All sangene er skrevet av Freeshine. New York Cosmos. New York Cosmos er et amerikansk fotballlag hjemmehørende i New York. Klubben, som ble grunnlagt i 1971 av brødrene Ahmet og Nesuhi Ertegün og Steve Ross, president for Warner Brothers, deltok i North American Soccer League (NASL) fra 1971 til 1984 og var både sportslig og økonomisk den sterkeste klubben i NASL. NY Cosmos ble kjent for sin signering av stjernespillerne Pelé og Franz Beckenbauer, som selv om begge hadde passert toppen i sine karrierer likevel var både klubbens og ligaens fremste attraksjoner under sin tid i klubben. Etter at NASL ble nedlagt forsøkte NY Cosmos i 1985 å drive som et uavhengig lag, men aktiviteten opphørte raskt. Lagets ungdomsleire fortsatte imidlertid driften, og gjorde at navnet Cosmos fortsatt var levende. Navnet ble i 2009 solgt til en ny organisasjon med Pelé som ærespresident. 1. august 2010 kunngjorde Pelé at Cosmos var vendt tilbake til New York City. Gruppen har som sitt endelige mål å stille et lag i Major League Soccer. Kyunghyang Shinmun. Kyunghyang Shinmun (eller Kyunghang Sinmun) er en sørkoreansk dagsavis som gis ut i Seoul. Navnet betyr «By og land avis». Avisa kom ut første gang i 1946 og var tidligere eid av chaebolet Hanwha. Avisa heller sammen med The Hankyoreh mot en mer regjeringskritisk holdning i sin rapportering. Kyunghyang Shinmun ble midlertidig lagt ned av myndighetene i mai 1959 for å ha trykket falske ledere. Hanwha gav opp kontrollen over avisa som en følge av Asiakrisen samtidig som konkurrenten Hyundai gav opp å gi ut avisa Munhwa Ilbo. Ériu (tidsskrift). Ériu er et irsk vitenskapelig tidsskrift for studiet av irsk språk. Tidsskriftet ble etablert i 1904 som tidsskrift for "School of Irish Learning" i Dublin. Da skolen ble innlemmet i Royal Irish Academy i 1926 fortsatte akademiet å gi ut tidsskriftet, med samme format og tittel. Tidsskriftet blir fortsatt utgitt, og er nå en årlig publikasjon. Siste utgitte utgave er nr. 59 fra 2009. I tillegg til artikler som spesifikt omhandler irsk språk og litteratur har Ériu også artikler knyttet til irsk historie. Mange kjente forskere fra Irland og andre land har bidratt som redaktører og skribenter, blant andre Kuno Meyer, Osborn Bergin og Carl Marstrander. Nåværende redaktører er Liam Breatnach og Damian MacManus. Lisa Loomer. Lisa Loomer er dramatiker og manus-forfatter som også har arbeidet en del som skuespiller og stand-up komiker. Loomer er mest kjent for hennes rolle i "The Waiting Room", der tre kvinner fra ulike tidsperioder møtes i en moderne leges venteværelse, der hver av deres lidelse kommer fra virkningene av deres ulike samfunn som f.eks. korsett som hadde sitt høydepunkt på andre halvdel av 1800-tallet. Og bryst-implantasjon som var en lidelse fra dagens samfunn. Hun var også med-forfatter av manuset til filmen "Girl Interrupted". Loomer har ofte opptrådt på Intar Theatre i New York City. Mange av hennes skuespill handler om opplevelser til latin-amerikanere og innvandrere etter spanske innflyttere til USA, og skuespillene handler ofte om ulike aspekter ved det moderne familieliv. Loomer er gift med komponisten Joe Romano, og deres sønn Marcello ble født i 1998. Loomer vant i 1994 en Jane Chambers Actor Award (for sin opptreden i The Waiting Room). Hun er vinner av en Charles MacArthur Award innen kategorien Outstanding New Play i 1999. Hun var også mottaker av National Endowment for the Arts, og hun ble nominert til en Pulitzer Prize. Sarrah Polley. Sarah Polley (født 8. januar 1979 i Toronto i Canada) er en canadisk skuespillerinne, sangerinne, filmregissør og manusforfatter. Polley oppnådde sin første suksess med sin rolle som Sara Stanley i den kanadiske TV-serien "Road to Avonlea". Hun har også medvirket i filmer som The Sweet Hereafter, Guinevere, The Weight of Water, My Life Without Me, The Adventures of Baron Munchausen, Dawn of the Dead og Splice. Polley som var den yngste av fem barn, ble født i Toronto, Ontario. Hun er datter av Diane Elizabeth (født MacMillan) og som var skuespiller og talentspeider, og Michael Polley, en britisk-født skuespiller og forsikringsagent. Polley`s mor døde av kreft rett etter Polley's 11. bursdag. Polley ble utdannet ved Earl Haig Secondary School, men hun droppet ut like før avsluttende eksamen. Hennes første filmatiske opptreden kom allerede i en alder av fire år, som karakteren Molly i Disney-filmen One Magic Christmas. I en alder av åtte, hadde hun tittelrollen i TV-serien Ramona, basert på Beverly Cleary`s bøker. Det samme året, spilte hun også en av hovedpersonene i Terry Gilliam`s The Adventures of Baron Munchausen. Polley kom for alvor inn i offentlighetens lys året etter da hun spilte rollen som Sara Stanley på den populære CBC TV-serien Road to Avonlea. Serien gjorde henne både berømt og økonomisk uavhengig, og hun ble hyllet som «Canada's Sweetheart» av tabloidpressen. Dette showet ble plukket opp av Disney Channel for distribusjon til USA. I en alder av cirka 12 år deltok Polley i en seremoni mens hun var iført et fred-skilt for å protestere mot den første Golfkrigen. Disney`s ledere ba henne om å fjerne det, men hun nektet. Dette forsuret forholdet til Disney, og hun forlot serien Road to Avonlea i 1994. Hun kom tilbake som Sara Stanley for en episode i 1995 og for hennes siste episode i 1996. Polley dukket opp som Lily på CBC TV-serien, Straight Up. Denne serien varte fra 1996 til 1998 og hun vant en Gemini Award innen kategorien «Beste opptreden i et barne-eller ungdomsprogram», for sin rolle. Polley påfølgende rolle som Nicole Burnell i filmen The Sweet Hereafter fra 1997, brakte henne mye oppmerksomhet i USA, hun var en favoritt på den kommende Sundance Film Festival. Hennes rolle i filmen My Life Without Me fra 2003, fikk hun en Genie Award for beste kvinnelige skuespiller i en hovedrolle i 2004. I samme år spilte hun i en ledende rolle i en stilfull og vellykket remake av Dawn of the Dead, som var et avvik fra hennes andre roller. I 2005 spilte hun i The Secret Life of Words, der hun blant annet spilte mot Tim Robbins og Julie Christie. Hun ble nominert som beste europeiske skuespillerinne av European Film Academy for sin rolle som Hanna, i denne filmen Polley var et fremtredende medlem av New Democratic Party. Hun ble senere involvert i Ontario Coalition Against Poverty. Hun var del av en gruppe i 2001, som gikk imot forslaget Free Trade Area of the Americas. Den 10. september 2003 ble hun gift med den kanadiske film-redaktøren David Wharnsby, hennes følgesvenn gjennom sju år. De skilte seg igjen etter noen år. Phiaris schulziana. Lyngprydvikler ("Phiaris schulziana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En ganske stor (vingespenn 17-25 millimeter) vikler, den største av de norske prydviklerne. Forvingen er rødbrun med hvite tegninger som har sølvfarget kjerne (hvite streker med sølvfarget midtstripe). Bakvingen er lyst gråbrun. Arten er ganske lett å kjenne på størrelsen og de kontrastrike tegningene. Levevis. Larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris"), krekling ("Empetrum" spp.) og tranebær ("Vaccinium oxycoccus"). De voksne viklerne flyr om ettermiddagen og kvelden i juni-august, på lyngheier og myrer. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa unntatt i de sørøstlige delene, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den finnes der det vokser lyng over hele Norge. Phiaris turfosana. Myrprydvikler ("Phiaris turfosana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-16 millimeter), mørk vikler med forholdsvis smale og avrundede forvinger. Forvingens grunnfarge er mørkbrun med to tverrbånd som er farget i oker, hvitt og sølv. Dessuten er det en rund, hvit flekk i vingen litt utenfor og foran midten, dette er et godt kjennetegn på arten. Bakvingen er brun. Levevis. Den lever på torvmyrer, hyppigst i fjellet, og flyr i juni-juli. Larven er foreløpig ukjent. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste og østligste delene, og finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den forekommer over hele Norge bortsett fra Vestlandet. Kretsløpsteknologi. Kretsløpsteknologi beskriver prosesser, teknikker og infrastruktur hvor målet er å nyttegjøre seg av vann, plantenæringstoffer (fosfor, nitrogen,kalium) og energi (biogass) som finnes i avløpsvann og «organisk avfall». Denne teknologien er knyttet til et framtidigssamfunn hvor man ved hjelp av små, kunstige menneskeskapte «kretsløp» samler og «resirkulerer» ulike ressurser som hentes i avfallet. Det viktige plantenæringsstoffet fosfor kan være et eksempel – som globalt sett er en begrenset «mineralressur»s – og som kan bli mangelvare i et hundreårsperspektiv. Det finnes organisk bundet fosfor i betydelige mengder i organisk avfall og «svartvann» (fra «toalett»et). Ved etablering av kunstige fosfor-kretsløp blir fosfor i «avløpsvann» og avfall samlet, gjenvunnet og foredlet fram til organisk bundet, plantetilgjengelig fosfor. I dag går betydelige mengder fosforressurser til spille gjennom avfalls- og avløpshåndteringer som ikke sørger for at «resirkulering»en av denne ressursen blir gjort plantetilgjengelig, eller rett og slett skylles ut i resipienten. Kildeseparering. Innen kommunalteknikk kan kildeseparering av avløpsvann, hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal) være en effektiv teknologisk metode for gjenbruk av næringsstoffene vann, plantenæringsstoffer og energi. Carol II av Romania. Kong Carol II av Romania Carol II (født 15. oktober 1893, død 4. april 1953) var konge av kongedømmet Romania i perioden 1930–1940. Han var eldste sønn av kong Ferdinand I, men ble avsatt som tronfølger og gikk i eksil på grunn av sitt skandaløse forhold med sin elskerinne Magda Lupescu. Hans femårige sønn Mikael ble konge i 1927. I 1930 vendte Carol uventet tilbake til Romania og overtok tronen. Etter flere år med politiske intriger, samlet han all politisk makt til seg selv. I 1940 måtte han flykte etter at Romania hadde tapt det nordlige Transsylvania, Bessarabia og sørlige Dobrogea til nabolandene. General Ion Antonescu overtok makten, og Mikael ble konge for andre gang. Carol giftet seg med Magda Lupescu i Rio de Janeiro i 1947. Toby Stephens. Toby Stephens (født 21. april 1969 i London) er en engelsk teater, TV og film skuespiller som har spilt i flere filmer, både Hollywood og i Bollywood. Han er best kjent for å spille forbryteren Gustav Graves i James Bond-filmen Die Another Day (2002) og fra rollen som Edward Fairfax Rochester i BBC-oppsetningen av Jane Eyre (2006). Stephens, som var den yngste sønnen av skuespillerne Dame Maggie Smith og Sir Robert Stephens, ble født i London, England. Han ble utdannet ved Aldro og Seaford College og senere begynte han ved London Academy of Music og Dramatic Art. Han begynte sin skuespiller-karriere med rollen som Othello i oppsetningen Orlando fra 1992. Han har siden gjort regelmessige opptredener på TV (blant annet i The Kamille Lawn) og på teater-scenen. I 2005 spilte Toby rollen som en britisk kaptein i den indiske filmen, Mangal Pandey: The Rising, som portretterer hendelser fra det indiske opprøret i 1857. Året etter vendte han tilbake til India for å spille en overløper og offiser fra British East India Company i Sharpe's Challenge. På slutten av 2006 spilte han rollen som Edward Rochester i BBC-oppsetningen av Jane Eyre som ble kringkastet i USA, tidlig i 2007) og i februar 2007 hadde han en annen rolle for BBC hvor han spilte general George Armstrong Custer i Custer's Last Stand. I mai 2007 hadde Toby Stephens og hans kone gjennom seks år, skuespillerinnen Anna-Louise Plowman fra New Zealand, deres første barn, en sønn som fikk navnet Eli Alistair. Stephens og hans kone ble foreldre til deres andre barn, en jente som heter Tallulah, i mai 2009. Paret venter sitt tredje barn i september 2010. Shirley Stelfox. Shirley Stelfox (Født 11. april 1941) er en britisk skuespiller, som ble utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art. Hun er best kjent som karakteren Edna Birch fra showet British Soap Opera Emmerdale. Hun er også kjent for å være den første skuespilleren som spilte karakteren "Rose" i oppsetningene av Keeping Up. Hun ble senere erstattet av den nå avdøde Mary Millar. Hun har også opptrådt i flere andre kjente TV-serier som Making Out, Juliet Bravo, Coronation Street, The Bill og Crossroads. Hun spilte også rollen som Jane Healy, Melanie Healy`s mor, i en episode av EastEnders, og som moren til Julie Walters og Victoria Wood i TV-filmen Pat and Margaret (1994). Hun spilte rollen som en prostituert i 1984, i en filmatisering av George Orwell`s roman, der stjernegalleriet også bestod av John Hurt og Richard Burton. Hun var gift med skuespilleren Don Henderson frem til sin død i 1997. Robert Powell. Robert Powell (Født 1. juni 1944) er en engelsk TV og film-skuespiller. Han er kanskje aller mest kjent for å besitte hovedrollen i filmen Jesus fra Nasaret (1977) og som den fiktive hemmelige agenten Richard Hannay. Hans særegne stemme har blitt godt kjent gjennom annonser, reklamer og dokumentarer. Han er også kjent for sin rolle som Mark Williams i BBC-serien den medisinske dramaet Holby City, og fra situasjonskomedien Detectives Together der han spilte mot Jasper Carrott. Han hadde en mindre rolle i den opprinnelige versjonen av The Italian Job der han spilte en av innbruddsgjengen, men han måtte vente noen år før hans første suksess som han fik da han spilte vitenskapsmannen Toby Wren i BBCs science fiction-serie, Doomwatch i 1970. Powell hadde hovedrollene i flere BBC-serier, inkludert rollene i Sentimental Education og Jude the Obscure. Han har også dukket opp i serien Looking for Clancy fra 1975, som var basert på forfatter Frederic Mullally`s kjente roman Clancy. Powell giftet seg i 1975 da han var i ferd med å starte filmingen for filmen Jesus fra Nasaret. Mye av denne filmingen foregikk i Marokko. Den 23. november 1977 fikk de sin sønn, Barney, etterfulgt i 1979 av en datter som fikk navnet Kate. Bærekraftig infrastruktur. Bærekraftig infrastruktur er strategier og teknologier for konstruksjon av bygninger og tilhørende infrastruktur, tilpasset forventede klimaendringer og fremtidige behov for redusert utslipp og gjenbruk av ressurser. Et velstandssamfunn kjennetegnes blant annet ved gode boforhold, rent vann, trygg mat og tilgang på energi; goder som krever omfattende infrastruktur. En raskt voksende verdensbefolkning og endringer i klima fører til nye utfordringer med knapphet på viktige ressurser, økt miljøpåvirkning, økt helserisiko og ny påkjenninger på konstruksjoner. Fremtidens bærekraftige infrastruktur skal utvikles for å takle disse utfordringene. Gjenvinning av ressurser i avløpsvann og organisk avfall, gjerne ved kildeseparering, er eksempler på bærekraftig infrastruktur. Oppdal skisenter. Oppdal skisenter er et av Norges største skianlegg, og ligger i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Skisenteret består av de fem løypeområdene "Vangslia", "Ådalen", "Hovden", "Slettvoll" og "Stølen" som er koblet sammen gjennom et nettverk av samkjøringsløyper og heiser. Skianlegget er spredt over fire fjell, og har et løypenett på 56 kilometer, som også inkluderer to terrengparker og flere barnevennlige løyper. Oppdal skisenter har det største tilgjengelige terrenget blant samtlige norske anlegg, og er kjent for sine gode heisbaserte frikjøringsmuligheter, da spesielt med utgangspunkt i Ådalen. Heissystem. Heissystemet i Oppdal skisenter binder sammen de fem skianleggene innenfor senteret. Totalt er det 3 stolheiser, 14 T-krokheiser og én båndheis. Det nyeste tilskuddet blant heisene er stolheisen "Håkerekspressen" i Vangslia, som åpnet i 2007. Statsrådets informasjonskontor. Statsrådets informasjonskontor (kinesisk: 国务院 新闻 办公室, pinyin: "Guówùyuàn Xīnwén Bàngōngshì", offisiell engelsk oversettelse: "State Council Information Office", "SCIO") er et administrativt embede understilt Folkerepublikken Kinas Statsråd. Det er den kinesiske regjerings hovedorgan for informasjon. Underlagt dette kontoret er Byrået for internetanliggender, som regulerer sensuren av internet i landet. Wang Chen. Wang Chen (kinesisk: 王晨; pinyin: "Wáng Chén"; født i 1950 i Beijing) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i april 2008 leder Statsrådets informasjonskontor. Han var tidligere knyttet til Guangming Dagblad i mange år, og var denne avisens sjefredaktør fra 1995. I juni 2000 ble han visedirektør forDet kinesiske kommunistiske parti sentrale propagandadepartment. I august 2001 ble han sjefredaktør for Folkets Dagblad. I oktober samme år ble han viseformann for Kinas nasjonale journalistforening. Han ble så president for Folkets Dagblads nyhetsagentur. I mars 2003 ble han formann for De kinesiske avisers forening. Wullum-saga. Wullum-saga var Norges første dampsag da den ble etablert like sør for Namsos i 1853. Sagbruket lå nær Spillum Dampsag & Høvleri som i dag har status som Norsk Sagbruksmuseum. Sagbruksbyen Namsos blir til. Namsos by ble grunnlagt i 1845, og det banet veien for ny næringsutvikling i Namdalen. Fiskeriene var av stor betydning for distriktet den gang og var blant de viktigste årsakene til byens etablering. Samtidig eksisterte det lange tradisjoner for trelasthandel i deler av distriktet. I løpet av de neste tiårene skulle trelast- og sagbruksnæringen bli hovedmotoren i utviklingen av Namsos. Slik ble utviklingen skildret i et større oppslag i avisen Nordre Trondhjems Amtstidende 6. desember 1853: ”Den udvidelse Trælastdriften har faaet siden Anlæggelsen af Ladestedet Namsos, har gjort det nødvendig at hidkalle Arbeidere fra forskjellige af Landets Egne, ja endog fra det søndenfjeldske Norge. Saaledes har i løbet af Sommeren noget over 300 indflyttede Personer været i Stadig Sysselsættelse.” Erik Olsen Wullum. Erik Olsen Wullum ble født 26. desember 1777 på gården Indre Wollum ved Halsafjorden på Nordmøre. Arbeidet på kystgården i oppveksten var variert: onnearbeid på innmarka, hogst i skogen, drift i sag og kvern og virke i båt på sjøen. Erik Wullum var praktisk anlagt, men viste tidlig også stor forretningssans. Denne kombinasjonen kom til uttrykk da han startet fraktefart mellom Nordmøre og Trondheim i et selvbygd fartøy i 1806. I 1811 giftet han seg med Kirsten Ust Eggen. Samme år bosatte han seg i Trondheim og fikk borgerskapsbrev for å drive detljhandel innenlands. Wullum var haugianer, noe som satte preg på hans liv og virke. Haugianismen, grunnlagt av Hans Nielsen Hauge, la vekt på ”å tjene Gud gjennom praktisk arbeid”. Det oppfylte Wullum til fulle. Etter hvert bygde han en gård i Steinberget utenfor Trondheim: Wullum-gården. Her reiste han en æresport for kong Karl Johan under hans besøk i byen i 1835. Det sies at dette var en av grunnene til at han ble tildelt Vasaordenen. I 1837 flyttet Wullum ned til Trondheim by der han anla et bakeri. Driften gikk stadig dårligere, og midt på 1840-tallet ble virksomheten lagt ned. Norges første dampsag på Spillum. Wullum slo seg ned i Namsos-distriktet i 1847, nærmere bestemt i Spillumsvika. Her bygde han våningshus og oppførte kort tid seinere en dampdreven mølle helt nede ved sjøen. I 1853 anla han landets første dampsag her, drevet i kombinasjon med mølla. I forbindelse med oppstarten av Wullum-saga kunne man lese: ”Det er glædeligt at erfare, at Spekulationsaanden efterhaanden vinder Terræn inden Distriktets Grænser og at Resultater i denne Henseende begynde at vise sig. Saaledes er for kort Tid siden en Dampsaug tilligemed Mølle sat i Gang i Nærheden af Namsos. Denne Indretning er bekostet opført af Hr. Kjøbmand Wullum der fra Trondhjem er hidflyttet, ligesom han derfra medbragte det Maskineri, som nu driver hans Saug- og Møllebrug.” Med kull fra England. Internasjonalt hadde dampmaskinen for lengst fått sitt gjennombrudd. De grunnleggende prinsippene er kjent helt fra antikken, mens systemet med sleidestyring av dampen vekselvis foran og bak stempelet, ble utviklet av James Watt på slutten av 1760-tallet. Dampmaskinen ved Wullum-saga ble fyrt med kull importert fra England, noe som gjorde driften forholdsvis kostbar. Slik import var imidlertid vanlig, blant annet ble kull fra Skottland brukt på Villa kullblussfyr fra 1839. Vi kjenner ikke til hvor mange mennesker som var ansatt ved Wullum-saga, eller hvor stor kapasiteten var. Produksjonsvolumet var forholdsvis begrenset, skal vi tro et avisoppslag fra 1853: ”Af større betydning for Trælastens Forædling [enn dampsaga] bliver sandsynligvis det af Hr. Jansson paa Gaarden Statland opprettrede saakaldte Silke- og Cirkelsaugbrug med 21 Blade. Denne Indretning tilligemed det dermed forenede Møllebrug drives med Vandkraft.” Mot ei ny tid. Da dampmaskinen ved Wullum-saga havarerte i 1861, var det ingen som ville garantere for nye innkjøp, delvis på grunn av Wullums tidligere mislykkede foretak, men også fordi han nå var en eldre mann. Enkelte onde tunger formulerte det slik: ”Hvem kunne stole på en 83-årig manns dømmekraft og arbeidskraft?” Wullum ble boende i Namsos og var en kjent skikkelse i bybildet i årene som fulgte. Han døde i 1872, 95 år gammel. Hans yngste datter overtok bolighuset, som ble revet tidlig i 1930-årene. Når den første dampdrevne saga i Norge kom først i 1853, skyldtes det sagbruksprivilegiene av 1688 som begrenset adgangen til å etablere nye sagbruk. Erik Olsen Wullum skal ha fått tillatelsen til å starte dampsaga på grunn av sine personlige forbindelser med kong Karl Johan. Selve tillatelsen ble gitt av Karl Johans sønn, kong Oscar I. Sagbruksprivilegiene ble opphevet ved Lov om Saugbrugsvæsenet av 1854, med virkning fra 1860. Dette rådet grunnen for ei ny tid i sagbruksnæringen. Dampsagindustrien i Namdalen. Etter opphevingen av sagbruksprivilegiene i 1860 og fram mot 1900, ekspanderte nemlig sagbruksnæringen hurtig i Namdalen, særlig i Namsos-området. En stor del av sagene som kom i denne perioden, var dampdrevne. Den første dampsaga i byen Namsos var Juell & Gulbranson, etablert i 1862 på Verftstangen der det tidligere hadde ligget et lite skipsverft. I motsetning til Wullum-saga, som ble drevet i beskjeden målestokk, sysselsatte denne saga fra 35 til 40 arbeidere. Snart kom flere sagbruk. I 1884 startet Peter Torkilsen Spillum Dampsag & Høvleri. Trolig tok Torkilsen med seg ideen om dampsag fra Bangdalens Interessentskabs sagbruk (seinere Bangdalsbruket), der han hadde arbeidet fra 1865. Ved Bangdalens Interessentskab hadde man gått over til dampdrift i 1881. Salomon Mørkved overtok Spillum Dampsag & Høvleri i 1933. Seks år seinere startet han en storstilt modernisering av bruket, som ble avsluttet med elektrifisering i 1947. Dette innebar slutten på bruk av dampmaskin her, knapt hundre år etter at Wullum-saga kom i gang. Det kinesiske kommunistpartis 12. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 12. sentralkomite var i sesjon fra september 1982 til november 1987. Det avholdte syv plenarsesjoner. Det hadde 210 medlemmer og 138 alternerende medlemmer. Phiaris micana. Sølvprydvikler ("Phiaris micana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), brun-brokete vikler. Forvingens grunnfarge er brun med varierende innslag av okerfargede skjell. I den indre delen er det et forholdsvis regelmessig, hvitt tverrbånd som kan ha noe okerfarge langs kanten. I vingens ytre del er det et uregelmessig, hvitt og okerfarget bånd som ofte er avbrutt i midten. Dessuten er de i den ytre delen flere sølvfargede tverrstreker. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten finnes på myrer og andre fuktige steder, der larvene lever på mose og lave urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august, mest om natten, men de skremmes også lett ut på dagtid. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, unntatt i den sørøstlige delen, og finnes også i det nordlige Asia. Den forekommer spredt over hele Norge, men det er få funn fra Nord-Norge. Phiaris palustrana. Skogprydvikler ("Phiaris palustrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter) vikler. Forvingen har olivenbrun til rødbrun grunnfarge og to nokså smale, hvite tverrbånd, det ytterste av disse danner gjerne en omvendt "Y", dessuten noen hvite flekker nær spissen. I motsetning til mange beslektede arter har den ikke sølvfargede flekker eller streker i vingene. Levevis. Arten lever mest på heier med spredte trær, ikke i skog slik det norske navnet skulle tyde på. Larvene spiser mose, og lever inne i et silkegalleri. De voksne sommerfuglene flyr mellom mai og august, mest i skumringen men noen ganger også i solskinn på ettermiddagen. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt den Iberiske halvøya og de sørøstlige områdene, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den er utbredt over hele Norge. Phiaris septentrionana. Nordlig prydvikler ("Phiaris septentrionana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-17 millimeter), tettbygd vikler. Forvingen er spraglet i brunt og rødlig oker med tre litt utydelige, smale, hvite tverrbånd med brun midtstripe. Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Arten finnes på fjellet, i nord også i lavlandet. Larven og dens næringsplante(r) er ukjente. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten ble beskrevet fra det østlige Nord-Amerika og er også utbredt i Mellom- og Nord-Europa og det nordlige Asia. I Norge er den funnet i Oppland, og fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Institutt for matematiske realfag og teknologi. Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) er teknologiinstituttet på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)og holder til i TF-kvartalet lengst øst på campus. Instituttet har omkring 80 fast ansatte og har rundt 700 studenter (2011). IMT utdanner lektorer i realfag, ingeniører og sivilingeniører, og har ansvaret for omlag 20 undervisnings- og forskningslaboratorier, mekanisk verksted, fiskefjøs og UMBs biometeorologiske målestasjon. Næringsutvikling. IMT tilbyr produktutvikling og funksjonstesting for næringsliv og industri. Phiaris bipunctana. Båndprydvikler ("Phiaris bipunctana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har tidligere vært plassert i slekten "Olethreutes." Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-20 millimeter), kontrastrikt farget vikler. Forvingen er mørkbrun til svart med to ganske brede, snøhvite tverrbånd som kan ha lysbrune midtstriper. Dessuten har vingen et varierende innsalg av lys blågrå skjell som kan danne flekker eller tverrstreker. Bakvingen er lyst gråbrun. Arten kan lett kjennes fra de andre prydviklerne på de kontrastrike vingetegningene, som hos typiske eksemplarer er nesten svart-hvite. Levevis. Larven lever mellom sammenspundne blader av blåbær ("Vaccinium myrtillus"). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de vestligste og sørøstlige delene, og finnes også i det nordlige Asia. Den er vanlig over hele Norge. Desentrale VA-anlegg. Desentrale vann og avløpsanlegg er fullverdige renseløsninger (septikløsninger)som kompletterer de konvensjonelle, store VA-anlegg. Desentrale vann og avløpsanlegg (kloakkanlegg) kan i prinsippet benyttes både i tett bebyggelse og spredt bebyggelse, men slike løsningene er mest vanlig i spredt bebyggelse og mindre tettsteder – gjerne i kombinasjon med kildeseparering hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal). Bella Akhmadulina. Bella Akhmadulina (født 10. april 1937, død 29. november 2010) var en sovjetisk og russisk poet, novellist og oversetter, mest kjent for sin apolitiske skrivestil. Til tross for den nevnte apolitiske holdning av det hun skrev, var Akhmadulina ofte kritisk til myndighetene i Sovjetunionen og hun talte ofte til fordel for andre, inkludert Nobelprisvinnere som Boris Pasternak, Andrej Sakharov og Aleksandr Solsjenitsyn. Hun hadde et internasjonalt publikum, og da hun døde i 2010 ble hun hyllet av Russlands president Dmitrij Medvedev som kalte hennes poesi, en «klassiker av russisk litteratur». Hun er ofte blitt kalt en av de store poeter i det 20. århundre. Bella Akhmadulina ble født som det eneste barn av en far som var tatar og en russisk-italiensk mor. Hun ble født i 1937 og bare 2 år gammel gjennomgikk hun en evakuering til Kazan sammen med familien sin da den andre verdenskrig brøt ut. Akhmadulina litterære karriere begynte da hun arbeidet som journalist i Moskva-avisen, Metrostroevets, og hun forbedret sine poetiske evner sammen med en studiesirkel organisert av poeten Jevgenij Vinokurov. Hennes første dikt dukket opp etter å bli godkjent av forskjellige godt etablerte sovjetiske poeter. Bella's første ekteskap begynte i 1954 med Jevgenij Yevtushenko, en annen kjent poet av etterkrigs-perioden, hennes andre ektemann, siden 1960 var Jurij Nagibin, som var en kjent romanforfatter og manusforfatter. I 1971 giftet hun seg med filmregissøren Eldar Kuliev som hun fikk en datter, Elizaveta Kulieva, sammen med. Datteren vokste også opp til å bli dikter og poet. I 1974 giftet hun seg med sin siste ektemann, den berømte kunstneren og scenograf Boris Messerer. De hadde boliger både i Peredelkino og Moskva. Akhmadulina døde i sitt eget hjem i Peredelkino, i nærheten av Moskva den 29. november 2010. Hun var da 73 år gammel. Hennes død ble annonsert omtrent en time senere. Akhmadulina`s ektemann uttalte at hun døde av en hjerte-sykdom. Våtorganisk avfall. Våtorganisk avfall er biologisk lett nedbrytbart avfall av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse og omfatter matavfall fra privat- og storhusholdninger, samt organisk avfall fra næringsmiddelindustri (avfall fra produksjon av kjøtt, fisk, meieriprodukter, øl og mineralvann, dyrefor, bakevarer, frukt og grønt). Det ble registrert 1,3 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge i 1998. 32 prosent av dette, eller 95 kilo per person, kom fra husholdningene. De totale mengdene har økt svakt, mens mengdene som deponeres har gått betydelig ned fra 1993 til 1998. Nesten 30 prosent av husholdningenes våtorganiske avfall blir kompostert. Våtorganisk avfall består for det meste av rester av mat og næringsmidler. Det ble registrert om lag 150 000 tonn mer våtorganisk avfall i 1998 enn i 1993. Matavfallet komposteres og ferdig kompostjord kan benyttes i landbruket og hager, som gjødsel og jordforbedring. Kompost har gode kvaliteter for hage og landbruk og gir jorda naturlig mikroliv. Kompost kan gi god nytteverdi i økologisk landbruk. Produksjon av kompost kan gi en positiv klimaeffekt, ettersom den erstatter kunstgjødsel, som medfører betydelige klimagassutslipp. Kildeseparering er en VA-løsning som integrerer avløpsvann (svartvann) med våtorganisk kjøkkenavfall, slik at man miljøeffektivt kan resirkulere ressursene som finnes i begge kildene (fosfor, nitrogen). Metoden spitter gråvann fra svartvann slik at avfallstrømmene kan etterbehandles ulikt. Eudemis profundana. Eikerullvikler ("Eudemis profundana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-20 millimeter) vikler. Forvingens grunnfarge er brun til brunrød med ganske variable, hvite og sølvfargede flekker og bånd. Midt i vingen nær bakkanten er det en oval, sølvhvit flekk. Levevis. Larven utvikler seg inne i et sammenrullet blad av eik ("Quercus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli-august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa, og finnes også i det nære Østen. I Norge finnes den bare i de sørligste landsdelene der det vokser eik, langs kysten vestover til Rogaland. Charmaine Hooper. Charmaine Elisabeth Hooper (født 15. januar 1968 i Georgetown, Guyana) er en kanadisk tidligere fotballspiller. Hooper regnes blant de beste fotballspillerne noensinne, sammen med Mia Hamm, Michelle Akers, Sun Wen, Bente Nordby og Hege Riise. Klubblag. Hooper begynte som fotballspiller i Zambia, der faren var stasjonert. Deretter flyttet hun til Nepean i Ontario, og spilte på Nepean Hotspurs som liten. Etter hvert flyttet hun til USA og spilte på North Carolina State University, der hun markerte seg tidlig. Dette var den første av mange utenlandsopphold. I 1993 dro Hooper til Norge og spilte en sesong for Donn i dennes debutsesong i Toppserien. Med god hjelp av Hooper kom Donn på fjerdeplass og Hooper selv kom på tredjeplass på toppscorerlisten det året. Hooper ble imidlertid ikke i Donn, og kort tid etter dro hun til Italia, der hun spilte for Lazio. Heller ikke der ble hun mer enn én sesong, og neste stopp ble Japan. Der hun i Norge og Italia hadde kommet i skyggen av Birthe Hegstad og Carolina Morace i toppscorerkampen, var hun i Japan langt bedre. For laget FC Prima Ham ble hun toppscorer i 1994 og 1995, kåret til «Årets spiller» i 1995 og ble tatt ut på laget i 1994, 1995 og 1996. Samtidig som hun spilte i Japan, brukte hun tiden mellom sesongene i USA, der hun spilte for Rockford Dactyls. I 1998 avsluttet hun karrieren i Japan, og spilte for Chicago Cobras fram til 2000. I 1999 scoret Hooper begge målet for verdenslaget mot USA i oppkjøringen til VM. Fra 2000-2003 spilte Hooper for Atlanta Beat i WUSA. Hooper markerte seg sterkt også der. I sin første sesong for Beat var hun med på å få laget til finale. Hun kom på andreplass i toppscorerlisten bak Tiffeny Milbrett, og ble tatt ut på årets lag. Hooper ble i Beat fram til ligaen og laget ble lagt ned sent i 2003. Siden da har Hooper vørt av og på innen klubbfotball. Hun spilte i 2006 for New Jersey Wildcats, og i 2008 for Fort Worth FC, men hun står ikke nevnt i Fort Worths spilerliste. Landslag. Hooper debuterte på det kanadiske landslaget den 7. juli 1986 mot USA. Hun har vært med i startoppstillingen i VM i 1995, 1999 og 2003 og tilsammen scoret fire mål. Hooper og noen andre spillere ble i 2006 suspendert for å ikke ha møtt opp på en trening i Newfoundland. Hooper har en fotballbane i Ontario oppkalt etter seg. Eudemis porphyrana. Heggerullvikler ("Eudemis porphyrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-21 millimeter) vikler. Thorax har to oppstående hårkvaster. Forvingen er blekt okerfarget i den indre og bakre delen, mørkbrun i den ytre og fremre. Vingen har to litt uregelmessige, hvite tverrbånd med mørk midtstripe, det ytterste av disse danner gjerne en "Y". Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten har larver som lever på hegg ("Prunus padus") og eple ("Malus domestica"), men også på mange andre løvtrær. Den kan av og til gjøre noe skade på frukttrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli-august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, og også i den nordlige delen av Asia. I Norge finnes den på Østlandet og Sørlandet. Jan Ove Ekeberg. Jan Ove Ekeberg (født på Lillestrøm) er en norsk forfatter, journalist og nyhetsanker. Karrière. Jan Ove Ekeberg har 30 års erfaring som journalist fra flere aviser, NRK og TV 2. Han er utdannet Master of Political Science i USA. Nå leder han økonominyhetene på TV 2 Nyhetskanalen. Jan Ove Ekeberg debuterte som forfatter med biografien om Gro Harlem Brundtland i 1996. Totalt har han skrevet, eller vært medforfatter til, fem biografier, en norgesbok, to skjønnlitterære romaner og tre syngespill. Liu Zhijun. Liu Zhijun (kinesisk: 刘志军, pinyin: "Liú Zhìjūn"; født i januar 1953 i Ezhou i provinsen Hubei i Kina) er en kinesisk politiker. Han ble minister for jernbanene i Folkerepublikken Kina i 2003., etter en lang karriere i høye stillinger i jernbanene.Han ble avsatt den 25. februar 2011 på grunn av korrupsjonsanklager. Skage Lense. Skage Lense var en tømmerlense i elva Namsen som fra 1912 ble brukt til sortering og sopping av fløtet tømmer til sagbrukene i Namsos. Det har vært fløtet tømmer ned Namsen i uminnelige tider, og de første lensene ble anlagt på midten av 1800-tallet. Alt tømmeret som ble fløtt i Namsen, ble sortert og «soppet», dvs. buntet sammen til flåter, ved Skage Lense. Fra lenseanlegget ble tømmeret slept med båter ned til de mange sagbrukene i Namsos. På det meste, omkring 1950, var 40 personer ansatt ved Skage Lense. Enkelte sesonger på 1950-tallet passerte mer enn én million stokker gjennom dette lenseanlegget. Etter siste verdenskrig ble stadig mer av tømmeret transportert med lastebiler. Skage Lense ble lagt ned i 1971. Maury Chaykin. Maury Chaykin (født 27. juli 1949 i Brooklyn, New York, død 27. juli 2010 i Toronto, Canada) var en amerikansk-født canadisk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som detektiven Nero Wolfe. Hans far, Irving J. Chaykin (1912–2007), ble også født i Brooklyn, og var professor i regnskap ved City College of New York. Hans mor, Clarice Chaykin (født Bloomfield), ble født i Manitoba, Canada og var sykepleier. Chaykin studerte drama ved State University of New York i Buffalo. Deretter flyttet han til Toronto, Ontario, der han bodde frem til sin død. Han var gift med den kanadiske skuespilleren Suzannah Hoffmann, som han hadde en datter, Rose, sammen. Maury Chaykin døde i Toronto 27. juli, 2010, på hans 61ste bursdag, på grunn av komplikasjoner med en infeksjon i hjerteklaffen. Chaykin hadde sin første hovedrolle i Whale Music fra 1994, hvor han spilte en utbrent rockestjerne. Chaykin ble kåret til beste skuespiller på den femtende Genie Awards for sine skuespiller-prestasjoner. I 1999 var han med i filmen Entrapment, der hovedpersonene ble spilt av Sean Connery og Catherine Zeta-Jones. Zhang Shuguang. Zhang Shuguang (kinesisk: 张曙光, født i desember 1956 i Shanghai i Folkerepublikken Kina, hjemstavn Liyang i Jiangsu, er en ledende kinesisk jernbaneingeniør. Han ble uteksaminert fra Lanzhou jernbaneuniversitet i 1982 og er nestsjefsingeniør for Folkerepublikken Kinas jernbaneministerium og nestsjefdesigner for Kinas høyhastighetsjernbaner. Egon Klepsch. Egon Klepsch (født 30. januar 1930, død 18. september 2010) var en tysk politiker fra partiet CDU. I årene 1963–1969 var Dr. Klepsch den føderale leder for Junge Union. I 1965 jobbet han i en kort periode som en valgkamp-leder for Ludwig Erhard. I samme år ble han valgt til den tyske Forbundsdagen, som han tilhørte frem til 1980. Fra 1973 var han medlem av det europeiske parlamentet parallelt til Forbundsdagen. Etter den første direkte valg til parlamentet i 1979 ble Klepsch formann for den parlamentariske gruppen. Etter at han stilte forgjeves i valget ved 1982 for kontoret til presidenten for Europaparlamentet, ble han valgt i 1992 med støtte fra de parlamentariske gruppene EPP og PES. I 1994 pensjonerte han seg fra Europaparlamentet og han ble istedet rådgiver for Deutschen Vermögensberatungs AG Peter Christopherson. Peter Christopherson (født 27. februar 1955 i Leeds, døde i søvne natt til 25. november 2010) var en britisk musiker, regissør og designer, og tidligere medlem av den innflytelsesrike britiske designbyrået Hipgnosis. Han var en av de opprinnelige medlemmene av den industrielle Records-bandet, Throbbing Gristle. Etter Throbbing Gristle deltok han i stiftelsen av Psychic TV sammen med Geoffrey Rushton, aka John Balance. Etter sin korte tid i Psychic TV, dannet Christopherson Coil sammen med John Balance, som varte i underkant av 23 år, inntil Balance døde. Liste over sørkoreanske aviser. Liste over sørkoreanske aviser med utgiversted. Francesco Cossiga. Francesco Cossiga (født 26. juli 1928 i Sassari på Sardinia, død 17. august 2010) var en italiensk kristeligdemokratisk politiker. Han var den 13. statsministeren og den åttende presidenten i republikken Italia. Cossiga var professor i statsrett ved Universitetet i Sassari. Han påbegynte sin politiske karriere under den andre verdenskrig. Han representerte partiet Democrazia Cristiana. Godfrey Binaisa. Godfrey Binaisa (født 30. mai 1920, død 5. august 2010) var en ugandisk advokat som var justisminister i Uganda mellom 1962 og 1968 og president fra juni 1979 til mai 1981. Ved sin død i 2010 var han Ugandas eneste gjenlevende tidligere president. Binaisa var i utgangspunktet advokat. Han ble utdannet ved King's College Budo og Makerere College. Han fikk en lavere grad innen juss fra King's College i London i 1955. Han drev privat advokatpraksis i Kampala før han begynte som politiker, og senere ble president. Binaisa var medlem av politiske partiene Uganda National Congress og United Congress Party på 1950-tallet. Han ble senere med i Uganda People's Congress, som i 1962 dannet det første regjeringen etter landets uavhengighet fra Storbritannia. Han ble utnevnt til justisminister i 1962, en posisjon der han tjenestegjorde frem til 1968. I 1969 Binaisa gikk inn i privat juridisk praksis, og etter at diktatoren Idi Amin tok over makten i 1971, reiste han i eksil til USA, der han praktiserte som advokat Mount Vernon i New York. Mens han bodde i USA, ble han medlem av Uganda Freedom Union, en av flere anti-Amin grupper som var blitt dannet av ugandere i eksil. Etter at Idi Amin var blitt styrtet i 1979, vendte Binaisa tilbake til Uganda. Etter Idi Amin, tjente Yusuf Lule som midlertidig president i 68 dager. 20. juni 1979 ble Binaisa utnevnt til president i Uganda av National Consultative Commission, som da var øverste styrende organ i Uganda National Liberation Front (UNLF), en koalisjon av tidligere ugandisk landsforviste som hadde hjulpet til med å fjerne Idi Amin. Binaisa ble fjernet fra presidentembetet den 12. mai 1980 av den militære kommisjonen, et mektig organ i UNLF ledet av Paulo Muwanga og som hadde Yoweri Museveni (daværende leder av partiet Uganda Patriotic Movement) som nestleder. Landet ble ledet av Presidential Commission of Uganda som hadde blitt satt opp et par dager etter statskuppet av Binaisa. Gjennom 1980-og 1990-tallet, bodde Binaisa i New York, der han arbeidet som advokat. Senere returnerte han til Uganda, der han levde et rolig liv som pensjonist. Binaisa giftet seg med Tomoko Yamamoto den 26. juli 2004. De hadde møttes gjennom internett. Ekteskapet tok slutt i juli 2005. Binaisa døde i søvne den 5. august 2010. Han var 90 år gammel og hadde hatt slag eller hjerteinfarkt tidligere dette året. Binaisa ble innvilget statsbegravelse av myndighetene i Uganda. Ottfried Neubecker. Otto Friedrich «Ottfried» Neubecker (født 22. mars 1908 i Berlin, død 8. juli 1992 i Wiesbaden) var en internasjonalt kjent, tysk heraldiker, flaggforsker og ordenskjenner. Han studerte ved universiteter i Geneve, Heidelberg og Berlin. I 1931 ble han dr. philos. med avhandlingen "Das Deutsche Wappen 1806–1871". I 1982 fikk han den tyske fortjenesteordenen Bundesverdienstkreuz am Bande. I Skandinavia er han spesielt kjent for sitt store og rikt illustrerte bokverk "Heraldik. Kilder, brug, betydning", København 1979, som er oversatt fra den tyske utgaven av verket. Den danske utgaven er imidlertid adskillig supplert og bearbeidet for skandinaviske forhold av den kjente, danske heraldiker og arkivar Nils G. Bartholdy. Nopal. Nopal er en grønnsak som stammer fra de ytterste delene av greinene til fikenkaktusen. Taggene fjernes fra disse, og de kuttes opp i biter. Nopal er en populær ingrediens i det meksikanske kjøkkenet, særlig i retter som eggerøre med nopal og taco med nopal, samt som tilbehør til andre retter. De selges vanligvis ferske, men forekommer også sylta. Ordet nopal kommer fra nahuatl "nopalli". Aztekisk skrift. Stedsnavna Mapachtepec, Mazatlan og Huitztlan i det aztekiske skriftsystemet Aztekisk skrift er et piktografisk og ideografisk skriftsystem som blei brukt i det sentrale Mexico av aztekerne til å skrive klassisk nahuatl. De fleste aztekiske kodeksene skrevet med dette skriftsystemet blei brent etter spanjolenes erobring av Amerika. De aztekiske skrifttegna har ingen fast verdi, og tekstene må leses omtrent på samme måte som en rebus. De eneste standardiserte tegna er for enkelte planter, dyr, kroppsdeler, naturfenomener og kulturelle objekter, samt navna på de 20 første dagene i kalenderen. Den aztekiske skrifta stammer sannsynligvis fra zapotekisk skrift, og har mange fellestrekk med mixtekisk skrift. Flickan och rövaren. «"Flickan och rövaren"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Samlet av Alf Prøysen til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Teksten. 1.En flicka sig gangar i grönskande skog, så händer att miste på vägen hon tog. Alt djupare inn uti skogen det bar hon visste till sist inte rätt var hon var. 2.Men bäst som går där i ovisshet svår, så kommer en rövare fram ur et snår, hon tänkte att skrika men munnen hon slöt ty rövaren var allt för inderligt söt. 3.Med blossande ögon och rosor i hyn, hon bad att få räda på vägen till byn. Den kan jag Er visa, sade rövaren blott, doch ej förän lön för besväret jag fått. 4.Säg prisen, bad flickan, mer eldröd änn nyss, en småsak, sade rövaren och knep sig en kyss. Och vagen beskrev han så enkelt och lätt Håll ständigt till vänster så hittar Ni rätt. 5.Bort skyndar sig flickan så snadd som en hind men kom snart tilbaka med blossande kind. Förlot mig, Herr Rövare, sade hon ömt, det råd som Ni gav mig, det haver jag glömt. 6.Nuväl. sade rövaren, om minnet har flytt, så får Ni betala Er avgift på nytt. Betalingen og han förstås utan prut och vägen beskrev han presis som förut. 7.Ack sukkade flickan, snart skymmar det på, och ensam i skogen jag törs inte gå, och så får jag hoppas att Ni inte vil att jag skal bli utsatt för en rövare till. 8.O nei, sade rövaren, om Ni meg betror, så skall jag ledsaga Er hem till Er mor, och rövaren som blivit om hjärtat helt varm bjöd höfligt och artig åt flickan sin arm. 9.Till landliga hyddan det sen bar i hast, och där säger sagan blev rövarn satt fast, han smidde sig bojor til enn nitten års tös, så hårdt att han aldrigen mer kommer lös. 10.Och denna sin fångenskap trivdes han i, för allt uti världen han vil ej bli fri. Ja så kan det gå med en hastig kurtis och det kan man kalla för rövarepris. Jeg fikk en sorg så stor. «"Jeg fikk meg en sorg så stor"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det ble samlet og presentert i Alf Prøysens visespalte i Magasinet For Alle på 1950-tallet. Teksten. 1.Jeg fikk en sorg så stor i mine unge dager, som aldri ende får så lenge som jeg lever, som aldri slukkes ut så lenge jeg er til, hjelp meg trofaste Gud gjør med meg hva du vil. 2.I stede for brudeseng, i barselseng jeg træde, i stede for spill og dans jeg hører barnet græde, i stedet for kjærlighet jeg nu bedragen var, i stedet for vennen min jeg nu slett ingen har. 3.Jeg ønsker deg min venn så mange gode netter, som lunden den har løv som hasselen den har nøtter, som fisken ut i sund som fuglen ut i lund, som stjerner uten tall i himmelens frydesal. 4.I mine barndomsdager jeg skjenket blev to skåler, den ene drakk jeg ut, den blandet jeg med tårer, den andre står til skjenk for meg o akk o ve, jeg drikker daglig den med stor bedrøvelse. Lobesia reliquana. Eikeskuddvikler eller vanlig skuddvikler'", ("Lobesia reliquana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12–14 millimeter) vikler med forholdsvis smale og tilspissede vinger. Forvingens grunnfarge er oker med to ovale, blågrå flekker ved bakkanten, fra hver av disse går det et uregelmessig, bredt, lyst tverrbånd til framkanten. Ved framkanten mellom de to tverrbåndene er det en stor, svart flekk med lys kjerne, denne kan også strekke seg utenfor det ytre tverrbåndet. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Denne arten lever i løvskog der larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader på eik ("Quercus" spp.), av og til bjørk eller andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i mai–juni. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa unntatt den nordligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt langs kysten nord til Rogaland. Ullensakers piker. «"Ullensakers piker"» er en erotisk folkevise som har levd i muntlig tradisjon, men finnes også i skillingstrykk. I disse trykkene er de erotiske strofene vanligvis sløyfet, men noen skillingsviseforleggere har dristet seg til å trykke hele visa, men disse trykkene er alltid helt anonyme. Alf Prøysen presenterte den pyntelige versjonen i 1957 i sin visespalte i «Magasinet for alle». De erotiske strofene. Og naar de saa har turet og hjem igjen skal gaae, De seer sig om i Stuen, faaer en Ven at lide paa, Jeg er saa red at Skjælmene paa Veien ta'r mig fat. Han mærker snart Signalet, og følger Pigen hjem, Og hjælper af hende Klæderne og følger med i Seng. Strax en Kys han da faaer, Og Pigens Blod det rinder, som det fuldt af Fluer var. Nu vil hun ikke længer, han paa Barmen røre skal, Men følger ham saa venlig udi sin mørke Dal, Som herlig pryder Skoven udi det mørke Land. Og midt udi Dalen en Hule aabner sig. Der følger hun hans Lille for at faa skjule sig. Og stakkels lille Adam blev hastig mat og arm. Gud hielpe alle Gutter, som Lyst til Dalen faa; Thi Pigens Dal er frugtbar skjønt tidt er tørre Aar. De faaer dyrt betale, for de i Skoven løb. Tekst fra «Magasinet for alle». 1.Om fremmede personer vi synger gang på gang, men om våre bygdens piker vi aldrig hører sang, om de piker i flor som i Ullensaker bor om dem vi synge vil, om vi aldri kan et ord. 2.Til kirken går de alle de hører og de ser, alt hva der foretages av alle og enhver. De med andakt så stor merker klokkerens ord, og lytter også gjerne til de sangere i kor. 3.Men hva vi må oss lære for å leve her på jord, den tingen de forglemmer og derfor prestens ord. Blott som avner for vind går forbi deres sinn og for at se og blive sett kun derfor går de inn. 4.De først og fremst betrakter de gutter som der er, dernest på stasens mønster på alle og enhver. Hvordan kjoler de bar hvordan sløyferne var om fedrene gikk riktig når barnet de frembar. 5.På alle baller og på danser er deres rette sted, de elsker ikke stillhet som de kun kjedes ved. Blott ved musikk og sang og ved glassenes klang og om det er en gutt som vil tage dem på fang. 6.Han merker straks signalet og følger henne hjem, men ofte bliver veien lang forinnen de når frem, og han kysser hennes munn rundt om livet han tar da koker hennes blod som det fullt av fluer var. 7.Om kjærlighet de taler med mange smukke ord, og begge er de glade de i Ullensaker bor, der bukker og strand og en kilde med vann og skogen trives herlig i dette skjønne land. 8.Gud hjelpe hver en ungkar som her i bygden går, for pikene i Ullensaker inte fred han får. Når med barnet på skjød, hun beklager sin nød da får han dyrt betale alt det som han forbrød. Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4. "Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4" er en samling av fire CDer som kom ut i 1988. De inneholder jazzmusikk fra perioden 1940–1949 spilt av danske musikere som blant annet Svend Asmussen, Kai Ewans, Bernhard Christensen, Harlem Kiddies, Børge Roger Henrichsen og Henry Hagemann. Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 er tatt opp i den danske kulturkanonen under populærmusikk. Homonettverket. Homonettverket er nettverket for homofile i Arbeiderpartiet. Organisasjonen er både et lokallag under Oslo Arbeiderparti og et landsomfattende nettverk med lokalavdelinger i blant annet i Trondheim og Bergen. Politikk. Homonettverket fikk på Arbeiderpartiets landsmøte i 2005 gjennomslag for at homofile skal få gifte seg og vurderes som adoptivforeldre. I Soria Moria-erklæringen forpliktet Jens Stoltenbergs andre regjering seg til å fremme forslag om ekteskap og adopsjon. I slutten av juni 2007, sendte regjeringen et forslag om lik rett til ekteskap, adopsjon og assistert befruktning på høring. 14. februar 2008 la barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (A) fram Regjeringens forslag til felles ekteskapslov (Ot.prp.nr. 33) som vil likestille homofile og heterofile ekteskap og gi homofile samme rett til adopsjonsvurdering. Forslaget innebærer også at lesbiske får samme rett til assistert befruktning. Stortinget vedtok i juni 2008 alle Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet og SV stemte samlet for alle lovforslagene, som også ble støttet av et flertall av stortingsrepresentantene fra Høyre, Venstre og Senterpartiet. Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemte i mot. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2009. Homonettverket har bidratt til debatten om homofile innvandrere, blant annet ved debattmøtet «Homo på kaféen, hetero i moskéen» som organisasjonen arrangerte i mars 2006. Dette representerte starten på en debatt som siden har engasjert mange aktører i det norske samfunn, bl.a. Islamsk Råd Norge. På Oslo Arbeiderpartis årsmøte i mars 2008 fikk nettverket gjennomslag for en uttalelse som oppfordrer Islamsk Råd til å rydde av veien enhver tvil om hvor rådet står i spørsmål om henrettelser av homofile. Uttalelsen ble enstemmig vedtatt. Sommeren 2006 krevde Homonettverket tiltak mot hatkriminalitet, etter at flere homofile menn ble overfalt i Oslo. Justisminister Knut Storberget ga Politiet instruks om å registrere hatkriminalitet og lovet en gjennomgang av lovverket med sikte på å få på plass en ny hatparagraf. Regjeringen la høsten 2007 fram forslag til skjerpet straff for hatkriminalitet (Ot.prp. nr. 8 2007-2008). I november 2006 utfordret Homonettverket alle norske fotballklubber til å ta arbeidet mot homofobi like alvorlig som arbeidet mot rasisme. En rekke norske toppklubber, med Vålerenga, Brann og Start i spissen, undertegnet oppropet. På sitt årsmøte i februar 2009 skiftet nettverket navn fra Homofile og lesbiske sosialdemokrater til Homonettverket. Personer. Håkon Haugli (leder), Karina Hellum (nestleder), Stine Aakre, Per Gunnar Dahl, Halvor Frihagen, Susann Jørgensen, Reidar Kjær, Andre Munkvold, Gard R. Sandaker-Nielsen, Wenche Solberg-Hansen, Torun Østli, og Susanne Demou Øvregaard. Nåværende leder av LLH Bård Nylund, var leder av Homonettverket i 2004-05. Siden 2005 har Håkon Haugli vært leder. I stortingsperioden 2009-13 har Arbeiderpartiet tre åpne homofile stortingsrepresentanter. Anette Trettebergstuen (A) som er innvalgt på Stortinget fra Hedmark, er landets eneste åpne lesbiske stortingsrepresentant. Hun ble på Arbeiderpartiets landsmøte i 2009 også valgt inn i partiets sentralstyre. Thor Erik Forsberg er valgt inn fra Østfold. I tillegg møter Håkon Haugli som fast vararepresentant for statsminister Jens Stoltenberg. Arbeiderpartiet har i tillegg en rekke åpne homofile representanter i kommunestyrer og fylkesting. Kim Friele, som er medlem i Homonettverket, ble i mars 2008 utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet. I oktober 2008 meldte tidligere gruppeleder for Kristelig Folkeparti i Sarpsborg, Ole Henrik Grønn, overgang til Arbeiderpartiet og meldte seg samtidig inn i Homonettverket. Innmeldingen fikk mye oppmerksomhet i media, ikke minst i Sarpsborg hvor Grønn gjennom mange år har vært blant byens mest profilerte politikere. En sannferdig kjærlighetsvise. «"En sannferdig kjærlighetsvise"» er et skillingstrykk «forfattet av en fattig pike ved navn Anne Rolfsdatter i Ravne Sogn». Slik presenterte Alf Prøysen denne skillingsvisa i «Magasinet for alle» i 1957. Han hadde fått skillingstrykket innsendt til redaksjonen, og øverst på det gamle trykket sto det skrevet med sirlig skrift: «Tilhører Berthe Arnesdatter, Furumoen 1872». Teksten. 1.En ting jeg deg beder min elskende sjel, bedrag ei din kjæreste der går deg ei vel. Enskjønt jeg er fattig og ringe av stand thi lykken så snarlig forandre seg kan. 2.Jeg haver ei rikdom ei gods eller gull, jeg er iblant eder en fremmed vill fugl, jeg er ibland eder en fremmed gjest men Herren meg hjelper han kjenner meg best. 3.En skaper vil have det ved du vel selv han deler sin gave til hvem som han vil, den rikdom du haver deg Herren har givet når han det gjentaker hva kaller du dit. 4.Jeg har deg påminnet med sukk og med gråt men jeg er for ringe det kan jeg forstå. Du svarer før vil du oppgive din ånd, før du noge nannen vil love din hånd. 5.Mitt trofaste hjerte du lenge har hatt, ditt hjerte ei haver seg festet så hårdt. At aldrig ei nogen kan bedre formå før døden meg tvinger og ånden oppgår. 6.Jeg gjerne vil ønske det over enhver Gud fader han unne dem den har kjær, som den monne elske av hjerte og munn så lenge den lever til ytterste stund. 7.Tror du ei at Herren på regning har satt de syndige eder som du haver gjort, på det at du enlig skal leve din tid før du nogen annen begjærer enn mig. 8.På det at du aldri skal bygge din tro men at vi tilsammen i ekteskap bo, og så at vi begge skal leve i fred til døden oss skiller og vi skal av sted. 9.Hva vil du Gud svare, når tiden går om og han deg henkaller da for seg til dom de viktige løfer han krever av deg som du her i verden utlovede meg. 10.Thi hadde du bedet til Herren med flid før du ut av hjertet begjærede mig og hadde du gået på guds veie og stie du hadde ei øvet din falskhet mot mig. 11.Jeg det måt bekjenne ei annet jeg kan enn du er jo rik og av høyere stand, thi rikdom den er en bedragelig ting ei annet oss skiller enn jeg er for ring. 12.De dage er mange de timer er fler, de tider som kommer som mot oss ler, thi gledes jeg over at Gud er den mann som over en faderløs holder sin hand. 13.Ditt trofaste hjerte du lovede mig det har du oppfyllet med list og med svik, men jeg vil til Herren levere min sak han sannhet frembringer for lyset en dag. 14.Da du meg innbildte at blive meg tro, fikk jeg straks fornemme du holdt deg med to, jeg tenkte du hadde en bedre forstand enn to at levere ditt hjerte og hand. 15.Det kan hver begripe som har sin forstand at ikke to kvinner forliges om en mann jeg bær i mitt hjerte skjønt sorgen er stor jeg mener du tenker at giftes med to. 16.Den ene har penge som hjelpe seg kan så lenge hun strider hun vinner en gang thi dine pårørende sige vil så du henne kan tage, du penge skal få. 17.Du var ei den første der ble så utro, men om du en gang har beilet til to, unnskyldninger kan ikke hjelpe for deg så snart som gud lever du sviktet har meg. 18.Det matrer mitt hjerte det engster mitt mot, at mange vil sige jeg har deg forgjort, la verden meg trenge med løgn og fortræd jeg gleder meg over at Gud sannheten vet. 19.Vi alle bør bøte hver ut i sin stand vi tiden kan leve så lykkelig fram vi kunne omgåes hverandre på jord så kunne vi samles i himmelens kor. 20.I himmelen har jeg en formynder så god, han haver meg kjøpt med sin legem og blod, han trøster mitt hjerte som sorgen har klemt som du ut i fire år listig har kjent. 21.Nu vil du forbanne og sige deg fri at aldri du haver begjæret mig. Men Herren skal vitne om saken forstår hans sannhet fremfører når løgnen bak står. 22.Jeg vet det er mange som hjelpe skal deg som vil deg unnskylde du blive skal fri. Om tusende munne unnskylde vil deg, så sant som Gud lever du sviktet har meg. 23.Du syntes du var en fremfusende kar men nu har du gjort deg til gåendes narr, thi du var som reven der listet seg frem, med løftene søte men tungen var slem. 24.En venn jeg i himmelen har bedre enn deg som kalles min Kristus og frelseren blid der finner jeg glede for all min uro der får jeg en brudgom som bliver meg tro. 25.Jeg ondt deg ei unner der Herren selv vet, skjønt tiden seg heretter ynkelig ter, jeg glad aldri bliver før sjelen til gud henkalles og bliver besmykket til brud. 26.Jeg gleder meg over at Gud er den mann som glede for sorg meg igjen give kan. Thi har jeg min glede i verden forlist i himmelen er glede der brukes ei list. 27.Du mener at leve i velstand og prakt, mens jeg ut i verden er ganske forlatt, i medens jeg er på den syndige jord, jeg glemmer visst aldri din falskhet så stor. 28.Du har et stenhjerte det ser du nu selv du akter sev ikke din dyrebare sjel, gud hjelpe deg nu det ser farlige ut du har deg så ofte forbannet for Gud. 29.Den skål du meg skjenker drikkes må ut, mon den skulle være beskikket av Gud, nei jeg tror ei Herren vil sådant skal skje at nogen skal falskhet med troen bete. 30.Jeg må deg ei dømme Gud dømmer selv meg, men Gud bevare at gjøre slik svik, vi begge behøve at tenke oss om, thi det er forsilde når Gud holder dom. 31.Den visen har diktet har sannhet fremført, fordi at mitt hjerte av sorgen var rørt. Jeg gjerne vil sverge for ære og liv at alt det er sannhet jeg skriver om dig. 32.Jeg slutter min vise enfoldig og kort, skjønt mange fortryder jeg dette har gjort. Men Herren meg hjelper gjør tiden ei lang så er jeg fornøyet og slutter min sang. Friervisa. «"Friervisa"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957. Teksten. 1.Friere haver alle piker aller minst har ikke jeg, de er så full av smil og smiger så jeg av dem er kjed og lei, kom piker o kom, o kom o tag nogle av disse friervrak. 2.Gjevnlig på døren banker hver aften en skoleholder og en seregant, dertil en gammel lysestøper en kjøpmannssønn og en musikant. Av dem jeg mange løyer har thi jeg blott holder dem for narr. 3.Nede i porten stander hver aften mannfolk i store hopetall, lengselsfullt vanker deres tanker at jeg ned til dem komme skal. En gang i mellom går jeg der ned straks taler de om kjærlighet. 4.Går jeg på gaten, glor og glaner mannfolk i store hopetall, alle for meg bukker og skraper jeg kneiser bare stoltelig, hvis de meg ti til kone får tror jeg de rent fra forstanden går. 5.Nede i byen bor der en slakter han har en sønn som har meg så kjær, på herregården bor en forpakter han sukker hver gang meg meg ser. Og jeg ved mange mange fler som sukker hver gang de meg ser. 6.Jeg hadde visselig fått en keiser hvis jeg blott dertil var født det var no mere enn en Schweitser som her forleden bød seg til. Thi jeg er smukk og rik og fin og har et lite pengeskrin. Ulens kvintett. Ulens kvintett var ei norsk gammeldansgruppe, som kom fra Sel og Folldal, og ga seg i 1993. Navnet kommer av orkesterlederen sitt etternavn. Kjersti Horn. Kjersti Horn (født 1977) er en norsk teaterregissør, utdannet ved teaterregilinjen ved Dramatiska Institutet i Stockholm i 2006. I sin studieperiode satt hun blant annet opp "Natta syng sine songar" av Jon Fosse på Stocholms Stadsteater. Horn har hatt regien på stykker som "Shopping And Fucking" (1998), "Disco Pigs" (1999), "Knivskarpe polaroider" (2001), "Medeas Barn" (2004). Hun var med som danser i Jo Strømgren-forestillingen "Lux Aeterna" (2002). Hun laget også dreieboken for Robert Wilsons oppsetning av Peer Gynt (2005).Sommeren 2006 hadde hun regien på Knut Nærums barnestykke-utgave av "Peer Gynt" i Frognerparken, som ble spilt av andreårsstudentene på Teaterhøgskolen. I januar 2008 hadde Kjersti Horn regien på "Mitt navn er Rachel Corrie" på Det Norske Teatret i Oslo. Stykket er basert på dagbøkene til fredsaktivisten Rachel Corrie, som stilte seg i veien for en bulldozer og ble drept i sitt forsøk på å redde et palestinsk hjem. Høsten 2008 stod Horn bak regien på "Folkeutrydning – eller Leveren min er meningsløs", av Werner Scwab, på Den Nationale Scene i Bergen. Hun debuterte på Dramaten i Stockholm i 2008 med det kritikerroste stykket "Dumb Show" med den kjente Rein Brynjolfsson, som ble så populært at det ble flyttet til Stora scenen i januar 2009. Høsten 2009 regisserte hun "Valerie Solanas 7" av Sara Stridsberg på Torshovteatret i Oslo. Stykket er basert på Stridsbergs prisbelønnede roman "Drømme-fakultetet", og handler om feministen Valerie Solanas, som blant annet er kjent for mordforsøket på Andy Warhol i 1968. I januar 2010 hadde Kjersti Horn regien på Oslo Nye Teaters oppsetning av musikalen "Spring Awakening", bygget på Frank Wedekinds "Frühlings Erwachen" (manus/sangtekster: Stephen Slater, musikk: Duncan Sheik). I januar 2011 setter hun opp stykket "Knutby" av Malin Lagerlöf på Hålogaland teater i Tromsø, med Anneli Drecker i en av hovedrollene. "Knutby" er et dokumentarisk teaterstykke som går bak historien om Knutby-saken og prøver å forstå menneskene dramaet handler om. Stykket er basert på den virkelig historien om Knutby. Kjersti Horn er datter til skuespiller, teatersjef og AP-politiker Ellen Horn, og er født med skjelettsykdommen spondylo-epyphyfysealdysplasi. Torvald Haavardstad. Torvald Haavardstad (født 21. november 1893, død 9. mars 1965) var en norsk politiker i Ap. Haavardstad var sønn av lensmann og gardbruker Olav Johnsen Haavardstad (1854–1898) og Olaug Salvesdotter Moi (1853–1920). Haavardstad ble født på Evje og var medlem av Evjes kommunestyre fra 1922 til 1959, hvor han var ordfører i periodene 1928 til 1942 og 1945 til 1949. Han fortsatte som ordfører i Evje i 1959, og da de to kommunene Evje og Hornnes ble slått sammen til Evje og Hornnes i 1961 var Haavardstad ordfører i den nye kommunen frem til 1965. Fra 1945 til 1965 var Haavardstad også varaformann i Aust-Agder fylkesting. I tillegg til sine verv i kommunen og på stortinget hadde Torvald Haavardstad flere roller i det lokale miljøet som for eksempel lærer i Kristiansand, Randaberg og på Evje. Han var også skolestyrer, skoleinspektør, kirkesanger og løytnant under nøytralitetsvernet (1916 – 1918). Politisk karriere. Han ble valgt som representant i Stortinget for fylket Aust-Agder første gang i 1931 og ble gjenvalgt tre ganger. Mellom 1950 og 1953 var han medlem av den daværende finans- og tollkomiteen, hvor han i tillegg til å være medlem også hadde roller som midlertidig formann og sekretær. En av formennene i finans- og tollkomiteen i denne perioden var Trygve Bratteli. Fra 1950 til 1954 fungerte Haavardstad som visesekretær på Odelstinget. China National BlueStar. China National BlueStar (kinesisk: 中国蓝星, pinyin: "Zhōngguó lánxīng") er et kinesisk selskap innen kjemisk industri. Det har sine røtter tilbake til Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina, der det begynte som selskapet BlueStar og drev med rensing, filtering og resirkulering av vann. Det ekspanderte raskt. I 1996 flyttet det sitt hovedkvarter til Beijing, og ekspansjonen skjøt ytterligere fart. BlueStar lager kjemiske materialprodukter som brukes innen en bredt spekter av felter fra luftfart og bygningsindustri til tekstiler og solenergi. Det er er Kinas største silisiumkonsern. I 2011 Kjøpte BlueStar Elkem fra Orkla ASA. BlueStars moderselskap, ChinaChem, er kjent som et av Kinas mest markedsorienterte statseide foretak. Bjørn Turtums gammeldansorkester. Bjørn Turtums gammeldansorkester er ei norsk gammeldansgruppe, som kommer fra Lom i Gudbrandsdalen. Liste over sosialiststater. Dette er en liste over land som selv omtaler seg eller har omtalt seg som sosialistiske. Kommuniststater. "For utdypende artikkel, se liste over kommuniststater." Referanser. Sosialiststater Jennie Finch. Jennie Lynn Finch (født 3. september 1980 i La Mirada i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Finch ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det amerikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Tairia Flowers. Tairia Flowers (født 9. januar 1981 i Tucson i Arizona), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Flowers ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det amerikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Amanda Freed. Amanda Louise Freed (født 26. desember 1979 i Fountain Valley i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Freed ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. EM på skøyter 2012. EM på skøyter 2012, det 37. for kvinner og det 106. for menn, blir avholdt 6.–8. januar 2012 på Városligeti Műjégpálya i Budapest, Ungarn. Dette Europamesterskapet på skøyter er det første for kvinnene i Ungarn og det tredje for herrene i Ungarn og Budapest, med de to tidligere arrangert i 1895 og 1909. Det ble også arrangert Allround-VM på skøyter i 2001 på denne banen, hvor flere av dagens banerekorder er fra. EM og VM allround på skøyter regnes av mange som de mest interessante skøyteløpene da løperne i den endelige resultatlisten rangeres etter summen av tidspoeng over fire distanser. Dette aspektet kommer i tillegg til kampen løper mot løper i par og rangering på hver enkeltdistanse som i enkeltdistansestevner. Tidspoeng beregnes slik at for eksempel ett sekund på 500 meter tilsvarer ti sekunder på 5000 meter som er ti ganger så langt som 500 meter. Sist en nordmann vant EM på skøyter for menn var da Johann Olav Koss ble europamester i 1991. Beste norske plassering i EM på skøyter for kvinner som har vært arrangert siden 1970, dog ikke i årene 1975–1980, er Bjørg Eva Jensens 4. plass i 1981. Startplasser. Oversikt over ISUs europeiske medlemsforbunds tildelte løperkvoter til Europamesterskapet på skøyter 2012. Men alle løperne måtte ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. Oversikt over antall løpere som deltok. Kaitlyn McGregor, Sveits og Joel Eriksson, Sverige var begge påmeldt men trakk seg før partrekningen torsdag kveld den 5. januar. Tittelforsvarere fra EM på skøyter 2011 i Collalbo i Italia er tsjekkiske Martina Sáblíková og russiske Ivan Skobrev. EM på skøyter 2012 vil ha betydning for hvilke nasjonskvoter som vil gjelde for neste sesongs EM på skøyter. Samt for nasjonenes kvoter innbyrdes for de europeiske deltagerne som skal delta i Allround VM 2012 i Moskva. Lovieanne Jung. Lovieanne Jung (født 11. januar 1980 i Honolulu på Hawaii), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Jung ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det amerikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Kelly Kretschman. Kelly Kretschman (født 26. august 1979 i Indian Harbour Beach i Florida), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Kretschman ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det ameikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Jessica Mendoza. Jessica Mendoza (født 11. november 1980 i Camarillo i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Mendoza ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det amerikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Aladdin (skuespill). "Aladdin, eller Den forunderlige Lampe" er et lystspill skrevet av den danske forfatteren Adam Oehlenschläger. Det ble trykket i "Poetiske Skrifter, bind 2" fra 1805. Lystspillet tar utgangspunkt i historien om Aladdin i Tusen og en natt. Det er skrevet på vers og har et tallrikt persongalleri. Stykket hadde urpremiere på Det Kongelige Teater 17. april 1839. "Aladdin, eller Den forunderlige Lampe" er tatt opp i Danmarks kulturkanon under scenekunst. Catherine Osterman. Catherine Leigh «Cat» Osterman (født 16. april 1983 i Houston i Texas), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Osterman ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det amerikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Felleslista. Felleslista (samisk: Oktasašlista) er en norsk, samisk valgliste, som ble etablert til Sametingsvalget 2009, i valgkrets 1 - Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets. Den er partipolitisk og organisasjonsmessig uavhengig. Felleslista har mye til felles med Tana Fellesliste (Deanu Oktasašlistu), som ble etablert til kommunestyrevalget i Tana i 2007, men siden valgkretsene ble større ved Sametingsvalget 2009 enn tidligere valg måtte valglisten og navnet tilpasses den nye valgkretsinndelingen. De fikk totalt 112 stemmer, som var 6,6 % av stemmene i valgkretsen. Dette ga ingen representanter til Sametinget for perioden 2009-13. Indenfor Murene (skuespill). "Indenfor Murene" er et skuespill skrevet av den danske forfatteren Henri Nathansen. Det hadde premiere på Det Kongelige Teater 23. mars 1912. Skuespillet følger den unge jødiske kvinnen Esther Levin, som til tross for sin fars misbilligelse forelsker seg i den kristne Jørgen Herming. "Indenfor Murene" er tatt opp i Danmarks kulturkanon under scenekunst. Geremie R. Barmé. Geremie R. Barmé (født i 1954) er en australsk sinolog og historiker ved Australian National University. Hans forskningsinteresser er det 20. århundres kinesiske intellektuelle og kulturelle historie; kinesisk kulturell og intellektuell debatt; moderne historiografi; Ming-Qing litteratur og estetikk; kulturrevolusjonens historie, og byen Beijings historie. Han har skrevet blant annet om det moderne Kina og om kinesiske dissidenter. Den masoretiske bibelteksten. Den masoretiske bibelteksten (MT, formula_1; fra hebraisk "masora", «tradisjon»), er den jødiske standardversjonen av "Det gamle testamente"s hebraiske originaltekst. Den har navn etter masoreterne, «de skriftlærde», som i tidlig middelalder gjorde arbeidet. Denne teksten defineres ikke bare bøkene i den jødiske kanon, men også den presise, bokstavtro teksten i jødedommens bibeltekster, foruten også deres vokalisering og aksentuering kjent som "Masora". Opprinnelig ble de tidligste bibeltekstene skrevet utelukkende med konsonantbokstaver, og den masoretiske teksten fikk derfor vokaltegn i ettertid. Den opphavlige bibeltekst. MT er også i stor grad benyttet som grunnlaget for oversettelser av Det gamle testamente i protestantiske bibler, og i nyere år (side 1943) også for katolske bibler. I moderne tid har Dødehavsrullene vist at MT er bortimot identisk til en del tekster i "Tanákh" fra 200 f.Kr., men forskjellig fra andre. MT var hovedsakelig kopiert, redigert og distribuert av en gruppe jøder kjent som masoreterne mellom 600- og 900-tallet e.Kr. Selv om konsonantene endres lite i teksten som var akseptert på 200-tallet (og også endre lite fra en del tekster fra Qumran som er enda eldre), har de tallrike forskjellene av både større og mindre betydning når den sammenlignes med manuskripter av "Septuaginta" (bevart fra 300-tallet), en gresk oversettelse gjort på 200- til 100-tallet f.Kr. av den hebraiske Bibelen og som var populær i Egypt og i Midtøsten. Det hebraiske ordet "mesora" (hebraisk) referer til overføringen av en tradisjon. I en meget bred forstand kan det referere til hele kjeden av jødisk tradisjon, men i referanse til masoretisk tekst har ordet "mesora" en særskilt betydning: diakritisk merkinger av teksten i den hebraiske Bibelen og nøyaktig tegn i margene i manuskriptene (og senere trykkinger) av den hebraiske Bibelen som noterer tekstdetaljer, vanligvis om den presise stavingen av ordene. De eldste bevarte manuskripter av masoretiske tekst er datert tilnærmet til 800-tallet e.Kr., og Aleppo-kodeksen, som en gang det eldste komplette kopi av den masoretiske bibelteksten, men nå mangler den Tora-seksjonen, er datert fra 900-tallet. Opprinnelse og videreformidling. En side fra "Aleppo-kodeksen" som viser det omfattende teksten og kommentarene i margene. Talmud hevder at en standardutgave av den hebraiske Bibelen ble oppbevart i tempelet i Jerusalem for at den skulle kunne skrives av. Det var betalte korrekturlesere av bibelske bøker blant tempelet myndighetspersoner. Denne kopien er nevnt i Aristeasbrevet (en hellenistisk tekst fra 200-tallet f.Kr.) i utsagnene til den jødiske filosofen Filon og hos den jødiske historikeren Josefus. En fortelling i Talmud, kanskje i referanse til en tidligere tid, vedrørende at tre Tora-skroller ble funnet ved tempelet, men de var forskjellig fra hverandre. Forskjellene ble løst ved flertallsbeslutning mellom de tre utgavene. "Masora". Etter langvarig tradisjon skal en rituell Tora-skroll inneholde kun hebraisk tekst med konsonanter hvor ingenting kan legges til og ingenting bli fjernet. Imidlertid, kanskje fordi de hadde til hensikt å bli benyttet for personlig lesning framfor rituell lesning, ga de masoretiske bibeltekstene omfattende utvidet materiale, som ble kalt for "masora", for å vise korrekt uttale og messing, beskyttet mot feil fra skriverne, og kommenterte mulige varianter. Manuskriptene inkluderte derfor vokalpunkter, merkinger av uttale og trykkaksenter i teksten, korte kommentator i sidemargene, og lengre og mer omfattende notater i øvre og nedre marger, og samlet i slutten av hver bok. Operasjon Passop. Operasjon Passop var en vellykket sabotasjeaksjon som fant sted i havnen i Moss 10. mars 1945. Den gang senket lokale medlemmer av Milorg, ved hjelp av en hjemmelaget torpedo, den store flytekranen «Goliat», som skulle losse seks store lokomotiver fra skipet D/S «Pommern». Bakgrunn. «D/S Pommern» skulle opprinnelig ha blitt losset i Horten, men flytekranen der hadde blitt ødelagt under et bombeangrep mot Marinens Hovedverft natt til 23. februar 1945. «Goliat» ble fraktet fra Larvik til Værlebrygga i Moss dagen før aksjonen. Kranen, som i 1929 var Norges største av sitt slag, hadde en løfteevne på 150 tonn og var omtrent 55 meter høy over dekk. Lokomotivene skulle bistå tyskernes utskiping av soldater og materiell til kontinentet. Torpedoen. Torpedoen, som ble kalt «Fisken», ble i løpet av tre måneder laget av Eilert Thorgersen og Georg Gornitzka ved Thorgersens bilverksted i Kongensgate i Moss. Den opprinnelige planen var å senke et av troppetransportskipene som stadig anløp Moss havn på den tiden. Torpedoen hadde 21 kg plastisk sprengstoff, elektrisk tennmekanisme, et 12 volts akkumulatorbatteri og vannballast. Motoren var en gammel startmotor fra en personbil. Propellen var fra en gammel utenbordsmotor. Aksjonen. Sammen med Ragnar Larsen var det Thorgersen og Gornitzka som stod for selve sabotasjeaksjonen. De bar torpedoen rundt det gamle Kurbadet i Moss, mellom tyske vaktskur og ned til stranden. Torpedoen ble siktet inn mot en av flytekranens pongtonger og gikk av med eksplosjon som skal ha blitt hørt over store deler av byen. Eksplosjonen skal ha laget et hull på omtrent to ganger tre meter og ført til at «Goliat» sank langsomt til 5,5 meters dyp. Etterspill. Tyskerne skal ikke ha satt i verk tiltak basert på mistanke om lokal sabotasje. Aksjonen kan ha forstyrret tyskerne transportmuligheter mot slutten av krigen. Etter krigen ble Thorgersen, som leder av aksjonen, tildelt «King's Medal for Courage in the Cause of Freedom» av engelske myndigheter. Torpedoen «Bror». En torpedo identisk med «Fisken», ble ferdig akkurat til frigjøringen. Planen for denne, som ble kalt «Bror», var å senke «Isar», angivelig et søsterskip til mer beryktede DS «Donau». Etter å ha vært forsvunnet i mange år, ble torpedoen gjenfunnet blant noe skrap i et av Forsvarsmuseets lagre ved Karljohansvern i Horten. Torpedoen er nå utstilt av Moss og Rygge Forsvarsforening ved Rygge Museum. Referanser. Passop Richard Winters. Richard Winters (født 21. januar 1918 i Ephrata, Pennsylvania, død 2. januar 2011) var en amerikansk offiser og dekorert krigsveteran. Han ledet Kompani E, i 2. bataljon, 506. Parachute Infantry Regiment, 101. Airborne Division, under den andre verdenskrig. Winters landet med fallskjerm i Normandie i de tidlige timer av D-dagen, og han kjempet i Frankrike, Belgia, Nederland, og til slutt inne i selve Tyskland. Senere under krigen, økte Winters sin kommando til hele 2. bataljon. Etter slutten på fiendtlighetene med Nazi-Tyskland, ble Winters utskrevet fra hæren og han returnerte til det sivile liv, og arbeidet en stund i New Jersey. I 1951, under Koreakrigen, ble Winters innkalt til hæren fra den inaktive listen og for en korte periode fungerte han som offiser med ansvar for planlegging og opplæring. Han var en del av staben på Fort Dix, New Jersey. Winters ble omtalt i en rekke bøker og han ble portrettert i 2001 under HBO mini-serien Band of Brothers. Han var fast gjesteforeleser ved United States Military Academy ved West Point. Han pensjonerte seg i 1997. Mens han studerte ved college, jobbet Winters en rekke jobber, blant annet plenklipping, jobbet i en matbutikk og maling av elektriske tårn for å betale for undervisningen sin. I juni 1941 ble han uteksaminert med en grad i business. Winters vervet seg i hæren den 25. august 1941. I september dette året gjennomgikk han grunnleggende opplæring ved Camp Croft, South Carolina. Etterpå han oppholdt seg ved Camp Croft, mens resten av bataljonen hans ble utstasjonert til Panama. I april 1942 ble han valgt til å delta på Befalsskolen ved Fort Benning, Georgia. Det var der han møtte sin venn Lewis Nixon, som han ville tjenestegjøre sammen med gjennom hele krigen i den 101. luftbårne divisjon. I løpet av sin befalsutdanning, søkte Winters seg inn i fallskjerm-infanteriet. Etter å ha fullført treningen returnerte han til Camp Croft. Han ankom Toccoa i midten av august 1942 og ble tildelt kommandoen for Kompani E som var en del av 2. bataljon som tjenestestegjorde under løytnant (senere kaptein) Herbert Sobel. Veldig mange av soldatene i denne enheten svært lite tidligere militær erfaring og treningen måtte derfor nødvendigvis bli veldig tøff og som en konsekvens av dette var et høyt nivå av svinn blant rekruttene. Av de 500 offiserene som hadde meldt seg frivillig, var det bare 148 som fullførte hele kurset. De menige soldatene hadde det like tøft, av 5300 frivillige menn var det ca 1800 som bestod. Spenningen og konkurransen som hadde brygget seg opp mellom Winters og og hans sjef Herbert Sobel tilspisset seg i november og desember 1943. Winters hadde bekymringer om Sobel hadde den nødvendige evne til å lede kompaniet gjennom krigshandlinger, og mange av de menige i kompaniet var kommet til å respekere Winters for hans kompetanse, og de hadde også utviklet egne bekymringer om Sobel`s evner som leder. For sin egen del, har Winters uttalt at han aldri ønsket å konkurrere mot Sobel angående kommandoen over Easy Company. Men situasjonen kom ut av kontroll da Sobel amklaget Winters for manglende gjennomføring av en ordre. Winters følte at straffen var ekstremt urettferdig, og han valgte derfor å bli stilt for krigsrett. Da Winters ble frifunnet av bataljons-kommandanten, forsøkte Sobel å anklage Winters med en annen ordre, dagen etter. Mens en undersøkelsen angående denne saken ble foretatt, ble Winters flyttet ut av kompaniet og han ble overført til hovedkvarteret for kompaniet. Kort tid etter dette valgte en del av underoffiserene å gi kommandanten for regimet, oberst Robert Sink et ultimatum: Enten skulle Sobel byttes ut, eller så skulle de levere tilbake sine striper. Sink ble ikke imponert. og flere av underoffiserene ble senere degradert og overført til andre kompanier. Likevel, skjønte han at noe måtte gjøres med situasjonen og besluttet at Sobel måtte erstattes med noen andre. Sobel ble overført ut av Kompani E og han gitt kommandoen over en nystiftet befalsutdanning. Krigsretten mot Winters ble fullstendig satt til side, og han vendte tilbake til Easy Company som troppsleder. Under invasjonen av Normandie, den 6. juni 1944 hoppet Winters i fallskjerm over den franske kysten og han landet trygt i nærheten av Sainte-Mère-Église. Etter å ha mistet våpenet sitt under droppet fra flyet, var han likevel i stand til å orientere seg, samle flere fallskjermjegere, herunder medlemmer av 82dre Airborne, og fortsette med enhetens tildelte oppgave i nærheten av Sainte-Marie-du-Mont. Senere samme dag, ledet Winters et angrep mot tyske styrker som ødela et batteri av 105 mm haubitser som skjøt på amerikanske veifyllinger like ved Utah Beach. Kanonene ble forsvart av en tropp på ca femti tyske soldater, mens Winters hadde bare tretten menn med seg. I tillegg til å ødelegge batteriet fikk Winters også tak i et kart som viste alle tyske forsvarstillinger i Utah Beach-området. 1. juli 1944, fikk Winters varsel om at han hadde blitt forfremmet til kaptein. Dagen etter ble han presentert med medaljen Distinguished Service Cross av general Omar N. Bradley. Kort tid senere ble styrken til Winters trukket tilbake fra Frankrike og de returnerte til Aldbourne i England for omorganisering og få nye ordrer. I september 1944 deltok Winters under Operasjon Market Garden, en luftbåren operasjon i Nederland. Den 5. oktober 1944, lanserte en sterk tysk styrke et angrep på 2. bataljon sin flanke, og de truet med å få et gjennombrudd på de amerikanske linjene. Samtidig, kom en patrulje fra Easy Company i kontakt med tyske soldater og alle fire mennene fra den amerikanske patruljen ble såret. Tilbake i hovedkvarteret, rapporterte de at de hadde støtt på en stor gruppe tyskere ved et veiskille om lag 1 300 meter til øst for kompaniets kommandoplass. Winters så alvoret i at store tyske styrker befant seg så nær dem, tok Winters med seg en tropp, og de beveget seg mot det nevnte krysset, der de observerte en tysk maskingevær stilling som skjøt i en annen retning enn den Winters og soldatene hans befant seg i. Winters fikk tak i forsterkninger. Senere ble det oppdaget at de faktisk hadde slåss mot en styrke på minst 300 tyske SS-soldater. Den 16. desember 1944, lanserte tyskerne en motoffensiv mot de vestlige allierte i Belgia. Den 101. luftbårne ble flyttet med lastebil til Bastogne-området den 18. desember. Winters tok del i forsvaret av et område nordøst for Bastogne, nær byen Foy, under det som senere ble kjent som Ardenner-offensiven. Winters ble anbefalt til å bli tildelt den prestisjetunge Medal of Honor for sitt lederskap og mot ved Brécourt Manor, men på grunn av kvotesystemet som begrenset distribusjon av denne medaljen til kun én mann per divisjon. Så fikk Winters i stedet tildelt en Distinguished Service Cross, fordi en Medal of Honor allerede var blitt tildelt oberstløytnant Robert G. Cole. Etter krigen, jobbet Winters for sin nære venn og krigsveteran Kaptein Lewis Nixon ved Nixon`s familiebedrift, i Edison, New Jersey, der steg han i gradene, helt til han ble utnevnt til daglig leder i 1950. Den 16. mai 1948 giftet han seg med Ethel Estoppey som han fikk sønnen Tim og datteren Jill sammen med. I juni 1951 ble han kalt tilbake til aktiv tjeneste i hæren under Koreakrigen. Han ble beordret til å delta i 11. Airborne Division ved Fort Campbell, Kentucky. Mens han var stasjonert ved Fort Dix ble Winters desillusjonert på grunn av jobben sin. Han fant ut at han hadde liten entusiasme for trening av nye offiserer som manglet disiplin og han ble tilbudt sjansen til å gå av dersom han ville. I 1951 kjøpte han og hans kone Ethel en liten gård der Winters senere bygde et våningshus og sammen oppdro de sine to barn. I 1972 startet han en virksomheten for seg selv, der han solgte fôrprodukter til bønder over hele Pennsylvania. Like etterpå, flyttet han sammen med familien til Hershey, Pennsylvania. Han ble endelig pensjonist i 1997. Til tross for de mange utmerkelsene han hadde fått var Winters ydmyk om sin tjeneste-periode. Winters døde den 2. januar 2011. Han hadde bedt om en privat, uanmeldt begravelsesseremoni, som ble avholdt den 8. januar 2011. Bjørn Olav Hammerstad. Bjørn Olav Hammerstad (født 1974) har vokst opp i Bergen og har studert retorikk og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han debuterte som barnebokforfatter med boken i 2010. I mai 2011 kom han med oppfølgeren Maja Mill og drageegget. Sylfiden (1836). "Sylfiden" er en dansk ballett av August Bournonville fra 1836 med musikk av Herman Severin Løvenskiold. Balletten er Bournonvilles versjon av den franske balletten som er skrevet over Charles Nodiers romantiske novelle Trillby ou le lutin d'Argail. Bournonville laget mer enn 50 balletter og "Sylfiden" anses som hans hovedverk. Balletten hadde urpremiere på Det Kongelige Teater 28. november 1836 med Bournonville selv i hovedrollen. "Sylfiden" er tatt opp i Danmarks kulturkanon under scenekunst. Jenny Topping. Jenny Louise Topping (født 30. mai 1980 i Whittier i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Topping ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Natasha Watley. Natasha Watley (født 27. november 1981 i Canoga Park i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Watley ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det amerikanske laget som vant softballturneringen foran Australia og Japan. USA vant finalen mot Australia med 5-1 og ble olympiske mestere for tredje gangen på rad. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en sølvmedalje med det amerikanske softballdamelaget. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Gummi-Tarzan (film). "Gummi-Tarzan" er en film fra 1981 regissert av Søren Kragh-Jacobsen. Filmen er basert på Ole Lund Kirkegaards bok "Gummi-Tarzan". Filmen fikk tre Bodilpriser for henholdsvis beste film, beste mannlige hovedrolle, Otto Brandenburg og beste mannlige birolle, Peter Schrøder. I 1982 vant filmen UNICEFs nyinnstiftede barnefilmpris. "Gummi-Tarzan" er tatt opp i Danmarks kulturkanons barnekanon. Marissa Carpadios. Marissa Carpadios (født 30. desember 1977 i Brisbane), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Carpadios vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. Australia tapte finalen til USA med 1-5. Lobesia virulenta. Østlig skuddvikler ("Lobesia virulenta") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Denne arten ble først beskrevet i 1991. Utseende. En ganske liten (vingespenn 10-13 millimeter) og tettbygd vikler. Forvingen er rødbrunt spraglete med to litt utydelige, lyse tverrbånd. Mellom disse er det ved framkanten en kommaformet og en liten, rund, svart flekk. Vingespissen er mørk. Bakvingen er gråbrun, blekere ved roten. Levevis. Larven kan leve på mange ulike planter, både bartrær (for eksempel lerk), løvtrær og urter. Utbredelse. Arten har en ganske begrenset utbredelse i Europa og er kjent fra Tsjekkia, Slovakia, Tyskland, Polen, Baltikum og Fennoskandia. Den finnes også i Øst-Asia. I Norge er den funnet spredt langs kysten vestover til Aust-Agder og dessuten i Sør-Trøndelag. Elvina går til sin faders borg. «"Elina går i sin faders borg"» er et dikt med tittelen Nattevanderinden, skrevet av den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann. Diktet ble først trykt i diktsamlingen «Procne» i 1813. Utover på 1800-tallet ble teksten spredd i skillingstrykk. Det er blitt sunget til flere melodier. Diktet tilhørerer den tidlige romantikkens periode. Det kan oppfattes som et forsvar av bror-søsterincest, men necrofil incest er sterk kost også i skrekkromantisk kontekst. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.Elina gaaer i sin Faders Borg Hun synes at skjule dyb Hjertesorg; Hver Dag hun svinder som Dugg for Sol, Hun seer det og smiler med stille Taal, 2.Hvi er dit Øye så sygt og mat? Hvi er dine Kinder så blege? Og hvor er din Gang ved midjenat? Naar Søvn ditt Legem skal qvæge?" "Ak! Moder, jeg elsker ei Dagens lys; Men Natten er mig saa vennlig tys, Og seer på de Stjerner så blide." 3."O! vogt dig, Stjernen er vist ei blid, "Lad tæres Legem, lad blegne Kind! Men sød er dog Stjerne og Maaneskin 4.Den Moder sukker, og tier qvær; Ved Nat hun Pigen bortvandre seer, Saa sagte hun efter mon følge. Den Moder det skuer og bæver. "Stat op, min Elskede! kom, min Ven!" En Dødning stiger af sorten Muld; – Ak! hellige Christ! dig forbarme! - 6.Hun læner sit Hoved op til hans Bryst, Tæt Læber med Læber sig møde, Og Pigen hensmelter i rædsomme Lyst, Og klynger sig fast til den Døde; Paa Graven de sidde som Brudgom og Brud, "O! Yngling, naar vil du modtage 7."I Morgen Pige du vorder min Viv, Saa skal jeg dig evig omarme; Thi nu har jeg drukket dit sidste Liv, Og gyser og hører de Rædselsord, Hun blegner og styrter til Jorden, 8.Ak! beed for din syndige Sjæl en Bøn! Beed Barn! og flye med din Moder! O! vee dig Dødning! – du est min Søn, O! Dotter, det er din Broder”. 9.Paa Jorden gjelder det store Bud; I Døden vorde vi Brudgom og Brud Hos Gud samles Lige med Lige. Gak hjem, og tag din Dotter ved Haand! I Morgen samles vi Aand med Aand, De Døde til Graven de kalde. Amanda Doman. Amanda Doman (født 24. oktober 1977 i Gladstone i Queensland), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Doman vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. Australia tapte finalen til USA med 1-5. Natalie Hodgskin. Natalie Hodgskin (født 24. mai 1976 i Brisbane), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Hodgskin vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. Australia tapte finalen til USA med 1-5. O mottag her min dyrebare dukke. «"O mottag her min dyrebare dukke"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.O mottag her min dyrebare dukke siste hilsning fra mitt hjerte går, som i stille lønndom for deg sukke og deg beundrer jeg som en helligdom. 2.Hulde Lina jeg for deg ei dølger, att din yndest gjør mitt hjerte sorg, o min barm av idel elskov bølger inntil siste puls i døden slår. 3.Elskovs pensel tegned deg så fager første gangen jeg dine øyne så, og i himmelsk klarhet står nu malet for mine øyne hvor jeg står og går. 4.Blott for deg mitt hjerte trofast banker, blott for deg jeg fatter kjærlighet, blott for deg jeg øver mine tanker dag og natt så stilles du for meg. 5.Men her i Kongegårdens høye sale, angstens hjerter titt av sorgen klemt, og en himmelsk klarhet deg omstråle o mitt hjerte slår så bølgende. 6.Hyttens sønn misunn meg ei din lykke, skjønt jeg står opphøyet over deg, himmelen skjenkte meg en bedre lykke som i verden her ble nektet meg. 7.Du ditt elskovs valg kan fritt bestemme, ingen hindring deg i veien står, men jeg lyde må til lovens stemme jeg over disse grenser ei tør gå. 8.Men hist bak graven der hvor allting smiler, der hvor fyrster intet fortrinn har, ut i evigheten til ett par. 9.Jeg mitt purpur og min gyldne krone gjerne ville bytte bort for deg, du er meg mer enn kongens gyldne krone om den en glinsede som solen rød. Aram-Damaskus. Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr. og fram til 734 f.Kr. Kilder for dette riket kommer fra tekster som kan bli delt i tre kategorier: assyriske annaler; arameiske tekster, og den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Den største andelen av tekstkilder kommer fra Assyria. Det er imidlertid ofte flere kopier av de samme tekstene. Mange av tekstene er annaler fra assyriske konger som Salmanassar III, Adad-Nirari III, og Tiglat-Pileser III. Tekstene nevner Aram-Damaskus fra et assyrisk perspektiv, men er på mange måter informative om styrken til dette riket og gir flere navn på dets herskere. Arameiske kongeinskripsjoner er sjeldne, og kun en kongelig stele fra Aram-Damaskus har blitt behørig identifisert — Tel Dan-stelen. Andre kilder på arameisk som har kastet lys over historien til Aram-Damaskus inkluderer to «bytte-inskripsjoner» så fjernt fra hverandre som Eritrea og Samos, og Zakkurstelen. Den hebraiske Bibelen gir flere detaljerte redegjørelser fra historien til Aram-Damaskus, hovedsakelig dets forhold og politikk mot oldtidens Israel. Kildene for den tidligste historie er bortimot ikkeeksisterende. I en annal datert til Tiglat-Pileser I (1114-1076 f.Kr.) kan det leses at det arameiske folket begynte å bosette seg i den sørlige halvdelen av hva som er dagens Syria. Det er også tekster i Bibelen som nevner kong David av Israels kamper mot arameere i sørlige Syria på 900-tallet f.Kr., se. De første pålitelige dataene som kan bli funnet på 800-tallet f.Kr. da arameiske, assyriske og hebraiske tekster nevner en stat med hovedstad i Damaskus. Denne staten hadde tilsynelatende nådd sitt høydepunkt på slutten av 800-tallet f.Kr. under sin konge Hasael som i henhold til assyriske tekster kjempet mot assyrere, og i henhold til arameiske tekster hadde en del innflytelse over den nordsyriske staten Unqi, og i henhold til hebraiske tekster, erobret hele Israel. I sørvest nådde Aram-Damaskus over det meste av Golanhøyden og til Genesaretsjøen. På 700-tallet f.Kr. hadde kong Resin, var den siste kungen av Aram-Damaskus, vært underlagt Tiglat-Pileser III, konge av Assyria. En gang rundt 732 f.Kr. allierte han seg med Pekah, konge av Israel, for å angripe Akas, konge av Judea. Akas appellerte derimot til Tiglat-Pileser III for hjelp, noe den assyriske kongen gjorde etter Judea underkastet seg og betalte tributt til Assyria. Som et resultat angrep assyrerne Aram-Damaskus og underla seg riktet direkte. I henhold til "Andre Kongebok 16:9" ble befolkningen deportert og Resin henrettet. Dette er bekreftet av Tiglat-Pileser III i hans nedtegnelser i sine inskripsjoner. Arkeologiske undersøkelser av Aram-Damaskus har vist nesten ingenting. Utgravninger i Damaskus er vanskelig å utføre på grunn av den moderne bosetningen i byen. Andre byer i riket har ikke blitt positivt identifisert fra tekstlige kilder, og utgravninger av jernalderfunn rundt Damaskus er bortimot ikkeeksisterende. Den materielle kulturen til steder lengre sør, som eksempelvis Tell-Ashtara, Tell er-Rumeith, et-Tell, Tel-Dan, og Tell el-Oreme, viser ikke mange trekk som skiller seg fra den materielle kulturen i nordlige Israel. Tracey Mosley. Tracey Mosley (født 25. september 1973 i Sydney), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Mosley vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. Australia tapte finalen til USA med 1-5. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget. De kom på tredje plass bak Japan og USA. Ordo Crucis. Ordo Crucis er en orden innenfor Den norske kirke. Ordenen er åpen for både kvinner og menn. Ordenen ble stiftet av teologiske studenter fra Det teologiske fakultet (UiO) den 26.april 1933. Ordo Crucis ledes av et kollegium på tre. Kollegiets leder bærer tittelen prior. Ordo Crucis sin første prior var Hans N. H. Ording I Ordo Crucis sin spiritualitet står skriftemålet, tidebønnene og gjensidig forbønn sentralt. Ordo Crusis var i 1933 kun åpen for menn, og for teologistudenter og prester. Ordenen ble under krigen også åpen for lekmenn, senere for kvinner, og til sist også åpnet for medlemmer av andre kristne kirkesamfunn enn Den norske kirke. Stacey Porter. Stacey Porter (født 29. mars 1982 i Tamworth i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Porter vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. Australia tapte finalen til USA med 1-5. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget. De kom på tredje plass bak Japan og USA. Kerry Wyborn. Kerry Wyborn (født 22. desember 1977 i Auburn i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Wyborn vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak USA. Australia tapte finalen til USA med 1-5. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje med det australske softballdamelandslaget. De kom på tredje plass bak Japan og USA. Mosigkau slott. Mosigkau slott ("Schloss Mosigkau") ligger i sentrum av landsbyen Mosigkau åtte kilomter sør for Dessau-Rosslau. Rokokkoslottet ble bygget mellom 1752 og 1757 og skulle tjene som sommersted for eierne. De første tegningene stammer antakelig fra Sanssouciarkitekten Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff. Prinsesse Anna Wilhelmine av Anhalt-Dessau, yndlingsdatter av fyrst Leopold I. (Anhalt-Dessau), fikk som gave en stor eiendom og en passende apanasje for å kunne oppføre eiendommen. Etter Anna Wilhelmines død i 1780 gikk eiendommen inn i en stiftelse for adelige, ugifte kvinner, en stiftelse som besto inntil 1945. Mosigkau slott hører til de siste fullstendige rokokkoensembler i midttyskland. Det kulturhistoriske høydepunkt i slottet er gallerisalen. Den er rikt utsmykket med stukkatur og inneholder bl.a. "Zephyr og Flora" av Peter Paul Rubens og "Prinsen av Oranien" av Anton van Dyck og dessuten verker av flamske italienske og tyske kunstnere. Slottet er fra 2000 som en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Emi Inui. Emi Inui (født 26. oktober 1983), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Inui vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester med det japanske softballdamelandslaget. Japan vant finalen over USA med 3-1. Tabago (pipe). Tabagopiper er tobakkspiper produsert av pipemaker Bård Hansen. Verkstedet ligger på bryggen i Bergen og er Norges eneste pipemakeri. Kong Davids krigere. Kong David i spissen for sin krigere. Billedkort utgitt i 1896. Kong Davids krigere er en gruppe av bibelske figurer knyttet til kong David av Israel som er uttrykkelig utpekt i et tillegg i "Samuelsbøkene" i "Den hebraiske Bibelen" ("Det gamle testamente"). Teksten deler dem inn i «de tre», hvor det er tre stykker, og «de tretti høvdingene» hvor det er noe mellom 30 og 37 stykker. Teksten hevder uttrykkelig at det var 37 enkeltpersoner i alt, men det er uklart om det referer til «de tretti», som kan eller kan ikke bestå av «de tre», eller det kombinerte tallet av begge gruppene. Teksten referer kryptisk til «de tre» og «de tretti» som om de begge var betydningsfulle enheter, framfor bare en vilkårlig liste av henholdsvis 3 eller 30-pluss et antall menn. Det har vært spekulert på om passasjen som referer til disse mennene kommer fra en annen kilde adskilt fra hovedkildene i "Samuelsbøkene", eller om den ellers er malplassert. Ettersom deler av teksten har særskilte stilistiske forskjeller fra andre deler — den framtrer som en liste, som en rekke av figurer som blir introdusert, eller som flytende fortelling — er det mistenkte at passasjen kan ha bli satt sammen fra flere kildedokumenter. I står det "«Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin. Blant de tretti var også: Asael, bror til Joab; Elkanan, sønn av Dodo fra Betlehem.»" Det er mulig at denne delen av teksten er ødelagt, og at midten av verset 23:24 er det tekst som har gått tapt, noe som ikke er lett å se i moderne bibeloversettelser da teksten er jevnet ut. De tre er også nevnt i "Krønikebøkene" hvor det i Den masoretiske bibelteksten er den første av disse tre nevnt med et annet navn. Imidlertid i "Septuaginta" av det samme avsnittet er det et navn som bibelforskerne anser som åpenbart en translitterasjon fra "Isjbosjet", en eufemisme som finnes i en del avsnitt av Bibelen for navnet "Isj-baal". Det tyder på at det første medlemmet av «de tre» var antagelig Isjbosjet, sønn og arving av kong Saul. Om det er tilfelle kan det bety at teksten har blitt ødelagt bevisst av en skriver som ønsket å nedtone Isjbosjets heroisme, eller det kan ha skjedd ved en tilfeldighet. Mithaq Kazimi. Mithaq Kazimi er en amerikansk filmregissør og filmprodusent av afghansk herkomst. Han er mest kjent for dokumentarfilmen 16 Days in Afghanistan. Blant hans øvrige prosjekter er en serie kortfilmer kalt "Through Her Eyes", som ble laget i India med skuespillere og mannskap fra Bollywood, foruten noen informasjonsvideoer om HIV, Martin Luther Kings tale og for Child Rights and You, en indisk barnevernsorganisasjon. Han var også produsent for "Quenching The Light", en video om forfølgelsen av bahá'íer i Iran, som har vært sendt på mange TV-stasjoner i Asia. Watskeburt?! "Watskeburt?!" er en singel og sang av den nederlandske rappgruppa De Jeugd van Tegenwoordig Skapelsen. Bas Bron, som har produsert alle nummerene til De Jeugd van Tegenwoordig for Magnetron Music, laget beaten til «Watskeburt?!» på slutten av 2004. Teksten ble skrevet av Vièze Fur og P. Fabergé. Uttrykket «Watskeburt?» som kan oversettes med «Hva skjer 'a?» (egentlig en forkortelse for «Wat is gebeurd?», «Hva har sjedd?»), er lånt fra den nederlandske rapperen Heist Rockah. Som en rekke andre store, litt spesielle sanger, har også «Watskeburt?!» blitt parodiert. Det er også gitt ut en tysk, frisisk, vest-frisisk, achterhoeksk og brabantsk versjon av plata. Mest kjent i Norge er den med den mishørte teksten «Vaskebur», en tekstet og illustrert youtube-video versjon av sangen. Hitforløp. Den16. mai 2005 ble singelen «Watskeburt?!» gitt ut. Sangen slo imidlertid ikke an, men ble plukket opp av et par radio dj-er. Den 4. juni samme år kom «Watskeburt?!» inn på hitlistene i Nederland. Sangen ble en stor hit og fortrengte et par dager seinere Guus Meeuwis «Geeft Mij Je Nu Angst» fra 1. plassen. Også i Belgia ble «Watskeburt?!» en hit og ble spilt av flere radiokanaler. Det ble til og med laget en egen jumpstyle-versjon av sangen, kalt «Watskejump». Etter å ha blitt spilt av enkelte dj-er i Storbritannia, bestemte gruppas manager å slippe singelen i Storbritannia og Tyskland. Dette gjorde «Watskeburt?!» til den første nederlandske sangen som er sluppet i Storbritannia uoversatt. Sporliste. "Watskeburt?!" (2005 CD Singel, gitt ut i Nederland av Topnotch & Magnetron Music) Alain Mabanckou. Alain Mabanckou (født 24. februar 1966 i Pointe-Noire i Republikken Kongo) er en journalist og forfatter som er bosatt i USA. Efter studenteksamen flyttet Alain Mabanckou til Frankrike for å studere juss. Han vakte oppmerksomhet med romanen "Verre Cassé" ("Knust glass") før han fikk sitt store gjennombrudd med "Mémoires de porc-épic". I dag er han professor i franskspråklig litteratur ved University of California, Los Angeles i California. For "Verre Cassé" ble Mabanckou tildelt Prix des Cinq Continents de la Francophonie. Denne romanen ble også nominert til den britiske avisen The Independents pris for "Best Foreign Fiction". "Mémoires de porc-épic" ble belønnet med Prix Renaudot. Lofsrud skole. Lofsrud skole er en ungdomsskole på Lofsrud ved Klemetsrud, sørøst i Oslo. Det er klasser fra 8. til 10. trinn. Skolen opptar barn i området Lofsrud/ Klemetsrud. Skolens rektor er Bitten Koch. Skolen har prøvd ut motiverende pedagogikk og organisering under begrepet «Lofsrudmodellen». Lutvann skole. Lutvann skole er en barneskole på Lutvann ved Haugerud, sørøst i Oslo. Det er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen ligger nær Østmarka og opptar barn i området Haugerud-Tveita-Lutvann. Skolens rektor er Halvard Hauge. Lønnebakken skole. Lønnebakken skole er en spesialskole i grunnopplæringen på Torshov i Oslo. Det er klasser fra 4. til 10. trinn. Skolen opptar barn i store deler av Oslo. Skolens rektor er Astrid Slåttøy. Lønnebakken er en skole som tar imot barn med atferdsutfordringer, ofte knyttet til diagnosene ADHD, Tourettes syndrom, m.fl. Manglerud skole. Manglerud skole er en barneskole på Manglerud øst i Oslo. Det er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen opptar barn i området Manglerud-Abildsø. Skolens rektor er Tom Moen. Mortensrud skole. Mortensrud skole er en barneskole på Mortensrud langt sørøst i Oslo. Det er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen opptar barn i området Mortensrud-Lofsrud. Skolens rektor er Leif Arne Eggen. Robert Holmen. Robert Holmen (født 18. mai 1974 i Bærum) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var forsvarsspiller og spilte for Strømsgodset fra 2000 til han sluttet i 2006. Akitofel. Akitofel fra Gilo (hebraisk for «bror av flauhet» eller «ugudelighet») var en rådgiver for kong David av Israel, og en mann som var kjent for sin skarpsindighet og kløkt. På den tiden da Absaloms gjorde opprør mot sin far kongen, deserterte Akitofel fra David og gikk inn for Absaloms sak. David sendte sin gamle venn Husjai tilbake til Absalom for at han skulle motvirke Akitofels råd. Akitofel rådet Absalom å forfølge David da han flyktet, noe som var klokt militært sett, men Absalom gjorde ikke dette. Da Akitofel oppdaget at hans gode råd mot David ikke ble fulgt på grunn av Husjais innflytelse, forutså han (korrekt) at opprøret ville feile. Fornærmet forlot han deretter Absaloms leir og dro tilbake til Gilo, hans hjemby i høylandene i Judea, og etter at han hadde tatt av sine saker, hengte han seg selv. Han ble gravlagt i sin fars grav. En mann ved navn Akitofel er også nevnt i "Andre Samuelsbok 23:34" for å være far til Eliab, og ettersom samme bok 11:3 forteller at Eliab er far til Batseba, en av Davids kvinner, har bibelforskere trukket konklusjonen at Akitofel faktisk er Batsebas bestefar. Bibelforskerne Levenson og Halpern har merket seg at «fortelleren er tilstrekkelig finurlig (eller troskyldig)» da det Batsebas bestefar som fristet kong David i Andre Samuelsbok 12:11, og således innfridd profeten Natans for ble oppfylt. Adjunkt Dørums gate (Molde). Adjunkt Dørums gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i krysset Amtmann Leths gate/Idrettsvegen og går østover. Gaten har fått navn etter Palle Godtfred Olaus Dørum, som var adjunkt med Molde Middel- og Realskole på 1850-tallet. Han er også forfatteren av «Moldesangen» Gaten går rett over to store bygninger i Molde alders- og sjukeheim og Molde videregående skole og ender i Fagerlivegen. Ravana. Rāvaṇa. Maleri av en ukjent kunstner fra omkring 1920. Rāvaṇa (singalesisk: රාවණා, sanskrit: रावण, IPA: [ˈrɑːʋəɳə]) er den mytologiske demonkongen over Lanka og den primære antagonistiske skikkelsen i det indiske eposet Ramayana. Eposet forteller at Rāvaṇa kidnapper Ramas kone Sita. Dette var en hevn mot Rama og hans bror Lakshmana for at de hadde kuttet av nesen til hans søster Surpanakha. Peter Torkilsen. Peter Torkilsen (født 1842 i Øvre Eiker, Buskerud, død 1915) var en pioner i sagbruksindustrien i Namdalen. Torkilsen kom til distriktet i 1865. I 1884 etablerte han Spillum Dampsag & Høvleri. Dette var det første sagbruket med egen høvelmaskin i Namdalen. På slutten av 1880-tallet startet Spillum Dampsag & Høvleri produksjon av ferdighus, som det aller første firmaet nord for Trondheim. Peter Torkilsen var en sentral pådriver for skogsaken i Namdalen og var hovedarkitekten bak etableringen av Namdalens Skogselskap, der han var formann fra starten i 1910 og fram til sin død. Torkilsen var også en foregangsmann på andre områder og tok initiativ til ryddingen av det første bureisingsbruket i Norge, i Bjørndalen i Nærøy kommune. Dette skjedde i regi jorddyrkingsselskapet Ny Jord. Antonín Bartoň. Antonín Bartoň (født 12. desember 1908, død 9. september 1982) var en tsjekkoslovakisk langrennsløper og kombinertløper som konkurrerte på 1930-tallet. Bartoň deltok på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som ble nummer to under VM 1933 i Innsbruck. I det samme mesterskapet ble han også nummer to i kombinert. Han deltok også under OL 1932 i Lake Placid, der han ble nummer seks i kombinert. Uvdal Alpinsenter. Uvdal Alpinsenter er et skisenter i Numedal i Buskerud. Senteret ligger ved fylkesvei 40 i øvre Uvdal. Senteret består av to alpinanlegg beliggende rundt 3 km fra hverandre. De var opprinnelig også to separate bedrifter, Uvdal Alpin på sørsiden av dalen og Uvdal Alpinpark på nordsiden. I forbindelse med anleggene ble det også bygget ut større hytteområder. Etter en konkurs i Uvdal Alpin, ble de to virksomhetene i 2010 slått sammen til Uvdal Alpinsenter, og tilbudene samkjørt, blant annet med felles heiskort for begge anleggene og busstransport mellom bakkene. Campbell Collaboration. The Campbell Collaboration er et internasjonalt forskningsnettverk som produserer systematiske oversikter om forskning på effekten av tiltak innen feltene sosial velferd, justis og utdanning. Campbells systematiske oversikter gis ut i publikasjonsserien "Campbell Systematic Reviews" og ligger fritt tilgjengelig i organisasjonens elektroniske bibliotek på The Campbell Library. Jack Dailey. Jack Dailey var en amerikansk sanger som bodde i Norge i mer enn 20 år. I 1962 fikk han en hit med «No vin, no øl, no dram» på Kjell Karlsens platemerke Viking Music. Ellers var han blant annet tilknyttet platemerkene Manu samt Nor-Disc. På sistnevnte spilte han inn Juul Hansens norskspråklige versjon av «Yesterday»: «En dag» (1965). Dailey var den første artisten som sang med liveorkester og playback i tillegg. Han drev nattklubben "Down Town" i Oslo inntil han i 1982 vendte tilbake til hjemlandet. Dailey var gift og hadde barn i Norge. Rød Front i DNS. Rød Front i Det Norske Studentersamfund var en konstellasjon som styrte DNS i Oslo på størstedelen av 1970-tallet og i første del av 1980-tallet. Rød Front-styrene hadde ved de ulike valgene støtte fra forskjellige grupper, men var hele tiden dominert av ml-bevegelsen. De første par årene i Rød Front-perioden hadde DNS tilhold i Dovrehallen i Storgata i Oslo sentrum, men fra høsten 1971 flyttet virksomheten til storsalen i det nye studenthuset Chateau Neuf på Majorstua. Rød Fronts første valgseier i DNS kom i desember 1969, da Carl-Erik Schulz ble valgt til formann. Det stilte to andre kandidatstyrer; Sosialistisk Front og en koalisjon som soknet til Høyre, KrF, Sp og Venstre, med Hallgrim Berg i spissen. I første valgomgang fikk denne koalisjonen 497 stemmer, Rød Front 405 og Sosialistisk Front 377. I andre valgomgang vant Rød Front med 593 stemmer mot høyresidens 478. Høsten 1970 vant Rød Front over et bredt «moderat» alternativ, med stemmetallene 1 277 mot 1 160. Dette året seiret Rød Front-styrer også ved valgene i studentersamfunnene i Bergen og Trondheim. Det eneste tapet Rød Front hadde i denne perioden kom våren 1972. Da vant en «grønn» koalisjon med Jørund Ubøe Soma i spissen. Han fikk 1 600 stemmer, Rød Front 1 250. Men «Grønt Gras» regjerte kun én periode før Rød Front var tilbake. Høsten 1974 stilte to kandidatstyrer opp mot Rød Front, både et «grønt» og et «blått». De konservative mobiliserte under parolen «Fei dem ut», og høyresidens kandidat var Lars Groth. Oppmøtet ble det største i DNS’ historie, og sprengte alle rammer i studenthuset: Mer enn fem tusen fylte både Chateau Neuf, Blindern-hallen og studentkantina Frederikke. Ved dette valget fikk Rød Front støtte av Universitetet SV, da SVs Olav Versto oppfordret forsamlingen til å stemme Rød Front. Fasit ble at Grønt Gras fikk 588 stemmer og Den Konservative Studentforening (DKSF) 1 500. Rød Front slo dem sammenlagt i første valgomgang med 3 245 stemmer. I neste semester var tallene mer beskjedne, da DKSF stilte med den senere stortingsrepresentanten Annelise Høegh. Hun fikk 260 stemmer, Rød Front 1 080. Senere i perioden stilte ulike kandidatstyrer opp mot Rød Front, men stemmetallene var lave og forsøkene forgjeves. Først ved valget i 1986 var Rød Front-perioden slutt. Da vant Den Konservative Studentforenings mann, - med 75 stemmer bak seg. Lu Cai. Lu Cai (kinesisk: 陆采; født 1497 nær Suzhou i Kina, død 1537) var en skuespillforfatter under Mingdynastiet. Han skrev fem romanser, hvorav tre har overlevd: "Romansen om den skinnende perle" (《明珠记》), "Romansen om hjemlengsel" (《怀乡记》) og "Romansen om det sørvestlige kammer" (《南西厢记》). Ib Michael. Ib Michael (egentlig Ib Michael Rasmussen) født 17. januar 1945 i Roskilde) er en dansk forfatter. Hans bøker tar i stor grad for seg emner som ligger utenfor Danmark og Europa, slik som f.eks. Oseania eller Sør-Amerika. En stor del av hans prosa har stilmessig forbindelse til den søramerikanske magisk realisme. Chuanqi. Chuanqi (kinesisk: 传奇; pinyin: "chuánqí", noen ganger oversatt til engelsk som «marvel tales» – undringsfortellinger) er en klassisk kinesisk litterær form særlig fra Tangdynastiet og Songdynastiet. Det dreier seg om kortere romanser med mystiske, fantastiske ellere legendære elementer. Et eksempel på er "Guvernøren av Nanke", der en mann lever en hel generasjon på en ettermiddag som en maur. En annen form for "chuanqi", som skrives med de samme skrifttegnene, er av mer dramatisk form. Den 68. Golden Globe-utdelingen. Den 68. Golden Globe-utdelingen 16. januar 2011 Den 68. Golden Globe-utdelingen ble avholdt søndag 16. januar 2011 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2010. Ricky Gervais var programleder og skapte store overskrifter med sine skandaløse vitser. Referanser. 68 Golden Globe Qinghe (Huai'an). Qinghe (kinesisk: 清河区; pinyin: "Qīnghé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huai'an i den provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 134 kvadratkilometer og teller ca. 320.000 innbyggere (2004). Det er regjeringssete for Huai'an. Chuzhou (Huai'an). Chuzhou (kinesisk: 楚州区; pinyin: "Chǔzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huai'an i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.439 kvadratkilometer og teller ca. 1,23 millioner innbyggere (2001). Qingpu (Huai'an). Qingpu (kinesisk: 清浦区; pinyin: "Qīngpǔ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huai'an i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 293 kvadratkilometer og teller ca. 310.000 innbyggere (2004). Den kvinnelige konduktør. «"Den kvinnelige konduktør"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen forteller at denne er litt uvanlig siden den er trykket på et postkort. Prøysen presenterte visa i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.De har vel ikke sett oss før med snorer både her og der i fine nye og fjonge klær. Har De fått et lite smil De kjører aldri mer med bil, men tar med sporet stadig vekk, og kjører byen rundt i trekk. 2.En herre kom inn på min trikk han sendte meg et kjærlig blikk Jeg måtte tro ham på hans ord, og før jeg kunne hindre det lå han foran meg på kne Herr Peder. «"Herr Peder"» er et skillingstrykk som er kjent i hele Skandinavia. Den finnes i mange varianter, og er også med i Nils Larsens visebok. Teksten. 1.Herr Peder han gangar seg på kammaregulv, och kammar och krusar opp sitt hår, senn gangar han seg till sin fostermoder inn och frågade vad död han skulle få. 2.Ack inte skall du dö uppå sottesengen din ei heller falla i nogot slag, men se till och acta dig for böljorna de blå at de inte förkortar ditt liv. 3.Gjör derför dig ett skepp utav lettaste kork och vimpeln den skal vara utav rödaste guld 4.Men de de hadde seglat nogra hundrade mil, kapteinen han var en förståndiga mann 5.Låt oss kasta guldterning på silverbordet upp för och se hvem som största synden har gjort. Och syndaren skall utav skepparen själv 6.Den förste guldterning på silverbordet rann Och loddet föll på Peder, det föll för första gång 7.Den andra guldterning på silverbordet rann och loddet föll på Peder det föll för andra gång 8.Den tredje guldterning på silverbordet rann och loddet föll på Peder det föll för sista gång 9.Efter det det er jag den störste synden har gjort så vill jag bekänna mitt brott, tre kolstre har jag rövat, och kyrkor har jag bränt och två flickor har jag narat och skämt. 10.Men om någon av Eder skola komma i land, och min fostermoder frågor efter mig, seg henne att jag resat ut i framande land och det har både lyckligt och vell. 11.Men om någon av eder skola komma i land och min fosterfader frågar efter mig, seg honom att jag svaiar ut på böljorna de blå bed honom at han bettra sig får. 12.Men om någon av Eder skola komma i land och min fästamö hon frågor efter mig, seg henna att jag vilar under böljorna de blå bed henne att hon gifta sig får. 13.Så toko de'n Herr Peder i hans fagra gula hår och hyvade honom ut i sjön, när Peder båorja sjunka börja skeppet att gå och svaja ut på böljorna de blå. Skogeierens sang. «"Skogeierens sang"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, og sier at denne har sitt utspring fra lokalrevymiljøet i Trysil. Teksten. 1.Je var en gang fært te kar, arva skauen etter'n far i nitten atten men nå har je ittno att, enda har je siste åra sløppi skatten. 2.Fist så sett je opp sag, det var sju-tom, det var nitten opp tel atten, je høgg haga, skau og holt, var det itte att så mye tel skatten. det blei svære tømmerhauger må je tilstå, men dessverre da var trua mi på villstrå. krok og råta, skat og topp, je må tilstå at det itte blei så lite, men da je gjorde opp en kveld satt je att i bare gjeld nå tel skatt og slikt je kunne itte vri tel. noen sto det att sånn hist og her på åsa men nå går det itte an je får tel å sanke tittebær og måsa. Tutte Lemkow. Tutte Lemkow (28. august 1918 – 10. november 1991) var en norsk skuespiller og danser, som bl.a. hadde flere skurkeroller i britiske TV- og filmproduksjoner. Mest kjent er rollene som "spelemannen" i filmversjonen av "Spelemann på taket" "Fiddler on the Roof" og den gamle mannen ("Imam") som er tolk for Indiana Jones i "Raiders of the Lost Ark". Han dukket også opp som danser i John Huston's 1952 film "Moulin Rouge" and Blake Edwards' "A Shot in the Dark" som kosakken som drikker giften tiltenkt Peter Sellers' Inspector Clouseau. Lemkow spilte også sammen med Peter Sellers i kriminalkomedien "The Wrong Arm of the Law" fra 1963. Han spilte tre roller i Doctor Who med William Hartnell's Doctor: Kuiju i "Marco Polo" (1964), Ibrahim i "The Crusade" (1965) og Cyclops i "The Myth Makers" (1965), i tillegg gjorde han koreografi for "The Celestial Toymaker" (1966). Han hadde også en rolle i Morecambe and Wises komediefilm "The Intelligence Men" (1965). Lemkow gjestespilte ved noen anledninger i Club 7 i Oslo, der han framførte Franz Kafkas monolog "Apen". Da gjerne iført en apemaske av gummi. Privatliv. Lemkow var født i en jødisk familie i Oslo. Han var gift med den svenske skuespillerinnen Mai Zetterling fra 1944 til 1953. Lemkow og Zetterling har en datter, Etienne og en sønn, Louis, som er professor i environmental sociology ved Autonomous University of Barcelona. Tutte Lemkow døde i London, 73 år gammel. Biografien "Tutte Lemkow; På tå hev" skrevet i samarbeid med Margaret Ljunggren ble utgitt i 1989. (S) Sverre Knutsen. Sverre Richard Knutsen (født 1945) er en norsk historiker og forsker, tidligere politisk aktivist. Knutsen var en av lederne i den norske ml-bevegelsen. Han var medlem av SUFs, senere SUF(m-l)s sentralstyre fra 1968 til 1973. I årene 1971 – 1973 var han formann i organisasjonen. I den politiske debatten fremholdt han Josef Stalin som et stort forbilde. I perioden 1973 – 1982 var han medlem av sentralkomiteens arbeidsutvalg i AKP(m-l). Han hadde også stillingen som partisekretær. Knutsen brøt med partiet og meldte seg ut i 1982. Fra 1990 har Knutsen arbeidet som forsker ved Handelshøyskolen BI. Han er nå leder ved Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering. Knutsen er professor i økonomisk historie og «business history», og dr. philos i økonomisk historie fra Universitetet i Oslo. Han forsker og publiserer hovedsakelig innen finansiell historie, finansiering av innovasjoner, samferdselshistorie og institusjonell økonomi. Knutsen har vært ansvarlig redaktør av "Scandinavian Economic History Review", visepresident i Scandinavian Society for Economic and Social History og SEHRs «Co-editor» for Norge. Klokkaren synger. «"Klokkaren synger"» er et skillingstrykk med undertittelen «Lita vise». Alf Prøysen tok den med i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.Klokkaren synger og presten han spør at ti ra ti ralla la, om e har hatt nokon kjæreste før a ti ra ti ralla la. 2.Då må e seie som sanninga er a ti ra ti ralla la at e har elska all og einkver a ti ra ti ralla la. Kunståret 2001. Kunståret 2001 er en oversikt over blant annet hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 2001. Soldaten og hans utro kjæreste. «"Soldaten og hans utro kjæreste"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Soldaten han kom utav krigen hjem hadde revet sine kleder i tu, det første han spørger når han kommer hjem 2.Soldaten han gikk ut i kammeret inn han pyntet og redet sitt hår, i dag får jeg brev i fra kjæresten min eller får jeg vite hvor det går. 3.Så tok han brevet ut i sin hånd og i dette brevet sto skrevet som elskovsbånd og at hun en annen ville ha. 4.Soldaten han gikk ut i kammeret inn han vred sine hender ut i blod, før enn jeg forlate skal kjæresten min før skal jeg drepe begge de to. 5.Soldaten han gikk ut i stallen inn så red han snarere enn fuglen fløy 6.Goddag i brudehuset, goddag I brudepar, goddag du min brudgom så bold, nu skal du få betale for hver eneste gang du min kjæreste har taget med vold. 7.Jeg har været ut i fremmede land men de som sitter hjemme av høyere stand de gjør meg alt fortred som de kan. 8.Jeg har vært ut i fire slag i alt mot krutt og mot kuler så blåe, jeg sto så uforferdet i slaget når det gjaldt jeg er her og uforferdet skal ståe. 9.Soldaten han gikk så vredelig i brudesalen inn så sant som jeg svarer for stat og for land så skal du min kjæreste ei få. 10.Ja bruden engstet ble, men ikke brudgommen Jeg lyster ei idag til at løfte min hatt for deg som er en simpel soldat. 11.De simple soldater jeg akter ei stort, hva haver de at rose seg av, de haver aldri penger men stolt i sine ord pakk deg kun med hast her i fra. 12.Soldaten trekker sabelen fra siden så bold, huggede hodet av den brudgom så gold, nu skal du selv erfare at soldaten er stolt, så hans kjæreste hun svømmer i hans blod. 13.De tør vel ikke tenke jeg er nu så forferdet jeg viser eder sverdet som her i huset er men nu har jeg hevnet min harm. 14.Min kjæreste som før var som rosen så rød, hun ble da så blek som den hviteste sne ja som bladet der faller ut av tre. 15.Soldaten gikk til henne der hun segnede ned Jeg lyser deg ei mere til at høre eller se men dog vil jeg spare ditt blod. 16.Jeg skal ikke sørge, hvor det meg i verden går, jeg skal og ei fortryde om jeg ikke nogen får når jeg fikk ei den som var mitt behag. 17.Her har været kriger og orlig fra første verdens tid, og bliver så lenge den står, en usling må det være som er bange for sitt liv 18.Prins Fredrik declarerede krig igjen på ny han reiste så frimodig fra land og fra by enskjønt han var bedragen av sin venn Liste over fotballstadioner etter tilskuerkapasitet. Dette er en liste over fotballstadioner etter tilskuerkapasitet og viser alle fotballstadioner rundt om i verden, med mer enn 50.000 seter og som brukes til fotball. I hvert tilfelle er brukere av stadion, type, tak, året for åpningen og tilskuerkapasiteten nevnt. Foreløpig er det 161 stadioner, som møter disse kravene. Disse er for det kontinentale foreninger av ulike Fédération Internationale de Football Association split (FIFA). Det er 49 stadioner i Asian Football Confederation (AFC) (Asia utenom Russland, pluss Australia). 22 tilhører Confédération Africaine de Football (CAF) (Afrika) og 14 for de The Confederation of North, Central American and Caribbean Association Football (CONCACAF) (Nord-Amerika og Karibien). 23 stadioner er fra Confederación Sudamericana de Futbol (CONMEBOL) (Sør-Amerika) og 50 i Union of European Football Associations (UEFA) (Europa, Kaukasus, Israel). Oceania Football Confederation (OFC) har ingen stadioner av på en slik størrelse. Glasgow er den eneste byen med tre fotballanlegg med en tilskuerkapasitet på over 50 000. Jeg vil glemme! "Jeg vil glemme!" er det tredje studioalbumet til Håkon Banken, og kom i salg høsten 1979. Selv om den solgte til gull etterhvert (den gang 50 000 eks), nådde den bare en beskjeden 17. plass på VG-lista, og holdt seg på platebarometret i 6 uker. Det tredje albumet inneholdt sterke tekster av Banken selv, som tittelsporet «Jeg vil glemme», men han skrev og laget melodi til også «Taperen fra brakke nr. 1» og «Den silverfärgade drömmen», samt oversatte mange av de andre sporene på platen. På sangen «Pappas lille gull», har han med seg Hege Monica Dahlsheim som gjestevokalist. Hvem skal dømme? "Hvem skal dømme?" er det fjerde albumet til Håkon Banken, og kom i salg høsten 1980. Etter tre tidligere suksesser, skuffet ikke Banken med denne produksjonen heller. I tillegg til tittelsporet «Hvem skal dømme?», finner vi på denne platen Håkon Bankens signaturlåt «Riktige venner» – etterhvert spilt inn av en rekke artister, og en sang som har oppnådd enorm popularitet i Danmark. På denne produksjonen skrev Banken sju av låtene selv, samt samskrev/oversatte resten. Platen kom imidlertid ikke inn på VG-lista, selv om den har oppnådd et salgstall på rundt 50 000 eksemplarer. Ralph L. Wilson. Ralph L. Wilson (1872 – 1951) var teknisk ingeniør i Bergen. I 1891 reiste han til USA og var blant annet med som konstruktør for verdensutstillingen i Chicago i 1893. Han reiste også til München hvor han fullførte sin tekniske utdannelse og tok sin ingeniøreksamen. I 1909 ble han vannverkssjef i Bergen og kommer til å lede damprosjektene i byfjellene. Han hentet mange av ideene sine fra utlandet og en del av utstyret konstruerte han selv. Deriblant brannhydrantene med byvåpenet på som gikk under navnet ”Bergenshydranten”. Ralph Wilson var også en dyktig amatørfotograf. Han begynte å fotografere rundt 1895 og fotograferte aktivt både i jobbsammenheng og på fritid. Bildene er som oftes estetiske vakre og mange viser hans humoristiske side. Ralp L. Wilson var også eksperimentell i måten han presentere sine bilder på. Deler av hans fotografiske uttrykk høre hjemme i piktoralismen. Bildene er donert til Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen og består av ca 2800 negativer. Vivian Maier. Vivian Maier (født 1. februar 1926 i New York, død 21. april 2009) var en amerikansk jødisk gatefotograf, oppvokst i Frankrike. Hun var datter av franske Maria Jaussaud og østerrikske Charles Maier. Faren forlot moren og datteren på 1930-tallet. Da hun var 25 flyttet hun til New York, og etterhvert havnet hun i Chicago, hvor hun begynte å arbeide som barnepike, noe hun holdt på med i omtrent 40 år. I løpet av den tiden tok hun rundt 100 000 fotografier, hovedsakelig av mennesker på gatene i Chicago, men også i andre land da hun reiste noe. Hennes fotografier var ukjent inntil lokalhistorikeren John Maloof kjøpte noen av negativene hennes på en auksjon i 2007. Han ble fascinert og klarte å spore opp resten av negativene og eiendelene hennes i 2009, etter hennes død. Bildene har blitt vist på auksjoner i Norge (av The Apartment no. 2 på Tjuvholmen) og i Danmark, og hennes første separatutstilling var på Chicago Cultural Center i Chicago fra januar til april 2011. Wikitravel. Wikitravel er et wiki-prosjekt for fri reiseguider. Den engelskspråkige versjonen startet 24. juli 2003. Den 20. april 2006 meddelte Wikitravel at de gikk sammen med World66. Wikitravel eies av Internet Brands. 2007 vant Wikitravel Webby Awards. Lobesia littoralis. Strandskuddvikler ("Lobesia littoralis") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor vikler (vingespenn 12-15 millimeter), forholdsvis tettbygd. Forvingen er brunlig med to brede, gulaktige tverrbånd. Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Arten lever nesten utelukkende ved kysten, der hovednæringsplanten fjærekoll ("Armeria maritima") vokser. Den kan imidlertid også forekomme i hager der denne er plantet. Larvene lever på blomsterhoder og frø av fjærekoll, av og til også på tiriltunge ("Lotus corniculatus"). De voksne viklerne flyr i juni-juli og igjen i en ny generasjon i september, fra ettermiddag utover. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika og det vestlige Europa, inkludert Island. I Norge finnes den langs kysten nord til Hordaland. Lobesia bicinctana. Smørbukkskuddvikler ("Lobesia bicinctana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter) vikler, nokså tettbygd. Forvingen er mørkbrun innerst ved roten, så følger et bredt, hvitt tverrbånd og en rødbrunt område med en svart skråstrek, deretter et smalt, hvitt tverrbånd og en stor, rødbrun flekk. Vingespissen er mørk. Bakvingen er lys brunlig, blekere ved roten. Levevis. Larvene utvikler seg i stilker og toppskudd av smørbukk ("Hylotelephium maximum"). Utbredelse. Den er utbredt i Vest- og Mellom-Europa, bortsett fra Storbritannia, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge finnes den langs kysten til Vest-Agder. Olethreutini. Olethreutini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Det er funnet 62 arter av gruppen i Norge. Utseende. Små (vingespenn hos de norske artene 10 – 25 millimeter), tettbygde sommerfugler. Forvingene er trekantet og vanligvis mer eller mindre grå- eller brunspraglete. Bakvingene er lysgrå. Hos denne gruppen er forvingenes grunnfarge vanligvis brunaktig, med lyse tverrbånd og ofte sølvaktig metalliske streker eller flekker. Levevis. Viklernes larver utvikler seg på knopper eller blader av en lang rekke ulike løvtrær, busker og urter. Familiens norske navn kommer av at larvene til mange arter lever inne i hylstre av blader holdt sammen med silke. Noen Olethreutini begrenser seg til én vertsplante, men de fleste kan bruke flere. De voksne sommerfuglene flyr gjerne om ettermiddagen eller kvelden. David Thompson (politiker). David Thompson (født 25. desember 1961 i London, død 23. oktober 2010) var den sjette statsministeren på Barbados. Han var statsminister fra januar 2008 og frem til sin død av kreft i bukspyttkjertelen den 23. oktober 2010. Thompson er den tredje sittende statsministeren på Barbados som døde i statsministerembedet, etter Tom Adams i 1985 og Errol Barrow i 1987. Han er også den 7. regjeringssjef i et CARICOM-land som døde som regjeringssjef siden CARICOM ble grunnlagt i 1973. Thompson gikk på barneskolen ved St Gabriel's Junior School og senere på Combermere videregående skole. Han har juridisk utdannelse fra Hugh Wooding Law School. Thompson ble uteksaminert med laud fra University of the West Indies Law School i 1984. Han underviste som lærer på deltidsstudium i juss ved University of the West Indies, fra 1986 til 1988. Thompson var gift med Marie Josephine-Mara (født Giraudy), som ble født i Saint Lucia. Paret fikk tre døtre. Misha, Oya og Osa-Marie Familien bodde i Mapps, St. Philip, men Thompson bodde for det meste i den offisielle statsministerresidensen. Rudolf Barshai. Rudolf Barshai (født 28. september 1924 i Krasnodar kraj, Russland, død 2. november 2010) var en sovjetisk / russisk dirigent og musiker. Han spilte for det meste på instrumentet bratsj. Barshai ble født i Lobinskaya, Krasnodar kraj, og han studerte ved Moskva-konservatoriet under Lev Tseitlin og Vadim Borisovsky. Han opptrådt som solist og flere ganger sammen med kjente sovjetiske musikere Svjatoslav Richter, David Oistrakh, og som medlem av en trio der også Mstislav Rostropovitsj og Leonid Kogan var med. Han vant flere sovjetiske og internasjonale konkurranser. Han var grunnleggeren av Borodin Quartet i 1945 og han var medlem av den kvartetten frem til 1953. I 1955 dannet han Barshai Moskva Chamber Orchestra, som han ledet frem til han emigrerte til Vesten i 1977. Han var kunstnerisk leder for Israel Chamber Orchestra fra 1976 til 1981. Fra 1981 til 1982 Barshai var sjefsdirigent for Vancouver Symphony Orchestra. Han var gjestedirigent for Orchestre National de France (Det franske nasjonalorkesteret) mellom 1985 og 1986. Han var sjefsdirigent for Bournemouth Symphony orkester i perioden 1982-1986. I 1954 giftet Barshai seg med Anna Martinson, en russisk maler og kostyme-designer, som var datter av den sovjetiske tegneserie-skaperen Sergey Martinson. De fikk en sønn, Walter Barshai, født 6. juni 1955. Etter deres skilsmisse i 1963, og hans neste ekteskap var med en japansk oversetter, ved navn Teruko Soda. Han giftet seg for tredje gang med en konsert-organist Elena. Barshai bodde i Sveits frem til sin død i 2010, i en alder av 86 år. Tana Fellesliste. Tana Fellesliste (samisk: Deanu Oktasašlistu), forkortet TaFe/DeOl, er en norsk, samisk valgliste som ble etablert til kommunestyrevalget i Tana i 2007, der de fikk inn 2 representanter til kommunestyret. Tana Fellesliste fikk til sammen 175 stemmer, som var 11,4% av stemmene. Dette gjorde at Hartvik Hansen og Karen Inga Vars ble stemt inn i kommunestyret for Alta kommune. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk de flertall i kommunestyret, og dannet en felles politisk plattform. Kunståret 2010. Kunståret 2010 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2010. Lobesia absciscana. Tistelskuddvikler ("Lobesia abscisana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), tettbygd vikler. Forvingen er gråbrunt spraglete med to lyse tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er brungrønn med gulbrun hodekapsel. Levevis. Larvene utvikler seg inne i skudd av tistler ("Cirsium" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i mai og igjen i juli-august, i to årlige generasjoner. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge finnes den langs kysten til Vest-Agder. Ancylis unguicella. Røsslyngsigdvikler ("Ancylis unguicella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Forvingens grunnfarge er gulbrun eller gråbrun. Ved forkanten er den tallrike, tynne, hvite streker, den del av disse går sammen og danner to brede tverrbånd som når til bakkanten. Vingespissen er svart. Bakvingen er Levevis. Larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris") og purpurlyng ("Erica cinerea"). De voksne sommerfuglene flyr mellom mai og juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt i sørøst, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet. Piktorialisme. Piktorialismen var en retning innen fotografisk kunst som oppsto omkring 1895, da det ble lettere for fotografer å bearbeide bilder selv. Både USA og England hevder å være opphav til retningen. Bildene var gjerne viderebehandlet i mørkerommet eller fotografert med soft-fokusvirkemidler, med henblikk på virkninger som tilsvarte de herskende stilretninger innen malekunsten, og kanskje mest impresjonismen. Mange av bildene fra den tid er ettertraktede samlerobjekter. Ska vi plocka körsbær i min trädgård. «Ska vi plocka körsbär i min trädgård» er en svensk sang med melodi og tekst av Börje Carlsson og Karl Gerhard Lundkvist. Sangen ble fremført av Ann-Christine Bärnsten i Melodifestivalen i 1975. Hun spilte den inn på single for Philips og fremførte den også i pausen i forbindelse med Melodifestivalen 2010. «Ska vi plocka körsbär i min trädgård» har blitt én av de Melodifestivalbidragene som fremdeles blir spilt regelmessig på radio mange år etter konkurransen. Sangen fikk spesiell oppmerksomhet fordi den ikke utelukkende ble ansett å handle om å plukke kirsebær i en hage, men også billedlig om kjærlighet og sex. Dette fremgikk først senere for sangeren Ann-Chrstine Bärnsten. At sangen handler om kjærlighet og elskov fremgår allerede av det klassiske bildespråket som blir anvendt: Kirsebærene, hagen og plukkingen representerer den kvinnelige kroppen, kjærlighetsredet og kjærlighetsakten. Den ble testet på Svensktoppen, hvor den lå i ni uker i perioden 13. april-8. juni 1975 med nummer fem som høyeste plassering. The Honeypies spilte i 2004 inn en coverversjon av sangen. Den ble også tolket av det svenske dansebandet The Drifters på albumet "Stanna hos mig" (2010) Norsk versjon. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vil du høste frukter». Mørkerom. Mørkerommet er et lystett rom, der en kan håndtere lysfølsomme materialer som fotografisk film. Enkelte arbeidsoperasjoner må foregå i stummende mørke. Mange materialer behandles under mørkeromsbelysning, som gjerne er gul, orange eller rød. Fargen til mørkeromsbelysningen avhenger av fargefølsomheten til det fotografiske materialet. I fotografiets barndom var et transportabelt mørkerom og diverse kjemikalier en del av reisebagasjen for en omreisende fotograf. Platene måtte gjerne prepareres på stedet, og fremkalles kort tid etter eksponering. Et moderne permanent mørkerom er ofte delt i en våt og en tørr del. Dette for å forhindre søl av kjemikalier og vann på følsomt utstyr og materialer. Absolutt Underholdning. "Absolutt Underholdning" var et norsk TV-program som ble sendt på TV 2 fra 2002 til 2006. Programmet presenterte kultur- og underholdningsnyheter. Absolutt Underholdning ble lansert i 2002 og ble sendt hver hverdag i form av en halvtimes lang sending som ble sendt tidlig på kvelden. Fra sommeren 2006 ble programmet utvidet til en times lang sending som ble sendt én gang i uka. Siste sending ble sendt 20. desember 2006 og ble da lagt ned på grunn av lave seertall. Larry McDonald. Lawrence Patton «Larry» McDonald (født 1. april 1935 i Atlanta i Georgia, død 1. september 1983) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus for Georgias 7. distrikt fra 1975 til sin død. Han var passasjer om bord på Korean Air Lines Flight 007, som ble skutt ned av sovjetiske raketter, og han ble deretter antatt død. McDonald var det eneste sittende medlemmet av den amerikanske Kongressen som ble drept av Sovjetunionen under den kalde krigen. Bakgrunn og yrkeskarrière. Larry McDonald ble født i den østlige delen av byen DeKalb County i Atlanta. Han var fetter av general George S. Patton. Som barn gikk han på privateog sneversynt skoler før han begynte ved en ikke-tverrkirkelig high school. Han brukte to år på high school før han avla eksamen der i 1951. Han studerte ved Davidson College fra 1951 og frem til 1953, der han brukte mye tid på å studere historie. Han gikk videre til å studere ved Emory University School of Medicine i en alder av 17 år, derfra ble han uteksaminert i 1957. Han ble senere utdannet urolog ved Grady Memorial Hospital. Fra 1959 til 1961 tjenestegjorde han som kirurg i den amerikanske marinen, og var stasjonert ved marinebasen i Keflavík på Island. McDonald giftet seg med islenderen Anna Tryggvadottir, som han til slutt fikk har tre barn sammen: Tryggvi Paul, Callie Grace og til slutt Mary Elizabeth. Etter at han kom tilbake fra militær tjeneste, praktiserte han medisin ved McDonald Urology Clinic i hjembyen Atlanta. Han fikk en økende interesse for politikk, og leste bøker om politisk historie og amerikansk utenrikspolitikk. McDonalds lidenskapelig opptatthet av politikk førte til en skilsmisse med hans første kone. Politisk arbeid. Han var en konservativ demokrat, og var aktiv i en rekke sivile organisasjoner. Han var kjent for sin trofaste motstand mot kommunismen, og ble med i den konservative, antikommunistiske organisasjonen John Birch Society i 1966 eller 1967. McDonald satt som president i John Birch Society i 1983. Han var også medlem av Georgia State Medical Education Board, der han satt som formann mellom 1969 og 1974, National Historical Society og Cobb County Chamber of Commerce, og han fikk også en rekke sivile utmerkelser. McDonald stilte som kandidat for Kongressen i 1972 men han mislykkes, før han ble valgt inn i Representantenes hus fra Georgias 7. distrikt i november 1974. Distriktet omfattet de fleste av Atlantas nordvestlige forsteder. Han giftet seg i 1975 med Kathryn Jackson, som han traff da han holdt en politisk tale i California. Han ble gjenvalgt til Kongressen fire ganger, og ble sittende frem til sin død den 1. september 1983. McDonald ble ofte motarbeidet av medlemmer i eget parti som mente at han var altfor konservativ. Tommy Douglas. Tommy Douglas (født 20. oktober 1904, død 24. februar 1986) var en skotskfødt baptistprest som ble en fremtredende kanadisk sosialdemokratisk politiker. Han var statsminister i provinsen Saskatchewan fra 1944 til 1961 og satt i det kanadiske underhuset 1935–1944 og 1962–1979. I 1930 giftet Douglas seg med Irma Dempsey, en musikkstudent ved Brandon College. De hadde en datter, skuespilleren Shirley Douglas, som senere giftet seg med skuespiller Donald Sutherland. Senere adopterte de datteren Joan, som utdannet seg til sykepleier. Douglas' barnebarn er den kjente skuespilleren Kiefer Sutherland fra TV-serien 24. Etter utbruddet av den andre verdenskrig, vervet Douglas seg til den kanadiske hæren. Han ble dimittert etter en legeundersøkelse som satte søkelys på hans gamle beinproblemer. Douglas oppholdt seg fremdeles i Canada da hans medsoldater satte kursen for Hongkong. Hadde det ikke vært for sykdom, ville han ha vært sammen med regimentet sitt da dets medlemmer ble drept eller tatt til fange i Hongkong i løpet av desember 1941. I 1962, fikk Douglas ærestittelen Doctor of Laws fra University of Saskatchewan. Han gikk av som leder for det politiske partiet New Democratic Party i 1971, men han beholdt sitt tidligere sete i det kanadiske underhuset. Han pensjonerte seg helt fra politikken i 1978. Etter dette satt han i styret for Husky Oil, et olje- og gasselskap. I 1980 ble han tildelt æresgraden Doctor of Laws, honoris causa ved Carleton University i Ottawa. The Douglas-Coldwell Foundation ble etablert i 1971. I 1981 ble Douglas utnevnt til følgesvenn av Order of Canada. I 1985 ble han tildelt Saskatchewan Order of Merit. På midten av 1980-tallet, skapte Brandon University en bygning for en bygning til ære for Douglas og hans gamle venn, Stanley Knowles. I juni 1984 ble Douglas hardt skadet da han ble truffet av en buss, men han kom seg raskt igjen. Han ble medlem av Det kongelige råd for Canada den 30. november 1984. I 1998 ble han innlemmet i Canadian Medical Hall of Fame. Douglas døde av kreft, 24. februar 1986, ved en alder av 81 år i Ottawa. 18. Bergen. 18. Bergen er en speidergruppe grunnlagt i 1929, som holder til på Starefossen i Bergen. Gruppen er tilknyttet Hordaland krins og Norges speiderforbund, og hadde i 2007 omtrent 60 medlemmer. De to speidergruppene 17. og 18. Bergen ble startet den 11. september 1929, da 3. Bergen ble delt i tre grupper. Sammen dannet de tre gruppene 2. Bergen avdeling. Senere har både 3. Bergen og 17. Bergen blitt nedlagt, og 18. Bergen har i mange år vært den eneste speidergruppen som dekker Haukeland skoles krets. I tillegg har gruppen speidere fra Kronstad, Slettebakken og Christi Krybbe skoler. Siden begynnelsen av 1950-tallet har 18. Bergen holdt til på Starefossen Gård ved Fløifjellets rot, noe som har vært et godt utgangspunkt for gruppens satsing på friluftsliv. Frem til begynnelsen av 1980-tallet hadde gruppen bare gutter som medlemmer. Først ble en egen jentetropp med navnet «Bergen 18» startet, men allerede i 1984 ble den slått sammen med guttetroppen, og siden den gang har troppen bestått av både gutte- og jentepatruljer Speidergruppens nettside, 18bergen.org, ble startet i 2003, og vant i 2006 og 2010 Norges speiderforbunds pris «Det gyldne tastetrykk» for beste nettsted for speidergrupper i Norge. Referanser. Bergen, 18. Bergen, 18. Confessions of a Shopaholic. "Confessions of a Shopoholic" er en film som er basert på boken med samme navn, som ble skrevet av Madeleine Wickman, alias Sophie Kinsella. Filmen kom ut i 2009 og er regissert av P. J. Hogan. Filmen er en romantisk komedie. Jack Abramoff. Jack Abramoff (født 28. februar 1958 i Atlantic City, New Jersey) er en tidligere amerikansk lobbyist og forretningsmann. Abramoff satt fengslet i tre og et halvt av en dom på 6 år for bedrageri, svindel og skatteunndragelse. Abramoff ble den 3. januar 2006 kjent skyldig i tre kriminelle forbrytelser i en føderal domstol i Washington DC. Anklagene lød på bedrageri av flere indianerstammer, og for å ha begått korrupsjon av offentlige tjenestemenn. De fire stammene Abramoff og hans medarbeidere ble anklaget for å bedra, er Michigan's Saginaw Chippewas, Californias Agua Caliente, Mississippi Choctaws og Louisiana Coushattas. Abramoff er anklaget for bedrageri av flere titalls millioner av dollar av disse indianerstammene. Jack Abramoff har antydet at han visste at USA kom til å invadere Irak før den amerikanske offentligheten fikk vite det. Dette viste han angivelig fordi han var en nær venn av flere av de nære rådgiverne til daværende president George W. Bush. DMZ (andre betydninger). DMZ er en engelsk forkortelse for Demilitarisert sone. Ancylis uncella. Bjørkesigdvikler ("Ancylis uncella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter) vikler med litt smale, sigdformede vinger. Forvingens grunnfarge er rødbrun, i bakkanten med to grå flekker, ved framkanten med korte, lyse streker. Bakvingen er bred, tynn og blekbrun. Levevis. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.) og røsslyng ("Calluna vulgaris"). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt den Iberiske halvøya og de sørøstlige delene, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den over hele landet. Ancylis laetana. Ospesigdvikler ("Ancylis laetana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Disses grunnfarge er hvit, ulikt de andre sigdviklerne som stort sett er brune eller grå. I likhet med en del andre viklere ligner den på fugleskitt når den sitter stille. Forvingen har svarte eller mørkbrune tegninger ved bakkanten og små, svarte flekker ved framkanten. Vingespissen er svart og rødbrun. Bakvingen er brunhvit, mørkere ytterst. Levevis. Larven lever på osp ("Populus tremula"). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt i sørvest og sørøst, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den spredt nord til den sørlige delen av Nordland, men er sjelden på Vestlandet. Richard Blumenthal. Richard M. Blumenthal (født 13. februar 1946 i New York City) er en amerikansk senator som representerer Det demokratiske parti og Connecticut. Han ble valgt inn i USAs senat under senatorvalget i Connecticut 2010, og ble innsatt 3. januar 2011. I valget brukte hans republikanske motkandidat over 50 millioner dollar, mens Blumenthal brukte over 8,5 millioner. 17. mai 2010 publiserte "New York Times" en avslørende artikkel om Blumenthals militærkarriere. Under folkemøter pleide Blumenthal konsekvent å si at han hadde tjenestegjort i Vietnam, mens avisen viste at Blumenthal hadde tatt aktive grep for ikke å bli sendt ut i krigen. Blumenthal var Connecticuts valgte justisminister fra 1991 til han ble senator i 2011. «Fram» (transportfartøy) (1900–1982). «Fram» var et transportfartøy i den norske marinen, fra den ble sjøsatt i 1900 til den ble solgt og ombygget til lekter i 1946. I 1955 ble den ombygget til lastebåt, og hadde navnene «Oborg», «Uløy», «Tunstein» og «Siw Aina». I 1909 ble «Fram» brukt som moderskip for Norges første ubåt, nemlig «Kobben» (A-1). I 1910, 1919, 1921, 1923, 1924 og 1925 var «Fram» på ekspedisjoner rundt Svalbard; i 1925 assisterte hun Roald Amundsens flyekspedisjon mot Nordpolen. «Fram» ble dessuten brukt i oppsynstjeneste på Finnmarkskysten i 1913, 1920 og 1923. Ved invasjonen av Norge 9. april 1940 lå «Fram» som bevoktningsbåt i Oslofjorden, og patruljerte mellom Tresteinen og Torbjørnskjær fyr. 13. april lå hun til kai i Tønsberg, og ble overtatt av tyske styrker uten kamp. Hun ble i tysk tjeneste omdøpt «Armin», og ble gjennom hele krigen benyttet som losjiskip i Oslo. Etter krigen ble hun tilbakelevert til marinen, men alt i 1946 ble hun solgt og ombygget til lekter. I 1955 ble skroget solgt igjen, og denne gang ble «Fram» ombygget til sivil lastebåt. Hun seilte resten av sine dager under navnene «Oborg», «Uløy», «Tunstein» og «Siw Aina». Hun ble tatt ut av tjeneste senket i 1982. Ancylis comptana. Dvergsigdvikler ("Ancylis comptana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-14 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Disse er brune med hvite tegninger som består av en stor, V-formet tegning og korte, skrå streker ved framkanten i vingens ytre del. Bakvingene er hvite med litt brun bestøvning i den ytre delen. Levevis. Larvene lever på ulike planter i rosefamilien, blant andre blodtopp, murer, jordbær, roser, reinrose og bringebær. I Europa flyr arten i to årlige generasjoner, i april-juni og i juli-september. I USA kan det også forekomme en tredje generasjon. Denne arten kan gjøre noe skade på dyrking av jordbær og bringebær, mest i USA. Utbredelse. Den er utbredt i Europa fra Spania og nordover, videre østover til Japan, og også over mye av Nord-Amerika. I Norge forekommer arten spredt nord til Finnmark, men ikke på Vestlandet. Ancylis upupana. Brun sigdvikler ("Ancylis upupana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-20 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Disse er gråbrune med brunrøde spisser. Langs framkanten i den ytre delen er det korte, hvite skråstreker. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larven lever mellom sammenrullede blader av bjørk ("Betula" spp.) eller alm ("Ulmus" spp.), som den etter hvert kan snaugnage slik at bare nervene står igjen. De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra Rygge i Østfold. Den blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Tyler Perry. Tyler Perry (født Emmitt Perry jr. den 13. september 1969 i New Orleans, Louisiana) er en amerikansk skuespiller, regissør, dramatiker, produsent og forfatter av flere kjente film-manus og bøker. Perry var en vellykket teaterartist, da han begynte å få en nasjonal kjendis-status i 2005 for utgivelsen av hans første film, "Diary of a Mad Black Woman". I 2009 ble Perry rangert av Forbes Magazine som den sjette mest betalte mann i Hollywood. Per juli 2009 hadde Perrys filmer spilt inn nesten $ 400 000 000 på verdensbasis. Perrys familie besto av hans foreldre og tre søsken. Hans barndom var langt fra ideell. Perry sa en gang om hans far: «hans eneste svar på alt, var å slå det ut av deg». Som barn gikk Perry en gang så langt som å forsøke å begå selvmord i et desperat forsøk på å unnslippe farens voldelige oppførsel. I motsetning til farens oppførsel, tok moren hans ham med til kirken hver uke, hvor han fikk en viss følelse av trygghet og tilfredshet. Som 16-åring, fikk han lovlig endret etternavnet sitt fra Emmitt til Tyler i et forsøk på å distansere seg fra sin far. Enkelte kritikere, deriblant kjente afro-amerikanere, har hevdet at Perrys film-arbeider opprettholder negative rasistiske stereotypier om afro-amerikanere. Perry hevder å være en hengiven kristen. Han har blitt gode venner med andre kjente TV-personligheter som f.eks. Oprah Winfrey, Will Smith og Janet Jackson. Den 8. desember 2009 døde Tylers mor, Willie Maxine Perry i en alder av 64 år, etter en periode med sykdom. Fra og med 2010, er Perry fortsatt ugift. Han bor og arbeider i det sørvestlige Atlanta hvor han driver sine egne TV-studioer. I august 2010 ble det rapportert at Perry hadde kjøpt en eiendom på ca. 230.000 kvadratmeter i forstaden Johns Creek, Atlanta. Perry skal angivelig ha planer om rive ned det allerede eksisterende herskapshuset og istedet bygge et nytt, miljøvennlig hjem på eiendommen. David Crane (andre betydninger). David Crane er navnet på flere personer. Oranienbaum slott. Oranienbaum slott ligger i byen Oranienbaum-Wörlitz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Geografi. Slottet som befinner seg i bydelen Oranienbaum, ligger øst for Dessau-Rosslau. Historie. Byggearbeidene startet i 1683 på slottet som ble oppført for fyrstinnen Henriette Catharina av Oranien-Nassau, hustru av Johann Georg II. (Anhalt-Dessau). Henriette Catharina var født prinsesse av Huset Oranien-Nassau. Byggmesteren som fikk oppdraget var Cornelis Ryckwaert fra Nederland som på denne tiden arbeidet i Brandenburg. I første omgang ble det bare oppført ett slott og anlagt en 280 dekar stor barokkpark i nederlandsk stil. Samtidig anla Ryckwaert også byen Oranienbaum basert på geometriske linjer. Etter fyrstens død i 1693 ble Oranienbaum ombygget til enkesete for fyrstinne Henriette Catharina til dagens slott med tre fløyer. Rommene ble utsmykket med kostbare lærtapeter. I kjelleren ble det anlagt den fremdeles eksisterende sommerspisesal med nederlandske keramikkfliser fra Delft. Etter Henrietta Catharinas død i 1708 ble slottet bare benyttet som jaktslott av fyrstene til Anhalt-Dessau. Fyrst Leopold III av Anhalt-Dessau viste imidlertid interesse for slottet. Han foretok ombygning av slott og park i 1780. Flere rom ble innredet i keiserlig kinesisk stil. Den ene barokke øyhagen ble utformet mellom 1793 til 1797 etter ideer av den engelske hagearkitekt Willian Chambers til den eneste engelsk-kinesiske hage i Tyskland, med en femetasjes pagode, et tehus og flere buebroer. Sør i parken ble i 1811 den 175 meter lange orangeriet bygget, forøvrig ett av de største i Europa. Her er det fra oppføringen uten stans drevet frem en stor samling sitrusplanter så vel som andre sjeldne buskvekster. Etter den andre verdenskrigen brukte DDR slottet til eksternlager for statsarkivet i Sachsen-Anhalt. Fra 2003 er slottet åpent for publikum. Restaureringsarbeidene er ennå ikke avsluttet, men de rommene som er gjort tilgjengelige gir et inntrykk av fordums prakt og storhet. Dronning Beatrix besøkte slottet 3. mars 2004 for å holde seg orientert om fremdriften av slottet som en gang hadde tilhørt en av hennes slektninger. Byanlegget som er geometrisk bygget opp, slottet og parken er i dag et sjeldent eksempel på et overveiende nederlandsk preget barokkanlegg i Tyskland. Slottsparken har fri entré, slottet kan besøkes mot inngangspenger, mens pagoden bare kan besøkes på forespørsel. Tehuset er ennå ikke ferdig restaurert. Oranienbaum slott er fra 2000 som en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Sahitya Akademi. Sahitya Akademi (devanagari: साहित्य अकादमी) er Indias nasjonale akademi for skjønnlitteratur. Det er en organisasjon som er dedikert å fremme litteratur i indiske språk. Organisasjonen ble grunnlagt den 12. mars 1954. Den er støttet av, men er likevel uavhengig av, den indiske regjeringen. Sahitya Akademi organiserer nasjonale og regionale "workshops" og seminarer, gir pengestøtte til forfattere for forskning of reiser, utgir bøker og tidsskrifter, deriblant "Encyclopaedia of Indian Literature", og utdeler den årlige Sahitya Akademi litteraturpris på 50,000 indiske rupier i hvert av de 24 språkene som den støtter, såvel som "Sahitya Akademi Fellowship" for livslange bidrag. "Sahitya Akademi Library" er et av de største flerspråklige bibliotekene i India, med en rik samling bøker om skjønnlitteratur og beslektede emner. Det utgir også to månedlige litterære tidsskrifter – "Indian Literature" på engelsk og "Samkaleen Bharatiya Sahitya" på hindi. Ancylis geminana. Stor seljesigdvikler ("Ancylis geminana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-20 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Forvingenes fremre del av gråbrun, den bakre delen brun-beige, skillet mellom de to fargene er skarpt og S-formet. Som vanlig for slekten sigdviklere er den noen korte, hvite skråstreker på vingens framkant nær spissen. Bakvingen er brunhvit. Arten er meget lik på den beslektede liten seljesigdvikler ("Ancylis diminutana"), for å skille disse to artene sikkert må man dissekere kjønnsorganene. Levevis. Larven lever inne i en opprullet bladkant på et selje ("Salix caprea")-blad Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. Den er funnet spredt nord til den sørlige delen av Nordland i Norge. E.T. the Extra-Terrestrial (andre betydninger). E.T. the Extra-Terrestrial er den engelske tittelen på filmen E.T.. Astor Larsen. Jan Astor Larsen (født 30. august 1949 i Oslo) er en norsk journalist og redaktør. Larsen engasjerte seg tidlig på venstresiden i norsk politikk, og var på 1960-tallet medlem av Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdomsforbund. Han var den første formannen i SUFs lag på Bryn/Hellerud i Oslo, et lag som snart ble et senter for den marxist-leninistiske opposisjonen i organisasjonen. På landsmøtet i 1967 ble Larsen valgt til redaktør for SUFs tidsskrift "Ungsosialisten". I denne perioden ble bladet det sentrale organet i den unge ml-bevegelsen. Larsen er fagutdannet som trykker, og arbeidet en tid i ml-bevegelsens trykkeri Duplotrykk. Senere begynte han som journalist i "Klassekampen", der han arbeidet fra 1985 til 2001. Som utenriksjournalist i avisen besøkte han en rekke konfliktområder. I 1988 var han blant de første journalistene som kom til den kurdiske byen Halabja nord i Irak, og dokumenterte massakren der 5000 ble gasset til døde, og oppimot 10 000 skadet i Saddam Husseins anfal-offensiv mot kurderne. Den gang opplevde han laber interesse for saken i norsk mediaverden, noe han mener kom av at USA og vesten på denne tiden var allierte med Saddam. I 2009 ble han utnevnt til «æresborger av Halabja» for sin innsats med å dekke katastrofen. Under rettssaken mot Saddam Husseins fetter Ali Hassan al-Majid («Kjemiske Ali») i Bagdad i 2009 var Larsen vitne. Fra 2001 har Larsen vært redaktør i LO-bladet "Ledelse og teknikk", tidsskriftet til Forbundet for Ledelse og Teknikk. Ancylis diminutana. Liten seljesigdvikler ("Ancylis diminutana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-18 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Forvingenes fremre del av gråbrun, den bakre delen brun-beige, skillet mellom de to fargene er skarpt og S-formet. Som vanlig for slekten sigdviklere er den noen korte, hvite skråstreker på vingens framkant nær spissen. Bakvingen er brunhvit. Arten er meget lik på den beslektede stor seljesigdvikler ("Ancylis geminana"), for å skille disse to artene sikkert må man dissekere kjønnsorganene. Den lille seljesigdvikleren er gjerne litt mindre kontrastrikt tegnet enn den store. Levevis. Arten finnes i fuktig skog der det vokser selje ("Salix caprea"), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr fra mai til august. Utbredelse. Arten er funnet spredt i Mellom- og Nord-Europa. På grunn av likheten med stor seljesigdvikler er den trolig noe oversett. Den er funnet spredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Syvers orkester. Syvers orkester er ei norsk gammeldansgruppe som ble stifta i, og kommer fra Nord-Gudbrandsdalen. Georgium slott. Georgium slott befinner seg i Dessau-Rosslau i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt og er oppført i engelsk stil. Det er oppkalt etter byggherren Johann Georg von Anhalt-Dessau en yngre bror av Leopold III av Anhalt-Dessau. Historie. Minnestein for prins Johann Georg 1780 startet prins Johann Georg ved hjelp av arkitekten Friedrich Wilhelm von Erdmannsdorff byggingen av et lite klassisistisk landsted i den daværende byen Dessau. Bygningen ble omkranset av et parkanlegg i engelsk stil. Parken inneholdt tallrike klassisistiske og romantiske parkinstallasjoner, skulpturer, småarkitektur og minnesmerker, som alle er felt harmonisk inn i landskapet og naturen. Til de viktigste elementene hører det såkalte "Fremdenhaus", "Römische Ruine" ("Romerske ruiner"), et ionisk rundtempel og to replikaer av antikke porthvelvinger, samt minnesmerket over fyrst Franz i antikk klesdrakt. Den 970 dekar store parken "Beckerbruch" som ligger inntil "Georgengarten", ble som et flod- og våtmarklandskap holdt naturmessig, men også forskjønnet med noe småarkitektur og minnesmerker. Den kunstferdig anlagte landskapsparken går her harmonisk over i det naturlige landskapet. Fra det gamle flomvokterhuset "Elbpavillon" og den kunstige ruinen "Wallwitzburg" kan man få et vidt utsyn over parklandskapet langs Elben. Inntil området ligger Mausoleumsparken Dessau, anlagt mellom 1894 og 1896. Georgium slott er som en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz, fra 2000 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Anhaltinske bildegalleri. Georgium slott inneholder det anhaltinske bildegalleri som består av eldre tyske og nederlandske malerier. Videre finnes tidlig originalgrafikk av Albrecht Dürer og Lucas Cranac den eldre. Blant annet finnes her Dürers kjente verk Melencolia I. Maleriene ble under den andre verdenskrigen oppbevart i en saltgruve ved Bernburg. Noen av kunstverkene ble fjernet av amerikanske soldater og gjenfunnet på det amerikanske kunstmarkedet. I juli 1945 beslagla trofekomisjonen til den Røde arme den del av utstillingen som fantes på stedet og transporterte det i 1946 til Sovjetunionen. Det dreide seg om 800 malerier og 17 000 grafiske blad. I 1958-1959 ble 600 malerier og 10 000 grafiske blad brakt tilbake til galleriet. Philip Holst-Cappelen. Philip Holst-Cappelen (opprinnelig navn André Simjak, tidligere navn: "Andre Christian Wilhelmsen" og deretter "Philip Sigval Bergersen") (født 1965) er en nordmann dømt for bedrageri. Familien Simjak skal opprinnelig være ungarsk og skal ha kommet til Norge som flyktninger etter opprøret mot kommuniststyret i 1956. På 2000-tallet endret han navn flere ganger. I 1995 registrerte han et firma med foretaksnavn «Wilhelmsen Shipping Management». I 2000 ble han etterlyst internasjonalt via Interpol, og etter ett år på rømmen ble han pågrepet på Kastrup flyplass i København der han utga seg for å være Cubus-direktør Marius Varner. I 2002 ble han dømt til fire og et halvt års fengsel og til å betale 21 millioner kroner i erstatning for til sammen 120 straffbare forhold, blant annet grove bedragerier. Ved første permisjon rømte han fra soning ved lavsikkerhetsfengselet Bastøy på Horten, men dommen er deretter angivelig sonet.På Bastøy knyttet han kontakter med andre innsatte som senere deltok i nye kriminelle handlinger. I 2008 ble han pågrepet i en væpnet politiaksjon i Oslo. Året før hadde han svindlet milliardæren Jan Haudemann-Andersen ved å forfalske hans pass. I mars 2010 ble Holst-Cappelen og 15 andre, deriblant flere han møtte på Bastøy, tiltalt i «Plastic fantastic-saken». Ligaen klarte å ta ut 12,2 millioner kroner fra kontoer til en mengde svindelofre. Politiet mente at Holst-Cappelen var hovedmannen i ligaen. Det kriminelle nettverket skal med falske førerkort, pass og bankkort ha tappet kontoene til noen av Norges rikeste. Tiltalen gjaldt perioden 2006–2009, og 65 bankkunder ble rammet, flest i Den Norske Bank. Rettssaken pågikk til julen 2010 uten Holst-Cappelen til stede. Dommen var ventet i mars 2011. I sammenheng med saken ble han anmeldt av en annen Oslo-mann, for å ha inngått et drapsforbund for å få tatt anmelder av dage. I 2011 ble han sammen med en liga av svenske medhjelpere siktet og etterlyst for å ha kidnappet, truet og presset to svenske millionærer til å gi fra seg 15,6 millioner svenske kroner. Det første offeret ble presset til å selge aksjer for 3.6 millioner svenske kroner og overføre dette til gjerningsmannen konto. Holst-Cappelen truet angivelig med å klippe fingre av den kidnappede om pengene ikke ble overført, og drepe hans mor om politiet ble kontaktet. Holst-Cappelen skal angivelig ha truet den andre mannen med at hans unge datter ville bli drept hvis han gikk til politiet og anmeldte saken. Han ble etterlyst av Interpol høsten 2010. 3. februar 2011 ble Holst-Cappelen anholdt av spansk politi. I juni 2011 ble han dømt til 18 års fengsel og utvist fra Sverige på livstid. Laksestørje. Laksestørje er en art i gruppen båndfisker. Den blir opptil to meter lang og 270 kg, men en mer vanlig lengde er rundt 120 cm. Den regnes som en god matfisk. Anfal. a> i mars 1988 blir gjerne sett i sammenheng med den samtidige anfal-kampanjen på den kurdiske landsbygdaAnfal-kampanjen var en serie irakiske militæroffensiver som ble gjennomført i februar-september 1988 mot den kurdiske befolkningen nord i Irak. 50 000-100 000 kurdere ble drept. Kampanjen har fått navn etter Koranens vers 8, "al-anfal" (), som handler om deling av krigsbytte. Den er definert som folkemord av Human Rights Watch. Anfal-kampanjen ble beordret igangsatt av Iraks president Saddam Hussein som hevn for kurdiske militsers samarbeide med Iran i krigen mellom Iran og Irak. Hussein ga øverstkommanderende for hæren, Ali Hassan al-Majid alle fullmakter. Bruken av kjemiske våpen i Anfal-offensivene og under det samtidige angrepet på byen Halabja, ga al-Majid tilnavnet «Kjemiske Ali». Anfal-offensiven begynte på slettelandet rundt oljebyen Kirkuk, Garmian, der det kurdiske partiet PUK hadde kontrollen. I dette området ble mange drept på stedet. De overlevende ble fraktet bort med lastebiler og drept seinere. Landsbyene ble rasert med bulldosere og dynamitt. Den irakiske hæren brukte også stridsvogner, artilleri og helikoptere, og hadde støtte fra lojal kurdisk milits ("jash"). Bruken av stridsgass var et viktig element i den irakiske strategien. Det ble vanligvis skutt gass med artillerigranater noen timer før troppene rykket inn. Gassen drepte og såret mange, og virket dessuten sterkt demoraliserende. Motstanden fra kurdiske pesh-mergas var derfor ofte liten. Ytterligere sju offensiver ble gjennomført i løpet av året, de fleste mot områdene til PUK. Den siste offensiven, i september 1988; var rettet mot Badinan-distriktet som var dominert av partiet KDP. Det var særlig i de første fasene av kampanjen at hele befolkningen i landsbyene ble drept. I seinere offensiver var det først og fremst den mannlige befolkningen som ble bortført og myrdet, mens kvinner og barn ble samlet i leire under militær bevoktning. Det samlede antallet ofre hevdes av Den kurdiske regjeringa i Nord-Irak å ligge på mer enn 180 000. Dette tallet omfatter ikke bare kurdere, men også andre folkegrupper i de aktuelle områdene, slik som shabaker, assyrere og armenere. 23. desember 2005 ble forretningsmannen Frans van Anraat dømt til 15 års fengsel av en nederlandsk rett, for å ha solgt kjemikalier til framstilling av kjemiske våpen til Saddam Husseins regime. Retten slo fast at gassangrepet inngikk i en systematisk folkemordspolitikk overfor kurderne. Det var første gang gassangrepet på Halabja er blitt rettslig kategorisert som folkemord. Kurderne ønsket at anfal-kampanjen skulle være en av hovedanklagene i rettssaka mot Saddam Hussein i 2006, men Hussein ble hengt etter å ha blitt dømt for en massakre i den sjia-arabiske landsbyen Dujail. Ali Hassan al-Majid og to andre ble i februar 2007 dømt til døden etter å være funnet skyldig i anklager om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Etter at hans anke var endelig avslått, ble al-Majid hengt den 25. januar 2010. Jean Echenoz. Jean Echenoz (født i 1947 i Orange i Sør-Frankrike) er en forfatter bosatt i Paris. Han er en litterær minimalist, skriver korte, men handlingsmettede romaner preget av en høyeffektiv og lekende fortellerteknikk. Han debuterte på forlaget Minuit i 1979, har utgitt rundt 12 romaner, og er oversatt til over 30 språk, blant annet norsk. Romanen "Je m'en vais" (på norsk: "Jeg stikker", Aschehoug 2001) ble tildelt Goncourt-prisen 1999. Fem titler er utgitt på norsk: "Sjø" (1991), "Oss tre" (1994), "Jeg stikker" (2001), "Ved klaveret" (2006) og "Løpe" (2011). "Løpe" ("Courir", 2008) – en roman om langdistanseløperen Emil Zatopek – er den midterste av tre biografiske romaner, der "Ravel" (2006) – om komponisten av samme navn – og "Des Éclairs" (2010) – om ingeniøren og oppfinneren Nikola Tesla – utgjør første og siste i rekken. Weimar (andre betydninger). Weimar er en by i Thüringen. Melencolia I. Melencolia I"Melencolia I" ("Melankolien I") er et kobberstikk av den tyske renessansekunstneren Albrecht Dürer. Det er utført mellom 1513 og 1514 og er sammen med "Ridderen, døden og djevelen" og "Den hellige Hieronymus" et av Dürers hovedblad. Verket finnes i "Det anhaltinske bildegalleri" i slottet Georgium slott i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Melankolien I hører til et av kunstnerens mest gåtefulle verker. Multitouch. Multitouch, også "multi touch" er berøringsfølsomt brukergrensesnitt for elektroniske apparater som kan registrere flere fingerberøringer samtidig. Multitouch er mest kjent fra mobiltelefoner med touchskjerm og på touchpaden på bærbare datamaskiner. Fordelen ved denne teknologien samenliknet med den tradisjonelle singel touch teknologien er at det forenkler f.eks. forstørring av bilder ved å ta tak i hjørnene av bildet diagonalt å trekke hjørnene fra hverandre. Det gjør det også enklere å rotere bilder/tegninger. Dermed er det ikke behov å bruke mus eller andre pekeredskaper i en del situasjoner. Et raskt voksende marked er for presentasjon. Å stå framme ved en "tavle" (skjerm) å peke gir en helt annen respons hos tilhørerene enn det å benytter en laser peker eller trådløs mus ettersom det å peke på tallene i f.eks. et regeark og fargelegge en celle med en finger gir mye bedre forståelse. Det er også mulig å tegne oppå eksisterende bilder/tegninger med f.eks. Windows Draw. og zoome seg inn på internett basert kart som Bing map og Google map. At Windows 7 støtter multitouch gjør løsningene mer attraktive ettersom det medfører at det ikke er behov for spesiell programvare slik det var tidligere. Men fordelene ligger foreløpig i Microsoft sin egen programvare, men dette er nok til at mange vil kunne utnytte teknologien uten å lære seg annen programvare. Pdf-filer støtes imidlertid ikke per idag. Det medfører at det kreves egne programmer (kan lastes ned fra internet ved å søke) hvis en vil tegne oppå en pdf (f.eks. tegne sirkler rundt viktig informasjon eller bare understrekning av ord, etc. Slik programvare gir også mulighet til å viske ut streker med en finger. Løsningene benyttes også på såkalte interaktiv tavle der det benyttes projektor for å vise skjermbilde. Slike tavler benyttes en del på skoler og regnes som et rimeligere alternativ enn LCD skjermer. Det er imidlertid også en godt synlig kvalitetsfosrskjell, og for profesjonelle brukere (kontormiljø) velger idag de fleste bedrifter samt stat/kommune å benytte LCD skjermer i kontormiljø utenfor barneskolen. Det fines i hovedsak 2 forskjellige undergrupper av multitouch. Et mye brukt begrep er "dual touch" ettersom det gir rom for bruk av 2 fingre/pekeredskaper. Dette er den versjonen av multitouch som støttes av Windows 7. For multitouch med fler enn 2 fingre/pekredskaper er det i skrivende stund behov for egen programvaredriver. Noen leverandører støtter 4 fingre. Andre støtter 6. Det meste er for øyeblikket 32 fingre, men dette vil sikkert endre seg raskt. En del tegneprogrammer som Solid Works, etc krever minst 3 fingre for å kunne rotere en 3D tegning (x-, y- og z-aksen). Skjermer med multitouch vil i de aller fleste tilfeller også fungere som single touch. Selv om multitouch ble for alvor introdusert for folk flest da Windows 7 kom på markedet har flere Linuxvarianter også valgt å støtte dette (dual touch). Dermed kan også dette miljøet benytte seg av denne teknologien. Pr idag støttes multitouch av 3 teknologier (resistive touch, kapasitive touch og IR touch). IR touch kan deles opp i 2 teknologier som IR matrise og IR kamera/optisk. Hvilken teknologi som egner seg best vil være avhengig av bruksområde. Generelt sett vil mange mene at resistive egner seg best for privat bruk ettersom beleget som benyttes ofte vil kunne ripes av og ødelegges om en på et kontor, etc benytter en kulepenn eller nøkkel til pekeredskap. De 2 andre teknologiene er begge egnet til profesjonelt bruk, men kapasitiv vil ha noen svakheter med store skjermer (42" og oppover) pga lavere nøyaktighet og mulighet for at kondensatorer tørker ut etter en periode på 1-3 år. Varemerke og patent. Varemerket Multi-touch eies av Apple som også har søkt om registrering for dette. Selskapet fikk patent på multitouchteknologien 20. januar 2009. Liste over gater i Molde. Liste over gater i Molde er en liste over gater og veier, samt plasser som har husnumre i Molde pr. 11. januar 2011. Ø. Molde B-klasse undervannsbåt. B-klassen var den andre norske ubåtklassen, etter A-klassen. Ubåtene var basert på den amerikanske Holland-klassen. B-1 var operativ fra 1923, B-2 fra 1924, B-3 fra 1926, B-4 fra 1927, B-5 fra 1929 og B-6 fra 1930. B-2 og B-5 gikk ut fra Kristiansand i grålysningen 9. april 1940 da tyske fartøyer trengte forbi Odderøya. De ble oppdaget av fiendtlige fly og beskutt. De to undervannsbåtene dykket, og la seg på bunnen i flere timer. Senere dykket de opp igjen, og gikk så inn til Fiskå verk. Der ble båtene liggende, og den tyske marinen overtok dem 11. april. Hiroko Sakai. Hiroko Sakai (født 3. november 1978 i Fukui), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Sakai vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester med det japanske softballdamelandslaget. Japan vant finalen over USA med 3-1. Yumi Iwabuchi. Yumi Iwabuchi (født 10. september 1979), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Iwabuchi vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia- Masumi Mishina. Masumi Mishina (født 12. mars 1982 i Kamagawa), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Mishina vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester med det japanske softballdamelandslaget. Japan vant finalen over USA med 3-1. Indias herrelandslag i fotball. Indias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til India. Laget blir administrert av All India Football Federation. Fotballforbundet ble stiftet i 1937, ble medlem i FIFA i 1954 og var med på å stifte AFC i 1948. Strand oppvekstsenter. Strand oppvekstsenter er en barneskole og barnehage på Strand i Hestvika i Hitra. Oppvekstsenteret består av Strand skole og Strand barnehage. Anlegget ligger ut mot Trondheimsleia. Strand skole er en 1-7 skole med tilsammen 80 elever, mens Strand barnehage består av tre avdelinger. Strand skole flyttet inn i sitt første lokale i 1908, et bygg som ble brukt som skole fram til 1973. Et nytt skolelokale ble i 1959 reist sør for gammelskolen. Dette ble utvidet i 1992. I 2001 ble det sør for nyskolen etablert egne lokaler for barnehagen. Gammelskolen ble i 2005 gitt av Hitra kommune til Stiftelsen Gammelskolen på Strand som i dag driver Innsia Kulturhus i lokalene. Bygningen har opp gjennom årene vært benyttet til lærerboliger, tannlegekontor, bibliotek, barnehage og kommunestyresal i Sandstad kommune. Strand skolekorps har sitt utgangspunkt i skolens elever, mens tidligere skolekorpsmusikanter og elever spiller i Strand SeniorBrass. Naoko Sakamoto. Naoko Sakamoto (født 14. november 1980), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Sakamoto vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia. Rie Sato. Rie Sato (født 14. august 1980), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Sato vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester med det japanske softballdamelandslaget. Japan vant finalen over USA med 3-1. Yuki Sato. Yuki Sato (født 3. november 1980), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Sato vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia. Alexander Kiellands veg (Molde). Alexander Kiellands veg er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Fridtjof Nansens gate og går østover. Gaten har fått navn etter Alexander Kielland fra Stavanger som var amtmann i Romsdals amt fra 1902. Gaten ligger rett over Molde videregående skole og ender i Moldelivegen. Yukiko Ueno. Yukiko Ueno (født 22. juli 1982 i Fukuoka), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Ueno vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester med det japanske softballdamelandslaget. Japan vant finalen over USA med 3-1. Amtmann Hammers gate (Molde). Amtmann Hammers gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Gatenavn og går østover parallelt med Adjunkt Dørums gate. Gaten har fått navn etter amtmann Even Hammer fra Ringsaker, som var amtmann i Romsdals amt fra 1773. Gaten ender i Fagerliveien. Eri Yamada. Eri Yamada (født 8. mars 1984), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Yamada vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2004 i Athen. Hun var med på det japanske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak USA og Australia Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester med det japanske softballdamelandslaget. Japan vant finalen over USA med 3-1. Madeleine L'Engle. Madeleine L'Engle (29. november 1918 – 6. september 2007) var en amerikansk forfatter best kjent for hennes mange bøker for voksne og særlig unge lesere, særskilt den prisvinnende "A Wrinkle in Time" og dennes oppfølgere "A Wind in the Door", "A Swiftly Tilting Planet", "Many Waters", og "An Acceptable Time". Hennes produktive forfatterskap reflekterte både hennes kristne tro og hennes sterke interesse for moderne vitenskap. Vanskelig barndom. Madeleine L'Engle Camp ble født i New York City i 1918 og ble oppkalt etter sin oldemor Madeleine L'Engle, ellers kjent som Mado. Hennes mor, en pianist, het også Madeleine. Hennes far, Charles Wadsworth Camp, var en forfatter og kritiker, og utenrikskorrespondent som i henhold til sin datter led av en lungeskade etter å ha blitt utsatt for sennepsgass i løpet av den første verdenskrig. L'Engle skrev hennes første fortelling da hun var fem år gammel, og begynte å skrive dagbok da hun var åtte. Disse tidlige litterære forsøkene førte ikke til akademisk suksess ved den private skolen i New York hvor hun gikk. Som sky og småklossete som barn ble hun stemplet som dum av noen av hennes lærere. Ute av stand til å gjøre dem tilfreds trakk hun seg tilbake til seg selv i sin egen verden av bøker og skriving. Hennes foreldre var uenig i hvordan hun burde bli oppdratt, og av den grunn gikk hun på et stort antall internatskoler og hadde mange guvernanter. Familien reiste ofte, og ved et tidspunkt flyttet familien til et slott i nærheten av Chamonix i De franske Alpene i hva Madeleine beskrev som håpet om at den renere luften ville være bedre for hennes fars lunger. Madeleine ble sendt på internatskole i Sveits, men i 1933 flyttet familien til nordlige Florida og begynte på nok en kostskole for piker, Ashley Hall, i Charleston i Sør-Carolina. Da hennes far døde i 1935 kom Madeleine for sent hjem til at hun rakk å si farvel. Eget familieliv. L'Engle gikk på Smith College fra 1937 til 1941. Etter eksamen med laud flyttet hun til en leilighet i New York. I 1942 møtte hun skuespilleren Hugh Franklin da hun opptrådte i skuespillet "The Cherry Orchard" ("Kirsebærhagen") av Anton Tsjekhov. Hun giftet seg med Franklin den 26. januar 1946, året etter at hun debuterte med sin første roman, "The Small Rain". Parets første datter, Josephine, ble født i 1947. Familien flyttet til et 200 år gammelt bondehus kalt for Crosswicks i landlige Connecticut i 1952. For å erstatte Franklins tapte inntekter som skuespiller, kjøpte de og drev en liten butikk, mens L'Engle fortsatte å skrive. Deres sønn Bion ble født det samme året. Fire år senere kom syv år gamle Maria, datteren av en familie som de kjente og som hadde dødd, for å bo hos dem. De adopterte henne kort tid etter. I løpet av denne perioden fungerte L'Engle også som korleder i den lokale menighetskirken. Litterær karriere. I 1959 flyttet familien tilbake til New York slik at Hugh kunne fortsette som skuespiller. Flyttingen førte til en telttur på ti uker gjennom landet og i løpet av denne turen tenkte hun ut sin mest kjente roman, "A Wrinkle in Time". Hun hadde fullført romanen ved 1960, men mer enn to dusin forlag hadde avvist den før forlaget Farrar, Straus and Giroux endelig utga den i 1962. I 1960 flyttet familien til en leilighet i Cleburne Building på West End Avenue, den samme leiligheten ble forøvrig solgt i 2008 for 4 millioner dollar. Fra 1960 til 1966 (og på nytt i 1989 og 1990) underviste L'Engle ved St. Hilda's & St. Hugh's School i New York. I 1965 ble hun frivillig bibliotekar ved den store katedralen i New York, Cathedral of St. John the Divine. Vanligvis tilbrakte hun vintrene i storbyen og somrene ved Crosswicks. I løpet av 1960-, 1970- og 1980-tallet skrev hun flere dusin bøker for barn og voksne, en av hennes voksenbøker, "Two-Part Invention", var en biografi om hennes ekteskap, fullført etter at hennes ektemann døde av kreft den 26. september 1986. De siste årene. L'Engle ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1991, men ble frisk nok til å besøke Antarktis i 1992. Hennes sønn Bion Franklin døde den 17. desember 1999. I hennes siste år var hun ikke i stand til å reise eller undervise på grunn av beinskjørhet, og særlig også ett at hun fikk hemorrhagisk hjerneslag i 2002. Hun oppga også sin tidligere foredragsvirksomhet og seminarer. Noen få samlinger av hennes tidligere arbeider, en del ikke tidligere utgitt, kom etter 2001. Madeleine L'Engle døde av naturlige årsaker ved Rose Haven, et pleiehjem i Litchfield i Connecticut; nært hennes eget hjem, den 6. september 2007. Hun ble gravlagt i den store katedralen på Manhattan i New York. I tillegg til en rekke priser og medaljer som hun vant for enkeltstående bøker hun skrev, mottok hun også personlig en rekke æresbevisninger i løpet av årene. I 1985 var hun gjestetalere ved Library of Congress og ga en tale kalt "«Våg å være kreativ»". Det samme året begynte sin to års periode som president ved The Authors Guild, den amerikanske forfatterforeningen. I tillegg mottok hun en rekke ærestitler fra flere universiteter, eksempelvis Haverford College. Siden 1976 har Wheaton College i Illinois vært vert for en egen samling av L'Engles papirer og en rekke annet materiale som går tilbake til 1919. Madeleine L'Engle Collection består av manuskripter for en rekke av hennes utgitte og ikke utgitt verker, foruten også intervjuer, fotografier, lyd- og videoopptak, og brevveksling med både voksne og barn, inkludert barnetegninger som ble sendt til henne. Religiøs overbevisning. L'Engle tilhørte den amerikanske episkopale kirke og trodde på universal frelse. Hun skrev at «alle vil bli forløst i Guds fylde i tide, alle, ikke bare den lille andelen av befolkningen som har blitt nåden å kjenne og akseptere Kristus.» Som et resultat av hennes overbevisning om kristen universalisme var det en rekke kristne bokhandlere som nektet å selge hennes bøker, og de ble også hyppig forbudt på kristne skoler og biblioteker. Samtidig var det flere bokanmeldere som anklaget hennes litterære verker å være for religiøse. Hennes syn på guddommelig straff var like hva den skotske poeten George MacDonald trodde, og som også hadde en stor innflytelse på hennes litterære arbeid. Hun har uttalt at «Jeg kan ikke tro at Gud ønsker straff til å gå i det uendelige mer enn hva en kjærlig foreldre gjør. Hele hensikten med kjærlig straff er å lære, og den varer kun så lenge som det er behov for å lære. Og lærdommen er alltid kjærlighet.» Litterære trekk. L'Engles best kjente verker er delt mellom rammeverkene «Chronos» og «Kairos». Førstnevte er rammeverket hvor fortellingene familien Austin foregår, og er presentert i en hovedsakelig realistisk ramme, skjønt tidvis med elementer som kan bli vurdert som science-fiction. Sistnevnte er rammeverket hvor familiene Murry og O'Keefe foregår, og er presentert tidvis realistisk og tidvis i en mer fantastisk eller magisk miljø. Generelt er de mest virkelighetsnære fortellingen i fortellingene om familien O'Keefes andre generasjon. Imidlertid skal ikke familiene Murry-O'Keefe og Austin bli sett på som figurer som elver i adskilte verdener ettersom flere av figurene i begge møtes og en del handlinger er også delt. De fleste av hennes romaner fra A Wrinkle in Time og framover er sentret rundt en rekke figurer som går igjen, tidvis dukker de opp flere tiår senere etter at de første gang framsto på skrift. «Kairos»-bøkene er om familiene Murry og O'Keefe med Meg Murry og Calvin O'Keefe som gifter seg og føder neste generasjons litterære hovedfigur, Polly O'Keefe. L'Engle skrev om begge generasjoner samtidig, med Polly som først gang ble presentert i 1965, godt før hun skrev den andre boken om hennes foreldre som tenåringer i "A Wind in the Door", 1973. «Chronos»-bøkene er sentrert rundt Vicky Austin og hennes søsken. Selv om Vicky er kun fortalt fra hennes barndom og tenåringsliv, opptrer hennes søster Suzy også som voksen i "A Severed Wasp", med ektefelle og barn. I tillegg er to av L'Engles tidlige hovedfigurer, Katherine Forrester og Camilla Dickinson, dukker opp på nytt som to eldre kvinner i senere romaner. Det er en rekke figurer «som krysser hverandre og knyttes sammen», Canon Tallis, Adam Eddington og Zachary Gray, som opptrer både i bøkene om Kairos og Chronos. I tillegg til romaner og poesi skrev L'Engle også mange ikkelitterære bøker, blant annet selvbiografiske Crosswicks Journals og tekster hvor hun bearbeidet emner som religiøs tro og kunst. For L'Engle, som skrev gjentatte ganger om «fortelling som sannhet», var skillet mellom fiksjon og selvbiografi tidvis noe uklart. Virkelige hendelser fra hennes eget liv og familiehistorie havnet også i hennes romaner, mens fiktive elementer, slik som litterære navn og steder, kan bli funnet i hennes andre skrifter. Et tema i hennes verker, ofte bare antydet og tidvis direkte beskrevet, er at fenomenet at det som mennesker kaller religion, vitenskap og magi er bare ulike aspekter av en enkelt sømløs virkelighet. Amtmann Kroghs gate (Molde). Amtmann Kroghs gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter på Storkaia (Hamnegata) og går nordover. Gaten har fått navn etter amtmann Hilmar Meincke Krogh fra Trondheim som var amtmann i Romsdals amt fra 1811 til 1841. Gaten het før Kinobakken, da Molde kino lå her før. Gaten går i en oppoverbakke og krysser blant aller Folkets hus, og Alexandra hotell, før den ender i Sandvegen. Martin Nodell. Martin Nodell (15. november 1915 – 9. desember 2006) var en amerikansk tegneserietegner. Sammen med forfatteren Bill Finger skapte han superhelten Green Lantern i 1940 for All American Comics, en av forløperne til DC Comics. Nodell tegnet Green Lantern frem til 1947, da han begynte å arbeide for Timely Comics. Der jobbet han blant annet med heftene Captain America, Human Torch og Sub-Mariner. Amtmann Leths gate (Molde). Amtmann Leths gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Parkvegen og går nord-østover. Gaten har fått navn etter amtmann Ludvig Arnoldus Leth som var amtmann i Romsdal amt fra 1892. I gaten ligger pinsemenigheten SIONs lokaler i Molde, samt nedre del av Molde kirkegård. Gaten ender i vegrysset Moldeliveien/Fridtjof Nansens gate/Langmyrvegen Amtmannvegen (Molde). Amtmannvegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Kviltorpvegen ved Kviltorp skole og går vestover til Bergmo Ungdomsskole. Gaten har fått navn etter to amtmenn, Ole Hannibal Sommerfeldt og Hilmar Meincke Krogh som bodde i området. Sistnevnte har en gate oppkalt seg et annet sted i byen, Amtmann Kroghs gate. Anders Sandvigs veg (Molde). Anders Sandvigs veg er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Peter Solemdals veg og går sør-vestover. Gaten har fått navn etter Anders Sandvig som var født på Hustad, og som ble tannlege på Lillehammer og grunnlegger av friluftsmuseet Maihaugen. Gaten ender i Brattlihaugen på Kringsjå. NSDAP tjenestemedalje. NSDAP tjenestemedalje ("Dienstauszeichnung der NSDAP") er en utmerkelse innstiftet 2. april 1939 av Adolf Hitler. Bakgrunnen for opprettelsen var å gi en erkjennelse for trofast tjeneste til partimedlemmer innen Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP'"). Medaljen ble gitt til både dem som jobbet heltid og frivillig innen partiet eller underorganisasjoner. Utforming. Medaljen er formet som et malteserkors med en ekeløvkrans i midten, med Det tredje rikes riksvåpen inni på advers. Fra senter og ut mellom armene på korset er det sammensatte stenger som symboliserer lysstråler. På revers står teksten «Treue für Führer und Volk» ("Lojalitet til Føreren og folket") inni kransen. Medaljene ble utdelt i en eske av papp. Eksterne lenker. __NOTOC__ Mattur. Mattur, også stavet Mathur, Matthur og Mathoor (kannada: ಮತ್ತೂರು, sanskrit: मत्तूरु), er en liten landsby i nærheten av byen Shivamogga i Karnataka i det sørlige India. Landsbyen befinner seg på bankene til Tunga-elven. Landsbyen er kjent for bl.a. språket sanskrit. De fleste familiene som bor i denne landsbyen benytter sanskrit som deres morsmål i det daglige liv. Defense Research and Development Organization. Defence Research and Development Organisation (DRDO) (hindi: रक्षा अनुसन्धान एवं विकास सङ्गठन, "Rakṣā Anusandhān evaṃ Vikās Sangaṭhan") er en etat i India, med hovedkvarter i New Delhi, som er ansvarlig for utvikling av teknologi til bruk av de militære. Etaten ble opprettet i 1958 gjennom en sammenslåing av "Technical Development Establishment and the Directorate of Technical Development" og "Production with the Defence Science Organisation". DRDO har et nettverk med 52 laboratorier som er dypt engasjerte i utvikling av forsvarsteknologi på varierende områder, deriblant aeronatikk, våpenutvikling, elektronikk og informasjonsteknologi, "human resource development", forskning på levende vesener, materialer, missiler, utvikling av militære kjøretøy og marinebasert forsvar. Organisasjonen har mer enn 5,000 vitenskapsmenn ansatt og omkring 25,000 annet personell som er vitenskapelig og teknisk orientert, samt støttepersonell. Ashtanga Vinyasa Yoga. Ashtanga vinyasa-yoga er en utbredt moderne form for yoga. Den er oppbygd rundt seks serier av yogastillinger, asanas, som lenkes sammen gjennom bestemte mønster av inn- og utånding. Systemet ble utformet av yogien Sri K. Pattabhi Jois. Sigurður Jónsson. Sigurður Jónsson (født 1598, død 1661) var en islandsk prest og salmedikter. Han blir regnet som en av de viktigste salmedikterne innen den lutherske ortodoksien på Island. Han mest kjente utgivelser er bearbeidelser av tyske salmer; "Þær Fimtiiu Heilogu Meditationis edur Huguekiur" etter et verk av Johann Gerhard og "Fjörutiu og sex sálmar ut af daglegri iðkun guðrækninnar» etter salmer av Paul Gerhardt. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «Den siste skilnad er vel sår». Kunståret 2011. Kunståret 2011 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2011. Bjarte Kaldhol. Bjarte Kaldhol (født 1935) er en norsk oversetter og forlagsmedarbeider, bosatt i Oppegård. Han er utdannet cand.mag., og har oversatt faglitteratur fra engelsk og skandinavisk, redigert ulike bøker og oversatt skjønnlitteratur av Nikos Kazantzakis, Vassilis Vassilikos og Antonis Samarakis fra nygresk. For bokserien Verdens Hellige Skrifter har han oversatt og redigert boken "Hettittiske skrifter" i 2009. Politiets særdomstol. Politiets særdomstol var en spesialdomstol som eksisterte i Norge under andre verdenskrig. Den ble opprettet i et forsøk på å skaffe juridisk legitimitet til de dødsstraffer som ble avsagt mot nordmenn under krigen. Bakgrunn. Den tyske okkupasjonen av Norge fikk store konsekvenser for politi og rettsvesen, da disse ble redskaper for den tyske okkupasjonsmakten. Allerede 21. desember 1940 la medlemmene av Høyesterett ned sine embeter i protest mot denne bruken og for ikke å legitimere okkupasjonsmaktens maktbruk. Nasjonal Samling ønsket å skifte ut dommerne på de øvrige rettsinstansene, for å sikre politisk lojalitet innen rettsapparatet, og dette lyktes de i langt på vei. Endringer. Den 3. september 1941 ble juryordningen avskaffet for lagmannsrettene. 25. mars 1943 ble det innført en generell straffeskjerpelse og 14. august samme år ble det innført dødsstraff for «forbrytelser mot den offentlige orden». Den 2. september 1943 kom en lovendring om rettergangen, hvor legfolks rolle ble sterkt redusert. Opprettelse av særdomstoler. Etter mønster fra Tyskland, ble det opprettet flere særdomstoler, blant dem særdomstoler for pris- og rasjoneringsrettene, prislagmannsrettene, Folkedomstolen, partiretten, særdomstoler for Hirden og Germanske SS Norge. Opprettelse av Politiets særdomstol. Politiets særdomstol var ikke en fast stående instans, men kunne bli opprettet "ad hoc", ved behov. Den ble opprettet for å skape en instans som kunne dømme Politifullmektig Gunnar Eilifsen til døden, og han ble henrettet 16. august 1943 etter summarisk rettergang som var nærmest identisk med standrett. Da Josef Terboven ble kjent med Eilifsens ordrenekt forlagte han at Eilifsen skulle dømmes til døden umiddelbart av en norsk domstol – siden han hadde forbrutt seg mot de norske reglene og ikke mot tyskerne. Eilifsen ble stilt for vanlig domstol og frikjent av de tre dommerne da det ikke fantes lovhjemmel for å dømme ham til døden. Terboven ble rasende over kjennelsen og forlangte umiddelbart ny domsavsigelse. Justisminister Sverre Riisnæs protesterte først mot dette kravet og påpekte at det ikke fantes lovhjemmel for å ilegge dødsstraff, men ble satt under sterkt press til å skrive den nye loven «Midlertidig lov om tiltak for å sikre ro og orden i krigstid» som slo fast at politiet, Førergarden og Germanske-SS Norge måtte omfattes av den militære straffelov, også i fredstid. Loven blir ofte kalt «Lex Eilifsen» og nyskapningen "Politiets særdomstol". Politiminister Jonas Lie utnevnte dommerne i "Politiets særdomstol", og Karl Marthinsen og Egil Olbjørn idømte dødsstraff med dissens bare fra Egil Reichborn-Kjennerud. Dette var første gang en norsk domstol idømte dødsstraff under andre verdenskrig. Vidkun Quisling undertegnet tre dager etter at Eilifsen var henrettet. Loven og domstolen ble utsatt for skarp kritikk av blant andre Albert Wiesener, da den åpenbart hadde tilbakevirkende kraft og var i strid med folkeretten. Både dommerne, aktor og ofte også forsvarerne i Politiets særdomstol var NS-medlemmer, leder politiminister Jonas Lie stadfestet dommene, mens Quisling hadde benådningsmyndigheten, noe han bare benyttet seg av en gang, mot to NS-medlemmer som var tatt for tyveri. Den 11. mai 1944 ble politiets særdomstol avløst av "Politiets alminnelige særdomstol", som var en fast, landsomfattende domstol. En rekke nordmenn ble idømt dødsstraff ved særdomstolen og dommen ble umiddelbart eksekvert ved skyting, etter avslag på benådning. Kunståret 2006. Kunståret 2006 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2006. Solgården helse- og feriesenter. Solgården helse- og feriesenter er et feriested i byen Villajoyosa eller La Vila Joiosa i Costa Blanca, i provinsen Alicante i Spania. Solgården har siden 1972 arrangert tilrettelagte ferieopphold for helsesvake eldre og mennesker med ulike utviklingshemminger. Solgården drives av et norsk andelslag som heter Solgården BA og som har sitt salgskontor i Badstugata 1 i Oslo. Styreleder er fra 2009, Finn Georg Birkeland. Daglig leder og administrerende direktør fra 2008 er Pablo Sbertoli. José Darío Uribe Escobar. José Darío Uribe Escobar (født 22. desember 1958 i Medellín) er en colombiansk økonom, som er sentralbanksjef for Republikkens bank (Banco de la República), som er sentralbanken i Colombia. Han har en mastergrad i sosialøkonomi fra University of Illinois at Urban i 1989, og i 1992 tok han Doktorgrad (Ph.D) samme sted. Han ble utnevnt til sentralbanksjef i januar 2005, og hadde før dette vært visesentralbanksjef siden januar 2008. Før dette har han bl.a. ledet "Global Programming Unit" ved det Nasjonale Planleggingsdepartementet (1986–87), og fra 1993 til 1998 var han direktør for avdelingen for økonomisk forskning ved sentralbanken. Konradturnering. Konrad er en praktisk utgave av Monradturnering. Betegnelsen kommer fra, og er blant annet brukt i og enkelte Østfold – klubber. Motstandere blir tildelt dem som møter opp i den enkelte runden. Om nødvendig møtes to spillere selv om de har spilt mot hverandre før i turneringen. De får da uansett motsatt farge i det nye partiet mellom dem. Konrad-systemet anbefales til barnesjakk og klubber når det skal være en runde hver gang. I "Konrad" kan det gis 3 poeng for seier, 2 for remis og 1 for tap (og 0 for ikke-frammøte). Ofte er det også en regel om at hver spiller én gang i turneringen får 1 poeng uten frammøte. Da blir straffen mildere for én gangs sykdom el.l. Zengdu. Zengdu (kinesisk: 曾都区; pinyin: "Zēngdū Qū ") er et bydistrikt i byprefekturet Suizhou (随州) i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 6.989 kvadratkilometer og teller 1.605.475 innbyggere (2004). John Grant. John Grant er en sanger og låtskriver fra USA. Han var vokalist i The Czars frem til bandet ble oppløst. Deretter startet han en solokarriere med albumet "Queen of Denmark" som ble gitt ut på plateselskapet Bella Union den 6. april 2010. Dette albumet ble spilt inn i samarbeid med bandet Midlake. "Queen of Denmark" ble valgt til beste album i 2010 av det britiske musikkbladet "Mojo", og har fått gode kritikker i bl.a. BBC Music Magazine, The Sunday Times, The Guardian og The Independent. Salva Kiir Mayardit. Salva Kiir Mayardit (født 13. september 1951 i Gogrial i Bahr el-Ghazal i Anglo-Egyptisk Sudan, nå Sør-Sudan) er den første presidenten i den frie republikken Sør-Sudan. Mayardit, som representerer Det sudanske folks frigjøringsbevegelse, vant det sør-sudanesiske presidentvalget 11.-15. april 2010 med 93% av stemmene, og ble tatt i ed den 9. juli 2011. Tidligere ledet Mayardit den autonome sør-sudanesiske regjeringen i Sudan. Han overtok i 2005 etter John Garang. Bob Guccione. Bob Guccione (født som Robert Charles Joseph Edward Sabatini Guccione 17. desember 1930 i Brooklyn, New York, død 20. oktober 2010) var grunnlegger og utgiver av voksen-magasinet Penthouse. Han trakk seg fra sin stilling som forlegger i november 2003. Han var av siciliansk avstamning og ble oppdratt som katolikk i Bergenfield, New Jersey. Hans far var en regnskapsfører. Han vurderte, men forkastet senere ideen om å gå inn i prestedømmet. Guccione giftet seg med den første av hans tre koner, Lilyann Becker, før han fylte 20 år, og de hadde en datter, Tonia, sammen. Ekteskapet mislyktes snart. Han forlot sin kone og barn for å reise til Europa, hvor han ønsket å bli maler. Der møtte han til slutt en britisk kvinne, Muriel, og han flyttet til London sammen med henne, der de giftet seg. De hadde to barn, Bob Junior og Tony. Bladet Penthouse ble publisert for første gang i 1965 i England og i Nord-Amerika fra 1969. Magasinet var et forsøk på å konkurrere med Hugh Hefner og hans pornoblad Playboy. På grunn av deres mangel på penger og andre ressurser, sto Guccione selv for fotograferingen av de fleste av modellene for magasinets tidligste utgaver. På grunn av manglende profesjonell trening, anvendte Guccione sin kunnskap angående maleri til fotografiene hans. Guccione brukte noen ganger flere dager på å fullføre et enkelt fotografi. Ettersom bladet vokste seg mer vellykket, fikk Guccione muligheten for et liv i luksus, hans tidligere herskapshuset sies å være den største private residens på Manhattan på ca 22 000 kvadratmeter. I 1976 brukte Guccione rundt 17 500 000 amerikanske dollar av sin personlige formue til å finansiere den omstridte historiske episke filmen, Caligula som var en hardcore porno flick, og hadde Malcolm McDowell i hovedrollen og biroller av Helen Mirren, John Gielgud og Peter O`Toole. Han giftet seg med sin mangeårige kompanjong, Kathy Keeton, opprinnelig fra Sør-Afrika. Hun døde i 1997, 58 år gammel, etter behandling for langt fremskredet kreft. Guccione led av kreft selv. Han ble diagnostisert med strupekreft og døde i 2010 i en alder av 80 år. Somersetøya. Somersetøya er ei øy i territoriet Nunavut i Canada. Den har et areal på 24 786 km², og er med det den 12. største øya i Canada og den 46. største i verden. Øya er skilt fra Boothiahalvøya og det nordamerikanske fastlandet av det 2 km brede Bellotsundet. Somersetøya er folketom. Xiaonan. Xiaonan (kinesisk: 孝南区; pinyin: "Xiàonán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xiaogan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Hanchuan. Hanchuan (kinesisk: 汉川; pinyin: "Hànchuān") er et byfylke i byprefekturet Xiaogan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Boothiahalvøya. Boothia- og Melville-halvøyene i Nunavut, Canada. Boothiahalvøya (opprinnelig kalt Boothia Felix) er ei stor halvøy i territoriet Nunavut i Canada. Nordspissen av halvøya, Cape Rennell, er det nordligste punktet på det canadiske fastlandet, og dermed også Nord-Amerika. Halvøya er skilt fra Somersetøya i nord ved det smale Bellotsundet (Ikirahaq). Halvøya har et areal på. Boothiaeidet, som knytter halvøya til fastlandet, er under 2 km bredt på det smaleste. Halvøya ble navngitt i 1829 av den skotske utforskeren John Ross. Den er oppkalt etter Felix Booth, en forretningsmann som finansierte Ross' andre forskningsekspedisjon. Ross kalte øya "Boothia Felix", dvs. «lykkelige Boothia», med en spøk på Booths fornavn, men navnet ble på siste halvdel av 1900-tallet endret til det mer nøytrale "Boothia Peninsula". Anevegen (Molde). Anevegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Glomstuvegen og går sørvestover. Gaten har fått navn etter moren til Peder Kvam, Ane Kvam (født Grudt), som eide plassen. Peder Kvam har selv fått en gate oppkalt etter seg i nærheten i Pedervegen. Gaten ender ved Høgskolen i Molde og parkeringsplassen til skolen er snuplass. Anthon Bangs gate (Molde). Anthon Bangs gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Naustvegen og går østover. Gaten har fått navn etter Anthon Bang fra København, en gårdbruker og folkeskribent som bodde i Molde på 1850-tallet. Gaten går forbi Tøndergård gravlund før den ender i Retirovegen. Pencksøkket. Pencksøkket er en bred, isfylt dal i Dronning Maud Land, beliggende mellom Borgmassivet og Kirwanveggen lengst øst på Maudheimvidda. Den strekker seg ca. 100 kilometer fra sørvest til nordøst. Pencksøkket ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og oppkalt etter den tyske geografen Albrecht Penck. Området ble kartlagt under Maudheimekspedisjonen 1949–52. Kunståret 2005. Kunståret 2005 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2005. Vejle Fjord. Vejle Fjord er en ca. 22 km lang fjord i Østjylland i Danmark. Den strekker seg fra byen Vejle i vest til munningen i Kattegat, mellom Trelde Næs på sørsiden og Juelsminde på nordsiden. Like øst for Vejle krysses fjorden av motorvei E45 via Vejlefjordbroen. Nubafjellene. Nubafjella er en fjellkjede i Kordofan, en region i Sudan. Fjellene er mellom 500 og 1325 meter høye, og dekker et område på rundt 6 200 km². Klima. Klimaet i fjellene er tørt, men de er fruktbare sammenlignet med det omkringliggende området. Det faller mellom 400 og 800 millimeter regn i året, slik at det kan dyrkes mat og kan nyttes som beiteområde. Regntiden varer fra midten av mai til midten av oktober. Det er nesten ingen veier i fjellområdet, så de fleste landsbyene kan bare nås til fots på eldgamle stier. Folk. Innbyggerne i Nubafjellene hører til mange ulike folkegrupper med ulik språk og kultur. De blir gjerne omtalt som «nubafolk», men denne benevnelsen brukes også om nubaýer, de «svarte» eller urfolkene i fjellene. De ulike folkegruppene lever om hverandre, og det er ikke uvanlig med blandingsekteskap. Islam er hovedreligionen og arabisk det vanligste språket, som blir brukt som lingua franca i området. Også kordofanske språk blir brukt. I tillegg til nubaýer finnes her også arabiske folkegrupper, særlig baggaraýer, og andre folk som har kommet fra det vestlige Sudan. Mens nubaýane tradisjonelt har dyrket jorda, har baggaraýene værtnomader som har holdt kyr, men disse er i dag også hovedsakelige bofaste. Historie. Det historiske Taqaliriket lå i Nubafjellene. Fra midten av 1980-åra til undertegningen av våpenhvileavtalen har området vært hard rammet av borgerkrigene i Sudan. Befolkningen i området har hovedsakelig støttet Sør-Sudans frigjøringshær. Området har vært under direkte styre av sentralmyndighetene i Khartoum, og Naivasha-avtalen ga ikke området anledning til å bestemme sin fremtidige status gjennom deltakelse i Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan. Det skal i stedet holdes «folkelige konsultasjoner» for å avgjøre spørsmålet, sammen med hele regionen Kordofan. Kunståret 2004. Kunståret 2004 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2004. Skulpturer. Bronsebysten "Bodhi" av Fredrik Wretman avdukes i august. Guillaume Cornelis van Beverloo. Guillaume Cornelis van Beverloo (født 3. juli 1922, død 5. september 2010 i Frankrike) var bedre kjent under sitt pseudonym Corneille, var en nederlandsk kunstner. Corneille ble født i Liege, Belgia, selv om hans foreldre var nederlandske og flyttet tilbake til Nederland da han var 12 år gammel. Han studerte kunst ved Kunstakademiet i Amsterdam, Nederland. Han var en av grunnleggerne av REFLEX-bevegelsen i 1948 og i 1949 var han også en av grunnleggerne av COBRA-bevegelsen, som har hatt stor innflytelse på skandinavisk kunst. Han var aktiv innenfor denne gruppen fra begynnelsen, ikke bare når det gjaldt maleri, men også publisering av poesi i Cobra-magasinet. Han var medstifter av Experimentele Groep i Nederland. Frem til sin død både bodde og arbeidet Corneille i Paris, og han gjorde flere besøk til Israel der han jobbet med Jaffa Atalier. Han døde i Auvers-sur-Oise, Frankrike, i oktober 2010, i en alder av 88 år. Farooq Leghari. Farooq Leghari (født som Sardar Farooq Ahmed Khan Leghari, den 29. mai 1940 i Choti Zareen, Punjab-distriktet, død 20. oktober 2010 av hjertestans) var den åttende presidenten i Pakistan fra 14. november 1993 til 2. desember 1997. Han sluttet seg til Pakistan Peoples Party. Han ble satt i husarrest flere ganger under det militære regimet til general Muhammad Zia-ul-Haq. Hans eldste sønn, Jamal Leghari ble i 2010 valgt inn i Senatet for Pakistan. Hans datter Faryal Leghari er analytiker og forsker som arbeider for Security & Terrorism Studies ved Gulf Research Center i Dubai. Leghari døde den 20. oktober 2010 i Rawalpindi på grunn av en hjertesykdom. Han ble operert ved Combined Military Hospital i Rawalpindi på tidspunktet for hans dødsfall. Tom Bosley. Tom Bosley (født 1. oktober 1927 i Chigago, USA, død 19. oktober 2010) var en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Howard Cunningham i langvarige ABC-TV serien Happy Days. I tillegg opptrådte han på serier som "Murder, She Wrote" og "Far Dowling Mysteries" og han hadde tittelrollen i den Pulitzer Prize-vinnende Broadway musikalen Fiorello! Som gjorde at han i 1960 ble tildelt en Tony Award for beste opptreden i en musikal. Hans første filmrolle var i 1963, der han spilte en beiler av karakteren til skuespiller Natalie Wood. Andre filmer inkluderer The World of Henry Orient, Divorce American Style, Yours, Mine and Ours og The Triangle Factory Fire Scandal. I 2010 dukket han opp i filmen The Backup Plan, der blant andre Jennifer Lopez var med, og dette var hans siste film-opptreden. I løpet av 1970-og 1980-tallet, gjorde Bosley flere reklamefilmer for Happy Sandwich og for søppelsekker. Indian Campaign Medal. a> ses her med Indian Campaign Medal på brystet. Fotografiet er fra tiden 1909–1923 a> i Oregon, Idaho, Wyoming og Montana i 1877 Indian Campaign Medal eller Indianerkrigsmedaljen er en medalje innstiftet i 1907 av USAs Krigsdepartement. Medaljen ble tildelt soldater i USAs hær som deltok i felttog mot indianernasjoner, kalt indianerkrigene, i det vestlige USA i perioden fra 1865 til 1891. Utforming. Medaljen er gjort i bronse og har en diameter på 32 mm. På advers viser medaljen en høyrevendt indianer i krigsutrustning og til hest. Over rytteren står innskriften «INDIAN WARS» i en bue. Under rytteren er det ved medaljens ytterkant plassert en krans, som nederst har et bøffelhode. Reversen viser en ørn med utstrakte vinger over en samling trofeer. Over motivet står innskriften «UNITED STATES ARMY» i en bue. Like under motivet står innskriften «FOR SERVICE» over to rette linjer. Under dette er det ved medaljens ytterkant plassert tretten stjerner i en bue. Medaljen er utformet av Francis D. Millet. Medaljebåndet var opprinnelig helrødt, men ble i 1917 endret til rødt med to svarte striper. Foranledningen var behovet for å gjøre båndet forskjellig fra den franske Fremmedlegionens båndstripe. I 1918 ble det bestemt at båndet kunne utstyres med en sølvstjerne i tilfeller der mottageren hadde utmerket seg i strid. Avdelinger som deltok i felttogene fikk sine faner utstyrt med fanebånd i samme farger som medaljebåndet. Navnet på felttoget og årstallet det fant sted ble påskrevet båndet. Tildeling. Medaljen kunne også tildeles for deltagelse i andre militæroperasjoner mot fiendtlige indianere i tiden mellom 1865 og 1891, såfremt soldater i USAs hær ble drept eller såret i kamphandlingene. Norske innehavere. Nordmannen Alexander Wilse (1864–1955), som deltok i felttoget mot Sioux-folket i Sør-Dakota, ble tildelt medaljen. Shoya Tomizawa. Shoya Tomizawa (født 10. desember 1990, død 5. september 2010) var en japansk racer på motorsykkel. Etter en vellykket karriere i All Japan Road Race Championship, byttet han til MotoGP, og han deltok i 250cc klassen i løpet av 2009. I 2010-sesongen kjørte han i den nyopprettede Moto2 klassen. Tomizawa ble født i Asahi, Chiba. Han begynte med motorsykkel-racing i en alder av tre år i 1994, og han begynte med minisykler rundt 2001. Etter at han hadde bestått eksamen fra high school i mars 2009, ble Tomizawa rekruttert av det nye laget til CIPMOTO-GP250 Team og han var med på hans første internasjonale motorsykkel-løp senere dette året og endte på 17. plass som beste resultat. Lê Thái Tổ. Keiser Lê Thái Tổ (hán tự: 黎太祖; 1384 eller 1385-1433), født Lê Lợi (黎利), var en vietnamesisk keiser og grunnleggeren av Lê-dynastiet. Fra 1418 ledet han en vietnamesisk motstandsbevegelse mot den fjerde kinesiske okkupasjonen av landet under Yongle-keiseren, som hadde begynt i 1407, fram til han drev det kinesiske Míng-dynastiets styrker ut i 1427. Lê Lợi er en av de mest kjente vietnamesere fra denne tidsperioden, og er en av landets største nasjonalhelter. Jingzhou (Jingzhou). Jingzhou (kinesisk: 荆州区; pinyin: "Jīngzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jingzhou i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 1.046 km² og befolkningen på 570.000 innbyggere. Eksterne lenker. Jingzhou Sebastian Haffner. Sebastian Haffner (pseudonym for "Raimund Pretzel"; født 27. desember 1907 i Berlin; død 2. januar 1999 samme sted) var en tysk journalist og forfatter som først og fremst skrev om nyere tysk historie. Han er mest kjent for den selvbiografiske "Geschichte eines Deutschen" («En tyskers historie») som skildrer hvordan han som barn opplevde første verdenskrig, og som ungdom og ung voksen den framvoksende nazismen i mellomkrigstiden. Liv og virke. Raimund Pretzel, som var Sebastian Haffners døpenavn, ble født i Berlin-Moabit. Faren, Carl Louis Albert Pretzel, var en vel ansett berlinsk reformpedagog og rektor som under Weimarrepublikken ble statstjenestemann i det prøyssiske kulturministerium. En av Haffners brødre var tyskfilologen Ulrich Pretzel. Haffner gikk på Königsstadt gymnas på Alexanderplatz sammen med blant annet Horst Wessel, senere Sturmführer i SA, og Erich Mielke, senere minister for statssikkerhet i DDR. Etter avlagt examen artium studerte Haffner rettsvitenskap, men innså allerede i studietiden at han ikke kunne arbeide som jurist ettersom Tyskland etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse ikke lengre var en rettsstat. For ikke å skuffe sine foreldre tok han likevel embetseksamen. Han arbeidet svært lite som jurist, og begynte mer og mer å arbeide som journalist, og for ikke å bli tvunget inn i nazistenes propagandaapparat skrev han hovedsakelig for motetidsskrifter og upolitiske kulturseksjoner i ulike aviser. Eksil og andre verdenskrig (1938 til 1945). Ifølge Haffners oppfatning arbeidet alle som bodde i Tyskland for regimet, selv de som hadde et arbeid av upolitisk art. Han valgte derfor å emigrere, og reiste ut av Tyskland med et journalistoppdrag for Ullsteinpressen. Han søkte oppholdstillatelse straks han ankom Storbritannia i august 1938 fordi han var forlovet med en kvinne det tyske byråkratiet klassifiserte som jødinne, og siden Haffner ble klassifisert som «arisk», var det ulovlig for dem å gifte seg i Tyskland. Han fikk en foreløpig oppholdstillatelse for ett år, og fryktet utvisning etterpå, men innen året var omme brøt den andre verdenskrig ut, og siden han var en «Enemy Alien» ble Haffner internert for en kort tid. Den første tiden i Storbritannia var svært usikker økonomisk. Han arbeidet på sine ungdomserindringer, "Geschichte eines Deutschen", der han beskriver sine opplevelser i årene 1914 til 1933, men da krigen brøt ut la han den uferdige boka til side fordi han mente den personlige, selvbiografiske vinklingen nå gjorde den uegnet som kampskrift mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I stedet begynte han på "Germany. Jekyll and Hyde", som han skrev for å få folk til å forstå hvilken fare Hitler utgjorde for verden. Fram til nå hadde han brukt sitt døpenavn, Raimund Pretzel, men for å beskytte slektninger som var igjen i Tyskland, publiserte han boka under pseudonymet Sebastian Haffner, et navn han brukte resten av livet. Boka ble svært godt mottatt i Storbritannia og Winston Churchill ble så imponert at han påla alle ministrene i krigsministeriet å lese den. Etter en andre interneringsperiode i 1940 var Haffner nå endelig sikret en tilværelse på frifot. Han begynte som journalist for den tyskspråklige, Londonbaserte avisen "Die Zeitung" som hovedsakelig var beregnet på eksiltyskere. I 1942 begynte han i "Observer", der han etter kort tid ble en nær medarbeider av sjefredaktør og senere utgiver av avisen, David Astor. Etterkrigstid og livet i Forbundsrepublikken Tyskland (1945 – 1999). Etter krigen fortsatte Haffner å arbeide for "Observer" og fikk engelsk statsborgerskap. I 1954 ble han sendt til Berlin som korrespondent. På grunn av meningsforskjeller med Astor om Berlinspørsmålet, forlot Haffner avisen i 1961. De neste årene skrev Haffner for tyske aviser som "Christ und Welt" og "Die Welt". Fra 1962 til 1975 bidro Haffner til en ukentlig spalte i "Stern" samtidig som han skrev bokanmeldelser for tidsskriftet "konkret". Politisk vekslet Haffner mellom høyre og venstre uten å innta fastlåste politiske standpunkter. I 1950-årene framførte han antikommunistiske synspunkter, mens han mot slutten av 1960-tallet nærmet seg venstresiden – for senere å fjerne seg fra den igjen. Han støttet blant annet demonstrerende studenter under studentopptøyene i 1968 og var tilhenger av journalistisk frihet under Spiegelaffæren i 1962. Haffner var en hyppig gjest som kommentator på tysk fjernsyn og hadde sitt eget fjernsynsprogram på kanalen Sender Freies Berlin. Mellom 1960 og 1980-årene gav Haffner ut flere sakbøker. Tematikken var stort sett historie, hovedsakelig om den tyske nasjonalstaten etter 1871. Et eksempel er Haffners historisk-politiske analyse av den tyske Novemberrevolusjonen i 1918 under tittelen "Der Verrat" (1969, «Forræderiet»). Boka "Anmerkungen zu Hitler" (1978) ble gjenstand for stor oppmerksomhet og førte til at Haffner fikk en rekke utmerkelser. Flere anmeldere bemerket hans evne til å gjøre kompliserte historiske sammenhenger forståelig for et bredt publikum samtidig som han åpnet nye perspektiver. Sebastian Haffner døde i 1999 i en alder av 91 år. Han er bisatt i en æresgrav på Parkfriedhof Lichterfelde, Thuner Platz i Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Songzi. Songzi (kinesisk: 松滋; pinyin: "Sōngzī") er et byfylke i byprefekturet Jingzhou i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Wujiagang. Wujiagang (kinesisk: 伍家岗区; pinyin: "Wǔjiāgǎng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 69 km² og folketallet på 140.000 innbyggere. Per Terje Markussen. Per Terje Markussen (født 1. april 1959 i Drammen) er en tidligere norsk bandy- og fotballspiller fra Mjøndalen. Han representerte Mjøndalen Idrettsforening i hele sin karriere. Markussen debuterte for det norske landslaget i bandy i 1978 og fikk totalt 50 landskamper. I fotball spilte han to landskamper, mot i 1986 og mot i 1987. Han spilte dessuten ti kamper for U21-landslaget. Han ble norsk mester i bandy i 1979, 1980, 1982 og 1984. Kofi Busia. Kofi Abrefa Busia (født 11. juli 1913 i Wenchi, død 28. august 1978 i Oxford) var statsminister i Ghana fra 1. oktober 1969 til 13. januar 1972. Han fikk sin første skolegang på en metodistskole i hjembyen, gikk deretter på skole i Cape Coast og fortsatte på lærerskolen Wesley College i Kumasi i 1931-1932. Han ble deretter lærer på videregående skole i Achimota i Accra. Her fortsatte han å studere historie og tok en grad via fjernundervisning fra University of London. Deretter reiste han til Oxford og ble den første afrikanske student der og tok bachelorgrad og senere mastergrad. I 1947 tok han doktorgrad i sosialantropologi på en avhandling med tittelen "The position of the chief in the modern political system of Ashanti: a study of the influence of contemporary social changes on Ashanti political institutions." Kofi Busia ble den første afrikaner til å ha en lærestol ved Gullkystens universitet. Men han ble valgt inn i den lovgivende forsamling i 1961 og året etter ble han leder for et politisk parti som senere gikk sammen med andre partier til United Party. Dermed ble han leder for opposisjonen mot Kwame Nkrumah. Da han følte seg i livsfare, flyktet han fra Ghana og i 1959 ble han professor i sosiologi og Afrikas kultur ved Universitetet i Leiden. Fra 1962 til 1963 var han ved St Antony's College (Oxford). Da Nkrumahs regjering ble kastet av hæren i Ghana, returnerte Busia til sitt hjemland. Her jobbet han først innen lærerutdanning, men da det igjen ble lov å drive med politikk, ble han igjen engasjert. Sammen med venner fra tidligere politisk aktivitet dannet han Progress Party (Ghana). Ved valget i 1969 fikk partiet 103 av 104 mandater, noe som banet vei for ham til å bli statsminister i landet. David (Verrocchio). "David" av Andrea del Verrocchio er en bronsestatue i Firenze som antagelig ble gjort i tiden mellom 1473 og 1475 og som framstiller den unge religiøse helten David av Israel som har seiret over kjempen Goliat, hvis hode ligger ved den framtidige israelittiske kongens føtter. Statuen, 125 cm høy, ble bestilt av familien Medici og ble opprinnelige satt opp i Palazzo Vecchio i 1476, og betraktes som en av mesterverkene i italiensk renessanse. Statuens hensikt var ikke utelukkende religiøs ved å vise at det gode seiret over det onde og dens fiender, men hadde også en politisk side ved å være tenkt som en representasjon av Firenze, både som å være mer mektig enn de synes, og at de begge ble sett på som kommende stormakter. Andrea del Verrocchio var den ledende skulptør i Italia på andre halvdelen av 1400-tallet, men var også maler og gullsmed. Verrocchio strebet etter teknisk perfeksjon og en realistisk representasjon av den menneskelige form. Blant de kommende kunstnere som ble trent og opplært i hans verksted var blant annet Sandro Botticelli og Leonardo da Vinci, og det har blitt spekulert om modell for Verrocchios "David" var nettopp den unge eleven Leonardo. Før Verrocchios David-statue hadde Firenze ytterligere to statuer av samme emne, Donatellos to David-skulpturer, en i marmor fra 1409 og en i bronse fra rundt 1445. Donatellos bronseutgave var den første mannlige nakenskulptur siden antikken, men fant en balanse mellom antikkens klassisisme og renessansens realisme. Verrocchio var også inspirert av antikkens figurer, men hans mål var absolutt realisme. Han var godt kjent med Donatellos yndige, nesten provokative feminine "David". Verrocchio valgte derfor ikke en gresk unggutt, men en noe eldre og mer utviklet ung mann; ikke naken og med hatt som hos Donotello, men barhodet, kledd i en tynn, kroppsnær rustning, og lendeklede. Han støtter seg med den ene hånden i siden og holder sverdet ned langs siden. Det er som om David, etter å ha fullført den tilsynelatende umulige oppgaven i å nedkjempe fiendens kjempe, står ettertenksom etter å ha fullført denne oppgaven, men ikke uten både ro og selvsikker tro på seg selv. Åpenbart er det Davids intelligens, tro og mot som har veid opp for hva han manglet i fysisk styrke og alder. Og i henhold til tidens åndelighet, forent med Guds kraft. De to skulpturene skilte seg i teknikk. Donatellos statue er i lukket i form av en «S» som lemmer og objekter er sentrert rundt, mens Verrocchios mer åpne skulptur stikker sverd og albuer ut og fra den sentrale kjernen. Som hos Donatello ligger Goliats hode mellom heltens føtter, men det er tvilsomt at det var Verrocchios opprinnelige hensikt. Da statuen ble utstilt i det amerikanske nasjonalgalleriet National Gallery of Art i Washington i 2010 ble hodet som hadde ligget mellom Davids føtter i 527 år plassert til høyre for David på hans sokkel, noe som kunsthistorikerne mente var i henhold til Verrocchios opprinnelige plan. Det gir en diagonal til skulpturens totale samspill. En voksmodell av skulpturen viser at Goliats hode hadde blitt endret i forhold til skulpturen, håret var kappet og skallen gjort smalere. Kunstnerens fingeravtrykk er funnet i både voksen og siden bevart i bronsen. Dette er blitt tolket som et holdepunkt for at hodet hadde opprinnelige en annen plassering i utgangspunktet, men ble endret i for å kunne plassere skulpturen på en smal pidestall ved siden av døren til Palazzo Vecchio i Firenze, setet for byens myndigheter. Dangyang. Dangyang (kinesisk: 当阳; pinyin: "Dāngyáng") er et byfylke i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kelly Ayotte. Kelly A. Ayotte (født 27. juni 1968 i Nashua, New Hampshire) er en amerikansk senator som representerer Det republikanske parti og New Hampshire. Hun ble valgt inn i USAs senat under senatorvalget i New Hampshire 2010, og ble innsatt 3. januar 2011. Ayotte var New Hampshires justisminister fra 2004 til 2009. Eva Verpe. Eva Victoria Verpe (født 23. august 1993 i Oslo, Norge) er en norsk sanger, skuespiller og modell. Hun ble først lagt merke til i 2007 gjennom sine opptredender i musikaler ved Oslo musikk- og kulturskole. Hun er lillesøsteren til artisten Hans Henrik Verpe, og Wild Water-medlemmene Olav Verpe og Harald Verpe. Verpe har opptrådt i musikaler i flere år. I 2008 opptrådte hun i musikkvideoen til Wild Water-singelen Dry Eyes. Fra 2009 til 2010 var Verpe modell for Coop Norge SAs reklamekampanje for Norway Cup. I 2010 flyttet hun til England for å utvikle sin skuespillerkarriere. Kjemiåret. Kjemiåret (IYC 2011) vil belyse kjemiens betydning for menneskeheten. Markeringer i løpet av året 2011 vil koordineres av IUPAC, International Union of Pure and Applied Chemistry og UNESCO, United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization. Motto. Motto for IYC2011 er "Chemistry–our life, our future". Arrangementer. IYC2011 arrangementer organiseres av internasjonale kjemi-organisasjoner som American Chemical Society, Royal Society of Chemistry, Brazilian Chemical Society, og Royal Australian Chemical Institute, og av regionale kjemiforeninger som European Association for Chemical and Molecular Sciences og Federation of African Societies of Chemistry. Ancylis subarcuana. Viersigdvikler ("Ancylis subarcuana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter) vikler med noe sigdformede framvinger (mindre tydelig enn hos en del andre sigdviklere). Forvingen er lys langs framkanten med korte, hvite skråstreker ved vingespissen, ellers for det meste gråbrun, men med en lysgrått felt avgrenset av en S-formet linje ved bakkanten. Bakvingen er hvit. Arten ligner på de andre sigdviklerne som lever på selje, stor seljesigdvikler og liten seljesigdvikler. Levevis. Larvene utvikler seg mellom to sammenspundne blader av selje ("Salix caprea") eller krypvier ("Salix repens"). De voksne sommerfuglene flyr fra mai til august, muligens har de to generasjoner hvert år. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa fra Romania og nordover. I Norge er den utbredt nord til Troms. Kraftfestivalen. Kraftfestivalen er en musikk- og kulturfestival som avholdes i Askim kommune i Østfold i august hvert år. Festivalen ble startet av kameratene Håvard Lippestad og Harald Berg og ble første arrangert i 1995. Det første året sto hovedsakelig lokale band for underholdningen. I 1996 booket festivalen sin første nasjonale stjerne Ole Paus. Senere har festivalen fått besøk av en lang rekke kjente band og artister som Vamp, Postgirobygget, Dance with a Stranger, Hellbillies, Henning Kvitnes, Di Derre, Anne Grete Preus, deLillos og Lava. Festivalens store høydepunkt er åpningskonserten som avholdes i turbinhallen på Kykkelsrud kraftverk. I januar 2011 overtok Tommy Leret og Ronny Bergersen driften av Kraftfestivalen etter Kristian Aartun som hadde drevet festivalen siden 2007. Kraftfestivalen 2012 arrangeres fra 8. til 12. august. Ytre Namdal videregående skole. Ytre Namdal videregående skole er en offentlig videregående skole i Rørvik i Vikna kommune. Skolen har ca. 300 elever og 80 ansatte. Linjer ved skolen er akvakultur (naturbruk), bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon. Akvakulturlinjen gjør skolen til Nord-Trøndelags viktigste innen opplæring i sjørelaterte næringer som fiske og sjøfart. Ytre Namdal fagskole, med sin nautiske linje, utdanner skipsoffiserer på fire ulike sertifikatnivå og omfattes av Ytre Namdal videregående skoles eksterne drift. Rektor ved Ytre Namdal videregående skole er Marit Flak Stovner. Sheila Frahm. Sheila Sloan Frahm (født 22. mars 1945 i Colby, Kansas) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Hun satt i USAs senat fra 11. juni til 6. november 1996 for delstaten Kansas. Hun ble utnevnt til senator av delstatens guvernør Bill Graves, etter at Bob Dole ga seg i et forsøk på å bli USAs neste president. Frahm stilte til valg for å sitte en hel periode, men tapte i primærvalget for Sam Brownback. Frahm var viseguvernør i Kansas fra 1995 til 1996. Ancylis unculana. Trollheggsigdvikler ("Ancylis unculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter) vikler med sigdformede forvinger. Arten ligner mye på den vanligere arten vikkesigdvikler ("Ancylis badiana") men har i motsetning til denne et markert, rødlig fargeskjær. Forvingens grunnfarge er gråhvit, ved bakkanten er den en stor, oval, mørkt rødbrun flekk. Vingespissen er brunrød. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Larvene utvikler seg mellom to sammenspundne blader av trollhegg ("Frangula alnus") og geitved ("Rhamnus catharticus"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord og sørøst, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Arten er sjelden og blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Carl-Erik Schulz. Carl-Erik Schulz (født 26. august 1946 i Oslo, død 30. november 2008 i Cape Town) var en norsk professor, engasjert på den politiske venstresiden. Han var en av de profilerte personer i ml-bevegelsen på 1970-tallet, og stilte blant annet som formannskandidat for Rød Front i Det Norske Studentersamfund i Oslo. Der vant han valget i desember 1969. Dermed innledet hans styre den lange Rød Front-perioden i DNS på 1970- og deler av 1980-tallet. Senere var han talsmann for Rød Valgallianse og bidragsyter i avisen Klassekampen. Schulz var professor i sosialøkonomi tilknyttet Universitetet i Tromsø i mer enn 20 år. Senere ble han ansatt ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier/Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han var på oppdrag for Norges forskningsråd i Cape Town i Sør-Afrika da han døde i en fallulykke under en tur på det kjente fjellet Table Mountain. Ancylis myrtillana. Blåbærsigdvikler ("Ancylis myrtillana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter) vikler med sigdformede vinger. Arten kan kjennes på at den mørke flekken ved forvingens bakkant er nærmest trekantet, ikke oval. Når den sitter med lukkede vinger danner flekkene på de to vingene er pilformet tegning med små "vinger" på hver side. Forvingens grunnfarge er brunhvit, ved bakkanten med en stor, trekantet, mørkbrun flekk som har en rundet utposing ved framhjørnet. Utenfor denne flekken er det et V-formet, mørkbrunt tverrbånd, og vingespissen er mørk, med korte, hvite skråstreker langs framkanten. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten flyr på heier der larvene utvikler seg på blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). De voksne sommerfuglene flyr på ettermiddagen og også fra skumringen og utover i mai-juli. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt i sørøst, i det nordlige Asia, og finnes over hele Norge. Ancylis apicella. Stripesigdvikler ("Ancylis apicella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter) vikler med sigdformede vinger. Noen ganger har den en markert, mørk flekk ved forvingens bakkant (som på bildet i taksoboksen), andre ganger ikke. Det beste kjennetegnet på denne arten er en bred, hvit lengdestripe som går fra roten av forvingen og ca. to tredjedeler ut i vingen. Forvingen er mer eller mindre gråbrun på farge, ved vingespissen er det noen korte, hvite skråstreker som vanlig for sigdviklere. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Arten finnes helst i fuktig løvskog der larvene utvikler seg på trollhegg ("Frangula alnus") og geitved ("Rhamnus catharticus"). Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til Hordaland, og er dessuten funnet i Sør-Trøndelag. Changyang. Changyang for tujiaene (kinesisk: 长阳土家族自治; pinyin: "Chángyáng tǔjiāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkninger var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Changyang Kunståret 1803. Kunståret 1803 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1803. Verk. «Lavine» av Philip James de Loutherbourg, fra 1803 Wufeng. Wufeng (kinesisk: 五峰土家族自治县; pinyin: "Wǔfēng tǔjiāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tujiaer i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I dette fylket er Qilinguan-demningen anlagt, en buedam i elva Daquan (Nanhe) som besørger kraftproduksjon. Eksterne lenker. Wufeng Fantastic Four (tegneserie). Fantastic Four (også kjent som Fantastiske Fire på norsk) er en tegneserie skapt av Jack Kirby og Stan Lee i 1961. Serien, som handler om en gruppe på fire superhelter, utgis av Marvel Comics og har vært utgitt kontinuerlig i et eget månedlig hefte siden 1961. "Fantastic Four" regnes av mange som den beste av Kirby og Lees superheltserier fra 1960-årene og er særlig kjent for sine "kosmiske" historier der heltene ofte møter gudelignende vesener fra fremmede galakser og andre dimensjoner. Jack Kirby tegnet serien til og med nummer 102 (1969). Etter dette har en rekke tegnere og forfattere arbeidet med serien, deriblant Roy Thomas, Gerry Conway, Marv Wolfman, George Pérez, John Byrne, Walter Simonson, Mark Waid og Carlos Pacheco. Konopiště. Konopiště er et slott i Benešov i Böhmen. Eieren var den tyske keiseren Vilhem II. Her skulle Franz Ferdinand og hans kone møte Vilhem II for å overvære avslutningen på det Keiserlige og kongelige (K.u.k.) XV og XVI Korps' manøvrer i Bosnia. Besøket ble gjennomført etter anmodning fra stattholderen i Bosnia-Hercegovina, feldzeugmeister Oskar Potiorek. Carl Erik Soya. Carl Erik Soya (født 30. oktober 1896, død 10. november 1983) var en dansk forfatter. Soya debuterte i bokform i 1923 med "Kvinderne i Persien og andre Æventyr". Han har skrevet romaner, skuespill, dikt og aforismer. Kirwanveggen. Kirwanveggen er en fjellrekke i Dronning Maud Land, beliggende mellom Amundsenisen i sør og Ritscherflya og Pencksøkket i nordlige del av Maudheimvidda. Kirwanveggen strekker seg om lag 150 kilometer fra nordøst til sørvest og består av en rekke klipper og markante tinder, spekket med isbreer og bratte ishellinger. Den nordlige enden av fjellrekken, Neumayerskarvet, ble flyfotografert av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39, men kartene som ble produsert på bakgrunn av disse gjenga ikke fjellkjeden korrekt. Kirwanveggen ble kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 og oppkalt etter Laurence P. Kirwan, direktør i Royal Geographical Society. Nordisk mesterskap i fotball 1956–59. Nordisk mesterskap i fotball 1956–59 var syvende gang Nordisk mesterskap i fotball ble arrangert. Fire nordiske land deltok:, og. Turneringen begynte dårlig for Sverige. Sverige fortsatte imidlertid dominansen i nordisk fotball og vant turneringen for femte gang på rad, femte gang totalt. Mesterskapet ble arrangert av Norges fotballforbund og premiepokalen het "Eventyr og lek". Henrik Stangerup. Henrik Stangerup (født 1. september 1937 på Frederiksberg, død 4. juli 1998) var en dansk forfatter, journalist og filminstruktør. Eldsfjellet (Hitra). Eldsfjellet (314 moh) er et fjell som ligger omtrent midt på Hitra i Sør-Trøndelag. På fjellet ligger Hitra vindpark. En grusvei til vindmøllene kan benyttes av fotgjengere, men ikke til motorferdsel. Fra fjellet har en utsikt i alle himmelretninger. Fjellet er Hitras nest høyeste, bare Mørkdalstuva er høyere (345 moh). David (Donatello). "David av Donatello" er to statuer fra tidlig italiensk renessanse. Den ene er statue i marmor fra tidlig på 1400-tallet, og den andre, den mest kjente, er en statue i bronse fra rundt fra en gang på 1440-tallet. Begge framstiller den unge David av Israel fra "Det gamle testamente", seirende etter kampen mot kjempen Goliat, og ble som ble gjort av Donatello fra Firenze (død 1466). Den første i marmor har uttrykk som en romersk keiser. Den andre i forgylt bronse forestiller en ung og vakker yngling, naken bortsett fra leggskinner og en hatt, og som støtter seg på et sverd og med den ene foten på Goliats hode i en positur av contrapposto. Det var den første nakenskulpturen i naturlig størrelse siden antikken. Statuen er i dag stilt ut ved Museo Nazionale del Bargello i Firenze. David og Golitat-fortellingen. Den bibelske fortellingen om David og Goliat står i. Israelittene slåss mot filisterne, og deres største og fremste kriger og kjempe, Goliat, tilbød seg å møte israelittenes beste kriger i en tvekamp for å avgjøre striden. Ingen av de erfarne israelittiske soldatene er modige nok til å møte filstrenes kjempe inntil David, en ung gjetergutt som er for ung til å være soldat, aksepterer utfordringen. Saul, israelittenes leder og konge, tilbyr David sin rustning og våpen, men gutten avslår. Isteden går han mot fienden bevæpnet med en slynge og noen steiner. Han treffer Goliat i hodet med en stein som slår kjempen overende, og grep deretter Goliats sverd og hogde hodet av ham. Filisterne æret avtalen og israelittene er berget. Davids særlig styrke kommer i henhold til Bibelen fra Gud selv, og fortellingen illustrerer det godes triumf over det onde. David i marmor. Donatello, "David" (1408-1409) Museo Nazionale del Bargello, Firenze høyde 191 cm. Donatello fikk først gang en bestilling på en statue av David i 1408. Bestillingen kom fra "operai" av katedralen i Firenze som ønsket å dekorere avstivningsmur til katedralens tribuner med 12 statuer av profetene. Nanni di Banco fikk samtidig bestillingen på å hogge ut en statue av profeten Jesaja i samme skala. En av statue ble løftet på plass i 1409, men det ble da oppdaget at de var for små for å være synlig fra bakken. Den ble tatt ned igjen og begge statuene vansmektes i verkstedet til operaen i flere år. I 1416 beordret "signoria" (bystyre) av Firenze at David-statuen skulle bli sendt til deres Palazzo Vecchio. Åpenbart ble den unge David sett på som effektivt politisk symbol i tillegg til å være en religiøs helt. Donatello ble bedt om å gjøre en del justeringer på statuen, muligens for å gjøre ham mindre lik en profet, og en sokkel ble gjort med følgende inskripsjon: «PRO PATRIA FORTITER DIMICANTIBUS ETIAM ADVERSUS TERRIBILISSIMOS HOSTES DII PRAESTANT AUXILIUM» ("Til den som kjemper tappert for fedrelandet gir gudene støtte selv mot de verste fiender"). Marmorstatuen av David er Donatellos tidligste kjente bestilling av betydning, og det er et verk knyttet tett til tradisjonen. Det har få tegn på den nyskapende tilnærmingen til representasjon som kunstneren kom til å utvikle da han var blitt moden, skjønt selv om posisjoneringen av beina gir antydninger om contrapposto, står figuren i en elegant gotisk svai som åpenbart er avledet fra Lorenzo Ghiberti. Ansiktet er merkelig blankt, merkelig i den forstand at tilskuerne forventer naturalisme, men det er typisk for gotisk stil. David synes også bortimot uoppmerksom på skallen til hans beseirede fiende som ligger mellom beina hans. En del forskere har sett et element av personlighet, en form for kjepphøyhet, antydet av vridningen av torsoen og med plasseringen av hendene mot siden, særlig den venstre, men generelt er statuens effekt heller blandet. "David" i bronse. Donatello, "David" (1440-tallet) Museo Nazionale del Bargello høyde 158 cm. Donatellos bronsestatue av "David" (ca 1445) er kjent for å være den første stående verk uten støtte støpt i bronse i renessansen, og den første frittstående mannlige nakenstatue som var blitt gjort siden antikken. Den avbilder den unge David med et gåtefullt smil, poserer med den ene foten på Goliats hode rett etter at kjempen er blitt drept. Ungdommen er stående og naken, bortsett fra en hatt kledd i laurbær og leggskinner, og holder henslengt i Goliats sverd som hviles mot marken. David i bronse, sett fra siden. Det er ikke bevart noen dokumenter som forteller om bestillingen eller produksjonen av bronsestatuen. Den tidligste sikre referansen er fra 1469 da det ble beskrevet som stående i midten av gårdsplassen til Palazzo Medici Riccardi i Firenze. Familien Medici ble forvist fra byen i 1494 og statuen ble flyttet til gårdsplassen av Palazzo della Signoria (hvor Donatellos marmorstatue av David allerede sto). Den ble flyttet til Palazzo Pitti på 1600-tallet, til Uffizi, et annet palass i Firenze, i 1777, og til sist i 1865 til Bargello-palasset (Palazzo del Bargello) hvor det fortsatt står den dag i dag. I henhold til Giorgio Vasari, italiensk kunstner og forfatter, sto statuen på en søyle formgitt av Desiderio da Settignano i midten av gårdsplassen til Palazzo Medici; en inskripsjonen synes å ha forklart statuens betydning som et politisk monument: «Victor est quisquis patriam tuetur/Frangit immanis Deus hostis iras/En puer grandem domuit tiramnum/Vincite cives» ("Seierherren er den som forsvarer fedrelandet. Gud knuser vreden til en enorm fiende! Se! En gutt overvinner en stor tyrann. Erobre, o'borgere!") Selv om statuens politiske mening er gjengs akseptert har den forblitt diskutert blant forskerne. De fleste forskere antar at skulpturen ble bestilt av Cosimo de' Medici, men datoen til når den ble framstilt er ukjent. Det har blitt antydet datoer som strekker seg fra 1420-tallet og fram til 1460-tallet. Donatello døde i 1466. De fleste havner et sted på midten av 1440-tallet som det mest sannsynlige da det nye Medici-palasset, formgitt av Michelozzo di Bartolommeo, var under konstruksjon. Ikonografien til bronsestatuen følger marmorstatuen ved at den unge helten står med sverdet i hånden, det halshogde hodet til Goliat ved føttene. Men visuelt er denne statuen påfallende forskjellig. David er naken bortsett fra en hatt og leggskinner (eller støvelsandaler). Han er både fysisk spe og spinkel og påfallende feminin i uttrykket. Hans fysikk, som Mary McCarthy har karakterisert som «en transvestitts og en fetisjists drøm av fristende tvetydighet», er kontrastert i det absurd lange sverdet ved hans side, og viser antagelig at David har erobret Goliat ikke ved sin fysiske styrke, men ved Guds vilje. Guttens nakenhet framhever også Guds tilstedeværelse, kontrasten mellom ungdommen og den tungt rustningskledde kjempen. David er presentert uomskåret, noe som er vanlig for mannlige nakenframstilling i italiensk renessansekunst. Kontrovers. Det er ingen indikasjoner på samtidens reaksjoner på David, skjønt statuen kan ikke ha bli plasserte i Firenzes rådhus på 1490-tallet da den allerede var betraktet som kontroversiell. Tidlig på 1500-tallet nevnte herolden til "Signoria" (det styrende rådet) skulpturen på en måte som antyder at det var noe å utsette på den: «David i borggården er ikke en perfekt figur da dens høyre fot er smakløs». Ved midten av århundret beskrev Vasari statuen at den var så naturalistisk at den må ha vært gjort fra livet selv. Imidlertid har det vært betydelig ordskifte blant kunsthistorikere på 1800- og 1900-tallet på hvordan skulpturen kan fortolkes. Utsnitt av Goliats hode og Davids føtter.Baksiden av beina av en gipskopi av "David" i V & A Museum, LondonMens Bibelen beskrev David som en vakker ungdom, og vi kan akseptere et klassisk grunnlag for posituren og nakenheten ettersom gresk-romerske helter typisk sett var portrettert som nakne og stående i contrapposto, men det er uansett flere forvirrende elementer til Donatellos skulptur. Davids positur er slapp og hans uttrykk nærmest drømmende, hvor ingen av delene synes å uttrykke det fortellende øyeblikket. En gutt fra pubertetsalderen kan ikke bli antatt å ha den muskuløse utviklingen til en voksen, men mykheten i kroppen og framhevelsen av hans nedre mave virker påfallende feminint hos de fleste betraktere. Nakenheten kan bli forklart i Bibelens David som nektet å ta i mot Sauls tilbud om hans rustning, foruten også i referansene til de klassiske heltene, men det faktum at han bærer en hatt og leggskinner (eller støvler) gir ingen mening i henhold til hverken Bibelen eller antikkens idealer. David plasserer sin venstre fot på Goliats hode; på denne måten knyttet Donatello David sterkere til sin døde fiende enn hva kunstneren gjorde med sin marmorversjon. På den andre side er det noe forstyrrende på den måten som skjegget til det halshogde hodet krøller seg rundt Davids fot. Goliat har en hjelm med vinger, og Davids høyre fot står bestemt på den korte høyrevingen mens den venstre, betydelig lengre, peker oppover langs hans høyre fot. Figurens besynderligheter har blitt tolket på en rekke måter. En har foreslått at Donatello var homofil og uttrykte en seksuell holdning via statuen. En annen antydet at verket reflekterte seksuelle holdninger i Firenzes samfunn uten nødvendigvis å uttrykke Donatellos personlige preferanser. I antikken var holdningen til menn som har sex med menn praktisert uavhengig moderne holdninger til homofili ved at menn trodde at menns forhold til andre menn besto av et høyere vesen enn menns forhold til kvinner, men i løpet av renessansen, da statuen ble skapt, ble sodomi betraktet som ulovlig og syndig, og over 14 000 menn ble stilt for retten i Firenze for denne forbrytelsen. Homofile implikasjoner var både risikabelt som farlig. En tredje tolkning, og den som de fleste forskere henviser til, er at David representerte Donatellos anstrengelser i å skape en unik versjon av den mannlig nakenhet, å utøve kunstnerisk frihet framfor å kopiere antikkens klassiske modeller som til da hadde vært kilden for avbildning av kunstnerisk nakenhet i renessansens kunst. Hva som er sikkert er at Donatello ikke fulgte noen tradisjoner og hans representasjon er langt fra entydig. Endring i identifikasjon. Den tradisjonelle identifikasjonen av figuren ble først betvilt i 1939 av Jeno Lanyi med en tolkning som lente seg mot antikkens mytologi. Det er særlig hjelmen som antyder identifikasjon med Hermes, gudens flyktige budbringer. Et antall forskere har siden forsøkt å etterprøve Lanyis tolkning, tidvis å referere til statuen som «David-Merkur» (Merkur er den romersk ekvivalent til greske Hermes). Om figuren faktisk var ment å gi tilleggsmeningen til antikkens mytologi er det antatt at han står på hodet til den beseirede kjempen Argos Panoptes. Samtidens referanser er uansett entydig til Bibelens David uten antydninger til en tosidig tolkning. Restaurering. Statuen gjennom gikk restaurering fra juni 2007 til november 208. Dette var første gang skulpturen hadde blitt fornyet, men bekymring for lag av " mineraldannende voksing" på bronsens overflate førte til den 18 måneder lange restaureringen. Statuen ble skrapet med skalpeller (på ikke-forgylte områder) og laserbehandlet (på forgylte områder) for å fjerne belegget på overflaten. Kopier og innflytelse. Det er en gipskopi i fullstørrelse (med brukket sverd) i Victoria and Albert Museum i London. I tillegg finnes det også en annen kopi i Norwich Free Academy i Norwich, Connecticut i USA. David fortsatt å være et emne for stor interesse hos italienske kunstforståere og kunstnere. Andre representasjoner av den bibelske helten var Antonio del Pollaiuolos "David" (Berlin, Staatliche Museen, ca. 1470, maleri), Verrocchios "David" (Firenze, Bargello, 1470s, bronse), Domenico Ghirlandaios "David" (Firenze, S. Maria Novella, ca. 1485, fresko), Bartolomeo Bellanos David (New York, Metropolitan Museum of Art, 1470-tallet, bronse), Michelangelos "David" (Firenze, Accademia, 1501-1504, marmor), og Berninis "David", (Roma, Galleria Borghese, 1623–1624, marmor). Storkjeft. Storkjeft er en art i gruppen strålefinnede fisker. Den holder til på over 1000 meters dyp, men kan komme nærmere overflaten om natten. Den lever av andre fisk og krepsdyr. Den blir opptil 32 cm lang. Tour Down Under 2011. Tour Down Under 2011 var den 13. utgaven av sykkelrittet Tour Down Under. Det ble arrangert fra 18. januar til 23. januar 2011. Rittet ble vunnet av australieneren Cameron Meyer fra Garmin-Cervélo. Litteraturåret 2011. Litteraturåret 2011 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2011. Liste over polske skulptører. 90px Eksterne lenker. . . Passion, Pain & Pleasure. "Passion, Pain & Pleasure" er det fjerde musikkalbumet til R&B artisten Trey Songz. Albumet ble sluppet 14. september 2010. Albumet er produsert av hans mentor Troy Taylor, Stargate, Bryan-Michael Cox og Mario Winans og flere. Albumet debuterte som nummer 2 på Billboard 200-listen. De ble sluppet to singler fra albumet, «Can't Be Friends» og «Bottom's Up». Trey Songz vant en iTunes-pris for albumet. Olavi Alakulppi. Olavi Alakulppi (født 17. juli 1915 i Rovaniemi landkommune, død 19. august 1990) var en finsk langrennsløper som konkurrerte på 1930-tallet. Alakulppi tjenestegjorde i den finske hæren under fortsettelseskrigen og Vinterkrigen, og i 1942 ble han tildelt Mannerheimkorset. Etter andre verdenskrig gjorde han karriere i USAs hær. I 1945 dro han til USA sammen med sin kone og sønn. Apoteker Aas gate (Molde). Apoteker Aas gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Rutebilholdeplassen og går østover over til Moldeelva. Gaten har fått navn etter Jens Olsen Aas, som var apoteker i Molde tidlig på 1800-tallet. I gaten ligger det bank og i området ligger også Molde politistasjon og hovedbygget til MRF. og ender i Elvemoloen. LO-Aktuelt. LO-Aktuelt er LOs offisielle organ. Bladet kom ut første gang i 1905, og kommer ut med 20 utgaver i året. I 1986 fikk LO-Aktuelt en egen formålsparagraf og den ansatte redaktøren ble ansvarlig redaktør. I formålsparagrafen heter det blant annet «LO-Aktuelts hovedformål er å bidra til debatten om LOs og LO-forbundenes hovedstrategier, informere om og vurdere deres holdninger på sentrale samfunnspolitiske områder, belyse viktige økonomiske, faglige og politiske spørsmål og være et debattorgan for norsk fagbevegelse.» LO-Aktuelt følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Ansvarlig redaktør er Svein-Yngve Madssen. Bladet blir utgitt av stiftelsen LO Media. Astrupvegen (Molde). Astrupvegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Fannestrandvgen og går nordover. Gaten har fått navn etter Hans Rasmus Astrup som satt på stortinget i 1889–1891 og 1895–1897. I gaten ligger Kviltorp videregående skole og gaten ender ved Legrovik gård. Statsråd Astrups gate (Molde). Statsråd Astrups gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Gørvellalléen og går vestover. Gaten har fått navn etter Hans Rasmus Astrup som satt på stortinget i 1889–1891 og 1895–1897. Gaten går over gamle St. Carolus sykehus (nå tannlegesenter) og ender i Bjørnstjerne Bjørnsons veg. I gaten ligger også Kulturhuset i Molde. Aukravegen (Molde). Aukravegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Moldelivegen og går nordvestover. Gaten har fått navn etter Aukra som er en kommune like utenfor Molde. Gaten går i en halvsirkel og møter Snarvegen før den ender i Moldelivegen igjen. Banehaugskogen (Molde). Banehaugskogen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Fannestrandvegen og går østover. Gaten har fått navn etter området Banehaugen, som igjen har navn etter en gammel reperban som gikk i området. Gaten går i en halvsirkel og ender i Fannestrandvegen igjen. Stalheimskleivi. Stalheimskleivi er en 1,5 km lang veistrekning i Voss i Hordaland, og E16 før veien ble lagt i tunnel. Stalheimskleiva er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal vei på 1:20. Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 1842–1849 med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur. Veien ble utvidet til bilvei i 1937. Etter hvert ble også veien asfaltert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen. Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom var den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot Stalheimsfossen og Sivlefossen. I dag (2012) er vegen enveiskjørt, retning nedover. På toppen av anlegget står Sivlesteinen. Stalheimskleivi er med sin maksimale stigning på 1:5 den bratteste riksvei i Norge. Motbakkeløpet Stalheimskleiva Opp arrangeres årlig på veistrekningen. Banehaugvegen (Molde). Banehaugvegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Fannestrandvegen og går nordøstover. Gaten har fått navn etter området Banehaugen, som igjen har navn etter en gammel reperban som gikk i området. Gaten møter Hans Thiis Møllers gate og Batian Widths gate før den ender i Moldegårdsvegen. Bastian Dahls gate (Molde). Bastian Dahls gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Lars Dahles veg og går østover. Gaten har fått navn etter forfatteren Bastian Anastasius Dahl som var fra byen. Han er også kalt «Molde-turismens far», da han skrev flere bøker om Molde og Romsdal som turistattraksjon på 1800-tallet. Gaten går like øst for Langmyra skole og ender i Langmyrvegen. Bastian Widths gate (Molde). Bastian Widths gate er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Frænavegen og går østover. Gaten har fått navn etter politikeren Bastian Width som var byens ordfører i 1841, før han slo seg til rette som forretningsmann på 1850-tallet. Gaten ender i Banehaugvegen. Liste over vinnere av Sahitya Akademis litteraturpris. Sahitya Akademi litteraturpris er en årlig prisutdeling for skribenter i 24 indiske språk, som foretas av Indias akademi for skjønnlitteratur, Sahitya Akademi. Prisen ble grunnlagt og første gangen utdelt i 1955. Den innebærer en premie på 50,000 indiske rupier og en litterær omtale. Prisen for sanskrit ble første gang gitt i 1956. Utdelingene fra 1961 til 1964 gikk til andre språk. Siden 1967 har prisen utelukkende blitt utdelt til verker i sanskrit. Prithvi (missil). Prithvi (sanskrit: पृथ्वी, «jord») er en taktisk bakke-til-bakke, kortdistanse ballistisk missil som er utviklet av Defense Research and Development Organization i India under Integrated Guided Missile Development Program. Missilen ble satt i tjeneste i 1994. Agni (missil). Agnī (sanskrit: अग्नि, «ild», kognat med latin "ignis", roten til engelsk "ignite") er en familie av bakke-til-bakke, mellomdistanse og interkontinentale ballistiske missiler som er utviklet av Defense Research and Development Organization i India under Integrated Guided Missile Development Program. Missilen ble satt i tjeneste i 1999. Per 2008 omfatter missilfamilien tre varianter. Akash (missil). Akash (sanskrit: आकाश Ākāś «himmel») er et bakke-til-luft forsvarssystem med ballistiske missiler som er utviklet av Defense Research and Development Organization og Bharat Electronics Limited i India under Integrated Guided Missile Development Program. Missilen ble produsert i 2009, og kan treffe fly som er inntil 30 km unna i en høyde på opptil 18,000 meter. Akash kan avfyres både fra stasjonære og mobile plattformer, kan oppspore og angripe flere mål samtidig, og kan bære både konvensjonelle og nukleære stridshoder med en vekt på 60 km. Nag (missil). Nag-missil med bæresystemet NAMICA i bakgrunnen. Nāg (sanskrit: नाग «slange») er en tredje-generasjons skyt-og-glem panservernmissil som er utviklet av Defense Research and Development Organization i India under Integrated Guided Missile Development Program. Missilen ble operativ i 2009, og hadde en kostnad på 300 crore. Kirvil Schau Odden. Kirvil Schau Odden (født 29. juli 1992 i Notodden) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Notodden i Telemark. Odden ble tatt ut på J19, det høyeste FIFA-godkjente aldersbestemte landslaget i anledning en miniturnering på La Manga i 2010. Odden debuterte mot Italias J19-landslag i den turneringen. Odden har også bedrevet friidrett, og vært med i nordiske stevner. Imidlertid bestemte hun seg på å satse på fotball, og trappe ned friidrett. Odden signerte for Røa den 12. januar 2011. Ghost. Ghost er det engelske ordet for spøkelse. Betlehem i Galilea. Betlehem i Galilea (hebraisk:, "Beit Lehem HaGlilit", bokstavelig talt «det galileiske Betlehem», mens Betlehem betyr «brødhuset») er bosetning i det nordlige Israel. Det var lokalisert i Galilea i nærheten av Kiryat Tivon, rundt 10 kilometer nordvest for Nasaret og 30 kilometer øst for Haifa, og hører i dag inn under jurisdiksjonen til Jisreeldalens regionale råd. I 2006 hadde stedet en befolkning på 651. Stedet, som på begynnelsen av 1900-tallet ble befolket av den tyske religiøse sekten "Tempelgesellschaft", templere, er nevnt i "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen som en by tilhørende Sebulons stamme. Historie. For å skille byen fra den langt mer kjente Betlehem som ligger i nærheten av Jerusalem, ble den først kjent som «Sebulons Betlehem» mens byen ved Jerusalem ble kalt for «Betlehem i Judea». Den var hjembyen til Ibsan, en av de israelittiske dommerne (høvdingene), og fra tiden etter ødeleggelsen av det andre tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr. ble den befolket av nye jødiske familier. I "Talmud Jerushalmi" er stedet referert til som "Beth Lehem Zoria" da den var en del av kongedømmet i Tyr på den tiden. Under korsfarertiden var den en liten kristen by innenfor kongeriket Jerusalem, men senere forlatt. Ettersom de lå nær Nasaret er det en del historikere som mener det er dette stedet hvor Jesus ble født. Aviram Oshri, en israelsk arkeolog, støtter denne teorien. Fram til slutten av 1800-tallet kunne ruinene av en kirke og en synagoge fortsatt ble sett der. Arkeologiske funn viser at stedet en gang var framgangsrik og blomstrende by. Det har også vært spekulert på om Betlehem i Galilea var stedet hvor den religiøse retningen rabbanittisk jødedom hadde sitt opphav. Templerkoloni. Restaurert historisk hjem i Betlehem i Galilea. I 1906 etablerte templere fra den tyske kolonien av "Tempelgesellschaft" i Haifa en koloni i Betlehem i Galilea. De fleste templere hadde tysk statsborgerskap. I 1932 fikk det tyske nazipartiet sine to første medlemmer i Palestina, Karl Ruff og Walter Aberle, fra templerkolonien i Haifa. I løpet av 1930-tallet gikk også kolonien i Betlehem i Galilea inn i nazipartiet, noe som indikerte en blekning av templernes opprinnelige overbevisning. Ved august 1939 var 17 prosent av alle tyske kristne i Palestina medlemmer av nazipartiet. Etter at nazistene hadde tatt makten i Tyskland ble alle internasjonale skoler for tysk språk enten subsidiert eller helt finansiert av myndighetene i Tyskland som krevde at lærerne var tilknyttet nazipartiet. I 1933 appellerte funksjonærene av templerne til Paul von Hindenburg og utenlandskontoret om å få slippe å bruke svastikasymboler på tyske institusjoner og fremmet opposisjon til boikotten av tysk-jødiske butikker. Senere falt denne opposisjonen sammen. En arabisk gren av Hitlerjugend ble etablert ved hjelp av økonomiske midler fra Nazi-Tyskland. Den 20. august 1939 oppfordret den tyske regjeringen til tyske kristne i Palestina om å gå inn i "wehrmacht", den tyske hæren, og 350 menn lot seg verve. Da den andre verdenskrigen var utløst ble alle tyskere i Palestina erklært som fiendtlige fremmede. De britiske myndighetene sendte dem til Sarona, Betlehem i Galilea, Waldheim (dagens Allonei Abba) og Wilhelma. Sommeren 1941 ble 665 tyskere internert, hovedsakelig unge familier med barn, og deportert til Australia. Tilbake var de som var for gamle eller for syke. I desember 1941 og i løpet av 1942 ble ytterligere 400 tyske internerte, hovedsakelig hustruer og barn av de menn som hadde gått inn i wehrmacht, satt fri og sendt til Tyskland via Tyrkia under begrunnelsen av familiegjenforening. I 1945 ble italienske og ungarske internerte satt fri, men britene nektet å hjemsende de gjenværende tyske internerte i den britiske sonen til Tyskland. I 1947 fikk de lov til å utvandre til Australia. Den 14. mai 1948, da Israel erklærte sin uavhengighet, var det kun rundt 50 templere igjen i landet. Moshav. Den 17. april 1948 erobret Haganah landsbyen og den ble deretter bosatt av jødiske bønder. Mye av den opprinnelige arkitekturen til templerne har blitt bevarende, og den er lik i stilen til hjem som er bygd av templere i andre deler av landet, som blant annet Sarona i Tel Aviv, Wilhelma (dagens Bnei Atarot) og tyske kolonier i Haifa og Jerusalem. Indias grunnlov. Indias grunnlov (hindi: भारतीय संविधान) er konstitusjonen til India. Den legger rammeverket som definerer fundamentale politiske prinsipper, etablerer strukturen, prosedyrene, oppgavene og pliktene til regjeringen og formulerer borgernes grunnleggende rettigheter, retningslinjer og plikter. Den er den lengste konstitusjon i noe suverent land, og består av 444 paragrafer i 22 deler, 12 vedlegg (addendum) og 94 forfatningsendringer med totalt 117,369 ord i den engelske versjonen. Grunnloven ble vedtatt av Indias grunnlovsgivende forsamling den 26. november 1949, og trådte i kraft den 26. januar 1950, på datoen for uavhengighetserklæringen av 1930. India feirer sin grunnlov den 26. januar hvert år på Republikkens dag. Grunnloven erklærer at unionen India er en suveren, sosialistisk, sekulær og demokratisk republikk, som sikrer sine innbyggere et rettsvern, likhet, frihet og, for å fremme dem alle, broderskap. Ordene «sosialistisk», «sekulær», «integritet» og «for å fremme dem alle» ble tilføyd i en forfatningsendring i 1976. Tatsama. Tatsama (sanskrit: तत्सम, IPA: [tətsəmə]) er en lingvistisk benevnelse på låneord fra sanskrit i moderne indiske språk, i første rekke indoariske språk som bengali, hindi, gujarati og singalesisk. De tilhører et høyere og mer renere register enn alminnelige ord, og kan i Europa sammenlignes med bruken av ord av gresk opprinnelse i engelsk. An-Nil al-Azraq. An-Nil al-Azraq («Blå-Nilen»), arabisk: النيل الأزرق, er en av de 15 delstatene i Sudan. I årene 1991–1994 het den "Al Wustá". Delstaten ble etablert gjennom presidentdekret nr 3 i 1992 og har navnet etter elven Den blå Nil. Delstaten dekket et areal på  km² og har en nberegnet befolkning på (2006). Delstatshovedstaden er Ad-Damazin med en antatt befolkning på (2007). Andre byer innen delstaten er Ad-Damazin, Baw, Geissan, Kurmuk, Roseires og Tadamon. Delstaten har blant annet Roseires-dammen, som er den viktigste produsenten av vannkraft-elektrisitet i Sudan. I 2011 skal innbyggerne bestemme gjennom det noe uklare begrepet «folkelige konsultasjoner» om delstaten skal være en del av Sør-Sudan eller forbli i Sudan, dersom velgerne i Sør-Sudan gjennom Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan stemmer for uavhengighet.. Det er rundt 40 ulike etniske grupper i delstaten. Økonomien er basert på landbruk, husdyrhold og en økende gruvevirksomhet. TV 2 Barclays Premier League. TV 2 Barclays Premier League HD er en fotballkanal som viser kamper fra den engelske toppdivisjonen, Premier League. Kanalen er delt opp i 3 deler, TV2 Barclays Premier League HD 1, 2 og 3. Dette er fordi det skal være mulig å se andre kamper som går på samme tidspunkt. Kanalen ble åpnet den 11. juni 2010, da Fotball-VM startet. Høllesli. Høllesli (også skrevet Hydleslia) er ei bygd på nordsiden av Lysefjorden i Forsand kommune helt sør/øst i Ryfylke. Stedet ligger rimelig bratt til, omtrent 4 kilometer inn i den 40 kilometer lange fjorden, og omtrent 1 kilometer nord for Lysefjordbrua. Lokalbefolkningen har historisk sett levd av småbruk og fiske. I de senere årene har flere av grunneierne lagt ut mange hyttefelt. På bygdas felles utmark (som de eier sammen med grunneierne i Havn) ligger den kjente turistattraksjonen, Prekestolen. Riksvei 13 går gjennom bygda. Flammehøyde. Flammehøyden er definert som den gjennomsnittlige høyden hvor en flamme er tilstede 50% av tiden. Beskrivelse av flammen. Over flammen er røyksøylen, som består av forbrenningsprodukt og luft (Se figur 1). Frekvensen for pulseringen er gitt ved: formula_1 Et eksempel på pulsering er gitt i figur 2. Her er det tatt en rekke bilder av en butanbrenner, som viser hvordan flammen endres over tid. Metoder for måling av flammehøyde. Som oftest er det definisjonen hvor flammen er tilstede 50 % av tiden som benyttes innen branntekniske beregninger. Utledning av ligning for flammehøyde. Flammehøyden er avhengig av hvordan brenselet blir introdusert i forbrenningssonen. To ytterligheter vil være jet-brann og væskebrann. En jet-brann vil kunne oppstå ved f.eks. punktering av et gassrør med der tilhørende antennelse. I en slik situasjon vil brenselet bli presset ut av et lite hull i røret med meget stor hastighet, og dette beskrives som en momentdrevet flamme. En væskebrann vil kunne oppstå ved f.eks. punktering av en tank. Her vil brenselet forme en væskedam som så antennes. Brenselet vil i denne situasjonen bli varmet opp av brannen og introduseres i flammen p.g.a. oppdrift. Forholdet mellom moment og oppdrift beskrives av det dimensjonsløse Froude-tallet: formula_2 Lave Froude-tall angir flammer styrt av oppdrift, mens høye Froude-tall indikerer momentdrevne flammer. Det kan ikke utledes en ligning for flammehøyden basert på fysiske grunnprinsipp (se Klassisk fysikk). Det er derfor tatt i bruk eksperimentelle data for å lage ligningssett for flammehøyden. Utgangspunktet for ligningene er forholdet mellom brannens energiproduksjon (formula_3) og flammehøyden (formula_4). Det skilles mellom moment- og oppdriftsdrevne flammer. Flammehøyde p.g.a. oppdrift. formula_7 formula_13 formula_14 formula_16 formula_17 formula_19 formula_23 og formula_24 er plottet mot hverandre i figur 4. formula_25 Flammehøyden blir i neste omgang brukt til å vurdere røyksøylen og massetransporten i denne. Flammehøyde p.g.a. moment. Høyden til momentdrevne flammer avhenger av hvorvidt flammen er laminær (ReRe»2000). Se figure 5 ang. laminær og turbulent strømning. Ligningene er utviklet ved hjelp av gassbrennere med forskjellige diamter (formula_27). Forholdet mellom volumstrøm og flammehøyde er illustrert av Hottel og Hawthorne (se figur 6). Ved å holde brennerens diameter konstant og øke volumstrømmen, kan det ses at i den laminære delen av strømmen øker flammehøyden med volumstrømmen. Etterhvert som flammen blir turbulent, blir flammehøyden konstant dvs. uavhengig av volumstrømmen. I den turbulente flammen er flammehøyden avhengig av brennerens diameter. For et hull på 1 mm vil propan begynne å bli turbulent allerede ved en hastighet på 0,03 m/s eller 0,1 km/t. Ved reelle branner vil jet-flammer være turbulente. Laminær strøm. formula_28 For laminære flammer er flammehøyden proporsjonal med volumstrømmen og uavhengig av gassbrennerens diameter. I figur 7 er det illustrert hvordan en laminær jet-flamme fra en butanbrenner ser ut. Turbulent strøm. formula_31 Den turbulente flammehøyden for en jet-flamme er lineær avhengig av brennerens diameter og uavhengig av volumstrømmen. I figur 8 er det illustrert hvordan en turbulent diffusjonsflamme fra et prosessanlegg ser ut. Thorvald Niss. Thorvald Niss (født 7. mai 1842, død 11. mai 1905) var en dansk maler. Niss gikk først i malerlære hos sin far, før han begynte på Kunstakademiet i København i 1861. Han var dekorasjonsmaler på Den kgl. Porcelainsfabrik 1862-77. På slutten av 1870-tallet ble han elev hos Otto Bache. Foretok flere utenlandsreiser på stipend og var også i perioder en del av Skagenkolonien. Niss er avbildet på P.S. Krøyers «Hipp hipp hurra!» og Erik Henningsens tegning som viser medlemmene av Bogstaveligheden. Line Holter. Line Holter (født 25. april 1989 i Oslo) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller for Røa. Holter ble født i Oslo og vokste opp de første årene på Ullern. Deretter flyttet familien til Bærum, og Holter ble aktiv i Stabæk Idrettsforening. Ettersom Stabæk ikke hadde noe seniorlag, dro Holter til Asker i 2006, men debuterte på A-laget i 2007-sesongen. Holter markerte seg i Asker, og 30. juni 2007 fikk hun spille fra start borte mot Kolbotn. På tross av at Kolbotn vant kampen 2-0, fikk Holter svært god tilbakemelding fra trener Eli Landsem. Måneden etter ble hun tatt ut til J19-landslaget. Hun fikk også et innhopp i cupfinalen det året. Holter slet imidlertid med skade, og den 19. februar 2008 ble hun operert for benhinnebetennelse i begge ben. Holter brukte noe tid på å komme tilbake, og var først sent i 2008 tilbake for Asker. Holter kom tilbake til Stabæk i 2009. Hun spilte i Stabæk i to sesonger, og var i førsteelleveren i halvparten av kampene. Imidlertid var hun ofte i uvante posisjoner, og i 2010 spilte hun mye venstre back mot slutten. Holter ble kontaktet av Røa etter sesongslutt, og hun endte med å skrive under for klubben. Holter har tidligere vært aktiv innen bandy. Kehat. Kehat var ifølge Bibelen en av sønnene til Levi, og den patriarkalske grunnlegger av kehatittene, en av de fire avdelingene blant levittene i bibelsk tid. I noen apokryfiske tekster som "Levis testamente" og "Boken om Jubelårene", omtales Levis kone og Kehats mor, og hun blir navngitt som Milkah og sies å være en datter av Aram. I 2. Mosebok sies Kehat å ha fått fire sønner: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel. Amram giftet seg med en kvinne som het Jokebed, og ble far til Moses, Aron og Mirjam. Jokebed opplyses å ha vært datter av Levi – altså søster av Kehat og Amrams tante – til tross for at noen greske og latinske manuskripter av Septuaginta sier at Jokebed var Kehats kusine. Den masoretiske teksten sier at hun var Kehats søster og Amrams tante, men Jokebeds slektskapsforhold til Levi beskrives ikke direkte. Kunståret 1666. Kunståret 1666 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1666. Carl Thomsen. a> fotografert i Kolding i 1870-årene Carl Thomsen (født 6. april 1847 i København, død 4. oktober 1912) var en dansk maler og tegner. Thomsen studerte ved Kunstakademiet i København i perioden 1866 – 1871 og var en av Wilhelm Marstrands siste elever. Han fikk også undervisning av Frederik Vermehren. Thomsen var på flere utenlandsreiser blant annet sammen med Kristian Zahrtmann og var en del av den danske kunstnerkolonien i Italia på slutten av 1870-tallet. I tillegg til malerier sto han bak en rekke illustrasjoner i tidsskrifter som f.eks. "Illustreret Tidende". Appear TV. Appear TV AS er et norskt gründerselskap innen utvikling av hardware for levering av digital-TV. Selskapet ble opprettet av tidligere ansatte fra Tandberg Television da dette selskapet ble solgt til svenske Ericsson og flyttet sine operasjoner til Storbritannia. Appear TV AS ble i 2010 kåret til årets Oslo-gaselle. Pandora (firma). Pandora A/S er et dansk gullsmedfirma grunnlagt i 1982 av Per Enevoldsen og hans kone Winnie. Omsetning i 2009 var på 3,461 milliarder danske kroner. Pandora er notert på fondsbørsen i København og har en markedsverdi på 33,7 milliarder danske kroner (5. oktober 2010). Hovedkvarteret er i København, og selskapet har 4 800 ansatte, hvorav 3 300 i Thailand, hvor selskapet produserer sine smykker. Konsernsjef i Pandora fra 2008 er Mikkel Vendelin Olesen. Erik Henningsen. Erik Henningsen (født 29. august 1855 i København, død 28. november 1930 samme sted) var en dansk maler og illustratør. Henningsen kom tidlig i malerlære hos dekorasjonsmaler A. Hellesen. Han tegnet også hos C.V. Nielsen og kom inn på Kunstakademiet i 1873 hvor han studerte frem til 1877. Som kunstner har han særlig skildret gatelivet i København. Til hans mest kjente arbeider hører «Morgen i Adressekontorets Gaard» (fra), «En Snevejrsdag paa Gammeltorv» (), «Frikvarter i Efterslægtens Skole» (), «Infanteriets Vagtparade» (), «En Grundlovsfest paa Landet» (), «Dans ved Grøndalshuset» (), «Sat ud» (1892), maleriet fra som fremstiller de skandinaviske naturforskernes møte i København i 1847 og «Et møde i foreningen Bogstaveligheden» fra. I 1900 skrev bryggeriet Tuborg ut en plakatkonkurranse om en «dekorativ reklameplakat» i anledning av sitt 25-års jubileum. Førstepremien gikk til maleren J.F. Willumsen. Imidlertid var det Henningsens forslag «Den tørstige mand» som ble satt i produksjon. Torgeir Waterhouse. Torgeir Andrew Waterhouse (født 17. desember 1971) er en norsk direktør og lobbyist. Waterhouse har særlig arbeidet spørsmål knyttet til opphavsrett og digitale medier. Avisen Dagens Næringsliv vurderte i 2007 at han spilte «en nøkkelrolle da datagiganten Apple ga opp å tvinge musikkfans som ønsket å bruke nedlastingstjenesten Itunes, til også å holde seg med Ipod fremfor andre mp3-spillere.» Innsatsen medførte at Waterhouse i 2007 av tidsskriftet "Managing Intellectual Property" ble utvalgt som en av verdens 50 ledende personer innen immaterialrett. Waterhouse er siden februar 2010 direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, hvor han ble ansatt i 2008. Han studerte ved Høgskolen i Telemark 1993-96 etter å ha studert billedmediekunnskap ved NTNU i 1993. Han har også studert ved Danvik Folkehøgskole. Kopisperre-saken. Torgeir Waterhouse var seniorrådgiver med ansvar for IKT og media i Forbrukerrådet 1998–2008, hvor han arbeidet med Napstersaken og frontet Forbrukerrådets arbeid for å åpne opp forretningsmodellene i musikkbransjen og bekjempe kopisperrer og innelåsende DRM-løsninger hos aktører som Sony og Apple. Forbrukerrådet gikk inn i saken i januar 2006, da Waterhouse fant at iTunes endret brukerens rettigheter til produktet etter at det var kjøpt, og Forbrukerrådet ba Forbrukerombudet om en uttalelse. Forbrukerrådet forsøkte sommeren 2006, uten hell, å få Apple til å endre sine kopisperrer slik at brukerne kunne avspille musikken på flere plattformer enn iPod. Forbrukerrådet ba derfor sent i 2006 om en ny uttalelse fra Forbrukerombudet om DRM-løsningene til Apple (iTunes), og Frankrike og Tyskland uttalte i januar 2007 at de støttet Norges aksjon mot Apple. Den 24.januar 2007 uttalte Forbrukerombudet at Apples kopisperre var ulovlig i Norge, og Waterhouse varslet at saken ville bli rettsliggjort dersom Apple ikke fremmet et akseptabelt tilbud til brukerne innen 1.mars 2007. Utspillet fikk Apple-sjef Steve Jobs til å fremsette et radikalt forslag om å selge musikk via iTunes uten DRM-vern eller kopisperrer. Forbrukerrådets Torgeir Waterhouse ga det offisielle svaret på Steve Jobs' brev og påpekte at det er Apple som sluttselger som har ansvaret overfor kundene og ikke kan skyve dette over på musikkindustrien. Våren 2007 ga Apple etter og fjernet kopisperrer, noe Waterhouse kommenterte overfor amerikanske medier som «a very big victory. We wanted the businesses [Apple and music companies] to take this seriously, and they have» Waterhouse er ellers en profilert ekspert på fildeling, DRM og digitale rettigheter. Fildelingsdebatten. Torgeir Waterhouse var blant de første aktørene i fildelingsdebatten i Norge, særlig etter at Frankrike innførte en ordning hvor teleaktørene skulle stenge forbindelsen til kunder som fildelte ulovlig, og mente næringsminister Trond Giskes forslag i 2008 om å stenge ulovlige fildelere ute fra internett vitnet om «moralsk panikk». Han var også en av aktørene i dokumentarfilmen Urospredere, og var blant aktørene som deltok i debatten om filmen før lansering. Da IFPI samme vår annonserte at de ville gå til sak mot teleselskap som ikke stengte forbindelsen til Pirate Bay, gikk Waterhouse i en høring i Stortinget imot dette og uttalte at «vi aldri ville akseptert noe lignende fra andre bransjer». Han har uttalt at musikkbransjens kamp mot piratnedlasting av innhold på nett har sinket utviklingen av lovlige tjenester, og piratjakten med frykten mot den industrielle revolusjon på 1700-tallet. Waterhouse støttet Telenors beslutning om å ikke stenge forbindelsen til Pirate Bay, under henvisning til at denne type sanksjoner er retts- og politioppgaver som ikke skal pålegges teleoperatørene. Han kommenterte i striden mellom musikk- og teleindustrien at platebransjen på mange vis har seg selv å takke for den situasjonen den har havnet i med ulovlig nedlasting, og at bransjen slet med de samme problemene som under Napster-saken ti år tidligere. Om artistene ikke ser at de må ta i bruk teknologien til egen fordel og utvikle digitale tjenester, mente Waterhouse at den i verste fall kunne «lide en sakte død». I april 2009 tok IFPI ut stevning mot Telenor i Danmark for å få stengt Pirate Bay, og Høyre arrangerte et stort fildelingsseminar i Stortinget med Waterhouse som innleder. Han uttalte der at platebransjen måtte våge å konkurrere med ulovlige tjenester, med henvisning til at også TV og ikke minst radio startet med store innslag av piratsending, for deretter gradvis å bli preget av lovlige og kommersielle tilbud. Waterhouse trakk parallell til Thomas Edisons fonograf, forløperen til platespilleren, som den etablerte musikkindustrien i sin tid anså som piratteknologi. Nyere engasjement. Torgeir Waterhouse har også opptrådt som en profilert bransjetalsmann mot datalagringsdirektivet. Høsten 2009, ved inngangen til debatten om innføring av direktivet i norsk rett, uttalte han på vegne av bransjen at Arbeiderpartiet feilinformerer om datalagring når de hevder at det bare handler om å lagre det samme som tidligere, eller at det er uklarhet om informasjonssletting så lenge man ikke implementerer direktivet. Da Arbeiderpartiet et år senere fremmet konkret forslag til Stortinget om implementering, omtalte Waterhouse partiet som «desperate», og uttalte at direktivet truer både personvernet og kildevernet. Våren 2010 ble det klart at den tyske forfatningsdomstolen ville stille strenge personvernkrav til lagringsmåten, og Waterhouse og ulike forskere konstaterte at tilsvarende strenge krav i Norge ville kunne mangedoble kostnaden ved datalagring i Norge. Waterhouse har også målbåret IT-bransjens ønske om utbygging av superraskt fiber-bredbånd, tross rapporter om store kostnader i denne utbyggingen. Mens telekomanalytiker Tore Aarønes mener fiber ikke er lønnsomt å bygge ut, har Waterhouse tatt til orde for at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt på lang sikt: «Det handler om å ha en underliggende infrastruktur eller ikke å være klare for det innholdet som skal flyttes». Kunståret 1739. Kunståret 1739 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1739. Ancylis badiana. Vikkesigdvikler ("Ancylis badiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-17 millimeter), kontrastrikt farget vikler med sigdformede vinger. det mest påfallende kjennetegnet er et hver forvinge har en stor, halv-oval, sjokoladebrun flekk ved bakkanten. Når sommerfuglen sitter med lukkede vinger (slik den vanligvis gjør) danner disse flekkene en dråpeformet tegning. Vingens grunnfarge er brunhvit. I den ytre delen er det et mer eller mindre tydelig, V-formet, brunt tverrbånd, og ved spissen flere hvite skråstreker. Vingespissen er for det meste brunlig. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Larvene til denne arten utvikler seg på lave planter i erteblomstfamilien, slik som erteknapper ("Lathyrus" spp.), vikker ("Vicia" spp.) og kløver ("Trifolium" spp.). Arten har to årlige generasjoner, som flyr i april-mai og i juli-august, i alle fall lenger sør i Europa. I Norge påtreffes de voksne mest i juni og juli og det er kanskje bare én generasjon hver sommer. Arten finnes i ulike lysåpne habitater, som blomsterenger, veikanter, skogkanter og lysninger i skogen. Utbredelse. Arten er utbredt i den palearktiske økosonen. Den finnes over hele Norge, og er svært vanlig i Sør-Norge. Ancylis achatana. Hagtornsigdvikler ("Ancylis achatana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er en sjelden art i Norge og blir vurdert som truet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter) vikler med sigdformede vinger. Innbuktningen av forvingens ytterkant, og dermed vingens sigdform, er mindre utpreget enn hos de fleste andre sigdviklerne. Vingen er brunhvit, noe mørkere ved roten og med en stor, rødbrun flekk ved bakkanten litt utenfor midten. Som vanlig hos slekten sigdviklere er vingespissen brunlig med hvite skråstreker i den fremre delen. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Larvene lever først og fremst på hagtorn ("Crataegus" spp.) og slåpetorn ("Prunus spinosa"), men kan også finnes blant annet på frukttrær. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa. Den ser ut til å mangle i det vestlige Russland, Hviterussland og Ukraina, men kommer igjen i Ural-området. I Norge er arten bare kjent fra én lokalitet ved Arendal i Aust-Agder, og den anses som truet av utbygging. Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Edvard Petersen. Edvard Frederik Petersen (født 4. februar 1841 i København, død 5. desember 1911 samme sted) var en dansk sjanger- og landskapsmaler. Petersen var utdannet ved Kunstakademiet i København og fikk også privat undervisning hos P.C. Skovgaard og Vilhelm Kyhn. Petersen malte en del figurbilder fra reiser i Italia, men det er først og fremst som skildrer av dagliglivet i København han ble mest kjent. De to mest kjente av disse er «Udvandrere på Larsens Plads» fra og «Amerikadamperen ved Larsens Plads» fra, sistnevnte skildrer de som kom tilbake. Av andre arbeider utførte han tegningene til storkene på «Storkespringvannet» på Amagertorv i København. Selve storkene ble modellert av Vilhelm Bissen. Ancylis mitterbachiana. Eikesigdvikler ("Ancylis mitterbacheriana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter) vikler med litt sigdformede vinger. Forvingen er brunrød med en firkantet, mørk rødbrun flekk kantet med hvitt ved roten i den bakre delen. Bakvingen er oliven-brun. Arten kjennes lett på de friske fargene. Levevis. Larvene lever på blader av eik ("Quercus" spp.) og bøk ("Fagus sylvatica"). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i sør og nord. I Norge finnes den langs kysten vest til Rogaland. Bekkevollvegen (Molde). Bekkevollvegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Glomstuvegen og går nordover. Gaten har fått navn etter gårdbruket Bekkevoll, som lå i området på 1900-tallet. Gårdbruket har også gitt navn til Bekkevoll ungdomsskole som ligger i gaten. Gaten krysser Moldelivegen og ender i Sollivegen. Bergmovegen (Molde). Bergmovegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Retirovegen like øst for Knausen hotell og går østover. Gaten har fått navn etter gården Berg som lå i området. Gården har også gitt navn til blant annet Bergtunvegen, Bergmo ungdomsskole og Bergmo småkirke, samt området Bergmo. Bergmo ungdomsskole ligger i denne vegen. Bergtunvegen (Molde). Bergtunvegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Kviltorpvegen og går vestover. Gaten har fått navn etter gården Berg som lå i området. Gården har også gitt navn til blant annet Bergmovegen, Bergmo ungdomsskole og Bergmo småkirke, samt området Bergmo. Gaten like nord for Kviltorp skole og ender i Orionvegen. Marie av Nederland. Prinsesse Marie av Nederland (nederlandsk: "Prinses Wilhelmina Frederika Anna Elisabeth Marie der Nederlanden, Prinses van Oranje-Nassau"; født 5. juni 1841, død 22. juni 1910) var det fjerde barnet til prins Fredrik av Nederland. Hun giftet seg med William, femte prinsen av Wied. Hun var mor til blant annet Wilhelm av Albania. Ulovlig norsk. "Ulovlig norsk" er en selvbiografisk bok skrevet av Maria Amelie, hvis egentlige navn er "Madina Salamova", fra Nord-Ossetia, og skildrer Amelies flukt til Norge i 2002, hennes utdannelse og asylsøknadene. Boken ble utgitt på Pax forlag i 2010 Åsa-folket. "Åsa-folket" er en roman skrevet av Asbjørn Lien som ble gitt ut på A. Liens forlag i 1995 som den første av seks historiske romaner som omhandler vikingtiden. Temaet i boka er middelalderen og hvordan bøndene i Telemark og Numedal kan ha opplevd Olav den helliges kristning av Norge. Forfatteren har også skrevet en oppfølger, ', som har samme tema og følger samme personer og slekter som "Åsa-folket". Padling under Sommer-OL 2008 – C-1 slalåm menn. Slalåm C-1 menn under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. og 12. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Padling under Sommer-OL 2008 – C-2 slalåm menn. Slalåm C-2 menn under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. og 15. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Padling under Sommer-OL 2008 – K-1 slalåm menn. Slalåm K-1 menn under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. og 12. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Padling under Sommer-OL 2008 – K-1 slalåm kvinner. Slalåm K-1 kvinner under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. og 12. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Audun Heskestad. Audun Heskestad (født 9. november 1942) er en norsk forlagsmann. Han var i 23 år forlagssjef i Det Norske Samlaget. Heskestad er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, men hadde det meste av sin yrkeskarriere i forlagsbransjen. Han ble i 1971 økonomisjef i Det Norske Samlaget, og forble i forlaget til han gikk av med pensjon i 2009. Fra 1981, til han ga fra seg sjefsstolen i 2004, var han forlagssjef i Det Norske Samlaget. Heskestad har vært styreleder i Nynorsk Pressekontor og leder i Den norske forleggerforening. Kongen utnevnte i 2011 Heskestad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for nynorsk skriftkultur.» I 2006 ble han utnevnt til æresmedlem i Noregs mållag. Padling under Sommer-OL 2008 – C-1 500 meter menn. Sprint C-1 500 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Padling under Sommer-OL 2008 – C-1 1000 meter menn. Sprint C-1 1000 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Keiser Huizong av Song. Keiser Huīzōng av Sòng (kinesisk: 宋徽宗; hanyu pinyin: "Sòng Huīzōng"; 2. november 1082-Mandsjuria 4. juni 1135), født Zhào Jí (趙佶), var den åttende keiser av det kinesiske Song-dynastiet fra 1100 til 1126, den nest siste keiser for Nordlige Song, og en av de mest berømte keisere fra dette dynastiet. Han levde et sofistikert liv i luksus som kom til å ende i en tragedie. Huīzōng var den ellevte sønnen til keiser Shenzong av Song, og ble keiser i februar 1100, da hans eldre halvbror Zhezong døde uten en etterfølger, og Huīzōng ble innsatt som keiser den følgende dagen. Huīzōng var berømt for sin støtte til daoismen, og han var også en dyktig poet, maler, kalligraf og musiker. Han sponset mangfoldige kunstnere ved sitt hoff, og den keiserlige malerisamlingen hans besto av minst 6000 malerier. "Due på en ferskengrein" av Keiser Huizong. Huīzōng var en sann kunstner, men han forsømte også hæren, som holdt en stadig lavere kvalitet. Mot slutten av Huīzōngs regjeringstid grunnla jursjenerne under Wanyan Aguda Jin-dynastiet i Nord-Kina. Huīzōng allierte seg først med Jin for å kunne erobre Liao-dynastiet, men Jin var ikke fornøyd med bare å erobre Liao da de så hvor svakt Sòng-dynastiet var, og erklærte krig mot Sòng. I 1126 krysset en jursjensk hær under Wanyan Wolibu Huanghe og beleiret Sòng-hovedstaden Kaifeng. Dette fikk Huīzōng til å abdisere til fordel for sin sønn Huan, den senere keiser Qinzong. Jursjenerne klarte ikke å erobre 1126, og trakk seg derfor tilbake, men Sòng måtte undertegne en ydmykende traktat hvor de måtte betale store krigserstatninger til Jin og betale skatt til dem hvert år. I 1127 invaderte Jin Sòng på ny, og inntok nå Kaifeng etter den såkalte Jinkang-hendelsen, hvor byen ble inntatt og keiserfamilien ble tatt til fange. I mai ble Huīzōng ført til det nordlige Mandsjuria, hvor han levde resten av sitt liv som krigsfange under ydmykende forhold. Hans tempelnavn Huīzōng betyr "Ærverdige forfader". Hans æranavn var "Jiànzhōngjìngguó" (建中靖國; 1101), "Chóngníng" (崇寧;1102-1106), "Dàguān" (大觀; 1107-1110) "Zhènghé" (政和; 1111-1118), "Chónghé" (重和; 1118-1119) og "Xuānhé" (宣和; 1119-1125). Den kinesiske klassiske romanen "Fortellinger fra myrlandet" finner sted i slutten av Huīzōngs regjeringstid, da opprørslederen Song Jiang var aktiv. En fiktiv Huīzōng spiller også en mindre rolle i romanen. Huizong Neymar. Neymar da Silva Santos Júnior (født 5. februar 1992 i Mogi das Cruzes), også kjent som bare Neymar, er et brasiliansk fotballtalent som spiller for klubben Santos FC i hjemlandet. Han har totalt spilt 199 kamper og scoret 113 ganger. Fifa ranken hans for 2012 er 84. Santos. I 1992 flyttet familien til Neymar til bestemoren i Sao Vicente. Der levde Neymar, faren, moren og søsteren i et og samme rom. I 2003 flyttet familien til Santos. Samme år startet han på ungdomsklubben til Santos Futebol Clube. Da begynte han å tjene penger til familien og seg selv. Da han ble 17 år, skrev han en kontrakt med førstelaget til Santos FC. Han fikk sin debut for Santos FC den 7. mars 2009. Kampen ende 2-1 til Santos mot Oeste. Uken etterpå scoret han sitt første mål for Santos FC. Han har scoret totalt 40 mål i Santos på 85 kamper. Landslagskarriere. Den 10. august 2010 debuterte han for som 18-åring, hvor han scoret i sin debutkamp mot etter 28 minutter. Han har scoret ni mål på 18 kamper for Brasil. I 2009 spilte han for både Brasil U17 og Brasil U20. Han spilte tre kamper og scoret ett mål for Brasil U17. For Brasil U20 spilte han syv kamper og scoret ni mål. Nå spiller han også for A-landslaget til Brasil. Padling under Sommer-OL 2008 – C-2 500 meter menn. Sprint C-2 500 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Padling under Sommer-OL 2008 – C-2 1000 meter menn. Sprint C-2 1000 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. til 22. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Seattle (andre betydninger). Seattle er den by i den amerikanske staten Washington. Theodor Philipsen. «En sen efterårsdag i Dyrehaven. Solskin» Theodor Philipsen (født 10. juni 1840 i København, død 3. mars 1920 samme sted) var en dansk maler. Philipsen tegnet mye som barn, men hans største interesse var dyr. Det ble derfor til at han utdannet seg innen landbruket. Først i 1860-årene besluttet han å satse på kunsten som levevei. Han studerte ved Akademiet og fortsatte på modellskolen under Frederik Vermehren. I 1880-årenes friluftsmaleri fant han sin kunstneriske identitet gjennom engasjementet i den franske impresjonismen og dette fikk stor betydning for de etterfølgende generasjoner av danske kolorister. Sammen med Laurits Tuxen reiste han til Paris og fikk undervisning hos Léon Bonnat. Senere utviklet han et vennskap med den belgiske maleren Rémy Cogghe som han var på reise med i Spania i 1882 og året etter i Italia. Hans interesse for impresjonismen ble ytterligere forsterket gjennom Paul Gauguin som oppholdt seg i København vinteren 1884–1885. Pavekonspirasjonen. Henrettelsen av fem jesuitter, fra et spillkort. Pavekonspirasjonen var en fiktiv konspirasjon diktet opp av Titus Oates som førte England inn i en antikatolsk hysteri i årene 1678 og 1681. Oates hevdet at det eksisterte en omfattende katolsk konspirasjon med det mål å få kong Karl II av England myrdet. Påstandene fikk minst 15 henrettet og framskyndet en egen lov, "Exclusion Bill". Til sist falt Oates intrikate nett av anklager sammen, og det førte til at han selv ble arrestert og dømt for mened. Bakgrunn. Det var en voksende frykt hos protestantene for økende katolsk innflytelse i England. Karls arving, hans bror Jakob Stuart, hertug av York, hadde konvertert til katolisismen, og kongens hustru, Katarina av Braganza, var også katolikk. Karls kriger og religiøse politikk på 1670-tallet førte til konflikt med parlamentet. I 1672 utstedte Karl den kongelige deklarasjon om overbærenhet hvor han opphevet alle straffelover mot katolikker og andre religiøse dissentere. Karl II ville ikke dele makten, men han var økonomisk avhengig av parlamentet. Han mente at en allianse med katolske Frankrike ville skaffe penger og støtte ham i å bli eneveldig monark i England. Da makten til kabalministeren minsket fikk Thomas Osborne, lord Danby større innflytelse i sin rolle som riksskattmester. Lord Danby søkte skille kongen fra en frankofil utenrikspolitikk. I desember 1677 førte en anonym pamflett, muligens skrevet av Andrew Marvell, til at det ble slått alarm i London ved at den antydet at pavedømmet planla en endre den lovmessige regjeringen i England. Sammensvergelsen. Sammensvergelsen utfoldet seg på merkelig vis. Oates og Israel Tonge hadde skrevet et stort manuskript hvor de anklaget den katolske kirke for å godkjent mordet på kong Karl II av England. De engelske jesuittene var klare til å utføre oppgaven. Manuskriptet kunne også navngi bortimot 100 jesuitter og tilhengere som etter sigende var involvert i planen. Det eneste problemet var at ingenting i manuskriptet kunne bevises. Oates slapp en kopi av manuskriptet ned i panelet til et galleri i sir Richard Barkers hus. Den neste dagen hevdet Israel Tonge at han hadde «funnet» manuskriptet og viste det fram til en bekjent. Christopher Kirkby ble sjokkert over informasjonen og besluttet å vise det til kongen. Kirkby var en kjemiker og en tidligere assistent i kongens vitenskapelige eksperimenter. Han skrøt av sin tilgang til kongen. Den 13. august 1678, mens Karl II var ute og spaserte i St James's Park, ble han informert om sammensvergelsen av kjemikeren. Kongen var avvisende, men Kirkby hevdet at han kjente navnene på attentatmennene som planla å skyte kongen i parken, og om det feilet, ville dronningens lege, sir George Wakeman, forgifte ham. Da kongen forlangte bevis tilbød Kirkby å føre Tonge til ham som personlig kjente til disse sakene. Kongen forlangte at Kirkby sørget for å presentere Tounge for lord Danby. Tonge løy deretter til Danby at han hadde funnet manuskriptet, men ikke visste hvem forfatteren var, skjønt det var sannsynligvis en mann han hadde sett en eller to ganger og småpratet med. Danby rådet kongen til å beordre en undersøkelse. Karl II nektet da han mente at hele affæren var absurd. Han ba Danby om holde hendelsene hemmelige slik at folk ikke fikk ideer om kongemord. Imidlertid spredde nyheten om manuskriptet seg til hertugen av York som offentlige krevde en undersøkelse. I løpet av den påfølgende undersøkelsen dukket Oates navn opp. Den 6. september ble Oates innkalt for magistraten sir Edmund Berry Godfrey for å sverge en ed før han ga sitt vitnemål for kongen. Oates hevdet at han hadde vært på et jesuittmøte som ble holdt i vertshuset White Horse Tavern i gaten Strand i London den 24. april 1678. I henhold til Oates var hensikten med møtet å diskutere mordet på kongen. Møtet diskuterte en rekke metoder for snikmord som inkluderte stikking med kniv av irske bøller, skyting ved to jesuittsoldater, eller myrdet av dronningens lege, sir George Wakeman. Oates og Tonge ført fram for det Kongelig råd senere den samme måneden. Rådet forhørte Oates. Den 28. september gjorde han 43 beskyldninger mot ulike medlemmer av katolske religiøse ordener, inkludert 541 jesuitter, og tallrike adelige som var kjente katolikker. Han anklaget sir George Wakeman, dronningens lege, og Edward Colman, sekretær for hertuginnen av York, Maria av Modena, og gift med kongens katolske bror, Jakob Stuart. Alle disse planla å få kongen myrdet. Selv om Oates valgte ut navn rent tilfeldig, eller med hjelp fra jarlen av Danby, ble det funnet ut at Coleman hadde brevvekslet med en fransk jesuitt, noe som felte ham. Wakeman ble senere frikjent. Andre som Oates anklaget var doktor William Fogarty, erkebiskop Peter Talbot av Dublin, Samuel Pepys, og lord Belasyse, medlem av parlamentet. Med hjelp fra jarlen av Danby vokste listen til å bestå av 81 anklagelser. Oates blitt gitt en avdeling med soldater og han gikk i gang med å arrestere jesuitter. Godfrey myrdet. Pavekonspirasjonen ble nær avvist som ingenting annet enn en konspirasjonsteori inntil sir Edmund Godfrey, medlem av parlamentet, og en sterk tilhenger av protestantismen, ble myrdet. Han forsvant den 12. oktober 1678 og liket ble funnet den 17. oktober. Protestantene var opprørte over niddåden. Godfrey var blitt kvalt og gjennomhullet med sitt eget sverd. Mang av hans protestantiske tilhengere beskyldte den katolske kirken for å stå bak. Oates slo fast at mordet beviste at konspirasjonen var sant, noe som folk flest fant rimelig. Til denne dag er mordet på Godfrey fortsatt ikke blitt løst og ingen vet hvorfor han ble drept. I ettertid har det vært spekulert om faktisk Oates og Tonge sto bak for å fremme sin sak, men har det ikke vært mulig å bevise. Kong Karl II ble informert om uroen, reiste tilbake til London og innkalte parlamentet. Han forble lite overbevist av Titus' anklager, men parlamentet og offentligheten tvang til å beordre en undersøkelse. Kongens motstandere som mislikte hans «katolske» hoff og hans katolske dronning, Katarina av Braganza, utnyttet situasjonen til det den var verd. En av de mest framtredende i den protestantiske opposisjonen var Anthony Ashley Cooper, 1. jarl av Shaftesbury, leder av whiggene. Rettssak mot fem katolske lorder. Oates ble mer modig og anklaget fem katolske lorder; jarlen av Powis, vicomte Stafford, lord Arundell av Wardour, lord Petre og lord Belasyse. Alle disse var involvert i sammensvergelsen for å få kongen myrdet, hevdet han. Kongen skal etter sigende ha ledd høyt av anklagene, men jarlen av Shaftesbury fikk lordene arrestert og sendt til Tower of London i påvente av rettssak i overhuset. Seiltende på den antikatolske hatbølgen forlangte Shaftesbury offentlig at kongens bror, Jakob Stuart, burde bli ekskludert fra kongelig arverekkefølge, noe som førte fram til etterfølgerkrisen. Den 5. november 1678 brente folk bilder av paven framfor de av Guy Fawkes. Ved slutten av året hadde parlamentet utstedt en lov, den andre testloven, som ekskludert katolikker fra å være medlemmer av begge husene (en lov som ikke ble opphevet før i 1829). Den 25. oktober 1678 ble lordene Arundell, Stafford, Powis, Petre, og Belasyse arrestert ved begjæring fra overhuset og sendt til Tower of London. Den 1. november besluttet overhuset å føre riksrett mot de «fem pavelordene». Den 23. november ble alle papirene til Arundell beslaglagt og undersøkt av overhusets komité; den 3. desember fant en storjury i Middelsex de fem lordene skyldige høyforræderi; og den 5. desember annonserte underhuset at de var klar for å anklage Arundell. En måned senere ble parlamentet oppløst, og høringene ble avbrutt. Etter en del diskusjon i mars 1679 ble det besluttet av begge husene at oppløsningen ikke hadde gjort begjæringen om riksrett ugyldig. Den 10. april 1679 ble Arundell og tre av hans kollegaer, unntatt Belasyse som var for syk, ført til overhuset for å stå til rette mot anklagene. Arundell klagde på usikkerheten i de anklager som ble fremmet mot ham, og tryglet de adelige om å få dem redusert for kun de som var sikre. Men denne bønnen ble nedstemt den 24. april som uregelmessig, og den 26. april ble fangene igjen ført fram for overhuset og beordret å endre deres begjæring om skyldspørsmålet. Arundell svarte ved kort å erklære seg ikke skyldig. Rettssaken mot de fem lordene ble kort tid etterpå satt for 13. mai, men en krangel mellom de to husene om enkeltpunktene i prosedyren, og lovligheten i å tillate biskopenes tilstedeværelse i en verdslig rettssak, fulgt av en oppløsning, forsinket saken fram til 30. november 1680. På denne dagen ble det besluttet å først fortsette med lord Stafford som ble dømt til døden den 7. desember og halshugd den 23. desember. Den 30. desember ble bevisene mot Arundell og hans tre medfanger erklært klare, men de offentlige høringene stoppet opp. Petre døde i fengselet i 1683, og hans ledsagere ble værende fengslet fram til 12. februar 1684, det vil si for fem år og nær fire måneder, da en appell om å løslate dem for kausjon ble innvilget. Den 21. mai 1685 kom Arundell, Powis, og Belasyse til overhuset for framføre ansøkning om at anklagene mot dem ble annullert. Dagen etter ble ansøkningen innvilget. Den 1. juni 1685 ble deres frihet formelt sikret dem på grunnlag av vitnene mot dem hadde begått mened, og den 4. juni ble den døde Staffords tap av ære formelt reversert. Andre anklager. Den 24. november hevdet Oates at dronningen hadde samarbeidet med kongens lege for å forgifte ham og vervet med støtte av «kaptein» William Bedloe, som var villig til å si hva som helst for penger. Kongen forhørte personlig Oates, grep ham i en rekke unøyaktigheter og løgner, og beordret ham til sist arrestert. Noen dager senere tvang parlamentet gjennom at Oates skulle løslates under trusselen av konstitusjonskrise. Hysteriet fortsatte. Adelige kvinner bar skytevåpen om de var utendørs om natten. Hus ble gjennomsøkt etter skjulte våpen, hovedsakelig uten noe betydelig resultat. En del katolske enker forsøkte å sikre seg trygghet ved å gifte seg med protestantiske enkemenn. Underhuset ble gjennomsøkt med tanke på et nytt kruttsammensvergelse, men uten resultat. Enhver som ble mistenkt for å være katolikk ble jaget ut av London og fikk forbud mot nærmere seg bygrensen med mer enn 16 km. Rustning av silke ble produsert for moteriktige herrer og fruer. Oates fikk på statens bekostning en leilighet i Whitehall og årlig understøttelse på 1 200 pund. Han var ikke interessert i å stoppe og presenterte snart nye anklager. Han hevdet at attentatmenn hadde til hensikt å skyte kongen med kuler av sølv slik at såret ikke ville gro. Folk flest konstruerte deres egne fiktive fortellinger, inkludert et rykte om at det var blitt hørt gravelyder i nærheten av underhuset og andre rykter om en fransk invasjon av Isle of Purbeck. Utrenskingen av katolikker spredde seg også til områder utenfor London. Etter hvert begynte den folkelige meningen å gå imot Oates. Etter å ha fått minst 15 uskyldige menn henrettet, den siste var Oliver Plunkett, erkebiskop av Armagh, den 1. juli 1681, begynte dommer William Scroggs å avvise anklagene og erklære folk for uskyldige. Kongen begynte å tenke ut mottiltak. Den 31. august 1681 ble Oates bedt om å forlate leiligheten i Whitehall, men han forble fryktløs og anklagende overfor konge, hertugen av York, og bortimot enhver som han anså som en motstander. Han ble til sist arrestert for oppvigleri, dømt til en bot på 100 000 pund og kastet i fengsel. Kongens bror Jakob Stuart ble konge som Jakob II av England i 1685 fikk han Oates stilt for retten på nytt for mened og dømt til "årlig" gapestokk, tap av kirkeklær og fengsel på livstid. Titus Oates tilbrakte de neste tre årene i fengsel. Da Vilhelm av Orange og hans hustru, Maria II av England, overtok tronen ble han benådet og gitt en pensjon på 5 pund i uken. Ryktet til Oates hadde uansett ikke endret seg til tross for de nye makthaverne. Pensjonen ble holdt tilbake, men i 1698 ble den igjen opprettet og faktisk økt til 300 pund i året. Han døde den 12. eller 13. juli 1705. Naho Emoto. Naho Emoto (født 25. august 1985 i Kyoto), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Emoto ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Motoko Fujimoto. Motoko Fujimoto (født 25. desember 1980 i Fukuoka), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Fujimoto ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Ancylis tineana. Gråflekksigdvikler ("Ancylis tineana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter) vikler med markert sigdformede vinger. Forvingen er ensfarget gråbrun bortsett fra en stor, lysgrå flekk ved vingens bakhjørne og, som vanlig for slekten, noen korte, hvite skråstreker på framkanten ved vingespissen. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Larvene lever på mange ulike busker og løvtrær. Utbredelse. Den er utbredt i Europa fra Albania og nordover, og finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er arten uvanlig, men det er spredte funn nord i indre strøk til Sør-Trøndelag. Megu Hirose. Megu Hirose (født 23. april 1981), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Megu Hirose ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Sachiko Ito. Sachiko Ito (født 11. oktober 1975), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Ito ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk gren. Ayumi Karino. Ayumi Karino (født 6. november 1984), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Karino ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Satoko Mabuchi. Satoko Mabuchi (født 17. februar 1982), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Mabuchi ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Rei Nishiyama. Rei Nishiyama (født 8. mars 1984), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Nishiyama ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. His Greatest Hits. "His Greatest Hits" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1983. Yukiyo Mine. Yukiyo Mine (født 26. januar 1988 i Fukuoka), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Mine ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Eucosmomorpha albersana. Vivendelvikler ("Eucosmomorpha albersana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter) vikler. Forvingen er rødlig brun i den innerste delen, den ytre delen av vingen er okerfarget. Vingene har en del sølvfargede tverrstreker, særlig i den ytre delen. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Larvene utvikler seg på vivendel ("Lonicera periclymemum"), av og til også på prydbusken snøbær. De voksne sommerfuglene flyr i løvskog og skogkanter i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord og sør, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den langs kysten nord til Hordaland. Mika Someya. Mika Someya (født 2. juni 1983 i Atibaia i Brasil), japansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Someya ble olympisk mester i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det japanske laget som vant softballturneringen foran USA og Australia. Japan vant finalen over USA med 3-1. Det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Tadbhava. Tadbhava (sanskrit: तद्भव, IPA: [t̪əd̪bʱəʋə]) er en lingvistisk benevnelse som benyttes av grammatikere om låneord fra sanskrit i moderne indiske språk, i første rekke indoariske språk, men også i dravidiske språk og mundaspråk. I motsetning til den lingvistiske benevnelsen "tatsama", som benyttes om ord som er lånt "direkte" fra sanskrit, anvendes benevnelsen tadbhava om ord som er lånt indirekte fra sanskrit via middelindoariske språk, apabhramsha og andre prakriter, og som har gjennomgått en fonologisk endring gjennom disse. Det øvrige ordforrådet, som ikke stammer fra sanskrit, blir kalt deśi-ord. Andrea Duran. Andrea Duran (født 12. april 1984 i Selma i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Duran vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Enarmonia formosana. Barkvikler ("Enarmonia formosana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13–18 millimeter) vikler. På avstand kan denne arten virke noe mørk og kjedelig farget, men på nært hold ser man at den er ganske fargerik. Forvingens grunnfarge er brunsvart, med okergule flekker. Langs framkanten er den en rekke korte, hvite og to lengre, sølvfargede skråstreker. Langs den ytre del av framkanten går det en bred, okerfarget stripe som har en smal, sølvfarget midtstripe. Litt innenfor vingens ytterkent er det to sølvfargede tverrstreker som er forbundet med 3-4 rette, okerfargede lengdestreker. Bakvingen er grå eller brunlig. Levevis. Larvene utvikler seg i barken på frukttrær og rogn. De voksne viklerne flyr i juni–juli i hager og løvskog. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Europa, bortsett fra den østligste delen. Den forekommer også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika (sistnevnte bestand trolig innført fra Europa). I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal. Caitlin Lowe. Caitlin Lowe (født 6. februar 1985 i Tustin i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Lowe vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Victoria Galindo. Victoria Galindo (født 22. desember 1983 i Hayward i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Galindo vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var den fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Lauren Lappin. Lauren Lappin (født 26. juni 1984 i Anaheim i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Lappin vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Monica Abbott. Monica Cecilia Abbott (født 28. juli 1985 i Santa Cruz i California), amerikansk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Abbott vant en olympisk sølvmedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i softballturneringen bak Japan. USA tapte finalen mot Japan med 1-3. Det var første gangen som USA ikke ble olympiske mestere i softball og det var fjerde og siste gangen som softball var med som olympisk sport. Enarmoniini. Enarmoniini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). De fleste av de europeiske artene tilhører slekten sigdviklere ("Ancylis"). Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 12-20 millimeter), brunlige viklere. Vingespissen er ofte sigdformet, og de fleste artene har hvite skråstreker på vingens framkant nær vingespissen. Levevis. Et flertall av disse artene har larver som utvikler seg på busker og løvtrær, men det finnes også en del som lever på ulike slags urter. Metroseksuell. Metroseksuell er en neologisme sammensatt av «metropolitan» og «heteroseksuell» som beskriver en mann (typisk i urbane miljøer etter det postindustrielle samfunn i kapitalistiske forbrukersamfunn) som bruker mye tid og penger på eget utseende. I 1994 brukte den britiske journalisten Mark Simpson uttrykket i en artikkel for "The Independent" kalt «Here Come The Mirror Men». Det var en sammanslåing av ordene «metropol» og «heterosexuell». Ordet ble beskrevet om menn som var bosatt i metropoler (store byer), og som hadde begynt å ta til seg feminine sider, og som turte å vise det med interesse, og som til tider kunne være like motebeviste som kvinner. Men det var ikke før godt opp på 2000-tallet at ordet kom i mer dagligdags anvendelser i ukeblader og i andre samtaler. Bruken av ordet «sex» i metroseksualitet kan virke noe misvisende, da det ikke nødvendigvis beskriver noen seksuell legning, snarere en beskrivelse av en livsstil. Noen ganger brukes ordet retroseksuell som motpol til dette ordet. Retroseksuell signalerer en konservativ innstilling til mote og trender. Tenk om …. "Tenk om..." er et musikkalbum med Marit Mathiesen, utgitt i 1980. Dette er hennes debutalbum. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med 21. plass som beste plassering. Sky1. Sky1 (tidligere kjent under navnet Sky Channel) er flaggskipet og underholdningskanalen til British Sky Broadcasting i Storbritannia og Irland. Kanalen startet opp den 26. april 1982 som Satellite Television, og er den fjerde eldste TV-kanalen i Storbritannia, etter BBC One (2. november 1936), ITV (22. september 1955) og BBC Two (20. april 1964). I Storbritannia er kanalen tilgjengelig fra digital satellitt via Sky Digital på kanal 106, gjennom digital kabel via Virgin Media, såvel som gjennom IPTV via Sky Player og TalkTalk TV. I republikken Irland er kanalen tilgjengelig som Sky Ireland på kanal 106, UPC Ireland på kanal 114 og Magnet Networks. Padling under Sommer-OL 2008 – K-2 500 meter menn. Sprint K-2 500 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Med parfyme. "Med parfyme" er et musikkalbum med Marit Mathiesen, utgitt i 1981. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 29. plass som beste plassering. USA under Sommer-OL 2008. USA under Sommer-OL 2008. 596 sportsutøvere fra USA deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. USA ble nest beste nasjon med trettiseks gull-, trettiåtte sølv- og trettiseks bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Lopez Lomong var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Padling under Sommer-OL 2008 – K-2 1000 meter menn. Sprint K-1 1000 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. til 22. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Clavigesta purdyi. "Clavigesta purdeyi" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten ble først oppdaget i Norge i 2009 og har ikke fått noe offisielt norsk navn ennå. Utseende. En liten vikler (vingespenn 10-12 millimeter) med rødlig vingespiss. Ellers er vingen rødlig brun med smale, grå tverrbånd. Levevis. Larvene lever på furu ("Pinus sylvestris") og minerer inne i nålene. Fra larven klekker på høsten og til et stykke utpå neste vår lever larven inne i én enkelt furunål, senere borer den seg ut og lever inne ved basis i furunåler. Den forpupper seg i en løs kokong festet til en av nålene. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til september. Utbredelse. Den er utbredt i det vestlige Europa fra Spania til Sør-Norge. I Norge ble det hittil eneste funnet av denne arten gjort ved Kristiansand i 2009. Gale hjerte. "Gale hjerte" er et musikkalbum med Marit Mathiesen, utgitt i 1984. 11 sanger til. "11 sanger til" er et musikkalbum med Marit Mathiesen, utgitt i februar 2001. Padling under Sommer-OL 2008 – K-4 1000 meter menn. Sprint K-4 1000 meter – menn i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. til 22. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Speilets tale – dikt av Inger Hagerup. "Speilets tale – dikt av Inger Hagerup" er et musikkalbum med Marit Mathiesen, utgitt i 1992. Padling under Sommer-OL 2008 – K-1 500 meter kvinner. Sprint K-1 500 meter – kvinner i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Padling under Sommer-OL 2008 – K-2 500 meter kvinner. Sprint K-2 500 meter – kvinner i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Olliver Twisted. Olli Herman Kosunen eller Olliver Twisted (født 19. mai 1983 i Kuopio) er en finsk musiker. Han er vokalist i det finske bandet Reckless Love. Olliver stiftet bandet i 2001, men forlot det i 2007 for å spille med det Svenske bandet CRASHDÏET. Han skulle steppe inn for den tidligere sangeren, Dave Lepard, som begikk selvmord i 2006. Olliver fikk bare gitt ut et album med CRASHDÏET, The Unattractive Revolution. Deretter forlot han CRASHDÏET for å gå tilbake til det gamle bandet, Reckless Love. Da Olliver returnerte, begynte bandet på den første fulle platen som de har kalt "Reckless Love". Den mest kjente sangen blant topplistene er "Beautiful Bomb". Oliver er veldig inspirert av Van Halen-sangeren David Lee Roth og har coveret en del sanger av både David som solo og tiden i Van Halen. Padling under Sommer-OL 2008 – K-4 500 meter kvinner. Sprint K-4 500 meter – kvinner i Padling under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. til 23. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Eine keine angst musik. "Eine keine angst musik" er et musikkalbum med Helge Gaarder, utgitt i 1984. Dette er hans første plate som soloartist. Indian Certificate of Secondary Education (ICSE). Indian Certificate of Secondary Education (ICSE) er en eksamen som avholdes av Council for the Indian School Certificate Examinations, et privat skolestyre i India for 10. klasse. Den er utformet for å sørge for eksaminering innenfor allmenn utdannelse på engelsk i tråd med skolereformen "New Education Policy 1986". Eksamenen tillater representasjon fra regjeringene i delstatene eller territoriene som er ansvarlige for skolene. Private kandidater kan ikke delta. Med unntak av fag relatert til vitenskap og informasjonsteknologi, må studentene gjennomgå obligatoriske øvinger. I gruppene I og II utgjør de 20% av studiene, mens de i gruppe III utgjør 50%. I vitenskap og informasjonsteknologi blir studentene testet i deres laboratoriearbeid. Kunståret 1841. Kunståret 1841 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1841. Verk. «Retrato de Menina» fra 1841 av François-René Moreaux Central Board of Secondary Education (CBSE). Central Board of Secondary Education (CBSE) er et skolestyre for grunnskolen i India som er underlagt den sentrale regjeringen. Det første skolestyret i India var "Board of High School and Intermediate Education", som ble opprettet i Uttar Pradesh i 1921 med en jurisdiksjon som omfattet Rajputana, sentrale India og Gwalior. I 1929 grunnla Indias regjering et utvidet skolestyre for Merwara, sentrale India og Gwalior, under navnet "Board of High School and Intermediate Education, Rajputana". Senere ble det utvidet til å omfatte Ajmer, Bhopal og Vindhya Pradesh. Den 3. november 1962 fikk det sitt nåværende navn. Bellinge. Bellinge er en drabantby sørvest for Odense i Danmark. Bellinge har 4 338 innbyggere (2010). I Bellinge ligger Bellinge kirke fra 1300-tallet med sine mange gamle kalkmalerier. Eriopsela quadrana. Månevikler ("Eriopsela quadrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), gråbrun vikler uten slående tegninger. Forvingen har to noe utydelige, lysgrå tverrbånd og to firkantede, mørkbrune flekker ved bakkanten. Bakvingen er blekt gråbrun. Levevis. Larvene lever på gullris ("Solidago virgaurea"). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og finnes også i det nordlige Asia. Arten er funnet over hele Norge, men det er få funn fra Vestlandet. Martin Noth. Martin Noth (3. august 1902 – 30. mai 1968) var en tysk forsker av den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som spesialiserte seg på jødenes historie fra før landflyktigheten til Babylon. Sammen med Gerhard von Rad var han en foregangsforsker i den tradisjonshistoriske tilnærming til bibelske studier og framhevet betydningen av den muntlige tradisjon i bibeltekstene. Første år. Noth ble født i Dresden i det daværende Kongeriket Sachsen. Han studerte ved universitetene i Erlangen, Rostock, og Leipzig, og underviste selv ved Greifswald og Königsberg. Fra 1939-1941 og 1945-1945 var Noth soldat i løpet av den andre verdenskrig. Etter krigen kunne han igjen bli lærer ved Bonn, Göttingen, Tübingen, Hamburg, og Universitet i Basel. Han døde i løpet av en forskningsekspedisjon i Negevørkenen i Israel. Innflytelse. Noth fikk første gang omfattende oppmerksomhet med boken "Das System der zwölf Stämme Israels" («Systemet med Israels tolv stammer», 1930) som argumenterte for at de tolv tradisjonelle israelittiske stammene ikke eksisterte før møtet hvor pakten ble inngått i Shechem slik som beskrevet i Josvas bok. Med "Überlieferungsgeschichte des Pentateuch" («En historie om tradisjonene i Pentateuk», 1948, engelsk oversettelse i 1972) fremmet en ny modell for komposisjonen av Pentateuk (Tora). Noth utfylte den dominerende modellen i samtiden, dokumenthypotesen, som så Pentateuk som komponert av blokker av tradisjonelt materiale utovervoksende en del nøkkelhistoriske erfaringer. Han identifiserte disse erfaringene som «veiledning ut av Egypt», «veiledning til dyrkbar mark», «løftet til patriarkene», «veiledning inn i villmarken» og «åpenbaring ved Sinai», detaljene i fortellingen tjente å fylle ut det tematiske omrisset. Senere viste Robert Polzin hvordan en del av hans hovedkonklusjoner var konsistent med vilkårlig eller ikkekonsistent bruk av de reglene som han hadde foreslått. Enda mer revolusjonær og innflytelsesrik, og som nyorienterte vektleggelsen i moderne bibelforskning var "Deuteronomistischen Geschichtswerk" («Den deuteronomiske historie»). I dette verket argumenterte Noth at den tidligere teori om flere deuteronomiske redaksjoner av bøker fra Josvas bok til Kongebøkene ikke forklarte fakta. Isteden argumenterte han for at det hadde blitt forent en deuteronomiske historie, skrevet en enkelt forfatter sent på 600-tallet f.Kr.. Noth utga også en rekke kommentarer på alle de fem bøkene i Pentateuk (Tora): Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok og Femte Mosebok. Ved å følge Wellhausens hypotese foreslo Noth at Josvas bok pluss Pentateuk utgjorde opprinnelig ett verk på seks bøker, Hexateuck. Grong videregående skole. Grong videregående skole (sørsamisk: Kråanken jåarhkeskuvle) er en offentlig videregående skole i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Skolen har ca. 300 elever og 80 ansatte. Rektor ved skolen er Torbjørn Østerås. Linjer ved skolen er bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, idrettsfag, IKT-servicefag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og studiespesialisering. Dessuten har skolen en landslinje for sportsfiske, den eneste av sitt slag i Norge, som gir generell eller spesiell studiekompetanse med fokus på kyst-, innlands- og laksefiske. Grong videregående skole ble etablert i 1980 med 60 elever og 3 ansatte i leide lokaler i Grong sentrum. Dagens skolebygning ble delvis tatt i bruk høsten 1985, og høsten 1986 hadde hele skolen flyttet sin virksomhet dit. Et nytt tilbygg med blant annet bibliotek, naturfaglaboratorium, auditorium og EDB-rom ble tatt i bruk høsten 1995. Skolen er forøvrig ansvarlig for driften av Indre Namdal regionråd. Tor Øystein Vaaland. Tor Øystein Vaaland (født 24. oktober 1959 i Halden) er en norsk prest, journalist og forfatter, også kjent som generalsekretær i Rådet for psykisk helse (2001–2006). Han jobber i dag som journalist i Morgenbladet. Vaaland vokste opp i Stavanger og tok teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1986. Han jobbet i NRKs nyhetsavdelinger i to perioder, fra 1988-1994 og fra 1995-1998, og var i flere år programleder i Dagsnytt Atten. Han var nyhetsredaktør i Nationen i 1994-95. I 1998 ble han ordinert av biskop Rosemarie Køhn til prestetjeneste i Ringsaker kirke. Fra 2007 var han frilanser blant annet i NRKs dokumentarredaksjoner Brennpunkt og Radiodokumentaren. Vaaland utga i 2007 boken Brev til en minister, som ble trykket i det største førsteopplaget i Gyldendals historie. I 2011 utga han Intet nytt fra Vestbredden, en dokumentarbok der han forteller om 17 palestinske journalisters hverdag. Han har de siste årene reist hyppig som journalist og forfatter til det okkuperte Palestina. Vaaland ledet Rådet for psykisk helse under den andre av NRKs innsamlingsaksjoner til organisasjonen, Hjerterom i 2004. Samme året holdt han Gordon Johnsens Minneforelesning på Modum Bad. I 1991 etablerte han den norske (i dag skandinaviske) supporterklubben for den engelske fotballklubben Crystal Palace. Han er æresmedlem i supporterklubben. Juan de la Cosa. Juan de la Cosa (født ca. 1460, død 1509), var en spansk kartograf, conquistador og oppdager. Han laget det tidligste kjente verdenskart der deler av Amerika er inntegnet. Han deltok i 3 av Christoffer Columbus' ekspedisjoner til Den nye verden, og var eier av og kaptein på Santa Maria. Fra 1499 deltok han i flere private ekspedisjoner, inntil han på den siste ble drept av indianerne i 1509. Bakgrunn. Juan de la Cosa ble født ca. 1460 i Sta. Maria de la Puerto (Santoña) i Cantabria, Spania. Han startet tidlig sin karriere som sjømann. Den første kjente referansen til ham er fra 1488. da han var i Lisboa i Portugal, der han skal ha møtt Bartolomeu Dias, kapteinen som akkurat hadde vendt tilbake etter å ha seilt rundt sørspissen av Afrika. Ekspedisjoner med Christoffer Columbus. Juan de la Cosa befant seg tilfeldig i Palos med sin skute Galante da Columbus var i byen for å skaffe seg skuter til sin første reise mot vest. Columbus fikk leie de la Cosas skute, som ble omdøpt til Santa Maria. De la Cosa ble med som kaptein på ferden mot vest høsten 1492, da De vestindiske øyer ble oppdaget. Natt til 25. desember gikk Santa Maria på grunn utenfor kysten av Hispaniola. Columbus anklaget de la Cosa for selv å ha forårsaket havari, ettersom han hadde søkt tilflukt ombord i skuta La Niña framfor å trekke Santa Maria av grunn før sjøen brøt skuta ned. Likevel ble han fortsatt respektert som kaptein, og også på Columbus´ 2. ekspedisjon i 1493 var de la Cosa kaptein på admiralens eget skip Mariagalante. I 1495 deltok de la Cosa på en ekspedisjon videre vestover fra Hispaniola til Jamaica og sørkysten av Cuba. Her måtte han sammen med resten av mannskapet avlegge ed overfor admiralen at de var enige i at Cuba var en halvøy! Etter Columbus´ mening var de kommet til Malakka-halvøya. På Columbus´ 3. ekspedisjon i 1498 fulgte de la Cosa med som kaptein på La Niña. Men allerede samme år vendte han tilbake til Spania, bare for straks å bli engasjert av hans venn Ojeda til å delta som pilot (kjentmann) på en privat ekspedisjon vestover igjen i 1499. Første ekspedisjon med Ojeda 1499-1500. På ekspedisjonen som seilte ut i 1499 deltok også Amerigo Vespucci. Ekspedisjonen nådde med hjelp av Juan de la Cosa Paria-bukta, som første gang var blitt besøkt av Columbus på hans 3. ekspedisjon året før. Columbus hadde en svevende forestilling om at han hadde kommet til Paradis i sine dagbøker, og han trakk ingen konklusjoner av at de krysset store mengder med utstrømmende ferskvann fra munningen av det som senere fikk navnet Orinoco. Men de la Cosa, som hadde deltatt på denne ekspedisjonen, ante nok at det var noe mer håndfast som lå og ventet på å bli oppdaget, og ledet derfor ekspedisjonen dit. Han fikk rett. Eksepdisjonen utforsket nye kyster både øst og vest for munningen av Orinoco-elva, langs kysten av Guyana og vest for Paria. Videre vestover oppdaget de en stor bukt som de gav navnet Venezuela, ettersom flere landsbyer langs kysten i bukta sto på påler ut i vannet, slik at det minnet om bebyggelsen i Venezia. (Fortsatt heter bukta Venezuela-bukta, og har siden gitt navn til landet Venezuela.)Deretter oppdaget de Guajira-halvøya, og rundet den, før de seilte nord til Santo Domingo. Ekspedisjonen fant lite av verdier, men kompenserte med å fange indianere de senere solgte som slaver på Hispaniola. I Santo Domingo møtte de en svært misfornøyd Columbus,som ikke aksepterte at hans monopol på ekspedisjoner til Den Nye Verden var opphevet. Det sies det kom til direkte håndgemeng på havna. Ekspedisjon med Bastidas 1500. Straks Juan de la Cosa var tilbake i Spania ble han igjen spurt om han ville bli med som pilot og kjentmann på en ny ekspedisjon vestover. Denne gangen var det rikmannen Rodrigo de Bastidas som tilbød ham oppdraget. Selv om de la Cosa nettopp var vendt hjem, aksepterte han tilbudet, og krysset nok en gang Atlanterhavet vestover. Blant mannskapet var også Vasco Núñez de Balboa Bastidas hadde på samme måte som Ojeda fått lisens på å utforske nytt land og skaffe seg rikdommer. De la Cosa førte Bastidas ekspedisjon rundt Guajira-halvøya, der de fulgte kysten videre vestover forbi det punktet Ojedas ekspedisjon hadde avsluttet et halvt år tidligere. De utforsket hele kysten av dagens Colombia like til Uruba-bukta og videre langs Darienkysten av dagens Panama. De oppdaget munningen av Magdalena-elva, og handlet med indianerne, som bodde i store landsbyer. Men av mangel på forsyninger og begrenset med fortjeneste, snudde også denne ekspedisjonen og seilte til Santo Domingo. Her var Columbus blitt arrestert og lagt i lenker av den nylig ankomne nye guvernøren Bobadilla og sendt tilbake til Spania. Samme skjebne led også Bastidas, da Bobadilla ikke kjente til Bastidas' avtale med kongeparet av Spania, og mente han hadde tatt seg til rette i Den Nye Verden. Vel tilbake i Spania ble misforståelsen oppklart og Bastidas løslatt. Juan de la Cosa kom imidlertid velberget tilbake til Spania, og var klar for nye oppdrag. Ny ekspedisjon til Den Nye Verden 1502-1504. På ny seilte de la Cosa ut med Ojeda i 1502. Denne gangen var de begge blitt utnevnt til guvernører av hvert sitt område av de kystene de selv hadde utforsket, de la Cosa hadde fått tildelt Uruba-bukta og Darien, der han forsøkte å opprette en koloni. Begge måtte etter kort tid gi opp prosjektet på hver sin kant. Men mens Ojeda ble sendt i unåde tilbake til Spania, fortsatte de la Cosa sine seilaser i De Vest-Indiske øyer, bl.a. til Jamaica, og oppholdt seg en stund i Santo Domingo. Her ble han i 1504 oppsøkt av Ojeda, som hadde lyktes med å komme seg over Atlanteren igjen. Sammen la de nye planer om å vende tilbake til kystene i sør, og vendte tilbake til Spania for på ny å be om privilegier. Tredje ekspedisjon med Ojeda 1509. De la Cosas død. I 1509 seilte de la Cosa for siste gang over Atlanteren, også denne gang i kompaniskap med Ojeda. De hadde lyktes med å få nye privilegier for å kolonisere Darien-bukta sammen. Denne gangen hadde de to vennene organisert seg godt. På 4 skip hadde de 300 mann, deriblant Francisco Pizarro. Men mot de la Cosas advarsler insisterte Ojeda på å gå iland i nærheten av der Cartagena ligger i dag for å angripe en stor indianerby ved navn Turbaco som lå et stykke inn i landet. Det var spanjolene som selv ble overrumplet av indianerne, og under en kaotisk tilbaketrekning ble svært mange av spanjolene drept. de la Cosa ble fanget, bundet til et tre og drept med giftrpiler. Ojeda reddet seg mirakuløst tilbake til skipene, og fortsatte sin ferd vestover med et kraftig redusert mannskap. Senere, etter at Ojedas ekspedisjon hadde mottatt forsterkninger, vendte spanjolene tilbake for å ta hevn. Byen Turbaco ble utslettet, og innbyggerne ble slaktet ned eller tatt som slaver. Kartografi. Juan de la Cosa laget flere kart. Det eneste som har overlevd fram til i dag er det berømte verdenskartet Mappa Mundi fra 1500. Spesielt interessant er at Cuba er tegnet som en øy, på tross av de la Cosas edsavleggelse i 1495 om at Cuba var en halvøy! Alexander von Humboldt var den første som påpekte kartets historiske betydning. Det befinner seg nå i Museo naval i Madrid. Gilgit Scouts. Gilgit Scouts (oversatt: Gilgit-speiderne) er navnet på en paramilitær styrke som opprinnelig ble opprettet i 1889 under navnet "Gilgit Levies" av Algernon Durand, en oberst i den britiske hæren. Styrken hadde opprinnelig sitt hovedkvarter i Gilgit, som var den viktigste byen i Gilgit Agency, som lå innenfor området til vasallstaten Kashmir og Jammu. Historie. I 1891 kjempet styrken mot styrker fra Hunza i slaget om Nilt under Hunza-Nagar-kampanjen. I 1913 ble styrken reorganisert til kompanistørrelse og fra da av kjent som "Gilgit Scouts", samtidig som den ble tatt opp i Frontier Corps. Da Gilgit Scouts ble etablert, var dens styrke 582 mann. Rekrutteringen i Gilgit Scouts var basert på anbefalingene til mirer og rajaer (herskere) i området. Mirenes og rajaenes nære slektninger fikk direkte oppdrag i korpset til Gilgit Scouts av den øverste britiske administrasjonen. Etter delingen av India sluttet Gilgit Scouts seg til den pakistanske hærens styrker i deres angrep mot styrkene til den tidligere vasallstaten Kashmir og Jammu under den første Kashmirkrigen. Ifølge den britiske majoren William Brow, en gang kommanderende offiser, la Gilgit Scouts en hemmelig plan for å etablere «Republikken Gilgit-Astor(e)» etter at de hadde beseiret de væpnede styrkene til maharajaen av Kashmir den 1. november 1947, men 2. november ble likevel det pakistanske flagget heiset i Gilgit. Etter at krigen var over, drev Gilgit Scouts sin aktivitet som en paramilitær styrke i Gilgit-Baltistan frem til 1975, da styrken ble slått sammen med regimentet Northern Light Infantry. Lundby (Vordingborg). Lundby er en landsby på Sjælland i Danmark. Lundby ligger mellom Næstved og Vordingborg i Vordingborg kommune og tilhører Region Sjælland. Lundby har 842 innbyggere (2010). Sydbanen har en stasjon i Lundby. Menachem Mendel Schneerson. Menachem Mendel Schneerson i Brooklyn, New York i 1987. Menachem Mendel Schneerson (5. april 1902 – 12. juni 1994), kjent som «Lubavitcher Rebbe» eller bare som «Rebbe» blant sine tilhengere var en prominent hasidisk rabbiner som var den syvende og siste Rebbe (hasidiske leder) av Chabad-Lubavitch-bevegelsen i ortodoks jødedom. Han var den femte i en direkte slektslinje via farssiden til den tredje Chabad-Lubavitch Rebbe, Menachem Mendel Schneersohn. I januar 1951, et år etter at hans svigerfar, rabbiner Yosef Yitzchok Schneersohn, døde, overtok han lederskapet av Chabad-Lubavitch-bevegelsen. Han beholdt denne posisjonen fram til han døde i 1994. Han utvidet bevegelsens aktiviteter verden over og grunnla et nettverk av institusjoner for å spre ortodoks jødedom blant verdens jøder. Disse inkluderte skoler, barnehager, synagoger, Chabad-hus, og andre aktiviteter, og blir administrert av "Merkos L'Inyonei Chinuch", undervisningsavdelingen av Chabad-Lubavitch-bevegelsen. Schneersons syn på jødisk messiasisme var kontroversielt. I løpet av hans levetid betraktet mange av hans tilhengere ham å være den jødiske Messias, og selv etter hans død var det en del som ventet for å se om han ville komme tilbake som den levende Messias. Kunståret 2003. Kunståret 2003 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2003. Emma Adbåge. Emma Adbåge, også skrevet Emma AdBåge (født 1982), er en svensk illustratør, barnebokforfatter og tegneserietegner. Hun har særlig skrevet og illustrert bildebøker for barn, hvorav flere har utkommet på andre språk, blant annet "Hente Joel" som ble utgitt på norsk av Mangschou i 2006. Emma Adbåge debuterte litterært allerede som 18-åring, inspirert av blant annet naboen og illustratøren Tor Morisse. Emma Adbåge er tvillingsøster til barnebokforfatteren og -illustratøren Lisen Adbåge. Bueskyting under Sommer-OL 2008 – Individuelt menn. Herrenes bueskyting under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 15. august 2008 på Olympic Green Archery Field i Beijing. 50th Anniversary. "50th Anniversary" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1984. Judah Loew. Statue av Judah Loew sentralt i Praha. Judah Loew ben Bezalel (ca 1520 – 17. september 1609) er kjent av forskere av jødedommen som «Maharal av Praha», eller ganske enkelt «MaHaRaL», hans akronym for «Moreinu ha-Rav Loew», («Vår Lærer, rabbiner Loew»), var en betydningsfull lærd i "Talmud", en jødisk mystiker, og filosof, som fungerte som den ledende rabbiner i byen Praha i Böhmen det meste av livet. Innenfor forskningen av "Tora" og "Talmud" var han kjent for sine verker om jødisk filosofi og jødisk mystikk, og sitt verk "Gur Aryeh al HaTorah", et omfattende kommentatorverk av Rashis Tora-kommentarer. Loews gravstein i den gamle jødiske gravlunden i Praha. Om Loew finnes det mange anekdoter og historier som er sammenvevd, og ikke alle er like sanne. Judah Loew var særlig kjent for den legende han skapte, golem av Praha, et vesen som var blitt gjort levende fra leire ved hjelp av mystiske krefter basert på esoterisk kunnskap slik Gud skapte Adam. Legenden, som først kom på trykk bortimot 200 år etter at Loew døde, hevder at han skapte golemen for forsvare jødene i Praha-gettoen fra antisemittiske angrep, særlig påstander om blodkrenkelser (den fiktive hatpåstanden at jøder stjal kristne barn for å bruke barnas blod i ikkekristne ritualer). I henhold til jødisk folkeminne skal golem ha vokst, blitt økende voldelig, drepte ikkejøder og spredte frykt. En annen historie om den samme legenden forteller at en golem ble forelsket, og da hans kjærlighet ble avvist ble han det fryktelige uhyret. En del versjoner forteller at golemen til sist vendte seg mot sin skaper og angrep jøder. Hans navn Loew, også skrevet "Loewe", "Löwe", eller "Levai", er avledet fra tyske "Löwe", «løve», jiddiske "Leib" har samme opprinnelse, er et erstatningsnavn for hebraiske "Judah" eller "Yehuda" av dette navnet, opprinnelig en henvisning til Judas stamme, er tradisjonelt assosiert med en løve. I henhold til jødisk tradisjon skal jødiske Messias komme fra ætten til David av Israel, og Loew skal også ha nedstammet, som David, fra Judas stamme. Rabbiner Loew er gravlagt i Den gamle jødiske gravlunden i Praha i den jødiske bydelen Josefov hvor hans grav og gravstein fortsatt står. Gravsteinen er dekorert av et heraldisk skjold med en løve hvor halene krølles sammen ("queue fourchee"), en hentydning til både hans navn og til Böhmen, sistnevntes våpenskjold har løver med to haler. Hans etterkommeres etternavn er blant annet Loewy, Loeb, Lowy, Oppenheimer, Pfaelzer, og Keim. Bueskyting under Sommer-OL 2008 – Individuelt kvinner. Kvinnenes bueskyting under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 14. august 2008 på Olympic Green Archery Field i Beijing. Abravanel. Abravanel-familien (hebraisk אברבנאל, også stavet som "Abarbanel", "Abrabanel", eller "Barbernell", bokstavelig mening «Ab» (far) «Rabban» (prest) «El» (i betydning Gud)) er en av de eldste og mest distingverte jødiske familier på eller fra Den iberiske halvøy. Familien hevder å kunne spore sin opprinnelse tilbake til Bibelens kong David. Medlemmer av denne familien levde i Sevilla, provinsen Córdoba, regionen Castilla y León, og Calatayud før de flyttet til Portugal og deretter til andre steder i og utenfor Europa. Førstnevnte by Sevilla er stedet hvor de er mest fornemt representert og hvor Don Judah Abravanel en gang bodde. Don Judah Abravanel skatteminister under Sancho IV (1284–1295) og Ferdinand IV (1295–1312). I 1310 garanterte han og andre jøder lån til Castillas monarki for å finansiere beleiringen av havnebyen Algeciras. Det er antagelig derfor at han var "almoxarife" (skatteinnsamler) av Castilla. En annen framtredende medlem av familien var Samuel av Sevilla som Menahem b. Zerah skrev at han var «en klok, elskelig vismann, venn med dem, god med dem og var ivrig etter å studere hva som helst om tidens jag tillot det.» Han hadde en stor innflytelse på hoffet i Castilla. I 1388 tjente han som kongelig skatteminister i Andalusia. I løpet av de antijødiske opptøyene i 1391 ble han tvunget til å konvertere til kristendommen under navnet Juan Sanchez (de Sevilla) og ble utpekt til revisor av Castilla. Det er antatt at et avsnitt i et dikt i "Cancionero de Baena", tilskrevet Alfonso Alvarez de Villasandino, referer til ham. Don Judah Abravanel og hans familie ble senere tvunget til å flykte til Lisboa i Portugal hvor de gikk tilbake til jødedommen og hans kunnskaper og erfaringer skaffet ham betydningsfulle posisjoner hos myndighetene i Lisboa. Hans sønn Judah, død 1471, tjente også innenfor økonomi hos "infante" Ferdinand av Portugal som av hans vilje i 1437 beordret utbetaling til ham den enorme sum av 506 000 "reis blancs". Han ble senere tilsynelatende i tjeneste hos hertugen av Braganza. Hans eksportforretninger førte ham i handelsforbindelser med Flandern. Han var far til Don Isaac Abrabanel og bestefar til Judah Abrabanel Leone Ebreo og Samuel Abrabanel. Samuel Abravanel, barnebarn av Don Judah Abravanel, bosatte seg i Valencia, og Samuels sønn, Judah (og kanskje Don Judah selv), flyttet til Portugal. Isaac, sønn av Judah, reiste tilbake til Castilla hvor han bodde fram til den store utkastningen av jøder i 1492. Deretter dro han til Italia sammen med sine tre sønner Judah, Joseph, og Samuel. Deres etterkommere, foruten andre forviste medlemmer av familien som senere kom fra den iberiske halvøya, levde i Nederlandene, England, Irland, Tyskland, Tyrkia og andre steder under og etter 1500-tallet. Det var et ordtak i Thessaloniki som sa «Ya basta mi nombre ke es Abravanel» – "«Det er nok at mitt navn er Abravanel»". Dette ordtaket ble benyttet for å henvise til den stoltheten som medlemmene av familien hadde for deres fornemme slektsbakgrunn. Slektskapet til kong David. Don Isaac Abravanel skrev at hans forfedre nedstammet fra kong David, men dette har lenge blitt mistrodd på grunn av mangel av kilder. Det har også blitt foreslått at denne familien, sammen med andre sefardiske jøder (jøder med røtter i middelalderens Spania), «meget sannsynlig konverterte til jødedommen i tiden 750-900 e.Kr.... [og] at de ble konvertert av en davidisk etterkommer ved det jødiske akademiet i Narbonne i Frankrike, de kom derfor til å tro at de selv nedstammet fra kong David, i henhold til generasjonsmyteprosessen beskrevet av Zerubavel (2003). Merk at bortimot alle disse 'davidiske stamtavler' begynner rundt 900-1000.» Gayatri mantra. Gāyatrī mantra er et høyt aktet mantra, basert på et vers i Vedisk sanskrit i en hymne i Rigveda (3.62.10), og tilskrevet rishien Viśvāmitra. Mantraet har fått sitt navn etter dets vediske gāyatrī metrikk. Verset er en påkallelse av deva Savitr, og mantraet blir derfor også kalt Sāvitrī. Messingen av mantraet blir tradisjonelt innledet med "oṃ" og formularet eller «den store ytring» ("mahāvyāhṛti") "bhūr bhuvaḥ svaḥ". Gāyatrī mantra forekommer mange steder i den vediske litteraturen, såvel som i klassiske tekster som Manus lover, Harivamsa og Bhagavad Gita. Det utgjør en viktig del av upanayanam-seremonien for unge menn i hinduismen og messes av brahminer under deres daglige ritualer. Moderne reformbevegelser innenfor hinduismen bidro til å utbre mantraet blant kvinner og alle kaster, og dets bruk er idag svært utbredt. Thiodia citrana. Sitronvikler ("Thiodia citrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-21 millimeter), smalvinget vikler. Den kan minne om noen arter i gruppen praktviklere (Cochylini), men er ikke i slekt med disse. Palpene (munnfølerne) er forholdsvis store og stikker ut foran hodet som et kort nebb. Forvingen er noe tilspisset, blekgul på farge, langs framkanten med små, svarte tverrflekker. Vingen har brunlige tegninger som består av to skråbånd og en bred strek mot vingespissen. Bakvingen er lysbrun, blek ved roten, ytterkanten er bredt innbuktet bak vingespissen. Levevis. Arten finnes på åpne, tørre steder der larvene utvikler seg på blomsterhoder av ryllik ("Achillea millefolia"), markmalurt ("Artemisia campestris") og tappgåseblom ("Anthemis cotula"). De voksne viklerne flyr i juli, mest om natten da de gjerne kommer til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt langs kysten til Rogaland og det har vist seg at arten er vanlig på Jæren. Rhopobota myrtillana. Blåbærhakevikler ("Rhopobota myrtillana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-12 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er brun med to lyst gråbrune tverrbånd. Ved framkanten ut mot vingespissen er det 4-5 små, hvite flekker. Bakvingen er brun. Levevis. Larvene lever helst på blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"), men kan også spise ulike andre busker. De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og forekommer også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den utbredt nord til Hordaland. Rotterdam (Or Anywhere). Rotterdam (Or Anywhere) er en sang av gruppen The Beautiful South, fra albumet "Blue Is the Colour" fra 1996. Vokalist er Jacqui Abbott, og sangen ble nummer 5 på UK Singles Chart, hvor den lå i ni uker. Walborg-visa. «"Walborg-visa"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957. Teksten. 1.Hør du min engel, min søteste pike mitt hjertes kilde jeg åpner for deg, jeg som en Jakob av glede må sige du som en Rakel sto ofte for meg. Jeg har deg ofte i søvne beskuet du som en lilje lå ut i min barm, men da jeg oppvåknet lå jeg alene, jeg kom i fra gleden i sørgelig stand. 2.Jeg må med Josef forlate min kjortel fly til min pike, min yndige mø, Boas var vennlig og tok mot Ruth med glede, samme jeg håper min kjæreste gjør. Vi har så ofte hinannen omfavnet kjærlighetshjertet fra gleden hos Gud, nåde og at skal dem vederfares som frykter Herren og holder hans bud. 3.Kan du ei gledelig være fornøyet i med og i motgang at leve med meg, så skjer det aldri vi sammen kan komme langt mindre rikdom tilfylles av meg. Men elske meg atter så høyt eller høyere som jeg av kjærlighet elsket har meg, føden og kleder så er vi fornøyet troskap til døden jeg lovet har deg. 4.Føden og kleder det lover dog Herren elsk aldri rikdom det jordiske støv, kunne vi leve som skriften oss lærer så får vi rikdom ja himmelens lønn. Elske vår neste oppriktig av hjertet give den ringe som lite formår, fly ei for korset men gå det i møte tenke på Jesus hans pine og kår. 5.Ja jeg fikk kjærlighetssår av en pike og jeg fikk drikke med Samson min lyst, Dalilas vennskap fikk jeg tilllike, alt dette ga meg min pike til trøst. Men jeg venter høsten for all min umake og hun skal betale meg elskovens brøst, ikke med penger men sorrig og klage thi du forlot den som elsket deg først. 6.Men jeg må bede min yndige pike at du vil åpne ditt hjerte for meg, sige meg alt som du haver i sinne trærnes grene er du bleven lik, som bærer fukter oss til ingen nytte når den for tidlig til jord faller av, jeg tror du venter på høyere bytte du elsker alle men vil ingen ha. 7.Samson grep løven i skjegg og i lender, dog han gikk bare tomhendet avsted, sønderrev løven med sine to hender så som man river i stykker et kje således skal jeg forsøke å sprenge de lenker du falskelig meg har påført, søteste venn uforglemmelige pike yndigste dukke du deiligste mø. 8.Med tollerens ydmyke stemme jeg roper: Herre tilregn oss ei ungdommens synd, skulle vi alle får hjertebegjæring glemte vi Jesus vår høyeste trøst. Verdens jomfruer jeg ikke skatterer når jeg har Jesus min brudgom og brud, la så min skjebne med motgang hovere større blir gleden hos himmelens Gud. The Beautiful South. The Beautiful South var en engelsk alternativ rock-gruppe som ble stiftet sent på 1980-tallet av de tidligere medlemmene fra The Housemartins, Paul Heaton og Dave Hemingway. Duoen fikk senere medlemmene Sean Welch (bass), Dave Stead (trommer) og Dave Rotheray (gitar), som alle var med i gruppen i dens 19-årige karriere. Senere medlemmer var den kvinnelige vokalisten Briana Corrigan; hun ble erstattet av Jacqui Abbott, som senere ble erstattet av Alison Wheeler. Gruppen ble oppløst i januar 2007, og de hevdet at dette var på grunn av «musikalske uenigheter», gruppen hadde da solgt 6 500 000 plater på verdensbasis. I januar 2009 kom det fram at de tidligere medlemmene Dave Hemingway, Alison Wheeler, og Dave Stead skulle slå seg sammen under navnet "New Beautiful South", som senere ble endret til "The South". Gjerrigknarken. «"Gjerrigknarken"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.Jeg har kjent en mann som var gjerrig kan De tru, og var'n ikke gjerrig så jadden var han slu. Han spiste bare mat når han hos andre kunne få, og det var det eneste han hadde råd til å. 2.Skulle han sette seg så dro han buksebaken ned, så sparte han mye bukser og var lykkelig med det. Skulle han gå noen steder, kom han alltid langsomt frem, slitasjen under skoa samla han opp og tok med hjem. 3.Hushjelp hadde han bare i den kalde vinterstid, så sparte han mye brensel hu var varm og hyggelig. Han spiste ikke mye heller, denne svinepels satte magen fram mot ovnen og varma middagen opp til kvelds. 4.Så fikk han da en gris som skulle slaktes da til slutt skyte han kunne han ikke for da måtte han kjøøpe krutt. Men tror du ikke han fikk livet av grisen likevel han kilte den på skinka til den lo seg kvekk ihjel. Minnesang om den fryktelige ulykke. «"Minnesang om den fryktelige ulykke"» er et skillingstrykk som beretter om den store Titran-ulykken som inntraff under storsildfisket ved Titran og Sulen natten mellom 13. og 14. oktober 1899, da rundt 200 mennesker omkom. Visa er forfattet av Ingeborg Johansen fra Frøya i oktober 1899. Teksten. 1.Hva havet kan utrette på det bevis vi fikk den fjortende oktober vi vet hvordan det gikk. Da Gud en orkan sendte hen over havets vann og en ulykke hendte som ei beskrives kan. 2.Dog skal jeg etter evne nu skrive litt der om, men kan her ikke nevne hvor mange der omkom, thi det kun Herren kjenner som i det høye bor som alt vårt tap her vender til vinning for oss stor. 3.Ved Titran og ved Sulen en skare samlet lå, for her at prøve lykken av havets rikdom få. De var slett ikke samlet for spøk og tidsfordriv nei reisen gjaldt nok hjemmet, foreldre barn og viv. 4.En natt den skare reiste på Titterhavet ut, for lykken her at finne der kom et sådant bud at her nu var at gjøre en stor og prektig fangst men siden fikk vi høre det ble til død og angst. 5.Den natten Gud lot sende en storm henover vann og dette ble til ende for mangen brav sjømann, som ut på hav må være og sørge dettes skatt til opphold for de kjære han hjemmet har forlatt. 6.Den natten var så mørkfull og stormen kom i hast, ei nogen ante faren før enn at kablen brast, nu storm og bølger høye hen over båten slo her måtte man seg bøye om man var nok så klok. 7.I hast ble redskap kappet og kursen satt mot land mens vrede bølger snappet og tok dem i sin favn, de høye bølger freste hen over rigg og skrog og mange ikke visste hvor hen de kursen tok. 8.En mann til rors ble bunden for ei at skylles bort, det var så trist den stunden for øyet alt ble sort. De andre mått seg klynge og holdes fast på dekk mens bølgene dem slynget og slo hver skandsing vekk. 9.Nu mørket skjulte fyet det var da ei så lett, sin skute at få styre i sådan storm som det, thi havet var i velde og stormen hylte vill, et mannfall det vil felle som maken mangler til. 10.Her kjempedes for livet så tappert og så kjekt, mens skuten den ble hivet og somme skyltes vekk, nu redselsfullt dem skuet det grumme dødens gap thi haver dem her truet med dom og død og grav. 11.I mørket man ei øynet hver seiler som der drev, hvorfor det også hendte at man påseilet blev, her ble en skrekk og ropen nu tapt var livets håp, og mangen en nå lagdes i graven kald og våt. 12.For vinden andre seilte og kom så under land, men akk det ennu feilte hva ei beskrives kan, thi her var brått og brenning og mangt et farlig skjær, på disse dem da støtte og døden fikk de der. 13.Her sjøen skroget knuste ei redning var at få, mens dødens engel suste ned fra de himle blå. Den kom med bud om døden men ikke så forut, at dem fikk avskjed tage med far og mor og brud. 14.I nattens dunkle mørke man hører mangt et rop, mens ingen hadde styrke at gjøre redningsdåd, hvorfor de nu ble kastet av sjøen knust mot land, ja så har dem berettet som reddet ble på strand. 15.Det måtte visstnok være et skue som var trist, i døden ser de kjære mens du deg reddet visst. Ja du som bror og fader den natten mistet har hvor stor var lov og takken til Gud for han deg spar. 16.Det var en ynk at høre hva dog de stakkars menn, den natten fikk at prøve for øyet luktes igjen. Ja vi, vi vet så lite om alt som dem da led, kun Gud i himmelen så det, og han det også ved. 17.Her ble lukt mang et øye i dødens kolde favn, her var det ei så nøye blant havets sten og tang, her var ei kranser rede og ingen kjærlig hånd, hos dem da var tilstede da de oppga sin ånd. 18.I som den natt ble sparet hvor stor en gjeld har I, til Gud som havet farer med jer så lempelig. Tror I kanskje til landet med egen hjelp ble brakt, nei tro dog noget annet thi Gud har megen makt. 19.Vår egen makt ei duer når Gud sin allmakts hånd, mot oss mennesker truer da hjelper intet bånd. Når dødens bud oss skikkes vi må da alle gå, vel den som da er skikket til frem for Gud at stå. 20.I Herren bør at prise for sådan redning her, han underlig lot vise iblant de mange skjær. Thi tenk han kursen styrte så kunne I havnen nå, og hjem til eders kjære I atter kunne gå. 21.Her mange ble tilbake i sorg og nød hensatt, med sukk og vemodsklage begreder de sin skatt, du som ei sorgen kjenner så gå nu hen til dem, og rekk dem begge hender og vær mot dem en venn. 22.Her mange enker sitter igjen i sorg og savn, mens småbarn lystig kvitrer og roper pappas navn, de stakkars små ei skjønner hva nød og motgang er, de lykkeligen drømmer om alt i verden her. 23.Den skål som ble iskjenket det var en bitter drikk, men Herren godt det tenkte om det til hjertet gikk, han alltid vil vårt beste det kan I stole på, om Han oss stunddom smerte, med ris og svøper slå. 24.Den skål var tung at smake det visst i hjertet skar, tenk sønn og ektemake nu mangen mistet har, men Gud er dog tilbake Han være vil jers venn han styrker nok jer svake når I vil sykne hen. 25.De faderløses fader han også være vil, de sørgendens hus husvaler ja hungersnøden still. I skal ei broder fatte, ei lide savn og nød, jers tap han vil erstatte, at give han nu brød. 26.De gamle mor og fader som før nedbøyet var, i sorgen også gnager for dem I mistet har. Den sønn som I nu stolte skull bli Jers alders trøst mu havet tok og skjulte og nu ble båndet løst. 27.Men trøstig kan I gamle se nu litt lenger frem, på sorgene ei samle snart skal I seile hjem, da skal I få at lande ved skjønne himmelstrand hvor ingen brenning mere ei nogen skade kan. 28.Ja sorgen nu fant veie til mangt et fattig hjem, hva har vi dog i eie vi som er ei blant dem. Vi har nu alle våre og kan iblant dem gå foruten sukk og tåre hver morgen ny oppstå. 29.Nu mangen pike sitter i lønnlig sorg og savn, mens det i hjertet svider hun hvisker ømt et navn. I sorgen hun nu minnes den siste avskjedskveld, da hun slett ikke visste at det var siste farvel. 30.Nu tårer øyet væter her ble nu klagerop, forbi er livets gleder og tapt er skjønne håp. Men engang skal I finne Jers tapte skatt igjen, da skal I båndet binde hos Gud i himmelen. 31.En gang skal og de døde fra havets dyp oppstå, da får i dem at møte som her i angre på, det bliver når vi føres bak grav i høyen sky hvor ingen bølger høres ei heller vindens gny. 32.La det da være trøsten i Eders tunge søvn, at Gud han hørte røsten som da steg opp til Ham, Han hørte nok de bønner som og i stille lønn ble oppsendt til Vårherre den frelsende Guds sønn. 33.Så lev da kun i håpet I som i sorgen gå, husk Gud Han har jo lovet at Han Jer bi vil stå, han tørre vel jers tårer og stille hvert et savn og eder vil han føre i fredens trygge havn. 34.Min sang jeg her nu ender i Jesu Kristi navn du som vår glede vender til sorg og sjele gavn, du må oss rette bevare fra sådan skjebnens nød, som vi nu fikk erfare ble mangen dom og død. Tåren. «"Tåren"» er et skillingstrykk, fra Danmark.Visen står i «Danmarks melodibog» og der fremkommer det at komponist og forfatter av visa er ukjent. Visen blir også nevnt i Camilla Collets «Amtmandens døtre». Teksten. 1.Hvofra komme du o lille stjerne, som fremvelder i mitt øye blå. Er ditt hjem det ubekjente fjerne eller kommer du fra hjertets dunkle vrå. 2.Se jeg kommer fra en ukjent bolig, som du meg ifra min barndom ga, for at følge deg så trygg og rolig fra din vugge til din tause grav. 3.Ikke ser jeg deg når du fremvelder, fra mitt sørgende, mitt sille sinn, kun jeg kjenner deg når du forsvinner og meg kysser på mitt bleke kinn. 4.Når av sorgen hjertet stundom lider se da kommer jeg som gammel venn. Og så sakte nedad kinnet glider for at give deg din fred igjen. Møllers Asyl barnehage. Møllers Asyl barnehage i Arendal er Sørlandets og en av landets eldste barnehager, etablert i 1884. Den er godkjent for totalt 32 barn (0-6 år) og ligger i Iuellsklev 3, og er en av tre kommunale barnehager i enheten "Barnehager Sentrum Øst". Barnehagen ble etablert et legat etter barnløse Alexander Christian Møller (1762–1847), hvor etter testamentet datert 29. november 1847 skulle rentene av 4 000 specidaler brukes til opprettelse og vedlikehold av et asyl for småbarn i Barbu. Så skulle rentene av 4 000 nye specidaler gå til fire navngitte personer, men etter deres død tilfalt rentene asylet. Foran barnehagen står en bauta med relieff av Møller, laget av Jo Visdal. Kunståret 2002. Kunståret 2002 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2002. John Broome. John Broome (1913 – 1999) var en amerikansk tegneserieforfatter. Han er best kjent for sitt arbeid for DC Comics' science fiction- og superheltserier. Broome var en av de sentrale aktørene da DC og redaktør Julius Schwartz på slutten av 1950-tallet begynte å revitalisere superheltgenren. Han var med på å skape nye versjoner av gamle superheltkonsepter som "The Flash" (med Robert Kanigher og Carmine Infantino) og "Green Lantern" (med Gil Kane) samt nye serier som "Atomic Knights" (med Murphy Anderson) og "Elongated Man" (med Infantino). I 1970 trakk han seg tilbake som tegneserieforfatter og begynte å undervise i engelsk i Japan. Marianne Hafting Fyhn. Marianne Hafting Fyhn (født 1973) er en norsk biolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun har doktorgrad fra Centre for the Biology of Memory ved NTNU, hvor hun studerte stedsans og hukommelse. Fyhns doktoravhandling viste at hjerneområdet entorhinal cortex inneholder et mentalt kart over omgivelsene. Jane Wynne Willson. Jane Wynne Willson (født i 1933) er en britisk lærer, forfatter, kampanjeleder og humanist. Hun er visepresident i organisasjonen British Humanist Association. Hun arbeidet som lærer, og ble først aktivt involvert i det sekulære humanistiske bevegelsen da hennes eldste barn gikk på skolen. Hun etablerte flere lokale humanistiske grupper, blant annet i Bristol og Cheltenham, og har siden den gang vært offiser i Birmingham Humanists i over 30 år. Hun var medlem av BHA Executive Committee fra 1966 til 1972, og igjen mellom 1988 og 1994, og hun var leder av komiteen fra 1989 til 1992. Hun var leder av International Humanist og Etisk Union fra 1993 til 1996 og hun satt som visepresident frem til 2002. Hun er også leder av den rasjonalistiske Press Association. Hun er best kjent for sin banebrytende bøker angående ikke-religiøse seremonier, som begravelser, bryllup og om barnenavn. Stephan Bender. Stephan Bender (født 2. juni 1989) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin skildring av en ung Clark Kent i filmen Superman Returns. Hans siste film var "Dream Boy" som ble skrevet og regissert av James Bolton. Der han spilte karakteren Nathan, en ensom gutt som har flyttet til landlige Louisiana, hvor han forelsker seg i jente fra nabogården. Chop suey. Chop suey (kinesisk: 杂碎, pinyin: "zasui", jyutping: "zaap6 seoi3", som betyr «blandede biter») er en kinesisk matrett oppfunnet i Nord-Amerika mot slutten av 1800-tallet bestående av noen slags i biter hakket kjøtt snarstekt med grønnsaker som så anrettes med en stivelsesjevnet saus. Retten serveres vanligvis med ris men kan også serveres med kinesiske nudler. Det finnes en rekke historier om hvordan retten skal ha blitt til, men det mest sannsynlige er at den er inspirert av en eldre rett fra provinsen Guangdong, som så er blitt tilpasset etter tilgjengelige råvarer. Musical. I den amerikanske musicalen "Flower Drum Song" (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1958) er sangen "Chop Suey" et av hovedinnslagene. Mapo doufu. Mapo Doufu (kinesisk: 麻婆豆腐; pinyin: "Má pó dòu fǔ") er en tradisjonell og populær kinesisk rett som stammer fra sichuankjøkkenet. Retten lages i wokpanne och serveres over en skål med ris. Det finnes mange varianter av retten, men tradisjonelt består den i hovedsak av finmalt svine- eller storfekjøtt, silkestofu (myk tofu), i en chili- og bønnebasert saus, som toppes eller blandes med støtt sichuanpepper og vårløk. Resultatet er en rød, (vanligvis) ganske tynn og oljete komposisjon. Utenfor Kina nedtones gjerne rettens karakteristiske styrke. Tradisjonelt er den imidlertid svært skarp, og forårsaker vanligvis både sterk svettedannelse samt en svært varm følelse i magen. Doufu inntar forøvrig en helt spesiell plass i den turbulente politiske kampen mellom kommunister og nasjonalister i Kina før 1949. Fire uker før han ble henrettet av soldater fra nasjonalisthærens trettisjette divisjon den 18. juni 1935, skrev den tidligere lederen for Kinas Kommunistiske Parti, Qu Qiubai, et avskjedsbrev til sine kamerater som han avsluttet med de bevingede ord: «Kinesisk tofu er en annen sak som er best i verden og som smaker veldig godt. Farvel!» Xihulou. Xihulou - West Lake Chamber i Changsha Xihulou (kinesisk: 西湖楼, «West Lake Chamber») er en restaurant i Changsha, hovedstaden i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Den er blant verdens største restauranter. Med plass til over 4.000 gjester er den både Kinas og Asias største restaurant, og verdens største kinarestaurant. Xihulou ble opprettet i 2000 ved foten av Veststøfjellet i middelalderbyen Liuyang av fru Qin Lingzhi. I begynnelsen av 2003 begynte byggearbeider i bydistriktet Kaifu i Changsha, og etter ett år ble restauranten flyttet dit og gjenåpnet i oktober 2004. Mawangdui. a>iske tekster på silke, fra Mawangdui. Mawangdui (kinesisk: 馬王堆, pinyin: "Mǎwángduī", som betyr «Hestekongehøyden») er et arkeologisk funnsted i Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Funnstedet består av to sadelformede høyder, og inneholdt tre personers gravkammere. De dateres til det vestlige Han-dynasti (206 f.Kr. – 9 e.Kr.). Gravene tilhørte den første markgreven av Dai, hans kone, og en mann som formodes å ha vært deres sønn. Utgravningene fant sted i perioden 1972-1974. De fleste av de mange artefaktene fra Mawangdui er utstilt i Hunans provinsmuseum. Helt spesiell oppmerksomhet er blitt knyttet til silketekstene i funnet. Peng. Peng (kinesisk: 鵬, pinyin: "Péng", Wade-Giles: "P'ong") er en kjempemessig fugl i kinesisk mytologi. Den er blitt sammenlignet med fuglen rokk i arabiske eventyr, og den sørasiatiske garuda. Peng skal ligne på en Fenghuang av utseende og i levemåte, men er umåtelig større. Sagnfuglen nevnes første gang i kjente skrifter i en av den taoistiske forfatter Zhuangzis lignelser. Fuglens rygg skal minne om store fjell og om vingene om skyer som faller med fra himmelen. Jiandemennesket. Jiandemennesket (kinesisk: 建德人, pinyin: "Jiàndérén", engelsk: "Jiangde Man") er et paleolittisk fossil oppkalt etter sitt funnsted, fylket Jiande i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Jiande-mennesket levde ca. 50.000 år f.Kr. Zhejiang og ble utgravd i 1974 av det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi og Zhejiangs provinsmuseum. Forskerne innordnet da funnet i gruppen "Homo sapiens", det vil si som menneske. Dersom dette skulle være korrekt, strider det imidlertid med de senere innsikter man mener å ha funnet ved genetiske analyser vedrørende menneskets utbredelseshistorie. Skal man legge dette til grunn, er det snarere å anta at Jiandemennesket må innordnes som "Homo erectus". Distinguished Service Cross (USA). Distinguished Service Cross er en medalje fra USA innstiftet 2. januar 1918 av president Woodrow Wilson. Utmerkelsen tildeles personell som tjenestegjør i USAs hær og som utmerker seg i kamp ved ekstraordinært heltemot i operasjoner mot fienden. Utmerkelsen ble innført etter forslag fra general John J. Pershing, som ledet det amerikanske ekspedisjonskorpset i Frankrike under første verdenskrig, og som så behovet for en utmerkelse som kunne supplere Medal of Honor, USAs fremste militære utmerkelse. For personell i USAs hær rangerer Distinguished Service Cross som den nest fremste utmerkelsen i utmerkelsessystemet i USAs forsvar, tilsvarende Navy Cross og Air Force Cross i andre forsvarsgrener. Utforming. Distinguished Service Cross er gjort i bronse og er utformet som et kors, som i midten har en ørn, et av USAs nasjonalsymbol. Ørnen har utstrakte vinger og er satt over en laurbærkrans. Under ørnen og kransen, i underkant av den horisontale korsarmen, er det satt et bånd hvorpå ordene «FOR VALOR» er plassert. Reversen har i korsmidten et felt for inngravering av mottagerens navn. Feltet er omgitt av en krans. De første eksemplarene av utmerkelsen ble nummerert, men dette holdt opp under andre verdenskrig. Medaljebåndet er blått med striper i rødt og hvitt langs kantene. Dette er fargene i USAs flagg. Gjentatte tildelinger av Distinguished Service Cross markeres med eikeblad i bronse eller sølv på båndet. Utmerkelsen er designet av premierløytnant Andre Smith og kaptein Aymar E. Embry og endelig utforming er ved John R. Sinncok ved Philadelphia Mint. Tildeling. Utmerkelsen tildeles personell som har utvist usedvanlig heltemot på slagmarken og utmerket seg på et vis gjør at vedkommende står ut fra andre tjenestegjørende. Innsatsen må ha medført fare for eget liv. Utmerkelsen kan også tildeles personell fra andre forsvarsgrener enn hæren og til sivile, så fremt disse tjenestegjør i hæravdelinger i strid. Distinguished Service Cross ble første gang tildelt for innsats under første verdenskrig. I 1934 ble det bestemt at utmerkelsen skulle tildeles mottagere av Certificate of Merit, det vil si soldater som hadde kjempet i mot Mexico, i Den filippinsk-amerikanske krigen og i Bokseropprøret i Kina. Mottagere av Distinguished Service Cross, som er menige eller befal og som har mer enn 20 års tjeneste, tilstås ti prosents lønnsøke ved avgang. Serb Civic Council. Serb Civic Council (SCC) (Srpskog građanskog vijeća, SGV) ble opprettet i mars 1994, midt under krigen i Serbia. Gruppen bestod av bosniske serbere som var lojale mot Republikken Bosnia-Hercegovina. SCC vokste i medlemskap til anslagsvis 50 000 medlemmer og 20 kontorer over hele landet. I 1995 ble SCC tildelt en Right Livelihood Award. Gruppen antas å være en gren av Chetnik Ravna Gora Movement. Den 26. desember 2002 mottok SCC dødstrusler fra en Beograd-basert gruppe som kaller seg «Gavrilo Princip». Tehàma Golf Club. Tehàma Golf Club (uttales TAH-HEY-ma) er en privat golfklubb med tilholdssted i Carmel, California som blir eiet av skuespiller og regissør Clint Eastwood. Golbanen ble designet av den kjente golf-arkitekten Jay Morrish. Den private golfbanen har blant annet utsikt over en liten del av Stillehavet. Medlemskap i denne eksklusive klubben koster 500 000 amerikanske dollar og gjelder kun for spesielt inviterte gjester. Golfbanen ble åpnet i 1999. Angelos Basinas. Angelos Basinas (gresk: Άγγελος Μπασινάς) (født 3. januar 1976 i Khalkis) er en gresk tidligere fotballspiller som som sist spilte midtbanespiller i den franske Ligue 1-klubben AC Arles-Avignon. Han kom til klubben i 2010 fra Portsmouth i England. Klubbkarriere. Basinas spilte de første ti år av sin seniorkarriere i den greske storklubben Panathinaikos, som han blant annet var med å vinne to seriemesterskap og ett cupmesterskap for. 1. januar 2006 gikk han til RCD Mallorca i den spanske La Liga, der han spilte frem til 1. juli 2008, da han igjen vendte hjem til Hellas og skrev kontrakt med Panathinaikos' erkerivaler AEK Athen. Selv om Basinas signerte en treårig kontrakt med Athen-klubben, rakk han bare å spille der i et halvt år. 2. februar 2009 ble han nemlig solgt til Portsmouth i Premier League. Han debuterte for laget 7. februar samme år i en ligakamp mot Liverpool Sommeren 2010, etter at Portsmouth hadde rykket ned fra Premier League, gikk Basinas til AC Arles-Avignon i Frankrike. Landslagskarriere. Basinas er (per august 2010) kaptein for Hellas' landslag, som han debuterte for 18. august 1999 i en kamp mot. I 2004 var han med på å vinne EM i Portugal, etter finaleseier over vertsnasjonen. Titler. EM Kåre Grøttum. Kåre Idar Grøttum (født 24. januar 1934 i Trondheim) er en norsk jazzpianist, komponist og arrangør, samt kjent programleder i NRK. __NOTOC__ Han var aktiv som jazzmusiker i Oslo fra midten av 1950-årene, og ledet i 1959 orkesteret ved Oslo Handelsgymnasiums russerevy. Pianisten Egil Kapstad fikk sin tidlige undervisning hos Grøttum, som så tok magistergrad i musikk ved Universitetet i Oslo 1968, stipendiat 1965-67, der han også har vært timelærer 1985-87. Det var Grøttum som komponerte «Tannpussevise» med tekst av Sissel Castberg, som ga VGs sølvskrin til artistene Svein Byhring, Ragne Tangen og Ulf Wengård. Hans komposisjon «Småting» (med Ivar Børsum) vant Melodi Grand Prix 1972, fremført av Grethe Kausland og Benny Borg. I 1976 ledet han TV-serien «Smålåt» sammen med Dag Åkeson Moe og Nina Matheson. For radio ledet han så «Norsk Kammerunderholdningsverksted» 1977-78 samt «Grammoforum» 1979-80. For Trond-Viggo Torgersen var han sentral på utgivelsene «Kua med fletter og juret på tvers» (1976) og «Harunosågirebort» (1977). I 1980 ble han programsekretær i NRK. Grøttum er ofte i juryen for Prøysenprisen og NOPA's kåringer av årlige verk. Fra 2002 har han ledet «Rundt et Flygel» med Tine Skolmen. Pictures of Elvis II. "Pictures of Elvis II" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1984. Hound Dog (album). "Hound Dog" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1984. Mikkel van Groningen. Utsnitt av Rosenholmskapet fra 1607 med et "Memento Mori", dødningehodet med timeglasset Mikkel van Groningen eller Mikkel van Grønningen var en billedskjærer som sannsynligvis var av nederlandsk opprinnelse. Fødsels- og dødsår ukjente, men han var virksom i Danmark ca. 1580-1610, da han arbeidet blant annet i Østjylland. Han kjennes kun fra en påskrift på altertavlen i Kristrup kirke, alle øvrige verk er tilskrivinger. I mange år var han den foretrukne billedskjærer for Rosenkrantz-slekten på Rosenholm og derfor finnes mange av van Groningens verk her og i de kirker og naboherregårder som var knyttet til Rosenholm i disse årene. Mikkel van Groningen arbeidet kun i tre. Han samarbeidet derfor med andre kunstnere, for eksempel med maleren Laurids Andersen Riber i perioden 1600-10. Groningen arbeidet utfra kjente trykte originalarbeider som han tolket om i sin egen stil. Hans innflytelse på den jyske billedhuggerkunsten på 1600-tallet er markant. Østbirk kirke. __NOTOC__ Østbirk kirke er en kirke fra ca. 1200 som ligger i Voer Herred i det tidligere Skanderborg Amt i Østjylland. I middelalderen hørte kirken under Voer kloster. Kirken er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1267. Skipet stammer fra en romansk kirke av rå kampesten og travertin uten tydelig sokkel. Tårnet og den søndre korsarmen ble oppført i sengotikken, opprinnelig ble det også oppført en korsarm mot nord. Den nordre korsarmen ble innredet som gravkapell for Peder Skram. I 1856 ble den nordre korsarmen revet og gravkapellet ble flyttet til den søndre korsarmen. Gavlen i søndre korsarm er prydet med sirkelblendinger. I renessansen ble det opprinnelige koret erstattet med det nåværende langhuskor og våpenhuset ble oppført samtidig. Byggematerialene til ombygningen stammer fra den nedrevne Vrold kirke; de ble skjenket til Niels Skram av Frederik II. Den øvre delen av tårnet ble bygget om i 1789 og fikk pyramidespir. På kirkedørens utvendige side sees to trerelieffer; et løvehode av Mogens Bøggild og et lam av Hjalte Skovgaard, begge ble utført i 1949. Skipet fikk innbygget krysshvelv på slutten av 1400-tallet. Inventar. Den trefløyede altertavlen med figurer er datert til 1480. Den er utført av maleren Vilhelm, muligens er dette Wilhelm Klover fra Lubeck. Inntil 1582 sto altertavlen i Ring klosterkirke. I midtskapet ses Nådestolen flankert av Maria og en biskophelgen, i fløyene apostler og fire helgener. Når fløyene lukkes ser man åtte malerier med motiver fra pasjonshistorien. Når ytterfløyene lukkes sees malerier med åtte helgener, Clara, Martin, Margareta og Katarina på nordfløyen og Erasmus, Gertrud, Barbara og Elisabeth på sydfløyen. Alterbordets forside er vevet i 2001 av Ingrid Koch-Larsen. Prekestolen fra 1590-årene er muligens utført av Mikkel van Groningen, som også har utført prekestolen i Århus domkirke. Prekestolen viser scener fra bibelen i feltene; syndefallet, korsfestelsen, oppstandelsen osv. Døpefonten i granitt er fra 1200-tallet og hører til kirkens opprinnelige inventar. Fonten er 103 cm høy. Døpefonten har figurer; løven og dragen, et symbol på Jesu kamp mot de onde maktene. Over døpefonten henger en fontehimmel fra ca. 1700 skjenket av familien Gyldenkrone som eide Urup 1680-1720. På fontehimmelen ses adelsvåpen. Fontehimmelen er et verk av Arent Friederichsen Slache fra Horsens. I 1995 avdekket man kalkmalerier i skipet fra begynnelsen av 1500-tallet. Kalkmaleriene viser en fremstilling av Den hellige Antonius samt våpen for Christen Skram (død etter 1512) og hans hustru Anne Reventlow. I hvelvet står årstallet 1656; dette henviser formodentlig til en restaurering. Orgelfasaden er fra 1770. Selve fasaden har blitt benyttet videre i forbindelse med senere ombygginger. I gravkapellet sees forsiden av et herskapspulpitur fra 1775 med allegoriske malerier. Gravkapellets smijernsgitter er fra 1768. I gravkapellet er det stilt opp sarkofager med medlemmer av familien Grabow. Peder Skram og familiens jordiske levninger ble flyttet fra kirken og begravet på ukjent sted på kirkegården i 1856. Selve gravstenene er plassert i gulvet på hver side av alteret. En minnesten tegnet av Otto Evens ble reist på kirkegården i 1886. Rhopobota stagnana. Enghakevikler ("Rhopobota stagnana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-18 millimeter), noe smalvinget, gråbrun vikler. Forvingen har små, hvite tverrflekker langs framkanten, rotpartiet er litt mørkere brunt, og det er ett jevnbredt, brunt, skrått tverrbånd litt utenfor midten. Bakvingen er blekbrun. Levevis. Denne arten har to generasjoner hvert år, som flyr henholdsvis fra april til juni og i august-september. Larvene lever på blåknapp ("Succisa pratensis"), den første generasjonens larver på bladrosettene og den andre generasjonen på blomsterhodene. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord og i sørøst, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt nord til Hordaland. Rhopobota ustomaculana. Tyttebærhakevikler ("Rhopobota ustomaculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter), tettbygd, brun vikler. Forvingens grunnfarge er gråbrun, og framkanten (costa) er tydelig krummet. Langs framkanten er det smale, brune og ytterst også hvite skråstreker. Midt i vingen er det et bredt (bredest på midten), litt uregelmessig, kastanjebrunt skrått tverrbånd. På begge sider av dette er det ved bakkanten lysgrå flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader på tyttebær ("Vaccinium vitis-ideae"). De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt den sørligste delen, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til Hordaland, dessuten er den funnet i den sørlige delen av Nordland. Adnan Farah. Adnan Farah (1955 -) er en jordansk psykolog, professor og pioner innen Counseling Psychology i det hashemittiske riket av Jordan. Han var tidligere president for den jordanske Psychological Association (JPA). Dr. Farah fikk sin bachelorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Jordan i 1978. Han fikk sin høyere utdannelse i USA, der han tok en mastergrad i klinisk psykologi i 1982, og en doktorgrad innen rådgivende psykologi i 1987. Dr. Farah fikk sin opplæring i samfunnet klinisk psykologi ved St. Joseph Hospital og han ble ansatt som rådgiver for mental helse ved den psykiatriske avdelingen i Bellaire General Hospital, og han har jobbet som psykoterapeut ved Deer Park Psychiatric Hospital i Houston, Texas. Han startet sin akademiske karriere som assistent professor ved Yarmouk University i Jordan i 1987. Han ble forfremmet til graden av førsteamanuensis i 1994 og han fikk rang som professor i 2004. Han ble utnevnt til visedekan for studentaffærer i 2003 og han ble leder for Psykologisk institutt i 2004 ved Yarmouk University i Jordan. Han arbeidet ved Qatar University mellom 1995 og 1999, hvor han ble utnevnt til leder av mentalavdelingen i to år. Dr. Farah har bidratt til regulering av yrket for anvendt psykologi i Jordan. Han var en av grunnleggerne av den jordanske Psykologforeningen, og var president i denne foreningen for tre semestre. Han var også medlem av en komite for det jordanske Helsedepartementet. Han ble valgt av International Union of Psychological Science som en fremstående jordansk psykolog for å bli president for den andre regionale konferansen for psykologi for Midtøsten og Nord-Afrika, som ble avholdt i Amman i 2007, i regi av International Union of Psychological Science (IUPsyS). Professor Farah har publisert og presentert mer enn 40 profesjonelle avhandlinger innen rådgivende psykologi. I anerkjennelse for hans mange bidrag, ble han tildelt en Honorary Research Fellowship fra den amerikanske instituttet for Veiledning og psykoterapi. Han har et æresmedlemskap i International Society for Child Abuse & Neclect (ISPCAN). I 2008 begynte Dr. Farah på en stilling som professor i Counseling Psychology ved University of Bahrain. Rhopobota naevana. Svartflekket hakevikler (før kalt vanlig hakevikler, "Rhopobota naevana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), gråbrun vikler med noe avrundede forvinger. Forvingens grunnfarge er brun, med to mer eller mindre tydelige, brede, grå tverrbånd. Ved bakkanten er det en stor, mørk flekk, og litt utenfor midten av vingen en liten, svart flekk. Bakvingen er lyst gråbrun, noe innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene til denne arten lever helst på busker og trær i rosefamilien, for eksempel eple, rogn, slåpetorn og hagtorn, men de kan også gå på blant andre blåbær og kristtorn. Den vide utbredelsen denne arten har innebærer trolig at den kan bruke mange ulike vertsplanter. De voksne viklerne flyr fra juli til september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Denne arten har en meget vid utbredelse over nesten hele Europa, i store deler av Asia og i Nord-Amerika. I Norge forekommer den over hele landet. Blackjack. Blackjack (eller tjue-ett) er et kortspill, vanligvis forbundet med kasino. Spillet har sine røtter helt tilbake på 1800-tallet fra Frankrike. Noen hevder også at det var svært like spill så tidlig som i det ellevte århundre. Det første navnet var «Vingt-et-Un» (21 på fransk), men «Blackjack» ble etterhvert brukt og tok mer eller mindre over. Navnet kom da de første kasinoene i delstaten Nevada begynte å ta i bruk spillet. Grunnen til dette var at mange franskmenn flyttet til Amerika tidlig på 1900-tallet. Andre navn på spillet er «Van John» og «Pontoon». Regler. Reglene i Blackjack er enkle, noe som er mye av grunnen til at spillet har hatt mye suksess. Reglene kan likevel variere fra kasino til kasino. De grunnleggende reglene er likevel som regel de samme. Både du og dealeren vil få to kort hver. Spilleren vil derimot kun se det ene kortet til dealeren, mens det andre kortet vil ligge vendt ned mot bordet. Heretter vil spilleren måtte velge om han skal ha flere kort, eller «stå» med kortene han allerede har. Dealeren må alltid stå på 17, noe som betyr at hvis han havner på 17 eller over vil han ikke kunne trekke flere kort. Ulike varianter. Det er flere ulike varianter av blackjack man kan spille; Vegas Strip, Single Deck, Blackjack Switch og europeisk blackjack. Spansk Blackjack. Spansk Blackjack er et amerikansk spill som er noe annerledes enn de andre variantene av blackjack. Man benytter 8 kortstokker med 48 kort hver. Tallet skyldes at alle kort med verdien 10 er fjernet fra kortstokken. Spansk Blackjack gir huset en fordel hvis du ikke kjenner til spillets regler på hele 0,38%. Vegas Strip. Vegas Strip er en av de mest populære variantene av Vegas Blackjack grunnet liten fordel til huset på 0,34%. Det spilles i hovedsak slik som i klassisk Blackjack, men med 4 kortstokker i stedet for 2. Dealeren stopper på soft 17. Among the Monster Flowers Again. "Among the Monster Flowers Again" er et musikkalbum med Seid, utgitt i 2002. Dette er bandets debutalbum. Hjerterum. Hjerterum var Henrik Wergelands siste bolig. Her døde han natt til 12. juli 1845. Han tegnet selv huset som en enkel husmannsstue, og fikk det reist etter at han måtte selge Grotten mot slutten av januar 1845. Han forlot Grotten i bærestol 15. april 1845, dvs. dagen etter flyttedagen som er 14. april. Hjerterum var ikke helt ferdig; snekkerne arbeidet fremdeles og det var fremdeles rått i huset, så han tilbrakte de siste 10 dagene av april på Rikshospitalet. Etter det lå han uhelbredelig syk i Hjerterum til døden inntraff. Dødsårsaken var det som den gang ble omtalt som en forherdelse i høyre lunge, antakelig lungekreft. I løpet av de innpå tre månedene han bodde i Hjerterum, skrev han sine siste berømtte frittstående dikt, "Til Foraaret", "Til min Gyldenlak" og "Den smukke Familie", sine livserindringer, "Hassel-nødder", skuespillet "Fjeldstuen" og en lang rekke brev. Ole Vig dør i Hjerterum. I 1857 skulle det treffe seg slik at Ole Vig også skulle ende sitt liv nettopp i Hjerterum. Han døde av tuberkulose bare 33 år gammel. Han er bl.a. kjent som forfatteren av fedrelandssangen «Blant alle Lande» og var en beundrer både av Henrik Wergeland og N.F.S. Grundtvig. Hjerterum ble liggende på sin opprinnelige plass fram til 1883. Da ble huset revet og flyttet til Ski der det ble gjenreist i nærheten av Ski stasjon, men ikke i sin opprinnelige skikkelse. Det ble påbygd og innredet slik at det rommet tre leiligheter. Det gikk da under navnet «Wergelands Minde». Huset ble revet ca. 1980 for å gi plass til Skeidar møbelsenter. Per Olav Alvestad. Per Olav Alvestad (født 1. mars 1980 på Husnes i Kvinnherad kommune) er en norsk programleder i NRK. Han var fra 2005 til 2008 programleder for det populærvitenskapelige ungdomsprogrammet Newton, og er våren 2010 én av to programledere i Ikke gjør dette hjemme. Alvestad er utdannet sivilingeniør fra Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU. Creatures of the Underworld. "Creatures of the Underworld" er et musikkalbum med Seid, utgitt i 2006. Korrupsjonsjegernettverket. Korrupsjonsjegernettverket (Corruption Hunter Network) ble startet i 2005 av tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og spesialrådgiver Eva Joly for å bekjempe korrupsjon. Deltakerne i nettverket kommer fra påtalemyndigheter og ledere av anti-korrupsjonsbyråer. Hensikten med nettverket er å skape et forum for dialog og samarbeid og for å utveksle erfaring og kunnskap. Medlemmene møtes to ganger i året og ett møte i året holdes vanligvis i Norge. Norad finansierer og koordinerer møtene. Medlemmer er bl.a. Eva Joly, Morten Eriksen fra Økokrim, Norge, William Downer fra påtalemyndigheten i Sør-Afrika, Juan Carlos Cubillo fra Costa Rica, Helen Garlick fra Storbritannia, Richard Findl fra Tyskland og Fabio de Pasquale fra Italia. Saker som diskuteres er blant annet korrupsjonsforebygging, gjennomføring av FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC), kapitalflukt, skatteparadisers rolle, tilbakeføring av stjålne midler, etterforskningsteknikker og spesielle utfordringer rundt etterforskning og påtale av korrupsjonssaker. If You Want to Play. "If You Want to Play" er en EP med Seven, utgitt i 1999. Thieves Like Us. "Thieves Like Us" er en EP med Seven, utgitt i 2002. The Fifth. "The Fifth" er et musikkalbum med Seven, utgitt i 2009. Svartnes. Kart over Vardø kommune med Svartnes Svartnes er et sted i Vardø kommune i Finnmark. Svartnes ligger på fastlandet vis-à-vis Vardø by på andre siden av Bussesundet. Svartnes er tilknyttet Vardøya gjennom Vardøtunnelen på europavei 75 som går under sundet. Svartnes har egen havn, og et fiskerianlegg populært kalt Svartnes-anlegget. Vardø lufthavn, Svartnes er også lokalisert i dette området. We Are Only Stars. "We Are Only Stars" er et musikkalbum med Seven, utgitt i 2006. Don't Change Lover in the Middle of the Night. "Don't Change Lover in the Middle of the Night" er et musikkalbum med Seven, utgitt i 2004. Lønnsgarantifondet. NAV Lønnsgaranti er en spesialenhet i NAV og forvalter den statlige lønnsgarantiordningen, som innebærer en garanti for bl.a. lønn og feriepenger som arbeidstakere kan rette mot sin arbeidsgiver når denne går konkurs. Nav Lønnsgaranti behandler søknader og via bostyrere utbetale rettmessige krav. NAV Lønnsgaranti har 38 stillinger (2011), fordelt på 23 i Oslo og 15 i Vardø. Kontoret i Vardø ble etablert i mars 2003. French Kiss. "French Kiss" er et musikkalbum med Seven, utgitt i 2003. At the Sixes and Sevens. "At the Sixes and Sevens" er et musikkalbum med Seven, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Tor Andreas Kofoed. Tor Andreas Kofoed (født 1936, død 1997) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Vardø fra 1987. Bei Shizhang. Bei Shizhang (forenklet kinesisk: 贝时璋, tradisjonell kinesisk: 貝時璋, pinyin: "Bèi Shízhāng", født 10. oktober 1903 i Zhenhai i provinsen Zhejiang i Kina, død 29. oktober 2009 i Beijing) var en kinesisk biolog og skolemann. Han var medlem av Det kinesiske vitenskapsakademi. Bei Shizhang tok doktorgrad ved Universitetet i Tübingen i Tyskland i 1928. He var en pioner innen kinesisk cytologi og embryologi og grunnleggeren av kinesisk biofysikk. Da han døde var han det eldste medlem av både Det kinesiske vitenskapsakademi og Academia Sinica. Shining (album). "Shining" er en samle-LP med Shining, utgitt i 2008. Erik Lea. Erik Lea er en norsk advokat med kontor i Haugesund. Han har spesialisert seg på strafferett. Lea er kjent fra flere høyt medieprofilerte saker, blant annet Birgitte-saken hvor han representerte Birgitte Tengs foreldre og rettssaken etter NOKAS-ranet hvor han representerte en av de tiltalte, Alf Henrik Christensen. HAL Tejas. HAL Tejas (sanskrit: तेजस्, «strålende», uttale på hindi: [t̪eːdʒəs]) er et lettvekts multirolle jagerfly som er utviklet av India. Flyet har en haleløs, sammensatt deltavinge-konstruksjon som drives av en enkelt motor. Flyet var et resultat av programmet Light Combat Aircraft (LCA), som ble innledet på 1980-tallet for å erstatte Indias Mikojan-Gurevitsj MiG-21. LCA fikk senere det offisielle navnet "Tejas" av tidligere statsminister Atal Bihari Vajpayee. IAF har et krav på 200 enkelseters og 20 toseters treningsfly, mens det indiske luftvåpenet kunne bestille opp til 40 enkeltseters fly for å erstatte British Aerospace Sea Harrier og Hawker Siddeley Harrier. Under sine prøveflyginger til havs har Tejas oppnådd hastigheter på 1,350 km i timen, og er dermed det andre supersoniske kampflyet som er produsert av "Hindustan Aeronautics Limited" etter HAL HF-24 Marut. Den første skvadronen med HAL Tejas fly var operativ den 10. januar 2011. Spilonota laricana. Lerkeknoppvikler ("Spilonota laricana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-17 millimeter) vikler. Arten ligner sterkt på epleknoppvikler ("Spilonota ocellana") og har tidligere vært betraktet som en form av denne. Forvingen er gråbrun med et bredt, lysere grått tverrbånd i midten. Det er gjerne to mørkere flekker ved vingens bakkant og én flekk i den ytterste delen av vingen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg i spinn på baret av lerk ("Larix decidua") og vikleren flyr der denne vokser eller er plantet. Denne arten har trolig spredt seg langt videre enn det naturlige utbredelsesområdet på grunn av planting av lerk. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet noen få steder på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Ørakerhallen. Ørakerhallen er en idrettshall i Oslo. Hallen er hjemmebane for Ullern Basket og Ullern Håndball. Hallen ligger bak Øraker skole på Lilleaker i Oslo. Hallen ble pusset opp i 2010. Adressen er Lilleakerveien 60. Hallen kan nås ved trikk nr. 13 (Lilleakerbanen) som stopper på Lilleaker stasjon, vækerøveien som ligger ved rundkjøringen i krysset Vækerøveien/Ullernchausseen, og T-bane linje 6 til Bjørnsletta stasjon. Gibberifera simplana. Hvithodevikler ("Gibberifera simplana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter) vikler. Som mange andre viklere kan de ligne på fugleskitt når den sitter i ro. Som det norske navnet hentyder, er hodet kledt med hvite hår. Forvingen er gråbrun ved roten, ellers i hovedsak hvit. Midt på vingen er den en firkantet, brunsvart flekk ved forkanten og en trekantet flekk rett overfor den ved bakkanten. Dessuten er det en del små, svarte flekker langs fram- og ytterkantene av vingen. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg på osp ("Populus tremula"), der den bretter kanten av et blad omkring seg. Utbredelse. I Europa forekommer den i nord- og vest-Europa øst til Baltikum, dessuten i den sørlige delen av Ural-fjellene.Den finnes også i det nordlige Asia. I Norge er arten nylig oppdaget og foreløpig funnet i Akershus, Aust-Agder og Vest-Agder. Designforevig. DESIGNFOREVIG (eller Designforevig) er en norsk faghandelkjede innen glass, porselen, kjøkken- og interiørprodukter stiftet i 1996. Kjeden består av (2011) 29 butikker i Norge. Kjedekontoret holder til i Breigata 5 i Stavanger hvor også en av kjedens større butikker, Brødrene Pedersen, holder til. Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival. Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival (SILK) er en litteraturfestival som avholdes i Skudeneshavn første helg i november hvert år. Festivalen har en uttalt målsetting om å spre leseglede til mennesker i alle aldersgrupper, og har samarbeidet tett med apparatet rundt Skudefestivalen, også den i Skudeneshavn. SILK oppstod etter et initiativ som ble lansert på Facebook, julen 2009, og ble avholdt første gang i 2010. Jodie Bowering. Jodie Bowering (født 7. juli 1982 i Redcliffe i Queensland), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Bowering vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak Japan og USA. Nexia. Nexia International er et globalt nettverk av uavhengige uavhengige konsulent- og revisjonsselskaper med 590 kontorer i mer enn 100 land. Det ble grunnlagt i 1971 av konsulentselskapene Appel Dixon & Associates (USA) og Spicer & Pegler (Storbritannia), som var ledende i hvert sine finansmarkeder. Nettverket har mer enn 20 000 ansatte. Nexia DA er et norsk rådgivningsselskap, og nettverkets representant. Dette er et partnereid rådgivningsselskap innen telekommunikasjon og IKT-infrastruktur. Det norske selskapet ble startet i 1994 og har 12 ansatte. Det bistår teleoperatører og offentlige myndigheter med operasjonell innsikt og analyse av kommersielle, regulatoriske og teknologiske problemstillinger. Selskapets kontor ligger på Tjuvholmen i Oslo. Kylie Cronk. Kylie Cronk (født 27. mars 1984 i Toowoomba i Queensland), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Cronk vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak Japan og USA. Konservativ Ungdom. Konservativ Ungdoms Landsorganisation (KUL), oftest Konservativ Ungdom (KU), er ungdomsorganisasjonen til Det Konservative Folkeparti i Danmark. Gjennom hele organisasjonens historie har Konservativ Ungdom vist seg som et korrektiv til moderpartiet. Historie. Organisasjonen ble stiftet som Danmarks Konservative Ungdomsforeninger 8. desember 1904, uavhengig fra partiet Højre, og er dermed verdens eldste politiske ungdomsorganisasjon som fortsatt eksisterer. Organisasjonen ble etterhvert tilknyttet Højre under navnet Højres Ungdom. Dannelsen var en reaksjon på Højres sviktende oppslutning, og mange i organisasjonen var av den oppfatning at Højre opplevde en forgubbing. Højres Ungdom var derfor hoveddrivkraften bak stiftelsen av sitt nye moderparti – Det Konservative Folkeparti – i 1915. Året etter skiftet Højres Ungdom navn til Konservativ Ungdom. I 1930-årene opplevde Konservativ Ungdom antidemokratiske, nasjonalistiske og tildels fascistiske tendenser innenfor egne rekker, men det lyktes John Christmas Møller og Poul Sørensen i 1936 å felle Jack G. Westergaard som formann og innsette Aksel Møller i hans sted. Møller sørget for at organisasjonen holdt seg til en moderat, konservativ linje. Under andre verdenskrig ble partiarbeidet liggende nede, men i de kommende tiårene vokste organisasjonen jevnt. I 1980-årene opplevde Danmark en politisk høyrebølge som gjorde Poul Schlüter til statsminister og Konservativ Ungdom til den mest synlige politiske ungdomsorganisasjonen i landet. Fra slutten av 1980-årene sank Det Konservative Folkepartis popularitet og dermed også medlemstallet. På 2000-tallet har Konservativ Ungdom dog opplevd en vekst igjen. Justine Smethurst. Justine Smethurst (født 14. januar 1987 i Melbourne), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Smethurst vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak Japan og USA. Kongsvik Ungdomsskole. "Kongsvik Ungdomsskole" er en humordramaserie produsert for TVNorge. Gjennom åtte episoder følger serien livet til elever og lærere ved en norsk ungdomsskole. Gjennom observante karakteriseringer og et frodig typegalleri, tegnes et avslørende og lattervekkende bilde av menneskene i systemet - rektor, lærere og elever. Alle hovedrollene spilles av Lene Kongsvik Johansen. Serien er produsert av Seefood TV og spilt inn på Nordseter skole på Nordstrand i Oslo. Serien går på TVNorge, mandager kl 22:00. Handling i serien. Serien tar utgangspunkt på en norsk ungdomsskole, der de følger seks personer på skolen: den bertete fjortisjenta Kine, den sosialt forknytte Victoria, den selvforherligende rektoren Åsa, den konstant sykmeldte hypokonderen Wenche, den overpedagogiske læreren Marianne og den selvhøytidelige og pretensiøse emo-gutten André. De blir alle fulgt gjennom hverdagen, der de møter dagligdagse utfordringer, med både oppturer og nedturer. Lene Kongsvik Johansen. Lene Kongsvik Johansen markerte seg først gjennom revyduoen Asbjørnsen og Joh., og siden gjennom egne opptredener, reklamefilmer og spalter i Dagbladet Søndag. Det musikalske humorshowet Lene for president har nå vært spilt over hundre ganger i hele landet. I forbindelse med forestillingen fikk Kongsvik Johansen komiprisen 2009 for beste nummer. Serien hadde sin premiere 7. mars 2011. Danielle Stewart. Danielle Stewart (født 29. juli 1981 i Brisbane), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Stewart vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak Japan og USA. Kunståret 1884. Kunståret 1884 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1884. Verk. a>s verk «Une Baignade» som ble ferdigstilt i 1884. Antonin Mercié. Marius Jean Antonin Mercié (født 30. oktober 1845, død 13. desember 1916 i Paris) var en fransk skulptør og maler. Liv og virke. Mercié ble født Toulouse. Han gikk på École des Beaux Arts i Paris, og studert under Alexandre Falguière og François Jouffroy, og i 1868 oppnådde han prisen "Grand Prix de Rome" i en alder av 23 år. Hans første store populære suksesser var skulpturer av "David" og "Gloria Victis". Begge ble vist og mottok æresmedaljer ved Parissalongen. Bronseskulpturen ble siden plassert på Square Montholon i Paris. "David". Mercié hadde ferdiggjort skulpturen i gips i Roma hvor han hadde fullført sin utdannelse, og da den ble stilt ut i Paris ble figuren øyeblikkelig en suksess. Støpingen i bronse ble bestilt av den franske stat i 1872. Mercié framstilte den bibelske helt David av Israel naken med hodet til Goliat ved sine føtter, akkurat slik som renessansekunstneren Donatello framstilte sin "David" på 1400-tallet, men Mercié ga David en turban om hodet, en ring om halsen og fanget inn i det øyeblikket kan konsentrerer seg i å stikke det lange sverdet i sliren. Han støtter den ene foten nesten henslengt i ansiktet på sin slagne, halshugde fiende. Det finnes tallrike reproduksjoner, og de fleste har lagt til et lendeklede som dekker til hans kjønnsorgan, men ikke rumpeballene. Som med Donatello er dette en gutt i tidlig tenårene. Originalen er i dag framvist i Musée d'Orsay. På slutten av 1870-tallet representerte Antonin Mercié den unge generasjonen av fransk skulptører som uten å bryte med tradisjonen hadde som mål å gjøre sine figurer mer vibrerende og levende. Han søkte den håndverksmessige dyktighet og den stramme komposisjon til forbildene i renessansens Firenze, noe som kan leses i de dramatiske kurvene i armen som løfter sverdet, det bøyde kneet og Davids grasiøse bevegelser. Således fant Mercié sin plass mellom moderne klassisisme og uttalt realisme. "Gloria Victis". Gloria Victis (De beseiredes ære) er skulptursammensetning som Mercié skapte i 1874. Den ble gjort i kjølvannet av Frankrikes nederlag i Den fransk-prøyssiske krig. Hans hensikt var ære de franske soldater som hadde dødd i konflikten, særlig hans venn, kunstneren Henri Regnault (1843–1871). Ved Frankrikes nederlag endret Mercié heltens hode fra løftet til fallen. Figursammensetningen er en allegori som i dag kan virke noe svulstig og gammelmodig. En bevinget kvinnelig symbol på Berømmelsen eller Håpet frakter en døende fransk helt til ære. Hans brukne sverd er et tegn på nederlaget. Merciés opprinnelige gipsfigur vant en medalje i Parissalongen i 1874. Det ble deretter støpt bronsekopier i ulike størrelser ved det store støperiet til Ferdinand Barbedienne. Professor. Mercié ble utpekt til professor i tegning og skulptur ved École des Beaux Arts, og ble valgt til medlem av Académie française i 1891, etter å ha blitt belønnet med den toårige prisen til instituttet på 800 i 1887. Han ble gjort til storoffiser av den franske fortjenstorden Æreslegionen, og i 1913 gjort til president av Société des Artistes Français, foreningen av franske kunstnere. Verker. "Kunstens geni" (1877), et relief, er i Tuileries, som erstatning Antoine-Louis Baryes framstilling av Napoleon III. Et tilsvarende arbeid for gravsteinen til Jules Michelet (1879; formgitt sammen med arkitekt Jean-Louis Pascal) er i gravlunden Père Lachaise, og i det samme året skapte han en statue av "Arago" med ledsagende relieffer, og som i dag står ved Perpignan. I 1882 gjentok han sin store patriotiske suksess fra 1874 med gruppeskulpturen "Quand Même!" Etterligninger har blitt satt opp i Belfort og i parken til Tuileries. "Le Souvenir" (1885), en marmorstatue for graven til hustruen til politikeren Charles Ferry, er betraktet som et av hans vakreste verker. Gravsteinen for Alexandre Cabanel ble produsert i 1892, sammen med et minnesmerke for "Wilhelm Tell", er i dag ved Lausanne. Mercié designet også monumentene til Jean-Louis-Ernest Meissonier (1895), reist ved Jardin de l'Infante i Louvre, og for Louis Faidherbe (1896) ved Lille, en statue av Adolphe Thiers som ble satt opp i St Germain-en-Laye, monumentet til Paul Baudry ved Père Lachaise, og det av kong Ludvig Filip av Frankrike og dronning Amélie for deres grav ved Dreux. Hans gruppe i stein av "Rettferdigheten" står ved Hôtel de Ville i Paris. Tallrike andre statuer, portrettbyster og medallioner kom fra hans verksted og som skaffet ham ytterligere en æresmedalje ved utstillingen i Paris i 1878, og tilsvarende grand prix i 1889. Sammen med malerier som ble stilt av kunstneren finnes en "Venus" som ble belønnet med en medalje i 1883, "Leda" (1884) og "Michelangelo studerer anatomi" (1885), hans mest dramatiske verk i dette medium. I USA er Mercié hovedsakelig kjent for tre monumenter: rytterstatuen i bronse fra 1890 av general Robert E. Lee på Monument Avenue i Richmond, Virginia; hans samarbeid fra 1891 med sin tidligere lærer Alexandre Falguière på statuen av Marquis de La Fayette i Washington, D.C.; og for monumentet for Francis Scott Key fra 1911 i Baltimore i Maryland. Skudefestivalen. Skudefestivalen er en kystfestival som avholdes i Skudeneshavn den første helgen i juli hvert år. Den første Skudefestivalen ble arrangert i 1994 av de tre foreningene Lions Skudeneshavn, Karmøy Råseglarlag og Skudeneshavn Båtforening. Festivalen samler ca 35 000 besøkende og 500-600 båter i løpet av festivaldagene. Festivalen er blitt en av Norges største kystfestivaler, og davæende riksantikvar i 1994, Stephan Tschudi, sa om Skudeneshavn: "Norges best bevarte småby med kystkultur på sitt beste". På festivalen er det båte ri alle kategorier, trebåter, veteranbåter, lystbåter, småbåter og seilskuter. Festivalen legger vekt på et variert spekter av utstillinger og stands, som bl.a. demonstrerer gammelt håndverk som båtbygging, repslaging, tønnemaker, knivsmed og lignende. De siste årene har festivalen også samlet en del motorforeninger, som viser frem gamle restaurerte skipsmotorer av ulike årsmodeller og typer. Belinda Wright. Belinda Wright (født 16. september 1988 i Cessnock i New South Wales), australsk softballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Wright vant en olympisk bronsemedalje i softball under sommer-OL 2008 i Beijing. Hun var med på det australske laget som kom på tredje plass i softballturneringen bak Japan og USA. Abdelkader Taleb Oumar. Abdelkader Taleb Oumar er statsminister i Den saharawiske arabiske demokratiske republikk, som gjør krav på Vest-Sahara. Han ble utnevnt av president Mohamed Abdelaziz 23. oktober 2003. Oumar er en veteran i frigjøringsbevegelsen Polisario og har levd i eksil siden 1975. Kunståret 1830. Kunståret 1830 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1830. Curling-EM 2010. Europamesterskapet i curling 2010 for herre- og kvinner var det 36. EM i curling gjennom tiden. Mesterskapet ble arrangert av European Curling Federation, og A- og B-EM blev avviklet i byene Champéry og Monthey i Sveits i perioden 4. desember – 11. desember 2010 med deltagelse av 20 kvinne- og 26 herrelag. C-EM ble spilt i Howwood, Skottland i perioden 24. – 28. september 2010, hvor fem kvinne- og syv herrelag spilte om to ledige plasser i B-EM. Mennenes EM-titel blev for fjerde gang i mesterskapets historie vunnet av Norge, som med Thomas Ulsrud som skip beseiret Danmark med 5-3 i finalen. Bronsemedaljene gikk til Sveits', som beseiret Tyskland i bronsekampen. Kvinnenes mesterskap blev vunnet av Sveriges lag med Stina Viktorsson som skip, I finalen ble Eve Muirheads lag fra Skottland beseiret med 8-6. Seiren var Sveriges 18. triumf i EM for kvinner, men det var Stina Viktorssons første. Norge var representert med Linn Githmarks lag, som endte på sjetteplassen etter 5 seire og 4 nederlag i grunnspillet. Menn. Mesterskapet var for første gang oppdelt i en A-, B- og C-turnering, hvor C-turneringen fungerte som kvalifisering til B-turneringen. I A-turneringen spilte 10 lag om det egentlige europamesterskapet. Lagene, som sluttet som nr. 9 og 10 i A-turneringen, rykket ned i B-gruppen. B-gruppen bestod av 16 lag, der det ble spilt om to opprykningsplasser til A-gruppen. A-turneringen ble spilt i Le Palladium i Champéry, mens B-turneringen ble avviklet i Installations Sportives du Verney i Monthey. C-turneringen, hvor de to beste lagene kvalifiserte seg til B-EM, ble avholdt i Howwood i Skottland, Ut over EM-tittelen spilte lagene om åtte ledige plasser ved VM i 2011 i Canada. De syv best plasserte lag under A-EM kvalifiserte seg direkte til VM, mens nr. 8 ved A-EM spilte best av tre kamper mot vinneren av B-EM om den siste VM-plassen. B-EM. 21 lag var påmeldt B-EM, så den nyinnførte regelen om høyst 16 deltagere ved B-EM medførte at de syv lavest plasserte lag ved siste B-EM måtte spille kvalifikasjon. Kvalifikasjonen (C-EM) ble spilt i Howwood, Skottland den 24. – 28. september 2010, hvor Slovakia og Hviterussland sikret seg de siste to plassene til B-EM. De 16 lagene i B-EM var delt i to grupper med åtte lag i hver. I hver gruppe spilte lagene en enkeltturnering alle-mot-alle, og de to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til sluttspillet, som avvikles som et Page playoff. Vinneren og nr. 2 ved B-EM rykket opp i A-gruppen, og vinneren fikk også muligheten til å kvalifisere seg til VM 2011 i en kamp best av tre kamper mot A-EM's nr. 8. Nr. 3 til 14 i B-gruppen kvalifiserete seg direkte til kommende B-EM. Lagene som sluttet som nr. 15 og 16, må året etter spille i C-EM som kvalifikasjon til B-EM. C-EM. Under C-EM spilte syv lag om to ledige plasser ved B-EM. Turneringen blev avholdt i perioden 24. – 28. september 2010 i Greenacres Curling Club i Howwood nær Glasgow i Skottland. De syv deltagende lag spilte en enkeltturnering alle-mot-alle. De to best plasserte lag kvalifiserete seg til B-EM, og spilte også om C-EM-titlen i en finalekamp. Turneringen ble vunnet av Slovakia, som i finalen beseiret Hviterussland med 10-1. Dermed gikk de to lagene videre til B-EM senere i året. VM-kvalifikasjon. De syv beste lagene fra A-EM kvalifiserete seg direkte til VM 2011. Den siste europeiske VM-plassen gikk til vinneren av en kamp best av tre kamper mellom A-EM's nr. 8, Frankrike, og vinneren av B-EM, Italia. Kampen ble vunnet av Frankrike med 2-1 i kamper, og dermed sikret det franske laget seg den siste europeiske VM-plass. Kvinner. Mesterskapet var for første gang oppdelt i en A-, B- og C-turnering, hvor C-turneringen fungereye som kvalifikasjon til B-turneringen. I A-turneringen spillye 10 lag om det egentlige europamesterskapet. Lagene som sluttet som nr. 9 og 10 i A-turneringen, rykket ned i B-gruppen, mens de to beste lagene fra B-EM rykkte opp i A-gruppen. A-turneringen ble spilt i Le Palladium i Champéry, mens B-turneringen blev avviklet i Monthey. C-turneringen, der de to beste lag kvalifiserete seg til B-EM, ble avholdt i Greenacres i Skottland i perioden 24. – 28. september 2010. Lagene spilte om syv ledige plasser ved VM i 2011 i Esbjerg. De seks beste plaserete lagene under A-EM (ekskl. Danmark) kvalifiserte seg direkte til VM, mens nr. 7 (ekskl. Danmark) ved A-EM spilte best av tre kamper mot vinneren av B-EM om den siste VM-plassen. Danmark var direkte kvalifisert til VM som værtsland. B-EM. Der var påmeldt 13 lag til B-EM, men ifølge en nyinnførte regel var antall deltagende lag begrenset til 10. Derfor måtte de fem lavest plasserte lag spille en kvalifikasjon (C-EM) om de siste to ledige plassene til B-EM. C-EM ble arrangert i Howwood, Skottland i perioden 24. – 28. september 2010, hvor Irland og Tyrkia sikret seg de to B-EM-plassene. De 10 lagene i B-EM spilte en enkeltturnering alle-mot-alle, og de fire beste lagene gikk videre til sluttspillet, som avvikles som et Page playoff. Vinneren og nr. 2 av B-EM rykket opp i A-gruppen, og vinneren fikk også muligheten til å kvalifisere seg til VM 2011 i en kamp i best av tre kamper mot A-EM's nr. 7 (ekskl. Danmark). Nr. 3 til 8 i B-gruppen kvalifiserte seg direkte til det kommende B-EM. Lagene som sluttet som nr. 9 og 10, rykket ned i C-EM, der de har muligheten til å kvalifisere seg til det kommende B-EM. C-EM. Under C-EM spilte fem lag om to ledige plasser til B-EM. Turneringen blev avholdt i perioden 24. – 28. september 2010 i Greenacres Curling Club i Howwood nær Glasgow i Skottland. De fem deltagende lagene spilte en enkeltturnering alle-mot-alle. De to best plasserte lagene kvalifiserte seg til B-EM, og spilte også om C-EM-tittelen i en finalekamp. Turneringen ble vunnet av Irland, som i finalen beseiret Tyrkia med 11-3. Dermed gikk de to lagene videre til B-EM senere på året. VM-kvalifikasjon. De seks beste lagene fra A-EM (ekskl. Danmark) kvalifiserete seg direkte til VM 2011. Den siste europeiske VM-plassen gikk til vinneren av en kamp best av tre kamper mellom A-EM's nr. 7 (ekskl. Danmark), Latvia, og vinneren av B-EM, Tsjekkia. VM plassen ble vunnet af Tsjekkia med 2-1 i kamper. Ola Kjørli. Ola Kjørli (født 1947) er en norsk idrettsleder og trener fra Skrautvål i Valdres. Han var trener for blant annet langrennsløperen Inger Helene Nybråten og skiskytteren Solveig Rogstad. Under Idrettsgallaen 2011 ble Kjørli tildelt prisen "Årets ildsjel" for sitt arbeid i skigruppa i Skrautvål IL i over 40 år. Rote Hilfe Deutschlands. Rote Hilfe Deutschlands (RHD) var en tysk hjelpeorganisajon som eksisterte fra årene 1924 til 1936. Organisasjonen stod nær KPD politisk. Skrautvål Idrettslag. Skrautvål Idrettslag er et fleridrettslag i Skrautvål i Nord-Aurdal kommune. Idrettslaget organiserer fotball, friidrett og skiidrett. Det er skiidretten laget er mest kjent for, og klubbens best kjente utøvere langrennsløperen Inger Helene Nybråten og skiskytteren Solveig Rogstad. Under Idrettsgallaen 2011 ble treneren og idrettslederen Ola Kjørli tildelt prisen "Årets ildsjel" for sitt arbeid i skigruppa i Skrautvål IL i over 40 år. Morbid Tales. "Morbid Tales" er en EP og Celtic Frost sitt debutalbum. Albumet ble utgitt i juni 1984. Den amerikanske utgaven fikk to spor lagt til, og ble utgitt som LP. Albumet har hatt stor innflytelse på den utviklende death og black metal-sjangeren dengang, og begge har elementer som kommer fra bandet som var pionerer innen begge sjangerne. I 1999 kom en remastered versjon med tittelen "Morbid Tales/Emperor's Return", hvor Morbid Tales sammen med oppfølgeralbumet "Emperor's Return" (1985) er med. Mohamed Ghannouchi. Mohamed Ghannouchi (arabisk: محمد الغنوشي‎; standard arabisk "Muḥammad al-Ġannūšī"; født i Sousse, Fransk Tunisia 18. august 1941) er en tunisisk politiker for "Rassemblement Constitutionel Démocratique" (trakk seg fra partiet 18. januar 2011), og var selverklært president i perioden 14-15. januar 2011 etter at president Zine El Abidine Ben Ali flyktet fra landet 14. januar 2011 etter det tunisisk opprøret i 2010 og 2011. Han har tidligere vært Tunisias minister for internasjonalt samarbeid og utenlandske investeringer, fra 1999 til 2011 var han landets statsminister. Luis Ulacia. Luis Ulacia Álvarez (født 24. september 1963 i Havanna), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Ulacia ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Ulacia vant sin tredje olympiske medalje i baseball under OL 2000 i Sydney. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Bueskyting under Sommer-OL 2008 – Lagkonkurranse menn. Herrenes lagkonkurranse i bueskyting under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 11. august 2008 på Olympic Green Archery Field i Beijing. Bueskyting under Sommer-OL 2008 – Lagkonkurranse kvinner. Kvinnenes lagkonkurranse i bueskyting under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 11. august 2008 på Olympic Green Archery Field i Beijing. Fekting under Sommer-OL 2008 – Florett menn. Herrenes florett under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Kunståret 1831. Kunståret 1831 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1831. Den tunisiske revolusjon. a> hadde nektet å ta imot ham. Revolusjonen i Tunisia, også kjent som Jasminrevolusjonen i vestlige medier, er et pågående opprør og revolusjon i Tunisia som blant annet førte til at tunisias president, Zine El Abidine Ben Ali, rømte landet den 14. januar 2011, etter 23 år som president. Han flyktet til Saudi-Arabia, og statsminister Mohamed Ghannouchi overtok først makten. 15. januar overførte Ghannouchi presidentmyndigheten videre til nasjonalforsamlingens leder Fouad Mebazaâ. Grunnlovsrådet har besluttet at det må avholdes nytt presidentvalg innen 60 dager. 17. januar presenterte Ghannouchi en ny koalisjonsregjering hvor tre av statsrådene kom fra opposisjonspartiene. Regjeringens fremtid er imidlertid usikker da flere av opposisjonsmedlemmene trakk seg 19. januar. Slik politisk uro har vært sjelden i Tunisia, blant annet siden dette landet blir ansett for å være mer velstående og stabilt i forhold til andre land i regionen. Ben Alis avgang og flukt fra landet er den første gangen gateprotester har ført til at den øverste lederen i et arabisk land har mistet makten. Representanter for myndighetene offentliggjorde 17. januar at minst 78 mennesker har mistet livet under uroen. Bakgrunn. Opprørerne protesterer mot arbeidsledighet, stigende matpriser, korrupsjon, manglende ytringsfrihet og dårlig levevilkår. Særlig skal aggresjonen ha rettet seg mot presidentfruen og hennes familie. og hennes familie blir anklaget for å da sørget for en voksende mafialignende politisk og økonomisk dominans i landet. Slik skal denne familien ha hindret en utvikling for mer åpenhet i landet da dette ville ha avslørt deres tilraning av både tidligere offentlige selskaper og eiendom, samt andre private selskaper hvor de selv har diktert prisen. 15. januar ble det offentliggjort bilder av plyndringer av et av husene til presidentfruens bror, Belhassen Trabelsi og 16. januar døde Imed Trabelsi, en nevø av presidentfruen etter å ha blitt knivstukket to dager tidligere. Han var det første dødsofferet med tilknytning til presidentfamilien. Frykt for spredning. Opprøret har skapt sjokkbølger i den arabiske verden. Dette skyldes blant annet at dette opprøret har sin bakgrunn i det "Al Jazeera English" kaller «den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse, de tre kjennetegn på de fleste arabiske samfunn.» "Al Jazeera English" mener at de tunisiske aktivistene har vært de mest frittalende i denne delen av verden og brukt blant annet "Twitter" for å uttrykke støtte til Bouazizi. De sosiale mediene kan være en viktig faktor i gjenopplivingen av den arabiske nasjonalismen som har ligget nede siden drapet på Gamal Abdel Nasser i 1970, og at spredningen av kunnskap om hva som skjer i de andre arabiske landene skjer svært raskt. Det hersker derfor en frykt for at opprøret skal spre seg til andre arabiske land, og enkelte av disse iverksetter tiltak for å bedre forholdene for befolkningen. Imidlertid er mange av de samme forholdene til stede i andre arabiske land, fra Marokko til Algerie og Egypt til Jordan, og dette gjelder særlig arbeidsløshet, hardhendt politi og brudd på menneskerettighetene. Også i andre arabiske land, som Jordan, Egypt, Algerie og Mauritania har det vært innledende protester, hvor også personer har satt fyr på seg selv, blant annet fire menn i Algerie og en i henholdsvis Egypt og Mauritania Også i Jemen var det demonstrasjoner, og 23. januar ble 19 politiske aktivister arrestert i frykt for at det skulle bli nye politiske demonstrasjoner i landet. Disse arrestasjonene har imidlertid utløst nye demonstrasjoner i hovedstaden Sanaá, rettet mot president Ali Abdullah Saleh. Disse skal ha blitt stoppet etter voldsbruk fra politiets side. 25. januar samlet rundt mennesker seg i Kairo som protesterte mot presidentHosni Mubaraks regime. Politiet måtte ta i bruk tåregass og vannkanoner, noe som endte med at flere titals mennesker ble skadet. Tilsvarende demonstrasjoner fant sted i 15 andre egyptiske byer. Opprøret i Egypt ble fulgt opp i Jemen 27. januar med nye, omfattende opptøyer som har gjentatt kravet om president Ali Abdullah Salehs avgang. Opprøret. 17. desember satte den høyskoleutdannede gateselgeren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv i protest mot konfiskeringen av frukt- og grønnsaksvognen hans, angivelig fordi han manglet en salgstillatelse. Han ble umiddelbart overført til et sykehus i Tunis hvor han døde 4. januar. 18. desember, dagen etter Bouazizi selvantenning, brøt opprøret ut i byen Sidi Bouzid, hvor politiet bruke tåregass for å spre demonstrantene, men dette fikk i første omgang ikke så stor oppmerksomhet annet enn på sosiale medier som "Facebook" og "YouTube" hvor det ble publisert bilder av politiet som spredte ungdommer som angrep butikker og ødela biler. Demonstranter samlet seg da utenfor offentlige bygninger for å protestere mot behandlingen av ham. Tilsvarende klatret demonstranten Lahseen Naji opp i en høyspentmast 22. desember i protest mot «sult og arbeidsledighet». Det var flere protestselvmord mot forholdende, 24. desember ble Mohamed Ammari skutt i brystet og drept av politiet. Også andre demonstranter ble skadet, blant dem Chawki Belhoussine El Hadri som senere døde 30. desember. Opprøret forsterket seg etter at dokumenter fra Wikileaks avslørte de korrupsjonsanklagene som eksisterte mot Ben Ali, særlig en rapport fra 17. juli 2009 fra den amerikanske ambassadøren i landet, som ble offentliggjort på Wikileaks 7. desember 2010 Betydningen av Wikileaks og den digitale spredningen via sosiale medier er imidlertid omstridt. Opprøret spredte seg, først i Sidi Bou Zid-provinsen og deretter til andre byer, blant dem Tunis den 27. desember da rundt innbyggere uttrykte støtte og solidaritet med befolkningen i Sidi Bouzid og forlangte arbeid. Demonstrasjonen, som ble organisert av uavhengige fagforeninger, ble stoppet av sikkerhetsstyrker. Protestene og demonstrasjonene spredte seg videre til Sousse, Sfax og Meknassy og en demonstrasjon 28. desember i Gafsa ble stoppet av sikkerhetsstyrkene. Samtidig protesterte 300 advokater nær regjeringsbygningen i Tunis. 3. januar ble protestene mot arbeidsledighet og høyere levekostnader i Thala voldelige. Ved en demonstrasjon med rundt 250 deltakere, for det meste studenter, brukte politiet tåregass, og en beholder landet inne i en lokale moské. Som svar på dette satte demonstrantene fyr på bildekk og angrep kontorene til regjeringspartiet. 6. januar gikk de aller fleste av landets advokater til streik, i følge lederen av den tunisiske advokatforening. Dagen etter gikk også lærerne til streik. 12 januar meldte en reporter fra den italienske kringkasteren "RAI" at han og hans kameramann hadde blitt slått av politiet med batonger under opptøyer i sentrum av Yunis og at politiet hadde konfiskert kameraet. Samme dag ble det iverksatt et portforbud i Tunis om natten som følge av opptøyene og kampene med politiet. 14. januar flyktet president Zine El Abidine Ben Ali til Saudi-Arabia og statsminister Mohamed Ghannouchi overtok makten. Ghannouchi sa han ville lede landet til det kan avvikles valg og ville forsøke å danne en koalisjonsregjering med de andre partiene fram til et valg kan avvikles. Det oppsto imidlertid i tiden etter Ben Alis avreise en uklar politisk situasjon i landet. 15. januar ble det kunngjort av Tunisias grunnlovsråd at det er nasjonalforsamlingens leder Fouad Mebazaa – og ikke statsministeren – som er landets fungerende president inntil det kan velges en ny president, og rådet har også avgjort at et slikt valg må holdes innen 60 dager. Den tunisiske statlige TV-stasjonen meldte om morgenen same dag at Ben Ali formelt hadde gått av som president og at Ghannouchi hadde overført makten til nasjonalforsamlingens leder Fouad Mebazaa. 16. januar ble det meldt om omfattende plyndringer og jernbanestasjonen i Tunis ble stukket i brann. Særlig butikker med tilknytning til Ben Alis familie ble utsatt. Både soldater og sivilkledde sikkerhetsagenter ble satt inn og arresterte dusinvis av antatte plyndrere ved sjekkpunkter, dro dem ut av bilene og kjørte dem bort med lastebiler. I frykt for plyndringer tok også innbyggerne i enkelte områder loven i egne hender og satte opp egne veisperringer med sjekkpunkt og organiserte døgnvakt ved disse. Disse gruppene risikerer å utøve selvtekt og tilfeldig voldsutøvelse. Det ble meldt om omfattende skyting i både Tunis og Karthago mens sikkerhetsstyrkene forsøkte å gjenopprette orden. 17. januar presenterte Ghannouchi en ny koalisjonsregjering hvor tre av statsrådene kom fra opposisjonspartiene, samtidig meldte myndigheten at så langt hadde minst 78 mennesker mistet livet under uroen. Forberedelse til nye demonstrasjoner 23. januar 18. januar ble det meldt om omfattende nye demonstrasjoner mot den nye regjeringen i byene Sousse, Sfax, Bizerte, Bengarden, Gabez og Tunis, og i hvert fall demonstrasjonen i Tunis ble møtt med tåregass.Protestene er særlig rettet mot de ministerne som videreføres fra den gamle regjeringen og at støttespillerne til den tidligere presidenten fortsatt har maktposisjoner. Samtidig hevdes det fra informerte kilder at det ikke finnes en sentral ledelse for protestene, men alt kommer i stand via kontakter på sosiale medier som Facebook og Twitter. 19. januar fortsatte det politiske kaoset, da flere av opposisjonspartienes medlemmer i den nye regjeringen trakk seg, og det var uklart hvem som skulle delta på krisemøte denne dagen. Samme dag trakk også Ghannouchi og Fouad Mebazaa seg fra regjeringspartiet til Ben Ali siden opposisjonen nektet å sitte i en regjering med representanter for dette partiet, som de anser for å være korrupt. Samme dag returnere opposisjonspolitikeren Moncek Marzouki etter mer enn 20 år i eksil i Frankrike, og ble tatt i mot av en begeistret folkemengde på Tunis-Karthago internasjonale flyplass. Han forlangt ved ankomst at Saudi Arabia utleverte Ben Ali slik at han kunne ble stilt for retten for «forbrytelser mot det tunisiske folket». Samme dag bekreftet også en minister at alle politiske fanger var løslatt, men at 33 familiemedlemmer av den avsatte president var arrestert, mistenkt for «forbrytelser mot Tunisia». 20. januar forlot alle regjeringsmedlemmene fra Ben Alis parti RCD dette partiet, men ble i regjeringen. RCD la samtidig ned sin sentralkomite, da så mange av medlemmene hadde meldt seg ut av partiet. 21. januar ble det innført en tre-dagers landesorg over ofrene for opprøret, men dagen ble benyttet til nye demonstrasjoner mot regjeringen. For å dempe protestene kunngjorde Ghannouchi at det ville bli holdt nytt valg til både nasjonalforsamlingen og til ny president innen seks måneder, og han at selv ville trekke seg ut av politikken. 22. januar var det store demonstrasjoner i Tunis, og denne gangen deltok også uniformerte politifolk i demontrasjonen. Det ble antatt at rundt politimenn deltok i demonstrasjonene, Politifolkene klaget over arbeidsforholdene, krevet en ny og uavhengig fagforening og klaget over at de ble assosiert med Ben Alis undertrykkende regime. 24. januar ble det forhandlet om et nytt råd som skulle den midlertidige regjeringen skulle være ansvarlig overfor. Dette rådet skulle ha som oppgave å beskytte revolusjonen som avsatte tidligere president Ben Ali. 26. januar var det sammenstøt i nærheten av regjeringskontorer i gamlebyen, og politiet brukte tåregass mot flere hundre demonstranter. Samme dag gjennomførte den tunisiske fagorganisasjonen en generalstreik i landets nest største by, og finansielle sentrum, Sfax, og krevde regjeringens avgang. Denne dagen opplyste landets justisminister at de hadde bedt Interpol om hjelp til å arrestere tidligere president Ben Ali og hans familie slik at de kan bli stilt for retten for tyveri og valutakriminalitet. 27. januar kunngjorde utenriksminister Kamel Morjane sin avgang og statsminister Ghannouchi kunngjorde senere at regjeringen ville bli omdannet, hvor sentrale persner fra det tidligere regjeringspartiet ville bli skiftet ut. Internasjonale reaksjoner. Avsettelsen av Ben Ali har fått støtte i den vestlige verden, hvor både USA og EU hyllet demonstrantene 14. januar for å ha styrtet regimet til Ben Ali og Ghannouchi oppfordres til å innfri løftet om demokrati og valg. Også Al-Qaeda i Nord-Afrika støtter opprøret mot både de tunisiske opprørerne og tilsvarende protester i Algerie gjennom en video 13. januar, og tilbød militær hjelp og opplæring av demonstranter og oppfordret dem til å kaste «det korrupte, kriminelle og tyranniske» regimet og for «gjengjeldelse» mot den tunisiske regjering. Lederen Abu Musab Abdel Wadoud oppfordret også til at den islamske sharia-lovgivningen ble innført i Tunisia. Al Qaeda skal ha startet rekruttering blant demonstrantene. FNs generalsekretærer Ban Ki-moon uttalte at «den politiske situasjonen utvikler seg så raskt og et hvert tiltak fra alle de impliserte partene må til for å etablere dialog og løse problemene på en fredelig måte for å unngå ytterligere tap, vold og opptrapping» Referanser. Tunisia Tunisia Fekting under Sommer-OL 2008 – Sabel menn. Herrenes sabel under Sommer-OL 2008 fant sted den 12. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Fekting under Sommer-OL 2008 – Kårde lag. Herrenes kårde – lagkonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Where the Ragged People Go. "Where the Ragged People Go" er et musikkalbum med Shining, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Benjamin Biolay. Benjamin Biolay (født 20. januar 1973 i Villefranche-sur-Saône, Rhône) er en fransk sanger, skuespiller og komponist. Han var gift med Chiara Mastroianni (datter av den italienske skuespilleren Marcello Mastroianni) som han sang sammen med på albumet "Home" i 2004. Han har skrevet mange sanger til mange fransktalende sangere, blant annet Henri Salvador og yngre artister. Sweet Shanghai Devil. "Sweet Shanghai Devil" er et musikkalbum med Shining, utgitt i 2003. Fekting under Sommer-OL 2008 – Sabel lag menn. Herrenes sabel – lagkonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted den 17. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. In the Kingdom of Kitsch You Will Be a Monster. "In the Kingdom of Kitsch You Will Be a Monster" er et musikkalbum med Shining, utgitt i 2005. Fekting under Sommer-OL 2008 – Florett lag. Kvinnenes florett – lagkonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Grindstone. "Grindstone" er et musikkalbum med Shining, utgitt i 2007. Fekting under Sommer-OL 2008 – Sabel lag kvinner. Kvinnenes sabel – lagkonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted den 14. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Blackjazz. "Blackjazz" er et musikkalbum med Shining, utgitt i 2010. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. For albumet ble Shining nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen metal. Fekting under Sommer-OL 2008 – Kårde kvinner. Kvinnenes kårde under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Aslak Maurstad. Aslak Maurstad (født 10. april 1992) er en norsk dubber og skuespiller. Han dubbet hovedrollen i filmen "Polarekspressen" og la den norske stemmen til Nick Jonas i serien "JONAS" på Disney Channel. Maurstad spilte i Hartvig Nissens skoles revyer "SuperMegaTurboHD3000" (2010) og "Til salgs" (2011) som vant Aftenpostens revypris 2011. I skoleåret 2011/2012 gikk han på teaterlinja på Romerike Folkehøgskole, samtidig som han var instruktør for Fossrevyen "Med forbehold om endringer" som fikk terningkast 6 i Oslopuls. Brødrene, Scott og Stinius Maurstad, arbeider også med teater og dubbing. De er barn av skuespiller Mari Maurstad og musiker Aage Kvalbein. God Bless Our Home. "God Bless Our Home" er et musikkalbum med Shit City, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Shit City (album). "Shit City" er et musikkalbum med Shit City, utgitt i 2009. Fekting under Sommer-OL 2008 – Florett kvinner. Kvinnenes florett under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Fekting under Sommer-OL 2008 – Sabel kvinner. Kvinnenes sabel under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Olympic Green Convention Centre. Ministers of Mind. "Ministers of Mind" er et musikkalbum med Shoot the Breeze, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. With Some Attitude. "With Some Attitude" er en EP med Shoot the Breeze, utgitt i 2006. Side Brooklyn EP. "Side Brooklyn EP" er en EP med Side Brok, utgitt i 2005. Utgivelsen lå 5 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Kar me kjøme frå. "Kar me kjøme frå" er et musikkalbum med Side Brok, utgitt i 2006. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 31. plass som beste plassering. Ekte menn. "Ekte menn" er et musikkalbum med Side Brok, utgitt i 2009. Høge brelle. "Høgt brelle" er et musikkalbum med Side Brok, utgitt i 2004. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Dette er bandets debutalbum. Side Brok EP. "Side Brok EP" er en EP med Side Brok, utgitt i 2002. White Diary. "White Diary" er et musikkalbum med Silver, utgitt i 2004. Dette er bandets debutalbum. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. World Against World. "World Against World" er et musikkalbum med Silver, utgitt i 2006. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Billboard Blackout. "Billboard Blackout" er en EP med Silver, utgitt i 2000. Riot 1-2-3. "Riot 1-2-3" er en EP med Silver, utgitt i 2001. Utgivelsen lå 1 uke på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. David (Bernini). "David" er en marmorstatue av den bibelsk helt David av Israel som ble gjort av italienskeGian Lorenzo Bernini. Skulpturen var en del av en bestilling i den hensikt å dekorere villaen til Berninis patron kardinal Scipione Caffarelli-Borghese – Galleria Borghese – hvor den fortsatt står. Den ble fullført i løpet av syv måneder, fra 1623 til 1624. David er avbildet i det øyeblikket hvor han huker seg, klar til å kaste steinen fra sin slynge som vil ramme og drepe hans fiende Goliat. I forhold til tidligere verker over det samme emnet var den revolusjonerende i dens antydende bevegelse og dets psykologiske dybde. Bakgrunn. Mellom 1618 og 1625 hadde Bernini oppdraget å dekorere villaen til kardinal Scipione Borghese med skulpturer. I 1623, kun 24 år gammel, arbeidet Bernini på skulpturen "Apollo og Dafne" som forestilte nymfen Dafnes flukt fra guden Apollo. Av en eller annen grunn oppga han arbeidet på dette prosjektet for å begynne med "David". I henhold til nedtegnelser om betalingen begynte Bernini på skulpturen ved midten av 1623 og hans samtidige biograf, Filippo Baldinucci, hevdet at han fullførte skulpturen i løpet av knappe syv måneder. "David" var den siste bestillingen som Bernini kunne ta for Borghese. Selv før den var ferdig ble hans venn og beskytter, Maffeo Barberini, valgt til pave som pave Urban VIII. Det førte til flere storstilte arkitektoniske prosjekter for ham, særskilt i forbindelse med Peterskirken, og i flere måneder ble selv "Apollo og Dafne" etterlatt uferdig. Emne. Davids nakenhet er kun delvis dekket av en kappe. Ved hans føtter ligger rustningen han har akkurat kastet av seg da han er uvant med den og mener at han kan slåss bedre uten. Ved hans føtter ligger også hans ikonografiske harpe, noe som ikke er nevnt i Bibelens fortelling. Innflytelse. Gian Lorenzo Bernini, selvportrett ca 1623 Den bibelske David var et populært emne hos renessansens kunstnere og hadde blitt behandlet skulptører som Donatello (1440-tallet), Verrocchio (1473–1475) og Michelangelo (1501–1504). Berninis "David" skiller seg fra disse verkene på en del avgjørende måter. For det første er skulpturen i lenger selvbestående, men samhandler med rommet rundt seg. Ikke siden kulpturer fra den hellenistiske perioden, som "Nike fra Samothrake" hadde skulpturer vært involvert i sine omgivelser, slik som med Berninis "David". En annen forskjell lå i den bevegelse som Bernini valgte å avbilde. Michelangelos David skiller seg fra de til Donatello og Verrocchio i det at den forbereder seg for kamp framfor den seierrike ettertiden. Bernini på den annen side valgte å portrettere David i handlingen med å kaste steinen. Dette representerte en nyvinning; kastende figurer var ekstremt sjeldne etter antikken, og et eksempel var Annibale Carraccis fresko av kyklopen Polyfemos som kaster en stein. Bernini må ha kjent til Carraccis fresko slik han også kjente til Donatello og Verrocchios David-skultpurer. Ikke bare er den å finne i Galleria Farnese i Roma, men Carracci var også den maleren som Bernini rangerte som nummer fire av de største noensinne. En annen kandidat som inspirasjon fro Berninis "David" er den berømte "Discobolus" eller «Diskoskasteren» fra 400-tallet f.Kr. som oldtidens greske skulptør Myron gjorde. Problemet med sistnevnte teori er at tidlig på 1600-tallet var den kun kjente fra skriftlige kilder; torsoen fra kopier som hadde blitt bevart ble ikke nøyaktig identifisert før i 1782. Både Quintilianus og Lukian skrev om statuen, men beskrivelsene var av en figur som strakte seg ut framfor å være frosset i handlingen å kaste. Stil og komposisjon. Barokken var en revolusjon for skulpturen, og Bernini var i første rekke av denne. Statuene som renessansens mestre hadde gjort hadde vært strengt frontale, og dikterte tilskueren til se den fra en side, og fra utelukkende en side. Berninis "David" er et tredimensjonalt arbeid som trenger plass rundt seg, og den utfordrer tilskueren til gå rundt seg for å fullføre dens foranderlige vesen avhengig av vinkelen som den blitt sett fra. Skulpturen forholder seg til en usett helhet – i form av Goliat, objektet for Davids aggresjon – foruten også den til tilskueren, grepet i midten av konflikten. Krigeren går bokstavelig over grensene mellom livet og kunsten, og plasserer sine tærer på kanten av søylesokkel. Tidens konvensjoner, foruten også rommets, ble utfordret. Isteden for den uforstyrrete bestandighet av eksempelvis Michelangelos "David", valgte Bernini å gripe en fraksjon av tiden i løpet av en jevn, ubrutt bevegelse. Den latente energien som gjennomtrenger Michelangelos David er her i prosessen å bli utløst. På et følelsesmessig nivå var Berninis skulpturer revolusjonære i å utforske en rekke ekstreme mentale tilstander, eksempelvis som raseriet sett her. Davids ansikt, truende og biter seg i sin underleppe, er fordreid i rasende og konsentrert aggresjon. Baldinucci har fortalt en anekdote om hvordan Barberini holdt opp et speil til Berninis ansikt slik at kunstneren kunne modellere skulpturen basert på den kunnskapen som han fikk via speilet og seg selv.Det vitner om Berninis arbeidsmetoder, foruten også det nære forholdet han hadde til den framtidige paven. I tillegg til dette forsøket på realisme fulgte "David" også samtidens konvensjoner om hvordan en krigersk figurer skulle bli portrettert. Som Albrecht Dürer tidligere hadde postulert, "vir bellicosus"—«krigeren»—var best representert med en annen ekstremitet, kroppens proporsjoner i et forhold til 1:10. Krigeren dessuten en "facies leonina", eller et ansikt til en løve, karakterisert ved å redusere forhodet, skyte fram øyenbrynene, og buer nesen. David ble også siden referert til «Løven av Judas stamme»). Wolf Chasing Wolf. "Wolf Chasing Wolf" er et musikkalbum med Silver, utgitt i 2008. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 34. plass som beste plassering. Kong Ring, Fridtjof og Ingeborg. «"Kong Ring, Fridtjof og Ingeborg"» er et dikt av den svenske dikteren Esaias Tegnér. Tittelen på diktet er Frithjof kommer til Kong Ring, og det står i en diktsyklus som heter "Frithjofs Saga". Syklusen kom ut på norsk i 1827 og ble straks svært populær, og kom stadig i nye opplag utover på 1800-tallet. Flere av diktene fikk melodi, men "Frithjof kommer til Kong Ring" er det som fikk størst utbredelse. Den ble også distribuert i skillingstrykk. Denne teksten er hentet fra De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo, 1975 og som tiden gikk er teksten blitt noe forandret fra den opprinnelige oversettelsen. 1.Kong Ring han satt i høybenk i julen og drakk sitt mjød, ved siden av sin dronning så skjønn og rosenrød, og mens de satt og lignet hver vår og høst for sand, hun var den friske vår, men den kjølne høst var han. 2.Da trådte det i hallen en ukjent gubbe inn, fra hode og til føttene han innsvøpt var i skinn, han hadde stav i hånden og bøyet monne gå men over alle andre hans hode monne nå. 3.Han satte seg på benken der nederst ned ved dør, de fattige har plass der ennå såvel som før, de hoffmenn lo hånlig til hinannen så, og pekede med fingrene ad lådne gubben grå. 4.Da lynte med to øyne den fremmede helt hvasst, og med en hånd han griper den ungersvend i hast. helt varligen han vendte den hoffmann opp og ned da taug den andre stille vi ville gjort det med. 5.Hva er for støy der nede, hvem bryter kongens fred, kom hit til meg du gamle og la oss tales ved, hva er ditt navn, hva vil du og hvorfra kommer du, så talte til den gamle nu Kongen vred i hu. 6.Du taler meget konung dog vil jeg svare deg mitt navn jeg gir deg ikke, det blott tilhører meg. I anger er jeg oppfødd, sult het min fedrenegård, hit kommer jeg fra ulven han sov jeg hos i går. 7.Jeg red i fordums dage så glad på dragens rygg den hadde sterke vinger og fløy så glad og trygg, verkbrudden den nu ligger og fryser under land selv er jeg bleven gammel og brenner salt ved strand. 8.Jeg kom at se din visdom så viden kjent om land, da møtte man med hån meg, jeg hån ei døye kan, jeg tok den narr til brystet og vendte ham omkring dog sto han opp helt uskadd, forlat meg da kong Ring. 9.Ei ille, svarte kongen, du føyer dine ord, dog ord er fritt å tale i kongehall i nord, la din forkledning falle, la meg se deg som du er forkledt ei gleden trives, å vi bør gledes her. 10.Da glider bjørnehuden fra gubbens hodehår, istedet for en olding en praktfull yngling står. Og fra den høye panne om skulderen bred og full de lyse lokker flyter rett som en strøm av gull. 11.Ja vakker sto han for dem i fløyelskappe blå, forgyllet hans sølverbelte med skogens dyr utpå. I drevet arbeid hadde en kunstner anbakt dem, og rundt om heltens midje, de jog hverandre frem. 12.Og ringens gyldne smykke om armen funkler rekt, ved siden hang hans slagsverd et staset lyn vel lekt, og helteblikket rolig rundt om halsen for, skjønn sto han der som Balder og høy som Akator. 13.Da blåstes lur i hallen lyst ble det overalt, thu nu slo løftets time nu frembar Freias galt, med kransen snodd om boven og eplet ut i munn de fire kner lå bøyede på sølverfatets bunn. 14.Kong Ring seg derpå reiste med sine lokker grå, berørte galtens hode og gjorde løftet så, Kong Ring skal veie Fridjof en kjempe prud og stor da hjelpe Freia Odin dertil den sterke Tor. 15.Med trossig latter reiste den unge gjest da seg et blikk av heltevrede i fra hans øye vek, han slo sitt sverd i bordet så det i hallen klang og opp fra ekebenken hver ærlig kjempe sprang. 16.Du taler meget Konung, ditt ord meg like sel ung Fritjof er min frende jeg kjenner ham rett vel, jeg svor ham at beskytte mot deg og mot enhver du hjelpe meg min ære og dertil gode sverd. 17.Ei ille, svarte kongen, du føler dine ord, dog fritt er ord å tale i kongehall i nord. Fyll hannem hornet, Dronning, med vin som du har best den ungersvend i vinter jeg håper blir vår gjest. 18.Og dronningen tok hornet som de for henne sto, brutt av uroksens tinning et kostelig klenod, med blanke sølverføtter og mangen gylden ring med oldtids billedsmykke med runeskrift omkring. 19.Da Dronningen så ringen som gjesten hadde på, da sitrende ble hånden og vin ble spilt derpå, som aftenrødens purpur på liljens rene lin de dunkle dråper brente på hånden hvit og fin. 20.Men gjesten mottok hornet så freidig ut i hu ei tvende menn de tømme kan som menn der ere nu, men han seg ei betenkte den dronning til behag men han seg ei betenkte nei, den dronning til behag. 21.Helt djervt ble der nud rukket ut i den kongegård, og mangen ærlig kjempe en julerus seg får. Går siden hjem og sover foruten harm og sorg men Koning ring den gamle sov hos skjønn Ingeborg. Ekstern lenke. Frithjofs Saga på Gutenberg Tegnér: http://www.gutenberg.org/ebooks/8518 Andreas Beck. Andreas Beck (født 8. oktober 1864 i Balsfjord, død 18. mars 1914 ombord på polarskuta «Fram» og senket i havet utenfor Montevideo, Uruguay) var fangstmann, ishavsskipper, islos og reder. Han var islos på Roald Amundsens sydpolekspedisjon. Tidlig ishavsliv. Andreas Beck var sønn av ishavsskipper og reder Lars Andreas Beck, Balsfjord. Han begynte sitt sjømannsliv om bord på brorens skute «Olivia», siden ble det selfangeren «Harald Hårfager» og skonnerten/selfangeren «William Barents». Han reiste i flere år som harpuner på skuter som «Søstrene», «Diana» og «Moderen». I 1896 var han skipper på seiljekta «Aurora» og fra 1903-1906 førte han sin egen skute «Cesilie Malene», som han eide sammen med Lars Hansen jr. Andreas Beck førte også «Holmengrå» på en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard i 1908 og i 1909 førte han seiljekta «Marie» av Kristiania på Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjon til Spitsbergen. 16. november 1909 ble Andreas Beck tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. En av Amundsens utvalgte. Sommeren 1910 gikk Andreas Beck om bord i polarskuta «Fram» som islos på Roald Amundsens planlagte Nordpolekspedisjon. Få visste at Amundsen allerede da planla en «avstikker» til Sydpolen, og at Beck egentlig var hentet inn for oppgaven med å føre «Fram» gjennom sydisen. Kontrakten med Amundsen ble undertegnet i april 1909, etter at Amundsen hadde fått beskjed om at hans gode venn Frederick Cook hadde nådd den nordlige pol, som var Amundsens egentlige mål. Andreas Beck ble anbefalt av Amundsens venn og kontaktmann i Tromsø, apoteker og korrespondent for "Morgenbladet" Fritz Gottlieb Zappfe. Amundsen tok selv turen til Tromsø for å få Becks underskrift på kontrakten. Fra Oslo gikk «Fram» til Madeira, hvor Beck og resten av mannskapet ble informert om endringene i planene og ble gitt muligheten til å trekke seg fra videre ferd. Alle ble med videre. Etter å ha ført «Fram» gjennom sydisen langt raskere enn planlagt og satt i land polarekspedisjonen i Hvalbukta i januar 1911, dro Beck og «Fram» ut på et flere måneders langt oseanografisk tokt i sydatlanteren. Helmer Hanssen, en av Amundsens fire utvalgte til selve sydpolsferden, skriver i sin bok "Gjennem isbaksen": "«Beck var en kjempe av en skikkelse, og som vanlig for store og sterke folk, hadde han et ypperlig godt humør. Enda så stor han var, så var ingen raskere i riggen. Han hadde den egenskapen som enkelte ishavsskippere har, de kunne lukte isens gang. Amundsen satte Beck meget høyt, og det Beck mente og foreslo, gikk Amundsen med på.»" I januar 1912 var Beck og «Fram» tilbake i Hvalbukta og hentet ekspedisjonen som 14. desember 1911 hadde plantet det norske flagg på Sydpolen. Turen gikk til Hobart på Tasmania og deretter til Buenos Aires i Argentina, hvor «Fram» gikk i opplag i påvente av ekspedisjonens fortsettelse mot Nordpolen. I Buenos Aires holdt Norges overordentlige sendemann og befullmektigede minister til Argentina, Paraguay og Uruguay, Peter «Don Pedro» Christophersen stor fest, og ekspedisjonsdeltakerne ble tildelt en medaljong av Det Norske La Plata Samfund. Beck og resten av mannskapet reiste med passasjerbåt til Oslo, hvor de fikk en kongelig mottagelse, og ble 20. august 1912 tildelt «Medalje til Erindring om Fram's Expedition til Sydpolen 1910-1912» (Sydpolsmedaljen). Ekspedisjonsdeltakerne fikk også, av Amundsen, hvert sitt lommeur i gull, preget med ekspedisjondeltakerens monogram, samt innskripsjonen «Fram 1910-1912». Den siste reise. I 1913 reiste Beck igjen til Buenos Aires for å mønstre på «Fram» for å fortsette Amundsens ekspedisjon mot nord. Turen gikk til Panama, hvor de skulle gå gjennom den nye Panamakanalen. På grunn av vanskeligheter med kanalarbeidet ble imidlertid ventetiden for lang og de bestemte seg for å gå sørover og runde Kapp Horn i stedet. På veien sørover ble Andreas Beck syk og døde 18. mars 1914. Han ble senket i havet utenfor Montevideo i Uruguay (33+1/2 gr. s.b., 49+1/2 gr. v.l.). Amundsen som fortsatt var i Norge, valgte da av flere grunner å avbryte ekspedisjonen og «Fram» seilte tilbake til Norge. Dette skulle også bli «Fram»s siste reise. Amundsen tok personlig turen til Tromsø for å kondolere familien, og for å gi enken Josefine Beck 10000 kr. Andreas Becks Top / Mount A. Beck / Beck Peak. På Amundsens kart over sydpolen er Andreas Beck hedret med sitt navn på en fjelltopp. «Andreas Becks Top» er av Amundsen tegnet inn på 87°20′S 148°0′Ø. Etter senere undersøkelser av United States Geological Survey ga Advisory Committee on Antarctic Names fjellet navnet "Beck Peak" og lokaliserte det til 86°5′S 158°58′V. Filmer/TV. TV-serien "The last place on earth" er en britisk storprodukjon fra 1985 om kappløpet mot Sydpolen, med en mengde kjente og profilerte skuespillere. I denne TV-serien ble Andreas Beck portrettert av Erik Bye. "Roald Amundsens Sydpolsferd (1910–1912)" er en filmhistorisk utgivelse fra Norsk filminstitutt som bl.a. inneholder de originale filmopptakene fra sydpolekspedisjonen. Andreas Beck kan ses på flere av opptakene, som er en av svært få filmer i UNESCOs internasjonale register "Memory of the World". Olawes Ohlsén. «"Olawes Ohlsén"» er et skillingstrykk av Adam Hiorth. Visa ble opprinnelig skrevet for Studentersamfundets teater, men den ble sunget over hele landet. Adam Hiorth har også skrevet studenterkomedien «På hybelen». Teksten. 1.Mitt navn det er Olawes med en dobbelt v det staves, til efternavn Ohlsén med eftertrøkk på é-en. Mitt fødested er Kampen min garderop på Svampen, i Møllergata ni pluss ti der har jeg fritt losji, tjo! "Ref: Hei Olawes, knuppen ned på Tørje, nei Olawes du skal ikke sørje, hei Olawes er en tjommy gutt, når blott han får en liten tår så henger'n i til slutt." 2.Hu jenta mi Oline hun tjener hos de fine, hos henne får jeg mat og mye annet rart. Og når a har fått lønna så går vi ut en søndag og drekker ladd og har'e godt for hu Oline hu er flott, tjo! 3.Geskjeften er så tålig går slettes ikke dårlig, de lange fingre har jeg arva etter far, jeg bær på alle tørjer for fine fruer kørjer men jeg forsvinner dan og van og kørja likedan, tjo! 4.En ting jeg kan ei like og det er politie, de gåandes går an med de ridanes fy faen, og ender sulamitten på Møllergata nitten da er det slutt på gøy og grin o ve Ove Mossin Tjo! Transilvania (andre betydninger). Transilvania/Transylvania er et sted i dagens Romania. Truls med bågen. «"Truls med bågen"» er et skillingstrykk. Den finnes i Olaus Alvestads sangbok fra 1902 i en versjon på seks vers, men den er trykket i 1861 i A.P Berggreens «Norske folkesange og melodier samlede og udsatte for pianoforte», med 12 strofer. Teksten etter Berggeen. 1.Truls han tent seg i kongens gård, i femten vintre i femten vår, Gji meg lønn, sa han Truls med bågan. mi beste Gjebørse har du bortskjemt Sier du dæ, sa han Truls med bågan. 3.Truls tok kongen i hår og skjegg å satte ham bort i femtende vegg, sitt du der, sa han Truls med Bågan. 4.Kongen tok op så lang ei stang vilel jaga Truls ut av sit land, fly fort sa han Truls med bågan. 5.Truls han la på den breie Vegen fram der møtte han en kjørandes Mann, bi meg litt, sa han Truls med bågan. 6.Truls han op på Vogna sto den kjørendes tor inte si et Or' kjør no fort, sa Truls med bågan. 7.Så gjik han truls seg bort i et Huus, der sat tre bøner å drakk seg et Ruus drekk meg ti, sa han Truls med bågan. 8.Ha vi fornøden å drekke seg tel du har 'nta ta't i en eneste Pæl inte dæ, sa han Truls med bågan. 9.Truls tok i både Mjø og vin han ødde det op på Bikkjer og Svin sup ut sa Truls med bågan. 10.Han Truls han drakk seg modig et Ruus så jagde han alle de bønder ut, fly bort sa han Truls med bågan. 11.Den ene han flaug bort over en bekk der tapte han ne sin pengesekk slikt er mit, sa han Truls med bågan. 12.Bonden han gråt å Truls han lo bonden hans a: du har dæ te go Hæohæ sa han Truls med bågan. Vise fra Ullsaker. «"Vise fra Ullsaker"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.Det bor noen herrer i Ullsaker sogn de er så fornemme at de kjører i vogn. Og spiser seg mette på kostelig rett husmenner og tjenere får unngjelde det. 2.Når klokka er fire tur senga vi går, og vellinga ferdig på bordet da står, og melka der ute er slett ikke søt med vellinga følger det aldri no brød. 3.Så må vi da ut og arbeide en tid, til klokka halv åtte med slep og med slit, står vellinga ferdig på bordet igjen og tvende små silder i følge med dem. 4.Så må vi arbeide til klokka halv tolv da auser vi velling så at vi får hold, og smøret og flekset det får vi ei se for tjukke vomstintene har eti opp det. 5.Når klokka er ett så er middagen slutt da ringer gårdsklokka og vi må gå ut, så må vi arbeide til klokka halv fem da trenger vi bøyligen til å gå hjem. 6.Så får vi da ost og poteter og brød, og marken der ute har slett ingen nød, noen de er nå så dristig av dem de stikk nå mellom fingrene hovudet frem. 7.Til kveldsverd vi fjerde gang velling da får, da auser vi velling til magan blir stor. Men magan blir fort igjen mindre enn hall for om morran den fylles med vellinga skal. 8.Hvis noen vil vite hvem visen har gjort han er ikke hjemme men nylig gått bort. Han var her på gården og erfaring fikk du kan tru han var glad da han her i fra gikk. Avisåret 1922. Avisåret 1922 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1922. Avisåret 2011. Avisåret 2011 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 2011. TV-året 2011. TV-året 2011 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2011. Sidi Bouzid. Kart som viser provinsen Sidi Bou Zid, som Sidi Bouzid er provinshovedstad for. Sidi Bouzid (Arabisk: سيدي بوزيد), også skrevet "Sidi Bou Zid", er en by i Tunisia og hovedstaden i provisen med samme navn, Sidi Bou Zid. Byen har 39 915 innbyggere (2004). Opprøret i Tunisia i 2010–2011 startet i Sidi Bouzid. Kunståret 1811. Kunståret 1811 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1811. Blodanklage. Blodanklage er beskyldninger som fra ulike hold er blitt rettet mot den jødiske befolkning om at de dreper kristne barn, og at de samler blodet på krukker i synagogene. Slike forestillinger har med ulik intensitet blitt reist opp gjennom historien, spesielt i Europa og i Russland. "Blodanklagene" har også vært brukt som påskudd til etnisk rensning og forfølgelser. Blant annet ble disse "blodanklagene" en del av den antisemittiske propagandaen i Nazi-Tyskland. Konspirasjonsteorien forekommer også stadig omtalt som rene faktaopplysninger om jødisk undergravningsvirksomhet i nynazistiske skrifter. Sammenkoplingen av sovjetisk kommunisme og jødedom, har gjort bruk av "blodanklagene" som et bærende element, og et sannhetsbevis for begges higen mot verdensherredømme: Først går kommunismen og jødedommen sammen om å utrydde alle annerledestenkende, for til sist å vende seg mot hverandre i en avgjørende strid om å ta livet av motparten for så alene å oppnå verdensherredømme. Sissi (fotballspiller). Sisleide do Amor Lima (født 2. juni 1967), bedre kjent som Sissi, er en brasiliansk kvinnelig fotballspiller. Hun spilte sist for FC Gold Pride i 2009. Sissi begynte å spille med improviserte fotballer fra seksårsalderen, og spilte på profesjonelle brasilianske kvinnelag fra hun var 14. Hun kom på kvinnelandslaget i 1988, på et tidspunkt der det ikke fantes hverken kontinentale eller internasjonale konkurranser å delta i. Det tok imidlertid en god stund før hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd; først i VM i Sverige i 1995 var Sissi med til VM. VM ble en skuffelse for Brasil. OL året etter ble bedre, Brasil kom til semifinalen, og tapte for Kina, og de tapte senere bronsefinalen mot Norge. Sissi spilte alle kampene, og bare i bronsefinalen ble hun byttet ut, da med fire minutter igjen å spille. VM i 1999 var den store turneringen for Sissi. Hun fikk med Brasil til nok en bronsefinale etter å ha scoret i samtlige kamper bortsett fra semifinalen, som Brasil tapte mot USA. Sissi scoret blant annet begge målene mot Italia, og også golden goal i kvartfinalen mot Nigeria. Sissi scoret tilsammen 7 mål, noe som ga en delt førsteplass på toppscorerlisten med Sun Wen fra Kina. Hun ble også rangert som VMs nest beste spiller etter Sun. Den venstrebente midtbanespilleren markerte seg også fordi hun hadde barbert hodet sitt til turneringen. Sissi var også med i OL i Sydney, der hun også her spilte alle kampene, og bare i én kamp ble byttet ut, da med 7 minutter igjen å spille. Om enn verken Sissi eller Brasil utmerket seg, ble hun tilbudt plass på San Jose CyberRays i WUSA. Sissi markerte seg godt, og ble tatt med på årets lag hvert år ligaens tre leveår. Sissi spilte deretter i amatørligaen WPSL, før hun i 2009 spilte tre kamper for FC Gold Pride. Siden har hun ikke spilt, og det antas at hun har lagt opp. Pyro-Cumulonimbus. En Pyro-Cumulonimbus (Pyro-Cb) er en Cumulonimbus (bygesky) som kan dannes over en stor brann, særlig en ildstorm. Mekanismen er den samme som ved dannelse av vanlige bygeskyer, og en Pyro-Cb er en videreutvikling av en Pyrocumulus. Som alle Cumulonimbus når toppen opp i et skikt av atmosfæren som holder mange kuldegrader, men temperaturforskjellene er større enn i vanlige bygeskyer fordi brannen gjør bakkeluften mye varmere enn ved vanlig soloppvarming. En Pyro-Cb kjennes vanligvis ved at den virker skitten på undersiden og i lavere lag pga. aske- og røykpartikler. En Pyro-Cb kan gi torden og nedbør. Nedbørmengdene er imidlertid oftest små, og lynnedslag kan stifte nye branner. Lignende skyer kan dannes over aktive vulkaner og ved atomsprengninger. Kunståret 1711. Kunståret 1711 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1711. Jan Erik Gabrielsen. Jan Erik Gabrielsen, født 18 April 1950 i Rolvsøy kommune, er en norsk vektløfter. Gabrielsen var først medlem av vektløfter klubben Selja i Fredrikstad men flyttet seg senere over til klubben National i Sarpsborg. Han var norgesmester i vektløfting i 1976, 1977 og 1978. Gabrielsen har satt to norgesrekorder i vektløfting, støt med 188,5 kg i 1975 og 193 kg i 1978. Han har bronsemedalje fra Nordisk Mesterskap i 1977 og en 4. plass i 1978. Har også 3 NM-titler for lag. Han har også to ganger blitt norgesmester i styrkeløft,og 2 NM titler i Benkpress NM, og har satt flere norgesrekorder i denne sporten. Gabrielsen har også vært aktiv bokser. Jan Erik Gabrielsen døde 12 Juni 2012 etter å ha tapt kampen mot kreften. Han etterlot seg her to døtre. Karoline på 28 og Cecilie på 16. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2011. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2011 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres i siste uke før Tour de France starter i slutten av juni. Omar Linares. Omar Linares Izquierdo (født 23. oktober 1967 i Pinar del Río) er en cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Linares ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Linares vant sin tredje olympiske medalje i baseball under OL 2000 i Sydney. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Kunståret 1511. Kunståret 1511 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1511. Omar Ajete. Omar Ajete Iglesias (født 31. juli 1965 i San Juan, Pinar del Río) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Ajete ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med resultatet 11–1. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan 13–9. Ajete vant sin tredje olympiske medalje i baseball under OL 2000 i Sydney. Cuba tapte finalen til USA 0–4. Víctor Mesa. Víctor Mesa Martínez (født 20. februar 1960), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Mesa ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Alberto Hernández. José Alberto Hernández Pérez (født 9. februar 1968), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996. Hernández ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Rolando Arrojo. Luis Rolando Arrojo Ávila (født 18. juli 1968 i Havanna) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Arrojo ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei 11–1. Ermidelio Urrutia. Ermidelio Urrutia Quiroga (født 25. august 1963), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Urrutia ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Osvaldo Fernández. Osvaldo Fernández Rodríguez (født 4. november 1968), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Fernández ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Antonio Pacheco. Antonio Pacheco Massó (født 4. juli 1964), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Pacheco ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Pacheco vant sin tredje olympiske medalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Cuba tapte finalen mot USA med 0-4. Lázaro Vargas. Lázaro Vargas Álvarez (født 18. januar 1964), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996. Vargas ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Germán Mesa. Germán Mesa (født 12. mai 1967 i Havanna), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 2000 i Sydney. Mesa ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Åtte år senere, under OL 2000 i Sydney, vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. José Antonio Estrada. José Antonio Estrada González (født 6. desember 1971 i Matanzaz), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996. Estrada ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Slipereim. En slipereim eller slipestropp er et stykke med skinn/lær brukt til å slipe barberkniver men den kan også brukes til sliping av alle andre skjærende verktøy. Pleier å henge som et belte fra veggen etc. eller som en «paddle», som er lær belte limt eller stiftet fast på en base av tre, den blir da mer håndholdt og man er ikke avhengig av å feste den ene enden. Orestes Kindelán. Orestes Kindelán Olivares (født 1. november 1964), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Kindelán ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Kindelán vant sin tredje olympiske medalje i baseball under OL 2000 i Sydney. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Juan Padilla. Juan Padilla Alfonso (født 16. september 1965), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996. Padilla ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant han sin andre olympiske gullmedalje i baseball. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Lourdes Gourriel. Lourdes Gourriel Delgado (født 9. mars 1967), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Gourriel ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Nadejda Mountbatten, markise av Milford Haven. Nadejda Mikaelovna Mountbatten, markise av Milford Haven (28. mars 1896 – 22. januar 1963) var andre datter av storhertug Mikael Mikaelovitsj av Russland og hans kone ved morganatisk ekteskap, grevinne Sophie av Merenberg. Anastiasia de Torby var hennes storesøster. Hennes besteforeldre på farssida var storhertug Mikael Nikolajevitsj av Russland og prinsesse Cecily av Baden. Michael var det syvende og siste barnet til Nikolaj I av Russland og Charlotte av Preussen. Hennes mor var barnebarn av Alekandr Pushkin, som var oldebarn av Peter den stores afrikanske rådgiver, Abram Petrovitsj Gannibal. Lady Milford Haven døde i Cannes i Frankrike i 1963. Orlando Hernández. Orlando Hernández Pedroso (født 11. oktober 1965), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Hernández ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Giorge Díaz. Giorge Díaz Loren (født 16. september 1970) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Díaz ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei 11–1. Badge of Military Merit. Badge of Military Merit (norsk: "Merket for militær fortjeneste") er en militær utmerkelse fra USA. Utmerkelsen, som regnes som USAs første militære utmerkelse, ble innstiftet i 1782 under den amerikanske uavhengighetskrigen av general George Washington. Badge of Military Merit består av et lillafarget tøyhjerte til å bære på uniformen. Et overlevende eksemplar har ordet «MERIT» ("fortjeneste") påbrodert innenfor en krans, mens et annet er uten motiv. Tanken var at Badge of Military Merit skulle belønne enhver form for betydningsfull innsats – mot, trofasthet og annen fortjenstfull innsats – blant soldatene, for å fostre innsatsvilje og patriotisme. Utmerkelsen var tenkt som den første i et varig utmerkelsessystem, men dette ble det ikke noe av. Etter det en kjenner til ble bare tre soldater hedret med Badge of Military Merit og utmerkelsen gikk ut av bruk. Utformingen av Badge of Military Merit fikk imidlertid fra 1932 av varig innflytelse i USAs militære utmerkelsesvesen, da medaljen Purple Heart er utformet etter inspirasjon av USAs første militære utmerkelse. Jorge Luis Valdés. Jorge Luis Valdés Berriel (født 12. februar 1961), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Valdés ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. José Delgado. José Raúl Delgado Diez (født 25. august 1960) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Delgado ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei 11–1. Wörlitz park. Wörlitz park i Wörlitz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, er en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz som ble oppført i andre halvdel av 1700−tallet under fyrst Leopold III av Anhalt-Dessau (1740–1817). Parken er en del av nettverket Gartenträume Sachsen-Anhalt. Historie. "Det gotiske huset" i Wörlitz Parken ble anlagt under opplysningstiden, nærmere bestemt mellom 1769 og 1773 og utvidet frem til 1813. Den regnes som en av de første og er blant de største tyske landskapsparker etter engelsk forbilde. Fyrstens mål med parkanleggene var å vise at herskeren har et dannelsesoppdrag overfor undersåttene, at mennesket er tilværelsens midtpunkt og at skjønnhet bør ha en praktisk nytteverdi. Dannelsesoppdraget omfattet bl.a. arkitektur, landskapsarkitektur og landbruk. Parken var med alle bygninger og slottet offentlig tilgjengelig allerede ved etableringen. To unntak fra dette var "Graue Haus" (det grå huset) og "Roseninsel" (roseøya) som skulle være steder der hans hustru, fyrstinne og senere hertuginne Luise av Brandenburg-Schwedt skulle kunne trekke seg tilbake. Parken er lagt til en sidearm til Elben. Den omfatter 1125 dekar og grenser til byen Wörlitz. Bygningene i parken er hovedsakelig oppført av arkitekt Friedrich Wilhelm von Erdmannsdorff (1736–1800). Slottet er det første i klassisistisk stil i Tyskland. Parken er tegnet av hoffgartner Johann Friedrich Eyserbeck. Anlegget er godt vedlikeholdt og ble i 2000 som en del av Parkanlegget i Dessau-Wörlitz oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Joachim Magnussen. Joachim Magnussen (født 18. juni 1987) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller spiss/kant for Hønefoss BK. Han har tidligere spilt for Hødd og Bergsøy IL. Idrettslaget Hødd. I begynnelsen av høsten 2009 var Joachim Magnussen i søkelyset til Viking. November 2010 meldte Magnussen overgang til Hønefoss Ballklubb Hønefoss Ballklubb. Andre serierunde i sesongen 2011 spilte Joachim Magnussen fra start for Hønefoss i hjemmekamp mot sin tidligere klubb Hødd. I det 77. spilleminutt fanget Magnussen opp ett innlegg fra medspiller Leo Olsen og setter ballen umarkert i mål. Dette var en utligning og kampen endte 1-1. Juan Pérez. Juan Carlos Pérez Rondón (født 17. mai 1969), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Pérez ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den første olympiske baseballturneringen foran Kinesisk Taipei og Japan. Cuba vant finalen mot Kinesisk Taipei med 11-1. Christian Mork. Christian Mork (født 3. februar 1993 på Hareid) er en norsk fotballspiller som spiller angriper for Hødd. Han har tidligere spilt for naboklubben Hareid. Mork har flere aldersbestemte landskampar for Norge. Han var også i en alder av 15 år på prøvespill hos akademiet til Manchester United. Mork studerer idrettsfag ved Ulstein videregående skole i Ulsteinvik Dr. Abdul Reham Qasemlo. Dr. Abdul Reham Qasemlo(Kurdisk:عەبدولڕەحمان قاسملوو/Ebdurehman Qasimlú) (22. desember 1930 – 13. juli 1989) var en av de mest markante og innflytelsesrike kurdiske lederne i nyere tid. Han tok opp arven etter Qazi Mohammad og Mustafa Barzani, og var en av grunnleggerne av Kurdistans Demokratiske Parti i Iran som kjempet for kurdernes rettigheter i Iran. Qasemlo var en respektert skikkelse også i de andre delene av Kurdistan. Dr. Qasemlo hadde en doktorgrad i økonomi og var utdannet i Frankrike hvor han hadde oppholdt seg fram til den iranske revolusjonen i 1979. På dette tidspunktet ledet han KDPI og forhandlet med det nye regimet om autonomi for kurderne i Iran. Men det nye regimet brukte tiden under forhandlingene til å ruste opp betydelig og angrep de kurdiske områdene som KDPI kontrollerte sammen med det kurdiske kommunistpartiet Komala. Ti år senere i 1989 ble Dr. Qasemlo myrdet av iranske agenter i Wien. Chen Chi-Hsin. Chen Chi-Hsin (født 26. mai 1962), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Chen vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Eirik Heltne. Eirik Heltne (født 17. september 1992 i Ulsteinvik) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Hødd. Han debuterte for klubbens A-lag i 2010. Han har tidligere spilt for naboklubben Hasundgot. Han har vært på prøvespill hos akademiet til Ipswich Town i England. Heltne gikk på idrettsfag ved Ulstein videregående skole i Ulsteinvik fra 2008 til 2011. Han er yngre bror til lagkamerat Vegard Heltne. Huang Wen-Po. Huang Wen-Po (født 29. oktober 1971), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Huang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Australian Open 2011. Australian Open 2011 er en tennisturnering som finner sted i Melbourne Park i Melbourne, Australia, fra 17. til 30. januar 2011. Turneringen er den 99. i Australian Open og som alltid den første Grand Slam-turneringen i året. Roger Federer og Serena Williams var regjerende mestere i henholdsvis herre- og dameklassen, men Williams stilte ikke i 2011 grunnet en fotskade. Roger Federer klarte ikke å forsvare sin tittel, han tapte i semifinalen til Novak Djokovic som også vant finalen. Prispenger. Prispengene er i australsk dollar. Menn. Ivan Ljubičić Sam Querrey Stanislas Wawrinka John Isner Marcos Baghdatis Michaël Llodra Nikolay Davydenko Ernests Gulbis Albert Montañés Juan Mónaco David Nalbandian Richard Gasquet Viktor Troicki Thomaz Bellucci Feliciano López Guillermo García-López Kvinner. Aravane Rezaï Marija Kirilenko Ana Ivanović Kaia Kanepi Yanina Wickmayer Flavia Pennetta Svetlana Kuznetsova Alisa Kleybanova Petra Kvitová María José Martínez Sánchez Alexandra Dulgheru Daniela Hantuchová Dominika Cibulková Andrea Petkovic Lucie Šafářová Tsvetana Pironkova Jevgenij Grisjkovets. Jevgenij Valer’evitsj Grisjkovets (russisk: Евгений Валерьевич Гришковец, født i Kemerovo 17. februar 1967) er en russisk forfatter, dramaturg, regissør og skuespiller. Biografi. Grisjkovets studerte filologi ved Kemerovos statlige universitet. I 1990 etablerte han det uavhengige teateret "Lozja", hvor det ble satt opp ti teaterstykker. I 1998 flyttet han til Kaliningrad, hvor hans første enmanns-teaterstykke, «Hvordan jeg spiste en hund» (Как я съел собаку) ble oppført. Stykket høstet stor anerkjennelse og i 2000 ble Grisjkovets tildelt den statlige «Gullmasken» (Золотая маска) for den mest innovative oppsetningen det foregående året. I 2004 publiserte Grisjkovets sin første roman «Skjorten» (Рубашка, 2004), ble utpekt til årets debut av juryen for litteraturpremien Årets bok (Книга года). Han har også spilt i ulike filmer og sluppet flere album med bandet «Bigudi» (Бигуди). Forfatterskap. Grisjkovets’ forfatterskap er preget av hans egen biografi, og særlig forholdet mellom Sibir, hvor han vokste opp, og Moskva hvor han arbeider. Debutromanen «Skjorten» handler om en ung arkitekts dag i Moskva, hvor han slites mellom utfordringer på jobben og en kamerat som kommer på besøk fra hjembyen i Sibir. Kortromanen «Elver» (Реки, 2005) fra året etter, handler om en ung gutt som vokser opp i en sibirsk småby. «Skjorten» er preget av forfatterens detaljfokus, som i tilfellet med den skjorta romanen har fått sitt navn fra. Hovedpersonen Sasja tar fra morgenen av på seg den nest beste av de to rene skjortene han har igjen, men gleden av en ren skjorte spoleres etter at han har vært hos frisøren og noen løshår har sneket seg ned bak kraven i nakken. Senere på dagen skal skjorta bli både svett og skitten, men den er hele tiden påtakelig tilstedeværende. Hans forfatterskap er dessuten preget av humor, noe som også går igjen i skuespillene, og et enkelt, naivistisk språk. Sivert Heltne Nilsen. Sivert Heltne Nilsen (født 2. oktober 1991 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Hødd. Han har tidligere spilt for naboklubben Volda. Heltne Nilsen studerte idrettsfag ved Ulstein videregående skole i Ulsteinvik. Han er sønn av Lars Arne Nilsen (født 1964) som har trent Hødd siden 2008. Lars Arne Nilsen. Lars Arne Nilsen (født 6. april 1964) er en norsk fotballtrener som trener fotballklubben Hødd. Som ung spilte han for Stord Idrettslag og var klubbens toppscorer i 1988, det året han scoret 1-0 i opprykkskampen til 1. divisjon mot Os Turn Fotball. Han spilte for Sogndal Idrettslag 1989-90, Nest-Sotra Fotball 1991–94 og Volda fra 1995 der han også var trener. I 1999 var han trener for Ørsta Idrettslag. Fra 2008 var han assisterende trener for Hødd, under Einar Magne Skeide, forfremmet til hovedtrener fra 2010-sesongen. Lars Arne er far til Sivert Heltne Nilsen (født 1991) som også spiller for Hødd. Sindre Eid. Sindre Eid (født 29. september 1975) er en tidligere fotballspiller for Hødd, der han i dag er assisterende trener og markedssjef. Han var også en tid kaptein for U18-landslaget. Sindre Eid startet sin karriere for Langevåg Idrettslag og var blant annet på U15 (guttelandslaget) og scoret vinnermålet mot Tsjekkoslovakia i 1990, da de fikk bronse i en turnering avholdt i Polen. Etter å ha vært på U16 i 1991 og U17 i 1992 gikk han over til Molde FK som også hadde kjøpt Roar Strand fra Rossenborg og André Nevstad fra Hødd. Eid gikk på Molde videregående skole (toppidrettsgymnas) og var også blitt kaptein på U18 (juniorlandslaget) og med i Even Pellerud sitt såkalte «Prosjekt VM/98». I 1994 spilte Eid for OL-Laget, men foran 1995-sesongen gikk han til Hødd for kroner 150 000 sammen med Andre Nevstad, og fikk mange kamper i Tippeligaen 1995 som rykket ned, men han var i U21-troppen (kaptein), da og tapte 0-5 for RBK i semifinalen av Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1995. Foran 1998-sesongen be han forsøkt kjøpt av Glimt, men fortsatte for Hødd som ble slått ut av Stryn i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1998. I oppkjøringen til 2000 var han innom Haugesund FK, før han returnerte til Hødd som slo ut Rosenborg av Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2001 med en scoring fra Sindre Eid etter en stuss fra Geir Televik. På slutten av karrieren (2005) var han også trener for Langevåg Idrettslag, som lå i 3. divisjon, men ligger litt nærmere byen. Det ble bare 7. plass, så fra 2006 ble han heller markedssjef i Hødd. Eid var i det vesentlige en midtstopper, men spilte av og til venstre back. Han hadde over 350 kamper for Hødd i Adeccoligaen og Tippeligaen. Den store barneflokken. «"Den store barneflokken"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.Nu sytten barn min kone har det er et herlig leven, for alle sammen er jeg far, iallfall står jeg skreven. Vårt hus det er et Babylon med hujing og spetakkel, og at jeg det utholde kan det er et rent mirakel. 2.Vårt eldeste barn er nitten år det er den dovne Dorte, fra morgen og til kveld hun slår på et pianoforte. Tre gutter slår i takt der til på hver sin lille tromme, og fem-seks andre danser vilt med hendene i lomme. 3.Tre-fire andre unger små de synger barneviser, så man ei ørens lyd kan få når de sin lov utpriser, i vuggen er det også to de hyler så det hviner, og bort ved ovnen vil I tro min kone står og griner. 4.Ja grin du bare, gamlemor enhver har sorger sine, når barneflokken blir for stor må man ha lov å grine. La Dorte spille opp en vals så prøver vi å danse, jeg tror en vals i allefall kan få din gråt å stanse. Fouad Mebazaâ. Mohamed Fouad Mebazaâ (arabisk: محمد فؤاد المبزع‎; standard arabisk "Muḥammad Fuʼād al-Mubazziʻ‘"; født i Tunis, Fransk Tunisia 16. juni 1933) er en tunisisk politiker for "Rassemblement Constitutionel Démocratique" (trakk seg fra partiet 18. januar 2011), og er den nåværende presidenten for underhuset i det tunisiske parlamentet, en stilling han har holdt siden 14. oktober 1997. Han har tidligere fungert som ungdoms- og sportsminister, offentlig helseminister og kultur- og informasjonsminister. Han har studert juss og økonomi i Paris. Etter at den daværende tunisiske presidenten Zine El Abidine Ben Ali flyktet fra landet etter ‎en måned med protester ble han utnevnt til ny midlertidig president for landet 15. januar 2011 av grunnlovsrådet etter at statsministeren Mohamed Ghannouchi først hadde utnevnt seg selv til midlertidig president (en ukonstitusjonell handling). Ingen av politikerne har riktignok forsøkt å overstyre sekstidagersperioden før det neste presidentvalget. Dag Haug. Dag Trygve Truslew Haug (født 17. april 1976) er en norsk språkforsker og førsteamanuensis i latin ved universitetet i Oslo. Dag Haug gikk på fransk gymnas, før han begynte å studere ved universitetet i Oslo og ble "cand. mag." i 1996. Han tok hovedfag i gresk i 1998 og ble deretter stipendiat. I 2001 tok han doktorgraden på en avhandling om språket i "Iliaden", og drev frem til 2003 forskning ved universitetet i Freiburg. Siden har han vært ved universitetet i Oslo, først som postdoktorstipendiat, og fra 2005 som førsteamanuensis. Haugs forskning har dreid seg om de klassiske språkene gresk og latin. I det siste har han dessuten begynt å interessere seg mer for indoeuropeistikken, studiet av slektskapet mellom de ulike indoeuropeiske språkene og deres forhistorie. Han er leder for PROIEL-prosjektet ("Pragmatic Resources in Old Indo-European Languages") ved Universitetet i Oslo. Utmerkelser. Haug mottok i 2002 H. M. Kongens gullmedalje for yngre forskere for doktoravhandlingen, og vant Nils Klim-prisen i 2005. Emigrantvisa. «"Emigrantvisa"» eller «I Tinn i Telemarken min vugge sto» er et skillingstrykk. Emigrantvisa ble presentert i visespalten til Alf Prøysen i «Magasinet for alle» i 1957. Teksten. 1.I Tinn i Telemarken engang min vugge sto, i gamle Gausetbygden under Sortefjellets fot, der svant min barndomsdage i trange husmannskår, dog glad jeg ser tilbake på disse kjære år. 2.Den lille simple stuen som mellom stene står, hvor jeg tilbrakte livet i mine barneår, der har jeg kjære minner fra livets skjønne vår som aldri mer man finner i livets eldre år. 3.Der har jeg ryddet stene, der har jeg plukket bær, og ingen plett på jorden kan blive meg så kjær. Og der som huringutten jeg gjette fe og sang og titt jeg kunne falle når jeg på tresko sprang. 4.Og når så sneen dekket vår kjære Norges jord, jeg ski på foten satte og ut for bakken fór, og mangen kolbøtte jeg der i bakken slår omkring vår lille hytte som opp i åsen står. 5.Min hu den sto til jakten den største lyst det var jeg riflen tok på nakken og så til skogs det bar, og flere elg og bjørne for riflen min har falt, ja endog lure Mikkel ham gikk det også galt. 6.Den kolde vintermorgen da sto jeg tidlig opp, da satt den stolte tiur så høyt på furutopp, dog gjaldt det om at skyte som øvet jegersmann og flere ble mitt bytte enn jeg det minnes kan. 7.Til det kjære gamle høyfjell dit dro jeg mangen gang, for ørreten at trekke i Reksjøens klare vann, der har jeg plukket multer den hele dagen lang, den frukten neppe finnes i noe annet land. 8.Men disse glade dage de snart en ende fikk, og livet med sitt alvor meg snart i møte gikk, og snart jeg kunne se at en fattig husmannssønn, vil alltid fattig blive og slave for sin lønn. 9.Og snart jeg meg bestemte at gå til onkel Sam, den gode gamle herre har givet manget hjem. Og om jeg rett meg skikker han hjelper også mig derpå jeg er nok sikker thi han er god og rik. 10.Så sagde jeg farvel til min gamle far og mor, og så til slekt og venner som rundt i bygden bor. Og så et blikk jeg kastet på Atrå kirkegård og ærlig må jeg tilstå jeg fellede en tår. 11.For der min kjære fader er lagt til hvile ned, Gud fader ham velsigne og giv ham evig fred. Og hjelp oss Gud og Fader ja alle hver og en at alle vi kan samles hos deg i himmelen. 12.Og der ved faders side der hviler søstre to, ja og en liten broder er gått til evig ro. I Atrås gamle kirke som står der like ved jeg døpt er, konfirmeret o minnerike sted. 13.Den andre mars man skriver år nittenhundre tre, mitt anker da jeg letter og seilte så avsted. Og sant så må jeg sige, en tår på kinnen randt da jeg så gamle Norge i horisonten randt. 14.Vi elleve dage seilte i horisonten blå, inntil vi onkels rike i horisonten så. Og reisen var en lysttur, ja likt et gjestebud inntil vi nået landet hvortil vi vandret ut. 15.På denne jorden spredtes vi om i øst og vest men Gud har det jo skikket og vet hva som er best. Når tiden her er omme, han samler alle inn som røsten hans vil kjenne til Gud i himmelen. 16.Nu takk da Gud og fader for følge over hav ja følg meg gjennom livet inntil jeg går i grav. Og da når livsens klokke det siste slaget slår Gud gi min sjel hos deg en evig hvile får. En fin familie. «"En fin familie"» er et skillingstrykk av ukjent opphav. Alf Prøysen presenterte teksten i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Teksten. 1.Nu har jag nära midtmålet funnit att jag är bleven familien lik. Min gamla farfar han dog på galgen min farse hängtes på samma spik. "Ref: Men likevel sjunger jag: Tra lalala liolei." 2.Min morsa hon var en redlig gumma og så kom polisen tog bränvinstönna 3.En brosa har jag, på träben linka en satans rävsaks har detta gjort. Han stjal en stut och han knep en skinka nu sitter han bakom låsat port. 4.En liten syster som och blev gifter med värsta rakkare utav Guds nåd. Nu sitter hon inn på spindfabriken 5.Min gamla mormor var och en gumma¨ hon på sin olderdom var något svak, hon drak sig ör utav bränvinstönna og sen så drängte hon sig i et fat. Radiovisa. «"Radiovisa"» skal i følge Alf Prøysen være et skillingstrykk som stammer fra en revy som het «Mr. Johnson i Gamlelandet» som ble spilt i Kongshavn. Prøysen var usikker på hvem som hadde laget visa, men antok at det kunne dreie seg om Henrik Fjeld. Teksten. den er både til hygge og nytte jeg må ha den hver time på da'n den har blitt meg i livet en støtte. Om jeg et eller sprer møkk kort sagt, det som sies kan på trøkk det går unna på en, to, tre jeg har radion å takke for det. 2.Her til jul skulle jeg slakte en gris, jeg til foredrag om slakting lytta. Jeg sto ferdig med øksa presis grisen tenkte nå bær det mot gryta. Men så plutselig sa radion stopp grisen gjorde av glede ett hopp, enda lever den grisen i fred jeg har radioen å takke for det. 3.Jeg kan ikke radion bli kvitt, jeg ligger og lytter om natta, for atte jeg helt har forlatt a. Men tvillinger det fikk a lell og så sprall a av sinne en kveld, jeg har radioen å takke for det. Arnfinn Johnsen. Arnfinn Johnsen (født 1958 på Gibostad i Lenvik) er en norsk fotograf og fotolærer, bosatt i Hamar. Han er mest kjent for prosjektet «Gullklubben», hvor han portretterer nordmenn med gull i OL. Det er til nå blitt over 100 portretter, som er utstilt i Vikingskipet i Hamar og i Norges Olympiske Museum på Lillehammer. Timothy Garton Ash. Timothy Garton Ash, britisk historiker Timothy Garton Ash (født 12. juli 1955 i London) er en britisk historiker. Han har skrevet åtte bøker innen samtidshistorie – de omhandler Europa i de siste tiårene. Ash er professor i "European Studies" ved University of Oxford, direktør ved European Studies Centre ved St. Antony's College, Oxford, og «Senior Fellow» ved Hoover Institution, Stanford University. Ash bidrar regelmessig i "The New York Review of Books", og han skriver en spalte i den britiske avisen "The Guardian" en gang i uken. Han bidrar også til "The New York Times", "The Washington Post", "Prospect Magazine" og "The Wall Street Journal". Det er også blitt trykt kronikker av Ash i "Dagbladet". Norsk kjempevise. «"Norsk kjempevise"» er et skillingstrykk med undertittelen «De norske gutter.» Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Melodien skal være «Den norske sjømann». Teksten. 1.De norske gutter er det ikke godt å komme nær, der finnes ei det land som nordmenn tukte kan. I ski og skøyteløp når svensken inn til ovnen krøp da sto den nordmann bold som herdet jern og stål. 2.Hurra for Norbech som på ryggen lagde hver som kom, får han sitt nakketak han farer ei med mag, han er jo alles skrekk ja selv den store danske Bech, tør ei ham komme nær, nei Nor-bæk er for svær. 3.En tysker rund og tykk som veide mange hundre pund vår Norbech ville ta med skam han måtte dra. Og Norbechs kjempery gikk over sjø og land og by det gikk i syd og nord over den halve jord. 4.Da kom det store skrog, en lange svenske Aksel Krook han troet seg så sterk, men han fikk nakkeverk. Et sådant nakketak man aldri så før denne dag og svensken så med sorg fra gamle Gøteborg. 5.Hvo minnes ei den dag, da Norbechs aller største slag på Bygdø bane sto, da fløt det neseblod. Du blør min gutt, ja visst, det er det norske takk for sist nå kan du reise hjem min hilsen bringe frem. 6.Nei norske gutter er det ikke godt å komme nær, i alt som krever blod, som krever kraft og mot. Thi birkebeiners marv, fra gammel tid har de i arv ennu skal over jord gå vikingtog fra nord. Vise om gullgraving. «"Vise om gullgraving"» er et skillingstrykk som Alf Prøysen fikk tilsendt til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Innsenderen forteller: «"Sender her en gammel vise som min far, John H. Øverkil, skrev i 1873. Visen ble meget populær, og er trykket i Trondheim samme år, og ble sunget overalt i Trøndelag. Opptakten til at denne visa ble laget er: I 1865 reiste fra Stjørdalen fire unge karer til California og New Zealand på gullgraving, og var borte i åtte år. Da de kom hjem kjøpte de seg hest og fikk låne en karjol, og kjørte som storkarer rundt i bygda, som gjester i bryllup og lignende, hvor de ble hedersgjester overalt. Men sant å si, så hadde de ikke så mye gull som mange mente, det ble nok mest med stasen. Visen ble sunget første gang i et storbryllup i Flornes 1873, hvor disse gullets tre riddere var med og var hedersgjester."» Teksten. 1.Gullets røde glans fikk sin pris for lenge siden, her til lands var det kjent langt opp i tiden. Det er veien til all slags makt og ære, vei til kvinnens smil, samt til meget meget mere. Vei til jomfrubryst, pikekyss og meget annet vei til livets lyst til Paradisets kyst. 2.Kalifornia, i det fjerne fjerne vesten, som et gulland ja, lignes kan ved himlen nesten. Mangen ungersvend som i hjemmet ble foraktet kom derfra igjen hadde lykken plent forpaktet. Vant ved røden gull som han bar i lommen, lommen seg en pike huld der var av penger full. 3.Men Ny Zeeland er visst denne visen, visen alle og enhver må vel gje det prisen, prisen. Yndigt er det land som en paradisets have der er gull som sand for enhver som gidder grave. Der er Pli at få dette fine fine vesen som kan lykken nå og ingen imotstå. 4.Fra det paradis hvorom her er tale, tale kom en klok fornys Krus på bryggen fikk de alle. Kjeden var av gull rakk fra halsen og til foten, lommen den var full hvo det hatten efter moten. Jo da fikk man se hva det er å ligge hjemme straks løp pikene fra hver sin kjæreste. 5.I hvert gjestebud sitter de som hedersgjester, ut i sine skrud blåe jakker, hvite vester, alle æres de høyere enn selve presten pikene, pikene kappes, slåes dem om nesten men vi stakkars må vi som før var nokså gode smukt tilbake stå ja bort med skammen gå. 6.Vil man bli forært nu for tiden kyss av pike, må man have vært i Ny Zeeland sant at sige, pikens fader ei vokter da de små podinder siger sjelden nei gullets svorne ridder hindres, allting går så smurt mammas rynker bliver glatte man blir ei belurt ei heller efterspurt. 7.Derfor gutter jeg råder eder til at reise, jeg vil og i vei vi må kunne lære kneise. Vi skal grave gull lære Pli i Zeelands landet, få personen full ut av penger, pral og annet, kommer hjem vi hei, har vi femti end på baken se det skader ei man siger ikke nei. Leif Eriksen. Leif Eriksen var en norsk oppfinner som tok patent i 1930 på en metode for teksting av film. Metoden går ut på trykke undertitlene rett på bildene i filmstripa. Først blir emulsjonslaget fuktet og bløtgjort. Deretter blir tekstene satt på vanlig måte og trykt på papir. Veldig små satsplater ble produsert og hver undertittel ble fotografert inn på filmbildene. Høyden på hver bokstav var bare omlag 0,8 mm. Østerdalsvisa. «"Østerdalsvisa"» er et skillingstrykk som Alf Prøysen fikk tilsendt sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Innsenderen til denne teksten forteller: «"Sist i januar 1676 kastet svenskene en rytteravdeling over Eda fram mot Vinger. Men støtte her på en overlegen motstand av Løvenhielm, og trakk seg derfor hjem igjen. Til gjengjeld ble norske tropper i flere avdelinger sendt inn over grensen, men svenskene dro seg stadig tilbake, og det kom derfor ikke til kamp. De store affærer under krigen foregikk som kjent i Bohuslän, og de norske tropper dirigertes etterhånden dit, så det bare ble et noenlunde sterkt garnionsmannskap som etterlotes i Elverum. Følgen ble at små svenske streifebander fikk anledning til å hjemsøke grensetrakten og våget seg herunder fram like til gårdene ved Glåma. I 1677 plyndret således noen svensker på Kolstad og Møystad i Hernes. Året etter herjet de noen gårder så langt sør som i Solør, og senere utpå høsten 1678 gikk en bande berserkergang på Indseth, overfalt gårdens folk om natten, drepte gårdens eier Sivert Engebretsen, og hans sønn Gudmund, og plyndret for fote. Da de så ut på morgensiden dro til skogs med sitt bytte, støtte de på gårdbrukeren på nabogården Øxet, Gunder Bjørnsen, som var på vei til seteren, og slo ham ihjel. Disse voldshandlinger ble i 1710 skildret av en funksjonær på Christiansfjeld i en ny vise, av de pårørendes begjæring, som i lange tider levde på folkemunne og ble sunget på samme melodi som Mine elskelige tilhørere"». Teksten. 1.Jeg må nu føre klage for hver en kristen sjel, om hva seg mon tildrage for lang tid hør nu til. Om et mord så ynkelig som skjedde i Østerdalen av onde menneskers drift. 2.Indseth en gård monne være i Elverum prestegjeld, to bønder på den ene, den enelig ligger til, der på en liten skov hvor seg de røvere slemme skjulte i en liten haug. 3.Et tegn seg monne hende tre fugler små fremkom, ingen folk dennem kunne kjenne de løpe i gården om, for folket bær ei frykt men som de vare tamme og av folket vil have rygt. 4.De fugler var like som andeunger små, en kvinne ga dennem spise dermed de monne gåe, der viste og ei en hvorfra de monne komme ei hvor de ginge til. 5.Den annen dag der etter når folket sov som best, frem kom elleve knekter ja mordere av de verst, tilforn meget ondt har gjort med mord, røveri og mere her grepe de an og fort. 6.En mann som hos sin kvinne i sengen der nue låe, en morder sin bøsse oppspente og så til sengen mon gåe, skjøt mannen straks ihjel hva sorg kan hver nok tenke den kvinne tok seg til. 7.Var det og ei at klage ja ynkelig var det, kvinnen mistet sin make som ved siden låe henne tett. Og døde for morderens hånd da ropte hun kammerligen: Drep meg nu hos min mann. 8.Kvinnen i sengen og hadde et barn umyndelig, de monne de fra henne tage avkledde det ynkelig, siden kastet det morderen til hadde det drengebarn været de hadde det slaget ihjel. 9.Straks monne de og finne en gammel bedaget mann, i et hus lå han der inne av søvnen de vekkede ham. De slo til hannem straks med et grev de hannem myrdet så hodet i stykker brast. 10.Den tredje de efter mon søke men fant og nået ham ei, så de ei lengere tøvet men monne gå sin vei. Dermed hans liv ble frelst da monne de alt avrøve hva dennem bedraget helst. 11.Til den annen gårde de ginge med makt husene oppbrøt, ut kom der en kvinne og jamrede sin nød. Ja ropte med høyen røst i de tanker hennes grande skulle komme til hjelp og trøst. 12.En morder til henne sagde, og talede ondt og stut, den ropen kan ei deg hjelpe vi have der gjort kaputt. Fattet så i hennes skjørt hvormed sitt legem hun skjulte det rev de av hennes hoft. 13.Igjen sto kvinnen nøgen og visste ei hvorhen hennes småbarn kom utløpen av redsel og gråt bespent. For sådan bulder og klag de røvere ille handlet kvinnen fikk hugg og slag. 14.De henne hårdt man true hvor hennes mann nu var de løp så rundt i stuen og lette i alle vråer, men hannem ei kunne finne mannen var ute i krigen større sorg fikk nu den kvinne. 15.O jammer så skrekkelig var det ei ynkelig, to mennesker de avlivet og toget alt gods med sig. Ja slo den kvinne så hun måtte ved sengen ligge var slagen brun og blå. 16.Som de den gjerning har øvet fra Indseth droge de bort, satan deres legem regjere ad skogen løpe de fort. En mann der for seg fant seg aktet til seteren at gange han myrdet de og på stand. 17.Akk bedre det dessverre for sådan slett kristendom, som skulle sin neste ære men hannem så ilde omkom. Der han så simpel mon gåe og skulle hannem der drepe lot hannem der ligge så. 18.Ve eder i mordere slemme for sådanne gjerninger ondt hvordan vil Gud eder dømme når I komme for hans dom. For mangen sukk så sår der gives av børn og kvinne ja så mangen salten tår. Det forenede Venstre. Det forenede Venstre var et politisk parti i Danmark. Partiet ble dannet da Det Bjørnbakske Venstre, Det Folkelige Venstre og Det Nationale Venstre slo seg sammen til én rigsdagsgruppe i 1870. Disse venstregruppene hadde motstanden mot De Nationalliberale og Nationale Godsejere til felles, og Venstres motstandere samlet seg etterhvert i Højre i 1881. Fra 1870 begynte også lokale velgerforeninger av Det forenede Venstre å oppstå, og disse ble kalt eksempelvis «grunnlovsvernsforeninger», «folkeforeninger» og «frisinnede velgerforeninger». I 1877 ble Det forenede Venstre delt i Folketingets Venstre og Det Danske Venstre, og i 1895 brøt ytterligere en fraksjon ut og dannet Venstrereformpartiet. Forenede Venstre Studalsvisa. «"Studalsvisa"» er et skillingstrykk fra Totenvika, diktet av Ola Studalen, der han forteller om seg selv og sitt liv. Teksten. 1.O Herre Gud fader i himmelens høye som allting på jorden har dannet så vel. Jeg beder at du haver et våkent øye til meg som på jorden må lide utskjel, jeg lever i motgang i sorg og i nød, mon dette skal være så inntil min død. 2.Da jeg var fire og tyve år gammel attenhundred og fjorten det være må, den trettende dato i desember måned da endt var all glede og mine ungdoms år. I venstre fot jeg et hugg innlot så den her i verden ei mere blir god. 3.Jeg var ei langt borte da jeg dette gjorde, men visste av ingen til hjelpen at få, men som det seg hendte min svoger var borte og det falt for ham at han hjem skulle gå. Meg nærved han gikk i det øyeblikk da jeg bad ham om hjelp og straks redning jeg fikk. 4.Så rider jeg hjem og der folk var tilstede, de tok meg av hesten og leide meg inn. Da kort en tid jeg nær ilden har været da ble jeg forandret i tanker og sinn. Da smerte så stor og koldfyr så sort tok sans og forstand i fra hodet mitt bort. 5.I tvende hjemdøger forvirret jeg var og sanset ei hverken på litt eller stort, jeg straks da var fallen i ulykken snare mitt sår ei ble røktet mitt ben da ble sort. Men gamle far skulle været mitt forsvar men jeg ham berømmer alt for den han var. 6.Jeg lå i stor nød og av ham mon begjære om han ville hente en doktor til meg, jeg fikk av hans tale den største vanære han ville ei spille sine penger for meg. For gråt jeg ham neppe kunne svare ett ord jeg måtte der ligge skjønt smerten var stor. 7.Jeg fikk vel doktor da det var for silde han vatr ei istand til å lege mitt sår, enhver kan betenke med meg ble det ille jeg lå der i sengen over et halvt år. Første måned var lang, kom julen en gang kun sorg og gråt var all min julesang. 8.Seks uker fra dato som jeg meg mon skade den trettende januar det hendte sig, at yngste min broder han gjør min begjæring og avskar min fot i kneet med en kniv. Jeg den smerte sto ut og det vet vel Gud at verk var fortæret både kjøtt og hud. 9.Ut i mars måned atten hundred og femten, je gsiger min fader da hug sår i sår. Jeg lå i stor smerte min helse var borte og han da i hastighet solgte sin gård. Jeg odelsmann var og efter min far skulle taget gården ut i mitt forsvar. 10.De fire personer tilsammen mon være ble enig om handel om min faders brød, den sorg vil jeg sette til Gud og Vårherre jeg lå der i snegen i sykdom og nød. De passet vel seg og aktet ei meg som var bleven vanfør og skrøpelig. 11.Min fader tok føderåd for seg og sin kone, som passet på dem og deres levetid, min moder var lite tilfreds med min skjebne hun ofte mon sukke og græde for mig. At jeg skulle opphold på betlersti få. 12.Jeg takker min frelser som meg har helbredet og givet opplysning, fornuft og forstand, at jeg her mitt kors så tåldmodig kan bære jeg med mine hender nu arbeide kan. Vår guds hjelp består jeg opphold vel får om folk gjør meg medgang alt hva de formår. 13.Jeg vil meg til tredje årstall henvende atten hundred og seksten ja nu dette år, da fikk jeg en sorg, som vist aldrig får ende før jeg fra den syndige verden bort går, ja sorgen nu bær i hvor hen jeg er ja mest for den ene jeg hadde så kjær. 14.Jeg hadde utvalgt meg en deilig venninne og satte til henne all min hjertens trøst, men hun var meg utro i hjerte og sinne og nu har jeg derfor et sorgfullt brøst. Jeg var hennes venn men det varte kun en kort tid før hun fikk i sinne at gjøre meg svik. 15.Måske at det volder de baktalers munne som meg ville bringe på ulykkens vei, men hva de kunne sige som hun før ei visste og så for sine øyne det vet ei jeg. Visst feil jeg har men det ble hun var lang tid før hun tenkte at få meg til narr. 16.Jeg kan her i verden ei glede mer have det beste jeg hadde det har jeg forlist, at den jeg høyst elsket hun har meg forlatt nu er jeg som enslighetsfugl på en kvist. Herre Jesus Krist kan være min trøst på ham vil jeg håpe han hjelper meg best. 17.Jeg beder av hjerte at Gud vil tilgive dem alle som meg har gjort sorgfullt mot, og ei i fra dette liv hastig bortrive før de får betenke alt ondt de har gjort. Gud lønne dem her og skåne dem der når de skal for dommen fremstige især. 18.At ønske seg døden det bør ingen gjøre jeg tror visst at Gud har satt tid for enhver. Men nu vil jeg bede om Gud ville høre og ei gjøre min tid her i verden for svær. Så priser jeg meg best lykkelig thi her er all glede borte for mig. 19.Jeg tror det må være som Salomon siger og som han har skrevet i ordspråkets bok, en sønn kan få bære sin faders misgjerning og lide for ham og for hva han har gjort. Skal jeg til min død lide slik nød så håper jeg Guds nåde bliver meg søt. 20.Skal jeg så i flere år her etter lider og leve i motgang hver eneste tid, da vil jeg spørge om nogen kan vite om jeg selv er årsak til sådan en strid. En synder jeg er som alle og enhver dog synes jeg straffen meg faller for svær. 21.Jeg vil meg trøste ved Petter Dass tale at den som Gud refser får lykkelig død, de svakeste lemmer får aller først bistand deres sjele skal hvile i Abrahams skjød. Så er jeg fornøyet og slutter min sang thi Gud gjør vel ende på sorgen en gang. 22.Jeg slutter min vise som jeg haver diktet den er av min egen enfoldighet gjort. Jeg taler ei mere enn jeg vil besvare når Gud meg påkaller jeg herfra skal bort. Enfoldig men sannferdig visen er gjort om nogen den fortryder det aktes ei stort. 23.Ja om noen som vil drengen opplete som i visen har diktet hvert eneste ord, så tror jeg han finner i Totens Viksfjerding i Skomakerbakken der pleier han bo. Han reiser ei vidt men stedse han sitt som fuglen i buret når den fangen er dit. Kashmir og Jammu (vasallstat). Flagget til Kashmir og Jammu fra 1846 til 1936 Kashmir og Jammu, også kjent som staten Jammu og Kashmir, var en vasallstat som eksisterte fra 1846 til 1947 i det britiske imperiet i India, og som ble styrt av en maharaja. Staten ble etablert i 1846, etter at Det britiske Ostindiske kompani hadde beseiret sikhene i den første anglo-sikh-krigen og annektert Kashmir-dalen, og umiddelbart solgt området til dogra-herskeren av Jammu ved freden i Amritsar. Ifølge fredserklæringen lå Kashmir-dalen «øst for elven Indus og vest for elven Ravi», og den dekket en flate på 210 000 km². Senere ble områdene Ladakh, Baltistan og Gilgit inkludert i staten. Ved delingen av India var herskeren av staten, som var en region med muslimsk majoritet, i tvil om han skulle slutte seg til Pakistan, med sin muslimske majoritet, eller India med sin hindu-majoritet, eller forbli uavhengig. Etter den første indo-pakistanske krigen i 1947-48 ble området som utgjorde vasallstaten et omstridt område mellom India og Pakistan. Uenighetene rundt delingen av Kashmir er bakgrunn for det anstrengte forholdet mellom India og Pakistan den dag i dag. Dennis O'Neil. Dennis "Denny" O'Neil (født 3. mai 1939) er en amerikansk tegneserieforfatter og -redaktør. Han er mest kjent for sitt arbeid for DC på 1960- og 70-tallet på "Batman" og "Green Lantern/Green Arrow" med tegneren Neal Adams og "The Shadow" med blant andre Mike Kaluta. Han har også skrevet for "Justice League of America" (med Dick Dillin) og "Wonder Woman" (med Mike Sekowsky). I første halvdel av 1980-årene arbeidet O'Neil for Marvel Comics, der han skrev for serier som "Iron Man", "Spider-Man" og "Daredevil" i tillegg til å jobbe som redaktør. Han skrev også en kritikerrost serie med Steve Ditkos gamle helt "The Question" for DC. På 1990-tallet jobbet O'Neil hovedsakelig som redaktør for DCs Batman-titler. O'Neil behandler ofte politiske og sosiale problemstillinger i sine historier, som ofte har en viss venstrepolitisk tendens. Naturkraft. Naturkraft er et aksjeselskap eiet 50% av Statoil ASA og 50% av Statkraft SF. Selskapet ble opprettet i 1994, og driver i dag et gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Selskapet ble stiftet av Norsk Hydro AS, Statoil ASA og Statkraft SF for å etablere Norges første gasskraftverk. Selskapets første administrerende direktør var Auke Lont, som kom fra Statoil (i dag administrerende direktør i Statnett SF). Under Lonts ledelse ble selskapet bygget opp til en organisasjon bestående av 35-40 ansatte. Selskapet fikk i 1996 konsesjon etter energiloven til å bygge to gasskraftverk med en installert effekt på 350 MW hver; ett på Kårstø og ett på Kollsnes. Da Statens Forurensningstilsyn (SFT) ga selskapet utslippstillatelser for disse to kraftverkene, ble det imidlertid ikke gitt tillatelse til å slippe ut mer enn 10% av det forventede CO2-utslipp. Da teknologi for rensing av CO2-utslipp fra gasskraftverk ikke var – og ennå ikke er – tilgjengelig, innebar dette kravet at selskapet ikke kunne utnytte de to konsesjonene. Såvel konsesjonene som utslippstillatelsene ble påklaget av miljøvernorganisasjonene, med Bellona og Natur og Ungdom i spissen, og selskapet klaget SFTs vedtak inn for Miljøverndepartementet. Vedtakene ble med mindre endringer stadfestet av Miljøverndepartementet. Take a Chance on Me. «Take a Chance on Me» er en sang som ble utgitt av den svenske popgruppen ABBA 12. desember 1977 på deres femte album, "The Album". Det var andre singel som ble utgitt fra albumet, og sangen er også inkludert på diverse ABBA samlealbum, eksempelvis '. B-siden har sangen «I Wonder (Departure)». Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad synger sammen, mens Fältskog tar enkelte høye soprantonene alene. Hun tar også av seg de lavmælte og «That's all I ask of you honey» og «Come on, give me a break, will you?» alene. De gangene ABBA framførte «Take a Chance on Me»" på TV-opptredener, var en av Fältskogs oppgaver å se med forføreriske øyne inn i TV-kamera når hun mimet (eventuelt sang etter playback) disse to setningene. Björn Ulvaeus og Benny Andersson synger «take-a-chance-take-a-ch-a-chance-chance» rytmen med sporadiske kor-sekvenser som eksempelvis «aaa-aaah» og «gonna get you». Arbeidstittelen på «Take a Chance on Me» var «Billy Boy». Sangen ble både skrevet og innspilt i 1977. Sangens rytme («take-a-chance-take-a-chance-take-a-ch-a-chance-chance») stammet fra joggeturene til Ulvaeus der han hadde det med å puste «tch-a-ch» mens han løp. En versjon fra en konsert i 1979 ble først utgitt som B-side til «I Have a Dream» i desember 1979. Versjonen går litt kjappere enn studioutgaven. En av damene sier «Thank you – you are fantastic» før sangen starter opp. Den ble også utgitt som bonusspor på 30-års utgaven av "The Album". Samme versjon (uten «Thank you – you are fantastic») ble sluppet på "ABBA Live" i 1986. Coverversjoner. Erasure hadde en coverversjon av sangen på deres "Abba-esque" EP fra 1992, og A-Teens hadde sangen på debutalbumet "The ABBA Generation". Andre versjon er blitt innspilt av blant andre Alvin and the Chipmunks, Abbacadabra, Euphorica, Pamela McNeill, The Black Sweden, Brighouse and Rastrick Brass Band og Nils Landgren. Ladder 49. Ladder 49 er en film av Jay Russell og er laget i 2004. Handling. Den handler om den unge brannmannen Jack Morrison (Joaquin Phoenix) som omkommer brannstasjonen i Baltimore Der hvor det jobber brannmenn som elsker og tulle med nykomminger som Jack. Hovedhandlingen er i en stor brennende lagerbygning hvor Jack får flashback til han var yngre og begynner som brannmann. samtidig mens han holder kontakten med brannsjefen Mike Kennedy(John Travolta). Priser. Filmen har fått priser som:Teen Choice Awards og BMI Film Music Award. Backslick. Backslick eller slickhair er en bakoverkjemmet, noe lengre frisyre som først og fremst bæres av gutter og menn. Frisyren kan skapes ved hjelp av for eksempel hårgelé, brylkrem, voks eller lignende. For å skape frisyren brukes en kam som dras gjennom håret. Frisyren forbindes gjerne i populærkulturen med sosser og stekare (rik, svensk overklasseungdom). Ordet "backslick" er et eksempel på et pseudolån, altså et ord som fremstår som et lånord, men som ikke eksisterer eller brukes tilsvarende på originalspråket, som i dette tilfellet er engelsk. Rusmiddeltesting. Rusmiddeltesting er de handlinger som utføres for å kontrollere om en person er eller har ruset seg på et eller flere rusmidler. Arbeidsplasstesting. Arbeidsplasstesting er et sett prosedyrer og handlinger som brukes for å bekrefte eller avkrefte at en person har inntatt et rusmiddel på sin arbeidsplass eller forut for arbeidet, slik at inntaket har eller kan få konsekvenser for utførelse av arbeidsoppgaver. Arbeidsplasstesting brukes primært på arbeidsplasser der oppgaver er såkalt sikkerhetskritisk, ved at dårlig eller feil utførelse kan få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser for personen selv, tredjeperson og/eller betydelige samfunnsinteresser. De fleste vestlige land har dette regulert i en eller annen form. I Norge er dette regulert gjennom Sosial- og helsedirektoratets Rundskriv IS 14 (kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner), gjennom Arbeidsmiljølovens kapittel 9 ("Kontrolltiltak i virksomheten") og eventuelt forskrifter i den enkelte næring. Arbeidsplasstesting er som oftest en kommersiell tjeneste. Elton John's Greatest Hits Volume II. "Elton John's Greatest Hits Volume II" er et samlealbum av den britiske sangeren Elton John, utgitt i 1977. Den originale amerikanske versjonen har en sang fra 1971 og to sanger fra 1974 som ikke var på "Elton John's Greatest Hits". Det har også flere sanger fra 1975 og to fra 1976. Albuminformasjon. Det finnes flere versjoner av albumet. Det ble opprinnelig utgitt to versjoner, en i USA og Canada og en annen for Storbritannia og resten av verden, begge lansert i 1977. Den britiske versjonen, utgitt på DJM Records, inneholdt «Bennie and the Jets» fra albumet "Goodbye Yellow Brick Road", som i forkant hadde blitt utgitt på singel i Elton Johns hjemland. I Nord-Amerika, der albumet ble utgitt av MCA Records, hadde denne sangen allerede dukket opp på det første samlealbumet "Elton John's Greatest Hits" fra 1974. Den ble erstattet med «Levon», en enda eldre sang fra albumet "Madman Across the Water", utgitt i 1971. Albumet inneholdt også to sanger som senere skulle bli erstattet, «Sorry Seems to Be the Hardest Word» og «Don't Go Breaking My Heart», begge fra 1976. Dette var de nyeste sangene på samlingen. Alle versjonene inneholder «The Bitch Is Back», «Someone Saved My Life Tonight», «Philadelphia Freedom», «Island Girl», «Grow Some Funk of Your Own» og coverversjoner av «Lucy in the Sky with Diamonds» og «Pinball Wizard». John Ostrander. John Ostrander (født 20. april 1949) er en amerikansk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for science fiction-serien "Grimjack", som han skapte sammen med tegneren Tim Truman, i tillegg til serier som "Starslayer", "Suicide Squad", "The Spectre", "Firestorm", "Wasteland" og "Batman". Ostrander har de senere årene skrevet tegneserier fra Star Wars-universet for Dark Horse Comics. Edvard Granum Dillner. Edvard Granum Dillner, født 13. juni 1997, er en ung, norsk filmskaper fra Nesodden. Han har vunnet en rekke priser for filmen «Varmt» (markedsført på engelsk under navnet «Hot»). «Varmt» er en animasjonsfilm som handler om to pingviner som opplever problemer på grunn av klimaendring. Han vant førstepris under USAs største barnefilmfestival, "Chicago International Children's Film Festival" i 2009 for filmen «Hot». For samme film fikk han «Hot» andreprisen under "Hamburg International Shortfilmfestival" tidligere samme år. I 2010 vant Dillner Amandusprisen for beste juniorfilm. Han var også nominert i 2008 med animasjonsfilmen «Igloen», Timann. Timann er norsk manns navn brukt som mest i fortiden da mødre fødte mange barn. Timann ble brukt som mest på barn født som nr 10 i rekkefølgen.Derav Timann. Timann står ikke i navnedager. Kunståret 1820. Kunståret 1820 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1820. Volker Wieker. Volker Wieker (født 1. mars 1954 i Delmenhorst) er en general i det tyske Bundeswehr og fra 21. januar 2010 generalinspektør for Bundeswehr, det vil si Tysklands forsvarssjef. Karriere. Wieker er artillerioffiser med tjeneste i Hæren. Han har tjenestegjort i ulike hæravdelinger og i forsvarsdepartementet, samt deltatt i utenlandsoperasjoner i IFOR i Bosnia-Hercegovina, KFOR i Kosovo og ISAF i Afghanistan. Wieker ble major i 1990. Forfremmelse til oberstløytnant fulgte i 1993 og til oberst i 1997, før han i 2002 ble utnevnt til brigadegeneral. Videre forfremmelse til generalmajor skjedde i 2004, til generalløytnant i 2008 og til general i 2010. Utmerkelser. Wieker er innehaver av Ehrenzeichen der Bundeswehr, Einsatzmedaille der Bundeswehr for IFOR, KFOR og ISAF. Han har også NATO-medaljen og er tildelt USAs Legion of Merit og Bulgarias fortjenstorden. I 2012 ble Wieker utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norsk-tysk forsvarssamarbeid.» Alex Raymond. "Marines at Prayer" av Alex Raymond Alex Raymond (2. oktober 1909 – 6. september 1956) var en amerikansk tegneserieskaper best kjent som skaperen av tegneserien "Flash Gordon". I 1934 lanserte Raymond tre nye spenningsserier for King Features Syndicate. "Secret Agent X-9", som ble skrevet av Dashiell Hammett, handlet om en hemmelig agent i kamp mot organisert kriminalitet. Serien ble unnfanget som en konkurrent til Chester Goulds politiserie Dick Tracy. Science fiction-serien "Flash Gordon" var ment som en konkurrent til Buck Rogers og kjennetegnes av Raymonds illustrative tegnestil og eksotiske miljøskildringer. Flash Gordon ble de første årene kun utgitt som søndagssider i farver. "Jungle Jim" var en eventyrserie med handling fra Sørøst-Asias jungler. Etter å ha tjenestegjort i militæret under annen verdenskrig skapte Raymond detektivserien "Rip Kirby" i 1946. Raymond var en av pionerene innen utviklingen av spenningsserier på 1930-tallet, og har påvirket flere generasjoner av serietegnere med sine teknisk briljante tegninger og bevisste bruk av lys og skygge. Tegnere som Al Williamson, Dave Sim, Neal Adams og Alex Toth er alle tegnere som er tydelig influert av Raymond. Raymond døde i en bilulykke i 1956. Judo under Sommer-OL 2008 – 60 kg menn. Herrenes judo – 60 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 9. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. De gamle visene 5. De gamle visene 5 er den femte og siste visesamlingen utgitt i serien "De gamle visene - bind 1-5", på Forlaget For Alle i 1983. Serien var basert på visesamlingen som kom inn til det legendariske ukebladet «"Magasinet for alle"», på oppfordring av Alf Prøysen på 1950-tallet. "De gamle visene 4" ble utgitt i 1975, og det gikk altså 8 år før forlaget trykket opp enda en visebok, og denne gang med visene fra årgang 1958 av «"Magasinet for alle"». Nils Johan Rud skrev forordet i denne boka, og forteller i det at grunnen til at forlaget ga ut enda en visesamling var oppfordringen fra publikum. Vito Acconci. Vito Hannibal Acconci (født 24. januar 1940) er en Brooklyn-basert designer, landskapsarkitekt, performance- og installasjonskunstner født i Bronx, New York. Utdannelse. Acconci gikk Regis High School i New York. Han mottok B.A. i litteratur fra College of the Holy Cross i 1962 og M.F.A. i litteratur og poesi fra universitetet i Iowa. Arbeider. Acconci begynte som poet, og redigerte "0 TO 9" med Bernadette Mayer sent på 1960-tallet. På samme tid var Acconci performancekunstner og videokunstner, og brukte sin egen kropp som tema for fotografi, film, video og performance. Acconcis performance- og videoarbeider var tungt preget av konfrontasjon og situasjonisme. Midt på 1970-tallet utvidet Acconci sine gjøremål til også å gjelde audiovisuelle installasjoner. En installasjon/performance fra denne perioden er "Seedbed" (15. – 29. januar 1971). I "Seedbed" lå Acconci gjemt under en rampe installert ved Sonnabend Gallery og runket, mens han snakket i en høyttaler om sine fantasier om besøkerne som gikk over ham på rampen. En motivasjon bak "Seedbed" var å involvere offentligheten i produksjonen av arbeidet ved å skape en situasjon av gjensidig utveksling mellom kunstner og betrakter. Nylig har kunstneren fokusert på arkitektur og landskapsdesign som integrerer det offentlige og private rom. Judo under Sommer-OL 2008 – 66 kg menn. Herrenes judo – 66 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Judo under Sommer-OL 2008 – 73 kg menn. Herrenes judo – 73 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Kashmirdalen. Kashmirdalen (engelsk: "Kashmir Valley" eller "Vale of Kashmir", kashmiri: (devanagari), کشمِیر وادی (perso-arabisk)) er en dal mellom Himalayafjellene og Pir Panjal-fjellene. Den er dannet av elven Jhelum, og er ca. 135 km lang og 32 km bred. Dalen ble kalt «paradis på jord» av Jahangir. Kashmir-dalen er i dag hjem til rundt fire millioner mennesker, hvorav 97% er muslimer. I tiden før 1997 var det ca. 95% muslimer, og av disse var 13% sjiamuslimer. Hele dalen ligger i den indisk-administrerte delen av Kashmir, i delstaten Jammu og Kashmir. Srinagar er den største byen i dalen og også sommerhovedstaden i delstaten. Andre store byer er Anantnag og Baramulla. Dalen har vært sted for væpnet opprør siden 1989 som følge av Kashmir-konflikten. Dalen er knyttet til resten av India gjennom Banihaltunnelen nær Qazigund på hovedveien NH 1A til Jammu, som holdes stengt om vinteren på grunn av mye snø. Blant de populære turiststedene i dalen er Gulmarg, Dal Lake, Pahalgam og Amarnath-tempelet. Judo under Sommer-OL 2008 – 81 kg menn. Herrenes judo – 81 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 12. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Einar Thoralf Ottar Lund. Einar Thoralf Ottar Lund (f. 1880 i Oslo, d. 1963 i USA) var pressemann og redaktør. I 1898 begynte Einar Lund å jobbe for Drammens Blad. Der traff han kona Anne Margrete Hansen fra Kongsberg, og i 1901 giftet de seg. Tre år senere reiste de til Oslo, der Lund begynte å arbeide for Norsk Familie-Journal. I 1906 skrev han et dikt til kroningen av Kong Haakon. I 1907 kjøpte han Glommendalen. Familien flyttet til Kongsvinger, og de fikk en datter 4. februar. Einar og Anne (som ble kalt Lully av vennene sine) jobbet begge med å gi ut avisa. Etter å ha bodd i sentrum av byen noen år, kjøpte de i 1911 en tomt oppe i Øvrebyen og bygde gården «Fjellheim» på Røhneløkka, rett ved skytebanen. Lund bidro sterkt til å løfte Glåmdalen fra å være en relativt liten Venstre-avis til å bli en viktig sosialdemokratisk avis med daglige utgivelser. Etter at Arbeiderpartiet først overtok eierskapet i 1914 og senere sparket ham som redaktør i 1916, flyttet Einar Lund til Stavanger og en jobb i 1ste Mai (fra 1955 Rogalands Avis). I 1919 emigrerte Einar, kona Lully og barna til Fargo i Nord-Dakota, med et pressestipend i baklomma. Der fikk han jobb som typograf i Knight Printing Co. I disse årene skrev han flere artikler for norske aviser, som Drammens Blad. Familien flyttet videre til Decorah i Iowa i 1927, der han begynte i norsk-amerikanske Decorah-posten. Kona Lully jobbet samme sted. Lund ble redaktør i avisa i 1947 og etablerte seg som et viktig talerør for norsk-amerikanerne. Etter andre verdenskrig ble han invitert til Norge som en aktet pressemann og han var aktiv fram til han døde i 1963. Judo under Sommer-OL 2008 – 90 kg menn. Herrenes judo – 90 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Sveriges ambassade i Pyongyang. Sveriges ambassade i Pyongyang er en svensk ambassade som ligger i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Fram til 2001 var Sverige det eneste landet i EU som hadde en ambassade i byen. Den ble åpnet i 1975 og ligger i Munsu-dong, Daehakgata, i ambassadeområdet Taedonggang, som ligger i det østre Pyongyang. 16. september 2010 leverte Barbro Elm sin akkreditiver til Nord-Koreas statssjef Kim Yong-nam. 9. desember 2010 offentliggjorde Regeringskansliet at ambassaden er blant flere som en planlegger å legge ned på grunn av nedskjæringer i Regeringskansliets budsjett. Judo under Sommer-OL 2008 – 100 kg menn. Herrenes judo – 100 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Son of a Preacher Man. «Son of a Preacher Man» er en amerikansk sang, skrevet av John Hurley og Ronnie Wilkins. Rettighetene til å gjøre en coverversjon ble opprinnelig tilbudt Aretha Franklin, som avslo. Det var først etter at hun hørte Dusty Springfields versjon at hun revurderte det og spilte inn sin egen versjon. På den tiden hadde Springfields versjon allerede blitt en hit. Hun hadde spilt den inn i september 1968 og den ble utgitt på hennes album "Dusty in Memphis". Franklins versjon ble utgitt på albumet "This Girl's in Love With You" (1970). Springfields versjon ble produsert av Jerry Wexler, Tom Dowd og Arif Mardin for hennes første album på Atlantic-etiketten. Albumet ble en internasjonal suksess, som nådde en tiendeplass i USA og en niendeplass i hennes hjemland Storbritannia, da det ble utgitt i slutten av 1968. "Dusty in Memphis" ble utgitt i stereo, selv om dets singler ble remikset og utgitt i mono. «Son of a Preacher Man» ble Springfields siste Top 10-hit på nesten tyve år til hun slo seg sammen med Pet Shop Boys på singlen «What Have I Done to Deserve This?» i 1987. Skribentene i magasinet Rolling Stone plasserte utgivelsen som nr. 77 på listen over "The 100 Best Singles of the Last 25 Years" i 1987. Platen fikk en 43. plass på listen over "Greatest Singles of All Time" av skribentene i New Musical Express i 2002. I 2004 lå sangen som nr. 240 på Rolling Stones liste over "The 500 Greatest Songs of All Time". Samplinger fra «Son of a Preacher Man» ble anvendt av Cypress Hills «Hits from the Bong» på gruppas album "Black Sunday" i 1993 og på Adil Omars «Known to Kick It» i 2008. I 1994 ble sangen spilt i bakgrunnen i en scene i filmen "Pulp Fiction", hvor Mia Wallace (spilt av Uma Thurman) får Vincent Vega (spilt av John Travolta) til å vente på intercomen. Regissøren Quentin Tarantino har blitt sitert på "Collector's Edition-DVD-platen av "Pulp Fiction' at han antageligvis ikke hadde gjort denne scenen, hvis han ikke kunne få bruke «Son of a Preacher Man». Sangen er også med i filmen "Enron: The Smartest Guy in the Room" i scenene med Kenneth Lay (forhenværende administrerende direktør i Emron og sønn av en baptistprest). Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk versjon: «Lutfattig læregutt». Nye gamle. "Nye gamle" er et musikkalbum med Jensen Trad.Band, utgitt i 1975. Kunståret 1821. Kunståret 1821 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1821. Judo under Sommer-OL 2008 – +100 kg menn. Herrenes judo – +100 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 14. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Pir Panjal. Pir Panjal er en fjellkjede i den midtre delen av Himalaya som strekker seg fra øst sørøst til vest nordvest, tvers over delstatene Himachal Pradesh og Jammu og Kashmir i Republikken India samt over Pakistan-okkupert Kashmir. Den østlige delen av fjellkjeden danner vannskillet som skiller Chenab (Chandrabhaga)-nedslagsfeltet fra nedslagsfeltene til Beas og Ravi. "Rohtang La" er et fjellpass i den østlige delen av Pir Panjal-kjeden. Det forbinder Manali i Kulludalen med Keylong i Lahauldalen. Haji Pir-passet er et fjellpass i den vestlige delen av fjellkjeden, mellom Poonch og Uri i India. Deo Tibba (6 001 m) og Indrasan (6 221 m) er to viktige fjell i den østlige enden av fjellkjeden. De kan nåes fra både Parbati-Beas-dalen (Kullu distrikt) og Chandra (Øvre Chenab)-dalen (Lahaul og Spiti distrikt) i den indiske delstaten Himachal Pradesh. De såkalte hill station-byene i Gulmarg i den indiske delstaten Jammu og Kashmir ligger også i Pir Panjal. Hans Anton Grønskag. Hans Anton Grønskag (født 15. november 1950) er en norsk forfatter. Grønskag er cand. philol. og har nordisk hovedfag, kunsthistorie mellomfag, etnologi og litteraturvitenskap grunnfag fra Universitetet i Bergen og tegning form og farge fra HiO. Han har arbeidet som lektor i videregående skoler og høgskoler siden 1978, vært inspektør i flere år og rektor en kortere periode. Grønskag har bl.a. skrevet "Titranspelet". Han har også skrevet et spill om transporten av det norske gullet ut av landet i aprildagene 1940. Grønskag har også forfattet flere visebøker m.m. Judo under Sommer-OL 2008 – 48 kg kvinner. Kvinnenes judo – 48 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 9. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Judo under Sommer-OL 2008 – 52 kg kvinner. Kvinnenes judo – 52 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 10. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Kunståret 1790. Kunståret 1790 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1790. Hjalmar Halvorsen. Hjalmar Halvorsen var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Vardø under byggingen av Vardøtunnelen, som ble åpnet i 1982. Halvorsen hadde vært en utrettelig forkjemper for tunnelen før den ble vedtatt bygd. Judo under Sommer-OL 2008 – 57 kg kvinner. Kvinnenes judo – 57 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 11. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Judo under Sommer-OL 2008 – 63 kg kvinner. Kvinnenes judo – 63 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 12. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Center for Afrikansk kulturformidling. Center for Afrikansk kulturformidling (CAK) er et kultursenter i Pilestredet 75 i Oslo. Senteret ble etablert i 1977 av blant andre musikeren Barthélemy Niava, og drives av en ideell stiftelse. De kulturelle arrangementene ved senteret spenner fra foredrag, danse– og trommekurs til konserter, bokdager, filmkvelder, lekestue for barn og utstillinger. Vanligvis blir et nytt afrikansk land eller et kulturelt område tildelt fokus for arrangementene gjennom et år. Sentralt er mangfoldigheten i de afrikanske musikk- og dansetradisjonene fra både sør og nord for Sahara, men også fra afrikansk-influerte kulturer i Amerika og Karibia. CAKs organisasjon er organisert som en stiftelse med et ideelt kulturelt formål. Stiftelsens styre består av 4 medlemmer, med et rådgivende organ på ytterligere 4 medlemmer. Firdobbel-dobbel. En firdobbel-dobbel er et basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosifret tall i fire av kategoriene poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en firdobbel-dobbel er kombinasjonen som ikke innebærer stjelinger. Firdobbel-dobbeler er vanligere enn femdobbel-dobbeler, men ikke fullt så lette å oppnå som dobbel-dobbeler eller trippel-dobbeler. Generelt er firdobbel-dobbeler svært uvanlige, og det er kun fire spillere i NBAs historie som har klart å oppnå dette til tross for at det er mange spillere som har vært nærme ved at de kun har fått 9 i den siste kategorien de trengte for å oppnå en firdobbel-dobbel. Diskutable firedobbel-dobbeler. Jerry West fra Los Angeles Lakers hadde 44 poeng, tolv returer, tolv målgivende pasninger og ti blokkeringer en kamp, men siden blokkeringer ikke ble offisielt talt, og uttrykket firdobbel-dobbel ikke hadde blitt introdusert, regnes ikke dette som en firdobbel-dobbel. Dette ville sannsynligvis vært en av de første firdobbel-dobbelene i NBAs historie. Det kan diskuteres om Hakeem Olajuwon egentlig oppnådde denne bragden to ganger, men den ene gangen ble det avgjort etter kampen at hans ene målgivende pasning ikke var det likevel, men han har til tross for dette blitt kreditert denne målgivende pasningen i statistikken sin for denne kampen. Kampen der den målgivende pasningen ble trukket fra kampoppføringen ble spilt den 3. mars 1990 mot Golden State Warriors da Olajuwon spilte for Houston Rockets. I tillegg til de ni målgivende pasningene fik han 28 poeng, 18 returer og elleve blokkeringer uten at det ble spilt noen overtid. Chang Cheng-Hsien. Chang Cheng-Hsien (født 8. februar 1967), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Chang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andreplass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Han ble uteksaminert fra Fu Jen katolske universitet. Chang Wen-Chung. Chang Wen-Chung (født 17. april 1968), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Chang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Han ble uteksaminert fra Fu Jen katolske universitet. Chang Yaw-Teing. Chang Yaw-Teing (født 28. mars 1965) er en taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Chang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Chen Wei-Chen. Chen Wei-Chen (født 24. mai 1966), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Chen vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Han ble uteksaminert fra Fu Jen katolske universitet. Artillerijeger. Artillerijeger (Artjeger) er det norske Forsvarets spesialildledere. Artillerijegerene er utdannet og trent til å lede land- og sjøbasert artilleri samt fly mot bakkemåll (FAC- Forward Air Controller eller JTAC-Joint Terminal Attack Controller). Artillerijegerne er organisert i Artillerijegertropper i Lokaliseringsbatteriet/ Artilleribataljon/Brgade Nord. Arrtilleribataljon ligger på Setermoen Setermoen leir i indre Troms. Sammen med WLS Troppen (Weapon Loacting System) Utgjør Artillerijegerene troppeartene i Lokaliseringsbatteriet i Artilleribataljonen. Artjegerne har som hovedoppgave å jobbe på dypet og bekjempe mål på Brigadens dyp. Det vil si at de opererer bak fiendens linjer og kan ta ut fiendtlige kommandoplasser, installasjoner, personell og materiell. Artjeger Utdanningstropp består av soldater inne til førstegangstjeneste (vernepliktige) og Artillleriets befalskoleelever ved Hærens befalsskole som utdannes til Artillerijeger lagførere. Mot utdanningens slutt, etter ett år, har troppen øvelse "Lynx" som er opptaket til Artjeger Bravotroppen og eksamensøvelsen. De soldatene som gjennomfører øvelsen på en god måte får tilbud om plass i Artjeger Bravotroppen. For befalskoleelevene er dette mestrings- og eksamensøvelsen. I Alfatroppen fokuseres det på trening på grunnferdigheter innen patruljetjeneste, skyting, ildledelse av landartilleri og fysisk trening. Soldatene får kurs i samband, survival, sanitet nivå 3, innsetting med båt og helikopter, klatring, ildledelse og skytekurs sommer og vinter. Tjenesten er utfordrende, og dagene lange. Bravotroppen er den profesjonelle, stående artillerijegertroppen og er således en del av HRS-miljøet sammen med TMBN. Troppen driver kontinuerlig kursing og vedlikeholdelse av ferdigheter innen SIBO, Observasjonstjeneste, Nærstrid, Nærkamp, Førstehjelp, og patruljetjeneste for å nevne noen av fagområdene. Troppen sender stadig FAC-lag til Afghanistan for å lede fly mot bakkemål. De videreutdannes på egenferdigheter og som lag, og kurses på spesialfelter. Bravotroppen er i motsetning til Alfatroppen oppsatt på LTK (Lett Terreng Kjøretøy) sommer og -vinter (ATV og scooter) samt patruljekjøretøyet MULTI 3. Chiang Tai-Chuan. Chiang Tai-Chuan (født 26. oktober 1960), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Chiang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Han ble uteksaminert fra Fu Jen katolske universitet. Huang Chung-Yi. Huang Chung-Yi (født 12. oktober 1967), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Huang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Jong Yeu-Jeng. Jong Yeu-Jeng (født 25. desember 1973), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Jong vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Judo under Sommer-OL 2008 – 70 kg kvinner. Kvinnenes judo – 70 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 13. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. De Frikonservative. De Frikonservative var et konservativt politisk parti i Danmark. Partiet utøvde betydelig innflytelse i danske politikk på begynnelsen av 1900-tallet, hadde gode forbindelser til de skiftende regjeringene i perioden 1899–1918 og var ofte på vippen i Landstinget. De Frikonservative var med på å muliggjøre Systemskiftet i 1901. De Frikonservative ble offisielt dannet på Hotel Phønix i København 4. desember 1902 og var en utbryterfraksjon fra Højre. Dette skjedde som følge av misnøye med den angivelig reaksjonære linjen Højre etterhvert fulgte og at åtte landstingsmedlemmer meldte seg ut av Højre i 1900. Denne grupperingen ble uoffisielt kalt «De Otte» eller «De Frikonservative» inntil partistiftelsen i 1902. Ledende skikkelser i partiet ble Mogens Frijs, Tage Reedtz-Thott, Hans Nicolai Hansen, Christian Michael Rottbøll og Frederik Hey. Etter forhandlinger med Højre og en fløy av det tidligere Moderate Venstre gikk De Frikonservative sammen med disse om å danne Det Konservative Folkeparti i 1915. I en periode fra 1917 ble De Frikonservative gjenopprettet, dog med kortvarig levetid og betydning, etter at Christian Michael Rottbøll ble ekskludert fra Det Konservative Folkeparti. Ku Kuo-Chian. Ku Kuo-Chian (født 10. november 1968), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Ku vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Liao Ming-Hsiung. Liao Ming-Hsiung (født 18. oktober 1968), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Liao vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Lin Chao-Huang. Lin Chao-Huang (født 17. august 1969), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Lin vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Judo under Sommer-OL 2008 – 78 kg kvinner. Kvinnenes judo – 78 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 14. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. Judo under Sommer-OL 2008 – +78 kg kvinner. Kvinnenes judo – +78 kg under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. august 2008 på Beijing Science and Technology University Gymnasium i Beijing. David L. Cunningham. David Loren Cunningham (født 24. februar 1971) er en amerikansk og til dels kontroversiell filmregissør. Foruten hans dokumentarer har han også regissert flere spillefilmer, blant annet "To End All Wars" (2001) og en miniserie for TV, "The Path to 9/11" (2006). Liv og verk. Cunningham er født i Sveits, men vokste opp i Kailua-Kona på Hawaii, men sammen med sine foreldre reiste han verden rundt og besøkte foreldreløse barn, flyktningleirer, og andre isolerte steder. Hans foreldre, Loren og Darlene Cunningham, er grunnleggere av de kristne misjonsorganisasjonene Ungdom i Oppdrag og Nasjonenes universitet, Disse barndomserfaringene påvirket ham og hans verdenssyn som filmskaper. Han studerte film og tok eksamen fra både University of Southern California og Nasjonenes universitet (Hawaii, Amsterdam og Santiago). Han reiste sammen med sin far og tok det første mannskapet til de fjerne Pitcairnøyene i Stillehavet for å filme dokumentaren "Pitcairn: Mutineers in Paradise". Hans andre filmer har ført ham til Egypt og Australia, men også til Hollywood i California. Etter å ha filmet dokumenterer i over hele 40 forskjellige land, fikk han sin filmdebut med spillefilmen "Beyond Paradise". Filmen ble en kritiker- og kommersiell suksess på den amerikanske vestkysten og gikk tre måneder på kinoene i Hawaii. I mars 2000 donerte studentene ved Ungdom i Oppdrag 14 000 dollar i risikovillig kapital som en del av hans 14 millioner dollar uavhengige film "To End All Wars". Filmen ble filmet på Hawaii, Thailand og i Skottland. Den forteller den historien om allierte krigsfanger under den andre verdenskrig i Thailand som i hemmelighet opprettet en form for «jungeluniversitet» i fangeleirens likhus. Filmen ble priset av kritikerne, og filmens fremste skuespillere, Kiefer Sutherland og Robert Carlyle, gjorde det bra på filmfestivaler, inkludert Telluride filmfestival, Toronto internasjonale filmfestival, Heartland filmfestival, Hawaiis internasjonale filmfestival og andre steder. Filmens distribusjon ble overtatt Goldcrest og 20th Century Fox som fremmet Cunningham som filmregissør fra Hollywood. Siden den gang har Cunningham gjort en rekke filmer, inkludert fjernsynsfilmen "The Path to 9/11". Han filmet "After" under Den røde plass i Moskva i Stalins hemmelige tunneler. Kontroverser. Filmen "The Path to 9/11", en miniserie for ABC, var et «dokudrama» som dramatiserte terroristaktivitetene og reaksjonene til de amerikanske myndighetene fra Bombingen av Verdens Handelssenter i New York i 1993 til hendelsene med Terrorangrepet 11. september 2001. Filmen konkluderte med den offisielle kommisjonens rapport og kritiserte myndighetenes reaksjoner. Filmen ble nominert for 7 Emmy-priser. Til tross for stor oppmerksomhet og til dels gode anmeldelser, ble den på andre siden kritisert for scener som aldri hadde skjedd og var således en filmfortelling som hevdet å fortelle fakta, men isteden forledet tilskuerne. Det sto i kontrast til filmen ble fremmet som «utelukkende og fullstendig basert på kommisjonen for 9/11s rapport». Cunningham selv slo fast at «det er en fortellende film basert på fakta og dramatisert med skuespillere.» Max Blumenthal, en liberal journalist rapporterte at Cunninghams "Path to 9/11" hadde bli tungt fremmet av høyreorienterte David Horowitz og den konservative Liberty Film Festival. Siden har ABC unnlatt å utgi filmen på DVD. Cyrus Nowrasteh, som var med på å skrive og produsere filmen, forsvarte Cunningham ved å hevde at kritikk av Cunningham ved å henvise til hans tilknytning til sin fars kristne misjonsvirksomhet minnet om mccarthyisme. Cunninghams nyeste prosjekt, "Hakani" er også et «dokudrama» og dramatiserer en fortelling om barn fra urbefolkningen i Brasil som blir satt ut for å dø, og er lik "Path to 9/11" også delvis finansiert av Ungdom i Oppdrag. Survival International, en menneskerettsorganisasjon, hevder at "Hakani" blir benyttet av Ungdom i Oppdrag, som de karakteriserer som en fundamentalistisk religiøs organisasjon, for å opprette misjon i området, og at filmens påstand om barnemord utført av urbefolkningen er ikke riktig. Kanal 5. Kanal 5 er en svensk TV-kanal som sendes fra London. Kanalen ble grunnlagt i 1989 og eies av SBS Broadcasting som inngår i ProSiebenSat.1 Media. Kanalens hovedmålgruppe er 15-44 år. Bakgrunn. Kanal 5 har gjennom sin posisjonering som en rendyrket underholdningskanal for unge mennesker hatt stor fremgang de senere årene, mye på grunn av innkjøp av populære komedie- og dramaserier, filmer og egenproduksjoner. Framgangen har gitt kanalen en tydeligere profil både overfor seere og annonsører. Kanal 5 har sitt hovedkontor i London, hvor også kanalens direktesendinger sendes fra. Kanalens svenske kontor ligger i Rådmansgatan i Stockholm. 17. juni 2010 fikk kanalen konsesjon til å starte kanalen "Kanal 5 HD" i det svenske bakkenettet , og planlagt oppstart for kanalen er 1. februar 2011. De første årene. På en pressekonferanse 8. mars 1989 lanserer finansmann Matts Carlgren at han skal starte en ny svensk kommersiell fjernsynskanal. Tidligere var det kun Jan Stenbeck som hadde gjort det samme i Sverige, da han lanserte TV3. Kanalen fikk navnet "Nordic Channel", og den første sendingen gikk på lufta 27. mars samme år. Kanalens første år var vanskelige. Nordic Channel klarte ikke å nå ut til seerene like godt som konkurrenten TV3. I 1990 solgte kanalen deler av sendetiden sin for å skaffe inntekter. "Utbildningsradion" var en av kjøperne som sendte i en egen programblokk på kanalen. Året etter solgte kanalen stillbildereklame for 5 000 svenske kroner i døgnet. Bortsett fra dette sendte kanalen enkelte "egne" programmer, blant annet den amerikanske såpeoperaen "Glamour", som ble kanalens første seersuksess. I 1991 var kanalen tom for penger. I kulissene står Gerd Eklund klar til å sende programmet Bingolotto, men han avbryter avtalen i siste sekund og selger til TV4-gruppen, som dette året fikk konsesjon til å sende TV4 i bakkenettet. De gjenstående midlene renner ut av bedriften og Carlgren forsøker å selge den gjeldstyngede kanalen for én krone til Stenbeck – som takker nei. Fra USA kommer dollarmillionæren Harry E. Sloan. Hans selskap, Scandinavian Broadcasting System (SBS) kjøper Nordic Channel, som omdøpes til TV5. Etter klager fra den franske fjernsynskanalen TV5, som også ble distribuert i det svenske bakkenettet, blir SBS nødt til å legge til "Nordic" i navnet på kanalen. Med de nye amerikanske eierne fikk kanalens flaggskip "Glamour" selskap av serier som "Star Trek", "Bonanza" og "Mission Impossible". Amerikanerne tar over. Salg av programtid fortsatte å være en viktig inntektskilde, og derfor kunne man i starten av 1990-årene blant annet se det persiske programmet "Miniatyr" og amerikanske predikanter sponset av "Pingstkyrkan". Økonomien begynte å forbedre seg i 1992 da det multinasjonale selskapet Unilever startet å kjøpe reklametid. Kanalen inngikk også en avtale med filmselskapet Paramount. Dermed forsvant også de gamle svenske filmene ut av sendeskjemaet. I 1993 begynte kanalen å sende egne nyhetssendinger og kanalen tok over programmet "Vem tar vem?" fra SVT. I 1994 satset kanalen på å lansere den svenske såpeoperaen "Solo", som ble en seerfiasko til tross for en massiv reklamekampanje. Men den innkjøpte komiserien "Fresh Prince i Bel-Air" får mange unge seere. 22. mars bytter TV5 Nordic navn til "Femman" etter en lang juridisk prosess mot den franske internasjonale kanalen TV5. I 1995 begynte Femman å sende den amerikanske komiserien Venner for livet, som ennå er et viktig innslag i programmet. På kanalen ble det iverksatt en forandringsprosess som på alvor begynte å merkes året etter. Kanalens salgsjef Lena Åhman blir ny administrerende direktør, og hun blir Sveriges første kvinnelige administrerende direktør innen fjernsyn. Men hun sitter ikke som direktør lenge før den gamle TV3-reven Jan Steinman ankommer og setter Patrick Svensk ved roret. Nå intensiveres kampen om seerne og annonsørene. Kanalen velger målgruppen 15-44 år. Flere svenske programmer. 1. februar 1996 byttet kanalen igjen navn, nå til "Kanal 5". Samtidig begynte kanalen å sende flere svenskproduserte programmer. "Måndagsklubben" med Caroline Giertz, Claes Malmberg og Lennie Norman ble det mest fremgangsrike av dem. I 1997 og 1998 fortsatte satsingen på svenske programmer, blant annet med dramaserien og såpeoperaen Vänner och fiender. 22. januar 1998 flytter kanalen sendingene sine fra Sverige til London. En rekke nye programmer lanseres, uten stort hell. I 2000 ble den nye såpeoperaen "Hotel Seger" en totalfiasko, og programsjef Anders Knave avgikk fra stillingen kort tid etter. Men samtidig ble dokusåpen Big Brother en suksess. Patrick Svensk og SBS kommer ikke overens, og den daværende salgssjefen Manfred Aronsson blir ny administrerende direktør i 2000. Samme år flytter også Kanal 5 inn i nye lokaler i Rådmansgatan 42. TV-seerne får nå stifte bekjentskap med nye programmer som "Res-TV", "Lovesearch" og "Nalles Show". Dokusåpen gjør kanalen fremgangsrik. I 2001 fortsatte de lave seertallene for "Hotel Seger", men samme år lanserte kanaler suksesser som talentjaktprogrammet "Popstars", innredningsprogrammet "Room Service" og den innkjøpte kriminalserien CSI. I september samme år når kanalen for første gang én million seere under en fotballkamp mellom Sverige og Tyrkia der Andreas Andersson i siste sekund scorer og sender Sverige til fotball-VM. Økningen i antall seere fortsatte de første årene av 2000-tallet, og det ble flere dokusåper på kanelen. Foruten "Big Brother" sendte kanalen "Temptation Island", "Bachelor" og "Tjockholmen. I 2003 gjorde komikerduoen Filip Hammar og Fredrik Wikingsson sitt første program på Kanal 5, "High Chaparall". De har senere hatt programmer som "100 höjdare" og "Ett herrans liv". Gjennom disse programmene har Filip og Fredrik blitt en viktig del av kanalens tilbud. Ettersom dokusåpene begynte å falle i popularitet, har kanalen begynt å satse på amerikanske dramaserier, som ofte har blitt suksesser. Flest seere har "CSI", "OC" og "Desperate Housewives" hatt. Fra 17. desember 2004 til september 2008 hadde Kanal 5 søsterkanalen The Voice TV som sendte musikkvideoer døgnet rundt. 25. februar 2007 startet søsterkanalen "Kanal 9" som sender underholdningsprogrammer rettet mot en målgruppe som er litt eldre enn den Kanal 5 retter seg mot. Våren 2007 ble morgenprogrammet VAKNA! med The Voice lansert, et program som ble samsendt med radiostasjonen The Voice på hverdagene. Marit Tveite Bystøl. Marit Tveite Bystøl (født 20. november 1981) er en norsk randonée-utøver fra Voss i Hordaland. Marit har vunnet Norgescupen i skialpinisme sammenlagt i år 2007, 2008, 2009 og 2010. I 2010 ble hun skandinavisk mester i randonée. Ice on Fire. "Ice on Fire" er det nittende studioalbumet av den britiske sangeren Elton John, utgitt i 1985. Det var det første albumet siden "Blue Moves" fra 1976 som ble produsert av Gus Dudgeon. George Michael medvirker på to spor på albumet, «Nikita» og «Wrap Her Up». Sporliste. Alle låter av Elton John på musikk og Bernie Taupin på tekster, unntatt der det er angitt. Noen CD-versjoner inneholder bonussporet «Act of War», en duett med Millie Jackson. Denne sangen er ikke inkludert på LP-utgivelsen. Use Me. Use Me er et norsk pop-punk/powerpop band fra Moss og Tønsberg. Bandet ble startet på Øreåsen i Rygge av vokalist, gitarist og låtskriver Jim André Bergsted i 2005. Deres debutalbum, A Little Romantic, ble utgitt av Universal Music Group januar 2011. Use Me ble kåret til vinnere av Spirit og Gramos demokonkurranse i 2009, og deltok i Melodi Grand Prix 2011 på NRK1. 2010-2011: A Little Romantic. Use Me har holdt en rekke konserter siden oppstarten i 2005, og har de siste årene opptrådt på steder som Norway Cup, Soldataksjonen på Rockefeller, og Øyafestivalens klubbdag. Bandets debutalbum A Little Romantic ble innspilt i Åmål i Sverige samme år, med produsent Eric Höjdén fra bandet Kid Down. 24. desember 2010 signerte bandet platekontrakt med Universal Music Group, som lanserte A Little Romantic 24. januar 2011. Use Me opptrådte ved flere anledninger på TV og radio i 2011, inkludert God Morgen Norge, Popsalongen på P3, Melodi Grand Prix, og NRK Østfold med sin sang «You’ve Got A Friend» i forbindelse med valget. 2012-: Nytt album. Use Me har annonsert at deres andre album er planlagt utgitt i 2012, og at de har planlagt å fremføre låter fra det kommende albumet under sin konsert på Parkteatret i Oslo 9. juni 2012. Tajmuraz Mamsurov. Tajmuraz Dzambekovitj Mamsuro (russisk: Таймура́з Джамбе́кович Мамсу́ров, ossetisk: Мамсыраты Дзамбеджы фырт Таймураз; født 13. april 1954 i Beslan) er president i republikken Nord-Ossetia i Russland. Under hans styre har forholdet til naborepublikken Ingusjetia blitt verre. Mamsuro har anklaget ingusjetiske myndigheter for å bevisst skape konflikter mellom de to republikkene, blant annet gjennom en «informasjonskrig». Han overtok etter Aleksandr Dzasokhov, som frivillig gikk av 31. mai 2005. Bodo. Bodo (devanagari: बोडो) er et tibetoburmansk språk som snakkes av bodoene i det nordøstlige India og Nepal. Språket er et av de offisielle språkene i den indiske delstaten Assam, og et av de 22 offisielle språkene som er gitt konstitusjonell status i India. Dogri. Dogri (devanagari: डोगरी, urdualfabetet: ڈوگرى), i Pakistan og Pakistansk Kashmir også kalt Pahari (devanagari: पहाड़ी, urdualfabetet: پھاڑی), er et indoarisk språk som snakkes i Pakistan og India, hovedsakelig i regionen Jammu i Jammu og Kashmir, men også i det nordlige Punjab, Himachal Pradesh, andre deler av Kashmir og andre steder. Dogri snakkes av den etniske gruppen Dogra, og den dogri-talende regionen kalles Duggar. Dogri klassifiseres som et medlem av den vestlige paharigruppe av språk. Dogri er et tonespråk, noe som er uvanlig for indoeuropeiske språk. Dette særpreget har det til felles med andre vestlige Paharispråk og med panjabi. Gaius Julius Civilis. Gaius Julius Civilis var lederen over den Batvariske opprøret mot romerne i år 69. Han var to ganger fengslet for opprør men uslapp begge ganger å ble dermed ikke henrettet. Under uroligheten som fulgte etter keiser Neros død, gjorde han og hans stamme (Batvanerene) opprør for å støtte Vespasian for å styrte Vitellius. Bratvanerene var allierte med Romerriket og ga dem militær støtte når det ble krevd men, ble svært dårlig behandlet av lokale romerske guvernører noe som var hovedårsaken til opprøret. Mange stammer ble med på opprøret deriblant Frisere. Den romerske flåten nær Rhinen ble drevet ut, og 24 skip kapret. To legioner under Mummius Lupercus ble beseiret ved Castra Vetera (ner dagens Xanten) Flere romere begynte også å bli med på opprøret deriblant generalene Julius Classicus og Julius Tutor. Dette førte til at hele Gaul ble uavhengig fra det Romerske riket, men stridigheter mellom romere og forskjellige germanske stammer ble for stor til at det kunne bli en uavhengig stat. Etter at borgerkrigen i 69 endte med at Vespasian seiret, kalte han på Civilis til å legge ned våpnene noe Civilis nektet. Noe som førte til at keiseren sendte general Quintus Petillius Cerialis som beseiret opprørerne og Civilis i Slaget ved Augusta Treverorum (dagens Trier,Trèves) og Casta Vetera. Civillis måtte da trekke seg tilbake til Batvaria. Forhandlinger gikk til å gjorde at Bartvarene fikk visse fordeler og godt forhold med det romerske imperiet,men måtte flytte sin hovedstad lengre sør til et område som var strategisk umulig å forsvare, og at en legion måtte være det på det batvariske territoriet permanent. Det er ingen historiske skrifter som tyder på at Civilis ble fengslet for noen av sine handlinger etter dette, men snarer det motsatte fordi han fikk av romerne immunitet,som en del av fredsforhandlingene. Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris er en ren kvinnepris og deles ut av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. «Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris kan deles ut til en kvinne, som i et kalenderår har vist fremragende prestasjon(er) i en idrettsgren innen Norges Idrettsforbund. Idrettsstyret avgjør med ¾ stemmetall hvem Æresprisen skal tilfalle, og foretar utdelingen. Det tas hensyn til oppnådd(e) plassering(er), til prestasjonens kvalitet og konkurransens hardhet i de enkelte øvelser og til vedkommende kvinnes planmessige forberedelse, sportsånd Ingen kan få æresprisen mer enn "én" gang. Ulla Adlerfelt. Ulrika Sofia Adlerfelt (født "Sparre af Sundby" 21. juli 1736 i Stockholm, død 1. august 1765 i Malmö) var en svensk kunstner. Hun var medlem av den daværende kunstakademiet. Adlerfelt var datter av greve Axel Sparre af Sundby og Augusta Thörnflycht. Hun giftet seg i 1762 med friherre Carl Adlerfelt. Hun var elev av Gustaf Lundberg samt tegnet og malte med olje. CIP. Congenital insensitivity to pain, CIP, er en sjelden sykdom som resulterer i at en person ikke føler, og har aldri følt, fysisk smerte. Det må ikke forveksles med lammelse. De fleste pasienter med denne sykdommen kan likevel til en viss grad føle ting og merke det om noen tar på dem. Noen kan i tillegg kjenne temperaturer og avgjøre om det er varmt eller kaldt. Barn med denne tilstanden får veldig ofte skader i og rundt munnhulen fordi de biter seg selv i leppene og tunga. De er også svært utsatte for benbrudd. Det har i tillegg blitt rapportert om barn med CIP som har fått hornhinneskader som et resultat av et eller flere fremmedlegemer i øyet, som barnet ikke reagerer på. Et lite barn med CIP som ikke er blitt gammel nok til å kunne kommunisere ordentlig, er i spesielt stor fare og må observeres svært nøye. Det er noen tilfeller hvor tilstanden er forårsaket av økt produksjon av endorfiner i hjernen, og da kan Nalokson brukes som behandling, men generelt fungerer ikke denne behandlingen. I noen tilfeller kan denne lidelsen være i natrium-kanalen SCN9A (NaV1.7). Pasienter med slike mutasjoner er av natur ufølsomme for smerte og mangel på andre nevropater. Det er tre mutasjoner i SCN9A: W897X, som ligger i P-loop av domenet 2, I767X, som ligger i S2 segmentet av domenet 2, og S459X, som ligger regionen mellom domener 1 og 2. Dette resulterer i et avkortet ikke-fungerende protein. NaV1.7-kanaler er uttrykt i høye konsentrasjoner i nociceptive neurons av dorsal root ryggmargen. Ettersom disse kanalene trolig er involvert i dannelsen og utbredelsen av aksjonspotensialer i slike nevroner, er det forventet at et tap av funksjon i mutasjon SCN9A vil føre til opphevet nociceptive smerter. Spedalskhet er en smittsom sykdom som kan føre til progressive ødeleggelse av nerver og i noen tilfeller forveksles med CIP. Sykdommen kan også overføres til den smittedes avkom. Hugo Zuhr. Hugo G Zuhr (født 25. mars 1895 i Tammela, Tavastehus län, Finland, død 1971) var en svensk kunstmaler. Familien flyttet til Stockholm I 1900. Zuhr reiste til Paris i1918 og studerte under André Lhote. Fra 1962 til 1970 bodde Zuhr i Vik på Österlen. Sitt siste leveår var han bosatt i Stockholm. Zuhr var landskapsmaler av klassisk snitt, med sterke impulser fra det franske maleriet. Han ble innvalgt i Kungliga Akademien för de fria konsterna i 1940 og var fra 1950 til 1960 professor i maleri ved Kungliga Konsthögskolan. Rabanus Maurus. Rabanus Maurus Magnentius (født i 780, død 4. februar 856), også kjent som Hrabanus eller Rhabanus, var en frankisk benediktinermunk, erkebiskopen av Mainz i Tyskland og teolog. Han skrev encyclopaediet "De rerum naturis" "(Om tings natur)". Han skrev også verker om utdannelse, grammatikk og bibelkommentarer. Han var en av de viktigste forfatterne blant Karolingerne, og ble kalt «Praeceptor Germania», «Tysklands lærer». I den romerske kalenderen ("Martyrologium Romanum"), står hans festdag den 4. februar, og han blir regnet som «sanctus», altså hellig, mens nettversjoner av det nesten hundre år eldre "Catholic Encyclopedia" regner ham som «beatus», altså salig. Katolsk.no regner ham som salig. Rabanus ble født av adelige foreldre i Mainz. Fødselsdatoen hans er usikker, men i 801 fikk han en diakonstilling i Fulda i Hesse, hvor han tidligere hadde gått på skole. Året etter dro han på oppfordring fra abbeden sin, Ratgar, for å gjøre ferdig studiene sine i Tours. Der studerte han under Alcuin, som i anerkjennelse av hans renhet og innsatsvilje gav ham etternavnet «Maurus», etter favorittdisippelen til Benedikt av Nursia, St. Maurus. Da han kom tilbake til Fulda to år senere, fikk han hovedansvaret for skolen, som under hans ledelse ble et av de viktigste sentra for utdannelse og bokproduksjon i Europa og utdannet elever som Walafrid Strabo, Servatus Lupus av Ferrières og Otfrid av Weissenburg. I denne perioden skrev han sannsynligvis sitt utdrag fra grammatikkboken til Priscian, noe som var en populær tekst i middelalderen. I 814 ble Rabanus ordinert til prest. kort tid etter, sannsynligvis på grunn av en uenighet med Ratgar, måtte han forlate Fulda for en periode. Denne bortvisningen har lenge blitt forstått som grunnlaget for en pilegrimstur han hadde til Palestina, dette basert på en allusjon i hans kommentar til Josvas bok. Teksten det er snakk om er tatt fra Origens preke xiv "In Librum Jesu Nave". Det er origen som var i Palestina, ikke Rabanus. Han returnerte til Fulda da det ble valgt ny abbed, (Eigil av Fulda) i 817. Da Eigil døde i 822 ble han selv abbed. Han var effektiv og vellykket i denne rollen, fram til han i 842 trakk seg tilbake til naboklosteret i St. Petersberg for å kunne bruke mer tid på litteratur og bønn. I 847 trådde Rabanus igjen inn i det offentlige livet da han etterfulgte Otgar som erkebiskop i Mainz. Han døde i 856. Verker. Rabanus' verker, hvorav mange fremdeles ikke er publisert, omfatter skriftkommentarer (Første Mosebok til Dommernes bok, Ruts bok, Kongebøkene, Krønikebøkene, Judits bok, Esters bok, Høysangen, Salomos ordspråk, Visdommens bok, Forkynneren, Jeremias bok, Klagesangene, Esekiels bok, Makkabeerbøkene, Matteusevangeliet, Pauli brev med Hebreerbrevet) og flere skrifter om doktriner og praktiske spørsmål, blant annet flere serier med prekener. I "De institutione clericorum" fremmet han at kjennskap til tankene til Augustin og Gregor den store var nødvendig for en gor opplæring i det man trengte for prestetjenesten. En av hans mest populære og langlivede tekster er en spektakulær samling av dikt sentrert rundt korset. Samlingen heter "De laudibus sanctae crucis" og er en samling svært sofistikerte dikt som presenterer korset (og, i det siste diktet, Rabanus selv knelende foran det) i ord bilder og tall. Blant de andre verkene hans kan nevnes "De universo libri xxii., sive etymologiarum opus", en slags ordbok eller encyclopedi som hvilte tungt på Isidor av Sevilla's "Etymologies", og var tenkt å hjelpe på den typologiske, historiske og mystiske tolkningen av Skriften, "De sacris ordinibus", "De disciplina ecclesiastica" og "Martyrologium". Alle disse verkene er karakterisert vitterhet (han kunne også litt gresk og hebraisk), og blant verkene hans finner man også «Veni Creator Spiritus» en pinsesalme. Århundrer senere ble «Veni Creator Spiritus» brukt av Gustav Mahler som det første korstykket i hans åttende symfoni. I annalene til tysk filologi knytter det seg spesiell interesse til "Glossaria Latino-Theodisca". En kommentar, "Super Porphyrium", trykket av Victor Cousin i 1836 i samlingen "Ouvrages inédits d'Abélard" og både av denne forfatteren og av Haurau tillagt Rabanus Maurus blir nå antatt å komme fra en av hans disipler. I 2006 ble 1150-årsjubileet for hans død markert i Tyskland, særlig i Mainz og Fulda. Ett av høydepunktene i feiringen var utstillingen av "Codex Vaticanus Reginensis latinus 124", i et ekstremt sjeldent utlån fra Vatikanet til Mainz. I manuskripter var også "De laudibus sanctae crucis". I forbindelse med markeringen ble det også publisert tre studier av Rabanus og hans verker. Rabanus er representert i "Norsk Salmebok" med to tekster, der den ene finnes både på bokmål og nynorsk. Bibliografi. Den første nominelt komplette utgaven av Rabanus Maurus' verker var utgaven til Colvener (Køln, 6 bind. fol., 1627). "Opera omnia" er bind cvii-cxii av Jacques Paul Mignes "Patrologiae cursus completus". "De universo" er med i "Compendium der Naturwissenschaften an der Schule zu Fulda im IX. Jahrhundert" (Berlin, 1880). Filmåret 2011. Filmåret 2011 er spesielt bemerket med at det ble utgitt det største antallet oppfølgere i et enkelt år, 28 filmer. Bohnsdorf. Bohnsdorf er en ortsteil i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. Området Bohnsdorf grenser i nord til Altgleinicke, i øst til Grünau og i sør til kommunen (Gemeinde) Schönefeld i Brandenburg. En mindre del av Schönefeld lufthavn strekker seg inn i Bohnsdorf. Området ble første gang nevnt i 1375 under navnet "Benistorp". I Bohnsdorf finnes boligkvarteret Gartenstadt Falkenberg. Dette ble i 2008 ble oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv, som en del av Modernistiske boligområder i Berlin. Do (forvaltningsenhet). Do (hangul: 도, hanja: 道) referer til en del av det øverste administrative forvaltningsnivået i Sør-Korea. Sør-Korea har åtte provinser eller «do»: Gyeonggi, Gangwon, Nord-Chungcheong, Sør-Chungcheong, Nord-Jeolla, Sør-Jeolla, Nord-Gyeongsang og Sør-Gyeongsang. For å beskrive provinsenes status legges stavelsen «-do» til bak navnet på provinsen (for eksempel «Gyeonggi-do»). Provinsene er igjen inndelt i byer «Si» (byer) og «Gun» (fylker). «Si» og «Gun» er videre inndelt i «Eup» og «Myeon» for henholdsvis urbane og landlige områder. Sammen med «do» består det øverste forvaltningsnivået også av «teukbyeolsi» (spesialby) og «gwangyeoksi» (metropoler eller storbyer) og «teukbyeoljachido» (spesiell selvstyrt provins). Gwangyeoksi. Gwangyeoksi (hangul: 광역시, hanja: 廣域市) betyr «metropol» eller «storby» og er sammen med «teukbyeolsi» (spesialby), «do» (provins) og «teukbyeoljachido» (spesiell selvstyrt provins) den primære administrative inndelingen i Sør-Korea. Sør-Korea har seks metropoler: Busan, Daegu, Incheon, Gwangju, Daejeon og Ulsan. Gwangju og Daejeon er deretter inndelt i «gu», mens de øvrige byene er både oppdelt i de mer urbane «Gu» og i mindre urbane områder «gun». «Gu» er igjen er inndelt i «dong». Teukbyeolsi. Teukbyeolsi (hangul: 특별시, hanja: 特別市) betyr «spesialby» og er sammen med «Gwangyeoksi» (metropol eller storby), «do» (provins) og «Teukbyeoljachido» (spesiell selvstyrt provins) den primære administrative inndelingen i Sør-Korea. Sør-Korea har bare en spesialby, og det er hovedstaden Seoul. Seoul er inndelt i «gu» (distrikt), som igjen er inndelt i «dong». Liste over medlemmer av det kongelige svenske kunstakademiet. Liste over medlemmer av det kongelige svenske kunstakademiet i alfabetisk rekkefølge. Årstallet angir hvilket år kunstner ble innvalgt. Antallet svenske medlemmer (kunstnere og arkitekter) under 65 år kan høyst være femti. Med æresmedlemmer og medlemmer som er minst 65 år er antallet svenske medlemmer 123 pr 6, desember 2010. Dessuten finnes det utenlandske medlemmer. Eksterne lenker. * Charlottenburg-Nord. Charlottenburg-Nord er et område (ortsteil) i Charlottenburg-Wilmersdorf, en av Berlins bydeler. Området består hovedsakelig av boligområder og småhager. I Charlottenburg-Nord ligger Grosssiedlung Siemensstadt som fra 2008 er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Ortsteilen inneholder videre boligområdet Paul-Hertz-Siedlung, Jungfernheide folkepark og Plötzenseefengselet. Richard Årlin. Richard Årlin (født 1945 i Malmö) er en svensk grafiker og kunstner. Han er sønn av skuespilleren Georg Årlin. Årlin produserer papir og egne typer til sine egne skrifttyper, trykker og binder bøker som han selv både skrevet og illustrert. Skedsmo skolekorps. Skedsmo skolekorps er et skolekorps for skolene rundt Skedsmokorset. Skedsmo skolekorps er et av landets største janitsjarkorps med omtrent 150 medlemmer i alderen 9 – 19 år. Skedsmo skolekorps består av Drilltropp med hovedtropp, juniortropp og aspiranttropp, og Korpset med sitt hovedkorps, juniorkorps og aspirantkorps. Korpset gjennomfører to loppemarked hvert år. Ett om våren og ett om høsten. Historie. Skedsmo guttemusikk ble stiftet 24.august 1949 og bestod den gang av 14-15 gutter fra femte klasse. Skedsmo guttemusikk ble etterhvert Skedsmo skolekorps og holdt på Sten Tærud skole. Korpset hadde medlemmer også fra Asak skole. Åsenhagen skolekorps ble stiftet i 1972. Skedsmo og Åsenhagen skolekorps var to selvstendige organisasjoner frem til 1999. Skedsmo og Åsenhagen skolekorps ble da fusjonert til et korps med Skedsmo og Åsenhagen skolekorps som navn. I 2000 ble navnet på korpset endret til Skedsmo Skolekorps. Ra-ta-ta (det blir krig). «Ra-Ta-Ta (Det Blir Krig)» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på albumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Originalen heter «Pata Pata» og ble utgitt i USA i 1967 med den Sør-Afrikanske kvinnelige artisten Miriam Makeba. Singlen nådde 12. plass på Billboard Hot 100 samme år. Originalens språk er Xhosa og «Pata Pata» betyr «touch touch» på engelsk. Sangen er kreditert Jordan «Jerry» Ragovoy og Miriam Makeba. Ragovoy sto også bak «Time Is On My Side» som blant annet ble spilt inn av The Rolling Stones (Ragovey brukte pseudonymet Norman Meade på sistnevnte sang). Den norske teksten til Prima Vera er et spark til massemedias måte å blåse opp frykten for eventuelle pandemier/kriger og skape mer frykt enn nødvendig. I første del av 1980-åren florerte spesielt temaet med faren for atomkrig med stor styrke i massemedia, og Prima Vera syntes det ble for mye og svarte med humor. Tom Mathisen synger mens Jahn Teigen sørger for falsett harmonistemme samt «det blir krig»-strofene i refrengene. I studio var det Mathisen som sang de dystre «ra-ta-ta» strofene. Da de mimet etter sangen på videoen "Uten en rød tråd", tok Herodes Falsk seg av «ra-ta-ta» mimingen. Sangen ble også utgitt på "Prima Vera Show" (konsert-versjon utgitt juni 1999 – spor 16). Herodes Falsk synger «ra-ta-ta» i stedet for Mathisen, mens studio-versjonen ble med på "Absolute Prima Vera" (utgitt januar 1994 – spor 10). Kroppsvisitering. Kroppsvisitert er en kontrollerende aktivitet som utføres av en lovlig eller ulovlig ordensmakt med hensikt å avdekke eventuelle ulovligheter eller potensielt harmfulle faktorer, enten for personen eller andre, båret på, av eller i personen. Kroppsvisitering gjennomføres bl.a. av sikkerhetspersonell på flyplasser, av politiet, men kan også gjennomføres av kriminelle. Hensikten kan være å avdekke om det der finnes fremmedelementer, eller å ydmyke den som kroppsvisiteres. Kroppsvisitasjon kan også utføres av helsepersonell innen psykisk helsevern med hjemmel i § 4-6 i Lov om psykisk helsevern. Kroppsvisitasjon regnes ikke blant tvangsmidler i psykisk helsevern, men har elementer av tvang i seg. Former for kroppsvisitasjon. En enkel kroppsvisitering ibefatter kontroll av en persons overflater i påkledd tilstand. Man drar da hendene over armer, ben, overkropp, i hår og andre steder. En mer omfattende kroppsvisitering går ut på at personen kles naken, hvorpå man fører objekter inn i kroppens hulrom såsom analåpning, vagina, munn, ører og nese. Kjente tilfeller av kroppsvisitasjon. Reaksjonene på kroppsvisitering er mange, her uttrykt av en kunstner Meknassy. Kart som viser provinsen Sidi Bou Zid, hvor Meknassy ligger. Meknassy eller Maknassy (arabisk: المكناسي) er en by i provinsen Sidi Bou Zid i Tunisia, 120 kilometer vest for Sfax. Meknassy har 13 742 innbyggere (2004). Byen er internasjonalt kjent for avl av araberhester. Sieglitzer Berg. Nygotisk borgport inn til skogparken "Sieglitzer Berg" Sieglitzer Berg er en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz som ble oppført under opplysningstiden med byggherre Leopold III av Anhalt-Dessau (1740–1817). Etter 1777 anla fyrst Franz en "Waldpark (norsk: skogpark)" ved en elvesving i Elben, ca 3 kilometer vest for den gamle fiskerlandsbyen Vockerode. Parken ligger på et flomsikkert sted (sandbanke) og omfatter ca 250 dekar. Ved etableringen lå parken nesten helt inntil Elben og ble beskrevet som "ordnet villnis". Parkarkitekturen tok sterkt hensyn til den naturlig skogen og inkluderer også småarkitektur. "Solitüde". "Solitüde" var en liten klassisistisk bygning i formen av et romersk tempel. Bygningen tjente som badested for fyrstene. Det varme vannet gikk til badet gjennom et rørsystem fra den nærliggende kjøkkebygningen. Gjenreisingen av badet ble markert 4. desember 2010 og bygningen støttes av Rotary Club i Dessau-Rosslau. Kjøkkenbygningen. Denne ble oppført som et næringsbygg av Friedrich Wilhelm von Erdmannsdorff 1777–1784 og fikk formen av et romersk gravsted (ruiner). Portanleggene. Kunstnerisk utformete porter markerer inngangen til skogparken. Reg Strikes Back. "Reg Strikes Back" er det tjueførste studioalbumet av den britiske sangeren Elton John, utgitt i 1988. Dette er det siste albumet som inneholder bidrag fra Dee Murray før han døde i 1992. Sangene «I Don't Wanna Go On With You Like That» og «A Word in Spanish» nådde Billboard Hot 100. Dette er det første studioalbumet som ble innspilt og utgitt etter Elton Johns strupekirurgi året før. Omslaget til albumet inneholder flere kostymer og tilbehør fra Elton Johns garderobe. Sporliste. Alle låter med musikk av Elton John og tekster av Bernie Taupin, unntatt hvor annet er notert. (H)Ode til Bob. «(H)Ode til Bob» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te." Sangen ble innspilt 24. -27. august 1981 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Lava var musikere. Sangen ligner i spredte sekvenser på «Just Like a Woman» med Bob Dylan, og den ble først utgitt på dobbelt-albumet Blonde On Blonde i 1966. Tom Mathisen synger parodien på Bob Dylan og Dylans sangstemme og glissando stemmebruk blir etterapet. Jahn Teigen bidrar med to tøysete falsett-korstemmer i refrengene. Akustisk gitar, tamburin og munnspill ble brukt i kompet. Ideen til teksten ble til etter at Herodes Falsk og Tom Mathisen leste et VG-oppslag om Bob Dylan sommeren 1981. «(H)Ode til Bob» ble også utgitt juni 1999 på "Prima Vera Show" (spor 18) Kobbvågen. Kobbvågen er et sted med store forekomster av gabbro, beliggende helt vest i Vesterålen. Man kjenner ikke til så store forekomster av dette geologiske materialet noe annet sted i Vesterålen, og i dag drives forekomstene i regi av Kobbvågen Knuseverk AS. Statens vegvesen etablerte knuseverk og asfaltverk i Kobbvågen alt i 1989, for å sikre grus og alfaltmasse til Vesterålen. Vegvesenet avviklet produksjon i Kobbvågen 12 år senere. Da flyttet Vegvesenet til Lødingen Vestbygd. Årsaken var blant annet at mann fikk en bedre geografisk plassering, mer sentralt om man skulle forsyne nordre Nordland og søndre Troms. Men det var mer gabbro i Kobbvågen, og i 2001 ble Kobbvågen Knuseverk AS etablert. Målet var nå å produsere i større skala for salg i hele Nord-Norge. Knuseverket har egen utskipingskai. I dag (2011) sysselsetter knuseverket fem mann og har kapasitet til å produsere 250 000 tonn i året. Lo Chen-Jung. Lo Chen-Jung (født 30. november 1961), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Lo vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Paul Norris. Paul Norris (født 26. april 1914, død 5. november 2007) var en amerikansk tegneserietegner. Han er best kjent som skaperen av superhelten Aquaman (med Mort Weisinger) og som tegner av science fiction-avisserien "Brick Bradford" (på norsk kjent som "Tom Trick") fra 1952 til 1987. Norris har også arbeidet med serier som "Sandman", "Captain Compass", "Jungle Jim" og "Tarzan". Lo Kuo-Chong. Lo Kuo-Chong (født 16. september 1965), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Lo vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen mot Cuba med 1-11. Paje (Tanzania). Paje er en landsby på østkysten av øya Unguja, som er en del av Zanzibar i føderasjonen Tanzania. Den ligger mellom landsbyene Bwejuu i nord og Jambiani i sør. Innbyggerne livnærer seg primært av fiskeri, men i senere år har også turisme og kultivering av rødalger vokst frem. Det ligger mange hoteller langs Pajes strand ("Paje Beach"). Pai Kun-Hong. Pai Kun-Hong (født 6. januar 1970), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Pai vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Tsai Ming-Hung. Tsai Ming-Hung (født 2. september 1966), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Tsai vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Wang Kuang-Shih. Wang Kuang-Shih (født 2. august 1967), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Wang vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Aleksander Foosnæs. Aleksander Foosnæs (født 5. juni 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Ranheim. Foosnæs spiller som oftest som indreløper, men kan også bekle en vingposisjon. Foosnæs ble tatt opp i Ranheims A-stall fra egen juniorstall vinteren 2011 ved at han signerte en amatørkontrakt med klubben. Amatørkontrakten innebærer at han kan spille opptil 3 kamper for Ranheim sesongen 2011. Foosnæs har ved flere anledninger hospitert med Rosenborgs junioravdeling. Wu Shih-Hsih. Wu Shih-Hsih (født 2. juli 1963), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Wu vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Lin Kun-Han. Lin Kun-Han (født 5. januar 1968), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Lin vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen mot Cuba med 1-11. Lenvik i Evenes. Lenvik i Evenes er ei bygd 3-7 km sørøst for kommunesenteret Bogen i Evenes kommune i Ofoten. Europavei 10 går gjennom bygda. Samisk bygd. Bygda Lenvikmark har tradisjonelt hatt mange samiske innbyggere, og Just Qvigstad tok med ord fra Lenvik i "Just Qvigstad lappiske ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten", som var et håndskrevet manuskript, men som i 2009 ble gitt ut av forlaget Skániid girjie. Kuo Lee Chien-Fu. Kuo Lee Chien-Fu (født 24. mars 1969), taiwansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Kuo Lee vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med laget som representerte Kinesisk Taipei og kom på andre plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba. Kinesisk Taipei tapte finalen til Cuba med 1-11. Femdobbel-dobbel. En femdobbel-dobbel er et basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et toesifret tall i alle fem av kategoriene poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger og blokkerte skudd. Dette er en nesten umulig bragd å oppnå, men det er én spiller somhar klart det. Det var den kvinnelige basketballspilleren Tamika Catchings da hun spilte basketball på high school for Duncanville High School som oppnådde 25 poeng, 18 returer, 11 målgivende pasninger, 10 stjelinger og 10 blokkeringer i 1997. Ikke nok med at dette er en utrolig bragd i NBA, der det spilles fire omganger á 42 minutter; men i high school varer kampene kun en tredjedel av denne tiden. Shinichi Sato. Shinichi Sato (født 7. august 1965) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Sato vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Lars Barfoed. Lars Barfoed (født 4. juli 1957 på Frederiksberg) er en dansk politiker (K). Han vokste opp i Rødovre. Han har examen artium fra 1976 og er cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1981. Etter endt utdannelse gikk han veien innom flere bransjeorganisasjoner og var sekretær i Dansk Arbejdsgiverforening 1982–1985, direktør i Dansk Organisation af Detailkæder 1985–1988, direktør i Butikshandelens Fællesråd 1988–1993, viseadministrerende direktør i Dansk Handel & Service 1993–1994 og direktør i Finansrådet, bankenes interesseorganisasjon, 1994–2001. Barfoed har også skjøttet en lang rekke styreverv og er medlem av VL-gruppe 2. Barfoed meldte seg inn i Konservativ Ungdom som 17-åring. Han var medlem av Rødovre kommunestyre 1978–1985, juridisk sekretær for De Konservatives folketingsgruppe 1981–1982, møtende varamedlem i Folketinget i 1984 og 1985, medlem av Folketinget fra 2001 og parlamentarisk leder i 2008. Barfoed var familie- og forbrukerminister 2005–2006, transportminister 2008–2010 og er justisminister fra 2010. I 2011 ble han valgt til De Konservatives politiske leder og senere til partiformann ved et ekstraordinært landsmøte. Barfoed var også den avtroppende Lene Espersens favoritt til å overta vervene. Ved overtagelsen av formannsvervet uttalte Barfoed i et intervju med "Berlingske" at Danmarks største utfordring i fremtiden ikke var den kriserammede økonomien, men derimot press på danske verdier fra innvandring og globalisering. Barfoed er kommandør av Dannebrogordenen fra 2006. Zanzibar internasjonale lufthavn. Zanzibar internasjonale lufthavn, også kalt Kisauni lufthavn er den eneste flyplassen på øya Unguja, som med Pemba-øyene danner Zanzibar, en del av Tanzania. Lufthavna ligger rundt 6 km sør for Steinbyen på Zanzibar. Flyplassen er døgnåpen og inneholder en kantine og flere kiosker. Flyplassen har daglige flyvninger til store østafrikanske flyplasser som Kilimanjaro, Nairobi, Arusha, Mombasa og Dar-es-Salaam, av blant annet Air Tanzania, Kenya Airways og Precision Air. South African Airlines flyr mellom Zanzibar og Johannesburg to ganger ukentlig, og Air Uganda flyr mellom Zanzibar og Entebbe to ganger ukentlig. Noen charterselskaper flyr også direkte til Zanzibar. Flyplassen har én rullebane på 2462×45 med baneretning 18/36, og ligger 16 moh. Hiroki Kokubo. Hiroki Kokubo (født 8. oktober 1971) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Kokubo vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Koichi Oshima. Koichi Oshima (født 17. juni 1967) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Oshima vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Shigeki Wakabayashi. Shigeki Wakabayashi (født 24. desember 1966) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Wakabayashi vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredjeplass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Det er en fin dag. «Det er en fin dag» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på albumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august 1979 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. Inspirajonen til «Det er en fin dag» er jazz-låten «It's A Good Day» med Peggy Lee, innspilt og utgitt i 1946. Tekstens budskap er i hovedtrekk det samme som det er i Prima Veras versjon. De gjorde små justeringer på både akkorder og melodilinje; nok til at de kunne føre seg selv opp som komponister. Prima Veras tekst henstiller lytteren til å se lyst på tilværelsen til tross for motgang. Tom Mathisen og Jahn Teigen veksler på å synge versene/mellomversene. Mathisen synger første, tredje og sjette vers (samt første mellomvers), mens Teigen trår til på andre, fjerde og femte vers (samt mellomvers nummer to). En gang på 1990-tallet hadde Teigen med seg sin datter Sara og en venninne av henne bak i bilen. Teigen hadde på bilradioen og «Det er en fin dag» ble spilt. Det var første gang datteren hørte den og jentene lo godt i baksetet. Siden Teigen ikke sa noe til jentene mens sangen ble spilt, visste de ikke hvem som sang før det ble fortalt på radioen etter at sangen var ferdig. Masafumi Nishi. Masafumi Nishi (født 25. november 1960) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Nishi vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Akihiro Togo. Akihiro Togo (født 18. februar 1967) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Togo vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Hirotami Kojima. Hirotami Kojima (født 3. mars 1964 i Tokyo) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Kojima vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Koji Tokunaga. Koji Tokunaga (født 3. september 1968 i Tokyo) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Tokunaga vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Hiroyuki Sakaguchi. Hiroyuki Sakaguchi (født 2. august 1965) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Sakaguchi vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Yasunori Takami. Yasunori Takami (født 6. januar 1964) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Takami vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Yasuhiro Sato. Yasuhiro Sato (født 25. juli 1967) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Sato vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Kento Sugiyama. Kento Sugiyama (født 12. desember 1968) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Sugiyama vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Kazutaka Nishiyama. Kazutaka Nishiyama (født 28. august 1970) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Nishiyama vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Katsumi Watanabe. Katsumi Watanabe (født 16. mai 1962) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Watanabe vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Åtte dagers uke. «Åtte dagers uke» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 som åpningsspor på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originalen heter «Eight Days A Week» og tilhører The Beatles. Tittelen i seg selv var noe som var en dekkende beskrivelse av The Beatles sin daværende hverdag da originalen kom ut i 1964 på albumet "Beatles For Sale". Gruppens medlemmer John Lennon og Paul McCartney skrev både tekst og melodi. Tekstens jeg i originalen beskriver en mann som er forelska i en jente og har henne i tankene åtte dager i uka. Prima Vera tok for seg selve tittelen og lagde en tekst som passet synet til en arbeidsnarkoman vedrørende hvor ofte man bør jobbe og følgelig hvor lite tid man bør avsette til fritid. Jahn Teigen synger, og noen ganger gjør han det tostemt. Masahito Kohiyama. Masahito Kohiyama (født 7. mai 1969) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Kohiyama vant en olympisk bronsemedalje i baseball under sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Tomohito Ito. Tomohito Ito (født 30. oktober 1970) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Ito vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Takashi Miwa. Takashi Miwa (født 1. desember 1969) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Miwa vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Hiroshi Nakamoto. Hiroshi Nakamoto (født 22. august 1966) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Nakamoto vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Shinichiro Kawabata. Shinichiro Kawabata (født 5. desember 1966) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona. Kawabata vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Liste over Danmarks matvareministre. Se også. Matvareministre Avisåret 2001. Avisåret 2001 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 2001. Masanori Sugiura. Masanori Sugiura (født 23. mai 1968) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Sugiura vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på tredje plass i den første olympiske baseballturneringen bak Cuba og Kinesisk Taipei. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han en sølvmedalje i baseball. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Liste over flyplasser i Tanzania. Dette er ei liste over flyplasser i Tanzania sortert etter sted. Referanser. Tanzania Juan Manrique. Juan Manrique García (født 26. august 1967 i Matanzas), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Manrique ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Fire år senere, under OL 2000 i Sydney vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Gaugeteori. Gaugeteori i fysikk er en type kvantefeltteori hvor virkninga er invariant under enhver posisjonsavhengig Lie-gruppetransformasjon. Begrepet gauge i gaugeteori sikter til overflødige frihetsgrader i Lagrangefunksjonen som ikke er direkte observerbare. For en generell lokal gaugetransformasjon vil feltene i Lagrangefunksjonen transformere ikke-trivielt. Lagrangefunksjonen inkluderer gaugefelter, hvis transformasjonsegenskaper er bestemt av kravet om at virkninga skal være invariant. Til enhver Lie-gruppe har man et sett med tilhørende generatorer. For hver generator har teorien et vektorfelt, kalt et gaugefelt. For en kvantisert gaugeteori kalles eksitasjoner av gaugefeltene for gaugebosoner. Eugen Felle. Eugen Felle (født 4. september 1869 i Isny im Allgäu; død 1934) var en tysk postkortmaler. Han laget en rekke postkortmalerier som idag er samleobjekter. Karakteristisk var hans bilder fra forrige århundreskifte, laget i fugleperspektiv og som ofte viste et vidt panorama. Felle studerte fra 1888 skulptur ved Akademie der Bildenden Künste München og gikk over til maleri etter diplomeksamen. Fra 1895 var han ansatt som illustrator ved Kösel-Verlag, men grunnla snart sitt eget postkortforlag. Hans postkort ble signert bl.a. med "„E. Felle“", "„Felle/Isny“", "„Atelier E. Felle, Isny“". Han var far til maleren Walter Felle. Kilimanjaro internasjonale lufthavn. Kilimanjaro internasjonale lufthavn er Tanzanias andre internasjonale lufthavn (hovedlufthavna er Julius Nyerere internasjonale lufthavn i Dar-es-Salaam). Den betjener Kilimanjaro (region)-området, deriblant Arusha og Moshi, samt turistindustrien i området som er basert på fjellet Kilimanjaro, Arusha nasjonalpark, Ngorongoro naturvernområde og Serengeti nasjonalpark. Flyplassen beskriver seg som «inngangen til Afrikas villmarksarv». Mange turister drar også fra Kilimanjaro internasjonale lufthavn til nasjonalparker i Kenya, til indiahavskysten og øyer som Zanzibar, og til Victoriasjøen, noe som reflekteres i flyrutene til og fra flyplassen. Til tross for at det er en liten flyplass kan den ta imot fly på størrelse med Boeing 747. Flyplassen betjente passasjerer i 2004. Narnte teglverk. Narnte teglverk er et nedlagt teglverk som ligger mellom Nabbetorp og Sellebakk i Fredrikstad kommune. Narnte teglverk var det siste teglverket som var i drift i Nedre Glomma. Historie. Anlagt på Narnte løkke våren 1898 med Søren Thv. Capjon som disponent og var da et av de mest moderne. Dansk murstensmaskin som produserte 25.000 stein/dag. I tillegg norske murstensstempler. Tørkehusene på begge sider av ovnen rommet 250-300.000 stein. Markedet for teglstein kollapset i 1899-1900 og verket var på randen av konkurs som følge av dette. I 1903 forteller kildene at deler av bygningsmassen var nedslitt bare 5 år etter etableringen. Narnte teglverk var blant de mange teglverka som slet økonomisk på begynnelsen av 1900-tallet. Dette skyldtes ikke minst at leveranser av teglstein aldri ble betalt, og den dag i dag er det bygårder av teglstein i Oslo som aldri har blitt betalt. Bl.a. i Ullevålsveien. Modernisering. Narnte teglverk ble med i sammenslutningen Fredrikstad forenede Teglverker i 1909. Verket ble modernisert i 1934 og i 1946. Innledningsvis var det Gretnes teglverk som ble valgt ut til modernisering. Etter at alt var klart for oppstart av arbeidet, fant man ti gode grunner for ikke å modernisere Gretnes. Derfor ble Narnte likevel gjenstand for modernisering, en modernisering som ikke gjorde det i utgangspunktet feilkonstruerte verket bedre. Utbyggingen medførte store overskridelser og førte til at selskapet nesten gikk over ende og kontrollen over FfT gikk derfor over til nye eiere fra Oslo. Når teglverket likevel har fått den status det i dag har, skyldes det ikke minst at det tross alt ble det verket som holdt det gående lengst, og at det i 1980 ble oppført et svært omfattende teaterstykke Teglverkspillet eller som det egentlig heter,«I blådress og blålere» med tekst av Klaus Hagerup og musikk av Alf Cranner. Karl Erik Solgård regisserte oppføringen sommeren 1980. Et stort antall mennesker var involvert i arbeidet med teaterstykket, og innsamling av historier fra tidligere arbeidere osv. men dette arbeidet døde etter at verket ble sanert i 1982 til stor skuffelse for de frivillige som hadde lagt ned et stort arbeid. Skuespillet ble siden tilpasset som et skolespill og har siden regelmessig blitt oppført av elevene på barneskolene i området, Nabbetorp og Kjølberg skoler. Siste brenning i ringovnen ble foretatt 3. juni 1978 og verket ble revet i 1982. Fra høsten 2010 foregår det oppryddingsarbeide og tilrettelegging for etablering av et friluftsmuseum på tomta. Arbeidet ledes av Harald Hauglin, president i Levende Museum Narnte og Nabbetorp Historie- og Miljøvernlag Svunnen tid. «Svunnen tid» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på albumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. Originalen heter «Sunny Afternoon» og var en hit med The Kinks i 1966. Gruppens frontfigur, Ray Davies, skrev og sang låten. Tekstens jeg i originalteksten er en rik engelskmann som føler seg flådd av de engelske skattemyndigheter, mens kjæresten hans (som bare var ute etter pengene), har stukket avgårde med bilen hans. Hans eneste store glede er å drikke iskald øl på en solskinns ettermiddag. Tekstens jeg i Prima Veras versjon er en mann som ser tilbake på sin ungdomstid og finner det vanskelig for å omstille seg til en nåtid. Vokalist på «Svunnen tid» er Jahn Teigen. Kommentar i hefte som fulgte med albumcoveret: «Det var en gang en gen-rasjon som fant sei sjæl. De blæi så happy at dem satte sæ rett ne' og bare digga det dem hadde finni. Etter å ha sitti ti år me' beina i kors fant dem ut at det var no' dem hadde mista. Det var'em sjæl!» Denne kommentaren blir illustrert med tekstens jeg som sitter på en benk i en park, mens hans gamle kjæreste går forbi ham med sin nye partner. Sangen ble også utgitt oktober 2001 på DVD "Prima Vera (a)live" hvor «Svunnen tid» var inkludert i konsert-medleyen «Rest of the Best» mot slutten av showet. Studio-versjonen var også med på relanseringen av "Brakara" i august 2001. Christoph Franz. Christoph Franz (født 2. mai 1960 i Frankfurt am Main) er en tysk direktør og styreleder flyselskapet Lufthansa. Han tiltrådte stillingen 1. januar 2011. Franz studerte ved det tekniske universitet i Darmstadt og tok eksamen i bedrifts- og samfunnsøkonomi. Han ble ansatt i Lufthansa i 1990 men har i mellomtiden også vært ansatt i Deutsche Bahn. Fra 2004 var han direktør for Swiss International Air Lines og ble side nestleder i styret samme sted. Nabeita skole. Nabeita skole er en kommunal skole på Frøya i Sør-Trøndelag. Rey Isaac. Rey Isaac Vaillant (født 3. januar 1973 i Santiago de Cuba), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Isaac ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Jorge Fumero. Jorge Fumero Fernández (født 29. august 1968 i Santiago de Cuba), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Fumero ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Miguel Caldés. Miguel Caldés Luis (født 27. september 1970, død 4. desember 2000) var en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Caldés ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med resultatet 13–9. Fire år senere, under OL 2000 i Sydney, vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen til USA 0–4. Ormari Romero. Ormari Romero Turcás (født 22. februar 1968 i Santiago de Cuba), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Romero ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Eliecer Montes de Oca. Eliecer Montes de Oca Fleitas (født 28. mars 1971), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Montes de Oca ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Frøya kulturskole. Frøya kulturskole er en kommunal skole med opplæring innen musikk, dans og visuelle fag. Skolen ble etablert i 1988 under navnet "Frøya musikkskole". 1988-1998. Frøya musikkskole ble vedtatt etablert av Frøya kommunestyre som en kommunalt virksomhet. Undervisning startet høsten 1988, med tilbud i piano, orgel, trekkspill, sang og musikkbarnehage. I 1989 ble det gjort avtale med de lokale kor og korps om kjøp av dirigenttjenester. I løpet av perioden ble det etablert tilbud i tegning. I 1997 ble det startet opp et rockeverksted i samarbeid med ungdomsklubben «Rorbua». I løpet av perioden ble tilbudet i undervisningen utvidet til å omfavne mange instrumentgrupper. Sang, piano, orgel, trekkspill, messinginstrumenter, klarinett, fløyte, blokkfløyte, panfløyte, saksofon, gitar, bass-gitar, trommer og kirkeorgel. 1998-1999. Det ble gjort forsøk på å ansette en rektor til skoleåret, men det mislyktes å gjøre det. De mest engasjerte lærerne fortsatte med sine elever. På tross av dette opplevde musikkskolen en nedtur med sviktende elevpåmelding. 1999-idag. Det lyktes Frøya kommune å engasjere en rektor til høsten 1999. I tillegg ble det for første gang ansatt en musikklærer i 100% stilling. I løpet av de to første årene lyktes det musikkskolen å registrere over 200 elever i musikkskolen. I denne perioden ble undervisningstilbudet utvidet med tilbud på fiolin, dans og digitale medier. I tillegg samarbeidet musikkskolen med korps, kor, grunnskole, videregående skole, helsevesen og ungdomsklubben. I løpet av disse årene skiftet Frøya musikkskole navnet, først til Frøya musikk og kulturskole, og senere til Frøya kulturskole. Musikk undervisning. Kulturskolens hovedvirksomhet er å drive med individuell undervisning på sang eller på et instrument. Skolen tilbyr idag undervisning i sang, piano, orgel, trekkspill, fiolin, fløyte, klarinett, saksofon, kornett/trompet, euphonium, trombone, trommer, gitar, el-gitar, og bass-gitar. Visuelle fag. Frøya kulturskole har undervisningstilbud i tegning og digitale medier. I et samarbeid med nabo kommunen, Hitra, leier Frøya kulturskole ut lærerressurser i visuelle fag. Dans. Frøya kommune har ikke pr dato egen dansepedagog men de leier ressurser fra nabokommunen, Hitra, slik at tilbudet kan opprettholdes. Dirigenttjenester. Frøya Kulturskole tilbyr dirigenttjenester til Sangkoret Havdur, Frøya Skolekorps og Frøya Janitsjar. Samarbeid med grunnskolen. Frøya kulturskole selger ressurser som timelærere i musikk til flere av grunnskolene i Frøya kommune. I tillegg kjøper noen skoler ressurser i forbindelse med skoleprosjekter. Dette både som musikkfaglig og lyd teknisk art. Lydstudio. Frøya kulturskole har bygd opp et lydstudio som brukes i sin egen undervisning såvell som et tilbud til kulturlivet ellers. UKM. Frøya kulturskole er en sentral del av gjennomføringen av det lokale UKM mønstringen. Omar Luis. Omar Luis Martínez (født 15. juli 1972), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Luis ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Antonio Scull. Antonio Scull Hernández (født 10. september 1965 i Havanna), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Scull ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Fire år senere, under Sommer-OL 2000 i Sydney vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot USA med 0-4. Scull ble olympisk mester for andre gang under Sommer-OL 2004 i Athen. Cuba vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Høyfjellsbakkefly. Høyfjellsbakkefly ("Xestia lorezi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er en nordlig art som er funnet på Dovrefjell og i fjellet i Nord-Norge. Utseende. En middelsstort (vingespenn 33-37 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen har lyse nyre- og ringmerker, området mellom dem er gjerne mørkt. Levevis. Arten lever i fjellet, der larvene lever blant annet på blåbær og tyttebær. Utbredelse. Den er utbredt i Alpene, det nordlige Fennoskandia, det nordlige Russland og Yukon og Alaska i Nord-Amerika. I Norge finnes den på Dovrefjell og i fjellområdene fra Nordland til Finnmark. José Contreras. José Ariel Contreras Camejo (født 6. desember 1971) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Contreras ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan 13–9. Fire år senere, under OL 2000 i Sydney, vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen til USA 0–4. Erika Lagerbielke. Erika Lagerbielke (født 5. januar 1960) er ensvensk designer. Lagerbielke er kanskje mest kjent for de glass-serier som hun har produsert i samarbeide med Orrefors glasbruk: Intermezzo, Merlot og Difference. Den 30. mai 2010 overleverte statsminister Fredrik Reinfeldt svenske folkets lysningsgave til kronprinsesse Victoria og hennes gemal, i form av et glasservise som Lagerbielke hadde designet på bestilling av Sveriges regjering og riksdag. Väinö Tanner (professor). Väinö Tanner (født 10. mai 1881, død 26. april 1948) var en finsk professor i geografi, statsgeolog, ambassadør og diplomat. Pedro Luis Lazo. Pedro Luis Lazo Iglesias (født 15. april 1973), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Lazo ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot USA med 0-4. Lazo ble olympisk mester for andre gang under OL 2004 i Athen. Cuba vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Under sommer-OL 2008 i Beijing vant han sin fjerde olympiske medalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Eduardo Paret. Eduardo Paret Pérez (født 23. oktober 1972 i Santa Clara), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Paret ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 1996 i Barcelona. Han var med på det cubanske laget som vant den olympiske baseballturneringen foran Japan og USA. Cuba vant finalen mot Japan med 13-9. Åtte år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, ble han olympisk mester for andre gang. Cuba vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Bianca (navn). Bianca er et kvinnenavn som kommer fra det italienske ordet for «hvit». I Norge er det pr 2011 264 kvinner som har Bianca som første fornavn. Lillian Iversen. Lillian Iversen (født 16. juli 1977) er en norsk country-sangerinne som skriver og komponerer egen musikk. Hun er oppvokst i Giske kommune utenfor Ålesund. Debutalbumet "Sette mej på toget" ble utgitt 15. desember 2010. Makoto Imaoka. Makoto Imaoka (født 11. september 1974) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Imaoka vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i den olympiske baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen med 9–13 til Cuba. Got to Be Certain. «Got to Be Certain» er en dansepop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue, skrevet og produsert av de britiske låtskriverene Stock Aitken Waterman for Minogues første studioalbum "Kylie" (1988). Sangen ble utgitt som den tredje singelen hennes, våren 1988, og ble den første av hennes singler som nådde førsteplass i Australia. Den nådde også toppen på hitlistene i Belgia og Finland og topp 10 i Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika, New Zealand og Storbritannia. Yoshitomo Tani. Yoshitomo Tani (født 9. februar 1973) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta og 2004 i Athen. Tani vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Åtte år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant han en bronsemedalje i baseball. Japan kom på tredje plass bak Cuba og Australia. Tadahito Iguchi. Tadahito Iguchi (født 4. desember 1974 i Tokyo) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Iguchi vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i den olympiske baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Mikkel Vendelin Olesen. Mikkel Vendelin Olesen (født 1967) er en dansk forretningsmann. Han har handelsvitenskapelig avgangseksamen (HA) fra Aalborg Universitetscenter fra 1988 og er cand.merc. i internasjonal bedriftsøkonomi fra 1990. Han var sentersjef hos Apple Center ComputerMac A/S 1990–1993 og eksport- og markedsføringsdirektør hos Huset Sand A/S 1993–1998. I 1998 ble han ansatt i IC Companys, hvor han etterhvert var eksportdirektør, helsalgsdirektør, visesalgsdirektør, merkedirektør, salgsdirektør, produkt- og markedsføringsdirektør og fra 2004 konserndirektør. Fra 2008 er han konsernsjef i gull- og sølvvarefabrikanten Pandora, hvor han fikk i oppgave av grunnleggeren, Per Enevoldsen, å etablere en Pandora-butikk på hovedstrøket i enhver stor by i verden. Vendelin Olesen har gjort seg kjent for sin utradisjonelle lederstil og uformelle fremtoning. Av blant andre "Berlingske Nyhedsmagasin" har han blitt beskrevet som en «mester i eksekvering». Kagera (region). Kagera er en av Tanzanias 26 regioner. Den ligger i det nordvestlige hjørnet av Tanzania, og grenser til Uganda i nord, Rwanda og Burundi i vest, regionene Kigoma og Shinyanga i sør, regionen Mwanza og Victoriasjøen i øst. Regionen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002 ei befolkning på. Regionhovedstaden er Bukoba. Kagera ligger mellom 1°00' og 2°45' sør og 30°25' og 32°40' øst. Dette inkluderer en stor del av Victoriasjøen. Regionen er Tanzanias 15. største, og arealet på  km² utgjør ca. 3,2 % av Tanzanias areal på  km². Regionen ble tidligere kalt West Lake. Den ble omdøpt til Kagera etter krigen mellom Uganda og Tanzania, da Idi Amin forsøkte å annektere regionen. Den er oppkalt etter elva Kagera, som renner fra Rwanda og gjennom Tanzania før den treffer Victoriasjøen. Kagera består av åtte distrikter: Bukoba Urban, Bukoba Rural, Misenyi, Muleba, Karagwe, Ngara, Chato og Biharamulo. Fram til 2000 besto den av seks distrikter; da ble Bukoba Rural delt inn i nye Bukoba Rural og Misenyi, og Buharamulo ble delt inn i nye Biharamulo og Chato. Takeo Kawamura. Takeo Kawamura (født 30. april 1972) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Kawamura vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i den olympiske baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Masahiko Mori. Masahiko Mori (født 25. august 1965) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Mori vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Jutaro Kimura. Jutaro Kimura (født 12. mai 1968) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Kimura vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Masao Morinaka. Masao Morinaka (født 9. april 1974) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Morinaka vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Hitoshi Ono. Hitoshi Ono (født 23. august 1976) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Ono vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballlaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Takashi Kurosu. Takashi Kurosu (født 18. september 1968) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Kurosu vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen med 9–13 til Cuba. Masahiro Nojima. Masahiro Nojima (født 13. august 1971) er en japansk tidligere baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Nojima vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Japan tapte finalen med 9-13 til Cuba. Kunståret 1736. Kunståret 1736 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1736. Kosuke Fukudome. Kosuke Fukudome (født 26. april 1977) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta og 2004 i Athen. Fukudome vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Åtte år senere, under Sommer-OL 2004 vant han en bronsemedalje i baseball. Japan kom på tredje plass bak Cuba og Australia. Takayuki Takabayashi. Takayuki Takabayashi (født 12. september 1972 i Tokyo) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Takabayashi vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. It's No Secret. «It's No Secret» er en pop-ballade fremført av den australske sangeren Kylie Minogue og er skrevet av låtskriverene Stock Aitken Waterman for Minogues første studioalbum "Kylie" (1988). Sangen ble produsert av Stock Aitken Waterman og fikk en blandet mottakelse fra kritikere. Sangen ble utgitt som den femte singelen fra albumet vinteren 1988 og nådde nummer fire i Japan og topp førti i Canada og USA. Yasuyuki Saigo. Yasuyuki Saigo (født 30. august 1972 i Tokyo) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Saigo vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Koichi Misawa. Koichi Misawa (født 8. juni 1974) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Misawa vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Enevold Thømt. Martin Enevold Thømt (født 8. juni 1878 i Askim, død 21. juni 1958 i Oslo) var en norsk dekorasjonsmaler. Han har blant annet utført større utsmykningsarbeider i flere norske kirker. Hans spesialitet var dekorative fresker, som ofte var inspirert av norsk folkekunst, men fargene i Thømts fresker var som regel langt mer dempet og antallet farger mer begrenset enn man ser i folkekunsten. Thømt gikk i lære hos dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh i Kristiania fra 1897 til 1900. Fra 1900 til 1903 studerte han ved Den kongelige tegneskole i samme by, under Oscar Wergeland, Wilhelm Krogh, Asmund Stray og Eivind Nielsen. I 1903 hadde han at studieopphold ved Die Kaiserlich königliche Staatsgewerbeschule i Wien og rundt 1907 hadde han studieopphold både i Finland og Danmark. Han gjorde også flere studiereiser til andre europeiske land. Enevold Thømt ble tildelt stipend fra Houens fond for artistiske dekorasjonsmalere hele 3 ganger. I 1903 fikk han Statens stipend for håndverkere. Thømt praktiserte som dekorasjonsmaler i Oslo fra 1910. Der hadde han eget atelier for glassmaleri og elektrisk glassbrenneri. Han stiftet og ledet Skolen for norsk prydkunst og var også en periode lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I Oslo utførte han flere kirkeutsmykninger, blant annet i Markus kirke, Uranienborg kirke, Kampen kirke og hans egen sognekirke: Bekkelaget kirke. Rundt 1915 fikk han oppdraget med å utsmykke Hovedbygningen på NTH i Trondheim. Han dekorerte også private hjem i Oslo og Trondheim, men hovedtyngden av hans arbeider var fresker og glassmalerier i ulike kirker. Utsmykningen av Ålesund kirke er regnet som et av hans hovedverk. Den første delen av dette arbeidet, den brune og gyldne frisen i korbuen, sto ferdig i 1918. Freskene i selve korhvelvingen og på vestveggen ble utført i perioden 1918–1928. I 1938 startet arbeidet med glassmaleriene i de store vinduene i kirkeskipet. Disse ble montert i 1946. Hideaki Okubo. Hideaki Okubo (født 3. juli 1969) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Okubu vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Songea. Songea er hovedstaden i regionen Ruvuma i sørøstlige Tanzania. I folketellinga i 2002 hadde byen  innbyggere. Byen er sete for Songea katolske erkebispedømme. Mellom 1905 og 1907 var byen et senter for motstandskampen mot det tyske kolonialstyret, maji-maji-opprøret. Byen er oppkalt etter ngunikrigeren Songea, som ble hengt av tyskerne i 1906 under maji-maji-opprøret. Songea slapp henrettelse fordi han hadde overgitt seg, men krevde å bli hengt sammen med de andre opprørslederne, noe tyskerne gikk med på. Songea er en av Ruvumas fire distrikter. De andre tre er Mbinga, Namtumbo og Tunduru. Nobuhiko Matsunaka. Nobuhiko Matsunaka (født 26. desember 1973) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Matsunaka vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Pantonstolen. Pantonstolen var mer ukonvensjonell enn tidligere stoler. Pantonstolen er betegnelsen på en S-formet stablestol utformet av den danske møbeldesigneren og interiørarkitekten Verner Panton. I 1960 formgav Panton den aller første helstøpte injeksjonsformede plaststolen, Stacking chair eller S stolen, som ble det mest kjente og masseproduserte produktet hans. Stolen var revolusjonerende på daværende tidspunkt, og produseres fortsatt i en oppdatert versjon med en (den fjerde) teknikk som gjør at den har bedre form og holdbarhet. Pantonstolen kommer i flere forskjellige sterke farger. Stolen har blitt tatt opp i Danmarks kulturkanon under design og kunsthåndverk. Takao Kuwamoto. Takao Kuwamoto (født 24. mars 1970) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Kuwamoto vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Polyetherstolen. Polyetherstolen er betegnelsen på en stol utformet av den danske multikunstneren og arkitekten Gunnar Aagaard Andersen i 1964. Polyetherstolen er fremstilt av oppskummet polymer og noe av utfordringen for Aagaard Andersen var å kunne skape møbelet i en prosess av ett eneste materiale. Stolen er en reaksjon eller en kommentar til chesterfieldmøblene. Stolen finnes på Det danske Kunstindustrimuseum. Stolen har blitt tatt opp i Danmarks kulturkanon under design og kunsthåndverk. Daishin Nakamura. Daishin Nakamura (født 11. februar 1966) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Nakamura vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Sleeping with the Past. "Sleeping with the Past" er det tjueandre studioalbumet av britiske sangeren Elton John, utgitt i 1989. Det er hans bestselgende album i Danmark, og er dedikert til hans mangeårige låtskriverpartner Bernie Taupin. Dette albumet inneholdt «Sacrifice», hans første solo førsteplass-singel i hjemlandet Storbritannia. Det ble også hans første platina-album i Storbritannia siden "Too Low for Zero". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bernie Taupin og Elton John. Kevihjulet. Kevihjulet er et hjul oppfunnet og designet av den danske arkitekten Jørgen Rasmussen i 1965. Det kom til i forbindelse med arbeid med en kontorstol for en møbelprodusent. Kevihjulet er navnet på det opprinnelige rullehjulet som finnes på de fleste kontorstoler fremdeles. Hjulet revolusjonerte arbeidsforholdene på kontorene blant annet fordi man nå kunne bevege seg enklere ved kontorpulten sin og flytte møbelet på en hendigere måte. Kevihjulet er tatt opp i den danske kulturkanonen under design og kunsthåndverk. Tomoaki Sato. Tomoaki Sato (født 19. oktober 1968) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 1996 i Atlanta. Sato vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det japanske baseballslaget som kom på andre plass i baseballturneringen bak Cuba. Japan tapte finalen 9–13 til Cuba. Bernardino Cametti. Bernardino Cametti (født 1669 i Gattinara, Piemonte, Italia, død 1736 i Roma, Italia) var en italiensk billedhugger under barokken. Cametti var elev hos billedhuggeren Lorenzo Ottoni og arbeidet i verkstedet hans i femten år. Et av Camettis første dokumenterte verk erlavrelieffer "Sankt Ignatius kanonisering" (1695-1698) i jesuittenes moderkirke Il Gesù i Rom. I kirken San Marcello al Corso i Roma har Cametti utført gravmonumenter over Giovanni Andrea Muti og hans hustru Maria Colomba Vincentini Muti () i polykromi marmor. Paret fremstilles på kne i bønn. I La Superga i Torino har Cametti utført en dramatiskhøyrelieff som skildrer"Bebudelsen" (). Hans viktigste skulpturelle verk anses å være gravmonumentene over Taddeo Barberini og Antonio Barberini i kirken Santa Rosalia i Palestrina (). Maji-maji-opprøret. Maji-maji-opprøret, også kalt maji-maji-krigen var en voldelig afrikansk motstandskamp mot det tyske kolonistyret i Tanganyika, som var del av Tysk Øst-Afrika. Opprøret kom som en respons mot tyske regler som ville tvinge afrikanere til å dyrke bomull som skulle eksporteres, og varte fra 1905 til 1907. Bakgrunn. Etter kappløpet om Afrika blant europeiske stormakter på 1880-tallet hadde Tyskland forsterka grepet sitt om flere afrikanske kolonier. Disse koloniene var Tysk Øst-Afrika (i dag Tanzania, Rwanda, Burundi og deler av Mosambik), Tysk Sørvest-Afrika (i dag Namibia), Kamerun og Togoland (i dag Ghana og Togo). Tyskerne hadde et relativt svakt grep om Øst-Afrika, men hadde et nettverk av fort i innlandet og utøvde et visst nivå av kontroll over området. Kris Benson. Kris Benson (født 7. november 1974), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Benson vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Leiner Berg. Leiner Berg er et skogshusvær i Parkanleggene i Dessau-Wörlitz som ble etablert av Leopold III av Anhalt-Dessau (1740–1817). Området er fra 2008 en del av UNESCOs liste over verdens kulturarv. Huset som også kalles "Schweizerhaus" ble oppført i 1830 øst for elven Mulde, ca 2 kilometer nord for landsbyen Nauendorf (idag del av bydelen Waldersee i byen Dessau-Rosslau). Huset er idag serveringssted. Navnet "Leiner Berg" eller "Glyner Berg" kommer av borgen "Glin" som var eid av Glynfamilien i periode 1237-1335. Nord og øst for Leinersjøen (Leiner See) strekker det seg et stort skog- og hedelandskap med en rekke stier og sykkelveier, bl.a. Elbradweg. R. A. Dickey. Robert Alan «R. A.» Dickey (født 29. oktober 1974), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Dickey vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Ronald Evans. Evans under hans romvandring (EVA) på Apollo 17 Ronald Ellwin Evans, Jr. (født 10. november 1933 i St. Francis, Cheyenne County, Kansas – død 7. april 1990 i Scottsdale, Arizona) var en amerikansk astronaut for NASA. Han var pilot for kommandoseksjonen på Apollo 17, hvor han var i bane rundt Månen mens de to andre astronautene, Eugene Cernan og Harrison Schmitt, var nede på måneoverflaten. Han er den personen som har tilbrakt lengst tid i bane rundt Månen, til sammen 6 dager og 4 timer. Under turen tilbake til jorden gjennomførete han en vellykket romvandring på 1 time og 6 minutter. Evans sluttet i NASA i 1977 til fordel for en lederstilling i kullindustrien. Han døde av et hjerteattakk 7. april 1990. Troy Glaus. Troy Glaus (født 3. august 1976), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Glaus vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Epinotia trigonella. Bjørkekveldvikler ("Epinotia trigonella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 15-22 millimeter), brun vikler. Forvingen er mørkt gråbrun med to store, hvite flekker ved bakkanten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene lever mellom sammenspundne blader på bjørk ("Betula" spp.). De voksne viklerne flyr i august-september, mest i skumringen, men de skremmes også lett ut om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt over Europa, unntatt lengst i sør, og finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over hele landet. Natalja Kljutsjarjova. Natalja Kljutsjarjova (russisk: Наталья Ключарева, født i Perm 1981) er en russisk forfatter. Biografi. Kljutsjarjova studerte filologi ved Det pedagogiske universitetet i Jaroslavl. Hun har jobbet som redaktør i TV og for litterære tidsskrift. I 2005 flyttet hun til Moskva, hvor hun jobber som journalist. Debuterte med diktsamlinga «Hvite pionerer» (Белые пионеры) i 2006, men slo igjennom med «Russland rundt på tredje klasse» (Россия: общий вагон) i 2008. I 2007 mottok hun Jurij Kazakov-prisen for novella «Et år i Raj» (Один год в Раю). Forfatterskap. Kljutsjarjova skriver både prosa og poesi. I tillegg til flere bokutgivelser har hun også blitt publisert i ulike tidsskrift. Hun skriver engasjert om sosiale problemer i dagens Russland, særlig på landsbygda, og er tydelig inspirert av russiske klassikere som Anton Tsjekhov. Koselig med peis. "Koselig med peis" er en dramaserie som ble vist på NRK1 vinteren 2010. Serien ble forhåndsomtalt som "tragikomisk om en dysfunksjonell familie". Manuset er skrevet av Thomas Seeberg Torjussen. Han har også vært regissør, sammen med Daniel Voldheim og Anne Sewitsky. Blant hovedrolleinnehaverne er Stein Winge, Anders Baasmo Christiansen, Anders Danielsen Lie, Tone Danielsen og Viktoria Winge. Serien vant hele fire priser under Gullruten 2011: selve serien ble kåret til beste TV-drama og i tillegg ble serien tildelt fagprisene: beste manus – drama (Thomas Seeberg Torjussen), beste regi dramaproduksjon (Thomas Seeberg Torjussen) og beste foto dramaproduksjon (Daniel Voldheim). Viktoria Winge, Anders Baasmo Christiansen og Stein Winge var dessuten nominert til beste kvinnelige og mannlige skuespiller. Veien å gå. Veien å gå er en dokumentarroman. Den er skrevet av den norske forfatteren Herbjørg Wassmo. Det er en historie som handler om en familie på tre som rømmer over grensen fra Norge til Sverige under 2. verdenskrig. Ferden gikk i bitende kulde fra Lødingen vinteren i 1944. Med denne boken vant Herbjørg Wassmo Gyldendals konkurranse for beste dokumentarbok i 1984. Gattinara. Gattinara er en by og en kommune i provinsen Vercelli i regionen Piemonte, nord i Italia. Byen har 8 610 innbyggere (2001). Gattinara grenser til kommunene Ghemme, Lenta, Lozzolo, Roasio, Romagnano Sesia, Rovasenda og Serravalle Sesia. Gattinara er kjent for sin rødvin. Epinotia sordidana. Høstkveldvikler ("Epinotia sordidana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså stor (vingespenn 18-24 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er nesten ensfarget rødbrun til gulbrun, bare litt spraglete. Bakvingen er blekt brunlig. Levevis. Larvene lever på svartor ("Alnus glutinosa"), de de først bretter og så ruller sammen et blad. De voksne viklerne flyr fra august til oktober. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa fra Sicilia nord til det sørlige Finland. Den mangler på den Iberiske halvøya, i de sørøstlige delene og i det nordligste Europa. I Norge er den utbredt langs kysten av Sør- og Østlandet vest til Vest-Agder. Epinotia solandriana. Augustkveldvikler ("Epinotia solandriana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-21 millimeter) vikler. Forvingene er noe avrundede og svært variable i fargen. Grunnfargen kan være brunlig eller nesten hvit. Ofte er det en stor, hvit eller rødbrun flekk ved vingens bakkant. Bakvingen er blekt brunlig. Levevis. Arten lever i skog og kratt. Larvene utvikler seg inne i sammenrullede blader av bjørk, hassel eller selje, av og til også andre busker og løvtrær. De voksne viklerne flyr i juli-august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa (inkludert Island) bortsett fra Balkan og Ukraina. Den finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet. Golden Circle. Golden Circle er et tysk gamblingselskap etablert i 1994. Selskapet tilbyr online gambling gjennom kjøp og salg av såkalte verdikort. Ved å verve flere deltakere under seg skal man kan være i stand til å tjene opptil 218 000 kr. I 2003 konkluderte Lotteritilsynet med at Golden Circle var et pyramidespill og opererte i strid med lotteriloven. Tilsynet erklærte derfor at deltakelse i konseptet var ulovlig. Lorenzo Ottoni. Lorenzo Ottoni (født 1648 i Roma, død 1736 i Roma) var en italiensk billedhugger under barokken. Han var lærer til blant andre Bernardino Cametti. Ottoni var først elev hos Antonio Giorgetti, deretter hos Ercole Ferrata. Ottonis tidigste bestillingsverk dateres til 1670-tallet. I 1682 utførte han monumentet til kardinal Francesco Barberini i Peterskirken. Ottonis talent når sitt fulle uttrykk i gravmonumentet til ekteparet Antonio Publicola Santacroce og Girolama Nari () i kirken Santa Maria in Publicolis i Roma. Her merkes en viss påvirkning fra Berninis og Ferratas skulpturelle formspråk. Det er Norge som er bra. «Det er Norge som er bra» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august samme år i Roger Arnhoff studio i Oslo. Originalen heter «Wiggen» og ble oppkalt etter låtskriveren Rupert Wigg. Opprinnelig er sangen en ren trekkspill instrumental; bare ispedd enkelte entusiastiske «hooiii!!!» når de karakteristiske stoppene inntreffer. I 1973 ga den norske trekkspilleren Freddy Kristoffersen ut albumet "Gamle gode glade minner" som inneholdt en versjon av «Wiggen» med norsk tekst som han kalte «Det er polka som er bra». Kristoffersens versjon havnet på Norsktoppen sommeren 1974 og ble der i 7 uker. Tom Mathisen synger versjonen til Prima Vera, og hans far var med på trekkspill. I stedet for entusiastisk «hooiii», leverer Mathisen fra seg et surt og lavmælt «høi» i stedet. På konserter var det Herodes Falsk som leverte fra seg disse sure sekvensene. Prima Veras tekst tar for seg nordmenns selvgodhet, deres oppførsel når de ankommer syden og selvfølgelig deres alkoholvaner. Jahn Teigen blir også tøyset med i teksten grunnet sine null poeng i Melodi Grand Prix i 1978. I et hefte som fulgte med albumet, er det en tegning av nordmenn i lystig lag i syden, mens Freddy Kristoffersen synger og spiller trekkspill. «Det er Norge som er bra» ble spilt på comeback showene "Prima Vera (a)live" i 2000/2001. I 1980 ga Prima Vera ut en versjon med svensk tekst som fikk tittelen «Det är Sverige som är bra». Mathisen synger på svensk. Frihet (roman). "Frihet" er en roman skrevet av Jonathan Franzen, og utgitt i 2010. Boken kom i USA ut 31. august på forlaget Farrar, Straus and Giroux. Den norske oversettelsen kom ut senere samme år på Cappelen Damm. Boken ble kåret til den beste i 2010 av TIME Magazine, og ble kåret til en av årets ti beste bøker av "New York Times" Boken ble utropt til "århundrets roman" av den engelske avisen The Guardian, og den lå øverst på "New York Times bestselgerliste i tre uker i september og oktober 2010. Slaget om Santiago. Slaget om Santiago (it. "Battaglia di Santiago", sp. "Batalla de Santiago") er populærnavnet gitt til gruppespillkampen mellom vertsnasjonen og i fotball-VM i 1962. Kampen ble spilt 2. juni 1962 og dommeren var engelske Ken Aston som senere skulle innføre gule og røde kort som obligatorisk i fotball. Bakgrunn. Før kampen økte spenningen mellom lagene etter noen svært nedsettende artikler om Santiago by av to italienske journalister. Lokale aviser grep tak i dette og laget en stor sak ut av det. Dette var to år etter at det største jordskjelvet i menneskelig historie hadde rammet Chile. Noe som fortsatt preget landet. De to journalistene Antonio Ghirelli og Corrado Pizzinelli, måtte forlate landet før mesterskapet av frykt for egen sikkerhet. Kampen. Den første fellingen skjedde 12 sekunder etter avspark. Italias Giorgio Ferrini ble utvist i det 8. minutt etter å ha felt Honorino Landa, men nektet å forlate banen og måtte dras av banen av politimenn. Landa hevnet dette med et slag noen få minutter senere, men han ble ikke sendt av banen. Dommeren overværet et slag av chilenske Leonel Sánchez mot italienske Mario David, som hevn for at David hadde blitt felt sekunder før. Da David sparket Sánchez i hodet noen få minutter senere, ble han sendt av banen. Kampen fortsatte 9 italienere mot 11 chilenere. Sanchez brakk senere Humberto Maschios nese, men Aston sendte ham ikke av banen. Lagene fortsatte med slåssing og spytting og politi måtte blande seg inn tre ytterligere ganger. Chile vant til slutt kampen 2-0. Når høydepunkter fra kampen ble vist på britisk TV et par dager etter kampen (ikke samme kvelden, fordi film fra kampen måtte flys over Atlanteren), kampen ble famøst introdusert av David Coleman som den dummeste, frykteligste, ekleste og skammeligste oppvisningen i fotball, muligens i spillets historie. Yoon Suk-min. Yoon Suk-min (født 24. juli 1986 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Yoon ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Feberkramper. Feberkramper oppstår hos som oftest hos små barn og spedbarn når temperaturen stiger raskt. Barnet slutter ofte å puste samtidig som kroppen er stiv. Anfall kan minne om epleptianfall. Anfall varer ofte i noen minutter og kan oppleves svært dramatisk. 2-3% av alle barn får feberkramper. Behandling. Det viktigste man kan gjøre når et barn får feberkramper, er å senke kropstemperaturen. Dette kan gjøres ved å ta av barna klærne og legge dem på et kaldt rom. Man kan også gi Man bør kontakt 113 og konsultere lege. Kim Min-jae (baseballspiller). Kim Min-jae (født 3. januar 1973 i Busan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Min-jae ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Lee Dae-ho. Lee Dae-ho (født 21. juni 1982 i Busan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Dae-ho ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Estivering. Estivasjon er når dyr går i dvale på grunn av sterk hete eller tørke, noe som oftest forekommer i løpet av sommermånedene. Det skiller seg slik fra hibernering eller vinterdvale. Uttrykket kommer fra det latinske ordet "aestas" som betyr «sommer». En smule rotete. «En smule rotete» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august 1979 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Sangen er basert på «En smule ro og fred» med Carl Hjalmby, utgitt i 1979 på albumet "Med Kalle på livet"). Prima Vera ble nektet å spille inn Hjalmbys sang med ny tekst. Derfor la de inn forskjellige akkorder både i vers og refreng og lot andrestemme være førstestemme (ergo måtte Tom Mathisen synge helt nederst på sitt stemmeregister når han la på sang). Derfor ble "«En smule rotete»" såpass ulik Hjalmbys låt at de kunne føre seg selv opp som opphavsmenn. Tekstmessig er det egentlig ikke mye som skiller handlingen i Hjalmbys låt med «En smule rotete». De handler begge om uteliggernes/alkoholikernes problemer og om hva nettopp de opplever som «himmelriket». Humoren går mest ut på at Tom Mathisen parodierer Hjalmbys baryton-stemme. «En smule rotete» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Ko Young-min. Ko Young-min (født 8. februar 1984 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Ko ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Bong Jung-keun. Bong Jung-keun (født 15. juli 1980 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Bong ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Kollenfestivalen. Kollenfestivalen er en norsk musikkfestival som ble arrangert for første gang 23. august 2008. Festivalen har sitt navn etter Vettakollen, den nærmeste toppen til festivalområdet. Festivalen presenterer Oslo-band på to scener og gjør unna alle konsertene på en ettermiddag. Om Kollenfestivalen. Kollenfestivalen arrangeres av Eirik Vigeland, Christian Aanerud, Per Marius Pettersen, Halvard Haug og Tobias Litherland, og startet som en innflyttingsfest i guttenes kollektiv i Oslo høsten 2007. Vigeland fikk med seg noen venner og startet et coverband som spilte på en scene som ble rigget til i leilighetens stue. Konserten ble svært vellykket, og førte til at guttene fikk lyst til å arrangere noe større i 2008. Vigeland, som er bassist i bandet Bellman, brukte kontaktene sine i Oslos musikkmiljø til å skaffe utstyr og å invitere band. Den 23. august ble Kollenfestivalen 2008 arrangert, uten inngangspenger, men med støtte fra Frifond. Arrangementet hadde 100 besøkende til de 5 konsertene, med Charlotte & the Co-Stars som headlinere. I 2009 ble festivalen utvidet med en utescene, og antallet band økte til 9, med Lukas Kasha øverst på plakaten. Arrangementet fikk 210 betalende gjester og ble en stor suksess; Universitas nevnte den som en reel musikalsk utfordrer til STUDiO, musikkfestivalen arrangert av Det Norske Studentersamfund i omtrent samme tid. I 2010 var antall band fremdeles 9, og arrangørene satset på å forbedre isteden for å utvide. For første gang ble det booket et band fra utenfor Oslo; The Alexandria Quartet reiste fra Bergen utelukkende for å spille gratis på Kollenfestivalen. De tolv juledagene. «"De tolv juledagene"» er et svensk skillingstrykk som Alf Prøysen har bearbeidet til norsk. Den svenske forfatteren Jan Fridegård, som selv var en god spillemann og viseelsker, lærte denne juleramsen av en gammel mann i Skatelövs socken i Småland, og gjorde visen kjent i Sverige. Jang Won-sam. Jang Won-sam (født 9. juni 1983 i Changwon), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Jang ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Ryu Hyun-jin. Ryu Hyun-jin (født 25. mars 1987 i Incheon), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Ryu ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Han Ki-joo. Han Ki-joo (født 29. april 1987 i Gwangju), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Han ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Park Jin-man. Park Jin-man (født 30. november 1976 i Incheon), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2008 i Beijing. Park ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Åtte år tidligere, under Sommer-OL 2000 i Sydney, vant han en bronsemedalje med det sørkoreanske baseball-laget som kom på tredje plass bak USA og Cuba. Piken som trådte på brødet. «"Piken som trådte på brødet"» er et skillingstrykk, som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1958. Teksten. 1.Med sorgens toner jeg synge vil om et forferdelig under, du som det hører lytt dertil og husk det alle stunder. I Sibans by ved Pennestrand i Pommersn det skjønne land, 2.En fattig bonde bodde der og barn han hadde mange, som voldte hannem stort besvær om brød han måtte gange. Men eldste datter med sin far samt mor og søsken avskjed tar og draget bort for at tjene. 3.Den samme kjente ikke seg da hun seg selv fikk råde, men kastet uforsiktig seg i sjels og legems våde, thi all den lønn hun kunne få til stas og prakt den skulle gå 4.Husbonden sagde: Pike kjær la sådant hovmod falle, betenk av hvilken stand du er hva skal man deg vel kalle. Har du til overs av din lønn så gi din far det er min bønn 5.Hun svarte: Jeg er ung og skjønn ved smukke kleder jeg dveler, hva vil forslå min lille bønn om jeg med fader deler, ei nogen tar jeg noget fra ei nogen ga meg hva jeg vil ha, 6.En tid derpå det hendte seg at hennes fader døde, at moderen så ynkelig på kjepp og stav seg støder, ba datteren som nu var rik til graven følge sin faders slik 7.Hun hadde da i fjorten år seg meget gods ervervet, hvis ei av hovmods synden sår Guds gaver var forhvervet. Hun svarte: Det går ikke an begrav ham som I vil og kan, men jeg min mynt ei røver. 8.Jeg skal på neste markedsdag meg nye kleder kjøpe, det passer ei for meg at jeg derom i lønn skal løpe, hvor jeg meg kleder hver mann ser stor sak hva grav man gubben gir 9.Da hennes frue slik hårdhet så hun mere kjærlig tenkte, barmhjertighet i henne lå hun flittig penger skjenkte, så at den arme kone da husvalet derpå gikk derfra 10.Til gjest nu piken buden ble hun derfor vel seg prydet, ga Gud og dyden avskjedsbrev og hovmodsguden lydet. Av fruen fikk hun tvende brød med til sin mor som led stor nød 11.Da hun et stykke hadde gått og harmfullt brødet båret, sin frues kjærlighet forsmådd for moderen beskåret, kom hun dit veien uren var merk hvilket middel da hun tar 12.Her var ei sten, ei heller stang hvorpå hun kunne stige, omkring var veien altfor lang hun vil da smutsig blive, da tar hun brødene at så hun derpå kunne tørrskodd gå 13.Straks hennes føtter faste sto da hun brødet træder, forgjeves trakk hun i sin fot hun banner og hun sveder, men som en klippe eller sten hun står som om at hennes ben 14.Da hun seg sådan straffet ser begynner hun at gråte, av jord og himmel hjelp hun ber med bleke kinner våte. Av folk som skal til kirke gå slikt grufullt syn man aldri så 15.Ved sluttet messe presten går det under selv at skue, han ser hvor synderinnen står så alle mann må grue. Om hjelp hun beder hver en mann de byder til men ingen kan, 16.Da trådte presten henne til alvolrig bot at gjøre, bekjente synden og Gud vil den arme synder høre. Hun ropte da: Jeg usle barn har selv meg ført i syndens garn 17.Guds ord jeg aldri elsket har og prestene foraktet, bedrøvet både mor og far og hovmod ettertraktet. Guds gavers misbruk var min lyst nu mettes jeg med kvalfullt bryst 18.I mennesker som ser meg her la dette Eder lære, at man skal have Jesus kjær foreldre skal man ære. Fly hovmot som en rot til alt som er i mot hva Gud har talt 19.Knapt kunne hun de siste ord med dempet røst fremføre, før enn den ellers faste jord begynte seg at røre. Hun foldet sine hender da og sank ned til den grav 20.O mennesker, betenker Jer og lader hovmod fare, thi synden hvor du enn den ser er visst en farlig snare. La pikens uhell skremme Jer fra synd og hovmod mer og mer, Roing under Sommer-OL 2008 – Toer uten styrmann menn. Toer uten stymann – menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 16. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Chong Tae-hyon. Chong Tae-hyon (født 10. november 1978 i Gunsan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2008 i Beijing. Chong ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Åtte år tidligere, under sommer-OL 2000 i Sydney, vant han en bronsemedalje med det sørkoreanske baseball-laget som kom på tredje plass bak USA og Cuba. Lindsay Wood. Lindsay Wood (født 13. august 1983) er skotsk curlingspiller. Har vunnet sølv i eurapamesterskapet 2007 og bronse i VM 2007 i curling. Mottok Frances Brodie-prisen i 2007. Mårten Stenberger. Mårten Karl Herman Stenberger (født 27. mars 1898 i Göteborg, død 19. januar 1973) var en svensk arkeolog og professor i arkeologi ved Uppsala universitet 1952-1965. Sammen med nordiske kolleger gravde Stenberger ut boplassen Vallhagar på Gotland. Etter å ha blitt pensjonert tok han initiativet til utgravningene i Eketorp på Öland. Stenberger var ivrig tilhenger av en kriseteori om folkevandringstiden som skulle ha ført til at Öland skulle ha rammet av en invasjon i stor skala noen gang etter 477 e. Kr., og Gotland noe seinere på 500-tallet. Den teorien har ingen tilhengere i dag. Kang Min-ho. Kang Min-ho (født 18. august 1985 i Jeju by), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Kang ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Song Seung-jun. Song Seung-jun (født 29. juni 1980 i Busan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Song ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Roing under Sommer-OL 2008 – Dobbeltsculler menn. Dobbeltsculler menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 16. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Lee Jin-young. Lee Jin-young (født 15. juni 1980 i Gunsan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Lee ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Mardin. Mardin (kurdisk: "Mêrdîn", syrisk: ܡܶܪܕܺܝܢ) er en by i sørøst-Tyrkia med ca. 82 000 innbyggere. Det bor arabere, syrere, tyrkere, kurdere og armenere rundt i hele provinsen. Byen ligger på et berg, 1083 meter over havet, og er provinshovedstad i provinsen Mardin. Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal sikre en rimelig, rettferdig og hurtig behandling av tvister mellom brukere og tilbydere av ekomtjenester. Brukerklagenemnda ble opprettet 1. februar 2006 etter avtale mellom ekomtilbydere og Forbrukerrådet på bakgrunn av EUs direktiv om universelle tjenester og forbrukerrettigheter art. 34. Det rettslige grunnlaget finnes i Ekomloven § 11 -5 og ekomforskriften § 10-1 og 10-1a. Fra 15. januar 2008 ble alle tilbydere pliktige å la nemnda behandle tvister. Nemnda kan behandle klager fra privatpersoner og småbedrifter med inntil 10 ansatte. Man kan klage på forhold som er oppstått etter 1. februar 2006. Styret i Brukerklagenemnda har tilsammen syv representanter og ledes av Kristin Brouwer Bergfjord. I tillegg har nemnda et sekretæriat med tre ansatte som ledes av Aneta Duric. Det finnes tilsvarende nemnder i mange europeiske land. I Danmark finnes. Unn Vibeke Hol. Unn Vibeke Hol (født 3. august 1951) er en norsk skuespiller. Hol er utdannet ved Statens teaterskole hvor hun gikk 1970–1974. Hun ble fast ansatt ved Det Norske Teatret i 1974. Hol har arbeidet innenfor mange sjangere, blant annet drama, komedie og musikalteater. Hun er også aktiv som dubber og har gjort mange roller, særlig av Disneys klassikere. Hun har også hatt roller i norsk film, samt gjesterolle i komiserien "Holms" i 2002, "Hotel Cæsar" i 2002 og "OJ – helt privat" i 2010. Roing under Sommer-OL 2008 – Dobbeltsculler, lettvekt menn. Dobbeltsculler, lettvekt – menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Anders Andrén. Anders Andrén (født 1952) er en svensk professor i arkeologi ved Stockholms universitet, tidigere professor ved Lunds universitet. medlem av Vitterhetsakademin (Humaniora) i 2005. Han er sønn av professor Carl-Gustaf Andrén og hustruen Karin. Allan Massie. Allan Massie (født 1938) er skotsk journalist og forfatter, konservativ i legning og forfatter av en rekke historiske romaner. Tidlig liv. Han er født i Singapore hvor hans far var gummiplanter for firmaet Sime Darby, men han vokste opp i Aberdeenshire i Skottland. Han ble utdannet på de kostbare privatskolene Drumtochty Castle barnskole og Glenalmond College i Perthshire før han begynte på Trinity College ved University of Cambridge hvor han studerte historie. Han er en fellow ved Royal Society of Literature. Han har hatt bosted i Scottish Borders de siste 25 årene, og lever i dag i Selkirk. Han siste bok er "The Royal Stuarts: A History of the Family That Shaped Britain". Journalistikk. Massie er en av Skottlands mest profilerte og velkjente journalister. Han har hatt faste spalter for "The Scotsman", skotske "The Sunday Times" og "Scottish Daily Mail". Han har vært sjefsanmelder for skjønnlitteratur i over 25 år og har også skrevet om rugby og cricket for samme avis. Han har tidligere vært spaltist for "Daily Telegraph", "Glasgow Herald", og var "Sunday Standard"s fjernsynsanmelder i løpet avisens korte eksistens. Han har også bidratt ukentlig til "The Spectator", "Literary Review" og "The Independent". I tillegg har han skrevet for "New York Review of Books". Som kommentator fremmet Massie synspunktene til Tory eller riktigere de konservative, men det har vært en tapende kamp gitt nedgangen i den konservative innflytelsen i Skottland. Han drev kampanje bortimot alene mot skotsk devolusjon og kritiker av de fleste lovgivninger som ble vedtatt av det skotske parlamentet siden det kom i eksistens etter valget i 1997. Hans politiske syn på devolusjon endret seg i løpet av årene med Margaret Thatcher og han kom til å angre på sin støtte for devolusjonfolkeavstemning av 1979. Også i sine litterære anmeldervirksomhet var han konservativ og hans preferanser hvilte på tradisjonelle romaner framfor avantgarden. Han var en stor beundrer av Walter Scott og var tidligere president i "Walter Scott Club". Blant samtidens romanforfattere fremmet han den russiske forfatteren Andreï Makine og den skotske William McIlvanney. Selv om han kritiserte Irvine Welsh og James Kelman beundret han en del av sistnevntes verker, og argumenterte for at Kelman er en viktig stemmer en del av samfunnet som ofte ble oversett i skjønnlitteraturen. Forfatterskap. Massie har skrevet rundt 30 bøker, hvorav 20 romaner. Hans emner er hovedsakelig fjern fortid og middelklassen. De bøkene han har solgt flest av er en rekke dramatiserte biografier over romerske historiske figurer som Augustus, Tiberius, Marcus Antonius, Julius Cæsar, Caligula, og Neros arvinger. En av hans nyeste bøker er "The Thistle and the Rose" som består av en rekke essay over det tornfylte forholdet mellom Skottland og England og hvor han selv er sterk tilhenger av unionen. Hans roman fra 1986 om det franske Vichy-regimet, "A Question of Loyalties", vant prisen Saltire Society for å være årets beste skotske bok. "The Sins of the Fathers" (1991) ble kontroversiell da Nicholas Mosley trakk seg vurderingskomiteen til Bookerprisen i protest mot at ingen av Massies bøker nådde opp til de som ble vurdert. De to nevnte romanen, sammen med "Shadows of Empire", utgjorde en løs trilogi som forsøkte å belyse de mulige farene mellom idealisme og ideologi foruten vanskelighetene å føre en hederlig personlig liv i uhedelige politiske tider. I 2009 utga Massie hva han kalte «en privat roman» i betydningen at den undersøkte den private moral framfor større politiske eller offentlige vanskeligheter som i hans andre romaner med handling fra samtiden. Denne nyskapende romanen, "Surviving", har en setting i Roma hvor en gruppe alkoholister kommer sammen og intensiteten i deres vennskap. Det er også en personlig bok som reflekterte forfatterens egen erfaringer fra Italia på 1970-tallet. Hans roman fra 2010, "Death in Bordeaux", vendte Massie igjen tilbake til Vichy-regimets Frankrike i den første av trilogi. Bizerte-krisen. Bizerte-krisen var en militær konfrontasjon mellom Frankrike og Tunisia som fant sted i juli 1961 når Tunisia igangsatte en blokade av den franske marinebasen i Bizerte, som på den tiden var en fransk enklave på tunisisk territorium. Krisen kulminerte i en tre-dagers krig mellom franske og tunisiske styrker som etterlot 630 tunisiere og 24 franskmenn døde. Til tross for at Frankrike vant krigen, valgte landet å avstå byen og basen til Tunisia i 1963. Krigen. I 1961 omringet og blokkerte tunisiske styrker den franske marinebasen i Bizerte i håp om å tvinge franskmennene til å oppgi sitt siste fotfeste i landet. Etter at Tunisia hadde advart Frankrike mot å bryte tunisisk luftrom, sendte Frankrike et helikopter. Tunisiske tropper svarte med å skyte varselsskudd. Som et svar på blokaden, ble 800 franske fallskjermjegere sendt inn. Ettersom soldatene landet på flystripen, pepret de tunisiske styrkene dem med maskingeværild. Som et svar bombet Frankrike de tunisiske veiblokkene, og sendte stridsvogner og væpnede kjøretøy inn på tunisisk territorium. Monument til ære for de falne tunisiske styrkene i Bizerte Dagen derpå satte Frankrike igang en omfattende invasjon av Bizerte. De få tunisiske artilleripostene som eksisterte ble i løpet av kort tid ødelagt av fransk rakettild. Tre franske kryssere ble plassert utenfor kysten. Tunisiske soldater, militser og dårlig organiserte sivile frivillige utkjempet harde gatekamper mot de franske styrkene, men ble presset tilbake av de overlegne franske styrkene. Den 23. juli var byen under fransk kontroll. Frankrike trakk senere ut sine styrker den 15. oktober 1963, etter at Algeriekrigen var over. «Rurik» (1851). «Rurik» (Рюрик) var en hjuldrevet dampfregatt med dampmaskin som framdrift i tillegg til seilføring i den keiserlige russiske marinen. Bygd på foranledning av den finske senatet i det russiske storfyrstedømmet Finland (1809–1917) for det finske militærvesenets maritime enhet "Soumen Meriekipaasi". Dette skipet fikk navnet "Rurik" til ære for den legendariske væringen Rurik (ca 830 – ca 879) som er sagt å ha grunnlagt begynnelsen på det russiske riket. «Rurik» var konstruert av Johan Eberhard von Schantz. Bygd i verftet eide av "Gamla Warfsbolaget" i Åbo etter å ha blitt kjølstrukket i 1850, deretter sjøsatt den 30. oktober 1851. Den skotske skipsbyggeren William Crichton var invitert til verftet for å overvære bygningen av et skip som var det største fartøy som hittil var bygd i Finland. Han skulle senere bygge seg et nytt skipsverft i Åbo som vil bli kjent som Crichton-Vulcan Oy fram til 1966. Dette skipsverftet skulle bygge krigsskip for den selvstendige Finland etter 1917. De første dampdrevne fregattene i den russiske flåten var forsynet med skovlhjul montert på hver side av skroget som større havgående hjuldampere, tilsammen ble femten fartøyer sjøsatt i årene 1831 til 1860. Den første fregatten var «Gerkules», alle utenom tre skip var bygd i verfter innenfor det russiske riket. I tillegg til «Rurik» var også «Olaf» på 1 796 tonn deplasement sjøsatt i Finland fra slippen i Helsingfors i 1852. «Rurik» ofte fungerte som eskortefartøy for den keiserlige jachten. Roing under Sommer-OL 2008 – Firer uten styrmann menn. Firer uten styrmann – menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 16. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Roing under Sommer-OL 2008 – Dobbeltfirer menn. Dobbeltfirer menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Cape Coast Castle. Handelsfortet Cape Coast Castle, (også kjent som "Carlsborg" og "Carolusborg") var opprinnelig et svensk handelsfort beliggende på den afrikanske Gullkysten i det nåværende Ghana. Ved fortet vokste byen Cape Coast fram. Allerede fra 1637 eksisterte det muligens et befestet hollandsk handelsfort av tømmer på stedet. I 1652 bygde rostockeren Carlof et fort av tømmer for den svenske konge; hensikten var å etablere et brohode for svensk handel på det afrikanske kontinent. Året etter ble fortet ombygd i stein. Fortet var i svensk eie til 1658; da ble det erobret av Danmark. Den samme Carlof var nå i dansk tjeneste, og erobringen skjedde med hjelp av lokale Fetu-krigere. Fortet fikk nå navnet Carlsborg. Det ble siden hollandsk og hørte også en periode til Fetuerne. I 1664 ble det engelsk, og fikk da sitt nåværende navn. Fortet var hovedsete for den britiske tilstedeværelse på Gullkysten til 1877 da det tidligere danske Fort Christiansborg i byen Accra ble hovedsete. Cape Coast Castle fungerte til da som utgangspunkt for de britiske militære felttog mod Ashanti-folket, som til sist ledet til britisk overherredømme over hele Gullkystkolonien, i dag kjent som Ghana. I begynnelsen fungerte det som handelsfort for gull og elfenben, men gradvis ble slavehandel et dominerende element i handelen. Slavene var i de fleste tilfeller krigsfanger fra interne oppgjør mellom lokale herskere, og betalingen var ofte europeiske skytevåpen. Kasemattene kunne bli stuvende fulle mens slavene ventet i uker og måneder på å bli transportert over Atlanten. Roing under Sommer-OL 2008 – Åtter menn. Åtter menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Holger Arbman. Erik Holger Arbman (født 8. september 1904 i Bettna, død 25. januar 1968) var i flere tiår en av Sveriges ledende arkeologer, med særlig fokus på jernalderen. Han var professor i nordisk og sammenlignende oldtidskunnskap ved Lunds Universitet 1945 til 1968. Arbman disputerte i 1937 ved Uppsala universitet med en avhandling om forbindelsene mellom Sverige og Frankrike i vikingtiden. Til hans mer varige meritter tilhører at han som amanuensis, seinere antikvar, ved Statens historiska museum ledet opprydding og publisering av de gravfund som var gjort under Hjalmar Stolpes undersøkelser på Björkö i Mälaren, et arbeide som var blitt innledet på begynnelsen av 1900-tallet av Gustaf Hallström, men som helt stoppet opp etter publiseringen av de første 100 gravene. Arbman var 1961-1966 leder for Akademiska Föreningen og 1942-1962 samt igjen 1967-68 inspektør for Östgöta nation (studentting). «Rurik» (1892). «Rurik» (Рюрик) var en panserkrysser bygd for den russiske keiserlige flåten i 1895. Krigsfartøyet var døpt til ære for den legendariske væringen Rurik (ca 830 – ca 879) som er sagt å ha grunnlagt begynnelsen på det russiske riket. Under den russisk-japanske krigen (1904–1905) ble skipet sunket under Slaget ved Ulsan 14. august 1904. Som den første krysseren med et deplasement på mer enn 10 000 tonn vakte «Rurik» bestyrelse hos det britiske imperiet som ikke hadde noe tilsvarende mot et skip beregnet på "krysserkrig" på de store havene. Som svar på denne trusselen som i ettertiden vist seg å være noe overdrevet, ble Powerful-klassen bygd på foranledning av admiraliteten. Strategi. Krimkrigen mot de europeiske stormaktene Storbritannia og Frankrike hadde sluttet med et ydmykende nederlag sett med russiske øyne, spesielt hos den russiske admiraliteten som realiserte at den britiske overmakten var så stort at de russiske sjøkreftene ikke strakk til. Deres rivaler kunne alltid bygge flere krigsfartøyer enn russerne selv, slik at det ikke lønnet seg å ha en offensiv strategi, dermed ble den fremtidig strategien for den russiske flåten stort sett defensivt for forsvar av hovedstaden St. Petersburg. Storfyrste Konstantin Nikolajevitsj, den yngre sønnen av tsar Nikolaj I som hadde vært utdannet som sjømann og sjøoffiser, hadde befalet over Østersjøflåten under krigen, og skulle bli storadmiral i 1857 for den russiske marinen. Konstantin gikk inn for den defensive strategien med panserkledde fartøyer deriblant monitorer i kloss samarbeid med kystbefestningene, men ønsket også at Russland skulle fremdeles ha en merkbar innflytelse på verdenshavene. Det engelske begrepet "commerce-raiding" i korthet betyr krig mot fiendtlig handelsvirksomhet ved å gjøre raid på handelsskip i håp om å lamslå sjøfarten og deretter satt ett økonomisk press på fienden, som senere er kjent som "krysserkrig". Det er en fortsettelse av kaperfarten, men i statlig regi med regulære krigsfartøyer som skulle oppbringe handelsfartøyer enten for erobring eller ødeleggelse, og var ført med stor suksess av sørstatene under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865, da den nordamerikanske handelsflåten ble desimerte av raske krigsfartøyer som CSS «Alabama». Konstantin begynte et byggeprogram for dette sjømilitære formålet som skulle vedvare gjennom resten av århundret, først med armerte dampdrevne klippere, deretter korvettene og siden kryssere, som vil ha en avskrekkende virkning mot potensielle fiender. Dette var demonstrert i året 1863 da et polsk opprør nok en gang var slått ned til protester fra Storbritannia og Frankrike, samtidig som det var spenning mellom nordstatene og britene under borgerkrigen. En flåtedemonstrasjon fant sted med to skvadroner sendt til New York og San Francisco, de amerikanske myndighetene oppfattet disse som en advarsel til de to makter om å holde seg utenfor konflikten. Denne flåtedemonstrasjonen var ansett for å være en suksess av russerne som deretter konsentrerte seg om den nye strategien om å opprettholde en flåte av havgående krigsfartøyer med stor aksjonsradius beregnet på anslag mot fiendtlige handelsskip enten under seil eller dampkraft med kull som drivstoff. Eldre fregatter med treskrog ble erstattet av nye kryssere med skrog i jern eller stål med god beskyttelse og stor lastekapasitet for kull som den første panserkrysseren, «General Admiral» som hadde plass for 1 000 tonn. Dette skulle bli viktig ettersom nye internasjonale traktater som nøytralitetslover skulle gjøre det vanskeligere å søke tilflukt i nøytrale havner for kull, etterforsyninger og reparasjoner. Krigsskip som skulle gjøre raid på handelsskip, måtte dermed være til sjøs i lengre perioder med umettelig behov for påfylling av kull for deres tørste og ineffektive maskiner. Dessuten hadde russerne fått bedre råd på seg om å bygge flere og sterkere krigsskip, og man foretrukket slagskip fremfor kryssere etter 1882. For å kompensere det nye byggeprogrammet etter 1882 ble den patriotiske «De friviliges flåte» med armerte sivilfartøyer (hjelpekrysser) integrert i marinen i 1883, men som svar på den voksende trusselen mot egne sjøfart som knyttet sammen det britiske imperiet ble "armerte kryssere" med et panserdekk utviklet og tatt i bruk av britene. I slutten av 1880-årene skulle russerne deretter gjenta byggingen av større kryssere som kunne møte og overvinne armerte kryssere under deres raid på verdenshavene. Design. MTK ("Morskoi Tekhnicheskii Komitet", den maritime komiteen for teknikk) under normale omstendigheter skulle utarbeide spesifikasjoner for bygging av skip som skulle utarbeides i deres design i tråd med MTKs retningslinjer. Admiral Ivan Shestakov som direktør av marineministeriet utarbeidet sine egne spesifikasjoner for et design som ble overført til det baltiske skipsverftet ("Baltiysky Zavod") i St. Petersburg ved å ta en omvei rundt MTK. Shestakovs spesifikasjonene har forsvunnet i ettertiden, men han hadde ønsket seg et skip som kunne reise fra Østersjøen til Vladivostok uten bunkring av nytt kull. Det ser ut til at Shestakov ønsket seg et design som ligner på panserkrysseren «Pamiat Azova» som var under bygging i skipsverftet. Som respons på admiralens spesifikasjoner ble et designutkast utarbeidet av skipskonstruktør N. E. Rodionov på skipsverftet om et skip på 9 000 tonn og åtte tommer tykkelse på panserbeltet. Utkastet som var sendt til ministeriet i juli 1888 og deretter til MTK i november det samme året, ble avvist muligens på grunn av konflikt med Shestakov og storadmiral Aleksej Aleksandrovitsj omkring skipsbyggingen. Rodionov så for seg høy toppfart opptil 18,5 knop og stor kapasitet for kull i et langt og smalt skrog på 420 fot lengde og 61 fot bredde, som skulle ha en rekkevidde på 20 000 nautiske mil (37 000 km). Komiteen kritiserte både lengden på designet og beregningen av den mulige rekkevidden uten bunkring. Shestakov døde i desember 1888, etterfulgt av admiral N. M. Chikhachev som sluttet seg til MTK. Som et resultat ble det opprinnelige utkastet droppet til fordel for skipskonstruktør N. E. Kuteinikov. Kuteinikovs design var mer moderat enn det forrige, toppfarten skulle være på 18 knop (33 km/t) med en rekkevidde på 10 000 nautiske mil (20 000 km) som en fortsettelse av Rodionovs designet som tok utgangspunktet i «Pamiat Avoza» på 6 674 tonn, som hadde rigging, tre skorstein og en bestykning på to 203 mm og tretten 152 mm kanoner på værdekket og batteridekket. Bare hovedskytset hadde beskyttelse i form av panserskjold. Det nye skipet skulle ha den samme bestykning, men forsterket til fire 203 mm kanoner (to forut og to akterover) i hver sponson, seksten 152 mm kanoner og hurtigskytende kanoner i form av tjue 47 mm og ti 37 mm kanoner. Med disse hurtigskytende kanoner skulle man overvelde mindre fiendtlige skip med et regn av granater. På lengre tokter uten bunkring måtte panserkrysseren ha rigging som en bark med tre master. Panserbeltet ble forsterket til ti tommer tykkelse (254 mm) for bedre beskyttelse mot fiendtlige prosjektiler fra andre kryssere. Det var to forskjellige design på det endelige utkastet, det ene på 9 000 tonn, det andre på 10 000 tonn, som var lagt fram for komiteen den 13. juli 1889. Det siste ble valgt som det beste alternativet av MTK. Designet viste et skip med en lengde på 390 fot og en bredde på 67 fot. Man skulle ha det samme maskineriet som slagskipet «Sinope», to vertikale trippelekspansjonsmotorer (VTE), men under test viste det seg disse ikke produserte stor nok drivkraft som planlagt. Kuteinikov løste dette ved å pare sammen to trippelekspansjonsmotor for hver propellaksel, men det mente at skroget måtte forstørres med andre 35 fot i lengden. Konstruksjon. En enkel skisse av skipet, avbildet i "Brassey`s Naval Annual" 1902. Etter komiteen hadde godkjente designet, begynte byggingen av krysseren som deretter skulle het "«Rurik»" med kjølstrekkingen den 19. mai 1890. Etter å ha blitt sjøsatt 22. oktober 1892 etter to år, var skipet ikke lengre det samme som planlagt ettersom man hadde modifiserte designet og tilføydet nytt materiell som seks 120 mm hurtigsskytende kanoner og nyere 152 mm skyts med L/45 kanonløp. Deplasementet ble deretter større som et resultat på et skip som hadde tre master, to skorsteiner og et lite forkastell forut med slett dekk og høy fribord. Deplasementet var forstørret fra 10 933 tonn til 11 690 tonn, og kunne ha kapasitet for 1933 tonn kull. Ettersom «Rurik» skulle angripe fiendtlig sjøfart på verdenshavene var en stor aksjonsradius nødvendig, og med en hastighet på 10 knop kunne skipet ha en rekkevidde på 6 700 nautisk mil uten behov for bunkring. Ved sjøsettingen var «Rurik» den største krysseren i verden med sitt deplasement og en lengde på 126 m i L.P.P. og 132,58 m i L.O.A. samt bredde på 20,42 m og dypgang på 8,30 m. «Rurik» var ikke uten kritikk siden det tok lang tid å få skipet ferdig, og var ansett for å ha blitt utdatert med sin rigging, utilstrekkelig beskyttelse og bare halvparten av sin bestykning for en bredside. Men krysseren var aldri ment som et kampfartøy beregnet på strid med andre kampfartøyer med lik stor stridsverdi ettersom «Rurik» først og fremst var en raider mot fiendtlig sjøfart avhengige av sin aksjonsradius, hastighet og gode egenskaper til sjøs. «Rurik» hadde et uvanlig skrog med en tumblehome fra vannlinjen som kurvet innover fram til hoveddekket/batteridekket der den stoppet mot den vertikale skipssiden mot relingen. Det var en rivende teknologiske utvikling innenfor skipsbygging og fremstilling av pansring som våpen i 1890-årene. «Rurik» ble et engangstilfelle mens det planlagte søsterskipet «Rossia» fra 1893 med det samme designet fikk sterkere beskyttelse, bedre fremdriftsystemer og tre propellaksler. Et tredje søsterskip, «Gromoboi» fra 1895 var basert på forgjengeren, men også forvandret for å kunne fungere som en del av en flåteenhet. Tilsammen var tre skip bygd som følge av spesifikasjoner om store raiderfartøyer i året 1888, som likevel ble meget forskjellige hvert for seg. Improviseringer i framdrift, våpen og beskyttelse betyr en økning i stridsverdi og dermed måtte nyere skip være bedre bestykket og pansret for aktuell strid. «Gromoboi» hadde større stridsverdi enn «Rurik» bare fem år senere. Bestykning. Hovedskytset på fire 203 mm kanoner monteres på hver sin sponson forut og akterover langs relingen til babord og styrbord, og kunne bare beskyte sine mål langs lengderetningen og som sidelengs av «Rurik». Bare halvparten av bestykningen kunne konsentreres om ét mål for en bredside, hvorav to 203 mm og åtte 152 mm samt tre 120 mm kanoner. Langs relingen mellom sponsonene var de tre 120 mm kanoner satt på mindre sponsoner fra værdekket, mens 152 mm kanonene i hoveddekket stakk ut gjennom åpninger i skipssiden. De to forreste kanoner i hoveddekket kan skyte forut mens de to aktre hadde skytefelt bakover fra akterskipet. Hurtigskytende kanoner kunne produsere et regn av sprenggranater i løpet av kort tid på motstanderens skip, og for dette formålet hadde man først tenkt seg å ha tjue 47 mm og ti 37 mm kanoner for benyttelse mot mindre krigsfartøyer som handelsskip. Disse kanonene skulle monteres på værdekket langs relingen, på forkastellet og dels i hoveddekket, men i siste liten ble 47 mm kanonene dels erstattet med seks 120 mm hurtigskytende kanoner på ordre av Chikhachev. Dermed fikk «Rurik» en bestykning på seks 120 mm, seks 47 mm og ti 37 mm skyts i tillegg til hovedskytset og det sekundære skytset. «Rurik» kunne bruke sin bestykning som en stabil plattform i røft sjøgang under dårlig vær med sine gode sjøegenskaper, men hadde også seks torpedorør for 381 mm torpedoer. Besetningen kunne overføre torpedoene til to mindre 14 tonn tunge torpedobåter for selvstendige angrep vekk fra «Rurik». Artilleristene som betjente kanonene hadde begrensede beskyttelse i form av panserskjold på samtidige kanoner på værdekket mens batteridekket var dels beskyttet av de pansrede skottene som sluttet mot endene og panserbeltet. Pansring. Den tekniske definisjonen «panserkrysser» kan ikke helt brukes om «Rurik» og de tidlige forgjengerne av typen i den russiske marinen, som betegnes av britene som "belted cruiser", med et vertikalt panserbelte som den eneste panserbeskyttelse av skrogets vitale komponenter som fremdriftsystemet og ammunisjonsmagasinene. I tillegg til panserbeltet var kommandotårnet også pansret med 152 mm tykkelse mens stevnene hadde panserdekk på tre tommer (75 mm) tykkelse under vannlinjen. Pansringen i skipet var stål forsterket med nikkel, som meget raskt ble utdatert mot nyheter som Harvey-panser og Krupp-panser som gav bedre beskyttelse i bytte mot mindre vekt. Panserbeltet på skipet (435 fot lengde) var ikke fra stevn til stevn, men 320 fot langt og 6 fot 9 tommer bredt mellom for- og akterskipet som forble ubeskyttet fra vannlinjen til batteridekket. Panserbeltets maksimal tykkelse var på ti tommer konsentrert på seksjonen som beskyttet maskinene, med åtte tommer (203 mm) på delene som beskyttet magasinene, deretter fem tommer (127 mm) på nedre bredd. Endene ble forseglet med tverrgående skott med en tykkelse på ti tommer, som sluttet mot batteridekket som hadde to tommer (51 mm) stål som lå på pansrede skott. Som ekstra beskyttelse var kull lagret i bunkere vitalt, dermed ble det lagt inn en indre fordeling av kullbunker i skroget rundt de vitale komponenter i tillegg til pansringen. De største sidemonterte kullbunkere var opptil 13 fot dypt, hvilken gav samme beskyttelse som 152 mm pansring av stål. Dessuten ville kullbunkeren være i stand til å redustere eksplosjonseffekten fra en granat og kunne fortrenge nok vann ved lekkasje så en penetrering ville ikke ha øyeblikkelige virkninger. Med tverrgående skotter som delte skipet i atskilte skrogseksjoner og kullrommene fordelt i skroget ville «Rurik» med sin pansring ha relativ god beskyttelse. I sammenligning med den britiske armerte krysseren som hadde panserdekk og kullbunkere som beskyttelse, var den russiske krysseren likt godt eller bedre beskyttet. Framdrift. Som et kombinasjonsfartøy var «Rurik» både et seilskip og et dampskip, som en av de siste "kryssere med masterigg", som var rigget som en bark med tre rå på fokkemasten og stormasten for råseil og kryssmast for gaffelseil. Det totale seilvolumet var på 20 000 fot² for de første fire år før dette ble kuttet ned til 6 800 fot² ved å ta bort toppseil på mastene og klyverene. Ved å føre seil og deretter støttet seg på vindkraft ble det spart på forbruk av kull over lengre avstander, men idet «Rurik» var sjøsatt, hadde de fleste mariner verden rundt oppgitt masterigg på deres kryssere og mindre fartøyer på verdenshavene. Originalt skulle «Rurik» ha det samme fremdriftsystem som slagskipet «Sinope» på 11 000 tonn som var bygd for Svartehavsflåten, to vertikale trippelekspansjonsmotor på seksten sylindre med en kraft på 13 000 hestekrefter, men under test viste det seg at man ikke oppnådde den ønskede effekten. Man fryktet at det vil være utilstrekkelig for den nye krysseren, så Kuteinikov valgte en britisk løsning; Å pare sammen to VTE om den samme propellakselen. Skipskonstruktør William White for Royal Navy hadde sjøsatt HMS «Blenheim» i 1890 som den første krysseren med fire VTE motorer i hver sitt motorrom. Dermed kunne man ha dobbelt maskinkraft om den samme propellakselen. Den forreste VTE kan bli slått av mens den aktre VTE fortsatte. Men det mente at skroget måtte forlenges, og motorrommene opptok en meget stor andel av skroget. Mens «Rurik» var under bygging, valgte russerne å fortsette med den eldre teknologien med sylindre og dampkjele i ett, til tross for den nye Belleville oppfinnelsen om bruk av dampkjeler med vannrør som var langt mer effektivere. Denne nyheten ble innført på søsterskipet «Rossia» som fikk større hastighet og bedre kraftutnyttelse med større rekkevidde enn «Rurik». Likevel klarte skipet seg godt i sammenligning med sine moderne søstre, under en «race» fra Nagasaki til Port Arthur i 1902 kunne «Rurik» opprettholde toppfarten på 17,7 knop i 38 timer. Den totale maskinkraften ombord på «Rurik» overgikk den opprinnelige spesifikasjonen som var på 12 500 hestekrefter, med tilsammen 13 326 hestekrefter som gav en toppfart på 18,84 knop under fire prøvekjøring på en bestemt avstand. Historie. «Rurik»s første utlandsoppdrag var før skipet var offisielt levert, allerede i juni 1895 kom det til Tyskland for å overvære åpningen av Kielkanalen. For britene og andre makter var det første gang man kunne observere det russiske skipet som skapte berystelse i London, på nær hold. Admiraliteten hadde fått rede på planene om bygging av to meget store kryssere som skulle være formidable raiderfartøyer i 1891, og det hadde kommet som et sjokk ettersom et byggingsprogram vedtatt under "«Naval Defence Act of 1889»" var i full gang, slik at det ikke fantes noe effektiv mottiltak. De første planene om et effektiv svar var skisset i november 1891 og februar 1893 før det var besluttet å bygge to svære armerte kryssere med sterkere bestykning og større hastighet sammen med en stor aksjonsradius. To skip, HMS «Powerful» og HMS «Terrible» ble kjølstrukket året før «Rurik» formelt var overrekket til den russiske marinen i november 1895. I mellomtiden hadde de strategiske omstendighetene endret seg, istedenfor en mulig konflikt på verdenshavene mot det britiske imperiet var Russland trukket inn i en konfrontasjon med Japan i den fjerne østen etter den første kinesisk-japanske krig (1894–1895). Kina avstod flere territorialer deriblant Liaodonghalvøya i Mandsjuria til den japanske seierherren med Shimonosekitraktaten, men de europeiske makter som hadde engasjerte seg i Kina, grepet inn og fikk omgjort avståelsen av Liaodonghalvøya. Istedenfor ble den strategiske viktige halvøya med isfrie havner som Port Arthur «leiet» av russerne til stor irritasjon for japanerne. Japan hadde fått en velorganiserte flåteorganisasjon som hadde bevist sin verdi mot kineserne, som forsterkes med nyere og sterkere krigsskip for direkte konfrontasjon etter hvert som forholdet med russerne ble dårligere. Allerede før «Rurik» var offisielt overrekket, var skipet sendt østover sammen med krysseren «Dmitri Donskoi», og kom til Vladivostok den 24. mai 1896. For resten av hennes karriere skulle «Rurik» aldri forlate Stillehavet, med Vladivostok som sin hjembase. Admiral Fjodor Dubasov som kommanderte krysserskvadronen i Stillehavet, befalte ulike modifikasjoner på skipet, inkludert nye dampkjeler og fjerning av rigg. Dette arbeidet fant sted fra vinteren 1900 til juni 1901, men flåtebasen i Vladivostok hadde begrensede kapasitet for annet enn å redustere riggen og ta bort baugspydet. Krysserskvadronen bestod av «Rurik», hennes halvsøstre «Rossia» og «Gromoboi» samt «Bogatyr», som i 1904 kom under kommando av kaptein N. K. Reytsenshteyn. Raidene. Bare timer etter meldinger om krigsutbruddet kom til Vladivostok, dampet de russiske kryssere ut på Japanhavet den 9. februar 1904 for å angripe japansk sjøfart langs den vestre kysten av Honshu. Men det første raidet mot Japan produserte meget lite utover senkningen av handelsskipet «Naganoura Maru» den 11. februar før det blåste opp til storm som tvunget russerne tilbake til Vladivostok. De viktigste skipsruter for den japanske økonomien lå langs den østre kysten av Honshu mot Stillehavet til og fra Yokohama, Kobe og Osaka mens kommunikasjonene mellom Japan og den koreanske halvøya var på Gulehavet eller via Koreastredet. I sammenligning var Japanhavet lite trafikkerte, og japanerne kunne beskytte deres kommunikasjoner med egne kryssere som var moderne med bedre bestykning. For å true de japanske forsyningslinjer uten å støtte på de japanske panserkryssere måtte Reytsenshteyn ta seg ut i Stillehavet gjennom stredene Soya og Tsugaru mellom Honshu og Hokkaido i nordøst eller krysset utenfor den koreanske østkysten helt ned til Koreastredet i håp om å trekke til seg japanske krigsskip vekk fra Gulehavet. Raidet utenfor Honshu som med et avbrudd sluttet utenfor den koreanske havnen Gensan under kontroll av japanerne 26. til 28. februar, provoserte fram et angrep av viseadmiral Kamimura med fem panserkryssere og to armerte kryssere på Vladivostok den 6. mars. Samtidig fant den viktige overførselen av troppene fra Japan til Korea sted i disse dagene mens Kamimura seilte langs den russiske kysten. Ikke én granat truffet havneområdet ettersom det fremdeles var islag i bukten som gjorde det umulig å komme nærmere under bombardementet av byen. Kontreadmiral Karl Jessen overtok posten etter Reytsenshteyn var tilbakekalt til Port Arthur, og hans første raid var rettet mot Gensan fra den 23. april. Viseadmiral Togo som kommanderte den japanske flåten sendte Kamimura på nytt inn i Japanhavet med ordre om å hindre enhver bevegelse av krysserskvadronen, og Gensan ble valgt som hans fremskutte flåtebase. Fra Gensan dro Kamimura for å gjennomført et nytt angrep på Vladivostok, men tett tåke som redusterte sikten, tvunget ham til å vende tilbake bare for å oppdage at Jessen hadde bombarderte Gensan hvor damperen «Goyo Maru» var senket om formiddag den 25. april. Jessen hadde større suksess med seg under sitt raid mot vest, senket to andre transportfartøyer før han søkte tilflukt i Vladivostok fra Kamimura som hadde tatt opp forfølgelse. Gensan ble oppgitt ettersom det var langt viktigere å beskytte de logistiske forbindelser mellom Japan og hæren i Mandsjuria, til fordel for Koreastredet. Russerne ønsket å stoppe overførselene av troppene, våpnene og forsyningene i Koreastredet, dermed seilte Jessen ut med kurs satt mot sør med admiral Bezobrazov som kommandant for raiderstyrken på tre skip («Bogatyr» grunnstøttet den 15. mai og ble så skadet at det ikke lenge deltok i stridighetene). Den japanske krysseren «Tsushima» rakk å sende ut varsel ved observasjon av russernes ankomsten, slik at bare tre skip ble overfalt, hvorav to var senket mens det siste, «Sado Maru» på 6225 tonn ble berget etter å ha blitt torpedert av «Rurik». Kamimura umiddelbart dampet ut fra øya Okinoshima, men russerne kom seg bort ved å seile langs Honshukysten. Fra Port Arthur fikk man rede på planer om et utbrytingsforsøk ute i Gulehavet og gjennom Koreastredet, dermed ble krysserskvadronen sendt ut på nytt til Koreastredet den 28. juni. Ved dette tidspunktet hadde man ikke lært at utbrytingsforsøket av den russiske Første stillehavsskvadronen hadde mislykket den 23. juni. Kamimura for første gang fikk syn på sin motstander om kveld den 1. juli sørøst for Okinoshima i Koreastredet, men Bezovbrazov som bare hadde tre kryssere, klarte å riste av seg japanerne etter hvert som det ble mørkere. Jessen seilte østover fra Vladivostok med kurs for Tsugaru-stredet den 17. juli, og om natten to dager senere klarte han å bryte seg ute på Stillehavet. Men dette var observert av japanerne som umiddelbart sendt ut alarm langs kysten, og alle fartøyer søkte tilflukt så raskt som mulig. Jessen dampet langs kysten uten å få syn på annet enn utenlandske fartøyer og noen få seilfartøyer. Den britiske «Knight Commander» og den tyske «Thea» ble senket etter det var oppdaget kontrabande mens britiske «Hunan» ble spart ettersom det var sivile passasjere deriblant kvinne og barn ombord. Etter å ha krysset utenfor Tokyo og fram til Nojimazaki ikke langt fra Nagoya, snudde Jessen på vei hjemover gjennom Tsugaru-stredet. Til tross for at raidet ikke var noe suksess, var Japans handel sterkt forstyrret av den russiske trusselen. Slaget ved Ulsan. Etter å ha kommet tilbake den 1. august 1904, fikk Jessen ordre om å gjøre sine skipene klar for et nytt fremstøt mot Koreastredet for å støtte den russiske Første stillehavsskvadron som under ledelse av admiral Vitgeft skulle bryte seg gjennom den japanske blokaden av Port Arthur. Vitgeft hadde besluttet seg om å bryte ut på nytt, og dette gang kom inn i et voldsomt sammenstøt med Togo under Slaget i Gulehavet den 10. august. Resultatet av sjøslaget var fremdeles ikke kjent i Vladivostok den 14. august idet Jessen dro ute på Japanhavet. Etter å ha kommet til Koreastredet utenfor Pusan uten å ha sett skvadronen, satte han kursen hjem bare for å oppdage Kamimura fra nord. Kamimura var varslet om sjøslaget dagen etterpå, og at flere russiske skip hadde brutt seg ut, om mulig med kurs satt for Vladivostok. Den japanske II skvadron på fire panserkryssere og to armerte kryssere hadde krysset fram og tilbake helt til om kveld den 13. august da Kamimura valgte å seile nordover. I de første morgentimene av den 14. august 1904 ble den russiske krysserskvadronen oppdaget på 14,5 km hold fra Kamimuras egne II divisjon som straks fulgt etter så snart Jessen oppdaget disse. Ved kl. 05.10 på 9,2 km hold ble det først åpnet ild fra japanerne som konsentrerte seg om det akterste i stridslinjen, «Rurik». Raidet utenfor den japanske stillehavskysten var en kraftig belastning på maskineriet ombord på kryssere som trengte reparasjoner og overhaling, men det var ikke tid nok for «Rurik» og «Rossia» som mistet 2 knop av deres toppfart på 18 knop. Allerede ti minutter inn i sjøslaget ble «Rurik» truffet flere ganger, mens «Rossia» som Jessens flaggskip mistet flere dampkjelere, slik at hastigheten gikk nedover. Stridslinjen løste seg opp mens «Rossia» falt ut, senere ble «Rurik» truffet med en 203 mm granat som penetrerte skroget og skadet roret. Dette ble fatalt fordi manøvreringsevnen ble skadet, og etter hvert ble avstanden mellom «Rurik» og de andre skipene større mens den japanske panserkrysseren «Naniwa» som kom fra øst, gikk til angrep. Jessen hadde ikke annet valg enn å forlate krysseren til sin skjebne under den kraftige ilden fra japanerne som var meget effektivt på de russiske skipene. Artilleristene og offiserene ombord på de tre kryssere hadde liten eller ingen beskyttelse i sammenligning med de japanske, og ble sterkt desimert under kampene. Til tross for dette fortsatte russerne å slåss tappert, også på «Rurik». Forsvarsilden fortsatte helt til kl. 10.20 da de overlevende besluttet seg om å forlate den stridsudyktige krysseren. Ved kl. 10.42 gikk «Rurik» under vannet etter å ha blitt senket av sin besetning. Sjøslaget som sluttet med seier for japanerne, var meget kostbart for den russiske krysserskvadronen som mistet «Rurik» med store ødeleggelser på «Rossia» og «Gromoboi» med et tap på 867 døde og sårede, hvorav 408 ombord på «Rurik». 192 døde og 216 sårede ut av besetningen på 700 mann, nesten samtidige offiserer var drept med unntak av disse med lavere rang som løytnant Ivanov som den siste som kommanderte skipet. Japanerne avfyrte 958 203 mm og 4 528 152 mm granater mens russerne avfyrte 2 000 til 2 300 203 mm og 152 mm granater under slaget. Kamimuras artilleristene var bedre beskyttet og kunne dermed avfyre langt flere granater enn russerne som hadde for svak beskyttelse. Dette avgjorde sjøslaget og forseglet raiderfartøyet «Rurik»s skjebne. Roing under Sommer-OL 2008 – Firer, lettvekt menn. Firer, lettvekt – menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Den 83. Oscar-utdelingen. a>, her fra Ocar-utdelingen i 2009 Den 83. Oscar-utdelingen fant sted 27. februar 2011 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2010. Seremonien fant sted i Kodak Theatre i Hollywood, Los Angeles, California. Skuespillerne James Franco og Anne Hathaway var programledere. Nominasjoner og vinnere. Nominasjonene ble offentliggjort 25. januar 2011, av Mo'Nique, fjorårets vinner av beste kvinnelige birolle, og Tom Sherak, presidenten av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Ærespriser. Akademiet avholdt sin andre årlige Governors Awards-seremoni 13. november 2010, der følgende priser ble delt ut. Beste fremmedspråkelige film. Mellom oktober 2010 og 13. januar 2011 ble de 66 fremmedspråkelige filmene som var valgt ut som mulige Oscar-kandidater vist til medlemmer av akademiet i Los Angeles. Fra disse 66 filmene, stemte medlemmene frem seks filmer (pluss tre valgt ut av akademiets Foreign Language Film Award Executive Committee) som ble vurdert på nytt av en fagjury. Mellom 21. januar og 23. januar vurderte fagjuryen de ni filmene, og bestemte hvilke fem av de som skal bli nominert. De ni filmene som ble vurdert var Norges bidrag, Margreth Olins "Engelen", nådde ikke opp i konkurransen. Beste sminke. Akademiet har valgt ut syv filmer som vil bli vurdert som kandidater til en Oscar-nominasjon. 10 minuttersklipp fra de syv utvalgte filmene ble vist til Akademiets sminkeavdeling den 22. januar, som stemte frem de tre nominerte filmene. De syv filmene som ble vurdert var Beste visuelle effekter. Spesialeffektavdelingen til Akademiet stemte frem femten filmer til å bli vurdert som Oscar-kandidater Disse ble redusert til syv i en ny avstemning Beste sang. 41 sanger er kandidater til å bli nominert. Beste animasjonsfilm. Femten filmer har blitt burdert som kandidater til en Oscar. Referanser. Oscar-utdelingen Kim Dong-joo. Kim Dong-joo (født 3. februar 1976 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2008 i Beijing. Kim ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Åtte år tidligere, under Sommer-OL 2000 i Sydney, vant han en bronsemedalje med det sørkoreanske laget som kom på tredje plass bak USA og Cuba. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 3000 meter hinder damer. Kvinnenes 3000 meter hinder under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. til 16. august 2008 på Beijing National Stadium. Please Stay. «Please Stay» er en dansepop-sang skrevet av den australske sangeren Kylie Minogue, Richard Stannard, Julian Gallagher og John Themis for Minogues syvende album "Light Years" (2000). Den ble produsert av Richard Stannard og Julian Gallagher. Sangen ble utgitt som albumets fjerde singel vinteren 2000 og ble en hit i Storbritannia, der den nådde nummer ti. Informasjon. Suksessen til «Please Stay» ble stille begrenset på grunn av utgivelsen av «Your Disco Needs You». Sangen solgte over 35.000 eksemplarer i Australia. Sangen fikk generelt positive anmeldelser fra kritikere. «Please Stay» hadde moderat suksess over hele verden. I Australia nådde sangen nummer femten på hitlista, og ble sertifisert gull av Australian Recording Industry Association. Sangen nådde nummer 69 i Nederland, men falt på nummer 77 i neste uke. Sangen nådde nummer 47 på Sverigetopplistan og ble der for tre uker. Singlen nådde nummer ti på UK Singles Chart, men gikk ikke videre og holdt på hitlistene i syv uker. Sangen hadde ikke mye suksess som de to foregående singlene. Komposisjon. «Please Stay» er en dansepop-sang som inneholder sterk latin-stiler. Sangen skiller seg fra albumet med en mer moden stil av latinsk pop. «Rurik» (1906). «Rurik» (Рюрик) var en panserkrysser bygd for den russiske keiserlige flåten i 1906. Skipet, som er en av de siste panserkryssere i historien, var døpt til ære for den legendariske væringen Rurik (ca 830 – ca 879) som er sagt å ha grunnlagt begynnelsen på det russiske riket. Det har blitt beskrevet som en av de beste panserkryssere som noensinne hadde vært bygget, som i tillegg var uvanlig ved å ha vært konstruert av Vickers i Barrow in Furness, England. Den russiske marinen var ikke en alminnelig kunde for britiske skipsverfter. Design. Det første utkastet på den fremtidige panserkrysseren i juli 1904 var av MTK ("Morskoi Tekhnicheskii Komitet", den maritime komiteen for teknikk) om et skip på 14 000 tonn som en fortsettelse fra Baian-klassen, men med større artilleristyrke i en blandet bestykning. Baian-klassen hadde to 203 mm kanoner i hver tårn og åtte 152 mm kanoner i kasematter, men på den nye panserkrysseren ble kaliberet på det sekundære skytset forstørret til 203 mm og montert i tvillingstårner mens hovedskytset med et kaliber på ti tommer (254 mm) monteres i forre og aktre kanontårn. Planleggingen var i forbindelse med byggingen av Andrei Pervozvannyi-klassen på to nye pre-dreadnoughter som også skulle ha blandet bestykning. Vickers vant kampen om kontrakten ved hjelp av sin agent Basil Zaharoff som hadde gode kontakter med admiraliteten, og kunne legge fram «design no. 160» for MTK som allerede hadde utarbeidet spesifikasjonene. Britene kunne tilpasse deres design med Zaharoffs hjelp etter hvert som prosessen fortsatte fram til 13. juni 1905 da kontrakten var underskrevet. Man hadde først tenkt seg om å ha en «all-big-gun» design med tolv 254 mm kanoner i et heksagonalt tårnarrangement, men komiteen som forresten var forstyrret av urolighetene i året 1905, besluttet seg om å velge blandet bestykning og et deplasement på 13 000 tonn. Bruce Cohen. Bruce Cohen er en amerikansk filmprodusent og blogger på The Huffington Post. Sammen med Dan Jinks driver han filmproduksjonsselskapet The Jinks/Cohen Company. Sammen har de blant annet produsert Oscar-vinneren "American Beauty" fra 1999. Karriere. Etter å ha blitt uteksaminert med en bachelor i filmstudier fra Yale University i 1983, begynte Cohen sin filmkarriere som regissørlærling hos Steven Spielbergs Amblin Entertainment, og filmen "Purpurfargen" i 1985. Han jobbet som regissørassistent på flere filmer på 1980-tallet før han ble medprodusent på "Alive" i 1993. Etter dette har han produsert filmer som "The Flintstones" (1994), "Vekk ikke musen som sover" (1997), The Flinstones-oppfølgeren "Viva Rock Vegas" (2000) og "The Nines" (2007). Sammen med Dan Jinks i The Jinks/Cohen Company har han produsert de fire filmene "American Beauty" (1999), "Down with love" (2003), "Big Fish" (2003), og "Milk" (2008). Siden 2002 har Cohen sittet i styret hos Producers Guild of America. I 2005 begynte han som blogger i nettavisen "The Huffington Post". Cohen skal produsere den 83. Oscar-utdelingen sammen med Don Mischer. Privatliv. 30. juni 2008 giftet Cohen seg med sin partner gjennom fem år, Gabriel Catone. Gina Lollobrigida. Gina Lollobrigida (født 4. juli 1927) er en italiensk skuespiller og fotojournalist. Hun var en av de mest prominente kvinnelige skuespillere i Europa på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. I dag er hun en aktiv støttespiller for italienske og italiensk-amerikanske saker, særlig National Italian American Foundation (NIAF). I 2008 mottok hun en pris fra NIAF for hennes livslange gjerning for foreningen. Liv og virke. Hun ble født som Luigina Lollobrigida i Subiaco i Italia som den ene av fire døtre til en møbelfabrikant. Hennes søstre er Giuliana, Maria og Fernanda. Hun tilbrakte ungdommen i en malerisk landsby i fjellene, og virket også som modell, og deltok blant annet i flere skjønnhetskonkurranser. På samme tid begynte hun å få små roller i italienske filmer. I 1947 deltok hun i konkurransen om Miss Italia og havnet på tredjeplass. Konkurransen ble vunnet av Lucia Bosé, andreplassen ble tatt av Gianna Maria Canale, og begge ble skuespillere, men de oppnådde aldri den internasjonale suksess som Lollobrigida fikk. Filmer. Hennes opptreden i italienske og franske filmer som eksempelvis "Fanfan la Tulipe" skaffet henne oppmerksomhet i Hollywood, og i 1953 spilte hun i sin første amerikanske film, "Beat the Devil", sammen med Humphrey Bogart og Jennifer Jones. Etter hvert som hennes popularitet økte, fikk hun tilnavnet «Verdens vakreste kvinne». Lollobrigida hadde en annen betydelig opptreden i "Trapeze" sammen med Burt Lancaster og Tony Curtis i 1956 og spilte i "The Hunchback of Notre Dame" sammen med Anthony Quinn det samme året. I 1959 spilte hun sammen med Frank Sinatra i "Never So Few" og med Yul Brynner i "Solomon and Sheba". I sistnevnte erstattet Brynner filmens egentlige hovedrolleinnehaver Tyrone Power, som døde i løpet av innspillingen. Det var også den siste filmen som ble regissert av King Vidor. Den fikk også oppmerksomhet for en orgiescene som ble oppfattet som uanstendig for en Hollywoodfilm på denne tiden. I 1961 gjorde hun en av sine mest populære filmer, "Come September", med Rock Hudson, og som hun vant en Golden Globe for. Hun spilte mot Sean Connery i "Woman of Straw" (1964) og på nytt mot Rock Hudson i "Strange Bedfellows" (1965). I "Hotel Paradiso" (1966) var Alec Guinness den mannlige skuespilleren. I 1968 hadde hun en hovedrolle i "Buona Sera, Mrs. Campbell" sammen med Shelley Winters, Phil Silvers, og Telly Savalas. Handlingen i denne filmen var grunnlaget for scenemusikalen "Mamma Mia!. For denne rollen ble hun nominert for en Golden Globe. Lollobrigida spilte sammen med komikeren Bob Hope i komedien "The Private Navy of Sgt. O'Farrell" og fulgte også med Bob Hope da han underholdt amerikanske soldater i Vietnam. På 1970-tallet hadde hennes filmkarriere begynt å ebbe ut. Hun opptrådte i noen få meget dårlig mottatte produksjoner på begynnelsen av tiåret. På midten av 1980-tallet fikk hun en rolle såpeoperaen "Falcon Crest" som «Francesca Gioberti», en rolle som egentlig var uttenkt for Sophia Loren som takket nei. Hun hadde også en mindre deltagelse i miniserien for TV kalt "Deceptions" hvor hennes medskuespiller var Stephanie Powers. I 1986 var hun leder for juryen i den 36. Filmfestivalen i Berlin som belønnet filmen "Stammheim" av Reinhard Hauff med Gullbjørnen, skjønt hun brøt festivalens regler ved offentlig å ta avstand fra filmen og hevdet at beslutningen var blitt gjort av politiske grunner. Hun hadde forøvrig noen få mindre roller på 1990-tallet. Andre aktiviteter. Mot slutten av 1970-tallet begynte hun som fotograf og med tilhørende journalistikk, hovedsakelig av kjendiser. Hun fotograferte blant annet Paul Newman, Salvador Dalí, David Cassidy, og Tysklands herrelandslag i fotball. Hun fikk et journalistisk scoop med å skaffe seg et eksklusivt intervju med Fidel Castro. I 1973 ble en samling av hennes arbeid utgitt i boken "Italia Mia". I 1999 forsøkte hun uten hell å få et av setene i Europaparlamentet for venstresentrumspartiet I Democratici. I 1949 giftet hun seg med slovakisk lege, Mirko Skofic. De fikk et barn, Mirko Skofic junior, født i august 1957. Skofic oppga sin legepraksis for å bli hennes manager. De ble skilt i 1971. Senere hadde hun en del omtalte forhold til andre menn, men ble ikke gift på nytt. Filmografi. a> i filmen "Solomon and Sheba" Powerful-klassen krysser. Powerful-klassen var en klasse på to armerte kryssere bygd i 1894-1898 for den britiske marinen. Disse var også ratert som "første klasse kryssere" (1st class cruisers), som de største kryssere og lengste krigsskipene i sin samtid. Disse var bygd på foranledning av admiraliteten av den britiske marinen som svar på «Rurik» og hennes halvsøstre på to skip, «Rossia» og «Gromoboi» som ble levert til den russiske flåten i 1895 og 1900. De tre russiske panserkryssere skulle angripe fiendtlig sjøfart ute på verdenshavene med deres hastighet og stor aksjonsradius i en "krysserkrig". Som svar skulle de store armerte kryssere med deres hastighet og aksjonsradius bekjempe denne potensielle trusselen, også av de franske kryssere som var bygd i et stort antall i 1890-årene. The Town (2010 film). The Town er en amerikansk kriminalfilm som er skrevet og regissert av Ben Affleck, som også spiller hovedrollen. Andre sentrale skuespillere er Rebecca Hall, Jon Hamm, Jeremy Renner, Blake Lively og Chris Cooper. Historien er adoptert fra Chuck Hogan sin roman "Prince of Thieves". 17. september 2010 hadde den premiere i USA og fikk svært positive anmeldelser. Filmen er en av flere filmer satt i Boston, Massachusetts over det siste tiåret som omhandler kriminalitet fra slummen, inkludert Affleck sin egen "Gone Baby Gone" fra 2007. Jeremy Renner ble nominert til både Golden Globe og Oscar i 2011 for sin innsats i filmen. Historie. I Boston skjer det over 300 bankran, de fleste ranerne bor i det 2,5 kvadratkilometer store nabolaget Charlestown. En av dem er Doug MacRay (Ben Affleck), og han og gjengen gjennomfører ran ut at det legges igjen noen spor. Myri-visa. «"Myri-visa"» er et skillingstrykk, en lokal sådan fra Bøherad. Visa er skrevet av en tjenestegutt som gikk med hudsko. Dette gjorde en enke narr av ham for, og hun sa at hun skulle dikte et vers om ham, hvis han kom igjen med hudsko. Kvelden etter kom gutten med lærsko på beina og visa i handa. Teksten. 1.Det er so fine enkjur i Lunde prestegjeld, dom er so fin og snåle når dom i puss og stell og glad du må visst vera du ei ei slik konne får. 2.Men det er ikkje mange som dit tor våga seg, fær e dom ikkje rike og fine au attpå, so kan dom gå sin veg, og derfor får dæ væra eg kan'kje slik ei få. 3.Ja den som dom vil hava han må visst væra rar, fær penger må han hava og dertil au ein gard, og pusse seg og stase som dom vil ha det sel. 4.Men det er au det same det er nok fleir igjen som like bra kan væra som dem i puss og stell, og dufsur etter ryggen det tek seg ikkje ut. 5.Det er no av dei somme som folk har under seg, som jevnleg gjeng og grine: No må du nøyte deg, for ellers kan du reise og ha deg her i frå. 6.Og du må ikkje klaga om kosten der er snå, ti havrebrød og duppe det er no kraft å få, og du tar ikkje syte om du må drive på. 7.Nei du må visstnok seia at det er nokså bra, å komme til ein stand der du det så godt kan ha, so du må visstnok seia: Det er vandt å få det slikt. Adolf Rösti. Adolf Rösti (født 30. august 1947 i Adelboden) er en tidligere sveitsisk alpinist. Rösti tilhørte det sveitsiske landslaget påbegynnelsen av 1970-tallet og var spesialist i disiplinene slalåm og storslalåm. Han fikk sine første poeng i verdenscupen 5. januar 1970, da han kom på femteplass i hjembyen Adelboden. To år senere kom samme sted på andreplass, slått med fem hundredels sekund av landsmannen Werner Mattle. Etter dette resultatet ble han sendt til OL 1972 i Sapporo. Der lå han på sjuende plass i storslalåm etter første omgang, men kjørte ut i andre omgang. Tre dager senere ble han nummer 15 i slalåm. Hans beste sesong ble 1972-73. Han oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass, og kom på tredjeplass i storslalåmcupen sammenlagt, etter østerrikeren Hansi Hinterseer og nordmannen Erik Håker. Samme år ble han sveitsisk mester i storslalåm, karrierens eneste nasjonale mesterskapstittel. Ahmed Shahbaz Dad. Ahmed Shahbaz Dad (født 1981) er en norskpakistaner tidligere domfelt for blant annet brudd på våpenloven, ran, drapsforsøk og drap. Den 29. april 2011 ble Dad og Stig Millehaugen dømt for drap på Young Guns-lederen Mohammed "Jeddi" Javed. Dad ble dømt til 21 års fengsel, mens Millehaugen ble dømt til 21 års forvaring. Tonny Caspersen. Tonny Caspersen (født 1969) var en lederskikkelse av den kriminelle Tveitagjengen på 1980- og 90-tallet, senere rally-mekaniker og bedriftsleder. Han skaffet Stig Millehaugen pistolen som ble benyttet da han skjøt seg fri fra fengselet i 1992. Etter den kriminelle løpebanen etablerte Caspersen seg som bilmekaniker, først frilans, og senere som eier av eget foretak som drev modifisering av biler for rallykjøring. Han er samboer og har barn. Rhys Chatham. Rhys Chatham (født 19. september, 1952) er en amerikansk komponist. Han regnes som den første minimalistiske komponist, og hans arbeid knyttes til andre avantgardistiske bevegelser som No Wave-bevegelsen. Epinotia brunnichana. Grå kveldvikler ("Epinotia brunnichana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-23 millimeter) vikler med litt avrundede forvinger. Som flere andre arter i slekten "Epinotia" er den svært variabel i fargen, og man må gjerne undersøke kjønnsorganene for å bestemme disse viklerne sikkert. Denne arten har vanligvis en stor, blek (ofte hvit) flekk ved forvingens bakkant, denne er noen ganger kantet med svart. Levevis. Larven utvikler seg inne i et sammenrullet blad av bjørk ("Betula" spp.), av og til også andre løvtrær. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt deler av Balkan, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt nord til Nord-Trøndelag, og finnes dessuten i Øst-Finnmark. Adelboden. Adelboden er en fjellandsby i distriktet Frutigen-Niedersimmertal i den sveitsiske kantonen Bern. Kommunen hadde ca. 3900 innbyggere i 2005. Adelboden er hjemsted for det internasjonale pikespeidersenteret Our Chalet. Byen er kjent som et alpinsenter, og det er flere ganger blitt arrangert verdenscuprenn der. Epinotia maculana. Ospekveldvikler ("Epinotia maculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-23 millimeter) vikler med avrundede forvinger. Som flere andre arter i slekten "Epinotia" er den ganske variabel i fargen. Forvingen er grå- eller brunaktig, oftest uten påfallende lyse flekker. Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Larvene utvikler seg i sammenrullede blader av osp ("Populus tremula"). De voksne viklerne flyr fra august til oktober, mest om natten. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt de sørligste delene, og finens også i det nordlige Asia. I Norge finnes den nord til det sørlige Nordland, og i Øst-Finnmark. Jakov Dzjugasjvili. Jakov Iosifovitsj Dzjugasjvili (georgisk: იაკობ ჯუღაშვილი, russisk: Яков Иосифович Джугашвили) (18. mars 1907 – 14. april 1943) var den eldste sønnen til Josef Stalin. Hans mor var Stalins første kone, Ekaterina Svanidze. Dzjugasjvili tjente som en artilleri-offiser i Den røde armé, og ble tatt til fange av tyskerne under slaget ved Smolensk, under de tidlige stadier av den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Tyskerne kom med tilbud til Sovjet om å bytte Jakov med den tyske feltmarskalk Friedrich Paulus som var blitt tatt til fange av sovjeterne etter slaget om Stalingrad, men Stalin takket nei til dette tilbudet og skal angivelig ha uttalt «Jeg vil ikke bytte en tysk marskalk for en sovjetisk løytnant». Det er ikke klart når og hvordan Jakov døde. Ifølge de offisielle tyske papirene som ble funnet etter krigen, døde Dzjugasjvili ved å kjøre inn i en elektrisk gjerde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han ble holdt fanget. Noen har hevdet at Jakov begikk selvmord i denne leiren, mens andre har antydet at han ble myrdet. I 2003 var USAs forsvarsdepartement i besittelse av dokumenter som tydet på at Jakov Dzjugasjvili ble skutt i et forsøk på å flykte fra fangenskap. Disse papirene ble vist til Jakovs datter Galina Dzjugasjvili, men hun avviste autensisteten i disse papirene, og hun hevdet at hennes far aldri ville bli tatt til fange av tyskerne, men at han ble drept i kamp mot dem. Lukas Klapfer. Lukas Klapfer (født 25. desember 1985 i Eisenerz) er en østerriksk kombinertløper. Lukas Klapfer var med på å ta bronse for det østerrikske laget i junior-VM 2004 i Stryn. Han debuterte i verdenscupen i 2005 i Sapporo. Han oppnådde sin hittil beste individuelle plassering 7. februar 2009 i Seefeld, da han tok andreplassen. Med det østerrikske laget kom han på tredje plass i lagkonkurransen i Schonach i 2009. I sesongene 07 og 08 ble han nummer 29 i verdenscupen sammenlagt. Epinotia caprana. Seljekveldvikler ("Epinotia caprana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-22 millimeter), brunlig vikler. Som flere andre arter i slekten "Epinotia" er den svært variabel i fargen og man må gjerne undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten med sikkerhet. Ofte er forvingens bakre del blek, med en sagtakket grense mot den mørkere fremre delen. Levevis. Denne arten finnes mest på fuktige steder, som fuktig løvskog og myrer. Larvene utvikler seg i sammenrullede blader av selje ("Salix caprea"), viere ("Salix" spp.) og pors ("Myrica gale"). De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, men mangler i sør og sørøst og i den nordøstlige delen. Den er en av relativt få sommerfugler på Island. I Norge er den funnet litt spredt over hele landet. Jules de Polignac. Jules Auguste Armand Marie Polignac (f. 14. mai 1780 i Versailles, d. 2. mars 1847 i Paris) var en fransk adelsmann og politiker. I 1829 ble han førsteminister for Karl X av Frankrike. Hans politikk var en medvirkende årsak til at julirevolusjonen brøt ut. Nissan Stagea. Nissan Stagea er en stasjonsvogn produsert av den japanske bilprodusenten Nissan i tidsrommet 1996 til 2007 som en direkte konkurrent til Subaru Legacy. Nissan Stagea ble kun markedsført og solgt i Japan. Historie. Nissan Stagea ble produsert i to generasjoner; WC34 (1996–2001) og M35 (2001–2007). WC34- utgaven var basert på samme plattform som Nissan Laurel og var utstyrt med en Nissan RB- motor på 2,0l eller 2,5l med turbo. Den var også tilgjengelig med både 2WD og 4WD, hvor 4WD- systemet hadde flere likhetstrekk med det som var montert i Nissan Skyline GT-R. M35 er basert på Nissans FM-plattform og har et nært slektskap til Nissan Skyline (V35). M35 fikk, i likhet med Skyline, en Nissan VQ- motor som var tilgjengelig i utgavene 2,5l, 2,5l turbo og 3,0l. Høsten 2004 ble 2,5l turbo og 3,0l- utgavene byttet ut med en ny 3,5l- utgave. Nissan Stagea ble tatt ut av produksjon sommeren 2007 og har senere blitt erstattet av Nissan Skyline Crossover. Nordisk mesterskap i fotball 1960–63. Nordisk mesterskap i fotball 1960–63 var åttende utgave av Nordisk mesterskap i fotball., og deltok. Turneringen ble arrangert av det finske fotballforbundet. Mesterskapet ble også omtalt som den Nordiske Pokalserien. Premien satt opp av det finske forbundet ble navngitt: "SPL's Pokal". Til tross for en svak avslutning i 1963, ble også denne turneringen ble vunnet av Sverige, med Danmark og Norge på hhv. andre og tredjeplass. Kamper. Trygve Andersen Epinotia abbreviana. Almekveldvikler ("Epinotia abbreviana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), brunlig, mer eller mindre spraglete vikler. Som flere andre arter i slekten "Epinotia" er den svært variabel i fargen, men den skiller seg fra de fleste av disse ved å være mindre. Hos denne arten har forvingen gjerne et lyst tverrbånd. Ellers kan finnestedet (hvilke planter som vokser der) gi nyttig informasjon for å bestemme "Epinotia"-artene. Levevis. Denne arten har larver som lever på alm ("Ulmus" spp.) og arten forekommer i rik løvskog der denne vokser. Den nyklekte larven spiser på en uutsprunget knopp og etterlater seg en karakteristisk bue av hull når bladet folder seg ut, men da har larven vandret videre til et annet blad som den spinner sammen og fullfører utviklingen sin på. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt de nordligste og østligste delene. Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Upside. Upside var et norsk pyramidespill opprettet i 2003 og registrert på Belize. Selskapet ble ledet av Wiggo Marthinussen og Tor Hallaråker. Upside tilbød sine medlemmer tilgang og distributørrettigheter til diverse web-baserte verktøy og tjenester, deriblant netthandel. I praksis hadde disse produktene liten tiltrekningskraft i konkurranse med langt bedre konkurrerende tjenester som i tillegg var gratis. I praksis var det inntektsmulighetene som tiltrakk medlemmene. På kort tid vervet selskapet over 10.000 norske deltakere ved hjelp av løfter om høye inntekter. Omsetningen i selskapet skjedde ved kjøp og salg av virtuelle aksjer. Totalt ble det skutt inn over 70 millioner kroner i selskapet. I 2004 kollapset selskapet og de aller fleste deltakerne tapte sine investerte midler. Rettslig etterspill. I 2010 ble 3 personer dømt for ulovlig unndragelse av skatt fra inntekter ervervet gjennom Upside. Blant disse var en tidligere fotballspiller i Tippeligaen. No Strings Attached (film). "No Strings Attached" er en amerikansk spillefilm fra 2011 med Natalie Portman og Ashton Kutcher i hovedrollene Filmen handler om hvordan to barndomsvenner (Portman og Kutcher) en dag bestemmer seg for å ha sex, liker det og bestemmer seg for å bli venner med fordeler. De prøver å holde romantiske følelser utenfor. Norsk Tillitsmann. Norsk Tillitsmann ASA (stiftet i 1993) er en leverandør av tillitsmannstjenester i det norske finansmarkedet. Ved årsskiftet 2009-2010 hadde selskapet en portefølje på ialt 1712 tillitsmannsoppdrag i låneforhold knyttet til obligasjonslån. Samlet pålydende for utestående i disse lånene utgjorde 541 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2011 hadde porteføljen økt til 1740 oppdrag, som utgjorde et utestående volum på 749 milliarder kroner. Villette Sonique. Villette Sonique er en musikkfestival som arrangeres årlig Parc de la Villette i Paris, vanligvis i mai og juni. Festivalen ble startet i 2001 og har en sterk helling mot alternativ musikk, indie rock og noise rock. Den løper vanligvis over to til tre dager. 2010. These Are Powers, Fuck Buttons, Joanna Newsom, Polvo, Arto Lindsay, Diamanda Galas, Wolf Eyes, Acid Mothers Temple, Oneida, Young Marble Giants, Owen Pallett. Danmarks herrelandslag i håndball. Danmarks herrelandslag i håndball trenes av Ulrik Wilbek. Peter Laugesen. Peter Laugesen (født 5. mars 1942) er en dansk forfatter og oversetter som har sine røtter i Beat-generasjonen. Laugesen hadde i mange år en intensiv dialog og samarbeide med forfatteren Dan Turèll. Fra 1997 har han vært medlem av Det Danske Akademi. Laugesen har i flere år vært medlem av utvalget som nominerer danske forfatteres verker til Nordisk Råds årlige litteraturpris. Han sitter i Odin Teatrets styre. Vagn Lundbye. Vagn Lundbye (født 22. november 1933 i Vanløse) er en dansk forfatter. Lundbye vokste opp i Århus og etter endt skolegang utdannet han seg til offiser og senere som lærer. Han debuterte i tidsskriftet "Vindrosen" med novellen «En af disse» i 1964. Første utgivelse var romanen "Signalement" i 1966. Bent Vinn Nielsen. Bent Vinn Nielsen (født 4. mars 1951 i Vendsyssel) er en dansk forfatter. Nielsen har skrevet en lang rekke romaner, noveller og radiospill. Play Club. Play Club var et norsk pyramidespill etablert i 2004. Selskapet ble ledet av Kjell Are Eilertsen. Selskapet frontet en forretningsmulighet gjennom salg av helseprodukter, DVD-filmer og finansrådgiving. Inntektene skulle komme fra aksjehandel i tillegg til at medlemmene kunne unndra inntekter fra beskatning ved å plassere eiendeler i såkalte "trust". I virkeligheten var fokus utelukkende på verving av flere deltakere til konseptet. Selskapet oppga selv at de hadde flere tusen medlemmer. Etter kritisk omtale i NRK-programmet Brennpunkt, kollapset pyramiden. Det ble da avslørt hvordan selskapets ledelse bevisst forledet medlemmene, blant annet viste opplysningene om at pengene ble plassert i J.P. Morgan Bank å være en ren bløff. Selskapet hadde ingen konto i denne banken, og pengene havnet istedet i et indianerreservat i USA der hvitvasking av penger var et kjent problem. Det prøyssiske krigsakademiet. Det prøyssiske krigsakademiet (tysk: "Preußische Kriegsakademie") ble etablert i Berlin av Gerhard von Scharnhorst den 15. oktober 1810 som «Den allmenne krigsskolen» ("Allgemeine Kriegsschule") for den Kongeriket Preussen. Denne kom som en del av Scharhorsts hær-reform. Akademiet hadde status som universitet og hadde fra 19. august 1858 det offisielle navnet "Königlich Preußische Kriegsakademie". Akademiet var en militær høyskole for utdannelse av stabsoffiserer og besto i sin opprinnelige form fram til 1914. Det var en forutsetning at man hadde utdannelse fra krigsakademiet for å kunne få en offisersstilling ved landets generalstab, og senere generalstabsjefer og generalfeltmarskalker som Carl von Clausewitz, som var en av akademiets første studenter, Karl Friedrich von Steinmetz, Helmuth von Moltke og Leonhard Graf von Blumenthal gikk på akademiet i første halvdel av 1800-tallet. Lærerkreftene ble hentet fra generalstaben og fra Universitetet i Berlin Etter første verdenskrig ble den gjenopprettet som et lederakademi slik at Reichswehr på denne måten unngikk Versaillestraktatens bestemmelser som forbød høyere militær utdannelse. Da Wehrmacht ble opprettet i 1935, gjenoppsto skolen som et krigsakademi som ga en toårlig utdannelse for mellom 100 og 150 offiserer, men da i en bygning i Kruppstraße i bydelen Moabit, noe lengre vest i sentrum. Den ble avviklet etter andre verdenskrig. Skolens funksjon er i dag videreført i "Führungsakademie der Bundeswehr" i Hamburg. Bygningen. Bygningen som huset krigsakademiet har fasade til gatene Unter den Linden og Dorotheenstrasse i bydelen Mitte i Berlin. Angeredsgymnasiet. Angeredsgymnasiet er en videregående skole i Angered i Göteborg. Skolen ble etablert i 1985, og er kjent som et "passionsgymnasium" med mottoet "Passioner på schemat" (lidenskap på timeplanen). Skolen legger til rette for læring bygget rundt elevenes talenter og lidenskaper innenfor eksempelvis mote, musikk, dans, teater, idrett, film, juss og andre områder. Skolen er en av få videregående skoler i Sverige som legger opp undervisningen systematisk etter problembasert læring, PBL, basert på emner. Skolens elever drifter en eget webbasert skoleavis, "Angeredswebben", som beskriver livet ved skolen. The Social Network. "The Social Network" er en amerikansk dramafilm fra 2010 som omhandler Facebook. Filmen er produsert av Scott Rudin, Dana Brunetti, Michael De Luca, og Ceán Chaffin og er basert på boken "The Accidental Billionaires" av Ben Mezrich. Filmomtale. En høstkveld i 2003 setter Harvard-studenten og dataprogrammereren Mark Zuckerberg seg ved datamaskinen og begynner ivrig å arbeide med en ny idé. I en storm av blogging og programmering blir det som starter på internatrommet til et globalt nettverk og en revolusjon innen kommunikasjon. I løpet av bare seks år, og 500 millioner venner senere, blir Mark Zuckerberg historiens yngste milliardær. Men for denne gründeren leder suksessen til både personlige og juridiske komplikasjoner. Filmen beviser at man ikke kan få 500 millioner venner uten å få et par uvenner med på kjøpet. Priser og utmerkelser. Filmen vant Golden Globe for "beste dramafilm" for filmåret 2010. Filmen mottok også tre andre Golden Globe-priser: David Fincher vant for "beste regi", Aaron Sorkin vant for "beste manus" og Trent Reznor vant for "beste originalmusikk". I tillegg var Andrew Garfield nominert til "beste mannlige birolle" og Jesse Eisenberg var nominert for "beste mannlige hovedrolle i en dramafilm". Aleksej Slapovskij. Aleksej Ivanovitsj Slapovskij (russisk: Алексей Иванович Слаповский, født i Tsjkalovskoe i Saratov oblast 29. juli 1957) er en russisk forfatter, dramaturg og manusforfatter. Biografi. Slapovskij studerte filologi ved Universitetet i Saratov. Etter endt utdanning jobbet han både som lærer, sjåfør og journalist og redaktør. I 2001 flyttet han til Moskva hvor han skriver manus for TV-serier og filmer. Forfatterkarrieren begynte med skuespill på midten av 1980-tallet. Fra 1990-tallet har han også publisert romaner. Han har mottatt både russiske og europeiske priser for sine skuespill og romaner, blant annet førstepremie i European Drama Award for stykket «Den lille kirsebærhagen» (Вишневый садик) i 1994. Forfatterskap. Slapovskijs tekster er tett knyttet til hverdagen i det moderne Russland. Med stor humor og innsikt beskriver han livet til vanlige russere på en måte som har fått litteraturkritikerne til å erklære at bøkene burde brukes som lærebøker i nyere russisk historie for russiske statsledere. Slapovskij vet å utnytte de motsetningene dagens Russland består av. Romanen «De er overalt» (Они, 2005) er et godt eksempel. Livene til en fattig guttunge og en velstående middelaldrende arkitekt vikles inn i hverandre etter et ulykksalig møte på en markedsplass, selve symbolet på det postsovjetiske Russland. I det handlingen utfolder seg blir det klart at verken loven eller lovens lange arm har noe fasitsvar på hvordan konflikten mellom de to skal løses. Dermed demonstrerer Slapovskij også hvordan samfunnets normer endres. Kongens tale. "Kongens tale" (originaltittel: "The King's Speech") er en australsk/britisk biografisk film fra, regissert av Tom Hooper, med Colin Firth i rollen som Georg VI av Storbritannia og Geoffrey Rush i rollen som hans talepedagog. Filmens handling. Albert (Colin Firth), som går under navnet «Bertie» innad i familien, lider av alvorlig stamming, samtidig stiller det britiske kongehuset spørsmål om hans evner som tronarving. Hans språklige problemer holdes hemmelig for allmennheten, men avsløres når han en dag må holde sin første offentlige tale. Når den eldste broren i 1936 frasier seg tronen etter at deres far dør, sier Bertie motvillig ja til å tiltre som konge i det britiske riket. Han tar navnet Kong Georg VI. Samtidig har han truffet talepedagogen Lionel Louge (Geoffrey Rush), som med sine utradisjonelle metoder forsøke å finne løsningen på kongens stamming. England står foran en ny verdenskrig, og det hele møter sitt klimaks når den nye kongen må gi sin livs tale – for å tilføre styrke og mot til hele nasjonen. Anmeldelser. Filmen fikk svært gode kritikker, både internasjonalt og i Norge. Særlig Colin Firths innsats i filmen ble fremhevet. Søsteren hans jobber som logoped, noe som gjorde at han hadde et sterkt ønske om rollen. Friluftslivsfag. Friluftslivsfag forstås som menneskers læring i, om og gjennom kroppslig bevegelse i ulike utendørs kontekster og naturmiljøer, der siktemålet er varierte naturopplevelser, personlig utvikling og livskvalitet på miljøvennlig vis. Friluftslivsfaget handler om friluftsliv i et pedagogisk perspektiv og det å ta ansvar for mennesker ute i naturen der opplevelser, erfaring og læring er sentralt. Jeg råde vil alle. «Jeg råde vil alle» er en norsk salme på tre vers til en folkemelodi fra Romsdal. I "Norsk salmebok" fra 1985 står den som nr. 528. I 1904 var folkemusikksamleren Catharinus Elling i Romsdal og skrev opp melodien til «Jeg råde vil alle» i Innfjorden, sannsynligvis etter den religiøse felespilleren Johan Jonsen Storhjellen (født 1852). Det ser ut til at Elling skrev opp bare ett vers. Dette verset blir oftest tilskrevet lærer og klokker Mads Andreas Ingebrigtsson Rød (1827–56) fra Aukra. Han gav nemlig ut "Aandelig Visebog, eller Kristelige Sange, bestaaende af aandelige og gudelige Viser samlede og udgivne af Mads Andreas Ingebrigtsøn Rø" i 1847. I denne boka finner vi verset «Jeg råde vil alle» som femte strofe i sangen «Kommer hid mine venner», som hadde åtte vers. I noen papirer etter Knut Andersson Sletnes (født 1814) ble det funnet et skillingstrykk med tittel «En nye Vise» og datering Lillehammer 1839. «Jeg råde vil alle» står som vers nr. 9 i denne visa. Det er ikke sannsynlig at Rød har skrevet dette i en alder av 12 år. Sangen i skillingstrykket har 15 vers og skiller seg på flere måter fra teksten i "Aandelig Visebog". I skillingsvisa er jeg-personen en ung jente som klager over at hun er blitt sveket av barnefaren. I forbindelse med innvielse av et nytt bedehus i Kvelde, Vestfold, ble Einar Skaatan bedt om å skrive flere vers. Han skrev da to nye vers til sangen, som deretter kom inn i salmeboka og i en rekke sangbøker. Melodien slik den vanligvis fremstår i dag. Legg merke til taktartsskiftet. Morvin. Morvin er et kombinert olje- og gassfelt på Haltenbanken i Norskehavet. Feltet ligger ca. 200 kilometer utenfor norskekysten i nærheten av Heidrunfeltet. Statoil er operatør på feltet, som ble oppdaget i 2001. Produksjon på feltet startet i august 2010. Morvin er bygget som et havbunnssystem med tilknytning til Åsgard B. Feltet har fire produksjonsbrønner. Initiell produksjonsrate vil være opp mot 26 000 fat oljeekvivalenter per døgn. Reservoarforholdene på Morvin ligner Kristin-feltet, med høyt trykk og høy temperatur. Epinotia subocellana. Øyekveldvikler ("Epinotia subocellana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 10-14 millimeter) vikler. Forvingen er brunlig med et bredt, diffust, hvitt tverrbånd, noen ganger dominerer den hvite fargen. Vingespissen er rødlig oker med svart rand og et par smale sølvfargede skråstreker. Ytterkanten er noe innbuktet i midten. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Larven utvikler seg mellom to sammenspundne blader av selje ("Salix caprea"). De voksne viklerne flyr fra mai til juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sørøst, og også i det nordlige Asia. Den er funnet over hele Norge bortsett fra Finnmark. Epinotia bilunana. Hvit kveldvikler ("Epinotia bilunana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter), lys vikler. Forvingens grunnfarge er hvitaktig, med grå tegninger. Det er vanligvis to litt diffuse, mer eller mindre firkantede flekker ved bakkanten og noen korte streker ved framkanten. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg på rakler av bjørk ("Betula" spp.). De voksne viklerne flyr fra mai til juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den nord til Sogn og Fjordane. Olav Solberg. Olav Solberg (født 1942 i Drangedal) er professor i nordisk litteratur ved Høgskolen i Telemark. Han tok cand.philol. grad i nordisk språk og litteratur 1969, og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1998 på avhandlingen "Den omsnudde verda: ein studie i dei norske skjemteballadane". I perioden 1970 til 1974 var han lektor i norsk og historie ved lærerskolen i Bergen. Deretter ble han ansatt ved Høgskolen i Telemark. Etter at han hadde tatt sin doktorgrad var han professor i nordisk, særlig nynorsk litteratur ved Universitetet i Oslo i to år. Etter 2000 har han vært professor ved Høgskolen i Telemark. Epinotia ramella. Svartflekket kveldvikler ("Epinotia ramella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), lys vikler. Forvingens grunnfarge er lyst gulaktig grå. Ved bakkanten er den en svart flekk, firkantet med en spiss vinkel. Når vikleren sitter med lukkede vinger danner flekkene på de to vingene et svart trapes. Langs vingens framkant er det mørke skråstreker, og vingespissen er mest mørk. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.). De voksne viklerne flyr fra juli til oktober. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst og lengst i nord, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. David Brodawski. David Brodawski (født 24. juli 1987 på Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Han har tidligere spilt for Trondheim Ishockeyklubb og Manglerud Star. Oddbjørn Aardalen. Oddbjørn Aardalen, (født 1944) er en norsk dikter som bor på Skjervedal i Vennesla. Han er landbruksutdannet og jobber hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Spellemannprisen 2010. Spellemannprisen 2010 ble delt ut i Oslo Spektrum i Oslo lørdag 5. mars 2011. Karpe Diem ble kåret til Årets Spellemann mens a-ha ble tildelt hedersprisen, deres niende Spellemannpris. Ved påmeldingsfristen 30. november 2010 var det påmeldt 711 utgivelser. Ut fra disse ble de nominerte til 21 sjangerklasser plukket ut og offentliggjort 17. januar. De nominerte til årets musikkvideo ble offentliggjort den 11. februar, mens de nominerte til årets hit ble offentliggjort den 18. februar. For spesialpriser som Årets spellemann og eventuelt bransjepris og hederspris ble det ikke offentliggjort noen navn på forhånd. Vinneren for de ulike prisene bestemmes av juryer, med unntak av årets musikkvideo og årets hit hvor det er publikum som stemmer frem vinneren. Nytt av året er klassene årets fan og årets innovatør. Årets fan ble delt ut på TV2 dagen før selve utdelingen mens årets innovatør ble delt ut av Spotify og ble delt ut under selve utdelingen. De nominerte for disse klassene ble offentliggjort den 25. februar. For første gang ble det også delt ut to priser i klassen årets musikkvideo; en til artist og en til vidoens regissør. Prisutdelingen ble overført samme kveld på TV 2 med Solveig Kloppen og Ivar «Ravi» Johansen som programledere. ResearchGate. ResearchGate er et nettsamfunn som inneholder ressurser for samarbeid mellom forskere på tvers av forskningsområder. Nettsiden inneholder applikasjoner slik som semantisk søkning,fildeling, publikasjons database, forum, metode diskusjoner, grupper osv. Medlemmene lager sin egen profil og har også mulighet til å lage sin egen blogg. Siden oppstart mai 2011 har Researchgate nå mer enn 1,400,000 medlemmer. ResearchGate har utviklet en semantisk søkemaskin som utnytter interne ressurser og større eksterne data søkebaser innenfor forskning. Slik som PubMed, Citeseer, arXiv, NASA Library m.flere. Søkemaskinen ble utviklet for å analysere en større andel uttrykk enn de brukt i stander nøkkelordsøkere – den analyserer hele abstrakter – dette med en tanke på at flere uttrykk vil tillate mer presise resultat. Den samme type av semantisk sammenligning er også brukt av hovedsiden for hjelpe medlemmer med nettverksbygging. Gjennom å analysere informasjonen tilgjengeligjort av bruker på hans eller hennes profil, vil plattformen foreslå grupper, andre medlemmer og litteratur gjennom lik eller sammenlignbare interesser og forskning, som bruker er interessert i. Det eksisterer nå mer enn 1.400 grupper på ResearchGate, gruppene kan være åpne eller lukkede, dette styrer man selv under privacy settings. Medlemmer kan også skape egne grupper når de måtte ønske. Alle grupper har software der samarbeid er mulig, dette slik som fildeling og verktøy som gjør det mulig for bruker å samarbeide med kolleger om skriving og redigering av dokumenter. Andre instrumenter slik som avtalebok, og verktøy for å gjennomføre undersøkelser er også tilgjengelig. Flere forskningsorganisasjoner og institusjoner bruker ResearchGate som en møteplass, dette for å lettere kunne samarbeide å kommunisere. Plattformen har også utviklet private undergrupper for større organisasjoner, åpne kun for medlemmer av den gjeldende institusjonen. ResearchGate har i tillegg et job board for forskere, der det listes opp internasjonale jobber. Så ønsker man jobb i utlandet kan men filtrere etter; stilling, felt, land. Researchgate har utviklet en nettside der forskere kan laste opp å dele tidligere utgitte verk, med respekt for copyright avtaler. Verkene er blant de interne resurssene som er søkbare ved hjelp av den semantiske søkemaskinen. UPC-ligaen 2006/07. UPC-ligaen 2006/07 var den 68. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Serien ble vunnet av Vålerenga foran Storhamar Dragons og Stavanger Oilers. De åtte beste lagene kvalifiserte seg for NM i ishockey 2007. Dette var tredje og siste sesongen ligaen ble kalt "UPC-ligaen". Jente med mannsmot. "Jente med mannsmot" (originaltittel: "True Grit") er en amerikansk westernfilm fra 1969, regissert av Henry Hathaway, med John Wayne i hovedrollen. Filmen er basert på romanen True Grit - et ekte mannfolk av Charlie Portis. Wayne fikk en Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i filmen. Handling. Etter at hennes far blir myrdet av Tom Chaney (Jeff Corey), som jobbet for han, hyrer den 14 år gamle Mattie Ross (Kim Darby) den gammle og enøyde U.S. Marshalen Reuben "Rooster" J. Cogburn (John Wayne) til å finne Chaney. Chaney har etter mordet slått seg sammen med gjengen til "Lucky" Ned Pepper (Robert Duvall), som Cogburn tidligere har skutt i en duell. Paret får selskap av en Texas Ranger med navn Le Boeuf (Glen Campbell), som er ute etter dusøren på $1.500 som er satt på Chaney, etter at han også drepte en senator. Mattie liker ikke Le Boeuf, men han og Cogburn blir enige om å samarbeide og dele dusøren. Sammen finner de skjulestedet til Pepper, og etter å ha utført et bakholdsangrep, dreper de flere av Pepper menns, men Pepper selv og Cogburn kommer seg unna. Jakten fortsetter, men etter noen dager finner de igjen gjengen, da Mattie nærmest faller i armene til Chaney når hun skal ta et bad. Mattie skyter og skader Chaney, men blir selv tatt til fange av Pepper og restene av gjengen hans. Mens Cogburn angriper Pepper og gjengen, får Le Boeuf hendene på Chaney og Mattie og får de unna skuddvekslingen. Cogburn får skutt tre av Peppers menn, før Le Boeuf skyter Pepper selv, som var nær med å ta livet av Cogburn. Men Chaney kommer seg løs og slår ned Le Boeuf med en stein. Mattie skyter etter han, men brekker armen sin på rekylen fra våpenet, før Cogburn kommer og dreper Chaney. Så blir Mattie bitt av en klapperslange, før Le Boeuf dør av skadene han fikk av Chaney. Cogburn må etterlate liket av Le Boeuf for å få Mattie tilbake til noen som kan hjelpe henne. Mattie blir veldig syk etter strabasene, og det tar flere uker før hun kommer til hektene. Hun får besøk av Cogburn, og hun vider han familiegravstedet på eiendommen deres, og forteller at han kan bli gravlagt ved siden av familien hennes når han dør. Cogburn takker ja, før han forlater henner for å fortsette med arbeidet sitt. Priser. John Wayne fikk både en Golden Globe og en Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin rolle. Tittelsangen til filmen, skrevet av Elmer Bernstein og Don Black og fremført av Glen Campbell (som spilte Le Boeuf), ble nominert til Golden Globe og Oscar for beste sang. Mattie. I romanen møter vi den eldre og ugift Mattie som forteller om hva som skjedde. I filmen møter vi kun den 14 år gamle Mattie. I romanen hintes det om an forelskelse i Le Boeuf, men det blir ikke vist i filmen. Men den største forskjellen er at i romanen mister hun armen etter klaperslangebittet, mens i filmen blir hun bare sett med armen i fatle etter strabasene. "Rooster" Cogburn. I filmen får Cogburn mer fokus enn i romanen, der han bare er en tilleggsfigur til Mattie sin hovedrolle. Til tross for mangel på et øye, brukte han ikke øyelapp i romanen. Han bar to revolvere, og ikke en revolver og en rifle, som Wayne hadde som varemerke. I tillegg blir Cogburn beskrevet som rundt 40 i romanen, mens Wayne var 61 da han spilte inn filmen. Le Boeuf. Le Boeuf dør ikke i romanen, men overlever hodeskadene. I romanen forteller han om at han jakter på Chaney delvis for å imponere en jente hjemme, mens i filmen gjør han det kun for penger. Chaney. Romanfiguren Chaney blir beskrevet som ung, rundt 25 år, mens Jeff Corey som spilte han, var 55 år. Miljø. Filmen foregår i fjellene i Colorado på høsten, mens romanen finner sted i Arkansas og Oklahoma på vinteren. I romanen kommer ikke Mattie ut for en enkel klapperslange, men faller ned i et slangebol, der en ball av slanger blir vekket fra dvale. Oppfølgere og andre versjoner. I 1975 kom oppfølgeren Rooster Cogburn, der John Wayne får selskap av Katharine Hepburn som gammel jomfru, som trenger hjelp til å spore opp en last stjålet nitroglyserin, og hevne sin drepte far. I 1978 ble det produsert en TV-film med tittelen "True Grit: A Further Adventure", med Warren Oates og Lisa Pelikan, som følger Cogburn og Mattie på nye eventyr. I 2010 lagde Coen-brødrene en nyinnspilling av romanen, med tittel True Grit - et ekte mannfolk. Filmen har Jeff Bridges som Coburn og Matt Damon som Le Boeuf. Trindade (øy). Trindade (portugisisk "Ilha da Trindade") er en brasiliansk vulkanøy i Atlanterhavet, beliggende rundt  kilometer øst for Vitória. Cyril Musil. Cyril Musil (født 23. november 1907 i Studnice, død 17. april 1977 i Canada) var en tsjekkoslovakisk langrennsløper som konkurrerte på 1930-tallet. Musil gikk på det tsjekkoslovakiske laget som tok sølv på langrennsstafetten under VM 1933 i Innsbruck. Under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen ble han nummer 9 på femmila og nummer 14 på 18 km. Han gikk også på stafettlaget, som ble nummer fem. Kåre Hitmaker. «Kåre Hitmaker» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 som spor to på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originalen heter «The Last Farewell» som ble utgitt med Roger Whittaker i 1971. Den ble først en hit i 1975. Whittaker skrev også melodien, mens den engelske originalteksten var et dikt av sølvsmeden Ron A. Webster. Tom Mathisen synger på «Kåre Hitmaker» og teksten er en parodi på en håpløs selvopptatt og såpeglatt sanger. I Norge ble parodien forstått av publikum, men ikke da Prima Vera fremførte den i Stockholm høsten 1984. Epinotia demarniana. Hvitflekket kveldvikler ("Epinotia demarniana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-17 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er grå ved roten, gulbrun lenger ute, med et bredt, hvitt tverrbånd som gjerne ikke når helt fram til framkanten og en stor, hvit flekk i bakhjørnet. Framkanten har smale, mørke skråstreker og små, hvite flekker. Ytterkanten, som er litt innbuet i midten, har svart rand. Bakvingen er blekbrun, litt mørkere ytterst. Levevis. Larvene lever på hannrakler av bjørk ("Betula" spp.) og or ("Alnus" spp.), av og til også på hannblomster av selje ("Salix caprea"). De voksne viklerne flyr om natten i juni-juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa bortsett fra den sørøstlige delen, og i det nordlige Asia. I Norge forekommer den i de sørligste landsdelene nord til Rogaland og Buskerud. Jaktodden. Jaktodden er en odde som ligger på nordsiden av Auglandsbukta i Vågsbygd. Området er en del av gamle Augland gård og grenser i nord mot Fiskå gård. Grensen mellom disse to gårdene går over Skyllingsheia (opprinnelig Skilleheia). Navnet antas å være avledet av båttypen Jakt (jekt) – dvs. enkle mellomstore seilbåter, som muligens har ligget ankret opp langs Jaktoddlandet. Første bebyggelse på Jaktodden skjedde på begynnelsen av 1900-tallet. Deretter ble det betydelig bygget ut på 30-tallet og ny fortettingsbølge i 1970-80. Idag (2011) ligger det et 20-talls hus ute på selve odden, og ytterligere et 20-talls langs veien ut til Jaktodden. Albo Härad. Albo Härad (tidligere dansk Albo Herred) var et herred beliggende i det østlige Skåne. I herredet lå blant andre borgen og setegården Gladsaxehus samt herregårdene Svabesholm, Esperødgård, Torupgård og Kronevoldgård. I herredet ligger Nordens største bronsealdergrav Kongegraven i Kivik. Andre severdigheter er den middelalderlige St. Olofskirken. Epinotia immundana. Brun kveldvikler ("Epinotia immundana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har til tider vært kjent under navnet "Epinotia rhomboidella" (Fourcroy, 1785), men dette viste seg å bero på en misforståelse. Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), brunspraglete vikler. Som hos mange andre arter i slekten "Epinotia" er den nokså variabel i fargen. Ofte er det en stor, trekantet, hvit flekk ved forvingens bakkant og en mindre flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven lever på rakler av bjørk ("Betula" spp.) og svartor ("Alnus glutinosa"). De voksne viklerne flyr fra april til juni. Lenger sør finnes det også en andre generasjon, med larver som utvikler seg mellom sammenrullede blader, som flyr i august-september. Utbredelse. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra Finnmark. Skedsmo Janitsjarorkester. Skedsmo Janitsjarorkester ble stiftet 9. november 1972 er et janitsjarkorps med base på Skedsmokorset i Skedsmo kommune. Skedsmo Janitsjarorkester spiller musikk for folk flest og korpsets mål er å være en positiv og sprudlende bidragsyter i nærmiljøet på Skedsmokorset. Orkesteret har per 2011 50 aktive musikere, og spiller spiller i 1. divisjon. Forhistorie. Åsenhagen skole ble innviet i 1971, og da man nærmet seg 17. mai året etter var det nystartede skolekorpset fortsatt under opplæring og ikke klare for 17. mai-toget. Kort tid før 17. mai ble det derfor tatt et initiativ på Åsenhagen skole ved daværende rektor Martin Gunnar Knutsen, om at elevenes foreldre med korpserfaring ble bedt om å finne gamle instrumenter og stille opp. På kort varsel øvde disse rundt 20 musikantene inn 3-4 marsjer og Ja vi elsker. Det ble kjøpt inn bowlerhatter som uniform, og det «nye» korpset stilte opp til 17. mai i 1972. Korpset ble kalt «Pappaorkesteret» og ble nedlagt samme dag. Samme høst ble Skedsmo Janitsjarorkester stiftet med medlemmer fra «Pappaorkesteret». Bowlerhatten ble varemerke for Skedsmo Janitsjarorkester. Hjalmar Stolpe. Hjalmar Stolpe (født 23. april 1841 i Gävle, død 27. januar 1905) var en svensk entomolog, arkeolog, etnograf. Han var sønn av ordfører i Norrköping Carl Johan Stolpe og Katarina Vilhelmina Charlotta Eckhoff. Stolpe giftet seg i 1875 med Emmy Holmgren. Hjalmar Stolpe arbeidet ved Historiska museet i årene 1874-1900 og utførte i tjue års tid store utgravninger på Björkö. Birka. Han begynte ikke sin karriere som arkeolog. Han var egentlig entomolog og kom til Björkö for å studere rav, ettersom det ofte finnes insekter av ulike slag innkapslet i den stivnede harpiks som utgjør rav. På Björkö fantes oppsiktsvekkende mye rav, noe som var underlig ettersom den egentlig ikke skal finnes i Mälaren. Stolpe begynte å stille seg spørsmål om den virkelig fantes der naturlig, eller om den hadde blitt fraktet dit av mennesker. Han oppdaget også snart at Björkös kystlinje hadde mye mer av interesse å tilby enn rav. Etter noen dager hadde han funnet så mye fornminner at han bad om penger fra regjeringen for å kunne fortsette å grave. Arkeologi ble seinere Hjalmar Stolpes hovedsaklige fokus og det er mye takket være ham som Björkö har blitt så betydningsfull for svensk arkeologi. Stolpe arbeidet mest med å grave fram gravene på Björkö, i spesielt i Hemlanden der han gravde ut 674 graver. Han gravde også fram 196 graver nær Borg. De gravlagte hadde i mange tilfeller blitt begravd sammen med mengder av ulike eiendeler, som sverd ogsmykker. Hjalmar Stolpes dagboknotater fra Björkö, 1875 Stolpe førte notater over sine oppdagelser blant Björkös graver – hans notatbøker oppbevares i dag på Antikvarisk-topografiska arkivet i Stockholm. Der oppbevares også de nøyaktige plantegninger som han laget over mange graver. Stolpes metoder hva gjaldt Birka-utgravningene var strikt vitenskaplige, for sin tid til og med revolusjonerende. Tidigere arkeologer var ofte rene skattejegere – de mer dyrebare funnene ble tatt hånd om mens vanlige hverdagsgjenstander ofte ble kastet bort. Stolpe gikk i stedet for systematisk til veis og fant at alt hadde sin eget verdi, i alle fall om man var interessert av å studere de nordboernes hverdagsliv i vikingtiden. Den rike svarte jorden havnet også i fokus for Stolpes oppmerksomhet. Han gravde ut et område på omtrent 4 000 kvadratmeter, men dessverre vet man i dag ikke eksakt hvor, ettersom grøftekartene forsvunnet. Alt i alt tilbrakte Hjalmar Stolpe tjue år med å arbeide på Björkö. Han samlet sammen et gigantisk materiale. Arkeologi var allikevel ikke Stolpes eneste interesse. Hans store interesse i livet ble å studere tradisjonelle kulturer rundt omkring i verden - arkeologien ble mer og mer et middel til finansiere disse studiene. Stolpe ble seinere en av de store bidragsyterne til Riksmuseets etnografiske avdeling – i dag Etnografiska museet - som han også ledet fra 1900. I 1903 ble han utnevnt til intendant og professor. Shivanatten. Shivanatten en fest i hinduismen. Den blir feiret at guden Shiva (ødeleggeren) gifter seg med Parvati. Den feires rett før månen går ned, fordi de tror at han ødelegger månen også. Shivanatten er bare en gang i året. Epinotia tetraquetrana. Junikveldvikler ("Epinotia tetraquetrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), brunlig vikler. Som vanlig i slekten "Epinotia" er den ganske variabel i fargen. Det beste ytre kjennetegnet på arten er at den vanligvis har en firkantet, lysgrå flekk ved forvingens bakkant. Ellers er vingens grunnfarge mer eller mindre brun, gjerne med et litt mørkere nettmønster, i alle fall hos lyse individer. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.) og or ("Alnus" spp.). De klekkes om høsten og borer først inn i en tynn kvist, som sveller opp som en galle. Når larven blir større, lever den inne i et ombrettet blad. De voksne viklerne flyr i skumringen, mest i juni, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa, unntatt i sørøst, og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig over hele landet. Jeg har en vind. «Jeg har en vind» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 som tredje spor på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Sangen er basert på «My Friend the Wind» (utgitt 1976 med Demis Roussos) både i akkorder og sangteknikk, men selve melodilinjen er omgjort slik at Prima Vera kunne kreditere seg selv som komponister. Jahn Teigen parodierer Roussos tenor-stemme, og i intro- og i andre vers korer han sammen med Tom Mathisen. Teksten handler om en mann som har problemer med luft i magen. Den ble ofte fremført på deres konserter i 1977/1978. Operation Stösser. Operasjon Stösser var et tysk fallskjerm-slipp i Hohes Veen-området under Ardenner-offensiven i desember 1944. Fallskjerm-soldatenes mål var å ta kommando over veikrysset «Baraque Michel» inntil ankomsten av den 12. SS Panzer Division. Operasjonen ble ledet av Oberst Friedrich August Freiherr von der Heydte. Han fikk bare 8 dager på seg til å forberede seg på oppdraget. De fleste av fallskjermjegere og pilotene som tilordnet operasjonen var utrente og uerfarne. Oppdraget var en fullstendig fiasko. Like etter midnatt den 17. desember 1944 lettet 52 transportfly med rundt 1300 Fallschirmjäger og tok av under en kraftig snøstorm med sterk vind og betydelig lavt skydekke. Luftwaffe hadde svært på denne tiden svært få erfarne piloter. Mange av av pilotene som transporterte fallskjerm-soldatene hadde aldri fløyet så store transportfly før, og halvparten hadde aldri fløyet fly i kamp, de var heller ikke trent til å gjennomføre slipp om natten og de hadde ikke lært å fly i formasjon. Mange fly reiste fullstendig ut av kurs. To hundre og femti soldater ble droppet nær Bonn, cirka 80 km fra den tiltenkte dropp-sonen. Bare en brøkdel av styrken landet nær den tiltenkte dropp-sonen. Siden mange av de tyske fallskjermjegerne var veldig uerfarne, ble noen av dem forkrøplet ved nedfall og døde der de falt. Noen ble funnet den følgende våren, når snøen smeltet. På grunn av den omfattende spredningen på droppene, som ble rapportert til å være over hele Ardennene, så trodde de allierte styrkene at et langt større hopp hadde funnet sted, enn det som faktisk var faktum. Ved middagstid den 17. desember, hadde von der Heydte's enhet speidet i skogen der de hadde landet, og de var til sammen rundt 300 soldater. Men, med seg hadde bare nok ammunisjon for en enkelt kamp, og styrken var for liten til å ta i over hele krysset på egen hånd. Oberst von der Heydte planla egentlig å vente på ankomsten av den 12. SS Panzer Division og så skulle de plutselig ta over veikrysset like før deres ankomst. Etter tre dager med venting, forlot han disse reviderte planene og i stedet omgjorde han planene om rekognosering. En tysk general hadde spottet von der Heydte anmodning om å bruke brevduer, og ingen av enhetens radioer overlevde fallskjerm-slippet, så han var ikke i stand til å rapportere den detaljerte informasjonen han samlet sammen. Med bare én enkelt dags matforsyning og med begrensede vannforsyninger, den 19. desember trakk han sine styrker til retrett mot de tyske linjene. Han brukte deres begrensede ammunisjon for å angripe den bakre del av de amerikanske linjene. Bare om lag en tredjedel av hans menn overlevde og nådde frem de tyske linjene. Oberst von der Heydte, som på dette tidspunktet var skadet, led av frostskader, utmattet og led av lungebetennelse, banket på husdører i Monschau frem til han fant en hyggelig tysk familie som han kunne overnatte hos frem til neste dag. Den neste morgen sendte han en lokal gutt med en overgivelse-notat til de allierte styrkene. Eivind Bratseth. Eivind Husby Bratseth (født 18. juni 1987) er en norsk fotballspiller som inntil nylig spilte målvakt for Ranheim i Adeccoligaen. Han kom fra Kolstad foran sesongen 2011. Bratseth har tidligere blant annet vært i juniorstallen til Fredrikstad, i tillegg til å ha spilt aldersbestemt fotball for Werder Bremen i Tyskland. Bratseth er sønn av tidligere fotballspiller og sportsdirektør Rune Bratseth. Jin Kab-yong. Jin Kab-yong (født 8. mai 1974 i Busan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Jin ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Lee Taek-keun. Lee Taek-keun (født 10. juli 1980 i Busan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Lee ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Oh Seung-hwan. Oh Seung-hwan (født 15. juli 1982 i Jeongeup, Nord-Jeolla), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Oh ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Jeong Keun-woo. Jeong Keun-woo (født 2. oktober 1982 i Busan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Jeong ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Kim Kwang-hyun. Kim Kwang-hyun (født 22. juli 1988 i Ansan), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Kim ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Lee Yong-kyu. Lee Yong-kyu (født 26. august 1985 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Lee ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Lee Seung-yeop. Lee Seung-yeop (født 18. august 1976 i Daegu), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2008 i Beijing. Lee ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske baseballslaget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Åtte år tidligere, under Sommer-OL 2000 i Sydney, vant han en bronsemedalje med det sørkoreanske baseball-laget som kom på tredje plass bak USA og Cuba. Joseph Farah. Joseph Farah (Født 6. juli 1954 i Paterson, New Jersey) er en arabisk-amerikansk forfatter, journalist og sjefredaktør av det konservative nettstedet WorldNetDaily (WND). Hans foreldre var av syriske og libanesiske opphav. Hans far, John, var en skolelærer. Farah ble uteksaminert fra William Paterson University, i Wayne, New Jersey med en BA i kommunikasjon. Han er gift med Elizabeth Farah, og er en evangelisk kristen. Farah jobbet i seks år som utøvende nyhetsredaktør i Los Angeles Herald Examiner. Den 22. juli 1990, ble Farah redaktør i Sacramento Union. I 1991 forlot Farah Sacramento Union og han var med-grunnlegger av Journalism Center. Han lanserte online WorldNetDaily i 1997. Joseph Farah ble tildelt Washington Times Foundation National Service Award i 1996. Farah er blant dem som har stilt spørsmål om Barack Obama`s status som en naturlig født statsborger i USA og dermed om han egentlig hadde lov til å være USAs president. Farah er en av mange som krevde at Obama skal publisere sin fødselsattest som beviser at han er født innenfor USA, som han må være for å kunne bli president. Kim Hyun-soo (baseball). Kim Hyun-soo (født 12. januar 1988 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Kim ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Hugo Sinzheimer. Hugo Sinzheimer (født 12. april 1875 i Worms, Tyskland, død 16. september 1945 i Bloemendaal-Overveen i Nederland) var en tysk lovkyndig og advokat. Sinzheimer var en av de første akademikerne som spesialiserte seg på arbeidsrett. Han publiserte en innføring i dette feltet i 1907. Han var en av medlemmene av konstitusjons-konvensjonen av 1919, som ble kunngjort i Weimar-grunnloven. Han hadde en stor innflytelse på utformingen av arbeidsretten og denne delen av grunnloven. Han anses å være «far» til arbeidsretten i Tyskland. Han var inspirert av idealene om verdighet og frihet til hvert enkelt menneske, og han var en humanist i den videste forstand av ordet. Han sluttet seg til det sosialdemokratiske partiet SPD i 1914. Fra 1920 og fremover var han professor i arbeidsrett og rettssosiologi ved Universitetet i Frankfurt. I 1933 ble Sinzheimer, som var jøde, tvunget til å emigrere til Nederland. Han overlevde den andre verdenskrig med å gå i dekning. Et institutt ved Universitetet i Amsterdam, kalt «Hugo Sinzheimer Institute», er oppkalt etter ham. Kwon Hyuk. Kwon Hyuk (født 6. november 1983 i Daegu), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Kwon ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Lee Jong-wook (baseballspiller). Lee Jong-wook (født 18. juni 1980 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Lee ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det sørkoreanske laget som vant den femte og siste olympiske baseballturneringen foran Cuba og USA. Sør-Korea beseiret Japan med 3-2 i finalen. Chad Green. Chad Green (født 28. juni 1975), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Green vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Seth Greisinger. Seth Greisinger (født 29. juli 1975 i Kansas City), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Greisinger vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Travis Lee. Travis Lee (født 26. mai 1975 i San Diego i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Lee vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Sprint-NM på skøyter 2011. Sprint-NM på skøyter 2011 ble avholdt på Arendal og omegn kunstisbane på Myra i Arendal 15.–16. januar 2011. Arrangør var Arendal Skøiteklubb og Dølemo IL. Eksterne lenker. Skøyter To storlygera. «"To storlygera"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle», årgang 1958. Prøysen mente at Alv Schiefloe kunne ha en finger med i bildet angående denne visa. Den er også kjent under tittelen «Hain Ola kom rekanes til bygda». Teksten. 1.Hain Ola kom rekan te bygda den våren da presten på nytt skulle ta seg en dreng, og han Ola fikk plassen og arbeid på gården, for mat og for klær og for ti ort i peng. Men arbeid ble han Ola hurtig lei av, og ville gjerne vekk fra heile greia. Men presten ha skrevet kontrakt med hain Ola og villa itj slepp han på sett eller vis. 2.En dag ut på sommarn sto hain Ola hos presten Ja presten må unnskyld men no e æ nesten ja aldeles nødt te å reis heri fra. For kjerringa mi skriv og ber innstendig, hu lenges etter mæ så overhendig, og sjuk e a stakkar og dårlig te helsa, hu skriv at hu sørga sæ mesta ihjel. 3.Da Ola var ferdig tok presten av lomma Din frekkhet min Ola, jeg nesten blir stum av jeg aldri har hatt slik en løgner til dreng. Det gjør meg ondt og rent ut sagt forferdet at du kan stå å lyve så forherdet, jeg fikk just i dag dette brev fra din kone og her skal du høre hva hun skriver til meg. 4.Hun skriver at du er så slem til å drikke og vanskjøtter henne i høyeste grad, og penger til mat og til klær får hun ikke når du går og rangler i dager på rad. Nu tjener hun det lille hun kan trenge og ønsker du blir borte riktig lenge, du skjønner min Ola din løgn ikke hjelper, kontrakten skal holdes til året er slutt. 5.Hain Ola så dum ut da presten var ferdig, har kjerringa mi kunna skreve no slikt? Javisst, svarte presten, er det så merkverdig? Ja da skal om en ting vi værra forlikt. At presten her i bygda og hain Ola, dæm e de største løgneran på jorda. For aldri har æ hatt og æ har inga kjerring nei aldri så mye som bak på mi hand. Augie Ojeda. Augie Ojeda (født 20. desember 1974 i Los Angeles i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Ojeda vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Huldremannen. «"Huldremannen"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Den er skrevet på en blanding av Valdresdialekt og riksmål – og skal stamme fra siste halvdel av 1800-tallet. Teksten. 1.En fattig mann som var i nød som ingen ville understøtte, gikk med sitt siste stykke brød i fra sin simple usle hytte. Han visste ei hvorhen han går før han blant nakne fjello står. 2.Så tenkte han på sine kår og på de små som hjemme gråter, Hva bringer deg på fjellet hit det er så seint ei nattas tid. 3.Akk vrede se jeg fattig er jeg har ei brød, jeg har ei penge, kun med forakt en hver meg ser som ikke kjenner til at trenge, ja kom så skal du få hos meg de penge som du ønsker deg. 4.Den fattige glad fulgte med nedover fjell og mark og enge, han fulgtes i en hule ned der sto en tønne full av penge, Ta, sier så den barske mann so mykkje du behøve kan. 5.Den fattige forskrekket ble men tok seg da et hundre daler, et gjeldsbevis han derpå skrev Den sum med renter jeg betaler. Omtrent to år på samme tid så kommer jeg på fjellet hit. 6.Han gikk da hjem og fikk seg jord han pløyde og oppdyrket trolig enhver gikk glad i fra hans bord, og engen blomstret om hans bolig. Glade svandt de tvende år han ble en mann i gode kår. 7.Da tiden kom han skulle gå for at betale alt i tide han tok sin beste kjole på og børnene gikk ved hans side, de kom til stedet frem for sant men mannen intet vesen fant. 8.Et vindpust over fjellet dro, nu er min nådetid forsvunnet, et blad fremblåste, et barn det tok, se fader her hva jeg har funnet, beviset er tilbakekalt, med sum og renter utbetalt. Brannen i Brooklyns teater. «"Brannen i Brooklyns teater"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen trakk det frem i sin visespalte i «Magasinet for alle»i 1958. Teksten. 1.En aften når stjernene tindret og månen belyste vårt land, i staden var allting så stille thi det var jo ved midnattens rand. Da hørtes en skriker der ute og klokkenes ynkelige klang, det er Brooklyns teater som brenner å tenk for en sørgelig brann. 2.Klokken syv ble nu dørene åpnet, klokken åtte gikk forhenget opp, de som hadde fått plasser så glade thi utenfor var trengsel og rop. Musikken begynte så sakte inntil gnister fra scenen brøt ut, hver en dame og herre og småbarne ropte: Frels meg, og frels meg min Gud. 3.Om morgenen lå alt i ruiner, og alt var så sørgelig å se, de døde var alle forandret det var bare ukjente å se. En moder hun gråter så såre for hennes datter er ute så sent, o Gud la de sjele få hvile i det land hvor de utvalgte bor. 4.Hva betyr denne mengde av hester på sådan en underlig dag, hva betyr denne skare av mennesker der er kledt ut i sørgelig flor. De er hen i mot kirken de kjører hvor en vind fører susende hen, det er dit hen hvor liktoget fører at begrave de ukjentes ben. Jason Williams. Jason Gerald Williams (født 18. desember 1974 i Baton Rouge i Louisiana), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Williams vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Yovany Aragon. Yovany Aragon (født 2. mai 1974) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2000 i Sydney. Aragon vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA 0–4. Danel Castro. Danel Castro Muñagorri (født 2. juli 1976) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2000 i Sydney. Castro vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med resultatet 0–4. Raymond Massey. Raymond Hart Massey (30. august 1896 – 29. juli 1983) var en kanadiskfødt amerikansk skuespiller. Tidlig liv. Massey ble født i Toronto i Ontario som sønn av Anna (født Vincent) og Chester Daniel Massey, en rik eier av Massey-Ferguson Tractor Company. Massays familie kunne spore deres slekt tilbake til den den amerikanske uavhengighetskrigen. Han gikk på videregående skole kortvarig ved Upper Canada College før han ble overført til Appleby College i Oakville i Ontario og tok eksamen ved Universitet i Toronto, hvor både han selv som hans søskenbarn var aktive medlemmer av studentforeningen Kappa Alpha Society, og siden ved Balliol College ved University of Oxford i England. Ved utbruddet av den første verdenskrigen gikk han inn i den kanadiske hæren og tjenestegjorde ved artilleriet på vestfronten. Han kom tilbake til Canada med lidelsen stridsutmattelse og ble ansatt som militærinstruktør for amerikanske offiserer ved Yale University. I 1918 ble han sendt for å tjenestegjøre i Sibir hvor han kom til ha sin første sceneopptreden da han underholdt amerikanske soldater. Etter å ha blitt hardt skadet i krigshandlinger i Frankrike ble han sendt hjem hvor han kom til å arbeide i familieforretningen med å selge landbruksredskaper. Skuespiller. Da han ble trukket mot teaterlivet klarte han komme seg på scenen i London i 1922. Hans første filmrolle var "High Treason" i 1927. I 1929 regisserte han London-premieren på "The Silver Tassie". Han spilte Sherlock Holmes i "The Speckled Band" i 1931, den første lydfilmversjonen av fortellingen. I 1934 spilte han i "The Scarlet Pimpernel" og i 1936 hadde han hovedrollen i H. G. Wells' "Things to Come". Til tross for at han var kanadisk ble Massey berømt for hans særamerikanske roller, slik som slaverimotstenderen John Brown i "Santa Fe Trail" (1940) og på nytt som John Brown i lavbudsjettfilmen "Seven Angry Men" (1955). Hans andre portrett av Brown var gjort langt mer sympatisk og presenterte ham som en figur med god hensikter, men ført på villspor, hvor han i "Santa Fe Trail" var en villmann med sinnssyke øyne. Selv om det ble oppstyr og protester da kanadier fikk rollen som en amerikansk president fikk han en stor triumf på Broadway-oppsetningen av Robert E. Sherwoods skuespill "Abe Lincoln in Illinois" og han gjentok rollen i filmversjonen fra 1940 hvor han ble Oscar-nominert for beste mannlige hovedrolle. Massey portretterte Lincoln på nytt i "The Day Lincoln Was Shot on Ford Star Jubilee" (1956), og i en replikkløs opptreden i "How the West Was Won" (1962). En medskuespiller bemerket at Massey ikke ville være fornøyd med sin tolkning av Lincoln før en eller annen myrdet ham. I 1941 hadde Massey hovedrollen i George Bernard Shaws "The Doctor's Dilemma", motsatt av Katharine Cornell, og som hadde premiere kun en uke før angrepet på Pearl Harbor. I løpet av den andre verdenskrig slo han seg sammen med Cornell og andre ledende skuespillere i nyoppsetning av Shaws "Candida" til humanitær støtte for Army Emergency Fund og Navy Relief Society. Han gikk tilbake til den kanadiske hæren under den andre verdenskrig, men ble til sist fritatt tjeneste og gikk tilbake til skuespillerkarrieren. I løpet av krigen ble han amerikansk borger. På scenen i en dramaopplesning i 1953 av Stephen Vincent Benéts "John Brown's Body", hadde Massey, i tillegg til framstillingen sammen med Tyrone Power og Judith Anderson, hadde både rollen til John Brown og Abe Lincoln i den samme forestillingen. Massey portretterte skumle figuren «Jonathan Brewster» i filmversjonen av komedien "Arsenic and Old Lace" ("Arsenikk og gamle kniplinger", 1944). Figuren hadde opprinnelig blitt spilt av Boris Karloff på scenen og figuren var skrevet med Karloff for øye, en vedvarende spøk i skuespillet og filmen. Massey og Karloff hadde forøvrig opptrådt sammen i 1932 i James Whales spenningsfilm "The Old Dark House". Hans mest minneverdige roller deretter var blant annet å spille ektemannen til Joan Crawford i hennes Oscar-nominerte rolle fra "Possessed" (1947) og den nederlagsdømt avisutgiveren «Gail Wynand» i "The Fountainhead" (1949) motsatt Gary Cooper. Massey ble velkjent på fjernsyn på 1950- og 1960-tallet, særlig som «Doctor Gillespie» i den populære sykhusserien "Dr. Kildare". Sammen med sin sønn Daniel spilte de far og sønn i "The Queen's Guards" (1961) og han spilte kanadier på film kun en gang, i "49th Parallel" (1941). Han ble nevnt i Seinfeld-episoden «The Gum» da Kramer fikk ros for sin «imponerende Raymond Massey-lignende fysikk». Personlig liv. Raymond Massey fikk en drink oppkalt etter seg, «The Raymond Massey». Hans eldre bror var Vincent Massey, den første kanadiskfødt generalguvernør av Canada. Raymond Massey selv var også innom politikken og opptrådte i en fjernsynsreklame i 1964 til støtte for den konservative republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater. Han døde av lungebetennelse i Los Angeles i California en måned før sin 87. fødselsdag den 29. juli 1983. Det var forøvrig den samme dagen som David Niven døde og som han hadde spilt sammen med "The Prisoner of Zenda" og "A Matter of Life and Death". Massey ble gravlagt i New Haven. Æresbevisninger. Massey fik to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for filmer ved 1719 Vine Street og en for hans fjernsynsroller ved 6708 Hollywood Blvd. Hans prestasjoner ble også anerkjent i en drink som ble oppkalt etter ham. Epinotia nisella. Raklekveldvikler ("Epinotia nisella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-17 millimeter) vikler. Som mange andre arter i slekten "Epinotia" er også denne svært variabel i fargen. Den kan være nærmest ensfarget grå eller brunaktig, eller ha store hvite eller rødlige flekker. En vanlig fargevariant har forvingen mørkgrå ved roten og i spissen, bredt okerfarget i midten. Levevis. Larvene lever på blomster (gåsunger) av viere ("Salix" spp.), sjeldnere på osp ("Populus tremula"). De kan også av og til finnes mellom sammenspundne blader på de samme plantene. De voksne sommerfuglene flyr fra kveldingen og utover natta, mest i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt over det aller meste av Europa og også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika i det nordlige USA og sørlige Canada. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Mari Silje Samuelsen. Mari Silje Samuelsen (født 21. desember 1984) er en norsk klassisk fiolinist. Hun var elev av Arve Tellefsen fra hun var 4 år gammel. Fra 14-årsalderen var hun elev ved Barratt Due Musikkinstitutt og læreren Stephan Barratt Due, senere av den russiske professoren Zakhar Bron. Hun har vært solist med de fleste norske orkester og flere utenlandske. Hun spiller på en Guadagninifiolin fra 1773. Hun mottok Hedmark fylkes kulturpris i 2006 sammen med broren Håkon Samuelsen, og har mottatt flere stipendier. Det må være spøk. Det må være spøk er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 15. januar 1981 som åpningspor og som det eneste nye sporet på samlealbumet "The Best Of Ebba". Originalen ble skrevet av Neil Diamond og heter «I'm a Believer» som den amerikanske pop-gruppen The Monkees ga ut på single i november 1966. Den nådde første plass på VG-lista i starten av 1967. Originalteksten handler enkelt om en mann som ikke tror på kjærligheten inntil han ser ansiktet på en dame han treffer. Prima Veras tekst handler om byråkratiske regler som i Prima Veras øyne blir så merkelige at de «tror det må være spøk». Jahn Teigen synger første vers, mens Tom Mathisen sørger for andre vers. Refrengene synger de sammen. «Det må være spøk» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Håkon Samuelsen. Håkon Samuelsen (født 7. august 1981) er en norsk cellist. Han har vært elev av Truls Mørk, og av Bjørn Solum ved Barratt Due Musikkinstitutt, senere av russiske Natalia Shakovskaya, av Frans Helmerson i Köln og ved Musik-Akademie der Stadt Basel med Thomas Demenga. Han har vært solist med de fleste norske orkester og flere utenlandske. Han spiller på en Francesco Ruggieri-cello fra 1687. Sommeren 2005 ble han, som den første skandinav, tildelt Prix de Jean Nicolas Firmenich. Han mottok Hedmark fylkes kulturpris i 2006 sammen med søsteren Mari Silje Samuelsen, og har mottatt flere stipendier. Bahrains herrelandslag i håndball. Bahrains herrelandslag i håndball er Bahrains landslag i håndball for herrer. Bahrain ble nummer to i det asiatiske mesterskapet i 2010 og deltar i Håndball-VM for første gang 2011. Lagoppstilling. Håndball Epinotia tenerana. Orekveldvikler ("Epinotia tenerana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), brunlig vikler. Som hos mange andre arter i slekten "Epinotia" er også denne svært variabel i fargen. Forvingens grunnfarge er vanligvis brun eller rødbrun, og det er gjerne et lyst tverrbånd midt i vingen, eller i alle fall en lys flekk ved bakkanten. Levevis. Larven utvikler seg på rakler og bladknopper av hassel ("Corylus avellana") og svartor ("Alnus glutinosa"). Arten overvintrer som ung larve. De voksne viklerne har en lang flygetid og er funnet fra mai til oktober, mest i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt (tilsynelatende) deler av Sørøst- og Øst-Europa, og videre østover til Japan. Den er vanlig over hele Norge. Mungbønne. Mungbønne (Vigna radiata) er en art i erteblomstfamilien som opprinnelig kommer fra India. Den dyrkes hovedsakelig i det sørlige Asia for sine spiselige frø, mungbønnene. I det asiatiske kjøkken er også spirene vanlige. Det som i butikken kalles for bønnespirer er som oftest spirer av mungbønne. Mungbønne er en klatrende, krypende eller frittvoksende ettårig urt med brunhårete stengler. Bladene er trefingrede med et 5–21 cm langt bladskaft. Delbladene blir 5–16 cm lange og 3–12 cm brede, og er hele eller noen ganger treflikede. De er ellipseformede, rombeformede eller eggformede med en spiss tupp. Overflaten kan være slett eller hårete. Blomsteranleggene kommer i bladkløften og bærer mange gulgrønne blomster. Frukten sitter i en belg som blir 4–9 cm lang, linjærsylindrisk, 5–6 mm bred, med brune hår og 8–14 grønne eller rødbrune frø. Espen Lie Hansen. Espen Lie Hansen (født 1. mars 1989 i Drammen) er en norsk håndballspiller som spiller for Bjerringbro-Silkeborg og det norske landslaget. Hansen er bakspiller og spilte tidligere på Skoger Idrettslag og Drammen HK. Han debuterte på det norske landslaget mot Danmark 31. oktober 2009. John Murray (oseanograf). Sir John Murray (født 3. mars 1841 i Cobourg, Ontario, død 16. mars 1914 i Kirkliston, Edinburgh) var en skotsk-canadisk oseanograf. Murray studerte ved University of Edinburgh og flere andre europeiske universiteter. Han ble mest kjent som medlem av den store britiske Challenger-ekspedisjonen 1872–76 og var leder av denne ekspedisjonens vitenskaplige undersøkelser etter Charles Wyville Thomsons bortgang. Han sto også som utgiver av "Reports of the Scientific Results of the Voyage of H.M.S. Challenger" (1882–96). Selv bidro han med den allmenne beretningen om ekspedisjonen samt med «Report on the Deep-Sea Deposits». Han gjennomførte dessuten en rekke hydrografiske og hydrobiologiske undersøkelser, fra 1897 spesielt i Skottland; resultatene fra disse ble publisert i "Report on the Scientific Results of a Bathymetrical Survey of the Fresh Water Lochs of Scotland" (seks bind, avsluttet 1910). Han var Storbritannias ombud ved den internasjonale hydrografisk-biologiske kongressen i Stockholm 1899 og møtte der det norske forskermiljøet som ble med på Michael Sars-ekspedisjonen til Nord-Atlanteren i 1910 som Murray finansierte og var selv med på. Han ble tildelt Royal Medal 1895, Clarkemedaljen 1900 og Vegamedaljen fra Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografi i 1912. Han omkom 1914 i en trafikkulykke. Juan Bosch. Juan Emilio Bosch y Gaviño (født 30. juni 1909 i La Vega, død 1. november 2001 i Santo Domingo) var en dominikansk politiker, historiker, og forfatter av dikt, skjønnlitteratur og essay. Han var Den dominikanske republikks president for en kort tid i februar-september 1963. Tidligere hadde han vært leder for den dominikanske opposisjonen i landflyktighet i 25 år under diktaturet til Rafael Trujillo. Til denne dag er han husket som en ærlig politiker og vurdert som den mest framtredende forfatter i dominikansk litteratur. Han er grunnlegger av både Det dominikanske revolusjonære parti (PRD) i 1939 og Det dominikanske frigjøringsparti (PLD) i 1973. Bosch begynte på midten av 1920-tallet utgi dikt under pseudonymet Rigoberto de Fresni, men i 1933 utga han under sitt eget navn novellesamlingen "Camino Real", fulgt av "Indios" i 1935, og romandebuten "La mañosa" i 1936. I 1938 ble han tvunget til å gå i landflyktighet og året etterpå grunnla han partiet PRD. Han kom tilbake til Den dominikanske republikk i 1962 etter at diktatoren Trujillo var blitt drept, og han ble deretter valgt til landets president. Han tiltrådte den 27. februar 1963, men ble styrtet allerede den 25. september i en kupp støttet av CIA. Igjen i eksil utga han novellesamlingen "Cuentos escritos en el exilio" (1962) og "Más cuentos escritos en el exilio" (1964). Han kom tilbake til hjemlandet i 1970 og dannet da i 1973 frigjøringspartiet PLD. For dette stilte han opp i presidentvalgene 1978, 1982, 1986, 1990 og 1994, og deretter trakk han seg tilbake fra politikken. I 1976 utga han romanen "El oro y la paz". Sør-Koreas herrelandslag i håndball. Sør-Koreas herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Sør-Korea. Dette landslaget blir administrert av Sør-Koreas håndballforbund. Forbundet ble etablert i 1945 og har vært medlem av International Handball Federation siden 1960. Listen To The Banned. "Listen To The Banned" er et samlealbum som er utgitt etter to års samarbeid mellom norske Deeyah og den med internasjonale organisasjonen Freemuse. Det presenterer sensurerte artister fra Midtøsten, Afrika og Asia. Listen To The Banned nådde nummer 6 på World Music Charts Europe og albumet lå på disse listene i månedsvis. Albumet er blitt utgitt over hele verden i løpet av 2010 av Grappa Musikkforlag Ifølge Deeyah var hensikten med "Listen To The Banned" å gi en stemme til de stemmeløse, fremme frihet for det kreative og musikalske uttrykket og formidle Freemuses arbeid. Albumet er også støttet av Amnesty International UK. "Freemuse & Deeyah present Listen To The Banned" er det første i en rekke av "Listen To The Banned"-album som vil bli utgitt i dette samarbeidet. Chamaeleo caroliquarti. "Chamaeleo caroliquarti" er en utdødd kameleon som det er funnet fossiler av i Tsjekkia og Tyskland. Med en alder på 26 millioner år er dette den eldste kjente kameleonarten. Nordisk mesterskap i fotball 1964–67. Nordisk mesterskap i fotball 1964–67 var niende gang Nordisk mesterskap i fotball ble arrangert., og deltok. Dette var tredje gang turneringen ble arrangert av det danske fotballforbundet. Pokalen satt opp av det danske forbundet ble navngitt: "Fodboldspillere ". Til tross for en svak start tok Sverige sin syvende strake seier. Finland, den tradisjonelle lillebroren i mesterskapet, åpnet sterkt og ledet mesterskapet etter sesongslutt i 1964, 1965 og 1966. En meget svak innsats i 1967 med tre strake tap, brakte laget ned på tredjeplass. Norge endte på sisteplass. Fisker Syversens vei. Fisker Syversens vei er en kort blindvei som starter i Dalheimveien på Bekkelaget i Oslo, og går langs sjøen sørover til snuplass. Fra snuplassen går det gangbru til enden av fortau langs Mosseveien. Veien tjener dermed som del av gang- og sykkelstrasséen langs Mosseveien nord for Ulvøybrua. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Tresteg damer. Kvinnenes tresteg under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. til 17. august 2008 på Beijing National Stadium. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Høydehopp damer. Kvinnenes høydehopp under Sommer-OL 2008 fant sted den 21. til 23. august 2008 på Beijing National Stadium. Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball. Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball er underlagt Sør-Koreas håndballforbund. Landslaget etablerte seg i verdenseliten på 1980-tallet, og har i OL-turneringene vært blant de fire beste nasjonene siden 1984. Blant de 10 siste Asiamesterskapene har laget vunnet sju ganger, og fått to andreplasser og en tredjeplass. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Kulestøt damer. Kvinnenes kulestøt under Sommer-OL 2008 fant sted den 16. august 2008 på Beijing National Stadium. Nordtvet skole. Nordtvet skole er en forsterket barneskole skole på Kalbakken nordøst i Oslo med klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen har egne klasser for barn med læringsvansker, og for barn med autisme. Skolen ligger i tilknytning til Deichmanske biblioteks avdeling på Nordtvet, samt Nordtvet bad. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Diskoskast damer. Kvinnenes diskos under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. til 18. august 2008 på Beijing National Stadium. Nordvoll skole. Nordvoll skole og autismesenter er en bydekkende kommunal spesialskole på Trosterud i bydel Alna i Oslo. Skolen har tilbud til barn og unge med diagnoser innen autismespekteret fra 1. til 10. trinn, samt femårig tilbud innen videregående opplæring. Skolen et supraregionalt ressurssenter og tar i mot søkere til 50 elevplasser fra hele Stor-Oslo. Skolens rektor er Geir Høivang. Skolen tilbyr også en rekke kurs og opplæring innen autisme. Videre tilbys det rådgivning til skoler i andre kommuner. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Sleggekast damer. Kvinnenes sleggekast under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. til 20. august 2008 på Beijing National Stadium. Ris skole. Ris skole er en ungdomsskole (8-10 skole) på Ris nordvest i Oslo, nord for Vinderen. Den er en ren ungdomsskole, med klasser fra 8. til 10. trinn, og har totalt 450 elever. Skolen er planlagt rehabilitert og utbygget, og vil etter dette ha 630 elever. Skolens rektor er Monica Dellemyr. Skolen ble bygget i 1917, og står på Oslo byantikvarens gule liste. Frem til 1991 var Ris en videregående skole. Rosenholm skole. Rosenholm skole er en barneskole på Holmlia helt sørvest i Oslo. Det er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolens rektor er Nina Boklund, som avløste Ruth Sandal (1993–2005) og Siri Bergland (1984–1993). Skolen har en av Oslos to byomfattende spesialklasser, og tilhører ConnectOslo-nettverket. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 4x100 meter stafett damer. Kvinnenes 4x100 meter stafett under Sommer-OL 2008 fant sted den 21. til 22. august 2008 på Beijing National Stadium. Elmer Davis. Elmer Davis (13. januar 1890 – 18. mai 1958) var en velkjent nyhetsjournalist, forfatter, direktør av USAs kontor for krigsinformasjon under den andre verdenskrig og mottaker av prisen Peabody Award. Davis ble født i Aurora i Indiana som sønn av en bankmann. En av hans første jobber som profesjonell skribent var for avisen "Indianapolis Star", en posisjon han holdt mens han gikk på Franklin College. Han var en framstående student og mottok det britiske Rhodes' stipendium for å gå på Queen's College ved University of Oxford i 1910. Hans opphold i England ble avsluttet etter kort tid da hans far ble syk og til sist døde. Han møtte sin hustru Florence i England. Tilbake i USA ble Davis redaktør for kioskbladet "Adventure", men forflyttet på seg etter et år for å bli journalist og lederskribent for "The New York Times". I det neste tiåret skrev Davis om emner fra bokseren Jack Dempsey til vekkelsespredikanten Billy Sunday. Det var hans dekning av Billy Sunday som gjorde ham bemerket. Davis forlot til sist "The New York Times" for å bli frilansskribent. Hans mest kjente verk er et historieverk om avisen, "History of the New York Times. 1851-1921", utgitt av avisen i 1921. I 1928 utga Davis romanen "Giant Killer", en gjenfortelling om den bibelske historien om David av Israel. I august 1939 fikk nyhetssjefen for CBS, Paul White, Davis til å overta som nyhetsanalytiker for H. V. Kaltenborn som dro over til Europa for å rapportere om de økende konfliktene som kom til å utløse den andre verdenskrig. Davis ble en øyeblikkelig suksess. Edward R. Murrow kom senere til å kommentere at en grunn for at han mente at Davis var tiltalende var hans aksent som minnet folk om en vennlig nabo. Ved 1941 var hans lytterskare for Davis fem minutters nyhetssendinger og kommentarer på 12,5 millioner amerikanere. Han tilbrakte to og et halvt år som radioreporter hvor han fikk nasjonens tillit. Av den grunn overtalte hans kollegaer i 1941 president Franklin Delano Roosevelt til å utpeke Davis til direktør for nyopprettede kontoret for krigsinformasjon, en voksende organisasjon på over 3000 ansatte. Selv om Davis ble betalt 53 000 årlig hos CBS forlot han radioen for arbeide for myndighetene under den andre verdenskrig. Som direktør anbefalte Davis til presidenten at amerikanere av japansk bakgrunn burde få tillatelse til å tjenestegjøre i hæren og marinen, og oppfordret presidenten til å motsette seg lovforslag i kongressen som ville frata japansk-amerikanere borgerskap og internere dem i løpet av krigen. Etter krigen gikk Davis tilbake til radioen hvor han benyttet mikrofonen til å kritisere senator Joseph McCarthy for hans farlige antikommunistiske forfølgelser. Davis var en av fire journalister som portretterte seg selv i filmen "The Day the Earth Stood Still" (1951) og han var vert og forteller for ABCs fjernsynsserie "Pulitzer Prize Playhouse" (1950–1952) som vant en Emmy for framstående dramaserie. Davis var en langvarig medlem av "The Baker Street Irregulars", en litterær klubb som fremmet lesningen av Sherlock Holmes. Davis har blitt betraktet som en av de fremste amerikanske journalister på midten av 1900-tallet, og på nivå med Edward R. Murrow. Blant de mange priser som Davis mottok var det tre Peabody Award, inkludert en pris i løpet av dets åpningsår. Utenlandske regjeringer anerkjente også Davis som da han mot den nederlandske prisen Oranje-Nassau-ordenen og den tsjekkoslovakiske Den hvite løves orden, blant andre. Sedsvoll skole. Sedsvoll skole, er en forsterket, all-kommunal ungdomsskole og spesialskole som tilhører Oslo kommune, men som ligger på Dal i Ullensaker. Det er grupper fra 7. til 10. trinn. Skolens rektor er Aud Vandvik. Skolen har byomfattende spesialtilbud, og gir undervisning til elever med særlige atferds- eller lærevansker. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 4x400 meter stafett damer. Kvinnenes 4x400 meter stafett under Sommer-OL 2008 fant sted den 22. til 23. august 2008 på Beijing National Stadium. Skøyen skole. Skøyen skole, er en barneskole ved Frognerparken øst for Skøyen, langt vest i Oslo. Det er grupper fra 1. til 7. trinn. Skolens rektor er Anne Helga Jarnholt. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, eller bare Belønningsordningen, er en statlig tildelingsordning for å «stimulere fylkeskommunene til å satse på lokal kollektivtransport». Ordningen ble innført i statsbudsjettet for 2004, med bakgrunn i stortingsmeldingen "Bedre kollektivtransport" fra 2002, og statsbudsjettet for 2003. I utgangspunktet omfattet ordningen byområdene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. I 2006 ble Tromsø tatt med, og i 2008 kom også Sarpsborg/Fredrikstad, Drammen og Grenland med. Fram til og med 2008 ble alle tildelinger gjort fra år til år, men fra og med 2009 er noen av byområdene gitt flerårige avtaler. Retningslinjene for ordningen slår fast at «Formålet med de flerårige avtalene er å legge til rette for en markert endring for transportutviklingen i det aktuelle byområdet.» Tildelinger. Tildelinger som er en del av en flerårig avtale er markert med grå celler. -- = Byer som ikke var omfattet av ordningen Friidrett under Sommer-OL 2008 – 4x100 meter stafett herrer. Herrenes 4x100 meter stafett under Sommer-OL 2008 fant sted den 21. til 22. august 2008 på Beijing National Stadium. Lidenskap. Lidenskap er en sterk følelse eller sinnsstemning. Det kan være en mektig erotisk følelse eller glød. Lidenskap kan også vise til en brennende interesse for et spesielt felt, eller område. Eksempelvis musikk, idrett, dans, eller antikviteter for den saks skyld. Sognsvann skole. Sognsvann skole er en spesialskole for elever fra 1. til 10. trinn, som ligger ovenfor Rikshospitalet på Gaustad nord i oslo. Skolens elever er barn og ungdommer kategorisert med svært alvorlige adferdsavvik, og er tilknyttet "Klinikk for psykisk helse – barn og ungdom" ved Rikshospitalet. Skolen inngår i et kompleks sammen med Svebu skole og Sogn skole, som sammen utgjør Nordre Aker Skole (tidligere Sogn skole), administrert direkte under Utdanningsetaten i Oslo kommune. Rektor for alle skolene er Kari Beck. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 4x400 meter stafett herrer. Herrenes 4x400 meter stafett under Sommer-OL 2008 fant sted den 22. til 23. august 2008 på Beijing National Stadium. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Tresteg herrer. Herrenes tresteg under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. til 21. august 2008 på Beijing National Stadium. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Høydehopp herrer. Herrenes høydehopp under Sommer-OL 2008 fant sted den 17. til 19. august 2008 på Beijing National Stadium. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Stavsprang herrer. Herrenes stavsprang under Sommer-OL 2008 fant sted den 20. til 22. august 2008 på Beijing National Stadium. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Kulestøt herrer. Herrenes kulestøt under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. august 2008 på Beijing National Stadium. Gladys Schmitt. Gladys Schmitt (31. mai 1909 – 3. oktober 1972) var en amerikansk forfatter, redaktør og professor. Schmitt var datter av Henry og Leonore (Link) Schmitt og ble født i Pittsburgh i Pennsylvania. Hun gikk på Chatham University først, deretter overført til Universitet i Pittsburgh hvor hun tok eksamen i 1932. Hun arbeidet som redaktør for "Scholastic Magazine", først i Pittsburgh, deretter i New York, fra 1933 og fram til 1942. Fra 1942 og til 1972 var hun professor i engelsk litteratur og kunst ved Carnegie-Mellon University hvor hun også grunnla fakultet for kreativ skrivning. Hennes andre roman "David the King" var utvalgt roman av Literary Guild og ble en bestselger. Denne boken solgte mer enn en millioner kopier og ble oversatt til en rekke språk. Hun giftet seg med Simon Goldfield den 27. november 1939. De hadde et barn, en niese som de adopterte, Betty Schmitt Culley. Hun døde i 1972 i hjembyen Pittsburgh. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Sleggekast herrer. Herrenes slegge under Sommer-OL 2008 fant sted den 15. til 17. august 2008 på Beijing National Stadium. OmniWeb. OmniWeb er en proprietær nettleser utviklet og markedsført av The Omni Group. Den utgis kun for operativsystemet Mac OS X. I likhet med mange av de mest populære nettleserene til Mac OS X er også OmniWeb tilgjengelig for gratis nedlasting. OmniWeb leveres som universal binary, og støtter dermed både Intel- og PowerPC-arkitekturen til Apple. Nettleseren er basert på WebKit-motoren i likhet med nettlesere som Safari og Chrome. Johan Alin. Johan Alin (født 1879 i Östra Vemmerlöv, død 1944 i Göteborg) var en svensk arkeolog og skolemann. Utdannelse. Alin var som mange av de første generasjoner arkeologer ikke ansatt som det, uten hadde det som en syssel som de brant sterkt for. Allikevel ble han utnevnt æresdoktor ved Stockholms högskola i 1936 for sin innsats inne arkeologi. Etter sin folkeskolelærereksamen i Lund i 1901 flyttet han til Göteborg og ble boende der til sin død drøyt fire tiår seinere. Han arbeidet ved firefolkeskoler i byen og var for øvrig en aktiv samfunnsborger da det gjaldt skole- og hjembygdsspørsmål. Arkeologi. Alins innsats som arkeolog ble innledet på 1910-tallet da han drev fornminnelager for det vestre Sverige, under ledelse av Georg Sarauw, sjef for den arkeologiske avdelingen ved Göteborgs museum helt siden 1912. Alin kom også med tiden å utføre små utgravninger, selv om hans hovedsakelig arkeologiske gjerning handlet om et utall besiktelser og restaureringer av fornminner. Som folkeskolelærere likte han å holde arkeologiske foredrag og skrev flittig, både småskrifter og artikler. Han påbegynte et prosjekt som skulle ha resultert i en bok om Bohusläns steinalder, men rakk aldri å avslutte den før sin død. Deler av den kom allikevel ut som forskjellige skrifter med navnet "Stenåldersforskningen i Bohuslän" og "Förteckning över stenåldersboplatser i norra Bohuslän". Den siste ble komplettert med tekstavsnitt av Nils Niklasson og Åke Fredsjö. Sammen med Georg Sarauw ga Alin ut "Götaälvsområdets fornminnen" i 1923. Noe som gav dem Vitterhetsakademiens Monteliuspris i 1928. Takket være Alin så ble den klassiske Sandarnaboplassen oppdaget i Göteborg, ved siden av mange andre steinaldersboplasser i Västsverige. Östra Vemmerlöv. Östra Vemmerlöv er et tettsted i Simrishamn kommune, på folkemunne også kalt for Gyllebo. Det ligger ca 9 km nordvest for Simrishamn. Gyllebo slott ligger ved Gyllebosjön like nord for selve samfunnet og har sine røtter i veldig tidlig middelalder. Fotballspilleren Christoffer Andersson bor i Östra Vemmerlöv. Sandarnakulturen. Sandarnakulturen er en vestsvensk arkeologisk kultur som er oppkalt etter en funnplass i Göteborg. Sandarnakulturen er en steinalderkultur som en regner med eksisterte mellom 8400 og 6000 år f.Kr. Led artefakter for kulturen er blant annet hakker med skaftehull, sandarna-økser, kjerneøkser, skiveøkser, pilspisser av flint (hullingspetsar), lansettmikrolitter, runde skrapere, koniske flintkjerner og små smale flintflak med store plattformer. Pilspisser av flint anses å være en led artefakt for kulturen til tross for at de ikke er særlig vanlige. De forekommer først og fremst i den eldre fasen av Sandarnakulturen, men forekommer allikevel også seinere. På funnplassene for Sandarnakulturen har man funnet rester etter både land- og marinejaktbytter. Ved en boplass ved Balltorp har man funnet villsvin, urokse, kronhjort og rådyr mens andre lokaliteter oppviser funn av sjøfugl, fisk, sel, niser og hvitsnutet delfin. Provinsen Brandenburg. Provinsen Brandenburg (tysk: "Provinz Brandenburg") var en provins i Fristaten Preussen som eksisterte fra 1819 til 1946. Provinsens hovedstad var vekselvis Potsdam (1819-1827, 1843-1918) og Berlin (1827-1843, 1918-1946). Sverre Fornes. Sverre Fornes (født 25. april 1932) er en tidligere norsk fotballkeeper. Birger Tingstad. Birger Arnfinn Tingstad (født 12. desember 1939) er en tidligere norsk fotballspiller, han spilte i 60-tallet på midtbanen til Rosenborg. Tore Pedersen (fotballspiller). Tore Pedersen (1941–1998) er en tidligere norsk fotballspiller, han spilte i 60-tallet på høyrekanten til Rosenborg. Kjell Hvidsand. Kjell Hvidsand (født 16. januar 1941) er en tidligere norsk fotballspiller, han spilte på venstrebacken til Rosenborg. Islands håndballforbund. Islands håndballforbund (islandsk: "Handknattleikssamband Íslands") ble stiftet 11. juni 1957 og er Islands øverste styrende organ for håndball og har hovedkontor i Reykjavik. Særforbundet er medlem av Íþrótta- og Ólympíusambandi Íslands (ÍSÍ), det internasjonale håndballforbundet (IHF) siden 1984 og det europeiske håndballforbundet (EHF) fra 1991. Presidenten nå (januar 2011) heter Knútur Grétar Hauksson og generalsekretær er Einar Örn Þorvarðarson. Jan Christensen. Jan Clifford Christiansen er en tidligere norsk fotballspiller, han spilte på den sentrale midtbaneposisjonen til Rosenborg. Epinotia nigricana. Mørk kveldvikler ("Epinotia nigricana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 11-13 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er brunspraglete med spor av et lyst tverrbånd i midten. Bakvingen er brun. Arten kjennes nok best på størrelsen kombinert med vertsplanten. Levevis. Larven utvikler seg mellom sammenspunnet bar på edelgran ("Abies alba"). Dette treet finnes bare plantet i Nord-Europa, men den store utbredelsen av juletreplantinger har trolig gitt bedre muligheter for denne arten her. Utbredelse. Arten har ein relativt begrenset utbredelse i sentrale deler av Europa, fra Hellas i sør til det sørlige Skandinavia i nord og fra Romania i øst til Irland i vest. I Norge er arten først funnet i de senere år, i ytre deler av Aust-Agder og Vest-Agder. Øystein Wormdal. Øystein Wormdal er en tidligere norsk fotballspiller, han spilte høyreback for Rosenborg Ballklub. Epinotia nemorivaga. Melbærkveldvikler ("Epinotia nemorivaga") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-12 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er gråbrun med to litt utydelige, lyse tverrbånd. På ytre del av framkanten er det tallrike korte, krumme, hvite tverrstreker. Ytterranden er svart, avbrutt av en smal, hvit flekk nær spissen. Bakvingen er brun med lys ytterrand. Levevis. Larven utvikler seg mellom sammenspundne skudd av melbær ("Arctostaphylos uva-ursi"). De voksne viklerne flyr i juni-juli på heier og i fjellet. Utbredelse. Den er utbredt i Vest- og Nord-Europa. Den er funnet spredt nord til Finnmark i Norge, men det er store huller i den kjente utbredelsen. Øyvind Husby. Øyvind Husby er en norsk tidligere fotballspiller, han spilte ving for Rosenborg Ballklub. Sør-Koreas håndballforbund. Sør-Koreas håndballforbund er overbygningen for den organiserte håndballen i Sør-Korea og ble etablert i 1945. Forbundet er medlem av International Handball Federation og Asian Handball Federation. Glenn Branca. Glenn Branca (født 6. oktober 1948) er en amerikansk komponist. Han regnes som en minimalistiske komponist, og hans arbeid knyttes til andre avantgardistiske bevegelser som No Wave-bevegelsen. Glenn Branca kombinerte rock med kunstmusikk type Philip Glass, Steve Reich og LaMonte Young. Branca måte å komponere på ved å bruke klangflater og musikalske tettheter framfor rytme, beat og de vanlige rock-klisjèene skulle få stor innvirkning på rocken i 80- og 90-åra. I 1980 begynte han å bruke mange el-gitarister, opptil 10 samtidig, for å bygge opp voldsomme minimalistiske støyvegger. Mange kjente gitarister var innom hans forskjellige gitar-konstellasjoner. To av dem var Lee Ranaldo og Thurston Moore, som videreførte Branca's idèer igjennom sitt band, Sonic Youth. Norske Kunsthåndverkere. Norske Kunsthåndverkere (NK) er en landsomfattende organisasjon opprettet i 1975 for profesjonelle utøvere av faget kunsthåndverk. Driften sikres gjennom midler over statsbudsjettet, og medlemskontingenten. NK driver både kunstpolitikk og kunstformidling. Organisasjonen ivaretar medlemmenes juridiske og økonomiske interesser, og målet er at medlemmene kan ha en karriere som kunstner med kunsthåndverk som levebrød. Organisasjonen har i dag omlag 850 medlemmer innen faggruppene keramikk, tekstil, metall, tre, glass og lær. Medlemmene har utdanning fra en av landets kunsthøgskoler eller tilsvarende utdanning fra utlandet. Kunststudenter kan også bli medlem. NK er delt inn i 7 regioner, med eget styre og regionleder. Organisasjonen initierer, administrerer og støtter utstillingsprosjekter, seminarer, workshops osv. både i Norge og utlandet. Det er opprettet eget nettsted for utlandsformidling. NK gir ut tidsskriftet "Kunsthåndverk", og har etablert galleri Format i Oslo (1991) og Bergen (1997). Epinotia fraternana. Kobberkveldvikler ("Epinotia fraternana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-14 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er gulbrun ved roten, mer rødbrun lenger ute, med to mer eller mindre tydelige, lyse tverbånd. Bakvingen er brun og forholdsvis smal. Levevis. Larvene lever på edelgran ("Abies alba"), i nord-Europa finnes arten der denne er plantet. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i de sentrale og vestlige delene av Europa, fra Bulgaria og Romania vestover. I Norge er den funnet i Østfold, Akershus, Agderfylkene og Hordaland. KNM Tordenskjold. KNM Tordenskjold er Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring. Tidligere bar senteret navnet "Sjøforsvarets våpenskolesenter" (SVSS), men etter et vedtak i forsvarsdepartementet den 9. juli 1964 blei et navnebytte gjennomført. Kompetansesenteret innehar ansvaret for utdanning, trening og øving i fagfelt som omfatter sjømilitært samarbeid og veiledning av skipsfart. Opplæringa legger vekt på det tekniske, operative og taktiske. Senteret har til en hver tid omtrent 115 ansatte, sivile og befal, i tillegg til 45 vernepliktige. KNM Tordenskjold består av en administrasjonstab og er delt inn i fire sentre: Dykker- og froskemannssenteret (DFS), Sjøforsvarets sikkerhetssenter (SSS), Taktikksenteret (TAS) og Sjøforsvarets idretts- og treningssenter (SITS). Senteret skal også fungere som en rådgivningsinstans for generalinspektøren for Sjøforsvaret og bidra med faglig støtte til sjefen for kysteskadren og sjefen for kystvakten, og de andre operative enhetene. Tida før samlinga. Under andre verdenskrig foregikk marinevåpenutdanning ved spesialskoler i Storbritannia. Etter krigen blei våpenutdanningene i det norske Sjøforsvaret delt inn i fem inspeksjoner, der sjefen hadde tittelen inspektør og var direkte underlagt Sjefen for Sjøforsvaret. Disse fem inspeksjonene var Sjøforsvarets artilleriinspeksjon, Sjøforsvarets asdic- og radarinspeksjon, Sjøforsvarets mineinspeksjon, Sjøforsvarets sambandsinspeksjon og Sjøforsvarets torpedoinspeksjon. I en innstilling om Forsvarets organisasjon fra Forsvarskommisjonen i 1949, blei det konkludert med at det ikke fantes store fordeler med å slå inspeksjonene sammen, da de drev utdanning i markant forskjellige våpenfagområder. Admiralstabens nyoppretta Utdanningsavdeling var mer positive til en samling, da de ville koordinasjonsarbeidet til Sjefen for Sjøforsvaret. Integreringa mellom sensorene og våpna på båtene blei stadig videreutvikla, og med dette kom også et ønske om samlokalisering av skolene. Artilleriinspeksjonen foreslo i oktober 1951 å flytte radarskolen sammen med artilleriskolen på Langgrunn i Horten. Forarbeidet til St prp nr. 2 (1953) om ny organisering av forsvaret viste klart at Marinens hovedbase ville bli flytta fra Horten til Bergen. Også våpenskolene blei foreslått samla. Inspeksjonene i Sjøforsvaret var med i utredningene, men viste lite vilje til å legge våpenskolene til dën foreslåtte eiendommen på Mathopen i Bergen. Spesielt artilleriinspeksjonen og radarinspeksjonen var negative, da de stilte krav til lettere tilgang til åpne havområder i forbindelse med sine øvelser. I 1952 blei Madla ved Stavanger eller eventuelt Skipanes ved Fanafjorden foreslått som tilholdssteder for disse inspeksjonene. Flere endringer blei gjennomført i organiseringa av inspeksjonene mens utredningsarbeidet foregikk. Maskinskolen og elektrikerskolen blei skilt ut fra Mineinspeksjon og samla under den nyoppretta Maskininspeksjonen. Asdic- og radarinspeksjonen blei delt i to, Mineinspeksjonen og Torpedoinspeksjonen blei sammenslått. Sambandsinpeksjonen blei omgjort til en rein skoleavdeling, Sambandsskolen. Inspeksjonene skulle på sikt endres, bli rene skoleavdelinger og underlegges Admiralstaben i Sjøforsvarets overkommando. Stortinget vedtok i 1953 at alle spesialskolene skulle samles på Haakonsvern, Sjøforsvarets nye hovedbase i Bergen. Haakonsvern orlogsstasjon med skoleanlegg blei bygga i åra som fulgte. I november 1961 iverksatte Sjøforsvarets overkommando omorganisering og flytting av skolene. Sjøforsvarets våpenskolesenter (SVSS) skulle være funksjonelt fra 1. januar 1962. Samling under Sjøforsvarets våpenskolesenter. Det nye våpenskolesenteret hadde følgende organisasjon: ledelse med Sjef og nestkommanderende, ABCD-skolen, Artilleriskolen, Asdicskolen, Radarskolen, Sambandsskolen, Taktikkskolen, Torpedo/mineskolen og en administrasjonsavdeling. Inspeksjonsvirksomheten blei overført til Sjøforsvarets overkommando. Den nye skolebygningen blei oppført etter et minimumskrav og skulle kunne huse skolene og administrasjonen. Alle skolene skulle være funksjonsdyktige, med alt utstyr flytta fra deres tidligere lokasjoner til Haakonsvern, fra og med høsthalvåret 1962. Skolebyggets størrelse bød allerede på problemer da Militærpolitiskolen flytta inn høsten 1962. Også Administrasjonsskolen og Gymnastikkskolen blei underlagt SVSS. Navnebytte. I mai 1960 blei fire navn foreslått for det nye skolesenteret. Av disse blei "Marinens våpenskole" anbefalt av organisasjonsutvalget for det nye skolesenteret. Dette utvalget foreslo med dette at de ulike skolene skulle etableres som avdelinger under én skole, noe som møtte sterk motstand. Våpenskolene beholdt sin status og skolesenteret fikk navnet Marinens våpenskoler. Da Marinen og Kystartilleriet blei samla i Sjøforsvaret igjen i november 1960, bestemte Sjefen for Sjøforsvaret at senteret skulle omtales som Sjøforsvarets våpenskolesenter (SVSS). Under tjenesten i Storbritannia under andre verdenskrig, satte britene betegnelsen H.Nor.M.S., His Norwegian Majesty's Ship på de norske fartøyene. Da krigen tok slutt videreførte man denne praksisen, bare at det blei hetende KNM, Kongelige Norske Marine. Også dette med å gi baser på land fartøynavn tok nordmennene med seg til Norge. I 1955 hadde rekruttskolen på Madla fått navnet KNM Harald Haarfagre, og i 1964 ville man også la Sjøforsvarets våpenskolesenter få et lignende navn. Ønsket om å gi skolesenteret navnet KNM Tordenskjold hadde sitt utspring fra de årlige dansk-norske MTB-øvelsene No Dame (Norwegian Danish Maritime Exercise). Danskene gav nordmennene fyrstikkesker som avbilda admiral Tordenskjold og viste til denne taktikerens tilhørighet til den danske marineflåten. Gustav Adolf Steimler, som hadde vært skvadronsjef og MTB-inspektør, hadde lagt merke til denne ertinga, og da han blei nestkommanderende ved våpenskolesenteret og med skolesjef Leif Lunds støtte, foreslo han overfor viseadmiral Aimar Sørensen, Sjefen for Sjøforsvaret, at SVSS skulle bytte navn til KNM Tordenskjold. Sørensen støtta forslaget. Stabsjefen for Admiralstaben var historiker, og mente at skrivemåten burde være Tordenskiold, en påpekning Sørensen overså da han mente det burde skrives på norsk. 9. juli 1964 godkjente Forsvarsdepartementet navnebyttet. Skole for maritime operasjoner. http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010-11-22-Bruun-Hanssen.html Elisabeth Wahlin. Elisabeth Wahlin (født 28. september 1980) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller på Fløya. Wahlin begynte karrieren i lokallagene Mjølner og Hardhaus, men ble oppdaget av Grand Bodø da hun var 16. Hun spilte på Grand Bodø i tre sesonger før hun fikk kontrakt med Kolbotn. Hun ble seriemester for Kolbotn, men følte at hun fikk liten tillit av trener Peer Danefeldt, og valgte derfor Røa før 2003-sesongen. I Røa ble hun en støre suksess, og etablerte seg på høyre back. I sin debutkamp mot Larvik fikk hun rødt kort, og måtte stå over neste kamp, men deretter spilte hun samtlige kamper for Røa med unntak av to kamper mot lag langt nede på tabellen. Wahlin ble dermed seriemester og cupmester to ganger med Røa. I perioden i Røa debuterte Wahlin på landslaget, nærmere bestemt den 9. mars 2005 i Algarve Cup. Hun spilte tre kamper til, en som innbytter. Siden det har hun ikke spilt på landslaget. I 2006 ble Wahlin valgt ut som høyre back på «Årets lag». I desember 2007 dro Wahlin fra Røa til Fløya, da hun fikk jobb i politiet i Tromsø. Resultatmessig ble det ingen suksess etter første sesong. Imidlertid spilte hun for klubben i 2009 og 2010 også. Atle Pettersen. Atle Pettersen (født 5. september 1989) er en vokalist og låtskriver fra Skien. Pettersen er også kjent som vokalist i bandet Above Symmetry som spiller melodiøs progressiv metal. Oppvekst, tidlig karriere. Atle Pettersen vokste opp i Skien kommune, og startet sin sangkarriere i barnekoret Gla'vox, tilhørende Gulset kirke. I 2002 reiste Pettersen sammen med tre andre barn i koret til Thailand for å synge sammen med barna i en menighet der. Da Pettersen returnerte til Norge lagde han CD-en "Sammen", som etter ekstraopplag innbrakte 40.000,- kroner til inntekt for de hjelpetrengende barna. Atle Pettersen var også en periode vikarorganist i menigheten, helt fra han var 13 år gammel. Pettersen deltok i Melodi Grand Prix Junior i 2003 med sangen «Hekta på brett» som han hadde skrevet selv. Sangen ble fremført sammen med en venninne, Stine Cecilie Hillestad. I 2006 deltok Pettersen også i Kjempesjansen på NRK. Atle Pettersen ble et kjent navn i musikermiljøet i Telemark etter at bandet "Above Symmetry" (under navnet "Illusions" med Pettersen som frontvokalist) vant Ungdommens kulturmønstring i Telemark i 2006.Pettersen opptrådte i årene som fulgte med bandet flere steder. Atle Pettersen fikk også i oppdrag å være programleder for Sluserock 2008 sammen med Charlotte Thorstvedt. Gjennombrudd med X-Factor i 2010. Høsten 2010 deltok Atle Pettersen i den norske versjonen av X-Factor på TV 2. Også i denne konkurransen benyttet Pettersen seg av egenkomponerte låter, bl.a. «Traces Inside» på audition. Sangen hadde Pettersen komponert sammen med de øvrige medlemmene av Above Symmetry. Pettersen hadde Marion Ravn som mentor i programmet. X-factor ble det nasjonale gjennombruddet for Pettersen, siden programmet høsten 2010 hadde gjennomsnittlig 596.000 seere hver fredagskveld. Atle Pettersen kom på andreplass i konkurransen, bak vinneren Hans Bollandsås. Den 4. desember 2010 fremførte han låten «Lean on me» sammen med Annsofi Pettersen og Mohamed Abdi Farah på "TV 2s Artistgalla". Våren 2011 opptrådte Pettersen som gjesteartist for det symfoniske power metal-bandet Kamelot. Den 11. november 2011 ga Atle Pettersen ut sitt første soloalbum; "Based on a True Story". Albumet nådde 3. plass på VG-lista. Den første singlen "Light on" nådde 8. plass på VG-lista. Skal vi danse 2011. Høsten 2011 deltok Atle Pettersen i TV 2s program Skal vi danse. Han danset sammen med Marianne Sandaker og vant hele konkurransen etter å ha slått Kari Traa i finalen. Annet. Høsten 2011 ble Pettersen den nye frontfiguren i Polices reklamekampanje i Norge. Hankuk University of Foreign Studies. Hankuk University of Foreign Studies (Hangul: 한국 외국어 대학교 eller bare 외대, Ödä som betyder «universitetet på utenlandsk språk») er et universitet i Seoul i Sør-Korea som spesialiserer seg på språkstudier. Universitetet er et av de større private universitetene i landet, og har i tillegg til Seoul en avdelig i Yongin. Ved universitetet finnes det 45 ulike språkinstitutter, men det tilbys også fag innenfor områdestudier, samfunnsvitenskap, internasjonale relasjoner/diplomatistudier og kringkasting/massemedier. Blant språkstudiene finnes en egen avdeling for skandinaviske studier. Narve Trædal. Narve Erling Trædal (født 25. august 1949 i Høyanger i Sogn) ble kjent gjennom den såkalte «Trædal-saken» på 1970-tallet, da han var soldat og aktiv i politikken på venstresiden. Trædal sørget for at hemmelige NATO-telegrammer ble avslørt i "Klassekampen", og ble fengslet og rettsforfulgt for dette. Senere var han blant annet leder for Rød Front-styret i Det Norske Studentersamfund. Bakgrunn. Trædal kommer fra en småbrukerfamilie i Ikjefjord i Sogn. Hans bestefar var en av pionerene i den norske folkehøgskolebevegelsen, stortingsmann for Venstre og en periode sentral i dette partiet. Trædal selv engasjerte seg i politikken allerede på Firda Gymnas, på slutten av 1960-tallet. Der deltok han i et miljø som spente fra avholdslaget til Unge Venstre. Senere dro han til Oslo, begynte psykologistudier ved Universitetet i Oslo og ble aktiv i studentpolitikken. Han kom i kontakt med den voksende ml-bevegelsen, og ble i 1971 medlem i SUF(m-l). Trædal-saken. Trædal avtjente verneplikten som sambandssoldat. I 1973 hadde han tjeneste ved Forsvarskommando Nord-Norge, på Reitan utenfor Bodø. På denne tiden hadde "Klassekampen" avslørt hemmelige NATO-telegrammer som dokumenterte at militæret drev øvelser rettet mot indre opposisjon, som organisasjoner på venstresiden eller fagorganiserte ved nøkkelbedrifter. Dette hadde blitt en stor politisk sak, og skapt reaksjoner. Nå reagerte Trædal på et par lignede telegrammer. Han sørget for å få levert kopier til avisen, som slo telegrammene stort opp. Denne avsløringen resulterte i etterforskning i det militære, der Trædal var en av flere mistenkt for lekkasjen. Han ble fengslet, satt i tre uker med brev- og besøksforbud, og tilsto etter flere avhør. Trædalsaken fikk etter hvert store dimensjoner, både politisk og juridisk. Mens saken vokste, dukket det dessuten opp nye telegram-lekkasjer i "Klassekampen". I disse var telegramtekstene enda mer graverende. Dette førte både til mer skepsis mot forsvaret og mer støtte til Trædal. Det ble opprettet støttekomitéer for Trædal over hele landet, gjennomført demonstrasjoner og spredt informasjonsmateriale. Denne aktiviteten var i stor grad initiert av hans meningsfeller i ml-bevegelsen, men støttearbeidet samlet langt flere. Det kom støtte fra soldattillitsmenn, elev- og studentorganisasjoner, samt politiske organisasjoner. Fagforeninger som representerte om lag 100 000 medlemmer, protesterte mot forsvarets øvingspraksis og mot rettsforfølgelsen av Trædal. Etter at Trædalsaken hadde vært gjennom den første runden i rettsapparatet, ble det utgitt bok om den: "Soldaten som ikkje ville teie". Undertittelen var "Trædal-saka: Norsk militærmakt – retta mot kven?" Han skrev selv deler av boka. Trædal ble stilt overfor anklager der strafferammen lå på fem års fengsel, men ble i 1974 dømt til 60 dagers betinget fengsel. Senere ble denne dommen opphevet av Høyesterett, dit den ble anket på grunn av saksbehandlingsfeil. Leder i Rød Front. I 1974 stilte Trædal som formannskandidat i DNS i Oslo, der Rød Front nå møtte konkurranse fra et SV-dominert alternativ. Trædal var et kjent og samlende navn for venstresiden, hadde gode evner på en talerstol, og Rød Front vant valget. Men formannsjobben ble større enn noen hadde tenkt, for nettopp i dette semesteret lanserte de konservative en massiv valgkampanje. Under parolen «Fei dem ut!» mobiliserte Den Konservative Studenterforening for å velte Rød Front. Utspillet kom overraskende for venstresiden, og ble opptakten til den største mobiliseringen i DNS’ nærmere 200-årige historie. For å ha stemmerett i DNS, måtte man ha deltatt på minst to møter, ha «to klipp» i medlemskortet. Trædal kom derfor til å lede et studentersamfunn med lange køer ved inngangene, konstant fullsatte saler og intense debatter mellom de ulike politiske konstellasjonene. Han måtte arrangere generalforsamling med plass til mer enn 5 500 deltagere, noe man klarte ved å dele arrangementet på lokaler både i Chateau Neuf og på Blindern. Rød Front vant med 3245 stemmer. «En imponerende aktivitet», oppsummerte Trædal i ettertid. Lokalt engasjement. Trædal arbeidet senere som valgkampsekretær i Oslo RV, og etter det i fem år i "Klassekampens" distribusjon. De siste par tiårene har han jobbet administrativt ved Universitet i Oslo, det meste av tiden som kontorsjef ved Institutt for informatikk. Han er bosatt i Nittedal kommune utenfor Oslo. Han har vært aktiv i lokalsamfunnet både politisk og i kulturlivet, blant annet som som leder av Nittedal Bygdekor og medlem av kommunens Kulturpriskomité. I kommunestyret i Nittedal var han i perioden 2007 til 2011 vararepresentant for Senterpartiet. Provinsen Pommern. Provinsen Pommern (tysk: "Provinz Pommern") var en provins i kongedømmet Preussen, og deretter Fristaten Preussen, som eksisterte fra 1815 til 1945. Dens territorium omfattet området "Vorpommern" vest for elven Oder, og "Hinterpommern" øst for den samme elven. Provinsen grenset i vest mot Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz, i sør mot Provinsen Brandenburg og i øst mot Vestpreussen. Provinsen hadde sin historiske opprinnelse i hertugdømmet Pommern (1121–1627) og Svensk Pommern (1630–1815). I 1945 ble territoriet til provinsen delt mellom delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland og Stettin voivodskap i Polen. Fra 1816 til 1945. I tiden fra 1816 til 1945 var provinsen Pommern i overveiende grad dominert av landbruk, og den territoriale adminstrative strukturen endret seg lite. Provinsen var inndelt i tre Regierungsbezirke: Köslin, Stettin og Stralsund. Epinotia signatana. Heggekveldvikler ("Epinotia signatana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter), brun vikler. Forvingen er brun med to litt utydelige, lyse tverrbånd. Ved framkanten er det hvite flekker med brun kjerne. Vingens ytterkant har en svart rand i der fremste to tredjedelene, avbrutt av en smal, hvit strek når spissen, mens randen nær bakhjørnet er hvit. Bakvingen er brun med lys rand. Levevis. Larvene lever på busker og løvtrær i slekten "Prunus", slik som hegg ("Prunus padus"), slåpetorn ("Prunus spinosa") og søtkirsebær ("Prunus avium"). Sjeldnere kan de finnes på andre løvtrær. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. Den er nokså vanlig i Sør-Norge og er funnet nord til Nord-Trøndelag. Gone-serien. "Gone" er en amerikansk bokserie for ungdom i sjangeren dystopisk science-fiction, skrevet av Michael Grant, og alle de 4 utgitte bøkene er også å finne på norsk. Serien er sentrert rundt den fiktive byen Perdido Beach i California. Hvert menneske over alderen 15 forsvinner og byen og det nærliggende området er innkapslet innenfor en ugjennomtrengelig boble. Mange av menneskene og dyrelivet utvikler overnaturlige evner. Boken følger ulike figurer, men hovedsakelig Sam Temple og hans tvillingbror Caine Soren. Den første romanen i denne bokserien, kalt "Gone", ble først utgitt i 2008. Den andre boken, "Hunger", ble utgitt året etter, fulgt av en tredje bok, "Lies", den 4. mai 2010. Den fjerde boken, utgitt 5. april 2011, har tittelen "Plague". Femte og sjette bok vil få titlene henholdsvis "Fear" og "Light". Førstnevnte er planlagt for utgivelse den 3. april 2012 mens den sistnevnte bokens utgivelseplaner er ennå ikke klare. Provinsen Westfalen. Provinsen Westfalen (tysk: "Provinz Westfalen") var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster. Provinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» ("Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden") av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne. Den nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske "Gogericht" Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen. Provinsens forvaltning oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen. I tillegg forble grensene mellom ulike religiøse trosretninger en stadig tilbakevendende utfordring for administrasjonen i provinsen. Opprettelsen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen, innebar også innlemmelsen av tradisjonelle katolske områder i det overveiende protestantiske Preussen. Ved opprettelsen hadde provinsen omkring 1,1 millioner innbyggere, hvorav 56 % var katolikker, 43 % var protestanter, mens omkring 1 % var jøder. Disse forskjellene gjenspeilet seg i en svært differensiert politisk kultur, hvor spesielt den katolske adelen, som hadde spilt en fremtredende rolle i de gamle geistlige statene, stilte seg overveiende negative til de nye makthaverne i Berlin. Forskjellene gjenspeilet seg likevel også i en rik og sofistikert kulturhistorie. Politisk sett var Provinsen Westfalen dominert av de borgerlige partiene. Fra 1899 til 1919 tilhørte overpresidenten "Freikonservative Partei". Under Fristatens dager, fra 1919 og fremover, vekslet overpresidentens embede mellom det katolske "Deutsche Zentrumspartei" og det konservative "Deutschnationale Volkspartei". Provinsen Westfalen opphørte å eksistere den 23. august 1946, sammen med oppløsningen av de øvrige prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Samme dag ble dens territorium innlemmet i den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Etymologi. Kart over det tysk-romerske rike fra omkring år 1000. Elven Weser danner grensen mellom Westfalen og Ostfalen. Navnet Falen er beslektet med den urnordiske navneformen "* Fal(ah)", gotisk: "Filhan" og gammelhøytysk: "Felahan", som betyr landskap, område eller land. På norsk er det tilsvarende ordet "Fold", og gjenfinnes i navnene på de norske kommunene Folden (1837–1887), Nordfold (1887–1964), Foldereid (1886–1964), Sørfold og Folldal og på de to norske fylkene Østfold og Vestfold. I Norge har ordet i betydningen "landskap" og "flate" blitt brukt om de ytre, brede delene av fjorder. "Folda" [fåȴ'ȴa] ble tidligere brukt på denne måten om Oslofjorden, og har gitt opphav til stedsnavnet Follo. Havstykket Folda i Nord- og Sør-Trøndelag har gitt opphav til bygdenavnet Foldereid i Namdalen og navnet Foldafjorden mellom Nærøy og Fosnes i Nord-Trøndelag. Som norsk elvenavn, er det av språkforskeren Sophus Bugge tolket som «den brede, den som danner en bred Flade». Det brukes om Follaelva i Verran og den tilknyttede bygden Follafoss, om Folla i Holtålen, om Folda i Rindal på Nordmøre, om elva Folla i Hedmark og Oppland og den tilknyttede Folldal og om elva Folda i Nord-Aurdal. Navnet Westfalen forekommer første gangen i året 775 under navneformen "Westfalai" i de kongelige frankiske annaler "Annales regni Francorum". Der er det betegnelsen på en stamme blant sakserne som bodde vest for elven Weser. De gamle sakserne kalte den vestlige delen av deres territorium for Westfalen, den midterste for Engern og den østlige for Ostfalen. Den anonyme saksiske poeten Poeta Saxo, skrev således i sine "Annales de gestis Caroli magni imperatoris libri quinque" («Annaler om gjerningene til keiser Charlemagne i fem bøker») fra mellom 888 og 891, at der fantes tre saksiske stammer: Ostfalai, Westfalai og Angrarii ("«congregatis Saxonibus de diversis pagis, tarn de Westfalahis et Angrariis quam et de Ostfalahis"»). I eldre tekster fra Sachsenland, skrevet under Karl den store, omtales også et Gau ved navn "Fahala" som hadde sitt sete i Hildesheim, men ingen stamme med navnet Falen. Gjennom de gamle skriveformene "Falahi", "Falachi" og "Falaha", som betyr «bonde» i betydningen «landmann», «mann i et område eller landskap ("Falen")», oppstod også navnet "Valhala", "Walhala" eller Valhall, som i norrøn mytologi er æsenes store festhall. I forordets avsnitt 10 av sin den yngre Edda, knyttet Snorre Sturlason således guden Odin til sakserne, ved å omtale hans tre sønner som "Veggdegg" (konge over Ostfalen), "Beldegg" (konge over Westfalen) og "Sigge" (konge over frankerne). Bakgrunn. Provinsen Westfalen (lys blå) innenfor Preussen (mellomblå) og det tyske keiserriket (mørk blå). Westfalen er idag et historisk landskap i den midterste og vestlige delen av Tyskland. Westfalen var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Den 11. april 1180 ble dette landskapet gjennom Gelnhausenerklæringen gitt status som et selvstendig hertugdømme – hertugdømmet Westfalen, hvor hertugtittelen ble tildelt Erkebiskopen av Køln. Tildelingen ble gitt av keiser Fredrik I av Det tysk-romerske rike, og omfattet da et lite område sør for elven Lippe. Over et lengre tidsrom utvidet erkebiskopene sine opprinnelige hertugrettigheter til et stadig større territorium. Fra 1807 til 1813 var Kongeriket Westfalen et napoleonsk kongedømme, satt opp av Napoleon Bonaparte og med hans bror Jérôme Bonaparte. I 1813 ble området okkupert av Preussen, og etter Preussens oppløsning i 1947 fortsatte Westfalen å eksistere som et område innenfor den nåværende tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kongedømmet Westfalen og provinsen Westfalen omfattet ikke nøyaktig det samme geografiske område. Kongedømmet befant seg i hovedsak nordøst for den senere provinsen, mens dagens Nordrhein-Westfalen i hovedsak befinner seg sørvest for den prøyssiske provinsen (se figuren til høyre). Denne artikkelen dreier seg om provinsen Westfalen og har dermed Westfalens historie fra 1815 til 1947 som fokus. Artikkelen kan leses som en underartikkel til hovedartikkelen Westfalen. For en mer inngående beskrivelse av andre tidsperioder av Westfalens historie, henvises det til hovedartikkelen. Westfalen ble i 1815 en del av Preussen – fra 1815 til 1918 var det en provins innenfor kongeriket Preussen og fra 1918 til 1947 innenfor Fristaten Preussen. Denne artikkelen kan derfor også leses som et sentralt underkapittel til hovedartiklene om begge disse fasene av Preussens historie. Sist, men ikke minst er historien om provinsen Westfalen også en viktig del av historien til en rekke føderale statsdannelser i Tysklands historie. Tyskland er en føderal stat, hvor delvis autonome delstater har sine egne separate regjeringer. Opp gjennom historien har Westfalen vært en del av flere slike tyske føderasjoner. Under Westfalens historie fra 1815 til 1871 var landet var oppdelt i en rekke selvstendige stater i kjølvannet av oppløsningen av det hellige romerske rike av den tyske nasjon i 1806. Artikkelen fortsetter med Westfalen under det tyske keiserrike fra 1871 til 1918, under den demokratiske Weimarrepublikken fra 1918 til 1933, under nasjonalsosialistenes maktovertagelse og opprettelsen av det tredje rike fra 1933 til 1945, og frem til 1947 da provinsen Westfalen ble oppløst av de allierte styrkene i kjølvannet av andre verdenskrig. Geografi. Provinsen Westfalen hadde et areal på 20 215 km². Den bestod av de historiske regionene Münsterland, Tecklenburger Land, Ostwestfalen, Hellwegbörde, Sauerland (med unntak av Upland i provinsen Hessen-Nassau), det meste av Wittgensteiner Land og Siegerland, samt Ruhrområdet. Provinsens deler av Sauerland, Siegerland og Wittgensteiner Land blir ofte sammenfattet under benevnelsen Sørwestfalen. Bortsett fra den sørlige delen av provinsen, ble den på grunn av språk og byggetradisjoner regnet som en del av Nordtyskland. Gjennom århundrelange forbindelser til erkebispedømmet Köln, som for det meste var et katolsk område, hadde den i sør forbindelser til Rhinland og den prøyssiske Rhinprovinsen, og den regnes derfor også som en del av Vest-Tyskland. Provinsen kan derfor også sies å ha tilhørt Nordvesttyskland. Provinsen grenset i nord og øst til provinsen Hannover, i nord også til fyrstedømmet Schaumburg-Lippe (fra 1918: Fristaten Schaumburg-Lippe), i øst også til fyrstedømmet Lippe (fra 1918: Fristaten Lippe) og hertugdømmet Braunschweig (fra 1918 Fristaten Braunschweig), i sørøst til Provinsen Hessen-Nassau, i sør til fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont (fra 1918 Fristaten Waldeck), i sørvest til Rhinprovinsen og i nordvest til Nederland. Fjell. Den nordlige delen var preget av det westfaliske lavlandet. Den sørlige delen var preget av en lav fjellkjede. De høyeste fjelltoppene befant seg i Rothaargebirge, som også dannet en naturlig grense mot provinsen Hessen-Nassau. Det mest kjente fjellet var muligens det 841,9 meter høye Kahler Asten. Den høyeste fjelltoppen var lokalisert i Langenberg i Rothaargebirge med en høyde på 843,2 meter. Det westfaliske lavlandet var i provinsens nordøst, og i øst var provinsen avgrenset av høydedraget Teutoburger Wald med Barnacken i en høyde av 446 meter, og Eggegebirge med en høyde på 468 meter ved Velmerstot. Nord for denne ligger Wiehengebirge, og i øst strekker Weserbergland seg. I den sørlige randen av lavlandet ligger Ardeygebirge og Haarstrang. Laveste punkt var i det nederrhinske landskapet ved Isselburg med en høyde på omkring 10 meter. Midten av provinsen var preget av den milde fremveksten til Hellwegbörden i den sørlige randen av de westfaliske lavlandet, og den fruktbare løse jorden i området. Byene i regionen ved Hellweg hadde i middelalderen dannet øst-vest aksen i området. Elver. Den mest vannrike elven var Weser, som tangerte provinsen i øst og fløt gjennom Wiehengebirge og Wesergebirge i Porta Westfalica. Nedslagsfeltet til elven Rhinen omfatter elven Ruhr med sideelvene Möhne, Lenne og Volme, Emscher, Sieg og Lippe. Til elvesystemet Ruhr hører også Plästerlegge, som var det eneste elvesystemet i provinsen. Elven Ems har sitt utspring i Teutoburger Wald og flyter gjennom øst og nord i det westfaliske lavlandet. Grunnleggelse og struktur. Provinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» ("Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden") av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne. Selv om den prøyssiske kronen i lang tid hadde gjort et territorialt krav på Westfalen, la ikke Fredrik Vilhelm III av Preussen skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Det innebar innlemmelsen av tradisjonelle katolske områder i det overveiende protestantiske Preussen. Ved opprettelsen hadde provinsen omkring 1,1 millioner innbyggere, hvorav 56% var katolikker, 43 % var protestanter, mens omkring 1 % var jøder. Provinsen omfattet i det vesentlige fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, grevskapet Ravensberg og grevskapet Tecklenburg, som siden 1800 hadde tilhørt Preussen, såvel som fyrstbispedømmet Münster og fyrstbispedømmet Paderborn, som hadde vært prøyssisk territorium siden 1802 og 1803, og enkelte mindre herskapsområder, herunder grevskapet Limburg. Under Wienerkongressen ble Preussen i 1815 tildelt deler av fyrstedømmet Salm og de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (tidligere Vest Recklinghausen) som i 1810 ble annektert fra Frankrike. I 1816 ble hertugdømmet Westfalen innlemmet i provinsen, og i 1817 fulgte to hertugdømmer fra den rhinske adelsslekten Sayn-Wittgenstein – Sayn-Wittgenstein-Berleburg og Sayn-Wittgenstein-Hohenstein. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske "Gogericht" Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen. Med grunnleggelsen ble den nye administrative inndelingen i kommuner, kretser, Regierungsbezirke innført som en del av den prøyssiske statsreformen. Den administrative integreringen i den prøyssiske statsforvaltningen ble fremfor alt ledet av overpresident Ludwig von Vincke. I 1939 hadde provinsen Westfalen et areal på 20 215 km² og var inndelt i de tre Regierungsbezirke Arnsberg, Minden og Münster. Provinsens grenser ble modifisert noe i 1851 og deretter under Weimarrepublikken. Totalt sett sørget den prøyssiske forvaltningen for en nyordning av de politiske institusjoner og forvaltningsorganer. Innenfor rettsvesenet ble det foretatt enkelte forandringer. I de fleste delene av Westfalen ble den allmenne landretten det rettslige grunnlag. I hertugdømmet Westfalen og begge de Sayn-Wittengsteinske grevskapene ble de gamle regionale rettstradisjoner hovedsakelig videreført, selv om den borgerlige lovbok fra slutten av 1800-tallet ble innført med virkning fra 1. januar 1900. Reaksjoner på grunnleggelsen. Provinsens første overpresident Ludwig von Vincke Opprettelsen av provinsen Westfalen utløste forskjellige reaksjoner i ulike regioner. I de allerede gammelprøyssiske territoriene som Minden-Ravensberg og grevskapet Mark utspant det seg tildels gledesscener over at området igjen var en del av Tyskland. I Siegerland var det stort sett aksept for den prøyssiske regjeringen blant de protestantiske områdene. Derimot fantes det en utbredt skepsis til de nye makthaverne i de tidligere katolske fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn og hertugdømmet Westfalen. Spesielt den katolske adelen, som hadde spilt en fremtredende rolle i de gamle geistlige statene, stilte seg overveiende negative. Jacob Venedey fortsatte i tyve år etter grunnleggelsen å snakke kritisk om "«Musspreußen»", mens myndighetene fryktet en smitte-effekt fra den belgiske revolusjonen i de vestlige prøyssiske provinsene. Innlemmelsen av området i kongeriket Preussen var forbundet med en rekke problemer. Den forvaltningsmessige enheten stod i de første årene av provinsens historie under de såkalte standsherrene. Denne gruppen av mediatiserende fyrster bevarte enkelte privilegier til lenge inn i 1800-tallet. De beholdt i en viss utstrekning retten til ("Gerichtsrecht") tilsyn med skoler og kirker. Det andre sentrale problemet bestod i å danne et forent rettsvesen gjennom oppløsning av godsherrenes rettigheter over bøndene under bondefrigjøringen i Tyskland. Selv om det i 1820 kom en lov som opphevet lovligheten av naturalytelser ("Geldrenten"), fantes det tallrike enkeltreguleringer og lokale forskrifter. Deres avskaffelse var kontroversielle frem til 1848 og førte til at Provinsiallanddagen frem til Vormärz regelmessig behandlet store konflikter, som i hovedsak bragte riddergodseierne store fordeler. Usikkerheten omkring eierskapet til land var en av årsakene til opptøyene på landsbygden under begynnelsen av marsrevolusjonen i 1848. På lengre sikt ble ikke bøndenes bekymringer for å bli fortrengt av de store grunneierne bekreftet. I stedet ble begge de vestlige provinsene i Preussen – Westfalen og Rhinprovinsen, etablerte som de prøyssiske områdene med den laveste andelen av godseiendommer. Denne gruppen av mediatiserende fyrster bevarte enkelte privilegier til lenge inn i 1800-tallet. Begynnelsen av reformpolitikken bidro til aksept av Preussen ved gjennomføringen av en «borgerlig orden». Denne innebar etableringen av en forutsigbar forvaltning og rettspleie i form av kommunalt selvstyre, en fordrivelse av jøder og frigjøring av næringslivet fra markedshemmende laugsregler. Eliten fra dannelsesborgerskapet, ikke bare blant protestanter men også fra katolikker, betraktet den prøyssiske regjeringen som den fremste motoren for fremskritt. På lengre sikt hadde sammenslåingen av forskjellige territorier til én enkelt provins også identitets- og bevissthetsdannende følger. I løpet av 1800-årene holdt man erindringene om de gamle territoriene levende, selv om den prøyssiske regjeringen bevisst oppmuntret til en westfalisk selvbevissthet. I noen tilfeller skjedde dette også i konkurranse med tanken om den tyske nasjonalstaten. Forfatningsdiskusjon og restaureringstid. Tittelbladet på von Sommers forfatningsforslag av 1819 Westfaliske borgerlige samtidige som Johann Friedrich Joseph Sommer og Franz Leo Benedikt Waldeck håpet på en rask adopsjon av en grunnlov, og dette ønsket ble først tydelig uttrykt i aviser som "«Rheinisch-Westfälischen Anzeiger»" og "Hermann". Viktige bidragsytere til forfatningsutkast – ved siden av Sommer, var Arnold Andreas Friedrich Mallinckrodt fra Dortmund, Philip Adam Storck og Freiherr Friedrich Alexander von Hövel. Den velvillige holdning til de styrende endret seg betydelig ved begynnelsen av restaureringstiden under fraværet av en felles statlig forfatning og sensuren av pressen. Den senere innvalgte i den prøyssiske nasjonalforsamlingen, Dietrich Wilhelm Landfermann, skrev som skolegutt i 1820 at de ikke hadde kjempet i 1813 på grunn av den «ulykkelige fyrstehandel», men snarere for «retten og loven til statslivets prinsipp, som borgerskapet må gjøre». Kritikk endret lite, heller ikke etter innrettingen av Provinsiallanddagen i 1823, ettersom dens sentrale parlamentarikere manglet kompetanse. De hadde ingen rett til å vedta skatter, var ikke involverte i lovgivningen og hadde i hovedsak bare en rådgivende funksjon. Delegatene hadde taushetsplikt om forhandlingene, og protokollene var underlagt sensur. I tillegg vanskeliggjorde valgretten til middelklassen helt tydelig dens innflytelse i forhold til adelen. Den første westfaliske Provinsiallanddagen inntok i 1826 rådhuset i Münster. Den relativt høye valgdeltagelsen viste at borgerne – de lavere klasser hadde uansett ingen stemmerett – betraktet Landdagen som et forum for å fremme sine interesser, til tross for de parlamentariske restriksjonene som var lagt. "Landtagshauptmann" (landdagsordfører) Freiherr Heinrich Friedrich Karl vom Stein begrenset ikke diskusjonene til de regionale spørsmål, men tillot at forfatningsspørsmålet spilte en stor rolle fra 1826 til den nye Landdagen i 1828. Enda tydeligere ble dette i Provinsialdagen fra 1831, ettersom den innvalgte fra fjerdestanden – og bemerkelsesverdig nok også den høyadelige Friherre av Fürstenberg, Franz Anton Bracht, helt fra begynnelsen fremmet krav om å etablere en forfatning for Preussen. De fleste adelige, deriblant Bracht von Fürstenberg, kjempet for en restaurering av den gamle føydale samfunnsorden, mens borgerskapet fremmet liberale ideer. Bracht fikk i så måte støtte av blant annet Friedrich Harkort og forleggeren Johann Hermann Hüffer fra Münster. Andre talsmenn for «opposisjonen» var Hagens borgermester Christian Dahlenkamp, og borgermesteren fra Telgte, Anton Böhmer. Endog blant riddergodseierne fantes det enkelte liberale stemmer som for eksempel Georg von Vincke. Tydelig inspirert av ånden i de prøyssiske reformene, vedtok Landdagen også i 1827 en ny kretsordning. Under valget av Landrat, som i prinsippet skulle komme fra kretsen til de lokale riddergodseierne, hadde kretsstanden kun en enkelt presentasjonsrett, som etter avtalen ble forbeholdt kongen. Litt mindre anakronistisk var revisjonen av byordningen i 1831. Valgretten hadde høye hindringer, og fra de selvstyrte forvaltningsorganene ble det valgt personer fra de statlige myndighetene. Det var ikke mye annerledes for ordningen av landkommunene. Vormärz. Clemens August Droste zu Vischering Såpass viktig var forfatningsspørsmålet for Westfalen, at det i lang tid dempet interessen for en enhetlig nasjonalstat. Borgermesteren i Rhede og Dingen i Münsterland, skrev i 1833 at – «Betydningen av Hambacherfesten og Burschenschaftfargene er fremmede for den fredselskende landbefolkningen». Opinionen var neppe anderledes i Sauerland eller i Minden-Ravensberg. Først i 1840-årene våknet det en nasjonal bevegelse i Westfalen. I mange kommuner dannet det seg sangforeninger som brukte den nasjonale myten; også den westfaliske deltagelsen under "Kölner Dombaufest" og samlingene rundt "Hermannsdenkmal" var betydelig. Overalt utviklet det seg et aktivt foreningsliv. Skuffelsene over at reformene stort sett uteble i det katolske Westfalen, kombinert med pågripelsen av Kölns erkebiskop Clemens August Droste zu Vischering i 1837, førte under den såkalte Kölnuroen til en viss politisering av den regionale katolisismen. Den liberale og moderne katolske journalisten Johann Friedrich Joseph Sommer formulerte det slik: "«Tidens hendelser, som de i de siste tiårene (uroen i Köln), har vekket den godmodige Westfalenborger, og bidratt til at en viss religiøs søvn [...] er i ferd med å bringes til opphør.»" Samtidig betraktet han folkebevegelsen under Köln-uroen som en budbringer om revolusjonen i 1848: "«Staten må gi etter. For første gang ryster volden gjennom stemmen til folket.»" I løpet av 1830- og 1840-årene dukket det opp liberale, demokratiske og tidvis også sosialistiske diskusjonsgrupper. De sistnevnte utga fra 1844 tidsskriftet "Weserdampfboot", som siden 1845 fikk navnet "Das Westphälische Dampfboot". I tillegg førte de negativt oppfattede landbruksreformene til voksende misnøye blant flere landlige grupper. I 1840-årene kom det flere dårlige avlinger som fikk matvareprisene til å stige betydelig, spesielt i byene. I tillegg kom det til strukturelle kriser i den tradisjonelle industrien. En indikator på det prekære i den sosiale situasjonen var det høye antallet emigranter. Mellom 1845 og 1854 forlot ca 30 000 mennesker provinsen, hovedsakelig til Amerika, og nesten halvparten av dem kom fra de kriserammede lindistriktene i Westfalen. Revolusjonen i 1848. Innenfor Westfalen var reaksjonene på utbruddet av revolusjonen i 1848 svært forskjellige. Det demokratiske venstre i «Rhedaner Kreis» feiret den nye tiden entusiastisk i tidsskriftet "Westphälisches Dampfboot": "«Folkene i Europa er befridd fra det undertrykkende marerittet, som nesten hadde kvalt deres pust»." Etter forbilde fra den franske revolusjon tok tidsskriftet "Hermann" i Hamm til orde for innføringen av en ny tidsregning. I sitt politiske program støttet venstresiden seg til Frankrike med krav om «Velstand, Utdannelse og Frihet for alle». Men det fantes også stikk motsatte meninger, presentert av den lutherske pastoren, og senere konservative politikeren i den prøyssiske nasjonalforsamlingen, Clamor Huchzermeyer. Han kalte den for en «skammelig hendelse» som var utløst av de «snille filistrene». Han fryktet "«at en forfatning ville bli frembragt for all elendigheten og urettferdigheten i verden»", som også ville føre til «oppløsning av all orden» og til en generell «lovløshet». a> er blitt kalt «Ruhrområdets far» Opprop fra sikkerhetskomitéen i Iserlohn mai 1849 Etter bekjentgjørelsen av februarrevolusjonen i Paris og marsrevolusjonen i forskjellige tyske stater, såvel som i Berlin og Wien, kom det til uroligheter blant bønder i deler av Westfalen, fremfor alt i Sauerland, Wittgensteiner Land og Paderborner Land. Den såkalte "Renteigebäude" til Schloss Bruchhausen ved Olsberg ble knust og forvaltningens dokumenter ("Akten") ble brent, mens angriperne sang frihetsanger. Også andre slott ble angrepet, som f.eks. i Dülmen. Opprøret blant bøndene ble raskt slått ned av de militære. I de tidlig industrialiserte delene av Westfalen, deriblant i grevskapet Mark, kom det noen steder til storming av fabrikkene. I byene så man seg etter liberale personer som de kunne utnevne til «marsministre», og nesten overalt ble revolusjonen feiret med svarte, røde og gyldne flagg. Den antirevolusjonære retningen var hovedsakelig innflytelsesrik i de såkalte gammelprøyssiske områdene. I grevskapet Mark ble entreprenøren Friedrich Harkort velkjent for sine politiske synspunkter gjennom sine "Arbeiterbriefen" i 1844. Ved valgene til nasjonalforsamlingene i Berlin ("Preußische Nationalversammlung") og Frankfurt (Frankfurtparlamentet) var den politiske retningen til kandidatene ikke det avgjørende spørsmålet; deres prestisje blant befolkningen spilte en mer sentral rolle for nominasjonene. I Sauerland ble det derfor valgt personer med vidt forskjellige politiske synspunkter, riktignok ikke nødvendigvis fra de samme valgkretsene. Den konservative politikeren Joseph von Radowitz ble innvalgt sammen med Johann Friedrich Joseph Sommer – som svingte mellom liberalisme og ekstrem montanisme, og den katolske juristen og demokraten Carl Johann Ludwig Dham. Førende personer fra Westfalen i Berlins nasjonalforsamling var blant annet demokratene Benedikt Waldeck og Jodocus Temme. Under forfatningsdiskusjonen i Berlin spilte Benedikt Waldeck fra venstresiden (gjennom Charte Waldeck) og Johann Friedrich Joseph Sommer fra høyresiden betydningsfulle roller. I Frankfurt ble Westfalen blant annet representert av de liberale politikerne Georg von Vincke og Gustav Höfken og den katolske biskopen Wilhelm Emmanuel von Ketteler. Innad i Westfalen dannet det seg politiske klubber og aviser av alle politiske avskygninger. Spekteret spennet fra katolske og liberale blader til den radikale demokratiske avisen "Neue Rheinische Zeitung". Like mangfoldig som presselandskapet var det politiske meningsspekteret. Konservative sammenslutninger dannet et unntak og omfattet for det meste bare protestantiske offiserer og embedsmenn i regjerings- og garnisonsbyer. Et visst unntak var den konservative grunnholdningen i landbruksdistriktene i det pietistiske miljøet i Minden-Ravensberg. Det store flertallet av de politisk aktive borgerne fant hverandre i konstitusjonelle eller demokratiske klubber. På en kongress i Dortmund den 7. juli og i Duisburg den 16. juli 1848, grunnla de liberale en selvstendig konstitusjonell forening for Rhinland og Westfalen. Bare i Regierungsbezirk Arnsberg fantes det i oktober hele 28 foreninger; i de to andre Regierungsbezirke var tallene betydelig lavere og i Münster ble den lokale foreningen ødelagt av indre konflikter. Først i september 1848 dukket det opp foreninger som kom til enighet på en demokratisk kongress. I Münster hadde den lokale demokratiske foreningen mer enn 350 medlemmer. Arbeiderbevegelsen i form av "Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung" hadde liten oppslutning i forhold til i Rhinprovinsen. En sterk arbeiderforening i Hamm spilte en førende rolle både innenfor den westfaliske demokratibevegelsen såvel som i arbeiderforbrødningen. Totalt hadde de demokratiske eller republikanske foreningene en betydelig lavere oppslutning enn de katolske, liberale foreningene. I de katolske delene av Westfalen ble også den første organisasjonen dannet som fremmet politisk katolisisme. Dette førte mange steder til såkalte Piusforeninger, som i sine politiske programmer orienterte seg etter foreningen i provinshovedstaden. I henvendelser til de folkevalgte, ba yrkesgrupper og kommunale representanter om at bestemte fordringer skulle behandles politisk. I de påfølgende månedene ble den politiske agitasjonen merkbar. Spesielt i katolske områder ble valget av erkehertug Johann av Østerrike til riksforstander svært godt mottatt, og ble feiret med patriotiske fester i blant annet Winterberg og Münster. Reaksjonene på dette valget var likevel forskjellige i de katolske og protestantiske delene av Westfalen. De evangelisk kristne i de gammelprøyssiske områdene betraktet dette som et skritt mot en enhetlig tysk stat, men spesielt i Preussen så de det også som en plikt å håndheve enhet og frihet. I det katolske Westfalen betraktet de vedtaket i nasjonalforsamlingen som et skritt mot et samlet Tyskland under katolsk lederskap. På denne måten overlappet motsetningene mellom tilhengerne av den lilletyske løsning og den stortyske løsning seg innenfor de regionale konfesjonelle grenser. Først under den gryende motrevolusjonen forsterket den politiske spenningen seg ytterligere. I mange områder av Westfalen slo den demokratiske bevegelsen an, mens antiliberale som Johann Sommer synliggjorde den folkelige misnøyen. I Westfalen ble det truet med revolusjonære bestrebelser gjennom samarbeidet mellom demokrater og konstitusjonelle liberale. Den 18. og 19. november 1848 kulminerte dette i «Kongressen for saken og rettighetene til den prøyssiske nasjonalforsamling og det prøyssiske folk» ("Kongress für die Sache und Rechte der preußischen Nationalversammlung und des preußischen Volkes") i Münster, med representanter for 68 demokratiske, konstitusjonelle og andre foreninger. Etter oppløsningen av den prøyssiske nasjonalforsamlingen, seiret demokratiske kandidater som Johann Matthias Gierse i valget til det prøyssiske andrekammer. Revolusjonens høyde- og sluttpunkt ble den voldelige undertrykkelsen av oppstanden i Iserlohn i 1849. Enkelte førende revolusjonære som Temme og Waldeck ble senere politisk forfulgt av myndighetene. Sommeren 1849 utvandret de første demokratisk tenkende i Westfalen til Amerika. Den førindustrielle tiden. Westfalen var allerede på begynnelsen av 1800-tallet en overordentlig variert region, både i næringslivet og det sosiale liv. Den dominerende næringen var landbruket, som på mange steder fortsatt ble drevet på en svært tradisjonell og lite effektiv måte. De fleste områdene var dominert av små og mellomstore bygder. Større gårder var bare vanlige i regionene rundt Münster og Paderborn. Sammen med "Soester Börde" var disse områdene også spesielt egnet for landbruk. Landbruket i Minden-Ravensberg og i de sørlige fjellområdene var derimot lite produktivt. Allerede i før-industriell tid ble enkelte landbruksvarer distribuert av lokale bønder. Et kjent eksempel er eksporten av Westfalisk skinke. Industrialiseringen oppmuntret markedet til å flytte landbruksvirksomhetene inn i de industrielle områdene. Etterspørselen førte også til utvidelse av svineproduksjonen. Kornet som ble produsert i provinsen, var et viktig råstoff for ølindustrien i Ruhrområdet og senere også i andre områder. Alene i Dortmund fantes det tidvis mer enn 80 forskjellige bryggerier. Nærheten til markedet i de industrielle områdene, bidro til at landbruket i regionens gode jordbruksområder ble dominerende og lønnsomme virksomheter til helt inn i 1900-årene. Ved begynnelsen av 1800-tallet strakk ikke avkastningen til på mange steder, på grunn av det voksende folketallet på 1700-tallet. Antallet fattige og jordløse mennesker gikk opp, og mange søkte etter inntjeningsmuligheter utenfor hjemmene sine. Handelsmenn brukte de vordende "Kiepenkerle" og «de sauerlandske vandrende handelsmenn» som symbol på Westfalen. De såkalte "Hollandgänger" og "Frieslandgänger" i de nordlige delene av provinsen og «de vandrende mursteinsarbeidere» i det østlige Westfalen og nabolandet Lippe tjente til livets opphold som vandrende arbeidere. En spesiell form for "Hollandgängere" utgjorde de såkalte "Tödden" eller taterne fra Westfalen; om vinteren fremstilte de lintøysprodukter i sine hjem, som i de påfølgende somrene ble solgt i Nederland, og deretter i hele Nord-Europa, fra England i vest til Riga i øst. Innenfor Westfalen muliggjorde den billige arbeidskraften et oppsving av førindustrielle bedrifter, som produserte for et overveiende lokalt marked. I det såkalte «nordvesttyske linbeltet» ("nordwestdeutschen Leinengürtel") som strakk seg fra det vestlige Münsterland, over Tecklenburg, Osnabrück og Minden-Ravensberg, til inn i det nåværende Niedersachsen, utviklet det seg en hjemmebasert protoindustrialisering. Spesielt i Minden-Ravensberg spilte den førindustrielle produksjonen av lintøy en viktig rolle. Råmaterialene ble kjøpt gjennom såkalte forleggere. Innenfor Sørwestfalen eksisterte det en arbeidsdeling mellom regionene Siegerland, det tidligere hertugdømmet Westfalen og det tidligere grevskapet Mark, som fortsatte utover provinsgrensen til Bergisches Land og Landkreis Altenkirchen. I Siegerland og gruvene i det østlige Sauerland ble jernet først produsert (deriblant i Wendener Hütte) og deretter videreforedlet til ferdigvarer i de vestlige delene av regionen, deriblant i Altena, Iserlohn og Lüdenscheid eller i det historiske fabrikkanlegget Maste-Barendorf i Iserlohn, hvor det ble produsert synåler. Deler av disse virksomhetene var organiserte i korporativer og organiserte som forleggersystemer ledet av en "Reidemeister". I den sørlige delen av det senere Ruhrområdet ble det produsert steinkull for de tilgrensende naboregionene. Et eksempel på dette er kullgruven Alte Haase i Sprockhövel. Industrialiseringen. Enkelte områder av provinsen var i de første tiårene av 1800-tallet å regne som pionérområder innenfor Tysklands industrielle revolusjon, og tilhørte det økonomiske sentrum under høyindustrialiseringen i det tyske keiserrike. Opphevelsen av kontinentalblokaden åpnet regionen for de engelske industriprodukter. Fremfor alt var den hjemmebaserte tekstilindustrien ikke sterk nok i denne konkurransen, og forsvant til slutt fra markedet. Gjennom en tidsriktig overgang til den industrielle produksjonsformen, greide områdene i og omkring Bielefeld å tilpasse seg den nye tiden. Spinneriet i Ravensberg (grunnlagt i 1854 av Hermann Delius) var det største lintøyspinneriet i hele Europa. I 1862 fulgte "Bielefelder Actiengesellschaft für mechanische Weberei". Senere ble etterspørselen etter tekstilprodukter en av årsakene til fremveksten av jern- og metallprosessindustrien i området. Historisk sjakttårn til gruveselskapet Prosper-Haniel i Bottrop rundt 1870 Imidlertid hadde den nye mekaniserte industrien ikke det samme arbeidskraftpotensialet som den gamle hjemmeindustrien. Spesielt i linområdene av Westfalen var pauperismen i de landlige områdene og utvandringen til Amerika under Vormärz et utbredt fenomen. Fremveksten av en moderne prosessindustri i Westfalen, ble en trussel mot de gamle hyttene og den manuelle metallproduksjonen ("Hammerwerke") i Westfalen. Dens basis var steinkullet som ble funnet i Ruhrområdet. Kritisk for utviklingen av gruvedriften i Ruhrområdet var fremveksten av underjordisk gruvedrift, som også tillot drift under mergelskiktene. Dette skjedde første gangen i 1837 i Rhein-Ruhr i nærheten av Essen. I Westfalen var "Zeche Vereinigte Präsident" fra 1841 den første bedriften av dette slaget. I 1818 grunnla Friedrich Harkort sammen med Heinrich Kamp et mekanisk verksted i Wetter, og i 1826 grunnla de på samme sted det første puddelverket i Westfalen. Senere ble verket lagt til Dortmund og utviklet seg til smelteverket Rothe Erde. Snart fulgte lignende etableringer i Hüsten (Hüstener Gewerkschaft), Warstein, Lünen (Westfalia Hütte), Hörde (Hermannshütte), Haspe (Hasper Hütte), Bochum (Bochumer Verein) og andre steder. Disse nye selskapene som baserte produksjonen på steinkull var betydelig mer produktiv enn den førindustrielle virksomheten som var avhengig av trekull. En forutsetning for den industrielle utviklingen var utbyggingen av en infrastruktur for transport. Siden slutten av 1700-tallet begynte byggingen av asfalterte chausséer, endringer av elvene for å gjøre dem farbare for båter, spesielt i nedløpet av elven Ruhr, og byggingen av kanaler. Fremfor alt ble jernbanen en drivkraft for industriell vekst. Øst-vest hovedstrekningen til "Köln-Mindener Eisenbahn-Gesellschaft" ble ferdigbygd i 1847. I 1849 fulgte ruten for strekningen til "Bergisch-Märkische Eisenbahn-Gesellschaft" og i 1850 strekningen til "Königlich-Westfälische Eisenbahn-Gesellschaft". Delregioner som Sauerland kom ikke inn i den økonomiske vekstregionen, ettersom de ikke ble koblet til jernbanenettet før i 1860- eller 1870-årene. I deler av disse regionene pågikk det derfor en veritabel avindustrialisering. I stedet dukket det mange steder opp rasjonelle metoder for drift av skogbruket. Bare noen få steder tok del i den nye industrielle utviklingen. To eksempler er Schmallenberg, hvor deler av tekstilindustrien ble industrialisert av "Störmann & Bitter" i 1850-årene, og gruvedriften i Sauerland, som fikk et midlertidig oppsving med industrialiseringen. Under århundrets videre gang, flyttet gruveindustrien seg stadig nærmere kullgruvene i Ruhrområdet. I 1850-årene gjaldt dette Rothe Erde i Dortmund, Hermannshütte i Neuwied, Aplerbecker Hütte og Hörder Bergwerks- und Hütten-Verein i Dortmund og Henrichshütte ved Hattingen. På denne måten havnet enkelte av de tidlig industrialiserte områdene i det sørlige Westfalen på sidelinjen, og kunne ofte bare konsentrere seg om bestemte produkter; blant eksemplene kan nevnes tynnplateproduksjonen i Hüsten. I de påfølgende tiårene dukket det opp tallrike nye gruver og metallproduserende selskaper i Ruhrområdet, deriblant Schalker Verein i Gelsenkirchen. I tillegg vokste eldre bedrifter til å bli store selskaper med tusenvis av ansatte. Siden miden av 1800-tallet var den westfalske delen av Ruhrområdet, med sine kullgruver og sin gruveindustri, blitt det største økonomiske sentrum i hele provinsen. Sosiale omveltninger og fagforeninger. Med innføringen av de almenne gruvelovene ("allgemeinen Berggesetzes") av 24. juni 1865 opphørte de tidligere privilegiene til de såkalte "Bergknappen", og gruvearbeiderne skilte seg ikke lenger arbeidsrettslig fra andre yrkesgrupper. I begynnelsen reagerte arbeidsgiverne med lønnskutt, lengre arbeidstid og – for det meste uten hell, med opprop til myndighetene. Samtidig begynte gruvearbeiderne i økende grad å orientere seg mot arbeidsformene til andre yrkesgrupper. Fra 16. juni til 28. juli 1872 var gruveindustrien rammet av en storstreik med krav om høyere lønn og redusert bruk av skift. Streiken omfattet på det meste 20 000 arbeidere. Samtidig oppstod den første lokale, men dog begrensede streikebevegelsen. Den mislyktes imidlertid i å bli noen massebevegelse. Forsamlingsanrop til gruvearbeiderstreiken i 1889 I 1889 brøt flere tiårs oppsamlet spenning ut i en streik, som på det meste omfattet omkring 90 % av de daværende 104 000 gruvearbeiderne. Oppstanden begynte i Bochum 24. april og i Essen 1. mai, og bredte seg spontant til andre steder. En sentral streikekomité ble dannet, og arbeiderne krevde lønnsøkninger, innføring av åtte timers arbeidsdag, og la frem en rekke andre krav. Streikekomitéen sendte også en deputasjon til keiser Vilhelm II av Tyskland for å legge frem sine krav. Selv om han kritiserte streiken, innrømmet han retten til å overprøve klagene offentlig. Da foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund signaliserte imøtekommenhet overfor kravene, dabbet streiken langsomt av. Oppstanden i steinkullindustrien samme år i Westfalen og Rhinland, ble forbilder for gruveindustrien i Sauerland, gruveområdet i Aachen, og endog i Schlesien. I tillegg hadde streiken tydeliggjort behovet for interesseorganisasjoner. De såkalte "Hirsch-Dunckerske" fagforeninger hadde foretatt spede organisatoriske forsøk siden 1880-årene. Den 18. august 1889 ble det sosialdemokratiske «gamle forbund» grunnlagt av forskjellige fagforeninger i Dorstfeld, som idag er en del av Dortmund. Dets egentlige navn var «Forbundet for vern og fremming av gruvearbeidernes interesser i Rhinland og Westfalen» ("Verbandes zur Wahrung und Förderung der bergmännischen Interessen in Rheinland und Westfalen"). Den 28. oktober 1894 fulgte det kristne gruvearbeiderforbundet – "Gewerkverein christlicher Bergarbeiter für den Oberbergamtsbezirk Dortmund", under ledelse av August Brust, og den 9. november 1902 ble det polske fagforbundet "Zjednoczenie Zawodowe Polskie" grunnlagt. Også med hensyn til fagforeningsutdannelsen var gruvearbeiderne et forbilde for andre yrkesgrupper. Den 6. januar 1905 brøt det igjen ut en oppstand i Ruhrområdet, som kulminerte i omfattende streiker, som til slutt munnet ut i en generalstreik som omfattet alle gruvearbeiderforeningene. Totalt 78 % av gruvearbeiderne var involvert i denne streiken. Selv om streiken ble avbrutt, lyktes den i stor utstrekning på en indirekte måte, ettersom den prøyssiske regjeringen oppfylte mange av arbeidernes krav gjennom de allminnelige gruvelovene. Den 11. mars 1912 brøt den såkalte treforbundstreiken ut, med krav om høyere lønn. Streiken ble støttet av det gamle forbund, den polske fagforeningen og Hirsch-Duncker forbundet. Den ble imidlertid avvist av de kristne fagforeningene, og deltagelsen var derfor på bare 60 %. Streiken ble gjennomført med stor bitterhet, og voldelige sammenstøt førte til slutt til inngripen fra politi og de militære. Til slutt måtte streiken avblåses uten at de streikende hadde fått gjennomslag for sine krav. I tillegg til gruveindustrien var det også arbeidskonflikter i andre næringer i Westfalen. Innenfor metallindustrien var konfliktene fokusert til små og mellomstore bedrifter, mens arbeiderbevegelsen av forskjellige grunner ikke fikk fotfeste i storindustrien. Spesielt innenfor selskapene i jern- og stålindustrien ble arbeidsgivernes standpunkter om nødvenig forsvart med oppsigelser. Denne industrien hadde en svært differensiert indre struktur, som hindret fremveksten av en tilsvarende følelse av fellesskap som den man kunne finne i gruveindustrien. Verdenskrig og revolusjon. Også aviser i andre deler av provinsen kunne fortelle lignende historier. Hverdagen under krigen, spesielt den korte perioden med økt arbeidsledighet umiddelbart etter krigen, høy prisøkning, matmangel og direkte sult i industribyer i andre halvdel av krigen, gjorde at entusiasmen for krigføringen forsvant raskt. Gradvis begynte også provinsens eksisterende politiske system å miste sin legitimitet. Internt i den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen førte kritikken av politikken om «borgerfred» av 1917 til en avspaltning av USPD. Overalt i Westfalen gikk medlemstallene til SPD sterkt tilbake, men bare noen få lokallag – deriblant i Hagen og Schwelm, meldte overgang til det nye partiet. Det katolske Deutsche Zentrumspartei som helt til krigens slutt støttet monarkiets regjering, erfarte også en stadig mer utbredt krigstretthet blant sine velgere. Fra tidlig i 1918, kom det også i Westfalen til økt sosial uro og tallrike streiker i forskjellige deler av provinsen. Man kan si det slik at den virkelige revolusjonen kom fra kretser utenfor regjeringspartiene. Den 8. november 1918 ankom revolusjonære matroser Westfalen. De var tilhørende "Hochseeflotte" innenfor den tyske keiserlige flåte. De slo seg ned i Bielefeld, Münster og ganske snart i hele provinsen, og overalt dannet de arbeider- og soldatråd. I Berlin dannet matroser 11. november samme år den væpnede gruppen "Volksmarinedivision". Arbeiderrådene stod i overveiende grad bak revolusjonsregjeringen til Friedrich Ebert og forfektet et parlamentarisk demokrati. I Westfalen bestod rådenes deltagere hovedsakelig av tilhengere av de to sosialdemokratiske partiene. I katolske områder involverte de i noen tilfeller også medlemmer av de kristne fagforeningene. Den brede støtten til revolusjonen endret seg da den prøyssiske minister for vitenskap, kunst og utdanning, Adolf Hoffmann (USPD), gjorde seg bemerket ved å gå inn for avskaffelsen av den kristne undervisningen i Preussen. Hans anti-kirkelige utsagn skapte røre i katolske miljøer. Av frykt for en gjentagelse av Otto von Bismarcks "Kulturkampf", mobiliserte de katolske kreftene seg i det tyske Zentrumspartei under valgene til Weimarrepublikkens nasjonalforsamling. I frykt for et «rødt diktatur» erklærte endog "rådet for Rhinens sentrum" den 4. desember 1918 opprettelsen av den selvstendige "Rheinisch-Westfälischen Republik". Det ble imidlertid ingenting av disse separatistiske tendensene. Provinsen i Weimarrepublikken. Mens arbeiderne i Ruhrområdet ikke var spesielt radikale i første verdenskrig, endret dette seg etter revolusjonen. Ved utgangen av januar 1919 hadde det i forbindelse med sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet vært større streiker i gruveindustrien i Ruhr. Dette forstyrret energiforsyningen i mange deler av Preussen og ellers i riket og førte også til transportproblemer. I Ruhrområdet oppstod det en streik den 1. april 1920 med base i Hamborn med krav om bedre arbeids- og levevilkår. Uroen oppstod ved begynnelsen av Kappkuppet, og var konsentrert i byene Bochum, Wetter, Witten, Herne, Haltern og Hagen. Det ble også rettet krav om en nasjonalisering av gruveindustrien. I tillegg til USPD og KPD, spilte den syndikalistiske fagforeningen "Freie Arbeiter-Union Deutschlands" en betydelig rolle under streiken. Kart over de væpnede kampene til Rote Ruhrarme under Ruhroppstanden i mars 1920 Riksregjeringen svarte med å sette Freikorps Lichtschlag inn mot arbeiderne i Ruhrområdet, hvoretter streikeledelsen ("Neunerkommission") utløste en generalstreik. Majoriteten av gruvearbeiderne – i alt 350 000 – gikk til streik. Riks- og statskommissariatet ga Carl Severing i oppdrag å roe ned situasjonen, og han klarte å bryte gjennom isfrontene og til slutt bringe streiken til en ende. Etter Kappkuppets sammenbrudd fortsatte likevel generalstreiken i Ruhrområdet. Mot den prøyssiske innenriksministeren Carl Severings vilje ble igjen frikorpsene brukt, og kom i heftige kamper med den nystiftede Rote Ruhrarmee som med sine 100,000 mann i stor grad kontrollerte Ruhrområdet og Münsterland. Bielefeldavtalen som Severing hadde fått i stand, førte bare delvis til at Ruhrarméen innstilte kampene. Den 8. april 1920 marsjerte tropper fra Reichswehr inn i Ruhrområdet og slo ned opprøret på en blodig måte. Nødmynt på 50 millioner Mark, Westfalen 1923 Normaliseringen i Ruhrområdet var likevel bare midlertidig, for den 11. januar 1923 invaderte franske og belgiske tropper området ved Lippe og innledet Ruhrokkupasjonen. Konsekvensen var proklameringen av passiv motstand fra riksregjeringen, men også et avbrudd i normaliseringspolitikken. Invasjonen ble en avgjørende faktor i utløsingen av hyperinflasjonen i Weimarrepublikken. Under inflasjonstiden preget provinsen Westfalen sine egne nød-sirkulasjonsmynter med portretter av Annette von Droste-Hülshoff, Heinrich Friedrich Karl vom Stein og våpenskjoldet "Westfalenroß" med hesten. Etter valutareformen av 1923 stabiliserte de politiske og økonomiske forholdene i provinsen seg i enda noen år. Men i 1928 gjorde jernstriden i Ruhrområdet og lockout av 200 000 arbeidere det tydelig at den sosiale freden var brutt. Riks- og kommunalreformer. Under Weimarrepublikken dukket spørsmålet opp om en riksreform, og også om provinsens territoriale eksistens. Provinsens administrasjon forsvarte sin eksistens gjennom en etnologisk og historisk legitimering. Dette førte fra 1931 og fremover til publikasjonen av fembindsverket "Raum Westfalen". Der ble spørsmålet diskutert om det Westfaliske område omfattet større deler enn provinsen. Fristaten Lippe, Regierungsbezirk Osnabrück og deler av Land Oldenburg ble regnet som en del av «Raum Westfalen». I republikkens dager fortsatte kommunesammenslåingene og storbydannelsene, som var påbegynt i 1875 i Münster. Prosessen nådde sitt høydepunkt ved «Lov om kommunal nyinndeling i Rhinens og Westfalens Ruhrområde» ("Gesetz zur kommunalen Neugliederung des rheinisch-westfälischen Ruhrgebiets"). Den 1. august 1929 ble en lang rekke landkretser oppløst – deriblant Landkreis Dortmund, Landkreis Hörde og Landkreis Bochum, og deres tilhørige områder ble stort sett overført til kretsfrie byer. De delene av Landkreis Hattingen og Landkreis Hagen som ikke ble innlemmet i Hagen og Bochum, ble samtidig omdannet til Ennepe-Ruhr-Kreis med byen Schwelm som administrativt sete, og delvis også innlemmet i bykommunen Oberhausen. I 1920 ble Siedlungsverband Ruhrkohlenbezirk dannet som et kommuneforbund mellom byer i Ruhrområdet. Nasjonalsosialismens tid. Et hovedkjennetegn ved provinsens historie fra 1933 til 1945, var at utviklingen i kjølvannet av "Gleichschaltung" og etableringen av diktaturet ikke skilte seg ut fra andre deler av Tyskland. De nye makthaverne kunne allerede før 1933 innta posisjonene i de tallmessig sterke nasjonalsosialistiske NSDAP-Gau Gau Westfalen-Nord (sete i Münster) under gauleiter dr. Alfred Meyer (siden 1938 også overpresident) og Gau Westfalen-Sør (sete i Bochum) under Josef Wagner. Under Riksdagsvalget i 1928 var NSDAP fortsatt et ubetydelig utbryterparti i Westfalen, liksom ellers i Tyskland. I Regierungsbezirk Arnsberg fikk de bare 1,6 %. Under den store depresjonen økte partiet raskt i oppslutning. I Bezirk Arnsberg oppnådde det nesten 14 % i 1930. Sosiale og konfesjonelle strukturer spilte en signifikant rolle. Under Riksdagsvalget i 1933 fikk partiet 43,9 %. Resultatet for den overveiende katolske Regierungsbezirk Münster var bare 28,7 %. I Regierungsbezirk Arnsberg, hvor katolikker og protestanter var noenlunde likt fordelt, var oppslutningen 33,8 %. Oppslutningen i den overveiende protestantiske Regierungsbezirk Minden var 40,7 %. Partiets oppslutning ved Riksdagsvalget den 5. mars 1933 viser en klar forskjell mellom den protestantiske Kreis Iserlohn og Lüdenscheide, og de katolske Kreis Meschede og Olpe. Ensretting og diktatur. Umiddelbart etter maktovertagelsen ble politikere og embedsmenn fra Zentrum og SPD avsatte fra sine stillinger. Blant disse var regjeringspresidenten i Regierungsbezirk Arnsberg, Max König (SPD). Enkelte medlemmer av Landdagen eller borgermestere som Karl Zuhorn i Münster, Curt Heinrich Täger i Herne og Cuno Raabe i Hagen, ble fjernet fra embedene fordi de nektet å ha flagget med hakekorset på sine rådhus. Landeshauptmann Franz Dieckmann (Zentrum) ble erstattet av nasjonalsosialisten Karl-Friedrich Kolbow. Overpresident Johannes Gronowski (Zentrum) ble erstattet av den nasjonalkonservative Ferdinand Joseph Meinolph Anton Maria friherre von Lüninck, som var katolikk og medlem av DNVP. Som en person som ikke var nasjonalsosialist, bidro han til å øke den folkelige aksepten til regimet de første årene. Mange funksjonærer fra de to sosialdemokratiske partiene ble arresterte og midlertidig deporterte til en konsentrasjonsleir. Befolkningen i tallrike kommuner deltok den 1. april i boikotten av jødiske forretninger. Etter 1. mai 1933 ble også hovedkvarterene til de frie fagforeningene i Westfalen okkupert. I Neheim ble den lokale fagforeningslederen drept. Den 10. mai 1933 ble bøker brent i Münster og andre byer. Tilpasning og motstand. Kardinal Clemens August Kardinal Graf von Galen i Münster Minneplate over Edelweisspirater som ble offer for Naziregimet Som andre steder i Tyskland, var majoriteten av befolkningen villige til å tilpasse seg det nasjonalsosialistiske regimet. De strengt kristent orienterte fagforeningene håpet på å raskt kunne overta plassene til de forbudte, uavhengige organisasjoner, og de adlød underdanig kravene til nasjonalsosialistene, før de ble en del av Tysk Arbeidsfront. En liten minoritet motstandsfolk var også aktive i Westfalen. Deres konfesjonelle binding var et sterkt motiv. Omkring 1 000 prester innenfor den katolske kirke led av vilkårlige arrestasjoner og straffeforfølgelser. Noen av dem ble sendt til utryddelsesleirene, og minst 15 døde der. Også avgangen til overpresident Ferdinand von Lüninck i 1938 og det påfølgende 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i 1944 var religiøst motivert. Biskopen og senere kardinalen av Münster, Clemens August von Galen, ble rikskjent da han i sine prekener fordømte det nasjonalsosialistiske eutanasiprogrammet. Av lignende grunner ble også mange protestantiske pastorer arrestert, og noen av dem ble sendt til konsentrasjonsleirene. Forøvrig var kirkene innenfor den gammelprøyssiske kirkeprovinsen Westfalen berørt av kirkekampen mellom bekjennelseskirken og den pseudoreligiøse, rasistiske og nasjonalsosialistiske organisasjonen «de tyske kristne». «De tyske kristne» var i begynnelsen av regimets tid var mest tilknyttet de presbyterske og synodekirkene. Valget som president i Westfalen av Karl Koch i 1934 markerte et skille, ettersom han som leder av kirkeprovinsen var resolutt motstander av nazifiseringen av kristendommen. Tydeligst politisk motivert var motstanden i den sosialistiske og kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Dortmund var, til tross for arrestasjoner, stadig en bastion for kommunistisk, politisk motstand. Så sent som tidlig i 1945 arresterte Gestapo 28 kommunister, som sammen med 280 andre fanger og krigsfanger ble henrettet i mars / april i den sørlige bydelen Dortmund-Bittermark i Dortmund. I 1960 ble det reist en minnestein i Bittermark over disse ofrene for regimet. Tilhengerne av SPD var generelt mindre aggressive, ettersom de hovedsakelig var opptatte av å opprettholde de gamle kontaktene og å utveksle informasjon. Deres oppsplittede organisering under ledelse av Fritz Henßler gjorde disse gruppene vanskelige å oppspore for Gestapo. Først i 1937 var sosialdemokratenes nettverk delvis knust av Gestapo gjennom et nitidig arbeide. I Dortmund og andre større byer i Westfalen, fantes det i tillegg grupper av Edelweisspiratene – ungdomsgrupper som ytet både passiv og aktiv motstand, spesielt rettet mot Hitlerjugend. I Köln markerte de seg ved å sabotere militære anlegg og sette opp regimekritiske plakater. Jødeforfølgelser og eutanasi. a>, reist til minne over drapene på Langfredag 1945 Under krystallnatten under og etter 9. november 1938 ble det satt fyr på synagoger i provinsen, og – som tilfellet var i Lünen, ble jødiske borgere også myrdet. Hendelsesforløpet i Medebach er godt dokumentert. Liksom ellers i riket ble de jødiske fellesskapene nesten helt utslettet. I 1933 fantes det omkring 4 000 jøder i Dortmund; av disse ble 44 ofre for regimets forskjellige former for forfølgelse frem til 1939. Fra 1940 til 1945 døde mer enn 1 000 jøder i utryddelsesleirene, og ytterligere 200 døde av sult i månedene etter krigen. En del av dem flyktet til utlandet frem til 1941. I hele Westfalen sank antallet jødiske innbyggere fra ca 18 000 i 1933 til ca 7 000 i 1939. Før begynnelsen på den systematiske deportasjonen til utryddelsesleirene, sank tallet til 5 800 (1941). Under Wannsee-konferansen, der ledere i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP diskuterte det de kalte «den endelige løsningen på jødespørsmålet», deltok også Westfalens overpresident Alfred Meyer i egenskap av statssekretær for "Ministerium für die besetzten Ostgebiete". I Westfalen startet deportasjonene den 10. desember 1941 med transporter fra Münsterland; en dag etterpå fulgte Bielefeld og Regierungsbezirk Arnsberg. I slutten av mars 1943 var det bare ca. 800 jøder igjen i Westfalen. Dette var primært personer som var beskyttet av blandingsekteskap eller jøder som var definerte som såkalte "Geltungsjuden". Bare et fåtall av dem vendte tilbake etter krigen. Blant disse kan nevnes Hans Frankenthal fra Schmallenberg, som senere berettet om sine erfaringer, og Paul Spiegel fra Warendorf, som frem til sin død i 2006 var formann for "Zentralrat der Juden in Deutschland". Innenfor helse- og pleieanstaltene, som var direkte underlagt provinsen, var antallet drepte spesielt høyt innenfor rammene av det såkalte eutanasiprogrammet "Aktion T4", hvor mentalt syke og fysisk funksjonshemmede ble systematisk avlivet. De fleste voksne pasientene i provinsen ble avlivet innenfor tukthuset Brandenburg. Fra februar til oktober 1940 ble omkring 10 000 syke mennesker gasset ihjel innenfor institusjonen. Avlivninger av psykisk funksjonshemmede barn ble også foretatt i Niedermarsberg i Sauerland innenfor den daværende provinsialanstalt for barne- og ungdomspsykiatri. Omkring 3 000 pasienter fra Westfalen ble berørt, hvorav ca 1 350 ble avlivet i den psykiatriske anstalten NS-Tötungsanstalt Hadamar. Inkludert senere offer, ble totalt 3 000 pasienter avlivet. Det var først og fremst innenfor den kristent orienterte, diakoniske innretningen "Von Bodelschwinghsche Stiftungen Bethel" at de ansatte, med noen få unntak, greide å forhindre avlivinger av sine pasienter frem til krigens slutt. Andre verdenskrig. Minnesmerke over krigsfangeleiren Stammlager VI-A i Hemer Som en første indikasjon på at andre verdenskrig hadde nådd provinsen, var overgangen til krigsøkonomi, innføringen av rasjoneringskort og bruken av krigsfanger og tvangsarbeidere i landbruket, i fabrikkene og i gruvene. De største leirene med krigsfanger var Stalag 326-VI-K ved Stukenbrock og Stalag 326-VI-A i Hemer. I tillegg kom andre leirer i den samme provinsen. Bare i Stukenbrock døde mer enn 65 000 sovjetiske soldater. Lignende beregninger er også gjort for leiren i Hemer, selv om de offisielt registrerte dødstallene er betydelig lavere. Med de alliertes luftangrep mot Ruhrområdet ble sivilbefolkningen direkte berørt av krigen. Det første luftangrepet fant sted mot Münster i 1940, og byen ble enda en gang angrepet i nattlige bombardementer i 1941. Totalt kostet dette mer enn 1 000 menneskeliv i Münster. I Bochum talte man mer enn 4 000 døde, og av bygningsmassen fra 1939 var bare 35% uskadd i 1945. Forholdene var stort sett identiske i andre byer innenfor og i periferien av Ruhrområdet. Byene Soest og Meschede var nesten totalt ødelagte; også små landkommuner som Fredeburg var rammet av luftangrepenes massive ødeleggelser. Under Dambusters-raidet den 17. mai 1943 bombet og ødela britiske piloter demningen til vannreservoaret Möhnetalsperre ved den kunstige innsjøen Möhnesee. Flere tusen omkom i flommen fra innsjøen. I Neheim ble en lokal tvangsarbeiderleir rammet. Mot slutten av mars 1945 nådde krigen bakkenivå i området mellom elvene Rhinen og Weser. Under omringning-slaget Ruhrkessel i Ruhr-området, fant det sted heftige og blodige kamper mellom tyske og allierte tropper. I skogsområdet omkring Winterberg, Medebach og Schmallenberg kom det påsken 1945 til blodige infanterikamper. 1. april nådde amerikanske soldater Paderborn, og hadde trefninger med tyske militære enheter som var presset nordover. Den 18. april 1945 kapitulerte den siste enheten til Wehrmacht i Westfalen, og avsluttet på denne måten andre verdenskrig i dette området. Slutten på provinsen. Etter andre verdenskrig havnet provinsen Westfalen innenfor den britiske okkupasjonssonen. Denne sonens grense mot Hessen dannet også grensen mot den amerikanske okkupasjonssonen. Den franske okkupasjonssonen grenset mot kretsene Siegen og Olpe. Setet for den britiske militærregjeringen befant seg i Bad Oeynhausen. Denne betjente den tyske forvaltningsstrukturen, og utnevnte den 5. juli 1945 Rudolf Amelunxen til ny overpresident. I samme ånd ble nye regjeringspresidenter utnevnt for Regierungsbezirk Arnsberg (Fritz Fries), Regierungsbezirk Minden og Regierungsbezirk Münster. I begynnelsen av 1946 ble den nye politiske folkeforsamlingen Provinzialrat innsatt. Medlemmene ble utvalgt fra de nye og restaurerte politiske partiene etter en fastsatt nøkkel: SPD stilte med 35, CDU med 30, KPD med 20, Zentrum med 10 og FDP med 5 mandater. I juni 1946 besluttet det britiske parlamentet å oppløse de prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Beslutningen ble iverksatt den 23. august 1946. Samme dag ble provinsen Westfalen oppløst, og dens territorium ble innlemmet i den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den 21. januar 1947 ble Fristaten Lippe innlemmet i Nordrhein-Westfalen, og fra den tidligere Regierungsbezirk Minden ble den nye og utvidede Regierungsbezirk Detmold dannet den 1. april samme år. Gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser oppløst "de jure" med virkning fra 31. mars samme år. Gjennom opprettelsen av den nye Forbundsrepublikken Tyskland og iverksettelsen av den tyske grunnloven den 23. mai 1949, ble Nordrhein-Westfalen juridisk sett en ny delstat, hvori Westfalen er en historisk region og et landskap. Befolkningsvekst og sosiale forhold. Nyopprettede industriarbeidsplasser tiltrakk seg først mange jobbsøkere ut av de overveiende landlige og økonomisk stillestående delene av provinsen. Fra omkring 1870-årene var arbeidsstyrken i stor grad uttømt Westfalen, og indusitrien rekrutterte stadig flere arbeidere fra de østlige provinsene i Preussen og lenger øst. For det store antallet polsk-talende arbeidere ble det dannet egne organisasjoner, fagforeninger og en sjelesørger med deres morsmål. Dette skapte en egen gruppe i befolkningen som skilte seg fra den westfaliske landsbygden. I 1871 hadde provinsen Westfalen 1,78 millioner innbyggere, som bare var litt over 14 % mer enn i 1858. Frem til 1882 økte befolkningen med mer enn 20 %, og omtrent like høy var folkeøkningen frem til 1895. I de neste 10 årene frem til 1905 steg folketallet med mer enn 30 % til 3,6 millioner. Den sterkeste tilveksten erfarte Regierungsbezirk Arnsberg, som huset det meste av Westfalens industri. Folketallet i Regierungsbezirk Münster og Minden steg med omkring 100 % fra 1818 til 1905, mens folkeøkningen i Regierungsbezirk Arnsberg var på over 400 %. Spesielt i Ruhrområdet, men i en svekket grad også i de andre industrialiserte delene av Westfalen, ble de sosiale konsekvensene av industrialiseringen store. I disse områdene ble arbeiderbefolkningen den desidert største sosiale gruppen. Gjennom innvandring økte befolkningen tidvis med store hopp, og til tider var det en mangel på rimelige boliger. Spesielt i Ruhrområdet var overnattingssteder et utbredt fenomen. Noen av næringsvirksomhetene prøvde å avhjelpe bolignøden gjennom gruvearbeiderboliger eller gjennom gruvearbeiderkolonier. Baktanken var selvsagt også å danne en lojal arbeidsstokk, som holdt seg unna arbeiderbevegelsen. Gjennom befolkningsveksten utviklet en rekke byer og landkommuner seg til storbyer. Mens byer som Dortmund og Bochum kunne se tilbake på en gammel bytradisjon, vokste byer som Gelsenkirchen og Recklinghausen fra å være landsbyer til å få storbydimensjoner på bare noen få tiår. Men også Witten, Hamm, Iserlohn, Lüdenscheid og fremfor alt Hagen, som nå befant seg i utkanten av gruvedistriktene, såvel som Bielefeld, utviklet seg til å bli produksjonsbaserte byer. Hygiene. Et kjennetegn ved de raskt voksende industribyene, var det totale fraværet av et borgerskap, samtidig som middelklassen var veldig svak. Byene konsentrerte sin mest grunnleggende infrastruktur på tilførsels- og avfallshåndtering, offentlig transport, skoler, etc. Forbedringen av de hygieniske forholdene førte til at dødeligheten, og spesielt spedbarnsdødeligheten, ble redusert betraktelig. Epidemier som kolera spilte ikke lenger noen betydelig rolle. På den andre siden oppstod i lengre tider utbredelse av tuberkulose, yrkessykdommer som silikose blant gruvearbeidere, og den generelle miljøbelastningen fra gruvedrift og industri som begrenset den positive hygieniske utviklingen. Kultur og utdanning. Først på et relativt sent tidspunkt kom det kulturinstitusjoner som muséer og teatre i gruvebyene. De ble konsentrert i byer med en viss borgerlig tradisjon, mens de i de raskt sammenvoksende industribyene ventet med sitt nærvær til langt inn i 1900-årene. En svakhet med det westfaliske bysystemet var en underutviklet høyere utdannelse. Selv om det i Münster og Paderborn hadde eksistert universiteter siden 1700-årene, ble disse siden begynnelsen av den prøyssiske epoken nedlatende betegnet som «rumpeuniversiteter» med et begrenset kurstilbud. Først i 1902 fikk Akademiet i Münster igjen status som et fullverdig universitet. I storbyene i Ruhrområdet ble ikke tilbudene om høyere utdanning utvidet vesentlig før etter provinsens opphør i 1960-årene. Religion. Provinsen Westfalen var omtrent delt på midten mellom katolikker og evangelisk kristne. Språk. Tyske og nederlandske dialekter mellom 1900 og 1950. Provinsen Westfalen hadde sine egne språklige særegenheter. Provinsen befant seg i språkområdet for westfalisk, en dialektgruppe innenfor den vestnedertyske eller nedersaksiske undergruppen av nedertysk. Det westfaliske språkområdet omfattet hele provinsen bortsett fra Siegerland og Wittgenstein, og inkluderte i tillegg den sørlige delen av det senere området Weser-Ems nord for provinsen, med regionen omkring Osnabrück og landskapet Emsland. Den mest særpregede egenskapen er bruken av diftonger; eksempler er "iEten" i stedet for "Eːten" (spise), "wieten" i stedet for "wissen", "iems" i stedet for "ems", "uapen" i stedet for "offen" og "Fuegel" i stedet for "Vogel". Regierungsbezirke. Provinsen Westfalen var inndelt i tre Regierungsbezirke. Disse utgjorde den nest høyeste forvaltningsenheten innenfor den prøyssiske stat. Hver enkelt Regierungsbezirk ble ledet av en regjeringspresident. Landkretser og bykretser. Hver enkelt av de tre Regierungsbezirke var inndelt i kretser. Landkretsene og bykretsene var det tredje forvaltningsnivået i provinsen. Den 1. januar 1819 gjennomgikk Regierungsbezirk Arnsberg en kretsreform, der kommunene i Kreis Bilstein ble innlemmet i de nye kretsene Kreis Eslohe og Kreis Olpe, mens Kreis Medebach ble oppløst og dens kommuner overført til Kreis Brilon og Kreis Eslohe. For de andre kretsene var det også endringer i kommuneinndelingen. Den 1. april 1826 ble det foretatt flere grensejusteringer av kretsene, samtidig som Kreis Bochum ble opprettet. Under kretsreformen den 1. januar 1832 ble Kreis Eslohe oppløst og dens kommuner fordelt på Kreis Arnsberg og Kreis Meschede. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet førte industrialiseringen og den derav følgende urbaniseringen til endringer, som gjorde at byene i enkelte gamle kretser ble utskilt som bykretser. Av restene ble nye landkretser dannet. Denne inndelingen bestod helt frem til forvaltningsreformen i 1975 i Nordrhein-Westfalen. Kommuner og Gutsbezirke. Det laveste forvaltningsnivået bestod av byer og «forsamlinger» ("Gemeinde"), tilsvarende bykommuner og landkommuner. I tillegg bestod de såkalte "Gutsbezirke" som en tredje forvaltningsenhet, og som en levning fra føydalsamfunnet. Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i riddergods med selvstendige "Gutsbezirke" på den andre. Riddergodsenes herskaplige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene. I oversikten nedenfor er kommuner og "Gutsbezirke" for enkelhets skyld slått sammen. Provinsen Westfalen hadde 1 624 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 1 593 den 1. desember 1910. Våpenskjoldet. Westfalenhesten på veggen til Freilichtmuseum Hagen Ved resolusjon av 28. februar 1881 besluttet det prøyssiske statsministerium for innenrikssaker at provinsen Westfalen kunne føre et våpenskjold. I blasoneringen ble dette beskrevet som et portrett av den hvite, oppreiste Westfalenhesten med krøllete manke og oppreist hale. I sin eldste form består våpenskjoldet av Westfalenhesten på et rødt skjold med en kongekrone. Dette ble tatt i bruk av provinsen i 1920, etter opprettelsen av Weimarrepublikken og Fristaten Preussen. En modifisert form ble vedtatt av det prøyssiske statsministerium for innenrikssaker den 8. juni 1929. Blasoneringen beskriver «en oppreist, sølvfarget hest på rød bakgrunn» ("im roten Feld ein steigendes silbernes Ross"). Denne andre versjonen ble i 1953 videreført av Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Det første historiske belegg for heraldisk anvendelse av Westfalenhesten, er seglet som ble benyttet av byfogden Gottfried I. von Stade mellom 1186 og 1201. Westfalenhesten eller «Sakserhesten» ble deretter tatt i bruk på segl og våpenskjold i 1361, og benyttet som et angivelig «gammelt» heraldisk stammesymbol som var nedarvet fra den germanske folkegruppen sakserne. Ved å påberope seg den gamle saksiske identitet, ble den et politisk instrument for å gjøre krav på makten. I virkeligheten var dette trolig en oppdiktet heraldisk tradisjon. Den omtales ikke av den saksiske historikeren Widukind von Corvey (925–973) i «saksernes historie i tre bind», som ble skrevet mellom år 967 og 968. Det virker lite sannsynlig at den heraldiske sakserhesten hadde eksistert, samtidig som den var ukjent for historieskriverens oppdragsgiver, keiser Otto I av Det tysk-romerske rike. Som heraldisk symbol har den hatt stor utbredelse i Tyskland og Storbritannia. Den hvite sakserhesten var fra 1946 det uoffisielle – og fra 3. april 1951 det offisielle, våpenskjoldet til den nye tyske delstaten Niedersachsen. En bronsestatue av prototypen til den nedersaksiske hesten prydet også fra 1879 det såkalte Welfenschloss til provinsen Hannover. Hestens oppreiste hale er likevel spesifikt for Westfalen. Flagget. Flagget ble innført den 22. oktober 1882. Det bestod av to like store horisontale deler i fargene hvit og rød. Fargene var inspirert av provinsens våpenskjold. Provinsens flagg hadde samme utseende som Polens flagg som ble innført i 1919, og ligner også på Thüringens flagg fra 10. januar 1991. Siden 1986 har flagget levd videre i Landschaftsverband Westfalen-Lippe, hvor det også brukes i en variant med våpenskjoldet fra provinsen Westfalen i sentrum. Provinsial-Landdagen. Det historiske rådhuset i Münster I 1823 undertegnet kongen av Preussen en lov om å innrette landdager i de enkelte provinsene som folkevalgte forsamlinger. I en kabinettordre fra kongen av 14. november 1825, etterfulgt av «Forskrift for innkalling av Provinsialstenderne i Provinsen Westfalen til første Landdag» ("Vorschriften für die Einberufung der Provinzialstände der Provinz Westfalen zum ersten Landtag") av 8. desember 1825, ble byen Gütersloh nevnt som mulig kandidat til Landdagens sete. Valget falt likevel på Münster, og den første Landdagen kom sammen den 29. oktober 1826 i det historiske rådhuset i Münster. Bygningen regnes som et av de vakreste eksempler på den profane bruken av gotisk arkitektur. Den var også regnet som en av de mest betydningsfulle historiske bygninger; den var åstedet for forhandlingene om Freden i Westfalen som avsluttet tredveårskrigen, såvel som fødestedet for det moderne Nederland gjennom fredsavtalen i Münster den 16. mai 1848. I 1862 ble det bygd en ny bygning i Münster, i form av Standhuset på Domplassen. Bygningen huset Provinsial-Landdagen i provinsen Westfalen fra 1862 til 1901. Provinsial-Landdagen flyttet i 1901 inn i en ny bygning på Mauritztor/Fürstenbergstraße, som ble oppført i årene 1891–1901. I tabellene nedenfor er det gitt en oversikt over stemme- og mandatfordelingen på politiske partier under valgene til Provinsial-Landdagen i perioden 1921–1933. Provinsialforbundet til provinsen Westfalen. Provinsialforbundet til provinsen Westfalen var et eget forvaltningsorgan for overkommunale oppgaver, som ble opprettet på grunnlag av Provinsialordningen av 1. august 1886. Det ble ledet av en "Landesdirektor", fra 1889 kalt "Landeshauptmann". Provinsialforbundets oppgaver omfattet bl.a. provinsens fattigvesen, omsorgsinstitusjoner for blinde, døvstumme og psykisk syke, vedlikehold av statlige motorveier, fremming av kunst og vitenskap, provinsens biblioteksvesen og vedlikehold av offentlige monumenter og minnesmerker. Selv om provinsen Westfalen opphørte å eksistere i 1946, fortsatte Provinsialforbundet å eksistere frem til 1953. Provinsialforbundets oppgaver ble i 1953 overtatt av Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Overpresidenter. Nordsiden av slottet i Münster var sete for provinsens overpresident Politikk. Den politiske kulturen i Westfalen hang tett sammen med ulike konfesjonelle og sosiale strukturer, men selvfølgelig også med de toneangivende politiske tradisjonene fra første halvdel av 1800-tallet. Dette gjenspeilet seg over tid i valgresultatene. En spesielt sentral rolle hadde den konfesjonelle strukturen i Westfalens politiske utvikling. Liksom ellers i Tyskland foregikk det dannelser av politisk katolske og sosialdemokratiske miljøer under ulike former, som organisatorisk i stor grad fulgte sine tilhengere «fra vugge til grav». Mindre tydelig var dette blant liberale og konservative. Zentrum. Spesielt siden Bismarcks "Kulturkampf" kunne det katolske Deutsche Zentrumspartei i stor grad monopolisere de tradisjonelle linjene fra Vormärz og marsrevolusjonen innenfor det politiske landskapet i de katolske delene av provinsen. Støttet av sitt religiøse syn, fikk partiet støtte på tvers av sosial status – av katolske arbeidere, av folk på landsbygda, av borgerskapet såvel som av adelen. Westfalen var et av kjerneområdene for dette partiet. I 1860-årene møttes flere politikere for å diskutere grunnleggelsen av et katolsk parti. Og ikke tilfeldig skjedde dette i Soest. Soestprogrammet fra 1870 regnes som et av grunnleggelsesdokumentene til Zentrum. Fra provinsen Westfalen kom Wilhelm Emmanuel von Ketteler og Hermann von Mallinckrodt, som var de ledende politikere under partiets etableringsfase. Siden 1890-årene gjorde de sosiale forskjellene seg klart merkbare, innenfor en regionalt differensiert tilnærming til den politiske katolisismen. I de overveiende landlige områdene inntok Zentrum ikke sjelden en konservativ holdning. Og der spilte "Westfälische Bauernverein" en innflytelsesrik rolle. Partiet representerte hovedsakelig de små og mellomstore bøndene; under Weimarrepublikken kunne det også gi den landeiende adelen politisk innflytelse. I valgkretsen Münster-Coesfeld stilte Georg Friedrich von Hertling som kandidat. Han ble senere ministerpresident i Bayern og Rikskansler i Riksdagen fra 1903 til 1912. Det var ikke tilfeldig at den senere rikskansleren Franz von Papen, som tilhørte Zentrums ytterste høyrefløy, kom fra det mer agrare området Werl og hadde sin politiske base i Münsterland. I de industrielt pregede delene av provinsen stod derimot den "sosiale" dimensjonen av den politiske katolisismen særlig sterkt. I Ruhrområdet og i Sauerland spilte den en viktig rolle. De kristne fagforeningene stod vanligvis sterkere enn deres sosialdemokratiske konkurrenter; førende sosialpolitisk engasjerte katolikker som August Pieper og Franz Hitze, som begge var ledende i "Volksverein für das katholische Deutschland", kom fra Westfalen. Sammen med de generelle sekulariseringstendensene i samfunnet, førte de sosiale krisene under Weimarrepublikken til at Zentrum og den politiske katolisismen mistet støtte blant middelklassen. Fra 1919 til 1933 mistet partiet omkring 20 % av deres opprinnelige stemmeandel i Sauerland. Likevel forble partiet generelt den ledende politiske kraften i de katolske områdene, og kunne endog lett vinne i Münster under Riksdagsvalget i 1930. Partiets størrelse, kombinert med lokalpatriotiske følelser, gjorde at Heinrich Brüning fra Münster ble utnevnt til Rikskansler den 29. mars 1930. Sosialdemokrater og kommunister. Følgene av den politiske dominansen til Zentrum i Westfalen, medførte at den politiske liberalismen, konservatismen og sosialdemokratiet hovedsakelig ble innskrenket til de protestantiske regionene. Det var ingen tilfeldighet at førende sosialdemokrater som Carl Wilhelm Tölcke og Wilhelm Hasenclever kom fra det katolske Sauerland, men gjorde deres politiske karriere i tilgrensende protestantiske områder. De tidligere området til grevskapet Mark i Sauerland, og områdene omkring Bielefeld ble tidlig høyborger for sosialdemokratiet. I Mark-områdene stod Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV) sterkt, under ledelse av Ferdinand Lassalle og hans etterfølgere. Spesielt Tölckes virke medførte at bevegelsen i 1875 hadde lokale avdelinger i Iserlohn, Hagen, Gelsenkirchen, Bochum, Minden og Oeynhausen. Etter sammenslåingen av ADAV og Sozialdemokratische Arbeiterpartei, stilte Töcke som første kandidat for det nye Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands fra Westfalen. I Bielefeld hadde personligheter som Carl Severing stor innflytelse på det politiske livet fra keiserriket frem til de første årene av Weimarrepublikken. Det westfaliske Ruhrområdet ble ikke et «hjertekammer» for SPD før 1933. Den 1. august 1889 ble det sosialdemokratiske «gamle forbund» grunnlagt i Dorstfeld, som idag er en del av Dortmund. Dets egentlige navn var «Forbundet for vern og fremming av gruvearbeidernes interesser i Rhinland og Westfalen» ("Verbandes zur Wahrung und Förderung der bergmännischen Interessen in Rheinland und Westfalen"). Dette var riktignok den første bergverksarbeiderfagforeningen, men ved overgangen til 1900-tallet greide den ikke å svekke de konkurrerende kristne strømninger som hadde betydelig innflytelse. Bare i de overveiende protestantiske delene av provinsen – liksom i Dortmund, kunne SPD oppnå en betydelig styrke før første verdenskrig. I Ruhrområdet var bergarbeiderlederne Otto Hue og Fritz Husemann på samme tid sentrale personer for sosialdemokratiet. På en mer direkte måte enn Zentrum, ble SPD rammet av krisene under Weimarrepublikken. Skuffelsen over partiets holdning under Ruhroppstanden (1920), nøden under hyperinflasjonen i Weimarrepublikken og den store depresjonen, førte mange arbeidere over til det ekstreme venstre, først i dets syndikalistiske og senere i dets kommunistiske form. I Ruhrområdet var kommunistpartiet KPD før verdenskrisen blitt et masseparti, mens SPD i mange tilfeller ble skjøvet i bakgrunnen. Liberale og konservative. Under keiserriket greide ikke SPD å monopolisere sin makt i voksende byer som Dortmund og Bielefeld, som hadde et betydelig borgerskap og en forholdsvis sterk middelklasse. Sosialdemokratene ble ikke bare motarbeidet av den prøyssiske treklassestemmeretten, men også av sterke liberale og konservative krefter. Disse hadde endog delvis støtte hos arbeiderbevegelsen. I Siegerland var den protestantiske arbeiderbefolkningen i lange tider konservative eller tilhengere av Christlich-Sozialen Partei, som ble grunnlagt av teologen og antisemitten Adolf Stoecker. I 1881 fikk det sistnevnte inn et riksdagsmandat fra valgkretsen Siegen-Wittgenstein-Biedenkopf. Først under Weimarrepublikken var de sosialistiske partiene i stand til å oppnå oppslutning. Valgkretsen Minden-Ravensberg forble en høyborg for Deutschkonservative Partei frem til 1912. Da havnet valgdistriktet Minden-Lübbecke hos det venstre-liberale Fortschrittliche Volkspartei. Den sørlige delen av det gamle grevskapet Mark, og da spesielt riksdagsvalgkretsen Hagen-Schwelm, var en høyborg for liberalisme, fremfor alt for det venstreliberale Deutsche Freisinnige Partei under ledelse av Eugen Richter, som frem til 1906 hadde det lokale setet i Riksdagen. Under den store depresjonen gikk de tidligere liberale og konservative velgerne hovedsakelig over til nasjonalsosialistene. Morten Furuholmen. Reidar Morten Furuholmen (født 1963) er en profilert norsk forsvarsadvokat. Han ble utdannet cand jur fra Oslo i 1992, og arbeidet til 1994 som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Storrvik, til 1997 i egen praksis i selskapet Morten Furuholmen, og fra 1997 i Advokatfirmaet Furuholmen AS. Han har blant annet bitått Tjostolv Moland og Joshua French som er dømt for drap og spionasje i Kongo og var forsvarer for Kjell Alrich Schumann som ble dømt til seksten år forvaring etter NOKAS-ranet. I mai 2010 ble Furuholmen dømt til seks måneder betinget fengsel for medvirkning til grovt heleri etter at han krevde inn penger på vegne av David Toska. Som en konsekvens av dommen ble han kastet ut av Advokatforeningen, men fikk beholde advokatbevilgningen på grunn av at det var gått lang tid siden det straffbare forhold skjedde. Lisa De Vanna. Lisa Marie De Vanna er en australsk kvinnelig fotballspiller. Hun regnes blant de beste spissene i verden. De Vanna har spilt for svært mange australske lag, men det var da hun spilte for Adelaide Sensation at hun ble oppdaget og etter hvert funnet god nok for det australske landslaget, der hun lenge ble sett på som en «super-sub», altså en innbytter som kan komme inn og avgjøre kamper. De Vanna fikk i 2006 kontakt med det engelske laget Doncaster Rovers Belles, og hadde suksess der. Via australske klubber gikk turen videre til AIK i Damallsvenskan i 2008-sesongen, og hun kom på femteplass på toppscorerlisten i Sverige det året. Det normalt svake AIK kom også på en fjerdeplass. Etter året i AIK fikk hun kontrakt med Washington Freedom. I sin første sesong gjorde hun sakene bra, og scoret 6 mål. I sin andre fikk hun imidlertid lite spilletid i hovedsak fordi hun var skadet mye av tiden etter at hun brakk benet i en kamp i Asiamesterskapet det året. Arnljot Nyaas. Arnljot Nyaas (født 14. mai 1916, død 16. juli 1995) var en norsk langrennsløper som konkurrerte på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-årene. Karrierens høydepunkt kom under VM 1950 i Lake Placid, der han tok bronsemedalje på 18 km, bare slått av svenskene Karl-Erik Åström og Enar Josefsson. Jahn Teigens diskografi. Jahn Teigens diskografi er en liste over musikkalbum utgitt i Norge med Jahn Teigen. Eduard Joseph d’Alton. Eduard Joseph d’Alton (født 11. august 1772 i Aquileia, død 11. mai 1840 i Bonn) var en tysk anatom, arkeolog og kopperstikker. d’Alton studerte i Firenze og Wien, og ble etter hvert professor i kunsthistorie og arkeologi i Bonn. Han hadde nære forbindelser med Goethe og bearbeidet sammen med Heinrich Christian Pander "Vergleichende Osteologie" (1821–1828) og aleine "Die Naturschichte des Pferdes" (2 bind 1810-17). Eduard Joseph d’Alton var far til anatomen Eduard d'Alton. Kjeld Abell-prisen. Kjeld Abell-prisen er en dansk kulturpris som deles ut hvert andre eller tredje år til en person som har gjort en innsats innenfor dansk teater- eller film. Prisen deles ut av Det Danske Akademi som bestyrer Kjeld Abells Mindefond. Minnefondet ble opprettet etter Kjeld Abells død i 1961. Med prisen følger et beløp på kroner. Smedmyrkoia. Smedmyrkoia er en tømmerkoie med tilhørende stall, som inneholder utedo og vedskjul. Hytta ligger inntil blåmerket sti og skiløype, omkring hundre meter vest for øvre Lysedammen, og fem kilometer nord for Skansebakken, innerst i Sørkedalen i Oslo. Smedmyrkoia har alt man trenger av kjøkkenutstyr. Hytta består av fire rom og har 9 sengeplasser. Smedmyrkoia har ikke innlagt vann eller strøm. Til matlaging brukes propanbluss. Vann kan hentes i bekken langs skogsbilveien/skiløypa hundre meter nord for hytta. Fra hytta er det 3 km til Oppkuven-Smeddalen naturreservat. Smedmyrkoia er låst med DNT-nøkkel og kan brukes hele året. Soveplasser kan forhåndsbestilles på internett. Søndagene fra januar til mars, kl. 11.00-16.00, har Friluftsklubben saft- og vaffelservering på hytta. Bestyrere/hytteverter: Ubetjent, DNT Oslo og Omegn er driftsansvarlig Giustina Demetz. Giustina Demetz (født 27. april 1941 i San Cristina i Syd-Tirol) er en tidligere italiensk alpinist. Hun oppnådde best resultater i disiplinene utfor og storslalåm. I ander halvdel av 1960-årene var Demetz Italias klart fremste kvinnelige alpinist. Fra 1965 til 1969 vant hun 10 italienske mesterskapstitler i fire forskjellige disipliner. Internasjonalt fikk hun sin debut i OL 1964 i Innsbruck, to år senere kom hun på femteplass i VM 1966 i Portillo i Chile. Fra 1967 deltok Demetz i den nyinnførte verdenscupen. 3. mars dette året vant hun utforrennet i Sestriere, en seier hun delte med Frankrikes Marielle Goitschel, som kjørte inn til samme tid. Hun endte sesongen som nummer tre i utforcupen sammenlagt. Dette ble hennes beste sesong, og hun la opp etter han hun ikke greide å kvalifisere seg til VM 1970. Walther Amelung. Walther Oskar Ernst Amelung (født 15. oktober 1865, død 12. september 1927) var en tysk klassisk arkeolog. Amelung studerte på sine vidtfavnende reiser den greske og romerske antikken og bosatte seg i 1896 i Roma, der han i omkring 30 år arbeidet som forsker, foreleser og forfatter, særlig ved det tyske arkeologiske instituttet. Også mange skandinaver har hatt Amelung som publikum. Blant hans skrifter kan nevnes noen verk om antikvitene i Firenze: "Die Skulpturen des Vatikanischen Museums" (1903–08), "Die Antikensammlungen in Rom" ("Modernner Cicerone" 1904, ny upplaga 1913), og oversettelse av Catullus og Sofokles. Eirik Gjen. Eirik Bodding Gjendemsjø (født 27. juni 1995, Kristiansund), er en norsk artist kjent under artistnavnet Eirik Gjen. Han fikk kontrakt med Longship Entertainment i 2010. Han var blant annet solist i den offentlige feiringen av Kong Haralds 70 års dag. Biografi. Eirik Gjen meldte seg inn i Sølvguttene i 2003 og gikk videre fra audition. Samme år begynte han som førstesopran i aspirantkoret, og etter noen måneder sang han i hovedkoret. Eirik Gjendemsjø synger ikke lenger i koret. I 2006 ble Eirik Gjen på audition tatt opp som elev hos Art musikalskole. I april 2010 deltok han i musikalen "Back to the 80's", som ble satt opp på Chat Noir. Han har videre vært med som solist i Ut i vår hage på NRK1 og har spilt en ung utgave av Otto Jespersen i Rikets Røst på TV 2 2008. I 2009 deltok han i Norske Talenter, hvor han kom til semifinalen. Eirik Gjen har også koret med Sølvguttene for Morten Harket, Andrea Bocelli og Diana Ross – og sunget for Michelle Obama i forbindelse med utdelingen av Nobels Fredspris til president Barack Obama. I september 2010 ga Eirik Gjen ut singelen The Greatest. Musikkvideoen er sett av over på Youtube. Fem måneder senere, 18. februar 2011 kom Eirik Gjen ut med singelen Hello. Singler. The Greatest (2010) Hymenaios. Hymenaios var innen gresk mytologi en gud for ekteskaplige seremonier, inspirerende fester og sanger. En hymenaios er også en sjanger innen gresk lyrikk som blir sunget under prosesjonen av bruden til brudgommens hus hvor guden er adressert, i motsetning til Epithalamium, som ble sunget på terskelen til bryllupet. Hymenaios skulle være med på alle brylluper. Hvis han ikke gjorde det, så skulle ekteskapet angivelig ende katastrofalt, så grekerne ville løpe omkring å rope hans navn høyt i håp om at han dukket opp. Hymenaios skal i følge gresk mytologi ha ledet mange brylluper i sin tid, den gang for alle de greske guddommer og deres barn. Isthmian League Division One North. Isthmian League Division One North er en fotball-avdeling innen Isthmian League. Den ligger er på den åttende nivået av fotball i England. Den går parallelt med Isthmian League Division One South. Dens vinnere og play-off vinnerne blir forfremmet til Isthmian League Premier Division. Den er blitt sponset av Ryman, og blir derfor offisielt kjent som Ryman League Division One North. En tidligere Division One North eksisterte i to fotball-sesonger fra 2002 til 2004. Divisjonen ble dannet av en sammenslåing av isthmiske League First Division og isthmiske League Second Division på slutten av 2001-02 sesongen, og tanken var å redusere reiseavstanden for lagene i den isthmiske ligaen. Den isthmiske ligaen dekker Norfolk, Suffolk, Kent, Essex, Cambridgeshire og Hertfordshire. Trindade og Martim Vaz. Trindade og Martim Vaz er en øygruppe beliggende rundt  kilometer øst for Vitória i Søratlanteren, tilhørende delstaten Espírito Santo, i regionen Sudeste, Brasil. Øygruppen har et areal på 10,4 km² og en befolkning på 32, tilhørende Brasils marine. Øygruppen består av seks øyer; "Trindade" som er den største med et areal på 10,1 km² og "Martim Vaz" som er den nest største øya med et areal på 0,3 km² (30 hektar). Øyene er av vulkansk opprinnelse og har ulendt terreng. De er stort sett øde, bortsett fra den sørlige delen av Trindade. De ble oppdaget i 1502 av portugiseren Estêvão da Gama og tilhørte Portugal før de ble en del av Brasil og dets uavhengighet. Fra 1890–96 ble Trindade okkupert av Storbritannia frem til en avtale med Brasil ble oppnådd. I løpet av den britiske okkupasjonen ble Trindade kjent som «South Trinidad». Tannpussevise. «Tannpussevise» er navnet på en kjent barnesang komponert av Kåre Grøttum med tekst av Sissel Castberg. Den ble først fremført i barneprogrammet Kosekroken tidlig i 1969 med vaktmester Svein Byhring, tante Ragne Tangen og postmann Ulf Wengård. Teksten oppfordret til å pusse tennene. Melodien ble utgitt på single for Fontana i 1969 og var blant landets bestselgende. Utgivelsen ga VGs sølvskrin til de tre artistene, for å ha solgt over eksemplarer. Og i 1976 vant man en sølvplate for å ha passert solgte. Grøttum og Castberg ga forøvrig ut oppfølgeren «Akevise» tidlig 1970, også den med Ragne Tangen. Formålet var å gjøre det tryggere å ake for barn. Andre sanger med samme navn. I 1978 avstedkom Trond-Viggo Torgersen komposisjonen med teksten «Puss, puss, så får du en suss», ofte bare kalt «Tannpussevisa». Likens hadde Halvdan Sivertsen si «Tannpussevise» med Church Commissioners. Church Commissioners er et organ som forvalter den historiske eiendommen og aktiva tilhørende Den engelske kirke. Organet ble satt opp i 1948 for kombinere forskjellige aktiva fra Queen Anne's Bounty, et fond datert helt tilbake fra 1704 for lindring av fattige prester, og av kirkelige kommissærer som ble dannet i 1836. Kommisjonen ble satt opp under den første korte administrasjonen av Sir Robert Peel i 1835 med et bredt mandat. Det meste av meste av inntektene brukes til å betale pensjoner til prester. Times of Grace. Times of Grace er en amerikansk metalcore-duo, dannet i 2008 i Southampton, Massachusetts. Gruppen består av Adam Dutkiewicz (Killswitch Engage) og Jesse Leach (The Empire Shall Fall, tidligere medlem av Killswitch Engage og sømløst) mens gitaristen Joel Stroetzel (Killswitch Engage), bassist Daniel Struble (tidligere av Five Pointe O), trommeslager Dan Gluszak (tidligere av Envy på kysten) fullfører turnébesetningen. Et album ble planlagt for 2009. Imidlertid forble gruppen stort sett inaktiv frem til 2010, frem til den ga ut singelen "Strength in Numbers" fra debutalbumet "The Hymn of a Broken Man", utgitt 18. Januar 2011. Theopanisme. Theopanisme er en religiøs lære som ble først brukt som et teknisk begrep brukt av jesuitter for å klare å skille uttrykket panteisme, som ser for seg verden som et absolutt vesen (Alt er Gud), fra theopanisme, som oppfatter Gud som den sanne åndelige virkelighet uten noen form for begynnelse og uten noen slutt. Institute of Heraldry. Institute of Heraldry (offisielt: "United States Army Institute of Heraldry") er en enhet i USAs hær som har ansvar for heraldikk i USAs forsvar. Enheten er sakkyndig instans i spørsmål om våpenskjold og insignier som emblemer, segl, avdelingsmerker, medaljer og andre utmerkelser, faner og flagg, uniformer og distinksjoner. Instituttet har i mange tilfeller også ansvar for utforming av disse. Institute of Heraldry ble etablert i 1960, men har eldre aner tilbake til 1919 da et heraldisk kontor ble organisert under generalstaben i Krigsdepartementet. Enheten yter også tjenester til andre forsvarsgrener enn hæren og til USAs føderale regjering. Institute of Heraldry holder til på Fort Belvoir i Virginia. Hugo Blümner. Hugo Johann Friedrich Daniel Wilhelm Ferdinand Blümner (født 9. august 1844 i Berlin, død 1. januar 1919 i Zürich) var en tysk arkeolog og filolog. Blümner ble professor i klassisk filologi i 1877 ved Zürichs universitet og utmerket seg som kjenner av de praktiske yrkene og dekorasjonskunst under antikken. Den 64. BAFTA-utdelingen. Den 64. BAFTA-utdelingen ("Orange British Academy Film Awards"), delt ut av British Academy of Film and Television Arts, ble avholdt søndag 13. februar 2011, og hyllet de beste filmene fra 2010. Seremonien fant sted i Royal Opera House i London, og ble presentert av Jonathan Ross. "Kongens tale" vant flest priser under seremonien, med seier i syv kategorier: beste film, beste britiske film, beste mannlige skuespiller, beste mannlige birolle, beste kvinnelige birolle, beste orginalmanus, og beste musikk. Vinnere og nominasjoner. Vinnerene av hver kategori er markert med fet skrift. Vivaldimassakren. Vivaldimassakren (orig. "The Scarlatti Tilt") er en novelle skrevet av den amerikanske forfatteren og dikteren Richard Brautigan. Novellen er den korteste novellen til Richard Brautigan og består av to setninger. I denne teksten kan man lett lese mellom linjene for å få med seg hva som har skjedd og hva som er konflikten. Den er utgitt i novellesamlingen "Revenge of the Lawn: Stories 1962-1970" fra 1971. Yobal Dueñas. Yobal Dueñas Martínez (født 4. mai 1972 i Pinar del Río) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2000 i Sydney. Dueñas vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA 0–4. Yasser Gómez. Yasser Gómez Soto (født 1. april 1980), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Gómez vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Epinotia granitana. Dvergkveldvikler ("Epinotia granitana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten vikler (vingespenn 12-14 millimeter), men tross det norske navnet ikke av de aller minste artene i slekten "Epinotia." Denne arten er lyst gråbrunt spraglete uten noen spesielt slående særtrekk, men et brukbart kjennetegn kan være at det ligger to diffuse, avlange, svarte flekker langs midten av forvingen. Levevis. Larvene lever under barken på gran ("Picea abies"). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nordvest-Europa fra Italia i sør og Romania i øst til Skandinavia. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder, dessuten i Nord-Trøndelag. José Ibar. José Ibar Martínez (født 4. mai 1969), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Ibar vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Roing under Sommer-OL 2008 – Singlesculler kvinner. Singlesculler kvinner under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 16. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Courmayeur. Courmayeur er en italiensk by i Aostadalen i Norditalia. Byen ligger ved foten av Mont Blanc, det høyeste fjellet i Alpene og i det vestlige Europa. Elven Dora Baltea renner igjennom Courmayur. Turisme. Courmayeurs er et attraktivt turistmål året rundt. Det er et kjent vintersportsted, og om sommeren er en byen en populær utgangspunkt for vandrere og klatrere. Giardino Botanico Alpino Saussurea (2 173 moh), Europas høyeste beliggende botaniske hage ligger i Courmayeur. Trafikkforhold. Courmayeur har god veiforbindelse gennom Aostadalen til det nordvestlige Italien (220 km. til Milano). Mont Blanc-tunnelen går fra Courmayeur til Chamonix i Frankrike, der det er lett adgang til Sveits (100 km. til Geneve). Fra en nærliggende landsby går gondolbanen "Funivie Monte Bianco" opp til "Pointe Helbronner", og fortsetter i "Vallée Blanche Aerial Tramway" opp til Aiguille du Midi. Herfra er det mulig å ta gondolen "Téléphérique de l'Aiguille du Midi" til Chamonix. Oscar Macías. Oscar Macías Hernández (født 1. februar 1969), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Macías vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Epinotia rubiginosana. Furukveldvikler ("Epinotia rubiginosana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-15 millimeter), brunspraglete vikler uten noen slående særtrekk. Kanskje det beste kjennetgnet på arten er at vingespissen er rødlig. Levevis. Larven lever i et rørformet spinn rundt nåler av furu ("Pinus" spp.). De voksne viklerne flyr fra mai til juli, gjerne i skumringen. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest-Europa. Den mangler i Øst-Europa men finnes videre østover til Japan, og i Nord-Amerika. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Liste over fangeleire for russere i Agder under andre verdenskrig. Liste over fangeleire for russere i Agder under andre verdenskrig er en liste over fangeleire i Aust- og Vest-Agder for russiske krigsfanger i årene 1942-1945. Kilder. Fangeleire for russere i Agder under andre verdenskrig Epinotia cruciana. Rødflekket kveldvikler ("Epinotia cruciana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. Montert eksemplar med forholdsvis lite rødt i vingene En liten til middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), okerfarget til gråaktig vikler, forvingene med brunrøde tegninger som består i et skråbånd som bakerst løper sammen med et rødt område i vingespissen. Ofte er den røde fargen mer omfattende og dekker mesteparten av vingeflaten. Det kan også være noen sølvhvite skrå- eller tverrstreker som kanter de røde partiene. Bakvingen er mørkbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på bladknopper og skudd av selje og viere ("Salix" spp.). De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, bortsett fra de sørligste delene, og finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den er vanlig over hele Norge. Bakir Izetbegović. Bakir Izetbegović (født 28. juni 1956) er en bosnisk politiker. Izetbegović er medlem av SDA og sønn av den avdøde bosniske presidenten, Alija Izetbegovic. I 2010 ble han valgt som det bosnjakiske medlemmet av presidentskapet for Bosnia-Hercegovina. Aomori (Aomori). Aomori (青森市, "Aomori-shi") er hovedstaden i det japanske prefekturet Aomori og ligger ved Mutsubukten på den nordre delen av øyen Honshu. Byen har cirka 300 000 innbyggere. Aomori fikk byrettigheter 1. april 1898, og bygrensen ble utvidet når byenn ble slått sammen med forstaden Namioka den 1. april 2005. left Transport. JR Higashi-nihons begge toglinjer Tōhoku Main Line og Ōu Main Line har sin nordligste stasjion i Aomori. JR Hokkaido har Tsugaru Kaikyō Line som gir tilslutning til Hokkaido gjennom Seikantunnelen. Tohoku Shinkansens forlengning på 82 km. fra Hachinohe til Shinaomori er under konstruksjon og beregnes å være klar budsjettåret 2010 og kommer til å gi direkte forbindelse til Tokyo. Javier Méndez. Javier Méndez González (født 22. april 1964), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Méndez vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. True Grit – et ekte mannfolk. "True Grit – et ekte mannfolk" (originaltittel: "True Grit") er en amerikansk westernfilm fra 2010, regissert av Joel og Ethan Coen. Filmen er basert på romanen av samme navn skrevet av Charles Portis, som tidligere er filmatisert som Jente med mannsmot med John Wayne i hovedrollen. Hovedrollene spilles av Hailee Steinfeld (som Mattie Ross) og Jeff Bridges (som U.S. Marshall Reuben J. «Rooster» Cogburn). Andre skuespillere inkluderer Matt Damon, Josh Brolin og Barry Pepper. Handling. Filmen følger den 14-årige Mattie Ross (Hailee Steinfeld) som hyrer den erfarne U.S. Marshalen «Rooster» Cogburn (Jeff Bridges), for å spore opp Tom Chaney (Josh Brolin), som har drept faren hennes. Hun hyrer Cogburn siden han blir beskrevet som mest nådesløs, og hun krever også å få være med på jakten. En Texas Ranger med navn Le Boeuf (Matt Damon) vil hjelpe Mattie, siden han selv er på jakt etter Chaney etter at han har drept en senator. Men Mattie takker nei, siden det betyr at Chaney blir dømt for senatormordet, og ikke mordet på hennes far. Cogburn drar til tross for avtalen om at Mattie skal være med på jakten, avgårde uten henne. Mattie drar etter han, og tar han igjen og oppdager at han har slått seg sammen med Le Boeuf. Hun truer med å anmelde Cogburn for avtalebrudd hvis hun ikke får være med, og Cogburn gir til slutt etter. Men etter en krangel med Le Boeuf, bestemmer han seg for å jakte alene, og Cogburn og Mattie er dermed alene. Sammen finner de en hytte, der to hestetyver oppholder seg. Etter en skuddveksling der en av de dør, forteller den andre at de venter på «Lucky» Ned Pepper og hans gjeng som skal komme samme kveld. Cogburn antar at Cheney har slått seg sammen med Pepper, og de legger seg i bakhold. Men rett før gjengen kommer, dukker Le Boeuf opp, og blir dermed overmannet av gjengen. Cogburn angriper og dreper to av gjengen, men skader samtidig Le Boeuf. Etter kampen krangler Cogburn og Le Boeuf igjen, og han drar nok en gang i en annen retning. Når Mattie skal finner vann i en elv neste morgen, snubler hun nærmest over Cheney som vanner hestene til gjengen. Hun skyter han, men revolveren svikter når hun skal avfyre et dødelig skudd. Hun blir dermed tatt til fange av Pepper og gjengen, og brukt som gissel for at Cogburn skal forsvinne. Han drar, og Mattie blir overlatt til Cheney mens han venter på at Pepper skal sende en hest etter han har funnet et nytt skjulested. Mens Cheney og Mattie er alene, kommer plutselig Le Boeuf og slår ned Cheney. Han har hørt skuddene tidligere, og samarbeider nå med Cogburn igjen. De to ser på Cogburn som angriper Pepper og hans gjenværende menn. Han dreper gjengen og skader Pepper, men får hesten sin skutt. Pepper gjør seg klar til å skyte Cogburn, men blir skutt og drept av Le Boeuf før han får trukket av. I mellomtiden kommer Cheney til seg selv, og angriper Le Boeuf. Mattie griper et gevær og skyter og dreper Cheney, men blir slengt ned i en fjellsprekk fylt med slanger av rekylen. Hun blir bitt i armen, før Cogburn rekker å redde henne. De forlater den skadde Le Boeuf for å få Mattie til en doktor, og rekker frem akkurat i tide. 25 år senere får den voksne Mattie en innbydelse fra Cogburn til å se et will west-show han opptrer i. Men når hun kommer, får hun beskjed om at Cogburn døde tre dager tidligere. Hun arrangerer det slik at han blir begravet på hennes families gravsted. Filmen slutter med Mattie som står ved Cogburns grav. Den 83. Oscar-utdelingen. Filmen ble nominert til 10 Oscar, inkludert beste film, beste regi, beste filmatisering, beste mannlige hovedrolle (Bridges), beste kvinnelige birolle (Steinfeld) og beste kinematografi. Når Coen-brødrene fikk høre antallet nominasjoner, sa de: «Ti høres ut som fryktelig mange. Vi vil ikke ta noen andres pris». Filmen vant ingen av prisene den ble nominert til. Den 64. BAFTA-utdelingen. Filmen ble nominert til 8 BAFTA-priser, inkludert beste skuespiller (Bridges), beste skuespillerinne (Steinfeld) og beste tilrettelagte manus. Roger Deakins vant for beste kinematografi. Roing under Sommer-OL 2008 – Toer uten styrmann kvinner. Toer uten styrmann – kvinner under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 16. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Roing under Sommer-OL 2008 – Dobbeltsculler kvinner. Dobbeltsculler – kvinner under Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 16. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Roing under Sommer-OL 2008 – Dobbeltsculler, lettvekt kvinner. Dobbeltsculler, lettvekt – kvinner under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. San Ignacio de Velasco. San Ignacio de Velasco er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Rolando Meriño. Rolando Meriño Betancourt (født 17. februar 1971 i Santiago de Cuba) er en cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2008 i Atlanta. Meriño vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Åtte år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant en ny sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør- Korea med 2–3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Lise Løke. Lise Løke (født 21. september 1984) er en norsk håndballspiller som spiller strek for Storhamar. Hun er søsteren til de kjente strekspillerne Heidi og Frank Løke. Hun har tidligere spilt for Runar, Sandar, Gjerpen og Levanger. Singin' in the Brain. "Singin' in the Brain" er et musikkalbum med Lars Mjøen, utgitt i 1974. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet ble gjenutgitt i 1979 under navnet "Nest siste nytt". Albumet ble innspilt i Rosenborg Studios og ble produsert av Johnny Sareussen. Roing under Sommer-OL 2008 – Dobbeltfirer kvinner. Dobbeltfirer kvinner under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. San Miguel de Velasco. San Miguel de Velasco er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Roing under Sommer-OL 2008 – Åtter kvinner. Toer uten stymann – menn under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 17. august 2008 på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park i Beijing. Ariel Pestano. Ariel Pestano Valdés (født 31. januar 1974), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Pestano ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant baseballturneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år tidligeree, under Sommer-OL 2000 i Sydney vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot USA med 0-4. Under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han sin tredje olympiske medalje. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Gabriel Pierre. Gabriel Pierre Lazo (født 21. desember 1966), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Pierre vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Maels Rodríguez. Maels Rodríguez Corrales (født 15. oktober 1979), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Rodríguez vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Lazaro Valle. Lazaro Valle Martell (født 18. desember 1962), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Valle vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i baseballturneringen bak USA. Cuba tapte finalen til USA med 0-4. Rita Rosseland Johansen. Rita Rosseland Johansen (født 18. januar 1971 på Bryne) er en norsk pedagog og tidligere friidrettsutøver. Hun drev sjukamp, men ble norsk mester i lengdehopp i 1988, men har også medaljer på 100 meter hekk. Hennes yngre søster, Anne Gro Rosseland, er en tidligere spydkaster med to bronsemedaljer fra NM. Personlige rekorder. Dette er en liste over Johansens bestenoteringer der resultatene er blant Norges 30 beste gjennom alle tider per 1. januar 2011 (plassering under ranking). Epinotia mercuriana. Fjellkveldvikler ("Epinotia mercuriana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-14 millimeter) vikler, en av de mer fargerike artene i slekten "Epinotia". Forvingen er rødbrun med to okergule tverrbånd som er bredt kantet med sølvhvitt, dessuten er det en sølvhvit tverrstrek ved vingespissen. Bakvingen er blekbrun. Levevis. Arten lever på heier og i fjellet, der larvene lever på lave planter som røsslyng ("Calluna vulgaris") og blåbær ("Vaccinium myrtillus"). De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. Den er utbredt over hele Norge. Epinotia gimmerthaliana. Blokkebærkveldvikler ("Epinotia gimmerthaliana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 11-13 millimeter) vikler. Forvingene har seks omtrent like brede tverrbånd, tre rødbrune og tre grå. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Larven lever mellom sammenspundne blader av blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). De voksne viklerne flyr i juli. Utbredelse. Arten finnes i fjellområder i Mellom-Europa (Østerrike, Tsjekkia, Romania), i Skandinavia og i det nordvestlige Russland. Den er utbredt over hele Norge. Uburhedlaren. Uburhedlaren ligger i det store urområdet på sørsiden av Oltedal. "Heldlaren" har oppstått ved at en kjempestein har lagt seg oppå deler av ura. Den overliggende steinen er ca. 30 meter lang og har en bredde på 12-15 meter. Tykkelsen er ca. 7-8 m. Rommet under steinen har et areal på anslagsvis 150 kvm og en varierende takhøyde. Denne meget spesielle hedlaren var ukjent for de fleste i dalen inntil den ble tilholdssted for en god del mennesker i aprildagene i 1940, under 2. verdenskrig. Store deler av de militære styrker ble lagt til Oltedal allerede den 9. april. Oltedal ble dermed et angrepsmål for tyskerne. Da man ventet hovedangrepet, ble befolkningen oppfordret til å komme seg i sikkerhet. Mange flyktet over fjellet eller over fjorden, men en god del ble igjen og baserte seg blant annet på å ligge i telt ute i skogen. Dette var imidlertid både kalt og utrygt, så kjentfolk foreslo å søke opp i Uburhedlaren. Her samlet det seg etter hvert et betydelig antall flyktninger og på det meste var det ca. 80 personer som hadde tilholød der. Det var mennesker av alle kategorier. Den eldste var 82 år og den yngste 2 måneder. Oppholdet i hedlaren strakte seg over tre dager og var ganske så ukomfortabelt. Det var da ganske urete under hedlaren, slik at det var vanskelig å finne noenlunde flat liggeplass. i hedlaren var det selvsagt kaldt og utrivelig, men situasjonen var likevel stort sett god og ungsdommene syntes det var en spenende avveksling. Under krigen foretok A/S Svanedal Ullvarefabrikk omfattende arbeider inne i hedlaren med planering for at den skulle være i stand til å huse et større antall mennesker. Dette var med tanke på eventuelle nye krigshandlinger når tyskerne skulle jages ut igjen. Heldigvis ble det ikke bruk for den til dette formålet og den har i ettertid kun vært et populært utfartssted. Navnet, som på dialekt er "Uburhedlaren", kommer trolig av ordet utbur, det vil si et sted hvor man satte ut uønskede eller vanskapte barn. Om den i eldre tid har blitt benyttet til slike barbariske handlinger, har man ingen holdepunkter for. Det er vel mest sannsynlig at navnet har oppstått som følge av fantasering omkring dette trolske "naturfenomenet". Christian Carl Josias von Bunsen. Christian Carl Josias von Bunsen. Christian Carl Josias von Bunsen (født 25. august 1791 i Korbach, død 28. november 1860 i Bonn)prøyssisk statsmann og lærd og friherre siden 1857. Etter studier ved Marburgs og Göttingens universitet ble han utnevnt æresdoktor ved universitetet i Jena 1812, legasjonssekretær ved prøyssiske legasjonen hos paven i 1818, gesandtskap i 1823, sendebud i 1824, ministerresident i 1827-38, sendebud i Bern 1839-41 og London i 1842-54, der han med kraft hevdet Tysklands og Elbenhertugdømmenes rett mot Danmark og undertegnelsen av den såkalte Londonprotokollen 1852. Ved Krimkrigens utbrudd forordnet Bunsen en politikk som skulle ha knyttet Preussen til vestmaktene, et råd, som allikevel ikke ble fulgt av den prøyssiske regjeringen og som foranlediget at Bunsen avgikk i april 1854. Seinere bosatte seg Bunsen i Tyskland og var fra 1858 medlem av det prøyssiske herrehuset (friherre). Under sitt opphold i Roma arbeidet Bunsen for grunnleggelse av det arkeologiske instituttet der og forfattet også en mengde vitenskaplige arbeider blant annet "Beschreibung der Stadt Rom" (tre bind, 1830-43), "Die Basiliken des christlichen Rom" (1843). Bunsen ga også ut "Die Zeichen der Zeit" (to bind, 1855) og "Aegyptens Stelle in der Weltgeschichte" (fem bind, 1845-57). Hans brevveksling med Fredrik Wilhelm IV er utgitt av Leopold von Ranke (1873) og "Briefe an Bunsen von römischen Kardinalen u.s.w. 1818-1837" av F.H. Reusch (1897). Fredly kapell. Fredly kapell var et kapell som ble oppført på Stangnes i Sandtorg kommune (idag Harstad kommune). Kapellet ble påbegynt omtrent 1935 og ble ferdig i 1939. Kapellet var av tre, og var plassert der hvor dagens Kanebogen kirke står på Fredly kirkegård. Kapellet ble påtent i 1984 og brant ned til grunnen. Bulb. En bulb med relativt kompleks form. Bildet viser også baugthrusterne. En bulb er en del av et skipsskrog, og består av et kuleformet utspring helt forut og under vann. Dens funksjon er å påvirke bølgemønsteret rundt skipet, slik at det møter mindre motstand i vannet. For større skip kan dette redusere drivstofforbruket med 12% til 15%. Ved høy hastighet (Froude-tall > 0,25) virker bulben positivt ved å skape et bølgesystem i motfase med skrogets eget bølgesystem. Dette endrer trykkfordelingen langs skrogsiden og reduserer slik motstanden. Ved lav hastighet (Froude tall < 0,25) "kan" bulb virke positivt ved at fyldighet flyttes fra skuldrene og framover. En bulb vil i hovedsak være effektiv på deplasementsskip over omtrent 45 fot og vil være designet for å være mest effektiv ved skipets marsjfart. Planende og halvplanende skrog, samt mindre båter, vil ikke kunne dra nytte av bulb. I dag har praktisk talt alle lasteskip, passerskip og marinefartøy bulb. Seiling under Sommer-OL 2008 – 470 menn. Herrenes 470 under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 18. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Malmö Arena. Malmö Arena, også kalt Hyllie Arena, er en idrettshall i Malmö i Sverige. Malmö Arena ble innviet 6. november 2008. Den har en kapasitet på cirka 13 700 tilskuere ved sportsarrangement, med bare sitteplasser tar arenaen ca. 12 500 tilskuere. Ved konserter og øvrige arrangement hvor også banen kan brukes er kapasiteten opp mot 15 500 personer. Arenaen har 72 losjer, inkludert disse er det restaurant- og barplasser til 3 250 personer. For å komme til Malmö Arena kan man ta buss eller tog til Hyllie stasjon. Bygging. Arbeidet med å bygge Malmö Arena ble påbegynt 10. januar 2007. Den er tegnet av MM Matsson Konsult AB, Pöyry Architects og Wingårdh arkitektkontor. Hovedentrepenør var Parkfast AB. Bruk. Malmö Arena er hjemmebane for ishockeylaget Malmö Redhawks. Arenaer har også vært brukt som konsertarena for blant andre Bob Dylan, Ulf Lundell, Cliff Richard, Tom Jones, Rammstein, Judas Priest og Lady GaGa. I 2009, 2010, 2011 og 2012 var den åsted for delfinaler i Melodifestivalen. Under Håndball-VM 2011 for menn var Malmö Arena finalearena. Det franske kjøkken. "Det franske kjøkken" er mat fra Frankrike. Den er utviklet gjennom mange hundre år med sosial og politisk forandring. I middelalderen ble det kjennetegnet av ekstravagante banketter med utførlig utsmykkede og sterkt krydrete matretter som ble laget av kokker som Guillaume Tirel. Under den franske revolusjonen minket bruken av krydder og den ble etterhvert erstattet av urter og mer raffinerte matlagingsmetoder der kokker som François Pierre La Varenne viste vei og som senere ble ytterligerer videreutviklet av kokker i tjeneste hos Napoleon, som for eksempel Marie-Antoine Carême. Det franske kjøkken ble på 1900-tallet definert av Georges Auguste Escoffier og det ble den moderne versjonen av "haute cuisine." Escoffier utelot imidlertid mye av den karakter som man finner i mange av Frankrikes regioner. Gastronomisk turisme og Guide Michelin bidro senere til å opphøye landsbygdens og borgerskapets mat samt innflytelsen fra etniske minoriteter, for eksempel baskisk innflytelse på sørvestfransk mat. Ingredienser og matretter varierer fra region til region. Det finnes mange kjente lokale retter som er opphøyd til både nasjonal og regional standard. Ost og vin er en viktig del av kosten og disse har også mange regionale og nasjonale innslag med varianter som reguleres i loven om kontroll av geografisk opphav "Appellation d'origine contrôlée" (AOC). Fra 2010 er "det franske kjøkken" oppført på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Seiling under Sommer-OL 2008 – Starbåt. Herrenes starbåt under Sommer-OL 2008 fant sted fra 15. til 20. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Perfect Gift Plan. Perfect Gift Plan er et pyramidespill opprettet i USA i 2002. Selskapet markedsfører seg selv som en måte å tjene penger på ved at personer i et nettverk gir pengegaver til hverandre. Fordi dette i seg selv ikke genererer noen verdiskaping, er rekruttering av nye medlemmer eneste måten å tilføre kapital til systemet. Konseptet rammes derfor av forbudet mot pyramidespill i de fleste land. Perfect Gift Plan etablerte seg i Norge i 2010, og det oppgis også av norske medlemmer at inntektene er fritatt for skatt siden gaver ikke er skattepliktige. I alle tilfeller der slike gaveklubber har blitt rettslig prøvd, har man imidlertid konkludert med at slike inntekter er skattepliktige. Årsaken til dette er at dersom en pengetransaksjon mellom to personer skal kunne regnes som en gave, betinger det at det ikke finnes noen form for vederlag eller rettighet som gjenytelse. Seiling under Sommer-OL 2008 – 470 kvinner. Herrenes laser under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 18. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Christabelle. Christabelle Silje Isabelle Birgitta Sandoo (født 1981), kjent under artistnavnet Christabelle, er en vokalist bosatt i Oslo. Hun har tidligere også brukt artistnavnet Solale. I 2001 startet hun samarbeidet med elektronikaartisten Lindstrøm og sammen ga de ut 12 tommeren "Music (In My Mind)" i 2003. I januar 2010 ga de ut albumet "Real Life Is No Cool" på Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment. For albumet vant de Spellemannprisen 2010 i klassen elektronika. Ernst Buschor. Ernst Buschor (født 2. juni 1886, død 11. desember 1961) var en tysk klassisk arkeolog. Buschor var førstesekretær ved den tyske arkeologiske institusjonen i Athen 1921-29 der han blant annet ledet utgravninger på Samos. I 1929 ble han professor i klassisk arkeologi ved universiteter i München. Blant hans skrifter utmerker "Beiträge zur GEschichte der griechischen Textilkunst" (1912), "Griechische Vasenmalerei" (2. opplag 1921) og "Die Tondächer der Akropolis" (1929) seg. Fredly kirkegård. Fredly kirkegård ligger i bydelen Stangnes i Harstad kommune og er kirkegård for Kanebogen kirke. Kirkegården ble opprettet i 1931 og tilhørte da Sandtorg kommune. Kommunen overtok 13 mål fra eiendommen til Peder Melzer på Sør-Stangnes for å opprette kirkegård. Den første gravleggelsen fant sted i 1932 før kirkegården var offisielt innviet. Seiling under Sommer-OL 2008 – Tornado. Herrenes tornado under Sommer-OL 2008 fant sted fra 15. til 21. august 2008 på Qingdao International Marina i Qingdao. Zeljko Tomac. Zeljko Tomac (født 20. juni 1956) er en kroatisk håndballtrener. Han er assistenttrener for Norges herrelandslag i håndball. Tomac kom til Norge ca. 1986 og har trent Trondheimslagene Wing, Sjetne IL og Heimdal Håndballklubb, Bækkelagets Sportsklub (2000–2002), Kroatias kvinnelandslag og Norges U-landslag. Han har også vært ansatt i Norges Håndballforbund, region Midt-Norge som spillerutvikler. Han er far til håndballspilleren Marta Tomac. Danny Betancourt. Danny Betancourt Chacón (født 25. mai 1981 i Santiago de Cuba) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Betancourt ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med resultatet 6–2 i finalen. Skyting under Sommer-OL 2008 – 50 m pistol menn. Herrenes 50 m pistol fant sted den 12. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Luis Borroto. Luis Borroto Jiménez (født 4. august 1982) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Borroto ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med resultatet 6–2 i finalen. Skyting under Sommer-OL 2008 – 25 m silhuettpistol menn. Herrenes 25 m silhuettpistol fant sted den 15. og 16. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Sosiallærer. Sosiallærer er en pedagog i grunnskolen som arbeider med den sosialpedagogiske tjenesten i skolen, også kalt rådgivningstjenesten. I videregående skole kalles denne funksjonen oftest for sosialrådgiver eller bare rådgiver. Den sosialpedagogiske rådgiver har et bredt ansvarsområde. Tett oppfølging av elever med sosiale utfordringer, men også faglige, peronslige forhold i og utenfor skolen. På ungdomstrinnene og i videregående skole utgjør utdannings- og yrkesveiledning en større del av arbeidsoppgavene. Videre er rådgiverne ofte sentrale i oppfølgingstjenesten. Frederich Cepeda. Frederich Cepeda Cruz (født 8. april 1988) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Cepeda ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med resultatet 6–2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing, vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea 2–3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Skyting under Sommer-OL 2008 – 10 m luftpistol menn. Herrenes 50 m helmatch fant sted den 9. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Sandtorg kommune. Sandtorg kommune ble sammenslått med Harstad kommune og Trondenes kommune i 1964 og er i dag en del av Harstad kommune. Michel Enríquez. Michel Enríquez Tamayo (født 11. februar 1979), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Enríquez ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Skyting under Sommer-OL 2008 – Trap menn. Herrenes trap fant sted den 9. og 10. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Norberto González. Norberto González Miranda (født 10. oktober 1979), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. González ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Yorelvis Charles. Yorelvis Charles Martínez (født 25. september 1978 i Morón) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Charles ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med resultatet 6–2 i finalen. Skyting under Sommer-OL 2008 – Dobbel-trap menn. Herrenes dobbel-trap fant sted den 12. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Yulieski Gourriel. Yulieski Gourriel (født 9. juni 1984), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Gourriel ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Lee Chang-woo. Lee Chang-woo (født 12. mai 1983) er en sørkoreansk håndballspiller. Han er målvakt og spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Park Chan-young. Park Chan-young (født 23. januar 1983) er en sørkoreansk håndballspiller. Han er målvakt og spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Lee Dong-myung. Lee Dong-myung (født 15. april 1983) er en sørkoreansk håndballspiller. Han er målvakt og spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Skyting under Sommer-OL 2008 – 25 m pistol kvinner. Kvinnenes 25 m pistol fant sted den 13. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Jonder Martínez. Jonder Martínez Martínez (født 22. juni 1978), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Martínez ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Skyting under Sommer-OL 2008 – 10 m luftpistol kvinner. Kvinnenes 10 m luftpistol fant sted den 10. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Marcelo Bielsa. Marcelo Alberto Bielsa Caldera (kalt Loco Bielsa; født 21. juli 1955) er en argentinsk fotballtrener og tidligere forsvarer, født i Rosario, Santa Fe. Bielsa er nåværende trener for den spanske eliteserieklubben Athletic Bilbao. Skyting under Sommer-OL 2008 – Trap kvinner. Kvinnenes trap fant sted den 11. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Skyting under Sommer-OL 2008 – Skeet kvinner. Kvinnenes skeet fant sted den 14. august 2008 på Beijing Shooting Range Hall i Beijing. Sørumsand Idrettsforening. Sørumsand Idrettsforening (stiftet 21. november 1917) er en idrettsforening fra Sørumsand i Sørum. Idrettsforeningen har om lag 1150 medlemmer innen idrettene fotball, håndball, langrenn og all-idrett. Sørumsands seniorlag i fotball spiller til dalig i 4. divisjon. Thomas Burnett Swann. Thomas Burnett Swann (12. oktober 1928 – 5. mai 1976) var en amerikansk lyriker, litteraturkritiker, og forfatter av fantastisk litteratur. Han litterære forfatterskap omfatter blant annet verker av den amerikanske lyrikeren H.D. (egentlig Hilda Doolittle) og den engelske lyrikeren Christina Rossetti. Posei. Swanns poesi består hovedsakelig av korte, snurrige stykker som fremmet en naiv uskyldighet. Mange av dem ble senere innarbeidet i hans romaner og plassert i replikker til hans figurer, tidvis ble det samme diktet fortalt av to eller tre ulike figurer i romanene i en setting som var skilt med flere århundrer og kontinenter. Poeter opptrer også hyppig som figurer i hans romaner, og alltid på de godes side: Sappho i "Wolfwinter" (1972); Robert Herrick i "Will-o-the-Wisp" (1977, serialisert i 1974); en fiktiv Charles Sorley i "The Goat Without Horns" (1971); og Thomas Chatterton i "The Not-World" (1975). Romaner. Swann begynte å skrive romaner i 1958 med "Winged Victory", en science-fiction-fortelling basert på den berømte hodeløse statuen fra antikken kjent som Nike fra Samothrake. I Swanns fortelling er statuens hode gjenoppdaget og avslørt som modellert etter utenomjordisk besøkende som skulptøren forsto som en gudinne. Utenomjordiske opptrer også "The Painter" hvor maleren Hieronymus Bosch er bortført av fryktelig fremmede fra verdensrommet og tvunget å male for dem, således ga de inspirasjon for de groteske visjonene i hans maleri "Lystenes hage". Dette og mange andre jordiske fortellinger ble trykket i det britiske magasinet "Science Fantasy". En del fortellinger har også vært representert i "Magazine of Fantasy & Science Fiction" (F&SF). Det meste av Swanns skjønnlitteratur er ren fabelprosa og «fantasy». Den tidlige fortellingen "The Dryad-tree" er plassert i samtidens Florida og handler om en kvinnes reaksjon på kunnskapen om at hennes nye ektemanns hage inneholder et tre som er besatt av en sjalu dryade (skognymfe). Mesteparten av Swanns fabelprosa passer inn i en løs kronologi som begynner med oldtidens Egypt en gang rundt år 2500 f.Kr. og fungerer som en krønike over en stødig nedgang i magi og mytologiske raser slik som dryader, kentaurer, satyrer, selkier, og minotaurer. Framveksten av mer «avanserte» sivilisasjoner truer stadig å ødelegge deres førindustrielle verden, og de må stadig søke tilflukt hvorhen de kan. De ser framveksten av kristendommen som en betydelig tragedie; kristne ser på magi og mytologiske vesener som onde og forsøker å ødelegge overlevende vesener, skjønt en del makter å overleve og bevare en del av deres gamle verden gjennom middelalderen og ned til slutten av 1800-tallet, og muligens også 1900-tallet. Det er en underliggende seksualitet som gjennomstrømmer alle hans fortellinger. Mange av Swanns figurer er seksuelt dristige og gir uttrykk for at seksuell undertrykkelse er åndelig ødeleggende. Tilfeldig og tidvis fast nakenhet er vanlig. Homofile forhold mellom både mannlige som kvinnelige figurer blir ofte antydet, skjønt sjeldent uttrykt direkte. Det mest åpenbare homofile forholdet i Swanns fortellinger er også det mest kontroversielle. Hans roman "How Are the Mighty Fallen" (1974) avbildet bibelske Jonatan og David som elskere, og antydet dessuten at Jonatan selv var et medlem av gammel, bevinget rase av halvmennesker. Boken ble utgitt av Swanns faste utgiver, DAW Books, men kun først etter at DAWs grunnlegger og øverste sjef Donald A. Wollheim kjempet mot at distributøren New American Library forbød den. Imidlertid var Swann selv etter sigende ulykkelig med George Barrs formgivning for omslaget som viste de to figurene bli forfulgt av en kyklop, noe han mente ikke var representativt for romanens stil. Swann døde av kreft i 1976. Flere av hans romaner ble utgitt etter hans død. Isaac Watts. Isaac Watts (født 17. juli 1674, død 25. november 1748) var en engelsk salmedikter, prest og forfatter. Han blir ofte omtalt som «engelsk salmediktnings far», og var den forfatteren med flest salmer i "The Church Hymn book" fra 1872, der han var representert med flere hundre av de totalt 1464 salmene. I "The English Hymnal with Tunes 1933" (EHT 1933) er Watts representert med 10 salmer. Han var representert i danske "Psalmebog" fra 1912 og i den svenske "1986 års psalmbok" med originalteksten til fire verk (nr 16, 145, 195 og 636). I "Norsk Salmebok" har han med tre salmer. I den svenske "Frälsningsarméns sångbok 1990" (FA) er det med to salmer som ikke er med i Svenska kyrkans salmebok, og "Svenska Missionsförbundets sångbok 1920" (SMF1920) har med sju salmer. Henry King. Henry King (født 24. januar 1886, død 29. juni 1982) var en amerikansk filmregissør. Før King begynte med film arbeidet han som skuespiller i rekke teatre, og begynte først å ta små filmroller i 1912. Han regisserte den første filmen i 1915 og vokste til å bli en av de mest kommersielt suksessfylte regissører i Hollywood på 1920-tallet og 1930-tallet. Han ble nominert til Oscar som beste regissør to ganger, men vant ikke ved begge anledninger. I 1944 ble han belønnet med den første Golden Globe-prisen for beste regissør med filmen "The Song of Bernadette", basert på en roman av samme tittel av Franz Werfel. De skuespillere han som han hyppig benyttet var Tyrone Power og Gregory Peck. 20th Century Fox var det filmselskap han arbeidet mest for. William Torres (dommer). William Torres (født 22. februar 1975 i El Salvador) er en assistentdommer i fotball. Han er egentlig utdannet veterinær, men har vært FIFAdommer siden 2006. Han var assistentdommer under VM i fotball 2010. August Böckh. Philipp August Böckh (født 24. november 1785 i Karlsruhe, død 3. august 1867 i Berlin) var en tysk banebrytende klassisk filolog og arkeolog som var far til Richard Böckh. Böckh ble i 1807 professor i Heidelberg og forflyttet seg i 1811 til det nydannede universitetet i Berlin. Under de 56 årene han arbeidet der ble generasjoner av framstående filologer utdannet av hans skole. I tillegg var han også som den første sekretæren vet den nye vitenskapsakademiet i Berlin lenge den fremste lederen av denne institusjon. Betegnende for hans arbeid er utvidelsen av den klassiske filologiens begreper til å være en organisk sammenhengende vitenskapelig reproduksjon av den klassiske forntidens kultur i alle dets vesentlige retninger i motsetning til den eldre, noen ganger kalt "hermannske", skolen, hvor filologien hovedsakelig hadde å sysselsette seg med den språklige formen. Han utga en rekke viktige arbeider innen den klassiske filologiens område. De fremste blant disse er følgende: det store opplaget av Pindaros ("Pindari opera quse supersunt", 1811-22), epokegjørende blant annet ved grundig utredning av de pindariske versmålene som var vanskelig å bestemme, "Die Staatshaushaltung der Athener" (1817, nye opplag i 1851 og 1886), "Metrologische Untersuchungen über Gewichte, Münzfüße und Maße des Alterthums" (1838), "Urkunden über das Seewesen des attischen Staats" (1840) og "Corpus inscriptionum atticarum" (1828-62, siden fortsatt av Franz, Kirchhoff m.fl.). Hans ekstrem mange "Kleinere Schriften" (små skrifter) ble utgitt av Ascherson m.fl. (1858–74) og hans "Encyclopädie und Methodologie der philologischen Wissenschaften" av Bratuscheck (1877, andre opplag i 1886). Böckh medvirket også til utgivelsen av Fredrik den stores skrifter. Scandinavium. Scandinavium er en innendørsarena i Göteborg som ble innviet 18. mai 1971 og byggd ut 1991. Tilskuerkapasiteten er 12 044 personer ved sportsarrangement og vel 14 000 personer ved konserter. Tilskuerrekorden har Whitney Houston fra 29. mai 1988 da 14 606 personer var til stede. Sportsrekorden ved ishockey er 13 963. Det svenske ishockeylaget Frölunda HC har Scandinavium som sin hjemmebane. Det var etter arkitekt "Poul Hultbergs" tegninger at "Kärrholms konstruktionskontor" konstruerte anlegget. Scandinavium ligger sentralt i Göteborg på Skånegatan, eller byens underholdningsområde, som lokalpolitikerne gjerne kaller gata. I nærheten finnes Ullevi, Svenska Mässan, Filmstaden Bergakungen, Universeum, Världskulturmuseet og Liseberg. Siden arenaen ble byggd i 1971 har den hatt samme oransje farge, men sommeren 2006 ble arenaen pusset opp, blant annet ved at fasaden ble malt sølvgrå. Ved hjelp av lyskastere kan bygningen nå lyses opp i ulike farger mot den nye fasaden. Inne i arenaen finnes det mange restauranter og andre forretninger. Melodifestivalens delkonkurranser har vært arrangert i Scandinavium flere ganger de siste årene (2003–2010). Dessuten har Scandinavium stått som vertskap for Eurovision Song Contest 1985 hvor Bobbysocks og Norge vant for første gang den internasjonale finalen. I januar 2011 var den som en av flere arenaer vertskap for herrenes Håndball-VM. Det store årlige arrangementet er Göteborg Horse Show som er arrangert siden 1978. Scandinavium hadde tilsammen 742 563 besøkende i 2005 og 679 824 i 2004. Mytteri (album). "Mytteri" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1979. Forsvarets skredfareskala. Nåværende utgave av Forsvarets skredfareskala ble innført i 2008, og ble utviklet av Forsvarets Vinterskole. Den er basert på den europeiske fem-trinns skredfareskalaensom også brukes i sivile alpinanlegg. Den viktigste forskjellen mellom den militære og sivile skalaen er tillegget av en kolonne på venstre side av tabellen. Innholdet i denne kolonnen regulerer hva som er tillatt av ferdsel og bivuakkering i sone 1 og 2 på militære skredkart. Soner på skredkart. Sone 1: Skravert med mørk rosa farge. Terreng som er brattere enn 30 grader. I disse områdene vil snøskred kunne løses ut. Sone 2: Skravert med en lys rosa farge. Snøskred som løsner i sone 1 kunne nå ut i hele denne sonen. På skredkartene er sonene beregnet ut fra en terrengmodell som viser hvor bratt det er. Dette er dermed en teoretisk beregning. Unøyaktigheter i høydedatasettene gjør at dette må betraktes som veiledende, da skraveringene på kartet ikke gir noen garanti for at det vil gå skred her, eller at det ikke kan gå skred andre steder. Det er derfor viktig at de som skal ferdes i fjellet gjør egne, kvalifiserte vurderinger, og at ruter planlegges ut fra dette. Det finnes flere muligheter for kurs i skredfarevurdering utenfor Forsvaret. Forsvarets skredfareskala. ¤ Terrenghelning: Moderat bratt terreng 40 ° ¤¤ Tilleggsbelastning: Stor tilleggsbelastning = gruppe av skiløpere, snøscootere e.l; Liten tilleggsbelastning = En skiløper e.l Pål Lønseth. Pål Kulø Lønseth (født 7. februar 1970) er en norsk Arbeiderparti-politiker. Han er statssekretær for justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Lønseth er utdannet jurist (cand.jur.) fra Universitetet i Bergen, og har yrkeserfaring bl.a. som statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (2005–2006) og ved Oslo statsadvokatembeter (2000–2001) og dommerfullmektig ved Asker og Bærum herredsrett (1997–2000). Nathaniel Parker. Nathaniel Parker (født 18. mai 1962) er en engelsk skuespiller, kanskje best kjent for å framstille politiinspektør Thomas «Tommy» Lynley i BBCs krimdramaserie "Inspector Lynley Mysteries", på norsk kalt for "Inspektør Lynley". Personlig liv. Parker ble født i London som sønn av forretningsmannen sir Peter Parker og forfatteren Jillian, lady Parker. Han tok utdannelse ved Fox Primary School, Colet Court og Leighton Park School i Reading. Hans bror er filmregissøren Oliver Parker. En annen bror, Alan Parker, er formann i Brunswick Group Ltd. Parker er gift med skuespilleren Anna Patrick, og de lever i London med deres to døtre, Raphaella (født 1998) og Angelica (født 1996). Skuespiller. Parker ble med i National Youth Theatre, og etter å ha trent med London Academy of Music and Dramatic Art, ble han medlem av Royal Shakespeare Company. Han portretterte Bassanio i Peter Halls produksjon fra 1989 "The Merchant of Venice" ("Kjøpmannen i Venedig") i både London som på Broadway sammen med Dustin Hoffman. I 1997 portretterte Parker den bibelske kong David av Israel som voksen for TV-filmen om Davids liv. I 2000 spilte han Bob i Rupert Goolds "West End revival of David Mamet's Speed-the-Plow". «Med hans utvungne, tøffe opptreden og overbevisning bar Parker i det vesentlige kvelden,» skrev John Thaxter i "The Stage" den 6. juli 2000. I Radio Times' intervju i 2007 uttalte Parker at hans første store sjanse på fjernsyn kom i 1988 da han spilte en episode av «Battle of France» for ITVs storslåtte drama i seks deler av "Piece of Cake". Andre tidlige roller var blant annet å spille Wilfred Owen i Derek Jarmans "War Requiem", en filmtilpasning fra 1989 av Benjamin Brittens "War Requiem" og med Laurence Olivier som en eldre soldat i hans siste TV-rolle før sin død, og å spille Edward Rochester i John Duigans filmtilpasning av Jean Rhys' "Wide Sargasso Sea" (1993). Parker etablerte sitt omdømme ved å spille i en rekke kostymedramaer for TV, blant annet som Martin Jordan i TV-produksjon av Joanna Trollopes "A Village Affair" (1995), som Gabriel Oak i ITVs produksjon av "Far From the Madding Crowd" (1997), som Martin Tanley i komediefilmen "Beverly Hills Ninja" (1997), som Rawdon Crawley i en BBC-versjon av "Vanity Fair" (1998), og mest kjent som Harold Skimpole i BBC1s dramatisering av "Bleak House" (2005). Fra 2001 og fram til 2007 spilte Parker rollen som inspektør Lynley i den langvarige thrillerserien for BBC1, "Inspector Lynley Mysteries", og med skuespiller Sharon Small som sin partner Barbara Havers. Han framstilte Edward Gracey i Disneys filmadopsjon fra 2003 av "The Haunted Mansion", og som Albert Speer BBC-produksjonen "Nuremberg: Nazis on Trial" (2006) og som Dunstan Thorne fantasyfilmen "Stardust" (2007). Parker hadde også en kortvarig rolle i "St Trinian's" som ble regissert av hans bror Oliver. Parker har vært stemmeskuespiller og har lest inn lydbøker, blant annet Eoin Colfers "Artemis Fowl"-serie for barn. Karl August Böttiger. Karl August Böttiger (født 8. juni 1760 i Reichenbach im Vogtland, død 17. november 1835 i Dresden) var entysk arkeolog og sakprosaforfatter og far til Karl Wilhelm Böttiger. Böttiger, som mot slutten av sitt liv, ble overinspektør ved oldtidssamlingene i Sachsen, var rektor ved gymnaset i Weimar 1791–1804 og kom i denne tiden i nær kontakt med Wieland, Goethe og Schiller. Böttiger var en meget belest og allsidig sakprosaforfatter. Blant hans arbeider kan nevnes "Sabina, oder morgenscenen im putzzimmer einer reichen römerin" (1803; 3. opplag 1878), "Amalthea, oder museum der kunstmythologie und bildenden alterthumskunde" (3 bind, 1821-1825) og skriftene om antikkens teatervesen blant "Kleine schriften archäologischen und antiquarischen inhalts" (3 bind, Epinotia crenana. Smal kveldvikler ("Epinotia crenana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), spraglete vikler med forholdsvis smale vinger. Arten virker noe "rufsete". Forvingen er forholdsvis mørkt brune eller grå, på avstand virker arten ganske mørk. Som hos mange andre arter i slekten "Epinotia" er fargetegningene ganske variable. Smal kveldvikler har vanligvis mer eller mindre tydelige, lyse flekker ved bakkanten av forvingen. Levevis. Denne arten finnes i myrlendt terreng på heier, der larvene utvikler seg på ulike viere ("Salix" spp.). De voksne viklerne flyr fra august til oktober, før de overvintrer og flyr igjen tidlig på våren. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet. Islands herrelandslag i håndball. Islands herrelandslag i håndball også kjent som «Strákarnir okkar» Den lille øya med liten befolkning brakte oss flere håndballhelter og verdensstjerner som Olafur Stefansson, Gudjon Valur Sigurdsson eller Robert Gunnarsson. Det islandske laget har utviklet seg godt de siste årene og kom i verdensklasse som et kollektiv, ikke bare individer som før. I Sverige vil «vikingene» spille sitt 12. Håndball-VM. Landslagshistorie. De spilte kanskje allerede sine 2 første landskamper i februar 1950 borte mot Sverige (tap 7-15) og Danmark (tap 6-20), og den 3. landskamp i mai samme år borte mot Finland (uavgjort 3-3). Men da ser det ut til at det det gikk en stund før de på nytt stilte til landskamp igjen i 1958 og denne gangen i håndball-VMs preliminær-runde i Øst-Tyskland og møtte der Tsjekkoslovakia (tap 17-27), Romania (seier 13-11) og Ungarn (tap 16-19), og ble dermed utslått. "(Disse kampene i Magdeburg, Øst-Tyskland ser ut til å ikke telle i offisiell VM-sluttspill turnering-statistikk.)" Det var en skikkelig berg-og dalbanetur for laget i 2008: I løpet av 2 måneder hadde det islandske laget sin absolutte nedtur og deres absolutte høydepunkt. I juni bommet de i kvalifiseringen til VM 2009 i Kroatia ved ikke å slå den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia over 2 kamper (hjemme/borte). To måneder senere hadde de feiret den største suksess noensinne i islandske lagidretters historie ved å vinne sølvmedalje i Olympiske Leker i Beijing. Og i januar 2010 tok de sin neste medalje ved å slå Polen i bronsefinalen i EM 2010 i Østerrike, noe som ble belønnet med at de ble direkte kvalifisert til VM 2011 i Sverige, slik at eventuelle problemer i ny playoff ville være utelukket. Lister over flest spilte kamper og flest mål på landslaget. Listene bygger på en rangering fra denne (sist oppdatert 16. januar 2011) Mala Naveen. Mala Wang-Naveen (f. 1976) er forfatter og journalist. Hun vokste opp på Stovner og er bosatt på St.Hanshaugen (Oslo) i Oslo. Naveen arbeider til daglig som anmelder og kommentator i Aftenposten. Hun har vært tilknyttet avisen siden 2000. I 2010 debuterte Naveen som romanforfatter med "Desiland" på Aschehoug Forlag. Romanens hovedpersoner er den norsk-indiske familien Mehta og handlingen er lagt til Stovner og Grønland i Oslo og Mumbai i India. Hun har tidligere også bidratt på tekstantologiene «Svart på hvitt» og «Rosa prosa». Naveen vokste opp på Stovner nord i Groruddalen og gikk på Rommen skole. Hun har en master i litteraturformidling, og har et mellomfag i medietvitenskap. På bloggen desiland.no kan man lese om hennes bokprosjekter. Hennes ti år yngre søster Neha Naveen (f. 1986) er publisert med en novelle i Amnesty International sin antologi "Akkurat nå". Gudbrandsdalsbanen. Gudbrandsdalsbanen er en noe uoffisiell og litt vag betegnelse på jernbanen gjennom Gudbrandsdalen. Noen ganger regnes Gudbrandsdalsbanen helt fra Hamar til Dombås, andre ganger bare til Otta. Strekningen Hamar-Otta ble vedtatt 8. juli 1890 og åpnet for vanlig drift i to etapper: Til Tretten 15. november 1894 og til Otta 2. november 1896. Administrativt ble denne banestrekningen slått sammen med den eldre Hedmarksbanen (Eidsvoll-Hamar) til Eidsvoll-Ottabanen, som da utgjorde en sammenhengende normalsporet statsbane fra Eidsvoll og Hovedbanen (som den gang var en privatbane) nordover mot Møre og Romsdal, antok man. Trøndelag hadde allerede sin jernbaneforbindelse med Østlandet gjennom Rørosbanen (smalsporet inntil 1941). Neste etappe på vei mot Møre og Romsdal var Otta-Dombåsbanen som ble vedtatt 19. juli 1907 og åpnet for vanlig drift 6. desember 1913. Arkitekten Paul Due leverte tegninger til så godt som samtlige bygninger på strekningen Hamar-Otta, mens Arnstein Arneberg vant arkitektkonkurransen om Otta-Dombåsbanen. Bortsett fra stasjonsbygningen på Dombås, står samtlige av Arnebergs stasjonsbygninger fortsatt og henimot uendret, mens Dues bygninger lenger ned i dalen har vært gjenstand for tildels kraftige ombygginger (Hundorp og Otta f.eks.) eller revet (Veldre, Hunder m.fl.). Noen av bygningene er imidlertid forsøkt tilbakeført i retning av opprinnelig utseende, for eksempel Tretten stasjon. Gudbrandsdalsbanen inngår i dag i det Jernbaneverket betegner "Dovrebanen" som omfatter hele strekningen fra Eidsvoll til Trondheim via Dombås. "Dovrebanen" var opprinnelig navnet kun på strekningen mellom Dombås og Støren. Liste over Hessens regenter. Dette er ei liste over Hessens regenter. Området Hessen har siden 1200-tallet blitt organisert under flere statsdannelser; først som et landgrevskap, deretter oppdelt i flere landgrevskap, før man fra begynnelsen av 1800-tallet fikk en todeling: Kurfyrstedømmet Hessen og Storhertugdømmet Hessen. Regentene tilhørte et dynasti kjent som huset Hessen og huset Brabant, opprinnelig Reginar. Tittelen til de opplista regentene var landgreve med mindre noe annet står skrevet. Hesse-Philippsthal 1866-1925. "1925 the Line of Hesse-Philippsthal became extinct" Eksterne lenker. * Hesse 5 loddrett. "5 loddrett" er en norsk filmkomedie fra 1959 med regi og manus av Nils-Reinhardt Christensen etter en ide av Lillebil Kjellén. Det ble innspilt på Jar. Handling. Ektemannen Henki Kolstad er sjef for et plateselskap, men vil være herre på by'n, der han fristes av Ingerid Vardund, iført et kostyme av motekunstneren William Jensen. Kona Nanna Stenersen får råd av Knut M. Hansson. Barna var ved teaterstudentene Trulte Heide-Steen og Jon Heggedal, venn med den lille Elisabeth Hald. En annen herre på by'n var både Carsten Winger, obersten som grep inn var Tore Foss, og sur direktør var Joachim Holst-Jensen. Andre roller var innehatt av blant andre Sverre Wilberg (hans debut) og Ulf Wengård. Mottakelse. __NOTOC__ Etter premieren på Saga kino fikk man terningkast fire. I vurderingen fant man temaet (hustru over oppvaskbaljen og ungestrevet) litt avleggs: «...Det er vel ellers et problem som kommer til å forsvinne med neste generasjon når for alvor våre styrendes velferdspolitikk har drevet samtlige ektehustruer ut i arbeidslivet.» Da det ble sendt på NRK fjernsyn i 1974 trakk man paralleller til filmen Støv på hjernen, også den fra 1959. Den ble også sendt i 1994. Alf Emil Eik. Alf Emil Eik (født 1953 i Arendal) er en norsk musiker og plateprodusent. Han driver Cross Studio i Kristiansand og pendler mellom Kristiansand og Dordogne i Frankrike, hvor han bor med sin franske kone. På 1970-tallet var han tekniker på Smurfeplatene. Han er også kjent som produsent av Kaptein Sabeltann-platene, helt fra den første kom i 1989. Han produserte også Jahn Teigens første plate «Teigens tivoli» fra 1977 og opptrådte da i duett med Teigen. "Joy & Breaths of Eternity" er hans eneste soloplate. På platen musiserte, arrangerte, produserte og mikset han alt selv. Innspillingene ble gjort i Scanax studio i Oslo. Platen kom først ut i 1979, men ble relansert på dobbelt-CD i 2010 av Strømland Records. Dobbelt-CD'n består av albumet slik det i sin tid ble lansert på Harvest/EMI Norsk, men relanseringen tilbyr også en bonus-CD inklusiv 8 remikser av Prins Thomas. Kinnarps Arena. Kinnarps Arena sett fra øst. Kinnarps Arena er en innendørs ishockey- og håndballbane i Jönköping, Sverige. Banen, som ligger i Jönköpings Rosenlund-distrikt, ble bygget mellom 17. september 1999 og september 2000. Den ble bygget på samme sted som den gamle Rosenlundshallen samtidig som HV71 fortsatt spilte sine sesongskamper der. Akselavstand. Akselavstand er avstanden mellom akselene (rotasjonssentrumet i hjulene) på et kjøretøy. Et eksempel er avstanden mellom fremre og bak hjulene på en bil (se bilde til høyre). Avstanden "A" i bilde er akselavstanden (måles mellom rotasjonssentrumet i hjulene). En kortere akselavstand gir bilen en større manøvreringsevne mens en lengre akselavstand gir bilen bedre retningsstabilitet. Her vil imidlertid distribusjonen av masse og tregheten spille en stor rolle. Kokstein. Kokstein er betegnelsen på løse stein som finnes i forhistorisk kontekst, og som bærer preg av å ha vært utsatt for kraftig oppvarming. Bruk av stein for å magasinere varme er et fenomen som kjennes fra hele verden. I Norden finnes kokstein enkeltvis eller i konsentrasjoner på boplasser, fra tidlig steinalder til opp i middelalderen. Funn av kokstein i dyrket mark kan være en indikator på at det ligger gamle kulturspor under pløyelaget. Kokstein kan brukes til å tilberede mat i kokegroper. Da fordeles rødglødende stein i bunnen av gropa, maten pakkes inn og legges oppå, og et nytt lag med kokstein legges oppå før gropa forsegles med torv. Ellers kan steinen slippes oppi en beholder med væske som skal varmes. Keramikkar, men også kar av brennbart materiale, som trebutter og skinnsekker, kan brukes. Kokstein kan også være stein brukt til oppvarming av hus, for eksempel badstuer. Wearside Football League. Wearside Football League er en non-league fotball-konkurranse basert i England. Den består av en enkelt divisjon, som sitter på trinn 7 (eller nivå 11) av National League System. Under 2010-2011 sesongen, var det 20 klubber som konkurrerer i ligaen. Til tross for navnet, dekker forbundet et langt større område enn bare Wearside, for 2009-10 sesongen inkluderte den klubber fra så langt sør som North Yorkshire, og fra så langt vest som Cumbria-området. Ligaen driver også tre cup konkurranser: The Monkwearmouth Charity Cup og Charity Cup, som begge har vært omstridte helt siden 1890-tallet, og i tillegg har de The League Challenge Cup, som for alvor ble etablert på 1930-tallet. Isthmian League Division One South. Isthmian League Division One South er en avdeling av Isthmian League. Den ligger på det åttende nivået innen fotball-systemet i England. Den går parallelt med Isthmian League Division One North. Dens vinnere og play-off vinnerne blir forfremmet til Isthmian League Premier Division. Denne avdeling blir hovedsponset av Ryman, og er derfor offisielt kjent under navnet Ryman League Division One South. En tidligere Division One South eksisterte i to sesonger fra 2002 til 2004. Divisjonen ble dannet av en sammenslåing av The Isthmian League First Division og Isthmian League Second Division på slutten av 2001-2002 sesongen, og tanken bak denne sammenslåingen var å redusere den lange reiseavstanden for lagspillerne som spilte i den isthmiske ligaen. Fleetwood Town FC. Fleetwood Town FC er en engelsk fotballklubb, basert i Fleetwood i Lancashire. Klubben spiller sine hjemmekamper på Highbury Stadium i hjembyen Fleetwood. Historie. Den nåværende klubben ble offisielt etablert i 1997, men i to tidligere inkarnasjoner, går klubbens historie tilbake til 1908. De vant Northern Premier League Cup i 1971. Klubben ble re-etablert i 1977 som Fleetwood Town FC, med mange av det opprinnelige spillerne fremdeles på laget. Opprinnelig ble laget plassert i Division One i Cheshire League, før ble de i 1982 ble flyttet til North West Counties League Division Two, og deretter rykket frem til førstedivisjon i 1984. De nådde finalen i FA Vase i 1985 der de tapte 3-1 for Halesowen Town FC foran et publikum på 16 000 på Wembley Stadion. Laget gikk gjennom en re-etablering i 1997 og skiftet dermed navn til "Fleetwood Wanderers", og klubben ble plassert tilbake i Division Two i North West Counties Football League (nå på den tiende nivået i det engelske ligasystemet), og etter en sponsoravtale så ble klubbens navn umiddelbart endret til "Fleetwood Freeport FC". Klubben ble forfremmet til førstedivisjon i 1999 og omdøpt til Fleetwood Town FC i 2002. Tony Greenwood ble ansatt som manager i 2003, og snart etterpå, tok Andy Pilley over som styreleder. I 2006/2007-sesongen vant Fleetwood Town UniBond League Challenge Cup, da de slo Matlock Town FC 1-0 den 16. april 2007. De gikk glipp av play-offs for Northern Premier League Premier Division med fem poeng, etter å ha vært to poeng bak play-offs med to kamper igjen å spille bare for å tape de to siste kampene av sesongen. De avsluttet denne sesongen på en 8. plass med til sammen 67 poeng. I 2010/2011-sesongen spilte klubben i Conference National etter deres seier over motstanderen Alfreton Town FC i Blue Square North Play-off finalen, som ble avholdt den 9. mai 2010. Dette ble klubbens fjerde opprykk iløpet av seks sesonger. Sociedad Deportiva Flamengo. Sociedad Deportiva Flamengo, er vanligvis kjent bare som Flamengo, er en ecuadoriansk fotballag fra Latacunga, Cotopaxi-provinsen. De konkurrerer i Segunda Kategoria. Laget Sociedad Deportiva Flamengo ble etablert i 1923. Klubben fant inspirasjon i deres navn og farger fra Clube de Regatas do Flamengo, i Rio de Janeiro, Brasil. Flamengo spiller sine hjemmekamper på fotball-banen Estadio La Cocha. Denne stadionet har en maksimal kapasitet på 15 000 mennesker. Chumash. Chumash er en amerikansk indianerstamme som historisk sett har tilhørt kystområdene i sørlige California. Innen språket deres fantes flere ulike dialekter. Selv om ingen snakker språket i dag, har det blitt godt dokumentert av lingvisten John Peabody Harrington. Ketil Knudsen. Ketil Knudsen (født 1948 i Oslo) er en norsk naturfotograf, bosatt i Oslo. Knudsen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, med arbeid som økonom som hovedbeskjeftigelse. Som naturfotograf er han spesielt kjent for sine fuglebilder, som har vært publisert i en rekke bøker og magasiner. Han er bredt presentert i det internasjonale referanseverket "Handbook of the Birds of the World". I 2007 ble han kåret til «Årets naturfotograf» av foreningen BioFoto. I 2010 ble han vinner av NM i naturfoto i tidsskriftet Villmarksliv. Knudsen er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bergen kulturskole. Bergen kulturskole er en kommunal kulturskole for barn og ungdom i Bergen kommune. Skolen tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag på en rekke skoler og kulturinstitusjoner rundt omkring i kommunen, i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Til virksomheten hører også Barnas kulturhus. Skeie (selskap). Skeie AS er et norsk selskap som produserer fastmonterte stoler. Selskapet har sitt hovedkontor og fabrikk på Foss Eikeland i Sandnes. Historie. Skeie AS ble etablert i 1948 av gründeren Lars Skeie fra Kvelluren i Sandnes, Norge. Skeie AS startet sin virksomhet med å produsere institusjonsmøbler til skoler, sykehus, aldershjem og offentlige konserthus. Skeie har siden midten av 1990-tallet kun produsert fastmonterte stoler. Skeie AS eksporterer i dag primært til de europeiske land samt USA, og leveranser også mye til cruisebåter. Another Year. "Another Year" er en britisk dramafilm fra 2010, skrevet og regissert av Mike Leigh, med Jim Broadbent, Lesley Manville og Ruth Sheen i hovedrollene. Handling. Filmen følger det eldre ekteparet Tom og Mary (Broadbent og Manville) gjennom et gjennomsnittsår. Paret er lykkelig sammen, og gjennom fire årstider får de besøk av venner, familie og kollegaer som alle er ulykkelige på en eller anne måte. Mottakelse. Filmen har blitt møtt med veldig positive kritikker. Per 19. januar har den en score på 91% på Rotten Tomatoes, med snittkarakter 8,2 av 10. Norske anmeldere har også vært positive. VG ga filmen terningkast 5, Dagbladet terningkast seks, Aftenposten terningkast seks, Bergens Tidene terningkast seks, og Adresseavisen terningkast seks. Gjerpen ungdomsskole. Gjerpen ungdomsskole er en ungdomsskole i Skien. Skolen ble startet opp i 1967 og påbygd og renovert i perioden 2004-2006. I dag har skolen rundt 360 elever som kommer fra Venstøp barneskole, Gjerpen barneskole, Sneltvedt og flere. Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner. Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner (født 29. mars 1824 i Darmstadt, Tyskland, død 1. mai 1899) var en tysk filosof, fysiolog og lege som var en av eksponentene for det 19. århundrets vitenskapelige materialisme. Fra 1842 til 1848 studerte han fysikk, kjemi, botanikk, mineralogi, filosofi og medisin ved Universitetet i Giessen, hvor han ble uteksaminert i 1848 etter å ha skrevet en avhandling om nervesystemet. Etterpå fortsatte han sine studier ved universitetet i Strasbourg, Universitetet i Würzburg (hvor han studerte patologi sammen med den store Rudolf Virchow) og ved Universitetet i Wien. I 1852 ble han lektor i medisin ved universitetet i Tübingen, hvor han publiserte sitt store verk Kraft und Stoff: Empirisch-naturphilosophische Studien (Force og Matter: Empiricophilosophical Studies) som kom ut i 1855. Han skrev senere flere lignende avhandlinger om forskjellige emner fra fysikkens verden. Han var også engasjert i politikk i Hessen. Teatermuseet. a>Teatermuseet hadde til utgangen av 2010 lokaler i 2. etasje i Gamle rådhus. Teatermuseet i Oslo er et museum for teaterhistorie og scenekunst, og siden 2006 en avdeling ved Oslo Museum. Museet ble opprettet som en egen stiftelse i 1972, men forløperen "Kristiania Teaterhistoriske Forening" åpnet allerede i 1939 en teaterhistorisk utstilling i Rådmannsgården, Rådhusgata 19. Initiativtagere til å stifte Kristiania Teaterhistoriske Forening i 1922 var skuespiller, teaterdirektør og billedkunstner Johan Fahlstrøm (1867–1938), skuespiller Sophie Reimers (1853–1932), skuespiller Harald Otto (1865–1928) og instruktør og teaterhistoriker Johan Peter Bull (1883–1960). «Jiborn» Bull ble foreningens første formann og den drivende kraft bak innsamlingen av gjenstander til de teaterhistoriske samlingene. Gjenstandene ble i 1947 overdratt til Norsk Skuespillerforbund. I 1956 ble "Teaterhistorisk selskap" opprettet som en etterfølger av Teaterhistorisk Forening. Formålet var å støtte museet og fremme teaterhistorisk forskning. Senere ble Teatermuseets venneforening organisert som støttespiller. Museet ble formelt organisert som en stiftelse i 1972 med representanter for Norsk Skuespillerforbund, Teaterhistorisk Selskap, Universitetet i Oslo (Institutt for Teatervitenskap), Statens Teater(høg)skole, Oslo Kommune, De Norske Teatres Forening og Kunstnerforbundet. Teatermuseet fikk intet permanent tilholdssted i Rådhusgata 19, ettersom Oslo Reisetrafikkforening i 1968 fikk overta huset, mens museet ble lovet nye lokaler i det Gamle rådhus, Nedre Slottsgate 1. Utstillingen ble demontert og lagret i påvente av at de nye lokalene skulle bli satt i stand. Det ble lenge å vente før museet kunne gjenåpnes. I mellomtiden ble museumstanken holdt varm med en utstilling i Oslo kommunes informasjonssenter i 1975, «Teatermuseet i seneste laget». Intendant ved Oslo Nye Teater og styreformann for Teatermuseet, Arne Christiansen bidro sterkt til gjenåpningen av Teatermuseet i Det Gamle Rådhus i 1981. Leder for Teatermuseet fra 1981 var magister Trine Næss. Forfatter Carl-Fredrik Engelstad overtok som styreformann og Arne Christiansen ble leder for Teatermuseets venneforening. I 1986 ble Lucie Loven ansatt som daglig leder og året etter Else Martinsen som fagkonsulent. Museet holdt åpent tre dager i uken og antall besøkende var ca. 4000 pr. år. Etter Arne Christiansen overtok teaterentusiaster som Gry Waage, Maj Voss, Arne-Carsten Carlsen og Widar Fossum ledervervet i Teatermuseets meget aktive venneforening. I 1981 kunne teatermuseet endelig ønske publikum velkommen til ny utstilling i Gamle rådhus, og samme år kom det inn under støtteordningen for halvoffentlige museer med tilskudd fra Oslo fylkeskommune. Utstillingen ble montert i den gamle rådhussalen i 2. etasje i fløyen mot Rådhusgata. En foredragssal med scene ble innredet i den tilstøtende «søylesalen», opprinnelig oppført i 1800-årene som frimurerlosje. På loftet fikk museet magasiner. I 1996 åpnet museet en revy- og ballettutstilling i 3. etasje. Etter en brann 5. mai 1996 måtte Teatermuseet inntil videre stenges. I 1997 fikk museet midlertidig plass til samlingene og mindre utstillinger i Rådhusgata 19, hvor det hadde begynt virksomheten. Det tok bare ett år å få Gamle rådhus istandsatt til gjenåpning av museet i mai 1998, nå med egen inngang fra Christiania torv. Trine Næss gikk av våren 2000, og den nye og siste leder for det selvstendige Teatermuseet var Ragnhild Wang fra 2000 til utgangen av 2005. Fra 1. januar 2006 har Teatermuseet som en konsekvens av den statlige museumsreformen vært en avdeling av den nye stiftelsen Oslo Museum, sammen med Oslo Bymuseum og Interkulturelt museum (IKM). Teatermuseet består imidlertid som en eierstiftelse og har sin egen venneforening, men driftsansvaret ligger hos Oslo Museum. I 2008 åpnet Oslo Museum den byhistoriske utstillingen «Christiania 1624-1850» i utstillingssalen i Gamle rådhus, mens en ny teaterhistorisk utstilling ble åpnet på Frogner hovedgård i Bymuseets østfløy. Ved utgangen av 2010 måtte Oslo Museum avvikle sitt leieforhold i Gamle rådhus av økonomiske grunner, og det er uvisst hva eieren, Oslo kommune, vil bruke lokalene til. Skattefunn. Skattefunn er en egen type depotfunn, det vil si gjenstander som er forsettlig gjemt i jorden, og åpenbart ikke er grav- eller boplassfunn. Skattefunnene skal inneholde verdifulle gjenstander, som oftest av edelmetall, og funnomstendighetene antyder ofte at funnet er deponert for å skulle hentes fram igjen. Eksempler på dette er gjerne at funnene ligger ved karakteristiske naturformasjoner, som store steiner og lignende. Dette er spesielt typisk for skattefunnene fra vikingtiden. Da opptrer også jernbarrefunnene, som tydeligvis er en egen variant av skattefunnene. Sjetne Idrettslag. Sjetne Idrettslag (stiftet i 1970) er et idrettslag fra Sjetnemarka i Trondheim. Klubben driver med fotball, ski, håndball, friidrett og innebandy. Lagets håndballavdeling spilte en tid i eliteserien i håndball for kvinner. Idrettslaget står sterkt i grenda, noe som har ført til dobbeltseier i Dagbladets "Klubben i mitt hjerte". Pam Ferris. Pam Ferris (Født 11. mai 1948 i Hannover, Niedersachsen, Tyskland) er en tysk-født walisisk skuespiller. Hun er best kjent for sine roller i TV-serier som hans rolle som Ma Larkin i "The Darling Buds" og som Laura Timian i "Rosemary & Thyme", og for rollen som Miss Trunchbull i filmen "Matilda". Hun spilte også rollen som den overvektige tante Marge i Harry Potter og fangen fra Azkaban. Ferris tilbrakte sin barndom i Aberkenfig-området, i nærheten av Bridgend i Wales. Hennes far, Fred Ferris, var en politimann, og hennes mor, Ann Perkins, jobbet i familiens bakeri-business. Hennes familie utvandret til New Zealand da hun var tretten år. Ferris kom tilbake til Storbritannia i begynnelsen av tyveårene. I 1986 giftet hun seg med skuespilleren Roger Frost. Ferris utførte flere oppsetninger ved hennes yngre år på Mercury Theatre i Auckland, og senere sammen med ulike regionale selskaper i Storbritannia. Ferris er best kjent for sin rolle som den moderlige Ma Larkin i ITV-serien The Darling Buds, som gikk på TV fra 1991 til 1993. Men hun har også spilt i en rekke TV-dramaer, blant annet: Connie, Hardwicke House, Where the Heart Is og Paradise Heights. Fra 2003 til 2006 spilte hun i Laura Timian, og i Rosemary & Thyme. Hennes karriere i teatret har inkludert roller hos Royal Court Theatre og National Theatre-produksjoner. I 2007 spilte hun rollen som Phoebe Rice i en kritikerrost gjenoppliving av John Osbourne's The Entertainer på Londons Old Vic Theatre. I 2008 spilte hun fru General i BBC`s tilpasning av Charles Dickens romanen Little Dorrit. I 2009 opptrådte hun i serien av BBC-dramakomedien Gavin og Stacey. I 2010 gjorde hun en gjesteopptreden i situasjonskomedien Grandma's House. David Cross. David Cross (født 4. april 1964 i i Atlanta, Georgia) er en amerikansk skuespiller, forfatter og standup-komiker som kanskje mest kjent for sitt arbeid på HBO's komedie-serie Mr. Show og for sin rolle som Tobias Funke i den amerikanske TV-serien Arrested Development. Cross har en fast rolle i FOX-sitcom Running Wilde. David`s far er opprinnelig fra Leeds, England. Seks måneder etter hans fødsel, flyttet familien til Florida. Etter flere flyttinger til New York og Connecticut, bosatte familien seg i Roswell, Georgia, der Cross bodde i nesten et tiår. Hans far var ofte fraværende, og hans familie var fattig. Cross og hans familie ble kastet ut fra hjemmet sitt mens han bodde i Georgia fordi foreldrene ikke kunne betale alle regningene. Han har to søstre, og hans yngste søsken gikk inn og ut av fengsel iløpet av deres yngre år. Han ble utdannet ved Northside High School of Performing Arts (nå North Atlanta High School), og tok eksamen derfra i 1982. Cross ble valgt til kasserer for hans senior klasse og ble kåret til «mest humoristiske» av sine klassekamerater. Cross begynte å opptre som stand-up komedie etter at han ble uteksaminert fra high school, etter at han hadde reist til New York. Han manglet en plan med hva han ville gjøre med livet sitt. Han drev mye rundt, og arbeidet for en kort periode for diverse selskaper fra Long Island, og senere begynte han på Emerson College i Boston. Han ville ut fra College etter bare ett semester, men i løpet av sin tid der han oppdaget han to nye favoritt-ting å bruke tiden på: festing og komedie. Frank Grillo. Frank Grillo (født 8. juni 1963) er en amerikansk skuespiller. Grillo er kanskje best kjent for sin rolle som Nick Savrinn i den første sesongen av TV-serien Prison Break. Han hadde også mindre roller i andre TV-programmer og filmer, inkludert Blind Justice og Battery Park. Han er også kjent for sin svært populære rolle som Hart Jessup på dramaserien Guiding Light som gikk på dagtid fra mai 1996 til mars 1999. Før dette spilte han i reklamefilmer for selskaper som American Express, Sure deodorant, og Miller Genuine Draft. Han var en livslang idrettsutøver, og han var også en vellykket fitness-modell, som vises i magasiner som «Mann og Trening» og «Mosjon og Helse» i slutten av 1980 og begynnelsen på 1990-tallet. Han hadde også en gjesterolle som Jimmy i serien, i episoden "The Things Om Heroes som ble sendt på amerikansk TV, den 28. november 2007. Grillo spilte hovedrollen i skrekkfilmen Mother's Day i rollen som Daniel Sohapi. I 2010, spilte han i ABC drama TV-serien The Gates. Grillo har italienske forfedre. Han giftet seg med sin første kone Kathy i 1991, men paret skilte seg i 1998. De hadde en sønn, Remy (født i januar 1997). Grillo ble gift med Wendy Moniz den 28. oktober 2000. Paret fikk to sønner sammen: Liam (født i august 2004) og Rio Joseph Grillo (født i 25. januar 2008). James Karen. James Karen (født som Jacob Karnofsky 28. november 1923 i Wilkes-Barre, Nord-Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Han har opptrådt flere ganger på film og fjernsyn og på teater-oppsetninger som f.eks. på Broadway. Han debuterte som profesjonell skuespiller for første gang i 1965 med sine prestasjoner i filmene "Frankenstein Meets the Space Monster" og "Film". I 1970 spilte han mot Arnold Schwarzenegger i filmen Hercules in New York. James er sønn av russisk-fødte jødiske immigrantene Mae (født Freed) og Joseph H. Karnofsky, som var produsent og forhandler. Som ung mann, ble James oppfordret å være en skuespiller av den amerikanske kongressmannen Daniel J. Flood, som var en amatør utøver selv, og rekrutterte ham til en produksjon på Little Theatre i Wilkes-Barre. Han deltok på Neighborhood Playhouse School of the Theatre i New York. Hans store gjennombrudd kom da han ble bedt om å delta på den opprinnelige Broadway-produksjonen av A Streetcar Named Desire. På TV spilte han Dr. Burke på As the World Turns og han var den opprinnelige Lincoln Tyler på All My Children. Han er kanskje best kjent for sin faste rolle i TV-serien Eight Is Enough. Han er også godt kjent på østkysten for hans 20 år som TV og radio talsmann for Pathmark supermarked kjeden. Han har også dukket opp i Golden Girls som en potensiell kjæreste for Dorothy. Hans bemerkelsesverdige filmer inkluderer Poltergeist (1982), The Return of the Living Dead (1985), Wall Street (1987), og i 2006 var han på rollelisten til The Pursuit of Happyness. Han var for en periode gift med Susan Reed, som var tidligere skuespiller og folkesanger. De skilte lag, og han giftet seg senere med sin nåværende kone Alba Francesca. Mauricio Espinosa. Mauricio Espinosa (født 6. mai 1972) er en uruguayansk fotballdommer som deltok i VM i fotball 2010. Feministisk økonomi. Feministisk økonomi er et forskningsfelt der økonomien studeres med feministisk utgangspunkt. Feministisk økonomi berører forholdet mellom feminisme og økonomi på flere nivåer. Det kan handle om å studere mindre utforskede "kvinnelige" områder med konvensjonelle (nyklassiske/ortodokse) samfunnsøkonomiske metoder. Feministisk økonomisk forskning kan også stille spørsmål ved hvordan konvensjonell økonomi verdsetter kvinners arbeid. Forskning innen feministisk økonomi kan i tillegg til å være konvensjonell (nyklassisk) også være tverrfaglig eller heterodoks. Feministiske økonomer har, i likhet med grønne og sosialistiske økonomer, stilt spørsmål ved grunnleggende forutsetninger som nyklassisk/ortodoks økonomi hviler på, f.eks. homo economicus, dvs. teorien om det nyttemaksimerende og egoistiske menneske. Feministiske økonomer som Amartya Sen og Sakiko Fukuda-Parr har bidratt til utviklingen av Human Development Index, som til forskjell fra bruttonasjonalprodukt (BNP) også tar hensyn til sosiale faktorer som har betydning for menneskers livskvalitetet. Feministiske økonomer mener videre at likestilling når det gjelder eiendomsforhold og bedre rettigheter for kvinner har stor betydning for utvikling i fattige områder av verden. De legger vekt på uformell økonomi, der kvinner i hele verden legger ned mye arbeidsinnsats. Fokus på kvinners økonomiske rolle og økonomiske kjønnsforskjeller går tilbake til 1960-tallet og feministisk kritikk mot konvensjonell økonomisk teori ble formulert på 1970- og 1980-tallet. I begynnelsen fokuserte man på mikroøkonomi og løftet etterhvert blikket til makroøkonomi og internasjonal handel. I dag kan feministisk økonomi ta opp alle områder av økonomifaget. Med grunnleggelsen av International Association for Feminist Economics (IAFFE) i 1990 og tidsskriftet "Feminist Economics" i 1994 har feministisk økonomi gradvis blitt et anerkjent fagfelt. "Feminist Economics" ble rangert av ISI Social Science Citation som nr. 20 av 175 samfunnsøkonomiske tidsskrifter i 2005, og som nr. 2 innen kvinneforskning. Det finnes forskningsmiljøer og studietilbud i feministisk økonomi ved bl.a. The New School i New York, London School of Economics, Carleton University i Ottawa, Rutgers University og University of Sydney. Four Lions. "Four Lions" er en britisk sort komedie regissert av satiremakeren Chris Morris, og skrevet av Morris, Jesse Armstrong og Sam Bain. Filmen følger en gruppe jihadister i Sheffield i Storbritannia. Handling. Handlingen følger fire muslimer som har blitt radikale og bestemt seg for å bli selvmordsbombere. To i gruppen, Omar (Riz Ahmed) og Waj (Kayvan Novak), drar på terroristtrening i Pakistan, mens Barry (Nigel Lindsay) og Faisal (Adeel Akhtar) blir igjen i Sheffield (der Faisal utforsker bruken av kråker som bombere). Etter at de første kommer tilbake, bestemmer de seg for å sprenge seg selv under London Marathon utkledd som veldedighetsløpere, og vi får se hvordan utføringen av planen deres utvikler seg i feil retning. Mottakelse. Filmen har blitt møtt med varierende kritikker, men mest positive. Per 19. januar har den en score på 81% på Rotten Tomatoes, med snittkarakter 7,2 av 10. I Norge var også kritikkene blandete, men mest positive. VG ga terningkast to, Dagbladet terningkast fire, Aftenposten terningkast fem og Adresseavisen terningkast fire. Giovanni Battista Bononcini. Giovanni Battista Bononcini (iblant Giovanni Battista Buononcini; født 18. juli 1670 i Modena; død 9. juli 1747 i Wien) var en italiensk cellist og komponist. Liv. Bononcini var sønn av kirkemusikeren Giovanni Maria Bononcini fra Modena. Faren sto for sønnens tidlige musikkutdanning, og da han døde i 1678, ble Giovanni Battista elev av Giovanni Paolo Colonna i Bologna. Bononcinis første verk ble publisert her. Fra 1688 var Bononcini ansatt som kirkemusiker i Bologna. Der ble han kjent med den berømte librettisten Silvio Stampiglia. Samarbeidet mellom dem resulterte i fem operaer som kom i årene 1692 til 1696. Fra 1692 oppholdt Bononcini seg i Roma, i 1696 reiste han over Venezia til Wien hvor han ble medlem av keiser Leopold I's hoffkapell, og opplevde der suksess som komponist. Innimellom oppholdt han seg i Berlin, der han våren 1702 feiret en stor triumf med uroppføringen av operaen "Polifemo". Bononcinis kunstneriske gjennombrudd kom senest i 1706. Han var engasjert ved det østerrikske hoffet fram til 1711. I forbindelse med denne jobben foretok han lengre studiereiser, blant annet til Venezia og Roma. Derfra ble han og Georg Friedrich Händel i 1720 engasjert av det italienske operahuset i London. Bononcinis verk var jevnbyrdige med Händels, og komponeringen deres foregikk delvis som en konkurranse. Konsertene, som Bononcini ofte deltok på som cellist, var høyt verdsatt av London-aristokratiet. En tid var Bononcini husmusiker hos familien Marlborough. Mellom 1720 og 1724 var Bononcini medlem av Royal Academy of Music i London. 6. mai 1727 ble operaen "Astianatte" uroppført på "King's Theatre" i London. Den kjente striden mellom primadonnaene Faustina Bordoni og Francesca Cuzzoni skjedde under denne operaens siste oppføring, 6. juni 1727. Ved årsskiftet 1727/28 kom det til en skandale i London, da Bononcini publiserte madrigalen "In una siepe ombrosa" som sin egen. I realiteten stammet den fra Antonio Lottis hånd, som hadde publisert den som en del av sin "Duetti, terzetti e madrigali". Etter dette var Bononcini en uønsket person som ikke fikk flere oppdrag og mistet sine medlemskap. Bononcini reiste til Paris på grunn av denne affæren og komponerte i 1733 for Concert Spirituel. I 1736 oppholdt han seg et år i Lisboa. I 1737 tapte han mye penger på grunn av tvilsomme spekulasjoner og måtte en tid ernære seg som kopist. Senere vendte han seg til hoffet i Wien, og fikk i 1741 en pensjon av keiserinne Maria Theresia. Den siste kjente komposisjonen hans ble skrevet på oppdrag av keiserinnen, et Te Deum fra 1741. Sine siste år tilbrakte Bononcini i Wien, der han døde i en alder av 77 år. Concert Spirituel. Slottet Tuileriene. "Concerts spirituels" foregikk i den sentrale paviljongen. Concert spirituel er betegnelsen på en konsertserie som ble holdt i Paris i perioden 1725 til 1790, og som ble retningsgivende for musikksmaken i Frankrike på 1700-tallet. Arrangørene. Fordi "Académie royale de musique" hadde privilegium på framføring av musikk var det på 1700-tallet vanskelig å organisere offentlige konserter i Paris. Komponisten og oboisten Anne Danican Philidor, et medlem av det kongelige kapell, fikk framforhandlet en avtale med kong Ludvig XV av Frankrike og Académie royale om rett til å holde konserter på dager det verken var oppsetninger i operaen eller ble holdt konserter i forbindelse med katolske festdager, noe som gav rom for omtrent 30 mulige spilledager i året. Avtalen innebar dessuten at Akademiet fikk utbetalt et større pengebeløp. Den første konserten ble holdt 17. mars 1725 i Palais des Tuileries' konsertsal, som dermed ble den første konsertsalen i Paris som var i bruk over lengre tid. De første årene arrangerte Philidor konsertene sammen med Michel Delannoy. Fra 1728 gikk konsertprivilegiene til Pierre Simart og Jean-Joseph Mouret. I 1731 ble det forhandlet fram nye betingelser med Akademiet, noe som førte til finansielle problemer for arrangørene. På grunn av disse vanskelighetene overtok Akademiet i desember 1734 ledelsen av konsertene, og drev dem fram til 1748. Deretter skiftet man ledelse flere ganger. Fra 1755 til 1762 ledet Jean-Joseph Cassanéa de Mondonville konsertene med jernhånd. I 1771 overtok byen Paris ansvaret og ansatte Pierre Montan-Berton som leder. I 1773 overtok Alphonse Leduc og François-Joseph Gossec, og fra 1777 sangeren Joseph Legros. Selv om konsertene ble et ledende kraftsentrum for utviklingen av europeisk musikk, ble de en økonomisk katastrofe for arrangørene på grunn av skatter, utbetalinger til Akademiet og bestikkelser. Den franske revolusjon gjorde slutt på privilegiene, og den siste konserten fant sted 11. mars 1790. Konsertenes gode ry holdt seg i folks bevissthet, så i 1805 ble det igjen holdt konserter i Paris under under navnet "Concert spirituel". Også andre europeiske byer holdt på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet konsertserier under samme navn. Repertoar og musikere. I henhold til en avtale med Akademiet kunne man ikke oppføre fransk musikk og heller ikke operaer. Til å begynne med ble det derfor oppført samtidig kirkemusikk og italiensk musikk, verdslige kantater og operaarier. Først fra 1727 ble det tillatt å framføre fransk musikk. "Concerts spirituels" var en mulighet til å oppføre Jean-Baptiste Lullys tilbakeskuende "Grands motets". I tidens løp ble det oppført mer og mer instrumentalmusikk, noe som gav musikere som for eksempel Pierre Baillot muligheten til på skape seg et navn. Også en rekke utenlandske komponister og utøvere medvirket på konsertene. I 1737 oppførte Georg Philipp Telemann noen av sine verk; senere opplevde Joseph Haydn stor suksess med flere av sine symfonier og med "Stabat mater". Stor suksess hadde også Antonio Salieri med den oratoriske kantaten "Le Jugement dernier" som han skrev for institusjonen i 1787. 17. mars 1782 opptrådte Giovanni Battista Viotti med stor suksess for første gang i Concert spirituel. Derimot gjorde ikke Wolfgang Amadeus Mozart lykke hos publikum under sitt andre Parisopphold i 1778, og måtte reise fra byen uten en gang å få betaling. Også Jean-Philippe Rameau opplevde en så stor fiasko at han bare opptrådte her en gang. Under de totalt 1280 konsertene som ble holdt i Concert spirituels historie ble det oppført verk av rundt 500 komponister som i dag til dels er glemt. Nåtid. I året 1988 stiftet barokkspesialisten Hervé Niquet ensemblet "Le Concert spirituel" som framfører musikk fra det franske 1700-tallet på historiske instrumenter. Haute cuisine. La haute cuisine eller "grande cuisine" (av fransk "haute" i betydningen «øvre» eller «høyeste» og "cuisine" som betyr «kjøkken» og «kokekunst») er idag et internasjonalt anvendt begrep for utmerket mat og henspeiler hovedsakelig på retter som serveres i restauranter. Begrepet ble skapt i Frankrike på 1600-tallet. I den vestlige verden er det franske kjøkken lenge ansett for å ha en fremstående posisjon. Idag kommer et stort antall gastronomiske uttrykk fra det franske språket. Back in the USA. "Back in the USA" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Band, utgitt i 1978. Lillebjørn Nilsens utvalgte. "Lillebjørn Nilsens utvalgte" er et samlealbum med Lillebjørn Nilsen, utgitt i 1984. Svetozar Stojanović. Svetozar Stojanović (født 18. oktober 1931 i Kragujevac, Kongeriket Jugoslavia (dagens Serbia), død 7. mai 2010) var en serbisk filosof og politisk teoretiker. Stojanović var en intellektuell og akademiker som bidro til filosofisk teori og engasjert i praktisk politikk. Han mottok en PhD i filosofi fra Universitetet i Beograd i 1962. Sammen med syv andre professorer og lærere ble han utvist fra Universitetet i Beograd i januar 1975 for opposisjonell virksomhet under Josip Broz og hans Tito-regime i Jugoslavia. Han vendte tilbake til universitetet på begynnelsen av nittitallet da det sosialistiske Jugoslavia falt fra hverandre. I 1992 og 1993 tjenestegjorde han som spesialrådgiver for den tidligere jugoslaviske presidenten Dobrica Ćosić. Han satt som formann for International Humanist and Ethical Union mellom 1985 og 1987. Stojanović var en langvarig kritiker av Slobodan Milošević og en av hovedpersonene i oktober 2000 serbiske demokratiske revolusjonen som endte med å styrte Milošević. Han ble utnevnt til Kommisjonen for sannhet og forsoning av den tidligere jugoslaviske presidenten Vojislav Kostunica, og senere ble han medlem av Utenriksdepartementet i Serbia. Stojanović var grunnlegger og president for den serbiske-amerikanske Center for National Strategy i Beograd, som utviklet seg til forum for serbisk-amerikansk dialog og samarbeid. Han var sjefredaktør for Praxis International fra 1987 til 1990 og han var medlem av redaksjonsrådet for filosofi og samfunnskritikk, basert i Boston. Stojanović skrev syv bøker, fire brosjyrer, og cirka 130 tidsskriftartikler. Hans verker er oversatt til fjorten språk, inkludert engelsk, tysk, fransk, russisk, spansk og japansk. Reverse Pension Plan. Reverse Pension Plan (norsk: "reversert pensjonsplan") er en variant av pyramidespill som oppsto på 2000-tallet. Konseptet. Hver deltaker betaler inn et lite beløp, normalt i størrelsesorden 100 til 1000 kr. Motivasjonen for å gjøre dette er løfter om at deltakeren om kort tid skal få utbetalt et svimlende beløp som gjerne er 1000 ganger innsatsen. Betingelsen for at dette skal skje er at alle plassene i konseptet fylles opp. Når dette har skjedd vil utbetalingene starte noen uker eller måneder senere. Markedsføring. I regulære pyramidespill er utbetaling av provisjoner en viktig gulrot for å få deltakerne til å verve enda flere deltakere, og normalt går majoriteten av de innbetalte midlene tilbake til deltakermassen i form av provisjon. I konsepter som driver Reverse Pension Plan vil deltakerne normalt ikke belønnes for verving av nye deltakere, men disse vil likevel ha stor interesse av å markedsføre konseptet i den tro at de ikke vil få utbetalt gevinst før alle plassene er fylt opp. Dermed sitter selskapet igjen med all omsetning. I markedsføringen av slike konsepter kan man støte på forskjellige forklaringer på hvordan man i løpet av få måneder skal få pengene til å mangedoble seg. Historikk. Selskapene som driver denne formen for investeringsbedrageri har det til felles at ingen av dem noen gang har klart å oppfylle sine løfter om utbetaling av skyhøy avkastning. Mange av disse selskapene skjuler derfor hvem som står bak virksomheten, og de drives ofte fra land der vestlige myndigheter har begrenset innsikt. Kool Keith. Keith Matthew Thornton (født 19. oktober 1963) er en en amerikansk hiphop-artist kjent under artistnavn som Kool Keith, Dr. Octagon, Dr. Doom og Black Elvis. Thornton var en del av gruppen Ultramagnetic MCs, men er best kjent som soloartist. Blant albumene Thornton har utgitt er "Dr. Octagonecologyst", "Black Elvis / Lost in Space", "Diesel Truckers", "The Return of Dr. Octagon", "Dr. Doom 2", "Matthew" og "First Come, First Served". Jentene fra Dagenham. "Jentene fra Dagenham" (originaltittel: We Want Sex, britisk tittel "Made in Dagenham") er en britisk dramafilm regissert av Nigel Cole. I hovedrollene finner vi Sally Hawkins, Miranda Richardson, Rosamund Pike and Jaime Winstone. Handling. Filmen handler om da syerskene tilknyttet Fords bilfabrikk i Dagenham i Øst London gikk ut i streik for likelønn på fabrikken. Om filmen. Tittelen "We Want Sex" kommer fra da kvinnene marsjerte på vei til Westminster for å protestere, og ikke rullet ut banneret med teksten «We want sexual equality» skikkelig, og dermed protesterte under en «We want sex»-banner. I Storbritannia (filmens opprinnelsesland) ble tittelen forandret fra "We Want Sex" til "Made in Dagenham" etter at London Underground var kritiske til å henge opp reklameplakater som inneholdt ordet «sex». I Norge har filmen fått tittelen "Jentene fra Dagenham". Filmen er imidlertid vurdert av Filmtilsynet under tittelen "We Want Sex", i januar 2011. Å du, å du. "Å du, å du" er et musikkalbum med Ivar Medaas, utgitt i 1978. George Mason. George Mason (født 11. desember 1725 – døde 7. oktober 1792) var en amerikansk patriot, statsmann, og en representant for delstaten Virginia til den amerikanske konstitusjons-konvensjonen. Sammen med James Madison, er han kalt «Father of the Bill of Rights». Han regnes som en av de "Founding Fathers" i USA. Selv om han var slaveeier selv, mente han at slaveri var motbydelig på grunn av en rekke årsaker. Han ønsket å forby videre import av slaver fra Afrika og hindre at slaveri spredde seg til flere amerikanske delstater. Hans far døde i 1735 i en båtulykke på Potomac-elven, da båten hans kantret, og han druknet. Etter denne hendelsen bodde den yngre Mason sammen med sin onkel John Mercer. Den 4. april 1750, giftet han seg med den seksten år gamle Ann Eilbeck, som kom fra en plantasje i Charles County, Maryland. De bodde i et hus på eiendommen deres i Dogue's Neck, Virginia. Mason fullført byggingen av Gunston Hall, et plantasje-hus ved Potomac-elven, i 1759. Han og hans kone hadde tolv barn, ni av dem overlevde til voksen alder. Masons første barn, George Mason V i Lexington, var født 30. april 1753. Mason hadde praktisk talt ingen formell skolegang og ble hovedsakelig utdannet fra sin onkels private bibliotek. Mason ble utnevnt i 1786 til å representere Virginia som delegat til en føderal konvensjon, som skulle møte i Philadelphia med det formål å revidere vedtekter i konføderasjonen. Han tjenestegjorde ved den føderale konvensjonen i Philadelphia fra mai til september 1787, og han bidro vesentlig til dannelsen av den amerikanske Grunnloven slik vi kjenner den i dag. George Mason døde fredelig i sitt eget hjem i Gunston Hall, Manson Neck, den 7. oktober 1792. Gunston Hall. Hans hjem i Virginia er nå museum og turistattraksjon. The George Mason Memorial i West Potomac Park, Washington, DC, i nærheten av Thomas Jefferson Memorial, ble innviet den 9. april 2002. The George Mason Memorial Bridge, en av fem bruer som utgjør 14th Street Bridge, kobler Washington, DC, til Virginia. Han har fått flere grunnskoler, en kirke og George Mason University i Fairfax, Virginia, oppkalt etter seg. Han ble hedret av United States Postal Service ved å få portrettet sitt på et frimerke. I Nordre sogn. «"I Nordre sogn"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1958, og mente visen var meget gammel. Teksten. 1.I Nordre sogn på Sælabakk et bryllup skulle stå, en enkemann av simpel stand brudgommen skulle bli. 2.Han eide hus, han festede brud, han sine venner bad, alt om de ville følge han alt på hans heders dag. 3.En godseier Peder Colbjørnsen som alltid buden var, han sagde til sin kone kjær: Du heime væra skal. 4.Men hun med sukk og ydmyk bønn sin mann fikk overtalt, så reiste hun fra hus og hjem og så fra mannen sin. 5.Og følget hen til kirken drog og presten dem mottok, han viede brud og brudgom og ønsket dem alt godt. 6.Og som de hen til sundet kom så vekslet de der og drakk, de drakk, de drakk så lystelig og alle var ved fritt mot. 7.Og som de ned til stranden kom sto der to unge menn, de sagde: vent en liten stund det kommer en hvirvelvind. 8.Den unge brud forskrekket ble alt for sitt unge liv, hun tenkte på de stebarn små og på sin hedersdag. 9.O kjære søte vakre du, hvorfor er du så redd, jeg haver seilt den sortan fjord i verre vær enn nu. 10.Men som de kom til vesterland så de fikk annet se, der kom en rødan hvirvelvind så båten hvelvede. 11.Så lå de der og plaskede som gjess om våren gjør, de ropte høyt av gremmelse, men slett ikke hjelpen kom. 12.Klokken to den andre dag da fant de fjorten lik, de hadde funnet alle, nærpå den unge brud. 13.De soknede, de ankrede, men slett ingen bruden fant hun sank i rødan hvirvelvind hun hviler der ennu. 14.Det største som nu gremmer meg det er de stebarn små som mistet både far og mor og i sorgen sveve må. Cecilienhof. Cecilienhof slott (tysk: "Schloss Cecilienhof") ligger i den nordlige del av parken kalt "Neuer Garten" i Potsdam i den tyske delstaten Brandenburg, ikke langt fra innsjøen Jungfernsee. Dette som skulle bli Hohenzollernes sist oppførte slott ble oppført under keiser Wilhelm II for hans sønn kronprins Wilhelm og hans gemalinne Cecilie av Mecklenburg-Schwerin. Etter planer av arkitekt Paul Schultze-Naumburg ble slottet oppført mellom 1914 og 1917 i engelsk stil. Cecilienhof ble særlig kjent som møtested for Potsdamkonferansen som ble holdt her fra 17. juli til 2. august 1945. I mai 2007 ble slottet brukt som møtested for utenriksministrene i G8. Slottet er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som en del av Slott og parker i Potsdam og Berlin. A Little Romantic. "A Little Romantic" er et musikkalbum av det norske pop-punk-bandet Use Me. Albumet kom ut den 24. januar 2011. Dette er bandets debutalbum. Skörderflickan. «"Skörderflickan"» er et svensk skillingstrykk som finnes i så å si alle svenske visebøker. Forfatteren heter C.D af Virsén. Skillingsvisen er også godt kjent i Norge, og forekommer av og til under tittelen «Hun vokste i hytten ved susende skog». Teksten. 1.Hon väkste i torpet vid susande skog, vad liljorna drömde det visste hon nog, hon visste vad fåglen i lunderna kvad, och jämt var hon glitrande glad. 2.Hur åren de gingo, en fästmann hon fick, han lyste så stolt i sitt krigerske skick. Hon tog honom gärna hon drödje ej alls 3.De skulle ha gift sig, men freden tok slut mot kejsarn i Ryssland drog konungen ut, med Gustaf den tredje drog gossen avsted men än var hon sorgfri och glad. 4.En dag när på åkern hon skylarna band så kom det ett bud ifrån främmade land, bäst visan om Fingal bland tärnorna ljöd, man sade at gossen var död. 5.Hon sto där så röd bland de vaggande ax hur dog han, hon frågte så darrande strax. Han värjde sig manligt bland kulornas bad, då blev hon så sorgfri och glad. 6.O redan bland skylar på grönskande äng, i flickor, hon sade, min brudliga säng, hur skönt att få somna med rågen i frid, 7.Hon lade sig neder och somnade godt på bädden hon bars inn i stugan så brått. Hon log inn i döden, man viskade rörd 8.Och tärnorna sjöng på den älskades grav o slumra, vi höllo så hjärtligt dig av. Du band på din kärve din visa du kvad och jämt var du glitrande glad. Benjamin Hudson. Benjamin T. Hudson er en amerikansk historiker. Han er tilknyttet Pennsylvania State University. Hudson har bachelor fra Pennsylvania State University, mastergrad fra University College Dublin og doktorgrad fra Worcester College, University of Oxford. Han spesialiserer seg innen historien til keltisk-talende på de Britiske øyer i tidlig middelalder, og den norrøn-gæliske regionen rundt Irskesjøen i samme periode. Syke. Syke er en by i Niedersachsen i Tyskland. Sim Jae-bok. Sim Jae-bok (født 27. november 1987) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Jeong Yi-kyeong. Jeong Yi-kyeong (født 28. februar 1985) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Eom Hyo-won. Eom Hyo-won (født 12. desember 1986) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Alan Menken. Alan Menken (født 22. juli 1949) er en amerikansk pianist og komponist av filmmusikk og musikaler. Menken er best kjent for hans tallrike musikkstykker for filmer produsert av Walt Disney Animation Studios, som filmene "Den lille havfruen", "Skjønnheten og udyret", "Aladdin" og "Pocahontas", hver av disse skaffet ham to Oscarpriser. Han har også komponert filmmusikk for "Ringeren i Notre Dame", "Herkules", "Eventyr i New York" og "To på rømmen" ("Tangled"). Menken har samarbeidet ved flere anledninger med lyrikere som Howard Ashman, Tim Rice og Stephen Schwartz. Han har til sammen vunnet åtte Oscar, mer enn noen annen, og har til sammen blitt nominert til Oscar hele 18 ganger. Lawrence T. Williams. Lawrence T. Williams er guyansk økonom, som har vært sentralbanksjef for Guyanas bank siden juni 2005. Williams begynte å arbeide i sentralbanken allerede i 1979 rett etter at han var utdannet Bachelors of Social Sciences Degree (Management). Han ble assisterende leder i avdelingen for valutakontroll, med ansvar for å implementere og vedlikeholde et system for å overvåke eksport, og å innhente eksportkvitteringer. Tre år senere, i 1982, ble han utnevnt til leder ("Principal") for samme avdeling, og jobbet bl.a. med Guyanas eksportutviklingsfond, som er finansiert av Verdensbanken. I 1984 ble han "Supervisor" for eksportutviklingsfondet, en stilling han hadde i seks år. I januar 1991 ble han utnevnt til "Senior Supervisor" for avdelingen for valutakontroll. Denne stillingen hadde han kun et år, fordi han i januar året etter ble utnevnt til assisterende leder for "Debt Management and Exchange Control Department". Fra 1995 til 2004 var han banksjef ("Banking Manager"), med ansvar for tilsynet med driftsavdelingen ("operations"), hvorpå han i november 2004 ble utnevnt til fungerende sentralbanksjef, og i juni året etter ble han sentralbanksjef. Ólafur Stefánsson. Ólafur Indriði Stefánsson (født 3. juli 1973) er en islandsk håndballspiller som spiller for AG København og Islands landslag, hvor han også er kaptein. Hans posisjon er høyreback. Karriere. Han kom til AG København i 2011 etter å ha spilt for Rhein-Neckar Löwen fra 2009. Tidligere har han spilt for Valur, HC Wuppertal, SC Magdeburg og for BM Ciudad Real. Han har vunnet EHF Champions League tre ganger, med Magdeburg i 2002 og med BM Ciudad Real i 2006 og 2008. Han deltok på det islandske laget som tok OL-sølv i 2008 og EM-bronse i 2010. Han er fire ganger kåret til årets idrettsutøver på Island. Eksterne lenker. Olafur Stefansson Olafur Stefansson Olafur Stefansson Olafur Stefansson Olafur Stefansson Eric Whitacre. Eric Whitacre (født 2. januar 1970) er en amerikansk komponist og dirigent. Han har blant annet skrevet atskillige verk for flerstemmige kor. Disse finnes samlet på albumet "Complete A Cappella Works 1991-2001", som han spilte inn i samarbeid med Brigham Young University Singers, og albumet "Cloudburst". Han har også gjort det store verket "Paradise Lost – opera electronica". Utdannelse. Whitacres formelle musikkutdannelse begynte ved University of Nevada i Las Vegas, hvor han studerte komposisjon med den ukrainske avantgardekomponisten Virko Baley og kordirigering under David Weiller. Ved denne tiden komponerte han stykker som "Cloudburst", "Water night", og "Three flower songs" for blandet kor, samt "Ghost train triptych" for blåseorkester. Whitacre tok sin mastereksamen ved Juilliard School of Music and Drama etter komposisjonsstudier under John Corigliano og David Diamond. Himmelstalundshallen. Himmelstalundshallen er en ishall i Norrköping i Sverige. Den ble åpnet i 1977 og er hjemmearena for HC Vita Hästen i ishockey. Publikumskapasitet er 4 210 personer når det spilles ishockey. Banen benyttes dessuten til hockey, innnendørsfotball og innebandy. Himmelstalundshallen er en av arenaene som benyttes under Håndball-VM 2011 for menn. Spanias herrelandslag i håndball. Spanias herrelandslag i håndball trenes av Valero Rivera. Billy Martin. Billy Martin (født 16. mai 1928 i Berkeley, California, døde i desember 1989) var en amerikansk baseball-spiller og manager i Major League Baseball. Han er best kjent som manager for det kjente laget New York Yankees. Han var av portugisisk og italiensk avstamning, ettersom hans far var født på Azorene, og hans mor var født til en stor italiensk familie i California. Mens han gikk på Berkeley High School, begynte Martin å spille for Oakland Junior Oaks, som var tilknyttet klubben Pacific Coast League Oakland Oaks. Etter å ha gjort ferdig den avsluttende eksamen i 1946, ble han signert av Eddie Leishman som var medlem av Idaho Falls i klasse D i Pioneer League. Martin begynte sin karriere i Major League i 1950 som en andre baseman for Yankees. Martin pensjonerte seg i 1961 med en karriere med gjennomsnitt på 0.257. Han traff 0.333 i 28 World Series spill for Yankees. Martin var godt kjent for sin drikking og sin ubehøvlede oppførsel når han hadde drukket mye. I 1957 møttes en gruppe Yankees-spillere på den berømte nattklubben Copacabana for å feire Martin's tjueniende bursdag, men de brøt til slutt ut i et mye omtalt slagsmål da Martin og hans medspillere utfordret noen fylliker som var av rasistisk art til en slåsskamp. En måned senere, bestemte daglig leder av Yankees, George Weiss, at Martin's utsvevende natteliv hadde en dårlig innflytelse på lagkameratene Whitey Ford og Mickey Mantle, og forviste ham til Kansas City. Martin følte seg forrådt av ledelsen og nektet å snakke stort med dem resten av året. Ricardo Casas. Ricardo Cascas (født 17. april 1967) er en argentinsk assistentdommer. Han har blant annet dømt i VM i fotball 2010 VM 2010. "se VM i fotball 2010 for mer info" Alfred Eggleston. Alfred Eggleston var en skotsk bankmann. Da Ghana etablerte Bank of the Gold Coast (BCG) i 1953, for å drive bankvirksomhet og sentralbankaktiviteter, samt å bistå forretningsfolk og bønder som ikke fikk støtte fra de utenlandske bankene, ble han banksjef for denne banken. De lånte ham fra Imperial Bank of India. Den 4. mars 1957, fire dager før Ghana erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia, etablerte de sin sentralbank, Ghanas bank. Sentralbanken åpnet 1. august, med Alfred Eggleston som den første sentralbanksjefen. Han hadde denne stillingen til 3. april 1959, da Hubert Kessels overtok. Kessels var sentralbanksjef til 1962. Cloetta Center. Cloetta Center er en ishall i Linköping, Östergötlands län, i Sverige. Den ligger ved Stångebro sør for Stångåns østre strand, nedstrøms for Linköping sentrum, i gangavstand fra buss og jernbanestasjonen. Arenans navn viser til det lokale selskapet Cloetta, som er produsent av godteri. Historie. Arenaen kostet 249 millioner svenske kroner, og ble innviet 3. september 2004. Det første arrangementet i arenan var en konsert med Linköpings store sønn, Lars Winnerbäck. Et hovedargument for å bygge arenaen var at den skulle erstatte Stångebrohallen som hjemmearena for Linköpings Hockey Club (LHC). Fra og med sesongen 2004/2005 spilles derfor alle LHC sine hjemmekamper i den nye arenaen. Den første kampen var imot TPS Åbo, som Linköping vant. Arenaen skal i 2011 benyttes til Håndball-VM 2011 for menn. Kapasitet. Arenan er byggd for større idretts- og musikkarrangement. Publikumskapasiteten er 8 500, men dette kan økes til 11 500 ved konserter. Dette gjør arenaen til Sveriges fjerde største innendørsarena etter Globen, Malmö Arena og Scandinavium. Kjente musikkartister som har hatt konserter i arenaen er Deep Purple, Europe, Jerry Lee Lewis, John Fogerty, Toto, W.A.S.P. og Whitesnake. To ganger har Melodifestivalen vært innom arenaen; i 2005 og i 2008. Curtis Manning. Curtis Manning er en fiktiv figur i TV-serien 24 som blir spilt av skuespiller Roger Cross. Før han begynte i antiterror-tjenesten CTU, var Manning medlem av SWAT-enheten i Boston Police Department og han hadde tidligere vært med i United States Army Special Forces under Operasjon Desert Storm. Manning hadde en B.A. grad i sosiologi fra Universitetet i Massachusetts. Manning var medlem av Counter Terrorist Unit under ledelse av spesialagent Erin Driscoll. Han hadde kommet til Los Angeles fra Boston Innenriksenhet, hvor han hadde arbeidet som agent i felten og senere hadde han vært assisterende direktør for feltoperasjoner. I sesongen 5 av serien hindrer Curtis et terrorangrep med nervegass på Tyler Memorial Hospital, noe som betyr at han var borte fra hovedkvarteret til CTU i løpet av nervegass-angrepet som drepte nærmere 40% av de ansatte der. Etterpå blir han igjen Jack's partner i felten for resten av denne krisen. Curtis hjelper Jack Bauer og andre gjenlevende CTU-agenter å infiltrere og ødelegge et nervegass-lager som brukes som et distribusjonssenter for Sentox nervegass som blir brukt på terrorangrepene i Los Angeles. I sesong 6, ser vi President Wayne Palmer som godtar en godkjenning på en benådning av terroristen Assad i bytte for hans fortsatte samarbeid med CTU. Like etter, finner Jack Bauer ut av Curtis sin forhistorie angående Assad. Det viser seg at kort tid etter Operasjon Desert Storm, at Assad og hans menn hadde overfalt Curtis og hans menn i et bakholdsangrep, der terroristene hadde drept fem av Curtis sine medsoldater og tatt til fange to av dem, som senere gjennomgikk en offentlig halshogging. Curtis ble alvorlig såret i dette angrepet og kunne ikke følge etter hans fangede kamerater. Da Curtis transporter Assad til CTU-hovedkvarteret, innser Jack at Assad`s liv er i fare. Jack løper utenfor huset og ser Curtis som holder en pistol mot Assad`s hode. Jack løfter sitt eget våpen, og forteller Curtis at han skal droppe sitt eget våpen, men Curtis nekter. Jack ber Curtis å la Assad gå. Curtis forteller Jack at han "ikke kan la dette dyret leve". Ettersom Jack ikke har noe annet valg skyter Jack, Curtis i nakken, og dreper ham. Slott og parker i Potsdam og Berlin. Slott og parker i Potsdam og Berlin er en samling av slott og landskapsparker i Potsdam og Berlin. Begrepet er brukt av UNESCO ved oppføringen av bygg og anlegg på listen over verdens kulturarv. Opprinnelig omfattet verdensarvområdet 5000 dekar med blant annet 150 bygninger oppført i perioden 1730 til 1916. To utvidelser av området ble foretatt i 1992 og 1999. Emil Piper. Emil Georg Piper (født 13. januar 1856 i København, død 18. februar 1928 i Lyngby) var en dansk proprietær og politiker (K). Han gikk latinskole 1866–1871 og deretter landbruksskole. I 1876 arvet han gården Holmegaard i Virum etter sin far, og i 1883 kjøpte Piper gården Hummeltofte ved Lyngby. Han var medlem av Lyngby sogneråd 1886–1913 (formann 1892–1913), medlem av Københavns amtråd 1892–1922, fattigforstander i Virum, formann i Lyngby kommunes veiutvalg og gassverksutvalg, styremedlem ved amtsykehuset ved Lyngby, formann i Lyngby Arbejderforening 1890–1900, medlem av landbrukskommisjonen for Københavns amtrådsdistrikt fra 1894 og voldgiftsmann ved Jagtrettens avløsning. Piper var medlem av Folketinget for Lyngby 1898–1901 og 1903–1906 og var medlem av Landstinget fra 1906 til sin død. Fra 1908 var han Højres parlamentariske leder og formann i Højres representantskap. Fra 1918 var han Landstingets 2. nestformann. Piper stod sentralt i dannelsen av Det Konservative Folkeparti, hvor Højre inngikk, i 1915. Han ble valgt til partiets første formann i 1916 og satt frem til sin død. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Feltritt lag. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Feltritt lag fant sted fra 9. til 12. august 2008 på Hong Kong Sports Institute i Hongkong. Roger Machado. Roger Machado Morales (født 31. mars 1974 i Morón), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Machado ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Sykling under Sommer-OL 2008 – Poengritt 25 km kvinner. Kvinnenes poengritt 25 km under Sommer-OL 2008 fant sted den 18. august 2008 på Laoshan Velodrome i Beijing. Danny Miranda. Danny Miranda Agramonte (født 12. november 1978 i Morón), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Miranda ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Frank Montieth. Frank Andy Montieth Herrera (født 11. januar 1985), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Montieth ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Evelyn Dyb. Evelyn Kirsten Dyb (født 1952) er en norsk journalist og forsker, bosatt i Oslo. Dyb er utdannet Cand.sociol. ved Universitetet i Oslo. Hun var engasjert i den norske ml-bevegelsen, og hadde vervet som Rød Front-leder i Det norske Studentersamfund i 1980. Fra 1986 til 1997 arbeidet hun som journalist i Klassekampen. Senere arbeidet hun i tre år i Dagsavisen. I år 2000 begynte hun som forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. I regi av NIBR har hun spesielt arbeidet med problematikken rundt boligproblemer, bostedsløshet og vanskeligstilte på boligmarkedet. Harald Hille. Harald Hille (født 1921) er en norsk arkitekt, og partner i selskapet Hille Melbye Arkitekter. Hille etablerte eget arkitektkontor i 1955. I 1985 ble han partner med Harald Melbye og firmaet fikk navnet "Arkitektkontoret Hille+Melbye AS". I 2002 fikk det dagens navn, "Hille Melbye Arkitekter AS". Hille fikk Betongtavlen sammen med Odd Østbye i 1985 for Snarøya kirke. Større arbeider i utvalg. a>, bygget i 1979, tegnet av Hille Vicyohandri Odelín. Vicyohandri Odelín Sanamé (født 26. juni 1980 i Guantánamo), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Odelín ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Hans Vogel (salmedikter). Hans Vogel (født ca. 1525, død 1567) var en tysk salmedikter, prest og rektor. Han virket som prest i Rudolstadt og Königsee. Vogel er representert med teksten til salmen «Syng ein song or hjartans grunn!» i "Norsk Salmebok". Denne teksten skrev han i 1554. Adiel Palma. Adiel Palma López (født 20. august 1970 i Cienfuegos), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Palma ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Kim Hwan-sung. Kim Hwan-sung (født 2. mars 1983) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Alexei Ramírez. Alexei Fernando Ramírez (født 22. september 1981 i Pinar del Río), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Ramírez ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Park Jung-geu. Park Jung-geu (født 2. november 1983) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Basketball under Sommer-OL 2008 – Menn. Herrenes basketballturnering under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 24. august 2008 på Wukesong Indoor Stadium i Beijing. Eriel Sánchez. Eriel Sánchez León (født 12. april 1975), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Sánchez ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Jung Su-young. Jung Su-young (født 17. oktober 1985) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Carlos Tabares. Carlos Alberto Tabares Padilla (født 8. juli 1974), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Tabares ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Charles Tvede. Charles Tvede (født 21. februar 1862 i Helsingør, død 14. oktober 1931) var en dansk fabrikkeier og politiker (K). Han var sønn av landstingsmann og fabrikkeier Jens Levin Tvede. Charles Tvede var student ved Københavns Tekniske Skole, ved Landbohøjskolens laboratorium, ved forskjellige bryggerier i Danmark og ved gjær- og spritfabrikker i Tyskland. Tvede tok svennebrev i murerfaget i København i 1879. Ved fabrikken som faren etablerte – Aktieselskabet Helsingørs Spritfabrik, J.L. Tvede – var han inspektør fra 1882 og direktør fra 1889. Tvede innehadde en rekke tillits- og styreverv, deriblant medlem av Dansk Arbejdsgiverforenings hovedstyre fra 1907. Tvede var medlem av Landstinget fra 1908 og formann i Det Konservative Folkeparti 1928–1932. Han var kommandør av 2. grad av Dannebrogordenen. Yoandry Urgellés. Yoandry Urgellés Cobas (født 28. juli 1981 i Santiago de Cuba), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Urgellés ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Fire år senere, under Sommer-OL 2008 i Beijing vant han en sølvmedalje i baseball. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. The Kids Are All Right. "The Kida Are All Right" er en amerikansk dramakomedie fra 2010 regissert av Lisa Cholodenko og skrevet av Cholodenko og Stuart Blumberg. Handling. Filmet følger det lesbiske ekteparet Nic (Annette Bening) og Jules (Julianne Moore) og dere to barn Laser (Josh Hutcherson) og Joni (Mia Wasikowska), og deres liv når barna oppsøker sin biologiske far, Paul (Mark Ruffalo). Lim Duk-jun. Lim Duk-jun (født 30. august 1980) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Osmani Urrutia. Osmani Urrutia Ramírez (født 29. juni 1976), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Urrutia ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Park Chan-yong. Park Chan-yong (født 1. januar 1980) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Manuel Vega. Manuel Alberto Vega Tamayo (født 9. august 1975 i Niquero), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Vega ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det cubanske laget som vant turneringen foran Australia og Japan. Cuba vant over Australia med 6-2 i finalen. Moderne femkamp under Sommer-OL 2008 – Menn. Moderne femkamp under Sommer-OL 2008 – Menn fant sted den 21. august 2008 på Olympic Green Convention Center, Ying Tung Natatorium og Olympic Sports Center Stadium i Beijijng. Kolbeinn Tumason. Kolbeinn Tumason (født 1171 eller 1173, død 1208) var en islandsk gode og poet. Han er i dag best kjent for å ha skrevet salmen «Heyr himna smiður», i "Norsk Salmebok" kjent under navnet «Himmelskapar, høyr bøn for den som døyr», og for en disputt med biskopen Gudmund Arasson. Sommeren 1187, ett år etter at faren hans var død, vet vi at Kolbeinn var i Norge, og allerede i 1191 blir han omtalt som en høvding. Han hadde antagelig sin største makt rundt 1200. Kolbeinn brukte sin makt for å få «sine» menn inn i maktposisjoner i kirken, og en av dem han var medvirkende til å gi en viktig posisjon var Gudmund Arasson som hadde vært husprest for ham og onkel til hans kone Gyðríði Þorvarðardóttur. Arason ble valgt til biskop i 1203, og var ventet å bli en from og pietistisk biskop, men i stedet jobbet han for å øke kirkens makt i samfunnet. Dette var ikke noe Kolbeinn hadde forutsett,og det ble en konflikt mellom disse to. I 1205 nådde konflikten et høydepunkt da Kolbeinn dømte i en straffesak mot en prest. Gudmund nektet å godta denne dommen, og mente at kirken skulle ordne sine egne saker. Han forbød samtidig alle sine prester å betjene Kolbeinn. I 1208 dro Kolbeinn avgårde sammen med noen menn for å arrestere en prest som hadde forgrepet seg på en kvinne. De kom i klameri med biskopens tilhengere i det som har blitt kalt for Víðines-slaget. I dette sammenstøtet ble Kolbeinn drept. Heyr himna smiður. Dagen før han døde skal han ha skrevet sangen «Heyr himna smiður» som senere har blitt en av de mest brukte salmene på Island. Den ble tonesatt av Þorkell Sigurbjörnsson, men er i "Norsk Salmebok" sunget til en folketone fra Jæren. Bernt Støylen står for den norske oversettelsen. Jesse Eisenberg. Jesse Eisenberg (født 5. oktober 1983) er en amerikansk skuespiller. Hans første store filmrolle var i dramaet "The Squid and the Whale" (2005), og har siden hatt suksess i filmer som "Adventureland" (2009), "Zombieland" (2009) og "The Social Network" (2010). Til Oscar-utdelingen 2011 ble Eisenberg nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle i filmen "The Social Network" for rollen som Mark Zuckerberg, grunnleggeren av Facebook. René Morax. René Morax (født 1873, død 1963) er en sveitsisk, franskspråklig dramatiker. Morax ble født i Morges i vestlige Sveits. Han studerte litteratur i Lausanne, Paris og Berlin. Hans første drama, "La Nuit des quatre-temps" (1901) ble satt til kasinoet i Morges. Stykket, inspirert av en legende fra Alpene, framviste en ny retning i sveitsisk drama, et uttrykk for populærteater. To år senere satte han opp "La Dîme à Mézières", som var basert på en historisk hendelse, godt kjent i regionen, som fortalte historien om pastor Martin som i 1790 som hadde blitt kastet i fengsel da han gikk imot at bøndene må betale en avgift på innhøsting av epler. I 1910 skrev han "Aliénor", skrevet i samarbeid med Gustave Doret, deretter i 1921 "Le Roi David", et oratorium om kong David av Israel sammen med en ung komponist, den da ukjente Arthur Honegger. Rene Morax har også forfattet korte komedier og farser, inkludert "Les Quatre Doigts et le Pouce" i 1915. Jang Sung-ho. Jang Sung-ho (født 18. oktober 1977), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Jang vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Chung Min-tae. Chung Min-tae (født 1. mars 1970 i Incheon), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Chung vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Jung Soo-keun. Jung Soo-keun (født 20. januar 1977 i Seoul), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Jung vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak USA og Cuba. Hong Sung-heun. Hong Sung-heun (født 28. februar 1977 i Hoengseong), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Hong vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak USA og Cuba. Levende skjold. Levende skjold er en betegnelse på sivilpersoner, ofte kvinner og barn, som frivillig eller under tvang blir utplassert i eller omkring bygninger og anlegg av strategisk betydning, for eksempel kraftverk, broer, regjeringsbygninger eller militære anlegg. Dermed blir det umulig for en fiende å angripe disse målene uten å drepe et stort antall sivile, noe som ville være i strid mot krigslover og være negativt for opinionen og soldatenes moral. Jin Pil-jung. Jin Pil-jung (født 13. oktober 1972 i Seoul), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Jin vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Cuba. Sverre Dahl (skuespiller). Sverre Dahl (født 25. april 1885 i Oslo, død 22. april 1945 i Bergen) var en norsk skuespiller som var ved Den Nationale scene i en årrekke. Dahl debuterte i 1903 på Fahlstrøms Teater i Oslo og hadde der (sammen med Erna Schøyen) sentrale roller i stykker som "Dollarprinsessen, En valsdrøm" og "Høstmanøvre". I 1911 kom han til Den Nationale scene i Bergen og var der til han avsluttet skuespillerkarrieren i 1934. Han var særlig aktiv i operetter og lystspill og medvirket i rundt 500 roller i løpet av karrieren. Hailee Steinfeld. Hailee Steinfeld (født 11. desember 1996) er en amerikansk skuespillerinne. Hun slo gjennom med rollen som Mattie Ross i "True Grit - et ekte mannfolk". For denne rollen ble hun før den Oscarutdelingen i 2011 nominert i klassen for beste kvinnelige birolle. I 2013 skal hun spille i filmversjonen av den populære romanen "Ender's Game". Hun skal også spille i en ny versjon av "Romeo og Julie". Jonathan Pryce. Jonathan Pryce (født 1. juni 1947) er walisisk og britisk skuespiller og sanger. Etter å ha studert ved Royal Academy of Dramatic Art og møtt sin livspartner den engelske skuespilleren Kate Fahy i 1974, begynte han sin karriere på scenen på 1970-tallet. Hans arbeid i teateret, inkludert prisvinnende framføring i tittelrollen av Royal Court Theatres "Hamlet" førte til flere roller for film og fjernsyn. Han hadde sin gjennombruddrolle i Terry Gilliams kultfilm "Brazil" fra 1985. Applaudert for sin allsidighet har Pryce deltatt i storbudsjettfilmer som "Evita", James Bond-filmen "Tomorrow Never Dies", "Pirates of the Caribbean" og "The New World", foruten også små, uavhengige filmer som "Glengarry Glen Ross" og "Carrington". Hans karriere i teateret har vært frodig, og han har vunnet to Tony Award, den første i 1977 for hans debut på Broadway i "Comedians", den andre for hans rolle som ingeniøren i musikalen "Miss Saigon" i 1991. I 2009 ble Pryce utnevnt til kommandør av Order of the British Empire. Alexander Conze. Alexander Christian Leopold Conze (født 10. desember 1831 i Hannover, død 19. juli 1914 i Berlin) var en tysk arkeolog. Han ble professor i Halle i 1863 og professor i klassisk arkeologi i Wien i 1869 og Berlin i 1877 samt ble utnevnt til generalsekretær ved Det tyske arkeologiske instituttets sentralstyre i Berlin i 1887. Conze gjorde flere forskningsreiser til degreske øyene og utgav ulike bøker om sine reiser. John Bock. John Bock (født 1965 i Schenefeld) er en tysk kunstner. Han studerte i Hamburg og bor og jobber i Berlin. Bock er en multimediakunstner som først og fremst er kjent for performance. Siden 1991 har han laget kunstverk håndlaget av funne materialer som virker som symbolske for forelesningene hans. Nyligere har det blitt en økt produksjon i film- og videoarbeider. Bock har vært professor i skulptur ved kunstakademiet i Karlsruhe siden 2004. Wilhelm Dörpfeld. Wilhelm Dörpfeld (født 26. desember 1853 i Barmen, Wuppertal, død 25. april 1940 i Lefkada) var en tysk arkitekt som først og fremst er kjent for sitt arbeid innen den klassiske arkeologien. I 1877 ble han assistent ved utgravningene av Olympia under Richard Bohn, Friedrich Adler og Ernst Curtius. I 1882 sluttet han seg til Heinrich Schliemann, som da holdt på å grave ut Troja. Han fortsatte å arbeide med Schliemann i Tiryns (1884–1885), deltok i utgravningene på Akropolis (1885–1890), Pergamonutgravningene (1900–1913) med Alexander Conze, og i utgravningene av Athens agora i 1931. Dörpfeld gravde på ny ut Troja 1893–1894. Han anså at Heinrich Schliemann hadde ødelagt de øverste lagene (der han anså at Troja hadde ligget) ved å grave seg med de nedre to lagene. I 1896 grunnla Dörpfeld Den tyske skolen i Athen, som også ble oppkalt etter ham: "Dörpfeld gymnas". Mellom 1887 og 1912 var han sjef for det tyske arkeologiske instituttet i Athen. Han døde 25. april 1940 i Lefkada og ble begravd i Nydri, der han anså at Odysseus palass hadde ligget. Dörpfeld betraktes som en pioner når det gjeller stratigrafisk utgravning og presis grafisk dokumentasjon av arkeologiske prosjekt. Dörpfeld ble valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1906. John Christmas Møller. Guido Leo John Christmas Møller (født 3. april 1894 i København, død 13. april 1948) var en dansk politiker (K). Han regnes blant de mest betydningsfulle konservative lederne i Danmark, gjorde seg særlig gjeldende fra 1920- til 1940-årene og var folketingsmedlem 1920–1947. Han var Det Konservative Folkepartis politiske leder 1928–1947 og formann 1932–1939. Christmas Møller var arkitekten bak partiets nasjonalt og sosialt orienterte konservatisme i denne perioden. Under og like etter andre verdenskrig fungerte han i korte perioder som handelsminister og utenriksminister. Christmas Møllers ildfulle radiotaler til Danmark fra BBC i London under krigen gjorde ham til en slags nasjonalhelt og et ikon for motstandsbevegelsen. __NOTOC__ Utmerkelser. Fra 3. september 1945 var han æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Andrew Garfield. Andrew Garfield (født 20. august 1983) er en britisk-amerikansk skuespiller, kjent for sine roller i "Løver for lam", "Boy A", "The Imaginarium of Doctor Parnassus" og "The Social Network", hvorav han ble nominert til Golden Globe for "beste mannlige birolle i et drama" for sistnevnte. Garfield har også overtatt tittelrollen som Spider-Man i filmserien med samme navn etter Tobey Maguire. Filmen slippes i 2012. Garfield ble født i Los Angeles i USA av britisk mor og amerikansk far, men familien flyttet til Surrey i England da Garfield var tre år, der han vokste opp. Honda Point-ulykken. Oversiktsbilde over de syv havarerte jagerne ved Honda Point Honda Point-ulykken (engelsk Honda Point Disaster) var en serie grunnstøtninger i 1923 med jagere fra US Navy, ved Honda Point i California og er det største samtidige skipstap US Navy har hatt i fredstid. Kristiansands Fossefall & Elektricitetsværk. Aktieselskabet Kristiansssands Fossefald & Elektricitetsværk ble stiftet for levering av elektrisitet til Kristiansand. Selskapet ble konstituert den 1. mai 1899 og det første kraftanlegget, Kringsjå kraftverk, ble satt i drift den 21. november 1900 etter 16 måneders byggetid. Etter to år hadde selskapet 651 abonnenter og i 1913 var tallet økt til 2 519. Produksjonen økte også jevnt – i 1908 ble det solgt vel 16 millioner kilowattimer i Kristiansand. Selskapet ble overtatt av Kristiansand kommune i 1914 for en sum av nesten tre millioner. Henry Petersen (arkeolog). Karl Nikolaj Henry Petersen (født 20. mars 1849 i København, død 21. september 1896 i Hornbæk) var en dansk arkeolog. Petersen tok doktorgraden i 1876 og ble ansatt ved "Museet for nordiske oldsager" i 1879. Han ble inspektør for minnesmerkenes bevarelse i 1885 og direktør for Nationalmuseets nyere avdelinger i 1892. Etter at i sin ungdom (1873-85) ha deltatt i arkeologiske undersøkelser rundt omkring i Danmark ledet han siden omfattende utgravninger av borg- og kirkeruiner. Utenom en mengde mindre avhandlinger ("Helleristninger i Danmark", 1875, "Et dansk flag fra unionstiden", 1882 med flere) utga han "Nordboernes gudsdyrkelse og gudetro" (1876), "Danske gejstlige sigiller fra middelalderen" (1886), Vognfundene i Dejbjerg præstegaardsmose" (1888) og "Danske adelige sigiller fra 13. og 14. aarh. (1892-97, avsluttet av Anders Thiset) samt medvirket i Frederik Sehesteds "Fortidsminder og oldsager fra egnen om Broholm" (1878) og "Arkæologiske undersøgelser" (1884). Pete Postlethwaite. Pete Postlethwaite (født 7. februar 1946, død 2. januar 2011) var en britisk skuespiller kjent fra TV, film og teateret. Postlethwaites første store filmrolle (etter flere småroller) var i den britiske filmen "Distant Voices, Still Lives" i 1988. Han ble Oscar-nominert for beste birolle for sin rolle i filmen "I min fars navn" (1993). Noen av hans siste roller før han døde var i filmer som "Clash of the Titans", "Inception" og "The Town". Brarupmesteren. Brarupmesteren (også kjent som Brarupverkstedet) var et dansk malerverkstedet som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt rundt år 1500. Verkstedet utførte kalkmalerier i flere kirker på Falster og på Lolland og står blant annet bak Brarup kirke, som verkstedet har fått navn etter. Andre kirker verkstedet har smykket ut: Hyllested kirke, Toreby kirke, Søndersø kirke, Gjerrild kirke, Lyngby kirke, Sædinge kirke, Åstrup kirke, Tågerup kirke, Tirsted kirke (har gått tapt). Står muligens også bak flere kirker i Skåne eller har hatt nær forbindelse med gruppen bak; den såkalte Everlövgruppen eller Everlövverkstedet. Julius Benthley Løffler. Julius Benthley Løffler (født 30. september 1843 i København, død 19. desember 1904 i København) var en dansk kunstarkeolog og bror av Ernst Løffler. Løffler utdannet seg til arkitekt og tok eksamen ved Kunstakademiet i 1867. Ved å samarbeide med N.L. Høyen kom han inn på et mer detaljert studium av middelalderens kirkelige bygningskunst, som fra den tiden ble hans hovedinteresse. I 1888 ble han titulær professor. Som medarbeider ved Nationalmuseets historiske avdeling deltok Løffler fra 1868 i undersøkelsen av de kirkelige monumentene. I den forbindelse var han særlig i perioden 1897—1900 nært knyttet til museet, undersøkte kirkebygg, medvirket ved og for en stor del ledet de store utgravningsarbeidene (Vitskøl, Søborg). Løffler utviklet foruten sitt store arbeid for Nationalmuseet også en omfattende litterær virksomhet; særlig sysselsatte han seg med middelalderen, spesielt i den romanske tidens kirker og de kirkelige monumentene. Han skrev mange artikler i "Aarbøger for nordisk Oldkyndighed" og flere monografier. Mark Ruffalo. Mark Ruffalo (født 22. november 1967) er en amerikansk skuespiller, regissør, produsent og manusforfatter. Han er kjent for roller i filmer som "You Can Count on Me" (2000), "Evig solskinn i et plettfritt sinn" (2004), "Zodiac" (2007), "Shutter Island" (2010) og "The Brothers Bloom" (2009). Han regidebuterte med filmen "Sympathy for Delicious" (2010). Til Oscar 2011 ble Ruffalo nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rollen som Paul i "The Kids Are All Right". Finlay Currie. Finlay Jefferson Currie (20. januar 1878 – 9. mai 1968) var en skotsk skuespiller som arbeidet i teateret, på film og fjernsyn. Currie ble født i Edinburgh, og hans skuespillerkarriere begynte på scenen. Sammen med sin hustru Maude Courtney (1884–1959) hadde de en sang- og danseforestilling som de turnerte med i USA på 1890-tallet. Han gjorde sin første film, "The Old Man", i 1931. I filmen "Undercover" (1943), innspilt under den andre verdenskrig, framstilte han en prest. Hans mest kjente rolle var som straffangen Abel Magwitch i David Leans "Great Expectations" (1946), basert på en roman av Charles Dickens. Senere begynte han å spille i episke filmer fra Hollywood, blant annet "Quo Vadis" (1951) hvor han framstilte Apostelen Peter, i "Ben-Hur" (1959), som fikk flere Oscar, var han Baltazar, en av de tre vise menn, og i "The Fall of the Roman Empire" (1964) framstilte han en aldrende, klok senator. Han portretterte også Robert Taylors bitre far i MGMs utgave av "Ivanhoe" i 1952. I 1962 opptrådte han i en TV-episode av "The DuPont Show of the Week" (NBC) kalt for «The Ordeal of Dr. Shannon», en tilpasning av A. J. Cronins roman "Shannon's Way". Curries siste rolle var som herr Lundie i fjernsynsutgaven fra 1966 av musikalen "Brigadoon". En av hans aller siste framføringer var som en døende mafiaboss i andre del av "Vendetta For The Saint" (1968) hvor Roger Moore hadde hovedrollen. Senere i livet ble han en meget respektert antikvitetsforhandler som spesialiserte seg i mynter og kostbart metall. Han hadde lenge var en samler av verkene til sin landsmann Robert Burns. Finlay Currie var gift med Maude Courtney. De hadde en sønn, George Francis Courtney Currie, født i Melbourne i Australia den 26. september 1906. Barbara Hershey. Barbara Hershey (født Barbara Lynn Herzstein 5. februar 1948) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for roller in filmer som "Hannah og hennes søstre" (1986), "Venner for alltid", "Jesu siste fristelse" (1988), "Portrett av en dame" (1996) og "Black Swan" (2010). Lesley Manville. Lesley Manville (født 12. mars 1956) er en britisk skuespiller kjent fra TV, film og teateret. Hun startet karrieren sin som tenåringsskuespiller på TV, før hun utdannet seg innen teater. I 1979 møtte hun regissør Mike Leigh, og har med tiden spilt i flere av hans filmer. Hun har gjennom karrieren sin vekslet mellom roller på TV, på film og i teateret. Hennes første skuespiller-jobb var på teateret West End med musikalen "I and Albert" regissert av John Schlesinger. Hun opptrådte også ved Royal Shakespeare Company. Manville hadde hovedrollen i BBC-stykket "Grown-Ups" fra 1980. Hun dukket senere opp opp i filmer som "Secrets & lies", "All or Nothing", "Another Year" og "Dance with a Stranger". Manville har også holdt seg aktiv på fjernsyn med roller i TV-serier som The Gentle Touch, Coronation Street, Kavanagh QC, Holding On, Silent Witness, Real Women, The Cazalets og Cranford. For sin rolle i filmen "All or Nothing" ble Manville tildelt utmerkelsen London Critics Circle Award i 2002. Hun er også blitt nominert til den britiske Independent Film Award for beste kvinnelige birolle og European Film Award for beste kvinnelige skuespiller, samt Chicago Film Critics Award for beste kvinnelige hovedrolle. Manville ble også tildelt National Board of Review Award for beste kvinnelige hovedrolle og beste kvinnelige birolle fra San Diego Film Critics Society. Den 18. januar 2011, mottok Manville en BAFTA-nominasjon i kategorien Best Supporting Actor. Manville møtte sin første ektemann, skuespiller Gary Oldman, mens han arbeidet ved Royal Court Theatre. Oldman forlot henne i 1989, tre måneder etter at deres sønn, Alfie, ble født. Hennes andre ekteskap var med Joe Dixon. Manville bor sammen med sin sønn, Alfie, i East Grinstead, West Sussex. Tom Hooper. Tom Hooper (født 1972) er en britisk film- og TV-regissør. Hooper begynte sin karriere som reklameregissør, før han gikk over til fjernsyn der han jobber på serier som "Østkantfolk" og "Kalde føtter". Han filmdebuterte med "Red Dust" (2004), og fulgte opp med "Elizabeth I" (2005). Etter TV-filmen "Longford" (2006) og TV-serien "John Adams" (2008), regisserte han filmen "The Damned United" (2009), basert på boken av samme navn av David Peace om Brian Cloughs tid som manager i Leeds United. I 2010 regisserte han den kritikerroste filmen "Kongens tale", som han vant Oscar for beste regi for. Jon Harris. Jon Harris (født 11. juni 1967) er en britisk filmregissør, filmklipper og spesialeffektartist. Harris har klippet Matthew Vaughns spillefilmer "Layer Cake" (2004), "Stardust" (2007) og "Kick-Ass" (2010). Han klippet også Neil Marshalls "Nedstigningen" (2005), og regidebuterte på oppfølgeren "The Descent 2" (2009). Han ble BAFTA-nominert for beste filmklipp for "127 timer" (2010). Andrew Weisblum. Andrew Weisblum er en amerikansk filmklipper og spesialeffektartist. Han har blant annet jobbet med regissøren Darren Aronofsky på filmene "The Fountain" (2006), "The Wrestler" (2009) og "Black Swan" (2010) (førstnevnte med spesialeffekter, de to sistnevnte med klipp), og regissøren Wes Anderson på filmene "The Darjeeling Limited" (2007) og "Den fantastiske Mikkel Rev" (2009). Lee Smith. Lee Smith (født 1960 i Sydney i New South Wales) er en australsk filmklipper og lydmikser. Han jobbet som lydmikser på filmen "Grønt kort - adgang USA" (1990), og fulgte opp med Jane Champion-filmene "Piano" (1993) og "Portrett av en dame" (1996). Han jobbet også med lydmiks på filmene "Uten frykt" (1993) og "The Truman Show" (1996), begge regissert av Peter Weir, som han senere skulle jobbe mye med. På de to sistnevnte var han også assisterende filmklipper. Han jobbet første gang med Weir på "Brennpunkt Djakarta" (1982), der han var jobbet for Weirs filmklipper William M. Anderson. Som filmklipper har han i tillegg på Weir-filmene "Master and Commander" og "The Way Back" (2010). Han har også blitt Christopher Nolans faste filmklipper, og har klippet filmene "Batman Begins" (2005), "The Prestige" (2006), "The Dark Knight" (2008) og "Inception" (2010). Tariq Anwar. Tarik Anwar (født 21. september 1945) er en indiskfødt britisk filmklipper. Han ble Oscar-nominert for sin jobb på "American Beauty" (1999), en jobb han også ble belønnet med en BAFTA-pris for. Anwar er far til skuespilleren Gabrielle Anwar, kjent for rollene sine i "The Tudors" og "Burn Notice". Brandenburg-Preussen. Brandenburg-Preussen var en personalunion mellom markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen. Unionen ble opprettet den 27. august 1618 som en følge av Freden i Xanten (1614), og eksisterte frem til 18. januar 1701. I 1701 ble personalunionen erstattet av kongedømmet Preussen. Epinotia pygmaeana. Hvit vårkveldvikler ("Epinotia pygmaeana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), brunspraglete vikler. Hannen har kamformede antenner. Forvingen mangler påfallende tegninger. Bakvingen er snøhvit i de innerste to tredjedelene, mørkbrun i den ytterste tredjedelen. Arten kjennes lett på dette uvanlige trekket – de aller fleste viklere har temmelig ensfargede bakvinger. Levevis. Larvene lever på gran ("Picea" spp.) og edelgran ("Abies alba"). Larven minerer først inne i én enkelt nål, senere spinner den flere nåler sammen. Ved kraftige angrep kan det går ut over trærnes tilvekst. De voksne viklerne flyr fra april til juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de sørligste delene og mesteparten av Øst-Europa. Den finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet langs kysten fra svenskegrensen til Rogaland. Epinotia subsequana. Grå vårkveldvikler ("Epinotia subsequana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 11-13 millimeter), brunspraglete vikler. Arten ligner mye på den beslektede hvit vårkveldvikler, men bakvingen er ikke like kontrastrikt tegnet som hos denne arten. Forvingen er brunspraglete uten noe påfallende mønster. Bakvingen er hvit med spredte, brune skjell, lysbrun langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på edelgran ("Abies alba"), så i Nord-Europa forekommer arten bare der denne er plantet (for eksempel juletre-plantasjer). Larvene minerer inne i nålene. I Sør-Europa kan arten har bestandsutbrudd som kan redusere trærnes tilvekst kraftig enkelte år. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest-Europa, østligst er den funnet i Hellas og Romania. I Norge er den først funnet i de senere årene, i Akershus, Aust-Agder og Vest-Agder. Zeiraphera griseana. Bartrekveldvikler ("Zeiraphera griseana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-22 millimeter), brunspraglete vikler. En del av skjellene i forvingen har hvit spiss, slik at vingen får bittesmå, hvite flekker ("mel-dryss"). Ellers har vingen få påfallende tegninger men der er gjerne et skrått, mørkere tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen er brun. Arten er større enn de fleste andre viklere som lever på bartrær. Levevis. Larvene lever først og fremst på lerk ("Larix decidua"), men kan også forekomme på andre bartrær. Arten kan ha bestandsutbrudd og gjøre noe skade, først og fremst på lerk men også på sembrafuru ("Pinus cembra"), furu ("Pinus sylvestris") og gran ("Picea abies"). De voksne viklerne flyr i juli-september. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst, og finnes også i det nordlige Asia østover til Japan, og i Alaska. Den er vanligst der det vokser mye lerk, som i det nordlige Sibir og i Alpene. I Norge er den funnet over hele landet unntatt på nord-vestlandet og deler av Nord-Norge. Fitzroy Gardens. Fitzroy Gardens er et 26 hektar stor parkområde sørøst for Melbourne sentrum i bydelen East Melbourne i Victoria i Australia. Parken er avgrenset av Claredon Street, Lansdowne Street og Wellington Parade og parken Treasury Gardens på andre siden av Lansdowne Street i vest. Parken er en av de større victorianske parkene anlagt i Australia. noen av de viktigste attraksjonene i parken er Såret tre. Sårede trær (engelsk "Scarred tree") er trær der barken har blitt fjernet av aboriginer for å lage kanoer, ly eller oppbevaringformål (slik som coolamoner). Barken ble fjernet ved å lage dype kutt i treet med steinøkser. Barken som ble fjernet var ofte firkantet i formen. Innfødte australske eucalyptustrær var vanligvis brukt og sporene kan være synlig i over 200 år. Sårede trær er synelige tegn på aboriginsk tilstedeværelse og trærne kan gi informasjon om livsførsel i nærområdet. Scottish Oceanographical Laboratory. Scottish Oceanographical Laboratory ble etablert i Edinburgh i 1906 av naturforskeren, oseanografen og polarutforskeren William Speirs Bruce. Han hadde gjennomført en rekke ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, inkludert Scotia-ekspedisjonen 1902–04 til Sør-Orknøyene og Weddellhavet. På sine reiser hadde han samlet inn en stor mengde botaniske, biologiske, zoologiske og geologiske prøver, i tillegg til meteorologiske og magnetiske data. Laboratoriet ga en mulighet til å studere, lagre og vise frem disse prøvene. Her kunne også Bruce jobbe med de vitenskapelige rapportene fra Scota-ekspedisjonen og planlegge nye ekspedisjoner. Bruce hadde ambisjoner om at laboratoriet skulle utvikle seg til et nasjonalt skotsk institutt for oseanografi. Et møte for å diskutere denne muligheten ble holdt i mai 1914, og forslaget ble bifalt av ledende skotske vitenskapsmenn. En organisasjonskomite ble nedsatt, men fremdriften ble avbrutt av utbruddet av første verdenskrig i august 1914 og ikke gjenopptatt.. I 1919 tvang manglende finansiering og sviktende helse Bruce til å stenge laboratoriet. Prøver, bøker og annet materiale ble donert til University of Edinburgh, Royal Scottish Geographical Society og Royal Scottish Museum. Reince Priebus. Reince Priebus (født 18. mars 1972) er en amerikansk advokat som 14. januar 2011 ble valgt som formann for det "Republican National Committee". Stupebrett. Et stupebrett er et fjærende brett som benyttes til stuping. Brettet kan være festet til et stativ eller være montert direkte på kanten av et svømmebasseng. Moderne stupebrett er framstilt av et enkelt stykke aluminium av samme kvalitet som benyttes i produksjon av fly. Overflaten på brettet er deretter dekket med et anti-skli epoxy-materiale. Stupebrettet er oftest hengslet slik at det kan vippes opp når det ikke er i bruk. Republican National Committee. Republican National Committee (RNC) er et organ i det Det republikanske parti i USA. RNC er partiets nasjonale nivå som koordinerer valkampanjer og finansiering av disse. Reince Priebus har vært formann i RNC siden januar 2011. Cooks' Cottage. Cooks' Cottage (også kjent som Captain Cook's Cottage) ligger i Fitzroy Gardens i Melbourne i Australia. Huset ble bygget i 1755 i landsbyen Great Ayton i North Yorkshire av Kaptein James Cooks foreldre James og Grace Cook. Det er usikkert om James Cook noensinne bodde i huset, men man kan si med sikkerhet at han besøkte sine foreldre som bodde i huset. I 1933 besluttet eieren av huset å selge det på betingelse at bygningen forble i England. Hun ble overtalt til å utvide betingelsen til å også omfatte det britiske imperiet og aksepterte et bud fra australske Russell Grimwade på £800 i stedet for det høyeste lokale budet på £300. Huset ble tatt fra hverandre murstein for mursten og pakket i 253 kasser og 40 tønner og sendt til Australia med ombord «Port Dunedin». Husets opprinnelige eføy fra England ble også transportert til Australia. Grimwade donerte huset til befolkningen i Victoria i anledning hundreårsmarkeringen for grunnleggelsen av Melbourne i oktober 1934. Huset ble fort en populær turistattraksjon. I 1978 ble ytterligere restaureringsarbeider utført. Bare en liten del av interiøret kan spores tilbake til Cook-familien. Peter Jennings. Peter Jennings (Født som Peter Charles Archibald Ewart Jennings, den 29. juli 1938 i Toronto, Ontario, døde 7. august 2005) var en canadisk-amerikansk journalist og nyhetsanker. Han var den eneste nyhetsanker for kanalen ABC's World News Tonight fra 1983 og frem til sin død i 2005 på grunn av komplikasjoner med lungekreft. Fra en high-school dropout, steg han raskt i gradene til å bli en av amerikansk TVs mest fremtredende journalister og ankere. Jennings startet sin karriere på TV tidlig da han var medlem av et kanadisk radio show i en alder av ni år. I 1965, ble han ansatt hos ABC News får å forankre deres Dagsrevyen-program. Hans uerfarenhet ble angrepet av kritikere og andre i TV-nyheter, gjør det til en vanskelig første stint i ankeret stolen, og Jennings ble en korrespondent i 1968, honing sin rapportering ferdigheter i Midtøsten. Han kom tilbake som en av World News Tonight tre ankere i 1978, og ble forfremmet til rollen som eneste anker i 1983. I tillegg til forankring, var Jennings vert av mange ABC News spesielle rapporter og han har vært ordholder under flere debatter under amerikanske presidentvalg. Jennings ble en naturalisert amerikansk statsborger i 2003. Sammen med Tom Brokaw i NBC og Dan Rather i CBS, dannet Jennings del av "Big Three" nyhetsankere som dominerte amerikanske kveldsnyheter fra tidlig 1980-tallet og helt frem til 2005. Jennings drømte om å følge i sin fars fotspor innen kringkasting, og hans første jobb var for Royal Bank of Canada. Han hadde håpet at selskapet ville tildele ham til deres Havana filial. Istedet ble han sendt til den lille byen Prescott, Ontario, før de overførte ham til deres nærliggende Brockville filial. I 1968 etablerte han ABC's Midtøsten-byrå i Beirut, Libanon. Dette var den første amerikanske TV-nyhetsbyrået i den arabiske verden. Det neste året, demonstrerte han sin voksende ekspertise innen Midtøsten-affærer og Palestina. Han gjennomførte den første amerikanske TV-intervju med PLO leder Yassir Arafat. I 1972 dekket Jennings sin første store breaking news-historie, nemlig München OL-massakren av israelske idrettsutøvere som ble utført av terror-organisasjonen Svart september. Etter hendelsene i München, fortsatte Jennings å rapportere om hendelser fra Midtøsten. I 1973 dekket han Yom Kippur-krigen, og året etter, var han sjefskorrespondent og medprodusent av Sadat: Action Biografi, en profil av egyptiske presidenten Anwar Sadat som gjorde at han vant sin første av sine to George Foster Peabody Awards. Dokumentaren etablerte Jennings som Sadat`s favoritt korrespondent. Den sommeren, giftet Jennings seg for andre gang, til Anouchka Malouf, en libanesisk fotograf. Hans første kone hadde vært barndomskjæresten Valerie Godsoe. Jennings kom tilbake til USA på slutten av 1974 for å bli Washington-korrespondent og nyhetsanker for ABC's nye morgenprogram AM Amerika, en forgjenger til Good Morning America. I november 1975 flyttet Jennings til utlandet igjen, denne gang som korrespondent. Han fortsatte å dekke Midtøsten, og i 1978 var han den første amerikanske reporteren som intervjuet Ayatollah Khomeini fra Iran. I 1979 giftet Jennings seg for tredje gang til en med-korrespondent ved navn Kati Marton. Det samme året ble han far for første gang når Marton fødte deres datter, Elizabeth. I 1982, ble Jennings og Marton`s andre barn, Christopher, født. Jennings rapporterte om flere utenlandske nyhetshendelser som f.eks. den iranske revolusjonen og påfølgende gisselsituasjon, mordet på Sadat, Falklandskrigen, Israels invasjon av Libanon i 1982, og pave Johannes Paul II sitt besøk i Polen i 1983. 9. august 1983, annonserte ABC at Jennings hadde signert en ny fire-års kontrakt med nettverket og skulle bli den eneste anker og senior editor for programmet World News Tonight fra 5. september, dette året. I løpet av midten på 1990-tallet, fikk Jennings en del kritikk fordi han insisterte på ikke å la OJ Simpson-drapssaken bli en del av nyhetssendingen hans. I stedet, hadde Jennings viet sin tid til å dekke krigen i Bosnia og Hercegovina. Alison Lohman. Alison Lohman (født 18. september 1979 i i Palm Springs, California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har hatt flere ledende roller i filmer som White Oleander, Where the Truth Lies, Flicka og Drag Me to Hell, samt flere mindre roller i blant andre Matchstick Men, Big Fish og Beowulf. Hun har også vært på flere TV-serier som 7th Heaven, Tucker og Pasadena. I 1997, etter endt eksamen fra high school, flyttet Lohman til Los Angeles, California for å forfølge sin skuespiller-karriere. Iløpet av de neste årene, bestod hennes arbeid av science fiction B-filmer (for eksempel Kraa! The Sea Monster og Planet Patrol), og diverse TV-produksjoner. Lohman spilte i White Oleander, en tilpasning av Janet Fitch sin roman, der spilte hun mot Michelle Pfeiffer, Robin Wright Penn-og Renée Zellweger og filmen ble regissert av Peter Kosminsky. Selv om filmen var mislykket for billettkontorene fikk den sjenerøse anmeldelser og Lohman`s ytelse ble møtt med gode kritikker og filmen ble beskrevet som hennes gjennombrudd. Året etter dukket hun opp i Matchstick Men, regissert av Ridley Scott. Her spilte hun mot Nicolas Cage og Sam Rockwell, men dette var ikke en suksess for billettkontoret denne filmen heller. Senere samme år opptrådte hun i Tim Burtons Big Fish, og hun fortsatte dermed sin trend med å vises i anerkjente, men kommersielt mislykkede filmer. Hun spilte en heroinavhengig i Things we Lost in the Fire. Skuespilleren ble deretter signert for å erstatte Oscar-nominerte Ellen Page i Sam Raimi`s kritikerroste skrekkfilm, Drag Me to Hell, som ble sluppet 29. mai 2009. Lohman giftet seg med regissør Mark Neveldine i Watertown, New York den 19. august 2009 i Saint Anthony's katolske kirke. Ikue Ōtani. Ikue Ōtani (født 18. august 1965) er en japansk skuespiller og seiyū fra Tokyo, Japan. Han er nok aller mest kjent for å ha stemmen til Pikachu i animasjonsserien Pokémon og for ha lånt bort stemmen til flere mindre kjente tegneserier som også har gått på TV i flere land. Hun er kjent for å spille både mannlige og kvinnelige roller, og enkelte ganger spiller hun flere roller i samme TV-produksjon. Fuglefluktlinjen. Et jubileumsfrimerke fra åpningen i 1963 Fugleflugtslinjen er den kombinerte jernbane- og veiforbindelsen mellem Tyskland og Øresundsregionen over Femern Bælt. Forbindelsen ble innviet 14. mai 1963. På den danske siden ble Rødbyhavn fergehavn og jernbanestasjon tatt i bruk, og motorveien over Lolland, Sydbanens avsnitt Nykøbing F–Rødbyhavn og vei- og jernbaneforbindelsen over Guldborgsund ble byggd. På den tyske siden ble det byggd en fergehavn i Puttgarden, vei- og jernbaneforbindelse over Fehmarn og en høybro over Fehmarnsund. Veiforbindelsen er idag del av europavei 47, det danske avsnittet ble ferdig utbygd som motorvei i 2007. Ved åpningen ble den gamle forbindelsen mellom Gedser og Großenbrode nedlagt. Sjøstrekningen ble dermed redusert fra 69 til 18 km, overfartstiden ble redusert med 1 time og 40 minutter. Fremtid. Den 29. juni 2007 undertegnet Danmarks og Tysklands samferdselsministre en erklæring om at det skal bygges en fastlandsforbindelse over Femern Bælt, det er planlagt å ta den i bruk i 2018. En statskontrakt for prosjektet ble satt opp 3. september 2008. Kongeriket Danmark skal stå for bygging og drift, forbindelsen skal finansieres ved bompenger. 1. februar 2011 ble det stemte 7 av 8 fraksjoner i forlikskretsen i Folketinget for regjeringens forslag om å bygge en tunnel under Femrrnbælt. Byggingen av tunnelen skal starte i 2014, åpning er planlagt i 2020. Georg Sarauw. Georg Frederik Ludvig Sarauw (født 12. november 1862 på gården i Petersværft utenfor Vordingborg på Sjælland, Danmark, død 17. februar 1928, Göteborg var en dansk arkeolog og botaniker, Han ble æresdoktor ved Göteborgs högskola i 1923. Etter studier i botanikk og forstvitenskap i blant annet København, München, Rostock, Berlin og Paris fikk han arbeid på Nationalmuseet i København i 1894 der han kom til virke i 17 år, innen han på grunn av uenighet med dets sjef Sophus Müller forlot museet, allikevel med en statspensjon. Under disse årene arbeidet han også som arkeolog og ledet blant annet i utgravningen av Maglemoseboplassen, som kom til å bli svært betydningsfull for nordisk arkeologi. Nesten 50 år gammel forlot Sarauw sitt hjemland for Sverige, der Oscar Almgren i 1912 formidlet jobben Sarauw fikk som sjef for den arkeologiske avdelingen ved Göteborgs museum. Ved Genom Sarauws driftighet vokste samlingene kolossalt og var allerede tiåret etter da Göteborgs jubileumsutstilling i 1923 ble avholdt så stor at han kunne avholde en forhistorisk utstilling av høy klasse, skapt av systematisk godt arkeologisk arbeid. Sarauw var ved siden av sine akademiske kunnskaper også aktiv som feltarkeolog. Han fikk også i stand den første arkeologiske utstillingen i Ostindiska huset i 1924. Mye av det som ble vist hadde blitt brukt på nytt fra jubileumsutstillingen året før. John Arthur Thomson. John Arthur Thomson (født 8. juli 1861 i Saltoun, East Lothian, død 12. februar 1933 i Limpsfield, Surrey) var en skotsk naturforsker som hadde bløtkoraller som speialfelt. Han skrev en rekke betydningsfulle bøker. Thomson underviste ved University of Aberdeen fra 1899 il 1930. Sistnevnte år ble han adlet. Hans populære verker forsøkte å forene vitenskap og religion. Thomsons "Outline of Science", utgitt i 1922, solgte mer enn hundre tusen eksemplarer i løpet av fem år. Žďár nad Sázavou. Žďár nad Sázavou (tsjekkisk uttale: [ˈʒɟaːr ˈnat saːzavou̯]; tysk: "Saar") er en by i Vysočina region i den tsjekkiske republikk. Byen er forvaltningshovedstad i distriktet Žďár nad Sázavou og har 23 259 innbyggere (1. januar 2010). Byen er et prominent senter for turisme som et skiområde om vinteren og et populært sted for sykling og bading om sommeren. Den er lokalisert på jernbanestrekningen mellom Praha og Brno. Landsbyene Mělkovice, Radonín, Stržanov og Veselíčko er administrative deler av Žďár nad Sázavou. Pilegrimskirken til St. Johannes Nepomuk, som er en del av verdensarven, befinner seg her. West Melbourne (Victoria). West Melbourne er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger rett nord-vest for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Melbourne. Ved folketellingen i 2006 hadde West Melbourne 3037 innbyggere. West Melbourne domineres av industri og spesielt havnen Port of Melbourne og jernbanen. De mindre boligområdene en blanding av victorianske en og to etasjers rekkehus og konverterte lagerbyggninger i det nord-vestlige hjørnet av Melbourne sentrum. Queen Victoria Market ligger i West Melbourne på hjørnet av Victoria Street og Peel Street. Transport. West Melbourne av flere trikkelinjer langs Victoria Street, Peel/William Street og LaTrobe Street. Dessuten ligger jegnbanestasjonen North Melbourne jernbanestasjon i West Melbourne Rogoznica. Rogoznica er en by i Kroatia. Den ligger i Nord-Dalmatia i Šibenik-Knin fylket. Stedet ligger som sørligste tettsted på grensen til Split fylke. Rogoznica ligger ca. 25 km vest for Split flyplass (SPU) og ca. 105 km sør for Zadar flyplass (ZAD). Norwegian flyr direkte fra flere flyplasser i Norge til Split lufthavn og Ryanair flyr direkte fra Oslo-Rygge (RYG) til Zadar flyplass. Kystvegen, dvs riksveg 8 går i lia ovenfor Rogoznica. Dermed slipper Rogoznica gjennomgangstrafikk. Tettstedet Rogoznica ligger delvis på en øy og på fastlandet. Øya er knyttet sammen med fastlandet ved at veg er anlagt ved hjelp av en fylling mellom fastlandet og øya. Rogoznica ligger i ei lun vik avskjermet fra havet ved to naturlige halvøyer formet som naturens molo. I denne lune vika ligger også en stor marina ved navn Marina Frapa. På yttersida av disse halvøyene ligger Adriaterhavet. Her er det kun noen få småøyer som tar av for vær og vind. En kan se sola gå ned i havet om kveldene fra disse halvøyene. Rogoznica har mye kyststripe. Landområdet er kollelignende og ganske flatt. Det dyrkes mye oliven i området. Det er tre dykkersentre og det drives utleie av båter, biler, scootere og tråsykler i Rogoznica og du kan få noen til å ta deg med ut på havet for picknik eller fisketur. Mange utlendinger og kroater har funnet sitt rolige og deilige ferieparadis i Rogoznica. Også mange nordmenn har skaffet seg ferieleilighet og feriebolig i Rogoznica de siste årene. Mange leier ut sine ferieidyller. Henriette Kjær. Henriette Kjær (født 3. mai 1966 i Elsted) er en dansk politiker (K). Hun avsluttet folkeskolen i Århus i 1982 og har examen artium fra Viby Amtsgymnasium fra 1985. Kjær var formann i Konservativ Ungdom i Århus 1983–1986 og medlem av Konservativ Ungdoms forretningsutvalg 1985–1986. Hun hadde deretter jobb som sjåfør ved kurerfirmaet Budstikken 1986–1987 og fra 1988 i "Jyllands-Posten" i diverse stillinger, senest i avisens arkiv og bibliotek. Kjær var bibliotekarstudent fra 1993, men avbrøt studiet idet hun ble innvalgt i Folketinget i 1994. Hun har siden blitt gjenvalgt. Kjær var sosial- og likestillingsminister 2001–2004 og familie- og forbrukerminister 2004–2005. Hun gikk av som minister etter avsløringer om underslag. Fra 2008 er hun parlamentarisk leder for De Konservative. I 2005 utgav hun erindringsboken "Henriette Kjær – Indtil nu" på Ekstra Bladets forlag. Fra 2003 er hun kommandør av Dannebrogordenen. Bellingeverkstedet. Kalkmaleri i Bellinge kirke med motiv fra Getsemane Bellingeverkstedet var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt rundt ca. 1500–1520. Verkstedet kjennes i hovedsak fra Bellinge kirke utenfor Odense, hvor det utførte kalkmalerier i 1496. Denne utsmykkingen er datert og signert av Ebbe Olsen og Simon Petersen. Av andre kirker verkstedet har arbeidet er Kirke Stillinge kirke og Finderup kirke; begge disse ligger på Sjælland. Det er visse likhetstrekk mellom arbeider utført av Bellingeverkstedet og malerier i Linderöd kirke i Skåne som er utført av en Anders Johansen og signert av han i 1498. Butterupverkstedet. Butterupverkstedet (eller Butterupmesteren) er benevnelsen på et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt ca.1300–1350. Man kjenner til tre kirker hvor de har arbeidet, alle i Holbæk-området på Sjælland. Alle utmalingene er bygget opp på samme måte; veggen er delt opp i tre friser hvor den øverste viser motiver fra Det gamle testamente, den midterste har motiver fra Det nye testamente og den nederste viser moralske emner. Kirker med kalkmalerier utført av Butterupverkstedet: Butterup kirke, Tølløse kirke og Ågerup kirke. Konbaung-dynastiet. Konbaung-dynastiet (burmesisk: ကုန်းဘောင်ခေတ်; IPA:; "Himmelens plattform"), også kjent som Det tredje burmesiske imperium, var Burmas siste kongedynasti, som styrte landet fra 1752 til 1885. Det ekspansive dynastiet bygde det nest største imperiet i Burmas historie, og fortsatt de administrative reformene som det tidligere Taungoo-dynastiet hadde begynt, og la dermed grunnlaget for den moderne staten Burma (i dag "Republikken Unionen Myanmar"). Disse reformene klarte derimot ikke å stoppe britenes frammarsj i Sør-Asia, og burmeserne ble beseiret i alle de tre britisk-burmesiske krigene i perioden fra 1824 til 1885, noe som til slutt ble slutten på det tusen år lange burmesiske monarkiet. a> 27. november 1885 etter den tredje krigen mot britene. a> i november 1885, her med dronning Supayalat og hennes søster Supayaji. Dynastiet ble grunnlagt av landsbylederen Alaungpaya i 1752 for å utfordre det gjenopprettede Hanthawaddy-kongedømmet, som hadde styrtet Taungoo-dynastiet. Fram til 1759 hadde Alaungpayas styrker gjenforent hele Burma (samt Manipur) og drevet ut franskmennene og britene, som hadde forsynt Hanthawaddy med våpen. I 1760 startet Burma en serie kriger med Kongedømmet Ayutthaya og de etterfølgende siamesiske statene, som kom til å vare fram til 1854. Fram til 1770 hadde Alaungpayas etterfølgere Naungdawgyi og Hsinbyushin midlertidig beseiret Siam, underkastet seg store deler av dagens Lao og slått tilbake fire invasjoner fra det mandsjuiske, kinesiske Qing-dynastiet. Mens burmeserne var opptatt med å forsvare seg mot mulige kinesiske invasjoner i to tiår, benyttet siameserne sjansen til å gjenerobre sine områder fram til 1770, og forsatte sine erobringer ved å innta Lan Na fram til 1776. Burma og Siam førte krig igjen i 1785–1787, 1792–1793, 1804, 1808–1811 og 1852–1854, men alle disse krigene endte uavgjort. Etter flere tiår med krig overførte Siam Tenasserim til Burma, mens Burma overførte Lan Na til Siam. Kong Bodawpaya sto ovenfor et mektig Kina i nord og et voksende Siam i øst, og erobret derfor de vestlige kongedømmene i Arakan (1784), Manipur (1813) og Assam (1817), noe som førte til en uklar grense mot Britisk India. Det britiske Ostindiske kompani vant en betydelig seier over burmeserne i den første anglo-burmesiske krig fra 1824 til 1826, og Burma måtte deretter gi fra seg Arakan, Manipur, Assam og Tenasserim, samt betale en krigserstatning på én million pund. I 1852 erobret britene lett Nedre Burma i den andre anglo-burmesiske krig. Kong Mindon forsøkte så å modernisere kongedømmet, og i 1875 unngikk han at kongedømmet ble annektert ved å overgi karenni-statene. Britene, som nå var urolige på grunn av framveksten av et stabilt kolonistyre i Fransk Indokina, annekterte resten av landet i den tredje anglo-burmesiske krig i 1885. Konbaung-dynastiets konger fortsatte å utvikle de administrative reformene som hadde begynt under det gjenopprettede Taungoo-dynastiet (1599–1752), og klarte å skaffe seg større indre kontroll og en større ytre ekspansjon enn sine forgjengere. Den styrkede kontrollen i lavlandet reduserte makten til shanenes ledere. Dynastiet satte også i gang kommersielle reformer som førte til en økt og mer oversiktlig statsinntekt, og pengeøkonomien fortsatte å bli utbygd. I 1857 satte kongen i gang et komplett system med pengeskatter og -lønn, hjulpet av landets standardiserte sølvpengeenhet. Også den kulturelle integrasjonen fortsatte, og for første gang i historien dominerte burmesisk språk og kultur i hele Irrawaddy-dalen hvor mon-språket og -etnisiteten hadde blitt presset ut fram til 1830. De nærmeste shan-rikene overtok også flere av lavlandets normer. Utviklingen av burmesisk litteratur og teater fortsatte, hjulpet av en relativt høy andel lesekyndige menn (halvparten av befolkningen) og kvinner (5%). Fra slutten av det attende århundre ble statens kulturelle og leseferdighetsprosjekter, samt religiøse reformer, hjulpet av sudhamma-reformatorene, hvis kjerne besto av både religiøse og lekfolk-eliter fra det nedre Chindwin-området. Etter dette forsøkte staten å kontrollere sine forskjellige intellektuelle ressurser, men utbredelsen og hurtigheten til reformene var ujevn, og var ikke nok til å motstå den britiske kolonialismen. Kongstedverkstedet. Kalkmaleri i Ballerup kirke som fremstiller korsfestelsen. Ved foten av korset Maria og Johannes Kongstedverkstedet (eller Kongstedmaleren og Kongstedmesteren) var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt på Sjælland på midten av 1400-tallet; 1425-1450. Verkstedet har fått navn etter Kongsted kirke. Utføringen i et par av kirkene kan tyde på at Kongstedmesteren har vært elev av Morten Maler, mye tyder også på at verkstedet kjente til Undløsemesteren. Kirker med kalkmalerier utført av Kongstedverkstedet; Ballerup kirke, Kongsted kirke, Kvislemark kirke, Sludstrup kirke, Nordrup kirke, Kirke Stillinge kirke og Ottestrup kirke. Jørlundeverkstedet. Jørlundeverkstedet (Jørlundemesteren også omtalt som Hvide-slektens malere) var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som hadde en dominerende rolle på Sjælland i siste halvdel av 1100-tallet (1150–1175). Man kjenner til minst 16 kirker hvor verkstedet har stått for utsmykkingen. Det kan synes som verkstedet har vært påvirket av bysantisk kunst. Kirker med utsmykkinger utført av Jørlundeverkstedet: Alsted kirke, Hagested kirke, Vester Broby kirke, Herstedøster kirke, Måløv kirke, Kirkerup kirke, Kyndby kirke, Rye kirke, Tveje Merløse kirke, Søstrup kirke, Butterup kirke, Jørlunde kirke, Sankt Ibs kirke i Roskilde, Kvanløse kirke, Kildebrønde kirke, Snoldelev kirke. Sæbyverkstedet. Sæbyverkstedet (eller Sæbymesteren) var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt mellom ca. 1500-1525. Verkstedet utførte arbeider på den nordlige delen av Jylland, på Læsø og i Halland i Sverige. Noe som særpreger verkstedet sammenlignet med andre, er at ingen av deres utmalinger er like. Verkstedet har benyttet Biblia pauperum som underlag for mange av sine motiver. Kirker med kalkmalerier utført av Sæbyverkstedet: Sydkapellet i Budolfi kirke, sydkapellet i Dronninglund kirke, koret i Sæby kirke, Vesterø kirke, Nibe kirke, kor og skip i Vrå kirke og skipet i Rolfstorp kirke i Halland. Højre (1848–1866). Højre var et konservativt politisk parti i Danmark 1848–1866. Konservative krefter i Danmark, primært bestående av helstatsmenn (fortalere for Ejderpolitikken) og godseiere, forente seg i partiet Højre under den grunnlovgivende forsamlingen 1848–1849. I årene frem mot 1864 var partiet en ivrig forkjemper for helstatspolitikken, selv om det aldri var organisert i noen partiorganisasjon, men omkring 1866 gikk partiet i realiteten i oppløsning. Ved folketingsvalgene opplevde Højre sviktende oppslutning som følge av at opposisjonen var organisert i partiorganisasjonen Det forenede Venstre med velgerforeninger i valgkretsene. Det konservative flertallet i Landstinget bestod allikevel; landets høyere inntektsklasser hadde nemlig privilegert valgrett til Landstinget 1866–1915. I 1870-årene fikk Højre nytt liv idet godseierne og De Nationalliberale gikk sammen mot Venstres krav om parlamentarisme, og dette initiativet fikk stor tilslutning fra borgerskapet i byene. I 1881 samlet tilhengere av J.B.S. Estrup seg i Højre, en etterfølger av det opprinnelige Højre, som senere inngikk i Det Konservative Folkeparti i 1915. Danske kalkmalerverksteder. a>. Maleriene er datert til 1250-1300. a> utført av Sæbyverkstedet på begynnelsen av 1500-tallet. a> som viser Jesu fødsel i nærvær av den hellige Birgitta (til høyre). Danske kalkmalerverksteder er en oversikt over kalkmalere som virket i Danmark, deler av dagens Nord-Tyskland og sydlige deler av Sverige i perioden ca. 1100–1600. Oversikten viser i hvilken periode de arbeidet og hvilke kirker de har dekorert. Man vet navnet på svært få av kunstnerne som står bak kalkmaleriene og verkstedene/malerne har gjerne fått navn etter området de virket i, verkstedets hovedverk eller etter et spesielt tema. En stor del av kalkmaleriene var overkalket i flere hundre år og det var først i forbindelse med den nasjonale oppvåkingen på 1800-tallet at interessen for dem våknet. Konservator Jacob Kornerup var en av de første som arbeidet med avdekking og restaurering av kalkmalerier og hadde hovedansvar for dette i rundt 80 kirker. Kim Jong-pil. Kim Jong-pil (hangul: 김종필, født 7. januar 1926 i Buyeo) er en sørkoreansk politiker. I juni 1961 ble han første direktør i Korean Central Intelligence Agency (KCIA), forløperen til dagens National Intelligence Service. Han var statsminister i Sør-Korea i periodene 1971–1975 og 1998–2000. Augusto Pestana (politiker). Augusto Pestana (født 22. mai 1868 i Rio de Janeiro, død 29. mai 1934 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk politiker og ingeniør. Pestana studerte ved "Escola Politecnica do Rio de Janeiro" og ble uteksaminert med en grad i ingeniørfag. I 1889 ble han med det republikanske partiet i Rio Grande do Sul. Pestana var den første ordfører i Ijuí (1912) og første leder av det statlige jernbanenettet i Rio Grande do Sul. I 1915 ble han valgt som representant i staten Rio Grande do Sul, for første gang i kongressen i Brasil. 1918, 1928 og 1930 ble han igjen valgt til føderale parlamentet. Den brasilianske byen Augusto Pestana er oppkalt etter ham. Jovana Janković. Jovana Janković (født 25. april 1981 i Beograd, Serbia) er en serbisk TV-personlighet. I mai 2008, sammen med Željko Joksimović, var hun vert for den 53. utgaven av Eurovision Song Contest som ble holdt i Beograd. Janković startet sin tidlige TV-karriere i en alder av 19 år samtidig som hun gikk på universitetet. Hun fikk tilbud om jobb fra BKTV i 2001, der hun begynte som en underholdnings-reporter. Regissør Aleksandar Tijanić ga henne et tilbud om å begynne arbeide hos den nasjonale serbiske kringkasteren i 2005. Den 4. mars 2008 ble det annonsert at hun sammen med sangeren Željko Joksimović, skulle være medvert under Eurovision Song Contest i Beograd for 2008, som ble avholdt mellom 20. og 24. mai 2008 på Beograd Arena. I mars 2010 ble det bekreftet at Jovana Jankovic hadde planer om å forlate TV-stasjonen RTS. Hun ville istedet bli medvert for et nytt morgenshow på det populære privateide serbiske nettverket RTV Pink. I begynnelsen av 2008, etter en fem års forhold, ble hun forlovet med Aleksandar Zeremski (tidligere redaktør i BKTV og sjefen hennes mens hun arbeidet der). De brøt senere forlovelsen, men ble sett offentlig igjen da de deltok på Antonis Remos-konserten på Beograd Sava Centar. Ved slutten av desember 2008 fantes det opplysninger om at paret forventet et barn sammen, men disse ryktene viste seg senere å være falske. Tungehorn. Tungehorn er et rørbladinstrument som har vært brukt i norsk tradisjonsmusikk. Organologisk klassifiseres det som en aerofon. Rørbladprinsippet er heteroglott enkelt rørblad, dvs at det er ett enkelt rørblad som er festet til selve instrumentkroppen. Rørbladet har ofte blitt kalt for tunge, og har vanligvis vært laget av einer, men også andre treslag som gran, lønn og bjørkenever har vært brukt. Metall og jernblikk har også vært brukt som materialer til tunge. Instrumentet har vært lite beskrevet i litteraturen, har vært i ferd med å dø ut og har er derfor også vært lite kjent i norsk folkemusikkmiljø. Ut fra tilgjengelige empiriske data ser Norge ut til å være det landet der tungehornet er og har vært mest utbredt. Det er beskrevet minst 160 instrumenter i Norge, rundt 100 av dem er fotografisk dokumentert. Kjerneområdene er Hedmark, den østlige delen av Oppland og Trøndelag, samt Agderfylkene. Utenfor Norge, Sverige og Finland er ikke tungehornet kjent. Det finnes imidlertid flere folkelige klarinetter i disse tre landene som er nært beslektet med tungehornet. Det har vært lansert to ulike teorier om opphavet til tungehornet. Den ene går ut på at instrumentet er inspirert av den europeiske klarinetten som kom til bygdene i Norden sist på 1700-tallet og var mye brukt i den folkelige musikken på 1800-tallet. Denne teorien kan bl.a. støttes av det faktum at den europeiske klarinetten var utbredt i kjerneområdene til tungehornet, at nesten alle de dokumenterte instrumentene later til å stamme fra 18- og 1900-tallet, samt at ingen kjente tungehorntradisjoner kan tidfestes til tidligere enn tidlig 1800-tall. Den andre teorien hevder at folkelige rørbladinstrumenter fantes i Norden før den europeiske klarinetten kom, og at de folkelige klarinettene og tungehornet har utviklet seg fra disse forholdsvis uavhengig av klarinetten. Denne teorien kan bl.a. støtes av at noen få instrumenter er datert tidligere enn den europeiske klarinetten var kjent i Norge og Sverige, og at spilleteknikken kan relateres til middelalderinstrumenter som sekkepipe snarere enn den europeiske orkesterklarinetten. På landsbasis er det kjent ca 25 melodier som har vært spilt på tungehorn. Et fåtall av disse er dokumentert på tungehorn, de andre er enten spilt på andre instrumenter eller er noteopptegnelser. Med så få melodier er det vanskelig å snakke om et eget repertoar for instrumentet. Heo Jeong. Heo Jeong (hangul 허정, født 8. april 1896 i Seoul, død 18. september 1988 i Seoul) var en sørkoreansk politiker og diplomat. Han var statsminister i Sør-Korea i periodene 1951–1952 og 24. april 1960 –18. august 1960. Han fungerte som landets president mellom 24. april og 12. august 1960. Han benyttet pseudonymet Wooyang (우양; 友洋). Ungdommens Bystyremøte i Oslo. Ungdommens Bystyremøte (UBM) er et arrangement der over 150 delegater fra ulike ungdomsorganisasjoner, elevråd, lokale ungdomsråd og SUR møtes for å diskutere politikk og vedta saker som angår ungdom i Oslo. I 2012 arrangeres UBM for 15. gang. Møtet avholdes over to eller tre dager i starten av februar hvert år, og finner sted i Rådhuset i Oslo. UBM har de siste årene hatt en politikerdialog der delegatene har diskutert de fem prioriterte sakene med bystyremedlemmer. UBM. Ungdommens Bystyremøte er en av de viktigste arenaene for ungdomsmedvirkning i Oslo. Mange ulike ungdommer samles for å fremme sine saker, diskutere dem og til slutt vedta fem saker som sendes videre til bystyret for behandling. Bystyret er pliktet til å behandle disse fem sakene på lik linje med saker politikerne selv fremmer. Det første UBM-møtet ble avholdt i 1996. Flere medier har gjennom årene dekket møtet, og flere kjente politikere har gjestet arrangementet. På UBM i 2010 gjestet H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit rådhuset på UBMs første dag. UBM 2012. På siste dag av møtet ble Andreas Svela valgt til leder av SUR, mens Balder Morsund ble valgt til nestleder. Møtet ble avsluttet med dialog med bystyrepolitikere der sakene ble diskutert. UBM 2011. Ungdommens Bystyremøte 2011 ble avholdt 3. og 8. februar. Kommunalminister Liv Signe Navarsete gjestet UBM den 3. februar, da det var idemyldring, for å holde en tale om viktigheten av UBM, ungdomsråd og ungdoms mulighet til å bli hørt. Ordfører Fabian Stang åpnet møtet, sammen med daværende SUR-leder Emilie Geist. 10 saker ble stemt videre, av de over 120 påmeldte delegatene, fra dag 1 (3. februar) til dag 2 (8. februar). 5 saker endte opp som prioriterte etter debatt og votering i bystyresalen i rådhuset. På siste dag av møtet ble Julianne Borgen valgt til leder av SUR, mens Andreas Svela ble valgt til nestleder. UBM 2010. Oppgavene i skolehelsetjenesten er ikke klart nok definert og standardisert. Dette gjør det vanskelig for brukerne å vite hva man kan forvente og hvilket tilbud som finnes. I tillegg er det store forskjeller mellom bydelene og dette oppleves som urettferdig. På mange skoler er helsepersonell for lite tilgjengelig og informasjonen om tilbudet er mangelfull. "Det må utarbeides felles krav til skolehelsetjenesten for hele Oslo som inneholder krav om 1) Synlighet og tilstedeværelse, 2) Tilstedeværelsen til helsepersonell må bestemmes av elevtallet og sikre alle elever god tilgang på helsesøster, 3) Høy faglig og sosial kompetanse, 4) bedre informasjon om tilbud og treffetid, 5) større mulighet for individuelle samtaler ved behov." Ungdom i Oslo kan for lite førstehjelp. Ungdom er ofte i mye aktivitet uten voksenpersoner til stede og kunnskap om førstehjelp kan være med på å redde liv. Dagens førstehjelpsundervisning er ikke god nok og består av for få timer. "Norsk Grunnkurs i Førstehjelp må gjøres obligatorisk i Osloskolen og skal friskes opp jevnlig." Mer synlig politi i gatene på kvelds-/nattestid I Oslo i dag er det for få politifolk til at de klarer å være synlige nok i gatene. For å gjøre politiyrket mer attraktivt og fordi politiets oppgave er viktig og innebærer risiko bør lønnen økes. Økt lønn vil føre til økt rekruttering. Dette vil gjøre det mulig for politiet å være mer synlige i gaten på kvelds- og nattestid. Dette vil være med på å øke sikkerhetsfølelsen til folk og bidra til færre kriminelle handlinger i Oslo. "Lønningene til politiet må økes for å styrke rekruttering og dermed gi mer synlig politi i gaten på kvelds- og nattestid." Øk aldersgrensen for barnebillett i kollektivtrafikken i Oslo Når man er under 18 år er man avhengig av kollektivtrafikk fordi man ikke kan ha førerkort. Selv om man ikke regnes som voksen når man er 16 år betaler man voksenpris på enkeltbilletter, dagskort og, flexikort. Dessuten er det unaturlig og forvirrende at det er forskjellig aldersgrenser for barnebillett på forskjellig type billetter. "Aldersgrensen på alle barnebilletter bør gjelde så lenge man er elev eller student. I tillegg vil UBM jobbe for at all kollektivtransport skal bli billigere." Julie Maria Dahl. Julie Maria Dahl (født 1996) er en norsk skuespiller og danser. Hun spiller rollen som "Mira" i TV-serien AF1. Hun danser hip hop, og vant gull i junior-NM i 2008. Hun og Yaseen synger sangen «Sammen» i Melodi Grand Prix 2012. Kirk Baxter. Kirk Baxter (født 1972) er en australsk filmklipper, kjent for sitt samarbeid med David Fincher. Baxter begynte å jobbe som klipper på reklamefilmer i Australia. Han jobbet under Angus Wall på David Finchers "Zodiac" (2007), og ble kreditert som filmklipper sammen med Wall på Finchers neste film, "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008), en jobb de ble både Oscar og BAFTA-nominert for. For jobben sin på "The Social Network" (2010) ble han nominert til, og vant, både Oscar og BAFTA-pris. Baxter ble også belønnet med Oscar for "The Girl with the Dragon Tattoo". Guy Pearce. Guy Pearce (født 5. oktober 1967 i Cambridgeshire, England) er en britisk-født australsk skuespiller og musiker. Han kjent for sin rolle som Leonard Shelby i Christopher Nolan's Memento, sin rolle som løytnant Ed Exley i filmen LA Confidential, og for hans skildring som en drag queen i kultfilmen The Adventures of Priscilla: Queen of the Desert, og for sin rolle som Mike Young i den populære australske TV-serien Neighbours. Da han var tre år gammel, flyttet Pearce og familien til Geelong, Australia, hvor hans mor startet en hjortefarm. Han gikk på The Geelong College og var medlem av GSODA Junior Players. Fra han var 16 til 22 år, var han en konkurransedyktig amatør bodybuilder, som for ham kulminerte i en Mr. Natural Victoria tittel. Pearce spilte i flere teater-produksjoner, da han var ung, og gikk videre til TV da han ble kastet i den australske såpeoperaen Neighbours i 1985, og spilte rollen som Mike Young i flere år. Pearce dukket også opp i TV-serier som Home and Away (1988) og Snowy River: The McGregor Saga (1993). han spilte rollen som Matt Thompson i krigsfilmen The Hurt Locker (2009) Rachel Nichols. Rachel Nichols (født 8. januar 1980) er en amerikansk skuespiller og modell. Nichols begynte som modell samtidig som hun studerte ved Columbia University i New York på slutten av 1990-tallet, og opptrådte på fjernsyn og film på begynnelsen av 2000-tallet. Hun hadde en mindre rolle i den romantiske dramafilmen "Høst i New York" (2000) og i en episode av den fjerde sesongen av "Sex and the City" (2002). Hun hadde en rolle i "Star Trek" og i '. Nichols har senere bemerket at det var første gang hun hadde farget håret for sin rolle i Star Trek. Moderne femkamp under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Moderne femkamp under Sommer-OL 2008 – Kvinner fant sted den 21. og 22. august 2008 på Olympic Green Convention Center, Ying Tung Natatorium og Olympic Sports Center Stadium i Beijijng. Danny McCarthy. Danny McCarthy er en amerikansk skuespiller med base i Chicago. Danny's rolle som Spesialagent Danny Hale i TV-serien Prison Break gjorde ham til et kjent ansikt landsdekkende. Han har i tillegg opptrådt i stykker med Steppenwolf og Famous Door, og han har opptrådt to ganger på Edinburgh Festival i Skottland. Andre TV-serier han har deltatt i var The Amityville Horror, Early Edition, What About Joan og Alleyball. Danny McCarthy er et medlem i A Red Orchid Theatre i Chicago. George Lopez. George Lopez (født 23. april 1961 i Los Angeles, California) er en amerikansk komiker, skuespiller og talkshow-vert. Han er mest kjent for hovedrollen i hans egenproduserte ABC sitcom som heter George Lopez. Hans stand-up komedie ta rase og etniske relasjoner, blant annet om meksikansk-amerikansk kultur. Han er for tiden vert for talkshowet Lopez Tonight på kanalen TBS. Lopez som selv er meksikansk-amerikansk, ble født i Mission Hills, California. Han ble forlatt av sin mor og far ved fødselen, men ble oppdratt av sin mormor, Benita Gutierrez, en fabrikkarbeider, og ste-bestefaren Refugio Gutierrez, en bygningsarbeider. I 1993 giftet Lopez seg med Ann Serrano. Paret fikk en datter, Maya Lopez. Lopez har en genetisk tilstand som forårsaker at hans nyrer svekkes. Legene hadde fortalt ham i april 2004 at han kommer til å kreve et organ-transplantasjon, men han utsatte operasjonen til etter å ha spilt ferdig den fjerde sesongen av talkshowet for ikke å skade de 170 andre menneskene som jobbet på hans program. I 2005 donerte hans kone Ann en av sine nyrer til ektemannen. Transplantasjonen var vellykket. Han har sin egen veldedighetsorganisasjon sammen med sin kone. Den heter The Ann & George Lopez Foundation (www.thelopezfoundation.org). Han har blitt tildelt en Manny Mota Foundation Community Spirit Award og ble beæret av ordføreren i Los Angeles for sin omfattende innsats med pengeinnsamling som gikk til jordskjelvofre i El Salvador og Guatemala. I februar 2004 ble George tildelt Artist of the Year og Humanitarian Award ved Harvard University for dette året. Tildelingen ble presentert av dets president og prosten for hans kunstneriske arbeid og veldedige bestrebelser. Lopez har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid og bidrag til det latinamerikanske samfunnet. I september 2004 ble George hedret med "Spirit of Liberty Award" presentert av magasinet People. I august 2005 anerkjente Time Magazine George som en av «De 25 mest innflytelsesrike latinamerikanere i Amerika». Den 27. september 2010, annonserte Lopez at han og hans kone hadde bestemt seg for å avslutte ekteskapet og gå forskjellige veier. De skilte lag på grunn av Mark Heyman. Mark Hayman er en amerikansk manusforfatter. Hayman jobbet som medprodusent på Darren Aronofskys "The Wrestler" (2008), før han var med å skrive manuset til Aronofskys neste film, "Black Swan" (2010). Han vil skrive manuset til "Machine Man" (2012), Aronofskys neste prosjekt. Basketball under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Basketball under Sommer-OL 2008 – Kvinner fant sted fra 9. til 23. august 2008 på Wukesong Indoor Stadium i Beijing. Andrés Heinz. Andrés Heinz er en amerikansk manusforfatter. Heiz er utdannet ved UCLA og NYU, og hadde etter dette flere jobber innen film og TV-produksjon. I 1998 regidebuterte han med sin hittil eneste film, "Origin of the Species". Han har solgt flere filmmanus, uten at de har blitt produsert. Hans manus "The Understudy" var grunnlaget for Darren Aronofskys "Black Swan". Brett Ratner. Brett Ratner (født 28. mars 1969 i Miami Beach, Florida) er en amerikansk filmskaper og regissør av musikkvideoer. Han er best kjent for sine filmer The Family Man, Red Dragon, Rush Hour-serien, og. Han var også produsent på Fox-dramaserien Prison Break. Han redigerte den engelske versjonen av den indiske filmen Kites der blant andre Hrithik Roshan og Barbara Mori. Hans mor, Marcia Presman, var datter av østeuropeiske jøder som bodde i Cuba før han flyttet til Florida i 1960. Hans far var Ronny Ratner, som sønn av en velstående forretningsmann Miami. Ratner foreldre giftet seg da han gikk på i sitt siste år på high school, og hans far døde i 2006. Han gikk på high school i Israel og ble i 1990 ble utdannet ved New York University. Han har uttalt at filmen Raging Bull fra 1980 var hans inspirasjon å gå inn i en verden av film. Ratner har regissert flere musikkvideoer, og action komedien Money Talks fra 1997, før han hadde kommersiell suksess med action-komedien Rush Hour (1998), med skuespiller Jackie Chan og Chris Tucker, som begge ble gjenforent med Ratner for denne filmens to oppfølgere, Rush Hour 2 (2001) og Rush Hour 3 (2007). Ratner var interessert i å regissere filmene X-Men (2000) og Superman Returns (2006), men begge ble til slutt regissert av Bryan Singer. I mai 2008 ble det annonsert at Ratner ville regissere den kommende filmen Beverly Hills Cop IV. Scott Silver. Scott Silver er en amerikansk manusforfatter og regissør. Silver har regissert "Johns" (1996) "Mod Squad" (1999), filmer han også har skrevet. Han skrev manus til "8 Mile" (2002), og var med på å skrive "The Fighter". Huldrevise. «"Huldrevise"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen mener at den kan være fra første halvdel av 1800-tallet. Teksten. 1.Dypt inn i fjell og urskog der er mitt oppholdssted, der vandrer jeg alene i stille ensomhet, inn i de mørke skoger er tiden lang og trist, jeg hører skogens ugle og fuglen på sin kvist. 2.Her inn i skog og fjelle i mange lange år, jeg ene og alene har grætt så mangen tår, men aldri noen skjønner de tårer som jeg gret og aldrig noen kjenner hva jeg i skogen led. 3.Ingen meg besøker, men alle fra meg flyr jeg har ei andre venner enn skogens ville dyr, inn i blant fjell og klipper blandt stene og blandt muld der har jeg store skatter, ti tusen tønner gull. 4.Jeg skjelver og jeg gyser med tårer på mitt kinn for høstens lange netter med regn og storm og vind, den lange kolde vinter jeg sover i mitt fjell foruten dype teppe, foruten seng og fell. 5.Min seng blir ikke redet av fjær og strå og halm, jeg sover godt og lenge, på fjellets harde malm. Når det blir larm på setre av bjeller og av lur, da våkner jeg av dvalen der inn i fjellets ur. 6.Langelurens toner de huier meg så godt de svares med et ekko ifra mitt store slott. Min alder, ætt og avkom, ei noen vite får, det er og blir en gåte så lenge verden står. Bordtennis under Sommer-OL 2008 – Lag menn. Herrenes lagkonkurranse i bordtennis under Sommer-OL 2008 fant sted fra 13. til 18. august på Peking University Gymnasium i Beijing. Gruppe A. 13. august 14. august Gruppe B. 13. august 14. august Gruppe C. 13. august 14. august Gruppe D. 13. august 14. august Alle får no' til jul. «Alle får no' til jul» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (synth), Anita Skorgan (string) og Jahn Teigen (akustisk gitar). Tekst og melodi er skrevet av Prima Vera, og teksten handler om massemedia sin måte å blåse opp temaer unødvendig mye. Helt i starten av 1980-årene fikk spesielt frykt for atomkrig og kjønnssykdommen herpes mye fokus i aviser og TV (se også «Ra-ta-ta (det blir krig)»). Denne gang lagde Prima Vera en blanding av parodi på en julesang samt at de sparket humoristisk til at massemedia blåste opp frykten for herpes. Det er Tom Mathisen som synger (i refrengene er stemmen hans dobbelt innspilt). Han beroliger lytteren med at alle får noe til jul, deriblant herpes. I refrenget trengte Prima Vera to pikestemmer, får å få fram mest mulig julepreg over sangen. Damen som mestret å spille inn to troverdige pikestemmer, var Anita Skorgan. Hun var Jahn Teigens samboer i 1982 (de giftet seg og fikk datteren Sara i 1984) «Alle får no' til jul» er også utgitt på "Absolute Prima Vera" (utgitt januar 1994 – spor 17) På "Prima Vera (a)live" (DVD utgitt oktober 2001) er det et kort utdrag av «Alle får no' til jul» med i medleyen «Rest of the best». På den versjonen synger Mathisen den sammen med Teigen. Paul Tamasy. Paul Tamasy er en amerikansk filmprodusent og manusforfatter. Tamasy skrev manus til familiefilmen "Air Bud" (1997), den første filmen i Air Bud/Air Buddies-serien. Tamasy både skrev manus til og produserte "Walking Across Egypt" (1999), som er basert på boken med samme navn. Han var også med på å skrive manus til "The Fighter" (2010). Edelgrankveldvikler. Edelgrankveldvikler ("Zeiraphera rufimitrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen er mørkt gråbrun med to vinklede, lysere tverrbånd som særlig er tydelige i den bakre delen som framstår som lyse flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene lever mest på edelgraner ("Abies" spp.), sjeldnere på andre bartrær. De spiser på skudd og nye nåler. Ved kraftige angrep kan trekronene farges røde på grunn av visnede skudd. De voksne viklerne flyr fra juni til august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa (unntatt den Iberiske halvøya, Irland og deler av Balkan og Øst-Europa) og østover gjennom Russland og Mongolia til Japan og Korea. I Norge er den sjelden og bare funnet i kystnære strøk i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Giro della Provincia di Reggio Calabria. Giro della Provincia di Reggio Calabria er et sykkelritt i Italia som er en del av UCI's europacup. Rittet har blitt arrangert siden 1920, men har enkelte år ikke blitt arrangert. De siste årene har rittet blitt arrangert som et tredagers etapperitt. Rittet finner sted i Provinsen Reggio Calabria i Sør-Italia. Én nordmann har vunnet rittet. Det var Knut Knudsen i 1978. Stenshagen-gruppen. Stenshagen-gruppen er et norsk konsern majoritetseid av Egil Stenshagen. Selskapet omfatter blant annet "Stenshagen Bil" i fem byer i Norge, samt bildel- og dekkleverandøren "Auto Grip as". Konsernets totale omsetning er 1,2 mrd kroner, hvorav Stenshagen Bil økte omsetningen fra 330 mill kroner i 2003 til hele 870 mill kroner i 2008. Hovedkontoret ligger på Maritim i Oslo, og hovedeier er Egil Stenshagen. Selskapet er ikke børsnotert, men hører blant landets større selskaper målt etter omsetning. En vise om veianlegget Dalen-Mo og Vinje. «"En vise om veianlegget Dalen-Mo og Vinje"» er et skillingstrykk datert 1896, og visa er skrevet av Sveinung Ellevsen Lunde, Gråsteinsmurer, til melodien «Vift stolt på Kodans bølge». Teksten. 1.En vise vil jeg synge alt om et veianlegg, som går fra Dalens brygge til Vinje prestegjeld, så her hvor før var vildsomt og bare fjell og ur, nu med karjol og trille man kjøre kan en tur. 2.I seks år har man drevet og bygget denne vei, men er ei ferdig blevet så fort det går jo ei. Nu strever vi på Dalen alt med den store bro som skal forbinde Eidsborg med prestegjeldet Mo. 3.Og denne store jernbro vil bli en raritet, her opp i ødemarken hvor man har litet sett, det er jo godt at noget man have kan igjen, for det er altfor broket med skatteskillingen. 4.Ja skatten er nu lignet av våre venstremenn, og de har så velsignet holdt av arbeideren. For så programmet lyder, man hjelpe bør de små dog gjerne om man kunne man ville helt dem flå. 5.Ja disse bønder siger: Lett slusken penger får, og derfor mer de ligner i skatt oss år for år, får slusken tyve kroner, får bonden ikke ni, men slikt er urettferdig ja simpelt snikeri. 6.For her i Telemarken det er de beste menn, som ligner skattebyrder hver tenker på sin grend, når arbeidsmann som sitter med kone og de små, en to-tre kroner tjener han sytten skatte må. Vi med direkte skatter skal større likhet få. Men våre pengemenner de har et annet skjønn og de tar hele skatten av arbeidsmannens lønn. 8.Ja folk i disse dale som store huse har, i ledigt rom så gjerne en slusk til leie tar, for åtte kroner måneden de får et lite bur som kanskje er litt bedre enn bondens eget skur. 9.Ja handelsmann og bønder vi her vil tage fram de syntes ei i livet at have minste skam. Så stor prosent de tager av hva de lar oss få, men enda deres varer er bare så som så. 10.Og hver mann kan jo tenke at det blir ikke rart og i den kolde vinter ni timer går ei snart, i forskudd får vi bare en krone trettifem og fjorten dar det varer hver gang vi hever dem. 11.Jeg har ei lenge været ved denne nye vei jeg kom her i fjor sommer så lenge er det ei, jeg kom her opp i Dalen, med kone og tre små men huset det var dårlig og veden den er rå. 12.Ja pikene her oppe, de har nok slusken kjær, det kan man der av vite så mange gifte er. De har gått bort fra hjemmet, forlatt sin far og mor og følger nu med mannen hvor helst han gjerne bor. 13.Ja her omkring på Dalen, finns noen rare rom hvor man kan sitte rolig til pungen den er tom, med brennevin og bayer så penger går som sand og folk de går på fire og mister sin forstand. 14.Og hør nu kamerater og ta et ærlig råd, sky slike stygge bøner og barns og konens gråt, la disse sultne verte få drikke selv sitt kram og la de udyr sitte og samle last og skam. 15.I øvre Telemarken der finnes litt av hvert ja der er også kvinner som holder litt konsert, for der går ut på kvelden og drikker øl og dram og søker karmanns følge og har ei minste skam. 16.Titt sorgens budskap meldes, hvor der blir anlagt vei, et offer titt det kreves og blod det spares ei. Akk hjertet sammen krympes med mangt et sorgens bud og mange bønner sendes i jammer opp til Gud. 17.Fra åsgrend ned mot Lien et liv der måtte gå, Svend Åmås ifra Tørdal, der døden skulle få, det var en ynk at skue for alle som fikk se, den unge mann der ligger i jammer og i ve. 18.i korthet jeg vil melde hvorledes det gikk til, med hakken i fra uren han grus bortgrave vil, da var det at det hendte en dynamitt der lå, den var trådt ned i jorden, så man den ikke så. 19.Og derfor hør I baser, hva her jeg sige må alt sprengstoff bør I alltid forsiktig passe på. Så det ei slenges og ligge og volde kval og død, ja liv derved kan spilles og skapes kan stor nød. 20.Og når man nu betrakter hvor ugjevnt veien går så skal man også skjønne det koster arbeidsår. At bryte vei i fjellet og bygge bro og kar ja det er minnesmerker som slusken reist seg har. 21.Ja snart er veien ferdig så fritt man kjøre får, det hele lange stykket som opp fra dalen går. Ved Lia veien deles så der det bliver to den ene opp til Næsland den andre vest til Mo. 22.Nu må jeg slutte visen og sangen min er endt, men først jeg ville gjerne det skulle bli bekjent, at her på veien har vi så pene oppsynsmenn og ingeniør så hyggelig at de er alles venn. 23.Om nogen lyster vite hvem visen diktet har så er det Sveinung Lunde ifjor jeg tiltalt var, fordi jeg hadde skrevet om Skiens politi men når man sannhet skriver så blir til slutt man fri. Roger Kjendalen. Roger Kjendalen (født 6. juni 1965) er en norsk håndballspiller. Kjendalen spilte 242 kamper og scoret 930 mål for Norges herrelandslag i håndball mellom 1985 og 1998. Han scoret også 42 mål på 11 kamper for aldersbestemte landslag Han deltok under Håndball-VM 1993 for menn. Rustkveldvikler. Rustkveldvikler ("Zeiraphera ratzeburgiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), brokete farget vikler. Forvingen er farget i oker og svart, med beige flekker – en stor ved bakkanten og en litt mindre ved framkanten. Bakvingen er lyst grålig brun. Levevis. Larvene lever helst på gran ("Picea abies"), men kan også forekomme på sitkagran, furu og andre bartrær. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt de sørligste og nordligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den nord til det sørlige Nordland. Lisa Cholodenko. Lisa Cholodenko (født 5. juni 1964) er en amerikansk manusforfatter og regissør, som jobber både med film og fjernsyn. Karriere. Cholodenko er utdannet ved Columbia University School of the Arts der hun tok en master i regi og manus. Etter å ha skrevet og regissert flere kortfilmer, langfilmdebuterte hun som regissør og manusforfatter med filmen "High Art" (1998). I 2002 skrev og regisserte hun filmen "Laurel Canyon", og i 2004 regisserte hun "Cavedweller". I 2010 kom "The Kids Are All Right", som hun regisserte og skrev (sammen med Stuart Blumberg). Cholodenko har også regissert episoder i serier som "Seks fot under", "The L Word" og "Hung". Personlig liv. Cholodenkos besteforeldre var jødiske immigranter fra Ukraina. Hun er i et forhold med musikeren Wendy Melvoin, og de har et barn sammen. Tirsted kirke. __NOTOC__ Tirsted kirke er en romansk teglstenskirke fra 1200-tallet som ligger i Vester Tirsted syd på Lolland. Kirken utmerker seg ved sine særegne kalkmalerier. Kirkebygningen knytter seg til de lollandske teglstenskirkene som er påvirket av den romanske teglstensarkitekturen i Nordtyskland, særlig den holstenske. Stilen er imidlertid ikke gjennomført som en tro kopi, men er tillempet til en «lolland-falstersk stil». Kronen hadde kallsretten til kirken allerede før reformasjonen. Etter reformasjonen hørte kirken under kronen til 1687, da den ble makeskiftet med Jens Juel til Jyllinge som også eide Tostrup. I 1729 ble Tostrup hovedsete for grevskapet Christianssæde og grev Chr. Ditlev Rewentlow foretrakk Tirsted kirke som hovedkirke fremfor Skørringe kirke. Kirken forble under grevskapet til 1924. Kor, skip og tårn er oppført over en sokkel av to rettkantede fremspring. Tårnets underdel var opprinnelig til takfotshøyde; overdelen fra et senere tidspunkt. Våpenhuset ble oppført i 1892 da kirken gjennomgikk en omfattende restaurering ved arkitekt Ove Petersen. I 1607 ble det funnet en runesten i sydmuren av kirken. Stenen er nå plassert på Nationalmuseet. Stenen er 3 meter høy og 5 meter i omkrets. I tillegg til en del skålformede fordypninger fra den yngre stenalder ses runeinnskriften som man antar er fra samme tid som innskriften på Jellingstenen. Mariafigur skåret ved Claus Bergs verksted Skipet fikk på slutten av 1400-tallet/begynnelsen av 1500-tallet innbygget hvelv som ble smykket ut av Elmelundeverkstedet. Ved restaureringen i 1892 ble hvelvet fjernet og det opprinnelige flate treloftet gjenskapt. I triumfveggens to nisjer står to sidefigurer fra et korbuekrusifiks skåret av Claus Berg i 1515. Figurene stammer fra Brahetrolleborg kirke, det tidligere Holme kloster og selve krusifikset er i Fjenneslev kirke. Prekestolen i høyrenessanse er utført av snekkeren C.L.S.. I feltene er det nyere malerier av evangelistene. Kirkens nåværende døpefont kom til kirken fra Brahetrolleborg kirke i 1892. Kirkens opprinnelige kalkstensfont fra Gotland står på Maribo Stiftsmuseum. Den firkløverformede kummen er dekorert med liljer. Kalkmaleriene. Avtrukne kalkmalerier fra koret hengt opp i vestgalleriet Scene som tolkes som Babels tårn Jacob Kornerup avdekket kirkens kalkmalerier i 1889. Murverket i kirken er plaget av sterk fukt som medfører utskillelse av salter noe som avstøter kalkmaleriene. Tross mange forsøk på drenering fortsatte problemene. Kalkmalerierne ble gjenrestaurert i 1929 av Eigil Rothe, i 1940 og i 1964 av E. Lind, i 1973 av R. Smalley. I 1973 oppga man å prøve å bevare kalkmaleriene på veggene i koret og begynte å trekke dem av for så å sette dem opp igjen på lerret. Dessverre var pinseunderet og dommedag satt så dårlig opp på lerretet at pussen falt ned, pussnedfallet brukte kirketjeneren til hønsene sine så alle spor er vekk. Da man restaurerte kirken i 1994 ble pinseunderet og dommedag rekonstruert etter akvarellkopier og satt opp igjen. Men saltutskillingen fortsatte og i 1999 var korets kalkmalerier i så dårlig stand at man valgte å trekke de mest ødelagte av og sette dem opp i galleriet i vestenden. Det var imidlertid ikke mulig å trekke av alle kalkmaleriene og derfor har man foretatt en foreløpig restaurering og markert de avtrukne kalkmaleriene med konturstreker. Jacob og Esau fra korets østvegg mot vest Daniel i løvehulen og Samson ved Gazas porter Skildring fra Esters bok i Det gamle testamente. Bildet viser hvordan overklassen kledde seg på 1400-tallet pluss en bonde som sitter i gapestokken og en forbryter som er hengt. Korets sydvegg mot vest. Da Kornerup avdekket kalkmaleriene i 1889 fant han Elmelundeverkstedets utsmykning i hvelvet. Bl.a. fant han en dødssyndsmann som ble kopiert i akvarell. Bildet likner ikke andre bilder fra Elmelundeverkstedet og derfor tillegges det ofte Brarupverkstedet. De syv dødssyndene var Superpia (hovmot) Ira (vrede) Gula (fråtsing) Luxuria (utukt) Invidia (misunnelse) Avaretia (gjerrighet) og Acedia (dovenskap). Dersom man hadde dyrket disse syndene fikk man problemer på Dommedag og derfor måtte man skrifte og be noen rosenkranser og betale avlat. På Dødssyndsmannen markeres det hvor de forskjellige dødssyndene utgår fra. Dødssyndsmannen er et Memento Mori som skal advare mot å begå dødssynder og oppfordre til å bekjenne sine synder før man dør. Kornerup fant utsmykkingen grov og ikke bevaringsverdig og han oppfattet Dødssyndsmannen som en kvinne med 7 delfiner. Til bevaringskommisjonen innstilte han at bildene ikke skulle restaureres. Presten ved kirken fant bildet uhøvisk og stengte kirken for menigheten inntil bildet ble tildekket igjen. Det ble derfor besluttet å ikke gjøre mer med denne utsmykkingen, og man hugget ned hvelvene og brakte kirken tilbake til den opprinnelige romanske stilen med flatt loft. Dødssyndsmannen kan derfor bare sees på den akvarellen Kornerup utførte i 1889. Skriftbåndene er satt forkjært, enten har maleren satt dem feil fordi han ikke kunne lese eller også har Kornerup tydet teksten feil. Kalkmaleriene i koret har en innskrift som omtaler Henning Kabel. Han eide Tostrup fra 1397 og var fortsatt i live i 1430. Dette daterer kalkmaleriene til begynnelsen av 1400-tallet. Korets kalkmalerier er utført av det såkalte Tirstedverkstedet. Her er store figurer tegnet med ganske grov strek, figurene er ikke skildret psykologisk og stilistisk har man fjernet seg fra den høviske stilen fra 1300-tallet, på 1400-tallet er historien viktigere enn det dekorative. Mestertyven Peder Springer. «"Mestertyven Peder Springer"» er et skillingstrykk om mannen, som i motsetning til Ole Høiland og Gjest Baardsen kanskje er gått litt i glemmeboka. Melodien til denne visa skal være «Hjalmar og Hulda». Teksten. 1.I skoven ved Gretland hist ved Fredriksstad og ilden den blusset syv gange på rad i skoven med smell og med brak. Og lensmann med bønder der ei vare gange, forsøkte seg ivrig den brannstifter fange og Petter den springer av lensmannen kjent man trodde såvisst hadde skogbrannen tent. 2.Men Petter på foten var temmeli rapp da lensmannen kom var han vekk, og unna så ofte fra bønder han slapp de modigste skalv rent av skrekk. De klaprende mente men hvem er da mannen han må have hjelp av den selveste fandden, men Petter med kjæresten sin satt og lo, nei lensmann og bønder må meg la i ro. 3.Men lensmann med hjelp var i sporet så nær han mente i klemmen han var, nu Petter du Springer min fange du er snart endt har du frihetens dar. Men Petter var oppe så hurtig som lyset en kule herr lensmannen fikk nær i trynet og hurtig i skogen fra fellen han stakk herr lensmann så sint så nesten han sprakk. 4.Men elskovens hygge se den var forbi, men Petter som fuglen i skogen var fri og hastig fra bygden han dro. Thi endt var nu livet med moro og hygge og farten den gikk gjennom Rade og Rygge fra Moss over fjorden tiL Sande det bar og hurtig i Skauer Herr Springeren var. 5.Til lensmann i Lier kom melding med hast at Springeren på farten er nær, ja om han tør komme se så skal han fast, selm om han er aldri så svær. Men Petter så hurtig i skovene trasker og hurtig så har de ham inne i Asker da lensmannen kom så var springeren vekk og bøndene sto så de dånte av skrekk. 6.En husmann en kveld i sin ensomhet satt, om han hadde vovet hin aften så glad så hadde han gjort et forsøk. Men mannen ei vivt at løfte sin finger at fange den farlige Petter Springer, og hurtig var gjesten i skogen så vekk men husmannen bante: Fy faden så frekk. 7.Nu lensmann og øvrighet er på sin vakt når mon vi den fyren skal få, og rundt om i skovene faller en akt den fyr vil de levende flå. Men Petter hin springer sig tager i vare o nei mine lensmenn den manglede bare, jeg vil foretrekke i friheten gå enn inne i cellen blant murene stå. 8.Så fór det fra Follo et bud over land til den som kan gripe den farlige mann eller gjøre så fakket han blir, og penge det vil jo så mange fortjene de spør ei om midlene alltid er rene og Petter forfulgtes med hund og gevær men hvor de så lette de kom ham ei nær. 9.Men snart ble han lei av den grusomme jakt en natt i en låve han hadde seg lagt så inderlig trett av alt strev, han lå der og lyttet så stille og rolig han ventet ei fred i sin fattige bolig, så merket han skritt og han lyttede blek og hørte at lensmannen navnet hans skrek. 10.Han fikk ikke tid til at klede seg på, men skynder seg ut som han var, ni håndfaste bønder der ute ham så Og hurtig som lynet de nu ham omringer han ga seg godvillig og sto ei imot mens de lagde lenker om hånd og om fot. 11.Og så ble han fengslet og straffen ble hård, tolv år han i fengselet skal gå, og bøndene rolig kan ta seg en tår nu kan ikke Petter dem flå. Og lensmannens lønn de to hundrede kroner de kan nu bli delt mellom Nannestads koner dem bør de benytte i fulleste mål og drikke den lettvinte Springerens skål. Husmannsgutten. «"Husmannsgutten"» er et skillingstrykk av forfatteren H. A. Foss. Han er mest kjent for romanene Kristine Valdresdatter og «Husmannsgutten», men skrev også en mengde viser som Det vinker til meg i denne kveld. Teksten. 1.Jeg tenker på deg hvor jeg mon vandre, i glemmeboken jeg skrev de andre. Jeg tenker på deg, i mark og skov jeg så og hørte deg, når jeg sov. jeg tenkte akk, hvor det lignet døden, men før jeg blundet den steg i øst, ga lys og varme og liv og trøst. 3.Og aldri gikk jeg til hvile før enn og fått et glimt av din lette gang og hørte lyd av din aftensang. 4.Men da du knelede ned ved siden jeg tenkte på deg så Gud ble liten, og derfor strør han vel torne ut fordi det stred mot det første bud. 5.Nå har jeg altså forspilt vår glede så sorgen ene hos oss har sete, for straffen den var fortjent av meg men hvorfor skulle den ramme deg. Tekst 2 fra romanen «Husmannsgutten». 1.Ene og forlatt har jeg ned meg satt, solen titter opp bakom fjellets topp 2.Jeg tok flukten fatt kom hit opp i natt nu jeg sitter trygg bak om fjellets rygg 3.Her fra ser jeg frem til det gamle hjem hvor vi først fikk se hverandre, ser det vindu og hvor jeg sto den dag da du skulle se oss vandre. 4.Ser din hytte grå mellom stener stå, om enn glansen nu er borte. Mangen uskylddstund glad av hjertens grunn 5.Ser det bakkeheld og den klare elv ved hvis bredd vi satt og små sanger kvad 6.Thi min barndomssang er på kirkevang gjemt med moder ned i graven. Og min glede er gjemt bak rosentrær 7.Kirken står så blid vinker til meg hit her skal du trøst og fred finne, men jeg tør ei gå før enn jeg kan stå trygt ved siden din der inne. 8.Ole, Ole kjær akk om du var her mens i tårer jeg meg bader setet er av jord fanget er mitt bord, 9.Se de pletter grå som i brevet stå om det en gang til deg kommer husk de tårer er fra din hjertenskjær som har grått den lange sommer. 10.Høsten kommer snart akk hvor det er rart Dog jeg tror ved Gud at jeg blir din brud ingen kan din skatt deg røve. 11.Thi fra vi var små var det laget så, hånd i hånd som små opp til alteret gå og la presten si sitt amen. 12.Høsten kom og gikk uten at jeg fikk ingen mor jeg har bange for min far hjem det har jeg heller ikke. Åkrene Idrettsforening. Åkrene Idrettsforening (stiftet 24. september 1945) er en idrettsforening fra Åkrene i Fet. Åkrenes seniorlag i fotball holder til daglig til i 4. divisjon. Generell statistikk. Flest mål: Øyvind Sægrov (64 mål) Flest kamper: Terje Hansen (254 kamper) Største seier: 12-0 mot Skjetten (28. juni 2006) Største tap: 0-9 for Rælingen 2 (12. mai 1994) Stuart Blumberg. Stuart Blumberg (født 19. juli 1969) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter. Blumberg har skrevet for TV-serien Mad TV, før han skrev manus til "Tro, håp og kjeærlighet", Edvard Nortons regidebut som hadde premiere i 2000 med Norton og Ben Stiller i hovedrollene. Han var en av forfatterene som jobbet på manuset til "The Girl Next Door" fra 2004, og "The Kids Are All Right" fra 2010, som han skrev sammen med Lisa Cholodenko. Blumberg har spilt småroller i alle filmene han har skrevet på. Ole Vellan. «"Ole Vellan"» er en norsk folkevise av den typen som vi kaller middelalderballade. I TSB katalogen deler den typenummer TSB D 280 med en annen vise som kalles Jeg lagde meg så silde. Typen kalles også Kjærestens død. Handling. Hovedpersonen tjener i kongens gård da han får vite at kjæresten hans er død. Han går fram for kongen og ber om orlov til å dra hjem. Kongen byr ham store gaver og en annen brud, men han drar. Da han ser kjæresten som lik, dør han av sorg. Forskjellen på de to versjonene er at visa "Ole Vellan" er i tredje person mens "Jeg lagde meg så silde" fortelles av et jeg. Begge versjonene har vært populære og er dokumentert mange steder i Sør-Norge, i tillegg finnes de også i Danmark og Sverige. Teksten. 1.Ole Vellan tjente på kongens gård der tjente han for føde og for klede, så kom der et brev i fra Rosenlund, som siger at hans kjæreste er døde. 2.Han Ole han stiller seg for kongens brede bord han gjorde all den tjeneste som han kunne, så ba han sin nådigste konge om forlov Jeg vil derom slett intet høre, Hva har du i Rosenlund at gjøre. 4.Det er kommet en tiend hit til din gård hvor over mitt hjerta monne bløde. Det er kommet et brev i fra Rosenlund som sier at min kjæreste er døde. 5.Og kongen han svara så listelig det var ikke mer enn en kvinne, men jeg skal gjøre det så ut i mitt råd, at du skal få den fagreste grevinne. 6.Og alle dei grevinner jeg akter ikke på, dem ville jeg for allting ikke have, men jeg få reise til Rosenlund og følge min kjærest i graven. der sto han så blek som en lilje, så red han så fort som den lille fugl fløy 8.Da han kom seg ril Rosenlund da bandt ha nsin hest til en stolpe, så gikk han seg i fruerstuen inn 9.Så gikk han seg i likstuen inn, der vred han sine hender så såre, og hvert det sandkorn på gulvet lå det vætet han med sin tåre. Du finner vel igjen hennes like. Nei hennes like jeg aldri mere ser 11.Han Ole han satte seg ner på ein stol han satte seg der til at sove, han befala Gud sin syndige sjel og så oppga han sin ånde. 12.Begge de lik de blei lagt i ein båt og kisten den var utav marmor, der skal de ligge alt til dommedag og Gud han oppvekker oss alle. Hahnenkammrennene. Hahnenkammrennene er alpine skirenn som arrangeres årlig på fjellet Hahnenkamm i Kitzbühel i Østerrike. Rennene ble arrangert første gang i 1931. De klassiske Hahnenkammrennene består av utfor, slalåm og alpin kombinasjon for menn, mens super-G ble arrangert i 1995 og deretter fra 2000. Rennene inngår i verdenscupen i alpint fra 1967. Fra 1932 til 1961 ble det konkurrert i kvinneklassen i utfor, slalåm og i flere år også i storslalåm. Utforrennet foregår i løypa "die Streif" som regnes som en av verdens mest krevende. Didier Cuche har vunnet utforrennet fem ganger, og Franz Klammer har vunnet utforrennet fire ganger. Bordtennis under Sommer-OL 2008 – Lag kvinner. Kvinnenes lagkonkurranse i bordtennis under Sommer-OL 2008 fant sted fra 13. og 17 august 2008 på Peking University Gymnasium. En vise jeg nu vil begynne. «"En vise jeg nu vil begynne"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1958. Teksten. 1.En vise jeg nu vil begynne og den jeg diktet haver selv, thi utav sorg og av studering da kommer ordene som av seg selv. 2.En venn der fengslet har mitt hjerte ut i min ungdoms beste år, som du i falskhet meg tilsvor. 3.Men akk min dårskap var kun ringe thi jeg var jo knapt atten år, det finnes vel ingen sjel på jorden som fellet har så mangen tår. 4.Min far og mor har Gud hjemtaget jeg var ei verd at eie dem, men jeg haver ikke noget hjem. 5.Thi de meg gater og forakter men jeg dem ønsker glade dager thi sorgen kan jo også ramme dem. 6.Ja den som aldri haver elsket den vet jo ei hva verden er, den største sorg som jorden eier, det er at miste den man holder kjær. 7.Ja jeg meg nu til graven nærmer og på min arm et barn jeg bær, mens mørke tanker rundt om meg svermer jeg minnes vennen som jeg hadde kjær. Doctor technicae. Doctor technicae (Norge) eller doctor technices (Danmark) (forkortet dr. techn. i begge tilfellene) er en doktorgrad i tekniske fag, utdelt i Danmark og tidligere i Norge. I Danmark ble graden innført i 1916, og utdeles bare ved Danmarks Tekniske Universitet og Aalborg Universitet. Det er den høyeste akademiske utmerkelsen innen ingeniør- og teknisk vitenskap, og tildelingen skjer «på grundlag af en afhandling, der viser, at forfatteren har en betydelig videnskabelig indsigt og modenhed og med afhandlingen har bragt videnskaben et væsentligt skridt videre». Ved DTU har graden i perioden 1918–2010 blitt tildelt 209 personer. I Norge ble graden innført etter dansk mønster og siste gang utdelt i 2003. Dr. techn. var regnet som en høyere doktorgrad (på nivå med dr. philos.), til forskjell fra doktor ingeniør (dr. ing.), innført 1974, som ble utdelt i samme fag som dr. techn., men som ble regnet som en lavere grad. Dr. techn. ble utdelt etter gammel doktorgradsordning, til forskere som utførte omfattende og selvstendige forskningsarbeider uten veiledning. Dr. ing. var derimot en veiledet grad med mindre krav til forskningsarbeidet. Dr. techn. var en sjelden grad, i perioden 2000–2001 ble den tildelt én gang. Jeongjo av Joseon. Jeongjo av Joseon (født 22. september 1752 i Seoul, Korea, død 28. juni 1800 i Seoul, Korea) var den 22. konge av Kongedømmet Joseon. Bundesliga 2009–2010. Bundesliga 2009-2010 var den 47. sesongen siden opprettelsen av ligaen. Den ble avviklet i tiden 7. august 2009 – 8. mai 2010. VfL Wolfsburg var forsvarende mester etter førsteplassen i foregående sesong. FC Bayern München ble for 21. gang tyske mestre med et forsprang på fem poeng til Schalke 04 og ytterligre fire poeng til Werder Bremen. Toppscorer ble Edin Džeko fra Wolfsburg med 22 mål. Stillingen. (*) Siden begge finalistene til DFB-Pokalen var kvalifisert for UEFA Champions League, ble det 6. plasserte laget kvalifisert for 3. kvalifiseringsrunde til UEFA Europa League. (M) = Mester, (N) = Nedrykker. Playoff og plass i neste sesongs Bundesliga. Med 16. plass i sesongens Bundesliga spilte 1. FC Nürnberg best av to playoff-kamper mot FC Augsburg som ble nummer tre i 2. Bundesliga. Nürnberg vant 1-0 og 2-0 tilsammen 3-0, og beholdt plassen i Bundesliga kommende sesong. De to øverstplasserte i 2. Bundesliga, FC Kaiserslautern og FC St. Pauli, er sikret opprykk til 1. Bundesliga i 2010-11-sesongen, mens Bochum og Hertha Berlin måtte rykke ned. Jevgenij Sjaposjnikov. Sjaposjnikov er nummer to fra høyre. Jevgenij Ivanovitsj Sjaposjnikov (russisk Евгений Иванович Шапошников) (født 3. februar 1942 i Rostov oblast) er en russisk forsvarsleder og forretningsmann. Han var den siste forsvarssjef før Sovjetunionen kollapset. Hans kone Zemfira er Maria Amelies tante på hennes fars side. Fotball under Sommer-OL 2008 – Menn. Herrenes fotballturnering under Sommer-OL 2008 fant sted fra 7. til 23. august 2008 på Beijing nasjonale stadion, Arbeiderstadionet, Qinhuangdao olympiske sportssenterstadion, Shanghai stadion, Shenyang olympiske stadion og Tianjin olympiske senter stadion. David Seidler. David Seidler er en Oscar-vinnende britisk manusforfatter. Karriere. Seidler begynte å skrive for fjernsyn med serien "Adventures of the Seaspray ". Han var med å skrive manus til "Tucker - en mann og hans drøm" for Francis Ford Coppola, og trodde filmgjennombruddet skulle komme med denne filmen. Men det tok ti år før den kom ut, og da til skuffende mottagelse. Seidler fortsatte å skrive for fjernsyn, og fikk først sitt store gjennombrudd med "Kongens tale" i 2010, da han var 73 år, en film om hvordan Georg VI av Storbritannia overkom stammingen sin. Kongens tale. Seidler begynte arbeidet med manuset på 70-tallet. Han var inspirert av talene som den britiske kongen Georg VI holdt under 2. verdenskrig, og som hans familie, som hadde emigrert til USA da krigen startet, hørte på. Seidler led selv av stamming som barn, og var imponert over hvordan kongen hadde overvunnet det. Seidler kom i kontakt med sønnen til Logue, talepedagogen som kurerte kongen, og fikk tilgang til hans notater på en betingelse: at dronningmoren, Georgs enke, godtok det. Hun ble kontaktet, men synes emnet var såpass nært, at hun ikke ville at han skulle få tilgang til de så lenge hun levde. Da dronningmoren døde i 2002, 28 år senere, kunne Seidler fortsette på prosjektet. Seidler skrev først historien som et teaterstykke, etter råd fra sin ekskone og tidligere skrivepartner. Sammen med regissøren Tom Hooper jobbet han seg frem til et filmmanus, etter rundt 50 omskrivninger av manus. Filmen har blitt møtt med unison begeistring, og Seidler har blitt nominert til flere priser for manuset. Lee Jae-woo. Lee Jae-woo (født 28. september 1979) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Oh Yun-suk. Oh Yun-suk (født 1. mars 1984) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Yu Dong-geun. Yu Dong-geun (født 3. september 1984) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Yoon Ci-yoel. Yoon Ci-yoel (født 5. mai 1984) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Drammen (sang). «Drammen» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Lava var kompband. Originalversjon. Originalen heter «Houston» som Dean Martin hadde en hit med i 1965. Den ble skrevet av Lee Hazlewood. På plateetiketten til Den 5te er komponistens etternavn stavet feil (samt på coveret til "Prima Vera Show"). Tekstens jeg i originalteksten er på vei tilbake til Houston og gruer seg siden han verken har venner eller framtid der. Gitar/bass tonene i kompet forsterker den dystre stemningen. Prima Veras versjon. Prima Vera brukte samme arrangement og struktur som originalen men droppet et instrumental-parti med munnspill. Det er Tom Mathisen som synger med Jahn Teigen på falsett kor (i refrengene). Den norske teksten er ikke langt unna å være direkte oversatt. Tekstens jeg mistrives i Drammen som nærmest blir fremstilt som en spøkelsesby. Bakgrunn. Herodes Falsk ble født og oppvokst i Drammen og har ofte blitt beskyldt for å ha tilført byen et «Harry»-stempel blant annet fordi han har vitset om byen på sitt soloalbum "Born in Drammen" (utgitt 1984). Han slår tilbake på dette i boka "De gærne har det godt" (utgitt 2005). Folk som bodde i Oslo og hadde hytte på Sørlandet, måtte nemlig igjennom Drammen dersom de dro på hytta. Derfor ble sistnevnte by mest en gjennomfartsby. I 1975 åpnet Drammensbrua slik at folk som skulle videre ned til Sørlandet, kunne komme seg raskt igjennom byen. Det var i hvert fall den opprinnelige tanken. Men spesielt på fredager oppsto det mye kø på brua. Problemet var at Drammenbrua i årene 1975-2006 kun hadde to kjørefelt, mens motorveien fra Oslo forut for brua, hadde fire felt. Derfor ble det innsnevring og ergo kø i sørgående retning. «Drammen» ble også utgitt på Prima Vera Show (utgitt juni 1999 – bonus-CD spor 3) Referanser. __NOTOC__ Na Seung-do. Na Seung-do (født 27. januar 1990) er en sørkoreansk håndballspiller. Han spilte på Sør-Koreas herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Sirdalen. Sirdalen er et dalføre i Sirdal og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder. Det er rundt 90 kilometer langt, og strekker seg fra Lundevatnet i sør til Lyseheiane og Sirdalsheiane i nord. I dalbunnen renner elva Sira, som dalen har navn etter. Den sørlige delen av Sirdalen, fra Lundevatn til Tonstad, er dominert av det 27 kilometer lange og smale Sirdalsvatnet. Mellom Tonstad og Handeland er dalen svært smal og trang, mens den nordover fra Handeland blir mere åpen og glir gradvis over i heilandskapet i fjellene rundt. Elva Sira er sammen med naboelva Kvina og de fleste sideelvene utbygget til kraftproduksjon av Sira-Kvina Kraftselskap, og langs Sirdalen ligger flere store kraftmagasiner, som Svartevatn- og Gravatn/Valevatn-magasinene. Hovedkraftverket Tonstad er Norges største regnet i produksjon. Langs dalsidene i Øvre Sirdal, særlig på strekningen Tjørhom – Ådneram, er det bygget mange ski- og alpinanlegg, og området er populært for skiturister spesielt fra Rogaland og Agder-fylkene. Liste over Sovjetunionens forsvarsministre. Dette er en liste over Sovjetunionens forsvarsministre fra 1953 til unionens oppløsning i 1991. Sovjetunionen Håndball under Sommer-OL 2008 – Menn. Herrenes håndballturnering under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 24. august 2008 på Olympic Sports Centre Gymnasium og National Indoor Stadium i Beijing. Josefine Dorthea. «"Josefine Dorthea"» er et skillingstrykk forfattet av Hellik Sevaldsen i 1890-årene, da hans datter Josefine Dorthea utvandret til Amerika. Hellik var kjent som husdikter, men også som litt av en villmann, glad i en sup som rallare flest. I følge Alf Prøysen i De gamle visene 5, utgitt på Forlaget For Alle i 1983, skulle presten ha sagt ved hans båre: «Avdøde kunne vært prest med den lærdom han hadde tilegnet seg ved selvstudium». Skillingsvisen går på samme melodi som Gjest Baardsens kjente «Jeg beilet en gang til en pike så skjønn». Første bokstav i hvert vers, danner til slutt Josefine Dortheas navn. Teksten. 1.Jeg skriver en sang til min datter så kjær, legg merke til ordene jeg skriver her. Advarsel jeg giver så godt som jeg kan når du skal bort fare til fremmede land. 2.Om jeg som din fader har været for streng, tilgi kanskje aldri jeg komme kan hen, når du skal bort reise så langt i fra meg meg døden kan ramme før jeg treffer deg. 3.Så vil jeg nu ønske av hjertet lev vel, gid reisen må krones med lykke og hell, men verden er farlig hvor du drager hen det siger jeg deg som din fader og venn. 4.Erfaring jeg giver hva du ikke kan på allting som ventes snart du har forstand, du i verden er ene når du drager bort hvis du ikke tenker annet du kommer til kort. 5.Frykt ikke for havet om det bruser opp, det tager ei æren men blott livet bort, i livet kan miste både ære og navn men enda i verden må leve med skam. 6.I Norge er det tungt at fortjene sitt brød jeg ofte har svedet og dog lidet nød, jeg undres ei over at du reise vil, skriv ofte tilbake så vi ser du er til. 7.Nest Herren kom dine foreldre i hu, du venner i verden ei bedre har nu, du sønner og døtre i verden kan få skriv du da av hjertet som jeg gjør det nå. 8.Ennu du ei fylt har ditt nittende år, og ingen kan vite hva deg forestår, en nitten års pike kun prøvet har litt men bliver hun gammel hun visstnok får sitt. 9.Drag ikke fra Norge med hovmod i sinn, ulykken kan falme dine roser på kinn, en slange titt lurer hvor rosene gror bed Gud han deg hjelpe hans allmakt er stor. 10.Om lykken deg følger på hin side hav takk Herren din skaper som dette deg gav. Og be for din fader som du visstnok vet har gjort sin Gud fader som megen fortred. 11.Rørt er mitt sinn og min sjel og min kropp, når jeg her med penn disse ord skriver opp. Hver time på dagen jeg kommer i hu at du ikke hjem kommer oftere nu. 12.Takk være deg datter for hver gang du skrev ti alltid med glede vi leste ditt brev, jeg og din moder og søsknene små vi alle var glade når brevet vi så. 13.Her har jeg ei skrevet alt hva som sku stå, da alle disse vers på rim burde gå, men hva jeg her skriver jeg mener det godt og håper at ingen vender det til spott. 14.En ting jeg deg beder vær du ikke vred på din gamle fader som har gjort deg fortred de penge jeg oftest sku hatt til mitt hus de har jeg bort ødsla i drikk og i sus. 15.Av bokstavene første du selve lese kan, i versene alle står ditt døpenavn. Adjø kjære datter, vær dydene tro, din sjel og ditt hjerte da evig ha ro. Cho Young-shin. Cho Young-shin (født 1973) er en tidligere sørkoreansk håndballspiller og nåværende trener. Han er tidligere landslagsspiller og har blant annet deltatt som spiller i håndballturneringen i Asialekene. Han har spilt siden 1990 og har bidratt sterkt til fire av sørkoreanernes Asiad-gull i herre-håndball. I 2008 var han med på å vinne sørkoreansk håndball-bronse som trener for det sørkoreanske kvinnelandslaget. Han var trener av Sør-Koreas herrelandslag i håndball under Håndball-VM 2011 der Sør-Korea ble det beste asiatiske landslaget med en 13. plass. Nattergalvisen. «"Nattergalvisen"» er et meget gammelt skillingstrykk. Skillingsvisen skal stamme fra det fjortende århundret. Teksten. 1.Jeg ved vel hvor der stander et slot, Med sølv og med rødest guld 2.Og inden det slot der stander en lind, med blade så deilig og skjønne, hvor under bor en nattergal fin som liflig mon røre sin tunge. 3.Så kom der en ridder ridende ind thi thi det var ved midnattens stunde. en vise jeg beder deg kvæde. Din fjære jeg lader med guld beslå, 5.Jeg agter ei på de fjære av guld, som jeg for deg skulde bære. I verden jeg er en fremmed vild fugl, og ingen mand monne mig kjende. 6.Er du iblandt alle en fremmed vild fugl, og ingen mand monne dig kjende. Dig tvinger vist hunger sne og kuld, som falder på veien den brede. 7.Mig tvinger ei hunger ei kuld og sne, som falder på veien den brede. Mig tvinger mere den lønnlige ve den gjør mig stor angest og kvide. men den som haver en huld tro ven han går ei så snart utav glemme. 9.Jeg havde mig en kjæreste bold en ridder så mægtig og vædlig, min stemoder kasted det hastig omkuld for hun ei så have det vilde. 10.Min stemor mig skabte til nattergal min broder til en ulv så grå bønd hannem i skoven at løbe. 11.Strax løp han hen i skoven ind Før han rev hendes hjærte og drak hennes blod Mardin (provins). Mardin er en provins i Tyrkia som har et innbyggertall på 744 606 innbyggere (2010). Administrasjonssenteret for provinsen er byen Mardin. Vuelta a España 2011. Vuelta a España 2011 var den 66. utgaven av Vuelta a España. Rittet startet 20. august i Benidorm. Juan José Cobo (Geox-TMC) vant sammenlagt, 13 sekunder foran Chris Froome (Team Sky) og hans lagkamerat Bradley Wiggins. David Moncoutié (Cofidis) vant klatretrøya for fjerde år på rad, mens Bauke Mollema (Rabobank) vant poengkonkurransen. Peter Sagan tok tre etappeseire. Deltakere. I tillegg til de 18 "ProTeam" er Andalucía-Caja Granada, Geox-TMC, Cofidis og Skil-Shimano invitert til å delta. Mark Cavendish, Tyler Farrar, Alessandro Petacchi og Sebastian Lang stilte alle til start i sin tredje Grand Tour for året, men det var kun sistnevnte som fullførte alle tre Grand Tours. Kurt Asle Arvesen var Norges representant, men måtte trekke seg etter en krasj med en tilskuer på 5. etappe. Dypt i havet. «"Dybt i havet"» er de første ordene i en romance Havfruen og Klintekongen av Johan Ludvig Heiberg. Den finnes i tredje akt i Heibergs teaterstykke Elverhøj fra 1828. Den ble tatt inn i Ole Vigs "Sange og Rim for det norske Folk" som kom ut i 1854, og derfra ble den tatt inn i skolesangbøkene til langt ut på 1900-tallet. Melodien som blir brukt i sangbøkene er en svensk folkemelodi. Teksten. 1.Dybt i Havet, som med stærke Bølger Der en Havfru sig paa Bunden dølger Men naar Maanen blank paa spejlklar Flade staar, Hæver hun sig op og sagte Harpen slaar. Tys, tys, tys, hvilken liflig Klang! «Du som henrev mig ved Harpens Tone, O, min Brud, kom til dette Bryst!» Men hun rødmer højt igjennem Bølgen klar; «Tys, tys, tys, jeg er ej din Brud! Bølgen er kold, den slukker Elskov ud». 3.Sorrigfuld han vandrer bort fra Fjeldet, Der han speider taus og spænder sine Garn, Lokker i sin Favn saa mangt uskyldigt Barn. Tys, tys, tys, han er vist oss nær! Alt har han hørt i Skjul bag sine Træer. Nummer sjuåførr. «"Nummer sjuåførr"» er et skillingstrykk skrevet av Magnus Brostrup Landstad (1876–1956). Hygrophila difformis. "Hygrophila difformis" er en art av tofrøbladede planter. Den lever i ferskvanni Bangladesh Bhutan, India og Nepal. Den blir rundt 20-50 cm høy og 15-25 cm bred. "Hygrophila difformis" er en hurtigvoksende plante og lett å dyrke i tropiske akvarier. Den trives best med mye lys og næringsrikt vann. Landhockey under Sommer-OL 2008 – Menn. Herrenes landhockeykonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted fra 11. til 23. august 2008 på Olympic Green Hockey Field i Beijing. Barnatro (album). "Barnatro" er det "femte albumet" til Håkon Banken, og ble utgitt høsten 1981, på Arne Bendiksen A/S. Banken hadde tidligere hatt en vise med kristent tilsnitt på hvert album, men denne gangen ble hele platen viet til sanger med åndelig tilsnitt. Så langt var det også denne produksjonen som solgte dårligst for Banken, og den kom heller ikke inn på VG-lista. Man kan tydelig se at Håkon Banken var inspirert av Aage Samuelsen da fire av tekstene var skrevet av ham. Håkon Banken laget i 1988 et album som han kalte "Farvel broder Aage". Hygrophila. "Hygrophila" er en gruppe tofrøbladede planter. Rundt 40 av de 125 artene lever i vann. "Hygrophila" og "Justicia" er de to eneste slektene i akantusfamilien som har limniske arter. Vigerstedverkstedet. Vigerstedverkstedet var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt på Sjælland 1450–60. Det er bevart få utsmykninger utført av verkstedet; man finner kalkmalerier i Vigersted kirke og i Bringstrup kirke. Ålemesteren. Ålemesteren (eller Åleverkstedet) var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt på Jylland de første årtiene av 1500-tallet. Sannsynligvis kan verkstedet plasseres i den såkalte Århusskolen. Ålemesteren har blitt navngitt etter malerier i Åle kirke. Man kjenner malerier også i Tamdrup kirke og Skanderup kirke. King Vidor. King Vidor og hans kameramenn i en hurtigbåt for å film vannsekvensene for hans film fra 1928, "The Patsy". King Wallis Vidor (8. februar 1894 – 1. november 1982) var en amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter som hadde en aktiv karriere som strakte seg over nesten syv tiår. I 1979 ble beæret med Æres-Oscar for hans «uforliknelige prestasjoner som filmskaper og innovatør». Han ble nominert til Oscar fem ganger som beste regissør, og vant dessuten åtte internasjonale filmpriser i løpet av sin karriere. Tidlige år. Vidor var født i Galveston i Texas hvor han overlevde den store Galveston-orkanen i 1900. hans bestefar, Charles Vidor, var en flyktning fra den ungarske revolusjonen i 1848 og bosatte seg i Galveston tidlig på 1850-tallet. I filmens tjeneste. Som frilans kameramann for filmaviser og kinomaskinist gjorde Vidor sin debut som regissør i 1913 med "Hurricane in Galveston". I Hollywood fra 1915 arbeidet han med rekke ulike jobber som var knyttet til film på en eller annen måte før han fikk regissere sin første spillefilm i 1919, "The Turn in the Road". En suksessfull framgang med "Peg o' My Heart" i 1922 skaffet ham en langtidskontrakt med Goldwyn Studios før han senere ble absorbert inn i MGM. Tre år senere gjorde han "The Big Parade", en av de mest roste filmene fra stumfilmtiden, og som samtidig ble stor kommersiell suksess. Det etablerte ham som en av MGMs fremste regissører for det neste tiåret. I 1928 mottok Vidor sin første Oscar-nominering for "The Crowd", generelt anerkjent som hans mesterverk og en av de fremste amerikanske stumfilmene noensinne. Det samme året gjorde han den klassiske "Show People", den siste stumfilmen til Marion Davies, en komedie om filmindustrien hvor Vidor selv hadde en liten cameorolle som seg selv, og samtidig gjorde han tullekomedien "The Patsy". Vidors første lydfilm var "Hallelujah!", en banebrytende film som hadde afroamerikanske skuespillere, musikk av Irving Berlin, og hvor han etablerte det nye språket for lydfilmer (som fortsatt benyttes den dag i dag). Han ble også nominert for en Oscar for denne filmen, men uten å få den. Library of Congress valgte "Hallelujah!" i 2008 for bevarelse ved å være «kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfull». Hans regikarriere strakte seg godt inn i lydfilmtiden og han fortsatte å produsere spillefilmer fram til slutten av 1950-tallet. En del av hans bedre kjente filmer var "Stella Dallas", "Our Daily Bread", "The Citadel", "Duel in the Sun", "The Fountainhead", og "War and Peace". Han regisserte Kansas-seksvensene i "Trollmannen fra Oz" (inkludert den kjente sangen «Over the Rainbow») hvor direktør Victor Fleming måtte erstatte George Cukor på "Tatt av vinden", men Vidro fikk aldri sin kreditering på lerretet. I 1962 ledet Vidor juryen ved den 12. Filmfestivalen i Berlin. Vidor har gått inn i Guinness rekordbok som innehaver av den lengste karrieren som en filmregissør har. Den begynte i 1913 med "Hurricane in Galveston" og endte i 1980 med en kort dokumentar om maleri kalt "The Metaphor". Han ble nominert fem ganger for en Oscar, men vant den aldri i konkurranse. Isteden fikk han egen æresbevisning i 1978. William Desmond Taylor. I 1967 etterforsket Vidor det uoppklarte mordet i 1922 av hans kollega, filmregissøren William Desmond Taylor, for et mulig filmmanus. Vidor hverken skrev eller utga noe fra denne undersøkelsen i løpet av sitt liv, men hans biograf Sidney D. Kirkpatrick gjennomgikk hans notater etter hans død. Kirkpatrick hevdet i boken "Cast of Killers" fra 1986 at Vidor hadde løst det i sin tid sensasjonelle mordet, men valgte å holde sine konklusjoner private for å beskyte enkeltindivider som fortsatt levde. Det meget siterte nyhetsbrevet "Taylorology" merket seg mer enn 100 faktiske feil i "Cast of Killers" og har sterkt bestridt Kirkpatricks konklusjoner, men har kreditert boken for å ha fornyet offentlighetens interesse for mordet. Personlig liv. I 1944 ble Vidor medlem av den antikommunistiske «Filmalliansen for bevarelse av amerikanske idealer» (MPAPAI). Andre som var medlem var blant annet Walt Disney og John Wayne. Vidor utga sin selvbiografi, "A Tree is a Tree", i 1953. Bokens tittel er inspirert av en hendelse tidlig i hans karriere i Hollywood. Vidor ønsket å filme på et sted hvor filmens handling var satt, en beslutning som økte i stor grad filmens budsjett. En produsent med et vaktsomt øye på budsjettet sa til ham at «Et fjell er et fjell, et tre er et tre; skyt filmen Griffith Park!». Sistnevnte sted var et offentlig og vernet område som ofte ble benyttet av filmfolk for naturopptak. Elvis (sang). «Elvis» er en medley av tre coverlåter med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på musikkalbumet "Prima Vera". Kun tre dager før innspillingen for Prima Veras debutalbum startet; altså 16. august 1977 døde den amerikanske artisten Elvis Presley 42 år gammel. Helt siden Presley ble berømt på 1950-tallet, hadde han en vennegjeng rundt seg hele døgnet, som også fungerte som personal assistenter for ham. Denne vennegjengen ble også kalt «The Memphis Mafia». Presley betalte dem lønn, men de fikk også masser av dyre gaver av sin arbeidsgiver. Medleyen ble innspilt i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Jahn Teigen synger «Elvis»; både solist- og harmoni-stemme. Det er også lagt på et ekstra «oooh»-kor som muligens Tom Mathisen og Teigen tar sammen. "Elvis" er også utgitt på "Prima Vera Show" (utgitt juni 1999 – bonus CD spor 10) Kim Yu-sin. Kim Yu-sin (født i 595 i Kyeyang i Jincheon, død juli 673) var en general i Silla, et av flere koreanske kongedømmer. Kim var Silla-generalen som samarbeidet med Kina for å erobre de to andre koreanske kongedømmene, Baekje i 660 og Goguryeo i 668. NM i ishockey 1985. NM i ishockey 1985 var det 46. norgesmesterskapet i ishockey i Norge. Semifinalene ble avgjort etter best av tre oppgjør, mens finalen ble avgjort etter best av fem oppgjør. Vålerenga ble norsk mester etter å ha slått Furuset 3-1 i kamper. Mellomspillet. "De fire beste lagene fra mellomspillet ble kvalifisert for sluttspillet. De seks lagene som var i mellomspillet var de seks beste fra grunnserien i 1. divisjon." Finale. Ishockey Ishockey Chad Allen. John Chad Allen (født 6. februar 1975 i Dallas i Texas), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Allen vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Kip Harkrider. Kiplan Paul «Kip» Harkrider (født 16. september 1975 i Carthage i Texas), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Harkrider vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. A. J. Hinch. Andrew Jay «A.J.» Hinch (født 15. mai 1974 i Waverly i Iowa), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Hinch vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Landhockey under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Kvinnenes landhockeykonkurranse under Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 22. august 2008 på Olympic Green Hockey Field i Beijing. Maurfugler. Maurfuglene, "Thamnophilidae", er en stor familie av spurvefugler som lever i subtropiske og tropiske Sentral- og Sør-Amerika, fra Mexico til Argentina. Det finnes mer enn 200 arter, blant annet maurvarslere, maursmetter, maurvireoer, gloaugo, maurvaktere og grovnebb. De er nært beslektet til artene i maurriksefamilien, tapakuloer og spesielt myggetarer. Dette er småfugler med avrundede vinger og sterke bein. Typisk fjærdrakt hos maurfugler er mørkegrå, hvit, brun og rødbrun. De fleste artene viser kjønnsdimorfisme i mønstre og farger. Noen arter kommuniserer varsler til rivaler ved å eksponere hvite hvite fjær flekker på ryggen eller på skuldrene. De fleste har kraftige nebb, som hos noen arter er krokete på tuppen. En typisk maurfugl lever i skogshabitat, selv om det er gjort funn i andre habitat. Den viktigste dietten er insekter og andre leddyr, men de kan også fange små virveldyr av og til. Vi finner de fleste artene i underskog eller i middels høyde, men noen få arter kan gå inn i større flokker av flere arter for å finne mat. Et mindretalls spesialiserer seg på å forfølge kolonier av vandremaur for å spise små virvelløse dyr som flykter fra maurene, mange arter kan hente mat på denne måten mer vilkårlig. Maurfugl er monogame og forsvarer territoriet. De legger vanligvis to egg i et reir som enten er hengt opp i greiner eller blir lagt på en grein, stubbe eller jordhaug på bakken. Begge foreldrene deler på oppgavene med ruging og foring. En rekke arter er utryddelsestruet på grunn av menneskelige aktiviteter, hovedsakelig tap av habitat. De er sårbare for fragmentering av habitat og for økt jakt i de oppdelte habitatene. Maurfugler er ikke offer for jakt eller kjæledyr handel. Utbredelse og habitat. Utbredelsen av maurfugler er helt Neotropis, med mesteparten av artene i tropene. Noen få arter når sør Mexico og nord Argentina. Noen arter, som Båndmaurvarsler, har en kontinental utbredelse som strekker seg over mesteparten av Sør og Mellom-Amerika, andre arter, som Askestrupemaursmett (Herpsilochmus parkeri), finnes bare i et lite område. Maurfugler liker ofte fuktig lavlands regnskog. Noen få arter finnes i høyere områder, mindre enn 10% av artene bor over 2000moh og nesten ingen bor over 3000moh. Den høyeste arts variasjonen finnes i Amazonasbekkenet, med opp til 45 arter i enkelte steder omkring i Brasil, Colombia, Bolivia og Peru. Antallet arter synker drastisk mot de ytre områdene familien brer seg utover, det er, for eksempel, bare syv arter i Mexico. Områder med liten thamnophilid variasjon kan ha lokalt endemiske arter, for eksempel er arten Yapacanamaurfugl (Myrmeciza disjuncta) bundet til skog som vokser i næringsfattig hvit sand, caatinga, i Brasil, Venezuela og Colombia. Noen arter er kun funnet i mikrohabitat innenfor et større økosystem, for eksempel er Bambusmaurvarsler (Cymbilaimus sanctaemariae) kun funnet i bambuskratt. Adferd. Maurfugler er aktive om dagen: de spiser, formerer og forsvarer territorier om dagen. Mange arter er likevel motvillige i å gå inn i områder med direkte sollys, der sollyset kommer gjennom trekronene. Maurfugler er kjent for å ta maur, eller andre insekter, i nebbet og smører dem over fjærene før de blir spist eller kastet vekk. Dette gjøres enten som et insektmiddel eller for å gjøre insektene spiselige. Føde. Hoveddietten til maurfugler er leddyr. Disse er for det meste insekter, inkludert gresshopper og sirisser, kakerlakker, kneler, pinnedyr og sommerfugl larver og møll. I tillegg tar ofte maurfugler edderkopper, skorpioner og tusenbein. De svelger ofte små bytter med en gang, mens de ofte slår store bytter mot greiner for å fjerne vinger og lignende. Store arter kan drepe og spise frosker og øgler, men generelt er ikke dette en viktig del av dietten. Andre typer mat kan også spises, som frukt, egg og snegler. Familien bruker mange former av teknikker for å få tak i bytte. De fleste av maurfuglene beveger seg i trer, og finner føde på skogbunnen, mange i middeletasjen og noen i trekronene. Noen få arter finner maten sin under falne blader, for eksempel Vaktelmaurfugl (Myrmornis torquata) som beveger seg i områder med store mengder falne blader. Den bruker ikke føttene til å skrape bladene, som noen andre fugler, i stedet bruker den det lange nebbet til å snu og vende på blader raskt (plukker dem aldri opp). De som leter over bakken viser flere teknikker og spesialiteter. Noen arter beveger seg langs greinene og plukker insekter foran dem, andre stuper fra greinene og fanger byttet med vingen. I begge tilfeller vil fuglen hoppe gjennom vegetasjonen og ta en pause, mens de ser etter bytte, før de angriper eller beveger seg videre. Pausene varierer, men de minste artene virker mer aktive og har mindre pauser. Jacque Jones. Jacque Dewayne Jones (født 26. april 1975 i San Diego i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Jones vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Axel W. Persson. Axel Waldemar Persson (født 1. juni 1888 i Kvidinge, Kristianstads län, død 7. mai 1951) var en svensk arkeolog, professor i klassisk fornkunnskap og antikkens historie ved Uppsala universitet fra 1924. Axel W. Perssons sønn Viktor Persson, ofte kalt Bok-Viktor, var en velkjent uppsaliensisk antikvariatsbokhandler og Uppsala-original. Mark Kotsay. Mark Steven Kotsay (født 2. desember 1975 i Whittier i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Kotsay vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Matthew LeCroy. Matthew Hanks LeCroy (født 13. desember 1975 i Belton i Sør-Carolina), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. LeCroy vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballlaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. E. B. Harris gasskraftverk. E. B. Haris gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1304 MW, og er delstatens største rene gasskraftverk. Braden Looper. Braden LaVerne Looper (født 28. oktober 1974 i Weatherford i Oklahoma), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Looper vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Thunderclap Newman. Thunderclap Newman var en britisk, psykedelisk popgruppe, som ble satt sammen av Pete Townshend i 1969. Gruppen besto av sangeren og trommeslageren John "Speedy" Keen, gitaristen Jimmy McCulloch, keyboardisten, Andy Newman, og bakgrunnssangeren Leslie Taylor, mens det var Pete Townshend, som under pseudonymet "Bijou Drains" trakterte bassen. I 1969 lanserte de hitlåta "Something in the Air" for filmen "Come and Get It". Platen gikk rett til topps på singellistene, og samme år utkom også albumet "Hollywood Dream". Det fikk gode omtaler, men oppnådde likevel ingen suksess. Det var også Pete Townshend som produserte LPen. Thunderclap Newman ga en storartet konsert i Njårdhallen 26. april 1970. Brian Loyd. Brian Richard Loyd (født 3. desember 1973 i Lynwood i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Loyd vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballaget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Warren Morris. Warren Morris (født 11. januar 1974 i Alexandria i Louisiana), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Morris vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. St. Peter og St. Paul-øyene. St. Peter og St. Paul-øyene er en gruppe med 15 små øyer og skjær i Nordatlanteren som tilhører Brasil. De ligger i den intertropiske konvergenssonen, et område med kraftige vinder, 100 kilomter nord for ekvator og om lag 1000 kilometer nordøst for Natal. Øyenes totale areal er om lag 17 mål, og største høyde over havet er 18 meter. Det er det eneste stedet på kloden der abyssale mantelen er eksponert over havoverflaten. Øygruppen ble oppdaget i 1511 av en portugisisk marineflåte som var på vei til India. I 1986 ble øygruppen utpekt til verneområde. Siden 1998 har den brasilianske marinen operert en permanent bemannet forskningsstasjon på øyene. Den 1. juni 2009 ble Air France Flight 447, en Airbus A330-200 på vei fra Rio de Janeiro til Paris, rapportert savnet og antatt å ha havarert utenfor kysten av Fernando de Noronha. Deler av flyet ble funnet nær St. Peter og St. Paul-øyene. Port Everglades kraftverk. Port Everglades kraftverk er et oljekraftverk i delstaten Florida i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW, og er delstatens nest største rene oljekraftverk. Turkey Point kraftverk. Turkey Point kraftverk er et oljekraftverk i delstaten Florida i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 817 MW, og er delstatens tredje største rene oljekraftverk. Tenaska Georgia kraftverk. Tenaska Georgia kraftverk er et oljekraftverk i delstaten Georgia i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.099 MW, og er delstatens største rene oljekraftverk. Operatør er energiselskapet Tenaska Energy. Jeff Weaver. Jeffrey Charles Weaver (født 22. august 1976 i Los Angeles i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Weaver vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Quachita gasskraftverk. Quachita gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 816 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er et Cogentrix Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1995–2000. Brenselkilden er naturgass. William F. Wyman kraftverk. William F. Wyman kraftverk er et oljekraftverk i delstaten Maine i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 846 MW, og er delstatens største rene oljekraftverk. Pomacea bridgesii. "Pomacea bridgesii" er en eplesnegl-art som er nært beslektet med den populære akvariesneglen "Pomacea diffusa". "Pomacea bridgesii" er kjent fra Rio Grande og noen få andre steder i Amazonas, og ikke utbredt i akvaristikken. "Pomacea diffusa" ble tidligere regnet som en underart av "Pomacea bridgesii", og gikk under navnet "Pomacea bridgesii diffusa", mens "Pomacea bridgesii" var kjent som "Pomacea bridgesii bridgesii". Gen-analyser har imidlertid vist at det er snakk om to forskjellige arter. "Pomacea bridgesii" er med sitt 65 mm eller høyere skall, mye større enn "Pomacea diffusa" som har et 40-50 mm bredt og 45-64 mm høyt skall. "Pomacea bridgesii" har også lysere farge på skallet. Morfologi. Skallet til disse sneglene har fem eller seks vindinger, vinkelen mellom vindingene er nesten 90°. Åpningen er stor og oval. Spissen på skallet er høy og skarp. Jim Parque. James «Jim» Vo Parque (født 8. februar 1976 i Norwalk i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Parque vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Grand Café. Grand Café er en kafé tilhørende Grand Hotel i Oslo. Kafeen åpnet i 1874 med inngang fra Rosenkrantz' gate. Kafeens interiør og kunst er kjennemerker. Opprinnelig var veggene dekket med speil, det var marmorbord og plysjtrukne møbler. I 1929-30 ble kafeen ominnredet og fikk sine kjente veggmalerier av Per Krohg. Det største viser en rekke kjente forfattere, kunstnere og sentrale personer som holdt til på Grand Café i "bohemtiden" på slutten av 1800-tallet. Blant dem som er avbildet på maleriet er Hjalle Lie, Christian Michelet, Christian Fritzner, Frits Thaulow, Kalle Løchen, Hans Jæger, Edvard Munch, Christian Friele, Amandus Schibsted, Olaf Mørch Hansson og Johan Selmer. Videre finnes malerens mor, tante og far, Oda Krohg, Alexandra Thaulow og Christian Krogh, og dessuten Edvard Diriks, Lars Holst, Amund Helland, Gerhard Munthe, Jørgen Brunchorst, Bjørnstjerne Bjørnson, Oscar Preuthun, Carl Thaulow, Mathias Skeibrok, Ludvig Skramstad, Ivar Aasen, Thorvald Meyer, Bille Aubert, Sigfried Løvenskiold, Ludvig Bergh, Sigbjørn Obstfelder og Henrik Ibsen på vei inn gjennom døren. Roseton kraftverk. Roseton kraftverk er et oljekraftverk i delstaten New York i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.242 MW, og er delstatens største og eneste større oljekraftverk. Billy Koch. William «Billy» Koch (født 14. desember 1974), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Koch vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på det amerikanske baseballslaget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak Cuba og Japan. USA tapte semifinalen til Japan med 2-11. I bronsefinalen beseiret de Nicaragua med 10-3. Kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007. Landkretsene etter reformen i 2007. De gamle kretsene er markert med svart. Kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007 (tysk: "Kreisreform Sachsen-Anhalt 2007" og "Kreisgebietsreform 2007") var en forvaltningsreform i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt som ble vedtatt av Landdagen i Sachsen-Anhalt den 6. oktober 2005. Reformen trådte i kraft den 1. juli 2007, og innebar at antall "landkreise" ble redusert fra 21 til 11 gjennom sammenslåinger. To av de gamle kretsene, Altmarkkreis Salzwedel og Landkreis Stendal, ble bevart. Det ble også de kretsfrie byene Halle og Magdeburg. En av de viktigste begrunnelsene for reformen, var nedgang i befolkningen. En annen begrunnelse har vært innsparing av penger. Lignende reformer har også funnet sted i andre tyske delstater etter Tysklands gjenforening i 1990. En lignende kretsreform fant sted i Sachsen i 1996, og deretter enda en gang i 2008. I Mecklenburg-Vorpommern er det forventet at en lignende kretsreform vil finne sted den 4. september 2011. Adam Everett. Jeffery Adam Everett (født 5. februar 1977 i Austell i Georgia), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Everett ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant turneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Brent Abernathy. Michael Brent Abernathy (født 23. september 1977 i Atlanta i Georgia), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Abernathy ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. UPC-ligaen 2005/06. UPC-ligaen 2005-06 var den 67. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Sesongen startet 22. september 2005 og ble avsluttet 19. februar 2006. Serien ble vunnet av Storhamar Dragons foran Stjernen og Vålerenga. De åtte beste lagene kvalifiserte seg for NM i ishockey 2006. Dette var andre sesongen ligaen ble kalt "UPC-ligaen". Sjesjonk I. Sfinks som framstiller farao Sjesjonk I, bronsefigur, ca. 945–718 f.Kr., i dag i Brooklyn Museum, New York Sjesjonk I (egyptisk: "ššnq"; fulle navn Hedjkheperre Setepenre Sjesjonk, også stavet "Shoshenq", "Sheshonq", "Sheshonk", "Shoshenk" og andre varianter) var en egyptisk farao som styrte ca. 943–922 f.Kr. og grunnlegger av det 21. dynasti. Han var sønn av Nimlot A, en storhøvding Ma (Mesjwesj), og Sjesjonk var således en berberkonge av libysk opprinnelse. Hans mor var Tentsjepej A, en datter av en storhøvdingen av Ma. Sjesjonk I er nevnt som "Sjisjak", som den første bibelske farao, i "Første Kongebok" og "Andre Krønikebok". i den hebraiske Bibelen for hans hærtokt gjennom oldtidens Israel og Judea. Bibelske Sjisjak. Relieff i Karnak som avbilder Sjesjonk I og hans andre sønn, yppersteprest Iuput A. Sjesjonk I er blitt identifisert med den egyptiske farao Sjisjak (, Šîšaq) som er referert til i den hebraiske Bibelen (den gamle testamente) i "Første Kongebok" og "Andre Krønikebok" Sjisjak er det første oldtidsnavnet på en farao som er nevnt i Bibelen. I henhold til Bibelen invaderte Sjisjak kongedømmet Judea, hovedsakelig i området til Benjamins stamme, i løpet av det femte året til kongetiden til Rehabeam, og tok med seg som krigsbytte det meste av kostbarhetene i tempelet som ble opprettet av Salomo. Sjesjonk I er generelt tilskrevet et angrep mot Judea. Dette er bekreftet med en stele som er oppdaget i Megiddo. Tekster skrevet i ulike språk synes å indikere at den første vokalen var både lang og rund, og den siste vokalen var kort. Eksempelvis er navnet skrevet i den hebraiske Bibelen som [ʃiːʃaq]. De forskjellige lesningene i hebraisk som er grunnet forvirringen mellom bokstavene "Yod" and "Vav", som er særlig vanlig i masoretisk tekst, indikerer at den første vokalen var lang i uttalen. Den greske oversettelsen, "Septuaginta", benytter Σουσακιμ [susakim], avledet fra den marginale lesningen [ʃuːʃaq] av hebraisk. Det indikerer at i løpet av 100-tallet f.Kr. uttalte hebraisktalende eller aleksandrinske gresktalende navnet med en innledende lang trang bakre runda vokal [u]. I de meget tidlige årene etter tydningen av egyptiske hieroglyfer kom nær alle egyptologer på kronologiske, historiske og lingvistiske grunner til å identifisere Sjisjak med Sjesjonk I. Denne oppfatningen ble opprettholdt av de fleste forskere siden, og det er fortsatt en dominerende posisjon. Det faktum at Sjesjonk I etterlot «detaljerte nedtegnelser av en [militær] kampanje inn i Kanaan (scener; en lang liste av kanaanittiske stedsnavn fra Negev til Galilea; stele), inkludert en stele [funnet] ved Megiddo», støtter den tradisjonelle tolkningen. Opprinnelse og familiebakgrunn. Denne tempelmuren i Karnak avbilder en liste av bystater som ble erobret av Sjesjonk I under hans militære hærtokt i Midtøsten. Sjesjonk I var sønn av Nimlot A og Tentsjepej A. Hans besteforeldre på farsiden var høvding av Sjosjenk (A) Ma (Mesjwesj) og dennes hustru Mehytenweskhet A. Forut sitt styre hadde Sjesjonk I vært øverstkommanderende av den egyptiske hæren og sjefsrådgiver for sin forgjenger Psusennes II, foruten også svigerfar av Psusennes' datter Maatkare. Han holdt også sin fars tittel som storhøvding av Ma, hvilket det egyptiske begrepet for berberne i Libya. Hans forfedre var libyske berbere som hadde bosatt seg i Egypt ved slutten av det nye rike, antagelig ved Herakleopolis Magna, skjønt historikeren Manetho hevdet at Sjesjonk selv kom fra Bubastis, en påstand som det ikke finnes noen fysiske bevis for og som ennå er blitt avdekket. Påtagelig er det at hans libyske onkel Osorkon den eldre allerede hadde tjenestegjort for den egyptiske tronen for minst seks år i det foregående 21. dynasti; således var Sjesjonk I framgang til økt makt ikke fullstendig overraskende. Som konge, valgte Sjesjonk I sin eldste sønn Osorkon I som sin etterfølger og konsoliderte sin makt over Egypt gjennom ekteskapsallianser og utnevnelser. Han utpekte sin andre sønn, Iuput A, til den framtredende posisjonen som yppersteprest av Amun ved Theben foruten også tittelen som guvernør av Øvre Egypt og general av hæren for å sikre sin autoritet over provinsen Thebais. Til sist utstedte han sin tredje sønn Nimlot B som «leder av hæren» ved Herakleopolis i Midtre Egypt. Utenlandspolitikk. Mot slutten av sin kongetid førte Sjesjonk I en aggressiv utenrikspolitikk i de tilstøtende områdene i Midtøsten. Det er bevitnet, delvis, ved oppdagelsen av fundamentet til en statue som bar hans navn i den libanesisk byen Byblos, ved deler av en monumental stele fra Megiddo som bar hans navn, og ved en liste over byer fra regionen som utgjør Syria, Filistia, Fønikia, Negev og kongedømmet Israel, blant ulike topografiske lister innskrevet på murene til Amuntemplene ved al-Hiba og Karnak. Beklageligvis er det ikke nevnt verken angrep på eller tributt fra Jerusalem, hvilket er argumentet mot at Sjesjonk I er identifiserbar med Bibelens Sjisjak. Fragmentet av stelen som bærer hans kartusj fra Megiddo, har blitt tolket som et monument som Sjesjonk I reiste der for å feire hans militære seier. En del av disse erobrede byene omfattet oldtidens israelittiske festninger som Megiddo, Taanak og Sikem. Gravlegging. En kanopiske kiste som er tilskrevet Sheshonk I, i dag i Berlin. Sjesjonk I ble etterfulgt av sin sønn Osorkon I etter å ha hersket i 21 år. I henhold til den britiske egyptologen Aidan Dodson er det ikke funnet noe spor av Sjesjonks grav; det eneste gravobjekt som er knyttet til ham er en kanopisk kiste av ukjent opphav som ble donert til Ägyptisches Museum i Berlin (ÄMB 11000) av Julius Isaac i 1891. Det kan tyde på at graven ble plyndret allerede i antikken, men det er ennå ikke bevis. Egyptologene har ulike oppfatninger om hans gravsted og har spekulert om han kan være gravlagt et annet sted i Tanis — kanskje i en av de anonyme kongegravene her — eller i Bubastis. Troy Sagrillo har i en publikasjon i GM 205 (2005) observert at «det er kun en håndfull blokker med inskripsjoner fra Tanis som kan navngi kongen (dvs Sjesjonk I) og ingen av disse kommer fra et bygningskompleks "in situ" som er samtidig med hans styre.» Det er derfor mer sannsynlig at Sjesjonk I er gravlagt i en annen by på Nildeltaet. Sagrillo tilbyr en særskilt lokalisering, Ptah-tampelet i Memfis, ved at kongen bygde: «rimelig omfattende i dette området, uten tvil inkludert en pylon og forgård til Ptahs tempel (Kitchen, TIPE 1996, ss. 149-150)... Det er derfor ikke helt usannsynlig at han bygde sin grav i regionen. Gravkulten som omga hans var fungerende i flere generasjoner etter at dets tempel ble etablert (Ibrahem Aly Sayed 1996, s. 14). «Huset av Millioner av År med Sheshonk, Elsket av Amon» var antagelig forgården og pylon av Ptahs tempel, hvor, om de kongelige "necropoleis" ved Tanis, Sais, og Mendes skal bli tatt som modeller, kunne meget godt ha inneholdt en kongelig grav innenfor den eller "temenos".» Sagrillo konkluderer med å si at om Sjesjonk Is gravsted var lokalisert ved Memfis, "ville det i stor grad forklare hvorfor kongens gravkult varte for en del tid ved stedet etter hans død. Mens gravstedet til Sjesjonk I er fortsatt ukjent, ble graven til en av hans prominente myndighetspersoner i Theben, den tredje profeten til Amon, Djedptahiufankh, oppdaget intakt i Grav DB320 på 1800-tallet. Inskripsjonene på Djedptahiufankhs mumiebandasjer viser at han døde i eller etter År 11 til denne kongen. Det ble oppdaget at hans mumie inneholdt ulike gullarmbånd, amuletter og kostbare objekter av karneol og har gitt en liten hentydning om de store kostbarheter som antagelig ville ha blitt omgitt Sjesjonks grav. Kronologi. De konvensjonelle datoene for hans kongetid slik de er etablert av Kenneth Kitchen er 945–924 f.Kr., men hans tidslinje har senere blitt revidert nedover med noen få år til 943–922 f.Kr. ettersom han kan ha levd opp til 2 til 3 år etter hans vellykte krigføring i Kanaan, konvensjonelt datert til 925 f.Kr. Som Edward Wente fra Universitet i Chicago har merket seg på side 276 av hans JNES 35(1976) bokomtale av Kitchens studie av tredje mellomepoke i Egypt, er det "ingen sikkerhet" at Sjesjonks krigføring i 925 f.Kr. endte akkurat rett før kongens død et år senere i 924 f.Kr. Den engelske egyptologen Morris Bierbrier har også datert Sjesjonks tiltredelse til "mellom 945-940 f.Kr. i sin opprinnelige bok fra 1975 som behandler genealogiene for egyptiske myndighetspersoner som tjente under det sene nye egyptiske rike og tredje mellomepoke. Bierbrier baserte sin mening på bibelske bevis samlet av bibelforskeren William F. Albright i "BASOR" 130-publikasjonen. Denne utviklingen ville også redegjøre for den mest uferdige tilstand av dekorasjoner av Sjesjonks byggeprosjekter som det store tempelet i Karnak hvor kun scener av kongens militære krigføring i Kanaan er fullstendig ferdiggjort. Byggematerialer ville først ha måtte bli utvunnet og arkitektonisk planlegging utført for hans store monumentale prosjekter her. Slike aktiviteter tok vanligvis opp til et år å fullføre selv før arbeidet hadde begynt. Det vil antyde at Sjesjonk I sannsynligvis levde for en periode i overskudd av et år etter hans krigføring i 925 f.Kr. På den annen side, om inskripsjonen i Karnak var samtidig med hans krigføring, det faktum at det byggeprosjektene ble etterlatt ufullført vil antyde at denne krigføringen faktisk skjedde i hans siste år som farao. Denne muligheten vil også tillate hans tiltredelse i 945 f.Kr. kan bli noe senket til 943 f.Kr. Året 5 høytiden "wrš" er nedtegnet for å ha blitt feiret ved Dakhla-oasen den IV "sjemu" (høstsesongen) dag 25 og Krauss' undersøkelse av de astronomiske data fikk ham til å konkludere at det kun «passer» innenfor perioden av 950 til 930 f.Kr., hvilket plasserer Sjesjonks tiltredelse mellom desember 944 og november 943, eller 943 f.Kr. for de fleste tilfeller. Imidlertid har Anthony Leahy foreslått at «identifikasjonen av "wrš"-festivalen til Set som [en] måne[-dato] er hypotetisk, og dens forekomst på den første dagen av en månemåned er en antagelse. Ingen av delen har blitt bevist ubestridt.» Så lang er det kun Kenneth Kitchen som er dokumentert som å dele det samme akademiske synet. Christian Frederik Herbst. Christian Frederik Herbst (født 7. april 1818 København, død 2. juli 1911) var en dansk arkeolog, numismatiker og museumsdirektør. Familieforhold. Herbst ble født i København som sønn av direktøren for den militære klessfabrikk, generalkrigskommissær Michael Johan Chr. Herbst (død 1830, sønn av Adolph Tobias Herbst) og Michelle født de Stibolt. Herbst giftet seg 20. mars 1860 med Ophelia Gerstenberg Rosted, datter av G. Rosted og Andrea født Herbst. Utdannelse. Han tok gymnaseksamen i 1837 i Slagelse, hvor hans familie var flyttet, etter at faren hadde gått av. Christian Jürgensen Thomsen merket snart den iveren som Herbst dyrket numismatiske og arkeologiske studier. Numimatikken hadde allerede opptatt ham fra hans skoletid, og da Thomsen i 1843 ansatte Herbst som "Assistent ved Forevisningen", ga Herbst opp sitt påbegynte juridiske studium. Arbeidsliv. I 1846 ledsaget Herbst Thomsen på en reise til Tyskland og Italia. I 1848 ble han utnevnt av kongen til arkivar ved Antikvarisk-topografisk Arkiv og sekretær ved Kommissionen for Oldsagers Opbevaring. Den siste stillingen ble i 1849 endret til sekretær (senere inspektør) ved det kongelige Museum for de nordiske Oldsager. Thomsen etterlot seg ved sin død i 1865 en innstilling om at Herbsts burde utnevnes til hans etterfølger ved museet for de nordiske oldsaker, men stillingen ble slått sammen med de direktørpostene som Jens Jacob Asmussen Worsaae hadde. Etter Worsaaes død i 1885 ble Herbst konstituert i dennes embetet. Han ble utnevnt av kongen i 1887. Ved omorganiseringen av museenes administrasjon i 1892 ble han avskjediget fra de fleste av sine museumsembeter, men han forble direktør for Rosenborgsamlingen og ble utnevnt til direktør for den Kongelige Mønt- og Medaljesamling. Han var fra 1887 og frem til sin død formann i styret for Frederiksborgmuseet. I 1856 var Herbst blitt kammerråd, 1869 fikk han justitsrådstittelen. I 1862 ble han opptatt som medlem i Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie. Herbst, som hørte til Thomsens første elever, har på de forskjellige trinn av sin museumsvirksomhet vært en utmerket støtte for samlingenes fremvekst. Alltid velvillig og hjelpsom i sin stilling over for leg og lærd. Særlig over for den store skare samlere han til gjengjeld selv fant velvillig imøtekommenhet, når han har søkt å skaffe museenes nytt materiale. Spesielt veksten av myntsamlingen og museets antikvarisk-topografiske arkiv skyldes Herbsts eget initiativ. Som et takknemmelighetstegn lot en krets av kolleger og venner i 1885 prege en gullmedalje med Herbsts bilde, som ble overrakt ham på hans sølvbryllupsdag. Fra 1848 og i bortimot 25 år ble museets rikholdige funnprotokoller førte med Herbsts hånd, og ingen kunne den gang med større innsikt og omhu ha lagt et så betydningsfullt materiale til rette for oldtidsstudium; med praktisk sans har Herbst konstant forbundet et øvet kritisk øye ved bedømmelsen av oldsaker fra alle tidsaldre. På en tid, da museet så å si aldri fikk materiale der funnene var håndtert på en sakkyndig måte, vakte Herbsts "Hvidegårdsfunn" med innholdsrike "Seidmannsbestikk" fra bronsealderen stor oppmerksomhet i, og det skyldes Herbsts tilstedeværelse ved utgravningen av de første eikekistefunn med velbevarte klesdrakter fra bronsealderen i Trindhøj og Kongshøj ved Vamdrup og, at de merkelige funnene ble tatt opp i så god stand. Sammen med professor Japetus Steenstrup ledet Herbst i undersøkelsen i Viemose i Fyn og deltok i i utgravningen av Jellinghøjene. Protokollen over undersøkelsen av kongegravene i Ringsted, som er offentliggjort i et kjent verk om dem (), skyldes Herbst. Skrifter. I litteraturen er Herbst for øvrig bare representert med mindre numismatiske og arkeologiske arbeider, der spesielt finnes i oldskriftselskapets tidsskrifter. Herbst var blitt valgt til sekretær for oldsakavdelingen i dette selskapet i 1865, men trådte i 1868 tilbake fra denne posten under forhold, som karakteriseres ved striden i selskapets "Årbøker" om oppdagelsen av den eldre jernalder. William G. Dever. William G. Dever (født 1933) er en amerikansk arkeolog, spesialist på historien til oldtidens Israel og Midtøsten i bibelsk tid. Dever tok eksamen i 1955 ved Milligan College. Han mottok sin Ph.D. fra Harvard University i 1966. Han levd i mange år i Jerusalem og ledet utgravninger ved Gezer fra 1966 til 1971 og på nytt i 1984, og han fungerte som direktør av William F. Albrights skole for arkeologisk forskning i Jerusalem fra 1971 til 1975. Han var professor i arkeologi og antropologi i Midtøsten ved Universitet i Arizona i Tucson fra 1975 til 2002. Han er professor i arkeologi for Midtøsten ved Lycoming College i Pennsylvania. Han er forfatter av tallrike artikler og bøker, blant annet "Did God have a wife?: archaeology and folk religion in ancient Israel" (2005), og han var også seniorredaktør for Israel og Palestina i "Oxford Encyclopedia" for Midtøstens arkeologi, og er hovedrådgiver i arkeologi for "Anchor Bible Dictionary". Etter at Dever har blitt pensjonist har han blitt en hyppig skribent angående spørsmål knyttet til historisk nøyaktighet i "Bibelen". Han har blitt bitende i sin avvisning av «minimalister» som nekter for enhver historisk verdi i de bibelske redegjørelsene. Han er derimot slett ikke en som støtter bokstavtro tolkning av Bibelen. «Jeg leser ikke Bibelen som Hellig skrift... Jeg er faktisk ikke en gang en teist. Mitt har hele tiden, og særlig i de siste bøker, at de bibelske fortellingene er faktisk ‘historier’, ofte fiktive og bortimot alltid propaganda, men at det her og der faktisk inneholder en del verdifull historisk informasjon. Det gjør meg knapt til noen ‘maksimalist’.» Tetriseffekten. Tetriseffekten forekommer når mennesker gir nok tid og oppmerksomhet til en aktivitet slik at den begynner å overta tanker, mentale bilder og drømmer. Effekten er oppkalt etter spillet "Tetris". Folk som spiller Tetris i lengre perioder kan oppleve at de begynner å tenke på hvordan forskjellige former passer sammen i den virkelige verden, slik som bokser i en butikkhylle eller bygninger i en gate. Ved denne definisjonen, er Tetriseffekten en slags vane. Folk kan også drømme om fallende Tetrisformer når de sovner eller se bilder av Tetrisformer ved kanten av av det visuelle feltet eller når de lukker øynene. Dermed er Tetriseffekten en form for hallusinasjon. En Nintendo TV-reklame fra tidlig på 1990-tallet foreslår denne effekten ved å vise spillere bilder av Tetrisblokker i virkeligheten. Andre eksempler. Tetriseffekten kan forekomme ved andre videospill, med enhver forlenget visuell oppgave, som å klassifisere celler under mikroskopet, sying, plukke eller sortere frukt, snu burgere, kjøre lange distanser eller spille brettspill som sjakk eller go, og med andre sansesystemer. For eksempel er det normalt at en fengende melodi setter seg fast i en persons sinn. I propriosepsjon, en person som nylig gikk i land etter å ha tilbrakt lengre tid til sjøs, kan gå med en ufrivillig vuggende bevegelse, siden han har blitt innstilt på skipets bevegelser. IT-rogrammerere og -utviklere har noen ganger liknende opplevelser, og rapporterer at de drømmer om koder når de sover, og kommer tilbake til jobben neste dag og føler som om de aldri dro derfra. Sted i minnet. Stickgold et al. (2000) har foreslått at Tetrisbilder er en separat form for hukommelse. Dette er fra deres forskning hvor de viste folk med Anterograde amnesia, (en manglende evne til å lage nye minner etter en opplevelser), rapporterte å ha drømmer om fallende former etter å ha spilt "Tetris" om dagen, selv om de ikke kunne huske å ha spilt i det hele tatt. En nylig Oxford studie (2009) foreslår at Tetrislignende video spill kan hjelpe til med å forhindre utvikling av traumatiske minner. Hvis videospillbehandlingen igangsettes like etter den traumatiske opplevelsen, er beskjeftigelsen med Tetris former nok til å forhindre videredannelse av mentale bilder fra den traumatiske opplevelsen, dermed forhindres nøyaktigheten, intensiteten og hyppigheten av traumatiske påminnelser (visuelle flashbacks). "Vi foreslår at det spesielt griper inn med hvordan sansede minner er lagt ned i perioden etter trauma og dermed reduserer antall av tilbakeblikk som blir opplevd siden," summerer Dr. Emily Holmes, som ledet studien. Historikken bak uttrykket. I følge Earling (1996), er en av de første referansene til uttrykket gjort av Garth Kidd i februar, 1996. Kidd forklarer "etter-bilder av videospillet i opptil en dag etterpå" og "en tendens til å identifisere alt ved verden som å være bygd opp av fire kvadrater og forsøker å finne 'hvor det passer inn'". Kidd gir opprinnelsen av uttrykket til computer-spillere fra Adelaide, Australia. Den første forklaringen av fenomenet er i introduksjonen til Neil Gaimans "SF poem Virus" (1987) i Digital Dreams. "L'effet Tetris". "effet Tetris" (fransk: Tetris effekt) har et liknende navn, men er et helt annet fenomen funnet i evolusjonær AI systemer relatert til konseptet: bundet rasjonalitet. I spillet "Tetris" må spilleren ha to ting i fokus: valget av en optimal plassering av den nye brikken og muligheten til å manipulere denne brikken innen tiden som er gitt. "effet Tetris" er da effekten hvor en rask, men upresis handling er bedre enn å kalkulere en optimal rute hvor en kalkulasjon ikke ville blitt gjort i innen tidsgrensen. Dette sammenholdes med en observasjon: evolusjonære systemer finner ofte lokale heller enn globale optimaler. Rasmus Heisterberg. Rasmus Heisterberg er en dansk manusforfatter. Heisterberg begynte sin karriere som manusforfatter innen TV, før han beveget seg over i film. Hans første filmmanus var til "Midsommer" (2003), regissert av Carsten Myllerup. Senere skrev han blant annet "Det var en gang en gutt" (2006), før han begynte sitt samarbeide med Nicolaj Arcel med filmen "Kongekabalen" (2004). Andre titler fra paret er "De fortapte sjelers øy" (2007) og "Menn som hater kvinner. Nikolaj Arcel. Nikolaj Arcel (født 25. august 1972) er en dansk manusforfatter og filmregissør. Arcel er utdannet ved Den Danske Filmskole. Arcel slo gjennom som regissør for filmen "Kongekabalen" (2004). I 2007 regisserte han "De fortapte sjelers øy", som han også skrev sammen med sin skrivepartner gjennom flere filmer, Rasmus Heisterberg. Paret har også skrevet manus til blant annet "Menn som hater kvinner" (2009) og "En kongelig affære" hvorav sistnevnte i februar 2012 mottok en sølvbjørn under Berlinalen i Berlin for beste manuskript. Guðmundur Þórður Guðmundsson. Guðmundur Þórður Guðmundsson (født 23. desember 1960 i Reykjavík) er en islandsk håndballtrener og tidligere -spiller. Han er trener for Islands herrelandslag i håndball og for Bundesligalaget Rhein-Neckar Löwen. Som spiller spilte Guðmundsson 230 landskamper og skåret 356 mål for det islandske landslaget. Han deltok i OL 1984 der Island kom på sjetteplass og i OL 1988 der Island kom på åttendeplass. Som trener har Guðmundsson trent det islandske landslaget til OL-sølv i 2008 og EM-bronse i 2010. Han har tidligere vært trener for GOG Svendborg TGI. Eksterne lenker. Gudmundur Gudmundsson Gudmundur Gudmundsson Gudmundur Gudmundsson Gudmundur Gudmundsson Michael Arndt. Michael Arndt er en amerikansk manusforfatter. Arndt ble uteksaminert fra New York University, og jobbet som manusleser og som assistenten til Matthew Broderick, før han satset på en karriere som manusforfatter. Hans første produserte manus, var den prisbelønte "Little Miss Sunshine" (2006). Arndt skrev manuset til "Toy Story 3", basert på et utkast av Andrew Stanton. Chris Renaud. Chris Renaud (født 1966) er en amerikansk animatør og filmregissør. Renaud er Oscar-nominert for kortfilmen "No Time for Nuts". Renaud ble uteksaminert fra Syracuse University med en grad i illustrasjon. Han jobbet som grafisk designer innen sportsindustrien, og designet blant annet for NFL og NBA. Han begynte så med tegneserier, som han både skrev og tegnet. Han har jobbet både for Marvel og DC. Via barnefjernsyn begynte han i Blue Sky Studios, der han blant annet har jobbet på filmene "Robotene" (2005), "Istid 2" (2006), "Horton hører en Hvem" (2008) og ' (2009). Renaud jobber for tiden i Illumination Entertainment og regidebuterte med "Grusomme meg" (2010). Altmarkkreis Salzwedel. Altmarkkreis Salzwedel er en krets ("Landkreis") i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Kretsen grenser i vest til Landkreis Gifhorn, i nordvest til Landkreis Uelzen, og i nord til Landkreis Lüchow-Dannenberg, alle beliggende i Niedersachsen. I øst grenser den til Landkreis Stendal og i sør til Landkreis Börde, begge i Sachsen-Anhalt. Mats Berggaard. Mats Søhagen Berggaard (født 24. august 1995 i Hønefoss) er en norsk skihopper, som representerer Stranden IL/Flying Team Vikersund. Han markerte seg internasjonalt i desember 2010, da han vant to FIS-renn på Notodden 15 år gammel. Dette gjør ham til den yngste nordmannen som har vunnet et renn i FIS-cup. Han deltok i junior-VM og ungdoms-OL i 2011. I junior-VM i Otepää i Estland i januar fikk han bronsemedalje i laghopp, sammen med Espen Røe, Anders Fannemel og Sigurd Hagehaugen, Østerrike vant, foran Tyskland. I den individuelle konkurransen kom han på 21. plass. Ved "European Youth Olympic Winter Festival" i Liberec i Tsjekkia i februar ble det bronse bak Jarkko Maata og Ulrich Wohlegenannt. Ved NM 2011 i februar fikk han 14. plass i stor bakke., og i mars vant han gull i normalbakke i junior-NM. I tillegg fikk han sølv i laghopp og fjerdeplass i stor bakke. 2012 startet med ungdoms-OL i Innsbruck i Østerrike i januar. Her fikk han sølv, bak Anze Lanisek fra Slovenia. I slutten av februar deltok han i junior-VM i skihopping 2012 i Erzurum i Tyrkia. Individuelt kom han på 25. plass, der slovenske Nejc Dezman vant rennet, mens i lagkonkurransen vant Norge sølv, med Berggaard, Espen Røe, Simen Grimsrud og Phillip Sjøen på laget. Ved junior-NM 2012 vant han gull i normalbakke, i Midtstubakken. Daniel Andre Tande tok sølvet, og Simen Grimsrud bronsen. Han deltok også ved NM for seniorer i Granåsen i 2012, der kom han på 12. plass i stor bakke, og NM i laghopp i Voss, der han vant bronse for Buskerud sammen Anders Jacobsen, Daniel Andre Tande og Fredrik Aalien. Björgvin Páll Gústavsson. Målvakt Björgvin Páll Gústavsson i aksjon under EM 2010. Björgvin Páll Gústavsson (født 24. mai 1985) er en islandsk håndballspiller. Han er målvakt på klubblaget SC Magdeburg i Tyskland og på Islands herrelandslag i håndball. Björgvin Páll Gústavsson ble født i Hvammstangi og vokste opp i Kópavogur. Han har tidligere spilt for HK Kópavogs og Fram Reykjavík på Island, TV Bittenfeld i Tyskland og inntil 2011 i Kadetten Schaffhausen i Sveits. Han deltok på det islandske laget som tok OL-sølv i 2008 og EM-bronse i 2010. Eksterne lenker. Bjørgvin Pall Gustavsson Bjørgvin Pall Gustavsson Bjørgvin Pall Gustavsson Bjørgvin Pall Gustavsson Christer Hultgren. Christer Hultgren (født 1945) er en svensk komponist og tekstforfatter til kristne salmer og viser. Han er bosatt i Karlskrona, arbeider med IKT og er musikkleder i pinsebevegelsen. Blant hans kjente sanger kan nevnes "Herre, till dig får jag komma" og "Jag vill ge dig, o Herre, min lovsång". Han er representert med én salme i Salmer 1997. Eleanor Henrietta Hull. a> fra Eleanor Hulls "The Boys' Cuchulain", 1904 Eleanor Henrietta Hull (1860–1935) var en engelsk journalist og forfatter. Hennes familie kom fra grevskapet Down i Nord-Irland, og hun fikk sin utdannelse på pikeskolen Alexandra College i Dublin. Hun studerte irsk litteratur og arbeidet som journalist. Hun deltok i 1899 i etableringen av Irish Texts Society som foresto utgivelsen av eldre manuskripter. Hun var også president i Irish Literary Society. Ettertiden husker henne også for den engelske teksten til salmen "Deg å få skode" i 1912. Hard valuta. Hard valuta en betegnelse på en valuta med sikker verdi, kjennetegnet av liten inflasjon og høy omsetning. Blant slike valutaer er amerikansk dollar, euro og sveitsisk franc. Bengt Jonzon. Bengt Ivar Johannes Jonzon (født 19. februar 1888, død 27. august 1967 i Stockholm) var en svensk biskop og salmedikter. Han var først prest i Stockholm og senere biskop i Luleå stift 1937–1956. Han har skrevet én salme "Vi tro på Gud, som himmel, jord". Erik Westerby. Erik Westerby (født 9. mai 1901, død 14. februar 1981), var en dansk arkeolog. Ved siden av sin advokatvirksomhet foretok Westerby fremragende utgravninger, dokumentert ved utgivelsen av boken "«Stenalderbopladser ved Klampenborg»" (1927). I påviste han det som den gang ble regnet som Danmarks den gang eldste boplass fra Brommekulturen. Til hans ære ble Erik Westerby-prisen innstiftet i. Hammerklaver. Hammerklaver (også "fortepiano" eller "pianoforte") var opprinnelig et overordnet begrep for strengede klaviaturinstrumenter der lyden skapes ved at en liten trehammer trukket med filt eller lær slår på et strengekor. I våre dager blir betegnelsen brukt for å skille mellom historiske og moderne klaverinstrumenter, og "hammerklaver" betegner da instrumenter som ble brukt på 1700-tallet, for eksempel av Bach, Haydn, Mozart og den unge Beethoven. Navnet er et lån fra det tyske "Hammerklavier" og er ett av flere betegnelser som tidligere ble brukt om pianoet, som "fortepiano" og "pianoforte". Historie. Forsøk på å bygge strengeinstrumenter med hammere som slår på strengene går langt tilbake i tid, men den første som lyktes med konstruksjonen var Bartolomeo Cristofori på 1690-tallet. Ideen slo ikke riktig gjennom før den berømte orgelbyggeren Johann Gottfried Silbermann og andre videreforedlet teknikken og begynte å bygge slike instrumenter noen tiår senere. I følge Johann Sebastian Bachs elev Johann Friedrich Agricola kom Bach med verdifull kritikk av Silbermanns første generasjon hammerklaver, og gav senere en forbedret modell sin fulle anerkjennelse. Klang. I forhold til moderne pianoer er hammerklaveret lettere bygd og har en lavere strengespenning; klangen er sprøere og lysere, volumet lavere, det dynamisk omfang mindre, og tonene dør hurtigere bort. Det moderne pianoet har en forholdsvis lik klang i alle registre, mens hammerklaverets klang er forskjellig i de ulike registrene: bassen er klar med tendenser til skurring, høyt i diskanten er klangen skarp og skimrende, og i mellomregisteret er den rundere og minner mer om det moderne pianoet. Hans Anker Jørgensen. Hans Anker Jørgensen (født 26. januar 1945 i København) er en dansk prest og salmedikter. Han var prest ved forskjellige kirker i København og fra 1991 studentprest på Københavns Universitet, Amager. Pensjonist fra 1995. Både i tale og salmer har han målbåret en samfunnsbevisst og antiautoritær kristendomsform. Seks av hans salmer står i Den Danske Salmebog fra 2003, og 2 salmer står i den norske Salmer 1997. Okeanidene. Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys. De er regnet blant nymfene og hver av dem var skytsguder for bestemte elver, kilder, lunder og hav. En del av dem var nært assosiert med titangudene, slike som Kalypso, Klymene, Asia, Elektra, eller personfiserte abstrakte konsepter, som Tyche, Peitho. En av disse mange døtrene er også sagt å ha vært gemalinnen til guden Poseidon, ofte nevnt som sjøgudinnen Amfitrite, men oftest nevnt som en av nereidene. Okeanos og Tethys hadde også 3000 sønner, elvegudene potamoene (Ποταμοί, "Potamoi" «elver»), som ble far til najadene. Selv om en del kilder begrenser begrepene «okeanidene» til døtrene, er det andre som inkluderer både sønnene og døtrene i dette. Den greske forfatteret Hesiod har i sitt verk "Theogonien" en liste over Okeanidene. Den finske komponisten Jean Sibelius skrev et orkesterverk kalt for "Aallottaret" ("Okeanidene") i 1914. Mike Campbell. Michael Wayne «Mike» Campbell (født 1 februar 1950) er en amerikansk gitarist og plateprodusent, mest kjent for sitt arbeid med Tom Petty og Heartbreakers. I tillegg til sitt arbeid som gitarist, er Campbell også produsent og låtskriver i sin egen rett. Campbell ble født i Panama City, Florida. Han vokste opp der og i Jacksonville, Florida, hvor han ble uteksaminert fra Jean Ribault High School i 1968. 17 år gammel kjøpte han sin første gitar, en billig Harmony modell, fra en pantelånersjappe. Hans første elektriske gitar var en $ 60 Goya. Som Tom Petty, trakk Campbell sin sterkeste innflytelse fra The Byrds og Bob Dylan, men ekstra inspirasjon kommer fra gitarister som Scotty Moore, Luther Perkins, George Harrison, Carl Wilson, Jerry Garcia, Roger McGuinn, Keith Richards, Brian Jones, Jimmy Page, Mick Taylor og Neil Young. Den første sangen han lærte å spille var «Baby Let Me Follow You Down», en sang som dukket opp på Dylans selvtitulerte debutalbum. Han dannet et band kalt Dead or Alive som raskt ble oppløst. Han møtte Petty gjennom Mudcrutch trommeslager Randall Marsh da de var på audition hos ham og han foreslo for sin venn Mike å spille gitar.Petty lurte på om han kunne spille Johnny Be Good? Jeg tror jeg kan spille den mumlet Campbell. Mike åpnet gitarriffet som ingen andre,og Tom Petty & Randall Marsh så på hverandre og sa: Du er med i bandet vårt. Petty ville ikke miste denne unike gitaristen for alt i verden. Mudcrutch flyttet til LA, og signerte en platekontrakt med Shelter Records, spilte inn et album i 1974 som endte opp med å bli skrinlagt. Petty ville for all del ikke miste Mike Campbell,så Tom sa til Mike. Vær så snill, ikke forlat meg. Senere ble Mike Og Petty invitert til å spille på noen demoer til Benmont Tench. Tench (keyboards), Ron Blair (bass gitar) og Stan Lynch (trommer). Etter dette ble The Heartbreakers dannet i 1975. Som de andre musikerne i The Heartbreakers, unngår Campbell den virtuose tilnærming til å spille, og foretrakk å ha sitt arbeid å tjene behovene til hver sang. Guitar World Magazine bemerket «er det bare en håndfull av gitarister som kan hevde aldri å ha kastet bort en note. Mike Campbell er absolutt en av dem». Han er en svært melodisk spiller, ofte med to eller tre-strenger-at-a-tid fører i stedet for den mer konvensjonelle one-at-a-tid tilnærming. Mike Campbell er nok den største gitaristen innen tone og Slide. En unik gitarist som har en utrolig god smak. Det spesielle med Mike Campbell er at han blir bedre og bedre der andre dabber av når de blir eldre, som Jimmy Page, som hadde sin storhetstid i 1973. Etter det gikk det nedover,mye grunnet narkotikamisbruk. George Harrison sa en gang at Mike Campbell er den største Slidegitaristen sammen med Ray Cooder. Billy Gibbons er en stor fan og sa at Mike får det til å se så lett ut. Jeg bare smiler når han spiller. Han er utrolig. Campbell co-produserte Heartbreakers album Southern Accents, Pack Up the Plantation:! Live, Let Me Up (jeg har fått nok), Into the Great Wide Open, She the one, Echo, The Last DJ-og Mojo, samt den Petty solo album Full Moon Fever, Urter, og Highway Companion. Andre prosjekter utenom the Heartbreakers, har Campbell co-skrevet og fremført på en rekke sanger som "The Boys of Summer" og "Heart of the Matter" (begge med Don Henley). Annen låtskriving omfatter sanger av The Blue rokker, Johnny Cash, Fleetwood Mac, Lone Justice, Roger McGuinn, Tracy Chapman, Stevie Nicks, John Prine, Restless Sleeper, Patti Scialfa, Brian Setzer, JD Souther, Jackson Browne, The Williams Brothers og Robin Zander. Han har også produsert fire sanger på Roy Orbisons Mystery Girl album og spilte gitar på The Wallflowers '"Sixth Avenue Heartache." Nylig: Mike Campbell gjør fremdeles turneer og arbeider på album med Tom Petty og the Heartbreakers, og er involvert med sitt sideband, The Dirty Knobs. "Det er røffere kanter [enn Petty's materiale]," Campbell sier hans Knobs: "Det er litt overdrevet, mindre polert, massevis av sekstitallesinnflytelse-The Kinks, Zeppelin, det Animals. Det er noe jeg burde ha gjort for lenge siden, men jeg gjorde det ikke fordi jeg var pakket inn i Heartbreakers. " Noe Dirty Knotter materiale har blitt registrert, og de har flere sanger klar, men de er ikke klare for en avtale og er tilfreds med å jobbe sporadisk i klubben med konserter i Los Angeles. Et Mike Campbell soloalbum vil nok ikke bli utgitt noen gang. Han avviser tanken:. "Jeg ville ikke ønsket å gjøre et all-instrumentalt album fordi jeg liker sangene og jeg liker å høre sangere I Heartbreakers. Om jeg hadde fått en stor forfatter og en stor sanger til å jobbe med med min sanger. Hvor skulle jeg kunne finne noen som kunne matche Tom Petty? " "Alle vi i bandet er veldig enige om musikk. Det er alt vi kan, og vi er ganske hjelpeløse i andre deler av livet. Hvis noen tok alle pengene bort, ville vi bare sulte! (ler) Vi ville være helt ubrukelig i sivilisasjonen! Really, jeg er en musiker, og det er det jeg gjør. Jeg vet ikke hva annet jeg kunne eller ville gjøre, sa Mike i et 1999 intervju med fans på tompetty. com. Petty fortsetter å bli imponert av Mikes spilleevne, og han vil fange selv ser over på Mike mens han soloing, tenkte, "Gud, hvordan gjør han dette? Når han [a solo], den slags raser gjennom hodet mitt, 'Boy Jeg liker det! "(WXRT Chicago Sound Meninger radio intervju 15. april 2003) Campbell har vært gift med Marcie Campbell siden 1975. De har hatt to døtre, Brie og Kelsey (sistnevnte ga vokal til Full Moon Fever sporet "Zombie Zoo") og en sønn, Darian. I 2004 spilte han gitar solo til sangen "Los Angeles er Burning" fra punk rock bandet Bad Religion er The Empire Strikes First album. Han spilte senere i 2010 inn en solo for sangen "Cyanide" på deres 2010 album The Dissent of Man. I 2007 slo han en reformert Mudcrutch sammen med Petty, Tench, Tom Leadon og Randall Marsh. I 2008 spilte han banjo på låten "Love Song" fra albumet Jorden til Dandy Warhols av The Dandy Warhols. Campbell spiller gitar og mandolin i Bob Dylan's 2009 album Together Through Life. Trubizj. Trubizj (Ukrainsk: Трубіж) er en 113 km lang elv i Ukraina. Den er en venstre sideelv til Dnepr som renner ut i Kanivdammen. Byen Perejaslav-Chmelnytskyj ligger der hvor sideelven Alta møter Trubizj. Elvens nedslagsfelt er om lag 4700 km². John Langshaw Austin. John Langshaw Austin (født 26. mars 1911 i Lancaster, England, død 8. februar 1960 av kreft) var en britisk filosof innen emnet språkfilosofi. Han ble utdannet ved Shrewsbury School og Balliol College, Oxford University. Austin er viden knyttet til begrepet talehandling og ideen om at talen i seg selv er en form for handling. Følgelig, i hans forståelse, er språket ikke bare en passiv praksis med å beskrive en gitt virkelighet, men en bestemt praksis som kan brukes til å oppfinne og påvirke realiteter. Hans arbeid på 1950-tallet har gitt både en teoretisk oversikt og terminologi for det moderne studiet av talehandlinger som ble utviklet på et senere tidspunkt, for eksempel av den amerikanske filosofen John R. Searle som også ble utdannet ved Oxford, François Recanati, Robert M. Harnish og William P. Alston. Austin gjorde også andre viktige bidrag til filosofi, av en helt annen sort. Han oversatte flere viktige filosofiske verker som skaffet ham en plass innen analytisk filosofi. Hans oversettelser blir fremdeles mye brukt den dag i dag. Etter å ha tjenestegjort i MI6 under andre verdenskrig, ble Austin ansatt som professor i moralfilosofi ved Oxford University. Austin besøkte Harvard flere ganger i midten av femtiårene, der han også holdt flere forelesninger og debatter om filosofi og språk. Han var president for den Aristotelian Society fra 1956 til 1957. Austin døde i en alder av 48 år, av leverkreft, i 1960. På denne tiden utviklet han en semantisk teori basert på lydsymbolikk. Landkreis Stendal. Landkreis Stendal er en krets ("Landkreis") i den nordøstlige delen av den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Kretsen grenser i vest til Altmarkkreis Salzwedel i Sachsen-Anhalt, i nordvest til Landkreis Lüchow-Dannenberg i Niedersachsen, i nord til Landkreis Prignitz i Brandenburg, i øst til Landkreis Ostprignitz-Ruppin og Landkreis Havelland i Brandenburg, og i sør til Landkreis Jerichower Land og Landkreis Börde i Sachsen-Anhalt. I areal er Landkreis Stendal den sjette største kretsen i Tyskland. Thomas Ken. Thomas Ken (1637–1711) var en engelsk biskop og salmedikter. Han ble ordinert til prest i 1662, og hadde ulike sognekall før han i 1672 ble kapellan ved Winchesterkatedralen. I denne tiden begynte han sitt forfatterskap. I 1679 ble han hoffpredikant for prinsesse Maria ved hoffet i Amsterdam. Fra 1680 var han predikant ved den engelske kong Karl IIs hoff. I 1684/85 ble han utnevnt til biskop i Bath and Wells, men ble fratatt bispeembedet igjen i 1691. Da hadde han sittet en periode i Tower sammen med seks andre biskoper, etter at de hadde kritisert Karl II. Året han ble biskop utga han sin mest kjente bok "Exposition on the Church Catechism, The Practice of Divine Love". Hans dikt og salmer ble utgitt i fire bind i 1721 under tittelen "Hymns for all the Festivals of the Year". Andre tekster utkom i ett bind i 1838. Han er representert med én salme i Norsk Salmebok. Han var svoger av fiskebokforfatteren Izaac Walton. FriFagbevegelse.no. FriFagbevegelse.no er nyhetsportal på Internett for magasinet "LO-Aktuelt" og LO-forbundenes fagblader. Utgiver er stiftelsen LO Media. Hovedformålet er å fremme samfunnsengasjement og debatt gjennom saklig og fri journalistikk med hovedvekt på LO og forbundenes virksomhet, fagbevegelsen nasjonalt og internasjonalt, arbeidslivet og andre samfunnsspørsmål som måtte angå LOs medlemmer. Grunnsynet til FriFagbevegelse.no er tuftet på fagbevegelsens idealer om "frihet, likhet og solidaritet". FriFagbevegelse.no er medlem av Den Norske Fagpresses Forening og ansvarlig redaktør per januar 2011 er Hanne Kullerud Nielsen. Historie. "Fri Fagbevegelse" dukket første gang opp som navn på LOs illegale medlemsblad under den nazistiske okkupasjonen av Norge i årene 1940–1945. Tross gjentatte opprullinger og arrestasjonsbølger lyktes det å holde avisa gående fra starten sommeren 1941 og til krigens slutt. Prisen ble høy; minst 122 medarbeidere ble arrestert. 19 mistet livet. I dag. Etter krigen ble "Fri Fagbevegelse" beholdt som navn på LOs organ fram til 1985 da bladet endret navn til "LO-avisa Fri Fagbevegelse" og senere "LO-Aktuelt". I dag videreføres det tradisjonsrike navnet som navn på den felles nettportalen til LO-Aktuelt og LO-forbundenes fagblader. Nettportalen begynte som nettavisen "LO-Nytt" foran LO-kongressen i 2001. I dag oppdateres nettportalen FriFagbevegelse.no løpende med nyheter, reportasjer, fakta/bakgrunnsstoff og kommentarer om fagbevegelse, arbeidsliv og politikk. Bartolomeo Cristofori. Bartolomeo Cristofori 1726 Bartolomeo Cristofori (født 4. mai 1655 i Padova, Republikken Venezia; død 27. januar 1731 i Firenze) var en italiensk instrumentmaker som blir regnet som oppfinneren av hammerklaveret. Bartolomeo Cristofori ble født i Padova 4. mai 1655 som sønn av Francesco Cristofori, ellers er ingenting kjent om Bartolomeos tidlige liv. I 1690 ble han hentet til Firenze, hvor sønnen til den toskanske storhertugen Cosimo III, Ferdinando de' Medici ansatte ham som instrumentbygger og -stemmer ved sitt hoff. På denne tiden begynte Cristofori å arbeide med en ny anslagsmekanikk som gjorde det mulig å spille dynamisk. I inventarfortegnelsen fra år 1700 er det listet opp et "«arpicembalo che fà il piano e il forte»" (dvs «cembalo som kan spille sterkt og svakt») med et toneomfang på fire oktaver. Instrumentet er datert 1698, og regnes som historiens første piano. Ferdinand døde i 1713, men Cristofori fortsatte arbeidet, nå i storhertugens verksted. Han laget flere hammerklaver og perfeksjonerte teknikken, restaurerte enkelte verdifulle eldre cembali og utviklet to nye tangentinstrumenter, "spinettone" (stort spinett med flere registre) og et ovalt spinett med bass-strengene i midten, dvs der instrumentet er lengst. Dessuten bygde han instrumenter av eksisterende typer, også disse er dokumentert i inventarlista fra år 1700: et "clavicytherium" (cembalo med vertikalt stilte strenger) og to cembali av italiensk 2 x 8' konstruksjon; en av dem med ramme i det uvanlige materialet ibenholt. Elvis Presleys diskografi. Elvis Presleys diskografi omfatter musikkalbumutgivelser med Elvis Presley. Sporløst forsvunnet (1993). "Sporløst forsvunnet" (orig. "The Vanishing") er en amerikansk thriller som utkom i 1993. Medvirkende skuespillere er bl.a. Jeff Bridges, Kiefer Sutherland, Nancy Travis, og Sandra Bullock. Landkreis Börde. Landkreis Börde er en krets ("Landkreis") i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Kretsen ble opprettet den 1. juli 2007 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007 gjennom en sammenslåing av Bördekreis og Ohrekreis. Kretsen grenser i nord til Altmarkkreis Salzwedel og i nordvest til Landkreis Stendal, begge i Sachsen-Anhalt, i øst til Landkreis Jerichower Land og den kretsfrie byen Magdeburg i Sachsen-Anhalt, i sørøst til Salzlandkreis og i sør til Landkreis Harz, også i Sachsen-Anhalt, og i vest til Landkreis Helmstedt i Niedersachsen. Morten Flygel. Morten Flygel (født i Narvik i Nordland) er en av nordens ledende diamantslipere og diamanteksperter. Han avbrøt legestudiene for å starte opplæringen som diamantsliper ved American School of Diamondcutting i Los Angeles i USA. Etter studiet ble han leid inn som produksjonsansvarlig for utvikling av Polar Star Diamonds i Edmonton i Canada. Han ble i Polar Star Diamonds i 4 år og fikk igjennom arbeidet der tittelen Master Diamondcutter som innebærer at man har stor kunnskap i å vurdere rådiamanter samt å foredle større diamanter. Morten Flygel flyttet så til Norge hvor han jobbet med diamantprofilen til gullsmedkjeden Bjørklund. I 1992 startet Morten Flygel sitt eget desigstudio for smykkekolleksjoner på Svalbard 40 km nordøst for Longyearbyen. Smykkekolleksjonene med diamanter som blir laget skal inneha en sterk inspirasjon fra Svalbards natur og miljø. I tillegg åpnet han diamantstudioer i San Francisco og Oslo. Morten Flygel var i januar 2007 med i "Først og sist" som diamantekspert. Bördekreis. Bördekreis er en tidligere krets ("Landkreis") i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Kretsen ble opprettet i 1994 gjennom en sammenslåing av Landkreis Oschersleben og Landkreis Wanzleben. Kretsen grenset i nord til Ohrekreis, i nordøst til den kretsfrie byen Magdeburg, i øst til Landkreis Schönebeck, i sør til Landkreis Aschersleben-Staßfurt, Landkreis Quedlinburg og Landkreis Halberstadt, og i vest til Landkreis Helmstedt i Niedersachsen. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007 ble kretsen den 1. juli 2007 slått sammen med Ohrekreis til den nye Landkreis Börde. Første "Landrat" til den nye Landkreis Börde ble Thomas Webel (CDU) Robert D. Levin. Robert D. Levin (født 13. oktober 1947) er en amerikansk pianist musikkviter og komponist som er spesialist på historisk oppføringspraksis. Karriere. Levin ble professor i musikk ved State University of New York i 1975 og var fra 1986 til 1993 professor i piano ved Hochschule für Musik Freiburg i Tyskland. I 1993 ble han musikkprofessor ved Harvard, en post han fortsatt innehar. Levin har fullført og rekonstruert en rekke ufullendte verk av Mozart og Johann Sebastian Bach. De viktigste regnes som Mozarts "Requiem" i d-moll og "Große Messe" i c-moll. I rekviet rekonstruerte han en "Amen"-fuge fra Mozarts egne utkast. John Eliot Gardiner bestilte ham til å fullføre manglende orkesterstemmer i fem kantatesatser av Bach, eksempelvis "Ach! ich sehe, itzt, da ich zur Hochzeit gehe, BWV 162" og andre, mindre omfattende verk. Som pianosolist er han best kjent for behandlingen av konserter fra det klassisistiske repertoaret. Han er ekspert på Mozart, og under framføringene forsøker han å gjenskape praksisen fra Mozarts tid ved å improvisere kadenser. Levin har også komponert flere verk. Pelle Parafins Missing Link (album). "Pelle Parafins Missing Link" er et musikkalbum med Pelle Parafins Missing Link. Albumet ble utgitt den 31. januar 2011. Dette er bandets debutalbum. Ohrekreis. Ohrekreis er en tidligere krets ("Landkreis") i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Kretsen ble opprettet i 1994 gjennom en sammenslåing av Landkreis Haldensleben og Landkreis Wolmirstedt. Kretsen grenset i nord til Altmarkkreis Salzwedel og Landkreis Stendal, i øst til Landkreis Jerichower Land, i sør til den kretsfrie byen Magdeburg og Bördekreis, i vest til Landkreis Helmstedt, og i nordvest til Landkreis Gifhorn, de to siste i Niedersachsen. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007 ble kretsen den 1. juli 2007 slått sammen med Bördekreis til den nye Landkreis Börde. Første "Landrat" til den nye Landkreis Börde ble Thomas Webel (CDU) Japans herrelandslag i håndball. Japans herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Japan. Dette landslaget blir administrert av Japans håndballforbund. Forbundet ble etablert i 1938 og har vært medlem av International Handball Federation siden 1952. Japans håndballforbund. Japans håndballforbund er overbygningen for den organiserte håndballen i Japan og ble etablert i 1938 som "Nihon Sōkyū Kyōkai". Dagens navn er fra 1981. Forbundet er medlem av International Handball Federation og Asian Handball Federation. Forbundet introduserte standardreglene for sju personer på laget for kvinner i 1957 og menn i 1962. Japan arrangerte som første ikke-europeiske land håndball-VM for menn i 1997. Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er ett av fire fakultet ved Universitetet i Nordland. FBA tilbyr bachelorprogram i Animal Science, biologi, eksportmarkedsføring, havbruksdrift og ledelse, masterprogram i havbruk og marin økologi, samt PhD (doktorgrad) i akvakultur. Graden Bachelor in Animal Science er et samarbeid med University of Veterinary Medicine and Pharmacy i Slovakia. FBA har egen forskningsstasjon 10 minutter fra Campus i Bodø. Fakultetet har ca. 80 ansatte, hvorav ca 30 årsverk vitenskaplige ansatte. Studenttallet er ca 200 studenter på ordinære studier og ca 100 på etter- og videreutdanningsprogrammer. Ernst A. Lersveen. Ernst Arve Lersveen (født 1. februar 1953) er en norsk sportsjournalist. Han har vært ansatt i NRK Radiosporten, der han kommenterte blant annet langrenn og fotball. I NRKs fotballsendinger samarbeidet han med Svein Mathisen, et samarbeid som fortsatte da begge ble ansatt i TV 2 i 1995. Flaskepost. Flaskepost er et brev eller en skriftlig beskjed, ofte uten navngitt adressat, som sendes i en lukket flaske eller en annen vanntett beholder. Den kastes i vannet fra land eller en båt for å drive med bølger og strømmer over hav og sjø, eller ned en elv, til en tilfeldig mottaker finner flaska og reagerer på innholdet. Meldinga kan være et nødrop der annen kommunikasjon ikke er mulig, en siste hilsen til familie og venner ved fare for forlis og drukning, eller en uskyldig oppfordring om å ta kontakt eller melde fra om funnstedet. Bruk. Flaskepost er en svært upålitelig form for post eller kommunikasjon, men har blitt brukt når det ikke er andre muligheter for å komme i kontakt med folk. Slik post har særlig vært benyttet av skipbrudne eller andre isolerte for å sende bud etter hjelp. Flaskepost har også vært brukt for å overbrínge andre meddelelser, for eksempel for å informere om fiendtlige krigsskip eller om lengde- og breddegrad og at alt var vel under polarekspedisjoner i arktiske strøk. Flaskepost er beskyttet av folkeretten og skal leveres til de stedlige myndighetene som skal videreformidle innholdet til det angjeldende lands konsul. I dag sendes flaskepost vanligvis som lek, kanskje med et spøkefullt innhold, eller som et morsomt eksperiment. Meldinga inneholder da som regel bare en kort hilsen, en dato og et avsendernavn og -adresse skrevet på et stykke papir. Flaskepost har også vært brukt til vitenskaplige, oseanografiske undersøkelser i form av strømflasker. Disse har siden 1800-tallet blitt sendt ut i store mengder for å kartlegge overflatestrømmene i havet. Moderne varianter er drivbøyer utstyrt med instrumenter for blant annet måling av posisjon, registrering av temperatur, saltholdighet, marint liv, vær og vind. I 2008 ble rundt 3000 drivbøyer satt ut i verdenshavene. Enkelte firmaer, organisasjoner og andre har brukt flaskepost for å markedsføre og skape oppmerksomhet om et produkt, en begivenhet eller sak. De har da aktivisert publikum i en letekonkurranse etter flaskene de har sluppet ut. Dette gjelder blant annet ukebladet Se og Hør som i flere somre har lagt ut flaskeposter i den norske skjærgården i forbindelse med bladets reklameturné med sommershow og premiert dem som finner flaskene. Flasker som drivgods. Selv om flasker med kork er skjøre, er de svært sjødyktige gjenstander. De vil trygt kunne duppe gjennom orkaner som kan senke store skip. Dessuten vil glass i praksis vare evig. I 1954 ble 18 flasker reddet fra et skip som sank 250 år tidligere utenfor kysten av England. Innholdet var ugjenkjennelig, men flaskene så gode som nye. Drivhastigheten er avhengig av strømmer og vind. En flaske kan ligge fullstendig i ro, eller hvis den blir fanget av Golfstrømmen på det raskeste, oppnå en fart på rundt fire knop. Den lengste kjente distansen ei flaske har drevet over havet, ble gjort av ei strømflaske som seinere ble kalt Den flygende hollender. Den ble sluppet ut av en tysk vitenskapsekspedisjon i 1929 sør i Det indiske hav. Inne i flaska var en beskjed som kunne leses uten å måtte åpen noe, og som ba finnerne om å rapportere hvor de hadde funnet flaska og så kaste den tilbake i sjøen. Flaska ble åpenbart fanget av en strøm som førte den østover mot sørspissen av Sør-Amerika. Der ble den meldt funnet og kastet tilbake flere ganger. Omsider beveget den seg ut i Atlanterhavet, så igjen tilbake til Det indiske hav der den passerte det opprinnelige slippstedet og ble skylt i land på vestkysten av Australia i 1935. Den hadde da tilbakelagt over 25 000 km på litt over seks og et halvt år - det vil si med en gjennomsnittsfart på mer enn seks nautiske mil per dag. Liknende meldinger. Et alternativ til å sende flaskepost er å sende ballongpost. Det vil si at man sender beskjeden mot himmelen ved hjelp av ballonger fylt med helium og lar vindene føre den avsted og falle ned når ballongene omsider går i stykker i lufta. Også Pioneerplatene kan sammenliknes med flaskepost. Det er aluminiumsplaketter som ble sendt ut med de ubemannede romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11 i 1972 og 1973. Plakettene viser en enkel billedbeskjed fra menneskeheten til eventuelt utenomjordisk liv, om sondene noen gang skulle bli oppdaget. En annen liknende kommunikasjonsform er tidskapsler, det vil si ei samling gjenstander eller brev som forsegles eller gjemmes slik at folk i framtida kan finne og lese innholdet som meldinger fra fortida. Et eksempel på en «tilfeldig» eller ukjent tidskapsel var ei flaske som ble funnet våren 2009 i en murvegg i en bygning som tilhørte konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig. Flaska inneholdt en håndskrevet lapp fra personer som satt fanget i leiren i 1944. Et norsk eksempel på flaskepost eller tidskapsel med ukjent adressat er Anders Loranges brev til framtidige arkeologkollegaer, datert 8. august 1870, og nedgravd sammen med mynter i to flasker i den store gravhaugen Raknehaugen i Ullensaker kommune i Akershus. Det kom for dagen under ei utgraving 9. august 1940. Israel Kolmodin. Israel Kolmodin (født 24. desember 1643 i Enköping, død 19. april 1709 i Visby), var en svensk professor, riksdagsman og superintendent (biskop) i Visby stift. Han huskes i dag best som salmedikter, særlig for salmen "Den blomstertid nu kommer" ("Sommar-Wisa"). Israel Kolmodin var 11 år gammel da han i 1654 ble innskrevet ved Uppsala universitet. Han ble presteviet 1674 og gjennomførte en dannelsesreise før han i 1679 ble kapellan ved Uppsala domkyrka. Sammen med Erik Benzelius og Jesper Swedberg hadde han ansvar for "1695 års psalmbok". I 1692 ble han superintendent i Visby, og året etter ble han utnevnt til "dr.theol." Han møtte i Riksdagen som prestestandens representant 1678-1697. Flytestabilitet. Skipet "Cougar Ace" med 60 graders slagside. Flytestabilitet er om hvordan en flytende innretning oppfører seg på sjøen. Manglende stabilitet kan føre til kantring eller synking. Kontroll av vekt og tyngdepunkt - deplasementsmåling og krengeprøver. For å unngå at fartøyer har for mye last ombord og blir ustabil, skal de merkes i samsvar den internasjonale lastelinjekonvensjon, der merkingen viser største tillatte dypgang. Fri overflate. Fri-overflateeffekten er en av flere mekanismer der et fartøy kan bli ustabilt og kantre. Det er når væsker eller last med liten intern friksjon som frø, grus eller knust malm som fungerer som væsker, skvalper eller beveger seg i et fartøys lasterom, dekk, eller tanker som følge av bevegelser i fartøyet. I et fullastet fartøy motvirkes bevegelsene i fartøyet av et økende oppdriftsvolum av fortrengt sjøvann på den senkte siden. Hvis en masse inne i skipet beveger seg i retning av bevegelsesretningen av fartøyet, motvirker den rettende effekten dette ved å flytte tyngdepunktet mot senkte siden. Den fri-overflateeffekten kan bli et problem i et fartøy med delvis fulle lasterom, drivstoff- eller vanntanker. Om rommet bare er delvis fullt, vil væsken i rommet svare til fartøyets bevegelser. For eksempel om et fartøy ruller mot venstre, vil væsken bevege seg til venstre side, og dette vil flytte fartøyets tyngdepunkt mot venstre. Dette bremser fartøyets bevegelse tilbake til vertikal. Også store volumer av bevegelige væsker forårsaker betydelige dynamiske laster, som virker mot den rettende effekten. Når fartøyet er tilbake til vertikalposisjonen gjentas effekten på motsatt side. I tung sjø, kan dette forårsaker at hvert kast blir mer og mer ekstremt. Til slutt kan den bli større enn den rettende effekt og føre til en kantring. Mens gjentatte svingninger i økende omfang ofte blir forbundet med fri-overflateeffekten, er de ikke en nødvendig betingelse. For eksempel fikk både SS Normandie, Deepwater Horizon og MS al-Salam Boccaccio 98, gradvis oppbygging av vann fra brannslokking, som forårsaket kantring i én sammenhengende bevegelse. Jo høyere oppe væskebevegelser oppstår, dess farligere er de. For å redusere denne faren har lasteskip mindre avdelinger, i stedet for færre større. Det reduserer de frie overflateeffektene. Det å holde individuelle tanker enten tomme eller fulle er en annen måte å redusere effekten. Tanker eller rom som ikke er i fartøyets senterlinje er noe mindre utsatt for destabiliserende svingninger. Tilsvarende er trange rom på ytterpunktene fjernt fra senterlinjene mindre utsatt for å forårsake ustabilitet. Noen fartøyer er utstyrt med antirulletanker som bremser hastigheten på vannet ved overføringer mellom babord og styrbord side av tanker. Dette er ment å ha en effekt helt motsatt av den fri-overflateeffekten. Noen fartøyer er utstyrt med aktive stabilitetssystemer, der en legger inn energi i systemet i form av pumper, hydrauliske stempler eller elektriske aktuatorer. Disse systemene omfatter systemer festet til siden av fartøyet, eller tanker der vann pumpes rundt for å motvirke bevegelse av fartøyet. Aktive stabilisator er normalt brukt til å redusere rulling for et fartøy i bevegelse. Ballastering. Ballasten kan bestå av stein, grus, malm med stor egenvekt eller væsker som vann. Ballasten brukes for å unngå kantring. Væsker kan flyttes mellom tanker, til eller fra utsiden ved hjelp av et ballastsystem, som består av pumper, rør og ventiler. Plattformer er utstyrt med et pumpesystem som kan ballastere og deballastere enhver ballasttank under normale operasjons- og transittilstander. Kontrollert gravitasjonsfylling av tanker tillates, men for å forebygge uheldige hendelser foretrekker noen å la all væske bli pumpet opp til dekket og derfra videre til den aktuelle tanken. Ved vannfylling av et hvert rom på oppjekkbare innretninger og et hvert rom i søylene eller pontongene på halvt nedsenkbare innretninger er ballastering fortsatt mulig. For halvt nedsenkbare innretninger klarer en dette uten å ta inn ytterligere ballast. Motfylling kan vurderes brukt som operasjonelt tiltak. Ballastsystemet er utstyrt med minst to uavhengige pumper slik at ballastering kan gjennomføres i tilfelle feil ved en hvilken som helst av pumpene. Ballastsystemet er også slik at ingen enkelt feil i systemet eller en operatørfeil kan føre til utilsiktet overføring av ballastvann fra en tank til en annen, eller utilsiktet fylling eller tømming av tanker. Nødkraften kan også betjene ballastsystemet. Nødstoppfunksjonen isolerer eller kobler ut kraftforsyningen til fjernbetjeningssystemene og til pumpene, og ballastsystemet går til en sikker posisjon der ventiler stenges og pumper stoppes. Kontrollen med uttømming av ballastvann er regnet som en viktig miljøsak knyttet til forurensing og spredning av arter i verdenshavene. Effekten av kjøl. Båt med en tung og dyp kjøl - vektstabilitet. I mange vektstabile båter som yachter, bidrar kjølen ofte med 35-50% til den totale vekten av båten. En har da fast ballast plassert i kjølen, som gir en rettende kraft slik at kantring bare er mulig under svært sterk vind og høy sjø. På bildet er tyngdepunktet (G) og oppdriftspunktet (A - vanligvis O på norsk) vist. Med økende krengning til den ene siden presser vinden på seilet, mens samtidig flytter krengningen tyngdepunktet utover, og dermed øker det rettende momentet. Dette kalles gjerne vektstabilitet. Det som særpreger dette er at tyngdepunktet er under oppdriftspunktet. En tilsvarende effekt oppnås på sparbøyer, der en har tung ballast i bunnen av bøyen, og oppdriftslegemene høyt oppe. Båt med liten og lett kjøl - formstabilitet Skip uten særlig kjøl og høyt tyngdepunkt som joller og robåter, er normalt stabile. En liten krengningen kan lett kompenseres ved å flytte mannskap eller vekten til motsatt side ved sterk vind, mens for sterk krengning fører til kantring. Dette kalles gjerne formstabilitet. Katamaraner har for eksempel på grunn av sin bredde, en høy formstabilitet. Både i form- og i vektstabile båter er det en viss krengevinkel der båten kantrer. For en del yachter er kantrevinkelen vanligvis mellom 110° og 160°, mens joller som regel har godt under 90°. Avhengig av hvordan en båt oppfører seg på ulike krengende vinkler, snakker vi om initiell stabilitet og sekundær stabilitet. Kjølen er normalt sveist under skipet i hele lengden av skipet. Slingrekjøl (bilgekjøl) er i par, en for hver side av skipet. Et skip kan ha mer enn én kjøl per side, men dette er sjeldent. Kjølen øker også den hydrodynamiske motstanden og øker dempningen når et fartøy eller plattform ruller, og begrenser dermed rullingen. Stabilitetsberegninger. Historisk ble stabilitetsberegninger utført etter grove tommelfingerregler, ofte knyttet til et bestemt system for måling. Noen av disse benyttes fortsatt fortsatt, men muligheter for modellforsøk, bedre forståelse av væskedynamikk og skipets bevegelser samt datamaskinanalyser åpner for en mer dyptgående analyser. Når et fartøy flyter på sjøen, er det påvirket av vekten som virker loddrett nedover og oppdriften, som virker loddrett oppover. Ligger skipet i stille vann, vil de to holde hverandre i likevekt. Ved bevegelser vil vekten bidra til å gjøre fartøyet ustabilt, og oppdriften til å stabilisere. Det utføres stabilitetsberegninger for både intakt og skadet tilstand. Skip er vanligvis laget for lett å tilfredsstille stabilitetskravene. For halvt nedsenkbare plattformer kan god stabilitet være vanskeligere å oppnå, og de er mer følsomme for skader. Det er ulike måter å vise at et fartøy eller en plattform er stabil. Bruker en et regelverk gir det ett sett med fornuftige metoder og sikkerhetsfaktorer, mens et annet gir et annet. Det er sjelden fornuftig å hente enkelstående krav fra forskjellige regelverk da en kan få forhold som ikke blir kontrollerer. Det er derimot vanlig at en må tilfredsstille flere regelverk avhengig av hvor i verden en skal opererere. Intakt stabilitet. Med begrepet «intakt stabilitet» menes at fartøyet er uskadet. Metasenterhøyden brukes som mål på intakt stabilitet ved små helninger opp til ca 5°. Ved større helninger kan det ikke lenger anses som et sikkert kriterie. I stedet brukes rettende arm (GZ) for store vinkler i stabilitetsberegninger. Stabilitet i ro uten bølger, strøm og vind - kontroll av metasenterhøyden. Stabilitetsberegninger i intakt tilstand er relativt enkle og innebære i hovedsak at sentrum for oppdrift i skroget sammenliknes med sentrum for vekten av skroget. Når en tank med væske ikke er helt full, vil væskevolumet endre form under bevegelsene. Det har betydning for tyngdepunktets plassering. Tyngdepunktet vil da variere avhengig av tankens geometri, helningsvinkler på væsken og fyllingsgrad. Om væsken slå opp i taket på tanken blir formelene kompliserte. Dersom en har mange tanker som diesel, oljer, vann og slam vil frie overflater kunne ha en merkbar innflytelse på stabiliteten. SOLAS har krav til at initialstabiliteten ikke skal være under 0,15 m for lasteskip. Sjøfartsdirektoratet fikk etter Alexander Kielland-ulykken krav om GM over en meter for halvt nedsenkbare plattformer, mens oppjekkbare plattformer har krav om 0,5 meter. ABS krever bare at plattformer har positiv GM. Det Norske Veritas har ikke spesifikke krav til GM. Ulempen med en stor GM er at en får større bevegelser. Stabilitet i ro med vind - kontroll av høyeste tillatte vertikale tyngdepunkt. En vanlig måte å vise tilstrekkelig stabilitet er ved hjelp av en KG-grensekurve. Det er en kurve som viser høyeste tillatte vertikale tyngdepunkt (KG) som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, for at stabilitetskravene skal være oppfylt. Det utarbeides en KG-grensekurve for hver driftstilstand (som operasjonstilstand, forflytningstilstand (transitt), sikkerhetstilstand og temporære tilstander som ballastering eller deballastering). Alle KG-grensekurvene samles i ett diagram sammen med eventuelle ballasterings- eller deballasteringskurver og gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet Stabilitet i ro med vind - kontroll med bruk av stabilitetskurver. Et eksempel på stabilitetskurver. De må beregnes for hvert fartøy. Vertikalaksen er GZ (i meter) og horisontalaksen er krengevinkelen (i grader). Dynamisk stabilitet er det arbeidet som må tilføres for å nå en bestemt krengevinkel. Arbeidet er fartøyets deplasement multiplisert med arealet under stabilitetskurven opp til en gitt krengevinkel. Så når stabilitetskurven er fastlagt er også den dynamiske stabiliteten gitt. Stabilitet i bølger, strøm og vind. Finner eller støttebein (hydrofoiler) på utsiden av skroget under vannlinjen kan redusere rullingen i bevegelse, og fungerer svært likt flyvinger. Gyro ble brukt til å kontrollere rullebevegelser fra slutten av 1920-tallet for krigsskip og deretter passasjerskip. Skadestabilitet. Skadestabilitetsberegninger er mye mer komplisert enn intakt stabilitet. Kompliserte analyser er ofte brukt fordi arealer og volumer kan være tidkrevende å regne ut. Det var vanlig å regne med en definert skade, men for handelsskip, passasjerskip og offshore plattformer fastsettes omfanget av skaden delvis ut fra risikoanalyser, igjen basert på statistikk. Sannsynligheten for at et skott er skadet vurderes mot konsekvensene, som resulterer i skadestabilitetskrav som skal tilfredsstiller visse regler. Noen regelverk gir muligheter til å gjøre tiltak etter en skade, som å redusere slagsiden ved å pumpe ut vann, ballastere rom eller ved bruk av forankring, mens for eksempel DNV ikke tillater det. Havgående Roro-bilferger med store utvendige dører nær vannlinjen og åpne bildekk med få interne skott, har et rykte for å ha en høyrisiko design. Om den tar inn vann som skjedde for eksempel i 1968 med kantringen av TEV Wahine i New Zealand, i 1987 med MS Herald of Free Enterprise og i 1994 med Estonia, har de store problemer. Vann på bildekk kan sette opp en fri-overflate-effekt og gjøre fartøyet ustabilt og få den til å kantre. I 2006 fikk bilskipet MV Cougar Ace 80 grader slagside, men uten å synke. Forebyggende tiltak. Tverrgående og langsgående vanntette skott ble innført i panserskipet mellom 1860 og 1880-tallet, og har siden blitt obligatorisk i større skip og flytende plattformer. Skott øker sannsynligheten for skipet overlever ved skader på skroget. I dag har de fleste større skip og plattformer muligheter til å utjevne vannet mellom skott, noe som kan bidra til å begrense spenningene i konstruksjonene. En har også mulighet til å endre trim. Andre skadetilstander. a> i Nordsjøen i 1980. Etter ulykken fløt den opp ned og bare de runde oppdriftselementene (pontongene) er synlige. Offentlig kontroll. Fartøyer klassifiseres normalt av et klassifikasjonsselskap som Bureau Veritas, American Bureau of Shipping, Lloyd's Register eller Det Norske Veritas. Tegninger og beregning får en uavhengig gjennomgang av klasseselskap og en kontroll av at de er i samsvar med deres regelverk. I Norge foretar dessuten Sjøfartsdirektoratet kontroll av en del fartøyer, men det meste er delegert til klassifikasjonsselskapene. Arena Skövde. Arena Skövde er et innendørs idrettsanlegg i Skövde i Sverige. Anlegget er bygd ut og pusset opp flere ganger. Første del åpnet i 1971. Anlegget består i dag av foruten idrettshallen, en svømmehall, trengngsanlegg og bowlinghall, samt en avdeling avslapping og velvære og en sportsbar. Arena Skövde er hjemmebanen til IFK Skövde og Skövde HF. Den største hallen kan endres til tre mindre haller. A-hallen har en publikumskapasitet på 2500 personer, hvorav 770 stående. I tillegg finnes en VIP-tribune med 100 sitteplasser. Banen er en av sveriges største innendørs håndballarenaet, med den følge at flere svenske landskamper har blitt arrangert der. Banen er et av anleggene som benyttes under Håndball-VM 2011 for menn. Den ble også benyttet da Sverige arrangerte Håndball-EM 2006 for kvinner. I august 2007 ble det vedtatt at arenaen skulle bygges ut med et eventyrbad, nytt treningssenter, en bowlinghall, samt anlegg for avslappning og velvære, samt servering. Også en helt ny foaje skulle anlegges. Første del av utbyggingen stod klar i desember 2009. Den nesye etappen er enda kke vedtatt politisk, men planlegges å være en kongress- og konserthall med kapasitet til rundt 1000 tilskuere, et fleretasjers hotell og leilighetskompleks, samt parkeringsanlegg. Planen er at dette skal stå klart i januar 2012. Arenaen er et samarbeid mellom private og kommune. Emmy Köhler. Emmy Kristina Köhler, (född "Welin" 22. mai 1858 i Stockholm, død 2. februar 1925 i Fresta) var en svensk lærer, forfatter og komponist. Hun er best kjent for salmen "Nå tennes tusen julelys" Hun var prins Eriks første lærer. Sintra. Sintra (IPA) er en by og kommune i Portugal, i Lisboadistriktet. Den er kjent for sin romantiske arkitektur, og er et populært turistmål. Den står også på UNESCOs verdensarvliste. Rosen. "Rosen" er det sjette albumet til Håkon Banken, og ble utgitt på Arne Bendiksen senhøsten 1982. Den oppnådde en 17. plass på VG-lista i en uke. Til sammen solgte denne produksjonen mer enn 50 000 eksemplarer. På dette albumet er det låter fra Tom T. Hall og Merle Haggard, til Aage Samuelsen og Benny Borg, men også Håkon Banken selv setter sitt varemerke ved å skrive dagbok i form av visetekst på platen. Håkon var utsatt for et biluhell, og måtte sone noen dager i arresten. Etter dette kom låten «Hilsen fra cellen», en ekte Banken-vise. Grand Prix Cycliste la Marseillaise. Grand Prix Cycliste la Marseillaise er et fransk sykkelritt som har pågått siden 1980. Rittet har hatt flere navn. Fra 1980 til 1992 ble rittet kalt "Grand Prix La Marseillaise", fra 1993 til 2008 "Grand Prix d’Ouverture La Marseillaise", før det byttet navn til "Grand Prix Cycliste la Marseillaise" før 2009-utgaven. Håkon Banken (album). "Håkon Banken" er det syvende albumet fra artisten Håkon Banken. Det ble også det siste ordinære albumet som ble utgitt på plateselskapet Arne Bendiksen A/S, og kom ut våren 1984. For første gang var det ingen av låtene på platen som var signert Banken selv, men i stedet inneholdt det kjente og kjære slagere som «Englehund», «Du eller ingen» og «Det var kun en drøm». Platen ble godt mottatt og solgte rundt 50 000 eksemplarer. Pierre Coffin. Pierre Coffin (født 1967) er en fransk animatør og filmregissør. Coffin er utdannet på Gobelins L'Ecole de L'Image i Paris. Han jobbet i Amblimation i London, der han jobbet på "Dinosaurene er tilbake" (1993). Etter dette jobbet han som freelance animatør. Han regisserte, sammen med Chris Renaud, animasjonsfilmen "Grusomme meg" (2010). Grusomme meg. "Grusomme meg" (originaltittel: "Despicable Me") er en amerikansk animasjonsfilm fra 2010. Filmen er regissert av Pierre Coffin og Chris Renaud. Steve Carell, Jason Segel, Russell Brand, Julie Andrews, Will Arnett, Kristen Wiig, og Miranda Cosgrove gir stemmer til originalversjonen, mens Alex Rosén, Espen Beranek Holm, Adriane Louise Rødfjell, Selma Isaksen, Helene Myklebust Asbjørnsen, Per Chr. Ellefsen, Lena Meieran, Elsa Lystad og Ivar Nørve er med på å gi stemmer til den norske versjonen. Filmen er produsert av Universal Studios sammen med Illumination Entertainment, og filmen ble til i det franske studioet Mac Gruff i Paris. Handling. Gru er en bitter og middelmådig småkriminell som tenker altfor høyt om seg selv. Han bestemmer seg for å sette seg selv på kartet ved å gjøre det største kuppet noensinne - nemlig å stjele månen. Han adopterer derfor tre jenter, som inngår i planen for å spionere på fienden Vector. Men når Gru faktisk gradvis begynner å bry seg om barna, står hele planen i fare, siden disse to tingene ikke lar seg kombinere. Hva skal han velge - barna eller den geniale planen? Grand Prix Cycliste la Marseillaise 2010. Grand Prix Cycliste la Marseillaise 2010 var den 31. utgaven av Grand Prix Cycliste la Marseillaise og ble arrangert 31. januar 2010. Franske Jonathan Hivert vant det 139,7 km lange rittet foran Johnny Hoogerland og Samuel Dumoulin. Henri Coiffier Ruzé d'Effiat, marquis de Cinq-Mars. Henri Coiffier Ruzé d'Effiat, marquis de Cinq-Mars (født 1620, død 12. september 1642), var en av den franske kong Ludvig XIIIs favoritter, og frontfigur for den siste sammensvergelsen mot kongens førsteminister, kardinal Richelieu. Cinq-Mars var sønn av Antoine Coiffier-Ruzé, marquis d’Effiat, en nær venn av Richelieu. Da faren døde i 1632, tok Richelieu gutten under sin beskyttelse. Han bragte den unge Cinq-Mars til det kongelige hoff, hvor han håpet å gjøre ham til en av kongens favoritter, kan hende også til kongens elsker. Dette lyktes han i, men han forregnet seg i hvor enkelt det ville være å kontrollere Cinq-Mars, som vendte seg mot sin velgjører og forsøkte å få ham avsatt og henrettet. Han fikk med seg flere adelsmenn, og forsøkte dessuten å søke støtte fra kong Filip IV av Spania. Richelieus spioner klarte imidlertid å avsløre komplottet, og Cinq-Mars ble fengslet og deretter halshugget i Lyon. Alfred de Vignys roman "Cinq-Mars" fra 1826 er basert på markiens liv, og det samme er Charles Gounods opera med samme navn, som hadde première i 1877. Grand Prix Cycliste la Marseillaise 2009. Grand Prix Cycliste la Marseillaise 2009 var den 31. utgaven av Grand Prix Cycliste la Marseillaise og ble arrangert 1. februar 2009. Franske Rémi Pauriol vant det 137 km lange rittet foran Thomas Voeckler og Jurij Trofimov. Chris Sanders. Christopher Michael «Chris» Sanders (født 12. mars 1962), er en amerikansk animatør og filmregissør. Sanders ble utdannet ved California Institute of the Arts, før han begynte å jobbe i The Jim Henson Company med figurdesign pA "Muppett Babies". Han fortsatte til The Walt Disney Company der han jobbet med filmer som "Skjønnheten og udyret" (1991), "Løvenes konge" (1994) og "Mulan" (1998). Han regisserte, sammen med Dean DeBlois, "Lilo og Stitch" (2002), der han også ga stemme til Stitch. Sanders skulle regissert "Bolt", men sluttet under produksjonen og begynte å jobbe for Dreamworks. Sammen med DeBlois skrev og regisserte han "Dragetreneren" (basert på bokserien av Cressida Cowell). Sanders og DeBlois jobber for tiden med animasjonsfilmen "The Kroods". Maddji. Máddji (egentlig Ánne Máddji Heatta) (født 1983), er en norsk-samisk sanger,komponist og forhenværende toppfotballspiller. Máddji vokste opp i Karasjok og Kautokeino i Finnmark. Máddji er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og var tidligere forsvarspiller for Asker FK. Hun er notert med flere landskamper for Norge for aldersbestemte landslag, men måtte legge opp i 2003 på grunn av en kneskade. Máddji er en av vår tids mest viktige formidler av samisk kultur og har opptrådt i en rekke offisielle sammenhenger, blant annet som programleder for samisk melodi grand prix i 2006. Máddji er datteren til NRK-profilen Nils Johan Heatta. Musikeren og sangeren. Máddjis solodebut kom i 2010 med albumet "Dobbelis", utgitt på det samiske plateselskapet DAT, og hun har høstet gode kritikker (,). "Dobbelis" oversettes best med det engelske ordet "beyond", og musikken hennes kjennetegnes av et noe annerledes lydbilde enn det som tradisjonelt forbindes med samisk musikk. Máddji har også medvirket som vokalist og låtskriver på to av sangene til Inger-Mari Aikio-Arianaick på den samiske barneplata Ima Ipmasat fra 2007. Hun har i tillegg samarbeidet med den norske duoen Alvedanser, og bidrar med joik på låta "Save me" av Tone Damli Aaberge. Grand Prix Cycliste la Marseillaise 2011. Grand Prix Cycliste la Marseillaise 2011 var den 32. utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste la Marseillaise og ble arrangert 30. januar 2011. Rittet hadde kategori 1.1 og var det fjerde rittet i Europatouren i landeveissykling 2011. Franske Jérémy Roy vant rittet foran Sylvain Georges og Romain Feillu. Guðjón Valur Sigurðsson. Guðjón Valur Sigurðsson (født 8. august 1979 i Reykjavik) er en islandsk håndballspiller som spiller for AG København og Islands landslag. Hans posisjon er venstre ving. Før han kom til AG København spilte han for Rhein-Neckar Löwen fra 2008 til 2011. Han har tidligere spilt for VfL Gummersbach og for TuSEM Essen. Han ble vinner av EHF Cup med TuSEM Essen i 2004/2005 i en heltysk finale mot SC Magdeburg. Han deltok på det islandske laget som tok OL-sølv i 2008 og EM-bronse i 2010. Bundesligakarriere i tall. Gudjon er gift og har 2 barn. Eksterne lenker. Gudjon Valur Sigurdsson Gudjon Valur Sigurdsson Gudjon Valur Sigurdsson Gudjon Valur Sigurdsson Gudjon Valur Sigurdsson Dagfinn Moe. Dagfinn Moe er en norsk kirkemusiker, f. 1929 i Aurskog, kjent som akkompagnatør for guttekoret Sølvguttene. Han studerte orgel med domkantor Arild Sandvold ved Oslo domkirke. Moe tok organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1946. Hans lærere i komposisjon var organist Per Steenberg og professor Anfinn Øien, og i kordireksjon Trygve Lindeman. Moe har virket som organist i Barbu og Trefoldighetskirken i Arendal inntil 1996, og var deretter Minister of Music i St. Peter Lutheran Church i Northfield i Minnesota i USA. Moe har skrevet mye bruksmusikk for blandet kor, mannskor og for orgel, bl.a. en kantate til Arendal Kristelige Ungdomsforening. Moe er f.t. bosatt i USA. Galtelandsteinen. arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ) "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England. Innskriften henviser antakelig på Knut den mektiges invasjon i England i 1015. Steinen har vært tolket som et vitnesbyrd om at kristendommen hadde fått fotfeste i Norge allerede før Olav den hellige. Kristianstad Arena. Kristianstad Arena er et innendørs idrettsanlegg i Kristianstad i Sverige. Anlegget åpnet i oktober 2010 og ble bygd ved siden av Kristianstad Idrottshall og Kristianstads järnvägsmuseum på Söder i Kristianstad. Arenaen er en multiarena for idrett, messer og konserter. Publikumskapasiteten er 5 000 ved idrettsarrangement med tribuner på fire sider og 5 500 personer med tribuner på tre sider og på golvet. Arenaens første større arrangement er å være vertskap for flere kamper under Håndball-VM 2011 for menn. Bjørn Tonhaugen. Bjørn Tonhaugen (født 1946) er en norsk musiker, komponist og tekstforfatter, bosatt i Oslo. Han er representert med én salme i Norsk Salmebok; han står bak både tekst og melodi på "Bi på Herren, vær ved godt mot". Tonhaugen har også vært president i Norges Dartsforbund. Fra 1970 til 1983 ledet han Ten-Sing i Oslo, og han har komponert musikk for NRKs Barne-TV samt en del kormusikk. Färs och Frosta Sparbank Arena. Färs och Frosta Sparbank Arena eller "Lunds nya arena" er et innendørs idrettsanlegg og arena med tilliggende ishall i bydelen Klostergården i det søndre Lund i Sverige. Anlegget ble satt opp i 2007-2008 og offisielt åpnet 19. september 2008. Noen detaljer som garderober ble bygd til etterpå for å oppfylle krav til bygningen. I dag rommer arenaen 3 000 personer ved idrettsarrangement og vel 4 000 personer ved andre arrangement. Arenaen er først og fremst en håndballarena. Byggekostnaden endte på vel 120 millioner svenske kroner. I tillegg kommer en tilliggende ishall som kostet 65 millioner kroner. En stor eiendomsbesitter i Lund, Arne Paulsson, gav 45 millioner kroner til anlegget. Arenan eies av et eiendomsselskap i fellesskap av Lunds kommun og Arne Paulssons eiendomsselskap. Etter fem år skal kommunen kjøpe ut Arne Paulsson for en symbolsk sum. For å bidra til driften er det etablert en stiftelse der andre sponsorer kan gå inn. Bare innredningen til arenaen kommer på vel 10 millioner kroner. Sponsorene skal kunne få sette sitt navn på arenaen, navnet kan skifte ettersom hvem som bidrar. I dag heter arenaen "Färs & Frosta Sparbank Arena" etter Färs & Frosta Sparbank. Arenaen er en av flere som benyttes til Håndball-VM 2011 for menn. Dieter Trautwein. Dieter Trautwein (født 30. juli 1928 i Dautphetal, død 9. november 2002) var en tysk protestantisk teolog og salmedikter. Han var prost i Frankfurt 1969-88, og deltok i arbeidet i Kirkenes Verdensråd, blant annet som leder av KVs gudstjenesteutvalg. Han utførte et betydelig arbeid for å fornye salmesangen i Evangelische Kirche in Deutschland, blant annet ved å introdusere sangtradisjoner fra andre kirkesamfunn og land. Han utga ca 220 salmer, halvparten skrevet av ham selv, og halvparten oversatt av ham. Han mottok Bundesverdienstkreuz i 1989. Taungoo-dynastiet. Taungoo-dynastiet (burmesisk: တောင်ငူခေတ်; IPA:; også stavet "Toungoo"), også kjent som (særlig under rikets storhetstid) Det andre burmesiske imperiet, var Burmas herskerdynasti fra midte av det sekstende århundre til 1752. Under sine tidlige konger Tabinshwehti og Bayinnaung klarte dynastiet å gjenforene områdene som tidligere hadde ligget under Pagan-dynastiet for første gang siden 1287, og for første gang klarte det å inkorporere Shan-statene i det burmesiske riket. Ved sitt høydepunkt inkluderte "Det første Taungoo-imperiet" også Manipur, Mong Mao, Siam og Lan Xang, men riket som kom til å bli Sørøst-Asias største imperium noensinne, brøt sammen i 1599, etter atten år med Bayinnaung som konge. Dynastiet bygde seg fort opp igjen ledet av Nyaungyan og hans sønn Anaukpetlun, som klarte å gjenopprette et mindre, mer lettstyrt rike, som i 1616 besto av Nedre Burma, Øvre Burma, Shan-statene og Lan Na. Det gjenopprettede riket, som nå ble styrt fra Ava, bygde opp et politisk system, hvis grunnleggende trekk kom til å bli videreført under det etterfølgende Konbaung-dynastiet inn i det nittende århundre. Kongen byttet nå ut de arvelige høvdingstillingene fult og helt med utvalgte guvernører i hele Irrawaddy-dalen, og reduserte de arvelige rettighetene til shanhøvdingene. Dynastiets sekulære reformer og handel førte til en blomstrende økonomi i mer enn åtti år. Dynastiet begynte senere en nedgangsperiode på grunn av kongenes "palassyre." Fra 1720-åra ble riket utsatt for angrep fra meiteiene fra Chindwin-dalen og et opprør i Chiang Mai. I 1730-åra ble meiteienes angrep stadig mer intensive, og de trengte stadig dypere inn i det sentrale Burma. I 1740 startet monene i Nedre Burma et opprør og grunnlag det gjenopprettede Hanthawaddy-kongedømmet. Hanthawaddy-hærene inntok Ava i 1752, og endte dermed Taungoo-dynastiets 266 år gamle styre. Historie. Kong Mingyinyo grunnla "det første Taungoo-riket" i 1486 Taungoo, som ligger ved Sittangelva sør for Ava, mot slutten av Ava-dynastiets styre, og fram til 1510 var han en vasall under Ava. Etter at Ava ble erobret av de invaderende shanene i 1527, utvandret mange burmesere til Taungoo, som ble et nytt burmesisk maktsenter. Deretter erobret dynastiet mohnyinshanene i Nord-Burma. Mingyinyos sønn Tabinshwehti forente så det meste av Burma, hvor han befestet sitt styre og erobret nye land i sør, hvor han invaderte Irrawaddy-deltaet og inntok monhovedstaden Pegu. I 1544 ble Tabinshwehti kronet til konge over hele Burma i den gamle hovedstaden Pagan. Nå hadde den geopolitiske situasjonen i det sørøstlige Asia undergått dramatiske forandringer. Shanene fikk makt i et nytt kongedømme i nord, Kongedømmet Ayutthaya (Siam), mens portugiserne hadde ankommet den sørlige delen av riket og erobret Malakka. På grunn av de nyankomne europeiske handelsmennene ble Burma igjen et viktig handelssenter, og Tabinshwehti flyttet hovedstaden til Pegu, siden denne byen hadde en mer gunstig plassering med tanke på handel. Han begynte så å samle en hær for å angripe kysten av Arakan i vest (også vist på kartet), hvor Tabinshwehtis styrker ble beseiret, men likevel klarte han å få kontrollen over Nedre Burma opp til Pyay. Han ledet så sin hær i dens tilbaketog østover til Ayutthaya, hvor han nå ble beseiret av thaistyrker i den burmesisk-siamesiske krigen i 1548-9, og også hans felttog i Ava i Øvre Burma ble mislykket. En periode med opprør og uroligheter blant folkene burmeserne hadde underkastet seg fulgte disse mislykkede felttogene, og i 1551 ble Tabinshwehti myrdet. Tabinshwethi ble etterfulgt av sin svoger Bayinnaung, som styrte landet i tredve år, og som startet et militært felttog som førte til at burmeserne erobret flere andre stater, inkludert Manipur (1560) og Ayutthaya (1569). Bayinnaung var en energisk og effektiv leder og en dyktig militær kommandant, som gjorde Taungoo til Sørøst-Asias mektigste stat, og utvidet grensene fra Lao til Ayutthaya, nær Bangkok. Riktignok førte krigene hans til at Burmas ressurser ble brukt til krigføring, og både Manipur og Ayutthaya, som i femten år hadde ligget under Taungoo, ble fort uavhengige igjen. Bayinnaung skulle til å sette i gang et siste, avgjørende angrep mot kongedømmet Arakan da han døde i 1581. Hans sønn Nanda Bayin og hans etterkommere måtte slå ned opprør i andre deler av landet, og Arakan ble dermed aldri beseiret. Taungoo-kongenes make ble utfordret av opprør i flere byer og fornyede portugisiske invasjoner, og trakk seg tilbake fra det sørlige Burma og grunnla et nytt dynasti i Ava, "det gjenopprettede (andre) Taungoo-dynastiet" eller "Nyaungyan-dynastiet". Bayinnaungs sønnesønn Anaukpetlun forente nok en gang Burma i 1613 og beseiret portugiserne i deres forsøk på å overta landet, men over tid ble riket desintegrert. Anaukpetluns etterfølger Thalun gjenoppbygde det krigsherjede landet, og ut i fra Thaluns omsetting i 1635 har kongedømmets befolkning blitt anslått til to millioner. Taungoo-dynastiet overlevde ennå et halvannet århundre, fram til Mahadammayazas død i 1752. Støttet av franskmennene i India gjorde Pegu endelig opprør mot Ava, som førte til at staten ble ytterligere svekket, før den brøt sammen i 1752, samme år som Konbaung-dynastiet overtok syter av landet. Konger. a>, Burmas konge fra 1531 til 1550. Georg Thymus. Georg Thymus, egentlig Georg Klee (født 1518 i Zwickau, død 1561 i Lutherstadt, Wittenberg) var en tysk salmedikter og lærer. Klee var elev av Martin Luthers nære medarbeider Philipp Melanchthon under reformasjonen, og arbeidet senere som lærer og rektor. Klee var rektor i Zwickau i 1548, i Goslar i 1549 og deretter i Wernigerode inntil han i 1558 ble utnevnt til professor i Wittenberg. Han gav ut læreboken "Hymni aliquot sacri" for elevene sine. Klee er representert i både danske og svenske salmebøker, foruten "Norsk Salmebok" hvor han er representert med en salme. Fritidsbolig. Fritidsbolig er en bolig man ikke har som fast bopel, men brukes i rekreasjonsøyemed. Mange hytter er å regne som fritidsboliger. Norge hadde i 2006 ca. fritidsboliger, med et gjennomsnittlig bruksareal på 86,6 m². Noe over av disse ligger ved sjøen. Gertrud Christmas Møller. Gertrud Christmas Møller (født Jessen 14. august 1894 i Taarbæk, død 11. februar 1974 i København) var en dansk filmsensor og politiker (K). Hun var stud. jur. ved Københavns Universitet fra 1915, tok graden cand.phil. og var aktiv i studentforeningsarbeid. Fra 1923 var hun gift med John Christmas Møller og ble hans politiske fortrolige og arbeidet tett med ham også innenfor Det Konservative Folkeparti. Hun var redaktør for en bok om ektemannen som ble utgitt i 1948. Under andre verdenskrig levde paret i landflyktighet i Storbritannia 1942–1945, og i denne perioden arbeidet hun i Det danske Råd i London. Gertrud Christmas Møller var filmsensor i Statens Filmcensur 1949–1968, dette uten å ha særlige kvalifikasjoner med hensyn til film. Fra høsten 1945 var hun kasserer i venneforeningen Dansk-Russisk Samvirke i København. Ole Christian Rørvik. Ole Christian Rørvik (født 21. februar 1989) er en norsk fotballspiller (målvakt) som spiller for Aalesund i Tippeligaen fra og med 2011. Han kom fra Skarbøvik IF som i 2010 spilte i 2. divisjon. Han var kaptein på laget og ansett som et av de største talentene i denne divisjonen. Rørvik var tiltenkt en rolle som andrekeeper bak Sten Grytebust i Ålesund, men en skade før sesongstart umuliggjorde dette. I stedet hentet Ålesund inn svenske Jonas Sandqvist. SC Magdeburg. SC Magdeburg er et idrettslag i Magdeburg i Sachsen-Anhalt i Tyskland. Klubben driver aktivitet i håndball, padling, friidrett, roing, svømming og turn. Fotballavdelingen ble utskilt i 1965 og heter 1. FC Magdeburg. Håndball. Klubbens håndballavdeling for menn går under navnet SC Magdeburg Gladiators og spiller i Bundesliga. Laget ble tyske mestre i 2001 og vant serievinnercupen i 1978 og 1981 og EHF Champions League i 2002. Nordmannen Stian Tønnesen har spilt for klubben siden 2007. Ole Erevik spilte for klubben fra 2007 til 2008. Friidrett. Blant friidrettsutøverne som har representert Magdeburg er den tyske rekordholderen på 100 meter, Frank Emmelmann og sølvmedaljevinneren i kulestøt fra OL i Aten 2004, Nadine Kleinert. Archaius tigris. "Archaius tigris" er en kameleon som bare finnes på øygruppen Seychellene i Det indiske hav. Den lever den på øyene Mahé, Silhouette og Praslin fra havets overflate opp til 550 moh. Arten lever oppe i trær, og finnes i ulike skogtyper. Den kan leve både i naturlig skog, og i menneskepåvirkede miljøer. Arten er ikke vanlig, og er truet av invaderende plantearter, som skaper et artsfattig miljø der den ikke kan klare seg. Arten ble inntil nylig regnet til slekten "Calumma", som ellers bare finnes på Madagaskar. En fylogenetisk studie viser derimot at denne kameleonen er søsterarten til den østafrikanske slekten "Rieppeleon". Arten avviker likevel fra "Rieppeleon" i både kroppsbygning og levevis, og er derfor plassert i en monotypisk slekt, "Archaius". De to gruppene skilte lag en gang for mellom 29 og 49 millioner år siden, altså mellom midtre eocen og tidlig oligocen. Havstrømmene gikk den gang fra det afrikanske kontinentet mot Seychellene og Madagaskar. Gotska Sandön. Gotska Sandön er ei svensk øy og nasjonalpark i Østersjøen, cirka 40 km nord for Gotland. Øya hører inn under Gotland kommune. Gotska Sandön har et areal på 36,5 km². En ås av sand dekker mesteparten av Gotska Sandøn. Det høyeste punktet, Höga åsen, ligger 42 moh. Øyas indre områder er dekket med skog. Der vokser det bartrær, særlig furu, men også mye barlind. Løvtrær er sjeldne. På Gotska Sandön vokser dessuten orkideer, vaid, pimpernell og strandtorn. Rundt 50 fuglearter hekker på øya. Der finnes det også 910 kjente billearter. Åtte av disse forekommer i Norden bare på Gotska Sandön. I 1909 ble nasjonalparken Gotska Sandön opprettet. Den omfattet da mesteparten av øya. Nasjonalparken ble utvidet i 1963 og 1988, og omfatter hele øya og sjøen omkring; i alt 44,9 km² (hvorav 8,42 km² er havområder). Om sommeren trafikkerer rutebåter strekningene Nynäshamn – Gotska Sandön og Fårösund – Gotska Sandön. Kim Han-soo. Kim Han-soo (født 30. oktober 1971 i Seoul), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kim vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak USA og Cuba. Putumayo World Music. Putumayo World Music er et plateselskap som gir ut CD-er innenfor world music-sjangeren. Plateselskapet ble stiftet i 1993 av Dan Storper. Etymologi. Navnet "Putumayo" tok Dan Storper fra sitt firma "Putumayo Clothing Company". Putumayo er en elv og provins i Colombia i Sør-Amerika, som danner deler av grensen til Ecuador og Peru. Navnet skal opprinnelig være navnet til en fugleart (hegre). Historikk. I 1991, på vei hjem fra Bali, stoppet Dan Storper i San Francisco. I Golden Gate Park hørte han et afrikansk band ved navnet Kotoja. Han ble imponert over musikken og måten den samlet ulike typer mennesker i dans og glede. Dette ledet han til å tenke bevisst på musikken som skulle presenteres i butikkene sine. Han laget en CD med en samling av musikk som han hadde samlet på sine verdensreiser. Han fikk umiddelbart tilbakemeldinger om at folk likte musikken. Dette inspirerte han til å gi ut sin første CD i 1993. Cover-kunsten. Putumayo-CD-ene er veldig kjent for sin cover-kunst. Alt design-arbeidet er gjort av den engelske kunstneren Nicola Heindl. Hennes kunst er både folkelig og moderne. Putumayo Presents. "Putumayo World Music" har gitt ut over 200 CD'er (2012) under tittelen Putumayo Presents:. Det er typisk at en CD presenterer et tema og er en samling av sanger fra mange artister. Temaet kan være en musikktype (reggea, salsa, blues, folkemusikk) eller kan være regionalt (South African, Caribbean, Brazilian). Ofte er de i tillegg kategorisert etter typer som lounge, party, groove, folk etc. Et tema som går igjen på mange CD-er er musikk av kvinner. Noen få CD-er er en presentasjon av én artist. Putumayo gir ut spesielle tema beregnet spesielt for barn, under navnet "Putumayo Kids". De er ofte katalogisert under betegnelsen "Playground" og "Dreamland". Fra og med utgivelsen av African Beat og Latin Beat den 30. august 2011 ble Putumayo sine CD-er gitt ut digitalt. Cumbancha. Putumayo Presents sluttet å gi CD-er som presenterer én artist, og det ble dannet et søsterselskap med navnet Cumbancha. Den er ledet av Putumayos tidligere musikkonsulent Jacob Edgar. Kim Ki-tae. Kim Ki-tae (født 23. mai 1969 i Gwangju), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kim vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Elmore James. Elmore James (født 27. januar 1918, død 24. mai 1963) var en amerikansk bluesgitarist, vokalist og bandleder. Han ble født i Mississippi. I 1980 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Stilen hans var karakteristisk; han hadde en sterk og uttrykksfull stemme og en finslepen og følsom slide-gitar. Han var inspirert av blant annet legendariske Robert Johnson og munnspilleren Sonny Boy Williamson II. Kjente sanger er «Dust my broom», «Look on yonder wall», «Done somebody wrong», «It hurts me too», «Shake your moneymaker». I nyere tid har han inspirert artister som ZZ Top, Fleetwood Mac, Rolling Stones og Allman Brothers. Kim Soo-kyung. Kim Soo-kyung (født 20. august 1979 i Incheon), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kim vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Putumayo Presents' diskografi. Putumayo Presents er en serie med CD-er som er utgitt av Putumayo World Music. Kim Tae-gyun. Kim Tae-gyun (født 19. august 1971 i Busan), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kim vant en olympisk bronsemedalje i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Koo Dae-sung. Koo Dae-sung (født 2. august 1969 i Daejeon), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Koo vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Lee Byung-kyu. Lee Byung-kyu (født 3. februar 1976 i Seoul), er en sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Sydney og 2000 i Sydney. Lee vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Lee Seung-ho. Lee Seung-ho (født 9. september 1981 i Gunsan), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Lee vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i baseballturneringen bak USA og Cuba. Philip Ziegler. Philip Sandeman Ziegler (født 24. desember 1929, i Ringwood, England) er en britisk biograf og historiker. Biografi. Ziegler studerte ved St Cyprian's School, Eastbourne, og flyttet til Summer Fields School Oxford, da disse to ble slått sammen til én skole. Han studerte derefter ved Eton College og New College, Oxford. Han tok en grad i rettsvitenskap før han gikk inn i British Foreign Service, hvor han ble utstasjonert i Laos, Pretoria og Bogotá, som også i NATO-delegasjonen i Paris. Karriere. I 1967 trakk han seg fra Foreign Service, og ble ansatt ved HarperCollins. Han var ansvarlig redaktør ved Collins fra 1979 til 1980. Han har skrevet artikler i en rekke tidsskrifter og aviser, som blant annet "The Spectator", "The Listener", "The Times", "The Daily Telegraph" og "History Today". Bergen Taxi. Bergen Taxi er en drosjesentral i Bergen. Bergen Taxi er en formidlingssentral eid av drosjeeierne tilsluttet sentralen. Bergen Taxi ble etablert i 1915 under navnet Bergens Automobil-Vognmandsforening. I markedføring brukes nå navnet 07000 Bergen Taxi. Pr 1. januar 2011 har sentralen tilsluttet ca. 450 biler fordelt på ca. 325 løyvehavere i følge deres hjemmeside, www.bergentaxi.no. Selskapet markedfører seg under navnet 07000 Bergen Taxi og holder til i Kokstadvegen 8 i Bergen. I administrasjonen opplyser selskapet å ha ca 65 ansatte, mens ca 1000 sjåfører kjører flere millioner turer hvert år, alt i følge deres hjemmesider. Lim Chang-yong. Lim Chang-yong (født 4. juni 1976 i Gwangju), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Lim vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Lim Sun-dong. Lim Sun-dong (født 4. august 1973 i Seoul), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Lim vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Park Kyung-wan. Park Kyung-wan (født 11. juli 1972 i Jeonju), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Park vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Park Jong-ho. Park Jong-ho (født 27. juli 1973 i Seoul), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Park vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Park Jae-hong. Park Jae-hong (født 7. september 1973 i Gwangju), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Park vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Patrick Geddes. Masterplan for Tel Aviv, 1925 Patrick Geddes (født 2. oktober 1854 i Ballater i Skottland, død 17. april 1932 i Montpellier, Frankrike) var en skotsk biolog, også kjent som en innovativ tenker innenfor områder som byplanlegging og pedagogikk. Han var ansvarlig for innføringen av konseptet "region" i arkitektur og planlegging, og er også kjent for å ha oppfunnet begrepet konurbasjon (flerkjernebyregion). Geddes skrev sammen med John Arthur Thomson en tidlig bok om sexologi, "The Evolution of Sex" (1889). Geddes studerte ved Royal College of Mines i London fra 1874 til 1878 under Thomas Henry Huxley. Fra 1880 til 1888 foreleste han i zoologi ved University of Edinburgh. Deretter var han professor i botanikk ved University College Dundee fra 1888 til 1919 og professor i sosiologi ved University of Bombay 1919–24. Han ble adlet i 1932, kort tid før sin død. Park Seok-jin. Park Seok-jin (født 19. juli 1972 i Busan), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Park vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Løvehode dvergvedder. Løvehode dvergvedder er en kaninrase som ble godkjent i 2010. Er en blanding av løvehode og dvergvedder, men sliter litt med dårlig rygg og manke. Det er ganske få avlere av denne rasen. Nifelvind. "Nifelvind" er det femte studioalbumet til musikkgruppen Finntroll, utgitt 17. februar 2010. Sprint-VM på skøyter 2011. Sprint-VM på skøyter 2011 var det 40. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972. Mesterskapet ble avholdt i Thialf i Heerenveen, Nederland, 22. og 23. januar 2011. Norske deltagere var Hege Bøkko i dameklassen, Christoffer Fagerli Rukke, Håvard Bøkko og Even Johansen i herreklassen, (reserve for de norske herrene var Mikael Flygind Larsen). Det norske støtte-apparatet besto av landslagstrener Janne Hänninen (FIN), sportsjef/lagleder Øystein Haugen og fysioterapeut Michael Stöberl. Song Jin-woo. Song Jin-woo (født 16. februar 1966 i Jeungpyeong), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Song vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Son Min-han. Son Min-han (født 2. januar 1975 i Busan), sørkoreansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Son vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass baseballturneringen bak USA og Cuba. Keltologi. Keltologi er en gren av vitenskap som beskjeftiger seg med studiet av keltiske folkegrupper, og deres kultur, språk og historie. Dette inkluderer fagfelt som filologi, litteraturvitenskap, historie og arkeologi, men et hovedfokus er studiet av keltisk språk. Keltisk språk er i dag levende i irsk, walisisk, skotsk-gælisk, mansk, bretonsk og kornisk. The Enigma of Life. "The Enigma of Life" er det femte studioalbumet til musikkgruppen Sirenia. Den første anglo-sikh-krigen. Den første anglo-sikh-krigen, også kjent som Satlujkrigen eller den første sikhkrigen, ble utkjempet mellom sikhriket og Det britiske Ostindiske kompani i årene 1845–1846. Den resulterte i delvis undertrykkelse av sikhenes rike. Håkon Bankens beste. "Håkon Bankens beste" er det åttende albumet til Håkon Banken, og det første samlealbumet fra artisten. Denne produksjonen består av sanger fra alle de syv tidligere platene som var utgitt på Arne Bendiksens plateselskap, og inneholdt de mest populære visene av Banken. Platen kom ut våren 1984, og ble en bestselger. Jørlunde kirke. __NOTOC__ Jørlunde kirke er en kirke fra 1100-tallet som ligger rett utenfor Slangerup på Sjælland. Etter tradisjonen er kirken bygget for Hvide-slekten av Skjalm Hvide. Kirken utmerker seg med sine kalkmalerier utført av Jørlundeverkstedet i siste halvdel av 1100-tallet. Av den opprinnelige romanske travertinkirken er skipet og koret bevart. Skipet har hatt rund apside. Den har muligens hatt tårn med herskapsgalleri, men bortsett fra et tilmurt nordvindu i koret er de opprinnelige detaljene forsvunnet på grunn av senere endringer. I midten av 1300-tallet ble det nåværende tårnet og våpenhuset oppført, men bare den nederste delen av det nåværende tårnet stammer fra denne tiden. Den øverste delen har blitt endret på et senere tidspunkt. Rundt år 1500 rev man ned den opprinnelige apsiden og den rettkantede korutvidelsen mot øst ble oppført i munkesten. I forbindelse med en restaurering i 1865 ble kirken sementpusset. I 1964 ble det gjennomført en omfattende restaurering av kirken og man fant stolpehull etter en trekirke under gulvlagene. Denne trekirken har vært treskibet og hatt glassvinduer. Trekirken ble antakelig oppført på 1000-tallet. En del trekull vitner om at kirken må ha brent ned. Den romanske kirken har hatt flatt loft, men fikk innbygget hvelv på 1300-tallet, korbuen er bevart. Jørlundeverkstedets utsmykking fra 1150-75 ble delvis dekket av hvelvene og man må anta at de synlige kalkmaleriene har blitt overkalket, den romanske utsmykkingen over hvelvene ble imidlertid stående uberørt. Inventar. Altertavlen er utført i 1613 av Slangerup-snekkeren, i toppstykket er Christian IVs og dronning Anna Kathrines våpen og monogrammer. Altertavlen er en gave fra kongen. Prekestolen er fra 1830 og kirkens døpefont er utført i granitt og er fra 1100-1200-tallet. Kirkens orgel er tegnet av arkitekene Inger og Johannes Exner og bygget av orgelbyggeriet Th. Frobenius & Sønner. Disposisjonen og den klanglige oppbygningen er skapt av komponisten Frederik Magle. Orgelet har 24 registre og 1360 piper. Det ble innviet 25. oktober 2009. Kalkmalerier. I siste halvdel av 1100-tallet ble kirken smykket ut med kalkmalerier av Hvide-slektens verksted, det såkalte Jørlundeverkstedet. I 1864 avdekket og restaurerte Jacob Kornerup kalkmaleriene på triumfveggen og på korets nordvegg samt 1300-tallets hvelvutsmykking, han fortsatte restaureringen i 1890. Kalkmaleriene ble gjenrestaurert av Eigil Rothe i 1915. Ved en restaurering i 1964 fant man Jesus Fristelser på korets vestvegg, akkurat som kalkmaleriene i skipets vestfag ble de trukket av og kan sees på Spøttrup slott. På triumfveggen sees en del av det øverste båndet som markerer det opprinnelige flate loftet, dessuten sees deler av Jørlundeverkstedets utsmykking fra 1150-75 mens resten er skjult av de sekundære hvelvene. Glorier er utført i stukk med forgylling, noe som er typisk for Jørlundeverkstedet. Mot nord sees øverst oppvekkelsen av Lasarus og nederst bryllupet i Kana. Mot syd sees øverst tilfangetakelsen i Getsemane og nederst korsfestelsen. Charles William Humphreys. Charles William Humphreys (født 1840 i Oswestry i Shropshire, død 1921) var en engelsk salmedikter og forsikringsagent. Han jobbet blant annet i Buenos Aires. I "The English Hymnal" har han med noen oversettelser, mens han er representert med en egen tekst i "Norsk Salmebok". Jochen Klepper. Jochen Klepper (født 22. mars 1903, død 11. desember 1942) var en tysk forfatter, poet, journalist og salmedikter. Liv. Klepper ble født i Bytom Odrzański i Schlesien som sønn av en lutersk prest. Han begynte først å studere teologi ved Universitetet i Wrocław, men hoppet av studiet for å bli radiojournalist i Berlin, før han kom i søkelyset til nazistpartiet for sitt ekteskap med Johanna Stein, en jødisk enke med to døtre. Han fikk sparken fra jobben sin i "Berliner Funk" i juni 1933,og fikk senere sparken fra et forlag i 1935. Han hadde skrever positivt om en prøyssisk konge og om forskjellen i forholdt til det daværende styresettet. Boken ble svært populær, og i mars 1937 mistet han lisensen han trengte for å få utgi bøkene sine. Han anket dette til Joseph Goebbels og skrev under anken med ordene «Heil Hitler», noe som gjorde at han fikk tilbake lisensen. I desember 1940 ble han innkalt til hæren. Dette var kanskje på grunn av en tabbe i byråkratiet, da personer som var gift med jøder ikke skulle bli innkalt. Konen hans hadde blitt døpt, og de hadde en kirkelig bryllupsseremoni i 1938. Klepper var aldri i kamp, men tjenestegjorde i forsyningen i Bulgaria, Polen og Russland, før han ble dimittert for å ta seg av konen sin i 1942. 11. desember 1942, etter at Adolf Eichmann nektet å gi visum til deres andre datter, tok alle tre selvmord med å skru på en gasskran. Jochen skrev i dagboken sin rett før de døde: «I kveld dør vi sammen. Over oss i det siste øyeblikket vårt, står bildet av den velsignede Jesus som omgir oss. Med dette i blikket avslutter vi livene våre». Etter deres død ble dagboken gitt av Jochens søster, Hildegard, til den allierte rettssaken mot Adolf Eichmann hvor den ble brukt som bevis mot ham (Sesjon 51). Klepper skrev mange salmer, og mange av disse blir fremdeles brukt. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. UPC-ligaen 2004/05. UPC-ligaen 2004-05 var den 66. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Sesongen startet 19. september 2004 og ble avsluttet 20. februar 2005. Serien ble vunnet av Vålerenga foran Trondheim og Storhamar Dragons. De åtte beste lagene kvalifiserte seg for NM i ishockey 2005. Dette var første sesongen ligaen ble kalt "UPC-ligaen". Fremmedspråk. Fremmedspråk er en fellesbetegnelse for de språkfagene i norsk skole som omfatter andre språk enn norsk og samisk. Betegnelse nyttes også tilsvarende utenfor skolesystemet, og en person med et morsmål utenom norsk, og vanligvis også utenom de nordiske språk. En slik person omtales gjerne som en "fremmedspråklig" person, selv om det mer korrekte begrepet er "minoritetsspråklig". Skolefagene. Engelsk er et obligatorisk fremmedspråklig fag i norsk skole og starter allerede på 1. trinn. Faget er et gjennomgående fag og inngår i læreplanene for både grunnskolen og videregående opplæring. Fremmedspråk foruten engelsk omtales som 2. fremmedspråk. 2. fremmedspråk inngår i læreplanene fra 8. trinn og på de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Elevene kan i stor grad selv velge 2. fremmedspråk. De vanligste språkene som velges som 2. fremmedspråk er fransk, spansk og tysk, men avhengig av skolenes tilbud kan elevene velge mellom et bredt antall andre språk. I følge læreplanen under kunnskapsløftet er formålet med opplæring i fremmedspråk blant annet å fremmme motivasjon for læring og gi innsikt i flere språk og kulturer, da dette kan bidra til flerspråklighet og gi et viktig grunnlag for livslang læring. Videre påpekes det at «kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn». Eliezer Silver. Rabbiner Eliezer Silver i hans unge år. Eliezer Silver (15. februar 1882 – 7. februar 1968) var rabbiner, president for Foreningen av ortodokse rabbinere i USA og Canada, og blant de fremste religiøse ledere blant amerikanske jøder. Han hjalp å redde mange tusener av jøder under den andre verdenskrig, og holdt flere rabbinske posisjoner i New York, Pennsylvania, Massachusetts og Ohio. Unge år. Eliezer Silver ble født i Obeliai i Litauen som den ene av de to sønnene til rabbiner Bunim Tzemach (1844–1917)og Malka Silver. Han kom fra slekt av flere århundrer med rabbinere. Han studerte i Dvinsk (Daugavpils) sammen med rabbiner Yosef Rosen («Rogatchover Gaon») og mottok semicha eller ordinasjon av rabbiner Chaim Ozer Grodzinski i 1906. Året etter utvandret han til USA sammen med sin hustru for å slippe unna antisemittismen i tsarens Russland. De bosatte seg i New York City, hvor han arbeidet som selger av klær og senere solgte forsikring. Ganske snart fikk Silver en posisjon som rabbiner i Harrisburg i Pennsylvania. Hans kunnskap i "Tora" trakk ham inn i ledende ortodokse sirkler på nasjonalt nivå. I 1912 var han en del av en delegasjon av rabbinere som ba president William Howard Taft om unngå en avtale med Russland grunnet den russiske forfølgelsen av jøder. Rabbiner Silver var aktiv i hjelpearbeidet under den første verdenskrig. I 1925 flyttet han til Springfield i Massachusetts. En gang i 1931 aksepterte han en invitasjon til å bli rabbiner i Cincinnati i Ohio hvor han ble resten av livet. Mens han fortsatt var i Cincinnati ble han årsak til mye strid da han etablerte "Vaad Hoir" av Cincinnati. Den mest framtredende motstander av Vaad Hoir var rabbiner Bezalel Epstein, som «allerede hadde sin egen kashrut-oppsyn og som betraktet rabbiner Silvers aktiviteter som en inntrenging.» Silver var aktiv i Foreningen av ortodokse rabbinere i USA og Canada, valgt til dets president i 1929. Han var også en sentral grunnlegger, organisator og president av Agudath Israel of America, en haredisk eller ultraortodoks jødisk organisasjon. Han var en nær venn og kollega av rabbiner Yosef Yitzchok Schneersohn, den sjette "Lubavitcher Rebbe", og hadde en omfattende brevskrivning med ham og senere med hans etterfølger, rabbiner Menachem Mendel Schneerson. Redningsarbeidet under den andre verdenskrig. Rabbiner Silver kalte inn til et hastemøte i november 1939 i New York hvor "Vaad Hatzalah" («Redningskomiteen») ble opprettet og med Silver som dets president. Han ble spydspissen i det nødvendige arbeidet med å redde så mange europeiske Tora-lærde som mulig fra nazistokkuperte Europa. Han satte i gang en innsamlingsaksjon som skaffet til vege 5 millioner dollar, og forhandlet med amerikanske innvandringsmyndigheter for å tillate innreise for religiøse ledere og studenter. Under hans ledelse sendte synagoger i Cincinnati og over hele USA kontrakter til rabbinere og således sikret rundt 2000 hastevisa som ble telegrafert til østlige Europa. Med et økende desperat kappløp mot tiden benyttet Vaad, under rabbiner Silver, alle tilgjengelige kanaler, lovlige som ikke lovlige, for å berge så mange liv som mulig ved å føre jøder til USA, Canada og Palestina. I løpet av krigen forhandlet en representant fra Vaad selv med nazistiske Schutzstaffel eller SS, og tilbud løsepenger for konsentrasjonsleirfanger, noe som friga hundrevis fra Bergen-Belsen og andre dødsleirer. I oktober 1943 da omfanget av de nazistiske grusomhetene ble klarere hjalp rabbiner Silver til å organisere og lede en massedemonstrasjon av mer enn 400 rabbinere i Washington, D.C. for å legge ytterligere press på den amerikanske regjeringen for å gjøre mer for å redde livene til europeiske jøder. Rabbinernes marsj ble organisert av Hillel Kooks «Emergency Committee to Save the Jewish People of Europe». Etterkrigstiden. Etter krigen var hele omfanget av de nazistiske grusomhetene avslørt i sin fulle tyngde. Rabbiner Silver begynte planleggingen av rekonstruksjonen. I 1946 distribuerte han hjelpefond og hjalp å framskynde innreisetillatelse til jøder i åtte europeiske nasjoner, og bar da, med tillatelse fra amerikanske myndigheter, en uniformen til den amerikanske hæren som ekstra beskyttelse i områder hvor antisemittisme fortsatt var heftig. Ofte måtte han bruke hva han hadde av egne penger for å hjelpe flyktningene. I etterkrigstiden da han hjalp mange jøder å unnslippe fra kommunistiske land i Øst-Europa garanterte han personlig for mange lån som han selv ofte ble ansvarlig for. I 1949 grunnla han Chofetz Chaim dagskole, også kjent som Cincinnatis hebraiske dagskole. Rabbiner Eliezer Silver døde i 1968 i en alder av 85 eller 86 år gammel. Han ble gravlagt i gravlunden Washington Cemetery (Knesseth Israel) i Cincinnati. Han hadde vært rabbiner for forsamlingen "Kneseth Israel" i Cincinnati i nær 40 år. I 2009 endret forsamlingen sitt navn til "Zichron Eliezer" til hans ære. Han forfattet "sefer", eller boken, kalt "Anfe Erez". At the Edge of Time. "At the Edge of Time" er det niende studioalbumet til power metal-bandet Blind Guardian, utgitt i 2010. To the Metal! "To the Metal!" er det tiende studioalbumet til power metal-bandet Gamma Ray, utgitt i 2010. High on Fire. High on Fire er et amerikansk doom/stoner metal-band. Bandet ble dannet i California sommeren 1998 av vokalist og gitarist Matt Pike, et halvt år etter at hans tidligere band Sleep ble oppløst. High on Fire har gitt ut fem studioalbum. Snakes for the Divine. "Snakes for the Divine" er det femte studioalbumet til musikkgruppen High on Fire, utgitt 23. februar 2010. Ironbound. "Ironbound" er det 15. albumet til det amerikasnke thrash metal-bandet Overkill. Storm (andre betydninger). Storm har vært og er navnet på flere skip i Sjøforsvaret, samt en fartøyklasse. Goatreich – Fleshcult. "Goatreich – Fleshcult" er det femte albumet til det østerrikske blackened death metal-bandet Belphegor. North Melbourne (Victoria). Det tidligere rådhuset i Hotham (North Melbourne) ved Errol Street. North Melbourne er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 2 km nord-vest for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Melbourne. Ved folketellingen i 2006 hadde North Melbourne 9962 innbyggere. Historikk. North Melbourne var tidligere kjent som Hotham og var en av de første byene i Victoria som fikk lokalstyrestatus. Den første europeiske bebyggelsen i North Melbourneområdet dukket opp i 1840-årene, på denne tiden var området ikke spesielt godt definert og Parkville, Royal Park og deler av West Melbourne. I 1869 ble Hotham Football Club grunnlagt, denne klubben ble senere til dagens North Melbourne Football Club (også kjent som Kangaroos). I løpet av 1880-årene ble området en arbeiderklassebydel og etterhvert opplevde North Melbourne en forslumming frem til 1930-årene da myndighetene begynte å bygge større boligblokker frem til 1960-årene. Transport. North Melbourne betjenes av flere trikkelinjer (55, 57 og 59). Dessuten ligger Flemington Bridge jernbanestasjon i North Melbourne. North Melbourne jernbanestasjon ligger, på tross av navnet, i bydelen West Melbourne Rik, men fattig millionær. "Rik, men fattig millionær" er det niende albumet til Håkon Banken, og det første som kom ut på det svenskeide plateselskapet Mariann Records. Håkon Banken var tilbake i «dansebandstil», med slagere som «En liten fiskehavn», «Liljor», og storslageren fra plata: «Elaine». Med på denne produksjonen har han også sin egen vise «Tømmer og luksus» fra debutalbumet "Takk for livet" fra 1977, men denne gangen under tittelen «Cheva'n». Håkon Banken solgte like godt som før, og denne platen som ble innspillt senhøsten 1984, og kom på markedet i 1985, ble en storselger, uten å nå platelistene. Absu. Absu er et amerikansk black metal-band. Thomas Brisbane. Sir Thomas Brisbane, guvernør av New South Wales. Thomas Makdougall Brisbane (født 23. juli, 1773, død 27. januar 1860) var en britisk soldat, guvernør og astronom. Mest kjent som navneopphavet til byen Brisbane i Queensland i Australia. Tidlig liv. Brisbane ble født i Ayrshire i Skottland og var sønn av Thomas Brisbane og Eleanora Brisbane. Han studerte astronomi og matematikk ved University of Edinburgh før han ble offiser i British Army i 1789 og tjenestegjorde i Flandern, Vest-India, Spania og Nord-Amerika. Han tjenestegjorde under Hertugen av Wellington og ble i 1813 forfremmet til general-major og var del av den spanske selvstendighetskrigen i 1814 blant annet kommanderte han en brigade under slaget ved Vitoria. Han ledet også en brigade ved Plattsburgh under 1812-krigen mot USA. I 1819 giftet han seg med Anna Maria Makdougall. Tiden som guvernør. I 1821 ble Brisbane utnevnt som guvernør av New South Wales, en post han holdt frem til 1825. Gjennom sin tid som guvernør måtte han løse flere problemer knyttet til den raske veksten av kolonien. Han jobbet med valutareform og landreform. Han etablerte den første jordbruksskolen i New South Wales og eksperimenterte med dyrkning av tobakk, bomull, kaffe og newzealandsk lin. I 1823 sendte han John Oxley for å finne et egnet sted for straffangekoloni for straffanger som begikk ytterlige lovbrudd. Oxley fant et egnet sted ved en større elv som rant ut i Moreton Bay. Et år senere ankom de første straffangene. Brisbane selv besøkte bosetningen i 1826. Oxley foreslo at både elven og bosetningen kunne kalles opp etter Brisbane. I tiden som guvernør opplevde Brisbane flere større samarbeidsproblemer med resten av koloniadministrasjonen. Dette gjorde at han ble avsatt i 1825. Tiden etter guvernørskapet. Brisbane forlot Sydney i desember 1825 og dro hjem til Skottland der han slo seg ned og tok stor interesse i vitenskap, hans eiendom og regimentet. Han ble valgt til president av Royal Society of Edinburgh i 1832 og i 1836 ble han adlet som baronett. Samme år ble han tilbudt jobben som øverstkommanderende for styrkene i Canada og to år senere ble han tilbudt samme stillingen i India, han avslo begge. Min barndoms jul (album). "Min barndoms jul" er det tiende albumet til artisten Håkon Banken, og denne gangen en juleplate. Den kom på markedet før jul i 1986, og denne gangen hadde også Banken fått med seg sin venn Per Johan Skjærstad, kjent fra Frem fra Glemselen, som konsulent på platen. Det ble en ren juleslagerplate, uten de kjente og kjære julesalmene. Dette er ikke en av de mest solgte produksjonene til Håkon Banken. Landkreis Jerichower Land. Landkreis Jerichower Land er en krets ("Landkreis") i den nordøstlige delen av den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Kretsen ble opprettet den 1. juli 2007 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007 gjennom en sammenslåing av Kreis Burg og Kreis Genthin, såvel som Mangelsdorf fra Kreis Havelberg. Sachsen-Anhalt førte dermed videre en gammel tradisjon fra kongedømmet Preussen og Fristaten Preussen i de tidligere landkretsene Jerichow I og Jerichow II. Kretsen grenser i nord og nordvest til Landkreis Stendal, i nordøst til Landkreis Havelland i Brandenburg, i øst til Landkreis Potsdam-Mittelmark i Brandenburg, i sør til Landkreis Anhalt-Bitterfeld, i sørvest til Salzlandkreis og den kretsfrie byen Magdeburg, og i vest til Landkreis Börde. Absu (album). "Absu" er det femte albumet til det amerikanske black metal-bandet Absu. Ingen plåtcab til himmelen. "Ingen plåtcab til himmelen" er det ellevte albumet til artisten Håkon Banken. Etter to utgivelser på Mariann Records, var han atter en gang på nytt forlag: Schlager87. Foruten tittelsporet som er skrevet av Banken selv, var det kjente og kjære norske og svenske slagere. Opplaget på denen utgivelsen som kun kom som kassett, lå på rundt 10.000 eksemplarer. Gympie. Gympie er en by i sør-østlige Queensland i Australia. Den ligger ca. 160 km nord for delstatshovedstaden Brisbane. Gympie er administrativt senter for lokalstyret Gympie Regional Council. Historikk. Opprinnelig ble Gympie benyttet som beitemark av de første europeiske bosetterene i området. Men 16. oktober 1867 fant James Nash gull i området. Kolonien hadde store økonomiske problemer på denne tiden og gullfunnet reddet trolig kolonien fra konkurs. Denne hendelsen blir hvert år feired ved Gympie Gold Rush Festival i oktober. Gullgraving spiller fremdeles en rolle i områdets økonomi, sammen med landbruk, skogbruk og turisme. Farvel Broder Aage. "Farvel Broder Aage" er det tolvte albumet til Håkon Banken, og ble gitt ut i 1988. Tittelsporet har Banken skrevet selv, som en hyllest til da nylig avdøde Aage Samuelsen, en artist, som Banken hadde sunget flere viser inn på platerillene av. På denne platen har også Banken med en nyinnspilling av «På veien hjem», som opprinnelig var å finne på Hvordan tror du verden ser på meg fra 1978. Også denne kassetten ble utgitt på selskapet Schlager 87, og besto av slagere fra Norge og Sverige. Heller ikke denne produksjonen solgte spesielt godt. Joseph Anselm Feuerbach. Joseph Anselm Feuerbach (født 9. september 1798 i Jena, død 8. september 1851 i Freiburg im Breisgau) var en tysk arkeolog. Han var sønn av Paul Johann Anselm von Feuerbach og far til Anselm Feuerbach. Feuerbach ble professor i filologi i Freiburg im Breisgau i 1836. Han ble mest kjent gjennom skriftet "Der vaticanische Apollo" (1833; andre opplag 1855). Hans "Nachgelassene Schriften" ble gitt ut i 1853, i fire bind. Sikkert som Banken. "Sikkert som Banken" er det fjortende albumet til Håkon Banken. Etter tre utgivelser på det lille forlaget Schlager87, var Håkon Banken på nytt i rampelyset, denne gangen med en nyinnspilling av tolv av de mest kjente låtene fra hans tidligste produksjon på Arne Bendiksen A/S. Det nye plateselskapet som signerte kontrakt med Banken, Sonet, lanserte han over hele landet, og ga ut albumet både på CD og kassett, og igjen kunne Håkon Banken glede seg over hyggelige salgstall. Heinrich Karl Brugsch. Heinrich Brugsch kort tid før sin død. Heinrich Ferdinand Karl Brugsch (født 18. februar 1827 i Berlin, død 9. september 1894 i Charlottenburg) var en tysk egyptolog og var en av den eldre egyptologiens fremste forskere. Han ble professor i Göttingen i 1868. I 1873 var Brugsch egyptisk generalkommissær ved verdensutstillingen i Wien. I 1881 fikk han pasjetittelen. Brugsch fulgte i 1883 prins Fredrik Karl av Preussen på en reise til Egypt og Syria og besøkte i 1891 på oppdrag av den prøyssiske regjeringen igjen Egypt. I 1892 reiste han i den libyske ørkenen. Han grunnla studiet av den demoniske litteraturen, som i språk og skrift representerer den siste førkristne utviklingen av den fornegyptiske. Brugsch grunnla i: "Zeitschrift für ägyptische Sprache und Altertumskunde". Tainnpinvisa. «"Tainnpinvisa"» er et skillingstrykk som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1958. Melodien er «Blant alle lande». Teksten. 1.Blant alle plager i aust og vest ho flyg og renner i marg og tenner 2.Æ e så gla ti en grann med søtt når æ det smakkå, kjem pina støtt. Ho stikk og breinne ho flyg og reinne 3.Å einnom æ e i min beste år hi aill min teinner og alt mitt hår. Ei vakker jente æ kain mæ hente Annen tekst med samme navn. 1.Ein gong i tiom æ hadd ein jakkel, som pinte og plaga mæ tidlig og seint. Så føk æ straks åt ein tanndokterrakkel, og sa: Herr lege æ vil bli betjent. Ja, ja ja, vær så artig min herre (gjenta denne linjen) sitt bare rolig det går vel det derre og dermed han trøkte mæ ned på ein stol. 2.Så laut æ gappå ein kvart i det minste, så kom han fram med ei tång som var stor, inn jønnom kjeften og langt i det innste av hærsen med tånga hain rota og fór. Au au au, ha du kjent mæ på maken (gjenta denne linjen) Æ trudd no mest at han reiv tå mæ kjakan men så kom han fram med ein jakkel te slutt. 3.Detta va bra, men no skal de få høre hain trekt ut ei tainn som var god. Dærfer så ga æ han ein oinder øret for no må de tru æ va sint der æ sto. Au au au, er De galen min herre (gjenta denne linjen) Ja svarte æ, æ e galen dessverre og aldri kjæm æ åt nån tainndokter meir. Titanens forbannelse. Percy Jackson og Titanens forbannelse (originaltittel: "The Titan's Curse") er bok nr. 3 i Percy Jackson-serien skrevet av Rick Riordan. Den ble utgitt i 2007 og oversatt til norsk i 2009. i denne boken møter Percy Jackson på en rekke utfordringer med vennene Grover Underwood, Annabeth Chase og Thalia Grace. de blir tillkalt til en militærskole der Groover har funnet to nye halvguder (demigods) men, den onde, Dr Thorn, som er en Mantikora, nekter de å dra... Percy, Annabeth og Thalia drar for å redde disse halvgudene (Nico og Bianca de angelo) men, dr Thorn gir ikke opp så lett og tar med seg Annabeth utfor en klippe etter at jegerne til Artemis dukker opp. Percy, Thalia og Grover drar derfor tvers over America til San Fransisco for å redde Annabeth fra den grusomme generalen til Kronos. Atlas. Militærvise fra Steinkjersainnan 1882. «"Militærvise fra Steinkjersainnan 1882"» er et skillingstrykk som går på melodien til «Se Norges blomsterdal». Teksten. 1.Velkommen til vår by, du raske unge guttesvend du skal jo bli min venn jeg jubler høyt mot sky. Min venn, min venn jaja, ja nå skal tiden rinne fort den blir jo altfor kort, den blir jo altfor kort. 2.Imedens du er her for riktig kongens kar at bli så skal du elske meg rekrutten jeg har kjær. Rekrutt, rekrutt, rektrutt det gives ei så vakkert syn her ut i hele byen, her ut i hele byen. 3.Når du står i geledd med mot i bryst og kraft i arm da svulmer høyt vår barm av bare kjærlighet. Ja ja ja ja, thi kjærligheten den er stor, hos en rekrutt i nord, hos en rekrutt i nord. 4.Om du en kjærest har som hjemme går i kofte grå, kan ingen undres på om du en ny en tar. Ta en ta to ta tre, forandring hører verden til jeg er din pikelill, jeg er din pikelill. 5.Så går vi oss en tur på grønne sti i furulund, og legger munn til munn det er jo vår natur. Ja munn til munn til munn til munn lik fuglene vi nebbes vekk det høres smekk i smekk, det høres smekk i smekk. Fiskarvals från Bohuslän. «"Fiskarvals från Bohuslän"» er et skillingstrykk skrevet av Göran Svenning, som også er kjent for «Kostervalsen». Teksten. kom sjung en alla på en gång, sjung om skärdgårdspiltar och jänter en lustig sång. jäntan hun ä så glad och vän, fager hun går bland klippdalens blommor och trän. Där dansar jäntan med sin pilt, fallera 2.Där säglar fiskarn käck och glad, där tar han sill i nåt och vad, där uti klara saltsjön vid snäckstrand han tar ett bad. Där segla män med mod i håg aldrig i världen käckare sjöman jag såg. Högt upp på vågens breda rygg, fallera, munter och glad ut i sitt sinn, båten är full af makrell och hvitting och kolja fin. friskt liksom vinden i dansen går, pilten så mången smällköss af jäntan sin får. Och jäntan myser huldt och mildt fallera mareld med blåa strimmor vid bryggan ses skimra matt brusar vid stranden som en sång. Klar månen skiner på vår strand fallera Nu vil jeg tage pennen. «"Nu vil jeg tage pennen fatt"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Nu vil jeg tage pennen fatt og fremføre nogen ord, den handler om min kjærlighet så stor. Ja den handler om min lille enn som meg bedraget har med sitt smilende blikk og søte ord. 2.Med sitt smilende blikk og sin sukkersøte munn har hun draget mitt hjerte hen til seg, mine tanker har hun røvet og mitt hjerte like visst men mins org kommer visstnok sist. 3.Husker du den gang da han fulgte med deg hjem, og jeg ene sto tilbake der igjen, ja han fulgte med deg hjem og lå siden på din arm, du kan tro at jeg av hjertet blev harm. 4.Du har vel ikke tenkt på at gifte deg med to eller tenkte du at blive meg utro? Ta den ene som du elsker som du visserlig skal ha du skal se det i verden går det bra. 5.Foreldre og søsken dem siger til meg så hvorfor bliver du så blek og så blå. Jeg må vel blive blek, jeg må vel blive blek når jeg elsker den venn jeg ei kan få. 6.Nu vil jeg slutte visen og kaste pennen bort og sige deg et ømt farvel min venn. Denne visen har jeg diktet til erindring om deg du som reiste den lange vei i fra meg. Perleporten (album). "Perleporten" er det trettende albumet til Håkon Banken, og igjen sang han inn en plate som utelukkende besto av tekster med religiøst tilsnitt. Albumet ble kun utgitt på kassett, og kom høsten 1989 på forlaget Schlager 87. På denne produksjonen var det sanger i ren Frelsesarméen-stil, som «Han skal åpne perleporten», «Gullgraversangen» og «Skal vi møtes hist ved floden». Takk for livet-Bankens beste. "Takk for livet – Bankens beste" er det femtende albumet til Håkon Banken, og ble utgitt av Arne Bendiksen A/S i 2000, basert på de syv første albumene som Banken sang inn for Bendiksens plateselskap. Dette ble betegnet som Bankens gulltid, da de fleste albumene solgte 50 000 eksemplarer. Arne Bendiksen skriver omtalen i denne platen, hvor Banken selv har plukket ut sine 20 favoritter. For første gang lå disse sangene remastret på CD i originalversjon. Tysklands herrelandslag i håndball. Det tyske håndballandslaget 26. juli 2008 Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største. Verdensmester 1938. Håndballandslagets første framgang kom på 1930-tallet og i VM-turneringen på hjemmebane i 1938 ble Tyskland verdensmester. Samme år ble Tyskland verdensmester i utendørshåndball. Neste VM ble arrangert i 1954, og da vant Vest-Tyskland sølv. I 1958 ble det bronse. Laget deltok også i utendørshåndball og fikk VM-sølv i 1952 og 1955. Et felles-tysk lag tok gull i 1959. Utendørshåndball ble arrangert fram til 1966, og Vest-Tyskland ble denne idrettens siste verdensmester. Verdensmester 1978. I 1978 ble Vest-Tyskland verdensmester for andre gang etter en finale mot Sovjetunionen. På dette laget spilte blant annet Heiner Brand, dagens tyske landslagstrener. Daværende trener var Vlado Stenzel. I forbindelse med den tyske gjenforeningen ble Vest-Tysklands landslag det nye tyske landslaget, mens det østtyske landslaget opphørte å eksistere på samme måte som landet. Dagens landslag er altså en videreføring av det vesttyske landslaget. Det østtyske lagets meritter tas imidlertid med i landslagets oversikt over sine meritter. I motsetning til i fotball, har flere østtyske klubber kunner hevde seg i hånsballens Bundesliga. Etter at Heiner Brand ble landslagstreer i 1997 har landslaget vunnet flere titler. VM-sølv 2003. 2003 tok laget VM-sølv etter å ha tapt finalen mot Kroatia. To år senere kom en bare til andre runde, der laget endte på nest siste plass. Europamester 2004. Laget kom tilbake i 2004 og vant EM-finalen mot Slovenia, etter å ha tapt EM-finalen mot Sverige to år tidligere. I 2004 tok laget også OL-sølv i håndball i Athen. Etter finalen valgte flere av lagets spillere å slutte, deriblant Stefan Kretzschmar. Verdensmester på hjemmebane 2007. I 2007 stod Tyskland som vert for VM i håndball. Laget vant hele turneringen og ble verdensmester for tredje gang. Tyskland var direktekvalifisert og behovde ikke å kvalifisere seg. I den innledende runden åpnet det tyske laget ved å tape mot Polen. Dette laget møtte Tyskland igjen i finalen, men da vant Tyskland til slutt 29-24. Deutscher Handballbund. Deutscher Handballbund (DBH eller "Tysklands håndballforbund") er overbygningen for den organiserte håndballen i Tyskland. DBH ble etablert 1. oktober 1949 i Mülheim an der Ruhr. Forbundet er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. BDH holder til i Willi-Daume-Haus i Strobelallee i Dortmund. Forbundet organiserer en eliteserie for håndball i Tyskland, Handball-Bundesliga. Organisasjon. Organisasjonen er inndelt i fem regionale forbund som igjen er inndelt i 22 mindre avdelinger på delstatsnivå med tilsammen vel 847000 medlemmer fordelt på 4600 klubber og 33000 aktive spillere. DBH er dermed verdens største håndballforbund. Fête galante. Fête galante (fransk «kjærlighetsfest») er en betegnelse på en populær beskjeftigelse blant rike aristokrater i perioden mellom 1715 til omtrent 1770. Begrepet blir særlig brukt i sammenheng med en tradisjon innen fransk malekunst. Bakgrunn. Etter at Ludvig IV døde i 1715 forlot hoffet de overdådige salene i Versailles til fordel for mer intime lokaler i Paris der de kunne danse, flørte og iscenesette små commedia dell'arte-opptrinn. Aktiviteten er nært beslektet med, nærmest en variant av ', som var elegante og påkostede hagefester for aristokratiet. "Fête galante"-maleriet. Det franske "fête galante"-maleriet framstiller medlemmer av hoff og aristokrati mens de hengir seg til dans, musikk og erotikk i parker og hager. Antoine Watteau regnes som «oppfinner» av og fremste representant for stilen, som ble til som et kompromiss mellom to motstridende hensyn: på den ene siden levde Watteau av å selge bilder hovedsakelig til privatpersoner som foretrakk motiver fra hverdagslivet, på den andre siden ønsket Watteau anerkjennelse av det offentlig oppnevnte Académie des Beaux-Arts. Problemet var at akademiet rangerte bilder med samtidsmotiv som moralsk mindreverdige sammenlignet med «oppbyggelige historiemalerier» som framstiller historiske og mytiske motiv. Ved å male sin tids mennesker inn i landskap som påminnet om det mytiske landskapet "Arkadia" oppnådde Watteau å få avsetning for sine bilder samtidig som "Académie" klassifiserte maleriene hans som "peinture d’histoire" og dermed på det høyeste nivå. Andre som malte i denne tradisjonen er Jean-Baptiste Pater, Nicolas Lancret, Jean-François de Troy og Jean-Honoré Fragonard. Heinrich Brunn. Heinrich (von) Brunn (født 23. januar 1822 i Wörlitz, død 23. juli 1894 i Josephstal ved Schliersee/Oberbayern) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker. Brunn var grunnleggere av den moderne arkeologien i Sør- og Mellomeuropa. Etter vandringer i det sørlige Italia ble Brunn i 1856 sekretær ved det tyske arkeologiske instituttet i Roma. Instituttet gjorde han med støtte fra den prøyssiske regjeringen til et sentrum for forskningen. Brunn var fra 1865 professor ved München universitet, fra 1888 direktør for glyptoteket. Blant hans skrifter kan trekkes frem: "Geschichte der griechischen Künstler" (1853-59, andra opplag 1888-89) og "Griechische Kunstgeschichte" (1893–97). Kilder. Svensk uppslagsbok, Lund 1930 Flickan från Gästis. "Flickan från Gästis" er det sekstende albumet til Håkon Banken. Etter ti års taushet var han ute med en nyproduksjon på Dueliens Forlag. Banken hadde de siste år opptrådt med dansebandet Express, og gjort noen opptredener i Solør og Sverige. På denne platen er det nyskrevne låter i god gammel Banken-vise og dansebandstil. I tillegg til de nye låtene, har også Håkon Banken tatt med noen bonusspor fra tidligere produksjoner «Sissi», «Soldatens kortstokk» og «Du får ingenting med». I tillegg til «Flickan från Gästis» som utkom sommeren 2001, var også Håkon Banken aktuell som gjesteartist på Frem fra Glemselen kap.20 sammen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Wolfgang Helbig. Wolfgang Helbig (født 2. februar 1839 i Dresden, død 6. oktober 1915 i Roma) var en tysk klassisk arkeolog som hovedsakelig arbeidet i Roma. Han har blant annet skrevet om veggmalerier fra Campania. Han formidlet også innkjøp av antikk kunst til Ny Carlsberg Glyptotek i København. Johannes Bitter. Johannes Bitter (født 2. september 1982 i Oldenburg) er en tysk håndballspiller. Han er målvakt og spiller på Tysklands herrelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Bitter debuterte på det tyske håndballandslaget i 2002, og har i sin karriere spilt over 80 landskamper. Bitter vant EHF Cup i 2007 med sin daværende klubb SC Magdeburg. Han har siden sommeren 2007 spilt for HSV Hamburg. Bitter er allerede tysk verdensmester i håndball, ettersom han spilte på laget som vant Håndball-VM 2007 for menn. Han spilte også på laget som året etter kom på fjerde plass i Håndball-EM 2008 for menn. Bitter deltok i 2008 i håndballturneringen under Sommer-OL 2008 i Beijing. Point Cook (Victoria). Point Cook er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 25 km sør-vest for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Wyndham. Ved folketellingen i 2006 hadde Point Cook 14162 innbyggere. I Point Cook ligger flybasen RAAF Base Williams som var den første militære flybasen i Australia da den ble anlagt som flyskole i 1912. I tillegg ligger RAAF Museum ved basen. Historikk. Den opprinnelige navnet på stedet var Point Cooke og det fikk det navnet i 1836, senere ble den ekstra e-en droppet fra navnet. Tidlig på 2000-tallet ble selve neset som har gitt navn til bydelen omdøpt til det opprinnelige Point Cooke. Navnet kommer fra John M. Cooke som tjenestegjorde på et skip som kartla Port Phillip Bay-området i 1836. Transport. Point Cook ligger langs motorveien Princes Freeway og de nærmeste jernbanestasjonene er Laverton og Aircraft. Gustav Hirschfeld. Oscar Gustav Hirschfeld (født 4. november 1847 i Pyritz, Pommern, død 20. april 1895 i Wiesbaden) var en tysk arkeolog og geograf. Hirschfeld foretok 1870-75 vidtfavnende reiser i Italia, Hellas og fram for alt i Lilleasia og ledet de tyske utgravningene i Olympia 1875-77. Han ble ekstraordinær professor i 1877 og ordinær professor i arkeologi i Königsberg i 1879. Han var en av sin tids fremste kjennere av Lilleasia som han utforsket fra en arkeologisk, epigrafisk og geografisk synsvinkel. Hans fremste arbeider dreier seg nettopp om dette: (blant annet "Paphlagonische Felsengräber", 1885, "Die Felsenreliefs in Kleinasien und das Volk der Hettiter", 1887, og "The Collection of Ancient Greek Inscriptions in the British Museum", IV, I). I den posthumt utgitte boken "Aus dem Orient" er flere skrifter vedrørende Hellas og Lilleasia i antikken og moderne tid. Han utga Helmuth von Moltkes "Briefe über Zustände und Begebenheiten in der Türkei" (i "Gesammelte Schriften", VIII). Cumbanchas diskografi. Cumbancha er et plateselskap som gir ut musikk i world music-sjangeren. Cumbancha er søsterselskap til Putumayo World Music. Southpaw (boksing). Southpaw innen boksing et et engelsk begrep som beskriver en utøvers utgangsstilling og bevegelser som fortrinnsvis leder med høyresiden. Begrepet er sammensatt av den engelske ordene for sør og labb. Sør viser til motsatt av nord, og labb viser her til hånden. Begrepet forklarer dermed at mostanderens venstrehook kommer overraskende fra motsatt side fra den mer vanlige høyrehooken. En southpaw stilling er vanlig for venstrehendte utøvere, og en alternativ posisjon for en ambideksterutøver. Utøveren vil da bruke høyrehånden til jab, og krysser og hooker med venstre hånd. En southpaw bokser er utfordrende å møte for en høyrehendt bokser, siden utøveren da møter en motstander i speilbilde posisjon til seg selv. I forkant av kamper mot venstrehendte boksere sparres det derfor mye med southpaw treningspartnere. Carl Humann. Carl Humann, fornavnet også Karl, (født 4. januar 1839 i Steele, i dag en bydel i Essen, død 12. april 1896 i Smyrna (Izmir)) var en tysk ingeniør, arkitekt og klassisk arkeolog. Humann begav seg 1861 tilde greske øyene og bygget kort tid etter deretter et palass i Konstantinopel. Dermed fikk han den tyrkiske regjeringens oppmerksomhet på seg. Etter 1864 utførte Humann atskillige viktige ingeniørarbeider i Palestina, Tyrkia og Lilleasia. Fram for alt ble han kjent gjennom sine utgravninger i Pergamon som ble påbegynt i 1878. Humann gjorde i 1883 en ekspedisjon til "Nemrud-Dag" ved Eufrat og deltok i begynnelsen av utgravningene ved Sendjirli (1888) i Nord-Syria. I 1890 startet Humann sine likeså resultatrike utgravninger i Magnesia. Den andre anglo-sikh-krigen. Den andre anglo-sikh-krigen, også kjent som den andre sikhkrigen eller kampanjen i Punjab i 1848–49, fant sted i årene 1848–1849 og ble utkjempet mellom sikhriket og Det britiske Ostindiske kompani. Den resulterte i undertrykkelse av sikhenes rike og Ostindiakompaniets annektering av Punjab og det som senere ble Den nordvestlige grenseprovinsen. Miles O'Brien (Star Trek). Miles Edward O'Brien er en rollefigur i ', spilt av skuespiller Colm Meaney. Han er sjef for feltoperasjoner i "Star Trek: Deep Space Nine". Tidligere opptrådte han i ' som en tilbakevendende sjef for transport. O'Brien er den eneste av de større rollefigurene i Star Trek som både er etnisk irsk av avstamming og som faktisk er født i Irland. I en Star Trek-episode hevder rollefiguren O'Brien at han var en direkte etterkommer av den irske overkongen Brian Boru. Hans fiktive stamfar Sean Aloysius O'Brien, var en stor aktør innen en av USAs første fagforeninger for vanlige arbeidere, som deltok i en streik i 1902 i Pennsylvania. Denne forfaren hans ble senere skutt, og deretter dumpet i Allegheny River. I episoden «Rules of Engagement» opplyses det at O'Brien er 22 år og han hadde kjempet i 235 separate kamper og hadde blitt dekorert av Starfleet ved 15 forskjellige anledninger, og han ble ansett for å være en ekspert på å føre stjerneskip under kamphandlinger. NTNUI Fotball. NTNUI Fotball (stiftet 1984) er fotballaget til NTNUI som er idrettsforeningen for NTNU. Selv om laget består av studenter som holder til i Trondheim, har laget etablert seg i toppen av 3. divisjon. I 2008 avanserte NTNUI til andre runde i norgesmesterskapet i fotball for herrer, etter de slo Byåsen 2-1 i første runde. Marg og bein. Marg og bein er en grøsserserie for barn og ungdom skrevet av Arne Svingen, Jon Ewo og Ingunn Aamodt. Et kraftkvinnfolk. «"Et kraftkvinnfolk"» er et skillingstrykk fra begynnelsen av 1900-tallet. Teksten. 1.Med muskler og tenner jeg fødtes på Kampen så diger ei tøs har ikke jordmora tatt. Jeg hylte og skreik så han far kom med tampen men da han fikk se meg besvimte han og datt. For tåteflaska sendte jeg i taket, da måtte man fram med øllebrød og kake, og grynsådd og erter og velling jeg åt og drakk, til klutene revna og bleiene sprakk. 2.Så kom jeg til byen ble kokke hos presten, med kappe og forkle, å du jeg var fin. Der hadde jeg kos, men så knuste jeg nesten tre gamle serviser av japansk porselin. Kan jeg no for at steikefata sprekker og grytene er skjøre så dom knekker, men da jeg en dag dælje fire sjampagneglass ba frua meg søke en steinhoggerplass. 3.Så kom jeg på landet der stelte jeg krøtter, jeg fora og måka og mjølka og sleit, men der gikk det ille med kjørtel og bøtter jeg mjølka så kuene sparka og beit. Jeg knuste både låvebru og grinder så kjørte jeg mjølka og sprengte ei fillemerr, så knuste jeg kjerra så slutta jeg der. 4.Så ble jeg forlova jeg kan ikke glemme'n, en liten stillferdig og søt kontorist, jeg tok han i favn ville kysse'n og klem'n, men stakkaren var svak så det endte litt trist. Jeg kyssa han slik at åtte tenner mangla og klemte han slik at fire ribbein skrangla. Tre uker lå stakkaren forkommen og lealøs og da han ble fresk ba han meg reise til sjøs. Accent.jobs-Willems veranda's. Accent.jobs-Willems veranda's er et profesjonelt, belgisk sykkellag. Laget ble stiftet i 2008. Lagets fremste rytter er Staf Scheirlinckx fra Belgia. Ole Høilands levnedsløp. «"Ole Høilands levnedsløp"» er et skillingstrykk forfattet av ham selv i fengslet. Det skal finnes versjoner med opptil 29 vers av denne skillingsvisen. Den synges til melodien «Nu vil jeg fortelle min skjebne så tung». Teksten. 1.I fengselets mørke gjemme har man meg nu innsatt, og jeg vil nu i stemme en sang i en tause natt. Den tidsfordriv kan være for meg i ensomhet og andre kan den lære hva meg er hendet vel. 2.Min første ungdomsdage hendte i lyst og fryd, men akk de svandt så sakte, jeg glemte Gyd og dyd, alt tidligen jeg ilte på lastens bane ut lettsindig jeg kun smilte til dyden og dens brud. 3.Jeg femten år var bleven så jeg min tjeneste tok, men ei det så var skreven i skjebnens store bok, at jeg meg ærlig skulle erhverve meg mitt brød de tre år vare fulle hin tjeneste jeg forskjød. 4.Hos mine foreldre gamle jeg var et års tid vel istedenfor at samle til dem all fryd og hell så tenkte jeg alene på rov og tyveri og søkte at forlene meg øvelse der i. 5.I Kristiansund jeg lærte hva bånd og fengsel var jeg første gang proberte hva tvang at sige var, i tukthus man meg satte meg tvang til arbeid der, nu kunne jeg først fatte hva friheten dog er. 6.Jeg derfor også snarlig en leilighet unnfant, hvor ved jeg nok så varlig av fengselet forsvant, nu var jeg da fri bleven hvor skulle jeg nu hen, av mennesker fordreven jeg tyv måtte bli igjen. 7.Således jeg omvanket fra by til annen om, og overalt jeg sanket meg penge hvor jeg kom, men husligt ly jeg manglet hvor som helst jeg dro frem til leie mos jeg samlet og skogen var mitt hjem. 8.Man søkte nu at fange meg ved en utsendt vakt, men jeg var ikke bange og tok meg vel i akt, men endelig det lyktes de folk at gripe meg de visserligen ryktes at de har siktet meg. 9.Men da vi kom et stykke på veien ble jeg kjed, av lenger frem at rykke og raskt meg fra dem slet, jeg inn i skogen ilte hvor jeg var vandt å bo av vakten nu jeg smilte thi jeg var i god ro. 10.Til Arendal jeg vandret der skjebnen var meg god, men tingen seg forandret da jeg det sted forlot, på veien ble jeg tagen og dømt til slaveri men jeg forandret saken så atter ble jeg fri. 11.Nu pusterom omsider jeg fikk ett år i mak jeg stjal ved nattetider såvel ved høylys dag, kort jeg ble mer forvoven jo lengere det led så jeg forlot selv skoven og trygt ad veien skred. 12.Man sendte ut en mengde folk for at få meg fatt meg bygdelag omhegnet men jeg var som en katt, jeg snoede meg lenge fiksered dem så nett men de vedblev at trenge meg til jeg ble for trett. 13.Det for vidløftig bliver ja nær umulig var om jeg nu her gjengiver hver gang jeg flyktet har. Jeg derfor vil fortelle kun hva merkverdig er idet jeg her anmelder det viktigste især. Bundesliga 2008–2009. Bundesliga 2008-2009 var den 46. sesongen siden opprettelsenn av ligaen. Den ble spilt i tidsrommet 15. august 2008 – 23. mai 2009. Bayern München var forsvarende mester etter førsteplassen i foregående sesong. VfL Wolfsburg ble for første gang tyske mestre med et forsprang på to poeng til Bayern München og ytterligere tre poeng til VfB Stuttgart. Toppscorer ble brasilianeren Grafite fra mesterlaget med 28 mål. I denne sesongen var det endring i ligastrukturen. Tredjesiste skulle møte tredjebeste laget i 2. Bundesliga i to playoff-kamp om plass i Bundesliga den neste sesongen. Stillingen. (*) Werder Bremen kvalifiseret seg til Europa Leagues playoff-runde ved å bli cupmester. (M) = Mester, (N) = Nedrykker. Playoff om plass i neste sesong Bundesliga. Som tredjesist i sesongens Bundesliga skulle Energie Cottbus spille to playoff-kamper mot nummer tre fra 2. Bundesliga, som var 1. FC Nürnberg. Nürnberg vant kampene med henholdsvis 3-0 og 2-0 og sikret seg dermed sammen med de to øverstplasserte i 2. Bundesliga, SC Freiburg og 1. FSV Mainz 05, opprykk til 1. Bundesliga i 2009-10-sesongen, mens Cottbus måtte rykke ned sammen med Karlsruhe og Bielefeld. Ola Brenn. «"Ola Brenn"» er et skillingstrykk som har vandret i mange varianter på folkemunne i Østerdalen. Ola Brenn var fra Stor-Elvdal. Han var med i krigen mot Sverige 1807-1814, og han var den som tente på krigsvarden på Tronkberget siste gang i 1812. Teksten. 1.Det rei in gud som han var galen hesten vart båte brøten og halt. 2.Det var såmmå kvellen på Evenstad det banke på glasa i kammersa, det banke båte lenge og vel da spør inn gubbe: Hør er det på jæl. 3.Det er brev og bø i fra Hegermann Det er grett å væta hør han tenkjer på, stå opp herr lensmann læt bøstikka gå. 4.Gubben sto opp det var lensmann sjøl, in kjempe in rusk tå in østerdøl, med større forstand enn kjemper pla ha slik var det han presten Wergeland sa. 5.Han vekte drengom han sendte døm ut med bø åt hør eneste storælsgut. Ma siste drengen rei sørover jola sette gubben seg stillt ved bola. nå rann døm før'n at disse sterke ord enige og tro til Dovre fell å ja ma'n såg på Rognvola ikveld, der låg ho så brei og så trygg og blå tykte han det rope hundre ovanfrå. 7.Gud signe døm som får bø i natt mange kjem ailler åt Storældaln att, min det vart skreve på Eidsvoll lyt stå og kara frå Ældaln stoler je på. 8.Og Evenstadguta døm rei og rei utøver bygda på hør sin vei, det dundre på dørom det banke på glasa gampa skalv og guta dom pasa. 9.Og følke vakne i grend etter grend ved midnattsleite var guta på Brenn, der var det han Ola som skulle i vei han spratt tur senga og kledde på seg. 10.Den fyrste tanken som gjennom han fór, var ne: Hør skær det nå bi me'a mor. der kom a alt inn gjønnom kåvådøra i rene væla hør er om å gjøra. 11.Der kommer beskjed mor skær møte på linna skær hefte bort følk au midt i vinna, du skjønner det er nødd om å bi råd han Nils bort i Rosven får stå føre nå. 12.Se militæra har støtt slik hast får sjå tel je kjem meg i veien trast, du mor du får sta legge smør i ørsja og je får finne fram sekken og børsa. 13.Du Ola det er nå full aller kri nei da mor min du vet det kan bi, min kom hau mor ma du går på bua å ta med deg innatt na uniformslua. 14.Klokka fire sto han Ola med sekken på så var det å seie farvel å gå, ja nå får du læva så vel da mor kom hau å senn et bar bekksømskor. 15.Å Ola, Ola, hør ska je nå tenkje her bir je åleine i stakkars enkje. Med in tongbrukt gard og farlause bon og nå ska je miste min eldste son. 16.Du veit det Ola du e tong å miste ho begynt å gråte ho gret så a riste, skulle du døy i krigen nå Ola så kjøm døm til å kjøre meg at åt jola. 17.Gråt itte mor det lyt vara som det er, hadde je døm ute på garden her alle de svenskom som fell på meg skulle jeg trast var innat åt deg. 18.Så vart det kri ja, å han Ola var me han tok nok sine, og vel så det, børsa si eia den fekk han nå ha før den tykte han Ola gikk så bra. 19.Small det så flaut det som oftest blod ja engong fortæl dom det stufte to, obersten sa: Med hundre som han gikk jeg midt gjennom Sveriges land. 20.Han Ola fekk to til å la åt seg så gikk han i spissen og gjorde veg, var han Ola sist ma døm gikk tilbars. 21.Hain Ola Brenn i fra Storældaln Med større ære hel nån har gjort og deffør skar'n itte glømmes bort. Frå Setre og Sollin til Negard og Stai it hurra for døm og for syttande mai. Håndball-VM 2013 for menn. Håndball-VM 2013 for menn arrangeres i Spania fra 11. til 27. januar 2013. Mesterskapet er det 23. verdensmesterskapet i håndball for herrer. International Handball Federation (IHF) besluttet på sitt møte i Herzogenaurach 2. oktober 2010 at arrangementet skal arrangeres i Spania. Landet stod tilbake som eneste kandidat, etter at de tre andre søkernasjonene, Norge, Danmark og Sør-Korea trakk seg. Hydroscand. Hydroscand A/S er et svensk selskap innen montering og distribusjon av slanger og ledningskomponenter. I dag er Hydroscand etablert i 17 land, har omtrent 850 ansatte på mer enn 150 avdelinger og omsetter for mer enn 190 millioner euro. Hydroscand er markedsleder i sin bransje i Europa. Selskapet ble grunnlagt i Stockholm i 1969. Bedriften ekspanderte hurtig og etter bare to år ble det nødvendig å flytte til større lokaler. Nesten 40 år senere og for femte gang var det tid for å flytte igjen, denne gang til det nåværende hovedkontor i Sköndal utenfor Stockholm. Utbyggingen av avdelinger begynte i midten av 1970-årene med en avdeling i Linköping. I begynnelsen av 1980-årene tok denne utbygging stor fart, frem til dagens vel 45 avdelinger i Sverige. Virksomheten i Norge ble grunnlagt i 1978 med et hovedkontor i Oslo sentrum. Også her ekspanderte man hurtig og måtte snart flytte til bedre og større lokaler. I 2007 flyttet man for fjerde gang, denne gang til nåværende hovedkontor som har en sentral beliggenhet i Groruddalen i Oslo. Allerede i 1981 startet man med den første avdelingen på Jæren, og straks etter startet man også i Tromsø. Etterhvert har dette utviklet seg til å bli mer enn 30 avdelinger i Norge. Tuse kirke. __NOTOC__ Tuse kirke er en kirke fra 1200-tallet som ligger i Holbæk amt, Roskilde stift på Nordvestsjælland. Kirken utmerker seg med nesten intakte kalkmalerier fra 1400-tallet. Kor og skip ble oppført rundt 1200 av rå kampesten, i korets murverk finnes i tillegg en del travertin. Koret har flat østvegg som innvendig har bevart to sammenstilte romanske vinduer, som begge er blendet. I skipets nordmur er det to romanske vinduer hvorav det østre fortsatt er i bruk. Tårnet og det hvelvede tårnfaget ble oppført på 1500-tallet, våpenhuset er fra et senere tidspunkt. En del av den sengotiske kirkegårdsmuren er bevart med en kjøreport i øst. Den romanske korbuen er bevart. Kirken har hatt flatt treloft, men i første halvdel av 1400-tallet ble skipet forlenget mot vest og koret fikk innbygget gotiske hvelv, kort tid etter fikk skipet innbygget hvelv. Inventar. Alterbordets panel er fra slutten av 1500-tallet. Altertavlen er datert til 1625 og er beslektet med Anders Nielsen Hatts arbeider i Søndersted kirke, Sønder Asmindrup kirke og Grandløse kirke. Selve alterbildet er nyere. Prekestolen er fra 1584. På nordveggen henger et sengotisk krusifiks. Kirkens romanske døpefont er utført i granitt. Kalkmaleriene. Scene fra fødselen; Josef rører i barselgrøten Kalkmaleriene i skipets første og andre fag tillegges Isefjordsverkstedet og er datert til perioden 1460–80. Formodentlig har hvelvet i koret hatt kalkmalerier med "skapelsen" som motiv. De nåværende ranker og stjerner er nye. Utsmykkingen i skipets hvelv er komplett, men var utsatt for hardhendt restaurering av Jacob Kornerup under den første restaureringen i 1890 etter at de ble avdekket i 1888. Veggene i skipet har hatt kalkmalerier med "pasjonen" som motiv, men disse var i så dårlig stand at man kalket over dem igjen. Kronologien i maleriene er ikke alltid riktig, prinsippet i utsmykkingen er at de viktigste historiene plasseres i østkappen og de nestviktigste i vestkappen. Korbuekrusifiks, lekmannsalter og malte vinduer inngikk i den samlede utsmykkingen og derfor mangler man i dag deler av historien. I skipets første fag i nordkappen er hovedmotivet Jesu fødsel, i flatene over buen sees "bebudelsen" og "besøkelsen". I fødselsscenen er det stor aktivitet; Josef rører i barselgrøten, han er reisekledd og klar til å reise til Egypt. Under Maria og barnet sees et fornemt gulv, gulvet stopper ved Josef; han er i et annet rom. Maria har stillet skoene og lagt kappen. Barnet ligger i strålekrans og i bakgrunnen ses krybben med okse og esel samt fornemt draperi. Dette er Den hellige Birgittas fødselsvisjon som både er et hellig syn og en praktisk beskrivelse av en fødsel. Birgitta beskriver ikke bare hvordan barnet ligger i en hellig strålekrans, men også hvor mange bleier som er lagt frem, dessuten beskriver hun den lille detaljen at Maria stiller skoene. Birgittas blanding av guddommelig visjon og praktisk beskrivelse passer godt til Isefjordsverkstedet. Mot øst sees bebudelsen for hyrdene; en engel kommer flyvende og bebuder Jesu fødsel og på tekstbåndet står det: «Gloria in excelsis deo» (:Ære være Gud i det høyeste.). Hyrdene spiller på sekkepipe og danser. Isefjordsverkstedet har mange sekkepipespillende hyrder. Det har ikke vært uvanlig at hyrder hadde instrumenter, men for det meste var det fløyter. Sekkepiper kjennes fra omreisende musikere og især fra bilder fra Italia. Italienske originaler har muligens ligget til grunn for Isefjordverkstedets bilder av sekkepipespillende hyrder. Hyrdene er i profil, den dansende hyrden viser baken sin, kanskje en forutsigelse om bespottelsen. Normalt er sekkepipen djevelens instrument og figurer skildret i profil er onde, noe som neppe kan være tilfelle her, men kanskje skal hyrdene oppfattes som bondske i forhold til kongene på østkappen. Over buen i vest sees "bebudelsen"; Gabriel sier i sitt tekstbånd: «Ave gratia plena dominus tecum» (:Vær hilset, du benådede, Herren er med deg.) Og Maria svarer: «Ecce ancilla domini fiat michi secundum verbum tuum» (:Se, jeg er Herrens tjenerinne, det skal gå meg etter ditt ord.). I østflaten sees "besøkelsen", normalt ser man bare Maria og Elisabeth, men her ser man også Josef med kvisten som skjøt skudd og dermed viste at Josef var Guds utkårne som Marias ektemann. I østkappen er hovedmotivet kongenes tilbedelse, over buen sees omskjæringen og fremstillingen i tempelet. Hele østkappen refererer til alteret, som man kan se gjennom korbuen. I "tilbedelsen" sees tepper på veggene og flislagte gulv, dette er ikke en fattig stall, men et fornemt rom. Maria sitter på to puter og barnet er nakent. Kongene bærer fornemme kåper foret med hermelin. Melchior har satt kronen sin på gulvet og kneler for barnet som velsigner med den ene hånden og strekker ut etter gaven med den andre. Kasper peker opp mot stjernen over Betlehem. Baltazar holder en gave og er mer lapset kledd enn de to andre kongene. Isefjordsverkstedet gjør historien festlig; verkstedet har energi. Bildet er fylt med ornamenter, det ikke er horror vacui, skrekken for det tomme rom, men binder bildet til den krumme flaten. Josef sitter ytterst til venstre og ordner vasketøy. Det fornemme gulvet fortsetter under Josef, her er han en del av den sentrale handlingen. Ofte ses han inaktiv og sovende, men her er han aktiv, han ser interessert på kongen som kneler for Jesusbarnet. Barnet har to venstrehender, en feil som Isefjordsverkstedet har begått flere ganger. I scenen med omskjæringen ligger Jesusbarnet nakent på alterbordet. På tekstbåndet står det «Circumsicio» (:Omskjæringen). Presten står klar med kniven. Selv om dette er en spesiell jødisk seremoni, har presten bispelue på hodet. Maria holder Jesusbarnet, bak Maria sees antakelig Anna. I "fremstillingen i tempelet" holder Maria Jesusbarnet og igjen er det ikke en jødisk prest, men en biskop som tar i mot barnet i tempelet. Prestens hender er dekket til; Jesusbarnet er hellig og må ikke berøres med hendene. Bak Maria er en ung kvinne uten glorie og med lys, muligens en hentydning til at fremstillingen i tempelet faller sammen med Marias Renselsesfest (Kyndelsmesse). En kvinne som hadde født ble ansett som uren og hun fikk først sette sine ben i kirken igjen etter en viss periode og skulle så gå gjennom en renselse. Marias renselse faller sammen med Kyndelsmesse, som er en lysfest. Ilden er rensende, derfor kvinnen med lys. På triumfveggen mot syd sees Olav den hellige med øks stående på et udyr. Da kalkmaleriet ble avdekket var det i så dårlig forfatning at Kornerup måtte gi opp å restaurere bildet. I stedet kopierte han et tilsvarende motiv fra Århus domkirke. Olav med sin attributt øksen tråkker på en basilisk. Det kronede uhyret symboliserer hedenskapen som Olav nedkjempet da han kristnet Norge. Under bildet har det sannsynligvis stått et alter viet til Den hellige Olav. Seieren over det onde sees ofte på triumfveggens sydlige vegg symbolisert ved Mikael som beseirer en drage. I sydkappen sees barnedrapet. Mot øst står Herodes med septer og sverd, han beordrer soldatene å drepe de nyfødte i Bethlehem. Isefjordsverkstedet er Danmarks mest blodige verksted. Dette er grove løyer; man elsket å sjokkere og folk var vant til sterke ting. Her er detaljerte våpenbeskrivelser. Mot vest ser man en kvinne som bøyer seg ned for å beskytte barnet sitt, hun følger krummingen i hvelvet. Kvinnene gjør motstand, én av dem slår med en ten. På vuggen går meiene hver sin vei. En mor og en soldat holder i hver sin arm på et barn som har blitt trukket voldsomt ut. Soldatene har spiddet barna på spydene. Krumsablene kan muligens være en overlevning fra originalen hvor man har forsøkt å skape en østerlandsk koloritt. I flatene sees underet med såkornet. Mot øst bak prekestolens lydhimmel sendes ryttere ut etter Josef og Maria som har flyktet til Egypt med Jesusbarnet. Mot vest høster bøndene som sådde da Den hellige Familie dro forbi. Dagen etter var kornet modent og de kunne høste. Soldatene spør bøndene om noen har passert og bøndene kan si sannheten, at en familie passerte da de sådde, dermed gir soldatene opp og drar hjem. Noen soldater rir den ene veien og noen den andre, det er tydelig at er forvirret. Folk på marken, redskaper og kornhøst er en realistisk beskrivelse fra dagliglivet som menigheten kunne identifisere seg med. Isefjordsverkstedet viser dagliglivets påkledning i midten av 1400-tallet. Tre konger med hunder og falker og tre kongeskjeletter I vestkappen sees et Memento Mori (husk du skal dø). Tre konger i forskjellig alder rir på jakt med hunder og falker, de er et motstykket til De hellige tre konger på østkappen. Foran kongene ligger tre kongeskjeletter. Den forreste hesten blir redd og senker hodet, rytteren holder på å falle bakover, jaktfalken flyr opp og hunden ser forskrekket opp på sin herre. Man har forsøkt å dramatisere historien, ormer og marker velter ut av skjelettenes øyenhuler. I tekstbåndet står det øverst «Heu quantus est noster dolor» (:Akk, hvor stor er dog vår smerte). De tre tekstbåndene langs skjelettene sier fra venstre: «Vos qui transitis nostri memores rogo sitis» (:Jeg ber dere, dere som drar forbi, husk oss.) «Quos sumus hoc eritis» (:Slik som vi er, skal dere bli.) «Fumius aliquando quod estis» (:Vi har engang vært, hva dere er.). Motivet skal minne om at selv konger er dødelige og at alle er like i døden. Samtidens brede befolkning har sannsynligvis likt historier om personer fra det høyere lag som det gikk dårlig med. I flaten mot syd sees flukten til Egypt. Jordsmulden følger kappekanten, Josef går på hvelvkappen. I flaten mot nord sees en meget sjelden skildring av Jesu skolegang. Maria bringer Jesus med korsglorie på skolen, han har med seg en bok og klassekameratene er allerede i gang med å lese. Skolelæreren står med sine attributter Ris og Ferle som han tukter barna med. Skoleelevene og læreren bærer frygiske luer. Isefjordsverkstedet bringer historien ned på gulvplan; Jesus måtte også gå på skolen slik at han kunne bli klok. I skipets andre fag i østkappen sees Sankt Georgs kamp mot dragen, i flatene sees Erasmus og Laurentius martyrium. Sankt Georg er en kristen ridder og har kors på hjelmen, hesten har bjeller på. Isefjordsverkstedets hester har bjeller noe som ikke er logisk når man skal liste seg inn på en drage, men det virker flott. Prinsessen med det lille lammet foran seg følger bekymret kampen mellom Sankt Georg og dragen, hun hever forskrekket hånden. På borgen sitter kongen og dronningen godt beskyttet i tårnet og følger begivenheten. Dragen har en lang snodd hale og skarpe tenner, hornene i pannen og vingene med skarpe pigger viser at det er Satan selv som Sankt Georg beseirer. Drager har man kjent fra blokktrykk. I Europa oppfattes dragen som et ondt dyr, i Kina er den god. Dyr ble ofte knyttet til dyder eller laster, som det beskrives i Physiologus og som man kjente fra middelalderens Bestiarier. På kvadersten fra 1100-tallet sees dyr med symbolsk betydning, men stenene er ofte flyttet, derfor er det vanskelig å tolke dem når de ikke lenger inngår i den rette sammenhengen. I nordflaten sees Erasmus martyrium. Erasmus ligger bundet på en pinebenk, tarmene rives ut av to bødler som ruller dem opp på en vinsj. Men Erasmus smiler fordi han vet han vil bli tatt opp i Paradis. Bødlene er i profil og her er det tegn på ondskap. Utrivingen av tarmene er en tilføyelse fra senmiddelalderen; i følge helgenlegenden hans ble han kokt i en gryte noe man ser i andre fremstillinger av hans martyrium. I sydflaten fremstilles Laurentius` martyrium. Laurentius ligger på risten, nederst sees en bøddel som puster til ilden med en blåsebelg, flammene står opp og får risten til å gløde. To bødler står klar med kjøttgafler for å prikke i Laurentius. På det nederste tekstbåndet står det: «Assatus sum, commedite» (:Jeg er mør, værså god.) På øverste tekstbånd står: «Gratias tibi ago domine Jesu Christe quod portas celi ingredi merui» (:Jeg takker deg Herre Jesus Kristus, at jeg har fortjent å gå inn i himmelens porter.) Mellom Erasmus og Laurentius martyrium sees vekster som er typiske for Isefjordsverkstedet. De voldsomme scenene med martyrier uttrykker middelalderens tankegang, at jo større pinsler man kan holde ut uten å oppgi sin tro, jo mer hellig er man. Helgener kom direkte til Paradis og trengte ikke vente på Dommedag, gjennom dem kunne man be til Gud, de fungerte ved å gå i forbønn. Og jo mer hellig en forbeder var, desto større var muligheten for at Gud lyttet. Derfor var især Laurentius en yndet helgen å be til. I vestkappen sees Dommedag. Kristus troner i regnbuemandorla med føttene på jordskiven. Han viser sine sår og fra munnen vokser nådens lilje og straffens sverd. Han flankeres av Maria og Johannes Døperen. I tekstbåndene står det over liljen: «Venite benedicti in regnum patris mei» (:Kom, I velsignede, til min faders rike), over sverdet står «Ite maledicti in ignem eternam» (:Gå, I forbannede til den evige ild.) I nord og syd vekker basunengler de døde som står opp av gravene. Her sees kronede personer. I tekstbåndet står «Surgite mortui venite ad …» (:Stå opp, I døde, kom til …), i nord sees en biskop og geistlige med tonsur. Også her sier tekstbåndet «Surgite mortui venite ad …» (:Stå opp, I døde, kom til …). I nordkappen fremstilles helvete. De fortapte fanges med rep og trekkes inn i det ildsprutende helvetesgapet. Vil de fortapte ikke komme av seg selv, bringes de på trillebår eller flys til helvetesgapet av stygge djevler. Blant de falne sjelene er både konger, biskoper, en munk og alminnelige mennesker. Bak helvetesgapet sees et falloslignende tårn. I flatene ses Den øltappende kjerring og Den smørkjærnende kjerring, disse motivene sees ofte i senmiddelalderske utsmykkinger, især hos Isefjordsverkstedet. Når en person i landsbyen var særlig god til noe, f.eks. å brygge øl eller kjerne smør, mente man at Fanden hadde hatt en finger med i spillet og hjulpet dem med arbeidet. Man skulle ikke være for god til noe, man skulle ikke skille seg ut fra andre i samfunnet. Moral er ofte skildret sammen med helvete, man ble straffet hvis man skilte seg ut. Himmelriket med Sankt Peter som tar i mot de frelste I sydkappen sees Himmelborgen. Sankt Peter med nøkkelen tar imot de frelste med åpne armer. Han vil lukke dem inn i Himmelborgen, som ses i bakgrunnen. Blant de frelste sees en kronet person, en biskop og en geistlig med tonsur. Ikke alle geistlige kom til helvete. I østflaten sees Sankt Martin med bispehue sittende på en hest med store bjeller, han holder et sverd med fornemt hæfte, med sverdet deler han kappen sin og lar den lett påkledde tiggeren få halvdelen. Tiggeren er Kristus som vil prøve Martin. Bak tiggeren sees en krøpling som har mistet den ene foten, han har krykke og støtteben. I vestflaten står Mikael med korsstav og holder vekten, i den høyre vektskålen strekker sjelen sine foldede hender opp i bøn og takksigelse, de gode gjerninger tynger vektskålen ned selv om to djevlene forsøker å snyte. Over syddøren sees Livshjulet. Av Livshjulet er det bevart kongen som sier han skal regjere, på toppen sitter kongen som regjerer, så mangler kongen som regjerte og endelig nederst kongen som ligger død under Livshjulet og hadde regjert. Til venstre sees den rettferdige dommer Salomon, på tekstbåndet ses ordene «Salomon Deum timete …» (Salomon Frykt Gud …). Livshjulet er en påminnelse om at alle er dødelige og døden kan komme før man aner, man skal alltid være beredt til å møte sin dommer på den ytterste dag ved å bekjenne sine synder og motta nattverden. At dommen vil være rettferdig garanteres av den rettferdige dommeren Salomon. Når man kommer inn i kirken viser de to østlige hvelvkappene de viktigste motivene. I andre fag ser menigheten først Sankt Georgs kamp mot dragen samt Erasmus og Laurentius martyrium. Sankt Georg er symbolet på Kristus` seier over det onde og martyrene er forbilder og går i forbønn for det kristne mennesket. I første fag sees mot øst kongenes tilbedelse, som minner menigheten om at de skal vende seg mot alteret og tilbe Kristus, bekjenne sine synder og motta nattverden. Når menigheten vender seg for å gå ut av kirken sees først de tre levende og de tre døde kongene som skal minne om at alle er dødelige og døden kommer når man minst venter den, derfor skal sjelen alltid være beredt. I skipets andre fag mot vest sees Dommedagskristus på vestkappen umiddelbart før utgangen mot syd. Over utgangsdøren minnes man enda en gang om det flyktige jordiske livet ved synet av livshjulet. Nationalmuseet sier i sin beskrivelse av kalkmaleriene i Tuse kirke: «Samlet kulturhistorisk vurdering: meget bevaringsværdig. Meget stor og indholdsrig dekoration fra Isefjordsværkstet med særdeles betydningsfulde scener både fra Jesu Barndomshistorie, Dommedag og flere helgenlegender.» Ludwig Lange. Christian Konrad Ludwig Lange (født 4. mars 1825 i Hannover, død 18. august 1885 i Leipzig) var en tysk filolog og arkeolog. Lange ble ekstraordinær professor i Göttingen i 1853 og deretter ordinær professor i klassisk filologi i Praha i 1855, i Giessen 1859 og i Leipzig 1871. Hans fremste arbeid er "Handbuch der römischen Alterthümer" (tre bind, 1856-71, ufullburdet; seinere opplag av de enkelte delene). Michiko av Japan. Michiko (født 20. oktober 1934 i Tokyo som Michiko Shōda) er keiserinne av Japan. Hun er gift med keiser Akihito og var den første med borgerlig bakgrunn som giftet seg inn i det keiserlige hus. Bakgrunn. Michiko er datter av Hidesaburo Shōda, som var forretningsmann og ledet en kornmølle. Hun fikk universitetsutdannelse ved det private kvinneuniversitetet Seishin Joshi Daigaku i Tokyo, der hun studerte språk og litteratur. Hun har også studert ved Harvard University i USA og University of Oxford i Storbritannia. Ekteskap og barn. Michiko ble forlovet med kronprins Akihito i 1958 og 10. april 1959 ble de to gift. Keiserparet kom på Japans trone, krysantemumtronen, etter at keiser Hirohito døde i 1989. Utmerkelser. Michiko er innehaver av storkors av St. Olavs Orden og er ridder av Elefantordenen. Jesper Krogedal. Jesper Krogedal (1911–1986) var en norsk emissær, treskjærer, sanger og salmedikter fra Ganddal i Sandnes. Han var tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband, og var kretsformann i Stavanger krets 1964-67. Han har skrevet sangene «Kor stort min Gud», «Eg ville gjerne eiga», «Verda treng Kristus» og «Takk at vi nå kan gå mett fra vårt bord». Bendt Bendtsen. Bendt Bendtsen (født 25. mars 1954 i Odense) er en dansk politiker (K). Han er bondesønn fra Odense og arbeidet i landbruket 1971–1975. Han tok realeksamen ved Odense Friskole i 1971 og var elev ved Korinth Landbrugsskole i 1972. Han tok utdannelse til politibetjent ved Politiskolen 1975–1978. Han var videre ansatt ved politiet i København 1975–1980, som politiassistent i Odense 1980–1984 og som kriminalassistent i Odense 1984–1988. Han tok to enkeltfag på aftenskole, men det stemmer ikke at han har høyere handelseksamen (HH) i regnskap og driftsøkonomi fra Tietgenskolen i Odense. Senere har han overtatt familiegården på Fyn. Bendtsen var medlem av Odense byråd 1989–1994. Fra begynnelsen av 1980-årene hadde han også en rekke verv i partiorganisasjonen lokalt, og i 1987 ble Bendtsens forslag til justispolitisk program for De Konservative vedtatt på partiets landsmøte. Bendtsen var medlem av Folketinget 1994–2009, hvor han var parlamentarisk leder og politisk leder 1999–2008. I 2000 ble han også valgt til De Konservatives nye partiformann som kompromisskandidat etter en opprivende lederstrid. Han var økonomi- og næringsminister og visestatsminister 2001–2008 og gikk av som partiformann etter eget ønske i 2008. Fra 2009 er han medlem av Europaparlamentet for De Konservative, tilsluttet Det europeiske folkepartis gruppe. Bendt Bendtsen er kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen fra 2008 og er også tildelt Den aztekiske ørns orden, Eikekroneordenen, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Kroneordenen, Nordstjerneordenen, Stara Planina-ordenen og Sydkorsordenen. Bernard Kyamanywa. Bernard Kyamanywa (født 1938) er en tidligere prest i den lutherske kirken i Tanzania. Han er kjent som forfatter av salmen «Han er oppstanden. Halleluja!», som er skrevet til en tanzaniansk folkemelodi. Den ble oversatt til engelsk i 1969 av Howard Olsson, som da var misjonær i Tanzania. I 1979 ble den oversatt til norsk av Anne Margrethe Brodal. Salmen er også oversatt til svensk og tysk, og finnes i Norsk Salmebok. Kyamanywa skrev salmen mens han var teologistudent, og har ikke skrevet mer enn i alt fem salmer. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en studentsamskipnad i Oslo og Akershus. SiO ble etablert i 2011 gjennom en sammenslåing av Studentsamskipnaden i Oslo og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad, og er landets største studentsamskipnad. Studentstyring. SiO ledes av et hovedstyre, som blant annet fastsetter semesteravgiften og hvilke tilbud samskipnaden skal tilby studentene. Hovedstyret er det øverste organet i SiO og flertallet i styret består av studentrepresentanter som velges av Velferdstinget i Oslo, der alle studentdemokratiene ved de tilknyttede lærestedene er representert. I tillegg består styret av representanter fra utdanningsinstitusjonene og de ansatte i studentsamskipnaden. Velferdstinget vedtar hvert år budsjettprioriteringer for SiO, som legger føringer på hva SiOs hovedstyre vedtar i sitt endelige budsjett. Dessuten er det Velferdstinget som velger studentrepresentanter i alle delstyrene i SiO, slik som styret for Studentkafèene, SiOs boligstyre osv. Tilbud. SiO tilbyr en rekke tjenester for studentene som har betalt semesteravgiften, blant annet nesten 6000 studenthybler og leiligheter, studentbokhandel, treningsanlegg, kafeer og kaffebarer, helsetjeneste, rådgivningstjeneste, karriereveiledning, barnehage og tilrettelegging for studentaktiviteter. Tilknyttede læresteder. SiO er samskipnad for 23 utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus. Studenter ved en av disse lærestedene kan etter å ha betalt semesteravgift benytte seg av SiOs tilbud. Maria Teresa av Luxembourg. Maria Teresa av Luxembourg (født María Teresa Mestre y Batista-Falla 22. mars 1956 i Havanna på Cuba) er storhertuginne av Luxembourg. Hun er gift med landets regjerende fyrste, storhertug Henri av Luxembourg, som overtok landets trone da storhertug Jean trådte tilbake i 2000. Maria Teresa er født på Cuba i en familie med spansk bakgrunn. Familien forlot Cuba etter revolusjonen i 1959 og bosatte seg i først i New York, deretter i Santander og til slutt i Genève. Hun fikk sveitsisk statsborgerskap. Maria Teresa har utdannelse i statsvitenskap fra Universitetet i Genève, der hun også møtte sin kommende ektemake. Maria Teresa er innehaver av storkors av St. Olavs Orden og er ridder av Elefantordenen. Oravivaara. Oravivaara er en grend med fire små gårdsbruk cira to mil fra det finske tettstedet Taivalkoski. Grenda hører til Taivalkoski kommune i Uleåborgs län (Oulun lääni). Oravivaara betyr ekornåsen på finsk, og grenda ligger oppå en kolle omlgitt av skog og utmark. Grenda er fraflyttet, men brukes som jakt, fiske- og feriested av de fire familiene med familienavnene Räisänen og Lohilahti som var tidligere fastboende. Siste fastboende familie flyttet fra grenda på 1990-tallet. Historie. Området ble antakeligvis bebodd fra slutten av 1800-tallet. Levebrødet var skogsbruk. Gårdsdrift, blærplukking, jakt og fiske ble drevet for eget hushold, og forsynte gårdene fullt ut med det driften og naturen ga. På en av gårdene er det samlet en rekke gjenstander og maskiner fra den tidligere gårdsdriften. På gårdene ble det produsert poter og andre grønnsaker, korn, høy til hester som ble brukt i gårds, og -skogsdrift samt transport. Husdyrholdet bestod av kyr, sau, hester, reinsdyr og høns. Utenom maten fra gården livnærte grendeboerne seg på det som naturen ga: hare, elg, storfugl, ørret, abbor, gjedde, ål og bær. I dag finnes nærmeste butikk i Tailvalkoski, men så lenge det fantes fastboende kom det to konkurrende kolonialbusser i uka som man kunne handle fra. Barna gikk mot slutten av perioden det bodde folk i området på skole i Taivalkoski. På 1950 og 60-tallet bodde barna på internat på barneksolen i Jokijärvi. Ungdomsskolen var i samme periode i Taivalkoski. Barna ble fraktet dit daglig i taxi. Grenda fikk først strøm på slutten av 1970-tallet, men hadde hatt telefonsentral på en av gårdene siden begynnelsen av 1960-tallet. Vanntilførsel kommer fra en liten kilde med god kavalitet på vannet. I om med at området ligger kun 80 km fra den russiske grensa, hvor det under 2. verdenskrig var store slag nord og syd for området, ble deler av grenda i flere år evakuert sydvestover. På veien mellom Oravivaara og Taivalkoski finnes i dag rester etter tyskernes jernbanedrift under krigen. I samme område er det også graver fra de polske krigsfangene som ble brukt til jernbanebyggingen. Jernbanelinjen ble fjernet etter krigen, og deler av linjen ble brukt som vei til Oravivaara og andre nærliggende områder. Nå i 2011 er det de som flyttet til Syd-Finland, Sverige og Norge på 1970-tallet som kommer tilbake med sine familier. Området ser nesten identisk ut som for 40 år siden. Calvin Weiss Laufer. Calvin Weiss Laufer (født 6. april 1874 i Brodheadsville, Pennsylvania, død 21. september 1938 i Philadelphia) var en presbyteriansk prest, redaktør og salmedikter fra USA. Han ble ordinert til prest i 1900, og var menighetsprest på Long Island og i Hoboken inntil han i 1915 ble ansatt i publikasjonsavdelingen i den presbyterianske kirken som musikkredaktør. Han redigerte kirkens salmebok i 1933, og også flere salmebøker for barn og ungdom. Boken "Hymn Lore" (1932) skildret opprinnelsen til femti kjente salmer. Han skrev både tekst og melodi til flere salmer selv, og er representert i Norsk Salmebok med én salme. Jakob den rettferdige. Jakob den rettferdige eller "Jakob av Jerusalem" er regnet som den første biskopen av Jerusalem og forfatteren av "Jakobs brev" i "Det nye testamentet", og er omtalt som Jesu bror. Han er i eldre kristen tradisjon betraktet som identisk med apostelen Jakob den yngre, men sannsynligvis var dette to ulike personer. Merkedagen hans var tidligere feiret ved gaukmesse 1. mai, som for Jakob den yngre. I dag feirer Den katolske kirke merkedagen hans den 25. oktober. Den hellige Jakob, «Herrens bror» er omtalt mange ganger i Det nye testamentet sammen med Josef, Simon og Judas og noe søsken. Han kan ha vært sønn til Josef og er slik Jesu bror eller halvbror, men betegnelsen «bror» kunne også bli brukt om en fetter eller andre mannlige slektninger. Jakob ser ut til å ha vært en leder for den første kirken i Jerusalem. Jakob led martyrdøden i Jerusalem i år 62 (eller 60 eller 64). Biskop Jakob skal ha blitt steinet og slått til døde etter å ha blitt dømt av "Sanhedrin" (det høye rådet). Jab. Jab, eller jabb (fra engelsk "jab", støt eller sjokk, uttales "jæbb"), er et kort, rett og relativt lett slag i en rekke kampsporter, blant annet boksing. Slaget utføres vanligvis med venstre hånd for en høyrehendt utøver, og formålet er å holde kontakt og måle avstand med motstanderen, eller eventuelt åpne motstanderens guard for å få inn et hardere slag. Zabur. Zabur (arabisk: زبور‎) er, i henhold til Islam, den hellige boken til "Dawud" (kong David av Israel), en av de hellige bøker avslørt av Gud før Koranen, sammen med andre slik som "Tawrat" ("Tora") av "Musa" (Moses) og "Injil" (evangeliene) om "Isa" (Jesus Kristus). En del forskere likestiller Zabur med bibelske "Salmenes bok". Begrepet "zabur" er det arabiske tilsvarende begrepet til det hebraiske "zimra" i betydningen «sang», «musikk». Det er, sammen med "zamir" («sang») og "mizmor" («salme»), avledet fra "zamar" i betydningen «sang, synge lovprisning, gjøre musikk». I henhold til tolverne eller imamiterne var den opprinnelige og ikke korrupte Zabur bevart i den mystiske "al-Jafr", som er i dag bevart av Imāmah Muhammad al-Mahdi. Ludwig Lindenschmit den eldre. Ludwig Lindenschmit den eldre (født 4. september 1809 i Mainz, død 14. februar 1893 i Mainz) var en tysk arkeolog, historiemaler og litograf. Lindenschmit utdannet seg først til kunstner i München under Peter von Cornelius, men gikk over til arkeologi i. I 1848 beskrev han en gravplass fra merovingertiden i skriftene "Das germanische Todtenlager von Selzen". Han var 1852 en av stifterne av Römisch-germanisches Centralmuseum i Mainz og deretter dets direktør. Han beskjeftiget seg i høy grad med å anskaffe gode avstøpninger og kopier av karakteristiske fornfunn i andre samlinger. Lindenschmit ville ikke høre tale om den oppdeling av den forhistoriske tiden i stein-, bronse- og jernalderen som forfektes av de nordiske arkeologene, men i sitt verk "Die Altertümer unserer heidnischen Vorzeit" (fire bind, 1858-90), som inneholder tegninger av oldtidsfunn, med korte beskrivende tekster, alt utført av ham selv, er allikevel funnene ordnete i avdelingene I, II og III, noe som helt tilsvarer de tre ovennevnte tidsperiodene. Sammen med Alexander Ecker utga han "Archiv für Anthropologie" (1866 ff). Ei gamal vise ifrå Valdres. «"Ei gamal vise ifrå Valdres"» er et skillingstrykk skrevet på Valdres-dialekt. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1958. Teksten. 1.En tid då e va femten år då va e lett på fote o fletta va mitt gule hår på alle høgste mote. E syns kje noko vera tungt men æ kåt mæ dæ æ ongt då æ ein lett i mote. 2.Foreldro mine rike va o alt va grust o gjøle, når alt e såg e vilde ha e peing fekk to nøygde. E kledde me på høgste vis sylvknappa glima nett so is 3.O kleo fekk e ny og nett tå alle beste slage te danse ingen va so lett i heile danselage. E spente halling o dansa laus o trødde finar enn nokor taus 4.O far min var ein gilje mann, den rikaste i gjelde, han peinga hadde so gras o sand o mykje jord o velde. På gare fødde han firkju naut, der va kje nø te mjølk o graut 5.Førutta hus o gar o grunn han storø eigo hadde, ei pengebok so stor o rund at dæ va so ei kladde. På sylvmynt va han ikkje fant, dukata sløngo mæ iblant 6.E arving te alt dette va, slekt bådn æ gøtt o vara, alt dette gjilde e skulde ha o kvitte e slapp betale. Da kan du veta at e va rik, i venleik ingen va me lik 7.Når e på kyrkjetrammen gjikk, sjå der der går den rike, imyljo jamt e høyre fekk – her æ kje ofte slike. E yngste berre at ho va mi, dæ hørde e jamt når dei gjekk forbi men e synst likt om alle. 8.Men so då e va konfirmert då vart dæ sprang i tune ein guteflokk so dæ va fælt tå svarte grå o brune. De held eit leven mæ støk og leik dei drogst o dansa o sløst o skreik 9.Når e skul rekna dei som me baud, dæ vilde vara mykji, men so på slump e nævne laut, dæ va ve femten stykkji. Men alle fekk eit stubbutt nei, endå mangein utå dei 10.E lengi vraka men treist e laut me då truløva, e fekk eit uting, ja dæ va visst, te eta, drikka o søva. Han øde hus o garen mæ o sette mykje medel ve o i stor gjøld us stelte. 11.Dæ på ein måte laut gå an te han tok te o svire då gjekk han ut på tvo bein han, o kom so att på fire. Han bytte mara, han bytte hest, han bytte trøye o brok o vest 12.Han soleis øfto kom ibeit o fantestykkjo gjorde han fauten etter håret sleit og slo så sterkt i bore-. At blekk o penn tå bore dreiv o bote vart både lang o brei dæ æ rart med slike store. 13.E ofto prøvde friste på o vilde han åtvara men tå sinne vart han heiskle då te støka og te banne, o reinsle va han so ein gris han spente o slo på hestevis 14.Te slutte laut han rå se sjøl, o drikke dæ han vilde ein buttil ve si sengefjøl han hadde når han kvilde. Men ei gong skreik han sterkt på me då hadde han reint åvbrygda se 15.Høyt børge jento kor dø æ, dø jamt kan have vale sjå de vel ør o lær tå me, dæ snøgt o taka skvale. Før dæ va heile uheppa mi, e hadde nok o velja i Sjømandssang. «"Sjømandssang"» er et skillingstrykk. Det sto også i Thomas P. Krags bok «Ensomme mennesker», utgitt på Alb. Cammermeyers forlag i 1893. Thomas P. Krag hadde fått visen av en venn ved navn Tommes Kingo. Teksten. 1.Min moder fra meg døde, men fader fikk sin grav, Jeg klagede meg dog ikke, thi min pike ble meg huld men jeg seilte ut på bølgene de blå. 2.I tvende år jeg seilte, mitt skip fulladet ble, av perler og det rødeste gull. Som fattig svend jeg reiste ut men jeg kom hjem som rik og min skute jeg styrte i land. 3.Det var en juniaften jeg gikk så glad i lund for at høre småfuglenes yndige sang. Og jeg tenkte så sikkert lille vennen var meg huld medens fuglen i lunden yndig sang. 4.Jeg så de røde kinner, jeg så de gule hår da så jeg min pike hun kom i grønne lund så hastig mitt hjerte mon slå og jeg så hennes øynepar de blå. 5.Men hun blev ei alene, thi sin kjærest traff hun der og de fulgtes så kjærligen ad. Men fuglen den kvitret vemodig ut i lund i den tause den stille sommerstund. 6.Men ned jeg gikk til skipet og støtte i fra land og seilte ut på bølgene de blå, og ut jeg kastet gullet og de hvite perleband til alle ut i bølgene de blå. 7.Min fader fra meg døde, min moder like så, og min pike meg så lumskeligen svek. Jeg tror ei røde kinner mer og ei de øyne blå thi meg de så lumskeligen svek. Eilat Mazar. Eilat Mazar ved den 34. israelske arkeologiske kongress. Eilat Mazar (hebraisk: אילת מזר‎; født 10. september 1956) er tredjegenerasjon av israelske arkeologer, og hun er spesialist i arkeologi i Jerusalem og Fønikia. Hun er seniorforsker ved Merkaz Shalem eller Shalemsenteret. Hun har drevet utgravninger på Tempelhøyden i Jerusalem foruten også utgravninger ved Achziv, et arkeologisk sted på nordkysten av Israel, 15 km nord for Akko. I tillegg til å lede Shalemsenterets institutt for arkeologi er hun tilknyttet Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Mazar tok sin Ph.D. fra Det hebraiske universitetet i 1997. Hun er datterdatter av den pionerarkeologen Benjamin Mazar. Hun bor i Jerusalem og er mor til fire barn. Oppdagelser. Del av den store steinstruktueren i Jerusalem som har blitt fremmet som en levning av kong Davids palass. Den 4. august 2005 kunngjorde Mazar at hun hadde oppdaget i Jerusalem hva som kan ha vært palasset til den bibelske kong David av Israel, den andre kongen i Det forente kongedømme Israel, som styrte i tiden fra 1048 til 1007 f.Kr. i henhold til bibelsk datering (eller fra rundt 1005 til 965 f.Kr. ved alminnelig enighet). Det som i dag refereres til som «den store steinstrukturen» består av en offentlig bygning som Mazar har datert til 900-tallet f.Kr., en beholder av bronse til en skriftrull, keramikk fra samme periode, og en "bulla", eller regjeringssegl, til Jukal, sønn av Sjelemja, sønn av Sjevi, en myndighetsperson som er nevnt minst to ganger i "Jeremias bok" i Det gamle testamente. I juli 2008 avdekket hun også en andre "bulla", tilhørende Gedalja Ben Pasjkur, som er nevnt sammen med Jukal i Jeremias bok 38:1. Utgravningene ble støttet av Shalemsenteret og finansiert av en amerikansk bank. Området er eid av Ir David Foundation. Amihai Mazar, professor i arkeologi ved Det hebraiske universitetet og fetter av Mazar, har karakterisert funnet som «noe av et mirakel». Han har uttalt at han mener at bygningen kan være «Sions festning» som kong David skal ha erobret. Andre forskere er skeptiske til den store steinstrukturen faktisk kan tilskrives Davids palass. I 2007 avdekket Mazar hva som synes å være Nehemjas mur. I 2010 kunngjorde Mazar oppdagelsen av hva hun mener kan være Jerusalems bymur fra 900-tallet f.Kr. I henhold til henne er det «den mest betydningsfull konstruksjon som vi har funnet fra tiden til det første tempelet i Israel» og «at det betyr at på den tiden, 900-tallet, i Jerusalem var det et styre som var i stand til utføre en slik konstruksjon.» 900-tallet er den periode som Bibelen beskriver som styret til kong Salomo. Ikke alle andre arkeologer er av den overbevisning at den israelittiske staten var en sterk stat på denne tiden, og arkeologen Aren Maeir er tvilende til disse påstandene og av Mazars datering. Bibelsk tilnærming. Mazars bibelinspirerte tilnærming har blitt en kilde til ordstrid mellom henne og andre arkeologer. I henhold til Mazar selv, «Jeg arbeider med Bibelen i den ene hånden og utgravningenes redskaper i den andre hånden, og jeg forsøker betrakte alt.» Imidlertid har Israel Finkelstein og andre arkeologer fra Universitetet i Tel Aviv marker bekymring for at med hensyn til hennes datering fra 2006 av den store steinstrukturen: «Bibelteksten dominerer denne undersøkelsen, ikke arkeologi. Hadde det ikke vært for Mazars bokstavelige lesning av bibelteksten ville hun aldri ha datert levningene til 900-tallet f.Kr. med en slik sikkerhet.» Angående Mazars identifisering av Jerusalems bymur, «som hun innrømmer, de kronologiske data avdekket i hennes utgravninger indikerer at befestningssystemet fra jernalderen i dette området var i bruk i løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. Imidlertid, i henhold til de bibelske kildene, må Salomos bymur ha passert her, derav [hevder hun] at det angående befestningssystemet må være datert til Salomo.» Mazar var også advart av en epigraf som følge av forvirringen i 2008 over inskripsjonen av seglet: «I et vilt anfall i å rapportere bibelske gjenstander til offentligheten eller å forbinde oppdagelsene til de mest uklare personer eller hendelser rapportert i Bibelen, er det noen ganger en tendens til kompromittere den analytiske forsiktighet som objekter av slik verdi helt klart fortjener.» Johanna Mestorf. Johanna Mestorf (født 17. april 1828 i Bad Bramstedt, Schleswig-Holstein, Tyskland, død 20. juli 1909 i Kiel, Schleswig-Holstein) var en tysk arkeolog og etnolog. Hun var det yngste av ni barn av legen "Jacob Heinrich Mestorf" (1796–1837) og "Katrina Georgina Körner" (født 1794). Mestorf var kvinnen bak oppbyggingen av "Kiels museum", der hun ble intendant i 1873 og museumsdirektør i 1891, men var også Tysklands andre kvinnelige "titulæreprofessor" og forfattet ca. 200 vitenskaplige arbeider, ved siden av romanen "Vibeke Kruse" og et stort antall avisartikler. Før ansettelsen på museet i Kiel var hun "sekretær for utlandsk korrespondanse" på et litografisk forlag i Hamburg, en tid arbeidet hun dobbelt med museumsarbeid, men da ulønnet med det seinere. I tjueårsalderen kom hun, etter at ha gjennomgått frøken Blöckers pikeskole i Itzehoe, som guvernante til familien Piper på Engsö i Sverige og oppholdt seg der i fem års tid. Under denne tiden lærte hun seg svensk og det ble grunnlaget for hennes seinere tallrike oversettelser avskandinaviske tekster til tysk, blant annet skrevet av Hans Hildebrand, Oscar Montelius, Sophus Müller, Sven Nilsson, Bernhard Salin og Ingvald Undset. Noe som gjorde at det tyske publikum, som Gustaf Kossinna, fikk ta del av skandinaviske intellektuelle landvinninger. Mestorf lærte seg også italiensk, da hun i andre halvdelen av 1850-tallet arbeidet som selskapsdame hos grevinnen "Faletti di Villa Falletto", hovedsakelig i Italia, men også en tid i Frankrike. Faletti var en slekting av familien Piper. Under sine oversettelsesoppdrag så hadde Mestorf en livlig brevkontakt med de utlandske forfattere hvis tekster hun arbeidet med, for at deres arbeider skulle bli så bra oversatte som mulig. Terje Daleng. Terje Daleng (født 1951) var ordfører i Hattfjelldal, Nordland. Rodrigo Santoro. Rodrigo Santoro (født Som Rodrigo Junqueira dos Reis Santoro, den 22. august 1975 i Petrópolis, Rio de Janeiro) er en brasiliansk skuespiller. Han er av italiensk og portugisisk avstamming. Hans første store rolle kom på kino-produksjonen i 2001, med filmen Bicho de Sete Cabeças (Brainstorm) fra det brasilianske regissøren Lais Bodansky. På slutten av filmen, fikk han stående applaus fra publikum. Han fikk rollen som den mannlige hovedrollen i Abril Despedaçado (Bak solen), som var en av de nominerte for beste utenlandske film i 2002 under Golden Globe Awards. Han hadde en rolle i 2003 i filmen Hector Babenco Carandiru, der han spilte en transeksuell fange kjent som Lady Di. Han begynte å få jobbe innen reklamebransjen da han dukket opp i en kommersiell kampanje med Gisele Bündchen i 2002. Han spilte også den mannlige hovedrollen den 3 minutter lange reklamefilm for Chanel, regissert av Baz Luhrmann, sammen med Nicole Kidman i 2004. I 2006 sluttet Santoro seg til serien Lost som en av de overlevende fra Oceanic Flight 815, der han spilte karakteren Paulo. Hans karakter i denne serien ble drept i episoden "Exposé". Santoro fikk rollen som den persiske keiseren Xerxes I i filmen 300, basert på Frank Miller`s tegneserie med samme navn, i 2007. Denne rollen hadde mange spesielle krav, som for eksempel intensiv trening for å klare de fysiske kravene. Han måtte også gjennom en fjerning av alt hans kroppshår, først ved hjelp av voksing, og deretter ved barbering da voksingen ble for smertefull. Hans øyenbryn ble beholdt intakt i første omgang, men dekket over med protetikk og trukket i stedet for å bli barbert. Santoro var den første brasilianske skuespilleren som noensinne har blitt nominert til en MTV Movie Awards innen kategorien for beste skurk. Imidlertid vant han ikke denne prisen, og den ble gitt til Jack Nicholson for hans rolle i filmen The Departed. Til tross for sin suksessrike internasjonale karriere, har Santoro sagt han ikke ønsker å flytte til Los Angeles og han ønsker å fortsette å bo i sin hjemby Rio. Han praktiserer meditasjon og idrett når tiden tillater dette, er en fan av musikkgruppa The Doors og han liker å lese William Shakespeares verker. Hans favoritt-skuespillere er Robert De Niro og Al Pacino. I 2008 deltok han under den britiske Soccer Aid som samlet inn penger for veldedighetsprosjekter arrangert av UNICEF. Han har hatt et forhold til make-up artist Vanessa Berigo. Antwon Taylor. Antwon Taylor er en figur i den amerikanske TV-serien One Tree Hill. Figuren blir spilt av skuespilleren Antwon Tanner. Han var regelmessig med i denne serien fra første sesong til fjerde sesong og på nytt igjen fra syvende sesong hvor han dukket opp i episode 18. Han har dukket opp i cirka 100 episoder siden sin første opptreden. Antwon Charles Taylor er en av hovedpersonen Lucas Scott sine beste venner fra River Court, og senere blir han gode venner med Nathan også. John Bright (bibelforsker). John Bright (født 25. september i Chattanooga i Tennessee - død 26. mars 1995 i Richmond i Virginia) var en amerikansk bibelforsker, forfatter av flere betydningsfulle bøker, inkludert den innflytelsesrike "History of Israel" (1959), for øyeblikket i sin fjerde utgave. Bright var tett tilknyttet den amerikanske skole av bibelkritikk som ble fremmet av William F. Albright, og som søkte å forene arkeologi som et forsvar for påliteligheten av "Bibelen" som historisk kilde, særlig de første bøkene i Det gamle testamente. Bright var professor emeritus av hebraisk og tolkning av Det gamle testamente ved Union Theological Seminary i Richmond. Hans 35 år lange karriere der begynte i 1940 og ble avbrutt bare av hans tjeneste som militærprest under den andre verdenskrig. Han ble pensjonist i 1975, men fortsatte som forfatter. Han hadde to sønner, Charles C. og Robert N. Hans hustru døde i 1985. Hans navn må ikke forveksles med John Bright (1811–1889), engelsk radikal-liberal politiker som satt i den engelske underhuset. Joe Tracini. Joe Tracini (født 19. juli 1988) er en britisk skuespiller og sanger. Han er best kjent for sine roller i BBC's komedie-serie Coming of Age, Boomerang og fra komiserien "My Spy Family". Han trente til å bli profesjonell skuespiller fra Italia Conti Academy of Theatre Arts i London, hvor han fullførte en National Diploma i Performing Arts, tidlig i 2007. Hans mange teater-opptredener inkluderer en rekke roller, senest som karakteren Peter i pantomime-versjonen av historien om Peter Pan både på Churchill Theatre i Bromley i julen 2007. og senere på Beck Theatre på Hayes i julen 2008. Dette siste året, dukket Tracini opp i Askepott på The Hawth i Crawley i 2009, og hans opptredener ble godt mottatt og har fått gode kritikker fra publikum. I tillegg til å være skuespiller, er Tracini også en magiker, og han har interesse for magi siden han var 2-3 år gammel. I 2003 mottok han tittelen "British Junior Magical Champion", som han vant i Blackpool Opera House foran 3000 internasjonale magikere. Samtidig vant han også tittelen «Mest lovende komedie-skuespiller» for 2003. Fred Schaus. Frederick (Fred) Appleton Schaus (født 30. juni 1925, død 10. februar 2010) var en amerikansk basketballspiller, hovedtrener og direktør for skolelaget til West Virginia University. Han spilte selv for Fort Wayne Pistons og New York Knicks i NBA, og var hovedtrener for Los Angeles Lakers. Han var også hovedtrener for Purdue Universitys basketballag. Sosialpedagogikk. Sosialpedagogikk er et fagområde i krysningen mellom sosiologi og pedagogikk rettet mot oppdragelse og undervisning sett i sammenheng med sosialisering og tilpasning til samfunnet. Sentralt i teorien er at vi lærer i samvær og samspill med andre mennesker, og under påvirkning fra samfunnet rundt oss. Sosialpedagogikk nyttes gjerne om det praktiske arbeidsområdet med å tilrettelegge for barn og unge innen skoler, barneinstitusjoner, fritidshjem, ungdomsklubber og spesialinstitusjoner. En person utdannet innen sosialpedagogikk kalles sosialpedagog. Disse finnes innen nevnte arbeidsområder. I norsk skole kalles sosialpedagogen sosiallærer i grunnskolen og sosialrådgiver, eller bare rådgiver, i videregående opplæring. Bakgrunn. Begrepet sosialpedagogikk har røtter tilbake til 1800-tallet, og spesielt boken "Sozialpädagogik" fra 1899 av den tyske filosofen Paul Natorp. Natorp beskrev sosialpedagogens oppgave som det å kartlegge sosiale betingelser for oppdragelse, og bestemme betingelser for oppdragelsen i utformingen av et sosialt liv. Den franske sosiologen Émile Durkheim ble talsmann for lignende synspunkter, også han ved århundreskiftet. Karl Otfried Müller. Karl Otfried Müller (født 28. august 1797 i Brieg, død 1. august 1840 i Athen og begravd i Kolonos utenfor byen) var en tysk klassisk filolog som også arbeidet innen antikkens arkeologi og historie. Müller hadde studert i Breslau og Berlin som August Böckhs disippel ble ordinær professor i Göttingen i 1823. Hans første arbeid var en allsidig monografi over Egina, "Aegineticorum Liber" (1817), noe som ble mønstret for hundretalls liknende arbeider av andre. Videre fulgte to avdelinger: "Geschichten hellenischer Stämme und Städte: I. Orchomenos und die Minyer" (1820; andre opplag 1844), "II. Die Dorier" (1824; andre opplag 1844). Etter et banebrytende skrift, "Prolegomena zu einer wissenschaftlichen Mythologie" (1825), og en avhandling om makedonere (1825) og det veldig forfeilede arbeidet "Die Etrusker" som ble prisbelønt av prøyssiske vitenskapsakademiet (1828; nytt opplag, bearbeidet av W. Deecke, 1877). Han utgav videre det innholdsrike verket "Handbuch der Archäologie der Kunst" (1830; tredje opplag, med tillegg av Welcker, 1848; et fjerde, uforandret opplag i 1878), det første systematiske arbeidet i sitt slag, som ble ende mer anvendt fra 1832 i K. Oesterley illustrerte billedverk "Denkmäler der alten Kunst", som Müller redigerte fram til sin død. Blant Müllers skrifter kan videre nevnes "Geschichte der griechischen Litteratur bis auf das Zeitalter Alexanders" (første delen utgitt på engelsk i 1840; det hele i to deler etter manuskriptet i 1841; fjerde opplag med bearbeidning og komplettering av E. Heitz, 1882-84). Müllers kunstarkeologiske arbeider ble utgitt 1872-73 samlet i fem bind (i Calvarys "Philologische und archäologische Bibliothek"). Tropic Thunder. "Tropic Thunder" er en action-komedie fra 2008, produsert og regissert av Ben Stiller. For å spille inn den perfekte filmen om Vietnamkrigen drar en gruppe filmskapere til Vietnam og plasserer skjulte kamera i skogen. En gruppe skuespillere, Ben Stiller, Jack Black og Robert Downey jr. m.m., blir så sluppet ut av et helikopter i skogen hvor de skal improvisere en handling. Når skuespillerne uvitende forlater innspillingområdet og møter på en gruppe bevæpnede geriljasoldater tror de alt er en del av filminnspillingen. Showgirl Homecoming Live. "Showgirl Homecoming Live" er et konsertalbum av det australske sangeren Kylie Minogue. Den ble spilt inn i løpet av andre natten av "Showgirl - The Homecoming Tour" i Sydney, Australia og ble utgitt av Parlophone den 8. januar 2007 i Europa. Albumet nådde nummer syv på den britiske albumlista, og ble sertifisert sølv. Maria Reiche. Maria Reiches hjem som i dag er museum Maria Reiche Neumann (født 15. mai 1903 i Dresden, død 8. juni 1998 i Lima, Peru) var en tyskfødt matematiker og arkeolog kjent for sin forskning om nazcalinjene i Peru. Maria Reiche studerte matematik, geografi og språk ved Dresdens tekniske universitet. I 1932 begynte hun å arbeide som barnepike og lærer for barnene til den tyske konsulen i Cusco i Peru. I 1934 mistet hun en finger i koldbrann. Samme år ble hun lærer i Lima og gjorde vitenskaplige oversettelser. Da andre verdenskrig brøt ut bestemte hun seg for ikke å vende tilbake til Tyskland. I 1940 ble hun assistent til den amerikanske arkeologen Paul Kosok som hadde oppdaget Nazcalinjene. Rundt 1946 begynte hun å undersøke figurene i Nazca. Da Kosok forlot Peru i 1948 fortsatte hun arbeidet med å kartlegge området. Reiches teori var at de som konstruerte linjene benyttet disse som en solkalender og et observatorium for astronomiske sykler. Ettersom linjene kan ses tydelig fra luften overtalte hun Perus flyvåpen å hjelpe henne med flyfotografering. Hun tilbrakte den meste tiden aleine i sitt hjem i Nazca. Hun forklarte sine teorier i boken "The Mystery of the Desert" og brukte inntektene av boken til for å forsøke å sørge for at ørkenen skulle bevares og lønne vakter og assistenter. Reiche ville bevare Nazcalinjene fra biltrafikken, da området ligger nær "Pan-American Highway", og ulike regjeringsplaner. Det meste av hennes penger gikk til arbeidet med området. Hun overbeviste regjeringen om å begrense den allmenne adgangen til området. Hun lot bygge et tårn nær motorveien slik at besøkere kunne se linjene på avstand. I 1993 fikk hun en fortjenestemedalje i "Degree of Great Cross" og ble peruansk statsborger i 1994. UNESCO satte opp linjene på verdensarvlisten i 1995. Reiches helse ble dårligere med årene. Hun ble bundet til rullestol, led av hudsykdommer og mistet synet. Under sine siste år led hun av Parkinsons sykdom. Hun døde den 8. juni 1998 av kreft på et flyvåpensykehus i Lima. Reiche ble begravd nær Nazca med offisielle æresbevisninger. Hennes tidligere hjem har blitt et museum. Müggelsee. Restaurant ved bredden av Müggelsee Müggelsee er Berlins største innsjø og ligger i bydelen Treptow-Köpenick. Den kalles også Grosser (store) Müggelsee for å avgrense den mot en mindre innsjø kalt Kleinen (lille) Müggelsee. De to innsjøene er forbundet med hverandre. Müggelsee dekker deler av bydelsområdene Köpenick, Friedrichshagen, Rahnsdorf og Müggelheim. Müggelsee er mye brukt til sport og fritid av befolkningen i de østlige deler av Berlin. Innsjøen kan nås med Berliner Stern und Kreisschiffart og på østsiden med trikken (Berlins sporvei) og med fergerute F23 og F24. Historie. Den 24. mai 1932 landet sjøflyet Dornier Do X på Müggelsee. Dornier Do X var på det tidspunkt det største sjøflyet i verden og hadde vært på en representasjonsflyvning gjennom Europa og til Sør- og Nordamerika. Don Bies (golf). Don Bies (født 10. desember 1937 i Cottonwood, Idaho) er en amerikansk profesjonell golfspiller som har vunnet en turnering på PGA Tour og syv på Senior PGA Tour (nå kjent som Champions Tour, og som er touren for spillere over 50 år), deriblant en major-turnering. Han ble profesjonell i 1957. Han vant golf-turneringen Sammy Davis Jr-Greater Hartford Open i 1975, og har vunnet Washington State PGA Championship syv ganger. Hans beste plassering i en major-turnering var en delt femteplass i US Open i 1968. Han spilte sin siste turnering på PGA-touren i 1980, før han debuterte på senior-touren i 1987. Bies ble valgt inn som medlem av Pacific Northwest PGA Hall of Fame i 1994. Han bor i Seattle sammen med sin kone gjennom mer enn 50 år, Marylin. Ingeborg-psalteret. Ingeborg-psalteret (Chantilly, Musée Condé, MS 9) er et illuminert manuskript fra slutten av 1100-tallet. Det ble skapt av en ukjent kunstner en gang rundt 1195 i nordlige Frankrike, antagelig i området rundt Noyon, for dronning Ingeborg av Danmark, hustru av Filip II August av Frankrike. Det er usikkert hvem som sto bak bestillingen, men muligens av Stefan av Tournai eller Eleanor av Vernandois, grevinne av Beaumont-sur-Oise. Det er uansett bestilt av en rik lekperson som privat bønnebok. Den inneholder 150 salmer og andre poetiske tekster fra Bibelen, som kommer før en kalender av særskilte helgener og hendelser som blir minnet for hver dag i året. Bokens illustrasjoner besto opprinnelig av store malte initialer for salmene 1, 26, 38, 51, 52, 68, 80, 97, 101, og 109, skilt av salmenes tekst i ti seksjoner. Første salme er fjernet fra manuskriptet og nå antatt tapt. De gjenværende ni initialene er et vitnemål til den anonyme kunstnerens håndverksmessige dyktighet, og et av de mest betydningsfulle bevarte eksempler på tidlig gotisk maleri. Mange av initialene har den israelittiske helten kong David av Israel som emne. Det er rundt 400 bevarte sider (200 folioer) i størrelsen 30.4 x 20.4 cm som inneholder 51 miniatyrer i full størrelse med rike gullornamenter, og teksten er skrevet i tidlig gotisk minuskel. Paul Reinecke. Paul Reinecke (født 25. september 1872 i Charlottenburg, død 12. mai 1958 i Herrsching) var en tysk arkeolog i Bayern. Paul Reinecke studerte medisin og allmenn naturvitenskap under Rudolf Virchow. Han interesserte seg utover dette for forhistorisk tid og studerte derfor videre hos antropologen Johannes Ranke (1836–1916) og arkeologen Adolf Furtwängler (1853–1907). I 1893 foretok Reinecke en studiereise gjennom Østerrike-Ungarn. Etter studiene fikk han ansettelse i "Römisch-Germanisches Zentralmuseum" i Mainz der han ble 1908. Mellom 1908 og 1937 arbeidet Reinecke som hovedkonservator ved "Generalkonservatorium der Kunstdenkmale und Altertümer Bayerns". Reinecke rakk før sin død 1958 med å arbeid med alle forhistoriske perioder i Europa og han har blant annet gitt bidrag til Hallstattkulturens periodeinndelning. Lisa Bonet. Lilakoi Moon (født Lisa Michelle Bonet; 16. november 1967), mest kjent som Lisa Bonet, er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for rollen som Denise Huxtable i den The Cosby Show. I 1987 forlot hun serien for å spille i spinoff-serien A Different World, som fokuserte på Denise Huxtables liv på college. Samme år aksepterte hun en rolle i filmen "Angel Heart", der hun spilte mot Mickey Rourke. Filmen ble regissert av Alan Parker. Hun kom tilbake til "The Cosby Show", men mistet rollen i 1991 etter en konflikt. Siden har hun spilt i en rekke rett på video-filmer. I 1998 hadde hun en birolle i "Enemy of the State" med Will Smith, og i 2000 i "High Fidelity". I 2003 spilte hun rollen som Queenie i "Biker Boyz". Bonet er utdannet fra Reseda High School i Reseda, California, og senere ved Celluloid Actor's Studio i det nordlige Hollywood, hvor hun tok hovedfag i skuespill. I 1992 fikk Bonet lovlig forandret navnet sitt til Lilakoi Moon, selv om hun fremdeles bruker navnet Lisa Bonet som profesjonell skuespiller. Musikk og tradisjon. "Musikk og tradisjon: tidsskrift for forskning i folkemusikk og folkedans" er et norsk vitenskapelig tidsskrift som fokuserer på skandinavisk folkemusikkforskning og tradisjonell musikk og dans som et bredt definert felt, både fra musikkvitenskapelig og andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det oppstod i nåværende form i 2010, som en videreføring av "Norsk folkemusikklags skrifter", som ble et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift i 2005 og som har blitt utgitt av Novus forlag siden 2007. Norsk folkemusikklags skrifter ble utgitt fra 1984. Novus forlag. Novus forlag er et norsk akademisk forlag i Oslo, startet i 1971, som utgir tidsskrifter og bøker. Det utgir bl.a. tidsskriftene Collegium Medievale, Corrientes, DIN, DNVA Årbok, Musikk og tradisjon, Maal og Minne, NOA, Norsk Lingvistisk Tidsskrift, Sosiologi i dag, Sosiologisk Årbok og Tidsskrift for kulturforskning. Elysium (album). "Elysium" er det 13. studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. Limited edition-utgaven av albumet inneholder en bonus-CD med demonversjoner av alle sangene på albumet. Friedrich Sarre. Friedrich Sarre (født 22. juni 1864 i Berlin, død 31. mai 1945 i Neubabelsberg) var en tysk kunsthistoriker, arkeolog og forskningsreseisende. Han var professor og direktør for de etterkristne orientalske samlingene i Kaiser-Friedrich-museum i Berlin. Sarre utførte flere betydningsfulle forskningsreiser i Lilleasia, Mesopotamia og Persia. Sammen med Ernst Herzfeld har han utført omfattende utgravninger i detabbasidske kalifsetet Samarra i Mesopotamia; sammen med svensken Fredrik Robert Martin la han planen til den store orientalske kunstutstillingen i München 1910. Bibliografi. og essays i "Jahrbücher der Kgl. preussischen kunstsammlungen". Den norske fargetresnittskolen. Den norske fargetresnittskolen er en retning innen norsk bildekunst fra perioden 1935-1965. Retningen var ingen egentlig skole, blant annet fordi de kunstnerne som har blitt regnet til denne retningen i liten grad så seg selv som del av en slik felles skole. Begrepet "en norsk fargetresnittskole" ble først brukt av den norske bildekunstneren og skribenten Rolf Rude i artikkelen «Fargetresnitt» i tidsskriftet "Kunsten idag" fra 1947. Begrepet festet seg, og har siden blitt brukt i flere sentrale verk om norsk grafikk. Grafikerne som arbeidet innen denne retningen videreførte arven fra Edvard Munch og Nikolai Astrup, og arbeidet med fornyelse og utdyping av fargetresnittets muligheter. For flere av disse kunstnerne var valget av fargetresnitt som uttrykksform knyttet til et idealistisk ønske om å gjøre bildekunst som var moderne i uttrykk og relevant i tematikk tilgjengelig for brede lag av befolkningen. Nordisk Kunstforbunds grafikkutstilling i Nasjonalgalleriet i 1946, og den norske deltakelsen på forbundets neste utstilling i Stockholm i 1948, har blitt regnet som viktige for denne retningen Rude regnet i 1947 grafikerne Thomas Breivik, Thorbjørn Egner, Henrik Finne, Paul René Gauguin, Rolf Kristiansen, Knut Rumohr, Håkon Stenstadvold og Frithjof Tidemand-Johannessen til denne retningen. Senere har også Bernhard Berbom, Knut Frøysaa, Ellef Gryte, Terje Grøstad, Sverre Hjertsen, Gudrun Jørgensen, Gösta Munsterhjelm, Eystein Sigurdsson, Svallaug Svalastoga og Vilhelm Tveteraas blitt regnet til retningen. Friedrich Schlichtegroll. Adolf Heinrich Friedrich Schlichtegroll (født 8. desember 1765 i Waltershausen ved Gotha, død 4. desember 1822 i München) var en tysk filolog, numismatiker og arkeolog, medlem av Bayerske vitenskapsakademi og den første som forfattet en biografi over Mozart. Hans korte (6 000 ord) skrift over Mozarts liv ble publisert i et bind med 12 dødsruner som Schlichtegroll skrev og kalte "Nekrolog auf das Jahr 1791" (Nekrolog over 1791). Boken kom ut i 1793, to år etter Mozarts død. Højelseverkstedet. Højelseverkstedet (også kjent som Højelsemesteren) var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt på Sjælland ca.1425–1450. Verkstedet har navn etter Højelse kirke. Når det gjelder ornamentikken og figurtegningene kan Højelseverkstedet anses som en elev av Unionsmesteren. Man finner kalkmalerier av Højelseverkstedet i Højelse kirke, Tybjerg kirke, Holtug kirke og Bregninge kirke. Helsingørverkstedet. Helsingørverkstedet (også kjent som Helsingørmesteren) var et dansk malerverksted som arbeidet med kalkmalerier og som var aktivt på Sjælland i Danmark og i Skåne i Sverige ca. 1480–1490. Verkstedet er særlig kjent for dekorasjonene i Sankt Marie kirke i Helsingør, men har også utført malerier i Munka-Ljungby kirke og Raus kirke i Skåne. Kari Werner Øfsti. Kari Werner Øfsti (født 3. desember 1940 i Trondheim, død 28. januar 2011) var en norsk kringkastingsmedarbeider. Øfsti startet som programsekretær i NRK Trøndelag i 1972 og var redaksjonssjef fra 1980 til 1983. I perioden 1983 til 1987 var hun distriktssjef. Fra 1987 og fram til 1990 var hun programredaktør i NRK P2, før hun fra 1990 til 1992 var assisterende programdirektør. Hun arbeidet som assisterende radiodirektør for NRK Radio og var kanalsjef for NRK P1 fra 1992 til 2000. Fra 2000 til 2003 var hun direktør for NRKs programvirksomhet i Trondheim. Fra 2003 til 2007 var hun Kringkastingssjefens stedfortreder. Fra 2008 og til sin død i 2011 var hun styreleder i Trondheim Symfoniorkester, hun satt også i styret for Adresseavisen AS. Heinrich Zimmer. Heinrich Friedrich Zimmer, født 11. desember 1851 i Kastellaun, død 27. juli 1910 i Hahnenklee, Harz, var en tysk filolog. Zimmer studerte under Rudolf von Roth ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen. Han oppnådde i 1876 filosofisk doktorgrad på avhandlingen "Ostgermanisch und Westgermanisch". I 1878 ble han "privatdozent" i sanskrit og indoeuropeisk språkvitenskap i Berlin, han ble i 1881 utnevnt til professor i de samme emner i Greifswald og i 1901 til den første professor i keltisk filologi ved Humboldt-Universität zu Berlin. Hans mest kjente student var Rudolf Thurneysen, og han ble etterfulgt som professor av Kuno Meyer. Innenfor germanistikk utgav Zimmer, foruten doktoravhandlingen, blant annet "Die Nominalsuffixe a und ā in den germanischen Sprachen" (1876), innen det indoeuropeiske blant annet "Altindisches Leben" (1879). Mest betydningsfull var likevel hans forskning på det keltologiske området. Han påviste blant annet gjennom en serie av studier av tidlig irsk litteratur beviser for at det hadde vært kontakt mellom Irland og Skandinavia allerede på 500-/600-tallet f.kr. Zimmer publiserte sine viktigste i tidsskrift-serier, blant annet "Keltische Studien" (1-15, i "Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung", bind 24-33), "Keltische Beiträge" (i "Zeitschrift für deutsches Altertum", bind 32-37) og "Über die frühesten Beziehungen der Iren mit den Norgermanen" (i Sitzungsberichte der Berliner Akademie der Wissenschaften", 1891). Hans Seger. Hans Seger (født 28. august 1864 i Neurade, død 15. august 1943 i Breslau) var en tysk arkeolog. Seger ble assistent ved Museum schlesischer Altertümer i Breslau 1890 og leder for de historiske samlingene i 1899. Han var direktør for byen Breslaus kunstsamling og professor ved Breslaus universitet fra 1908. På grunn av sin objektivitet og saklighet inntok Seger en sentral stilling innen den arkeologiske forskningen. Sammen med Schurchhardt og Schumacher grunnla og utga han i "Prähistorische Zeitschrift". Max Uhle. Friedrich Max Uhle (født 25. mars 1856 i Dresden, Tyskland, død 11. mai 1944 i Loben) var en tysk arkeolog. Hans arbeidet i Peru, Chile, Ecuador og Bolivia i begynnelsen av 1900-tallet hadde stor innflytelse over arkeologien slik den ble praktisert i Sør-Amerika. Uhle tok eksamen i 1880 ved Leipzig universitet. Han gifte sig med Charlotte Grosse i Philadelphia, Pennsylvania, der han arbeidet på University of Pennsylvania under flere år. Uhle studerte til filolog, men under sin tid som intendant ved Dresden Museum ble han interessert i Peru. Convivium. Convivium var en norsk visegruppe som var virksom i årene 1969 til cirka 1972. De fire medlemmene fant sammen i miljøet rundt Viseklubben Dolphin i Oslo. De ble, grunnet antallet medlemmer og instrumentsammensetning, med to gitarer, kontrabass og kvinnelig vokalist, oppfattet som en norsk variant av Pentangle, men visegruppa var likevel noe langt mer enn rene kopister. Convivium ble oppfattet som noe av det ypperste av norsk visekunst, både musikalsk og tekstmessig. Frontfiguren var Øyvind Torp. Tekstene var hentet fra diktere som Rudolf Nilsen, Olaf Bull og Herman Wildenvey, det var Torp som komponerte melodiene til disse. Convivium hadde opptredener på NRK Fjernsynet, Moldejazz, Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund og i Chateau Neuf i Oslo. De utga i 1971 LP-en "Convivium", som ble produsert av Sigurd Haugen og spilt inn i Rosenborg Studio. Karl Ludwig Urlichs. Karl Ludwig Urlichs ca. 1850 Karl Ludwig Urlichs (født 9. november 1813 i Osnabrück, død 3. november 1889 i Würzburg) var en tysk filolog og arkeolog. Urlichs ble professor i Bonn i 1844, i Greifswald i 1847 og i Würzburg i 1855. Hovedformål for hans dypgående studier var deromerske forfatterne Plinius den eldre og Tacitus samt klassisk (delvis også nyere) arkeologi. Også som politiker og kjenner av den tyske litteraturhistorien gjorde Urlichs seg bemerket. Sporbruddstasjon. Sporbruddstasjon er en jernbanestasjon der baner med ulik sporvidder møtes, kalt sporbrudd. Reisende som skal videre med den tilstøtende banen med annen sporvidde, må da enten bytte tog, eller vognmateriellet kan være bygget for å kunne brukes på begge sporviddene. Gods må normalt lastes om, eller godsvogner kan trekkes videre på såkalte rulleskamler. Hjulgangene plasseres i hver sin rulleskammel. Rulleskamler brukes for å frakte vogner med større sporvidde på spor med mindre sporvidde. For det omvendte forholdet kan man heise hele vogna oppå en større plattformvogn. Sørumsand stasjon var en sporbruddstasjon mellom den normalsporte Kongsvingerbanen og den svært smalsporte (750 mm sporvidde) Urskog-Hølandsbanen. For å lette omlastingen av gods på Sørumsand utviklet Hølandsbanen et system med såkalte løftekasser tidlig på 1900-tallet, en forløper for dagens containere. Trivselshagen. a> med det blå bygget, Trivselshagen, plassert blant de eldre skolebyggene Trivselshagen, eller Trivselshagen Nordfjord som er det offisielle navnet, er kombinert skole- og kulturbygg på Sandane i Gloppen kommune. Bygget er eit samarbeidsprosjekt mellom Gloppen kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, og er lokale for Firda videregående skole, Gloppen kulturskole, Gloppen kino, Gloppen folkebibliotek. Videre nyttes Trivselshagen til en rekke konserter og kommunale arrangementer. Deler av bygget ble tatt i bruk november 2008, mens den offisielle åpningen var 16. januar 2009. Trivselshagen Nordfjord er under utvidelse, men da et separat bygg som utvide Firdahallen. Det nye bygget vil få nytt oppgradert og utvidet svømmeanlegg. Videre skal treningsanlegget utvides med undervisningsrom, treningssenter og utvidet idrettshall. Alberto Marcellin. Alberto Marcellin (født 10. april 1920 i Laval di Pragelato i provinsen Torino) er en tidligere italiensk alpinist. Fra 1937 til 1953 kjørte han på det italienske landslaget. I 1937 og 1946 ble han italiensk mester i utfor. Den utdannede skilæreren vant sitt første store renn da han ble italiensk mester i Gröden i 1937. Året etter kom han på fjerde plass i slalåm i Lauberhornrennene. Han deltok to ganger i ski-VM: under VM 1939 i Zakopane ble han beste italiener i kombinasjonen med en 10. plass. I utfor og slalåm kom han på henholdsvis 10. og 9. plass. Bedre gikk det to år senere, da VM ble arrangert i Cortina d’Ampezzo, der han oppnådde medaljer i alle tre disiplinene. I utfor og kombinasjonsøvelsen tok han sølv, begge ganger bak tyske Josef Jennewein, mens han tok bronseplassen i slalåm. Etter andre verdenskrig avgjorde det internasjonale skiforbundet (FIS) at dette verdensmesterskapet ikke kunne regnes for gyldig, siden flere nasjoner på grunn av de politiske omstendighetene ikke hadde anledning til å delta. Alle medaljer mistet sin offisielle status. I 1946 ble Marcellin for andre gang italiensk mester i Madesimo. I løpet av karrieren deltok han i ca. 1000 skirenn. Nefropati. Nefropati er en fellesbetegnelse på alle nyresykdommer. Disse sykdommene presenterer seg på ulike vis. Pasienten kan være uten symptomer, men blodprøver eller blodtrykksforhøyelse sammen med eventuell patologi i urinprøven peker i retning av underliggende nyresykdom. Pasienten kan ha symptomer som indikerer at det må foreligge en nyresykdom, som f.eks. flankesmerter, smerter ved vannlating, endring i urinvolum eller farge på urinen, væskeansamling (ødem) eller uremiske symptomer som blekhet, generell slapphet, dårlig ånde, kløe, kvalme og brekninger. Videre kan pasienten ha en systemsykdom som er kjent for å involvere nyrene. Fordi nyrene har en vital betydning for menneskeorganismens funksjoner, vil nyresykdommer få store konsekvenser, enten det dreier seg om medfødte misdannelser, infeksjoner eller svulster. Se også cystenyre, glomerulonefritt, hesteskonyre, hydronefrose, hypernefrom, nefroblastom, nyreabscess, nyreanomalier, nyrearteriestenose, nyrebekkenkreft, nyregrus, nyreinfarkt, nyrestein, pyelonefritt, senkningsabscess, uremi. urografi. Kurt Wachsmuth. Kurt Wachsmuth (født 27. april 1837 i Naumburg an der Saale, død 8. juni 1905 i Leipzig) var en tysk filolog og arkeolog. Wachsmuth var professor ved universiteten i Marburg, Göttingen, Heidelberg og Leipzig. Han utga adskillige verk i klassisk filologi og oldtidskunnskap, blant annet "Die Stadt Athen im Alterthum" (I, II, 1, 1874-90). Barbara Yorke. Barbara Yorke (født 1951) er en britisk middelalder-historiker. Hun arbeider primært med tema relatert til det anglosaksiske England. Hun studerte historie og arkeologi ved Exeter University, hvor hun fullførte både sin laveregrads utdanning og sin doktorgrad. Hun er nå professor i tidlig middelalderhistorie ved University of Winchester. Hun er medlem («Fellow») av Royal Historical Society. Hannah Montana Forever. "Hannah Montana Forever" er soundtracket til fjerde sesong av Disney-serien "Hannah Montana". Nabal. Nabal (hebraisk נבל, i betydningen «dåre», «nedrig»/«ussel») var i henhold til "Første Samuelsbok" 25 i Den hebraiske Bibelen (Det nye testamente) en rik mann med mange sauer fra Kalebs ætt og stamme, men som også ble beskrevet som grov og gretten. Han bodde i Ma'on i Judea, rundt 12 km sør for Hebron, men hadde sauer i Karmel i den judeiske ørkenen. Av den grunn ble han også kalt for «Nabal karmelitten». Hans hustru Abigajil ble etter Nabels død tatt til hustru av David av Israel. Straffet av Gud. Mens David ennå ikke var konge levde han ute i villmarken sammen med sin trofaste menn etter å ha blitt gjort lovløse av kong Saul. De tilbød beskyttelse til gjeterne i området. Bibelen hevder at Nabel levde i byen Ma'on og eide mye land byen Karmel foruten også mange sauer og geiter. De hendelser som skjedde var på tiden da sauene ble klippet som i israelittisk kultur var en tid for store fester i tilknytningen til ullhandelen. I løpet av denne tiden sendte David en liten gruppe menn til Nabal med lykkeønskninger, dulgte trusler og forespørsel om å få forsyninger eller «det du måtte ha for hånden.» David ga sine menn instrukser om nøyaktig hva de skulle si, og ordene til David var en påminnelse om at Nabals profitt ville ikke ha vært så stor om ikke hans gjetere var blitt beskyttet. Nabal, som visste hvem David var, svarte med å stille spørsmål ved Davids ætt og fornærme hans menn. David tok fornærmelsene personlige. Det ble også nevnt at da Nabel avviste Davids forespørsel dro en av hans tjenestegutter til Abigajil, Nabals kone, og påklagde Nabals oppførsel, «...så vrang at ingen tør snakke til ham» og minnet om at David alltid hadde vært vennlig. Abigajil anerkjente hva Nabal hadde gjort og besluttet å blande seg inn for å avverge Davids vrede. I fortellingen dro David avsted med 400 til Nabels sted og etterlot 200 for beskytte hovedkvarteret. Samtidig dro Abigajil avsted med sine tjenere med en stort frakt av provisjoner uten å si fra til Nabal. Den bibelske fortellingen fortsetter ved å hevde at Abigajil møtte David og hans menn før David kunne nå fram til Nabal, og hun kastet seg for hans føtter og bønnfalt David om å ta imot de gaver som hun fraktet med seg slik at det ikke ble blodutgytelser, og ba om at hun måtte ta på seg ektefelles skyld, og komplimenterte David med at Jahve ville la hans ætt leve lenge, og gjøre ham til fyrste over Israel ettersom David var uten synd og derfor beskyttet av Jahve. David anerkjente at han var i ferd med å begå en synd, sendte Abigajil tilbake i fred og dro tilbake til seg selv. Abigajil fortalte ikke Nabal om hva som hadde skjedd før Nabal er full på en fest derpå og da fikk han hjerteslag og døde ti dager senere. Fortellingen avsluttes ved å slå fast at Nabals død var Guds straff, og David tok deretter Abigajil som sin egen hustru, og underforstått ble da også Nabals rikdommer hans egne. Abigajils karakter. Abigajil er beskrevet i fortellingen som vakker og klok. Haggadá sjel pesah, den jødiske påskefortellingen, behandler Abigajil som den ene av de fire vakreste kvinner i jødisk historie. De andre tre er Sara, Rahab, og Ester. Haggadá hevder at David nesten ble forelsket i henne mens hun fortsatt var Nabals hustru, men at Abigajils moralske styrke og dyd forhindret et slikt syndig forhold, skjønt hun ble også kritisert for å be ham huske henne som «din tjenerinne», noe som ikke var passende for en gift kvinne. Nabals karakter. Rotbetydningen av navnet "Nabal" er «tørke inn», «visne», og kom til å bety «mislykkethet» eller «forsømmelse», og fikk deretter den figurative meningen om å være skamløs usømmelig. I fortellingen om Nabal er han beskrevet som å leve opp til navnet: «mannen var vond og vrang i all sin ferd» (Første Samuelsbok 25:3). Tradisjonelt er Nabal eufemistisk blitt oversatt til «tåpe», også i "Første Samuelsbok" 25:25 når Abigajil sier til David: «Bry deg ikke om den vrange Nabal, herre. For som han heter, slik er han. «Dåre» heter han, og dårskap er han full av.» Et hebraisk synonym er "kesil" (bokstavelig tåpe) og forskere har vurdert om det er mulig at en del trekk fra fortellingen om Nabal er avledet fra primitiv mytologi, og det er kjent at "kesil" i særdeleshet referer til stjernebildet Orion, og ble oversatt som «Orion» i "Septuaginta", den tidlige greske bibeloversettelsen. Nabal (hebraisk נבל) kan være en bevisst satirisk forvrengning av navnet "Nadab" (hebraisk נדב); om dette er et eponym, da er det sannsynligvis opprinnelig referert til Jehonadab (som er kun en teofori, eller navn som bærer navnet til en guddom i seg, for "nadab"), og derav representerer rekabitter. I en slektsliste i "Krønikebøkene" finnes det en mann ved navn "Nadab" hvis bror er gift med en person ved navn "Abisjur". Det er en mulighet at navnet Abigajil (אבגיִל) er en forvanskning av Abisjur (אֲביִהיִל), slik at det mer tettere beskriver karakteren til hustruen da Abigajil noenlunde har betydningen «gleden til min far», noe som antyder positiv karaktertrekk mens Abisjur betyr «min fars styrke». Framfor at navnet til hans hustru var Abigajil (שׁם אִשׁתּוֹ אבגיִל) kan "Samuelsbøkene" opprinnelig ha lest navnet på høvdingen Abisjur (שׁם שר אביהיִל), og fortalt av en stamme kalt Abisjur som hadde forlatt en politisk allianse med rekabitterne (representert av Nabal/Nadab) for å bli medlem av kongedømmet Judea (representert av David gruppe av menn). Bibelforskere har tilskrevet denne fortellingen til den såkalte republikansk kilden for "Samuelsbøkene" (navnet for dette har sin årsak til den vanligvis negative presentasjonen av David og Saul); den rivaliserende kilden, kjent som den monarkiske kilde, synes ikke i førstningen å inneholde en tilsvarende fortelling. Den samme fortellende posisjon er okkupert i den monarkiske kilden av fortellingen om et angrep av amalekittene (navn etter forfaren Amalek) på byen Siklag (som skal ha ligget i Negevørkenen sør i kongedømmet Judea) og det påfølgende nederlaget til amalekittene overfor David. Det er en del likheter mellom fortellingene: det faktum at Siklag og Ma'on er lokalisert i den sørlige regionen av Hebron; David ledet en hær på 400 mann, mens 200 ble holdt tilbake, i hevn for amalekittenes ødeleggelse av Siklag og at de hadde tatt befolkningen til fange; David fikk Abigajil som hustru (skjønt i fortellingen om Siklag fikk han henne tilbake etter at hun var blitt røvet), foruten også flere forsyninger; og det ble en munter fest i fiendens leir (det vil si Nabals eiendom). Imidlertid er det også flere forskjeller: eksempelvis seieren og forsyningene ble tatt ved en heroisk seier av David framfor Abigajils fredfylte mellomhandling; de 200 som ble etterlatt tilbake var det grunnet deres utmattelse framfor at de beskyttet reisegodset; den viktigste sekundære figuren var en tidligere slave hos fienden framfor hustruen til fienden (Nabal); David styrker kom sammen med sine koner framfor å bli sammen med unge kvinner, og amalekittene framfor Nabal var fienden. Siciliastredet. Siciliastredet (italiensk: "Canale di Sicilia" eller "Stretto di Sicilia", siciliansk: "Canali di Sicilia" eller "Strittu di Sicilia", arabisk: مضيق صقلية) er et sund mellom Sicilia og Tunisia. Det er rundt 145 km bredt på det smaleste og største dybde er. Stredet skiller Tyrrenhavet og det vestlige Middelhavet fra det østlige Middelhavet. Midt i stredet ligger den italienske øya Pantelleria. I likhet med i Gibraltarstredet flyter dype havstrømmer i Siciliastredet fra øst til vest, mens strømmene nær overflaten flyter i motsatt retning. Disse uvanlige havstrømmene er av interesse for oseanografer. På grunn av tektoniske bevegelser støter den afrikanske kontinentalplate mot den eurasiske kontinentalplate i Siciliastredet, noe som fører til undersjøisk vulkansk aktivitet. Eksempler på dette er de midlertidig aktive undervannsvulkanene Ferdinandea og Empedokles. Wilhelm Wachsmuth. Ernst Wilhelm Gottlieb Wachsmuth (født 28. desember 1784 i Hildesheim, død 23. januar i 1866 i Leipzig) var en tysk historiker og oldtidsforsker. Wachsmuth var en tid ansatt som lærer i språkene italiensk og engelsk ved universitetet i Halle an der Saale: Han ble utnevnt til professor i 1820 i klassiske og moderne språk i Kiel og i historie i Leipzig i 1825. Wachsmuth utgav mange skrifter, som behandler den nyere tidens historie. Den mest betydningsfulle er "Historische Darstellungen aus der Geschichte der neuern Zeit" (1831–35). På den klassiske oldtidsforskningens områder skaffet han seg et navn spesielt på grunn av "Hellenische Alterthumskunde aus dem Gesichtspunkte des Staats" (fire bind, 1826-30; andre opplag 1844-46). Talmai. Talmai (hebraisk תלמי) er et navn i "Bibelen" som referer til antall i dens kontekst mindre betydningsfulle folk. Dets arameiske versjonen er knyttet til greske "Ptolemaios" (Πτολεμαῖος, «krigslik»), kjent fra Ptolemeerdynastiet, som ga den engelske skrivemåten "Ptolemy", og senere til italienske "Bartolomeo", engelske "Bartholomew" etc. Talmai og hans brødre, nefilimene. Talmai, Ahiman og Sheshai var nefilimer, tre kjempesønner av Anak som Kaleb og hans spioner så på Hebronfjellet, i henhold til Fjerde Mosebok 13:22, da de dro for å undersøke landet. De ble etterpå drevet vekk og drept. Talmai, far av Maacah. Talmai, konge av Gesjur, hadde en datter ved navn Ma’aka (hebraisk מַעֲכָה) som ble hustru av kong David av Israel, mor til Tamar og Absalom. Gesjur synes å ha vært et mer eller mindre uavhengig kongedømme i den nordlige delen av Basan, øst for Jordanelven. Kuno Meyer. Kuno Meyer, født 20. desember 1858 i Hamburg, død 11. oktober 1919 i Leipzig, var en tysk filolog med keltiske språk som forskningsfelt. Han var bror till Eduard Meyer. Meyer studerte under Ernst Windisch ved Universitetet i Leipzig. I 1884 ble han lektor i tysk og keltisk filologi vud University of Liverpool og i 1895 professor der. I 1897 etablerte han «Zeitschrift für celtische Philologie», som under hans ledelse var det ledende tidsskriftet innen dette området, i 1898 etablerte han «Archiv für celtische Lexicographie». Han var også grunnlegger og leder for School of Irish Learning i Dublin og etablerte og var redaktør for dennes publikasjon «Ériu». I 1911 ble han professor i keltiske språk ved Berlins universitet, som etterfølger til Heinrich Zimmer. Theodor Wiegand. Theodor Wiegand (født 30. oktober 1864 ved Bendorf i Rhein-Ruhr, død 19. desember 1936 i Berlin) var en klassisk tysk arkeolog. Han var i 1894 og 1895 stipendiat ved det tyske arkeologiske instituttet, ledet utgravningene i Priene i 1896 og ble direktør ved de kongelige museene i Berlin med sete i Konstantinopel i 1897. Wiegand var i denne egenskap ansvarlig for de store tyske utgravningene i Lilleasia, f. eks. i Miletos, Didyma og på øyen Samos. Under første verdenskrig oppholdt han seg i Damaskus som generalinspektør for arkeologisk materiale i Syria, Palestina og vestre Arabia. Blant hans skrifter legger en merke til "Priene" (1894) og "Milet. Ergebnisse der Ausgrabungen und Untersuchungen" (1899). Bagration. Bagration (georgisk: ბაგრატიონი, "Bagrationi"; armensk: "Bagratuni") er en gammel fyrstefamilie i Armenia og Georgia. Deres medlemmer kalles for bagratidere eller bagratuniere. Deres herredømme varte fra tidlig middelalder og fram til tidlig på 1800-tallet. Opprinnelsen til fyrstefamilien er omdiskutert, også fra når de først dukket opp i Georgia. En versjon som de fleste vestlige historikere synes å helle mot er at bagratiderne nedstammet fra armenske flyktninger fra slutten av 700-tallet, en prins fra Armenias nakharar (tittel på armensk adel) av "Bagratuni". Den tradisjonelle georgiske historieskrivning begynner med bagratidisk kronologi på 500-tallet og knytter familien til tidligere dynastier. Siden Armenia i år 387 hadde mistet sin selvstendighet hadde medlemmer av bagratidernes slekt ofte vært stattholdere i den delen av landet som hadde kommet inn under østromersk velde. Den samme posisjon klarte de ta under arabernes herrevelde. En av disse var Askot som i år 885 ble anerkjent av kalif Mutamid Billah som en underkonge av Armenia, og hans dynasti holdt seg der fram til 1079 da Kakig II ble drept på ordre fra Østromerriket. Ruben, som tilhørte en sidegren av slekten, grunnla i Kilikia, et landskap i sørlige Lilleasia, et selvstendig, armensk rike en gang rundt 1090. Også i Georgia hersket konger av bagratidernes slekt fra minst år 787 og framover. Den georgiske familien regnes tradisjonelt fra 500-tallet. Gjennom flere sidegrener av slekten klarte slekten å holde seg ved makten fram til 1801 da Giorgi XII av Georgia avsto landet til Russland. Fra disse nedstammer den russiske fyrsteslekten Bagration. Et velkjent medlem av denne slekten er den russiske generalen Pjotr Ivanovitsj Bagration. Legendarisk historie. I henhold til slektens familielegende, nedskrevet av georgiske krønikeskriveren Sumbat Davitis-Dze fra 1000-tallet, og utvidet langt senere av prins Vakhushti Bagrationi (1696–1757) med kronologisk data, skal stamfaren til dynastiet ha sporet deres avstamning fra den bibelske kong David av Israel fra rundt 1000-tallet f.Kr. (det samme hevdet Jesus Kristus). De skal ha kommet fra Midtøsten en gang rundt 530 e.Kr. Tradisjonen vil ha det til at syv brødre fra Davids slekt som var flyktninger skal tre av dem ha slått seg ned i Armenia og de andre fire i Kartli (en betydelig region i Georgia) hvor de hver for seg giftet seg med lokale herskerfamilier og skaffet seg landområder i arvelig eie. Try Some, Buy Some. «Try Some, Buy Some» er en sang komponert av George Harrison. Den ble opprinnelig skrevet for Ronnie Spector i 1971. Harrison, som hadde produserte sangen med Phil Spector, gjorde bruk av samme studieinnspilling, og erstattet bare Ronnies vokal med sin egen da han tok låta med på albumet "Living in the Material World" fra 1973. Det originale versjonen med Ronnie Spector ble utgitt på Apple Records 19. april 1971. I USA var katalognummeret Apple 1832, mens de i UK ble Apple 33. Sangen entret singellisten på Billboard Hot 100 den 8. mai 1971, og nådde #77. Den holdt seg på listene i fire uker. I England ble ikke singelen noen suksess. Singelen kom med et omslagsbilde med fotografi av Ronnie Spector mot blå bakgrunn. B-siden var «Tandoori Chicken», som Harrison og Spector skrev sammen. Seiglivede rykter påstår at det er John Lennon som korer i bakgrunnen på denne låta. Melodien og arrangementet minner ikke så lite om sangen «Ain't That a Shame», som Lennon tok med på albumet, "Rock & Roll", og Paul McCartney på "Tripping the Live Fantastic". I 2003 spilte også David Bowie inn «Try Some, Buy Some» for albumet "Reality". Sang ble for anledningen spilt på "Reality Tour", og en versjon ble spilt inn den 8. september 2003 ved Riverside Studios, Hammersmith, London. Den kom med på "The Tour Edition" av albumet "Reality". Anna Sjöstedts resestipendium. Anna Sjöstedts resestipendium er blitt delt ut av Svenska Akademien siden 2006 og er fortrinnsvis beregnet på yngre forfattere oghumanistiske forskere. Det innefatter en månads fri bolig i Berlin samt et bidrag på 30 000 kroner. Infinite (Stratovarius-album). "Infinite" er det åttende studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. Limited Edition-utgaven av albumet inneholdt en bonus-CD med to ekstra spor, i tillegg til et ekstra hefte og et klistremerke. Polaris (album). "Polaris" er det tolvte studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. "Polaris" er bandets første album uten gitarist Timo Tolkki. Beskowska resestipendiet. Beskowska resestipendiet deles ut hvert annet år av Svenska Akademien. Prissummen er på 70 000 kronor (2008) og utgår av donasjonsmidler etter Bernhard von Beskow, Svenska Akademiens permanente sekretær 1834–68, og hans hustru, til personer innen humanora (vitterhetsidkare). Brian Priske. Brian Priske Pedersen (født 14. mai 1977) er en tidligere dansk fotballspiller. Han fikk sin landslagsdebut i 2003 og har spilt 24 A-landskamper for Danmarks fotballandslag. Karriere. Brian Priske trådte sine første fotballsko i Horsens fS, som i dag heter AC Horsens. I 1997 byttet han til Århus Fremad, før han i 1999 ble hentet til Aalborg Boldspilklub. Sammen med AaB vant Brian Priske det danske mesterskap i 1999 og i avslutningen av hans periode i Nordjylland var han kaptein for klubben. I 2003 fikk Brian Priske sin debut på det danske fotball-landslag og byttet samme år til belgiske KRC Genk. Han var med i troppen til EM 2004, hvor det kun ble til sporadiske opptredender som innbytter. I 2006 tilkjempet Brian Priske seg en fast plass på laget. Under Danmarks VM kvalifisering i 2006 spilte han 10 av 12 kamper. Da Priske spilte full tid i Danmarks 4-1 seier over England i 2005, fikk de engelske klubber øynene opp for den hurtige og teknisk dyktige forsvarsspilleren, noe som resulterte i en 3-årig kontrakt med Premier League klubben Portsmouth F.C.. Priske startet godt i engelsk fotball, men da Portsmouth fikk Harry Redknapp som manager, ble Priske satt på benken. Senere kom han sterkt tilbake og var en viktig brikke på laget da Portsmouth med en god avslutningen på sesongen 2006 reddet livet i Premier League. Brian Priske var en populær spiller blant fansen i Portsmouth, men Priskes forhold til manageren ble aldri helt godt. Og sommeren 2006 byttet han til den belgiske storklub Club Brügge, hvor han skulle konkurrere med publikumsfavorittene Olivier De Cock og Birger Maertens om en plass i start-11'eren. Priske tilkjempet seg en fast plass i startopstillingen og hjalp klubben til å vinne den belgiske cupen i 2007. Sommeren 2008 vendte Brian Priske hjem til Danmark, hvor han underskrev en treårig kontrakt med Vejle Boldklub. I Vejle var Priske utsett til å være den rutinerte forsvarsstyrmann, som skulle tilføre laget professionel modenhet i bestrebelsene på å etablere seg i den danske Superligaen. Det lykkedes imidlertid ikke Priske å tilføre den nødvendige soliditet til Vejles forsvar. Derfor flyttet klubbens daværende sjefstrener, Ove Christensen, den tidligere landlagsspiller frem i sentral midtbane. Her leverte Priske en rekke solide kamper, men det var først da han ble flyttet tilbake på posisjonen som høyre back, at Priske fant frem de takter som tidligere gjorde ham til en av dansk fotballs beste forsvarsspillere. Brian Priske var leid ut til FC Midtjylland fra sommeren 2010 til nyttår. Her ble det til 17 superligakamper og 1 mål, før han returnerte til Vejle Boldklub. Og deretter til i Norge i januar 2011. Etter en halv sesong i Start kunngjorde Priske at han la opp som fotballspiller av familiære årsaker. Dean DeBlois. Dean DeBlois (født 7. juni 1970) er en kanadisk animatør, amnusforfatter og filmregissør. DeBlois utdannet seg ved Sheridan University, før han begynte å jobbe hos den kanadiske animasjonsstudioet Lacewood Productions som animatør. Han har også jobbet for hos Sullivan Bluth Studios i Irland. DeBlois begynte i Walt Disney Animation Studios som medforfatter på "Mulan" (1998). Sammen med Chris Sanders skrev og regisserte han "Lilo og Stitch" (2002). Sammen med Sanders begynte han i Dreamworks, der de skrev og regisserte "Dragetreneren" (2010). Han regisserte konsertfilmen "Hemia" (2007) for Sigur Rós, og "Go Quiet" for Jónsi. Lee Unkrich. Lee Edward Unkrich (født 8. august 1967) er en Oscar-vinnende regissør og filmklipper. Unkrich ble utdannet ved University of Southern California. Han jobbet som filmklipper innen TV før han begynte i Pixar i 1994. Han vant en Oscar for beste animasjonsfilm for "Oppdrag Nemo" (2003), som han medregisserte. Unkrich regisserte "Toy Story 3" (2010), etter å ha medregissert "Toy Story 2" (1999). Han vant en Oscar for beste animasjonsfilm for "Toy Story 3" (2010). Ingrid Arvidsson. Ingrid Arvidsson (født "Löfstedt" 1919 i Lund) er en svensk forfatter. Hun er datter av Einar Löfstedt og Annie Löfstedt. Hun er gift med Karl Axel Arvidsson siden 1943. Arvidsson var kulturattaché i Washington, D.C. 1966-1972. Seinere programsjef på Sveriges Radio. Dragetreneren. "Dragetreneren" (originaltittel "How To Train Your Dragon") er en amerikansk animasjonsfilm fra 2010. Stemmene i originalversjonene tilhører Jay Baruchel, America Ferrera, Gerard Butler, Christopher Mintz-Plasse, Jonah Hill og Craig Ferguson. I den norskdubbede versjonen tilhører stemmene Alexander Rybak, Helge Jordal, Kjersti Sandal, Ida Elise Broch, Knut Joner, Per Skjølsvik og Jan Martin Johnsen. Filmen bygger på bokserien med samme navn av Cressida Cowell. Twilight Time. "Twilight Time" er det andre studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. Albumet ble opprinnelig utgitt under navnet "II", noen ganger kalt "Stratovarius II", da på plateselskapet Bluelight Records. Albumet ble siden utgitt på nytt under navnet "Twilight Time" på plateselskapet Noise. Stipendium till Harry Martinsons minne. Stipendium till Harry Martinsons minne deles ut av Svenska Akademien og midlene kommer fra Karin og Arthur Elgstrands donasjonsfond, overlevert til Akademien i 1988. Det utdeles hvert annet år og går hver annen gang til fortjenestefullt litterær virksomhet og hver annen gang til verdifull innsats for det svenske språket. Stipendbeløpet er 60 000 kroner. I Am Love. I Am Love (originaltittel "Io sono l'amore") er en italiensk dramafilm fra 2009, regissert av Luca Guadagnino. Filmen følger en italiensk familie tilhørende borgerskapet rundt århundreskiftet. Clone Wars. "Star Wars". Clone Wars (eller klonekrigen) er en intergalaktisk krig i Star Wars-universet. Gud vet. "Gud vet" (originaltittel "God Knows") er en roman av Joseph Heller som ble utgitt i 1984 og med norsk oversettelse samme år. Det er en fortelling av den bibelske kong David av Israel, og hevder å være hans memoarer på hans dødsleie. Imidlertid redegjør denne David for sitt liv ikke rett fram, og fortellingen er ofte muntert oppsprukket ved at bokens jeg i form av David ikke bare har Davids hukommelse, men også Joseph Hellers, og det er mulig å lese romanen som Hellers egen meditering over egen dødelighet, og som en undersøkelse av det jødiske synet på familie, liv og død. Boken er således en historisk roman fylt med bevisste anakronismer. Det er en særskilt og til tider ellevill tragisk-munter versjon av en sentral fortelling fra "Det gamle testamente". Forut for "Gud vet" hadde Heller skrevet kun tre bøker i løpet av rundt tyve år: "Catch-22" (1961, norsk utgave 1963), "Det har hendt noe" (1974, norsk utgave 1975) og "God som gull" (1979, norsk utgave samme år). Det er stor spennvidde i hans temaer, fra den andre verdenskrig i første bok, intriger i forretningsverden i andre bok, og den politiske og smålige verden i tredje bok, inntil han tok for seg Det nye testamente i fjerde bok, men det er visse likheter som hans hovedfigurer, mønstre og tanker, selv om hver bok er i seg selv unike i sin tematiske vandring mellom det komiske til tragiske. I "Gud vet" er alle de betydelige hendelsene fra Bibelens kong David med: hans barndom hvor han passet sauene, profeten Samuel, hans kamp mot Goliat, kong Saul, Sauls sønn Jonatan og dennes antydende homofile forhold, Batseba og Uria, salmene, Absaloms forræderi, og Salomos visdom, og mere. Fortellingen er fortalt fra Davids synsvinkel fra rundt 900-tallet f.Kr., men delvis med kunnskapen til en 1900-tallets amerikanske synsvinkel, noe som skaper en sprelsk og tildels komisk kontrast mellom Bibelens tildels kunstferdige språk og dagens moderne ord og vendinger som krever en bevisst lesning for å balansere mellom Bibelens verden og bokens bevisste anakronismer. David nevner eksempelvis Michelangelos David-statue hvor han hevder at det er ironisk at en konge av Israel står slik uomskåret. Bokens Davids hovedklage er dog at han ikke fikk sin egen bok i Bibelen, noe han mener er meget urettferdig, særlig ettersom han har den beste historien av dem alle. Ikke bare må man lese om ham i andres bøker i Bibelen, men andre har også kreditert hans historier som sine egne. Hans sønn og etterkommer, Salomo, har gått inn i historien som den klokeste av alle konger mens han i virkeligheten var «dum som et brød» og bare kopierte sin fars visdomsord. Selv Shakespeare, Chaucer og John Milton har stjålet fra ham, hevder fortellingens jeg. Et viktig foretak for bokens jeg er derfor få fortalt historien riktig og om hvordan det virkelig var. Han vil renvaske sitt navn, fortelle at han var både heterofil og omskåret, men skryter samtidig uhemmet om sine erobringer, både som konge og som kvinnejeger. Mens han samtidig helt klart hadde Guds gunst i sine første år, finner han det senere vanskelig å tilgi Gud for de vanskeligheter han fikk, og de to har siden ikke vært på talefot. Det er av den grunn mulig å lese boken som Davids monolog til Gud, en lang prosafortelling hvor han ønsker at Gud skal forstå, men vet samtidig ikke om Gud er levende eller ikke, og "om" han lever, bryr han seg? Vet Gud? Til sist er det forfatteren Hellers fundamentale spørsmål som gjenstår, spørsmål som står sentralt i alle hans bøker: hvorfor skaper folk smerte seg imellom? Hvorfor tillater Gud tragedier å skje? Hvorfor er lykke så vanskelig å finne? Plague Angel. "Plague Angel" er det niende studioalbumet til det svenske black metal-bandet Marduk. Belus. "Belus" er det syvende studioalbumet til det norske black metal-prosjektet Burzum. "Belus" er det første albumet Varg Vikernes gav ut etter å ha sonet ferdig en dom på 21 års fengsel. "Belus arbeidstittel var "Den hvite guden". Fallen (Burzum-album). "Fallen" er det åttende studioalbumet til det norske black metal-prosjektet Burzum. Albumet var utgitt den 7. mars 2011. Schlagwortnormdatei. Schlagwortnormdatei (SWD) er et kontrollert nøkkeord-/deskriptorsystem, som hovedsakelig brukes til emnekatalogisering i biblioteker. SWD drives av Deutsche Nationalbibliothek (DNB) i samarbeid med flere biblioteksforbund. Hvilke deskriptorer som tas inn i SWD er fastlagt i "Regeln für den Schlagwortkatalog" (RSWK). Lignende systemer i andre land er "Library of Congress Subject Headings" (LCSH) og "Répertoire d'autorité-matière encyclopédique et alphabétique unifié" (RAMEAU). Omfang. SWD består av omtrent 600 000 deskriptorer og rundt 700 000 non-deskriptorer (synonymer og kvasisynonymer som ikke brukes til indeksering, men viser til en deskriptor). Tilveksten er på omtrent 5,5 % i året. Omtrent tre fjerdedeler av deskriptorene viser til individbegrep (språkbetegnelser, personer, organisasjoner, titler, gjenstander etc.) og en fjerdedel til abstrakte begreper. Lenking ved hjelp av hierarkiske (ca 115 000) og assosiative relasjoner (ca 26 000) er ikke særlig tett, så SWD kan ikke regnes som en tesaurus (pr. 2003). Begrepene i SWD er dessuten arrangert i en egen klassifikasjon men knapt 500 klasser underordnet 36 hovedgrupper. Hilde Katrine Engeli. Hilde Katrine Engeli (født 4. august 1988) er en norsk snøbrettkjører fra Dombås som representerer Dombås IL. Engeli er den eneste norske snøbrettkjøreren som konkurrerer internasjonalt i carvingdisiplinene på snøbrett. Det internasjonale gjennombruddet kom allerede som 14-åring da Engeli tok sin første juniorverdensmestertittel og nasjonalt har hun vunnet de fleste renn hun har stilt opp i. Karrierens høydepunkt (hittil) er VM-gull i parallellslalåm (PSL) under VM i La Molina i Spania 22. januar 2011, som var med på å gjøre. Internasjonalt er Hilde Katrine Engeli kjent som den norske vikingen med leken kjørestil og en helt unik brettkontroll. Karriere. Engeli startet å kjøre snowboard som 5-åring og ble raskt en del av det aktive carvingmiljøet som var på Dombås. 10 år gammel begynte hun å konkurrere nasjonalt, og stilte opp i stort sett alle grener innen snøbrett. Siden 2002 har Engeli stort sett vunnet alle konkurranser hun har stilt opp i nasjonalt, noe som inkluderer en rekke 1. plasser i Norgescuprenn og mange NM-titler. Enkelte år har hun til og med vunnet NM med en tid som har vært raskere enn gutta sin! Fra 14-årsalderen begynte Engeli å kjøre internasjonalt og hun satset kun på displinene snowboardcross og carving. Fra 16-årsalderen har hun satset alt på carving. Sesongen 2002/2003 fikk Engeli sitt internasjonale gjennombrudd med å vinne junior VM i parallell storslalåm (PGS) bare 14 år gammel. Engeli var en del av rekruttlandslaget i flere år, men fordi hun var den eneste aktive utøveren i Norge, måtte hun tidlig utenlands for å finne verdige treningskonkurrenter og kompetente trenere. Sesongen 2007/2008 sto hun utenfor landslaget når hun innledet et samarbeid med det franske carvinglandslaget. Samme sesong tok Engeli nok et junior VM gull i PGS, denne gangen organisert av det internasjonale skiforbundet (FIS), som står for OL-kvalifiseringen og er eneste organisasjon som i dag har world cup i carving snowboard. Engeli tok også sine første topp-ti plasseringer på seniornivå denne sesongen. Selv om hun ble en del av det norske landslaget på nytt etter dette, fortsatte hun å trene med det franske landslaget fram til 2010. På grunn av personlige preferanser, og uten landslagsplass, byttet Engeli til et canadisk team til sesongen 2010/2011, som består av både kjørere og trenere hun kjenner godt. Januar 2011 fikk Hilde Katrine sitt store internasjonale gjennombrudd på seniornivå ved å vinne VM i PSL. Nasjonalt. 9 x 1. plass Norgescuprenn 2002/03 1 x 1. plass NM Snowboardcross 2005 8 x 1. plass NM Parallellslalåm 2002/03/04/05/07/08/09/10 9 x 1. plass NM Parallell Storslalåm 2002/03/04/05/06/07/08/09/10 Snowboardforbundet arrangerte ikke NM i carving på snøbrett 2011. Internasjonalt. 1. plass PGS Junior VM 2002 1. plass PGS Junior VM 2008 I 2010 ble hun tildelt Dovre kommunes idrettsstipend. Henrik Christian Fredrik Størmer. Henrik Christian Fredrik Størmer var født i 1839 i Trondheim og døde i 1900 etter å ha blitt påkjørt av trikken. Han var ingeniør og industrigründer, og kjøpte bl.a. opp fosser for vannkraftutbygging på et tidlig tidspunkt. Størmer skrev selv riksmål, men arbeidet likevel for målreisingssaken. Det norske Samlaget fikk som testamentarisk gave etter Størmers død et gavebrev med medeierskap i noen av fossene han hadde kjøpt. Inntektene fra dette brukes til «Størmer-fondet». Han var også kjent som en sterk forkjemper for at jernbanene i Norge burde bygges såkalt normalsporet, og ikke smalsporet slik det normale var på 1800-tallet. Timo André Bakken. Timo André Bakken (født 21. mars 1989) er en norsk langrennsløper som representerer Hokksund IL. Bakken debuterte i verdenscupen i langrenn i sprintrennet i Drammen 5. mars 2008. Bakken innehar verdensrekorden på 100 meter skisprint for herrer, 11,82 sekunder, satt i Oslo 22. mars 2012. Fylkesvei 853. Fylkesvei 853 er en forbindelsesvei mellom Andselv sentrum og riksveinettet i Målselv med en lengde på 300 m. Hans Petter Lykkja. Hans Petter Lykkja (født 18. februar 1984) er en norsk langrennsløper som representerer Dalguten IL. Lykkja debuterte i verdenscupen i langrenn i sprintrennet i Drammen 14. mars 2007, og har to 15. plasser som sine beste resultater. Stein Vidar Thun. Stein Vidar Thun (født 9. mai 1981) er en norsk langrennsløper som representerer Klæbu IL. Thun debuterte i verdenscupen i langrenn i sprintrennet i Trondheim 14. mars 2007, og har en 12. plass fra 2009 som sitt beste resultat i verdenscupen. Eric og Ingrid Lilliehööks stipend. Eric og Ingrid Lilliehööks stipend (svensk: "Eric och Ingrid Lilliehööks stipendium") ble innstiftet i og skal tildeles forfattere, oversettere og bibliotekar. Stipendet deles ut av Svenska Akademien. Lee Hoi-chang. Lee Hoi-chang (hangul:, hanja:, romanisering: "Lee Hoi-chang", revidert romanisering: "Yi Hwae-chang", født 2. juni 1935 i Seoheung i Sør-Hwanghae) er en sørkoreansk konservativ politiker. Han ble født inn i en velstående, katolsk familie i Sør-Hwanghae i dagens Nord-Korea, men vokste opp i dagens Sør-Korea etter at faren, som var offentlig anklager, fikk en ny stilling. I likhet med faren studerte Lee rettsvitenskap ved Universitetet i Seoul, og ble dommer som 25-åring. I en alder av 46 år ble han landets yngste høyesterettsdommer noensinne. I 1988 ble han oppnevnt til å lede Den nasjonale valgkommisjon, og i 1993 ledet han Riksrevisjonen under president Kim Young-sam. Den 17. desember 1993 kom han for fullt inn i politikken, da han ble utnevnt til statsminister under president Kim. Lee trakk seg imidlertid etter noen måneder den 22. april 1994, frustrert over mangelen på reell makt i den hovedsakelig seremonielle posisjonen som regjeringssjef. I 1996 var Lee valgkampleder for Nytt Korea-parti, som senere gikk inn i Det store nasjonalpartiet (i dag Saenuri-partiet) i 1997. Lee var videre medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling 1996–2004, partileder 1998–2002 og presidentkandidat i 1997 og 2002, men tapte mot henholdsvis Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun. I begge valgkampene kritiserte Lee spesielt solskinnspolitikken, og ønsket å kutte all bistand til nabolandet frem til det oppgav sitt atomprogram. Lee ønsket også en markedsliberal økonomisk politikk og et oppgjør med ulovlige streiker. Lee ønsket igjen å bli nominert til presidentkandidat for Det store nasjonalpartiet i 2007, men havnet bak både Park Geun-hye og vinneren Lee Myung-bak. Etter å ha blitt vraket, stiftet han Frihetspartiet, som han ble presidentkandidat for, og kom på tredjeplass bak Lee Myung-bak og Chung Dong-young i presidentvalget. Partiet Folket først gikk inn i Frihetspartiet i 2008, og parlamentsvalget samme år gav det nye partiet over 7 % av stemmene og 18 mandater i Sør-Koreas nasjonalforsamling. I 2012 ble antallet mandater redusert til fem. Lee var selv medlem av nasjonalforsamlingen for Frihetspartiet 2008–2012. Gemeinsame Körperschaftsdatei. Gemeinsame Körperschaftsdatei (GKD) er en tyskspråklig "Normdatei" (kontrollert deskriptorsystem) som framfor alt brukes av biblioteker til å indeksere organisasjonsnavn fra kataloger. På samme måte som SWD og PND blir GKD drevet og oppdatert av Deutsche Nationalbibliothek (DNB), Bayerische Staatsbibliothek, Staatsbibliothek zu Berlin og fra 1997 Österreichische Nationalbibliothek i fellesskap, i tillegg til at en rekke bibliotekforbund er involvert. Redaksjonsansvaret er lokalisert i Staatsbibliothek zu Berlin. GKD ble dannet i 1970-årene av katalogdata fra "Zeitschriftendatenbank" (ZDB). I april 2004 inneholdt GKD mer enn 915.000 datasett. Struktur. På samme måte som for SWD og PND brukes "Regeln für die alphabetische Katalogisierung" (RAK-WB) som regelverk. I dette er det fastlagt hva som gjelder som en organisasjon, for eksempel forvaltningsenheter (dvs tilsvarende kommuner, fylker etc), firmaer, foreninger, kongresser, utstillinger og lignende. I tillegg til individuelle organisasjoners navn (indeksnøkler og synonymer) inneholder GKD-datasett lenger til eventuelle forgjengerorganisasjoner og tidligere/etterfølgende navn. GKD-datasett identifiseres entydig ved hjelp av et ID-nummer, GKD-nummeret som består av sifre med et kontrollsiffer til slutt (X står da for 10). GKD-søk etter enkeltorganisasjoner er en del av mange kataloger. Det finnes en lenke til mellom mellom GKD og "Library of Congress", og en lenke til Wikipedia er under planlegging. Eksempler på GKD-datasett. Eksempelet er ikke oppgitt i et internt PICA+ eller MAB-format. Strictly Personal. "Strictly Personal", er Captain Beefheart (Don van Vliet) and the Magic Bands andre studioalbum, utgitt 1968. Albumet ble innspilt i Sunset Sound studio i Hollywood mellom 25. april og 2. mai 1968. Det ferdigproduserte albumet førte til kontroverser fordi Bob Krasnov hadde tilføyd elektroniske effekter på mange av sporene. Captain Beefheart hevdet senere at dette var gjort uten hans viten eller samtykke. Sporliste. Alle stykkene er skrevet av Captain Beefheart. Alternative innspillinger av noen av sporene finnes som bonusspor på CD-utgavene av "Safe as Milk" og "Mirror Man". Swan Hill. Swan Hill sett fra luften Swan Hill er en by i den nordvestlige delen av delstaten Victoria i Australia. Byen ligger på sørbredden av elven Murray. Ved folketellingen i 2006 hadde Swan Hill 9684 innbyggere. Historikk. Den første europeer i området var oppdageren Thomas Mitchell som slo leir ved Swan Hill 21. juni 1836. I årene etter vokste det frem ett lite tettsted her, siden elva Murray var grunn nok til prammer. Dette var den eneste kryssingen i 100 km radius. I 1853 ankom den første hjuldamperen. Hjuldamperene var et viktig kommunikasjonsmiddel frem til jernbanen kom til Swan Hill i 1890. Swan Hill fikk bystatus i 1965. Transport. Swan Hill befinner seg langs Murray Valley Highway som forbinder den til Bendigo. Swan Hill er også endestasjon for jernbanelinjen Swan Hill-linjen. Swan Hill lufthavn ligger ikke langt fra byen og den har sitt eget bussnettverk. Tiquipaya (Cochabamba). Universidad del Valle, Campus Tiquipaya Punata er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Tiquipaya hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 26 732. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 30 675. Gun og Olof Engqvists stipend. Gun og Olof Engqvists stipend (svensk: "Gun och Olof Engqvists stipendium") deles ut av Svenska Akademien og kommer fra et fond som ble overlevert til Akademiet i 1975 av tidligere hovrettslagmann Olof Engqvist og hans hustru Gun, født Dalén. Formålet med stipendet er å «støtte litterær virksomhet herunde kulturjournalistikk». Stipendbeløpet er på 160 000 kroner. Sacaba. Sacaba er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Sacaba hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 92 581. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 105 726. Aiquile. Aiquile er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Aiquile hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 7 381. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 10 144. Alexander Bosrup Karlsen. Alexander Bosrup Karlsen (født 22. juli 1983 i Larvik) er en norsk musiker (saksofon). Han har spilt på flere plateutgivelser og er medlem av The Captain & Me, Blokk 5 og Kennel Collective. Han arbeider også med teateret Stella Polaris. Chulumani. Chulumani er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 724. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 3 489. Copacabana (Bolivia). Copacabana er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 4 161. Den ligger ved bredden av Titicacasjøen. Puerto Acosta. Puerto Acosta er en by i departementet La Paz i Bolivia. Coroico. Coroico er en by i departementet La Paz i Bolivia. Den beryktede Yungasveien går fra Coroico til hovedstaden La Paz. San Pedro de Tiquina. San Pedro de Tiquina er en by i departementet La Paz i Bolivia. San Buena Ventura (Bolivia). San Buena Ventura (San Buenaventura) er en by i departementet La Paz i Bolivia. Charaña. Charaña er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 817. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 1 034. Caranavi. Caranavi er en by i departementet La Paz i Bolivia. hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 12 083. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 19 786. Sorata. Sorata er en by i departementet La Paz i Bolivia. Solørgutten. «"Solørgutten"» er et skillingstrykk som ble innsamlet og presentert i Alf Prøysens visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Teksten. 1.Om Solørgutten de nu høre får, han har et hjerte som ei sorger når, hvor hen han vandrer vel tilfreds han er og mild og god den solungsgutten er. 2.Blant fjell og vann der er han vokset frem, hvor gran og furu suser om hans hjem, der trosten jubler ut sin elskovsrus omkapp med fossens ville sterke brus. 3.I dette liv han sterke muskler får, og fossebruset til hans hjerte når. Derfor et solungssinn jeg ligne vil med dype toner i mitt harpespill. 4.Og i hans bryst er fine strenger lagt og om dem han trolig holder vakt, så ingen annen enn hans pikelill får på dem slå og lokke frem en trill. 5.Så snart en solungsgutt er voksen blitt da må han ut men han lengtes titt til gamle Solør som i vårens stund 6.Der palmer og kastanjer trives ei men hegg og rogn og blå forglemmegei, på mørke fjellvann, hvite liljer gror og ville ender ut iblant dem ror. 7.Derfor er guttens tanker alltid der hvorhen han enn i verden ut er, han vil tilbake til den stille sjø i Solør leve og i Solør dø. Charazani. Charazani er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 501. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 634. Villazón. Villazón er en by i departementet Potosí i Bolivia. Uyuni. Uyuni er en by i departementet Potosí i Bolivia. Den har 21 400 innbyggere (2010) og befinner seg 3 670 meter over havet. Byen er et populært turistmål ettersom den ligger nær saltsletta Salar de Uyuni. Samanlikningar. «"Samanlikningar"» er et skillingstrykk skrevet av Tormod Knudsen Borgejordet en gang i årene mellom 1830-1835. Den ble første gang trykket i «Blandede rimerier». Visa har også stått i boken «Tormod Borgejordet og visune hans» fra 1907, skrevet av Rikard Berge. Det er brukt flere melodier til denne skillingsvisen. Teksten. 1.Ti kvar stand å ti kvar alder vondt å godt æ dela ut, derfe æ de berre skvalder at dei store hev kje sut. I ett slott som i ei hytte hugverk by seg sjav ti gjest, konne drott å bonde byte tapa kanskje bonden mest. 2.Når ein stadsmand ræsonerar om å styre folk å land, hånom somme høgt vurderar som ein klok og trufast mand, men av andre bli han måla som ufrihetens styttestav slikt må høge herrar tola som me småfolk veit kje av. 3.Når om mitt å ditt der kjivas æ juristens gyllne ti, men de æ kje godt å trivas av ein næstes vrengeri. Den som arm seg prosederar sukkar sårt å bannar på, fut å skrivar å sagførar liver av godtfolk å flå. 4.Den fornemme militære kann i fredsti liva snildt makeleg si løn fortære pusse seg å klæ seg gjildt. Men høy Per i skjegge grine sjå den kar hoss han gjer vind, såg han nå ei finendlig line løyp'n kanskje som ei hind. 5..Presten som i kjørka fegtar mot den gamle Adams magt, som ein trugjen Sions vektar må vel stundom bli forsagt, når han trur at verden styrer like fullt sin egjen kos, å at mengden lite vyer å forhverve himlens ros. 6.Han som liver av dei sjuke å frå sjugdom kann befri, når han vi sin lærdom bruke mang ei gång velsigna bli, men når hånoms rå foragtas å ein sjuking pikkar av kann det hende han betragtas som han grov den dødes grav. 7.Når den gamle mett av dagar vandrar glade senast fet han i stillhet visst beklagar mang ei ongedoms dårlighet. Som han gjønne ville rette slette ut å gløyme bort, fe dei senest stige å lette gjennom evighetens port. 8.Ein lettliva ongkar sullar like uforfælt kvar dag, om han på sitt arbeid tullar hell han sit i venelag. Men når han i enerom tenkjer på dei planer han hev lagt å hott uviss framti skjenker blir han mindre uforsagt. 9.Den som vi i verden trivas må betenkje væl at når alt som fremsas bør sko drivas må her gjevas mange kår. Rolegt hånoms hjarta bankar som æ gla fe de han æ men dei åvondssjuke tankar æ de tongt å trekkjas mæ. 10.Ingjen hjartefre han finne utta fe sin egjen barm, men når det æ tongt der inne ongt å gamal rik å arm, stende stødt i motgangstormar å på herren liter trutt han som aller søv hell dormar å vi alles væl til slutt. Laja (Bolivia). Laja er en by i departementet La Paz i Bolivia. Krigervisa. «"Krigervisa"» er et skillingstrykk skrevet av Ellev Estensen Koth, datert 5. februar 1843. Teksten. 1.Det blæser jeg til om at kampen jeg få en rift i min kinn eller hake. Litt blod om der springer av huggede sår la spring jeg nok har tilbake. Ved hugget ei fritt jeg banner vel litt den sak på meg selv får jeg take. 2.Om gården jeg mister som hende kan lett, hva har jeg da stunder at se efter det frist enn på kne vil jeg kjempe. Når leget er mitt kne mitt gangben af tre jeg siden mot fienden vil trampe. 3.Om armer jeg mister da er det fatalt, men før enn jeg mister dem begge den gode mann ærlig skal blive fortalt som stålhånd på meg torde legge. Men mangler min arm at hevne meg harm med stumpen jeg ennu skal peke. 4.Om livet jeg mister hva er det så mer i kampen jeg holder med ære, til stridende landsmenn jeg sukkede ser og sier Gud med eder være. Om ei mine ben hjembringes igjen så skal man dog navnet hjem bære. Riberalta. Riberalta er en by i departementet Beni i Bolivia. I 2010 ble folketallet anslått til 91 278, over en fordobling fra folketellingen i 1992 da tallet var 43 454. Ved siste offisielle folketelling i 2001 var det registrert 64 511 innbyggere. Karin Gierows pris. Karin Gierows pris er en svensk kulturpris som ble innstiftet i 1976 og deles ut av Svenska Akademien. Midlene kommer fra Karin og Karl Ragnar Gierows donasjonsfond og skal deles ut for hengiven pedagogisk virksomhet eller kunnskapsformidling i forbindelse med kunstproduksjon. Prisbeløpet er 2 x 80 000 kroner (2009). Villamontes. Villamontes er en by i departementet Tarija i Bolivia. Mirror Man. "Mirror Man" er Captain Beefheart & The Magic Bands femte album. Det inneholder musikk som ble innspilt i 1967 for Buddah Records. Opprinnelig var det planlagt å utgi innspillingene som et album med tittelen "It Comes to You in a Plain Brown Wrapper", men disse planene ble skrinlagt. En del av denne musikken ble senere innspilt på nytt for en annen label og utgitt som albumet "Strictly Personal" i 1968. Originalopptakene ble hos Buddah, og fire av de stykkene som ikke hadde blitt publisert ble utgitt som "Mirror Man". I 1999 ga Buddah Records ut CD-en "The Mirror Man sessions", med de fire originalsporene supplert med fem andre spor fra originalopptakene. Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet. Yacuiba. Yacuiba er en by i departementet Beni i Bolivia. Cotoca. Cotoca er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Comarapa. Comarapa er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 4 092. Pucará (Santa Cruz). Pucará er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Warnes (Bolivia). Warnes er en by i departementet Santa Cruz i Bolivia. Bekkens hemmelighet. «"Bekkens hemmelighet"», eller «Ridder Nils Lykke og Jomfru Ellen» som den og kalles, er et skillingstrykk skrevet om Jomfru Ellen, fra Fru Inger til Austråts rike, og den danske ridder Nils Lykke. På skillingstrykket står følgende: «Af denne smukke og snedige danske kvindeforførers berygtede liv og her i 26 vers skildret en pikant episode fra hans reise i Norge, hvor han blant andre fornemme kvinner også forførte den norske heremands datter, frøken Ellen». Melodien er «Hvi längtar du åter til fäderneland». Teksten. 1.Jeg kastet min randel og satte meg ned ved bekkens glattede sten, og leste en bok som jeg hadde tatt med der satt jeg så ganske alene. Og bekken gikk stri i det steinrike løp og skogen sto kledt i sitt høysommer svøp det suste i blade og grene. 2.Og bekken den sildret og rislet avsted sin evige gang gjennom skogen, det lød som den mumlet en hemmelighet og ønsket betro seg til nogen. Den hviskeded om noget der engang var hendt – jeg stanset min lesning og lyttede spent og lagde et merke i boken. 3.Jeg lyttet og hørte et koklende veld av klukk og av klagende lyder, min fantasi hjalp meg jeg hadde det hell den selvsomme tale at tyde. Nu kjenner jeg hele dens hemmelighet i århundrer bekken har tiet dermed, men nu skal jeg tausheten bryte. 4.Herr Ridde Nils Lykke var fager og stolt han kom i fra Dannemarks rike, hans ærend i landet var hemmeligholdt thi faste er statsstyrets flike. Så vide om lande hans ry monne gå han dåret hver mø han i øynene så og elsket for siden at svige. 5.Herr Ridder Nils Lykke han reiste mot nord for Inger til Østråt at gjeste, på veien han kom til en herregård stor ved navnet vi ei skal oss feste. Den herremann bød han velkommen som venn og skaffede herberg for alle hans menn 6.Herr Nils og hans vert satt om kvelden ved bord og klinkede atter og atter, men vinen var sterk der lød skjemtsomme ord de drakk under gammen og latter, Da ropte den herremann: Hør nu en gang i skulle dog høre den nyeste sang 7.Inn trådte motvillig på faderens bønn en ungmø så fager at skue, da stirret Nils Lykke og hvisket i lønn Guds død sikken deilig en due. I aftenens stillhet løt blidt hennes sang ei hørte han før sådan smektende klang 8.Nils Lykke seg reiste da sangen var endt: Skjønn Jomfru, lød ridderens stemme. Jers sang vakte tanker jeg før ei har kjent rett aldri jeg kan eder glemme. Jeg beder Jer smukk om Jers følge at få i aften til skogen en tur vil vi gå men snarlig vi atter er hjemme. 9.Skjønn Ellen hun følte en lønndomfull angst og søkte med blikket sin fader, Ei sant edle herre I nekter meg ei Jer datter til selskap en kort stykke vei Herr Ridder jeg beder den ære meg gjør at lade som om I var hjemme. En fotsti bestrålet av måneskinn lå der såes litt efter to unge at gå snart var de ved skogranden fremme. 11.Herr Lykke fortalte om livet der syd om fest i de skinnende sale, om hofflivets renkespill vellyst og dyd om dronningens elskovsskandale. Og Ellen hun lyttet forundret dertil hans stemme den lød som et lokkende spill ei hørte hun før sådan tale. 12.Og tro meg skjønn jomfru, lød ridderens ord, slikt liv er dog lystig at leve, kun stakket er tiden vi lever på jord det gjelder for trell og for greve. Og elskovens gleder er mennesker gitt hver mann og hver kvinne skal nyte den fritt og plikter sin andel at kreve. 13.Herr Ridder I taler så dristig et språk sa Ellen med rødmen på kinnen, I derved har gjort meg på verden for klok det høver seg lite for kvinnen. I skogdypets stillhet de vandrede inn da stanset Herr Lykke tett under en lind 14.Han grep hennes hender og trykket dem fast og sagde: Nu spar eders vrede, vel kan der min legges så meget til last me nJer kun jeg ønsker at glede. Ny strømmet en sang fra jers deilige munn jeg elsket jer jomfru fra selvsomme stund 15.Herr Ridder, sa Ellen jeg kjenner en sang i den eders navn I kan finne, den synges i smug hvor I styrer jers gang dens omkved nu randt meg i minne. Nils Lykke er fager hans tale er skjønn Gud hjelpe hver mø som har føyet hans bønn hun bliver så sorgfull en kvinne. 16.Nu vet I jeg kjenner Jers syndige liv og later oss så gå tilbake, min freidige tale jeg beder tilgiv ei ille I opp må den tage. Men ridderen sto der så stolt og så kjekk i nærheten hørtes en rislende bekk 17.Det smerter meg jomfru I kjenner hin sang som nu over landene farer, i pikenes kammer går den i svang mitt ærlige navn den ei sparer. Men skjebnen som bød meg at følge den vei der skapte mitt vanry den kjenne I ei lytt til hva jeg nu åpenbarer. 18.Som nittenårs ridder mitt hjerte var rent lik linet som skjuler Jers ynde, da ble jeg til hoffet i København sendt for adelsmenn liv at begynne. Der traff jeg en kvinne så fager og skjønn vi møttes så titt og vi elsket i lønn 19.Så var det en natt jeg i slottsgangen drev at tenke på henne jeg ville, da så jeg der åpnet en kammerdør ble to mennesker listet seg stille. Mitt hjerte det stanset jeg kjente dem godt, thi kjærlig ved armen hos Dannemarks drot gikk hun til hans kammer som frille. 20.Da var det jeg sverget min dyreste ed den rammet så mangen en kvinne, om morgenen dro jeg fra landet avsted for fred i min smerte at finne. Der har I mins aga men døm ikke selv thi dommen jeg venter fra himmelens hvelv 21.Vel vet jeg, at det som i aften skal skje i sjelen en skamplett vil klebe ei mer tør jeg fader i øynene se min skjendsel vil sikkert ham drepe. Da hviskede ridderen skyndsomt et tyss, og jomfruens stemme han kvalte i kyss med seierstolt smil på sin leppe. 22.Så redet et leie på mosen de to og følte seg ganske alene, men bekken i nærheten klukket og lo og skvulpet mot grønskene stene. Og lyddulm i natten seg formet til ord som hvisket om syndefyllt eksov på jord det suste i blade og grene. 23.Herr Ridder jeg jeg tror eders saga er sann den gjorde meg såre bedrøvet, nu vet jeg I er en ulykkelig mann som tidlig i livet er prøvet. Så sælsom en vending min tanke har gjort nu synes meg nesten kun edelt og stort det edsvorne verk I har øvet. 24.Herr Lykke sto fremme i fullmånens skinn mens stillheten egget og tirret, han så henne lenge i øynene inn til blikket hun senket forvirret. Da slo han om henne så varsomt sin arm og dro henne tett til sin mandige barm og følte hun sitret og dirret. 25.Jeg elsker jer ridder hun hviskede svakt, og tilgiv jeg før gikk i blinde, tilfulle jeg fatter hin selvsomme makt den bøyer den stolteste kvinne. Jeg elsker jer ridder, det gå som det vil vel ved jeg min kjærlighet strekker ei til for troskap hos eder at finne. 26.Tre dager der etter steg Lykke til hest han videre aktet at drage, den herremann fulgte på veien sin gjest men Ellen sto stille tilbake. Hun bar på en lengsel og syknede hen og sommeren gikk det ble vinter igjen da hadde hun endt sine dage. Tarabuco. Tarabuco er en by i departementet Chuquisaca i Bolivia. Flaskeposten. "Flaskeposten" (engelsk originaltittel "Message in a Bottle") er en amerikansk roman fra 1998 skrevet av Nicholas Sparks og en romantisk spillefilm fra året etter, basert på boka. Romanen ble en internasjonal bestselger og kom på norsk allerede i 1999 under tittelen «Flaskeposten». Den ble oversatt av Torgunn Nilsen. Handling. Boka og filmen er en rørende historie om en vakker amerikansk alenemor og journalist som finner en flaskepost med et kjærlighetsbrev i og forelsker seg i den mystiske avsenderen «G», en båtbygger og enkemann. I filmen spiller Robin Wright Penn og Kevin Costner hovedrollene. Annet. Det er flere andre fortellinger, filmer og sanger som handler om flaskepost, deriblant Polices topphit "Message in a bottle" fra 1979. Flaskeposten er også tittel på flere mindre publikasjoner og nettsteder. Monteagudo (Bolivia). Monteagudo er en by i departementet Chuquisaca i Bolivia. Camargo (Bolivia). Camargo er en by i departementet Chuquisaca i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 4 502. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 6 028. Culpina. Culpina er en by i departementet Chuquisaca i Bolivia. Gran Premio Costa degli Etruschi. Gran Premio Costa degli Etruschi er et relativt nytt italiensk sykkelritt som har pågått siden 1996. Rittet er kjent for sin dominans fra Alessandro Petacchi, som har vunnet seks år på rad fra 2005 til 2010. Endagsrittet kjøres ved etruskerkysten i Provinsen Livorno. Vitichi. Vitichi er en by i departementet Potosí i Bolivia. Oldemors visebok. «"Oldemors visebok"» er en samling gamle viser fra svunne tider, utgitt av Eli Støre Erichsen, på Cappelens Forlag i 1976. Eli Støre Erichsen samlet på viser hele sitt liv, blant norske utvandrer i Amerika før 1900, blant fangene i arresten hos bestefaren, som var lensmann, og ellers rundt omkring hvor det ble sunget. En del av disse sangene har hun samlet i denne boken som har fått tittelen «Oldemors visebok». Her er gamle skillingstrykk, populære sanger hentet fra romaner og fortellinger, fra syngespill og kabareter, sjømannsviser og annet. Hver vise er også med notebesifring. Støre Erichsen forteller også i forordet sitt at det var spesielt visene «Ene og forlatt», «Kan du glemme gamle Norge» og «Ben Bolt», som ga støtet til hennes interesse for den gamle sangskatten. Erichsen vokste opp i en liten prærieby i Midt-Vesten, men kom som 7 åring i 1901 tilbake til Norge. Hennes bestefar var den kjente politikeren C. M. Havig, som også var lensmann i Vefsn. Eli Støre Erichsen retter også en takk til Universitetsbiblioteket i Oslo, Svensk Visearkiv og Dansk Folkemindesamling for hjelp til opplysninger og tekster i denne boken. Boken er tilegnet hennes barn, barnebarn og olebarn, så man kan trygt si at dette er «"Oldemors visebok"». Kurt Ainsworth. Kurt Harold Ainsworth (født 9. september 1978 i Baton Rouge i Louisiana), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Ainsworth ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Pat Borders. Patrick «Pat» Lance Borders (født 14. mai 1963 i Columbus i Ohio) er en amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Borders ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3–2 og i finalen beseiret de Japan med 4–0. Sean Burroughs. Sean Patrick Burroughs (født 12. september 1980 i Atlanta i Georgia), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Burroughs ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. John Cotton. John Cotton (født 30. oktober 1970 i Houston i Texas), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Cotton ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Travis Dawkins. Travis Sentell «Gookie» Dawkins (født 12. mai 1979 i Newberry i Sør-Carolina), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Dawkins ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Konservative Studerende. Danmarks Konservative Studerende (DKS), oftest Konservative Studerende (KS), er en konservativ studentorganisasjon i Danmark. I likhet med Konservativ Ungdom er den er en selvstendig sideorganisasjon av Det Konservative Folkeparti. Konservative Studerende ble opprettet som en landsdekkende organisasjon i 1964, men konservative og borgerlige foreninger ved studiesteder i Danmark har eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet. Formann i Konservative Studerende er Nicolaj Bang fra Aarhus. Organisasjon. Første del av landsorganisasjonens formålsparagraf lyder: «DKS har til formål at udbrede de konservative tanker og øge den politiske interesse blandt de studerende ved at deltage i den studenterpolitiske debat med udgangspunkt i et konservativt idégrundlag.» Organisasjonen har indirekte medlemskap idet man må være medlem av en lokalforening for å være medlem. Alle lokalforeningene må tilslutte seg landsorganisasjonens formål for å bli medlemmer av denne. Lokalforeningene sender delegater til landsorganisasjonens landsmøte, hvilket velger landsorganisasjonens forretningsutvalg (med en formann). Foreningene i København og Aarhus har dessuten hver sin underforening for jusstudenter, Konservative Jurister, mens Aarhus tillike har en debattklubb for humanister. Konservative Studenter er medlem av Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF), Nordens Konservative Studentunion (NKS), European Democrat Students (EDS) og International Young Democrat Union (IYDU). Bregninge kirke (Kalundborg kommune). __NOTOC__ a>. Under sees alterbordet fra 1578 skåret av en ukjent mester. Bregninge kirke er en kirke fra 1100-tallet som ligger i Eskebjerg i Kalundborg kommune på Nordvestsjælland. Koret med flat østvegg og den østlige delen av skipet stammer fra 1100-tallet og er oppført av kampesten. På 1200-tallet ble skipet forlenget mot vest. Sakristiet, våpenhuset mot nord og kapellet mot syd ble oppført i begynnelsen av 1400-tallet. Den opprinnelige norddøren benyttes fortsatt. Av de romanske vinduene sees stadig korets østvindu og nordvindu samt tre vinduer i skipets langmurer, alle er tilmurt. Tårnet ble oppført i senmiddelalderen. Alle tilbygg har kamtakkede gavler med blendinger. Hvelvene i kor og skip ble bygget inn på begynnelsen av 1400-tallet. Sydkapellet åpner seg mot skipet gjennom en spissbue, kapellet kalles Gammelrandkapellet og har formodentlig tjent som gravkapell for prestene. Altertavlen er skåret av Lorentz Jørgensen i 1654 og stammer fra Dragsholm slott. Den kom til kirken i 1668. Alterbordet har malerier som fremstiller Moses og kobberslangen, Jesus på korset og Isaks ofring. Det er datert 1578. Kirkens døpefont er importert fra Gotland og er datert til 1200-1300-tallet, den er en av Danmarks største døpefonter. Kalkmaleriene. I 1861 gjorde man de første funnene av kalkmalerier i kirken. På samme tid har man også sett på kalkmaleriene i sakristiet, der finnes det tre akvareller. Sakristiets kalkmalerier ble frilagt i 1895 og restaurert av Eigil Rothe i 1902. Dobbeltfrise fra rundt 1300 på nordveggen i skipets tredje fag I 1971-73 ble sakristiet restaurert igjen og da fant man utsmykkingen i Gammelrandkapellet. Sakristiets utsmykking av Isefjordsverkstedet ligger stilmessig tett på Skamstrup kirke og verkstedets utsmykking i Gammelrandkapellet ligger tett på Mørkøv kirke. I sakristiet fantes en utsmykking fra 1500-tallet som ble fjernet i 1902. Restaureringsrapporten fra 1970 nevner at avdekkingen fra 1902 ikke var fullstendig, kalkrester og farverester fra 1500-tallet fantes stadig, draperier og sparreribber var tilmalt, størstedelen av bildene var i rimelig stand. Farvene var sort, dodenkop, spansk grønn og mønje (dekomponert til gul). På nordveggen i skipets tredje fag sees en dobbeltfrise fra rundt 1300 fra før bygningen fikk hvelv, øverst sees skapelsen av Adam, Gud og engel samt skapelsen av Eva, nederst sees Eva føde (?) og Adam som arbeider. På triumfveggen sees en Dommedagsmajestas. Døden til hest og en pelikan som hakker brystet til blods En ond løve med horn I skipets hvelv sees utsmykkingen fra ca. 1400 som tillegges Højelseverkstedet. I skipets første fag sees dekorative utsmykkinger i hvelvet og rester av Kristoffer på nordveggen. I skipets andre fag sees i østkappen Døden til hest – rytteren fra Apokalypsen – samt en pelikan som hakker brystet sitt til blods og forer ungene med sitt eget blod. Dette er et Kristus/nattverden symbol. I sydkappen sees en båt i havsnød som angripes av djevler og hjelpes av Sankt Nikolaus. I vestkappen sees Sankt Georgs kamp mot dragen, i nordkappen en løve med horn – Satan – og en løve som ånder på sine unger. I følge Physiologus symboliserer det Jesu oppstandelse og seier over døden. I skipets tredje fag sees i østkappen en jaktscene og i sydkappen De tre levende kongene som møter de tre døde. I vestkappen er det en fremstilling av Livshjulet og i nordkappen Mikael Dragedreper. Motivet med De tre levende og de tre døde kongene må sees i lys av tiden som var preget av kriger, pest og hungersnød, noe som utløste en form for dødsdyrkelse. Det var ikke lenger oppstandelsen og frelsen etter døden man dyrket, men selve døden. Motivet er et Memento Mori hvor de døde kongene minner de levende om de også skal dø. På Campo Santo-kirkegården i Pisa finnes en fresko med et tilsvarende motiv, her er det et jaktselskap som møter tre døde konger, utsmykkingen dateres til 1300-tallet. Motivet med Livshjulet ser man bl.a. i Birkerød kirke hvor utsmykkingen dateres til ca. 1325. Motivet kjennes også fra flere utsmykkinger av Isefjordsverkstedet. På hjulet sitter tre konger; til venstre er en konge på vei opp, teksten sier Regnabo (:«Jeg skal regjere»), øverst sier kongen «Jeg regjerer» og til høyre sier kongen «Jeg regjerte». Under hjulet ligger en død konge og teksten sier «Jeg har regjert». Som motivet med De tre døde og de tre levende kongene er Livshjulet et Memento Mori; vi skal alle dø og intet er uforgjengelig. Rundt Livshjulet står to kvinner med stokker eller pekepinner, utfor den ene stokken står VIDERE. Katarina for keiseren og piskescenen I sakristiet sees legenden om Katarina malt av Isefjordsverkstedet. Katarinas legende kan ikke følges lenger tilbake enn rundt 900, den finnes i Legenda Aurea. Denne martyrlegenden har især blitt utbredt av dominikanerne. I senmiddelalderen utvides legenden med hennes fødsel samt det mystiske bryllup. Legenden utspiller seg i kristenforfølgelsens tid. Den kristne kongedatteren Katarina hevder hun er trolovet med Kristus og avviser den romerske keiserens tilbud om å bli hans medhustru. Hun tas til fange og piskes, hun kastes i fengsel. Keiseren sender 50 vise menn for å overbevise henne, her fremstilles de med jødehatter. Det lykkes Katarina å omvende dem til kristendommen. De vise menn brennes på bålet mens Katarina trøster dem. Det lykkes også Katarina å omvende keiserinnen og den øverste generalen. De halshugges. Katarina skal lide døden på et knivbesatt hjul, men Gud splintrer hjulet med en lynstråle, her slår Guds hånd hjulet i stykker med en hammer. Til sist halshugger bøddelen Katarina. Katarina på vei inn i fengselet. Her ender maleriene i Bregninge kirke, men i følge legenden brakte englene Katarinas legeme til et berg i Sinai. Her bygget munkene et kloster hvor man oppbevarte hennes jordiske levninger. Klosteret ble et søkt pilegrimssted under korstogene. I 1411 sendte for eksempel dronning Margrete I seks pilegrimer til Katarina-klosteret i Sinai. I scenen hvor Katarina fengsles, er hun på vei inn i fengselet, hodet er allerede inne. I scenen hvor Katarina piskes, er hun bundet til en søyle, noe som hentyder til piskingen av Jesus. I scenen hvor Katarina taler til de lærde, har hun jomfruhår. I scenen hvor de lærde kastes på bålet fordi de har blitt omvendt til kristendommen, symboliserer de gule linjene – opprinnelig røde – ilden. Katarina velsigner de lærde. I scenen hvor keiserinnen halshugges ligger hodet hennes allerede på jorden, blodet strømmer ut av kroppen, det er nå gult, men har opprinnelig vært rød mønje som dekomponerer til gul. I scenen med Katarina på hjulet kommer Gud selv og slår hjulet i stykker med en øks, folket kaster seg til jorden i tilbedelse. Det er stor variasjon i draktene, den onde kongen har oppslissede ermer. Hovedpersonene er store. Bødlene er onde, de er skildret i profil, ansiktene er onde og de ligner masker. Bakgrunnen fylles ut med stjerner noe som er typisk for Isefjordsverkstedet. Katarinas historie er skildret i arkader, de adskilte søylene har fine englehoder øverst og vingene går over i arkadebuen. På vestveggen under Katarinas martyrium sees en kronraket prest som legger sin hånd velsignende på et knelendes hode. Dette er et skriftemål, to andre kirkegjengere står med rosenkranser i hendene og venter på å komme til skrifte. Dominikanerne innførte bruken av rosenkranser. Det er ikke tilfeldig at skriftemålet er plassert under halshuggingen av Katarina. Denne skildringen av alminnelige personer i en kirkelig situasjon er enestående i danske kalkmalerier. Munken har bok og bærer ryggsekk, dominikanerne var vandrende tiggermunker. Munken sitter på en slags stol, arkitekturen har romansk preg selv om vi er langt inne i gotikken, taket er blytekket. Dessuten sees Maria Magdalena med salvekrukke, Peter med nøkler og Martin av Tours. I Gammelrandkapellet sees utsmykkingen av Isefjordsverkstedet. Den står som den ble funnet. I vestkappen sees Hippolytes martyrium fra legenden om Laurentius. I nordkappen sees Laurentius martyrium. I østkappen mot nord Markus og Marcellinus` henrettelse; en del av legenden om Sankt Sebastians martyrium, de to helgenene står bundet til martersøylen, bueskyttere sender piler mot dem. I østkappen mot syd sees De ridderes martyrium, på Hadrians befaling styrtes de ridderne ned i et tornekratt hvor de spiddes på tornene. Denne legenden blandes ofte sammen med Sankt Sebastians martyrium hvor det også forekommer et tornekratt. I sydkappen sees den Apokalyptiske Madonna i strålekrans. The Spotlight Kid. "The Spotlight Kid" er Captain Beefheart & The Magic Bands sjette album. Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet dersom ikke annet er angitt. Héctor Olivera. Héctor Olivera Amaro (født 5. april 1985 i Santiago de Cuba), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Olivera vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Elier Sánchez. Elier Sánchez Quesada (født 4. oktober 1986), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Sánchez vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Miguel La Hera. Miguel La Hera Betancourt (født 24. januar 1985), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. La Hera vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Let's Fucking Die! "Let's Fucking Die!" er det fjerde og foreløpige siste studioalbumet til det japanske black/thrash metal-prosjektet Barbatos. Albumcoveret viser et bilde av pornofilmskuespillerinnen Devon Lee. Boombox. "Boombox" er et remixalbum av australske popsangeren Kylie Minogue, utgitt av Parlophone den 5. januar 2009. Albumet inneholder remixer produsert mellom 2000 og 2008, inkludert en remix av tidligere uutgitte tittelsporet «Boombox». Clear Spot. "Clear Spot" er Captain Beefheart & The Magic Bands sjuende album. Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet. Gran Premio Costa degli Etruschi 2010. Gran Premio Costa degli Etruschi 2010 var den 15. utgaven av Etruskerkysten Grand Prix. Det 193 km lange ritte ble arrangert 6. februar 2010. Alessandro Petacchi vant rittet for sjette gang på rad. Alberto Loddo ble nummer to og Fabio Sabatini nummer tre. Alfredo Despaigne. Alfredo Despaigne Rodriguez (født 17. juni 1986) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Despaigne vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea 2–3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Alexei Bell. Alexei Bell Quintero (født 2. oktober 1982) er en cubansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Bell vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea 2–3. Det var femte og siste gangen baseball var med på det olympiske programmet. Yadier Pedroso. Yadier Pedroso González (født 9. april 1986), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Pedroso vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Daniel Garrison Brinton. Daniel Garrison Brinton (født 13. mai 1837 i Thornbury (Pennsylvania), død 31. juli 1899 i Philadelphia) var en amerikansk etnolog og arkeolog. Brinton var feltlege under den amerikanske borgerkrigen i unionistarmén og hadde seinere en privat praksis. Allerede som ung intresserte han seg for etnologi, og i 1884 ble han professor i etnologi og arkeologi ved Academy of natural sciences i Philadelphia. Fra 1886 fram til sin død var han professor i amerikansk språk og arkeologi ved University of Pennsylvania. Foruten medisinske artikler offentliggjorde han fra 1859 en rekke etnologiske og lingvistiske verk av delvis epokegjørende betydning som: "The myths of the New world" (1868, 2. opplag 1896), "Essays of an Americanist" (1890), "The American race" (1891), og "Religions of primitive peoples" (1897). Gran Premio Costa degli Etruschi 2009. Gran Premio Costa degli Etruschi 2009 var den 14. utgaven av Etruskerkysten Grand Prix. Rittet ble arrangert 7. februar 2009. Alessandro Petacchi vant rittet for femte gang på rad. Jacopo Guarnieri ble nummer to og Robert Hunter nummer tre. Patricia Locke. Patricia Locke (født 21. januar 1928 i Fort Hall Indian Tal, døde 20. oktober 2001 i Phoenix, Arizona) var en innfødt amerikansk pedagog og forkjemer for rettighetene til indianerstammer i USA. Hun var selv en indianer fra stammene Sioux-Hunkpapa Lakota og Mississippi Band of White Earth Chippewa. Hun var datter av John og Eva McGillis, de bodde i Parker, Arizona. Hennes far jobbet for Bureau of Indian Affairs. Hun ble uteksaminert fra University of California, Los Angeles i 1951. Hun underviste som professor ved forskjellige amerikanske universiteter, blant andre University of California, Los Angeles, San Francisco State University, Alaska Methodist University, University of Colorado og University of Southern Maine. Hun ble utnevnt til Innenriksdepartementet og hun arbeidet for den amerikanske organisasjonen Indian Religious Freedom Act av 1978. Hun hjalp også 17 forskjellige indianer-stammer å etablere indiske høyskoler. Hun var en bahá'í. Hun bodde i Standing Rock Tal. Hun var gift med Charles E. Locke fra 1952 til 1975, de fikk sønnen Kevin Locke og senere også datteren, som fikk indianer-navnet Winona Flying Earth. Hennes muntlige historie blir holdt i Library of Congress. I 1991 ble hun opptatt i The MacArthur Fellows Program som er en personrettet finansiell støtteordning for å søtte en fortsatt kreativt og innovativt virke. Fleshgod Apocalypse. Fleshgod Apocalypse er et italiensk teknisk/brutal death metal-band. Bandet ble startet i april 2007. Fire måneder senere hadde de spilt inn demoen "Promo '07", og signerte platekontrakt med Neurotic Records, hvor de siden gav ut en split-utgivelse med Modus Delicti, Onirik og Septycal Gorge. Både demoen og split-utgivelsen inneholdt de to sangene «Embodied Deception» og «Infection Of The White Throne». Fleshgod Apocalypse fikk fort spillejobber som oppvarming for kjente death metal-band, inkludert Behemoth, Hate Eternal, Suffocation og Napalm Death, i begynnelsen av 2008. I desember 2008 bryter bandet med plateselskapet og signerer kontrakt med Willowtip Records. 30. mars 2009 gir de ut debutalbumet "Oracles". Det kommende året turnerer Fleshgod Apocalypse på nytt som support for kjente band: Vader, God Dethroned og Marduk. 8. juni 2010 gir de ut EP-en "Mafia". Luigi Palma di Cesnola. Luigi Palma di Cesnola (født 29. juli 1832 i Rivarolo Canavese, Italia, død 20. november 1904 i New York) var en italiensk-amerikansk arkeolog. Cesnola var brigadegeneral i Nordstatenes armé i 1865, og ble deretter amerikansk konsul på Kypros 1865-77, der han foretok arkeologiske undersøkelser og samlet sammen en enestående samling, hvis verdi allikevel ble forminsket ved mangelen på dokumentasjon i forbindelse med utgravningene. Den ble seinere ført til Metropolitanmuseet i New York, hvor Cesnola ble sjef i 1879. Samlingene ble beskrevet av Cesnola selv i "Atlas of the Cesnola collection" (3 bind, 1885-1913). Johan Bang. Johan H. Bang (født 17. oktober 1869, død 1. april 1944) var en norsk skipsreder fra Grimstad. Johan H. Bang var yngste sønn av skipsreder Jørgen Bang (1829 – 1908) og Antonette D. Huseland (1830 – 1912). I 1904 startet Bang som selvstendig reder da han kjøpte jernbarken «Bris» fra Storbritannia. I 1908 ble jernbarken «Dagny» innkjøpt. «Bris» forliste i 1919 og «Dagny» ble solgt til Storbritannia vinteren 1927 for £1500. I 1924 ble fullriggeren «Skaregrøm» innkjøpt. På reise fra Halden til Australia i desember 1926 mistet skipet riggen under en storm i Atlanteren. Skipet ble tilbudt assistanse, men mannskapet takket nei. Mannskapet satte nødrigg og seilte skipet inn til Ponta Delgada på Azorene 1. juledag. Rederiet kjøpte i 1925 D/S «Sørland» i et forsøk på omlegging til damp. Gjeldforpliktelsen ble for store, og rederiet måtte avvikle i 1932. Sønnen Jørgen Bang startet i 1935 eget tankrederi i Kristiansand S i 1935. Johan H. Bang var gift med Kristina J. Elfstrand (1871 – 1950). De hadde barna Jørgen (1897 – 1974), Dagny (1898 – 1997), Margrethe (1901 – 1990), Ågot (1903 – 1998) og Signe (1905 – 1926). Oracles. "Oracles" er debutalbumet til det italienske death metal-bandet Fleshgod Apocalypse. Unconditionally Guaranteed. "Unconditionally Guaranteed" er Captain Beefheart & The Magic Bands åttende album. Umiddelbart etter at albumet var innspilt ble Beefheart forlatt av hele Magic Band, de var skuffet over mangelen på finansiell suksess og av Beefhearts tyranniske ledelse. Også musikken på albumet viste seg å være skuffende. Art Tripp fortalte at «...da vi til slutt fikk utlevert våre eksemplarer av albumet ble vi forferdet. Etter hvert som vi hørte igjennom stykkene var det som om den ene sangen var verre enn den andre...». Etter at kontrakten med Mercury Records gikk på slutten av 1974 fornektet Beefhart platen sammen med etterfølgeren "Bluejeans & Moonbeams", og oppfordret kjøperne til å returnere dem og få pengene tilbake, han betegnet albumene som «skrekkelig og vulgær». Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet. Mafia (EP). "Mafia" er den første EP-en til det italienske death metal-bandet Fleshgod Apocalypse. EP-en ble gitt ut i 2010, året etter debut-albumet "Oracles". Epitaph. "Epitaph" er det andre og foreløpig siste studioalbumet til det tyske teknisk death metal-bandet Necrophagist. Bluejeans & Moonbeams. "Bluejeans & Moonbeams" er Captain Beefheart & The Magic Bands niende album. Albumet ble ingen suksess og mange betraktet det som Beefhearts svakeste. En del fans begynte på denne tiden å kalle gruppen "The Tragic Band". Europatouren 2011. Europatouren 2011 startet som vanlig med Alfred Dunhill Championship i Syd-Afrika i desember, og avslutter i desember i Dubai. Besselvassheia. Besselvassheia (76 moh) er det høyeste punktet på øya Frøya i Sør-Trøndelag. «Fjellet» var navnløst inntil høsten 2009 da det ble gitt navnet «Besselvassheia» etter en navnekonkurranse i Hitra-Frøya. Navnet kommer fra "Besselvatnet" som ligger like ved. Navnekonkurransen ble satt i gang etter at Drillo i en samtale med frøyværingen Frank Angelvik påpekte at det høyeste punktet på Frøya var uten navn. Sammen med kjentmannen Halgeir Hammer ble det utlyst en navnekonkurranse i september 2009. Blant navneforslagene som ble vraket i konkurransen var «Frøyberget», «Frøytuva», «Halgeirtoppen», «Halgeirguten» og «Besselberget». Luis Navas. Luis Miguel Navas González (født 2. februar 1980), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Navas vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Peter E. Kenmore. Peter E. Kenmore er en amerikansk entomolog om jordbruk. Han sitter som en del av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som samler og deler kunnskap om hvordan skog og jordbruk samt fiske kan moderniseres, med særlig fokus på forholdene i U-land. I 1994 ble Kenmore tildelt en plass på The MacArthur Fellows Program som er en finansiell støtteordning som er rettet mot enkeltpersoner for å gi pengestøtte for et fortsatt kreativt og innovativt virke. Giorvis Duvergel. Giorvis Duvergel Rojas (født 8. september 1979 i Guantánamo), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Duvergel vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Alexander Mayeta. Alexander Mayeta Kerr (født 22. februar 1977), cubansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Mayeta vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han var med på det cubanske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sør-Korea. Cuba tapte finalen mot Sør-Korea med 2-3. Det var femte og siste gangen som baseball var med på det olympiske programmet. Victoriakorset for Australia. a> bærer Victoriakorset for Australia foran alle sine andre utmerkelser Victoriakorset for Australia (engelsk: "Victoria Cross for Australia") er en australsk militær utmerkelse innstiftet 15. januar 1991 av dronning Elizabeth II av Australia. Utmerkelsen er basert på det britiske Victoriakorset, innstiftet i 1856. Det australske Victoriakorset tildeles for det mest iøynefallende heltemot, dristig og fremragende edel dåd, eller selvoppofrelse og ekstrem hengivenhet til tjeneste. Innsatsen må ha funnet sted i møte med fienden. Utmerkelsen rangerer som den fremste av alle australske utmerkelser. Utmerkelsen kan tildeles posthumt. To personer er tildelt Victoriakorset for Australia. Bakgrunn og forholdet til andre utmerkelser. Etter at Victoriakorset ble innført i 1856 ble også australiere belønnet med denne utmerkelsen, for innsats i det britiske imperiums tjeneste. Den første tildeling til en australskfødt fant sted i 1874 for innsats i krig i Vest-Afrika. Flere tildelinger kom for innsats i boerkrigen, felttoget i Nord-Russland under den russiske borgerkrigen, første og andre verdenskrig. Den siste tildeling av imperieversjonen av Victoriakorset fant sted i 1969 for innsats i Vietnamkrigen, en krig Australia deltok i, men ikke Storbritannia. I alt 96 australiere ble tildelt imperieversjonen av Victoriakorset. Det britiske ordens- og utmerkelsesvesenet ble lenge benyttet i Australia, også etter at landet ble en selvstendig stat. I 1975 ble Australiaordenen innført og britiske utmerkelser har blitt faset ut ved innføring av australske sivile og militære utmerkelser. I 1975 ble også Cross of Valour, Star of Courage og Bravery Medal innført. I 1991 ble Victoriakorset for Australia innført som den fremste militære utmerkelse for heltemot. Utforming. Victoriakorset for Australia er i bronse og består av et kors med utbøyde armer. Korset har en diameter på 35 mm. Motivet i den australske versjonen av Victoriakorset er det samme som i det britiske. Midt i korset finnes på advers en kongekrone med en løve over. Et bånd med innskriften «FOR VALOUR» er hengt på korset. Korset er opphengt i det rødlilla båndet i en spenne dekorert med laurbærblad, som i underkant har bokstaven «V». Gjentatte tildelinger av utmerkelsen til samme person markeres på båndet med en spenne, også denne besatt med laurbærblad. Tildeling. Tildeling av Victoriakorset for Australia skjer ved beslutning av Australias generalguvernør på vegne av monarken. Innstilling skjer gjennom forsvarsministeren. Den første tildeling av Victoriakorset for Australia fant sted i 2009 for innsats under krigen i Afghanistan. Mottager var Mark Donaldson. Den neste tildelingen, kunngjort 23. januar 2011, skjedde også for innsats i Afghanistan. Charles Fambrough. Charles Fambrough (født 25. august 1950, død 1. januar 2011) var en jazz-bassist og komponist fra Philadelphia, Pennsylvania. Fambrough var medlem av Art Blakey's Jazz Messengers tidlig på 1980-tallet. Han spilte også sammen med flere kjente og populære musikere som f.eks. Freddie Hubbard, Airto Moreira, og Shirley Scott, samt mange andre musikere. Jiří Dienstbier. Jiří Dienstbier (født 20. april 1937 i Kladno, Sentralbøhmen, Tsjekkoslovakia, død 8. januar 2011 i Praha, Tsjekkia) var en tsjekkisk politiker og journalist. Dienstbier var en av Tsjekkoslovakias fremste journalister før han ble sparket etter Prahavåren, som fant sted i januar 1968. Da han ikke lenger kunne arbeide som journalist, begynte han som vaktmester frem til det kommunistiske styret kollapset i 1989. Etter kommunismens fall ble Dienstbier utnevnt til Tsjekkoslovakias første ikke-kommunistiske utenriksminister, en stilling han innehadde frem til 1992. I 2008 ble Dienstbier valgt til det tsjekkiske senatet som representant for hjembyen Kladno og denne byens region. Victoriakorset for Canada. Victoriakorset for Canada (engelsk: "Victoria Cross", fransk: "Croix de Victoria") er en canadisk militær utmerkelse innstiftet 3. februar 1993 av dronning Elizabeth II av Canada. Utmerkelsen er basert på det britiske Victoriakorset, innstiftet i 1856. Det canadiske Victoriakorset tildeles for det mest iøynefallende heltemot, dristig og fremragende edel dåd, eller selvoppofrelse og ekstrem hengivenhet til tjeneste. Innsatsen må ha funnet sted i møte med fienden. Utmerkelsen rangerer som den fremste av alle canadiske utmerkelser. Den kan tildeles canadiere så vel som alliert personell. Utmerkelsen kan tildeles posthumt. Det er ennå ikke foretatt tildelinger av det canadiske Victoriakorset. Bakgrunn og forholdet til andre utmerkelser. Etter at Victoriakorset ble innført i 1856 ble også canadiere belønnet med denne utmerkelsen, for innsats i det britiske imperiums tjeneste i kriger som Krimkrigen, Det indiske opprøret i 1857, boerkrigen, første og andre verdenskrig. I alt 94 canadiere ble tildelt imperieversjonen av Victoriakorset, den siste slike tildeling fant sted i 1945 og den siste canadiske innehaver døde i 2005. Canada har gradvis erstattet det britiske ordens- og utmerkelsesvesen med sitt eget, nasjonale system. I 1967 ble Canadaordenen innført og Medal of Courage tilknyttet ordenen var tenkt å belønne militær innsats. Samvelderiket Canadas mulighet for å benytte britiske militære utmerkelser falt samtidig bort. I 1972 ble systemet for belønning av mot og edel dåd reformert og Canada innførte tre utmerkelser: Cross of Valour, Star of Courage og Medal of Bravery. Disse ble benyttet for belønning av sivil så vel som militær innsats. Den ordenstilknyttede Medal of Courage, som aldri var blitt utdelt, falt samtidig bort. En egen canadisk versjon av Victoriakorset, den aller høyeste utmerkelse, ble innført i 1992 sammen med to andre militære utmerkelser, Star of Military Valour og Medal of Military Valour. Utforming. Det canadiske Victoriakorset er i bronse og består av et kors med utbøyde armer. Korset har en diameter på 38 mm. I midten av korset finnes en kongekrone med en løve over. Motivet er i hovedsak det samme som i den opprinnelige imperieversjonen innført i 1856. Den canadiske utmerkelsen ble imidlertid nygravert etter innføringen og har fått noen canadiske særtrekk og symboler. Ettersom Canada er et tospråklig land med engelsk og fransk som offisielle språk, har man valgt å la innskriften på båndet på korsets advers være på det nøytrale språket latin. Innskriften lyder «PRO VALORE». Det opprinnelige Victoriakorset har innskriften på engelsk: «FOR VALOUR». Båndet mottoet er skrevet på er i tillegg utstyrt med et motiv sammensatt av rose, tistel, trekløver og heraldisk lilje, for de fire europeiske grunnleggerfolkene engelskmenn, skotter, irer og franskmenn. Metallet som er benyttet i støpingen av det canadiske Victoriakorset er en blanding av bronse benyttet i framstillingen av det britiske Victoriakorset, metall fra minnemedaljen for samlingen (konføderasjonen) av Canada i 1867 og metall fra forskjellige deler av landet. Framstillingen av utmerkelsen ble sluttført i 2008. Korset er opphengt i det rødlilla båndet i en spenne dekorert med laurbærblad, som i underkant har bokstaven «V». Gjentatte tildelinger av utmerkelsen til samme person markeres på båndet med en spenne, også denne besatt med laurbærblad. Chris George. Christopher Coleman George (født 16. september 1979 i Houston i Texas), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. George ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Victoriakorset for New Zealand. Victoriakorset for New Zealand (engelsk: "Victoria Cross for New Zealand") er en newzealandsk militær utmerkelse innstiftet 20. september 1999 av dronning Elizabeth II av New Zealand. Utmerkelsen er basert på det britiske Victoriakorset, innstiftet i 1856. Det newzealandske Victoriakorset tildeles for det mest iøynefallende heltemot, dristig og fremragende edel dåd, eller selvoppofrelse og ekstrem hengivenhet til tjeneste. Innsatsen må ha funnet sted i møte med fiende eller krigførende part. Utmerkelsen rangerer som den fremste av alle newzealandske utmerkelser. Utmerkelsen kan tildeles posthumt. Én personer er tildelt Victoriakorset for New Zealand. Bakgrunn og forholdet til andre utmerkelser. Etter at Victoriakorset ble innført i 1856 ble også newzealendere belønnet med denne utmerkelsen, for innsats i det britiske imperiums tjeneste. I alt 24 newzealendere er tildelt imperieversjonen av Victoriakorset. Bill Henry «Willie» Apiata mottok Victoriakorset for New Zealand i 2007 og er den hittil eneste som er tildelt utmerkelsen Det britiske ordens- og utmerkelsesvesenet ble lenge benyttet i New Zealand, også etter at landet ble en selvstendig stat. I 1975 ble Dronningens tjenesteorden innført, i 1987 New Zealand-ordenen og i 1996 New Zealands fortjenstorden. I 1991 innførte New Zealand et eget utmerkelsessystem for militær innsats, der det newzealandske Victoriakorset er en av fire utmerkelser for heltemot. I tillegg til Victoriakorset, som rangerer fremst av alle landets utmerkelser, finnes New Zealand Gallantry Star, New Zealand Gallantry Decoration og New Zealand Gallantry Medal, alle for militær innsats. Heltemodig innsats fra sivile har sine egne utmerkelser. Utforming. Victoriakorset for New Zealand er gjort i bronse og består av et kors med utbøyde armer. Korset har en diameter på 35 mm. Den newzealandske versjonen av Victoriakorset er identisk med de britiske og australske versjonene av utmerkelsen. Midt i korset finnes på advers en kongekrone med en løve over. Et bånd med innskriften «FOR VALOUR» er hengt på korset. Korset er opphengt i det rødlilla båndet i en spenne dekorert med laurbærblad, som i underkant har bokstaven «V». Gjentatte tildelinger av utmerkelsen til samme person markeres på båndet med en spenne, også denne besatt med laurbærblad. Tildeling. Det newzealandske Victoriakorset kan tildeles for innsats i krig så vel som under fredsbevarende operasjoner. Det er foretatt én tildeling av Victoriakorset for New Zealand. Tildelingen ble foretatt i 2007 for innsats under krigen i Afghanistan. Shane Heams. Shane Timothy Heams (født 29. september 1975 i Toledo i Ohio), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Heams ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Marcus Jensen. Marcus Christian Jensen (født 14. desember 1972 i Oakland i California), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Jensen ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Mike Kinkade. Michael «Mike» Arthur Kinkade (født 6. mai 1973 i Livonia i Michigan), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kinkade ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Rick Krivda. Rick Michael Krivda (født 19. januar 1970 i McKeesport i Pennsylvania), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Kinkade ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Monmouthopprøret. Monmouthopprøret, eller «oppstanden i vest» eller «opprøret i West Country», henviser til et historisk opprør i 1685 i England som hadde til hensikt å velte kong Jakob II av England, som hadde blitt konge England, konge av Skottland og konge av Irland, ved sin eldre bror Karl IIs død den 6. februar 1685. Jakob II var upopulær ettersom han var katolikk og mange engelskmenn motsatte seg papistisk konge. James Scott, 1. hertug av Monmouth, en illegitim sønn av Karl II, hevdet å være den rettmessige arvingen til tronen og forsøkte å avsette og erstatte Karl II. Opprøret ble avsluttet med nederlaget til Monmouths styrker i slaget ved Sedgemoor den 6. juli 1685. Monmouth ble henrettet for forræderi den 15. juli og mange av hans støttespillere ble også henrettet, eller dømt til transportering i de «Bloody Assizes», en rekke rettssaker som begynte i Winchester den 25. august 1685 i kjølvannet av opprøret, ledet av dommer George Jeffreys, overdommer i kongens rett og rikskansler av Storbritannia. Hertugen av Monmouth. Monmouth var en sønn utenfor ekteskap av Karl II. Det hadde vært rykter at Karl hadde giftet seg med Monmouths mor, Lucy Walter, men noen bevis for dette har aldri kommet fram, og Karl II sa alltid at han hadde kun en hustru, Katarina av Braganza. Ekteskapet produserte ingen overlevende barn. Monmouth var protestant. Han hadde blitt utpekt til øverstkommanderende av den engelske hær av sin far i 1672 og generalkaptein i 1678, og hadde en del suksess i Nederlandene i Tredje anglo-nederlandske krig. Monmouths militære omdømme, og hans protestantisme, gjorde ham til en populær figur i England. Et forsøk ble gjort i 1681 til å gjennomføre Loven om utelukkelse, et lovvedtak i parlamentet til å ekskludere Jakob Stuart, Karl IIs bror, fra å etterfølge som konge og isteden innsette Monmouth, men Karl II utmanøvrerte sine motstandere og oppløste parlamentet for en siste gang. Etter Rye House-komplottet feilet og som hadde til hensikt å snikmyrde Karl og Jakob, dro Monmouth i landflyktighet i Nederlandene, og samlet støttespillere i byen Haag. Så lenge som Karl II forble på tronen var Monmouth fornøyd med å leve et liv i luksus og fornøyelser i Nederlandene mens han fortsatt håpet på overta tronen på fredelig vis. Da Jakob II overtok tronen ble slik håp en umulighet. Prins Vilhelm av Orange, selv om han også var en protestant, var knyttet til Jakob ved avtaler og ville ikke gi støtte til en rivaliserende fordringshaver til den britiske tronen. Fra Lyme Regis til Sedgemoor. I mai 1685 satte Monmouth seil for sørvestlige England, en sterk protestantisk region, med tre små skip, fire lette feltkanoner og 1500 musketter. Han gikk i land med 82 tilhengere, blant dem jarlen av Tankerville, og samlet rundt 300 mann, ved Lyme Regis i Dorset den 11. juni. Kong Jakob ble snart advart om at Monmouths hadde ankommet: to tollere fra Lyme kom til London den 13. juni etter å ha ridd rundt 322 km i all hast. Et av opprørsmedlemmene var Robert Ferguson, en fanatisk skotsk presbyteriansk prest som også ble kalt for «the plotter», "renkesmeden". Det var Ferguson som hadde skrevet Monmouths proklamasjon, og det var han som var mest bestemt på få Monmouth kronet som konge. Thomas Hayward Dare, en gullsmed fra Taunton og Whig-politiker, en mann av betydelig rikdom og innflytelse som hadde blitt fengslet i løpet av en politisk kampanje som krevde et nytt parlament, var også tilstede. Han hadde også blitt bøtelagt med hele 5000 pund for å ha uttalt «opprørsk» ord. Etter at han ble løslatt fra fengselet hadde han flyktet til Holland hvor han ble opprørets kasserer. Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll, var den som skulle lede det skotske opprøret, og hadde allerede blitt involvert i et mislykket forsøk, Rye House-komplottet i 1683. Isteden for å marsjere mot London dro Monmouth nordover mot Somerset og den 14. juni kom de i kamp med militsen i Dorset ved Bridport hvor mange av mennene til militsen deserterte og slo seg sammen med Monmouths hær. før det andre sammenstøtet skjedde den 15. juni ved Axminster. Ytterligere rekrutter kom sammen med den uorganiserte gruppen som ved dette tidspunktet telte opp mot 6000 mann, hovedsakelig dissentere, håndverkere og jordbruksarbeidere bevæpnet med redeskaper som høygafler: en som støttet opprøret var den unge Daniel Defoe. I Chard i Somerset erklærte Monmouth seg som konge og ble kronet, og ble emne for ytterligere kroning i Taunton den 20. juni 1685 da bystyret i Taunton ble vitne til hendelsen ved sverdlengde utenfor White Hart Inn. Det ble gjort for å oppmuntre støtte fra lavadelen i området. Han fortsatte deretter nordover via Shepton Mallet den 23. juni, men i mellomtiden hadde den kongelige marine erobret Monmouths skip, noe som fjernet alle håp om å kunne rømme tilbake til kontinentet. Den 24. juni slo Monmouths hær leir ved Pensford og dagen etter kom til Keynsham med det mål å angripe byen Bristol som på den tiden var den nest største og nest viktigste i landet etter London. Imidlertid hadde byen blitt okkupert av Henry Somerset, 1. hertug av Beaufort og militsen i Gloucester. Det var en del ikke avgjørende sammenstøt med en styrke fra livgarden kommandert av Louis de Duras, 2. jarl av Feversham, en eldre nevø av vicomte Henri Turenne som hadde tilbrakt en del tid i engelsk tjeneste og ble senere en ridder av hosebåndsordenen. Monmouth forflyttet seg deretter mot Bath som også var blitt besatt av rojalistsoldater, og slo leir i landsbyen Philips Norton (i dag kalt Norton St Philip) hvor de ble angrepet den 27. juni av Fevershams tropper. De marsjerte deretter om natten til Frome med retning for Warminster. Monmouth satset på det planlagte opprøret i Skottland, ledet av Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll, som skulle svekke kongens oppslutning og hær. Argyll gikk i land ved Campbeltown den 20. mai og tilbrakte dagene med å samle sammen en liten hær av støttespillere, men var ikke i stand til å holde dem sammen mens de marsjert gjennom lavlandet mot Glasgow. Jarlen og hans få gjenværende menn ble tatt til fange ved Inchinnan den 19. juni og ble fraktet til Edinburgh for å bli henrettet den 30. juni. Forventede opprør i Cheshire og East Anglia feilet også i å komme i stand. Moralen til Monmouths styrker begynte å falle sammen etter at nyhetene om tilbakegangen i Skottland kom mens hæren hvilte i Frome den 28. juni. "Dagen ved Sedgemoor", maleri fra 1921 av Edgar Bundy, som avbilder en såret soldat som støttet Monmouth og som har tatt tilflukt på et høyloft etter slaget ved Sedgemoor. Opprørerne kom så langt som til Trowbridge hvor rojalisthæren kuttet av vegen og Monmouth snudde tilbake mot Somerset via Shepton Mallet og nådde fram til Wells den 1. juli. Soldatene ødela vestfronten av Wellskatedralen, rev av blyplatene på taket for å smelte det om til kuler, knuste vinduene og orgelet, og rev ned og ødela inventaret, og for en tid hadde de stall for hestene i kirkeskipet. Til sist ble Monmouth presset tilbake til Somerset Levels (hvor Alfred den store i sin tid hadde funne ly da han var presset på defensiven av vikingene noen hundre år tidligere). Da han ble omringet ved Bridgwater den 3. juli beordret han soldatene å befeste byen. Slaget ved Sedgemoor. Monmouth ble endelig beseiret av Feversham (sammen med John Churchill, den senere hertug av Marlborough, nestkommanderende) den 6. juli i slaget ved Sedgemoor. Monmouth hadde risikert et nattlig angrep, men overraskelsen gikk tapt da et muskettskudd ble løsnet. Hans utrente soldater ble raskt overmannet og beseiret av motstandernes profesjonelle soldater, og hundrevis ble drept av ilden fra kanoner og musketter. Slaget ved Sedgemoor er ofte referert til som det siste slaget utkjempe på engelsk jord, men det avhenger av definisjonen av slag, og det er ulike tolkninger av dette. Andre utfordrer til tittelen som det siste engelske slaget er slaget ved Preston i Lancashire som ble utkjempet den 14. november 1715 under det første jakobittopprøret; og det andre jakobittopprøret mindre sammenstøt ved Clifton Moor, i nærheten av Penrith i Cumbria, den 18. desember 1745. Slaget ved Culloden som ble utkjempet på Drumossie Moor nordøst for Inverness den 16. april 1746 var uansett det siste slaget som ble utkjempet på britisk jord. Etter Sedgemoor. Monmouth flyktet fra slagfeltet, men ble tatt til fange i en grøft den 8. juli (enten ved Ringwood i New Forest, eller ved Horton i Dorset) Som følge av opprøret vedtok parlamentet en lov om tap og ære som følge av landsforræderi ("Act of Attainder", 1 Ja. II c. 2). Til tross for bønn om nåde og påstand om at han hadde konvertert til katolisismen ble Monmouth henrettet av Jack Ketch den 15. juli 1685 på Tower Hill. Det er sagt at det krevde flere slag med øksen for å skille hodet hans fra kroppen. En del kilder hevder at det krevde åtte slag, men det offisielle nettstedet til Tower of London slår fast at det var behov for fem slag, mens Charles Spencer, i hans bok "Blenheim", hevder at det var syv. Monmouths hertugdømmer Monmouth og Buccleuch ble inndratt, men de subsidiære titlene til hertugdømmet av Monmouth ble restaurert til hertugen av Buccleuch. Den påfølgende "Bloody Assizes", «de blodige rettsmøter», til dommer Jeffreys var en rekke rettssaker hvor Monmouths tilhengere ble dømt; 320 mennesker ble dømt til døden og rundt 800 ble dømt til transportering til Karibien. Jakob II dro fordel av undertrykkelsen av opprøret til å befeste sin makt. Han ba parlamentet om å tilbakekalle "Testloven" ("Test Act") og "loven om Habeas Corpus", og benyttet sin fornyede makt til å utpeke katolikker til høyere stillinger og styrket hæren. Parlamentet satt seg imot flere av disse kravene og den 20. november 1685 oppløste Jakob II parlamentet. I 1688 ved fødselen til James Francis Edward Stuart, som bebudet katolsk etterfølger til tronen, ble Jakob II veltet av et statskupp ved prins Vilhelm av Orange i det som siden, i motsetningen til det feilslåtte Monmouthopprøret, har blitt kalt for Den ærerike revolusjon. Prins Vilhelm kom på invitasjon fra det misfornøyde protestantiske samfunnet i England. Litterære referanser til Monmouthopprøret. Monmouthopprøret spilte en nøkkelrolle i Peter S. Beagles roman "Tamsin" som handlet om et 300 år gammelt spøkelse som ble venn med hovedfiguren. Arthur Conan Doyles historiske roman "Micah Clarke" handlet direkte om Monmouths landgang i England, samlingen av sin hær, dets nederlag ved Sedgemoor, og de represalier som fulgte. Flere figurer i Neal Stephensons trilogi "The Baroque Cycle", særlig "Quicksilver" (2003) og "The Confusion" (2004), handler om Monmouthopprøret og dets etterspill. Doktor Peter Blood, helten i Rafael Sabatinis spenningsroman "Kaptein Blood" (1922, også utgitt på norsk), ble dømt av dommer Jeffreys for å ha gitt hjelp til sårete opprørere, han ble transportert til Karibien hvor han begynte sin karriere som pirat. R. D. Blackmores historiske roman "Lorna Doone" har sin handling i sørvestlige England i løpet av Monmouthopprøret. John Masefields roman "Martin Hyde: The Duke’s Messenger" (1910) forteller historien om en gutt som spiller en sentral part i Monmouthopprøret, fra møtet med Argyll i Holland og til det mislykte opprøret i seg selv. "The Royal Changeling", (1998), av John Whitbourn, beskriver opprøret med en del fantastiske elementer lagt til fra synsvinkelen til sir Theophilus Oglethorpe. Aphra Behns "Oroonoko" (1688) kan bli lest som en allegori for opprøret og hvor slaven som tittelen henspiller på har Monmouths rolle. Kneskjell. Kne hos menneske, med kneskjellet helt til høyre Kneskjell ("patella") er betegnelsen på et skjellformet bein som sklir i furen på forsiden av kneet, og er en del av strekkeapparatet til kneet. Kneskjellet blir på norsk ofte feilaktig kalt kneskål, men det er ingen skål i kneet, i motsetning til i hoften. Doug Mientkiewicz. Douglas «Doug» Andrew Mientkiewicz (født 19. juni 1974 i Toledo i Ohio), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Mientkiewicz ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Mike Neill. Michael «Mike» Robert Neill (født 27. april 1970 i Martinsville i Virginia), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Neill ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Savannah Outen. Savannah Outen (født 14. oktober 1992 i Hillsboro, Oregon) er en amerikansk sanger som har blitt populær gjennom YouTube. Outen begynte å legge ut videoer av seg selv som sang populære sanger i mars 2007, i likhet med Angelika Vee og Esmee Denters. I 2010 samarbeidet hun med Boyce Avenue på deres 6. akustiske album, New Accoustic Sessions. Musikk. Savannah har blitt spurt om å synge den amerikanske nasjonalsangen på forskjellige sportsarenaer, som Oakland Raiders, Los Angeles Dodgers, Anaheim Angels, Seattle Mariners, Seattle SuperSonics, Seattle Storm, og Portland Beavers. Fra 2002 til 2006 var hun medlem av dansegruppen Junior BlazerDancers. I 2006 vant hun en konkurranse for unge talenter på en messe i hjembyen. Høsten 2007, Keith Thomas for Levosia Entertainment signerte Outen til en innspilling- og management kontrakt. Savannahs første singel produsert av Levosia Entertainment var "Goodbyes." Sangen ble sammenlignet med Carrie Underwood og Britney Spears av MTV's Pop Cultured. Outens første video var en cover av sangen "Listen" fra filmen "Dream Girls" Den 31. mai 2008 ble Outens første singel, "Goodbyes", spilt på Radio Disneys Music Mailbag. 95% stemte ja til denne sangen, og den 2. juni ble sangen lagt til Radio Disneys spilleliste. Innen de neste 2 ukene debuterte sangen som nummer 28 på Radio Disneys Topp 30, holdt seg på listen i 18 uker og kom opp på nummer 5, som fortsatt er det høyeste en usignert artist har oppnådd hos Radio Disney. Hennes 3. singel "Fighting For My Life", var på Radio Disneys Music Mailbag den 31. oktober 2009, og 98% stemte ja til sangen. I løpet av oktober 2008 hadde videoene hennes på Youtube blitt vist mer enn 19 millioner ganger. Outen fjernet coverene sine fra Youtube 19. mars 2009, av redsel for at de skulle be fjernet på grunn av opphavsrett, men la de ut igjen kort tid etter. Den 3. april 2009 ble musikkvideoen for hennes andre singel "If You Only Knew" lagt ut på Youtube. Den var regissert av Mason Dixon, som også regisserte hennes første musikkvideo for "Goodbyes", og ga Disney Channel's Tony Oller ("As The Bell Rings") rollen som Outens forelskelse "Cas". Siden det har videoen blitt vist mer enn 4 millioner ganger. I desember 2009 ble klær designet av Outen for Primp Girl solgt, der overskuddet gikk til en veldedighet valgt av Outen. Biografi. Outens hjemby er Hillsboro, Oregon, i området rundt Portland. Der gikk hun på Century High School, men fra og med 2009 hadde hun hjemmeundervisning via et undervisningsopplegg på nettet, som var mye mer fleksibelt med all reisingen hennes. Hun er nå ferdig med videregående. Som tolvåring kom Outen til finalen av "America's Best New Talent." Outens sang "Goodbyes" ble gitt ut i 2008 på iTunes. Hun skrev "Goodbyes" mot slutten av ungdomsskolen da hennes beste venn skulle flytte og de ikke kunne se hverandre så ofte. "So What" ble spilt inn for 4. sesong av Fox serien "The Simple Life". "Goodbyes" er med på CDen "Radio Disney Jams, Vol. 11". Savannah var med i de første fem episodene av Rising Stars Webshow, som var en del av den populære Radio Disney fansiden. En av de fem episodene er fortsatt oppe, etter at fansiden ble hacket. Anthony Sanders. Anthony Marcus Sanders (født 2. mars 1974 i Tucson i Arizona), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Sanders ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Brad Wilkerson. Stephen Bradley «Brad» Wilkerson (født 1. juni 1977 i Kentucky), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Wilkerson ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Tour of Marmara 2010. Tour of Marmara 2010 var den første utgaven av det tyrkiske sykkelrittet Tour of Marmara. Det ble arrangert fra 28. til 31. oktober 2011. Kemal Küçükbay vant sammenlagt foran landsmennene Mutlu Mert og Adil Kurkut Ben Sheets. Ben M. Sheets (født 19. juni 1974 i Baton Rouge i Louisiana), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Sheets ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Ernie Young. Ernest «Ernie» Wesley Young (født 8. juli 1969 i Chicago i Illinois), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Young ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Tim Young. Timothy «Tim» R. Young (født 15. oktober 1973 i Gulfport i Mississippi), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Young ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Todd Williams. Todd Michael Williams (født 13. februar 1971 i Syracuse i New York), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Williams ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant turneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Roy Oswalt. Roy Edward Oswalt (født 29. august 1977 i Weir i Mississippi), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Oswalt ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske laget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Onset of Putrefaction. "Onset of Putrefaction" er debutalbumet til det tyske tekniske death metal-bandet Necrophagist. Albumet ble opprinnelig utgitt i 1999 i et begrenset opplag, men ble i 2004 utgitt på nytt. 2004-utgivelsen inneholdt to bonusspor, i tillegg til nyinnspilte trommer av Hannes Grossmann. Originalversjonen hadde trommer laget med trommemaskin. Jon Rauch. Jon Erich Rauch (født 27. september 1978), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Rauch ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Trommemaskin. En trommemaskin eller rytmeboks er et elektronisk musikkinstrument som er laget for å imitere trommelyder og andre slagverk. Trommemaskiner blir benyttet innenfor flere musikksjangere, og ikke bare elektronisk musikk. Trommemaskiner blir hyppig brukt av enmannsprosjekt eller musikkgrupper som ikke har egen trommeslager eller mulighet til å leie inn en studiomusiker. Begrepet rytmeboks brukes gjerne om trommemaskiner som er innebygget i et annet instrument, f.eks. et orgel, men kan også brukes om frittstående trommemaskiner. Bobby Seay. Robert «Bobby» Michael Seay (født 20. juni 1978 i Sarasota i Florida), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Williams ble olympisk mester i baseball under sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med på det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og Sør-Korea. USA vant semifinalen mot Sør-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0. Teateråret 1921. Teateråret 1921 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1921. Nevralt nettverk. Nevralt nettverk brukes som benevnelse på kunstig etterligning av biologisk nervevev fra hjernen eller det sensoriske system. Metodene og algoritmene forsøker å etterligne egenskaper som er funnet i nerver og hjernen, men bruker bare inspirasjon fra biologisk nervevev og er ikke en eksakt etterligning av hjernen eller deler av denne. Slike kunstige nevrale nettverk stod i spissen blant de nye «biologiinspirerte» teknikkene innen databehandling som voks frem på 1970-tallet, selv om metode grunnlaget kan føres tilbake til forskning på Frank Rosenblatt sin forskning på perceptroner ved Cornell Aeronautical Laboratory i 1957. Frasen nevralt nettverk refererer ofte til kunstige nevrale nettverk på en klassisk digital form, men det finnes flere varianter som går ut over de kjente metodene fra biologien. Tilsvarende er det også kjent metoder fra biologien som vanskelig lar seg kopiere i kunstige implementasjoner. Det er flere mulige grenser som kan trekkes mellom slike implementasjoner. En kan dele i digitale implementasjoner i mykvare og maskinvare på ene siden og analoge implementasjoner på den andre, en kan dele i nettverk som har liten eller ingen tidsdimmensjon vs nettverk hvor tidsdimmensjonen er vesentlig, en kan dele i nettverk med lineære noder (også kalt overføringsfunksjoner eller aktiveringsfunksjoner) og nettverk med ulineære noder, en har ettlagsnettverk og flerlagsnettverk, en har homogene nettverk med like noder og heterogene nettverk, og så videre. De viktigste anvendelsene er innen selvlærende flerlags nettverk med ulineære noder. Slike vil ofte bli initialisert til en startverdi utfra et kjent treningssett ("apriori kunnskap") hvoretter det brukes selvlærende algoritmer for å få nettverket til å følge et arbeidssett. Dette forutsetter at en på noe vis kan avgjøre hva som er riktig respons for arbeidssettet ("aposteriori kunnskap"). Bakgrunn. Den originale inspirasjonen til "nevrale nettverk" kom fra forskning på og observasjon av sentralnervesystemet, der nerveceller, aksoner, dendritter og synapser bygger opp hjernen eller «prosessoren» i levende vesener som har et sentralnervesystem. Inspirasjon til noen av bestanddelene er også fra forskning på levende vesener med et nervesystem, men som mangler sentralnervesystem. Metodene er generelle og ikke spesifikt knyttet til eksistensen av et emulert sentralnervesystem, selv om et overordnet mål for deler av forskningen er å nå frem til noe slikt. Siden forskning på nervenes funksjon fortsatt er på et ungt stadie der det finnes mange ubesvarte spørsmål og abstraksjonsnivå, så finnes det ingen entydig definisjon av hva som er et kunstig nevralt nettverk. En løst definert fellesnevner er at slike består av et nettverk av enkle prosesseringselementer som utvører en globalt kompleks handling basert på koblinger mellom prosesseringselementer og disses parametere. Det er vanlig å bruke algoritmer for maskinlæring til å balansere og tilpasse parametrene som i denne sammenheng typisk kalles «vekter». Utrykket "kunstige nevrale nettverk" blir i hovedsak brukt om nevrale nettverksmodeller nyttet i statistikk, kognitiv psykologi og kunstig intelligens. I moderne programvareutvikling har man tatt i bruk en mer praktisk tilnærming basert på statistikk og signal prosessering. Prinsippet om ikke-lineær, distribuert, parallell og lokal prosessering og adapsjon blir ivaretatt i disse systemene, selv om mye av elementene fra biologi ikke finnes i disse systemene. Oppbygning. Et nevralt nettverk er bygget opp av nevroner, som i sin enkleste og eldste form også kalles perceptrons, og bindingene mellom disse og påtrykk fra foregående lag. Bindinger er i noen sammenhenger brukt om de enkelte vektene i nettverket, i andre sammenhenger er de brukt om de enkelte utganger fra foregående lag. I mange typer "nevrale nettverk" er det veldefinerte inngangsnoder ("inputvector"), som vektes og prosesseres med overføringsfunksjonen ("aktiveringsfunksjonen"), hvoretter de leveres til veldefinerte utgangsnoder ("outputvector"). Disse blir gjerne kalt Feed-forward nettverk hvis de ikke har læring aktivert. Det snakkes ofte om inngangsnoder og utgangsnoder som ikke har noen selvstendig overføringsfunksjon, samtidig som det snakkes om prosesserende noder i laget. Dette kan være forvirrende. Det er enklere å se på dette som en inngangsvektor og en utgangsvektor, hvor en matrise bringer inngangsvektoren over på formen til utgangsvektoren. I det etterfølgende beskrives et forovernett ("feed foreward net"). Hvis en legger til læring så vil dette fungere som et nett rettet motsatt vei og som propagerer feilverdier. I praktisk bruk er det imidlertid vanligere å flytte selve lærealgoritmen ("backpropalgoritmen") inn i enheten som definerer det kunstige nevronet. Nevron. Nevrale nettverk består av et stort antall relativt enkle noder, alle kjører den samme algoritmen. Opprinnelig var disse ment som en emulasjon av en enkelt nervecelle eller nevron. Hvert nevron kommuniserer med et subset av de andre kunstige nevronene i nettverket. Hver input et nevron får fra andre nevroner har en vekt assosiert. Vekten sier hvor viktig denne inputen er for nevronet. Nevroner har også en aktiveringsfunksjon som prosesserer summen av påtrykket, og et tilhørende bias. Bias fungerer som en terskel i et perceptron. Det er i noen tilfeller enklest å skille ut bias i en egen parameter, mens det i andre tilfeller er enklere å se på bias som et konstantpådrag i en av inngangsnodene. Aktiveringsfunskjon. I nevrale nettverk beskrive aktiveringsfunskjonen outputoppførselen til et nevron. De fleste nevrale nettverk starter med å beregne den vektede summen av alle inngangene. Denne verdien ("total net input") blir deretter vanligvis transformert ved hjelp av overføringsfunksjonen ("aktiveringsfunksjon", "squashing function"). En av de enkleste overføringsfunksjonene sier kun at hvis total net input er mindre enn 0 så er output fra nevron 0, ellers output 1. Denne overføringsfunksjonen er tett opp mot funksjonen som finnes i enkelte former for biologisk nervevev, hvor en sier at nerven «fyrer» når potensialet kommer opp i et gitt nivå. Andre viktige funksjoner er en identitetsfunksjon, eller en slik med øvre og/eller nedre skranke. Slike funksjoner er så tilnærmet med en eller flere logaritmiske funksjoner eller endog en hyperbolsk funksjon. Valget av den siste kommer av disses egenskaper i forbindelse med maskinlæring. Vekt. En vekt, i et kunstig nevralt nettverk, er en parameter tilknyttet tilkoblingen mellom et nevron "M", til et annet nevron "N". Dette er omtrent det samme som bindingen til en synapse i et biologisk nevron. Vekten bestemmer hvor mye nevron "N" bryr seg om aktiveringen "N" får fra nevron "M", eller hvor mye av pådraget fra "N" som når frem til "M". I noen spesielle former for nettverk brukes det også ulineære overføringsfunksjoner istedenfor lineær vekting, men slike nettverk kan skrives om til to eller flere koblede nettverk med ulike overføringsfunksjoner. Slike nettverk brukes vanligvis i forbindelse med problemstillinger hvor en ønsker separasjon av datasett og ikke bare dekorrelering, det vil si dekorrelering over høyereordens komponenter. Bias. I feedforward og noen andre nevrale nettverk er hvert nevron tilkoblet et fast bias, som også kan beskrives som et konstantpådrag, via en trenbar vekt. Dennes eksaktverdi er uvesentlig, men blir ofte satt til 1 eller -1. Fortegnet er uvesentlig om det kan trenes negative vekter. Dette gjør at hver skjulte enhet og outputenhet får et trenbart threshhold. Hvis eksaktverdien er -1 så blir threshold verdien til vekten knyttet til nevronets bias. Perceptron. Et perceptron er et enkelt kunstig nevron som har en aktiveringsfunksjon som tar total net input og gir 1 hvis dette er over en grense (treshold), eller 0 hvis ikke. I noen sammenhenger er det praktisk å behandle alle nevrons som en perceptron. Det er litt forskjell i litteratur med hensyn på hva som kalles et perceptron. I noen tilfeller brukes begrepet om et enkelt kunstig nevron, i andre tilfeller om et helt lag av slike, i noen tilfeller om et nevron med lineær overføringsfunksjon, i andre tilfeller med en enkelt terskel. Grensefunksjon (threshold function). Output fra et perceptron er 0 hvis total net input til perceptronet er mindre enn grensen(threshold) T, ellers er output 1. Enkelt lag forovermatet nevralt nettverk. Et nettverk der alle input er koblet direkte til output blir kalt et ettlagsnettverk ("single layer network") eller perceptron nettverk. Igjen er bruk av "perceptron" litt uklart, for normaltolkingen vil være at hver node også har egenskapene til en ren thresholdfunksjon. Når nodene implementerer en 'treshold' funksjon så kan vi se på perceptronene som en representasjon av en boolsk funskjon. Det er en del boolske funksjoner et slikt ettlags "perceptron nettverk" ikke kan representere. Læringsalgoritme. For et perceptron nettverk kan det brukes en enkel læringsalgoritme for å trene vektene utfra et datasett. For flerlagsnettverk må en bruke tilbakepropageringsalgoritmer for læring. Læringsalgoritmen som blir presentert her er den samme for alle output-nevroner, derfor blir algoritmen beskrevet for ett enkelt nevron i isolasjon. En ekstra dimensjon, med indeks formula_18, kan bli lagt til alle input vektorer, med formula_19, i så fall vil formula_20 erstatte bias termen. For å vise hvordan formula_21 endres over iterasjonen som en løpetid brukes Med for høy læringsrate vil perceptronet periodisk variere over og under løsningen. En mulig forbedring for å få det til å konvergere er å bruke formula_27 med n=1 i begynnelsen og inkrementere med 1 når en loop i læringen blir funnet. Dette implementerer et fall ("decay") i læreraten for å sikre konvergens. Stegene i læringsalgoritmen. 1. Initialisering av vekter og 'threshold'. Vekter kan initialiseres ved å sette hver vekt node formula_28 til 0 eller til en lav tilfeldig verdi. Steg 2 er repetert til feilen i en iterasjon formula_32 er mindre enn en brukerspesifisert grense formula_33, eller etter at et predefinert nummer av iterasjoner har blitt gjennomført. Legg merke til at algoritmen tilpasser vektene øyeblikkelig etter at steg 2a og 2b er utført på et par i treningsdatasett istedenfor å vente på at alle parene i et treningsdatasett har blitt evaluert. Separerbarhet og konvergering. Novikoff (1962) beviste at perceptron algoritmen vist ovenfor konvergerer etter et endelig nummer av iterasjoner hvis datasettet er lineært separerbart. Hvis datasettet ikke er lineært separerbart vil ikke algoritmen overfor konvergere. Flerlags forovermatet nevralt nettverk. Nevrale nettverk med flere lag blir som oftest referert til som "Flerlags forovermatet nevralt nettverk". Der den mest vanlige versjonen har et inputlag, et skjult lag og et outputlag, slik som figuren overfor (Fig. 1) viser. I dette tilfellet er ikke inngangsvektoren og utgangsvektoren vist. Man kan tenke seg at hver skjulte enhet er et perceptron som representerer en grensefunksjon fra inputlaget. Videre kan man tenke seg at en outputenhen er en begrenset(thresholded) lineær kombinasjon av flere skjulte enheter. Med et stort nok skjult lag kan et nevralt nettverk med kun ett skjult lag representere alle kontinuerlige funksjoner, med to lag kan til og med ukontinuerlige funskjoner representeres. Hvis overføringsfunksjonene kan velges ideelt så blir også antall skjulte noder begrenset og endelig. Forutsetningene for at dette skal skje er aldri tilstede i praksis. Læringsmetode. Læringsalgoritmene for flerlags forovermatete nevrale nettverk er sammenlignbare med algoritmene for perceptronettverk, en variasjon av disse er vist over. En av hovedforskjellene er at vi kan ha flere output, slik at vi har en outputvektor formula_34 istedenfor en enkeltverdi, hvert eksempel har også en outputvektor formula_35. Hovedforskjellen mellom singlelayer og multilayer er at feilen til output (formula_36) er tydelig, mens feilen til det skjulte laget forblir ukjent siden treningsdatasettene ikke har noe data om hva de skjulte nodene skal gi som output. Feilen fra utgangen kan imidlertid propageres gjennom nevronet ved å invertere overføringsfunksjonen og dermed fordeles på feil introdusert fra de enkelte pådrag. En slik tilbakepropagering kan gjøres gjennom mange skjulte lag, men som det viser seg, med stadig lavere lærerate. Algoritmen. Initialisering: vektene til det nevrale nettverket får små tilfeldige verdier formula_37 = output fra bruk av inputs mot vektene i nettverket sine verdier formula_2 = output for e fra treningsdatasettet Kalkuler feilen(formula_39) for outputenhetene Rekn ut formula_40 for alle vektene fra det skjulte laget til outputlaget Rekn ut formula_41 for alle vektene fra inputlaget til outputlaget Til: Alle eksemplene er klassifisert korrekt eller til et stoppkriterium blir møtt Bongo Fury. "Bongo Fury" er et musikkalbum av Frank Zappa og Captain Beefheart, utgitt i 1975. Det meste av albumet er innspilt live, med noen studiospor i tillegg. Det er Zappas siste album med "The Mothers of Invention". Sporliste. Alle sporene er skrevet av Frank Zappa, unntatt spor 3 og 8 som er skrevet av Van Vliet. Brakara (medley). «Brakara» er en medley av fire coverlåter med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Den ble innspilt fra 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo med Jonas Fjeld Band som musikere. Original-versjonene. Medleyen er en parodi på discobølgen som oppsto på 1970-tallet og spesielt den spanske disco-duoen Baccara og inneholder fire av deres sanger: «Yes Sir, I Can Boogie» (singel 1977), «Sorry, I'm a Lady» (singel 1977), «Darling» (singel 1978) og «Parlez-vous Francais?» (Luxemburgs bidrag til Eurovision Song Contest 1978). De tre første singlene nådde hver for seg førsteplass på VG-lista i 1977/1978. Rolf Soja komponerte alle fire sangene, mens Frank Dostal skrev tekstene. På «Parlez-vous Francais?» (som betyr «snakker du fransk») var Peter Zentner også oppført som tekstforfatter. I Baccara var det som oftest Mayte Mateos som sang versene, mens Maria Mendiola var med på refrengene samt at hun utfylte Mateos med repeterende setninger. I alle fire originalene er det snakke-sekvenser hvor Baccara-damene konverserte med hverandre. Prima Veras versjon. I Prima Veras versjon blir også dette mønsteret med snakke-sekvenser parodiert. Der er mest Tom Mathisen som synger og har rollen som tekstens jeg, mens Jahn Teigen er den som supplerer med kommentarer og har noen få setninger som solist på østlandsdialekt. Ellers synger/konverserer Mathisen og Teigen på vestlandsdialekt. Prima Veras tekst. Tekstens jeg har jobben som fisker. I første del («Yes, Sir I Can Boogie»), er han ute på havet sammen med en kamerat og gir lytteren et romantisk inntrykk av sin arbeidsplass. I andre del («Sorry, I'm a Lady») vil tekstens jeg på diskotek men blir stoppet av dørvakta (spilt av Teigen). I tredje del («Darling») drar han på ferie til sydligere breddegrader. I siste del («Parlez-vous Francais?») har han kommet hjem igjen fra ferie og møter sin kamerat (spilles av Teigen) som vil vite hvordan det var i syden. Tekstens jeg forteller om en attraktiv dame han så på stranda som han gikk bort til med håp om å få kontakt. Han blir avvist grunnet at damen ikke synes han lukter noe godt. Hallvard Kvåle blir nevnt i teksten uten å bli gjort narr av. Årsaken til at han blir nevnt er at hans etternavn rimer på tåle og tråle. Annet. Jahn Teigen/Prima Veras manager, Tore Syvertsen, var med til Paris da Teigen deltok i Grand Prix i 1978. Syvertsen og Baccara-medlem Mayte Mateos kjente hverandre fra før, og senere giftet de seg. Wayne Ough. Wayne Daniel Ough (født 27. november 1978 i Werribee i Victoria), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Ough vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Liste over rullebrettriks. Liste over rullebrettriks er en liste over alle triks som kan gjøres med et rullebrett, enten freestyle eller i ramp, halfpipe og lignende. Friedrich Karl Dörner. Friedrich Karl Dörner (født 28. februar 1911 i Gelsenkirchen, død 10. mars 1992) var en tyskklassisist, epigrafiker og klassisk arkeolog. Født i 1911 som sønn av gruveadministrator Karl Dörner og hans hustru Klara i Gelsenkirchen. Han studerte ved universitetene i Münster og Greifswald under Josef Keil klassisisme, og fullførte sin doktorgrad i 1935. Like etter ble han ansatt av det tyske arkeologiske institutt i Berlin og fikk finansiert utlandsreiser av instituttets arkeologisk stipend i 1936/37. I 1938–1940 arbeidet han for DTI i Istanbul som forskningsassistent. Under denne tiden arbeidet han ved Boğazkale/Hattuša i Tyrkia, og besøkte også Bithynia og kongedømmet Kommagene i Lilleasia, som fra da av ble hans hovedsaklige forskningsområde. Slaughtercult. "Slaughtercult" er det tredje studioalbumet til det amerikanske deathgrind-bandet Exhumed. Balladen om en vellykket sjef. «Balladen om en vellykket sjef» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 som siste spor på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var kompband. Originalversjonen heter «The Most Beautiful Girl» og ble utgitt med Charlie Rich i september 1973. Låtskriverne het Norro Wilson, Billy Sherrill og Rory Michael Bourke (sistnevnte feilstavet på plateetiketten med Bourne). Originalteksten handler om en mann som føler stor anger siden han var uheldig i en ordveksling med sin kjæreste kvelden før. Dette resulterte i at hun forlot ham. Han er nedfor og ber alle som ser «den vakreste jenta i verden» om å si at han ber om unnskyldning for sin oppførsel. Prima Veras tekst er er en ironisk fremstilling av en TV-underholdningsjef som i Prima Veras øyne er mer interessert i å fremheve seg selv i stedet for å ha et bredt og variert TV-tilbud. Tom Mathisen synger med Bergens dialekt, mens Jahn Teigen står kor to kor-stemmer. Da "Den 5te" kom ut i 1981 var det Harald Tusberg som var underholdningssjef for NRK. Han og Prima Vera hadde et møte i 1980 hvor Tusberg viste misnøye med lengden på en sketsj de hadde laget og uheldig kommunikasjon oppsto mellom partene. I teksten blir forøvrig navn som Erik Bye og Børt-Erik Thoresen nevnt. «Balladen om en vellykket sjef» ble også gitt ut september 2000 på samlealbumet "Rest of the best vol 2,5". Ben Wigmore. Ben Wigmore (født 17. januar 1982 i Adelaide i Sør-Australia), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Wigmore vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Çandır. Çandır er en by og et distrikt i Yozgat-provinsen som ligger i regionen Sentral-Anatolia i Tyrkia. Ifølge folketellingen fra 2000 har distriktet en befolkning på 19 037. 13 449 av dem bor i byen Çandır. Brett Tamburrino. Brett Paul Tamburrino (født 10. november 1981 i Melbourne), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Tamburrino vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Müggelberge. Grosser MüggelbergMüggelberge (tysk "Berge" (flertall); norsk: "fjellene, heiane") er et skogkledt høydedrag i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. De dominerende toppene er "Kleiner (lille) Müggelberg" (88 moh) og "Grosser (store) Müggelberg" (114,7 moh), den siste er Berlins høyeste naturlige punkt. Området som dekker dekker ca sju kvadratkilometer, oppsto under Pleistocen. På "Kleinen Müggelberg" finnes utsiktstårnet hvorfra det er mulig å se 50 kvadratkilometer. Lengre øst, på "Grosser Müggelberg" finnes en del av det ufullendte fjernsynstårnet og en sendemast. Nord for Müggelberge i retning Müggelsee ligger Teufelsee (Djevlesjøen). Müggelberge er sammen med Müggelsee et populært utfartssted for Berlins befolkning. Thomas Brice. Thomas «Tom» Robert Brice (født 24. august 1981 i Woodville i Sør-Australia), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Brice vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Tim Rice. Timothy Miles Bindon Rice (født 10. november 1944) er en engelsk lyriker og forfatter. Rice er best kjent for sitt samarbeid med komponisten Andrew Lloyd Webber som han skrev musikalene "Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat", "Jesus Christ Superstar" og "Evita" sammen med, og for sitt arbeid for The Walt Disney Company sammen med komponisten Alan Menken med filmene "Aladdin", "Beauty and the Beast", musikkspillet "King David" og med Elton John filmene "Løvenes konge" og musikalen "Aida". Rice har vunnet flere priser for sitt arbeid, blant annet Oscar for beste sang, Tony og Grammy. Tidlig liv. Rice ble født ved Shardeloes, et landsted i nærheten av Amersham i Buckinghamshire i England, som ble rekvirent som fødesykehus i løpet av den andre verdenskrig. Hans far, Hugh Gordon Rice, tjente i Åttende armé og nådde i løpet av krigen graden av major, mens hans mor, Joan Odette (fødenavn Bawden), tjenestegjorde WAAF, kvinnenes hæravdeling, som tolker av fotografier. Etter krigen begynte de begge å jobbe for flyfabrikken de Havilland. Rice levde i Croxley Green, Radlett og Hatfield i Hertfordshire som barn og fikk sin utdannelse på Aldwickbury school, St Albans School og Lancing College. Han forlot skolen med GCE A-nivå i historie og fransk, og begynte deretter å arbeide som kontormedarbeider for et advokatfirma i London etter at han besluttet om ikke å søke om studentplass. Karriere. Etter å ha studert et år i Paris og ved Sorbonne fikk Rice jobb hos plateselskapet EMI Records som lærling ved administrasjonen i 1966. Da produsenten Norrie Paramor forlot EMI for å starte sitt eget selskap i 1968 ble Rice med som assisterende produsent og arbeidet med blant annet Cliff Richard. Etter en tid kom Rice i gang med et samarbeid med Andrew Lloyd Webber som førte til at han oppga å bli plateprodusent og isteden ble en profesjonell lyriker. Sammen med Lloyd Webber skrev han musikalene "Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat" (1968), "Jesus Christ Superstar" (utgitt som rockopera i 1979, første oppsetning som musikal i 1971), "Evita" (plate i 1976, første oppsetning i 1978), "Cricket", bestilt for dronning Elizabeth IIs 60 års dag og framført første gang på Windsor Castle den 18. juni 1986, og "The Likes of Us" (2005). Sammen med sin bror Jo og radiopresentatørene Mike Read og Paul Gambaccini opprettet han boken "Guinness Book of British Hit Singles" og fungerte som redaktør fra 1977 og fram til 1996. Han har også vært en hyppig gjeste i mange år på radioshow som "Just a Minute" og "Trivia Test Match". Rice har ofte spøk med at han er mest kjent i USA for sin opptreden i filmen "About a Boy". Filmen har flere klipp fra de ekte utgave av radioshowet "Countdown" hvor Rice var dommer. Hans andre interesser inkluderer blant annet cricket. Han var president i Marylebone Cricket Club i 2002. Han skrev forordet til boken "Why Do Buses Come In Threes" sammen med Rob Eastaway og Jeremy Wyndham, og har en framtredende plass i Tony Hawks' "One Hit Wonderland", hvor han skrev sangen sammen med denne som ga Hawks en hit i Albania. Rice utga sin selvbiografi "Oh What a Circus" i 1998, som dekket hans barndom og tidlige voksne liv fram til åpningen av den første Londonproduksjonen av "Evita" i 1978. Han skriver på en oppfølger som skal dekke hans liv og karriere fra da. Rice ble gjort til Knight Bachelor av dronning Elizabeth II i 1994, noe som gir ham retten å adressere seg som «Sir Tim Rice» eller «Sir Tim». Han ble beæret med en plass i Songwriters Hall of Fame i 1999 og ble i 2002 beæret med tittelen som en «Disney-legende». I 2008 mottok Rice en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han har skrevet åtte lyrikkstykker til Pjotr Tsjajkovskijs "Nøtteknekkeren", og arbeidstittelen er "Nøtteknekkeren, den ufortalte historien". Rice vil komme sammen med Andrew Lloyd Webber i 2011 for å skrive ti nye sanger for Lloyd Webbers nye produksjon av "Trollmannen fra Oz" som vil begynne i mars 2011 ved London Palladium. Personlig liv. Rice giftet seg med Jane McIntosh den 19. august 1974, men ekteskapet ble oppløst på slutten av 1980-tallet etter at britiske tabloidaviser hadde avslørt at han hadde hatt en affære med skuespilleren og sangeren Elaine Paige. Jane beholdt tittelen som lady Rice. De har to barn, Eva og Donald. Eva Rice, som er døpt etter tittelfiguren fra "Evita", er forfatter av romanen "The Lost Art of Keeping Secrets" som ble finalist for den britiske bokprisen «Best Read of the Year». Rice støtter fotballaget Sunderland AFC og er beæret med et hedersdoktorgrad ved Universitet i Sunderland ved en seremoni i november 2001. Politisk støttet han tidligere [Det konservative parti (Storbritannia) det konservative partiet], men i 2007 uttalte han at de konservative ikke lenger interesserte ham og at hans forhold til partiet hadde blitt «ugjenkallelig endret». Rice driver sin egen amatørklubb i cricket, Heartaches Cricket Club, navnet er inspirert etter en sang innspilt av Elvis Presley. Han har også vært med på å grunnlegge forlaget Pavilion Books. Chris Oxspring. Chris Andrew Oxspring (født 13. mai 1977 i Ipswich i Queensland), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Oxspring vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Kaster opp (sang). «Kaster opp» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (synth), Jahn Teigen (flygel og orgel). Inspirasjonen er gruppen The Goodies som i 1975 ga ut en singel ved navn «Sick Man Blues». Melodimessig er «Kaster opp» og «Sick Man Blues» helt forskjellige, men tekstmessig er de veldig like. Tekstens jeg i begge sanger føler seg dårlig i magen og må kaste opp og det foregår overalt hvor de befinner seg. Jahn Teigen synger og ellers er gitaren til Marius Müller veldig fremtredende i arrangementet. En musikkvideo ble inkludert på VHS-kassetten "De gærne har'e godt" hvor Teigen er på soverommet og mimer etter sangen, mens han vrir seg i smerte. Lasse Honoré Rasmussen. Lasse Honoré Rasmussen (født 19. august 1984) er en dansk politiker (K). Han gikk ved Frederiksberg Skole, tok avgangseksamen ved Sorø Akademi i 2003 og avtjente verneplikt i Slagelse 2003–2004. Rasmussen er cand.polit. fra Syddansk Universitet fra 2010. I 2009 var han kontaktdirektør og partner i Nørgård Mikkelsen samt kampanjesjef hos De Konservative. Han var formann i Odense KU 2006–2008, og imens han var formann ble foreningens medlemstall mer enn fordoblet, slik at Odense KU ble den største borgerlige lokalforeningen i Danmark. Deretter var han medlem av Konservativ Ungdoms forretningsutvalg 2008–2009, og etter et års pause var han formann 2010–2011. Shiny Beast (Bat Chain Puller). "Shiny Beast (Bat Chain Puller)" er Captain Beefheart & The Magic Bands tiende album. Det regnes som Beefhearts comebackalbum etter at han ikke hadde hatt noen suksess siden Clear Spot i 1972. I 1976 ble det innspilt en del spor for Frank Zappas label DiscReet, disse skulle utgis på et album med navnet "Bat Chain Puller". På grunn av juridiske problemer ble albumet imidlertid aldri utgitt, de sporene en finner på "Shiny Beast" er stykker som ble spilt inn på nytt i 1978. Andre av de opprinnelige stykkene ble også nyinspilt for de følgende albumene "Doc at the Radar Station" og "Ice Cream for Crow". Originalinnspillingene er ikke offisielt utgitt, men de finnes på diverse bootlegs, som for eksempel "The Original Bat Chain Puller + Paris 1972", "Original 1976 Shiny Beast Version", "Bat Chain Puller – The 1976 Sessions" og "Dust Sucker". Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet. Paul Gonzalez. Paul Gonzalez (født 22. april 1969 i Fort Worth i Texas), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Gonzalez vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Gavin Fingleson. Gavin Fingleson (født 5. august 1976 i Durban i Sør-Afrika), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Fingleson vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Radio Smaalenene. Radio 5 Smaalenene som startet som en ren nettradio, men utviklet seg raskt til en lokal radiokanal som sender programmer i Rakkestad, Trøgstad, Marker, Rømskog og i Eidsberg. Kanalen sender nesten hele døgnet (133 timer i uken) og spiller hovedsakelig 80-, 90- og dagens populærmusikk. Programleder Thor Arne Hvidsten (Tidligere ansatt i Radio Tønsberg) styrer henholdsvis morgensendingene og Tommy Kire følger deg igjennom trafikken på ettermiddagen. Radio 5 Smaalenenes lydbilde produseres av Marius Sigolsen. Radiostasjonen er tilknyttet Norsk Lokalradioforbund og eies av ITExpress Ltd (100%). Daglig leder for bedriften er Thor Arne Hvidsten. Stasjonen deler også FM nettet med Radio 5 - Indre Østfold Nærradio. Doc at the Radar Station. "Doc at the Radar Station" er Captain Beefheart & The Magic Bands ellevte album. Sporliste. Alle stykkene er av Don Van Vliet. Trent Oeltjen. Trent Carl Wayne Oeltjen (født 28. februar 1983 i Sydney), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Oeltjen vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Hans-Christoph Rademann. Hans-Christoph Rademann (født 1965 i Dresden) er en tysk kordirigent og høyskolelærer. Fra 1975 til 1983 var han medlem av Dresdner Kreuzchor. Han er fra sesongen 2007/2008 dirigent for RIAS Kammerchor i Berlin. Rademann er gjestedirigent for bl.a. Collegium Vocale Gent, National Chamber Choir of Ireland og kringkastingskoret i ARD. Feil talking. «Feil talking» er en medley med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (synth og orgel). Originalversjonene av medleyen heter «Jive Talking» og «Fantasy» og er fra musikkalbumet "Jive Talking" (utgitt 1980) med Jon Eberson Group hvor Sidsel Endresen var vokalist. Først og fremst er det «Fantasy» som er basis og både vers og refreng fra den sangen, fungerer som vers og mellomvers i Prima Veras versjon. Refrenget har de hentet fra «Jive Talking» (som ikke må forveksles med Bee Gees sin «Jive Talkin'» fra 1975). Felles for Jon Eberson Group sine original-sanger og Prima Veras versjon er at Geir Holmsen spiller bass på alle tre. Teksten til Prima Vera (som er gjengitt på omslaget) handler ikke om noe som helst, det er bare nonsens-engelske setninger før de i refrenget spør lytteren (på norsk) om hva teksten handler om. Herodes Falsk var den som introduserte sangen på konserter i 1983 og han sa at artister fra Norge som sang på engelsk, hadde en uvane med å inkludere et viss antall engelske fremmedord i teksten. Derfor følte Prima Vera for å bare føye til enda langt fler. Tom Mathisen synger med Jahn Teigen på sporadisk harmonivokal. Mot slutten foretar Mathisen jazz-aktig scat-sang. En musikkvideo ble inkludert på VHS-kassetten "De gærne har'e godt". Teigen er på et hotellrom og skal bestille mat på rom-service. Mathisen er hovmesteren som kommer opp med mat samtidig som han mimer etter sangen. Adrian Burnside. Adrian Mark Burnside (født 15. mars 1977 i Alice Springs), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Burnside vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Skotjernfjell. Skotjernfjellet er et fjell 651 moh på grensa mellom Nannestad i Akershus og Lunner i Oppland, nordøst for Harestua. Her er også et naturreservat på 2093 da med utstrekning på begge sider av fylkesgrensa. Formålet er å verne et område med gammel skog og sjeldne arter. Ignorance. "Ignorance" er debutalbumet til det amerikanske thrash metal-bandet Sacred Reich. Albumet ble først gitt ut i 1987. I 2007 gav bandet ut et samlealbum kalt "Surf Ignorance" bestående av hele "Ignorance", hele EP-en "Surf Nicaragua", hele demoen "Draining You of Life" og bonusspor, i tillegg til en DVD. John Armleder. John Armleder (født 24. juni 1948 i Geneve) er en sveitsisk performancekunstner, maler, skulptør, kritiker og kurator. Arbeidene kommer av hans engasjement i Fluxus på 1960- og 70-tallet, da han laget performancekunst, installasjoner og kollektive kunstaktiviteter som var sterkt påvirket av John Cage. Imidlertid har Armleder forsøkt å unngå å bli assosiert med manifester. Nick Kimpton. Nicholas «Nick» Andrew Kimpton (født 27. oktober 1983 i Adelaide i Sør-Australia), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Kimpton vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Ha ha he he ho (De gærne har'e godt). «Ha ha he he ho (De gærne har'e godt)» er tittelkuttet på et musikkalbum med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982. Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio[1]. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (synth), Jahn Teigen (synth og flygel). Tekstens jeg heter Åge Fatte som er lei av den forutsigbare A4-tilværelsen og følgelig rømmer fra alt i livet og danser på diskotek om natta i stedet, mens han blant annet må gjemme seg bort fra politi, psykologer og skattemyndigheter. Jahn Teigen synger og har med seg Tom Mathisen på kor i tittelsekvensen. Siden han fikk teksten av Herodes Falsk i siste liten rett før sangpålegg, ble en av setningene litt utydelig siden han ikke fikk den ordentlig innøvd. Etter 0:31 sekunder synger han: «Han fant fram tvangstrøya, sa at du må sperres inn.» En musikkvideo av låta ble inkludert på VHS kassetten "De Gærne Har'e Godt". I likhet med forsiden av albumomslaget, har Teigen sporadisk på seg klovnedrakt/sminke i videoen, mens Falsk har en gul lekeand på hodet samt at ansiktet hans er kraftig teipet over. Andre utgivelser. Felles for disse sistnevnte utgivelsene, er at tittelen enten har blitt forkortet til «De gærne har'e godt» eller «De gærne har det godt». Glenn Williams. Glenn David Williams (født 18. juli 1977 i Gosford i New South Wales), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Williams vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Ice Cream for Crow. "Ice Cream for Crow" er Captain Beefheart & The Magic Bands tolvte og siste album før Don Van Vliet brått trakk seg tilbake fra musikken for å vie seg en karriere som kunstmaler. Sporliste. Alle stykkene er skrevet av Don Van Vliet. Surf Nicaragua. "Surf Nicaragua" er en EP-en av det amerikanske thrash metal-bandet Sacred Reich. I 2007 gav bandet ut et samlealbum kalt "Surf Ignorance" bestående av hele debutalbumet "Ignorance", hele EP-en "Surf Nicaragua", hele demoen "Draining You of Life" og bonusspor, i tillegg til en DVD. Brendan Kingman. Brendan Robert Kingman (født 22. mai 1973 i Bankstown i New South Wales), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Kingman vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Rodney Van Buizen. Rodney Van Buizen (født 25. september 1980 i Mona Vale i New South Wales), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Van Buizen vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Rinnilhaugen. Rinilhaugen er en topp i Lunner kommune, øst for Grua. Toppen ligger nær Nordre Korsvatnhaugen, og dette navnet brukes også om begge toppene. Toppen ligger i et naturreservat, som ble opprettet 9.7.1993 og fikk navnet Rinnilhaugen. Reservatet er avgrenset av Langvatnet i vest, Langvatnbekken i nord og deler av Korsvatnet i sør. Verneformålet er å ta vare på et variert og relativt lite påvirket barskogsområde, med innslag av sjeldne plantearter. Velsvik. Velsvik er ei grend i Volda kommune i Møre og Romsdal. Grenda har 58 innbyggere pr 2011, og ligger ved fylkesvei 652 mellom Lauvstad og Rovde. Craig Lewis (baseballspiller). Craig Edward Lewis (født 30. desember 1976 i Sydney), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Lewis vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Heal. "Heal" er det fjerde og siste studioalbumet til det amerikanske thrash metal-bandet Sacred Reich. Ploging. Ploging er en skiteknikk som lar skiløperen redusere farten. Teknikken består i at skiløperen danner nettopp en «plog» ved å stille skiene i en V-form, for å oppnå en bremsende effekt gjennom å bruke hofte-, lår- og leggmuskulaturen til å skape et trykk mot underlaget. Dette lar også plogeren styre ved å legge mer vekt på en av skiene: legger plogeren mest vekt på høyre ski, svinger hun til venstre; legger hun mest vekt på venstre ski, svinger hun til høyre. Teori. Ploging inngår sammen med å sitte i "hocke" og den enda mer sammenkrøpne «eggestillingen» i kategorien utforteknikker innen langrennssporten, men skiller seg fra øvrige ved at den er ment å redusere farten istedenfor å optimalisere eller øke fremdrift. Derfor omtales ploging gjerne av teoretikere som en «destruktiv» teknikk, i motsetning til teknikker som skaper fremdrift, som omtales som «konstruktive» teknikker. Undersøkelser. Adferdsforskere har foretatt to undersøkelser om hvorfor skiløpere ploger: en studie ble utført ved å granske TV-bilder fra 50 og 30 km fellesstart i OL i Vancouver; den andre studien ble utført av observatører utplasset på toppen av «Slaktern» ved Blankvann i Nordmarka. Den første studien viste at eliteutøverne, selv om de opererte i til dels svært tette felt i høy fart, kun ploget hvor det var hensiktsmessig (taktisk) å redusere farten, og heller valgte å styre unna hindringer gjennom raskere konstruktive teknikker. Studien viste videre at plogingstakten var noe høyere hos dameløperne, men bare blant de bakerst i feltet. «Nordmarksstudien» viste en langt høyere grad av ploging, selv blant skiløpere med uhindret ferdsel. På bakgrunn av disse studiene konkluderte forskerne med at inntil 60 % av all ploging skyldes manglende skiferdigheter (ettersom ploging nesten ikke forekom blant eliteløperne), at 35 % av all ploging skyldes forsiktighet (basert på at enkelte av de dårligste dameløperne, også blant eliteløperne, valgte å ploge unødig), at 4 % av ploging skyldes taktiske eller familiære hensyn, og at kun 1 % av all ploging er nødvendig. Ploging i Marka. Skiforeningen har gjennom de siste femten årene unnlatt å sette spor i enkelte utforbakker i Marka. Formålet har ganske sikkert vært å øke sikkerheten ved å gjøre det lettere å ploge. Hensikten er god, men enkelte vil hevde at foreningen dessverre bruker dette virkemiddelet for ofte; ettersom mange opplever en bakke uten spor nærmest som et påbud om å senke farten, ploger mange ofte i bakker hvor det ville vært tilstrekkelig å unnlate å sette seg i hocke. Løypenettet blir derfor opp-ploget i altfor stor grad, noe som medfører økt faregrad, og ikke mindre. Ploging har også den uheldige effekt på løypene at snøen skyfles til side og, ved gjentatt ploging, etterlater snøfonner som er vanskelige å styre i i utkanten av sporet, og et svært tynt til ikke-eksisterende snø- eller is-lag i midten av sporet. Selv om ploging kan oppleves trygt for den indviduelle ploger, vil plogeren kunne skape farligere situasjoner for den som kommer etter seg; er først sporet ploget opp til det ugjenkjennelige, vil det også være vanskelig å foreta en bråstopp i form av full skrens. Plogeren bør derfor forsøke å ploge i utkanten av sporet, og ikke i midten, slik at snøen skyfles inn i og ikke ut av løypen. Det må imidlertid ikke være tvil om at enhver skiløper står fritt til å ploge når han måtte ønske. Andrew Utting. Andrew Utting (født 9. september 1977 i Melbourne), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Utting vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Park Sanssouci. Luftfoto over parken; vest og foran "Neues Palais" og østlig og i bakgrunnen, slottet "Sanssouci" Park Sanssouci eller Sanssouciparken i Potsdam dekker et område på 2,89 kvadratkilometer. Den forvaltes av Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg. Øst for terrassen til Sanssouci slott finnes krypten fra 1745 som fra 17. august 1991 har vært gravsted for den prøyssiske kong Fredrik II. Slottet og parken er fra 1990 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv under overskriften Slott og parker i Potsdam og Berlin. Sex! sex! sex! «Sex! sex! sex!» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer). Jahn Teigen synger (noen ganger tostemt) og teksten handler om hvordan man blir forfulgt av synet av nakne damebein i ukeblader og filmer uansett hvor man ser. Prima Vera synes det blir for mye påvirkning. En konsert-versjon ble inkludert på "Prima Vera Show" (utgitt juni 1999) hvor Teigen synger over et playback. Studio-versjonen ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Brett Roneberg. Brett Nicholas Roneberg (født 5. februar 1979 i Melbourne), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Roneberg vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Erik Moltke. Erik Moltke (født 4. april 1901 i Laurbjerg, død 19. oktober 1984 på Frederiksberg) var en dansk runolog. Livsforløp. Moltke var sønn av stasjonsforstander Carl Frederik Moltke (død 1944) og hustru Frederikke Marie f. Johnsen (død 1950). Han ble student ved Aalborg Katedralskole 1919; cand.mag. 1926; medudgiver af "Danmarks Runeindskrifter" 1927–42. Han var Nationalmuseets konsulent i runologiske og epigrafiske spørgsmål og fra 1971 leder af museets runologisk-epigrafiske laboratorium. Dr.phil. 1959. Medl. af Vetenskapssocieteten i Lund og af Dansk Selskab for Oldtids- og Middelalderforskning. Erik Moltke utga sammen med Lis Jacobsen "Danmarks Runeindskrifter" (1941–42), som var basert på grundige undersøkelser av alle runeinnskrifter fra det eldre dansk territorium. Moltke utviklet og forbedret undersøkelsesmetodene ved sin innovative anvendelse av kunstlys til runefotografering. Gjennom utgivelse av tallrike artikler og bøker stod Moltke sentralt på dette felt, bl.a. i hovedverket "Runerne i Danmark og deres opprinnelse" (1976), hvor han alfabethistorisk forsøkte å påvise den latinske bakgrunn for runeskriften. Han ytte også bidrag til kunsthistorien som redaktør ved Nationalmuseets publikasjon "Danmarks Kirker" fra 1937 og ledende redaktør 1948-71. Han var gift 1. gang 13. april 1927 med aktuar cand.aet. Inger M., f. 12. september 1902, datter av nasjonalbankdirektør Jak. Kr. Lindberg (død 1932) og hustru Inger f. Tornøe (død 1935); 2. gang 23. desember 1949 med arkitekt, redaktør Elna Møller. Kilder. Erik Richard Thompson (baseballspiller). Richard Graeme Thompson (født 1. juli 1984 i Sydney), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Thompson vant en olympisk sølvmedalje i baseball under sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Craig Anderson. Craig Anthony Anderson (født 30. oktober 1980 i Gosford i New South Wales), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Anderson vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. John Stephens. John M. Stephens (født 5. november 1979 i Sydney), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Stephens vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Middelmann. «Middelmann» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (piano) Jahn Teigen & Anita Skorgan (orgel). I 1980 ga Åge Aleksandersen ut musikkalbumet "Ramp". En sang derfra heter «Gjennomsnittsmainn». Teksten er en oppfordring til å se fremover i tid og ikke bare ture frem; eksempelvis med å pumpe opp olje fra Nordsjøen slik at verden ikke har nok i fremtiden. Ergo leve litt mer jamt og i middels tempo. Prima Veras sang har kjappere tempo og er helt forskjellig i melodiform, men har tatt opp tråden med Aleksandersens tittel og de erklærer at alt i trioens liv er middels. Sangen har tre vers hvor Tom Mathisen synger første linje og Jahn Teigen andre. Resten synger de sammen. «Middelmann» er også inkludert på "Prima Vera Show" (utgitt juni 1999 – bonus CD spor 1) Graeme Lloyd. Graeme John Lloyd (født 9. april 1967 i Geelon i Victoria), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Lloyd vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Phil Stockman. Phillip «Phil» Matthew Stockman (født 25. januar 1980 i Oldham i England), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Stockman vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Om guder og mennesker. "Om guder og mennesker" (originaltittel "Des hommes et des dieux") er en fransk dramafilm fra 2010, regissert av Xavier Beauvois og med Lambert Wilson og Michael Lonsdale i hovedrollene. Filmen er basert på en hendelse i 1996, der en gruppe munker i Trappistordenen, har «dialog og nærhet med den muslimske befolkningen» lokalt, i Tibhirine i Atlas-fjellene i Algerie. Åtte munker ble kidnappet av Armed Islamic Group og senere drept, uten at gjerningspersonene er blitt dømt. Filmen ble belønnet med en Grand Prix under filmenfestivalen i Cannes i 2010. Sagt om filmen. «vi vet ikke hvem som drepte dem. Det kan ha vært både islamister, regjeringsstyrker og hemmelige tjenester» Dave Nilsson. David «Dave» Wayne Nilsson (født 14. desember 1969 i Brisbane), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney og 2004 i Athen.. Nilsson vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Still Ignorant. "Still Ignorant" er et konsertalbum av det amerikanske thrash metal-bandet Sacred Reich. "Still Ignorant" var den siste utgivelsen bandet gav ut før de ble oppløst i 2000. Bandet har i ettertid blitt gjenforent, men har kun gitt ut et samlealbum. Ryan Rowland-Smith. Ryan Benjamin Rowland-Smith (født 26. januar 1983 i Sydney), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Rowland-Smith vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Arkeologiåret 1544. Arkeologiåret 1544 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1544. Emma Stone. Emily Jean Stone (født 6. november 1988), bedre kjent som Emma Stone, er en amerikansk skuespillerinne. Personlig liv. Hun har sagt at familie og venner kaller henne Emily, men at hun har tatt artistnavnet "Emma" fordi navnet Emily Stone allerede var opptatt når hun søkte om å bli medlem i Screen Actors Guild. Moren Krista overlevde brystkreft. Faren heter Jeff, og hun har en yngre bror som heter Spencer. Hun har også svenske aner. Hennes favorittfilmer inkluderer "Manhattan", "Network", "Harold and Maude" og "Byens lys". Hennes skuespilleridoler er Gilda Radner og Diane Keaton. Karriere. Stone hadde flere småroller på TV, før hun fikk en av hovedrollene i TV-serien "Drive" (2007), som ble kansellert etter fire episoder. Hennes første store filmrolle var i komedien "Superbad" (2007), hvor hun spilte mot blant andre Jonah Hill og Michael Cera. Hun spilte deretter i flere komedier, som "The Rocker" (2008), "The House Bunny" (2008) og "Ghosts of Girlfriends Past", før hun fikk rollen som "Wichita" i hitfilmen "Zombieland" (2009), som også hadde med Jesse Eisenberg og Woody Harrelson. Etter det portretterte hun hovedrollen i "Easy A" og "Barnepiken", samt at hun også spilte en viktig rolle i "Crazy, Stupid, Love." med Steve Carell og Ryan Gosling. Hun skal spille Gwen Stacy i "The Amazing Spider-Man" med Andrew Garfield. Stone ble nominert til en Golden Globe for sin rolle i "Easy A". Jeff Williams. Jeffrey «Jeff» Francis Williams (født 6. juni 1972 i Canberra), australsk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2004 i Athen. Williams vant en olympisk sølvmedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass i turneringen bak Cuba. Australia tapte finalen til Cuba med 2-6. Giorgi Kadagidze. Giorgi Kadagidze (født 10. april 1980 er en georgisk økonom, som siden februar 2009 har vært sentralbanksjef for Georgias nasjonalbank. Kadagidze ble utpekt som sentralbanksjef av president Mikheil Saakashvili, kun 28 år gammel. Han tok da over etter at Davit Amaghlobeli hadde vært fungerende sentralbanksjef siden Roman Gotsiridze sluttet i 2007. Han har utdanning i bedriftsøkonomi fra European School of Management, og har en Bachelorgrad fra Preston University i 2001. Deretter tok han spesialisering innen offentlig forvaltning ved Georgian Institute of Public Affairs, og en Master of Public Administration. Han begynte sin yrkesmessige karriere i 1992, i revisjons- og rådgivningsfirmaet UBC International. Etter dette jobbet han i People's Bank, som leder for kredittavdelingen, før han jobbet et halvt år i Tbilisi kommune i 2005, som bl.a. økonomisjef ("Head of Financial Division"). I juli 2005 fikk han jobb i Georgias nasjonalbank. I starten var han leder for "Depository Institutions Supervisory Department". Her jobbet han imidlertid mindre enn et år. Etter tre år utenfor sentralbanken fra mars 2006 til februar 2009, før han returnerte til sentralbanken som sentralbanksjef i februar 2009. Arkeologiåret 1488. Arkeologiåret 1488 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1488. Yuya Ando. Yuya Ando (født 27. desember 1977) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Ando vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Rogsjøen. Rogsjøen er en innsjø på Finnskogene. Navnet kommer fra finne-innvandringen som startet tidlig på 1600-tallet. Aaron Johnson. Aaron Johnson (født 13. juni 1990) er en britisk skuespiller. Johnson slo igjennom i rollen som John Lennon i "Nowhere Boy" (2009), og som Dave Lizewski/Kick-Ass i "Kick Ass" (2010). Trur'u je er deilig. «Trur'u je er deilig» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen heter «Da Ya Think I'm Sexy?» og ble gitt ut på singel med Rod Stewart i desember 1978. Stewart skrev sangen sammen med trommeslager Carmine Appice. Originalteksten handler om de nervøse tankene som oppstår både hos en dame og en mann som møter hverandre på et dansested før hun blir med han hjem. Tekstens jeg i Prima Veras tekst har mange utseendemessige skavanker, men prøver allikevel å få kontakt med en dame. I Stewarts original forekommer ordet «dime», som i Prima Veras versjon blir sjokolademerket «Dajm». Jahn Teigen synger. Sangen er også utgitt på samlealbumene "Best of Ebba" (januar 1981) og "Rest of the best vol 2,5" (september 2000). Jack G. Westergaard. Jack Gøtzsche Westergaard (født 1908, død 1975) var en dansk forretningsmann og politiker. Han var medredaktør i "Studium" i 1930, og i 1932 ble han valgt til formann i Konservativ Ungdom (KU) ved en kampvotering mot sittende formann Christian R. Christensen. Westergaard ledet organisasjonen igjennom en svært fremgangsrik periode med en vekst fra 16 000 medlemmer i 1932 til 30 000 i 1935. Westergaard var den fremste eksponenten for en fløy av Konservativ Ungdom som kritiserte parlamentarismen og de krisene som man mente den hadde medført, og fløyen lot seg inspirere av korporativisme etter mønster fra den italienske fascismen. Inntil Folketingets forbud mot politiske uniformer i 1933, fulgte visse kretser av Konservativ Ungdom etter Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU) og Danmarks Kommunistiske Ungdom (DKU) med uniformering, deriblant i form av rideklær, lange støver, marsjerende stormtropper og oppstrakt høyrearm som hilsen. Westergaard og hans fløy tok imidlertid avstand fra Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP), som man mente var en blek kopi av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) i Tyskland og som dermed ikke tok tilstrekkelig hensyn til danske forhold. I 1936 lyktes John Christmas Møller og Poul Sørensen, begge med sterkt demokratiske idealer, i å felle Westergaard som formann og innsette den demokratiske, moderate og konservative Aksel Møller istedenfor. I 1937 var Westergaard leder av København KUs politiske avdeling, hvorfra han muligens utøvde stor politisk innflytelse overfor daværende formann i København KU, Leo Dane. I 1938 forsøkte Westergaard og hans fløy å gjenvinne formannskapet i Konservativ Ungdom ved å stille Hans Mørup, den relativt ukjente formannen i Aabenraa KU, som motkandidat til Leo Dane fra Aksel Møllers fløy, men tapte voteringen, og samme år ble Westergaard ekskludert. Han gikk inn i den mer eller mindre nazistiske bevegelsen Nationalt Samvirke og var også aktiv i Dansk Samling og Den Nationale Liga, sistnevnte med teknokratiske, antikommunistiske, antikapitalistiske og korporative elementer. På tross av tidligere motsetninger meldte han seg inn i DNSAP i februar 1942 med det formål å grunnlegge en dansk koloni på Krim. Westergaard var cand.polit. av utdannelse og gjorde en forretningsmessig karrière. Robin Tunney. Robin Tunney (født 19. juni 1972 i Chicago) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for sine hovedroller i filmen The Craft og fra TV-seriene Prison Break og The Mentalist. Tunney er irsk-amerikansk etterkommer etter faren Pat, som var bilselger, som emigrerte fra hjemlandet Irland og vokste opp på South Side i Chicago, ved Orland Park. Moren hennes arbeidet som bartender. Hun ble oppdratt katolsk og hun ble utdannet ved katolske skoler. Hun fortsatte senere med å studere kunst ved Chicago Academy for the Arts. I en alder av 19 år, flyttet Tunney til Los Angeles, California og fikk flere tilbakevendende TV-roller som Class of '96, Law & Order, Dream On og Life Goes On. Hun ga sin banebrytende ytelse med rollen som en suicidal tenåring i Empire Records, og hun tiltrakk seg ytterligere oppmerksomhet ved å spille heks i filmen The Craft. Hun barberte hodet for sin rolle i Records og måtte dermed bære en parykk i The Craft. I 1997 spilte Tunney i Bob Gosse's Niagara, Niagara med Henry Thomas i en forestilling som gjorde at hun ble tildelt skuespiller-prisen Volpi Cup i 1997 under Venice International Film Festival. Hun spilte hovedrollen i en pilot-episode av TV-serien House som en barnehage-lærer som kollapser og blir diagnostisert med dysfasi. Hun ble kreditert som «spesiell gjestestjerne» for sin rolle i denne episoden. Tunney giftet seg med produsent og regissør Bob Gosse den 4. oktober 1997 som hun tidligere hadde arbeidet i filmer. Men de skilte lag etter 5 år, i 2002. Siden 2007, har Tunney vært forlovet med den australske forfatteren og regissøren Andrew Dominik, men hun var single igjen, per august 2010. Hun er nå forlovet med Page Hamilton fra gruppen Helmet. Patricia Wettig. Patricia Wettig (født 4. desember 1951 i Cincinnati, Ohio) er en amerikansk skuespiller og dramatiker. Hun er best kjent for sine roller i TV-seriene "Thirtysomething", "Prison Break" og "Brothers & Sisters". Hun ble utdannet ved Ohio Wesleyan University og ble senere uteksaminert fra Temple University i 1975. Hun vendte tilbake til studiene senere og fikk en MFA innen skuespill fra Smith College i 2001. Wettig er gift med skuespiller og produsent Ken Olin, og de har to barn, Clifford (født 1983) og Roxanne (født 1985). Datteren Roxanne (bedre kjent som «Roxy»), er en leder for og medlem av MTV-serien "The City". Selv om Wettig har opptrådt i en rekke filmer (inkludert "City Slickers" og "The Langoliers"), er hun best kjent for sitt arbeid i forskjellige TV-serier. Hun høstet strålende kritikker (og en rekke priser) for sin rolle som Nancy Weston i ABC's serie "Thirtysomething". Hennes skildring av Nancys kamp mot kreft vakte stor anerkjennelse og oppmerksomhet. Hun har også portrettert Joanne McFadden i TV-programmet "St. Elsewhere". I tillegg dukket Wettig opp i en rekke TV-serier i løpet av 1980-og 1990-årene inkludert "LA Law", "Frasier", "Hill Street Blues" og "Remington Steele". Wettig er et ofte omtalt medlem av staben i ABC-serien "Brothers & Sisters", som debuterte på TV i september 2006. I serien spiller hun elskerinnen til Walker-familiens patriarken, Holly Harper. Wettig hadde også en gjentagende rolle som CIA-psykologen Dr. Judy Barnett i serien "Alias", som ble produsert og regissert av hennes ektemann og tidligere medstjerne fra serien "Thirtysomething", Ken Olin. Wouldn't Change a Thing. «Wouldn't Change a Thing» er en sang av den australske sangeren Kylie Minogue. Sangen er den andre singelen fra hennes andre album "Enjoy Yourself". Singelen ble utgitt den 24. juli 1989 og var skrevet av Stock Aitken Waterman. Informasjon. I Storbritannia var B-siden «It's No Secret» som ble utgitt som en single i Nord-Amerika, Japan, Australia og New Zealand i 1988. Sangen var ment å bli utgitt som den femte singelen fra debutalbumet "Kylie" men ble avlyst til fordel for «Hand on Your Heart» og ble utgitt som B-siden av «Wouldn't Change a Thing». Musikkvideo. Videoen viser Kylie som lekent koser seg i en hage i London, ispedd studioklipp av henne i både uformelle og formelle klær. Hun har på jeans og en svart skjorte knyttet på midten og en kveldskjole, og et skjørt laget av perler. Tra la la. «Tra La La» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen ble innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen heter «Barbara Ann» og ble skrevet av Fred Fassert for vokal-gruppen The Regents (Fasserts bror var med i gruppen). De ga ut sin versjon på singel i 1961. Den mest kjente versjonen tilhører The Beach Boys som i 1965 ga den først ut på musikkalbumet "Beach Boys' Party!" og litt senere på singel. Tekstens handling på originalen går ut på at tekstens jeg er på dans og spør tre damer om å bli med på dansegulvet, men han synes det blir kjedelig helt til han ser Barbara Ann. Han ber henne ta hans hånd siden han er i dansehumør. Hvorvidt han fikk dansen med Barbara Ann, kommer ikke fram av teksten. Prima Veras tekst er en parodi på denne kortfattete handlingen. De gir lytteren et innblikk i tekstens skriveprosess der de blant annet synger at «tra-la-la» er det beste de kan finne på av tekst. De har prøvd å skrive setningene på tre andre språk, men fant ut at norsk allikevel var det mest egnete. Jahn Teigen er solist uten å bruke falsett stemme (slik Brian Wilson gjør på The Beach Boys sin versjon). Både Teigen og Tom Mathisen korer i bakgrunnen. Sangen ble også gitt ut på samlealbumene "Best of Ebba" (januar 1981) og "Rest of the best vol 2,5" (september 2000). Sommerfesten på Giske. Sommerfesten på Giske er en årlig éndagsfestival med gratis inngang, som går av stabelen på Staurneset på øya Giske utenfor Ålesund. Sommerfesten ble for første gang arrangert i 2004, da som en liten spleisefest i fjøra på Giske. Siden den gang har festen blitt en festival, som med årene har vokst jevnlig. Festivalen ble sist arrangert 30. juli 2011 med over 30.000 deltakere. Nærmere 40 norske og internasjonale artister spilte under festivalen i 2011, deriblant Fran Healy, Alexander Rybak, Thom Hell, Lars Vaular, Jan Eggum, Eva & the Heartmaker og Ingrid Olava. Sommerfesten er en spleisefest, hvor det er en tradisjon at man deler på maten. Store deler av publikum tar med seg mat, som deretter tilberedes i matteltet. Senere settes maten fram, slik at alle kan forsyne seg av hva de vil. Det er gratis å komme inn på Sommerfesten. I stedet for inngangsbillett, kan publikum legge penger på en såkalt spleisekasse. Dermed velger man selv om man vil betale for å komme inn, og også hvor mye man vil betale. Selskapet Momentium står bak Sommerfesten på Giske. Eiere og festivalsjefer er Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård fra The Margarets. En ressursgruppe på om lag 30 mennesker, samt flere hundre frivillige, jobber hvert år med festivalen. Bandy-VM 2011. Bandy-VM for herrer 2011 var det 31. mesterskapet i Bandy-VM og ble arrangert i Kazan i Russland. Mesterskapet fant sted fra 23. til 30. januar 2011. Både A-VM og B-VM ble holdt i dette tidsrommet. De fire beste lagene i gruppespillet avanserte til semifinalene. Nummer seks i A-pulja måtte spille kvalifisering mot vinneren av B-pulja for den siste plassen i Bandy-VM 2012. Russland ble verdensmester etter seier 6-1 mot Finland i finalen. Klassiske bokverk. "Klassiske bokverk" var en serie av oversettelser fra gresk og latinsk litteratur til nynorsk som ble utgitt av Det norske Samlaget fra 1921 til 1943. Noen av bøkene er gjenutgitt senere. Gemma Arterton. Gemma Arterton (født 12. januar 1986) er en britisk skuespiller. Arterton slo gjennom med en rolle i "Jentene fra St.Trinian's" (2007). Hun hadde hovedrollen i en BBC-filmatisering av "Tess av slekten D'Urberville" (2008), og var samme året å finnes som Strawberry Fields i "Quantum of Solace". Hun hadde tittelrollene i "The Disappearance of Alice Creed" (2009) og "Tamara Drewe" (2010). I 2010 hadde hun roller i de to storfilmene "Clash of the Titans" (2010) og "Prince of Persia - The Sands of Time" (2010). Hun vil også spille i Titans-oppfølgeren "Wrath of the Titans" (2012). Arterton er blitt linket til rollen som Grete i Tommy Wirkolas Hollywood-debut ' (2011). Kistefoss (Jevnaker). Kistefoss er en foss i Randselva like nedenfor Randsfjorden, der elva danner grense mellom Jevnaker i Oppland og Ringerike i Buskerud. Fossen har i lang tid vært utnyttet til industrielle formål. I 1890 startet A/S Kistefos Træsliberi, og driften varte til 1955. I 1996 ble det etablert museum her. Det produseres fortsatt elektrisk kraft i Kistefoss kraftverk. Johan Eberhard Nielsen. Johan Eberhard Colbjørnsen Nielsen (født 13. desember 1827 på Stemsrud i Grue, død 17. mars 1916) var en norsk målmann. Nielsen var sønn av en sorenskriver og ble student i 1845. Etter studier ved universitetet ble han "cand. jur." i 1851, og arbeidet deretter i fire år som skriversfullmektig, før han ble kopist i Indredepartementet i 1855. Han ble fullmektig i departementet i 1864. I 1870 ble han politimester på Kongsberg, og i 1884 sorenskriver i Sand i Nedenes amt. Han ble i dette embetet til 1912, da han gikk av i en alder av 85 år. Alt da Ivar Aasen la grunnlaget for landsmålet på 1850-tallet, ble Nielsen begeistret for målsaken. På 1860-tallet var han med i Døleringen, kretsen omkring A. O. Vinje, han var med på å utgi "Vort Land" fra 1867, og han deltok i grunnleggelsen av Det norske Samlaget i 1868, hvor han satt som styremedlem til 1870. Ved siden av målsaken interesserte Nielsen seg for folkeminnesamling. Sammen med Ludvig M. Lindeman hadde han alt i 1863 utgitt en samling på "30 gamle norske Kjæmpevisemelodier", og i 1868 fikk han utgitt "Segnir fraa Hallingdal" som en av Samlagets første bøker. Han interesserte seg også for språk, særlig gammelgresk, og utga i 1907 en oversettelse av et utvalg fra "Iliaden". Torfinn Hellandsvik. Torfinn Hellandsvik (født 4. desember 1929 i Vatne, Haram, død 13. februar 2004 i Haram) var en norsk innvandringsmotstander og selverklært nasjonalist som var stifter og leder for organisasjonen Den Norske Forening fra 1991 og frem til sin død. Han var tidligere aktiv i organisasjoner som Stopp Innvandringen og Folkebevegelsen mot innvandring. Han fikk forholdsvis mye medieomtale på midten av 1990-tallet etter at han var arrangør av det kontroversielle møte på Godlia kino. Han ble også omstridt på grunn enkelte negative karakteristikker av innvandrere, blant annet så omtalte han dem som «gresshopper og parasitter» i sitt eget propagandatidsskrift. Han hadde en viss kontakt med Frp-politikeren Øystein Hedstrøm på 1990-tallet. Hellandsvik var utdannet Adjunkt ved kokk- og stuertskolen i Oslo og arbeidet i 36 år som lærer i Oslo. Han gav i 1988 ut debattboka "Folkevandring til Norge? Søkelyset på norsk fremmedpolitikk". På 1990-tallet lanserte han mindre debattbøker som "Myten om det fargerike fellesskap" (1994) og "En feilslått flyktninge- og innvandringspolitikk" (1995). Han var i 15 år samboer med innvandringsmotstanderen Hege Søfteland. Ernst Akmar. Ernst Teodor Akmar (født 7. september 1877, død 10. desember 1957) var en svensk egyptolog. Akmar ble filosofie doktor i Uppsala i 1904, og var dosent i egyptisk (språk) 1904-1917. Ved Karl Piehls død i 1904 overtok Akmar redigeringen av det grunnleggende egyptologitidsskriftet "Sphinx" og publiserte der mange egyptologiske artikler inntil tidsskriftet opphørte i. Rasmus Ryter. Kalkmaleri i Auning kirke med Rasmus Ryters signatur nederst til høyre Rasmus Ryter (levde 1562) var en dansk kalkmaler som var aktivt på Jylland på midten av 1500-tallet. Han har signert maleriene i Auning kirke og skrevet årstallet 1562. Tamara Drewe. "Tamara Drew" er en britisk filmkomedie fra 2010, regissert av Stephen Frears og med Gemma Arterton og Dominic Cooper i hovedrollene. Filmen er basert på tegneserien med samme navn, av Posy Simmonds. Kistefoss (Salangen). Kistefossen er en foss i Salangselva på grensa mellom Salangen og Bardu kommuner i Troms fylke. Fylkesvei 851 mellom Brandhaug/E6 og Sjøvegan krysser elva over Kistefossbrua. Like nedenfor ligger Kistefoss mølle, som var i drift fra 1938 til ca 1950. Gyldenløve fort. Gyldenløve fort er et av tre fort ved Fredriksten festning i Halden kommune. Dette fortet vender mot øst, og kan nås lettest fra Iddeveien, sørøst for Halden by. Gyldenløve har vært beleiret ved flere anledninger, senest da Karl XII av Sverige prøvde å innta Fredriksten i 1718. Torgny Säve-Söderbergh. Torgny Säve-Söderbergh (født 29. juni 1914 i Lund, død 21. mai 1998) var en svensk forfatter, oversetter og professor i egyptologi. Säve-Söderbergh disputerte allerede som tjuesjuåring med avhandlingen "Ägypten und Nubien" (1941) og foretok siden både arkeologiske og historiske undersøkelser, noe som ledet til at egyptologi ble et eget fag i 1947. Han var professor i egyptologi 1950-1980. Ved siden av sine forskningsrapporter var han flink til å popularisere, noe som viste seg i radioforedrag og i bøkene "Egyptisk egenart" (1945) og "Faraoner och människor" (1958). Da Aswandammen skulle bygges på 1960-tallet ble Säve-Söderbergh prosjektleder for en samnordisk ekspedisjon (1960–64) i UNESCOs store aksjon for å redde tempel og historiske kulturminner. Hele området ble arkeologisk undersøkt og mange tempel ble reddet. Den store mengden av funn og data fra den samnordiske ekspedisjonen ble publisert i fjorten volumer med Säve-Söderbergh som utgiver. En popularisert skildring hadde han i boken "Uppdrag i Nubien: Hur världen räddade ett lands kulturminnen" (1996) (Sitert fra "Frängsmyr: Svensk idéhistoria" (Natur och Kultur 2004) Han ble innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1975. Elements, Pt. 1. "Elements, Pt. 1" er det niende studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. Gloppen Musikkfest. Gloppen Musikkfest er en årlig musikkfestival på Sandane i Gloppen kommune med hovedvekt på klassisk musikk, selv om det er rom for andre sjangre. Gloppen Musikkfest ble startet i 2003 som en forening, og fra 29. mars 2009 omgjort til en stiftelse. I stiftelsens vedtekter breskrives formålet om å skape et aktivt kunst- og kulturmiljø på høyt kunstnerlig nivå, spesielt i Gloppen og Nordfjordregionen, men også for distriktene rundt. Ved siden av den årlige festivalen tilbys det gjennom året ulike former for seminarer og kurs. Minst et av innslagene ved festivalene skal vere rettet mot barn og unge. Gloppen Musikkfest står også som arrangør for ulike kulturarrangement utenom den årlige festivalen. Det best kjente alternative arrangement er produksjonen av operaen Heksene fra 2008, basert på Roald Dahls bok «Heksene» med musikk av Marcus Paus og libretto av Ole Paus. The Vaccines. The Vaccines er et London-basert Indierock-band. Bandet ble dannet i 2010, og består av vokalist Justin Young, bassist Árni Hjörvar, gitarist Freddie Cowan og trommeslager Pete Robertson. De gav ut sin første singel, "Wreckin' Bar (Ra Ra Ra)", 22. november 2010. De har signert med Columbia Records, og deres andre singel, "Post Break-Up Sex", kom 24. januar 2011. Debutalbumet, "What Did You Expect From The Vaccines?", ble gitt ut 21. mars 2011. Utelukkelsesloven. a> som storadmiral av England. I 1673 gikk hertugen (som hadde konvertert til katolikk) av storadmiral, framfor å sverge den antikatolske eden som var påbudt av Testloven. Utelukkelsesloven og dens krise var en politisk strid som skjedde i tiden 1678 og fram til 1681 i tiden til Karl II av Englands styre. Utelukkelsesloven ("Exclusion Bill") forsøkte å utelukke kongens bror og antatte arving, Jakob Stuart, hertug av York, fra Englands trone av den grunn at han var åpenlys katolikk. «Hoffpartiet», toryene satte seg imot loven mens «jordbrukspartiet», som etter hvert ble kjent som whigene, støttet den. Jarlen av Shaftesbury, lederen av Whig-partiet, introduserte forslaget til Utelukkelsesloven i underhuset den 15. mai 1679. Den anledning som fikk disse følelsene fram i lyset var anklagen av Thomas Osborne, jarl av Danby, som en syndebukk for en skandale hvor Ludvig XIV av Frankrike hadde kjøpt nøytraliteten til Karl IIs regjering med en likefrem bestikkelse. Karl II oppløste kavaljerparlamentet, men det nye parlamentet som ble samlet den 6. mars 1679 var enda mer fiendtlig til kongen og til hans ulykksalig minister enn den forrige hadde vært, og Danby ble sendt til Tower of London. a>, katolske kardinaler, munker og nonner ble marsjerte gjennom Londons gater og ble til sist brent på et stort bål. Den 15. mai 1679 hadde støttespillere av Anthony Ashley Cooper, 1. jarl av Shaftesbury, introdusert Utelukkelsesloven i underhuset med den hensikt å få utelukket Jakob Stuart fra arverett til tronen. En perifer gruppe begynte deretter å støtte kravet til tronen for Karl IIs illegitime, men protestantiske, sønn, hertugen av Monmouth. Da synes sannsynlig at lovforslaget ville bli vedtatt som lov utøvet Karl II sin kongelige forrett til å oppløse parlamentet. De påfølgende parlamentene forsøkte også å vedta tilsvarende lov, og ble likeledes oppløst. «Petitioners», «ansøkerne», som forsøkte å støtte en serie med opprop til Karl II for å sammenkalle parlamentet for å få gjennomført og vedtatt Utelukkelsesloven, ble kjent som "whigerne", mens hoffpartiet, eller «abhorrers», i den politisk språkbruken i tiden, var de som mente Utelukkelsesloven var «abhorrent», det vil si «avskyelig», og de utviklet seg til "toryene". Shaftesburys parti, begynte å bli kjent som whigene, involverte hele landet i en massebevegelse, hovedsakelig holdt levende i frykten for en papistisk konspirasjon. Hver november, på årsdagen for dronning Elisabeth I av Englands tronbestigelse, organiserte de store prosesjoner i London hvor en modell eller et bilde av paven ble brent. Kongens støttespillere, toryene, greide å mønstre deres egen propaganda i form av minner av det tyranniske styret til Oliver Cromwells republikanske samveldestyre og dets mange puritanske trekk. Til tross for to mislykkete forsøk på reetablere parlamentet og vedta loven, greide kongen å stemple whigerne som nedbrytende subjekter og dissentere (utmeldt av den engelske statskirken). Ved 1681 i henhold til parlamentets vedtak av loven hadde massebevegelsen død ut, og lovforslaget ble nedkjempet og ikke vedtatt da det ble sendt til overhuset. Strømflaske. Strømflaske er flaskepost som brukes i oseanografiske undersøkelser for å kartlegge overflatestrømmene i havene. Flaskene er lukkede beholdere som kastes på sjøen fra skip eller land. De inneholder et skriv med en oppfordring til eventuelle finnere om å sende inn melding om hvor flaskene blir funnet. Ved å samle denne informasjonen kan man danne seg et bilde av retningen og farta til strømmene i havet. Strømflasker bør være utformet slik at de blir minst mulig påvirket av vind, men bare følger strømmene i vannet. Fordi det bare er mulig å registere hvor og når flaskene settes i sjøen og hvor og når de blir funnet, og fordi bare en liten andel blir returnert, er dette en ineffektiv, men likevel billig teknikk. Strømflasker blir på engelsk kalt "drift bottles", "floaters" eller "satellites". Historikk. De aller første kjente flaskepostene skal ha blitt sluppet allerede av den greske filosofen Theofrastos ca. 310 f.Kr. da han ville vise hvordan Middelhavet ble påvirket av strømmene fra Atlanterhavet. Da Benjamin Franklin var øverste sjef for postvesenet i de amerikanske koloniene 1775–1776, oppdaget han at fordi amerikanske hvalbåtkapteiner kjente havstrømmene bedre enn sine engelske yrkesfeller, krysset amerikanske skip Atlanterhavet mye fortere enn postpakkene fra Storbritannia. Han fikk derfor tegnet oversiktskart der han samlet kunnskap fra hvalfangerne og fra strømflasker som ble sluppet i Golfstrømmen med beskjed om at finnerne skulle returnere dem. Opplysningene fra den gang har endret seg lite i dag. Strømflasker har siden blitt satt ut i store mengder for å studere havets bevegelser. Resultatene fra undersøkelsene ble fra 1840 publisert årlig i "Nautical Magazine" i London og fra 1873 også i "Annalen der Hydrographie" i Berlin. Så seint som på 1960- og 70-tallet ble slik flaskepost brukt i norsk havforskning for å kartlegge strømmene langs norskekysten og Nordatlanteren. Disse flaskene inneholdt et ufrankert postkort, ofte stemplet med navnet på skipet som hadde sluppet dem. Finneren ble bedt om å sende postkortet, med opplysninger om funnsted og dato, til den forskningsstasjonen som gjennomførte undersøkelsene. Amerikanske forskningsskip foretar regelmessige reiser mellom Florida og Afrika. I tillegg til mange prøver som blir utført på reisene, kaster besetningen ølflasker i havet. De inneholder sand som ballast samt fluorescerende kort med tekst på spansk, fransk, portugisisk og engelsk. Den som finner ei slik flaske, blir oppfordret til å fylle ut kortet og skrive hvor, når og hvordan den ble funnet. Kortet er frankert og bes sendes til Tropical Atlantic Biological Laboratory i Miami i Florida. Flasker som drivgods. Selv om lukkede flasker er skjøre, er de svært sjødyktige gjenstander. De vil trygt kunne duppe gjennom orkaner som kan senke store skip. Dessuten vil glass i praksis vare evig. I 1954 ble 18 flasker reddet fra et skip som sank 250 år tidligere utenfor kysten av England. Innholdet var ugjenkjennelig, men flaskene så gode som nye. Drivhastigheten er avhengig av strømmer og vind. En flaske kan ligge fullstendig i ro, eller hvis den blir fanget av Golfstrømmen på det raskeste, oppnå en fart på rundt fire knop. Den lengste kjente distansen ei flaske har drevet over havet, ble gjort av ei flaske som seinere ble kalt Den flygende hollender. Den ble satt ut av en tysk vitenskapsekspedisjon i 1929 sør i Det indiske hav. Inne i flaska var en beskjed som kunne leses uten å måtte åpen noe, og som oppfordret finnerne om å rapportere hvor de hadde funnet flaska og så kaste den tilbake i sjøen. Flaska ble åpenbart fanget av en strøm som førte den østover mot sørspissen av Sør-Amerika. Der ble den meldt funnet og kastet tilbake flere ganger. Omsider beveget den seg ut i Atlanterhavet, så igjen tilbake til Det indiske hav der den passerte det opprinnelige slippstedet og ble skylt i land på vestkysten av Australia i 1935. Den hadde da tilbakelagt over 25 000 km på litt over seks og et halvt år - det vil si med en gjennomsnittsfart på mer enn seks nautiske mil per dag. Moderne drivbøyer og annen teknikk. Strømflaskene har i dag mange steder blitt erstattet av moderne drivbøyer for å samle informasjon om vann og vær. Det er flytende beholdere utstyrt med GPS og andre instrumenter som registrerer og melder posisjoner, måler temperatur og saltholdighet samt samler data om livet i havet og meteorologiske forhold. Bøyene kan automatisk sende opplysningene til forskningsstedene via satellitt. I 2008 ble rundt 3000 drivbøyer satt ut i verdenshavene. Havstrømmer kan også kartlegges ved å følge bevegelsene til isfjell- og drivis. Kalle Klovn. Kalle Klovn (originaltittel: "Charlie Chalk") er en britisk stop-motion animert TV-serie for barn fra 1987. Serien har også gått på norsk TV i norskspråklig versjon. CryENGINE 3. CryENGINE 3 er en spillmotor utgitt av Crytek 14. oktober 2009. Den 11. mars 2009 kunngjorde Crytek at det ville innføre CryEngine 3 på 2009 Game Developers Conference, som arrangeres fra 25 mars til 27 mars. Den nye motoren er utviklet for bruk på Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360. Motoren sies å støtte utviklingen i DirectX 9, 10 og 11. Det er blitt annonsert at Crysis 2 blir utviklet av Crytek på deres nye motor. En teaser har blitt sluppet. Den 1. mars 2010 ble en ny video av motoren utgitt for i3D 2010-symposiet, som demonstrerer "Light Propagation Volumes for Real Time Indirect Illumination" Crytek planlegger også å lansere en gratisversjon av CryEngine. Elements, Pt. 2. "Elements, Pt. 2" er det tiende studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. Inna (artist). Elena Alexandra Apostoleanu (født 16. oktober 1986 i Mangalia, Constanța, Romania), bedre kjent under artistnavnet Inna, er en rumensk sanger. Hennes hovedsjangere er dance og elektronika. Hun er kanskje mest kjent for hennes første albumutgivelse, ved samme navn som den populære tittellåten kalt "Hot". Jonatan (sønn av Saul). a>. Jonatan er figuren med turbanen. Jonatan (hebraisk: יְהוֹנָתָן "Yəhōnāṯān" eller "Yehonatan"; eller יוֹנָתָן "Yonatan") er en heroisk figur i "Første Samuelsbok" i den hebraiske Bibelen ("Det nye testamente"). Han var sønn av kong Saul og en nær venn av Sauls fremste utfordrer, David av Israel. Vennskapet mellom Jonatan og David er et av de mest kjente bibelske forholdene, og tolkningene av dette vennskapet har dualistiske ytterpunkter. Jonatan opptrer første gangen i den bibelske fortellingen som seierherre av Geba, en filistisk festning ("Første Samuelsbok 13"), mens han i det påfølgende kapittelet gjør et ensomt angrep mot en annen filistisk festning og demonstrerte således «djervhet og tapperhet som kriger». Imidlertid ble han forbannet da han spiste honning uten å vite at hans far hadde sagt: «Forbannet være den som tar til seg mat før det er blitt kveld og jeg har fått hevn over mine fiender.» Saul ville få sin sønn drept for å ha brutt hans ordre, men ble forhindret da folkene hans protesterte. Fortellingen om David og Jonatan er introdusert i kapittel 18 hvor det er sagt at «Da Jonatan hadde hørt samtalen mellom David og Saul, kjente han seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv.» På samme tid lar Saul David bli gift med sin datter Mikal, og søster av Jonatan. Også Mikal holder David kjær, men bibelteksten forteller ingenting om hva David føler. «Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv. Han tok av seg kappen han hadde på, og gav den til David, og likedan krigsklærne, sverdet, buen og beltet.» Da Sauls misunnelse for David bryter ut i hat og forsøker å få ham drept, kommer både Mikal og Jonatan David til hjelp slik at han kan flykte. I kapittel 20 ber Jonatan sin venn David om å vise vennlighet overfor hans familie til tross for faren og hans fiendskap, noe som indikerer at Jonatan faktisk anerkjente David som den framtidige konge over Israel. Saul mistenkte at Jonatan har inngått en hemmelig avtale med David og skjeller ham ut: «Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mor som fødte deg.» Mens dette er en fornærmelse som er rettet mot Jonatan, kan det leses som støtte for teorien om at Akinoam, Sauls hustru, også var gift med David, ettersom en kvinne med samme navn neves som Davids hustru i Bibelen. Bibelforskerne Jon Levenson og Baruch Halpern har foreslått at den nevnte talemåten kan henvise til «Davids rov av Sauls hustru». Etter at David har rømt inn i villmarken kjemper Jonatan ved sin fars side på Gilboafjellet sammen med sine brødre, i henhold til "Første Samuelsbok 31". Her dør de alle tragisk i kamp med filisterne. Jonatan var far til Mefibosjet, en gutt som var lam i beina, og som David siden viste særlig godhet for, som den eneste igjen etter Sauls ætt. Bibelforskeren T. H. Jones har bemerket at Jonatan var en «lojalitetsmodell for sannhet og vennskap». Dreamspace. "Dreamspace" er det tredje studioalbumet til det finske power metal-bandet Stratovarius. Albumet ble gitt ut på nytt på plateselskapet Century Media Records i 2002. Blood of the Nations. "Blood of the Nations" er det tolvte studioalbumet til det tyske heavy metal-bandet Accept. "Blood of the Nations" er det første Accept-albumet på 14 år, og det første til å inkludere Mark Tornillo på vokal. Albumet er sammen med "Eat the Heat" de eneste to albumene som ikke inneholder Udo Dirkschneider som vokalist. Rote Ruhrarmee. Rote Ruhrarmee var en sosialistisk paramilitær gruppe, som i mars 1920, i kjølvannet av Kappkuppet, førte en borgerkrig mot Reichswehr og Frikorpsene under Ruhroppstanden. Gruppen hadde mer enn 50,000 bevæpnede soldater, for en stor del frontkjempende arbeidere fra første verdenskrig, og ble støttet av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD). Den første arbeiderbataljonen til Rote Ruhrarmee ble oppstilt i Stadtbezirk Mengede i Dortmund og i Ickern. Den bestod på dette tidspunktet hovedsakelig av sympatisører med anarko-syndikalistene i Freie Arbeiter-Union Deutschlands (FAUD). Tredekker (marinefartøy). Tredekker er et linjeskip fra seilskipenes ære som hadde tre batteridekker for sin bestykning, nedre kanondekk med de tyngste kanonene, mellomste kanondekk som kunne åpne sine kanonporter uansett sjøgang og øvre kanondekk med kanoner med mindre stykkvekt og kalibre. Det eneste linjeskipet som er bevart i moderne tid, HMS «Victory», er også den eneste tredekker med en bestykning på tredve 32-punds kanoner hver på tre tonn på nedre dekk, tjueåtte 24-pundere på mellomdekket og tredve 12-pundere på øverste dekk. Tredekkerne var også de største krigsskipene i sin samtid med store dimensjoner og et deplasement på opptil 2 000 tonn, og kunne ha en bestykning på mellom 80 og 120 kanoner eller mer. De fleste europeiske sjømaktene ved et eller annet tidspunkt hadde bygd og benyttet tredekkere i egne flåte gjennom århundrene siden midten av 1500-tallet, inkludert den dansk-norske orlogsflåden og den svenske flottan. De skandinaviske sjømaktene bygde et lite antall tredekkere som sjeldent så strid etter den skånske krigens slutt i 1679, ettersom en tredekker var meget kostbart å anskaffe og deretter holde operativ, samtidig som disse var meget prestisjefylte. Super Bowl XLV. Super Bowl XLV er den 45. utgaven av Super Bowl, finalen i den amerikanske amerikansk fotball-ligaen NFL. Kampen ble spilt 6. februar 2011 på Cowboys Stadium i Arlington, Texas. Resultat Green Bay Packers – Pittsburgh Steelers 31-25. Green Bay vant sin 13. tittel, og sitt fjerde Super Bowl. Troféet er oppkalt etter deres legandariske hovedtrener, Vince Lombardi, som vant Super Bowl I og II. Pittsburgh har seks titler, alle Super Bowls. Pittsburghs seks Super Bowls er rekord. Golden Sun. er et japansk konsollrollespill utviklet av Camelot Software Planning til Game Boy Advance. "Golden Sun" er det første spillet i "Golden Sun"-serien. Bielefeldavtalen. Bielefeldavtalen var en overenskomst som kom istand i mars 1920 mellom regjeringen i Fristaten Preussen og Rote Ruhrarmee under den pågående Ruhroppstanden. Bakgrunnen var generalstreiken i Ruhrområdet, som fortsatte etter Kappkuppet. Mot innenriksminister Carl Severings vilje ble frikorpsene satt inn mot de streikende, og det kom til heftige kamper med den nystiftede Rote Ruhrarmee. Overenskomsten som Severing klarte å få istand med de streikende, førte bare delvis til at Ruhrarméen innstilte kampene. I begynnelsen av april marsjerte tropper fra Reichswert inn i Ruhrområdet og slo ned opprøret på en blodig måte. «Fredericus Quartus». «Fredericus Quartus» var den første av et lite antall egentlige tredekkere som var i tjeneste i den dansk-norske fellesflåten. Det dansk-norske flaggskipet ved sjøsettingen var verdens største krigsskip den 19. desember 1700. Tredekkeren bygd av skipsbyggeren Olaus Judichær som «nr. 10» i det kongelige verftet på Nyholm var også det største seilskip som har blitt sjøsatt fra sin slipp i Danmark-Norge med et deplasement på 1695 lester, en bestykning på 110 kanoner og en besetning på 950 mann. I sammenligning med de andre tredekkere i flåtens historie er «Fredericus Quartus» det sterkeste og største skipet som noensinne hadde blitt bygd på et dansk skipsverft, og ettersom slike skip var så prestisjefylte som admiralskip når flåten var utrustet, var de alltid navnet etter den regjerende monarken som flåtens stolthet. «Fredericus Quartus». «Fredericus Quartus» er navngitt etter Frederik den fjerde, men var originalt kalt «Store Christianus Quintus» etter hans far Christian den femte som døde i august 1699 mens skipet var under bygging på hans foranledning. Ved sjøsettingen den 19. desember 1699 hadde sønnen etterfulgt sin far, og tro mot tradisjon var skipet navngitt etter den nye monarken. Konstruksjonstegningene bar skipsverftets sjef C. E. von Støcken (1664-1711)s navn, men det var Judichær som har tegnet dette skipet som deretter ble bygget under hans ledelse. Ornamentstegninger som var utarbeidet på nytt etter kongens død, viser blant annet akterskipet som hadde et halvdekk og poopdekk i skansen ovenpå de tre batteridekkene. Det var tre gallerier på akterspeilet. Skipet som var sjøsatt i 1700, kan ha sitt forbilde i den franske tredekkeren «Royal Louis» som var sjøsatt i 1692 med et deplasement på 3928 tonn og en lengde på 176 fot (55,23 m med fransk fot på 0,324 m). Det danske Rigsarkivet i København er nemlig i besittelse av en kopi av konstruksjonstegningen som viser en tredekker med en høy skanse som hadde halvdekk og poopdekk. «Fredericus Quartus» kan ha vært noe større med en lengde på 186 fot (57,9 m med dansk fot på 0,313 m), men den tyngste bestykningen i nedre batteridekk var 28 36-punds kanoner (dansk-norsk pund på 500 gram) mens «Royal Louis» hadde 30 48-punds kanoner (fransk "livre" eller pund på 367,1 til 500 gram). Meget få dansk-norske krigsskip fram til midten av 1800-tallet hadde så store 36-punds kanoner som en del av sin bestykning. Om «Fredericus Quartus» har vært en vellykket konstruksjon for den dansk-norske flåten, har blitt diskutert ettersom det ikke hadde sett en aktiv karriere siden prøveturene sommeren 1701 under personlig overværelse av kongen. Allerede under prøveturen den 26. juni støtet skipet på en ukjent grunn sørøst for Dragør, deretter er denne grunnen kjent som Quartusgrunden. Det viste seg at tredekkeren var altfor stor for de danske farvannene. Skroget lå så høyt over vannet at vinden kunne få det til å lene ned i sjøen, så det ikke var mulig å åpne kanonportene. Med en besetning på nesten 1000 mann var også tredekkeren for stort for den dansk-norske flåten som hadde en fast mannskapsliste på 4 000 mann når den ikke utrustes for krig. «Fredericus Quartus» er den første "egentlige tredekker" med tre slette kanondekk mellom stevnene i den dansk-norske fellesflåten, tidligere tredekkere som «Fortuna» fra 1566, «Tre Kroner» fra 1604 og «Sophia Amalia» fra 1651 hadde kun kanonporter i nedre og mellomste kanondekk. På nyere tredekkere fikk det øverste dekket kanonporter for tyngre kanoner istedenfor store skyteskår gjennom relingen. Tilsammen hadde skipet 110 stykker, fordelt på 28 36-pundere, 28 18-pundere og 28 12-pundere på nedre, mellomste og øvre kanondekk. I tillegg ble det satt inn 20 6-pundere og 6 4-pundere i skansen (akterskipet) og bakken (tidligere het forkastell, forskipet). Det hadde også den største skipsbesetning i flåtens historie siden «Fortuna» var utgått i 1601 med over 950 mann. Deplasementet er oppgitt på 1695 lester, hvilken kan betyr mellom 3 400 og 4 750 tonn om det danske lestemålet var mellom 2 og 2,8 tonn per lest. Elleveårskrigen. Under elleveårskrigen 1709-1720 ble «Fredericus Quartus» tildelt flåten som admiralskip for generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve som foretrakk «Elephanten» som sitt flaggskip. Tredekkeren var i Køge bukt da den dansk-norske hovedflåten kom under et overraskende angrep av den svenske flåten den 4. oktober 1710. Siden det ikke var mulig å lette anker, beordret Gyldenløve kapteinene til å kappe av ankertauene så disse kunne komme under seil. Mens flåten forsøkt å danne en stridslinje tok «Dannebroge» opp kamp med svenskene. Slaget i Køge bukt kunne ha sluttet med et forsmedelig nederlag om det ikke var for Ivar Huitfeldts tapperhet ombord på «Dannebroge» som eksploderte, hindret svenskene fra å presse inn angrepet. Det kom ikke til et sjøslag på nær hold ettersom svenskene trakk seg ut av bukten, «Fredericus Quartus» fikk ikke anledningen om å demonstrere egne styrke. I de neste årene var «Fredericus Quartus» til sjøs sammen med hovedflåten, blant annet hadde den russiske tsar Peter den store seilte med skipet den 24. august 1712 etter Gyldenløve hadde kommet til Rügen. Gyldenløve møtte svenskene den 4. september ved Bornholm, men valgte å trekke seg tilbake til Dragør under forfølgelse av admiral Wachtmeister som hadde flere skip enn danskene. Først etter å ha fått forsterkninger vendte Gyldenløve østover mot Rügen i håp om å ødelegge den svenske transportflåten som fraktet forsyninger til general Magnus Stenbock. Under en rekke manøvreringer, som senere kalles Rügen-affæren, uten at det kom til strid på kloss hold, klarte Gyldenløve å ødelegge transportflåten etter å ha utmanøvrerte Wachtmeister. Det kunne også ha blitt et avgjørende sjøslag, men verken Gyldenløve eller Wachtmeister ønsket en skarp batalje. Rügen-affæren var også den siste trefningen for «Fredericus Quartus» som hadde viste seg så kostbart at det ble opplagt i etteråret 1712, og hadde også vært en dårlig seiler som med sin størrelse og dypgang var lite praktisk på grunnere farvann. Etter Stenbock var tvunget til overgivelse i Tønning, skulle krigen kjøre seg fast etter hvert som det ble dårligere økonomiske forhold i Danmark-Norge. En liste over armering på tilsammen 105 orlogsfartøyer under dannebrogsflagget fra 22. januar 1715 viser at man hadde problemer med å ruste på nytt «Fredericus Quartus» med nyere kanoner av metall (bronse, messing). Men det var fremdeles mulig å utruste på nytt, så det var en latent trussel mot svenskene som kom inn i en skarp batalje med den danske hovedflåten, Slaget ved Rügen den 8. august 1715. Under det samme sjøslaget hadde svenskene ikke med seg deres egne tredekker, «Konung Karl» som også var satt i opplag. Mens tredekkeren var i opplag, ble det stadig gjort i stand for utrustning om behovet skulle melde seg, blant annet var reparasjoner gjennomført i 1717. Det var først med Frederik IVs død i 1730 «Fredericus Quartus» ble tatt ut av flåtelistene, og i 1732 ble skipet opphugget. The Divine Punishment. "The Divine Punishment" er det tredje studioalbumet til avant-garde-musikeren Diamanda Galás. Matthias Erzberger. Matthias Erzberger i 1919 som innvalgt i Weimarrepublikkens nasjonalforsamling Matthias Erzberger (født 20. september 1875 i Buttenhausen, idag Münsingen, kongeriket Württemberg død 26. august 1921 i Bad Griesbach im Schwarzwald) var en tysk skribent og politiker (Deutsche Zentrumspartei) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Som fullmektig for den tyske regjeringen undertegnet han i 1918 våpentilstanden i Compiègne. Etterpå ble han leder for våpentilstandskommisjonen og rikets finansminister. I egenskap av å være en såkalt «oppfyllelsespolitiker» ("Erfüllungspolitiker") av London-ultimatumet av 1921, falt han som offer for en nasjonalistisk ekstremist og ble myrdet av medlemmer av Frikorps Oberland. Exhumed. Exhumed er et amerikansk deathgrind-band. Sigurd Hoff. Sigurd Hoff (født 1889 i Oslo, død 10. august 1955 i Oslo) var en norsk operasanger. Han var gift med Gunda Hoff. Sigurd Hoff ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1947. Heinrich Hirtsiefer. Heinrich Hirtsiefer (født 20. april 1876 i Essen, død 15. mai 1941 i Berlin) var en tysk sosialpolitiker, medlem av Deutsche Zentrumspartei, og stedfortredende ministerpresident i Fristaten Preussen fra 5. april 1925 til 20. april 1932. Hirtsiefer var innvalgt i den prøyssiske Landdagen fra 1921 til 1933. I 1921 ble han utnevnt til velferdsminister under det andre kabinettet til Otto Braun. Heinrich Hirtsiefer døde som følge av opphold som politisk fange i konsentrasjonsleiren Kemna. Bongoyo. Bongoyo er ei ubebodd øy som ligger 2,5 km nord for byen Dar-es-Salaam i regionen Dar-es-Salaam i Tanzania. Siden 1975 har øya vært del av naturreservatet Dar es Salaam Marine Reserve, og er den mest besøkte av de fire øyene i dette naturreservatet. Øya ligger i nærheten av halvøya Msasani i distriktet Kinondoni, og kan nås med en båttur på 30 minutter fra fastlandet. De fleste turister ankommer via hotellkomplekset «The Slipways» på vestsida av Msasani-halvøya. Bongoyo er kjent for sine vakre strender og mulighetene for snorkling ved korallrevet som ligger 20 m fra kysten. Det er mye vegetasjon på øya, og i skogen ligger ruinene etter en tysk bosetting fra første verdenskrig. Shinyanga. Shinyanga er en by i nordlige Tanzania. Den er hovedstad i regionen Shinyanga, og hadde i folketellinga i 2002 ei befolkning på  personer. Byen ligger mellom Mwanza (143 km mot nord) og Tabora (212 km mot sør) på en delvis asfaltert vei. Unguja Kusini. Unguja Kusini eller Sør-Zanzibar (engelsk) er en av Tanzanias 26 regioner. Den består av den sørlige delen av øya Unguja, som er hovedøya på Zanzibar. Regionen har et areal på 854 km², og hadde i folketellinga i 2002 ei befolkning på  personer. Regionhovedstaden er Koani. Regionen består av to distrikter: Kati med  innbyggere og Kusini med  innbyggere. Unguja Kaskazini. Unguja Kaskazini eller Nord-Zanzibar (engelsk) er en av Tanzanias 26 regioner. Den består av den nordlige delen av øya Unguja, som er hovedøya på Zanzibar. Regionen har et areal på 470 km², og hadde i folketellinga i 2002 ei befolkning på  personer. Regionhovedstaden er Mkokotoni. Unguja Kaskazini består av to distrikter: Unguja Kaskazini A med  innbyggere og Unguja Kaskazini B med  innbyggere. Mange innbyggere arbeider med fiske og jordbruk. I nordvest er også turisme en viktig næring. Det er tre byer i regionen: Mkokotoni, Mahonda og Gamba. Øya Tumbatu tilhører også regionen. Fristaten Preussen (1933–1935). Fristaten Preussen (tysk: "Freistaat Preußen") fortsatte formelt å eksistere fra 30. januar 1933 til 30. januar 1935 etter Adolf Hitlers og nasjonalsosialistenes maktovertagelse. I navnet var dette en fortsettelse av den samme Fristaten Preussen som eksisterte fra 1918 til 1933 i Weimarrepublikken. I praksis var den gamle statsdannelsen død, for den var ikke lenger noen republikk, ingen «fristat», men et diktatur. Den nye staten hadde ingen parlamentariske valg og intet demokrati, men ble styrt av NSDAP som eneste lovlige parti. Fristaten Preussen ble administrert av Hermann Göring fra 1933 til 1935, og deretter formelt inntil 1945. I praksis ble staten oppdelt i Reichsgau i 1935, og som sådan oppløst som territoriell enhet innenfor det tredje rike. Kigoma (region). Kigoma er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Kigoma. Den grenser til regionen Kagera i nord, Shinyanga og Tabora i øst og Rukwa i sør. I vest grenser den til Tanganyikasjøen, som utgjør Tanzanias grense mot Den demokratiske republikken Kongo, og i nordvest grenser den til Burundi. Regionen har et areal på  km², hvorav Tanganyikasjøen utgjør  km². I folketellinga i 2002 hadde regionen ei befolkning på  personer. Regionen består av fire distrikter: Kigoma Mjini, Kigoma Vijijini, Kibondo og Kasulu. Gelada. Geladaen er en afrikansk ape som minner om bavianene. Geladaen fins i dag bare i Etiopias høyland. Geladaer har grå pels og har en flatere snute enn bavianene. De har et rødt område på brystet. Hannene har en stor manke. Hannindivider er større enn hunnindivider. Geladaene holder seg i høy grad nede på bakken. De spiser mest gress. Geladaer holder sammen i grupper som består av en hannape og noen hunnaper. Men flere grupper kan også være sammen på et sted, slik at det kan være mange aper i en flokk. Antallet har kommet helt opp i over 600. De kommuniserer med hverandre ved hjelp av kroppsspråk som består av en rekke ansiktsuttrykk og kroppsstillinger. Europas geologi. Europas geologi er variert og kompleks, og særlig preget av geologiske prosesser i anerozoikum-eonet i tiden 500–280 millioner år siden. Kontinentet kan grovt sett deles i tre fanerozoiske kontinenter: Baltica i nord, Avalonia over de Britiske øyer, og Gondwana som omfattet Afrika og Sør-Europa. Den mest markante og betydningsfulle forkastningssonen er "Den trans-europeiske forkastningssonen" som går mellom Baltica (Euramerika, Laurasia) i nord, og Avalonia/Gondwana i sør. Europas geologi gir opphav til stor variasjonen i landskap og skaper noen naturlige fjellbarriærer som har vært geopolitisk viktige gjennom hele kontinentets historie. Et stort, nordlig landskap delvis under vann fra England i vest til Uralfjellene i øst, har vært atskilt fra områdene rundt Middelhavet ved høyfjellsområder og fjellkjeder som ble dannet i kollisjoner med de ulike «afrikanske» kontinentene i sør. Alpene er den høyeste barriæren, men avgrenser egentlig kun Italia fra resten av Europa. Viktigere er den Herkyniske fjellkjede som ble dannet i kollisjonen med Gondwana i karbon-tiden, da de sentraleuropeiske høyfjellene ble dannet fra Ardennene i vest, via de midttyske fjellene til Karpatene i øst. Geologisk historie. Europas geologiske historie preges av fire sentrale prosesser. Inntil 1 700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell (kratoner) som siden har hatt lite geologisk aktivitet. Det østeuropeiske kraton dekker store deler av Nord-Europa, men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland, Finnmark og nordvest-Russland, kjent under navnet Det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i nord- og sentral-Europa. De ligger over de sørlige og østlige delene av Det østeuropeiske grunnfjellsområdet helt bort til Ural, hvilket betyr at dette grunnfjellsområdet øst for Østersjøen ikke er en overflatisk kraton, men en underjordisk plattform. For 500–400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da den langsomme kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Det startet med at havbunnsskorpe fra Iaptetushavet foldet seg opp i dekker over Skottland og Norge, og etter 100 millioner år inntraff selve kollisjonen. Dette skapte det lille superkontinentet Euramerika (eller Laurasia), som var tørt og ørkenpreget («the Old Red Continent») Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde i slutten av karbon for omlag 320 millioner år siden, da «Afrika»-platen (Gondwanaland) støtte mot «Europa»-platen Euramerika fra sør og foldet opp lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse hyrkeneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og blir gradvis lavere når man kommer lengre nord. Ardennene i Belgia er de nordligste. Områdene like nord for kollisjonssiden, i nordskråningene av den herkyneiske fjellkjedelinjen, har store forekomster av kull langs en linje Wales–Belgia–Tyskland–Polen. For 135 millioner år siden støtte Gondwana (Afrika) igjen mot Europa i kritt, et sammenstøt som varte i 100 millioner år fram til oligocen-perioden. Dette voldsomme sammenstøtet skapte Alpene, kontinentets mektigste fjellmassiv. Lindi (region). Lindi er en av Tanzanias 26 regioner. Den grenser til Indiahavet i øst, Mtwara i sør, Ruvuma i sørvest, Morogoro i vest og Pwani i nord. Regionhovedstaden er Lindi. Regionen hadde i folketellinga i 2002 ei befolkning på  personer. Den har et areal på  km², hvorav Selous viltreservat utgjør  km². Lindi består av seks distrikter: Lindi Mjini, Lindi Vijijini, Kilwa, Nachingwea, Liwale og Ruangwa. Patrice Bianchi. Patrice Bianchi (født 10. april 1969 i Bourg-Saint-Maurice) er en tidligere fransk alpinist. Han kjørte nesten utelukkende slalåm, iblant også storslalåmrenn. Bianchi konkurrerte først i europacupen, og debuterte i verdenscupen i 1989. Han tok sine første poeng 6. januar 1990, da han ble nummer 14 i et slalåmrenn i Kranjska Gora. To uker senere fikk han sin første plassering blant de 10 fremste. Under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm ble han nummer 7. Han hadde sin beste sesong i 1991/92: Han vant i Garmisch-Partenkirchen og ble nummer to i Kitzbühel, og endte på femte plass i sammendraget i slalåmcupen. Under OL 1992 kjørte han imidlertid ut. Han vant sin andre og siste verdenscupseier 15. desember 1992 Madonna di Campiglio. Han la opp etter sesongen 1993/94. Esten O. Sæther. Esten Oddmund Sæther (født 13. februar 1955 i Oslo) er en norsk pressemann og fotballtrener. Han begynte som journalist i Vårt Land (1981–1984), men har siden 1984 vært tilknyttet Dagbladet, først som redaksjonssekretær, deretter som politisk reporter, redaksjonssjef, nyhetsredaktør og sportsredaktør. Han er i dag sportskommentator. Sæther er leder av landslaget i futsal. Johan David Åkerblad. Johan David Åkerblad (født 6. mai 1763 i Stockholm, død 7. februar 1819 i Roma) var ensvensk diplomat, egyptolog, orientalist og en student of Silvestre de Sacy. Sacys undersøkelse av Rosettasteinen ga ikke noe resultat og Åkerblad fortsatte arbeidet hans i og klarte å identifisere alle egennavn i den demotiske teksten på bare to måneder. Han kunne også lese ord som «gresk», «tempel» og «egyptisk» og fant ut de korrekte lydverdier for 14 av de 29 tegnene, men han trodde feilaktig at demotiske hieroglyfer hadde et fullstendig alfabet. En av hans strategier med å sammenligne demotisk med koptisk ble seinere nøkkelen i Jean-François Champollions endelige dechiffrering av hieroglyfskriften og oldtids egyptisk språk. Basel II. Basel II er den andre av Baselakkordene, som er anbefalinger for banklover utstedt av Baselkomitéen fra lokalene til Den internasjonale oppgjørsbanken i byen Basel i Sveits. Hensikten med Basel II, publisert i juni 2004, er å skape en internasjonal standard som bankregulatører kan bruke når de bestemmer bankenes kapitalkrav. Basel II satte kapitalkravet til 8 prosent kapitaldekning. La Bamba (Prima Vera). «La Bamba» er en meksikansk tradisjonell sang som blant annet er innspilt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (synth), Tom Mathisen (akustiske gitarer). Ritchie Valens ga den ut i spansk språkdrakt på B-siden til singlen Donna i 1958. Prima Veras versjon er på kvasi-spansk med først et tenor-aktig vers sunget av Jahn Teigen før Tom Mathisen tar over mikrofonen. Da trioen spilte på ABC-teatret våren 1983 og Stockholm høsten 1984, var «La Bamba» åpningslåt. 28. november 2001 spilte Prima Vera sammen for siste gang i Oslo Spektrum, og mot slutten av showet fremførte de en medley av «La Bamba» og «Twist and Shout» (sendt på TVN høsten 2006). Disse to sangene ligner veldig på hverandre i akkord-struktur. En konsertversjon ble utgitt på "Prima Vera Show" i juni 1999 og studioversjonen ble utgitt september 2000 på samlealbumet "Rest of the best vol 2,5". Ebony & Ivory (Prima Vera). «Ebony & Ivory» er en veldig kort coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Original-versjonen har samme tittel og ble skrevet av Paul McCartney. Den ble en hit i 1982 og McCartney sang den i duett sammen med Stevie Wonder. Originalteksten er en oppfordring til at svarte og hvite mennesker kan leve sammen og være vel forlikte. Musikerne på den korte introen var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer) og Geir Langslet (synth). Etter introen overtar trekkspill, akustisk gitar og bass. Det er Tom Mathisens far, Joku Fahr (egentlig John Henry Mathisen) som spiller trekkspill mens han synger kun en setning fra originalen to ganger på gebrokkent engelsk før sønnen Tom sier "Ja, jeg tenker vi lar den gå". Joku Fahr fikk kun kvelden forut å øve inn sangen på før innspilling. Fahr ble ikke fornøyd med resultatet. Prima Vera derimot var veldig fornøyd.> Joku Fahr/Prima Veras versjon av «Ebony & Ivory» ble også utgitt i januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 18) Broome. Broome er en by i nordlige delen av Vest-Australia i Australia. Broome ligger 2200 km nord for delstadshovedstaden Perth. Byen hadde en fastboende befolkning på 11 547 innbyggere i 2006. Under turistsesongen tar Broome i mot mer enn 45 000 turister i måneden. Broome internasjonale lufthavn har avganger til flere innenriksdestinasjoner. Historikk. Den første europeiske oppdageren i området som i dag er Broome var den engelske oppdageren William Dampier i 1688 og igjen i 1699. Mange av de kystnære landemerkene er oppkalt etter han. I 1883 ble området først bosatt av europere og ble oppkalt etter Frederick Broome som var guvernør av Vest-Australia mellom 1883 og 1889. Byen vokste frem rundt perlefisket. I 1889 ble det lagt en undersjøisk telegrafkabel fra Broome til Singapore. 3. mars 1942 ble Broome bombet av japanske fly, dette angrepet krevde 88 menneskeliv og Broome er sammen med Darwin en av to australske byer som ble utsatt for luftangrep under andre verdenskrig. Siden 1960 har Broome vokst kjapt på grunn av turisme og gruveindustriboomen i Vest-Australia. I Left My Heart in San Francisco (Prima Vera). «I Left My Heart in San Francisco» er en veldig kort coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Melodien ble skrevet av George Cory og originalteksten av Douglass Cross (kun sistnevnte ble kredittert på Prima Veras plate-etikett). Dette skjedde i 1954 og ble gitt til artisten Claramae Turner som brukte den som ekstranummer når hun holdt konserter. Hun gjorde aldri en innspilling av den. I 1962 ble den først utgitt av Tony Bennett. Senere ble en utgave gitt ut av det engelske humorbandet Bonzo Dog Doo-Dah Band i 1967. Herodes Falsk var fan av sistnevnte band. Tekstens jeg i originalteksten har vært i både Paris, Roma og Manhatten, men savner San Francisco mest av alt i verden. I Prima Veras versjon blir ingen instrumenter benyttet og Tom Mathisen synger kun tittelstrofen fra originalteksten en gang. Direkte oversatt betyr tittelen «jeg forlot mitt hjertet i San Francisco». Ergo må hjertet bokstavelig talt ut av kroppen til tekstens jeg før han forlater byen. Utfallet blir skjebnesvangert. «I Left My Heart in San Francisco» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5" Al Geiberger. Allen Lee Geiberger (født 1. september 1937 i California) er en tidligere profesjonell amerikansk golfspiller. Han spilte på PGA-touren og på senior-touren for spillere over femti år. Geiberger ble profesjonell i 1959. Han vant 11 turneringer på PGA-touren. Blant disse var major-turneringen PGA Championship. Da han fylte 50, ble han medlem på det som da het Senior Tour, senere Champions Tour. Der vant han ytterligere ti turneringer. Geiberger spilte på to Ryder Cup-lag, i 1967 og 1975. I 1977 ble han den første til å gå en runde på 59 slag i en PGA-turnering, da han vant Danny Thomas Memphis Classic. Sønnen Brent har to seire på PGA-touren. Seire på PGA-touren. 1975 MONY Tournament of Champions, Tournament Players Championship 1976 Greater Greensboro Open, Western Open Seire på Senior Tour. 1987 Vantage Championship, Seniors International Golf Championship, Las Vegas Senior Classic 1988 The Pointe/Del E. Webb Arizona Classic 1992 Infiniti Senior Tournament of Champions 1993 Infiniti Senior Tournament of Champions, GTE West Classic Devonport (Tasmania). Devonport er en by i nord-vestlige delen av Tasmania i Australia. Devonport ligger langs elven Mersey. Sammen med den litt mindre byen Burnie er Devonport et regionalt senter på den nordlige kysten av Tasmania. Historikk. Området ble først kartlagt av kaptein Charles Hardwicke i 1823. Det var opprinnelig kjent som Port Frederick. Senere ble denne byen delt i to, med "Formby" på vestbredden av Mersey og "Torquay" på østbredden. I 1890 ble disse byene samlet under navnet Devonport. Som igjen er oppkalt etter Devonport i England. Transport. Devonport er fergeleie for Spirit of Tasmania-bilfergen til Melbourne. Devonport lufthavn ligger 7 km øst for byen og har flyvninger til Melbourne. Lille Vandve. Lille Vandve er ei lita øy i Dønna kommune på Helgelandskysten. Det har i årenes løp bodd opp til et ti-talls familier på øya. Disse har primært livnært seg av fiske og litt jordbruk. Avstanden til gode fiskefelter som for eksempel Åsvær, er kort, og mange tok veien dit i sesongene. Øya er noe karrig, men ga likevel mulighet for et par kyr og noen sauer i hver husstand. Adventistene. Syvendedagsadventistene har tidligere drevet barneskole på øya i tilknytning til Sion, som var adventistenes kirke på øya. Skolen ble drevet i noen år tidlig på 1900-tallet, for så å bli startet opp igjen i 1952. Elevgrunnlaget var barn av adventistfamilier i området, primært fra øya Havstein og Lille Vandve. Det dreide seg om ca. 15 elever totalt i denne perioden. I 1959 ble den nedlagt for godt, blant annet på grunn av manglende elevgrunnlag. Etter at skolen ble nedlagt, måtte alle barna dra på den offentlige skolen på Vandve. Skolen hadde bare en lærer. De første par årene fra 1952 var Gunnar Gustavsen lærer, og i to påfølgende korte perioder fram til nedleggelsen i 1959, var Gunnar Olsen (Myrmo) og Ingvald Frantzen lærere. Menigheten. Menigheten hadde samling på «Sion» hver sabbat året rundt til bibelstudium og gudstjeneste. De fleste adventistene i området bodde enten på Lille Vandve eller Havstein. For dem som ikke bodde på øya, ble det benyttet robåt eller sjark for å komme seg til kirka. Rundt år 1900, organiserte br. O. A. Johnsen Lille Vandve adventistmenighet. Helt fram til 1970-tallet samlet menigheten seg til gudstjeneste på Sion. Etter hvert som de unge flyttet fra øyene og inn til tettere befolkede områder, og den eldre generasjonen begynte å dø ut, ble Sion mindre og mindre benyttet. I 1984 ble det besluttet at menigheten skulle få sitt tilhold i Sandnessjøen, og det ble kjøpt et hus i Nessgata som skulle tjene som kirke. Samme året (1984) ble Sion solgt til Arthur Johansen (Bodø). En lang æra med Sion på adventistmenighetens hender var over. I 1998 skiftet Sion igjen eier. Det var Berit Ås, tidligere stortingsrepresentant for SV, som ble kjøper. Hun har lagt stor vekt på å vedlikeholde huset, og bevare det mest mulig i samme stil som det opprinnelig hadde. Tor André Ljosland. Tor André Ljosland (født 10. desember 1982) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Han er tidligere nestleder i KrFU og er fra 1. januar 2011 politisk rådgiver for byråd Lisbeth Iversen i Bergen kommune. Ljosland har sittet i kommunestyret i Notodden kommune fra 2003 til 2011 og var gruppeleder for Notodden KrF fra 2007 til 2011. Ved kommunevalget i 2007 var han landets yngste ordførerkandidat. I KrFU har Ljosland vært organisatorisk og deretter politisk nestleder (2004–2006), samt internasjonal nestleder (2008–2009). Han var fylkesleder for Telemark KrFU i perioden 2001-2003. Singapore Airlines Flight 006. Singapore Airlines Flight 006 var navnet på et fly som styrtet på Taiwan i 2000. Flyet var på vei til Los Angeles, men styrtet like etter avgang på Taiwan Taoyuan International Airport den 31. oktober 2000. Dårlig vær og missforståelser mellom besetningen og bakkemannskapet skal ha vært årsakene til styrten. 83 av de i alt 179 passasjerene omkom. Dette var første gang at Singapore Airlines opplevde tap av menneskeliv i en ulykke. Årsak. Flyet tok av fra feil rullebane i en tyfon. Rullebanen var under vedlikehold. Flyet traff en av gravemaskinene på rullebanen og tippet over. Årsaken til ulykken var trolig forvirrelse mellom tårnet og mannskapet. Tårnet gav dem takeoff klarering på rullebane 05L, men siden rullebane 05L og 05R ligger paralelt med hverandre, forvekslet piloten rullebane og snudde 100 meter for tidlig inn på rullebane 05R og tok av. På grunn av dårig sikt, så ikke mannskapet kjøretøyene på rullebanen og fikk ikke stoppet flyet i tide. ISO 3166-3. ISO 3166-3 er del av ISO 3166-standarden som utgis av International Organization for Standardization, og angir koder for land eller territorier som tidligere har blitt sletta fra ISO 3166-1. Land og territorier er tildelt tobokstavskoder (alfa-2-koder) i ISO 3166-1, og når et land endrer navn, deles opp eller slås sammen med et annet, blir landets kode sletta fra ISO 3166-1, mens det får tildelt en firebokstavers kode i ISO 3166-3. Denne består av den tidligere koden og to ytterligere bokstaver, bestemt etter visse regler. Standardens offisielle navn er "Codes for the representation of names of countries and their subdivisions – Part 3: Codes for formerly used names of countries". Første utgave av standarden ble utgitt i 1999, og den har siden blitt oppdatert seks ganger, sist i mars 2011. Kodenes oppbygning. I tillegg til landets/territoriets tidligere navn og ISO 3166-3-koder gir ISO 3166-3 også informasjon om hva de tidligere ISO 3166-1-kodene er, når de var gyldige, og navn og koder på de landa/territoriene som etterfulgte de tidligere områdene. Etter at et land slettes fra ISO 3166-1, blir dets alfa-2- og alfa-3-koder reservert i en overgangsperiode på minst fem år. Etter at denne perioden har utløpt, kan kodene brukes for nye land. Om et land endrer navn uten at dets område endres, beholdes den numeriske ISO 3166-1-koden. For eksempel ble alfa-kodene endra da Burma (BU) endra navn til Myanmar (MM), men dets numeriske kode 104 forble den samme. Det er for tiden noen nasjonale toppnivådomener som bruker slettede alfa-2-koder som fortsatt er aktive eller i ferd med å fases ut. Alfa-2-koder som ble sletta før Domain Name System kom i populær bruk på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, ble aldri brukt i toppnivådomener. Endringer. ISO 3166/MA (vedlikeholdsbyrået for ISO 3166) oppdaterer ISO 3166-3 når det er nødvendig ved å annonsere endringer i nyhetsbrev for å oppdatere standarden, og utgir nye utgaver som inneholder en samling av alle oppdateringer fra nyhetsbrev. Oppdatering av ISO 3166-3 er avhengig av oppdatering av ISO 3166-1. Eksterne lenker. 3 03166-3 Cynthia Nixon. Cynthia Nixon Ellen (født 9. april 1966 i New York) er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som Miranda Hobbes i HBO -serien Sex og singelliv (1998–2004). Hun er en Emmy -, Tony – og Grammy Award -vinnende skuespiller. Den 31. Razzie-utdelingen. Den 31. Razzie-utdelingen er en seremoni som markerer de dårligste filmene fra filmåret 2010. Seremonien fant sted den 26. februar, dagen før den 83. Oscar-utdelingen. Utdelingen fant sted i Barnsdall Gallery Theatre i Hollywood. Ny pris for året var "Dårligste 3D-opplevelse", eller nærmere bestemt "misbruk av 3D", jf. originalkategorien på engelsk: "Worst Eye-Gouging Mis-Use of 3-D" Dårligste film. "Luftens siste mester" Dårligste mannlige skuespiller. Ashton Kutcher – "Killer" og "Valentine's Day" Dårligste kvinnelige skuespiller. «The Four Gal Pals» (Sarah Jessica Parker, Kim Cattrall, Kristin Davis og Cynthia Nixon) – "Sex and the City 2" Dårligste mannlige birolle. Jackson Rathbone – "Luftens siste mester" og "The Twilight Saga – Eclipse" Dårligste kvinnelige birolle. Jessica Alba – "The Killer Inside Me", "Verre enn verst – Little Fockers", "Machete" og "Valentine's Day" Dårligste film-kollegium / filmpar. Hele "Sex and the City 2"-castet Dårligste forløper, nyinnspilling, plagiat eller oppfølger. "Sex and the City 2" Dårligste regissør. M. Night Shyamalan – "Luftens siste mester" Dårligste manus. "Luftens siste mester" Dårligste 3D-opplevelse. "Luftens siste mester" Kilder. Golden Raspberry Awards Boom bang a bang (Prima Vera). «Boom bang a bang» er en veldig kort coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Originalen-versjonen har samme tittel og var Englands bidrag til Eurovision Song Contest i 1969 hvor sangen ble fremført av Lulu. Fire deltagere vant konkurransen i 1969 og England var blant dem. Melodien ble skrevet av Alan Moorhouse mens Peter Warne skrev teksen (sistnevnte ble ikke kreditert på albumets plate-etikett). Originalteksten handler om at hjertet slår fortere når tekstens jeg er i armene på en person som vedkommende er forelsket i. I Prima Veras versjon blir ingen instrumenter benyttet og Tom Mathisen synger kun tittelstrofen fra originalteksten en gang. Siden hjertet til tekstens jeg begynner å løpe løpsk og dunker for fort, får det katastrofale konsekvenser. Prima Veras versjon ble også utgitt januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 25) og på coveret står trioen selv oppført som komponister. Tom Kite. Thomas Oliver Kite, Jr. (født 9. desember 1949 i Texas) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Kite ble profesjonell i 1972. Mellom 1976 og 1993 vant han 19 turneringer på PGA-touren. Blant disse var major-turneringen US Open i 1992. Også på Champions Tour har han flere seire. Fra han fylte 50 i 1999, har han vunnet ti senior-turneringer. I 1981 og 1989 var han den spilleren som spilte inn mest penger på PGA-touren. Han var også den første til å nå 6, 7, 8 og 9 millioner dollar i totalt innspilt premiesum. Han ble i 2004 innvalgt i World Golf Hall of Fame Ryder Cup. 1979, 1981, 1983, 1985, 1987, 1989 og 1993 Illusion. Illusion er et amerikansk progressiv metal-band fra Detroit som startet opp i 1980 som et klassisk rockband. Victor Harbor. Victor Harbor er en by i sør-vestlige delen av Sør-Australia i Australia. Den ligger 80 km sør for delstatshovedstaden Adelaide. Stedet tiltrekker seg flere under sommerhalvåret. Historikk. Området ble først kartlagt av Matthew Flinders i 1802, Flinders hadde i oppdrag å kartlegge sørkysten av Australia. Et par kilometer øst for dagens Victor Harbor møtte han den franske kapteinen Nicolas Baudin ombord «Le Geographe» som kartla kysten for Frankrike. Selv om Storbritannia og Frankrike var i krig på dette tidspunktet (det er usikkert om kapteinene var klar over dette under møtet) så møttes kapteinene og sammenliknet kart og notater. Flinders gav bukten der møtet foregikk Encounter Bay. I 1837 ankret skipet HMS «Victor» ved stedet og kapteinen gav stedet navn etter skipet. På samme tid ble det etablert to hvalfangerstasjoner ved Victor Harbor som skulle bli viktige for Sør-Australias økonomi. Byen skiftet navn til Victor Harbor i 1921 på tross av at ordet "harbour" staves med u i moderne australsk engelsk. Severdigheter. En populær attrasjon er Granite Island som er forbundet til fastlandet ved en gangbro/hestetrikk bro. Victor Harbor Horse Drawn Tram er en av svært få hestetrikker igjen i verden. Det går en veteranjernbanelinje fra Victor Harbor til Goolwa. Området er også populært blant surfere. Breitling. Breitling er en sveitsisk produsent av armbåndsur. Med hovedkvarter i Grenchen, og grunnlagt i Saint-Imier, har selskapet produsert klokker og armbåndsur nesten kontinuerlig siden 1884. Breitling produserer hovedsakelig kronometer-sertifiserte ur med pilot- og luftfartsinspirert tema. Hovedvekten ligger på relativt store ur, gjerne med kronograf-komplikasjon. Breitling leverer både mekaniske ur og quartz-ur. Alle Breitlings ur er produserte i Sveits, med hovedsakelig sveitsiske komponenter. Urverk er ofte innkjøpt fra ETA og Valjoux, og tilpasset og/eller utsmykket i Breitlings egne verksteder. Alle urverk som benyttes i Breitlings ur gjennomgår en kronometersertifisering hos COSC. F.o.m 2009 ble Breitling en såkalt "manufacture", da de lager et kronograf-urverk som er fullstendig tegnet, produsert og sammensatt på egne fabrikker, kaliber. Historie. Breitling ble stiftet av Léon Breitling i 1884 i byen Saint-Imier i Jura-regionen i Sveits. Robert A. Robinson. Robert A. Robinson (født 15. november 1927 i Esparto, Woodland, California, død 4. januar 1996 på Bekkestua i Bærum, Norge) var en amerikansk fotograf som arbeidet i Norge på 1950-tallet og 1960-tallet. I Norge er Robinsons bilder tilgjengelige i bildebyrået Samfoto. Captured by the Norwegians. "Captured by the Norwegians" er en fotobok av Robert A. Robinson, utgitt i 1958 på Eide forlag. Boka er et sjelden fotografisk dokument over det norske hverdagslivet på 1950-tallet, og er omtalt over flere sider i boka "Norsk fotohistorie frå daguerreotypi til digitalisering" fra 2007. Regierungsbezirk. Tyske Regierungsbezirke, med navn i røde bokstaver. Kartet inneholder også de 13 nedlagte Regierungsbezirke i delstatene Regierungsbezirke in Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Rheinland-Pfalz. Regierungsbezirk er i Tyskland en region med forvaltning på nivå mellom delstat og fylke (Landkreis), som finnes i fem av de tyske delstatene. Regionene er delt videre inn i fylker («Landkreise») eller kretsfrie byer («Kreisfreie Städte»), byer med samme status som en "landkreis". En "Regierungsbezirk" er styrt av en "Bezirksregierung" og ledet av en "Regierungspräsident". Det regionale Regierungsbezirk-nivået har noe ulike benevnelser i enkelte av de fem delstatene – i Bayern kalles det "Bezirk", og i Sachsen kalles det "Direktionsbezirk". I perioden 1952–90 var DDR inndelt i 14 "Bezirke", men disse ble oppløst ved Tysklands samling og innlemmet i de fem nye delstatene. Bydelene i delstaten Berlin kalles også "Bezirk", men kan ikke sammenliknes med de andre delstatenes store geografiske regioner. Historie. De første "Regierungsbezirke" ble oppretttet av Preussen i 1808/16, som delte sine provinser inn i 25 "Regierungsbezirke". "Regierungsbezirke" i Nordrhein-Westfalen er de samme som ble opprettet i 1815. Andre stater i Det tyske keiserdømmet oppretta lignende enheter, som ble kalt "Kreishauptmannschaft" (i Sachsen) eller "Kreis" (i Bayern og Württemberg), som imidlertid ikke tilsvarer dagens "Landkreis". Under Det tredje riket gav den nasjonalsosialistiske regjeringen alle disse inndelingene samme navn, og disse har siden blitt kalt "Regierungsbezirk". 1. januar 2000 oppløste Rheinland-Pfalz sine tre "Regierungsbezirke", Koblenz, Rheinhessen-Pfalz og Trier. I 2004 gjorde Sachsen-Anhalt det samme, og oppløste sine tidligere regioner, Dessau, Halle og Magdeburg. I 2005 oppløste Niedersachsen sine fire "Regierungsbezirke" Braunschweig, Hannover, Lüneburg og Weser-Ems. I Nordrhein-Westfalen er det også planer om å oppløse de fem "Regierungsbezirke" og danne tre selvstyrende enheter. Ved Tysklands samling i 1990 valgte Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern og Thüringen å ikke videreføre regionsnivået med Regierungsbezirke, mens Sachsen-Anhalt videreførte nivået uavbrutt i ytterligere 14 år, og Sachsen gjeninnførte Bezirke etter ett år i 1991 og fortsatt har dette nivået. I de vestlige delstatene Schleswig-Holstein og Saarland har det aldri fantes Regierungsbezirke. Det samme gjelder per definisjon bystatene hvor en eller to storbykommuner utgjør en egen delstat – dvs. Berlin, Bremen og Hamburg. Antall Bezirke i Tyskland. Tabellen nedenfor viser antall tyske delstater som har Bezirke. Pauline Stafford. Pauline Stafford er en britisk historiker. Hun er professor emerita i tidlig middelalderhistorie ved University of Liverpool i England. Hennes arbeid har konsentrert seg om kvinne- og kjønnshistorie i England fra 700-tallet til tidlig 1100-tall, og om de samme tema i frankisk historie under 700- og 800-tallet. Dr Stafford er tidligere visepresident for Royal Historical Society. Ingrid Norum. Ingrid Norum (født 1973 i Skien) er en norsk kunsthistoriker som jobber som konservator ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum.Hun har sin kunsthistoriske utdanning fra Universitetet i Oslo (Cand.philol., 2000) og fra Université Lumière Lyon 2 i Frankrike (DEUG, 1995). Vinderslevmesteren. Vinderslevmesteren var en dansk kalkmaler eller malerverksted som var aktivt rundt år 1500. Man kjenner hans arbeider fra Vinderslev kirke på Jylland, Mariemagdalene på Djursland, Ottestrup kirke og Marvede kirke begge på Sjælland. Saxtorp undres i sin bok "Jeg ser på kalkmalerier" på om Vinderslevmesteren har benyttet sin kone som modell til Jomfru Maria ettersom alle hans madonnaer har samme ansikt. Sødringmesteren. Sødringmesteren (Sødringverkstedet) var en dansk kalkmaler eller et malerverksted som utførte arbeider i kirker knyttet til lensmann Jacob Lykke på Østrup ved Randers. Verkstedet var aktivt på Jylland i perioden ca. 1490–1505. Sødringmesteren har utført kalkmalerier i Albæk kirke, Sødring kirke og Udbyneder kirke og både i Sødring og Albæk har han malt Jacob Lykkes våpenskjold. Maleriene i Sødring er datert 1491 og i Udbyneder i 1501. Helligtrekongersmesteren. Helligtrekongersmesteren (Helligtrekongersverkstedet) var en dansk kalkmaler eller malerverksted som var aktivt på Sjælland i Danmark ca. 1465–1475. Verkstedet har fått navn etter sine arbeider i Helligtrekongers kapell i Roskilde domkirke. Helligtrekongersmesteren har også malt i Tystrup kirke og i Vordingborg kirke. Samuel Birch. Samuel Birch (født 3. november 1813 i London, død 27. desember 1885 i London) var en engelsk språkforsker og arkeolog. Birch ble ansatt i 1836 ved British museum og ble i 1861 konservator ved museet. I 1846 og 1856 foretok han på offentlig oppdrag reiser til Italia med arkeologiske mål. Hans vitenskaplige virksomhet strekte seg ikke bare til greske, romerske og britiske antikviteter, numismatikk og etnografi, men han utga også kileinnskrifter og oversettelser fra kinesisk samt studerte grundig og skarpsinnig de egyptiske hieroglyfene. Videre utga han en ny utgave av Wilkinsons "Manners and customs of ancient egyptians" (tre bind, 1878) og "The records of the past of egypt and assyrian monuments" (12 bind oversatte tekster, 1875–1880). I tillegg kommer en mengde essays som introduserte egyptologiske emner i fagtidskrifter. Demba Ba. Demba Ba (født 25. mai 1985) er en franskfødt senegalesisk fotballspiller som spiller for det engelske laget Newcastle United. Han har tidligere spilt for Rouen, Mouscron, Hoffenheim og West Ham United. Klubbkarriere. Etter å ha vært innom juniorlagene til Port Autonome du Havre, Frileuse, Montrouge og Watford, signerte Ba en ettårsavtale med den franske klubben Rouen, og nøt et suksessrikt år i Normandie. Mouscron vant kampen om Bas signatur i 2006, og etter en god start på karrieren i Belgia, hvor han scoret i sine tre første kamper, ble han skadet og var ute med skade mellom august 2006 og april 2007. Etter å ha kommet tilbake fra skade, fortsatte Ba der han hadde sluppet og scoret syv mål på ni kamper. 1899 Hoffenheim. 29. august 2007, hentet Hoffenheim Ba til Tyskland for €3M. Ba gjorde en god førstesesong i Hoffenheim, og var en av bidragsyterne til at den nyopprykkede Bundesliga-klubben ledet ligaen da de tok juleferie. I juli 2009 var Ba nære ved å signere for VfB Stuttgart, men han bestod ikke den medisinske testen og ble værende i Hoffenheim. I desember samme år, signerte Ba en ny kontrakt med Hoffenheim, som holdt ham til klubben til 2013. Totalt scoret Ba 40 mål på 103 kamper for Hoffenheim. West Ham United. I januar 2011 nektet Ba å dra på treningsleir med Hoffenheim fordi han ville til West Ham United. Hoffenheim annonserte at Ba ville bli straffet av klubben, mens Ba påstod at Hoffenheim hadde forsikret ham om at han kunne forlate klubben under de rådende forhold. I stedet var det Stoke City som var nærmest å signere Ba, men Ba bestod ikke den medisinske testen. Dermed ble West Ham United likevel Bas neste stoppested, og han signerte en treårsavtale med London-klubben 28. januar 2011. West Ham rykket ned fra Premier League samme år, og dermed ble klausulen i Bas kontrakt aktivert. Han kunne forlate klubben vederlagsfritt. Newcastle United. Ba hadde intet ønske om å bli med West Ham ned til Championship og signerte derfor for Newcastle United 17. juni 2011. Kontrakten hans varer frem til sommeren 2014. Landslagskarriere. Ba har ti landskamper for, og har scoret tre mål. Han scoret i landslagsdebuten sin mot i juni 2007. Ernst von Richter. Ernst Friedrich Hermann von Richter (født 10. januar 1862 i Berlin, død 4. februar 1935 i Berlin) var en tysk jurist og politiker (Deutsche Volkspartei) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Richter studerte retts- og statsvitenskap i Berlin og Thüringen. Etter fullendte studier sluttet han seg til studentforeningen Corps Rhenania Tübingen, hvor han ble æresmedlem i 1912. I 1891 ble han ansatt i den prøyssiske forvaltningen. I 1900 ble han ansatt i innenriksministeriet, og i 1904 ble han utnevnt til "Oberregierungsrat". Senere fikk han tittelen "Wirklicher Geheimer Rat" og i 1908 ble han adlet. I 1908 ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitet i Jena. Fra 19. mai 1905 til 5. mai 1914 var Richter statsminister i Sachsen-Coburg-Gotha og samtidig formann for hertugdømmets saksiske statsministerium, avdeling B i Gotha. Fra 1917 til 1920 var han Overpresident i den prøyssiske provinsen Hannover. Fra 1919 til 1921 var Richter medlem av den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling og var innvalgt i Preußischer Landtag frem til 1928. Fra 7. november 1921 til 6. januar 1925 var han finansminister i ministerpresident Otto Brauns andre regjering. ØB-gården. ØB-gården er navnet på bygningen avisen Østlandets Blad tidligere var lokalisert i. ØB-gården ligger i Idrettsveien i Ski sentrum i Ski kommune. ØB-gården ble innviet i 1967. Østlandets Blad disponerte det meste av arealet i ØB-gården. 3. etasje ble i flere år leiet ut til Sorenskriveren i Ski. På gateplan ut mot Idrettsveien var det i flere år blant annet et reisebyrå. Østlandets Blad innviet de utvidede lokalene i 1979. Den nye delen bestod blant annet av nytt rotasjonstrykkeri, kantine og et annet mindre trykkeri. Et atrium var også en del av denne utvidelsen. På begynnelsen av 90-tallet ble bygget utvidet med glass overbygget atrium. Det ble også påbygget en etasje til i delen av bygningen som vender mot Torgveien. Denne nye etasjen ble benyttet av journalistene. På 2000-tallet ble rotasjonspressen i ØB-gården stengt da avisen ble trykket i et sentralt trykkeri i Vestfold. I forbindelse med bygging av nye leiligheter øst for ØB-gården, ble hallen der trykkeriet tidligere var lokalisert, ombygd til garasjer for de nye leilighetene. I september 2011 flyttet Østlandets Blad ut av ØB-gården, til fordel for nyere lokaler i Jernbaneveien i Ski sentrum. Patricia Nelson Limerick. Patricia Nelson Limerick (født 17. mai 1951 i Banning, California) er en amerikansk historiker og regnes som en av de ledende historikere fra USA. Limerick fikk B.A. i 1972 fra University of California, Santa Cruz, og en Ph.D. i 1980 fra Yale University. Hun arbeidet ved Harvard University som en amanuensis fra 1980 til 1984. Tidligere har hun undervist på Yale som en pedagogisk assistent. Siden den gang har Limerick vært ansatt ved Universitetet i Colorado i Boulder, der hun ble ansatt som professor i historie og leder av styret i organisasjonen Center for American West. Limerick var en tidligere president i American Studies Association (1996–1997) og i History Association fra 2000. Hun er kjent for å ha skrevet boken The Legacy of Conquest. I 1995 ble hun tildelt pengestøtte fra støtteordningen The MacArthur Fellowship. Adam West. Adam West (født William West Anderson 19. september 1928 i Seattle i Washington) er en amerikansk skuespiller. West er kanskje mest kjent for sin hovedrolle i TV-serien Batman fra 1960 og senere fra filmen med samme navn. Han er kjent for å portrettere forskjellige eksentriske versjoner av seg selv, i tillegg til hans stemme-arbeid med animerte TV-serier som Family Guy. I 1959, flyttet skuespilleren til Hollywood og tok artistnavnet «Adam West». I sin selvbiografi Back to Batcave forklarer han at han valgte navnet Adam bare fordi han likte måten det så ut og hørtes ut sammen med etternavnet "West", som var hans mors pikenavn. Hans nære venner og familie kalte ham fremdeles for Bill. Adam West dukket opp i filmen The Young Philadelphians med skuespiller Paul Newman, og som gjesteskuespiller i en rekke TV-serier med ville vesten-tema. Han hadde gjesteroller si den syndikerte dramaserien Johnny Midnight og for sine rolle som politibetjent Steve Nelson i dramaserien, The Detectives. Han spilte i en episode av den originale TV-serien The Outer Limits tittelen «The Invisible Enemy». Han gjorde en kort opptreden i filmen Soldier in the Rain som hadde stjernegalleriet Jackie Gleason og Steve McQueen på rollelisten. I 1970 ble West tilbudt rollen som James Bond for filmen Diamonds Are Forever. Men West fikk ikke rollen etter å ha prøvespilt for rollen og han uttalte senere i sin selvbiografi at han trodde denne rollen i stedet burde spilles av noen britiske skuespillere. Siden 2000, har West gjort regelmessige opptredener på den animerte TV-serien Family Guy, der han spiller ordføreren Adam West, som var en parodi på West selv, som var ordføreren i Quahog i Rhode Island. Denne rollen har gitt ham en ny bølge av popularitet siden serien Batman. Bruu (språk). Bruu (andre navn er Bru, Baru og B'ru) er et austroasiatisk språk som snakkes av omtrent 120.000 mennesker i Sørøst-Asia, av Bru-folket (på engelsk: The Bru People). Språket er også noe utbredt blant asiatiske immigranter i USA. Bruu er et av femten katuiske språk, som igjen er en del av språkgruppen Mon-khmer. Rundt 50.000 fra Laos, 55.000 vietnamesere og 20.000 thailendere snakker Bruu, og språket er delt inn i to hovedgrupper, som kalles Western Bruu og Eastern Bruu. Biri Basketballklubb. Biri Basketballklubb (BBBK) er en basketballklubb på Biri i Gjøvik kommune. Historie. BBBK ble dannet i 1967 av Øyvind B. Høyland. Laget startet som et skolelag ved Biri ungdomsskole, men et par år senere ble det offisielt et lag i Mjøsligaen. Den første offisielle kampen var mot Moelv Basketballklubb, hvor Biri vant 23-19. Rolf Indrebakken er lagets trener, og laget spiller i Mjøsligaen. BBBK har treningene sine i lokalene til gamle Biri Senter ved E6, også kalt for Spareland. Drakten. Drakten består av en gul singlet og blå tights. K Street. K Street er navnet på to gater i Washington D.C.. Den nordlige K Street, som begynner i bydelen Georgetown på vestre side og slutter i bydelen Near Northeast på østre side, er kjent for at mange lobbygrupper, tenketanker og advokatfirmaer holder til der. Hvis man sier K Street refererer det stort sett alltid til den nordlige gaten. K Street har også blitt et generelt begrep i amerikansk språk om lobbyindustrien. TV-serien "K Street" fra 2003 var basert på denne gaten. Den sørlige K Street går mellom elvene Potomac og Anacostia. Mark Austin (fotballspiller). Mark Austin (født 24. februar 1989) er en australsk fotballspiller som spiller for klubben Carlton Football Club som ligger i den australske Football League. Austin spilte under to senior kamper for Glenelg Tigrene i 2006, da denne klubben lå i SANFL sesongen, og ble deretter valgt i 2006, til AFL National Draft i tredje runde. Austin spilte fast i forsvaret til Carlton Club fra 2009-sesongen. Han bukket under for en skade i siste del av denne sesongen, og mangler derfor de siste rundene av denne sesongen. Elizabeth LeCompte. Elizabeth LeCompte (født 28. april 1944) er en teaterdirektør er en av grunnleggerne av den eksperimentelle teater-gruppen The Wooster Group som ble grunnlagt i 1980. I 1970 begynte Elisabeth Lecompte hennes eksperimentelle teater-arbeid da hun ble med Richard Schechner og hans teatertruppe The Performance Group som turnerte mellom 1967 og 1980). Mens hun arbeidet med The Performance Group, begynte hun å utvikle en rekke forestillinger på egenhånd. Disse forestillingene var basert på egne erfaringer. Hun har en sønn, Jack (født i 1982), med Wooster Group-skuespilleren Willem Dafoe. Hun ble kalt en Rockefeller Foundation Fellow i 2007 og hun ble tildelt et stipend på 50 000 dollar av organisasjonen United States Artists, som er en offentlig organisasjon som støtter og fremmer arbeidet til amerikanske artister og musikere. Hun ble tildelt finansiell støtte fra The MacArthur Fellows Program i 1995. Shinyanga (region). Shinyanga er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Shinyanga. Den grenser til regionene Mwanza, Mara og Kagera i nord, Tabora i sør, Kigoma i vest, Singida i sørøst og Arusha og Manyara i øst. I folketellinga i 2002 hadde regionen ei befolkning på  personer. Regionen er delt inn i åtte distrikter: Bariadi, Bukombe, Kahama, Kishapu, Maswa, Meatu, Shingyanga Mjini og Shinyanga Vijijini. De fremste etniske gruppene i regionen er sukuma, nyamwezi og sumbwa. Tanga (region). Tanga er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Tanga. Regionen grenser til Indiahavet i øst, Kenya i nord, regionen Kilimanjaro i nordvest, Manyara i vest og Pwani og Morogoro i sør. I folketellinga i 2002 hadde regionen ei befolkning på  personer. Regionen har et areal på  km², hvorav 572 km² er vann. Tanga er delt inn i åtte distrikter: Handeni, Kilindi, Korogwe, Lushoto, Muheza, Mkinga, Pangani og Tanga. Magnor Ungdomslag. Magnor Ungdomslag er et idrettslag som holder til på tettstedet Magnor (Eidskog kommune) i Hedmark fylke. Laget er av de eldste i distriktet og ble stiftet allerede 24.05.1898. Magnor UL driver og – eller har blant annet drevet med fotball, håndball og ski. Fotballklubben ble forøvrig kretsmestere i 1935 og 1937 og spiller med grønne trøyer med svarte vertikale striper. Skihopperen Wilhelm Brenna representerte forøvrig Magnor UL da han var aktiv. Det samme har fotballspilleren Kai Olav Ryen gjort Robin Carnegie. Robin Carnegie (født 22. juni 1926, døde 1. januar 2011) var en høytstående britisk offiser og tidligere militær sekretær. Han døde fredelig i Salisbury Hospice i januar 2011. Han ble utdannet ved Rugby School før han vervet seg til militæret hvor han gikk inn kavaleriregimentet i 7th Queen's Own Hussars i 1967. Han fortsatte med å være sjef for ellevte pansrede brigade i 1971 og senere ble han innsatt som generalkommandant for tredje infanteridivisjon i 1974. Han ble stabssjef ved hovedkvarteret British Army of the Rhine i 1976, og ble siden militærsekretær i 1978. Han var deretter generaldirektør for militær trening i 1981. Han var også oberst i Queen's Own Hussars. I 1955 giftet han seg med Iona Sinclair, og de fikk en sønn og to døtre som fikk fem barnebarn før Carnegie døde i januar 2011. Thora Birch. Thora Birch (født 11. mars 1982 i Los Angeles i California) er en kjent amerikansk skuespillerinne. Thora var en barneskuespiller på 1990-tallet, og spilte i filmer som All I Want for Christmas (1991), Patriot Games (1992), Hocus Pocus (1993), Now and Then (1995) og Alaska (1996). Hun ble kjent i 1999 etter å få verdensomspennende oppmerksomhet og ros for sin opptreden i den kjente filmen American Beauty der hun hadde en nakenscene. Birch spilte hovedrollen i den godt mottatte filmen Ghost World i 2001, som gav henne en Golden Globe-nominasjon. Hennes foreldre, som var hennes bedriftsledere fra starten av hennes skuespillerkarriere, var også tidligere skuespillere, og begge dukket opp i den pornografiske filmen Deep Throat. Birch er av tysk, jødisk, nordisk og italiensk opphav. Familiens opprinnelige etternavn var Biersch, og kommer fra hennes tyske forfedre som var jøder. Hennes navn Thora er avledet fra navnet på den norrøne guden for torden og lyn, Thor. Thora har en yngre bror som fikk navnet Bolt. Birchs evne til å portrettere seg selv som en ung guttejente gjorde at hun fikk flere filmroller i perioden 1991-1995, inkludert rollen som Dani i filmen Hocus Pocus (1993). Hun vant ledende roller i flere kjente filmer som All I Want for Christmas (1991) og Monkey Trouble (1994). Hun dukket opp i to Harrison Ford-filmer, først i Patriot Games (1992) og senere i oppfølgeren til denne filmen, Overhengende fare som kom ut i 1994. I 1999, fikk Birch enorm kritikk for sin rolle som Jane Burnham i filmen American Beauty som ble nominert til prisen British Academy of Film and Television Arts. Filmen vant en Oscar for beste film, samme året. Fordi Birch var 16 år da hun var med i filmen, og dermed klassifiserte seg som mindreårig i USA, så måtte hennes foreldre godkjenne hennes korte scene som toppløs i filmen. Foreldrene og representanter for barnearbeid var på filmsettet for innspillingen av denne korte scenen. Birch har indikert at hun drømmer om å bli regissør, og har nylig begynt å regissere sine egne korte videoer sammen med en komediegruppe kalt The Doomed Planet. Videoene kan sees på hennes egen offisielle hjemmeside. Waitangitraktaten. Waitangitraktaten var avtalen maorihøvdingene på New Zealand skrev under på i 1840. Den gikk ut på at maoriene skulle bli beskyttet av engelsk lov og at New Zealand skulle være engelsk koloni. Interkrets Elite (Oslo Fotballkrets). Interkrets er det øverste nivået for juniorlag i fotball på Østlandet. Det er interkretsserier for gutter og jenter i henholdsvis klasse 16 og 19 år. G19 Menn junior. Interkretsserien består av lag fra Akershus, Indre Østland, Oslo og Østfold Fotballkrets, som er samlet i en avdeling med 14 lag og spiller dobbel serie. Vinneren kan kalle seg interkretsmester, i avdelingen som er administrert av Akershus Fotballkrets. De 4 nederste lagene rykker ned i 1. divisjon i sine respektive kretser, og hver krets får 1 ny plass. Kun ett lag fra hver klubb kan delta i denne divisjonen. G16 Menn gutter. Interkretsserien består av lag fra Akershus, Oslo og Østfold Fotballkrets, som er samlet i en avdeling med 14 lag og spiller dobbel serie. Avdelingen er administrert av Oslo Fotballkrets. De 3 nederste lagene rykker ned i 1. divisjon i sine respektive kretser, og hver krets får 1 ny plass. Kun ett lag fra hver klubb kan delta i denne divisjonen. J19 Kvinner junior. Interkretsserien består av lag fra Akershus, Oslo og Østfold Fotballkrets, som er samlet i en avdeling med 12 lag og spiller dobbel serie. Vinneren kan kalle seg interkretsmester, i avdelingen som er administrert av Akershus Fotballkrets. De 3 nederste lagene rykker ned i 1. divisjon i sine respektive kretser, og hver krets får 1 ny plass. Kun ett lag fra hver klubb kan delta i denne divisjonen. J16 Kvinner jenter. Interkretsserien består av 10 lag fra Akershus, Oslo og Østfold Fotballkrets som er samlet i en avdeling og spiller dobbel serie. Vinneren kan kalle seg interkretsmester, i avdelingen som er administrert av Oslo Fotballkrets. I 2010-sesongen besto avdelingen av 6 lag fra Oslo, 2 lag fra Akershus og 2 lag fra Østfold. De 3 nederste lagene rykker ned i 1. divisjon i sine respektive kretser, og hver krets får 1 ny plass. Kun ett lag fra hver klubb kan delta i denne divisjonen. Interkrets Elite G19 (Oslo Fotballkrets) 2011. Interkrets Elite G19 2011 for Oslo Fotballkrets var det øverste nivået for juniorfotball for menn på Østlandet i 2011. Fotballkretsene Oslo, Akershus, Østfold og Indre Østland delttok i denne ligaen. Lillestrøm var regjerende mestere, og vant også ligaen denne sesongen. Ligaen startet 10. mars 2011 og ble avsluttet 19. oktober 2011. Terminliste. Sist redigert: 26. mai 2011 18:00 (CET) Oscar Peter Serck. Oscar Peter Serck (født St. Petersburg i Russland 30. oktober 1882, død Torquay i England januar 1924) var en forretningsmann og fotballspiller, med norsk pass og med norske foreldre og en bestefar som var norsk konsul i St. Petersburg. Som fotballspiller debuterte han for Viktoria St. Petersburg i 1901. Han står oppført med kamper for Victoria både som keeper og midtbanespiller i det tjukke russiske standardverket om landets tidlige fotballhistorie. Han er trolig den første nordmann som spilte fotball for et lag utenfor Norges grenser. Personlig. Men livet som kontorist (i et spikerfirma) og fotballspiller var ikke nok til å holde ham igjen i Russland, så han dro over til USA. Da han kom fram skrev han brev hjem til sin mor, som så sendte han lommepenger i retur, etter å ha oppdaget avsenderadressen. Etter det ble det bare postkort uten avsenderadresse hjem. Etter nok et opphold i Sovjetunionen dro han videre via Sibir til California og bosatte seg på en stor ranch noen år før han dro videre til England igjen. Han døde i den idylliske badebyen Torquay i 1924 og eide da en enorm fabrikk utenfor Birmingham med 180 ansatte. Fabrikken leverer den dag i dag deler til bil- og flyproduksjone i England. Per Sivle Forlag. Per Sivle Forlag AS, også kalt Sivle forlag, var et norsk bokforlag i drift på siste halvdel av 1970-tallet. Forlaget ble startet av AKP(m-l) midt på 1970-tallet, i en tid da partiets forlag Oktober drev med profilerte, politiske utgivelser. Oktober prioriterte marxistiske klassikere og ren «partilitteratur» som programmer, studiesirkler etc. Tanken var at Sivle-forlaget skulle utgi litteratur som hadde mindre partipreg, med en bredere skjønnlitterær profil. Forfattere som utga bøker i på Sivle i denne tiden var blant andre Toril Brekke, Olav Nordrå, Asbjørn Elden, Mari Osmundsen og Hans Rotmo. I 1975 ga Sivle ut Rotmos «Vømmøl skuggsjå», en bok som beskriver forfatterens fiktive Vømmøl-univers. I ettertid har boka blitt et samlerobjekt. Forlaget utga også barne- og ungdomsbøker, av forfattere som Wenche Blomberg og Sverre Asmervik. Sivle forlag ble avviklet i 1979-80, da ml-bevegelsen var i krise, og samtlige av AKPs bedrifter ble rammet av nedskjæringer. Aagot Stordahl. Aagot Stordahl (født 1932) er en norsk hesteoppdretter. Hun startet med oppdrett av travhester i 1957, men har også avlet opp galopphester og ponnier. For sin innsats har hun blitt æresmedlem i Asker og Bærum travklub, Oslo og Akershus travforbund, Det Norske Travselskap og Bærum og Omegns Hesteavlsforening. Hun ble tildelt Hestesportens hederspris 2011. Firdahallen. Firdahallen er en fylkeskommunal idrettshall på Sandane i Gloppen kommune, bygget i 1965. Bygget drives av kommunen i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Høsten 2010 startet en større rehabilitering og utvidelse av hallen, og stå klar våren 2012 som idrettsbygget tilhørende kultur og undervisningskonseptet Trivselshagen. På dagtid har Firda videregående skole hallen som undervisningsarena sammen med Gloppen ungdomsskole. Lærerne tilknyttet idrettsfag ved skolen har egne arbeidsrom i hallen. Hallen har en full håndballbane på 40 x 20 meter med tribune i andre etasje, med bad og garderober i første etasje. Gloppen Håndballklubb sine hjemmekamper i hallen. Videre nyttes hallen av idrettslagene rundt Sandane og Gloppefjorden, Sandane Turn og Idrettslag, Vereide Idrettslag, Brodd Idrettslag og Gloppen Friidrettslag. I hallen ligger også Firdahallen Folkebad, et 12 meters basseng med 4 baner. Hallen har også egne rom for styrketrening. Kalvebod Brygge. Bebyggelsen "Havneholmen" ved Kalvebod Brygge Kalvebod Brygge er en vei langs Københavns Sydhavn. Den går fra Christians Brygge ved Langebro til Vasbygade. Fra Kalvebod Brygge er det utsikt til Københavns havn. På den andre siden av havnen ligger Islands Brygge. Det er mye trafikk på Kalvebod Brygge. Den vestlige delen av Kalvebod Brygge, dvs. fra Bernstorffsgade til Vasbygade avgrenses på den nordlige siden av et stort skifteområde for jernbanetog. Kalvebod Brygge betegner også bebyggelsen langs vannet. I begynnelsen av 1990-tallet var det planlagt et konferansesenter på området, men siden ble arealet solgt til Ørestadsselskabet, som har utviklet den nåværende bebyggelsen på stedet. Helt til øst, nærmest Langebro, ligger en liten tollbygning som er tegnet av Kristoffer Varming i 1910. Bygningen er til minne om stedets tidligere aktive havnefunksjon. Den eies nå av Nykredit. Adam i Paradis. «"Adam i Paradis"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Den synges på melodien til «Hvor herligt er mitt fødeland» av L. M. Ibsen (1786–1846) Teksten. 1.En dag tok Adam seg en lur mens han i drømme fantaserte, et ribben Herren subtraherte ut av hans nystøpte figur. Men Herren handlet ei i blinde, av benet skapte han en kvinne en skål med jubel tømmer vi for dette ribbens tyveri. 2.Da Adam våknede og gned sitt øye fikk han se den gave, den beste frukt i Edens have en medhjelp i hans ensomhet. Han henne tok til ektemake og ønsket ei sitt ben tilbake, en skål med jubel tømmer vi for dette ribbens tyveri. 3.Er mannen trett av dagens slit en tykk madam hans liv forsøter når strid og motgang mannen møter hun mottar han med smil så blid. For livets alvor er kun fløten hun er kanel på risengrøten, så skjær og fin som postelin hun er all livets medisin. 4.Fyll glasset sist til breddfullt mål skål for hver gammel ugift kjerring, skål for hver moder som ga næring en gang til livets pattegris. Skål for hver frue, frøken pike og jomfru her på jorderike, fyll glasset sist til breddfullt mål vi drikker alle pikers skål. Barnehjelpsdag. «"Barnehjelpsdag"» er et skillingstrykk skrevet av Adam Hiorth (1816–1871). Han var en norsk forretningsmann i tekstilbransjen, og grunnla i 1845 Nydalens Spinneri. På trykket står det at denne visa synges til melodien «Nyhetsvisen» av «Splendid». Teksten. 1.Jeg tror at jeg har hørt et steds no slikt som det at når man gjør no godt så skal det i stillhet skje, og for våre arme små her i dag, jeg har latt meg flå. Men med stillheten har det gud bedre kun vært som så. Nei sannelig om det i dag har været mer stille enn på hin barnehjelpsdag, da Mina fikk sin lille, da doktor, tante, jordmor om stoler, benker, border fór, og barnehjelp var da som nu det store ord. 2.Jeg våknede i morges ved en voldsom støy, og straks min tanke hen til San Fransisco fløy, til jeg syntes hele gården i fra kjeller og til tårn sto og rystet og jeg tenkte: Jøsses, ruller'n eller står'n. Jeg åpnet raskt mitt vindusglass og så en flokk studenter som høyt på toppen av et lass trakterte instrumenter de slo og skrek og dundrede så det meg blott forundrede at de var bare tolv og ikke hundrede. 3.Den første bøsse møtte meg i min entré, en tier måtte til før jeg fikk gå i fred, en, to, tre så var jeg blank for i tiggerbøssen sank mitt papir og gull og sølv og hver en fattig kobberdank. Til slutt jeg måtte jukse ned på bøssen alt jeg hadde, min siste frakk og bukseknapp, min lorgnett og snadde, mitt nøkkelknippe, bartebind, min neglesaks og fingerring Gud vet hva barnehjelp det er i slike ting. 4.Fra backfich og til damene fra Hurperud, det ble ikke gitt pardong uten spor av sans fasong. Ble man ribbet inntil skjorte, permisjons og pantelong, men en ting er jeg sikker på at de som assisterte var mange fler enn de få som gavene presterte og neste gang de arme små skal hjelpes vil jeg huske på å få en tiggerbøsse selv å drasse på. 5.Ved flukt jeg ville redde meg fra Karl Johan, for pengelens å vandre der gikk ikke an, men forfulgtes av en flokk da jeg ville styrte opp dit hvor dadda yter barnehjelp på Nissebergets topp. Men intet skjul å finne var blant parkens spredte stammer, og fremad jaktens tummel bar blant plener, busker, dammer til slutt jeg fant en åpen dør til et lite hus med grønn kulør, hvor damene ennå aldri holdt beleiring før. 6.Her ser De en som man har røvet, ribbet, flådd Gud vet hvordan med livet jeg hit opp er nådd, jeg har gitt min siste slant og nu håper jeg så sant at de små må jo bli rike når vi voksne er blitt fant. Nu er jeg selv blitt trengende mot aftensmat jeg lenges men hvorfra får jeg pengene, som her dessverre trenges, thi hvis I åpner pungene til fordel for de sjungende så går det vel til de ford...sømte ungene. Geir Imset. Geir Imset (født 1947) er en norsk journalist og forfatter, bosatt i Oslo. Imset er cand. Philol. med nordisk hovedfag. Han var engasjert i den norske ml-bevegelsen, og hadde blant annet vervet som Rød Front-leder i Det norske Studentersamfund i 1976. Han arbeidet som journalist i AKP(m-l)s avis Klassekampen etter at den ble dagsavis i 1977. Senere har Imset arbeidet mange år som journalist i Dagens Næringsliv. I 1994 mottok han SKUP-diplom for sitt arbeid med «Airbus-saken». I 1999 fikk han samme pris i lag med Terje Erikstad for sitt arbeid med Røkkes finansielle operasjoner. Han gikk av med «sluttpakke» i DN i 2009. Som forfatter har Imset gitt ut bøker som omhandler finansverden, dels i form av krim, dels i form av dokumentar. Titusville (Florida). Titusville er en by i Brevard County, Florida i USA, grunnlagt 1867. I 2008 viste folketellingen at det bor 44 756 mennesker i byen. Det finnes to videregående skoler i Titusville: Astronaut High School og Titusville High School. Ben Bolt. «"Ben Bolt"» er et skillingstrykk skrevet av George Louis Palmella Du Maurier (1834–1896). Han var en engslsk-fransk tegner i "Punch". På grunn av svekket syn begynte han som romanforfatter og utga sin første bok, nesten 60 år gammel. Han skrev i alt tre romaner: «Peter Ibbetson» (1890), «Trilby» (1894), hvor visa om «Ben Bolt» forekommer, og til sist boka «The Maritan» som utkom etter hans død. Men det ble «Trilby» som ble den store suksessen, og visa om «Ben Bolt» kom i skillingstrykk og ble populær. Romanen omhandler Paris kunstner og bohemliv, samt fenomenet hypnose. Romanen gikk som føljetong i det amerikanske «Harpers Magazine», og laget den rene Trilby-feberen. Det var snart ikke en varesort som ikke hadde navn etter Trilby, og antall abonnenter økte til det tredobbelte på magasinet. Forfatterens økonomiske utbytte ble eventyrlig. Romanen ble etterhvert dramatisert, og stykket ble oppført i London med forfatterens sønn, Sir Gabril du Maurier i en av rollene, og som Trilby (sangerinnen som var absolutt umusikalsk, og bare kunne synge under hypnose) ble spilt av en fullstendig ukjent pike. Ensemblet reiste siden rundt på turné og gjorde stor suksess – ikke minst med visa om «Ben Bolt». Teksten. 1.O husker du Alice, skjønn Alice, Ben Bolt, Av glede hun gråt når ditt øye det lo men skjelvet når mørkt var ditt sinn. På kirkegården hist i dalen, Ben Bolt er en grav under mosegrodd sten, og der hviler skjønn Alice så hvit om sin kinn i ly av en hellende gren. 2.O husker du skoven den grønne, Ben Bolt hvor ofte så glade vi sang, i trærnes skygge vi hvilede oss Men møllen er der ei mere, Ben Bolt akk for lengst er forsvunnet dens brus, og de smilende murer med rosens hegn er forvitret og sunket i grus. 3.O husker du skolen den gamle, Ben Bolt og bekken den klare hvor blomstene tett Under gresset hvilte han lenge, Ben Bolt bekk og blomster de finnes der ei, og av vennene i skolen fra den gang Ben Bolt er tilbake nu kun du og jeg. Den frie kjærlighet. «"Den frie kjærlighet"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Du spørger hvem min fader var, derom jeg intet vet, om min tilværelse min far selv neppe vet beskjed. Kanskje den fine damen vet hvem kalles kan min far dog nei den frie kjærlighet på slikt ei greie har. 2.Som konfirmant knapt forten år, med sorg og tårfullt blikk jeg tok farvel fra fjell og fjord og ut i verden gikk. Til byen hit jeg fór avsted å tjene for mitt brød, der gikk den frie kjærlighet på rov bland trang og nød. 3.I nødens stund et hyklersk skarn, en ulv i fåreham, meg lett fikk fange i sitt garn og bringe meg til skam, han stjal min uskyld, dyd og fred, med rovet han forsvant det er den frie kjærlighet som handler så galant. 4.Forbi var nu all livets lyst og nedad gikk min vei, snart diedes mitt unge bryst av en forglemmeg ei. Skal for foreldres syndighet du også lide barn, skal og den frie kjærlighet deg lokke i sitt garn. 5.Den falne pike fant ei sted å tjene for sitt brød, jeg kjempede i ansiktssved mens bitre tårer fløt, alene med mitt barn jeg led og større ble min nød, da tok den frie kjærlighet meg atter i sitt skjød. 6.Og tiden går i sus og dus til sykdommen du får en vekkelse fra søvn og rus dog atter løs det går, jeg får ei fred, jeg får ei ro, men tumles atter ut til sist den frie kjærlighet blir Manglegårdens brud. 7.O skjebne hvor du dog er hård nu har jeg nået frem, elendighetens fangegård er blitt mitt dunkle hjem. Her føles mer enn annet sted samvittighetens tukt o gyldne frie kjærlighet hvor bitter er din frukt. 8.Når en gang jeg fra dette sted igjen min frihet får, hvor finner jeg barmhjertighet, hvem leger sjelens sår. Jeg har ei hjem, ei brød ei sted, og venneløs jeg står velan den frie kjærlighet meg ennu ei forsmår. 9.O underskjønne barndomsdrøm som svandt så hurtig ned i verdenslivets dunkle strøm og tok min uskyld med, med det mitt unge hjertes fred bort flyktet fra mitt sinn da dit den frie kjærlighet istedet flyttet inn. Besøk av skorsteinsfeieren. «"Besøk av skorsteinsfeieren"» er et muntert skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Jeg sto en tidlig morgen og pusset min komfyr da plutselig skorsteinsfeieren kom inn og gjorde kur. 2.Han tar mitt vaskeklede og kjærlig han meg ser i øyet inn og hvisker: De skal ei vaske mer. 3.Vi svor da at vi skulle stå brudgom og som brud så gikk han med mitt hjerte og med min vaskeklut. 4.Men mine lepper gjemte et minne om den tid thi de var røde når han kom men sorte når han gikk. Jeannette Rankin. Jeannette Pickering Rankin (født 11. juni 1880, død 18. mai 1973) var den første kvinnelige kongressmedlem i USA. Hun var republikaner, og ble stemt inn fra staten Montana i 1916 og igjen i 1940. Som en dedikert pasifist stemte hun mot USAs inntreden i både den første verdenskrig og den andre, og hun var det eneste kongressmedlem som stemte mot sistnevnte. Hun er den eneste kvinne som har blitt stemt inn til kongressen fra staten Montana. Jake Garn. a>. Garn står bakerst til høyre. Edwin Jacob Garn (født 12. oktober 1932 i Richfield, Utah) er en amerikansk republikansk politiker som representerte delstaten Utah i USAs senat fra 1974 til 1993. Garn var det første sittende medlemmet av Kongressen som var i verdensrommet, da han var med romferga Discovery på dens fjerde romferd i 1985, kalt STS-51-D. Garn var borgermester i Salt Lake City fra 1972 til han ble valgt inn i senatet. Bob's Burgers. "Bob's Burgers" er en amerikansk animert TV-serie produsert av Twentieth Century Fox Television. Serien hadde premiere på Fox i USA 9. januar 2011, og sendes på søndagskveldene sammen med TV-seriene "The Simpsons", "Family Guy", "American Dad!" og "The Cleveland Show". Serien er erstatteren til TV-serien "King of the Hill" som ble avsluttet i 2010, etter 13 sesonger på skjermen. Serien omhandler middelaldrede Bob som driver en hamburgerrestaurant. Restauranten driver han sammen med den spesielle familien sin, som han bor sammen med i etasjen over. K-Way. K-Way er et klesmerke som produserer regntøy. Firmaet ble etablert i 1965 av Leon-Claude Duhamel. Mottoet til K-Way lyder «Let it rain» (norsk: "la det regne"). Ole Gustav Gjekstad. Ole Gustav Gjekstad (født 29. november 1967) er en norsk håndballtrener og tidligere håndballspiller. Han spilte 149 kamper og skåret 548 mål for landslaget i årene 1986 til 1995. Han deltok for Norge under Håndball-VM 1993, og spilte i 1994 på verdenslaget mot Egypt. Gjekstad vant 3 NM og 2 seriemesterskap som spiller for Sandefjord. Han spilte profesjonelt for Luzern i Sveits i sesongene 1995–96. Han var trener for Larvik Håndballklubb fra 1998 til 2005. Fra 1. juni 2011 er han igjen hovedtrener i klubben, samtidig som han forsetter som sportsjef, som han har vært siden 2009. Han trente også Drammen Håndballklubb i tre sesonger fra 2005 til 2008, og var med på å vinne Eliteserien i håndball for menn to ganger. Electro house. Electro house er en musikksjanger som er underordnet housemusikk. Sjangeren begynte å utvikle seg fra tidlig 2000 tallet, men kan ikke regnes som egen sjanger før midten av 2000 tallet. Sjangeren legger mer vekt på digitale basslinjer og tempoet strekker seg vanligvis fra 125-140 BPM. The Traumatizer. "The Traumatizer" er debutalbumet til det norske thrash metal-bandet Audiopain. DJ Charlie. DJ Charlie eller Fredrik Ch. Johansen som han egentlig heter, ble født, 29. april 1982 og har i dag blitt en av Norge fremste DJ og musikkprodusent innen sin sjanger. Musikken har blitt hans varemerke og han har spilt ulike former for house musikk fra begynnelsen av år 2000. DJ Charlie har besøkt en rekke klubber og festivaler rundt om i verden, alt fra små klubber til store arrangementer med mer enn 30.000 besøkende. Han er som oftest å se i land som England, Tyskland og Nederland. DJ Charlie er også mannen bak begrepet «Taste of Ibiza», som startet opp på slutten av 2005. I dag er han aktiv med eget HotBeats og Penthouse, med ukentlig radio. Jaap van Praag. Jacob Philip «Jaap» van Praag (født 11. mai 1911 i Amsterdam i Nederland, død 12. april 1981 i Utrecht i Nederland) var en verdenskjent nederlandsk humanist på 1900-tallet. Jaap van Praag er kanskje mest kjent for den fremtredende rollen han spilte i etableringen av den nederlandske organisasjonen Humanistisch Verbond. Han var denne gruppens formann i 23 år fra 1946 og helt frem til 1969. Jaap Van Praag var en av de første professorer innenfor humanistiske studier ved Universitetet i Leiden, der han var ansatt i perioden 1964–1979. Han spilte en viktig rolle i opprettelsen av den internasjonale organisasjonen International Humanist and Ethical Union (IHEU) som ble grunnlagt i Amsterdam i 1952. van Praag ble etterfulgt i denne rollen av den første ledertroikaen som bestod av Mihailo Marković, Howard Radest og Piet Thones i 1975. Francesco Salviati. Francesco Salviati (født 1510 i Firenze, død 1563 i Roma), også kjent blant mange navn som "Francesco de' Rossi" eller som "Il Salviati", og som "Francesco Rossi" og "Cecchino del Salviati". Han er en italiensk manierist maler fra Firenze som også var aktiv i Roma. Med Salviati i Roma sammen med Michelangelo, Raffaello Santi og Giulio Romano utviklet renessansemaleriet seg i retning av manierismen. I tillegg til sitt arbeid i fresko og portrett, var han etterspurt for annet produktivt arbeid, og mange av hans tegninger og figurstudier ble design for florentinske teppeprodusenter. Liv og virke. Salviati ble født i Firenze. Han var lærling hos Giuliano Bugiardini, Baccio Bandinelli, Raffaele Brescianino, og til sist hos Andrea del Sarto i årene 1529–1530. Etter at mange andre kunstnere etter plyndringen av Roma 1527 hadde forlatt byen, reiste han dit i eller rundt 1531. Her møtte han en annen elev av Bandinelli, Giorgio Vasari, som han fikk et livslangt vennskap med og som han hjalp til med å fullføre freskoene til "Livet til Johannes Døperen" i Palazzo Salviati for kardinal Giovanni Salviati, en onkel av Cosimo I de' Medici. Det er fra sin tilknytning til kardinalens hus at han selv benyttet dette etternavnet. I Roma fikk han anledning til å studere unike arbeider av Michelangelo, Raffaello Santi og Giulio Romano, og hans studier påvirket fremtidens maleri. Han malte også freskobildet "Bebudelse" i San Francesco a Ripa (1533-1535), en kirke i Roma, og hans modne stil har manieristiske konturer og sammenklemte figurscener tilsvarende til hva Giulio Romano framstilte. I 1538 han blitt sammen med Jacopino del Conte for å fullføre en fresko av "Visitasjon" for "San Giovanni Decollatos oriatorium", en florentinsk orden. I Bologna malte han i 1540 ved siden av Vasari, og oppholdt seg for en kort tid i Venezia hvor freskomalte dekorasjoner for Palazzo Grimani i antikk stil. I løpet av denne tiden viste hans stil innflytelse fra Parmigianino. Hans mange portrettmalerier kan tidvis bli forvekslet med Agnolo Bronzino. Salviati gjorde innredninger til slott og palasser, kirker og klostre i norditalienske byer som Venezia, Bologna, hjembyen Firenze, en gang til Frankrike på Château de Dampierre til prins Karl av Lorraine (1555-1557), men kom tilbake igjen og igjen til lengre eller kortere opphold i Roma. Ved 1543 var han i Firenze hvor han arbeidet for Cosimo I de' Medici og fullførte en freskodekorasjon som lovpriste Medicifamilien, "Camillus' triumf" i Sala dell'Udienza til Palazzo Vecchio, 1543-1545. Han designet også veggtepper for det nylig etablerte Arazzeria, inkludert "Ecce homo", "Gjenoppstandelse", og "Josef tolker faraos drømmer". Den siste bestillingen ble gitt en pris da det var fullført, noe som satte ham opp mot samtidige florentinske manierister som Agnolo Bronzino|Bronzino og Jacopo da Pontormo|Pontormo. Han malte også et alterstykke for kirken Santa Croce i 1547-1548. Dette temaet, som ble et fast emne for kunstnere fra seinrenessansen, er håndtert i sammenklemt og komplekst vis. I tiden 1548 og 1563 reiste han hyppig til Roma for å fullføre ulike freskomalerier, eksempelvis "Bryllupet i Kana" i bedekammeret til Piceni, "Johannes Døperens fødsel" i San Giovanni Decollato, og tilsvarende i Palazzo della Cancelleria (Pallium Cappella), i Palazzo Sacchetti ("Davids historie") og i Palazzo Farnese. I moderne tid har en rekke amerikanske museer og institusjoner skaffet seg verker av Salviati, blant annet Cleveland Museum of Art, Getty Museum, Harvard University Art Museums, Honolulu Academy of Arts, Museum of Fine Arts i Boston, Metropolitan Museum of Art i New York, National Gallery of Art i Washington D.C., Ringling Museum of Art i Florida, men også i Europa kan han bli sett i offentlige samlinger som blant annet Courtauld Institute of Art i London, Liechtenstein Museum i Wien, Louvre i Paris, Museo Poldi Pezzoli i Milano, Eremitasjen i St. Petersburg og Museum der bildenden Künste i Leipzig. Theodore Levitt. Theodore Levitt (født 1. mars 1925 i Vollmerz i Main-Kinzig-Kreis i Tyskland, døde 28. juni 2006 i Belmont i Massachusetts i USA) var en tysk-amerikansk økonom og professor ved Harvard Business School. Theodore Levitt var også ansatt som redaktør av magasinet Harvard Business Review, og under hans periode som redaktør ble han spesielt kjent for å øke avisens opplag, ettersom den ble mer populær. I 1983 foreslo han en definisjon for bedriftens formål: I stedet for utelukkende å tjene penger, var bedriftens viktigste oppgave å skape og beholde en kunde over lengre tid. Levitt ble født i 1925 i Vollmerz. I en alder av 10 år flyttet hele familien til USA og de bosatte seg først i Dayton i Ohio. Han tjenestegjorde i det amerikanske militæret under den andre verdenskrig, og han fikk sin diplom fra high school gjennom omfattende korrespondanse med skolen, og deretter tok han en bachelor grad ved Antiokia College og senere fikk han en doktorgrad innen økonomi fra Ohio State University. Hans første jobb som lærer var ved University of North Dakota. I 1959 ble Levitt medlem av fakultetet på Harvard Business School. Senere samme år, ble han verdenskjent etter publisering av artikkelen Marketing Myopi som ble publisert for første gang i avisen Harvard Business Review. Han har siden den gang publisert flere artikler i flere forskjellige magasiner. Det meste han har skrevet har kommet ut i Harvard Review. Theodore Levitt er forfatter av boken "The Marketing Imagination", og han er blitt en bestselgende forfatter, hvis verk er blitt oversatt til minst elleve språk. Han er også forfatter av flere artikler om blant annet økonomiske forhold, politikk, ledelse og markedsføring. Han er en fire ganger blitt utnevnt til vinner av konkurransen McKinsey Awards innen kategorien beste årlige artikkel som har blitt publisert i Harvard Business Review. Levitt er også vinner av Academy of Management Award for sin fremragende virksomhet med bøkene fra 1962 angående innovasjon i markedsføring. Han er vinneren av John Hancock Award for utmerket journalistikk i 1969, og han er mottaker av Charles Coolidge Parlin Award som «Marketing Man of the Year» i 1970. Han har mottatt George Gallup Award for Excellence Marketing i 1976. Theodore Levitt har tatt imot flere andre tildelinger. Blant annet har han også mottatt av Paul D. Converse Award i 1978 som blir delt ut av American Marketing Association for hans mange og store bidrag til markedsføring i USA. Og han var mottaker av William M. McFeely Award i 1989 som blir delt ut hvert år av International Management Council. Levitt døde fredelig i sitt eget hjem etter en lang tids sykdom. Et minnesmerket over ham ble avduket på hans favoritt tennisklubb, som han ofte hadde vanket i, mens han levde. Han var blitt 81 år da han døde og han overlevde sin kone gjennom 58 år, som han hadde fått fire barn sammen med. Orphaned Land. Orphaned Land er et israelsk heavy metal-band, som ble dannet i 1991, som kombinerer progressiv metal, jødisk og arabisk folkemusikk, og doom metal med growl-vokal. Yusuf Lule. Yusuf Kironde Lule (født i 1912 i Uganda – døde 21. januar 1985 i London, Storbritannia) var midlertidig president i Uganda mellom 13. april og 20. juni 1979. Hans navn er noen ganger blitt stavet Yusufu. Lule fungerte som prest under den pre-uavhengige britiske kolonistyret og senere ble han ansatt som assisterende generalsekretær i Samveldets sekretariat. Han reiste i eksil til utlandet etter at diktator Idi Amin tok over makten i hjemlandet hans. Som leder av Uganda National Liberation Front (UNLF), var Lule installert som president av nabolandet Tanzania som hadde hjulpet til med å veltet Idi Amin med hjelp fra partiet UNLF etter hans mislykkede forsøk på å annektere deler av Tanzania som førte til krig mellom disse to landene. I juni 1979 etter en krangel om omfanget av presidentvalget ble Yusuf Lule erstattet av Godfrey Binaisa. Da han var ute av president-kontoret ledet han Uganda Freedom Fighters (UFF), en motstandsgruppe som sluttet seg til Yoweri Museveni's Popular Resistance Army (PRA) i 1981. Den kombinerte National Resistance Army (NRA) lyktes til slutt med å felle Tito Lutwa Okello og tok over makten i 1986. Lule døde den 21. januar 1985 ved Hammersmith Hospital i London etter en omfattende nyresvikt. Sydneshaugen skole. Sydneshaugen skole er en tidligere middelskole, realskole og gymnas fra 1921 på Sydnesplassen i Bergen sentrum. Skolen ble tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877–1962). Da gymnasvirksomheten flyttet til nye Langhaugen videregående skole i 1960, ble bygningen overtatt av Universitetet i Bergen. Den disponeres i dag av Det humanistiske fakultetet. Börje Gabrielsson. Börje Johan Gabriel Gabrielsson (født 20. juni 1896 i Kyrkefalla församling i Skaraborgs län, død 19. april 1972), var administrerende direktør i Astra fra 1927 til 1957. Under hans tid i firmaet fikk Astra sitt internasjonale gjennombrudd og ble Skandinavias ledende legemiddelfirma. Gabrielsson var selv en ivrig skiløper og tok initiativ til at legemiddelfirmaet Astra utviklet skismøring. Produktutviklingen startet i 1943 og ble presentert som skismøringen Swix i 1946. The Never Ending Way of ORwarriOR. "The Never Ending Way of ORwarriOR" er det fjerde studioalbumet til det israelske heavy metal-bandet Orphaned Land. Jean Tigana. Jean Amadou Tigana (født 23. juni 1955 i Bamako, Fransk Sudan, i dag Mali) er en fotballtrener og tidligere spiller. Han tilbrakte hele spillerkarrieren i franske klubber, og spilte 52 landskamper og scoret 1 mål for på 1980-tallet. Karriere som spiller. Tigana begynte sin profesjonelle karriere i Toulon. Han gikk til Lyon i 1978 og deretter til Bordeaux. Han var med på det franske landslaget som vant EM 1984 etter at de slo i finalen. Tigana spilte på Bordeaux' midtbane i åtte år, og var med på å vinne tre ligatitler og tre cuptitler, i tillegg til at de kom langt i europacupen ved to anledninger. De tapte semifinalen i europacupen og cupvinnercupen i henholdsvis 1985 og 1987. I 1989 gikk han til Olympique Marseille og avsluttet karrieren der etter 1990/91-sesongen. På landslaget utgjorde han sammen med Michel Platini, Luis Fernández og Alain Giresse det såkalte «magiske kvadratet» ("le Carré Magique"). Tigana scoret sitt eneste landslagsmål mot i VM-sluttspillet i 1986. Karriere som trener. Tigana hadde sin første trenerjobb i Lyon. Han trente dem fra 1993 til 1995, da han gikk til AS Monaco, der han ble til 1999. Han overtok managerjobben i den engelske klubben Fulham i 2000, og var med på opprykket fra første divisjon til Premier League. Han fikk sparken i april 2003. I oktober 2005 signerte han et to og et halvt års kontrakt med den tyrkiske klubben Beşiktaş. Denne sesongen vant Beşiktaş deres første cuptittel på åtte år. Like etter at Beşiktaş vant den tyrkiske cupen i 2007, kunngjorde Tigana at han ville forlate klubben etter endt sesong. 25. mai 2010 ble Tigana igjen trener for Ligue 1-klubben Bordeaux, han overtok jobben etter Laurent Blanc. Adolf Erman. Johann Peter Adolf Erman (født 31. oktober 1854 i Berlin, død 26. juni 1937 i Berlin) var en tysk egyptolog. Han var sønn av Georg Adolf Erman. Erman ble dosent og i 1883 ekstra ordinær professor i egyptologi ved Berlins universitet, Han ble direktør for Berlin-museets egyptiske avdeling i 1885 etter Karl Richard Lepsius død og var 1893-1923 ordinær professor ved universitetet. Han ble først og fremst kjent som grammatiker og forfattet i dette mange bidrag til "Zeitschrift für ägyptische Sprache und Alterthumskunde", hvor han etter hvert også ledet redaksjonen. Han skrev dessuten flere bøker: "Neuägyptische Grammatik" (1880), "Die Sprache des Papyrus Westcar" (1889) og "Ägyptische Grammatik" (1894; nytt opplag 1902). I sitt verk "Ägypten und ägyptisches Leben im Altertum" (1885; andre opplag 1896) ga Erman en kulturhistorisk framstilling av oldtidens Egypt og fylte dermed lenge følt behov både innenfor og utenfor egyptologien. Han ble medlem av Prøyssiske vitenskapsakademiet i 1895 og av svenske Kungliga Vetenskapsakademien i 1927. Peter Ly..kt. Peter Ly..kt (ukjent f.år., levde 1525) var en dansk kalkmaler som malte i flere kirker i Sønderjylland. Man kjenner navnet fra en innskrift i Nordborg kirke. Peter Ly..kt kjennes igjen på sine spesielle rankeverk med mange blomster. I tillegg til Norborg kirke har han malt i Holbøl kirke, Vester Sottrup kirke, Broager kirke og Løjt kirke. Landslag. Landslag er et lag, gjerne innenfor en sportsgren, som representerer et bestemt land utad, for eksempel ved idrettsarrangementer som olympiske leker, verdensmesterskap eller europamesterskap. Eksempler på landslag er Norges herrelandslag i fotball og Norges kvinnelandslag i fotball. Omdømme. "Sponsor Insight" spurte våren 2011 befolkningen om inntrykk av norske landslag, forbund og serier. 7 er beste karakter. Nintendo 3DS. er en håndholdt spillkonsoll fra Nintendo. 3DS simulerer «3D-effekter uten å måtte bruke spesialbriller», ved hjelp av autostereoskopi. Konsollen er bakoverkompatibel med alle DS-spill (inkludert DSiWare). Konsollen ble annonsert i en kort pressemelding 23. mars 2010, og senere både vist fram og for første gang prøvetestet av journalister under E3 2010. Konsollen ble annonsert å ha en veiledende utslagspris på 25 000 yen i Japan, 249,99 dollar i USA, mens de lot markedet bestemme i Europa. Mange store europeiske selskaper satt utsalgsprisen på mellom 219,99 og 229,99 britiske pund. I Norge lå utsalgsprisen på konsollen ved utgivelsen omlag 2 400 kroner. Det har blitt sagt at 3DS på mange måter er kraftigere enn Wii, men grafisk sett nærmest like kraftig som Nintendo GameCube, og Namco har kalt den håndholdte konsollen en av spillhistoriens viktigste utgvielser. Nintendo 3DS finnes ved utgivelse i fargene blå og svart, markedsført under navnene «Aqua Blue» og «Cosmo Black». Sommeren 2011 lanserer Nintendo en tredje farge, røde «Red Flare». 25 november 2011 ble også "Zelda 25th Anniversary Edition" lansert, medfølgende en Zelda inspirert 3DS i svart og gull, inklusive remaken Ocarina of time 3D. Funksjoner. Nintendo 3DS er den første håndholdte spillkonsollen som kan vise 3D-bilder. 3D-effekten simuleres ved hjelp av autostereoskopi. Det er også den første bevegelighetsfølsomme spillkonsollen på markedet, selv om dette har vært vanlig i andre håndholdte enheter, som smarttelefoner. Den innehar også en flat analog stick, en «hjem»-knapp (en slags universal pause- og valgmeny) og en IR-port. Konsollen inneholder ett digitalkamera på innsiden for å ta bilder/filme sitt eget ansikt, i tillegg til to digitalkamera på utsiden med mulighet for å ta «3D-bilder». Bilder tatt av en selv kan også brukes til å lage automatiske Mii-figurer. Det er mulig å overføre Mii-figurer allerede laget på Wii, men det vil ikke være mulig å overføre Mii-er fra 3DS til Wii. Dette skyldes nye design-muligheter i 3DS. I tillegg til å ha intern flash-minne, har konsollen SD-port. 3DS har to skjermer, en widescreen-skjerm oppe med mulighet til 3D-visning, og en 4:3-skjerm nede uten 3D-mulighet. Den nederste skjermen er berøringsfølsom og styres med en pekepenn («stylus»). Pekepennen som kommer med 3DS er uttrekkbar (teleskopisk) og måler 10 cm på det lengste. 3DS har i motsetning til tidligere DS-konsoller ikke Game Boy Advance-port. Konsollen har derimot en nettbutikk hvor det er mulig å laste ned Game Boy og Game Boy Color-spill. Det er foreløpig ikke gitt noen informasjon om Game Boy Advance-spill også vil gjøres tilgjengelige i nettbutikken. Batteritiden på 3DS varierer ut ifra lysstyrke og om man spiller 3DS eller DS-spill. Batterivarigheten er kortere med 3DS-spill, og vil ha en levetid på 3–5 timer. Konsollen kan lades i en forankringsstasjon. Det er mulig å ha 3DS-en i sovemodus, for å tillate SpotPass og StreetPass-aktivitet. 3D. Det er mulig å skru av og på 3D-visning under spilling. Alle spill som har støtte for 3D vil også kunne spilles i 2D. Konsollen har muligheten til å spille av videoklipp i 3D, og Nintendo demonstrerte under E3 2010 dette ved å spille av trailer for filmene "Dragetreneren", "To på rømmen" og "Legenden om vaktuglene" i 3D. Det er usikkert hva Nintendo kommer til å tilby av 3D-videomuligheter, men Nintendo has inngått en avtale med Aardman Animations om å utgi kortfilmer på ett minutt av "Sauen Shaun". Selv om Nintendo 3DS markedføres som en 3D-konsoll vil ikke alle 3DS-spill ha muligheten til å spilles i 3D. Det vil være opp til hver spillutvikler om de ønsker å utvikle spill som støtter 3D-funksjonen. I tillegg vil alle gamle DS-spill vises i 2D. 3D-fotografering. Nintendo 3DS har to digitalkameraer på baksiden av konsollen som vil gjøre det mulig å ta to bilder samtidig i litt forskjellig vinkel. Ved å analysere og sammenligne små forskjeller i de to bildene vil maskinen kunne registrere hvor langt unna objekter er. Disse forskjellene blir brukt til å lage ett 3D-bilde bestående av to ordinære 2D-bilder. StreetPass og SpotPass. Nintendo 3DS har to funksjoner som gjør at konsollen vil kommunisere med trådløse nettverk og andre 3DS-konsoller dersom de kommer innenfor rekkevidde. Kommunikasjonen vil skje automatisk for støttede funksjoner og spill dersom man har konsollen påslått eller i dvalemodus (klapset igjen). StreetPass vil automatisk koble seg opp mot 3DS-konsoller i nærheten og utveksle informasjon. Det krever ikke å ha spesifikke spill kjørende, da informasjonen kan hentes fra internt lagrede filer. Denne funksjonen gir mulighet til å sende og motta informasjon om Mii-er eller spillfigurer. I et spill som "Nintendogs + Cats" vil det for eksempel være mulig for at de to digitale kjæledyrene «møter på hverandre». Med SpotPass kan 3DS automatisk koble seg til Internett via Wi-Fi, og hente nye meldinger, nyheter o.l. uten at man trenger å logge seg på manuelt. Nettbutikk. I likhet med Wii har 3DS tilgang til en nettbutikk direkte fra konsollen, kalt eShop, hvor det er mulig å kjøpe diverse programvare, 3DSWare og spill fra tidligere bærbare konsoller som Game Boy, Game Boy Color, Game Gear og TurboGrafx 16. Nettbutikken er ikke tilgjengelig fra utgivelsesdatoen, men bli gjort tilgjengelig via en systemoppdatering på et senere tidspunkt. Nintendo har på 3DS fjernet poengprisingen, og vil i eShop liste priser i normal valuta. Spill. Nintendo 3DS har mottatt massiv interesse fra spillutviklere, delvis på grunn av Nintendos markedsposisjon, og delvis på grunn av mulighetene for 3D og kraftig maskinvare. I motsetning til tidligere håndholdte spillkonsoller fra Nintendo er 3DS sonelåst. Flere spillutviklere vil relansere spill fra tidligere konsoller i 3D på Nintendo 3DS, inkludert Nintendos ' og "Star Fox 64", Capcoms "Super Street Fighter IV", Konamis ' og Ubisofts '. Noen av de kommende spillene fra kjente spillserier inkluderer "Tom Clancy's Splinter Cell 3D", ', ', ', ' og "Super Monkey Ball 3D", i tillegg til nye "Sonic", "Bomberman" og "Pro Evolution Soccer"-spill. Nintendo vil også gjenopplive "Kid Icarus"-serien med spillet '. Nintendo 3DS ble lansert på det europeiske markedet samtidig som de Nintendo-utviklede spillene "Pilotwings Resort" og "Nintendogs + Cats", i tillegg til 11 tredjepartsutviklede spill. I Nord-Amerika var Nintendo-spillet "Steel Diver" og to ekstra tredjepartsutviklede spill også tilgjengelig fra dag én. Joab. Joab (hebraisk: יוֹאָב, "Yo'av"), sønn av Seruja, var en israelittisk krigsherre og nevø av kong David av Israel. Han ble gjort til kaptein av Davids hær, i henhold til Det gamle testamente, og siden til general. han hadde to brødre, Abisjai og Asael. Sistnevnte, «lett på foten som en gasell», ble drept av Abner, noe Joab tok hevn for ved å drepe Abner, til tross for kong David ba ham la være. Imidlertid i henhold til den jødiske historikeren Josefus i hans bok "Ioudaike archaiologia" ("Jødisk forhistorie"), bok 7, kapittel 1, hadde Joab tilgitt Abner for drapet på broren. Grunnen var at Abner hadde drept Asael ærefult i tvekamp etter at han to ganger hadde advart Asael og hadde til sist ikke noe annet valg enn å drepe ham i selvforsvar. Om dette er tilfelle er antagelig grunnen til Abner ble drept ved at han hadde blitt en trussel for Joabs posisjon som fremste krigsherre ettersom Abner hadde skiftet side og underkastet seg David og som da hadde gitt ham kontroll over Benjamins stamme. Likevel hevder den bibelske fortellingen uttrykkelig at Joab drepte Abner for å hevne sin bror: «Da så Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten som om han ville snakke uforstyrret med ham. Der stakk han ham i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.» Etter å ha ledet et angrep mot festningen på Sionfjellet ble Joab forfremmet til general, i henhold "Første Krønikebok". Han ledet hæren i kamp mot Syria, Ammon, Moab og Edom, som alle, bortsett fra Syria, var små kongedømmer rundt Israel og Judea. Han tok også del i drapet på Uria som David fikk tilrettelagt for å skaffe seg fri tilgang til dennes vakre hustru Batseba. Joab spilte en vesentlig rolle som kommandant av Davids styrker under opprøret til Absalom. Denne var en av Davids sønner og som samlet store deler av Israel bak seg mot David. Kongen ble tvunget til å flykte med kun sine mest trofaste menn, men David var ikke i stand til å skade den sønnen han holdt mest av og ga ordre om at ingen av hans menn fikk lov til å drepe Absalom i det påfølgende slaget. Da en mann kunne rapportere at Absalom var blitt funnet i live, hengende fast i et tre, hadde Joab ingen betenkeligheter med å drepe ham. Senere erstattet Joab som kommandant for hæren med en annen slektning, sin nevø Amasa, men den øyensynlige kyniske krigsherren Joab hadde tilsynelatende ingen betenkeligheter med å drepe også Amasa. På sitt dødsleie ba David sin sønn Salomo om å få Joab drept ved å minne om Joabs tidligere ulydigheter og det blod som han var skyldig i, og for dette beordret Salomo hans død ved hånden til Benaja: «Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg til Joab og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hjem ute på landet. Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, til hærfører i Joabs sted.» Det er interessant å merke seg at Joab flyktet til «Herrens telt», Tabernakelet, og grep fatt i alterhornene, og han fortalte Benaja at han ville dø der. Benaja utførte da på Salomos ordre, drepte ham i Jahves hellige hus. Joab ble gravlagt «ute på landet», det vil si ute i villmarken, noe som må betraktes som vanærende. Navnet "Yoav" (Joab) kan bli tillagt egenskapen av distriktet Moav (Moab i latinsk transkripsjon), den østlige siden av Jordanelven fra hvor Rut moabitten (fra "Ruts bok") kom fra. Navnet Joab, som er sjelden attestert hos jøder før 1900-tallet, er i dag et vanlig mannsnavn i Israel i tendensen til sionismen å velge navn fra sterke krigere fra bibelsk og senere jødisk historie. Dragon Ball (andre betydninger). "Dragon Ball" er en japansk mediafranchise. Tom Hovde. Tom Børre Hovde (født 14. januar 1947) er en norsk platedirektør og musikkprodusent. I perioden 1962-65 var han bassist i Beatles-bandet "The Shirrows" fra Trondheim sammen med Leif Raanes trommer, Stein Wangsmo gitar og Thor Egil Larsen gitar, mens Audun Tylden var manager. De var oppvarmingsband for Colin Blunstone sitt "The Zombies" som gjestet Nidarøhallen i 1964, og fikk i 2008 spille sammen i et arrangement på Royal Garden i samme by. Bandet ga ut plate på Tylden & Co. i 2003. Sammen med Audun Tylden og Jan Paulsen startet han i 1981 plateselskapet Slagerfabrikken, som i 1990 ble solgt til det som i dag heter Universal Music. I 1992 startet han, sammen med Audun Tylden plateselskapet Tylden & Co. som er spesielt kjent for sine utgivelser av norsk folkelig musikk. Hovde var direktør for bransjeorganisasjonen Gramo fra 1995 til 2000, da han ble avskjediget. Han ble senere tilkjent erstatning for usaklig avskjedigelse. Han har i dag flere styreverv i norske selskaper innen musikkbransjen. Sangeren Cindy Hovde fra Idol 2005 er hans datter, og var «Angeline» i musikkvideoer til Fryd & Gammen utgitt av Tylden & Co.. Pemba Kaskazini. Pemba Kaskazini eller Nord-Pemba er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Wete. Pemba Kaskazini er en av fem regioner i Tanzania som tilhører Zanzibar, og omfatter den nordlige delen av øya Pemba. Pemba Kaskazini består av to distrikter, Wete og Micheweni. I sør grenser regionen til Pemba Kusini. Pemba Kusini. Pemba Kusini eller Sør-Pemba er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Mkoani. Den består av den sørlige delen av øya Pemba, og er en av fem regioner som utgjør Zanzibar. I folketellinga i 2002 hadde regionen ei befolkning på  personer. I nord grenser den til Pemba Kaskazini. Regionen består av to distrikter, Mkoani og Chake Chake. Manyara (region). Manyara er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Babati. Regionen grenser til Arusha og Kilimanjaro i nord, Tanga i øst, Dodoma i sør og Singida og Shinyanga i vest. Regionen ble skilt ut fra Arusha i 2002, og er oppkalt etter Manyarasjøen som ligger nord i regionen. I folketellinga i 2002 hadde regionen  innbyggere. Manyara består av fem distrikter: Mbulu, Babati, Hanang, Simanjiro og Kiketo. Hagaløkka skole. Hagaløkka skole er en barneskole i Asker beliggende på Borgen i Asker. Skolen ble bygget i 1974, omfattende rehabilitert i 2000/2001. Hagaløkka skole har en relativt stor andel minioritetspråklige elever, ca. 40% fra 37 land. Skolen har en egen velkomstklasse for nyankommne elever med minioritetspråklig bakgrunn. Benjaminprisen. Skolen ble i januar 2011 tildelt Benjaminprisen 2010 for langsiktig og systematisk arbeid mot rasisme og diskriminering. Mara (region). Mara er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Musoma. Regionen grenser til Kenya i nordøst, Arusha i øst, Shinyanga i sør, Mwanza i sørvest og Victoriasjøen i vest, med Kagera på den andre sida av Victoriasjøen. Store deler av Serengeti nasjonalpark, som er oppført på verdensarvlista. Regionen er oppkalt etter elva Mara som renner gjennom Kenya og Tanzania. Under folketellinga i 2002 hadde regionen  innbyggere. Regionen består av seks distrikter: Bunda, Serengeti, Tarime, Rorya, Musoma Mjini og Musoma Vijijini. Jean Capart. Jean François Désire Capart (født 21. februar 1877, død 16. juni 1947, var en belgisk egyptolog. Capart ble ansatt i 1900 ved "Musées royaux du Cinquantenaire" i Brussel, og ble seinere museenes direktør. Han var grunnlegger av Fondation égyptologique reine Élisabeth. Caparts vitenskaplige arbeid har hovedsakelig vært innen den egyptiske kunsten og arkeologien: "Les débuts de l'art en Égypte" (1904), "Leçons sur l'art égyptien" (1920), "Documents pour servir à l'ètude de l'art en égyptien" (1928). Landgreve. Landgreve (nederlandsk: "landgraaf", tysk "Landgraf"; fransk landgrave; latin "comes magnus", "comes patriae", "comes provinciae", "comes terrae", "comes principalis", "lantgravius") er en gammel tysk betegnelse for en greve som ikke var underlagt noen hertug, men som stod direkte under keiseren. En landgreve ble derfor regnet blant riksfyrstene. Eva Gabrielsson. Eva Gabrielsson (født 17. november 1953) er en svensk arkitekt. Hun er mest kjent for å ha vært samboer med forfatteren og journalisten Stieg Larsson i 30 år. Eva og Stieg møttes i slutten av tenårene på et møte for Förenade FNL-grupperna i Umeå. Eva har også en del av manuskriptet til en fjerde Millennium-bok Hun har skrevet en bok om sitt liv med Stieg Larsson. Den heter "Stieg, Millenium och jag". Etter Stiegs død har hun vært innblandet i en omskrevet arvetvist om hans formue. Lure (Frankrike). Lure er en by og kommune nordøst i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Haute-Saône i regionen Franche-Comté. Byen har rundt 9 000 innbyggere. Historie. Et benediktinerkloster ble bygget her i 959. Grever fra Alsace holdt til ved klosteret, som hadde nær kontakt med Alsace. Rundt 1340 reiste munkene festningsverk for å verne seg mot angrep fra huset Valois. Fra 1392 var byen underlagt hertugene av Østerrike. Klosteret ble nedlagd i 1790 under den franske revolusjonen. Jang Taek-sang. Jang Taek-sang (født 22. oktober 1893 i Chilgok Nord-Gyeongsang, død 1. august 1969 i Seoul) var en sørkoreansk politiker. Han ble Sør-Koreas første utenriksminister i 1948 og landets tredje statsminister fra mai til oktober 1952. Han var medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling mellom 1950 og 1961. Stiftelsen Arken. Stiftelsen Arken er en norsk stiftelse som består av seks barnehjem fordelt på fire land, Bolivia, India, Sør-Afrika og Albania. Tre av barnehjemmene ligger i India, et i Bolivia, et i Sør-Afrika og et i Albania. Magne E. Meling er grunnlegger og var i mange år leder. Meling startet med humanitære hjelpesendinger til tidligere land i Øst-Europa, og stod i mange år i spissen for at hjelpen kom frem til flere barnehjem og kirker i Romania, Albania og Russland. I flere år gikk det inntil seks hjelpesendinger i året til disse landene, og mange tusen mennesker fikk hjelp. I 1996 var Meling på en feriereise til Cochabamba, Bolivia, sammen med sin kone Helga. Det var møtet med barna på barnehjemmet El Arca de Jesus som førte til at Meling tok et økonomisk ansvar for barnehjemmet. Det var da 19 barn på hjemmet. Hjemmet var rikt på varme og samhold, men manglet i perioder mat og mange andre nødvendige ting. I Norge ble det opprettet et fadderprogram for å sikre barnas framtid. I dag har Stiftelsen Arken økonomisk ansvar for 5 barnehjem, og arbeidet vokser stadig på grunn av faddere og givere, hovedsakelig fra Norge. Magne Meling har nå gitt videre hovedansvaret til sin datter, Jorunn Ljones, som sammen med fire andre danner styret i Stiftelsen Arken. Barnehjemmet i Bolivia ligger i byen Cochabamba. I Sør Afrika ligger barnehjemmet i bydelen KwaThemai Johannesburg. I Albania er barnehjemmet plassert i den lille landsbyen Laç på utsiden av hovedstaden Tirana. De 3 barnehjem i India er fordelt i byene Hyderabad, Visakhapatnam og Vijayawada. Bauhaus (band). Bauhaus er et engelsk band stiftet i 1978 i Northampton i England. Navnet på bande spiller på kunst- og håndverksbevegelsen Bauhaus, og het tidlig i karrieren "Bauhaus 1919", som spiller på når Bauhaus-skolen ble startet. Bandnavnets logo var også svært lik den som forbindes med bauhaus-skolen. Historie. Bauhaus' musikkstil var fra begynnelsen av dyster og mørk postpunk, og de anses som det første "ekte" goth-bandet. Bauhaus' flørt med nettopp gotisk litteratur kom frem på deres debutsingel "Bela Lugosi's Dead" fra 1979. På tross av at sangen varer i over ni minutter, ble den på mange måter epokegjørende for goth-rock med sin drivende bass og enkle trommerytme. Det at sangen høyst sannsynlig er parodisk forandret ikke dens status. Sangen ble spilt på BBC, og John Peel foreslo at bandet skulle lage en BBC Session. Det medførte etter hvert debutalbumet "In The Flat Field", som ble svært populær på independent-listen, og kom på 72. plass på pop-listen. Albumet regnes av flere som det første goth-albumet, og det hadde stor innflytelse på samtidige musikere, især den oppvoksende goth-generasjonen. Bauhaus' suksess ble for stor for 4AD, og i stedet ble de flyttet opp til Beggars Banquet Records, der de ga ut de tre påfølgende albumene. Bauhaus hadde moderat suksess med de nye platene, og de fikk flere singler på topp 100-listen, som "Kick in the eye" (nr. 59), "The Passion of lovers" (56) og "Spirit" (42). På tross av at dette var den beste plasseringen, var det en skuffelse, fordi bandet hadde fått dette som en satsningssang. Imidlertid fikk Bauhaus en stor hit med sin cover av "Ziggy Stardust" av David Bowie. Denne sangen var, i motsetning til tidligere låter, svært positiv og over-the-top glamorøs, enda mer enn originalen. Etter hvert ble mye fokus på Peter Murphy, og de andre medlemmene mislikte dette. Det ble etter hvert bestemt at bandet skulle oppløses i 1983. De tre andre medlemmene lagde bandet Love and Rockets, som var en mer alternativ rock/pop-orientert utgave av bandet. Mellom Bauhaus og Love and Rockets hadde David J. holdt på med sideprosjektet Tones on Tail, som gled over i Love and Rockets etter at Bauhaus ble splittet opp. Murphy hadde en svært kort karriere med bandet Dali's Car, som lagde et album før de splittet opp. Deretter var Peter Murphy soloartist. Bandet gjorde et kort comeback i 1998, og deretter en treårstur i 2005-2008. Bandet ga ut sitt første album siden 1983, «Go away white», i 2008, og deretter var det ugjenkallelig slutt. Sjanger. Bauhaus startet også en lang tradisjon blant goth-rock band å nekte enhver sammenheng med genren, i deres tilfelle bortsett fra å ha startet den. Dette har blant andre Sisters of Mercy også gjort. Bauhaus har selv omtalt seg som «dark glam», uten videre å utdype forskjellen mellom de to genrene. Arkeologiåret 1594. Arkeologiåret 1594 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1594. Grafisk Byrå. Grafisk Byrå A/S var et holdingselskap for AKP(m-l)s ulike bedrifter på 1970-tallet og 1980-tallet. Bedriftene var organisert som et konsern, og den formelle bedriftsledelsen satt i Grafisk Byrå. Leder og ansvarlig for konsernets økonomi var siviløkonom Per Selvik, innad iml-bevegelsen kjent under kallenavnet «Alibaba». Han satt som enestyre og eneaksjonær i selskapet. I realiteten var hele den økonomiske driften underlagt AKP(m-l)s ledelse, det vil si sentralkomiteens økonomiske utvalg, ØKU. Grafisk Byrå eide selskapene S, S og Industrigrafikk A/S. I tillegg eide selskapet direkte eller via Oktober S. Også S og avisens distribusjon Markedsdistribusjon A/S ble eid av Grafisk Byrå, men avisen ble skilt ut som eget, selvstendig aksjeselskap på slutten av 1970-tallet. I motsetning til de høyt profilerte bedriftene Klassekampen, Oktober, MAI og Duplotrykk var Grafisk Byrå et relativt anonymt selskap. Det var en fordel i flere forretningsmessige sammenhenger, eksempelvis var det lettere da den «beryktede» politiske bevegelsen skulle ut på leiemarkedet for å finne lokaler til Klassekampens dagsavis-drift. I 1982 anslo tidsskriftet Økonomisk Rapport at «AKP-konsernet» hadde en årlig omsetning på mer enn 25 millioner, i datidens kroneverdi. De ulike bedriftene var i stor grad finansiert gjennom innsamlinger. I alt hadde AKP samlet inn om lag 13 millioner fra 1975 til 1982. Konsernmodellen gjorde det mulig å overføre midler og gjeld mellom selskapene, og i en tid da datamaskinene ennå ikke hadde tatt over alle regnskapsrutiner var dette enkelt: «Penger fløt i plastposer mellom de ulike virksomhetene i 'konsernet'». Da AKPs forlag Oktober i 1991 skulle selges til Aschehoug satt Oktober fortsatt med en gjeldspost på 1.1 millioner til Grafisk Byrå, som da var nedlagt. Før det ble enighet om salget blant interessentene på Oktobers side, forlangte AKP at disse pengene skulle gå til avisa Klassekampen, noe forlagsledelse og forfattere aksepterte. Arkeologiåret 1492. Arkeologiåret 1492 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1492. Arkeologiåret 1526. Arkeologiåret 1526 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1526. Charles La Trobe. Charles Joseph La Trobe (født 20. mars 1801, død 4. desember 1875) var en britisk administrator og kolonien Victorias første guvernør. Oppvekst og tidlig liv. La Trobe ble født i London og var sønn av Christian Ignatius Latrobe. La Trobe familien var av Hugenotopphav. Han besteg flere topper i Alpene mellom 1824 og 1826. I 1832 besøkte han USA og i 1834 reiste han og Washington Irving fra New Orleans il Mexico. Han skrev flere bøker om sine reiser: "The Alpenstock" (1829), "The Pedestrian" (1832), "The Rambler in North America" (1835) og "The Rambler in Mexico" (1836). Tiden som guvernør. I 1837 fikk han i oppgave å lage en rapport omkring utdanningssituasjonen for de nylige frigitte slavene i Vest-India. Etter dette ble han i 1839 sendt som administrator (på tross av at han hade lite administrativ erfaring) til Port Philip District i kolonien New South Wales (området som i dag er Melbourne i Victoria). Melbourne hadde på dette tidspunktet 3000 innbyggere og vokste raskt. La Trobe satte i gang flere prosjekter for å forbedre vei og sanitærfoholdene. Siden Port Phillip District var underlagt New South Wales på denne tiden måtte alt tomtesalg, bygningsplaner og kommunale ansettelser godkjennes av New South Wales' guvernør George Gipps som La Trobe hadde et godt personlig og arbeidsmessig forhold til. Disse problemene og gullrushet i Victoria førte til at Victoria ble skilt ut som egen koloni i 1851 og La Trobe ble koloniens første guvernør. La Trobe hadde tvil til sin egene evner som guvernør og møtte kritikk, noe som førte til at han leverte inn sin oppsigelse i desember 1852. Han fungerte som guvernør frem til Charles Hotham angom i 1854 for å overta stillingen. 30. januar 1854 døde hans kone Sophie. Ettermæle. Mange av Melbournes parker i de indre bydelene eksisterer på grunn av at La Trobe sette av land til dette i planene. Flere steder i Melbourne og Victoria er oppkalt etter La Trobe, foreksempel La Trobe University, Latrobe Valley og La Trobe Reading Room ved State Library of Victoria. Arkeologiåret 1549. Arkeologiåret 1549 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1549. Prestrudbana. Prestrudbana er hjemmebanen til 4. divisjonslaget Storhamar Fotball. Underlaget er kunstgress. Kanpur Sangrahalaya. Kanpur Sangrahalaya / Kanpur Museum (hindi:) er et museum i Kanpur, det industrielle området av Uttar Pradesh nord i India. Det er Kanpurs offisielle museum, og er oppbevaringssted for gjenstander og utstillinger som forteller historien om hendelser og personer som har påvirket etableringen av byen Kanpur, og som gir mange detaljer rundt byens historiske fortid. Nortrade. Nortrade er Norges offisielle handelsportal, etablert i 1996 av det Norske Eksportrådet som en av de første offisielle handelsportalene i verden. Bakgrunn. På grunn av den enorme mengden informasjon som finnes i markedet, var det et økende behov for å strukturere og samle inn dette for internasjonale beslutningstakere. Nortrade ble etablert derfor for å generere internasjonale forespørsler til norsk eksportnæring på en enkel og oversiktlig måte. Gjennom årene har Nortrade utviklet seg til å både omfatte import og eksport samt profilering av næringsregioner i Norge. I dag bruker Innovasjon Norge og norske ambassader Nortrade til å markedsføre norske bedrifter i hele verden. Nortrade inneholder i dag en komplett oversikt over norske eksportører samt en formidlingsfunksjon som gjør at internasjonale kjøpere kan komme i direkte kontakt med norske leverandører. Nortrade er også hoveddistribusjonskanal for publikasjonsserien Norway Exports. Arkeologiåret 1505. Arkeologiåret 1505 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1505. Emile Licent. Emile Licent (kinesisk: 桑志华, født 1876 i Frankrike, død 1952) var en fransk jesuitt og naturhistoriker. Han virket i mer enn 25 år som forsker i Tianjin i Kina. Hans forskningsferder utstrakte seg over mange deler av det nordlige og sentrale Kina (provinsene Shandong, Hebei, Shanxi, Henan, Shaanxi, Gansu, Indre Mongolia og det østlige Tibet). Etter sin ankomst til Tianjin i 1914 etablerte han "Musée Hoangho Paiho" (av kineserne kalt "Beijiangmuseet"), et av de første av sitt slag i Kina. Museet overlevde annen verdenskrig og fikk deretter navnet "Tianjin naturhistoriske museum i 1952. Pater Licent var kollega av Pierre Teilhard de Chardin og foretok arkeologisk forskning sammen med ham i det nordlige Kina i 1920-årene. Han og Teilhard de Chardin var de første som utforsket det arkeologiske funnsted "Shuidonggou 水洞沟" i Indre Mongolia. Han forlot Kina under Annen Verdenskrig i 1939 etter å ha utnevnt en av sine kolleger, Pirerre Leroy (罗学宾) til stedfortredende direktør for museet. Oslo musikk- og kulturskole. Oslo musikk- og kulturskole (OMK) er en kommunal musikk- og kulturskole i Oslo. Skolen ble etablert som Veitvet Musikkskole i 1959, og er i dag en av Norges største kulturskoler. Skolen har fire avdelinger fordelt på Grønland kulturstasjon, Schous kulturstasjon, Manglerud kulturstasjon og Sinsen kulturstasjon. Historie. Det var Olav Selvaag som ved etableringen av Veitvet senter i Groruddalen også startet Veitvet Musikkskole som ett av en rekke kuturelle tilbud til det som den gang var Nord-Europas største kjøpesenter. Musikkskolen vokste i omfang og tilbud, og skiftet i 1968 til Veitvet Musikkonservatorium, og ble organisert i tre avdelinger: Musikkskole for barnehage- og grunnskolebarn, musikkfagskole for ungdom 16-19 år, og musikkkonservatorium for studenter som ville gjøre musikk til yrke. Høsten 1973 donerte Selvaag Veitvet Musikkonservatorium til Oslo kommune. Musikkfagskolen ble i 1976 overført til Manglerud videregående skole og dannet grunnlaget for musikklinjen der, nå utdanningsprogram for musikk. Konservatoriet ble skilt ut som Østlandets Musikkonservatorium, og fikk landets første musikkterapiutdanning i 1978. Staten overtok konservatoriet i 1988 og innlemmet det i Buskerud Musikkonservatorium i 1989. I 1994 overtok Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag, før det ble overført til Norges Musikkhøgskole (1996). Musikkskoleavdelingen ble omdøpt til Oslo kommunale musikkskole, først som en prøveordning i 1978, og som en etablert skole fra 1980. Tilbud og undervisning har vært i utvikling og omfatter flere disipliner innenfor ulike kunstfagområder, ved siden av musikk. I 2002 skiftet skolen navn til Oslo musikk- og kulturskole. Austrått Idrettslag. Austrått Idrettslag (stiftet i 1977) er et norsk idrettslag fra Sandnes i Rogaland, som driver med fotball, håndball og volleyball. Fotball. A-laget i fotball for herrer befant i 2010 seg i 3. divisjon, men rykket ned og må spille 2011-sesongen i 4. divisjon. Volleyball. A-laget i volleyball for kvinner spiller 12-sesongen i 1. divisjon. Peter Barnes (forfatter). Peter Barnes (født 10. februar 1931 i London, død 1. juli 2004) var en engelsk dramatiker og manusforfatter. I 1985 vant han en Laurence Olivier Award for stykket "Red Noses". Hans mest kjente stykke er "The Ruling Class" som ble filmatisert i 1972. Peter O'Toole, som spilte hovedrollen, ble nominert til en Oscar. Biografi. Barnes ble født i Bow i London, men vokste opp på østkysten. Han fikk sin utdannelse ved Marling School i Stroud, Gloucestershire og tjenestegjorde ved Royal Air Force. Etter dette jobbet han en kort stund for London fylkesting. Da han fant denne jobben svært kjedsommelig begynte han et fjernundervisningskurs i teologi. På denne tiden begynte han å besøke leserommet i British Museum. På denne tiden jobbet han som filmkritiker og manusforfatter. Han oppnådde stor suksess med komedien "The Ruling Class" i 1968. I slutten av sine leveår begynte Barnes å skrive mer for film, fjernsyn og radio. Hans manus i filmen "Enchanted April" fra 1992 ble nominert til en Oscar. Barnes døde i 2004 av hjerneslag. Fremmed Rase. Fremmed Rase er en hiphoptrio fra Trondheim, bestående av Ordfører'n alias Frode Myren, MC Apekatt alias Jan Tore Lund og kapabel alias Christian Teigen. Gutta kom sammen tidlig på tidlig 90-tallet, og begynte å lage låter under navnet Alien Breed. De rappet på engelsk og norsk og ga ut mixtapes og demoer, men kom til at rapping på trøndersk slo best an hos publikum. Kapabels soloplate "2000" ble hiphop-Trondheims første offisielle utgivelse, og trioen fulgte opp som Fremmed Rase med 12-tommeren "Horisontal fortellerkunst" i 2001.De gjestet på Åge Aleksandersen sin "Linedans", før det var tid for debutalbumet "Pisspreik" i 2003. Der tok de vare på sine trønderske røtter med sampling av Hans Rotmo og gjestespill fra Håkon Gebhardt, Frode Sander Øien fra Sanderfinger og Gunnhild Sundli. I 2007 kom oppfølgeren "Varsko her! EP 1999/2000. "EP 1999/2000" er et musikkalbum med Kapabel, utgitt i 2000. Dette er hans første og hittil siste plate. Varsko her! (Fremmed Rase). "Varsko her!" er et musikkalbum med Fremmed Rase, utgitt i 2007. Pisspreik. "Pisspreik" er et musikkalbum med Fremmed Rase, utgitt i 2003. Dette er gruppas debutalbum. C.P. Company. C.P. Company er et italiensk klesmerke. Merket er mest kjent for sine jakker med karakteristiske flygerbriller i hetta. Selskapet er et datterselskap av Sportswear Company sammen med Stone Island. Terje Torkildsen. Terje Torkildsen (født 10. juni 1971) er en norsk skuespiller, komiker, miljøverner, skribent og forfatter. Torkildsen er utdannet norsklektor og skrev hovedfagsoppgave om forfatteren Jens Zetlitz. Han har arbeidet som komiker siden 1990-tallet, med første soloshow "Morolog" i 2002. Siden 2003 har han fast spalte i Stavanger Aftenblad. Som skuespiller har han medvirket i spillefilmene Mongoland, Alt for Egil og Monstertorsdag. I perioden 1998–2007 var han prosjektleder i Miljøheimevernet og Grønn Hverdag. Ved kommunevalget i 2007 var han kandidat for Bymiljølista i Stavanger. Han arbeider også som kåsør og foredragsholder. I 2008 debuterte Torkildsen som forfatter med ungdomsboka "Marki Marco", utviklet i samarbeid med 10. klasse ved St. Svithun skole i Stavanger. Boken ble belønnet med UPrisen 2009. Han har senere utgitt de tre første bindene i en prosjektert firebinds serie ungdomsromaner under samlenavnet "Dystopia". Peter Michael Motzfeldt. Peter Michael Motzfeldt (født 17. august 1920 på Lillehammer) er en norsk diplomat. Han har vært Norges ambassadør i Nigeria, Brasil og Thailand. Motzfeldt gjennomførte 1939 til 1940 befalsskolen. Under andre verdenskrig var han fra 1941 med i Milorg. I 1943 kom han over til Sverige, der han tjenestegjorde i de norske polititroppene. Etter verdenskrigen påbegynte han jusstudier og ble i 1948 cand.jur. I 1949 begynte han å arbeide i Utenriksdepartementet. Hans første var stasjonering utenlands var i Marseille i Frankrike. Fra 1954 til 1965 var han ved Norges militærmisjon i Berlin. Senere tjenestegjorde han ved Norges legasjon i Hellas. Han var også i New Delhi i India. Fra 1970 til 1988 var Motzfeldt ambassadør. I 1970 ble han utnevnt til ambassadør i Nigeria, der han var til 1975. Han ble så ambassadør i Brasil, en embetsstilling han hadde til 1980. Den tredje og siste ambassadørsposten hadde Motzfeldt i Thailand, der han var stasjonert fra 1981 til 1988. Motzfeldt gikk av med pensjon i 1988. Motzfeldt har mottatt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han er kommandør av St. Olavs Orden. For sin krigsinnsats mottok han Deltagermedaljen med rosett og ble hedret med den britiske King's Commendation for Brave Conduct. Motzfeldt er også kommandør av den greske Føniksordenen. Helge Lyder Waldum. Helge Lyder Waldum (født 1946) er en norsk lege og spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Waldum ble i 1971 ferdig utdannet lege fra Universitetet i Oslo. Han avla i 1980 sin første medisinske doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Sin andre doktorgrad, avlagt i 1992, har han fra Université Paris VII – Diderot. Waldum var fra 1980 professor ved Universitetet i Tromsø. Fra 1986 har han vært professor i Trondheim, der han er tilknyttet St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Kongen utnevnte i 2011 Waldum til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen medisinsk forskning og klinisk medisin.» Le Rire. "Le Rire" (norsk: «Latteren») var et humormagasin som ble utgitt fra oktober 1894 til 1950-årene. Det ble grunnlagt i Paris under Belle Époque av Felix Juven, i en tid da den typiske pariseren begynte å få mer utdanning, inntekter og fritid. Interessen for kunst, kultur og politikk var økende i 1890-årene. "Le Rire" var den mest suksessfulle av alle tidsskriftene innen sjangeren "journaux humoristiques". Dreyfus-saken så dagens lys i 1894, og "Le Rire" var et av mange tidsskrifter som bar preg av den antirepublikanske stemningen i kjølvannet av denne skandalen. Det var en tid da fransk politikk ofte var kjennetegnet av korrupsjon og vanstyre. Ministre og fremstående militære ble ofte skyteskiver. Satirebladet var fylt med fremragende tegninger av prominente kunstnere. Bladet hadde helsides fargetrykk på begge omslagssidene og på midtsidene. Mange av disse trykkene er i dag populære samleobjekter. Den mest fremstående bidragsyteren var Théophile Steinlen. Hans illustrasjoner var bitende karikaturer av datidens politikere. Bladet inneholdt også illustrasjoner av kjente artister som Henri de Toulouse-Lautrec, René Georges Hermann-Paul, Juan Gris, Lucien Metivet, Georges Meunier, Jean-Louis Forain, Adolphe Willette, Joaquín Xaudaró, Leonetto Cappiello, Albert Guillaume, Manuel Luque, Jules Grandjouan og Jules-Alexandre Grun. Tidsskriftet ble utgitt i nesten seksti år. Eksterne lenker. Rire Rire «Gorch Fock» (1958). «Gorch Fock» er et barkrigget skoleskip som tilhører den tyske marine. Hun ble bygget i 1958 og er svært lik med forløperen «Gorch Fock» (1933) som nå er museumsskip. Begge skipene er navngitt etter den tyske forfatteren Gorch Fock. For å skille de to skipene blir de ofte angitt med byggeår eller med tilleggssifferet "1" eller "2". Disse tilleggene inngår imidlertid ikke i det offisielle skipsnavnet. Per januar 2011 har skipet tilbakelagt tilsammen 741 106 nautiske mil. Underveis har hun hatt 439 havneanløp til tilsammen 180 forskjellige havner og besøkt mer enn 60 land på alle kontinenter. Anvendelse. Alle offiserskadetter og sanitetsoffiserskadetter i den tyske marine får sin utdannelse om bord under utenlandstokt. En fast besetning på 85 personer kan ta hånd om opp til 138 elever. Utdannelsen av marinekadetter blir siden 2005 fulgt opp av vitenskapelige metoder. På sin ferd i alle verdensdeler representerer «Gorch Fock» den tyske forbundsrepublikken og dennes marine. Eksempelvis var hun i 1974 det første krigsskip fra Bundesmarine, og dermed også den første styrkeenhet fra Bundeswehr etter den andre verdenskrig, som besøkte et land tilsluttet Warszawapaktlandene ved sitt besøk i Gdansk. På grunn av en ulykke på utenlandstokt 156./157. den 7. november 2010, der en 25-årig offiserskadett omkom, er all utdanning ombord på «Gorch Fock» innstilt inntil videre. Historie. I den nyetablerte Bundesmarine ble det nybygde skoleskipet «Gorch Fock» satt i tjeneste den 17. desember 1958. Hun var, som det tidligere «Gorch Fock» fra Reichsmarine, bygget ved Blohm & Voss. Skipet hører under Marineskole Mürwik med hjemmehavn i Kiel. «Gorch Fock» er bygget etter de samme tegninger som søsterskipet til den første «Gorch Fock» fra 1933. Hun er dermed noe større enn sin eldre navnesøster. Etter skipskatastrofen med den firemastede barken «Pamir» i 1957 ble sikkerhetsstandardene betydelig forbedret. Det ble stor kontroverser i forbindelse med ulykken og det ble nedsatt kommisjoner for å ivareta ferdigstillelse og driftsetting. Det ble blant annet fremsatt kritikk for manglende sikkerhet og en stilte spørsmål ved om seilskip var en tidsmessig riktig skipstype for militær marineutdannelse. Ved stabelavløpningen den 23. august 1958 ble dåpstalen holdt på lavtysk av Rudolf Kinau, bror til Gorch Fock. Selve dåpshandlingen ble gjort av Ulli Kinau, datter av Rudolf Kinau. Den 3. august 1959 la «Gorch Fock» ut på sitt første utenlandstokt fra Kiel. I de følgende år ble skipet kjent over store deler av verden som en ambassadør for Tyskland. I 1964 representerte hun Tyskland under verdensutstillingen i New York. I 1974 deltok hun i en regatta for skværriggere mellom København og Gdynia. Hun ble derved det første krigsskip fra Bundesmarine som besøkte en polsk havn og senere den jugoslaviske havnen Split i 1977. I august 1978 deltok hun i en jubileumsregatta i anledning 200-årsmarkeringen for USA. Her ble hun utropt til vinner da hun lå langt fremom sine konkurrenter da regattaen ble avblåst grunnet vindstille. I 1985 og i 1991 ble det gjennomført diverse ombygninger. I 2000/2001 hadde hun et lengre verftsopphold. I denne tiden ble den norske barken «Statsraad Lehmkuhl» leiet inn som erstatning. I januar 2011 fremkom i media flere oppslag om mulig sjikanering og seksuelle overgrep blant besetningsmedlemmer ombord på «Gorch Fock». Offiserskadetter skal under sterkt psykisk press være tvunget til å entre de høyeste rærne i riggen. I november 2010 skal dette som følge av en dødsulykke ha medført mytteri ombord. I følge en beretning i den tyske Bundestag skal flere av kadettene ha nektet å entre den 40 meter høye masten etter at en 25-årig kvinnelig kadett hadde omkommet ved fall. Som følge av ordrenekt ble de 73 elevene fløyet tilbake til Tyskland og oppholdet på «Gorch Fock» ble dermed avsluttet. Ifølge nyhetsbyrået AFP skal fire matroser være anklaget for mytteri. Som følge av dette besluttet den tyske forsvarsministeren Karl-Theodor zu Guttenberg den 21. januar 2011 at alle besetningsmedlemmer skulle tilbakekalles til Tyskland og skipssjefen ble frabeordret. Han forbød inntil videre alle nye tokt med skoleskipet etter retur til Tyskland. En kommisjon er nedsatt for å vurdere videre tiltak. Gallionsfigur. «Gorch Fock» har skiftet gallionsfigur hele fem ganger. Figuren fremstiller en stilisert albatross. To ganger, i 2002 og 2003, er gallionsfiguren tapt under seilas. Rekorder. Under hjemreise i det 62. utenlandstokt, under kommando av Kapitän zur See Horst Helmut Wind, satte «Gorch Fock» hastighetsrekord. I sjøområdet mellom Den engelske kanal og Nordsjøen i sydvestlig storm den 17.-18. november 1980 oppnådde skipet en utseilt distanse på 323 nautiske mil i løpet av 24 timer. Dermed slo en den tidligere rekorden for deplasementsseilskip med mer enn syv nautisk mil for seilas i disse farvann. Tidvis logget en hastigheter over 17 knop. I en storm ved Florida, med vindhastigheter opp mot 70 knop, ble det oppnådd en enda høyere fart med 18,2 knop. Underveis ble ett av seilene revet i filler og skipet ble navigert ut av tropestormen. Skipssjefer. a> er senket med beslåtte seil Kunstnerisk gjengivelse. Et stikk av «Gorch Fock» (1958) pryder baksiden av 10-DM-sedler i serie 3 fra 1963, som ble fremstilt i flere millioner eksemplarer. Dermed er «Gorche Fock» kanskje det mest avbildede seilskip i verden. Til 50-årsjubileet for stabelavløpet i 2008 utgav Forbundsrepublikken Tyskland et frimerke og en 10 euro minnemynt i sølv. Davit Amaghlobeli. Davit Amaghlobeli, også skrevet David Amaglobeli er en georgisk økonom. Han var midlertidig sentralbanksjef for Georgias nasjonalbank i perioden oktober 2007 til januar 2009, fra Roman Gotsiridze gikk av til Giorgi Kadagidze overtok. Han fortsatte som visesentralbanksjef under sentralbanksjef Kadagidze, men sluttet i sentralbanken i oktober 2009. Merima Maja Brkic. Merima Maja Brkic (født 5. mai 1981 i Sarajevo) er en norsk forfatter. Brkic kom som flyktning fra Bosnia til Årdal i 1993. I 1996 ga hun ut diktsamlingen "Stans denne natta!" og i 1999 kom "Vekk meg". Diktene handler om krig og om hvordan barn opplever den. Brkic fikk Sunnmørsprisen i 1999. Michael Denis. Johann Nepomuk Cosmas Michael Denis (født 27. september 1729, død 29. september 1800) var en østerriksk forfatter og bibliograf, mest kjent for sine studier av insekter. Han ble født i Schärding ved elven Inn, utdannet av jesuitter og trådte inn i ordenen, i 1759 ble han lærer ved Theresianum i Wien, et jesuittisk gymnas. I 1784 ble gymnaset stengt og han ble bibliotekar ved hoffets bibliotek, syv år etter ble han sjefsbibliotekar. Denis var en sterk beundrer av forfatteren Friedrich Gottlieb Klopstock og var en av de ledende medlemmer av gruppen poeter som benevnte seg selv som barder, som forfatter er han imidlertid mest kjent for sin oversettelse av Ossians sanger (1768–1789). Viktigere enn hans egne verker var imidlertid hans anstrengelser for å gjøre nord-tysk litteratur kjent for østerrikerne. Han "Sammlung kürzerer Gedichte aus den neuern Dichtern Deutschlands", i 3 bind (1762–1766) var i denne sammenheng uvurderlig. Han etterlot seg også flere bibliografiske verk. Sammen med Johann Ignaz Schiffermüller etablerte han en tidlig samling av sommerfugler og møll, den ble oppbevart ved det keiserlige palasset Hofburg, men gikk tapt i brann under revolusjonen i 1848. Denis' og Schiffermüllers verk "Systematisches Verzeichniß der Schmetterlinge der Wienergegend herausgegeben von einigen Lehrern am k. k. Theresianum" fra 1775 omfattet beskrivelser av store deler av den europeiske sommerfugl-faunaen, og de står som autorer for mange kjente og vanlige arter. Truck racing. Truck racing er en form for motorsport hvor man bruker modifiserte trekkvogner på bane. Sporten startet i Europa for over 20 år siden og hadde stor suksess. Det gitt litt tilbake for sporten på 1990-tallet, men i de siste årene har profileringen for denne sporten øket og i dag er det over 30 faste lag som konkurrerer. Sporten reguleres nå av Fédération Internationale de l'Automobile (FIA) for å påse at kjøretøyene samsvarer i oppsett og original stil til lastebilen. FIA definerer også sikkerhetsstandardene som er påkrevet for å konkurrere. Hastigheten er begrenset til 160 km/t av sikkerhetsmessige årsaker. Maksimal vekt er satt til 5500 kg. Løpene starter fra en rullende start, og vanlige løp varer fra 8 til 12 runder. Selv om det ikke er en kontaktsport kan mindre kollisjoner forekomme på grunn av den fysiske størrelsen på kjøretøyene og avstanden mellom kjøretøyene under løpene. Skade på sjåførene forekommer veldig sjelden. I motsetning til andre former for motorsport ser ut som og er i samsvar med regelverket for å sikre at hovedkomponentene som brukes er de samme som for deres motparter på veien. Alle sjåførene må inneha en motorsportlisens utstedt av Motor Sports Association, eller av en tilsvarende nasjonal motorsportorganisasjon fra sjåførens land. De lastebilene som benyttes i truck racing dekker de vanligste merkene de siste 20 årene. Regelverket tillater lastebilene å konkurrere i to klasser slik at lastebiler uten sofistikerte motorkontrollsystemer, støtdempning og bremsesystemer kan konkurrere effektivt. British Truck Racing Association er organet som organiserer truck racing. De ble grunnlagt i 1984. Stumtjener. En stumtjener er et stativ til opphenging av klær, særlig yttertøy. Den består som regel av en lang, loddrett stang med fot nederst og en anretning med kroker eller knagger øverst, gjerne satt i en rundkrets, og i mange tilfeller også med ekstra kroker på selve stangen. Stumtjenere finnes både i messing, stål og tre. Messing var vanligere før enn det er i dag. En stumtjener kan være plassert i et soverom slik at man kan henge opp klærne før man legger seg, eller i en yttergang for å kunne henge fra seg yttertøy. Johann Ignaz Schiffermüller. Johann Ignaz Schiffermüller (født 2. oktober 1727, død 21. juni 1806) var en østerriksk zoolog og lærer ved Theresianum Gymnasium i Wien. Sammen med Michael Denis samlet han den første oversikten over sommerfugler i i området rundt Wien, "Systematische Verzeichnis der Schmetterlinge der Wienergegend herausgegeben von einigen Lehrern am k. k. Theresianum". Samlingen i K.k. Hof-Naturalienkabinette brant i 1848. Otto Boelitz. Otto Boelitz (født 18. april 1876 i Wesel, død 29. desember 1951 i Düsseldorf) var en tysk pedagog og politiker (Deutsche Volkspartei, senere CDU). Fra 1919 til 1921 var Boelitz medlem av den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling. Han var innvalgt i Preußischer Landtag frem til 1932 som kulturpolitisk talsmann for DVP. Fra 7. november 1921 til 6. januar 1925 var han kultusminister ("Staatsminister für Wissenschaft") i ministerpresident Otto Brauns andre regjering. På tross av dette var han motstander av republikken. Endre Frøysa. Endre Frøysa (født 11. desember 1927 i Hareid, død 15. august 1995 på Korsvegen i Melhus kommune) var en norsk lærer, rektor og lokalpolitiker for KrF. I perioden 1987-91 satt han på Fylkestinget i Sør-Trøndelag, hvor han blant annet var leder for Helse- og sosialstyret. Frøysa kom til Korsvegen i 1962, hvor han ble rektor ved den nystartede Eid skole. Han hadde stillingen frem til midten av 1980-tallet. Han var også aktiv i kommunepolitikken i Melhus og satt som varaordfører i en periode på 1960-tallet. I 1995 ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje. Han var gift med lærer Svanhild Frøysa (født Syrstad på Hølonda i 1931). De hadde ingen barn. Fotballklubben Bergen Nord. Fotballklubben Bergen Nord (stiftet 6. januar 1988) er en fotballklubb fra Åsane i Bergen. Historikk. Klubben ble stiftet 6. januar 1988 som en sammenslåing av fotballgruppene i Idrettslaget Norna-Salhus og Hordvik Idrettslag. A-laget for herrer spiller 2012-sesongen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Hugo Wendorff. Hugo (Karl Gustav) Wendorff (født 16. desember 1864 i Stralsund, død 25. april 1945 i Berlin-Lichterfelde) var en tysk bonde, godseier og politiker (Fortschrittliche Volkspartei, Deutsche Demokratische Partei og DStP). Under det tyske keiserrike var Wendorff medlem av det liberale Fortschrittliche Volkspartei. Fra januar 1912 til november 1918 var han innvalgt i Riksdagen fra valgkretsen Waren-Malchin. Etter novemberrevolusjonen gikk han inn i Deutsche Demokratische Partei, og den 9. november 1918 ble han av storhertug Friedrich Franz IV utnevnt til statsminister og president i statsministeriet Mecklenburg-Schwerin. Samtidig overtok han ledelsen av utenriks- og innenriksministeriene. Den 22. februar 1919 ble han av den forfatningsgivende Landdagen i Mecklenburg-Schwerin utnevnt til ministerpresident i landet. Den 30. juli 1919 ble han både ministerpresident, utenriksminister og landbruksminister. Han trakk seg tilbake den 14. juli 1920 og ble erstattet i embedet som ministerpresident av Hermann Reincke-Bloch. I 1918 og 1919 var han medlem av "Rostocker Bürgervertretung", og fra januar 1919 til juni 1920 medlem av Weimars nasjonalforsamling. I 1921 ble han igjen innvalgt i Landdagen i Mecklenburg-Schwerin. Fra 1921 til 1924 var Wendorff medlem av Preußischer Landtag. Fra 7. november 1921 til 18. februar 1925 var han landbruksminister ("Staatsminister für Landwirtschaft, Domänen und Forsten") i ministerpresident Otto Brauns andre regjering i Fristaten Sachsen. Som sådan var han også medlem av Riksrådet. Der representerte han Deutsche Demokratische Partei, fra 1930 Deutschen Staatspartei. Don Mischer. Don Mischer (født 1940) er en Emmy-vinnende amerikansk fjernsynsprodusent og regissør. Mischer ble uteksaminert fra University of Texas at Austin i 1961. I 1976 produserte han sitt første fjernsynsprogram, en TV-spesial med Barbra Streisand. Mischer har spesialisert seg på å produsere event-overføringer, og han har blant annet produsert pauseunderholdningen for fire Super Bowl, samt åpningsseremonien til vinter OL i Salt Lake City i 2002 og avslutningsseremonien til sommer OL i Atlanta i 1996. Som produsent og regissør har Mischer vunnet tretten Emmy-priser, den første i 1980 for "Kennedy Center Honors". Valmuefrø. Valmuefrø er små frø som er innholdet til valmueblomstenes fruktkapsler. Frøene fra opiumsvalmuen ("Papaver somniferum") brukes som smakstilsetning og pynt på brød og bakverk, særlig loff og rundstykker. Umalte eller oppmalte frø blir særlig brukt i det sentral- og østeuropeiske kjøkken. Frøene kan også presses og man får da valmuefrøolje som har høy innhold av vitamin E. Den har blitt brukt til matlaging, trebeskyttelse, lampeolje og som ingrediens i maling. Som jodert valmuefrøolje blir det brukt som kontrastmiddel for røntgenundersøkelser. Johann Kaspar Füssli. Johann Kaspar Füssli (født 9. mars 1743, død 4. mai 1786 var en sveitsisk maler, entomolog og bokforlegger. Han var sønn av portrettmaleren Johann Caspar Füssli (1706–1782) og Anna Elisabeth Waser og var bror til Henry Fuseli. Trofeo Palma de Mallorca. Trofeo Palma de Mallorca er et spansk profesjonelt sykkelritt. Rittet er et endagsritt som foregår i og rundt Palma de Mallorca. Første utgave var i 1992 og har blitt arrangert hvert år siden. Cuenca (Ecuador). Cuenca ("Santa Ana de los Cuatro Ríos de Cuenca") er den tredje største byen i Ecuador og hovedstaden i Azuayprovinsen. Den ligger i høylandet på 2800 moh ved den panamerikanske hovedveien. Befolkninger var ca 280 000 i 2001. Byen ble dannet i 1557 av den spanske historikeren Diego Hurtado de Mendoza på stedet hvor den historiske byen "Guapondeleg" til Cañarifolket lå, («landet så stort som himmelen», 500 e.Kr.), senere også kjent som "Tomebamba" etter at den var erobret av inkaene. Cuenca er et senter for produksjon av panamahatter for eksport. Hattene er håndlaget og er høyt verdsette. Selve flettearbeidet blir ofte utført hjemme av kvinner i byen for å skaffe ekstrainntekter til familien, mens ferdigstillingen gjøres med hjelp av maskiner på fabrikker. Byen ligger bare 30 kilometer øst for nasjonalparken Cajas og 67 kilometer sør for den viktigste inkaruinen i landet, Ingapirca. Det historiske senteret i Cuenca er et kulturminnet som ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Panorama over Cuenca, sett fra landsbyen Turi Winter's Bone. "Winter's Bone" er en prisvinnende amerikansk dramafilm fra 2010, regissert av Debra Granik. Filmen er basert på Daniel Woodrells roman med samme navn. I hovedrollen finner vi Jennifer Lawrence. Filmen tar for seg temaer som nære og fjerne familiebånd, patriarki, bygdesladder og fattigdommen i Ozark området, som har ført med seg en oppblomstring av illegale metamfetamin-laber. Filmen vant Grand Jury Prize: Dramatic Film under Sundance filmfestivalen i 2010. Den har også blitt nominert til fire Oscar-priser, inklusive beste film og beste kvinnelige skuespiller. Handling. Filmen følger Ree Dolly, en 17 år gammel jente, på leting etter sin far. Faren har stilt huset deres som garanti for kausjonen sin, og siden stukket av. Hvis ikke faren dukker opp, vil familien bli kastet ut og de blir husløse i Ozark-skogen. Ree prøver å spore opp faren, men blir møtt av en mur av taushet og trusler hos lokalbefolkningen, men fortsetter å lete blant fattigdommen og metamfetaminproduksjonen som preger nærmiljøet deres. Chamaeleo. "Chamaeleo" er en slekt av kameleoner. De fleste artene lever i Afrika sør for Sahara, men det finnes også noen arter i Nord-Afrika, Sør-Europa og Sørvest-Asia østover til India og Sri Lanka. Medlemmene i slekten er middels store, lange, og lever for det meste oppe i busker og trær. De er likevel ikke vanlige i tett skog, men foretrekker ulike typer savanne, torneskog og halvørken. Namaquakameleonen er et ørkendyr, som tilbringer det meste av tida på bakken. Alle artene er eggleggende. "Chamaeleo" var den første slekten av kameleoner som ble beskrevet. Etter hvert som kunnskapen har økt, er mange arter flyttet til nye slekter. I 2009 ble det oppdaget at underslekten "Trioceros" ikke er spesielt nært beslektet med "Chamaeleo" i snever betydning, og gruppen har derfor nå status som en egen slekt. Mange av artene i "Trioceros" har horn eller andre utvekster framme på hodet, noe som aldri forekommer hos "Chamaeleo". En følger her Tilbury & Tolley som regner 14 arter til slekten "Chamaeleo", inkludert "Ch. necasi", som ble beskrevet i 2007. Artsnavnene "Ch. quilensis", "Ch. roperi" og "Ch. ruspolii" betraktes nå som synonymer for "Ch. dilepis". Fagskolen i Gjøvik. Fagskolen i Gjøvik (FIG) ble opprettet i 1968 som Gjøvik tekniske fagskole. Skolen skiftet navn 1. august 2005 til Fagskolen i Gjøvik. Skolen ble etablert som en del av teknikerutdanningen på Gjøvik, og hadde lokaler sammen med Høgskolen i Gjøvik fram til 1984, da en ny skole ble bygget som selvstendig enhet. Oppland fylkeskommune eier FIG, og er ansvarlig for drift og vedlikehold. Skolen har pr. 2011 over 800 studenter. Skolefagene omfatter teknologi og helse. FIG tilbyr også nettstøttet opplæring. Nicolaus Poda von Neuhaus. Nicolaus Poda von Neuhaus (født 4. oktober 1723, død 29. april 1798) var en østerriksk entomolog og jesuitt. Han begynte sine akademiske studier i 1739 ved universitetet i Wien. I 1740 ble han med i jesuittbevegelsen. Videre studier i Leoben (1742), Klagenfurt (1743–1746), Judenburg (1747), videre studier av matematikk i Wien (1748–1749) og teologi fra 1750 til 1753. Etter å ha fullført sine studier i Judenburg i 1754, underviste han i Klagenfurt (1755), Linz (1757) og deretter ved jesuittenes universitet i Graz (1758–1765). Der ble han også kurator for observatoriet, og la grunnlaget for en naturhistorisk samling. Fra 1766 til 1771 var han professor i matematikk og fysikk ved Bergakademie Schemnitz i Ungarn, nå Slovakia. I 1761 publiserte Poda "Insecta Musei Graecensis"; dette var det første rene entomologiske arbeid som helt fulgte Carl von Linnés nomenklatur. Etter avskaffelsen av Jesuittordenen i 1773 bosatte Neuhaus seg i Wien. Derfra publiserte han ingenting under eget navn, men man antar at han sammen med Ignaz von Born (1742–1791) utga "Monachologia..." (1783), under pseudonymet Physiophilus. Det er en satire, i form av et naturhistorisk arbeid. Poda var skriftefar for keiser Leopold II. I tillegg til en samling av mineraler, etablerte han en viktig samling av insekter, den er imidlertid gått tapt. David O. Russell. David O. Russel (født 20. august 1958 i New York City) er en amerikansk fimregissør og manusforfatter. Russel begynte karrieren sin med indiefilmer som "Rays sommerferie" (1994) og "Flirting with Disaster" (1996), før han fikk suksess med "Tre konger" (1999). Han har også regissert "I Heart Huckabees" (2004), og den Oscar-nominerte "The Fighter" (2010). Sistnevnte ble nominert til syv priser, inklusive beste regissør. Rabbit Hole. "Rabbbit Hole" er en amerikansk dramafilm regissert av John Cameron Mitchell, med Nicole Kidman, Aaron Eckhart og Dianne Wiest i hovedrollene. Filmen er basert på David Lindsay-Abaires teaterstykke med samme navn. Handling. Filmen handler om hvordan et pars liv bir snudd på hodet etter av sønnen deres dør i en ulykke. Priser og Nominasjoner. Nicole Kidman ble nominert til både Oscar og Golden Globe for sin rolle i filmen. Motgift EP. "Motgift EP" er en EP med Don Martin og Supa Sayed, utgitt i 2006. Digernestunnelen. Digernestunnelen er en veitunnel som forbinder Stordabrua med resten av europavei 39 nordover. Tunnelen er på øya Stord og er 142 meter lang og er en del av Trekantsambandet. Vor Frue kirke (Aalborg). __NOTOC__ Detalj av vestportalen med relieffkvadre Prekestolen som er utført av en snekker fra Ålborg og gitt til kirken i 1581 Døpefonten er begerformet i malm og er fra 1619 Vor Frue kirke er en kirke som ligger i sentrum av Aalborg på Jylland. Den ble oppført i 1877-1878 etter tegninger av arkitekt J.E. Gnudtzmann av rød mursten i nyromantikk og innviet 22. desember 1878. Bygningen inneholder imidlertid rester av et benediktinernonnekloster oppført av granittkvadre over profilert dobbeltsokkel i begynnelsen av 1100-tallet. Klosterkirken besto av apside, kor og skip med korsarmer. Klosterkirken ble bygget om flere ganger og i 1876 var den blitt så ødelagt at det ble vedtatt å rive den og føre opp en ny. Den nåværende kirkebygningen består av apside og et treskipet skip med korsarmer. Hovedinngangen er mot nord. Over inngangsdøren er det et relieff fra 1878 som forestiller Maria med barn etter modell av billedhugger F.E. Ring. Vestportalen med relieffkvadre var opprinnelig nordportal i klosterkirken. Portalen har to frisøyler med uthugne baser og kapitéler. Langs rundbuen er det et siksakbånd som menes å være av engelsk-normannisk opprinnelse. Tympanonen er endret, men har i midten en opprinnelig skulptur; Sankt Peter med nøklene. I trekantgavlen ovenfor er det satt inn fem billedkvadre; den tronende Kristus, flukten til Egypt, oppvekkelsen av Lasarus (eller hyrdenes tilbedelse) samt to udyr. Nord for portalen ses en relieffkvader med Herodes, rundt Herodes er det to knelende figurer. Inventar. Kirken hadde tidligere en altertavle fra 1619 skåret av mester Claus som var 8 meter høy og 4 meter bred. Mesteparten av denne gikk opp i flammer i forbindelse med en brann ved alterpartiet i 1902. I korbuen er det hengt opp to figurer som stammer fra denne altertavlen; Lukas og Rettferdigheten. Kirkens nåværende altertavle er tegnet av arkitekt H.B. Storck i 1908 og de samtidige maleriene er utført av Frants Schwartz. I midten ser man den tornekronede Jesus, rundt Jesus ser man folket og de jødiske prestene som tar avstand fra ham. Ytterst er den unge og den gamle Maria og øverst seks knelende engler. «Poel Popp ock Maren Poppis hans høstro kerre lode meg opsette Guds ordt til erre, som de gerne horre ock lere». Figurene over døren og på oppgangen stammer muligens fra et korgitter fra 1623. Den begerformede malmfonten med himmel er fra 1619 og ble skjenket kirken samme år av Anne Maltesdatter Sehested som var enke etter lensmann Ove Lunge. På sidene av døpefonten er det relieffer som viser Jesu dåp og oppstandelsen og Ove Lunge og ektefellens våpenskjold. Fontehimmelen er som et lokk og henger ned fra loftet. Oppå himmelen er det en due som skal symbolisere den hellige ånd. Rundt kanten på lokket ser man symbolene for de fire evangelistene samt et skriftsted og årstallet 1619. Selve dåpsfatet i sølv er fra 1717 og kannen fra 1936. Orgelet er bygget av Marcussen & Søn og ble innviet i 1961. Orgelfasaden er fra 1749 og har våpenskjold med Frederik V og dronning Louises initialer. Gravkapeller og epitafier. Da kirken ble oppført innredet man to gravkapeller. Mot nordøst finnes det såkalte Skeels kapell hvor man har stilt opp tre epitafier samt to stenkister. De tre epitafiene er over Ove Lunge (død 1601) og Anne Maltesdatter Sehested (død 1621), over riksmarsk Jørgen Lunge (død 1619) og ektefellen Sophie Brahe (1588–1659) samt over Henrik Lindenov til Gaunø (død 1656) og Sidsel Lunge. Stenkistene inneholder Holger Skeel (død 1764) og Regitse Sophie Gyldenkrone (død 1779), Det andre gravkapellet som ligger mot sydvest kalles Pentz kapell. Her er det stilt opp to marmorsarkofager med stiftsamtmann Gotfred von Pentz (død 1726) og Maren Grotum (død 1736), i kapellet sees et epitafium over Jens Høeg og Margrethe Holck. Kapellet lukkes av et smijernsgitter fra 1641, det har tidligere sittet foran Jens Høegs nedlagte gravkapell. Dessuten ser man en rekke epitafier hengt opp i kirken bl.a. over Severinus Olai (død 1588) samt en minnetavle fra 1582 over Bjørn Andersen Bjørn, Sidsel Ulfstand og Karen Friis. Sikter på månen og lander på taket. "Sikter på månen og lander på taket" er et musikkalbum med Don Martin og Jester, utgitt i 2009. Dette er duoens første plate. Leonardo De Prunner. Leonardo De Prunner (død 1831) var en italiensk offiser og entomolog. Han sluttet seg til hæren som offiser på Sardinia. Han var svært interessert i entomologi og mineralogi og tilbrakte sin fritid med å samle naturhistoriske prøver. Prins Carlo Felice (1765–1831) av Savoie, hertug av Genève, senere kong av Sardinia, betrodde han å ordne hans samling med kuriositeter. Stimulert av De Prunner ble det et museum finansiert av fyrstelige ressurser, men også av hans personlige penger. Dette museet er nå kjent som Leonardo Prunner mineralogiske museum i Cagliari. John Theophilus Desaguliers. John Theophilus Desaguliers (født 12. mars 1683 i Frankrike, død 29. februar 1744) var en kjent fransk filosof, vitenskapsmann og oppfinner. Desaguliers ble medlem av Royal Society of London i 1714. Han ble presentert med Royal Societys høyeste utmerkelse, Copley-medaljen, tre ganger, første gang i 1734, for andre gang i 1736 og for siste gang i 1741 da denne æresbevisningen ble tildelt for hans oppdagelse av egenskapene til elektrisitet. Han studerte ved Oxford University før han ble ansatt som eksperimentell assistent til den kjente Sir Isaac Newton. Han har blitt kreditert som oppfinneren av planetariet, på grunnlag av noen planer han hadde publisert. Desaguliers ble født i La Rochelle og var en innvandrer til England fra Frankrike. Han ble født inn i en protestantisk familien og han flyktet til England i en alder av 11 år i 1694 for å unnslippe konsekvensene av tilbakekallingen av ediktet i Nantes som ble opphevet i 1685. Han ble utdannet ved Christ Church i Oxford, og etterfulgte John Keill i å holde foredrag om eksperimentell filosofi ved Hart Hall. Desaguliers' rykte som en vitenskapsmann ble forseglet, ikke bare ved sine tre mottatte priser fra det prestisjetunge Royal Society, men også på grunn av publisering av hans mange vitenskapelige verker. De første av disse verkene sammenfalt med da han ble tildelt den første av hans tre Copley-medaljer. Den 14. oktober 1712 giftet Desaguliers seg med Joanna Pudsey, datter av William og Anne Pudsey av Kidlington, i nærheten av Oxford. De fikk fire sønner og tre døtre sammen. Men bare to av disse barn overlevde barndommen: John Theophilus (1718–1751) ble uteksaminert fra Oxford University, utdannet seg til prest, og døde barnløs, mens Thomas Desaguliers (1721 – 1780) ledet en fremragende vitenskapelig og militær karriere. John Theophilus Desaguliers var den franske losjens stormester frem til han i 1719 ble utnevnt til den tredje stormesteren av Den engelske storlosje. Situation Normal All Fucked Up. "Situation Normal All Fucked Up" er et musikkalbum med Don Martin, utgitt i 2005. Dette er hans hittil siste plate som soloartist. The al Dente EP. "The al Dente EP" er en EP med Don Martin, utgitt i 2001. Radio Alarmclock EP. "Radio Alarmclock EP" er en EP med Don Martin, utgitt i 2002. Jennifer Lawrence. Jennifer Lawrence (født 15. august 1990) er en amerikansk Oscar-nominert skuespillerinne. Lawrence ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Ree Dolly i "Winter's Bone" under Oscar 2011. Dette skaffet henne status som en A-listeskuespiller i Hollywood. I 2011 fikk hun rollen som Mystique i ', mens hun i 2012 spilte sin hittil største rolle i karrieren, som Katniss Everdeen i "The Hunger Games". Denne filmen spilte inn 211 millioner dollar på verdensbasis allerede i åpningshelgen, noe som gjør den til den tredje mest innbringende filmen gjennom alle tider i en åpningshelg. Hun spilte også i de kritikerroste dramaene "The Beaver" og "Like Crazy" i 2011. The Sun I Carried Alone. "The Sun I Carried Alone" er det tredje albumet fra black metal-bandet Iskald. Edward Albert Sharpey-Schafer. Edward Albert Sharpey-Schafer (født 2. juni 1850 i Hornsey i Middlesex, død 29. mars 1935 i North Berwick i East Lothian) var en engelsk fysiolog som sto bak ordet insulin som diabetesmedisin. Schafers metode for kunstig åndedrett er blitt oppkalt etter ham. Født med etternavnet Schäfer, var han den tredje sønnen av byens kjøpmann J. W. H. Schäfer, som var født i Hamburg, men kom til Storbritannia som en ung mann og ble senere amerikansk statsborger. Han gikk på University College of London i 1868 hvor han blant annet ble undervist av vitenskapsmannen William Sharpey. Schafer ble utnevnt til amanuensis i praktisk fysiologi etter endt eksamen innen medisin, og han ble valgt inn til Royal Society da han var bare 28 år gammel. Hans karriere fortsatte ved UCL, hvor han ble utnevnt til professor. I 1899 ble han utnevnt til professor i fysiologi ved University of Edinburgh, hvor han forble som professor frem til han pensjonerte seg i 1933. Schafer var gift to ganger, først med Maud Dixey frem til hennes død og senere med Maude Roberts og han hadde fem barn (tre jenter og to gutter) sammen med Maud. Men begge sønnene døde under militære aksjoner under den andre verdenskrig. Han ble president for British Medical Association i 1912 og ble adlet i 1913. Han ble tildelt Copley-medaljen i 1924. Short Stories (Jester-album). "Short Stories" er et musikkalbum med Jester, utgitt i februar 2007. Eugen Johann Christoph Esper. Eugen Johann Christoph Esper (født 2. juni 1742, død 27. juli 1810) var en tysk entomolog. Han var født i Wunsiedel i Bayern og var professor i zoologi ved universitetet i Erlangen. Eugen og hans bror Friedrich ble i ung alder introdusert til biologi av faren, Friedrich Lorenz Esper, som var ivrig amatørbiolog. Under studietiden ble han av sin professor Casimir Christoph Schmidel (1718–1792) oppfordret til å konsentrere seg om hva som da ble kalt naturhistorie og Eugen Esper oppgav derfor sitt teologiske studium. Han mottok sin doktorgrad ved universitetet i Erlangen i 1781, med en avhandling med navnet "De varietatibus specierum in naturale productis". Året etter begynte han å undervise ved samme universitet, føst som ekstraordinær professor, en dårlig betalt stilling, før han i 1797 fikk en stilling som professor i filosofi. Fra 1805 ledet han instituttet for naturhistorie og det var hans fortjeneste at universitetets samlinger av mineraler, fugler, planter, skjell og insekter vokste raskt. Esper benyttet sin fritid til studier av naturen og han arbeidet med manuskripter om naturhistorie. Han var forfatter av en serie hefter som ble utgitt under tittelen "Die Schmetterlinge in Abbildungen nach der Natur mit Beschreibungen" som ble utgitt mellom 1776 og 1807. Disse heftene var rikt illustrert, mineraler, fugler, planter skjell og insekter ble vist på 438 fargeplansjer. En påfølgende serie ble utgitt i årene 1829-1830 sammen med Toussaint de Charpentier (1779–1847). Dette var et viktig verk om sommerfugler i Tyskland og fulgte Carl von Linnés system for biologisk klassifikasjon. Esper var også den første som som forsket på paleopatologi. Oversikten over entomologi, "Esperiana, Buchreihe zur Entomology", utgitt i 1990, minnes hans navn og arbeide. Espers samling er i dag i Zoologisches Staatssammling München. Beautiful Decay. "Beautiful Decay" er et musikkalbum med Jester, utgitt i 2003. Blue Valentine (film). "Blue Valentine" er en amerikansk dramakomedie regissert av Derek Cianfrance, og med Ryan Gosling og Michelle Williams i hovedrollene. Filmen følger livet til et par som går fra forelskelse til ekteskap til skilsmisse. Filmen hopper frem og tilbake i tid mens den følger paret. Michelle Williams ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning. Elizabeth Jane Gardner. Elizabeth Jane Gardner (4. oktober 1837 – 28. januar 1922) var en amerikansk akademisk og salonmaler som utvandret til Frankrike og døde i Paris hvor hun levde det meste av livet. Hennes malerier ble akseptert ved 25 Parissalongene og ved Exposition Universelle vant hun bronsemedalje i 1889. Hun er blant annet kjent for sitt kunstneriske og ikke minst personlige forhold til den velkjente franske salonmaleren William-Adolphe Bouguereau (1825–1905), i sin tid en mindre skandale. Utenlandsk kvinne i Paris. Gardner var født i Exeter i New Hampshire, og studerte ved Lasell Female Seminary i Auburndale i Massachusetts. Gardner mottok minimal trening i kunstartene som var typisk for kvinner i høyere klasser, å tegne omriss fra kort og drive med vannfarger. Ved Lasell ble hun venn med sin lærer, Imogene Robinson, en kvinne som dristig hadde reist til Tyskland for å studere i Düsseldorf på midten av 1800-tallet. Mens Gardner kopierte kopier av gamle mestre i Boston innså hun at hennes tegneferdigheter mangelfulle og hun også trengte å skaffe seg europeisk utdannelse. Hun besluttet å bli en del av bølgen med kunstnere og kunststudenter i USA som etter den amerikanske borgerkrigen som dro til Paris for studere samtidig og eldre kunst. I 1864 seilte hun til Europa sammen med Robinson. I Frankrike var det forbudt for kvinner å studere ved prestisjeskoler som École des Beaux-Arts. For å komme rundt denne diskrimineringen måtte hun skaffe seg privat undervisning. I Paris studerte hun først hos den figurative og sentimentale franske maleren Hugues Merle (1823–1881), hos salonmaleren Jules Joseph Lefebvre (1836–1911), og til sist under William-Adolphe Bouguereau (1825–1905). Etter at Bouguereaus kone døde ble Gardner hans "paramour" (elskerinne) og etter at hans mor døde, som bittert hadde satt seg imot forholdet, ble hun gift med ham i 1896. Hun tilpasset og adopterte hans emner, komposisjoner og selv hans glatte, jevne flatebehandling, faktisk så dyktig at en del av hennes verker ble mistenkt å være hans. Gardners best kjente verker kan være «Hyrden David triumferer» (1895), som viste den unge David av Israel med lammet han hadde reddet. Blant hennes andre verker var «Cinderella», «Cornelia og hennes juveler», «Corinne», «Skjebnefortelleren», «Maud Muller», «Daphne og Chloe», «Ruth og Naomi», «Bondens datter», «Bretonsk bryllup», og flere portretter. Religiøse, historiske og mytologiske emner dominerte hennes verker i den første delen av hennes karriere. Hun anerkjente at hennes verk var tungt influert av Bouguereau, men skapte etter hvert sin egen måte å skape verker i monumental stil og med emner som hovedsakelig ble assosiert med mannlige kunstnere. Etter hennes ektemanns død i 1905 fortsatte hun å produsere fire større malerier i året inntil reumatisme forhindret henne å arbeide. Hun fikk ikke bare anerkjennelse i sitt nye hjemland, men hennes studio i Rue Notre Dame des Champs ble en samlingssted for besøkende amerikanere på reise utenlands. Forholdet til Bouguereau. Elizabeth Gardners forhold til Bouguereau var emne for mye diskusjon innenfor den parisiske kunstnersamfunnet. De gjorde ingen hemmelighet av sitt forhold, som ble inngått i 1879, gift i 1896 og varte i 17 år. Mary French, hustru av den amerikanske skulptøren Daniel Chester French mintes senere at hun hadde «interessante minner... av Bouguereaus studio hvor vi gikk ofte, og der var også miss Jennie Gardner fra Exeter, New Hampshire, som han enten giftet seg med, eller ikke giftet seg med, jeg har glemt detaljene. Det var en bestemt glamour over den unge kvinnen av puritansk fødsel, en samtidig med mine puritanske tanter, levde der i det latinske kvartalet og gjorde noe som hele Paris snakket om.» I 1866 ble Gardner den første amerikanske kvinne som stilte ut i Parissalongen. Hun ble belønnet med en gullmedalje ved salongen i 1872, den første kvinne som noen gang mottok denne hedersbevisningen. Elizabeth Gardner Bouguereau ble akseptert ved salongen mer enn noen annen kvinnelig maler siden. Karaktertrekk. Gardner var en uavhengig kvinne, som skulptøren Rosa Bonheur søkte hun politiet om tillatelse for å kunne bære mannsklær slik at hun kunne være tilstede ved akttegningklasser. Hun var en kløktig forretningskvinne og en utmerket lingvist, og behersket foruten hennes morsmål engelsk, også flytende fransk, italiensk og tysk, noe som fikk hennes gjester og mulige kunder til å slappe av. Hun hadde utmerkete sosial egenskaper og viste hvordan man behandlet publisitet og dyrke vennskap som vil hjelpe hennes karriere. Hennes egenskaper i å manøvrere seg i de sosiale nettverkene i Paris skaffet henne både bestillinger av portretter og salg. Science and Fiction. "Science and Fiction" er et musikkalbum med Jester, utgitt i 1998. Dette er hans første plate som soloartist. Knekt (album). "Knekt" er et musikkalbum med Christine Dancke, utgitt i 2003. Dette er hennes første og hittil siste plate som soloartist. John F. MacLennan. John Ferguson MacLennan (født 14. oktober 1827, død 16. juni 1881) var en skotsk advokat og etnolog. MacLennan var en av flere britiske jurister som på slutten av det 19. århundre som studerte sosiale strukturer av ikke-europeiske folkeslag. MacLennan foreslo en sammenheng mellom sosiale strukturer og primitive religioner, og han innførte begrepet totemisme for den sosiale funksjonen av primitive religioner. Dette begrepet viste seg senere å være svært nyttig for senere historikere som studerte religion og sosiologer som f.eks. William Robertson Smith og Emile Durkheim samt flere andre. MacLennan er også kjent for sitt senere arbeid og studier innen tidligere historie. MacLennan er spesielt blitt nevnt av flere historikere av religion i forbindelse med William Robertson Smith, som er en anerkjent sosiolog og religionshistoriker. Giro della Provincia di Reggio Calabria 2011. Giro della Provincia di Reggio Calabria 2011 var den 65. utgaven av det italienske sykkelrittet Giro della Provincia di Reggio Calabria. Matteo Montaguti var regjerende mester fra 2010. Årets utgave av rittet gikk over tre etapper fra 28. til 30. januar 2011. Italieneren Daniele Pietropolli vant rittet sammenlagt. Shedding Skin. "Shedding Skin" er et musikkalbum med Samsaya, utgitt i 2004. Dette er hennes debutalbum. La Verdi. "La Verdi" er et musikkalbum med Merethe La Verdi, utgitt i 1994. Dette er hennes første og hittil siste plate. Christian Horneman. Christian Hersleb Horneman (født 10. desember 1781, død 22. juni 1860) var en jurist, eidsvollsmannn og stortingsmann fra Trondheim. Horneman var født i Trondheim. Han gikk på katedralskolen i hjembyen, hvor han ble student i 1798. Tre år senere ble han cand.jur. i København. Deretter var han auditør ved kongens regiment i Helsingør, og garnisonsauditør på Kronborg slott. 1806 ble han auditør ved 2. jydske infanteriregiment. Fra 1810 var han byfut og byskriver i Kragerø. I 1815 slo Horneman seg ned i fødebyen som assessor ved stiftsoverretten. Her praktiserte han dem neste førti årene. Formann i representantskapen i Norges Bank, medlem av styret i samme banken 1832-48, preses i kongelige Videnskabers Selskab 1833-38, var mellom de vervene han hadde i denne perioden. På riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Horneman utsending fra Kragerø. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet. Horneman var stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, på det overordentlige storting 1828, i 1830, 1836, på overordentlig storting 1836-37 og i 1839. I 1824 var han sekretær i konstitusjonskomiteen og medlem av Lagtinget. Gjennom posisjonen i konstitusjonskomiteen fikk han stor innvirkning i behandlingen av grunnlovsforslagene. Han var av de som sterkest slo ring om grunnloven, noe som også gjaldt på senere storting. Også i 1827 var Horneman medlem av i Lagtinget, i tillegg var han formann i komiteen om brennevinsbrenning, samt sekretær i både fullmaktskomiteen, konstitusjonskomiteen og traktatkomiteen. I 1828 var han sekretær i fullmaktskomiteen og revisjonskomiteen. Han var i 1830 formenn i protokollkomiteen. I 1836 og 1836-37, da han møtte som varamann, var han medlem av protokollkomiteen. Akter medlem av Lagtinget i 1839, og formann i gasje- og pensjonskomiteen. Horneman ble valgt til stortingene i 1833 og 1845. Ved den første muligheten sa han fra seg valget, siste gangen hadde han sykdomsforfall. Horneman døde i Trondheim i 1860, og ble gravlagt på kirkegården ved domkirken. John Hawkes. John Hawkes (født 11. september 1959) er en Oscar-nominert amerikansk skuespiller. Hawkes har hatt større roller i TV-seriene "Deadwood" og "Eastbound & Down", samt mindre roller i "24", "Lost" og "Taken". Han har også spilt i filmer som "Den perfekte stormen" (2000) og "Me and You and Everyone We Know" (2005). Hawkes ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rollen som Teardrop i "Winter's Bone" under Oscar 2011. Gustave Lefebvre. Gustave Désiré Louis Lefebvre (født 18. juli 1879 i Bar-le-Duc, død 1. november 1957 i Versailles) var en fransk egyptolog. Kunstgewerbemuseum. Kunstgewerbemuseum Berlin ("Berlin kunstindustrimuseum") for europeisk kunsthåndverk fra middelalderen til idag, er delt på to steder: i Kulturforum Berlin på Potsdamer Platz og i Slott Köpenick. Museets samling blir regnet som en av de mest betydelige i sitt slag. Museet er ett av de statlige museene i Berlin. Samlingene. Kunstgewerbemuseum samler europeisk kunsthåndverk fra alle stilepoker i kunsthistorien etter antikken, herunder gull- og sølvsmedarbeider, glass-, emalje- og porselenskar, møbler, tapeter, drakter og silkestoffer. I museumsbygningen på Kulturforum leder en rundgang på en 7000 kvadratmeter stor flate, gjennom den historiske utvikling av kunsthåndverket fra middelalderen og til idag. I underetasen finnes den såkalte "Neuen Sammlung" ("nye samling") av kunsthåndverk fra det 20. århundrets industriprodukter. Historie. Museet ble grunnlagt i 1868 som "Deutsches Gewerbe-Museum zu Berlin" og var opprinnelig både en undervisningsinstitusjon og et offentlig museum. Samlingen økte betydelig i 1870-årene og det fikk sitt nåværende navn i 1879. Deler av samlinge ble ødelagt i den andre verdenskrig og de gjenværende delen ble delt mellom Øst- og Vest-Berlin. Den østre delen ble flyttet til Schloss Köpenick i 1963, mens den vestlige samlingen først ble oppbevart i Schloss Charlottenburg og i 1985 endelig flyttet til den nye museumsbygningen i Kulturforum. Jeremy Renner. Jeremy Renner (født 7. januar 1971) er en amerikansk skuespiller. Renner spilte flere småroller på film og fjernsyn fra han debuterte i 1995, før han i 2002 spilte tittelrollen som Jeffrey Dahmer i "Dahmer". Etter denne hadde han flere biroller i storfilmer og hovedroller i småfilmer. I 2008 fikk han hovedrollen i den kritikerroste filmen "The Hurt Locker", en rolle han ble Oscar-nominert for, og som også vant Oscar for beste film. Han ble også nominert under Oscar 2011 til Oscar for beste mannlige birolle for rollen som James «Gem» Coughlin i "The Town". Renner spiller i ' (2011) og portretterer også superagenten Hawkeye i "The Avengers" (2012). I den anledning gjorde han derfor en cameorolle som Hawkeye i "Thor", som en slags introduksjon til "The Avengers". Han har også fått rollen som Hans i Tommy Wirkolas Hollywood-debut ', som er en slags versjon av det kjente eventyret "Hans og Grete" av brødrene Grimm. Han skal også spille hovedrollen i den neste filmen i Jason Bourne-serien, "The Bourne Legacy". Utvalgt filmografi. a> som han spilte sammen med i "The Hurt Locker", april 2010 Nicolas Grimal. Nicolas Grimal (født 13. november 1948 i Libourne) er enfransk egyptolog. Biografi. Nicolas Grimal er sønn av Pierre Grimal. Etter Agrégation-eksamen innen klassiske fag i 1971, tok han doktorgraden i 1984. He har vært professor ved Sorbonne siden 1988. Fra 1989 til 1999, ledet han Det franske instituttet for oriental arkeologi i Cairo. Siden 1990 har vært vitenskapelig direktør ved det Franskegyptiske senter for studier av templene i Karnak. He har innehatt setet innen egyptologi ved Collège de France siden 2000. Melissa Leo. Melissa Leo (født 14. september 1960) er en Oscar-nominert amerikansk skuespiller. Leo ble kjent gjennom sin rolle i ' mellom 1993 – 1997. Hun har hatt flere TV-roller i andre serier, og også flere biroller i filmer. I 2008 hadde hun en av hovedrollene i dramafilmen "Frozen River", en rolle hun ble Oscar-nominert for. Under Oscar 2011 vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som Alice Ward i "The Fighter". For denne rollen vant hun også Golden Globe i samme kategori. Leo spiller for tiden i TV-serien "Treme". Liste over monumenter i Tromsø. Liste over monumenter i Tromsø kommune. De fleste monumenter i Tromsø er til minne om andre verdenskrig, polarutforskere eller kongelige. Utenom disse kategoriene har kulturpersonligheter, journalister, politikere blitt hedret. Jacki Weaver. Jacki Weaver (født 25. mai 1947) er en australsk skuespiller. Weaver er kjent for sine roller både på film, på fjernsyn og på teaterscenen. Hun har for det meste spilt i australske produksjoner. Hun ble i 2011 nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for sin rolle i "Animal Kingdom" (2010), en rolle hun også har mottatt flere andre priser for. Citroën DS3. Citroën DS3 fra den franske bilprodusenten Citroën er en den første bilen i Citroën sin nye DS-serie, og skal være en litt mer eksklusiv småbil. DS3 har ikke noe felles med klassikeren Citroën DS, og er på ingen måte etterfølgeren. Citroën DS3 Racing. En meget sportslig variant av DS3. En vanlig DS3 i sterkest motoriserte utgave har 150 hk. DS3 Racing får 202 hestekrefter. Er ventet å bli en gatevariant av Citroën sin nye rallybil for bruk i WRC Sportsklubben Vedavåg Karmøy. Sportsklubben Vedavåg Karmøy (stiftet i 1967 som "Vedavåg Idrettslag") er et idrettslag fra Karmøy i Rogaland. Historikk. Klubben ble stiftet i 1967 som "Vedavåg Idrettslag", men skiftet i 1999 navn til dagens; "Sportsklubben Vedavåg Karmøy". Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon. Dona nobis pacem (Vaughan Williams). Dona nobis pacem (norsk: Gi oss fred) er en kantate komponert av Ralph Vaughan Williams i 1936. Den ble urfremført 2. oktober samme år. Verket var et bestillingsverk til hundreårsjubileet for Huddersfield Choral Society. Verket utgjør en innstendig oppfordring til fred, gjennom tekster som refererer til tidligere kriger og samtidens gryende frykt for en ny storkrig. Tekstene hentet Vaughan Williams fra den katolske messen, tre dikt av Walt Whitman, en politisk tale og korte utdrag av Bibelen. "Dona nobis pacem" er komponert for kor og stort orkester, med sopran- og barytonsolister. Frasen "Dona nobis pacem" går igjen gjennom hele verket. Animal Kingdom. "Animal Kingdom" er en australsk dramafilm fra 2010, regissert av David Michôd. Filmen handler om en kriminell familie i Melbourne. Filmen er inspirert av Pettingill-familien, en berømt kriminell familie i Melbourne og et mord på to politimenn i South Yarra i 1988, som de var innblandet i. Jacki Weaver ble Oscar-nominert for beste kvinnelige birolle for sin tolkning av Janine «Smurf» Cody, familiens patriark. Hubert-Pascal Ameilhon. Hubert-Pascal Ameilhon (født 7. april 1730 i Paris, død 1811) var en fransk historiker, bibliotekar og egyptolog. He arbeidet først ved Bibliothèque historique de la ville de Paris, Paris bys historiske bibliotek. I 1766 publiserte han historien om handel og sjøfart underptolemeernes Egypt, et arbeid han fikk rosende omtale for av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres; han ble medlem av akademiet i 1786. Han fullførte flerbinds verket "Histoire du Bas-Empire", historien om det seine romerrike og tidlig middelalder Europa, som ikke var fullført av Charles Le Beau. Han fortsatte arbeidet til Gabriel de La Porte du Theil og gjorde den første oversettelsen (til latin og fransk) som ble publisert av den greske inskripsjonen på Rosettasteinen: denne ble publisert i. Han sørget for at opp mot 800 000 trykte bøker ble reddet da de var truet av ødeleggelse under de første årene av den franske revolusjon. Mange av bøkene kom inn i samlingene til Bibliothèque de l'Arsenal, hvor han ble direktør i 1799. Steinkjer Skiklubb. Steinkjer Skiklubb er en skiklubb i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Klubben ble stiftet i som "Indtrøndelagens Skiforening" 22. desember 1885. Klubben skiftet navn til "Stenkjær Skiklubb" i 1892. Steinkjer Skiklubb arrangerte norgesmesterskapet på ski i 1949, 1979, 1987, 2001 og 2011. Klubben var vertskap for et renn i verdenscupen i skiskyting i 1989. Kjente løpere. Otto Sverdrup og Kristian Kristiansen som deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888 ble begge utnevnt til æresmedlemmer av Steinkjer Skiklubb. Andre kjente medlemmer er Morten Brørs, Anders Bardal, Truls Ove Karlsen og Ole Marius Ingvaldsen. Goddard Henry Orpen. Goddard Henry Orpen (død 1933) var en irsk historiker. Han var utdannet ved Trinity College, Dublin. Orpens viktigste verk var "Ireland under the Normans", et verk i fire bind på totalt ca 1500 sider. Det ble først utgitt av Clarendon Press i perioden 1911-20, og så gitt ut på nytt i 1968. "Ireland under the Normans" skapte politisk kontrovers da det ble utgitt, siden Orpen fornærmet mange av sin landsmenn med den kontrasten han presenterte mellom Irlands «framskritt, sunnhet og relative orden» under Anglo-Normannisk styre, og «tilbakegang stagnasjon og relativt anarki» under «gjenoppblomstringen av keltisk tribalisme» i de to hundreårene etter 1333. En ny utgave i ett bind ble utgitt av Four Courts Press i 2005. Orpen redigerte og oversatte også "The Song of Dermot and the Earl" i 1892. Never Too Late. «Never Too Late» er en dansepop-sang skrevet og produsert av Stock Aitken Waterman for Kylie Minogues andre album "Enjoy Yourself". Informasjon. Kylie ville at albumets tittelspor skulle utgis som den tredje singelen, men høsten 1989 ble «Never Too Late» utgitt i stedet. Selv om den debuterte som nummer sytten grunn av den forsinkede utgivelsen av singel ble sangen en umiddelbar suksess, med fjerdeplass som høyeste plassering på UK Singles Chart. Sangen ble hennes åttende singel nådde topplisten på rad i Storbritannia. Den B-side med tittelen «Kylie's Smiley Mix» var en kontinuerlig mix av hennes største hits fra albumet "Kylie" og 12" versjonen, og inkludert disse sangene i rekkefølge: «I'll Still Be Loving You», «It's No Secret», «Je Ne Sais Pas Pourquoi», «Turn It into Love», «I Should Be So Lucky» og «Got to Be Certain». Den 7" versjon inneholdt alle disse sporene bortsett fra «I'll Still Be Loving You» og «It's No Secret». Ben Mezrich. Ben Mezrich (født 1969) er en amerikansk forfatter, kjent for sine sakprosabøker. Mezrich skrev seks romaner, før han gikk over til sakprosa og skrev "Bringing Down the House" (2003), en bok om seks studenter fra MIT som vant på blackjack i Las Vegas ved hjelp av korttelling. Boken ble filmatisert som "21" (2008). I 2004 kom boken "Ugly Americans: The True Story of the Ivy League Cowboys Who Raided the Asian Markets for Millions", om en amerikansk trader som drev med arbitrasje i Japan. I 2005 utga han boken "Busting Vegas", en oppfølger til "Bringing Down the House", om en annen student som også er involvert i blackjackspill i Las Vegas. I 2007 kom "Dubai Mercantile Exchange", om hvordan børsen Dubai Mercantile Exchange ble dannet, med store fiktive elementer. I 2009 utga han "The Accidental Billionaires", om Mark Zuckerberg og tilblivelsen av Facebook. Boken ble filmatisert av David Fincher som "The Social Network". Aaron Sorkin skrev manuset basert på boken, en jobb han ble Oscar-nominert for. Put Yourself in My Place. «Put Yourself In My Place» er en sang av Kylie Minogue, utgitt som den andre singelen fra hennes album "Kylie Minogue". Singelen ble utgitt den 14. november 1994 og ble skrevet og produsert av Jimmy Harry. Musikkvideo. Musikkvideoen ble en suksess. Den viser Minogue gjenskape den innledende sekvensen av Jane Fonda-filmen "Barbarella". I 1995 vant videoen prisen «Best Australian Video» på ARIA Music Awards. Det er flere forskjellige versjoner av musikkvideoen, noen med annerledes og mer seksualiserte scener enn andre, der Kylie Minogue viser mer hud. Noen har også ulike versjoner av selve sangen, for eksempel albumversjonen og radioversjoner. Giovanni Paparoni. Giovanni Paparoni eller John Paparo, død ca. 1158 i Roma, var en italiensk kardinal. Han er kjent som pavelig legat til Irland og Skottland. Han ble underdiakon under pave Innocens II (som han var i slekt med) omkring år 1138. Han ble kreert som kardinal (Kardinaldiakon) av pave Celestin II 7. desember 1143., da tilknyttet kirken Sant'Adriano. I 1151 fikk han tittelkirken San Lorenzo in Damaso, og samme år ble han utnevnt til pavelig legat til Irland. Han ledet som pavelig utsending Synoden i Kells i 1152, som fastsatte systemet med fire erkebispedømmer i Irland, Armagh, Cashel, Dublin og Tuam. Han argumenterte for en reduksjon av antallet bispedømmer i Irland, som nå var kommet opp i 39. Flaggbærere under Sommer-OL 2008. Flaggbærere under Sommer-OL 2008 er en liste over utøvere som bar sitt nasjons flagg under åpningsseremonien for sommer-OL 2008. Utøverne ble enten valgt av den nasjonale OL-komiteen eller av utøverne selv. For Norge var det vektløfteren Ruth Kasirye som bar det norske flagget. Som tradisjonen tilsier var det Hellas som gikk først inn som grunnleggeren av de moderne olympiske leker, og vertsnasjonen Kina som gikk sist inn. Resten av nasjonene gikk inn alfabetisk på kinesisk. Referanser. Sommer-OL 2008 Wilhelm Siering. Wilhelm Siering (født 28. mars 1875 i Berlin, død 1945) var en tysk fagforeningsmann og politiker (SPD). Fra 1919 til 1921 var Richter medlem av den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling og var innvalgt i Preußischer Landtag frem til 1932. Fra 7. november 1921 til 18. februar 1925 var han handelsminister ("Staatsminister für Handel und Gewerbe") i ministerpresident Otto Brauns andre regjering i Fristaten Sachsen. Fra 1926 til 1932 var han "Landrat" i Landkreis Osthavelland. Ernst Heilmann. Ernst Heilmann (født 13. april 1881 i Berlin, død 3. april 1940 i konsentrasjonsleiren Buchenwald) var en tysk jurist og politiker (SPD). Under Weimarrepublikken ble Heilmann formann for SPDs parlamentariske gruppe i Preußischer Landtag høsten 1921. Der var hans evne til forhandlinger særdeles viktig i arbeidet med å få samarbeidet mellom SPD og Zentrum til å fungere, under storkoalisjonen i Fristaten Sachsen. Fra 1928 var han innvalgt i Riksdagen. Noen måneder etter nazistenes maktovertagelse, ble Heilmann arrestert. Det påfølgende året tilbragte han i konsentrasjonsleirer, inntil han til slutt døde i Buchenwald. Den blodige søndagen i Altona. Minnetavle over den blodige søndagen i Altona Den blodige søndagen i Altona er benevnelsen på et sammenstøt mellom politi, kommunister og demonstranter fra Sturmabteilung i byen Elbe (innlemmet i Hamburg 1938) i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein den 17. juli 1932. Hendelsen krevde 18 menneskeliv. Tragedien ble utnyttet av Riksregjeringen under Franz von Papen den 20. juli 1932 til å gjennomføre det såkalte "Preußenschlag". Dette innebar avskaffelsen av selvstyret til Fristaten Sachsen og var et viktig skritt i Adolf Hitlers maktovertagelse. Karibisk Nederland. Karibisk Nederland (nederlandsk: ', papiamento: ') refererer til de tre nederlandske kommunene med spesiell status som ligger i Karibia: Bonaire, St. Eustatius og Saba. Territoriet er også kjent som Bonaire, Sint Eustatius og Saba eller BES-øyene. Bonaire (med øya Klein Bonaire) ligger øst for Aruba og Curaçao, nær Venezuelas kyst. Saint Eustatius og Saba ligger sør for Sint Maarten og nordvest for Saint Kitts og Nevis. De tre øyene fikk sin nåværende status da De nederlandske Antillene ble oppløst 10. oktober 2010. De har til sammen innbyggere og at areal på 328 km². Karibisk Nederland er ikke et territorium eller en samlet enhet. Øyene har sine egne lokalforvaltninger, mens riksmyndighetenes forvaltning og offentlig tjenester for øyene er samlet i fellesorganet "Rijksdienst Caribisch Nederland". Det utgis frimerker med betegnelsen " Caribisch Nederland". Øyene gikk fra 1. januar 2011 over til å bruke amerikanske dollar. Himmerland. Himmerland er en halvøy i det østlige Nordjylland i Danmark sør for Limfjorden og nord for Mariager Fjord. Folk fra Himmerland kalles i moderene dansk for «himmerlændinge». Tidligere har de blitt kalt «himmerlændere» og før det «himmerboer» (eldre nydansk: "Hemmelboe" som er bevart i dialektformen: "himmelbo") Himmerlendingene som kimbrere. Navnene "Himmerland" og "Himmersyssel" er mest sannsynligvis av folkenavnet kimbrer. I Ptolemaios verk "Geographia" (fra 100-tallet) plasserte "Kimbroi" i den nordligste delen av Jylland. Archil Mestvirishvili. Archil Mestvirishvili (født 16. september 1972) er en georgisk økonom, som er visesentralbanksjef i Georgias nasjonalbank. Han er utdannet innen matematikk og mekanikk ved Tbilisi State University, og har tatt kurs i "anvendt sosialøkonomi og finansielle markeder" ved Temple University i Philadelphia. I tillegg har han en Master of Arts i sosialøkonomi. Mestvirishvili begynte å jobbe i sentralbanken i 2002, som forsker, og han ledet i denne perioden Avdelingen for Makroøkonomisk Forskning. Fra 2004 til 2005 jobbet han ikke i sentralbanken, men en periode i administrasjonen til Georgias president og en periode i Tbilisi Rådhus, der han ledet avdelingen for økonomisk politikk. I 2005 returnerte han til sentralbanken, som leder for avdelingen for Makroøkonomi og Statistikk. Fra 26. november 2009 til 1. desember 2009 var han fungerende visesentralbanksjef, en stilling han overtok formelt i desember 2009. Franz Grillparzer. Franz Grillparzer (* 15. januar 1791 i Wien; † 21. januar 1872 i Wien) var en østerriksk forfatter, først og fremst kjent som dramatiker, men han skrev også noveller og epigrammer. Motivene hans var gjerne klassiske eller nasjonalhistoriske. Verkene hans er blitt brukt for å styrke nasjonalfølelsen i Østerrike, særlig etter 1945, og han betegnes derfor som Østerrikes nasjonalskald. Liv. Franz Grillparzer var sønn av advokat Wenzel E. J. Grillparzer (1760–1809) og Anna Franziska Sonnleithner (1767–1819), datter av Christoph Sonnleithner. Han studerte jus ved universitetet i Wien og etter avsluttet studium i 1811 var han først privatlærer, deretter offentlig tjenestemann og i 1813 gikk han inn i den østerrikske statsaministrasjonen som "Konzeptspraktikant" ved det keiserlige "Hofkammer" (tilsvarer finansdepartementet). I 1821 søkte han uten hell stillingen som "Skriptor" («skriver») ved det keiserlige privatbibliotek. Han ble overført til finansdepartementet i 1821, og i 1832 ble han "Archivdirektor" ved det keiserlige Hofkammer. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1856. Jérémie Jacques Oberlin. Jérémie Jacques Oberlin (født 8. august 1735 Strasbourg, død 10. oktober 1806 i Strasbourg) var en filolog og arkeolog fra Alsace. Han var bror av Jean Frédéric Oberlin. Mens han studerte teologi ved universitetet rettet han spesiell oppmerksomhet mot bibelsk arkeologi. I 1755 ble han knyttet til gymnasiet i hjembyen, ble bibliotekar ved universitet i 1763, professor i retorikk i 1770 og i logikk og metafysikk i 1782. Oberlin publiserte flere manualer om arkeologi og oldtidsgeografi, og gjorde ofte ekskursjoner til forskjellige provinser av Frankrike for å undersøke antikvariske materiale og studere dialekter, resultatene av studiene finnes i "Essai sur le patois Lorrain" (1775); "Dissertations sur les Minnesingers" (1782–1789); og "Observations concernant le patois et les mœurs des gens de la campagne" (1791). He publiserte også flere verker av latinske forfattere. Johann Wilhelm Meigen. Johann Wilhelm Meigen (født 3. mai 1764, død 11. juli 1845) var en tysk entomolog, kjent for sitt pionerarbeid på tovinger. Meigen har beskrevet en lang rekke arter. En av hans viktigste oppdagelser var at tovinger bare kunne klassifiseres ved karakterkombinasjoner, hva vi i dag kaller et eklektisk system. Unge år. Johann Wilhelm Meigen ble født i Solingen i Nordrhein-Westfalen, i dagens Tyskland, som det femte av åtte barn; foreldrene var Johann Clemens Meigen og Sibylla Margaretha Bick. Familien tilhørte middelklassen og faren eide en mindre forretning, mens farfaren var landeier og velstående. Da Johann Wilhelm Meigen var 10 år døde farfaren og familien flyttet til hans eiendom. Den var tungt gjeldsbelagt grunnet Syvårskrigen og etter dårlige avlinger ble familien tvunget til å selge og flytte tilbake til Solingen. Unge Meigen fulgte skolen i byen en kort tid, men hadde allerede lært seg å lese og skrive i tiden på farfarens eiendom. I tillegg leste han mye hjemme, og hadde også en stor interesse for naturhistorie. En leieboer i husstanden, en statlig landmåler ved navn Stamm gav unge Meigen undervisning i matematikk. En annen familievenn, en organist og lærer ved navnet Berger gav han fra 10-års alderen leksjoner i piano, ortografi, og kalligrafi, etterhvert også fransk. Johann Wilhelm Meigen ble Bergers assistent og fulgte ham til Mülheim, der fikk han for første gang se en systematisk samling med sommerfugler og lærte å samle og preparere insekter. Høsten 1779 returnerte han til Solingen for å hjelpe sine foreldre, først ved å gi privatleksjoner i fransk, men året etter startet han en franskskole som var virksom til 1784. I den lille fritiden han hadde studerte han historie ved Charles Rollins 15 binds verk "Roman History" og samme forfatters "Ancient History", begge på fransk. Det eneste entomologiske verk han hadde på denne tiden var Moders (or Kleemanns) "Caterpillar Calendar". På høsten 1784 ble han anbefalt for Pelzer, en handelsmann i Aachen, som huslærer og når han tok posten ble han behandlet som et familiemedlem. Pelzer hadde en fetter i Aachen, Mathias Baumhauer, som var en svært habil entomolog og han hadde en samling på rundt 1 200 sommerfugler, såvel som et antall insekter tilhørende andre ordner. Tidlig entomologi. Meigens første forsøk på å identifisere sin samling, hovedsakelig med tovinger, var ved hjelp av et to-binds verk av Philipp Ludwig Statius Muller, en oversettelse av Carl von Linnés "Systema naturae". Han oppdaget at Linnés kjønnskategori var for omfattende og at en bedre klassifisering kunne oppnås ved å bruke vingemønstre. Dette hadde også blitt oppdaget av Moses Harris i England og Louis Jurine i Geneve men Meigen var ikke klar over det. Han oppfattet at han hadde gjort en viktig oppdagelse og sikret seg bøkene til Johann Christian Fabricius og fortsatte med å konsentrere seg om tovinger. Han fant snart ut at vingemønstre ikke var nok for å kategorisere tovinger og begynte å lage tegninger av insektenes antenner under et mikroskop han hadde kjøpt på en markedsdag i Aachen. Ved hjelp av mikroskopet og hans gode visuelle minne nådde han sin neste viktige oppdagelse, at tovinger bare kunne klassifiseres ved karakterkombinasjoner, hva vi i dag kaller et eklektisk system. Retur til Solingen. I 1786 døde organisten i Solingen og han ble tilbudt stillingen, til den hørte franskundervisning. I Solingen ble han godt kjent med en mann ved navn Weniger, som delte hans interesse for botanikk og emtomologi. Hans interesse for området ble videre og han bestemte seg for å utvide sine studier til flere arter. Weniger hadde samme innstilling og de kontaktet bankmannen og samleren Johann Christian Gerning i Frankfurt. Gerning skrev til sin sønn i Nederland som tok med insektseksemplarer til han. En sveitser, gren von Meuron, som var i nederlandsk tjeneste og hvis bror var guvernør i Trincomalee på Ceylon fikk høre om deres ønsker og gav de et tilbud om å bli med på et skip dit, som skipskirurger, dette ble imidlertid oppgitt etter motstand fra Meigens mor. Til Burtscheid. I 1792 tok Meigen leksjoner i tegning, han ble derpå tilbudt en lærerjobb i Burtscheid ved Aachen. Han kunne imidlertid ikke forlate Solingen da byen var okkupert av franske styrker, kun etter de franske styrkene led nederlag i slaget ved Neerwinden i 1793 og trakk seg tilbake kunne Meigen reise til Burtscheid. I tillegg til å undervise fortsatte han ivrig med å samle insekter. I 1796 fikk Meigen en undervisningsstilling i Stolberg, og ble der resten av livet. I Stolberg underviste han i tegning, geografi, historie og piano. Han ble kjent med en messingarbeider ved navn J. A. Peltzer, han var matematiker og hadde et teleskop, ikke lenge etter underviste Meigen også i astronomi. I 1801 møtte Meigen den franske naturforskeren grev Bernard Germain de Lacépède som kom til Stolberg for å besøke messingfabrikken. De diskuterte naturhistorie og Meigen viste han sine tegninger av tovinger. Dagen etter ble Meigen bedt om å avlegge en visitt hos grev Lacépède som ba han om å slutte seg til kaptein Baudins jordomseiling som botaniker, noe Meigen imidlertid avslo. I 1802 Johann Karl Wilhelm Illiger som må ha hørt om Meigen fra grev Lacépède og var ved badene i Aachen med Johann Centurius Hoffmannsegg inviterte han til å følge de. Meigen tok med sine tegninger og gjorde avtale med Illiger og Hoffmannsegg for et samarbeid. Illiger hadde fanget en ny og ukjent tovinge og viste en pennetegning av den til Meigen, han ble også spurt om hvordan den burde klassifiseres. Meigen beskrev den senere som "Loxocera hoffmannseggi". Illiger påtok seg også å korrekturlese Meigens første bok om tovinger, som deretter ble publisert i 1804 av Reichard i Braunschweig. Kontrovers. I 1804 var den eneste klassifiseringen av tovinger den Fabricius hadde gjort, Meigens klassifisering beskrevet i "Die Fliegen" ble først kjølig mottatt av de fleste entomologer, som valgte å holde seg til Fabricius, det avskrekket imidlertid ikke Meigen. Samme året besøkte Fabricius Paris og så Meigens arbeid. Etter reisen skrev han til Meigen og ordnet med et møte med han i Aachen. Noen dager etter var Fabricius i Stolberg, hvor han ble vist Meigens samling for eventuell bruk i sin nye utgave av "Systema Antliatorum". Fabricius kritiserte Meigen for hans elektiske system og fremhevet at klassifisering burde baseres på en kroppsdel (i det vesentlige munnpartiet), ikke på flere ulike kroppsdeler. Meigen pekte på at Fabricius selv ikke strengt holdt seg til klassifisering fra en kroppsdel, men Fabricius fastholdt allikevel sin motstand mot Meigens metode. Ekteskap. I 1801 giftet Meigen seg med Anna, datter av pastor Mänsse, fra Hückelhoven nær Linnich. Anna var svært hengiven, hvilket var bra da ekteparet møtte store utfordringer. Frem mot 1808 sank antallet studenter som tok fransk kraftig, noe som resulterte i en betydelig nedgang i Meigens inntekter. I denne kritiske situasjonen sørget en handelsmann i Stolberg, Adolf Pelzer, for at Meigen fikk en stilling som sekretær for Stolbergs handelskammer, hvilket inkluderte referat fra møter og korrespondanse på tysk og fransk. Uheldigvis for Meigen så mistet han denne stillingen etter noe tid. Tegninger av fossiler. I 1812 gav den franske regjeringen Meigen en stilling med å tegne fossiler i kull. På denne tiden begynte hans arbeidsdag vanligvis klokken 4 om morgenen og varte inntil sent på kvelden. Det meste av hans fritid ble brukt på studier av entomologi, for det meste tovinger, men også andre arter. Meigen tegnet og fargela mange flere arter for sitt verk "Die Fliegen". Tilbud fra Wiedemann. I 1815 fikk Meigen et brev fra justisråd Christian Rudolph Wilhelm Wiedemann, med forespørsel om han kunne fortsette sitt arbeide fra 1804. Wiedemann tilbød tilgang til Fabricius' samling ved universitetet i Kiel. Sommeren 1816 kom Wiedemann til Stolberg og ble 8 dager for å fremlegge et ambisiøst prosjekt som Meigen aksepterte. Han mottok materiale fra Naturhistorisches Museum i Wien, fra Johann Centurius Hoffmannseggs samling i Berlin og fra Peter Simon Pallas' samling i Russland. Meigen arbeidet kontinuerlig på materialet han mottok og allerede i 1818 kom den første utvidede utgaven av "Die Fliegen" ut, frem til 1838 ble det totalt 7 bind. I 1818 døde Meigens venn, samleren Baumhauer og enken tok hans samling til Meigen for å få han til å artsbestemme den. Det var over 50 000 eksemplarer, samlet i Frankrike, Tyskland, Spania og Italia og arbeidet tok over et år. Samlingen ble deretter solgt for 1100 nederlandske Guilden, deler av den gikk til Leiden og en annen del til Luttich. Året 1816, året uten sommer og påfølgende år var svært vanskelig for Meigen, på grunn av svært dårlige avlinger steg matvareprisene sterkt. Husholdet hadde syv barn og hans inntekt var svært lav, blant annet var det ingen interesse for fransk etter Napoleons nederlag. Han fikk imidlertid oppdrag med å tegne kart for det lokale vannverket og han tegnet også astronomiske kart. I 1821 ble Meigen kjent med professor Heinrich Moritz Gaede i Luttich og hedret han ved å gi navnet "Trypeta gaedii" til en båndflue, senere har denne fluen endret navn til "Anomoia purmunda", fordi den noen år tidligere, i 1780, ble beskrevet med dette navnet av Moses Harris i England. Wiedemanns andre besøk og reisen til Skandinavia. I 1822 avla Wiedemann nok et besøk hos Meigen og foreslo at han skulle komme til Kiel og gjennomgå Fabricius' samling, han tilbød også å dekke kostnadene. Meigen gikk med på forslaget og reiste den 23. juni 1823. Han ble møtt i Hamburg av entomologen Wilhelm von Winthem som inviterte han til å bo hos seg. Han studerte Winthems omfattende samling, som inneholdt så mange eksemplarer at Meigen måtte avvente inntil returreisen for å komme over det hele. Meigen reiste så videre til Kiel for å møte Wiedemann, der traff han også zoologen Heinrich Boie. Meigen og Wiedemann reiste så videre til København for å treffe Bernt Wilhelm Westermann og arbeidet på hans samling, arbeidet med Fabricius' samling ble utsatt. Den 19. juli reiste de videre til Lund i Sverige hvor både professor Carl Fredrik Fallén og Johan Wilhelm Zetterstedt møtte dem, Meigen undersøkte begges samlinger nøye. Den 23. juli returnerte de to til København og etter noen dagers opphold var de tilbake i Kiel den 30. juli. Meigen hadde fått låne med samlingene til Fabricius og Westermann, de ble sammenlignet og ukjente eksemplarer ble tegnet og beskrevet. Etter avsluttede undersøkelser i Kiel reiste de to videre til Hamburg. Meigen fortsatte der med å undersøke Winthems samlinger, men de var så omfattende at han fikk dem sendt til Stolberg hvor han kunne arbeide videre med dem. I Hamburg traff Meigen også entomologen Sommer fra Altona og botanikeren Johann Georg Christian Lehmann. Reisen til Danmark og Sverige varte totalt i tolv uker og resulterte i fargetegninger av over 400 insekter, sammen med beskrivelse og en mengde rettelser og notater. Meigens studier av Fabricius' samling førte videre til en omfattende revisjon av hans verk om tovinger. Siste år. I 1825 oversatte Meigen den franske forfatteren François Fénelons bok "Telemachus" fra fransk og fikk anledning til å delta i en samling for naturforskere i Berlin. Hans utgifter ble dekket av den tyske botanikeren Christian Gottfried Daniel Nees von Esenbeck. Han fikk igjen møte Wiedemann og fikk anledning til å undersøke samlingene ved Berlins naturhistoriske museum og samlingene til Ruthé og Bouché. Von Winthem besøkte Meigen i Stolberg i 1826, samme år gjorde Meigen også en reise til Crefeld og Düsseldorf. Året etter gav han ut en "Håndbok for samlere av sommerfugler" og han startet også et større arbeide om sommerfugler, men klarte ikke å få det fullført grunnet dårlig økonomi. Meigen fikk med årene sendt mange tovinger for klassifisering, blant de fremste bidragene var de fra Joseph Waltl og Heinrich Georg Bronn. Samtidig med dette arbeidet Meigen hardt på et botanisk verk om Tyskland, hvor han blant annet gjorde en rekke tegninger, det siste bindet i verket kom ut i 1842 og var hans siste bokverk. I 1839 fikk Meigen besøk av den franske entomologen Jean Macquart, som på vegne av Jardin des Plantes og for en pris av 1800 franc kjøpte 300 fargelagte tegninger av ulike eksemplarer han hadde beskrevet. Macquart kjøpte også Meigens samling av tovinger for 1200 franc. Meigen solgte så resten av sitt bibliotek og sin samling, bøker og plantesamling ble kjøpt av Verein für narturliche Wissenschaften und Gewerbe i Aachen, mens samleren Arnold Foerster kjøpte resten av hans insektssamling. I 1839 gav Preussens kronprins Meigen en årlig pensjon på 200 thaler. Den 3. mai 1845 mottok Meigen et diplom som doktor fra universitetet i Bonn, kort etter, den 11. juli 1845 døde han i Stolberg. Bibliografi. Frontis "Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligenInsekten" Vinnernes konkurranse låt (The popstjerners!). «Vinnernes konkurranse låt (The popstjerners!)» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera med overdubbinger av bergenseren Björn Dahl, som opprinnelig ble utgitt 15. januar 1981 på samlealbumet "Best of Ebba". På "Salmer og sanger vi gjerne hiver", hadde Prima Vera med «Konkurranse-låt» hvis tittel ikke var tilfeldig. Platekjøperne ble oppfordret til å skrive et vers, spille det inn og sende innspillingen til Prima Vera. Bergenseren Björn Dahl tok oppfordringen og sendte avgårde innspilling (samt et brev til trioen som ble gjengitt på albumomslaget). I bakgrunnen går Prima Veras innspilling dobbelt så fort som opprinnelig og lydkvaliteten er redusert i forhold til originalen. Mens første vers pågår, er det latter som preger overdubbingene. I andre vers synger Björn Dahl med både mann- og dame-stemme. Det hele handler om at tekstens dame/mann er ute og går seg en tur mens en merkelig lyd inntreffer. «Vinnernes konkurranse låt (The popstjerners!)» ble også gitt ut september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Konkurranse-låt. «Konkurranse-låt» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 som avslutningslåt på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jahn Teigen synger og spiller akustisk gitar. Det eneste han synger er «da-da-da-da-da-da-da» i et vers før han sier «og så dere det samme». Neste vers er det bare gitaren som høres, slik at lytteren selv kan gjenta melodi-linjen fra første vers; en slags karaoke. Sangens tittel var ikke tilfeldig. På albumomslaget ble platekjøperen oppfordret til å skrive en tekst til dette andre verset. Deretter skulle lytteren bruke Prima Veras innspilling som basis og spille inn en versjon med denne teksten og sende den til en adresse som var oppgitt på albumomslaget. Deretter ville Prima Vera velge ut en vinner. Resultatet av konkurransen havnet på samlealbumet "Best of Ebba". – se «Vinnernes konkurranse låt (The popstjerners!)». «Konkurranse-låt» ble også gitt ut september 2000 på samlealbumet "Rest of the best vol 2,5" John Maynard Smith. John Maynard Smith (født 6. januar 1920 i London i England, død 19. april 2004 i Lewes i East Sussex i England) var en englesk teoretisk evolusjonsbiolog og genetiker. Opprinnelig var Smith utdannet ingeniør for luftfart under den andre verdenskrig, da han tok en grad innen genetikk under ledelse av den kjente biologen J. B. S. Haldane. Maynard Smith var medvirkende i anvendelsen av spillteori til evolusjonen og teorier på en rekke andre problemer som for eksempel utviklingen av teorien om sex og signalering. John Maynard Smith var sønn av en kirurg, men etter farens død i 1928 flyttet hele familien til Exmoor, hvor han ble interessert i naturhistorie. Han var ganske misfornøyd med mangelen på formelle naturfag ved Eton College og på denne tiden ble han for alvor interessert i Charles Darwin og hans teorier angående evolusjonen. Etter å ha forlatt skolen sluttet John Maynard Smith seg til kommunistpartiet i Storbritannia og han begynte å studere ingeniørfag ved Trinity College ved Cambridge University. Da den andre verdenskrig brøt ut i 1939, trosset han kommunistpartiets linje og meldte seg frivillig til tjeneste. Han ble avvist av militæret på grunn av dårlig syn og han fikk beskjed om å fullføre sin ingeniørutdannelse, som han gjorde ferdig i 1941. Han har senere sagt at «under omstendighetene var mitt dårlig syn en selektiv fordel, ettersom den stoppet meg fra å bli skutt». John Maynard Smith giftet seg med Sheila Matthew, og de fikk senere to sønner og en datter (Tony, Carol, og Julian). Mellom 1942 og 1947 fikk han en grad innen design av militære luftfartøy. Han ble gradvis mindre tiltrukket av kommunismen og ble etterhvert et mye mindre aktivt medlem, før han til slutt forlot kommunistpartiet i 1956, i likhet med mange andre intellektuelle, etter at Sovjetunionen brutalt hadde slått ned den ungarske revolusjonen. I 1962 var John Maynard Smith en av grunnleggerne av University of Sussex, og var en professor der mellom 1965 og 1985. Han ble deretter ansatt som professor emeritus. Før sin død ble bygningen som huset mye av miljø- og biovitenskap ved universitetet i Sussex omdøpt til John Maynard Smith Building, til ære for ham. John Maynard Smith hadde utgitt en bok med tittelen "The Evolution of Sex". Han var også medforfatter til en rekke bøker og publiserte artikler om forskjellige emner innen biologi. I 1991 ble han tildelt Balzanprisen for genetikk og evolusjon «For hans mektige analyse av evolusjonær teori og av den rollen seksuell reproduksjon som en kritisk faktor for utviklingen og overlevelsen av arter». I 1999 ble han tildelt Crafoordprisen sammen med forskerne Ernst Mayr og George C. Williams. I 2001 ble han tildelt Kyotoprisen for hans biologiske forskning. I John Maynard Smiths ære, har European Society for Evolutionary Biology oppkalt en pris for ekstraordinære unge forskere innen evolusjonsbiologi blitt kalt The John Maynard Smith Prize. Hans siste bok, Animal Signals, medforfattet sammen med David Harper ble publisert i 2003. Han døde av lungekreft mens han satt i en høyrygget stol, omgitt av bøker, i sitt eget hjem i Lewes i East Sussex, den 19. april 2004, i en alder av 84 år. Zeiraphera isertana. Eikekveldvikler ("Zeiraphera isertana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), grå- eller brunspraglete vikler. Denne arten er svært variabel i fargetegningene. Forvingens bakkant har ofte lysere flekker. Levevis. Larvene utvikler seg på blader av eik ("Quercus" spp.). De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de nordligste delene. I Norge følger den eikas utbredelse i Sør-Norge langs kysten til Hordaland. Pelochrista caecimaculana. Grå engvikler ("Pelochrista caecimaculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-20 millimeter), brun vikler med litt tilspissede forvinger. Ved forvingens bakhjørne er det en lys flekk. Langs framkanten nær spissen er det noen korte, lyse skråstreker. Levevis. Larven utvikler seg på røttene av vanlig knoppurt ("Centaurea jacea") og svartknoppurt ("Centaurea nigra") på tørre enger, særlig på kalkrik grunn ved kysten. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra noen øyer i Oslofjorden (Oslo, Akershus og Vestfold). Den er vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Ole Jonsen Hindrum. Byggmester Ole Jonsen Hindrum fra Hindrem, Leksvik kommune hadde en bedrift for kirkebygging på andre halvdel av 1600-tallet og oppførte eller deltok dermed i oppføringen av en rekke kirkebygg i Trøndelag. Andre samtidige kirkebyggere fra Hindrem var Nils Olsen og Elling Jonsen som dokumentert av Gerhard Schønning på rundreiser i Trøndelag på rund 1770-1780. Larry Zierlein. Larry Zierlein (født 12. juli 1945 i Norton i Kansas) er en amerikansk fotballtrener på videregående skoler, universiteter og på forskjellige faglige nivåer i USA. Zierlein vokste opp i Lenora i Kansas. Etter å ha tilbrakt to år i militæret i perioden 1966–1968, som inkluderte et tjenesteår i Vietnam i 1967, begynte han ved Fort Hays State College. Han spilte fotball for fotballaget ved Fort Hays State i 1969 før han fullførte utdannelsen i 1971. Zierlein la ut på sin karriere som trener i 1970. Etter to år som trener ved Fort Hays State, tilbrakte han følgende seks sesonger (1972–1977) som en assistenttrener ved videregående skoler i Texas. I 1978 returnerte han til collegefotball ved University of Houston, hvor han tjenestegjorde i de påfølgende ni sesonger. I 1987 fikk Zierlein sin første profesjonelle erfaring som assistent sammen med klubben Washington Commandos som var i Arena Football League. I 1997 begynte han som trener ved Universitetet i Cincinnati som koordinator og trener. I 2001 fikk Zierlein sin første NFL erfaring med klubben Cleveland Browns. Han tjenestegjorde i fire sesonger som trener under ledelse av Butch Davis. Da Mike Tomlin ble ansatt som Pittsburgh Steelers' nye hovedtrener i 2007, førte han med seg Zierlein til Pittsburgh for å trene den offensive linjen. Tomlin og Zierlein hadde tidligere jobbet sammen i sesongen 1999-2000 med fotballklubben Cincinnati Bearcats. Zierlein fikk en del uønsket oppmerksomhet i 2007, da han feilaktig videresendte en upassende e-post til et stort antall ansatte på høyt nivå i NFL, inkludert til kommisjonær Roger Goodell. Denne e-posten, som Zierlein hadde mottatt fra klubbens personlige koordinator Doug Whaley, inneholdt blant annet en pornografisk video. Zierlein og hans kone, Marcia, har tre barn og flere barnebarn. Deres sønn, Lance, er en radiovert som diskuterer sport på en radiokanal i Houston, i tillegg til at han blogger for Houston Chronicle. Deres andre sønn Mike (Lances bror) er trener for Clear Falls High School i Texas. James Braid (lege). James Braid (født 19. juni 1795 i Portmoak i Kinross-shire i Skottland, død 25. mars 1860 i Manchester i England) var en skotsk lege og kirurg, som spesialiserte seg på øyet og dets muskuløs forhold. Braid var også en viktig og innflytelsesrik pioner innen hypnose og hypnoterapi. James Braid giftet seg med Margaret Mason 17. november 1813. De hadde to barn sammen, James (født i 1822), som ble almenpraktiker, og en datter. Han ble også utdannet ved Royal College of Surgeons of Edinburgh i 1815, noe som berettiget ham til å referere til seg selv som et medlem av dette universitetet. Selv om Braid var den første til å bruke begreper som hypnose og hypnotisør på engelsk, så er det beslektede franske ordet "hypnotique", bevisst blitt brukt av den franske magnetisten baron Etienne Félix d'Henin de Cuvillers (1755–1841) allerede i 1820. Men, Braid var den første personen til å bruke «hypnose» i moderne forstand, og som viste til den psyko-fysiologiske teorien om hypnose i stedet for diverse okkulte teorier som ofte ble brukt av fremtredende magnetister. Bare tre dager før hans død sendte han et (nå tapt) manuskript, skrevet på engelsk, om emnet hypnose, til den franske kirurgen Étienne Eugène Azam. Landkreditt. Landkreditt er et finanskonsern som ble etablert i 1915 som långiver for landbruket. I konsernet inngår Landkreditt Bank, Landkreditt Forvaltning, Landkreditt Finans, Landkreditt Boligkreditt, Landkreditt Invest og Landkredittgården. Landkreditt Bank åpnet i 2002 som en selvbetjeningsbank på Internett, med virksomhet rettet mot person- og næringslivsmarked. Hovedtyngden av næringslivskundene har sitt utspring i primærnæringene. Banken har en forvaltningskapital på ca 15 milliarder kr. Darrell A. Amyx. Darrell Arlynn Amyx (født 2. april 1911 Exeter (California), død 10. januar 1997 i Kensington (California)) var en amerikansk klassisk arkeolog. Etter studier ved Stanford University tok han doktorgraden ved Berkeley i 1947. Han underviste ved Berkeley fra 1946 inntil han pensjonerte seg i 1978. Hans hovedfelt var studier av greske vaser fra Korint. Amyx viste stor respekt for og bygget videre på pionerarbeidet til John Beazley. Han benyttet stilanalyse på arbeider fra korintiske malere hvis verk tidligere verken var navngitt eller studert og fant på den måten fram til kunsthåndverkere som ellers ville forblitt glemt. Arkeologiåret 1693. Arkeologiåret 1693 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1693. Teater Innlandet. Teater Innlandet er regionteateret for fylkene Hedmark og Oppland. Det ble etablert 1. april 2010 gjennom en virksomhetsoverdragelse av det tidligere Hedmark Teater. Teateret har sin hovedbase på Hamar og er eiet av Hedmark og Oppland fylkeskommuner som likeverdige eiere. Teatret tilbyr forestillinger innen både teater og dans, og viser sine forestillinger gjennom turnerer i begge fylker. Teateret skal også kunne ha stedfaste forestillinger. Teaterets repertoar består av både egenproduserte oppsetninger, samarbeidsproduksjoner og gjestespill. Teatersjef fra 1. januar 2011 er Janne Langaas. Charles Portis. Charles Portis (født 28. desember 1933) er en amerikansk forfatter. Portis er mest kjent for romanen "Norwood" (1966) og den klassiske westernromanen "True Grit – et ekte mannfolk" (1968), som begge har blitt filmatisert. Portis ble født i El Dorado i Arkansas i USA, og vokste opp i forskjellige byer sør i Arkansas. Under Koreakrigen vervet han seg i United States Marine Corps og steg i gradene til sersjant. Etter å ha sluttet i Hæren i 1955, begynte han på University of Arkansas i Fayetteville, der han tok en grad i journalisme som han fullførte i 1958. Etter universitetet skrev han i flere lokalaviser, blant annet fire år i Arkansas Gazette. Portis flyttet til New York City og begynte i New York Herald Tribune, der han etter hvert ble byråsjefen deres i London, før han sluttet i 1964 og flyttet tilbake Arkansas for å blir forfatter. Debutromanen hans var "Norwood" (1966), om en mann som frakter to biler fra Arkansas til New York. Romanen er en reiseskildring med morsomme observasjoner om landet han reiser gjennom. Historien ble først publisert som følgehistorie i Saturday Evening Post, og senere filmatisert som "Norwood" (1970). Oppfølgerromanen var "True Grit – et ekte mannfolk" (1968), som også gikk i Saturday Evening Post før den kom i bokform, er en westernroman som både er satirisk mot westernsjangeren, men også skrevet i en realistisk tone. Historien fortelles av hovedpersonen Mattie Ross, en viljesterk og bibelsiterende 14 åring, som forteller om hvordan hun leide en US Marshall til å hjelpe seg til å finne sin fars morder. Romanen ble først filmatisert i 1969 som "Jente med mannsmot", som ga John Wayne en Oscar for beste mannlige hovedrolle. I 2010 ble romanen filmet av Joel og Ethan Coen som "True Grit - et ekte mannfolk", en film som ble nominert til ti Oscar-priser. Portis har skrevet tre senere romaner: "The Dog of the South" (1979), "Masters of Atlantis" (1985) og "Gringos" (1991). I tillegg har han publisert flere noveller og artikler i forskjellige aviser. Daniel Woodrell. Daniel Woodrell (født 4. mars 1953) er en amerikansk forfatter, som ofte skriver kriminallitteratur. De fleste av romanene hans foregår i Ozark i Missouri, og han har beskrevet romanene sine med frasen «country noir». To av Woodrells romaner har blitt filmatisert. "Woe to Live On" (1987) ble filmatisert som "Ride with the Devil" i 1999 av Ang Lee, og "Winter's Bone" (2006) ble filmatisert i 2010, og ble nominert til fire Oscar-priser. Jon Hamm. Jon Hamm, (født Jonathan Daniel Hamm, 10. mars 1971) er en amerikansk skuespiller som først og fremst har arbeidet i TV. Gjennom store deler av 1990-tallet bodde Hamm i Los Angeles og fikk bare småroller i en lang rekke TV-serier, inkludert Providence, The Division, What About Brian og Related. I 2000 fikk har sin første rolle i en spillefilm i Space Cowboys regissert av Clint Eastwood. Året etter hadde han en birolle i den uavhengige komedien Kissing Jessica Stein. Hamm ble kjent for et internasjonalt TV-publikum etter at han fikk sitt gjennombrudd i rollen som Don Draper, kreativ direktør i det fiktive reklamebyrået Sterling Cooper i TV-suksessen Mad Men. Serien hadde premiere i USA i juli 2007. Hamms innsats er belønnet med en Golden Globe for beste skuespiller i en dramaserie i 2008. Ved siden av rollen i Mad Men, spilte Hamm i filmen The Day the Earth Stood Still som hadde premiere i 2008 og fikk sin første hovedrolle i den uavhengige thrilleren Stolen i 2010. Hamm hadde dessuten en birolle i kriminalfilmen The Town i 2010. Pelochrista infidana. Stripeengvikler ("Pelochrista infidana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 15-26 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er litt tilspisset, gulaktig eller rødlig brun med hvite lengdestreker og to mørkere brune tverrbånd. De hvite strekene er karakteristisk for denne arten. Levevis. Larvene utvikler seg i et spinn på røttene av markmalurt ("Artemisia campestris"). Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste, nordligste og sørøstlige delene, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den kjent fra Råde og Hvaler i Østfold og fra Tjøme i Vestfold. Den er vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Norgesmesterskapet på ski 2011. Norgesmesterskapet på ski 2011 var norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2011 ble arrangert i flere separate arrangementer. Del 1 med de fleste langrennsøvelser og kombinert ble arrangert på Steinkjer og i Sprova 27. til 30. januar 2011. Del 2 med 30 km kvinner og 50 km menn samt lagsprint ble arrangert på Storelva skistadion i Tromsø 25. og 26. mars. Skihopp for kvinner ble arrangert allerede 20. november 2010 i Vikersund. NM i hopp stor bakke for menn ble arrangert i Holmenkollbakken 8. februar 2011. Hopp normalbakke og laghopp ble arrangert i Steinfjellbakken i Sprova 26. og 27. mars. Arrangører var Steinkjer Skiklubb, Sprova Idrettslag, Kollenhopp og Kvaløysletta Skilag. Storbakke (HS 117). Dato: 20. november 2010 Normalbakke (HS 100). Dato: 26. mars Storbakke (HS 134). Dato: 8. februar Normalbakke (HS 100). Dato: 26. mars Lagkonkurranse. Dato: 27. mars 10 km klassisk. Dato: 27. januar Sprint fristil. Dato: 28. januar 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte. Dato: 29. januar 3 x 5 km stafett. Dato: 30. januar Lagsprint klassisk. Dato: 25. mars 30 km fristil. Dato: 26. mars 15 km klassisk. Dato: 27. januar Sprint fristil. Dato: 28. januar 2 x 15 km jaktstart med skibytte. Dato: 29. januar 3 x 10 km stafett. Dato: 30. januar Lagsprint klassisk. Dato: 25. mars 50 km fristil. Dato: 26. mars Normal bakke + 10 km langrenn. Dato skihopp: 28. januar Dato langrenn: 29. januar Lagsprint. Dato skihopp: 28. januar Dato langrenn: 30. januar Eksterne lenker. Ski Knud H. Thomsen. Knud H. Thomsen er et pseudonym for Knud Pichard (født 19. oktober 1921, død 10. juli 1990) var en dansk forfatter fra Holstebro. Blant hans mest kjente verk er "Klokken fra Makedonia" og "Røverne fra Skottland". Knud H. Thomsens stil er preget av en underfundig humor, ofte med utgangspunkt i karakterenes allmennmenneskelige enfoldighet. Han skrev gjerne om de undertryktes kamp mot overmakten. Ulovlig innvandring og opphold. Ulovlig innvandring og opphold er det å reise inn i og oppholde seg i et land uten lov. Innvandring og opphold må sees på adskilt. Det er mulig å få lovlig opphold selv om en har innvandret ulovlig, for eksempel gjennom menneskesmugling. Tilsvarende er det mulig å ha innvandret lovlig, men ikke inneha lovlig opphold. Dette er situasjonen for mange asylsøkere med endelig avslag på søknaden sin, samt personer med utløpt turistvisum eller arbeidstillatelse. Definisjoner. Ulike begreper har blitt brukt for å beskrive en person uten lovlig opphold i Norge; blant annet «ulovlig», «illegal», «irregulær», «udokumentert» eller «skjult» innvandrer, migrant eller flyktning. På engelsk brukes ofte "undocumented migrant" og på fransk "sans papiers". I de senere årene har betegnelsen «papirløs» (av fransk) blitt mer utbredt i Norge, blant annet etter at 30 norske organisasjoner gikk sammen for å fremheve bruken av dette ordet fremfor andre begreper. Kirkens bymisjon har tidligere kritisert begrepet «ulovlig innvandrer» fordi det er uheldig å knytte betegnelsen «ulovlig» til et menneske. Med begrepet menes imidlertid ikke nødvendigvis en person som ikke har identifikasjonspapirer, kun at personen ikke har papirer for lovlig opphold i landet personen befinner seg i. Utover å mangle papirer for lovlig opphold i landet, mangler et fåtall papirløse også identifikasjonspapirer. De kan være tilintetgjort, kastet, mistet, skjult, eller aldri tildelt, for eksempel dersom vedkommende er oppvokst i land der papirer ikke var tilgjengelig, eller dersom vedkommende er født av papirløse. Det vil være forskjell på personer som har fått sin sak prøvet, fått avslag på opphold, og skulle ha forlatt et land, og en person som ennå ikke har fått sin sak prøvet. I siste tilfelle kan det ikke sies om ulovlig innvandring skal ha skjedd, da det ikke er avklart hvorvidt vedkommende har rett til opphold eller ikke. Det er først ved avslag om opphold at det kan bekreftes at innvandringen var uten meritt. Årsaker. Det kan være flere grunner til at personer oppholder seg i et land uten tillatelse. Personer som forlater sitt hjemland av økonomiske eller politiske grunner og ikke regner med å kunne få oppholds- og/eller arbeidstillatelse i det landet de kommer til, kan velge å bosette seg uten å søke om tillatelse. Andre kommer som flyktninger eller asylsøkere og velger å forbli i landet etter at de har fått avslag på søknad om opphold, noe som resulterer i plikt til å forlate landet. Noen er ofre for menneskehandel og har ikke råderett over hvor de befinner seg. Nasjonale forhold. Det er den gjeldende innvandringspolitikk i ethvert land som til enhver tid bestemmer hvem som skal anses å være ulovlig i landet. I Kina fødes mengder av papirløse på grunn av myndighetenes ettparnspolitikk. Istedenfor å abortere eller utføre spedbarnsdrap etter at barnet er født, velger man ulovlig å føde barnet og la det ulovlig vokse opp. Barnet blir da en ulovlig oppholdende person uten papirer, rettigheter, og mulighet til å delta i samfunnet på normalt vis. I USA har man beregnet at det finnes mellom syv og tyve millioner mennesker fra andre land som har bosatt seg uten formell tillatelse. Majoriteten kommer fra Mexico. I Europa er det estimert mellom 4 og 8 millioner personer uten oppholdstillatelse. I Sverige anslås det at mellom 10 000 og 35 000 personer oppholder seg ulovlig. Norge. I dag er det Utlendingsloven med forskrift i kraft fra 1. januar 2010 som definerer og regulerer forhold omkring så vel lovlig som ulovlig innvandring og opphold i Norge. I 2008 anslo Statistisk sentralbyrå at det befant seg mellom 10 000 og 32 000 personer uten lovlig opphold i Norge, og mest sannsynlig rundt 18 000. En overvekt av disse antas å være asylsøkere med avslått søknad som oppholder seg i landet etter utreisefristen. Helsemessige forhold. De fleste papirløse lever mer eller mindre i skjul på siden av samfunnet, noe som fører til en stressituasjon og en følelse av at en alltid må være på vakt. Ensomhet og isolasjon, kombinert med mangel på arbeid, bolig og fremtidsutsikter, fører lett til depresjon. Mange papirløse har i tillegg dårlig fysisk helse, men oppsøker ikke det ordinære helsevesenet av frykt for å bli sendt ut av landet. Flere land har derfor egne helsetilbud for papirløse. I Norge har alle mennesker rett til akutt hjelp på legevakt etter Pasientrettighetsloven § 1-2 og § 2-1, men mange papirløse er ikke klar over dette. I praksis har det vært opp til hver enkelt lege å vurdere hva som er akutt. Personer med smittsomme sykdommer har rett til gratis behandling etter Smittevernloven § 1-2 og § 6-1. Folkehelseinstituttet anser det i tillegg som viktig at personer med tuberkolose ikke sendes ut av landet før den seks måneder lange behandlingen er ferdig. I oktober 2009 startet Kirkens Bymisjon sammen med Oslo Røde Kors Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, som basert på frivillig arbeid sikrer et grunnleggende helsetilbud for papirløse i Oslo. Senteret har uttrykt bekymring over at det har stor pågang av personer med alvorlige psykiske lidelser som post-traumatisk stresslidelse, psykoser, tunge depresjoner og flere selvmordforsøk bak seg, uten at de får henvist dem videre til oppfølging og behandling i det ordinære helsevesenet. Den norske legeforening gikk i 2008 ut med en offisiell uttalelse om at «myndighetene må sørge for at personer uten lovlig opphold kan få dekket sitt behov for nødvendige helsetjenester, også utover øyeblikkelig hjelp». 30. juni 2011 utvidet Helsedepartementet gjennom en forskriftsendring retten til helsehjelp til å inkludere «helsehjelp som ikke kan vente», men papirløse må som regel betale for helsehjelpen. Legeforeningen, Røde Kors og Kirkens Bymisjon har uttrykt skuffelse over at forskriftsendringen ikke ble fulgt opp med en offentlig finansieringsordning. Økonomiske forhold. Papirløse kan ikke ta vanlig arbeid, og mange tar derfor svart arbeid for å overleve. I Norge jobber de fleste innen renhold, gatekjøkken, restauranter, butikker, byggebransjen og håndverkeryrker. I noen tilfeller fører manglende inntekt papirløse ut i innbrudd, salg av narkotika eller prostitusjon. De papirløse er svært sårbare for utnyttelse fra arbeidsgivere. I 2004 klargjorde Arbeids- og inkluderingsdepartementet at samfunnet har et generelt ansvar for å yte akutt, livsnødvendig hjelp i en nødssituasjon og at «ingen skal fryse eller sulte i hjel og at sosialtjenesten må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold». Dette innebærer at papirløse kan søke sosialtjenesten om nødhjelp, men at de ikke er garantert å få det. Skolegang. Etter FNs barnekonvensjons artikkel 28 har alle barn har rett til utdanning og grunnutdanningen skal gjøres obligatorisk og gratis. I Norge har barn plikt og rett til offentlig grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven § 2-1, så lenge det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. I praksis får ikke alle papirløse barn skolegang, noe som skyldes to forhold. I noen tilfeller har barn blitt avvist ved skoler. I andre tilfeller har ikke foreldrene kjennskap til retten til skolegang, eller de frykter at de vil bli rapport til politiet av skolen, slik at de blir sendt ut av landet. I Sveits er det nedfelt i lov at skoler har taushetsplikt om barna på skolen, og ikke har lov til å oppgi navn til politiet. I Sverige driver Redd Barna hjelpelinjen "Utan papper", der papirløse barn, foreldre, lærere og sosialarbeidere kan ta kontakt for spørsmål om skolegang, familieproblemer, samt vanlige barne- og ungdomsdilemmaer. I perioden mars 2006 til mars 2008 var prosjektet i kontakt med 571 barn. Eucosma obumbratana. Dylleengvikler ("Eucosma obumbratana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter) vikler med forholdsvis smale vinger. Forvingen er gulbrun, vanligvis lysere i den bakre delen. Ved ytterkanten er det et par korte, svarte lengdestreker og i spissen en liten, trekantet, hvit flekk. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg på blomsterhodenen av åkerdylle ("Sonchus arvensis") og andre storvokste kurvplanter. De voksne viklerne flyr fra skumringen og utover natten i juli-august, og kommer gjerne til lys. Denne arten finnes helst i og ved dyrket mark da næringsplantene er vanlige åkerugras. Utbredelse. Arten er utbredt over så godt som hele Europa, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den langs kysten av Øst- og Sørlandet vestover til Rogaland. Otar Nadaraia. Otar Nadaraia (født 10. juli 1977) er en georgisk økonom, som er visesentralbanksjef for Georgias nasjonalbank. Han har en mastergrad i sosialøkomi fra Tbilisi State University, deretter tok han "post-graduate" studier innen sosial-økonomiske og regionale problemer ved Scientific-Research Institute. Han har senere tatt en mastergrad i sosialøkonomi ved Williams College i Massachusetts, og en doktorgrad i "Economic Sciences". Nadaraia har jobbet i Georgias nasjonalbank siden 2003, med unntak av perioden juni 2008 til desember 2009, da han jobbet for det georgiske finanstilsynet ("Financial Supervision Agency"). Han har hatt ledende stillinger i flere avdelinger; avdelingen for pengepolitikk, avdelingen for tilsyn og avdelingen for finanstilsyn. Siden desember 2009 har han vært visesentralbanksjef. Svalbard og Jan Mayen. Svalbard og Jan Mayen er en statistisk betegnelse på de norske områdene Svalbard og Jan Mayen som brukes i ISO-standarden ISO 3166-1. Sjøl om de kombineres til én enhet av ISO er de forskjellige enheter administrativt. I ISO 3166-1 har Svalbard og Jan Mayen alfa-2-koden SJ, alfa-3-koden SJM og den numeriske koden 744. Dette medfører blant annet at toppnivådomenet .sj finnes for Svalbard og Jan Mayen, og at man har understandarden. De forente nasjoners statistikkdivisjon (UNSD) bruker også denne koden, men har kalt dem Svalbard- og Jan Mayen-øyene. Svalbard er ei øygruppe i Nordishavet under norsk suverenitet, men har spesiell status i henhold til Svalbardtraktaten. Jan Mayen er ei avsidesliggende øy i Atlanterhavet som ikke har noen permanent bosetning, og administreres av fylkesmannen i Nordland. En ting Svalbard og Jan Mayen har til felles er at de er de eneste integrerte delene av Norge som ikke tilhører noe fylke. En separat ISO-kode for Svalbard ble foreslått av FN, men norske myndigheter tok initiativ til å inkludere Jan Mayen i koden. Svalbard. Svalbard er ei øygruppe i Nordishavet omtrent halvveis mellom fastlandsnorge og Nordpolen. Øygruppa går fra 74° til 81° nord, og fra 10° til 35° øst. Svalbard har et areal på  km², og hadde i 2009  innbyggere. Spitsbergen er den største øya, etterfulgt av Nordaustlandet og Edgeøya. Administrasjonssenteret er Longyearbyen; andre bosetninger er den russiske gruvelandsbyen Barentsburg, forskningssenteret Ny-Ålesund og gruvebosetninga Sveagruva. Svalbardtraktaten fra 1920 anerkjenner norsk suverenitet over Svalbard, og Svalbardloven fra 1925 gjorde Svalbard til en fullverdig del av Norge. Øygruppa administreres av sysselmannen på Svalbard, som er underlagt justis- og politidepartementet. I motsetning til resten av Norge (inkludert Jan Mayen) er Svalbard en økonomisk frisone, en demilitarisert sone, og er ikke del av Schengenområdet eller EØS. Jan Mayen. Jan Mayen er ei vulkanøy i Nordishavet på grensa mellom Norskehavet og Grønlandshavet. Øya dekker 377 km², og domineres av den  meter høye vulkanen Beerenberg. Øyas eneste befolkning er en kombinert militær og meteorologisk utpost som opererer en LORAN-C-sender ved Olonkinbyen. Meteorologisk institutt annekterte øya for Norge i 1922. 27. februar 1930 ble øya gjort til en fullverdig del av Norge. Siden 1994 har Jan Mayen vært administrert av fylkesmannen i Nordland, med noe autoritet delegert til stasjonssjefen. Bruk. Kart over Norge som inkluderer både Svalbard og Jan Mayen. ISO-betegnelsen samsvarer med en kategori hos FNs statistikkdivisjon, og brukere av disse systemene kan av og til rapportere separat for «Svalbard og Jan Mayen» i stedet for å generalisere til kategorien «Norge». Verken Svalbard eller Jan Mayen har egne flagg eller våpenskjold, og Norges flagg brukes for begge, både separat og som ei gruppe. Et forsøk på å endre koden til kun «Svalbard» har tidligere feila på grunn av motstand fra Utenriksdepartementet. For statistikk om befolkning og handel betyr imidlertid ­«Svalbard og Jan Mayen» i praksis kun «Svalbard». Toppnivådomene. På grunn av ISO 3166-1-koden SJ har også Svalbard og Jan Mayen fått eget toppnivådomene, .sj. Norid, som administrerer Norges toppnivådomene .no, ble også gitt ansvaret for.sj og Bouvetøyas toppnivådomene .bv i 1997. Retningslinjer forhindrer registrering på noen av toppnivådomenene, og institutter med forbindelse til Svalbard kan bruke.no-domenet. Norske myndigheter ønsker ikke å kommersialisere domeneressursene, så.sj vil ikke bli solgt videre til en tredjepart. «Gorch Fock» (1933). «Gorch Fock» («Gorch Fock» (I) eller «Gorche Fock» (1933)) er et barkrigget skoleskip. Hun er oppkalt etter den tyske forfatteren Gorch Fock. En periode seilte hun under navnet SSS «Tovarishch» (Towarischtsch). I dag ligger hun som museumsskip i Stralsund i Tyskland. Hun har stor likskap med «Gorch Fock» (1958) som ble bygget som skoleskip for Deutsche Marine i 1958. Agalloch. Agalloch er et atmosfærisk progressiv/folk metal-band fra Oregon i USA. Bandet ble startet opp i 1995, og gav ut debutalbumet "Pale Folklore" i 1999. Siden har Agalloch gitt ut tre studioalbum til, hvor det seneste, "Marrow of the Spirit", kom i 2010. Ulver, Katatonia og The 3rd and the Mortal har ifølge bassist Jason William Walton vært inspirasjon. Mathias Stinnes. Mathias Stinnes (født 4. mars 1790 i Mülheim an der Ruhr, død 16. april 1845 i Mülheim an der Ruhr) var en tysk forretningsmann som grunnla en bedrift for skipsfart og kullhandel i Mülheim an der Ruhr. Han la gjennom sitt arbeid grunnsteinen for det som senere ble Stinnes AG. Vuelta a Mallorca. Vuelta a Mallora, eller Mallorca Challenge, er en samling av fem UCI-ritt i distriktet Mallorca som foregår i februar. Rittene er Trofeo Palma de Mallorca, Trofeo Cala Millor, Trofeo Inca, Trophée Deià, Trofeo Magaluf. Samlingen av rittene har pågått siden 1992. Hvert år blir det kåret en sammenlagtvinner av de fem endagsrittene. Wallace Foster Bennett. Wallace Foster Bennett (født 13. november 1898 i Salt Lake City, død 19. desember 1993 i Salt Lake City) var en amerikansk republikansk politiker som representerte delstaten Utah i USAs senat fra 1951 til 1993. Bennett var mormoner, og kommer fra en familie som lenge har vært sentrale i mormonerkirken. Han er far til Robert Foster Bennett, som var senator fra Utah fra 1993 til 2011. Liste over kardinaler utnevnt av Paschalis II. Liste over kardinaler utnevnt av Paschalis II er en liste over de 92 kardinalene pave Paschalis II utnevnte under 15 konsistorium i perioden 1099 til 1117. Kilde. Paschalis 02 JonBenét Ramsey. JonBenét Patricia Ramsey (født 6. august 1990 i Atlanta, Georgia, død 25. desember 1996 i Boulder, Colorado) var en ung amerikansk skjønnhetsdronning som ble drept seks år gammel. Drapssaken ga stor mediadekning, og er fortsatt ikke løst. Drapet fant sted julen 1996, hvor 6 år gamle JonBenét ble funnet drept under mystiske omstendigheter. Hun ble funnet i et lite rom i familiens kjeller, bena og hendene var bundet sammen, og hun hadde tape over munnen. Hennes foreldre, John og Patsy Ramsey, ble hovedmistenkte for drapet, helt til 16. august 2006 da John Mark Karr, en tidligere lærer, ble arrestert i Bangkok for drapet. Det viste seg snart at Karr var uskyldig. Patsy Ramsey døde av kreft den 24. juni 2006. JonBenét hadde blitt torturert, seksuelt misbrukt og deretter blitt kvalt til døde. Det var faren som først oppdaget liket og forsøkte å gi henne førstehjelp. Mordet forblir uløst. Morderen hadde etterlatt et brev som sier at han hadde kidnappet henne, med krav om løsepenger. Da foreldrene begynte å lete etter henne var det de fant henne død i kjelleren. Hugo Stinnes. Hugo Stinnes (født 12. februar 1870 i Mülheim an der Ruhr, død 10. april 1924 i Berlin) var en tysk industrimagnat og politiker. Hans konsern for bergverksdrift, industri og handel, ble grunnlagt i 1893 og vokste betydelig spesielt etter første verdenskrig. Stinnes var en av de mest innflytelsesrike personligheter i det tyske keiserrike, frem til begynnelsen av Weimarrepublikken i 1918. Fra arbeidsgiversiden kom han i det vesentlige til enighet med arbeiderbevegelsen gjennom Stinnes-Legien-avtalen. Stinnes profiterte sterkt på etterkrigsinflasjonen gjennom en aggressiv fremmedfinansiering og ble også omtalt som «inflasjonskongen» ("Inflationskönig"). Johann Heinrich Wilhelm Tischbein. "Goethe in der Campagna" er sannsynligvis Tischbeins mest kjente verk Johann "Heinrich" Wilhelm Tischbein, kalt "Goethe-Tischbein" (født 15. februar 1751 i Haina i nåværende Hessen; død 26. februar 1829 i Eutin, Schleswig-Holstein) var en tysk maler fra den hessiske malerfamilien Tischbein. Liv. Tischbein var elev av sin onkel Johann Jacob Tischbein i Hamburg. I 1772/1773 foretok Johann Heinrich en studiereise til Nederland og hadde fra 1777 en vellykket karriere som portrettmaler i Berlin. Som så mange av sine samtidige malerkolleger søkte Tischbein seg til Italia for å studere kunst. Det første oppholdet i Roma i 1779 ble finansiert av et stipend fra Kunsthochschule Kassel. Etter intensive studier av antikke kunstverk, endret han stil fra rokokko til klassisisme. I Roma malte han landskapsbilder, historiske motiver og stilleben. Pengenød gjorde at han i 1781 avbrøt oppholdet i Roma og flyttet til Zürich. Etter at hertug Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg bevilget Tischbein et årlig stipend på 100 dukater kunne han i 1783 vende tilbake til Roma. Dette andre oppholdet i Italia varte helt fram til 1799. I 1786 ble han venn med Goethe, som han reiste sammen med til Napoli. Det berømte maleriet av Goethe på reise i Campagna Romana ("Goethe in der Campagna") kom etterhvert til Tyskland, og i 1887 gav bankier-familien Rothschild det til Städel kunstinstitutt i Frankfurt am Main, der det fortsatt henger. Tischbein var direktør ved "Accademia di Belle Arti" i Napoli fra 1789 til 1799, da franske tropper invaderte byen. Fra 1808 var han virksom ved Peter I av Oldenburgs hoff. Johann Jacob Tischbein. Johann Jacob Tischbein (født 21. februar 1725 i Haina i dagens Hessen; død 22./23. august 1791 i Lübeck) var en tysk maler fra den kjente kunstnerfamilien Tischbein, også kjent som "Lübecker Tischbein". Johann Jacob Tischbein var den sjette sønnen til bakeren Johann Heinrich Tischbein (1682–1764). Johann Jacob lærte først tapetmaleri i Kassel, men malte samtidig malerier. Han var virksom i Hamburg og fra 1775 i Lübeck. Tischbein giftet seg med en datter av maleren Johann Dietrich Lilly. Nevøen Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, også kjent under navnet "Goethe-Tischbein", fikk sin første opplæring av Johann Jacob. James Braid (golf). James Braid (født 6. februar 1870 i Earlsferry, Fife, Skottland, død 27. november 1950 i London, England) var en skotsk profesjonell golfspiller og er medlem av The Great Triumvirate som består av de 3 beste britiske golfspillerne som bestod av James Braid, sammen med Harry Vardon og John Henry Taylor. Han spilte golf fra en tidlig alder og jobbet som køllemaker før han ble profesjonell golfspiller i 1896. Opprinnelig ble golfspillet hans hindret av problemer med hans putting, men han overvant dette problemet etter bytte av køller til putter av aluminium rundt 1900. Han var også en kjent arkitekt av golfbaner. Han vant The Open Championship hele fem ganger i 1901, 1905, 1906, 1908 og 1910. I tillegg vant Braid fire britiske PGA Matchplay VM (1903, 1905, 1907 og 1911). Han kom på andre plass i The Open Championship i 1897 og 1909. Hans seier under The Open Championship i 1906 var det siste vellykkede forsvaret av denne tittelen før Padraig Harrington kopierte denne bragden i 2008. I 1976 ble Braid valgt inn i Golfens æresgalleri (World Golf Hall of Fame) som ligger i Florida, USA. Han ble tildelt denne plassen i æresgalleriet på grunn av hans mange seire under forskjellige golf-turneringer på begynnelsen av 1900-tallet. Eucosma scorzonerana. Grisøreengvikler ("Eucosma scorzonerana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er en meget sjelden og truet art i Norge. Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-22 millimeter), gråbrun vikler med forholdsvis smale vinger. Forvingen har en diffus, lys avlang flekk nær bakhjørnet og noen fine, lyse skråstreker rundt vingespissen. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Denne arten er knyttet til kulturlandskapet og finnes helst i åkerkanter. Larvene lever trolig på blomsterkurvene av griseblad ("Scorzonera humilis"), men næringsplanten er ikke kjent med sikkerhet. Utbredelse. Arten har en ganske begrenset utbredelse og er kjent fra Fennoskandia, Baltikum, det nordvestlige Russland, Tsjekkia, Slovakia og Italia. I Norge er den bare funnet på noen få lokaliteter i Akershus, Hedmark og Telemark. Den er vurdert som Direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Liste over kardinaler utnevnt av Gelasius II. Liste over kardinaler utnevnt av Gelasius II er en liste over de 3 kardinalene pave Gelasius II utnevnte i 1118. En kardinal ble kreert ved konsistoriet 10. mars 1118. Dato ukjent for de to andres del. Kilde. Gelasius 02 Eucosma cana. Tistelengvikler ("Eucosma cana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til nokså stor (vingespenn 16-22 millimeter), lyst brunlig vikler. Thorax er lyst brunlig på sidene, brunsvart i midten. Forvingen har både lyse og mørke lengdestreker, mot spissen er det tre nokså brede, lyse skråstreker med mørkere midtstripe. Ved bakhjørnet er det et ovalt felt med uregelmessige, små, svarte flekker. Larven er blekoransje, bred og noe flattrykt. Arten ligner sterkt på den beslektede arten mørk knoppurtengvikler ("Eucosma hohenwartiana"). Levevis. Larvene utvikler seg på blomsterkurvene av ulike tistler og på knoppurt ("Centaurea"). De voksne viklerne flyr fra juni til august. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt og nokså vanlig nord til Nord-Trøndelag. Gorch Fock (forfatter). Gorch Fock i marineuniform, fotografert i 1916 Gorch Fock (født 22. august 1880 i Finkenwerder, død 31. mai 1916 i slaget ved Jylland) var en tysk forfatter av sjøfartslitteratur. Han het egentlig Johann Wilhelm Kinau og benyttet også forfatternavnene Jakob Holst og Giorgio Focco. Han er mest kjent for romanen "Seefahrt ist Not!" fra 1913, men utga også dikt og fortellinger. Fock skrev også på nedertysk. Under første verdenskrig ble Fock innkalt til tjeneste i infanteriet og tjenestegjorde i Serbia og Russland, senere også ved Verdun. Fra 1916 tjenestegjorde han i marinen, der han omkom da SMS «Wiesbaden» ble senket under slaget ved Jylland. Han er gravlagt på Stensholmen krigskirkegård rett utenfor Fjällbacka. To tyske skoleskip er oppkalt etter ham: «Gorch Fock» bygget i 1933 og «Gorch Fock» bygget i 1958. Aristillus. Aristillus er et norsk indiecore-band fra Oslo. Bandet fikk plateselskap i 2010, og gav ut debutalbumet "Devoured Trees and Crystal Skies" 24. januar. Aristillus er inspirert av band som Snöras, Dominic, Rumble in Rhodos, JR Ewing og Kaospilot. Paul Kurtz. Paul Kurtz (født 21. desember 1925 i Newark i New Jersey, død 20. oktober 2012) var en amerikansk skeptiker, humanist og forfatter av flere bøker og tidsskriftartikler. Kurtz var professor emeritus i filosofi ved State University of New York i Buffalo, og han hadde tidligere også undervist ved flere andre amerikanske universiteter, blant disse var Vasser, Trinity og New School for Social Research. Kurtz publiserte over 800 artikler eller anmeldelser, og skrev og redigerte over 50 bøker. Bøkene hans har blitt oversatt til mer enn 60 språk over hele verden. Blant hans viktigste verker er "The Transcendental Temptation", "Forbidden Fruit: The Ethics of Sekularism" og "Multi-Sekularism: A New Agenda". Kurtz var sjefredaktør i "Free Inquiry Magazine", en publikasjon i Rådet for Sekulær Humanisme. Han var medpresident i International Humanist and Ethical Union (IHEU). Han var også medlem av American Association for Advancement of Science og Humanist Laureate og han satt som president i International Academy of Humanism. Som medlem av American Humanist Association, bidro han til å skrive "Humanist Manifesto II". Kurtz var tidligere redaktør av "The Humanist" fra 1967 til 1978. Asteroiden (6629) Kurtz ble navngitt til hans ære. Kurtz mottok sin bachelorgrad fra New York University, og mastergrad og graden "Doctor of Philosophy" fra Columbia University. Kurtz tilhørte den politiske venstresiden i sin ungdom, men han uttalte at han tjente i United States Army under den andre verdenskrig, der han lærte farene ved ideologi. Kurtz fikk se de tyske konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau etter at de ble befridd, og han ble desillusjonert av kommunismen da han møtte flere russiske slavearbeidere som hadde blitt tatt med til Nazi-Tyskland med makt, men som likevel nektet å reise tilbake til Sovjetunionen etter at krigen var avsluttet, og da de fikk tilbud om det. Kurtz var ansvarlig for sekularisering av humanismen. Før Kurtz omfavnet begrepet «sekulær humanisme», som hadde fått bred publisitet gjennom fundamentalistiske kristne på 1980-tallet, var humanisme mer allment oppfattet som en religion (eller en pseudoreligion) som ikke inkluderte overnaturlige og paranormale krefter. Dette kan sees i den første artikkelen i den opprinnelige "Humanist Manifest"o som Kurtz skrev og som refererer til «religiøse humanister». Kurtz brukte oppmerksomheten som ble skapt av fundamentalistiske predikanter, til å få flere medlemskap til Rådet for sekulære humanisme, samt stripe de religiøse aspektene finnes i tidligere humanistbevegelsen. Han grunnla Center for Inquiry i 1991. Det er nå rundt 40 sentre og tettsteder over hele verden, inkludert i Los Angeles, Washington, New York City, London, Amsterdam, Warszawa, Moskva, Beijing, Hyderabad, Toronto, Dakar, Buenos Aires og Kathmandu. I 1999 Kurtz ble gitt International Humanist Award av IHEU. Kurtz mente at ikke-religiøse medlemmer av samfunnet utelukkende bør ha et positivt syn på livet. Religiøs skepsis, ifølge Paul Kurtz, er bare ett aspekt av de sekulære humanistiske utsiktene. Den 19. april 2007 dukket Kurtz opp på TV-serien Penn & Teller, der han argumenterte for eksorsisme og sataniske kulter. Liste over kardinaler utnevnt av Callistus II. Liste over kardinaler utnevnt av Callistus II er en liste over de 35 kardinalene pave Callistus II utnevnte under åtte konsistorium i perioden 1119 til 1123. Tidspunkt for konsistoriet er kjent i en del av tilfellene. Kilde. Callistus 02 Saint-Denis (Seine-Saint-Denis). Saint-Denis er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,4 km fra sentrum av Paris, men har egen bystatus. Saint-Denis er et "sous-préfecture" («underadministrasjon») i departementet Seine-Saint-Denis og setet for Arrondissementet Saint-Denis i regionen Île-de-France. I Saint-Denis ligger den kongelige gravplassen ved Basilique de Saint-Denis, som tidligere hadde et tilhørende kloster. Der ligger også nasjonalstadionet til Frankrike, Stade de France, som ble bygget til Fotball-VM i 1998. Pleyelkrysset er et kjent landemerke i Saint-Denis. Saint-Denis var tidligere en industriell forstad, men næringsvirksomheten har de senere årene endret karater og i dag har audiovisuell og tjenesteytende industri i stort mon tatt over. Mange av innbyggerne er muslimske immigranter fra tidligere franske kolonier. Innbyggerne fra Saint-Denis blir kalt "dionysiens", som stammer fra latin "Dionysius", som i gjen kommer fra gresk "Dionysos".. Næringsliv. Fra 1975 til 1995 var Saint-Denis inne i en økonomisk krise, som påvirket hele det området som blir kalt "la Plaine de France" (den franske sletten), som foruten Saint-Denis omfatter kommunene Aubervilliers og Saint-Ouen. I de senere årene er det bygget mange audiovisuelle studioer i området og "la Plaine de France" har utviklet seg til et nasjonalt audiovisuelt senter. En ny "filmby" er under bygging på et område som tidligere tilhørte Électricité de France (EDF). Området dekker et areal på 6,5 hektar (65 mål) og flere studioer, med et samlet areal på 25 000 m², er under oppføring. Sentret blir kalt "la Cité du cinéma" (filmbyen) og skal stå ferdig i 2009. Den audiovisuelle industrien kan likevel ikke kompensere for tapet av den gamle industrien. Fra 2004 har både offentlige institusjoner og flere private foretak etablerte seg i området og det er skapt rundt 6000 nye arbeidsplasser. Dette var cirka like mange som de industriarbeidsplassene som gikk tapt fra midten av 1970-tallet og utover. I en periode på ti år har det kommet til 462 nye foretak. Blant disse er SNCF (den franske jernbanen), Afnor, Generali, Arcelor, samt flere helseforetak. Men mange av de nye arbeidstakerne er innflyttere fra andre kommuner og det er fortsatt stor arbeidsløshet (17 % i begynnelsen av 2005). Mange (4200 i 2006) lever også på minstelønn. Roy Brown. Roy Brown (født 23. desember 1893, død 9. mars 1944 i Stouffville, Ontario, Canada) var en canadisk flyver-ess som fløy bombefly under den første verdenskrig. The Royal Air Force krediterte Brown med å skyte ned Manfred von Richthofen, også kalt «Red Baron». Selv om noen forskere har antydet det er usannsynlig at Brown avfyrte kula som forårsaket at flyet til von Richthofen måtte lande og at baronen døde, så fikk Brown all offisiell kreditt for å skyte ned den store tyske piloten, og denne kreditten har aldri blitt tilbakekalt igjen. Brown vervet seg til militæret i 1915 som offiser-kadett ved Hærens Offiser-trening. Brown ble med i Royal Naval Air Service for pilot-opplæring i 1915. Den 2. mai 1916 krasjet Brown md sin Avro 504 og kom ut tilsynelatende uskadd, men neste morgen opplevde han alvorlige ryggsmerter, ettersom han faktisk hadde brutt en ryggvirvel. Han var innlagt i to måneder på sykehus. Brown forlot det britiske flyvåpenet i 1919 og returnerte til Canada der han tok opp igjen sitt tidligere arbeide som regnskapsfører. Han grunnla også et lite flyselskap, og jobbet en stund som redaktør for den kanadiske avisen Aviation. Da den andre verdenskrig startet, forsøkte han å verve seg til den nylig dannede Royal Canadian Air Force, men han ble ikke godtatt. Han gikk istedet inn i politikken, og tapte et valg for å komme inn i den lovgivende forsamling for Ontario i 1943. Han kjøpte senere en nedslitt gård i nærheten Stouffville, Ontario og gjorde etterhvert dette til en fremgangsrik bedrift. Han døde 9. mars 1944 av et hjerteinfarkt, i Stouffville, Ontario, kort tid etter å ha posert på et bilde med det daværende gjeldende flygende esset, George Beurling. Han rakk å fylle 50 år før han døde. Han ble portrettert av Don Stroud i filmen Von Richthofen i 1971. I filmen The Red Baron fra 2008, spilles han av den britiske skuespilleren Joseph Fiennes. Men denne filmen har liten eller ingen tilknytning til virkelige historiske hendelser. Maren Eikli Hiorth. Maren Eikli Hiorth (født i 1992) er en norsk barneskuespiller fra Oslo. Hun har spilt "Valborg" i filmene "Olsenbanden jr. på Cirkus" og "Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet". Mbeya (region). Mbeya er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Mbeya. Mbeya grenser til Malawi og Zambia i sør, Rukwa i vest, Tabora i nord, Singida i nordøst og Iringa i øst. Regionen grenser også til Malawisjøen i sørøst og Rukwasjøen i vest. Mbeya har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Mbeya består av åtte distrikter: Mbeya Mjini, Mbeya Vijijini, Rungwe, Kyela, Ileje, Mbozi, Chunya og Mbarali. Johann Andreas Benignus Bergsträsser. Johann Andreas Benignus Bergsträsser (født 21. desember 1732, død 24. desember 1812) var en tysk entomolog. Han var professor ved Universitetet i Hannover. Anathema. Anathema er et engelsk atmosfærisk rockband fra Liverpool. Anathema er først og fremst kjent for å bidra til å utvikle death-doom-«soundet», som de spilte på sine to første utgivelse: "Serenades" og "The Silent Enigma". Etter dette gikk de over til å spille melodisk atmosfærisk rock. Historikk. Anathema dannet i 1990 som et doom metal band, opprinnelig under navnet «Pagan Angel '. I november samme år, spilte bandet sin første demo, med tittelen An Iliaden av Woes. Denne demoen fanget oppmerksomheten til flere band fra de engelske metal scenen, slik at Anathema å spille konserter med band som Bolt Thrower og Paradise Lost. I begynnelsen av 1991, vedtok bandet sitt nåværende navn, og fått mye oppmerksomhet med utgivelsen av deres andre demo med tittelen All Tro Er Lost, som resulterer i en fire-album avtale med Peaceville Records. Deres første utgivelse under merkelappen var The slukøret EP i november 1992. De tok materialet fra albumet på veien, touring med Cannibal Corpse. Serenades, Anathema's debut LP, fått mye mainstream oppmerksomhet, propelling deres "Sweet Tears" musikkvideo på MTV spillelisten. Anathema's første europeiske turne ble i 1994, og ble tett fulgt av konserter ved Independent Rock Festival i Brasil. I mai 1995 skiltes vokalist Darren White med bandet og dannet etterhvert The Blood Divine. Heller enn å rekruttere en ny vokalist, bestemte bandet som gitarist Vincent Cavanagh bør anta White rolle. Denne nye formasjonen debuterte ved å turnere med katedralen i Storbritannia. Utgivelsen av Eternity kom i 1996, stoler mer på atmosfæriske lyder, og begynner overgangen til ren vokal, albumet dommen skulle senere konsolidere denne stilen. En europeisk turne fulgte albumet ble utgitt. Bannlyst i konsert i Istanbul Cemil Topuzlu Harbiye Amfiscenen i 2005. Det andre medlemmet å forlate bandet var trommeslager John Douglas, som dro i sommeren 1997. Han ble erstattet av Shaun Taylor-Stål, tidligere medlem av Solstice, som også ville senere spille trommer for My Dying Bride. Alternativ 4 ble utgitt i 1998. I løpet av denne tiden bandet har gjennomgått mange endringer i besetningen. Bassist / songwriter Duncan Patterson sluttet grunnet musikalske forskjeller, og ble erstattet av Dave Pybus av Dreambreed, der Duncan hadde spilt bass for en kort periode. Martin Powell (som hadde spilt keyboard og fiolin for My Dying Bride tidligere) også med i bandet. Endelig tilbake John Douglas til trommer. I juni 1999 ble albumet dommen løslatt, merking Anathema komplette skifte fra doom metal sjangeren, med fokus i stedet på langsommere og mer eksperimentelle låter. Denne nye lyden har blitt sammenlignet med artister som Pink Floyd, Jeff Buckley, og i mindre grad, Radiohead. Imidlertid forble kjernen i bandet samme. Deres sanger fortsatte å uttrykke en følelse av depresjon og, mer ofte enn ikke, desperasjon. I løpet av samme år Martin Powell byttet posisjoner med Cradle av Filth's keyboardist Les Smith, hvem som kom til å bli en integrert medlem av Anathema. Kort tid før utgivelsen av A Fine Day til Exit, annonserte Dave Pybus hans avgang fra bandet, og ble senere med Cradle of Filth. Han ble erstattet av touring bassist George Roberts, og senere av Jamie Cavanagh. I mars 2002 annonserte Daniel Cavanagh hans avgang fra bandet, begynte Duncan Patterson's band antimaterie. Men, han senere gjenforent Anathema i 2003 for utgivelsen av A Natural Disaster, og startet Europatouren. Dette akselerert endringene i Anathema's tone, mot atmosfæriske og progressive, som utstilt i album spor "Flying" og "Vold". Ved avslutningen av deres label Music for Nations etter kjøpet av Sony BMG, fant Anathema seg selv uten et plateselskap, til tross for å ha gjennomført en omfattende turne i Storbritannia med populære finske rockebandet HIM i april 2006. Under sin søken etter en ny etikett, har bandet vedtatt en mer "DIY" tilnærming til musikk utgivelse, omfavner internett og slippe sanger via deres egen hjemmeside, der fansen kan donere en penge sum av sine egne valg. Til tross for den åpenbare mangelen på label-baserte tour støtte, fortsetter bandet å spille datoer i Europa, gitarist Danny Cavanagh også spille odde lavmælt akustisk konsert. Anne Rosellini. Anne Rosellini er en amerikansk filmprodusent og manusforfatter. Hun ble Oscar-nominert for manuset til "Winter's Bone" (2010), som hun skrev sammen med regissør Debra Granik og som var basert på romanen til Daniel Woodrell, en film hun også produserte. I 1996 grunnla Rosellini 1 Reel Film Festival i Seattle i USA. Hun har også stått for programmet i flere andre amerikansk filmfestivaler. I 1999 begynte hun i Atom Films, der hun jobbet med innkjøp av film. I 2001 flyttet hun til New York City og begynte som filmprodusent. Hennes første film var Debra Graniks debutfilm "Down to the Bone" (2004). August Wilhelm Knoch. August Wilhelm Knoch (født 8. juni 1742, død 2. juni 1818) var en tysk naturforsker og professor i fysikk ved Collegium Carolinum. Knoch var sønn av hoffpresten Georg Knoch i Braunschweig og studerte teologi i Leipzig med laud, deretter arbeidet han som huslærer i Braunschweig for geheimråd v. Hoym. I 1775 ble han ansatt som den husfar ved Carolinum, noe som ga ham muligheten til å vie seg til sin store lidenskap naturvitenskap. Knoch arbeidet innen entomologi og hans presise observasjoner i årene 1781-1783, utgitt i tre bind som "Beiträge zur Insectengeschichte". I 1789 ble han utnevnt til professor i fysikk. Hans verk "Neue Beiträge zur Insectenkunde" utkom i 1801. Kulturforum Berlin. Kulturforum er en samling av kulturbygg i Berlin. Den ble bygget opp i 1950- og 60-årene i utkanten av Vest-Berlin etter at det meste av Berlins kulturskatter var midlertidig tapt på den andre siden av Berlinmuren. Kulturforum karakteriseres av en innovativ modernistisk arkitektur. Det ligger like ved handelssenteret på Potsdamer Platz. Eivind Stø. Eivind Stø (født 1945 i Flekkefjord) er en norsk forsker, bosatt i Oslo. Han er magister i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 1972. Stø var engasjert i den norske ml-bevegelsen på 1970-tallet, og hadde vervet som Rød Front-leder i Det norske Studentersamfund i 1972. Han er i dag vararepresentant for partiet Rødt i Nordre Aker bydelsutvalg (2007 – 2011). Fra 1973 til 1976 var han vitenskapelig assistent for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. Deretter arbeidet han fram til 1989 som forsker ved Fondet for markeds- og distribusjonsforskning. I 1987-88 var han i vel et års tid daglig leder ved FMD. Fra 1989 har han arbeidet ved Statens institutt for forbruksforskning. Han gikk inn i stillingen som forskningsleder for samfunnsvitenskapelig gruppe ved SIFO i 1990, og ble forskningssjef i mars 1998. Stø har spesielt arbeidet med problematikk rundt forbrukerinteresser, forbrukermisnøye, klageatferd, markedsføring, reklame, forbruk og miljø. Fra 1985 til 1988 var han, sammen med Jan Thorsvik, redaktør for "Norsk statsvitenskapelig tidsskrift", medlemsbladet til Norsk statsvitenskapelig forening. Ragnhild Haga. Ragnhild Haga (født 12. februar 1991) er en norsk langrennsløper, som representerer Idrettslaget Heming. Under Ungdoms-OL 2009 i Polen vant hun fire medaljer; én gull-, én sølv- og to bronsemedaljer. Hun ble juniorverdensmester i Estland i 2011, foran Kari Øyre Slind og Heidi Weng. På nasjonalt nivå har hun gull på 3x5 km stafett fra 2009 sammen med Tuva Toftdahl og Astrid Uhrenholdt Jacobsen, og sølv på sprintstafett fra 2010 sammen Tuva Toftdahl. Steigen Sportsklubb. Steigen Sportsklubb (stiftet 1947) er en sportsklubb fra Steigen i Nordland. Steigens seniorlag i fotball spiller til daglig i 4. divisjon, i HESA-Serien. Laget har vært i 2. divisjon for noen år tilbake, men laget rykket ned. Steigen SK trenes i dag av Roger Hansen, som har trent blant annet Innstrandens Idrettslag og Meløy FK. Debra Granik. Debra Granik (født 6. februar 1963) er en prisbelønnet amerikansk uavhengig filmregissør. Granik tok en bachelor i politikk på Brandeis University i 1985. Senere tok en filmstudium på New York University. Der regisserte hun kortfilmen "Snake Feed", som blant annet vant pris for beste kortfilm under Sundance. Hennes langfilmdebut var "Down to the Bone" (2004), en film hun vant Dramatic Directing Award for på Sundance med. Neste film var den kritikerroste "Winter's Bone" (2010). Filmen ble belønnet med fire Oscar-nominasjoner, inkludert Oscar for beste film. Eucosma hohenwartiana. Mørk knoppurtengvikler ("Eucosma hohenwartiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-22 millimeter) vikler. Forvingen er gulbrun med lyse og mørke lengdestreker. Ved vingespissen er det ca. tre hvite skråstreker med mørkere midtstripe, ved forvingens bakhjørne ett ovalt område med uregelmessige, svarte flekker. Arten ligner sterkt på den nærtbeslektede tistelengvikleren ("Eucosma cana"), og kan også bruke noen av de samme næringsplantene som denne. Larven er oransje, bred og noe flattrykt. Levevis. Larvene utvikler seg på blomsterkurvene av knoppurt ("Centaurea") og skal også kunne gå på jærtistel ("Serratula tinctoria"). De voksne viklerne flyr i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, over det meste av Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt nord til Sogn og Fjordane. Johann Gottlob Theaenus Schneider. Johann Gottlob Theaenus Schneider (født 18. januar 1750, død 12. januar 1822) var en tysk filolog og naturvitenskapsmann. Tag von Potsdam. a> og at Hindenburg fortsatt var den egentlige statsleder Tag von Potsdam (på tysk tidligere også kalt "Tag der nationalen Erneuerung") den 21. mars 1933 var en seremoni som ble overført direkte på radio over hele Tyskland i forbindelse med åpningen av den nye Riksdagen. Under seremonien kunngjorde NSDAP under ledelse av rikskansler Adolf Hitler og de tyske konservative en fremtidig politisk handlingsenhet og mulig fusjon. Step Back in Time. «Step Back in Time» er en dansepop og disco-sang skrevet av Stock Aitken Waterman og fremført av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes tredje album "Rhythm of Love". Informasjon. «Step Back in Time» ble utgitt i oktober 1990 som singel før utgivelsen av Minogues tredje album "Rhythm of Love". Opprinnelig skulle sangen «What Do I Have to Do?» bli utgitt som den andre singelen, men dette ble endret til «Step Back in Time». Med denne sangen tar Minogue for første gang sin musikk inn i disco-sjangeren. Musikkvideo. Videoen har Minogue i en rekke kostymer med tilsvarende antrukket dansere. Minogue vises i en scene med en grønn fjærlett vest, svarte hotpants, og store solbriller. Videoen viser Minogue som reiser rundt i en by med sine venner og festing. Eucosma campoliliana. Landøydaengvikler ("Eucosma campoliliana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), karakteristisk farget vikler. Hodet er kledt med hvite hår, mens thorax er svart med hvite flekker på sidene. Forvingenes grunngfarge er snøhvit, med et avbrutt, lysbrunt tverrbånd i midten og vingespissen for det meste brun. Det er områder med små, svarte flekker ved roten og i vingens ytre del. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på blomsterkurver av landøyda ("Senecio jacobaea"). Denne planten vokser særlig på beitemarker ved kysten, men også i veikanter, på ruskemark og lignende. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt den Iberiske halvøya og de nordligste områdene, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den langs kysten nord til Hordaland. Den er svært vanlig i ytre deler av Vestlandet. Liste over kardinaler utnevnt av Honorius II. Liste over kardinaler utnevnt av Honorius II er en liste over de 27 kardinalene pave Honorius II utnevnte under seks konsistorium i perioden 1124 til 1129. Kilde. Honorius 02 Sylvain Chomet. Sylvian Chomet (født 10. november 1963) er en fransk tegneserieskaper, animatør og filmregissør. Chomet debuterte med tegneserien "Le Secret des libellules" på forlaget Futuropolis i 1986. I 1988 flyttet han til London for å jobbe som animatør for Richard Purdum. Samme år startet han også som freelancer. I 1991 startet han å jobbe på kortfilmen "La Vieille Dame et les pigeons", med bakgrunnstegninger av Nicolas De Crécy, en film han gjorde ferdig i 1998, etter at han flyttet til Canada i 1993. Chomet produserte også to tegneserier sammen med De Crécy, "Léon-la-Came" og "Laid, pauvre et malade". Chomets langfilmdebut, "Trillingene fra Belleville" (2003), gjorde Chomet til et kjent navn, etter at filmen ble Oscar-nominert for beste animasjonsfilm og beste sang. Etter "Trillingene fra Belleville" anklaget De Crécy Chomet for å ha kopiert tegnestilen hans, og brøt samarbeidet dem imellom. I 2004 startet Chomet Django Films for å produsere sin neste film, "L'Illusionniste", som kom ut i 2010. Også denne ble nominert til Oscar for beste animasjonsfilm. Mens "L'Illusionniste" ble produserte, regisserte Chomet et av segmentene til "Paris, je t'aime" (2006), hans første film som ikke var animert. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens II. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens II er en liste over de 74 kardinalene pave Innocens II utnevnte under 12 konsistorium i perioden 1130 til 1142. Kilde. Innocens 02 S. A. von Rottemburg. S. A. von Rottemburg var en tysk entomolog, lite er kjent om hans privatliv. «Christian den Syvende» (1767). «Christian den Syvende» er den siste tredekker som var bygd og sjøsatt i Danmark-Norge som et «kongeskip» som bar monarkens navn. Dette skipet var et prestisjefylte symbol for kronen til sjøs som skulle tildeles den dansk-norske flåten som admiralskip. Men som de andre tredekkerne gjennom historien skulle «Christian den Syvende» være i opplag i sin karriere ettersom utgiftene ved bygging, vedlikeholdelse og utrustning var meget betydelige for den dansk-norske staten. Som et linjeskip så skipet aldri strid før den ble tatt ut av flåtelistene og ombygd til et blokkskip for det lokale forsvaret av København i 1799-1801. Under det nye navnet «Prøvestenen» skulle blokkskipet delta i det blodige Slaget på Reden den 2. april 1801 mot den britiske flåten. Der ble den tidlige tredekkeren inntatt og senere ødelagt av britene. Vraket ble først hevet og opphugd i 1847. «Christian den Syvende». Flåtens største skip og stolthet løp av stabelen den 25. november 1767 under navnet «Christian den Syvende» etter Christian VII (1766–1808), den dansk-norske monarken som besteg tronen etter sin far Frederik V i januar 1766. I forbindelse med tronskiftet hendte det også et skifte av flåtens ledelse som førte til byggingen av det nyeste kongeskipet. Det kongelige verftet på Nyholm var under kontroll av fabrikmester Friderich Michael Krabbe siden 1758, som generelt var opptatt av store og rommerlige todekkere. Det var først etter tronskiftet han skulle få en bestilling på bygging av en tredekker i forbindelse med greve Frederik Danneskjold-Samsøes retur til flåteledelsen som "superintendent". Greven som hadde ledet flåtens administrasjon med fast hånd i 1735 til 1746, var utdannet som konstruktør og dermed blandet seg inn i skipsbygging om hvilken design egnet seg best for de dansk-norske behovene. Skipskonstruktøren Krabbe gikk i gang med å utarbeide konstruksjonstegninger for prosjektet som vil ta lang tid. Den energiske greven startet et byggeprogram som fortsatte etter han ble avsatt i 1767, men han hadde også kritiserte Krabbe for å ha gjort todekkere for store. Krabbe ledet byggingen av det store skipet, fra dette arbeidet er flere tegninger bevart i det danske Rigsarkivet slik at man vet hva slags utseende «Christian den Syvende» hadde i sin tid som tredekker. En seiltegning av riggen datert til 26. september 1768 viste at det skulle ha 13 km tauverk og 1900 kvadratmeter seilduk. Ornamenter på prestisjefylte skip skulle ikke være mindre betydelige, og mesterbilledhugger Christian Jacob Møllerup etterlatt seg godkjente tegninger på aktergalleriene og gallionsfiguren datert til 16. august 1769. Disse tegningene gjorde det mulig å lage en nøyaktige modell i nyere tid for Orlogsmuseet i København. «Christian den Syvende» hadde tre kanondekk med tilsammen 90 kanoner, hvorav 28 svære 36-punds kanoner i nedre dekk. Det var tre gallerier på akterskipet, den øvre stoppet i halvdekket som hadde et lite tak mot akterspeilet og flaggstangen. Med et deplasement på 1604 lester eller 3208 tonn var skipet også en av de allerste største skipene som var sjøsatt i Danmark-Norge, kun overgått av «Fredericus Quartus» fra 1699. Besetningen for skipet har blitt beregnet for å være på 849 mann. «Prøvestenen». Etter 32 år i opplag ble skipet tatt ut av flåtelistene i 1793 eller 1799-1801 for ombygging til et blokkskip. Under det nye navnet «Prøvestenen» ble det øvre kanondekk hugget bort sammen med riggingen så tredekkeren var blitt en todekker, men betydelig kraftigere armerte enn tilsvarende orlogsskip med sitt hovedbatteriet av 28 36-pundere. Forsvaret av København mot et angrep fra sjøssiden opptok de danske myndighetene som hadde ikke annet enn en defensionsplan fra 1784 å falle tilbake på, som endog var ikke fullført. Det var planlagt å bygge tre kystforter, fortet på Stubben, Trekroner fort på Refshalegrunden og et nytt fort på Prøvestenen ved kongedybets sørlige munning langs Københavns red. Bare fortet Trekroner var ferdigbygget, så en nødplan måtte utvikles etter hvert som den britiske trusselen ble større. Danmark-Norge gikk med i et nøytralitetsforbund i høsten 1800 som reaksjon på den såkalte «Freya-affæren» den 25. juli 1800 i Kanalen hvor den dansk-norske fregatten «Freya» kommanderte av kaptein Peter Greis Krabbe avviste engelskmennenes krav om å visitere konvoien etter kontrabande og ble angrepet av fire fregatter og en lugger. Forbundet av nøytrale sjømakter med konvoifart og militære beskyttelse var ikke nytt i dansk-norsk nøytralitetspolitikk, men den russiske tsaren militariserte forbundet hensidens de dansk-norske ønsker og interesser. Dermed anså Storbritannia som hadde blitt politisk isolert og kommet under trussel fra Frankrike, seg truet av dette nøytralitetsforbundet som måtte oppløses, med makt hvis nødvendig. Storbritannia var mer aggressivt enn tidlige erfart, og det russiske presset satt Danmark-Norge i en utsatt posisjon. Sverige, Preussen og Danmark-Norge fant seg i midten mellom britene og russerne. I desember 1800 var det åpenbart at et britisk angrep vil komme det neste året etter Danmark-Norge hadde avslått kravet om å gå ut av forbundet, og en forsvarsplan ble umiddelbart satt i gang i første rekke for å hindre fiendtlige bombekasterfartøyer fra å komme til Kongedybet. Ettersom det var så store mangler ved forsvarsevnen av kongenes by, måtte de improvisere med det som fantes for hånd. Det var først besluttet å hente ut tre utrangerte linjeskiper, «Christian den Syvende», «Jylland» og «Wagrien» til Prøvestenen for å sette dem på grunn som et midtertidig kystfort. De tre skipene fikk ekstra kjøl for å stå stødig på bunnen, men det var istedenfor besluttet at disse skulle være blokkskiper. «Christian den Syvende» ble dermed omdøpt til «Prøvestenen» for sin plassering. «Prøvestenen» ble kuttet ned til to kanondekk med en bestykning på 58 kanoner og en besetning på 539 mann som det største fartøyet i Københavns defension, som den 16. mars ble varpet ut under store vansker, blant annet var man rammet av stormvær like etterpå. Under ombyggingen hadde man skiftet ut 18-pundere med nye 28 24-punds kanoner på mellomdekket som var blitt det øverste dekk, dermed var «Prøvestenen» det sterkeste krigsskipet under Dannebrogsflagget målt i vekt av egne prosjektiler i en bredside. Men besetningen ombord på skipet var dårlig trent og sammensatt, det var bare 179 mann som tilhørte den dansk-norske flåten mens resten var frivillige og sivile sjøfolk, 225 var gått om bord fra København som frivillige. Deretter var 110 musketerer fra 1. jyske infanteriregimentet overført til skipet. «Prøvestenen» var det siste skipet i forsvarslinjen på tre kilometer fra Prøvestenen til Stubben ute på Københavns red. Britene kom til Øresund den 30. mars, og etter flere dager med rekognosering og forberedelser startet admiral Horatio Nelson sjøslaget den 2. april med en bevegelse fra sør til nord med sine tolv linjeskip og fem fregatter, man hadde regnet med i planen om å sette de forreste blokkskipene under kraftig ild så disse vil falle fra under angrepet. Det første skuddet i slaget ble løst mot det britiske linjeskipet «Edgar» (74 kanoner) som ledet angrepet inn i Kongedybet med en 36-punds kanon fra «Prøvestenen». Idet sjøslaget tok seg opp da britene ankret mot deres motstandere, ble «Prøvestenen» beskutt fra fregatten «Desirée» (36 kanoner) som med vilje grunnstøttet utenfor Prøvestenen for å åpne ild mot baugen mens linjeskipene «Polyphemus» (64) og «Russell» (74) engasjerte danskene fra Kongedybet. Den britiske overmakten var betydelig, ikke bare hadde Nelson langt flere kanoner, han hadde også godt trente besetningsmedlemmer vant til et hardt liv med daglige treningsøkt ombord på sine skipene. Det ble et fryktelig blodbad hvor død og ødeleggelse ble spredt ombord på blokkskipene under den sterke ilden. Men besetningen bet fra seg på «Prøvestenen», som holdt ut i de neste timene, men var uten av stand til å rette kanonene mot «Desirée» som fikk verdifull assistanse fra fire kanonbrigger. Til tross for den kraftige bestykningen klarte ikke danskene å forårsake store skader på deres motstandere, blant annet skjøt man for høyt på grunn av dårlig trening. Etter fire og en halv time var besetningen til slutt mer utslitt enn utslått av tapene, entusiasme og tapperhet var ikke nok mot profesjonelle og trente personnell på de britiske skipene. Som det siste skipet i forsvarslinjen måtte «Prøvestenen» strøk flagget så britene kunne ta skipet i besittelse, men først lenge etter det siste skuddet var avfyrt av den norske matrosen Jacob Hansen fra Tønsberg. Det var også det siste skuddet i slaget. Ut av besetningen på 529 mann under kaptein L. F. Lassen var 40 drept og 35 skadet. Det solide skroget hadde beskyttet mannskapet fra det verste. Deres motstandere på to linjeskip, en fregatt og fire kanonbrigger tilsammen hadde et tap på 41 døde og sårede. Ettersom de 18 erobrede fartøyer enten var ødelagte eller uten verdi sett med britiske øyne, ble de fleste satt i fyr fra 2. til 10. april. Bare linjeskipet «Holsten» ble tatt med som krigsbytte. Vraket ble liggende der den hadde senket etter å ha vært brent helt ned til vannlinjen, for lang tid fram til 1847. I dette året ble vraket tatt opp og opphugd etter 46 år. Matthew Libatique. Matthew Libatique (født 19. juli 1968) er en amerikansk filmfotograf, særlig kjent for sitt samarbeide med Darren Aronofsky. Libatique studerte sosiologi og kommunikasjon på California State University, før han studerte filmfotografi på AFI Conservatory. Han jobbet sammen med Aronofsky på kortfilmen hans "Protozoa" (1993), og har siden jobbet som filmfotograf på alle Aronofskys filmer (med unntak av "The Wrestler" (2009)). Andre regissører han har jobbet med flere ganger, er Spike Lee ("She Hate Me" (2004), "Inside Man" (2006) og "Miracle At St. Anna" (2008)) og Joel Schumacher ("Tigerland" (2000), "Phone Boot" (2002) og "Nummer 23" (2007)). Han har også filmet "Iron Man" (2008) og "Iron Man 2" (2010) for Jon Favreau. Libatique har også regissert flere musikkvideoer. Liste over kardinaler utnevnt av Celestin II. Liste over kardinaler utnevnt av Celestin II er en liste over de 14 kardinalene pave Celestin II utnevnte under tre konsistorium i perioden fra 17. desember 1143 til mars 1144. Kilde. Celestin 02 Aabyhøj IF. Aabyhøj IF kan refere til flere artikler Wally Pfister. Wally Pfister (født 8. juli 1961) er en amerikansk filmfotograf, kjent for sitt samarbeide med Christopher Nolan. Pfister jobbet som kameramann i Washington for forskjellige TV-stasjoner, før han begynte på Det amerikanske filminstituttet. Etter utdanningen jobbet han på flere filmer i forskjellige stillinger, før han fikk sin første jobb som sjefsfotograf på lavbudsjettsfilmen "The Hi-Line" (1999). Filmen deltok på Sundance. På festivalen traff han Nolan, og har siden vært sjefsfotograf på alle Nolans filmer siden. Pfister har blitt Oscar-nominert for beste kinematografi på Nolan-filmene "Batman Begins" (2005), "The Prestige" (2006), "The Dark Knight" (2008) og "Inception" (2010), og vant prisen for sistnevnte. Bennie and the Jets. «Bennie and the Jets» er en sang komponert av Elton John og Bernie Taupin fra albumet "Goodbye Yellow Brick Road" (1973). Det er en av Elton Johns mest populære sanger. Informasjon. «Bennie and the Jets» ble utgitt den 4. februar 1974 som den siste singelen fra albumet. Sangen forteller om et fiktivt band hvorav Elton John er en antatt fan. I intervjuer har Taupin sagt at tekstene er en satire av musikkindustrien på 1970-tallet. Elton John ville ikke ha «Bennie and the Jets» på side en på albumet "Goodbye Yellow Brick Road", og var imot å gi den ut som singel, da han trodde den ville mislykkes på listene. Sangen nådde førsteplass på den amerikanske singellistene i 1974. Komposisjon. Sangen ble produsert av Gus Dudgeon og innspilt i løpet av albumets økter i Frankrike i Strawberry Studios, der John og Taupin hadde spilt inn sine to foregående album "Honky Chateau" og "Don't Shoot Me I'm Only the Piano Player". Etter innspillingen av sangen i studio, var John og bandet bekymret for at den var for lite original. Ifølge gitaristen Davey Johnstone var det en av de merkeligste låtene de noen gang spilt inn. Han la til reverb-effekter, applaus, fløyter og andre lyder fra Elton Johns tidligere konserter, noe som ga det den konsertfølelsen som i ettertid har blitt sangens «varemerke». Sporliste. Alle sanger skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Al Wasl FC. Al Wasl Football Club (arabisk: نادي الوصل لكرة القدم) er en emiratarabisk fotballklubb fra byen Dubai. Klubben hører inn under sportsforeningen Al Wasl SC. Danny Cohen. Danny Cohen er en britisk filmfotograf som jobber både med fjernsyn og film i Storbritannia. Cohen ble Oscar-nominert for "Kongens tale" (2010). Jeff Cronenweth. Jeff Cronenweth (født 14. januar 1962) er en amerikansk filmfotograf. Cronenweth ble Oscar-nominert for "The Social Network" (2010). Cronenweth er sønn av filmfotografen Jordan Cronenweth, og jobbet som assistent for han, før han utdannet seg ved University of Southern California, og jobbet seg opp til kameraoperatør. Hans første store film som sjefsfotograf var "Fight Club" (1999). Andre filmer han har jobbet på er "One Hour Photo" (2002), "K-19" (2002), "Down with Love" (2003), og "The Social Network" (2010). Domenehai. Domenehai er et begrep som er oppstått de senere år, og som beskriver virksomheten til personer som spekulerer i å registrere internett domener, uten annen intensjon enn at de skal selge disse videre til personer og/eller virksomheter som trenger disse domenene i tilknytning til sin virksomhet. Norsk regelverk skal i utgangspunktet være til hinder for denne type virksomhet, ved at domener må knyttes opp mot en organisasjon. Dette omgås vanligvis ved at vedkommende oppretter en rekke, mer eller mindre, fiktive organisasjoner og virksomheter som fungerer som paraplyer for registreringer av domenenavn. Norske domener (.no) forvaltes av den offentlige institusjonen, NORID. «Fridericus Quintus». «Fridericus Quintus» var en tredekker bygd for den dansk-norske fellesflåten som ble sjøsatt den 7. desember 1753. Skipet som var navnet etter monarken som det største og meste prestisjefylte krigsskipet, Frederik V (1746–1766), fikk en kort karriere, bare 22 år etter sjøsettingen og skal ha blitt utrustet én gang. «Fridericus Quintus». «Fridericus Quintus» ble ikke bygget før flere års planlegging, som startet i 1750 da den dansk-norske flåtens konstruktionskommissionen anmodet de to skipsbyggerne P. Brock og P. Kiøning om å levere tegninger over et 90-kanoners linjeskip. Skipsbyggemester Andreas Turesen hadde overtatt posten som sjef på Holmen, og det var ham komiteen henvendt seg til når det skulle bli alvor med arbeidet. Turesen fullførte sine konstruksjonstegninger den 16. oktober 1752, og disse ble senere godkjente med kongens signatur den 13. november 1752. Dermed kunne byggingen starte med det første. Turesens tegning er bevart i det danske Rigsarkivet, som viser en slank tredekker med lav skansebekledning der et halvdekk var satt. Dimensjonene som har blitt oppgitt, en lengde på 54,5 m og bredde på 15 m, som sammen med det oppgitte deplasementsmålet på 1370 lester mente det var noe mindre enn de andre dansk-norske tredekkerne i 1700-tallet. Det var også den eneste tredekker siden 1712 som deltok i en flåteoperasjon ettersom disse vanligvis var i opplag i mesteparten av deres karriere. Bestykningen fordelt på tre dekk var på nitti kanoner, hvorav 26 36-punds, 26 18-punds og 26 12-punds kanoner samt 12 6-punds kanoner på skansen. Størrelsen på besetningen var på rundt åtte hundre mann. Ni år etter sjøsettingen ble «Fridericus Quintus» utrustet som admiralskip for admiral C. F. le Sage de Fontenay som førte en eskadre på 14 linjeskip og 8 fregatter til sjøs i en maktdemonstrasjon for å avskrekke eventuell aggresjon fra Russland over det holstenske spørsmålet. Fra 13. juli til 4. august 1762 krysset den dansk-norske eskadren i Østersjøen mens betydelige dansk-norske styrker deriblant flere tusen nordmenn ble satt i beredskap i Slesvig-Holstein. Den russiske tsar Peter III som sønn av den gottorpske hertug Karl Frederik av huset Holstein-Gottorp, gjorde krav på sin fars tapte besittelser og hadde hensikt om å gå til angrep på Danmark-Norge. Den russiske flåten under syvårskrigen mot Preussen var en slagkraftig styrke som blokkerte de danske stredene mot britene med høye 80-kanoners tredekkere. Likevel kunne de Fontenay fra sitt ankringssted ved Bornholm hindre russerne fra å bringe inn forsyninger sjøveien, og forsinket den russiske hæren fra å rykke vestover i Mecklenburg. Dette skulle vise seg å være et heldig utfall. Katarina IIs statskuppet hindret krigen fra å bryte ut, og «Fridericus Quintus» kunne settes i opplag etter krisen var overstått. For de norske styrkene var krisen kostbart, tilsammen mer enn 3 000 nordmenn døde av sykdommer. I 1775 ble skipet tatt ut av flåtelistene og straks opphugd, erstattet av den nyere tredekkeren «Christian den Syvende» som var sjøsatt i 1767 og flere år senere satt i stand for å kunne utrustes om det skulle bryte ut krig. Tlaltecuhtli. Tlaltecuhtli, Tlaltecutli er en førkolumbisk mesoamerikansk gudefigur, identifisert fra skulpturer og ikonografi som er datert fra den seine postklassiske perioden av den mesoamerikansk kronologi (ca. 1200–1519), hovedsakelig blant Mexica (Aztekiske) og andre Nahuatlsnakkende kulturer. Tlaltecuhtli er også kjent fra flere manuskripter etter den spanske erobringen som ga en oversikt overMexica mytologi ogtrossystemer, slik som "Histoyre du méchique" sammenstilt i midten av det 16. århundre. I en av de mesoamerikansk (mexica) skapelsesforstillinger blir Tlaltecuhtli beskrevet som et sjømonster som oppholdt seg i havet etter den fjerde syndfloden, en legemliggjørelse av det rasende kaoset som var før skapelsen. Quetzalcoatl og Tezcatlipoca, i form av slanger, rev henne i to og kastet den en delen oppover og skapte himmelhvelvingen og stjerner og lot den andre halvdelen bli land på jorden. Men hun forble i live og krevde å få menneskeblod. Selv om gudenavnet er en maskulin form i Nahuatl språket, fremstilles som oftest Tlaltecuhtli med distinkte kvinnelige karakteristika, og figuren har ofte en posetur forbundet med en kvinne som føder. Hun blir enkelte gang knyttet til Cihuacoatl, Tonantzin, Tonatiuh. I ble en monolitt av denne gudinnen funnet i Mexico. Denne funnplassen er del av Templo Mayor i Mexico by. Gansbyn. Gansbyn er en liten bygd i Värmskog Sverige, og ligger i Grums kommune i i Värmlands Län. Bygda har rundt 20 tomter, mange av dem bebodde på årsbasis og mange av dem brukt som hyttetomter. Gansbyn grenser til innsjøen Värmeln, og ligger ikke langt fra Grums, Arvika og Borgvik. Karlsbol skole ligger i Gansbyn, men er ikke i bruk lengre. Arkeologiåret 2010. Arkeologiåret 2010 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2010. Arkeologiåret 2011. Arkeologiåret 2011 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2011. Poul Andreassen. Poul Andreassen (født 18. februar 1928 i Stubbekøbing, død 7. august 2009) var en dansk forretningsmann og politiker (K). Han avsluttet skolegangen etter middelskolen som 14-åring og kom i lære som maskinarbeider hos P.W. Hallengren & Søn i København, hvor faren var arbeidsformann. Andreassen gikk maskinteknisk fagskole om kveldene, og i 1951 tok han eksamen som maskiningeniør ved Københavns Maskinteknikum. Etter å ha avtjent verneplikt tok Andreassens karrière fart, og omkring 1960 ble han headhuntet av SAS for å rasjonalisere flyselskapet som da befant seg i økonomiske vanskeligheter. I en alder av 34 år ble han i 1962 administrerende direktør i Det Danske Rengøringsselskab A/S, som han utviklet til det multinasjonale konsernet Integrated Service Solutions (ISS). Han var administrerende direktør i ISS frem til 1995. Andreassen var styreformann i Danmarks største byggeprosjekt noensinne, Storebæltsforbindelsen A/S, 1987–1998 og styreformann i Superfos A/S frem til 1998. Han hadde tillitsverv innen blant annet Dansk Arbejdsgiverforening og Foreningen til Støtte for Mødre og Børn. I ung alder skiftet han politisk ståsted fra Socialdemokratiet til De Konservative og var passivt medlem av sistnevnte i mange år. I 1998 ble han forespurt om å overta formannsvervet i De Konservative, et tilbud han gikk med på, men han klarte ikke å bringe suksessen fra næringslivet over i det politiske liv. Andreassens funksjon som organisatorisk leder og overgangsfigur ble imidlertid oppfylt idet han banet vei for Bendt Bendtsens decennium som partiformann og politisk leder istedenfor Pia Christmas-Møller. Andreassen forlot formannsvervet i 2000. Fra tidlig i 1980-årene kjempet han mot en arvelig hjertesykdom, og i 1991 ble han vellykket hjerteoperert samtidig som han gikk ned i vekt og sluttet å røyke. Han døde etter lengre tids sykdom i 2009. Andreassen var ridder av Dannebrogordenen. «Christianus Sextus». «Christianus Sextus» var en tredekker bygd for den dansk-norske fellesflåten med navnet etter monarken, Christian VI (1730–1746) ifølge tradisjonen. De største og meste prestisjefylte krigsskipene i dansk-norsk tjeneste i 1700-tallet som en regel fikk deres navn etter den regjerende monarken. Bare forgjengeren «Fredericus Quartus» fra 1699 og den siste tredekkeren i flåten, «Christian den Syvende» fra 1767 er større i Danmark-Norges historie. Dessuten var kongeskipet involvert i en skandale ettersom det stakk dypere enn ventet, hvilken fulgt til rettssak mot byggemesteren på det kongelige verftet i Nyholm. «Christianus Sextus». Fabrikmester Knud N. Benstrup som sjef for verftet som bygde orlogsskip på foranledning av den dansk-norske flåten med kongelige godkjennelse, hadde sjøsatt flere fungerende orlogsfartøyer i sitt virke siden oktober 1729 da det kom en bestilling på et 90-kanoners skip. Det nye skipet skulle erstatte den forrige kongens tredekkeren som var simpelthen for stor for de danske farvannene. Som et viktig maktsymbol til sjøs skulle det nye flaggskipet representere de beste egenskaper, og dermed var det et meget betydelig prestisjefylt og kostbart prosjekt. Benstrup lagde konstruksjonstegninger og ledet byggingen av skipet «nr. 34» som ble døpt «Christanius Sextus» ved sjøsettingen den 7. desember 1733. Etter sjøsettingen ble det imidtertid oppdaget at skipet stakk seks tommer dypere enn hva man hadde forestilte seg ved godkjenningen av konstruksjonstegningen, men det betyr ikke at «Christianus Sextus» var sjøudyktige i de danske farvannene. Forgjengeren «Fredericus Quartus» hadde en dypgang på 22 fot og 6 tommer eller opptil 7 meter. Det ble nedsatt en undersøkelseskomite under ledelse av kommandørkaptein U. F. Suhm i desember 1734 som stilte Benstrup til ansvar for feilvurderingen. Men dette skulle utvikle seg til åpen strid mellom skipsbyggere om hvilken byggemetode var best. Det hadde allerede vært skarp strid på Holmen fra før om den engelske eller den franske byggemetode var mest egnet for bygging av danske linjeskip, og Benstrup tilhørte tilhengerne av den franske byggemetoden. Det var et viktig spørsmål om konstruksjonsprinsipper, ettersom den franske byggemetode produserte gode seilskiper, men ikke så gode plattformer for skipsartilleriet i kontrast til den engelske byggemetode som fokusert mest på skipets verdi som en stabil plattform med dårligere seilegenskaper. Det ble en voldsom kollisjon mellom sterke personligheter som påvirket den dansk-norske flåtens administrasjon, greve Frederik Danneskjold-Samsøe (1703–1770) sluttet seg til striden ved å ta parti mot Benstrup. Greven ble utnevnt til "Intendant de Marine", flåtens høyeste sjef av kongen som ble så trøtt av Benstrups innvendinger at han fikk fabrikksjefen arrestert den 5. januar 1736. Den såkalte "Benstrup-saken" fortsatte fram til 1739 gjennom flere komiteer, etter hvert ble det mer og mer innviklet. Til slutt måtte Danneskjold-Samsøe be kongen om å benåde Benstrup den 26. mai 1739. Den franske byggemetoden ble ikke oppgitt, men heller ikke den engelske. Men Benstrup mistet sin posisjon som fabrikmester. Det ble også innført en regel om at dypgangen måtte aldri overgå 21 danske fot (0,313 m). «Christianus Sextus» som en tredekker normalt var satt i opplag, kun skulle utrustes om det bryte ut krig eller oppstå en krise som Danmark-Norge måtte reagert meget besluttsomt på med mobilisering av sine væpnede styrker. Den lange fredsperioden fra 1720 til 1801 så en rekke alvorlige kriser som tvunget myndighetene i København til å sende ut flåtestyrker som avskrekkende tiltak mot mulige aggresjon fra Russland som Sverige. Bare én gang var «Christianus Sextus» utrustet med sin bestykning på 90 kanoner hvorav 28 36-punds kanoner i nedre dekk, og det var i 1743. Arvefølgen i Sverige etter Fredrik I som var barneløs, utviklet seg til et drama mellom Danmark-Norge, Sverige og Russland etter svenskene tapte deres revansjekrigen mot tsarinne Elisabeth i 1742. Tsarinnen forlangte at Sverige skulle velge hennes nevøs fars fetter, den gottorpske Adolf Fredrik til tronfølger. Huset Holstein-Gottorp siden 1720 gjorde krav på deres besittelser i Slesvig-Holstein som hadde blitt annektert av Danmark-Norges kongehuset. Danmark-Norge mobiliserte deres flåte inkludert flaggskipet for å sette press på tronfølgervalget som hadde en dansk kandidat, kronprins Frederik mot den russiske kandidaten. Den alvorlige krisen etter hvert stilnet uten at det kom til åpen krig, og «Christianis Sextus» trolig aldri seilte ut under full utrustning. Skipet ble tatt ut av flåtelistene og opphugd i 1769 etter 36 år. Konstruksjonstegningen som har blitt bevart, viser en tredekker med typiske franske trekk, som hadde tre kanondekk, en halvdekk og en poopdekk samt tre gallerier på akterspeilet. Det har også blitt malt en akvarell av begivenheten den 26. mai 1739 da «Christianus Sextus» ble innlagt i den nye dokken i Christianshavn under overværelse av kongen. Benstrup fikk gjenreising etter sin skjebne som fange i Kastellet ved at hans tegninger ble benyttet for bygging av flere skip, og fikk tilbud om å vende tilbake til stillingen i verftet. Tilbudet ble avslått. Nintendogs + Cats. er et kjæledyrsimulatorspill til Nintendo 3DS. Spillet er en oppfølger til "Nintendogs" på Nintendo DS, med muligheten til å velge katter, samt nye raser og funksjoner. Spillet går ut på at man har en kattunge eller hundevalp som man skal ta vare på (mate, leke med o.l.). Spillet prøver å simulere hvordan ekte katter og hunder oppfører seg, og mens hundene i spillet vil oppsøke oppmerksomhet, vil kattene være mer reservert. Capcom. er et japansk spillselskap som ble dannet i 1979 i Osaka under navnet Japan Capsule Computers. Navnet Capcom kommer fra det gamle navnet, og er en sammenslåing av ordene «Capsule» og «Computers». Kid Icarus. er et plattformspill utviklet av Nintendo R&D1 og utgitt i Japan i 1986 på spillkonsollen Famicoms tilleggsmaskinvare Famicom Disk System. Spillet ble gitt ut på NES (den vestlige varianten av Famicom) i Europa og Nord-Amerika året etter. Spillet er det første av i alt tre spill "Kid Icarus"-serien. Spillet ble gitt ut på Game Boy Advance i 2004, og Virtual Console (Wii) i 2007. Hovedpersonen i "Kid Icarus"-serien er Pit, en ung engel med pil og bue. Karakteren Pit er inspirert av Ikaros og Eros fra gresk mytologi. Pit er kommandør i militærgruppen Angel Land Army, hvor han har stillingen «Captain of the Guard», og fungerende leder for livvaktgruppe til Palutena. Palutena er en av to gudinner i universet – lysets gudinne. Det var Palutena som gav Pit evnen til å fly. Den andre gudinnen er mørkets gudinne, Medusa. I "Kid Icarus" blir Pit nødt til å redde Palutena som har blitt kidnappet. Pits soldater, som blir kalt «Centurions», blir forvandlet til stein, men Pit kan vekke dem til live igjen og de vil så hjelpe til. Oppfølgere. I 1991 kom oppfølgeren til "Kid Icarus", kalt '. "Of Myths and Monsters" ble utgitt på Game Boy, og ble kun lansert i Europa og Nord-Ameria. Hovedpersonen i "Kid Icarus", Pit, dukket siden opp som en spillbar figur i kampsportspillet "Super Smash Bros. Brawl" fra 2008. Et nytt spill i serien er på vei, og vil være en av de store satsningene til Nintendo på den nye håndholdte spillkonsollen 3DS – '. Gjesteroller i andre spill. Pit var en av figurene i den amerikanske TV-serien ' som ble sendt 1989–1991. Pit har, i tillegg til å vært en spillbar figur i "Super Smash Bros. Brawl", dukket opp på seiersskjermbildet i Tetris på NES sammen med Mario, Luigi, Koopa, Donkey Kong, Samus Aran og Link. Pit dukket også opp og heiet på spilleren i bilspillet "F-1 Race" på Game Boy. Den egyptiske revolusjonen i 2011. Egyptiske demonstranter 25. januar 2011 Den egyptiske revolusjonen, også kjent som 25.-januarrevolusjonen (arabisk: ثورة 25 يناير‎; "Ṯawrah 25 Yanāyir") eller Vredens dag (arabisk: يوم الغضب; "Yawm al-Ġaḍab") var en rekke gatedemonstrasjoner, protester og sivile ulydighetshandlinger som fant sted i Egypt i januar og februar 2011. Opprøret var inspirert av opprøret i Tunisia i 2010–2011. Demonstrasjonene og opprøret begynte angivelig på grunn av politibrutalitet, unntakstilstand, feilslåtte lover, arbeidsløshet, ønske om å øke minstelønnen, boligmangel, stigende matpriser, korrupsjon, mangel på ytringsfrihet, og dårlig levestandard. Hovedformålet med opprøret var å styrte Egypts president Hosni Mubaraks regime. Regimet hadde hatt makten med Mubarak som president siden 1981. Selv om demonstrasjonene i utgangspunktet var fredelige, oppsto det voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter, og minst 846 mennesker ble drept og 6000 ble skadet i løpet av de 18 første dagene av opprøret. I en tale 10. februar opplyste Mubarak at han blir sittende som president til det kunne gjennomføres frie valg i september, men visepresident Omar Suleiman kunngjorde 11. februar 2011 at Mubarak gikk av og overlot makten til Det øverste militærrådet. Det meste av protestene stilnet i tiden etter Mubaraks avgang. Nye valg er planlagt i to perioder på tre runder hver, fra 28. november 2011 til 11. mars 2012. Militærrådet lanserte den 1. november et dokument for overkonstitusjonelle prinsipper, der militæret gis en stor rolle i styringen av landet. Dette blir av mange sett på som et forsøk av militærrådet på å ta makt før makten gis til et sivilt styre, og en ny grunnlov skrives. Protestbevegelser. En rekke streiker siden 2006 mot grunnleggende problemer i det egyptiske samfunnet var noe av det som førte til mange sosiale grupperinger. 6. april-bevegelsen ble dannet etter en streik ved en tekstilfabrikk som ble slått ned av politiet i 2008. I 2010 ble Den nasjonale foreningen for forandring lansert, en organisasjon assosiert med Mohamed ElBaradei. Kifaya-bevegelsen er en gruppering som har arbeidet mot Mubaraks styre siden 2004. Grupperingen Revolusjonære Sosialister spilte en tidlig rolle i organisering av demonstrasjoner i opptakten til revolusjonen. Organisasjonene koordinerte aktiviteten sin på Internett. Unntakstilstand. Egypt er en semipresidentiell republikk som har vært i unntakstilstand (Lov nr. 162 av 1958) siden 1967, bortsett fra i 18 måneder en gang på 1980-tallet. Under denne loven er politifullmakter utvidet, grunnlovsfestede rettigheter suspenderte og sensur tillatt. Loven innskrenker kraftig politisk aktivitet for andre enn regjeringen. Demonstrasjoner, ikke-godkjente politiske organisasjoner og uregistrerte pengegaver er formelt forbudt. Rundt 17 000 mennesker holdes fengslet under loven, og det fins estimater på at antall politiske fanger er så høye som 30 000. Under unntakstilstanden har regjeringen lov til å fengsle mennesker på ubegrenset tid, praktisk talt uten grunn, og å holde dem fengslet uten rettssak i vilkårlig lange tidsperioder. Regjeringen hevder at opposisjonsgrupper som Det muslimske brorskapet kan få makt i Egypt hvis den nåværende regjeringen ikke får fortrinn i parlamentsvalg, kunne konfiskere eiendom fra gruppens hovedfinansmenn, og kunne anholde gruppens toppfigurer. Kritikere argumenterer med at dette strider mot demokratiske prinsipper, som innebærer borgeres rett til rettferdig rettsprøvelse og rett til å stemme på enhver kandidat eller parti de anser egnet til å lede landet. Politibrutalitet. Bruk av sivilkledde politistyrker, "Baltageya" (arabisk: بلطجية‎), finansiert av Mubaraks regjeringsparti, har vært et kjennemerke på Mubarak-regjeringen. Den egyptiske menneskerettighetsorganisasjonen har dokumentert 567 tilfeller av tortur, blant dem 167 dødsfall, utført av politiet mellom 1993 og 2007. Khaled Mohamed Saeed døde under omstridte omstendigheter i Sidi Gaber-området i Alexandria den 6. juni 2010. Flere bevitnet at Saeed ble slått ihjel av politiet. Den 25. juni ledet Mohamed ElBaradei en demonstrasjon i Alexandria mot påstått mishandling fra politiets side og besøkte Saeeds familie for å kondolere. Det rapporteres at mange politiansatte har vært tilbakeholdne i voldsbruken. En politimann ble sitert å ha sagt til en demonstrant at han bare hadde tre måneders tjeneste igjen, og etter det «vil jeg være på den andre siden av barrikadene.» Mubaraks presidentskap. President Hosni Mubarak har regjert Egypt siden 1981. Regjeringen hans, som har blitt kritisert i media og blant ikke-statlige organisasjoner, har blitt støttet militært av USA på grunn av hans reaksjoner overfor islamister og en støttespiller i deres politikk overfor Israel. Samtidig viser dokumenter fra "Wikileaks" at USA har støttet demokratibevegelsen i Egypt med flere hundre millioner kroner i året for å fremme demokratiet i landet. Som resultat av denne tosidige politikken har reaksjonene på Hosni Mubaraks udemokratiske styre delt, og de fleste tilfellene av sosial uro i landet, når de i det hele tatt fant sted, fikk sjelden mediaoppmerksomhet, men den amerikanske støtten til demokratikreftene over tid har medvirket til de demonstrasjonene som kom i januar 2011. Korrupsjon. Politisk korrupsjon i Mubaraks innenriksministerium hadde økt dramatisk, noe som var nødvendig for å sikre makten over institusjonen og opprettholde det lange presidentskapet. Korrupsjonen medførte fengsling av politiske figurer og unge aktivister uten rettssak, bruk av ulovlige og udokumenterte fengsler, og ved å avvise universiteter, moskeer og avisarbeidere basert på politisk holdning. Transparency International er en internasjonal organisasjon som kartlegger korrupsjon, herunder politisk korrupsjon. Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2010 ga Egypt en CPI-skår på 3.1 på en skala der 10 er lite korrupt og 0 er svært korrupt. Egypt kom på 98. plass av de 178 landene som ble tatt med i rapporten. Opprøret i januar 2011. Demonstranter på «Vredens dag», 25. januar Tusenvis var samlet 28. januar Begrensede, lokale protester har allerede vært vanlige tidligere, men store protester og opprør brøt ut over hele landet fra 25. januar, kjent som «Vredens dag», en dato satt av til en stor demonstrasjon av egyptiske opposisjonsgrupper og andre på datoen som opprinnelig er «politiets dag» i Egypt. Opprøret ble omtalt med at Egypt ikke har hatt noe lignende tidligere, og at det var det største uttrykket for folkelig utilfredshet i nyere tid, hvor Kairo ble beskrevet som «en krigssone» av en lokal korrespondent for avisa The Guardian. For første gang hadde egyptere fra alle samfunnslag og med forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn deltatt i protestene - demonstrantene var en blanding av fattige og unge fra landet, den egyptiske middelklassen, og sønner og døtre av den egyptiske eliten. 27. januar ble det meldt fra offisielt hold at seks personer var drept og minst 860 demonstranter var arrestert. Samtidig reiste fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei til Kairo for å slutte seg til demonstrantene. Andre kilder, blant dem advokaten Khaled Ali i en menneskerettighetsgruppe i Kairo som forsvarer demonstrantene, hevdet at mer enn er arresterte. Foran de varslede demonstrasjonene etter fredagsbønnen 28. januar som fikk navnet «Vredens fredag» ble landets teletjenester avbrutt, blant annet slik at SMS-tjenester og internett-tjenester ble vanskelige, men myndighetene benektet at de sto bak dette. Det ble meldt om at en antiterror-elitestyrke var utplassert i Kairos gater, og at de største nettleverandørene hadde blokkert trafikk inn og ut av landet., noe som medførte at sosiale medier som Facebook og Twitter ble utilgjengelige. Mobiltelefon-nettet ble også blokkert, men fasttelefoner ble rapportert å fungere. En video som viser en demonstrant bli skutt og drept av egyptiske sikkerhetsstyrker skapte sinne. Folkemassen kastet stein mot politiet og ropte slagord mot presidenten og hans sønn, som skal ha vært aktuell som etterfølger i presidentembetet. Sikkerhetsstyrkene skal ha brukt vannkanoner og skutt med tåregass og gummikuler og fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei har sluttet seg til demonstrasjonene, men ble holdt tilbake av politiet sammen med en gruppe av demonstranter som er omringet av politiet. Det ble innført portforbud i alle byer, demonstrantene beleiret viktige bygninger som utenriksministeriet og en statlig kringkasting og regjeringspartiet Det nasjonaldemokratiske partiets hovedkvarter ble satt i brann. Det ble rapportert at beboere ved at-Tahrir-plassen i Kairo fjernet passordene på trådløsruterne sine slik at demonstrantene kan kommunisere med verden. Alle flyavganger fra Kairo ble innstilte, en journalist rapporterte om at noen politiansatte tok av seg uniformene og deltok i demonstrasjonene, mens folkemengdene jublet til de som gikk over på deres side. Hosni Mubarak holdt etter midnatt en fjernsynstale der han sa han ville be regjeringen om å gå av og erstattes påfølgende dag. Mubarak ga ingen uttrykk for at han selv ville gå av. I løpet av dagen skal minst fem personer ha mistet livet i Kairo, mens rundt 870 personer skal ha blitt skadet. 29. januar fortsatte urolighetene og flere tusen mennesker var ute i gatene i Kairo. Rundt klokka 13-14:00 lokal tid var omtrent 50 000 mennesker samlet ved Tahrir-plassen, 10 000 ved Kafr-al-Sheikh, og i tillegg var det mange andre demonstrasjoner i hele Egypt. Klokka 13:00 erklærte hæren portforbud for Kairo, Alexandria og Suez fra klokka 16:00 til 8:00. Portforbudet fra dagen før hadde hatt «nesten ingen virkning overhodet» i følge Al Jazeera English, og demonstrantene fortsatte å samles ved at-Tahrir-plassen. Demonstrantene samlet seg også ved det egyptiske innenriksministeriet, og tre av dem ble drept i det de forsøkte å storme bygningen. Hosni Mubarak utnevnte denne dagen Egypts tidligere etterretningssjef, Omar Suleiman som visepresident, en stilling Mubarak ikke har utnevnt i løpet av sine nesten 30 år som president. På ettermiddagen ble det kjent at han hadde utnevnt den tidligere sjefen for det egyptiske flyvåpenet, Ahmad Shafiq, som statsminister og gitt ham oppdraget å sette sammen en ny regjering. Ubekreftede meldinger gikk ut på at Mubaraks sønner og kone hadde flyktet til England, og at mange forretningsmenn reiste fra landet til Dubai. Demonstrantene ble beskrevet av reportere som mer selvsikre enn dagen før, og nærmest feiret det de følte var enden på Mubaraks presidentskap, men likevel uten håndfaste bevis på at dette var i ferd med å skje. Det ble også rapportert om plyndring. Selv om det var forsøk på å plyndre Det egyptiske museet, forsøkte angivelig folk å beskytte gjenstandene i museet. Noen av dem ble funnet ødelagte, blant annet to mumier Opprøret i februar 2011. 1. februar 2011: Mubarak holdt en tv-tale der han lovte å ikke være kandidat i det planlagte valget i september, og lovte politiske reformer. Han sa at han ville bli sittende og tilse en fredelig overgang. Små, men voldelige sammenstøt begynte denne kvelden mellom grupperinger for og mot Mubarak. 1. februar meldte FNs høykommissær for menneskerettigheter at det er antatt at 300 mennesker var drept under urolighetene så langt. Mer enn skal ha blitt skadet og hundrevis arrestert. 2. februar 2011: Volden økte da bølger med Mubarak-tilhengere angrep opprørerne, og noen av Mubaraks tilhengere red på kameler og hester inn på Tahrir-plassen, angivelig bevæpnet med sverd og kjepper. 6. februar 2011: En samlet søndagsmesse ble holdt med koptere og muslimer på Tahrir-plassen. Meklinger mellom visepresident Omar Suleiman og representanter for opposisjonen begynte samtidig som protestene fortsatte rundt om i landet. Militæret påtok seg større ansvar med å opprettholde orden og vokte Det egyptiske museet. Suleiman foreslo reformer, mens andre i Mubaraks regime anklaget utenlandske nasjoner, inkludert USA, for å blande seg inn i Egypts affærer. 10. februar 2011: Mubarak holdt en formell tale til Egypt mens det ble spekulert om militærkupp. I stedet for å gå av, som var forventet, sa han bare at han ville delegere noe makt til visepresident Suleiman, og fortsette som Egypts statsoverhode. Reaksjonene på talen var preget av sinne, frustrasjon og skuffelse, og i forskjellige byer ble det en økning i demonstrasjonenes antall og intensitet. 11. februar 2011: Massive protester fortsatte i mange byer, og egypterne avslo Mubaraks endringer. Til slutt, klokka 18:00 lokal tid, annonserte Suleiman Mubaraks avgang og at han overlot styret til Det øverste militærrådet. Dette ble fulgt av feiring over hele landet. 13. februar 2011: Militærrådet avsatte Egypts parlament og satte grunnloven til side etter krav fra demonstrantene. Rådet erklærte at det ville bli sittende i seks måneder, eller fram til det kan bli holdt valg. Det ble oppfordret til at rådet skulle gi mer detaljer og mer spesifikke tidsplaner og frister. De største protestene avtok, men sluttet ikke. Som en gest for å få i gang en ny start, ryddet demonstrantene Tahrir-plassen, men mange sverget på at de ville fortsette å protestere helt til alle kravene ble møtt. Reiserestriksjoner. I løpet av januar måned valgte flere reisebyråer og utenrikstjenester i flere land å fraråde reiser til hele, eller deler av Egypt. Norsk UD «fraråder reise eller opphold som ikke er strengt nødvendig til Egypt», og lignende melding kom fra det svenske utenriksdepartementet. Den amerikanske ambassaden i Kairo ba sine amerikanske borgere om å forlate landet så snart som mulig. Tyrkia valgte å evakuere 750 mennesker fra landet, og Folkerepublikken Kina frarådet reiser til Kairo. Litteratur. Egypt Namco. Namco Ltd. er en japansk videospillutvikler. Selskapet ble opprettet i Tokyo i 1955 av Masaya Nakamura, da under navnet Nakamura Manufacturing Ltd. Selskapet skiftet navn til Namco i 1972 og kjøpte Ataris japanske datterselskap i 1974. Namcos mest kjente spill, "Pac-Man", kom så i 1980. I 2005 ble Namco slått sammen med spillselskapet Bandai og dannet Namco Bandai Holdings. I tillegg til "Pac-Man" har Namco utviklet bl.a. "Ms. Pac-Man", "Soul Calibur", "Tekken", "Ridge Racer" og "Tales"-serien. Christiania by anlegges. «"Christiania by anlegges"» er et skillingstrykk. Det oppgis ikke hvem som er tekstforfatter eller komponist. Teksten. 1.En dag Kong Christian den fjerde dinerte i Victoria, det var naturligvis en ære og Persen selv gikk til og fra, mens kongen nøt de lekre retter, asparges, avkokt laks og fugl, Jeg er så opplagt og så glad i dag hva om vu nu anla idag byen Christiania. 2.Vi må ha fatt i noen karter så går det hele som en lek, de sendte straks en fiks oppvarter til Deichmanske bibliotek, av Persen låner vi en spade, jeg selv vil gjøre første stikk. Og Annen Akershus brigade skal sørge for litt hornmusikk send bud til Sandviken etter Ole Olsen be lille Ole kle seg i kjole. 3.Så gikk de ned til Vippetangen og grov et hull i største hast, musikken intonerte sangen: Kong Christian sto ved høyen mast, og alle Oslos små koketter seg flakket om Hans Majestet. De visste at små amouretter var kongen spesialitet, knep dem så litt i ørene, de er så forførende. 4.Vi byen verge må for farer, sa Kongen, for som De nok vet så lenge Tredveårskrigen varer kan ingen være trygg på fred, rundt i byen som en barrikade han bygget opp en mektig voll og byens aller første gate ble oppkalt etter Tordenskjold. Der er så gu ikke no å vente på for der skal jo monumentet stå, som de er så spente på. 5.Da Kongen hadde endt sitt virke han kravlet opp med stønn og sved, til vekteren i Vår Frelsers kirke og skuede på byen ned. Hva vi har gjort må man beundre vi greier ikke mer min venn, i dette syttende århundre men hva der ennu står igjen, det greier Håkon den syvende en gang i det tyvende, Den jeg venter på. «"Den jeg venter på"» er et skillingstrykk av den danske forfatteren og dikteren Erik Bøgh, med melodi av H. Marschnera, som var en tysk komponist (1795–1861) Teksten. 1.Si meg, hvis De ellers kan hvordan jeg skal få en mann, som er nett det er slett ikke så aldeles lett, visstnok har jeg hatt en flokk friere men selsomt nok alle som hittil kom syntes jeg kun for dårlig om. Det var ikke en der så ut som den jeg ventet på hans gestalt har jeg alt tenkt meg så den halvt om halvt. 2.Jo jeg skal beskrive Dem hans person og give Dem et komplett likt portrett akk det faller meg så lett. Alltid for mitt blikk han står høy og rank med kullsort hår kjekk proful trodsigt smil nesen litt i romersk stil hvelvet panne stolt og fri øyne med melankoli poesi, svermeri og en hel del annet i. 3.Mandig vesen, mandig gange, og en røst som harpeklang fra hans munn strømmer kun vilt og lune hver en stund men forresten tror jeg ei han er nogen engel nei, gudskjelov han har dog også feil til husbehov. Snart er han så grim og mørk vill og trassig som en tyrk snart så tam som et lam derpå kan De kjenne han. 4.Møter De på Deres vei slik en mann så glem meg ei men kanskje De kan se både en og to og tre, gjør meg så en tjeneste, spør blott hver en især, Gir så nogen ja til svar så er hele saken klar, resten må gjerne gå, han er den jeg venter på Rønningentunnelen. Rønningentunnelen er en veitunnel på fylkesvei 32 mellom Island og Nes i Holmestrand kommune i Vestfold. Tunnelen er 117 meter lang og har tre kjørefelt. Den ble bygget i 2001 som en del av E18-utbyggingen. Nationalsozialistische Freiheitspartei. Nationalsozialistische Freiheitspartei (NSFP), også kalt Nationalsozialistische Freiheitsbewegung (NSFB) var et kortlivet tysk politisk parti som ble grunnlagt i mai 1924 i kjølvannet av ølkjellerkuppet. Adolf Hitler og andre ledere av NSDAP ble fengslet etter det mislykkede statskuppet, og NSDAP ble forbudt. De resterende nazistene dannet NSFP for å føre ideologien videre. Under Valget i Tyskland 1924 (mai) vant NSFP 32 seter i Riksdagen. Blant de innvalgte var general Erich Ludendorff og den tidligere lederen for Sturmabteilung (SA), Ernst Röhm. I desember 1924 mistet partiet 18 av disse setene. Inkludert i dette partiet var Frontbann, som var et legalt alternativ til SA. Den 27. februar 1925 ble NSDAP reformert etter at forbudet opphørte i januar. Hitler ble sluppet løs fra fengsel og NSFP ble absorbert av NSDAP. Under valgene dannet NSFP en valgallianse med Ludendorffs Deutschvölkische Freiheitspartei. Noen steder ble alliansen kalt "Völkisch-nationaler Block". Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei. Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei (CNBL) var et tysk politisk parti under Weimarrepublikken som kjempet for agrarisme. Partiet ble opprettet i 1928 av utbrytere fra Deutschnationale Volkspartei. Termodynamisk likevekt. Prosessen som fører til termodynamisk likevekt kalles termalisering. Et eksempel på dette er et system med vekselvirkende partikler som ikke blir forstyrret fra utsiden. Når de vekselvirker vil de overføre energi eller momentum seg i mellom og nå en tilstand der tilstanden til alle partiklene sett under ett ikke endrer seg over tid. Termal likevekt har en når to systemer som er i termal kontakt med hverandre bytter energi med varme. Om to systemer er i termal likevekt er temperaturen deres den samme. Termodynamikk omhandler likevektstilstander. Ordet likevekt omfatter en balansetilstand. I en likevektstilstand er det ingen ubalanserte potensialer (eller drivende krefter) i systemet. Et system som er i likevekt vil ikke oppleve endringer når det er isolert fra ytre påvirkninger. Vilkår for likevekt. Disse forholdene kan vises ved å se på en differensial form av termodynamisk potensial. Rikspartiet for folkerett og deflasjon. Rikspartiet for folkerett og deflasjon (tysk: "Reichspartei für Volksrecht und Aufwertung"), også kalt folkerettspartiet ("Volksrechtpartei – VRP"), var et tysk politisk parti under Weimarrepublikken fra 1926 til 1933 som arbeidet for interessene til de som ble skadelidende for hyperinflasjonen i Weimarrepublikken. VRP tilhørte en gruppe utbryterpartier som gikk ut av de større borgelige partiene, spesielt Deutschnationale Volkspartei, og stilte egne lister ved Valget i Tyskland 1928. Oh boy (Prima Vera). «Oh boy» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Innspillingen foregikk i Roger Arnhoff studio i Oslo. Originalen heter «Oh! Boy» og er kreditert Sonny West-Bill Tilghman-Norman Petty. Den ble gitt ut på singel i oktober 1957 med Buddy Holly & The Crickets. Prima Veras tekst tar for seg et sjokoladepulvermerke. Dersom man blander det med melk og drikker det, så blir hverdagen bedre. Jahn Teigen synger, og koret er ved Tom Mathisen og Teigen. «Oh boy» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Schleswig-Holsteinische Bauern- und Landarbeiterdemokratie. Schleswig-Holsteinische Bauern- und Landarbeiterdemokratie, også kjent som Schleswig-Holsteinische Landespartei, var et regionalt tysk politisk parti som kjempet for agrarisme. Partiet var basert i Schleswig-Holstein under Weimarrepublikken. Det vant et enkelt sete under valget i Tyskland 1919 og et mandat under valget i Preussen samme år. Partiet var moderat og hellet mot liberalisme. Under valgene i 1919 samarbeidet det med Deutsche Volkspartei. Liste over VM på ski, nordiske grener. Liste over VM på ski, nordiske grener er en oversikt over øvelser avholdt under verdensmesterskap som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i langrenn, skihopp og kombinert. Dyreornamentikk. Dyreornamentikk er betegnelsen på den alt overveiende typen flatedekkende ornamentikk på jernalderens arkeologiske materiale, hovedsakelig på smykker, men også på større gjenstander, jfr. utsmykningen av Osebergskipet. Motivet består av som oftest meget fortegnede dyr, så omdannede at det er meget vanskelig å identifisere dem med noen dyreart. Karakteristisk er at de flettes sammen med hverandre og seg selv, på samme måte som plantemotivene i rosemaling. Dyreornamentikk er et vesentlig element innenfor norrøn kunst som preget vikingtiden og den første tiden etter. Denne ornamentikken ble til på germansk område etter innflytelse fra romersk kunsthåndverk. Fra ca. 400 e. Kr. finnes den på skandinavisk område som innpunslet, temmelig enkel dekor på sølvblikkspenner, den såkalte "sösdalastilen". Senere på 400-tallet opptrer dekoren også på støpte gjenstander, i relieff (karveskurd) og med utstrakt bruk av spiralmotiver. Det er "nydamstilen", oppkalt etter det store våpenofferfunnet i Nydam mose i Slesvig. I løpet av 400-tallet går man bort fra de geometriske figurene, og den rene dyrestilen, med nærmest utelukkende dyremotiver, kommer til på slutten av århundret. Det er Sahlins stil I, oppkalt etter den svenske arkeologen Bernhard Sahlin, den første som systematiserte den germanske dyreornamentikken. Hans stiler, benevnt I, II og III, tilsvarer grovt sett den framherskende stilretningen i henholdsvis 500-, 600- og 700-tallet. Vikingtidens stiler innledes med "osebergstilen", navngitt etter treskjæringene i Osebergfunnet. Den oppstår på slutten av 700-tallet, og er vanlig til slutten av 800-tallet. Den følges av "borrestilen", som har fått navnet etter dekoren på bronsegjenstandene i skipsgraven fra Borre. Denne er i bruk til midten av 900-tallet. Gokstadfunnet (900-905) inneholder gjenstander med borrestil i tillegg til innslag av "jellingstil". Denne er navngitt etter sølvbegeret fra storhaugene ved Jelling i Jylland, og oppsto mot slutten av 800-tallet. Tidslinje for de norrøne dyrestilene. Jellingstilen var i bruk til midten av 900-tallet, og viser tydelig likhet med den følgende hovedstilen, nemlig "mammenstilen". Den er oppkalt etter den sølvinnlagte dekoren på våpenøksen i rikmannsgraven fra Mammen utenfor Viborg på Jylland. Den store runesteinen ved Jelling har dekor i mammenstil. "Ringeriksstilen" har fått navn etter en gruppe østnorske runesteiner som alle er av rød sandstein fra Ringerike, og dateres til slutten av 900-tallet og fram mot midten av 1000-tallet. Den siste varianten av dyreornamentikk er "urnesstilen", oppkalt etter dekoren på den berømte stavkirkeportalen på Urnes kirke i Sogn. Den dateres fra begynnelsen av 1000-tallet, og kan ha vært i bruk et stykke inn i tidlig middelalder, kanskje så sent som etter 1100. Nettbuss Drammen. TIMEkspress fra Nettbuss Travel Drammens avdeling i Vestfold. Nettbuss Drammen AS er et norsk busselskap med hovedbase i Drammen og er en del av Nettbuss-konsernet. Selskapet har ruteområde i store deler av Buskerud, Øst-Telemark og nordre Vestfold, i tillegg til ekspressbussruter under TIMEkspressen-konseptet mellom disse tre fylkene og Oslo. Avdeling i Vestfold kjører også Telemarkekspressen i samarbeid med Telemark Bilruter AS, gjennom Telemark Ekspressbusstrafikk AS, og avdelingen på Ringerike kjører en avgang på Valdresekspressen. Historikk. Nettbuss Drammen oppstod 1. januar 2003 da Nettbuss Buskerud AS (tidligere NSB Biltrafikk Drammen) og Drammen og Omegn Busslinjer AS (DOB) ble slått sammen. NSB Biltrafikk kjøpte DOB i oktober 1999, og med fulgte det heleide datterselskapet DOB Reiser AS, senere Nettbuss Travel Drammen AS. 1. februar 2007 overtok Nettbuss Drammen selskapet Bjørhovdens Bilruter AS i Svene, som ble innlemmet fra 1. januar 2008. Samme dato ble også Nettbuss Vestfold AS innlemmet. 1. juli 2010 ble Nettbuss Ringerike AS delt mellom Nettbuss Drammen og Nettbuss Lillestrøm (senere Nettbuss Øst) og omtrent halvparten av bussparken ble en del av Nettbuss Drammen. Hudson Soft. er en av Japans eldste videospillutviklere. Selskapet ble grunnlagt 18. mai 1973 i Sapporo. Hudson Softs mest kjente spill er "Bomberman"-serien som har blitt utgitt på de fleste plattformer. Hudson Soft Co., Ltd. ble børsnotert i 2000, og i 2001 kjøpte spillselskapet Konami seg inn i selskapet og ble den største aksjonæren. I 2005 ble Konami majoritetseier i selskapet. Wellywood. Wellywood er det uformelle navn på New Zealands hovedstad Wellington, som ligger på Nordøya. Navnet Wellywood, som en sammenblanding av navnene Wellington og filmbyen Hollywood, er en referanse til filmproduksjonen som ble etablert i denne byen av den kjente filmregissøren Sir Peter Jackson som blant annet har regissert filmtrilogien Ringenes herre, og det Wellingtonbaserte filmselskapet Weta Workshop som står bak produksjonen av flere spesialeffekter til mange forskjellige filmer. I mars 2010 annonserte Wellington lufthavn planer om å lage et skilt med navnet «Wellywood» som skulle settes opp i en åsside nær byen, i kjent Hollywoodstil. County Ground. County Ground er hjemmebanen til Swindon Town FC, og ligger i byen Swindon. i sør-England. Stadion ble bygget om til kun sitteplasser i 1990. I 2009 bestemte klubben å bygge ut stadion til 25.000 sitteplasser innen 2012-13 sesongen. Denne avgjørelsen ble gjort om januar 2011 og de nye planene innebar å utvide til 19.000 sitteplasser ved å utvide og oppgradere flere seksjoner av stadion. Etter klubben rykket ned til League Two sommeren 2011, har utvidelsen blitt utsatt på ubestemt tid. International Watch Company. International Watch Co, også kjent som IWC, er en Sveitsisk produsent av armbåndsur med hovedkvarter i Schaffhausen, Sveits. IWC er aktivt medlem av den sveitsiske organisasjonen for ur-produsenter, FH (Fédération de l'industrie horlogère suisse). Med hovedkvarter i Schaffhausen er IWC den eneste store klokkeprodusenten basert i den østre delen av Sveits. Selv om hovedkvarteret ligger i Sveits, benyttes tysk som firmaspråk i IWC. Mottoet til IWC har siden 1903 vært "Probus Scafusia", latin for "godt, solid håndverk fra Schaffhausen" Sidoine Oussou. Sidoine Oussou (født 14. november 1992) er en beninsk spiss som Vålerenga hentet i januar 2011. Oussou er fra Benin og har blitt omtalt av talentspeider Stig Torbjørnsen som et kjempestort talent han sjeldent har sett maken til. Oussou sine beste egenskaper er at han er rask, har god spenst og er god til å score mål. Til tross for sin unge alder har han flere landskamper for landet sitt. Karriere. "(Sist oppdatert 27. januar 2011)" Subliritum. Subliritum er et norsk black metal-band som ble dannet i 1998 av brødrene Jonas og Kristian Moen fra Levanger i Nord-Trøndelag. Bandet spilte tidlig inn demoen "Chemical Bastard" og fikk kontrakt med plateselskapet Evil Horde Records i Brasil. Flere medlemmer ble rekruttert, blant dem Sverre Berntsen fra Verdal og Torbjørn Schei fra Steinkjer, før bandet flyttet til Trondheim for å spille inn debutalbumet "Dark Prophecies" i 2001. I årene som fulgte spilte Subliritum en del konserter i Norge, men ble lagt på is etter utgivelsen av EP-en "Dark Side of You" i 2004 da trommeslager Vegar Larsen og vokalist Torbjørn Schei valgte å satse stort på bandet Keep of Kalessin. I 2008 valgte de resterende medlemmene å gjenopplive Subliritum, og Dag Müller kom med som ny gitarist. Bandet ga ut sin andre fullengder "A Touch Of Death" mai 2011. Denne har til dags dato høstet god kritikk fra hele utlandet. Ernest Asante. Ernest Kwabena Asante (født 6. november 1988) er en ghanesisk fotballspiller som hentet januar 2011 på en 3-års kontrakt. Asante beskrives som en liten og ekstremt rask spiller som er best på høyre flanke, men som også kan bekle andre angrepsposisjoner godt. Asante i kamp mot Mjøndalens Kyle Helton, mai 2012. Agnete Kristin Johnsen. Agnete Kristin Johnsen (født 4. juli 1994 i Varangerbotn) er en norsk musiker og vokalist og frontfigur i gruppen The BlackSheeps. Hun har kallenavnet "Aggi". I 2009 var hun med å vinne både den norske og den nordiske finalen i Melodi Grand Prix junior 2008, med den samisk-norske sangen «Oro jaska beana». To år senere, i 2011, skrev bandet historie ved å også komme til finalen av den norske Melodi Grand Prix. I finalen ble bandet nummer 2. Den arabiske våren. a> som eneste offisielle språk (grønt), og med arabisk som et av flere offisielle språk (blå) Den arabiske våren (arabisk:; "ar-Rabīʻ al-ʻArabiyy"), først kalt opprøret i den arabiske verden i 2011, er et vidtrekkende opprør i den arabiske verden med formål om å skape omfattende endringer i de arabiske land. Opprøret ble utløst av jasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011. Bakgrunn. Opprøret i Tunisia skapte sjokkbølger i den arabiske verden. Dette skyldes blant annet at dette opprøret har sin bakgrunn i det "Al Jazeera English" kaller «den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse, de tre kjennetegn på de fleste arabiske samfunn.» "Al Jazeera English" har meldt at de tunisiske aktivistene har vært de mest frittalende i denne delen av verden og brukt blant annet "Twitter" for å uttrykke støtte til Bouazizi. De sosiale mediene kan være en viktig faktor i gjenopplivingen av den arabiske nasjonalismen som har ligget nede siden Gamal Abdel Nasser døde i 1970, og at spredningen av kunnskap om hva som skjer i de andre arabiske landene skjer svært raskt. Det hersker derfor en frykt for at opprøret skal spre seg til andre arabiske land, og enkelte av disse iverksetter tiltak for å bedre forholdene for befolkningen. Imidlertid er mange av de samme forholdene til stede i andre arabiske land, fra Marokko til Algerie og Egypt til Jordan, og dette gjelder særlig arbeidsløshet, hardhendt politi og brudd på menneskerettighetene. Algerie. 29. desember var det sammenstøt mellom politi og demonstratorer i Alger, hvor det ble demonstrert mot husmangel, og minst 53 personer ble skadet og ytterligere 29 ble arrestert. Som følge av de økende matvareprisene i januar 2011, var det lignende protester mot levevilkårene og de stigende matvareprisene over hele landet i en uke. Til sammen ble tre demonstranter drept, mer enn 800 skadet, og minst ble arrestert. I dagene mellom 12. og 19 januar sli det en bølge med selvantennelser gjennom landet. Det startet 12. januar da Mohamed Aouichia satte fyt på seg selv i Bordj Menaiel i protest over det husvære familien hadde. Dagen etter satte Mohsen Bouterfif fyr på seg selv etter å ha vært i møte hos borgermesteren i Boukhadra i Tebessa og denne hadde ikke vært i stand til å gi Bouterfif verken arbeid eller bolig. Det er rapportert at Bouterfif døde noen dager etter og rundt 100 ungdommer protesterte ved hans død og provinsguvernøren avsatte borgermesteren. Ytterligere minst 10 tilfeller av selvantennelser ble rapportert den uken. 22. januar organiserte opposisjonspartiet «Samling for kultur og demokrati» en demonstrasjon i Alger som samlet 300 personer, denne demonstasjonen var erklært ulovlig siden landet har hatt unntakslover siden 1992, og demonstrasjonen ble slått ned av politiet, med 42 skadede. Bahrain. Protestene i Bahrain er en serie demonstrasjoner opprinnelig med den hensikt å oppnå større politisk frihet og respekt for menneskerettighetene, uten samtidig å true monarkiet. Protestene begynte den 14. februar og var stort sett fredelige inntil 17. februar da politiet rykket ut mot demonstranter sovende ved det kjente perlemonumentet i Manama. Politiet drepte tre demonstranter. Etterfulgt av dette politiraidet økte demonstrantenes opprop mot monarkiet. 15. mars 2011 erklærte myndighetene unntakstilstand etter uker med demonstrasjoner. Egypt. Demonstranter i Egypt på «Vredens dag», 25. januar Demonstrasjonene og opprøret i Egypt begynte angivelig på grunn av politibrutalitet, unntakstilstand, feilslåtte lover, arbeidsløshet, ønske om å øke minstelønnen, boligmangel, stigende matpriser, korrupsjon, mangel på ytringsfrihet, og dårlig levestandard. Hovedformålet med opprøret er å styrte Egypts president Hosni Mubaraks regime, som har hatt makt i nesten 30 år. 25. januar samlet rundt mennesker seg i Kairo som protesterte mot presidentHosni Mubaraks regime, på det som ble kalt «Vredens dag». Politiet måtte ta i bruk tåregass og vannkanoner, noe som endte med at flere titals mennesker ble skadet. Tilsvarende demonstrasjoner fant sted i 15 andre egyptiske byer. 28. januar var det store demonstrasjoner etter fredagsbønnen, og fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei har sluttet seg til demonstrasjonene, men ble holdt tilbake av politiet på en dag som har fått navnet «Vredens fredag». 1. februar meldte FNs høykommissær for menneskerettigheter at det er antatt at 300 mennesker var drept under urolighetene så langt. Mer enn skal ha blitt skadet og hundrevis arrestert. I en tale 10. februar opplyste Mubarak at han blir sittende som president til det kunne gjennomføres frie valg i september, men visepresident Omar Suleiman kunngjorde 11. februar 2011 at Mubarak går av. Jemen. Det hadde i Jemen vært uro siden midten av januar etter at et forslag til en endring av konstitusjon i landet ble lagt fram, og demonstrantene mente at disse endringene ikke var tilstrekkelige mot arbeidsløsheten og de dårlige økonomiske forholdene. Protester 20. januar var det også protestaksjoner i Ta'izz. I Aden var det demonstrasjoner 18., 19. januar og 20. januar. I Aden ble det brent bildekk, gater ble sperret, og minst sju personer, både soldater og demonstranter, ble skadet. To av protestaksjonen foregikk på universitetet i Sanaá med slagord som «reise før du blir tvunget til å reise», som som nyhetsbyrået "Reuters" tolket som en kritikk mot blant andre president Ali Abdullah Saleh. 23. januar ble 19 politiske aktivister arrestert i frykt for at det skulle bli nye politiske demonstrasjoner i landet. Disse arrestasjonene har imidlertid utløst nye demonstrasjoner i hovedstaden Sanaá, rettet mot president Ali Abdullah Saleh. Disse skal ha blitt stoppet etter voldsbruk fra politiets side. Demonstrasjonene i Egypt 25. januar ble fulgt opp i Jemen 27. januar med nye, omfattende opptøyer som har gjentatt kravet om president Ali Abdullah Salehs avgang. Fredag den 19. mars ble 52 mennesker drept da tilhengere av Saleh åpnet ild mot demonstranter nær universitetet i hovedstaden Sana. Hendelsen førte til ytterligere press på Salehs avgang. Like etter erklærte brigader Ali Mohsen Saleh, en av landets mest høytstående offiserer, sin støtte for regimekritikerne. Landets menneskerettsminister, turistministeren og sjefen for landets statlige nyhetsbyrå, trakk seg i protest mot presidenten. Jordan. Det kom til demonstrasjoner 14. januar, da flere hundre mennesker demonstrerte mot regjeringen i flere jordanske byer, blant dem Amman, Maan, Karak, Salt og Irbid. Disse demonstrasjonene var organisert av fagforeningene og venstreorienterte partier, og med krav var at regjeringen skulle gå av. Den jordanske regjeringen svarte på protestene ved å gå tilbake på en økning av brennstoffutgiftene. "Al Jazeera" hevdet at demonstrasjonene imidlertid ville fortsette i den kommende ukene på grunn av de økte matprisene. Dette kom særlig 21. januar da rundt demonstrerte i den største protesten til da i Amman. Det var også store protester 28. januar, og 1. februar kunngjorde kong Abdullah II at regjeringen ble avsatt som en følge av uroen og den tidligere generalen Marouf al-Bakhit ble bedt om å danne en ny regjering og at han oppdrag var å gjennomføre raske reformer. Libya. I dagene 13. til 16. januar kom til til opptøyer i flere byer, blant dem Darnah, Benghazi og Bani Walid med protester mot vanstyre og korrupsjon. Demonstrantene brøt seg inn og okkuperte offentlige bygninger. 27. januar svarte myndighetene med å komme med et fond for husbygging og utvikling med en verdi på tilsvarende 24 milliarder dollar. 20. februar ble anslaget over drepte justert opp til mer enn 100, som i følge Human Rights Watch er et konservativt anslag. Samtidig hevdet regimet at Israel og vestlige medier sto bak uroen i landet. 18. februar tok demonstrantene kontroll over landets nest største by Benghazi, med støtte fra enkelte elementer innen politiet og militære, støtte med stridsvogner.. Som en svar på dette sendte myndighetene inn sine elitestyrker som møter motstand fra byens befolkninger og militære som har gått over opprørenes side. Samtidig er situasjonen i hovedstaden Tripoli usikker, hvor regimet til nå har hatt kontroll. Utviklingen i Tripoli kan bli avgjørende for regimet og om kvelden søndag 20. februar ble det meldt om opptøyer i Tripoli hvor tusenvis av demonstranter samlet seg om kvelden. Samtidig ble det meldt at opprørerne hadde sikret full kontroll over Benghazi etter at rundt 50 mennesker ble skutt og drept søndag ettermiddag. 24. februar ble det meldt at opprørerne hadde sikre seg fullstendig kontroll over Tobruk dagen før. Soldater og byens innbyggere feiret med flagget fradet tidligere kongedømmet, skudd i luften, tuting med bilhorn og slagord som «folket krever oberstens avgang». Militære kommandanter hevdet de skulle forsvare «frigjorte områder» med deres liv etter at president Muammar al-Gaddafi dagen før hadde truet med å ta byen tilbake med makt. To piloter hoppet ut av flyene sine i fallskjerm etter at de var beordret til å bombe byen. I fraværet av sentrale myndigheter, dannet byens innbyggere egne komiteer for sikkerhet og for å sørge for matfordeling. Også andre byer ble meldt gikk over til opprørernes kontroll denne dagen, blant dem Zuwarah (Zuara) 120 km vest for Tripoli, i An Nuqat al Khams, mens selve Tripoli var under regimets kontroll hvor milits lojal mot Gaddafi patruljerte gatene for å unngå nye protester og demonstrasjoner. Det var også en større styrkeoppbygging i byen Az Zawiyah, 50 km vest for Tripoli. Det bleogså meldt denne dagen at Libyas tredje største by, Misratah var under opprørernes kontroll, etter harde kamper hele dagen. Det kom på denne tiden stadig flere fransktalende leiesoldater fra Subsaharisk Afrika, og det ble antatt at disse var fra nabolandet Tsjad sør for Libya. Gaddafi hevdet i en TV-tale pr telefon at Al-Qaida sto bak opprøret og mente at Osama bin Laden og jihadister hadde dopet ned ungdommene til å gjøre opprør. Han hevdet også i denne talen at han allerede i 1977 hadde overført makten i landet til folket og at han ikke lenger hadde ansvaret for hva som skjedde i landet. Det at Gaddafi ikke viste seg offentlig, men valgte å snakke via telefon, ble tolket som et uttrykk for at han er sterkt svekket. 25. februar ble det antatt at Gaddafi kun hadde kontroll over det sentrale Tripoli, fødebyen Surt og Sabha i den sentrale delen av landet. Mauritania. Det var tilsvarende protester i Mauritania hvor Yacoub Ould Dahoud satte fyr på seg selv i nærheten av presidentpalasset i protest mot president Mohamed Ould Abdel Aziz. Oman. 17. januar demonstrerte mennesker i hovedstaden Muskat mot regjeringen, hvor demonstrantene krevet lønnsøkninger og lavere levekostnader. Dette var svært uvanlig i den den vanligvis rolige arabiske gulfstaten, og den ble organisert av menneskerettighetsgrupper i landet. Saudi-Arabia. En uidentifisert 65 år gammel mann døde 21. januar etter at han skal ha satt fyr på seg selv i byen Samtah i Jizan, helt sør i Saudi-Arabia. Dette skal være det første kjente tilfellet av selvantennelse i kongedømmet. Sudan. Det har vært demonstrasjoner i flere byer og ved universitetet i Khartoum. En av opposisjonslederne, Hassan al-Turabi, ble arrestert etter at han tok til ordet for samme type protestaksjoner også i Sudan for å få avsatt regjeringen etter dens valgfusk, den høye inflasjonen og undertrykte politiske og sivile rettigheter, i en tid da Sudan gjennomførte folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan som ga et overveldende flertall for løsrivelse. 7. februar uttalte Sudans president Omar Hassan al-Bashir at valgresultatet skulle respekteres. Syria. Protester i Syria startet 26. januar, da en person tente på seg selv i protest mot Ba'ath-regimet som har styrt Syria siden 1963. Etter et par mindre demonstrasjoner, eskalerte situasjonen til et opprør med demonstrasjoner i flere av de største byene i landet den 15. mars. Den nylig frigitte politiske fangen Suhair Atassi ble en uofisiell talsperson for «revolusjonen». 25. mars demonstrerte 100 000 mennesker i Daraa, og minst 20 personer ble drept. Demonstrasjonene har fortsatt regelmessig i de påfølgende månedene. Den syriske hæren har reagert med å omringe nabolagene der demonstrasjonene har funnet sted, og angripe de med stridsvogner, artilleri og skarpskyttere på hustakene, samtidig som strømmen og andre tjenester blir kuttet. Volden mot demonstrantene har økt i styrke, og i august tok den syriske hæren i bruk krigsskip til å skyte mot demonstranter i havnebyen Latakia. 31. juli har så langt vært en av de blodigste dagene i opprøret, da syriske stridsvogner drepte minst 136 mennesker i flere byer, inkludert Hama, Deir Ezzour, Abu Kamal, Daraa og Medmah. Per 11. august var det meldt om totalt mellom 2 136 og 2 417 drepte. Demonstrantene i Syria krever regimeskifte og president Bashar al-Assads, samt opphevelse av unntakstilstanden som har vart siden 1963, og politiske og sivile reformer. Internasjonale journalister slipper ikke inn i konfliktområdene, og det er svært vanskelig å få ut uavhengig informasjon. Tunisia. Opprøret i Tunisia er også blitt kalt Jasminrevolusjonen i vestlige medier, er pågående, voldelige opprør som finner sted i flere steder i Tunisia, og som fikk Tunisias president Zine El Abidine Ben Ali til å gå av den 14. januar 2011, etter 23 år som president. Han flyktet til Saudi-Arabia, og statsminister Mohamed Ghannouchi overtok først makten. 15. januar overførte Ghannouchi presidentmyndigheten videre til nasjonalforsamlingens leder Fouad Mebazaâ. Grunnlovsrådet har besluttet at det må avholdes nytt presidentvalg innen 60 dager. 17. januar presenterte Ghannouchi en ny koalisjonsregjering hvor tre av statsrådene kom fra opposisjonpartiene. Regjeringens fremtid er imidlertid usikker da flere av opposisjopns medlemmer trakk seg 19. januar. Slik politisk uro har vært sjelden i Tunisia, blant annet siden dette landet blir ansett for å være mer velstående og stabilt i forhold til andre land i regionen. Ben Alis avgang og flukt fra landet er den første gangen gateprotester har ført til at den øverste lederen i et arabisk land har mistet makten. Representanter for myndighetene offentliggjorde 17. januar at minst 78 mennesker har mistet livet under uroen. Døde og sårede. Opprørene i den arabiske verden har ført til flere dødsfall, enten som følge av direkte motstand fra regjeringsmakten eller generelt demonstrasjoners voldelige utfall. I Tunisia, Egypt og Libya er flere hundre drept, hvilket overstiger andre lands antall betydelig. På bare få dager med demonstrasjoner er det angivelig Libya som har det høyeste antallet døde, med sannsynligvis over 600 omkomne. Internasjonale ringvirkninger. Urolighetene sendte oljeprisen høyere. Bekymringer omkring Suezkanalen har dessuten sendt shippingratene og oljeprisen høyere. Oljeprisen steg umiddelbart 15 %. Vann og brød. Vann og brød var tidligere en form for skjerpet fengselsstraff. Denne formen for fengselsstraff ble avskaffet i Norge i 1958. Idømt fengselsstraff kunne tidligere omgjøres til skjerpet fengsel på vann og brød dog maksimalt inntil 20 dager. En dags fengsel på vann og brød svarte til tre dager med alminnelig fengselskost. Mao. én som var idømt 60 dagers fengsel kunne slippe med 20 dager på vann og brød. Sverige avskaffet vann og brød som straff i 1884. Finland avskaffet vann og brød som straff i 1889, men gjeninnsatte straffen i praksis under navnet "skjerpet fengsel" 1930, som ble avskaffet i 1946. Tallaght-martyrologien. Tallaght-martyrologien, engelsk: Martyrology of Tallaght, er en irsk martyrologi, eller liste over helgener og deres festdager, fra 700- eller 800-tallet. Den ble satt sammen av Máel Ruain og/eller Óengus ved Tallaght-klosteret nær Dublin. Den er nært beslektet med "Félire Oengusso" ("Martyrology of Óengus the Culdee") som også er tilskrevet Óengus. men i motsetning til Félire er Tallaght-martyrolgien skrevet som prosa og ikke som dikt. Tallaght-martyrolgien inneholder to seksjoner for hver av årets dager, en generell og en for irske helgener. Den har også en prolog og en epilog. Joshua Gatt. Joshua Alexander Gatt (født 29. august 1991) er en amerikansk fotballspiller som spiller for den norske tippeligaklubben, og kommer fra den lille byen Plymouth i Michigan. Gatt er hovedsakelig en offensiv ving/kant, men har spilt mye høyreback i 2011-sesongen og taklet det bra. Han ble hentet av Molde-trener Ole Gunnar Solskjær foran 2011-sesongen. Gatt beskrives som en utrolig rask fotballspiller og står dokumentert med en måling på 11 sekunder på 100-meter løping. Joshua Gatt har flere U20-landskamper for USA og beskrives som et av USAs største talenter. Gatt ble hentet av Solskjær fra SC Rheindorf Altach i Østerrike etter at Solskjær ble meget imponert over han etter å ha fulgt spilleren over tid, og Gatt skal ha et utrolig vinnerinstinkt og et mål om å vinne ligaen i år med Molde. Den 30. Juli 2011 fikk han sitt første mål i Tippeligaen mot Vålerenga. Maxime Verhagen. Maxime Jacques Marcel Verhagen (født 14. september 1956 i Maastricht) er en nederlandsk politiker. Han tilhører partiet Christen Democratisch Appèl (CDA). Verhagen er visestatsminister i regjeringen til Mark Rutte og samtidig minister for økonomi, landbruk og innovasjon. Fra februar 2007 til oktober 2010 var han Nederlands utenriksminister. Verhagen har utdannelse i historie fra Riksuniversitetet i Leiden, der han gikk ut med mastergrad i 1986. Han begynte sin politiske karriere i CDA i 1976. Han har vært kommunepolitiker i Oegstgeest og var medlem av Europaparlamentet fra 1989 til 1994. I 1994 ble han innvalgt i den nederlandske nasjonalforsamlingen, der han i 2002 ble parlamentarisk leder for CDA. I februar 2007 fikk han plass i Jan Peter Balkenendes regjering og ble utenriksminister. Mot slutten av denne regjeringens periode var Verhagen i kort tid også minister for utviklingssamarbeid. Etter at CDA gjorde det dårlig i parlamentsvalget i 2010, og Balkenende trakk seg som partileder, ble Verhagen utpekt til ny partileder. Verhagen er fra 14. oktober 2010 visestatsminister i regjeringen til Mark Rutte, der han også har posten som minister for økonomi, landbruk og innovasjon. Verhagen har mottatt det nederlandske Ærestegnet for fortjeneste av det nederlandske utenriksdepartement i gull. I forbindelse med statsbesøk i Norge i 2010 mottok han storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Verhagen er storoffiser av den chilenske Bernardo O'Higgins-ordenen. Morogoro (region). Morogoro er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Morogoro. Morogoro grenser til Manyara og Tanga i nord, Pwani og Lindi i øst, Ruvuma i sør og Iringa og Dodoma i vest. Regionen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Morogoro består av seks distrikter: Kilombero, Kilosa, Morogoro Mjini, Morogoro Vijijini, Mvomero og Ulanga. Mtwara (region). Mtwara er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Mtwara. Mtwara ligger i den sørøstlige hjørnet av Tanzania, og grenser til Indiahavet i øst, Mosambik i sør, Ruvuma i vest og Lindi i nord. Regionen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Mtwara består av fem distrikter: Mtwara Mjini (også kalt «Mikindani»), Mtwara Vijijini, Masasi, Nanyumbu, Newala og Tandahimba. Mwanza (region). Mwanza er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Mwanza. Mwanza ligger sør for Victoriasjøen, og grenser til Mara i nordøst, Shinyanga i sør og Kagera i vest. Regionen har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2002. Mwanza består av åtte distrikter: Geita, Ilemela, Kwimba, Magu, Misungwi, Nyamagana, Sengerema og Ukerewe. Akeem Latifu. Akeem Latifu (født 16. november 1989) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Hødd på lån fra den nigerianske klubben Festac Sports. Hans posisjon er høyreback. I 2007 spilte han U20 VM i Canada for Nigeria. Han ble hentet til Norge av agenten Atta Aneke. Sommeren 2010 ble Latifu hentet til Strømsgodset i det som skulle være en låneavtale på halvannet år. Han fikk noen få kamper i Tippeligaen. Mars 2011 var han på prøvespill med Hødd og fulgte også med klubben til La Manga. Pwani (Tanzania). Pwani er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Kibaha. Pwani grenser til Indiahavet og Dar-es-Salaam i øst, Lindi i sør, Morogoro i vest og Tanga i nord. Regionen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Pwani består av seks distrikter: Bagamoyo, Kibaha, Kisarawe, Rufiji, Mkuranga og Mafia (Mafiaøya). Ferhat Mehenni. President i den provisoriske regjeringen for Kabylia (GPK) Ferhat Mehenni, også kjent som Ferhat Imazighen Imula (født 5. mars 1951 i Illoula) er en kabylsk sanger og politisk aktivist, grunnlegger og første president av Bevegelsen for autonomi Kabylia (MAK). Han har siden 1. juni 2010 vært president i den provisoriske regjeringen for Kabylia (GPK), en regjering bevegelsen satte opp i eksil i Frankrike. Etter å ha blitt uteksaminert fra Universitetet i Alger med en mastergrad i statsvitenskap, gjorde Ferhat sitt første skritt inn i musikkens verden i 1973, ved å vinne første premie i Algiers Modern Music Festival. Det var kort tid etter denne suksessen at han begynte en strålende karriere som en protest sanger. Han var spesielt fiendtlig innstilt mot regjeringen i Algerie og islamistene. Dette førte til at han ble arrestert 13 ganger. Den 30. juni 1985 var han blant grunnleggerne av den algeriske League of Human Rights og medlem av styringsgruppen. Han ble arrestert den 17. juli i sitt hjem i Azazga for medlemskapet i ligaen, og for å ha feiret utenfor offisielt kortesjen årsdagen for uavhengighet. Han ble dømt 20. desember 1985 til tre års fengsel, og torturert av regjeringsstyrker. Etter den svarte berber våren i 2001, massakren i Kabylia som fremkom etter algeriske gendarmes drepte en ung Kabylsk mann, Masinissa Guermah, som var i forvaring, etablerte Ferhat MAK, Movement for Autonomy i Kabylia, en politisk bevegelse som krever selvstyre i Kabylia. Drapet på Ferhats eldste sønn (Améziane Mehenni) i 2001 ble ansett som en straff på grunn av hans kamp for selvstyre. Det er viktig å ikke betrakte Ferhat som en Bob Dylan type protest sanger. Ferhat, som Lounis Ait Menguellet eller Matoub Lounes, kommer fra en muntlig tradisjon der sangen virker som avisen eller politiske taler i europeiske samfunn. Det er veldig kraftig som et kommunikasjonsmiddel. Det er ikke lett for det vestlige publikum å forstå kraften i sangen i en muntlig tradisjon, selv når en skriftlig tradisjon eksisterer. Ferhat er først og fremst en politisk aktivist som bor i et samfunn med sterke muntlige tradisjoner, og bruker musikk for å formidle disse ideene. Det er ganske vanskelig å skille politikeren fra sangeren. Ferhat Mehenni har skrevet to bøker. Den ene, “”, utgitt i 2004, der han forklarer sine ideer om kabylsk nasjonalisme. Den andre,““, ble utgitt i 2010. Rukwa (region). Rukwa er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Sumbawanga. Rukwa grenser til Tanganyikasjøen i vest, med Den demokratiske republikken Kongo på den andre sida av sjøen, Kigoma i nordvest, Tabora i nordøst, Mbeya i øst og Zambia i sør. Rukwa har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Regionen er oppkalt etter Rukwasjøen, som ligger sørøst i regionen på grensa mot Mbeya. Rukwa består av fire distrikter: Sumbawanga Mjini, Sumbawanga Vijijini, Mpanda og Nkansi. Ruvuma (region). Ruvuma er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Songea. Ruvuma grenser til Mosambik i sør, Malawisjøen i vest (med Malawi på den andre sida av sjøen), Iringa i nordvest, Morogoro i nord, Lindi i nordvest og Mtwara i øst. Ruvuma har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Ruvuma er oppkalt etter elva Ruvuma, som danner mesteparten av grensa mot Mosambik i sør. Ruvuma består av fem distrikter: Songea Mjini, Songea Vijijini, Tunduru, Mbinga og Namtumbo. Singida (region). Singida er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Singida. Singida grenser til Shinyanga og Manyara i nord, Dodoma i øst, Iringa i sørøst, Mbeya i sørvest og Tabora i vest. Regionen hadde  innbyggere under folketellinga i 2002. Singida består av fire distrikter: Iramba, Manyoni, Singida Mjini og Singida Vijijini. Tabora (region). Tabora er en av Tanzanias 26 regioner. Regionhovedstaden er Tabora. Tabora grenser til Shinyanga i nord, Singida i øst, Mbeya i sør og Rukwa og Kigoma i vest. Regionen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Tabora består av seks distrikter: Tabora Mjini, Nzega, Igunga, Uyui, Urambo og Sikonge. Rick Springfield. Rick Springfield (født Richard Lewis Springthorpe 23. august 1949 i Sydney i Australia) er en australsk sanger, musiker, plateprodusent og skuespiller. Springfield var sønn av en australsk karriereoffiser i det australske militæret. I 1967 droppet Rick ut av den videregående skolen for å begynne på sin profesjonelle musikkkarriere. Hans første opptreden i en profesjonell musikkgruppe var som sanger og gitarist i bandet Rock House. I 1968, skiftet bandet navn til MPD Ltd, og deretter dro han en tur til Vietnam for å underholde de amerikanske troppene som var stasjonert der under Vietnamkrigen. Springfield var en av flere utøvere som deltok under veldedighetskonserten Live Aid. Etter utgivelsen av albumet Tao i 1985, valgte Springfield å ta en pause fra musikkinnspilling for å kunne tilbringe mer tid med familien sin og samtidig for å håndtere depresjonen som hadde påvirket ham siden oppveksten hans. Han hadde også en liten depresjon på 1970-tallet, da hans far døde av en alvorlig sykdom den 24. april 1981. Han hadde diverse karriereproblemer som fikk ham til å møte veggen og tenke på selvmord. Som musiker var han mest kjent for hans rockesanger som for eksempel «Jessie's Girl» fra 1981 som ble nummer en på hitlistene i USA. Som skuespiller er Springfield mest kjent for rollen som Dr. Noah Drake på TV-dramaserien General Hospital som blir sendt på dagtid. Springfield var en av dommerne under den åttende Independent Music Awards som blir arrangert hvert år, for å støtte opp under uavhengige artister. Anglia Ruskin University. Anglia Ruskin University er et universitet i England, med studiesteder i Cambridge og Chelmsford. Universitetet ble opprettet av John Ruskin i 1858 under navnet Cambridge School of Art. I 1960 endret de navn til Cambridgeshire College of Arts and Technology, forkortet til CCAT. Videre i 1989 ble de sammenslått med Essex Institute of Higher Education og tok deretter navnet Anglia Higher Education College. Som høyskole ble den polyteknisk i 1991, med navnet Anglia Polytechnic, før de fikk universitetsstatus i 1992. Skoleområdet er i dag under omfattendes ombygging. Storbritannia Fred Daly (golfspiller). Frederick «Fred» Daly (født 11. oktober 1911 i Portrush i Antrim County i Nord-Irland, død 18. november 1990 i Belfast) var en nord-irsk profesjonell golfspiller. Daly var best kjent for å vinne The Open Championship i 1947 på Royal Liverpool Golf Club, Hoylake. Under sin takketale etter seieren, uttalte Daly at han var svært beæret over å motta en Claret Jug og ta den med tilbake til Nord-Irland. Han sa også at dette trofeet aldri før hadde vært i Nord-Irland og at han håpet at pokalen ville ha godt av den friske luften. Fred Daly døde 18. november 1990 i Belfast av hjerteinfarkt. Wall of Voodoo. Wall of Voodoo var en amerikansk new wave-gruppe som ble etablert i Los Angeles og som har gitt ut flere album. Gruppen var mest kjent for deres sang «Mexican Radio» fra 1983 som ble sunget av karakteren Kramer i TV-serien Seinfield. Bandets musikk bestod av synthesizerbasert New Wave-musikk med westernstil stil. Wall of Voodoo hadde sine røtter i Acme Soundtracks som ble startet av Stan Ridgway, som senere begynte som vokalist og munnspiller for gruppen Wall of Voodoo. I 1985 ga de ut albumet Seven Days in Sammystown. Deres første singel, «Far Side of Crazy», gjorde det bra i Australia og nådde til nummer 23 på musikklistene. Sangen kan fortsatt bli hørt den dag i dag på det australske nettverket Austereo Triple M. Greg Mortenson. Greg Mortenson (født 27. desember 1957) er en amerikansk forfatter og tidligere fjellklatrer. Han har skrevet boka "Tre kopper te" sammen med David Oliver Relin. Boka er gitt ut i 47 land. I 1993 gjorde Mortenson gjorde et forsøk på bestige K2, men dette mislyktes, og ble han reddet av befolkningen i landsbyen Korphe i Nord-Pakistan. Da han etter en stund kom seg på beina igjen, fikk han øynene opp for den ekstreme fattigdommen denne landsbybefolkningen levde i. Mortenson lovte å komme tilbake for å bygge en skole til barna. Senere har det blitt flere skoler, både i Pakistan og i Afghanistan. Mortenson har viet sitt liv til å bekjempe krig og terror ved hjelp av utdanning – én skole av gangen. I 2009 ble Mortenson nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid. Symmachus. Sankt Symmachus var Romersk Katolsk pave frå 498 til 514. Han ble fødd i Sardinia, men ble døpt i Roma. Der ble han senere erkediakon under pave Anastasius II. Zerynthia cretica. "Zerynthia cretica" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. "Zerynthia cretica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Zerynthia caucasica. "Zerynthia caucasica" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. "Zerynthia caucasica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Zerynthia cerisy. "Zerynthia cerisy" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. "Zerynthia cerisy" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Anastasius II. Anastasius II var pave fra 24. november 496 til 19. november 498. Han er den andre paven siden Peter til å ikke bli regnet som helgen etter Liberius, som var den første. Kirkehistorikeren Richard P. McBrien mener at synet på Anastasius II som forræder er i stor grad urettferdig siden han med annet tok bort bannlysningen fra de geistlige som hadde fordømt hans styre. Richard P. McBrien. Richard Peter McBrien (født 1936) er professor i teologi ved University of Notre Dame. Han er prest i det romersk-katolske erkebispedømmet Hartford og forfatter av flere kontroversielle bøker og artikler om katolisismen. Han er en kontroversiell figur i den amerikanske katolske kirken, hovedsakelig på grunn av innholdet i hans publiserte verker. Han har vert president i den katolske teologiske forening av Amerika fra 1974 til 1975. I 1976 ble han tildelt John Courtney Murray Award for fremragende og fremstående prestasjoner innen teologi. McBrien har utgitt 24 bøker, er i dag konsulent for ABC News. Eucosma aemulana. Lys gullrisengvikler ("Eucosma aemulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter), lysbrun vikler, arten ligner flere av de andre artene i slekten "Eucosma". Forvingen har en del korte, lyse skråstreker langs framkanten, et avbrutt, lyst tverrbånd i den indre delen og et ovalt område med korte, svarte lengdestreker nær bakhjørnet. Levevis. Denne arten kan finnes både i skog og i åpne områder. Larvene utvikler seg på blomsterhoder av gullris ("Solidago virgaurea"), der de spiser de modnende frøene. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er arten kjent fra Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Den blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. John Courtney Murray Award. The John Courtney Murray Award er den høyeste utmerkelse som gis av den katolske teologiske foreningen av Amerika. Den er oppkalt etter John Courtney Murray, den store amerikanske teologen kjent for sitt arbeid om den religiøse friheten. John Courtney Murray. John Courtney Murray (født 12. september 1904, død 16. august 1967) var en amerikansk jesuitt, prest og teolog, som var spesielt kjent for sin innsats for å forene katolisisme og religiøs pluralisme, særlig fokus på forholdet mellom religionsfrihet og institusjonene i en demokratisk strukturert stat. Under det Andre Vatikankonsil spilte han en nøkkelrolle i å overtale forsamlingen av katolske biskoper til å vedta rådets banebrytende erklæring om religiøs frihet, Dignitatis Humanae. Zerynthia cassandra. "Zerynthia cassandra" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Den er utbredt sør øst i Europa, og kan finnes fra Frankrike østover til Russland. Parringen skjer ved sammekobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slekten "Aristolochia". "Zerynthia cassandra" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppeperioden varierer etter temperaturen. "Zerynthia cassandra" ble lagt til slekten "Zerynthia" i 2009. Georgios Provopoulos. Georgios A. Provopoulos (født 20. april 1950 i Pireaus er en gresk økonom, som har vært sentralbanksjef for Den greske sentralbanken siden juni 2008. Han er utdannet Bachelor of Arts og Master of Arts innen sosialøkonomi, og har i tillegg Filosofisk doktorgrad (Ph.D) i sosialøkonomi fra Essex University. Før han begynte å jobbe i sentralbanken har han hatt ulike stillinger bl.a. innen undervisning og i banknæringen. Fra 1979 til 2007 var han "Associate Professor" ved Universitetet i Athen. Etter dette jobbet han et år som styreformann i "Centre for Planning and Economic Research" (KEPE), før han første gang ble ansatt ved sentralbanken; han var visesentralbanksjef fra oktober 1990 til november 1993, under sentralbanksjefene Demetrios Chalikias og Efthymios Christodoulou. Han hadde også to korte perioder i 1989 og 1990 som formann for "Council of Economic Experts" i Økonomi- og Finansdepartementet, der han også var medlem fram til 1992. I 1993 sluttet han i sentralbanken, og ble direktør for "Foundation of Economic & Industrial Research" (IOBE), en stilling han hadde fram til 1997. Han var rådgiver i Alpha Bank fra 1994 til 2004, styreformann og administrerende direktør for Emporiki Bank fra 2004 til 2006, visestyreformann og administrerende direktør for Piraeus Bank fra 2006 til 2008, og styreformann for Piraeus Bank sine filialer i Romania, Albania, Bulgaria, Serbia og Egypt fra 2007 til 2008. 20. juni 2008 overtok han som sentralbanksjef for Den greske sentralbanken, etter at Nicholas Garganas hadde hatt denne stillingen siden juni 2002. Han er gift og har tre barn. Treptowers. Treptowers er et bygningskompleks med ett markant høyhus ved elven Spree i bydelen Alt-Treptow i den administrative bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. Navnet "Treptowers" er et teleskopord skapt av "Treptow" og de engelske ordet for tårn: "tower" Historie og arkitektur. Treptowers med tilligende produksjonslokaler for "Elektro-Apparate-Werke" fra 1926 Treptowers består av tilsammen fire bygninger og er resultatet av en arkitektkonkurranse i 1993, som ble vunnet av arkitekt Gerhard Spangenberg. Det 125 meter høye høyhuset ligger direkte til Spree og Elsenbrücke. Det er det høyeste kontorbygg i Berlin og kan ses på lang avstand. Det markerer slutten på den tette bybebyggelsen som går inn til Mitte. Arkitektoniske er det et punkthøyhus med et kvadratisk grundriss med en lett stål- og glassfasade. I nedre tredel er hjørnene kledt med natursten som er en henvisning til den gamle bebyggelsen omkring. Området omfatter også bygningen som tilhørte "Elektro-Apparate-Werke", tegnet i 1926 av arkitekt Ernst Ziesel og oppført av AEG. Produksjonen i lokalene foregikk inntil 1995. Bygningene eies av forsikringsselskapet Allianz SE. Allianz-reklamen er montert på toppen av bygningen. Bokstavene er redusert fra de opprinnelige 15 meter til 8 meter, bl.a. av hensyn til flytrafikken. Foran bygningen står den 30 meter høye skulpturen "Molecule Man" av Jonathan Borofsky, som markerer grensepunktet mellom de tre byområdene Treptow, Kreuzberg og Friedrichshain. I Treptowers finnes også en fast utstilling med over 500 kunstverk av samtidskunstnere. Michel-Richard Delalande. Michel-Richard Delalande (også "Lalande" eller "de Lalande"; født 15. desember 1657 i Paris; død 18. juni 1726 i Versailles) var en fransk fiolinist, organist og komponist. Delalande var det femtende barnet til en skredder. Som barn sang han i koret i St.Germain-Auxerrois i Paris. Fra 1672 hadde han en kort løpebane som fiolinist, men fikk ingen ansettelse i operaorkesteret. Deretter ble han i årene 1676 til 1680 litt etter litt organist ved fire kirker i Paris. Ved St. Gervais, hvor han var Charles Couperins etterfølger, måtte han forplikte seg til å overlate stillingen til forgjengerens sønn, François, så snart denne gikk inn i sitt attende år. Ved hoffet ble Delalande cembalolærer for tre prinsesser, døtrene til Ludvig XIV. Takket være denne oppgaven fikk han anledning til å framføre sine første verdslige verk: i 1682 "La Sérénade", 1683 "Les Fontaines de Versailles" og "Le concert d'Esculape". Til karnevalet 1686 ble hans "Ballet de la jeunesse" oppført i stedet for Jean-Baptiste Lullys Tragédie en Musique, "Armide". I 1689, to år etter Lullys død, ble Delalande kongens musikalske yndling og fikk straks overoppsynet med hoffmusikken. Av komposisjoner dreide det seg hovedsakelig om kirkemusikk bestilt av kongen. I 1722, samme år som hans første hustru døde, sørget regenten Filip II av Orléans at Delalande ble opptatt i ridderordenen Saint-Michel. Delalande fullførte syntesen av fransk og italiensk barokkstil, og fortsatte Marc-Antoine Charpentiers verk. Høydepunktet i Delalandes musikk er "Grands Motets" for solister, kor og instrumentalensemble som krevde 120 medvirkende. Under de kirkelige konsertene i Concert Spirituel representerer verkene hans Versaille-hoffets musikalske estetikk. Han skrev mer enn 300 kjente verk, hvorav 71 Grands Motets, men også underholdningsmusikk, som hans kjente "Sinfonies pour les Soupers du Roy", 18 orkestersuiter, balletter og variasjoner over franske julesanger, de den gang så populære "Noëls". Delalande var den største komponist av franske «grands motets», en form for kirkemusikk skrevet for soloister, kor og et forholdsvis stor orkester. Musikken var storslått og pompøs, og Ludvig IV var svært glad i denne musikkformen. Albacete. Albacete er en by og en kommune sørøst i Spania, 258 km sørøst for Madrid og hovedstad i provinsen Albacete i den autonome regionen Castilla-La Mancha. Kommunen har omkring 170 000 innbyggere. Navnet skriver seg fra det arabiske navnet "al-Basīṭ", «sletten». Næringsliv og utdanning. Katedralen i AlbaceteAlbacete har lenge vært kjent som et senter for produksjon av fine dolker, sakser, kniver og bestikk, ikke ulikt den regionale hovedstaden Toledo. Enda byen med sin lange historie oftest har vært forbundet med jordbruk, har industrien tatt mer over. De to industriparkene i byen, Polígono de Campollano og Romica, blir stadig utvidet, og er i dag av de største industriparkene i landet, med over 15 000 ansatte i 900 foretak. Eurocopter Group har en av sine baser i Albacete. Albacete er også et viktig transportknutepunkt med gode kjøreveier og god togtransport. På tross av industri og utdannelse, har Albacete en relativt høy arbeidsledighet på 16%. Albacete er også, i samarbeid med Ciudad Real hovedkvarteret til Universitetet i Castilla-La Mancha. Omtrent 9000-10 000 studenter holder til i byen til enhver tid. Universitetets naturfaglige del samarbeider i stor grad med industriparken. Albacete er ikke kjent som noen stor turistby, men har noe turisme på grunn av attraksjoner som katedralen og provinsmuseet. I senere tid har også den ti dager lange byfestivalen «Feria de Albacete» økt turismen kraftig. Historie. Albacete var en maurisk landsby i al-Andalus-området, men da Almohade-dynastiet etter hvert brøt sammen, ble området erobret av Fernando III av Castillas tropper i 1241. Landsbyen ble underlagt Alarcon. Under kristent styre utviklet landsbyen og folketallet seg, og under 150 år etter frigjøringen, i 1375, ble Albacete en egen kommune. I 1476 fikk Albacete, som takk for støtte til kronen, rett til å ha marked en dag i uken. Albacete støttet i 1520-22 den nye keisaren Karl V som i 1526 gav de føydale eiendommene i byen til sin kone Isabel av Portugal. I denne perioden startet byggingen av kirken San Juan Bautista (Johannes Døperen), som senere ble en katedral. Albacetes strategiske posisjon mellom Madrid og østkysten av Spania og jordbruket førte til at kommunen fortsatte å vokse, og til slutt ga Filip V byen frie markedsrettigheter i 1710. På attenhundretallet skjedde en dobling av folketallet fra omtrent 10 000 til 21 000 rundt 1900. Samtidig hadde Albacete blitt trukket inn i Napoleonskrigene, da det spanske styret gjemte seg i fjellene i nærheten. Albacete fortsatte å velge «riktig» side da de støttet Isabella II av Spania mot karlistene, støttespillerne til Carlos de Borbón. Industrialiseringen begynte så smått i 1855, da jernbanen nådde Albacete, da som bindeledd i ruten Madrid-Alicante, og senere Cartagena. I 1862 ga Isabella II Albacete byrettigheter, og i 1888 fikk byen elektrisk lys, og ble dermed den første av provinshovedstadene i Spania som fikk elektriske gatelys. Befolkningsveksten eksploderte på nittenhundretallet, og mellom 1900 og slutten av den spanske borgerkrigen i 1939 tredoblet folketalet seg. Byen fikk vannforsyning og kloakksystem i 1905. Under den spanske borgerkrigen var Albacete lojal mot Madrid og republikanerne, og byen var et hovedkvarter både for de republikanske flystyrkene og for De internasjonale brigadene. Da Franco tok over byen, ble det satt opp konsentrasjonsleire for medlemmer av de internasjonale brigadene blant annet i Albacete. Etter Franco-perioden fikk Albacete høyesteretten i Castilla-La Mancha I 1982, og i 1985 ble universitetet grunnlagt. Dette førte til nytt liv i byen som nå er regionens viktigste. Annet. Albacete har en fotballklubb, Albacete Balompié, som i senere tid har spilt i den nest øverste divisjonen i Spania, med korte innhopp i La Liga. Molecule Man. a>Molecule Man er en serie skulpturer utført av amerikaneren Jonathan Borofsky. Skulpturen er oppført i Berlin og i Council Bluffs, Iowa. Skulpturen illuderer tre menn som møtes. Hullene i skulpturen forestiller molekylene som når de settes sammen, skaper vår eksistens. Berlin. Skulpturen i Berlin er 30 meter høy, utført i aluminium og veier ca 45 tonn. Den er oppført i elven Spree nær broen Elsenbrücke hvor elven utgjorde grensen mellom Vest-Tyskland og DDR. Plasseringen er i nærheten av grensepunktet mellom de tre tidligere bydelene Friedrichshain, Kreuzberg og Treptow. Idag møtes de to administrative bydelene Friedrichshain-Kreuzberg og Treptow-Köpenick omtrent på samme sted. "Molecule Man" ble betalt av Allianz SE som har sine kontorer i Treptowers like ved. High Fructose Corn Syrup. High Fructose Corn Syrup (HFK) blir også kalt glukose-fruktose sirup i Storbritannia og Canada. Sirupen består av elementer fra maissirup som har gjennomgått en enzymatisk prosessering for å konvertere glukose inn i fruktose og for å produsere den ønskede sødme. I USA blir dette middelet brukt i matvarer og produkter som et søtningsmiddel. Den har blitt svært vanlig i bearbeidet mat og drikkevarer, inkludert brød, frokostblandinger, kjøtt, yoghurt og i forskjellige supper og sauser. HFCS ble først introdusert av Richard O. Marshall og Earl R. Kooi i 1957. De har imidlertid mislykket i å gjøre denne sirupen levedyktig for masseproduksjon. Etableringen av den industrielle produksjonsprosessen ble gjort mulig av Dr. Y. Takasaki i 1965. På den tiden var han ansatt ved Agency for Industrial Science and Technology i Japan. HFCS ble deretter raskt introdusert til mange bearbeidede mat og drikkevarer i USA fra rundt 1975 til 1985. Et system av tariffer for sukker tariffer ble pålagt i 1977. USA fikk betydelig økte kostnadene for importert sukker og amerikanske produsenter søkte derfor etter billigere erstatninger. Maissirup, avledet fra mais, er mer økonomisk gunstig fordi de innenlandske amerikanske og kanadiske prisene på sukker er det dobbelte av global pris og maisprisen holdes lav gjennom statstilskudd som blir utbetalt til maisdyrkere. HFCS ble dermed en svært attraktiv erstatning til sukker, og foretrekkes over vanlig sukker, blant det store flertallet av amerikanske produsenter av mat og drikke. Det gjennomsnittlige amerikanske konsumet av HFCS lå på litt over 17 kg i 2008. Andre land, deriblant Mexico, bruker vanligvis sukker i flertallet av deres leskedrikker. Noen amerikanere oppsøker derfor meksikansk Coca-Cola i etniske dagligvarekjeder, fordi de foretrekker denne Cola-drikken med vanlig sukker, sammenlignet med brusen som blir produsert ved hjelp av HFCS. Tøger Seidenfaden. Tøger Seidenfaden (født 28. april 1957, død 27. januar 2011) var en fremtredende dansk journalist. Fra 1. oktober 1993 til sin død var han ansvarlig redaktør for avisen "Politiken". I 1993 ble han utnevnt til Ridder af Dannebrog. Tøger Seidenfaden fikk diagnosen føflekkreft første gang sommeren 2003. Ved årsskiftet 2009-2010 dukket den opp igjen. Etter avsluttet behandlng i begynnelsen av mai 2010 vendte han tilbake til sitt arbeid, inntil han i november igjen ble sykmeldt. Bakgrunn og tidlig karriere. Seidenfaden var sønn av tidligere sjefredaktør i avisen Information, Erik Seidenfaden og Lone Knutzon. Han vokste opp i Frankrike og Danmark, og var gift med journalisten Tine Eiby. Jugendfest. Jugendfest er Møre og Romsdals største pop/rockfestival, og blir arrangert ved St.Olavs plass i sentrum av Ålesund. Festivalen ble arrangert for første gang i 2008. I fjor ble det satt publikumsrekord, da 4.000 mennesker befant seg innenfor portene samtidig. Blant artistene som spilte i fjor, var kjente navn som Jahn Teigen, deLillos, Veronica Maggio og Röyksopp. To internasjonale stjerner er klare for årets festival; svenske Robyn og engelske Bryan Ferry. Sistnevnte er kjent fra Roxy Music. To av medlemmene i popgruppa The Margarets, Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård, er festivalsjefer for Jugendfest, gjennom selskapet Momentium. I 2011 blir Jugendfest arrangert 18. til 20. august. Fédération Internationale de Philatélie. Fédération Internationale de Philatélie (FIP) ble etablert 18. juni 1926 som en paraplyorganisasjon for de mange nasjonale filateliorganisasjonene. FIP har sitt sete i Zürich, Sveits. FIP sitt hovedmål er å fremme frimerkesamling og filateli, opprettholde vennskapelige relasjoner og utvikle vennskap mellom folkene, etablere og styrke forbindelsene med frimerkehandlere og postadministrasjoner og promotere frimerkeutstillinger. FIP har vokst fra i 1926 til bare å ha et fåtalls europeiske medlemmer til i dag å ha 90 medlemmer i alle verdensdeler. President er Tay Peng Hian fra Singapore og visepresident er Surajit Gongvatana fra Thailand. Eksterne lenker. Philatélie Johan Lorentz d.y.. Johan Lorentz den yngre, født 1610 i Flensborg, død 19. april 1689 i København, var en dansk komponist og organist, sønn av Johan Lorentz den eldre. I 1629, ble han på Christian IVs oppfordring organist i Vor Frue Kirke i København. Fra 1631-33 fikk han fri til å studere i Italia og Tyskland. I 1635 giftet han seg med datteren til Jacob Praetorius, og fikk tilbudt stillingen som organist i St. Petri kirke i Hamburg. Han valgte dog å fortsette i den stilling han hadde fått i 1634 eller i 1635 i København, som organist ved Sankt Nikolaj Kirke. Her holdt han hverdagskonserter på orgelet som faren hans hadde bygget. Han virket også som organist ved Holmens Kirke. Johan døde sammen med sin hustru og to barnebarn, da Sophie Amalienborg i 1689 brant ned under en operaforestilling. Av hans musikk kjennes i dag kun noen få stykker for tasteinstrument, særlig dansesatser i den franske smak som ble høyeste mote ved Frederik IIIs hoff. Stykkene har trolig vært brukt til undervisning. Friedrich Wilhelm Krummacher. Friedrich Wilhelm Krummacher (født 1796 i Moers, død 10. desember 1868 i Potsdam) var en reformert teolog, kjent predikant og salmedikter. Liv. Krummacher var, som sønn av Friedrich Adolf Krummacher, andre generasjon av teologfamilien Krummacher. Han var den eldste broren til Emil Wilhelm Krummacher og faren til Cornelius Krummacher som senere ble kjent som forfatter av salmen «Stern auf den ich schaue». Friedrich Wilhelm Krummacher virket som prest i Barmen-Gemarke og Elberfeld (begge heter i dag: Wuppertal). Han avslo et kall til å bli professor i teologi i USA, og ble prest i Dreifaltigkeitskirche (Treenighetskirken) i Berlin i 1847, og fra 1853 hoffpredikant i Potsdam. Krummacher var sterkt imot den teologisk rasjonalismen. Han var en kjent predikant og opplevde folk strømte til gudstjenestene hans slik at plassen i kirkene der han prekte ikke rakk til og man åpnet kirkevinduene for at han skulle bli hørt også utenfor kirken. Med en preke over Galaterbrevet 1,8-9 løste han kirkestriden i Bremen i 1840 og prekenene hans om profeten Elia inspirerte Felix Mendelssohn til å skrive "Eliasoriatoriet". Som både sin far og sin sønn skrev Krummacher salmer. Disse blir fremdeles funnet i protestantiske salmebøker, og han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Norway Rat Records. Norway Rat Records er et norsk plateselskap med utgivelser innen sjangerspekteret punk, metal og støy. Historie. Plateselskapet ble etablert i år 2000 av Lars Sigurd Vedø og Håkon Mella. Vidar Evensen, som selv hadde gitt ut plater på selskapet med bandet Årabrot, tok over driften i 2006. Norway Rat Records vant prisen for «Årets plateselskap 2005» under arrangementet By;Alarm. Albumet "The Brother Seed" av Årabrot ble nominert til Spellemannprisen 2009. Logo. Plateselskapets logo er en manipulert kopi av Sarpsborg kommunes byvåpen, der den originale bjørnen er byttet ut med en rotte. Donnchad mac Briain. Donnchad mac Briain eller Donough O'Brien (død 1064) var konge av Munster i Irland, fra en gang mellom 1014 og 1025 til 1063. Han gjorde også krav på å være overkonge av Irland, og hadde på 1020-tallet formelt herredømme over to tredjedeler av øya. Han blir imidlertid ikke regnet som en av Irlands overkonger, verken i de samtidige annalene eller av senere historikere. Donnchad var sønn av Brian Boru, den mest berømte kongen i Irlands historie. I irsk historieskriving har Donnchad kommet i skyggen av sin far, og også av sin nevø, rival og senere etterfølger Toirdelbach ua Briain. Donnchad var likevel blant de mektigste kongene i Irland over en periode på nesten 40 år. Gjennom å konsolidere ættens makt over Munster la han grunnlaget for at Brian Borus etterkommere skulle dominere Munster de neste 500 år. Selv om han tidlig kan ha forlatt sin ambisjon om å få herredømme over hele Irland, førte han en aktiv politikk også utenfor Munster. Gjennom allianser med Man og Hebridene og forsøk på å få kontroll over Dublin, påvirket han hele området rundt Irskesjøen. Han fikk vedtatt lover i samarbeid med kirkens ledere, noe som ble videreført i kirkereformene på 1100-tallet hvor hans etterfølgere Toirdelbach og Muirchertach var sentrale pådrivere. I løpet 1050-tallet ble Donnchad utfordret av Toirdelbach om herredømmet i Munster. Med støtte fra Áed av Connacht og Diarmait av Leinster tvang Toirdelbach, etter et tiår med krigføring, Donnchad til å abdisere i 1063. Donnchad forlot Munster og dro til Roma som pilegrim, hvor han døde i 1064. Irland på 1000-tallet. Irland i middelalderen var ikke et land samlet under én konge. Det var lokale småkonger som var under herredømme av regionale overkonger. Tradisjonelt var Irland delt inn i fem regioner, kalt "Coiced" – femteparter. Disse var Munster, Leinster, Mide, Ulster og Connacht. Fra 600-tallet var Uí Néill det dominerende dynastiet i Irland, fordelt i to grener. Det Nordlige Uí Néill hadde i løpet av 800-tallet fått kontroll over størstedelen av den tradisjonelle regionen Ulster, mens det Sørlige Uí Néill hersket i Mide. Rangen som irsk overkonge alternerte mellom Uí Néill ættene Cenél nEógain i nord og Clann Cholmáin i sør. Bare unntaksvis hadde overkongen reelt herredømme over mer en halvparten av øya. Særlig kongene av Munster gjorde motstand mot Uí Néills krav om overherredømme, og mente selv å ha rett til å herske over den sørlige delen av Irland i henhold til en tradisjonell todeling kjent som «Leth Cuinn og Leth Moga». Norrøne folkeslag fra Skandinavia hadde vært aktive i Irland siden begynnelsen av 800-tallet. Først hadde de kommet som vikinger på plyndringstokt, men fra midten av 800-tallet begynte det å vokse fram permanente norrøne bosetninger. Disse hadde ved tusenårsskiftet utviklet seg til Irlands første byer, og hadde en sammensatt norrøn-gælisk befolkning. Byene var viktige sentrum for handel, og rådde også over betydelige militære ressurser. Betydningen av å kontrollere disse byene ble først demonstrert av Brian Boru. Han dro nytte av å kontrollere byene i Munster da han som den første kongen derfra i historisk tid klarte å ta rangen som overkonge fra Uí Néill. Donnchads ætt. Donnchad mac Briain tilhørte ætten Dál gCais. Denne ætten hadde i de foregående hundreårene fått kontroll over et område nord i Munster. Det tilsvarerte dagens grevskap Clare, noe som blant annet innebar strategisk kontroll over den viktige elven Shannon. Fra midten av 900-tallet hadde ætten økt sin innflytelse i Munster under Cennétig mac Lorcáin, og hans sønn Mathgamain ble den første kongen av Munster i historisk tid fra et annet dynasti enn det til da dominerende Eóganachta. Mathgamain ble drept i 976 og etterfulgt av sin yngre bror, Donnchads far Brian Boru. Gjennom sine nesten 40 år som konge av Munster klarte Brian ikke bare å bli anerkjent som overkonge, han hadde også reelt herredømme over det meste av øya. Det var imidlertid stadige lokale opprør mot hans styre. Et opprør i 1013 ledet av Leinsterkongen Maelmorda MacMurchada og Dublins norrøn-gæliske konge Sigtrygg Silkeskjegg førte til det kjente slaget ved Clontarf hvor Brian ble drept. Donnchad var sønn av Brians kone Gormflaith, datter av Murchad mac Finn, konge av Leinster. Hun hadde tidligere vært gift med både Olav Kvåran, konge av Dublin og Máel Sechnaill mac Domnaill, overkongen som måtte vike plassen for Brian i 1002. Donnchad var dermed på morsiden nevø av Maelmorda og halvbror til Sigtrygg, de to motstanderne til Brian ved Clontarf. Veien til makten i Munster. Byer og større klostre i den sørvestlige delen av Irland, rundt år 1000. Ekteskapet mellom Gormflaith og Brian kan ha kommet i stand som resultat av forhandlinger etter slaget ved Glen Mama i 999, hvor Brian første gang beseiret Sigtrygg og Maelmorda. En datter av Brian ble samtidig giftet bort til Sigtrygg. Dette tyder i så fall på at Donnchad ble født like etter år 1000. Han kan også ha vært født tidligere. Under slaget ved Clontarf døde også Donnchads bror Murchad som var den som hadde utpekt seg som Brians sannsynlige etterfølger. Máel Sechnaill ble igjen overkonge etter Brians død. I Munster var det stridigheter både mellom og innen Dal gCais og Eóganachta om hvem som skulle bli konge der. I irske kongerekker er Dúngal Ua Donnchada fra Eóganacht Chaisil listet som konge av Munster etter Brian, men både Donnchad, hans bror Tadc såvel som Tadc mac Muiredag, også han fra Eóganacht Chaisil, gjorde også krav på kongemakten. I følge senere litterære framstillinger skulle Brian ha utpekt Donnchad som sin etterfølger før han døde, og Donnchad skal ha ledet mennene fra Dal gCais hjem til Munster etter slaget. Dette er imidlertid ikke bevitnet i de samtidige annalene. Første gang Donnchad omtales i de irske annalene er like etter slaget ved Clontarf i 1014. Det er en serie på tre innførsler i Ulsterannalene for det året som bevitner interne stridigheter i Munster. Først er det Domnall mac Dub da Bairenn som dreper Cian mac Mael Muad og hans brødre i et slag, disse nevnes begge i Cogad som ledere for Eóganachta som ville gjøre krav på Munster. Så er det Donnchad som dreper Cathal mac Domnall, konge av Uí Echdach, før det er et slag mellom brødrene Tadc og Donnchad hvor Donnchad lider nederlag. Det kan imidlertid ikke ha vært et avgjørende nederlag, for allerede i 1015 er Donnchad i felten igjen og beseirer og dreper Domnall mac Dub da Bairenn i et slag. I 1016 forteller Inisfallen-annalene at «Brians sønn» ledet en hær til Lough Ree, altså inn i områder under Máel Sechnaills kontroll. Det gis ingen indikasjon på hvilken av Brians sønner dette var, og de andre annalene nevner ikke dette. Máel Sechnaill hadde, med støtte fra Flaithbertach Ua Néill, vært på hærferd over store deler av Irland for å etablere sin autoritet som overkonge. Selv om det ikke er nevnt at han er i Munster, er det ingen indikasjoner på at Donnchad eller andre fra Munster utfordret ham. I 1020 er Donnchad i følge med Máel Sechnaill på en ekspedisjon over Shannon inn i Connacht, og framstår her som en (underordnet) alliert av overkongen. Annalene forteller at Donnchad i 1019 utkjempet et tvekamp og mistet den høyre hånden. Det nevnes i flere kilder, men Inisfallen-annalene gir den mest utførlige beskrivelsen: Donnchad mac Briain ble truffet av Domnall mac Cathrannach, fra Uí Chaisíne, og han [Domnall] ble drept på stedet øyeblikkelig. Mac Briain ble truffet i hodet av et sverdslag, og det samme slaget traff den høyre hånden hans, og kuttet den rett av ved tommelfestet. Domnall mac Cathrannach er ikke nevnt ellers i annalene, og hvorfor (eller på vegne av hvem) han sloss mot Donnchad er ikke kjent. Uí Chaisíne hadde sitt territorium nær Tullow i dagens grevskap Clare, altså innenfor kjerneområdet til Donnchads Dal gCais. Donnchad fikk sin bror Tadc myrdet i 1023, og framsto etter det som den mektigste kongen i Munster. Tadc mac Muiredag døde i 1024, og Dúngal Ua Donnchada i 1025, og etter dette var Donnchad uomtvistelig konge over Munster. Kamp om herredømmet over Irland. Donnchad hadde ambisjoner om å få herredømme over hele Irland, slik hans far hadde hatt. I følge Francis John Byrne var dette en ambisjon Donnchad først og fremst forfulgte i perioden 1026–1033, han var imidlertid aktiv utenfor Munsters grenser også i to tiår etter dette. Med Munster sikret prøve Donnchad å utvide sin innflytelse i de tilgrensende områdene. Først ledet han en hær nordover inn i Connacht, plyndret Cruachu og tok gisler derfra. Neste år dro han østover, og tok gisler fra Mide, Brega, Leinster og det norrøne Dublin. Donnchad Mac Gilla Pádraig, kongen av Osraige måtte følge med Donnchad tilbake til Kincora. I følge Inisfallen-annalene tilbrakte Amalgaid, abbed av Armagh, påsken 1026 hos Donnchad i Kincora. Armagh var det viktigste klosteret i Irland, og sentrum for kultusen knyttet til St. Patrick. Tradisjonelt hadde Armagh vært nært knyttet til Uí Néill, og det at Amalgaid på denne måten oppholdt seg hos Donnchad var en betydelig anerkjennelse av Donnchads nyvunne autoritet. Mynt preget i Dublin under Sigtrygg Silkeskjeggs tid. De norrøne byene i Irland var de viktigste handelssentra på øya, og rådde også over betydelig militærmakt, først og fremst krigsflåter. Donnchad syntes å være på god vei til å gjenta sin fars karriere. Han hadde kontroll over Munster, og hadde tatt gisler som tegn på overherredømme over Connacht, Leinster, Osraige og Mide. Som konge av Munster kontrollerte han de norrøn-gæliske byene Limerick, Waterford og Cork, noe som ga han betydelige økonomiske og militære ressurser. Den største og viktigste byen i Irland var imidlertid Dublin, som fortsatt var styrt av Sigtrygg Silkeskjegg. Sigtrygg hadde sannsynligvis anerkjent en form for overherredømme fra Máel Sechnaill fram til dennes død i 1022. Etter dette ser det ut som om kontroll over Dublins militære og økonomiske ressurser var en forutsetning for kontroll over Irland. Før Brian tok makten hadde rangen som overkonge av Irland alternert systematisk mellom det nordlige og sørlige Uí Néill. Máel Sechnaill var fra den sørlige grenen, så i følge dette skjemaet sto Flaithbertach Ua Neill fra Cenél nEógain i det nordlige Uí Néill nå for tur. Han konsoliderte sin makt i nord og ekspanderte inn i det sørlige Uí Néill og plyndret Dublin i både 1025 og 1026. Niall mac Eochada fra Ulaid viste også styrke og ambisjoner i retning av Dublin på denne tiden. I 1022 beseiret han Dublins flåte i et sjøslag, og i 1026 plyndret en sønn av ham byen. Ambisiøse irske konger sto nærmest i kø utenfor Dublin, men det er ikke kjent om Sigtrygg allierte seg med eller underordnet seg noen av dem. a>. Med Donnchads støtte hadde han også en tid kontroll over Dublin. Selv om Donnchad og Sigtrygg hadde samme mor, er det ingen indikasjoner på vennskap eller samarbeid dem i mellom. Donnchad valgte å alliere seg med Echmarcach mac Ragnaill, som kontrollerte øya Man og andre norrøne bosetninger rundt Irskesjøen og på Hebridene. Alliansen ble sementert ved at Donnchad giftet seg med Echmarcachs søster Cacht i 1032. Hvem deres far Ragnall (gammelnorsk "Ragnvald" eller "Ragnar") var er omdiskutert. Seán Duffy identifiserer ham som enten "Ragnall mac Ivar" (død 1015) eller dennes sønn "Ragnall mac Ragnaill" (død 1035), begge disse er omtalt som konger av Waterford. Duffy ser dette som en fortsettelse av rivaliseringen mellom Dublin og Waterford fra siste del av 900-tallet, og at Donnchad slik knyttet seg til Waterford-fraksjonen. Colmán Etchingham mener det er vel så sannsynlig at det er snakk om "Ragnall mac Gothraid" (død 1004), sønn av Gudrød Haraldsson som Brian Boru allerede i 884 hadde knyttet allianse med. Echmarcach klarte, med støtte av Donnchad, å ta kontroll over Dublin i 1036, men ble fordrevet igjen i 1038 av "Ivar Haraldson", sannsynligvis en nevø av Sigtrygg. I 1046 kom imidlertid Echmarcach tilbake igjen, og nå var det han som fordrev Ivar. Dublin var nå blitt «nøkkelen til suksess» for irske konger som ønsket makt over hele øya, og gjennom denne alliansen hadde Donnchad indirekte kontroll over byen. Echmarcach klarte imidlertid bare å beholde makten i seks år før han for godt ble fordrevet fra Dublin, denne gangen av Leinsterkongen Diarmait mac Máel na mBó. Diarmait var den første irske kongen som tok direkte kontroll over Dublin. Echmarcach fortsatte som konge av Man til han ble fordrevet også derfra i 1061. Direkte inngripen fra Donnchads side i Irskesjøen, Wales eller England er ikke bevitnet, men han kan ha vært den som tok i mot den landflyktige Ælfgar av Mercia i 1055 og utstyrte ham med en mindre krigsflåte, og dermed implisitt var involvert i Magnus Haraldsons kampanje i Wales i 1058. Diarmait mac Máel na mBó tilhørte ætten Uí Chennselaig, som hørte til sør i Leinster med Ferns og Wexford som maktbase. Diarmait ble konge av Uí Chennselaig i 1036, og viste ambisjoner – både i og utenfor Leinster. Han plyndret blant annet Waterford i 1039, noe som kan tolkes som en direkte utfordring mot Donnchad. I 1041 plyndret Donnchad Ferns, mens Diarmait svarte med å angripe Killeshin i Laois. Etter annalenes opptegnelser later til å ha vært kontinuerlig feide mellom Donnchad og Diarmait, men på et tidlig tidspunkt ble likevel Donnchads datter Derbforgaill giftet bort til Diarmait. Osraige under Donnchad Mac Gilla Pádraig nådde toppen av sin makt rundt 1030, han ble anerkjent som konge over Leinster (som den første fra Osraige) i 1036. Han var onkel til Diarmait. Etter at han døde i 1039 ble Murchad mac Dunlaige konge i Leinster, han ble raskt angrepet av Diarmait og etter at Murchad ble drept i 1042 ble Diarmait konge av Leinster. I allianse med Osraige hindret Diarmait Donnchad i videre innflytelse i øst, og klarte i 1052 også å få kontrollen over Dublin. Motangrep fra Donnchad tvang både i 1048 og 1053 Diarmait til formelt å underkaste seg Donnchad ved å gi ham gisler, men ingen av gangene tok det lang tid før nye strider brøt ut. Lovgivning. De irske annalene omtaler først og fremst kriger og dødsfall blant adel og ledende menn innen kirken. Annalene gir ikke mange detaljer om lovgivning, de store kirkemøtene på 1100-tallet hvor reformen av den irske kirken ble vedtatt er for eksempel knapt nevnt. Derfor skiller Donnchad seg ut når det er to henvisninger i annalene til lover han sto bak, i 1040 og i 1050. I 1040 vedtok Donnchad som konge av Munster lover mot tyveri, mot våpenbruk og kroppsarbeid på søndager, og mot at kveg skal tas inn i hus. Inisfallen-annalene kaller dette en «Lov og forordning ["Cain&Rechte"], slik som ikke hadde blitt vedtatt i Irland siden Patricks tid», og det er i følge Donnchadh Ó Corráin tydelig at annalisten anser dette som nyskapende lover. Ó Corráin peker videre på at det kan synes som om kirkelig inspirasjon ligger bak lovene, og «at noen av dem har en bemerkelsesverdig likhet med krav fremmet av datidens fredsbevegelse i Aquitaine og andre deler av Frankrike». I 1050 var det hungersnød med mye lidelse, dette førte til uroligheter og både kirker og hjem ble plyndret. Donnchad sammenkalte da en synode av kirkens ledere og lokale herskere i Killaloe, hvor en lov som forbød store og små overgrep ble erklært. Det er åpenbart at Donnchad var drivkraften bak dette, Inisfallen-annalene korte beskrivelse er «en stor lov ["Cáin mór"] av Brians sønn». Annalene har imidlertid ikke bevart detaljer om lovene vedtatt i 1050. Det at Donnchad proklamerte kirkelige forordninger og sammenkalte en synode i Munster viser vei mot den rollen hans etterfølgere skulle spille under den irske kirkereformen på 1100-tallet, da Munster ble sentrum for reformbevegelsen. Motstand og nederlag. Fra rundt 1050 økte motstanden mot Donnchad, og fra å være på offensiven utenfor Munster måtte han nå forsvare seg innenfor egne grenser. I Connacht kom Áed Ua Conchobair til makten i 1046, han var fiendtlig innstilt til Donnchad. Han plyndret det nordlige Munster i 1051, og som en ydmykelse mot Donnchad felte han "Mag Adair-treet" på stedet hvor Dal gCais inaugurerte sine konger. Donnchad forfulgte ham nordover uten å få tak i ham, og Donnchads sønn Domnall Bán ble drept i en trefning i Connacht. Toirdelbach ua Briain, sønn av Tadc, hadde grunn til å hevne seg på Donnchad som hadde fått Tadc myrdet. Lite er kjent om Toirdelbach fra de første årene av hans liv, men fra etter 1050 opptrer han i allianser med Donnchads fiender, og utfordret Donnchad om retten til å være konge i Munster. Både Áed i Connacht og Diarmait i Leinster var tradisjonelle fiender av Donnchad, men deres koordinerte kampanjer mot Munster var sannsynligvis orkestrert av Toirdelbach. I 1054 angrep Áed og Toirdelbach fra nord, mens Diarmait med støtte fra Osraige angrep fra øst. I 1058 angrep Toirdelbach igjen, denne gangen fra øst med støtte av Diarmait. Donnchad flyktet fra dem, og brente byen Limerick for at den ikke skulle falle i fiendens hender. Han konfronterte dem så i slaget ved Sliab Crot men led nederlag og måtte gi gisler til Diarmait. Etter dette er det trolig at Donnchad innså at han ikke kunne motstå angrep fra to kanter, og han underkastet seg Áed i 1060, for på den måten å sikre seg støtte mot Toirdelbach. Denne taktikken lyktes dårlig, Áed ødela Donnchads festning ved Kincora i 1061 og brente det kirkelige sentrumet for Dal gCais i Killaloe. Diarmait og Toirdelbach marsjerte enda en gang inn i Munster, og fikk nå støtte fra ledende menn i provinsen også. Donnchads sønn Murchad in Scéith Girr prøvde å ta opp kampen mot Toirdelbach uten å lykkes. Etter at Diarmait hadde vendt tilbake til Leinster reiste Donnchad og sønnen en hær og gikk mot Toirdelbach, de led imidlertid nederlag og Diarmait vendte raskt tilbake for å støtte Toirdelbach. Donnchad innså at slaget var tapt og forlot Munster. Pilegrimsreise og død. Etter å ha lidt nederlag og mistet Munster, dro Donnchad som pilegrim til Roma. Han døde der i 1064, og ble gravlagt i "mainistir Sdefain", Stefans kloster. Dette har blitt identifisert som kirken Santo Stefano Rotunda på Celiohøyden, hvor det senere ble satt opp en plakett som kaller Donnchad konge av Thomond og Cashel. Pilegrimsferder til Roma hadde vært populært blant irske konger, blant andre prominente pilegrimer var Knut den mektige i 1027, Sigtrygg Silkeskjegg i 1028 og Flaithbertach Ua Neill i 1030. I følge Marianus Scottus' "Chronicon" reiste Donnchad til Roma sammen med sin gamle allierte og svoger Echmarcach, og begge døde der. Familie og etterkommere. Donnchad var gift minst to ganger. I tillegg til Cacht som han giftet seg med i 1032, er Gormlait nevnt som mor til hans sønn Murchad. Thomas Moore og John O'Hart oppgir at Donnchad var gift med Driella, datter av Godwin av Wessex. Det er framgår ikke hvilke kilder de baserer dette på. I følge middelalderskriftet "Lecans store bok" (irsk: "Leabhar Mór Leacain") hadde Donnchad 12 sønner. Navnene på tre av dem er kjente: Domnall Ban (død 1051), Murchad (død 1068) og Lórcan (død 1078). En datter er kjent, Derbhforgaill (d. 1080) som var gift med Diarmait mac Máel na mBó. Donnchads sønner Murchad og Lórcan ser ikke ut til å ha hatt noen prominent rolle i Munster etter farens død, de nevnes bare i nekrologer i henholdsvis 1068 og 1078. Lórcans sønner Conchobar og Cénnetig forlot Munster og sluttet seg til Tairdelbachs rivaler i Cenel nEógain i nord. Conchobar døde i et internt oppgjør der, mens Cénnetig og hans sønn Tadc ble drept i et slag mot Tairdelbach i Leinster i 1084. Murchads sønn Brian var en viktig alliert for Tairdelbachs sønn Muirchertag i 1115, og regnes av Byrne som en av flere mulige kandidater til kongemakten i Munster etter Muichertag, men han ble drept i 1118. Etter dette spiller ikke lenger Donnchads etterkommere noen viktig politisk rolle i Munster. Etterkommerne til Tadc skulle imidlertid komme til å dominere provinsen de neste 500 år, som konger av Munster, og senere konger og fra 1543 jarler av Thomond. Donnchad ble likevel stamfar til én stor irsk konge, siden hans datter Derbforgaill var oldemor til Diarmaid Mac Murchadha. Samtidige framstillinger. a>, fra midten av 1000-tallet. Den øverste innskriften er «Be for Donnchad mac Briain, for Irlands konge». Donnchad er ikke direkte omtalt som «konge av Irland» i de samtidige annalene, dette er imidlertid flere steder implisitt gjennom omtalen av medlemmer av hans familie. Annalene bruker titler først og fremst i forbindelse ned nekrologer. I Ulsterannalene omtales han som «overkonge av Munster» ("airdri Muman") i nekrologen. Inisfallen-annalene nevner ikke hans død, bare at han dro til Roma. Da hans sønn Murchad blir drept i 1068 kalles han imidlertid «kongelig arving til Irland og sønn av Irlands konge» ("rigdamna h-Erend & mc. ríg h-Erend"). I Tigernach-annalenes nekrolog kalles Donnchad «konge av Munster» ("rí Muman"). Murchad omtales også her som «kongelig arving til Irland», og ved Donnchads hustru Cachts død i 1054 kalles hun «dronning av Irland» ("rígan Erenn"). Marianus Scottus omtaler ham som «[en] konge fra Irland» ("rex de Hibernia") og ikke «Irlands konge» ("rex Hiberniae"). I diktet "Rédig dam, a Dé do nim" fra 1056 kjenner ikke Flann Mainistrech til noen overkonge av Irland. Han nevner ikke mindre enn sju konger, som han kaller «kongene av denne æraen» ("rig na ré sea co roreid"). Donnchad er en av disse, de andre er Conchobar, Áed, Garbith, Diarmait og to som heter Niall. Ifølge Byrne er disse Conchobar Ua Maíl Schechnaill av Mide, Áed Ua Conchobair av Connacht, Garbíth Ua Cathassaig av Brega, Diarmait mac Maíl na mBó av Leinster, Niall mac Máel Sechnaill av Ailech og Niall mac Eochada av Ulaid. Den eneste kjente samtidige teksten som eksplisitt omtaler Donnchad som Irlands konge er en innskrift på skrinet som ble laget til teksten nå kjent som Stowe missal, en alterbok fra 1052. Denne ble imidlertid laget i Munster under Donnchads regjeringstid, og er derfor ikke et troverdig vitne om hvilken status han hadde ellers i Irland. Den øverste teksten er på en typisk tekstform for slike inskripsjoner, i skrifttypen kjent som «insulær majuskel» uten mellomrom mellom ordene. Den lyder codice_1, hvor merket over bokstaven O indikerer at det er en forkortelse for «oroit» som betyr «be». På norsk tilsvarer altså dette «Be for Donnchad mac Briain, for Irlands konge». Pseudohistoriske fortellinger. Den sene krøniken Annalene fra Loch Cé gir en utførlig, men historisk upålitelig, gjengivelse av slaget ved Clontarf. Her fortelles også en historie om at Brian natten før slaget får besøk i teltet sitt av en banshee kalt Oebinn. Hun forteller Brian at han skal dø i løpet av morgendagen. Brian spør henne hvem av sønnene hans som skal bli konge etter ham, og hvem som skal bli drept i slaget sammen med ham selv. Hun svarer «Den første sønnen som du ser skal bli konge etter deg.» Brian sender derfor bud på Murchad, slik at han skal komme til ham før alle andre. Murchad kommer imidlertid ikke før han har kledt på seg, mens Donnchad som har hørt Brian snakke med tjeneren sin ikke «ventet for å ta på seg alle klærne» men går inn til Brian før Murchad kommer. Donnchad spør Brian om han skal dra ut for å skaffe forsyninger eller bli igjen i leiren. Brian, som ikke liker at Donnchad var den første som kom, svarer: «Jeg bryr meg ikke om hva du gjør, for det var ikke deg jeg søkte etter.» Donnchad forlater så farens telt i sinne. I Cogad Gáedel re Gallaib nevnes også legenden om bansheen som forutsier Brians død og gir en profeti om hvem som skal etterfølge ham. Her er det Brian som forteller dette til tjeneren sin, etter at han har fått beskjed om at Murchad er falt. Her nevnes imidlertid ikke aspektet med at Brian skulle ha vært sint eller skuffet over å få Donnchad som etterfølger. Brian velsigner tvert i mot Donnchad, og omtaler han som sin etterfølger ("comarba"). Tidligere i fortellingen har Donnchad blitt sendt ut for å plyndre landsbygda og skaffe forsyninger, og han deltar derfor ikke i selve slaget. Cogad forteller at de overlevende i hæren fra Munster venter utenfor Dublin til Donnchad skal komme igjen og ta kommando. Når han gjør det blir de utfordret av Sigtrygg som truer med å angripe dem dersom de ikke gir ham en andel av kveget Donnchad har samlet. Donnchad nekter og slakter resten av kveget innen synsvidde av Dublin, men de «fremmede [i Dublin] nekter å gå til kamp på grunn av frykt for Donnchadh og Dal Cais». Etter at de har begynt ferden hjem, blir det splittelse i hæren. Mennene fra Eóganachta bryter ut under ledelse av Cian og Domnall, og krever gisler fra Donnchad. Han nekter, og det fortelles hvordan også de sårede blant Dál Cais heroisk gjør seg klar til å kjempe for Donnchad, hvorpå splittelse bryter ut også innad i Eóganachta og de ikke våger angripe. Donnchad og hans menn blir igjen utfordret når de reiser gjennom Osraige. Her gjentas historien om Donnchad som stolt nekter å bøye av for en tilsynelatende overmakt, de sårede som tappert vil være med å kjempe, og fienden som gir seg uten kamp. Disse fortellingene om de såredes tapperhet inspirerte Thomas Moore i det kjente diktet «War Song». Trass i at Cogad er forfattet i Muirchertag Ua Briains regjeringstid og er et propagandaskrift for ham og hans slekt, framstilles Donnchad i et positivt lys. Muirchertags farfar Tadc, Donnchads rival, nevnes imidlertid ikke i det hele tatt. Geoffrey Keating forteller også om Donnchad og de såredes tapperhet i sin «Irlands historie» ("Foras Feasa ar Éirinn"). Han tilføyer flere detaljer enn de som finnes i Cogad, og legger blant annet flere replikker i Donnchads munn. Konfrontert med en stor overmakt fra Osraige sier for eksempel Donnchad: «Om jeg så hadde bare en enkelt svein som fulgte meg, ville jeg ikke nekte å møte Mac Giolla Phadraig og mennene fra Osraige i slag». Selv om Keating utviser sunn skepsis og kildekritikk i forhold til historien om Donnchad og keiserens datter, gjengir han uten forbehold en annen overlevert historie om at Donnchad skulle ha gitt pave Urban II overherredømme over Irland i 1092. Dette var grunnlaget, i følge Keating, for at pave Hadrian IV ga herredømmet videre til Henrik II av England gjennom "Laudabiliter". Dette var, forteller Keating, bakgrunnen for at Diarmait Mac Murchada henvendte seg til Henrik av England i stedet for for eksempel kongen av Frankrike da han ble fordrevet fra Irland i 1167. "Laudabiliter" som mulig bakgrunn for den normanniske invasjonen ble heftig diskutert blant britiske og irske historikere på 1800-tallet, men Keatings framstilling kan uten videre avskrives som uhistorisk på grunn av kronologien (Donnchad døde nesten 30 år før dette skal ha skjedd). Ettertidens vurdering. Perioden mellom Clontarf og den anglo-normanniske invasjonen i 1167/69 har fått relativt liten oppmerksomhet fra irske historikere. Utover korte encyklopediske biografier er det ikke publisert egne forskningsarbeider om Donnchad, og plassen han blir tildelt i verk som framstiller Irlands historie er beskjeden. I følge Colmán Etchingham blir Donnchad i historieskrivingen framstilt som mislykket, sammenlignet med det spektakulære hans far oppnådde. Han mener dette kan ha sammenheng med at «en rivaliserende gren av Brians etterkommere, representert ved Tairdelbach og Muirchertag Ua Briain, hadde politisk kontroll og innflytelse på skrivingen av dynastiets historie i femti år etter Donnchads fall». Seán Duffy skriver at «Den uheldige Donnchad klarte aldri helt å fylle sin fars støvler». Emilia Ahnfelt-Laurin. Emilia Ahnfelt-Laurin (født i 1832, død i 1894) var en svensk prestekone, salmedikter og oversetter. Hun bodde i Källs-Nöbbelöv i Skåne og ble begravd der 5. januar 1895. Hun var niese av Oscar Ahnfelt. Ahnfelt-Laurin oversatte mange Grundtvigsalmer til svensk og også mange av Oscar Ahnfelts sanger til norsk. Hun er representert i den svenske salmeboken "1986 års psalmbok" med oversettelser av to tekster og i den norske "Salmer 1997" med en selvskrevet salme. Oversettelsene gjorde hun under pseudonym og signerte kun med fornavnet "Emilia". Frimerkets dag. Frimerkets dag ble etablert etter en ide fra Hans von Rudolphi og ble arrangert første gang i Østerrike i desember 1935. Formålet var å la dagen være fremme bruken av frimerker og frimerkesamling. I mange land gis det ut egne frimerker på eller i tilknytning til dagen, det lages egne særstempler, samt at det avholdes frimerkeutstillinger. Tidspunktet for når dagen arrangeres i de ulike landene varierer, men det skjer som oftest i oktober og november. I Norge ble frimerkets dag arrangert første gang i 1970. I 2010 gikk arrangementet av stabelen 15. november med ulike aktiviteter flere steder rundt om i landet, deriblant på alle landets postkontorer. Liste over byer som har arrangert OL. Liste over byer som har arrangert OL er en liste over de byer som har arrangert de olympiske leker fra starten i 1896. Referanser. Byer Ol-arrangører Peder Sørensen. Peder Sørensen (født 1818, død 1897) var en dansk legpredikant og salmedikter. I 1853 var han med på stiftelsen av Foreningen for Indre Mission og han startet og var første redaktør for "Indre Missions Tidene". Han ble døpt inn i baptistkirken før han flyttet til USA og ble adventist. Sørensen gav ut selvbiografien "Nød og Hjælp" i 1860 og sangsamlingen "Min Troes Vidnesbyrd" i 1852. I "Norsk Salmebok" er han representert med de to første versene i salmen «Brødre og søstre, nå skilles vi ad» Søknadsprosessen til Sommer-OL 2008. Søknadsprosessen til Sommer-OL 2008 bestod av ti byer som søkte til Sommer-OL 2008. Beijing vant budgivingen etter å ha fått absolutt flertall etter to stemmegivinger. Valg. Beijing ble valgt som vertsby 13. juli 2001, under den 112. IOC-konferansen som ble holdt i Moskva. Til slutt stod Beijing, Toronto, Paris, Istanbul og Osaka igjen. Etter første valgrunde hadde Beijing en betydelig ledelse over de fire andre kandidatene. Osaka fikk bare seks stemmer og ble derfor eliminert. I andre runde fikk Beijing 56 av 105 stemmer og absolutt flertall, og derfor ble det ikke behov for flere stemmerunder. Selv om medlemmene av IOC ikke kunne røpe hva de stemte, ble det spekulert i at det var den brede internasjonale støtten til Kina som førte til Beijing vant, spesielt støtten fra utviklingsland som hadde fått hjelp av Kina til å bygge nye stadioner og idrettsplasser. Kinas størrelse, dens økte fokus på doping, og tapet for Sydney i 2000 var også viktige faktorer i beslutningen. Paul Ashbee. Paul Ashbee, (født 23. juni 1918, død 19. august 2009) var en ledende britisk arkeolog, berømt for sine mange utgravninger av gravhauger, og for å lede utgravningene av Sutton Hoo (sammen med Rupert Bruce-Mitford) fra til. Det var mindre kjent ar han var president for Just William Society, etablert i 1995 for å hedre det litterære livsverket til Richmal Crompton. Han døde den 19. august 2009, 91 år gammel. Arenaer under Sommer-OL 2008. Totalt 37 arenaer ble brukt under Sommer-OL 2008 som ble holdt i Beijing. I løpet av mai 2007 hadde byggingen av alle de 31 OL-baserte arenaene startet. Den kinesiske regjeringen investerte i tillegg til disse arenaene, en totalrenovering av seks arenaer utenfor Beijing, samt 59 treningssentre. De største arkitektoniske bygningene som ble bygd for lekene, var Beijings nasjonalstadion, Beijing nasjonale innendørsstadion, Beijing nasjonale vannsportsenter, Olympiaparken konferansesenter, Olympiaparken i Beijing, og Wukesonghallen. Nesten 85% av byggebudsjettet for de seks viktigste arenaer ble finansiert av 2,1 milliarder dollar (RMB ¥ 17,4 milliarder, NOK 12 milliarder) fra bud og anbud. Investeringene var ventet fra selskaper som ønsket eierrettigheter også etter lekene. Noen øvelser ble holdt utenfor Beijing, som fotball i Qinhuangdao, Shanghai, Shenyang og Tianjin, seiling i Qingdao, og hestesport i Hongkong. Rytterkonkurransen ble altså holdt i Hongkong på grunn av at det er vanskeligere å møte veterinærkravene i Kina enn i Hongkong. Den største arenaen i Sommer-OL 2008 var Beijings nasjonalstadion, også kalt «Fugleredet» på grunn av sin rede-lignende struktur. Stadion ble brukt til både åpnings-og avslutningsseremonien i tillegg til friidrettskonkurransen, og byggingen av arenaen startet den 24. desember 2003. Guangdong olympiastadion var opprinnelig planlagt å være hovedstadion, og ble bygget og ferdigstilt i 2001, men en avgjørelse ble så gjort for å bygge en ny og større stadion i Beijing. I 2001 hadde byen en anbudsprosess for å velge det beste designet. Flere kriterier ble krevet, inkludert muligheten for et uttrekkbart tak, lave vedlikeholdskostnader og muligheter for bruk etter OL. Senere er det også blitt klart at Beijing og Beijing National Stadium skal arrangere VM i friidrett 2015. Fugleredemodellen ble presentert av arkitektene Jacques Herzog og Pierre de Meuron i samarbeid med Li Xinggang fra Kina Architecture Design og Research Group (CADG) og modellen ble valgt som det endelige designet, av både et profesjonelt panel og av et bredere publikum under en offentlig utstilling. Valget av designet ble offisielt i april 2003. Arenaer utenfor Beijing. a>, one of a number of venues for football preliminaries Gaspar Noé. Gaspar Noé (født 27. desember 1963 i Buenos Aires) er en fransk regissør født i Argentina som ble kjent i Norge for den kontroversielle filmen "Irréversible" i 2002. Han er gift med filmskaper Lucile Hadzihalilovic. På hans siste film "Enter the Void" bidrar den norske VJ-en Glenn Wizz (Glenn Jacobsen) med visualiseringer av hallusinasjoner frambragt av DMT-rus. Både Irréversible og Enter the Void ble nominert til den prestisjetunge Gullpalmen-prisen under filmfestivalen i Cannes i henholdsvis 2002 og 2009. Limia. "Limia" er en gruppe levendefødende tannkarper. Slekten er representert på flere øyer i Antillene, bl.a. Hispaniola, Caymanøyene, Cuba og Jamaica. Alle artene lever i ferskvann. Where Is the Feeling? «Where Is the Feeling?» er en sang innspilt av Kylie Minogue, utgitt som den tredje og siste singelen fra hennes album "Kylie Minogue". Singelen ble utgitt den 10. juli 1995 og ble produsert av Steve Anderson og Dave Seaman. Militæroppstanden i Aserbajdsjan 1993. Militæroppstanden i Aserbajdsjan (1993) var et militærkupp i Aserbajdsjan som førte til at president Abülfaz Elçibay måtte flykte fra Baku og frasi seg sin stilling. Kuppet ble ledet av Oberst Surat Huseynov. Hendelsesforløpet. Mens Nagorno-Karabakh-krigen pågikk, anklaget den aserbajdsjanske regjeringen Huseynov for forræderi og for å med vilje tape byer til de avanserende armenske styrkene for å bidra for Russlands geopolitiske interesser i regionen. Etter at de gjenværende russiske troppene trakk seg fra Ganja den 28. mai 1993, igangsatte president Elçibay den såkalte "Operasjon Tufan" for å arrestere Huseynov og avvæpne hans avdelinger. 4,000 aserbajdsjanske tropper ble mobilisert for operasjonen, og den 4. juni klokken 6 på morgenen var det væpnede trefninger mellom de to sidene. Operasjonen viste seg å være en fiasko, og Huseynov førte et påfølgende krav om at Elcibay skulle tiltales for konspirasjon, drap og misbruk av makt. Snart fikk Huseynov større deler av det aserbajdsjanske militæret med seg, og i løpet av de påfølgende dagene utvidet han sin kontroll i naboregionene uten å møte motstand og startet en offensiv mot hovedstaden Baku. Den 18. juni nådde Huseynovs styrker byen, og president Elcibay flyktet til Naxcivan. Mellom den 27. og den 29. juni ble det forhandlet mellom partene, og som et resultat av forhandlingene gikk Huseynov med på å stanse offensiven mot Baku i bytte mot å få bli statsminister. Den 30. juni inntok han stillingen. Turn It into Love. «Turn It into Love» er en sang av Kylie Minogue fra hennes debutalbum "Kylie". Singelen ble utgitt i desember 1988 som albumets sjette og siste singel og ble skrevet av Stock Aitken Waterman. Informasjon. Sangen ble utgitt som singel utelukkende i Japan i 1988. Den gikk rett inn på førsteplass på den japanske internasjonale hitlistene, hvor den forble i flere uker. Det ble Kylies tredje førsteplass-singel på rad i Japan, og den sjette singelen fra albumet. The Chasm. The Chasm er et mexikansk death metal-band som ble dannet i Mexico by i 1992. Da bandet ble startet opp spilte de death/doom metal, men gikk etter hvert over til å spille death metal. I dag har bandet flyttet til USA, og holder til i Chicago. Amaseffer. Amaseffer er et israelsk progressiv metal-band. Bandet ble etablert i Tel Aviv i 2004. Navnet Amaseffer kommer fra det hebraiske ordet «Am Ha'Sefer» som betyr «mennesker av den (hellige) bok»; et navn som i Det gamle testamentet brukes om israelitter, og i senere tid om jøder. Slaves for Life. "Slaves for Life" er debutalbumet til det israelske progressiv metal-bandet Amaseffer. Albumet er det første i en trilogi om Israels historie slik den står beskrevet i Det gamle testamente. Union Live. "Union Live" er et konsertalbum fra det britiske progressiv rock-bandet Yes, utgitt 6. januar 2011. Albumet består av to DVD-er og to CD-er som dokumenterer konserter fra bandets "Union"-turné i 1991. Albumet finnes også i en Limited Edition-utgave som inkluderer en DVD med bandets konsert i Denver McNicholas Sports Arena – som i lengre tid har sirkulert som bootleg, publikumsopptak fra åpningskonserten i Pensacola Civic Center, samt bonusspor på CD i stereo og på DVD i 5.1 mix. John Michael Higgins. John Michael Higgins (født 12. februar 1963 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som David Letterman i HBO-filmen The Late Shift. Voksenliv. 1. februar 2003 giftet Higgins seg med skuespillerinnen Margaret Welsh. 3. august 2003 fikk de datteren Maisie Higgins og 29. august 2006 fikk de sønnen Walter Lloyd Higgins. Sven-Eirik Utsi. Sven Eirik Utsi (født 1968 i Tana) er en norsk tidligere ransmann. Utsi skal ha vokst opp i utrygge familieforhold. I 1990 ble han og flere andre dømt for å ha mishandlet en mann til døde. Han har også vært tiltalt og siktet for to pengetransportran mot Vaktservice i Drammen høsten 2002 og våren 2003. I det ene ranet var utbyttet 10 millioner kroner. Under ransforsøk i DnB Nor på Jessheim i 2004 ble Utsi skadet av politikuler. Han ble i 2006 dømt til 7,5 års fengsel for grovt ran. Utsi la senere den kriminelle karrieren bak seg. Han engasjerte seg i forebygging av kriminalitet blant unge, arbeidet som foredragsholder om norske soningsforhold og kriminalomsorg, og forsøkte seg som forfatter. Når den lille rødstrupen synger høyt i det blå. «Når den lille rødstrupen synger høyt i det blå» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer). Originalen heter «When the Red, Red Robin (Comes Bob, Bob, Bobbin' Along)» og den mest kjente utgivelsen er det Al Jolson som har. Han versjon ble gitt ut i 1926; samme år som Henry MacGregor Woods skrev den. Originalteksten handler om en person som blir i godt humør når en rødstrupe begynner å kvitre. Prima Veras tekst handler om en selvskrytende og selvopptatt person som gjerne begynner å synge med når en rødstrupe kvitrer. Tom Mathisen synger, mens Jahn Teigen plystrer. Begge besørger de falsett koring. «Når den lille rødstrupen synger høyt i det blå» ble også utgitt juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD – spor 21). You Are the Sunshine of My Life (Prima Vera). «You Are the Sunshine of my Life» er en kort coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Stevie Wonders original-versjon av samme navn ble sluppet på singel i mars 1973. Det er også Wonder som skrev tekst og melodi. Tekstens jeg erklærer sin kjærlighet til en som betyr nærmest alt for vedkommende. På Prima Veras versjon, har de innhentet Tom Mathisens far, Joku Fahr (egentlig John Henry Mathisen) på både trekkspill og vokal. Fahr fikk kvelden i forveien til å øve inn Stevie Wonders låt som inneholder mange akkorder, Derfor fikk han kun til de to første setningene i sangen og de blir sunget/spilt fire ganger. Siden Fahrs engelske uttale ble veldig gebrokken, ba han sønnen Tom og hans Prima Vera-makkere om han kunne få øve mer på sangen og spille den inn på nytt senere. Trioen nektet siden de syntes resultatet var veldig morsomt. Ved siden av trekkspill, ble også akustisk gitar og bass brukt i kompet. (se også Ebony & Ivory) Prima Vera/Joku Fahrs versjon ble også utgitt i januar 1994 på Absolute Prima Vera (spor 13). Eucosma tripoliana. Strandstjerneengvikler ("Eucosma tripoliana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den lever på havstrender og er en sjelden og truet art i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter), lyst brunlig vikler med forholdsvis smale vinger. Forvingen har noen smale, lyse skråstreker rundt vingespissen, ved bakhjørnet en oval, lys flekk med én enkelt svart lengdestrek. Ved bakkanten er det mer eller mindre tydelige, lyse (ofte grå) flekker. Larven er blekt brungul. Levevis. Larvene utvikler seg på blomsterhodene av strandstjerne ("Aster tripolium") og arten finnes på strender og saltenger der denne vokser. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest-Europa, men er også funnet i Ungarn, Slovakia og Romania. I Norge er den bare kjent fra kysten av Østfold og Agderfylkene. Den blir vurdert som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Scotia-ekspedisjonen. Scotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906. Bruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak. Ekspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden. Bakgrunn. Som medisinstudent etablerte Bruce sin kunnskap om naturvitenskap og oseanografi ved å ta sommerkurs med anerkjente lærere som Patrick Geddes og John Arthur Thomson. Han jobbet også som frivillig for oseanografen John Murray og hjalp til med å klassifisere prøver samlet inn under Challengerekspedisjonen. I 1892 oppga Bruce medisinstudiene og mønstret på en reise til Antarktis med «Balaena» som en del av Dundee-ekspedisjonen 1892–93. På hjemreisen begynte han å planlegge en ekspedisjon til Sør-Georgia, men han lyktes ikke med å skaffe finansiering. Deretter jobbet han ved en meteorologisk stasjon på toppen av Ben Nevis, før han ble med som vitenskapelig assistent på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen 1894–97 til Frans Josefs land. Mellom 1897 og 1899 gjennomførte han ytterligere turer til Arktis – til Spitsbergen og Novaja Semlja – først på en privat ekspedisjon ledet av major Andrew Coats, senere som vitenskapsmann på forskningsfartøyet «Princess Alice». Dette skipet var eid av Albert I av Monaco, en anerkjent oseanograf som ble en venn og støttespiller av Bruce. Etter tilbakekomsten fra Arktis i 1899 sendte Bruce et langt brev til Royal Geographical Society (RGS) i London, der han søkte om en vitenskapelig stilling i den store antarktisekspedisjonen selskapet planla, senere kjent som Discovery-ekspedisjonen. Hans nyvunne erfaringer gjorde det «lite sannsynlig at det fantes andre personer på de britiske øyer som var bedre kvalifisert». Bruces brev beskrev hans relevante erfaringer i detalj. Det ble bekreftet mottatt, men ikke behørig besvart før det hadde godt over ett år. Innen den tid hadde ambisjonene til Bruce oversteget hans opprinnelige forventning om en underordnet stilling i den vitenskapelige staben. Nå foreslo han et skip nummer to for ekspedisjonen, finansiert med skotske midler, som kunne arbeide i Weddellhav-kvadranten mens hovedskipet var basert i Rosshavet. Dette forslaget ble avvist som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society, Clements Markham. Etter en opphetet korrespondanse bestemte Bruce seg for å fortsette uavhengig av RGS. Slik ble ideen om en særskilt nasjonal skotsk antarktisekspedisjon født. Bruce ble støttet av den velstående Coats-familien, som var forberedt på å gi helhjertet økonomisk støtte til en skotsk ekspedisjon under hans ledelse. Som et resultat hadde han imidlertid skaffet seg et livslangt fiendskap med Markham. «Scotia». Høsten 1901 kjøpte Bruce den norske hvalfangstskuta «Hekla» for £2 620. I løpet av de neste månedene ble skipet fullstendig ombygget til et antarktisk forskningsfartøy med to laboratorier, mørkerom og omfattende spesialutstyr. To store roterende spoler, hver med 6 000 favner (11 000 meter) kabel, ble installert på dekket for å kunne gjennomføre dypvannstråling etter marine prøver. Utstyr for å foreta dybdemålinger ble installert, i tillegg til utstyr for å samle inn prøver fra sjøbunnen og for meteorologiske og magnetiske observasjoner. Skroget ble kraftig forsterket for å kunne motstå trykket fra den antarktiske isen, og skuta ble rigget om til en bark med hjelpemaskiner. Dette arbeidet økte kostnadene for skipet til £16 700, som ble betalt av Coats-familien. Familien donerte tilsammen £30 000 av ekspedisjonens totale finansieringsbehov på £36 000. Under det nye navnet var «Scotia» klar for sjøtesting i august 1902. Personell. Ekspedisjonens vitenskapelige besetning besto av seks personer, inkludert Bruce. Zoolog var David Wilton, som i likhet med Bruce hadde deltatt på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen. Han hadde tilegnet seg ferdigheter på ski og med hundekjøring gjennom flere års opphold i Nord-Russland. Robert Rudmose Brown fra University of Dundee, forhenværende assistent i botanikkavdelingen ved British Museum, var gruppens botaniker. Dr. James Harvie Pirie, som hadde arbeidet med Challenger-ekspedisjonen under John Murray, var geolog, bakteriolog og ekspedisjonslege. Robert Mossman ledet meteorologi- og magnetismestudiene, mens medisinstudenten Alastair Ross var taksidermist. Bruce valgte ut Thomas Robertson som kaptein på «Scotia». Robertson hadde erfaring både fra Antarktis og Arktis, blant annet som kaptein på «Active» under Dundee-ekspedisjonen. Resten av offiserer og mannskap, tilsammen 25 personer, var skotter. De hadde inngått treårskontrakter, og mange hadde erfaring fra ishavsfangst. Formål. Målsetningene med ekspedisjonen ble publisert i "Scottish Geographical Magazine" og i "Geographical Journal" (utgitt av RGS) i oktober 1902. Disse omfattet etablering av en vinterbase «så nær Sørpolen som praktisk mulig», dypvanns- og annen forskning i Sørishavet, og systematiske meteorologiske observasjoner og studier, geologi, biologi, topografi og geofysikk. Det skotske preget på ekspedisjonen kom klart til uttrykk i "The Scotsman" kort tid før avreise: «Lederen og alle vitenskapsmenn og sjømenn på ekspedisjonen er skotter; finansieringen har i all hovedsak blitt samlet inn på denne siden av grensen; det er et produkt av frivillig innsats; og i motsetning til ekspedisjonen som vil bli gjennomført samtidig i utforskningen av Antarktis, står den ikke i gjeld til staten.» Første reise 1902–03. «Scotia» seilte fra Troon i Skottland den 2. november 1902. På reisen sørover hadde hun stopp i den irske havnen Dún Laoghaire, i Funchal på Madeira og på Kapp Verde-øyene, før det ble gjennomført et mislykket forsøk på å gå i land på den lille, isolerte øygruppen St. Peter og St. Paul-øyene nær ekvator. Forsøket var nær ved å koste geologen og skipslegen James Harvie Pirie livet, da han feilberegnet avstanden til land og hoppet i det hairike havet i et forsøk på å komme i land. Den 6. januar 1903 nådde «Scotia» Port Stanley på Falklandsøyene, der forsyninger ble etterfylt før hun seilte videre til Antarktis. Den 26. januar 1903 satte «Scotia» seil mot antarktiske farvann. Ekspedisjonen møtte tung pakkis 40 kilometer nord for Sør-Orknøyene den 3. februar, og de strevde med å manøvrere seg videre. Dagen etter var imidlertid «Scotia» i stand til å ta seg videre sørover. En liten gruppe ble satt i land på Saddle Island, hvor en stor mengde biologiske og geologiske prøver ble samlet inn. Isforholdene forhindret videre fremdrift før 10. februar, da «Scotia» fortsatte sørover, «lensende fremover i sju knop under seil». Den 17. februar var posisjonen 64°18'S, og fem dager senere passerte de den 70. breddegrad langt inne i Weddellhavet. Kort tid senere tørnet Robertson nordover igjen etter å ha nådd 70°25'S, da ny sjøis dannet seg og truet skipet. Da de ikke hadde lyktes med å finne land, måtte ekspedisjonen bestemme seg for et overvintringssted. Denne beslutningen hastet siden sjøen var i ferd med å fryse til, og skipet kunne bli sperret inne i isen. Bruce bestemte seg for å sette kursen tilbake mot Sør-Orknøyene og forsøke å finne en ankerplass der. Jevnført med det uttalte målet om å overvintre så langt sør som mulig, lå Sør-Orknøyene mer enn 3 200 kilometer fra Sørpolen, men den nordlige beliggenheten hadde sine fordeler. Den relativt korte perioden skipet ville ligge innefrosset ville gi mer tid til tråling og mudring på våren. I tillegg lå øygruppen beleilig til for etablering av en meteorologisk stasjon – den relative nærheten til det søramerikanske fastlandet åpnet mulighetene for permanent bemanning. Det krevde én måned med strevsom seilas før «Scotia» nådde Sør-Orknøyene. Etter flere mislykkede forsøk på å lokalisere en høvelig ankerplass, og med roret alvorlig skadet av is, fant de til slutt en skjermet bukt på sørsiden av Laurie Island, den østligste øya i øygruppen. Den 25. mars var skipet forsvarlig oppankret noen hundre meter fra stranden, klar for å bli innefrosset. Hun ble klargjort for å tjene som vinterkvarter: maskinene ble demontert, dampkjelene tømt og et seildukstak ble strukket over dekk. Deretter fikk Bruce satt i gang et omfattende vitenskapelig program som omfattet meteorologiske observasjoner, tråling etter havprøver, botaniske ekskursjoner og innsamling av biologiske og geologiske prøver. Den største oppgaven som ble gjennomført i denne perioden var byggingen av en steinhytte, døpt «Omond House» etter Robert Omond, direktør for Edinburgh Observatory som var en av ekspedisjonens støttespillere. Denne skulle tjene som husly for de som skulle bli igjen på Laurie Island for å betjene den planlagte meteorologiske stasjonen. Bygningen ble tørrmurt av lokal stein; til tak ble det benyttet trestokker dekket med seilduk. Den ferdige hytta målte seks ganger seks meter, hadde to vinduer, og ble utrustet for seks personer. Rudmose Brown skrev: «Tatt i betraktning at vi ikke hadde mørtel og murerverktøy, er det et vidunderlig flott hus, og veldig solid. Jeg vil derfor tro at det vil bli stående i hundre år ...» Mannskapet klarte i all hovedsak å holde seg ved god helse. Unntaket var skipsmaskinisten, Allan Ramsay, som hadde fått hjerteproblemer på Falklandsøyene under utreisen. Han valgte å følge med ekspedisjonen videre, men ble stadig dårligere ettersom vinteren skred frem. Han døde den 6. august og ble gravlagt på øya. Aktivitetsnivået økte da vinteren gikk over til vår. Det ble foretatt mange utfarter med hundesleder, også til de omkringliggende øyene. En trehytte ble bygget for magnetiske observasjoner, og det ble satt opp en ni fot høy varde der unionsflagget og det skotske flagget vaiet side om side på toppen. «Scotia» ble gjort sjøklar igjen, men var isfast gjennom september og oktober; det var ikke før 23. november sterk vind brøt opp isen i bukta og frigjorde ekspedisjonsskipet. Fire dager senere avgikk hun for Port Stanley, og etterlot en gruppe på seks under Robert Mossmans ledelse på Laurie Island. Buenos Aires, 1903–04. Kart over Laurie Island som viser beliggenheten til forskningsstasjonen Orcadas Den 2. desember nådde ekspedisjonen Port Stanley og mottok de første nyhetene fra omverdenen. Etter en ukes hvile seilte «Scotia» videre til Buenos Aires for å bli reparert og utrustet for en ny sesong. Bruce hadde ytterligere ett ærend i byen: han ville forsøke å overtale de argentinske myndighetene til å overta ansvaret for den meteorologiske stasjonen på Laurie Island etter at ekspedisjonen hadde reist. Under overfarten til Buenos Aires gikk «Scotia» på grunn i munningen av Río de la Plata og sto på grunn i flere dager før hun kom seg løs på julaften, og en taubåt fikk buksert henne til havn. «Scotia» lå i dokk i fire uker, og i mellomtiden forhandlet Bruce og de argentinske myndighetene om fremtiden til værstasjonen. Bruce ble assistert av den britiske sendemannen, den britiske konsulen og Dr. W.G. Davis, direktør for det argentinske meteorologiske kontoret. Det britiske utenriksdepartementet hadde ingen innsigelser til planen. Den 20. januar 1904 bekreftet Bruce at det var inngått en avtale om at tre vitenskapelige assistenter fra de argentinske myndighetene skulle reise til Laurie Island og arbeide i ett år under Robert Mossman – i første omgang på åremål. Deretter overleverte han formelt Omond House med inventar og utrustning og alle magnetiske og meteorologiske instrumenter til argentinerne. Stasjonen ble omdøpt Base Orcadas og har vært i kontinuerlig drift siden. Den har gjennomgått en rekke ombygginger og utvidelser. En rekke av de opprinnelige ekspedisjonsmedlemmene mønstret av i Buenos Aires – noen på grunn av sykdom og én på grunn av tjenesteforsømmelse. Erstatninger ble rekruttert lokalt. «Scotia» forlot den argentinske hovedstaden 21. januar og ankom Laurie Island 14. februar. En uke senere, da besetningen som skulle oppholde seg på Orcadas til de ble hentet av den argentinske kanonbåten «Uruguay» var kommet i orden, satte «Scotia» seil for sin andre tur til Weddellhavet. Andre reise, 1904. «Scotia» seilte sørøstover i rolig vær med retning mot den østre delen av Weddellhavet. De traff ikke på pakkisen før de hadde passert polarsirkelen, og de fortsatte greit frem til 3. mars da tett pakkis stoppet skipet ved 72°18’S, 17°59’V. En dybdemåling ble foretatt og viste et havdyp på 1131 favner (2068 meter) – under halvparten av tidligere generelle målinger. Dette tydet på at de nærmet seg land. Noen timer senere nådde de en isbarriere som blokkerte videre fremdrift mot sørøst. I løpet av de neste dagene fulgte de iskanten sørover i 240 kilometer. En ny dybdemåling fire kilometer fra iskanten viste kun 159 favner (291 meter), en sterk indikasjon på at det befant seg land innenfor iskanten. Konturene av dette landet kom snart svakt til syne, og Bruce kalte det Coats Land etter sine hovedsponsorer. Dette var den første klare indikasjonen på den østlige grensen til det indre av Weddellhavets, og tydet på at sjøområdet var vesentlig mindre enn man tidligere hadde antatt. En planlagt ilandstigning med et sledeparti ble skrinlagt på grunn av tilstanden på sjøisen. Kerr spiller sekkepipe for en pingvin 25. mars 1904 Den 9. mars 1904 nådde «Scotia» sin sørligste bredde, 74°01’S. Her var skipet fastskrudd i isen, og utsiktene til å bli innesperret for vinteren meldte seg. Det var i denne perioden med inaktivitet at sekkepipe-blåseren Gilbert Kerr ble fotografert mens han spilte for en pingvin. Imidlertid løsnet isen sitt grep om skipet den 13. mars, og «Scotia» begynte å bevege seg sakte mot nordøst ved hjelp av dampmaskinen. På denne delen av sjøreisen fremskaffet det regulære programmet med dybdemålinger, tråling og innsamling av bunnprøver en omfattende dokumentasjon på Weddellhavets oseanografi og marine liv. «Scotia» satte kursen mot Cape Town via en rute som tok henne til Gough Island, en isolert midtatlantisk vulkanøy som aldri tidligere hadde blitt studert av vitenskapsmenn. Den 21. april var Bruce og fem andre i land på øya og samlet inn prøver. Skipet fortsatte deretter til Cape Town, der hun ankom 6. mai. Etter å ha utført ytterligere undersøkelser i Saldanha Bay, seilte «Scotia» hjemover 24. mai via St. Helena og Ascension. Hjemkomst og etterspill. Ekspedisjonen fikk en varm velkomst da den ankom Clyde den 21. juli 1904. En offisiell mottakelse med 400 gjester ble avholdt, der John Murray leste opp et telegram med gratulasjoner fra Edward VII. Bruce mottok Royal Scottish Geographical Societys gullmedalje, mens kaptein Robertson fikk sølvmedaljen. Et viktig resultat av ekspedisjonen var katalogiseringen av over 1100 dyrearter, hvorav 212 var inntil da ukjente. Det kom imidlertid ingen offisiell anerkjennelse fra London, der Markhams innflytelse medvirket til at ekspedisjonens arbeid ble oversett eller rakket ned på. Deltakerne mottok ikke den prestisjefylte Polar Medal, som hadde blitt skjenket til medlemmer av Discovery-ekspedisjonen som vendte hjem to måneder etter «Scotia». Polarmedaljen ble også utdelt i forbindelse med Ernest Shackletons ekspedisjoner, samt Douglas Mawsons ekspedisjon. Bruce kjempet i årevis for å rette opp det han mente var en grov urett, en krenkelse av landet og ekspedisjonen hans, men til ingen nytte. Noe av motvilligheten som det etablerte miljøet i London viste, kan ha vært et svar på den åpent skotske nasjonalismen Bruce sto for, og som han viste i forordet han skrev til Rudmore Browns ekspedisjonsberetning: «Mens "vitenskap" var ekspedisjonens amulett, prydet "Skottland" dens flagg; og det kan hende at i bestrebelsene etter å tjene menneskeheten ved å legge et ledd til vitenskapens gullkjede, at vi har vist at nasjonen Skottland er en makt man må regne med.» Gough Island ble besøkt av SNAE i 1904 på returen fra Weddellhavet Et betydelig resultat av Scotia-ekspedisjonen, var Scottish Oceanographical Laboratory som Bruce etablerte i Edinburgh i 1906. Den offisielle åpningen ble foretatt av fyrst Albert av Monaco. Laboratoriet tjente flere funksjoner: som oppbevaringssted for den store samlingen biologiske, zoologiske og geologiske prøver som hadde hopet seg opp i løpet av «Scotia»s ekspedisjon og under Bruces tidligere ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, dernest som en base for utarbeidelse av vitenskapelige rapporter fra Scotia-ekspedisjonen, og ikke minst som et samlingspunkt der polarforskere kunne møtes – både Nansen, Amundsen og Shackleton besøkte laboratoriet – og nye, skotske polarbragder planlegges og organiseres. Bruce kom imidlertid ikke til å lede flere antarktisekspedisjoner, og hans planer om en kryssing av det antarktiske kontinentet ble skrinlagt på grunn av manglende økonomisk støtte. Han fortsatte imidlertid å oppsøke arktiske områder i både vitenskapelig og kommersiell sammenheng. Det tok flere år å fullføre de vitenskapelige rapportene fra SNAE. De fleste ble publisert mellom 1907 og 1920, men ett bind ble ikke utgitt før i 1992. Et forslag om å gjøre om laboratoriet til et permanent nasjonalt skotsk institutt for oseanografi førte ikke frem, og på grunn av pengeproblemer ble Bruce tvunget til å stenge laboratoriet i 1919. Han døde to år senere, bare 54 år gammel. På dette tidspunkt hadde Scotia-ekspedisjonen nærmest gått i glemmeboka selv i Skottland, og den hadde blitt fullstendig overskygget i polarhistorien av de glorifiserte bedriftene til Scott og Shackleton. I polarlitteraturen er Bruces ekspedisjon vanligvis redusert til en kort omtale eller fotnote, og med liten oppmerksomhet rundt hva den oppnådde. Bruce manglet personlig utstråling, hadde ikke teft for PR-virksomhet («... så stikkete som den skotske tistelen» ifølge en gammel venn), og hadde en tendens til å skaffe seg mektige uvenner. Imidlertid gjennomførte hans ekspedisjon «et mer omfattende program enn noen tidligere eller samtidige antarktisekspedisjoner». ifølge oseanografen Tony Rice Ekspedisjonsskipet «Scotia» ble rekvirert under første verdenskrig og ble benyttet som lasteskip. Den 18. januar 1916 tok hun fyr og brant ut på en sandbanke i Bristolkanalen. Havområdet nord for Antarktishalvøya og Sør-Orknøyene ble i 1932 navngitt Scotiahavet etter «Scotia». En moderne utgave av «Scotia»-ekspedisjonen benyttet i 2003 informasjon samlet av SNAE som grunnlag for å undersøke klimaendringene på Sør-Georgia i løpet av det siste århundret. Denne ekspedisjonen slo fast at deres bidrag til den internasjonale debatten omkring global oppvarming var et verdig testament over SNAEs pionerarbeid. Dombås Fjellskole. Dombås Fjellskole og Vandrerhjem er en del av Trolltun Gjestegård på Dombås i Dovre. Skolen ble startet som leirskole på helårsbasis i 1968, som et samarbeid mellom Norske Vandrerhjem Region Øst og Dovre kommune. I 1999 ble driften overtatt av Trolltun Gjestegård. Dombås Fjellskole har elever stort sett fra hele Midt- og Sør-Norge, og tar elevene med på opplevelser i nasjonalparkene rundt Dombås. Skolen gir spennende innføring i norsk friluftsliv både sommer og vinter. Dombås Fjellskole var pioner i Norge med organiserte moskus-turer. Skolen er lokalisert like ved Dombås Skiheiser, og har et enestående utgangspunkt for aktiviteter. Ioannis Papadakis. Ioannis M. Papadakis (født 1947 i Alexandria) er en egyptisk økonom, som har vært visesentralbanksjef i Den greske sentralbanken siden mars 2009. Han har en mastergrad (M.A) og en filosofisk doktorgrad (Ph.D) i sosialøkonomi fra Clark University i Worcester i Massachusetts. Papadakis jobbet fra 1975 til 1987 i "Stiftelsen for Økonomisk og Industriell Forskning" (IOBE – ΙΔΡΥΜΑ ΟΙΚΟΝΟΜΙΚΩΝ ΚΑΙ ΒΙΟΜΗΧΑΝΙΚΩΝ ΕΡΕΥΝΩΝ), først som divisjonssjef, senere som fungerende generaldirektør. Etter to år som rådgiver for den greske EU-delegasjonen (1987–89) jobbet han et år som rådgiver for Ministeriet for Nasjonaløkonomi, deretter to år i EUs "Monetary Committee", fram til 1992. Fra 1992 til 1994 var han fungerende adm. dir. i Det internasjonale pengefondet (IMF) i Washington, før han returnerte til IOBE som sjefsrådgiver fram til 1998. De påfølgende årene jobbet han for flere banker, som Geniki Bank, European Investment Bank og Emporiki Bank. I 2007 begynte han i Den greske sentralbanken, som medlem av det pengepolitiske rådet, før han 3. mars 2009 overtok stillingen som visesentralbanksjef, under sentralbanksjef Georgios Provopoulos. Ross Sisters. Ross Sisters var en trio av sangere og dansere som bestod av 3 søstre som blant annet sang og drev med akrobatikk. Gruppen bestod av Aggie Ross, Elmira Ross og Maggie Ross (hvis egentlige navn var Veda Victoria, Dixie Jewel og Betsy Ann Ross). Deres offentlige oppmerksomhet toppet seg i 1940, hvor de ble omtalt i den fremtredende filmen "Broadway Rhythm". Dette opptaket har siden vunnet popularitet på nettstedet YouTube. Dette klippet vises også i samlingen til filmer som Entertainment! III fra 1994. Biografier. The Ross Sisters ble født i det vestlige Texas, til foreldrene Charles Adolphus og Veda Cordelia Ross. Kort tid etter at de var med på produksjonen «Broadway Rhythm» flyttet de til Europa hvor de blant annet dukket opp i «Piccadilly Hayride» i en scene fra etterkrigstidens London som gikk fra 1946 ti1 1948. Det var dem som opprinnelig spilte inn sangen «Five Minutes More» på plate. Denne sangen er senere også blitt sunget av Frank Sinatra. Betsy Ann Ross ble født 26. juni 1926 i Colorado City i Texas. Hun giftet seg med Robert «Bunny» Hightower, en amerikansk danser, den 11. januar 1947. Han var alkoholiker og hadde schizofreni. Ved en flere anledninger slo han Betsy til hun nesten døde. De hadde en sønn sammen som het Dana. Paret viste seg sammen ved flere anledninger på The Ed Sullivan Show. Robert Hightower var tidligere gift med danseren Vera-Ellen, som er mest kjent som søsteren til Rosemary Clooney i White Christmas. Veda Victoria (Vickie) Ross ble født 8. november 1927 i Roscoe i Texas. Hun giftet seg med Robert Lamouret, den 10. mars 1950, i Paris. De skilte seg og hun hadde senere sitt andre ekteskap med Bob Hender. Dixie Jewel Ross ble født den 9. august 1929 i Loraine i Texas. Hun giftet seg 10. juli 1948 til Richard (Dickie) Henderson, i et ekteskap som varte mellom 30. oktober 1922 og 22. september 1985. Dixie døde i en alder av 34 år, den 10. juli 1963, og ble gravlagt i Gunnersbury Cemetery i London i England. Mihailo Marković. Mihailo Marković (født 24. februar 1923 i Beograd i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, død 7. februar 2010 i Beograd i Serbia) var en serbisk filosof og forfatter. På 1960- og 1970-tallet fikk Marković en fremtredende rolle som en forkjemper av Praxis-skolen, en marxistisk humanistisk bevegelse som oppsto i Jugoslavia. Han var medforfatter av flere bøker som f.eks. "Sanu Memorandum", som er hans mest kjente verk. På slutten av 1980- og 1990-tallet var Marković en fremtredende tilhenger av politiker og senere krigsforbryter Slobodan Milošević. Marković ble medlem av ungdomsorganisasjonen til Det jugoslaviske kommunistpartiet (KPJ) i 1940 og i 1944 ble han medlem av selve kommunistpartiet. Som partisan deltok han i kampene for frigjøring av Jugoslavia fra Italia og Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig. Marković fikk en doktorgrad i filosofi først fra avdelingen for filosofi ved Universitetet i Beograd i 1955, og deretter ble han tildelt en annen doktorgrad i 1956 fra University College London. Der studerte han logikk under professor A.J. Ayer, og han skrev sin avhandling om «The Concept of Logic». I 1963 ble han professor i filosofi ved fakultet for filosofi som var en del av Universitetet i Beograd og han var dekan ved fakultetet i perioden 1966-1967. Fra 1960 til 1962 var Marković president i den jugoslaviske filosofiforeningen. På 1970-tallet underviste han ved University of Michigan at Ann Arbor, og han var direktør ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Beograd. Marković var en medformann i International Humanist and Ethical Union (IHEU) mellom 1975 og 1985. Han har vært korresponderende medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi siden 1963 og var fullt medlem siden 1983. I 1987 ble en samling av artikler, som hadde tittelen "Filosofi og samfunn", utgitt til hans ære av et forlag i Beograd. Hans revisjon av filosofiske meninger angående kommunisme og marxismen i Sovjetunionen, som ble publisert i 1952, var det første større angrepet på den stalinistiske filosofien i Jugoslavia. Marković ble visepresident i Serbias sosialistparti (SPS) under ledelse av Slobodan Milošević i 1995. På 1960-tallet ble Marković en stor forkjemper av Praxis-skolen og dens marxistiske tolkning av samfunnet, som la stor vekt på skriftene til den unge Karl Marx, og spesielt på hans dialektiske og humanistiske aspekter. Han har også bidratt aktivt til det internasjonale tidsskriftet som Praxis gir ut. På grunn av Markovićs mange kritiske observasjoner, ble han, sammen med syv andre professorer fra Fakultet for filosofi i Beograd, suspendert fra sin stilling ved universitet i januar 1975, og til slutt mistet han jobben helt i januar 1981. Etter det jobbet Marković ved Institutt for samfunnsforskning, frem til han pensjonerte seg i 1986. Som medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi (SANU) var Marković i 1986 sammen med Vasilije Krestić og andre forfattere med på å skrive boken "Sanu Memorandum", et dokument som formulerte de sentrale prinsippene av den serbiske nasjonalismen. Mens dokumentet ble sett på av tidligere jugoslaviske republikker som en forberedelse til storserbisk ekspansjonisme i full skala, så ble den vurdert av mange serbere som en realistisk skildring av den serbiske posisjonen innen den jugoslaviske føderasjonen. Gisund Ferje A/L. Gisund Ferje A/L var et andelslag som ble stiftet 7. mai 1952 for å drifte ferje over Gisundet mellom tettstedene Gibostad og Bjorelvnes i Lenvik i Troms. 1. august 1953 ble ferja «Bjorelvnes» satt inn på strekningen. I 1964 tok M/F «Rødstein» over på strekningen. Etter at Gisundbrua sto ferdig i juni 1972 sluttet fergetrafikken over Gisundet. Bretislav II av Böhmen. Břetislav II (født ca. 1060, død 22. desember 1100) var hertug av Böhmen fra 14. september 1092. Han var eldste sønn av kong Vratislav II og Adelheid, datter av Andreas I av Ungarn. Han etterfulgte sin onkel Konrad I. Han bekjempet hedendommen og ortodoks innflytelse. Bretislav fikk innført seniorat, et system der der tronen skulle gå i arv til den eldste prinsen i premyslidiskedynastiet, mens de øvrige prinser skulle være underodnede hertuger over hver sin region i Mähren. Dette skulle sikre at han ble etterfulgt av sin halvbror Borivoj II, og ikke av en av Konrad Is sønner. Bretislav ble myrdet i Zbecno. Bretislav giftet seg i 1094 med Luitgard av Windberg. De hadde sønnen Bretislav, som ble drept i kamp mot Sobeslav I i 1130. Liste over Tunisias presidenter. Dette er en liste over presidenter i Tunisia siden opprettelsen av vervet i 1957. Presidenter. Tunisia Operasjon Nordwind. Operasjon Nordwind (Unternehmen Nordwind) var den siste store tyske offensiv som ble gjennomført på Vestfronten under den andre verdenskrig. Operasjonen ble igangsatt 1. januar 1945 i Alsace og Lorraine, i det nord-østlige Frankrike, og operasjonen ble avsluttet 25. januar. Målet for operasjonen var enkelt. Offensiven var å bryte gjennom linjene til den amerikanske hæren som var stasjonert i disse områdene i Frankrike. Hvis operasjonen gikk som planlagt skulle veien ligge åpen for Operasjon Dentist (Unternehmen Zahnarzt) som etter planen skulle blitt gjennomført kort tid senere. Operasjonen skulle gjennomføres av den tyske Armégruppe G (Heeresgruppe G) under ledelse av oberst General (Generaloberst) Johannes Blaskowitz, med hjelp fra Armégruppe øvre-Rhinen (Heeresgruppe Oberrhein) som skulle ledes av Heinrich Himmler. På samme dag som den tyske hæren lanserte Operasjon Nordwind, gjennomførte det tyske flyvåpenet Luftwaffe flere flytokt med til sammen nesten ett tusen fly for å støtte opp under operasjonen som skulle gjennomføres av de tyske bakkestyrkene. De amerikanske styrkene led i begynnelsen store tap både når det gjaldt stridsvogner, ammunisjon og forsyninger, og general Dwight D. Eisenhower, som fryktet en direkte ødeleggelse av de amerikanske hæravdelingene i området, sendte flere, allerede medtatte, divisjoner som opprinnelig var utstasjonert i Ardennene-området, etter Ardenneroffensiven. Deres ankomst ble forsinket, og amerikanerne ble dermed tvunget til å trekke seg tilbake til defensive posisjoner på den sørlige bredden av Moder-elven, den 21. januar 1945. Den tyske offensiven nærmet seg slutten den 25. januar, samme dag som de amerikanske forsterkningene begynte å komme fra Ardennene. Strasbourg ble reddet fra en tysk okkupasjon. De totale tapene for den amerikanske hæren under denne operasjonen som helhet er noe uklart, men det inkluderer ca. 3000 drepte soldater, 9000 sårede, og 17 000 syke og skadde. Operasjon Nordwind, ble kostbar for begge parter, men den permanent fjernet mesteparten av alle de tyske styrker i Sør-Frankrike. Eleni Dendrinou-Louri. Eleni Dendrinou-Louri (født 13. mai 1954) er en gresk økonom, som siden 2008 har vært visesentralbanksjef i Den greske sentralbanken (Τράπεζα της Ελλάδος). Hun har en bachelorgrad (B.Sc.) i sosialøkonomi fra Universitetet i Athen, en mastergrad (M.Sc.) i sosialøkonomi fra London School of Economics & Political Science og en doktorgrad (Ph.D.) i sosialøkonomi fra University of Oxford, St. Antony's College, sistnevnte fra 1986. Fra 1989 til 2001 jobbet hun ved Athens University of Economics and Business, først som foreleser, senere som professor. Fra 2004 til 2008 var hun direktør ved statsministerens økonomikontor ("Economic Office of the Prime Minister"), før hun i 2008 ble utnevnt til visesentralbanksjef i sentralbanken, under sentralbanksjef Georgios Provopoulos. Eucosma lacteana. Hvit engvikler ("Eucosma lacteana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter), for det meste hvit vikler. Forvingen er litt tilspisset, grunnfargen er skittenhvit. Det er en uregelmessig, brunlig flekk ved roten, en rund, snøhvit flekk ved bakhjørnet og noen korte, brune streker ved ytre del av framkanten. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Larvene lever på blomsterhodene av ulike malurt-arter ("Artemisia" spp.), i Norge trolig mest på burot ("Artemisia vulgaris"). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst og lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Avisåret 1848. Avisåret 1848 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1848. Eucosma fulvana. Lys knoppurtengvikler ("Eucosma fulvana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 14-22 millimeter), kraftig vikler. Forvingens grunnfarge er brunrød, det er en rund, grå flekk ved bakkanten, en oval flekk ved bakhjørnet med flere mørke lengdestreker og noen tynne, brune skråstreker ved vingespissen. Bakvingen er ganske mørk og litt rødlig. Levevis. Larvene lever på blomsterhodene av knoppurt ("Centaurea" spp.). Utbredelse. Denne arten har en ganske begrenset utbredelse og er kjent fra Storbritannia, Tyskland, Estland og de nordiske landene bortsett fra Island. I Norge er arten først nylig oppdaget og den er kjent fra Øst- og Sørlandskysten vestover til Vest-Agder, dessuten noen få steder i innlandet på Østlandet. State Library of Victoria. La Trobe-lesesalen i State Library of Victoria State Library of Victoria er delstatsbiblioteket for Victoria i Australia. Det ligger i et kvartal avgrenset av Swanston Stree, La Trobe Street, Russel Street og Little Lonsdale Street i den nordlige delen av Melbourne sentrum. Biblioteket har over 1,5 millioner bøker og 16000 tidsskrifter, samt dagbøkene til Melbournes grunnleggere John Batman og John Pascoe Fawkner. Biblioteket ble grunnlagt i 1854 og bygningen er tegnet av arkitekten Joseph Reed som også tegnet Melbourne Town Hall og Royal Exhibition Building. Bygningen som biblioteket ligger huset også National Gallery of Victoria (inntil slutten av 1960-årene) og Melbourne Museum (frem til åpningen av museumsbygget i Carlton Gardens på slutten av 1990-årene). Plenen foran biblioteket er en populært samlingssted og lunsjsted. To i spann. "To i spann" er et musikkalbum med Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal, utgitt i 1979. Duvvuri Subbarao. Duvvuri Subbarao (født 11. august 1949 i Eluru i Andhra Pradesh) er en indisk økonom, som for perioden 2008-2011 er sentralbanksjef for Indias sentralbank. Han er er sentralbankens 22. leder i rekken, og overtok etter Yaga Venugopal Reddy. Han har en Bachelor of science-grad (B.Sc.) i fysikk fra Indian Institute of Technology i Kharagpur, og en Master of Science-grad i fysikk fra Indian Institute of Technology i Kanpur. Innen økonomifaget har han en Master of Science-grad i sosialøkonomi fra Ohio State University og en doktorgrad (Ph.D.) med en avhandling om skattereformer på subnasjonalt nivå ("fiscal reforms at the sub-national level"). Før han ble sentralbanksjef var han "Finance Secretary" i det indiske Finansdepartementet, som er en lederstilling i én av de fem avdelingene som Finansdeparementet er inndelt i. Han har tidligere vært bl.a. departementssjef ("Secretary") for den indiske statsministerens rådgivende råd (2005–07) og lead economist i Verdensbanken (1999–2004). Han har også tidligere vært Finance Secretary, i delstaten Andhra Pradesh fra 1993 til 1998. Før dette, fra 1988 til 1993 var han "Joint Secretary" i Finansdepartementet, i økonomiavdelingen. Subbaro har jobbet mye for Verdensbanken, bl.a. innenfor tema som offentlige finanser i land i Afrika og Øst-Asia, og har skrevet mye om områdene offentlige finanser, desentralisering og politisk økonomi. Han er gift og har to barn. Lille Bolla Bølla og andre boller. "Lille Bolla Bølla og andre boller" er et musikkalbum med Jack Berntsen, utgitt i 1986. Kjære sjømann. "Kjære sjømann" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1978. Liste over borgermestre i Chrzanów. Liste over borgermestre i Chrzanów (Polen) Eucosma guentheri. Strandengvikler ("Eucosma guentheri") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Denne arten er bare kjent fra Finnmark i Norge og regnes som kritisk truet her i landet. Levevis. Arten lever på flate, sandete elvebredder som hyppig blir oversvømmet. Næringsplanten er ukjent men trolig utvikler larvene seg som hos de fleste artene i slekten "Eucosma" på blomsterhoder av en plante i kurvplantefamilien. Gullris ("Solidago virgaurea") synes å være den mest sannsynlige vertsplanten for denne arten. Utbredelse. I Europa er arten bare kjent fra Norge, Finland og det nordvestlige Russland, den finnes dessuten i det nordligste Asia. I Norge er den bare funnet på tre lokaliteter i Karasjok kommune, Finnmark. Arten blir vurdert som Kritisk truet (CR) i den norske rødlisten fra 2010. Barnas trafikkplate. "Barnas trafikkplate" er et musikkalbum med Alf Prøysen, Ingebrigt Davik og Kirsten Langbo, utgitt i 1970. Eucosma conterminana. Skogsalatengvikler ("Eucosma conterminana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), gråbrunaktig vikler. Forvingens grunnfarge er lyst sandaktig grå til gulbrun, med ein lysere flekk ved bakkanten. Ved bakhjørnet er det, som vanlig i slekten "Eucosma," en lys gråaktig flekk, denne har 2-3 korte, svarte lengdestreker. Ved vingespissen er det noen korte, brune skråstreker, men disse er mindre tydelige enn hos mange beslektede arter. Levevis. Larvene lever på blomsterhodene av skogsalat ("Mycelis" spp.) og også på dyrket salat ("Lactuca sativa"), der den av og til kan gjøre noe skade ved frødyrking. De voksne viklerne flyr om natten i juli-august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa bortsett fra de nordligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra Østfold og Vest-Agder. Arten blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Det praktisk-teologiske seminar. Det praktisk-teologiske seminar er en frittstående kirkelig utdanningsinstitusjon tilknyttet Universitetet i Oslo, som gir utdannelse, såkalt "practicum", til teologer som skal utøve prestetjeneste i Den norske kirke. Seminar sorterer administrativt sett direkte under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. PTS er også gitt myndighet til å godkjenne teologer for prestetjeneste i Den norske kirke som har gjennomført sin utdanning i andre land. I tillegg skal PTS drive forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagområder. Målet for Det praktisk-teologiske seminars undervisning, øvelser og evaluering av prestekandidater er at de som uteksamineres har de kunnskaper og ferdigheter, samt den personlige egnethet som kreves for å kunne være prest. Seminaret skal samarbeide med biskopene og øvrige kirkelige organer, og med universitetssektoren og de øvrige institusjoner som befatter seg med praktisk kirkelig utdanning. Referanser. Praktisk Carl Heinrich Becker. Carl Heinrich Becker i 1925 Carl Heinrich Becker (født 12. april 1876 i Amsterdam, død 10. februar 1933 i Berlin) var en tysk orientalist og politiker. I 1921, såvel som i perioden 1925-1930 var han kulturminister (partiløs) i Fristaten Preussen. Becker regnes som en av grunnleggerne av moderne orientalistikk og arbeidet som en betydningsfull reformator av høyere utdanning innenfor Weimarrepublikken. Eucosma pupillana. Malurtengvikler ("Eucosma pupillana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er regnet som sterkt truet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter) vikler med karakteristiske fargetegninger. Hodet er kledt med lyse hår mens thorax er mørkhåret. Forvingens grunnfarge er silkeaktig hvit, i den indre delen er det to brune skråstreker og en lengdestrek langs forkanten som krysser disse. Ved bakhjørnet er det en lysbrun ring som avgrenser et område med noen ganske små, svarte prikker. Bakvingen er lysbrun, blekere ved roten. Levevis. Larvene lever på malurt ("Artemisia absinthium"). I motsetning til de fleste andre "Eucosma"-artene som lever på blomsterhodene på næringsplanten, lever desse inne i stengelen og roten. De voksne viklerne flyr om natten i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra området rundt Oslofjorden. Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Gene Littler. Gene Alec Littler (født 21. juli 1930 i San Diego) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Som amatør vant Littler blant annet US Amateur Championship i 1953. I 1954 vant han en turnering på PGA-touren som amatør, og ble nummer to i major-turneringen US Open, før han ble profesjonell seinere samme år. Han vant 4 turneringer i 1955, debutsesongen på touren. Hans beste sesong var i 1959 med fem seire. Han fikk lymfekreft i 1972, men kom tilbake og vant ytterligere fem turneringer etter diagnosen. I alt vant han 29 turneringer på PGA-touren, blant annet US Open i 1961. I tillegg ble han medlem på Champions Tour da han fylte 50 år. Der vant han åtte turneringer. Tori Stødle. Tori Stødle (født 1. juli 1942 i Oslo) er en norsk pianist og professor ved Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø. Stødle er utdannet klaverpedagog. Hun har vært elev av Mary Barratt Due og Robert Riefling og har studert ved Juilliard School i New York i USA og ved Staatliche Hochschule für Musik i Stuttgart. I 1987 ble hun førsteamanuensis ved Nordnorsk Musikkonservatorium, der hun senere ble professor. Stødle debuterte som konsertpianist i 1970, har holdt konserter i inn- og utland, samt spilt inn flere plater. Kongen utnevnte i 2011 Stødle til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk kulturliv.» Bobby Locke. Arthur D'Arcy «Bobby» Locke (født 20. november 1917 i Germiston, død 9. mars 1987 i Johannesburg) var en sørafrikansk golfspiller. I 1936, mens han fortsatt var amatør, deltok han som attenåring i sitt første The Open, og ble beste amatør. Han ble profesjonell i 1938, og vant i alt 38 turneringer på Sør-Afrikas profesjonelle golftour, det som i dag heter Sunshine Tour. Etter et avbrudd under andre verdenskrig, der han tjenestegjorde i det sørafrikanske flyvåpen, gjenopptok han karrieren på den sørafrikanske touren i 1946. Sammen med Sam Snead fra USA deltok han i en rekke oppvisningsmatcher i Sør-Afrika. Snead oppfordret Locke til å reise over til USA for å prøve seg på PGA-touren. Locke kom til USA i 1947, og i løpet av to og et halvt år deltok han i 59 turneringer. Av disse vant han 11, og kom blant de tre beste i 30. Seiersmarginen i Chicago Victory National, 16 slag, er fortsatt en PGA-rekord, delt med J. Douglas Edgar i Canadian Open i 1919. Locke fortsatte til Europa, der han vant 23 turneringer. Han vant The Open fire ganger, i 1949, 1950, 1952 og 1957. I 1959 var Locke involvert i en bilulykke, og som følge av denne fikk han problemer med synet og fikk ofte migrene. Han deltok i turneringer men uten suksess. I 1977 ble Locke innvalgt i Golfens æresgalleri. Eucosma saussureana. Fjellengvikler ("Eucosma saussureana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er regnet som sterkt truet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 18-20 millimeter), ganske kraftig, gråbrun vikler. Forvingen har en utydelig, lys flekk ved bakkanten og noen lyse skråstreker ytterst. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven, som overvintrer, lever i blomsterkurver og stengel av fjelltistel ("Saussurea alpina"), og arten forekommer på høytliggendee enger og setervoller der denne planten vokser. Slike enger er i dag truet av tilgroing, men dette kan ikke forklare hvorfor arten er så sjelden i Norge. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten har en meget begrenset utbredelse og er bare kjent fra Norge, Sverige og Finland. I Norge er den bare kjent fra Bodø og muligensRana i Nordland. Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Michael Fredrik Libenberg. Michael Fredrik Libenberg (født 2. april 1767, død 3. mai 1828) var en dansk prest, forfatter og salmedikter. Liv. Libenberg ble født i København av fattige foreldre. Begge foreldrene døde tidlig, og han ble tatt vare på av en venn, bryggeren Bent Hoftved. Hoftved sørget for at han fikk skolegang, og Libenberg begynte å studere i 1783. Hoftved døde samme år, og Libenberg måtte ta en stilling som huslærer for å forsørge seg. Han var ikke dette så lenge, men sa opp og ble forsørget av Hoftveds familie. 1789 ble et vendepunkt i livet hans, da hans barndomslærer, Niels Qvistgaard, døde og etterlot seg enke og en liten datter. Libenberg så det som sin oppgave å forsørge disse. Han tok over Qvistgaards skole, og forlovet seg i 1790 med enken, som var 17 år eldre enn ham selv. Han satset nå på å bli prest, og ble ordinert til en stilling som fengselsprest i 1794. Samme år giftet han seg med sin folovede, Sophie Charlotte. I 1797 ble han overlærer for religionsundervisningen ved Metropolitanskolen. Han var der i to år, men ble forflyttet i 1799 til en sognepreststilling på Fredriksberg, et relativt dårlig kall. Sophie Charlotte døde i 1802, og han giftet seg samme år med den nitten år gamle Antoinette Thomasine Birck. Hoffet tilbrakte somrene på Fredriksberg, og dette gjorde at han kom i kontakt med hoffet og fikk stilling som slottsprest i tillegg til sognepreststillingen sin i 1805. Han ville gjerne bli kvitt sognepreststillingen, og i 1810 ble han hoffprest i stedet for sogneprest, i tillegg til slottsprest. Han flyttet til København, der han ble en prest med mange tilhørere. I 1818 ble han tilbudt bispeembedet i Ribe, men avslo dette. Han ble med i styret i Det Danske Bibelselskab i 1819 og ble nestleder der i 1826. I 1826 ble han tildelt Kommandørkorset. Han døde i 1828. Litterært arbeid. I årene før han ble ordinert oversatte han flere dikt fra tysk, og i tidsskrift som "Minerva" var det flere av hans dikt på trykk. I 1795 kom en oversettelse av Marezolls "Predikener". Denne kom i nytt opplag i 1804. I 1797 gav han ut den utbredte boken "Andagtsbog for Kvindekjønnet" og bearbeidet i denne perioden også flere skrifter fra tysk. I 1805 og 1809 kom en samling av hans egne prekener ut i to bind under tittelen "Kristelige Religionstaler" I årene 1823 til 1826 kom "Bidrag til kristelig Eftertanke og Oppbyggelsens Fremme" ut i tre bind. Dette ble svært utbredte bøker i såkalte «dannede hjem». I 1817 stod han bak en utgivelse av C.F Jacois "Samlede Skrifter". Libenberg skrev også salmer. Fem av hans salmer ble med i "Evangelisk-Christelig Psalmebog". To av disse ble så videreført i "Roskilde Konvents Salmebog". I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Eucosma suomiana. Oker gullrisengvikler ("Eucosma suomiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er regnet som truet i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-17 millimeter), brun vikler. Hodet og thorax er kledt med mørke hår. Forvingen har lyse skråstreker ved vingespissen og en rund, lys flekk ved bakhjørnet. Denne flekken har en bred, okerfarget tverrstripe med små, svarte flekker. Levevis. Som hos flere andre arter i slekten "Eucosma" lever larvene på gullris ("Solidago virgaurea"). Utbredelse. Arten er kjent fra Fennoskandia, Baltikum og det nordlige Russland. I Norge er den bare kjent fra Nord-Trøndelag. Den blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Give kirke. __NOTOC__ Frise med små englehoder og kors Give kirke ligger i Give i Sydjylland og er fra ca. 1100. I middelalderen var kirken viet til Sankt Nikolas. Kirken består av romansk kor og skip oppført av travertin over skråkantsokkel av granitt. Tårnet og våpenhuset ble oppført først i 1905. Norddøren er bevart og i bruk, syddøren er murt igjen. Man kan se flere rundbuevinduer i murverket. Korets sydmur er helt murt om i nyere tid. I sengotikken ble skipet forlenget mot vest med en tårnunderdel som bar et tårn. Dette ble beskåret i 1780 og helt fjernet i 1905 da man oppførte det nåværende tårnet vest for tårnunderdelen. Våpenhuset er fra 1905. Kor og skip har flatt loft. Den runde korbuen er bevart. Inventar. I forbindelse med en restaurering ble det gamle alterbordet fjernet. Under arbeidet fant man stumper av glassmaleri fra ca. 1300, på et av dem sees runer. Alteret er en krusifiksgruppe fra 1905 og under står alterbordet fra samme tid. Kirkens tidligere altertavlemaleri fra 1849 av Lucie Ingemann er hengt opp i kirken. Prekestolen er fra ca. 1600; i feltene i fronten er det bilder av de fire evangelistene. Oppgangen til prekestolen er gjennom et hull i triumfveggen. På prekestolens lydhimmel sees våpen. Døpefonten er fra 1100-tallet og utført i granitt. Den er dekorert med blant annet fantasidyr rundt kummen. Orgelet er fra Marcussen & Søn og er fra 1986. Det har 22 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. Kalkmalerier. I forbindelse med ombyggingen i 1904-05 ble det avdekket kalkmalerier på veggene i koret. Bare østveggens kalkmalerier kunne bevares. De ble restaurert av Eigil Rothe. Kalkmaleriene er datert til slutten av 1100-tallet. Eigil Rothe tolket motivene som Johannes Døperens historie, men dette ble bestridt av Poul Nørlund, som mente det var en eremitt-legende eller Sankt Eustachiuslegende. Sankt Eustachius levde femten år som trell hos en bonde, men ble hentet tilbake til keiserens hær. Den gulbrune bakgrunnen skal illudere gull. Leppeblomstmotivet i kronfrisen ble benyttet over hele landet i denne perioden. Ornamenter i fotfrisen og i trærne kjennes fra Ål kirke. Kalkmaleriene ble gjenrestaurert av Egmont Otto Lind i 1932. Karl Friedrich Zörgiebel. Karl Friedrich Zörgiebel (født 30. september 1878 i Mainz, død 14. mars 1961 i Mainz) var en tysk sosialdemokratisk politiker. Zörgiebel var politipresident i Köln, Berlin og Dortmund. Etter Novemberrevolusjonen var han medlem av arbeider- og soldatrådet i Köln og nestformann i arbeider- og soldatrådet i den øvre Rhinprovinsen. Fram til 1919 var han også medlem av sentralrådet for den tyske republikk. Deretter tilhørte han til 1921 den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling, hvor han var fraksjonsleder. I juni 1920 ble han innvalgt i Riksdagen fra valgkretsen Koblenz-Trier; der satt han frem til mai 1924. Eucosma aspidiscana. Gullrisengvikler ("Eucosma aspidiscana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-19 millimeter), nokså mørkt brun vikler. Hodet og thorax er kledt med mørke hår. Forvingen har noen svarte streker i den indre delen. Ved framkanten er det 2-3 trekantede, mørke flekker kantet med hvitt. Ved bakhjørnet er det en hvit ring som omkranser et okerfarget området med små, svarte streker. Ved bakkanten er det en mer eller mindre tydelig, rund, lys flekk. Bakvingen er brun, lysere ved roten. Levevis. Larvene utvikler seg på gullris ("Solidago virgaurea"), først i blomsterkurvene og senere i stilken. Det er trolig bare én generasjon, men voksne viklere kan likevel påtreffes mellom mai og juli. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, over hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt over hele landet bortsett fra Vestlandet. Granhagen. Granhagen er et boligfelt i Ål kommune. Området har lang tradisjon som tidligere kulturgrend. Øverst i boligfeltet ligger Brennoflata med Skattebøl Skole, en barneskole med elever fra 1. til 4. klasse. Opprinnelig var Granhagen utmarka under gårdene Søre Strand og Skottebøl, sør mot Kvinda og opp mot Noss. Noen opphavelig husmannsplass på Granhagen er ikke funnet. Først på 1700-talet ble det rydda plasser her, og mange av dem hadde egne navn i dagligtale. Men når plassene skifta eier, ble det ofte satt nytt navn på plassene også. Dette ble komplisert for prest og lensmann, så de begynte å kalle disse plassene for Granhagen. Øst i boligfeltet ligger Busteteigen og Verpebakken. Ved Verpebakken ble Liv Engebretsdotter («Fange-Liv») henretta i 1733 etter å ha tatt livet av sitt nyfødt barn. Avisåret 1869. Avisåret 1869 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1869. Selvpåtenning. a> i Warszawa i protest mot Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia. Selvpåtenning er en selvmordsmetode hvor man setter fyr på seg selv med den hensikt å skade seg selv alvorlig eller omkomme. Den har lange tradisjoner i noen kulturer, men har i de senere år vært en ekstrem form for politisk protest. Politisk protest. Det mest kjente tilfellet er kanskje den buddhistiske munken Thích Quảng Đức, som i 1963 tente på seg selv på en vei i Saigon, i protest mot Sør-Vietnams president Ngô Đình Diệm undertrykkelse av buddhister. Selvmordet førte til flere selvantennelser, både i Vietnam og i USA. 2. november 1965 tok Norman Morrison sitt eget liv utenfor USAs forsvarsminister Robert McNamaras kontor, i protest mot USAs involvering i Vietnam. I 1969 tok den tsjekkiske studenten Jan Palach livet sitt i Praha i protest mot den sovjetiske invasjonen året før. Tre år senere tok den litauiske studenten Romas Kalanta sitt liv ved selvpåtenning i Kaunas. Selvpåtenningen førte til de største demonstrasjonene mot Sovjet-styret etter krigen. 13 personer fulgte Kalantas eksempel, og tok livene sine ved selvpåtenning i 1972. 4. januar 2011 tok tunisiske Mohamed Bouazizi sitt eget liv ved selvantenning i protest mot korrupsjonen han ble utsatt for. Selvmordet førte til store demonstrasjoner i landet. Ti dager etter selvmordet flyktet president Zine El Abidine Ben Ali fra Tunisia. Giorgos Lanthimos. Giorgos Lanthimos (gresk: Γιώργος Λάνθιμος; født 1973) er en gresk film- og teaterregissør. Lanthimos studerte ved Stavrakos filmskole, før han begynte med videoproduksjon for dans og teater. I 1995 begynte han å regissere raklamefilmer. Han langfilmdebuterte med "O kalyteros mou filos" (2001), for han regisserte den prisbelønte "Kinetta" (2005). Lanthimos ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film for "Dogtooth" (2009). Trioceros. "Trioceros" er en slekt av mellomstore til store kameleoner. De ulike artene finnes spredt over tropiske deler av Afrika fra Etiopia i nord til Mosambik og Malawi i sør. De vestligste forekomstene er i Togo og sørøstlige Ghana. De fleste artene er knyttet til våt, eviggrønn skog. Mange av artene har horn, eller andre utvekster på hodet. Noen arter legger egg, men levendefødsel er utviklet flere ganger innenfor gruppen. Disse kameleonene ble tidligere regnet som en underslekt av "Chamaeleo". I 2009 ble det oppdaget "Trioceros" ikke er spesielt nært beslektet med "Chamaeleo" i snever betydning, og gruppen har derfor nå status som en egen slekt. Arter. Denne oversikten bygger på Tilbury & Tolley og The Reptile Database. Gypsonoma dealbana. Eikekvistvikler ("Gypsonoma dealbana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter), spraglete vikler. Hodet (bortsett fra en kremfarget hårdusk i pannen), thorax og den innerste delen av forvingen er mørkt gråbrune. Forvingen har et bredt, snøhvitt tverrbånd, utenfor dette er den mest brunlig med hvite partier i midten. Bakvingen er ganske mørkt brunlig. Levevis. Larvene lever på mange ulike løvtrær, ikke bare på eik. De spiser først på bladknopper og nye skudd, senere også på utviklede blader som de kan skjelettere. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt de nordligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den i eikeskogen langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Denis Villeneuve. Denis Villeneuve (født 3. oktober 1967) er en kanadisk filmregissør. Villeneuve langfilmdebuterte med "Un 32 août sur terre" (1998). Han fulgte opp med de prisbelønte "Maelström" (2000) og "Polytechnique" (2009). Han ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film for "Incendies" (2010). Strømpebåndssnok. Strømpebåndssnok ("Thamnophis sirtalis") er en slange som er vanlig i store deler av Nord-Amerika. Rachid Bouchareb. Rachid Bouchareb (født 1. september 1953) er en fransk regissør, manusforfatter og filmprodusent. Han har blitt nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film tre ganger, for "Poussières de vie" (1995), "Indigènes" (2006) og "De lovløse" (2010), som representant for Algerie. Bouchareb spillefilmdebuterte i 1985 med "Bâton Rouge", etter å ha jobbet i TV-produksjon mellom 1977 og 1983. Andre kjente Bouchareb-filmer "Little Senegal" (2001) og "London River" (2009). Beijings organisasjonskomité for OL. Beijing Organizing Committee for the Olympic Games, forkortet BOCOG, aogså kjent som "Beijing Organizing Committee", er navnet på organisasjonskomiteen for Sommer-OL 2008 som ble holdt i Beijing. Samme organisasjon var også organisatør for de paralympiske sommerleker 2008. Presidenten for BOCOG er politikeren Liu Qi. Kinas olympiske komité. Kinas olympiske komité (IOK-kode: CHN) representerer Kina i saker som angår de olympiske leker. Komitéen ble opprettet i 1919 og var en del av organiseringen til Sommer-OL 2008 som fant sted i Beijing. Michael Stilson. Michael Christopher Stilson (født 4. juli 1987) er en norsk fotballspiller som spiller ving for Ranheim i Adeccoligaen. Den tidligere Strindheim-spilleren signerte en toårskontrakt med klubben vinteren 2011. Hongkongs olympiske komité. Sports Federation and Olympic Committee of Hong Kong, China (中國香港體育協會暨奧林匹克委員會; forkortet SF&OC, 港協暨奧委會) er den nasjonale olympiske komitéen til Hongkong. Den nåværende presidenten er Timothy Fok. Komiteen var med å organisere hestesport under Sommer-OL 2008, da det er strengere karanteneregler i Kina. Katharine Graham. Katharine Meyer Graham (født 16. juni 1917 i New York, død 17. juli 2001 i Boise), var sjefredaktør for den amerikanske avisen Washington Post i mer enn 20 år. Hun tilhørte eierfamilien og var sjefredaktør under den tiden da avisen som ledende media dekket den såkalte Watergate-skandalen, noe som tilslutt ledet fram til at president Richard Nixon anså seg tvunget til å gå av. Hun fikk stor suksess med sine memoarer (”Personal History”) og fikk Pulitzerprisen for boken i 1998. Dancing Beijing. «Dancing Beijing» er den offisielle logoen til Sommer-OL 2008 som fant sted i Beijing i 2008. Symbolet ble avduket i august 2003. Logoen kombinerer en tradisjonell kinesisk rød sel og en representasjon av det kinesiske tegnet "jing" (京, som også er det kinesiske navnet på Beijing). IOC-president Jacques Rogge var veldig fornøyd med logoen da den ble presentert, og uttalte: «Den nye logoen formidler en fortreffelig skjønnhet og makt i Kina som er nedfelt i arven og folket.» Liste over kardinaler utnevnt av Lucius II. Liste over kardinaler utnevnt av Lucius II er en liste over de 9 kardinalene pave Lucius II utnevnte under to konsistorier i 1144. Kilde. Callistus 02 Liste over kardinaler utnevnt av Eugenius III. Liste over kardinaler utnevnt av Eugenius III er en liste over de 38 kardinalene pave Eugenius III utnevnte under seks konsistorier i perioden 1145 til 1152. Kilde. Eugenius 03 Liste over kardinaler utnevnt av Anastasius IV. Liste over kardinaler utnevnt av Anastasius IV er en liste over de 3 kardinalene pave Anastasius I utnevnte under et konsistorium i 1153. Det Konservative Folkepartis Kvindeudvalg. Det Konservative Folkepartis Kvindeudvalg (DKFK) er en konservativ, politisk kvinneorganisasjon i Danmark. Den er en selvstendig sideorganisasjon av Det Konservative Folkeparti på lik linje med Konservativ Ungdom og Konservative Studerende, og har også representasjon på de ulike nivåene i moderpartiet. At kvinner fikk stemmerett ved riksdagsvalget 1915 ble foranledningen til at Danske Kvinders Konservative Forening (DKKF) ble opprettet i København i 1914 med Anna Johanne Frydensberg som formann. Dette var Danmarks første partipolitiske kvinneorganisasjon og var tiltenkt å være en landsdekkende organisasjon, men allerede i 1915 ble den en avdeling av Den Konservative Vælgerforening for København og Frederiksberg. I 1936 ble Det Konservative Folkepartis Kvindeudvalg opprettet som landsdekkende organisasjon. Lisbet Hindsgaul var DKFKs første formann 1936–1961 og bygde ut organisasjonen til å bli den relativt største og mest stabile partipolitiske kvinneorganisasjonen i landet. I 1960-årene ble de andre partienes kvinneorganisasjoner nedlagt i tur og orden, men DKFK har bestått frem til i dag. I dag foregår dog kvinners politiske aktivitet i all hovedsak direkte i moderpartiet. DKFK er medlem av det tverrpolitiske Kvinderådet. Fuwa. De fem Fuwa var maskotene til Sommer-OL 2008 som fant sted i Beijing. Det var fem forskjellige maskoter, som hver representerte både en farge på de olympiske ringene og et symbol i kinesisk kultur. Setter man sammen navnene deres får man "Bei Jing Huan Ying Ni", som betyr «Velkommen til Beijing». Liste over kardinaler utnevnt av Hadrian IV. Liste over kardinaler utnevnt av Hadrian IV er en liste over de 23 kardinalene pave Hadrian IV utnevnte under tre konsistorier i perioden 1155 til 1159. Kilde. Hadrian 04 Body Language Live. "Body Language Live" er en DVD-inspilling av Kylie Minogues konsert "Money Can't Buy". Minogue fremført sanger fra hennes album "Body Language", sammen med hennes største hits. DVD-en inneholder også musikkvideoer av «Slow», «Red Blooded Woman» og «Chocolate», en kort dokumentar, et galleri med to skjermsparere, fire bakgrunnsbilder og en lenke til et nettsted. Zhang Jigang. Zhang Jigang (forenklet kinesisk: 张继钢; tradisjonell kinesisk: 張繼鋼; pinyin: "Zhāng Jìgāng"; født 25. desember 1958) er en internasjonalt kjent kinesisk koreograf og løytnant i Folkets frigjøringshær. Han har hatt ansvaret for over 300 produksjoner i over 60 land. En av hans største oppgaver var å lede koreografien under Åpningsseremonien for sommer-OL 2008 som fant sted den 8. august 2008. Liu Huan. Liu Huan (født 26. august 1963 i Tianjin, er en kinesisk mandopop-sanger og låtskriver. Liu har lagd og fremført sanger for flere TV-serier, samt flere andre arrangementer. Under åpningsseremonien for sommer-OL 2008 i Beijing sang han den offisielle OL-sangen "You and Me" sammen med den verdenskjente britiske sangeren Sarah Brightman. You and Me. "You and Me" er den offisielle sangen til Sommer-OL 2008 som ble holdt i Beijing i 2008. Under åpningsseremonien til lekene ble sangen fremført av den britiske sangerinnen Sarah Brightman og den kinesiske mandopop-sangeren Liu Huan. Zhang Yimou, regissøren for seremonien valgte den britiske sangerinnen over en lokal stjerne for å komplettere det offisielle slagordet for lekene, «One World, One Dream». Butterfly (Kylie Minogue). «Butterfly» er en dansepop-sang skrevet av den australske sangeren Kylie Minogue og Steve Anderson for Minogues syvende album "Light Years". Sangen ble sluppet som den sjette og siste singelen fra Minogues studioalbum høsten 2001. Sangen var en danseklubb-hit, og nådde nummer fjorten på den amerikanske "Billboard"-danselisten. Formater og sporliste. Dette er de formatene og sporlister av kommersielle utgivelser av «Butterfly». Londons organisasjonskomité for OL og PL. London Organising Committee of the Olympic Games and Paralympic Games (LOCOG) er organisasjonskomiteen for Sommer-OL 2012 og Paralympiske sommerleker 2012 i London. Komiteen er etablert av Storbritannias departement for kultur, medier og sport, borgermesteren i London og British Olympic Association, den britiske nasjonale olympiske komité. LOCOG er i selskapsform et "Company Limited by Guarantee". Komiteen ledes av Sebastian Coe. Også prinsesse Anne er med i styret for LOCOG. Liste over kardinaler utnevnt av Alexander III. "Liste over kardinaler utnevnt av Alexander III er en liste over de 38 kardinalene pave Alexander III utnevnte under femten konsistorier i perioden 1145 til 1160 til 1180. Natalia Partyka. Natalia Partyka (født 27. juni 1989) er en polsk bordtennisspiller. Hun er født uten høyrearm og har flere medaljer fra de paralympiske sommerleker. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte Partyka Polen, der hun som en av to deltok i OL og paralympics samme år. Kim Jong-su. Kim Jong-su (født 1. januar 1977) er en nordkoreansk sportsskytter. Han representerte Nord-Korea under Sommer-OL 2004, der han tok en bronsemedalje i skyting 50m pistol. Han representerte igjen Nord-Korea under Sommer-OL 2008, der han tok en sølv og en bronsemedalje, men ble senere diskvalifisert på grunn av bruk av det ulovlige substanset propranolol. Air (Bach). Air ("Air på g-strengen") er annen sats i Johann Sebastian Bachs Orkestersuite Nr. 3 i D-dur med verkbetegnelse BWV 1068. I tillegg til orgelverket Toccata og fuge i d-moll, er dette kanskje Bachs mest kjente og spilte komposisjon. "Air" er en strykersats. Mechanical Animals. "Mechanical Animals" er det tredje studioalbumet til det amerikanske industriell rock-bandet Marilyn Manson. Albumet er det andre i en albumtrilogi bandet gav ut bestående av konseptalbum. De to andre er "Antichrist Superstar" og "Holy Wood (In the Shadow of the Valley of Death)". Emil Liedgren. Karl Gustaf Emil Liedgren (født 21. februar 1879 i Rystad i Östergötland, død 9. september 1963) var en svensk teolog, lektor i kristendom ved läroverket i Västerås, salmedikter og salmehistoriker. Han giftet seg i 1908 med Olga Viktoria Kristina Broman. Etter å ha gått ut av katedralskolen i Linköping i 1897, begynte han å studere ved Uppsala universitet, der han i 1900 ble fil.kand, i 1905 cand.theol., i 1912 teologie licentiat, i 1916 lektor og 1921 doktor i teologi. Doktoravhandlingen hans handlet om salmedikteren Johan Olof Wallin. Han underviste ved läroverkene (gymnasene) i Umeå, Örebro og Västerås og ble i 1909 adjunkt i Örebro og var i perioden 1920-1944 lektor i kristendom i Västerås. I 1939 fikk han professortittel. Han var i årene 1924-1929 medlem av granskingsnemden for lærebøker i kristendom, medlem av salmebokkomiteen som arbeidet fram salmeboken som kom i 1935 og deltok som sakkyndig i flere statlige utredninger. På kyrkomötet i 1934 deltok han som lekmannsombud. Som salmehistoriker fikk han oppmuntring og inspirasjon fra Nathan Söderblom og Henrik Schück. Han skrev artikler i "Nordisk familjebok" (3. opplag) og ulike tidsskrifter. Som salmedikter er han representert i "1986 års psalmbok" med sju verk. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Han fikk Wallinpriset i 1945 og Wallinmedaljen. Nørre Alslev kirke. __NOTOC__ Nørre Alslev kirke ligger i Nørre Alslev på Falster, ca. 15 km nord for Nykøbing Falster i Danmark. Kirken har kalkmalerier fra fire forskjellige perioder og av særlig interesse er dødsdansen utført av Elmelundeverkstedet. Bygningen. Kor og skip er oppført på 1300-tallet av munkesten over høy skråkantsokkel. Koret har tresidet avslutning med spissbuede vinduer. Korets murverk har gesims formet som en trappefrise, en spissbuet prestedør spores såvidt i sydmuren. Begge de spissbuede dørene i kraftige murfremspring er bevart, syddøren er fremdeles i bruk. Skipets vestgavl, som kan ses fra mellometasjen i tårnet, er velbevart med stigende rundbuer langs taklinjen. Tårnet og våpenhuset er oppført ikke lenge etter koret og skipet. Koret har kuppelformet hvelv med halvrunde ribber som bæres av dvergsøyler. Den tresidede avslutningen har hvelv med to kvartstensribber. Triumfbuen er spiss. Skipet har hvelv med trekløverformede ribber og gjordbuer, ribbene har muligens hvilt på dvergsøyler. Inventar. Altertavlen er utført av Jørgen Ringnis i 1653.I storfeltet og i toppstykket ble det satt inn et alabastrelieff av Henry Luckow-Nielsen i 1948. Prekestolen er også et verk av Jørgen Ringnis, den er fra 1643. Fire apostelfigurer fra lydhimmelen er nå satt opp på skipets nordmur. Døpefonten av kalksten er et arbeide fra Gotland. Kirken har et Marcussen & Søn-orgel fra 1998. Kalkmalerier. Kirken har kalkmalerier fra fire forskjellige perioder. I tillegg til de synlige har kirken hatt utsmykkinger på veggene som skriver seg fra 1400-tallet. Disse har blitt avdekket og kalket over igjen. Kalkmaleriene ble avdekket og restaurert av Jacob Kornerup i 1895-96, i 1911-12 ble de gjenrestaurert av Eigil Rothe og i 1941 av Borre. Kalkmaleriene bærer preg av Kornerups ganske kraftige restaurering, men er ikonografisk interessante. Dødsdansen på vestveggen har blitt kraftig oppmalt, men er allikevel interessant ettersom motivet er sjeldent i danske kirker. I den tresidede østavslutningens hvelv er det innskrifter med personnavn over apostelrekken mot nord: «HR.STUG KEC OG ANDREAS PRÆST FORSTANDERE FOR KIRKEN I..» og "«I HERRENS ÅR 1000 OG 300 FØRSTE AUGUST. FØRSTE OKTOBER. II» Dateringen er noe kryptisk. På den nederste rekken sees våpenskjold med blant annet et blad, som viser at det er et holstensk våpen. Kirken stammer fra tiden da den holstenske greven Johan av Holsten (Johan den milde) fikk Lolland som pant for uinnfridde lån til kronen. Johan var fetter av grev Gerhard III som hadde jyske områder som pant. I østavslutningen sees en deësis fra 1310-20. Kristusfiguren har stort hode og store hender, her sees skygger og høylys. Over Kristus sees Den Hellige Ånd i form av en due, under Kristus sees Markusløven og Lukasoksen. Kristus flankeres av Maria og Johannes Døperen. Foran Maria er en knelende munk som ber til Maria og ikke til Kristus, man kunne ikke henvende seg direkte til Kristus, men måtte gå via forbønn. Over Johannes Døperen sees lammet og foran ham en stor kvinne uten glorie. Hun ber direkte til Kristus. Bak Maria sees en kvinnelig helgen med glorie og bak Johannes Døperen en biskop. Under deësisen sees en apostelrekke. Alle apostlene har tekstbånd med navn og bare Peter og Paulus har attributter. En apostelrekke er muligens en huskeliste til trosbekjennelsen ettersom hver apostel representerer en setning i denne. Nederst sees en rad med drage, løve, hest, hjort og et par fantasivesener samt et våpen med stjerne på loddrett delt hvitt og blått skjold; muligens våpen for Kyrning-Myre. På triumfveggen over korbuen sees en kalkmalt dommedag som er datert til 1375. Fra den dømmende Kristus springer det ut to sverd. Kristus flankeres av apostler med attributter, Peter nøkler, Paulus med sverd, Johannes med kalk, Andreas med skråkors og Jakob i pilgrimsdrakt. Kunstneren har muligens vært en eldre mann; streken er tegnet med skjelvende hånd og det er mange rettelser. Skipet har vært fullt utsmykket av Elmelundeverkstedet. I dag ses kun utsmykkingen i vestfaget. I hvelvet sees i nordkappen skapelsen av Eva, i østkappen syndefallet, i sydkappen Utdrivelsen fra paradiset og i vestkappen mot syd Adam og Eva etter utdrivelsen, i vestkappen mot nord sees Adam. Historien begynner og slutter i vestkappen. Historiens høydepunkt, syndefallet, sees i den viktige østkappen. I Danmark kjennes friser med Dødsdansen også i Egtved kirke og i Jungshoved. Dødsdansen kjennes fra flere europeiske kirkeutsmykkinger, først og fremst fra den nå ødelagte utsmykkingen i Marienkirche i Lübeck. Motivet stammer fra pestperioden og skildrer mennesker som blir hentet av døden, alle samfunnslag rammes og skildres i frisene. I Nørre Alslev er plassen knapp og frisen noe forenklet; man ser en konge, en biskop, en herremann og en bonde. Her sees ingen fra borgerstanden; at man har valgt bonden fremfor borgeren er interessant. Dødsdansen er et Memento Mori som muligens stammer fra religiøse spill som tiggermunkene lot oppføre i forbindelse med botsprekener. Historien om de døde som vekkes opp av en spillemann om natten og lokkes opp for å danse går tilbake til de tidligste kristne samfunn. I Nørre Alslev er Dødsdansen kombinert med arvesynden i hvelvet. Augusta Charlotta Lönborg. Augusta Charlotta Lönborg (født i 1862, død i 1900) var lærer i Uppsala, sangdikter og forfatter, blant annet for søndagsskoleladet "Barnavännen". I "Barnavännen" skrev hun dikt, og en del av disse ble utgitt etter hennes død i samlingen "Convolvler". Hun er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Aadne Lønnegraff. Aadne Lønnegraff (født 1883, død 1971) var en norsk salmedikter og kunstmaler. Han jobbet som lærer, gård- og skogbruker og var samtidig tegner og kunstmaler. Han skrev også salmer, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Walter von Keudell. Walter von Keudell (født 17. juli 1884 i Castellammare di Stabia, Italia, død 7. mai 1973 i Bonn) var en tysk skogsmester, jurist og politiker (Deutschnationale Volkspartei, Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei, NSDAP og CDU) under Weimarrepublikken. Fra 1924 til 1930 var Keudell innvalgt i Riksdagen, og i det fjerde kabinettet til Wilhelm Marx var han innenriksminister fra januar 1927 til juni 1928. Keudell ble senere nazist og meldte seg i 1932 inn i NSDAP. Etter andre verdenskrig ble han i 1948 medlem av CDU. I 1950 underskrev han "Charta der deutschen Heimatvertriebenen" som talsmann for Landsmannschaft Berlin-Mark Brandenburg. Johannes Hecklaur. Johannes Hecklaur, født 1596 i Nordhausen i Thüringen, død 1652, var en musiker, orgelbygger og arkitekt. Han var nevø til Esaias Compenius og skal være kommet i lære hos denne, mens han omkring 1610 arbeidet i København. Han ble også hertugelig organist og hoffunksjonær på Gottorp, og han avsluttet sin brogede karriere som administrativ embetsmann. I egenskap av sistnevnte sto han for vigtige byggeforetagender som oppførelsen av Husums østre port. Han døde 52 år gammel som en holden mann, og ble bisatt i Slesvig domkirke. Hans hustru, Sophia Lælius overlevet ham med to år. Av orgelbyggerier, tok han del i Compeniusorglet på Frederiksborg slott samt i et orgel til Husum slottskapell. I 1621 oppsatte han for Christian IV et praktfullt klokkespill likeledes på Frederiksborg. Schloss Babelsberg. Schloss Babelsberg er et slott som ligger i en park og en bydel av samme navn i Brandenburgs landshovedstad Potsdam. Slottet er i engelsk gotisk stil og ble bygd i to byggefaser i årene 1835-1849. Plantegningene til slottet ble tegnet av arkitektene Karl Friedrich Schinkel, Ludwig Persius og Johann Heinrich Strack. Slottet var i mer enn 50 år sommersted for prins Wilhelm, den senere keiser Vilhelm I av Tyskland og hans hustru Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach. Den 22. september 1862 fant samtalene sted i slottet og i parken mellom Wilhelm I. og Bismarck, som endte med utnevnelsen av Bismarck til ministerpresident og utenriksminister. Skandinaven. "Skandinaven" var en avis skrevet på norsk som ble gitt ut i Chicago, Illinois fra inntil. Bakgrunn. "Skandinaven" ble etablert av tre norske immigranter; John Anderson (Knut Andersen Saue), Knud Langeland og Iver Lawson (Iver Larsen Bøe). John Anderson administrerte forretningssiden av avisen. Iver Lawson leide ut lokaler og utstyr. Knud Langeland var den første redaktøren for "Skandinaven". Knud Langeland var en immigrant fra Samnanger, Hordaland. I 1843 hadde Langeland kommet til USA og slått seg ned i Racine County, Wisconsin. Høsten 1849 hadde Langeland og svogeren, O. J. Hatlestad, kjøpt trykkpressen til ukeavisen "Nordlyset", fra Even Hansen Heg og James DeNoon Reymert. Den norskrevne pioner avisen stoppet utgivelsen på grunn av dærlig økonomi i oktober 1851. Høsten 1859 ble Langeland innvalgte av velgere fra Racine County til Wisconsin State Assembly. Langeland var redaktør for "Skandinaven" inntil 1881. Han døde i 1883. Iver Lawson var en investor som ble rik på å kjøpe og selge eiendommer i Chicago på midten av 1800-tallet. He gikk også inn i politikken i byen, og ble medlem av bystyret i 1864. Etter Iver Lawson død i 1872 tok sønnen hans Victor F. Lawson over ansvaret for forretninger, som også innbefattet interesser i "Skandinaven". Victor Lawson ble etter hvert eier også utgiver av "Chicago Daily News", den mest leste publikasjonen i Chicago under der seine 1800-tallet. John Anderson, som var tatt med av sine foreldre fra Voss, i Hordaland til Chicago i 1845, arbeidet opprinnelig for "Chicago Tribune". Anderson besluttet i 1866 å forlate "Chicago Tribune" for å starte sin egen avis med tekst på norsk. Anderson kjøpte abonnementslisten til "Norske-Amerikanerne", en norskskrevet avis som hadde sviktende opplag. Langeland og Lawson hadde en kort tid en konkurrerende avis, "Amerika". "Skandinaven" ble slått sammen med "Amerika " i 1873 og dannet "Skandinaven og Amerika". Drift. Fra 1870-talllet utga "Skandinaven" et magasin som inneholdt interessante artikler, historier, og poesi. Den fikk artikler franorskamerikanske forfattere som Hjalmar Hjorth Boyesen og Rasmus B. Anderson. "Skandinaven" ble en av de mest innflytelsesrike og fremgangsrike avisene i det skandinaviske immigrant samfunnet. Gjennom fremgangen med avisen ble Anderson i stand til å danne et utgiverselskap som ble det største av sitt slag. I 1890 ble firmaet et aksjeselskap under navnet John Anderson Publishing Company. Fra 1892 til 1911, Nicolay A. Grevstad redaktør for "Skandinaven". Etter år 1900 begynte nedgangen for selskapet. Den gradvise assimilasjonen av norske immigranter inn i den amerikanske befolkningen resulterte i en minkende lesekrets. Anundsen Publishing Company fra Decorah, Iowa kjøpte "Skandinavens" abonnementer, i den hensikt å slå sammen abonnementslisten med den som han hadde i den norskskrevne avisen "Decorah-posten". Den siste utgaven av "Skandinaven" ble utgitt den 31. oktober 1941. Da "Skandinaven" la ned utgivelsen, etablerte Reidar Rye Haugan den norskskrevne avisen "Viking" i Chicago der han både var redaktør og utgiver. I 1958 tok, journalisten Bertram Jensenius, fra Chicago, over "Viking", og skiftet navn på avisen til "Vinland" og ga det ut inntil sin død i 1976. De og vi. De og vi var en hørespillføljetong på NRK radio. Den startet i 1940 og lytterne fulgte en norsk «radiofamilie» i deres hverdag. Handling og forfattere. Serien bygde i første omgang på skuespiller Lillemor von Hannos underholdningsromaner om kontorsjef Olaf Holmsen, ektefellen Lisen samt datteren Lillemor. von Hanno selv skrev de første episodene og gestaltet én av hovedrollene. Videre episoder ble forfattet av Hanna Klæbo Haukaas (NRK-mannen Arthur Klæbos ektefelle), revyforfatteren Per Kvist og Johan Borgen. Tore Foss spilte også en av rollene. Thorleif Reiss hadde det overordnede ansvaret for familieserien "De og vi". Kritikk. Ifølge Tilman Hartenstein i boka "Det usynlige teatret. Radioteatrets historie 1926-2001", Oslo 2001, s. 41, fikk starten nokså god kritikk, selv om teksten for det meste besto av harmløse og hverdagslige morsomheter. Avslutning. Serien druknet snart i tidens dramatiske hendelser. Flere episoder som var blitt skrevet, ble aldri produsert. Ingrid Nordby (1894–1961). Ingrid Lucie Nordby (født 1894, død 1961) var en norsk forfatter. Hun var den mest produktive hørespillforfatteren i mellomkringsårene. I 1930-årene utga hun sammen med ektemannen Jacob flere kriminalromaner under psevdonymet "Tom Polloc". Nordby skrev også noveller og oversatte teaterstykker for norske scener Hennes hørespill omhandlet etiske hverdagsproblemer, kledd i situasjoner som kunne oppstå i hjemmet: konflikter mellom ektepar, foreldre og barn, tjenestefolk og naboer. Historiene sluttet stort sett med at konflikten ble løst i minnelighet. Samtlige innblandete vendte tilbake til hverdagen en viktg erfaring rikere. Hørespillene besto stort sett av tradisjonelle dialoger med maksimum tre personer. De angrep småborgerskapets ekteskapssyn ved å berette om kvinner som truet med å forlate sine altfor travle ektefeller. Etter at mennene lovet å ta mer hensyn til dem, fortsatte de å være hjemme allikevel. En del av hennes hørespill ble dessuten utgitt som små teksthefter for amatørteatre. Internasjonal berømmelse. Nordby var den eneste norske hørespillforfatteren i mellomkrigsårene som ble kjent i utlandet. I en hørespillkonkurranse, avholdt av BBC i 1939, var hennes "En venn fra før" (1937) én av tolv som ble funnet verdig til opptak på engelsk. "Cocktail før festen" (1936) ble solgt til såvel Sverige som USA. "Jubileumsstykke" (1939) ble produsert av BBC, men ikke i Norge. Hørespill. Foruten de tolv hørespillene som ble oppført eller innspilt, eksisterer det i alt åtte manuskripter fra begynnelsen av 1940-årene som aldri ble sendt, ettersom NRK i 1940 kom under NS-styre. I tillegg bearbeidet Nordby tallrike scenestykker og romaner for radio. Hennes bearbeidelse av Nicolaj Gogols "Døde sjele" ble først produsert i 1965, fire år etter hennes bortgang. Navy Distinguished Service Medal. Navy Distinguished Service Medal er en militær fortjenstmedalje fra USA innstiftet av 4. januar 1919. Medaljen tildeles personell i USAs sjøforsvar og USAs marinekorps for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling. Forholdet til andre utmerkelser. Navy Distinguished Service Medal tilhører en gruppe av fortjenstmedaljer som i utmerkelsessystemet i USAs forsvar rangerer etter den høyeste felles utmerkelse for heltemot, Medal of Honor, og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemot, Navy Cross (sjøforsvaret), Distinguished Service Cross (hæren) og Air Force Cross (luftforsvaret). I gruppen av fortjenstmedaljer som følger etter disse utmerkelsene, kommer forsvarets fellesutmerkelse Defense Distinguished Service Medal først og deretter forsvarsgrenenes fortjenstmedaljer, blant dem Navy Distinguished Service Medal. Tilsvarende medaljer i hæren er Army Distinguished Service Medal, i luftforsvaret Air Force Distinguished Service Medal, i kystvakten Coast Guard Distinguished Service Medal. Også Homeland Security Distinguished Service Medal, som har erstattet Transportation Distinguished Service Medal, kan tildeles militært personell og hører i USAs forsvar til i gruppen av de øverste fortjenstmedaljer. Utforming. Navy Distinguished Service Medal er utformet som en rund medalje i forbylt bronse. På advers har den motivet fra en amerikansk ørn, en hvithodet havørn, med utslåtte vinger og med olivenkvist og piler i klørne. Motivet, som er basert på hovedelementet i USAs segl, er omgitt av en blå bord, som har innskriften «• UNITED • STATES • OF • AMERICA •» og «• NAVY •». Langs kanten av medaljen er det en krans av bølgemotiver. På revers har medaljen en trefork omgitt av en laurbærkrans, omgitt av en blå bord med innskriften «• FOR • DISTINGUISHED • SERVICE •» og utenfor dette igjen en bølgekrans. Over medaljen er det plassert en hvit, femtagget stjerne, som i midten bærer et anker. Medaljen er utformet av Paul Manship. Medaljebåndet er mørk blått med en gul midtstripe. Dette er fargene til USAs sjøforsvar. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med stjerner i bronse eller sølv på båndet. Tildeling. I tiden etter innstiftelsen av Navy Distinguished Service Medal hersket det usikkerhet om tildelingskriteriene og forholdet til andre utmerkelser, først og fremst Navy Cross. Medaljen kunne tildeles for innsats i krig og ble ved innstiftelsen i 1919 gjort gjeldende tilbake til 6. april 1917, dagen da USA erklærte Tyskland krig under første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble dette regulert slik, at Navy Distinguished Service Medal ble underordnet Navy Cross, samtidig som det ble gjort klart at medaljen ikke lenger tildeles for mot i kamp. Den tildeles etter dette høyerestående offiserer, i regelen flaggoffiserer, i USAs sjøforsvar og USAs marinekorps for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling. Stein Balstad. Stein Balstad (født 1887 i Ytre Rendal, død 1966) var forfatter og lærer. Han utga en rekke romaner, blant annet "Den store bøigen" (1923), "Forbannet være du" (1925), "Slekt skal følge -" (1928), "I ditt ansikts sved" (1930), "Tidehverv" (1933), "Vi fra skogene" (1936), "En ny slekt" (1938) og "Storbyen fanger" (1943). Han skrev også ungdomsbøker, for eksempel "Med farfar på setra" (1929) og skuespill, mest kjent er "Kven dømer" (1927) Han skrev også hørespill: populære enaktere som "Kven dømer" (1936) og "Sportsdilla" (1939, 1941). I 1943 bidro han med "Ottegarden". Balstad var en realistisk folkelivsskildrer, skrev om skogarbeidernes kår og om arbeiderklassens politiske problemer. Han var medlem av programrådet for Kringkastingsselskapet A/S 1928-1933 og i programrådet for NRK 1933-1940. Kim Du-han. Kim Du-han (født 15. mai 1917 i Seoul, død 21. november 1972 i Seoul) var en koreansk politiker og uavhengighetsforkjemper. Han var sønn av en annen koreansk uavhengighetsforkjemper, Kim Jwa-jin. Kim var involvert i voldelige anti-kommunistiske aksjoner på 1940-tallet og 1950-tallet. Han ble innvalgt i Sør-Koreas nasjonalforsamling i 1954 og meldte seg samtidig inn i Syngman Rhees liberale parti. Han satt en periode, men ble gjenninnvalgt for en periode i 1965. Taastrup. Taastrup eller Tåstrup er en drabantby til København, beliggende i Høje-Taastrup kommune øst for landsbyen Høje Taastrup, som nå er vokst sammen med Taastrup. Byen Taastrup har 32.260 innbyggere (2010). Byen Taastrup er vokst opp rundt Taastrup jernbanestasjon, hvorved de opprinnelige landsbyene "Valby" (ofte kalt Taastrup-Valby for å unngå forveksling) og Klovtofte er vokset sammen. I mange år etter stasjonens anleggelse i 1847 ble den kalt Køgevejens jernbanestasjon, da den ligger nær den gamle landeveien Køgevej. Detailhandelen ligger nesten utelukkende langs Taastrup Hovedgade (inntil 1. januar 2006 en del av "Køgevej") og i Taastrup Stationscenter. Det er andre kjøpesentre i byen, som Rønnevangscentret og Blåkildecentret. «Området Taastrup» strekker sig omtrent nord-syd langs "Taastrup Hovedgade" fra Klovtoftekrydset (krysset mellom Roskildevej og Taastrup Hovedgade) til "Ishøj Stationsvej" og omfatter to sogn: Taastrup Nykirke og Rønnevang. I alt har "Taastrup + den dermed sammenhengende bebyggelse" over 32.000 innbyggere (2009) inklusive 14 personer i tilstøtende bebyggelse i Ishøj Kommune. Høje-Taastrup kommunes borgmester er i perioden 1. januar 2006 – 31. december 2013 Michael Ziegler. Navn. Navnet Taastrup, også stavet for eksempel "Tostrup" (Resens Atlas), har historisk vært knyttet til det nåværende Høje Taastrup og det området, Høje-Taastrup Sogn opprinnelig dekket. En ny bydel i den sydlige del av Høje-Taastrup kommune har fået navnet Torstorp, som etymologisk skal bety det samme som Taastrup. Navnet Tåstrup er dog i det 12. århundrede kjent som "Thorstenstorp" og kommer av navnet "Thorsten" og "torp". Den offisielle rettskrivningen anbefaler å stave byens navn med Å, men Aa er sannsynligvis også tillatt, selv om Tåstrup ikke er nevnt spesifikt i den danske Retskrivningsordbogen. Kommunen har besluttet å gå tilbake til den gamle stavemåten "Taastrup", hvilket DSB, Vejdirektoratet og Bane Danmark etterhvert har aksepteret aa. Se: '. Johan Heide. Heides orgelfasade i Ribe Domkirke Johan Heide var en orgelbygger som virket i Danmark og Slesvig i 1600-tallets første halvdel. I august 1615 befant seg Heide på Frederiksborg slott, hvor han skulle påvare kongens ankomst. Man antar derfor, at han på dette tidspunkt har vært i lære hos kongens faste orgelbygger Nicolaus Maass. Heide kan også ha vært elev av Johan Lorentz d.e. i Flensborg og fortsatt dennes virksomhet her. De to orgelbyggere er flere ganger blitt blandet sammen av kunsthistorikere. I 1631, hvor han i Flensborg fremtrer som vitne sammen med hustruen Wiebke, omtales han som "Hans Orgelmacher oder Heide". I begynnelsen hadde Heide vesentlig mindre arbeider, men i 1620 bygget han et stort orgel i Husum. I 1630 dukker han opp i Tønder, hvor han utvider og forbedrer Mathias Mahns renessanseorgel fra 1596. Kort tid etter, fikk Heide leveransen av et orgel til Ribe domkirke, hvilket skulle bli hans hovedverk. I 1636 treffes han i Vejle, hvor han fikk i oppdrag å bygge et nytt orgel til den krigsødelagte kirke. Boyomafallene. Wagenia-fiskere i fallene ved Kisangani Boyomafallene (tidligere kjent som Stanleyfallene, også kalt Wageniafallene og Kisanganifallene'") er en rekke på syv fossestryk (katarakter) i elva Lualaba i provinsen Orientale i Den demokratiske republikken Kongo. Fallene strekker seg over mer enn 100 km, mellom byene Ubundu og Kisangani, hvor elva gradvis svinger fra en nordlig til vestlig retning. Nedenfor Boyomafallene skifter elva Lualaba navn til Kongo. De syv kataraktene har en total fallhøyde på 61 meter, hver av dem opptil fem meter høye og fra 150 til 1000 meter brede. Mellom kataraktene ligger lange og bredere elvestrekninger. De to største kataraktene er den første nedenfor Ubundu, som ligger i et smalt, kronglete og vanskelig tilgjengelig parti av elva, og den siste, som ligger like ved Kisangani og kan enkelt ses og besøkes fra byen. Middelvannføringen gjennom fallene er, mens den største målte vannføringen er. Byene Ubundu og Kisangani er viktige havnebyer og endepunkter for elveskipsfarten på henholdsvis Lualaba og Kongo. Mellom de to byene går en smalsporet (1000 mm) jernbane som transporterer gods og passasjerer forbi fallene og knytter sammen transportsystemene i øvre og nedre Kongo. Spesielt blant fransktalende blir fallene ofte kalt Wageniafallene ("chûtes Wagenia"), med henvisning til det lokale fiskerfolket kalt "Wagenia" eller "Wagenya" som har utviklet en spesiell teknikk for å fiske i fossestrykene. De bygger et system av trestativer over strykene, forankret i huller som er gravd ut av berggrunnen av vannstrømmen. Til disse stativene festet store kurver som senkes ned i elva for å «sikte» fiskene ut av vannet. Metoden er meget selektiv, ettersom kurvene er store og bare fanger store fisker, mens småfisken slipper gjennom. Boyomafallene blir ofte referert til som det vannfallet i verden som har størst vannføring, siden "Sete Quedas" eller "Guaírafallene" i elva Paraná i Sør-Amerika ble neddemt og ødelagt som følge av byggingen av Itaipu-demningen. Dette er imidlertid ikke korrekt, ettersom verdens mest vannrike vannfall, med god margin, er Ingafallene, som er den mest kraftfulle delen av Livingstonefallene i det nedre løpet av Kongo-elva. Air Force Distinguished Service Medal. Air Force Distinguished Service Medal er en militær fortjenstmedalje fra USA innstiftet av 6. juli 1960. Medaljen tildeles personell i USAs luftforsvar for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling. Forholdet til andre utmerkelser. Air Force Distinguished Service Medal tilhører en gruppe av fortjenstmedaljer, som i utmerkelsessystemet i USAs forsvar rangerer etter den høyeste felles utmerkelse for heltemot, Medal of Honor, og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemot, Air Force Cross (luftforsvaret), Navy Cross (sjøforsvaret) og Distinguished Service Cross (hæren). I gruppen av fortjenstmedaljer som følger etter disse utmerkelsene, kommer forsvarets fellesutmerkelse Defense Distinguished Service Medal først og deretter forsvarsgrenenes fortjenstmedaljer, blant dem Air Force Distinguished Service Medal. Tilsvarende medaljer i hæren er Army Distinguished Service Medal, i sjøforsvaret Navy Distinguished Service Medal, i kystvakten Coast Guard Distinguished Service Medal. Også Homeland Security Distinguished Service Medal, som har erstattet Transportation Distinguished Service Medal, kan tildeles militært personell og hører i USAs forsvar til i gruppen av de øverste fortjenstmedaljer. Air Force Distinguished Service Medal utviklet seg fra Army Distinguished Service Medal og er blant de sist innstiftede fortjenstmedaljene i USAs forsvarsgrener. Utforming. Sammenlignet med andre utmerkelser i USAs forsvar er Air Force Distinguished Service Medal uvanlig både i utforming og materialvalg. Air Force Distinguished Service Medal er utformet som en gullsol med tretten stråler. Mellom strålene er det plassert tretten hvitemaljerte stjerner. I midten av solen er det plassert en rund, blå halvedelsten. Reversen er slett og kan inngraveres med mottagerens navn. Medaljen er utformet av Frank Alston ved Institute of Heraldry. Medaljebåndet har en bred hvit midtstripe og kantstriper i gult, blått og gult. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med eikeløv i bronse eller sølv på båndet. Tildeling. Air Force Distinguished Service Medal tildeles personell i luftforsvaret som belønning for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling. Dette betyr som oftest en vellykket gjennomført operasjon eller større program, der mottageren har utmerket seg ved å utvise usedvanlig ledelse og dømmekraft. Medaljen kan tildeles for krigsinnsats så vel som innsats i fredstid. Den tildeles sjeldent offiserer med lavere grad enn brigadegeneral. Air de cour. Air de cour er en verdslig fransk sangform som var svært populær i hoffkretser i senrenessansen og tidligbarokken, fra omtrent 1570 til rundt 1650. "Air" er et fransk/engelsk ord for sang, "cour" er det franske ordet for hoff, så ordet betyr altså ganske enkelt «hoffsang». Det dreier seg mest om kjærlighetssanger, men også drikkeviser i samme form; de ble kalt "airs à boire". Historie. Den franske vokalmusikken på begynnelsen av 1500-tallet omfattet både polyfone sanger med melodier til krevende dikt og folkesanger ("voix de ville" eller "vaudevilles"), som utmerket seg med enkle former og tekster. Renessansens kompliserte, flerstemte sanger ble litt om litt trengt i bakgrunnen og erstattet av ganske enkle, enstemmige sanger med akkompagnement. I andre halvdel av 1500-tallet ble disse "airs de cour" stadig mer populære, og blomstret under Ludvig XIIIs regjeringstid i første halvdel av 1600-tallet. I begynnelsen ble eldre, flerstemmige komposisjoner skrevet om slik at en sangstemme kunne ledsages av et klaviatur- eller klimpreinstrument. Den første kjente bruken av begrepet "airs de cour" forekommer i tittelen "Livre d'Airs de Cours, miz sur le luth" (1571), en samling sanger med luttakkompagnement av den parisiske forleggeren, komponisten og luttenisten Adrian Le Roy. Samlingen inneholdt også bearbeidelser av organisten Nicolas de la Grottes flerstemte sanger, men det dukket snart opp fler og fler nye komposisjoner som overveiende var forsynt med luttakkompagnement, vanligvis notert i fransk Lutttabulatur. I Frankrike 1608 kom den første boken i en serie med "Airs de différentes autheurs, mis en tabulature de luth par Gabriel Bataille". I løpet av første halvdel av 1600-tallet bredte "airs de cour" seg til nærliggende land som England, Tyskland og Nederlandene, dels med oversatte tekster. Form. "Air de cour" er en forholdsvis enkel musikkform; enstemmige, stort sett strofiske sanger, i blant med et refreng. Melodiene er som regel uten melismer og tekstgjentakelser. Versene kan være av forskjellig lengde og taktstrekene retter seg etter versene og ikke melodien. Iblant dukker det opp komponerte forsiringer, men det ble nok forventet at sangeren improviserte utbroderinger. Den vokale melodiens spennvidde strekker seg sjelden ut over en oktav; dissonanser og kromatikk forekommer ikke ofte, og jevnt over er uttrykket slående enkelt. "Airs de cour" viser liten påvirkning fra de samtidige italienske trendene monodi og madrigal, noe som overrasker på bakgrunn av at italienske musikere var virksomme i Frankrike. Sammenlignet med italienske madrigaler er det emosjonelle uttrykket i "airs de cour" kjølig og reservert, helt i samsvar med tidens franske smak. Legend of Basara. Legend of Basara var en animeserie på tretten episoder fra det japanske selskapet KSS. Serien gikk opprinnelig første gang i 1998 gjennom Chiba Television Broadcasting. Noburu Takamoto var regissør for serien. De tretten episodene var basert på de fem første bøkene i mangaserien Basara. Handlingen finner sted i et futuristisk Japan. Landet består av en tom, livløs ørken etter en katastrofisk hendelse på slutten av det tjueførste århundre. Samiske kommunenavn (Finnmark). Plassering av Finnmark i Norge 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske kommunenavn i Finnmark ("fnr 20") angir kommunenavn i Finnmark fylke som har en alternativ samisk form. De samiske kommunenavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Finnmark fylke. Asbjørn Blokkum Flø. Asbjørn Blokkum Flø (født 6. mai 1973 i Volda) er en norsk komponist, lydkunstner og musiker. Fra 1992 til 1999 samt i perioden 2004–2006, studerte han orgel og komposisjon ved Norges Musikkhøgskole. Siden dette har han vært frilanskomponist med base i Oslo og har skrevet ensemblemusikk, kammermusikk, elektronisk musikk samt arbeidet med lydinstallasjoner som for eksempel verket "Norge et lydrike" (2002), beskrevet som en "kollektiv musikalsk komposisjon". I 1999 vant han konkurransen «Tradisjonelle uttrykk og ny teknologi», initiert av Norsk Kulturråd, med lydinstallasjonen «Spranget». Flø representerte Norge i konkurransen Ars Acustica i 2003 og Prix Italia i 2005. I 2008 skrev han "Karlheinz Stockhausen – En pioner i Utopia", den første norske tekstsamlingen om komponisten Karlheinz Stockhausen, sammen med komponistene Asbjørn Schaathun og Jøran Rudi. Flø har deltatt på flere plateutgivelser både alene og med bandet (x, y, z). Av disse kan nevnes "Filtered Through Friends" (2001), "Soun" (2003), "Crashing Happy" (2006) og "Klank" (2011). Detective Comics. Detective Comics er et amerikansk tegneseriehefte publisert av DC Comics siden 1937. Serien er mest kjent for å ha introdusert superhelten Batman av Bill Finger og Bob Kane i nummer #27 (1939). Andre serier som gikk i heftet i starten var "Slam Bradley" av Jerry Siegel og Joe Shuster, "Crimson Avenger" av Jim Chambers og "Speed Saunders" av E. C. Stoner og Craig Flessel. "Detective Comics" var i begynnelsen et antologihefte, men utviklet seg etterhvert til et rent Batman-blad. "Detective Comics" er også opphavet til navnet firmanavnet DC Comics. Bladet er det lengstlevende tegneserieheftet i USA. Fidelity Medallion. Fidelity Medallion (norsk: "Troskapsmedaljen") er en militær utmerkelse fra revolusjonstidens USA. Medaljen ble innstiftet under den amerikanske uavhengighetskrigen i 1780 av Den kontinentale kongress til belønning av de tre menige i New York State Militia som fanget den britiske offiseren John André. På grunn av dette kalles utmerkelsen også "Andrémedaljen". Fidelity Medallion var den første militære utmerkelse som ble innført i USA, innstiftet to år før Badge of Military Merit, men den ble aldri permanent, og regnes av ettertiden mest som en minnemedalje. Fidelity Medallion er en oval medalje som på advers i midten har en kartusj med et bånd med innskriften «FIDELITY» over, det hele omgitt av en krans. På revers finnes det en krans og utenfor denne står innskriften «AMOR PATRIÆ VINCIT», latin for "fedrelandskjærligheten seirer". Medaljen var til å bære rundt halsen. Sutherland Falls. Sutherland Falls er en foss nær Milford Sound på Sørøya i New Zealand. Med en total fallhøyde på 580 meter blir fossen vanligvis ansett som New Zealands høyeste. Fossen har tre fall, hvorav det øverste er 229 meter høyt, det midtre 248 meter, og det nederste 103 meter. Det vertikale fallet på 580 meter skjer over 480 meter horisontal lengde, slik at fallenes midlere gradient er ca 56 grader. Certificate of Merit. Certificate of Merit er en militær utmerkelse fra USA, innstiftet 3. mars 1847 under Den meksikansk-amerikanske krigen av USAs kongress til belønning av den som utmerket seg med mot i felt. Utmerkelsen besto av et diplom tildelt av USAs president. Utmerkelsen var opprinnelig utelukkende for menige, men i 1854 ble det bestemt at den også kunne tildeles sersjanter. I løpet av den meksikansk-amerikanske krigen ble Certificate of Merit tildelt 545 menn. Etter at tildeling en tid holdt opp, ble utmerkelsen fra 1874 av igjen tildelt og fra 1892 av ble i fredstid benyttet som påskjønnelse for edel dåd i forbindelse med livredning. Til sammen ble det utstedt noe i overkant av 1 200 diplomer. Utmerkelsen regnes som USAs nest eldste militære utmerkelse, etter Badge of Military Merit, som ble innstiftet i 1782. Da regnes ikke Fidelity Medallion, innstiftet i 1780 med, siden ettertiden anser dette som en minnemedalje over en spesiell hendelse. I 1905 ble Certificate of Merit omgjort til en medalje: Certificate of Merit Medal. For Vietnam. "For Vietnam" var det eksterne tidsskriftet til Solidaritetskomiteen for Vietnam. Bladet ble utgitt i årene 1966 til 1977, vanligvis med 3 – 4 utgaver i året. "For Vietnam" var i 1966 et stensilert blad med trykt omslag. Senere kom det i offset-trykt versjon, i tilnærmet A4-format. Det ble solgt på skoler, gater og torg i regi av aktivister fra FNL-gruppene. Ofte foregikk salget under de såkalte «Vietnam-ukene» som ble arrangert hver vår og høst for å samle støtte til Vietnam i krigen mot USA. Opplaget på bladet varierte, men lå vanligvis i overkant av 10 000 eks. Høsten 1968 og våren 1969 ble det laget fire utgaver, med et samlet opplag på om lag 30 000 eksemplarer. I 1972 ble det utgitt fire utgaver med et samlet opplag på 53 000. I tillegg til de ordinære utgivelsene ble det laget ekstranummer, brukt som løpesedler og spredt i større opplag. Bladet ble laget på dugnad, av «en mer eller mindre permanent og frivillig, men likevel svært profesjonell, stab». Fossane tunnel. Fossane tunnel er en tunnel på Fv660 i Hjelmeland kommune i Rogaland. Konkatenering. betyr konkatenering å legge sammen to strenger. Ordet kommer fra det latinske "catena", «kjetting», og betyr i denne bøyningen «å sette sammen ledd til en kjetting». Visse programmeringsspråk (f.eks Perl) muliggjør konkatenering av vilkårlige datatyper ved å konvertere de automatisk til strenger først. I andre språk må programkoden først oversette datatypen til tilsvarende strengverdi. Eksempler. String concat = a + b; char concat[120]; /* bufferet som tar imot den konkatenerte strengen */ Jonas Nermoen. Jonas Nermoen (født 23. juni 1986) er en norsk kombinertløper, som konkurrerer klubben Etnedal Skilag. Nermoen har tre medaljer og to induviduelle medaljer fra NM på ski i kombinert. Han går til daglig kontinentalcuprenn og har samt deltatt i verdenscupenrenn på nasjonal kvote i Norge i Vikersund og Lillehammer. Skogn Idrettslag. Skogn Idrettslag (stiftet 1906) er et idrettslag fra Skogn i Nord-Trøndelag. Idrettslaget har i dag tilbud innen alpint, fotball, friidrett, håndball, langrenn og sykkel. Skogns seniorlag i fotball spiller til daglig i 5. divisjon. Blant naboklubbene er Ekne, Frol, Åsguten, Sverre, Levanger og Nessegutten. Kvinnehandballaget til Skogn IL var i Norgestoppen mellom ca 1950 og 1980. De vant 6 norgesmesterskap på rad 1958-63. De ble også norgesmestre i 1980 og seriemestre i 1978/79 og 1979/80. Stafettlagene til Skogn IL vant 3 x 10 km stafett i NM på ski i 2010 og 2011 og lagsprint i 2009. Arkippus. St. Arkippus (gresk: "Hestens mester") er en person som blir omtalt i Bibelen ved to anledninger. Han levde i det første århundre, antakelig i Kolossus eller Laodikea. Ifølge de Apostoliske konstitusjoner (7.46) fra det 4. århundre er Arkippus den første biskop i Laodikea i Frygia. Det har også vært hevdet at han var en av de 72 disiplene som Jesus utpekte i "Lukas 10.1". Arkippus er en katolsk helgen, og hans helgensdag er 20. mars. Første gang han blir omtalt er i Paulus' brev til kolosserne (Kolosserne 4.17). I dette brevet prøver Paulus å rette opp i vranglæren som verserte i Kolossæ. I avslutningen av brevet får Arkippus en hilsen fra Paulus, og beskjed om å gi akt på den tjenesten han hadde fått i Herren, slik at han fullførte den. Andre gang Arkippus blir nevnt i bibelen er i Paulus' brev til Filemon (Filemon 1.2). Han er der en av adressatene av brevet, sammen med Filemon, Appia og menigheten i Kolossæ. I dette brevets innledning blir Arkippus omtalt som en medstrider. Dypere betydning. Fra enkelte kristne har det blitt hevdet at Arkippus, når brevet til Filemon ble skrevet, hadde mottatt den første hilsenen fra Paulus (i brevet til Kolosserne), og fulgt oppfordringen. Dette har medført at Paulus i brevet til Filemon har begynt å omtale han som en medstrider. Det har også blitt hevdet at Arkippus også kan være et bilde på hvert enkelt menneske - og at oppfordringen fra Paulus til Arkippus - også er en oppfordring fra Gud til hver enkelt menneske om å ta vare den tjenesten en har fått, dvs å bruke de egenskaper og ferdigheter en har, i arbeidet i de kristne menigheter. Ujung Kulon nasjonalpark. Ujung Kulon nasjonalpark (betydning: "Vest-enden") er en nasjonalpark som ligger lengst vest på øya Java, i provinsen Banten i Indonesia. Den omfatter også den vulkanske øygruppa Krakatau og andre øyer i Sundastredet, som Panaitan, Handeuleum og Peucang. I Ujung Kulon finnes den største gjenværende lavlands-regnskogen på Java, og parken ble på denne bakgrunn utnevnt som UNESCO verdensarvsted i 1991. Geografi. Ujung-Kulon var Indonesias første nasjonalpark. Parken har et areal på 1 206 km², hvorav 443 km² er sjøareal. Mesteparten av parken ligger på ei halvøy som stikker ut i Indiahavet. Da vulkanen på Krakatau eksploderte i 1883 laget den en tsunami som ødela landsbyer og avlinger på halvøya, og dekte hele området med et lag vulkansk aske på rundt. Dette førte til hele befolkningen på halvøya ble evakuert, og på den måten ble den et tilfluktssted for mye av Javas flora og fauna. Halvøya inneholder i dag mesteparten av den gjenværende lavlandsskogen på øya. Økologi. Nasjonalparken er i dag det ene av kun to steder hvor det kritisk utryddingstruede Javaneshornet finnes. En bestand på femti til seksti dyr er hjemmehørende i Ujung Kulon, mens en mindre bestand på 10 eller mindre finnes i Cat Tien nasjonalpark i Vietnam. I parken finnes 57 sjeldne plantearter. Blant de 35 pattedyrartene er banteng, sølvgibbon, javalangur, krabbemakak, leopard, malayisk vannmoskusdyr og rusahjort. Det finnes også 72 arter med krypdyr og amfibier og 240 fuglearter. Vern. Deler av dagens nasjonalpark og verdensarvsted har vært vernet siden tidlig på 1900-tallet. Karakatau-øya ble utnevnt til naturreservat i 1921, fulgt av naturreservatene Pulau Panaitan og Pulau Peucang i 1937. Ujung Kulon naturreservat ble etablert i 1958, og Gunung Honje naturreservat i 1967. Ujung Kulon nasjonalpark ble så opprettet i 1992. Gypsonoma sociana. Ospekvistvikler ("Gypsonoma sociana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), grå og hvit vikler. Forvingen er mørkt gråaktig ved roten, den ytre delen er for det meste skinnende hvit. Det er mer eller mindre trekantede, brungrå flekker ved fram- og bakkanten, og mørke flekker ved vingespissen. Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Larvene lever på osp ("Populus tremula"), selje og viere ("Salix" spp.). De borer først inn i spissen av en kvist, senere på baldknopper og rakler. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal. Stourbridge. Et kongelig charter av 1552 etablerte King Edward VI Grammar School i Stourbridge og det ble senere King Edward VI College. Stourbridge er en by innenfor det administrative distriktet Dudley (Metropolitan borough) i West Midlands i England. Historisk har byen vært en del av Worcestershire. I dag omfatter det forstadene Amblecote, Lye, Norton, Oldswinford, Pedmore, Wollaston Wollescote og Wordsley (DY8). Befolkningen, slik den er nedtegnet i den britiske folketellingen av 2001, utgjør 55 480 mennesker. Store deler av befolkningen er i dag pendlere til Birmingham og til Black Country (et løselig definert område i West Midlands). Stourbridge er inkludert i den parlamentariske valgkretsen Stourbridge som for øyeblikket (januar 2011) blir holdt av Margot James fra Det konservative parti. Stourbridge var et sentrum for glassindustri siden 1500-tallet og fram til 1800-tallet. Historie. I århundrer var Stourbridge innenfor det gamle sognet til Oldswinford i Worcestershire og var kjent som Bedcote. Siden 1974 har Stourbridge vært en del av distriktet Dudley. Stourbridge ble stavet i «Sturbrug» eller «Sturesbridge» i Worcestershires domstolsruller i 1255. Middelalderens by lå innenfor herregodset Swynford (eller Swinford). Bosetningen innenfor det mindre herregodset Bedcote, som lenge var byens navn og er i dag bevart i et gatenavn. Swinford er nevnt i et angelsaksisk charter fra rundt 950, og da stavet «Suineforde», et navn som også er nevnt Vilhelm Erobrerens undersøkelse i "Dommedagsboken" da herregodset var besatt av William Fitz Ansculf, en av de mektigste normanniske herrene. Han styrte sine eiendommer fra sin festning på bakketoppen i Dudley. Stourbridge har sitt navn fra elven Stour, som renner gjennom byen og har i århundrer utgjort grensen mellom Worcestershire og Staffordshire. Grensen ble dog flyttet noen km lengre nord i 1966 da det urbane distriktet Amblecote (tidligere i Staffordshire) ble lagt inn under borough Stourbridge. Dette opplegget varte i åtte år inntil det ble opphevet ved lokalmyndighetsloven av 1972 i 1974 da Stourbridge ble lagt inn under borough Dudley og ble en del av det større fylket West Midlands. Friedrich Boie. Friedrich Boie, født 4. juni i Meldorf, død 3. mars i Kiel, var en tysk ornitolog, entomolog og jurist. Hans far var lyrikeren Heinrich Christian Boie, og moren Sara Henriette Helene, født von Hugo. Broren var zoologen Heinrich Boie. En av hans forfedre var reformatoren Nicolaus Boie. I 1822 utkom "Tagebuch, gehalten auf einer Reise durch Norwegen im Jahr 1817", og han skrev regelmessig vitenskaplige artikler i den encyklopediske avis "Isis von Lorenz Oken", herunder "Bemerkungen über Merrem's Versuch eines Systems der Amphibien" (1827). Han ligger begravet i St. Jürgensfriedhof i nærheten av Kiels hovedbanegård. Aram (bibelsk region). Aram er en historisk region som er nevnt i "Bibelen". Det er lokalisert i sentrale Syria, inkludert hvor dagens by Aleppo (også kalt for Halab) ligger, en av de eldste vedvarende bebodde byer i verden. Byen har også vært blant de største og mest folkerike i regionen og i hele Levanten. Historie. Aram strakte seg fra fjellene i Libanon østover over Eufrat, inkludert Haburdalen i nordvestlige Mesopotamia. Navnet er tradisjonelt avledet fra Aram, sønn av Sem, en sønnesønn av Noah i Bibelen. I denne regionen utviklet det seg i løpet av 1000-tallet f.Kr. to arameiske kongedømmer av middels størrelse; Aram-Damaskus og Hamat, og flere småkongedømmer og uavhengige bystater. Tidlige referanser. En inskripsjon av Naram-Sin av Akkad (ca. 2250 f.Kr.) har gitt den eldste referanse til Aram som et stedsnavn, men forskerne har ikke kommet til enighet om dens nøyaktige lokalisering og betydning. Andre tidlige referanser til et sted eller et folk har opptrådt i arkivene til Mari (ca. 1900 f.Kr.) og ved Ugarit (ca 1300 f.Kr.). Den ubestridelige tilstedeværelsen av arameere, talere av arameisk, i regionen er datert til slutten av 1100-tallet f.Kr. Arameere begynte å bosette seg i Mesopotamia og i sørøstlige Anatolia fra 1200-tallet f.Kr. De blandet seg etter hvert med de innfødte akkadiske semittene i Assyria og Babylonia. Arameisk ble hovedspråket i Assyria og Babylonia fra 700-tallet og erstattet gradvis akkadisk. Noen få steler som navngir konger fra denne perioden har blitt funnet. Se eksempelvis Zakkurstelen. Kaldeanere, som bosatte seg i sørlige Babylonia en gang rundt 1000 f.Kr. ble grunnleggerne av det nybabylonske riket i 625 f.Kr., er også antatt å ha vært en arameisk stamme. Dette er imidlertid ikke sikkert og det påståtte arameisk etnisitet blant det kaldeanske dynastiet. Det er således hevdet at de var et semittisk folk, muligens fra Arabia, beslektet med arameere, men adskilt. Moderne tid. Etter hvert som de innfødte arameere og assyrerne i Syria begynte å gå over til kristendommen ble det utviklet en egen dialekt av arameisk som er kalt gammelsyrisk. Således ble gammelsyrisk blitt assosiert med kristne assyrere. Dette området er i dag flere orientalske katolske kirker som skiller seg fra den katolske kirke i vest. To av disse er Den maronittiske kirke og Den melkittiske kirke, begge vanlige i Syria og Libanon. Den syriske ortodokse kirke er også bevart, og det er også medlemmer av Den assyriske kirke i øst og Den kaldeisk-katolske kirke, og de som følger disse kirkene er etniske assyrere og snakker fortsatt arameisk som deres morsmål. En del av disse lever i Syria, men de fleste er fra Irak. I dag er det mange kristne fra Syria, særlig de som lever utenfor Syria, som betegner seg selv som assyrere for skille seg fra den arabiske identiteten i dagens Syria. En del, særlig de fra nordlige og østlige Syria, identifiserer også som assyrere. Gypsonoma nitidulana. Grå kvistvikler ("Gypsonoma nitidulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen er gråbrun med et bredt, lysgrått tverrbånd i midten og mesteparten av vingens ytre del lysgrå. De grå partiene har et brunt nettmønster. Bakvingen er lyst gråbrun, litt innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene utvikler seg inne i spinn på osp, selje, bjørk og andre busker og løvtrær. De voksne viklerne flyr fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1975–1980. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1975–1980 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1975 til desember 1979. Oppegård Idrettslag. Oppegård Idrettslag (stiftet 17. februar 1907) er et idrettslag fra Oppegård i Akershus. Idrettslaget har i dag tilbud innen fotball, friidrett, håndball, skiidrett og skøyter. Oppegårds seniorlag i fotball spiller til daglig i 5. divisjon. Bindal Fotball. Bindal Fotball (stiftet 2009) er et fotballag fra Bindal i Nordland. Selv om fotballaget holder til i Nordland fylke, hører de til Trøndelag Fotballkrets. I 2011 spiller klubben i 4. divisjon. Gypsonoma aceriana. Poppelkvistvikler ("Gypsonoma aceriana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen har en bred, lys tverrstripe i midten. Levevis. Larvene lever på popler ("Populus" spp.) og lønn ("Acer" spp.). De voksne viklerne flyr i juli. Lenger sør i Europa er den regnet som et skadedyr på popler fordi den ødelegger skuddene. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Europa øst til Svartehavet, også i det nordøstlige Asia og (innført) i det vestlige Nord-Amerika. I Norge er den bare funnet i Arendal i Aust-Agder og Kristiansand i Vest-Agder. Den blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Liste over verdens humlearter. Liste over verdens humlearter er hentet fra sjekklisten, "An annotated checklist of bumble bees..." av P.H. Williams. Navnene på enkelt arter følger Cameron et al. 2007. Inndelingen i underslekter følger Williams, P.H. et al 2008. Donkey Kong Country. "Donkey Kong Country" er et side-scrollende plattformspill utgitt på Super Nintendo Entertainment System i 1994. SNES-utgaven solgte over 8 millioner eksemplarer på verdensbasis. Spillet var et av de første spillene til å ta ibruk forhånds-rendret 3D-grafikk. "Donkey Kong Country" har siden blitt gitt ut på nytt på Game Boy Color, Game Boy Advance og Virtual Console. I 1995 kom oppfølgeren ', og i 1996 kom '. Ingen nye "Donkey Kong Country"-spill ble utgitt før spillet "Donkey Kong Country Returns" ble utgitt på Wii i 2010. Epiblema sticticana. Hestehovstengelvikler ("Epiblema sticticana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen har en hvit flekk ved bakkanten. Levevis. Larvene utvikler seg i røtter og bladstilker av hestehov ("Tussilago farfara"). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i den nordlige delen av Asia. I Norge er den utbredt nord til den sørlige delen av Nordland. WWE Championship. World Wrestling Entertainment (WWE) Championship er en tungvektsmestertittel i profesjonell bryting. Tittelen tilhører World Wrestling Entertainment, og er verdensmestertittelen som brukes i WWE merket WWE Raw. Dagens tittelholder er CM Punk etter å ha slått Alberto Del Rio i Survivor Series Liste over kardinaler utnevnt av Lucius III. "Liste over kardinaler utnevnt av Lucius III er en liste over de 17 kardinalene pave Lucius III utnevnte under fem konsistorier i perioden 1145 til 1181 til 1185. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1970–1975. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1970–1975 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1970 til desember 1974. Lyman Spitzer. Lyman Strong Spitzer jr. (født 26. juni 1914, død 31. mars 1997) var en amerikansk teoretisk fysiker og astronom. Han er best kjent for sin forskning innen stjernedannelse og plasmafysikk, og som forkjemper for teleskoper i verdensrommet. Han var utdannet ved Phillips Academy, Princeton University og Yale University. Spitzer oppfant plasmaenheten Stellarator. NASAs Spitzer Space Telescope er oppkalt etter han. Martha Gellhorn Prize for Journalism. Martha Gellhorn var en anerkjent amerikansk journalist og Ernest Hemingways tredje kone. Etter hennes død ble det opprettet en pris som bærer hennes navn. Prisen deles ut til den som på engelsk har utøvet fremragende journalistikk. Spitzer. Etternavn. Spitzer er en tysk-språk etternavn, som nevnt hovedsakelig i Østerrike, Tsjekkia, Ungarn, Romania, Israel, og USA. Tom Strømnæss. Tom Strømnæss (født 23. desember 1955 i Oslo) oppvokst i Hamar. Er en norsk programleder. Han har ledet TV-seriene Åndenes makt, Jakten på den 6. sans og 71° nord på TVNorge. Han har vært produsent for TV-seriene Sjarmørskolen og Judas. Omar Suleiman. Omar Suleiman (arabisk: عمر سليمان) (født 2. juli 1936 i Qena, død 19. juli 2012) var en egyptisk politiker og offiser. Den 29. januar 2011 ble han innsatt som Egypts visepresident, landets første visepresident siden Anwar Sadats død. Suleiman var generalløytnant og ledet fra 1993 Egypts etterretningstjeneste. Magasinet "Foreign Policy" rangerte han som den viktigste etterretningspersonen i Midtøsten i 2009. Villa (hus). Villa er en form for enebolig. Navnet villa ble tidligere brukt om påkostede og litt store arkitekttegnede hus for velsituerte borgere, som motsetning til «byggmesterboliger» som var mere beregnet for lavere middelklasse, og var mere i slekt med dagens ferdighus. Begrepet er etterhvert gått ut av bruk, men finnes i uttrykk som sveitservilla, sjeldnere om funkisvillaer. Flere større byer har villastrøk, kjennetegnet av store hus i store hager. Mange av disse er i ferd med å bli fortettet, ved at hagene blir gjort om til byggetomter for to- og flermannsboliger eller lavblokker, gjerne kombinert med at gamlehuset blir fjernet. Gunnar Neels-Hansson. Leif Gunnar Olafsøn Neels-Hansson (født 27. juli 1883 i Kristiania, død 1967) var en norsk teatersjef, skuespiller og instruktør. Liv. Han var utdannet styrmann og ingeniør. Neels-Hansson drev en tid med maleri i London. Først i 1915, da den første verdenskrig tvang ham tilbake til hjemlandet, ble han tilknyttet Stavanger faste scene, hvor moren var teatersjef. Da Kringkastingsselskapet A/S flyttet inn i det senere Continental-kvartalet i 1925 var Neels-Hansson skuespiller og instruktør ved kabareten Chat Noir, som holdt til i samme bygningskompleks. 28. mars 1926 hørtes han for første gang på radioen med dikt av Nils Collett Vogt og ble raskt programsekretær Thorstein Diesens høyre hånd i teatersaker: instruktør, litterær konsulent, inspsient, dramaturg samt pressekontakt. I november 1926 hadde Neels-Hansson sin instruktørdebut med Henrik Ibsens "Hærmendene på Helgeland ". I 1927 begynte han å motta fast klnn for arbeidet og var da uoffisielt «teateransvarlig». Neels-Hansson ble ansatt som teatersjef i 1928. Han ble fast ansatt som NRKs teatersjef i 1934. Neels-Hansson forlot NRK i 1943, men ble gjeninnsatt som teatersjef straks etter frigjøringen i 1945 og satt til 1950. Neels-Hansson skrev også to hørespill som nok mer var litterære montasjer: "St. Hans-stemning ved Oslofjorden" (1937) og "En julekveld med P. Chr. Asbjørnsen" (1938, 1941). Sammen med Gustav Berg-Jæger og Alf Rød skrev han manuskriptet til filmen "Kjærlighet og vennskap" (1941), regissert av Leif Sinding. Den var basert på et skuespill av Peter Egge. Demokrati-indeksen. Demokrati-indeksen (engelsk: "Democracy Index") er en indeks rangert av Economist Intelligence Unit som måler graden av demokrati i 167 land. Indeksen er basert på 60 indikatorer i fem forskjellige kategorier: frie og rettferdige valgprosesser, sivile rettigheter, regjeringens funksjonalitet, politisk deltagelse og politisk kultur. Indeksen ble for første gang publisert i 2006, med oppdateringer i 2008 og 2010. På den nyeste oppdateringen av indeksen for 2010, er Norge rangert øverst med 9,80 poeng på en skala fra en til ti. Norge erstattet Sverige som hadde høyest poengsum i 2008 og som i 2010 er nr fire. Nord-Korea ble rangert nederst med en poengsum på 1,08, med 167. plass, den samme som i 2008. Landene er kategorisert i "fungerende demokratier", "ufullstendige demokratier", "hybridregimer" og "autoritære regimer". I 13 land fikk endret status mellom 2008 og 2010; hvor 11 av disse ble nedgradert. For eksempel har negative politiske trender i Frankrike i de senere årene resultert i at landet har blitt degradert fra fungerende demokrati til ufullstendig demokrati. Italia ble også degradert fra fungerende demokrati til ufullstendig demokrati, på grunn av mediesituasjonen i landet, siden Silvio Berlusconi returnerte som statsminister i 2008. Bare to land (Ghana og Mali i Afrika) ble oppgradert, begge fra hybridregimer til ufullstendige demokratier. Indeksen etter regimekategori. Denne tabellen viser antallet land i hver kategori i forhold til undersøkelsen fra 2010. Verdens befolkning viser til det totale innbyggertallet i de 167 land som er dekket. Siden undersøkelsen ikke dekker noen få mikrostater, er folketallet tilnærmet lik det totale antallet mennesker i verden i 2010. Dolph Ziggler. Nicholas Theodore «Nic» Nemeth, bedre kjent som Dolph Ziggler, er en amerikansk profesjonell fribryter. Han bryter for World Wrestling Entertainment(WWE) på merket SmackDown! Nemeth skrev kontrakt med WWE i 2004, og debuterte deretter i Ohio Valley Wrestling(OVW). I 2005 kom han til RAW som «sidekick» til Kerwin White, men ble etter en stund sendt tilbake til OVW. I januar 2006 kom han igjen til RAW sammen med gruppen Spirit Squad. De vant World Tag Team Championshiptittelen, men ble sendt tilbake til OVW november samme år. I 2007 ble Nemeth sent til Florida Championship Wrestling(FCW) hvor han ble tag team-mester to ganger. Han kom tilbake til RAW i september 2008 som Ziggler, og ble sendt til Smakdown!, april 2009. Der vant han tittelen WWE Intercontinental Championship 28. juli 2010, men tapte denne tilbake til Kofi Kingston 4. januar 2011. Nikon D60. Nikon D60 er et 10,2 megapixel digitalt speilreflekskamera annonsert i januar 2008. D60 er etterfølgeren etter Nikons nybegynnerkamera D40x. Det har Nikons EXPEED bildeprosessor som ble introdusert i de mer avanserte Nikon-kameraene D3 og D300. Som Nikon D40, D40X, D3000, D3100 og D5000, har D60 ingen autofokusmotor i kamerahuset, og full automatisk autofocus krever at man benytter objektiver med en integrert autofokusmotor. Med andre objektiver så kan kameraets electroniske målsøker benyttes for manuelt å fokusere. Kontinuitet. Nikon D60s kamerahus er svært lik Nikon D40s, med plasseringen av flere viktige knapper som den mest merkbare forskjellen. I likhet med D40, har Nikon D60 ingen sekundær skjerm på toppen av kamerahuset (vanlig i mer avanserte kameraer), men i stedet vises lukkertid, f-tall og annen informasjon på hoved LCD skjermen. Mottakelse. "Digital Photography Review" sa at D60 er mer av en «subtil oppgradere» av D40 og roste ytelsesforbedringen og nye funksjoner som D-Lighting og støvreduksjonssystem. De kritiserte mangelen på mellomnivåfunksjoner, for eksempel et vertikalt grep og høy ISO-ytelse mangler i forhold til Canon. Ken Rockwell kritisertee den tregere blitzsynkroniseringen, flere megapixler og lavere basis ISO. Dog roste han kameraets manuelle fokusindikator som han sa var bedre enn i hans D3. Både "Digital Photography Review" og Rockwell bemerket at mangelen av fokuseringsmotor i kamerahuset ikke var noe problem da det er lett tilgjengelighet på AF-S objektiver og at de tror at seriøse fotografer som benytter eksotiske Nikonobjektiver vil benytte et D200 eller høyere kamera, og ikke D60. Coors. Coors Brewing Company, eller Coors, er en divisjon av Molson Coors Brewing Company. Ringebu-Fåvang Fotballklubb. Ringebu-Fåvang Fotballklubb (stiftet 1895) er en fotballklubb fra Ringebu i Oppland. Klubben holder til daglig til i 4. divisjon. Et av høydepunktene i Ringebu-Fåvangs historie var i 2006 da laget kvalifiserte seg for 1. runde i cupen. Hamarkameratene kom på besøk og slo Ringebu-Fåvang-laget 7-1. Frode Nybakken var mannen bak Ringebu-Fåvangs mål. Santo Stefano Rotunda. Rekonstruksjon av kirkens sannsynlige form på 400-tallet. Santo Stefano Rotondo er en tidlig kristen sentralkirke i på Celiohøyden i Roma. Kirken ble oppført av pave Simplicius (468–483). Den er dedikert til den første kristne martyren Stefanus. Kirkens form er sannsynligvis inspirert av Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Utvendig er den korsformet, mens det innvendige sentrale kirkerommet er sirkelformet. Silje Øyre Slind. Silje Øyre Slind (født 9. februar 1988) er en norsk langrennsløper som representerer Oppdal IL. Ved NM på ski 2010 i januar fikk hun bronse i lagsprint, sammen sin tvillingsøster Astrid Øyre Slind. Britt Ingunn Moian Nydal og Celine Brun-Lie vant gull på denne distansen. Astrid og Silje sin tre år yngre søster Kari Øyre Slind er også langrennsløper. Simon & Schuster. Utsyn over 58th Street mot Broadway, tidligere US Rubber Building, senere Simon & Schusters hovedkvarter før forlaget flyttet til Rockefeller Center. Simon & Schuster, Inc., en divisjon under CBS Corporation, er et amerikansk forlag som ble grunnlagt i New York i 1924 av Richard L. Simon (1899–1960) og M. Lincoln («Max») Schuster (1897–1970). Det er et av de fire største engelskspråklige forlagshusene, ved siden av Random House, Penguin og HarperCollins. Det utgir over 2000 titler årlig. De tidlige årene. Kryssord dukket første gang opp i avisen "New York World" (1860–1931) i 1913 og ble snart et populært vedlegg i de fleste aviser verden over. I 1924 spurte Richard L. Simons tante, en kryssordentusiast, om det fantes en kryssordbok som hun gi til en venn. Simon oppdaget at en slik bok ikke eksisterte, og sammen med «Max» Schuster opprettet de et forlag for å utnytte denne muligheten. For å tiltrekke seg oppmerksomhet kom boken sammen med en penn, og reklamekampanjen hevdet at boken var en del av en moderne grille, noe som viste seg å være profetisk. Boken ble den store salgssuksessen i 1924. Simon & Schuster fortsatte å være den store amerikanske utgiveren av kryssordbøker. Utvidelse. I 1939 grunnla Simon & Schuster, sammen med Robert Fair de Graff, forlaget Pocket Books, USAs første forlag som spesialiserte seg på billige pocketbøker. I 1942 lanserte Simon & Schuster, eller «Essandess» som forlaget kalte seg i den innledende annonseringen, bokserien "Little Golden Books" i samarbeid med Artists and Writers Guild. Forlagets partner i satsningen var Western Printing and Lithographing Company som tok seg av trykkingen. Western Printing ble kjøpt opp av Simon & Schuster i 1958. I 1944 ble forlaget, inkludert Pocket Books, kjøpt opp av Marshall Field III, eieren av avisen "Chicago Sun". Ved Fields død i 1957 solgte arvingene forlaget tilbake til Richard L. Simon og M. Lincoln Schuster. Pocket Books ble derimot kjøpt av Leon Shimkin og James M. Jacobson. Korporativ eierskap. I 1975 ble forlaget kjøpt opp av konsernet Gulf+Western, og ni år senere ble forlaget Prentice Hall, som utga hovedsakelig undervisningslitteratur og lærebøker, lagt inn under Simon & Schuster. Gulf+Western endret sitt navn til Paramount Communications i 1989. I 1994 ble Paramount solgt til det opprinnelige Viacom, noe som gjorde det mulig for Simon & Schuster å lansere nye forlagsetiketter og varemerker i forbindelse med Viacoms MTV Networks. Simon & Schusters første oppkjøp under Viacom var forlaget Macmillan USA. I 1998 solgte Viacom forlagets lærebokavdelinger, inkludert Prentice Hall og Macmillan, til det globale mediaselskapet Pearson PLC, som da ble en del av Pearson Education. Viacom ble delt i to selskaper mot slutten av 2005; et kalt for CBS Corporation og som arvet Simon & Schuster, og det andre beholdt navnet Viacom. Til tross for oppdelingen beholdt konsernet National Amusements majoritetskontrollen av begge selskapene. Som sådan fortsatte Simon & Schuster å utgi bøker basert på Viacoms eierskap og som siden 2006 inkluderte mange filmer fra DreamWorks (eid av Paramount/Viacom) mellom 2006-2008. Som en del av CBS er Simon & Schuster hovedutgiveren av bøker knyttet til ulik franchisehandel eid av CBS, som filmene ', "Star Trek" og de ulike utgavene av TV-seriene '. Epiblema scutulana. Tistelstengelvikler ("Epiblema scutulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-23 millimeter), gråbrun vikler. Arten er et medlem av en gruppe svært like arter, ofte er det nødvendig å dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme artene med sikkerhet. Forvingen har en lys flekk ved bakkanten, denne fortsetter gjerne framover i vingen som et gråaktig tverrbånd. Det er også en rund, hvit flekk ved bakhjørnet og flere hvite flekker ved framkanten med en brun stripe i midten. Bakvingen er brun, blekere ved roten. Levevis. Larvene lever inne i stengel og røtter på ulike tistler (slektene "Carduus" og "Cirsium"). De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i nord, og også i den nordlige delen av Asia. I Norge finnes den nord til den sørlige delen av Nordland. Inga-Britt Ahlenius. Inga-Britt Ahlenius (født 19. april 1939) er en svensk embetsmann. Hun har tjenestegjort på det svenske finansdepartementet, Riksrevisionsverket (nåværende Riksrevisjonen) og De Forente Nasjoner. Ahlenius er kjent for å ha deltatt i den utredning som førte til at Europakommisjonen under Jacques Santer måtte avgå i 1999. Ahlenius ble født i Karlstad som datter av Stig-Olof Grigholm og Inga Montan og studerte ved Handelshøyskolen i Stockholm. Fra 1962 arbeidet hun i den svenske forretningsbanken Handelsbanken, men i 1968 sluttet hun og begynte i departementet for handel og industri hvor hun arbeidet med nordisk samarbeid og med forberedelser for Sveriges forhandlinger om en frihandelsavtale med EEC (det Europeiske økonomiske fellesskap, forløperen for Den europeiske union). Epiblema cirsiana. Knoppurtstengelvikler ("Epiblema cirsiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor(vingespenn 14-18 millimeter), gråbrun vikler. Arten er et medlem av en gruppe svært like arter, ofte er det nødvendig å dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme artene med sikkerhet. Særlig ligner den på tistelstengelvikler ("Epiblema scutulana") som den først ganske nylig er blitt skilt ut fra. Den er i gjennomsnitt litt mindre enn tistelstengelvikleren og gjerne noe mørkere på farge. Forvingen har en lys flekk ved bakkanten, denne fortsetter gjerne framover i vingen som et gråaktig tverrbånd. Det er også en rund, lys flekk ved bakhjørnet og flere hvite flekker ved framkanten med en brun stripe i midten. Bakvingen er brun, blekere ved roten. Levevis. Larven utvikler seg i stengler og røtter på tistler og knoppurt ("Centaurea" spp.). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, sørligst i Romania. I Norge er den funnet på Østlandet og i Møre og Romsdal. Mentorskap. Mentorskap er et gammelt begrep som opprinnelig er kjent fra Odysseen. I USA defineres en mentor generelt som en person med stor erfaring og viten, som har forpliktet seg til å bidra med å skape karrieremuligheter og karrierestøtte til sin "mentee", det vil si den person som er i fokus i mentorskapet. I England er der større fokus på mentor som guide, veileder og "coach". David Clutterbuck og Nadine Klasen taler om mentorskapet som en «lærende allianse som åpner for talentet» (sitat fra boken "Implementing Mentoring Schemes", Butterworth & Heinemann, 2002). Clutterbuck sier at hvor den amerikanske definisjon automatisk antar at mentor har større ansiennitet og makt enn "mentee", så er den vesentligste dimensjon av den engelske definisjon at mentor har relevant erfaring som kan være verdifull for "mentee", og at "mentee" tar ansvar for sin egen læring. Clutterbuck mener at karriereutvikling ofte er et indirekte resultat av personlig og faglig utvikling, som skaper større og flere muligheter for karriereutvikling. Clutterbucks poeng er at det er mentors rolle å støtte "mentee" i denne utvikling eller transformasjon – ikke å gjøre "mentees" arbeid for ham/henne. Sage on the Stage – vismannen på scenen I denne definisjon er mentor den viktigste person i samarbeidet mellom mentor og "mentee". Det er mentor som har erfaringen, nettverket, makten og innflytelsen. Jo mere viktig, innflytelsesrik og kjent en mentor er – både i og uten for organisasjonen, jo mere forteller dette om "mentee": «Hvis denne person (mentor) vil bruke sin tid og energi på "mentee", så må "mentee" ha verdifulle talenter og være verdt å investere i!» I denne type mentorskap forventes mentor å ha alle svarene. Det er mentor som definerer hvilke dører det er viktig å åpne for "mentee", hvilke jobber det er relevant for "mentee" å søke imot, og hvilke kompetanser "mentee" bør utvikle. Guide on the Side – veilederen ved min side I denne definisjon er mentor ikke viktig som en synlig person over for omverdenen. Mentor er mer en veileder, en lærer og en rollemodel. Mentor støtter "mentee" i "mentees" utvikling og gjennom forandringsperioder i "mentees" liv og arbeid; mentor deler ut av sin viten og erfaring; og mentor gir gode råd ut fra sin egen erfaring. På denne måten blir mentors viten og erfaring viktigere enn synlig karrieresuksess og maktfulle nettverk. Det er således stadig mentor som gir fra seg, og fokus er på "mentees" læring. Når mentorskapet defineres som et læringssamarbeid kommer fokus på relasjonen: hvordan mentor og "mentee" samarbeider og lærer gjennom samarbeid. Her er det ikke viktig hvem mentor er, men det er viktig at mentor har erfaring og ferdigheter som kan være relevante for "mentee". I denne rollen blir mentor en person som lytter og stiller spørsmål, både utforskende og utfordrende spørsmål, som gir feedback, og som også gjør sin mening kjent og forteller historier fra eget liv og arbeide. "Mentee" får ikke straks gode råd og løsninger servert, men hører historier som kan inspirere, utvikler ideer som kan bygges videre på, og blir utsatt for spørsmål som gir nye innsikter og nye perspektiver. På denne måten får "mentee" anledning til selv å utvikle sine egne svar og løsninger, avprøve dem og eksperimentere og får hjelp til analyse og evaluering gjennom nye samtaler med mentor. Å kalle mentorskapet et læringssamarbeid betyr også at mentor samtidig har fokus på egen læring. Når mentor lytter til "mentees" utfordringer og bekymringer, hører historier fra "mentees" liv og arbeid og ser verden gjennom "mentees" øyne, så vil også mentor få nye innsikter og ny viten. Denne situasjon gir mentor anledning til å reflektere over sin egen adferd i hverdagen, å overveie sine egne handlinger i utfordrende situasjoner og generelt til å få ny viten gjennom å lytte til "mentee". Begge parter i dette læringssamarbeidet har ansvar for deres egen læring, og begge har ansvar for å bringe all deres viten, erfaring og ferdigheter inn i samarbeidet for å skape den best mulige læringssituasjon for begge. Mentorskapet i et videre perspektiv. Sett med organisasjonens øyne er mentorskapet en strategisk utviklingsaktivitet som kan støtte virksomhetens langsiktede mål. Dette gjelder også for åpne mentorprogrammer, som etableres for eksempel av både faglige og frivillige foreninger og nettverk samt i forskjellig offentlig regi. Mentorprogrammer kan støtte organisasjonens behov for kultur- og kompetanseutvikling. Gjennom mentorprogrammets design og gjennom valg av mentorer og "mentees" sender ledelsen sterke signaler til alle i organisasjonen om hvilke verdier, hvilken adferd og hvilke kompetanser det er viktig å utvikle for å ha en god fremtid i organisasjonen og for å bidra til å skape suksessrike resultater for organisasjonen nå og i fremtiden. På samme måte kan åpne mentorprogrammer støtte strategiske målsetninger. Det er for eksempel den faglige forening som etablerer et mentorprogram for å skape nettverk mellom medlemmene, for å styrke vitendeling og personlig utvikling hos medlemmene, hvilket på lengre sikt vil hjelpe medlemmene med å utvikle deres markedsverdi og lettere få adgang til nye jobber og karriereutvikling. Samtidig styrker mentorprogrammet medlemmenes tilknytning og lojalitet til den faglige forening, som således styrker sin markedsposisjon. Og det er utdannelsesinstitusjoner som etablerer mentorprogrammer for de studerende for å støtte dem i utdannelsen, så de lærer mest mulig og får en god avslutning på utdannelsen. For utdannelsesinstitusjonen sikrer det samtidig at ressursene anvendes optimalt, det kommer flere studerende hurtigere gjennom systemet, og de studerende tiltrekkes av institusjonen, fordi den viser større omsorg og interesse for de studerende gjennom mentorprogrammet. Mentorprogrammer kan dessuten ha samfunnsmessige formål. Det kan være støtte til iverksettere, integrasjon av innvandrere, fastholdelse av unge i ungdomsutdannelser, utvikling av kvinnelige ledere med mer. Det er altså i høy grad programmer som ønsker å bidra til en bedre utnyttelse av ressursene på arbeidsmarkedet samt til større fastholdelse av studerende og utnyttelse av ressursene i utdannelsessystemet. Mentorskapets verdi for den enkelte. Mentorskapet kan altså ha strategisk verdi både for organisasjonsnivå og for samfunnet. Samtidig kan mentorskapet gi plass til utvikling på individets premisser – både kortsiktet og langsiktet. Når et mentorprogram er igangsatt, og de enkelte mentorer og "mentees" starter deres samarbeid, så inngår de med hver deres unike utgangspunkt og ønsker til læring. Derfor vil også hvert eneste par arbeide ut fra deres egen unike situasjon, uansett hvilket formål organisasjonen, foreningen eller samfunnet har for programmet. Hvert enkelt mentor/"mentee"-par setter egne mål og arbeider frem mot disse. Pioneer-programmet. Pioneer-programmet er en serie amerikanske ubemannede romsonder som var beregnet og bygget med henblikk på utforsking av planeter. Programmet besto av mange slike oppdrag, men de mest kjente er Pioneer 10 og Pioneer 11, som utforsket de ytre planetene og nå er i ferd med å forlate Solsystemet. Begge har med seg en gullbelagt plakett, med en avbilding av en mann og en kvinne og informasjon om opprinnelsen og skaperne av romsondene, i tilfelle romvesener en dag skulle finne dem. Tidlige Pioneer-ferder. De tidligste oppdragene var forsøk på å oppnå Jordas unnslipningshastighet, bare for å vise at det var mulig, og å studere Månen. Dette omfattet også den første romferden til NASA, som ble opprettet med basis i det tidligere NACA. Disse romferdene ble gjennomført av US Air Force og US Army. Senere Pioneer-ferder (1965-1978). Fem år etter programmet med de tidlige Able-romsondene endte brukte NASAs Ames Research Center Pioneer-navnet på en ny serie av romferder. Målet for de første av disse ferdene var det indre solsystemet, før de ble etterfulgt av de kjente ferdene til Jupiter og Saturn og forbi. Disse romferdene var en stor suksess, men er senere blitt noe overskygget av Voyager-sondene fem år senere, ettersom bildene fra de nyere sondene var av betydelig høyere kvalitet enn de fra Pioneer. I 1978 endte Pioneer-programmet med en retur til det indre solsystemet, med Pioneer Venus Orbiter og Pioneer Venus Multiprobe som begge ble plassert i bane rundt Venus. De nye romferdene ble nummerert fra Pioneer 6 ("alternative navn i parentes"). Pioneer 6, 7, 8 og 9 - det interplanetære «romvær»-nettverket. En kunstners framstilling av romsondene Pioneer 6-9 Pioneer 6 og Pioneer 9 er i bane rundt Sola med en avstand fra Sola på 0,8 AU. Omløpstiden deres er derfor litt kortere enn Jordas. Pioneer 7 og Pioneer 8 er i bane rundt Sola med en avstand fra Sola på 1,1 AU. Omløpstiden deres er derfor litt lengre enn Jordas. Ettersom sondene kretser rundt Sola på hver sin side av jordbanen vil noen av dem fra tid til annen befinne seg 180° unna Jorda. De kan kan dermed observere deler av Sola flere dager før Solas rotasjon gjør de synlige for bakkebaserte observatører og for satellitter i bane rundt Jorda. Hvis en kraftig solstorm skulle oppstå kan de dermed advare Jorda i god tid. Ferder til det ytre solsystemet. En kunstners framstilling av romsondene Pioneer 10-11 Pioneer Venus-prosjektet. En kunstners framstilling av Pioneer Venus-romsondene Epiblema foenella. Burotstengelvikler ("Epiblema foenella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 17-26 millimeter), kraftig, rødbrun vikler. I motsetning til mange andre arter i slekten "Epiblema" er denne lett å kjenne igjen på fargetegningene. Midt på bakkanten har forvingen en stor, kommaformet, sølvhvit flekk. Når vikleren hviler med sammenlagde vinger, danner vingeflekkene en klokkeformet tegning. Dessuten er det en litt uregelmessig, hvit flekk ved bakhjørnet av hver forvinge. Bakvingen er brunhvit med brun kant. Levevis. Larvene utvikler seg inne i røtter og stengel på burot ("Artemisia vulgaris"). De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den på Østlandet og Sørlandet. Verdensrekorder under Sommer-OL 2008. Verdensrekorder under Sommer-OL 2008 inneholder de verdensrekorder som ble satt under Sommer-OL 2008 som fant sted i Beijing i 2008. Liste over kardinaler utnevnt av Urban III. "Liste over kardinaler utnevnt av Urban III er en liste over de 5 kardinalene pave Urban III utnevnte under to konsistorier i perioden 1145 til 1186 til 1187. Liste over kringkastere for Sommer-OL 2008. Dette er en liste over de internasjonale kringkasterne for Sommer-OL 2008 Olympiaparken konferansesenter. Olympiaparken konferansesenter (tradisjonell kinesisk: 国家会议中心, pinyin: "Guójiā Huìyì Zhōngxīn", engelsk: "Olympic Green Convention Center" eller "National Convention Center" er et nytt konferansesenter ved Olympiaparken i Beijing. Det ble designet av RMJM og var brukt for Sommer-OL 2008, der det arrangerte fekting og en del av moderne femkamp. Medina (sangerinne). Medina under en konsert i Aalborg i 2009 Medina Danielle Oona Valbak, også Andrea Fuentealba Valbak, født 30. november 1982 i Risskov i Jylland, er en dansk-chilensk popsangerinne. Hun debuterte med albumet "Tæt på" i 2007, og ble i Danmark kjent med "Velkommen til Medina" i 2009. I maj 2011 gikk hun til topps på den amerikanske Billboardliste med nummeret «Addiction». Tranevågen ungdomskule. Tranevågen Ungdomsskule er en offentlig Ungdomsskole i Fjell Kommune i Hordaland. Skolen stod ferdigstilt høsten 2010. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn. Diastanillus pecuarius. "Diastanillus pecuarius" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble registret første gang i Norge, høsten 2010, ved Dombås. Den lever i symbiose med maur og ble funnet i en tue med "Formica fusca". Utseende. "Diastanillus pecuarius" er en liten edderkopp, i underkant av 2 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er lys brunlig og bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er lysere på farge, hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er lyst brunlige. "Diastanillus pecuarius" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Philips Miller. Philips Miller var et opptaksapparat for lyd. Det anvendte et «lydfilmbånd», hvor lyden ble inngravert ved hjelp av en safirstift og avlest av fotocoller. Bruk i Norge. Opptak med en Philips Miller var meget kostbart, i alt 90 norske førkrigskroner for et kvarters spilletid. Av den grunn ble det i første rekke brukt til programmer, som en mente hadde stor verdi for ettertiden. Ikke sjelden var dette teateropptak. Ettersom opptakeren var så stor at den ikke kunne flyttes, måtte opptak gjøres via mikrofonlinje og bestilles god tid i forveien. Lydkvaliteten var forbausende bra og holdbarheten upåklagelig. Selv per 2011 er Philips Miller-opptakene som befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana i mye bedre stand enn annet lydmateriale fra førkrigstiden. Louis Kvalstads "Skuronn" ble tatt opp i sin helhet på Philips Miller. I likhet med mangetbåndene kunne en klippe i Philips Miller-filmbånd. Lobo Chan. Lobo Chan er en britisk operasanger og skuespiller. Han er muligens best kjent for sin rolle i Peter Jacksons 2005-versjon av "King Kong". Egtved kirke. __NOTOC__ Egtved kirke ligger i Egtved på Jylland. Kor og skip er oppført på 1100-tallet av granittkvadre over profilert dobbeltsokkel. I gotikken ble det oppført et tårn hvorav underdelen består. Kirken ble kraftig restaurert i 1862-63 og kun enkelte detaljer av den opprinnelige kirken er synlige. Syddørens søyleportal er flyttet til den nåværende vestinngangen og forsynt med spissbue. Det innerste paret med søyler er åttekantede. Nordportalens tympanon med løver kan nå sees i tårnrommet over inngangsdøren. Den nåværende tårnoverdelen stammer fra 1863 og på nordsiden ser man den gotiske tårnunderdelen av marksten. I tårnrummet er en romansk gravsten med kors samt en gravsten med en engel som trykker en nøkkel mot en liten sjels panne. Sjelen flankeres av to kors. Dessuten sees en runesten og av innskriften kan man tyde «… gjorde disse kumler efter Fain. Han døde i Svia. Ristede … broder efter broder. Denne sten karni (:skal lyse) …» Svia var en handelsplass i Mälaren. Runestenen er datert til 900-1050. Skipet har flatt bjelkeloft. I gotikken fikk koret innbygget krysshvelv og korbuen ble omsatt til en spissbue. I 1862 tilbakeførte man korbuen til den opprinnelige rundbue, idet man fant de opprinnelige stenene i murverket. Inventar. Fløyaltertavlen er fra ca.1500. Midtfeltet er tredelt og har mange figurer. I midten henger Kristus naglet til korset med tre nagler. Han er fremstilt med langt hår, fullskjegg og med tornekronen på hodet. Han er kledd i et lendeklede. De to røverne er bundet til hvert sitt kors og er kledd i underbukser. Ansiktene er svært lik hverandre. På den nederste halvdelen er menneskemengden. Det er tilsammen 18 personer og de er anbrakt i to plan, 7 av dem er til hest. Maria har besvimt; hun sees foran nederst. Hun er støttet av Johannes og en kvinne. Ytterligere en kvinne står bak Johannes. Litt syd for denne gruppen ser man Maria Magdalena. På bakerste plan kan man se tre ryttere. Rett under Kristi kors står en bøddel, foran han sitter skriveren. Ved siden av sistnevnte står en liten Pontius Pilatus, nesten på kne. Syd for korset sees en gruppe på fire ryttere. På sidene står 4 helgener, 2 på hver side; Anna selvtredje, Sankt Jørgen, Sankt Nikolas og nederst Olav den Hellige. På fløyene står apostlene, 6 på hver side. På altertavlens andre og tredje stand er det åtte malerier av lidelseshistorien, alle maleriene er skadet. Altertavlen var muligens plassert på høyalteret i Sankt Nikolaj kirke i Kolding inntil 1589. Prekestolen er datert til 1608 og lydhimmelen bærer våpen for Christian IV og dronning Anna Kathrine. Langs skipets vegger er det paneler fra begynnelsen av 1600-tallet, visse steder er det skåret inn årstallet 1617. Døpefonten er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den har en kvadratisk sokkel hvor det er en menneskelignende figur i hvert hjørne. Selve kummen er formet som et beger og smykket ut med relieffer. Dåpsfatet er av nyere dato – fra 1929 – og er utført i messing. Kirken har et Marcussen & Søn-orgel fra 1952 med 17 stemmer. Kalkmalerier. I 1917 ble det avdekket kalkmalerier i korhvelvet. De ble restaurert av Eigil Rothe i 1919 og gjenrestaurert i 1972 av Egmont Lind. Kalkmaleriene er datert til 1495–1505 og er utført av ukjent verksted. I østkappen er det en Dommedagsmajestas, i sydkappen Kristi våpen, i vestkappen en basunspillende engel som vekker de døde som står opp av gravene. I nordkappen sees Mikael i ferd med å veie sjeler og djevler prøver å tynge ned den ene vektskålen, men Mikael hjelper på vektstangen med fingeren sin. I 1969 fant man rester av en dødsdansfrise nederst på nordveggen. Frisen hadde sittet bak det høye panelet noe som har reddet den. Man trakk den av og satte den høyere opp på nordveggen. Frisen har gått fra vest ved inngangsdøren og frem til en stående smertensmann hvis blod drypper ned i en kalk. Frisen begynner med en knokkelmann, så følger en kappekledd person som holder en bok, en dødning og en mann kledd som landsknekt samt en dødning som både holder landsknekten og en person man bare ser sko og strømper av. Den neste personen har kappe med krave; han danser med to dødninger. Så kommer enda en kravekledd person, så en kardinal samt en figur med pelsbremmet kåpe; han skal muligens forestille en keiser. Og endelig en person med kappe og stav som muligens forestiller en pave, den siste personen følger en dødning. Frisen avsluttes med en tekst og en smertensmann. Personene er i tilnærmet full størrelse og i sin opprinnelige plassering ved gulvet har de vært en grusom påminnelse til menigheten om dødens nærvær i datidens pestperioder. Mellom den siste dødningen og smertensmannen står det en bønn:«O korssens høielse, meneløst blod, store marti, cristi nød, dibe wnder, blotzens flod, huasse limeslag, beske galle drick, spitzens stingt, hiartens brist, døtsens bitterligehet gutz, nade hielp meg til...n, ewinde...» Liste over kardinaler utnevnt av Klemens III. "Liste over kardinaler utnevnt av Klemens III er en liste over de 30 kardinalene pave Klemens III utnevnte under tre konsistorier i perioden 1145 til 1188 til 1190. Olympiaparken i Beijing. Olympiaparken i Beijing (kinesisk: 北京奧林匹克公園) er et konglomerat av idrettshaller og -baner i Beijing, Kina som ble bygget for Sommer-OL 2008. Parken består av flere store arenaer som ble brukt i OL, blant annet: Beijings nasjonalstadion, Beijing nasjonale vannsportsenter, Beijing nasjonale innendørsstadion, Olympiaparken konferansesenter, Olympiaparkens hockeybaner, Olympiaparkens bueskytterarena og Olympiaparkens tennissenter. Erigone svenssoni. "Erigone svenssoni" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge, i 2010, ved Gratangsfjellet i Troms. Utseende. "Erigone svenssoni" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tadc mac Briain. Tadc eller Tadg mac Briain (død 1023) var sønn av Brian Boru og Echrad, datter av Carlus mac Ailella fra Uí Áeda Odba. Etter Brian Borus død i slaget ved Clontarf i 1014, var Tadc en av de som gjorde krav på tronen som konge av Munster, og en rival av sin halvbror Donnchad mac Briain. Tadc ble myrdet i et attentat iscenesatt av Donnchad i 1023. Tadc hadde en sønn, Toirdelbach Ua Briain, med sin kone Mór, datter av Gilla Brigte Ua Maíl Muaid fra Cenél Fiachach. Toirdelbach ble senere Konge av Irland. Casper Christensen. Casper Christensen, født 22. august 1968 i Birkerød på Sjælland er en dansk skuespiller og komiker. Han er i Danmark blant annet kjent for programmer som "Husk lige tandbørsten", "Casper og Mandrilaftalen", "Langt fra Las Vegas" og ikke minst "Klovn", hvor han spiller sammen med Frank Hvam, Mia Lyhne og sin tidligere samboer Iben Hjejle. I 2010-11 ble filmen Klovn - The Movie en av de mest sette film i Danmark. I Norge omtalte Erlend Loe filmen for Aftenposten med overskriften: "Smakløst og grisemorsomt". Marte Monrad-Hansen. Marte Monrad-Hansen (født 22. juli 1987) er en norsk langrennsløper som representerer Idrettslaget Heming. I løpet av sin karriere har hun fått fire starter i verdenscupen. Tre individuelle og én stafett. Beste verdenscupplassering er en 32. plass fra Trondheim den 14. mars 2009 i 30 km klassisk fellesstart. Gjensyn (album). "Gjensyn" er et samlealbum med Erik Bye, utgitt i 1974. Frank Hvam. Frank Hvam Nielsen, født 12. september 1970, i Ørum Sønderlyng er en dansk stand-up-komiker, manuskriptforfatter og skuespiller. Hvam begynte å studere til dyrlege, men avbrøt studiene. Han er kjent fra blant andre "Casper og Mandrilaftalen", "Langt fra Las Vegas" og "Klovn" hvor han i sistnevnte serie og spillefilm spiller hovedrollen. Markedsføring under Sommer-OL 2008. Flere elementer av markedsføring ble gjort før Sommer-OL 2008 av Beijings organisasjonskomité for OL. Logo. Logoen til Sommer-OL 2008 er kjent som «Dancing Beijing». Logoen kombinerer en tradisjonell kinesisk rød sel og en representasjon av det kinesiske tegnet "jing" (京, som også er det kinesiske navnet på Beijing). IOC-president Jacques Rogge var veldig fornøyd med logoen da den ble presentert i august 2003, og uttalte: «Den nye logoen formidler Kinas imponerende skjønnhet og makt som er nedfelt i folket og dets kultur.» Slagord. Slagordet til lekene var «One World, One Dream» (en verden, en drøm) Slagordet oppfordret hele verden til å delta i den olympiske ånd og bygge en bedre fremtid for menneskeheten. Det ble valgt fra over 210 000 forslag som var innsendt fra hele verden. Maskotene for lekene ble de fem Fuwa, som hver representerte både en farge på de olympiske ringene og et symbol i kinesisk kultur. I 2006 slapp organisasjonskomiteen piktogrammer av de 35 OL-disiplinene som var med i lekene. Dette settet med piktogrammer ble kalt «skjønnheten av tegn», på grunn av hvert piktogram er lik et kinesisk tegn. Maskoter. Maskotene for lekene ble de fem Fuwa, som hver representerte både en farge på de olympiske ringene og et symbol i kinesisk kultur. Setter man sammen navnene deres får man "Bei Jing Huan Ying Ni", som betyr «Velkommen til Beijing». Jeg tror folk er blitt spenna gærne. "Jeg tror folk er blitt spenna gærne" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr., Rolv Wesenlund, Ole Paus og Anne Karine Strøm, utgitt i 1980. Mia Lyhne. Mia Lyhne (født 6. juli 1971 i København) er en dansk autodidakt skuespiller. Hun har blant annet opptrått i familieserien "Krøniken" og er særdeles kjent for sin rolle som Frank Hvams kjæreste i serien Klovn. I 2001 fikk hun tildelt Reumert talent-prisen for sin prestasjon i "Udvidelsen af kampzonen" på Det Kongelige Teater. Åke Holm. Åke Holm (født 3. februar 1909, død 1989) var en svensk entomolog, han arbeidet med edderkopper. Han har beskrevet og står som autor for en lang rekke edderkopparter, mange er arter som har en nordlig utbredelse i Europa. Forfatter. Åke Holm har skrev en rekke artikler innen sitt fagområde. Book'n. "Book'n" er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1967. Kari Øyre Slind. Kari Øyre Slind (født 22. oktober 1991 på Oppdal) er en norsk langrennsløper som representerer Oppdal IL. Hun er yngre søster av tvillinsøstrene Astrid og Silje Øyre Slind, som også er langrennsløpere. I 2008 vant hun gull på 5 km i junior-NM, på tiden 12.18,8. Samme år fikk hun bronse ved Spar Cup i langrenn, i klassen K17 år. I 2009 vant hun gull på sprint fri teknikk i junior-NM, i klassen 18 år. I mars 2010 deltok hun i Junior-NM på ski, her ble det 5. plass på 15 km klassisk og sølv på 5 km fristil. I tillegg fikk hun gull på 4x3,75 km stafett, da hun deltok på Sør-Trøndelags førstelag sammen Anne Kjersti Kalvå, Silje Dahl Benum og Tine Aagaard. Samme år debuterte hun også i verdenscupen, i sprint i Drammen. Ved junior-VM 2010 fikk hun bronse på sprint og gull på stafetten sammen med Heidi Weng, Tuva Toftdahl og Ingvild Flugstad Østberg. I januar 2011 deltok hun i junior-VM i Estland, denne gangen ble det sølv på 5 km fri teknikk. Samiske kommunenavn (Troms). Plassering av Troms i Norge 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske kommunenavn i Troms ("fnr 19") angir kommunenavn i Troms fylke som har en alternativ samisk form. De samiske kommunenavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Finnmark fylke. Aurora-programmet. Aurora-programmet er et romprogram fra ESA som ble opprettet i 2001. Den primære mål var å lage, og deretter gjennomføre, en langsiktig europeisk plan for utforsking av Solsystemet gjennom både bemannede og ubemannede romferder. Et sekundært mål er å lete etter liv på andre planeter enn Jorda. Medlemsstatene forplikter seg til deltakelse i Aurora-programmet for perioder på fem år (den første var 2005-2009), hvoretter de kan endre hvilket nivå de ønsker å delta på, eller trekke seg helt ut. I de første årene planla Aurora-programmet «Flagship»-prosjekter som ExoMars, og «Arrow»-prosjekter for demonstrasjon av nøkkelteknologier, så som et fartøy/kapsel for retur gjennom jordatmosfæren og et fartøy som kunne bruke Mars' atmosfære til å bremse romfartøy som skulle inn i bane rundt planeten (kalt «aerocapture»). I de siste årene har ESA i økende grad brukt navnet Aurora Exploration Programme («Aurora utforskningsprogram»), eller bare Exploration Programme («Utforskningsprogrammet»). Selv om bemannede romferder fortsatt er et av programmets langsiktige mål, med utvikling av grunnleggende teknologier på området, så har den største innsatsen vær konsentrert på utviklingen av ExoMars-prosjektet og forberedelser for en internasjonal romferd med sikte retur av prøver fra Mars, den såkalte Mars Sample Return Mission. På grunn av budsjettkutt og finansieringsproblemer på begge sider av Atlanterhavet så blir planene for robotisk utforskning av Mars nå (2010) i økende grad gjort i samarbeid med NASA. På et møte i Plymouth 29–30. juni 2009 opprettet ESA og NASA Mars Exploration Joint Initiative (MEJI). Måsetningen for MEJI er planlegging av felles romferder til Mars i 2016, 2018 og 2020, som leder til retur av prøver fra Mars på 2020-tallet. Den tidligere hovedsatsingen til Aurora-programmet, ExoMars-prosjektet, er ikke eksplisitt en del av MEJI-samarbeidet og det er ikke trolig at det vil bli implementert slik det opprinnelig var forutsatt, men store deler av prosjektets vitenskapelige instrumenter vil sannsynligvis bli inkludert i MEJI-samarbeidet. Den italienske romfartsorganisasjonen ASI, som er blant de største finansielle bidragsyterne til Aurora-programmet, har imidlertid uttrykt skepsis vedrørende det foreslåtte MEJI-samarbeidet, spesielt dets mangel på uavhengig europeisk demonstrasjon av nøkkelferdigheter for framtidig utforskning av planeter. Aurora-programmet har for tiden to planlagte romferder, begge i samarbeid med NASA. Disse har planlagt utskytingsdato i henholdsvis 2016 og 2018. Kirsti (album). "Kirsti" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt i 1974. Serenade (album). "Serenade" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt i 1977. Jan Gintberg. Jan Michael Gintberg, født 3. desember 1963 i Lynge, Sjælland er en dansk stand-up-komiker, skuespiller og tv- og radiovert. Han har vært på scenen siden 1992, og er kjent fra en rekke opptredener i såvel teater som radio og fjernsyn. Stian Hallén. Stian Hallén (født 27. februar 1989) er en norsk langrennsløper som representerer Kjelsås IL. Ved NM på ski 2010 fikk han sølv på lagsprint, sammen Eirik Brandsdal. I november samme år gikk han inn til tredjeplass på BUL-sprinten på Gålå. I himmerik ei borg. "I himmerik ei borg" er et musikkalbum med Arne Domnérus, Henning Sommerro og Hanne Kjersti Buen, utgitt i 1980. Liste over kardinaler utnevnt av Celestin III. "Liste over kardinaler utnevnt av Celestin III er en liste over de 11 kardinalene pave Celestin III utnevnte under fire konsistorier i perioden 1145 til 1191 til 1195. Kiss the Girls (film). "Kiss the Girls" er en amerikansk thriller fra 1997 med Morgan Freeman og Ashley Judd i hovedrollene. Manuset er skrevet av David Klass og er basert på romanen med samme navn skrevet av James Patterson. Martin Brygmann. Martin Brygmann, ved "Åh Abe" konsert i Århus, 2006 Martin Brygmann, født 25. januar 1963 i Kølvrå i Jylland, er en dansk skuespiller, komponist og musiker. Han har vært trommeslager først i bandet "Naive" og senere blant andre hos "Love Shop" og Lars H.U.G. Han er dessuten kjent som medlem av "Lex & Klatten" og "Det Brune Punktum" sammen med Hella Joof, Peter Frödin og Paprika Steen (sistnevnte var kun med i førstnevnte). Martin er iøvrig bror til skuespillerne Jens og Lars Brygmann. Haba Haba (Stella Mwangi-sang). «Haba Haba» er en sang skrevet av Stella Mwangi og Beyond51 Productions, produsert av Big City. Sangen ble fremført av Stella Mwangi ved delfinalen i Melodi Grand Prix 2011 i Skien. Derfra gikk den videre til finalen. Etter delfinalen gikk den rett til topps som mest solgte låt på den norskspråklige utgaven av iTunes. Sangen er tospråklig; den fremføres på engelsk med refreng på swahili. I semifinalen i Eurovision Song Contest 2011 i Düsseldorf tirsdag 10. mai 2011 var ikke «Haba Haba» blant de ti sangene som kvalifiserte seg til finalen lørdag 14. mai 2011. Sven-Olov Carlsson. Sven-Olov Carlsson (født 16. april 1952 i Filipstad i Värmlands län) er en svensk organisasjonspersonlighet som har vært president i IOGT International siden kongressen i Eastbourne, England i 2002. Han er også styreleder i World Federation Against Drugs. Han var fra 1977 til 1981 leder av Ungdomens Nykterhetsförbund og leder av IOGT-NTO fra 1995 til 2009. Før sine 14 år som leder av IOGT-NTO var han nestleder i 12 år, og han har dermed sittet i styret til organisasjonen i 26 år. På landsmøtet til IOGT-NTO i 2009 tok Anna Carlstedt over som leder. Litteraturåret 1911. Litteraturåret 1911 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1911. Llywelyn den siste. Llywelyn ap Gruffydd eller Llywelyn Ein Llyw Olaf ('Llywelyn, Our Last Leader') (født ca. 1223, død 11. desember 1282), noen ganger angitt som Llywelyn II, var den siste fyrste av et uavhengig Wales før det ble beseiret av Edward I av England. Genealogi og tidlige liv. Llywelyn var den andre av Gruffydds fire sønner, den eldeste sønnen av Llywelyn the Great og Senena ferch Rhodri. Den eldeste var Owain Goch ap Gruffydd og Llywelyn hadde to yngre brødre, Dafydd ap Gruffydd og Rhodri ap Gruffydd. Llywelyns fødselsår er antatt å være rundt 1222 or 1223. Han er første gang nevnt som landeier i Vale of Clwyd rundt 1244. Etter hans bestefars død i 1240, etterfulgte hans onkel, Dafydd ap Llywelyn, som hersker over Gwynedd. Llywelyns far, Gruffydd, og hans bror, Owain, ble initielt holdt som fanger av Dafydd, deretter overført til varetekt til kong Henry III av England. Gruffydd døde in 1244, fra et fall mens han forsøkte å rømme fra sin celle i toppen av Tower of London. Vinduet han rømte fra ble murt igjen og kan fortsatt sees den dag i dag. Dette frigjorde Dafydd ap Llywelyns hånd da kong Henry ikke lenger kunne bruke Gruffydd mot ham, og det brøt ut krig mellom ham og kong Henry i 1245. Llywelyn støttet sin onkel i de brutale kampene som fulgte. Owain, i mellomtiden, ble satt fri av Henry etter sin fars død i håp om at han ville starte en borgerkrig i Gwynedd, men han oppholdt seg i Chester, så når Dafydd døde i februar 1246 uten å etterlate en arving, hadde Llywelyn fordelen av å være tilstedet. Tidlige regjeringstid. Llywelyn og Owain ble enige med kong Henry og i 1247, undertegnet Treaty of Woodstock i Woodstock Palace. Betingelsene de ble tvunget til å akseptere begrenset dem til Gwynedd Uwch Conwy, den delen av Gwynedd som lå vest for River Conwy, som var dele mellom dem. Gwynedd Is Conwy, øst for elva, ble overtatt av kong Henry. Når Dafydd ap Gruffudd ble myndig, aksepterte Henrik hans hyllest og annonserte sin intensjon om å gi ham en del av den allerede reduserte Gwynedd. Llywelyn nektet å akseptere dette, og Owain og Dafydd dannet en allianse mot ham. Dette førte til at slaget ved Bryn Derwin i juni 1255. Llywelyn beseiret Owain og Dafydd og fanget dem, og dermed blir enehersker av Gwynedd Uwch Conwy. Llywelyn nå så ut til å utvide det område han kontrollerte. Befolkningen i Gwynedd Is Conwy mislikte engelsk styre. Dette området, også kjent som «Perfeddwlad» hadde blitt gitt av kong Henry til sønnen Edward, og i løpet av sommeren 1256, besøkte han området, men klarte ikke å håndtere klagene mot styret til hans offiserer. En klage ble gitt til Llywelyn, som i november krysset River Conwy med en hær, fulgt av sin bror, Dafydd, som han hadde sluppet ut fra fengsel. Ved begynnelsen av desember, kontrollerte Llywelyn hele Gwynedd Is Conwy bortsett fra de kongelige slottene på Dyserth og Deganwy. Llywelyn nå vendte sørover, hvor han hadde støtte fra Maredudd ap Rhys Grug av Deheubarth. De tok kontroll over Ceredigion og gikk deretter videre til Ystrad Tywi som ble gitt til Maredudd som en belønning for hans støtte og avsetting av hans bror, Rhys Fychan, som støttet kongen. En engelsk hær ledet av Stephen Bauzan invaderte for å prøve å gjenopprette Rhys Fychan, men ble til slutt slått av walisiske styrker ved slaget ved Cadfan i juni 1257. Rhys har tidligere rømt for å slutte fred med Llywelyn. Rhys Fychan nå godtok Llywelyn som overherre, men dette førte til problemer for Llywelyn, da Rhys' land allerede hadde blitt gitt til Maredudd. Llywelyn ga Rhys tilbake sine landområder, men kongens utsendinger kontaktet Maredydd og tilbød ham Rhys sine landområder om han ville bytte side. Maredudd hyllet Henry i slutten av 1257. Tidlig i 1258, brukte Llywelyn tittelen Prins av Wales, første gang benyttet avtale mellom Llywelyn og hans støttespillere og skotsk adel forbundet med Comyn-familien. I 1263 gikk Llywelyns bror, Dafydd, gikk over til kong Henry. I England, Simon de Montfort (den yngre) beseiret kongens tilhengere ved slaget ved Lewes i 1264 og fangetok kongen og Prince Edward. Llywelyn begynte forhandlinger med de Montfort, og i 1265, tilbød ham 30 000 merker i bytte for en varig fred, der Llywelyn rett til å herske Wales ville bli anerkjent. Treaty of Pipton, 22. juni 1265, etablerte en allianse mellom Llywelyn og de Montfort, men de svært gunstige vilkårene gitt til Llywelyn i denne avtalen var en indikasjon på de Montforts svekkede posisjon. De Montfort døde ved slaget ved Evesham i 1265, en kamp som Llywelyn deltok ikke i. Overlegenhet i Wales. Etter Simon de Montforts død, startet Llywelyn en kampanje for å raskt få en forhandlingsposisjon før kong Henrik hadde helt kommet seg. I 1265, erobret Llywelyn Hawarden Castle og slo den samlede hæren bestående av Hamo Lestrange og Maurice fitz Gerald i nord Wales. Llywelyn gikk deretter videre til Brycheiniog, og i 1266, slo han Roger Mortimers hær. Med disse seirene og støtte av den pavelige legaten, Ottobuono, åpnet Llywelyn forhandlinger med kongen, og ble etter hvert anerkjent som fyrste av Wales av kong Henry i Treaty of Montgomery i 1267. Til gjengjeld for tittelen, ga han tilbake det land han hadde erobret og hyllest av nesten alle de innfødte herskerne i Wales, han skulle betale en skatt på 25–000 merker i årlige avdrag på 3000 merker, og kan hvis han ønsket, kjøpe hyllesten til den siste innfødte fyrsten – Maredudd ap Rhys av Deheubarth – for yttligere 5000 merker. Men Llywelyns territorielle ambisjoner gjorde ham gradvis upopulær med noen mindre walisisk ledere, særlig fyrstene i sør Wales. Treaty of Montgomery markerte det høyeste punktet av Llywelyns makt. Problemer begynte som oppstår kort tid etterpå, i utgangspunktet en tvist med Gilbert de Clare om lojaliteten til en walisisk adelsmann som eide land i Glamorgan. Gilbert bygget Caerphilly Castle som svar på dette. Kong Henry sendte en biskop for å ta besittelse av slottet mens tvisten ble løst, men da Gilbert fikk tilbake slottet ved lureri, kongen var ute av stand til å gjøre noe med det. Etter dødsfallet til kong Henrik i slutten av 1272, med den nye kongen Edvard I av England borte fra riket, falt styret til tre menn. En av dem, var Roger Mortimer en av Llywelyns rivaler i marsjene. Når Humphrey de Bohun prøvde å ta tilbake Brycheiniog, som ble gitt til Llywelyn gjennom traktaten i Montgomery, støttet Mortimer de Bohun. Llywelyn fant det vanskelig å betale den årlige summen som krevdes i henhold til vilkårene i denne avtalen, og sluttet å betale. Tidlig i 1274, var det et komplott av Llywelyns bror, Dafydd, og Gruffydd ap Gwenwynwyn av Powys Wenwynwyn og hans sønn, Owain, å drepe Llywelyn. Dafydd var med Llywelyn på den tiden, og det var arrangert at Owain ville komme med væpnede menn den 2. februar til å utføre drapet, men ble han forhindret av en snøstorm. Llywelyn fant ikke ut om alle detaljene rundt plottet inntil Owain tilstod til biskopen av Bangor. Han sa at hensikten var å gjøre Dafydd prins av Gwynedd, og at Dafydd ville belønne Gruffydd med landområder. Dafydd og Gruffydd flyktet til England hvor de ble underholdt av kongen og gjennomført raid på Llywelyns land, som økte Llywelyns harme. Når Edward kaldte Llywelyn til Chester i 1275 for å hyllest ham, nektet Llywelyn å delta. Llywelyn også gjorde en fiende av kong Edward ved å fortsette å alliere seg med familien til Simon de Montfort, selv om deres makt nå var sterkt redusert. Llywelyn søkte å gifte seg med Eleanor de Montfort, født i 1252, Simon de Montfort datter. De ble gift ved fullmektig i 1275, men kong Edvard tok unntak ekteskapet, delvis fordi Eleanor var hans kusine: hennes mor var Eleanor av England, datter av kong John og prinsesse av Huset Plantagenet. Når Eleanor seilte fra Frankrike for å møte Llywelyn, leide Edward pirater for å gripe hennes skip og hun ble fengslet i Windsor Castle inntil Llywelyn gjort visse innrømmelser. I 1276, erklærte Edward Llywelyn en opprører og i 1277, samlet en enorm hær for å marsjere mot ham. Edwards intensjon var å utrydde Llywelyn helt og ta over Gwynedd Is Conwy selv. Han vurderte to alternativer for Gwynedd Uwch Conwy: enten å dele det mellom Llywelyns brødre, Dafydd og Owain, eller å annektere Anglesey og dele kun fastlandet mellom de to brødrene. Edward ble støttet av Dafydd ap Gruffydd og Gruffydd ap Gwenwynwyn. Mange av de lavere walisiske fyrstene som hadde støttet Llywelyn nå hastet til å slutte fred med Edward. Innen sommeren 1277, hadde Edvards styrker nådd River Conwy og slo leir ved Deganwy, mens en annen styrke hadde tatt Anglesey og tok besittelse av avlingen der. Dette fratok Llywelyn og hans menn av mat, og tvang dem til å søke vilkår. Freden i Aberconwy. Resultatet var freden i Aberconwy, som garanterte fred i Gwynedd i gjengjeld for flere vanskelige innrømmelser fra Llywelyn, herunder avgrense sin autoritet til å Gwynedd Uwch Conwy igjen. En del av Gwynedd Is Conwy ble gitt til Dafydd ap Gruffydd, med et løfte om at dersom Llywelyn døde uten en arving, ville han få en andel av Gwynedd Uwch Conwy i stedet. Llywelyn ble tvunget til å anerkjenne at han var underlagt den engelske kongen, noe han først hadde nektet, men etter hendelsene i 1276, var Llywelyn strippet for nesten alt av sitt land. Han dro for å møte Edward, og fant Eleanor losjerende med kongefamilien i Worcester, etter Llywelyn akseptere Edvards krav, ga Edward dem tillatelse til å gifte seg på Worcester Cathedral. Et glassmaleri eksisterer den dag i dag som viser bryllupet til fyrsten av Wales og Lady Eleanor. Etter sigende var ekteskapet ekte kjærlighet. Llywelyn ikke er kjent for å ha fadret noen uekte barn, som er svært uvanlig for de walisiske kongelige. (I middelalderens Wales, hadde uekte barn samme rett til sin fars eiendom som legitime barn.) Siste kampanje og død. Tidlig i 1282 ble mange av småfyrstene som hadde støttet Edward mot Llywelyn i 1277 desillusjonert med påleggende fra de kongelige offiserer. På Palmesøndag samme år, angrep Dafydd ap Gruffydd engelskmennene ved Hawarden slottet, og deretter beleiret Rhuddlan. Opprøret spredte seg raskt til andre deler av Wales, med Aberystwyth slottet inntatt og brent, og opprør i Ystrad Tywi i Sør-Wales, også inspirert av Dafydd i henhold til annaler, der Carreg Cennen slott ble tatt til fange. Llywelyn, ifølge et brev han sendte til erkebiskopen av Canterbury John Peckham, var ikke involvert i planleggingen av opprøret. Han følte seg dog forpliktet, til å støtte sin bror og en krig begynte som walisierne var dårlig forberedt på. En personlig tragedie også rammet ham på dette tidspunktet, på eller rundt 19. juni 1282 døde hans kone Eleanor de Montfort, kort tid etter fødselen til deres datter Gwenllian. Hendelsene fulgte et lignende mønster som i 1277, med Edwards styrker tok Gwynedd Is Conwy, Anglesey og avlingen. Styrken som besatte Anglesey ble beseiret, men når de prøvde å krysse til fastlandet under slaget ved Moel-y-don. Erkebiskopen av Canterbury prøvde mekle mellom Llywelyn og Edward, og Llywelyn ble tilbudt et stort gods i England hvis han ville overgi Wales til Edward, mens Dafydd var å dra ut på korstog og ikke returnere uten kongens tillatelse. I et følelsesmessig svar, som har blitt sammenlignet med den Declaration of Arbroath, sier Llywelyn han ville ikke forlate de menneskene som hans forfedre hadde beskyttet siden "Kamber sønn av Brutus' dager". Tilbudet ble avslått. Llywelyn lot Dafydd lede forsvaret av Gwynedd og tok en styrk sørover, for å prøve samle støtte i midtre og sørlige Wales, og åpne opp en viktig annen front. Under slaget ved Orewin Bridge ved Builth Wells, ble han drept mens han var skilt fra sin hær. De nøyaktige omstendighetene er uklare og det er to motstridende beretninger om hans død. Begge beretningene er enige om at Llywelyn ble lurt til å forlate hoveddelen av sin hær, og ble deretter angrepet og drept. Den første beretningen sier at Llywelyn og hans øverste minister nærmet styrkene til Edmund Mortimer og Hugh Le Strange etter å ha krysset en bro. De da hørte lyden av slaget som hoveddelen av deres hær kjempet i mot styrkene til Roger Dispenser og Gruffudd ap Gwenwynwyn. Llywelyn snudde for å gjenforenes med sine styrker og ble forfulgt av en enslig lancer som angrep ham. Det var ikke før en tid senere at en engelsk ridder gjenkjente kroppen som prinsens. Denne versjonen av hendelsen ble skrevet i det nordlige England omtrent femti år senere, og har mistenkelige likheter med detaljer om slaget ved Stirling Bridge i Skottland. En alternativ versjon av hendelsene skrevet i øst-England av munker i kontakt med Llywelyns eksildatter, Gwenllian ferch Llywelyn, og niese, Gwladys ferch Dafydd, sier at Llywelyn, ledende sin hær, nærmet de kombinerte styrkene til Edmund og Roger Mortimer, Hugo Le Strange og Gruffudd ap Gwenwynwyn på løfte om at han vil motta sin hyllest. Dette var et bedrag. Hans hær ble umiddelbart engasjert i hard kamp der en betydelig del av den var omringet, som forårsaker Llywelyn og hans atten tilhengere til å bli adskilt. I skumringen, Llywelyn og en liten gruppe av hans tilhengere (som inkluderte prester), ble overfalt og jaget inn i en skog ved Aberedw. Llywelyn ble omringet og slått ned. Mens han lå for døden, ba han for en prest og røpte sin identitet. Han ble så drept og hodet hugget fra kroppen hans. Hans person ble gjennomsøkt og ulike ting ble funnet, inkludert en liste over «konspiratører», (noe som godt kan ha vært en forfalskning), og hans geheimesegl. "Hvis kongen ønsker å ha en kopi [av listen] funnet i buksene til Llywelyn, kan han få den fra Edmund Mortimer, som har kontroll over den, samt Llywelyns geheimeseglet og visse andre ting funnet på samme sted. Erkebiskop Peckham, i sitt første brev til Robert biskopen av Bath og Wells, datert 17. desember 1282 (Lambeth Palace Archives) Det er legender rundt skjebnen til Llywelyns avkuttede hodet. Det er kjent at det ble sendt til Edward ved Rhuddlan og etter å ha blitt vist til de engelske tropper i Anglesey, sendte Edward hodet til London. I London ble det satt opp i byen Gapestokk for en dag, og kronet med eføy og i hån av de gamle walisiske profetiene, som sa at en waliser ville bli kronet i London som konge av hele Britannia. Deretter ble det båret av en rytter på typpen til sin lanse til Tower of London og plassert over porten. Det var fortsatt på Tower of London 15 år senere. Det siste hvilested for Llywelyns kropp er ikke kjent, men i følge tradisjonen ble den var gravlagt ved Cistercienserordenens Abbey ved Abbeycwmhir. Den 28. desember 1282 skrev erkebiskop Peckham et brev til erkediakon av Brecon i Brecon kloster, for å; "...forhøre seg og avklare om kroppen av Llywelyn har blitt gravlagt i kirken i Cwmhir, og han var bundet til å avklare sistnevnte før festen for Helligtrekongersdag, fordi han hadde et annet mandat relatert til denne saken, og burde ha sertifisert herren erkebiskopen før jul, og har ikke gjort det." Det er videre støttende bevis for denne hypotesen i Chronicle of Florence of Worcester; "Relatert til kroppen av prinsen, hans lemlestede legeme, ble det gravlagt i klosteret Cwm Hir, tilhører cistercienserordenen." En annen teori er at kroppen hans ble overført til Llanrumney Hall i Cardiff. Det er en gåtefull referanse i de walisiske annaler Brut y Tywysogion, «... og så Llywelyn ble forrådt på Belfry i Bangor av sine egne menn». Ingen videre forklaring er gitt. Anneksjonen. Med tapet av Llywelyn, var den walisisk moralen og viljen til å motstå redusert. Dafydd var Llywelyns navngitte etterfølger. Han fortsatte kampen i flere måneder, men i juni 1283 ble han tatt til fange i høylandet ovenfor Abergwyngregyn på Bera Mountain, sammen med sin familie, for så å bli brakte fremfor Edward, og deretter tatt til Shrewsbury, der en spesiell sesjon Det engelske parlamentet dømte ham til døden. Han ble dratt gjennom gatene, hengt, trekt og kvartert. Etter det endelige nederlag i 1283 ble Gwynedd fratatt alle kongelige insignia, relikvier og regalia. Edvard tok særlig glede i å tilegne seg det kongelige hjemmet til Gwynedd dynastiet. I august 1284 satte han opp sitt hoff på Abergwyngregyn i Gwynedd. Med lik bevissthet fjernet han alle symbolene for storhet fra Gwynedd, en kronranden ble høytidelig presentert for helligdommen til St. Edward i Westminster, den matriser av seglene til Llywelyn, hans hustru og hans bror Dafydd ble smeltet ned for å lage et beger som ble gitt av kongen til Vale Royal Abbey, hvor den forble frem til oppløsningen av institusjonen i 1538 (etterpå kom i besittelse til familien til den siste abbed.) Den mest verdifulle religiøse relikvie i Gwynedd, et fragment av Kristi kors kjent som Cross of Neith, ble paradert gjennom London i mai 1285 i en høytidelig prosesjon til fots ledet av kongen, dronningen, erkebiskopen av Canterbury, fjorten biskoper og stormennene i riket. Edward hadde dermed tilegnet seg de historiske og religiøse insignier til huset Gwynedd og informerte verden om utryddelsen av dynastiet og annektering av fyrstedømmet til hans krone. Kommentarer angående dette i en samtidskronike erklært «og deretter hele Wales blitt kastet i bakken». De fleste av Llywelyns slektninger endte sine liv i fangenskap – med unntak av hans yngre bror Rhodri som hadde forlengst solgt sitt krav til kronen, og forsøkte å holde en svært lav profil, og en fjern fetter, Madog ap Llywelyn, som ledet en fremtidig opprør og krevde tittelen prins av Wales i 1294. Llywelyn og Eleanors baby datter Gwenllian av Wales ble tatt til fange av Edwards tropper i 1283. Hun ble internert på Sempringham Priory i England for resten av livet, hun ble en nonne i 1317 og dør uten barn i 1337 trolig uten å vite noe om sin arven og uten å kunne snakke sitt språk. Dafydds to gjenlevende sønner ble fanget og fengslet i Bristol Gaol hvor de til slutt døde mange år senere. Llywelyns eldre bror Owain Goch forsvinner fra historien i 1282, og det antas at han ble myrdet. Llywelyns gjenlevende bror Rhodri (som hadde blitt forvist fra Wales siden 1272) overlevde og holdt herregårder i Gloucestershire, Cheshire, Surrey og Powys. Han døde omkring 1315. Hans barnebarn, Owain Lawgoch, senere krevde tittelen prins av Wales. Den mannlige blodlinjen til Cunedda ble ansett å ha blitt utryddet etter at han ble myrdet i 1378, men kan ha overlevd til i dag i walisiske samfunnet gjennom familiene til Sir John Wynn, 1. baronett av Gwydir og på Anwyl av Tywyn familie (etterkommere av Owain Gwynedd). Liste over koreanske filmer. Liste over koreanske filmer er en liste over koreanske filmer produsert i Korea fram til 1948 da de to koreanske statene, Sør-Korea og Nord-Korea ble proklamert. Den første koreanske filmen ble vist i 1919. For senere filmer for perioden september 1948 til nåtid, se Liste over sørkoreanske filmer og Liste over nordkoreanske filmer. For en alfabetisk liste over koreanskspråklige filmer, se Liste over koreanskspråklige filmer. 1920-tallet. a> (Soldier of Fortune)" i 1926. a> (Soldier of Fortune)" i 1926. 1930-tallet. "Filmer mellom 1931 og oktober 1935 er stumfilmer." a> (A Ferry Boat that Has No Owner)" i 1932. a> (The Town Across the River)" i 1935. 1940 - 1948. a>" i 1946, den første koreansk-produserte filmen etter at Korea ble frigjort fra japansk okkupasjon. Eksterne lenker. Film Hank Williams på Norsk. "Hank Williams på Norsk" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, Sondre Bratland, Vibeke Saugestad og Gunn Heidi Larsen, utgitt i 1995. The Best of Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band. "The Best of Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band" er et samlealbum med Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band, utgitt i 1974. Hella Joof. Hella Joof, født 1962, er en dansk filmregissør og skuespiller. Hella ble utdannet skuespiller i 1990 fra Odense Teater. Hun har siden regissert filmene "En kort en lang" (2001) med blant andre Charlotte Munck og Mads Mikkelsen, samt filmene "Oh Happy Day" (2004), "Fidibus" (2006) og "Se min kjole" (2009). Hun har vært medlem av "Lex & Klatten" og "Det Brune Punktum" med skuespillere som Martin Brygmann, Peter Frödin og Paprika Steen. Øyvind Gløersen. Øyvind Gløersen (født 22. mai 1986) er en norsk langrennsløper som representerer Rustad IL. Han er tvillingbror til Anders Gløersen, som også er langrennsløper. Ved NM på ski 2008 vant han og broren gull på sprintstafetten, foran Eldar Rønning og Johan Kjølstad. Ved NM på ski 2010 fikk de samme to bronse på lagsprint, der Tomas og Petter Northug vant gull. Internasjonalt har han vunnet gull på sprint i Skandinavisk Cup i 2008, på Lygna Skisenter. I Skandinavisk Cup 2010 i Jõulumäe fikk han sølv på sprinten. C & W. "C & W" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1970. Dette er hennes debutalbum. Peter Frödin. Peter Frödin, født 1964 i København, er en dansk skuespiller og sanger. Hans karriere begynte i 1984 på Merkurteatret. Senere spilte han samme med Hella Joof, Martin Brygmann og Paprika Steen på Café Teatret i København, hvilket ble begynnelsen på et mangeårig samarbeide med gruppene "Lex & Klatten" og "Det Brune Punktum". Sammen med Joof gjorde han også barneprogrammet "Bullerfnis" i årene 1990-92. Han er videre kjent fra reklamer for Tuborg øl. I 1991 hadde han en sentral rolle i filmen "Grev Axel" regissert av Søren Fauli. Liljecronas hjem. Liljecronas hjem er en svensk roman av Selma Lagerlöf fra. Handling. På bunnen av den uttørkede Svartsjön ligger Lövdala prestegård med sine staller og uthus. Der bor den godhjertede pastor Lyselius og hans vakre datter. Hit kommer den onde stemoren en vakker dag med sine matkunster som lokkemiddel, men avslører snart sitt sanne jeg. Ikke får hun nok av å plage tjenestefolket sitt og spesielt prestedatteren ligger uavlatelig ille til. Vi får følge frøken Maja Lisa gjennomgå plager og elendighet når hun standig får nye tyngende oppgaver lagt på sine spede aksler. Ved hennes side står den klarøyde lille jenten last og brast, aldri redd for å si sitt hjertes mening eller forsvare rettferdigheten når det gjelder. Tidene er harde når stemoren får styre på Lövdala, presten selv undertrykker sin vanligvis hyggelige personlighet og blir i stedet en marionett som vender seg mot dem han holder mest av. Mark 50 torpedo. Mark 50 torpedo er en avansert lettvektstorpedo utviklet for Den amerikanske marinen. Essential Mixes. "Essential Mixes" er et remiksalbum av australske sangeren Kylie Minogue. Albumet ble utgitt den 20. september 2010 og inkluderer remixer av sanger fra studioalbumene "Kylie Minogue" (1994) og "Impossible Princess" (1997). Silje Vesterbekkmo. Silje Vesterbekkmo (født 22. juni 1983 i Mosjøen) er en norsk tidligere fotballmålvakt. Vesterbekkmo har spilt på Kolbotn, Røa, Grand Bodø og Fløya i sin aktive karriere. Hun begynte sin karriere i Halsøy, før byttet klubb til Drevvatn. Som senior spilte hun for Grand Bodø i to år, og var blant annet med på Grand Bodøs nedrykk i Toppserien 2000. Deretter ble Vesterbekkmo keeper for Kolbotn i ett år. I 2002 kom Vesterbekkmo over til Røa, der hun ble i fem sesonger. Hun spilte en viktig rolle i Røas utvikling til et topplag. Da Grand Bodø rykket opp igjen i 2007, dro Vesterbekkmo tilbake til gamleklubben. Hun greide ikke å forhindre et nedrykk. De to neste sesongene spilte Vesterbekkmo i Fløya. Enda Vesterbekkmo hadde en treårskontrakt med klubben, la hun opp som fotballspiller etter to år etter 2009-sesongen. Silje Vesterbekkmo har vært keeper av og på for Medkila i 2011-sesongen når det ikke passet seg for deres førstekeeper. Vesterbekkmo spilte på flere aldersbestemte landslag. Hun ble også tatt ut på A-landslaget, blant annet til VM i 2003, men hun fikk aldri spilt en offisiell landskamp. Anton Eriksen. Anton Odin Eriksen (født 9. juli 1865 i Trondhjem, død 18. november 1928) var en norsk politimester og politiker (H). Han var sønn av Ingebrigt Eriksen, underinspektør ved Trondhjems landsfængsel, og Beret Larsdatter Herstad. Anton Eriksen hadde studentereksamen fra Trondhjems katedralskole fra 1884 og juridisk embedseksamen fra 1890. Han var sorenskriverfullmektig på Nordmøre 1890–1895 og politifullmektig i hjembyen 1895–1911, og som politifullmektig var han tidvis konstituert fogd i Strinda og Selbu samt byfogd og politimester i Trondhjem. Deretter var han statsadvokat i Nordlands amt 1911–1913 og politiinspektør i Kristiania 1913–1921. I 1921 ble han utnevnt til politimester i Bergen. Eriksen var medlem av Trondhjem bystyre som konservativ representant for Edruelighetsvennenes parti 1901–1907, forlikskommissær i Trondhjem 1907–1911 og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1910–1912. Til sistnevnte var han valgt som kandidat for Høyre på fellesliste med Frisinnede Venstre i Kalvskinnet krets, og var medlem av Stortingets gasje- og pensjonskomité. Eriksen var tillike medlem av Den departementale komité om den militære rettspleie av 1912. Rollo Armstrong. Rollo Armstrong (født 1966) er den ene halvdelen av produsent/remiksteamet Rollo and Sister Bliss, og var med på å danne gruppen Faithless i 1995, sammen med Sister Bliss, Jamie Catto og Maxi Jazz. Han er den eldre broren til sangeren Dido, og har hjulpet henne med å skrive og produsere hennes millionselgende album "No Angel", "Life For Rent" og "Safe Trip Home" I 1991 startet han Cheeky Records, som utga to album før det gikk under et år senere. Ved hjelp av Champion Records fikk han relansert selskapet i 1994. Det har senere blitt kjøpt opp av BMG. I tillegg til å utga album og opptre under Faithless-navnet, er han også brukt navnene «Rollo goes...», «Our Tribe» (sammen med Rob Dougan) og «Dusted» (sammen med Mark Bates). A.R. Rahman. A.R. Rahman (tamilsk: அல்லா ரக்கா ரஹ்மான், født 6. januar 1966) er en indisk filmkomponist, musikkprodusent, sanger og musiker. Rahman har solgt over 200 millioner av sine filmmusikkalbum på verdensbasis, som gjør ham til en av verdens mestselgende artister. Rahman har vunnet flere priser for sin filmmusikk, deriblant Oscar for beste sang og Oscar for beste originalmusikk for Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt (2008). Han har også blitt nominert til Oscar for beste sang og Oscar for beste originalmusikk for 127 timer (2010). Norgesmesterskapet på ski 2000. NM på ski 2000 ble arrangert på Vang fra 24. til 26. mars 2000. 50 km fri. Ski Svenstrup (Aalborg kommune). Svenstrup er en stasjonsby i Himmerland i Danmark. Svenstrup ligger 10 km sør for Alborg sentrum og tre km sør for bydelen Skalborg. Byen fungerer som en drabantby til Aalborg og har vokst sammen med nabobyen Godthåb. I 2010 hadde Svenstrup 6675 innbyggere. I den nordlige delen av byen ligger Svenstrup kirke fra 1100-tallet. Ved kirken finnes det en minnesten for Skipper Clemet som ledet et opprør mot adelen i 1534 under grevefeiden. Bovril. Et 250g glass med Bovril. Bovril er en tykk salt kjøttekstrakt utviklet på 1870-tallet av John Lawson Johnston. Den produseres av Unilever i Burton upon Trent i Staffordshire. Bovril brukes som smakstilsetting i supper og gryter, men kan også blandes i varmt vann og drikkes, eller benyttes som pålegg på ristet brød (smaken kan minne om Marmite). Navnet kommer av det latinske ordet "bos" (som betyr okse eller storfe) og "vril" som var en type flytende energi i Bulwer-Lyttons roman The Coming Race. Historikk. Reklameplakat for Bovril fra ca. 1900 Bovril ble utviklet som følge av den fransk-prøyssiske krig, Frankrike bestilte store mengder storfekjøtt til sine tropper hos skotten John Lawson Johnston. Han hadde tilgang til store mengder storfekjøtt, som var spredd over det britiske imperiet og i Sør-Amerika. Transport og lagring av dette storfekjøttet ville by på store problemer, derfor utviklet Johnston et produkt han kalte "Johnston's Fluid Beef" ("Johnstons flytende storfekjøtt") som senere ble kjent som Bovril. Bovril blandet ut i varmt vann var del av kostholdet til soldatene som kjempet i skyttergravene under første verdenskrig. Da Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon var strandet på Elefantøya var Bovril og varmt vann den eneste varme drikken for ekspedisjonsmedlemmene. Roh Hoe-chan. Roh Hoe-chan (født 31. august 1956 i Busan) er sørkoreansk politiker. Han er partileder i det sosialdemokratiske partiet Jinbo Shin-dang, og var mellom 2004 og 2008 medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling for et annet sosialdemokratisk parti, Minju Nodong-dang. Flere medlemmer, deriblant Sim Sang-jeong og Roh brøt ut av Minju Nodong-dang etter det sørkoreanske presidentvalget i 2007 og etablerte Jinbo Shin-dang, men partiet klarte ikke å bli innvalgt i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i 2008. 29. april 2009 klarte imidlertid partiet å på nytt bli representert i nasjonalforsamlingen etter å ha vunnet et sete fra regjeringspartiet i et suppleringsvalg i et distrikt i Ulsan. Anne-Tine Markset. Anne-Tine Markset (født 8. august 1992) er en norsk langrennsløper, som representerer IL i BUL, tidligere Njård IL. Under Norgesmesterskapet på ski 2010 tok hun bronse på 3 x 5 km stafett, sammen Celine Brun-Lie og Britt Ingunn Moian Nydal. Internasjonalt markerte hun seg under European Youth Olympic Festival 2009 i Polen, der hun fikk gull på sprinten (1 km). Coast Guard Distinguished Service Medal. Coast Guard Distinguished Service Medal er en militær fortjenstmedalje fra USA. Den ble vedtatt innført av USAs kongress 4. august 1949, men det var først 1. februar 1961 at medaljens utforming ble fastsatt. Medaljen tildeles personell i USAs kystvakt for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling. Forholdet til andre utmerkelser. Coast Guard Distinguished Service Medal tilhører en gruppe av fortjenstmedaljer som i utmerkelsessystemet i USAs forsvar rangerer etter den høyeste felles utmerkelse for heltemot, Medal of Honor, og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemot, Navy Cross (sjøforsvaret),Distinguished Service Cross (hæren) og Air Force Cross (luftforsvaret). I gruppen av fortjenstmedaljer som følger etter disse utmerkelsene, kommer forsvarets fellesutmerkelse Defense Distinguished Service Medal først og deretter forsvarsgrenenes fortjenstmedaljer, inkludert Coast Guard Distinguished Service Medal. Tilsvarende medaljer i hæren er Army Distinguished Service Medal, i sjøforsvaret Navy Distinguished Service Medal og i luftforsvaret Air Force Distinguished Service Medal. Også Homeland Security Distinguished Service Medal, som har erstattet Transportation Distinguished Service Medal, kan tildeles militært personell og hører i USAs forsvar til i gruppen av de øverste fortjenstmedaljer. Utforming. Coast Guard Distinguished Service Medal er i gull og viser på advers kutteren «Massachusetts», som ble bygget i 1791 og tilhørte Revenue Cutter Service, den første etat som var ansvarlig for bevæpnet patruljering av USAs sjøterritorium. Revenue Cutter Service anses som forløperen til USAs kystvakt. Motivet har omskriften «U • S • COAST GUARD» i øvre bue og «• DISTINGUISHED SERVICE •» i nedre bue. På revers er motivet kystvaktens segl og et bånd der mottagerens navn kan inngraveres. Medaljen er utformet av Thomas Hudson Jones ved Institute of Heraldry. Medaljebåndet har en hvitkantet bred lys blå midtstripe og kantstriper i lilla. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med stjerner i sølv eller gull på båndet. Tildeling. Kystvakten benyttet lenge sjøforsvarets utmerkelser, men fikk etter hvert behov for egne utmerkelser til belønning av innsats i egen organisasjon. Coast Guard Distinguished Service Medal tildeles kystvaktpersonell som belønning for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling, i hovedregelen vellykket gjennomført operasjon eller større prosjekt. Den tildeles i hovedsak ledende offiserer. Burislav. Burislav ("Burisleif", "Byrislaw"), død 1008, ifølge sagalitteraturen navn på mytisk konge i Vendland. Han er sagt å være far til Gunhild ("Świętosława av Polen"), Astrid og Geira. Gunhild var, ifølge sagaen, gift med danekongen Svein Tjugeskjegg. Astrid ble gift med den mytiske lederen for Jomsvikingene, Sigvalde jarl, og Snorre Sturlason hevder at Olav Tryggvason giftet seg med Geira sist på 980-tallet. Burislav selv ble senere gift med Tyra Haraldsdatter, søster av Svein Tjugeskjegg og datter av kong Harald Blåtann av Danmark som et ledd i fredsavtalen mellom jomsvikingene og danskekongen etter Slaget ved Hjørungavåg i 986. Burislavs identitet er usikker. Det er lansert flere teorier om hvem han var: Han kan ha vært en slavisk prins som ikke er beskrevet andre steder, det kan ha vært sagaforfatternes mer generelle betegnelse på slaviske prinser eller herskere, eller det kan ha vært kong Mieszko I av Polen eller hans sønn kong Boleslaw I av Polen. Homeland Security Distinguished Service Medal. Homeland Security Distinguished Service Medal er en militær fortjenstmedalje fra USA. Den ble vedtatt innført 28. februar 2003 av president George W. Bush i egenskap av øverstkommanderende for USAs væpnede styrker. Medaljen tildeles personell i USAs kystvakt for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling tilknyttet USAs indre sikkerhet. Forholdet til andre utmerkelser. Homeland Security Distinguished Service Medal tilhører en gruppe av fortjenstmedaljer som i utmerkelsessystemet i USAs forsvar rangerer etter den høyeste felles utmerkelse for heltemot, Medal of Honor, og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemot, Air Force Cross (luftforsvaret), Navy Cross (sjøforsvaret) og Distinguished Service Cross (hæren). I gruppen av fortjenstmedaljer som følger etter disse utmerkelsene, kommer forsvarets fellesutmerkelse Defense Distinguished Service Medal først og deretter forsvarsgrenenes fortjenstmedaljer, inkludert Homeland Security Distinguished Service Medal. Kystvakten har Coast Guard Distinguished Service Medal, hæren har Army Distinguished Service Medal, sjøforsvaret Navy Distinguished Service Medal og luftforsvaret Air Force Distinguished Service Medal. Homeland Security Distinguished Service Medal er en videreføring av Transportation Distinguished Service Medal, innført i 1992. Utforming. Homeland Security Distinguished Service Medal er i gull og bærer på advers Sikkerhetsdepartementets segl med våpenskjold i farger lagt på to korslagte ankre i gull. Motivet er omgitt av en laurbærkrans i grønn emalje. Medaljen er utformet med grunnlag i Transportation Distinguished Service Medal, der Transportdepartementets segl befant seg i midten av medaljens advers. Over medaljen er det plassert et element utformet som luemerket til offiserer i USAs kystvakt. På revers står innskriften «AWARDED TO» over et felt med plass til mottagerens navn og under dette FOR «EXTRAORDINARY MERITORIOUS SERVICE». Rundt dette står innskriften «UNITED STATES DEPARTMENT OF» i en bue øverst og «HOMELAND SECURITY» nederst. Medaljen er utformet av Nadine Russell ved Institute of Heraldry. Medaljebåndet har midtstriper i rødt, hvitt, grønt, hvitt og rødt og utenfor dette striper i mørk blått, lyst blått og hvitt. Tildeling. Homeland Security Distinguished Service Medal tildeles ledende offiserer i USAs kystvakt for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling i tjeneste for Sikkerhetsdepartementet eller i tilknytning til oppgaver utført for USAs sikkerhetsminister. Medaljen kan tildeles for innsats fra og med 1. mars 2002, datoen for kystvaktens overføring fra Transportdepartementet til Sikkerhetsdepartementet. Transportation Distinguished Service Medal. Transportation Distinguished Service Medal er en militær fortjenstmedalje fra USA innført 7. desember 1992 av president George H. W. Bush. Medaljen ble tildelt personell i USAs kystvakt for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling tilknyttet USAs Transportdepartementet. Forholdet til andre utmerkelser. Transportation Distinguished Service Medal tilhører en gruppe av fortjenstmedaljer som i utmerkelsessystemet i USAs forsvar rangerer etter den høyeste felles utmerkelse for heltemot, Medal of Honor, og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemot, Air Force Cross (luftforsvaret), Navy Cross (sjøforsvaret) og Distinguished Service Cross (hæren). I gruppen av fortjenstmedaljer som følger etter disse utmerkelsene, kommer forsvarets fellesutmerkelse Defense Distinguished Service Medal først og deretter forsvarsgrenenes fortjenstmedaljer, inkludert kystvaktens Coast Guard Distinguished Service Medal, hærens Army Distinguished Service Medal, sjøforsvarets Navy Distinguished Service Medal og luftforsvarets Air Force Distinguished Service Medal. Transportation Distinguished Service Medal tilhører samme gruppe. Medaljen ble i 2003 erstattet av Homeland Security Distinguished Service Medal. Utforming. Transportation Distinguished Service Medal er i gull og bærer på advers Transportdepartementets segl i farger lagt på korslagte ankre i gull. Motivet er omgitt av en laurbærkrans i grønn emalje. Over medaljen er det plassert et element utformet som luemerket til offiserer i USAs kystvakt. På revers står innskriften «AWARDED TO» over et felt med plass til mottagerens navn og under dette «FOR EXTRAORDINARY MERITORIOUS SERVICE». Rundt dette står innskriften «UNITED STATES DEPARTMENT OF TRANSPORTATION» i en bue. Medaljen er utformet av Nadine Russell ved Institute of Heraldry. Medaljebåndet er blått med smale hvite kantstriper i røde striper satt litt inn fra kanten. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med stjerner gull på båndet. Tildeling. Transportation Distinguished Service Medal ble tildelt ledende offiserer i USAs kystvakt for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling i tjeneste for USAs Transportdepartementet eller i tilknytning til oppgaver utført for USAs transportminister. Etter at kystvakten ble overført fra Transportdepartementet til Sikkerhetsdepartementet er medaljen erstattet av Homeland Security Distinguished Service Medal og tildeles ikke lenger kystvaktpersonell. Andre Nyeng Olsen. Andre Nyeng Olsen (født 31. august 1989) er en norsk kombinertutøver som representerer klubben Byåsen IL. Under Norgesmesterskapet på ski 2010 tok han gull i lagkonkurransen sammen med Espen Rian og Petter Tande. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 4. desember 2010 på Lillehammer. Niklas Dyrhaug. Niklas Dyrhaug (født 6. juli 1987) er en norsk langrennsløper som representerer Tydal IL. Dyrhaug debuterte i verdenscupen i langrenn på Beitostølen 21. november 2009. Han vant sitt første FIS-renn 16. januar 2011 i Surnadal. Han ble nummer 16 i 12. Han oppnådde sin første pallplassering i verdenscupen da han ble nummer tre sammenlagt i verdenscupfinalen som ble arrangert i Stockholm og Falun fra 14. til 18. mars 2012. Balzanprisen. Mottagerne av Balzanprisen i 2008 viser fram sine diplomer Balzanprisen (italiensk: "Premio Balzan", fransk: "Prix Balzan", tysk: "Preis Balzan") er en sveitsisk-italiensk pris innstiftet av Lina Balzan til minne om hennes far, avis- og forretningsmannen Eugenio Balzan. Prisen tildeles for innsats i humaniora og samfunnsfag, naturvitenskap og medisin, samt for fredskapende arbeid. Den ble første gang utdelt i 1961. Prisen utdeles i to hovedkategorier og én særkategori. Hovedkategoriene gjelder innsats innen humaniora, samfunnsfag og kunst, og innen naturvitenskap fysikk, matematikk, naturvitenskap og medisin. Innen hver kategori skifter de spesifikke fagfeltene fra år til år. Det deles årlig ut priser til to personer i hver hovedkategori. Mottagerne må ha utmerket seg på internasjonalt nivå innen sitt fagfelt. Særkategorien dekker innsats for humanitet, fred og brorskap mellom folkene. Prisen deles her ikke ut årlig, men minst hvert tredje år. I årene 2001 til 2010 var prispengene i hovedkategoriene på 1 million sveitsiske franc. Vinnere av prisen i særkategorien mottok det dobbelte. Corbin Bernsen. Corbin Dean Bernsen (født 7. september 1954 i North Hollywood i California) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid på TV. Han er best kjent fra sin rolle som Arnold Becker på programmet LA Law på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, og han har jevnlig dukket opp på andre TV-programmer, blant annet General Hospital, Cuts og Psych. Bernsen var sønn av Harry Bernsen, en Hollywood-produsent, og såpeoperaskuespilleren Jeanne Cooper, som blant annet dukket opp på The Young and the Restless. Han ble uteksaminert fra Beverly Hills High School i 1971. Bernsen har fått både en Bachleorgrad i Theatre Arts og en MFA i skuespill fraUniversity of California, Los Angeles (UCLA). Etter en to-års opptreden på såpeoperaen Ryan's Hope ble Bernsen tildelt rollen som advokat Arnold Becker på den superpopulære TV-serien LA Law i 1986. Rollen ga ham både Emmy og Golden Globe-nominasjoner, og han fikk opptredener på dusinvis av magasiner, og han var gjesteskuespiller i TV-programmer som for eksempel Seinfeld og The Larry Sanders Show. Han var en av de få aktører igjen på LA Law som var med i alle sesongene frem til programmet ble tatt av skjermen i 1994. Bernsen dukket opp sammen med den britiske skuespilleren Bruce Payne i filmene Kounterfeit og. Han spilte hovedrollen som Dr. Alan Feinstone, i skrekkfilmen The Dentist og senere i oppfølgeren. Bernsen dukket opp på TV-showet General Hospital, hvor han portretterte John Durant fra september 2004 til denne karakteren ble myrdet i mai 2006. Bersen spilte karakteren Jack Sherwood på Cuts, og han dukket to ganger på Celebrity Mole, og han spilte en advokat i TV-serien Boston Legal. Han dukket opp som Q2 på. Han hadde også en tilbakevendende rolle som kaptein Owen Sebring på militære dramaserien JAG og han spilte rollen som en republikansk senator på to episoder av showet The West Wing. Bersen regisserte, produserte og spilte i skrekkfilmen Dead Air. Bernsen var medstjerne i Psych, der han spilte rollen som Henry Spencer, faren til hovedpersonen, Shawn Spencer som ble spilt av skuespiller James Roday. I filmen RUST, spilte Bernsen en tidligere prest som vender tilbake til hjembyen. Bernsen er president og medeier i Public Media Works, et nytt medieselskap som utvikler underholdning. Han regisserte og spilte hovedrollen i Bilpool Guy, selskapets første film. Den var rettet mot fans av såpeopera og ble utgitt på DVD i 2005. Bernsen er grunnlegger og leder av Team Cherokee Productions, et uavhengig produksjonsselskap som, i likhet med Public Media Works, utvikler, produserer og markedsfører filmer og TV-show som var målrettet mot spesielle grupper av fans. Sammen med Bernsen, blir selskapet drevet av James Greilick, som er ansvarlig for utvikling av filmene. Selskapets nyeste film heter RUST og ble utgitt på DVD i 2010. Bernsen er gift med den britiske skuespilleren Amanda Pays. Paret har fire sønner sammen. I 2008 dukket Bernsen og hans familie på NBC-showet Celebrity Familie Feud, som først konkurrerer mot Margaret Cho-familien og deretter mot mannskapet fra TV-serien American Chopper, men Bernsen-familien tapte mot dem. Bernsen har en av de største samlinger av snøkuler i verden, da hans samling består av mer enn 6000 slike snøkuler. Anders Myrland. Anders Myrland (født 29. september 1983) er en norsk langrennsløper som representerer Skogn IL. Myrland ble norsk mester i stafett under Norgesmesterskapet på ski 2011 i Steinkjer sammen med Eldar Rønning og Johan Kjølstad. Cornelius Moe. Cornelius Moe (født 1874 i Tønsvik i Troms, død 1940) var en norsk forfatter. Han var bosatt i Hammerfest i Finnmark hvor han døde i 1940. Han har blant annet skrevet Hammerfestsangen, flere diktsamlinger og to «guttebøker». Han var en framtredende skolemann, politiker og aktiv innenfor musikk- og idrettsliv. Klakegg. Klakegg er ei jordbruksbygd i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger rundt 5 kilometer nordøst for kommunesenteret Skei. Europavei 39 går gjennom bygda og fortsetter nordover gjennom Våtedalen til Byrkjelo. Fv453 går fra Klakegg og østover gjennom Stardalen. Amarna. Lite tempel for Aton ved Akhetaten Amarna, også referert til som "el-Amarna" og ukorrekt som "Tel el-Amarna" (arabisk: العمارنة "al-‘amārnah") er lokalisert på østsiden av Nilen i den moderne egyptiske provinsen Minya, rundt 58 km sør for byen al-Minya, rundt 312 km sør for den egyptiske hovedstaden Kairo, og 402 km nord for Luxor. Stedet Amarna består av flere moderne landsbyer hvor de fremste er el-Till i nord og el-Hagg Qandil i sør. Området består av omfattende egyptisk arkeologisk funnsted som representerer levningene av oldtidens egyptiske hovedstaden til farao Akhnaton som ble opprettet på kort tid på slutten av det 18. egyptiske dynasti (ca 1353 f.Kr.) og forlatt ikke lenge etterpå. Navnet for byen som ble benyttet av oldtidens egyptere var Akhetaten (eller "Akhetaton"). Akhetaten betyr «Atons horisont». Området ble bosatt i løpet av sen romersk og tidlig kristen tid, utgravning sør for byen har avdekket flere strukturer fra denne perioden. Betegnelsen «Tel el-Amarna» for byen, som nevnt over, er unøyaktig: på intet sted utgjør oldtidsbyen en haug av erodert arkitektur som vil forsvare beskrivelsen av en ås eller høyde (arabisk «Tell» for ås). Byen Akhetaten. a> fra Amarna, i dag i Egyptiske museet i Berlin, er et av de mest kjente kunstobjektene fra hovedstaden Akhetaten. Byen ble bygget som den nye hovedstaden til farao Akhnaton, dedikert til hans nye religionsdyrkelse av Aton. Konstruksjonen begynte i eller rundt "År 5" av hans styre (1346 f.Kr.) og ble antagelig fullført ved "År 9" (1341 f.Kr.), skjønt den ble hovedstad to år tidligere. For å øke byggetiden av byen ble de fleste av bygningene konstruert av soltørket leiremurstein og hvitvasket. De mest betydningsfulle bygningene ble bekledd med lokal stein. Byen er den eneste by fra oldtidens Egypt hvor dens interne plan er bevart i store detaljer, i stor del på grunn av at byen ble forlatt og oppgitt etter at Akhnaton var død. Byen synes å ha forblitt aktiv i et tiår eller så etter hans død, og en helligdom for Horemheb indikerer at de var minst delvis bosatt på begynnelsen av hans styre, om ikke annet som en kilde eller grustak for byggematerialer til andre steder. Straks stedet var fraflyttet forble det uten beboelse inntil bosetning i romersk tid begynte langs utkanten av Nilen. Imidlertid, grunnet spesielle omstendigheter i byens opprettelse, er det diskutabelt hvor representativ den er for oldtidens egyptiske byer. Akhetaten ble bygget i all hast og dekket et område som tilsvarte rundt 13 km av østsiden av Nilen. Motsatt side av Nilen var forbeholdt jordbruk for byens befolkning. hele byen var omsirket av et totalt antall grensesteiner som ga detaljer for Akhenatons begrunnelser for etableringen av hans nye hovedstad. Denne teksten fortsetter med å hevde at Akhenaton hadde gjort en stor offergave til guden Aton «og dette er temaet [for anledningen] som er vist i lunetter av stelene hvor han står med sin dronning og eldste datter foran et alter fylt med ofringer under Aton, mens det skinner på ham og forynger hans legeme med dets stråler.» Byens historie. Statuer til venstre for Grensestele U i Amarna. Valget av Amarna for den nye hovedstaden kan ha hatt sin årsak i at solen der gikk opp mellom to klipper, noe som lignet på hieroglyfen for «horisont». Lignende klippeformasjoner finnes dog ved utallige steder langs Nilen. Amarna virker derimot å ha hatt et utmerket geografisk plassering halvveis langs Nilens mellom to av Egypts viktigste byer, Mefis i nord og Theben i sør. Plassen var i tillegg ubebodd og besto av et lavt plan på et ørkenplatå ved Nilens østlige bredde. Ørkenplatået ble omgitt av klipper som utgjorde et stort område i halvsirkelformat, noe som var enkelt å bevokte. Byen ble antagelig innviet et par år etter beslutningen og deretter til å fungere som Egypts hovedstad under Akhenatons og hans ettertredere eller samregent Smenkhkares styre. Da Tutankhamon besteg tronen ble det bestemt at hovedstaden skulle flyttes herfra. Man flyttet trolig også de døde fra sine graver. Senere ble det benyttet byggemateriale fra Akhetaton til tempelbyggingen i nabobyen Hermopolis (El-Ashmunein). Akhetaton var helt ubebodd i rundt 15 år og plassen lå siden øde fram til romersk-bysantinsk tid da noen mindre bosetninger og et koptisk kloster ble oppført. I området finnes det i dag noe mindre jordbrukslandsbyer; Et-Till og El-Hagg Qandil. Det meste av området med ruinene er dekket av ørkensand. Byplanen. Prinsesser på et veggmaleri fra et av de kongelige palassene i Akhetaten. Akhetaten ble lagt ut parallelt med Nilens østlige bredde i lang form som var rundt 1 km bred og rundt 12 km lang. Byen ble bundet sammen i lengden med rette og for sin tid uvanlig brede gater på opptil 40 meters bredde. De aller fleste bygningene ble oppført i soltørket murstein som ble gjort på stedet. I midten av byen lå den sentrale bykjernen som ble dominert av offisielle bygninger som det store tempelet til guden Aton (ytre 760 ganger 270 meter) og det kongelige palasset med tronsaler og statlige forvaltningbygninger. Disse ble omgitt av militærkaserner, magasin for forråd og verksteder for håndverkere. Boligområdene, som av arkeologene ble kalt for de nordlige og sørlige forstadene, lå i nord og sør for den sentrale bykjernen. I motsetningen til de offisielle kvarterene synes det ikke som om boområdene har vært underordnet en sentral plassering. Middel- og underklassens hus lå spredt mellom overklassens inngjerde villaer. I den nordlige delen av byen var det to kongelige palass, som antagelig var den virkelige boligområdene for den kongelige familiene. Rett nord for disse fantes det en av byens grensesteiner hvor bergveggen kryper ned mot Nilens bredder. Sør for den sørlige forstaden lå det ennå et tempel ved elvebredden samt anleggingen Maru-Aton. Sistnevnte er blitt tolket av arkeologene som et kongelig sommerpalass med tregårder og anlagte sjøer, men kan også ha vært ennå et tempelbygg for Aton. Ytterligere lengre sør lå et antall grensesteiner der hvor berget nærmet seg Nilen. Øst for byen lå gravarbeidernes by inngjerdet av en mur ute i ørkenen. Byens gravplasser fantes blant klippene i den østlige ørkenen og besto av tre adskilte områder: de nordlige gravene, den kongelige graven, og de sørlige gravene. På den motsatte siden av Nilen, på den vestlige siden av elvebredden, synes det ikke som om det har vært bygninger. Det fantes dog grensesteiner selv på denne siden av Nilen og området besto trolig av jordbruksmark som tilhørte byens tempel og palasser. Byliv. Den tidligere populære forestillingen var at Akhetaten ble befolket av hengivne tilhengere til Akhenaton og hans nye religion. Selv om Aton var den eneste gud som offisielt ble dyrket i byen har arkeologene funnet bevis for at byens vanlige beboere holdt fast ved sine gamle guder. I selve verket synes Akhetaten å ha blitt befolket av mennesker knyttet til administrasjonene, såvel høye embetsmenn som arbeidere, som fulgte med da hovedstaden ble flyttet dit. Det fantes også en betydelig industriell virksomhet av håndverkere som tilhørte templene og palassene, samt en stor styrke av politi og militære. I prinsippet var samtlige sysselsatte statsansatte, hvilket enkelt forklarer hvorfor byen så raskt kunne bli oppgitt da administrasjonen flyttet derfra under Tutankhamon. Kongefamilien, et tyvetalls personer, levde helt adskilt fra resten av befolkningen i byens nordlige palass, mens flertallet av folket bodde i den sørlige delen av byen. Det eksisterte ingen tydelig oppdeling i rike og fattige boligområder. Derimot skilte overklassens villaer seg ut i størrelse og standard fra mellom- og underklassens hus. Husstanden fikk vann fra brønner. Beregninger av Akhetatens totale folkemengde varierer til opp mot 40 000 beboere, noe som betyr at Akhetaten var en av de største byene i sin tid. Arkeologiske oppdagelser. Den europeiske oppdagelsen av stedet ble gjort først under Napoleons egyptiske ekspedisjon 1798–1799. Det ble fulgt opp av kortvarige undersøkelser av briten John Gardiner Wilkinson på 1820-tallet og tyskeren Karl Richard Lepsius under 1840-tallet. De første virkelige arkeologiske utgravningene begynte i 1892 av briten William Flinders Petrie etter funnet av Amarnabrevene i 1887 som ble gjort av en bondekone. Tyske arkeologer fra Deutsche Orient-Gesellschaft under ledelse av Ludwig Borchardt gjorde undersøkelser i tiden 1907–1914, samt etter den første verdenskrig, fulgt av en ny britisk ekspedisjon fra Egypt Exploration Society i tiden 1921–1936 med blant annet Henri Frankfort, John Pendlebury og Leonard Woolley. Siden 1977 har britiske Egypt Exploration Society gjennomført et antall utgravninger og studert plassen under ledelse av Barry Kemp fra Universitetet i Cambridge. Av de arkeologiske funnene fra Amarna er kunstobjekter i form av statuer, figurer, keramikk, veggmalerier og steinrelieffer blant de fremste. De representerer en særskilt retning innen egyptisk kunst som kalles for Amarnakunst. Det mest kjente funnet er unektelig bysten av dronning Nefertiti som ble gjenfunnet av tyske arkeologer og tilhører i dag Egyptiske museet i Berlin. Et annet viktig funn var Amarnabrevene som først ble funnet i 1887 av en bondekvinne som gravde på stedet. Petries' utgravninger noen år senere gjenfant restene av brevene i Akhetatons riksarkiv. Amarnabrevene inneholder korrespondanse mellom Akhenaton og hans far Amenhotep III med utenlandske konger og småkonger. Derimot fant arkeologene stort sett ingen dokument i Amarna fra den egyptiske administrasjonen av byen eller hjemlandet, foruten et stort antall segl til krukker. Amarna og Akhetaten er unikt ettersom det gir et bilde av arkitekturen og livet til oldtidens egyptiske storby ved et bestemt tidspunkt, selv om de spesielle omstendighetene rundt byens tilblivelse antyder at Akhetaton ikke er representativ for de fleste andre egyptiske byer. Boligområdene og de offisielle bygningene, som ble oppført i soltørket murstein, har på de fleste andre steder blitt ødelagt gjennom årtusenene, blant annet som et resultat av ny bebyggelse, jordbruk, og Nilens årlige oversvømmelser. Amarnas isolerte beliggenhet i ørkenen og dens korte levetid har medført at byen har blitt bevart relativt godt. Thomas Mun. Thomas Mun, født i 1571, død 1641, var en handelsmann fra London. Fra 1615 var han leder for Det britiske Ostindiske kompani, som var et stort handelsselskap som hadde kongelig monopol på den britiske handelen med India. Mun var en av de mest framtredende talspersonene for merkantilismen. C3 Play. C3 Play (også benevnt som ABC3 Play International og C3Play Consumer Club) var et svensk nettverksselskap registrert på Kypros som opererte i perioden 2005 til 2007. Selskapet appellerte til investorer med planer om en multimedia-boks som skulle revolusjonere markedet. Selskapet hadde mange likhetstrekk til "Entertainment Express" som gikk konkurs året før. Det ble lovet avkastning både på aksjekjøp og på videresalg av boksen. Medlemmer ble også vervet i Norge og flere andre land. Den annonserte multimediaboksen kom aldri for salg, og i 2007 ble selskapet slått konkurs av medarbeidere som ikke hadde mottatt lønn. Det hadde da kommet inn mer enn 50 politianmeldelser mot selskapet. Mange av dem som hadde blitt vervet som investorer tapte store penger på satsingen, en av dem 17,7 millioner svenske kroner. Selskapets grunnlegger var i 2010 igjen aktuell med selskapet "Spinglo". I likhet med C3 Play har dette konseptet også blitt spredt via kristne miljøer. Ravelin. Ravelin er en betegnelse for festningsskanse som er sammensatt av to sider og danner en utstående vinkel. Shane McConkey. Shane McConkey (født 30. desember 1969, død 26. mars 2009) var en profesjonell skikjører. Han ble født i Vancouver, British Columbia og holdt hovedsakelig til i Squaw Valley, California. Han vant flere priser og konkurranser. McConkey startet karriæren som alpinist og kulekjører, men gikk etterhvert over til å portretteres i en rekke skifilmer med frikjøring og ekstremskikjøring. Shane var også kjent for å kombinere BASE-hopping med skikjøring, blant annet med å kjøre ski inn i et BASE-hopp fra Eiger. McConkey døde i Dolomittene i Italia 26. mars 2009 da han fikk problemer med å løse ut en ski under et BASE-hopp med wingsuit. Kontregarde. En kontregarde (eller contregarde) er en triangulær festningsvold, som er plassert utenfor en festnings bastion eller ravelin, ofte som en øy i en vollgrav. Avstanden og høyden er slik anbragt at man fra festningens bastioner kan skyte over den mot de som angriper. Normalt er den lav mot festningen og skrår opp på utsiden, slik at den blir vanskelig å komme forbi utenfra og ikke gir ly for dem som angriper. Om den må forlates av forsvaret, kan den lett beskytes fra festningen. Leif Johan Holand. Leif Johan Holand (født 1970) er en norsk filmprodusent og filmfotograf på Cineflex helikopterkamera. Holand er gründer av film- og designselskapet Fuglefjellet AS, og er i dag «Aerial Manager» og Cineflex-kameraoperatør i selskapet og i Magic Air. Holand og Fuglefjellet filmet mellom annet Ski-VM Oslo 2011 fra luften for NRK og EBU. Holand filmet i januar 2010 over Sunnmørsalpane til BBC-produksjonen Wonders of the Universe med fysikeren Brian Cox som programleder. I 2011 så inngikk Holand og Magic Air kontrakt på helikopterfilming til mer enn ti programserier for TvNorge. Rigshospitalets kirke. Den nye innredning med prekestolen til høyre foran orglet, og døpefonten til venstre for alteret. Rigshospitalets kirke, er en kirkesal beliggende i Rigshospitalet i København. Til kirken er knyttet tre prester som alle er tilknyttet Folkekirken. Da kirken er bygget samtidig med selve hospitalsbygningen, kan det antas at den er innrettet av de samme arkitektene som står for resten av byggeriet, nemlig Kay Boeck-Hansen og Jørgen Stærmose. Kirkens orgel er av I. Starup & Søn og har syv stemmer på et manual og pedal. Etter en grundig renovering, ble kirken gjeninnviet i 2008. Det gamle alterbord i teglsten er sammen med prekestol og knefall, erstattet av mørkpatinert tombak. Bak selve alterbordet er montert en lysvegg, og taket er bestrødd med lysdioder som ligner stjerner. Sølvsmeden Claus Bjerring har utstyrt kirken med nytt sølvtøy med levende overflater. Overfor kirken er det innrettet et bederom, primært for muslimer. Kourou. Kourou er en by og en kommune i Fransk Guyana, et fransk oversjøisk department i Sør-Amerika. Byen ligger ved kysten av Atlanterhavet rundt 60 km nordvest for hovedstaden Cayenne ved munningen av elva Kourou. Kourou er hjemsted for Centre Spatial Guyanais («Guyana romfartssenter»), Frankrike og ESAs viktigste romhavn. Romfartssenteret ligger utenfor og litt nordvest for byen. Deler av byen blir stengt av under rakettoppskytinger. Kourous økonomi er i stor grad dominert av romfartssenteret, der de europeiske Ariane-rakettene skytes opp fra, og fra 2009 også den russiske Sojuz og den italienske Vega. Matchstick Productions. Matchstick Productions er et filmselskap fra Colorado, USA som hovedsakelig produserer skifilmer. Selskapet ble opprettet i 1992 av Steve Winter og Murray Wais. Selskapet har gitt ut helaftens skifilmer årlig siden 1997 og gjennombruddet kom med Ski Movie i 2000. Sprinkle Network. Sprinkle Network var et svensk pyramidespill som opererte fra Göteborg i 2003 og 2004. Selskapet ble ledet av Stefan Byding. Med utsikter til rask fortjeneste investerte tusenvis av personer opptil 240.000 kroner i konseptet. Selskapets visjon var å selge billige merkevarer på internett. Dette viste seg å kun være et skalkeskjul for å kunne verve nye personer som kunne investere i selskapet. I 2004 ble selskapet slått konkurs. Kjente idrettsprofiler ble rekruttert som toppselgere av Sprinkle Network. Det ble også bløffet om avtaler med kjente selskaper som IKEA og Statoil. I praksis var Sprinkle Network en gjenoppståelse av "Svenska Konsumentgruppen" som var navnet som ble brukt i markedsføringen av Global Consumer Group i Sverige. Ved kollapsen av Sprinkle Network forsvant mange av medlemmene over til pyramideselskapet Eurosmart. Konsernbidrag. Konsernbidrag er en overføring av skattepliktig inntekt fra et konsernselskap til et annet. Et konsernbidrag vil vanligvis bestå av penger, men kan i prinsippet også bestå av andre formuesgoder som eksempelvis naturalia. Reglene om konsernbidrag finnes i skattelovens kapittel 10 §§ 10-2 – 10-4. Konsernbidragets funksjon og virkning. Hovedregelen i norsk skatterett er at konsernselskaper er egne og selvstendige skattesubjekter. Norge praktiserer ikke konsernligning, noe som innebærer at hvert enkelt konsernselskap lignes særskilt. Dette innebærer også at et konsernselskap ikke kan ta nytte av et annet konsernselskaps skatteposisjon. Reglene om konsernbidrag modifiserer det ovennevnte utgangspunktet betraktelig, ved at konsernselskapene kan utnytte hverandres skatteposisjoner. Skattelovens § 10-2 gjør et kosernbidrag fradragsberettiget for giverselskapet, mens det anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet jf. skattelovens § 10-3. Et praktisk eksempel er at et konsernselskap har et overskudd på 10 millioner kroner, mens et annet konsernselskap har et underskudd på 2 millioner kroner. Reglene om konsernbidrag gir her overskuddsselskapet anledning til å overføre eksempelvis 2 millioner kroner til underskuddsselskapet, slik at sistnevnte selskap får et resultat på 0 kroner. Giverselskapet vil her få fradragsført 2 millioner kroner. Ved en slik ordning vil giverselskapet i prinsippet få fradragsført det opprinnelige tapet til mottakerselskapet, og man kan dermed si at underskuddsselskapets skatteposisjon (underskuddet) overføres til overskuddselskapet. Alternativet ville vært at underskuddselskapet først fikk fradragsført sitt tap et senere år når det har et overskudd, såkalt framførbart underskudd. Ved reglene om konsernbidrag får konsernet som sådan på en effektiv måte utnyttet de ulike konsernselskapenes skatteposisjoner, og i det nevnte eksempelet blir alt underskudd fradragsført i inneværende år. Kyotoprisen. Kyotoprisen (japansk: (京都賞, "Kyōto-shō") er en japansk pris for filosofi og kunst, naturvitenskapelig grunnforskning og avansert teknologi innstiftet av Inamori-stiftelsen etablert av forretningsmannen og filantropen Kazuo Inamori. Prisen er oppkalt etter byen Kyoto, der prisens innstifter har drevet forretninger. Prisen ble første gang utdelt i 1985 og tildeles årlig. Prisen tildeles for fremragende bidrag til områdene prisen dekker, i særdeleshet der innsatsen har vært til menneskehetens fremme. Innen hver av de tre kategoriene skifter de spesifikke fagfeltene fra år til år. Innenfor feltet naturvitenskapelig grunnforskning roterer prisen mellom biologi (evolusjonsbiologi, atferdsbiologi, økologi og miljøbiologi), matematikk, geovitenskap, planetologi, astronomi og astrofysikk) og biovitenskap (molekylærbiologi, cellebiologi, nevrobiologi). I teknologifeltet skifter prisen på å belønne fremragende forskning innen elektronikk, bioteknologi og medisinsk teknologi, materialvitenskap og ingeniørvitenskap og informatikk. Prisen for kunst og filosofi roterer mellom musikk, kunst (billedkunst, skulptur, kunsthåndverk, arkitektur og formgivning), teater og film, samt filosofi og etikk. Prismottagerne mottar et diplom, en medalje og prispenger på 50 millioner japanske yen per kategori. Innen hver kategori kan prisen deles på flere. Skatterett. Skatteretten er et rettsområde innenfor norsk rett som omhandler reglene om skatt og avgift. De praktisk viktigste reglene finnes i skatteloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven og de særlige lover om særavgifter, herunder eksempelvis tolloven. Christina Hendricks. Christina Rene Hendricks (født 3. mai 1975 i Knoxville i Tennessee) er en amerikansk skuespiller mest kjent for rollen som Joan Holloway i kabel-TV-serien Mad Men, og som karakteren Saffron i kanalen Fox sitt kortlevde TV-serie Firefly. Hendricks ble kalt «den mest sexy kvinnen i verden» i 2010 i en undersøkelse av kvinnelige lesere som hadde blitt gjennomført av Esquire magazine. Hendricks var oppvokst i Twin Falls, Idaho, fra tredje til åttende klasse. Hun dobbelt statsborgerskap, både britisk og amerikansk nasjonalitet, ettersom hennes far opprinnelig var fra Storbritannia. Mens hun bodde i Twin Falls, begynte hun på sin skuespillerkarriere ved Junior Musical Playhouse Company, med roller i oppsetninger som Joseph og Amazing Technicolor Dreamcoat og Grease. I 1989, flyttet familien hennes til Fairfax, Virginia, der Hendricks opptrådte i flere oppsetninger ved Fairfax High School og ved teateret i lokalsamfunnet. Hendricks har gjort en rekke gjesteopptredener på fjernsyn og hun påbegynte sin profesjonelle skuespiller-karriere med serien Beggars og Choosers. Siden da har hun spilt i flere serier som The Big Time og The Court, der hun spilte mot Sally Field og Craig Bierko, samt at hun opptrådte på den juridiske TV-dramaserien Kevin Hill. Hendricks har også hatt periodiske roller i serier som for eksempel ER og Firefly, Angel, Tru Miss Match Calling, Without a Trace og Las Vegas. Hun spilte også i flere musikkvideoer for «The Ghost Inside» av Broken Bells, og Everclears film «One Hit Wonder». Hennes mest kjente rolle er av Joan Holloway på den prisbelønte AMC-serien Mad Men. Hendricks' karakter er en kontorsjef i reklamebyrået Sterling Cooper Draper Pryce (SCDP), som gir veiledning til en gruppe kvinner som arbeider for diverse profesjonelle reklamebyråer. Eli Gjermundshaug Pedersen. Eli Gjermundshaug Pedersen (født 1988 i Hamar) er en norsk langrennsløper fra Brumunddal. Hun er mest kjent for å være datter av den tidligere meriterte langrennsløperen Hilde Gjermundshaug Pedersen. I 2006, i en alder av 18 år, ble hun norsk mester i stafett sammen med sin mor og tvillingsøster Ida Gjermundshaug Pedersen. I dag bor hun sammen med sin samboer Johan Edin i Borlänge i Sverige. John Lie. John Lie eller "Jon Lie" (født 1846 i Fyresdal, død 1916) var en norsk forfatter, lærer og bonde. Han var far til forfatteren og forstmannen Haakon Lie (1884–1970) og bror til Hallvor Lie (1856–76). Biografi. Han skrev både på norsk og dansk. En del av bøkenes hans ble publisert som fortsettelsesfortellinger i norskamerikanske blad og gjorde sitt til å styrke språkfølelsen for det norske språket blant utvandrerne. John Lie skrev dikt og fortellinger som hadde mange lesere på sin tid. Han skrev enkle fortellende dikt på telemål med tema fra norsk natur og folkeliv i diktsamlingen "«Aarolilja»" og vellykkede fortellinger og dyrehistorier: "«Paa fjell og fynne»". Han utga også en rekke folkelivsskildringer på dansk i stilen til Bjørnstjerne Bjørnson, blant andre "«Staale Storlid»" og "«En Gaardmandssøn fra Telemarken»". John Lie var også medarbeider i bladet Fedraheimen som ble startet av Arne Garborg. Diktsamling brukt på ny CD. I 1874 ga John Lie ut diktsamlingen "«Hugaljo»" sammen med broren, Hallvor Lie. I 2004 ble dikt fra denne samlingen benyttet på CD’en «Det hjartet ser» av og med Veslemøy Solberg, Jon Solberg og Sven Ohrvik. Call Detail Record. En Call Detail Record eller CDR eller samtalerecord er en datarecord generert av en telefonsentral. Den inneholder informasjon om en telefonsamtale som har blitt satt opp gjennom sentralen. Det genereres en CDR pr samtale eller samtaleforsøk (anrop), uansett om anropet blir besvart eller ikke. CDR-en kan ses på som en automatisert, digital variant av den papirlappen som ekspeditøren på manuelle telefonsentraler (Rikstelefonen) fylte ut i gamle dager. Hovedformålet for en CDR var i utgangspunktet det samme: å notere ned og oppbevare informasjon som trengs for fakturering. Når datalagringsdirektivet trer i kraft i Norge i 2013, skal CDR-er lagres med formål kriminalitetsbekjempelse. En CDR er et eksempel på trafikkdata. Informasjon i en CDR. Informasjon om anvendt basestasjon gir i praksis en omtrentlig geografisk posisjon. Dette betegnes derfor ofte lokaliserings- eller lokasjonsdata. Det nøyaktige oppsettet og innholdet for en CDR varierer mellom ulike produsenter av telefonsentraler. Etterprosessering, bruk og lovregulering. Etter at en CDR er generert, transporteres den relativt snart ut av telenettet. Den blir så lagret i en ekstern database. CDR-er har siden 1990-tallet blitt produsert og oppbevart med tanke på fakturering av kunder, både sluttbrukere og samtrafikkpartnere. Et annet formål har vært teknisk og økonomisk administrasjon av telenett og teletjenester. Norske myndigheter, spesielt Politiet, har hatt adgang til dataene etter nærmere regler. Oppbevaring og sletting av CDR type trafikkdata er regulert av Ekomlovens §2-7 og §2-8. Denne lovteksten vil bli endret når datalagringsdirektivet trer i kraft i 2013. Mens det pr 2011 er sletteplikt for CDR-er som ikke trengs for fakturering, vil den nye lovteksten påby 6 måneders lagring med formål kriminalitetsbekjempelse. CDR-er inneholder ingen informasjon om brukerens identitet (navn, adresse, fødselsnummer), kun telefonnummer. Sammenhengen brukeridentitet – telefonnummer er en type abonnements- eller brukerdata. Slike data oppbevares i datasystemer utenfor telenettet. For å finne de rette CDR-er til riktig abonnentfaktura, eller finne CDR-ene til en mistenkt person, må abonnements-/brukerdata sammenholdes med CDR-ene til det aktuelle telefonnummeret. Med datalagringsdirektivet blir det 6 måneders lagringsplikt også for slike brukerdata. Samfunnsdebatt om kriminalitetsbekjempelse og personvern. Når datalagringsdirektivet (DLD) trer i kraft i Norge i 2013, vil lagringstiden bli lenger enn i dag, og veldig mye mer CDR type data vil bli lagret. I DLD-debatten ble det diskutert hvor nyttig innholdet i CDR-er er for kriminalitetsbekjempelse. Det ble også diskutert hvor personvernsensitive slike data er hvis de skulle bli lest av uvedkommende. En CDR oppbevarer ingen informasjon om kommunikasjonsinnhold, for eksempel innholdet i en sms. Imidlertid kan en CDR, og spesielt alle en persons CDR-er sett samlet over et lengre tidsrom, i noen tilfeller gi informasjon om hva kommunikasjonen handlet om. CDR-er sammenholdt kan også gi informasjon om den enkeltes sosiale nettverk. Dette har vært brukt ved kriminalitetsbekjempelse. Politiet fant f. eks. frem til enkelte av NOKAS-ranerne ved å se på bl. a. CDR-ene til folk i ransmiljøet fra perioden forut for ranet. Informasjon om sosiale nettverk kan imidlertid være personvernsensitivt, og det kan gi mange uskyldige mistenkte. Det kan også være aktuelt ved spionasje. Norsk politi bruker CDR-er i et stort antall saker, og beskriver god nytte av det. Effekten av mer omfattende CDR-lagring diskuteres, bl.a. i Tyskland. EU skal evaluere sine erfaringer i løpet av 2011. Glenn Slater. Glenn Slater er en ameriksnak sangtekstforfatter. Han skriver for det meste tekster til musikalmusikk, og er særlig kjent for sitt samarbeide med Alan Menken. Slater er utdannet ved Harvard Univeristy. Hans første teaterjobb var i 2001, og han jobbet første gang med Menken i 2004, for filmmusikken til Disney-filmen "Q-gjengen" og i 2006 for musikalversjonen av "Sister Act". I 2008 erstattet han den originale tekstforfatteren Howard Ashman, som døde i 1991, på musikaloppsetningen av "Den lille havfruen". Denne jobben ble han nominert til en Tony Award for. Slater skrev teksten og deler av handlingen til "Love Never Dies", Andrew Lloyd Webber sin oppfølger til musikalen "Operafantomet", som hadde premiere i 2010. Han ble nominert til en Oscar for beste sang sammen med Menken for «I See the Light», fra filmen "To på rømmen" (2010). Stein Hjalti í Jákupsstovu. Stein Hjalti í Jákupsstovu (født 24. november 1942) er en færøysk marinbiolog. Han er cand.real. i marinbiologi fra Universitetet i Bergen fra 1971 og spesialist innen dyreplankton. Han var forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen 1970–1977 og forsker ved Fiskirannsóknarstovan i Tórshavn 1977–1988. Fra 1988 er han direktør ved Havstovan (tidligere Fiskirannsóknarstovan). I 2009 ble Stein Hjalti í Jákupsstovu kåret til årets leder innen det offentlige på Færøyene. Han har forøvrig publisert en rekke vitenskapelige avhandlinger. Blant hans mange verv kan nevnes styreformann i det offentlige forskningsselskapet P/F Fiskaaling 1988–1995, hvor han også var viseformann 1995–2008, og formann i det færøyske vitenskapsselskapet Føroya Fróðskaparfelag 1993–1997. Han er stesønn av Jákup í Jákupsstovu og halvbror til Beinta í Jákupsstovu og Susan í Jákupsstovu. Miles O'Brien (journalist). Miles O'Brien, III (født 9. juni 1959 i Detroit, Michigan) er en pilot og nyhetsjournalist som har spesialisert seg på nyheter angående luftfart, romfart og teknologi. O'Brien er en tredje-generasjons general i den amerikanske hæren. Hans far, en privat pilot, lærte sønnen å fly småfly iløpet av en tidlig alder. Hans første flyturer ble gjennomført i småfly som Cessnas og Pipers som ble leid av hans far. O'Brien's familie har en lang historie innen amerikansk luftfart: Både hans fars og mors bestefedre var også utdannet piloter, begge to. O`Brien hadde sin hovedbase som journalist i New York City, der han var ansatt hos CNN som korrespondent innen teknologi og miljø. Det ble annonsert 3. desember 2008 at O'Brien ville forlate CNN, sammen med seks andre produsenter. Den 15. oktober 2009, gjorde Miles en opptreden på Fox Business News der han dekket nyhetene når det gjaldt historien om en løpsk helium-ballong i delstaten Colorado som angivelig skulle ha fanget barn inne i ballongen. Den 27. oktober 2009, offentliggjorde Miles at han hadde blitt gjort til medlem av NASA Advisory Council (NAC) som leder for en komite for utdanning og formidling. Føroya Fróðskaparfelag. Føroya Fróðskaparfelag (dansk: "Færøernes Videnskabelige Selskab") er et vitenskapelig selskap på Færøyene. Selskapet ble stiftet 17. desember 1952 med det hovedmål å skape en institusjon for vitenskap og forskning på Færøyene, og fra starten har selskapet utgitt tidsskriftet "Fróðskaparrit". Føroya Fróðskaparfelag initierte grunnleggelsen av Academia Færoensis i 1965, og i 1990 fikk akademiet universitetsstatus og navnet Fróðskaparsetur Føroya. I 2006 grunnla universitetet og vitenskapsselskapet i fellesskap forlaget Fróðskap. I dag har selskapet som mål å fremme samarbeid mellom vitenskapsfolk på Færøyene, drive folkeopplysning og fremme færøysk som vitenskapsspråk. Paul Harrison (panteist). Paul Harrison (født 1945 i Oldham i Lancashire i England) er en prisbelønnet engelsk miljøvernaktivist, panteist og forfatter av flere bøker og rapporter om miljø og utvikling. Han er også grunnlegger og president for organisasjonen World Pantheist Movement. For det meste av hans liv, har Harrison arbeidet som journalist og forfatter om emner innenfor miljø og utviklingen til land i den tredje verden. Hans mest kjente bøker er Inside "The Third World" (1979) og "The Third Revolution" (1993) (omhandler befolkning og miljø). Han skrev også boken "The Greening of Africa" (1987) om bærekraftig utvikling for Afrika. Hans bok om panteisme, "Elements of Pantheism", ble utgitt ved forlaget Element Books i 1999. Harrison har jobbet i flere forskjellige organer innen FN og har i årenes løp reist til mange land i den tredje verden som har inkludert mange reiser til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. I 1988 mottok han en Environment Programme Global 500 award fra FNs miljøprogram for hans forfatterskap om miljøet. Harrison har mastergrader i europeiske språk og litteratur fra University of Cambridge og politisk sosiologi fra London School of Economics, og han har en Ph.D. fra Cambridge innen geofag og geografi. Siden 2002 har han bodd i California, USA. Lars Martin Kaupang. Lars Martin Kaupang (født 18. august 1952 i Larvik) er en tidligere norsk friidrettsutøver. Han var president i Norges Fri-idrettsforbund fra 1986 til 1997, og var medlem av Norges Olympiske Komite 1990 til 1994. Kaupang representerte Larvik Turn. Han hadde den norske rekorden på 1500 meter i 36 år, satt på Bislett i 1976. Den nye rekorden holdes av Henrik Ingebrigtsen, og er på 3,36,39. Ruth Krefting. Ruth Krefting (født 1900, død 1977) var norsk kunstmaler og hørespillforfatter. Hun var gift med A. Rønneberg. Krefting var elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Halfdan Strøm. Hun malte særlig landskap og interiører. Krefting er rperesentert i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet i Oslo med "Hvitt hus, Moret" (1938). Hun debuterte som hørespillforfatter med "Blått lys" i 1957 og skrev biografien "Aase Bye" (1963). Berre piss. «Berre piss» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (synth). Originalen heter «More Than This» og ble utgitt på singel i mars 1982 med Roxy Music. Gruppens vokalist Bryan Ferry var komponist og tekstforfatter. Sangen handler om et forhold som ble brutt. I starten av 1980-tallet begynte utesteder å ta betaling når gjestene skulle benytte toalettet. Prima Vera følte for å gjøre narr av dette på sin måte. Tekstens jeg i Prima Veras versjon er toalettvakt på et utested. De fikk med seg Øivind Blunck på vokal inkludert en verbal avslutning hvor han føler seg forpliktet til å hjelpe en gjest. Blunck var også med og mimet til musikkvideoen som ble med på VHS videoen "De gærne har'e godt". «Berre Piss» ble også utgitt i 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 24). Tahrirplassen. Tahrirplassen (arabisk:, «Frigjøringsplassen») er en stor offentlig plass i Egypts hovedstad Kairo. Plassen ble først kalt "Midan Ismailia", oppkalt etter Egypts leder mellom 1863 og 1879, Khedive Ismail. Etter den egyptiske revolusjonen i 1952 ble navnet endret til Tahrirplassen. 18. september 1997 ble ni tyske turister og en egyptisk bussjåfør drept i et bombeangrep på plassen. Under opprøret i Egypt i 2011 var Tahrirplassen det største samlingspunktet for de som demonstrerte mot Hosni Mubaraks styre. Vor Frue kirke (Vordingborg). __NOTOC__ Det indre av kirken sett mot alterpartiet Vor Frue kirke Vordingborg ligger i Vordingborg på Sjælland. Kirken består av et kor med tresidet avslutning, et langhus med tre skip under samme tak og et tårn mot vest samt våpenhus ved skipets sydmur og et sakristi ved korets sydmur; alt oppført i munkesten. Under det nåværende skipets arkademur har man funnet fundamenter til et østskipet langhus som formodentlig har hatt et mindre kor mot øst. Det nåværende korets murverk har flere steder belter av rød og gul sten. Kirken ble hovedrestaurert i 1863 under Johan Daniel Herholdt. Historie. Fra kirkegården kan man se Gåsetårnet mot syd. Dette har vært en del av et større borganlegg oppført under Valdemar Atterdag på midten av 1300-tallet. Borganlegget hadde en ringmur med ni vakttårn hvorav Gåsetårnet er bevart. Under dette borganlegget har man funnet fundamenter til et tidligere borganlegg fra ca. 1160 som var oppført av Valdemar den store; Vordingborg slottsruin. I borgområdet er det også funnet fundamenter til en Andreaskirke hvor Valdemar Atterdag ble gravlagt. Hans jordiske levninger ble senere flyttet til Sorø klosterkirke hvor de fortsatt er oppbevart i en sarkofag. Om denne sarkofagen har stått i Vordingborg er uvisst. Det er en del usikkerhet rundt dateringen av den tidligere kirken under Vor Frue kirke og borganleggets kirke. Enkelte kilder opplyser at Andreaskirken ble oppført på 1200-tallet og at det var i denne kirken Kristoffer IIs datter Margrethe, storesøster til Valdemar Atterdag, ble gift med den tyske keisersønnen markgreven av Brandenburg i 1324. I 1361 skriver Valdemar Atterdag til paven om anleggelse av et kapell i Vordingborg. Det menes ikke å ha vært Vor Frue kirke, men Andreaskirken som muligens har fått bygget et kapell eller lignende i tilknytning til kirken. I 1364 fikk kirken tilsendt relikvier fra paven. I 1375 døde Valdemar Atterdag og hans datter Margrete overtok regjeringsmakten på vegne av sønnen Olav og etter hans død på vegne av Erik av Pommern. Sistnevnte kom til makten da Margrete døde i 1412. Alle krigene under Valdemar og pesten hadde forarmet landet, men det rike sildefisket på slutten av 1300-tallet fikk brakt landet på fote igjen. På hvilket tidspunkt Valdemars jordiske levninger ble flyttet til Sorø vet man ikke, men Margrete ble gravlagt i Sorø i 1412, så på det tidspunkt har Valdemars sarkofag stått i Sorø. Erik av Pommern kunne ikke komme overens med adelen og oppga tronen, som ble overtatt av Kristoffer av Bayern som styrte landet frem til 1448, da Christian I overtok tronen frem til sin død i 1481. Koret med tresidet avslutning mot øst ble sannsynligvis oppført på slutten av 1300-tallet som avløsning for det tidligere koret. Formodentlig har man planlagt en større ombygning, men byggingen har gått i stå og det nåværende koret har fungert som kor for det tidligere langhuset. Kirken må ha forfalt, for i 1432 ga paven tillatelse til at inntektene fra avlat kunne brukes til renovering av kirken. I 1434 nevnes det at erkebispen av Nidaros satt foran høyalteret i Vor Frue kirke som på det tidspunkt må ha vært ferdigrenovert. Over korets nåværende hvelv ses ansatser til et tidligere hvelv noe som kunne antyde at koret enten ikke er blitt ferdigbygget i slutten av 1300-tallet, eller at hvelvet har falt ned. Etter renoveringen av koret har man formodentlig revet ned det gamle skipet og oppført det nåværende langhuset med tre skip under samme tak. Det nåværende skipet skal ha blitt ferdigbygget i år 1470. Denne bygningen hadde ikke tårn mot vest, men en fornem gavlutsmykking som fremdeles kan sees på skipets vestmur rundt det noe smalere tårnet som ble oppført i 1600. Man kan også se et tidligere vindu over den nåværende vestinngangen fra tårnrommet til kirken. Det tidligere våpenhuset mot syd ble oppført ca. år 1500. Syddøren og en tidligere norddør er nå lukket og inngangen er nå fra vest gjennom tårnrommet, hvorfra den spissbuede portalen i skipets vestgavl fører inn til kirkerommet. Sakristiet mot syd er oppført i 1700, sakristiet har en fornem gavlutsmykking. Historien om Vor Frue kirke i Vordingborg og borganleggets kirke er stadig uavklart. Men Margrete må ha stått for den første ombyggingen av Vor Frue kirke i slutten av 1300-tallet. Den kan muligens ha vært tenkt som gravkirke for Valdemar og Margrete. Planen må ha blitt oppgitt for Margrete ønsket senere å bli begravet i Sorø ved siden av sin far hvis sarkofag må ha blitt flyttet til Sorø under Margrete. Kalkmaleriene i Vor Frue kirke er utført av Helligtrekongerverkstedet som smykket ut Helligtrekonger-kapellet i Roskilde domkirke under Christian I. Christian I må derfor ha hatt en viss interesse i Vor Frue kirke, dels ferdigstillelsen av det store skipet og dels utsmykkingen av kirken. Hvilken forbindelse han har hatt til Vor Frue kirke er uklart. Skipet er innvendig tredelt, men står under samme tak. Koret har to hvelvingsfag, skipet har fire fag krysshvelv, over korets nåværende hvelv er det spor etter tidligere hvelv, formodentlig er de nåværende hvelvene bygget inn i forbindelse med renoveringen i 1432. De tre skipene adskilles av åttekantede søyler som bærer spissbuede arkader. Krysshvelvene i midtskipet og nordre sideskip har profilerte ribber og gjordbuer. Midtskipets østlige gjordbue er formet som en korbue til et høyereliggende kor, som aldri er blitt realisert. Gjordbuen lukkes av en blendingsmur som hviler på korhvelvets vestlige gjordbue. Inventar. Altertavlen som er utført ved Abel Schrøder d.y.s verksted Prekestolen fra 1601 er skåret av den lokale snekkeren Bertel G. Snedker. Altertavlen og korgitteret er utført av Abel Schrøder d.y. på hans verksted i 1640 og kom til kirken året etter. I altertavlens storfelt sees korsfestelsen flankert av evangelister, i fotfeltet nattverden, dessuten sees overalt småfigurer og relieffer, to steder er det initialer for borgermester Erik Nielsen og hans hustru Kanren Hansdatter. På toppstykket er det våpen for lensmann Fr. Reedtz og hustru Sofia Høg. Altertavlen bærer Christian IVs monogram og valgspråk "Regna firmat pietas" (:Gudsfrygt styrker riget). Korgitteret er fra samme tid som altertavlen. Prekestolen i høyrenessanse fra 1601 er skåret av den lokale snekkeren Bertel G. Snedker, i feltene sees Maria og Johannes samt evangelister, på lydhimmelen er det adelsvåpen. Sandstensfonten fra 1612 er ifølge innskriften skjenket av sogneprest Simon Nielsen. I skipets vestende er det stilt opp en nyere døpefont utført av Gunner Slot. I søndre sideskip mot vest er det samlet flere minner fra det tidligere inventaret. Her er det en sengotisk altertavle med Anna selvtredje i midtskapet og scener fra Marias historie i fløyene, i nordfløyen sees Marias fødsel og Marias trolovelse med Josef, i sydfløyen sees Anna og Joakims møte ved den gyldne port og Marias tempelgang, på yttersidene Sankt Antonius og Sankt Sebastian. I tillegg er det stolegavler fra 1590-årene med våpen for Henrik Lykke og Karen Banner samt et hestehode som er våpen for borgermester Niels Eriksen. Orgelet står på et pulpitur fra 1626 med karyatider, våpenfelter og dydfigurer. Pulpituret er satt opp av Palle Rosenkrantz og Elisabeth Rosensparre. Selve orgelet er et Marcussen & Søn-orgel fra 1960 med 27 stemmer. I skipet henger et epitafium over borgermester Niels Eriksen (død 1601). På søndre sideskips østvegg henger et epitafium over borgermester Ejler Jacobsen (død 1640) med maleri av Peter de Meijer fra 1620. I koret henger et epitafium fra 1626 over Marten Snering. På nordre sideskips østvegg er det satt opp et epitafium utført på Abel Schrøders verksted over borgermester Erik Nielsen og hustru, på en pilar mot syd i midtskipet er et epitafium fra 1734 over kjøpmann Andreas Jensen. I kirken er det en gravsten over sogneprest Jacob Brun (død 1480) med Guds velsignende hånd over kalken og en gravsten med anevåpen over Henrik Gøye og Eline Godov. Kalkmalerier. I korhvelvet er det kalkmalerier som tillegges Helligtrekongerverkstedet og er datert til ca. 1465-1475 I østkappene sees fire scener fra Jesu barndomshistorie, bebudelsen, besøkelsen, fremstillingen i tempelet og kongenes tilbedelse. I besøkelsens bakgrunn sees et tårn som kan ligne Gåsetårnet i Vordingborg. I fødslen ligger barnet i strålekrans etter den hellige Birgittas visjon. I de vestlige kappene er det dessuten en stifterinnskrift og en karikatur av en håndverker, Jeppe murer. På et tidspunkt har en maler moret seg med å male denne karikaturen av en murer, hans bomerke har blitt til en hatt. Tegningen har straks etter blitt kalket over, men ved restaureringen avdekket man det og lot det stå fremme. Stifterinnskriften sier: «Anders Smed han lot disse Walning malen....Bidder vor hannem to gud» Anders Smed har muligens vært kirkeverge. Noe kan tyde på at byens håndverkere måtte hjelpe til med kirkebyggingen. I tårnhvelvets vestkappe avdekket man i 1959 et bomerke med innskriften «Mickild Nielssøn muurmester». På triumfveggen henger et kors omgitt av Maria og Johannes evangelisten samt Jakob den eldre og Andreas. Normalt hadde man i korbuen et kors hengende vendt mot menigheten. På hver side av dette korset hang ofte en Maria og en Johannes figur. Da Vordingborg kirke ble bygget om tilføyet man et høyere skip til det gamle lave koret, man forberedte en stor korbue, idet man senere ville bygge et større kor. Den øverste delen av denne korbuen blendet man og hengte opp et legmannskors. I stedet for som vanlig å tilføye sidefigurer av tre, malte man dem. Det nye koret ble aldri bygget så blendingen av den store korbuen finnes fortsatt. Ved en avdekning i 1879 fant man figurene på triumfveggen og besluttet å henge opp et kors der det var spor av et tidligere. Dette korset er utført i 1882 av Niels Fjeldskovetter de mål som passer til figurene og korsfiguren er kopiert etter et gammelt legmannskors. Ved Jakobs skulder sees en stifterinnskrift som forteller at Anders Smed utførte dette kalkmaleriet. Kirkegården. På kirkegården er et gravminne over P.A. Heiberg, dette ble satt opp i Paris og overført til Vordingborg i 1909. En kopi står fortsatt i Paris. Min gamle flamme. «Min gamle flamme» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 som siste spor på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september samme år i Arne Bendiksens Studio. Tom Mathisen spiller to akustiske gitarer (en i hver høyttaler) og en sologitar, mens Jahn Teigen spiller keyboard. Mathisen synger de to første versene, mens Herodes Falsk tar seg av de to siste versene på sin måte. Teksten får en uventet avslutning. «Min gamle flamme» ble utgitt september 2000 på samlealbumet "Rest of the best vol 2,5". Tomaso Antonio Vitali. Tomaso Antonio Vitali (med tilnavnet "Vitalino"; født 7. mars 1663 i Bologna; død 9. mai 1745 i Modena) var en italiensk fiolinvirtuos og komponist fra barokken. Liv. Tomaso var den eldste og mest begavede sønnen til Giovanni Battista Vitali (1632–1692). Som faren ble han allerede i ung alder opptatt i orkesteret ved San Petronio i Bologna. Faren ble i 1674 ansatt som visekapellmester hos hertug Francesco II. d'Este i Modena, og Tomaso Antonio fikk plass i hoffkapellet allerede som 13-åring. Fiolinspillet hans var så virtuost at han allerede i ung alder var sin far overlegen. Vitali studerte komposisjon hos Antonio Maria Pacchioni i Modena og var virksom i hertugene d'Estes hofforkester fra 1675 to 1742. Blant Vitalis elever var Evaristo Dall'Abaco og Jean-Baptiste Senaillé (1688–1730), sønn av en av «kongens 24 fioliner» i Paris. Tomaso etterfulgte faren som kapellmester ved d'Estenes hofforkester. Etter farens død i 1692 publiserte han i løpet av tre år tre samlinger triosonater og en samling fiolinsonater med generalbass. Tomaso forente kirkesonaten ("da chiesa") med kammersonaten ("da camera") til en egen form. Chaconne. Vitalis' navn er knyttet til en storslått chaconne i g-moll for fiolin og generalbass som Ferdinand David tilskrev ham rundt 1860, men musikkvitere stiller spørsmål ved om chaconnen virkelig er av Vitali. Det håndskrevne manuskriptet fra Dresden inneholder bare oppføringene «Chaconne» og «Parte del Tomaso Vitalino», og stilen og de tekniske utfordringene antyder at det stammer fra en senere tid. Uansett gjorde verket at Tomaso Vitali fikk en enestående posisjon i musikkhistorien. Møvig. Møvig er en gammel gård og et strøk i bydelen Vågsbygd i Kristiansand kommune, Vest-Agder. Møvig er et gammelt kyststed med egen ungdomsskole (Møvig skole). Møvig glir over i strøket Sjøstrand som har barneskole, og skolene er kjerneområdet for idrettsklubben IK Våg. Møvig brygge var tidligere endeholdeplass for buss med overgang til båt for transport til Flekkerøy frem til 1989 da Flekkerøytunnelen ble åpnet. 300 meter sørvest for Møvig brygge ligger Fredriksholm festning. Ytterst på Møvig, utenfor "Kroodden", finner man i vest Batterie Vara, som ble bygget opp av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. En betydelig del av området brukes i dag som museum mens resten er åpent for turgåere. Dette er et av landets best bevarte kanonanlegg fra krigen, med komplett 38 cm kanontårn, ammunisjons- og ladeanlegg, verksted, kontorer og forlegninger. Sjøstrand (Kristiansand). Sjøstrand er et boligstrøk i bydelen Vågsbygd i Kristiansand kommune, Vest-Agder. Det glir i sør over i Møvig som er et gammelt kyststed. Sjøstrand skole er en barneskole, og rekrutterer til kjerneområdet for idrettsklubben IK Våg, som i årevis har hatt deler av klubbidretten sin lokalisert på skolen. Ada Ringen. Ada Ringen (født 11. november 1989) er en norsk langrennsløper og skiskytter, som representerer IL Varden. Under Norgesmesterskapet på ski 2010 kom hun på fjerdeplass på 3 x 5 km stafett, sammen Guri Knotten Hetland og Marthe Kristoffersen. Ved Junior-NM i skiskyting i mars samme år vant hun gull på stafett, sammen sin tvillingsøster Elise Ringen og Ane Skrove Nossum. I april deltok hun også i NM i skiskyting på Simostranda, der hun fikk bronse på fellesstarten, bak Tora Berger og Fanny Welle Strand Horn. I tillegg kom hun på fjerdeplass på sprinten og 17. plass på 15 km. Skattesubjekt. Skattesubjekt er en fysisk eller juridisk person (rettssubjekt) som kan pålegges en plikt til å betale skatt. I henhold til skattelovens § 2-1, er enhver fysisk person som er bosatt i Norge skattesubjekt. Tilsvarende regnes også en rekke selskapstyper som skattesubjekter jf. skattelovens § 2-2. Uttrykket skattesubjekt er langt på vei det samme som uttrykket rettssubjekt, der sistnevnte er av mer allmenn karakter. Skattesubjektsuttrykket er begrenset til fysiske og juridiske personer som kan ha rettigheter og pådra seg forpliktelser i skatterettslig sammenheng. Andøya (Kristiansand). Andøya er ei bebodd øy i indre skjærgård og en grunnkrets i bydelen Ytre Vågsbygd i Kristiansand kommune. Øya er landfast med bro, som går over en bare 2-3 meter bred kanal. Ellers er Andøya forbundet med ei øy like utenfor i sørøst – Bredalsholmen. Området har drøye 1 000 innbyggere, og er et svært gammelt verfts- og industristed. Andøya gård (Andøen gård) er en staselig storgård, og har vært eid bl.a. av komponisten Ole Bull. På Andøya ligger Norsk fartøyvernsenter på området til nedlagte Bredalsholmen verft. Fartøyvernsenteret er et nasjonalt knutepunkt for vedlikehold av museumsskip og verneverdig kystkultur, og har komplett tørrdokk med betydelig kapasitet. På Andøya er det etablert en betydelig og avansert mekanisk industri som produserer offshore- og skipskraner og annet skipsutstyr. Blant maritime virksomheter i Andøya Industripark er blant annet selskapene TTS Sense, Norsk Metallretur, Hydramarine (MacGregor), Voca, Origo Engineering og AEG. Et eget maritimt klyngesenter samme sted går under navnet Kristiansand teknologipark. Skatteloven. Skatteloven er i Norge den overordnede reguleringen av skatteplikten for fysiske og juridiske personer i Norge. Den gjeldende skattelov ble vedtatt 26. mars 1999 og trådte i kraft fra og med 1. januar 2000. Øyvind Brabant. Øyvind Erling Brabant (født 12. desember i 1956) er en norsk spelemann fra Nes i Hallingdal. Han gikk i lære hos bl.a. Odd Bakkerud, Knut Myrann og Jens A. Myro og regnes idag som den fremste spelemann og tradisjonsbærer i Hallingdal. Brabant har vært aktiv på kappleik og vant landskappleiken i 1993 og har ellers gått til topps på flere regionale og lokale kappleiker. Subsidiær. Subsidiær er et uttrykk som brukes ofte om noe som trer i stedet for noe annet. Uttrykket brukes vanligvis i rettsvitenskapen, herunder særlig ved nedleggelse av påstand i prosesskrift (stevning, tilsvar etc.) En subsidiær påstand legges ned for det tilfellet at den prinsipale påstand ikke blir tatt til følge. Uttrykket brukes også ved ileggelse av bot, der domstolen alltid vil utmåle en subsidiær fengselsstraff for det tilfelle at boten ikke blir betalt av domfelte. Izzet Celasin. Izzet Celasin (født 1958 i Istanbul) er en tyrkiskfødt forfatter, som skriver på norsk. I Tyrkia var han en venstreradikal aktivist og satt fengslet en rekke år etter militærkuppet i 1980 Celasin kom til Norge som politisk flyktning i 1988 og arbeidet per 2011 som tolk i Tolketjenesten i Oslo. I 2007 var han én av vinnerne av Gyldendals konkurranse om beste politiske roman med sitt debutverk "Svart himmel, svart hav". I 2010 utkom "Ingen manns land". Han var med i "Bokprogrammet" på NRK 1 30. januar 2011. Jens A. Myro. Jens A. Myro (født 1921, død 2002) fra Ål i Hallingdal var en nestor i folkemusikkmiljøet i Hallingdal. Gjennom flere tiår på siste halvdel av 1900-tallet spilte han en svært viktig rolle, og både som solo- og dansespelemann, viktig tradisjonsbærer og ikke minst miljøskaper hadde han på alle vis en stor del av æren for en periode med god rekruttering, både av spelemenn og dansere. En av de yngre utøverne sa det slik: «Jens er goffa for uss alle i Hallingdal». Knut Myrann. Knut Myrann (født 1932) er en spelemann fra Nore i Numedal, men fra 1961 bosatt i Nes i Hallingdal. Han har gått i lære av flere av de fremste spelemennene i Numedal og Telemark slik som Steingrim Haukjem, Torkjell Haugerud, Johannes Dahle, Eivind Mo, Høye Kvåle og Rikard Gøytil. Myrann vant landskappleiken i 1973 og 1976. Han var også aktiv i gammaldansgruppa Knut Halvards som ble norgesmestere i gammaldans i 1982. Myrann er æresmedlem i Landslaget for spelemenn. Konsernligning. Konsernligning innebærer i sin rene form at flere konsernselskaper lignes sammen som ett skattesubjekt. Ved denne ordningen utgjør konsernet som sådan ett skattesubjekt, og dette kan i utgangspunktet gjøre nytte av de enkelte konsernselskapenes skatteposisjoner. Konsernligning er ikke gjennomført i Norge, men reglene om konsernbidrag er til en viss grad et utslag av prinsippet om konsernligning. Neslandsvatn (innsjø). Neslandsvatn er en innsjø i Drangedal i Telemark. Den ligger ved tettstedet Neslandsvatn, og drenerer det sørvestlige Drangedal. Hovedtilløpet er Storelva. Øverste dreneringspunkt ligger i Søvassmarka, ca. 480 moh. Utløpet går via den ca. 1,3 km lange elva Heldøla ned til nedre Toke. Norgesmesterskapet på ski 2001. NM på ski 2001 ble arrangert i Steinkjer fra 18. til 23. januar og 31. mars til 1. april 2001. 50 km klassisk. Ski Augusto Monterroso. Augusto Monterroso (født 21. desember 1921 i Tegucigalpa i Honduras, død 7. februar 2003 i Mexico by) var en forfatter og essayist fra Guatemala. Monterrosos mor var fra Honduras og hans far var fra Guatemala. I 1936 valgte hans familie å bosette seg permanent i Guatemala by, der han skulle bli boende til tidlig voksen alder. Her ga han ut sine aller første korte historier og begynte sitt arbeid mot diktatur Jorge Ubico. Til dette formål grunnla han avisen El Espectador sammen med en gruppe andre forfattere. Monterroso ble arrestert for opprørsk virksomhet og sendt i eksil til Mexico by i 1944 for sin motstand mot det diktatoriske regimet. Kort tid etter sin ankomst til Mexico, triumferte den revolusjonære regjeringen til Jacobo Arbenz med å styrte regimet til Ubico i Guatemala, og Monterroso ble tildelt en mindre post ved den guatemalanske ambassaden i Mexico. I 1953 flyttet han for en kort periode til Bolivia etter å ha blitt navngitt som Guatemalas konsul i La Paz. Han flyttet til Santiago de Chile i 1954, da Arbenzs regjering ble styrtet med hjelp fra en Nord-amerikansk intervensjon. I 1956 returnerte Monterroso definitivt til Mexico by, hvor han ville var medskribent for ulike faglige og redaksjonelle innlegg og han utførte sitt arbeid som manusforfatter for resten av livet. I 1988 mottok Augusto Monterroso den høyeste ære den meksikanske regjeringen kan skjenke utenlandske embetsmenn, nemlig Águila Azteca, (Order of the Aztec Eagle). Han ble også tildelt den spanske Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 2000. I 1997 ble Monterroso tildelt Guatemalas nasjonale pris i litteratur for sitt arbeid. Augusto Monterroso døde 17. februar 2003 av hjerteproblemer. Frank Horn Hartvedt. Frank Horn Hartvedt (født 14. september 1977 i Bergen) er grunnlegger av [Indoor Football Scandinavia] (IFS). Fra 1998 til 2010 var Hartvedt leder for IFS. I denne perioden deltok rundt 25 000 lag i IFS sine turneringer og serier, om lag 30 000 påmeldte spillere deltok årlig.IFS administrerte det norske futsallandslaget i fem internasjonale mesterskap. I 2010 gikk Hartvedt av som leder i IFS for å konsentrere seg helt om politikk og prosjektet "Fripolitisk Bevegelse". Litteraturåret 1846. Litteraturåret 1846 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1846. Gloria Hendry. Gloria Hendry (født 3. mars 1949 i Winter Haven i Florida) er en amerikansk skuespillerinne. Hendry begynte på sin skuespillerkarriere i 1968 med regissør Sidney Poitiers film "For Love of Ivy". Hendry er kanskje mest kjent for sin rolle som karakteren Rosie Carver i James Bond-filmen Live and Let Die med Roger Moore i rollen som James Bond. Med denne filmen, ble hun den første afroamerikanske kvinnen som var romantisk involvert med agent 007. Da filmen først ble lansert i Sør-Afrika, ble hennes elskovscener med Roger Moore kuttet ut fordi dette var forbudt etter at Apartheid-regjeringen hadde tatt over Sør-Afrika. Hendry spilte senere i flere filmer, blant annet i filmen Black Caesar (1973) og senere også i oppfølgeren, Hell Up in Harlem. Hun har også spilt kampsporteksperten Sydney i filmen "Black Belt Jones" fra 1974. Denne filmen havnet på plass nummer 38 på listen «The 50 Worst Movies Ever Made». Elden Henson. Elden Henson (født Elden Ryan Ratliff 30. august 1977) er en amerikansk skuespiller. Henson er kanskje mest kjent for å spille karakteren Fulton Reed i trilogien Mighty Ducks, der han spilte mot blant andre Emilio Estevez, og han spilte rollen som Lenny Kagan i filmen The Butterfly Effect, som også hadde flere kjente skuespillere som Ashton Kutcher og Callum Keith Rennie på rollelisten. Henson ble født som Elden Ryan Ratliff i Rockville i Maryland som sønn av en profesjonell fotograf. Hans søsken er skuespillerne Garette Ratliff Henson (som dukket opp i The Mighty Ducks) og Erick Ratliff (som i likhet med Elden, dukket opp i Elvis & Me). Elden`s far George Ratliffe var også en skuespiller og hans mor tok de unge guttene på flere kommersielle skuespiller-audition. De bodde flere år i Weehawken, New Jersey. Henson ble utdannet ved Emerson College, før han begynte som profesjonell skuespiller. Patrick Bergin. Patrick Bergin (født 4. februar 1951) er en irsk skuespiller og musiker. Han er kanskje best kjent internasjonalt for å spille den truende ektemannen til Julia Roberts sin karakter i thriller-filmen "Sleeping with the Enemy". Bergin dukket også opp som den kjente fiktive karakteren Robin Hood i en TV-film fra 1991. Han har mer nylig spilt rollen som den psykotiske bevæpnet mannen i den provisoriske irske republikanske hæren i filmen Johnny Was, der også skuespillerne Vinnie Jones og Roger Daltrey var en del av stjernegalleriet. Bergin hadde en sang inne på Topp 10-listen i Irland med sangen "The Knacker", som forteller historien om en person som resirkulerer døde hesteskrotter og gjør dem om til lim. Sangen klarte å slå Brendan Grace's populære sang "Safe Cross Code" ned fra førsteplassen. Operafjellet. Operafjellet er et fjell på Svalbard. Det er 952 meter høyt og ligger på nordsiden av Adventfjorden. Navnet har det fått fra den vestlige delen av fjellet, som har en amfiteater-lignende form beliggende under toppen Tenoren. Den 29. august 1996 styrtet et fly fra Vnukovo Airlines (flight 2801) i fjellet under innflyging til Svalbard lufthavn. 141 mennesker omkom i ulykken (se Operafjell-ulykken). Matthäus Apelles von Löwenstern. Matthäus Apelles von Löwenstern (født 20. april 1594, død 11. april 1648) var en tysk salmedikter, musiker og statsråd. I 1625 ble han utnevnt til musikalsk direktør og kasserer av hertug Heinrich Wenzel av Münsterberg. Året etter ble han rektor for en skole, og i 1631 ble han tatt inn i regjeringen til hertugen. Han satt så i regjeringer for keiserne Ferdinand II og Ferdinand III. Han ble adlet av Ferdinand II, og Ferdinand III bekreftet senere adlingen. Löwenstern skrev tretti salmer, hvorav mange har blitt oversatt til andre språk. Han gav også ut salmesamlingen "Früelings-Mayen" i 1644. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Entertainment Express. Entertainment Express (også kalt Entertainment Express Extreme Nordic) var et svensk pyramidespill ledet av Per Dagergård og Henry Brandt. Selskapet solgte DVD-spillere og leide ut DVD-filmer. Markedsføring skjedde ved hjelp av multi-level marketing, og mange ble fristet til å investere fra 4.000 til 20.000 kroner i konseptet. Utover i 2005 ble det klart at gjelden i selskapet bare økte og økte. I 2005 ble selskapet slått konkurs, men det var lite å hente av verdier. Blant dem som tapte penger på Entertainment Express var det også nordmenn. Ole Gundersen. Ole Gundersen (født 1845 i Klæbu) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var først lærer, senere handelsmann og gårdbruker på Vestre Flornes i Hegra. Gundersen var medlem av Hegra herredsstyre fra 1893 og var ordfører 1899–1910. I 1906 var han Høyres varamannskandidat til Stortinget i Stjørdalen, mens Andreas Thyholt var stortingskandidat, men de tapte i begge valgomganger mot Venstres kandidater. Modulhus. Vanlig eksempel på moderne modulhus fra USA Modulhus (engelsk: Mobile homes) er prefabrikkerte boenheter som kan fraktes til plasseringsstedet ved hjelp av en lastebil/trekkvogn. Husenes størrelse kan variere i lengde. Hver modul har dog normalt en begrenset bredde. Flere moduler kan dog settes ved siden av hverandre. En stor «Trailer park» i Forida. Alle husene på feltet er en-moduls boliger, noe som er typisk for slike parker Husene kan benyttes som både permanente boliger og som midlertidige flyttbare boenheter. De kan også være innredet som næringslokaler. I USA er det egne områder som er helt «utbygget» med modulhus. Disse områdene kalles ofte «trailerparks» på folkemunne. Bildet til høyre viser en stor trailer park i Florida. Slike anlegg kan ofte være et sosialt boligtilbud til ubemidlede (da ofte omtalt negativt som «trailer trash»), eller det kan være foreløpige boliger for akutt hjelp til foreløpig bolig etter flom, orkaner eller andre naturkatastrofer. Norge. Til tross for at slike modulhus har vært alminnelige i USA i over 50 år, er konseptet stadig fremmed her til lands. Utbygging av et slikt felt i Norge i 2011 førte til avisoppslag om «Fremtidens hus», etter at avisene i en mannsalder har oversatt det amerikanske begrepet "mobile homes" med «campingvogner». Litteraturåret 1811. Litteraturåret 1811 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1811. Liste over norgesmestere i langrenn. Liste over norgesmestere i langrenn inneholder de som er blitt norgesmestere i langrenn siden det første norgesmesterskapet i 1909. 30 km menn. a> fotografert omkring 1910. Fotografi i Oslo Museum 50 km menn. Kristen Skjeldal i Holmenkollen 2006 Den indre skrå bukmuskel. Den indre skrå bukmuskel (latin: "Musculus obliquus internus abdominis") er en skjelettmuskel i buken. Muskelen sitter mellom den ytre skrå bukmuskel og bukens tverrmuskel. Den har sitt utspring fra lyskebåndet, hoftekammen og "fascia thoracolumbalis". Litteratur. Øyri, Bjørg (2007) "Norsk medisinsk ordbok, 8. utgåva" Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-6901-0 Ove Bernt Trellevik. Ove Bernt Trellevik (født i 1965) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han er ordfører i Sund kommune i Hordaland fra 2010, da han etterfulgte Albrigt Sangolt etter hans død. Trellevik er utdannet siviløkonom og offiser fra Sjøkrigsskolen. Survivor (band). Survivor er et amerikansk rockeband etablert i Chicago i 1978. Bandet oppnådde sin største suksess på 1980-tallet med sin AOR-sound, som genererte mange listesingler, spesielt i USA. Bandet er best kjent for sine dobbelt platinautgivelser i 1982, «Eye of the Tiger», kjenningsmelodien til filmen "Rocky III" (sangen var på første plass på hitlistene i USA i seks uker). Singler som «Burning Heart» (USA #2), «The Search Is Over» (USA #4), «High on You» (USA #8) og «I Can't Hold Back» (USA #13) fortsatte å komme på hitlistene i midten av 1980-årene. Bandet justerte sin musikkretning i 1988 med utgivelsen av det litt tungere "Too Hot to Sleep", men albumet klarte så vit å komme inn på Billboard 200 i USA. På grunn av dette, skilte bandet lag. Sanger Jimi Jamison senere turnerte som 'Survivor' på midten av 1990-tallet, til ergrelse for resten av bandet. Jamison kom sammen med resten av bandets medlemmer i 2000 og bandet ga ut "Reach" i 2006, med Jamison forlot bandet etter utgivelse og ble erstattet av Robin McAuley. Bandet har fortsatt å turnere med McAuley. Den ytre skrå bukmuskel. Den ytre skrå bukmuskel kan sees i midten av bildet. Den ytre skrå bukmuskel (latin:"Musculus obliquus externus abdominis") er en muskel som har sitt utspring fra de åtte nedre ribbeina. Litteratur. Øyri, Bjørg (2007) "Norsk medisinsk ordbok, 8. utgåva" Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-6901-0 Seal. Seal Henry Olusegun Olumide Adeola Samuel (født 19. februar 1963 i Paddington i London i England), kjent som Seal'", er en engelsk soul og R&B sanger-låtskriver, av nigeriansk bakgrunn. Hans navn Olusegun betyr "Gud er seierrik". Han har mottatt BRIT, MTV og Grammy Awards, Seal er kjent for sine mange internasjonale hiter. Han var gift med den tyske modellen Heidi Klum fra 2005 til 2012. Stan Ridgway. Stanard «Stan» Ridgway (født 5. april 1954) er en amerikansk multi-instrumentalist sanger-låtskriver kjent for sin distinktive barytonstemme, dramatiske lyrisk fortellinger og eklektiske soloalbum og var den opprinnelige vokalisten i bandet Wall of Voodoo. Norgesmesterskapet på ski 2012. Norgesmesterskapet på ski 2012 er norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Del 1 ble arrangert på Voss, av skiklubbene Bjørgum, Bulken, Eldar, Vargar, Viljar, Voss, Vik og Ørnar. Del 2 skal arrangeres på Fauske. Hopp i stor bakke arrangeres i Granåsen i Trondheim 7. februar 2012. Storbakke. Norgesmesterskapet i storbakke for kvinner skulle opprinnelig arrangeres i Vikersund. Grunnet mildvær bestemte derfor Norges Skiforbund at rennet skulle bli flyttet til Midtstubakken. Kollenhopp, som ny arrangør, avholdt rennet med 9 utøvere på plast med is-spor. Dato: 19. november 2011 Storbakke. Dato: 7. februar 2012 Sted: Granåsen Laghopp. Dato: 25. mars 10 km fristil. Dato: 26. januar Sprint klassisk. Dato: 27. januar 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte. Dato: 28. januar 3 x 5 km stafett. Dato: 29. januar Lagsprint fristil. Dato: 30. mars 30 km klassisk. Dato: 31. mars 15 km fristil. Dato: 26. januar Sprint klassisk. Dato: 27. januar 2 x 15 km jaktstart med skibytte. Dato: 28. januar 3 x 10 km stafett. Dato: 29. januar Lagsprint fristil. Dato: 30. mars 50 km klassisk. Dato: 31. mars Normal bakke + 10 km langrenn. Dato: 28. januar Lagsprint. Dato: 29. januar Eksterne lenker. Ski Jhonattan Vegas. Jhonattan Vegas (født 19. august 1984 i Maturin) er en venezuelansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Hans store gjennombrudd kom 2011 da han vant Bob Hope Classic. Etter å ha spilt college-golf for University of Texas, ble han profesjonell i 2008. I 2010 vant han en turnering på Nationwide Tour, og var ved sesongslutt nummer syv på den tourens pengeliste. Dermed var han kvalifisert for PGA-touren 2011. I sesongens tredje turnering slo han Bill Haas i omspill om seieren i Bob Hope Classic. Norgesmesterskapet på ski 2013. Norgesmesterskapet på ski 2013 er norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2013 del 1 skal arrangeres på Gåsbu i regi av Vang Skiløperforening. Del 2 skal arrangeres på Budor i regi av Nordbygda/Løten Ski mens hoppøvelsene skal arrangeres på Rena. Referanser. Ski Marianne Fjeldheim. Marianne Fjeldheim (født 1975) er en norsk padler som i mange år var i verdenstoppen i distansen maraton. Hennes beste plassering fikk hun i 2002 da hun tok bronse på K-1 Maraton under VM i Zamora, Spania. Under VM i Bergen i 2004 fikk hun 4. plass på både K-1 og K-2 i maraton med makker Ellen Wefald. Fjeldheim avsluttet karrieren sin i 2006 med en 3. plass i verdenscupen i maraton. Uttransportering. Uttransportering innebærer i følge den norske Utlendingsloven at politiet iverksetter utsendelse av person som ikke har fått innvilget opphold og som ikke forlater landet frivillig. Etter vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, fastsetter politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda normalt også en frist for frivillig utreise. Fristen for slik frivillig retur er normalt mellom sju og tretti dager. Om fristen for frivillig utreise ikke overholdes, kan person med ulovlig opphold pågripes og anbringes/holdes i varetekt for uttransportering. Uttransportering skjer under kontroll av politiet og kan skje med eller uten eskorte. Mens frivillig utreise er gratis, plikter personer som må føres ut av politiet å dekke kostnadene ved utreise, inkludert eskorte/vakthold. Flyselskap, rederier og andre transportører som har brakt personer som blir bortvist til landet, plikter å bringe vedkommende ut og også å dekke det offentliges eventuelle utgifter ved uttransport. Litteraturåret 1800. Litteraturåret 1800 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1800. Noe nytt. "Noe nytt" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1970. Iturea. Libanonfjellene, hvor Iturea skal ha ligget, illustrasjon fra et fransk verk 1837. Iturea er det greske og latinske navnet for en region i Israels land under hasmoneerne, Huset Herodes, og romersk tid. I kildene. Stedet er nevnt kun i den kristne Bibelen, mens i historiske kilder opptrer navnet på folket, itureere (gresk: Ἰτουραῖοι eller Ἰτυραῖοι). Sistnevnte er først nevnt av Eupolemus, en hellenistisk jødisk historiker, som en av stammene som ble erobret David av Israel, og deretter av den greske geograf og historiker Strabo, den romerske forfatteren Plinius den eldre, den jødiske historikeren Josefus og andre, og de betegner itureerne som tilhørende folket eller etterkommerne til Ismael, sønn av patriarken Abraham. De er kjent av romerne som et røverfolk, men ble også oppskattet for å være gode bueskyttere som var ønsket som leiesoldater. Itureerne ble erobret av den hasmonske kong Alexander Jannaios og ble med makt tvunget til å konvertere til jødedommen. Mange kristne teologer, blant dem Eusebius, har vurdert avsnittet i Lukasevangeliet hvor Iturea er plassert i nærheten av Trachonitis, noe som synes å motsi alle historiske kilder. I henhold til Josefus, lå det ituriske kongedømmet nord for Galilea og i år 105 f.Kr. hadde Aristobulus I beseiret dem og annektert deres land inn under Israel, og påtvunget innbyggerne jødedommen. Strabo inkluderte landet til itureerne inn under kongedømmet til Ptolomaeus, sønn av Mennæus, hvis bolig var ved Kalkis i Syria (?) og som styrte fra 85-40 f.Kr. Ptolomaeus ble etterfulgt av sin sønn Lysanias, som den romerske historieskriveren Dio Cassius kalte for «konge av itureerne». En gang rundt 23 f.Kr. falt Iturea med de omliggende provinsene i hendene på en høvding ved navn Zenodorus. Tre år senere, ved Zenodorus' død, ga keiser Augustus landet Iturea til Herodes den store som i sin tid, i henhold til Josefus, lot det gå i arv til sin sønn Herodes Filippo. At Itureas beliggenhet lå i regionen til Libanonfjellene er bekreftet av en inskripsjon for året 6 e.Kr. vedrørende hvor en Q. Æmilius Secundus ble sendt av Publius Sulpicius Quirinius, romersk stattholder over Syria og Judea, mot itureerne i Libanonfjellene. I år 38 ga keiser Caligula landet Iturea til en viss Soemus, som av Dio Cassius og av Tacitus ble kalt for «konge av itureerne». Etter at Soemus var død i år 49 ble hans kongedømme lagt inn under provinsen Syria, i henhold til Tacitus. Etter dette ble itureerne soldater i den romerske hæren, og betegnelsene «Ala I. Augusta Ituræorum» og «Cohors I. Augusta Ituræorum» finnes i inskripsjoner. Moderne vurderinger. Forskere som vurdert itureernes etnisitet har kommet fram til at de må ha vært enten et arabisk folk eller en arameisk stamme. Mark A. Chancey hevder at de var et arabisk folk basert hovedsakelig i nord og nordøst for Galilea, på og rundt Libanonfjellene. Ved et tidspunkt begynte de å innvandre inn i Galilea, men hvor langt de kom er ukjent. Steve Mason mener også at de var arabere, berømt som bueskyttere, og holdt til i Libanonfjellene og Bekaadalen øst i Libanon og hadde en viss kontroll over områdene inn i Syria. Det har vært foreslåtte ulike etymologier for navnet Iturea. Bibelforskeren John Lightfoot vurdert på 1600-tallet en mulig utledning fra ordene "hittur" («rikdom»), "chitture" («skjerping») eller ordet for «kroning» (dvs 'ittur) eller for «ti» (dvs rotordet '-th-r), beslektet med Decapolis («de ti byer»). Han vurderte de siste til å være minst sannsynlig og foretrakk avledningen fra "chitture" i betraktning av beskrivelsen av landskapet. Lightfoot, John (1658–1674): "A Commentary on the New Testament from the Talmud and Hebraica", Cambridge and London, "Chorographical Notes, Chapter 1: Of the places mentioned in Luke 3, Iturea" Den skotske orientalisten William Muir har foreslått at det kan være avledet fra Jetur (hebraisk Yetur), en av de tidligere hagarittere (hebraisk hagri), i henhold til Bibelen en arabisk nomadestamme som det ble sagt nedstammet fra Hagar, en stamme som på kong Sauls tid ble erobret av israelittene. Imidlertid hos Josefus ble begge navnene nevnt, Jetur ("Ietour-") er gjengitt forskjellig på gresk i forhold til Iturea ("Itour-"). "Smith's Bible Dictionary" forsøker å sette likhetstegn med den moderne arabiske regionen Jedur med både Jetur og Iturea, midlertid korresponderer arabiske j til hebraiske g og ikke til y, heller ikke tilsvarer arabiske d til hebraiske eller greske t, og forskernes felles syn er at Jedur tilsvarer til bibelske Gedor. Han Oluf. "Han Oluf" er et album med Arthur Arntzen og Håkon Karlsen, utgitt i 1973. Livet med Oluf. "Livet med Oluf" er et samlealbum med Oluf Rallkattli, utgitt i 1995. Norgesmesterskapet på ski 1938. Norgesmesterskapet (NM) på ski 1938 ble arrangert i Mo i Rana av Mo Skilag fra 12. til 14. mars 1938. Vedvarende mildvær og regn fra begynnelsen av februar til begynnelsen av mars satte gjennomføringen av mesterskapet i fare, men snøvær i dagene før NM skulle gå av stabelen sikret at mesterskapet kunne arrangeres som planlagt. 17-kilometeren lørdag 12. mars gikk i strålende sol, men til søndag slo været om til regn og vind, slik at hopprennet måtte utsettes fra klokka 11 til 15, da vinden hadde løyet noe. Et oppspart snølager i hoppbakken samt bruk av kjemikalier og iherdig bakkepreparering gjorde at hopprennet kunne avvikles, til tross for litt varierende vindforhold. Ca. 3500 tilskuere (deriblant kong Haakon VII og kronprins Olav) så hopprennet. Under 30-kilometeren mandag 14. mars ga kraftig regn igjen store utfordringer for både arrangørene og deltakerne. Løypa måtte legges om etter at blant annet ei snøbru over Hammerbekken raste sammen, og starten på langrennet ble utsatt. Under rennet falt flere av løperne uti flombekken og måtte bryte. 17 km. Arrangert lørdag 12. mars, med start og mål ved Folkets Hus. Kombinert. Arrangert med langrenn 17 km lørdag 12. mars og hopprenn i Fageråsbakken (ca. K65) søndag 13. mars. Det kombinerte langrennet gikk sammen med spesiallangrennet på 17 km; kombinerthopprennet gikk sammen med det spesielle hopprennet. Spesielt hopp. Arrangert i Fageråsbakken (ca. K65) søndag 13. mars. Det dårlige været gjorde at farten måtte reduseres, og rennets lengste hopp ble derfor ikke lengre enn 57 meter, gjort av Reidar Andersen. 30 km. Arrangert mandag 14. mars, med start og mål ved Folkets Hus. Kilder. Ski Norgesmesterskapet på ski 1939. NM på ski 1939 ble arrangert i Kristiansand i 1939. Hopp. Ski Norgesmesterskapet på ski 1940. NM på ski 1940 ble arrangert på Raufoss i 1940. Hopp. Ski Norgesmesterskapet på ski 1946. NM på ski 1946 ble arrangert i Drammen, Mjøndalen og Alvdal i 1946. Hopp. Ski Sportsklubben Brann i 2011. Sportsklubben Brann spiller i Tippeligaen sesongen 2011. Klubben har vært å finne i Norges øverste divisjon sammenhengende siden 1987. Hovedtrener for sesongen 2011 er Rune Skarsfjord. __NOTOC__ Tippeligaen 2011. Tippeligaen 2011 er den 21. sesongen av Eliteserien i fotball som går under navnet Tippeligaen, og den tredje sesongen med 16 deltakende lag. Regjerende mester er Rosenborg, og de tre nyopprykkede lagene er Sogndal, Sarpsborg 08 og Fredrikstad. Sesongen startet 18. mars, og det ble spilt en serierunde før landskampene den to serierunder før landskampene 26. mars. Siste serierunde spilles 27. november. Brann serieåpnet hjemme mot Rosenborg søndag 20. mars, og avslutter borte mot Aalesund søndag 27. november. Kampene. I hver runde som er satt opp på en søndag kl. 18:00, blir én kamp flyttet til fredag med kampstart klokken 19:00 (sendes på MAX), én kamp til lørdag kl. 16:00 (sendes på TV 2 Sport), én kamp til søndag klokken 20:00 (sendes på TV 2) og én kamp til mandag kl. 19:00 (sendes på TV 2 Zebra). De resterende fire kampene som spilles søndag kl. 18:00 kan sees på nettet eller på TV 2 Sport. Også midtukekamper kan bli flyttet pga tv-sending. Det er tv-kanalene og NFF som fastsetter kampoppsettet med tanke på tv-sending. 1. serierunde. Første seriekamp i 2011 gikk mot Rosenborg Ballklub, og i anledning seriestart kjøpte mobilselskapet og sponsoren Chess opp de resterende billettene og ga de ut gratis, noe de også gjorde til kampen mot Aalesund i fjor. Kim Ojo scorte i sin seriedebut for Brann etter 11. minutter, og Bjørnar Holmvik la på til 2-0 like før pause, også han med sitt første seriemål for klubben. Brann hadde flere sjanser etter pause, og traff tverrliggeren to ganger. Brann la seg bakpå å inviterte Rosenborg med inn i kampen igjen, og etter 68 minutter reduserte Bakenga. Brann stod til slutt i mot presset på slutte, og vant overraskende over fjorårets seriemester. 2. serierunde. Også årets andre kamp var en potensiell vanskelig kamp, mot Lillestrøm på Åråsen, en kamp Brann kun har vunnet en gang de siste ti årene. Kampen åpnet frisk og det stod 2-0 til Brann allerede etter 10 minutter. En av sesongens beste spillere for LSK, Anthony Ujah reduserte i det 29. minutt, før Zsolt Korcsmár scoret sitt første mål etter overgangen fra Ujpjest i 2010, og stillingen var 1-3 til pause. Etter hvilen ble spillet roet ned, og etter at Birkir Már Sævarsson satte sitt 5. mål for Brann, ble de siste 20 minuttene en ren parademarsj. 3. serierunde. I tredje seriekamp gjestet nyopprykkede Fredrikstad Fotballklubb Brann Stadion, en arena de ikke hadde vunnet på siden 1972. Brann startet kampen friskt med flere store sjanser de første minuttene. I steden var det FFK som scorte først med costaricanske Celso Borges. Etter scoringen hadde hjemmelaget flere store sjanser og burde ledet til pause. Etter hvilen presset Brann frebrilsk for å utligne, men kampen ebbet ut i et skuffende tap. Hovedtrener Rune Skarsfjord utrykte likevel etter kampen at han ikke var misfornøyd med sesongåpningen: «Seks poeng på tre kamper er uansett en bra start på sesongen. Vi er skuffet i dag, og det har vi lov å være. Det er synd vi ikke klarte å ri den bølgen vi hadde begynt på, men vi gjorde vårt beste.» 4. serierunde. I sesongen andre bortekamp gjestet Brann Haugesund stadion, og 5 000 tilskuere fikk se at Erik Mjelde scorte Tippeligaens raskeste scoring noensinne etter kun 10 sekunder. Kun Tommy Øren har scoret like raskt for Ham-Kam mot Tromsø i 2006. Etter den fantastiske starten senket Brann skuldrene, og før det var gått ti minutter ledet Haugesund 2-1 etter to raske scoringer av Thomas Sørum. Eirik Mæland la på til 3-1 i det 26. minutt, før Brann kom tilbake to ganger med Kim Ojo på straffespark, og med Diego Guastavino like før hvilen, og stillingen var dermed 3-3 til pause. Etter hvilen roet kampen seg, og etter 45 minutter med stillingskrig endte kampen uavgjort 3-3. Etter kampen sa Rune Skarsfjord: «Vi viser ryggrad i dag. Det er sterkt å komme tilbake slik vi gjorde det. I 2. omgang tok vi mer hensyn og da dør kampen litt ut». 5. serierunde. I 5. serierunde spilte Brann mot Molde, en kamp som var spådd åpen før kampen. Etter kun 10 minutter stakk Pape Pate Diouf fra Brannforsvaret og puttet vakkert på til 1-0. Elleve minutter senere var samme mann på plass og la på til 2-0. Etter scoringene var det et lite overtak til Brann før pause. Etter 60 spilte minutter fikk Brann straffespark, men Kim Ojo satte straffen på nøyaktig samme sted som mot Haugesund, og Espen Bugge Pettersen reddet. Brann fikk likevel den nødvendige reduseringen etter at Erik Mjelde på lekkert vist klinte ballen i mål etter 67 minutter. Etter et massivt press fra hjemmelaget, skle Zsolt Korcsmár på det ujevne banedekket, og Daniel Chima Chukwu kunne enkelt punktere kampen. 6. serierunde. I 6. serierunde spilte Brann borte mot Vålerenga på Ullevaal, en arena de ikke hadde vunnet mot Vålerenga siden 2003. Kampen ble dominert banens beste Kim Ojo, som med to scoringer i det 14. og 75. minutt avgjorde kampen. Trener Rune Skarsfjord sa følgende om sin spiss etter kampen: «Han er sterk i kroppen og sterk med ballen. Han har tatt store steg i forhold til ustabiliteten han viste i Adeccoligaen i fjor. Han skal få tid til å bli enda bedre her i Brann, for han har fortsatt litt å jobbe med» 7. serierunde. Den tradisjonelle 16. mai-kampen var som vanlig utsolgt, og det ble stilt store forventninger mot Start som hadde fått en trøblete start på sesongen. Start var også motstander på 16. mai i 2009, den gangen endte det 1-1. Etter en omgang med stillingskrig, eksploderte det på stadion da Kim Ojo stanget inn 1-0 etter innlegg fra Bentley. Samme mann hadde en stor sjanse for å øke ledelsen minuttet etter, men i stedet var det Ole Martin Årst som utlignet på straffespark. Like etter fikk Start et annulert mål med samme spiller, før Rodolph Austin scorte sikkert på dagens andre straffespark, og Brann vant til slutt 2-1. 8. serierunde. I 8. serierunde spilte Brann borte mot Strømsgodset. Kampen var lenge en stillingskrig, med Erik Mjelde som bommet på åpent mål som den største sjansen i første omgang. I andre omgang slet Kim Ojo i luften, noe som gjorde at han etterhvert fikk gult kort og beskjed om å bli byttet ut. Sent i kampen, tre minutter før slutt dukket Glenn Andersen opp på bakerste stolpe, og styrte inn seiersmålet 1-0. 9. serierunde. 9. serierunde, mot Odd Grenland den 23. mai ble utsatt på grunn av den norske spillerstreiken. Kampen ble satt opp på nytt den 30. juni, og Brann tok tidlig kontroll over kampen. Etter et massivt press fra Brann gjennom 45 minutter, stod det 0-0 til pause, men kun fire minutter etter pause scorte Chukwuma Akabueze sitt første mål for Brann etter å ha snappet til seg et dårlig utspill fra oddkeeper André Hansen. Etter scoringen roet kampen seg ned, før Erik Mjelde fastsatte sluttresultatet til 2-0 på straffespark. Denne kampen ble Hassan El Fakiris kamp nummer 100 for Brann. 10. serierunde. I 10. serierunde spilte Brann borte mot Tromsø på Alfheim. Kampens store spiller ble Sigurd Rushfeldt som scorte tre mål, og ble dermed den spilleren med flest scoringer i den norske eliteserien. Høyrebacken Tom Høgli la på til 4-0 på straffespark på overtid, og fikk dermed sitt første mål for laget noensinne. 17. serierunde. Hele den 17. serierunden som egentlig skulle spilles 24. juli, ble utsatt på grunn av terrorangrepene i Norge 2011, den 22. juli. Kampen ble senere spilt den 3. august. 24. serierunde. Brann la seg bakpå fra første spark på ballen mot Sogndal, og det var hjemmelaget som tok styringen i første omgang av kampen. Etter 37 minutter styrte Ørjan Hopen ballen direkte i mål fra et hjørnespark. I andre omgang ble tempoet roet ned kraftig og selv om hjemmelaget var mer defensiv enn i første omgang var det Sogndal var nærmere sitt andre mål, enn det Brann var utligning. Etter 79 minutter entret Carl-Erik Torp banen, men kun 10 minutter senere segnet han om midt ute på banen. Han ble båret av banen og fikk senere hjertestans i spillertunnelen. Etter at han fikk hjerte-lunge-redning og det ble brukt hjertestarter startet hjertet igjen, og Torp ble fraktet med luftambulanse til Haukeland Universitetssykehus. Torp overlevde hjertestansen, men er ferdig som profesjonell fotballspiller. Støtteapparat. Gjennom sesongen 2010 ble det gjort store endringer i støtteapparatet på Brann Stadion. På årsmøtet den 25. februar 2010 gikk styreleder i Branns største eksterne investor ut å tilbød Brann 40 millioner kroner mot at styret trakk seg. Dette avviste styret, og nektet å trekke seg. Etter en trøblete sesongstart gikk styret ut og sa at de hadde en plan for fremtiden, og daglig leder Bjørn Dahl trakk seg fra sitt verv. Han uttalte selv: «Klubben er viktigere enn personene». Daværende nestleder i styret, Lars Moldestad overtok da som konstituert daglig leder, og fortsatte sitt verv i styret. Han var villig til å gjenopprette tilliten til supporterne og innkalte til supportermøte. Murringen blant supporterne avtok litt, og mange var innstilte på å starte med blanke ark. Den 3. mai ble det klart at Roald Bruun-Hanssen var ferdig som sportsdirektør, og gikk over til en nyopprettet stilling kalt «Operativ leder/Strategisk controller og nestleder i administrasjonen». Det var daværende hovedtrener Steinar Nilsen som overtok stillingen, og hadde på det tidspunktet all sportslig makt i klubben. Den 20. mai, dagen etter at Brann røyk ut av cupen mot 3. divisjonslaget Fyllingen, uttalte Moldestad at de har ubetinget tillit til hovedtrener og sportslig leder Steinar Nilsen. «Det har ikke vært noe tema å sparke Nilsen», sa daglig leder og styrenestleder Moldestad. To dager senere, den 22. mai 2010 ble det klart at klubben og Nilsen er enige om at arbeidsforholdet avsluttes. Samtidig ble det klart at assistentreneren Rune Skarsfjord overtok alle oppgaver til Nilsen, i første omgang frem til kampen mot Aalesund den 6. juni. Det ble også klart at den «vanlige» treneren Patrik Hansson blir Skarsfjords assistentrener. Noen dager senere blir det uttalt fra Moldestad at: «Når spillerne kommer hjem fra ferie 20. juni, skal vi ha ny trener på plass». Den 2. juni trakk styreleder Hans Brandtun seg fra alle sine verv i klubben. Konstituert daglig leder og nestformann i styret, Lars Moldestad overtok Brandtun sitt verv som styreleder. Det ble opplyst ingenting om en av de andre styremedlemmene rykket opp som nestleder, eller om Moldestad skulle være styrets leder, styrets nestleder og konstituert daglig leder på en gang. Brandtun trakk seg på grunn av skrantende helse. Etter kampen mot Aalesund den 6. juni var det stor usikkerhet rundt hvem som ble ny trener. Navn som Trond Sollied, Arne Sandstø og Tom Nordlie ble nevnt som mulige arvtagere til trenerstolen. Den 9. juni 2010 blir det klart at Rune Skarsfjord fortsatte som hovedtrener og sportslig leder ut året. Etter en rolig sommer ble det klart den 20. august at operativ leder/Strategisk controller og nestleder i administrasjonen, Roald Bruun-Hanssen ble ny daglig leder. Lars Moldestad fortsatte i sitt verv som styreleder, og stillingen Operativ leder/Strategisk controller og nestleder i administrasjonen opphørte. Sportsdirektørstillingen ville etter sommeren bli delt mellom Rune Skarsfjord, Lars Moldestad og Roald Bruun-Hanssen. Den 1. november ble det klart at Rune Skarsfjord fortsatte som Branntrener, og at han fikk kontrakt ut sesongen 2013. Overganger. Ettersom Brann høsten 2010 annonserte at man ville gå med et solid underskudd, ville det blitt gjort minimale midler tilgjengelig til overganger, er endringene i spillerstallen deretter. Til tross for dette, gikk Hardball inn med midler til å hente Zsolt Korcsmár fra Ungarn. Drakter. Draktene til Brann for 2011-seongen er produsert av Kappa. Hovedsponsoren er Sparebanken Vest. Andre sponsorer er BKK (skulder), JM Norge (bryst), AXA (venstrarm), Chess (øvre rygg), Norne Securities (shorts foran), Coop Obs! (bak) og Tide (sokker). Det er også gjort plass til en veldedig sponsor i MOT, på nedre rygg. Nytt av året er at Norges Fotballforbund har krevd at alle Tippeliga-lag skal ha navn på draktene sine. Dette er første år at Brann har navn bakpå drakten, og navnene er plassert nedenfor nummeret. Se også. 11 Brann Bubba Watson. Gerry «Bubba» Watson (født 5. november 1978 i Bagdad, Florida) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Bubba Watson ble profesjonell i 2003, da han debuterte på Nationwide Tour. Der spilte han til 2005, da han ved å bli nummer 21 på pengelisten kvalifiserte seg til PGA-touren for sesongen 2006. Den langtslående Watson ledet allerede i sin første sesong statistikken for lengste utslag på touren. Watson hadde en annenplass på touren både i 2007, 2008 og 2009, men det store gjennombruddet kom i 2010. Da kom den første seiren, i Travelers Championship. Han var også i ledelsen i major-turneringen PGA Championship, men tapte i omspill, og endte på annenplass. Watson kom også med på Ryder Cup-laget til USA. Norgesmesterskapet på ski 1947. NM på ski 1947 ble arrangert i Tistedalen, Halden og Gjøvik i 1947. Hopp. Ski Elise Ringen. Elise Ringen (født 11. november 1989) er en norsk langrennsløper og skiskytter, som representerer IL Varden. Hun er tvillingsøster til Ada Ringen, som også er langrennsløper og skiskytter. Junior. Innen skiskyting har hun en rekke medaljer som junior. I 2006 vant hun sin første gullmedalje, da hun vant 7,5 km fellesstart på Nordåsen skistadion, fire sekunder foran Ane Stenset. I tillegg fikk hun to bronsemedaljer; på normaldistanse, vunnet av Frida Schneider, og på sprinten, vunnet av Marie Hov. Året etter, i 2007, ble det gull på sprinten og bronse på stafett og fellesstart. Ved junior-NM 2008 vant hun både normaldistanse, foran Karianne Grue Tufte, og stafetten sammen Ada Ringen og Elise Jørstad Sandvik. I tillegg fikk hun sølv på sprinten, bak Synnøve Solemdal. Ved junior-NM 2010 vant hun sprinten individuelt, og hun fikk også gull på stafetten sammen Ada Ringen og Ane Skrove Nossum. I 2007 deltok hun i junior-NM i langrenn, og fikk to gull og et sølv i klassen K18. Individuelt vant hun gull på både 5 km klassisk og 10 km fri fellesstart. I tillegg var hun med på Nord-Trøndelags lag 1, som fikk sølv på stafetten. De andre utøverne på laget var Kristin Gausen, Laila Kveli og Marthe Kristoffersen. Internasjonalt markerte hun seg ved junior-VM 2008, da hun fikk sølv på sprinten, bak Maren Hammerschmidt. Dagen etter gikk hun inn til bronse på jaktstarten. Senior. Ringen deltok ved EM i skiskyting 2008, der hun endte på 20. plass. I 2010 deltok hun i NM i skiskyting, og greide her en 11. plass på 7,5 km. Troens makt. Troens makt er en roman av Johan Bojer. Boken ble første gang gitt ut i 1903. Tittelen var da "Troens Magt", etter datidens rettskrivning. I denne boken skildrer forfatteren hvordan en liten fortielse kan vokse seg til en stor løgn, og hvor lett det er å føre seg selv og andre bak lyset. I 1910 utga Bojer historien som skuespill, med samme tittel som romanen. Handling. Storbonden Knut Storby har bak sin kones rygg kausjonert for en sambygding som går konkurs. Storby kvier seg for å innrømme for kona at han nok en gang har kausjonert. Hun har imidlertid hørt om konkursen, og forteller ham at den konkursrammede har påstått at han har Storbyens underskrift på en kausjonserklæring. Bonden er ille tilmote, og unnlater å kommentere konas beretning. Det oppfatter hun som at historien om underskriften er løgn, og så begynner sneballen å rulle. Bojer beskriver hvordan Knut Storby stadig utsetter å rydde opp i misforståelsen, og hvordan mannen som han har kausjonert for, innbitt kjemper for å få sin ære gjenopprettet. Vi følger de to motpartenes kamp mot reelle og innbilte fiender, og ser hvordan de begge gradvis omdefinerer virkeligheten for å styrke sitt eget selvbilde. Kjell Åsen. Kjell Åsen (født 6. september 1931 i Hægeland, Vest-Agder) er en norsk forfatter og skolemann. Han flyttet til Telemark i 1961 og jobbet i flere år som lærer og skolesjef i Nissedal. Åsen har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. Dessuten har han fått utgitt noveller for voksne lesere i flere antologier. Åsen har skrevet hørespill for NRK. "Kjem du Eldbjørg?" vant NRKs hørespillkonkurranse i 1975. I de senere årene har han skrevet teksten til det lokale syngespillet "Nissedal til alle tider", hvor Sigvald Tveit har skrevet musikken. Rolf Thoresen. Rolf Thoresen (født 1920 eller 1921, død 2001) var en norsk jurist, bankmann og hørespillforfatter. Han skrev meget som gymnaselev og var aktiv i den illegale pressen under den andre verdenskrig. Etter å ha vunnet annenprisen i NRKs hørespillkonkurranse i 1975 gjorde finansiell støtte fra Krigsinvalideforbundet og Den illegale presses forening det mulig for ham å fortsette med radiodramatikk. Ut fra sin opplevelse av den tyske okkupasjonen skrev han tekster rundt soldaters traumatiske opplevelser samt den trusselen et overmektig, materalistisk samfunn kan bli for sine innvånere. Ifølge Tilman Hartenstein i boka "Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001", s. 209, beveger stykkene seg mellom gripende barneskildringer ("Tolv år"), psykologi ("Møte i stillheten") samt forsiktige fremtidsvisjoner "(E – for Ellen"). En rekke av stykkene ble solgt til utlandet, blant annet til Island og Tyskland. Hørespill. Fem av hørespillene ble utgitt på Solum Forlag i 1999. Egil Haxthow. Egil Haxthow (født 24. juni 1924) er en norsk jurist og forfatter. Hans hørespilldebut "Den store Charlotte" handlet om et paradokst hat-kjærlighetsforhold mellom ektefolk. Haxthows andre stykke "Polsk visitt" beretter hvorledes den kalde krigen kommer mellom to mennesker som tilfeldigvis møter hverandre. Det ble valgt ut til å representere Norge i Prix Italia i 1980. Veitvet kunstgress. Veitvet kunstgress er en fotballbane med kunstgressdekke og gummispon ved Veitvet skole på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Banen er hjemmebane for fotballagene til Veitvet Sportsklubb. Garderobene i Veitvethallen nyttes også for brukerne av banen. Banen er undervisningsarena for skolene Bjerke videregående skole og Veitvet skole. Skatteposisjon. Skatteposisjon er en fellesbetegnelse på de skatte- eller avgiftsmessige rettigheter eller plikter et skattesubjekt har. Dersom en fysisk person har et fradragsberettiget underskudd, er dette en del av vedkommende skattesubjekts skatteposisjon. Hovedregelen i norsk rett er at skatteposisjoner ikke kan overføres mellom skattesubjekter. Et selskap kan dermed ikke overføre sitt fradragsberettigede underskudd til et annet selskap. Reglene om konsernbidrag medfører likevel at et konsern samlet kan gjøre nytte av konsernselskapenes skatteposisjoner, ved såkalt utjevning. Dette til tross for at konsernselskaper i utgangspunktet er selvstendige skattesubjekter. Marthinus Wessel Pretorius. Marthinus Wessel Pretorius (født 17. september 1819, død 19. mai 1901), sønn av den berømte voortrekker-lederen Andries Pretorius, var Den sydafrikanske republikks første president. Etter at faren døde i 1853 ble den yngre Pretorius utnevnt til kommandant-general for ZAR (Den sydafrikanske republikk) og flyttet fra gården sin, Kalkheuwel, i nærheten av Broederstroom, til byen Potchefstroom. Han var byens siste leder mellom 1853 og 1856. Etableringen av Pretoria. I arbeidet med å etablere en ny landsby kjøpte han to gårder (Elandspoort og Daspoort) mellom 1854 og 1855, og her grunnla han byen Pretoria i 1855. Han navnga den først Pretoria Philadelphia, etter navnet på hans far og hans fars brødre, men navnet ble med tiden kortet ned til bare Pretoria. Fem år senere overtok Pretoria som hovedstad i ZAR etter Potchefstroom. Félix Gouin. Félix Gouin (født 4. oktober 1884, død 25. oktober 1977) var en fransk sosialistisk politiker, medlem av Section française de l'Internationale ouvrière (SFIO). Personlige liv. Félix Gouin ble født i Peypin i Bouches-du-Rhône som sønn av lærere. Han studerte juridikum i Aix-en-Provence. I 1940 var hand blant minoritetsparlamentsmedlemmene som nektet å gi fulle fullmakter til Marshal Philippe Pétain. Under krigen var han del av sentrakkomiteen som rekonstituerte «Ligue française pour la défense des droits de l'homme et du citoyen», samt også medgrunnlegger av Réseau Brutus (Brutus nettverket), en sosialistisk motstandsgruppe. I 1946 etterfulgte han Charles de Gaulle som leder for den franske provisoriske regjering. Hundekjøring NM sledehund 2011. Hundekjøring NM sledehund sprint og mellomdistanse ble arrangert 29.-30. januar 2011 på Gåsbu hundekjørerarena på Hamar. Arrangør Hamar Trekkhundklubb. Sumpskilpadder. Sumpskilpadder er en gruppe skilpadder Øyvind Gjengaar. Øyvind Gjengaar (født 17. november 1952, død 30. oktober 2011) var en norsk forfatter. Han vokste opp i Trondheim og studerte nordisk, teatervitenskap samt drama/teater/film. Gjengaar kom til Oslo og begynte på Norsk journalistskole i 1976. Han hadde skrevet tre hørespill innen han mottok BUAs hørespillpris for "J for Jon, A for Aina". I 1990-årene skrev Gjengaar også for sceneteater og TV. Ifølge Tilman Hartenstein i "Det usynlige teatret", Oslo 2001, s. 211, er dialogene i hørespillene hans enkle og muntlige og forteller historier fra norsk hverdagsliv. Gjengaar arbeidet frem til sin død i 2011 ved Samordna opptak på Universitetet i Oslo. Veitvethallen. Veitvethallen er en håndballhall på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Som et av de første lagene i Norge fikk Veitvet Idrettslag i bygget egen hall 1982. Hallens vegger og tak er av glassfiber og er buet som en halv sylinder. Tilhørende hallen er garderober og egen kafé. Hallen drives i dag av Veitvet Sportsklubb, og er klubbhus og hjemmebane for klubbens håndballag. Videre nytets hallens garderober som garderober for Veitvet kunstgress som ligger like ved. Bjerke videregående skole har i en årrekke nyttet hallen som arena for sitt toppidrettstilbud innen håndball og fotball. Veitvet Sportsklubb. Veitvet Sportsklubb er en idrettsklubb på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Klubben ble stiftet kort tid etter at Refstad-Veitvet Idrettslag ble nedlagt i 2006. Klubben har tilbud innen håndball og fotball, samt allidrett. Hjemmebaner er håndballhallen Veitvethallen, med kafe og klubblokaler og fotballbanen Veitvet kunstgress. Historikk. Klubbens bakgrunn går tilbake til 1955 og etableringen av Veitvet Idrettslag. Veitvet IL slo seg i 1985 sammen med Refstad Idrettslag (stiftet 1955) til Refstad-Veitvet Idrettslag. Grønn Byggallianse. Grønn Byggallianse (GBA) er et miljønettverk bestående av de største utbyggerne og forvalterne i Norge. Alliansen er en arena for aktive utbyggere som ønsker å være i front på miljøområdet. GBA er et kompetanse- og informasjonssenter for medlemmene og myndighetenes sparringpartner i byggenæringen innen miljøspørsmål. 40 av Norges største eiendomsaktører, med en bygningsmasse på over 25 millioner kvadratmeter, er pr januar 2011 medlemmer i Grønn Byggallianse. Kosekroken. "Kosekroken" var den første norske TV-serien for barn som ble sendt på NRK. Programledere var Helge Sverre Nesheim og Ragne Tangen. Programmene ble sendt fra 16. september 1960 til 28. august 1970, Den ble fra høsten 1960 sendt fredager klokken 18 til 18:20, og var det eneste barneprogrammet inntil man fikk stablet Tirsdagsbarnetimen på fjernsyn i 1961, og i 1963 startet Eventyrstund på søndags ettermiddag. Programmet ble gjestet av blant andre Alf Prøysen, Randi Borch, Ingebrigt Davik, Kirsten Langbo og Ragnhild Knagenhjelm, ledet av ankerkvinnen (tante Ragne) og Lauritz Johnson var vel også med. I 1962 startet man serien med Pernille og Mr. Nelson. Senere kom Kanutten og Romeo Clive. I 1967 endret navnet seg til I Kosekroken, du og jeg og vi to. Den siste episoden gikk fredag 28. august 1970, og Vibeke Sæther forklarte da titterne om ny-satsingen fra NRK, der man heretter hver dag i uken ville få egne barneprogram. Elisabeth Thams. Elisabeth Thams (født 1923) er en norsk skuespiller, oversetter og forfatter. Hun debuterte 45 år gammel. Thams har fått oppført tre hørespill i NRK Radioteatret. "Det siste løpet", et hørespill om kjærligheten mellom to eldre mennesker, fikk den norsk-nordiske hørespillprisen i 1978. Krimserien "Mordet bak mordet" bygde på Thams' egen roman "Hjerte i barfrost" fra 1979 med handling fra teatermiljøet. Hun har også oversatt en mengde dramatikk for institusjonsteatrene, fjernsyn og radio (Jean Anouilh, Anton Tsjekhov, Jean-Paul Sartre, Eugene Ionesco, James Joyce, August Strindberg, Luigi Pirandello, Samuel Beckett med flere), foruten nyere dramtikk (David Storey, Marguerite Duras, Edward Albee) samt komedier. Thams arbeidet som skuespiller i syv år ved Studioteatret, Riksteatret, Nationaltheatret og grunnla Grimstad Teaterverksted. Den store hunger. Den store hunger er en roman av Johan Bojer. Boken kom første gang ut i 1916. Adolf Grimme. Adolf Grimme (født 31. desember 1889 i Goslar, død 27. august 1963 i Degerndorf ved Inn) var en tysk kulturpolitiker (SPD) som virket i den siste fasen av Weimarrepublikken og tidlig i den tyske forbundsrepublikken. I 1928 ble han kultusminister i Fristaten Preussen, og et år senere visepresident i provinsialskolekollegiet for Berlin og Brandenburg. I 1930 fungerte han kortvarig som etterfølger av Carl Heinrich Becker, som siste kultusminister i en demokratisk valgt regjering i Fristaten Preussen. Regjeringen ble avsatt i 1932 under Preußenschlag. Akvakulturregisteret. Akvakulturregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det inneholder en oversikt over akvakulturtillatelser og enkelte vesentlige vedtak knyttet til disse. I tillegg inneholder registeret en oversikt over overføringer, pantsettelser og andre rettigheter som er tinglyst på tillatelsene. Ektepaktregisteret. Ektepaktregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det inneholder avtaler mellom ektefeller som regulerer formuesforhold på andre måter enn det som automatisk følger av lovverket. Ektefeller som for eksempel ønsker særeie, må opprette en ektepakt. Dersom det er nødvendig at kreditorer skal måtte respektere disposisjonen må ektepakten registrerers i eketpaktregistret. En vanlig og unødvendig feil som gjøres er at en ektefelle overfører egne eiendeler til den annen ektefelles særeie for å unngå pågang eller risiko for pågang fra egne kreditorer. Dette er imidlertid ikke nødvendig å benytte særeieinstituttet for å oppnå vern mot egne kreditorer. Man kan i stedet gjøre en ektepakt hvor eiendelene overføres til den annen ektefellens eneeie. Eiendelene vil da fortsatt være felleseie (betyr ikke sameie), noe som medfører at eiendelene skal deles likt ved ekteskapets opphør. Ektepaktregistret er ikke et realregister og registrering alene der gir ikke rettsvern for realergistrerbare eiendeler. En ektepakt som overdrar fast eiendom eller annet realregistrert formuesgode fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten registreres i vedkommende realregister, jf. ekteskapsloven § 55 annet ledd. F.eks. tinglyses fast eiendom i en. Gebyrsentralen. Gebyrsentralen er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Gebyrsentralens oppgave er å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving av gebyrer til staten. Det dreier seg om gebyrer for tvangssalg, utleggsforretninger og andre tvangsforretninger som blir utført av lensmenn og byfogder. Mengden behandlede saker ved Gebyrsentralen gir grunnlagsmateriale for statistikk over utviklingen av tvangssalg, utleggsforretninger, m.m. Driften av Jegerregisteret er lagt til Gebyrsentralen. Epiblema grandaevana. Stor stengelvikler ("Epiblema grandaevana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 21-36 millimeter), lyst brunspraglete vikler, en av de største europeiske viklerne. Forvingen er lyst gråbrun til sandfarget, lett spraglete men uten noen tydelige tegninger. Levevis. Larvene lever på røttene av hestehov ("Tussilago farfara") og pestrot ("Petasites" spp.). De voksne viklerne flyr i juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt på Sør-Østlandet og den er dessuten funnet i Nord-Trøndelag. Gjeldsordningsregisteret. Gjeldsordningsregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det inneholder opplysninger om hvem som har fått innvilget gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger, og har kopi av alle inngåtte gjeldsordningsavtaler. Gjeldsordningsregisteret inneholder også opplysninger om hvor i saksbehandlingsprosessen en sak befinner seg, hvilken namsmann eller namsrett som behandler saken og hvilke frister det arbeides etter. Konkursregisteret. Konkursregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det inneholder opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo. Registeret inneholder sentrale opplysninger om hvert bo, blant annet hvem som er eller har vært daglig leder, styreleder og revisor i et konkursrammet foretak, og om styreleder, daglig leder eller innehaver har roller i andre foretak på tidspunktet for konkursåpning. Konkursregisteret kan også gi opplysninger om noen er ilagt konkurskarantene. Konkurskaranteneregisteret. Konkurskaranteneregisteret var ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det ble opprettet i 1991 for å registrere konkurskarantener ilagt av tingretten, slik at personer med konkurskarantene ikke kunne stifte nytt selskap eller påta seg andre roller i et slikt selskap. Da Konkursregisteret ble opprettet i september 1993, overtok dette registeret oppgavene fra Konkurskaranteneregisteret. Lotteriregisteret. Lotteriregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det holder oversikt over spilleautomater og oppstillingsplasser, enkeltlotterier og bingoer, organisasjoner som har adgang til å avholde lotterier, autorisasjoner av foretak som bistår ved lotterier, bingo og spilleautomater, og autorisasjoner av innehavere av spillelokaler. Registeret er bygd opp og driftes av Brønnøysundregistrene for Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde. Oppgaveregisteret. Oppgaveregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Dets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling. Målet er å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter. Oppgaveregisteret har oversikt over hvilke opplysninger de ulike registrene og etatene krever fra de næringsdrivende og over nødvendige tillatelser for næringsdrift. Registeret for utøvere av alternativ behandling. Registeret for utøvere av alternativ behandling er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Registerordningen skal bidra til å ivareta pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter for den som oppsøker en registrert alternativ behandler. I tillegg skal ordningen bidra til seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold blant utøvere av alternativ behandling. Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Det er den viktigste datakilden for alle som vil skaffe seg rede på den økonomiske tilstanden i norsk næringsliv. Innsendingspliktige foretak skal hvert år sende inn årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret innen en måned etter at det er vedtatt. Formålet med ordningen er å sikre økonomisk trygghet og effektivitet mellom selskapene og myndighetene, mellom selskapene og publikum, og ikke minst, selskapene i mellom. Regnskapsinformasjon er av offentlig interesse, og gjennom registrering i Regnskapsregisteret blir denne informasjonen offentlig tilgjengelig i 10 år. Mottatte årsregnskap blir kunngjort etter registrering. Reservasjonsregisteret. Reservasjonsregisteret ble opprettet 1. januar 2001 og er ett av de offentlige registrene i Brønnøysundregistrene. I Reservasjonsregisteret kan privatpersoner reservere seg mot at deres adresse blir brukt til direkte adressert reklame i posten eller til telefonsalg. En reservasjon blir registrert i et sentralt register. Alle som sender ut reklame rettet mot privatpersoner som kunder, plikter å oppdatere sine lister mot Reservasjonsregisteret minst hver måned. En rekke selskaper og organisasjoner driver i dag med markedsføring direkte rettet mot private kunder, blant annet ved bruk av adresselister. Mye av den adresserte reklamen er sendt ut på grunnlag av slike lister, og mange kan komme med på slike lister uten at de selv ønsker det. De som ber om det, kan bli slettet fra slike lister, men det forutsetter kontakt med hvert enkelt selskap for å få navn og adresse strøket. Reservasjonsregisteret gjør dette enklere ved at publikum i stedet for å henvende seg til hvert enkelt selskap, kan henvende seg ett sted. Allikevel vil mange fortsatt kunne få reklame for produkter fra sine forretningsforbindelser. Reservasjonen omfatter bare adressert reklame. De som vil reservere seg mot uadressert reklame, kan henvende seg til Posten for nærmere informasjon. Ordningen omfatter bare privatpersoner. Næringsdrivende virksomheter og andre juridiske personer kan ikke reservere seg gjennom Reservasjonsregisteret. Du kan reservere deg på Internett eller på telefon 75 00 75 00. En reservasjon gjelder slik den er registrert, helt til personen selv endrer eller sletter den. For å endre telefonnummer eller registrere tilleggsadresse (annen adressen enn den som er registrert i folkeregisteret), må Altinn benyttes. Hvis du mener at reservasjonen din ikke hjelper, kan du klage til Forbrukerombudet. Hermann Heller. Hermann Heller (født 17. juli 1891 i Teschen, død 5. november 1933 i Madrid) var en tysk jurist av jødisk avstamning og en lærer innenfor statsrett. Heller underviste ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Universität Leipzig, Humboldt-Universität zu Berlin og Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. Hans bok "Rechtsstaat oder Diktatur?" fra 1930 hadde stor innflytelse på utformingen av den moderne velferdsstaten ("«sozialer Rechtsstaat»"). Epiblema graphana. Ryllikstengelvikler ("Epiblema graphana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-15 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er livlig rødlig brunspraglete, med en snøhvit flekk ved bakkanten. Levevis. Larven utvikler seg i rot og skudd av ryllik ("Achillea millefolia"). Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare registrert i Østfold. Franz Seldte. Franz Seldte (født 29. juni 1882 i Magdeburg, død 1. april 1947 i Fürth) var en tysk nazistisk politiker, og en av grunnleggerne av den ekstreme politiske bevegelsen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten. Seldte ble født i Magdeburg, og var sønn av en fabrikkeier som laget kjemiske produkter av sodavann. Han gikk på Wilhelm-Raabe-Schule i Magdeburg. Etter en læreplass som selger studerte han kjemi i Braunschweig og Greifswald. Senere overtok han virksomheten etter sin avdøde far. Epiblema simploniana. Fjellstengelvikler ("Epiblema simploniana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), ganske kraftig, brunlig vikler. Forvingen er nokså mørkt brunlig, litt spraglete, med en stor, hvit flekk ved bakkanten. Levevis. Larven og dens næringsplante er ukjente. Arten finnes mest på fjellet, men det finnes også enkelte lavlandsbestander. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de vestligste og sørøstlige delene, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt i indre og høyereliggende strøk over hele landet, men den er sjelden. Claire Danes. Claire Catherine Danes (født 12. april 1979) er en amerikansk prisbelønnet skuespiller. Hun er kjent både fra TV-serier, filmer og fra sceneopptredner. I Norge ble hun først kjent i ungdoms-TV-serien «Angela» (originaltittel «My So-Called Life»), hvor hun hadde hovedrollen som Angela Chase. Danes hadde også hovedrollen som Julie i filmen "Romeo + Juliet" hvor hun spilte mot Leonardo DiCaprio. Tidlig liv. Claire Danes ble født på Manhattan i New York City. Danes mor, Carla (født 12. oktober 1945), fungerte i starten av Danes skuespillerkarriere som hennes manager. Faren hennes, Christopher Danes (født 6. mai 1944), er en fotograf. Danes har selv beskrevet hennes bakgrunn som en typisk kristen middelklasse-oppvekst. Danes har en eldre bror, Asa (født 1973), som jobber som advokat. I 1998 begynte Danes på Yale University, hvor hun studerte psykologi i to år. Hun sluttet på universitetet for å fokusere mer på skuespillerkarrieren. TV. I 1994 fikk Danes, som da var 15 år, hovedrollen som Angela Chase i TV-serien "Angela". Hun vant Golden Globe Award og ble nominert til Emmy for innsatsen. I Norge ble TV-serien et ungdomsfenomen, og introduserte også Jared Leto som mange jenters idol på den tiden, selv om TV-serien kun varte i 19 episoder. I 2010 hadde Danes hovedrollen i TV-filmen "Temple Grandin". For rollen vant hun en Emmy for beste kvinnelige hovedrolle i en TV-serie, og under Golden Globe 2011 vant hun prisen for beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film. Filmen portretterte en autistisk kvinne som selv hyllet Danes for innsatsen i filmen. I 2011 fikk Danes hovedrollen som Carrie Mathison i TV-serien "Homeland". Hun vant Golden Globe 2012 for rollen. Film. Etter at "Angela" ble kansellert, startet Danes på filmkarrieren. Hun spilte Elizabeth "Beth" March i filmen "Little Women" sammen med Winona Ryder, Kirsten Dunst, Samantha Mathis, Trini Alvarado, Christian Bale, Susan Sarandon, og Gabriel Byrne. Hun spilte også Holly Hunters datter i silmen "Home for the Holidays", regissert av Jodie Foster. Danes spilte også mot Jude Law i filmen "Elsker - elsker ikke" i 1995. Danes første virkelige hovedrolle på filmlerretet kom i 1996 da hun var 17 år gammel. Hun spilte da Juliet Capulet i Baz Luhrmanns film om William Shakespeares "Romeo + Juliet". Den andre hovedrollen, Romeo Montague ble spilt av Leonardo DiCaprio. I 1997 jobbet Claire Danes også med prisbelønnede regissører. Hun spilte den misbrukte konen Kelly Riker i John Grishams "Regnmakeren" regissert av Francis Ford Coppola. I tillegg spilte hun Jenny i Oliver Stones svarte film "U Turn". I 1998 hadde hun noen svært varierte roller: Cosette i Bille Augusts filmatisering av Victor Hugos novelle "Les Misérables", den gravide tenåringsdatteren av polske emigranter i "Polish Wedding". Etter noen mindre roller i 1999 tok hun en pause fra skuespilleryrket for å gå på Yale University. Danes returnerte til det store filmlerretet i 2002, da hun sammen med Susan Sarandon, Kieran Culkin, og Bill Pullman spilte i silmen "Igby Goes Down". Senere samme år spilte hun Meryl Streeps datter i den Oscarnominerte filmen "The Hours", med Nicole Kidman, Julianne Moore og Ed Harris. I 2003 spilte hun i ', før hun i 2004 spilte i "Stage Beauty". Da hun i 2005 spilte mot Steve Martin i filmen "Shopgirl" og i filmen "The Family Stone" med Sarah Jessica Parker og Diane Keaton høstet hun anerkjennelse av filmkritikerne. Hun har også spilt i fantasifilmen "Stardust", "Evening" og "The Flock". Teater/Scene. Danes startet teaterkarrieren i New York Citys theater hvor hun spilte i oppsetninger som "Happiness", "Punk Ballet", og "Kids Onstage". For sistnevnte koreograferte hun også sin egen dans. I april 2000 fikk hun en rolle på Broadway med oppsetningen Vaginamonologene. Hun har også hatt andre roller i teateroppsetninger i USA som er mindre kjent i Norge. Privatliv. Danes fikk sitt første kyss på lerretet før hun fikk et i det virkelige liv. Dette skjedde i en episode av "Angela". Etter et kort forhold til Andrew Dorff, møtte hun den australske sangeren Ben Lee i sin egen bursdagsfest. De holdt sammen i nesten seks år, og avsluttet forholdet i 2003. Etter dette datet hun en kort stund Billy Crudup som hun hadde møtt på teaterscenen. Forholdet endte i 2006. Våren 2007 ble Danes sammen Hugh Dancy som hun spilte mot i filmen "Evening", noe hun innrømte juni 2007 i et intervju på "David Letterman Show". Paret giftet seg i en privat seremoni i Frankrike i 2009. Paret er fortsatt gift i dag. Epiblema inulivora. Alantstengelvikler ("Epiblema inulivora") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten var inntil nylig kjent som "Epiblema obscurana" men dette navnet er ugyldig fordi navnet "obscurana" tidligere har blitt brukt på en annen art i den slekten der "Epiblema obscurana" ble plassert opprinnelig (homonymi). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter), mørkbrun vikler. Kroppsbygningen er ganske kraftig. Forvingen er svært mørkt brunspraglete med en hvit flekk ved bakkanten. Levevis. Larvene utvikler seg i stengelen på krattalant ("Inula salicina"). Arten forekommer på enger på kalkgrunn der næringsplanten vokser. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den sjelden, bare kjent fra en håndfull lokaliteter i Oslo-området og ytre Telemark. Den blir vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Angela (TV-serie). Angela (originaltittel «My So-Called Life») er en amerikansk TV-serie for ungdom laget i 1994-95. I Norge gikk serien på TV 2 og ble et ungdomsfenomen midt på 1990-tallet. Serien hadde 19 episoder. Serien introduserte Claire Danes som senere fikk hovedrollen i filmen "Romeo + Juliet". Jared Leto, som spiller Angelas store forelskelse i serien, ble et ungpikeidol på midten av 1990-tallet med utallige forsider i ungdomsmagasiner etter dette. Handling. "Angela" var et realistisk ungdomsdrama som fulgte livet til 15 år gamle Angela Chase i hennes gleder og sorger med foreldrene, lillesøsteren, venner, gutter (forelskelse) og skolen. Notocelia cynosbatella. Hagerosevikler ("Notocelia cynosbatella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 16-22 millimeter) vikler. Forvingen er grå ved roten, den ytre halvdelen for det meste hvit, men litt gråbrun i spissen. Et godt kjennetegn for å skille denne arten fra nærtstående arter er at labialpalpene er kledt med lange, gule hår. Levevis. Larven utvikler seg på nye skudd og blomsterknopper av roser ("Rosa" spp.), sjeldnere andre busker og trær i rosefamilien. Arten kan gjøre noe skade ved rosedyrking ved å ødelegge blomsterknoppene. De voksne viklerne flyr fra mai til juli, mest om natten. Utbredelse. Arten er utbredt i så godt som hele Europa (bortsett fra Island) og i det nordlige Asia østover til Mongolia. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Tanel Toom. Tanel Toom (født 1982) er en estisk filmregissør. Toom gikk ut av Universitetet i Tallinn i 2005, etter å ha tatt en bachelor i Film og Video. Etter utdannelsen jobbet han med reklamefilmer og som regiassistent. Han bor nå i London i Storbritannia, der han gikk på National Film and Television School mellom 2007 og 2010. Toom ble nominert til en Oscar for beste kortfilm for filmen "The Confession" (2010). Charcots første antarktisekspedisjon. Ekspedisjonen kartla vestkysten av Antarktishalvøya sørover til Adelaide Island Charcots første antarktisekspedisjon var en fransk ekspedisjon til Antarktis mellom 1903 og 1905, ledet av den franske legen og oppdagelsesreisende Jean-Baptiste Charcot. Ekspedisjonen planla å lete etter den savnede svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld, men da denne ekspedisjonen ble berget av den argentinske korvettern «Uruguay», ble den viktigste oppgaven til Charcots ekspedisjon å kartlegge vestkysten av den antarktiske halvøy. Bakgrunn og forberedelser. Charcot hadde gjennomført ekspedisjoner til Arktis, og planla nok en reise til nord da det våren 1903 ble kjent at en svensk ekspedisjon var savnet etter å ha overvintret i Antarktis. Dermed endret han planene for å forsøke å komme til unnsetning. Han møtte store problemer med å skaffe de nødvendige midler og finansierte en stor del av ekspedisjonen med sin personlige formue. Han var imidlertid godt bemidlet etter å ha arvet 400 000 gullfranc og et maleri av Fragonard av sin far, den berømte nevrolgen Jean-Martin Charcot. Ekspedisjonsskip. Ekspedisjonsskipet «Français» var en tremastet skonnert, bygget i St. Malo i 1903 av François Gautier. Mesteparten av Charcots formue gikk med til bygging av skipet og å utruste det med laboratorieutstyr. Personell. Ekspedisjonen bestod av en gruppe på seks vitenskapsmenn samt en skipsbestning på 14 mann. I tillegg til lederen, bakteriologen Charcot, besto den vitenskapelige staben av løytnant André Matha som nestkommanderende med ansvar for hydrografi og navigasjon, fenrik Joseph J. Rey (meteorologi og oseanografi), Dr. Ernest Gourdon (geologi og glasiologi), naturforskeren J. Turquet og fotografen P. Pleneau. Ernest Cholet førte ekspedisjonsskipet «Français». Ekspedisjon. Varde oppført av ekspedisjonen i Port Charcot «Français» seilte fra Le Havre 15. august 1903. Bare minutter etter at de hadde forlatt kaien, røyk imidlertid en trosse og drepte ett av besetningsmedlemmene. Denne ulykkelige hendelsen forsinket ekspedisjonen i tolv dager. Den belgiske polarutforkseren Adrien de Gerlache fulgte ekspedisjonen til Buenos Aires. de Gerlache hadde erfaring fra Antarktis som leder av Belgica-ekspedisjonen 1897–99, der også de senere kjente polfarerne Roald Amundsen og Frederick Cook hadde deltatt. I Buenos Aires fikk Charcot vite at Nordenskjölds ekspedisjon var blitt funnet av en argentinsk redningsaksjon med korvetten «Uruguay». Han bestemte seg da for å utforske vestkysten av Antarktishalvøya. Han unngikk med hensikt Rosshavet for å unngå en mulig konflikt med engelskmennene, som under ledelse av Robert F. Scott var i ferd med å gjennomføre en stor, nasjonal ekspedisjon i området. Dette fikk senere Scott til å omtale Charcot som «the Gentleman of the Pole». De foretok en grov kartlegging av den sørvestre kysten av Anvers Island i 1904, og 19. februar oppdaget de Port Lockroy på Wiencke Island. Ekspedisjonen overvintret i en skjermet bukt på nordsiden Booth Island som de navnga Port Charcot, der de satte opp flere hytter. I løpet av vinteren ble det foretatt flere turer med hundesleder til nærliggende øyer. Ekspedisjonen kartla vestsiden av Det antarktiske arkipel og utforsket kyststrekningen sørover til Adelaide Island. Denne ble navngitt Loubetkysten etter den franske presidenten, Émile Loubet. De observerte også Hugo Island og Alexander Island lenger sør. Argentine Islands ble oppdaget og navngitt i takknemlighet for de argentinske myndighetenes velvilje i forbindelse med ekspedisjonen. I løpet av ekspedisjonen ble det gjennomført et omfattende vitenskapelig program. Den 15. januar 1905 traff «Français» et skjær og sprang lekk. Til tross for iherdige forsøk på å tette hullet og kontinuerlig pumping, fortsatte skipet å ta inn vann. En midlertidig reparasjon i Port Lockroy satte dem i stand til å seile til Ildlandet og videre til Buenos Aires, der Charcot solgte «Français» til de argentinske myndighetene. Hjemreise og etterspill. Charcot vendte hjem til Frankrike, der han ble mottatt som en helt. Hans kone, Jeanne Hugo, barnebarn av forfatteren Victor Hugo, var imidlertid ikke like overstrømmende og tok ut skilsmisse fordi han hadde forlatt henne. Charcot gjennomførte en ny ekspedisjon til Antarktishalvøya i perioden 1908–10. Notocelia tetragonana. Svart rosevikler ("Notocelia tetragonana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er livlig brunspraglete (ikke så mørk som det norske navnet kunne tyde på), med en hvit flekk ved bakkanten og en grå flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larven utvikler seg på skudd og blomsterknopper av roser ("Rosa" spp.), både viltvoksende og dyrkede. De kjente, norske lokalitetene ligger på utmarksbeiter med nypebusker, der arten er truet av gjengroing. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord og sør, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt i Møre og Romsdal og Trøndelag, dessuten finnes det ett enkeltfunn fra Asker. Den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Notocelia uddmanniana. Rustrød rosevikler ("Notocelia uddmanniana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter) vikler. Forvingens grunnfarge er lys brunlig grå, ved bakkanten med en stor, rustrød til sjokoladebrun flekk. Dette gjør det lett å kjenne igjen arten. Levevis. De voksne viklerne flyr i juni-august. I motsetning til mange andre arter i slekten "Notocelia" lever larvene ikke på roser, men helst på bjørnebær og andre busker i bjørnebærslekta ("Rubus"). Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, over hele Europa bortsett fra de aller nordligste delene, og i det nordlige Asia. Den er utbredt i Sør-Norge nord til den nordlige delen av Oppland, men ikke på Vestlandet nord for Rogaland. Cahors. Cahors er en kommune i departementet Lot i regionen Midi-Pyrénées sør-vest i Frankrike. Cahors ligger på en halvøy ved elven Lot, og er hovedstad i departementet. Cahors har om lag innbyggere. Byen er mest kjent for eksport av trøfler, og for produksjon av en spesiell type AOC rødvin, den såkålte "vin noir", laget av Malbec-druen. Cahors er fødebyen til politikeren Léon Gambetta og til forfatteren Clément Marot. Historie. Byen het Divona før romertiden og var hovedstad for den galliske stammen cadurci. I middelalderen var Cahors en viktig handelsby og dessuten sentrum for sørfranske pengevekslere, og hadde også et eget universitet Julia Child. Julia Child (født 15. august 1912, død 13. august 2004) var en amerikansk kokk, forfatter og tv-personlighet. Hun presenterte det franske kjøkken for amerikanere gjennom sin første bok, "Mastering the Art of French Cooking". Det tyske oktober. Det tyske oktober er benevnelsen på en plan som ble utformet av eksekutivkomitéen i komintern under høydepunktet på den statlige krisen i Weimarrepublikken i 1923. Planen gikk ut på å styrte den demokratiske regjeringen gjennom væpnet statskupp og voldelige midler. Etter forbilde av den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 var planen en kommunistisk maktovertagelse. Denne skulle fremme et signal om revolusjoner i hele mellom-Europa, og på denne måten danne et kommunistisk system etter forbilde av Sovjetunionen. Revolusjonen, som var planlagt å finne sted i oktober/november, ble stanset gjennom inngrep fra riksregjeringen. Alès. Alès er en kommune i departementet Gard i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Alès er ansett som Cévennenes «hovedstad». Alès ligger cirka 40 km nordvestlig for Nimes i en elveslynge i elven Gardon. Byen ble første gang nevnt cirka 26 før Kristus som "Alestum". På 1600-tallet var byen et viktig sentrum for hugenottene, her ble Freden i Alès undertegnet i 1629, en slags presisering av Ediktet i Nantes. Den gav hugenottene en amnesti mot en innskrenking av privilegier. Etter opphevelsen av ediktet i 1683 flyktet de fleste hugenotter landet og opprettelsen av bispedømmet (langt ned 1790) og byggingen av katedralen Saint-Jean-Baptiste må sees i denne sammenhengen. Industrialiseringen gav byen et løft etter at gruvedrift etter kull kom i gang midt på 1800-tallet. Rhinens republikk. Rhinens republikk (tysk: "Rheinische Republik") var navnet på en kortvarig separatistisk, politisk bevegelse som var aktive i Rhinland fra 21. oktober 1923 til 26. november 1924. Bevegelsen oppstod i forbindelse med Ruhrokkupasjonen av allierte tropper fra Belgia og Frankrike, og den påfølgende krisen i Fristaten Preussen med hyperinflasjon. Bevegelsen hadde tre avdelinger, kalt nord, sør, og Ruhr, med regionale hovedsteder i henholdsvis Aachen, Koblenz og Essen. Barbara Leigh-Hunt. Barbara Leigh-Hunt (født 14. desember 1935 i Bath, England) er en brtisk skuespiller, som har opptrådt på teater, film, fjernsyn og radio. På teater har hun oppptrådt i flere produksjoner, blant annet med Bristol Old Vic, Royal Shakespeare Company og Royal National Theatre. Leigh-Hunt har spilt flere filmroller. Hun opptrådte i én av Alfred Hitchcocks senere filmer "Frenzy" (1972), hvor hun spilte en kvinne som ble voldatatt og kvalt av en seriemorder i én av de mest grafiske mordscenene som Hitchcock noensinne filmet. Hitchcocks datter, Patricia Hitchcock, fant personlig scenen så foruroligende at hun ikke ville la barna se filmen i flere år. Leigh-Hunt spilte Lady Catherine de Bourgh i BBCs oppsetning av "Stolthet og fordom" og bidro med stemmene til Captain Mildred og Mary the Hover Fairy i BBC Children-serien "Charlie Chalk". Hun har gjort mye arbeid på fjernsyn, hovedsakelig i gjestekarakterroller. Strand Fjellstue. Strand Fjellstue er et gammelt bruk fra 1700-tallet i Espedalen i Gausdal kommune. I 1924 kjøpte Peter Høier gården, og 4 år seinere overdrog han gården til sin sønn Alfred Høier, som bygget opp Strand til pensjonatet «Strand Kristelige Kvileheim». Rest of the best vol 2,5. "Rest of the best Vol 2,5" er et samlealbum bestående av Prima Vera sanger. Etter Herodes Falsks ønske ble den trykket i 50 eksemplarer og solgt som premiere-artikkel 26. september 2000 ved salgsboden til Sentrum Scene i Oslo da Prima Vera hadde premiere på sitt show "Prima Vera (a)live 2000". Samlealbumene "Absolute Prima Vera" og "Prima Vera Show" ble utgitt henholdsvis i 1994 og 1999. De inneholdt mange av gruppens sanger fra de opprinnelige vinylalbumene, men mange spor uteble derfra. Derfor ble det til at en fan av gruppa, førte de uteblivende spor fra vinylalbumene over til sin datamaskin og brente en privat CD. Tre ekstra CD-utgaver ble tildelt medlemmene av Prima Vera noen dager før nevnte premiere. Det var da sanger fra albumene "Prima Vera", "Brakara", "Salmer og sanger vi gjerne hiver", "Best of Ebba", "Den 5te" og "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)" som ble overført i og med at de var «rene» humoralbum. Siden "Brakara" ennå ikke var utgitt på CD i 2000, ble også spor derfra med i denne samlingen. Som bonus ble også «Heiser opp» inkludert. Den skulle egentlig vært med på "Den 5te", men siden Paul McCartney som var opphavsmannen til originalen «Coming Up», ikke godkjente den norske teksten, måtte Prima Vera se seg nødt til å ta den av albumet. Barneidrettsskole. Barneidrettsskole er et aktivitetstilbud for de yngste i et idrettslag, der målet er å skape motivasjon for fysisk aktivitet gjennom utprøving av et bredt spekter idretter, lek og treningsaktviteter. Andre begreper som nyttes er "allidrett", "idrettsskole" eller "fleridrettsskole". Tilbudene kan være ukentlige økter til fast dag og tid, eller de kan legges til ferier eller helger. Det er ikke uvanlig at idrettslagene, eller andre arrangører, tar seg betalt for tilbudet, utover vanlig medlemskontingent. Spesielt gjelder dette tilbudene i ferier. I en idrettsskole forventes det allsidig og variert aktivitet både innendørs og utendørs. Alle deltakere skal utfordres utfra egne forutsetninger og hjelpes i gang gjennom lekpregede øvelser. Stimulering og utvikling av grunnleggende bevegelsesmotorikk er utgangspunktet for aktiviteten. Norges idrettsforbund mener idrettsskolene passer for barn under 12 år. En del barneidrettsskoler bryter med fleridrettstanken og tilbyr aktivitet rettet mot en idrett. Fotballskoler, håndballskoler, alpinskoler og skiskoler er eksempler på dette. Mathgamain mac Cennétig. Mathgamain mac Cennétig (født ukjent – død 976) var en irsk småkonge i det historiske området Mumu (tilsvarer noenlunde dagens provins Munster) i sørlige Irland fra en gang rundt 970 og fram til hans død seks år senere. Han var en eldre bror av Brian Bóruma, bedre kjent i hans anglifiserte form som Brian Boru. Mathgamain var stamfar for familien McMahon fra grevskapet Clare i vestlige Irland, det vil si det historiske området Thomond. Mathgamain var sønn av Cennétig mac Lorcáin fra klanen Dál Cais. Hans far døde i 951 og i en henvisning til hans død ble han kalt for «konge av Tuadmumu», det vil si Thomond. Han ble antagelig etterfulgt av Mathgamains bror Lachtna, men broren døde kun kort tid etter i 953, og det er ikke nevnt noe tittel forbindelse med hans bortgang. I 967 er Mathgamain titulert som «konge av Cashel» i "Ulster-annalene". Cashel er en by lengre øst for Thomond. Etter å ha fått avsatt Máel Muad mac Brain, antagelig en gang rundt 970, eller kort tid etter, overtok Mathgamain posisjonen som konge av Mumu eller Munster. I 967 beseiret han Ivar av Limerick, en norrøn høvding i bystaten Limerick, i slaget ved Sulcoit. Seieren var viktig i å markere autoritet i området. Det er få detaljer om slaget, men det nevnes at Limerick ble plyndret dagen etterpå. Selv om seieren var av stor betydning for Mathgamain og hans klan, synes det som om den var av mindre avgjørende betydning for Ivar og hans norrøne menn og eventuelle irske allierte. De var tilbake to år senere, og ble ikke drevet ut av Munster før i 972. Mathgamain ble tatt til fange i 976 av Donnubán mac Cathail, prins av Uí Fidgenti, et småkongedømme i nordlige Munster, og som var rival til overhøyheten av hele Munster og som hadde gått inn i en allianse med blant annet Ivar av Limerick for å oppnå dette målet. Donnubán overleverte Mathgamain til sin viktigste allierte, og Mathgamains bitreste fiende: Máel Muad mac Brain, tidligere konge av Munster, som sørget for å få Mathgamain drept. Fyrsteeiendom. Valgplakat for folkekravet i 1926 Fyrsteeiendom (tysk: "Fürstenenteignung") var et begrep som oppstod i Weimarrepublikken i kjølvannet av Novemberrevolusjonen i 1918. Det inngikk i den pågående politiske debatten om en mulig ekspropriasjon av eiendelene til de tidligere fyrstehusene og hvordan denne skulle fordeles og forvaltes. Disse spørsmålene begynte i revolusjonsmånedene, og varte i de påfølgende år i form av kontraktsforhandlinger og rettssaker mellom fyrstehusene og de ulike delstatene i det tyske rike. Høydepunktet i striden fant sted i første halvdel av 1926 da ét folkekrav ("Volksbegehren") ga positivt utfall, mens den påfølgende folkeavstemningen ikke førte frem til en ekspropriasjon uten kompensasjon. Beauvais. Beauvais er en kommune i departementet Oise i regionen Picardie nord i Frankrike. Beauvais er hovedstad i departementet. Tidligere het byen Caesaromagnus, senere Bellovacis. Byen har om lag 60 000 innbyggere (2006), hvorav ca en fjerdedel er under 20 år. Beauvais er kjent for sin Cathédrale de Saint-Pierre de Beauvais, påbegynt i 1225, men bygningen av denne er aldri blitt fullført. Utenfor Frankrike er byen kanskje mest kjent for å huse charterflyplassen til landets hovedstad Paris. Kort historikk. Caesar erobret byen i år 52 f.Kr og døpte byen Caesaromagnus, som betyr den store Caesar. Beauvais var en viktig galloromansk by frem til ca 300 e.Kr. Fra det 13. til 18. århundre ble byen sentrum for produksjon og eksport av tekstilindustri, utover 19. og 20. århundre begynte man med produksjon av keramikk. Beauvais ble utsatt for store ødeleggelser under den 2. verdenskrig. Kirsti Brun Texmo. Kirsti Brun Texmo (født 1941) er en norsk lektor og forfatter. Hun har arbeidet som norsklektor og tok i 1990-årene et forfatterutdannelseskurs i Bø. Texmos dramatiske produksjon er fire temmelig avanserte hørespill, som drar nytte av hørespillets muligheter til å gjøre indre tilstander hørbare. "Limbo" var NRKs bidrag til Hørespill. "Limbo" og "Forvandlingen" ble utgitt på Solum Forlag Ligue 1 2006–2007. Lagene i Ligue 1 2006-07 Ligue 1 2006-07 var den 69. sesongen med toppfotball i Frankrike. Ligaen startet 4. august 2006 og ble avsluttet 26. mai 2007. De to beste lagene kvalifiserte seg for Mesterligaen og de tre siste rykket direkte ned til Ligue 2. Lyon vant ligaen med 17 poengs margin ned til Mariseille. Marius Moe. Marius Moe (født 1972) er en norsk maler som har sin utdannelse fra Statens kunstakademi og St. Petersburg. Han er sønn av Terje Moe. Pierre van Hooijdonk. Pierre van Hooijdonk (født som Petrus Ferdinandus Johannes van Hooijdonk 29. november 1969 i Steenbergen, Nederland) er en tidligere nederlandsk fotballspiller som for det meste spilte som spiss. Hans siste spilte kamper var for kampen Feyenoord Rotterdam. Van Hooijdonk ble spilte under 46 kamper for det nederlandske landslaget, han scoret 21 mål for dem, og spilte i 1998 under FIFA World Cup, EM i 2000 og under EM i 2004. Han var kjent for sine mange spektakulære frispark. Som barn, Van Hooijdonk bodde i en liten landsby i nærheten, som heter Welberg. Mens han spilte i en kamp av SC Welberg. Hans favorittlag gjennom ungdomsårene var klubben NAC Breda. NAC betalt 400 000 gylden for Van Hooijdonk på laget. Hun spilte i en periode for klubben Nottingham Forest FC. I desember 1994, ble han kalt opp for det nederlandske landslaget for første gang i hans profesjonelle karriere. Ikke mye senere, ved årsskiftet 1994-95 tilbød klubben Celtic i Premier League ham en kontrakt på laget, og han gjorde en avtale med NAC for at han skulle bli med dem umiddelbart, denne avtalen aksepterte han. Det ble rapportert den 29. mai 2008 at van Hooijdonk hadde vært et offer for svindel, og at han hadde mistet 2 000 000 britiske pund, til en lurendreier, som involverte ham i å investere i et kinesisk tekstil-selskap som egentlig ikke eksisterte. Nederlandsk politi uttaler at denne svindelen var verdt «flere millioner euro». Stillinge kirke. __NOTOC__ Stillinge kirke, (Kirke Stillinge kirke) er en kirke som ligger i Kirke Stillinge 7-8 kilometer nord for Slagelse på Sjælland. I skipets murverk er det rester av en romansk kirke oppført i rå og kløvet granitt med tilhuggede hjørner. Denne kirken må ha blitt oppført sent på 1100-tallet ettersom det også er detaljer i teglsten som er delvis bevart; bl.a. et par romanske vinduer med stikk og glassfals i tegl. I begynnelsen av 1400-tallet ble det opprinnelige koret revet og koret forlenget mot øst. Ved utvidelsen har man benyttet de opprinnelige kampestenene og en del munkesten. Det nordre sakristiet ble oppført samtidig. Det nordre våpenhuset og dåpskapellet mot syd stammer også fra 1400-tallet. Man vet ikke om kirken hadde tårn i middelalderen og det nåværende tårnet ble oppført først i 1860. Småstenene i fugene er et tiltak fra 1860 da man restaurerte murverket i kirken. Kirken tilhørte Antvorskov kloster inntil 1310 da den kom inn under Roskilde. I 1740 ble den kjøpt av Ludvig Holberg og etter hans død gikk den over til Sorø Akademi. I forbindelse med utvidelsen på 1400-tallet fikk koret innbygget krysshvelv og samtidig fikk det gamle skipet innbygget tre fag krysshvelv, det midterste er meget smalt. Inventar. Altertavlen er utført i eketre, er datert til ca. 1480 og tillegges Bernt Notke.Den består av midtskap med en Golgatascene og fire relieffer fra Jesu lidelseshistorie. Midtfeltet måler 124x103x14 cm og fløyrelieffene 46/57x52 cm. Eketresfonten i kirken er fra 1902 og eketresfonten i dåpskapellet er fra 1612. Prekestolen er fra 1600-tallet. Orgelet er et Staruporgel fra 1974 med 14 stemmer. Kirkens votivskip er en tremastet fullrigger ved navn «ALFA». Den er bygget av fiskeren Peter Jensen og er en gave fra Menighetsrådet. Kalkmalerier. Kirkens kalkmalerier er fra fem forskjellige perioder. Nordveggen i koret har malerier fra 1425-1440 som tillegges Kongstedverkstedet. I buen til dåpskapellet sees bilder fra rundt 1450. I skipets nordvegg er det fragmenter fra ca. 1400; før skipet fikk innbygget hvelv. Over hvelvet kan man se deler av denne utsmykkingen. Skipets hvelv har malerier fra ca. 1500. Sydkapellet har nederlandskinspirerte dekorasjoner fra ca. 1510. Kirkens kalkmalerier er hardt restaurert. Fra nordveggen med Jesus på bordet På nordveggen i koret ses fremstillingen i tempelet og kongenes tilbedelse. Skjoldbuens utsmykking er samtidig med kalkmaleriene og man ser her en utsmykking i sin helhet. Tekstilene er utsøkte. Jesus på alterbordet i fremstillingen refererer til nattverden, Kristi legeme er vin og brød. Kongenes tilbedelse er en oppfordring til menigheten om å hylle det guddommelige barnet ved å bringe gaver til kirken. I skipets første fag sees en Dommedagsmajestas fra ca. 1500 i østkappen. Dommedagskristus troner på to regnbuer og hviler føttene på jordkloden. Fra munnen springer nådens lilje og straffens sverd ut. Til venstre kneler Maria og bak henne sees de salige og himmelborgen med Peter i grønn kjortel. Borgen har spir med skifertak og blyinnfattede ruter samt en elegant have, det kan minne om franske miniatyrmalerier fra rundt 1475. Til høyre kneler Johannes Døperen, bak han sees helvetesgapet med en djevel som blåser i et horn samt de fordømte sjelene og en djevel som hever en kølle. I de tre øvrige kappene sees blomsterornamenter med en ugle, papegøyer og fugler. I korbuens søndre vanger er en humleranke og nederst en papegøye. På skipets nordvegg i første fag er det rester av en billedfrise som har blitt dekket av det sekundære hvelvet. En kvinne med jomfruhår og en bok i hånden vender seg mot et bål hvor en bøddel står med en stekegaffel. Av bålet ser man kun noen ildtunger, men over hvelvet er frisen så velbevart at man kan fortolke fortellingen som legenden om Katarina. Den synlige scenen må derfor være Katarina som trøster de vise menn som hun omvendte og som ble brent på bålet. På skipets sydvegg i andre fag sees Maria Magdalena med salvekrukken. Erasmus` martyrium i åpningen fra skipet til dåpskapellet I buen til det østlige sydkapellet sees et andaktsbilde med Erasmus` martyrium fra 1425-50. Under bildet har det formodentlig stått et alter. Erasmus står i en gryte og får viklet opp tarmene sine. I kjente helgenlegender beskrives ikke Erasmus` martyrium på denne måten. Kombinasjonen av koking og uttrekking av tarmene er enestående for Kirke Stillinge kirke. At Erasmus` martyrium foregikk ved koking og tarmuttrekking stammer ikke fra kjente kilder. Muligens har hans attributt med et tau viklet opp på en vinsj gitt stoff til en muntlig overlevering om tarmuttrekking. I det søndre dåpskapellet er det kalkmalerier fra ca. 1510 i hvelvet. I vestkappen sees møtet mellom Joakim og Anna. Man ser en portbygning, et palisadeverk med en ung mann bakom og deretter bymuren som er bestykket med kanoner. Den unge mannen rekker tunge. Bygninger og klesdrakter daterer kalkmaleriene til 1510 og røper nederlandsk innflytelse. Grenornamentene i toppen kan minne om Bellinge kirke. I nordkappen sees bebudelsen. Maria sitter i en have med små trær, hun leser og vender hodet mot Gabriel som sier: «AVE GRATIA PLENA DOMINUS TECUM …» (:hill deg benådede, Herren er med deg). Maria svarer: «ECCE ANCELA DOMINI FIAT MIH VERBUM TUUM SECUNDUM …» (:se, jeg er Herrens tjenerinne, skje meg etter ditt ord.). I østkappen sees til venstre fødselen og til høyre besøkelsen. Hvorfor fødselen kommer før besøkelsen er det ikke noen fornuftig forklaring på. I sydkappen sees kongenes tilbedelse. Maria sitter med barnet og tar imot de tre kongene som er angitt med navn. Til høyre anes de hestene som kongene har kommet ridende på. I tekstbåndet står «EST REX IUDEORUM …» (:Han er jødenes konge). Dåpskapellet. Fragmenter av døpefonten i dåpskapellet I dåpskapellet står bruddstykker av en døpefont i et glassmonter. Den er av gotlandsk kalksten fra ca. år 1300. Fonten ble funnet i jorden ved prestegården i 1976. På denne døpefonten er Kristus fremstilt som den Korsfestede og oppstandne i ett, som korsets tre som blir til livets tre. Kristus har åpne armer som blir til grener med blader. Fra hodet vokser det også blader. Kristus er kledd i en kort kjortelaktig drakt. Han står på et podium med to trinn. Det er grener på begge sider av figuren. Hodet er nærmest ovaltformet med runde øyne og lang, tynn hake. EOKA. EOKA (Εθνική Οργάνωσις Κυπρίων Αγωνιστών, Ethniki Organosis Kyprion Agoniston (Greek for National Organisation of Cypriot Fighters)), noen ganger utvidet til Ethnikí Orgánosis Kipriakoú Agónos (Greek for National Organisation of Cypriot Struggle), var en gresk-kypriotisk nasjonalistisk militant motstandsorganisasjon som kjempet for kypriotisk selvstendighet fra Storbritannia, så vel som selv-bestemmelsesrett og for en union med Hellas (enosis). Paralympiske sommerleker 2012. De paralympiske sommerleker 2012 (eller Sommer-PL 2012) var de 14. paralympiske sommerleker og fant sted i London i Storbritannia fra 29. august til 9. september 2012. Eksterne lenker. England Louis Gustave Le Doulcet de Pontécoulant. Louis Gustave Le Doulcet de Pontécoulant Louis Gustave Le Doulcet de Pontécoulant (født 17. november 1764 i Caen, Frankrike – døde 3. april 1853) var en fransk politiker. Han var midlertidig president i en kort periode mellom 4. juli 1795 og 19. august 1795. Han var far til Louis Adolphe le Doulcet og Philippe Gustave le Doulcet som senere også ble innsatt som presidenter for Frankrike. Pontécoulant meldte seg til hæren i 1778, og han ble tildelt tittelen oberstløytnant i 1791. Han var en moderat tilhenger av den franske revolusjonen, og han ble valgt inn i National Convention for departementet Calvados i 1792, og han ble kommissær for hæren under den franske revolusjonskrigene. Merete Skavlan. Merete Skavlan (født 25. juli 1920 i Kristiania) er en norsk skuespiller og teaterregissør. Hun er datter av avisredaktør og teatersjef Einar Skavlan og musikkpedagog Margrethe Bartholdy. Skavlan var involvert i motstandarbeid under den andre verdenskrig og sluttet seg til den uoffiselle Stanislavskijgruppen i 1943. Medlemmer av denne gruppa grunnla Studioteatret. Hun hadde sin debut i Studiteatrets åpningsforestilling i 1945 i en oversettelse av Thornton Wilders skuespill "Den lange julemiddagen". Hun fortsatte å spille for Studioteatret til 1950. En rolle Skavlan hadde i ett av Studioteatrets store suksesser, Arthur Millers "Alle mine sønner", ble også hennes debutrolle i Radioteatret i 1948. Hun spilte i nesten 50 hørespillproduksjoner og hadde blant annet hovedrollene i "Tessi kan vente" (S. v. Schoultz, 1956), "Eskapade" (Finn Havrevold, 1960) og "Historien om en liten historie" (Torborg Nedreaas, 1963). Skavlan spilte på Det Norske Teatret fra 1950 til 1952, på Folketeatret fra 1952 til 1959 samt på Oslo Nye Teater fra 1959 til 1967. I 1960-årene spuilte hun også for Fjernsynsteatret i roller slik som Angustias i en oppsetning av Federico García Lorcas "Bernarda Albas hus" og som fru Smith i Eugene Ionescos "Den skallete sangerinnen". Skavlans regidebut var i TV-serien "Den røde pimpernell", basert på en bok av Baronesse Emma von Oszky i 1968. Forut for dette hadde hun gjennomgått et regikurs på Statens Teaterhøgskole under ledelse av Gerhard Knoop. Skavlands debut som sceneinstruktør var i en oppsetning av Bill Naughtons skuespill "Vår og portvin" for Det Norske Teatret i 1969. Som sceneinstruktør har hun stått for oppsetninger på Riksteatret, Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Fjernsynsteatret. Skavlan har også vært regissør for Radioteatret, blant annet serien "Jane Eyre" (1975, syv deler), Ernst Orvils "Balanse" (1977), Elisabeth Thams' "Og det ble lys" (1978), Egil Haxthows "Den store Charlotte" (1979) og Kirsti Brun Texmos "Som skip i natten" (1990)). I tillegg har hun satt opp barne- og ungdomsskuespill. Skavlan har undervist ved Statens Teaterhøgskole. 1984–1990 var Skavlan ansatt av Norsk Rikskringkasting som sjef for Radioteatret. I 1985 sto hun bak lanseringen av Radioteatrets Blå Fugl-statuett. Fra 1991 drev Skavlan en tid den frie gruppa Intimteatret sammen med Gerhard Knoop. Hun var i mange år gift med skuespilleren Per Sunderland, og har en datter med ham. Svømming under Sommer-OL 2012. Svømming under Sommer-OL 2012 vil finne sted i perioden 28. juli til 10.august. Det vil bli konkurrert i 34 forskjellige øvelser, 17 for menn og 17 for kvinner. To av øvelsene er i åpent vann (10 km), mens de resterende vil finne sted i et 50-meters langt basseng. Innendørsøvelsene vil finne sted i Aquatics Centre, mens utendørsøvelsene vil finne sted i The Serpentine i Hyde Park. Serpentine Lake i Hyde Park Medaljer. Kommentar: "Det var delte sølvmedaljer i øvelsene 200 m fri og 100 m butterfly for menn." Menn. Svømmere som er medaljevinnere, da de svømte i innledende heat Innendørs. Hold musepekeren over feltet for å se øvelse og nøyaktig starttidspunkt. Alle tidspunkt er norsk tid. Du får drag igjen. «Du får drag igjen» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 som fjerde spor på musikkalbumet Prima Vera. Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originalen heter Puttin' on the Ritz og ble skrevet og publisert av Irving Berlin i 1921 og ble først fremført av Harry Richman i filmmusikalen av samme navn. Senere ble den fremført av både Clark Gable og Fred Astaire. Originalteksten beskriver personer som er elegant og stilig kledd der de går i gatene i New York. Prima Veras tekst handler om at dersom man kler seg veldig elegant og stilig, så blir det motsatte kjønn langt mer interessert i å skape kontakt enn ellers. Tom Mathisen synger og mot slutten utfører han jazzete scat-sang. I teksten nevnes navn som Egil Teige ("«Smil som Teige»") og Olav Thon ("«Gjør som Olav Thon, miks vodka med sitron»"). «Du får drag igjen» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Taekwondo under Sommer-OL 2012. Taekwondo under Sommer-OL 2012 vil finne sted fra 8. til 11. august 2012 på ExCeL London i London. Stuping under Sommer-OL 2012. Stuping under Sommer-OL 2012 vil finne sted fra 29. juli til 11. august 2012. 136 utøvere vil konkurrere i grenene 3 meter, 3 meter sykron, 10 meter og 10 meter synkron. Alle øvelsene vil bli avholdt i London Aquatics Centre. Kvalifisering. VM i svømming 2011 og verdenscupen i stuping 2012. Program. M = Morgen, E = Ettermiddag, K = Kveld Rikke Arnesen. Rikke Arnesen (født 27. september 1978) er en norsk jurist. Hun jobber med straffedømtes rettsstilling under og etter løslatelse i stiftelsen WayBack, hvorpå hun sitter som styreleder og var grunnlegger. Hun hadde rollen som «Tonje Frydenlund» i TV-serien "Familiesagaen De syv søstre" på 1990-tallet. Jørgen Ringnis. Jørgen Ringnis (født før 1630, død etter 1650) var en dansk billedskjærer som hadde eget verksted i nærmere 30 år og som leverte prekestoler og altertavler til mange kirker, særlig på Lolland og Falster. I regnskaper og andre kilder fra samtiden omtales han ofte som «Jørgen Billedsnider» og i en kontrakt har han tilnavnet «Rincknis». Han benyttet signaturen IR eller IRN. Man kjenner til store deler av hans produksjon; 23 prekestoler og 8 altertavler. Verker – utvalg. Prekestoler i Nakskov kirke, Vålse kirke, Kippinge kirke, Brarup kirke, Nørre Kirkeby kirke og Nørre Alslev kirke. Sewellia. "Sewellia" er en gruppe karpefisker som lever i hurtigstrømmende ferskvann. Enkelte arter, og spesielt "Sewellia lineolata", er ettertraktede akvariefisk. Nordland Arbeiderblad. "Nordland Arbeiderblad" var en norsk avis som først ble utgitt i Bodø, senere flyttet til Narvik. Avisa ble etablert i 1931 som organ for Norges Kommunistiske Parti, og kom ut to ganger i uka. Avisa kom ikke ut under den tyske okkupasjonen mellom 1940 og 1945. I august 1940 ble NKP forbudt og partiets aviser stanset. NKPs popularitet etter krigen gjorde at den gjenoppstod i juli 1945, med et opplag på 5000 eksemplarer og utgivelse tre dager i uka. Avisa ble lagt ned i oktober 1958. Opplaget lå gjennom 1950-tallet på vel 2000 eksemplarer. Etter nedleggelsen satt NKP igjen med partiavisene Friheten og dennes landsutgave Ny Tid. Ny Tid ble lagt ned i 1967. Blant avisas redaktører var Gotfred Johan Hølvold mellom 1934 og 1936, samt Erling Bentzen fra 1949 til 1952. Flaithbertach Ua Neill. Flaithbertach Ua Neill eller Flaithbertach an Trostáin (død 1036) var konge av Ailech i Irland. I noen kilder er han oppgitt som konge av Irland etter Máel Sechnaill mac Domnaill. Flaithbertach tilhørte Cenél nEógain av det nordlige Uí Néill. Han var sønn av Muichertag Ua Neill (død 977) og Cres Cumal fra Uí Maine i Connacht, og sønnesønn av Domnall ua Néill. Han kom til makten i Ailech da hans onkel Áed døde i 1004. Som konge av Ailech satte han seg til motverge mot Brian Borus ekspansjon nordover, men kan underkastet seg ham i 1005. Han inngikk også en form for allianse med Brian gjennom ekteskapet med Brians datter Bé Binn. I den tiden Máel Sechnaill fra det Clann Cholmain i det sørlige Uí Néill var underordnet Brian (1002–1014), var det flere tilfeller av åpen konflikt mellom Flaithbertach og Máel Sechnaill. Etter Brians død i slaget ved Clontarf i 1014 opptrådte imidlertid Flaithbertach som en alliert og støttespiller for Máel Sechnaill. Da Máel Sechnaill døde i 1022 ser det ut som om Flaithbertach prøvde å få rangen som overkonge etter ham, han var blant annet på hærferd i Mide og Dublin i 1025 og 1026. Han oppnådde imidlertid ikke noen overhøyhet, ikke minst på grunn av den sterke motstanden fra Donnchad mac Briain i Munster og Niall mac Eochada fra Ulaid. I 1030 abdiserte han for å trekke seg tilbake til klosterliv i Armagh, og fro blant annet på pilegrimsreise til Roma. På grunn av dette fikk han tilnavnet «an Trostáin», "med pilegrimsstaven". Etter at begge sønnene hans var døde i 1033, kom han tilbake som konge av Ailech, og regjerte til sin død i 1036. Honorius II. Honorius II, født "Lamberto Scannabecci" også kjent som bare Lambertus; som Lamberto Scannabecchi da Fagagno; og som Lamberto da Fagnano di Monteveglio (død 14. februar 1130) var pave fra 21. desember 1130 til februar 1130. Han kom fra enkle kår i Fagnano nær Imola i Bologna. Foreldrenes navn er ikke kjent. Tidlig liv. I begynnelsen av sin klerikale karriere tjente Lamberto som prest hos kammerkorherrene (regelbundne Augustinerkorherrer – "canon regular") ved Santa Maria di Reno nær Bologna. Etter hvert ble han erkediakon i Bologna, før hans store kunnskaper førte ham til Roma, etter kall fra pave Urban II. Urban II utnevnte ham til kardinalprest av Santa Prassede i 1099. Etterfølgeren pave Paschalis II utnevnte ham først til kannik over Laterankirken, og senere, i 1117, til kardinalbiskop av Ostia og Velletri. Alfred Rainer. Alfred Rainer (født 22. september 1987 i Saalfelden, død 15. august 2008 i Innsbruck) var en østerriksk kombinertløper. Rainer tok sølv i lagkonkurransen under junior-VM 2006, og året etter oppnådde han sin største sportslige suksess under junior-VM 2007 i Tarvisio. Med gull i lagøvelsen og to bronsemedaljer (normaldistansen og sprint) ble han den mestvinnende utøveren i mesterskapet. Etter sin første seier i B-verdenscupen i Klingenthal og ytterligere topplasseringer kvalifisesrte Alfred Rainer seg i januar 2007 første gang til deltakelse i A-verdenscupen. I sine første verdenscupkonkurranser i Zakopane kom han på 11. og 20. plass. I verdenscupen 2006/07 ble han nr. 36 sammenlagt i verdenscupen. Året etter deltok han fra starten av sesongen, og ble nummer 24 sammenlagt. Dødsulykken. 6. august 2008 ble Alfred Rainer utsatt for en alvorlig ulykke under paragliding i hjembyen Maria Alm. Den 20 år gamle salzburgeren falt fra omkring 20 meters høyde og pådro seg store skader. Han ble holdt i kunstig koma, og døde av skadene 15. august 2008. Betta edithae. "Betta edithae" er en art i gruppen guramier. Det er en ferskvannsfisk som lever på Sumatra og Borneo i Indonesia. Den blir ca. 8,2 cm lang TL. Hannene er noe større og mer fargerike enn hunnene. Den ligner på "Betta taeniata". Akvaristikk. Den bør holdes i vann med en pH mellom 5 og 7,5, og en hardhet under 20 °GH. Temperaturen bør ligge mellom 24 og 28 °C. Uvær (skuespill). Uvær (svensk: "Oväder") er et skuespill av August Strindberg fra. Det er det første av Strindbergs kammerspill. De andre er Branntomten, Spøkelsessonaten, Pelikanen og Svarta handsken. EOKA-opprøret. EOKA-opprøret var en væpnet konflikt på Kypros mellom EOKA og britiske styrker mellom 1955 og 1959, og førte til sist til kypriotisk uavhengighet fra Storbritannia. Historie. Den militære kampanjen ble offisielt startet av EOKA den 1. april 1955. På denne datoen gjennomførte organisasjonen samtidige angrep på den britiske kringkastingsstasjonen i Nikosia, på britiske kaserner og på mål i Famagusta. Deretter, og til forskjell fra andre anti-kolonisme-bevegelser, holdt EOKA seg til å sabotere militære installasjoner, angripe konvoier og patruljer og å likvidere britiske soldater og lokale informanter. Organisasjonen gjorde ingen forsøk på å kontrollere noe territorium, en taktikk som Georgios Grivas, organisasjonens leder, hevdet ikke ville ha passet det kypriotiske terrenget og den militære ubalansen på øya. Organisasjonen kunne vanskelig ha kontrollert landområder over lang tid, på grunn av britisk overlegen militær kapasitet. Ved konfliktens høydepunkt hadde EOKA-geriljaen 1,250 medlemmer (250 regulære og 1,000 aktive i undergrunnen). De britiske sikkerhetsstyrkene talte totalt 40,000 soldater. EOKA var støttet av den greske regjeringen i form av våpen, penger og propaganda. Den 12. desember 1955 ble det utkjempet et større slag mellom britiske styrker og EOKA-geriljaer, når 700 britiske soldater forsøkte å omringe hovedkvarteret til EOKA-generalen Georgios Grivas ved Troodos-fjellene nær landsbyen Spilia. Troppene ble oppdaget tidlig, og Grivas delte styrkene sine i to. Halvparten ble kommandert personlig av Grivas og skulle kjempe mot de innkommende britiske enhetene fra nord, mens en annen del under kommando av Grigoris Afxentiou skulle stå imot styrkene som angrep fra sør. Begge EOKA-enhetene retirerte til nærliggende fjelltopper, hvorfra de planla å angripe britene ettersom de ankom. Når de britiske styrkene ankom ved det forlatte hovedkvarteret, oppstod det kaotisk stemning idet de trodde EOKA hadde omringet dem, og i forvirringen begynte de britiske soldatene å skyte på hverandre. 50 soldater ble drept i løpet av hendelsen, og som et resultat av dette ble ikke målet om å slå ut EOKAs lederskap oppnådd. Geriljaen ville fortsette å operere i de kommende år. Den 16. juni 1956 omkom CIA-offiser William P. Boteler i en restaurantbombing. Umiddelbart var Grivas ute og forsikret at organisasjonen hans ikke med hensikt siktet på amerikanske borgere. I oktober 1956 ble Pilots Christof, en av EOKAs ledere, fanget under Operasjon Spurvhauk. Det følgende året ble Grigoris Afxentiou, en annen leder, brent til døde under slaget om Machairas. Et antall greske krigere ble hengt, inkludert den 18 år gamle Evagoras Pallikarides. EOKAs aktiviteter fortsatte inntil desember 1959 da en våpenhvile ble erklært. Våpenhvilen banet vei for Zürich-avtalen, som sikret kypriotisk uavhengighet. EOKAs mål om å bli kvitt britiske styrker på Kypros ble delvis nådd den 16. august 1960 da Kypros mottok sin uavhengighet fra Storbritannia og fikk suverenitet over hele øya unntatt Akrotiri og Dhekelia, som forble britiske baser. Brente tomter. __notoc__ Brente tomter (svensk: "Brända tomten") er et skuespill av August Strindberg fra. Dramaet er det andre av hans såkalte kammerspill. De øvrige er Uvær, Spøkelsessonaten, Pelikanen og Svarta handsken. Det har fått navn etter Strindbergs revne barndomshjem på Riddarholmen, også hjemmet på Norrtullsgatan 14 forekommer i stykket. Strindberg nevner dette i et brev til Bonniers förlag i 1909: «Min bror Axel har sendt fødselshuset til Schering, men det kommer igjen. Det var Sundhetskollegiums hus på Riddarholmen. Derimot eier han nå en fortreffelig tegning av 14 Norrtullsgatan der vi bodde fra 1852. Der opplev jeg det som står sterkest i tjenestekvinnens sønn, min mors død, min fars omgifte og min artiumeksamen. Huset er revet; men spiller i Tryckt och Otryckt (Nemesis) og forekommer også i kammerspiller "Brända Tomten".» Det finns også en Brända tomten i Gamla stan. Gjertrud Hannasvik. Gjertrud Hannasvik er født i 1968 og er utdannet sykepleier på Lovisenberg i Oslo. De ti siste årene har hun jobbet med pasientsikkerhet. I 2009 og 2010 varslet hun som innleid avdelingssykepleier om omfattende juks med håndteringen av ventelister ved Sykehuset Asker og Bærum. Ventelistejukset foregikk i årene mellom 2004 og 2010. Saken har vært gransket av Statens helsetilsyn. Asker og Bærum politidistrikt har ilagt sykehuset en foretaksbot på fem millioner kroner for systemsvikt rundt ventelistene. Hannasvik var engasjert av Vestre Viken for å ordne opp i utfordringene knyttet til ventelister, pasientflyt og problemer med arbeidsmiljøet ved Kirurgisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum. Kort tid etter at hun begynte ved sykehuset i august 2009 hadde hun samlet dokumentasjon på at over 100 pasienter var mangelfult fulgt opp fra sykehuset. Hun dokumenterte at kreftpasienter ikke var blitt innkalt slik de skulle, og i noen tilfeller hadde kreftpasienter ventet så lenge på innkalling at behandling var for sent. Hun varslet sykehusets ledelse høsten 2009, men saken ble ikke fulgt opp. I januar 2010 varslet hun fylkeslegen i Oslo og Akershus om forholdene. Kort tid etter ble saken omtalt i mediene. Saken begynte da Hannasvik oppdaget at en pasient hadde gått ett år med udiagnostisert kreft, fordi ingen hadde kontrollert vedkommendes vevsprøve som viste at vedkommende hadde kreft. Ingen hadde fortalt vedkommende om prøven. Konsekvenser. I februar 2010 var over 650 pasienter hasteinnkalt til kontroll ved Asker og Bærum sykehus som følge av venteliste-rotet som var avdekket. Tre ledere ble felt av venteliste-rotet ved Sykehuset Asker og Bærum. Avdelingssjef Eilert Ottesen, Vestre Viken-direktør Erik Omland, og direktør for kirurgisk klinikk i HF Vestre Viken, Elisabeth Kaasa forlot alle sine stillinger som følge av saken. HF Vestre Viken ble ilagt foretaksbot på 5 millioner kroner, en bot selskapet vedtok i desember 2010. Fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus omtalte i januar 2010 saken som " den mest alvorlige saken jeg har vært borti noen gang". Helseforetaket Vestre Viken konkluderte i mars 2010 med at saken bare hadde fått alvorlige konsekvenser for tre pasienter. Styret for helseforetaket konkluderte etter den interne granskningen at det ikke hadde skjedd en bevisst manipulering av ventelistene i april 2010. «Statens helsetilsyn har funnet at Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum har brutt pasientrettighetsloven § 2-1 ved at man systematisk og over tid har endret datoen for rett til helsehjelp uten medisinsk indikasjon, og unnlatt å informere pasientene om deres rettigheter.» Seán Duffy. Seán Duffy er en irsk historiker med middelalderen som fagfelt. Duffy er utdannet fra Trinity College i Dublin. Her tok han også sin doktorgrad, og har siden 1993 vært tilknyttet Trinity College som foreleser. Han er per 2011 "senior lecturer" i middelalderhistorie ved fakultetet «School of Histories and Humanities». Han er også visedirektør Senteret for irsk-skotske og sammenlignende studier («Centre for Irish-Scottish and Comparative Studies.». Seán Duffy har siden 1998 vært formann for stiftelsen "Friends of Medieval Dublin", og siden 1999 organisert årlige interdisiplinære konferanser med middelalderens Dublin som tema. Bidragene til disse konferansene blir utgitt i en serie hvor Duffy selv er redaktør. Duffys hovedinteresser er Dublins historie og arkeologi fra vikingtiden til tidlige moderne tid og Irlands relasjoner til de andre landene rundt Irskesjøen i middelalderen. Han har utmerket seg som redaktør og bidragsyter til flere større encyklopediske verk om Irland i middelalderen, blant annet "Atlas of Irish History" (Gill and Macmillan, 1997) og "Medieval Ireland: an encyclopedia" (Routledge 2005) Henri Honoré Giraud. Henri Honoré Giraud (født 18. januar 1879, død 11. mars 1949) var en fransk general som kjempet i både første og andre verdenskrig. Han ble tatt til fange under begge krigene, men rømte hver gang. Etter sin andre rømning gikk han inn i De frie franske styrker. Tidlige liv. Henri Giraud ble født i Paris, inn i en familie fra Alsace. Han ble uteksaminert fra Saint-Cyr militærakademi i 1900 og gikk inn i den franske hæren. Han tjenestegjorde i Nord-Afrika før han i 1914 ble overført tilbake til Frankrike da første verdenskrig brøt ut, hvor han befalte Zouave-tropper. Han ble tatt til fange under slaget ved Guise i august 1914, da han ble alvorlig såret, men unnslapp to måneder senere, og returnerte til Frankrike via Nederland. Etterpå tjenestegjorde Giraud med franske tropper i Konstantinopel under General Franchet d'Esperey. I 1933 ble han overført til Marokko for å kjempe mot Rif (kabylske) opprørere. Han ble tildelt "Æreslegionen" etter tilfangetagelsen av Abd el-Krim. Senere ble han den militære kommandant av Metz. Tilfangetagelse og rømning. Den tilfangetagne franske generalen Giraud under hans daglige spasertur. Tyskland, ca. 1940-41. Da den andre verdenskrig begynte, var Giraud medlem av «Conseil supérieur de la guerre», og var uenige med Charles de Gaulle om taktikken med bruken av pansrede styrker. Han ble kommandant for den 7. armé da den ble sendt til Nederland 10. mai 1940 og var i stand til å hindre tyske tropper ved Breda 13. mai. Deretter ble den utarmede syvende hæren slått sammen med niende. Mens de prøver å blokkere et tysk angrep gjennom Ardennene, ble han tatt til fange av tyske tropper i Wassigny 19. mai. Han ble tatt til Festung Königstein nær Dresden som ble brukt som et høysikkerhetsfengsel for krigsfanger. Giraud planla sin flukt nøye over to år. Han lærte tysk og pugget et kart over området. Den 17. april 1942 senket han seg ned klippe til fjellfestningen. Han hadde barbert av seg barten og var iført en tyrolerhatt. Han reiste til Schandau for å møte sin SOE-kontakt. Gjennom ulike knep, nådde han den sveitsiske grensen og til slutt snek inn i Vichy-Frankrike. Etter rømnigen fra fengselet, fortalte han marskalk Pétain at Tyskland ville tape, og de måtte kjempe i mot. Vichy-regjeringen nektet å sende Giraud tilbake til tyskerne. Samarbeid med de allierte. Girauds flukt ble snart kjent over hele Frankrike. Heinrich Himmler beordret Gestapo til å drepe ham, og Pierre Laval forsøkte å overtale ham til å vende tilbake til Tyskland. Giraud støttet Pétain og Vichy-regjeringen, men nektet å samarbeide med tyskerne. Giraud ble i hemmelighet kontaktet av de allierte, som ga ham kodenavnet "Kingpin". Han planla allerede for dagen da amerikanske tropper ville gjøre landgang i Frankrike. Han gikk med på å støtte en alliert landgang i Fransk Nord-Afrika, forutsatt at kun amerikanske soldater ble brukt, og at han eller en annen fransk offiser ble sjefen for en slik operasjon. Han betraktet dette siste vilkåret nødvendig for å opprettholde fransk suverenitet og myndighet over araberne og berberfolket i Nord-Afrika. Giraud utpekte general Charles Mast som sin representant i Algerie. På et hemmelig møte 23. oktober med den amerikanske general Mark W. Clark og diplomat Robert Murphy, ble de enige om invasjonen, men amerikanerne lovet bare at Giraud ville være i kommando «så snart som mulig». Giraud, som fortsatt var i Frankrike, svarte med krav om en skriftlig erklæring om at han ville bli sjef innen 48 timer etter landing, og for landinger i Frankrike og Nord-Afrika. Giraud insisterte også på at han ikke kunne forlate Frankrike før 20. november. Imidlertid ble Giraud overbevist om at han måtte dra. Den 5. november ble han plukket opp i nærheten av Toulon av den britiske ubåten «Seraf» (som var forsøkt forkledd som et amerikansk fartøy å blidgjøre Giraud). [Eisenhower hadde rådet imot hans anmodning om et fly for at han skulle hentes av den britiske ubåten ført av en amerikansk kaptein.] «Seraf» tok ham til å møte general Dwight Eisenhower i Gibraltar. Han ankom den 7. november, bare noen timer før landgangen. Eisenhower ba ham om å ta kommandoen over franske tropper i Nord-Afrika under Operasjon Torch, og henvise dem til å bli med de allierte. Men Giraud hadde forventet å lede hele operasjonen, og standhaftig nektet å delta på noe annet grunnlag. Han sa «hans ære ville bli besudlet» og «Giraud vil være en tilskuer i denne affæren». Men innen neste morgen hadde han endret mening. Han nektet å reise umiddelbart til Alger, men ble værende i Gibraltar til 9. november. På spørsmål om hvorfor han ikke reiste til Alger svarte han: «Du har kanskje sett noe av de store de gaullistiske demonstrasjonen som ble holdt her sist søndag. Noen av demonstrantene sang "La Marseillaise". Jeg stiller jeg meg helt bak! Andre sang "Chant du Depart" [en militær ballade]. Ganske tilfredsstillende! Andre igjen ropte 'Vive de Gaulle!' Ingen innvendinger. Men noen av dem ropte "Død over Giraud!" Jeg syntes ikke noe om det i det hele tatt.» Pro-allierte elementer i Algerie hadde avtalt å støtte allierte landganger, og tok kontroll over Alger om natten 7.-8. november. Byen ble deretter okkupert av allierte tropper. Fortsatt var det motstand i Oran og Casablanca. Giraud fløy til Alger den 9. november, men hans forsøk på å ta kommandoen over franske styrker ble avvist, og hans kringkastede ordre til franske tropper om å stanse motstand og bli med de allierte ble ignorert. I stedet viste det seg at admiral Darlan, som tilfeldigvis var i Alger, hadde reell myndighet. Selv Giraud skjønte dette. Til tross for Darlans Vichy-omdømme, anerkjente de allierte ham som leder av franske styrker, og han beordret franskmennene til våpenhvile og bli med de allierte den 10. november. Den 11. november okkuperte de tyske styrkene Sør-Frankrike. Forhandlingene fortsatte i Alger. Den 13. november ble Darlan anerkjent som høykommissær for det franske Nord- og Vest-Afrika, mens Giraud ble utnevnt til kommandør av alle franske styrker under Darlan. Alt dette skjedde uten referanse til De frie franske styrkers organisering av De Gaulle, som hadde hevdet å være den legitime regjeringen i Frankrike i eksil. Så, den 24. desember ble Darlan myrdet under mystiske omstendigheter. På ettermiddagen 24. desember 1942 kjørte admiralen til sitt kontor i Palais d'Ete og ble skutt ned på døren til kontoret sitt av en ung mann på 20 år, Fernand Bonnier de La Chapelle, en monarkist. Den unge mannen ble stilt for krigsrett etter ordre av Giraud og henrettet den 26. Med den sterke støtte fra de allierte, spesielt Eisenhower, ble Giraud valgt å etterfølge Darlan. Leder av Afrikaarméen. Etter at admiral Darlan ble myrdet, ble Giraud hans "de facto" etterfølger med alliert støtte. Dette skjedde gjennom en serie av konsultasjoner mellom Giraud og de Gaulle. De Gaulle ønsket å satse på en politisk stilling i Frankrike og ble enige om å ha Giraud som øverstkommanderende, som den mer militært kvalifiserte av de to. Det er sannsynlig at han beordret at mange franske motstandsledere som hadde hjulpet Eisenhowers tropper å bli arrestert, uten noen protest fra Roosevelts representant, Robert Murphy. Giraud tok del i Casablanca-konferansen, med Roosevelt, Churchill og de Gaulle, i januar 1943. Senere, etter svært vanskelige forhandlinger, aksepterte Giraud å undertrykke de rasistiske lover, og å frigjøre Vichy-fanger fra den forferdelige søralgeriske konsentrasjonsleirene. Henri Giraud og Charles de Gaulle ble da medpresidenter i Comité français de la Libération Nationale og de frie franske styrker. Giraud ønsket å fjerne alle rasistiske lover umiddelbart, men var bare Cremieux-dekretet ble umiddelbart restaurert av general de Gaulle. De Gaulle konsoliderte sin politiske posisjon på bekostning av Giraud fordi han var mer oppdatert med den politiske situasjonen. Den 13. september ledet Giraud landsettingen på Korsika som bevæpnet Korsikas kommunistorienterte "Front National" motstandsgruppe. Dette resulterte i mer kritikk fra de Gaulle, og han mistet medformannskapet i november 1943. Da de allierte fant ut at Giraud hadde sitt eget etterretningsnettverk, tvang den franske komiteen ham fra hans stilling som øverstkommanderende for de franske styrkene. Han nektet å godta en stilling som generalinspektør for hæren, og valgte å trekke seg tilbake. Den 28. august 1944 overlevde han et attentat i Algerie. Etterkrigstiden. Den 2. juni 1946, ble han valgt til den franske konstituerende forsamling som en representant for Parti républicain de la liberté og bidro til å skape grunnloven til den fjerde franske republikk. Han forble medlem av krigsrådet og ble dekorert for sin rømning. Han utga to bøker, "Mes Evasions" ("Mine rømninger", 1946) og "Un seul but, la Victoire: Alger 1942-1944" ("Et eneste mål, seier: Algerie 1942-1944 ", 1949) om sine opplevelser. Henri Giraud døde i Dijon i Frankrike den 11. mars 1949. Goodbye Yellow Brick Road (sang). «Goodbye Yellow Brick Road» er en ballade fremført av Elton John. Sangen ble skrevet av Bernie Taupin med musikk av Elton John for hans album "Goodbye Yellow Brick Road". Den musikalske stilen og produksjonen er sterkt påvirket av 1970-tallets soft rock. Sangen ble rost av kritikere og noen har kalt det Elton Johns beste sang. Informasjon. Sangen ble utgitt 15. oktober 1973 som albumets andre singel, og nådde Topp 10 i både Storbritannia og USA. Det var en av Johns største hits, og overgikk den forrige singelen i salg og popularitet raskt etter utgivelsen. Singelen gikk til topps i Canada, nådde førsteplass på singellista den 22. desember 1973 og forble der i en uke, noe som gjør dette til hans tredje førsteplass-singel fra 1973 etter «Crocodile Rock» og «Daniel». På den amerikanske hitlistene debuterte den på 62. plass og nådde nummer to syv uker senere den 8. desember 1973, og ble der i tre uker. Den nådde nummer fire i Irland og nummer seks i Storbritannia. Gro Anita Schønn spilte inn en norsk versjon kalt «Takk for glitter og stas» fra albumet med samme navn i 1974. Håndball-VM 2011 for kvinner. Håndball-VM 2011 for kvinner var det 20. verdensmesterskapet i håndball for kvinner, og ble arrangert i Brasil 3.–18. desember 2011. Norge ble verdensmester etter å ha slått Frankrike i finalen. Spania tok bronse. 24 nasjoner deltok i sluttspillet, hvor vertslandet Brasil og regjerende mester Russland var automatisk kvalifisert. For første gang siden 1982 var ikke Østerrike kvalifisert til sluttspillet. Ungarn, som har deltatt i alle sluttspill siden 1990, greide heller ikke å kvalifisere seg. Romania spilte sitt 20. sluttspill, og har altså deltatt i samtlige VM-sluttspill så langt. Debutanter i VM-sammenheng var Montenegro og Island. Norge kvalifiserte seg ved å vinne EM i 2010. Norges tropp. Kari Aalvik Grimsbø, Mari Molid, Karoline Næss (reserve), Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord "(kaptein)", Katrine Lunde Haraldsen, Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Gøril Snorroeggen, Amanda Kurtović og Camilla Herrem. Landslagssjef: Þórir Hergeirsson Gruppe A. Kampene i gruppe A ble spilt i Santos. Gruppe B. Kampene i gruppe B ble spilt i Barueri. Gruppe C. Kampene i gruppe C ble spilt i São Paulo. Gruppe D. Kampene i gruppe D ble spilt i São Bernardo do Campo. Plasseringskamper om 5.- 8.-plass. Plasseringskampene om 5.- til 8.-plass ble spilt av de fire tapende kvartfinalistene. Plassering 9.- 16.-plass. Det ble ikke spilt plasseringskamper for lagene som endte på 9. til 16. plass, med andre ord de åtte tapende lagene fra åttendedelsfinalene. Men fordi plasseringen kunne få betydning for kvalifisering til de olympiske sommerlekene i London 2012, ble rekkefølgen avgjort etter disse åtte lagenes oppnådde resultater i grunnspillpuljene. Her telte bare resultatene oppnådd i kamper mot de øvrige tre lagene i grunnspillpuljene som gikk til åttendedelsfinalene. For utfyllende regler om denne poengberegningen, se VM-arrangørens hjemmesider. President's Cup (Brasil). President's Cup ble spilt av de landene som ikke gikk videre fra gruppespillet. Landene som kom på 5. plass i gruppespillet spilte om 17.- til 20.-plass, mens sekserne spilte om 21.- til 24.-plass. Eksterne lenker. 2011 Love the Sinner. "Love the Sinner" er et britisk skuespill av Drew Pautz. Den fikk sin verdenspremiere ved Royal Nationals Cottesloe Theatre 11. mai 2010 i London. Regissør for production var Matthew Dunster, med musikk av Jules Maxwell og lyddesign av Paul Arditti. Oppsetningen ble spilt for siste gang ved Cottesloe Theatre 10, juli 2010. Norgesmesterskapet på ski 1948. NM på ski 1948 ble arrangert på Lillehammer og Strinda i 1948. Hopp. Ski Norgesmesterskapet på ski 1949. NM på ski 1949 ble arrangert i Steinkjer i 1949. Hopp. Ski Norgesmesterskapet på ski 1950. NM på ski 1950 ble arrangert i Asker og Bærum i 1950. Hopp. Ski VM i alpint 2011. Verdensmesterskapet i alpine grener 2011 fant sted i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland fra 8. til 20. februar 2011. FIS besluttet på et møte i Vilamoura i Portugal den 25. mai 2006 at Garmisch-Partenkirchen skulle få VM foran Schladming i Østerrike. Lag (mix). Dato: 16. februar Super-G. Dato: 8. februar Superkombinasjon. Dato: 11. februar Super-G. Dato: 9. februar Utfor. Dato: 12. februar Superkombinasjon. Dato: 14. februar Allround-VM på skøyter 2011. Allround-VM på skøyter 2011, det 69. for kvinner og det 105. for menn, ble avholdt 12.-13. februar 2011 i Olympic Oval, Calgary, Canada, og ble vunnet av Ireen Wüst, Nederland for kvinner og Ivan Skobrev, Russland for herrer. EM og VM allround på skøyter regnes av mange som de mest interessante skøyteløpene da løperne i den endelige resultatlisten rangeres etter summen av tidspoeng over fire distanser. Dette aspektet kommer i tillegg til kampen løper mot løper i par og rangering på hver enkeltdistanse som i enkeltdistansestevner. Tidspoeng beregnes slik at for eksempel 1 sekund på 500 meter tilsvarer 10 sekunder på 5000 meter som er 10 ganger så langt som 500 meter. Regjerende verdensmestere fra 2010 er Martina Sáblíková, Tsjekkia og Sven Kramer, Nederland. Sven Kramer skadet seg før denne sesongen, og konsentrerer seg allerede om neste sesong og vil derfor være uten sjanse til å forsvare fjorårets tittel. Sist en nordmann vant VM på skøyter for menn var da Johann Olav Koss ble verdensmester i 1994. Johann Olav Koss vant også VM i 1990 og VM i 1991. Mens Håvard Bøkko tok en bronsemedalje i fjorårets VM på skøyter som siste norske løper med sammenlagt medalje. Beste norske plassering i VM på skøyter for kvinner som har vært arrangert siden 1936, er Laila Schou Nilsens 2 VM-titler fra 1937 og 1938. Den siste norske kvinne med sammenlagt medalje er Bjørg Eva Jensen med sin bronsemedalje fra VM i 1980. Norges tropp. 30. januar ble disse løperne tatt ut til å representere Norge i VM på Skøyter Allround i Calgary 12. og 13. februar. Senere ble Fredrik van der Horst tatt ut som reserve. Det norske laget vil få med seg lagleder Øystein Haugen, landslagstrener Jarle Pedersen, landslagstrener Janne Hänninen og fysioterapeut Michael Stöberl. Regler. Alle 24 deltagende skøyteløpere får gå de tre første distanse; 12 løpere får gå fjerde distanse. Eksterne lenker. VM 2011 VM i skiskyting 2011. VM i skiskyting 2011 fant sted i Khanty-Mansijsk, Russland. Mesterskapet begynte 3. mars og ble avsluttet 13. mars 2011. Det ble holdt totalt 11 øvelser: sprint, jaktstart, normaldistanse, fellesstart, stafett og mixed stafett. 10 km sprint. Dato: 5. mars 2011 12,5 km jaktstart. Dato: 6. mars 2011 20 km. Dato: 8. mars 2011 15 km fellesstart. Dato: 12. mars 2011 7,5 km sprint. Dato: 5. mars 2011 10 km jaktstart. Dato: 6. mars 2011 15 km. Dato: 9. mars 2011 12,5 km fellesstart. Dato: 12. mars 2011 2 x 6 km + 2 x 7,5 km mixed stafett. Dato: 3. mars 2011 4 x 7,5 km stafett, herrer. Dato: 11. mars 2011 4 x 6 km stafett, kvinner. Dato: 13. mars 2011 Det ukrainske stafettlaget (med Valj og Vita Semerenko, Olena Pidhrusjna og Oksana Khvostenko) kom i mål 24,5 sekunder bak Tyskland, men ble senere diskvalifisert. Grunnen var at Khvostenko var blitt tatt for doping. VM i svømming 2011. VM i svømming 2011 fant sted fra 16. til 31. juli 2011 i Shanghai i Kina på Shanghai Oriental Sports Center. Mesterskapet innebærer i tillegg til svømming, grenene stuping, vannpolo, synkronsvømming og maratonsvømming. Deler av mesterskapet er også kvalifisering til Sommer-OL 2012 i London. FINA annonserte Shanghai som finalist den 24. mars 2007 over Doha i Qatar. Medaljeoversikt. Sist redigert: 31. juli 2011 18:44 Din Lligwy. Din Lligwy hussirkel er levningene av en landsby fra oldtiden i nærheten av østkysten av Anglesey, ikke langt fra dagens landsby Moelfre. Stedet er antatt datert tilbake til jernalderen og ble sannsynligvis utvikle og bosatt over en lang periode. For det stedet som går foruten romersk tid i Britannia er det avdekket en rekke levninger, inkludert en lukket murvegg og grunnvollene til en rekke bygninger, flere av dem betydelige i størrelse og med velgjorte grunnvoller bygget av lokal kalkstein. Den ytre beskyttende muren er mot fullstendig intakt bortsett fra at høyden er blitt redusert. Din Lligwy ligger på en lav ås med god utsikt utover Anglesey og med en sikker vannkilde rett ved. Åsen er i dag overvokst med lønn og ask, men da stedet var i bruk var det antagelig uforstyrret utsyn i alle retninger. Alfred Andersen-Wingar. Alfred Nikolai Andersen-Wingar (født 15. oktober 1869 i Kristiania; død 21. april 1952 i Oslo) var en norsk fiolinist, bratsjist, dirigent og senromantisk komponist. Andersen-Wingar studerte i Kristiania hos Johannes Haarklou og i Paris hos Jules Massenet og André Gedalge. Han var først fiolinist, men byttet senere over til bratsj. Han var bratsjist i Christiania Musikforening og dirigerte fra 1911 til 1918 populære symfonikonserter i Kristiania. Han skrev operaene "Frithjof og Ingeborg" og "Die alte Methode", operetter, scenemusikk, ouverturer til Ibsens skuespill "Hedda Gabler" og "Bygmester Solness", orkesterfantasier og -suiter, tre symfonier, to fiolinkonserter og en rekke sanger. Claus J. Raidl. Dr. Claus J. Raidl (født 6. november 1942 i Kapfenberg i Steiermark) er en østerriksk økonom, som har vært sentralbanksjef for Østerrikes nasjonalbank siden 1. september 2008, da han overtok etter Herbert Schimetschek. Visesentralbanksjef er Max Kothbauer. Han har en mastergrad innen handel fra 1966, og en doktorgrad i sosialøkonomi fra 1971. Raidl har yrkesbakgrunn fra flere østerrikske banker og industriforetak. Fra 1970 til 1971 jobbet han ved Institut für angewandte Sozial- und Wirtschaftsforschung, før han gikk over til å jobbe for en bank, samtidig som han var rådgiver for OECD, fram til 1974. Etter dette jobbet han for Österreichische Volksfürsorge Allgemeine Versicherung fram til 1981. Etter noen år med styreverv i Wiener Holding og Österreichische Industrieverwaltungs ble han i 1986 styrenestleder og viseadministrerende direktør Voest-Alpine, deretter de samme posisjonene i Voest-Alpine Stahl. Han var deretter medlem av hovedstyret i Austrian Industries, styreleder og adm.dir i Böhler-Uddeholm fra 1991 til 2010 og medlem av hovedstyret i Voestalpine. 1. september 2008 overtok han som sentralbanksjef for Østerrikes nasjonalbank. Han er gift og har tre barn. Notocelia roborana. Stor rosevikler ("Notocelia roborana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-22 millimeter), brun og hvit vikler. Forvingen er mørkt brun ved roten og i spissen, gråhvit i et bredt bånd som dekker noe over halve vingeflaten i midten. Arten ligner mye på de beslektede artene blek rosevikler ("Notocelia rosaecolana") og mørk rosevikler ("Notocelia trimaculana") og kan være vanskelig å skille fra disse. Begge de sistnevnte artene er imidleritd ganske sjeldne i Norge. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne skudd og blomsterknopper av roser ("Rosa" spp.), både viltvoksende og dyrkede arter. De voksne viklerne flyr fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa bortsett fra den aller nordligste delen, og i det nordlige Asia. Notocelia incarnatana. Prydrosevikler ("Notocelia incarnatana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), brun og hvit vikler. Arten kan ligne mye på andre "Notocelia"-arter, men kjennes vanligvis lett, i alle fall på nyklekte individer, på at de hvite områdene har et tydelig, rosa skjær. Forvingen er brun ved roten (det brune rotområdet er forholdsvis lite) og i spissen, mens den midtre delen av vingen for det meste er hvit med et rosa fargeskjær. Midt i det hvite området er det vanligvis en mer eller mindre tydelig, C-formet brun tegning. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne skudd og blomsterknopper av roser ("Rosa" spp.), både viltvoksende og dyrkede arter, hyppigst på trollnype ("Rosa pimpinellifolia"). De voksne viklerne flyr fra juli til september, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i nesten hele Europa, unntatt de nordligste delene, og i det nordlige Asia. Notocelia rosaecolana. Blek rosevikler ("Notocelia rosaecolana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er sjelden og muligens truet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 16-20 millimeter), brun og hvit vikler. Arten kan ligne mye på blant andre stor rosevikler ("Notocelia roborana"), men vingenes brune partier er vanligvis blekere enn hos denne arten. Den virker noe "skitten" i fargene, vingenes brune og hvite partier går over i hverandre, og det er vanligvis en tydelig brun tverrflekk ved bakkanten midt i det hvite området. Både vingens brune og hvite områder har spredte, lyst blågrå flekker. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne skudd og blomsterknopper av roser ("Rosa" spp.), både viltvoksende og dyrkede arter, særlig på eplerose ("Rosa rubiginosa"). De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. I Europa finnes arten mest i den vestlige delen, inkludert Island. Men den forekommer også i det nordlige Asia. I Norge er arten bare funnet to ganger, i byparker i Oslo og Sarpsborg. Selv om det bare er kjent to funn, er det vanskelig å peke på noen konkrete trusselfaktorer mot arten i Norge, den blir derfor ikke vurdert til mer enn Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Brede Moe. Brede Mathias Moe (født 15. desember 1991) er en norsk fotballspiller som spiller i forsvaret for Ranheim i Adeccoligaen. Moe spiller primært som midtstopper, men kan også spille på midtbanen. Moe kom til Ranheim fra Steinkjer foran sesongen 2011. Albert (Somme). Albert er en kommune i departementet Somme i regionen Picardie nord i Frankrike. Byen ligger halvveis mellom Amiens og Bapaume. Byen er i dag best kjent som et av åstedene for Slaget ved Somme under Første verdenskrig. Historikk. Albert (under navnet "Encre") ble grunnlagt som romersk utpost omkring 54 f.kr. Under første verdenskrig ble statuen av Jomfru Maria på toppen av kirken Basilica of Notre-Dame de Brebières truffet av en granat 15. januar 1915 hang i horisontal stilling på kanten av å falle for resten av krigen. Dette ble et kjent syn for de mange britiske og samvelde-soldatene som passerte gjennom byen på vei til fronten som lå ca 5 km nord-øst for Albert. Den tyske hæren inntok byen under Våroffensiven i mars 1918 og for å forhindre at tyskerne brukte kirketårnet som artilleriobservasjonspost ble den skutt på av britisk artilleri. Statuen falt ned i april 1918 og ble aldri funnet. I august 1918 trakk tyskerne seg tilbake og britene gjeninntok byen. Albert ble fullstendig gjenoppbygget etter krigen. Dette inkluderte en revidert gateplan med bredere gater og nye gateløp. Kirken ble rekonstruert etter originaltegningene fra den opprinnelige byggingen i 1885-95. Den nåværende statuen er en etterlikning av den opprinnelige statuen og statuens skaper Albert Roze lagde også et krigsminnesmerke i Albert. Ragnhild Knagenhjelm. Ragnhild Knagenhjelm (født 1916 i Mosjøen, død januar 1975 i Oslo), f. "Ragnhild Sverdrup Fearnley", var en norsk barnebokforfatter, låtskriver og programleder i NRK. Som «Tante Ragnhild» var hun kjent leder av Barnetimen for de minste på 50-tallet. Hennes utgivelser derfra i 1956 ble av VG karakterisert som «Morsomt», men tegningene var groteske. Tre år senere kom en serie rim fra samme radioprogram, som samme avis mente var en «opplagt julepresangsuksess». Da NRK startet i 1960 ledet hun tidvis Kosekroken, som var det første ukentlig sendte program for barn. I 1961 forfattet hun pedagogiske tekster om trafikk-sikkerhet, utgitt av Landsrådet for Trygg Trafikk og finansiert av Storebrand, og i 1963 startet hun som programleder for radioprogrammet "Trafikkhjørnet" sammen med trafikksekretær Arne Foss. Året etter fikk hun lederansvaret for "Fra 1 til 10 på topp" sammen med Kjell Edlund. I 1969 var hun og Bjørn Egil Eide leder for radioprogrammet "Spøkefuglen: Oss problembarn imellom", og i 1970 startet hun "Som du vil, skjemtespalte for jenter og gutter" som gikk til 1974. Knagenhjelms tekster var på flere plateutgivelser. For Radioteatret skrev hun tekst til oppsetningene «Professor Solemann og de tre magiske saftdråper» med Kurt Valner (1961), «En baker går om bord» med Edith Thronsen (1963), samt «Forelsket i Læreren» med Edith Thronsen (1964). Knagenhjelm var datter av stadslege Arild Fearnley og Ragnhild f. Sverdrup. Notocelia trimaculana. Mørk rosevikler ("Notocelia trimaculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er sjelden og truet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-17 millimeter), brun og hvit vikler. Arten kan ligne mye på blant andre stor rosevikler ("Notocelia roborana"). Den skiller seg fra de andre artene blant annet på at den bruker andre vertsplanter. Forvingen er brun ved roten og i spissen, dessuten er det et siksak-formet brunt tverrbånd i vingens bakre halvdel litt utenfor midten. Resten av vingen er hvitaktig, men både de brune og hvite områdene har lysgrå partier slik at fargen virker svært "uren". Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne skudd og blomsterknopper av hagtorn ("Crataegus" spp.), slåpetorn ("Prunus spinosa") og arter i pæreslekten ("Pyrus" spp.). I Norge er den bare funnet knyttet til hagtorn i strandsonen. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i vestlige og sentrale deler av Europa. I Norge er den funnet på to lokaliteter, på Tjøme i Vestfold og i Kragerø, ytre Telemark. Arten blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten. Den er truet av gjengroing og av ferdsel og utbygging i strandsonen. Pseudococcyx posticana. Liten furuknoppvikler ("Pseudococcyx posticana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), tettbygd, brunspraglete vikler. Hodet er kledt med gule hår, thorax med mørke. Forvingen er gråbrunt spraglete, men vingespissen har en rødlig oker grunnfarge. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene lever på knopper og nye skudd av furu ("Pinus sylvestris"). Den kan ødelegge enkelte skudd, men arten blir ikke regnet som en økonomisk skadegjører. De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i så godt som hele Europa, og i det nordlige Asia. I Norge er det spredte funn nord til Finnmark, men ingen fra Vestlandet. Étaples. Étaples eller Étaples-sur-Mer (Nederlandsk: "Stapel") er en by i Pas-de-Calais departement i nordlige Frankrike. Det er en fiske- og friluftshavn ved Canche-elven. Historie. a> som huser over 11500 soldatgraver. Étaples har navnet sitt fra at det var en kjøpstad (gammel nederlandsk: "Stapal", engelsk: "Staple"). Dagens navn er en forfransking av det gammel nederlandske ordet som var språket i området frem til ca. 1300. Under vikingtiden ble Étaples brukt som base for angrep i området. I 1172 bygget Matteus av Elsass greve av Boulogne en festning i området. I 1193 utstasjonerte kong Filip II August den franske nordflåten ved Étaples. Dette var fordi Étaples lå langs nordgrensen av kongens territorium og var den eneste havnen som var knyttet sammen med resten av kongens territorier. Under hundreårskrigen ble havnen brent ned ved flere anledninger. 3. november 1492 underskrev Karl VIII av Frankrike og Henrik VII av England fredstraktat ved festningen i Étaples. Mellom 1803 og 1805 samlet Napoleon en større hær i Boulogne for å forberede en invasjon av England. Marskalk Neys sjette armékorps var forlagt i Étaples i to år og Napoleon kom til Étaples for å inspisere disse troppene ved flere anledninger. Étaples ble stasjon på jernbanelinjen mellom Amiens og Boulogne som åpnet i 1848. Dette påvirket byens økonomi. Jernbanen ble midlertidig utvidet under første verdenskrig. Étaples var forsyningshavn for British Expeditionary Force. I 1917 var transittleiren åsted for Étaplesmytteriet. Byen fikk Croix de guerre 1914–1918 i 1920 for sin rolle som transittleir for opptil 80 000 soldater på en gang. Étienne François Louis Honoré Letourneur. Étienne François Louis Honoré Letourneur (født 15. mars 1751 – døde 4. oktober 1817) var en fransk advokat, soldat og politiker under den franske revolusjonen. Han satt som midlertidig president i Frankrike mellom 6. januar 1795 og 20. januar 1795. Han ble født i Granville, Manche, og studerte ved en militær skole, før han tjenestegjorde i Cherbourg. I 1792 ble han valgt inn til den lovgivende forsamlingen for Manche, og han stemte i favør av kong Ludvig XVI's henrettelse, mot en betinget dom (men i favør av muligheten for å senere kunne appellere til folks barmhjertighet). Letourneur tjente på republikkens landsmøte som oppsynsmann i forsvaret under beleiringen av Toulon, og han tok oppgaven med å reorganisere den franske Middelhavetsflåten. Han hadde diverse politiske roller og posisjoner før han gikk tilbake til militæret igjen. Letourneur ble utpekt som Napoleon Bonaparte sin préfet av Loire-Inférieure departementet, og deretter ble han rådgiver for Cour des Comptes. Likevel ble Letourneur forvist etter avsluttingen av det franske riket, og han levde resten av sitt liv i Brussel, Belgia. Gisle Hollekim. Gisle Hollekim (født 22. april 1938 på Haus) er en norsk prest, redaktør og forfatter. Biografi. Hollekim er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ble ordinert i 1964. Han var ungdomsprest i Hedmark og Oppland 1964 til 1967, så kallskapellan i Stadsbygd og Hønefoss. Han begynte som redaktør i Vårt Land i 1974 var der til 1984. Han arbeidet siden som redaksjonssekretær i Aftenposten fra 1985 til 2000. Han var en av grunnleggerne av forlaget Snorre i 2003. En namnsdagsgåva. "En namnsdagsgåva" er et skuespill av August Strindberg fra. Dramaet har gått tapt, men finnes nevnt i Strindbergs selvbiografi "Tjenestekvinnens sønn" ("Tjänstekvinnans son"). Det skal ha vært en komedie i to akter, inspirert av Zacharias Topelius' romanserie "Feltlægens historier" ("Fältskärns berättelser"). Fritänkaren. "Fritänkaren" er et skuespill av August Strindberg fra. Dramaet, som forfatteren kalte et «dramatisk utkast», ble skrevet under pseudonymet Härved Ulf. "Fritänkaren" er det tidligste av Strindbergs dramaer som er bevart. Hermione (skuespill). "Hermione" er et skuespill (tragedie) i fem akter av August Strindberg fra. En tidigere versjon av stykket har tittelen "Det sjunkande Hellas". Hermione regnes blant Strindbergs tidlige skuespill. Navnet Hermione kommer fra den greske mytologien. Kilder. Robinson, Michael (redaktør): ', "Cambridge University Press" (2009) Shinmoedake. Shinmoedake (新燃岳) er en vulkan på øya Kyūshū i Japan. Vulkanen ligger på grensen mellom prefekturene Kagoshima og Miyazaki. Den er del av vulkangruppen Kirishima, er av kategorien stratovulkan. Tidligere historisk beskrevne utbrudd fant sted i 1716, 1717, 1771, 1822, 1959, 1991, 2008 og 2009. Det siste utbruddet (pr 2011) tok til den 19. januar 2011. NS Arbeidstjeneste. Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra. Administrasjonsrådet satt i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet, men den 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste» (AT). Den ble lagt under «Departementet for arbeidstjeneste og idrett». Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder. Departementet var delt i tre avdelinger, hvorav den ene var Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Dette var ingen vanlig departementsavdeling, men en organisasjon etter militært mønster som besto av seks avdelinger, og hvor sjefen var general Carl Frølich Hanssen. Han ble i 1949 dømt til syv års fengsel for sin virksomhet under andre verdenskrig. Departementet brukte Arbeidstjenesten som et redskap for å gjennomføre NS-regimets politikk. Fra april 1941 var sjefen et medlem av NS, og ved årsskiftet 1944–1945 var 90 % av stabsoffiserene partifolk. Mange førkrigsoffiserer som tjenestegjorde i AT fikk fortsette i Forsvaret etter krigen. De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i "sveiter", hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet. På dagtid arbeidet de ute med veibygging og på nybrottsbruk for å hjelpe nybyggere med å opparbeide gårdene sine. Det kan også nevnes at en sveit tjenestegjorde med tømmerhugst i Inare/Enare i Finland, og at AT-enheter ble brukt i hjelpeapparatet under evakueringen av Finnmark. Departementet ble nedlagt 8. mai 1945, og «Avviklingsstyret for Arbeidstjenesten» ble nedsatt og underlagt Forsvarsdepartementet. Avviklingsstyret solgte inventaret i leirene, og bygningene ble mange steder demontert og sendt til Nord-Norge til innkvartering av husløse før gjenreisningen etter krigens ødeleggelser kom i gang. Nasjonal Arbeidsinnsats. Nasjonal Arbeidsinnsats ble opprettet i Norge ved «Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats» av 22. februar 1943. Loven åpnet for innføring av full planøkonomi i Norge, og ga adgang til tvangsutskrivning av «all arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke er nødvendig». Hensikten var å få full bedre utnyttelse innenfor primærnæringene, men ettervert ble det tatt ut arbeidskraft til den tyske krigsmakt i Norge, spesielt innen bygg og anlegg. Loven ble pålagt etter tysk initiativ, og Vidkun Quisling fikk garantier på at mannskapene ikke skulle brukes utenfor Norge. Hjemmefrontens ledelse fryktet at dette likevel kunne skje, bygget på et notat av minister Sverre Riisnæs. Der hadde han rablet ned sine private tanker om hvordan NS kunne skaffe soldater til Østfronten ved å bevæpne de tre årsklassene 21,22,23 som var tenkt mobilisert til Nasjonal Arbeidsinnsats. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av den Nasjonale Arbeidsinnsatsen, og satte i verk en rekke aksjoner. Det ble også sendt ut paroler mot NS Arbeidstjeneste. Denne «sabotasjen» mot sistnevnte var lite vellykket, ettersom ca. 70 % av de innkalte møtte, da motstanden var på sitt mest effektive sommeren 1944. Til sammenlikning møtte 85 % av de innkalte til sesjon i 2007. Sabotasjen mot den Nasjonale Arbeidsinnsatsen var derimot vellykket, og prosjektet falt i fisk. De mest kjente aksjonene var trolig da Oslogjengen sprengte en av hullkortmaskinene som skulle brukes ved utskrivning, og da de stjal 75 000 rasjoneringskort. Henrettelsen av politimann og NS-medlem Gunnar Eilifsen fant sted fordi han ikke ville arrestere to jenter som var beordret til Nasjonal Arbeidsinnsats, og som nektet dette. Eyvind Mehle. Eyvind Mehle (født 1895, død 1945) var en norsk kringkastingsmann, mediaprofessor og nazikolloboratør. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret sitt etternavn i 1930. Han ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925. Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer. Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år. 9. april 1940 invaderte Nazi-Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK. Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet den kommisariske lederen Wilhelm Frimann Koren Christie. Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz, var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegen. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte med pistol flere ganger. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet. Våren 1941 ble han fører for NS-partigruppen ved NRK. Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før. Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet han til Sverige. Han druknet der i juli samme år. Magne Lindholm laget radiodokumentaren "Quislings herold" (1995) om Mehle. Ellingsrud Idrettslag. Ellingsrud Idrettslag (stiftet 14. november 1974) er et idrettslag fra Ellingsrud i Oslo. Ellingsrud IL driver med håndball, fotball, tennis og allidrett. Historikk. Idrettslaget ble til ved et initiativ fra beboere i Karilia og Ellingsrudåsen den 14. november 1974. Etter en større aksjon ble Ellingsrudflaten holdt av til idrettslaget, og ikke til industrielle formål. Fotball, håndball og skiidrett. Deretter ble bordtennis, trim, orientering, tennis, innebandy og softball deler av aktivitetene. Det er særlig innen håndball at Ellingsrud har gjort seg bemerket. Ellingsrud IL har et samarbeid med Toten Håndballklubb, og flere spillere har gått fra Ellingsrud til Toten. Rissa videregående skole. Rissa videregående skole er en videregående skole i Rissa kommune på Fosen. Skolen ble etablert i 1977 og siste tilbygg kom i 1993. Skolens primæropptakssone er Rissa kommune. Skolen har 50 ansatte og 187 elever. Skolens Historie. Skolen ble opprettet i Rissa i 1977. I hovedsak var yrkesrettede utdanninger som for eksempel: Teknikk og industriell produksjon, og Bygg- og anleggsteknikk representert. Da skolen flyttet til et tilrettelagt bygg like ved Rissa kommunes administrasjonsbygg kom også Studiespesialisering og Helse- og sosialfag I 1993 sto et nytt skolebygg ferdig for innflytting. Siden da har skolen vært her. Administrasjon. Skolens administrasjon består av rektor Randi Nordgaard Hermstad, assisterende rektor Øyvind Østraat, opplæringsleder Nils Kristian Hassel, leder for Rissa Ressurssenter Ketil Tokstad og eksamensansvarlig og teamleder ST Åshild Elvebakken. I tillegg er ledelsen bestående av teamleder for DH-HS-NA-RM Tor Johansen, fagkoordinator for BA-EL-TP Per Martin Ulfsnes, rådgiver Aud Benberg og spes.ped.koordinator Berit Alstad. Samarbeidende bedrifter. Elevene på denne skolen har et tett samarbeid med lokale bedrifter. På alle yrkesfaglige studieretninger er elevene 6-8 uker ute i praksis i lokale bedrifter. Rhyacionia pinicolana. Praktfuruskuddvikler ("Rhyacionia pinicolana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 16-24 millimeter) vikler, rustrød med hvite tegninger. Hodet er kledt med lyse hår, thorax med røde. Bakvingen er gråbrun. Arten ligner mye på rød furuskuddvikler ("Rhyacionia buoliana"), men forvingens tegninger er vanligvis noe skarpere, de hvite strekene litt bredere. I noen tilfeller er det umulig å skille de to artene på ytre utseende og man må dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme arten med sikkerhet. Levevis. Larvene utvikler seg på skudd av ulike furu-arter ("Pinus" spp.), blant andre furu ("Pinus sylvestris") og aleppofuru ("Pinus halepensis"). De voksne viklerne flyr om natten i juli-august. Skadedyr. Arten er ikke regnet som en alvorlig skadegjører men kan noen ganger gjøre skade på furu ved å ødelegge skuddene slik at treet får en kronglete vekst. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst og lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til det østligste Russland og Korea. I Norge er den utbredt i de sørlige landsdelene nordover til Hordaland og den nordlige delen av Oppland. Mdoc. Mdoc er et elektronisk dokumenthåndteringssystem utviklet av NTI CADcenter. Produktet har vært på markedet siden tidlig på 1990-tallet, og består av programpakker for generell og teknisk dokumenthåndtering. Systemet benyttes av byggebransjen og industrien, samt av offentlige myndigheter og foreninger. Mdoc er utviklet med bruk av moderne teknologier som .NET og XML, og er sertifisert av Microsoft. Mdoc har en tett CAD-integrasjon mot Autodesk-produkter som AutoCAD, Revit, Vault og Inventor, samt MicroStation, og CADdy. Videre har Mdoc integrasjon mot Microsoft Office og håndterer e-post fra MS Outlook og Lotus Notes. For Mdoc er det utviklet flere tilleggsmoduler som dekker spesielle behov: Sharepoint-integrasjon, dokumentoppretter/nummergeneratorer, dokumentlister, kryssreferanselister, fritekstsøk, formatkonvertering etc. Seneste versjon av systemet er Mdoc 2013, og inneholder bl.a. ribbon-grensesnitt, fornyet AutoCAD-integrasjon, tettere Microsoft Office-integrasjon, forbedrede e-postfunksjoner (Microsoft Outlook), forhåndsvisning av SolidWorks-filer m.m. Motorola Milestone. Motorola Milestone, eller Motorola Droid, er en smartphone utviklet av Motorola med Android operativsystem. Telefonen finnes i to versjoner og er tilpasset det europeiske markedet mens Droid er tilpasset det amerikanske. I USA selges telefonen eksklusivt av Verizon. Anthony Mackie. Anthony Mackie (født 23. september 1979) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for rollen som Sergeant JT Sanborn i filmen "The Hurt Locker" som vant Oscar for beste film i 2010. Men han har også spilt i en rekke andre kjente filmer, som "8 Mile" (2002), "Million Dollar Baby" (2004), "Half Nelson" (2006), "We Are Marshall" (2006), "Eagle Eye" (2008), "The Adjustment Bureau" (2011), "Real Steel" (2011), "What's Your Number?" (2011) og ' (2012). Flatviklere. Flatviklere ("Acleris" spp.) er en artsrik slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet nesten 200 arter på verdensbasis. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn ca. 15-22 millimeter) viklere med ganske brede, rundede forvinger. De hviler med vingene lagt flatt, derav slektens norske navn. De fleste av artene er mer eller mindre brungule til brun- eller rødaktige, men det er også noen som er mest hvite. Levevis. Artene i denne slekten lever på en rekke ulike busker og løvtrær, sjeldnere urter. De fleste av artene er lite spesialiserte og kan bruke flere ulike vertsplanter. Mange av disse artene overvintrer som voksne og kan derfor påtreffes sen høst og tidlig vår. Skadedyr. Myrhattflatvikler ("Acleris comariana") kan gjøre en del skade på jordbær, ellers er ikke denne slekten regnet som særlig økonomisk viktige. Brian Geraghty. Brian Geraghty" (født 13. mai 1974) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for rollen som Specialist Owen Eldridge i filmen "The Hurt Locker" som vant Oscar for beste film i 2010. Han har også medvirket bl.a. i filmer som "Bobby" (2006) og "Jarhead" (2005). Rikka Deinboll. Fredrikke Johanne «Rikka» Bjølgerud Deinboll (født 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo) var en norsk bibliotekar, kjent for å ha utviklet skolebiblioteket i hovedstaden, samt for å gitt navnet Ole Brumm da hun utferdiget den første norske oversettelsen av boken "Winnie-the-Pooh" i 1932, seks år etter at boken utkom på engelsk. Etter examen artium 1916 og lærerskole 1918 i hjembyen, var hun ved barne- og skoleavdelingen Deichmanske bibliotek i Kristiania 1918-63, med "unntak" av 1921 da hun var ved det offentlige bibliotek i Brooklyn samt New York City, og 1947 da hun var ved folkebiblioteket i Sandefjord. I 1963 ble hun kjent da hun midlertidig sensurerte to sider av "Eggemysteriet" med Donald Duck grunnet påstander om nedsettende språk. Hun ble i 1927 gift med August Deinboll (1880-1975) som var far til tegneserie-kunstneren Tore Deinboll. Knut Hovland. Knut Hovland (født 3. januar 1956 i Moss) er en norsk journalist og lærer. Han har arbeidet i NRK og ulike aviser. Fra 1999 til 2002 var han styreleder i Den Norske Fagpresses Forening. Hovland har vært ansvarlig redaktør av "Utdanning" siden bladet kom ut første gang i januar 2002. Før det var Hovland ansvarlig redaktør av "Norsk Skoleblad" fra 1. februar 1991. I Rom. "I Rom" er et skuespill av August Strindberg fra. Teaterstykket hører til Strindbergs historiske dramaer og handler om den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Phtheochroa. "Phtheochroa" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er beskrevet noe over 100 arter på verdensbasis, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore viklere (vingespenn 11-22 millimeter hos de artene som forekommer i Norge), gjerne mer eller mindre brunlige på farge. Forvingene er nokså smale og avrundede. Levevis. Viklerne i denne slekten kan gå på både urter og busker fra ulike plantefamilier. Hver art ser ut til å være spesialisert på én eller noen få vertsplanter (mono- eller oligofag). Skadedyr. Ingen av de norske artene lever på økonomisk viktige planter. Da de også stort sett er ganske fåtallige, er de ikke å regne som skadedyr. Abel Schrøder d.y.. Altertavle i Holmens kirke i København Abel Schrøder den yngre (Abel Abelsen Schrøder) (født ca. 1602 el. 1603, død 5. mars 1676 i Næstved) var en dansk billedskjærer og organist. I tillegg til kirkeinventar har han etter all sannsynlighet også utført møbler til herregårdene og borgerhjemmene i området, men ikke noe av dette er bevart. Schrøder er begravet i Skt. Peders kirke i Næstved og det finnes et epitafium over ham i kirken. Der står det blant annet: «... bilhugger oc organist til St. Mortens Kirke i 42 aar, ektemand med sin k hustru Mette Peters D i 47 aar oc ved hende fader til 9 børn...». Av innskriften fremgår det at han døde 5. mars 1676. Rhyacionia pinivorana. Brun furuskuddvikler ("Rhyacionia pinivorana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter) vikler. Forvingen er brun med lysgrå tegninger. Den ligner beslektede arter som rød furuskuddvikler ("Rhyacionia buoliana") og praktfuruskuddvikler ("Rhyacionia pinicolana"), men er noe mørkere og mindre rødlig enn disse. Levevis. Larvane utvikler seg inne i knopper og unge skudd av furu ("Pinus sylvestris"). De voksne viklerne flyr fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet langs kysten til Rogaland og dessuten i Møre og Romsdal. Den fredløse. "Den fredløse" (svensk: "Den fredlöse") er et skuespill fra av August Strindberg. Stykket er, i likhet med atskillige av Strindbergs dramaer, i en akt. Handlingen er lagt til Island omkring år 1100. Dets uroppføring på Dramaten ledet til at forfatteren fikk et stipend fra kong Karl IV. Rhyacionia logaea. Vårfuruskuddvikler ("Rhyacionia logaea") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 millimeter), brunlig vikler. Hodet er rødhåret. Thorax og forvingen er grålig brune, vingen med vage, lysere tegninger og varmt brunrød spiss. Bakvingen er blekt gråbrun. Levevis. Larven lever på knopper og skudd av furu ("Pinus sylvestris"). De kan også spise sitkagran ("Picea sitchensis"). Arten har en tidlig flygetid i april-mai. Skadedyr. Larvene kan gjøre noe skade ved å deformere skuddene, men denne arten er ikke vanlig nok til å ha vesentlig økonomisk betydning. Utbredelse. Denne arten har en ganske begrenset utbredelse og er bare kjent fra det nordøstlige Skottland og fra Norden. I Norge er den kjent fra det sørlige Østlandet, fra Vest-Agder og fra Møre og Romsdal. Niort. Niort er en by og kommune i departementet Deux-Sèvres i regionen Poitou-Charentes sør-vest i Frankrike. Niort ligger ved elven Sèvre niortaise, og er hovedstad i departementet Deux-Sèvres, og er den tredje største kommunen i regionen Poitou-Charentes. Byen er et stort industrisamfunn og er kjent for å ha en av Europas størte finérfabrikker, og rangert som Frankrikes fjerde største finanssentrum, etter Paris, Lille og Lyon. I Frankrike regnes byen også som landets sosialøkonomiske hovedstad, blant annet fordi de de største forsikringsselskapene i landet har sitt hovedsete der. Corticivora piniana. Dvergfuruvikler, "Corticivora piniana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er svært sjelden og det er bare funnet ett eksemplar i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 8-10 millimeter) vikler. Levevis. Larvene lever i knopper av furu ("Pinus sylvestris"). Man antar at arten holder seg oppe i trekronene og ikke kommer til lys, derfor er den vanskelig å finne. Utbredelse. Arten er utbredt mest i Mellom-Europa, fra Italia i sør til Norge i nord og Ukraina i øst. Arten er regnet som sjelden overalt og blir stort sett bare funnet som enkeltindivider. Fra Norge kjennes det ett enkelt eksemplar, funnet i Røyken i Buskerud i 1985. Arten blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010, men det er stor usikkerhet i denne vurderingen da artens situasjon er så dårlig kjent. FK Aktobe. FK Aktobe er en fotballklubb fra Kasakhstan, som ble grunnlagt i 1967 under navnet «Aktjubinez». Siden klubben har skiftet navn flere ganger, inntil den fikk sitt nåværende navn i 2005. Klubben spilte mange år i den tredje beste ligaen i Sovjetunionen til Kasakhstan fikk sin egen liga. Armand Augustin Louis de Caulaincourt. Armand Augustin Louis de Caulaincourt Armand Augustin Louis de Caulaincourt (født 9. desember 1773 – døde 19. februar 1827) var en fransk general, politiker og diplomat. Armand ble født inn i en adelig familie bosatt i Caulaincourt, Aisne, i den franske regionen Picardie. Han meldte seg til militæret i en alder av 15 år, uten å oppnå noen høy grad av suksess. I 1792 ble han utnevnt til kaptein. Men selv etter ti års militære tjeneste, var hans fremskritt veldig treg sammenlignet med hans kollegaer. Han nådde til slutt graden oberst i hæren av Rhinen i 1799–1800. Etter freden i Lunéville i 1801 ble han sendt under dekke av å være Frankrikes ambassadør til St. Petersburg av Napoleon I av Frankrike, der hans rolle var mer som en spion enn diplomat. Da han kom tilbake til Frankrike ble han utnevnt til aide-de-camp for den første konsul. Etter etableringen av det franske riket mottok han en rekke æresbevisninger og han ble også tildelt tittelen hertug av Vicenza, Første Duc de Vicence, i 1808. Han satt som utenriksminister fra 20. november 1813 til 1. april 1814. Da Napoleon II av Frankrike i 1815 oppholdt seg i Østerrike, satt de Caulaincourt som medlem av Regjeringens kommisjon, også kalt «den utøvende komité» i Napoleon`s sted. Ett av Caulaincourt`s mest berømte memoarer, "Med Napoleon i Russland" var fryktet tapt i en år-rekke, før den endelig ble avdekket etter den første verdenskrig. Etter mange år med omfattende restaurering av dokumentene ble de til slutt publisert for første gang i 1933. Sanguo Zhi. "Sanguo Zhi", eller "Krøniken om De tre riker" (kinesisk: 三國志 / 三国志, pinyin:: "Sānguó Zhì", Wade-Giles: "Sanguo Chih") er innen klassisk kinesisk historografi den offisielle og autoritative historiske teksten om perioden De tre rikers tid, og dekker Kinas historie fra år 189 til 280. Verket ble forfattet av Chen Shou mot slutten av 200-tallet. Verket forener de mindre historieverkene om de rivaliserende statene Wei, Shu og Wu under De tre rikers til en samlet tekst, og er hovedbasis for den senere, mer populære historiske romanen "Romansen om de tre riker" på 1300-tallet. Krøniken om De tre riker består av 65 bind med i alt rundt 360.000 skrifttegn. Den er inndelt i tre bøker: Wei-boken (魏志, "Wèi Zhì") på 30 bind, Shu-boken (蜀志, "Shǔ Zhì") på 15, og Wu-boken (吳志, "Wú Zhì") på 20. Hvert bind er utformet som en biografi om en viktig skikkelse, og bindets størrelse er en indikasjon på personens betydning. Étaples krigskirkegård. Étaples krigskirkegård ("Étaples Military Cemetery") er en Commonwealth War Graves Commission kirkegård i Étaples i det nordlige Frankrike. Kirkegården huser 11500 graver fra både første- og andre verdenskrig. Historie. Étaples var sentrum for mye alliert aktivitet under første verdenskrig på grunn av den korte avstanden til fronten og jernbaneforbindelsene til både de nordlige og den sørlige delene av vestfronten. De allierte hadde 16 sykehus, en rekonvalesensleir samt flere transittleire for britiske og samvelde-tropper i tillegg hadde den franske hæren en leir. Av de mer enn 11500 gravene ved kirkegården er over 10000 fra første verdenskrig. Den omfattende militære infrastrukturen (Étaples kunne huse rundt 100 000 tropper) gjorde byen til et svært viktig mål for tyske bombefly og byen ble bombet omfattende. På grunn av rollen som transittleir og påkjenningen av bombeangrepene ble byen gitt Croix de Guerre i 1920. Bare 119 graver ved kirkegården stammer fra andre verdenskrig. Dette er fordi de allierte militærsykehusene i Étaples var kun operative fra januar 1940 frem til den britiske tilbaketrekkingen fra kontinentet i juni 1940. Etter krigen ble en del graver flyttet til denne kirkegården fra mindre gravplasser i Frankrike. Kirkegården. Kirkegården ble planlagt av Sir Edwin Lutyens og er den største CWGC kirkegården i Frankrike. Soldatene som er gravlagt her er fra Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand, Sør-Afrika, India og Tyskland. CWGC har kun offentliggjort tallene på britiske samvelde og tyske gravlagte. Arkivene viser også til et mindre antall graver fra andre nasjonaliteter. Totalt har kirkegården 10792 samveldegraver, hvor av 73 er uidentifiserte. Det er også 658 tyske graver. Vandalisme. I mars 2003 utførte vandaler som protesterte mot den amerikansk-ledede invasjonen av Irak. De vandaliserte gravene ved å male anti-britiske og anti-amerikanske slagord på deler av kirkegården. Denne aksjonen ble fordømt i Storbritannia, USA, Australia og i Frankrike. Den franske nasjonalforsamlingen fordømte aksjonen og president Jacques Chirac skrev til Dronningen og uttrykte dyp beklagelse. Henrik Haugstøl. Henrik Haugstøl (født 13. februar 1898 på Kongsberg, død 17. september 1969) var en norsk journalist og forfatter. Haugstøl begynte sitt arbeide som journalist i avisen Varden i 1914. Han arbeidet siden i flere aviser. Han var redaksjonssekretær i Christianssands Tidende, og en periode disponent og landets yngste redaktør i avisen Grenmar i Porsgrunn. Han kom til Oslo som leder for Bergens Aftenblad, Stavangerens og Adresseavisens felles Oslokontor. Fra 1923 til 1927 drev han eget pressebyrå i Oslo. I 1933 ble han ansatt i Aftenposten, hvor han arbeidet som journalist og kulturmedarbeider inntil han ble pensjonist. Henrik Haugstøl er særlig kjent for sine kulturhistoriske skildringer av gamle Kristiania, som han i 1950 fikk Oslo formannskaps litteraturpris for. Bibliografi. I tillegg skrev Haugstøl på oppdrag et betydelig antall bedriftshistorier. Argenteuil. Argenteuil () er en kommune i de nordvestlige forstedene til Paris i Frankrike. Den ligger rundt 12 kilometer fra sentrum av Paris. Argenteuil er et subprefektur i departementet Val-d'Oise, og sentrum for arrondissementet Argenteuil. Argenteuil er den nest mest folkerike kommunen i Paris' forsteder (etter Boulogne-Billancourt) og den mest folkerike i departementet Val-d'Oise, selv om hovedbyen i departementet er Pontoise. Navnet. Navnet Argenteuil blir første gang nevnt i et kongelig charter fra 697 som "Argentoialum", fra en latinsk/gallisk rot "argento" som betyr «sølv», «sølvaktig» eller «skinnende», kanskje med henvisning til den glitrende overflaten på elva Seine, som Argenteuil ligger ved bredden av, og fra den keltiske endelsen "-ialo" som betyr «lysning, åpning i skogen» eller «sted med –». Historie. Argenteuil ble grunnlagt som et kloster på 600-tallet. Klosteret ble ødelagt under Den franske revolusjon. Argenteuil var kjent for den hvite aspargesen og druene som ble dyrket der. Ordet Argenteuil er på menyer synonymt med hvit asparges. Stedet, som i dag en forstad til Paris, var tidligere kjent som et landlig tilfluktssted for parisere. Flere malere har gjort Argenteuil berømt, herunder Claude Monet, Jean-Étienne Delacroix, Auguste Renoir, Edouard Manet, Alfred Sisley og Georges Braque. Jin Shu. Fang Xuanling, som ledet arbeidet med Jin Shu. "Jin Shu" (kinesisk: 晋书, pinyin: "Jìn Shū", «Jinboken») er et kinesisk historisk verk på 130 bind som beskriver Jin-dynastiet (265–420) og Sekstenkongerikene (304-439). Det tar fatt der Chen Shous "Sanguo Zhi" slutter. Verket ble til relativt lang tid etter Jin-dynastiets tid var omme. Det ble sammenstilt av historikeren Fang Xuanling (579–648), som var statsminister på sin tid. Enkelte kapitler ble forfattet av keiser Tang Taizong. Boken var ferdig i år 648. Bourgeskatedralen. Bourgeskatedralen ("Cathédrale Saint-Étienne de Bourges") er en romersk katolsk katedral, dedikert til St. Stefanus, i Bourges i Frankrike. Det er setet til erkebiskopen av Bourges. Historie. Stedet der den nåværende katedralen står, i det som en gang var det nordøstre hjørnet av den gallo-romerske befestede byen, har vært stedet for byens hovedkirke minst siden karolingernes tid og sannsynligvis siden stiftelsen av bispedømmet i det 3. århundre. Den nåværende katedralen ble bygget som en erstatning for en katedral fra midten av det 11. århundre, spor av denne finnes i krypten. Datoen for når byggingen startet er ukjent, men et dokument fra 1195 nevner utgifter til ombyggingsarbeider som tyder på at byggingen allerede var påbegynt innen denne dato. Det faktum at den østre enden stikker ut over linjen av den gallo-romerske muren, og at kongelig tillatelse til å rive disse murene først ble innvilget i 1183, viser at arbeidet på grunnmuren ikke kan ha startet før denne dato. De viktigste byggetrinn er derfor omtrent samtidige med Chartreskatedralen (påbegynt 1194), rundt 200 km nordvest av Bourges. Som med de fleste tidlig- og høygotiske katedraler, er identiteten til arkitekt- eller murermester ukjent. Koret var i bruk (dog ikke nødvendigvis komplett) i 1214 og midtskip var fullført innen 1255. Bygningen ble endelig innviet i 1324. Det meste av vestfasaden ble fullført innen 1270, mens arbeidet på tårnene gikk saktere, delvis på grunn av ugunstige bergartslag under området. Strukturelle problemer med sørtårnet førte til bygging av tilstøtende støtte til tårnet i midten av det 14. århundre. Nordtårnet var ferdig rundt slutten av det 15. århundre, men kollapset i 1506, og ødela den nordlige delen av fasaden i prosessen. Nordtårnet og portalen ble senere ombygd i en mer tidsriktig stil. Viktige personer i livet til katedralen i det 13. århundre inkluderer William av Donjeon som var erkebiskop fra 1200 til sin død i 1209 (og ble kanonisert av paven i 1218 som St. William av Bourges) og hans barnebarn, Philip Berruyer (erkebiskop 1236-1261), som overvåket senere byggetrinn. Etter ødeleggelsen av mye av hertugpalasset og dets kapell under revolusjonen, ble graven til hertug Jean de Berry flyttet til katedralens krypt, sammen med noen fargede glasspaneler som viser stående profeter, som var designet for kapellet av André Beauneveu. I hovedsak led katedralen langt mindre enn noen av sine jevnaldrende i løpet av de franske religionskrigene og i revolusjon. Beliggenheten betød at det var også relativt trygt fra herjinger under begge verdenskrigene. UNESCO la katedralen til verdensarvlisten i 1992. Dimensjoner og struktur. Katedralens skip er 15 meter bredt og 37 meter høyt, dens arkade er 20 meter høy, den indre midtgangen er 21,3 meter og den ytre midtgangen er 9,3 meter høy. Strebebuer ble brukt for å avhjelpe strukturen av bygningen. Men, da dette var en ganske ny teknikk, kan man lett se at veggene fortsatt ble laget ganske tykke for å klare kreftene. Plan og høyde. Bourgeskatedralen er kjent for enkelheten i sin plan, uten tverrskip, men med dobbel midtgang, som i tidlige høystatuskirker som Peterskirken i Roma eller i Notre-Dame de Paris. De doble midtgangene fortsette uten avbrudd forbi plasseringen til skjermen (nå i stor grad ødelagt, men noen fragmenter er bevart i krypten) for å danne en dobbel omgang rundt koret. Den indre midtgangen har et høyere hvelv enn det ytre, mens både det sentrale skipet og den indre midtgangen har lignende tredelte høyder med arkade, triforium- og klerestoriumvinduer, et design som slipper inn betydelig mer lys enn man finner i mer konvensjonelle dobbeltmidtgangbygninger som Notre-Dame. Dette design, med sine karakteristiske trekantete tverrsnitt, ble senere kopiert i Toledokatedralen og i koret på Le Manskatedralen. Strebebuene rundt katedralen er relativt slanke og effektive, særlig i forhold til samtidige, men mye tyngre buene i Chartres. Den bratte vinkelen bidrar til å mer effektivt kanalisere kraft fra skipshvelvene og vindbelastning på taket til den ytre bygningsstøtten. Portaler og fasader. Den vestre fasaden er spesielt stor i forhold til tidligere katedraler. De fire sideskipene og det sentrale skipet har sin egen portal som gjenspeiler omfanget av områder bortenfor. Som ofte er tilfelle med gotiske kirker, bærer den sentrale portalen skulpturscener knyttet til dommedag, mens de sørlige portalene er dedikert til livene til helgener – her Sankt Ursinus og Sankt Stefanus. De nordlige portalene ble ødelagt da tårnet kollapset, men bevarte fragmenter tyder på at deres skulpturelle programmer var viet til Jomfruens liv og død. De fem portaler er samlet en «dado»-skjermen på gavelnisjer som strekker seg hele bredden på fasaden. Spandrillene mellom disse nisjene har en utvidet genesissyklus, som opprinnelig har fortalt historien fra begynnelsen av skapelsesberetningen til Guds pakt med Noa. Romanske portaler fra omkring 1160-70, trolig beregnet på fasaden av den tidligere katedralen, har blitt gjenbrukt på dørene i sør og nord (i de områder som normalt er forbeholdt tverrskipsportaler). Den rikelige ornamentikken i disse minner om burgundisk arbeid. Blyglassvinduer. Bortsett fra det aksiale kapellet, har Bourgeskatedralen de fleste av sine originale omgangsglass i behold. Disse som dateres til ca. 1215 (rundt samme tid som Chartreskatedralen). Glassprogrammet omfatter et berømt typologisk vindu (tilsvarende eksempler i Sens og Canterbury), flere hagiografiske sykluser, historien om patriarken i Det gamle testamente, Josef og symbolske avbildninger av apokalypsen og dommedag. Andre vinduer viser Jesu lidelseshistorie, og tre av Jesu lignelser, den barmhjertige samaritan, den fortapte sønn og historien om den rike mann og Lasarus. Den franske kunsthistorikeren Louis Grodecki identifisert tre distinkte mestre eller verksteder involvert i glassproduksjonen, en av dem kan også ha arbeidet på vinduene i Poitierskatedralen. Jeg bare sitter her og kjeder meg. «Jeg bare sitter her og kjeder meg» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt som B-side til singelen "Du er eit svin" under artistnavnet Noregs Punklag i august/september 1977. Den havnet også på debutalbumet "Prima Vera" som ble utgitt 20. september 1977. Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originalen heter «I'm a Boy» og ble utgitt på singel med The Who i august 1966. Gruppens gitarist Pete Townshend skrev sangen. Original-tekstens jeg er en gutt som har tre eldre søstre. Han preges av at familien kun ville ha jenter i søskenflokken. Jahn Teigen synger Prima Veras versjon og tekstens jeg heter Kim og er lei av sine omgivelser. Kim er forresten Herodes Falsk sitt egentlige fornavn. «Jeg bare sitter her og kjeder meg» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Defense Superior Service Medal. Defense Superior Service Medal er en militær fortjenstmedalje fra USA. Den tildeles for ypperlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling som gjelder forsvarets fellesinnsats. Medaljen ble innstiftet 6. februar 1976 av president Gerald Ford. Medaljen tildeles av USAs forsvarsminister. Forholdet til andre utmerkelser. Defense Superior Service Medal befinner seg på et trinn under gruppen av de høyeste fortjenstmedaljene i USAs forsvar, den felles Defense Distinguished Service Medal, de ulike forsvarsgrenenes Army Distinguished Service Medal, Navy Distinguished Service Medal, Air Force Distinguished Service Medal og Coast Guard Distinguished Service Medal, samt Homeland Security Distinguished Service Medal, som har erstattet Transportation Distinguished Service Medal, og som også tildeles personell i kystvakten. Utmerkelsen Silver Star, som tildeles for mot på slagmarken, rangerer også foran Defense Superior Service Medal, som anses å ligger på nivå med Legion of Merit, dog likevel rangerende foran denne. Utforming. Defense Superior Service Medal er i utforming lik Defense Distinguished Service Medal, bortsett fra i materialvalget, innskrift og enkelte mindre detaljer. Defense Distinguished Service Medal er i gullfarget metall, mens Defense Superior Service Medal er i sølvfarget metall. Defense Superior Service Medal har på advers en amerikansk ørn med USAs skjold på brystet, samt tre piler i klørne. Ørnen er i sølv og er satt på et blått pentagon, et symbol for USAs fem forsvarsgrener og formen på bygningen som huser landets forsvarsdepartement. Motivet er omgitt av en krans bestående av laurbær- og olivengrener i nedre del og tretten stjerner i øvre del. På revers står over fire linjer innskriften «FROM / THE SECRETARY / OF DEFENSE / TO» etterfulgt av plass til å påføre mottagerens navn. På baksiden av kransen står i øvre del innskriften «FOR SUPERIOR SERVICE» i en bue. Medaljen er utformet ved Institute of Heraldry, der Mildred Orloff var ansvarlig for design og Lewis J. King utførte modelleringen. Medaljebåndet har en smal rød midtstripe med bredere hvite kanter, og uten for dette lyse blå striper, samt kantstriper i gult ytterst. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med eikeløv i bronse eller sølv på båndet. Tildeling. Medaljen tildeles for ypperlig innsats i ansvarsfull stilling som gjelder fellesoppgaver utført under Forsvarsdepartementet, Den militære sjefsnemnd, samt spesialiserte enheter og andre fellesenheter i USAs forsvar. Innsatsen som belønnes ligger på nivå med det som kreves for tildeling av Legion of Merit Gjesteopptreden (Prima Vera). «Gjesteopptreden» er en coverlåt opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Originalen er skrevet av Sammy Fain. Tom Mathisen introduserer Odd Børre. Antageligvis er denne innspillingen hvor Børre bidrar med scat-sang, tatt fra et album med Kjell Karlsens Orkester hvor blant annet Børre var vokalist en periode. Børre er også avbildet nederst til venstre på albumomslaget til "Prima Vera" hvor det står påskrevet «Bonus Odd «Soul» Børre». «Gjesteopptreden» ble også utgitt i januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 20). Philippe Joseph Benjamin Buchez. Philippe Joseph Benjamin Buchez (født 31. mars 1796 på Matagne-la-Petite, provinsen Namur, Belgia – døde 11. august 1865 i Aveyron, Sør-Frankrike), oftere kalt Philippe Buchez, var en fransk historiker, forfatter, sosiolog og politiker. Han var grunnleggeren av den franske avisen, L'Atelier, og han tjente en kort stund, i 1848, som president for den konstituerende nasjonalforsamlingen, som da hadde sine møter i Palais Bourbon i Paris. Han avsluttet sin generelle utdannelse i Paris, og deretter brukte han litt tid på studier innenfor naturvitenskap og medisin. I 1821, samarbeidet han med Amand Bazard, Jacques-Thomas Flotard, og andre i en hemmelig forening, La Charbonnerie, modellert etter den italienske organisasjonen Carbonari, med det formål å lansere en væpnet oppstand mot den franske regjeringen. Denne organisasjonen spredte seg raskt over store deler av Frankrike og de gjorde flere mislykkede forsøk på å forme en revolusjon mot nasjonens ledelse. Men alle forsøkene på et væpnet opprør kulminerte alltid ut i ingenting. I 1825 tok Buchez eksamen innen medisin, og snart publiserte han verket Etudes de théologie, de philosophie et d'histoire (Studier i teologi, filosofi og historie). Omtrent samtidig ble han medlem av Saint-Simonian Society, ledet av Bazard, Barthélemy Prosper Enfantin og Olinde Rodrigues. Dette samfunnet var basert på ideene til Saint-Simon, en tidlig sosialistisk teoretiker.) Buchez forlot senere denne organisasjonen på grunn av deres mange religiøse ideer. For å støtte hans prinsipper grunnla han et tidsskrift som fikk navnet L'Européen. Han skrev flere bøker på egenhånd i tillegg til at han var med-forfatter i diverse litterære verker innen mange forskjellige områder. Delvis på grunn av ryktet han ervervet av disse publikasjonene, men mer på grunn av hans nære forbindelse med aviser og hemmelige samfunner ble han fiendtlig innstilt til regjeringen i Louis-Philippe, Men etter revolusjonen i 1848 ble han tildelt rollen som president av den franske konstituerende forsamlingen. Han satt som Frankrikes president i mai 1848, da ble erstattet av Dominique François Jean Arago. Etter oppløsningen av den konstituerte forsamlingen ble han ikke gjenvalgt i noen politiske forsamlinger. Han havnet deretter tilbake til hans private liv, og han gjenopptok sine studier. Hans senere publikasjoner var svært tallrike og hadde et stort utvalg av emner som både var medisinske, historiske, politiske, filosofisk innhold. Edvard Sylou-Creutz. Edvard Sylou-Creutz (født 7. mai 1881, død 21. mai 1945) var en norsk klassisk pianist, komponist og kringkastingsmann, som var spesielt aktiv i nazikontrollert radio i Tyskland og det okkuperte Norge mellom mars 1940 og høsten 1942. Han studerte under Agathe Backer-Grøndahl og også flere år i utlandet. Han hadde sin konsertdebut i 1910, og var musikkritiker for avisa Morgenbladet fra 1919. Før den andre verdenskrig arbeidet Sylou-Kreutz som pianist og komponist. Han var involvert i pionérårene i norsk radio i 1920-årene og akkompagnerte sangeren Dagny Schjelderup i én av de første sendingene til Kristiania Broadcasting 12. april 1923. Sylou-Kreutz ble også medlem av Nasjonal Samling. I mars 1940 søkte han på en stilling i radiosendingene fra Tyskland til Norge og ble ansatt som programpresentatør og nyhetsoppleser. Disse sendingene var propagandistiske, startet 1. april 1940 og ble foregått av sendingene til Sverige fra 20. november 1939 og sendingene til Danmark fra januar 1940. Sylou-Kreutz jobbet anonymt i denne stillingen. Han fortsatte sine sendinger etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 I andre halvdel av april endret sendingene seg fra å formidle det tyske synet på Norge til å bli en kanal for motangrep mot BBC og den engelske propagandaen her i landet. Skiftet ble spesielt forårsaket av talen til J. H. Marshall-Cornwall 13. mai 1940, som oppfordret til norske sabotasjehandlinger mot tyskerne. Solou-Kreutz klaget også over fraværet av den tyskvennlige Victor Mogens som utenriksnyhetskommentator på norsk radio. Mogens var blitt presset til å slutte i 1936. I slutten av april og begynnelsen av mai 1940 ble forberedelser gjort for å avvikle de tyskbaserte sendingene til Norge og istedet gjøre bruk av NRK. Sylou-Kreutz flyttet tilbake til Norge i begynnelsen av juni etter sin siste sending på tysk jord og fortsatte sin karriere i hjemlandet. Via sine kontakter i Reichskomissariat Norwegen (som var den øverste myndighet for NRK) klarte Sylou-Creutz å skaffe sin musikk mye spilletid. 28. september 1940 tok nazistene mer kontroll over NRK, førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun ble avskjediget. Edvard Sylou-Kreutz ble oppnevnt som programdirektør for musikk og Eyvind Mehle til programdirektør for verbalsendingene- Som programdirektører var Mehle og Sylou-Creutz underordnet kommissarisk leder Wilhelm Frimann Koren Christie. Det var en betydelig rivalisering og antagonisme mellom Christie og Mehle, Christie og administrasjonsdirektør Carl Bødtker og til en mindre grad mellom Mehle og Sylou-Creutz. Blant annet kranglet Mehle og Sylou-Creutz om retten til det største kontoret Viktigere var det imidlertid at Mehle og Sylou-Creutz var på samme side som tyskvennlige. I 1940 gjorde Sylou-Creutz en tilkjennegivelse om at all jødisk musikk skulle bli forbudt på norsk radio og at alle utøvere også skulle være medlemmer av Nasjonal Samling. Sylou-Creutz, som hadde mislykkes i å gjøre opptredener på radioen til en juridisk skyldighet for norske kunstnere, fikk departementet til å nekte 27. august 1942 seks kunstnere som tilhørte Brødrene Hals Konsertbyrå i å leie Universitets Aula. Kunstnerne var Robert Riefling, Jan Wølner, Frithjof Backer-Grøndahl, Amalie Christie, Rolf Størseth samt Kari Glaser. Nektelsen skapte stor kontrovers og den nasjonale musikkonsulenten Geirr Tveitt fratrådte i et attensiders langt protestbrev til «minister» Gulbrand Lunde. Tveitt kalte Sylou-Creutz handlinger "«galskap... for det kan ikke føre annet enn til ødeleggelse av alt musikkliv»". Forbudet ble opphevet 26. september 1942. Blant voksende intriger forlot Sylou-Kreutz NRK 28. oktober 1942. I forbindelse med 100 årsjubileet for fødselen til den kjente norske komponisten Edvard Grieg 15. juni 1943, skulle Sylou-Creutz holde den offisielle Grieg-konserten i Stavanger. Byens orkester ble tilbudt kr. 10.000-15-000 i offentlige midler for å opptre med ham, men avslo. Sylou-Creutz endte opp med å spille alene for et publikum på 48 personer, hvorav 40 hadde fått gratis billetter. Den betalende del av publikummet ble bedt om å flytte fra galleriet til første rad. Til sammenlikning fremførte den ikke-nazistiske kunstneren Ivar Johnsen et enkelt stykke av Griegs musikk i Fornøyelsesparken i Stavanger i stormende regnvær for et publikum på mellom 1.000 og 2.000 personer samme dag. Sexturisme. Sexturisme er reiser med det formål å kjøpe seg eller tiltvinge seg seksuelle tjenester fra prostituerte eller mindreårige for penger. Målet for reisene varierer avhengig av hvilke land den reisende kommer til. For europeiske reisende er sørøstlige Asia, og da særlig Thailand og Sri Lanka, vanlige reisemål. Årsaken er at relativt rike europeere er i stand til å utnytte det eksterne landets fattigdom på grovt vis. Seksuelt utnyttelse av barn på kommersielt vis forekommer i flere land, med mulig unntak av de nordiske landene. Pedofile og sexturister reiser til land med den hensikt å seksuelt utnytte barn, noe som gjør barn til en del av sexturismen. Verdens turistorganisasjon, et særskilt kontor under Forente nasjoner, definerer sexturisme som «reiser organisert fra innenfor turistsektoren, eller fra utsiden av denne sektoren, men benytter dens strukturer og nettverk, med det hovedmål å utføre et kommersiell seksuell forhold av turisten med beboere ved bestemmelsessted.» Menneskerettighetsorganisasjoner har advart om at sexturisme bidrar til menneskehandel og barneprostitusjon. Forente nasjoner motsetter seg sexturisme av grunner som helse, sosiale og kulturelle konsekvenser for både turistenes hjemland og bestemmelsesstedene, særlig i situasjoner som utnytter kjønn, alder, sosiale og økonomiske ulikheter i sexindustriens bestemmelsessteder. Eucosmini. Eucosmini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Det er en mangfoldig gruppe av viklere som omfatter 85 arter som er registrert i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore (de fleste med vingespenn 12-24 millimeter) viklere. Forvingene er vanligvis mer eller mindre brune, ofte med lyse tverrbånd, eller hele den ytre delen kan være hvit. En god del arter ligner fugleskitt når de sitter stille, og får beskyttelse fra det. Levevis. De fleste artene i Eucosmini er forholdsvis spesialiserte og holder seg til én eller noen få vertsplantearter (mono- eller oligofage). Dette innebærer at sommerfuglens utbredelse blir begrenset av utbredelsen til vertsplanten, og er noe av bakgrunnen for at det finnes forholdsvis mange sjeldne arter innen denne gruppen. Slekter i Eucosmini er ofte spesialiserte på én familie av vertsplanter, for eksempel "Epiblema" på kurvplantefamilien, "Notocelia" på rosefamilien og "Rhyacionia" på furu-slekten ("Pinus"). Viklere i denne gruppen lever både på urter, busker og løvtrær, og bartrær. Mens de fleste viklerlarver lever inne i et silkespinn spunnet rundt blader på vertsplanten, er det i denne gruppen mange arter som borer i røtter, stengler, knopper eller blomsterhoder. Noen få arter er alvorlige skadedyr i jord-, hage- eller skogbruk. Jeg undres (Prima Vera). «Jeg undres» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originaltittelen er «I Wonder Who's Kissing Her Now» og ble publisert i 1909. Samme år ble den introdusert i musikalen "The Prince Of Darkness". Joseph E. Howard og Harold Orlob komponerte melodien mens teksten ble skrevet av Will M. Hough og Frank R. Adams. Prima Vera kreditterte kun Hough som komponist både på "Prima Vera" og "Prima Vera Show". Henry Burr ga ut en versjon allerede i 1909. Dean Martin ga den ut på musikkalbumet "Sittin' on Top of the World" i 1973. Tom Mathisen synger bortsett fra en setning hvor han og Jahn Teigen synger sammen i falsett. Tekstens jeg er en mann som plages av tanker rundt en dame han er enten veldig forelsket i eller har blitt forlatt av. Prima Veras tekst er nesten direkte oversatt. I originalteksten blir damen omtalt som tredje-person, mens i Prima Veras versjon blir hun spurt direkte om sine gjøremål av tekstens jeg. «Jeg Undres» ble også utgitt i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD – spor 30). Dominique François Jean Arago. Dominique François Jean Arago (født 26. februar 1786 i Estagel, død 2. oktober 1853 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, astronom og politiker. Han satt som midlertidig president mellom 10. mai 1848 og 24. juni 1848. Arago ble født på Estagel, en liten landsby nær Perpignan, i departementet Pyrénées-Orientales, Frankrike, hvor hans far hadde stillingen som kasserer i Mint. Han var den eldste av fire brødre. Jean (1788–1836) utvandret til Nord-Amerika og han ble senere general i den meksikanske hæren. Jacques Étienne Victor (1799–1855) deltok i Louis de Freycinet med utforsking i Ukraina som foregikk fra 1817 til 1821, og da han var kommet tilbake til Frankrike viet han seg til journalistikk og drama. Den fjerde broren, Étienne Vincent (1802–1892), sies å ha samarbeidet med Honoré de Balzac i The Heiress av Birague, og 1822 til 1847 skrev et stort antall dramatiske stykker, for det meste i samarbeid med andre skribenter. Han ble tildelt Copleymedaljen fra The Royal Society i 1825. I 1828 ble han valgt som et utenlandsk medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. I 1834 var Arago på besøk til Skottland, for å delta på et møte i British Association i Edinburgh. Han var medlem av det franske Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) som ble grunnlagt av Ludvig XIV av Frankrike i 1666. Han mottok Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste i 1842. I 1850 ble han tildelt Rumfordmedaljen. Den 10. mai 1848, ble Arago valgt inn som medlem av Executive Power Commission, et styrende organ ledet av den franske republikken. Han ble utnevnt til president for Executive Power Commission, den 11. mai 1848 og han tjenestegjorde i denne stillingen som midlertidig statsoverhode frem til 24. juni 1848. Han døde i 1853, i en alder av 61 år. Gjesteopptreden II (Prima Vera). «Gjesteopptreden II» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. På dette sporet kaller trioen seg Harry Worrieds Quartet og de parodierer improvisert fri jazz med spredte innslag av applaus. Jahn Teigen improviserer scat-sang, mens Tom Mathisen fungerer som konferansierer til slutt på sporet. «Gjesteopptreden II» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Valderøy barneskole. Valderøy barneskule er den største skolen i Giske kommune. Den ligger på sørsida på Valderøya, og har i overkant av 300 elever. Det er omlag 30 lærere inkludert administrasjon på skolen. Rektor er Karl Olav Nedregotten, inspektør er Signe Urtegård. Dagens skole består av to hovedbygninger, der den eldste, «gamleskolen», er fra 1905. Her går 1. og 2. klasse, samt at det er her SFO holder til. «Nyskolen» er fra 1955, og fikk et tilbygg i 1997 for administrasjon og lærerkontor. Sammen med Skjong skule planlegges det i 2011 en ny felles barneskole på Valderøya. Den er tenkt å stå ferdig til høsten 2013. When the Red, Red Robin (Comes Bob, Bob, Bobbin' Along). «When the Red, Red Robin (Comes Bob, Bob, Bobbin' Along)» er en amerikansk populærmusikksang fra 1926, skrevet av Harry M. Woods. Den ble en umiddelbar hit for sangere som «Whispering» Jack Smith, Cliff Edwards og the Ipana Troubadors. Al Jolson fikk imidlertid størst suksess med sin innspilling, som nådde en førsteplass på Billboard-listen. Jolson framførte sangen i kortfilmen "A Plantation Act" (1926), hvor lyden var på plater. Den ble signatursangen til sangeren og skuespilleren Lillian Roth, som ofte fremførte den på høyden av sin musikalske karriere fra slutten av 1920-årene til slutten av 1930-årene. Sangen ble senere fremført av Susan Hayward, i rollen som Roth, i den biografiske filmen "Imorgen kan jeg gråte" ("I'll Cry Tomorrow") (1955). Den ble spilt inn på plate av Doris Day i 1953 og oppnådde en betydelig suksess på hitlistene. Også i 1950-årene ble en versjon utgitt av Peter Pan Records med «Rock-a-Bye Your Baby with a Dixie Melody» på den andre siden av singlen. Sangen hjalp til med å inspirere navnet på den amerikanske restaurantkjeden Red Robin. Eieren av den opprinnelige restauranten sang i en barbershopkvartett som jevnlig fremførte den. Han omdøpte i 1940-årene sin restaurant til Sam's Red Robin. Den engelske fotballklubben Charlton Athletic spiller Billy Cottons versjon av sangen, mens laget går ut på hjemmebanen The Valley. Norsk versjon. Prima Vera har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Når den lille rødstrupen synger høyt i det blå». Gjør skolen til en fest. «Gjør skolen til en fest» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originalen heter Swinging on a Star. Melodien ble skrevet av Jimmy van Heusen med tekst av Johnny Burke. Den ble framført av Bing Crosby i filmen "Going My Way" (premiere 1944) og hans versjon ble gitt ut på plate samme år. Originalteksten er humoristisk oppfordring til barn om å følge med på skolen og gjøre hjemmeleksene sine; hvis ikke kan man ende opp som eksempelvis gris eller fisk. Prima Veras tekst er nærmest en direkte oversettelse. Tom Mathisen synger, mens i refrengene harmoniserer både han og Jahn Teigen i falsett i bakgrunnen. I introduksjonen og første vers imiterer de blåser-instrumenter med sine sangstemmer. «Gjør skolen til en fest» ble også utgitt juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD spor 7) Song Shu. Song Shu (forenklet kinesisk: 宋书, tradisjonell kinesisk: 宋書, «Song-boken») er et kinesisk historieverk i 100 bind som beskriver Det tidlige Song-dynasti. Det ble forfattet av Shen Yue (441–513) under Liang-dynastiet. Allerede på det senere Song-dynastiets tid var deler av verket gått tapt. Det tapte ble da forsøkt rekonstruert på grunnlag av materialer fra "Sørdynastienes historie" og mindre annaler. Den originale teksten var sannsynligvis påvirket av fremmedlandske impulser (som for eksempel fra xianbei) og virker på flere steder uriktig eller uklar. Dagsrevy sang (Prima Vera). «Dagsrevy sang» er en låt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Den ble innspilt 19.-21. august 1977. «Dagsrevy sang» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Mamma (Prima Vera). «Mamma» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Jahn Teigen synger falsett, mens Tom Mathisen tar seg av mellomverset med sin vanlige stemme. «Mamma» ble også utgitt i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD spor 20). Da trioen gjennomførte comeback-konserter i år 2000/2001, ble et bittelite utdrag av «Mamma» lagt inn i mellomverset til «Så fint å være idiot». Teller (Alaska). Teller er en by i den amerikanske delstaten Alaska. Byen ligger på et nes ca. 116 km nordvest for Nome på Seward-halvøya i folketellingsområdet Nome Census Area. Byens totale areal er 5,5 km² hvorav 0,5 km² er vann. I 2009 hadde byen 269 innbyggere. Luftskipet «Norge» landet i Teller 14. mai 1926 etter ferden fra Ny Ålesund over Nordpolen med Roald Amundsen som ekspedisjonsleder og Umberto Nobile som skipsfører. På grunn av værforholdene valgte ekspedisjonen å lande i Teller i stedet for å fortsette til Nome. Bundeskanzleramt (Tyskland). Bundeskanzleramts logoBundeskanzleramt, ofte omtalt under kortformen Kanzleramt, (norsk: «Forbundskanslerens kontor») (forkortet BK, BKAmt) er et føderalt forvaltningsorgan i Tyskland og omfatter også kanslerens eget kontor. Forvaltningsorganets hovedkontor finnes i Berlin og ytterligere ett kontor i Bonn. Kontorets oppgave består i å samle inn nødvendig informasjon fra de føderale ministeriene til bruk for Forbundskansleren. Videre ivaretar kontoret de administrative oppgaver for Tysklands regjering. Lederen av Bundeskanzleramt kan enten ha rang som føderal statssekretær eller som føderal minister for særlige oppgaver (dvs. tilsvarende minister uten portefølje). Nåværende politisk ledelse. Med tittelen "statsminister" menes i disse tilfellene et politisk embete på lavere nivå enn en regjeringssjef. En parallell tittel for de aktuelle politiske embeter er parlamentarisk statssekretær ("parlamentarischer Staatssekretär"). Så fint å være idiot. «Så fint å være idiot» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. Originalen heter «How Sweet to Be an Idiot» og ble utgitt med Neil Innes (som også skrev sangen) i 1973 på musikkalbumet av samme navn. Han pleide også å fremføre sangen når han var på turne med Monty Python. Tekstens jeg er et mobbeoffer, men vedkommende gir ikke opp tross motgang. Jahn Teigen synger Prima Veras versjon og deres tekst er direkte oversatt fra originalen. Det inkluderer også mobbe-innslagene som Tom Mathisen og Herodes Falsk utfører i mellomverset. Julia Butschkow. Julia Butschkow (født 21. desember 1978) er en dansk forfatter og dramatiker. Hun debuterte i 1997 med diktsamlingen "Lykkekomplex" og har siden gitt ut kortprosaboka "Så simpelt" (1999), romanen "Lunatia" (2004), romanen "Apropos Opa (2009)" og skuespillet "Sidespor". "Apropos Opa" er utgitt i 2011 på Pax forlag, oversatt av Trude Marstein. Senest har hun i utgitt "Der er ingen bjerge i Danmark" (2011). Du er eit svin. «Du er eit svin» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt som A-side singel under artistnavnet Noregs Punklag i august/september 1977. Sangen ble også utgitt 20. september 1977 på debutalbumet Prima Vera. Jonas Fjeld Band spilte inn kompet 19. august 1977. Vokal ble lagt på 20.-21. august 1977. I presseskrivet som fulgte med singlen, var det fotografier av punkeren Kåre Kloakk som egentlig var Herodes Falsk. Originalen heter «God Save the Queen» og ble gitt ut på singel med Sex Pistols i mai 1977. Den er kreditert gruppens medlemmer Paul Cook, Steve Jones, Glen Matlock og Johnny Rotten. Sistnevnte skrev teksten som er et oppgjør med 1970-tallets konservativt politisk styrte England. I Prima Veras versjon er tekstens jeg en bedrevitende person fra foreldre-generasjonen som beordrer ungdommen om å skaffe seg et såkalt A4-liv med jobb, kone og barn. Jahn Teigen synger og mot slutter sier et barn «ta av plata», og dermed slutter sangen brått. «Du er eit svin» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Linda Bond. Linda Bond (født 22. juni 1946 i Canada) er general, verdensleder, for Frelsesarmeen. Hun tiltrådte den 2. april 2011 som den 19. generalen og den tredje kvinnelige generalen i Frelsesarmeens historie. Bond kom fra stillingen som leder for Frelsesarmeens arbeid i østre deler av Australia. Kanadieren har tidligere tjenestegjort i Storbritannia og vært nestleder i hjemlandet, territorialleder i vest-USA samt tjenestegjort ved det internasjonale hovedkvarteret. Bond etterfulgte Shaw Clifton som gikk av med pensjon. Evert Tabbe. «Evert Tabbe» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 20. september 1977 på debutalbumet "Prima Vera". Innspillingen skjedde 19.-21. august 1977. Først i sangen parodierer Herodes Falsk en hallomann i radio, før Tom Mathisen spiller gitar og synger på svensk. Teksten er en parodi på typiske svenske folkemelodier; spesielt de som er skrevet av Evert Taube. Mathisen imiterer også Taube sin stemme og sangstil. «Evert Tabbe» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Kjell Olav A. Maldum. Kjell Olav A. Maldum (født 7. desember 1962 i Oslo) er en norsk bedriftsleder og ingeniør. Han har siden 2007 vært administrerende direktør i Norsk Resirk, som driver panteordningen for gjenvinnbar drikkevareemballasje i aluminium, stål og plast (PET) i Norge. Maldum er utdannet ingeniør innen maskin, konstruksjon og energiteknikk, med tilleggsutdannelse i teknologiledelse ved NTNU/SIA. Han har spesielt engasjert seg innen verdikjedeløsninger med fokus på samarbeid, miljøanalyser og emballasjeoptimalisering, hovedsakelig innenfor transport og dagligvarehandel. Maldum mottok "Optimeringsprisen 2006" fra Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) . Dette var første gang Optimeringsprisen ble delt ut til en person, ikke en bedrift. Maldum hatt flere verv i gjenvinningsbransjen, både som styreleder i Grønt Punkt Norge, styrerepresentant i LOOP (stiftelse), Emballasjeretur, Plastretur og Den Norske Emballasjeforening, og som vararepresentant i Norsk Lastbærerpool, Norsk Resirk og Norsk Metallgjenvinning. Kodominans. Kodominans er et begrep innen genetikken som beskriver at to heterozygote alleler har samme påvirking for fenotypen. Om for eksempel en rød blomst krysses med en hvit, vil kodominans av genet for fargen rød (R) og genet hvit (H) virke sammen slik at avkommet får genotypen RH og fenotypen rosa. Dette siste er ikke kodominans, men ufullstendig dominans (intermediær arv). Eksempel på kodominans er nedarving av blodtyper i AB0-systemet. Roy Botten. Roy Botten (født 1966) er en norsk musiker, låtskriver, lydtekniker, produsent og kulturbyråkrat. Han er også kjent som Roy Albert Hall, Rock'n Roy Botten og Bad Boy Roy. Botten er bosatt i Sørum kommune i Akershus, hvor han driver plateselskapet (21 utgivelser pr. 2011) og studioet Botten Vintage Plant. Liv utenom musikken. Roy Botten har hele tiden hatt fast jobb ved siden av musikken, og har blant annet jobbet som kursleder i radiojournalistikk, tekniker i forskjellige studioer, vært promotør for vin-importører, jobbet i Den Norske Kreftforening i tillegg til forskjellige vikariater utover lydjobb på kveld og helger. Siden år 2000 har han vært fast ansatt som bandkonsulent på. Han har også hatt en rekke tillitsverv som styremedlem i blant annet, og Musikknettverk Østlandet (MØST). I tillegg har han vært jurymedlem i Spellemannprisen i en årrekke, vært plateanmelder i aviser og nettmagasiner og ledet rockeutvalget i MVO (Musikkverkstedsordningen). Gjennom arbeidet i Akershus musikkråd har han også vært ansvarlig for UKM (Ungdommens kulturmønstring) i hele Akershus i tidsrommet 2000-2008, samt utviklet en rekke veiledningshefter og. Han har også ledet og Norges første. Roy er også kjent for sine raske reiser rundt i verden som han ofte har levert reportasjer fra til lokalavisene. Han har vært i alle verdensdeler, og har besøkt 48 av USA's 50 stater. Daniel Myrmæl Helgestad. Daniel Myrmæl Helgestad (født 9. juli 1987) er en norsk langrennsløper som representerer Byåsen Idrettslag. Han er medlem i "Team Trøndelag", som består av elleve hardtsatsende langrennsløpere sammen med blant andre Marte Elden og Hans Petter Lykkja. Helgestad har to verdenscupstarter begge i Holmenkollen. Der han har havnet på 43.- og 45. plass. Han har mange topp 10-plasseringer innen FIS-renn og i Skandinavisk cup. Han har to medaljer fra norgesmesterskapet for ski i henholdsvis 2010 i Stokke og i 2011 i Steinkjer. Begge i stafett for Byåsen. Rupert Bruce-Mitford. Rupert Leo Scott Bruce-Mitford, født i London i 1914, død i Oxford i 1994, var en engelsk arkeolog. Fra 1938 var Bruce-Mitford ansatt ved British Museum. Fra 1942 fikk han ansvaret for gjenstandene fra Sutton Hoo-funnet, og dette skulle bli en vesentlig del av hans livsverk. Gjennom førti år arbeidet han med funnene, og med ettergraving i haug 1 i Sutton Hoo, og fikk gjennomarbeidet og publisert funnet i tre store bind; "The Sutton Hoo Ship Burial" som kom ut i 1975, 1978 og 1983. Panathinaikos stadion. Panathinaikos stadion er en friidrettsstadion i Athen, kjent som arena under de olympiske lekene i 1896. Rekonstruert fra et stadion i Antikkens Hellas så utmerker det seg ved å være det eneste større stadion i verden bygget i hvit marmor. Louis Eugène Cavaignac. Louis Eugène Cavaignac (født 15. oktober 1802 i Paris, Frankrike, død 28. oktober 1857) var en fransk general og fremtredende politiker som i en periode satt som midlertidig president. Cavaignac gikk inn i hæren som ingeniøroffiser i 1824. Han tjenestegjorde i Morea (Peloponnes) i 1828. Han ble utnevnt til kaptein. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1830 var han stasjonert ved Arras. I 1831 ble han fjernet fra aktiv tjeneste som konsekvens av hans erklærte republikanisme, men i 1832 ble han innkalt til aktiv tjeneste igjen og han ble kort tid senere utstasjonert i Algerie. Han hadde kommandoen over den utsatte forposten Tlemcen i cirka femten måneder. Dette var en kommando som han ble valgt ut til av marskalk Bertrand Clausel (1836–1837). Han sto også i forsvaret av Cherchell i 1840. Nesten samtlige av de kamper han ledet på slagmarken ble vunnet. I 1844 ble Cavaignac forfremmet til graden Maréchal de camp, og han ble tildelt forskjellige distriktskommandoer, fortrinnsvis i Algerie, frem til 1848, da den provisoriske regjeringen utnevnte ham til generalguvernør i provinsen med rang som general i denne divisjonen som var stasjonert der. Stillingen som krigsminister ble også tilbudt til Cavaignac, men han nektet å ta imot denne posisjonen på grunn av sin uvilje mot den da sittende franske regjeringen. Da han ankom Paris igjen den 17. mai 1848 fant han hovedstaden i en svært kritisk tilstand. Flere opptøyer hadde allerede funnet sted i landet og i resten av Europa. I november dette året ble Den andre franske republikk grunnlagt. Han satt som premierminister fra 28. juni 1848 til 20. desember 1848. Han etterfulgte den tidligere presidenten Antonie Marie Jules Sénard som Frankrikes midlertidige president i noen måneder mellom 28. juni 1848 og 20. desember 1848. Ved presidentvalget som ble gjennomført dette året stilte Cavaignac som republikaner til valg mot imperialistenes kandidat prins Louis Napoléon, hvis onkel var keiseren Napoleon Bonaparte. Hans sønn, Jacques Marie Eugène Godefroy Cavaignac var også en fremtredende politiker. Han ble etterfulgt av Napoleon III av Frankrike som utropte seg selv til keiser av Frankrike. Jon Frode Blichfeldt. Jon Frode Blichfeldt (født 24. juni 1944 i Oslo), norsk professor i pedagogikk og psykologi. Blichfeldt kommer fra lærerfamilie, og er utdannet lærer og psykolog. Han er godkjent spesialist i arbeids- og organisasjonpsykologi. Han var lærervikar gjennom 60-tallet og skolepsykolog 1969-70. Han var fra 1970 til 2004 ansatt som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), hvor han i mange år var forskningsleder samt instituttleder fra 1986 til 1989. Han har vært professor II i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo fra 1994 til 2004. Fra 2004 til 2011 var han leder av Pedagogisk utviklingssenter og professor i høgskolepedagogikk ved Høgskolen i Oslo. Han har særlig forsket på arbeidsmiljø, organisasjonslæring og kunnskapsforvaltning. Han har foretatt miljø- utviklings- og evalueringsstudier på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Han har bl.a. deltatt i nasjonale evalueringer av lederopplæring i videregående skole, programevaluering av Reform 94 og Læreplan 97. Han har hatt oppdrag for UNDP i India (1977). I 1991 var han gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology. Blichfeldt var oppnevnt som medlem i utvalg for vurdering av skolens innhold (SI-utvalget 1979) og for vurdering av fremtidig struktur i videregående skole (Blegen-utvalget 1989). Fra 2004 til 2007 var han NOKUT-sakkyndig. Miracle (film). Miracle er en amerikanskprodusert film som er regissert av Gavin O'Connor i 2004. Filmen handler om USAs herrelandslag i ishockey som vant gull under Vinter-OL 1980. Karmakosmetix Music. Karmakosmetix Music er et musikkselskap med hovedsete i Kristiansand som ble started 18. desember 2002. Karmakosmetix Music representerer artister som Honningbarna, Thelma & Clyde, Post, Hanne Kolstø, Transit, Soxpan, AgaiaGanzâ, I Sing My Body Electric, Tuba Tuba, Silje Kåfjord og Goldlog. Louis Jules Trochu. Louis Jules Trochu (født 12. mars 1815 i Palais, død 7. oktober 1896 i Tours, Indre-et-Loire) var en fransk militær leder og høytstående politiker. Han var president for den nasjonale forsvarsdepartementet. Han ble innsatt som Frankrikes "de facto" statsoverhode som leder av Den nasjonale forsvarsregjeringen etter Napoleon IIIs fall under Den fransk-prøyssiske krig fra 4. september 1870 til han trakk seg fra dette embedet den 22. januar 1871, der han satt som en av interimpresidentene mellom det andre keiserdømme og den tredje franske republikk. Selv om han symbolsk sett beholdt denne rollen før det neste president-valget som ble gjennomført i februar 1871. Bakgrunn. Han ble født på Palais (Belle-Île-en-Mer) i Frankrike. Han ble utdannet ved St. Cyr og han ble forfremmet til løytnant i 1840, og ble utnevnt til kaptein i 1843. Han tjenestegjorde som kaptein i Algerie og som i erkjennelse av hans tapperhet i slagene ved Sidi Yussuf og Isly, ble han forfremmet og han ble betrodd med flere viktige oppdrag. Militær karriere. Han ble forfremmet igjen i 1845, denne gangen til major, og han ble oberst i 1853. Han utmerket seg gjennom Krimkrigen. Han ble gjort til kommandør av Æreslegionen. Han utmerket seg igjen da han satt med kommandoen over en divisjon under det italienske felttoget i 1859, hvor han ble tildelt Grand Cross av den franske Æreslegionen. I 1866 ble han ansatt ved krigsdepartementet og han arbeidet med utarbeidelsen av hærens omorganisering, og det påfølgende året fikk han gitt ut L'Armée française, et verk som var sterkt inspirert med orleanistiske følelser. Denne brosjyren gjorde ham upopulær blant det franske hoffet, og han forlot kontoret med halv lønn og han ble nektet en påfølgende kommando i felten ved utbruddet av den fransk-tyske krigen å første halvdel av 1870-tallet. Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen og satt for departementet Morbihan. I juli 1872 trakk han seg fra det politiske liv etter å ha overlatt presidentembedet og i 1873 trakk han seg også fra hans militære liv. Han publiserte i 1873 verket "Pour la Verite et pour la justice". Burgundervin. Burgundervin (fransk: "vignoble de Bourgogne") er en beskyttet betegnelse for vindistriktet som befinner seg i Bourgogne i Frankrike i departementene Yonne, Côte-d'Or og Saône-et-Loire. Den strekker seg over 250 km fra Auxerre i nord til Mâcon i sør. Distriktet avler frem noen av verdens beste viner særlig på rødvin, men også i hvitvin. Hoveddruesortene er de røde Pinot Noir og Gamay og de hvite druesortene Chardonnay og Aligoté. Geografi. Litt nord for Burgund er Chablis vinområdet rundt byen Auxerre. Chablis blir oftest også regnet som del av Burgund, men omtales ikke her. Sør for byen Dijon starter det egentlige Burgund med Côte d'Or som frembringer noen av de aller beste Burgundere og som har alle Grand Cru vingårder (hvis Chablis ikke regnes med) innenfor sine grenser. Côte d'Or kan igjen inndeles i den nordlige Côte de Nuits som starter sør for Dijon og går til Corgoloin, noen kilometer sør for byen Nuits-Saint-Georges, og Côte de Beaune som starter ved Ladoix og ender ved Dezize-les-Maranges. Denne delen av vinregionen er omtrent 40 km lang, men for det meste kun 2 km bred. Bygdene ligger på en slette som løfter seg til en slak bakke mot vest/nordvest. Den gir noe beskyttelse mot den vanligste vindretningen fra vest. De beste "premier cru" markene ligger i den midtre eller øvre delen av åsene. Côte de Nuits har 24 av 25 røde Grand Cru i Burgund, mens alle hvite Grand Crus er i Côte de Beaune. Sør for Côte d'Or finner man Côte Chalonnaise oppkalt etter byen Chalon-sur-Saône som ligger litt utenfor vinområdet. Der produseres både røde og hvite viner. Fem bygder har lov å bruker sine navn som subdistriker/appellationer er: Bouzeron Mercurey, Montagny, Rully og Givry, de Mercurey er den viktigste. Enda lengre sør enn Côte Chalonnaise er regionen Mâconnais, mest kjent for mengdeproduksjon av lettdrikklige og billigere hvitviner, men det finnes også kvalitetsprodusenter. Disse er særlig knyttet til appellasjonene Mâconnais, Pouilly-Fuissé, Pouilly-Loché, Pouilly-Vinzelles og Saint-Véran, der Chardonnayvinene fra Pouilly-Fuissé regnes som den beste. Området avsluttes mot sør med regionen Beaujolais, kjent for sine fruktige rødviner fra Gamay druen. KNM «Kong Haakon VII». KNM «Kong Haakon VII» var et krigsskip som ble gitt Norge i gave fra USA og president Franklin D. Roosevelt under andre verdenskrig. Overleveringsseremonien fant sted på Washington Navy Yard 16. september 1942, og det var i denne forbindelse Roosevelt holdt sin kjente tale «Look to Norway». Det norske kongehuset var tilstede under overrekkelsen. David Luiz. David Luiz Moreira Marinho (født 22. april 1987 i São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for London-klubben Chelsea FC. Luiz signerte en fem-og-et-halvt-års-kontrakt med Chelsea 31. januar 2011. Før Luiz dro til Chelsea, spilte han i den portugisiske klubben SL Benfica fra 2007 til 2011. Spillerkarriere. Han startet karrieren sin i Esporte Clube Vitoria, hvor han fikk 47 kamper. Det høyre forsvarsspilleren er like kjent for ferdighetene han har med ball som det han kan utrette defensivt. I januar 2007 dro han til Benfica på lån og gjorde overgangen permanent sommeren som fulgte. Totalt spilte han 82 kamper for Lisboa-klubben og mistet kun én kamp forrige sesong da laget tok sin første ligatittel på fem år. Uefa.com valgte Luiz til årets spiller i den portugisiske ligaen. Luiz, som fikk sin landslagsdebut mot, var ikke tilgjengelig for spill i Champions League etter å ha spilt alle de seks kampene i gruppespillet for Benfica. De endte på en tredjeplass bak Schalke og Lyon. Han representerte landet sitt også under U20-VM i 2007 og kan vikariere både som venstre- og høyreback. Chelsea FC. Luiz scoret sitt første mål for Chelsea i kampen mot Manchester United da han utlignet Rooneys 1-0 scoring tidligere i kampen. Chelsea vant kampen 2-1, og David Luiz ble kåret til banens beste. Luiz scorte igjen da Chelsea møtte Manchester City 20. mars 2011, og ble også denne gangen kåret til banens beste. I April 2011 ble han kåret til månenden spiller etter en rekke gode prestasjoner. Parti radical. Parti radical, «valoisien», forkortet RAD (på norsk "det radikale partiet"), er et sentrum-venstre politisk parti i Frankrike. Det ble grunnlagt i 1901 som "Parti républicain, radical et radical-socialiste" ("det republikanske, radikale og radikal-sosialistiske partiet") og er Frankrikes eldste politiske parti. Kallenavnet «valoisien» (valoiser eller valoisisk) kommer av partiets hovedkvarter ligger i Place de Valois nummer 1 i Paris. Partiet i sin nåværende form oppsto i 1972, da Parti républicain, radical et radical-socialiste ble splitted i Parti Radical og Parti Radical de Gauche. Bob DiPiero. Bob DiPireo er en amerikansk countrymusikklåtskriver. DiPiero har skrevet sanger for sangere som Tim McGraw, Faith Hill, George Strait og The Oak Ridge Boys. DiPiero er utdannet ved Dana School of Music ved Youngstown State University. Han spilte i flere hardrockband på slutten av 60-tallet og gjennom 70-tallet. I 1979 flyttet han til Nashville og begynte å jobbe som studiomusiker før han begynte med låtskriving. Han første listetopper var sangen «American Made» fremført av The Oak Ridge Boys. DiPiero er sitter i styret til Coutry Music Association. Han ble nominert til Oscar for beste sang for «Coming Home» fra filmen "Country Strong" (2010), som han skrev sammen med Tom Douglas, Hillary Lindsey og Troy Verges. Mester Olof. "Mester Olof" (svensk: "Mäster Olof") er et svensk skuespill i fem akter av August Strindberg, utgitt. Hovedperson er Olaus Petri, som også kalles Mester Olof. Strindberg påbegynte stykket i, men etter å ha fått den (først i en omfattende prosaversjon, siden en forkortet versjon) refusert omarbeidet han den til et versedrama, som ble ferdig i. Året etter la han til et etterspill, og hans engasjement for dramaet synes å ha vært uvanlig sterkt. Til tross for dette fikk "Mester Olof" urpremiere først i 1881, men gjorde da suksess. Et distinkt trekk er den dype persontegningen, som stod i direkte motsetning til datidensidealistiske normer. Selv om Strindberg på dette området var influert av Shakespeare innebar den psykologiske realismen, dens kompleksitet og karakterene viser noe nytt – ikke bara for Strindberg, uten for svensk dramatikk overhode. Skuespillet hadde premiere på Nya teatern i Stockholm, den 30. desember 1881, klokken 19.00-23.30. Rollen som Mester Olof ble spilt av William Engelbrecht. Handling. Skuespillet handler om reformatoren Olaus Petri, hvordan han utfordrer de katolske biskopene, hvordan han blir Gustav Vasas predikant, og hvordan han seinere begynner åkonspirere mot kongen. Seinere ber han unnskylding og redder dermed sitt eget liv. Sluttreplikken i prosautgaven er utropet fra den dødsdømte Gert Boktrykker til Mester Olof, det bevingede ordet "Overløper!" Persongalleri. "Mäster Olof" har også vært brukt i daglig tale som ærestittel for Olof Palme. Webfarger (sortert etter rød). Webfarger etter heksadesimal-kode. Sortert etter rødt – Sortert etter grønt – Sortert etter blått Webfarger (sortert etter grønn). Webfarger etter heksadesimal-kode. Sortert etter rødt – Sortert etter grønt – Sortert etter blått Webfarger (sortert etter blå). Webfarger etter heksadesimal-kode. Sortert etter rødt – Sortert etter grønt – Sortert etter blått Tom Douglas. Tom Douglas er en amerikansk countrymusikklåtskriver. Han har skrevet hits for blant annet Tim McGraw, Martina McBride og Lady Antebellum. Douglas jobbet som eiendomsmegler før han begynte som låtskriver. Hans første top 10 hit var «Little Rock», fremført av Collin Raye i 1993. Han ble nominert til Oscar for beste sang for «Coming Home» fra filmen "Country Strong" (2010), som han skrev sammen med Bob DiPiero, Hillary Lindsey og Troy Verges. Eupolemus. Eupolemus er en tidlig hellenistisk jødisk historiker hvor det kun eksisterer fem (eller muligens seks) fragmenter i den kristne biskop Eusebius av Cæsareas "Praeparatio Evangelica", innesluttet i sitater fra den hedenske historikeren Alexander Polyhistor og i "Stromata" av Klemens av Alexandria. Eupolemus, som synes å ha vært en jødisk ambassadør, har gitt et gresk-jødisk syn på Moses' rolle og bidragene til David av Israel og Salomo til tempelkulten i Jerusalem. Stil og ordvalg indikerer at Eupolemus' tekster må opprinnelig ha vært skrevet på gresk og dateringen av hva han skrev av det som synes å være ekte avsnitt er gitt til 158 eller 157 f.Kr. At forfatteren daterer sitt verk ved Selevkidriket framfor Ptolemeerdynastiet kan henvise til opprinnelse i Israels land framfor i Egypt. Det har vært spekulert i om denne Eupolemus er identisk med den Eupolemus' som var ambassadør til Roma, slik det er nevnt i "Første Makkabeerbok" 8.17-18 og "Andre Makkabeerbok" 4.11. Denne Eupolemus var sønn av Johannes, sønn av Akkos, og ble sendt sammen med Jason, sønn av Eleasar, som diplomater til Roma i år 161 f.Kr. for å forhandle en avtale mellom hasmonerne og den romerske republikk. Eupolemus var muligens en venn av den jødiske herskeren Judas makkabeeren og antagelig en dyktig diplomat ettersom han lyktes i sitt oppdrag. Det er mulig å utlede at han var en prest eller nært tilknyttet den religiøse kulten ettersom han skriver om Salomos tempel. Det finnes ytterligere fragmenter som vanligvis er blitt tilskrevet en senere forfatter som kalles for Pseudo-Eupolemus. Disse, nedskrevet i "Praeparatio Evangelica" 9.17.2–9, forteller at Anno fyrtioåtta. "Anno fyrtioåtta" er et skuespill av August Strindberg fra ca. -77. Stykket kan ses som en satirisk drift med datidens konservative, og utspiller seg under revolusjonene i 1848. Det drøyde mange år innen stykket ble satt opp, og ble betraktet av Strindberg som mislykket. Mange av dets motiver, liksom karakterer, kom allikevel til å brukt igjen og utdypes i og med romanen "Det røde rommet" ("Röda rummet"). Hillary Lindsey. Hillary Lindsey er en amerikansk countrysanger og låtskriver. Hun har skrevet sanger for blant annet Faith Hill, Martina McBride, Carrie Underwood, Taylor Swift og Tim McGraw. Lindsey har utgitt en singel som sanger, «The Clown», men denne bommet på hitlistene. Lindsey ble belønnet med en Grammy Award for beste sang med «Jesus, Take the Wheel», fremført av Carrie Underwood. Han ble nominert til Oscar for beste sang for «Coming Home» fra filmen "Country Strong" (2010), som han skrev sammen med Bob DiPiero, Tom Douglas og Troy Verges. Eunice Sanborn. Eunice Sanborn (født 20. juli 1896 i Louisiana, USA, død 31. januar 2011) var den nest eldste bekreftede levende person i verden da hun døde i en alder av 114 år. Stod oppført som verdens eldste frem til sin død, før den elleve dager eldre Maria Gomes Valentim fra Brasil ble verifisert som verdens eldste. Hun ble en av de 50 lengstboende mennesker i USA, den 2. mars 2010, og hun var en av de 50 ubestridte eldste personer i verden, den 16. januar 2011. Sanborns familie hevdet at hennes fødselsår egentlig er feilaktig registrert, og at hun faktisk ble født 20. juli 1895, noe som ville ha gjort henne til 115 år gammel på tidspunktet for hennes død. Sanborn ble født under navnet Eunice Allen Lyons i Lake Charles, Louisiana som datter av Augustus og Varina Lyons. Hennes foreldre var av tysk og irsk avstamming. Eunice Lyons første giftermål skjedde i november 1913. Hennes første ektemann, Joe Orchin, var faren til datteren hennes, og ble drept i en ulykke. I 1937, sammen med sin andre ektemann, Wesley Garrett, flyttet hun til Texas. Mens hun bodde i Texas, var hun en del av grunnleggerne av Love's Lookout. De to var de første til å bygge en konkret nedre basseng i Cherokee County på denne tiden. Hennes datter Dorothy, som døde i 2005 i alder av 90 år, sammen med hennes andre mann, klarte hun å holde virksomheten gående i lang tid. Sanborn bodde i Jacksonville, Texas, frem til hennes død, den 31. januar 2011. Selv om hun aldri jobbet utenfor hjemmet, holdt Sanborn opptatt med samfunnet aktiviteter hele hennes liv. Hun var et aktivt medlem av First Baptist Church i Jacksonville og sang i koret der i mange år. Hennes gamle venn David French, som kjente Sanborn siden han var fem, og hans kone Rena, ga 24-timers pleie så Sanborn kunne forbli i sitt hjem. Anne Eugénie Blanchard. Anne Eugénie Blanchard (født 16. februar 1896 i Merlet, Frankrike, død 4. november 2010) var en av verdens eldste personer. Hun var 114 år og 261 dager gammel og dermed den eldste levende personen på tidspunktet for hennes død i november 2010. Hun ble den anerkjente tittelholderen av verdens eldste person og sto oppført i Guinness rekordbok da den tidligere tittelholderen, den japanske Kama Chinen døde 2. mai 2010. Hun ble nonne i mai 1923 og senere bodde hun alene sammen med katten sin helt til hun flyttet til et sykehjem i 1980 i en alder av 84 år på grunn av sviktende helse. Blanchard ble beskrevet som generelt i god helse under hennes siste år, til tross for tapet av hennes øye syn og hennes evne til å snakke. Hun døde i Saint Barth's, 4. november 2010, i en alder av 114 år. Hun ble etterfulgt som den eldste verifiserte personen i verden av brasilianske Maria Gomes Valentim. Troy Verges. Troy Verges er en amerikansk countrylåtskriver og musikkprodusent. Verges utdannet seg ved School of Music Business ved Belmont University. Han oppnådde suksess med sangen «Love Is A Sweet Thing», som Faith Hill sang på sitt suksessalbum "Breathe". I 2002 vant han BMI Country Songwriter of the Year. Samme år vant han Songwriter of the Year, delt ut av Nashville Songwriters Association International. Verges har blant annet skrevet sanger for Faith Hill, Taylor Swift, Martina McBride, Carrie Underwood og Tim McGraw. Han ble nominert til Oscar for beste sang for «Coming Home» fra filmen "Country Strong" (2010), som han skrev sammen med Bob DiPiero, Hillary Lindsey og Tom Douglas. Bygdeskomakerne. "Bygdeskomakerne" (finsk: "Nummisuutarit") er en komedie i fem akter av den finske forfatteren Aleksis Kivi, skrevet i. Aleksis Kivi fikk Statsprisen for denne komedien. Stykket ble oppført på Det Norske Teatret i 1930. Alexandre Desplat. Alexandre Desplat (født 23. august 1961) er en fransk filmkomponist. Desplat har blitt nominert til Oscar for beste orginalmusikk fire ganger, for filmene "The Queen" (2006), "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008), "Den fantastiske Mikkel Rev" (2009), og "Kongens tale" (2010). Han har vunnet en Golden Glode for musikken til "Kjærlighetens slør" (2006). Desplat begynte å spille piano som femåring, og behersker i tillegg trompet og fløyte. Han studerte under Claude Ballif og Iannis Xenakis i Frankrike, og Jack Hayes i USA. Han har komponert for over 100 filmer både i Frankrike og i Hollywood, siden debuten med "Ki lo sa?" (1985). I tillegg til filmmusikk, har han også skrevet sanger som er brukt i filmene hans. Han har også komponert musikk for Comédie-Française. I 2011 vant Desplat en BAFTA for musikken til "Kongens tale" (2010). Smaalenenes amt. a> kart over Smaalenenes amt i 1785. Kart over Smaalenenes amt i 1878. Smaalenenes amt "(Smaalehnenes Amt)" var en administrativ enhet (amt) i Norge 1671-1918, som i geografisk utbredelse tilsvarer dagens Østfold fylke. Det var underamt til Akershus stiftamt. Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge 1660 ble den gamle lensordningen avviklet og betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i perioden 1662–71. Smaalenene øst for Oslofjorden ble fra 1671 til omkring år 1700 samlet under samme amtmann, underlagt Akershus stiftamt. Det nye amtet ble opprinnelig kalt "Fredrikstad Amt med Smaalenene". Til avløsning for de seks smålenene, ble det opprettet tre fogderier, tildels med store endringer i forhold til de tidligere smålen. Seteby for amtmannen var Moss. Fra 1. januar 1919 fikk Smaalenenes amt navnet Østfold fylke. Montreuil (Seine-Saint-Denis). Montreuil (noen ganger uoffisielt kalt Montreuil-sous-Bois) er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,6 km fra sentrum av Paris. Den er den tredje mest folkerike forstadsområdet til Paris (etter Boulogne-Billancourt og Argenteuil). Montreuil ligger nær parken Bois de Vincennes. Navn. Navnet Montreuil ble registrert for første gang i et kongelig edikt av 722 som "Monasteriolum", som betyr «lille kloster» i middelalderlatin. Bosetningen Montreuil startet med en gruppe hus bygget rundt dette lille klosteret. Historie. Den 1. januar 1860, ble byen Paris forstørret ved annektering av nabokommunene. I den forbindelse, ble kommunen Charonne oppløst og delt mellom byen Paris, Montreuil og Bagnolet. Montreuil fikk en liten del av territoriet til Charonne. Abdera i Spania. Abdera var i oldtiden en havneby på sørkysten av Spania, mellom Malaca (nå Málaga) og Carthago Nova (nå Cartagena), i det distriktet som var bebodd av stammen Bastuli. Den ble grunnlagt av karthagenerne som en handelsstasjon, og etter en periode med nedgang ble den under romerne en av de viktigste byene i provinsen Hispania Baetica. Atticus Ross. Atticus Ross (født 16. januar 1968) er en britisk musiker, komponist og musikkprodusent. På begynnelsen av 90-tallet opptrådde Ross sammen med Bomb the Bass som synthprogrammerer. Han jobbet sammen med flere musikere, før han dannet gruppen 12 Rounds sammen med Claudia Sarne og Adam Holden. De utga to album i 1996 og 1998. Et tredje album, produsert av Trent Reznor, ble aldri ferdig før bandet ble oppløst. Ross flyttet til USA i 2000, og begynte å programmere for Nine Inch Nails og Reznor. I 2010 dannet Ross, Reznor og Mariqueen Maandig bandet How to Destroy Angels. Musikk for TV og film. I 2004 lagde Ross musikken til den amerikanske nyinnspillingen av TV-serien "Touching Evil". Han sto for musikken til Allen Hughes sitt bidrag til "New York, I Love You" (2009), og musikken til Allen og Albert Hughes sin "The Book of Eli" (2010). Sammen med Reznor sto han for filmmusikken til "The Social Network" (2010), en jobb de fikk en Golden Globe og en Oscar for beste orginalmusikk for. Michael Creagh. Michael Creagh er en nord-irsk filmregissør. Creagh ble nominert til en Oscar for beste kortfilm for sin debutfilm «The Crush» (2009). Creagh jobbet i reklamebransjen, og finansierte kortfilmen sin selv. Filmen, som handler om en gutt som er forelsket i læreren sin og har Creaghs sønn i hovedrollen, vant prisen for beste kortfilm under Foyle Film Festival, før den ble vurdert som Oscar-kandidat. Ebba Hedqvist. Ebba Hedqvist (født 1909 i Piteå, død 2001) var en svensk kunstner og skulptør. Ebba Hedqvist studerte på 1940-tallet i Roma og Paris og debuterte i 1943. Hun har hatt mange kollektivutstillinger i Stockholm og finnes representert på Nasjonalmuséet i Stockholm med en skulptur i terrakotta, "Flickhuvud" fra 1950. Mest kjent for den svenske allmennheten er hennes skulpturer i offentlige parker og områder, blant annet i Stockholm, for eksempel hennes skulptur "Fiskfossil" fra 1985 i rustfritt stål som står i vannet mellom Smedsudden og Smedsuddsbadet, og "Före entrén" i bronse i Ekholmens sentrum i Linköping. Luke Matheny. Luke Matheny er en amerikansk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. Matheny vant Oscar for beste kortfilm for "God of Love" (2010). Matheny er utdannet journalist fra Northwestern University. Han jobbet som journalist og redaktør før han begynte med film. I 2003 kom hans første film, "A Place in France". Kortfilmen "Earano" kom i 2009, før "God of Love" kom i 2010. Han er lærer i skriving for film og regi ved School of Cinema and Performing Arts i Brooklyn i New York City. Jiří Růžek. Jiří Růžek (født 29. august 1967, i Litoměřice, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk glamour- og aktfotograf. Biografi. Han startet med å ta bilder i 1995. I 2004 flyttet han fra hjembygda til Praha, Tsjekkia, der han lever og jobber nå. Han lever med arkitekt og fotograf Ludmila Foblová. Jobben hans er mest kjent for svart/hvite aktbilder. Siden 2006 har bildene hans blitt publisert i diverse aviser og internettmedier. I 2004 – 2005 fotograferte han kroppsmalingserier i samarbeid med den kroatiske artisten Tea Hatadi. Han lager også 3D-bilder. I juli 2009 vant hans bilde "České středohoří" hovedprisen i Reflex-magasinet som beste akt. Utmerkelser. Akty X 2009 – førstepremie (Reflexmagasinet: beste aktbilde). Kjempesalamandere. Kjempesalamandere er en familie av salamandere med to slekter, og tre nåværende arter. De er hjemmehørende i Asia og Nord-Amerika. De er store dyr. De største artene er de største blant salamanderne og også de største av amfibiene i det hele tatt. De er helt vannlevende. Som voksne mangler de gjeller, og ånder gjennom porer i huden. De har ytre befruktning. Ekte salamandere. Ekte salamandere er en familie av salamandere. Familien omfatter femten slekter og over 70 arter. Til disse hører de to norske artene, storsalamander og småsalamander. Jack Robinson (1993). Jack Robinson (født 1. september 1993 i Warrington, Cheshire, England) er en fotballspiller fra England. Han spiller i forsvar for Liverpool FC. Han er den yngste spilleren som har spilt for klubben, og gjorde sin debut i en alder av 16 år og 250 dager. Robinson spiller også for Englands nasjonale under-19 fotballandslag. 2009-2010-sesongen. Han gjorde sin debut den 9. mai 2010, da han etter 86 minutters spill på den siste dagen av sesongen mot Hull City kom inn som innbytter for Ryan Babel. Han ble dermed den yngste spilleren til å spille en offisiell a-lagskamp for klubben, kun 16 år og 250 dager gammel, og slo Max Thompsons rekord med 244 dager. Like etter fikk han draktnummer 49, og var klar for 2010-11- sesongen. Han var et høyt rangert medlem av Liverpools U-18-lag i sesongene 2008/09 og 2009/10, og trente med førstelags-troppen i forkant av Europa League kampene mot Benfica på Melwood selv om han ennå ikke hadde debutert for klubbens reservelag. 2010-2011-sesongen. Den 22. september 2010 gjorde Robinson sin første opptreden som innbytter, da han var ubenyttet reserve i 3. runde av LigaCup-kampen i sjokk-tapet mot League Two-laget Northampton Town, hvor Northampton vant 4-2 på straffer. Den 2. desember var han nok en gang ubenyttet reserve, denne gang i Liverpools bortekamp i UEFA Europa League mot Steaua Bucureşti, som endte 1-1. Han fikk 70 minutter (+10 tilleggsminutter på grunn av flere skader på andre spillere senere i kampen) etter at Aurelio måtte byttes ut med skade den 16. april borte mot Arsenal i en kamp som også endte uavgjort 1-1. Sin første a-lags kamp fra start fikk han påskeaften (23. april) i 5-0-seieren hjemme mot Birmingham, en kamp hvor han også fikk sitt første gule kort i Premier League. I samme kamp hvor Maxi Rodriguez scoret for første gang tre mål i en og samme kamp for Liverpool. Robinson ble byttet ut etter 78 minutter for Jonjo Shelvey. Internasjonal karriere. Den 28. januar 2011 ble han offisielt kalt inn til Englands U-19-landslag, og han har tidligere representert England på Under-16-, U-17- og U-18-landslag. Personlig liv. Robinson var elev ved Chesterfield High School i Crosby. Søndhordland fogderi. Søndhordlands fogderi var et fogderi i Søndre Bergenhus amt (nå Hordaland fylke), som i hovedtrekk omfattet regionen Sunnhordland. Totalt 3 144 km². Det grenset til Nordhordland fogderi i nord, Hardanger og Voss fogderi i øst og Ryfylke fogderi i sør. Før 1857 het fogderiet Søndhordland og Hardanger fogderi. Fogderiet inkluderte da også Hardanger (som i 1857 ble overført til nye Hardanger og Voss fogderi), samt Austevoll, Fusa, Os og Samnanger (herredene Fuse og Os og sognene Austevold og Møgster i Sund herred, som i 1857 ble overført til Nordhordland fogderi). Fra 1857 omfattet fogderiet herredene Stordøen, Finnaas, Fjelberg, Etne, Skaanevik, Tysnæs, Strandebarm og Kvindherred. Fitje herred ble utskilt fra Stordøen i 1860, Sveen herred ble utskilt fra Finnaas i 1861, og Valestrand herred ble utskilt fra Stordøen i 1868. I 2011 tilsvarer det kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes, og deler av kommunene Austevoll (sørøstdelen av øyene "Huftarøy" og "Selbjørn" overført fra Fitjar i 1964), Jondal (bygden "Kysnesstranda" overført fra Strandebarm i 1964), Kvam (bygdene "Innstranda", "Strandebarm", "Omastrand" og "Mundheim" overført fra Strandebarm og Varaldsøy i 1964) og Vindafjord (tidligere Ølen kommune innlemmet i 2006). Ivan Goldschmidt. Ivan Goldschmidt (født 29. desember 1958) er en belgisk filmregissør, filmprodusent, filmklipper og teaterinstruktør. Goldschmidt utdannet seg som regissør ved Institut Supérieur des Arts du Spectacle i Brussel, der han ble uteksaminert i 1984. Han har siden jobbet for det meste med reklamefilm og teaterproduksjon. I 1998 regisserte han kortfilmen "Ketchup", som vant flere priser. I 2004 regisserte Goldschmidt TV-serien "François le célibataire et ses amis formidables" for franske Canal+. Goldschmodt ble nominert til Oscar for beste kortfilm for "Na wewe" (2010). Nordhordland fogderi. Nordhordlands fogderi var et fogderi i Søndre Bergenhus amt (nå Hordaland fylke), som omfattet dagens Midthordland og Nordhordland. Det grenset til Sogn fogderi i nord, Hardanger og Voss fogderi i øst, og Søndhordland fogderi i sør. Bergen amt var fra 1831 en selvstendig enklave omgitt av fogderiet. Før 1857 het fogderiet Nordhordland og Voss fogderi. Fogderiet inkluderte da også Voss (herredene Voss og Vossestrand ble overført til Hardanger og Voss fogderi i 1857), men ikke Austevoll, Fusa, Os og Samnanger (herredene Fuse og Os og sognene Austevold og Møgster i Sund herred ble overført fra Søndhordland fogderi til Nordhordland fogderi i 1857). Herreder. Fra 1857 omfattet fogderiet herredene Os, Fuse, Fane, Sund, Fjeld, Askøen, Bergen landdistrikt, Aarstad, Hammer, Haus, Hosanger, Manger og Lindaas. Bruvik herred ble utskilt fra Haus i 1870, Herlø herred ble utskilt fra Manger i 1871, Bergen landdistrikt ble innlemmet i Bergen i 1877, Masfjorden herred ble utskilt fra Lindaas i 1879, Alversund herred ble utskilt fra Hammer og Hosanger i 1885, og Østervold herred ble utskilt fra Sund i 1886. I 2011 tilsvarer det kommunene Fusa, Os, Samnanger, Sund, Austevoll, Fjell, Askøy, Osterøy, Vaksdal, Modalen, Øygarden, Radøy, Meland, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden, samt bydelene Arna, Fana, Fyllingsdalen, Ytrebygda, Laksevåg, Årstad og Åsane og strøkene Kalfaret, Årstad, Møhlenpris, Nygård, Sandviken og Ytre Sandviken i Bergenhus bydel i Bergen kommune. Avvikene er at øvre Bergsdalen og øvre Eksingedalen i nåværende Vaksdal kommune hørte til Evanger herred i Hardanger og Voss fogderi, og at sørøstsiden av øyene Selbjørn og Huftarøy i nåværende Austevoll kommune hørte til Fitjar herred i Søndhordland fogderi. Rettslig inndeling. Nordhordland sorenskriveri omfattet samme område som det som til 1857 var Nordhordland og Voss fogderi, med unnak av at Voss hørte til "Hardanger og Voss sorenskriveri". I 1847 ble Nordhordland sorenskriveri delt i to, ved at "Midthordland sorenskriveri" ble opprettet. Dette omfattet da også de deler av Søndhordland fogderi (Austevoll, Fusa, Os og Samnanger) som i 1857 ble innlemmet i Nordhordland fogderi. Nordhordland fogderis utstrekning ble da sammenfallende med Nordhordland og Midthordland sorenskriverier. Hardanger og Voss fogderi ble sammenfallende med Hardanger og Voss sorenskriveri, og Søndhordland fogderi ble sammenfallende med Søndhordland sorenskriveri i utstrekning. Nordhordland og Midthordland sorenskriverembeter ble i 2006 slått sammen til Nordhordland tingrett, som samtidig ble utvidet med Gulen og Voss. Geistlig inndeling. Nordhordland prosti omfattet samme område som det som til 1857 var Nordhordland og Voss fogderi, med unntak av at Voss hørte til Hardanger og Voss prosti, at Austevold og Møgster sogn i Sund prestegjeld ble innlemmet i 1802, og at Bergen by var en del av prostiet til 1819, da den ble skilt ut som et eget prosti (Bergen stiftprosti). I 1857 ble Nordhordland prosti delt i to, ved at "Midthordland prosti" ble opprettet. Sistnevnte inkluderte da også Fusa, Os og Samnanger, som før hadde hørt til Søndhordland prosti, og som samme år ble overført fra Søndhordland til Nordhordland fogderi. Fra Nordhordland prosti ble senere også "Osterøen prosti" skilt ut som eget prosti, men disse er siden blitt slått sammen igjen til nåværende Nordhordland prosti, med unntak av at Vaksdal er overført til Hardanger og Voss prosti, at Øygarden er overført til Vesthordland prosti, og at Arna og Åsane prosti er skilt ut som eget prosti. Midthordland prosti er blitt delt opp i nåværende Midthordland prosti, Fana prosti, Laksevåg prosti og Vesthordland prosti. Ian Barnes. Ian Barnes er en britisk regissør. Barnes har jobbet som regissør på britiske TV-dramaer som "Holby City", "Casualty" og "Wild at Heart". Barnes regisserte kortfilmen "Swing" i 2002, og kortfilmen "Wish 143" i 2010. For sistnevnte ble han nominert til en Oscar for beste kortfilm. Hardanger og Voss fogderi. Hardanger og Voss fogderi var et fogderi i Søndre Bergenhus amt (nå Hordaland fylke) som i hovedtrekk omfattet Hardanger og Voss. Fogderiet ble opprettet i 1857. Før det hørte Voss til Nordhordland og Voss fogderi, og Hardanger til Søndhordland og Hardanger fogderi. Det grenset til Nordhordland fogderi og Søndhordland fogderi i vest, til Sogn fogderi i nord, til Ryfylke fogderi i sør, og til Hallingdalen fogderi og Øvre Telemarken fogderi i øst. Fogderiet omfattet herredene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Røldal og Voss. Jondal herred ble skilt ut fra Strandebarm herred og Søndhordland fogderi i 1864. Vossestrand herred ble skilt ut fra Voss i 1868. Evanger herred ble skilt ut fra Voss i 1885. Eidfjord og Granvin herreder ble skilt ut fra Ulvik i 1891. I 2011 tilsvarer det kommunene Odda, Ullensvang, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Kvam, Jondal og Voss, med unntak av at øvre Bergsdalen og øvre Eksingedalen i tidligere Evanger herred nå ligger i Vaksdal kommune (se Nordhordland fogderi), og at bygdene "Innstranda", "Strandebarm", "Omastrand" og "Mundheim" i nåværende Kvam kommune, og "Kysnesstranda" i nåværende Jondal kommune, hørte til Strandebarm herred og Søndhordland fogderi. Schreiner. Schreiner er et familienavn av tysk opprinnelse. Tourcoing. "Place de la Victoire," Tourcoing. St. Christophers kirke i Tourcoing Tourcoing (nederlandsk : "Toerkonje", pikardisk: "Tourtchuin") er en by og en kommune i departementet Nord i Frankrike. Tourcoing ligger nær byene Lille og Roubaix. Byene danner et sammenhengende byområde, som også strekker seg over grensa til Belgia. Historie. Byen var åsted for en betydelig seier for Frankrike under de franske revolusjonskrigene. Marskalk Charles Pichegru og hans generaler Joseph Souham og Jean Moreau beseiret en kombinert styrke av britiske og østerrikske tropper i Slaget ved Tourcoing den 18. mai 1794). Byen er også kjent for den enestående økonomiske veksten den opplevde under den industrielle revolusjon på 1800-tallet, på grunn av byens tekstilindustri. Transport. Jernbanestasjonen Gare de Tourcoing har direkte forbindelser til Lille og Paris (høyhastighetstog/TGV), Kortrijk, Ostende, Gent og Antwerpen. Mette Fismen. Mette Fismen Bråtømyr (født 16. april 1976 i Bergen) er en norsk tidligere fotballspiller, som spilte for Sandviken og Røa. Fismen bemerket seg først i Sandviken den 9. juli 1995, da hun scoret sitt første mål for klubben borte mot Donn. Fismen scoret to mål til den sesongen, og spilte nok kamper til å bli norgesmester med Sandviken. Hun scoret også tre mål i serien i 1996 i tillegg til to mål i kvartfinalen, og hun ble tatt ut på K20-landslaget. Hun fikk imidlertid bare spille fire kamper som innbytter. Deretter fulgte tre relativt dårlige sesonger for Fismen og Sandviken, og etter at laget rykket ned, byttet Fismen til Røa. Fismen spilte i Røa i tre sesonger, og ble nest mest scorende spiller i sin første sesong for klubben. Fismen spilte en avgjørende rolle i Røas opprykk til Toppserien. Etter to sesonger i Toppserien for Røa, der hun bidro til at laget la grunnlaget for sin storhetstid, la Fismen opp. I siste sesong for Røa spilte Fismen samtlige kamper bortsett fra Røas første cuprunde. Phalonidia. "Phalonidia" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er beskrevet snaut 100 arter på verdensbasis, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore(vingespenn for de norske artene 10-16 millimeter), tettbygde, mer eller mindre brunlige viklere. Levevis. Viklerne i denne slekten lever mest på urter, særlig på planter i kurvplantefamilien. Hver art ser ut til å være lite spesialisert på enkelte næringsplanter (moderat polyfage). Skadedyr. Ingen av de norske artene lever på økonomisk viktige planter. Da de også stort sett er ganske fåtallige, er de ikke å regne som skadedyr. Gynnidomorpha. "Gynnidomorpha" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er beskrevet 13 arter på verdensbasis, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (de norske artene med vingespenn 9-15 millimeter), mer eller mindre brunlige viklere. Levevis. Disse artene lever gjerne på planter som vokser ved eller i vann. Ingen av de norske artene er vanlige, og to av de tre artene som er registrert i Norge er regnet som truede. Gunnar Andreassen. Gunnar Andreassen (født 5. januar 1913 i Fredrikstad, død 23. juli 2002) var en norsk fotballspiller og -trener. Han spilte for Fredrikstad FK fra 1933 til 1950, bare avbrutt av andre verdenskrig. Han spilte to ganger for, i 1939 og 1945. Den siste landskampen var Norges første landskamp etter frigjøringen i 1945 (og den første siden 1939, siden det norske landslaget ikke hadde vært aktivt under okkupasjonen). Andreassen var også med i troppen til VM 1938 i Frankrike. På klubbnivå spilte Brynildsen for Fredrikstad, hvor han ble cupmester i 1935, 1936, 1938 og 1940, og seriemester i 1938, 1939 og 1949. Etter at han la opp som aktiv spiller, var Andreassen aktiv som trener. Han trente Fredrikstad fra 1953 til 1956, og senere Østsiden IL fra 1959 til 1962. Agapeta. "Agapeta" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er bare beskrevet fire arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til store (de norske artenes vingespenn 15-24 millimeter) viklere, forholdsvis slanke med smale vinger. I alle fall de norske artene er gule med rødbrune tegninger på forvingene. Levevis. Disse artene lever gjerne på enger og andre åpne områder, der larvene (i alle fall hos de norske artene) utvikler seg på planter i kurvplantefamilien. USS «Missouri» (SSN-780). USS «Missouri» (SSN-780) er en Virginia-klasse ubåt i den amerikanske marine, satt i tjeneste i 2010. Ubåten er den syvende i klassen og har fått navnet sitt etter delstaten Missouri. Eupoecilia. "Eupoecilia" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er kjent 36 arter på verdensbasis, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (de norske artene har vingespenn 11-15 millimeter), lyst fargede viklere. Forvingene har lyst oker eller gulaktig grunnfarge med brune tegninger. Levevis. Medlemmene i denne slekten kan leve på mange ulike planter. De lever gjerne på blomster eller frukter, ikke på de grønne delene av planten. Aethes. "Aethes" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er kjent 134 arter på verdensbasis, 10 av dem er funnet i Norge. Utseende. Stor sett middelsstore (de norske artenes vingespenn 10-23 millimeter), lyst fargede viklere, forvingens grunnfarge gjerne blekt gulaktig, oftest med brunlige tegninger. Forvingen er noe tilspisset, ulikt de fleste andre viklere som har vinger som er avrundede ytterst. Levevis. Medlemmer av denne slekten kan ha larver på bartrær, løvtrær eller urter fra en rekke ulike plantefamilier, men enkelt-artene spesialiserer seg gjerne på én eller noen få vertsplanter (mono- eller oligofage). USS «Wayne E. Meyer» (DDG-108). USS «Wayne E. Meyer» (DDG-108) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter kontreadmiral Wayne E. Meyer, tilhører Stillehavsflåten i Den amerikanske marinen. Fineilspitze. Fineilspitze (Italiensk: Punta di Finale) er en topp i Schnalskamm-gruppen i Ötztal-Alpene mellom Tyrol i Østerrike og Syd-Tirol i Italia. Gillets hemlighet. "Gillets hemlighet" er et skuespill av August Strindberg som hadde premiere. Det er en komedie i fire akter som Strindberg hadde planlagt i flere år før han begynte selve skrivearbeidet. Handlingen går for seg i 1402 og kretser rundt byggingen av Uppsala domkirke. Forfatteren hadde gjort omfattende studier av kirkens historie, og hadde engasjert seg i de diskusjoner som ble ført i anledning av den forestående restaureringen av kirken. Gunn Olander. Gunn Olander (født 1955) er leder i YS-forbundet Delta og YS-Kommune. Hun bor i Granvin. Nes Prestegjelds Sparebank. Nes Prestegjelds Sparebank er en selvstendig sparebank i Buskerud med hovedkontor på Nesbyen. Banken er medeier i Terra-Gruppen, som er et riksdekkende samarbeid mellom 78 lokale sparebanker. Banken distribuerer Terra-produkter innenfor områdene forsikring, pensjon, sparing/plassering og lån/finansiering/leasing. Nes Prestegjelds Sparebank har eget meglerbord i Drammen som tilbyr tjenester innenfor aksjehandel og valuta. Banken har utstedt egenkapitalbevis som er til salgs på Oslo Børs. Avdelingen er et fullservicekontor som åpnet 13. mars 1996 og er nå lokalisert i Vassfaret Kjøpesenter. Avdelingen er et fullservicekontor som åpnet 4. desember 1996. De er lokalisert i Rødberg sentrum. Avdelingen er et fullservicekontor som åpnet i november 1999. De er lokalisert i Sigdalsenteret på Prestfoss. Avdelingen er et rådgivningskontor som åpnet i november 2001. De er lokalisert på Bragernes Torg. Avdelingen er et rådgivningskontor som åpnet i juni 2006. De er lokalisert i Gol sentrum nedenfor Pers Hotell. Cochylidia. "Cochylidia" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er kjent åtte arter på verdensbasis, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn for de norske artene 9-17 millimeter), brunlige eller gulaktige viklere. Den er forholdsvis spinkelt bygde med smale forvinger som gjerne er litt tilspisset. Levevis. Disse artene er knyttet til planter i kurvplantefamilien som vokser på enger og andre åpne områder. De fleste har larvene på plantenes blomsterkurver, men det også noen som gåt på røttene. Lykke-Pers reise. __notoc__ "Lykke-Pers reise" (svensk: "Lycko-Pers resa") er et skuespill av August Strindberg fra. Stykket ble skrevet på bestilling fra Ludvig Josephson ved Dramaten. Den er Strindbergs første sagaspill og er i form et såkalt vandringsdrama. Inspirasjonen til oppbyggingen fant Strindberg trolig i Henrik Ibsens drama Peer Gynt. Arne Belinda. Papegøyer «Arne Belinda» er en norsk humoristisk sang med melodi og tekst av Prima Vera. Opprinnelig satte humorgruppa en ny tekst til Erik Byes «Anna Lovinda». Det var meningen at den skulle være med på albumet "Prima Vera" (1977), men Bye nektet det. Prima Vera beholdt kompet fra 1977, men omskrev så melodilinjen i 1978, slik at gruppa kunne krediteres som komponist, men ikke mer enn at en kunne gjenkjenne melodien. Den handler om "Kaptein Strunt" og hans «stumme» papegøye: "Arne Belinda". I den talte innledningen forteller Mathisen at kaptein Strunt ikke ville innse at han måtte leve resten av sitt liv i ensomhet og engasjerte to av sine letteste og nærmeste matroser til å overta papegøyens plass. Kapteinen spør hva Arne Belinda vil ha og matrosene svarer: "«Pølse med lompe»", hvorpå kapteinen sier: "«Pølse med lompe? Å fy, for en nebbete fugl»". Prima Vera blir akkompagnert av Jonas Fjeld Band. Tom Mathisen imiterer Erik Bye som kapteinen, mens Teigen og Falsk er matrosene. «Arne Belinda» ble utgitt på albumet "Brakara" (RCA Victor PL 40029) i 1978. I 1948 spilte Jane Wyman tittelrollen som en døvstum pike i filmen "Johnny Belinda", som kanskje har inspirert til papegøyens navn. Abel Schrøder d.e.. Abel Schrøder den eldre (født før 1583, død 1602 i Næstved) var en dansk billedskjærer. Han hadde sannsynligvis innvandret fra Nederlandene eller Nordtyskland. Han hadde billedskjærerverksted i Næstved. Abel Schrøder den eldre utførte flere arbeider for Christian IV, men en stor del av disse er forsvunnet. Cochylis. "Cochylis" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er kjent 68 arter på verdensbasis, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (de norske artene har vingespenn 9-16 millimeter) viklere, gulaktige eller brunlige på farge. Forvingene er avrundede. Levevis. Artene i denne slekten kan leve på løvtrær eller på urter fra flere ulike plantefamilier, men hver enkelt art lever gjerne bare på én eller noen få vertsplanter. Mange av artenes larver lever på blomster, men det er også noen som borer inne i stengel eller røtter. Samantha Who? Samantha Who? er en amerikansk TV-serie i sjangeren komedie. Serien ble laget i perioden 2007-2009. I USA gikk serien på TV-kanalen ABC og i Norge var det TV 2 som sendte serien. a> i 2008. Hun var nominert for beste hovedrolle i både 2008 og 2009. Handling. Seriens hovedperson, Samantha Newly (spilt av Christina Applegate), er en 30 år gammel daglig leder i et eiendomsutviklingsbyrå. Hun har hukommelsestap etter en bilulykke. Etter at hun våkner opp fra koma finner hun i løpet av serien ut at hun har vært både selvopptatt, egoistisk og lite hyggelig før ulykken. Hun bestemmer seg derfor for å bli en bedre datter for sine lettere dysfunksjonable foreldre, Howard (Kevin Dunn) og Regina (Jean Smart). Hun vil også være en bedre venn for sin selvopptatte venn Andrea (Jennifer Esposito), og velmenende venn Dena (Melissa McCarthy). I tillegg forsøker hun å reparere forholdet til sin av-og-på-ex-kjæreste, Todd (Barry Watson). Den som setter serien i et perspektiv, fra "gamle Sam" til "nye Sam" er dørvakten Frank (Tim Russ). Priser. Serien ble i 2007/2008 nominert til en rekke prestisjefylte TV-priser, og vant også noen av dem. Mitt skattkammer. "Mitt skattkammer" er et barnebokverk i ti bind med oversatte tekster av forfattere fra hele verden. Serien ble utgitt av Teknisk forlag i 1956. I redaksjonen var Olaf Coucheron, Gunnar Oxaal, Alf Prøysen, Aimée Sommerfelt, Jo Tenfjord og Dagny Wennsland. Hvert bind hadde 175 sider. Bind 1 var for de minste, bind 10 var for de eldste. Bindene hadde blått omslag. I 1974 kom de med rødt omslag. Falseuncaria. "Falseuncaria" er en delgruppe av viklere (Tortricidae) som hører til slektsgruppen praktviklere (Cochylini) i underfamilien Tortricinae. Det er kjent sju arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn hos de norske artene 12-15 millimeter), grå eller brune viklere med forholdsvis smale vinger. Levevis. Disse viklerne har gjerne larver som utvikler seg på blomster eller frøkapsler hos ulike urter. Det ser ut til at samme art kan bruke et spekter av ulike vertsplanter fra forskjellige familier. Webfarger (websikker). Websikre farger. De 216 fargene som inneholder heksadesimalene 00, 33, 66, 99, CC og FF (som tilsvarer RGB-verdiene 0, 51, 102, 153, 204 og 255) betegnes som websikre. Skyggeviklere. Skyggeviklere ("Eana" spp.) er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet 36 arter på verdensbasis, fire av disse forekommer i Norge inludert arten gul skyggevikler ("Eana osseana") som kanskje er Norges tallrikeste vikler. Utseende. Relativt store og kraftige (vingespenn for de norske artene 16-27 millimeter), blekt fargede viklere. De kan minne om familien gressmott (Crambidae) utseendemessig. Levevis. Disse artene har larver som lever på bakken i et silkerør. Disse larvene kan ete mange slags planteføde, også moser og gress, som er ganske uvanlige fødeplanter for viklere. Chablis (vin). Chablis er det nordligste distriktet i vinregionen Burgund i Frankrike. Vinstokkene plantet rundt byen chablis, noe øst før Auxerre, er nesten utelukkende av sorten chardonnay, en av de mest anerkjente hvite vinsorter. De beste chablisviner blir regnet blant det ypperste innenfor hvitvin. Jordsmonnet består i stor grad av kalkstein som stammer fra skjell fra juratiden. Området ligger i den samme geologiske kalksteinformasjonen som champagne og sancerre (og de hvite kalkklippene ved Dover). Den nordlige plasseringen ved 48. breddegrad skaper problemer med frostnetter, spesielt om våren. Samtidig blir det forholdsvis kjølige klimaet ansett til å fremme den mer syrepregete og mindre florale stilen i forhold til chardonnay fra varmere strøk. Vinene har ofte en mineralsk, «flintstein-aktig» aroma, av og til også beskrevet som stålaktig. Generelt sett er det uvanlig å ha Chablis på eikefat, i motsetning til lengre sør i Burgund. Likevel får noen av de beste grand cru and premier cru viner i området noe tid på eikefat. Kokt ask igjen. «Kokt ask igjen» er en sang med norsk tekst av Prima Vera. Melodien er «Let's Twist Again», skrevet av Kal Mann og Dave Appell. Den var opprinnelig en hit for Chubby Checker i 1961. I 1970-årene var askeavkok populært i Norge. Tom Mathisen imiterer landsfaderen Einar Gerhardsen. Backingen blir besørget av Jonas Fjeld Band (En tidligere norsk versjon av sangen ble utgitt med Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band i 1973). Sangen fantes på albumet "Brakara" (RCA Victor PL 40029) fra 1978. Syklonen Yasi. Syklonen Yasi var en tropisk syklon som traff nordøst-kysten av Queensland i Australia. Yasi oppstod fra et tropisk lavtrykk i nærheten av Fiji. Forberedelser. Media i Australia beskrev stormen på forhånd som den muligens verste i Queenslands historie. På grunn av størrelsen fryktet mange at den ville være mer ødeleggende enn Syklonen Larry i 2006 og Syklonen Tracy som ødela Darwin i 1974. Omkring 30 000 mennesker ble evakuert fra Cairns, inklusiv alle pasientene ved Cairns Base Hospital og Cairns Private Hospital, som ble fløyet til Brisbane av det australske flyvåpenet (Royal Australian Air Force) og andre operatører (slik som Royal Flying Doctor Service). Myndighetene i Queensland varslet folk om at forholdene i opptil 24 timer kunne bli for farlige til at redningsmannskaper kunne rykke ut. Det ble også varslet at opptil 12 m høye bølger kunne treffe nordkysten av Queensland som brottsjøer skapt av syklonen Yasi kombinert med et høyt tidevann. Selv om stormen ikke var ventet direkte inn over Papua Ny-Guinea, så forventet man at de ytre delene av den store syklonen ville bringe med seg sterke vinder, høyt tidevann og kraftig regn. I Milne Bay-provinsen lengst øst rådet myndighetene folk bosatt ved kysten å flytte seg til høyereliggende terreng. Forløp og skadeomfang. Det skjedde ikke så mye de første par dagene etter at forstadiet til syklonen ble oppdaget 26. januar 2011 av Fiji Meteorological Service (FMS) i Nadi. 29. januar begynte imidlertid ting å skje i stort omfang og Joint Typhoon Warning Center (JTWC) ved United States Navy utstedte en alarm for at en tropisk syklon var i utvikling. 30. januar økte værsystemets intensitet hurtig, og på grunnlag av scatterometer-bilder (ASCAT), som viste at vinden rundt stormsenteret hadde økt til kulings styrke, oppgraderte JTWC systemet til en tropisk storm. Like etter oppgraderte også FMS systemet og klassifiserte det som en tropisk syklon som de gav navnet Yasi. På den tiden befant Yasi seg omkring 370 km nordøst for Vanuatu og beveget seg vestover. 31. januar passerte syklonen Torba-provinsen på den nordlige delen av Vanuatu, og vindhastigheter opp til 95 km/t ble målt. Samme dag overskred syklonens vindhastighet 125 km/t i middelverdi, og den hadde dermed intensivert seg til en kraftig tropisk syklon. Innen syklonen Yasi nådde fastlandet i Australia, passerte den Willis Island, ei lita øy omkring 450 km øst for Cairns. Meteorologiske data fra øya viser hvordan stormen nærmer seg inntil utstyret ble ødelagt ved vindkast på 185 km/t. Etter at anemometeret var tapt sank barometeret til 937.9 mbar (hPa). Omkring klokken 09:00 lokal tid den 2. februar ble dataoverføringen fra værradaren brutt, og en times tid senere ble kommunikasjonsforbindelsen med øya brutt. Yasi kom inn over Coral Sea (Korallhavet) og syklonens øye traff det australske fastlandet like nord for landsbyen Mission Beach. Dette turiststedet og de to nærliggende småstedene Tully og Cardwell fikk den hardeste medfarten. Bare tre år tidligere hadde syklonen Larry nådd land noe lenger nord for landsbyen (ved Innisfail) og bl.a. ødelagt 30% av husene og forårsaket store skader på den nærliggende regnskogen. Larry ble ansett som den verste syklonen som hadde truffet Queensland siden 1931, men det skulle vise seg at syklonen Yasi var verre. Da Yasi traff land noen få minutter før midnatt lokal tid den 2. februar 2011, ble det anslått at luftmassene beveget seg med opptil 290 km/t i kastene, noe som førte til omfattende materielle skader. Lufttrykket sank til 929 hPa. Diameteren på stormens øye ble målt til 35 km og systemet forflyttet seg ca. 20 km i timen. En anslagsvis 7 m høy stormflo, som skyllet opptil 300 m inn over land, ødela flere byggverk. Fra mesteparten av stranden forsvant sanden og nærmest alle byggverk fikk større eller mindre skader. Noen minutter senere nådde stormen Tully før den fortsatte sydvestover og inn over flere andre byer. I tillegg til Cardwell, Mission Beach og Tully var Silkwood og Innisfail de stedene det gikk hardest ut over. Ingham syd for Mission Beach ble også rammet, dog ikke fullt så ille som de forannevnte stedene. Over hele området fikk vegetasjon og hus til dels betydelige skader av stormen og den etterfølgende oversvømmelsen. Tidvis var 200 000 hushold uten strøm. Også Cairns og Townsville, to større byer i området som syklonen passerte mellom, ble berørt av stormsenterets utløpere, men skadene var moderate. I Townsville sviktet vannforsyningene. Ett menneske døde som en indirekte følge av syklonen. En 23 år gammel mann, som forsøkte å forsyne huset sitt i Bambaroo ved Innisfail med strøm, døde som følge av at han pustet inn avgasser fra et transportabelt dieseldrevet strømaggregat i et lukket rom. Skadene både Larry og Yasi forårsaket på regnskogen skapte store problemer for mange fruktetende arter, bl.a. for kasuarene, som allerede står i faresonen for utryddelse i Queensland. I det berørte området ligger nesten alle bananplantasjene i Australia og en tredjedel av landets sukkerrørplanter vokser her. Skadene på vekstene ble svært omfattende, og det økonomiske tapet ble 5. februar anslått til 2 milliarder australske dollar for landbruket, gruvedriften og de lokale myndighetene. I tillegg ble det anslått at turistnæringen ville lide et tap på 1 milliard dollar. Det tok 3–4 timer for syklonen Yasi å passere. Den avtok i styrke da den fortsatte inn over land, og etter drøyt fem timer over fastlandet ble den nedskrevet fra kategori 5 til kategori 4 på den australske skalaen. 10 timer senere var den nedskrevet til kategori 1 og fortsatte siden som et lavtrykk (registrert frem til 6. februar). Syklonen førte med seg store mengder vann, og kraftig styrtregn resulterte flere steder i oversvømmelser. Store områder fikk regn – mange steder i form av skyfall. I Terowie og Yongala i South Australia ble det målt 140 mm nedbør den 5. februar. Pøsregnet førte til oversvømmelser så langt syd som til Renmark langs elva Murray i South Australia. I nordvestre Victoria kunne man i Mildura rekordnotere 142 mm nedbør i løpet av 24 timer, og i Lyndhurst, en forstad til Melbourne kom det hele 180 mm regn i løpet av ett døgn. 6. februar befant restene etter syklonen seg 85 km nord for Yulara i Northern Territory (kjent for verdensarven Uluru som ligger 18 km unna), og det regnet fortsatt kraftig i Mparntwe (engelsk navn: Alice Springs). High Speed Packet Access. High Speed Packet Access (HSPA) er en sammenslåing av High Speed Upload Packet Access (HSUPA) og High Speed Download Packet Access (HSDPA) og er en utvidelse av WCDMA protokollene. Det har senere kommet en utvidelse av HSPA som kalles "Evolved HSPA" eller HSPA+, denne standarden ble ferdigstilt i 2008 og lanseringen begynte i 2010 HSPA støtter opp til 21 Mbit/s nedlastningshastighet og opp til 5,8 Mbit/s opplastningshastighet sammtidig som den senker svartiden (latency) og øker nedlastningskapasiteten med nesten fem ganger og opplastningskapasisteten med nesten to ganger i forhold til det originale WCDMA-standarden. HSPA har allerede blitt installert på over 200 nettverk hos 80 telefonopperatører Juni 2010 tall. Noen nettverk som ennå ikke har HSPA, men kun 3G(WCDMA) kan få HSPA ved å oppgradere programvaren på senderen. Se også. High Speed Download Packet Access – HSDPA High Speed Upload Packet Access – HSUPA Herr Bengts hustru. "Herr Bengts hustru" er et skuespill fra i fem akter av August Strindberg. Det er et historisk drama med handlingen lagt til reformasjonstiden, men mange bedømmere har ansett den historiske dimensjonen å være av underordnet betydning, og heller valgt å se stykket som et innlegg i den samtida debatten om ekteskapet, med Ibsens "Et dukkehjem" som det viktigste referansepunktet. Real Federación Española de Fútbol. Real Federación Española de Fútbol (RFEF) er Spanias fotballforbund. Forbundet holder til ved anlegget La Ciudad del Fútbol (=fotballbyen) i Las Rozas utenfor Madrid. Forbundet ble først grunnlagt i 1909 som Federación Española de Clubs de Football, før det i 1913 skiftet til det nåværende navnet. Fotballforbundet har selv direkte organisatorisk ansvar for samtlige landslag på herre- og damesiden, inkludert futsal. RFEF har også ansvaret for de tre høyeste seriene Primera División (også kalt La Liga), Segunda División og Segunda División B på herresiden og de to øverste, Superliga Femenina og Liga Nacional Femenina på kvinnesiden. I tilleg er de også ansvarlig for de to fotballmesterskapene Copa Federación de España (menn) og Copa de la Reina (kvinner). Ángel María Villar er nåværende president, og han har vært det siden 1988. Under ham har Spanias herrelandslag i fotball vunnet EM og VM, og også kvinnelandslaget har hatt en stor sportslig utvikling. Gråviklere. Gråviklere ("Cnephasia" spp.) er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet 70 arter på verdensbasis, seks av disse forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore til relativt store og kraftige (vingespenn for de norske artene 13-23 millimeter), gråaktige viklere. Forvingene er brede og avrundede, lyst grå med litt mørkere tverrbånd. Artene er overflatisk sett ganske like hverandre og vanskelige å skille ut frå ytre utseende. Levevis. Gråviklerne har larver som lever på forskjellige urteaktige planter. Artene er ikke kresne og kan utnytte mange ulike fødeplanter (polyfage). Innisfail (Queensland). Innisfail er en by i nordlige delen av Queensland i Australia. Det er det største tettstedet langs Cassowary Coast og er kjent for sukker- og banandyrking i tillegg til å være Australias våteste sted. I mars 2006 ble Innisfail kjent som stedet Syklonen Larry traff land. Historie. Før europeisk kolonisering var området bosatt av Mamu-folket. Den første europeiske innblandingen i området var i 1872 i form av skipbrudne fra skipet «Maria». Det ble organisert et søk etter gjenlevende skipbrudne og for å straffe de lokale aboriginene. I 1879 kom de første sukkerplantasjene, grunnlagt av en ire, som oppkalte stedet etter et alternativ navn for Irland, "Innisfallen". Appellation d'origine contrôlée. Appellation d’origine contrôlée (AOC), som kan oversettes med «kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem for kvaliteten på ulike landbruksprodukter som vin, ost, olivenolje med mer. Administrasjonen ligger ved det statlige "Institut National des Appellations d'Origine (INAO)". Systemet er basert på det franske konseptet om terroir som innebærer at et produkt reflekterer opphavsområdets geografi, jordsmonn, klima, lokale tradisjoner og jordbruksteknikker. Terroir vil si at et spesifisk produkt kan bare lages på en bestemt plass og navnet skal derfor beskyttes. Historisk var sannsynligvis beskyttelsen av osten Roquefort, etter vedtak i det franske parlamentet på 1500-tallet, begynnelsen på apellasjonssystemet. Klassifikasjonsystemet for Bordeauxviner fra 1855 var også et steg i utviklingen. Loven om beskyttelse av opprinnelsessted ble vedtatt i 1919 og INAO ble grunnlagt i 1935 og Côtes du Rhône vinområdet ble det første som fikk AOC status i 1937. Vin. AOC systemet ble i første omgang laget for å regulere fransk vin. AOC beskriver eksakt de vinmarkene som kommer inn under en betegnelse, godkjente druer, begrensninger i vinmengde per areal, detailer rundt produksjonen og lagring. Det er over 300 vinområder som har fått AOC av INAO. Det er tre trinn i systemet, jo mindre området, jo strengere reglene og desto høyere kvalitet og forventet pris. AOC générique. (som AOC Bordeaux, Bourgogne...) Overordnete større områder med ofte forholdsvis enkle regler for å oppnå AOC statusen. AOC régionale. (som AOC Médoc, Côtes de Nuits...) Deler AOC générique i flere mellomstore enheter, økende krav og kvalitet. AOC communale. (som AOC Margaux, Romanée-Conti...) Den strengeste delen av klassifikasjonssytemet, her finner man alle store viner på for eksempel Grand Cru nivå eller i den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855. Andre jordbruksprodukter. Over 40 forskjellige oster (Roquefort, Camembert, Reblochon, med mer) er godkjent som AOC. Blant andre produkter nevnes kylling fra Bourg-en-Bresse (Poule de Bresse), oliveolje fra ulike plasser, skinke (Bayonne), likører og brennevin med mer. Andre land. Det franske systemet har hjulpet å gjøre AOC produkter til merkevarer som er gjenkjennelig og har en sikret kvalitet. Det har ført til at andre land har etterlignet systemet, særlig for vin. For eksempel nevnes det italienske Denominazione di origine controllata systemet eller det spanske Denominación de Origen. I Norge kalles et tilsvarende merkesystem Beskyttede betegnelser. Max Lang. Max Lang er en tysk animatør og tegner. Lang er utdannet ved Filmakademie Baden-Württemberg i Tyskland. Han har jobbet med animasjon for Studio Soi, før han gjorde sin kommersielle regidebut med "Gruffalo" (2009), sammen med Jakob Schuh, en 30 minutters animasjonsfilm basert på Julia Donaldson sin barnebok med samme navn. Sammen med Schuh ble Lang nominert både til en BAFTA og til Oscar for beste animerte kortfilm for filmen. Systematisk oversikt. En systematisk oversikt, eller systematisk kunnskapsoversikt, er en litteraturstudie som prøver å identifisere, vurdere, velge og organisere all forskning av høy kvalitet relevant for et bestemt spørsmål. Systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier er avgjørende for kunnskapsbasert medisin. En forståelse av systematiske oversikter og hvordan anvende dem i praksis er i ferd med å bli obligatorisk for alt helsepersonell. Systematiske oversikter er ikke begrenset til medisin og er ganske vanlige i andre fag som psykologi, sykepleie, utdanningsforskning og sosiologi. Kjennetegn. En systematisk oversikt som mål å gi en uttømmende oversikt over litteraturen som er relevant for en problemstilling. Det første trinnet når man skal lage en systematisk oversikt, er et grundig litteratursøk etter relevante artikler. Avsnittet om metodikk i oversikten vil liste opp databasene og siteringsindeksene som ble gjennomsøkt, for eksempel Web of Science og PubMed, samt eventuelle individuelle tidsskrifter. Dernest vil titlene og sammendragene av de identifiserte artiklene bli kontrollert mot forhåndsbestemte kriterier for utvelgelse og relevans. Hver artikkel kan få en objektiv vurdering av metodisk kvalitet ved hjelp av Jadad-skalaen eller tilsvarende rating-systemer. Systematiske oversikter bruker ofte, men ikke alltid, statistiske teknikker (meta-analyse) for å kombinere resultatene av de utvalgte studiene, eller de bruker i det minste skåring av nivåene av dokumentasjonen, avhengig av metode som brukes. Systematiske oversikter brukes ofte innen biomedisin og helsefag, men det kan brukes på alle forskningsfelter. Grupper som Campbell Collaboration arbeider for å fremme bruken av systematiske oversikter i policymaking, ikke bare i helsetjenester. En systematisk oversikt bruker en objektiv og transparent tilnærming til forskningssyntese, med sikte på å minimere bias (skjevheter). Mens mange systematiske vurderinger er basert på en eksplisitt kvantitativ meta-analyse av tilgjengelige data, er det også kvalitative vurderinger som følger standardene for innsamling, analyse og rapportering av dokumentasjon. EPPI-senteret har vært innflytelsesrike i å utvikle metoder for å kombinere både kvalitativ og kvantitativ forskning i systematiske oversikter. Nylig har man begynt å inkludere "realist reviews", utviklet av Ray Pawson og Trisha Greenhalgh, samt meta-narrativ tilnærming av Greenhalgh og kolleger i systematiske oversikter. Disse tilnærmingene prøver å overvinne problemene med metodisk og epistemologisk heterogenitet i den varierte litteraturen som finnes i enkelte fag. Cochrane-samarbeidet. Mange helsetidsskrifter publiserer nå systematiske oversikter, men den mest kjente kilden er The Cochrane Collaboration, en gruppe på over 18 000 spesialister i helsevesenet som går systematisk gjennom randomiserte studier av effekten av forebygging, behandling og rehabilitering, samt helse-system-intervensjoner. Når det passer, inkluderer de også resultatet av andre typer forskning. Cochrane-oversikter blir publisert i "The Cochrane Database of systematic reviews" -delen av The Cochrane Library som i juli 2010 inneholdt 6244 artikler: 4130 systematiske oversikter og 1911 protokoller for ytterligere systematiske oversikter som skal gjennomføres. Impact factor for "The Cochrane Library" var i 2009 5,653 og det er rangert som nummer 11 i kategorien "generell medisin og indremedisin". Cochrane Library er frikjøpt for Norge av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Styrker og svakheter. Mens systematiske oversikter regnes som den sterkeste form for medisinsk dokumentasjon, fant forskere ved en gjennomgang av 300 studier at ikke alle systematiske oversikter var like pålitelige, og at deres rapportering kan forbedres ved et universelt avtalt sett av standarder og retningslinjer. En videre undersøkelse gjort av den samme gruppen fant at av 100 retningslinjer gjennomgått, trengte 4 oppdatering innen et år, og 11 trengte oppdatering etter 2 år. Dette tallet var høyere innenfor felter av medisinen som endrer seg raskt, og spesielt innen kardiovaskulær medisin. 7 % av systematiske oversikter trengte oppdatering ved tidspunktet for publisering. En studie fra 2003 antydet at å utvide søk utover de store databasene, kanskje i grå litteratur, vil øke effektiviteten av systematiske oversikter. Arbeid med systematiske oversikter i Norge. I Norge er det først og fremst Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som arbeider med å utarbeide systematiske oversikter. Jakob Schuh. Jakob Schuh (født 1959) er en tysk tegnefilmskaper. Mellom 1996 og 2003 studerte Schuh regi og animasjon ved Filmakademie Baden-Württemberg, samtidig som han i 1996 deltok på Internationale Sommerakademie fuur Bildende Kunst Salzburg og i 1997 studerte maling og eksperimentell animasjon ved Universität für angewandte Kunst Wien. Schuh har drevet med animasjonsfilm siden 1995, og siden 2003 har han vært medeier i Studio Soi. Schuh ble, sammen med Max Lang, nominert både til en BAFTA og til Oscar for beste animerte kortfilm for filmen "Gruffalo" (2009), en 30 minutters animasjonsfilm basert på Julia Donaldson sin barnebok med samme navn. Charles Alexandre Dupuy. Charles Alexandre Dupuy (født 5. november 1851 i Le Puy-en-Velay, Haute-Loire, Auvergne – døde 23. juli 1923) var en fransk statsmann. Han satt som statsminister og president over tre perioder. Hans far var også statsmann, men av noe lavere rang. Etter en periode som professor i filosofi i forskjellige franske provinser, ble han utnevnt til en skole-inspektør, og dermed fikk han et praktisk bekjentskap med behovene til den franske utdanningen. I 1885 ble han en del av politikkens verdens som en opportunist fra det republikanske partiet. Han var en del av regjeringen til Alexandre Ribot fra 1892. I april 1893 dannet han et departement selv, og han ble minister for det franske interiøret, men han trakk seg fra dette embetet i slutten av november, samme år. I mai 1894 ble han utnevnt til statsminister og innenriksminister, og han sto ved President Carnot's side da Carnot ble knivstukket til døde i Lyon i juni, dette året. Han sto til valg for formannskapet, men ble beseiret, og hans regjering satt frem til januar 1895, under denne regjeringen, ble Alfred Dreyfus arrestert og fordømt (23. desember 1894) for spionasje til fordel for Tyskland. Fremdriften i Dreyfus-saken kastet sine mørke skygger over Dupuy, sammen med flere andre franske ministre. Han var innsatt som Frankrikes fungerende president i 3 kortere perioder, første gang mellom 25. juni og 27. juni 1894. Andre gang fra 16. januar til 17. januar 1895 og hans tredje president-periode var fra 16. februar til 18. februar 1899. Han satt som statsminister i tre perioder. Første gang i perioden 4. april 1893 – 3. desember 1893. Andre gang mellom 30. mai 1894 og 26. januar 1895. Og for tredje og siste gang i perioden 1. november 1898 – 22. juni 1899. Frederic Francois-Marsal. Frederic Francois-Marsal (født 16. mars 1874 i Paris, Frankrike, død 20. mai 1958 i Gisors) var en fransk politiker og midlertidig president under den tredje franske republikk. Han satt i en kortere periode som statsminister i 1924. Under hans periode som statsminister satt han også i to dager (fra 11. til 13. juni 1924) som fungerende president for den franske republikken mellom oppsigelsen av den tidligere presidentern Alexandre Millerand og før valget av Gaston Doumergue som Frankrikes neste president. Hans Andersen Foss. Hans Andersen Foss (25. november 1851 – 9. juli 1929) var en norsk-amerikansk forfatter journalist og avholdsforkjemper. Han ble født på Modum, men emigrerte til USA i 1887. Fra 1888 til 1893 redigerte han en norskspråklig avis, "Nordmanden", i Gran Forks, Nord Dakota, senere flyttet han til Minot, Nord Dakota. Han skrev en rekke romaner, som først ble trykt som føljetonger i "Nordmanden", men senere ble trykt i bokform. De best kjente er "Husmands-gutten: En Fortælling fra Sigdal" (utgitt i Decorah, Iowa i 1885) og "Kristine Valdresdatter" som kom ut i Decorah. Begge romanene ble også svært populære i Norge og Kristine Valdresdatter ble filmatisert. Sangen Det vinker til meg i denne kveld ble en «folkevise». Michael Knutsen. Michael Knutsen (født 12. oktober 1863 på Vigra, død 17. september 1948) var en norsk skipsreder, bystyrerepresentant i Ålesund og en av grunnleggerne til kullgruvedrift gjennom Kings Bay kullkompani i Ny-Ålesund. Knutsen startet i 1901 fiskeriselskapet «AS Skjerva», et fiske- og selfangstrederi som også drev omfattende handel med fiske- og fangstprodukter. Han fikk stadig bygget flere fiskedampskip og selfangstskuter og i 1915 var «AS Skjerva» et av Ålesunds store fiske- og fangstrederier. På folkemunne i Ålesund ble han på den tiden omtalt som «Skjervakongen». Michael Knutsen vokste opp og arbeidet på farsgården på Vigra. I 1883, i en alder av 19 år, utvandret han til Amerika hvor han bosatte seg i Tacoma og arbeidet på skipsverft i 12 år. I 1890 giftet han seg med Othilie Andersson fra Gullskogen ved Drammen. I 1895 var han blant pionerene som dro inn i Alaskas villmark som gullgraver. Etter tre år var han blant de få som fant gull. Høsten 1898 dro familien tilbake til Norge og Ålesund. Coupe de France. Coupe de France er navnet på den nasjonale cupen i fotball for herrer i Frankrike (Challenge Charles-Simon). Kameratene. __notoc__ "Kameratene" (svensk: "Kamraterna" eller "Marodörer") er et skuespill av August Strindberg fra -87. Svenske oppsetninger (ufullstendig). I ble stykket spilt på Dramatens Lilla scene i regi av Hilda Hellwig, scenografi Jan Lundberg, kostymer Ann-Margret Fyregård. Jules Armand Stanislas Dufaure. Jules Armand Stanislas Dufaure (født 4. desember 1798 i Saujon, Charente-Maritim, Frankrike – døde 28. juni 1881) var en fransk statsmann og politiker. Han begynte på sin karriere som advokat i Bordeaux. Han forlot advokat-praksisen til fordel for politikk, og i 1834 ble valgt inn som varamedlem. I 1839 ble han minister for offentlige arbeider i departementet til Jean-de-Dieu Soult, og han lyktes i å frigjøre jernbanebygging i Frankrike fra alle de hindringer som frem til denne tiden da, hadde hindret det. Dufaure ble en av lederne for den politiske opposisjonen i 1840, og etter utbruddet av den franske revolusjonen i 1848 aksepterte han den franske republikken, og han sluttet seg til partiet til de mer moderate republikanerne. Den 13. oktober ble han innenriksminister under Louis-Eugène Cavaignac, men trakk seg etter sistnevntes nederlag i presidentvalget. Under den andre franske repbulikken, avsto Dufaure fra det offentlige og politiske liv, og han praktiserte som advokat i Paris. I 1863 ble han ansatt i det franske akademiet. I 1876 ble han valgt som konservativ senator på livstid. Etter de konservatives nederlag den 16. mai, kom han tilbake til makten den 24. desember 1877. Tidlig i 1879 deltok Dufaure i den overbevisende oppsigelsen til Patrice MacMahon, men umiddelbart etterpå, 1. februar, ble han utslitt av opposisjonen,og han trakk han seg fra dette embetet. Som statsminister satt han også som fungerende president i den franske Republikken i enkelte kortere perioder. Marie François Sadi Carnot. Marie François Sadi Carnot (født 11. august 1837 i Haute-Vienne, Frankrike, død 25. juni 1894) var en fransk statsmann og den fjerde presidenten for den tredje franske republikk. Han fungerte som president i Frankrike fra 1887 og frem til han ble myrdet i 1894. Han var sønn av statsmannen Hippolyte Carnot og ble født i Limoges, Haute-Vienne. Han er utdannet sivilingeniør og etter å ha meget utmerket seg ved skolene École Polytechnique og École des Ponts et Chaussées, fikk han en stilling i offentlig tjeneste. Han ble knivstukket på åpen gate i august 1837. Armand Fallières. Armand Fallières (født 6. november 1841 i Lot-et-Garonne, Frankrike – døde 22. juni 1931) var en fransk politiker som var innsatt som president for den franske republikken fra 1906 til 1913. Han studerte juss og ble advokat i Nérac før han begynte på sin offentlige karriere i denne byen som kommunal rådgiver i 1868, deretter som ordfører i 1871, og som rådgiver-general av département Lot-et-Garonne, samme året. I 1880 ble han under-statssekretær i departementet for interiøret i departementet til Jules Ferry fra mai 1880 til november 1881. Fra 7. august 1882 til 20. februar 1883 var han innenriksminister, og for en måned, fra 29. januar 1883, var han statsminister. Han var republikaner. Han gikk av som statsminister i mars 1885, og han ble innenriksminister i Maurice Rouvier`s regjering, to år senere. Han vendte tilbake til innenriksdepartementet i februar 1889 og han var ansatt i Justisdepartementet fra mars 1890 til februar 1892. I juni 1890 ble han valgt inn til senatet med 417 stemmer mot 23. I mars 1899 ble han valgt til president for senatet, og han beholdt denne stillingen frem til januar 1906. Fallieres var en frittalende motstander av dødsstraff, og han ga benådning til mange fanger som var blitt dømt til døden. Andre Tardieu. Andre Tardieu (født 22. september 1876 i Paris, Frankrike, – død 15. september 1945 i Menton, Frankrike) var en fransk politiker som satt i tre perioder som statsminister i Frankrike. Hans første periode som midlertidig statsminister var mellom 3. november 1929 og 17. februar 1930, andre periode var fra 2. mars til 4. desember 1930, og han satt som siste gang i perioden 20. februar – 10. mai 1932. Tardieu var en dominerende figur i det franske politiske liv mellom 1929 og 1932. Tardieu var utdannet ved eliteskolen Lycée Condorcet. Han ble akseptert av den enda mer prestisjetunge skolen École Normale Supérieure, men i stedet gikk han inn i diplomatiet. Senere forlot han denne tjenesten og han ble berømt som utenrikspolitisk redaktør for avisen Le Temps. Han grunnla senere den konservative avisen L'Echo National. I 1914 ble Tardieu valgt inn som varamedlem for departementet Seine-et-Oise, som kandidat for det sentrum-høyre-demokratiske republikanske Alliansen (Alliance Démocratique – AD). Han beholdt dette setet frem til 1924. Fra 1926 til 1936 representerte han departementet Territoire de Belfort. Da første verdenskrig brøt ut, vervet Tardieu seg til militæret, og han tjenestegjorde som infanterist frem til 1916. Han returnerte etter første verdenskrig til politikken. Han tjenestegjorde som løytnant i 1919 under fredskonferansen i Paris og den 8. november 1919 ble han minister for frigjorte franske regioner. I 1926, returnerte Tardieu til den franske regjeringen som minister for Transport under Raymond Poincaré. I 1928 ble han tildelt stillingen som innenriksminister. Da Tardieu ble statsminister, innførte han en rekke programmer for velferdstiltak, herunder offentlige arbeider, sosial forsikring og gratis videregående skole, og han oppmuntret diverse moderne teknikker i denne bransjen. Tardieu ble fordrevet både fra stillingen som innenriksminister og statsminister i ti dager i februar-mars 1930 av Radical Camille Chautemps. Han ble landbruksminister i 1931, krigsminister i 1932, og han ble statsminister igjen fra 30. februar til 3. juni 1932. I hans bok "La Révolution à refaire", kritiserte Tardieu det franske parlamentariske systemet. Han var innsatt som midlertidig president i fire kortere perioder. Første gang mellom 2. november 1929 -og 21. februar 1930. Hans andre periode var fra 2. mars 1930 til 13. desember 1930. Tredje periode: 20. februar 1932 – 3. juni 1932 og hans fjerde og siste periode som president var mellom 7. mai og frem til 10. mai 1932. Bjelleviklere. Bjelleviklere ("Archips" spp.) er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet noe over 100 arter på verdensbasis, seks av disse forekommer i Norge. Utseende. Mellomstore til store (de norske artene har vingespenn 15-28 millimeter), mer eller mindre brune viklere. Forvingens framkant er rundet og ytterkanten tvert avskåret eller litt innbuktet (spissen ofte litt framskytende), slik at sommerfuglen får et bjelleformet omriss når den sitter i ro. Det er ofte tydelig forskjell på hannen og hunnen i fargen. Levevis. De fleste av artene har larver som lever på busker og løvtrær, men det finnes også noen som går på bartrær. Skadedyr. Flere av artene i denne slekten er brysomme skadedyr, for eksempel stor fruktvikler ("Archips podana") ved dyrking av epler. Utbredelse. Slekten forekommer i Nord-Afrika, i så godt som hele Europa, i det meste av Asia og i Nord-Amerika. Folkeavstemningen om oppløsning av den prøyssiske Landdagen. Folkekravet (tysk: "Volksbegehren") og den etterfølgende Folkeavstemningen ("Volksentscheid") om oppløsningen av den prøyssiske Landdagen i 1931, var en politisk prosess rettet mot Fristaten Preussen, som ble innledet av den republikkfiendtlige og ekstremistiske organisasjonen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten. Prosessen ble støttet av nasjonalsosialistene i NSDAP og kommunistene i KPD. Under Valget i Tyskland 1930 utropte Fristaten Preussen seg som demokratiets festningsverk i Weimarrepublikkens Tyskland, og av denne grunn rettet de antidemokratiske kreftene sine angrep mot den sosialdemokratiske regjeringen til Otto Braun. Etter press fra rikskansler Heinrich Brüning og sentrumspolitikeren Joseph Wirth, ble den prøyssiske regjeringen tvunget til å oppheve forbudet mot den ekstremistiske bevegelsen "Stahlhelm" sommeren 1930. På «riksfrontsoldatenes dag» den 4. oktober i Koblenz, med over 100.000 tilhengere tilstede, angrep bevegelsens leder Franz Seldte den «marxistiske» prøyssiske regjeringen i sterke ordelag, og kunngjorde et folkekrav om å oppløse den prøyssiske Landdagen. Folkekravet ble overlevert Preussens innenriksminister Carl Severing den 4. mars 1931, og ble støttet av Deutschnationale Volkspartei, Deutsche Volkspartei og forskjellige småpartier. Like før innleveringsfristen skrev Adolf Hitler under på kravet på vegne av NSDAP. Etter at fristen løp ut hadde 5,96 millioner stemmeberettigede fremmet kravet, mer enn de nødvendige 20 % av velgerne (5,27 millioner stemmer). Den prøyssiske Landdagen debatterte kravet den 8. og 9. juli 1931. Resolusjonen om å avvikle folkeavstemningen ble nedstemt av koalisjonspartiene SPD, Deutsche Zentrumspartei og Deutsche Staatspartei (229 stemmer). Partiene som stemte for var NSDAP, DNVP, KPD, DVP, "Deutschen Fraktion", Reichspartei des deutschen Mittelstandes og Christlich-Sozialer Volksdienst (190 stemmer). Dermed hadde kravet fått de nødvendige antallet stemmer til å gjennomføre en folkeavstemning den 9. august. Grunnet den lave valgdeltagelsen under folkekravet, følte de republikanske kreftene seg relativt trygge på utfallet av folkeavstemningen. Dette endret seg den 22. juli 1931, da også KDP kunngjorde sin støtte til oppløsningen av Fristaten. Folkeavstemningen ble prioritert av kommunistene i kampen mot det «sosialfascistiske» SPD. Dette var i samsvar med den linjen som eksekutivkomitéen i Komintern hadde vedtatt våren 1931. KPDs linje ble støttet av kommunistpartiets formann Heinz Neumann, Komintern og Josef Stalin. Den 6. august 1931 henvendte den prøyssiske regjeringen seg til offentligheten med følgende kunngjøring: «De som ønsker et Sovjet-Preussen eller et fascistisk Preussen, og dermed en krig mellom brødre innenfor sitt eget land, skal stemme Ja ved folkeavstemningen. De som er tilhengere av den sosiale og demokratiske utviklingen av den tyske republikk og Fristaten Preussen bør holde seg borte fra folkeavstemningen.» Folkeavstemningen ble avholdt den 9. august 1931. 9,8 millioner velgere, eller 37,1 % av de stemmeberettigede deltok, mens det nødvendige var 13,4 millioner eller mer enn 50 % for at den skulle bli gyldig. De antidemokratiske kreftene tapte, blant annet fordi svært mange kommunister hadde boikottet avstemningen, og den demokratiske leiren kunne etter dette feire republikkens fortsatte eksistens, så lenge dette varte. I 1966 erklærte Sentralkomitéen i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i den tyske demokratiske republikk at kommunistpartiets støtte til oppløsningen av Fristaten Preussen hadde vært en alvorlig feiltagelse. Regntunga skyar. «Regntunga skyar» er en svensk sang med melodi av Thore Ehrling og Eskil Eckert-Lundin samt tekst av Hasse Ekman. Den ble fremført av Alice Babs og Adolf Jahr i filmen "Swing it, Magistern" (1940). Alice Babs, Eckert-Lundins filmorkester spilte inn sangen 4. desember 1940. Den ble utgitt på 78-platen Sonora Swing 516. Marianne Grøndahl. Marianne Grøndahl (født 1938) er en dansk fotograf, bosatt i København. Hun er utdannet reklamefotograf med dansk svennebrev fra Teknologisk Institut i 1957. På slutten av 1970-tallet begynte hun å arbeide som frilans dokumentarfotograf. I perioden 1980–1999 arbeidet hun også med teaterfotografering ved Odense Teater, Café Teatret, Folketeatret og Det Kongelige Teater i Danmark. Hun er representert i samlingene på Det Nationalhistoriske Museum i Hillerød, Det Kongelige Bibliotek i København og Museet for Fotokunst i Odense. Grøndahl har mottatt en rekke priser, og ble i 2010 tildelt Palle Fogtdals Hæderspris, en av de fremste prisene innen kultur i Danmark. I Norge er hun tilknyttet bildebyrået Samfoto. St. Hansfjelltunnelen. St. Hansfjelltunnelen er en 158 m lang veitunnel på riksvei 110 i Fredrikstad i Østfold. Solstein. En solstein, eller sólarsteinn (islandsk/norrønt), også kjent som "leidarstein", var i henhold til de norrøne sagaene et krystall brukt til å finne solas posisjon i overskyet være eller i tåke. Solsteinen er sagnomsust og arkeologer tvilte lenge på dens eksistens. Teorien om solstenens eksistens ble først fremsatt av Thorkild Ramskou i sin bok Solstenen, 1967, men hans teori ble skarpt tilbakevist av andre forskere fordi de mente det ville vært både upraktisk og umulig å bruke krystallstein til navigasjon. Nyere forskning viser imidlertid at teorien hans kan stemme. Solsteinen ble laget av cordieritt skåret til en terning og oppfører seg som et polariseringsfilter. Ved å se gjennom dette, kunne navigatøren i praksis få filtrert bort nok av de høyfrekvente delene av lyset. Siden lavfrekvent lys (rød/gul) brytes vesentlig mindre, kunne solen ses gjennom skydekket. Ved å fange opp solstrålene selv i overskyet vær, kunne de norrøne sjøfarende måle solhøyden og dermed holde stø vestlig eller østlig kurs langs den samme nordlige breddegraden. Dette kan ha bidratt til å muliggjøre de åpenbart rette toktene som ble foretatt mellom Norge og Island i middelalderen. Treacher Collins syndrom. Treacher Collins syndrom (TCS) skyldes en mutasjon på kromosom nr. 5. Mutasjonen kan oppstå enten spontant eller være arvelig. Kromosom 5 kontrollerer utviklingen av bein og muskler i ansiktet. Treacher Collins syndrom er en sjelden genetisk sykdom der sykdommen manifesterer seg på en slik måte at ansiktet er underutviklet. TCS oppstår i en av 10.000 fødsler. De typiske fysiske kjennetegnene inkluderer at øynene peker nedover, Micrognathia (liten underkjeve), problemer med hørsel, underutviklede kinnbein, hengende nedre øyelokk og deformerte ører. I den mest ekstreme, rapporterte saken var det ingen øvre kjeve, øyehule eller kinnbein overhodet. Lidelsen blir ofte sammenlignet med Franceschetti–Klein syndrom Merete Wear. Merete Kemi Wear (født 30. oktober 1976 i Oslo) er en norsk tidligere fotballspiller. I ungdomsårene spilte hun i Fenstad Sportsklubb, Hvam IL, Palisades High School og Gjerdrum IL. Hun spilte i toppserien fra 1995-2002. Kemi Wear spilte seg inn på Høland førstelag i 1998, senere ble dette Team Strømmen. Kemi Wear spilte de første årene som spiss og midtbane men avsluttet med å spille mye høyre eller venstre back. Etter 2001-sesongen, der Wear scoret 5-3-målet mot Røa i kvartfinalen i cupen byttet Wear til nettopp Røa. I sin periode i Røa var Wear nesten alltid fast spiller, men la opp i starten av 2003 sesongen. I februar 2009 grunnla Kemi Wear foreningen Barnas Prosjekt i Norge, som støtter barn og unge i byen Pipa, Tibau do Sul i staten Rio Grande do Norte nordøst i Brasil. I desember 2010 grunnla hun organisasjonen Projeto Das Criancas i Pipa, Tibau do Sul, Brasil, som er et aktivitetssenter for barn og unge i byen Pipa. Norgesmesterskapet på ski 2005. Norgesmesterskapet på ski 2005 var norgesmesterskapet i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2005 ble arrangert i Lillehammer med del 1 fra 26.- til 30. januar og del 2 den 1. til 3. april. Tore Ruud Hofstad ble mestvinnende i NM 2005 med sine tre NM-gull i henholdsvis 15 km fristil, stafett og lagsprint. Storbakke. Dato: 13. februar Normalbakke. Dato: 12. februar Storbakke. Dato: 13. februar Normalbakke. Dato: 12. februar Lagkonkurranse. Dato: 11. februar 10 km fristil. Dato: 27. januar Sprint klassisk. Dato: 28. januar 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte. Dato: 29. januar 3 x 5 km stafett. Dato: 30. januar Lagsprint fristil. Dato: 1. april 30 km klassisk. Dato: 3. april 15 km fristil. Dato: 27. januar Sprint klassisk. Dato: 28. januar 2 x 15 km jaktstart med skibytte. Dato: 29. januar 3 x 10 km stafett. Dato: 30. januar Lagsprint fristil. Dato: 1. april 50 km klassisk. Dato: 3. april Sprint. "HS 134 + 7,5 km langrenn" Dato: 30. januar Ski Liste over idrettslag i Drammen. Liste over idrettslag i Drammen er en oversikt over idrettslag som har tilhold i Drammen kommune i Buskerud. Lista er inndelt i fleridrettslag (det vil si idrettslag som bedriver flere ulike idretter), særidrettslag og tidligere (nedlagte) idrettslag. Ekstern lenke. Drammen Oddvin Rykken. Oddvin Rykken (født 11. desember 1937 i Øystese) er en norsk møbeldesigner. Som møbeldesigner er han mest kjent for stolen Easy som produseres hos den norske møbelfabrikken Rybo. Easy eksporteres i mer enn eksemplarer til Japan hvert år og er en av de mest solgte stolene som produseres i Norge i dag. Stolen selges hovedsakelig i Japan som en eksklusiv barnestol. Idrettsarenaer i Drammen. Visjon og mål. Visjon: "Drammen skal være den byen som tilbyr de beste muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle og gjennom det styrke befolkningens trivsel og helse." Friidrettsbaner. Marienlyst friidrettsstadion (en del av Marienlyst idrettspark) Svømming. Drammensbadet er Norges største badeanlegg. Ligger på Marienlyst Hestesport. Drammen Travbane ligger på Åssiden. Stadion. Marienlyst stadion er arena for Strømsgodsets fotballag om sommeren og for byens bandylag om vinteren. Nouveau centre. Nouveau centre, forkortet til NC., (på norsk "det nye sentrum") er et liberalt politisk parti i Frankrike. Partiet ble grunnlagt i mai 2007, som "Parti social libéral européen" (det sosialliberale europeiske parti), av tidligere UDF medlemmer som var uenige i François Bayrou og nasjonal rådets avgjørelse om å opprette Mouvement démocrate som etterfølger for UDF. Bergen mannskor. Bergen Mannskor ble stiftet 31. august 1998. Siden stiftelsen har koret deltatt i konkurranser og arrangement både inn -og utland. Koret har gitt ut 2 cd plater, Naar fjordene baaner og Julestemning. Deltagelse i "syng for oss" konkyransen, der de også i 2010 gikk helt til topps. Koret består pr. 2011 av 48 sangere. De 48 stemmene er fordelt på de 4 stemmene 1. tenor, 2. tenor, 1. bass og 2. bass. Dirigent for koret er Belinda Lerøy. Koret har sin base i Åsane bydel og har øvingsted på U.Phil skole. Ine Wigernæs. Ine Wigernæs (født 30. april 1969) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun er av datter til en av pionerene innen kvinnelangrenn, Ingrid Wigernæs. Ine har representert Norge både i verdenscupen og i Ski-VM 2001 i Lahtis. Dopingsak. Under NM på ski 30. mars 2003 avla Wigernes positiv dopingprøve for koffein. Hun innrømmet at hun hadde drukket tre kopper kaffe før løpet og en blanding av kaffe og cola under løpet. Hun ble i slutten av oktober samme år frikjent for doping, trolig på grunn av at WADA droppet koffein på dopinglista september samme år, selv om det ikke skal ha en tilbakevirkende kraft. Sandra Kolstad. Sandra Kolstad (født 1985) er en norsk musiker, sanger og artist. Kolstad har gått på musikklinja på Rud videregående skole. Kolstad jobbet tidligere akustisk, men jobber nå med elektronisk musikk ispedd akustiske elementer. Utgivelser. Høsten 2009 ga Sandra Kolstad selv ut EP-en "All that we are", med hovedsakelig pianobasert musikk. Sporet «Freudian Slip» ble kåret til «Ukas Urørt» på NRK P3. Sandra Kolstads debutalbum "Crux" ble produsert av Kolstad selv, og ble utgitt på Trust Me Records 29. april 2011. Kolstad fikk tillatelse av Laurie Anderson og Karin Dreijer Andersson aka Fever Ray til å bruke noen av deres lyder på CRUX Første singel fra albumet, "Fire burn, blood flow" ble raskt anbefalt av Urørt på NRK P3, og A-listet på Radio Nova. og RadiOrakel Albumet fikk svært gode anmeldelser og mye omtale i pressen. Kolstads andre album, (Nothing Lasts) Forever ble utgitt 28. september 2012. Plata er produsert av Kolstad selv, i samarbeid med den svenske improvisasjonsmusikeren Petter Eldh. Albumet ble mikset av det bergensbaserte produsentkollektivet Souldrop. Albumet mottok svært god omtale i norsk dagspresse, som i Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv, der Audun Vinger skrev om (Nothing Lasts) Forever at det er "(...) et av de beste norske popalbumene på en stund" (Dagens Næringsliv 29.09.12). Første singel fra albumet, The Well (We Will Change It All), ble playlistet på NRK P3 og radiOrakel. Albumet fikk også raskt oppmerksomhet i utlandet, blant annet hos Music OMH og RcrdLbl. På plata gjør Kolstad duetter med den norske rapperen Son Of Light, den norsk-engelsek sangeren Lucy Swann og teknoduoen Bloksberg. Konsertvirksomhet. Kolstad markerte seg som liveartist både hjemme og ute allerede før hun slapp sitt debutalbum, med flere konserter i Norge og utlandet bak seg, som for eksempel på Slottsfjellfestivalen og Volumfestivalen sommeren 2010, samt i utlandet på steder som Schokoladen i Berlin, Rust i København og Högkvarteret i Stockholm Etter hun slapp sitt debutalbum CRUX har hun i 2011 turnert både Norge og utlandet, med konserter blant annet på Øyafestivalen, Numusic-festivalen i Stavanger og Insomnia-festivalen i Tromsø, samt København og Stockholm. Kolstad slapp debutalbumet CRUX i Tyskland i oktober 2011 til oppmerksomhet i tysk presse, samt spillejobber på steder som Chez Jacki og Volksbühne i Berlin. I forbindelse med slippet av sit andre album headlinet Sandra Kolstad Club JaJaJa i London. Kolstad er signert på det norske bookingbyrået Artistpartner., samt på det tyske bookingbyrået SSC Group. Sandra Kolstad ble i januar 2012 nominert til Statoilstipendet som deles ut under By;Larm i Oslo i februar samme år, som tildeles "en norsk gruppe eller artist som står på randen av internasjonalt gjennombrudd" Kolstad spilte sommeren 2012 flere festivaler, som Slottsfjellfestivalen i Tønsberg og Roskilde-festivalen i Danmark. Pulgasari. "Pulgasari" eller "Pulgasary" (불가사리) er en nordkoreansk film fra 1985. Handling. En risdokke som er laget av en smed som er fengslet av den onde kongen, våkner til liv når den kommer i kontakt med blod. Til slutt blir den et stort metallspisende monster, klar til å kjempe med bøndene for å styrte monarken. "Pulgasari" er navnet på monsteret, en kaiju. Om filmen. I 1978 ble den sørkoreanske regissøren Shin Sang-ok kidnappet på ordre av Kim Jong-il. Shin lyktes å flykte før filmen var ferdig. Pulgasari er det best kjente reaultatet av Kim Jong-ils planer om å etabler en nordkoreansk filmindustri. Filmens spesialeffekter ble laget avet innleid team fra japanske Toho. Kim Jong-il var filmens produsent. Knud Graah. Knud Graah, malt av Cathrine Heyerdahl Knud Graah, (født 13. juni 1817 i Thisted, Danmark, død 27. mars 1909 i Kristiania) var industrigründer og foregangsmann innen tekstilindustrien på 1800-tallet. Knud Graah etablerte en av landets første tekstilfabrikker i Christiania og ledet virksomheten der i 60 år. Da Graah etablert sin første tekstilfabrikk hadde importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge fått et så stort omfang at han og flere andre fattet interesse for å erstatte importen med innenlandsk produksjon og Graah var en av de første som tok opp maskinspinning av bomull i Norge. Han fikk kontakt med britiske produsenter av tekstilmaskiner som solgte komplette teknologiske pakkeløsninger. Britene påtok seg å prosjektere bomullsspinneriet og skaffet fagfolk til å montere maskinene i Norge Den første fabrikkbygningen for Vøien Bomuldsspinderi ble i løpet av 1845 reist ved Akerselva nedenfor Beierbrua. Spinneriet kom i drift 1846 med en arbeidsstokk på mellom 70 og 80 arbeidere. De nye bomullsfabrikkene klarte seg godt det første tiåret. Det var toll på importert bomullsgarn, og bomullstøyer, men ikke på råbomull. Dette gav de nye fabrikkene en god starthjelp og Graah fordoblet produksjonskapasiteten ved sin fabrikk i 1850-årene og utvidet virksomhet med veving av bomullstøy. Han hadde nå en arbeidsstokk på 150 ansatte, vesentlig kvinner. Ved siden av å lede virksomheten var Graah aktivt engasjert i mange sider av byens liv‚ medlem av bystyret og formannskap. Medlem av fattigkommisjonen og engasjert i virksomheten til Christiania Dampkjøkken som kunne tilby rimelig middagsmat til byens mindre bemidlede borgere. Graah arbeidet også aktivt for å bedre hovedstadsregionens kommunikasjoner som medlem av styrene i både Østbanen og Vestbanen og satt senere også i direksjonen for Hovedbanen. Han var i mange år styreformann i Christiania Bank og Kreditkasse. Graah ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1873 og ble kommandør av 2. klasse 1891. Han var også ridder av den svenske Vasaorden. Konkurransen med importert garn og tøyer førte til spinnerivirksomheten ble nedlagt 1925 og veveriet 1955. Fabrikkbygningen i Sagveien 21 rommer nå kontorer, fjernsynsstudio og en restaurant. Parti radical de gauche. Parti radical de gauche, forkortet PRG (på norsk "det radikale venstre partiet") er et sosialliberalt og sosialdemokratisk politisk parti i Frankrike. Partiet ble stiftet i 1972 ved en splitting av Parti Radical, som "Mouvement de la Gauche Radicale-Socialiste" ("Den venstre radikal-sosialistiske bevegelsen"). Senere har partiet skiftet navn flere ganger. Partiet har fortsatt en hvis støtte hos middelklassen og i Sørvestre delen av Frankrike. Det har observatørstatus i ELDR. Sancerre (vin). Sancerre er en fransk vin med "Appellation d'origine contrôlée" (AOC) status for vin produsert i omgivelsene av Sancerre i den østlige delen av Loiredalen, sørøst av Orléans. Nesten hele appellasjon ligger på venste bredd av elven, ovenfor byen Pouilly-Fumé som er sentrum for en like god hvitvin i samme stil som Sancerre. Sancerre er høyt ansett og forbindes først og fremst med Sauvignon blanc druen. Den frembringer vin av høy renhet og eleganse. Noe Pinot noir er også plantet og utgjør omtrent 20% av områdets produksjon, men den er ikke så høyt ansett som de hvite vinene. En rosevin av Pinot noir som minner om Beaujolais blir også laget. Hvit Sancerre var en av de originale AOCs fra 1936, mens de røde vinene fikk sin AOC i 1959. Med årene har arealet i AOC'en blitt firedoblet. Området ligger i den samme geologiske kalksteinformasjonen som Champagne og Chablis (og de hvite kalkklippene ved Dover). Dette bidrar til vinenes mineraliske, «flintsteinaktige» preg. At vinene stort sett blir lagret i ståltanker og ikke på eikefat og alltid er svært tørr bidrar til den rene karakteren. Teddy Newton. Teddy Newton er en amerikansk animatør og tegnefilmskaper, som jobber i Pixar. Newton studerte animasjon på California Institute of the Arts, men sluttet før han var uteksaminert, og begynte i Walt Disney Animation Studios. Her jobbet han som tegner på filmene "Runaway Brain" (1995), "Pocahontas" (1995), "Herkules" (1997), "Mulan" (1998) og "Fantasia 2000" (1999). Via jobber i Nickelodeon begynte han i Warner Bros. sin animasjonsavdeling, og jobbet på Brad Bird sin "Gutten og jernkjempen" (1999). Han var medforfatter og produsent på spillefilmen "The Trouble with Lou" (2001), og skrev og medregisserte den animerte kortfilmen "Boys Night Out" (2003), som ble nominert til en Annie Award for beste kortfilm. I 2002 begynte han i Pixar. og jobbet med karakterutforming på "De utrolige" (2004) og "Rottatouille" (2007). Han skrev kortfilmen "Jack-Jack Attack" (2005), basert på "De utrolige", og designet mye av kortfilmen "Your Friend the Rat" (2007), basert på "Rottatouille". Newton har også designet figurene i kortfilmene "Presto" (2008) og "Partly Cloudy" (2009). Han skrev og regisserte kortfilmen "Day & Night" (2010), som var forfilm til "Toy Story 3", en film han ble nominert til en Oscar for beste animerte kortfilm for. Brarup kirke. __NOTOC__ Brarup kirke ligger i den nordlige utkanten av landsbyen Brarup ca. 14 km nordvest for Nykøbing Falster i Region Sjælland. Apside, kor og skip er oppført på 1200-tallet av teglsten over dobbelt skråkantsokkel. Apsiden er tredelt. Det østlige vinduet er gjenåpnet, de to øvrige ble rekonstruert i 1911 da kirken ble restaurert. I sydmuren i koret sees en spissbuet prestedør i svakt fremspring. Syddøren er bevart og i bruk, men den er svært omdannet. Norddøren er bevart i tilmurt tilstand. Norddørens portal har falset spissbueåpning med søylestaver i falsen, over døren sees to brede rundbueblendinger med siksakmurt bind. Tårn og våpenhus er oppført i gotikken. Våpenhuset har etasjedelt blendingsgavl som viser påvirkning fra den sydøstsjællandske typen. Apsiden har bevart sitt halvkuppelhvelv. Korets krysshvelv er opprinnelig. Skipet har bevart flatt treloft. Inventar. Fløyaltertavlen er fra ca. 1450. I midtskapet sees korsfestelsen og helgener, i fløyene apostler. På forsiden av fløyene er den opprinnelige malingen med Maria, evangelisten Johannes, Sankt Katarina og Johannes Døperen bevart. Altertavlen er nært beslektet med tavlen i Vålse kirke noe som kan bety at de er skåret ved samme verksted. På vestveggen henger et korbuekrusifiks fra ca. 1300. Prekestolen er utført av Jørgen Ringnis i 1635, den har sannsynligvis fungert som lektoriestol over korbuen. Den senromanske døpefonten er en gotlandsk font av begerbladstypen. Kirken har tidligere hatt en utskåret trefigur som forestiller en sittende Maria med barnet. Den er utført i ek og datert til 1225. Figuren er overført til Lolland-Falsters stiftsmuseum hvor den er stilt ut. Orgelet er et Erik Husted-orgel fra 1976 med 6 stemmer. Kalkmalerier. I apsiden er det kalkmalerier fra ca. 1275. Korhvelvets kalkmalerier er datert til ca. 1300 og tillegges Kippingeverkstedet. På veggene i koret og skipet er det kalkmalerier fra 1500-20, de er tillagt Brarupverkstedet. I apsidekuppelen sees en fremstilling av Marias himmelkroning. Utsmykkingen dateres til 1275. Dette er en av de eldste fremstillinger av Marias himmelkroning i Danmark. Den skal formodentlig sees i sammenheng med den sterkt stigende Mariadyrkelsen som kom med tiggermunkene. Under himmelkroningen sees mot nord tre kvinnelige helgener; Sankt Katarina med hjulet, Sankt Margareta og en nonnehelgen. Mot syd en biskop uten glorie og tre konger hvorav minst to har glorie. Under tronstolen i Himmelkroningen ser man en knelende kvinne som sikkert er en del av stifterportrettene, den mannlige stifter mangler. På apsidebuen er det helgener i medaljonger. Kalkmaleriene i korhvelvet er datert til ca. 1300 og tillegges Kippingeverkstedet. I hvelvene sees serafer og engler med røkelseskar. I ringer kan man se rester fra en Skapelsesberetning med bl.a. Adam og Eva. I østkappen er Abel med offerlam og Kain med kornnek. I sydkappen mot øst to knelende stiftere. På veggene i koret er det kalkmalerier fra 1500-20, de tillegges Brarupverkstedet. På nordveggen øverst Sankt Erasmus` martyrium og Sankt Laurentius samt en korsfestelse. Nederst ses gravleggingen og rester av en pietà. På sydveggen oppstandelsen. På triumfveggen er det en fremstilling av dommedagskristus omgitt av Maria og Johannes Døperen samt apostler. Maria viser frem brystet for å minne Jesus om hvem som har oppfostret ham; en oppfordring om å vise medlidenhet på Dommens dag. Kalkmaleriene på nordveggen er delt opp i to friser. Øverst er det scener fra Jesu barndomshistorie, nederst scener fra pasjonen, lengst mot vest en kjerring som rir på en djevel. I øverste bånd fremstilles besøkelsen og fødselen, kongenes reise og kongenes tilbedelse. I fødselen ser man barnet som ligger i strålekrans; dette er den hellige Birgittas visjon. I nattverden sitter Judas i ond profil på tronstol foran bordet, Kristus deler ut oblater og Judas tar i mot nattverden uten å ha skriftet sin synd og han er derfor evig fortapt. I nederste bånd sees dessuten fotvasken, en stav omslynget av en slange, Judaskysset og Kristus for Pilatus. Et kakkelovnsrør har ødelagt deler av kongenes tilbedelse. På sydveggen ser man mot øst Kristoffer med Jesusbarnet, over vinduet en løve, deretter Sankt Georgs kamp mot dragen, etter døren mot vest fire bilder fra Adam og Evas historie, øverst innstiftelsen av ekteskapet og formaningen, nederst syndefallet og utdrivelsen. Trollbryggeriet. Trollbryggeriet er et mikrobryggeri i Liabygda,som ligger i Stranda kommune på Sunnmøre. Bryggeriet startet opp i 2009. Det drives og eies av Kjartan Lied og Jørund Ringset. Bryggeriet produserer fem typer overgjæret ale i butikkstyrke, under varemerket Slogen. Bryggeriet produserte 30 000 liter i 2011. Jonny Simmenes. Jonny Simmenes (født 1962, fra Bergen) er forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk. Han kom inn i forbundsstyret i 1998, ble konstituert 1. nestleder juni 2000, og valgt til forbundsleder i 2009. Simmenes har vært medlem i FLT siden 1. januar 1993. Han er også styreleder i utdanningsselskapet Addisco som er eid av FLT. Ford Super Dexta. Ford Super Dexta er en traktor som ble produsert av Fordson, Fords traktoravdeling i Dagenham, England. Super Dexta ble produsert fra 1960–1964, og var en kraftigere versjon av standard Dexta. Motoren var en 3-sylindret dieselmotor på 40hk (45 fra juli 1963) på 2,5 liter. Super Dexta er lett å skille fra Dexta i kraft av utformingen av front og panser, og i tillegg ble Super Dexta utstyrt med Simms Minimec dieselpumpe med mekanisk regulator, kontra Dexta som hadde en vakuumstyrt regulator. Union Scene. Union Scene – Drammen Internasjonale Kultursenter er et kulturhus for det lokale og regionale kulturlivet, aktørene på Union Scene og med spesielle oppgaver i å utvikle et kompetansesenter for flerkulturell formidling og drive internasjonal kulturutveksling. I dag er Union Scene en del av Drammen Scener som er en sammenslåing av Union Scene og Drammens Teater. Sammenlagt har Drammen Scener et totalt antall betalende besøkende på mer enn 100 000, fordelt på ca 500 arrangementer. Om Union Scene. Siden 2005 har Union Scene arrangert konserter og konferanser i lokalene etter den gamle papirfabrikken på Grønland i Drammen. Konserter har blitt arrangert på totalt 5 ulike scener med varierende størelse. Hovedscenen har kapasitet på opp til 1350 personer med galleriet, mens klubscenen har plass til 250 personer. På sommertid arrangeres konserter i bakgården med blant annet den kjente festivalen Vaffelføzz. Historie. Drammen Kommune startet prosjektet "Union Scene" i 2004, og de første lokalene var klare til åpning for publikum i februar 2005. Buskerud Fylkeskommune har klassifisert Union Scene som et regionalt kulturbygg med regionale funksjoner innenfor musikk, teater, kunst og flerkulturelt arbeid. Union Scene ble i 2009 innlemmet i det nyopprettede selskapet Drammen Scener, som er et kommunalt selskap eid av Drammen Kommune. Liste over nordkoreanske filmer. Liste over nordkoreanske filmer er en kronologisk liste over filmer som er produsert i Nord-Korea fra september 1948 til i dag. For tidligere koreanske filmer, se Liste over koreanske filmer. For filmer produsert i Sør-Korea fra september 1948 til i dag, se Liste over sørkoreanske filmer Eksterne lenker. Film Créteil. Créteil er en kommune i den sørøstlige forstadsområdet til Paris i Frankrike. Det ligger 11,5 km fra sentrum av Paris. Créteil er "préfecture" (hovedstad) i departementet Val-de-Marne samt sete for arrondissementet Créteil. Byen er dessuten sete for et romersk-katolsk bispedømme og av en av Frankrikes 30 landsdekkende "académies" (distrikter) i Undervisningsdepartementet. Navn. Navnet Créteil ble registrert første gang som "Cristoïlum" i martyrologiet skrevet av en munk kalt Usuard i 865. Navnet "Cristoïlum" kommer fra keltiske ordet "ialo" (som betyr «Skoglysning», «lysning», «stedet for») suffiks til en pre-latinske radikale "crist-" hvis betydning er fortsatt uklart. Noen tror "Crist" er et keltisk ord som betyr "ås", beslektet med Latinske "crista" og moderne fransk "crête", i så fall betydningen av "Cristoïlum" ville være «lysning på åsryggen» eller «stedet på ryggen». En mer tradisjonell etymologi var at "Crist" henviser til Jesus Kristus, på grunn av en meget gammel tilstedeværelsen av kristendommen i Créteil og ærbødighet for Saint Agoard og Saint Aglibert, led martyrdøden i Créteil rundt år 400. Geografi. Créteil er en by i det sørøstre forstadsområdet til Paris. Elven Marne går gjennom byen ikke langt fra stedet hvor Marne mater inn i Seinen i Charenton-le-Pont. Området er en elveslette erodert av handlingene til Marne og Seine. Tilstøtende kommuner inkluderer Maisons-Alfort, Saint-Maur-des-Fossés, Bonneuil-sur-Marne, Limeil-Brévannes, Valenton, Choisy-le-Roi og Alfortville. Dactylogyrus. "Dactylogyrus" er en gruppe flatormer som lever parasittisk på fisk. I likhet med resten av klassen Monogenea har de kun en enkelt vertsorganisme i hele livssyklusen. Denne slekten tilhører samme familie som "Gyrodactylus" hvor man finner bl.a. lakseparasitten "Gyrodactylus salaris". I motsetning til "Gyrodactylus" som ofte setter seg på vertens hud, setter "Dactylogyrus" seg gjerne i gjellene. Hos fisk som er sterkt infisert, kan man også finne eksemplarer i munnhulen. Innenfor akvaristikken er gjellemark et problem, spesielt når det gjelder koi og discus, men også skalare og andre ciklider. Kaliumpermanganat er et av de få stoffene som er effektive mot disse parasittene, men siden stoffet også er giftig for fisk og andre organismer, må det doseres nøyaktig og over lang tid. Ryoji Aikawa. Ryoji Aikawa (født 11. juli 1976) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Aikawa vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Parkeringsbot. En parkeringsbot ("kontrollavgift") er en avgift som ilegges eieren av et kjøretøy som er parkert i strid med de lover og/eller vilkår gjeldende for området det ble parkert på. Eksempelvis ilegges en parkeringsbot ved parkering på fortau, gatetun, foran utkjørsler eller på steder merket med parkering-forbudt-skilt. Gebyret gis som regel i form av en regning som skrives ut og legges under vindusviskeren på det feilparkerte kjøretøyet. Privat og offentlig regulering. I Norge finnes det i praksis to ulike former for parkeringsbøter. Den første formen for parkeringsbot ilegges av en offentlig instans som følge av et brudd på offentlige lover og/eller forskrifter for parkering. Dette kan for eksempel være ved brudd på Vegtrafikkloven. Den andre formen for parkeringsbot ilegges av et privat selskap som følge av brudd på de parkeringvsilkår selskapet har for parkering på det aktuelle området. Størrelsen på en parkeringsbot. Det finnes ingen fast størrelse på en parkeringsbot. Størrelsen avhenger blant annet av om boten er ilagt fra et offentlig eller privat organ og alvårlighetsgraden av feilparkeringen. En typisk parkeringsbot er på kr 500,-. Betaling og klage på parkeringsbot. Betalingsfristen for en parkeringsbot er angitt på boten. Ønsker man å klage på en parkeringsbot er fremgangsmåten ulik avhengig av om boten ble gitt fra et offentlig eller et privat organ. Er boten ilagt av det offentlige må den alltid betales innen betalingsfristen. Dersom dette ikke gjøres, vil det ilegges en tilleggsavgift på 50 % av botens størrelse. Det må så rettes en klage til det offentlige organ som ila boten. Dersom denne klagen ikke fører frem, må saken eventuelt føres videre i Tingretten. For å klage på en parkeringsbot ilagt av et privat selskap, sendes klagen til selskapet. Inndrivingen av parkeringsboten settes da som regel på pause frem til saken er avgjort. Dersom parkeringsselskapet ikke gir medhold i klagen, kan saken tas videre til Parkeringsklagenemda. Walt Disney's Hall of Fame. Walt Disney's Hall of Fame er en bokserie med de beste tegneseriene med Donald Duck og Mikke Mus. I Norge ble serien utgitt på Egmont Serieforlaget. Atsushi Fujimoto. Atsushi Fujimoto (født 4. oktober 1977) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Fujimoto vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Einar Schibbye. Einar Schibbye (født 29. oktober 1900, død 15. september 1959) var en norsk kringkastingsmann, kriminalforfatter og nazikolloboratør. Under pseudonymet "Ivan Kanonikoff" utga han boken "Paa bunden av Skagerak" (Oslo, 1928). Schibbye ble ansatt som programsekretær i NRK i 1933. Han var ifølge Hans Fredrik Dahl i boka "Dette er London. NRK i krig 1940-1945", Oslo 1979, s. 301, én av institusjonens mest skapende hoder. Schibbye ble først og fremst kjent som «onkel Einar» i Barnetimen. Historiene om onkel Einar, Oscar og Spisskammeret, eller møtene mellom onkel Einar, Kallemann, Amandus og tante Amalie (de siste figurene var blitt skapt i samarbeid med Sverres Erichsen under Schibbyes NRK-periode i Bergen) ble institusjoner i radioen før den andre verdenskrig. Schibbyes fantasi tok med barna ut på eventyr med de mest utrolige plot, gjerne med et visst teknologisk preg. Med sin personlige ledelse, faste innslag og tallrike ukonvensjonelle sett å aktivisere lytterne på, gjorde Schibbye barnetimen til en forløper for magasinprogrammene i 1960-årene. I 1938 sto han for aprilspøken "Papegøyeutstilling" på NRK radio. NRKs reklamefilm "Fra mikrofon til høyttaler" ble innspilt høsten 1940 etter et manuskript av Schibbye. Erik Lund var regissør/fotograf. Under den andre verdenskrig ble han medlem av Nasjonal Samling. I 1942 ble Schibbye utnevnt til direktør for Oslo kommunale kinematografer. Han hadde skrevet flere små sketsjer og barnehørespill både før og under den andre verdenskrig og var blant de utelukkede forfatterne etter freden i 1945, men fikk oppført hørespill i 1950-årene. Etter krigen medvirket han også på de populære barneplatene med Doffen (spilt av Einar Sissener), utgitt av Norsk Grammofonkompani A/S. Hiroki Kuroda. Hiroki Kuroda (født 10. februar 1975) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Kuroda vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med resultatet 11–2. Hirotoshi Ishii. Hirotoshi Ishii (født 14. september 1977) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Ishii vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Hisashi Iwakuma. Hisashi Iwakuma (født 12. april 1981) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Iwakuma vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med resultatet 11–2. Hitoki Iwase. Hitoki Iwase (født 10. november 1974) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Iwase vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12 men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Kenji Johjima. Kenji Johjima (født 8. juni 1976) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Johjima vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Makoto Kaneko. Makoto Kaneko (født 8. november 1975) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Kaneko vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Takuya Kimura. Takuya Kimura (født 15. april 1972, død 7. april 2010) var en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Kimura vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med resultatet 11–2. Geefwee Boedoe. Geefwee Boedoe er en amerikansk animatør og illustratør. Boedoe ble uteksaminert fra California Institute of the Arts i 1988, og begynte å jobbe som illustratør for Walt Disney Animation Studios. Han jobbet senere med illustrasjoner og konseptdesign for Pixar, Industrial Light & Magic og DreamWorks. I 2004 utga han barneboken "Arrowville", som ble belønnet med en pris for beste illustrete bok av National Cartoonists Society. Bodoe brukte tre år på å produsere sin første animerte kortfilm, "Let's Pollute" (2010), som han ble nominert til en Oscar for beste animerte kortfilm for. Masahide Kobayashi. Masahide «Masa» Kobayashi (født 24. mai 1974) er en japansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Kobayashi vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og australske. Japan tapte semifinalen til Australia med 1-12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11-2. Daisuke Matsuzaka. Daisuke Matsuzaka (født 13. september 1980) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Matsuzaka vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Daisuke Miura. Daisuke Miura (født 25. desember 1973) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Miura vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med 11–2. Follese Fotballklubb. Follese Fotballklubb (stiftet 21. april 1929) er et idrettslag fra Strusshamn på Askøy rett utenfor Bergen i Hordaland. Klubbens A-lag spiller for tiden i 4. divisjon. Historikk. Idrettslaget ble til etter at noen tenåringer tok initiativ til det i 1929. Banene de spilte på var myrer som etter hvert ble drenerte, og først i 1935 ble det spilt kamp på en godkjent fotballbane, da mot Voss. Siden det har Follese på herresiden hatt til gode å utmerke seg, om enn de i det siste har gjort det hederlig i cupen. Kvinnelaget rykket i 1991 opp til den nest øverste divisjonen, og i sin første sesong fikk de en hederlig tredjeplass i sin pulje. Follese forble et nesten-topplag i sin pulje ut nittitallet. I 1997 tapte Follese kampen om opprykkskvalifisering på målforskjell mot Kaupanger, og i 2000 vant Follese sin divisjon på bekostning av Sandviken. Follese møtte imidlertid et oppadgående Røa som slo dem 6-1 på Askøy. Det ble en beskjeden trøst at de slo det andre laget i gruppen, Haugar. I cupen har Follese sjelden kommet lenger enn første eller andre runde. Dette er i stor grad fordi på grunn av omkostningsinnsparinger, spiller Follese stort sett mot bergenslag, og da er som oftest Sandviken eller Arna-Bjørnar motstander. Folleses hyppigste cupmotstander er nok likevel tidligere seriemester Nymark, som de svært ofte møter i første runde. Frode Øverlis barn har bakgrunn i Follese. Balladen om briggen «Blue Bird» av Hull. Balladen om briggen «Blue Bird» av Hull er en vise av Evert Taube, som handler om et tenkt skipsforlis på julaften 1872. Briggen «Blue Bird» av Hull stevner inn mot Hållö fyr i nærheten av Smögen, på vestkysten av Sverige, i et overhendig vær. Til rors står «svensken», skipsgutten Karl Stranne. Visen omtaler hvordan besetningen reddes av Stranne den eldre som går ut fra Smøgen. Senere får han vite at en av mannskapet ikke kom i land – hans sønn. Karl stod surret til rors og ble glemt i forvirringen da de øvrige gikk fra borde. Sangen ble første gang publisert av Taube i "«Fritiof Anderssons visbok»". I en kommentar til sangen har Evert Taube skrevet at sangerene er Fritiof Andersson, ett av hans alter ego, «hvis far gikk ut med redningsbåten da «Blue Bird»s besetning ble berget». Hermed gir Taube inntrykk av at hendelsen faktisk har funnet sted. I virkeligheten er visen trolig inspirert av flere ulike beretninger om skipsforlis. Det var et skip med navnet «Blue Bird» som nær forliste i en storm i august 1871, men som ble berget ved Tryggø. I 1872 var det kraftige stormer i november og mange fartøy kom ille ut, men det foreligger ingen rapporter om forliste skip på julaften 1872. I visen er det «Gubben Stranne» som går ut. Evert Taube bodde et par perioder i 1917-18 på Smögen, det meste av tiden innlosjert hos fiskeren Edouard Stranne. Trolig har Edouard stått modell for visens Stranne. Edouard Strannes hus finnes fortsatt i dag som Evert Taubs vei 12 på Smögen. Balladen er sunget av en rekke artister som Sven-Bertil Taube, Sofia Karlsson, Olle Adolphson og Imperiet. Imperiet utelot imidlertid en tekstlinje! Sviktade stumpar. "Det var 'Blue Bird' av Hull, det var 'Blue Bird', en brigg som med "sviktande" stumpar stod på, över Soten i snöstorm med nerisad rigg, Evert Taube, som var en erfaren sjöman, skrev "sviktade stumpar". "Stumper" er en betegnelse på nedre mersseil, det nest nederste seilet på en skværrigget mast. Disse seilene er de smaleste seilene i masten og står lavt. I hardt vær blir alle andre seil beslått og en "seiler for bare stumpene". Drar det seg enda mer til så tar en rev i stumpene – en binder opp den midtre delen av seilet slik at det bare er en liten trekantet flik i hver ende som fortsatt bærer. Seilet er "sviktad". Å seile for stumpene eller ligge bi er en overlevelsesmanøver i storm. En beholder styrefart, men driver egentlig for været. "Sviktade stumpar" ble av en redaktør «rettet» til "sviktande stumpar" i den tro at dette var en skrivefeil av Taube. Denne «rettelsen» har fulgt med inn i mange gjengivelser. Redaktøren kunne også ha tenkt på begrepet "å svikta masterna". Her bruker en taljer for å trekke sammen vantene til masten slik at disse ble stammet opp. Dette for det tilfellet at riggen ikke var tilstekkelig strammet opp slik at den stod og slo når skipet rullet. Oversettelse av enkelte ord. - sviktade stumpar = revede nedre mersseil - lov = lo (på vindsiden) - blossa = tenne et (nød)bluss - red inte up = dreide ikke opp mot vinden, ankerne satt ikke - gått i kvav = forlist - tärd = tæret, sliten, tynt Loiredalen. Loiredalen (fransk:"Val de Loire") er et landskap langs de sentrale deler av elven Loire i Frankrike, som omfatter departementene Maine-et-Loire, Indre-et-Loire, Loir-et-Cher og Loiret i de historiske provinsene Anjou, Touraine og Orléanais. Dette frodige distriktet (også kalt "Frankrikes hage") er berømt for sin vinproduksjon (Loirevin), sine historiske byer (Angers, Saumur, Chinon, Tours, Amboise, Blois, Orléans) og de mange slottene, blant annet Amboise, Blois, Chambord og Chenonceau. I alt finnes det mer enn 300 slott i Loiredalen. De eldste slottene er befestede borger fra 900-tallet, men hovedtyngden er fra 1500- til 1700-tallet: renessansen og opplysningstiden. Strekningen mellom Chalonnes-sur-Loire (vest for Angers) og Sully-sur-Loire (øst for Orléans) ble i 2000 oppført som verdensarvområde (UNESCO). Det tidligere verdensarvminnet "Chateau de Chambord" ble samtidig innlemmet i det nye verdensarvobjektet. Slottene. Kart over slottene i Loiredalen Faren. "Faren" (svensk: "Fadren") er en tragedie fra av August Strindberg. Det sentrale temaet i Faren er kampen mellom kjønnene. Faren handler om en kvinne som driver sin ektemann inn i en usikkerhet, som slutter med grubling, forvirring og slaganfall. Det er kapteinen som er hennes mann, han har intellektuelle interesser, er overfølsom og har lett for å bruse opp. Fru Laura benytter hans labilitet til sin fordel. Laura vil at faren skal tro at han er gal og hun talar om for ham at han ikke er far til hennes datter Bertha. Dramaet er et av Strindbergs mest spilte, og har blitt oversatt til mange ulike språk. Giving You Up. «Giving You Up» er en dansepop-sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes samlealbum "Ultimate Kylie" (2004). Den ble utgitt som albumets andre singel i mars 2005 til blandede kritikker. Det var også Minogues siste singel før hennes kamp mot brystkreft. Hennes neste utgivelse kom sent i 2007. Informasjon. «Giving You Up» ble skrevet og innspilt i løpet av sommeren 2004 i London av Minogue og Xenomania for hennes samlealbum "Ultimate Kylie". Sangen ble utgitt den 28. mars 2005 i forskjellige formater over hele verden. I Australia ble singelen utgitt den 11. april 2005 og begrenset til 25 000 eksemplarer. Singlen nådde nummer seks på UK Singles Chart den 4. april 2005, og forble på hitlisten i åtte uker. Sangen nådde nummer tjue i Irland og nummer 27 i Tyskland. «Giving You Up» ble også i stor grad vellykket andre steder, nådde førsteplass i Portugal og Topp 20 i Danmark, Finland, Hellas, Spania og Ukraina. Andrew Ruhemann. Andrew Ruhemann er en regissør og filmprodusent. Ruhemann startet Passion Pictures sammen med Alan Dewhurst i 1987, og de drev firmaet sammen frem til 1998, da Ruhemann tok over det fulle lederansvaret. Ruhemann regisserte den animerte kortfilmen "The Lost Thing" sammen med "Shaun Tan" (2010), basert på Tans bok av samme navn. For denne filmen vant han Oscar for beste animerte kortfilm. Shinya Miyamoto. Shinya Miyamoto, OL 2008 Beijing Shinya Miyamoto (født 5. november 1970) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Miyamoto vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada med resultatet 11–2. Arihito Muramatsu. Arihito Muramatsu (født 12. desember 1972) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Muramatsu vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Sotefjorden. Sotefjorden (eller kortformen Soten) er et kystområde vest for Hållö og nordvest for Väderöfjorden og Fjällbacka skjærgård. Sjøområdet inngår i Norra Bohusläns kystfarvann. I Sotenfjorden finner en blant annet øygruppen Soteskären. Soten er nevnt i sangen Balladen om briggen «Blue Bird» av Hull. En indre led ble dannet ved åpningen av Sotekanalen Norihiro Nakamura. Norihiro Nakamura (født 11. juli 1973 i Osaka) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Nakamura vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Bastien Dubois. Bastien Dubois (født 8. september 1983) er en fransk illustratør og regissør. Dubois skrev og regiiserte "Madagascar, carnet de voyage" (2010), som ble nominert til Oscar for beste animerte kortfilm. Naoyuki Shimizu. Naoyuki Shimizu (født 24. november 1975 i Kyoto) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Shimizu vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. L'Illusionniste. "L'Illusionniste" er en fransk animasjonsfilm fra 2010 regissert av Sylvain Chomet. Filmen er baser på et utprodusert manus skrevet av den franske mimeartisten, regissøren og skuespilleren Jacques Tati fra 1956. Filmen handler om illusjonist som besøker en avsideliggende landsby, og overbeviser en jente i byen at han virkelig utfører magi. Filmen ble produsert i Chomets Django Films i Edinburgh i Skottland. Studioet ble opprettet spesielt for denne filmen. L'Illusionniste ble nominert til Oscar for beste animasjonsfilm. Nederland under Sommer-OL 2008. Nederland under Sommer-OL 2008. 243 sportsutøvere fra Nederland deltok i 21 sporter under sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 12. plass med sju gull-, fem sølv- og fire bronsemedaljer. Landhockeyspilleren Jeroen Delmee var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sigurd Berggren. a> på hans gravstein i Lund. Avduket 11 november 1950. Sigurd "Sigge" Berggren (født 21. mai 1911 i Malmö, død 15. oktober 1968 i Fosie) var en svensk skulptør. Storbritannia under Sommer-OL 2008. Storbritannia under Sommer-OL 2008. 311 sportsutøvere 166 menn og 143 kvinner fra Storbritannia deltok i 24 sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De ble fjerde beste nasjon med nitten gull-, tretten sølv- og femten bronsemedaljer. Svømmeren Mark Foster var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Dette var en av de beste prestasjonene til landet i sommer-Olympisk sammenheng. Jens Eian. Jens Antonsen Paasche Eian (født 22. oktober 1890 i Roan, død 9. november 1959 i Trondheim) var en norsk jurist og lokalpolitiker (H). Han var sønn, bror og farbror til lensmenn i Bjørnør. Jens Eian var utdannet cand.jur., og tjente som sorenskriver i Fosen (bosatt på Ørland) i to omganger og i Strinda 1947–1952. Eian var fylkesfullmektig i Nord-Trøndelag inntil 1938 og var konstituert fylkesmann imens Håkon Five var landbruksminister 1933–1935. Eian var innvalgt i Steinkjer bystyre 1938–1939, formann i Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg 1938–1940, medlem av Høyres representantskap 1938–1940 og Høyres 2. kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 1945. Han var gift med Anna (født Moberg på Inderøy i 1906, død 1993). Dogtooth. "Dogtooth" (originaltittel Κυνόδοντας, "Kynodontas") er en gresk dramafilm fra 2009, regissert av Yorgos Lanthimos. Filmen har vunnet flere priser, og ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Handling. Filmen handler om en familie bestående av mor, far, en sønn og to døtre, der foreldrene skjermer barna fra omverdenen. Barna blir lært opp til å tro at det er naturlig at de ikke får gå utenfor gjerdene på eiendommen de bor på før de har mistet en hjørnetann. Iván Grünewald. Ivàn Grünewald (født 26. november 1911, død 1996) var en svensk kunstner. Han var sønn av Isaac Grünewald og Sigrid Hjertén. Etter avbrutte studier til konsertpianist i Paris ble Ivàn Grünewald tatt opp som aspirant ved Kunstakademiet i 1930. Etter to år som aspirant fikk han elevstatus i 1933 (faren Isaac Grünewald var da professor). Ivàn var gift to ganger: med Britta Palme fra midten av 1930-tallet til begynnelsen av 1940-tallet og med kunstnerinnen Maud Comstedt fra juni 1946. Han hadde tre barn. Tyskland under Sommer-OL 2008. Tyskland under Sommer-OL 2008. 463 sportsutøvere fra Tyskland deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De ble femte beste nasjon med seksten gull-, ti sølv og femten bronsemedaljer. Basketballspilleren Dirk Nowitzki var landets flaggbærer under åpningsseremonien. I en bedre verden. "I en bedre verden" (dansk originaltittel: "Hævnen") er en dansk dramafilm fra regissert av Susanne Bier med Mikael Persbrandt, Trine Dyrholm og Ulrich Thomsen i hovedrollene. Handling. Filmen handler om Anton (spilt av Mikael Persbrandt), en svensk lege som pendler mellom hjemmet i en idyllisk småby i Danmark og jobben i en flyktningleir i Sudan i Afrika. Begge steder møter han og familien konflikter som fører til vanskelige valg mellom hevn og tilgivelse. Anton og kona Marianne (Trine Dyrholm), som har to sønner, er spararet og strever med en mulig skilsmisse. Den eldste sønnen, tolvårige Elias (Markus Rygaard) blir mobbet på skolen, men forsvart av Christian (William Jøhnk Nielsen), en klassekamerat som nylig har flyttet fra London med faren Claus (Ulrich Thomsen). Christians mor er nettopp død av kreft, og gutten sliter med tapet av henne. Christian og Elias knytter sterke bånd til hverandre, men da Christian trekker Elias med seg i alvorlige hevnplaner med potensielt tragiske følger, blir vennskapet satt på prøve og liv satt i fare. Til sist er det foreldrene som hjelper guttene å takle kompliserte følelser, psykisk smerte og medfølelse. Priser og nominasjoner. Filmen vant både Golden Globe og Oscar for beste fremmedspråklige film. Romania under Sommer-OL 2008. Romania under Sommer-OL 2008. 102 sportsutøvere fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Romania kom på syttende plass med fire gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Håndballspilleren Valeria Beșe var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nawals hemmelighet – Incendies. "Nawals hemmelighet – Incendies" er en kanadisk dramafilm fra 2010, regissert av Denis Villeneuve. Filmen er basert på teaterstykket "Scorched", skrevet av Wajdi Mouawad. Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Per Schwab. Per Eigil Schwab (født 17. august 1911 på Ornö, død 2. august 1970 i Kragerø) var en svensknorsk kunstner og teatersjef. Han var sønn av kunstnerne Eigil Schwab og Anna Schwab. Han var gift med 1. Astrid (barnløst); 2. Thora Christensen og far til Per Eigil og Tine. Schwab studerte maleri ved Konstakademien blant annet under Isaac Grünewald og Birger Simonsson. Han studerte også utenfor Sverige. Schwab ble ansatt som teaterdekoratør ved Den Nationale Scene i Bergen i og fra til teatersjef. Deretter og fram til sin død var han scenograf ved Nationaltheatret i Oslo. Schwab var også med på å realisere Festspillene i Bergen. John O'Hart. John O'Hart (født 1824, død 1902) var en irsk slektsforsker og forfatter. Han var utdannet fra Queen's University Belfast. Han er mest kjent for verkene "Irish pedigrees; or, The origin and stem of the Irish nation", først utgitt i 1876 og siden i flere utgaver, og "The Irish and Anglo-Irish landed gentry", først utgitt i 1884 og nyutgitt i 1969. O'Hart var en irsk nasjonalist. Hors-la-loi. "Hors-la-loi" er en dramafilm fra 2010 regissert av Rachid Bouchareb, med Jamel Debbouze, Roschdy Zem og Sami Bouajila i hovedrollene. Filmen følger tre algeriske brødre i Frankrike mellom 1945 og 1962, med Algeries frihetskamp og Algeriekrigen som bakteppe. Filmen er en frittstående oppfølger til "Indigènes" (2006), også regissert av Bouchareb. Filmen lagde kontroverser i Frankrike med sin tolkning av Sétif-massakren. "Hors-la-loi" ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film Steve Jordan (musiker). Steve Jordan (født 14. januar 1957 i New York City, New York) er en amerikansk multiinstrumentalist, komponist, plateprodusent og Grammy Award-vinnende artist. Jordan er best kjent som trommeslager og har siden 2005spilt i det amerikanske blues-rockbandet The John Mayer Trio. Han spiller også sammen med sin kone Meegan Voss i bandet The Verbs. Jordan er også kjent fra TV som trommeslager i Late Night with David Lettermans husband The World's Most Dangerous Band, der han var med fra starten i 1982 til 1986 og fra Saturday Night Live Band. Sygnafylke. Sygnafylke ("Sygna fylki") er det gammelnorske navnet på et tidligere norsk fylke under Gulatingsloven, som i hovedtrekk tilsvarer regionen Sogn i dagens Sogn og Fjordane fylke, det vil si bygdene og fjordstrøkene rundt Sognefjorden. Folket som bodde der ble kalt for "sygnir" (nå kalt sogninger). Det var vanlig i middelalderen å inndele fylkene i halvfylker, i dette tilfellet Indre Sogn og Ytre Sogn, som senere ble fogderier. (Sogn fogderi ble opprettet i 1530 og delt i to i 1630, ett for Ytre og ett for Indre Sogn). Sygnafylke kom under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt. Da stiftamtet ble delt i 1763 ble det gamle Sygnafylke en del av Nordre Bergenhus amt, sammen med det gamle Firdafylke. Amtet fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919. Lila Downs. Lila Downs (født Anna Lila Downs Sánchez- 19. september 1968 i Tlaxiaco, Oaxaca i Mexico) er en meksikansk songwriter innen sjangrene spansk-språklig world music og latinamerikansk folkemusikk. Downs startet med musikk i svært ung alder. Hun ble berømt i Latin-Amerika med albumet "La Sandunga". Det neste albumet, "Tree of Life", gjorde henne verdensberømt. Hun har vunnet Grammy Award samt Latin Grammy Award én gang. Lila ses på som et ikon innen folkemusikksjangeren, og synger i mange forskjellige musikkstiler. Nina Håkonsen. Nina Håkonsen Liljebäck (født 6. oktober 1975 som Nina Håkonsen) er en norsk tidligere fotballspiller, som spilte for Lørenskog, Røa og Eik-Tønsberg. Håkonsen begynte på Lørenskog, og var med på å få laget opp til den avdelingsinndelte nest øverste divisjonen. Da Lørenskog rykket ned som følge av at 1. divisjons avdelinger ble slått sammen, begynte Håkonsen på Røa. På tross av at Håkonsen bare scoret tre mål på en sesong for klubben, har Håkonsen en viktig plass i Røas historie. Hennes første mål var i cupkamp mot Skeid, men hennes to siste kom i Røas siste seriekamp. Røa måtte vinne kampen for å berge plassen, men de lå under med 0-1 med 20 minutter igjen. Håkonsen scoret utligningsmålet etter 71 minutter og vinnermålet etter 85 minutter, og sikret dermed Røa fortsatt spill i Toppserien. Da sesongen var over flyttet Håkonsen til Tønsberg i jobbøyemed, og begynte på Eik Tønsberg. Etter fire år i klubben ble Håkonsen Liljebäck belønnet med Tønsberg Blads krus for sin innsats, og valgte samtidig å legge opp. Erik Kollerud. 1. nestleder i Delta, Erik KollerudErik Kollerud (født 1967) er første nestleder i YS-forbundet Delta. Bjørn Hovde. 2. nestleder i Delta, Bjørn HovdeBjørn Hovde (født 1960) er andre nestleder i YS-forbundet Delta. Mimi Sverdrup Lunden. Maria «Mimi» Sverdrup Lunden (født 13. juni 1894 i Solund, død 8. januar 1955 i Oslo) var en norsk pedagog, forfatter, oversetter, mest kjent som fredsforkjemper og ivrig i kvinnesaken. I hovedstaden ferdigstilte hun også en cand.philol. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1931. Som aktiv motstander av fascismen ledet hun Asylrettens venner og promoterte Carl von Ossietzkys kandidatur til Nobelprisen 1935. Etter å ha sittet to ganger i Oslo kretsfengsel under den andre verdenskrig for å ha hjulpet flyktninger, var hun mot atombomben og medlemskap i NATO. Hennes to bøker "De frigjorte hender" skisserer omlegging fra naturalbasert husholdsøkonomi til det industrialiserte samfunnet, mens "Den Lange Arbeidsdagen" tar opp den lange kamp for bedre kår i kvinneyrkene, retten til å beholde yrker for gifte kvinner, litt om husmorskoler og abort. __NOTOC__ Hennes far var prest og professor Edvard Sverdrup (1861–1923) og niesen til politiker Jakob Liv Rosted Sverdrup. Mimis bror var general Leif Sverdrup (1898–1976) og hennes halvbror Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957) ble oseanograf. Hennes søskenbarn var blant andre forlagsdirektør Harald Grieg (1894–1972) og forfatter Nordahl Grieg (1902–43). Hun var mor til professor i slaviske språk, Siri Sverdrup Lunden (1920–2003). Målvedtak i fylker og kommuner. Oversikt over vedtak i kommuner og fylkeskommuner som er innrapportert til Kultur- og kirkedepartementet etter lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste § 5. Carl Bødtker. Carl Fredrik Johannes Bødtker (født 19. mai 1886 på Oscarsborg festning, Drøbak, død 5. februar 1980 i Ådal) var en norsk ingeniør og kringkastingsmann. Tidlig liv. Han var sønn av generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851–1928) og Karen Agathe Falck. Carl Bødtker var bror av bankdirektør og kunstsamler Johannes Sejerstad Bødtker, nevø av fløtningsdirektør Ragnvald Bødtker og fylkesmann Eivind Bødtker. Han var tremenning av teaterkritiker Sigurd Bødtker og kjemiker Eyvind Bødtker. Bødtker tok utdannelse som maskiningeniør ved Kristiania tekniske skole i 1906. Samme år ble han ansatt som kontrollør ved en kanofabrikk i Düsseldorf og fra 1911 arbeidet han som driftsingeniør ved stålverket i samme by. Der møtte han sin kommende hustru, Anita Emilie Möhlau (1889-1979), og giftet seg med henne i 1914. Samme år vendte han tilbake til Norge og ble ansatt ved Norsk Hydro i Rjukan. Mediakarriere. Bødtker var en ivrig radioamatør og medvirket i den tidlige kringkastingen i Norge. Om kvelden 5. desember 1924 deltok han i åpningen av prøvesendinger fra det provisoriske studioet i Telegrafbygningens bibliotek, hvor han talte for amatørene og leste opp nyheter og værmeldinger fra NTB. Bødtker ble spesielt kjent som programleder for "Lørdagsbarnetimen" og fikk tilnavnet "Onkel Bødtker" Han var styremedlem i Kringkastingsselskapet A/S 1925-1930. Bødtker mistet ved årsskiftet 1925/1926 sin jobb ved Norsk Hydro på grunn av innskrenkninger. Fra 1926 var han daglig leder av Interessantskapet Hallo-Hallo og fra 1927 av Kringkastingannonsene. I 1933 ble NRK etablert. I 1940 ble Norge invadert og okkupert av Nazi-Tyskland som en del av den andre verdenskrig. Naziokkupantene inngrep for å stanse de normale aktivitetene ved NRK. I september 1940 ble kringkastingen underlagt det nylig etablerte Kultur- og folkeopplysningsdepartementet med Gulbrand Lunde som «minister». Som en del av en bredere nazifisering ble administrerende direktør Egil Sundt og riksprogramsjef Olav Midttun avskjediget og Bødtker gikk med på å overta stillingen som forvaltningsdirektør. Han var én av fire underdirektører under kommisarisk leder Wilhelm Frimann Koren Christie, som i sin tur svarte for Reischkommissariat Norwegen. Christie kjempet mot intriger både internt og i forhold til Reichskommissariat Norwegen. Bødtker så sin mulighet og ignorerte Christie i daglige affærer. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling for å styrke sin posisjon. Christie svarte med å granske Bødtkers økonomiske affærer og fant noen overdrevne kostnader for leie av bil, hotellrom osv. Dette var nok til å få Bødtker, som manglet et menneskelig nettverk i Nasjonal Samling, avskjediget i juni 1941 Han ble imidlertid bedt om å vende tilbake i 1942 (Christie hadde da allerede sluttet året før) og gjeninntrådte, ifølge ham selv uten å søke om nytt medlemskap i Nasjonal Samling. På den tiden hadde NRK opplevd alvorlig motgang, ettersom flesteparten av lytterne plutselig forsvant. Radioer hadde høsten 1941 blitt forbudt for alle bortsett fra medlemmer av Nasjonal Samling. Han fortsatte i sin stilling til frigjøringsdagen, da naziregimet falt. Bødkter ble arrestert kort etter. Som en del av landsvikoppgjøret ble han i 1947 tiltalt for å ha fremmet Nasjonal Samlings og tyskernes interesser. Etter en stund ble det imidlertid klart at Bødtker hadde arbeidet for å hjelpe NRK gjennom en vanskelig tid, og hadde forsøkt å motsette seg nazityske forsøk på økonomisk utbytting av selskapet. Hans bror Johannes Sejersted Bødtker ble fengslet i 1943. Carl Bødtker holdt en lav profil i resten av sitt liv og døde i Ådal i februar 1980. Kepler-11. Kepler-11 er en sol-lignende stjerne med et bekreftet system på minimum seks eksoplaneter med korte omløpstider. Funnet av Kepler-11 ble offentliggjort 2. februar. Stjernen ligger i retning av stjernebildet Svanen i en avstand rundt lysår. Den ble oppdaget av romteleskopet Kepler, som som skal lete etter planeter som ligner vår egen jord, med særlig fokus på de som ligger i den levelige sonen til moderstjernen. Alle seks planetene passerer stjernens skive sett fra jordens perspektiv, og det gjør det mulig å direkte måle planetenes perioder og diameter ut i fra mørklegginen av stjernen. Kepler-11 er det første funnede systemet med eksoplaneter som inneholder mer enn tre planeter i bane rundt sin stjerne. Det er også det mest kompakte kjente systemet. Planetene er navngitt alfabetisk, og starer med den innerste: "b", "c", "d", "e", "f", og "g". Planeter. Den lave tettheten estimert for planetene "b"–"f" antyder at ingen av dem har en jord-lignende sammensetning; en betydelig atmosfære av hydrogen df idikert for planetene "d", "e" og kanskje "f", mens "b" og "c" sannsynlig vis inneholder betydelige mengder av is og/eller H/He. Aage Torp. Aage Torp (født 8. oktober 1924 i Skiptvet, død 24. november 1983) var evangelist i pinsebevegelsen i Norge i 1948-1953 og i 1972-1983. I 1953-1961 var han misjonær i Japan, og i 1962-1971 i Thailand. Under tiden i Thailand bygde Torp opp flere menigheter, hvorav to er blant Thailands største kristne kirker, nemlig Thailand Assemblies of God 1965 med pastor Wirachai Kowae, og Jaisamarn Church 1969 med pastor Nirut Chantagoen. Fra 1963 bygde Aage Torp og hans hustru Anne Bakås Torp opp barnehjemmet Happy Home i Bangkok som siden har fostret mer enn 3000 thailandske, foreldreløse barn. Aage Torp var gift med Anne Bakås Torp i 1953-1983. Jan-Aage Torp er sønn av Aage Torp. Schiltigheim. Den katolske kirken "Sainte Famille" i Schiltigheim Schiltigheim (uttale (IPA): eller, elsassisk: "Schelige" – IPA:) er en kommune i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace i Frankrike. Innbyggerne blir kalt "Schilikois" på fransk og "Scheligemer" på elsassisk. Den er den største forstaden til byen Strasbourg, som den ligger like nord for og har felles grense med. I 2006 var Schiltigheim den tredje største byen i Bas-Rhin (etter Strasbourg og Haguenau) og den femte største i Alsace, med et innbyggertall på. Historie. Byen skriver seg tilbake til 800-tallet, da den vokste opp rundt "Sciltung"-borgen og "Bothebür"-kapellet på et sted kalt "Skitingsdtböhel". Alsace har gjennom tidene på grunn av sin beliggenhet ofte vært rammet av de mange krigene og konfliktene mellom tyske og franske herskere, og Schiltigheim, med sin nærhet til Strasbourg og Rhinen, har helt siden middelalderen vært utsatt for slike ødeleggelser og katastrofer. Under beleiringen av Strasbourg i 1870, ble byen, som var okkupert av prøyssiske styrker, hardt rammet av bombardementet. En granat fra denne tiden finnes ennå fast i veggen på et hus i byen. Etter det franske nederlaget var byen en del av det tyske riket fram til 1918. Mellom 1939 og 1945 ble så byen igjen rammet av krig. Befolkningen ble evakuert til Haute-Vienne fra september 1939 til sommeren 1940, da de kom tilbake til Alsace etter den nazistiske overtakelsen, før byen til slutt ble frigjort i november 1944 av troppene til general Leclerc. Økonomi. Schiltigheim er blitt kalt "bryggeribyen på grunn av sine mange bryggerier, både lokale merker (Fischer, Schutzenberger og Adelshoffen) og internasjonale (Heineken). Men bryggeribransjen i byen har det siste tiåret hatt mange tilbakeslag: Bryggeriet Adelshoffen ble endelig stengt i august 2000, og Schutzenberger gikk samme vei i juni 2006. Fischer-bryggeriet ble kjøpt opp av Heineken og har vært under omstilling. Bryggeriet er planlagt stengt i 2009, og produksjonen overføres til Heinekens eget anlegg i byen. En stor ølfestival finner sted i byen hver sommer. Demografi. I 1683 var det bare 800 innbyggere i Schiltigheim, men etter den industrielle revolusjon på 1800-tallet økte befolkningen raskt, spesielt etter 1850, og i 1905 hadde byen innbyggere. Cecilie Melli. Cecilie Melli er en norsk klesdesigner og smykkedesigner som designer dameklær, kjoler, smykker og annet tilbehør. Hun er spesielt kjent for sine brudekjoler i chiffon og feminine øredobber. Melli åpnet sin første butikk i 2004. I dag driver hun to butikker og eget systudio sentralt i Oslo. Den ene butikken er en kjolesalong. Den andre, som åpnet høsten 2010, er en tilbehørsbutikk, en såkalt ekviperingsbutikk. I 2008 ble Cecilie Melli tildelt prisen for Beste Designer av Costume Awards. Hun var også en av tre nominerte til Årets Damebedrift i 2010. Tone Damli, Anita Skorgan, Pia Tjelta, Sigrid Bonde Tusvik og Ingrid Olava er bare et utvalg av kjente personligheter som er blitt observert i Cecilie Melli. Melli er utdannet ved Esmod i Oslo og Paris. Scotiahavet. Scotiahavet er et randhav til Sørishavet som ligger nord for Antarktishalvøya. Det ble navngitt i 1932 etter ekspedisjonsskipet «Scotia» som ble benyttet på Scotia-ekspedisjonen (1902–04) i dette området. Scotiahavet avgrenses i nord av Ildlandet og Falklandsøyene, i vest av Drakestredet, i øst av øygruppene Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og i sør av Sør-Orknøyene og Antarktishalvøya. Deler av området utgjør Scotiaplaten, og deler ligger over Sør-Amerikas kontinentalsokkel. Havet dekker et areal på cirka 900 000 km² med en gjennomsnittsdybde på cirka 4 500 m og største dyp på cirka 5 840 m. I 1916 gjennomførte den britiske polarforskeren Ernest Shackleton sammen med fire andre ekspedisjonsmedlemmer en reise over Scotiahavet etter at deres fartøy «Endurance» hadde blitt knust i isen. Mannskapet brukte to uker på å krysse Scotiahavet fra Elefantøya til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Screen Actors Guild Award. Screen Actors Guild Award («Filmskuespillernes fagforeningspris») er en amerikansk film- og TV-pris. Prisen omtales gjerne som «SAG-award». Det er Screen Actors Guild (SAG) som deler ut prisen på vegne av medlemmene. Statuetten som blir gitt, representert av en naken mann som holder dramaets tradisjonelle symboler for komedie og tragedie, er kalt for «skuespilleren». Den er ca 40 cm høy, støpt i solid bronse og produsert av et støperi i Burbank i California. Siden prisen ble opprettet i 1995 har den vært en av de viktigste hendelsene i Hollywood. Nominasjoner til prisene kommer fra 4200 tilfeldig utvalgte medlemmer av foreningen. Alle med fullt medlemskap (120.000 medlemmer per 2007) kan stemme på kandidatene. I flere år har prisutdelingen blitt sendt på den amerikanske TV-stasjonen TNT, men sendes nå på TBS. Mohamed Bouazizi. Tāriq‎ aṭ-Ṭayyib Muḥammad al-Būʿazīzī (arabisk:; født 29. mars 1984 i Sidi Bouzid, Tunisia, død 4. januar 2011 i Ben Arous, Tunisia), vanligvis kjent som Mohamed Bouazizi, var en tunisisk gateselger. Han ble kjent da han tente på seg selv 17. desember 2010, en hendelse som ble starten på opprøret i Tunisia i 2010–2011. 17. desember ble grønnsaksvognen al-Būʿazīzī brukte konfiskert av en politikvinne i byen Sidi Bouzid. Han prøvde å betale henne 10 dinarer (cirka 40 kroner) for å få den igjen, noe hun ikke godtok. I stedet skal hun ha slått al-Būʿazīzī og spyttet på ham. Etter et mislykket forsøk på å prate med de lokale styresmaktene, valgte al-Būʿazīzī å tenne på seg selv. Han overlevde, men hadde brannskader over store deler av kroppen. Selvpåtenningen førte umiddelbart til demonstrasjoner og opptøyer i Sidi Bouzid. I et forsøk på å dempe protestene besøkte Tunisias president Zine El Abidine Ben Ali al-Būʿazīzī på sykehuset 28. desember, uten at det ble roligere. Muḥammad al-Būʿazīzī døde 4. januar. Denne hendelsen ble den utløsende årsaken til opprøret i Tunisia i 2010–2011, som siden spredte seg til store deler av den arabiske verden. Over hele Tunisia ble det holdt blodige demonstrasjoner og opprør for å protestere mot de sosiale og politiske forholdene i landet. Sinne og volden ble intensivsitert etter al-Būʿazīzīs død, og førte til at den tunisiske president Zine El Abidine Ben Ali 14. januar 2011 flyktet fra landet etter tjuetre år ved makten. Etter al-Būʿazīzīs selvpåtenning ble andre menn i andre arabiske land, særlig i Algerie og Egypt, inspirert til selv å begå selvmord ved selvpåtenning i et forsøk på å bedre de sosiale forholdene i landene under autokratiske regjeringer. Mange regner al-Būʿazīzī og disse andre som martyrer i den pågående protestbølgen i Nord-Afrika og Midtøsten. Ma'ruf al-Bakhit. Dr. Ma'ruf Sulayman al-Bakhit (arabisk: معروف سليمان البخيت; "Ma‘rūf al-Bakhīt"; født 1946) er en jordansk politiker og var den jordanske statsminister fra 1. februar 2011 til 24. oktober samme år. Han hadde også tidligere vært landets statsminister fra 27. november 2005 til 25. november 2007, Jordans ambassadør til Israel og sjefen for nasjonal sikkerhet. Al-Bakhit kommer fra den jordanske al-Abbadi-stammen. Han gikk i 1964 inn i Jordans væpnede styrker, og fullførte sin utdanning ved det kongelige militærcolleget i 1966 med rangen sekondløytnant. I 1999 trakk han seg fra de væpnede styrkene, og han hadde da rangen generalmajor. Ma'ruf al-Bakhit ble først utnevnt til statsminister av kong Abdullah II av Jordan mindre enn tre uker etter terrorangrepet i Amman i 2005, en serie koordinerte bombeangrep mot tre hoteller i byen 9. november 2005 hvor seksti mennesker ble drept og 115 såret. Al-Bakhits viktigste prioriteringer var da å opprettholde den nasjonale sikkerheten og stabiliteten. Han ble etterfulgt av Nadir ad-Dahabi etter et tvilsomt valg, og etter to år hvor han hadde prøvd å få reformer til å gå gjennom i nasjonalforsamlingen. Etter to uker med gatedemonstrasjoner i Jordan ble han 1. februar 2011 utnevnt til statsminister på ny etter at Abdullah II hadde sagt opp sin daværende statsminister Samir Rifai. Grande Île. Grande Île, gamlebyen i Strasbourg, Frankrike er en øy i elva Ill. Navnet betyr «storøya» og kom på UNESCOs Verdensarvsliste i 1988. På det tidspunktet hadde International Council on Monuments and Sites kommet frem til at Grand Île var en «en gammel bydel som var et godt eksempel på en middelalderby». Bortsett fra Strasbourgkatedralen—verdens fjerde høyeste kirke og et storslått eksempel på 14-talls gotisk arkitektur- har Grand Île fire andre gamle kirker: St. Thomas, St. Pierre-le-Vieux, St. Pierre-le-Jeune, and St. Étienne. For å markere Grand Île som verdensarvsted ble det satt 22 messingplater montert på broene som går over til øya. Grand Île blir av og til referert til som ellipse insulaire på grunn av sin form. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2011. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2011 var en norsk fotballturnering som i 2011 ble arrangert for 106. gang. Aalesund ble norgesmestere etter å ha vunnet 2-1 mot Brann i finalen. Runder. Lagene som spiller i Tippeligaen, Adeccoligaen og Fair Play ligaen deltok først fra første ordinære runde. 2. kvalifiseringsrunde. Det var 98 lag i andre kvalifiseringsrunde. Vinnende lag i hver kamp avanserte til første ordinære runde. Kampene skulle i utgangspunktet spilles 13. april kl. 18.00, men kunne imidlertid avvikles på et tidligere tidspunkt dersom klubbene ble enige om det. Det ble derfor spilt kamper fra 11.–13. april. Stjørdals-Blink og Alvdal fikk walk over denne runden, grunnet Manglerud Star Toppfotballs konkurs. 1. runde. Det var 128 lag i første runde. Lagene fra Tippeligaen, Adeccoligaen og Fair Play-ligaen kom inn i denne runden. Brodd - Sandnes Ulf ble spilt 30. april og Frogn - Kvik Halden ble spilt 2. mai, mens de øvrige kampene ble spilt søndag 1. mai. 2. runde. Det var 64 lag i andre runde og kampene ble spilt 11. og 12. mai kl. 18.00. var eneste lag fra Eliteserien som røk ut denne runden med 1-2 mot. 3. runde. Det var 32 lag i tredje runde og kampene ble spilt 25. og 26. mai kl. 18.00. Av de 15 gjenværende Tippeligalagene var det bare Stabæk som røk ut av cupen i denne runden, etter 1–3 borte mot Adeccoligalaget Hønefoss. Det andre Adeccoligalaget, og siste ikke-Tippeligalaget, som avanserte til 4. runde var Alta, som gikk videre på straffesparkkonkurranse etter 120 målløse minutter mot Ranheim. Lillestrøm klarte heller ikke å score i hverken ordinær tid eller ekstraomgangene, og trengte også straffer for å slå Sandefjord. Tre andre Tippeligalag trengte ekstraomganger for å komme videre til 4. runde. Rosenborg lå under både 0–1 og 1–2 før Byåsen fikk en mann utvist og Mushaga Bakenga reddet ekstraomganger to minutter på overtid. Bakenga scoret to mål til i ekstraomgangene og Rosenborg vant til slutt 6–3. Aalesund reddet også avansement på overtid, etter at Daniel Arnefjord utlignet til 1–1 fem minutter på overtid i ordinær tid, før Michael Barrantes avgjorde kampen i det 120. minutt. Odd Grenland ble det siste Tippeligalaget som gikk videre etter ekstraomganger da de slo Kongsvinger 2–1 på Gjemselund Stadion. Molde sto for rundens største seier da de slo 2. divisjonslaget Tiller 7–1 i Trondheim. Overraskelseslaget Kjelsås, som slo ut Vålerenga i forrige runde, måtte gi tapt for et annet Tippeligalag da Tom Erik Breive ga Sarpsborg 08 2–1, tre minutter før slutt, på Grefsen Stadion. 4. runde. Det var 16 lag i fjerde runde, som ble spilt 22. juni. Eksterne lenker. 2011 Fotball herrer To på rømmen. "To på rømmen" (originaltittel: "Tangled") er en animert musikalkomedie fra 2010 produsert av Walt Disney Animation Studios. Filmen er Disneys 50. filmklassiker, og har stemmene til Zachary Levi, Mandy Moore og Donna Murphy i orginalversjonen. I den norske versjonen er det Christian Ingebrigtsen, Marion Ravn og Hilde Lyrån som gir stemmer til hovedpersonene. Filmens handling. Filmen er basert på eventyret om Rapunsel, skrevet ned av Brødrene Grimm. Da kongerikets mest etterlyste – og mest sjarmerende – banditt Flynn Rider skjuler seg i et mystisk tårn, blir han tatt til fange av Rapunsel, en vakker og livlig tenåring med over 20 meter langt magisk, gyllent hår. Flynns nysgjerrige fangevokter, prinsesse Rapunsel, ble som baby stjålet fra foreldrenes slott. Hun søker en utvei fra tårnet der hun har vært innestengt i årevis, og inngår en avtale med den kjekke tyven. Med hemmeligheten om sin kongelige herkomst på vektskålen, og jaget av de som holdt henne fanget, finner Rapunsel og hennes nyvunnede venn spenning, romantikk, humor og hår – masse hår. Produksjon. I utgangspunktet skulle filmens tittel vært det samme som hovedrollen, "Rapunzel", men det ble endret kun kort tid før filmens premiere. Verdenspremieren var 24. november 2010, og norgespremieren var den 4. februar 2011. Da den ble lagd, var det den nest dyreste film som var laget, og den klart dyreste animasjonsfilmen med et budsjett på hele 260 millioner dollar. Priser, nominasjoner, omtale. Filmen ble nominert til Golden Globe for beste animasjonsfilm og beste sang (for sangen «I See the Light»), og nominert til Oscar for beste sang for «I See the Light». Filmen fikk jevnt over gode kritikker i Norge. Jean-François Delacroix. Jean-François Delacroix (født 3. april 1753 i Pont-Audemer, Frankrike, død 5. april 1794 i Paris) var en fransk politiker og medlem av komiteen for offentlig sikkerhet under den franske revolusjon. Han var kjent som «Lacroix av Eure-et-Loir» og ble henrettet i 1794, to dager etter at han fylte 41 år. Han var innsatt som Frankrikes midlertidig president i 14 dager mellom 4. oktober 1792 og 18. oktober 1792. Han ble etterfulgt som president av Marguerite Élie Guadet, som fikk sitte frem til 1. november før han gikk fra presidentembetet. Ryukyuspråk. Ryukyuspråk, også kalt hogen'", er en språkfamilie bestående av seks språk som blir snakket på Ryukyuøyene, en øygruppe som strekker seg fra Taiwan til Japan. Ryukyuspråkene utgjør sammen med japansk en større språkfamilie, som betegnes som japoniske språk. Avstanden mellom ryukyuspråkene og japansk er større enn f.eks. avstanden mellom tysk og engelsk. Språk. Det er en del uenighet om den interne klassifiseringen av ryukyuspråkene. De er alle relativt nær hverandre, og talere av de mindre språkene kan også snakke okinawa. Etter at Japan annekterte Ryukyuøyene i 1879, har det pågått en sterk assimileringspolitikk fra Japans side. På øya Okinawa er det svært sjeldent at barn lærer annet enn japansk, og selv om okinawa er det største av språkene, har det få talere under 20 år. Også de andre språkene har få unge morsmålstalere. Country Strong. "Country Strong" er en amerikansk dramafilm skrevet og regissert av Shana Feste. Filmen handler om den oppdiktede countrysangeren Kelly Canter, spilt av Gwyneth Paltrow. I de andre hovedrollene finner vi Tim McGraw, Garrett Hedlund og Leighton Meester. Handling. Filmen følger den unge countrymusikeren Beau Hutton (Garrett Hedlund), som blir kjent med den falmede stjernen Kelly Canter (Gwyneth Paltrow). Sammen drar de på turne for å få karrieren hennes på rett kjøl, ledet av Kellys mann og manager, James Canter (Tim McGraw). Med på turneen er også en tidligere skjønnhetsdronning som nå har blitt musiker, Chiles Stanton (Leighton Meester). Personlige forhold oppstår og blir satt på prøve under hele turneen, en turné som Kelly gang på gang ødelegger på grunn av sin selvdestruktive personlighet, som hun må overvinne om det skal bli noen suksess. Mottagelse. Filmen har generelt fått dårlige kritikere, og har en rating på 19% på Rotten Tomatoes, med snittkarakter 4,5 av 10. På IMDb har filmen et foreløpig snitt på 5,8 av 10 mulige. Sangen «Coming Home», fremført av Paltrow, ble nominert både til Golden Globe og Oscar for beste sang. Petroleumsfrie områder. Petroleumsfrie områder (PFO) er et begrep som ble lansert i en rapport fra Natur og Ungdom i 2000. Siden den gang har begrepet festet seg i offentligheten. Utgangspunktet er å gi sårbare havområder et juridisk vern mot petroleumsutvinning. Forsjellen på verning og petroleumsfrie områder, er at petroleumsfrie områder åpner for bruk av områdene til fornybar energiproduskjon. Konohana-broen. Konohana-broen er en hengebro i Osaka i Japan. Broen som ble åpnet for trafikk i 1987 har ett hovedspenn på 300 meter og to mindre spenn på 120 meter hver. Total lengde på broen er 540 meter. Japoniske språk. Japoniske språk, også kalt japanske språk og japansk-ryukyuisk, er en språkfamilie som består av japansk og ryukyuspråk. Språkene er antatt å stamme fra et felles moderspråk kalt urjaponisk, som i første rekke ble adskilt i to grupper: gammel-japansk og proto-ryukyuisk. I 1954 tidfestet den japanske språkforskeren Shiro Hattori denne splittelsen til Yamato-perioden (250–710). Marie-Jean Hérault de Séchelles. Marie Jean Hérault de Séchelles, portrait by Jean-Louis Laneuville. Marie-Jean Hérault de Séchelles (født 20. september 1759 i Paris, Frankrike, døde 5. april 1794) var en fransk forfatter, dommer, politiker og midlertidig president som tok del i den franske revolusjonen som fant sted mellom 1789 og 1799. Hans bestefar var René Hérault, som arbeidet som generalløytnant for politiet i Paris mellom 1725 og 1739. Hans oldefar var Jean Moreau de Séchelles (1690–1760), som hadde tjenestegjort som generalsekretær for økonomi mellom 1754 og 1756 og hadde gitt sitt navn til Seychellene-øygruppen. Jean Moreau de Séchelles datter, Hélène Moreau de Séchelles (1715–1798), var den andre kona til René Hérault. De fleste senere forfattere og historikere, derimot, mener at René Hérault ikke var den biologiske bestefar til Marie-Jean Hérault de Séchelles. Hans biologiske bestefar var mest sannsynlig Louis Georges Erasme de Contades (1704–1793), Marskalk av Frankrike, som hadde hatt en affære med Hélène Moreau de Séchelles under hennes ekteskap med René Hérault. Hélène Moreau de Séchelles fødte en sønn i 1737, Jean-Baptiste Martin Hérault de Séchelles som senere ble far til Marie-Jean, som døde i 1759, i slaget ved Minden, der Contades var sjef den franske hæren. Contades tok seg av Marie-Jean Hérault de Séchelles etter den tidlige døden av hennes far. Han hadde avtalt å gifte seg med sin uekte sønn Jean-Baptiste Martin Hérault de Séchelles til hans kones niese, slik at han kunne fremstille seg selv i samfunnet som en "onkel" av Marie-Jean. Marie-Jean Hérault de Séchelles var også en fetter av den berømte hertuginnen av Polignac, venn av dronning Marie Antoinette. Hérault de Séchelles gjorde sin debut som advokat ved Châtelet i Paris, som var hovedstadens sivile og kriminelle domstol. Hérault ble senere utnevnt til generaladvokat. Hans juridiske stilling hindret ham ikke i å vie seg til litteratur, og i 1785 publiserte han en beretning om et besøk han hadde gjort til den kjente naturforskeren Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon på Montbard. Verket fikk navnet "La visite à Buffon, ou Voyage à Montbard". Han var også forfatter av et filosofisk verk som først ble utgitt etter hans død, kalt Theorie de l'ambision. Til tross for oppveksten hans, ble Hérault en tidlig forkjemper for mange revolusjonære ideer, og han deltok under stormingen av festningen Bastillen under den franske revolusjonen, 14. juli 1789. Den 8. desember 1789 ble han utnevnt til dommer ved en domstol i departementet Paris. Fra slutten av januar og frem til april 1791, var Hérault fraværende på et oppdrag i Alsace, hvor han hadde blitt sendt for å gjenopprette ro og orden etter en periode med sivil uro blant befolkningen. Da han kom tilbake ble han utnevnt til Commissaire du Roi i Cour de cassation. Han ble valgt inn som varamedlem for Paris til den lovgivende forsamling, hvor han trukket mot det ekstreme venstre. Han var også medlem av flere komiteer, i løpet av hans tid som medlem av den diplomatiske komiteen, i juni 1793, presenterte han en minneverdig rapport som skal ha krevd at nasjonen skal være erklært å være i fare. I 1792 ble han valgt inn i National Convention som varamedlem for departementet Seine-et-Oise, og han ble sendt på oppdrag for å organisere det nye departementet Mont Blanc. Han var dermed fraværende under rettssaken mot kongen Ludvig XVI, men han hadde på forhånd gjort det kjent at han godkjente henrettelsen av kongen. Han satt for en kortere periode som president av Nasjonalforsamlingen i fjorten dager mellom 2. september 1792 til 16. september 1792. Da han returnerte til Paris igjen, ble Hérault flere ganger utnevnt til president for konvensjonen, som han igjen ble valgt til den 2. juni 1793, i anledning av angrepet på Girondins (da han uten hell ba for at soldatene skulle trekke seg helt tilbake fra området). Fra oktober til desember 1793 ble ansatt på et diplomatisk og militært oppdrag i Alsace. Dette oppdraget gjorde ham til gjenstand for mistanke til de andre medlemmene av komiteen, særlig til Maximilien Robespierre, som var en tilhenger av ideene til Jean-Jacques Rousseau, mislikte Hérault og de andre tilhengere av Denis Diderot's naturalisme. Hérault, som hadde en aristokratisk bakgrunn som også regnes som en kilde til mistenksomhet på denne tiden, og han ble anklaget for forræderi mot nasjonen. Han ble stilt for retten og fordømt sammen Georges Danton, François Joseph Westermann, Camille Desmoulins og Pierre Philippeaux. De ble henrettet på samme dag, 5 april 1794. Max Kothbauer. Max Kothbauer (født 30. mars 1950 i Wien) er en østerriksk økonom, som siden 2008 har vært visesentralbanksjef for Østerrikes nasjonalbank. Han har en mastergrad i samfunnsvitenskap og økonomi. Kothbauer har bakgrunn fra både banknæringen og offentlig forvaltning, og har også tidligere jobbet i Østerrikes nasjonalbank. Fra 1976 til 1977 jobbet han i Österreichische Länderbank, før han gikk til Nærings- Handels- og industridepartementet, og jobbet der fram til 1978. Deretter jobbet han igjen i Österreichische Länderbank fram til 1984, før han jobbet to nye år i Nærings- Handels- og industridepartementet. Fra 1986 til 1988 jobbet han ved Rikskanselliet (Kanzleramt), som kabinettsjef for Østerrikes kansler. På 1990-tallet hadde han ledende stillinger i bl.a. Wiener Städtische Wechselseitige Versicherungsanstalt, Creditanstalt-Bankverein og Österreichische Postsparkasse, før han i 2000 første gang ble ansatt i Østerrikes nasjonalbank. Her satt han i hovedstyret fram til 2001. Deretter var han seniorrådgiver i Booz Allen Hamilton fram til 2004, og partner i Asset Allocation Alpha Vermögensanlagen Consulting fra 2001 til 2005. I 2006 ble han for andre gang ansatt i sentralbanken, igjen som hovedstyremedlem. I 2008 ble han så utnevnt til visesentralbanksjef ("Vizepräsident"). Siden 2003 har han også vært styreformann i Universitetet i Wien. Han er gift og har et barn. Ståle Gerhardsen. Ståle Gerhardsen (født 10. mars 1980) er en norsk grafisk designer og illustratør og tidligere en musiker og sanger. Han var på 1990-tallet kjent som Ståle Still og ga ut singelen «Blekkulf» i 1992 og senere samme år ut albumet "Ståle Still Yo!" på selskapet Stageway Records. Han er mannen bak Ståles Status på Pstereo. Ståle Still Yo! "Ståle Still Yo!" er et musikkalbum med Ståle Stil, utgitt i 1992. Dette er hans første og hittil siste plate. Detektiv-Magasinet. Detektiv-Magasinet var et norsk ukeblad som kom ut mellom 1928 og 1966. Bladet er mest kjent for sine historier om detektiven Knut Gribb som er skildret i minst ett tusen historier og hans kamp mot forbryterne Thomas Ryer og Olga Barcowa. Detektiv-Magasinet ble utgitt av Bladkompaniet Lorient. Lorient, eller L'Orient eller "An Oriant" på bretonsk er en kommune og en havn i Morbihan departementet i Bretagne regionen i det nordvestlige Frankrike. Innbyggerne i Lorient kaldes "Lorientais". Demografi. Lorient er den største byen i Morbihan, selv om departementets hovedstad er i den litt mindre kommunen Vannes. Historie. I begynnelsen av det 17. århundre hadde kjøpmenn som handlet med India etablert varehus i Port-Louis. De bygde senere flere magasiner på den andre siden av bukten i 1628, på det stedet som ble kjent som "L'Orient" ("orienten" på fransk). Senere ble det fransk-ostindiske kompani grunnlagt i 1664 og fikk privilegier av kong Ludvig XIV. De bygget skipsverft og satt dermed i gang Lorients utvikling til en by. I 1770 ble havna overtatt av staten. Under Napoleon ble den til en krigshavn. I et forsøk på å ødelegge tyske ubåtbaser og deres forsyningslinjer ble det meste av byen ødelagt ved allierte bombinger under andre verdenskrig (se nedenfor), derfor avspeiler dagens Lorient den arkitektoniske stilen på 1950-tallet. Geografi. Lorient ligger på sørkysten av Bretagne ved Atlanterhavet. Elvene Blavet og Scorff renner ut i Atlanterhavet ved Lorient. Næringsliv. Lorient har en stor fiskerihavn, "Port de Pêche" (bretonsk: "Porzh Pesketa"), ved Keroman og havneområdet med Kergroise brukes for frakt- og passasjertransport. Turisme spiller en viktig rolle i byens økonomi og det er store fritidsbåthavner i bukten. Det årlige Festival Interceltique de Lorient ble grunnlagt i Lorient i 1971 og tiltrekker et stort antall turister hver sommer. Lorient var tidligere en base for den franske marinen, men disse dokkene, kaier osv. er i stor grad fjernet. Der er imidlertid fortsatt mange tidligere flåtebygninger ved havnen. Lufthavnen ved Lorient ligger like vest for byen ved Lann Bihou, og den har direkte forbindelser med blant annet Paris. Keroman ubåtbase. Den tidligere ubåtbase ved Keroman Lorient var hjemsted for en tysk ubåtbase under andre verdenskrig. Selv om byen ble kraftig ødelagt under allierte bombeangrep, overlevde denne til krigens slutt. Lorient forble okkupert inntil mai 1945, selv om byen var omringet av den amerikanske hær, tyskerne avslo å overgi seg. Da de allierte ikke kunne ødelegge basen og dens ubåt-bunkere hadde de bestemt seg for å jevne byen og havnen med jorden for at avskjære forsyningslinjene til ubåtbasen. Uten brennstoff, torpedoer og andre forsyninger ble det umulig for ubåtene å seile ut på patruljer i Atlanteren. Mellom 14. januar og 17. februar 1943 ble 500 høyeksplosive bomber og over 60.000 brannbomber kastet ut over Lorient. Byen ble nesten fullstendig ødelagt med nesten 90% av byen i ruiner. Flere tusen franske sivile og mange tyske soldater og matroser ble drept. I dag er den tidligere ubåtbasen ved Keroman åpen for offentligheten året rundt. Under omvisningene kan man se ubåt-bunkeren K3. Loftet, som består av mellom 3,4 og 7,0 meter jernbetong, kan besiktiges og det samme gjelder et gammelt anti-luftskytstårn oppe på ubåtbasen. Tårnet gir en utmerket utsikt over havnen og storadmiral Karl Dönitz' tidligere hovedkvarter på den andre siden av bukten ved Larmor-Plage. Baroque. "Baroque" er et musikkalbum med Øivind Farmen, utgitt i 1995. Dette er hans første plate. Fredhøis Forlag. Fredhøis Forlag A/S er et norsk forlag som ble grunnlagt i 1927 av Fred A. Fredhøi. Forlaget er mest kjent for Skib O´ Hoi, Norges første ukeblad for sjøfolk som gikk inn tidlig på 1960-tallet. Det utgir nå populærbøker for barn og voksne, hovedsakelig i paperback-utgave. Forlaget ble overtatt av Egmont-gruppen i 1992. Moïse Antoine Pierre Jean Bayle. Moïse Antoine Pierre Jean Bayle (født 16. juli 1755 i Chêne, Frankrike – døde mellom 1812 og 1815) var en fransk politiker under den franske revolusjonen mellom 1789 og 1799). Han ble for en kortere periode innsatt som den midlertidige presidenten i Frankrike og han hadde denne posisjonen mellom 22. oktober 1793 og 6. november 1793. Soulful Christmas Songs. "Soulful Christmas Songs" er et musikkalbum med Marianne Antonsen, utgitt i 2000. Albumet ble utgitt på nytt i 2007. Frame This Moment. "Frame This Moment" er et musikkalbum med Marianne Antonsen, utgitt i 1998. Blomster i Soweto. "Blomster i Soweto" er et musikkalbum med Marianne Antonsen, utgitt i 1995. Albumets siste låt er med Imilonji Kantu Choral Society Sedimentær likevekt. Sedimentær likevekt i en løsning eller suspensjon av ulike partikler, for eksempel molekyler, foreligger når frekvensen av transport av hvert materiale i en retning på grunn av sedimentasjon er lik frekvensen av transport i motsatt retning på grunn av diffusjon. Sedimentasjon skyldes en ytre påvirkning, for eksempel gravitasjon eller sentrifugalkraften. Sedimentær likevekt kan brukes til å bestemme molekylvekt. Den danner grunnlaget for en analytisk ultrasentrifugeringsmetode for måling av molekylære masser, slik som proteiner, i løsning. Pickin' Up the Spirit. "Pickin' Up the Spirit" er et musikkalbum med Marianne Antonsen, utgitt i 1992. Dette er hennes første plate som soloartist. Magnetisk moment. Det magnetiske momentet til en magnet er en størrelse som bestemmer kraften magneten kan utøve på elektrisk strøm, og dreiemomentet som et magnetfelt vil utøve på den. En sløyfe av elektrisk strøm, en ren magnet, et elektron, et molekyl og en planet har alle magnetisk moment. Både magnetisk moment og magnetfelt kan anses å være vektorer som har en styrke og retning. Retningen til det magnetiske momentet går fra sørpolen til nordpolen på en magnet. Det magnetiske feltet som produseres av en magnet er proporsjonalt med det magnetiske feltet også. Mer presist refererer begrepet "magnetisk moment" normalt til et systems "magnetiske dipolmoment", som produserer det første leddet i flerpolutvidelse av et generelt magnetfelt. Den dipole delen av et objekts magnetfelt er symmetrisk om retning av det magnetiske dipolmomentet, og avtar som den inverse kube av avstanden fra objektet. It's Brutal Out There. "It's Brutal Out There" er et musikkalbum med Ben Adams, utgitt i 2010. Dette er hans debutalbum som soloartist. Julestemning. "Julestemning" er en EP med Hege Turøy, utgitt i 2009. Uzès. Uzès (oksitansk "Usès") er en kommune i departementet Gard i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Uzès har ca. 8000 innbyggere, og ligger omtrent 25 km nord for Nîmes. Historie. Opprinnelig kalt "Ucetia", var Uzès en liten gallo-romersk oppidum (administrasjonssted). Rett øst for byen ligger kilden til den lille elven "Eure". Derfra ble et 50km lang romersk akvedukt bygget i det første århundret f.Kr. for å forsyne Nîmes med vann. Den mest berømte delen av akvedukten er Pont du Gard, som førte vannet med storslåtte buer over elven Gardon. Uzès ble biskopsete på 500-tallet, en av de første biskopene var Ferréol av Uzès, senere helligkåret. Byen ble senere et sentrum for klesmanufaktur, særlig tweedstoffer. Byen var sterk protestantisk (hugenottisk) og ble derfor sterk påvirket av religionskrigene på 1600-tallet. Hertugene av Uzès. Tittelen "hertug av Uzès" tilhørende familien "de Crussol d'Uzès", er den fremste tittelen i den franske adelen direkte etter kongefamilien (Premier Duché de France). Pagan-dynastiet. Pagan-dynastiet (burmesisk: ပုဂံခေတ်; IPA:) eller Paganriket (også stavet Bagan), også kjent som Det første burmesiske imperiet i sin storhetstid, var det første kongedømmet som forente regionene som i dag utgjør det moderne landet Burma (i dag "Republikken Unionen Myanmar"), og eksisterte fra 849 til 1287 (mens Pagan-kongefamiliens historie kan spores tilbake til det andre århundre). Pagan styrte over Irrawaddy-regionen i 250 år, og la slik grunnlaget for spredningen av burmesisk språk og kultur, førte til at etniske burmesere ("bamar"er) befolket Øvre Burma og til at theravadabuddhismen vokste på det sørøstasiatiske fastlandet. Kongedømmet kollapset etter en Yuán-mongolsk invasjon i 1287, og ble etterfulgt av en 250 år lang periode hvor landet var oppløst, som varte fram til midten av det sekstende århundre, da Taungoo-dynastiet gjenforente Burma. Historie. Kongedømmet hadde sitt opphav i en liten befestet bosetning kalt Pagan, som burmeserne grunnla i 849, etter at de nylig hadde kommet til sentralsletteområdet rundt Irrawaddy fra Kongedømmet Nanzhao i dagens Yunnan. I løpet av de neste to hundre årene utvidet kongedømmet seg til de nærliggende områdene, og i 1057 erobret kong Anawratha Thaton-kongedømmet i Nedre Burma. Fram til slutten av det tolvte århundre hadde Anawrathas etterfølgere utvidet rikets innflytelse lengre sørover til den øvre delen av Malayahalvøya, og i alle fall til Salween i øst, den nåværende grensa mot Kina i nord og i vest til det nordlige Arakan og chinenes hauhområder. De burmesiske krøniker hevder at Pagan også hadde suzerenitet over hele Chao Phrayaelvedalen og over det nedre Malaya ned til Malakkastredet. På midten av 1100-tallet var det meste av det sørøstasiatiske fastlandet kontrollert enten av Pagankongeriket eller av Khmerriket. Det burmesiske språket og kulturen ble gradvis dominerende i hele Irrawaddy-dalen, og overtok der etter pyu-, mon og palikulturene fram til slutten av det tolvte århundre. Theravadabuddhisme ble spredt helt ned på landsbynivå, selv om tantriske og brahmiske religioner, mahayanabuddhisme og animisme også ble praktisert på alle samfunnsnivå. Pagankongene bygde over 10 000 buddhistiske templer i hovedstadsområdet rundt Pagan, hvorav omtrent 3000 har overlevd fram til i dag. De velstående donerte også skattefrie land til religiøse autoriteter. Fra det trettende århundre gikk riket inn i en nedgangstid siden den stadig økende skattefrie religiøse rikdommen – i 1280-åra hadde to tredjedeler av Øvre Burmas dyrkbare jord blitt overdratt til religiøse autoriteter – påvirket kongens evne til å sikre lojaliteten til rikets soldater. Dette førte til om omfattende sirkel av indre stridigheter og ytre press fra monene, mongolene og shanene. Fra begynnelsen av det trettende århundre hadde shanene begynt å omringe Paganriket fra nord og øst. Mongolene, som tidligere hadde erobret Yunnan, burmesernes tidligere hjemland, startet sine invasjoner av Burma i 1277, og i 1287 inntok de hovedstaden, som førte til slutten på Pagans 250 år lange styre over Irrawaddy-dalen og områdene rundt denne. Kongedømmet ble delt inn i en rekke mindre riket, og det kom til å ta ennå 250 år før riket igjen ble gjenforent, da av Taungoo-dynastiet. Konger. a> (ca. 1090) i Pagan, 2004. a> (begynnelsen av 1200-tallet) i Pagan, 2006. Vitry-sur-Seine. Postkort fra Vitry-sur-Seine i 1905 Fasaden på vitenskapsmuseet Exploradôme i Vitry-sur-Seine Vitry-sur-Seine er en kommune i de sørøstlige forstedene til Paris i Frankrike. Den ligger rundt 7,5 kilometer fra sentrum av Paris, i departementet Val-de-Marne og regionen Île-de-France. Geografi. Vitry-sur-Seine ligger på vestsiden av Seinen, like før samløpet med Marne. Byen strekker seg fra et høydedrag, som ennå i dag for en stor del er skogkledd, og ned til Port-à-l’Anglais ved Seinen, hvor det allerede på 1200-tallet var anlagt en havn på stedet hvor industriområdene i byen ennå ligger. Grunnlaget for bysamfunnet var store gips- og kalkforekomster som ble utbygget på 1900-tallet. Byen er også kjent for sine vingårder. Byen kan deles i to klart forskjellige deler, først nordsiden som inneholder mange "cités HLM", dvs offentlige boligprosjekter i høyblokker med regulert husleie, og sørsiden som er et middelklasse-boligstrøk. Nabobyene er Ivry-sur-Seine, Villejuif, Chevilly-Larue, Thiais, Choisy-le-Roi og Alfortville. Historie. Byen het opprinnelig bare Vitry, som kommer fra det middelalderlatinske "Vitriacum", og før det "Victoriacum", som betyr «Victorius' godseiendom», etter en gallo-romersk landeier (navnet er imidlertid bare historisk belagt siden 800-tallet). På slutten av 1300-tallet var byen betegnet som "Vitry-près-Paris". I 1897 ble navnet på kommunen offisielt endret til Vitry-sur-Seine (som betyr «Vitry ved Seinen»), for å skille den fra andre kommuner i Frankrike som også het Vitry. Den strategisk viktige brua over Seinen ved Pont-à-l’Anglais har mange ganger vært åsted for kamper og slag, som i 1358, da troppene til den franske Dauphin kjempet mot styrkene til Karl av Navarra, og igjen i 1434 da styrker fra Burgund og Armagnac sto mot hverandre. Også under Bartolomeusnatten i 1572 og under Fronde-opprøret i 1652 spilte kontrollen over Seineovergangen ved Vitry en viktig rolle. Med industrialiseringen utviklet Vitry seg til en klassisk arbeiderforstad til Paris, som fra 1925 hadde en kommunistisk byforvaltning. I 1901 bodde det personer i byen, og spesielt etter andre verdenskrig vokste tallet sterkt, og nådde i 1975. Siden 1970-tallet utviklet Vitry seg, i likhet med andre av Paris' "Banlieue", til et sosialt brennpunkt. Tilvandringen av immigranter sørget for en høy andel utlendinger, og økonomiske kriser førte til en relativt høy arbeidsløshet. I 1980 førte rivningen av et boligstrøk, hovedsakelig bebodd av utlendinger, til massive protester mot den kommunistiske borgermesteren Paul Mercieca. Også det voldsomme dødsfallet til den 15 år gamle "Abdelkader" samme år forsterket spenningene mellom de etniske gruppene i Vitry. Etter dødsfallet til en ungdom fra Vitry kom det i desember 2001 til fem dager lange opptøyer, hvor dusinvis av biler ble satt i brann. I 2002 ble den 17 år gamle Sohane Benziane brent levende, noe som ble årsaken til bevegelsen Ni Putes Ni Soumises, som kjemper for rettigheter for innvandrerkvinner. Under opptøyene i 2005 ble Vitry stort sett spart. Kultur. I mange år drev Vitry-sur-Seine en kulturpolitikk som gikk ut på å bringe kunsten til alle. Av denne grunn inneholder kommunen over 100 samtidsskulpturer, spesielt i utdannelsesinstitusjoner som grunnskoler og videregående skoler. Vitry er hjemby for Musée d'Art Contemporain du Val-de-Marne (Val-de-Marnes museum for samtidskunst). Det ble åpnet 18. november 2005, og i tillegg til utstillingene av fysiske kunstverker inneholder det også et auditorium og en kino for visning av kunst- og eksperimentell film. Vitry er en av byene som bidro til utviklingen av hip hop-bevegelsen i Frankrike. Følgelig har urban kunst en svært viktig plass i byens kulturliv. Exploradôme, et museum for vitenskap og teknikk, åpnet i Vitry-sur-Seine i 1998. Transport. Vitry-sur-Seine betjenes av to stasjoner på Paris' RER C-linje: Vitry-sur-Seine og Les Ardoines. Orly lufthavn ligger nær Vitry-sur-Seine. Demografi. I 2008 var byens befolkning estimert til 82 500 innbyggere. Arbeidløsheten ligger på 29,5%, men landsgjennomsnittet er på 14%. Vitry-Sur-Seine er den 50. folkerikeste byen i Frankrike og den 10. folkerikeste i Île-de-France. Tåkekammer. a> fra en kilde etterlager ca fem centimeter lange spor. Tåkekammer, også kalt Wilsonkammer, er et instrument som benyttes til å studere ioniserende stråling, opprinnelig utviklet av den skotske fysikeren Charles T.R. Wilson for meteorologiske eksperimenter. Tåkekammeret er en beholder som inneholder overmettet (klar) vanndamp. Beholderen er utstyrt med et vindu der en kan se tåkespor av vanndamp etter alfa– og betapartikler (heliumkjerner og elektroner). Disse partiklene danner sekundære ioner som tiltrekker vannmolekyler, vanndråper bygges siden opp under etter den kalde veggens prinsipp. Tåkekammeret spilte en svært viktig rolle i forskningen på partikler før boblekammeret ble utviklet av Donald A. Glaser i 1952. I dag brukes tåkekammeret hovedsakelig innen fysikkutdannelsen, der man studerer spontane henfall og lavradioaktive preparater. I skolen brukes ofte to typer tåkekammer: pulserende kompresjon–dekompresjonskammer, samt kontinuerlig tåkekammer. Fasekontrastmikroskop. Fasekontrastmikroskop er et mikroskop der de analyserte prøvene ikke trenger å være farget for å vises. Fasekontrastmikroskopet kan fremheve identitetsforskjeller i gjennomsiktige, ufargede objekter ved å endre lysets strålegang. For å endre strålegangen brukes en spesiell kondensor. Højelse kirke. __NOTOC__ Det innvendige av kirken sett mot alteret med prekestolen til venstre Højelse kirke ligger utenfor tettstedet Lille Skensved ved Køge på Sjælland. Kirken ble oppført på 1200-tallet av krittstenskvadre, men bare flankemurene i skipet er bevart fra den opprinnelige kirken. Tårnet ble føyet til i begynnelsen av 1300-tallet, overdelen ble bygget om på 1500-tallet. På midten av 1400-tallet ble det opprinnelige koret erstattet av det nåværende langhuskoret. Samtidig ble sakristiet og utbygningen mot syd oppført. Hele bygningen ble kraftig restaurert i 1878-81. I begynnelsen av 1300-tallet fikk skipet innbygget to krysshvelv som hviler på konsoller utformet som menneskehoder. Inventar. Selve altertavlen er fra 1795 og maleriet er utført av Frederik Storch i 1863.Det opprinnelige maleriet av Hans Hansen er hengt opp i sydkapellet. Døpefonten er en moderne kopi av en romansk granittfont. Kirkens gamle font står i Grøndalskirken i København. Prekestolen er fra 1595. Den har relieffigurer i fronten som forestiller Jesus og fire av apostlene; Paulus, Johannes, Peter og Jacob. Det er montert et timeglass fra 1700-tallet på prekestolen. Kirkens votivskip «Ane» er bygget i 1940 av sjømannen Ole Andersen. Orgelet er et Bruno Christensenorgel fra 1972 med 11 stemmer. Kalkmalerier. I kirken er det kalkmalerier fra ca. 1450. De ble avdekket i 1870-årene og restaurert av Jacob Kornerup. De ble gjenrestaurert i 1931. Kalkmaleriene tillegges det såkalte Højelseverkstedet som også har malt i Tybjerg kirke og Holtug kirke. I korhvelvet sees i østkappen en nådestol med de fire evangelistsymbolene i medaljonger, vanligvis hører evngelistsymboler sammen med en Majestas. I sydkappen Samson med langt hår, han er i ferd med å rive løvens kjever fra hverandre. I vestkappen sees kongene David og Sapiens (Den vise Salomo), i nordkappen fransiskanermunken Antonius med to krykker og en rosenkrans. I skipets første fag sees i østkappen dommedag. Den dømmende Kristus har sverd, lilje og sår. Han flankeres av Maria og Johannes Døperen som begge kneler. I hjørnene er det medaljonger med basunblåsende engler. Instrumentene går ut over medaljongenes rammer som for å understreke den manende kraften. De døde står opp av gravene, ikke som skjeletter, men med hud over knoklene. I skriftbånd står det «VENITE BENEDICTI PATRIS MEI POSSIDITE REGNUM ETERNUM» (:kom min faders velsignede, I skal eie det evige rike) «ABITE MALEDICIT IN IGNEM ETERNUM» (: gå bort, forbannede, til den evige ild). Johannes sier: «ECCE POPULUS TUUS» (: se her er ditt folk). Fra basunene lyder «SURGITE MORUI VENITE AD INDICUM» (:stå opp I døde, kom til dom). I sydkappen fremstilles Helvetesgapet. Det rykende gapet er fylt med sjeler. En djevel kommer med to fordømte i en kurv, en kvinne kommer flyvende med en djevel på ryggen. I vestkappen ser man Sankt Georg og dragen. Sankt Georg er i samtidens ridderrustning, det lille skjoldet med utskjæring til lansen er et turneringsskjold og ikke et kampskjold. Dragen kjemper realistisk med lansen. Til høyre sees prinsesse Kleodolinde. I nordkappen ser man Peter føre de nakne frelste inn i Himmelborgen. I skipets andre fag fremstilles skapelsesberetningen i østkappen. Gud sitter på en regnbue med jordskiven i skjødet, flankert av solen og månen. Til venstre nedstyrtes Lucifer, nedenfor sees en svane og fisk samt landdyrene bl.a. et pelsdyr. I sydkappen ses Adams skapelse. Han føres inn i Paradisets have og blir vist Kunnskapens tre. Det er flettet risgjerde rundt haven. I vestkappen fremstilles skapelsen av Eva og syndefallet. I nordkappen ses utdrivelsen og arbeidet. Adam og Eva drives ut av en by. Gabriel har et solid tak i Adams skulder, Adam og Eva ser forskremte ut. I den neste scenen er Adam ute på marken og graver, Eva sitter og spinner, hun setter realistisk foten på håndrokken, så den ikke faller. Finstruktur. Innen atomfysikk beskriver finstruktur splittingen av spektrallinjens atomer på grunn den såkalte spinnbanekoblingen for elektronene. I henhold til Bohrs atommodell, beveger elektronene seg i en ellipseformet bane rundt kjernen på samme tid som det roterer rundt sin egen akse. Disse to rotasjonene kan være av samme retning eller av motsatt retning, og dette fører til ulike energitilstander for elektronet. Ved å splitte opp en spektrallinje, kan denne energiforskjellen påvises. Denne oppsplittingen blir kalt finstruktur. Exit Through the Gift Shop. "Exit Through the Gift Shop" er en britisk dokumentarfilme regissert av Banksy, og følger den franske immigranten Thierry Guetta som bor i Los Angeles, og hans interesse i graffiti. Handling. Filmen følger den franske immigranten Thierry Guetta, som dokumenterer alle sine opplevelser med et videokamera. På ferie i Frankrike oppdager han at fetteren hans er graffitiartisten Invader, og han begynner å dokumentere graffitikulturen. Han treffer den berømte graffitiartisten Banksy når han kommer til Los Angeles for å holde en utstilling, og blir guiden hans der. Med støtte fra Banksy blir Guetta selv graffitiartist under psedonymet «Mr. Brainwash», og holder til slutt sin egen suksessfulle utstilling. Rhys Ifans står bak fortellerstemmen. Mottagelse. Filmen har fått gode kritikker, og har en rating på 98% på Rotten Tomatoes med en snittkarakter på 8,2 av 10. Filmen ble nominert til flere priser, inklusive BAFTA og Oscar for beste dokumentarfilm. Det er spekulert om historien er virkelig eller ikke, og om det i virkeligheten er Banksy som står bak kunsten til Mr. Brainwash. Your Disco Needs You. «Your Disco Needs You» er en disco-sang skrevet av den australske sangeren Kylie Minogue, Guy Chambers og Robbie Williams for Minogues syvende album "Light Years" (2000). Den ble produsert av Guy Chambers og Steve Power. Informasjon. Sangen ble utgitt som den femte singelen fra albumet "Light Years" i begynnelsen av 2001 i utvalgte områder og ble en hit i Australia med en topp på nummer tjue. Selv om sangen ikke nådde like høyt opp på hitlistene som mange av Minogues tidligere og senere singler, ble den en hit i Europa, inkludert Storbritannia og Øst-Europa. Den originale albumversjonen inneholder fire linjer snakket på fransk. Minogue spilte også inn versjoner med disse linjene på andre språk inkludert tysk, spansk og japansk. Randy Jones gjorde i 2008 en coverversjon av sangen på hans album "Ticket to the World". Randy Jones var en av de opprinnelige medlemmene av Village People. Clément Marot. Clément Marot (født 1496 eller 1497 i Cahors, død 1544 i Torino) var en fransk dikter. Marots far, Jean Marot (1463—1523), som også var dikter, var kammertjener hos Frans I. Sønnen studerte i Paris, ble i 1519 page hos kongens søster, vant kongens gunst med diktet «Le temple de Cupidon», dro med ham til Italia og ble i 1525 tatt til fange i slaget ved Pavia, men ble raskt befridd fra fangenskapet. I 1526 ble han fengslet, beskyldt for kjetteri. Han satt først i Châtelet, deretter i Chartres, men ble løslatt av Frant I som han hadde skrevet et dikt til. I fengselet satiriserte han over sine anklagere og dommere i det allegoriske dikter «L'enfer». Han ble igjen anklaget for å være kalvinist, denne gangen av Sorbonnen, og flyktet i 1535 til dronning Marguerite av Navarra og videre fra henne til hertuginne Renée i Ferrara, hvor han gikk over til protestantismen. Siden dro han til Venezia og i 1536 tilbake til Frankrike, hvor han hadde kongens beskyttelse inntil 1542, da han igjen fikk Sorbonne på nakken, denne gangen med en oversettelse av Davids salmer. Dette gjorde at han måtte flykte til Geneve og derfra videre til Torino. I Marots diktning møtes renessansen og reformasjonen. Det gikk ut fra middelalderen, men ble etterhvert mer og mer preget av den nye tidens ånd og tenkemåte ettersom han ble påvirket av de klassiske dikterne og av de italienske humanistene. Som hoffmann og hoffdikter utdannet han seg til en vittig, konverserende og åndfull poet. Han gjorde seg bemerket som salmedikter, og hovedtyngden i det hugenottiske salmeverket "Pseaumes de David mis en rime francaise par Clément Marot & Theodore de Beze" kommer fra ham. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Tyrkiske runer. Tyrkiske runer, også kalt gammeltyrkisk skrift, göktürk skrift, Orkhon-skrift og Orkhon-Yenisei skrift (tyrkisk: "Orhun alfabesi", "Orhun yazısı") er alfabetet som ble benyttet av göktürkene og andre tidlige tyrkiske khanater til å nedtegne det gammeltyrkiske språket. Den eldste dokumenterte bruken av disse skrifttegnene, finnes på orkhon-monumentene fra 700-tallet. Skriften ble senere benyttet av Uighur-imperiet. Orkhon-skriften stammer fra det sogdiske alfabetet, som igjen var basert på semittiske skriftsystemer. Skriften har en form som ligner runer, men det hadde også runde former, noe de nordiske runene savner. I tillegg finnes det en variant av skriften langs Jenisej, som ble benyttet av Jenisejkirgiserne fra 800-tallet og fremover. Skriften er trolig også beslektet med lignende skrifttegn i Talas i Turkestan, og muligens også med den gamle ungarske skriften som er dokumentert fra 900-tallet og fremover. Alfabetet ble vanligvis skrevet fra høyre til venstre. Skriften ble kalt Orkhon-skrift etter Orkhondalen i Mongolia, hvor den russiske arkeologen Nikolay Yadrintsev under en ekspedisjon i 1889 oppdaget inskripsjoner på monumenter over Bilge Qaghan (d. 734), Kul Tigin (d. 732) og visekhan Tonyukuk (d. 722). Orkhon-inskripsjonene ble senere publisert av Vasilij Radlov og dechifrert av den danske filologen Vilhelm Thomsen i 1893. Disse inskripsjonene er de tidligste kjente eksemplene på tyrkiske språk, og på altaiske språk overhodet. Et eksempel på denne skriften er avbildet på baksiden av den aserbajdsjanske 5-manat seddelen som har vært utgitt siden 2006. Tsjerenkovstråling. Tsjerenkovstråling er et fenomen som oppstår når en partikkel beveger seg raskere enn lysets hastighet i det stoffet som partikkelen beveger seg gjennom. Fenomenet har fått sitt navn etter den russiske fysikeren Pavel Tsjerenkov I følge relativitetsteorien er lysets hastighet i vakuum den høyeste hastigheten en partikkel kan oppnå. I gjennomsiktige stoffer (glass, vann osv.) beveger lyset seg imidlertid betydelig langsommere enn det det gjør i vakuum, og det blir da mulig for en partikkel å bevege seg raskere enn lyset. Når dette skjer, sendes det ut en såkalt tsjerenkovstråling, eller tsjerenkovlys. I vannbassengene på kjernekraftverk kan man se et blått tsjerenkovlys som kommer fra ladde partikler som beveger seg raskere gjennom vannet enn det lyset gjør. Årsaken til lyseksplosjonen er at den ladde partikkelen polariserer de omgivende molekylene. Disse forsøker så å raskt å deeksiteres, og avgir dermed en sammenhengende bølgefront av lys. Dannelsen av tsjerenkovstråling kan sammenlignes med dannelsen av en lydkjegle som oppstår bak blant annet fly eller geværkuler ved overlydshastighet. I CERN som er et europeisk forskningsanlegg først og fremst for partikkelfysikk, brukes tsjerenkovstråling for å, sammen med store mengder data, finne ulike egenskaper hos partikler. Boblekammer. Boblekammer er en beholder fylt med gjennomsiktig væske (vanligvis flytende hydrogen) som er overopphetet, dvs. med en temperatur rett over kokepunktet. Det benyttes til å oppdage elektrisk ladede partikler som ferdes gjennom det. Kammeret ble oppfunnet i 1952 av Donald A. Glaser, som fikk Nobelprisen i fysikk i 1960. En anekdote forteller at Glaser var inspirert av bobler i et glass med øl. I et intervju i 2006 benekter han imidlertid at det var bakgrunnen for oppfinnelsen, selv om han eksperimenterte med øl som væske i de tidlige utgavene av kammeret. Mößbauer-effekten. Mößbauer-effekten er et fenomen innen fysikken, oppdaget av Rudolf Mößbauer i 1957, og som beskriver resonans og rekylfri emisjon og absorpsjon av fotoner av bundne atomer. Fenomenet benyttes for å måle frekvens med svært høy nøyaktighet. Mößbauer ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1961 for oppdagelsen av denne effekten. DS «Jernbarden». DS «Jernbarden» var Norges første jernskip. Den ble bygd av engelskmenn ved Minnesund i 1840, den ble sjøsatt 7. august. Jernbarden ble satt inn i fast rute på Mjøsa fra våren 1841. Ole Amundsen var Jernbardens første kaptein. Romanias liberaldemokratiske parti. Romanias liberaldemokratiske parti, "Partidul Democrat-Liberal" (PD-L), er et borgerlig parti i Romania, stiftet den 15. desember 2007 gjennom en sammanslåing av Partidul Democrat (PD) och Partidul Liberal Democrat (PLD). Partiet er medlem i det Europeiska folkepartiet (EPP) och Europaparlamentsmedlemmene sitter i Europeiske folkepartiets gruppe (kristendemokrater) (EPP). I det nasjonale parlamentsvalget 2008 vant partiet flest mandater i begge kammerne. Partiet inngikk regjering med Partidul Social Democrat (PSD). Partilederen er Romanias statsminister, Emil Boc. Tsuyoshi Wada. Tsuyoshi Wada (født 21. februar 1981) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Wada vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Kazuhiro Wada. Kazuhiro Wada (født 19. juni 1972) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Wada vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Arne Willy Dahl. Arne Willy Dahl (født 1949) er siden 1988 Norges generaladvokat for Forsvaret. Han er formelt underlagt Riksadvokaten og er den øverste lederen for Den militære påtalemyndighet. Arne Willy Dahl har juridisk embetseksamen fra 1973. Dahl har tidligere vært høgskolelektor ved Krigsskolen i Oslo og krigsadvokat for Østlandet. I tillegg har Dahl vært direktør ved juridisk avdeling ved Forsvarets Overkommando (FO). For øvrig har Dahl vært statsadvokat ved både Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokatembetet. Dahl har hatt vervet som president i (ISMLLW) som har sitt hovedkontor i Brussel. Ved sin avgang som president i 2012 ble han samtidig utnevnt som ærespresident. Dahl tok over stillingen som generaladvokat etter Odd Emil Blomdal. Dahl er også kjent for å være hørespillforfatter. Hørespill. Dahls lydmessig meget avanserte hørespill handler om krisesituasjoner som militæret må regne med kan oppstå i virkeligheten. Annet. Han er gift med biskop Laila Riksaasen Dahl. Koji Uehara. Koji Uehara (født 3. april 1975) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Uehara vant en olympisk bronsemedalje i baseball under sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Kvanteoptikk. Kvanteoptikk er et forskningsområde innen fysikk, som spesielt benytter og studerer kvantemekaniske egenskaper ved lys. I den klassiske fysikken er lys elektromagnetiske bølger. Ifølge kvanteteorien vises imidlertid energien av lysbølger kun i hele multipler av "hv", hvor "h" er Plancks konstant og "v" er lysbølgens frekvens. En lyskvant en slik energi blir kalt et foton, og det kan i enkelte tilfeller oppføre seg mer som en partikkel enn en bølge. Innen kvanteoptikken finnes det en rekke teorier som delvis benytter seg av klassisk elektromagnetisme. Yoshinobu Takahashi. Yoshinobu Takahashi (født 3. april 1975) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Takahashi vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Michihiro Ogasawara. Michihiro Ogasawara (født 25. oktober 1973) er en japansk baseballspiller som deltok i De olympiske leker i 2004 i Athen. Ogasawara vant en olympisk bronsemedalje i baseball under Sommer-OL 2004 i Athen. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Cuba og Australia. Japan tapte semifinalen til Australia med resultatet 1–12, men vant bronsefinalen mot Canada 11–2. Ole Amundsen. Ole Amundsen (født 1805 i Drammen, død 1898) var en norsk skipper. Han var første kaptein om bord i «Jernbarden», han ble også første skipper om bord i «Skibladner». I 1875 var han kaptein på «Færdesmannen». Maria Schneider. Maria Schneider (født 27. mars 1952 i Paris, død 3. februar 2011 i Paris) var en fransk skuespillerinne, datter av den franske skuespilleren Daniel Gélin og den tyske modellen Marie Christine Schneider. Maria Schneider fikk sin debut med filmen "Madly" fra 1969 og medvirket deretter i forskjellige andre mindre filmer før hun i 1972 fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i filmen "Siste tango i Paris" med Marlon Brando som motspiller. Etter suksessen med "Siste tango i Paris" forsvant hun for en tid fra rampelyset. I 1975 forlot hun en filminnspilling for å la seg legge inn på et sykehus. Etter en pause på flere år gjenopptok hun sin skuespillerkarriere og medvirket deretter i over 30 filmer, hovedsakelig europeiske. I januar 2010 ble hun tildelt Ordre des Arts et des Lettres. 3. februar 2011 meddelte hennes familie at hun var død etter lang sykdom. Faststoffysikk. Faststoffysikk er en del av fysikkvitenskapen som forsøker å forstå stoffer i faste og til en viss del også flytende aggregattilstand. Delområder. Faststoffysikk forsøker å forstå alt man kan måle på disse stoffene, slik som elektrisk motstand, termisk konduktivitet, varmekapasitet, e-modul, brytningsindeks, piezoelektrisitet, de Haas-van Alphen-effekten osv. Trara skole. Trara skole er en barneskole med ca. 380 elever. Skolen ligger i bydel sentrum i Fredrikstad kommune. Skolen ble bygget for og lå i tidligere Glemmen kommune. Den økte befolkningen på Lisleby, Kråkerøy mm trengte den nye skolen. Den opprinnelige skolebygningen er den hvite bygningen vis-à-vis Røde Mølle. Oransjebukpapegøye. Oransjebukpapegøye ("Poicephalus rufiventris"), også kalt Rødbukspapegøye, er en liten afrikansk papegøye som er omtrent 23 cm lang i "Poicephalus"-slekten. Den er stort sett grå og grønn. Hannene har en sterk oransje farge på brystet, mens hunnene har en svak grønnfarge. Den lever i tropiske områder rundt ekvator i Afrika, der den lever av nøtter og diverse frukter. Beskrivelse. En ung hann som strekker seg. Voksne fugler har mørkegrå nebb, og grønne fjær på beina. Rødsbukspapegøyen er en rask og utholden flyger. Den bygger et rede av små grener og blader som den finner, som den så legger i en gammel trestamme eller hull i trærne. Oransjebukpapegøye er høylydt, og skrikene kan høres godt. Den lever i smågrupper, men hannene er svært dominerende så når det er flere hanner i en gruppe, blir det som regel kamp for å være alfahann. Det er også rapportert tilfeller hvor hannen har drept noen av ungene om de fleste av ungene i kullet dens er hannkjønn (i fangenskap). I fangenskap. I Norge er ikke Oransjebukpapegøye en normal fugl å ha i fangenskap, men det finnes noen. Den største konsentrasjonen av oppdrettere som driver med rødbukspapegøyer finnes i Rogaland og andre deler av vestlandet. Grunnen til dette skal visst nok være at klimaet på vestlandet er fuktigere enn andre steder av landet, og derfor trives papegøyen bedre(det er usikkert om dette er sant). En Oransjebukpapegøye er et godt valg som kjæledyr. Fuglen er intelligent, og er en av de papegøyeartene med best muligheter for å lære og snakke. Den er også utrolig flink til å herme etter lyder, spesielt lyder med høye frekvenser (som plystring). Fuglen krever mye oppmerksomhet, og den bli veldig knyttet til eieren/den som gir den mest oppmerksomhet. Som hos de fleste andre papegøye arter er hunnen den letteste å temme. Oransjebukpapegøyen er generelt snill og rolig, men om den blir stående alene så blir den svært høylytt. Lecans gule bok. Lecans gule bok (irsk "Leabhar Buidhe Lecain") er et irsk manuskript fra middelalderen som er skrevet ikke senere enn på begynnelsen av 1400-tallet, det vil si relativt sent. Det er oppbevart på Trinity College i Dublin hvor det teknisk refereres til som "TCD MS 1318 (olim H 2.16)". Manuskriptet bør ikke forveksles med "Lecans (store) bok" (irsk: "Leabhar (Mór) Leacain"). Manuskriptet er skrevet på pergamentpapir og inneholder 344 spalter med tekst. De første 389 ble skrevet i 1391, resten i 1401, og språket er mellomirsk. Boken inneholder bortimot en fullstendig utgave av "Ulster-syklusen", inkludert en delvis versjon av "Táin Bó Cúailnge" som er en sammenstilning av to eller flere tidligere versjoner, indikert av antallet dupliserte episoder og referanser til andre versjoner i teksten. Denne ufullstendige "Táin Bó Cúailnge" overlappes med delvis versjon som er gitt i "Lebor na hUidre" ("Dun Cow-boken"); den fullstendige teksten som er kjent i dag er avledet fra kombinasjonen av disse tekstversjonene. Versjonen av Fergus mac Róichs dødsfortelling i "Lecans gule bok" er den eldste av de som er bevart. "Lecans gule bok" inneholder også deler av "Táin Bó Flidhais" eller "Mayo Táin", en fortelling med lokalisering i Erris i grevskapet Mayo. I tillegg til at materialet som ville ha blitt plassert med sikkerhet innenfor "Ulster-syklusen", har boken en senere versjon av Máel Dúins sjøreise, en samling av irske triader, og den samme småskriftet på ogham-skrift som også er nedtegnet i "Ballymoteboken" ("Leabhar Bhaile an Mhóta"). Til sist er det også en fortelling om livet til den hellige Patrick, slik den fortalt av Fintan, som inneholder en merkelig redegjørelse om Trefuilngid Tre-eochair, en kjempe fra Taraåsen som er den første som hører om Jesus Kristus’ korsfestelse. Historie. Edward Lhuyd fikk tak i boken fra en av to mulige kilder på begynnelsen av 1700-tallet: fra Ruaidhrí Ó Flaithbheartaigh ved Park i An Spidéal i år 1700; eller fra Dáthí Óg Ó Dubhda av Bunnyconnellan i grevskapet Sligo det samme året. Begge kildene kan ha anskaffet seg manuskriptet fra den irske skriveren og historikeren Dubhaltach Mac Fhirbhisigh (1643–1671). Dennes familie hadde skrevet og tatt vare på boken. Edward Lhuyd fikk manuskriptene, som da besto av 17 enkelthefter, bundet dem inn til et bind. Det var han som ga boken navnet «Lecans gule bok». Tittelen ble avledet fra et notat av Ciothruadh Mac Fhirbhisigh: «[Leab]ar an Buide Leacain anim an leabhair so; mise Cirruaidh mac Taidg Ruaidh». Eller på norsk: «Lecans gule bok er navnet på denne boken; jeg er Ciothruagh, sønn av Taidg Ruaidh». En del av disse manuskriptene var skrevet av Giolla Íosa Mór Mac Fhirbhisigh (ca 1390-1418) i tiden mellom ca 1398 og ca 1417. Den irske forskeren Nollaig Ó Muraíle har kalt det for «et stort sammensatt manuskript. Nittini folioark Giolla Isas bevarte (noe som kan for enkelhets skyld bli kalt 'Leabhar Giolla Íosa' – LGÍ), inneholder en del av de viktigste irske litterære tekstene fra de gammelirske og mellomirske perioder, inkludert den eneste (praktisk talt) fullstendige kopi av Tekstrevisjon I av "Táin Bó Cúailnge" ("Krøttertyveriet i Cooley"). To kolofoner av Giolla Íosa indikerer 1392 som dato for da den ble skrevet, skjønt verket kan ha bli satt sammen en del år senere enn det.» Historikeren Giolla Íosa Mór Mac Fir Bhisigh fikk hjelp i arbeidet av sin student Murchadh Riabhach Ó Cuinnlis. Sistnevnte skrev et utmerket manuskript i østlige Ormond (det som i dag er grevskapet Tipperary) i tiden 1398-1399 og som i dag er en del av "Lecans gule bok". Giolla Íosa skrev at han fikk boken gjort for seg selv og for sin sønn etter seg, og andre steder skrev han den var gjort for ham selv og hans familie etter ham. Det er grunnet anstrengelsene til denne mannen at disse tekstene er blitt bevart for ettertiden, inkludert en av de kjære tekstene, Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet i Cooley). I tillegg har hans sønn, Tomás Cam Mac Firbhisigh, lagt til "Aided Nath Í", "Togail Bruidne Da Derga", "Táin Bó Fraích", "Longes ma nUislenn"; "Dá Brón Flatha Nime" og "Mesca Ulad". I 1986 hevdet professor Tomás Ó Concheanainn at i henhold til hans syn var det meste av "Lecans gule bok" avledet fra "Glendaloughboken" ("Leabhar Gleann Dá Locha") og "Leinsterboken" ("Lebor na Nuachongbála"). Et fragment av "Lecans gule bok" var på et tidspunkt i hendene på Solamh Ó Droma, den ene av de tre skriverne av "Ballymoteboken". Finansministeriet (Danmark). a> slottsplass, hvor Finansministeriet holder til Finansministeriet er et dansk ministerium som blant annet har ansvaret for det samlede årlige statsbudsjettet i form av et finanslovforslag som vedtas av Folketinget. Den 24. november 1848 ved ministerialreformen ble det opprettet et samlet finansministerium. Det er en ubrutt linje herfra til det finansministeriet vi kjenner idag. I 1968 ble Finansministeriet delt i et finansministerium og et Ministerium for Statens lønnings- og Pensionsvæsen. Dette ministeriet ble nedlagt den 11. oktober 1971 og fagområdet ble overført til det nyopprettede Budgetministeriet som fra 1973 igjen ble lagt inn under Finansministeriet. Bærum Roklubb. Bærum Roklubb er en roklubb med tilholdssted på Kalvøya i Bærum Kommune i Akershus. Klubben er knyttet til Oslo rokrets og Norges roforbund. Historie. Bærum roklubb ble stiftet den 31. juni 1917 av dr. Peter Torgersen. Han hadde en visjon om roing som folkesport og allerede 9. september samme år arrangerte roklubben sin første regatta. Klubbhuset ble bygget på nordøst siden av Kalvøya og ble blant annet finansiert gjennom bidrag fra lokalbefolkningen i Bærum. I 1924 ble klubbhuset flyttet til sydspissen av Kadetttangen, klubbhuset på Kalvøya ble tatt ned bit for bit og fraktet over isen. Dette ble gjort for å bedre inntektsgrunnlaget for restauranten i 3. etasje og på grunn av at de norske båttypene forsvant fra konkurranseidretten noe som ødela mye av inntektsgrunnlaget dessverre ble inntektene mye lavere enn ventet. I 1931 fikk klubben sin nåværende konkurransebane, kjørbobanen med start midtveis i Slependenrenna og mål ved sjøskolen ved Solvikbukta. Finansieringen av klubben fortsatte å være et problem og i 1936 ble klubbhuset begjært solgt og roklubben ble flyttet ut på øyen Danmark utenfor Sandvika. Danmark var tilholdssted for klubben de neste 37 årene fram til et nytt klubbhus ble reist på Kalvøya i 1972, dette ble kalt båtsportens hus og det ble også klubbhus for Bærum Kajakklubb. 19. oktober 1996 brant klubbhuset ned til grunnen sammen med alle båter, medaljer og annet materiell. Deretter fulgte fire år med varierende treningskapasitet før nytt klubbhus ble innviet i mai 2000 (se bildet). Kjørbobanen. Området fra innerst i Slependenrenna til Solvik er Bærum roklubbs sentrale ro-område. Området heter Kjørbobanen og er beskrevet i kommunens arealplaner som et område for utøvelse av idrett. Navnet kommer av at dette området har vært benyttet til å arrangere ro-regattaer siden 1937. I forbindelse med klubbens årlige arrangement i månedsskiftet august-september – Kjørbosprinten – legges det ut et et såkalt albano-system på en 500 meter lang bane langs Kalvøya. Regattabanen deles i 6 individuelle baner med bøyer hver 12 meter. Båtene starter fra faste startposisjoner. Det er imidlertid ikke slik at dette sjøområdet er forbeholdt vannsporter som roing og padling. Utbygging av båtplasser for fritidsbåter har gjort utøvelse av sporten vanskeligere de siste årene og dette har fått mange andre klubber for eksempel Christiania Roklub til å finne egnede innsjøer å ro på, det er dessverre få slikt alternativer i Bærum. bølger fra lystbåter har de siste årene vært et økende problem for roaktiviteten ettersom det skal svært små bølger til for at bølgene skal gå over båtripen. Bærum roklubb jobber med å legge ut bøyer som vil markere banen hver 250 meter. Dette håper klubben vil gjøre det lettere for båtfolk å respektere robanen samt at roerne kan trene aktivt på avstandene som brukes i nasjonale og internasjonale regattaer. Meritter. Fra 1934-2006 har Bærumsroere vært med på å vinne 32 Nordiske Mesterskap Roere fra Bærum Roklubb har deltatt i internasjonale mesterskap som EM, VM, og OL 57 ganger. Her er bare Bærumsroere representert ved navn Trygve Moe. Trygve Moe (født 11. desember 1927 i Sandefjord) er en norsk journalist og pressemann. Han begynte som journalist i avisa Vestfold i 1946 og fortsatte i 1958 i Dagbladet som stortingsmedarbeider. I Dagbladet arbeidet han som London-korrespondent (1966–1969) og utenriksmedarbeider fram til 1973. I periodene 1964-1966 og 1970-1983 var han valgt leder av Norsk Journalistlag og i 1984-1985 ble han organisasjonens første generalsekretær. Han var fotoredaktør i Norsk Telegrambyrå mellom 1986 og 1989 og administrerende redaktør samme sted mellom 1989 og 1994 da han gikk av med pensjon. Han har også innehatt flere andre tillitsverv i norske og internasjonale presseorganisasjoner, og han var leder av Kopinors hovedstyre mellom 1989 og 1998. Trymprisen. Norsk Journalistlag deler ut Trymprisen til personer som har arbeidet for sine kollergers ve og vel gjennom organisasjonsarbeid. Trygve Moe (med kallenavnet «Trym») har gitt navn til prisen, og er også den som deler ut prisen på organisasjonens landsmøte. Prisen består av et stipend på 20.000 kroner. Røntgenfluorescens. En Philips PW1606 spektrometer for røntgenfluorescens, med automatisert prøvemating, i laboratoriet ved en sementfabrikk Røntgenfluorescens, engelsk: "X-ray fluorescence (XRF)", er utslippet av karakteristiske sekundære (eller fluorescerende) røntgenstråler fra et materiale som har vært utsatt for bombardering med røntgenstråler eller gammastråler med høy energi. Fenomenet er mye brukt innen elementale– og kjemiske analyser, spesielt i undersøkelser av metaller, glass, keramikk og byggematerialer, og for forskning innen geokjemi, rettsmedisin og arkeologi. Røntgenfluorescensanalyse. Røntgenfluorescensanalyse er en kjemisk analysemetode som brukes til nøyaktig bestemmelse av den kjemiske sammensetningen av blant annet metaller, legeringer, mineraler, bergarter, jordprøver og kunstig fremstilte materialer. Grunnstoffer i råolje kan også bestemmes direkte. Til dette kan man anvende en røntgenfluorescensspektrograf. Metoden går ut på at prøven som skal undersøkes bestråles med røntgenstråling og bestemmes ut fra den fluorenscenstrålingen som den sender ut. Fluorenscenstrålingen har bølgelengder som er karakteristiske for de grunnstoffene som prøven består av. Senegalpapegøye. Senegalpapegøyen er en afrikansk papegøye. Den er omtrent 23 cm og veier rundt 150 g. De kan leve opptil 30 år i det fri, og kan bli hele 50 år i fangenskap. I fangenskap. Senegalpapegøye er en populær burfugl i Norge, med oppdrettere over hele landet. Josephson-effekt. Josephson-effekt er en fysisk effekt som beskriver en tunnelstrøm mellom to superledere, atskilt med en svært tynn isolerende barriere. Fysikeren Brian D. Josephson spådde denne effekten i teorien i 1962, og senere ble den bekreftet i en rekke eksperimenter. I 1973 ble Josephson tildelt Nobelprisen i fysikk for denne dette. Selv om Josephson-effekten først ble målt i superledere, ble begrepet senere generalisert: Man snakker om Josephson-effekten, hvor to makroskopiske bølgefunksjoner er svakt sammenkoblet (via en tunnelbarriere). Apertursyntese. Apertursyntese er en type interferometri som blander signaler fra en samling av teleskoper for å produsere bilder som har samme vinkeloppløsning som et instrument på størrelse med hele samlingen. Ved hver separasjon og orientering produserer mønsteret av interferometeret data som er en komponent i Fouriertransformasjonen av den romlige fordelingen av lysstyrken på det observerte objektet. Bildet (eller «kart») av kilden blir produsert ut fra disse målingene. Astronomiske interferometre blir ofte brukt til høyoppløselig optiske, infrarøde og radioastronomiske observasjoner. Toirdelbach ua Briain. Toirdelbach ua Briain (født 1009, død 1086) var konge av Munster i Irland fra 1063 til 1086, og også regnet som konge av Irland fra 1072. Toirdelbach var sønn av Tadc mac Briain fra Dal gCais og "Mór", datter av Gilla Brigte Ua Maíl Muaid fra Cenél Fiachach. Han var sønnesønn av Brian Boru. Hans far Tadc ble myrdet i 1023, noe som gjorde at Toirdelbachs onkel Donnchad alene ble regnet som konge av Munster. Lite er kjent om Toirdelbach fra de første årene av hans liv, men fra etter 1050 opptrer han i allianser med Donnchads fiender, og utfordret Donnchad om tronen i Munster. Både Áed Ua Conchobair i Connacht og Diarmait mac Máel na mBó i Leinster var fiender av Donnchad, men deres koordinerte kampanjer mot Munster var sannsynligvis orkestrert av Toirdelbach. I 1054 angrep Áed og Toirdelbach fra nord, mens Diarmait med støtte fra Osraige angrep fra øst. I 1058 angrep Toirdelbach igjen, denne gangen fra øst med støtte av Diarmait. Donnchad flyktet fra dem, og brente byen Limerick for at den ikke skulle falle i fiendens hender. Han konfronterte dem så i slaget ved Sliab Crot. men led nederlag. Etter dette er det trolig at Donnchad innså at han ikke kunne motstå angrep fra to kanter, og han underkastet seg Áed i 1060, for på den måten å sikre seg støtte mot Toirdelbach. Denne taktikken lyktes dårlig, Áed ødela Donnchads festning ved Kincora i 1061 og brente det kirkelige sentrumet for Dal gCais i Killaloe. Diarmait og Toirdelbach marsjerte enda en gang inn i Munster, og fikk nå støtte fra ledende menn i provinsen også. Donnchads sønn Murchad in Scéith Girr prøvde å ta opp kampen mot Toirdelbach uten å lykkes. Etter at Diarmait hadde vendt tilbake til Leinster reiste Donnchad og sønnen en hær og gikk mot Toirdelbach, de led imidlertid nederlag og Diarmait vendte raskt tilbake for å støtte Toirdelbach. Donnchad innså at slaget var tapt og forlot Munster og Toirdelbach ble konge der etter ham. Etter Diarmaits død i 1072 ble Toirdelbach også regnet som overkonge av Irland. Charcots andre antarktisekspedisjon. Kart over Antarktishalvøya og ruten til «Pourquoi-Pas?» Charcots andre antarktisekspedisjon var en fransk ekspedisjon til Antarktis mellom 1908 og 1910, ledet av den franske legen og oppdagelsesreisende Jean-Baptiste Charcot. Ekspedisjonen utforsket Bellingshausenhavet og oppdaget flere øyer og steder på vestsiden av den antarktiske halvøy fra ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?». Bakgrunn og forberedelser. Jean-Baptiste Charcot ledet i perioden 1903–1905 en ekspedisjon som kartla vestkysten av den antarktiske halvøy sørover til Adelaide Island. Han hadde finansiert mesteparten av ekspedisjonen med sin egen formue, men for sin andre ekspedisjon hadde han mottatt en garanti på 600 000 fra franske myndigheter. Ekspedisjonsskip. Ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?» ("Hvorfor ikke?") var en tremastet bark, bygget 1907 i St. Malo av François Gautier. Personell. Ekspedisjonen bestod av en gruppe på åtte vitenskapsmenn samt en skipsbestning på 22 mann. I tillegg til lederen, bakteriologen Charcot, besto den vitenskapelige staben av Maurice Bongrain som nestkommanderende med ansvar for astronomi, hydrografi og seismologi, marineoffiser Jules Rouch (meteorologi og oseanografi), marineoffiser René-E. Godfroy, Dr. Ernest Gourdon (geologi og glasiologi), Charcots nevø Dr. Jacques Liouville (medisin og zoologi), Louis Gain (zoologi og botanikk) og A. Senouque (magnetisme og fotografering). Ernest Cholet, som hadde ført «Français» på den forrige ekspedisjonen, førte ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?». Ekspedisjon. Varde med en kopi av en blyplakett med mannskapsliste, oppført på Megalestris Hill, Petermann Island i 1909 «Pourquoi-Pas ?» seilte fra Le Havre 15. august 1908, og ankom Punta Arenas i Chile fire måneder senere den 16. desember 1908. Charcot, som hadde blitt skilt fra sin første kone etter den forrige ekspedisjonen, hadde nå med sin ny kone Meg på reisen til Punta Arenas. På reisen videre sørover anløp «Pourquoi-Pas?» Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Der ble forsyninger etterfylt ved hvalfangststasjonen i Whalers Bay. En hvalfanger hadde fått koldbrann i en hånd, og Charcot reddet livet hans ved å amputere hånden. «Pourquoi-Pas?» seilte videre sørover 26. desember, og de videreførte undersøkelsene på vestsiden av Antarktishalvøya. Denne gangen hadde de med seg en jernbeslått motorbåt som viste seg å være svært nyttig i kartleggingen. De seilte sørover til Adelaide Island og Alexander Island, og oppdaget Fallières Coast og Marguerite Bay (navngitt etter hans kone). Vinteren 1909 overvinret ekspedisjonen på Petermann Island, der de oppførte flere hytter og satte opp en minneplakett i Port Circumcision. På slutten av vinteren seilte de tilbake til Deceptionøya for å etterfylle kull. En dykker fra et av hvalkokeriene undersøkte «Pourquoi-Pas?»' skadde skrog, og advarte Charcot mot å gå sørover igjen. Charcot tok imidlertid ikke hensyn til dette rådet, og seilte igjen sørover for videre utforskning. Den 11. januar 1910 ved 70°S 76°V gjorde han den oppdagelsen han senere verdsatte høyest – et uutforsket landområde han kalte Charcot Land, som senere viste seg å være en øy – Charcot Island (oppkalt til ære for Charcots far, den kjente nevrologen Jean-Martin Charcot). På hjemreisen ble Punta Arenas anløpt 11. februar 1910, og den 4. juni samme år ankom de Le Havre. Monster Blomster. Monster Blomster (også kjent som Monsterblomster) er et norsk rockeband fra Trondheim som var aktive fra 1989 til 1999. Medlemmer i bandet var Dag Freider Fløan, Bjørn Hulbækdal og Øyvind Ryan. Bandmedlemmene kom alle fra Nord-Trøndelag, men samlet seg i Trondheim. Bandet debuterte i 1990 på Lade Universitet i Trondheim, med Stig Are Winther på trommer. Senere skulle et titalls trommeslagere spille med bandet. Monster Blomster hadde et noe lurvete live-rykte, og spilte ikke mange konserter. Musikalsk stod melodien i fokus, med klar referanse til 60-tallet i bruk av gitar, kor og annet. Utradisjonell instrumentering, i popsammenheng, var heller ikke uvanlig og på platene finnes alt fra barnekor til lyden av strengene på en eggdeler. Platene ble utgitt på deres eget Mons Records (nå "mons.no") med distribusjon ved Voices Of Wonder, Sony Music Entertainment, Norske Gram, Yellow Snow og Musikkoperatørene. Monster Blomster sang på trøndersk, i en tid da det var sjeldent at unge norske band ikke sang på engelsk. Bandet assosieres ofte med miljøet rundt Brygga Studio i Trondheim på 90-tallet. Her figurerte grupper som Israelvis, Fru Pedersen, The 3rd And The Mortal, Softcocks, Motorpsycho, epinastic movements, Closet Queens, Pontiac Pilatus, Albino Slug og flere. Drivkraften bak Brygga Studio, Lars Lien, er også svært tett knyttet til Monster Blomster. Monster Blomster solgte ikke mange plater, men ble hyllet av anmelderne og en liten fankrets. I 1996 ble sanger som «Alltids Noen Som Har Det Verre», «Potteplanter Må Snakkes Med», «Ha+Ha» og «Kjærlighet A-Åh» spilt endel på NRK P3. Gruppens siste utgivelse, "Stadig Flere Velger Feil", ble i 1999 valgt til «Ukas album» på samme kanal. Sangen «Dumm» fra denne cd’en ble dessuten listet ytterligere, noe som førte til at Monster Blomster figurerte på singel-listene. Etter tre cd’er og to mini-cd’er, samt deltagelse på flere samleplater med diverse artister, sluttet i 1999 Fløan og Hulbækdal i bandet. En kort turné i Nord-Norge måtte avlyses. Ryan hadde lyst til å fortsette under bandnavnet, men slo dette fra seg da han oppdaget at «det var noe som manglet». Senere har Ryan gitt ut fire solo-plater, hhv. "Magefølelse" (2002), "Øyvind Ryan-Gruppen" (2003), "Alt" (2008) og "Perfekt Harmoni" (2009), og han er i dag aktuell med bandet Ryanbanden, som debuterte på plate i november 2011 med vinylsingelen "Synger Julen Inn" og fulgte opp med dobbeltalbumet "Ryanbanden" i mars 2012. Sparkesykkel. Sparkesykkel er et kjøretøy som består av en plate til å stå på, hjul (som regel to), og et styre med håndtak. Sparkesykler har ofte blitt benyttet av ansatte i store bygninger for å ta seg fram raskere enn til fots, for eksempel i industribygg eller på sykehus. Varianten med små hjul kom rundt 1985 på mote blant ungdommer flere steder i USA. Fra 1995, da den nå vanlige utgaven i aluminium kom, ble sparkesykkelen igjen populær både i USA og i andre deler av verden. I Norge utbredte bruken av denne type kjøretøy seg rundt årtusenskiftet 1999-2000. Det ble markedsført under navnet "kickboard" eller "kickbike" og ble populært blant ungdommer i byer og tettsteder. Bertil Duroj. Bertil Duroj (født "Adolf Bertil Rinaldo Pettersson" 20. november 1893 i Tveta i Stockholms län, død 15. juni 1967 i Råsunda) var en svensk filmarkitekt og scenograf. Han arbeidet på mer enn 70 filmer innen sine spesialområder og hadde i tillegg roller i 2 filmer. Kaon. Kaon, også kalt "K-meson", tilhører familien mesoner. Kaonene ble observert for første gang av Cecil Frank Powell i 1947. Fakta. Kaonen har en spinn på 0, og er den letteste av særmesonene, dvs en meson der en av kvarkene som den består av er en særkvark. Kaoner henfaller til pioner "(π-mesoner)". Je Ne Sais Pas Pourquoi. «Je Ne Sais Pas Pourquoi» er en pop-sang skrevet av de britiske produsentene Stock Aitken Waterman for Kylie Minogues debutalbum "Kylie". Sangen ble utgitt som albumets fjerde singel i 1988 og ble en topp-hit i Storbritannia, der den debuterte som nummer elleve før den klatret til nummer to og ble der i tre uker. Den fikk en blandet mottakelse fra kritikere. I USA og Australia ble sangen også kjent som «I Still Love You (Je Ne Sais Pas Pourquoi)». Musikkvideo. Videoen ser ut som den er filmet i Paris på 1940- eller 1950-tallet. Kylie venter i regnet og går så inn på en kafé. Håret er satt i bølger, og hun er i en blå kjole. Wayne Allyn Root. Wayne Allyn Root (født 20. juli 1961) er en amerikansk politiker, forretningsmann, forfatter og mediepersonlighet. Root representerer Libertarian Party og var partiets kandidat til tittelen som visepresident ved presidentvalget i 2008. Han ble antatt å bli innstilt som partiets presidentkandidat i 2012. Han endte imidlertid sist av alle partiets kandidater i nominasjonsvalget. Root er også politisk spaltist for "Las Vegas Review-Journal" og "Newsmax.com", og er økonomisk rådgiver for Wealth Masters International, et kontroversielt nettverksselskap som i Norge er erklært å være et ulovlig pyramidespill. Kvante-Hall-effekten. hvor "e" er elementærladningen og "h" er Plancks konstant. I den ordinære kvante-Hall-effekten, kjent som heltalls-kvante-Hall-effekten, antar "v" heltallsverdier ("v" = 1, 2, 3...). Der er enda en kvante-Hall-effekt, kjent som den fraksjonelle kvante-Hall-effekt, hvor "v" kan opptre som brøker med oddetallsnevner ("v" = 2/7, 1/3, 2/5, 3/5...). Heltalls-kvante-Hall-effekten ble forutsagt av Ando, Matsumoto og Uemura i 1975. Den fraksjonelle kvante-Hall-effekten ble oppdaget i 1982, av Daniel Tsui og Horst Störmer under eksperimenter utført på heterostrukturer av galliumarsenid, utviklet av Arthur Gossard. Effekten ble forklart av Robert B. Laughlin i 1983. Tsui, Störmer og Laughlin fikk Nobelprisen i fysikk i 1998. Akke Nordwall. Akke Nordwall, "Axel Wilhelm Nordwall" (født 2. mars 1939 i Helsingborg, død 3. mai 2011) er en svensk scenograf og dekormaler. Nordwall har hovedsakelig arbeidet ved Stockholms Stadsteater, men også ved Riksteatern og Helsingborgs stadsteater. Akke Nordwall og søsteren Gurie Nordwall er barn av kunstneren Elvine Nordwall og skuespilleren Yngve Nordwall. Akke Nordwall er far til kunstneren Leo Nordwall. Chen Jing. Chen Jing (tradisjonell kinesisk: 陳 靜, forenklet kinesisk: 陈 静, pinyin: "Chén Jìng", født 20. september 1968 i Wuhan i Folkerepublikken Kina), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Chen Jing ble olympisk mester i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant singleturneringen for damer foran sine landsmenn Li Huifen og Jiao Zhimin. Sammen med Jiao Zhimin vant hun en sølvmedalje i double, de tapte finalen til Hyun Jung-hwa / Yang Young-ja fra Sør-Korea. Åtte år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, representerte hun Kinesisk Taipei. Hun kom på andre plass i damesingel bak Deng Yaping fra Kina. Hun vant sin tredje olympiske medalje i damesingel under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun ble nummer tre bak Wang Nan og Li Ju begge fra Kina. Teateråret 1939. Teateråret 1939 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1939. Sandbakken. Sandbakken kan referere til flere ting. Vannpolo under Sommer-OL 2008 – Menn. Vannpolo under Sommer-OL 2008 – Menn fant sted fra 10. til 24. august 2008 i Ying Tung Natatorium. Arctic Securities. Arctic Securities ASA er et norsk finansselskap. Det ble etablert i august 2007 av Mads Henrik Syversen og Gaute Eie. Selskapet er eiet av ansatte og Rasmussengruppen AS. Arctic har avdelinger innenfor analyse, aksjesalg og trading, finansiering, strukturerte finansprodukter og fixed income. Hovedkontoret er i Vika i Oslo. Arctic Securities ASA er hovedsponsor for den norske sjakkspilleren Magnus Carlsen. Sandbakken (Sarpsborg). Sandbakken er et sted i Sarpsborg kommune i Østfold. Sandbakken hørte tidligere til i Skjeberg kommune, som nå er en del av Sarpsborg. Sandbakken er også en barne og ungdomsskole som ligger i Sarpsborg. Vannpolo under Sommer-OL 2008 – Kvinner. Vannpolo under Sommer-OL 2008 – Kvinner fant sted fra 10. til 24. august 2008 i Ying Tung Natatorium. Lena Stivell. __notoc__ Lena Stivell, "Lena Margareta Svensson" (født 29. juni 1949 i Brännkyrka församling i Stockholm, død 13. juni 1983 i Solna) var en svensk scenograf. Volleyball under Sommer-OL 2008 – Volleyball menn. Volleyball under Sommer-OL 2008 – Menn fant sted fra 10. til 24. august 2008. Volleyball under Sommer-OL 2008 – Volleyball kvinner. Volleyball under Sommer-OL 2008 – Kvinner fant sted fra 10. til 24. august 2008. Naked Science. Naked Science er en tv-serie som går på National Geographic Channel. Den hadde premiere i 2004. Earth Investigated. På National Geographic Channel går serien under navnet "Earth Investigated", eller på norsk; "Jorden under lupen". Gasland. "Gasland" er en amerikansk dokumentarfilm fra 2010, regissert av Josh Fox. Filmen tar for seg virkningene boring etter naturgass har på samfunnene det blir gjort i. Fox begynte på filmen i 2008 etter å ha fått et tilbud fra et naturgassfirma om å lete etter naturgass på eiedommen hans i Milanville i Pennsylvania. Filmen ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Inside Job. "Inside Job" er en amerikansk dokumentarfilm fra 2010, regissert av Charles Ferguson. Filmen tar for seg den globale finanskrisen som startet i 2007. Filmens fortellerstemme tilhører Matt Damon. Filmen vant 2010 Oscar for beste dokumentarfilm. Restrepo. "Restrepo" er en amerikansk dokumentarfilm fra 2010, regissert av Tim Hetherington og Sebastian Junger. Filmen tar for seg et år Hetherigton og Junger tilbrakte i Afghanistan på opprdag fra Vanity Fair. En del av filmen følger en regimenttropp som forsvarer en utpost døpt OP Restrepo, navngitt etter Juan S. Restrepo, en menig som ble drept tidligere i oppdraget deres. Filmen har mottatt flere priser, og har blitt nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Waste Land. "Waste Land" er en brasiliansk dokumentarfilm fra 2010, regissert av Lucy Walker. Filmen følger kunstneren Vik Muniz og hans samarbeid med søppelplukkerene på den største søppelfyllingen i Rio de Janeiro i Brasil. Marne (elv). Marne er ei elv i Frankrike. Den er ei høyre sideelv til Seine, som den løper sammen med sørøst for Paris. Den er 514 km lang. Elva har gitt navn til departementene Haute-Marne, Marne, Seine-et-Marne og Val-de-Marne. Marne starter på Langres-platået i departementet Haute-Marne. Derfra renner den mot nordvest, før den gradvis bøyer mot vest mellom Saint-Dizier og Châlons-en-Champagne. Den munner ut i Seine ved Charenton-le-Pont, like før bysentrum i Paris. I Champagne-regionen føres deler av vannet gjennom den kunstige innsjøen Lac du Der-Chantecoq, for å regulere vannføringen i elva. På denne måten unngås både oversvømmelser og for lav vannstand lenger ned i elva. Marne er kjent som åstedet for Slaget ved Marne i 1914 under første verdenskrig. Under 1800- og 1900-tallet var Marne inspirasjon for mange malere, som Camille Corot, Paul Cézanne, Camille Pissarro, Henri Rousseau, Albert Marquet, Raoul Dufy, André Dunoyer de Ségonzac, Louis Vuillermoz, Maurice Boitel og Daniel du Janerand Departementer og større byer elva renner gjennom. Bredden av Marne ved Noisy-le-Grand Tron – Legacy. "Tron – Legacy" er en amerikansk science fiction-film fra 2010, regissert av Steven Lisberger, med Jeff Bridges, Garrett Hedlund og Bruce Boxleitner i hovedrollene. Dette er Lisberges første spillefilm. Filmen er en oppfølger til "Tron" (1982), og Bridges gjentar sin rolle som Clu, og Boxleiter gjentar sin rolle som Alan Bradley og Tron. Steven Lisberger, som regisserte originalen, er produsent på denne. Musikken til filmen er komponert og fremført av den franske elektronikkduoen Daft Punk. Filmen fikk 7 års aldersgrense i Norge med tilleggskommentaren "Frarådes barn under 7 år". Begrunnelsen fra Medietilsynet var: "Mørk stemning og kraftige effekter gjør at denne filmen får 7-årsgrense. Filmen frarådes underårige." Unstoppable. "Unstoppable" er en amerikansk spenningsfilm fra 2010, regissert av Tony Scott. Hovedrollene spilles av Denzel Washington, Chris Pine og Rosario Dawson. Filmen handler om et løpsk lokomotiv, og de to mennene, spilt av Washington og Pine, som prøver å stoppe det. Filmen er inspisert av en hendelse i 2001, der et lokomotiv i Ohio kjørte førerløst i 106 km, før man klarte å stoppe det. Dominoes. "Dominoes" er et musikkalbum med Eva & the Heartmaker. Albumet ble utgitt den 18. februar 2011. Garibaldihatt. a> og karakteristisk garibaldihatt med dekor. Garibaldihatt er en myk, sylinderformet lue eller hatt uten brem og med flat, rund topp. Hodeplagget er oppkalt etter den italienske frihetskjemperen Giuseppe Garibaldi (1807–1882) som ofte bar slike luer som del av sin tradisjonelle klesdrakt. Liknende hattetyper har vært vanlig over store deler av Middelhavsområdet. Betegnelsen har vært noe i bruk i Norge fra 1800-tallet. Nicolas Métru. Nicolas Métru (også Metru; født ca 1610 i Bar-sur-Aube; død 1668 i Paris) var en fransk komponist og organist. Nicolas Métru var organist ved Saint-Nicolas-des-Champs i Paris fram til 1633. Jean-Baptiste Lully og François Couperin studerte komposisjonslære med Métru. Av Métrus verk er er tre samlinger med "Airs et Fantaisies" for to gamber kjent, det første bindet kom i 1628, det tredje og siste i 1661. I tillegg publiserte forlaget Ballard samlinger med airs de cour hvor også komposisjoner av Métru inngikk. François Roberday. Faksimile av tittelsiden til originalutgaven av Roberdays "Fugues et caprices". François Roberday (født mars 1624 i Paris; død 13. oktober 1680 i Auffargis ved Rambouillet) var en fransk organist og barokk-komponist. François Roberday var sønn av en vel ansett gullsmed og cembalisten Jean-Henri d'Angleberts svoger. Etter farens død ble François utnevnt til kongens gullsmed, og senere kjøpte han tjenesten som kammertjener hos regenten Anne d'Autriches. Roberday var organist både i Notre-Dame-des-Victoires og "les Petits-Pères" i Paris og ble regnet som en av de fremste representantene for den franske orgelskolen. Jean-Baptiste Lully var en av Roberdays elever. Verk. Roberdays mest kjente verk, "Fugues et Caprices à 4 parties pour orgue", er en samling med 12 firstemte fuger der fugetemaene var lånt av andre komponister, for eksempel av Girolamo Frescobaldi, Johann Jakob Froberger, Francesco Cavalli og Wolfgang Ebner. Orgelstykkene, som ikke var beregnet til bruk i liturgien, hører til de siste i den polyfone tradisjonen i Frankrike. Edmond Louis Alexis Dubois de Crancé. Edmond Louis Alexis Dubois de Crancé (født 14. oktober 1747 i Charleville, Ardennes, Frankrike, død 28. juni 1814 i Rethel) var en fransk soldat og politiker. Han hadde en militær karriere før han ved starten av den franske revolusjonen i 1789, ble valgt inn i politikken. Han satt i den konstituerende forsamlingen hvor han støttet flere militære reformer. Han var innsatt som president mellom 21. februar 1793 og 7. mars 1793 under den første franske republikk. I hans rapport, presentert for forsamlingen, 12. desember 1789, var han en av de første til å fremme ideen om verneplikt men denne ideen ble ikke vedtatt av resten av forsamlingen. Han lyktes i midlertidig med å sikre nasjonalforsamlingens stemme om at alle afrikanske slaver som berørte fransk jord skulle settes fri fra fangenskap. Marcus Olson. Marcus Olson (født 1977 i Stockholm) er en svensk kostymedesigner og scenograf. Han er utdannet ved Dramatiska institutet. Charles Louis Joseph Charlier (musiker). Charles Louis Joseph Charlier (født 22. desember 1822 i Besançon, Frankrike, død 6. mars 1893 i Hyères, Frankrike) var en fransk musiker. Lebouc deltok i konservatoriet i Paris hvor han studerte strykeinstrumenter som cello under ledelse av Olive Charlier Vaslin (1794 – 1889) og deretter ble han lært opp av Louis Norblin, og senere ble en professor innen spilling av cello. Han spilte for det meste kammermusikk. Han komponerte noen stykker med cello som ble akkompagnert av piano. Han vant førsteprisen i cello i 1842 da han var elev av Auguste Franchomme, og han ble tildelt førsteprisen innen harmoni i 1844 som elev av Fromental Halévy. Nicolas Gigault. a> fra 1652 til sin død, og bodde i nærheten. Nicolas Gigault (født ca 1627 i Paris; død 20. august 1707 samme sted) var en fransk organist og komponist. Lite er kjent om Gigaults liv, men han virket hele livet som organist ved forskjellige kirker i Paris. Han var en etterspurt utøver og orgelbygger-konsulent Verk. Gigault publiserte to samlinger orgelmusikk, "Livre de musique dédié а la Très Saincte Vierge" (1683) og "Livre de musique pour l'orgue" (1685). Den første inneholder de første kjente eksemplene av fransk "noël" (variasjoner over en julesang) og en allemande. Variasjonene over julesanger og -salmer beveger seg alltid fra tostemt til firestemt og han bruker en noe rigid variasjonsteknikk. I forordet antyder Gigault at stykkene kan framfører på valgfritt instrument, for eksemel to gamber, en lutt, etc. Den andre samlingen inneholder 184 stykker av ulike former; franske "dialogues" og "récits", orgelmesser, fuger, salmene "Pange lingua", "Veni Creator" og en "Te Deum". Samlingen er sannsynligvis ment som en oppsummering av Gigaults stil, heller enn en bok for mindre drevne organister; musikken er til dels ganske sofistikert og krever en dyktig utøver. Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay. Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay er en kirke som i sin tid hørte til abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay i byen Vézelay i Bourgogne (Burgund) i departementet Yonne i Frankrike. Kirken blir regnet for et av hovedverkene i romansk kirkearkitektur og skulptur. Kirken er bygd i romansk stil i tiden 1120 – 1150, men koret og tverrskipet ble bygd i gotisk stil i tiden 1185 – 1190. Omkring 1347 ble vesttårnet i gotisk stil reist. Selve abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ble dannet i 858 eller 859. I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål mest fordi hun huset relikviene etter sankt Maria Magdalena (Sainte-Marie-Madelaine). Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langs Pilegrimsveien til Santiago de Compostela ("Saint-Jacques-de-Compostelle" på fransk) til byen og katedralen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania, hvor Sankt Jakobs relikvier ligger. Historien til kirken. Etter at abbed Geoffroy i 1037 la frem Maria Magdalenas relikvier for folket, begynte mirakler å skje, pilegrimer strømte til, og Vézelay ble en av de viktigste etappene på pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Opprinnelig hadde abbediet Sankta Maria (jomfru Maria) som sin helgen, men det ble i 1050 lagt under Maria Magdalenas vern i stedet, og i 1058 godtok paven høytidelig relikviene som ekte. Omdømmet som abbediet opparbeidet seg, fikk den lille landsbyen til å blomstre og vokse til en by som dro til seg prominente pilegrimer, som hertugen av Burgund og hoffet hans i 1084. Abbediet og kirken spilte også en rolle i forbindelser med korstogene. Bernard av Clairvaux (kanonisert som sankt Bernard) var her i 1146 og prekte for det andre korstoget, og i 1190 var Philippe-Auguste og Richard Løvehjerte her i forbindelser med det tredje korstoget. Men med tiden miste abbediet oppslutning og status. I 1458 konstaterte pave Pius II at pilegrimene holdt seg unna og inntektene fra almissene sviktet, og i 1537 erstattet pave Paul III alle munkene med femten kanniker under ledelse av en abbed som kongen pekte ut. I 1568 og 1569 ble abbediet okkupert og plyndret, i 1790 hadde Sainte Marie-Madeleine blitt en vanlig soknekirke, i 1793 ble skulpturene på portalene vandalisert, og i 1819 slo lynet ned i tårnet og satte i gang en brann. De andre bygningene i abbediet var solgte under den franske revolusjonen og brukt som steinbrudd til ulike føremål. Med unntak av en bygning, var det praktisk talt ikke noe tilbake. I 1840 ble det sett i gang en omfattende og gjennomgripende restaurering av kirken under den franske arkitekten Eugène Viollet-le-Duc, berømt for si innsats for å få restaurert bygninger og andre konstruksjoner fra fransk middelalder. Restaureringen ble avsluttet i 1876 ved at relikviene til Sankt Maria Magdalena ble ført tilbake til kirken. I 1920 fikk kirken rang av basilika i samsvar med de reglene som gjelder for slikt i den katolske kirken, og som i og for seg ikke har noe med bygningstypen "basilika" å gjøre. I 1979 ble basilikaen oppført på verdsarvlisten til UNESCO. Claude Antoine Prieur-Duvernois. Engraving of Claude Antoine by Emile Giroux Claude Antoine Prieur-Duvernois (Født 2. desember 1763 i Auxonne, Côte-d'Or, Frankrike – døde i august 1832 i Dijon) er vanligvis kjent under tittelen Prieur de la Côte-d'Or etter sitt opprinnelige departement, for å skille ham fra Pierre Louis Prieur. Prieur-Duvernois var en fransk ingeniør og politiker under og etter den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Som en militæroffiser av ingeniører ble han valgt inn i den Nasjonale konstituerende forsamling i 1790. I 1791 returnerte han fra Côte-d'Or for å sitte i den franske lovgivende forsamling, og i 1792 var han en av deltakerne under det franske Landsmøtet. I 1792 ble Prieur-Duvernois sendt på et oppdrag til Army of the Rhine for å annonsere til soldatene om avsettelsen av kong Ludvig XVI som ble henrettet ved hjelp av giljotinering den 21. januar 1793. Duvernois stemte i favør av kongens henrettelse, fremfor at han skulle sitte i fengsel på livstid. I 1793 var han en representant på et oppdrag for kartlegging av havnene Lorient og Dunkirk, men han ble arrestert mens han var i Normandie av de opprørske myndighetene i Caen, og han ble frigitt fra fengsel igjen i juli 1793 etter nederlaget deres på Vernon. Den 14. august 1793 ble han medlem av komiteen for offentlig sikkerhet, der han allierte seg med Lazare Carnot i organiseringen av et nasjonalt forsvar, og han ble spesielt belastet med levering av ammunisjon til de franske troppene som var engasjert i den franske revolusjonære krigen. Han stemte senere også i favør av henrettelsen av Georges Danton, som var en av lederne under den franske revolusjonen. Han satt for en kortere periode som midlertidig president mellom 20. mai 1794 og 4. juni 1794. Han ble etterfulgt i dette embetet av den mer kjente og revolusjonære Maximilien Robespierre. I 1811 trakk han seg sin militære posisjon fra hæren. Han hadde på dette tidspunktet en grad som var tilsvarende oberst. Prieur-Duvernois var en av grunnleggerne av École Polytechnique, og han deltok under etableringen av Institut de France og vedtakelsen av det metriske systemet. HMS «Warrior». HMS «Warrior» har vært navnet på flere skip i Royal Navy Jean de Cambefort. Jean de Cambefort (født i 1605; død 4. mai 1661 i Versailles) var en fransk komponist og sanger fra barokken. Jean de Cambeforts første ansettelse var som sanger i kardinal Richelieus kapell. Etter kardinalens død i 1642 tok han tjeneste hos kardinal og statsminister Mazarin. Mazarin gav Cambefort tillatelse til å bekle stillingen som "Maître de Musique" hos kongens barn etter François de Chancy. Han konkurrerte i den forbindelse med Jean-Baptiste Boësset, en av finansminister Colberts yndlinger. I 1650 gav Mazarin ham tittelen "Maître de la chambre du roi". På oppdrag av kong Ludvig XIV reiste han til Languedoc for å rektruttere unge sangere til det kongelige kapell. Da han vendte tilbake ble han nektet posten som dronningens komponist, men fikk tittelen "Surintendant de la musique du roi", en stilling Jean-Baptiste Lully overtok etter ham. Stillingen som "Maître de la chambre du roi" overtok Michel Lambert. Verk. Størstedelen av Cambeforts komposisjoner er airs de cour, men det er også overlevert ballettmusikk etter ham, eksempelvis "Ballet de la nuit" (1653). Cambeforts kirkemusikk er tapt, men Philidor listet den opp i sin katalog. Litteratur. Georgie Durosoir: "L'Air de cour en France 1571-1655" Lüttich, Édition Mardaga 1991 ISBN: 2-87009-400-0 Karl-Ludvig Bugge. Karl-Ludvig Bugge er en norsk manusforfatter. Guillaume Dumanoir. Guillaume Dumanoir (født 16. november 1615 i Paris; død 18. mai 1697 samme sted) var en fransk barokk-komponist. I 1636 ble han dansemester ved hoffet d’Orange i Haag. Senere var han "violoniste ordinaire" ved kong Ludvig VIIIs kongelige kapell og ble i 1639 tatt opp i kongen 24 fioliner. Han forlot "Grande Bande" i 1654, men ble oppnevnt til leder året etter. Langvingepapegøyer. Langvingepapegøyer er en slekt innen "Psittacini" ordenen. Det vitenskapelige navnet er "Poicephalus". Langevingepapegøyene er generelt små, og de er populære hussdyr. Omtrent ingen av artene er utrydningstruet. Arter. a>, også kjent som Meyer's papeøye. Lee Beom-seok. Lee Beom-seok (født 20. oktober 1900 i Seoul, død 11. mai 1972 i Seoul) var en koreansk politiker og uavhengighetsaktivist. Han ble Sør-Koreas første statsminister i 1948, og har også innehatt statsrådposter for forsvar og innenriks. Gulissepapegøye. Gulissepapegøye er en liten, Afrikansk papegøye på omtrent 21 cm. Den er en del av Poicephalus slekten. Den er også kjent som "Meyerspapegøye". Knut Ström. Knut Egron Ström (født 7. april 1887 i Piteå, Norrbotten, død 4 april 1971 på Höstsol i Täby) svensk regissør og scenograf. Ström utdannet seg i Stockholm og Tyskland. Han har arbeidet med dekorasjoner til forstilinger i Lorensbergsteatern i Göteborg. Ström ble ansatt som regissør ved Göteborgs stadsteater i 1934. Ofte var han ansvarlig for både regi og dekor ved sine forestillinger der. Han er representert ved Drottningholms og Göteborgs teatermuseum. Ström er far til scenografen Carl Johan Ström og farfar til musikeren Ted Ström. Michel Lambert. Michel Lambert (født 1610 i Champigny-sur-Veude, Indre-et-Loire; død 29. juni 1696 i Paris) var en fransk sanger og barokkkomponist som med sine hoffsanger bidro til utviklingen av den franske operaarien. Han utmerket seg med sin sangstemme allerede som korgutt i hertug Gaston d'Orléans' kapell. Videre sangundervisning fikk han av av Pierre de Nyert i Paris og ble selv sanglærer og sanger fra 1636. I 1640 giftet han seg med sangeren Gabrielle Dupuy; datteren deres giftet seg med Jean-Baptiste Lully. I 1651 var han ballettdanser ved Ludvig XIVs hoff. Innen 1656 hadde han befestet sin posisjon som komponist og fikk verkene sine regelmessig publisert i musikkforleggeren Ballards samlinger. Ludvig IV utpekte ham i 1661 til Jean de Cambeforts etterfølger som "Maitre de Musique de Chambre du Roi". I 1670 ble han forfremmet til kapellmester, mens svigersønnen Lully var "surintendant de la musique du roi". Verk i utvalg. Lambert komponerte flere samlinger airs de cour, men bare få er bevart. Med disse komposisjonene bidro han til videreutviklingen av den franske operaarien. Bjørn Bergh-Pedersen. Bjørn Bergh-Pedersen (født 18. oktober 1919, død 30. desember 1993) var en norsk filmprodusent, skuespiller og manusforfatter. "Stevnemøte med glemte år" representerte Norge på filmfestivalen i Berlin i 1957. Vogt & Wiig. Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS består av rundt 120 medarbeidere, hvorav 85 advokater er fordelt på fire kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Singapore. Firmaet bistår bedrifter og privatpersoner innen det forretningsjuridiske feltet, herunder sjørett/offshore, bank/finans, prosedyre og personskade/forsikring. Historie. Vogt & Wiig ble etablert i Bergen i 1894 som advokatfirmaet Wiig & Co. I 1966 ble advokatfirmaet Vogt & Co i Oslo dannet, og ved fusjon i 2001 fikk firmaet navnet Vogt & Wiig. I 2002 ble Trondheimskontoret tilknyttet firmaet, og i 2007 åpnet kontoret i Singapore. Carl Johan Ström. Carl-Johan Ström (født 5. mai 1914 i Tyskland, død 20. mars 1992 i Oscars församling, Stockholm) var en svensk regissør og scenograf. Ström var i mange år ansatt ved Stadsteatern i Göteborg som scenograf. Der var en av hans kollegaer hans egen far Knut Ström, også scenograf. Han var gift med skuespillerinnen Ann-Mari Ström fra 1942 og far til Ted Ström og kunstneren C.M Ström. Aulnay-sous-Bois. Aulnay-sous-Bois er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,9 km fra sentrum av Paris. Kommunen ble høsten 2005 kjent som et av åstedene for de store opptøyene som herjet i en del av forstedene til Paris. Eksterne lenker. Aulnay-sous-Bois Urban Wahlstedt. Urban Wahlstedt (født 1936) er en svensk musiker og scenograf. Han var scenograf og dukkespiller i "Mummidalen" og var dukkehåndterer i "Beppes godnattstund". Tarn (elv). Tarn (fransk: "Le Tarn" eller "Rivière le Tarn", oksitansk: "Tarn", latin: "tarnis" – mulig betydning: "rask" eller "innmurt") er ei elv i regionene Languedoc-Roussillon og Midi-Pyrénées i Frankrike. Den er ei høyre sideelv til Garonne, og er lang med et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved Moissac er. Geografi. Elva har sitt utspring i 1 550 meters høyde på Mont Lozère i Cevennene i Massif Central, og renner derfra i vestlig retning gjennom de dype kløftene i Gorges du Tarn, til den munner ut i Garonne 4 km nedstrøms fra Moissac i departementet Tarn-et-Garonne. De viktigste sideelvene er Agout, Aveyron og Dourdou de Camarès. Viaduc de Millau, verdens høyeste bru, krysser Tarndalen ved Millau. Den åpnet i desember 2004 og er nå en av områdets mest populære attraksjoner. Flommer. Tarn er kjent for sine brutale flommer, som er de farligste i Europa ved siden av Donau. Under flommen i mars 1930 steg Tarn til mer enn 17 meter over elvas normale vannstand i Montauban på bare 24 timer, med en vannføring på. Til sammenligning er middelvannføringen i Rhinen på, gjennomsnittlig vannføring i Nilen under den tradisjonelle årlige flommen før byggingen av Aswandemningen var, og middelvannføringen i Mississippi er på. En tredjedel av departementet Tarn-et-Garonne ble oversvømt, rundt 300 personer omkom, tusenvis av hus ble ødelagt, de lavereliggende distriktene i Montauban ble ødelagt, og byen Moissac ble nesten fullstendig ødelagt. Kanaler og elvetrafikk. Tarn var tidligere seilbar fra samløpet med Garonne til Corbarieu, nær Montauban. På denne strekningen var det syv sluser over en distanse på. Kanalen hadde forbindelse til Canal de Garonne i Moissac via en forgreiningssluse oppstrøms fra den første elveslusen, og igjen via Canal de Montech ved Montauban. Disse to forbindelsespunktene fra Canal de Garonne er begge blitt restaurert, og båter har igjen tilgang til elvestrekningene som ligger i tilknytning disse punktene. Ei sperredemning som ble bygget i Garonne i forbindelse med Golfech kjernekraftverk har dessuten hevet vannstanden opp til toppen av den første elveslusen, mellom Moissac og Garonne, slik at slusen er permanent åpen for båter, som dermed kan nå Garonne og seile videre en kort strekning på den elva. De gjenværende seks elveslusene er ikke i bruk og kan ikke passeres. Det foreligger et forslag om å restaurere de fem slusene mellom Moissac og Montauban, for derved å lage en ring av vannveier bestående av Tarn fra Moissac til Montauban, Canal de Montech til Montech og Canal de Garonne tilbake til Moissac. Jacob Kremberg. Jacob Kremberg (Også skrevet Kreienberg, Krenberg, Krengenberg og Kreyenbach) (født før 1598, død etter 1640) var en dansk billedskjærer. Han har muligens på et tidspunkt arbeidet som svenn hos Köpingemesteren. Flere av hans arbeider er utført i samarbeid med Statius Otto. André Antoine Bernard des Jeuzines. André Antoine Bernard des Jeuzines (født 21. juni 1751 i Corme-Royal, Saintonge, Frankrike – døde 19. oktober 1818 i Funchal, Madeira) var en fransk advokat og revolusjonær som var medlem av Jakobinerklubben som var ansvarlig for Reign of Terror under den franske revolusjonen. Bernard var en mann med mange navn. Opprinnelig het han André Antoine Bernard, før den franske revolusjonen la han til navnet på en liten eiendom som familien eide og ble dermed hetende André Antoine Bernard de Jeuzines. Senere ble han kalt Bernard de Saintes, siden han representerte Saintes i den lovgivende forsamlingen, men han mislikte dette navnet og endret det navnet sitt igjen til Bernard de Xantes. Senere kalte han seg for Pioche-fer Bernard. Bernard utdannet seg som jurist og advokat ved byen Saintes. Han representerte denne byen i den lovgivende forsamlingen som satt ved makten fra oktober 1791 til september 1792, og på denne tiden var han også medlem fra Charente-Maritime av National Convention (20. september 1792 – 26. oktober 1795). Han ble beryktet etter Haute-Saône og Côte-d'Or for å arrestere mistenkte «fiender av folket» og sendte dem til den revolusjonære domstolen og senere ble de dømte henrettet i den beryktede giljotinen. Konvensjonen hadde et rullerende presidentskap, så han var innehaver av tittelen president i National Convention i en periode på tre uker i september 1794. Da den revolusjonære regjeringen ble styrtet, ble han fengslet sammen med mange andre, men han var ikke blant de henrettede. Under det franske riket, slo Bernard seg ned i Saintonge, hvor han arbeidet som en advokat. I 1816 var han blant dem som ble forvist fra Frankrike og han bosatte seg først i Belgia, hvor han blant annet etablerte tidsskriftet "Le Surveillant". Snart ble han utvist derfra av de nederlandske myndighetene og han seilte med et skip som var på vei til USA, men på denne turen forliste han i nærheten av Madeira. Han døde i Funchal, Madeira, i 1818. Den lokale kirken på stedet nektet ham en kristen begravelse, derfor hans levninger ble istedet gravlagt på havet. Bernard ble portrettert av Jacques-Louis David. Dette portrettet ble gjort da de satt i fengsel sammen på Collèdes Quatre i Paris, i juli 1795, og ble senere utstilt i Getty Museum. Sighraf. Døpefont i Bro kirke på Gotland Sighraf eller Sighrafr var en stenhugger fra Gotland som var virksom på slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet. Stilen er romansk med nordiske elementer i ornamentikken. Han er opphavsmannen til flere døpefonter, blant annet i Grötlingbo kirke på Gotland, Aa kirke på Bornholm og St. Bendts kirke på Sjælland. Sighraf kjennes med navn takket være at han har hugget inn navnet sitt på døpefonten i Aa kirke. Med runer står det: «Sighraf mester». Det er den eneste fonten som bærer navnet hans, men gjennom sammenlikninger har man kunnet tilskrive mange andre døpefonter til han. Sighraf utførte også annet stenarbeide, blant annet relieffer og relikviekister. Aubervilliers. Aubervilliers er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 7,2 km fra sentrum av Paris. Navn. I middelalderen ble navnet Aubervilliers skrevet som "Alberti Villare", som betød "Eiendommen til Adalbert". Adalbert er et tysk navn som betyr "nobel (Adal-) og lys (-bert)" (Gammelengelsk Æþelbeorht) som ble til Albert i moderne engelsk, Gammelfransk Aubert, og moderne fransk Albert. Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved å slå under seg omliggende kommuner. Ved denne anledningen ble en liten del av kommunen Aubervilliers lagt inn under selve Paris. På samme tid ble kommunen La Chapelle-Saint-Denis oppløst og delt mellom byen Paris, Aubervilliers, Saint-Denis, og Saint-Ouen. Aubervilliers fikk en liten del av arealet til La Chapelle-Saint-Denis. Eksterne lenker. Aubervilliers Drammensskolen. Drammensskolen består av 19 grunnskoler, fordelt på 12 barneskoler, 5 ungdomsskoler, 1 kombinert skole, 1 interkommunal alternativ skole. I 2011 er det 7 200 elever og ca 700 pedagoger ved Drammensskolen. Visjon. «Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske.» Satsingen synliggjøres i "Handlingsplan for Norges beste skole". Dichrorampha plumbana. Grå rotvikler, "Dichrorampha plumbana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-14 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen er gråbrun, i den ytre delen med et stort innslag av okerfargede skjell. Langs framkanten er det samel, hvite og sølvgrå skråstreker, langs ytterkanten noen små, svarte flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg på røttene av ryllik ("Achillea millefolium") og prestekrage ("Leucanthemum vulgare"). De voksne viklerne flyr om dagen og utover kvelden i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og også i Midtøsten og i den nordlige delen av Asia. Den finnes over hele Norge og er den klart vanligste rotvikleren her i landet. Fernando Torres. Fernando José Torres Sanz (født 20. mars 1984 i Fuenlabrada, Madrid) er en spansk fotballspiller. Han spiller for Chelsea FC og. Han skrev under på en kontrakt som binder ham til klubben ut 2015-2016 sesongen. Han er kjent for sine skrudde skudd, samt sin plasseringsevne, spenst og hurtighet. Parque 84. Torres begynte på sitt første fotballag da han var knappe 5 år. Laget, Parque 84, var det lokale «miniputt»- laget, og Torres imponerte trenerne, men da ikke som utespiller som han er kjent som nå, men som keeper. Faren til Torres, Josè, måtte arbeide ganske mye den tiden Torres var i Parque 84, og fikk derfor lite med seg av oppveksten til Torres som fotballspiller. Da var det moren, Flori, som fulgte Fernando til treninger og kamper. Mario's Holland. Et par år senere kunne Torres spille sammen med sin syv år eldre bror, Israel, i innendørsklubben, Mario's Holland. Her spilte både Torres og Israel keeper, men etter et uhell, der Torres knuste ut noen av tennene sine, ville han heller prøve seg lenger fremme på banen. Trenerne i Mario's Holland, «prøvde ut» Torres i flere posisjoner, og med en gang de satte Torres på topp, som spiss, imponerte han veldig, og danket ut flere konkurrenter, som ofte var 3-6 år eldre enn han selv, fra spissplassen sin. Han imponerte så mye, at han i en alder av 10 år, ble flyttet opp til en klubb for 13- åringer. Rayo 13. Torres fikk ikke så mye tid i sin første 13-klubb, Rayo 13, men på den tiden han var der, gjorde han seg definitivt bemerket. Den da 10 år gamle Torres knuste klubbrekorden for flest scorte mål i en sesong (riktignok spilte han ikke en full sesong), med sine 55 mål. Dette gjorde ham fortjent til å være en av tre spillere fra Rayo 13 som fikk prøvespille for Atlètico Madrid, Torres' favorittklubb. Juniorspill for Atlético. Etter å ha imponert både trenerne og talentspeiderne til Atlético under prøvespillingen, ble Torres hentet til klubben. Her var det karrieren hans virkelig skjøt fart, og blant mange troféer han fikk med aldersbestemte lag for Spania og Atlético, kan en finne: Nike Cup vinner (Atlético), der han ble turneringens toppscorer, vinner av EM for U16, fikk prisen for turneringens beste spiller og turneringens toppscorer. Han vant også U19-mesterskapet og ble enda en gang toppscorer og turneringens beste spiller. På dette tidspunktet hadde han akkurat fylt 17 år. Etter hans overbevisende opptredener for juniorlaget til Atlético, og for landslaget, fikk Torres endelig belønning for strevet. Atlético de Madrid. Torres signerte sin første proffkontrakt i 1999, men måtte vente til 27. mai 2001 for å debutere for førstelaget til Atletico Madrid i en kamp mot Leganes. Han ble da den yngste på førstelaget noensinne for det spanske laget, kun 17 år og 68 dager gammel. Han scoret sitt første mål for klubben uken etter i en kamp mot Albacete. Torres ble også Atletico Madrid sin yngste kaptein noensinne da han overtok kapteinsrollen bare 19 år gammel. Han var kaptein helt fram til han ble solgt til Liverpool i 2007. I 2002 rykket Atletico Madrid opp igjen til spansk første divisjon. Det første året i toppdivisjonen scoret Torres 13 mål. I juli spilte han i EM for U19-lag i Norge, en turnering Spania vant, og der Torres ble turneringens toppscorer og kåret til mesterskapets beste spiller.Det var etter dette folk begynte å få opp øynene for «El Niño». Den tidligere storspilleren Diego Maradona spådde Fernando Torres en stor karriere, som han altså nå har fått i Liverpool FC. Fernando Torres og Cristiano Ronaldo var favoritter til å vinne den prestisjetunge kåringen Balon d`or for 2008. Torres var også fast straffeskytter på laget, men brente hele syv av de femten straffene han tok i løpet av årene han holdt til i Madrid. I mai 2007 skapte Torres overskrifter da han avslørte de berømte ordene "We'll Never Walk Alone" på innside av kapteinsbindet sitt, og ikke "You'll Never Walk Alone" som mange tror, under en kamp mot Real Sociedad. En greie han hadde med sine kamerater han vokste opp sammen med. Dette satte allikevel i gang sterke rykter om en overgang til Liverpool FC. Liverpool Football Club. Torres signerte en 6-årsavtale for Merseyside-klubben 4. juli 2007 i det som ble Liverpool dyreste signering til da. Det kostet Liverpool 20,7 millioner pund for å kjøpe Torres. Like før han ble offentliggjort som Liverpool-spiller, uttalte Torres:«"Liverpool er den største klubben i Europa"». Han overtok skjorte nr 9, som tidligere er brukt av legendariske Liverpool-spillere som Robbie Fowler og Ian Rush. I følge uttalelser fra Benitez, avslo Torres flere bedre tilbud fra andre klubber, fordi han ønsket å bli en Liverpool-spiller, Benitez bekreftet faktisk at Torres gikk ned i lønn da han gikk til Liverpool.Torres gjorde sin debut i bortekampen mot Aston Villa, og spilte en bra kamp, han var veldig bevegelig og kom nesten på scoringslista. Torres scoret sitt første offisielle mål for Liverpool 19. august 2007 mot Chelsea FC på Anfield. Han scoret sitt første hat-trick for de røde 25. september 2007 i bortekampen i Ligacupen mot Reading på Madejski Stadium i en kamp Liverpool vant 4–2. Han scoret også sitt første seriemål for sesongen 08/09, da han skjøt ballen i mål fra ca 20 meter i Liverpool's første seriekamp for sesongen, i kampen mot Sunderland. Liverpool vant kampen 1-0 og Torres ble matchvinner a> den 23. februar 2008, der han scoret hat-trick«El Niño» ble kåret til Årets spiller i Spania 2007. Torres scoret 33 mål på 45 kamper i 2007-sesongen for Liverpool, den spanske goalgetteren greide også å slette rekorden for flest scoringer i en debutsesong i Premier League. Van Nistelrooy var innehaver denne rekorden med 23 mål før Torres kom med sine 24. Han tangerte også rekorden for flest scoringer på rad på hjemmebane, der han scorte 8 mål på rad, noe bare den gamle storscoreren Roger Hunt hadde greid før, tilbake på 1960-tallet. I kåringen Årets spiller ble han nummer 2, etter United-profilen Cristiano Ronaldo. Ronaldo var også den eneste spilleren som kom foran Torres på toppscorerlisten denne sesongen. Han hadde 31 fulltreffere totalt. Hat-tricks. Torres scoret sitt første hat-trick for klubben 25. september 2007 borte mot Reading i 4–2 seieren i ligacupen. Den 23. februar 2008 scoret han sitt andre i 3–2 seieren hjemme på Anfield mot Middlesbrough. 5. mars 2008 scoret han sitt tredje hat-trick i hjemmekampen mot West Ham i en kamp Liverpool Football Club vant 4–0. Sitt fjerde hat-trick scoret han for klubben 26. september 2009, da Liverpool vant 6-1 på hjemmebane over Hull. Skadeproblemer. Sesongen 2008/2009 ble merket av skadeproblemer for Torres. Han ble først skadet i en landskamp mot den 15. oktober etter bare 12 minutter. Det viste seg å være en en muskelskade i venstre lår, en skade som holdt han bl.a utenfor et møte i Mesterligaen mellom Liverpool og hans gamle klubb Atletico Madrid. Torres var først tilbake i en seriekamp mot West Browmwich 12. november. Bare noen uker senere fikk Torres føling med skaden igjen, i en Mesterliga-kamp mot Marseille. Nå ble Torres satt ut av spill for resten av året 2008, og spilte først i en FA-cup-kamp mot Preston 3. januar 2009, da han kom inn som innbytter for Robbie Keane, og skårte Liverpools andre mål i kampen. Retur til helterollen. Torres opplevde en måltørke hjemme på Anfield, og det gikk hele 8 måneder før han igjen scoret for hjemmefansen, og da med to sene fulltreffere like før slutt og på overtid, i 2-0 seieren mot Chelsea den 1. februar 2009. Seks dager senere ble han matchvinner 2 minutter på overtid da han scoret 3-2 målet borte mot Portsmouth. Han scoret også det første målet i 4–0 seieren på Anfield mot Real Madrid den 10. mars 2009. Noen dager senere ble Torres igjen en av flere røde helter, da han scoret utligningsmålet etter 28 minutt da Liverpool knuste Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009. Den 12. april scoret han to mål i 4-0 seieren mot Blackburn. Den 21. april gjentok han bragden og scoret sitt 12. og 13. seriemål i 4-4 kampen på Anfield mot Arsenal, der Andrej Arsjavin scoret fire mål for «The Gunners». Torres endte sesongen 08/09 ved å score sitt 50. mål for klubben mot Tottenham. Dette gjorde at Torres kom til 50 scoringer raskere enn storheter som Ian Rush, John Aldridge og Kenny Dalglish. Han endte på 4.plass på toppscorerlisten sammen med Robinho, med sine 14 mål på 20 kamper, 5 bak Nicolas Anelka som vant gullstøvelen. Chelsea Football Club. Ble solgt til Chelsea 31. januar 2011, etter en thriller av en transferperiode for svimlende 440 millioner norske kroner. I Chelsea-drakten opplevde Torres et nytt måltørke. Det tok hele 903 minutter før han 23. april 2011 scoret sitt første mål i Chelsea-drakten. Målet kom i en kamp mot West Ham UFC som endte 3-0. Klubbkarriere. Hans debut for A-landslaget kom i september 2003, i en kamp mot Portugal. hans første landslagsmål scoret han mot Italia den 28. april 2004. Han scoret sitt viktigste mål under kvalifiseringen til VM i 2006 i Tyskland, og innledet mesterskapet med å score i Spanias første kamp mot Ukraina og de vant hele 4–0. Under EM i fotball 2008 var Torres fast i startoppstillingen i hver kamp for Spania. Hans første mål i turneringen kom i 2–1 seieren over Sverige. Torres passerte også 50 landskamper under EM. Spania, spilte seg etterhvert frem til EM-finale mot Tyskland Der scoret han Spanias ledermål etter 33 minutter i finalen, da han vippet ballen over Tysklands keeper Jens Lehmann. Han ble allikevel bytte ut etter 78 minutter, og måtte se lagkameratene kjempe de siste 12 minuttene frem til det første EM-gull på 44 år. UEFA kåret han etter finalen til banens beste.I 2010-sesongen var Torres mye skadet og slet under VM i Sør-Afrika. Selv om han ikke innfridde forventningene og endte turneringen målløst, vant Spania til slutt verdensmesterskapet. Torres startet alle kampene fram til semifinalen. Der startet han på benken og kom innpå i slutten når Spania ledet 1-0 mot Tyskland. Også i finalen startet Torres på benken og erstattet David Villa i det 106. minutt. Andres Iniesta ble matchvinner med målet hans i det 116. minutt og Casillas kunne løfte trofeét etterpå. I EM-finalen 2012 mot Italia kom Torres inn ca 10-15 minutter før slutt og scoret Spanias 3. mål etter 84 minutter. Dette gjorde han til den første spilleren som noen gang har scoret mål i to EM-finaler på rad. Helt på slutten kom han i contring mot keeper, men velger, istedet for å skyte selv på et nesten åpent mål, å sende ballen til Juan Mata, som nettopp har kommet inn som innbytter, og scorer. Spania vinner 4-0 i en historisk seier over Italia. Meritter. Atletico Madrid Chelsea FC Personlig liv. Han er gift med Olalla Dominguez. Paret ble gift i 2009 og har en datter og en gutt sammen. Torres er også kjent for å være svært opptatt av Ringenes Herre. Han er såpass til fan av hendelsene som Tolkien skriver om, at en av Torres sine tre tatoveringer sier «"Fernando"» på Tengwar, det kunstige «"alviske"» skrivesystemet oppfunnet av Ringenes Herre's forfatter JRR Tolkien. Hans andre tatovering er tallet «9», hans skjorte-nr for det spanske landslaget, Atlético Madrid, Liverpool FC og Chelsea FC. Tallet er tatovert på innside av høyre arm, og det romerske tallet VII MMI (07/07/2001) er tatovert på innsiden av høyre legg. i tillegg elsker han Gudfaren filmene. Dichrorampha sedatana. Gulpudret rotvikler, "Dichrorampha sedatana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen er gråbrun med gule skjell spredt jevnt og ganske tett utover hele vingeflaten. Den ligner på grå rotvikler ("Dichrorampha plumbana"), men sistnevnte har ikke gule skjell i vingens indre del. Ved forkanten er det noen litt utydelige, sølvgrå skråstreker, og ved ytterkanten noen små, svarte flekker. Bakvingen er gråbrun, bare ubetydelig lysere enn forvingen. Levevis. Larven lever på røttene av reinfann ("Tanacetum vulgare"), av og til på prestekrage ("Leucanthemum vulgare"). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst, og også i den nordlige delen av Asia og i Nord-Amerika. Fra Norge kjennes det bare ett enkelt funn, fra Bodø. Choristoneura. "Choristoneura" er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet 39 arter på verdensbasis, tre av disse forekommer i Norge. Utseende. Ganske store (vingespenn for de norske artene 15-30 millimeter) viklere med brede vinger. Forvingene er gjerne lysbrune med mørkere brune tverr- eller skråbånd eller flekker. Levevis. Larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær. Disse artene er for det meste ikke spesifikke på spesielle vertsplanter. Det finnes også noen arter som lever på bartrær. Utbredelse. Slekten er utbredt i Europa, det nordlige Asia og Nord-Amerika, dessuten i Afrika. Liv Tørres. Liv Tørres (født 1961) er en norsk forsker og politiker. Liv er generalskretær i Norsk Folkehjelp. Hun tiltrådde stillingen 12.09.2011. Hun tok doktorgrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2000 med avhandlingen "Amandla – Ngawethu! The Political Impact of South African Trade Unionism»". Tørres har drevet utredning og forskning innen fagbevegelse, faglige rettigheter, arbeidsmarkeder, demokratisering og utviklingsspørsmål nasjonalt og internasjonalt. Hun har tidligere arbeidet blant annet hos Fafo, Norsk Folkehjelp og Norges forskningsråd. Fra 1. februar 2011 var Liv Tørres ansatt som politisk rådgiver for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. The Tourist. The Tourist er en amerikansk spillefilm fra 2010 i grenselandet mellom sjangrene romantisk action og thriller. Hovedrollene innehas av Angelina Jolie og Johnny Depp. Filmen ble likevel nominert til tre priser i kategorien komedie under Golden Globe 2011, for beste film, beste kvinnelige hovedrolle (Jolie) og beste mannlige hovedrolle (Depp). Filmen er regissert av Florian Henckel von Donnersmarck og produsert av Graham King, Tim Headington, Roger Birnbaum, Gary Barber og Jonathan Glickman. Filmen hadde førpremiere den 6. desember 2010, og norsk premiere den 7. januar 2011. Handling. Under en improvisert reise til Europa for å pleie et brustent hjerte, havner turisten Frank (Johnny Depp) uventet opp i et flørtende møte med Elise (Angelina Jolie), en ekstraordinær kvinne som med hensikt har krysset hans vei. Hun forsøker å finne sin tidligere kjæreste Alexander Pierce. Fransk politi leter etter Pierce, og velger å følge henne i håp om at hun skal lede dem til målet. Hovedhandlingen i filmen utspiller seg i Venezia, og der utvikler det seg en egen romanse mellom Frank og Elise, inntil de finner seg selv kastet inn i en dødelig katt og mus-lek. Produksjon og mottakelse. Prosjektet gjennomgikk en rekke endringer før produksjonen av filmen startet. I utgangspunktet skulle filmen regisseres av Lasse Hallstrøm, men han måtte avstå av tidsmessige årsaker. Så ble Bharat Nalluri hentet inn, men ønsket likevel ikke å delta. Da Jolie aksepterte rollen som Elise ble regien gitt til von Donnersmarck, men han ønsket likevel ikke å ha regien grunnet "kreative uenigheter" mellom ham og Sam Worthington som på det tidspunktet hadde akseptert rollen som Frank. Etter at en rekke navn var byttet ut, ville von Donnersmarck likevel ha regi på filmen. Først var Tom Cruise tiltenkt hovedrollen som Frank, men ble erstattet med Sam Worthington. Etter dette ble rollen gitt til Depp. På et tidspunkt var Charlize Theron ment til rollen som Eloise, før denne gikk til Jolie. Filmingen begynte i Paris med Jolie den 23. februar 2010, før produksjonen flyttet til Venezia den 1. mars hvor også Depp ble med. Dette er den første filmen Jolie og Depp spiller sammen. Originalt hadde filmen også en nakenscene, men denne ble klippet vekk. Ryktet sier at dette var etter påtrykk fra Depps samboer Vanessa Paradis. Filmen fikk jevnt over relativt moderate kritikker, både internasjonalt og i Norge. Pandemis. "Pandemis" er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet 64 arter på verdensbasis, fem av disse forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore til store (de norske artene har vingespenn 18-24 millimeter) viklere, lyst brunlige eller gråaktige. Forvingene er brede med krummet forkant (costa) og nokså tvert avskåret ytterkant. Vingen har gjerne et mørkere nettmønster og mørke flekker eller tverrbånd. Levevis. Larvene lever på ulike busker og løvtrær. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Europa, det nordlige Asia og Nord-Amerika. Drancy. Drancy er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 10,8 km fra sentrum av Paris. Navn. Navnet Drancy kommer fra middelalderlatin "Derenciacum", og før det "Terentiacum", som betyr "Eiendommen til Terentius", som var en Gallo-romersk landeier. Fram til det 20. århundre. I det 17. århundre ble Drancy delt i to separate landsbyer: Drancy le Grand og le Petit Drancy. Slutten av det nittende århundre var preget av industrialiseringen og utviklingen av skinnegående transport. Under den fransk-prøyssiske krig var Le Bourget åsted for viktige kamper og slottet Ladoucette i Drancy ble ødelagt. 20. og 21. århundre. Under 2. verdenskrig, lå det en deportasjonsleir i Drancy hvor jøder, sigøynere, og andre ble holdt som fanger før de ble sendt videre til tyske konsentrasjonleire. I 1976 ble et minnesmerke over deportasjonene i Drancy skapt av skulptøren Shlomo Selinger reist for å minnes de franske jødene som satt fanget i leiren. Eksterne lenker. Drancy Brad Mehldau. __NOTOC__ Bradford Alexander Mehldau (født 23. august i Jacksonville, Florida i USA), bedre kjent som Brad Mehldau'", er en amerikansk jazzpianist. Han leder sin egen jazz trio ("Brad Mehldau Trio") og har spilt med jazzartister, som Pat Metheny, Wayne Shorter, Joshua Redman, Christian McBride, Michael Brecker, Chris Potter, Kurt Rosenwinkel, John Mayer, Jimmy Cobb, og de klassiske vokalistene Renée Fleming og Anne Sofie von Otter. Mehldau har studert musikk ved The New School i New York der han studerte under Fred Hersch, Junior Mance og Kenny Werner, i tillegg til at han fikk spille med Jimmy Cobb. Han startet i flere band, blant annet i "Joshua Redman Quartet", før han i 1994 startet sin egen trio. Han har også samarbeidet med Pat Metheny på to plateutgivelser. Norgesbesøk. Mehldau gjester Kongsberg Jazzfestival sammen med Joshua Redman 7. juli 2011. Marne (andre betydninger). Historisk. To slag under den første verdenskrig utspant seg ved elven Marne Johan Sverre. Johan Sverre (født 1923 i Kristiania, død 1990) var en norsk skuespiller. Han tok arkitektutdannelse i København. Sverre hadde sin scenebdeut på Nationaltheatret i 1951, hvor han var ansatt til 1959. Sverre var ansatt ved Riksteatret 1959–1965, Trøndelag Teater 1965–1969 og ved Den Nationale Scene fra 1969. Han var karakterkunstner med et bredt reportoar, blant annet Knappestøperen i "Peer Gynt", Bruvik i "Bygmester Solness", kong Duncan i "Macbeth" samt tittelrollen i "Onkel Vanja". I 1970 spilte Johan Sverre tittelrollen i den fjerde serien av kriminialhørespillet "Inspektør Scott på farten". Marianne Rumohr. Marianne Rumohr (født 1885 i Lærdal, død i januar 1970 i Oslo) var en norsk lærerinne, oversetter og forfatter av barnelitteratur. Hun var datter av Claus Søfren Rumohr (1850-1915) og oppvokst i Lærdal, der også kunstneren Knut Rumohr kom fra. Etter den andre verdenskrig var hun lærerinne på Statens lærerskoleklasser på Sagene i Oslo. Hun var også i NRK radio, som i 1947 da hun ledet "Foreldrenes kvarter". Mest kjent er hun kanskje for sine to verk om forplantning. Den første fra 1948 skulle ta over for Otto Lous Mohrs lærebok av 1933, til bruk i den forsinket innførte Normalplanen av 1939. Rumohr skriver der at barna tar skade på karakteren av fortielsessystemet som gjør kjønnslivet til noe stygt og uanstendig. Etter den andre utkom i 1956, beundret anmelderen i VG Rumohr for den «finfølelse og takt hun gjennomfører sitt program med. Hun gjør rede for hver detalj i forplantningen, fint og enkelt, og det blir som en høysang til livet.» Jean-Baptiste Louvet de Couvray. Jean-Baptiste Louvet de Couvray (født 12. juni 1760 i Paris, Frankrike – døde 25. august 1797) var en fransk forfatter, dramatiker, journalist, politiker og diplomat. Han var sønn av en papirhandler, og han ble en bokhandler og han vakte oppsikt med den første delen av hans roman "Les Amours du chevalier de Faublas" (Paris, 1787), dette verket ble fulgt opp i 1788 av verket "Semaines de la vie du Chevalier de Faublas" og i 1790 ga han ut "La Fin des amours du chevalier de Faublas". Heltinnen fra boken, Lodoiska, ble modellert av kona til en gullsmed i Palais Royal, som Louvet hadde en affære med. Hun skilte seg fra sin mann i 1792 og giftet seg med Louvet i 1793. Hans andre roman, Émilie de Varmont (1791), var ment å bevise nytten og nødvendigheten med skilsmisse og for ekteskapet til prestene. Alle hans litterære verker hadde en tendens til å argumentere for revolusjonære idealer. Louvet var redaktør av tidsskriftet Journal des Débats, og han satt både som journalist og nestleder i National Convention. Han gjorde seg bemerket med sitt angrep på de revolusjonære Maximilien Robespierre, Jean-Paul Marat og andre tilhengere av den franske revolusjonen. Han var innsatt for en kortere periode som Frankrikes president mellom 19. juni 1795 og 4. juli 1795. Han ble etterfulgt i dette embetet av Louis Gustave Le Doulcet de Pontécoulant som var en tilhenger av den franske revolusjonen. I 1795 publiserte Louvet en del av sine memoarer. Disse ble i all hovedsak skrevet fra ulike gjemmesteder der Louvet tok tilflukt, og de gir et levende bilde av hva girondinerne måtte gå igjennom mens de bodde i eksil. Louvet`s memoarer danner et viktig dokument for studiet av revolusjonens psykologi, samtidig som de gir innsikt i Louvet`s egne sinnstilstander og politiske valg. Den første fullstendige utgaven av memoarene ble utgitt i Paris i 1889. Noisy-le-Grand. Noisy-le-Grand er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,2 km fra sentrum av Paris. Navn. Navnet Noisy kommer fra middelalderlatin "nucetum", som betyr "valnøttlund", etter valnøttrærne (Fransk: noyers) som dekket området Noisy-le-Grand i tidligere tider. Epitetet "le-Grand" (middelalderlatin: "Magnum"), som betyr "den store", ble lagt til i middelalderen, antagelig for å skille Noisy-le-Grand fra det mindre samfunnet Noisy-le-Sec, som noen ganger ble kalt "Nucenum Minus" ("Lille Noisy"). Eksterne lenker. Noisy-le-Grand Karsten Heli. Karsten Heli (født 12. juni 1898 i Oslo, død 1. juni 1976 samme sted) var en norsk lærer, skoleleder og skolepolitiker, mest kjent fra forsøkstiden med 9-årig skole. cand.real. 1923 var han lektor ved Mandal gymnas 1923-29 og Nordstrand høyere almenskole 1929-35. I denne tiden uttalte han til "Den høiere skole" at «Universitetet utdanner ikke lærere«, at pedagogisk seminar var en «dillentantisk komedie», at lærerne måtte kunne pedagogikk mer enn selve faget, og ivret for bredde (flere fag) og den Vestheim høyere almenskole 1935-46, før han ble rektor. Først ved Vestheim (nå Hegdehaugen videregående skole) 1946-51, så rektorleder for Berg Arbeidsskole i Sem 1951-53, før han frem til pensjoneringen var rektor ved Oslo Katedralskole 1953-68. I siste rolle fikk han umiddelbart startet et prefektur (ordensvern som med røde jakker og armbind fulgte med elevene i frikvarteret). Prefekturet ble avskaffet i 1967/68. I et foredrag for Unge Høyre i 1954 uttalte han at russetiden må avskaffes, og i 1961 mente han at Frafallet i ungdomsskolen ikke var betinget av intelligens. Politisk tilhørte han Arbeiderpartiet og han var i Sosialistisk skolelag. Oversettelser. __NOTOC__ Antoine Claire Thibaudeau. Antoine Claire Thibaudeau (født 23. mars 1765, død 8. mars 1854) var en høytstående fransk politiker og forfatter under den franske revolusjon. Han var sønn av Antoine de Thibaudeau (1739–1813), som var en kjent advokat og jurist. I 1792 satt han som medlem av Nasjonalkonventet. Thibaudeau stemte betingelsesløst til fordel for henrettelsen av kong Ludvig XVI, som ble henrettet i januar 1793. Han satt som medlem av Komitéen for nasjonal sikkerhet som hadde tatt over presidentpliktene for en kortere periode i 1795. Under konsulatet ble han utnevnt til prefekt av Gironde og han hadde på denne tiden Napoléon Bonapartes fulle tillit. Han klarte ikke helt skjule sin misnøye med stiftelsen av Æreslegionen i 1802 eller konkordatet med den katolske kirke i 1801. Jean-François Reubell. Jean-François Reubell (født 8. oktober 1747 i departementet Haut-Rhin, død 23. november 1807 i Colmar i Alsace) var en fransk advokat, diplomat og reaksjonær politiker under den franske revolusjonen. I 1789 ble han valgt inn som medlem i stenderforsamlingen av tredjestanden i Colmar-Schlestadt. I Den nasjonale konstituerende forsamlingen ble han raskt kjent på grunn av sin veltalenhet, dype juridiske kunnskaper og asketiske liv, noe som ga ham mye innflytelse i politikken. Han var en sterk tilhenger av mange revolusjonerende reformer, men motsatte seg kraftig en politisk anerkjennelse av statsborgerskap og fulle rettigheter for jødene i Alsace. Han ble i 1792 valgt til medlem av Nasjonalkonventet, og han var en utsending til Haut-Rhin. Han var utsending til Rhinland og kjempet for tilslutning av området til Frankrike. Reubell var en nidkjær forkjemper for rettssaken mot kong Ludvig XVI, selv om han var borte på oppdrag ved kongens fordømmelse. Tidlig i 1795 assisterte han Emmanuel-Joseph Sieyès under forhandlingene angående den bataviske republikkens overgivelse til Frankrike. Han satt mellom 2. november 1795 og 31. januar 1796 som president for det utøvende organ. Han ble etterfulgt av Étienne François Louis Honoré Letourneur, som var en mer moderat politiker. Louis Marie de La Revellière-Lépeaux. Louis Marie de La Revellière-Lépeaux (født 24. august 1753 i Montaigu i Vendée, død 24. mars 1824) var en kjent fransk politiker under den franske revolusjon. Selv om La Révellière-Lépeaux stemte til fordel for drapet på kongen Ludvig XVI, var han ikke generelt enig i alt som de mest revolusjonære politikerne mente. Han var et av medlemmene av komiteen for offentlig sikkerhet. Hans navn sto øverst på listen over styremedlemmer som ble valgt ut til denne komiteen. Av hans kollegaer var han i aller sterkest allianse med Jean-François Reubell, Jean Nicolas Paul François Barras og i mindre grad med enkelte andre politikere. Men en rekke andre politikere var gjenstand for hans udødelige hat. Hans politikk var i stor grad preget av en bitter fiendskap mot den kristne religionen. Revellière-Lépeaux var innsatt som en moderat president av det utøvende organ mellom 29. juli 1796 og 1. november 1796. Han ble i 1799 tvunget til å forlate sine politiske posisjoner. Han utgav sine memoarer som pensjonist på forskjellige steder i Frankrike og han kom for første gang tilbake til Paris, cirka ti år senere, men han tok ikke del i offentlige eller politiske anliggender. The Beast of Attila Csihar. "The Beast of Attila Csihar" er et samlealbum med Attila Csihar, utgitt i 2003. Albumet inneholder låter fra bandene han spiller og har spilt med. Norgesmesterskapet på ski 2004. Norgesmesterskapet på ski 2004 er norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Del 1 ble arrangert på Bardufoss fra 29. januar til 1. februar, mens del 2 ble arrangert på Savalen den 26. og 27. mars. Dessuten ble hopp stor bakke arrangert i Holmenkollbakken 1. februar og hopp normalbakke og lagkonkurranse i Mobakken i Bardu 20. og 21. mars. Storbakke. Dato: 1. februar Normalbakke. Dato: 21. mars Storbakke. Dato: 1. februar Normalbakke. Dato: 21. mars Lagkonkurranse. Dato: 20. mars 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte. Dato: 29. januar Sprint klassisk. Dato: 30. januar 10 km klassisk. Dato: 31. januar 3 x 5 km stafett. Dato: 1. februar Lagsprint fristil. Dato: 26. mars 30 km fristil. Dato: 27. mars 2 x 15 km jaktstart med skibytte. Dato: 29. januar Sprint klassisk. Dato: 30. januar 15 km klassisk. Dato: 31. januar 3 x 10 km stafett. Dato: 1. februar Lagsprint fristil. Dato: 26. mars 50 km fristil. Dato: 27. mars Kombinert. Ski Regionrådet Nordhordland. Regionrådet Nordhordland IKS er et interkommunalt selskap og regionråd som eies av kommunene Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Lindås, Meland, Radøy, Austrheim og Fedje. Samarbeidet har til hensikt å bidra til næringsmessig, sosial og kulturell utvikling i regionen. Styret utgjøres av kommunenes ordførere. Regionrådet er også medeier i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS (BRB). Kommunene utenom Gulen er samtidig medlem av det interkommunale samarbeidsorganet Bergensalliansen. Uí Cheinnselaig. Uí Cheinnselaig (gammelirsk for «sønnesønnene av Cennsalach») er en irsk kongeslekt i Leinster som kan spore deres forfedre tilbake til Énnae Cennsalach, en antatt konge i Leinster på 400-tallet og etter sigende samtidig med Niall Noigíallach, en legendarisk overkonge av Irland. Énnae Cennsalach skal etter sigende ha vært et barnebarn av Bressal Bélach og fetter til Dúnlaing mac Énda Niada, eponymiske stamfaren til den rivaliserende kongeslekten Uí Dúnlainge. De tidligste assosiasjonene til Uí Cheinnselaig er i geografiske regionene rundt Rathvilly i grevskapet Carlow, og ved kilden til elven Slaney, men over tid ble sentrum for deres makt presset sørover og ble senere funnet i området rundt Ferns i grevskapet Wexford, ved stedet for klosteret som var dedikert den hellige Máedóc av Ferns (død 626 eller 632). I tidlige tider kom Leinsters konger fra begge slektene Uí Cheinnselaig og Uí Dúnlainge, men sistnevnte ble etter hvert dominerende i å inneha kongedømmet av provinsen, og etter Áed mac Colggen (død 738) gikk det tre hundre år før den nesten kongen fra Uí Cheinnselaig ble konge av Leinster: Diarmait mac Mail na mBo. Se liste over konger i artikkelen Konger fra Uí Cheinnselaig. Regionrådet Vest. Regionrådet Vest er et rådgivende og koordinerende organ for øykommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden vest for Bergen i Hordaland. Regionrådet har som formål å fremme forpliktende intekommunalt samarbeid og utvikling i regionen. Styret utgjøres av kommunenes ordførere, mens rådmennene har møte- og talerett. Kommunene er også medlemmer av Bergensalliansen og medeiere i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS (BRB). Killeshin. Killeshin er en irsk landsby i grevskapet Laois som ligger ved regionsvegen R430. Det er et liten landsens samfunn med rundt 1300 mennesker. Den ligger 5 km vest for byen Carlow og har utsyn over et malerisk landskap. Kirken ved foten av åsen Killeshin Hills hadde tidligere et kloster tilknyttet. Navnet. Navnet Killeshin er avledet fra en av abbedene ved stedets berømte kloster: Uisin. "Gleann Uisin" betyr «Uisins dal» (engelsk «Glen of Uisin»). Steder av interesse. Killeshins kirke er lokalisert ved ved hovedvegen mellom Carlow og Castlecomer, tilstøtende til landsbyen Killeshin. Kirken er hovedsakelig fra 1100-tallet, skjønt deler er fra senere restaurering, blant annet østvinduet som er sen gotisk arkitektur. Killeshin var et viktig senter for kultur og lærdom så tidlig som 500-tallet da den hellige Comghan grunnla klosteret her. Det ble ødelagt på 1000-tallet og hva som er igjen er en ruinvegg med en vakkert utskåret hiberno-romansk dør fra 1100-tallet og er betraktet som en av de fineste i Irland. Det er ingen levninger av et rundtårn på 32 meter, en gang en av de høyeste i Irland, som man antar sto ved siden av klosteret. Det ble revet på 1700-tallet av landeieren som fryktet at tårnet ville ramle sammen og muligens skade hans krøtter. Det var sagt at man kan se ti grevskaper fra åsen over Killeshin. Det er gode fiskesteder for sportsfiskere i Killeshin ved elven Barrow som renner rett ved. Félix Díaz. Manuel Félix Díaz (født 10. desember 1983) er en dominikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super lettvekt. Díaz største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra de panarmerikanske lekene fra 2002. Han representerte Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Manus Boonjumnong fra Thailand. Bakyt Sarsekbajev. Bakyt Sarsekbajev (født 29. november 1981 i Almaty) er en kasakhstansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Sarsekbayevs største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra asialekene 2006 i Doha. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Carlos Banteaux fra Cuba. James DeGale. James DeGale (født 3. februar 1986 i London) er en britisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. DeGales største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og to sølvmedaljer fra Europamesterskapet i boksing. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Emilio Correa junior fra Cuba. Vasyl Lomatsjenko. Vasyl Anatolijovytsj Lomatsjenko (ukrainsk: Василь Анатолійович Ломаченко; født 17. februar 1988 i Bilhorod-Dnistrovskij) er en ukrainsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fjærvekt. Lomatsjenkos største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Khedafi Djelkhir fra Frankrike. Khedafi Djelkhir. Khedafi Djelkhir (født 25. oktober 1983 i Besançon) er en fransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fjærvekt. Djelkhirs største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Europamesterskapet i 2004 i Pula, Kroatia. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Vasyl Lomatsjenko fra Ukraina. Manus Boonjumnong. Manus Boonjumnong (født 23. juni 1980 i Ratchaburi) er en thailandsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super lettvekt. Boonjumnongs største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Verdensmesterskapet i 2003 i Bangkok, Thailand. Han representerte Thailand under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Manuel Félix Díaz fra Den dominikanske republikk. Hans bror Non Boonjumnong er også bokser. Så lykkelig i Sverige. «Så lykkelig i Sverige» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble nylansert på CD i august 2001. Originalen heter «Happy Together» og ble utgitt på singel i 1967 med gruppa The Turtles. Garry Bonner og Alan Gordon var låtskrivere og originaltekstens jeg er en nyforelsket mann. På 1970-tallet hadde den svenske popgruppen Abba vunnet Eurovision Song Contest 1974 og toppet singellistene i England og Australia. Videre hadde Sverige vunnet mange landslagskamper i fotball over Norge, Björn Borg var en suveren tennisspiller og Ingemar Stenmark ditto i slalåm. Nabolandet hadde også to TV-kanaler mot Norge som kun hadde NRK. Ergo hadde nordmenn mindreverdighetskomplekser ovenfor vårt naboland. Noe måtte gjøres, og Prima Vera lagde en svenskehets tekst som hevn. Jahn Teigen er vokalist. Mot slutten traller Teigen og Tom Mathisen på Sveriges nasjonalsang Du gamla du fria. Da de fremførte «Så lykkelig i Sverige» for NRK ca 1978/1979, hadde de statister i bakgrunnen som forestilte Björn Borg og Abba. Teigen sang etter playback, mens Mathisen og Herodes Falsk gjorde tilgjort gjøn med "svenskene". Utdrag av dette sendte NRK 18. september 1999 i programmet "Og det er langt å gå". Selv om sangen ikke ble utgitt på singel, ble den umåtelig populær blant ungdom. Da Prima Vera møttes igjen på Rockefeller 14. mars 2000 (til ære for avdøde Marius Müller), var «Så lykkelig i Sverige» blant sangene som ble fremført. I 1980 ga Prima Vera ut en versjon med svensk tekst som fikk tittelen «Så lycklig i Norge». Her synger Teigen på svensk og det er nordmenn som blir hetset. I stedet for den svenske nasjonalsangen, er det Ja vi elsker som blir trallet av Mathisen/Teigen mot slutten. Ellers varer den ca 15 sekunder lenger enn den norsk-språklige versjonen. Det hører med til historien at Teigen flyttet til Ingelstorp i Skåne, sør i Sverige i ca 2006). Ritornell (album). "Ritornell" er et musikkalbum med Øivind Farmen, utgitt i 2004. Carlos Banteaux. Carlos Banteaux (født 13. oktober 1986 i Santiago de Cuba) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Banteauxs største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra verdenscupen i 2005 i Moskva. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Bakhyt Sarsekbayev fra Kasakhstan. Han vant gull i boksing i vektklassen weltervekt under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Norwegian Safari. "Norwegian Safari" er et musikkalbum gitt ut av trekkspilleren Øivind Farmen i 2010. Med på albumet medvirker Håkon Berge, Wolfgang Plagge, Antonio Bibalo, Erlend Skomsvoll, Terje Bjørklund og Sigmund Lillebjerka. For albumet ble Farmen nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen samtidsmusikk. Ernst-Günther Schenck. Ernst-Günther Schenck (3. oktober 1904 – 21. desember 1998) var en tysk doktor og oberst (standartenführer) i SS. Han tilbrakte tid i Berlin mot slutten av Andre verdenskrig, og skrev memoarer fra denne tiden. Dermed fikk disse stor historisk betydning, da de omfattet opplysninger om Adolf Hitlers siste dager i Førerbunkeren. Côte de Beaune. Beliggenhet av Côte de Beaune i Burgund Côte de Beaune er et fransk vinområde som omfattes av Appellation d'origine contrôlée (AOC) systemet. Beliggende i Burgund utgjør den den sørlige delen av Côte-d’Or. Den nordlige delen er Côte de Nuits og sammen omfatter de kvalitetsmessig de beste Burgunderviner, med alle Gran Cru viner utenom de som ligger i Chablis. Området strekker seg cirka 25 km i nord-sørretning. Den nordlige delen av Côte de Beaune begynner nord for Beaune ved Corgoloin og omfatter ved siden av Corgoloin kommunene Ladoix-Serrigny, Aloxe-Corton, Pernand-Vergelesses, Chorey-les-Beaune og Savigny-lès-Beaune. Denne delen av Côte de Beaune produserer hovedsakelig rødvin av Pinot Noir. De sørlige området av Beaune med kommunene Pommard, Volnay, Monthelie, Auxey-Duresses til Meursault og Puligny-Montrachet er berømt for noen av de beste hvitviner overhodet, laget av Chardonnay druen. Enda lengre sør er Chassagne-Montrachet, Santenay, Cheilly-lès-Maranges, Dezize-lès-Maranges og Sampigny-lès-Maranges som igjen hovedsakelig produserer rødviner. I sør fortsetter Burgognevindistriktet med kommunene i Côte Chalonnaise. Kvalitetstrinn. De enkleste vinene som fyller AOC kravene vil selges under "AOC Bourgogne", her kan også viner fra utenfor Beaune blandes i. Neste trinn er "Côte de Beaune Villages" som all vin produsert i kommunene kan kreve (hvis den fyller de kravene om produksjonsmetoder med mer). Neste trinn er enkeltbygdene, altså for eksempel "Appellation Meursault contrôlée", "Appellation Puligny-Montrachet contrôlée" og så videre. Disse vinene utgjør hovedmengden av områdets viner. Deretter følger Premier Cru viner, som er svært gode enkeltvinmarker/-gårder, dog ikke god nok for å kreve Grand Cru status. De siste er blant det ypperste og dyreste man kan komme over i vinverden. Majestas Domini. Majestas Domini (Den majesteiske Jesus) er en fremstilling som viser Jesus Kristus som allhersker. Fremstillingen viser han sittende på en jordklode, tronstol eller en regnbue i en mandorla og han kan være omgitt av de fire evangelistsymbolene. Den tronende Kristus utstråler autoritet og representerer den triumferende himmelherskeren og fremtidige dommeren. Sitatet i den åpne boken er gjerne: «Kom til meg alle de som sliter og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» (Matteus 11, 28-29) Grethe Waitz (Prima Vera). «Grethe Waitz» er kort en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 som avslutningspor på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. "Brakara" ble nylansert på CD i august 2001. Originalen heter «Edelweiss» og ble skrevet av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II til musicalen The Sound of Music som hadde premiere i 1959. I 1965 hadde nevnte musikal premiere på film med Christopher Plummer og Julie Andrews i hovedrollene og deres versjon av «Edelweiss» ble gitt ut på singel i 1966. Året etter ble den gitt ut på singel med Vince Hill. Siden ordlyden av «Edelweiss» ligner på navnet Grete Waitz, kunne tydeligvis ikke Prima Vera dy seg med å gi ut sangen med hennes navn som tittel. Bortsett fra navnet er det ikke noe tekst ellers, bortsett fra at Tom Mathisen holder en humoristisk takketale til slutt. Ellers synger og nynner Jahn Teigen og Mathisen sammen, med en akustisk gitar som komp. Både på plateetiketten til "Brakara" (samt CD-coveret), hadde Prima Vera feilaktig oppført Kal Mann som komponist. Det var Kokt ask igjen som blant annet han var opphavsmann til. På sistnevnte sang, står Rodgers og Hammerstein feilaktig oppført som komponister. Mont Perdu. Monte Perdido (spansk) eller Mont Perdu (fransk, begge navnene betyr "det skjulte/tapte fjellet") er det tredje høyeste fjellet i Pyreneene, 3 355 moh. Fjellet ligger i Spania, nær den fransk-spanske grensen. Fra fransk side er fjellet skjult av fjelltoppene Cirque de Gavarnie og Estaube. Fjellet ligger midt i den spanske Ordesa y Monte Perdido nasjonalpark som ble opprettet i 1918. Fjellet har vært et verdensarvområde siden 1997, og ble utvidet i 1999. Verdensarvområdet har nå en utstrekning på 306 km² og omfatter områder både i Spania og Frankrike. Natur. Circo de Estaubé er en av botnene, de gryteformede fjelldalene Fjellet er en typisk pyramidetopp, dannet av breskuring i istiden. Mont Perdu-breen på nordsiden av toppen har en utstrekning på 0,36 km². Nasjonalparken har blitt utvidet siden den første fredningen i 1918; fra 21 til 156 km². Det finst mer enn 1500 blomsterarter, 171 fuglearter og 32 ulike pattedyr i Ordesa. En karakterart i parken er den store lammegribben. 5% av artene i området er endemiske. Innenfor verdensarvområdet ligger på spansk side to av Europas største og dypeste canyoner. På fransk side ligger tre store botner, dalområder dannet gjennom bre-erosjon. Verdensarvområdet har også en kulturlandskapsdimensjon: dette fjellområdet er preget av flere tusen års beiting fra husdyr. Adkomst. Det er lettest å nå fjellet fra den spanske sida. En rute begynner ved landsbyen Torla i Aragon langs den store Ordesadalen, og så opp gjennom Circo de Soaso før man må klatre opp ei bratt klippe til toppen. Eksterne lenker. Perdido Perdu Den fyrste song. "Den fyrste song" er et musikkalbum med Frøydis Armand, utgitt i 2007. Chen Longcan. Chen Longcan (kinesisk: 陈龙灿, født 21. mars 1965 i Xindu i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Longcan ble olympisk mester i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Wei Qingguang vant han doubleturneringen for menn foran sine Ilija Lupulesku / Zoran Primorac fra Jugoslavia og Ahn Jae-hyung / Yoo Nam-kyu fra Sør-Korea. Longcan har blitt verdensmester i bordtennis fire ganger, i single 1986, i lag 1985 og 1987 og i double sammen med Wei Qingguang 1988. Wei Qingguang. Wei Qingguang (født 2. juli 1962) er en kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Han deltok senere i Sommer-OL 2000 i Sydney for Japan under navnet Seikō Iseki. Qingguang ble olympisk mester i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Chen Longcan vant han doubleturneringen for menn foran sine Ilija Lupulesku / Zoran Primorac fra Jugoslavia og Ahn Jae-hyung / Yoo Nam-kyu fra Sør-Korea. Han har blitt verdensmester i bordtennis en gang, i double sammen med Chen Longcan 1988. Ilija Lupulesku. Ilija Lupulesku (født 30. oktober 1967), jugoslavisk / serbisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Han konkurrerte for USA fra 2002 til 2006, og representerte USA under OL 2004. Lupulesku vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Zoran Primorac kom han på andre plass i doubleturneringen for menn bak Chen Longcan / Wei Qingguang fra Kina. Arild Stav. Arild Stav (født 12. april 1956) er en norsk musiker (klarinettist og saksofonist) og orkesterleder. Siden slutten av 1970-tallet har han jobbet som studiomusiker. Han har vært bidragsyter på mer enn 300 plateinnspillinger innenfor de fleste musikalske sjangre, og har som orkestermusiker jobbet som klarinettist i OFO, SSO og TSO i kortere og lengre perioder. Han har vært orkesterleder ved noen av landets største musikaloppsetninger. I 2001 ga han ut sitt første soloalbum "Dawn". Dawn (album). "Dawn" er et musikkalbum med Arild Stav, utgitt i 2001. Dette er hans første plate som soloartist. Luigi Rossi. Luigi Rossi (født ca 1598 i Torremaggiore ved Foggia i Kongedømmet Napoli; død 20. februar 1653) var en italiensk komponist fra tidligbarokken. Rossi studerte i Napoli og tjente som komponist, sanger og luttenist hos fyrstene Medici i Firenze og hos kardinal Antonio Barberini i Roma. I 1632 skrev han kantaten "Lamento della Regina di Svetia" i anledning den svenske kongen Gustav Adolfs død under slaget ved Lützen. Denne kantaten gjorde ham til tidens mest populære europeiske komponist. I 1641 gikk han i tjeneste hos pave Urban VIII i Roma. Der ble hans første opera "Il palazzo d'Atlante incantato" oppført i 1642. De neste årene fulgte flere kantater og oratorier. Han regnes som en kantatens mester; i alt skrev han over 250 kantater. Rossis kammerkantater regnes som de beste fra 1600-tallet. Det franske hoffet kalte ham til Paris i 1646 der hans andre og siste opera, "Orfeo", ble oppført året etter her med den dengang verdensberømte kastraten Atto Melani i hovedrollen. Oppføringen la grunnlaget for at at den italienske operaformen fikk fotfeste i Frankrike, riktignok levde den lenge i skyggene av den hjemlige franske operaformen. Rossi oppdragsgiver, kardinal Mazarin ble for øvrig kraftig kritisert på grunn av den svært påkostede oppføringen av "Orfeo". I en kantatesamling publisert i 1646 beskrives Rossi som musiker hos kardinal Antonio Barberini, og i 1688 omtaler Giacomo Antonio Perti ham sammen med Giacomo Carissimi og Antonio Cesti som «vår profesjons tre største lys». Côte de Nuits. Vinområder i Côte de Nuits i Burgund. Côte de nuits er et fransk vinområde som omfattes av Appellation d'origine contrôlée (AOC) systemet. Beliggende i Burgund utgjør den den nordlige delen av Côte-d’Or. Den sørlige delen er Côte de Beaune og sammen omfatter de kvalitetsmessig de beste Burgunderviner, med alle Gran Cru viner utenom de som ligger i Chablis. Kommuner i området som har egen AOC status er Marsannay-la-Côte, Fixin, Gevrey-Chambertin, Morey-Saint-Denis, Chambolle-Musigny, Vougeot, Vosne-Romanée und Nuits-Saint-Georges. Utover det finnes enkeltvinmarker som Romanée-Conti, Bonnes-Mares, Richebourg, Clos de Vougeot med mer. Kvalitetstrinn. Côte de Nuits er kanskje det høyest ansette området innenfor Burgund. Noen av vinene har legendarisk status som den gamle klostervinmarken Clos Veugeot eller Romanée-Conti. Livlegen til Ludvig XIV anbefalte ham å ikke drikke andre viner enn fra Nuits-Saint-Georges. De enkleste vinene som fyller AOC kravene vil selges under "AOC Bourgogne", her kan også viner fra utenfor Côte de Nuits blandes i. Neste trinn er "Côte de Nuits Villages" som all vin produsert i kommunene kan kreve (hvis den fyller de kravene om produksjonsmetoder med mer). Neste trinn er enkeltbygdene, altså for eksempel "Appellation Nuits-Saint-Georges contrôlée", "Appellation Fixin contrôlée" og så videre. Disse vinene utgjør hovedmengden av områdets viner. Deretter følger Premier Cru viner, som er svært gode enkeltvinmarker/-gårder, dog ikke god nok for å kreve Grand Cru status. Zoran Primorac. Zoran Primorac (født 10. mai 1969 i Zadar), jugoslavisk / kroatisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Primorac vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Ilija Lupulesku kom han på andre plass i doubleturneringen for menn bak Chen Longcan / Wei Qingguang fra Kina. Popsalongen. Popsalongen er et radioprogram som går hver dag 13.03-16.00 på NRK P3. Programmet har siden starten blitt ledet av Siri Knudsen, sammen med skiftende produsenter. 4. februar 2011 var Siri Knudsen's siste dag som programleder. Hun ble erstattet med Christine Dancke som programleder og Niklas Baarli som produsent. Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er et regionråd for kommunene Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes i Hordaland. I tillegg har Fusa, Haugesund og Vindafjord observatørstatus. Samarbeidsrådet består av kommunenes ordførere og rådmenn. Mandorla. Mandorla er et mandelformet omriss rundt kroppen med et guddommelig lys som ofte finnes i fremstillinger av hellige personer. Mandorla er en oval aura av stråler som omkranser guddommelige figurer og er spesielt vanlig i Kristus-fremstillinger. Det fremkommer ved at to sirkler overlapper hverandre og danner en mandelform i midten. Symbol for motsetninger. Majestas Domini avbildet i mandorla i et manuskript fra middelalderen. Selve begrepet mandorla er det italienske ordet for mandel. Mandorla er også kjent som "Vesica Piscis" og symboliserer interaksjonene og avhengighet av motstridende verdener og krefter. Symbolet er eldre enn kristendommen, men de tidligste kristne benyttet symbolet for å symbolisere porten mellom himmel og jord, mellom det guddommelige og det menneskelige. Sirklene står for samspill og komplementære motsetninger. Området i overlappingen er stedet hvor man forlater den ene sfæren, men ennå ikke har gått inn i den andre. På dette stedet befinner man seg på terskelen og det krever tro. All transformasjon finner sted i dette grenserommet. Mandorla avbilder det enhetlige i åpenbare motsetninger, den samme enheten som mystikeren omtaler. Ego-bevisstheten deler virkeligheten i subjekt og objekt, mens mystikerens sinn erfarer enhet og harmoni. I kristen ikonografi. I kristen kunst ble mandorla særlig benyttet til å ramme inn Kristusskikkelsen og Jomfru Maria. Den er spesielt brukt til ramme i fremstillingene av Majestas Domini i tidlig middelalderkunst, romansk kunst og i bysantinsk kunst i samme perioder. De tidlige kristne ga seg til kjenne overfor hverandre ved å risse i veggen to overskjærende buer som dannet en stilisert fisk (Ichtus). Man risset en liten sirkel og deretter en ny, delvis overlappende sirkel som på denne måten dannet en mandorla. I romansk tid blir Kristus ofte representert av disse to sirklene tilsvarende Sakayama Buddha i buddhistisk kunst. Det antas at mandorla er eldre enn begge disse trosretningene. Jesus og Jomfru Maria portretteres ofte innenfor rammen av en mandorla. I feltet der de to sirklene overlapper hverandre befinner det guddommelig-menneskelige seg, hvor begge aspekter ved tilværelsen faller sammen til et hele. Det symboliserer at vi er aktører i en verden av himmel og jord. Kristus blir menneskelig og mennesket kan bli guddommelig. I middelalderen symboliserte mandorla i alminnelighet Ichthys (fisken), Kristi sår, Marias fødselskanal som førte Jesus inn i den fysiske verden. Et senere eksempel finnes på veggen av den katolske sognekirken St. Jude i Canberra, bygget i 2002. Det er et ikon fremstilt i glassmosaikk og viser den oppstandne Kristus rammet inn i en mandorla. Den norske maleren Henrik Sørensen fremstilte flere reliøse motiver med Den unge Kristus i mandorla. I ortodoks ikonografi. I ikoner i den østlige ortodokse kirken brukes mandorla for å skildre hellige øyeblikk som overskrider tid og rom slik som oppstandelsen, Jesu forklaring på berget og Marias innsovning. Disse mandorlaer er malt med flere konsentriske fargemønstre med mørkere toner inn mot sentrum. Denne fremstillingsmåten er i tråd med kirkens bruk av apofatisk teologi (tilnærming til Gud ved at Gud beskrives gjennom hva han ikke er). Ettersom helligheten øker er det ingen måte å beskrive dens stråleglans, unntatt gjennom mørke. I ikke-kristen ikonografi. Symbolet er også benyttet i ikke-kristne sammenhenger. I en rekke religioner assosieres mandelfrøet med guddommelig jomfrufødsel. Et eksempel er den jomfruelige nymfen Nana (i følge gresk mytologi en nymfe i Sangarius) som mirakuløst fødte Attis ved å sette en moden mandel i skjødet. Áed in Gaí Bernaig Ua Conchobair. Áed Ua Conchobair (død 1067), også kjent med tilnavnet Áed in Gaí Bernaig, var konge av Connacht i Irland, i den østlige delen fra 1047 og over hele Connacht fra 1051. Han er kjent som alliert av Toirdelbach ua Briain mot Donnchad mac Briain, og ellers som henholdsvis farfar og oldefar til overkongene Tairrdelbach Ua Conchobair og Ruaidrí Ua Conchobair. Áed tilhørte Síl Muiredaig-grenen av Uí Briúin Ai, han var sønn av Tadc in Eich Gil. Robert Cambert. Robert Cambert (født ca 1628 i Paris; død mars 1677 i London) var en fransk organist og komponist, hovedsakelig av operaer. Han var elev av Jacques Champion de Chambonnières. Den første posten hans var som organist ved St. Honoré-kirken. I 1655 giftet han seg med Marie du Moustier, og kom på samme tid under kardinal Mazarin beskyttelse. Mazarin hjalp Cambert til en stilling som "surintendant de la musique" hos Anna av Østerrike, Ludvig XIVs mor. Camberts tidlige sceneverk («pastoraler») med libretti av Pierre Perrin (1620–1675) ble hyppig spilt ved hoffet på denne tiden, og disse verkene ble stildannende for utviklingen av den franske operaen, for eksempel er Cambert og Perrins "Pomone" den første egentlige franske opera. Etter at den mektige Mazarin var død og enkedronningen hadde trukket seg tilbake til fordel for sønnen Ludvig XIV, ble Camberts posisjon ved hoffet svekket. I 1669 grunnla Perrin med kongens hjelp "Academie Royale de Musique" og Cambert ble invitert til å administrere prosjektet som i dag regnes som impulsen som utviklet seg til Grand opéra. Men kongens nye yndling, Jean-Baptiste Lully, lyktes ved hjelp av dyktig intrigemakeri å skaffe seg kongelige privilegium på alle oppføringer, slik at Cambert etter 1672 ikke fikk oppført sine sceneverk. Forbitret forlot han Frankrike i 1673 og reiste til London hvor han ble tatt varmt i mot ved Karl IIs hoff. Her fikk han oppført noen av verkene han hadde tatt med fra Frankrike, og var med å stifte Royal Academy of Music, men i de få årene han hadde igjen å leve klarte han ikke å etablere et kunstnerisk ståsted i England. Cambert etterlot seg noen «airs» og «airs à boire» der han i forordet oppgis som motettekomponist. François Roberday oppgir i forordet til sine fuger at Cambert komponerte for orgel. Det han skrev i England, og som dels ble oppført ved kongens hoff, er ikke overlevert. Datteren Marie-Anne Cambert var cembalist og ble gift med komponisten og fiolinisten Michel Farinel. Hardangerrådet. Hardangerrådet er et interkommunalt samarbeidsselskap og regionråd for kommunene Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik i Hardanger i Hordaland. Formålet er å styrke regionen gjennom forpliktende samarbeid. Hovedkontoret ligger i Kinsarvik. Tybjerg kirke. __NOTOC__ Det indre av kirken sett mot alteret. Prekestolen med himmel til høyre. Tybjerg kirke ligger utenfor landsbyen Tybjerglille Bakker ca. 14–15 kilometer nord for Næstved på Sjælland. Kor og skip ble oppført ca. 1175 av Faksekalk tilhugget i kvadre. Rundt dører og vinduer er det benyttet krittsten. De opprinnelige vinduene i koret er bevart mot øst og nord i tilmurt tilstand. I ca. 1400 ble skipet forlenget mot vest; forlengelsen ble oppført i munkesten. Rundt 1500 ble det oppført tårn, sakristi, våpenhus og et kapell mot syd, alt i munkesten. Gavlblendingene varierer, men er alle av den etasjedelte sydsjællandske typen. Alle åpne vinduer stammer fra en istandsettelse som ble foretatt i 1862–63. Den flatt rundede korbuen står fortsatt med opprinnelige kragbånd. Rundt 1430 fikk skipet innbygget krysshvelv i forbindelse med utvidelsen mot vest og ca. 1434 ble hvelvet i skipet utsmykket av Højelseverkstedet. Inventar. Altertavlen er et verk utført av Abel Schrøder d.y. i 1658. Prekestolen er fra 1800-tallet med påsatte renessansedeler fra 1600-tallet. På triumfveggen sees adelsvåpen med villsvin og ekorn, de tilhører familien Basse som eide Tybjerggård 1386-1446. I skipets første fag på den søndre skjoldbuen er et våpenskjold for Otto von Voss som var fogd på Tybjerggård til 1434. Den romanske granittdøpefonten er en monolitt av Slagelsetypen, kummen er firkløverformet. Kalkmalerier. Sankt Georg i skipets andre fag, nordveggen Sankt Peter tar i mot utenfor himmelborgen I 1883 avdekket Jacob Kornerup kalkmaleriene i koret og på korets vestvegg, kalkmaleriene dateres til ca. 1175. Korets kalkmalerier er så sterkt overmalt at man må kalle det en rekonstruksjon. Ved en nyrestaurering i 1979 valgte man å oppmale Kornerups rekonstruksjon som gir et inntrykk av farvene i 1200-tallets kirke. På korets vestvegg sees Kain og Abels offer rundt korbuen. På nordveggen sees apostler rundt vinduet og bebudelsen mot vest, Maria har koneklede og er barbent. I korbuens topp sees Gudslammet, i vangene ses kronede kvinner. Kalkmaleriene i skipets hvelv ble avdekket og restaurert i 1938. De er datert til ca. 1434 og tillegges Højelseverkstedet. I skipets første fag sees en Dommedagsmajestas i østkappen. Kristus sitter tronende med sår, i tekstbåndet står det mot nord:«VENITE BENEDICTI FILI PATRIS MEI PRECIPITE REGNUM ETERNUM» (:Kom I velsignede, min faders barn, I skal arve det evige rike). Mot syd sier teksten:«ITE MALEDICTI IN IGNUEM ETERNUM» (Gå I forbannede, til den evige ild). Kristus flankeres av Maria og Johannes, i Johannes` tekstbånd står det: «PATER DOMINI PATER POPULUM TUUM» (Fader, Herre Fader, (se) ditt folk). Under Kristus sees to basunblåsende engler i medaljong og døde som står opp av gravene. På tekstbåndet ved basunenglene står: «Stå op I døde, kom til doms.» Et annet tekstbånd sier «Alle de synder, som forbandede mænd har gjort... bliver da så åbenbarlig for al himmerig og jorderig, at hver mand ser andens ondskab.» Ormer graver i likene. De som har gnagd på de døde kravler opp på kistene. En halshugget røver kravler opp av kisten med hodet på en stake; han er dømt til evig pinsel i helvete. De døde ifører seg hud og hår. I sydkappen sees helvete. En djevel rir på en mann, to kvinner bringes til helvete av et flyvende uhyre med rovdyrgap og hjortetakker, en djevel med vinger blåser i et horn. De fortapte drives ned i det brennende helvetesgapet med kjøttkroker. I vestkappen fremstilles Mikael sjeleveier og Laurentius med kalk. Mikael og en djevel kjemper om sjelen som ser bedende opp på Mikael. Sjelens gjerninger ligger i den ene vektskålen som en slags egg, djevler prøver å tynge vektskålen ned. Ofte hjelper Mikael sjeleveier med en finger, men her er det Laurentius som kommer sjelen til hjelp. Han legger en tung gjenstand i den andre vektskålen, som tynges ned. Denne gjenstanden ligner en kalk. I Legenda Aurea fortelles legenden om den tyske keiseren Henrik II som døde med store synder på sin samvittighet. Djevelen var sikker på han ville få sjelen hans ved sjeleveiingen, men Laurentius trådte frem og la en alterkalk i vektskålen fordi keiseren hadde skjenket en kalk til en Laurentius-kirke. Denne fremstillingen i Tybjerg kirke er neppe en skildring av Henrik II, men motivet kan være inspirert av historien i Legenda Aurea. Sjeleveiingen er ikke sentral i den kristne religion, men er en etterlevning fra egyptiske religioner. For datidens teologer har det nok heller ikke vært sentralt, men for det jevne menneske har vekten vært forståelig. I nordkappen sees himmelborgen, ved porten står Peter og lukker de salige inn i paradiset. I skipets andre fag sees en Skapelsesmajestas i østkappen. Gud sitter tronende i en regnbuemandorla, rundt ham sees himmellegemer. Mandorlaen flankeres av englekor. Til høyre sees landdyrene og trær, til venstre fugler og fisk samt Lucifer og andre troløse, som styrtes ned i helvetesgapet. Ved nordvinduet sees et fragment av Sankt Georg og dragen fra ca. 1550, Sankt Georg har ikke lanse men sverd. Bildet ble avdekket i 1938 av Egmont Lind og står nesten urestaurert. I tårnrummet er det fragmenter av et skip fra ca. 1550. Rainbow Sessions. "Rainbow Sessions" er et musikkalbum med Kristian Bergheim og Bjarne Nerem, utgitt i 2006. This is Just Rock’n’Roll. "This is Just Rock'n'Roll" er et musikkalbum med Road, utgitt i 1983. Dette er bandets debutalbum. Jørun Bøgeberg. Jørun Bøgeberg (født 4. mai 1958) er en norsk musiker gitarist, låtskriver, bassist og sanger. Han ble kjent som medlem i Junipher Greene fra 1978 til 1983. Han ga ut sin første plate "Songs From the Pocket" i 1996 og i 2006 kom oppfølgeren "Basstard". Han har også spilt i band som Road, 1st Revolution Orchestra, Flax, Four Roosters og Gone at Last. Basstard. "Basstard" er et musikkalbum med Jørun Bøgeberg, utgitt i 2006. Songs From the Pocket. "Songs From the Pocket" er et musikkalbum med Jørun Bøgeberg, utgitt i 1996. Dette er hans første plate som soloartist. Emperor's Return. "Emperor's Return" er en EP med Celtic Frost. Albumet ble utgitt i 1985, som bandets andre utgivelse. Det er det første med trommeslager Reed St. Mark. Albumet har hatt en enorm innflytelse på utviklingen av death- og black metal-sjangerene. Et helt nytt liv. "Et helt nytt liv" (engelsk: "A Brand New Life", hangul/koreansk: "여행자/Yeo-haeng-ja", fransk: "Une vie toute neuve") er en fransk-sørkoreansk film fra 2009, skrevet og regissert av Ounie Lecomte. Dette er Lecomte's første film. Den foregår i Seoul i 1975 og handler om en jente som etterlates på et katolsk barnehjem for jenter av sin egen far, og hennes kamp for å tilpasse seg sitt nye liv. Filmen er løst basert på Lecomte's eget liv. Filmen er vist i Norge på Film fra Sør-festivalen. Den er ellers vist på flere filmfestivaler som San Francisco International Film Festival og Tribeca Film Festival. Zagra znja Zagra. «Zagra znja Zagra» er kort en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sistnevnte ble nylansert på CD i august 2001. Prima Vera sparket ikke bare humoristisk til andre, men også internt slik som i dette tilfelle. Her ble det sunget kvasi-russisk tekst til «Mil etter mil» som var Jahn Teigens/Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1978. Sangen ble skrevet av Kai Eide som var tidligere nabo av Teigen i Tønsberg. Kompet er hentet fra originalen «Mil etter mil» (fra ca 2 minutter ut i låta); det vil si kun akustisk gitar og strykere. De øvrige instrumentene er mikset vekk. Teigens kvasi-russiske vokal ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Prima Vera var veldig store fans av Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. Sistnevnte var ekspert på å snakke kvasi-russisk (i likhet med Trond Kirkvaag). I Prima Vera var ikke bare Teigen flink til den slags, men også Tom Mathisen. Det er han som parodierer en russisk radiokommentator mot slutten av «Zagra znja Zagra». Sangen ble også utgitt i september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Den ble også med i medleyen «Rest of the best» på konserter i 2000/2001 og følgelig inkludert på "Prima Vera (a)live" (DVD utgitt oktober 2001). Bucky Aasheim. Bjørn Tore Aasheim (født 20. desember 1953) er en norsk gitarist og sanger. Han er kjent som tidligere gitarist i det nå oppløste rockebandet Flying Norwegians. Han ble på 90-tallet med i Heimalanne' som han fremdeles den dag i dag spiller gitar. Han har også gitt ut et soloalbum under navnet Bucky i 1995, albumet heter "Blue Stew. Place d'Alliance. Place d'Alliance er et torg i byen Nancy i regionen Lorraine, Frankrike. Torget ble anlagt i 1756. Sammen med de to torgene Place Stanislas og Place de la Carrière, som ligger i umiddelbar nærhet og er en del av den samme byplanen, ble torget i 1983 oppført på UNESCOs verdensarvliste, som et eksempel på tidlig byplanlegging. Blue Stew. "Blue Stew" er et musikkalbum med Bucky Aasheim, utgitt i 1995. Dette er hans første og hittil siste plate som soloartist. Place de la Carrière. Place de la Carrière er et torg i byen Nancy i regionen Lorraine, Frankrike. Torget har en historie tilbake til 1500-tallet, og ble i 1752-55-årene utviklet videre som del av en ny byplan, initiert av hertug Stanisław. Palais des Ducs de Lorraine Place de la Carrière er rektangulær og omkranset av en allé av trær. Sammen med de to torgene Place Stanislas og Place d'Alliance, som ligger i umiddelbar nærhet og er en del av den samme byplanen, ble torget i 1983 oppført på UNESCOs verdensarvliste, som et eksempel på tidens byplanlegging. Place de la Carrière ligger nord for den nye byplanens sentrale torg, Place Stanislas, og gaten som danner forbindelsen mellom de to torgene, "Rue Héré", går under triumfbuen "Arc Héré". Triumfbuen ble vernet i 1923. I og med de to torgene og Rue Héré dannes den en akse mellom to av maktens bygninger: regjeringspalasset i nordenden av denne plassen, og byens rådhus i sørfonden av Place Stanislas. Palais des Ducs de Lorraine, oppført 1502-12 ligger ved plassen. Palasset ble oppført for hertug René II, og ble på 1700-tallet utvidet i barokkstil for hertug Stanisław. Siden 1848 har Musée Lorrain hatt tilhold i palasset. Arkitekten Germain Boffrand oppførte på hertugens oppdrag "Hôtel de Beauvau-Craon", som i dag er lokaler for appelldomstolen. Bygget ble vernet i 1924 sammen med børsbygningen i samme kvartal, som nå er lokaler for handelskammeret i byen. En annen av byborgervillaene som ligger ved torget, "Hôtel Héré", ble fredet i 2005. Parti de gauche. Parti de gauche, forkortet PG'", (norsk: «Venstrepartiet»), er et øko-sosialistisk politisk parti i Frankrike. Det ble grunnlagt i februar 2009, etter lanseringen i 2008 på en konferanse i Reims, av parlamentarikerne Jean-Luc Mélenchon og Marc Dolez etter at disse hadde forlatt Parti Socialiste. Partiet allierte seg i november 2009 med Parti communiste français i valgalliansen Front de gauche ("Venstre fronten") før europavalget i 2009. Place Stanislas. Place Stanislas (ofte omtalt som Place Stan) er et torg i byen Nancy i regionen Lorraine, Frankrike. Torget ble fra 1752-55 utviklet som del av en ny byplan, initiert av hertug Stanisław. Sammen med de to torgene Place de la Carrière og Place d'Alliance, som ligger i umiddelbar nærhet og er en del av den samme byplanen, ble torget i 1983 oppført på UNESCOs verdensarvliste, som et eksempel på storartet byplanlegging. Disse to andre torgene ligger i forlengelsen av Place Stanislas' akser. Historie. Torget var tenkt som et hovedprosjekt i den nye byplanen som hertug Stanisław igangsatte for å bygge sammen den gamle byen med den nye byen, anlagt av hertug Charles III i 1588. Planen knyttet også sammen byens rådhus og regjeringsbygningen. Hertug Stanisław hadde tidligere være konge av Polen i to omganger, men var blitt avsatt. Han mottok Lorraine som et «personlig hertugdømme» ut sin livstid av svigersønnen, den franske kongen Ludvig XV. Både torget og bygningene rundt det ble tegnet av Stanisławs hoffarkitekt Emmanuel Héré de Corny (1705–63). En bronsestatue av Ludvig XV ble utført av Barthélémy Guibal og Paul-Louis Cyfflé. Statuen ble revet under den franske revolusjonen og erstattet med en enkel bevinget figur. Torget ble omdøpt til «Place du Peuple», senere til «Place Napoléon». Torget fikk sitt nåværende navn etter at det i 1851 ble satt opp en bronsestatue av hertug Stanisław (Stanislas på fransk), utført av Georges Jacquot (1794–1874). Plan. Torget måler 125 x 106 meter. Det er dekker med lys okerstein, med to svarte diagonaler i kryss over plassen. Rådhuset opptar torgets sørside, sammen med en rettsbygning. I vest ligger "Musée des Beaux Arts" i et bygg som tidligere var medisinsk fakultet. Torgets østside preges av et hotell og operaen, som tidligere var biskopens palass. Av militærstrategiske grunner var bygningene på nordsiden lavere. I torgets nordvestre og nordøstre hjørner er det fontener. En triumfbue, "Arc Héré" rammer inn midtaksegaten som leder ut av torget mot nord. Gaten går til Place de la Carrière, hvor den blir en treomkranset aveny, med symmetriske bygninger i hele sin lengde. I vår tid. Fra 1958 til 1983 ble torget brukt som parkeringsplass. Fra 2004-05 ble torget restaurert, for å stå nyoppusset til 250-årsjubileet i mai 2005. Li Huifen. Li Huifen (født 14. oktober 1963), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Huifen vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun kom på andre plass i singleturneringen for damer bak sin landsmann Chen Jing. Jiao Zhimin. Jiao Zhimin (født 1. desember 1963), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Zhimin vant to olympiske medaljer i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Chen Jing kom hun på andre plass i doubleturneringen for damer bak Hyun Jung-hwa / Yang Young-ja fra Sør-Korea. I single ble hun nummer tre bak sine landsmenn Chen Jing og Li Huifen Hun ble verdensmester i lag 1987 i New Delhi Rune Hauge (musiker). Rune Hauge (født 1965) er en norsk sanger. Han ga ut sin første plate "The One You Need" i 1995 og "Taxi" i 1999. Han har også samarbeidet med andre artister som Cato Sanden og Åge Aleksandersen. Han spiller i bandet Millpond Moon med Kjersti Misje, gruppa ga ut albumet "Nation of Two" i 2001. Gi meg penger. «Gi meg penger» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble nylansert på CD i august 2001. Originalen heter «It's a Heartache» og ble skrevet av Ronnie Scott & Steve Wolfe. Den ble utgitt på singel med både Bonnie Tyler og Juice Newton i 1977. Førstnevntes versjon ble en stor hit i blant annet i England og Norge. Original-tekstens jeg i har brent seg i kjærlighetslivet. Tekstens jeg i Prima Veras versjon er pengegrisk, og det er lett å få assosiasjoner med en predikant som samler inn kollekt. Mot slutten fører vedkommende en slags auksjon om hvem som har mest penger på seg. En mulig kandidat til hvem teksten er siktet til, er Aage Samuelsen. Han var alkoholiker før han ble omvendt, og startet trossamfunnet Maran Ata circa 1957. Han var ofte i massemedias søkelys. 2.-3. oktober 1965 drev han vekkelsesmøte i Bergen, men på hotellet der hadde han drukket tett og vært raus med drikkepenger, og i etterkant blitt spurt av media om hvorvidt det var kollektpenger som ble brukt til dette. Men Samuelsen avviste dette blankt. 26.-27. januar 1966 hadde han reist til København under falskt navn. Han drakk tett og havnet i slåsskamp. Samuelsen benektet ovenfor pressen at reisen og alkoholen var sponset av kollektpenger. Pressen så ikke bort i fra at disse hendelsene var planlagte PR-jippoer, slik at Samuelsen fikk blest rundt sin person og virksomhet, og dermed fikk nok mennesker til å komme til vekkelsesmøtene som han arrangerte. Da Prima Vera spilte inn sine plater, ble det drukket en del alkohol. Tom Mathisen høres ut som han har blitt en del beruset der han legger på vokal. Stemmen minner om den han har i «Kokt ask igjen»; nemlig litt sliten og en smule slurvete (og kan ligne litt på Einar Gerhardsens stemme, ubevisst eller ikke). Sannsynligvis var både «Gi meg penger» og «Kokt ask igjen» blant de siste sangene fra "Brakara" hvor det ble lagt på vokal. «Gi meg penger» ble også utgitt i juni 1999 på Prima Vera Show (bonus CD spor 26). Den ble også med i medleyen «Rest of the best» som finnes på "Prima Vera (a)live" (DVD utgitt oktober 2001). E 14. E 14, eller Seksjon for spesiell innhenting, var en norsk etterretningsgruppe etablert i 1995, som opererte adskilt fra Etterretningstjenesten på Lutvann frem til 2006. Gruppen hadde til hensikt å styrke sikkerheten rundt de norske styrkene som tjenestegjorde på Balkan. Agenter tjenestegjorde også i Midtøsten og Afrika. E 14 var tidligere navnet på det norske "Stay Behind" nettverket, med kodenavn ROC. Agenter. Den enkelte agent ble nøye valgt ut og gjennomgikk en rekke tester før vedkommende ble valgt ut som agent, eller «operatør», som de ble kalt internt. Gruppen besto av en kjerne på 40 personer som gjorde gjentatte oppdrag for enheten, mens totalt rundt 140 personene skal ha utført oppdrag. Av de 140 skal ti ha vært kvinner. Flere ansatte i det norske Utenriksdepartementet skal ha tjenestegjort i spionnettverket. Rekruttering. Kandidatene hadde også sivile yrker, noen fra andre avdelinger i Forsvaret, men også politifolk, lærere, snekkere og jurister var blant de rekrutterte som ble sendt ut på oppdrag. I tillegg til å være godt fysisk rustet måtte agentene vise at de hadde psykososiale egenskaper som gjorde dem i stand til å innhente informasjon og rekruttere kilder. Angivelig ble 5-6 kandidater avvist for hver som ble tatt opp i gruppen. En av opptaksprøvene var å ta seg fra Oslo til Trondheim på noen timer med kun 10 kroner disponibelt. Oppgaven krevde kreativitet, snarrådighet og egenskaper som må til for å skape tiltro hos fremmede mennesker. Agentene gjennomførte også et to måneder langt kurs, der ble det undervist og trent på tolkning av kroppsspråk, samtaleteknikk og rapportskriving. Enkelte kandidater som passerte prøvene takket i etterkant nei til de spesielle oppdragene. Årsaken skal ha vært moralske kvaler med det å bli spion. Agenter. Den norske soldaten Trond André Bolle skal ha tjenestegjort for spionasjeorganisasjonen. Han skal ha blitt rekruttert fra Marinejegerkommandoen i 1998, og var i en periode nestkommanderende for avdelingen. Gruppen ble en periode ledet av Ola Kaldager. Virksomhet. Gruppen opererte i Bosnia, Kosovo, Makedonia, Serbia, Sudan, Libanon, Syria, Irak og Afghanistan. Angivelig skal avdelingen etterhvert ha utvidet sin virksomhet og tolket sitt mandat noe bredere. Arv. EOS-leder Helga Hernes uttalte i 2011 at deler av virksomheten kan ha blitt videreført i Etterretningsbataljonen med høyt kvalifiserte soldater, som er kjent for dagens etterretningsledelse. Annet. Sommeren 2009 bidro tre eller fire tidligere E 14-operatører aktivt i en aksjon for å hente Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstocks to barn ut av Marokko, og tilbake til Norge. Aksjonen var privat, og ikke et offisielt oppdrag. Jason Voorhees. Jason Voorhees er en fiktiv figur som står sentralt i skrekkfilm-serien "Fredag den 13.", best kjent som kun Jason. Han kjennetegnes ved bruken av ishockeymasken han bruker i filmene. Jasna Fazlić. Jasna Fazlić (født 20. desember 1979), jugoslavisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Fazlić vant en olympisk bronsemedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Gordana Perkučin kom hun på tredje plass i doubleturneringen for damer bak Hyun Jung-hwa / Yang Young-ja fra 1988 og Chen Jing / Jiao Zhimin fra Kina. Marianne A. Olsen. Marianne A. Olsen (født 1966) er en norsk museumskonservator og medlem av Norsk kulturråd. Hun er utdannet i historiker fra Universitetet i Tromsø. Hun har vært ansatt som konservator ved Perspektivet Museum i Tromsø siden 1997. I 2010 mottok Gandhistipendet for "Religiøse fellesskap – Et dokumentasjons- og utstillingsprosjekt ved Perspektivet Museum". I 2011 ble hun oppnevnt som medlem av Norsk kulturråd The One You Need. "The One You Need" er et musikkalbum med Rune Hauge, utgitt i 1995. Dette er hans første plate som soloartist. NBA All-Star-kamp. NBA All-Star-kampen er den årlige kampen mellom de beste basketballspillerne i NBAs western conference og eastern conference. Den første All-Star-kampen ble holdt i Boston Garden den 2. mars 1951, men nå til dags holdes den i februar. Etter hver All-Star-kamp velges kampens beste spiller. De fem spillerne som starter kampen for hvert lag blir valgt av tilskuerne ved at hvem som helst kan gå inn på NBAs hjemmesider og stemme. Benkene på hvert lag blir valgt av trenerne i samme avdeling. Gordana Perkučin. Gordana Perkučin (født 7. mai 1962), jugoslavisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992. Perkučin vant en olympisk bronsemedalje i bordtennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Jasna Fazlić kom hun på tredje plass i doubleturneringen for damer bak Hyun Jung-hwa / Yang Young-ja fra 1988 og Chen Jing / Jiao Zhimin fra Kina. To Mega Therion. "To Mega Therion" er Celtic Frost sitt tredje albumutgivelse, og andre studioalbum. Mouvement pour la France. Mouvement pour la France, forkortet MPF, (på norsk "Bevegelsen for Frankrike"), er et konservativt politisk parti i Frankrike. Det ble grunnlagt i 1994 av Philippe de Villiers. Partiet er euroskeptisk, selv om det ikke søker en løsrivelse fra unionen som andre EU-skeptiske partier. MPF er også sterkt imot det partiet ser på som en islamisering av Frankrike og Tyrkias EU-medlemskap. Partiets høyborg er den tradisjonelle og konservative regionen Vendée. Før 2009 var MPF medlem av grupperingen Demokrati i Europaparlamentet, men gikk så over til EFG. Tragic Serenades. "Tragic Serenades" er EP fra Celtic Frost utgitt i 1986. Taxi (album). "Taxi" er et musikkalbum med Rune Hauge, utgitt i 1999. Dette er hans hittil siste soloplate. Jean-Philippe Gatien. Jean-Philippe Gatien (født 16. oktober 1968 i Alès), fransk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Gatien vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han kom på andre plass i singleturneringen for menn bak Jan-Ove Waldner fra Sverige. Åtte år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney vant han en bronsemedalje i double sammen med Patrick Chila. De kom på tredje plass bak Wang Liqin / Yan Sen og Kong Linghui / Liu Guoliang fra Kina. Maktutredningen (1972–1981). Maktutredningen (ofte omtalt som «den første maktutredningen» eller «forrige maktutredningen») var et samfunnsvitenskaplig forskningsprogram som varte fra 1972 til 1981 ledet av sosiologen Gudmund Hernes. Utredningen var særlig inspirert av nyere amerikansk sosiologi og spillteori, og var basert på Max Webers definisjon av makt "makt er evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort". Utredningens publikasjoner fokuserte særlig på massemediers og interesseorganisasjoners økte makt, hvordan staten var spaltet i sektorer forhandlingsmotparter mer hadde felles enn motstridende interesser. Dette ble kalt teorien om «den segmenterte stat». I følge denne var politikkutformingen spaltet i forskjellige beslutningsarenaer (for eksempel «landbrukssegmentet») hvor beslutningstakerne hadde felles oppfatninger, bakgrunn og interesser, uavhengig av hvilken side av forhandlingsbordet de pleide å sitte på. Forskningsporsjektet ble avsluttet med fremleggingen av en stortingsmelding under regjeringen Willoch i januar 1983. I Sverige ble det fra 1985 til 1990 organisert en tilsvarende undersøkelse. En oppfølger foregikk fra 1998 til 2003 foregikk Makt- og demokratiutredningen ledet av Øyvind Østerud. Forskningsprosjektet ble kritisert for (bevisst) ikke invitere "gamle" fag som historie og jus. Thomas Moore. Portrett av Thomas Moore som ung mann, malt av en ukjent kusntner. Thomas Moore (28. mai 1779 – 25. februar 1852) var en irsk poet, sanger, låtskriver og underholder, i dag mest kjent for sangtekstene til «The Minstrel Boy» og «Last Rose of Summer». Han var en meget produktiv forfatter, med et omfattende forfatterskap, og foruten sine dikt og sangtekster, skrev han også romaner, biografier og en et verk i fire bind over Irlands historie. Han var ansvarlig, sammen med John Murray, i å brenne memoarene til lord Byron etter hans død. Mens han levde ble han ofte referert til som "Anacreon Moore". Tidlig liv. Thomas Moore ble født på et gatehjørne i Dublin over sin fars kolonialhandel i 1779. Hans far var en irsktalende fra Gaeltacht i Kerry i sørlige Irland, og hans mor, Anastasia Codd, var fra Wexford. Han hadde to yngre søstre, Kate og Ellen. Fra relativ tidlig alder viste Moore interesse for musikk og annen framføring. Han opptrådte tidvis i skuespill sammen med sine venner, som i stykket "The Poor Soldier" av John O'Keeffe, og en tid hadde han ambisjoner om å bli skuespiller. Moore gikk på flere skoler i Dublin, blant annet Samuel Whyte's English Grammar School i Grafton Street hvor han lærte å snakke med engelsk aksent som han siden fortsatte med resten av livet. Fra 1795 studerte han på Trinity College som da hadde nylig begynt å akseptere katolske studenter. Det var et forsøk på å oppfylle sin mors drøm om at hans skulle bli advokat. Moore var innledningsvis en god student, men etter hvert arbeidet han mindre energisk med sine studier. Hans tid på Trinity kom samtidig med de pågående opprøret som fulgte den franske revolusjonen og en del av hans medstudenter som Robert Emmett var tilhengere av United Irishmen, en politisk forening som ble grunnlagt på Irland i 1791. De søkte støtte fra den franske regjeringen for å kunne fremme en revolusjon på Irland. I 1798 brøt det ut et opprør, fulgt av en fransk invasjon, men begge deler ble slått ned av de britiske styrkene. Første suksess. Moore studerte jus ved Middle Temple i London, men det var som poet, oversetter, visedikter og sanger som han fant berømmelse. Hans arbeid ble snart meget populære og omfattet «The Harp That Once Through Tara’s Halls», «Believe Me, if All Those Endearing Young Charms», «The Meeting of the Waters» og mange andre. Hans ballader ble utgitt som "Moore's Irish Melodies" (vanligvis kalt for "Moore's Melodies") i 1846 og 1852. Mens Thomas Moore holdt på å fullføre sine mange sanger møtte han en pike ved navn Lena Angese som oppmuntret ham i arbeidet. Hun hjalp ham også med framtidige komposisjoner og de ble meget nære. Selv om det ble sagt at hun hadde blitt forelsket i ham forsvart hun brått en dag. Mens han lette etter henne fant Moore ut at hun hadde død bare noen dager i forvegen. More var mer enn en balladesnekrer. Han hadde betydelig suksess som en sositetsfigur i London, møtte prinsen av Wales, den framtidige Georg IV av Storbritannia. ved flere anledninger og nøt særlig beskyttelse fra den irske aristokraten lord Moira. Moore oppholdt seg gjentatte ganger ved Moiras hus i Donnington Park i Leicestershire hvor han også kunne dra nytte av det omfattende biblioteket. Han samarbeidet med Michael Kelly for å sette opp den komiske operaen "The Gypsy Prince" i 1801, skjønt han betraktet det ikke selv som en suksess, selv musikken ble populær. I kjølvannet av dette feilskjæret valgte han ikke å skrive for teateret det neste tiåret. Nord-Amerika. I 1803 ble han utpekt som protokollfører for admiralitet i Bermuda. Han tilbrakte bortimot 3 måneder på øya, men han fant arbeidet meget lett og lite inspirerende. Det var flere andre tinghus i nærheten og svært få erobrede skip som ble ført til Bermuda, og han hadde derfor lite å gjøre. Selv om han trakk inspirasjon fra Bermuda fant han samfunnet begrenset og reiste snart tilbake til Norfolk i Virginia. Likevel, på tross av hans kort opphold der, blir han tidvis betraktet som en uoffisiell hoffpoet av Bermuda. Fra Norfolk reiste han videre til USA og Canada på en dannelsesreise. I løpet av denne turen utviklet Moore et dypt kritisk syn på USA. Han mislikte særlig det regjerende republikanske partiet og president Thomas Jefferson. Mens han oppholdt seg i Washington bodde han hos den britiske ambassadøren der og møtte Jefferson kortvarig. Han reiste deretter gjennom ulike amerikanske byer, var mest tilfreds med sin tid i Philadelphia hvor han allerede hadde opparbeid seg et omdømme. Han reiste så nordover til britiskkontrollerte Canada, stoppet ved Niagara Falls, og seilte så tilbake til Storbritannia fra Nova Scotia ombord på et britisk marineskip som nådde hjem i november 1804. Duell og ekteskap. a> som Moore nær bekjempet i en duell i 1806 etter å ha fått dårlig omtale av sin bok. Omstendighetene ved den avbrutte duellen førte til at Moore ble latterliggjort. Det var etter den reisen han utga sin bok "Epistles, Odes, and Other Poems" som blant annet hadde festhymnen til den historiske fossen Cohoes Falls, kalt for «Lines Written at the Cohos" [sic], or Falls of the Mohawk River». Et gjentakende tema i hans skrifter om USA var hans betraktninger over spørsmålet om slaveri. Moores spottende kritikk av USA førte til raseri i USA, som særlig ville ha seg frabedt at slaveriet ble kritisert, og førte til et antall imøtegåelse. I Storbritannia førte en kritisk anmeldelse av hans verk til at han utfordret redaktøren Francis Jeffrey til duell. De møttes ved Chalk Farm nord i London, men duellen ble avbrutt da politiet kom og de ble begge arrestert. Det ble sagt at Moores motstander hadde blitt gitt en uladd pistol, og førte til at Moore fortsatt ble latterliggjort. Lord Byron drev gjøn med Moores «blyfri pistol» og skrev «ved undersøkelse ble pistolenes kuler, som motet til de stridende, funnet å ha fordampet.» Moore ble rasende over dette og sendte et brev til Byron som ga beskjed at om ikke bemerkningene ikke ble oppklart var Moore villig å til slåss med Byron. Imidlertid hadde Byron reist fra Britannia for å reise i utlandet og brevet nådde ham ikke. Da de to mennene til sist møtes ble striden lagt til side og de to ble snart nære venner. Mellom 1808 og 1810 opptrådte Moore hvert år med Kilkenny Players i en rekke opptredener fore gode formål i Kilkenny i Irland sammen med en blanding av den irske eliten og profesjonelle skuespillere. Moore opptrådte ofte i komiske roller i stykker som Richard Brinsley Sheridans "Rivalene" og John O'Keeffes "Andalusias festning". Moore giftet seg skuespilleren Elizabeth «Bessy» Dyke i 1811. Han hadde møtt henne sammen med skuespillerne i Kilkenny hvor hun opptrådte sammen med sine søstre. Hun var datter av funksjonær i Det britiske Ostindiske kompani, men var blitt oppdratt sammen med sine søstre av sin mor alene. Moore kunne innledningsvis ikke fortelle sine foreldre om ekteskapet, antageligvis delvis ettersom hun var en engelsk protestant, og delvis ettersom uten var en kvinne uten medgift. Moore hadde kostbar smak, og til tross for de store summer som han tjente fra sitt forfatterskap, havnet han snart i gjeld, en situasjon som ble forverret av at den mann som han hadde ansatt for å vikariere for seg i Bermuda gjorde underslag. Moore ble ansvarlig for 6000 pund som hadde blitt ulovlig ervervet av hans agent i Bermuda, og tapte en avgjørelse i admiralitet i denne saken. «Irish Melodies». Noteblad til «Those Evening Bells». Tidlig i sin karriere var Moores arbeid i stor grad generelt, og hadde han dødd på dette tidspunktet ville han ikke ha blitt betraktet som en irsk poet. Fra 1806-1807 endret han dramatisk sin skrivestil og fokus. Som følge av en forespørsel fra en utgiver skrev han tekster til irske sanger i samarbeid med John Stevenson, og disse ble utgitt i flere bind. Moore ble best kjent for disse irske melodiene som ble enormt populære og inneholdt sanger som «The Minstrel Boy», «The Last Rose of Summer» og «Oft, in the Stilly Night». I 1811 skrev Moore "M.P.", en komisk opera, i samarbeid med Samuel Arnold. Selv om de fikk flere positive anmeldelser hadde Moore ingen stor glede av å skrive for teateret og besluttet å ikke skrive flere teaterstykker igjen, til tross for at han ble oppmuntret til det motsatte. Gjennom hele 1810-tallet skrev han flere politiske satirer. Etter å ha vært en tilhenger av prinsen av Wales snudde han i 1811 da prinsen ble prinseregent og begynte å omfavne Tory-regjeringen til tross for hans tidligere assosiering med opposisjonen, whiggene. Et annet betydelig mål for hans satire var utenriksministeren lord Castlereagh som gjentatte ganger ble referert til Moores verker som eksempelvis "Tom Crib's Memorial to Congress" som var en parodi på kongressen i Aachen (1818) mellom Storbritannia og dets allierte. Det ble portrettert som boksekamp. I 1818 skrev Moore "The Fudge Family in Paris", en fortelling hvor en britisk familie reiser for å erfare severdighetene i Paris og ble senere fulgt av oppfølger, "The Fudge Family in England" i 1835. På rundt samme tid begynte Moore også arbeidet på en biografi over dramatikeren og politikeren Richard Brinsley Sheridan som han møtte tallrike ganger, men delvis på grunn av juridiske grunner ble boken ikke utgitt før i 1825. Frankrike. Til tross for en gjeld på 6 000 pund avslo Moore i 1819 tallrike tilbud om finansiell støtte fra sine venner og beundrere, og ble tvunget til å forlate Storbritannia. I selskap med lord John Russell reiste han til kontinentet og etter en grand tour, en dannelsesreise, gjennom Frankrike, Sveits og Italia, levde han i Paris fram til 1822, mest kjent sammen med familien til Martin de Villamil, inntil gjelden var blitt betalt ned takket være støtte fra hans seneste beskytter, lord Lansdowne og et råd gitt til ham av hans utgiver Longmans. I løpet av hans reiser over Europa tilbrakte han kortvarig en del tid med lord Byron i Venezia som kom til å bli deres siste møte sammen. Byron ga Moore sine memoarer med instruksjoner om å utgi dem etter hans død i egenskap av hans litterære testamentfullbyrder. Moore ble mye kritisert senere for å la seg overtale til å ødelegge selvbiografien på vegne av Byrons familie ettersom den ble vurdert som altfor ærlige. Moore kom dog til å redigere og utgi "Letters and Journals of Lord Byron, with Notices of his Life" i 1830, seks år etter dikterens død i Hellas i 1824. Etter å ha kommet tilbake til Storbritannia utga Moore ny poesi, men til tross for gode anmeldelser og solgte godt, var han blitt desillusjonert over å skrive poesi og han begynte å skrive romaner, en litterær sjanger som var blitt meget populær på grunn av suksessen til Walter Scotts historiske fortellinger. I oktober 1825 ble biografien "Life of Richard Brinsley Sheridan" endelig utgitt etter ni år med arbeid, på og av. Den ble meget populær, og ble raskt utgitt i en rekke ny opplag, og bidro til å gi Moore et mer seriøst omdømme blant hans litterære samtidige. Senere liv. Moore bosatte seg til sist i in Sloperton Cottage ved Bromham i Wiltshire i England, og begynte å skrive romaner og biografier foruten å være suksessfull poet. Ved tiden da "Reformloven" ble introdusert ble han invitert til å stille til valg for parlamentet. Han vurderte muligheten, men det ble ingenting av det. I 1829 ble han malt av Thomas Lawrence, et av de siste fullførte verkene av maleren før han døde. I 1830 sang Moore for den framtidige dronning Victoria i en duett sammen med hennes mor, og senere komponerte han den monarkitro sangen «Sovereign Woman» til hennes ære. Moore var i mange år en sterk forkjemper for katolsk frigjøring, noe han mente var kilden for alle problemer i Irland, og den eneste kilden bak opprøret i 1798, et poeng han benyttet i biografien "Life and Death of Lord Edward Fitzgerald" (1831). Han hadde et vanskelig forhold til lederen av den katolske, politiske foreningen Catholic Association, Daniel O'Connell, som han betraktet som demagogisk, og mente at «O'Connell og hans slusker har ført matthet på irsk patriotisme». Etter at "Catholic Relief Act" i 1829 gikk gjennom mente Moore at hans involvering i politikken var kommet til sin slutt. Han ble imidlertid trukket tilbake ved en rekke demokratiske opprør over hele Europa i Belgia, Frankrike og Polen. Moore sympatiserte også med grekerne i deres selvstendighetskrigen, en lidenskap han delte med sin venn Byron. Han fikk pensjon av staten, men hans personlige liv ble plaget av tragedie, inkludert at alle hans fem barn døde mens han selv levde, og selv fikk slag senere i livet, noe som forhindret ham fra å opptre, den aktiviteten han var mest berømt for. Hans levninger er i velvet ved St. Nicholas, Bromham. Ettermæle. En byste av Thomas Moore ved Meeting of the Waters. Moore er betraktet som Irlands nasjonalskald og er til Irland hva Robert Burns er for Skottland. Han er minnet flere steder; ved en plakett på det hus hvor han er født, en byste i "The Meetings" i Wicklow, og en i Central Park i New York, og med en stor bronsestatue i nærheten av Trinity College i Dublin. Det er mange komponister som har satt Moores dikt til musikk. Blant disse finnes Gaspare Spontini, Robert Schumann, Hector Berlioz, Charles Ives, William Bolcom, Lori Laitman, Benjamin Britten og Henri Duparc. Sangen «Believe Me If All Those Endearing Young Charms» er ofte benyttet som en berømt vits i et antall tegnefilmer fra Warner Brothers, vanligvis ved å involvere et piano eller xylofon som er satt opp for å eksplodere når en bestemt note blir spilt. Helten, vanligvis Snorre Sprett, forsøker å spille sangen, men feiler alltid på å treffe den bestemte noten; C over middel C. Skurken eller rivalen blir til sist irritert, dytter helten til side og spiller sangen selv, treffer den riktige noten og blåser seg selv til himmels. Mange av sangene til Thomas Moore er referert til i verkene til James Joyce, eksempelvis «Silent, O Moyle!» i "Two Gallants" ("Dublinere") eller Moores "The Last Rose of Summer". Salt (film). "Salt" er en amerikansk spenningsfilm fra 2010, regissert av Phillip Noyce, med Angelina Jolie, Liev Schreiber og Chiwetel Ejiofor i hovedrollene. Filmen handler om CIA-agenten Evelyn Salt (Angelina Jolie), som blir anklaget for å være KGB-agent, og må renvaske seg mens hun er på flukt fra sine tidligere kollegaer. Manuset handlet opprinnelig om en mannlig agent, og Tom Cruise var nevnt i forbindelse med hovedrollen i 2008, men manus ble omskrevet da Jolie viste interesse for rollen. Filmen finnes i tre utgaver. En kinoversjon, en director's cut, der det er lagt til 4 minutter med flashbackscener, og en «extended cut», som er ett minutt lengre, men der handlingen er noe annerledes. Tears on My Pillow. «Tears on My Pillow» er en pop-sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes andre studioalbum "Enjoy Yourself" (1989). Sangen ble opprinnelig skrevet av Sylvester Bradford og Al Lewis i 1958. Sangen nådde førsteplass i Storbritannia da den kom ut som singel. Singelen ble sluppet den 12. november 1989 i Australia og den 8. januar 1990 i Europa. Sangen ble en førsteplass-singel på UK Singles Chart i en uke i januar 1990. Piker, vin & sang (Prima Vera). «Piker, vin & sang» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble relansert på CD i august 2001. Originaltittelen er «Party, Dolls and Wine» og ble skrevet av Joe Bob Barnhill. Dean Martin ga ut sin versjon på musikkalbumet "Dino" i 1972. «Party, Dolls and Wine» var også tittelkuttet på musikkalbumet som Red Steagall ga ut samme år som Martins versjon. Sangtittelen er veldig dekkende for tekstens innhold. Prima Veras tekst er nærmest direkte oversatt. Tom Mathisen synger. Prima Vera tøyser også med korinnslaget i verset etter første refreng. I stedet for den ordinære "aaaa"-vokalen som ligger som et «krydder» bak vokalisten, blir det her til at Mathisen og Jahn Teigen følger alfabetet. I første setning synger de lange "aaaa". Deretter bruker de like lange B, C og D i hver sin setning før de tar en kjapp "e-f-g-h-i-j-k-l-m-n-o-p-q". Piker, vin & sang er også tittelen på en 10 episoders TV-serie med Tom Mathisen & Herodes Falsk som ble sendt på TV3 høsten 1998. Prima Veras coverlåt ble brukt som vignett. Falsk/Mathisen gjorde avtale med TV3 om å lage flere episoder, så de startet opp skrivearbeidet. Tidlig i 1999 ombestemte TV3 seg, men Falsk/Mathisen fikk allikevel betaling. Hereafter. "Hereafter" er en amerikansk dramafilm fra 2010, regissert av Clint Eastwood, og med Matt Damon og Cécile de France i hovedrollene. Filmen forteller tre historier om mennesker som blir forholder seg døden på forskjellig måte. Matt Damon spiller George, som kan kommunisere med de døde, men som ikke vil bruke evnen. Cécile de France spiller den franske TV-journalisten Marie, som overlever en tsunami. Og Frankie McLaren spillen en tvilling, som mister broren sin (George McLaren). Alphonse Allaert. Alphonse Allaert (født 13. juli 1875, død ?) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Allarte ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Mont Lozère. Mont Lozère (oksitansk: "Mont Losera") er et fjellmassiv i den sørøstlige delen av Massif Central, i departementet Lozère i Frankrike. Toppen ligger på meter, og det er dermed det høyeste fjellet i Cevennene. Noe øst for toppen ligger kilden til elva Tarn. Fjellet er en del av Cevennene nasjonalpark. Fjellet består hovedsakelig av granitt, med en alder på 310-315 millioner år. Om vinteren blir Mont Lozère mye brukt til skisport. Om sommeren er fjellet også en populær destinasjon for skole- og universitetsgrupper. Den smale veiforbindelsen fra Le Bleymard til Le Pont-de-Montvert passerer relativt nær toppen. I Le Pont-de-Montvert er «écomusée du Mont Lozère» etablert. Steinformasjon på Mont Lozère, nær Mas Camargues Ida Gjermundshaug Pedersen. Ida Gjermundshaug Pedersen (født 1988 i Hamar) er en norsk langrennsløper fra Brumunddal. Hun er datter av den tidligere meriterte langrennsløperen Hilde Gjermundshaug Pedersen og tvillingsøster Eli Gjermundshaug Pedersen. Hun representerer Nybygda og er norgesmester i stafett fra 2006. Pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (spansk "El Camino de Santiago", galisisk "O Camiño de Santiago", fransk "Chemin de St-Jacques") er en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa fram til Santiago de Compostela-katedralen i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania. I denne katedralen ligger det, i henhold til tradisjonen, relikvier etter Apostelen Jakob. Katedralen og byen har sammen med Roma og Jerusalem vært de viktigste pilegrimsmålene for den europeiske kristenheten. Den første kjente pilegrim var biskop Gottskalk i 950. Pilegrimsfarten var viktig gjennom hele middelalderen, men ble forvansket av perioder med pest og kriger. Ulike herberger og andre tjenester vokste opp langs de vanligste rutene. Tradisjonell pilegrimsvandring var i ferd med å dø ut, men har de siste 30 - 40 årene fått en ny oppsving. I 2004 var det ca 200 000 som vandret på La Camino. I prinsippet begynner enhver pilegrimsvandring i hjemmet, og avsluttes ved målet. Derfor finnes det en lang rekke ruter gjennom Europa som fører fram til Santiago de Compostela. En vanlig og merket rute begynner i Le Puy ved Lyon i Frankrike, og strekker seg 1 600 km gjennom to land. De fleste moderne pilegrimer utfører vandringen over flere år. Den spanske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1993. Man regner med at det i Spania er 1 800 bygninger og fysiske strukturer som kan knyttes til pilegrimsleden i 166 byer og landsbyer. Rutene går gjennom provinsene Aragon, Navarra, la Rioja, Castilla y León og Galicia. Det er to ruter fra Frankrike inn i Spania: via Roncevaux eller via Canfranc (Somportpasset). Rutene møtes vest for Pamplona. Den franske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1998. De fire hovedrutene gjennom Frankrike har utspring i Paris, Vézelay, Le Puy ved Lyon, og Arles. I tillegg er det ruter som samles inn til disse byene. Det franske verdensarvminnet omfatter 71 bygninger og 7 rutestrekninger i 13 av Frankrikes regioner. Word Is Out. «Word Is Out» er en pop-sang skrevet av Mike Stock og Pete Waterman for Kylie Minogues fjerde album "Let's Get to It". Den ble produsert av Stock og Waterman og fikk blandet mottakelse fra kritikere. Sangen ble utgitt som albumets første singel sommeren 1991 og var en hit i Storbritanniader den nådde 16. plass. Sangen var også en hit i Australia og nådde nummer ti på hitlistene, og ble Minogues tiende singel som nådde topp 10. Tre Nyhus. "Tre Nyhus" er et musikkalbum med Sven Nyhus, Åshild Breie Nyhus og Ingfrid Breie Nyhus, utgitt i 2005. Notre-Dame (andre betydninger). Notre-Dame er fransk for «vår frue», og med det et annet navn på Jomfru Maria, Jesu mor ... samt flere skoler, kommuner, sykehus, universitet osv Lecans store bok. Lecans (store) bok (irsk "Leabhar (Mór) Leacain") er er irsk manuskript fra middelalderen, skrevet en gang mellom 1397 og 1418. Manuskriptet bør ikke forveksles med "Lecans gule bok" ("Leabhar Buidhe Lecain"). Det er i dag huset ved Royal Irish Academy hvor det er gitt den tekniske betegnelsen «RIA, MS 23 P 2». "Lecans store bok" er skrevet på mellomirsk og ble skapt av Ádhamh Ó Cuirnín for historikeren Giolla Íosa Mór Mac Fhirbhisigh. Materialet i den ble skrevet av fra "Leinsterboken", hvor det ble gjort kopier av "Boken om invasjonene", "dinsenchas", "banshenchas", og "Boken om rettighetene". Ved et tidspunkt var manuskriptet eid av by James Ussher, og siden ble det oppbevart av Jakob II av England ved det irske gymnasium i Paris. I 1787 returnerte Chevalier O'Reilly det til Irland hvor det ved et tidspunkt var i besittelse av general Charles Vallancey som siden ga det Royal Irish Academy. Den besto opprinnelig av 30 folioark, men de ni første synes å ha gått tapt i 1724. De øvrige sidene er beklageligvis dekket av en oljeaktig substans som gjør arkene gjennomsiktige og har redusert leseligheten. Symfoni nr. 7 (Sjostakovitsj). Symfoni nr. 7 i C-dur, op. 60 av Dmitrij Sjostakovitsj med det senere tilnavnet "Leningradsymfonien" er en komposisjon i fire satser for orkester. Den syvende symfoni regnes som komponistens mest kjente verk. Som et symbol på den sovjetiske motstanden mot tyskernes aggresjonskrig i 1941 oppnådde den umiddelbart berømmelse og popularitet både i Russland og Vesten, og den regnes fortsatt som en sentral musikalsk hyldest til de 25 millioner sovjetiske borgere som omkom i løpet av invasjonen og okkupasjonen av Sovjetunionen. Struktur. Leningradsymfonoen var opprinnelig ment å bestå av bare én sats, men efterhvert utvidet Sjostakovitsj den til tradisjonelt omfang, dvs. fire satser. Første sats: "Allegretto". Innledningssatsen tilsvarer grunnmønsteret i en sonatesats. Den avspeiler de idylliske førkrigsforholdene under den sovjetiske sosialismen. Imidlertid står dette temaet i kontrast til et mer opprørt og voldspreget tonebilde, som gjerne blir assosiert med den forestående invasjonen. Det dominerende marsjmotivet, som opptrer tolv ganger i løpet av satsen, blir stadig høyere og mer påtrengende. I Sjostakovitsjs "Erindringer", som ble utgitt posthumt av Solomon Volkov, betegner komponisten imidlertid denne musikken som «Stalintemaet», hva som muligens innebærer en implisitt kritikk av stalinismen. Satsen siterer også Franz Lehárs operette "Den glade enke", som var blant Adolf Hitlers yndlingsverker. Typisk lengde: 25 minutter Innbyggere i Leningrad forlater hjemmene sine efter et tysk bombeangrep i desember 1942 Annen sats: "Moderato (poco Allegretto)". Annen sats kan tidvis minne om en livlig scherzo, men også her finner man mer voldelige innslag som kan minne om det brutale temaet i operaen "Lady Macbeth fra Mtsensk" (op. 29 fra 1930–32). Denne satsen er tildels preget av en grotesk humor, som blant annet kommer til uttrykk gjennom en «militærvals». Typisk lengde: 10 minutter Tredje sats: "Adagio". Den tredje satsen blir preget av en koralstruktur, som ytterligere styrkes ved treblåsernes kirkeorgelaktige bidrag. Det kirkemusikalske preget kan vise til russisk folketradisjon, som var sterkt forankret i ortodoks tro til tross for landets politiske system, og i tillegg spores en hommage til Igor Stravinskij og hans "Salmesymfoni". Groteskeriet fra annen sats finner tilsist gjenklang i en sirkusmarsj. Typisk lengde: 20 minutter Fjerde sats: "Allegro non troppo". Avslutningssatsen fremstiller selve krigsymfoniens høydepunkt, nemlig seieren. Sjostakovitsj griper her til et tradisjonelt virkemiddel i krigsmusikk, nemlig en barokkpreget sarabande, en langsom, sorgtynget form for musikk. Her, som i flere andre av hans krigskomposisjoner (blant annet Åttende symfoni), står den noe høytidelige sørgemusikken overfor groteske temaer, slik at krigens kontrast mellom vold, lidelse og triumf trer tydelig frem. Typisk lengde: 15 minutter Instrumentering. Pikkolofløyte, to store fløyter, to oboer, liten klarinett i Ess, to klarinetter i B og A, bassklarinett i B, to fagotter, kontrafagott, fire horn, tre trompeter, tre posauner, basstuba, pauke, stort og lite slagverk, triangel, cymbal, xylofon, tam-tam, tamburin, klaver, to harper og strykeinstrumenter. Kjell Larsen. Kjell Larsen (født 1951) er en norsk musiker, gitarist og sanger. Han er kjent som medlem i Ruphus. I 1970 dannet han sammen med blant annet Asle Nilsen, Gudny Aspaas og Rune Sundby bandet Ruphus som var en av Norges mest populære progrockband på den tiden, dette bandet ble oppløst i 1981. I 1982 ga han ut sitt eneste soloalbum "Larsen" som ble produsert av han selv og Paolo Vinaccia. Larsen (album). "Larsen" er et musikkalbum med Kjell Larsen, utgitt i 1982. Dette er hans første og siste plate som soloartist. Emilio Correa junior. Emilio Correa junior (født 12. oktober 1985) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. Correas største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en bronsemedalje fra Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak James DeGale fra England. Kenneth Egan. Kenneth Egan (født 7. januar 1982 i Dublin) er en irsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Egans fremste internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han representerte Irland under Sommer-OL 2008. Alexis Vastine. Alexis Vastine (født 17. november 1986 i Frankrike) er en fransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Vastines største internasjonale resultater er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Europamesterskapet i 2010 i Moskva, Russland. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Félix Díaz fra Den dominikanske republikk. Seier'n er vår (album). "Seier'n er vår" er et musikkalbum med Ute til lunch, utgitt i 1989. Christophe Guenot. Christophe Guenot (født 7. januar 1979 i Saint-Rémy) er en fransk bryter som bryter i gresk-romersk stil i 74-kilosklassen. Guenot representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der han tok bronse bak Manuchar Kvirkelia fra Georgia. Han er bror til bryteren Steeve Guenot. Steeve Guenot. Steeve Guenot (født 2. oktober 1985) er en fransk bryter som bryter i gresk-romersk stil i 120-kilosklassen super-tungvekt. Guenot representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der han tok gull i foran Kanatbek Begaliev fra Kirgisistan. Girl Happy (band). Girl Happy er en norsk popgruppe som ble kjent da de deltok i Melodi Grand Prix 2011 med låten «SOS» i Skien. Virginie Arnold. Virginie Arnold (født 24. desember 1979 i Biscarrosse) er en fransk, profesjonell bueskyter. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse i lagkonkurransen sammen med Sophie Dodemont og Bérengère Schuh. Bérengère Schuh. Bérengère Simone Rolande Schuh (født 13. juni 1984 i Auxerre) er en fransk, profesjonell bueskyter. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse i lagkonkurransen sammen med Sophie Dodemont og Virginie Arnold. Talk It to the Mountains. "Talk It to the Mountains" er et musikkalbum med Girl Happy, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Sophie Dodemont. Sophie Dodemont (født 30. august 1973 i Pont-Sainte-Maxence) er en fransk, profesjonell bueskyter. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse i lagkonkurransen sammen med Virginie Arnold og Bérengère Schuh. The Lucky Bullets. The Lucky Bullets under MGP 2011 i Skien. The Lucky Bullets er en norsk rockabillyband. Historie. Historien begynte en dag i 2006 i baren Bar Boca på Grünerløkka i Oslo, hvor Knud Kleppe sto bak disken. Han kom i snakk med Svein Åge Lillehamre. De besluttet å starte et rockabillyband og fikk med seg Stian Nybru. Etterhvert kom Even Lundquist med. Tre av medlemmene er fra Vestlandet. Bandet kjennetegnes av speilblanke hårstrå. The Lucky Bullets fikk sitt gjennombrudd med låten «Fire Below» som bandet fremførte i Melodi Grand Prix 2011 i Skien. Den fikk en tredjeplass i finalen i Oslo Spectrum 12. februar 2011. Kleppe skrev både tekst og melodi til «Fire Below». Saksofonisten Mari Sletten spilte med The Lucky Bullets på alle Melodi Grand Prix-opptredenene, men hun er ikke fast medlem av bandet. Fabrice Jeannet. Fabrice Jeannet (født 20. oktober 1980 i Martinique) er en fransk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2004 i Athen der han tok gull i kårde lag. Han representerte også Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing der han tok ett gull og ett sølv. Han har også tilsammen fem gull fra VM i fekting. Gold Digger. "Gold Digger" er en EP med The Lucky Bullets, utgitt i 2010. Dette er bandets første plate. Nicolas Lopez. Nicolas Lopez (født 14. november 1980 i Tarbes) er en fransk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull sammen med Julien Pillet og Boris Sanson i sabel. Han har også ett individuelt sølv fra samme mesterskap, samt ett VM-gull. Julien Pillet. Julien Pillet (født 28. september 1977 i Dijon) er en fransk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultater kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, og samme nasjon under Sommer-OL 2004 i Beijing der han tok gull i sabel lag. Boris Sanson. Boris Sanson (født 7. desember 1980 i Bordeaux) er en fransk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull sammen med Nicolas Lopez og Julien Pillet i sabel. Teddy Riner. Teddy Riner (født 17. april 1989 i Guadeloupe) er en fransk judoka som konkurrerer i +100KG. Han er 204 cm høy og veier 131 kg. «Teddy Bear», som han kalles, har fem individuelle VM-gull fra 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011. Han har både gull og bronse fra OL og to EM-gull. Teddy Riner vant VM for første gang kun 18 år og 5 måneder gammel. Dette gjør han til judohistoriens yngste VM-vinner. Riner er superstjerne i hjemlandet. Han vinner de fleste kampene sine på ippon. Til Sommer-OL 2012 i London var han storfavoritt til å vinne gullet i mennenes +100 kg-klasse. Han var også et av Frankrikes største gullhåp i hele OL og salen var fylt av franskmenn som heiet og sang under hans kamper. Riner infridde forventingene da han slo Aleksandr Mikhailine fra Russland i finalen av +100 kg-klassen og ble olympisk mester for første gang. Stephanie Possamai. Stephanie Possamai (født 30. juli 1980 i Bordeaux) er en fransk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der hun tok bronse i 78-kilosklassen bak Yang Xiuli fra Kina. Bjelke. a> bjelke som bøyer seg under en jevnt fordelt last. Bjelke er en komponent i en struktur som ligger horisontalt og bærer vertikale laster. Bjelker blir ofte satt sammen til et bjelkelag hvor lasten blir overført til søyler, vegger eller dragere, som deretter viderefører kraften til tilstøtende struktur som grunnmur etc. Refrenget 1. "Refrenget 1" er et musikkalbum med Inger Jacobsen og Thore Skogman, utgitt i 1967. Dette er duoens første plate. Sogn fogderi. Sogn fogderi var et fogderi i Bergenhus hovedlen (fra 1669 Bergen stiftamt, fra 1681 Bergenhus amt, fra 1763 Nordre Bergenhus amt, fra 1919 Sogn og Fjordane fylke). Sogn fogderi dekket i hovedtrekk middelalderens Sygnafylke under Gulatingsloven, (inndelt i halvfylkene ytre og indre sogn), som tilsvarer regionen Sogn i dag. Fogderiet ble opprettet i 1530. Hundre år senere, i 1630, ble det delt opp i to fogderier, ett for Ytre Sogn og ett for Indre Sogn. Grensen mellom ytre og indre sogn fogderier gikk mellom Hermansverk og Slinde på nordsiden av Sognefjorden og mellom Aurland og Lærdal på sørsiden. Midt på 1700-tallet var disse slått sammen igjen til "Ytre og Indre Sogn fogderi", senere bare kalt "Sogn fogderi". Ma Wenge. Ma Wenge (født 27. mars 1968), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Wenge vant en olympisk bronsemedalje i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han kom på delt tredje plass i singleturneringen for menn bak Jan-Ove Waldner fra Sverige og Jean-Philippe Gatien fra Frankrike. Wrnge har blitt verdensmester i bordtennis to ganger, han var med på det kinesiske laget som vant laggull 1995 i Tianjin og 1997 i New Delhi. De andre på laget var Wang Tao, Ding Song, Kong Linghui og Liu Guoliang Sogn regionråd. Sogn regionråd er et interkommunalt selskap (IKS) og regionråd for kommunene Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik i Sogn og Fjordane fylke. Rådet består av medlemmskommunenes ordførere, som møtes seks ganger årlig. Formålet er å samordne og forenkle oppgaver, sikre rammevilkår for bosetting og næringsutvikling og danne basis for definerte felles prosjekter. Høyanger meldte seg ut av samarbeidet i 2005, Årdal i 2009. Lu Lin. Lu Lin (født 6. april 1969), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Lin ble olympiske mester i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Wang Tao vant han doubleturneringen for menn foran Steffen Fetzner / Jörg Roßkopf fra Tyskland og de begge tapende semifinalistparene som begge fikk bronse Kang Hee-chan / Lee Chul-seung og Yoo Nam-kyu / Kim Taek-soo fra Sør-Korea. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han og Wang Tao sølvmedalje i double. De tapte finalen til Kong Linghui / Liu Guoliang også de fra Kina. Human Target. "Human Target" er en amerikansk actionserie for TV, basert på tegneserien med samme navn. TV-serien hadde premiere på kanalen CTV i Canada og Fox i USA i januar 2010. I Norge hadde serien premiere oktober 2010 på TVNorge. Serien følger livet til San Francisco-baserte Christopher Chance som spilles av Mark Valley. Han er en livvakt og sikkerhetsekspert som tar uvanlige oppdrag for å beskytte sine klienter, og alltid med sitt eget liv som innsats. Andre hovedpersoner i serien er Winston (Chi McBride) og Guerrero (Jackie Earle Haley). Wang Tao (bordtennisspiller). Wang Tao (født 13. desember 1967), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Tao ble olympiske mester i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Lu Lin vant han doubleturneringen for menn foran Steffen Fetzner / Jörg Roßkopf fra Tyskland og de begge tapende semifinalistparene som begge fikk bronse Kang Hee-chan / Lee Chul-seung og Yoo Nam-kyu / Kim Taek-soo fra Sør-Korea. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han to sølvmedaljer. I single tapte han finalen til sin landsmann Liu Guoliang og sammen med Lu Lin tapte han doublefinalen til Kong Linghui / Liu Guoliang også de fra Kina. Jörg Roßkopf. Jörg Roßkopf (født 25. mai 1969 i Dieburg), tysk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Roßkopf vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Steffen Fetzner kom han på andre plass i doubleturneringen for menn bak Lu Lin / Wang Tao fra Kina. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta vant han en bronsemedalje i single. Han kom på tredje plass bak Liu Guoliang og Wang Tao begge fra Kina Roßkopf har blitt verdensmester i bordtennis en gang, i double 1989 i Dortmund. Steffen Fetzner. Steffen Fetzner (født 17. august 1968 i Karlsruhe), tysk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Fetzner vant en olympisk sølvmedalje i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Jörg Roßkopf kom han på andre plass i doubleturneringen for menn bak Lu Lin / Wang Tao fra Kina. Han har blitt verdensmester i bordtennis en gang, i double sammen med Jörg Roßkopf 1989 i Dortmund. Máel Mórda mac Murchada. Máel Mórda mac Murchada (død 23. april 1014) var en irsk konge av Leinster. Han var sønn av Murchad mac Finn og bror av Gormflaith. Han tilhørte Uí Fáeláin-ætten av Uí Dúnlainge, og deres landområder lå rundt Naas i de øvre delene av elven Liffey i dagens grevskap Kildare. Máel Mórda er best kjent for å være fienden til Brian Bóruma (Brian Boru). Begge døde i det blodige slaget ved Clontarf som ble utkjempet langfredag i 1014. Máel Mórdas sønn Bran ble konge av Leinster fra 1016, men ble avsatt i 1018. Deretter, kanskje som et resultat etter de store tapene ved Clontarf, ble kongedømmet Uí Dúnlainge holdt av slekten Uí Muiredaig. Det er makt i de fjollete hender. «Det er makt i de fjollete hender» er tradisjonell sang med norsk tekst som ble spilt inn med den norske humortrioen Prima Vera. De ga den ut 3. desember 1979 som første spor på "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. Originaltittelen er «He's Got the Whole World in His Hands» og ble skrevet av en cherokeeindianer ved navn Obie Philpot. Teksten er religiøst preget. Siden han ikke sikret seg noen rettigheter på sangen, ble den regnet som en tradisjonell sang. I 1958 ble den en hit med Laurie London. Prima Veras valg av sangtittel har kun et ord som skiller tittelen på salmen «Det er makt i de foldede hender». Tom Mathisen og Jahn Teigen synger og de har innspilt sine stemmer minst to ganger. De første 30 sekundene kunne nok personer som ikke var fans av trioen ane fred og ingen fare. Mathisen/Teigen holder seg da som noenlunde til originaltekstens innhold, men så begynner de blant annet å ramse opp en del ølmerker. Mot slutten parodierer Mathisen en blanding av religiøs predikant (a la Aage Samuelsen) og hoppsportreporter (sistnevnte a la Bjørge Lillelien). Teigen fikk klar tale fra sin kristne far: «Jahn, dette er bare tull!» «Det er makt i de fjollete hender» er også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Kang Hee-chan. Kang Hee-chan (født 10. mai 1970), sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Hee-chan vant en olympisk bronsemedalje i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Lee Chul-seung kom han på delt tredje plass i doubleturneringen for menn bak Lu Lin / Wang Tao fra Kina og Steffen Fetzner / Jörg Roßkopf fra Tyskland. Underworld (roman). "Underworld" er en roman av den amerikanske forfatteren Don DeLillo. Romanen kom først ut i 1997 på Scribner forlag i New York, og kom ut første gang i Norge i 1999 på J. M. Stenersens forlag i Oslo. Den regnes som et postmoderne verk, og ble nominert til National Book Award. Boka var en bestseller og er kanskje det mest kjente verket av Don DeLillo. Handling. Romanen foregår i USA fra midten av 1950-tallet og frem til 1990-tallet, fortalt gjennom en rekke ulike narrative løp som møtes nå og da gjennom handlingen. Den mest sentrale skikkelsen er Nick Shay, en italienskættet mann som er svært merket av en hendelse knyttet til hans far i barndommen. Shay jobber i et firma som håndterer søppel, og avfall er et viktig underliggende tema gjennom mye av romanen. "Underworld" tar ellers opp religion, fattigdom, baseball, atomkraft, atomkrig, utroskap, sex, kunst, vold og den samfunnsmessige utviklingen i USA fra 50-tallet og fram til i dag. Lee Chul-seung. Lee Chul-seung (født 29. juni 1972 i Gimcheon, Nord-Gyeongsang), er en sørkoreansk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Lee vant en olympisk bronsemedalje i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Kang Hee-chan kom han på delt tredje plass i doubleturneringen for menn bak Lu Lin / Wang Tao fra Kina og Steffen Fetzner / Jörg Roßkopf fra Tyskland. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han en bronsemedalje i double sammen med Yoo Nam-kyu, de kom på tredje plass bak de kinesiske doubleparene Kong Linghui / Liu Guoliang og Lu Lin / Wang Tao. Deng Yaping. Deng Yaping (født 5. februar 1973), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Deng Yaping ble olympiske mester i bordtennis to ganger under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun vant singleturneringen for damer foran sin landsmann Qiao Hong og de begge tapende semifinalistene som begge fikk bronsemedalje Li Bun Hui fra Nord-Korea og Hyun Jung-hwa Sør-Korea. Sammen med Qiao Hong vant hun doublefinalen over sine landsmenn Chen Zihe / Gao Jun. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, vant hun også både single- og doubleturneringen i bordtennis for damer. Deng Yaping har blitt verdensmester i bordtennis hele ni ganger, tre i single, fire i lag og to i double. Teateråret 1929. Teateråret 1929 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1929. Niall mac Eochada. Niall mac Eochada (død 1063), var konge av Ulaid fra 1016 og antagelig fram til sin død. Ulaid var et folk i nordlige Irland i tidlig middelalder. De detaljer som man kan lese ut av hans liv er i tilknytning til ulike slag mot hans nabokongedømmer. Hans far, Eochada mac Ardgair, døde i 1004. Niall mac Eochadas militære aktivitet var rettet mot medlemmer av sin egen slekt, Dál Fiatach. Han ble beseiret av en fetter i 1012 i «slaget på høydene». I 1020 beseiret han og stakk øynene ut på Flaithbertach Ua Eochada. I 1022 møtte han til sjøs de norrøne fra Dublin i et slag han selv gikk seirende ut av. Han beseiret deretter Cenél nEógain fra klientkongedømmet Airgialla, et område som nå er den sentrale og sørlige delen av provinsen Ulster. I 1024 invaderte han Dublin og tok gisler, en suksess han gjentok to år senere. I 1044 herjet han det sørlige Uí Néill-kongedømmet Brega, men møtte såpass motstand at han ble slått tilbake og mistet rundt 200 mann i prosessen. I 1047 gikk han inn i en allianse med Diarmait mac Maíl na mBó og med dennes hjelp kunne han å lettere stå imot presset fra både nord og sør fra kongedømmene Mide, Brega og Dublin. I 1056 dro folk fra sørlige Uí Néill på et herjing- og plyndringstokt og tok etter sigende 3000 kyr og 60 fanger fra Niall mac Eochadas klientkongedømme Dál nAraidi. I 1059 ble det samme området herjet av Cenél nEógain. Niall mac Eochadas sønn Eochaid (død 1062) ble betraktet som en medkonge av Ulaid sammen med sin far. Eochaids sønn Donn Sléibe Ua hEochada (død 1091) ble også betraktet som en konge av Ulaid, og det var også tilfelle med mange av hans etterkommere. Kontoret för särskild inhämtning. Kontoret för särskild inhämtning (KSI, tidligere "Sektionen för Särskild Inhämtning" ("SSI")) er en avdeling i den svenske Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten (MUST). KSI arbeider med menneskelig etterretning, et område som blant annet innbefatter anvendelse av infiltratører. Under mange år på 1980- og 1990-tallet ble KSI (da kalt SSI) ledet av Bertil Lundin. Naboen (Prima Vera). «Naboen» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt som åpningsspor 12. oktober 1981 på albumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Originalen heter «Drivin' My Life Away» og ble skrevet av Eddie Rabbitt, Even Stevens og David Malloy. Den ble utgitt på singel med Eddie Rabbitt i juni 1980. Originalteksten handler om livet til en lastebilsjåfør og de lange stundene tekstens jeg er i fra hjemmet sitt. Prima Veras tekst handler om et naboforhold kun sett i fra tekstens jeg sitt ståsted. Jahn Teigen synger og harmoniserer seg selv i refrengene. Prima Vera lagde en musikkvideo til «Naboen» som de brukte i VHS-videoen "Uten en rød tråd" (1981). Teigen har på seg svart krøllete parykk der han skjærer grimaser og mimer etter sangen mens han spiller mandolin. Tom Mathisen har rollen som naboen som eier en Mercedes. Da Prima Vera fremførte «Naboen» på ABC-teateret i 1983, spilte Teigen gitar mens han sang. Ellers høres tamburin, bass og stortromme. Mathisen spilte sikkert bass mens han muligens samtidig tråkket på pedalen til stortromma. Herodes Falsk spilte trolig på tamburinen. European University Association. European University Association (EUA) er en europeisk sammenslutning av universiteter fra 46 land. I alt har organisasjonen over 850 medlemmer. EUA arbeider for å harmonisere de videregående utdannelser samt forskning i Europa, blant annet gjennom Bologna-prosessen. Organisasjonen fungerer samtidig som forum for samarbeid og erfaringsutveksling. Organisasjonen ble dannet i Salamanca i 2001 gjennom en sammenslåing av Association of European Universities og European Union Rectors' Conference. EUA har sete i Brussel. Pantin. Pantin er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,4 km fra sentrum av Paris, og er et av de tettest befolkede områdene i Europa. Historie. 1. januar 1860, ble Paris utvidet ved at nabokommuner ble lagt til byen. Ved denne anledningen ble en mindre del av Pantin lagt til Paris. 24. juli 1867 ble en del av arealet til Pantin skilt ut og slått sammen med en del av Romainville og Bagnolet til den nye kommunen Les Lilas. I 1875 ble byen delt i to deler, "le Village" og "les Quatre Chemins", av Ourcqkanalen og nye jernbanelinjer. Geografi. Lekter på Canal de l'Ourcq Pantin ligger ved den indre ringveien i Paris og blir gjennomskåret av hovedveiene N2 og N3, samt jernbanelinjen Paris-Strasbourg og Ourcqkanalen. Eksterne lenker. Pantin Andreas Tanberg Gløersen. Hans Andreas Tanberg Gløersen (født 16. februar 1836 i Nord-Aurdal, død 1. september 1904 i Kristiania) var en norsk forstmester. Han ble født i Nord-Aurdal som en sønn av lege Jørgen Gustav Gløersen (1806–1884) og Gunda Sophie Cathrine Tanberg (1811–1899). Han tok examen artium i 1853, ble utdannet jurist i 1858, etterfulgt av en grad i skogbruket på Gießen i 1860. Han ble utnevnt som skogbruk assistent i Lesja i samme år. I 1864 ble han sendt til Vest-Norge for å vurdere skog, og 1866-1895 var han forstmester for hele Vest-Norge pluss Lister og Mandals Amt, men uten Romsdals Amt. Han redigerte bladet "Landbrugstidende for Vestlandet" i perioden 1885-1891. Gløersen har blitt kreditert for å ha startet ideen om jernbanen Jærbanen på et offentlig møte i 1866, og Vossebanen gjennom et brev til redaktøren i "Bergensposten". I begge tilfellene ga han detaljerte forslag til ruten, ideer som i stor grad ble fulgt da linjene ble bygget. Fra februar 1868 var han gift med Rachel Marie Carlsen (1846–1894). Etter hans kone døde, flyttet Gløersen til Kristiania. Han ble dekorert med Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1895, og døde i Kristiania i september 1904. Gunnar Falkås. Gunnar Falkås (Døpenavn: Karl Gunnar Fridolf Gustavsson) (født 29. september 1903 i Barne-Åsaka, Skaraborgs län, død 14. november 1973 i Nossebro, Skaraborgs län) var en svensk forfatter. Verdensarven i Frankrike. a> er et minne om den kristne kulturen i middelalderens Frankrike. a> 1945–64 etter en modernistisk byplan er det yngste av de franske verdensarvstedene. Verdensarven i Frankrike omfatter (pr 2011) 35 steder eller samlinger av objekter i Frankrike som er oppført på UNESCOs liste over verdensarvminner. Verdensarvområdene spenner over mer enn 35 000 års fransk historie. Det eldste verdensarvminnet er Vézèredalens hulemalerier og bosetninger; det yngste er restaureringen av Le Havre 1945–64. Noen av kulturminnene er fra romertiden, men de fleste av verdensarvobjektene er fra middelalderen og renessansen, og minner om Frankrikes historie som sentral europeisk kulturnasjon og stormakt. Befestede middelalderbyer, kloster, katedraler, renessansens byplanlegging, og slott fra flere perioder dominerer listen. Mange av områdene består av flere delenheter, i tråd med UNESCOs ønske om å i økende grad fremheve strukturelle mønster mer enn enkeltobjekter. Et eksempel på dette er Loiredalen, hvor verdensarvminnet ble utvidet fra å gjelde ett enkelt slott, til å gjelde slottsarkitektur og slottslandskapet i en hel region. Blant de nyeste verdensarvstedene i Frankrike finner man derfor også et utvalg av 12 av Vaubans festninger, samlingen av 56 av de karakteristiske klokketårnene i Belgia og Frankrike og 71 bygninger med tilknytning til Pilegrimsveien til Santiago de Compostela. I 2008 og 2010 er det også kommet til verdensarvsteder i Frankrikes oversjøiske territorier, på Réunion i Indiahavet og Ny-Caledonia i Stillehavet. Thomas Gill. Thomas Gill (født 16. mai 1965 i Grimstad) er en norsk tidligere fotballkeeper. Gill spilte blant annet for Brann, Vålerenga, Jerv, Aalborg, Sturm Graz, Duisburg, København, Ayr United, Fredrikstad, og Strømsgodset. Bondy. Bondy er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 10,9 km fra sentrum av Paris. Navn. Navnet Bondy er første gang registrert ca. AD 600 som "Bonitiacum", som betyr "eiendommen til Bonitius", som var en Gallo-romersk landeier. Historie. Kart over Bondy fra 1780 Under middelalderen var Bondy hovedsakelig skogkledt. Bondyskogen var beryktet som tilholdssted for kriminelle og røvere og var et svært farlig sted. 3. januar 1905, ble en tredjedel av arealet i Bondy skilt ut og ble til kommunen Les Pavillons-sous-Bois. Eksterne lenker. Bondy Försvarsunderrättelsedomstolen. Försvarsunderrättelsedomstolen er en svensk domstol som prøver begjæringer om tillatelse til å innhente signaletterretning etter "lov 2008:717 om signalspaning i försvarsunderrättelseverksamhet," den såkalte FRA-loven. Domstolen har sete på Gullfossgatan 6 i Kista. Domstolens sammensetning. Försvarsunderrättelsedomstolen består av en leder, en eller to nestledere og to til seks medlemmer. Medlemmene må være svenske statsborgere. Lederen ansettes med fullmakt fra Sveriges regjering som dommer i domstolen. Nestleder(e) og medlemmene utnevnes av regjeringen for fire år. Regjeringen utnevnte den 19. november 2009 Runar Viksten til dommer og leder i Försvarsunderrättelsedomstolen. Personvernombud. Et personvernombud skal ivareta enkeltpersoners personvern i saker for Försvarsunderrättelsedomstolen. Ombudet har rett til innsyn i det som fremgår av saken og til å uttale seg. Förfarandet. Signalspaningsmyndigheten, for tiden Försvarets radioanstalt (FRA), må søke om tillatelse fra Försvarsunderrättelsedomstolen for signalspaning. Når en begjæring om tillatelse til signalspaning er kommet inn til Försvarsunderrättelsedomstolen, skal domstolen så snart som mulig utnevne et personvernombud i saken og holde et rettsmøte. Ved rettsmøtet skal begjærende myndighet og personvernombudet være tilstede. Domstolen kan også beslutte at andre som kan ha opplysninger av betydning for saken, får være til stede under rettsmøtet. Dersom en saken haster slik at formålet med begjæringen står i alvorlig fare, kan rettsmøte holdes og beslutning fattes uten at et personvernombud har vært tilstede eller på annen måte fått uttale seg. William Peter Blatty. William Peter Blatty (født 7. januar 1928 i New York) er en amerikansk forfatter, først og fremst kjent for å ha skrevet romanen "The Exorcist" i 1971 (filmatisert som "Exorcisten" i 1973). Barbara Carrera. Barbara Carrera (født Barbara Kingsbury 31. desember 1945) er en Nicaragua-født amerikansk film- og tv-skuespillerinne og modell. Hun er best kjent for sine roller som Fatima Blush i James Bond-filmen "Never Say Never Again" og som Angelica Nero i tv-serien Dallas. Jacques Champion de Chambonnières. Jacques Champion de Chambonnières (Jacques Champion, vanligvis bare Chambonnières; født ca 1601 i Chambonnières ved Paris; død før 4. mai 1672 samme sted) var en fransk cembalist og barokk-komponist. Liv. Både bestefaren og faren var organister ved det franske kongehoffet. Faren, Jacques Champion (ca 1555 – 1640), lærte ham opp i cembalospill. Senere ble han farens etterfølger som cembalist ved "chambre du roi". Chambonnières regnes som en av grunnleggerne av den franske cembaloskole. Han oppdaget Louis Couperins talent, og fikk ham til Paris hvor Couperin ble hans elev. Chambonnières' stjerne ved hoffet sank utover 1650-tallet, og i 1657 engasjerte kongen Etienne Richard som kongelig cembalolærer, noe som såret Chambonnières' stolthet og gjorde at posisjonen hans ved hoffet var mindre sikker. Mange årtier senere fortalte Évrard Titon du Tillet om hoffintriger som hadde til hensikt å fjerne Chambonnières fra sin post og erstatte ham med Louis Couperin, men at planen gikk i vasken fordi Couperin av lojalitet til sin velgjører og venn nektet å ta posten. Chambonnières falt tilslutt i unåde fordi han ikke ville spille generalbass i en av Lullys operaer. Da han ikke lyktes å få ansettelse i utlandet, trakk han seg tilbake til sitt hjemsted i 1662. Han publiserte to bind "Pièces de Clavecin", og disse fikk innflytelse på utviklingen av tidens klaviaturmusikk, særlig med hensyn på satsrekkefølgen i suiter. Ionefelle. En ionefelle er en kombinasjon av elektriske eller magnetiske felt som fanger ioner i et område av et vakuumsystem eller rør. Ionefelle har en rekke vitenskapelige bruksområder, som massespektrometri og å fange ioner mens kvantetilstanden er manipulert. De to vanligste typene av ionefeller er penningfellen og paulfellen. Har du sans for nisser. «Har du sans for nisser» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen heter «Do You Believe in Magic» og ble skrevet av John Sebastian og ble gitt ut på singel i august 1965 med The Lovin' Spoonful hvor Sebastian blant annet var vokalist. Originalteksten dreier seg om musikkens egenskaper til å tilføre glede og frihet til både dem som lager musikken og de som lytter til den. Prima Veras tekst handler mest sannsynlig om byråkrater (gjemt bak ordet nisser). Jahn Teigen synger. Mot slutten legger de til heiaropet «Heia Norge, gå nå på». I stedet for «flere mål vi venter på», roper de «flere nisser vi venter på!» «Har du sans for nisser» ble også utgitt januar 1981 på "Best of Ebba" og juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD – spor 11) Ostens uønskede organismer. Mat skal ikke inneholde mikroorganismer, toksiner eller metabolitter i mengder som innebærer en uakseptabel helserisiko. Eksempler på mikroorganismer som utgjør en helserisiko er "Listeria monocytogenes" som kan vokse på overflaten av ost (spesielt i ost ystet av upasteurisert melk), og toksiner fra bakterien "Staphylococcus aureus" som kan vokse i melk. Diverse ufarlige organismer kan også være uønsket av økonomiske grunner fordi forringelse gir produkttap og svekket omdømme for produsenten. Bakterier. Melk inneholder næringsstoffer og vitaminer som gjør at en del bakterier kan vokse og trives. De fleste bakterier som vokser i melk er ufarlige bakterier og noen er faktisk ønsket fordi de bidrar til ønskede produktegenskaper. Men noen bakterier som vokser i melk og ost er imidlertid sykdomsfremkallende (patogene), andre er ikke farlige å spise men er likevel svært uønsket fordi de gir kvalitetsforringelse. Patogene bakterier. Patogene bakterier er bakterier som forårsaker sykdom i form av infeksjon og intoksikasjoner. "Listeria monocytogenes" er en slik bakterie som kan forårsake infeksjon. Denne bakterien er aerob, dvs at den trenger luft for å vokse og den vil derfor finnes på overflaten av ost om osten er infisert. Bløte oster har vært kilde til matvarebårne utbrudd og opphav til listeriose. Siden pasteurisering dreper bakterien vil oster av pasteurisert melk være tryggere å spise med hensyn til denne bakterien enn oster ystet av upasteurisert melk, imidlertid kan den også finnes på overflaten av ost av pasturisert melk dersom man har hatt hygienesvikt under produksjonen. Bakterien vokser og formerer seg godt i kjøleskapstemperatur, noe som gjør at den kan formere seg ved kjøleskapstemperatur. Friske personer har god motstandskraft mot Listeriose, og antall bakterier som man må innta for å bli syk er høyt. For personer i risikogrupper er det annerledes, disse omfatter gravide og deres fostre, nyfødte barn, eldre mennesker samt personer som av en eller annen grunn har nedsatt immunforsvar. Listeria gir alvorlig infeksjon og kan gi abort av fostere, for tidlig fødsel eller dødfødsel. Dødsraten er høy og sykdommen har lang varighet. "Staphylococcus aureus" er et eksempel på en bakterie som forårsaker intoksikasjon. Bakterien danner toksiner i melk som forårsaker sykdom om man inntar høye nok konsentrasjoner av disse toksinene. "S.aureus" skilles ut i melken når kua har jurbetennelse, også kalt mastitt, og produserer et varmestabilt toksin. Vanlig melkebehandling omfatter lagring ved lav temperatur og pasteurisering som henholdsvis hemmer vekst av og dreper "S.aureus"-celler. Dette er grunnen til den lave frekvensen av denne type intoksikasjon etter inntak av melk og melkeprodukter. Kvalitetsforringende bakterier. Noen bakterier er uønsket i osten fordi de føprer til alvorlige kvalitetsfeil. Bakterier av slektene "Bacillus" og "Clostridium" er sporedannende bakterier. Sporene kan overleve vanlig pasteurisering og germinerer når forholdene ligger til rette for det. "Clostridium tyrobutyricum" hører til smørsyrebakteriene. Disse kan produsere gasser, bl.a hydrogengass, som fører til at osten får store hull og sprekker, noe som er en alvorlig kvalitetsfeil i oster som Gouda og Emmentaler. Bakterien produserer også smørsyre som har en umiskjennelig odør. "Bacillus cereus" er en jordbakterie som kan overføres til melken via kuas fôr og fjøsmiljø. Vekst av bakterien forårsaker søtkoagulering av melk, med dårlig lukt og klumper Koliforme bakterier tilhører familien "Enterobacteriacea" og finnes i fordøyelsessystemet til dyr og mennesker. "Escherichia (E.) coli" hører til i denne familien, den vokser hurtig i melk om temperaturen er over 20 °C og produserer gass og dårlig smak. Noen "E. coli" kan også være sykdomsfremkallende. Psykrotrofe bakterier inkluderer bl.a "Pseudomonas aerigunosa" som kan vokse ved lave temperaturer. Bakteriene skiller ut enzymer som bryter ned protein og fett. Resultatet blir kvalm og harsk smak og lukt. Enzymene kan overleve varmebehandling ved høy temperatur. Ved kort tids lagring ved lav temperatur av melken vil ikke dette være et problem, men ved mer enn 3 dagers kjølegring av upasteurisert melk kan disse føre til kvalitetsproblemer. Mugg og gjær. Noen typer gjærsopp og muggsopp brukes i fremstilling av produkter, mens andre typer gir smaksdefekter og misfarginger som gjør produktene uspiselige. Gjærsopp er en av de viktigste mikroorganismene mennesker har lært å utnytte. Gjær brukes i brødbaking, til produksjon av vin, øl og andre alkoholholdige drikker. Andre produkter er etanol til drivstoff, gjærekstrakter, pigmenter, probiotika. Gjær er tradisjonelt blitt brukt som en del av syrekulturen i produksjon av kefir og lignende produkter. I kittmodnede oster er muggsopp og corynebakterier med på å utvikle karakteristisk smak under modningsprosessen,som f.eks i Port du Salut og Ridderost. Muggsopp blir tilsatt noen oster for å tilføre ønsket smak. "Penicillium camemberti" vokser på overflaten av muggoster som Camembert og Brie. I blåmuggost som Roquefort og Stilton er "Penicillium roqueforti" ansvarlig for den indre floraen. I andre oster fører gjær - og muggvekst til forringelse av kvaliteten. Kvalitetsforringende mugg og gjær. I osten er forholdene lite gunstige for uønskede bakterier, men at gjær og mugg lever der, er ikke uventet. Dette skyldes ostens lave pH, lave vanninnhold, økte saltkonsentrasjon og kjølige lagring. Miljøet blir derfor en nisje for gjær. Vekst av gjærsopp på ost gir forringelse av kvaliteten i form av gassproduksjon, smaksfeil og misfarginger. Gjæren er en mikrosopp som lever enten som saprofytt eller parasitt. Gjær kan vokse ved lav vannaktivitet, ved lav pH, i lite oksygen og ved lave temperaturer. Noen gjærarter, som "Debaromyces hansenii", "Zygosaccharomyces (Z.) bailii" og "Z. rouxii" kan vokse selv når salt er til stede i høye konsentrasjoner og kan isoleres fra saltlaken i meierier hvor saltkonsentrasjonen kan være så høy som 19-20 %. Luften i meieriet er også en kilde til kontaminering av gjær, og gjæren kan spres med aerosoler i luften. Virus. Virus som formerer seg inne i levende celler kalles bakteriofager. Virus har ingen metabolisme og kan ikke formere seg uten levende celler, derfor er de ikke per definisjon en mikroorganisme. Når bakteriofager infiserer melkesyrebakteriene i melk som skal fermenteres, fører det til at bakteriene lyserer/sprekker og dør. De bakteriofagene som er blitt dannet inne i bakteriecellen (mellom 10 og 30), blir frigjort når bakteriecellene lyserer, noe som fører til at aktiviteten til syrekulturbakteriene reduseres. Det fører til treg pH-senkning eller i verste fall ingen syreproduksjon i det hele tatt. Bakteriofagene formerer seg hurtig og én eneste bakteriofag i en tank kan gi opphav til 22 000 bakteriofager på to timer, noe som er nok til å få en kraftig hemming av melkesyreproduksjon. Senkning i pH har påvirkning på synerese, konsistens og ostens modning En kilde til bakteriofager er myse (myse er væskedelen som er igjen etter utfelling av ostestoffet). Mysa inneholder et stort antall virus, og rå melk er også antatt å være en viktig kilde. Siden melkens syrning er avgjørende for ostens kvalitet er det av største interesse å sørge for at bakteriofager ikke får anledning til å møte melkesyrebakteriene.For å hindre bakteriofager å infisere syrekulturen vil man derfor skille områder i meieriet hvor det finnes myse fra områder i meieriet hvor det produseres syrekultur. Når man inokulerer syrekulturen i melken, gjøres dette aseptisk. Man kan rotere på forskjellige syrekulturer som har forskjellige stammer og man kan bruke lukkede ystekar som er desifisert før bruk og man kan evt. tilsette syrekultur og løpe samtidig for å stenge inne baketriofagene i koagelet. Ysteriet bør være fysisk separert fra området hvor separator som skiller fett fra mysa står. Om man opplever at melken ikke syrner og man mistenker at bakteriofager er årsaken, er det viktig å varmebehandle innholdet for å unngå spredning. Anbefalt prosedyre er å varmebehandle innholdet i syretanken med temperaturer over 90°C i minst 45 minutter God hygiene. For å få ost av god kvalitet må melken ha god mikrobiell kvalitet. Hygienen i fjøset er derfor av største betydning for melkekvaliteten. Et godt utgangspunkt er å holde kyrne rene og friske. Før melkingen er det viktig å vaske jurene godt. Fôret må være uten bakteriesporer som kan overføres til melka, og utstyret som brukes for melking må vaskes og desinfiseres for å drepe bakterier. Etter melking skal melken kjøles hurtig ned på gårdstanken. Nedkjøling av melk dreper imidlertid ikke bakterier, og kan ikke kompensere for dårlig hygiene. I meieriet har man av hygieniske grunner rene og urene soner. Inne i de rene sonene skal hygienen være upåklagelig for å hindre ystemelken i å bli kontaminert. Sirkulasjonsvask (cleaning in place - CIP) sørger for god vask og desinfeksjon av tanker, rør og prosessutstyr i meieriet. Skyllevann og vaskemiddelløsninger sirkulerer i rørsystemet, prosessutstyret og tanker uten behov for demontering av prosessutstyret. Den høye hastigheten på vaskevannet i rørsystem, varmevekslere, pumper og separatorer gir en mekanisk skureefekt som fører til at produktrester løsner og kan føres ut med vaskevannet. CIP-programmer for vask av pasteurer og annet utstyr med oppvarmede overflater er forskjellilg fra CIP-programmer for rørsystemer og tanker uten oppvarmede overflater ved at den førstnevnte involverer syrevask for å fjerne protein og salt mens man for sistnemnte klarer seg med alkalisk vask. Pasteurisering. Pasteurisering er en oppvarming av melken til 72 °C i 15 sekunder. Denne varmebehandlinen ble opprinnelig innført for å drepe "Mycobacterium tuberculosis" fullstendig, denne bakterien var tidligere var blant en av de farligste patogene mikroorganismer. Pasteurisering dreper de fleste (men ikke alle) vegetative bakterier og alle gjær og mugg. I tillegg får melken økt holdbarhet fordi pasteuriseringen også inaktiverer enzymer og dreper bakterier som gir tap av kvalitet. Syrning av melken. Melkesyrebakteriene omdanner melkesukkeret (laktose) til melkesyre (laktat). Dette fører til at pH går ned og gjør vekstvilkårene for uønskede bakterier dårlig. Mikrofiltrering. Ved hjelp av mikrofiltrering kan man fjerne bakterier og sporer fra melken, men i Norge brukes mikrofiltrering av ystemelk for å fjerne bakteriesporer som ikke drepes med vanlig pasteurisering. Er det sporer i osten kan disse germinere når forholdene ligger til rette for det, og produsere gass og smørsyre som gjør osten uspiselig. Salting. Salting av osten er preserverende fordi saltet som løser seg i ostens vann gir lav vannaktivitet som hindrer bakterier i å vokse i og på osten. I tillegg har saltingen stor betydning for ostens smak, konsistens og modning. Pakking. Forskjellig ost pakkes forskjellig og har flere funksjoner. Plastfilmen som omslutter en halvfast ost ved vaakumpakkning har både som oppgave å slippe ut karbondioksid men samtidig hindre at oksygen kommer inn i pakningen. Flytende krystall. miniatyr miniatyr Flytende krystaller (engelsk: "liquid crystals") er en klasse av molekyler som under visse omstendigheter har faser som viser en isotropisk og fluksete utseende, og under andre omstendigheter viser det direkte motsatte; anisotropisk strukturlikt mønster. Flytende krystaller brukes i krystallskjermer, som er avhengige av krystallenes optiske egenskaper for visse krystallmolekyler i nærvær eller fravær av elektrisk felt. I et elektrisk felt stiller molekylene seg inn i feltretning, hvor lysets polarisasjon bestemmer hva som slippes gjennom og hva som reflekteres. Bajocium. Bajocium er den andre tidsalderen i den geologiske epoken mellomjura. Den varte fra 171,6 til 167,7 millioner år siden. Den kom etter aalenium og før bathonium i samme epoke. Bajocium er oppkalt etter byen Bayeux i Normandie i Frankrike. Stratigrafiske definisjoner. Bajocium er oppkalt fra det latinske navnet ("Bajocae") på byen Bayeux i Normandie i Frankrike. Tidsalderen fikk sitt navn og ble introdusert i vitenskapelig litteratur av den franske palaeontologen Alcide d'Orbigny i 1842. Starten på Bajocium-alderen defineres som stedet i den stratigrafiske kolonnen hvor fossiler av amonitt-slekten "Hyperlioceras" først dukker opp, og slutten på Bajocium som stedet hvor ammonitt-arten "Parkinsonia convergens" først dukker opp. Thein Sein. General Thein Sein (burmesisk: သိန်းစိန်; IPA:; født 20. april 1945 i Kyonku, Ngapudaw Township i Irawadi Division i Burma) er en burmesisk offiser og politiker for Det statlige freds- og utviklingsrådet (til 2010) og deretter for Det forente solidaritets- og utviklingspartiet som partiets leder (fra 2010). Han er siden 4. februar 2011 Republikken Unionen Myanmars (vanligvis kjent som "Burma") president, og tjente tidligere som landets statsminister fra 2007 til 2011. Thein Sein ble i april 2007 utnevnt til midlertidig statsminister av landets militærjunta, og erstattet da Soe Win, som undergikk en medisinsk behandling. Thein Sein ble formelt statsminister 24. oktober samme år, etter Soe Wins død tolv dager tidligere. Sein holdt stillingen førstesekretær i statsfred og utviklingsrådet. Han er også landets fjerde høyeste general, og tjener også som formann for den statsstøttede nasjonalkommisjonen, og han ledet høyere forhandlinger med Bangladesh og Kambodsja. En stund etter hans utnevnelse til statsminister ble han forfremmet fra generalløytnant til general. På sin første offisielle reise ut av landet som statsminister ledet han forhandlinger med Laos, Vietnam og Kambodsja. Thein Seins parti unionsolidaritets- og utviklingspartiet vant det burmesiske valget i 2010. 4. februar 2011 ble han utnevnt av parlamentet til landets president, og ble dermed den første "sivile" presidenten til å styre landet etter nesten femti år med militært styre. Tin Aung Myint Oo og Sai Mauk Kham ble utnevnt til visepresidenter. Thein Sein går for å være en moderat reformist og har i sin embedstid i landets toppverv drevet gjennom en forsiktig reform- og åpningspolitikk, også på demokratiseringens område. Trådkammer. Et trådkammer, eler flertrådskammer, er en detektor for partikler fra ioniserende stråling, som er en videreføring av konseptet med geigerteller og proporsjonalteller. Ivar Medaas øyne. «Ivar Medaas øyne» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Originalen heter «Bette Davis Eyes» ble skrevet av Donna Weiss og Jackie DeShannon i 1974. Samme år ga DeShannon den ut på musikkalbumet "New Arrangement" og hennes versjon var meget køntri preget. I april i 1981 ble sangen tilført et karakteristisk gitarriff og gitt ut på singel med Kim Carnes. Straks etterpå samme år var komikeren Bruce Baum på banen (under navnet Bruce "Baby Man" Baum) med en parodi som het «Marty Feldman's Eyes» hvor Baum la til grunn den lavmælte nesten hviskende vokalen, som tydeligvis Prima Vera tok tak i da de valgte å lage en versjon. Marty Feldman blir nevnt i Prima Veras tekst; det samme blir Tore Ryen. Tom Mathisen og Jahn Teigen veksler på å synge og de tilfører teksten diverse hysj for å gjøre stemningen enda mer mystisk. Ordet "stereo" blir nevnt tre ganger i teksten og i de tilfellene blir stemmene til Mathisen og Teigen spredt ordentlig ut i hver sin høyttaler. Ivar Medaas likte dårlig at Prima Vera fleipet med at han var skjeløyd. Han gikk rettens vei og ble tilkjent 25000 kroner i erstatning. Herodes Falsk uttalte til VG at Medaas ofte selv var frampå og fleipet med sin skjeløydhet i det offentlige rom; ergo gjorde han også narr av andre personer med samme handicap. Faktisk hadde Medaas muligheten til å fleipe tilbake igjen med Prima Vera, siden de hadde stavet etternavnet hans feil på albumomslaget/plateetiketten. Der skrev de Medås i stedet for Medaas. «Ivar Medaas øyne» ble i januar 1994 utgitt på Absolute Prima Vera (spor 15). Her ble Medaas sitt etternavn stavet riktig på coveret. Teateråret 1926. Teateråret 1926 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1926. PSR 1913+16. PSR 1913+16 (også kjent som J1915+1606 eller PSR B1913+16) er en pulsar i et binært system, i bane med en annet stjerne rundt et felles massesentrum. Pulsaren ble oppdaget av Russell A. Hulse og Joseph H. Taylor jr. ved Princeton University i 1974. Oppdagelsen ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 1993. Etter oppdagelsene har objektet også fått kallenavnet «Hulse-Taylors binære pulsar». Helium-3. Helium-3 er en forekommende notasjon for den stabile isotopen av helium, hvor kjernen består av to protoner og et nøytron En egenskap med denne isotopen av helium er at den kan fåes til å reagere med tungt hydrogen (deuterium) og danne «vanlig» hydrogen og helium, med stor energiproduksjon som følge. Man skulle kunne skape et fusjonskraftverk basert på dette. Helium-3 er svært sjelden her på jorden, da det har forlatt jordatmosfæren i løpet av milliarder av år. Nesten alt helium på jorden er helium-4, som dannes av radioaktive alfahenfall. Det antas også at der finnes helium-3 på månens overflate, men også på gassplanetene i solsystemet Optoelektronikk. Optoelektronikk, også kalt "optronikk" er en sammenslåing av begrepene optikk og elektronikk og er relatert til en sensor som arbeider både med fotoner og elektroner. Et synonymt begrep er "elektrooptiske system" (EOS). Elektrooptiske systemer befinner seg i det optiske bølgelengdeoprådet av den elektromagnetiske strålingen: 0,1 til 14 μm. Elektrooptiske systemer krever fri sikt til «målet» for å kunne fungere, det vil si at de blant annet er væravhengige. En stor forskjell mellom et passivt og et aktivt system er at et aktivt system også kan måle inn avstanden til målet (den reflekterte overflaten). Du er min darling Britt. «Du er min darling Britt» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble nylansert på CD i august 2001. Originalen heter «On Her Doorstep Last Night» og ble utgitt med Jack Payne and the BBC dance orchestra i 1929. Låtskrivere var Henry B. Tilsley, Robert Hargreaves og Stanley J. Damerell. Originalteksten handler i korte trekk om at noen har sett en mann kysse en dame på hennes dørtram siste natt. Damen i teksten heter Kate og har en dyp stemme. Prima Veras tekst er nærmest en direkte oversettelse, og damen i deres tekst heter Britt. Den store forskjellen er at vokalist Tom Mathisen synger «det tør jeg ikke si» i stedet for «på hennes dørtram siste natt». Britt har smittet sangens jeg-person med sin bronkitt. En stor humorfavoritt hos Herodes Falsk, var Bonzo Dog Doo-Dah Band, og i 1966 hadde de spilt inn «On Her Doorstep Last Night» uten å gi den ut offentlig før 2003 på CD "By Jingo, It's British Rubbish". Den har også blitt fremført i The Muppet Show. Kjempemagnetoresistans. Kjempemagnetoresistans, engelsk "Giant Magneto Risistance" (GMR), er et kvantefysikalsk fenomen som oppstår i tynne lag av magnetiske stoffer, og skaper store forskjeller i resistans, elektrisk motstand. Effekten brukes som nanoteknikk for å lese av ettall og nuller fra små harddisker. Dette skjer ved at resistansen drastisk endres, da lesehodet er over skiven på harddisken. Oppdagerne Albert Fert og Peter Grünberg ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 2007. Elektrosvak vekselvirkning. Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse. Selv om disse to kreftene synes svært forskjellige ved de lave energiene som finners i hverdagen, så modellerer teorien dem som to ulike aspekter av samme kraft. Over den kombinerte energien rundt 100 GeV, går de sammen til en eneste elektrosvak kraft. I et tilstrekkelig varmt miljø (ca.  K), forenes begge disse kreftene til en kombinert elektrosvak kraft. Den elektrosvake vekselvirkningen ble første gang beskrevet matematisk av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam på 1960-tallet, en innsats de fikk Nobelprisen i fysikk for i 1979. Det forekommer også at teorien for elektrosvak vekselvirkning benevnes «GWS-teorien» etter disse tre fysikerne. I dag er den elektrosvake vekselvirkningen en viktig del av partikkelfysikkens standardmodell Teateråret 1924. Teateråret 1924 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1924. Asymptotisk frihet. I fysikken er asymptotisk frihet et område av noen gaugeteorier som forårsaker at interaksjoner mellom partiklene blir vilkårlig svake på energiskalaer som blir vilkårlig store, eller ekvivalent på lengdeskalaer som blir vilkårlig små (på de korteste avstandene). Asymptotisk frihet er en funksjon av kvantekromodynamikker (QCD), kvantefeltteorien av det kjernefysiske samspillet mellom kvarker og gluoner som de grunnleggende bestanddelene av kjernefysisk materiale. Johann Mentzer. Johann Mentzer (født 27. juli 1658 i Jahmen, død 24. februar 1734 i Kemnitz) var en tysk teolog og salmedikter. Liv. Mentzer gikk på gymnas i Bautzen og studerte teologi på Universitetet i Wittenberg. Sin første stilling fikk han i 1691 i Merzdorf, to år senere ble han kalt til Hauswalde og i 1696 til Kemnitz for å være prest der. Der ble han fram til sin død. Mentzer tilhørte en krets dikter som var påvirket av den gryende pietismen og som man i det nittende århundret gav navnet «Den andre schlesienske skole». Av hans mange salmer ble rundt 40 offentliggjort. I 1704 fikk han med sin mest kjente salme i "Freylinghausenschen Gesangbuch", salmen «O dass ich tausend Zungen hätte», som man i dag finner i "Evangelisches Gesangbuch" og i "Norsk Salmebok". Refrenget nr. 2. "Refrenget nr. 2" er et musikkalbum med Inger Jacobsen og Thore Skogman, utgitt i 1968. Terroir. "Terroir" kommer fra ordet "terre" "land". Det er et opprinnelig fransk begrep i sammenheng med vin og andre landbuksprodukter, brukt for å betegne den spesielle karakter et steds eller områdets geografi, geologi and klima tilfører et landbruksprodukt. Begrepet har ingen gode oversettelser til norsk (eller de fleste andre språk). Et sted eller område der det drives landbruk har samme jord, værbetingelser, jordbruksteknikker og jordbrukstradisjoner som alle bidrar til de unike kvaliteter i et produkt, summen av effekter et lokalt miljø har på den. AOC systemet. "Terroir" konseptet er sentral i det franske "Appellation d'origine contrôlée" (AOC) systemet. Opprinnelig ble systemet skapt for å regulere vinproduksjonen. Senere har man utvidet AOC systemet til å omfatte mange franske jordbruksprodukter som ost, olivenolje, skinke, lavendel med mer. "Terroir" baserer seg på antakelsen et produkt frembrakt av et spesifisk miljø vil ikke kunne produseres på samme måte andre plasser og skal derfor beskyttes. Systemet ble opprettet i 1935 og forvaltes av "Institut National des Appellations d'Origine" (INAO). Andre land. Det franske systemet har hjulpet å gjøre AOC produkter til merkevarer som er gjenkjennelig og har en sikret kvalitet. Det har ført til at andre land har etterlignet systemet, særlig for vin. For eksempel nevnes det italienske Denominazione di origine controllata systemet eller det spanske Denominación de Origen. I EU har kvalitetsstandarten "Quality Wine Produced in a Specific Region" (QWPSR) vært tuftet over AOC systemet. Paris Peace Accords. Paris Peace Accords i 1973 var ment for å etablere fred i Vietnam og en slutt på vietnamkrigen. Den endte det direkte amerikanske militære engasjementet stanset kampene mellom nord og sør midlertidig. Regjeringene i Nord-Vietnam, Sør-Vietnam, USA, samt den provisoriske revolusjonære regjeringen (PRG) som representerte urfolket blant sør-vietnamesiske revolusjonære, undertegnet avtalen om slutt på krigen og gjenopprettelsen av fred i Vietnam den 27. januar 1973. Forhandlingen som ledet til avtalen hadde begynt i 1968 under Tết-offensiven og hadde vært gjenstand for ulike langvarige forsinkelser. Som en følge av avtalen ble den internasjonale "Control Commission" (ICC) erstattet av "International Commission of Control and Supervision" (ICCS) for å gjennomføre avtalen. De største forhandlerne i avtalen var USAs sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger og Lê Ðức Thọ, medlem av det vietnamesiske politibyrået. De ble tildelt Nobels fredspris i 1973 for sin innsats, selv om Lê Ðức Thọ nektet å motta den. Refrenget nr. 3. "Refrenget nr. 3" er et musikkalbum med Inger Jacobsen og Thore Skogman, utgitt i 1970. Trikken i Rouen. Trikken i Rouen (Rouen métro) er et trikkenettverk i Rouen i Frankrike. Nettverket består av 18,2 km med normalspor. Trikken har en linje med to sørlige grener til Saint-Étienne-du-Rouvray og Le Grand-Quevilly. En kort strekning (1,7 km) gjennom sentrum er underjordisk mens resten av nettverket går på overflaten. Selv om nettverket teknisk sett er et trikk/bybanesystem er det kjent som 'métro' blant lokalbefolkningen. Historie. Den første trikken i Rouen var dampdrevet og åpnet i 1874. Dette nettverket var lite effektivt og etter 1894 var samtlige trikker hestedrevne. Nettverket ble elektrifisert i forkant av koloniutstillingen i 1896. I 1930 ble den første bussen tatt i bruk og erstattet samme år en trikkelinje. I 1953 ble den siste trikkelinjen lagt ned. I 1991 begynte Rouens å bygge ut et nytt trikkenettverk. Vogner. Vognmaterialet består av GEC Alsthoms Tramway Français Standard (TFS), samme typen som brukes ved Trikken i Grenoble og Linje 2 i Paris. Refrenget nr. 4. "Refrenget nr. 4" er et musikkalbum med Inger Jacobsen og Thore Skogman, utgitt i 1971. Luigi Grossi. Luigi di Giuseppe Grossi (ca. 1700-1795) var en billedhugger som i en lang årrekke arbeidet i København. Til tross for svingende kvalitet, hører han til en av de betydelige billedhuggerne på slutten av 1700-tallet. Især er hans gravmæle over Anna Sophia von Bülow blitt rost. I 1782 søkte han om dansk innfødsrett, men fikk avslag blant annet fordi Kunstakademiets professorer satte seg i mot. I 1784 reiste han til Italia, men bevarte kontakten til noen av sine danske kunder. Gight feber. «Gight Feber» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble nylansert på CD i august 2001. Originalen heter «Night Fever» og var skrevet av Barry, Robin og Maurice Gibb i Bee Gees som ga ut sin originale versjon først på soundtrack albumet "Saturday Night Fever" i november 1977. Filmen av samme navn hadde premiere måneden etter. Originalteksten handler om en person som har sine største stunder på dansegulvet om natten. Barry Gibb synger i falsett gjennom hele sangen. Prima Veras tekst foregår på et pleiehjem for eldre. Jahn Teigen parodierer Barry Gibbs falsett-stemme, mens Tom Mathisen korer i refrengene. På innspillingen forekommer først en såkalt «falsk start» som stopper etter fem sekunder, for deretter å starte opp igjen. Qiao Hong. Qiao Hong (født 21. november 1968 i Wuhan), kinesisk bordtennisspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Hong ble olympiske mester i bordtennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Deng Yaping vant hun doublefinalen over sine landsmenn Chen Zihe / Gao Jun. Hun kom på andre plass i singleturneringen for damer bak sin landsmann Deng Yaping og de begge tapende semifinalistene som begge fikk bronsemedalje Li Bun Hui fra Nord-Korea og Hyun Jung-hwa Sør-Korea. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, vant hun en ny gullmedalje i double sammen med Deng Yaping og i singleturneringen for damer ble hun nummer tre bak sin landsmann Deng Yaping og Chen Jing fra Taiwan. Hong har blitt verdensmester i bordtennis fem ganger, en i single, to i lag og to i damedouble. Épinay-sur-Seine. Épinay-sur-Seine er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 11,3 km fra sentrum av Paris. Historie. 7. august 1850, ble en del av arealet til Épinay-sur-Seine skilt ut og slått sammen med deler av arealet til Deuil-la-Barre, en del av Saint-Gratien, og en del av Soisy-sous-Montmorency for å opprette kommunen Enghien-les-Bains. Francisco de Asís de Borbón (13. mai 1822 – 17. april 1902), kongegemal av Spania, bodde på slottet i Épinay-sur-Seine fra 1881 til sin død i 1902. Slottet fungerer nå som rådhus i Épinay-sur-Seine. Le Blanc-Mesnil. Le Blanc-Mesnil er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,6 km fra sentrum av Paris. Johann Matthäus Meyfart. Johann Matthäus Meyfart (født 9. november 1590 i Jena, død 26. januar 1642 i Erfurt) var en tysk professori teologi og salmedikter. Han kjempet, som en av de første lutherske teologer mot hekseprosessene i både bøker og prekener. Han gav balnt annet ut prekensamlingen "Tuba novissima" i 1626, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok" Sevran. Sevran er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,2 km fra sentrum av Paris. Bro over Canal de l'Ourcq i Sevran Eksterne lenker. Sevran Ray Adams. Ragnar Asbjørnsen (født 23. mars 1931, død 4. august 2003). Karriere. På 1950-tallet var han vokalist i flere danseorkestre. Artistnavnet Ray Adams tok han først da han ble lansert i England i 1961. Han slo igjennom med sangen «Violetta», som ble en storselger både i Sverige og i andre land. Asbjørnsen spilte inn mer enn 400 sanger på fem ulike språk. Foruten Norge og Sverige oppnådde han en del suksess i England, Italia, Tyskland, USA, Filippinene og New Zealand. Asbjørnsen var en av de virkelig store folkeparksartistene på 1960-tallet med rekordsommeren 1962, da han opptrådte på mer enn 180 steder. Turnévirksomheten var også stor etter dette, med ofte opp i mot 120 ulike steder en folkeparkssommer. Asbjørnsen hadde hits på Svensktoppen, Kvällstoppen, Tio i Topp og Radio Nords toppliste. Han opptrådte dessuten i kroshower, blant annet i suksessen "Hallå där" med Anita Lindblom og Tjadden Hällström. Den ble satt opp på Berns i Stockholm, Restaurang Lorensberg i Göteborg og Hotell Kramer i Malmö i 1969. Asbjørnsen representerte Norge i Schlagerfestival der Ostseestaaten i Rostcok såvel i 1969 som i 1970, hvor han kom på en første-, respektive andreplass. Disse vinnerbidragene ble utgitt på en samle-LP i 1972 av det østtyske selskapet Amiga. Da Norsktoppen begynte i 1973 var Asbjørnsen blant de første på listen med «Milaja». I 1975 var det mest vaskeriet hjemme i Oslo som opptok hans tid. I 1982 bosatte han seg i Uddevalla, hvor han åpnet en salatbar. I 1985 ble det - etter ti år - platecomeback, nå på LP-albumet "Skattkistan" sammen med Anna-Lena Löfgren. Så senbt som i 1987 lå han på Svensktoppen med sangen «Låt oss hjälpas åt». På eldre dager gjorde Asbjørnsen en del sporadiske opptredener, blant annet med Bohuslän Big Band, Anna-Lena Löfgren og frem til og med 2002 i showet "Minnenas Melodier". Passelig til sin 70-årsdag ble selvbiografien "Hör min sång - boken om Ray Adams" (skrevet av Ingmar Norlén) utgitt. Han døde av leukemi i 2003. Gorges du Tarn. Gorges du Tarn ved "Pointe sublime" Høye klipper i Gorges du Tarn Borgen Castelbouc i Gorges du Tarn En båtmann starter på en tur gjennom Gorges du Tarn med en gruppe turister Ved steinfallet i Pas de Soucy Gorges du Tarn er ei kløft som er dannet av elva Tarn i Massif Central i Frankrike. Storparten av kløfta ligger i departementet Lozère i regionen Languedoc-Roussillon, men noe også i Aveyron i Midi-Pyrénées. Topografi. Elva Tarn har sitt utspring på Mont Lozère og like etter at den er kommet ned fra granittmassivet møter den de store Causses-platåene, som består av kalkstein. Gjennom kryssingen av disse platåene har elva gjennom tidene gravd ut en canyon som er mellom 400 og 600 meter dyp og lang. Den strekker seg fra fra landsbyen Quézac i øst til Le Rozier i vest. Geologi. Kløftene er gravd ut av mesozoisk kalkstein som går fra bajocium i bunnen (dolomitt), etterfulgt av bathonium under toppen, karakterisert ved en skrånende skrent, og ender med store vertikale klipper (dolomittstein fra bathonium og øvre jura). Denne relativt enkle arkitekturen preger den nedre delen av kløftene (mellom les Vignes og le Rozier), men lengre oppstrøms fører tilstedeværelsen av forkastninger (som Hauterive-forkastningen) til en mere kompleks geologi. Det er nettopp disse forkastningene som er opprinnelsen til to kilder med betydelig vannføring i området ved Saint-Enimie: "Source de Burle" og "Source de Coussac", hvorav den siste faller i en imponerende foss ned i Tarn. Disse kildene drenerer en betydelig del av Causse de Sauveterre, og på den andre sida av elva ligger den store Castelbouc-kilden, som likeledes drenerer en stor del av Causse Méjean. Regionen hvor Gorges du Tarn ligger er også påvirket av kvartær vulkanisme som kan spores på to steder. Den første ligger litt vekk fra juvet, ved landsbyen Sauveterre på Causse de Sauveterre, og har form av en vulkansk plugg to ganger omringet av basalt-breksje som landsbyen er bygget på. Den andre ligger i kløfta på nivå med Eglazine og viser seg som inntrenging av basalt, også omringet av breksje. Begge utbrudd er datert til kvartær, og den andre var på plass før full juvet ble fullt utgravd. Fauna og flora. Kløftene i Tarn er kjent for sitt bemerkelsesverdige grottefauna. I Castelbouc-grotten er det identifisert to endemiske arter av mollusker: "Bythinella bouloti" og "Bythinella galerae". I mange av grotten i Tarn-kløfta finnes sjeldne arter av flaggermus, så som stor museøre, stor hesteskonese og liten hesteskonese. I lufta kan man observere flere arter av gribber: åtselgribb (dukket opp igjen etter å ha vært forsvunnet en lang periode), gåsegribb (reintrodusert) og munkegribb. Det forekommer også slangeørn og hortulan. Den europeiske beveren er gjeninnført i elva og bestanden vokser raskt. Turisme. Turisme med basis i Gorges du Tarn er et viktig element for næringslivet i området. Severdigheter. Borger – Det finnes en rekke borger i Gorges, mange i gangavstand fra hverandre. De fleste av dem skriver seg fra middelalderen, og ligger i Saint-Enimie, Castelbouc, La Caze og Hauterives, samt i La Malène og lengre oppstrøms i Saint-Rome-de-Dolan. Augustus Montague Toplady. Augustus Montague Toplady (født 4. november 1740, død 11. august 1778) var en engelsk prest og salmedikter. Toplaydy ble født i England og ble tidlig farløs. Via omveier havnet han på skole i Dublin. I Irland tok han akademisk utdannelse og opplevde en radikal omvendelse. I 1772 ble han ordinert til prest i Church of England. Fire år senere, i 1776, gav han ut salmesamlingen "Psalms and Hymns". Til tross for at han var anglikansk prest, var han en brennende kalvinist og han ble etterhvert prest for en kalvinistisk menighet i London. Han lå i en kraftig strid med metodismens grunnlegger, John Wesley over teologiske uenigheter. I "Norsk Salmebok" er Toplady representert med en salme. Grepa tolk. «Grepa tolk» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. Originalen heter Let's Call the Whole Thing Off og musikken ble skrevet av George Gershwin, mens hans bror Ira Gershwin skrev teksten. Sangen ble framført av Fred Astaire og Ginger Rogers i musikalfilmen "Shall We Dance" fra 1937. I teksten blir ord fra amerikansk-engelsk og britisk-engelsk satt opp mot hverandre. Både Astaire og Billie Holliday ga ut sangen på plate i 1937. Prima Veras tekst er ikke direkte oversatt, men grunnideen er den samme. En person ved navn Olav snakker nynorsk og har flyttet til Østlandet hvor språket er mer lik bokmål. Dermed blir de to skriftsmålene satt opp mot hverandre. Olavs nynorske dialekt blir ivaretatt av Tom Mathisen (som i stemmeleie kan minne veldig om trønderen Hans Rotmo), mens Jahn Teigen tar seg av bokmålsdialekten (mulig at også Herodes Falsk bidrar med noen setninger). De veksler mellom verbal og sangmessig kommunikasjon. «Grepa tolk» ble også utgitt januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 16), og juni 1999 på Prima Vera Show (bonus CD spor 17). «Grepa tolk» var inkludert da "Brakara" ble nylansert på CD i august 2001. Bobigny. Bobigny er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,1 km fra sentrum av Paris. Bobigny er "préfecture" (administrasjonssenter) i Seine-Saint-Denis, samt hovedsete i Arrondissementet Bobigny. Bobigny var bare den 12. største kommunen i Seine-Saint-Denis (1999). Eksterne lenker. Bobigny Hear My Song. "Hear My Song" er et musikkalbum med Ray Adams, utgitt i 1962. Dette er hans debutalbum. Ray Adams (album). "Ray Adams" er et musikkalbum med Ray Adams, utgitt i 1964. Vaubans festninger. De tolv anleggene ligger langs store deler av Frankrikes yttergrense. «Vaubans festninger» er en samling av 12 utvalgte byplaner, festninger, festningsverk og andre militære anlegg langs Frankrikes yttergrenser. De ble alle tegnet av offiseren og fortifikasjonseksperten Sébastien Le Prestre, Seigneur de Vauban (1644–1707) og ble i 2008 ført inn på UNESCOs verdensarvliste. Vauban var svært aktiv som byplanlegger, ingeniør og festningsarkitekt; og han tegnet i tillegg flere andre anlegg som ikke er oppført på verdensarvlisten. Liste over anlegg. Ytterligere to anlegg ble også vurdert for verdensarvstatus, men fjernet fra den endelige listen Julekveld med Ray Adams og Rosenhof-jentene. "Julekveld med Ray Adams og Rosenhof-jentene" er et musikkalbum med Ray Adams og Rosenhof-jentene, utgitt i 1970. Et småbruk på Toten. "Et småbruk på Toten" er et musikkalbum med Ray Adams, utgitt i 1973. Niels Skovgaard. Niels Skovgaards statue av Grundtvig i Vartovs gård Niels Kristian Skovgaard (født 2. november 1858, død 3. februar 1938) var en dansk maler og billedhugger. Han var yngste sønn av maleren P.C. Skovgaard og bror av Joakim Skovgaard. Som helt ung fikk han undervisning av faren samtidig som han gikk i lære hos maleren Christian Carl August Weber. Skovgaard gikk på Kunstakademiet i 1874–1879 uten å avlegge endelig eksamen. Et av sine første malerier «Hallandsk skovparti med en studevogn» stilte han ut i 1880 og samme år solgte han «En vej i solskin» til Kunstforeningen. Han mottok Sødrings Opmuntringspræmie for «En træskomager i en ellemose» i 1882. I sine tidlige verk arbeidet han helt i den danske naturalistiske tradisjonen, men dette endret seg etter en utenlandsreise i 1883. Skovgaard mottok Thorvaldsenmedaljen i 1937. Ebbe Skovgaard. Ebbe Skovgaard (født 18. oktober 1895, død 10. januar 1982) var en dansk billedhugger, keramiker og landmann. Han var sønn av Niels Skovgaard. Skovgaard utførte en del skulpturer i ungdommen og kjennes særlig for sin portrettbyste av faren fra 1924. Senere foretok han flere reiser til Afrika og modellerte portretter av mennesker fra ulike stammer. Hjalte Skovgaard. a> utsmykket med Hjalte Skovgaards apsisfresker fra 1952. Hjalte Skovgaard (født 25. oktober 1899, død 24. april 1967) var en dansk billedhugger og maler. Han var sønn av Niels Skovgaard. Allerede som barn fikk Skovgaard undervisning i billedskjæring, dette foregikk på Lillehammer i 1911. Han fikk undervisning av sin far og arkitekt Carl Lundquist før han begynte på Kunstakademiet. Han var elev av Einar Utzon-Frank i perioden 1923–1932. Da han var ung hjalp han faren i hans prosjekter med freskoutsmykking og billedhuggerarbeider. Skovgaard utviklet seg til en selvstendig kunstner og arbeidet innen mange forskjellige kunstformer, blant annet skulptur og kirkeutsmykking. Han ble tildelt Eckersbergmedaljen i 1954. Bernt Brendemoen. Bernt Brendemoen (født 10. januar 1949 i Oslo) er en norsk turkolog og professor ved Universitetet i Oslo. Brendemoen tok mellomfag i gresk og latin ved universitetet i Oslo, før han studerte tyrkisk ved universitetet i Istanbul og i Oslo. Han tok magistergraden i tyrkisk språkvitenskap i 1977, og var deretter stipendiat ved universitetet i Oslo, før han ble utnevnt til amanuensis i 1982. Han var førsteamanuensis fra 1989 og ble "dr. philos." i 2001 på en avhandling om tyrkiske dialekter. Fra 2002 har han vært professor i turkologi. Brendemoens interessefelt er tyrkisk språk, språkhistorie, dialekter og litteratur, samt aserbajdsjansk. I 1980 utga han en tyrkisk-norsk ordbok sammen med Yasar Tanrikut, og i 1998 en norsk-tyrkisk ordbok sammen med Sinan Çorbacioǧlu. Han har dessuten oversett flere bøker av den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk. Saint-Ouen (Seine-Saint-Denis). Saint-Ouen er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,6 km fra sentrum av Paris. Saint-Ouen grenser mot Paris is sør, Clichy i vest, Asnières-sur-Seine og L'Île-Saint-Denis i nord, og Saint-Denis i øst. Paris' bruktmarked er i Saint-Ouen, der finner man den største konsentrasjonen av selgere av antikviteter og brukte møbler i verden. Bruktmarkedet ("marché aux puces") blir arrangert hver lørdag, søndag og mandag. På grunn hyppigheten, har det i lengre tid bare vært profesjonelle selgere, som leier sine plasser med en minstetid på tre år. Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved at den overtok nabokommuner. Ved den anledningen ble en del av Saint-Ouen slått sammen med Paris. På samme tid ble kommunen La Chapelle-Saint-Denis oppløst og delt mellom Paris, Saint-Ouen, Saint-Denis, og Aubervilliers. Saint-Ouen fikk en liten del av arealet fra La Chapelle-Saint-Denis. Kommunen Montmartre ble også oppløst, og Paris overtok mesteparten av Montmartre, men Saint-Ouen fikk en liten del av den nordlige delen av kommunen. Eksterne lenker. Saint-Ouen Skattkisten. "Skattkisten" er et musikkalbum med Ray Adams og Anna-Lena Löfgren, utgitt i 1985. Fridrik Thordarson. Fridrik Thordarson (født 1928 på Island, død 2. oktober 2005) var en islandsk språkforsker som tilbragte mesteparten av livet i Norge og ble professor ved universitetet i Oslo i 1994. Thordarson begynte å studere klassisk filologi ved universitetet i Oslo i 1951 og tok hovedfag i latin i 1963. Han underviste ved universitetet fra 1965 og ble professor i 1994. Bortsett fra de klassiske språkene interesserte Thordarson seg for språkene i Kaukasus, særlig georgisk og ossetisk, og var en av verdens fremste eksperter på disse språkene. Han skrev blant annet en ossetisk grammatikk. Laurents Hallager. Laurents Hallager (født 1777, død 1825) var en norsk lege som også drev språkstudier. Laurents Hallager stammet fra en dansk familie, men vokste opp i Bergen. Han studerte i København og tok medisinsk embetseksamen i 1804. Som student utarbeidet han en ordsamling over omtrent 6 000 norske ord og uttrykk, "Norsk Ordsamling". Dette regnes i dag som den første norske dialektordboken. Hallager arbeidet senere som lege i Bergen. Låt oss hjälpas åt. "Låt oss hjälpas åt" er et musikkalbum med Ray Adams, utgitt i 1986. Elin Biermann Austad. Elin Bierman Austad (født 13. september 1976 i Oslo) er en norsk tidligere fotballspiller og er sammen med Kristine Edner Wæhler den som bygget opp Røas kvinnelags sportslige suksess fra begynnelsen. Austad tilhørte allerede fra oppstarten de «lillejenter» som under Ole-Bjørn Edner startet opp jentefotballen og senere kvinnefotballen i Røa IL, og hun var en av de viktigste spillerne i Røas 1976-generasjon som la grunnlaget for klubbens utvikling. I begynnelsen markerte Austad seg særlig i five-a-side fotball med god teknikk på små flater. Austad var med på å vinne Dana Cup og Norway Cup med Røa, og hun spilte også for Røa da de debuterte i seriesammenheng. I Røas første sesong ble Elin Austad toppscorer for klubben med tolv mål fordelt på like mange kamper. I Røas første år scoret Austad mange mål, og hun var en viktig spiller for Røa mens de klatret opp divisjonene. Austad var med på klatringen fra 4. divisjon til 1. divisjon. Imidlertid fikk Austad belastningsskader delvis på grunn av hard trening, og de to siste årene av sin aktive karriere spilte hun stadig mindre. I våren 2000 fikk Austad akillessenebetennelse, og etter at hun spilte mot Eik Tønsberg sto hun over to kamper, og Karin Bredland kom innpå i de kampene. De spilte én kamp sammen, mot Søgne FK, Bredlands gamlelag, før Austad måtte legge opp 1. juni 2000. Austad er sannsynligvis den viktigste spilleren fra Røa som ikke fikk spille i Toppserien. Andreas Porsanger. Andreas Porsanger (født 1735 i Kjelvik, død 1780) var en norsk same og prest og den første samisktalende som undersøkte sitt eget språk vitenskapelig. Som gutt vekket Andreas Porsanger han biskop Nannestads oppmerksomhet under biskopens visitasreise i Finnmark i 1751. Året etter fikk biskopen hentet ham ned til Trondheim, for at han skulle være til hjelp for professor Knud Leem, som var blitt bestyrer for "Seminarium Lapponicum", skolen i Trondheim som utdannet misjonærer som skulle virke blant samene. Etter å ha gått på skole i Trondheim ble han student i 1758 og tok teologisk eksamen i 1761. Året etter ble han utnevn til misjonær i Varanger, og i 1764 til adjunkt ved "Seminarium Lapponicum" og prest ved Hospitalet i Trondheim. Som samisktalende leverte Porsanger bidrag til Knud Leems samiske ordbok, og ble i 1770 kalt ned til København som informant for János Sajnovics, den ungarske forskeren som studerte forholdet mellom samisk og ungarsk. I København fikk han løfte om å bli utnevnt til residerende kapellan i Domkirken, men trondhjemmerne var misfornøyde med valget, og biskop Gunnerus sørget for at Porsanger aldri kom til å tiltre stillingen. I stedet ble han suspendert fra embetene sine og etterfulgt av Christian Weldingh. Gunnerus skriver om dette i et brev av 9. desember 1769: «Hr. Prof. Leem er ofte misfornøjet med Hr. Porsanger, ikke allene i Henseende til hans Forsømmelse, men og øvrige Conduite, og [har] derfor nylig ønsket, at Hr. Provst Welding paa Vadsøe matte blive ham adjungeret i steden for Hr. Porsanger». Porsanger skrev en samisk grammatikk som aldri ble offentliggjort, og som senere er gått tapt. Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark. Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark (FKLF) er en ideell organisasjon som jobber for å dokumentere, bevare og formidle Finnmarks krigshistorie. FKLF ble dannet som en ideell forening den 1. oktober 2010. Foreningens kontaktperson er Roger Albrigtsen fra Lakselv. Lørdag 5. februar 2011, besluttet foreningen seg for å gjøre folkeminnesamler, forfatter og tidligere rektor Richard Bergh til foreningens første æresmedlem. Agout. Agout (oksitansk: Agot) er ei elv i det sørlige Frankrike. Den er ei venstre sideelv til Tarn og er lang, med et nedbørfelt på. Elvas kilder er i "Monts de l’Espinouse" i den sørlige delen av Massif Central. Den renner derfra i vestlig retning gjennom departementene Hérault og Tarn, og passerer underveis gjennom flere kløfter og demninger. Agout munner ut i Tarn ved Saint-Sulpice. På sin vei renner elva gjennom følgende byer: La Salvetat-sur-Agout, Brassac, Castres, Lavaur og Saint-Sulpice. De største sideelvene er Dadou, Gijou og Thoré. Trikken i Grenoble. En trikk av typen Citadis ved endestasjonen til Linje B. Trikken i Grenoble (Fransk: "Tramway de Grenoble") er et trikkenettverk i Grenoble i Frankrike. Nettverket består av fire linjer med totalt 35 km med normalspor. Grenoble hadde også et trikkenettverk mellom 1894 og 1952. Grenoble var den andre byen etter Nantes som reintroduserte trikken. Trikker. Totalt bruker trikken 103 trikker, 53 av disse er eldre Alstom Tramway Français Standard, mens 50 er nyere Alstom Citadis. Alan Budikusuma. Alan Budikusuma (født 29. mars 1968 i Surabaya), indonesisk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Budikusuma ble olympiske mester i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han vant singleturneringen i badminton foran sin landsann Ardy Wiranata og de begge tapende semifinalistene som begge fikk bronsemdaljer Thomas Stuer-Lauridsen fra Danmark og Hermawan Susanto fra Indonesia Ronja Røverdatter (andre betydninger). Ronja Røverdatter er en roman av Astrid Lindgren. Spotlight (Ray Adams-album). "Spotlight" er et samlealbum med Ray Adams, utgitt i 1990. Musik vi minns. "Musik vi minns" er et samlealbum med Ray Adams, utgitt i 2001. Samarbeidsforum i Sunnfjord. Samarbeidsforum i Sunnfjord (SIS) er et samarbeidsorgan og regionråd for kommunene Flora, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane. Forumet består av medlemskommunenes ordførere og rådmenn. Formålet er å fremme en god samfunnsutvikling, regional samhandling og felles prosjekter. Førde, Gaular, Jølster og Naustdal har også etablert næringsutviklingsselskapet "Sunnfjord Næringsutvikling AS". Nordfjordrådet. Nordfjordrådet er et regionråd for kommunene Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke. Rådet ble etablert i 1994, og består av medlemskommunenes ordførere. Kommunenes administrasjonssjefer har møte- og talerett. Formålet er å fremme kommunenes og regionens interesser og løsning av felles spørsmål og oppgaver. Into the Pandemonium. "Into the Pandemonium" er EP fra Celtic Frost utgitt i 1987. Joël Abati. Joël Abati (født 25. april 1970 i Martinique) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Montpellier HB. Han spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det franske håndballandslaget. Abati har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet US Créteil og SC Magdeburg. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Sønd- og Nordfjord fogderi. Sønd- og Nordfjord fogderi var et fogderi i Nordre Bergenhus amt (fra 1919 kalt Sogn og Fjordane fylke) frem til disse ble avviklet i perioden 1898-1919. Fogderiet omfattet middelalderens Firdafylke under Gulatingsloven, med halvfylkene Sunnfjord og Nordfjord. Fogderiet var tidvis oppdelt i to fogderier, ett for Sunnfjord og ett for Nordfjord. Cédric Burdet. Cédric Burdet (født 15. november 1980 i Belley) er en fransk profesjonell håndballspiller som spilte mesteparten av sin karriere for den franske håndballklubben Montpellier HB. Han spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det franske håndballandslaget. Burdet har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lyon og MontpellierHB fra Frankrike. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Susette Holten. Susette Cathrine Skovgaard, gift Holten (født 29. januar 1863, død 11. februar 1937) var en dansk maler og keramiker. Hun var datter av P.C. Skovgaard og søster av Joakim Skovgaard og Niels Skovgaard. Skovgaard vokste opp på Østerbro i København. Moren døde i barselseng da datteren var fem år gammel og faren ble den sentrale personen i hennes oppvekst. Han tok seg mye av henne, ble hennes første læremester og introduserte henne for gullalderens kunst, blant annet gjennom sine venner Wilhelm Marstrand, Constantin Hansen og Lorenz Frølich. Da faren døde var hun 12 år gammel og flyttet året etter hjem til maleren Thorald Læssøe. Hun fikk undervisning av Carl Thomsen, Laurits Tuxen og Frans Schwartz, men kunne ikke som kvinne komme inn på Kunstakademiet. Skovgaard debuterte på Charlottenborg Forårsudstilling i 1885 med pastellbildet «En ung Pige». I 1891 var hun en av initiativtakerne til Den Frie Udstilling. Jérôme Fernandez. Jérôme Fernandez (født 7. mars 1977 i Cenon) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben THW Kiel. Han spiller i posisjonen kant, og er også en del av det franske håndballandslaget. Fernandez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet BM Ciudad Real og Montpellier HB. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Diarmait mac Maíl na mBó. Diarmait mac Maíl na mBó (død 7. februar 1072) var en konge av Leinster, og dessuten overkonge av Irland, om enn med opposisjon. Han var en av de mest betydningsfulle konger i Irland før normannerne. Han var den første irske kongen tok direkte kontroll over Dublin. Hans innflytelse strakte seg bortenfor Irland og opp til Hebridene, ut til øya Man i Irskesjøen og selv inn i England. Bakgrunn. Diarmait tilhørte Uí Cheinnselaig, en slektsgruppe fra sørøstlige Leinster sentrert rundt Ferns. Hans far, Donnchad mac Diarmata, mer kjent under tilnavnet Máel na mBó, noe Diarmaits patronymikon kom fra. Den siste av Diarmaits forfedre som kan ha blitt anerkjent som konge av hele Leinster var Crimthann mac Énnai, og hvis død kan bli plassert på slutten av 400-tallet, men hans etterkommere, nærmest opp til Diarmaits tid, var oldefaren Domnall mac Cellaig (død 974), hadde blitt anerkjent blant kongene av Uí Cheinnselaig. Diarmaits mor var Aife, datter av Gilla Pátraic mac Donnchada, konge av Osraige. Diarmait hadde minst et søsken, en bror kalt Domnall, og dennes sønn Donnchad mac Domnaill Remair ble senere en konge av Leinster. Uí Cheinnselaig hadde vært framtredende i tidligere tider, men deres makt hadde blitt brutt ned på grunn av slaget ved Áth Senaig i 738. Deres rivaler Uí Dúnlainge, basert i nordlige Leinster rundt Naas og Kildare, og som hadde dratt fordeler av støtte fra de mektige Clann Cholmáin-kongene av Mide, dominerte Leinster fram til tiden med overkongen Brian Bóruma. Nedgangen til Clann Cholmáin, og nederlaget påført Uí Dúnlainge, ledet av Máel Mórda mac Murchada, i slaget ved Clontarf i 1014, endret på nytt det politiske landskapet til fordel for Uí Cheinnselaig enda en gang. Da vikingene kom strømmende tilbake til Irland tidlig på 900-tallet ble det opprettet en rekke nye byer og bosetninger langs kysten. Byene ble sentrum for handel og lokal industri, og skaffet betydelig politisk makt til de som kunne kontrollere denne nye rikdommen. Kongene av Leinster var i en særlig fordelaktig posisjon til å utnytte denne nye rikdommen da tre av fem av de største byene lå i eller i nærheten av Leinster. I selve Leinster, i det sørøstlige hjørnet som var dominert av Uí Cheinnselaig, lå Wexford (fra norrønt "Veisafjǫrðr"). Vest for denne, i det mindre kongedømmet Osraige, som hadde vært tilknyttet Leinster siden slutten av 900-tallet, var Waterford (fra norrønt "Veðrafjǫrðr"). Til sist, den viktigste norrøne byn var Dublin (fra irsk "Dubh Linn"), som lå i det nordøstlige hjørnet av Leinster. Sammenlignet med dette hadde kongene i nordlige og vestlige Irland ingen enkel tilgang til byer, mens de i sør i Munster, hadde tilgang til to, Cork (fra irsk "Corcaigh") på sørkysten og Limerick (fra irsk "Luimneach") på vestkysten. Mannen som ville bli overkonge. Diarmait gikk inn i en allianse med Niall mac Eochada, konge av Ulaid, som bidro til dempe presset fra nord og sør i form av kongedømmene Mide, Brega og Dublin, styrt av overkongen. Denne alliansen betalte seg i stor grad da overkongen, som opp til da hadde Dublin som subjekt for sitt kongedømme, var ikke i stand til å forhindre at Diarmait tok den viktigste byen på Irland i sin besittelse. De overlevende sønnene til kong Harald Godwinsson av England hadde rømt fra England i kjølvannet av den normanniske invasjonen av England og etter farens død i slaget ved Hastings i 1066. I Irland søkte de tilflukt hos Diarmait som ga dem ly. Da de i 1068 og 1069 lånte Diarmait dem Dublins flåte i deres (mislykte) forsøk på invadere England og ta tilbake farsarven. Med tiden fikk Diarmait samlet så mye makt at han var i stand til å kreve tittelen «konge av Leinster» og installere sin sønn Murchad mac Diarmata som konge av Dublin. Han ble således hersker av to av de mektigste og rikeste byene på øya, og med denne maktbasen gjorde han et forsøk på å bli overkonge av hele Irland. Med dette utgangspunktet burde det ikke ha skjedd, men det skjedde likevel at i forbindelse med et slag mot kongen av Mide (dagens Meath), Conchobar Ua Maelsechalinn, ble Diarmait drept. Det skjedde i nærheten av Navan i det senere grevskapet Meath den 7. februar 1072. "«Diarmaid, sønn av Mael-na-mbo, konge av Leinster, av de fremmede av Ath-cliath, og av Leath-Mogha-Nuadhat, ble drept og halshogd i slaget ved Odhbha, på tirsdag, den syvende av ides i februar, slaget hadde blitt vunnet over ham av Conchobhar O'Maeleachlainn, konge av Meath. Det var også drept mange hundre av de fremmede og menn fra Leinster sammen med Diarmaid i dette slaget. Blant de som ble drept var Gillaphadraig O'Fearghaile, herre av Fortuatha, &c.»". Ettermæle. Diarmait mac Maíl na mBó huskes også som stamfar til Diarmaid Mac Murchadha, konge av Leinster på 1100-tallet, som til sist var den som inviterte normannerne til Irland. Skovgaard Museet. Skovgaard Museet har eksistert siden 1937 da byrådet i Viborg besluttet å hedre skaperen av fresco-maleriene i Viborg domkirke, Joakim Skovgaard, ved å opprette et museum for ham, hans familie og for andre kunstnere som medvirket ved utsmykkingen av Viborg domkirke. Museet ble opprettet delvis på grunnlag av en kunstsamling donert av Skovgaard-familien. I dag vises museets samlinger i byens gamle rådhus fra 1728 som ligger ved siden av Viborg domkirke. Her finner man portretter og landskaper fra den danske gullalder og tiden etter. Man finner også en samling kunsthåndverk fra rundt 1900. Samlingen. Samlingen strekker seg tidsmessig fra P.C. Skovgaards gullalderlandskaper til hans barn: Joakim, Niels og Susette Skovgaards verker med motiver hentet i naturen såvel som i kristendommen, folkevisen og den nordiske mytologi. Også de yngre generasjoner av Skovgaard-familien er representeret. Skovgaard-familien og deres samtidige dekker et allsidig spekter innenfor maleri, tegning, grafikk og keramikk. Andre kunstnere i Skovgaard Museets samling. Det finnes henholdsvis malerier, grafiske arbeider og keramikk av følgende kunstnere: Mogens Ballin, Thorvald Bindesbøll, H.W. Bissen, H.A. Brendekilde, Mogens Bøggild, Poul S. Christiansen, Janus La Cour, Ludvig Find, Hermann Ernst Freund, Lorenz Frølich, Constantin Hansen, Peter Hansen, Georg Hilker, Sofie Holten, Luplau Janssen, August Jerndorff, Svend Jespersen, Aksel Jørgensen, Johanne Krebs, Christen Købke, Niels Larsen Stevns, Arne Lofthus, C.A. Lorentzen, J.Th. Lundbye, Marie Luplau, Viggo Madsen, Thorvald Niss, R. Rud-Petersen, Stefan Viggo Pedersen, Viggo Pedersen, Vilhelm Pedersen, Theodor Philipsen, Elof Risebye, Axel Salto, Harald Slott-Møller, Fritz Syberg, Gertrud Vasegaard, Agnete Varming og Frederik Vermehren. Spesialutstillinger og arrangementer. Året rundt viser museet spesialutstillinger. Gjennom disse forteller museet nye historier og legger nye vinkler på den danske kunst. I løpet av året arrangerer museet omvisninger, konserter, foredrag og andre aktiviteter. Olivier Girault. Olivier Girault (født 22. februar 1973 i Guadeloupe) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Paris Handball. Han spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det franske håndballandslaget. Girault har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Club Deportivo Bidasoa og Massy Essonne HB. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Michaël Guigou. Michaël Guigou (født 28. januar 1982 i Apt) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Montpellier HB. Han spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Thierry Omeyer. Thierry Omeyer (født 2. november 1976 i Mulhouse) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben THW Kiel. Han spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det franske håndballandslaget. Omeyer har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SC Sélestat HB og Montpellier HB fra Frankrike. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Ardy Wiranata. Ardy Bernardus Wiranata (født 10. februar 1970), indonesisk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Wiranata vant en olympisk sølvmedalje i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han kom på andre plass i singleturneringen i badminton for menn bak sin landsmann Alan Budikusuma og de begge tapende semifinalistene som begge fikk bronsemdaljer Thomas Stuer-Lauridsen fra Danmark og Hermawan Susanto fra Indonesia Daouda Karaboué. Daouda Karaboué (født 11. desember 1975 i Abidjan) er en fransk-ivoriansk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Toulouse Handball. Han spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det franske håndballandslaget. Karaboue har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Montpellier HB fra Frankrike. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Hermawan Susanto. Hermawan Susanto (født 27. september 1967), indonesisk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Susanto vant en olympisk bronsemedalje i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han kom på delt tredje plass i singleturneringen i badminton for menn bak sine landsmenn Alan Budikusuma og Ardy Wiranata. Christophe Kempé. Christophe Kempe (født 2. mai 1975 i Aubervilliers) er en fransk profesjonell håndballspiller som i posisjonen angrep, og er en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Thomas Stuer-Lauridsen. Thomas Stuer-Lauridsen (født 29. april 1971), dansk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Stuer-Lauridsen vant en olympisk bronsemedalje i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han kom på delt tredje plass i singleturneringen i badminton for menn bak Alan Budikusuma og Ardy Wiranata begge fra Indonesia. Champigny-sur-Marne. Champigny-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,5 km fra sentrum av Paris. Navn. Champigny-sur-Marne ble opprinnelig kalt Champigny. Navnet Champigny har utgangspunkt fra middelalderlatinske "Campaniacum", som betyr «eiendommen til Campanius", en gallo-romersk grunneier. I 1897 ble kommunens offisielt endret til Champigny-sur-Marne (som betyr «Champigny langs Marne»), for å skille den fra den andre franske kommunen også ved navn Champigny. Transport. Champigny-sur-Marne betjenes av Les Boullereaux – Champigny stasjonen på Paris RER linje E. Champigny-sur-Marne betjenes også av Champigny stasjonen på Paris RER linje A. Denne stasjonen, dog administrativt lokalisert på territoriet til nabokommunen Saint-Maur-des-Fossés, ligger rett på andre siden av elven Marne fra bysentrun i Champigny-sur-Marne og er derfor benyttet av folkene i Champigny. Daniel Narcisse. Daniel Narcisse (født 16. desember 1979 på Réunion) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben THW Kiel. Han spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Cédric Paty. Cédric Paty (født 25. juli 1981 i Châtillon-sur-Seine) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller i posisjonen angrep, og er en del av det franske håndballandslaget. Paty ble tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han var med på å vinne gullmedalje foran Island. Kim Moon-soo. Kim Moon-soo (født 29. desember 1963), sørkoreansk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Kim ble olympisk mester i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Park Joo-bong vant han doubleturneringen for menn. I finalen beseiret de Eddy Hartono / Rudy Gunawan fra Indonesia. Le Tampon. Le Tampon er den fjerde største kommune i det franske oversjøiske departementet Réunion. Det ligger i den syd-sentrale delen av øya, ved siden av Saint-Pierre. I begynnelsen av det tjuende århundre, var byen base for morderen og trollmannen Sitarane. Benjamin Darbelet. Benjamin Darbelet (født 13. november 1980 i Dijon) er en fransk judoka som konkurrerer i klasse 66 kilo. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der han tok sølv bak Masato Uchishiba fra Japan. Park Joo-bong. Park Joo-bong (født 5. desember 1964 i Imsil, Nord-Jeolla), sørkoreansk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Park ble olympisk mester i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Kim Moon-soo vant han doubleturneringen for menn. I finalen beseiret de Eddy Hartono / Rudy Gunawan fra Indonesia. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, sammen med Ra Kyung-min vant han en sølvmedalje i mixdouble. De tapte finalen til sine landsmenn Gil Young-ah / Kim Dong-moon. Ivar Anton Waagaard. Ivar Anton Beinset Waagaard (født 3. september 1955) er en norsk musiker og pianist. Han har samarbeidet med flere norske artister som Sigmund Groven, Maj Britt Andersen, Silje Nergaard, Jonas Fjeld og Svein Bjørkøy. Sammen med Svein Bjørkøy ga han ut albumet "Sanger av Øistein Sommerfeldt" i 2004, oppfølgeren "David Monrad Johansen - Samtlige sanger" i 2007. I 2009 ga han sammen med Augestad ut albumet "Over the Piano - American Cabaret Songs". Teateråret 2011. Teateråret 2011 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 2011. Over the Piano – American Cabaret Songs. "Over the Piano – American Cabaret Songs" er et musikkalbum med Ivar Anton Waagaard og Augestad, utgitt i 2009. Ola Kaldager. Ola Kaldager (født 1946) er en norsk offiser og tidligere leder av den hemmelige etterretningsgruppen E 14. Han ble pensjonert fra tjenesten i forsvaret i 2004, og arbeidet deretter for et privat sikkerhetsselskap. Eddy Hartono. Eddy Hartono Arbi (født 18. juli 1964), indonesisk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Hatano vant en olympisk sølvmedalje i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Rudy Gunawan kom han på andre plass i doubleturneringen for menn. De tapte finalen til Kim Moon-soo / Park Joo-bong fra Sør-Korea. Rudy Gunawan. Rudy Gunawan (født 31. desember 1966 i Surakarta), indonesisk badmintonspiller som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Gunawan vant en olympisk sølvmedalje i badminton under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Eddy Hartono kom han på andre plass i doubleturneringen for menn. De tapte finalen til Kim Moon-soo / Park Joo-bong fra Sør-Korea. Sanger av Øistein Sommerfeldt. "Sanger av Øistein Sommerfeldt" er et musikkalbum med Ivar Anton Waagaard og Svein Bjørkøy, utgitt i 2004. Dette er duoens debutalbum. Käthe Kollwitzmuseet (Berlin). Käthe Kollwitzmuseet i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin har en av de største samlinger av verker av kunstneren Käthe Kollwitz. Museet ligger i Fasanenstrasse 24. Höör kirke. Detalje fra altertavlen med Christian IVs monogram. Höör kirke ligger i den østlige utkant av byen Höör i det sentrale Skåne. Bygningshistorie. Kirken er oppført av Morten Stenmester i 1100-tallets siste halvdel. Som Lund domkirke, er den også bygget med sten fra Höör. Apsis, kor og langhuset stammer fra middelalderkirken, men langhuset ble dog forlenget på 1600-tallet. Den nordlige sidearmen kom til i 1769, og tårnet fra 1821 fikk sitt spir i 1890. Samme år ble den sydlige korsarmen bygget og kirken ble forsynt med trappegavler. Inventar. Kirken har opprinnelig vært prydet med kalkmalerier, hvilket viste seg ved restaureringen på slutten av 1800-tallet. Døpefonten hører med til kirkens opprinnelige inventar. På kanten leses i runeskrift "Martin mik giarde". Alteret og prekestolen, fra 1600-tallet begynnelse, er utført av Jacob Kremberg. Alteret, som bærer Christian IVs monogram, er utskåret omkring et middelalderlig madonnabilde. Bildet vendte i 1969 tilbake til sin opprinnelige plass i storfeltet, og ved samme anledning ble alteret renset for farver og fremstår i dag i lyst eketre. Det samme gjelder for prekestolen, som kan regnes for et av Krembergs hovedverker. Den er rikt utformet med fem lave relieffer på sidene flankert av kvinnelige symboler på de kristne dyder. De skårne relieffer viser ofringen av Isak, bebudelsen, hyrdenes tilbedelse, Getsemane have og korsfestelsen. Kirken er videre i besittelse av en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusfigur fra Vor Frue Kirke i København, en gave fra 1880. Den eldste kirkeklokken er støpt i Stralsund på 1400-tallet. Den nest eldste ble opprinnelig støpt i 1632, men er siden blitt omstøpt flere ganger. Kirken har fire glassmalerier fra 1900-tallet: To mot nord utført av Gunnar Theander og to mot øst av Martin Sjöblom. Cogad Gáedel re Gallaib. "Cogad Gáedel re Gallaib" ("Krigen til de irske mot de fremmede") er en irsk middelaldertekst som forteller om herjingene til vikingene i Irland og den irske kongen Brian Bórumas store krig mot dem som begynte med slaget ved Sulcoit i 967 og kulminerte i slaget ved Clontarf i 1014 hvor Brians styrker seiret, men hvor han selv ble drept. Krøniken, som sammenligner Brian Bóruma med antikkens keiser Augustus og Aleksander den store, ble skrevet tidlig på 1100-tallet, minst hundre år etter at de hendelser som ble beskrevet skjedde. Datering. Basert på indre tekstbevis og på tekstens vesen i dens hentydninger til Brians barnebarns sønn, Muirchertach Ua Briain (død 1119), er det sannsynlig at verket ble skrevet og satt sammen en gang mellom 1103 og 1111. "Cogad Gáedel re Gallaib" har blitt funnet i tre tekster. Disse er "Leinsterboken" (ca 1160), "Dublinmanuskriptet" (fra 1300-tallet), og "Brusselsmanuskriptet" (fra 1635). Karakteriseringen av Brian og «de fremmede». Teksten fortsetter med å fortelle at Brian og hans Dál Cais kan sammenlignes med den romerske keiser Augustus og den greske hærfører Aleksander den store, selv med å antyde at Brians sønn Murchadh «var den metaforiske Hektor av allseirende Erinn, i religion, og i tapperhet, og i mesterskap, i storsinn, og i gavmildhet.» Teksten benytter seg i stor grad på sammenligninger av mytologiske figurer og fra Bibelen, tilegner overdrevet og svulstig karaktertrekkene til Herakles og Samson til Murchadh. Grunnen til at det var Murchadh som fikk denne spesifikke hyllest til del, og ikke faren Brian Bóruma, var at sistnevnte allerede var en gammel mann i 1014. Bemerk at henvisningen til dansker og Danmark var en generell henvisning til de norrøne, slik Snorre Sturlason refererte til de som snakket med «dansk tunge», altså norrønt, ikke en spesifikk geografisk opprinnelse i seg selv. Tekstens kritikk av de fremmede framhevet de irske og Brian ytterligere ved å sette opp en påfallende og uforsonlig forskjell i moral og religiøs karakter mellom de to gruppene. Politisk hensikt. Krønikens hovedhensikt synes å være å lovprise og rose Brian Bóruma og således vise at nedtegnelsene av prestasjonene til Brians dynasti Dál Cais beviste at de fortjente overkongedømme av Irland framfor andre. Dette var et emne på grunn av kongeætten Ua Briain bekjempet Dál Cais om overherredømme av Irland på den tiden da denne krøniken ble skrevet. Verket er således likeledes en historisk samtidspropaganda som propagandist gjenfortelling av fortiden. Det er likheter til en del i framstillingen i den islandske "Njåls saga". Denne ble skrevet en gang rundt 1280. I 1954 postulerte forskeren Einar Olafur Sveinsson at en noe tidligere og nå tapt saga, "Brjánssaga" eller "Brians saga", hadde blitt innlemmet i "Njåls saga". De enkelte forholdene mellom de to redegjørelsene, "Cogad Gáedel re Gallaib" og "Njåls saga", er fortsatt et emne for akademisk debatt, og de islandske kildene, da de ble skrevet ned, er av betydelig senere dato enn den irske krønike. Forfatteren av "Cogad Gáedel re Gallaib" beskrivelser av vikingene som ondskapsfulle barbarer og hentyder at dublinerne er deres etterkommer. I korthet synes det som om teksten også er et forsøk på «å sette dublinerne på plass»". Moderne forskere betrakter "Cogad Gáedel re Gallaib" som et stykke «glimrende propaganda», skrevet i en «bombastisk stil og full av patriotisk overdrivelser». Selv om krøniken har forblitt en verdifull kilde til informasjon om vikingtiden i Irland, er dens pålitelighet og nøyaktig tvilsom og usikker. Sammenlignbare tekster er blant annet den tidligere "Irlands fragmentariske annaler" og den senere "Caithréim Chellacháin Chaisil" ("Cellachán av Cashels seierrike karriere"). Struktur og hvoedfigurer. Fortellingen i "Cogad Gáedel re Gallaib" begynner med ankomsten av den tyranniske Ivar av Limerick, noe som skjer først etter en lang introduksjon, den første delen av krøniken, som synes å være satt sammen hovedsakelig fra annaler fra kilder som ikke lenger eksisterer, og har derfor stor historisk interesse. Mouvement républicain et citoyen. Mouvement républicain et citoyen, forkortet til MRC., (på norsk "Den republikanske og borgerlige bevegelsen") er et venstre populistisk politisk parti i Frankrike. Partiet erstattet i 2003 Mouvement des citoyens, MC (Borgerbevegelsen), som igjen var en vidreføring av Centre d'études, de recherches et d'éducation socialiste, CERES (Senter for sosialistiske studier, undersøkelse og undervisning) dannet i 1971. CERES forlot Parti Socialiste i 1991 etter Gulfkrigen og før folkeavstemninga over Maastricht-traktaten for å starte det nye partiet, MC. Partiet er euroskeptisk og var en del av den organisasjonen Pôle Républicain (Den republikanske pol) så lenge den eksisterte. Triumfbuen i Orange. Triumfbuen i Orange (fransk: "Arc de triomphe d'Orange") er en triumfbue i byen Orange, sørøst i Frankrike, i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Dateringen av triumfbuen er usikker, men dersom man skal feste lit til inskripsjonene på buen er den reist i keiser Augustus' regjeringstid (27 f.Kr.-14 AD), som en hyllest til veteraner fra gallerkrigen og Legio II Augusta. Den sto langs Via Agrippa, det romerske veinettet i Gallia. Få år senere, i år 27, ble triumfbuen tatt i bruk av keiser Tiberius for å hylle Germanicus' seire over tyske krigerstammer. Triumfbuen er 19,5 m bred, 8,4 m dyp og 19,2 m høy. Den er dekorert mer relieffer av romerske krigere i virksomhet, både i sjøslag og landstrid. Et relieff viser en romersk infanterist med merket til Legio II Augusta på skjoldet. Den er det eldste kjente eksemplaret av en type triumfbue som senere ble tatt i bruk også i Roma. I middelalderen ble triumfbuen bygget inn i bymuren, men den ble restaurert i 1850-årene. Sammen med det romerske teateret i Orange og dets omgivelser ble triumfbuen i 1981 oppført på UNESCOs verdensarvliste som ett objekt. Triumfbuens relieffer viser romerske legionærer i strid. Livry-Gargan. Livry-Gargan er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,6 km fra sentrum av Paris. Geografi. Kommunen grenser til Sevran i nord, Aulnay-sous-Bois i nord-vest, Les Pavillons-sous-Bois i vest, Le Raincy i sør-vest, Clichy-sous-Bois i sør og Coubron og Vaujours i øst. Historie. 20. mai 1869 ble en del av arealet i Livry-Gargan fradelt og slått sammen med arealet til Clichy-sous-Bois og en liten del av arealet til Gagny for å danne kommunen Le Raincy. Eksterne lenker. Livry-Gargan Elisabeth Edland. Elisabeth Edland (født 1958) fra Maura i Nannestad er en norsk hundekjører. Hun vant Finnmarksløpet 2007 og tok sølv i VM i hundekjøring 2011. Elisabeth Edland vant Finnmarksløpet 500 km i 2011 og ble dermed norgemester i langdistanse hundekjøring 8-spann for annen gang. Det romerske teateret i Orange. Det romerske teateret i Orange (fransk: "Théâtre antique d'Orange") er en ruin av et romersk teater i byen Orange, sørøst i Frankrike, i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Anlegget ble bygget i det første århundre AD. Teateret er et av de best bevarte, med intak scenevegg og tribuner. Anlegget er 103 m bredt, og 37 meter dypt, og kan ha rommet mellom 6 000 og 10 000 tilskuere. Det romerske provinsen "Arausio" ble grunnlag i 40 f.Kr. av legionærveteraner, og teateret hadde en betydelig rolle i det romerske samfunnet. Etterhvert som romerrikets innflytelse svant, ble teateret vedtatt nedlagt i 391, dels også på kirkens tilskyndelse. Sammen med det omkringliggende kulturlandskapet og triumfbuen i Orange ble teateret i 1981 oppført på UNESCOs verdensarvliste som ett objekt. Anlegget eies av byen, og har siden 1869 vært arena får en årlig operafestival: "Chorégies d'Orange". Marten. Marten, født før 1175, død etter 1175, var en stenhugger som virket i Skåne på 1100-tallet. "Marten mik gjorthe", dvs. Mårten gjorde meg, er skrevet med runer langs kummens øverste kant på døpefontene i 5 skånske kirker, deriblant i Höör kirke. Det er ikke klare stilistiske forbilder for Martens arbeider, men den rike løve- og dyreskulptur har trolig inspirasjoner fra Lund domkirke. Døbefonter med Martens navn finnes også i Lilla Harrie, Västra Sallerup, Söderviddinge og Örtofta. Han har også tilskrevet som mesteren for døpefonten i Harlösa kirke. Rosny-sous-Bois. Rosny-sous-Bois er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 10,1 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Rosny-sous-Bois Ser deg på søndag. "Ser deg på søndag" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1976. La Seyne-sur-Mer. La Seyne-sur-Mer eller La Seyne er en kommune i departementet Var regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i sørøstre Frankrike. La Seyne-sur-Mer er en del av Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée, som er et kommunesamarbeid mellom Toulon og 11 av kommunene rundt byen. La Seyne-sur-Mer ligger vest for sentrum av Toulon. Økonomi. Byens betydning skyldes skipsbyggingen, Société des Forges et Chantiers de la Mediterranée har en av de fineste verftene i Europa her som ga sysselsettnign til ca 3000 arbeidere. Veftet er en underavdeling av en større etablering i Marseille. I de senere årene har byen beveget seg fra sine tranisjonelle industrier til turisme. Havnen som tidligere skapte mye arbeid er nå en park, marina og hotellvirksomhet med utsyn over Toulon og marinaen. Befolkningen er mangfoldig i opprinnelse og de ytre forstedene gjennomgår en transformasjon med gamle blokker blir erstattet med moderneutviklingsprosjekter. La Seyne har en jernbanestasjon, Gare de La Seyne-Six-Fours, på linjen fra Toulon til Marseille. Iraqs «Osiris klasse» atomreaktor, senere ødelagt av Israel under Operation Opera, ble bygget i La Seyne-sur-Mer. Klosterkirken Saint-Remi. Klosterkirken Saint-Remi (fransk "Basilique Saint-Remi de Reims") er en basilika, bygget fra år 1005 til 1049 i byen Reims i regionen Champagne-Ardenne, Frankrike. Kirken inneholder relikvier etter Reims' byhelgen Sankt Remigius, biskop av Reims. Kirken inneholder også flere andre graver. La gauche moderne. La gauche moderne, forkortet til LGM., (på norsk "Det moderne venstre"), er et sentrum-høyre politisk parti i Frankrike. Det ble grunnlagt i 2007 av Jean-Marie Bockel, tidligere medlem av Parti Socialiste. Partiet kaller seg selv for sosialliberalt og en talsmann for en «sosial markedsøkonomi». Til tross for navnet er det knytte kontroverser til LGMs plassering i et bipartisk venstre-høyre system. Plasseringen er avhengig av hva man vektlegger, de tidligere alliansene med de andre partiene eller partiets egen ideologi. LGM utgjør venstreflanken i koalisjonen som støttet Nicolas Sarkozys president kandidatur og partiet mottar økonomisk støtte fra UMP. I 2008 var denne støtten på 100 000 euro. New Jordal Swingers 1 – med Eigil Berg. "New Jordal Swingers 1 – med Eigil Berg" er et samlealbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1982. Tau-palasset. Tau-palasset (fransk: "Palais du Tau") i Reims i Frankrike, var erkebiskopen av Reims En stor gallo-romersk villa la på denne tomta på 500- og 600-tallet; det ble senere utviklet til et karolingisk palass. Navnet «Tau-palasset» er først kjent fra 1131, og har sammenheng med bygningens T-formede plan. (T = "Tau" i det greske alfabetet). Den eldste gjenværende bygningsdelen er kapellet fra 1207. Bygningen gjennomgikk en renovering i gotisk stil mellom 1498 og 1509, og fikk senere sin nåværende barokkstil mellom 1671 og 1710 av Jules Hardouin-Mansart og Robert de Cotte. En brann 19. september 1914 ødela palasset, og det ble ikke restaurert før etter 1945. Palasset assosieres med det franske monarkiet ettersom Frankrikes konger ble kronet i domkirken Notre-Dame de Reims, som er nabobygget. Palasset var residens og omkledningskammer for kongene før kroningsseremoniene. Bankettene etter kroningen ble også holdt her; den eldste kjente kroningsbanketten fant sted i 990, den siste i 1825. Et museum med gjenstander fra katedralen, Musée de l'Œuvre, ble åpnet i 1972. Noisy-le-Sec. Noisy-le-Sec er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 8,6 km fra sentrum av Paris. Trikk i gatebildet i 1907 Eksterne lenker. Noisy-le-Sec New Jordal Swingers 3 – med Eigil Berg. "New Jordal Swingers 3 – med Eigil Berg" er et samlealbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1982. Gagny. Gagny er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 14,2 km fra sentrum av Paris. Historie. 20. mai 1869 ble en liten del av arealet til Gagny skilt ut og slått sammen med arealet til Livry-Gargan og en del av arealet til Clichy-sous-Bois og dannet kommunen Le Raincy. Eksterne lenker. Gagny Les Abymes. Les Abymes er den mest folkerike kommunen i det franske oversjøiske departementet Guadeloupe, i de Små Antiller. Det ligger på vestsiden av øya Grande-Terre, og er en del av storbyområdet Pointe-à-Pitre, det største byområdet i Guadeloupe. Pointe-à-Pitre internasjonale lufthavn ligger i Les Abymes. Flyselskapet Air Caraïbes har sin hovedbase i Les Abymes. Grand Cafe (band). Grand Cafe er et norsk rockeband dannet i 2000. Bandet var opprinnelig en trio men fremstår i dag som en kvartett. Etter tidligere å ha utgitt to EP-er kom debutalbumet "Put a little Grease on my Axe" i Oktober 2008 etterfulgt av en norgesturne. Våren 2010 startet innspillingen av deres andre album ved Velvet Recording i Spydeberg. Bandet har spilt over 300 konserter og har blant annet varmet opp for Deep Purple, Alice Cooper, Turboneger og Backyard Babies. Sarcelles. Sarcelles er en kommune i det nordre forstadsområdet til Paris i France. Kommunen ligger 16,3 km fra sentrum av Paris. Sarcelles er et Sous-préfecture av departementet Val-d'Oise og setet til Arrondissement de Sarcelles. I den sørlige delen av kommunen ble det under 1950- og 1960-tallet bygget HLM-boliger for Pied-noirs, mange av dem jødiske, som forlot Algeri på grunn av Frigjøringskrigen i Algerie. Transport. Sarcelles betjenes av Garges – Sarcelles stasjonen på Paris RER linje D. Det er også betjent av Sarcelles – Saint-Brice stasjonen på forstatstoget Transilien Paris – Nord. Selv om denne stasjonen er administrativt lokalisert i nabokommunen Saint-Brice-sous-Forêt, ligger den faktisk veldig nær sentrum i Sarcelles. La Courneuve. La Courneuve er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 8,3 km fra sentrum av Paris. Émile Loubet. Émile François Loubet (født 31. desember 1831 i Marsanne, Drôme, Frankrike, død 20. desember 1929 i Montélimar, Drôme) var en fransk politiker, statsmann og president. I tidsrommet 1899–1906 var han Frankrikes president. Han var sønn av en odelsbonde og tok sin doktorgrad innen juss i 1863. Han studerte fortsatt da han var vitne til triumfen til det republikanske partiet i Paris ved valget dette året, under det andre franske keiserdømmet. Han slo seg ned i Montélimar, der han i 1869 giftet seg med Marie-Louise Picard. Han arvet også en liten eiendom i Grignan-området. Etter krisen i 1870 som blant annet førte til at Napoleon III av Frankrike gikk av, og det som kom til å bli den tredje franske republikk ble opprettet, ble han ansatt som borgermester i Montélimar]. Han var en sterk tilhenger av politikeren Léon Gambetta. Han var en av de berømte 363 personene som den 16. mai 1877 erklærte mistillitsvotum til regjeringen til Albert de Broglie. I 1880 ble han president av etatsrådet i Drôme. Hans støtte til Jules Ferry og hans regjeringt og for hans iver for den koloniale utvidelse av Frankrike ga ham betydelig vekt innen det moderate republikanske partiet. Han ble valgt inn i Senatet i 1885, og han ble utnevnt til minister for de offentlige arbeider i Tirard-regjeringen. I dette embetet satt han fra desember 1887 til mars 1888. Hans rykte som en stor taler med stor styrke og klarhet og som en trygg og ærlig statsmann skaffet ham i 1896 formannskapet i Senatet, og i februar 1899 ble han utnevnt til president av republikken som Félix Faures etterfølger. Han ble valgt inn med 483 stemmer mot 279 som ble registrert på Jules Méline, hans eneste seriøse konkurrent til president-embetet. Han har også utvekslet besøk med flere europeiske statsledere og kongelige personer, blant disse var Edward VII, kongen av Portugal, kongen av Italia og kongen av Spania. Under kongen av Spania sitt besøk i 1905, ble det gjort et forsøk på ta livet hans, da en bombe ble kastet under hans vogn mens han kjørte fra Opéra Garnier til Palais d'Orsay. Da hans presidentskap tok slutt i januar 1906 ble han den første presidenten i den tredje franske republikken som hadde vært innsatt en full termin og uten å ha blitt avbrutt av midlertidige presidenter. Han trakk seg tilbake fra det offentlige liv og han døde nesten 24 år senere. I 1904 ble han utnevnt til ridder av Den Norske Løve av kong Oscar II. Han satt også som premierminister i 1892. Villepinte (Seine-Saint-Denis). Villepinte er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,3 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Villepinte Big 50. "Big 50" er et samlealbum med Svein Finjarn, utgitt i september 2006. John Coghlan. Coghlan spilte på bandets store hitlåter som for eksempel Whatever You Want, Caroline og Rockin' All Over The World. Etter at han sluttet, har han ikke spilt i band med kommersiell suksess. Neville Lytton. Neville Stephen Bulwer-Lytton (født 6. februar 1879 i Calcutta, død 9. februar 1951) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lytton vant en olympisk bronsemedalje i jeu de paume under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i jeu de paume-turneringen bak Jay Gould II fra USA og Eustace Miles fra Storbritannia. Royal Irish Academy. Royal Irish Academy (RIA) (irsk "Acadamh Ríoga na hÉireann", norsk "Det kongelige irske akademi"), basert i Dublin, er et uavhengig, akademisk institutt for hele øya Irland som fremmer studier og fortreffelighet i humanistiske og sosiale vitenskaper, og har for tiden (per 2011) 404 medlemmer, valgt i anerkjennelse av deres vitenskapelige prestasjoner. Akademiet ble etablert i 1785 og gitt kongelig charter i 1786. Fram til slutten av 1800-tallet var akademiet også eieren av hovedsamlingen av nasjonale oldtidsgjenstander. Det bevarte og oppbevarte sin samling av arkeologiske gjenstander og tilsvarende objekter, som omfattet blant annet berømte gjenstander som Tara-brosjen som i dag er huset i Irlands nasjonale museum i Dublin, men har fortsatt en meget betydelig samling av oldtidsmanuskripter. Medlemskap. Valgt til medlemskap av Det kongelige irske akademi er en offentlig anerkjennelse av akademisk fortreffelighet. Det er den fremste akademiske ære i Irland. De som er valgt kan benytte betegnelse «MRIA» etter navnet sitt. Kriteriene for å bli valgt er et betydelig bidrag til vitenskapelig forskning som er vist i kandidatens publiserte akademiske arbeid. For å bli valgt må kandidaten være foreslått og anbefalt av fem eksisterende medlemmer. For tiden blir tyve medlemmer valgt hver år, jevnt delt mellom vitenskapene og humanistiske fagene. Medlemskap er kun tilgjengelig for de som er bosatt i Irland. Æresmedlemskap kan bli tildelt personer som har kommet med framragende bidrag til deres akademiske fag, men som vanligvis er gitt til personer som bor utenfor øya Irland. Minst to eksisterende medlemmer må fremme og anbefale en kandidat for æresmedlemskap. Disse medlemmene kan titulere seg med betegnelsen «Hon. MRIA» etter navnet. Forskningsprosjekter. Akademiet administrerer et antall av høyprofilerte vitenskapelige forskningprosjekter. Utgivelser. Akademiet er blant de eldste utgiverne i Irland, noe som begynte i 1787. Akademiet utgir for tiden seks vitenskapstidsskrifter, inkludert "Ériu", et akademisk tidsskrift for irskspråklige studier, oppkalt etter gudinnen Ériu, den eponymiske moderopphavet til Irland i henhold til irsk mytologi. Akademiet forskningsprosjekter utgir også serien "Irish Historic Towns Atlas", dokumenter om irsk utenrikspolitikk, "Foclóir na nua-Ghaeilge" (ordbok for moderne irsk), ordbok for middelalderlatin fra Keltiske kilder, og Ny undersøkelser av øya Clare. Akademiet er forpliktet til å utgi arbeid som ikke bare har betydning for forskningen i seg selv, men som også har betydning for samfunnet generelt. Eksempler er "Flashes of Brilliance" av Dick Ahlstrom, og "Judging Dev" av Diarmaid Ferriter. Begge disse har blitt fulgt av enten TV- eller radioserier. Biblioteket. Det akademiske biblioteket har den største samlingen av irske manuskripter på gammelirsk i verden. Det er et viktig forskningssenter for studier som dekker irsk historie, språk, arkeologi og irsk vitenskapshistorie. Biblioteket er hjem for en latinsk psalter (bønnebok) fra 500-tallet, "Cathach" (bønnebok) til den hellige Columba av Iona, etter sigende kopiert av Columba selv. Biblioteket har også det personlige biblioteket til dikteren Thomas Moore og den filologiske samlingen til språkforskeren Osborn J. Bergin. Academy House. I 1852 flyttet akademiet til sin nåværende bolig i nummer 19 i Dawson Street i Dublin 2, kjent som «Academy House». Det er bygget en gang rundt 1750 og bygningen har en del fine gipsdekorer og et vakkert møterom formgitt i 1854 av Frederick Clarendon som i dag benyttes for konferanser, utstillinger og offentlige tilstelninger. Academy House huset tidligere også mange av Irlands stolteste nasjonale skatter, blant annet Ardagh Hoard, et metallarbeid fra 700-tallet, og Tara-brosjen. I 1890 overførte akademiet sine samlinger til det da nylig etablerte Irlands nasjonale museum. Tremblay-en-France. Tremblay-en-France er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 19,5 km fra sentrum av Paris. Geografi. Mer enn en fjerdedel av Charles de Gaulle internasjonale lufthavn ligger i Tremblay-en-France, mer spesifikt terminalene 2A, 2B, 2C, og 2D (de andre terminalene ligger i andre kommuner). Kommunen er den største i areal av kommunene i den såkalte indre ring av forsteder til Paris. Historie. Opprinnelig het kommunen Tremblay-lès-Gonesse, men den skiftet offisielt navn til Tremblay-en-France 20. august 1989. Referanser. Tremblay-en-France New Jordal Swingers 2 – med Ivar Hovden. "New Jordal Swingers 2 – med Ivar Hovden" er et samlealbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1982. Provins (by). "Tour Cesar", "Cæsar-tårnet", er sammen med kirken den største av de middelalderske bygningene i øvre del av i byen Provins (uttales) er en by og kommune sentralt i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og har om lag 12 000 innbyggere. Markedet i Provins kom på UNESCOs verdensarvliste i 2001. Historie. Byen Provins ble i sin tid anlagt eksplisitt for å være vertskap for en årlig festival og marked. Hertugen av Champagne, som hersket i den historiske provinsen Champagne 950-1316, la vekt på utvikle handelen, og flere av byene i hertugdømmet hadde en gunstig beliggenhet langs handelsruter fra nord til sør. Dokumenter tyder på at Provins var etablert som befestet by allerede i 802. I løpet av 1000- og 1100-tallet var byen fullt befestet. Hertugen utviklet gjennom middelalderen fire byer som befestede markedsplasser: Troyes, Lagny, Bar-sur-Aube og Provins. Av disse er det i dag bare Provins som har beholdt sin opprinnelige middelalderkarakter, med bevarte murer. Ivry-sur-Seine. Gammel vindmølle nær 13. Arrondisement Ivry-sur-Seine er en kommune i departementet Val-de-Marne i det sørøstre forstadsområdet til Paris i Frankrike. Det ligger 5,3 km fra sentrum av Paris. Paris' Chinatown, ligger i 13. arrondissment på grensen til Ivry og har spredt seg inn i de nordre delene av Ivry. Politisk har Ivry-sur-Seine historisk sett hatt tung support for Det franske kommunistpartiet (PCF). Siden 1925 har det kun vært tre personer som har vært borgermester, Georges Marrane, Jacques Laloë og Pierre Gosnat som alle har vært medlemmer av komunistpartiet. Navn. Opprinnelig ble Ivry-sur-Seine kalt Ivry. Navnet Ivry kommer fra Middelalderlatin "Ivriacum" eller "Ibriacum" som muligens betyr "eiendom til Eburius (den Latiniserte formen av det Gglliske patronymet Eburos)", en Gallo-Romersk landeier. I 1897 ble kommunens navn offisielt endre til Ivry-sur-Seine (som betyr «Ivry ved Seinen»") for å skille den fra andre kommuner i Frankrike med navn Ivry. Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved å inkludere nabokommunene. På det tidspunktet ble 1/3 av Ivry-sur-Seine inkludert inn i Paris, og er nå Chinatownområdet av det 13. arrondissement i Paris. Ivry-sur-Seine er muligens mest kjent som stedet for henrettelsen av Jean-Marie Bastien-Thiry i mars 1963. Richard Ellman også bemerker av James Joyces datter, Lucia, mottok psykriatisk behandling på kommunesykehuset i 1936 og ble besøkt av både Joyce og Samuel Beckett. Økonomi. Fnac har sitt hovedkontor i kommunen. Hovedkontoret flyttet dit i 2008. E.Leclercs hovedkontor er i kommunen. Transport. Ivry-sur-Seine betjenes av to jernbanestasjoner på Paris Métro Linje 7: Pierre et Marie Curie og Mairie d'Ivry. Den østlige delen av kommunen betjenes av Ivry-sur-Seine stasjonen på Paris RER linje C som stopper ved Bibliothèque Nationale de France og byens sentrum. Orly lufthavn ligger syd for Ivry-sur-Seine. Frank Dixon. Francis Joseph «Frank» Dixon (født 1. april 1878 i Ontario, død 29. november 1932) var en canadisk lacrossespillere som deltok under OL 1908 i London. Dixon ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det candiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Schöneberg stasjon. Schöneberg stasjon er en overgangsstasjon på Berlins forstadsbane i Schöneberg. Linjene Ringbanen og Wannseebanen krysser hverandre her. Stasjonen ble tatt i bruk i 1933 da Wannseebanen ble elektrifisert. Castres. La place Jean-Jaurès i Castres Castres (oksitansk: "Castras") er en kommune og administrativt senter i arrondissementet Castres, beliggende i departementet Tarn og regioner Midi-Pyrénées i Frankrike. Den ligger i den tidligere franske provinsen Languedoc. Castres er (etter Toulouse og Tarbes) det tredje største industrielle senteret i regionen Midi-Pyrénées, som ellers er overveiende en jordbruksregion. Byen er det viktigste senteret i Languedoc mellom Toulouse og Montpellier. Castres er kjent som fødestedet til den kjente sosialistlederen Jean Jaurès og hjemsted for det kjente Goya-museet for spansk kunst. Demografi. I 1831 var innbyggertallet i Castres på 12 032, og den var da den største byen i departementet Tarn. Ettersom byen var en av de få industribyene i regionen vokste innbyggertallet i kommunen til i 1901 og i 1954 (innbyggere i hele byområdet). Men etter hvert som industrien i byen gikk tilbake, ble også økningen i folketallet redusert. Albi gikk forbi Castres som det mest folkerike området i Tarn. Etter en liten tilvekst på 1970- og 1980-tallet har innbyggertallet nå stagnert, med ingen vekst i det hele tatt på 1990-tallet. Geografi. Castres ligger 172 meter over havet, 45 km sør-sørøst for Albi, som er "préfecture" (administrativt senter) i departementet Tarn, og 79 km øst for Toulouse, hovedstad i regionen Midi-Pyrénées. Castres er delt fra nord til sør av elvene Agout og Durenque. Elva Thoré utgjør mesteparten av kommunens grense mot sørøst, før den løper sammen med Agout, som utgjør en del av byens grense mot vest. Administrasjon. Mellom 1790 og 1797 var Castres "préfecture" i Tarn. Siden 2001 har Castres' borgermester ("maire") vært Pascal Bugis fra sentrum-høyre-partiet UMP), som beseiret den daværende sosialistiske borgermesteren i valget i 2001, etter en valgkamp som fokuserte på den dårlige statistikken til den sosialistiske borgermesteren på kampen mot kriminalitet og den høye graden av usikkerhet i byen. Castres har slått seg sammen med den nærliggende byen Mazamet (22 km sørøst for Castres) og de mellomliggende uavhengige forstedene og landsbyene for å opprette et Fellesskapsråd for byområdet Castres-Mazamet ("Communauté d'agglomération de Castres-Mazamet"). Rådet ble etablert i januar 2000, og erstattet et tidligere distriktsråd som ble opprettet i 1993, men med færre fullmakter enn det nåværende rådet. Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet omfatter 16 uavhengige kommuner (inkludert Castres og Mazamet), med en samlet befolkning på innbyggere (per folketellingen i 1999), hvorav 54% bor i Castres kommune, 13% i Mazamet kommune, og resten i kommunene i mellom. Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet ble opprettet for bedre å kunne koordinere transport, infrastruktur, boligpolitikk og økonomisk politikk mellom kommunene i området. Den nåværende presidenten (siden 2001) for Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet er Jacques Limouzy (gaullist, medlem av UMP), tidligere borgermester i Castres før 1995. Historie. Navnet på byen kommer fra det latinske "castrum" og betyr «befestet plass». Castres vokste opp rundt benediktinerklosteret Saint Benoît, som antas å ha blitt grunnlagt i 647, muligens på stedet til et gammelt romersk fort ("castrum"). Castres ble et viktig stopp på den internasjonale pilegrimsveien til Santiago de Compostela i Spania ettersom det i klosterkirken, som ble bygget på 800-tallet, ble oppbevart relikvier av Sankt Vincent, Spanias berømte martyr. Det var et sted av en viss betydning så tidlig som på 1100-tallet. Til tross for nedgangstider for klosteret, som i 1074 ble underlagt Sankt Viktor-klosteret i Marseille, ble Castres tildelt et liberalt charter på 1100-tallet av den kjente Trencavel-familien, vicomter av Albi. Som en følge av charteret ble Castres styrt av et kollegium av konsuler. Under Albigenserkorstoget overga byen seg til Simon de Montfort, og kom dermed inn under kongedømmet Frankrike i 1229. I 1317 opprettet pave Johannes XXII bispedømmet Castres. I 1356 ble byen Castres hevet opp til grevskap av kong Johan II av Frankrike. Men byen ble hardt rammet av Svartedauden i 1347-1348, deretter av Edward, den svarte prinsen av England og de Frie kompanier (bander av lovløse leiesoldater) som la landet øde under Hundreårskrigen. Følgelig gikk Castres på slutten av 1300-tallet inn i en sterk nedgangsperiode. I 1375 var det bare innbyggere igjen i byen, bare halvparten av hva folketallet hadde vært hundre år tidligere. Etter konfiskeringen av eiendommene til Jacques d'Armagnac, hertug av Nemours, som grevskapet Castres var gått til, ble det i 1476 skjenket av kong Ludvig XI av Frankrike til Boffille de Juge (Boffillo del Giudice), en italiensk adelsmann og eventyrer som gjorde tjeneste som diplomat for Ludvig XI, men utnevnelsen førte til så mye uenighet (familiefeide mellom Boffille de Juge, hans eneste datter, og hans svigerbror) at grevskapet ble forent til den franske kronen under kong Frans I av Frankrike i 1519. Rundt 1560 hadde flertallet av befolkningen i Castres konvertert til protestantismen. I krigene på siste halvdel av 1500-tallet plasserte innbyggerne på protestant-partiets side, befestet byen, og opprettet en uavhengig republikk. Castres var en av de største protestantiske festningene i sør-Frankrike, sammen med Montauban og La Rochelle. Henrik av Navarre, lederen av protestantpartiet, som senere ble kong Henrik IV av Frankrike, oppholdt seg i Castres i 1585. Protestantene i Castres ble imidlertid tvunget i kne av kong Ludvig XIII i 1629, og kardinal Richelieu kom selv til Castres for å få byens festninger revet. Men uansett nøt byen, nå i fred etter disse religionskrigene, en periode med rask ekspansjon. Forretningslivet og tradisjonelle kommersielle aktiviteter ble gjenopplivet, spesielt bearbeiding av pels og lær, garving, og framfor alt ullhandelen. Kulturen blomstret på ny, med etableringen av Akademiet i Castres i 1648. Den katolske kirke gjorde Castres til et aktivt senter for motreformasjonen, med etablering av flere klostere i byen, og bygging av et berømt biskoppalass av Mgr. Tubœuf, som ennå i dag er det mest berømte monumentet i byen. En ny katedral ble også bygget, etter ødeleggelsene under religionskrigene. Kanskje ennå viktigere var det at Castres ble gjort til sete for "Chambre de l'Édit" av parlamentet i Toulouse, en domstol med ansvar for å håndtere saker som involverte protestantene i Languedoc, en beskyttelse som ble gitt dem av Ediktet i Nantes. Denne domstolen tiltrakk seg mye forretninger for Castres. I 1665 var det innbyggere i Castres, hvorav var katolikker og protestanter. I 1670 ble imidlertid "Chambre de l'Édit" flyttet til Castelnaudary, til stor misnøye endog fra de katolske borgerne i Castres, som mistet en stor kilde til forretninger og inntekter da advokater og saksøkere forsvant. Like etter kom tilbakekallingen av ediktet i Nantes, og Castres ble sterkt rammet da et stort antall protestanter valge å gå i eksil. Så kom pestepidemien i 1720-1721 og brannen i 1724. Og til sist men ikke minst mistet Castres sitt liberale charter i 1758. På 1760-tallet, noe få år etter den berømte Calas-affæren i Toulouse, havnet Castres i søkelyset over hele landet: Pierre-Paul Sirven og hans kone, begge protestanter, ble feilaktig anklaget for å ha drept sin datter for å hindre henne i å konvertere til katolisismen. De ble stilt for retten og dømt til døden "in absentia" 29. mars 1764. De ble forsvart av Voltaire, og til slutt frikjent i 1771. Utbruddet av den franske revolusjon ble stort sett hilst velkommen i Castres, spesielt blant de lokale protestantiske handelsmenn og entreprenører, men majoriteten av befolkningen forble moderate under hele perioden. I 1793 gikk for eksempel den protestantiske pastor Alba La Source, Castres' representant ved nasjonalkonventet i Paris, imot deportasjon av «non-juror» katolske prester til Fransk Guyana, hvor døden i den fryktelige jungelen var sikker. «Non-juror» prester var en stor majoritet i regionen Castres. Alba La Source ble beskyldt for å være en moderat og ble giljlotinert i oktober 1793. Castres ble mistenkt å være lunken ovenfor revolusjonen, og byen ble behørig refset. Bispedømmet som hadde blitt opprettet av pave Johannes XXII i 1317 ble avskaffet, og Castres ble senere en del av bispedømmet Albi. Byen var i 1790 blitt hovedby i departementet Tarn i 1790, men ble i 1797 nedgradert til senter for et arrondissement, mens Albi ble hovedby i departementet. Til tross for disse tilbakeslagene utviklet økonomien i Castres seg stort på 1800-tallet, og byen vokste ut over sitt gamle middelaldersentrum. Så tidlig som i 1815 ble den første mekaniserte ullfabrikken etablert i byen. Castres tekstilindustri, som opprinnelig hadde spesialisert seg på luksustøy, vendte seg mot mer ordinære typer tøy, hvis markeder var langt større. Rundt 1860 var det 50 ullfabrikker i byen, med ansatte. På slutten av 1800-tallet dukket mekanisk industri opp ved siden av tekstilindustrien, som førte til at Castres ble et betydelig arsenal for den franske arme under første verdenskrig. Castres ble knyttet til det franske jernbanenettverket i 1865. Ved slutten på 1800-tallet var Castres den største byen i departementet Tarn, med flere innbyggere enn Albi. På 1900-tallet gikk imidlertid byen inn i en ny nedgangsperiode. Selv om Castres kom uskadd ut av de to verdenskrigene, ettersom ingen militæroperasjoner eller kamper fant sted i sørvest-Frankrike, så ble den lokale økonomien hardt rammet av endringer. I likhet med mange andre av byene i Europa som hadde fått de største gevinstene av den industrielle revolusjon, gjennomgår også Castres en vanskelig omstrukturering av sin industrielle base. Tekstilindustrien har blitt spesielt hardt rammet. Castres er også hemmet av sin geografiske beliggenhet, isolert i en blindvei ved foten av Massif Central, langt unna de viktigste handels- og transportrutene. Castres er ennå ikke knyttet til det franske motorvei-nettverket, og er den største byen i Frankrike uten slik forbindelse. Opprettelsen av Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet i 2000 var ventet å håndtere transportproblemet, og å arbeide for å tiltrekke seg nye industrier. Castres er imidlertid heldig i og med at byen ligger bare 79 kilometer unna den svært så dynamiske Toulouse. Den lenge lovede motorveiforbindelsen til Toulouse er ventet ferdig snart, og Castres håper å kunne dra fordel av sin nærhet til den oksitanske storbyen. Økonomi. De viktigste industriene i Castres er mekanisk industri og elektroteknikk, maskinverktøy, møbler i tre, granitt, tekstilindustri, bearbeiding av pels- og lær, garveri, kjemisk industri, legemiddelindustri og avl av storfe. Tradisjonelle og forurensende industrier som tekstil-, garveri-, pels-, lær- og kjemisk industri er i skarp nedgang. Heldigvis for Castres har Pierre Fabre Group, et multinasjonalt legemiddelfirma som etablerte seg i byen på 1960-tallet, beholdt sitt hovedkvarter og sin R&D-divisjon i byområdet, og med det motvirket den generelle nedgangen innen industrien. Men til tross for denne isolerte suksesshistorien er den lokale industrien for tiden fremdeles inne i en smertefull omstrukturering. Transport. Jernbanestasjonen Gare de Castres betjenes av regionale tog til Mazamet og Toulouse. Omtrent midt mellom Castres og Mazamet ligger lufthavna Castres-Mazamet lufthavn ("Aéroport de Castres-Mazamet") som har ruteflyvninger til Paris, Lyon og Rodez. Severdigheter. Castres deles fra nord til sør av elva Agout. Langs elva står rekker av gamle hus som er bygget delvis ute i selve elva. Saint Benoît-kirka, som en gang var katedral i Castres, og som fortsatt er den viktigste kirka i Castres, ble bygget på 1600- og 1700-tallet. Det tidligere biskopspalasset brukes idag som rådhus. Det ble tegnet på 1600-tallet av Jules Hardouin-Mansart, arkitekten bak Versailles, og med hageanlegg designet av André Le Nôtre, som også sto bak hagene i Versailles. Det romanske tårnet ved siden av det ("Tour Saint Benoît") er det eneste gjenværende del av det tidligere benediktiner-klosteret på stedet. Byen har også noen gamle herregårder fra 1500- og 1600-tallet, herunder "Hôtel de Nayrac" fra renessansen. Castres har et kjent Goya-museum, etablert i 1840, som inneholder den største samlingen av spanske malerier i Frankrike. Et Jaurès-museum ble også åpnet i 1954, i huset hvor Jean Jaurès ble født i 1859. Arne Lofthus. Arne Wallem Lofthus (født 23. september 1881, død 16. mai 1962) var en norsk/dansk maler. Lofthus var sønn av den norske redaktøren og høyskolemannen Olav Lofthus. Han ville opprinnelig bli arkitekt og etter å ha avsluttet sin skolegang ved Bergen Katedralskole arbeidet han et år på et arkitektkontor. Deretter reiste han til København, hvor han var elev på Teknisk Skole 1899–1901. I 1901 kom Arne Lofthus i forbindelse med Joakim Skovgaard og ble en av hans medarbeidere ved freskoutsmykkingen av Viborg domkirke. Dette samarbeidet varte frem til 1906 og i løpet av tiden i Viborg malte Lofthus også et portrett i freskoteknikk av Joakim Skovgaard. Dette bildet er hengt opp i domkirken. I årene 1902–03 studerte Lofthus ved Kristian Zahrtmanns Kunstnernes Frie Studieskoler i København og i 1907 debuterte han på Den Frie Udstilling. Lofthus malte landskaper, interiør, stilleben, blomstermotiver og portretter, ofte i avdempede farver. Han har særlig blitt kjent for sin bruk av freskoteknikken, men han malte ogsp i olje og akvarell og tegnet med kull. Hans bilder blir ofte regnet til impresjonismens forlengelse. I 1907-08 studerte Lofthus i Paris. I 1909 giftet han seg med en dansk kvinne og fra 1915 var han fast bosatt i København. Han hadde fortsat nære forbindelser til hjemlandet. Han stilte ut i Norge og malte gjerne norske motiver, ikke minst fra Bergen-området. Han representerte Norge på internasjonale utstillinger i bl.a. London, Budapest, Barcelona, Wien og Paris og stilte også ut i Stockholm og København. Han utførte også en del større dekorative arbeider, bl.a. i Bergens offentlige bibliotek, i Handelens og Sjøfartens Hus i Bergen og i Redernes Hus i Oslo. Lofthus er representert på Nasjonalgalleriet i Oslo, på Bergen Kunstmuseum samt på Statens Museum for Kunst i København. På Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot henger en rekke av hans portretter, bl.a. av statsminister Niels Neergaard. Sonnenallee stasjon. Sonnenallee er en jernbanestasjon på Ringbanen i bydel Neukölln i Berlin. Den ligger nær gaten med samme navn. Montauban. Arkade på "Place Nationale" i Montauban Montauban (oksitansk: "Montalban") er en kommune i departementet Tarn-et-Garonne i regionen Midi-Pyrénées i sør-Frankrike. Den er hovedby i departementet og ligger nord for Toulouse. Byen, som for det meste er bygget av rødlig tegl, ligger på høyre bredd av elva Tarn ved dens samløp med Tescou. Historie. Montauban er den nest eldste (etter Mont-de-Marsan) av "bastidene" i det sørlige Frankrike. Byen ble grunnlagt i 1144 da Alfonso Jordan, greve av Toulouse, innvilget den et liberalt charter. Innbyggerne kom hovedsakelig fra Montauriol, en landsby som hadde vokst opp rundt det nærliggende St. Théodard-klosteret. På 1200-tallet led byen mye under albigensernes herjinger og fra Inkvisisjonen, men innen 1317 hadde den hentet seg tilstrekkelig inn til å bli valgt av pave Johannes XXII sete for et bispedømme hvor St Théodards basilika ble katedralen. Ved Freden i Brétigny i 1360 ble byen overdratt til engelskmennene, men de ble kastet ut av innbyggerne i 1414. I 1560 sluttet biskopene og magistratene seg til protestantismen, utviste munkene og ødela katedralen. Ti år senere ble den en av de fire hugenott-festningene under Freden i Saint-Germain, og dannet en liten uavhengig republikk. Den var hovedkvarteret under hugenottopprøret i 1621, og sto imot en 86 dager lang beleiring av Ludvig XIII. Den overga seg ikke til kongen før etter La Rochelles fall i 1629, da dens befestninger ble ødelagt av kardinal Richelieu. Protestantene ble igjen utsatt for forfølgelser etter at Ediktet i Nantes ble trukket tilbake i 1685. Under andre verdenskrig ble Leonardo da Vincis «Mona Lisa» en kort tid skjult i et hemmelig hvelv bak en vinkjeller i Montauban. Økonomi. Montaubans kommersielle betydning er hovedsakelig grunnet byens stilling som handelsplass for jordbruksprodukter, hester, vilt og fjærfe. Industrien er i mindre skala, og omfatter gartnerier, veverier, møller, trelast og produksjon av møbler med mere. Transport. Byen er et jernbaneknutepunkt, og stasjonen "Gare de Montauban-Ville-Bourbon" har forbindelser til Toulouse, Bordeaux, Paris, Brive-la-Gaillarde, Marseille og flere regionale destinasjoner. Montauban har forbindelse vannveien til Garonne via Canal de Montech. Neset Fotballklubb. Neset Fotballklubb (stiftet 1. juni 1905 som "Trygg") er en fotballklubb fra Frosta i Nord-Trøndelag. Laget hører til Trøndelag Fotballkrets. I 2011 spiller klubben i 4. divisjon. Historikk. Fotballklubben ble stiftet under navnet "Trygg" den 1. juni 1905, men skiftet navn til "Neset Fotballklubb" i 1914 da klubben ble medlem av Nordenfjeldske Fotballkrets. Den første fotballkampen i klubbhistorien ble spilt på hjemmebanen, Nordfjæretrøa, sommeren 1905. Laget hadde ikke drakter, men spilte i luer med klubbfargene. Ostkreuz stasjon. Ostkreuz er en S-Banestasjon i Friedrichshain. Her krysser Berliner Stadtbahn og ringbanen. Med 140 000 passasjerer daglig er det den lokalstasjonen i Berlin som har mest trafikk. Stasjonen er under ombygging, når den er ferdig i 2016 skal den også betjenes av regionaltog. Richard Duckett. Richard Louis Duckett (født 30. januar 1884 i Québec, død 19. juli 1972) var en canadisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Duckett ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Henry Hoobin. Henry Frances Hoobin (født 15. februar 1879 i Montréal, død 20. juli 1921) var en canadisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hoobin ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14-10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Treptower Park stasjon. Treptower Park er en S-Banestasjon i Alt-Treptow. Den ligger nær parken med samme navn. Stasjonen er overgangsstasjon mellom Ringbanen og Görlitzer Bahn. Seinens bredder i Paris. Seinens bredder i Paris er en viktig del av verdensbyens kulturlandskap, med handel, turisme, «strandliv» på smale felter, og andre former for fritidsaktiviteter. Her finnes salgsboder, servering og promenadestier. I 1991 ble elvebredden registrert på UNESCOs liste over verdensarvområder. Dette gjenspeiler for det første hvilken rolle Seinen har spilt i Paris' historie, men også at mange av byens attraksjoner og monumentalbygg er samlet langs elva. I tillegg er det en anerkjennelse av den betydelige byplanen som Baron Haussmann gjennomførte mellom 1853 og 1870. Haraldvigen. Haraldvigen er en maritim leirskole på Indre Kalvøy i Kristiansandsfjorden. Anlegget eies av Røde Kors. Anlegget ble bygd for midler som norske skolebarn samlet inn til daværende Kronprins Harald til hans 30 års dag. Haraldvigen sammen med Haraldvangen var opprinnelig de første anlegg i Norge som var bygget med tanke på integrering slik at funksjonsfriske skolebarn skulle få anledning til å møte funksjonshemmede barn – og omvendt. På Haraldvigen er det også et ferietilbud til grunnskolebarn i skoleferier. Wilfrid Johnson. Wilfrid Alexander Johnson (født 15. oktober 1885 i London, død 21. juni 1960) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Rhins of Galloway. Kart over Rhins of GallowayRhins eller Rhinns of Galloway (skotsk-gælisk: Na Rannaibh er en halvøy på vestkysten av Skottland. Den ligger i regionen Dumfries and Galloway. Halvøya er formet som et hammerhode, fra nord til sør er den omtrent 40 kilometer lang, den sørlige odden av halvøya er Mull of Galloway. De største bosetningene er Stranraer i bunnen av fjorden mellom halvøya og fastlandet i nord, og Portpatrick på vesktkysten, andre landsbyer på halvøya er i nord Kirkcolm, Leswalt og Lochans, og i sør Stoneykirk, Sandhead, Ardwell og Drummore. Charles Scott. Charles Hubert Scott (født 1883, død 7. november 1954) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Scott vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Norman Whitley. Norman Henry Pownall Whitley (født 29. juni 1883 i London, død 12. april 1957) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Whitley vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Edward Jones. Edward Percy Jones (født 1880, død 17. november 1951) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Jones vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Polarlys (album). "Polarlys" er et musikkalbum med Ragnar Olsen, utgitt i 1993. Dette er hans første plate som soloartist. Ernest Hamilton. Ernest «Ernie» Hamilton (født 1882, død desember 1964) var en canadisk lacrossespillere som deltok under OL 1908 i London. Hamilton ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14-10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Cergy. Cergy er en kommune i den nordvestre forstaden til Paris i France. Den ligger 27,8 km fra sentrum av Paris, i «nybyen» Cergy-Pontoise, opprettet på 1960-tallet, hvor den er den sentrale og mest folkerike kommunen. Selv om naboen Pontoise er det offisielle "préfecture" (hovedstad) av departementet Val-d'Oise, "préfecture"-bygningen og administrasjonen, samt departementsrådet ("conseil général"), ligger i kommunen Cergy, som er regnet som den "de facto" hovedstaden til Val-d'Oise. "Sous-préfecture"-bygningen og administrasjonen ligger dog inne i kommunen Pontoise. Navn. Cergy kommer fra det middelalderlatinske "Sergiacum", som betyr «bostedet til Sergius», en gallo-romersk landeier. Demografi. Når Cergy ble valgt til å bli senteret fro nybyen var den kun en landsby. Kommunen hadde kun 2 895 innbyggere i 1968. Utviklingen av område gikk fort og det var i midten av 1970-tallet over 10 000 innbyggere og deretter 20 000 tidlig på 1980-tallet. Det er i dette tiåret hvor befolkningsveksten var mest spektakulær, da byen passerte 48 000 innbyggere i 1990. Veksten har fortsatt siden, men ikke like raskt. I 2004 var det estimert 54 500 innbyggere i byen. 1. januar 2000 mistet kommunen en del av sitt område (netto 0,03 km² med et 1999 innbyggerantall på 62 personer) til nabokommunen Courdimanche. Den offisielle folketellingen har siden revidert nedad 1999s offisielle innbyggerantall fra 54 781 til 54 719, og landområdet fra 11,68 km² til 11,65 km². Port-Cergy. Port-Cergy er en marina på elven Oise ved pk 9. Marinaen har både husbåter og fritidsbåter i tillegg til en båtskole. Marinaen har plass til 103 fartøyer fra 5 til 22 meter i lengde. Den nordlige delen er reservert for restauranter og butikker.. Ham. Ham er en liten landsby sør i Cergy. Landsbyen var tidligere en del av Sergentery od kommunen Neuville-sur-Oise, men har siden da blitt til en del av kommunen Cergy. Innen kommunen finnes ligger 'Base de Loisirs de Cergy-Neuville'. Transport. Cergy betjenes av tre stasjoner på Paris' RER linje A og på Transilien Paris – Saint-Lazare forstadslinjen: Cergy – Préfecture, Cergy – Saint-Christophe og Cergy – Le Haut. Cergy betjenes av direktebusser fra Charles de Gaulle internasjonale lufthavn. Busselskapet har 17 bussruter innen Cergy. Kriminalitet. Cergy-Pontoise har 137,62 kriminale hendelser per 1000 innbyggere, mye høyere enn landsgjennomsnittet (83 per 1000) og til og med høyere kriminalstatistikk enn departementet Val-d'Oise (88,15 per 1000). Cergy-Pontoise er den farligste byen i Val-d'Oise etter Argenteuil. Ragnar Olsen med Golfstrømmen. "Ragnar Olsen med Golfstrømmen" er et musikkalbum med Ragnar Olsen, utgitt i 2006. Anne Nymo Trulsen, kjent fra Hekla Stålstrenga, synger på flere av låtene på albumet. George Rennie. George Haddow Rennie (født 10. mars 1883 i New Brunswick, død 13. desember 1966) var en canadisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rennie ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Reginald Martin. Reginald George Warren Martin (født 25. juni 1887 i London, død 1981) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Martin vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Stowe-messeboken. Folio 1r av den innledende siden av Stowe-messeboken Stowe-messeboken (engelsk "Stowe Missal") er en messebok fra middelalderen skrevet både på latin og gælisk som ble muligens nedskrevet ved det irske klosteret i Lorrha på 800-tallet. På grunn av opphavsstedet er det også kjent som «bønneboken fra Lorrha» (engelsk "Lorrha Missal"), men hovedsakelig kjent som Stowe-messeboken, grunnet at den var en del av Stowe-samlingen til hertugen av Buckingham. Stowe House ble i 1849 solgt til jarlene av Ashburnham, og i 1883 ble bønneboken kjøpt av den britiske regjering og gitt til Royal Irish Academy i Dublin. Formen på liturgien og tjenestene til dåp og den siste olje reflekterer en keltisk anvendelse som er datert til tiden før år 650. Om dette er en anvendelse som ble brakt med den hellige Patrick tidlig på 400-tallet eller representerer en senere revisjon er ikke klart. Messeboken ble benyttet i tid hvor kristendommen hverken var universal eller helt forstått, og forsikrer høytidelig det innløsende vesen i Jesus Kristus' fødsel, død og gjenoppstandelse. Forfatter(ne) antar at de som deltok i nattverden må få hver detalj gjentatt klart og tydelig. Stowe-messeboken er skrevet på latin for den tidlige irske kirke, liten nok til lett å bi fraktet rundt for en prest på reise. Den kan ha bli skrevet i Tallaght i sørlige Dublin da abbeden ved priorinneklosteret, den hellige Mael Ruain, er minnet i messen. I henhold til den første inskripsjonen på skrinet boken ble oppbevart i (mellomirsk:"cumdach"), ble boken gjort i klosteret til den hellige Ruadhan i Lorrha i grevskapet Tipperary, ca 1050, og nyere undersøkelser indikerer at den kan gjerne ha bli skrevet der. Messeboken består av to adskilte manuskripter som ble innbundet i ett bind for ingen åpenbar grunn, annet enn at arkene var av samme størrelse. Det er bundet til eikebord dekket med ufarget pergamentpapir og rundt de tre ytterkantene er det striper av kjeskinn som er 2 cm brede farget med rødt. Det første manuskriptet (11 folioblader) inneholder utdrag fra "Evangeliet etter Johannes". Det er skrevet i en kursiv minuskelskrift av en skriver som signerte «Sonid» (f 11) med ogham-skrift. Til felles med evangelie- og andaktsbøker i lommestørrelse fra 800-tallet har åpningssiden til evangelium (f 1) en stor ornamental initialbokstav og en gruppe med fargete initialer omgitt i dekorative border i geometriske mønstre og et hode av et uhyre. Det er fargelagt i purpur, gult og rødt. Mot slutten (f 11) er det en miniatyrtegning av evangelisten Johannes som står med ansiktet mot en annen miniatyr på frontsiden som nå er gått tapt. Figuren Johannes er lik en av de kappekledte figurene av stående evangelister til Evangeliene til sankt Gall med en ørn som svever med utstrakte vinger over hodet hans og fargelagt i rødt og gult. Selve messeboken (56 folioark) er i det andre manuskriptet og inneholder hverdagsliturgien og "Canon Missæ", den romerske messen, dåpens orden, og sykesalving, den ekstreme sykesalving, og nattverden. Seriene med antifoner og alleluiaer er lik til serien med salving i "Dimmaboken". Mot slutten (ff 65-67) er det en irsk messetraktat, tre irske bønner mot tap av synet, skader fra torner og urinsykdommer, og en del liturgiske forskrifter. De fem opprinnelige skriverne av messeboken skrev i vinkelformet majuskelskrift. En mer kursiv hånd var benyttet av en skriver som signerte som «Moél Caích» (f 37) som reviderte den. Initsbokstaven P i åpningsbønnen, "Peccavimus Domine", i den ordinære messen, er dekorert og gitt en ramme som er farget i gult og lyserødt. Med unntak av lekefulle tegninger i initsbokstavene er resten av manuskriptet ikke dekorert. John Broderick. John Charles «Jack» Broderick (født 5. juni 1877 i Ontario, død ?) var en canadisk lacrossespillere som deltok under OL 1908 i London. Broderick ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. George Buckland. George Frederick Buckland (født 13. april 1884, død 28. januar 1937) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Buckland vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Devotions. "Devotions" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad, utgitt i 2007. Gustav Alexander. Gustav Bernhard Franck Alexander (født 20. september 1881, død 5. desember 1967) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Alexander vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Natten. "Natten" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Sissel I. Andersen, utgitt i 1985. Johnson Parker-Smith. Johnson Parker-Smith (født 1882, død 13. juli 1926) var en britisk lacrossespillere som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1908 i London. Parker-Smith vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lacrosse bak Canada. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen, som Storbritannia tapte med 10-14 til Canada. Night Song. "Night Song" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Svante Henryson, utgitt 7. februar 2011. In the Shade of Sea. "In the Shade of Sea" er et musikkalbum med Fred Nøddelund, utgitt i 2005. Dette er hans første plate som soloartist. Skyttskip. Skyttskip (Skjøtskip) er større stykkprammer fra 1700-tallet, kjennetegnet av sine kraftige bestykninger med et lukket kanondekk. Denne fartøystypen var utviklet for bruk i fremmede farvann langt vekk fra de dansk-norske flåtebaser som den svenske skjærgård og Østersjøskysten med grunne farvann, spesielt utenfor Rügen og Pommeren. Det var større skip med tre master og flat bunn som kunne seile over åpen sjø for egen regning, men hadde dårlig stabilitet, ettersom de hadde lite dypgang, slik at kanonene måtte legges ned i skipets bunn. I sammenligning med stykkprammen var skyttskipet mer lik et linjeskip med kraftig konstruksjon og kraftig bestykning med en besetning på mellom 200 og 300 mann. Et lite antall skyttskip var bygd for den dansk-norske flåten under Elleveårskrigen fra 1712 til 1720, og var brukt med stort hell av flere fremragende sjøoffiserer som Christen Thomesen Sehested og Petter Wessel Tordenskjold under strategiske viktige operasjoner og sjøslag som Slaget i Dynekilen. Disse ble etterfulgt av mindre stykkprammer, som ved år 1800 betegnes som "«defensionsprammer»". Bare én av disse defensionsprammer har blitt beskrevet som en «defensionsfregatt», den store «Hjælperen» med 14 36-punds kanoner og 2 12-punds kanoner på et åpnet kanondekk. Meget få dansk-norske krigsskip var utrustet med svære 36-punds forladekanoner. «Hjelperen» fra 1715 hadde to kanondekk, ett lukket og ett åpent for 48 kanoner som det sterkeste av skyttskipene i historien, som spilte en meget viktig rolle under Slaget i Dynekilen og Tordenskjolds operasjoner. Det er bare seks skip som betegnes som «skyttskip», inkludert et svensk krigsskip som var erobret som prise i 1719 i Marstrand. De fire siste skyttskip var i tillegg utstyrt med tre 100-punds morter, krumbaneskyts på det åpne øverste dekket for bruk som bombarderfartøyer. Skyttprammen var vanligvis et defensivt våpen beregnet på bruk i skjærgården og lavvanns kyststrekninger med operasjonsbase i en flåtehavn, mens skyttskipet kunne operere i fremmede omgivenheter langt vekk fra egne baser som et offensivt våpen. Dette kom til sin rett meget langt vekk fra de normale operasjonsområdene, ofte i nært samarbeid med andre fartøyer i en flåtestyrke. Blant annet var «Marstrand» dratt til Finskebukten i 1727 for å blokkere den russiske flåten under en internasjonal krise som satte Danmark, Storbritannia og Sverige i konfrontasjon med Russland. Nordic Quartet. "Nordic Quartet" er et musikkalbum med John Surman, Terje Rypdal, Karin Krog og Vigleik Storaas, utgitt i 1995. Eos (album). "Eos" er et musikkalbum med Terje Rypdal og David Darling, utgitt i 1984. Terje Rypdal/Miroslav Vitous/Jack DeJohnette. "Terje Rypdal/Miroslav Vitous/Jack DeJohnette" er et musikkalbum med Terje Rypdal, Miroslav Vitous og Jack DeJohnette, utgitt i 1979. Litania. "Litania" er et musikkalbum med Terje Rypdal og Tomasz Stanko, utgitt i 1997. If Mountains Could Sing. "If Mountains Could Sing" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1995. The Hapless Child. "The Hapless Child" er et musikkalbum med Terje Rypdal, Carla Bley, Steve Swallow, Robert Wyatt og Jack DeJohnette, utgitt i 1978. Tam-tam. Tam-tam er et perkusjonsinstrument av cymbaltypen, en metallskive med en bøyd kant. Tonehøyden kan variere. Tam-tam er en større variant variant av den asiatiske gongen, og er som oftest fremstilt i bronse. Tam-tamen klinger mørkt, og om den ikke blir dempet, har den en lang efterklang. Den er blitt brukt i symfoniorkester siden 1700-tallet. Skywards. "Skywards" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1997. Karta. "Karta" er et musikkalbum med Markus Stockhausen, Arild Andersen, Patrice Héral og Terje Rypdal, utgitt i 2000. To Be Continued. "To Be Continued" er et musikkalbum med Terje Rypdal og Miroslav Vitous, utgitt i 1981. Min Bul. "Min bul" er et musikkalbum med Terje Rypdal, Bjørnar Andresen og Espen Ruud under navnet "Min Bul", utgitt i 1970. Det ble innspilt på Rosenborg Studio i Oslo i september 1970 under teknisk ledelse av Egil Eide. Whenever I Seem to Be Far Away. "Whenever I Seem to Be Far Away" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1974. What Comes After. "What Comes After" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1973. Odyssey (Terje Rypdal-album). "Odyssey" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1975. Det ble innspilt i august 1975 i Arne Bendiksen Studio i Oslo under ledelse av Jan Erik Kongshaug. Sporliste. Alle sporene er komponert av Terje Rypdal. Flåtebatteri. Flåtebatteri (flytebatteri) kunne betyr et stasjonært batteri på en flytende plattform i vannet, som ikke kan flyttes for egne kraft. Et stort antall land i løpet av flere århundrer konstruerte slike stasjonære konstruksjoner for å flytte tyngre stykker etter egne valg i havneområder, skjærgård, lukket farvann og vannveger mot fiendtlige fartøyer, festninger eller befestede posisjoner på landssiden. Flåtebatterier. Armerte fartøyer med begrensede bevegelsesevne uten assistanse for enkelthetens skyld kalles «flåtebatteri», endog disse teknisk sett kunne omtales som stykkprammer. Slike flytende batterier gjorde seg bemerket i historien, blant annet flytebatteriet i Charleston som var beskyttet med pansring av jern, under bombardementet av Fort Sumter 12. til 13. april 1861 da den amerikanske borgerkrigen startet. Bruk av panserbeskyttelse var inspirert av de pansrede stykkprammer under Krimkrigen som betegnes som «floating batteries» tross bruk av dampkraft og seilføring. Danmark-Norge og Sverige hadde slike flåtebatterier i deres flåtelister fra krigene, men av en meget enkel konstruksjon ettersom betegnelsen «flåte» er korrekt brukt om slike fartøyer. To større flåtebatterier var bygd for Tordenskjolds operasjoner langs den svenske vestkysten i 1719 etter en meget kort byggeperiode ettersom disse var flåtefarkoster med tømmerstykker som sørget for oppdriften. Som et rent defensivt våpen på lavvanns farvann der det ikke var mulig å ha kystbefestninger, kom flåtebatteriene til sin rett som et forsvarstiltak under Englandskrigene 1801-1814 med et lite antall kanoner på et åpent dekk. Tilsammen var ni danske og femten flåtebatterier bygd og sjøsatt for det lokale forsvaret. I Norge er disse flåtebatteriene betegnet som «defensionsprammer», meget lite annet er kjent, ettersom disse ikke kunne seile for egne hånd. Det største flåtebatteriet er «Norsk Flåtebatteri Nr. 01» med en besetning på 150 mann og en bestykning på 12 24-punds kanoner. Det er andre farkoster i Norge som også betegnes som prammer, som har blitt berømt for ettertiden som det snodige «Prammen», et slags flytende blokkhus på 16 alen lengde og bredde, fra 1716. Når Jompa spiller tuba med rompa ne' på Cuba. «Når Jompa spiller tuba med rompa ne' på Cuba» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originaltittelen er «When Yuba Plays The Rhumba On His Tuba» som ble skrevet av Herman Hupfeld og innspilt og gitt ut på 78-plate med The Revelers i 1931. Den ble også fremført i musikalen "The Third Little Show" i samme år. Bonzo Dog Doo-Dah Band ga ut en versjon på singel i 1974. Originalteksten handler om Yuba fra Havanna i Cuba. Han mestrer kun en ting i livet; nemlig å spille tuba. På norsk har Yuba fått navnet Jompa og det som spesielt skiller Prima Veras tekst fra originalen, er at Jompa bruker rumpa si som tuba-erstatning. Han gjør stor suksess, og alt er i skjønneste orden for Jompa helt til det blir bestemt fra høyeste hold i Cuba at han ikke får lov til å bedrive den praksisen lenger. Tom Mathisen synger og dette var mest trolig en av hans største Prima Vera-favoritter. Han fremførte korte utdrag av den i et Beat for beat-program (2001) og Nytt på nytt (2007). Hun vil aldri forstå meg. «Hun vil aldri forstå meg» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen heter «She Wouldn't Understand» og ble utgitt november 1976 på albumet "Nothing To Do With Us" med humorgruppen The Goodies. Bill Oddie skrev sangen og var medlem av nevnte gruppe. Prima Veras tekst er en direkte oversettelse av originalteksten. Tekstens jeg sliter med veldig dårlig samvittighet siden han bedrar sin kone stadig vekk. Siden sidesprangene blir ramset opp i høyt tempo, får handlingen en komisk effekt. Jahn Teigen synger og bruker stemmeregisteret sitt bort i mot maksimalt i refrengene. Tom Mathisen spilte rollen som forståelsesfull kamerat da «Hun vil aldri forstå meg» ble fremført på scenen i 2000/2001. Argyrodes. "Argyrodes" er en slekt av edderkopper i familien kamfotedderkopper (Theridiidae). De fleste artene i denne slekten hører hjemme i tropene. De fleste av artene er små. De er særlig kjent for at de stjeler bytte fra andre edderkopper. Slektsnavnet "Argyrodes" er avledet av gresk "argyros", «sølv», og endelsen -"odes", som betyr «lignende». Cumdach. a>Cumdach er et skrin til oppbevaring av bøker og manuskript, brukt i middelalderens Irland. Skrinene var ofte vakkert utsmykket og ornamentert. Den første kjente referansen til en cumdach i irske annaler er da Flann Sinna bekostet en til Durrow-boken. Selv om slike skrin nok først ble laget for å beskytte og oppbevare bøker, er dette et eksempel på det motsatte. Durrow-boken har nemlig skader langs kantene på grunn av at boken ikke passet til skrinet den ble plassert i. Annalene av de fire mesterne nevner også at Donnchad mac Flainn utstyrte Armagh-boken med en cumdach i 937. I 1006 ble Kellsboken stjålet, selv om selve boken kom til rette noe senere, var cumdachen med gull-og juvelutsmykking tapt. Inskripsjonene på forsiden av Stowe-messebokens cumdach er den eneste samtidige kilde som eksplisitt kaller Donnchad mac Briain konge av Irland. Sør-Koreas hær. Sør-Koreas hær (eller "Republikken Koreas hær"; RR: Daehanminguk Yukgun, Hangul: 대한민국 육군, Hanja: 大韓民國 陸軍) er den største militærgren i det sørkoreanske forsvaret med 520 000 mannskaper per 2010. Størrelsen skyldes i stor grad verneplikt, som for alle sørkoreanske menn betyr 21 måneders tjeneste i landets væpnede styrker mellom uteksaminering fra videregående skole og fylte 35 år. Hæren er relativt godt utstyrt og den er en av de mest slagkraftige i Asia. Hovedformålet til hæren er å forsvare landets territorium mot fiender, i all hovedsak Nord-Korea. Struktur. Hæren er organisert for både å kunne operere i fjellrikt terreng som er typisk for Koreahalvøya og i Nord-Korea, som selv mønstrer over en million soldater i Den koreanske folkearmé hvorav to tredeler har sine garnisoner nær den demilitariserte sonen som i dag skiller de to koreanske statene. Dagens politiske ledelse i Sør-Korea har igangsatt et program som i løpet av de neste to tiårene skal omforme hæren til å bli en ren forsvarshær, der målet er å kunne slå tilbake et hvert nordkoreansk angrep mot sør. Hæren var opprinnelig inndelt i tre arméer: første armé (FROKA), andre armé (2nd OC) og tredje armé (TROKA), hver med sitt eget hovedkvarter, korps og divisjoner. Tredje armé hadde ansvaret for å forsvare hovedstaden Seoul, samt de vestre deler av den demilitariserte sonen. Første armé hadde ansvaret for forsvaret av den østre delen av den demilitariserte sonen, mens andre armé utgjorde baktroppen lengre sør i landet. Hæren har gjennomgått en restrukturering for å redusere overlappingen. Andre armé ble i 2006 omgjort til «andre kommando», mens de to andre arméene ble slått sammen i 2010 til den nye «første kommando». Sør-Koreas forsvar. Sør-Koreas forsvar ble opprettet i 1948 etter delingen av Korea. Sør-Koreas forsvar er verdens sjette største stående militærvesen, med en personellstyrke på 3 853 000 i 2010 (653 000 aktiv styrke 3 200 000 reservister). Planen "Defense Reform 2020" sier at de stående styrkene skal reduseres til 517.000 fram mot 2020. Sør-Koreas forsvar er ansvarlig for å ivareta Sør-Koreas suverenitet og territoriale integritet, men engasjerer seg ofte i humanitære aksjoner rundt om i landet. Forsvaret har de siste årene også bidratt til internasjonale operasjoner, som en følge av at landet erkjenner stin sterkere rolle som en følge av sin økonomiske styrke som verdens 12. største økonomi. Sør-Korea og USA etablerte et gjensidig militært samarbeid etter Koreakrigens slutt. Det var med basis i denne avtalen at sørkoreanske soldater deltok i Vietnamkrigen. I avtalen forplikter USA seg til å kunne utplassere inntil 690.000 soldater i Sør-Korea senest 90 dager etter et krigsutbrudd. United States Forces Korea er en stående militær styrke som USA har utplassert i Sør-Korea, bestående av 28 500 soldater. Stains. Stains er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 11,6 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Stains Bagnolet. Bagnolet er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 5,2 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne kalles for "Bagnoletais". Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved å slå under seg nabokommuner. Ved den anledningen ble en liten del av Bagnolet innlemmet i Paris. På samme tid ble kommunen Charonne oppløst og delt mellom Paris, Bagnolet og Montreuil. Bagnolet overtok en liten del av arealet til Charonne. 24. juli 1867 ble en del av arealet til Bagnolet skilt ut og slått sammen med arealet til Romainville og en del av arealet til Pantin for å danne kommunen Les Lilas. Eksterne lenker. Bagnolet Trydemesteren. Døpefonten i Simris kirke, som under oppføringen av den nye kirke ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og der fikk en medalje som velbevaret kunstværk fra middelalderen. Trydemesteren var en anonym kunstner som har vært virksom i Skåne og muligvis på Gotland i perioden 1150-85. Kunstneren har navnet etter Tryde kirke. Trydemesteren har muligvis rot i det sene domkirkebyggeri i Lund, hvor en italo-bysantinsk stil var dominerende. Hans hovedverk i Skåne er døpefonten i Tryde kirke. Skulpturfragmenter fra Trydes opprinnelige kirke, kunne tyde på at døpefontens mester også har stått for selve kirkebyggeriet. Fragmentene kan i dag ses på museer i Lund og Stockholm. Trydemesteren tillegges også døpefontene i Löderup, Östra Hoby, Östra Nöbbelöv, Simris og Valleberga. Det vites ikke om Trydemesteren er identisk med "Magister Majestatis", som er kjent for sine gotlandske døpefonter med gjennomgående Majestas Domini motiv. Ordenen for sjøfartsfortjenester (Frankrike). Ordenen for sjøfartsfortjenester (fransk: "Ordre du mérite maritime") er en fransk orden innstiftet ved lov 9. februar 1930 til belønning av innsats for fransk skipsfart og dermed forbunden virksomhet. Ordenen tilhører en gruppe av sivile utmerkelser for ulike samfunnssektorer, der også De akademiske palmer, Ordenen for landbruksfortjenester og Ordenen for kunst og litteratur befinner seg. Disse rangerer etter de store nasjonale ordener: Æreslegionen, Frigjøringsordenen og Den nasjonale fortjenstorden. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for sjøfartsfortjenester er utformet som en kompassrose med åtte lange og åtte korte tagger. I midten er det satt et anker og på dette igjen befinner det seg en midtmedaljong av med et kvinnehode "en face", republikkens personifikasjon, omgitt av en blåemaljert bord med omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers har medaljongen innskriften «MÉRITE MARITIME» og omskriften «MARINE MARCHAND». Ordenstegnene er produsert av firmaet Arthus-Bertrand. Ordenstegnene er av samme grunnleggende design, men i ulike materialer og størrelser. Ordenstegnet for riddere er helt i sølv, bortsett fra den blå borden rundt midtmedaljongen. Ordenstegnet for offiserer er i gull og emalje, med taggene vekselvis hvitemaljerte og i gull, slik også ordenstegnet for kommandører er, men størrelsen er forskjellig og ankrene er i henholdsvis gull og sølv. Offiserer bærer ordenstegnet i brystbånd med rosett, kommandører i bånd om halsen. Ordensbåndet er blått med to smale grønne striper ved hver av kantene. Tildeling. Ordenen for sjøfartsfortjenester belønner fremragende innsats fra sjøfarende i handelsflåten. Også arbeid for å fremme utviklingen av maritime aktiviteter kan belønnes med denne ordenen. Et minimum av 15 års tjeneste legges til grunn som et krav for utnevnelse til ordenen. Tre hovedtyper aktivitet kommer i betraktning og hver av disse har en varierende andel av de årlige tildelinger. Den største andel tildeles sjøfarende i handelsflåten, tjenestemenn i sektorens sivile statsadministrasjon og ansatte i sjøredningstjenestene. Personell i sjøforsvaret kan også tildeles ordenen og denne type innsats utgjør den andre gruppen. Tredje type aktivitet, som belønnes med ordenen, er sjøfartsrelatert virksomhet knyttet til sivil skipsfart, havnevesen, fiskeri og idrett knyttet til sjøen. Det fastsettes årlige kvoter av tildelinger for hver gruppe. Vanligvis skjer utnevnelse til ordenens laveste trinn, ridder, med ytterligere åtte års tjeneste som vilkår for forfremmelse til offiser og deretter nye fem å før forfremmelse til kommandør. Det kan gjøres unntak fra reglene i tilfeller av usedvanlig fremragende innsats, i særdeleshet heltemodig dåd. Ministre med ansvar for sjøfarts- og fiskerisaker er i kraft av sine posisjoner kommandører av ordenen. Utledninger kan også tildeles Ordenen for sjøfartsfortjenester. Utnevnelse kan for disse skje direkte til den grad som anses passende. Utnevnelser kunngjøres to ganger i året: 1. januar og 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Mastotermes darwiniensis. "Mastotermes darwiniensis" er den eneste nåværende termittarten i familien Mastotermitidae og hører hjemme i det nordlige Australia. Individer av denne arten er lysebrune, kraftige, 8-10 mm lange termitter. De vingede individene kan kjennes på at de har en anal-lobe (bakre lapp) på bakvingen, og på at føttene er fem-leddete. Soldatene har store, rødlige hoder med lange, svarte kjever. Reproduktive hunner ligner på arbeiderne, men er litt større og mørkere på farge. Arten har det til felles med kakerlakker at eggene legges i eggkapsler (oothek) med opptil 24 egg. Denne arten danner store samfunn som kan ha flere millioner medlemmer. De bor i underjordiske bol og ganger i trær. Det er flere eggleggende dronninger i ett samfunn. De skiller seg ikke i så veldig stor grad fra arbeiderne når det gjelder utseende. Soldatene har store hoder med kraftige kjever, og skiller ut et brunt, giftig sekret fra munnhulen som driver bort inntrengere. De spiser forskjellige plantedeler, og de er også fryktede skadedyr som kan forårsake ødeleggelser på bygninger og levende trær så vel som på materiell. Jules Grévy. Jules Grévy (født 15. august 1807 på Mont-sous-Vaudrey i Jura-fjellene, død 9. september 1891) var en fransk politiker, statsmann og president av den tredje franske republikken. Han var også en av lederne for den opportunistiske fraksjonen som utelukkende bestod av republikanske politikere. Hans tre forgjengere til president-embetet under den tredje republikken var enten monarkister eller militære personer som uten hell hadde forsøkt å gjenopprette det franske monarkiet. Derfor ble Grévy sett på som et friskt pust og den første virkelige republikanske presidenten for Frankrike. Grévy studerte juss og begynte som advokat i 1837, og han opprettholdt stadig flere av de republikanske prinsipper under det franske monarkiet. Han ble valgt til den konstituerende forsamlingen i 1848. Han fikk i 1868 en fremtredende plass innen det republikanske partiet. Etter at det franske keiserdømmet falt ble han valgt til president for forsamlingen den 16. februar 1871 og han okkuperte denne stillingen i to år, frem til april 1873, da han gikk av på grunn av mye politisk motstand. Han ble en del av formannskapet i den franske republikken og han ble i 1879 valgt til president uten noen form for motstand fra det republikanske partiet. Han aksepterte sin andre periode som president, den 18. desember 1885, men han gikk av allerede to år senere, den 2. desember 1887. Hans tid som politiker ble generelt ansett som fornuftig og patriotisk, men også til tider trangsynt og han hadde enkelte ganer, noen egoistisk borgerlige ideer. I hans private liv, var Grévy mest kjent som en ivrig spiller av biljard og han ble mange ganger omtalt i et portrett som aktør for magasinet Vanity Fair, i 1879. Han døde på Mont-sous-Vaudrey 9. september 1891, i en alder av 84 år. Tore Næss. Tore Kierulf Næss (født 1973), er en norsk magister i filosofi, skribent og kunstkritiker. Han var kunstkritiker i Klassekampen fra 2005-2009 og var også grunlegger og redaktør for kunsttidsskriftene "Kunstmagasinet" og "KUNSTforum". Næss studerer i dag medisin ved Universitet i Oslo og er redaktør for tidsskriftet Æsculap som lages av medisinstudenter og utgis av Norsk medisinstudentforening (Nmf). Han har den senere tid gjort seg bemerket med flere artikler om Wilhelm Reich og den kroppsorienterte terapitradisjonen i Norge. Philippe Antoine Merlin. Philippe Antoine Merlin (født 30. oktober 1754 i Arleux, Frankrike – døde 26. desember 1838 i Paris) var en høytstående fransk politiker og advokat. Han satt som president i Frankrike for litt over et år fra 3. august 1794 til 18. august 1794. Han studerte juss og arbeidet som advokat før han ble utnevnt til en jobb innenfor det franske konsulatet. Han skrev mange bøker og artikler angående rettsvitenskap og forskjellige juridiske temaer. Hans sønn, Antoine François Eugène Merlin (1778–1854), var en kjent general i den franske hæren som slåss under det meste av Napoleonskrigene som fant sted mellom 1800 og 1815. Neuilly-sur-Marne. Neuilly-sur-Marne er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,1 km fra sentrum av Paris. Historie. 13. april 1892 ble en tredjedel av arealet til Neuilly-sur-Marne skilt ut og ble til kommunen Neuilly-Plaisance. Eksterne lenker. Neuilly-sur-Marne Louis-Jérôme Gohier. Louis-Jérôme Gohier (født 27. februar 1746 i Semblançay i Indre-et-Loire, død 29. mai 1830 i Eaubonne) var en fransk politiker under den revolusjonære perioden. Han var sønn av en notarius og han ble sendt til å representere hjembyen i stenderforsamlingen i 1789. I den lovgivende forsamlingen representerte han Ille-et-Vilaine, og han tok en fremtredende rolle under de politiske drøftingene. Han er blant annet kjent for å ha krevd beslaglegging av emigranters eiendom, en mening som han fremsatte for første gang, den 7. februar 1792. Gohier satt som Frankrikes justisminister i litt over ett år mellom mars 1793 og april 1794. Han hadde ansvaret for arrestasjonen av flere av medlemmene innenfor den republikanske fraksjonen til girondinerne. Han var medlem av femhundrerådet, og han representerte republikanernes meninger foran den voksende rojalistiske opposisjonen. Han var for en kortere periode mellom 23. september 1799 og 10. november 1799 president for det franske utøvende organ. Napoléon Bonaparte tok deretter over makten, den 11. november 1799. Hans kone var en stund intim med Josephine Bonaparte som var ektefellen til Napoléon Bonaparte. I 1802 utnevnte Napoleon ham til generalkonsul og sendte ham til Amsterdam og senere ble han tilbudt en tilsvarende oppgave i USA. Men hans helse tillot ikke en ny tur utenlands og han døde i Eaubonne i 1830, i en alder av 84 år. Carl Reinhold Sundell. Carl Reinhold Sundell (født 21. januar 1857 i Norrköping, død 26. april 1947) var en svensk kyrkoherde, skolemann og salmedikter. Sundell begynte å studere i Uppsala i 1876, tok i 1882 filosofie kandidateksamen og i 1887 både teoretisk og praktisk teologisk eksamen. Han var i årene 1888-1889 pastoradjunkt og visekomminister i Sankt Olais menighet i Norrköping. I 1897 ble han utnevnt til komminister i Åsbo, en stillinghan tiltredde i 1889. Han ble utnevnt i 1893 og tiltredde i 1895 tjenesten som sokneprest (kyrkoherde) i Västra Stenby. Han var i periode 1908-1941 sokneprest i Östra Eneby ved Norrköping samt i årene 1914-1936 kontraktsprost. I 1925 og 1926 var han delegat på kirkemøtet. I 1893 ble han utnevnt til folkeskoleinspektør for et distrikt av sørøstre Östergötland, et distrikt som i 1899 ble byttet mot nordre Östergötland. Han hadde ansvaret for dette fram til 1914. I 1899 tjenstegjorde han som sakkyndig for anordningen av sløydundervisningen i folkeskolen, i 1900 utarbeidet han en normalplan for folkeskolan og i 1906 forfattet han en ny plan for folkeskolestatistikken. I årene 1906-1914 var han medlem av folkeundervisningskommisjonen. I 1913 arbeidet kommisjonen med undervisningsstatistikk. I årene 1925-1927 var han inspektør ved Linköpings folkskollärarseminarium. Han skrev også salmer, og er representert i "Norsk Salmebok" i tillegg til svenske salmebøker. Ordenen for folkehelse (Frankrike). Ordenen for folkehelse (fransk: "Ordre de la santé publique") er en fransk orden innstiftet 18. februar 1938 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats innen helsevesenet, sosialomsorgen og barnevernet. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av helsedepartementet. Ordenen erstattet tre fortjenstmedaljer innstiftet i 1891 og 1912: "Médaille d'honneur de l'assistance publique", "Médaille d'honneur de l'hygiène publique" og "Médaille d'honneur de la protection de l'enfance". Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for folkehelse er utformet som en stjerne med fem stråler utformet som armene i et malteserkors, hvorpå en blåemaljert femtagget stjerne med spissruter i endene. Midtmedaljongen har et kvinnehode som motiv og er omgitt av en blåemaljert bord med omskriften «ORDRE DE LA SANTÉ PUBLIQUE». På revers har medaljongen innskriften «JEUE – SANTÉ» ("glede – helse"). Ordenstegnet for riddere er i sølv med, for offiserer og kommandører i gull. Ordenstegnet for kommandører er større enn for offiserer. Ordenstegnet for riddere er opphengt i brystbånd. Offiserer bærer ordenstegnet i brystbånd med rosett. Ordenstegnet for kommandører bæres i bånd om halsen. Tildeling. Ordenen for folkehelse ble tildelt mottagere med en minstealder på 30 år og med minimum ti års tjeneste bak seg. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende fem års tjeneste før det kunne bli aktuelt med forfremmelse til neste trinn. Villemomble. Villemomble er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,1 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Villemomble Dresden Elbedalen. Det tidligere verdensarvområdet "Dresden Elbedalen" markert med rødtElben med Dresden i det fjerne Dresden Elbedalen eller Kulturlandskapet Dresden Elbedalen er navnet på et område langs Elben innenfor byen Dresdens grenser. Området er relativt tynt befolket tatt i betraktning den korte avstanden til sentrum av en storby. Dalen er kjent for sitt vakre landskap og arkitektur, store statlige kunstsamlinger og levende tradisjon i musikk og bildende kunst. Dresden Elbedalen ble i 2004 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Dalen ble i 2009 fjernet fra listen som følge av byggingen av en bro over Elben, Waldschlösschenbrücke. Pierrefitte-sur-Seine. Pierrefitte-sur-Seine er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,4 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Pierrefitte-sur-Seine Montfermeil. Montfermeil er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 17,2 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Montfermeil Waldschlösschenbrücke. Waldschlösschenbrücke er en bro over Elben i Dresden i den tyske delstaten Sachsen. Broen er under oppføring og byggingen var og er svært omstridt. Byggingen medførte at Dresden Elbedalen i 2009 ble strøket fra UNESCOs liste over verdens kulturarv. Aveyron (elv). Aveyron (oksitansk: "Avairon") er ei elv i departementene Aveyron, Tarn og Tarn-et-Garonne i regionen Midi-Pyrénées i det sørlige Frankrike. Den er ei høyre sideelv til Tarn, og er lang med et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har utspring i det sørlige Massif Central, nær Sévérac-le-Château, og renner i vestlig retning til den munner ut i Tarn 10 kilometer nordvest for Montauban. De største sideelvene er Viaur, Cérou og Vère. Langs elva ligger byene Rodez, Villefranche-de-Rouergue og Sévérac-le-Château. Romainville. Romainville er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 7,2 km fra sentrum av Paris. Historie. 24. juli 1867 ble en del av arealet til Romainville skilt ut og slått sammen med en del av arealet til Pantin og en del av arealet til Bagnolet for å danne kommunen Les Lilas. Eksterne lenker. Romainville Thomas Wærner. Thomas Wærner (født 1973) hundekjører og oppdretter. Driver Berserk kennel ved Synnfjell i Nord-Torpa sammen med samboeren Birgitte Næss Wærner. Ambrosius Stub. Ambrosius Christoffersen Stub (født mai 1705, død 15. juli 1758) var en dansk lyriker. Tittelbladet på "Arier og andre poetiske Stykker". Liv. Stub ble født i Gummerup på Funen, men nøyaktig fødselsdato er ukjent. Han ble døpt i Verninge 17. mai 1705. Han var sønn av en skredder, men fikk gå på latinskole i Odense på grunn av generøsitet fra lokale adelsmenn. I 1725 begynte han å studere teologi på Universitetet i København, og i København utviklet han en interesse for opera og musikk, en interesse som fikk næring av besøk av operakompanier fra Italia og Tyskland. I tillegg til å studere jobbet han som poet og sekretær for flere adelsfamilier. Etter å ha studert i ti år, forlot han universitetet uten en eksamen i 1734 og dro hjem igjen. Der møtte han Mette Cathrine Schousboe, en prestedatter som han giftet seg med i 1735. Paret bodde på Mettes arvede gård, en gård de ikke var i stand til å ta skikkelig vare på. Dette gjorde at gården stadig ble i dårligere stand, og parets levekår ble dårligere og dårligere. Av deres fire barn overlevde bare to barndommen. I 1747 døde Mette, 31 år gammel. Fem år senere flyttet Ambrosius Stub til Ribe hvor han hadde nær kontakt med biskop Hans Adolf Brorson. Stub led da av urinsyregikt og hadde alkoholproblemer. Han jobbet som lærer de siste årene av livet sitt og døde i Ribe i 1758. Verk. Stub skrev sine første dikt da han var en 23 år gammel student, men mens han var i live ble bare seks av diktene hans publisert. (Disse ble publisert i 1752.) En førsteutgave av hans samlede verker ble utgitt posthumt i 1771. Senere samlinger ble satt sammen fra sangbøker, men opphavet til noen anonyme dikt og arier er omstridt. Hans literære produksjon omfatter et bredt felt emner, fra filosofisk og religiøs tematikk til drikkeviser, kjærlighetsdikt og andre dikt. Stubs senere verker, skrevet i Ribe, er påvirket av pietismen. Da var frykt for døden, helvete og moralsk forfall hans hovedtematikk. Han var også påvirket av den tyske forfatteren og musikeren Johann Sigismund Scholze. I "Norsk Salmebok" er det tatt med to salmer av Stub. Les Lilas. Les Lilas er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 5,7 km fra sentrum av Paris. Historie. Kommunen Les Lilas ble opprettet 24. juli 1867 ved å skille ut deler av arealet til Romainville og slå det sammen med deler av arealet til Pantin og en del av arealet til Bagnolet. Nordlige Uí Néill. Irske kongedømmer rundt år 1014. Nordlige Uí Néill er et kollektivt navn på de nordlige klanene av det mektige irske dynastiet Uí Néill, særlig viktige i Irland i tidlig middelalder. Det brukes først og fremst om disse klanene, men blir i likhet med andre irske navn på klaner eller slekter også brukt om det geografiske området de kontrollerte. Uí Néill var det fremste irske dynastiet fra 600-tallet til sent på 900-tallet, fra midten av 600-tallet var alle overkongene over Irland fra enten det nordlige eller det sørlige Uí Néill. Uí Néill er irsk for «Nialls etterkommere», de regnet den legendariske Niall Noigíallach som sin stamfar. Det nordlige Uí Néill regnet sine forfedre som Nialls sønner Eógan, Conall og Éndae, hvis etterkommere da utgjorde klanene Cenél nEógain, Cenél Conaill og Cenél nÉnnai ("Cenél" er irsk for «barn» eller «slekt»). Om Cenél nÉnnai noen gang var dominerende har ikke dette satt spor i de bevarte historiske kildene, Disse klanene trengte sannsynligvis inn i Ulster fra Connacht på 500-tallet. I 637 sto et slag ved Mag Roth (i dagens grevskap Down hvor Domnall mac Áedo fra Cenél Conaill beseiret en allianse mellom kongen av Ulster og Dalriada fra dagens Skottland. Etter denne seieren var det nordlige Uí Néill den dominerende makten nord på øya Irland. Fra det nordlige Uí Néill først blir beskrevet i historiske kilder på 500-tallet var det Cenél Conaill som var den dominerende klanen, selv om Cenél nEógain også hadde innflytelse. Fra 700-tallet ble imidlertid Cenél nEógain dominerende, Flaithbertach mac Loingsech var den siste fra Cenél Conaill som ble regnet som overkonge av Irland. Han abdiserte i 724 etter å ha blitt utfordret av Áed Allán fra Cenel nEógain. Cénel Conaill led et knusende nederlag i et slag mot Cenél nEógain i 789, noe som konsoliderte sistnevntes status som den dominerende klanen. Áed Allans regjeringstid innledet en lang periode hvor overkonge-verdigheten alternerte mellom Cenél nEógain og Clann Cholmáin fra det sørlige Uí Néill. Fortet i Ailech hvor Cénel nEógain hadde sitt sentrum.Cenél Conaill holdt til i de vestlige delene av dagens grevskap Donegal. Donegal het tidligere «Tyrconnel», av "Tír Connail" — Conalls land. På sitt mektigste inkluderte klanens territorium også de nordlige delene av Leitrim og de vestlige delene av Fermanagh og Tyrone. Cenél nEógain holdt opprinnelig til på halvøya Inishowen, med Ailech som sitt sentrum. Inishowen heter på irsk "Inis Eoghain", «Eogains øy». De ekspanderte mot sør og øst på bekostning av Airgialla, inntil Airgialla på 800-tallet var fortrengt til det sørøstlige hjørnet av dagens provins Ulster. Etter at Niall Caille mac Áedo fra Cénel nEógain beseiret dem i et slag ved Leth Cam i 827, var de å regne som et underkongedømme under Cénel nEógain. Denne ekspansjonen førte til at Cénel nEógain fikk kontroll over det viktige klosteret i Armagh. Båndene mellom dem og klosteret var tette, Áed Findliath hadde sitt eget hus i Armagh rundt 870, Domnall ua Néill trakk seg tilbake til Armagh og døde der i 980. Cénel nEógain etablerte også på et tidspunkt under denne ekspansjonen et nytt sted for innvielse av sine konger i "Tullach Óc" i Tyrone. På sitt største omfattet områdene kontrollert av Cénel nEógains den østlige delen av Donegal, hele Tyrone og Derry og de nordlige delene av Fermanagh, Monaghan og Armagh. Kilder. Ui Neill Côte-d'Or (geologi). Côte d'Or (norsk: gylden skråning) er en kalksteinforkastning i Burgund, Frankrike som gir navnet til departementet som befinner seg rundt den. Den strekker seg fra Dijon nord for elven "Dheune", til sør med utsikt over Saônedalen til øst. Den østvendte skråningen av Côte d'Or er hjemmet til noen av de største navnene blant Burgundervin, som Gevrey-Chambertin, Clos de Vougeot, Meursault og Montrachet. Den nordlige delen, Côte de Nuits rundt (Nuits-Saint-Georges) produserer nesten utelukkende rødvin. Côte de Beaune, rundt Beaune i sør, produserer en blanding av hvite og røde viner. Route des Grands Crus (Route Nationale 74) forløper i dalen nedenfor forkastningen og er populær blant turister. Historie. Området var opprinnelig keltisk og romertiden er veldokumentert for området. Senere kom det under Hertugene av Burgund, og Cisterciensere fra klosteret i Cîteaux spillet en viktig rolle i utviklingen av vinmarkene. Geologi. Når det Parisiske hydrologiske and geologiske tilsigsfeltet sees som en asjett med Paris i midten, er Côte d'Or en del av den sørøstlige randen; motstykket til kalkklippene i Pays de Caux, ved kysten til den engelske kanalen i nordvest. Seinen starter nær Côte d'Or og munner ut i havet nær Pays de Caux, etter å ha rennt gjennom Paris. Côte d'Or forkastningen reiser seg ved en bred, grunn grav som har formet seg som resultat av interaksjonen mellom krefter som presser opp Alpene og Massif Central. Kalksteinen fra Juratiden bidrar kjemisk til det basiske jordsmonnet som ofte finnes i en god vinmark, mens forkastningen bidrar til drenering og stigning (som gir bedre soleksponering). De midterste og øvre steinformasjonene fra Juratiden i Côte d'Or rager over de oligocene, pliocene og kvartære steinformasjonene på sletten som Saône renner gjennom på sin vei sør mot middelhavet. Dermed er "Côte d'Or" del av vannskillet mellom Nord- og Sør-Europa. På den andre siden av sletten løfter Jurafjellene, som gav Juratiden sitt navn seg. Comblanchien marmor. Nær Nuits-Saint-Georges har en del av den midterste juradiske kalksteinen metamorfisert til marmor. Metamorfosen ser ut til å ha sitt utspring fra vulkanske forstyrrelser i det (varisciske) Massif Central, utløst av den alpine orogenese. Massif Centrale er lokal representert ved sin nordlige ekstensjon, Morvan, som ligger mellom Nevers og Côte d'Or. Det finnes en berømt åre av finkornet marmor med navn "Pierre de Comblanchien". Den befinner seg i landsbyen Comblanchien, sør for Nuits-Saint-Georges. Steinen har forskjellige farger, fra beige til rosa. Den tåler frost og kan poleres. Stenbruddene ligger i skråningen nord og sør for landsbyen, på oversiden av D974. Saint-Émilion. Saint-Émilion er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine, i det sørvestlige Frankrike, 35 km nordøst for Bordeaux. Kommunen har ca 2 300 innbyggere og en utstrekning på 27 km². Den er særlig kjent for vinen Saint-Émilion, som har fått sitt navn fra kommunen. Vinmarkene dekker 67% av kommunens areal. Kommunen ble i 1999 oppført på UNESCOs verdensarvliste, både på grunn av den autentiske og godt bevarte bebyggelsen i byen, og på grunn av kulturlandskapet med vindyrking. Historie. Bautasteiner og en bygdeborg er vitnesbyrd om tidlig bosetting, så langt tilbake som for 35 000 år siden. Romerne dyrket vin i denne regionen så tidig som i det første århundre. På 300-tallet ble vinen lovprist av den latinske poeten Ausonius. Byen vokste fram på 700-tallet. Den første som slo seg ned her var munken Émilion som bosatte seg i en fjellhule. Han fikk etterhvert selskap av flere munker, og de startet med vindyrking. Byens beliggenhet langs Pilegrimsveien til Santiago de Compostela har ført til at det ble bygget flere klostre og kirker her. Da Eleonore av Aquitaine giftet seg med Henrik II av England ble byen og regionen engelsk territorium. Under det britiske styret beholdt byen en friere, særrettslig stilling. Byen ble igjen fransk under hundreårskrigen. På grunn av nedgang beholdt byen sitt middelalderpreg frem til 1700-tallet, da bymurene ble revet. Vindyrkingen skjøt fart i 1853, også på grunn av jernbanen mellom Paris og Bordeaux samme år. Byens vinproduksjon har vært preget av innovasjon. Byen har i dag ingen annen næringsvirksomhet enn vin. Kalksteinsbruddene i egnen, som hadde levert byggemateriale til Bordeaux og omegn, innstilte på 1700-tallet. Blant byens historiske minnesmerker er kirken i romansk stil, og fjellkirken som i sin helhet er hugget ut av fjellet. Vin. Saint-Émilion er en appellation for rødvin, og sammen med Médoc, Graves og Pomerol er byen et av de viktigste områdene for rødvin i Bordeaux. På samme måte som med Pomerol og andre vinområder øst i Gironde er det mest Merlot og Cabernet Franc, med et innslag av Cabernet Sauvignon. Meyermarken. Meyermarken er en park i Sandviken i Bergen som ble anlagt i 1988. Meyermarken har et areal på circa 9 dekar. Mathismarkens Bataljon har eksersis på Meyermarken. 2. divisjon fotball for herrer 2000. 2. divisjon fotball for herrer 2000 var det tredje nivået i norsk fotball dette året. Ligaen bestod av 96 lag fordelt på åtte avdelinger. Vinneren av hver avdeling spilte kvalifisering om opprykk til 1. divisjon 2001. (avdeling 4), (avdeling 3), (avdeling 5) og (avdeling 6) rykket opp etter å ha vunnet kvalifisering mot hhv. (avdeling 8), (avdeling 2), (avdeling 7) og (avdeling 1). Fra 2000 til 2001 ble antall avdelinger i 2. divisjon halvert, mens antall lag ble redusert fra 96 til 56. Derfor var det 37 lag som rykket direkte ned til 3. divisjonsspill i 2001. I tillegg måtte 11 lag spille kvalifisering mot 19 avdelingsvinnere fra 3. divisjon, der ti puljevinnere fikk plass i 2. divisjon 2001. De 37 lagene som rykket direkte ned var (avdeling 3) og (avdeling 4) som rykket ned fordi førstelagene rykket ned fra Eliteserien, lagene fra 9. til 12. plass i hver avdeling, pluss de tre dårligste 8. plassene: (avdeling 6), (avdeling 2) og (avdeling 1). De 11 lagene som måtte spille kvalifisering om å beholde plassen var de fem øvrige 8. plassene pluss seks av sju 7. plasser (utenom i avdeling 3). i avdeling 5 unngikk kvalifisering som beste 7. plass. 2. divisjon 2001 ble således bestående av de 40 øvrige lagene fra 2. divisjon 2000, de fire lagene som tapte kvalifisering om opprykk, de ti lagene som vant kvalifisering om å unngå nedrykk, pluss og som rykket ned fra 1. divisjon 2000. Kvalifisering for 2. divisjon 2001. Vinnerene av hver gruppe fikk i 2001 spille i 2. divisjon, mens nummer 2 og 3 måtte spille i 3. divisjon. Yuh Woon-hyung. Yuh Woon-hyung i mai 1946, til høyre. Yuh Woon-hyung (født 25. mai 1886 i Yangpyeong, Gyeonggi, død 19. juli 1947 i Seoul) var en sørkoreansk politiker og uavhengighetsaktivist. Han mente at koreansk uavhengighet var nødvendig for verdensfreden, og var senere en aktivist for gjenforening av Korea etter delingen i 1945. Han benyttet pseudonymet Mongyang (몽양; 夢陽), hvis kinesiske tegn betyr «drøm» eller «lys». Han er en sjeldenhet i og med at han er anerkjent både i Sør-Korea og i Nord-Korea. Yuh ble skutt og drept av Han Ji-geun i Seoul 19. juli 1947. Staatliche Kunstsammlungen Dresden. Staatliche Kunstsammlungen Dresden ("De statlige kunstsamlinger i Dresden") en en rekke av delvis verdensberømte museer i Dresden som spenner over et vidt felt av temaer. Museene eies av fristaten Sachsen. De statlige samlingene er fordelt på flere bygninger i Dresden. Ved siden av Zwinger og Gemäldegalerie gjelder det Residenzschloss, Albertinum, Pillnitz slott, Jägerhof og Kunsthallen i Lipsiusbygget. Fritz Holland. Fritz Albrecht Grevelius Holland, født 24. juni 1874 i Christiania, død 29. juli 1959 i Oslo, var en norsk arkitekt og museumsmann som tok initiativet til å stifte Oslo Bymuseum, "Bærumsmuseet" og "Akerdalens Museum". Fritz Holland var sønn av byggmester og teglverkseier Friedrich Wilhelm Holland (1845–1922), en tysk innvandrer til Kristiania, og hans svenskfødte kone Mimmi Albertine Grevelius (1844–1902). Etter skolegang i hjembyen tok han studenteksamen og byggmestereksamen i Tyskland, og deretter fullførte han arkitektutdannelsen i Berlin i 1899. Samme år vendte han hjem, men Kristianiakrakket i 1899 gjorde det ikke lett for en nyutdannet arkitekt å finne arbeid. I stedet engasjerte han seg i kulturminnevernet i en by som hadde gjennomlevd en høykonjunktur og byggevirksomhet uten like mens han var utenlands, og som derfor hadde ført til en byfornyelse som gikk hardt ut over kulturminner. Foreningen Det gamle Christiania. Merke for foreningen «Det gamle Christiania» med «Store vollport» i Christiania som motiv. Tegning av Fritz Holland. I de første årene skaffet Holland seg oppdrag med oppmåling av historiske bygninger og utgravninger i Gamlebyen, finansiert av kommunen. Som samfunnsdebattant bidro han til at Basarene i 1902 ble reddet fra rivning da det var planer om å oppføre en ny børsbygning på tomten. Etter at planen om å stifte et kommunalt "bymuseum" ble oppgitt, tok han i 1905 initiativet til å stifte Foreningen "Det gamle Christiania", med formål å drive både bygningsvern og museumsarbeid. En komité med biskop Anton Christian Bang, oberstløytnant "H. Wessel" og arkitektene Harald Olsen, Torolf Prytz og Fritz Holland innkalte til stiftelsesmøtet 22. desember 1905, som samlet en rekke samfunnsstøtter fra næringslivet, kulturlivet og politikken. Møtet nedsatte innbyderne som arbeidskomité, supplert med maleren Eilif Peterssen, telegrafdirektør Thomas Heftye og arkivar "E. Hartmann". En konstituerende generalforsamling 13. mars 1906 vedtok lover med formål «at vække Interesse for Christiania Bys og Akersdalens gamle Bebyggelser og Mindesmærker...». Dette skulle oppnås ved å virke for bevaring og vedlikehold av minnesmerkene, ved å dokumentere dem ved fotografering, oppmåling og modellbygging, og ved å samle og utstille karter, malerier, tegninger, fotografier og gjenstander «af enhver Art, der bidrager til at kaste Lys over den gamle By og nærmeste Omegns Topografi, Kulturhistorie og Udseende i ældre Tider». Foreningen fikk låne lokaler i "Departementsgården" i Dronningens gate 15, men måtte senere samme år flytte til leide kontorer. Holland ble foreningens sekretær og museets første konservator og gikk energisk i gang med å samle gjenstander og medlemmer. Medlemstallet var allerede første år over 250. Blant gjenstandene verdsatte han særlig de to "vederlagssteinene" fra "Store Vollport" i festningsvollen rundt Christiania, som ble funnet i innmurt i en grunnmur i Gamlebyen. De har en innskrift på latin som minne om bygrunnleggelsen 27. september 1624. Planene omfattet også et friluftsmuseum for byen, og til dette formålet reddet Holland rivningsmaterialene fra "Egeberg-gården" ved Østbanestasjonen og våningshuset på gården Etterstad. De ble lagret på driftstunet på Frogner hovedgård. Bymuseet på Frogner hovedgård. Hollands største bragd var å få museet inn i hovedbygningen på Frogner i 1909. Kristiania kommune hadde kjøpt gården i 1896 for å anlegge en gravlund og skaffe byggetomter, men under planleggingen forsto man at behovet for en park var større, og det førte til at mesteparten ble avsatt til Frognerparken. Gårdsbebyggelsen ble samtidig anerkjent som et verneverdig kulturminne. Men blant politikerne var det stemning for å la første borgermester Sofus Arctander få hovedbygningen som embetsbolig. Foreningen med Fritz Holland som pådriver agiterte iherdig mot denne planen og klarte i mai 1909 å få formannskapets tillatelse til å flytte inn «paa betingelse av, at kommunen ikke i den anledning paaføres nogen utgift». Bymuseet kunne dermed 19. august 1909 åpne sin første utstilling i havesalen på Frogner hovedgård. Planen om en kommunal embetsbolig ble oppgitt, og Bymuseet overtok gradvis hele hovedbygningen. I arbeidet for å redde Frogner fra en kommunal istandsettelse og ombygging som han oppfattet som ødeleggende, skaffet Fritz Holland seg mange fiender, både i kommunen og innenfor Foreningen. Han ble også motarbeidet av Norsk Folkemuseum ved direktør Hans Aall, som så Bymuseet som en farlig konkurrent. Aall fikk styret til å begrense virksomheten til bare å samle bilder, ikke gjenstander. Konflikten endte med at Holland i 1911 måtte forlate stillingen som daglig leder og konservator for å bli etterfulgt av Stian Herlofsen Finne-Grønn. Men på generalforsamlingen 29. april 1912 ble den nylig oppsagte konservator Holland valgt til Foreningens formann. Motsetningene internt i styret og mellom formannen og hans etterfølger lammet virksomheten fullstendig, og det endte med at Holland trakk seg fra formannshvervet og meldte seg ut av Foreningen i november. Hans planer for Bymuseet ble skrinlagt, bygningsdelene til det planlagte friluftsmuseet ble solgt til en skraphandler, og utstillingene hadde helt til 1950 karakter av rene billedgallerier med byprospekter og portrettet av historiske personer. Arkitekten og kulturminneverneren Fritz Holland. Fritz Hollands forslag til «Vikingehal» i Nisseberget foregrep ideen om et «mausoleum» for vikingskipene som senere ble realisert på Bygdøy. Teknisk Ugeblad 6. desember 1907. Fritz Holland hadde en beskjeden praksis som arkitekt, og omfanget er lite kjent fordi han ikke er omtalt i Norsk Kunstnerleksikon. Et av hans viktigste verk er Heggedal kirke fra 1932. Etter funnet av Osebergskipet i 1903 og utgravningene i årene som fulgte, foreslo Holland i 1905 å stille ut vikingskipene i en utsprengt hall i Nisseberget ved Frederiks gate i Oslo, nær det nye Historisk Museum med Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet ble vist med tegninger i dagspressen og i 1907 i Teknisk Ugeblad. Hollands perspektivtegning av interiøret er påfallende likt interiøret i Vikingskipshuset som ble oppført på Bygdøy i 1926-32. «Vikingehallen» under Nisseberget hadde mange tilhengere, men ble motarbeidet av Oldsaksamlingens leder, professor Gabriel Gustafson. Det ble definitivt skrinlagt i 1912, og i 1916 besluttet Stortinget å bygge vikingskipshuset på Bygdøy. Maisons-Alfort. Maisons-Alfort er en kommune i det sørøstre forstadsområdet til Paris i Frankrike. Det ligger 8,4 km fra sentrum av Paris. Maisons-Alfort er kjent for å huse École nationale vétérinaire d'Alfort, den mest kjente veterinærmedisinske skole i Frankrike. Fort de Charenton ble bygget mellom 1841 og 1845. Det har siden 1959 huset "Commandement des Ecoles de la Gendarmerie Nationale". Navn. Opprinnelig ble Maisons-Alfort kalt Maisons. Navnet Maisons kommer fra Middelalderlatinske "Mansiones"som betyr «husene». Ved opprettelsen av kommunen under den franske revolusjonen ble tettstedet Alforts navn slått sammen med Maisons. Navnet Alfort kommer fra herregården som ble bygget av Peter av Aigueblanche, Bishop av Hereford (England), i midten av det 13. århundre. Navnet på denne herregården Hereford ble forvrengt til "Harefort", og deretter til "Hallefort", og til slutt Alfort. École nationale vétérinaire d'Alfort flyttet til gårdens område flere århundrer senere. Historie. 1. april 1885 ble 40% av Maisons-Alfort område skilt fra og ble en del av kommunen Alfortville. I 1905 oppholdt Buffalo Bill seg to måneder i Maisons-Alfort mens hans kjente "Buffalo Bill’s Wild West Show" hadde opptredener i Paris. Internasjonale relasjoner. Maisons-Alfort vennskapsby med Moers i den tyske staten Nordrhein-Westfalen. Transport. Maisons-Alfort betjenes av tre stasjoner på Paris Métro Linje 8: École Vétérinaire de Maisons-Alfort, Maisons-Alfort — Stade og Maisons-Alfort — Les Juilliottes. Det betjenes også av to stasjoner på Paris RER linje D: Maisons-Alfort – Alfortville og Le Vert de Maisons. Ny-Caledonias barriererev. Ny-Caledonias barriererev ligger i Ny-Caledonia i det sørlige Stillehavet. Det er verdens nest største korallrev, nest etter Det store barriererevet på nordkysten av Australia. Revet er 1 500 kilometer langt, omkranser Ny-Caledonias største øy "Grand Terre", øya Île des Pins og flere mindre øyer. Det danner en lagune som er 24 000 kvadratkilometer stor og har en gjennomsnittsdybde på 25 meter. Revet ligger opptil 30 km fra strendene. En arm av revet, Entrecasteaux-evet, strekker seg 200 km mot nordvest og omgir Bélepøyene. Det er flere åpninger i revet for skipstrafikk. Boularipassasjen, som leder inn til Ny-Caledonias hovedstad og største havn Nouméa er markert av fyret Amedee. Revet har et rikt og variert dyre- og planteliv. Den truede sjøkuarten dugong ("Dugong dugon") lever her, og revet er en viktig yngleplass for den truede suppeskilpadden ("Chelonia mydas"). Generelt sett er revenes miljøtilstand god. Noen av de østlige områdene er imidlertid skadet av utslipp fra nikkelutvinning, og slamavsetninger fra elvemunninger har begravet de deler av revene som ligger nærmest. Beaune. Beaune er en by og kommune i departementet Côte-d'Or i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Beaune er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet og har om lag innbyggere. Området rundt Beaune, Côte de Beaune, er kjent for burgundervinen som blir laget her, og i Beaune blir det hvert år solgt vin ved "Hospices de Beaune". Byen ligger langs turistveien "Route des Grands Crus" mellom mange vingårder. Hospices de Beaune. Hospices de Beaune ble grunnlagt i 1443 av hertugen av Burgunds kansler Nicolas Rolin og hans tredje kone Guigone de Salins. Bygningskomplekset stod ferdig i 1457, og er berømt for sin tradisjonelle burgundske arkitektur. Det ble bygget for å huse syke og pleietrengende, og fungerte som hospital i flere århundrer. Hospices de Beaune er i dag også navngjetent for produksjon av burgundervin. Hospitalet tok imot sin første pasient den 1. januar 1452. Fra starten av og like frem til det tyvende århundre fikk gamle, vanføre, foreldreløse, fødende, syke og trengende gratis pleie i Hospices de Beaune, I dag er institusjonen åpent for allmennheten som museum. Foruten å være et kunsthistorisk monument i seg selv, huser Hospices de Beaune flere sentrale kunstverk av stor kunsthistorisk verdi. En stor altertavle med dommedag som hovedmotiv ble bestilt av hospitalets grunnleggere til innvielsen, og har hengt i hospitalet siden. Den var plassert slik at de sengeliggende kunne betrakte altertavlen fra sitt sengeleie. Altertavlen er tilskrevet den flamske mesteren Rogier van der Weyden. Les Pavillons-sous-Bois. Les Pavillons-sous-Bois er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,8 km fra sentrum av Paris. Historie. Kommunen Les Pavillons-sous-Bois ble opprettet 3. januer 1905 ved at den ble utskilt fra kommunen Bondy. Navnet betyr "Paviljongene i skogen". Paviljongene som det refereres til er to bygninger brukt i forbindelse med jakt, som lå ved inngangen til eiendommen som hørte til slottet i Raincy. Skogen er den historiske Bondy-skogen som dekket mesteparten av området nord-øst for Paris. Slaget ved Glenn Máma. Slaget ved Glenn Máma (irsk "Cath Ghleann Máma", i betydningen slaget ved «åpningens dal») eller Glenmama var et slag som skjedde i grevskapet Wicklow i år 999. Det var det avgjørende og eneste sammenstøt mot Brian Boru, konge av Munster, i en kortvarig opprør i Leinster. I dette slaget gikk de kombinerte styrkene til kongedømmene Munster og Meath under ledelse av Brian Boru, og Máel Sechnaill mac Domnaill, konge av Mide og overkonge av Irland. På motsatte side sto de kombinerte styrkene til Leinster og Dublin, ledet av kong Máel Mórda av Leinster. De to hærene møttes i en smal dal i Wicklowfjellene og Máel Mórdas hær ble angrepet i minst tre retninger. De ble forfulgt og hoveddelen av krigerne ble drept da de forsøkte å fylkes ved flere vadesteder langs elven Liffey. Lederne for opprørerne ble enten drept eller tatt til fange. Máel Mórdas nederlag førte til at Brian Boru etterpå kunne rykke inn og okkupere Dublin, og Máel Mórda og kong Sigtrygg Silkeskjegg av Dublin måtte underkaste seg Brian Boru. I fredsforhandlingene giftet Brian bort en av sine døtre til Sigtrygg og tok selv dennes mor, Gormflaith, til sin hustru. Til tross for disse alliansene kom det et andre opprør mot Brian Boru som fikk sin endelige avgjørelse i slaget ved Clontarf i 1014. Kildene. Slaget opptrer som oppføring i en rekke irske annaler; "Annalene av de fire mesterne", "Ulster-annalene", "Chronicon Scotorum", og "Inisfallen-annalene". De irske annalene «utgjør en vesentlig og unik samling av årlige nedtegnelser av kirkelige og politiske hendelser» som ble skrevet på irske klostre fra midten av 500-tallet og fram til slutten av 1500-tallet. Selv om den historiske status på de respektive oppføringene i de førkristne og tidlig kristne periodene er usikre, er oppføringer fra slutten av 500-tallet skrevet samtidig med hendelsene. Samlingene med annalene har bevist seg som en nøyaktig kronologi for hendelsene i middelalderens Irland. Det er krysningspunkter mellom mange av annalene, deler ble kopiert fra hverandre, men hver samling reflekterer noe fra det klosteret og de distriktet som de ble nedtegnet. "Ulster-annalene" reflekterte synspunktene til områdene Armagh, Fermanagh, Londonderry og de nordlige delene av provinsen Connacht. Den ble forfattet av Cathal Mac Manus, en prest fra 1400-tallet, og annalene er betraktet som en av de viktigste, «muligens den enkeltstående viktigste», nedtegnelsen av hendelsene i middelalderens Irland. "Chronicon Scotorum", som med "Tigernach-annalene", "Clonmacnoise-krøniken", og "Roscrea", reflekterte de politiske og kirkelige hendelser som var relevante for klosteret og miljøet til Clonmacnoise i Leinster. "Inisfallen-annalene" reflekterte synspunktene til Munster, i særdeleshet klosteret Emly i Tipperary. På 1630-tallet ble teksten til disse annalene satt sammen til en enkeltstående kompendium, kjent som "Annalene av de fire mesterne". I prosessen endret forfatterne kronologien og innholdet til en del av materialet, og kronologien er således ikke pålitelig. Imidlertid er det anerkjent at de reddet for ettertiden en del materiale som ellers ville ha gått tapt, og oppføringene inneholder den lengste redegjørelse av slaget. Slaget er også nevnt i flere detaljer i den tidligere "Cogadh Gaedhel re Gallaibh" (1100-tallet), mest nylig redigert av James Henthorn Todd (1867), og inneholder en skaldedikt som minnes slaget. «Delvis sammenstilling og delvis romantisk», det ble skrevet basert på eksisterende annaler som et propagandaverk for å glorifisere Brian Boru og hans ætt Dál gCais. Dets historiske verdi har blitt betvilt, men i henhold til 1900-tallets middelalderforsker Donnchadh Ó Corráin, påvirket den «historiografien, middelalderen og moderne, hinsides alle proporsjoner av dens virkelige verdi.» Imidlertid anerkjenner historikerne den fortsatt som «den viktigste av alle irske sagaer og historiske romanser som angår vikingene». Todd inkluderte i hans oversettelser av "Cogadh Gaedhel re Gallaibh" et lengre notat av prost John Francis Shearman, tidligere katolsk kapellan av nabolaget Dunlavin i grevskapet Wicklow, et av de foreslåtte lokaliseringene for selve slaget. Han har tolket arkeologiske levninger som bevis for lokaliseringen. Denne teorien er ikke lenger akseptert blant forskerne og ulike andre lokaliseringer for slaget har blitt foreslått basert på litterære bevis. Bakgrunn. I 997 ved en kongelig møte i nærheten av Clonfert møttes Brian Boru sin rival gjennom mange år, Máel Sechnaill mac Domnaill, som på det tidspunkt holdt posisjonen som overkonge av Irland. Selv om ideen om et overkongedømme ble betraktet som hovedsakelig en anakronistisk forestilling, var det kommet på mote på 900-tallet å betegne en konge som hadde påtvunget sin makt over ytre områder. Máel Sechnaill hadde antatt betegnelsen etter slaget ved Tara i 980. De to kongene inngikk en våpenhvile hvor Brian fikk herske over den sørlige halvdelen av Irland mens Máel Sechnaill beholdt kontrollen over den nordlige og overkongedømme. I ære over denne avtalen overleverte Máel Sechnaill de gisler som han hadde tatt fra Dublin and Leinster; og i 998 overleverte Brian til Máel Sechnaill de gisler han hadde tatt i Connacht. I det samme året begynte Brian og Máel Sechnaill å samarbeide for første gang mot de norrøne i Dublin. Slaget. Slaget ved Glenn Máma ble utkjempet i en dalgang i Wicklowfjellene om vinteren. "Annalene av de fire mesterne" har nedtegnet at Brian og Máel Sechnaill forente sine styrker og i henhold til "Ulster-annalene" møtte de hæren fra Leinster og Dublin ved Glenmama på torsdagen den 30. desember 999. Glenmama, i nærheten av Dunlavin i Wicklow, var en festning fra oldtiden for kongene av Leinster. I henhold til Shearman var det en dal som delte en del av fjellkjeden Wicklowfjellene. Den nordlige fjellkjedene gikk fram til dagens by Dunlavin. «Det synes som om de norrøne hadde forventet å nå fram til Dunlavin, og kanskje slå leir der for å møte styrkene fra Meath og Munster.» Det synes for Shearman at Brian hadde forutsett deres bevegelser, og brøt deres retrettmuligheter «i et smalt dalpass» i Glenmama. Uten plass for en regulært møte må den norrøne hæren ha flyktet nær umiddelbart. Det meste av hæren samlet seg ved vadestedet ved Lemmonstown hvor det synes som om «tusenvis» ble hogd ned og drept. Levningene av den slagne hæren flyktet rundt en og halv km til vadestedet Hollywood og ble fullstendig nedkjempet ved vadestedet Horsepass ved elven Liffey. En mindre del av hæren som var ridende på hester flyktet gjennom Glanvigha, muligens for å nå fram til vadestedet over Liffey ved Ballymore Eustace, og en del av dem ble drept da de krysset myrene i Tubber. En tredje gruppe flyktet fra dalen østover mot Bealach Dunbolg for å søke «ly i de ville avkrokene i Hollywood og Slieve Gadoe». Brian og hans menn forfulgte dem og hans sønn Murchad skal etter sigende ha trukket Máel Mórda ned fra et tre som han gjemte seg i. Den felles hæren fra Munster og Meath beseiret den felles irsk-norrøne hæren fra Leinster og Dublin, og i henhold til propagandaskriftet "Cogadh Gaedhel" var slaget «blodig, voldsomt, heroisk, mandig; barskt, grusomt og hjerteløs;» og at de hadde ikke vært en større nedslakting siden 600-tallets slag ved Magh Rath. Senere historikere har vurdert slaget som avgjørende. Ó Corráin referer til det som «knusende nederlag» for Leinster og Dublin, mens "The dictionary of English history" sier at slaget effektivt «slukket» det «desperate opprøret» til Leinster og Dublin. Tradisjonen har nedtegnet at «sønnen til danenes konge», Harald Olavsson, ble drept i flukten og gravlagt i den ukjente kirkegården Cryhelpe. Brian tok Máel Mórda av Leinster til fange og holdt ham fengslet inntil han ble utvekslet mot gislene til mennene fra Leinster. Det ble sagt at 7000 norrøne menn falt i slaget. Dette var på en tid da krigføring ble utkjempet i en meget begrenset skala, og angripende hærer besto vanligvis av mellom et hundre og to hundre mann. Viktigst for de historiske hendelsene var at de norrønes nederlag etterlot vegen til Dublin åpen, «fri og uhindret for de seierrike legionene til Brian og Maelsechlainn». Ettervirkning. Seieren ble fulgt opp med et angrep på byen Dublin. 1100-tallets "Cogadh Gaedhil re Gallaibh" har gitt to redegjørelser for den påfølgende okkupasjonen av byen: at Brian Buru ble værende i byen fra juledagen og fram til helligtrekongersdag, det vil si 6. januar, eller fra juledagen og fram til festdagen for den hellige Brigid av Kildare, det vil si 1. februar. Den senere "Ulster-annalene" har oppgitt datoen 30. desember for slaget ved Glenn Máma, mens "Inisfallen-annalene" har datert Brians erobring av Dublin to dager senere til den hendige datoen 1. januar 1000. I henhold til den langt mer pålitelige "Annalene av de fire mesterne" og "Chronicon Scotorum", ble Dublin okkupert kun for en uke av styrkene fra Munster. I uansett tilfelle plundret Brian og hans menn i år 1000 byen, brente ned den norrøne festningen, og forviste byens hersker, Sigtrygg Silkeskjegg. I henhold til "Cogadh Gaedhil re Gallaibh" førte Sigtryggs flukt fra byen ham nordover, først til Ulaid og deretter til Áed av Cenél nEógain. Ettersom Sigtrygg ikke kunne finne tilflukt noe sted på Irland, reiste han til sist tilbake til Dublin, underkastet seg Brian Buro, ga fra seg gisler som tegn på sine god vilje og ble gjeninnsatt som konge av byen. Dette var tre måneder etter at Brian hadde avsluttet okkupasjonen i februar. I mellomtiden kan Sigtrygg ha drevet midlertidig som "pirat" og vært ansvarlig for et angrep på St. Davids i Wales. Brian ga bort sin egen datter ved hans første ekteskap i gifte til Sigtrygg. mens han selv tok Gormflaith, Sigtryggs mor som sin andre hustru, og hun ble da gift for tredje gang. Opprøret ble etterfulgt med et tiår med fred i Dubin mens Sigtryggs menn deltok i hærene til Brian. Imidlertid hadde Sigtrygg aldri glemt fornærmelsene han var påført av Ulaid, og han angrep og herjet deres landområder. Kim Kardashian. Kimberly Noel «Kim» Kardashian (født 21. oktober 1980 i Los Angeles) er en amerikansk TV-personlighet, forretningskvinne, modell og skuespiller. Hun er datter av den avdøde advokaten Robert Kardashian av armensk avstamning og Kris Jenner. Hun ble kjent for sin sextape med hennes tidligere kjæreste Ray J, og hennes families reality-serie "Keeping Up with the Kardashians". Hun har utgitt flere parfymer, og er medeier i forretningen D-A-S-H som hun driver sammen med sine søstre Kourtney og Khloé Kardashian. Hun har deltatt i TV-serien "Dancing with the Stars" og har en voksdukke av seg selv i New York avdelingen av Madame Tussauds. Politikrets. En politikrets er en geografisk enhet som politiets myndighet utøves igjennom. Denne inndelingen benyttes blant annet i Danmarks politi, på Færøyene og på Grønland. Politikretser i Danmark. Danmark er inndelt i 12 politikretser. Hver krets ledes av en politidirektør med bistand av en visepolitidirektør. Til politidirektøren refererer en sjefpolitiinspektør, som er sjef for politiet, og en sjefanklager, som er sjef for påtalemyndigheten. Disse fire personene utgør politikretsens direksjon, eller toppledelse. Der er regionale avvik: København, som er landets største politikrets, har således to visepolitidirektører. Bornholm, som er landets minste politikrets, har ingen visepolitidirektør, idet den oppgaven ivaretas av sjefanklageren. Politikretsen på Færøyene og kretsen på Grønland er hver ledet av en politimester. Hver politikrets har en hovedpolitistasjon som er døgnbemannet, samt et antall øvrige politistasjoner. Den sinte Festus. «Den sinte Festus» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen er vignetten fra western TV-serien Bonanza og den ble skrevet av Jay Livingston og Ray Evans. David Rose ble også oppført som komponist på albumomslaget/CD covrene, men Rose sin rolle var å være dirigent for musikerne. Den som derimot burde vært kredittert, er Jeff Lynne fra Electric Light Orchestra, siden den 14 sekunder lange introduksjonen er hentet fra «Shine a Little Love». Sistnevnte sang ble utgitt som singel og på musikkalbumet "Discovery" med Electric Light Orchestra i mai 1979. Al Caiola hadde en hit med «Theme from Bonanza» i 1961. Jeg-personen i Prima Veras tekst er en sint cowboy til hest som plaffer ned alle som irriterer eller motsier ham. Tom Mathisen synger i falsett. Navnet Festus er hentet fra "Kruttrøyk" karakteren Festus Haggen (spilt av Ken Curtis). Teateråret 1852. Teateråret 1852 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1852. Le Pré-Saint-Gervais. Le Pré-Saint-Gervais er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 5,2 km fra sentrum av Paris. Med en befolkningstetthet på 23 396 innbyggere pr. kvadratkilometer under folketellingen i Frankrike i 1999, var Le Pré-Saint-Gervais det tettest befolkede samfunnet i Europa. Historie. 1. januar 1860 ble Paris utvidet ved å innlemme nabokommuner. Ved den anledningen ble en stor del av Le Pré-Saint-Gervais innlemmet i Paris, og danner nå strøket Pré-Saint-Gervais, i det 19. arrondissement i Paris. Ordenen for handelsfortjenester (Frankrike). Ordenen for handelsfortjenester (fransk: "Ordre du mérite commercial") er en fransk orden innstiftet 27. mai 1939, i 1961 omdannet til Ordenen for handels- og industrifortjenester i 1963 avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats innen handels- og forretningsvirksomhet. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av handels- og industridepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for handelsfortjenester er i gull og består av et tannhjul i kombinasjon med en kompassrose med åtte tagger og på dette en merkurstav med vinger som strekker seg over ordenstegnet opp mot opphenget i ordensbåndet. Åpningene i tannhjulet er dekorert i trikolorens farger. Midtmedaljongen er prydet av et høyrevendt kvinnehode, republikkens personifikasjon, og et seilskip. På revers står innskriften «MERITÉ COMMERCIAL». Ordenstegnet for de forskjellige grader er identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er lyst blått med gylne striper ved kantene. Tildeling. Ordenen for handelsfortjenester ble tildelt mottagere som utmerket seg inne handel og økonomi. Ordenen ble også tildelt for innsats til fremme av utenrikshandel. En minstealder på 35 år og minimum femten års tjeneste var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende seks års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fire års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. I 1952 ble antallet årlige utnevnelser til franskmenn fastsatt til 12 kommandører, 45 offiserer og 125 riddere. I tillegg kom et mindre antall utnevnelser til franskmenn bosatt i utlandet. Meaux. Meaux er en kommune i Seine-et-Marne departementet i regionen Île-de-France regionen i storbyområdet rundt Paris, Frankrike. Den befinner seg 41 km øst-nordøst for Paris. Meaux er en "sous-préfecture" (underprefektur) av departementet og sete for et "arondissement". Selv om det er den mest folkerike kommunen i Seine-et-Marne, er den ikke hovedstaden, det er Melun. Under Hundreårskrigen mellom Frankrike og England førte krigens følger til et bondeopprør i 1358. I 1422 førte Beleiringen av Meaux til en viktig seier for engelskmennene i 1422 under Henrik V. Meaux er kjent for en ostesort av typen brie: Brie de Meaux Høyrehåndsregelen. Retningen til magnetfeltet ("B") er gitt av strømretningen "I".Høyrehåndsregelen er en enkel regel som brukes i elektroteknikken. Den definerer retningen av magnetfeltet som settes opp av en leder som fører elektrisk likestrøm i en gitt retning. Regelen ble foreslått av den engelske fysikeren John Ambrose Fleming sent på attenhundretallet. En tenker seg at tommelen legges langs lederen og de øvrige fingrene griper rundt den. Når strømmen går i retningen som tommelen peker i, blir retningen til det resulterende kretsformige magnetfeltet slik fingrene peker. Man kan alternativt si at når strømmen går inn i planet, går magnetfeltet med urviseren. Det finnes andre, utvidete høyrehåndsregler, som her for vektormultiplikasjon Tommel er a, pekefinger b og langfinger d. Retninger gis av at pekefingeren peker fremover, tommelen opp og langfingeren innover, eller til venstre. Retningen til resultatet av vektormultiplikasjon, ("c") er gitt av faktorene "a" og "b". Candle in the Wind. «Candle in the Wind» er en sang med Elton John. Musikken er av Elton John med tekst av Bernie Taupin, og sangen ble opprinnelig skrevet i 1973 til ære for Marilyn Monroe som døde 11 år tidligere. I 1997 fremførte Elton John en ny versjon av sangen som en hyllest til Diana av Wales. Denne versjonen av sangen ble utgitt som singel og nådde førsteplassen i mange land, og ble en mye større suksess enn den opprinnelige versjonen. Informasjon. Den opprinnelige versjonen av sangen ble utgitt som singel fra albumet "Goodbye Yellow Brick Road" (1973). Teksten i sangen er en sympatisk skildring av livet til Marilyn Monroe. Singelutgivelsen av den originale sangen nådde nummer elleve på hitlistene i Storbritannia i 1974. På den tiden ble den ikke gitt ut som singel i USA, da «Bennie and the Jets» ble valgt i stedet. Denne versjonen blir rangert på 347. plass på musikkmagasinet "Rolling Stones" liste over «Tidenes 500 beste sanger». Kristian Zahrtmann. «Leonora Christina i fengsel». Den Hirschsprungske Samling «Leonora Christina i Blåtårn», Bornholms Kunstmuseum Kristian Zahrtmann (Peder Henrik Kristian Zahrtmann) (født 31. mars 1843, død 22. juni 1917) var en dansk maler. Han var en del av den danske kunstnergenerasjonen sent på 1800-tallet som sammen med blant annet Peder Severin Krøyer og Theodor Philipsen brøt med arven etter den danske gullalderen, til fordel for naturalisme og realisme. Zahrtmann huskes særlig for sine malerier av historiske kvinneskikkelser, og særlig Leonora Christina Ulfeldt. Zahrtmann var en av initiativtakerne til Kunstnernes Frie Studieskoler, senere kalt Zahrtmanns skole og kom til å prege flere generasjoner i dansk malerkunst. Om sommeren holdt han til i den lille italienske fjelllandsbyen Civita d'Antino sammen med flere kolleger som blant annet Joakim Skovgaard. Han var også blant stifterne av Den Frie Udstilling. Han debuterte med bildet «En Konfirmandinde på Bornholm» i. Det første av hans Leonora Christina-bilder «Slotsfogden skæmter med Kvinderne i den nylig fængslede Kongedatters Kammer på Blaataarn» fra innbrakte ham De Neuhausenske Priser og er det første av nesten 20 bilder basert på Leonora Christinas "Jammers Minde". Utstillinger - utvalg. Representert på Charlottenborg Forårsudstilling flere ganger i tidsrommet 1869-1900, verdensutstillinger, separatutstillinger, Statens Museum for Kunst, Den Hirschsprungske Samling, Den Frie Udstilling, og Bornholms Kunstmuseum. Le Raincy. Le Raincy er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,2 km fra sentrum av Paris. Le Raincy er underprefektur i departementet Seine-Saint-Denis og hovedsete for arrondissementet Le Raincy. Befolkningen er ikke så stor i forhold til nabokommunene, men det faktum at det er et administrasjonssenter, og at det er etablert mange utdanningsinstitusjoner der, gjør den viktigere enn befolkningsstørrelsen skulle tilsi. Historie. I der 17. og 18. århundre var Raincy primært kjent for at slottet som lå der, og som nå er revet. Kommunen Le Raincy ble dannet 20. mia 1869 ved å skille ut deler av arealet til Livry-Gargan og slå det sammen med deler av arealet til Clichy-sous-Bois og en liten del av arealet til Gagny. Notre-Dame du Raincy. Byen har i dag mange turister som hovedsakelig kommer for å se kirken Notre-Dame du Raincy. Den ble tegnet av brødrene Auguste og Gustave Perret og bygd i 1922-1923, og var den første kirken bygd av armert betong, uten ekstern utsmykning. Kirken står på lista over historiske monumenter. Den ble restaurert i 1990-årene og er i jevnlig bruk. Mange av de besøkende kommer fra Japan, da en mindre replika av kirken er bygd i en av Tokyos forsteder. Réunion nasjonalpark. Kartet viser både kjerneområdet og randsonen i nasjonalparken a>ordenen er en av mange endemiske planter i parken Réunion nasjonalpark ligger på den franske øya Réunion, utenfor Madagaskar i Indiahavet, og ble opprettet i 2007 for å beskytte naturen på det indre av øya. Planene om å etablere en nasjonalpark ble først lansert i 1992. Målet var å beskytte det artsrike landskapet med mange endemiske arter på den vulkanske øya, og å ivareta ta en bærekraftig utvikling i øysamfunnet. Underveis i planarbeidet hadde parken det foreløpige navnet «Les Hauts nasjonalpark» (fransk for "høydenes"). Parken omfatter de to tidligere naturreservatene "Saint-Philippe Mare-Longue naturreservat" fra 1991 og "La Roche Écrite naturreservat" fra 1999. Parken har en utstrekning på 1 054 km². Av dette ble et kjerneområde på 718 km² oppført som verdensarvområde i 2010. Landskapet domineres av to vulkanske fjelltopper, og preges ellers av brattheng og røft terreng med både subtropisk regnskog, tåkeskog og høysletter. Alt i alt er det mange ulike habitat innenfor området, og UNESCO regner nasjonalparken som det viktigste tiltaket for å beskytte biologisk mangfold i øygruppa Maskarenene. Kunstnernes Frie Studieskoler. Kunstnernes Frie Studieskoler var en dansk kunstskole etablert i København i 1882 som en protest mot Kunstakademiets kunstsyn og opptaksregler og for å ha et alternativ til Kunstakademiets utdanningsprogram. Kunstnernes Frie Studieskoler eksisterte frem til 1912 og var en sentral institusjon innen Det moderne gjennombrudd i dansk kunst. Johan Rohde var en av initiativtakerne til skolen etter at han hadde forlatt Kunstakademiet samme år. Laurits Tuxen var skolens første leder og P.S. Krøyer en av lærerne. Allerede i 1883 fikk skolen offentlig støtte økonomisk og ble dermed et anerkjent alternativ til Kunstakademiet. Zahrtmanns skole. To år etter stiftelsen ble det lagt til en Forberedelsesklasse som først ble ledet av Frans Schwartz, men i 1885 ble Kristian Zahrtmann leder av denne og under ham ble Forberedelsesklassen utviklet til en selvstendig enhet. Zahrtmanns skole var av stor betydning for gruppen som ble kjent under navnet Fynboerne på grunn av sin tilknytning til Fyn. Blant Zahrtmanns studenter var blant annet Peter Hansen, Fritz Syberg, Poul S. Christiansen, Johannes Larsen, Oluf Hartmann, Karl Isakson, Edvard Weie, Harald Giersing og Olaf Rude. Fontenay-sous-Bois. Fontenay-sous-Bois er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,3 km fra sentrum av Paris. La place du Général Leclerc Navn. Navnet Fontenay er registrert i middelalderen som "Fontanetum", som betyr «kilden», som kommer fra middelalderlatinske "fontana" («naturlig kilde»). Kommunen er også kjent under navnene "Fontenay-les-Bois" (som betyr «Fontenay ved skogen»), "Fontenay-sur-le-Bois" (som betyr «Fontenay over skogen») og Fontenay-sous-Bois (som betyr «Fontenay under skogen»), men til slutt tidlig i det 19. århundre ble det siste det eneste brukte navnet. Skogen som refereres til i kommunens navn er Bois de Vincennes. Historie. I 1929 tapte kommunen Fontenay-sous-Bois over en tredjedel av sitt område når Paris annekterte Bois de Vincennes hvor en stor del av tilhørte Fontenay-sous-Bois. Fontenen. Fontenen «La fontaine des Rosettes» ble tapt under den andre verdenskrig. Flere år senere ble den ved en tilfeldighet funnet på et marked i Sør-Frankrike. Byen Fontenay-sous-Bois fikk den tilbake og satte den tilbake på sin plass hvor den står den dag i dag. Transport. Fontenay-sous-Bois betjenes av Fontenay-sous-Bois stasjonen på Paris RER linje A. Den betjenes også av Val de Fontenay stasjonen, som er en overgangsstasjon for Paris RER linje A og RER linje E. Å fjerne brukne ribben. «Å fjerne brukne ribben» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. Originalen bærer tittelen «Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree» og ble en stor hit med Tony Orlando and Dawn i 1973. Irwin Levine og Larry Russell Brown skrev sangen. Jeg-personen i originalteksten har nettopp blitt løslatt fra et tre års fengsels opphold, og er på vei hjem til sin kjære som han håper fortsatt er glad i ham. Dersom hun har bundet et gult bånd rundt eiketreet i hagen, er det et hint om at han kan komme inn. Når bussen når fram til eiendommen, ser han ikke et gult bånd, men derimot hundre rundt eiketreet. I Prima Veras versjon er det Jahn Teigen synger versene, mens han får med seg Tom Mathisen i refrengene. Prima Veras tekst handler om å ordne opp i sine sykdomstilfeller og operere seg selv i stedet for å gå til lege. Det er derfor sannsynlig at teksten er et spark til helsevesenet som enten skulle legge ned sykehus eller avdelinger i tiden rundt "Salmer og sanger vi gjerne hiver" sin utgivelse. Teigen synger med tilgjort talefeil; J i stedet for R i mange ord; ergo kan teksten ses på som et spark til Torbjørn Mork som var helsedirektør i Norge fra 1972–1992. Mork hadde en slik talefeil (som ble parodiert av Trond Kirkvaag). På slutten synger de: «Fjerne brukne ribben – Terje Fjærn har brukne ribben». Ellers tjuvstarter Teigen noen takter for tidlig med ordene «hvis du...» helt i starten av sangen. Denne feilen gjorde han igjen på scenen i 2000/2001. Herodes Falsk lo godt av dette da Prima Vera ble intervjuet på P4 i november 2001 i forbindelse med utgivelse av "Prima Vera (a)live". Sangen ble også utgitt januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 14) og oktober 2001 på DVD "Prima Vera (a)live". Den blodige mai. „200 døde den 1. mai?“ „De forbryterske planene til kommunistene.“(Aftenutgaven av „Vorwärts“, Berlin, 29. april 1929) Den blodige mai (tysk: "Blutmai"), også kalt mai-urolighetene, er benevnelsen på politiske opptøyer som fant sted i Berlin fra 1. mai til 3. mai 1929. I desember 1928 hadde politiets president i Berlin, Karl Friedrich Zörgiebel, nedlagt forbud mot alle utendørs demonstrasjoner og folkemøter. Men Kommunistische Partei Deutschlands (KDP) overholdt ikke forbudet, og oppfordret til en massedemonstrasjon. Det kom til borgerkrigs-lignende kamper mellom politi og tilhengere av kommunistene. Totalt kostet kampene 30 menneskeliv, og etterlot seg nesten 200 sårede. Mer enn 1200 demonstranter ble arresterte. Mistanken om at KDP hadde planlagt det voldsomme sammenstøtet, kunne ikke bevises. Senere syntes flere mottatte telegrammer fra Moskva å indikerer dette. Den prøyssiske regjeringen reagerte med å oppfordre til forbud av KDP og alle dets datterorganisasjoner. Severing, som i mellomtiden var blitt innenriksminister, avviste dette som uklokt og ugjennomførbart. Uansett la regjeringen ned forbud mot det venstreekstreme Rotfrontkämpferbund. Disse hendelsene styrket de anti-sosialdemokratiske holdningene i KDP. Ernst Thälmann betegnet SPD som et parti for «sosial-fascisme», og karakteriserte dette som en spesielt farlig form for fascisme. Og KDP rettet nå sin politikk mot «hovedfienden» SPD. Ordenen for håndverksfortjenester (Frankrike). Ordenen for håndverksfortjenester (fransk: "Ordre du mérite artisanal") er en fransk orden innstiftet 11. juni 1948 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats innen håndverk. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for håndverk. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for håndverksfortjenester består av en femtagget stjerne men strålegrupper i vinklene. Stjernen er i gull for de to øverste gradene, men i sølv for den laveste. Midtmedaljongen bærer et kvinnehode, republikkens personifikasjon, "en face". Medaljongen er omgitt av en blåemaljert bord med innskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» og «• 1948 •» Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en laurbærkrans. På revers har midtmedaljongen omskriften «MÉRITE ARTISANAL, LABEUR, QUALITÉ» ("håndverksfortjeneste, arbeid, kvalitet"). Ordenstegnet for de forskjellige grader er identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er blått med fire sølvstriper i midten. Tildeling. Ordenen for håndverksfortjenester ble tildelt mottagere som utmerket seg ved innsats for å opprettholde, utvikle og utbre håndverksfagene, fremme kvalitet i håndverkernes arbeid, og ved fremragende ferdigheter og kvaliteter i utøvelsen av sitt fag. Også innsats for håndverksfagenes organisasjoner kunne belønnes med denne ordenen. Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen. En minstealder på 40 år og minimum tjue års innsats som håndverker var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende åtte års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fem års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Utledninger kunne også tildeles Ordenen for håndverksfortjenester, da direkte til den grad som ble ansett passende. Å nei, slanke meg. «Å nei, slanke meg» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen heter «Honky Cat» og ble skrevet av Elton John (melodi) og Bernie Taupin (tekst). Elton John ga den først ut på musikkalbumet "Honky Château" i mai 1972. Deretter ble den sluppet på singel måneden etter. Originaltekstens jeg har lyst til å bryte med livet på landet og flytte til storbyen, noe han blir frarådet i å gjøre av sine nærmeste. Prima Veras tekst handler om en person som har fedme, men som ikke orker å gjøre noe som helt med det. Jahn Teigen spiller denne rollefiguren, mens Tom Mathisen er en slags trøstende kamerat. All sannsynlighet taler for at teksten er et spark til slankehysteriet. Grete Roede startet opp sin virksomhet allerede i 1974. «Å nei, slanke meg» ble september 2000 gitt ut på "Rest of the best vol 2,5". Achacachi. Achacachi er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 7 540. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 10 429. Achocalla. Achocalla er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 10 369. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 13 118. Willy Leow. Willy Leow (født 25. januar 1887 i Brandenburg an der Havel, død 3. oktober 1937 i Sovjetunionen) var en tysk håndverker og politiker (Kommunistische Partei Deutschlands) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Willy Leow gikk på folkeskolen i Berlin, og ble utdannet som håndverker ved Arbeiderhøgskolen i den samme byen. Frem til 1916 var han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). I 1917 var han en av grunnleggerne av Spartakistforbundet, og samme år ble han medlem av Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands. I 1918 var Willy Leow en av grunnleggerne av Kommunistische Partei Deutschlands (KDP). I 1925 ble han nestformann i Roter Frontkämpferbund, og fra 1928 til 1933 var han innvalgt i Riksdagen til Weimarrepublikken. Vaujours. Vaujours er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,2 km fra sentrum av Paris. Historie. Vaujours var et strategisk sted under Slaget ved Marne i september 1914, som var et av de viktigste slagene under den første verdenskrig. Eksterne lenker. Vaujours Viacha. Viacha er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 29 108. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 36 824. Tipuani. Tipuani er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 563. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 2 782. Teoponte. Teoponte er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 1 421. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 1 798. Villetaneuse. Villetaneuse er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,1 km fra sentrum av Paris. Utdanning. Kommunen er kjent for sitt universitet, Université Paris XIII. Eksterne lenker. Villetaneuse De platt-fote menn (Prima Vera). «De platt-fote menn» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originaltittelen er Kalinka og ble skrevet i 1860 av Ivan Larionov, men blir allikevel regnet som en tradisjonell russisk sang hvor ingen har opphavsrett. Tekstens jeg sliter seg helt ut med å jobbe. Jahn Teigen synger og peser etter hvert som tempoet øker. Ganske sikkert et humoristisk spark til trenehysteri. Prima Veras versjon ble også utgitt i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD spor 9) Korea Army Academy, Yeongcheon. Korea Army Academy, Yeongcheon eller KAAY (tidligere "Korea Third Military Academy") er et sørkoreansk militærakademi for høyskoleutdanning og militær trening av offiserer. Skolen ligger i Yeongcheon, sør i Nord-Gyeongsang. Skolen kalles også "Cungsungdae" (충성대, 忠誠臺). Sica Sica. Sica Sica er en by i departementet La Paz i Bolivia. Byen hadde ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 3 831. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 4 847. Daniel Gillois. Joseph Maurice Edgard Daniel Gillois (født 6. februar 1888, død 28. desember 1959) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gillois vant en olympisk sølvmedalje under OL 1936 i Berlin. Han og hesten «Nicolas» var med på det franske laget som kom på andre plass i dressurkonkurransen bak Tyskland. De andre på laget var Gerard de Ballorre på hesten «Debaucheur» og André Jousseaume på «Favorite». I den individuellle dressurkonkurransen ble han nummer ni. To slapphe mennesker. «To slapphe mennesker» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen heter «Two Sleepy People». Melodien ble skrevet av Hoagy Carmichael og teksten av Frank Henry Loesser. Den ble fremført i filmen "Thanks for the Memory" fra 1938 av Bob Hope og Shirley Ross. Samme år ble den utgitt på plate av både Hoagy Carmichael og Fats Waller and His Rhythm. Prima Veras tekst er direkte oversatt og blir sunget av Tom Mathisen og Turid Backer. Den handler om et par som sitter i en stol sammen på nattetid. De sier ikke stort men koser seg veldig i hverandres selskap. De avslutter med et smellkyss. Teksten var en av de få Prima Vera sangene som Herodes Falsk ikke var med på å skrive/oversette, og sangen ble med siden de manglet noen minutter til å fylle opp albumet. Backer er forøvrig avbildet på innsiden av albumomslaget hvor hun er i studio ved mikrofonen, og Mathisen kjente henne siden de den gang jobbet sammen i et reklamebyrå. Mathisens kone heter forøvrig også Turid til fornavn, men er ikke samme person som Backer. «To slapphe mennesker» ble i år september 2000 gitt ut på "Rest of the best vol 2,5". Gérard de Balorre. Gérard de Balorre (født 25. november 1899, død 1974) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ballore vant en olympisk sølvmedalje under OL 1936 i Berlin. Han og hesten «Debaucheur» var med på det franske laget som kom på andre plass i dressurkonkurransen bak Tyskland. De andre på laget var Daniel Gillois på hesten «Nicolas» og André Jousseaume på «Favorite». I den individuellle dressurkonkurransen ble han nummer seks. Le Bourget. Le Bourget er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,1 km fra sentrum av Paris. En liten del av Le Bourget lufthavn ligger innenfor kommunegrensene til Le Bourget, som allikevel har gitt navn til flyplassen. Mesteparten av flyplassen ligger i kommunene Dugny, Bonneuil-en-France, og Gonesse. Det Franske Luft- og romfartsmuseet ligger i Le Bourget. Chelles (Oise). Chelles er en kommune i departementet Oise i regionen Picardie nord i Frankrike. Den gamle grønne prammen (Prima Vera). «Den gamle grønne prammen» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Ettersom John Henry Mathisen (faren til Tom Mathisen) hadde hjulpet Prima Vera med trekkspill på sangen «Det er Norge som er bra» på platen "Brakara", lot de ham få bidra med en egen sang på "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Han kom med «Den gamle grønne prammen» som han påsto han hadde laget selv. Herodes Falsk fant ut at det ikke stemte. Opprinnelig er sangen en svensk vals med tittelen «I vårt lilla rum med kokvrå». Melodien ble skrevet av Nils-Georg (pseudonym for Nils Perne og Georg Eliasson) og teksten av Torbern Cassel. Den ble spilt inn på plate av Dragspelskvartetten Karlssons blå gossar med refrengsang av Nils Ericson (1931). Zetterstrøm & Kristoffersen skrev en norsk tekst med tittelen «Den gamle grønne prammen». Zetterstrøm og Kristoffersen med kvintett spilte den inn i Oslo 19. august 1931. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3875 og His Master's Voice A.L. 2093. Teksten handler om en pram som tekstens jeg pusser opp og bruker til hyggelige stunder. John Henry (med kallenavnet Joku Fahr) spiller trekkspill, og har med seg blant annet sønnen Tom på allsang (muligens er Jahn Teigen med også). Ellers består instrumenteringen av akustisk gitar og bass. «Den gamle grønne prammen» ble i september 2000 gitt ut på "Rest of the best vol 2,5". Jan de Bruine. Jan Adrianus de Bruine (født 15. juli 1903, død 4. april 1983) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. de Bruine vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1936 i Berlin. Med hesten «Trixie» var han med på det nederlandske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Tyskland. De andre på laget var Johan Greter på «Ernica» og Henri van Schaik på «Santa Bell». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom de Brunie og «Trixie» på ellevte plass. Coubron. Coubron er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,1 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Coubron Sjak R. Haaheim. Sjak R. Haaheim (født 1965) er advokat i Drammen. Han har tidligere vært anklager i påtalemyndigheten (2001–2010), både i Oslo politidistrikt og Søndre Buskerud politidistrikt. Før han tok fatt på sin juridiske karriere, arbeidet han som pressemann i Farsunds Avis (1985–1990), Fædrelandsvennen (1990–1993) og Verdens Gang (1993–2001). Familievold - vold i nære relasjoner. Haaheim har siden han arbeidet på Stovner politistasjon (fra 2001) vært engasjert i bekjempelse av familievold, som han mener er et omfattende samfunnsproblem. Både som anklager og som advokat har han forelest for helsevesenet, politiet, barnevernet og andre aktører. I det offentlige rom har han vært kritisk til manglende satsing på bekjempelse av vold i nære relasjoner, som han har anslått koster samfunnet 20 milliarder kroner årlig. Barns rett til ikke å være vitne til voksen vold er også et område hvor han har engasjert seg. Haaheim deltok i arbeidet med å lage veilederen Politiets arbeid med vold i nære relasjoner i regi av Politidirektoratet (2008), og var medlem i prosjektgruppa som etablerte Barnehuset i Oslo i 2009. I 2011 ble han utnevnt som medlem i Advokatforeningens faste utvalg for bistandsadvokater. What Do I Have to Do? «What Do I Have to Do?» er en dansepop-sang skrevet og produsert av Stock Aitken Waterman for Kylie Minogues tredje studioalbum "Rhythm of Love" (1990). Det fikk en samlet positiv mottakelse fra kritikere. Sangen ble utgitt som den tredje singel den 21. januar 1991 og var en europeisk hit, nådde Topp 10 i Storbritannia. De gamle guttene fra Brazil (Prima Vera). «De gamle guttene fra Brazil» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originaltittelen er «The Coffee Song» som ofte hadde undertittelen «They've Got an Awful Lot of Coffee in Brazil». Melodien ble skrevet av Bob Hillard og teksten av Dick Miles. Frank Sinatra ga ut originalen i 1946 og i teksten påstås det at siden det er overflod med kaffe, så får hverken innfødte eller turister servert andre drikkevarer enn nettopp kaffe. Prima Veras tekst formidlet av Tom Mathisen, hander om kriminelle som rømmer til Brasil, tar plastiske operasjoner og på den måten kan nyte det frie livet i eksil vekk fra lovens lange arm i sitt opprinnelige land. De møtes daglig på strendene og mimrer om gamle dager. Helt på slutten sier Mathisen Zakopane som avslutningseffekt. Det skal ikke utelukkes at det er Mathisen som spiller jazz solo-gitaren i instrumentalpartiet. Han var og er fortsatt veldig opptatt av jazz. «De gamle guttene fra Brazil» ble også utgitt i juni 1999 på Prima Vera Show (bonus CD spor 13) En mulig inspirasjon til sangens tittel kan være filmen "Guttene fra Brasil ("The Boys from Brazil"). Dugny. Dugny er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,4 km fra sentrum av Paris. Omtrent en tredjedel av Le Bourget lufthavn ligger innenfor kommunegrensene til Dugny, inkludert hovedterminalen. Flyplassen har på tross av det navn etter nabokommunen Le Bourget. Eksterne lenker. Dugny Bordeaux (vin). Bordeaux er et vindistrikt i Frankrike med en årlig produksjon av rundt 700 millioner flasker vin derav 80% rødvin. Karakteristisk for rødvinene fra Bordeaux er deres mørke røde farve: derav bordeauxrød. Historie. Vindyrkning i området kom i gang etter Kristi fødsel, den første kilde for det er fra Plinius den eldre 71 e.Kr. I lang tid ble vinen dyrket for det lokale markedet. Det forandret seg drastisk da Aquitaine ble engelsk territorium gjennom giftemålet mellom Eleonore av Aquitaine og Henrik II av England i 1152. På 1300-tallet var eksporten i snitt 800.000 hl vin, derav minst halvparten til England. Bordeaux skipsflåte på denne tiden var anslått til 900 skip. Vinen på denne tiden var lysere enn dagens Bordeaux, derav navnet Clairet (engelsk: Claret), som vinen hadde og har på det engelske markedet. Selv om området ble fransk igjen i slutten av Hundreårskrigen 1453 var varige bånd knyttet og regionen var i lang tid Englands hovedleverandør for rødvin. På 1600-tallet gjorde oppdagelsen av svovel og lagring på flaske vinen mer holdbar og lagringsdyktig. På denne tiden oppsto de første Châteauene, ofte eid av handelsfamilier. Siden de var eid av borgerlige og ikke adelen overstod de den franske revolusjonen forholdsvis uskadet. På 1800-tallet var Bordeauxvinene sterk etterspurt og mange ble rik. På denne tiden ble mange av vinslottene bygget som er så karakteristisk for store vingårder i Bordeaux. I 1855 ble den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855 foretatt. Her ble de 61 beste vinslott inndelt i fem Cru'er. Inndelingen er den samme i dag og slottene i Premieur Cru klassen er fortsatt sett på som de ypperste. Ifra omtrent 1870 ble også Bordeaux rammet av den amerikanske vinlusen og meldugg, som ødela vinstokkene og nesten stoppet vinproduksjonen i distriktet; nesten alle vingårdene ble ødelagt. Denne krisen førte til mange tvilsomme forsøk å forbedre kvaliteten og avlingene selv om de unge, nyplantede vinstokkene ikke kunne levere noen av delene. Dette førte til de første offisielle reguleringen av området rundt 1911. Disse skulle bli til Appellation d'Origine Contrôlée (AOC) systemet i 1936. Først etter første verdenskrig begynte vinproduksjonen å komme opp på gamle høyder. Etter annen verdenskrig har kvalitetsvin fra Bordeaux hatt en eventyrlig utvikling i anseende og pris. Bordeauxvinens stil og druer ble etterlignet/tatt i bruk verden over. De beste châteauene klarer å oppnå fantastiske priser og vinene er til dels spekulasjonsobjekter. Denne oppgangen førte til planting av vin i hele distriktet og en overproduksjon av viner av lavere kvalitet. I tillegg har fransk innlandskonsum av vin falt. For storappellasjonen AOC Bordeaux faller derfor prisene og økonomisk tilfredsstillende drift av vingårder utenom kvalitetsvinområdene er vanskelig. Druetyper. Rød Bordeaux er vanligvis en blandingsvin. Tillatte druetyper er Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Petit Verdot, Malbec og Carménère, hvorav Malbec and Carmenere er sjeldent brukt. Stort sett er Cabernet Sauvignon (Bordeauxs nest mest plantede drue) den dominerende delen av blandingene i Médoc og resten av venstre bredd av Gironde. Typisk for høykvalitets Chateaux blandinger er 70% Cabernet Sauvignon, 15% Cabernet Franc og 15% Merlot. Merlot (Bordeauxs hyppigst plantede drue) og i mindre grad Cabernet Franc (tredje hyppigst) vil ofte dominere i viner fra Saint-Émilion, Pomerol og andre høyre bredd appellasjoner. Hvit Bordeaux er hovedsakelig og i tilfelle av de søte vinene fra Sauternes utelukkende, laget av Sémillon, Sauvignon Blanc og Muscadelle – Typiske blandinger er 80% Sémillon, 20% Sauvignon Blanc. Andre tillatte druetyper er Ugni Blanc, Colombard, Merlot Blanc, Ondenc og Mauzac. Hans Lunding. Hans Matthiesen Lunding (født 25. februar 1899, død 5. april 1984) var en dansk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lunding vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i feltritt med hesten «Jason» bak tyske Ludwig Stubbendorff på «Nurmi» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp» fra USA Gournay-sur-Marne. Gournay-sur-Marne er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,4 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Gournay-sur-Marne Jeg tar liv (Prima Vera). «Jeg tar liv» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Originalen bærer tittelen «I Got Life» som var fra musikalen "Hair". Melodien er laget av Gal MacDermot og teksten av James Rado og Germone Ragni. Hair hadde sin ur-framføring i oktober 1967, og premiere på Broadway i april 1968. I mars 1979 hadde den filmpremiere. I filmen ser vi hovedpersonen Claude Hooper Bukowski (spilt av John Savage) som går amok i et veldig fint selskap; hopper opp på det lange spisebordet og forteller alle i overklassen at han som er hippie også har liv, hode, hjerne osv. Prima Veras tekst parodierer dette; bytter ut ordet «har» med «tar». Og det ordet behøver ikke nødvendigvis innebære at man stjeler. Jeg-personen tar eksempelvis mat, tran, puls, toget, bussen osv. «Jeg tar liv» ble september 2000 gitt ut på "Rest of the best vol 2,5". L'Île-Saint-Denis. L'Île-Saint-Denis er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,4 km fra sentrum av Paris. Hele kommunen ligger på en øy i Seinen, derav navnet. Matej Delač. Matej Delač (født 20. august 1992 i Gornji Vakuf-Uskoplje) er en kroatisk fotballspiller som spiller keeper for den portugisiske klubben Vitória SC på utlån fra Premier League-klubben Chelsea. Neuilly-Plaisance. Neuilly-Plaisance er en kommune i departementet Seine-Saint-Denis i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 11,8 km fra sentrum av Paris. Historie. Kommunen Neuilly-Plaisance ble opprettet 13. april 1892 ved å skille ut en del av arealet til kommunen Neuilly-sur-Marne. Eksterne lenker. Neuilly-Plaisance Norgesmesterskapet i alpint. Norgesmesterskapet i alpint, eller NM i alpint, er et årlig arrangement som kårer norgesmester i alpin skiidrett. Det kåres norske mestere i slalåm, storslalåm, super-G, utfor og superkombinasjon for kvinner og menn. Eduard Mohr. Eduard Mohr (født 29. juni 1902, død 20. september 1984) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mohr vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Mohr, Hans Howaldt, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Felix Scheder-Bieschin, Fritz Bischoff og Otto Wachs. Chelles (Seine-et-Marne). L'hôtel de ville de Chelles Chelles er en kommune i det østre forstadsområdet til Paris i France. Den ligger i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, 18 km fra Paris sentrum. Kommunen Chelles er del av sektoren Porte de Paris, en av de fire sektorene i nybyen i Marne-la-Vallée. Historie. Paleolittiske gjenstander ble oppdaget ved en tilfeldighet på Chelles av banebrytende den 19. århundre antropologen Louis Laurent Gabriel de Mortillet (1821–1898), han navnga det tilsvarende kulturelle stadium av paleolittiske etter kommunen: «Chellean», i dag kjent som «Oldowan». Ved den merovingiske villaen "Calae" ble klosteret Notre-Dame-des-Chelles grunnlagt av Balthild, en 7. århundre dronning av frankerne. Den var i stor grad ødelagt under den franske revolusjon. Geografi. Det er to hovedgater i Chelles, Avenue Foch og Avenue de la Résistance. Transport. Chelles betjenes av Chelles – Gournay stasjonen på Paris RER linje E og av Transilien Paris – Est forstadsjernbanelinje. Otto Wachs. Otto Wachs (født 23. juli 1909) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wachs vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Wachs, Hans Howaldt, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Felix Scheder-Bieschin, Fritz Bischoff og Eduard Mohr. Phil Jones (fotballspiller). Philip Anthon «Phil» Jones (født 21. februar 1992) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Manchester United i engelske Premier League. 13. juni 2011, sa Manchester United at de hadde nådd en avtale å signere Jones. Det skal være ukjent over hvor mye Manchester United betalte for nitten-åringen. Jones kom til Manchester United fra Blackburn Rovers. Phil Jones spiller primært midtstopper, men han kan også spille høyre back eller defensiv midtbane. Phil Jones fikk sin debut for Manchester United i Community Shield finalen mot Manchester City, da han kom inn for Rio Ferdinand på stillingen 0-2 til City. Kampen endte til slutt 3-2 til Manchester United. Fritz Bischoff. Friedrich «Fritz» Bischoff (født 6. desember 1905) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bischoff vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Bischoff, Hans Howaldt, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Felix Scheder-Bieschin, Otto Wachs og Eduard Mohr. Norgesmesterskapet i alpint 2011. Norgesmesterskapet i alpint 2011 var det norske mesterskapet i alpin skiidrett. Mesterskapet ble arrangert i to deler. Del 1 fra 20.- til 24. mars i Oppdal og del 2 holdt sted i Trysil den 26.- og 27. mars. Lotte Smiseth Sejersted vant samtlige øvelser for kvinnene. Hos herrene vant Kjetil Jansrud super-g og storslalåm, Kristian Haug utfor, Lars Elton Myhre superkombinasjonen og Truls Johansen slalåm. Komiker Henrik Elvestad deltok for arrangørklubben Trysilgutten i slalåm for herrer. Han ble nummer 26 av 26 startende, 1 minutt og 56 sekunder bak vinneren Johansen. Utfor. Dato: 20. mars Super-G. Dato: 21. mars Storslalåm. a> (Steinkjer) endte på en tredjeplass i Storslalåm under NM 2011. Dato: 26. mars Slalåm. a> (Asker) endte på en syvendeplass i Slalåm under NM 2011. Dato: 27. mars Superkombinasjon. Dato: 22. mars Utfor. Dato: 20. mars Super-G. Dato: 21. mars Storslalåm. a> (Stabæk) vant Storslalåm under NM 2011. Dato: 26. mars Slalåm. a> (Ingierkollen) endte på en fjerdeplass i Slalåm under NM 2011. Dato: 27. mars Superkombinasjon. Dato: 22. mars Eksterne lenker. 2011 alpin 2011 Give Me Just a Little More Time. «Give Me Just a Little More Time» er en sang skrevet og produsert av Brian Holland, Lamont Dozier, Edward Holland jr. og Ron Dunbar. En coverversjon ble spilt inn i 1991 av den australske sangeren Kylie Minogue. Det var en av de siste sporene som ble innspilt for hennes fjerde album "Let's Get to It" (1991). Den ble utgitt som singel i januar 1992 og nådde som nummer to på UK Singles Chart. Pieschen. Pieschen er en bydel i Dresden på høyre side av Elben, nordvest i byen. Bydelen ble nevnt som "Peschen" (sorbisk for sandområde) første gang i 1292. Rester av den gamle gassendorf, en landsbyform fra middelalderen, kan ses i Robert-Matzke-Straße og i Altpieschen.Pieschen var opprinnelig en fiskerlandsby, men opplevde med den første tyske jernbanen i 1839 og ferdigstillelsen av havnen i 1859 en økonomisk oppgang. Fra 1860 utviklet bydelen seg til et arbeiderstrøk med treetasjes bygårder og bakgårder. Idag bebos bydelen av en fremfor alt ung befolkning. "Bürgerstrasse" er bydelens hovedgate i landsbyen som ble innlemmet i Dresden i 1897. "Ball- und Brauhaus Watzke" er et populært musikk- og restaurantlokale med uteservering. Severdigheter. I bydelen finnes Dresden sporveismuseum. Josephkirken (katolsk) er oppført i neoromansk stil og ligger i Rehefelderstrasse. Den evangeliske Markuskirken ligger i Bürgerstrasse. Palariket. Palariket eller Pala-dynastiet var et av de viktigste mellomkongedømmene i India, og eksisterte fra 750 til 1174. Riket ble styrt av et buddhitisk dynasti fra Bengal i den østre delen av det indiske subkontinent, og herskernes navn endte alle med -"pala" (moderne bengali: পাল; "Pāl"), som betyr "beskytter", mens palaene av sine fiender ofte ble beskrevet som "herrene av Gauḍa". Palaene var tilhengere av mahayana- og vajrayana-retningene innenfor buddhismen. Dynastiets første hersker var Gopala, som kom til makten i Gaur i 750 i gjennom et demokratisk valg, et av de første demokratiske valgene i Sør-Asia siden Mahajanapadas-tiden. Gopala styrte fram til 770, og befestet sin makt i hele Bengal. Hans buddhistiske dynasti kom til å vare i fire århundrer, og sørget i denne perioden for stabilitet og velstand i hele Bengal. Palaene bygde mange templer og kunstverk, og støttet universitetene i Nalanda og Vikramaśīla. Den største buddhistklosteret på det indiske subkontinentet, Somapura Mahavihara, ble bygd av en av de senere palaene, Dharmapala. a>universitetet", et av verdenshistoriens første store universitet, som nådde sitt høydepunkt under palaenes styre. Bilde fra januar 2007. Under Dharmapala og Devapala nådde Pala-dynastiet sin største utstrekning, og Dharmapala erobret også de nordlige delene av subkontinentet, men dette førte til en ny maktkamp om kontrollen over India. Devalapa, Dharmapalas etterfølger, fortsatte med å erobre nye områder i og utenfor Sør-Asia. Hans rike strakte seg fra Assam og Utkala til Kamboja (i dag i Afghanistan i nordvest og til Deccan i sør. I følge palaenes kobberinskripsjoner ødela Devapala utkalaene, erobret Pragjyotisha i Assam, knuste hunaenes ære og ydmyket herrene til pratiharaene, gujaraene og dravidaene. Devapalas død endte dynastiets framgang, og i den følgende perioden ble flere uavhengige kongedømmer og dynastier dannet. Riktignok klarte Mahipala I å reversere denne prosessen ved å gjenerobre hele Bengal og utvide å riket, som under hans styre overlevde invasjoner fra Rajendra Chola Is dynasti og Chalukya-dynastiet. Etter Mahipala I begynte dynastiet igjen en nedgangsperiode fram til Ramapalas styre. Ramapala var den siste av de store palaene, og klarte til en viss grad å gjenopprette dynastiets posisjon. Han knuste opprøret i Varendra og erobret områder i Kamarupa, Orissa og Nord-India. Palariket kan regnes som Bengals gullalder, siden bengalerne aldri før hadde nådd tilsvarende makthøyder. Palaene var også ansvarlige for spredningen av mahayana til Tibet, Bhutan og Burma, og gjennom å føre en intensiv handel hadde de også innflytelse i Sørøst-Asia, noe man kan se ut i fra arkitekturen og skulpturene til Saliendrariket på Java, Malaya og Sumatra. Etter angrep fra Sena-dynastiet etter Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khiljis muslimske invasjon ble Palariket gradvis disintegrert i det tolvte århundre. Peter Bischoff. Peter Bischoff (født 24. mars 1904, død 1. juli 1976) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bischoff ble olympisk mester seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Wannsee» sammen med Hans-Joachim Weise, som vant starbåt-klassen foran den svenske båten «Sunshine» og «Bem II» fra Nederland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Hans-Joachim Weise. Hans-Joachim Weise (født 15. november 1912) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Weise ble olympisk mester seiling under OL 1936 i Berlin. Han og Peter Bischoff var med på den tyske båten «Wannsee» som vant starbåt-klassen foran den svenske båten «Sunshine» og «Bem II» fra Nederland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Fabien Lefèvre. Fabien Lefèvre (født 18. juni 1982 i Orléans) er en fransk padler. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok sølv i slalåm K-1 bak Alexander Grimm fra Tyskland. Han har også tilsammen fem gull i VM og en bronsemedalje fra Sommer-OL 2004 i Athen. Marie Delattre. Marie Delattre (født 4. mars 1981 i Arras) er en fransk padler. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse i K-2 500 meter sammen med Anne-Laure Viard. Hun har også to bronser fra VM i padling. Anne-Laure Viard. Anne-Laure Viard (født 7. juni 1981) er en fransk padler. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse i K-2 500 meter sammen med Marie Delattre. Hun har også tre bronser fra VM i padling. Norgesmesterskapet i alpint 2006. Norgesmesterskapet i alpint 2006 var det norske mesterskapet i alpin skiidrett. Mesterskapet ble arrangert fra 19. til 26. mars 2006. Aksel Lund Svindal ble historisk med å vinne samtlige fem øvelser i NM. Utfor. Dato: 22. mars Super-G. Dato: 24. mars Storslalåm. Dato: 26. mars Slalåm. Dato: 27. mars Superkombinasjon. Dato: 26. mars Utfor. Dato: 22. mars Super-G. Dato: 24. mars Storslalåm. Dato: 26. mars Slalåm. Dato: 27. mars Superkombinasjon. Dato: 27. mars Ski Bob Maas. Adrianus Lambertus Joseph «Bob» Maas (født 18. oktober 1907 i Nederlandsk India, død 17. desember 1996 i Hilversum) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Maas vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i olympiajolle bak Jacques Lebrun fra Frankrike. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han en bronsemedalje. Sammen med Willem de Vries Lentsch var han med på den nederlandske båten «Bem II» som kom på tredje plass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee» og «Sunshine» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Jonathan Coeffic. Jonathan Coeffic (født 1. juni 1981 i Villeurbanne) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i dobbeltfirer sammen med Pierre-Jean Peltier, Julien Bahain og Cédric Berrest. Pierre-Jean Peltier. Pierre-Jean Peltier (født 20. mai 1984 i Pont-à-Mousson) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i dobbeltfirer sammen med Jonathan Coeffic, Julien Bahain og Cédric Berrest. Ettore Roesler Franz. Ghetto i Roma, ca 1880. Ettore Roesler Franz (født 11. mai 1845, død 26. mars 1907) var en italiensk maler og fotograf av tysk opprinnelse. Roesler Franz ble født i Roma, som sønn av Luigi og Teresa Biondi, hvor familien eide Hotel dell'Allemagne hvor en rekke prominente gjester har bodd. Familien var tysk av opprinnelse som hadde bosatt seg i Roma på begynnelsen av 1800-tallet og tilhørte Romas aristokrati. Fram til Roesler Franz var 30 var han involvert i familiens forretningsaffærer, særskilt bankaktiviteter. Med kontorer i Via Condotti okkuperte Banca Roesler Franz Ad. & Figli en framtredende posisjon blant italienske banker. Han fullførte sine studier ved Istituto dei Fratelli delle Scuole Cristiane, Collegio di Propaganda Fide og Accademia di San Luca, hvor han studerte arkitektur. Fra 1864 og til 1872 arbeidet han som sekretær ved det engelske konsulatet, og deretter i sin bror Adophs bank i Via Condotti fram til 1875 da han sluttet for å hengi seg til kunsten på heltid. Hans spesialitet som utøver var akvarell. Han grunnla sammen med Nazareno Cipriani en forening for akvarellmalere i Roma hvor han selv var president et antall ganger. Hans mest kjente verk er en serie på 120 akvareller kalt «Roma Sparita» ("Forsvinnende Roma"), hvor han med stor realisme og detaljer avbildet de ulike delene av byen som han forutså ville bli ødelagt i fornyelsen og moderniseringen. Etter en ødeleggende flom i 1870 skjedde det omfattende oppbygging og endring av Roma som hadde blitt utropt til Romas hovedstad det samme året. Roesler Franz fryktet at den raske byutviklingen ville føre til at byen mistet sin historiske helhet, og han satte i gang en omfattende prosess i å fotografere og male de mest utsatte byområdene, særlig langs breddene av elven Tiber hvor de eksisterende bygningene ble revet for å gi plass til høye murer som beskyttelse mot framtidige flommer. Hans bilder var delt inn i 3 serier med 40 bilder i hver. Disse ble utstilt i 1883 ved utstillingen i byen. Mange av akvarellene er i dag på Museo di Roma. I 1878 stilte han ut to arbeider i Paris. I tiden 1878 og fram til 1881 gjorde han flere utenlandsreiser, blant annet til Skottland, Lombardia i nordlige Italia, Venezia og til England hvor han kunne utdype sin teknikk i akvarellmaling, og det var også i England hvor hans kunst ble mest verdsatt av mulige kjøpere, særlig av hans italienske landskapsbilder. Han stilte ut i London i 1885 og 1887, og i 1888 i Berlin, og i 1890 i Dresden og Wien, hvor han mottok en gullmedalje. I 1902 ble han portrettert av Giacomo Balla i et kjent maleri som ble stilt ut i Veneziabiennalen. Hans egne verk besto hovedsakelig av akvareller. Kun ti av hans kjente verker ble gjort i olje eller tempera. Han døde i Roma i 1907, 62 år gammel. Klosterkirken Saint-Savin-sur-Gartempe. Klosterkirken i Saint-Savin-sur-Gartempe er en kirke i romansk stil bygget mellom 1050 og 1300-tallet, i departementet Vienne i regionen Poitou-Charentes, Frankrike. Kirken er kjent for sine mange veggmalerier fra 1100-tallet, som er fremdeles er usedvanlig god bevart. UNESCO omtaler kirken som «den romanske stilens svar på det sixtinske kapell». Kirkens tverrskip ble bygd først, og deretter koret og koromgangene og de fem kapellene i apsiden. I neste byggetrinn ble tre lengder av midtskipet og klokketårnet tilføyet. De seks sidene lengdene av midtskipet ble tilføyet i et tredje byggetrinn. Klokketårnets spir er 80 meter høyt; det ble tilføyd på 1300-tallet. Under kirken finnes en krypt med gravene til de to legendariske martyrhelgnene, brødrene "St Savin" og "St Cyprian"; med fresker som viser scener fra deres liv. Hoysalariket. Hoysalariket (kannada: ಹೊಯ್ಸಳ ಸಾಮ್ರಾಜ್ಯ; IPA;) var et viktig sørindisk kannadigarike som styrte mesteparten av den moderne indiske delstaten Karnataka fra det tiende til det fjortende århundre. Fram til 1187 lå riket riktignok under det vestlige Chalukyariket. Hoysalaherskernes hovedstad var først Belur, men ble siden flyttet til Halebidu. Hoysalaenes herskere var opprinnelig fjellfolk fra Malenadu i Karnataka, en høytliggende i de vestlige Ghatfjellene. I det tolvte århundre, etter at de hadde brukt den voldsomme krigføringen mellom det vestlige Chalukya og Kalachuririket til sin fordel, styrte de over områder i dagens Karnataka og over enkelte tamilske områder i Kaverideltaet mellom Kongu Nadu og Cholarikets områder. Fram til 1200-tallet hadde de fått kontrollen over mesteparten av dagens Karnataka, mindre deler av Tamil Nadu og deler av det vestlige Andhra Pradesh i Deccan. Hoysalaperioden var viktig i utviklingen av sørindisk kunst, arkitektur og religion. I dag blir riket husket først og fremst for sin tempelarkitektur. Over ett hundre templer har overlevd, og er i dag spredt rundt omkring i Karnataka, inkludert det berømte Chennakesavatempelet i Belur, Hoysaleswaratempelet i Halebidu og Chennakesavatempelet i Somanathapura. Hoysalakongene støttet også andre typer kunst, og førte slik til en rik kannada- og sanskritspråklig litteratur. Julien Bahain. Julien Bahain (født 20. april 1986 i Angers) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i dobbeltfirer sammen med Pierre-Jean Peltier, Jonathan Coeffic og Cédric Berrest. Fréjus. Fréjus er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i sørøstre Frankrike. Sammen med naboen Saint-Raphaël er de i realiteten en by. Den nordlige delen av kommunen er en del av Estérel Massif. 2. desember 1959 revnet Malpassetdammen i elven Reyran ovenfor Fréjus og drepte over 400 personer. Historie. Frejus har en middelalderby samt en populær badestrand. Fréjus ble opprettet av romerne, og tiltrekker seg mange turister på grunn av sin historie, sine kulturelle og kunstneriske kvaliteter, dens godt vedlikeholdt strender, havet og sportsfasiliteter. Det finnes mange steder av interesse i området, alle er relativt lett tilgjengelig fra Frejus på grunn av beliggenheten. Historien om Fréjus er også historien om Provence. Den har vært ødelagt flere ganger på tross av tilstedeværelsen av de romerske legioner. I 49 f.Kr. bestemte Julius Cæsar seg for å bygge Adrianveien for å koble Italia sammen med Spania. Phoceanene i Marseille hadde allerede etablert en koloni på stedet, men det var den romerske keiseren som ga havnen sin velstand og byen sitt navn av 'Forum Julii' som betyr 'markedet til Julius;' Han navnga også havnen 'Claustra Maris' (Havets bolt). Byen ble en av de viktigste havnene i Middelhavet, inntil Pax Romana, ved å nekte Forum Julii sine militære aktiviteter, markerte det starten på nedgangen. Tilbakegangen for Roma førte til det samme for byene i imperiet. Mellom det 7. og 9. århundre plyndret muslimer byen flere ganger. Havet flommet inn over kyststripen mens invasjoner av muslimer og pirater etterlot monumentene i ruin. Det var lite igjen av kolonien i det 10. århundre. Mudder fra havet tettet igjen havnen og dannet et stort myrlendt område, som deretter har skilt landsbyen fra havet. Transport. Jernbanestasjonen Gare de Fréjus tilbyr ruter til Toulon, Nice og flere andre regionale destinasjoner. Langdistansedestinasjoner er tilgjengelige fra nærliggende Gare de Saint-Raphaël-Valescure. Motorveien A8 kobler Fréjus med Aix-en-Provence og Nice. Cédric Berrest. Cédric Berrest (født 2. april 1985 i Toulouse) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i dobbeltfirer sammen med Pierre-Jean Peltier, Julien Bahain og Jonathan Coeffic. Werner Krogmann. Werner Herman Otto Krogmann (født 5. februar 1901 i Hamburg, død 19. november 1954) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1952 i Helsingfors. Krogmann vant en olympisk sølvmedalje seiling under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i olympiajolle bak Daniel Kagchelland fra Nederland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Cennétig mac Lorcáin. Cennétig mac Lorcáin (død 951) var en irsk småkonge, og var far til Mathgamain og Brian Bóruma, kjent under sitt anglifisert navn Brian Boru. Styre. Cennétig var konge av Dál gCais, en av de irske stammene til Déisi, et folk i Munster. Deres navn var tilsynelatende av ny opprinnelse, og ble første gang nedtegnet på 930-tallet, og de hadde tidligere vært en uvesentlig del av nordlige Déisi. Kongene i Munster hadde på denne tiden kommet fra Eóganachta, en stor, kompleks gruppe av slektninger som hevdet nedstamming tilbake til Éogan Mór, en legendarisk konge i Munster på 100-tallet. De lærde menn innenfor Dál gCais skaffet en ny og forbedret genealogi (avstamming) for deres konger, og hevdet at de nedstammet fra Eógan Márs bror Cormac Cass. Dál gCais hadde sitt maktsentrum i den østlige delen av det senere grevskapet Clare, en del av region som var kjent som Tuadmumu (senere som Thomond), et navn som første gang er bevitnet i 944 i en rapport om et nederlag til Cennétig ved Gort Rotacháin ved Eóganachta-kongen Cellachán Caisil. I nedtegnelsene som handlet om Cennétigs død i 951 er han omtalt som «konge av Tuadmumu». Barn. Cennétig synes å ha blitt far til mange barn, kanskje så mange som 11 sønner. Hans datter Órlaith ble hustru av Irlands overkonge Donnchad Donn. Hun ble drept i 941, muligens på grunn av utroskap med hennes stesønn Óengus. To av sønnene — Dub og Finn Dub — ble det sagt skal ha dødd ved Gort Rotacháin i 944, to andre, Donncuan og Echthigern, døde i 950 under en invasjon av Munster ved Donnchad Donns etterkommer Congalach Cnogba. Den som etterfulgte Cennétig var tilsynelatende Lachtna, men ble selv drept kort tid etter, og ble da etterfulgt av sin bror Mathgamain. Julien Desprès. Julien Desprès (født 12. mai 1983 i Clamart) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i firer uten styrmann sammen med Benjamin Rondeau, Germain Chardin og Dorian Mortelette. Landvolkbewegung (Schleswig-Holstein). Landvolkbewegung var en sosial og politisk bevegelse i Schleswig-Holstein i slutten av 1920-årene, som bredte seg til andre deler av det tyske rike. Bevegelsen organiserte demonstrasjoner mot Weimarrepublikken, deriblant en skatteboikott, utfordret mer enn en gang statsmakten og benyttet seg av terrorisme. Enkelte personer og auksjonsgrupper fra bevegelsen, som f.eks. Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei eller «Bauerngeneral» Claus Heim fra Sankt Annen i Ditmarsken, var sentrale aktører, men bevegelsen oppfordret fremfor alt til auksjoner fra enkeltmennesker og til spontane auksjoner fra befolkninga på landsbygda. Bevegelsens symbol var en svart fane med en sølvfarget plog og et rødt sverd. Peter Markham Scott. Peter Markham Scott (født 14. september 1909 i London, død 29. august 1989) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Scott vant en olympisk bronsemedalje seiling under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i olympiajolle bak Daniel Kagchelland fra Nederland og Werner Krogmann fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Benjamin Rondeau. Benjamin Rondeau (født 1. oktober 1983 i Verdun) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i firer uten styrmann sammen med Julien Desprès, Germain Chardin og Dorian Mortelette. Germain Chardin. Germain Chardin (født 15. mai 1983 i Verdun) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i firer uten styrmann sammen med Benjamin Rondeau, Julien Desprès og Dorian Mortelette. Dorian Mortelette. Dorian Mortelette (født 24. november 1983 i Martigues) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i firer uten styrmann sammen med Benjamin Rondeau, Germain Chardin og Julien Desprès. Partiprogrammet fra Görlitz. Partiprogrammet fra Görlitz (tysk: "Görlitzer Programm") var et politisk program som ble vedtatt av Sozialdemokratische Partei Deutschlands på partidagen i Görlitz i 1921. Programmet avløste partiprogrammet fra Erfurt av 1891, og ble i 1925 avløst av partiprogrammet fra Heidelberg. Programmet introduserte revisjonisme ved å erstatte den gamle revolusjonære tankegangen med bruken av demokratiske institusjoner til å gjennomføre politiske idéer. Dette innbefattet samarbeid med andre politiske retninger, og på partidagen ble det vedtatt å innlede et politisk samarbeid med Deutsche Volkspartei i Fristaten Preussen. Ladies European Tour 2011. Ladies European Tour 2011 er en serie golfturneringer arrangert av den kvinnelige profesjonelle golftouren i Europa, Ladies European Tour (LET). (*) Ikke-tellende turnering, prispengene regnes ikke på Order of Merit, og seieren regnes ikke som seier på LET. Meisterhäuser. Meisterhäuser (norsk: mesterhusene) var en gruppe hus som Walter Gropius bygde for lærerne på Bauhaus-skolen i byen Dessau-Rosslau i den tyske delstaten Thüringen. Husene var samtidig mønsterhus for moderne boliger på den tiden. Husene var eid av byen Dessau og mestrene leide boligene. Fra øst mot vest var det ett hus for Gropius alene, deretter tomannsboliger for Moholy-Nagy og Feininger, Muche og Schlemmer og Klee og Kandinsky. Husene er karakteristiske med sin kubiske form, med flatt tak og store ensfargete flater og store vinduer. Mesterhusene til Gropius og Moholy-Nagy ble ødelagt under et bombeangrep i 1945. Det ødelagte Moholy-Nagyhuset ble revet, slik at Feiningers hus idag står alene. De nåværende husene ble renovert i 1990. Båndopptaker. Båndopptaker er et apparat for å ta opp lyd på et magnetbånd, for senere avspilling. Disse finnes i flere varianter. En variant er hvor tynne magnetiske bånd blir samlet opp på to spoler, og hvor høyre spole ved begynnelsen er tom og venstre full. I Norge solgte Tandbergs Radiofabrikk sin første modell 1 i 1952. Allerede i 1956 solgte de sin første med stereo. Tandberg produserte slike helt frem til 1983. Det prøyssiske statsråd. Berlins statsslott var sete for Preussens statsråd fra 1817 til 1885 Det prøyssiske statsråd var et rådgivende organ for kongeriket Preussen som eksisterte fra 1817 til 1918, etablert gjennom en forordning av 20. mars 1817, og deretter av 6. januar 1848. Artikkel 31. i den prøyssiske forfatningen av 1920 omdannet det til andre kammer i Fristaten Preussen, og det hadde denne funksjonen fra 1920 til 1933. Cold Lake. "Cold Lake" er et studioalbum fra Celtic Frost utgitt i 1987. Bandet ble dårlig mottatt av fansen, da stilen var endret til mer Mötley Crüe-lignende glam metal som var populært på den tiden. Musikerne var også skiftet ut, kun vokalist og gitarist Tom Warrior var igjen fra den gamle besetningen. Saltzkammergut (Prima Vera). «Saltzkammergut» er en coverlåt med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt mellom 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. Brakara ble relansert på CD i august 2001. Originaltittelen er «Im Salzkammergut» og er fra den østerrikske operetten "Im Weissen Rössel" (1930), hvor norsk/dansk tittel er "Sommer i Tyrol". De som skrev sangen het Ralph Benatzky (melodi) og Robert Gilbert (tekst). Jahn Teigen synger i høyt stemmeleie på originalspråket. Kun refrenget fra originalen er det lytteren får høre. Sankt Hedwigkatedralen. Sankt-Hedwigs-Kathedrale er en romersk-katolsk katedral på Bebelplatz i bydelen Mitte i Berlin, Tyskland. Katedralen ble bygget i det 18. århundre av den daværende konge av Preussen og ble innviet i 1773. Den har navn etter skytsenglen for Schlesien og Brandenburg, Hedwig fra Andechs. Kirken brant i 1943 under bombarderingen av Berlin og ble gjenoppført 1952–1963. Høyesterett i det tyske rike. Høyesterett i det tyske rike (tysk: "Staatsgerichtshof für das Deutsche Reich") var en forfatningsdomstol som befattet seg med statsorganisasjonsrett under Weimarrepublikken. Domstolen hadde sitt sete i Leipzig. Den ble opprettet i 1921 og fikk i 1927 betegnelsen «vokter av riksforfatningen» ("Hüter der Reichsverfassung"). Wine in My Hand. "Wine In My Hand (Third From The Sun)" er en EP fra Celtic Frost, utgitt i 1990. Data-love (Prima Vera). «Data-love» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble relansert på CD i august 2001. Prima Vera står oppført som komponister og teksten handler om en som jobber med en datamaskin som gir fra seg diverse lyder. Det utvikler seg et forhold mellom personen og maskinen. Vokalist på dette spor er Jahn Teigen. «Data-love» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Preussen kontra riket. Preussen kontra riket (tysk: Preußen contra Reich) var en rettsstrid som ble ført i 1932 innenfor høyesterett i det tyske rike som en reaksjon på Preußenschlag eller det «prøyssiske statskuppet». Den fungerende regjeringen i Preussen reagerte på samme dag som Preußenschlag med en klage til høyesterett i Leipzig. Fraksjonen fra Sozialdemokratische Partei Deutschlands i den prøyssiske landdagen var representert i domstolshøringen av Hermann Heller, mens riksregjeringen var representert av Carl Schmitt. Den 25. oktober 1932 fikk den prøyssiske regjeringen medhold i at fristatens oppløsning var rettsstridig. Den fungerende regjeringen beholdt "de jure" retten til å presentere Preussen overfor Landdagen, det prøyssiske statsråd, riksrådet og de andre tyske delstatene. Imidlertid aksepterte dommerne at også den «midlertidige» utnevnelsen av rikskommissæren var konstitusjonelt lovlig. Resultatet var at Preussen i praksis hadde to regjeringer: Regjeringen Braun som var utelukket fra forvaltningen, og rikskommisjonen, som kontrollerte den reelle makten. Portobukten. Portobukten er en bukt i Middelhavet nordvest på den franske øya Korsika. Sammen med den tilgrensende Girolatabukten omgir Scandolahalvøya, som utgjør den ene delen av Scandola naturreservat. Området har siden 1983 vært et verdensarvområde. Pianakløftene syd for bukten ble tilføyd til verdensarvområdet i 1996. Landskapet er preget av vulkanske bergarter. Bukten utgjør den sydlige delen av "Parc naturel régional de Corse". Verdensarvområdet har skiftet navn to ganger siden det ble etablert i 1983. Først «Cape Girolata, Cape Porto and Scandola Nature Reserve», deretter fra 1996 «Cape Girolata, Cape Porto, Scandola Nature Reserve, and the Piana Calanches in Corsica» og fra 2006 det nåværende «Gulf of Porto: Calanche of Piana, Gulf of Girolata, Scandola Reserve». Det meste av verdensarvområdet ligger i departementet Corse-du-Sud, men en liten del ligger i det nordlige av Korsikas to departement:Haute-Corse. Vondt i brystet. «Vondt i brystet» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble relansert på CD i august 2001. Originalen som er mest kjent under tittelen «Mot i brystet», heter egentlig «Gymnastikkmarsj». Den ble laget av Johan Nicolaisen. Men siden han ikke sørget for opphavsrett, går komposisjonen inn under begrepet tradisjonell. Prima Veras tekst er en slags kampsang sett fra en narkomans ståsted. Både Jahn Teigen og Tom Mathisen spilte inn sine stemmer to ganger slik at det lignet et ordentlig mannskor. «Vondt i brystet» ble også utgitt i januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 27). Trio Khramphathah. «Trio Khramphathah» er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 1. desember 1978 på musikkalbumet "Brakara". Sangen ble innspilt 31. juli – 3. august 1978 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var musikere. "Brakara" ble relansert på CD i august 2001. Sangen er kreditert Prima Vera selv og akkordmessig lyder den som en spansk improvisert komposisjon med scat-sang fra Tom Mathisen og Jahn Teigen. Først et vers i moderat tempo; så neste vers som går dobbelt så kjapt. Tar man vekk alle H-bokstavene i tittelen «Khramphathah», står man igjen med «krampa ta». Gorinchem. Gorinchem (også kalt Gorkum) er en kommune og by i provinsen Zuid-Holland i Nederland. Kommunens totale areal er 21,99 km² (hvorav 3,03 km² er vann) og innbyggertallet er 34 623 (2004). Pianakløftene. Pianakløftene (fransk "Les Calanques de Piana") er et naturområde nordvest på den franske øya Korsika. Sammen med de tilgrensende områdene Portobukten, Girolatabukten og Scandola naturreservat er den et verdensarvområde. Pianakløften ble tilføyd til verdensarvområdet i 1996. En sti går gjennom området, mellom landsbyene Porto og Ota, og Piana. Landskapet er røft, med tydelige spor av erosjon. Landskapstypen heter på fransk "Calanque", etter det korsiske "calanca", og betegner kalksteinsfjell som er erodert av været og av havet. Slike kløfter finnes på Korsika og den franske middelhavskysten. Oversettelsen av "calanque" til "-kløftene" er laget for denne artikkelen, og kan gi et uriktig inntrykk av terrenget. Byutviklingen i Drammen. Tidligere gikk E134 rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og innbyggere. På 60- og 70-tallet forsvant papirfabrikkene, men bare 20% av innbyggerne var tilknyttet renseanlegg. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylke kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Det er nå badevannskvalitet i elva og den er igjen en av Norges beste lakseelver. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på Drammens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernes-åsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet «Ny Giv For Kollektivtransporten» startet i 1993 og videreført i 1997 og BLID-prosjektet (Bedre luft i Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av El-biler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfire vinterdekk uten piggdekkgebyr og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen. Drammen er også partner i programmet FutureBuilt, som jobber med å utvikle forbildeprosjekter innen klimaeffektiv arkitektur og byutvikling. Per i dag er fire forbildeprosjekter ferdigstilt: NSB kompetansesenter, Fjell barnehage, Marienlyst skole og Papirbredden 2. Drammen har fått mye oppmerksomhet for sin byutvikling, og mange politikere kommer til Drammen for å lære om kommunens erfaringer. Drømmen om Drammen. Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Naturbania. I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – «Drammen 2011». Visjonen «Naturbania» – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av framtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, framstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt. Look to Strømsø. I 2009-2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø er områdeprosjekt i FutureBuilt. Fjell 2020. Fjell 2020 er et nærmiljøprosjekt i bydelen Fjell Virkningen av byutviklingen. Dramme har nådd målene de satte seg for befolkningsutvikling. Regionen er nå en av de raskest voksende i landet. I 2008 ble Drammensregionen kåret til den mest vellykkede av landets 83 regioner når det gjelder kombinasjonen næringsutvikling og attraktivitet som bosted. Det viser en sammenstilling av Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret for 2008, utført av Telemarksforskning på oppdrag av NHO. Hvert år gjennomføres omdømmeundersøkelse. Undersøkelsen viser en positiv tendens ved at omdømmet blir bedre for hvert år. Greatest Hits 1987–1997. "Greatest Hits 1987-1997" er et samlealbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt av BMG i 2003. Albumet samler sanger fra albumene "Kylie" (1988), "Enjoy Yourself" (1989), "Rhythm of Love" (1990), "Let's Get to It" (1991), "Greatest Hits" (1992), "Kylie Minogue" (1994) og "Impossible Princess" (1997). Dette albumet er en utvidet versjon av "Greatest Hits 1987-1992" utgitt i 2002. Henri Dulieux. Henri Dulieux (født 10. mai 1897, død 1. juni 1982) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dulieux vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre fekterne å laget var Michel Pécheux, Bernard Schmetz, Georges Buchard, Paul Wormser og Philippe Cattiau. Girolatabukten. Girolatabukten er en bukt i Middelhavet nordvest på den franske øya Korsika. Sammen med den tilgrensende Portobukten omgir den Scandolahalvøya, som utgjør den ene delen av Scandola naturreservat. Området har siden 1983 vært et verdensarvområde. Pianakløftene syd for bukten ble tilføyd til verdensarvområdet i 1996. Landskapet er preget av høye klipper. Paul Wormser. Paul Wormser (født 11. juni 1905, død 17. august 1944) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wormser vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre fekterne å laget var Michel Pécheux, Bernard Schmetz, Georges Buchard, Henri Dulieux og Philippe Cattiau. Vincennes. Vincennes er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,7 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Vincennes Évry (Essonne). Évry er en kommune i det søndre forstadsområdet til Paris i Frankrike. Det ligger 25 km fra sentrum av Paris, i det nybyen i Évry Ville Nouvelle som ble opprettet på 1960-tallet, som er det mest central området og tettest befolkede området i kommunen. De viktigste kommunene i nærheten er Courcouronnes, Corbeil-Essonnes, Ris-Orangis, Brétigny-sur-Orge og Draveil. Navn. Opprinnelig ble kommunen kalt "Évry-sur-Seine" (som betyr «Évry ved Seinen»"). Navnet Évry kommer fra det galliske navnet "Eburacon" eller "Eburiacos", som betyr «Eburos land» (et gallisk patronym), muligens lederen for en gallisk stamme i området før Romas erobring av Gallia. Etter erobringen ble navnet forvrengt til det Latinske "Apriacum", og deretter middelalderlatinske "Avriacum" og senere "Evriacum". I 1881 ble navnet til kommunen endret til "Évry-Petit-Bourg" etter ønske av entreprenøren Paul Decauville, eier av "Ateliers de Petit-Bourg", et stort smelteverk som lå i Évry og som var den største arbeidsplassen i området på den tiden. Fabrikken hadde fått sitt navn fra det litte stedet Petit-Bourg (en av de tre stedene i territoriet Évry) hvor fabrikken lå. 29. juni 1965 ble kommunens navn forkortet til kun Évry. Évry akkurat blitt valg til å være en lokasjon for en nyby i forstadsområdet til Paris som skulle være hjemmet til ti tusenvis av innbyggere. Man syntes da at navnet «Petit-Bourg» (som faktisk betyr liten by i moderne fransk, selv om det etymologisk er antatt at navnet kommer opprinnelig fra et gallisk ord som hadde en annen mening) ble sett på som gammelmodig og upassende for den nye store forstadsbyen som skulle bygges i Évry. Historie. I 1965 Évry ble del av det franske nybyinitiativet og tok sitt nåværende navn. Før dette bodde det kun noen få tusen personer i Évry-Petit-Bourg. Når Évry ble bygget var Orly den mest benyttete internasjonale lufthavnen i Frankrike og mange internasjonale selskaper slik som Digital, Hewlett Packard og Alsthom etablerte sine franske hovedkontorer i Évry. Dog med utvidelsen av Charles de Gaulle Roissy lufthavn, har allde de større selskapene flyttet ut med det resultatet at det har vært også en nedgang for servicenæringene som støttet lunchtidsbehovene til de ansatte som måtte flytte eller mistet jobben. Blant de få internasjonale selskapene som fortsatt er i området er hotell og cateringselskapet Accor og supermarkedkjeden Carrefour. Selv om begge har postadresser i Évry, ligger de geografisk i Courcouronnes. Byen har forsøkt å motvirke utflyttingen ved å øke kapasiteten i de kommersielle sentrene, Agora til 286 butikker, som hovedsakelig selger de samme produktene (dameklesbutikker, skobutikker, herreklærbutikker, barneklærbutikker, gullsmeder, mobiltelefonbutikker, optikere og restauranter og snackbarer). I ukedagene er nå parkeringsplassene betalingsplasser for å ikke gjøre det så interessant for pendlere å fylle parkeringsplassene på ukedagene slik at de som skal handle får problemer med å parkere. Helgeparkering er gratis. Et annet tiltak tatt av de lokale myndigheter har vært å erklære enkelte området en "sone Franche" som betyr at bedrifter som starter opp i disse områdene er unntatt fra selskapsskatt sammen med mange andre sosiale fordeler og hjelpemidler som gjør Évry til en attraktiv by for fremtidige "gründere". Cathédrale de la Résurrection d'Évry, dedikert til Saint Corbinien er en av den få 20. århundes kategraler som er bytteg i en virkelig moderne stil (se også Coventry Cathedral Basil Spence 1962, Liverpool Metropolitan Cathedral Frederick Gibberd 1967). Den totale kostnaden var 13.72M€. Totalarealet er på 1 600 m² og den er 34 meter høy. Den har plass til 1 400 personer. Pave Johannes-Paulus II besøkge den 22. august 1997, og selv om parkeringsplasser ble rekvirert så langt unna som Corbeil-Essonnes, bortsett fra inviterte gjester, mindre enn 500 personer møtte frem til arrangementet, noe som betyr at Évry kanskje innehar verdensrekorden for den minste oppmøte til en pavelig visitt. Administrasjon. Évry er "préfecturet" (hovedstaden) til departementet Essonne. Det er også det offisielle setet til arrondissementet Évry, dog i realiteten holder "sous-préfecture" bygningene og administrasjonen til i nabokommunen Corbeil-Essonnes. Transport. Évry betjenes av tre stasjoner på Paris RER linje D: Évry-Val-de-Seine, Évry – Courcouronnes Centre og Le Bras-de-Fer. Linjen som betjener stasjonene "Évry – Courcouronnes Centre" og "Le Bras-de-Fer" ble bygget sammen med den nye byen. Byen er avgrenset i øst til motorveien A6, i sør av Francilienne 104 og fra nord til sud går Route nationale 7. Økonomi. Accor og Arianespace har sine hovedkvarter i Courcouronnes, nær Évry. Gaël Kakuta. Gaël Kakuta (født 21. juni 1991) er en fransk fotballspiller av kongolesisk avstamning. Han spiller for tiden for det nederlandske laget Vitesse på utlån fra Premier League-klubben Chelsea. Han har representert Frankrike på under-17, under-18, under-19, under-20 og under-21 nivå og scoret totalt 15 mål på 47 kamper i alle nivåer. Messe Nord/ICC stasjon. Messe Nord/ICC er en jernbanestasjon på Ringbanen i Charlottenburg i Berlin. Den ble åpnet i 1916 og har idag S-banetrafikk. Frem til 1944 betjente stasjonen også Berliner Stadtbahn. Frem til 2002 hadde stasjonen navnet "Witzleben". Imre Rajczy. Imre Rajczy (født 8. november 1911, død 31. mars 1978 i Buenos Aires) var en ungarsk fekter som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin. Rajczy ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Italia og Tyskland. De andre på laget var Endre Kabos, Aladár Gerevich, Pál Kovács, László Rajcsányi og Tibor Berczelly. Sørlige Uí Néill. Irske kongedømmer rundt år 1014. Sørlige Uí Néill er et kollektivt navn på de sørlige ættene av det mektige irske dynastiet Uí Néill, særlig viktige i Irland i tidlig middelalder. Det brukes først og fremst om disse klanene, men blir i likhet med andre irske navn på ætter eller klaner også brukt om det geografiske området de kontrollerte. Uí Néill var det fremste irske dynastiet fra 600-tallet til sent på 900-tallet, fra midten av 600-tallet var alle overkongene over Irland fra enten det sørlige eller det nordlige Uí Néill. Uí Néill er irsk for «Nialls etterkommere», de regnet den legendariske Niall Noigíallach som sin stamfar. Det sørlige Uí Néill regnet sine forfedre som Nialls sønner Lóegaire, Coirpre og Fiachu, hvis etterkommere da utgjorde ættene Cenél Lóeguiri, Cenél Coirpri og Cenél Fiachach På midten av 500-tallet hadde en gren av Uí Néill som gjorde krav på å nedstamme fra Conall Cremthainne mac Néill blitt dominerende, Diarmait mac Cerbaill (død 565) var den første fra denne ætten som ble regnet som overkonge av Irland. To av hans sønner, Áed Sláine og Colmán ble forfedre for de to ættene som skulle dominere det sørlige Uí Néill fra 600-tallet: Síl nÁedo Sláine og Clann Cholmáin. Alfortville. Alfortville er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 7,6 km fra sentrum av Paris Historie. Kommunen Alfortville ble opprettet 1. april 1885 ved å skille ut en del av arealet fra kommunen Maisons-Alfort. Eksterne lenker. Alfortville Richard Wahl. Richard Wahl (født 4. desember 1906, død 1. november 1982) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wahl vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Julius Eisenecker, Erwin Casmir, August Heim, Hans Esser og Hans-Georg Jörger. Scandola naturreservat. a> er en vanlig bergart i området. Scandola naturreservat er et naturreservat i Middelhavet nordvest på den franske øya Korsika. Sammen med den tilgrensende områdene Girolatabukten og Portobukten, som omgir Scandolahalvøya, har det siden 1983 vært et verdensarvområde. Pianakløftene syd for Portobukten ble tilføyd til verdensarvområdet i 1996. Området blir høyt vurdert både ut fra biologiske og estetiske vurderinger. Naturreservatet ble opprettet i 1975. Reservatet består av to adskilte områder; Elpa Nera-bukten og Scandolahalvøya. De spisse, rødlige klippene her kan være opptil 900 m høye, og har flere grotter. Det er flere små øyer og skjær utenfor. Området omfatter både både marine og terrestriske biotoper, og har flere sjeldne arter, og en stor grad av uberørt natur. Det er registrert 33 endemiske arter, hvorav 16 er fredet. Fuglelivet omfatter fiskeørn, toppskarv, lammegribb, vandrefalk, gulnebblire og måker. Enkelte deler av området har preg av beiting og annet kulturlandskap. Vanlig ferdsel er tillatt i reservatets landdel, men ikke samling av planter eller egg. I sjødelen er fiske, dykking og samling av dyr og planter forbudt. Le Perreux-sur-Marne. Le Perreux-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 11,7 km fra sentrum av Paris Historie. Kommunen Le Perreux-sur-Marne ble opprettet 28. februar 1887 ved at arealet ble skilt ut fra kommunen Nogent-sur-Marne. Eksterne lenker. Le Perreux-sur-Marne Hans Esser. Hans Esser (født 15. januar 1909) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Esser vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Julius Eisenecker, Erwin Casmir, August Heim, Richard Wahl og Hans Jörger. Hans-Georg Jörger. Hans-Georg Jörger (født 26. november 1903) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Jörger vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Julius Eisenecker, Erwin Casmir, August Heim, Richard Wahl og Hans Esser. Murchad mac Briain. Murchad mac Brian (død 1014) var en irsk stormann fra ætten Dál gCais. Han var sønn av overkongen Brian Boru og Brians første kone Mór ingen Edend mac Cléirig, fra en ætt i det sørlige Connacht kalt Uí Fiachrach Aidne. Murchad omtales i irske annaler som krigsleder under faren, og så ut til å ha vært den mest sannsynlige kandidaten til å etterfølge Brian som leder for Dal gCaís og konge av Munster. Murchad ble imidlertid i likhet med Brian drept i slaget ved Clontarf. Villeneuve-Saint-Georges. Villeneuve-Saint-Georges er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,5 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Villeneuve-Saint-Georges Westkreuz stasjon. Westkreuz er en overgangsstasjon mellom Ringbanen og Berliner Stadtbahn i Charlottenburg i Berlin. Den ble åpnet i 1928 og har idag S-banetrafikk. Donnchad mac Gilla Pádraig. Donnchad mac Gilla Pádraig (død 1039) var konge av Osraige i Irland fra 1003 til 1039. Under hans styre nådde Osraige toppen av sin makt, og han ble også den første kongen fra Osraige som ble anerkjent som konge av Leinster, noe han var fra 1036. L'Haÿ-les-Roses. L'Haÿ-les-Roses er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 8,5 km fra sentrum av Paris L'Haÿ-les-Roses er "underprefektur" i departementet Val-de-Marne, og hovedsete for arrondissementet L'Haÿ-les-Roses. Siste del av navnet L'Haÿ-les-Roses stammer fra den kjente rosehagen som finnes i kommunen. Eksterne lenker. L'Haÿ-les-Roses Villiers-sur-Marne. Villiers-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 14,8 km fra sentrum av Paris Historie. 7. juli 1899 ble en del av arealet tilhørende Villiers-sur-Marne skilt ut og slått sammen med en del av arealet til La Queue-en-Brie og en del av arealet til Chennevières-sur-Marne for å danne kommunen Le Plessis-Trévise. Eksterne lenker. Villiers-sur-Marne Lotte Smiseth Sejersted. Lotte Smiseth Sejersted (født 5. mars 1991) er en norsk alpinist, som representerer Stabæk IF. Hun har vært på landslaget siden 2006. Under junior-VM i alpint 2009 i Garmisch-Partenkirchen fikk hun sølv, bak Marine Gauthier. Senere samme år fikk hun sin verdenscupdebut, i Sölden i oktober, men ble her diskvalifisert. Den 18. desember 2009 fikk hun sine første verdenscuppoeng, med en 28. plass i superkombinasjonen i Val-d’Isère. I januar 2010 gjorde hun seg bemerket da hun vant treningsomgangen foran et utforrenn i Haus im Ennstal. I februar samme år deltok hun i junior-VM i alpint, og fikk her to medaljer: bronse i utfor og sølv i kombinasjonen. Den 1. februar 2011 kjørte hun ned til gull under junior-VM i alpint i Crans-Montana i Sveits. Med dette ble hun den tredje norske kvinnelige alpinisten som vinner junior-VM-gull. De to foregående er Julia Lunde Hansen i 1991 og Mona Løseth i 2009. På nasjonalt nivå har hun flere medaljer. I 2007 fikk hun bronse i slalåm i junior-NM i februar, og i NM på Bjorli i mars fikk hun gull i utfor og sølv i super-G. Året etter, i 2008, ble det bronse i slalåm i junior-NM, og sølv i utfor i NM i Hafjell. Ved NM 2009 på Oppdal vant hun super-G foran Kristina Riis-Johannessen, og fikk bronse i utfor. Hun fikk også gull i superkombinasjonen. I 2010 deltok hun i både NM og junior-NM. I junior-NM i Narvik vant hun gull i utfor, men kjørte ut i super-G. Hun fikk også gull i superkombinasjonen. Også i NM for seniorer vant hun gull i utfor og superkombinasjonen. I super-G kjørte hun ut. I NM 2011, som ble arrangert i Oppdal og Trysil, vant hun gull i alle fem disipliner - utfor, super-G, superkombinasjon, storslalåm og slalåm. Hun ble dermed historisk, siden ingen kvinnelig alpinist tidligere har klart å vinne fem gull i ett og samme norgesmesterskap. Hollywood (Wicklow). Hollywood, historisk sett kjent som "Killinkeyvin" (irsk "Cillín Chaoimhín" i betydningen «Kevins lille kirke») er en landsby i den vestlige delen av grevskapet Wicklow på Irland. Landsbyen ligger ved vegen Wicklow Gap, nær krysningspunktet med N81. I henhold til folketelling av 2002 bodde det noe mindre enn 100 mennesker i Hollywood, skjønt samfunnet trekker fra et større område som består av rundt 500 mennesker. Etymologi. Cillín Chaoimhín er det tilknyttede navnet for Hollywood, men et eldre irsk navn er "Cnoic Rua" som bokstavelig betyr «Rød ås». Det kan være en referanse til de røde bærene på kristtorn (engelsk "holly", latin "Ilex") som vokser i bergene over landsbyen, eller det kan være en referanse til fargen på lyngen i Wicklow. En annen mulighet er at det opprinnelige navnet kan ha vært Holy Wood («hellige skog») som en referanse til den hellige Kevins reise gjennom stedet. Historie. Landsbyen har lange tradisjoner med helgenen Kevin fra 500-tallet og mange pilegrimer har reist gjennom stedet ved å følge den hellige Kevins fotefar, på veg til klosteret i Glendalough inntil skikken ebbet ut tidlig på 1900-tallet. Lokale landemerker er «Sankt Kevins stol» og «Sankt Kevins grotte». «Sankt Kevins veg» er en 30 km lang pilegrimssti fra Hollywood til Glendalough, og er god måte å nyte deler av nasjonalparken i Wicklowfjellene. Omgivelser. Den irske kirke er landsbykirken i landsbyen som har et vevlet tak fra 1600-tallet. Omtrent 3 km nordøst for landsbyen ligger den lille landsbyen Poulaphouca hvor elven Liffey har et vannfall i tre etasjer. Poulaphoucareservoaret dekker omtrent 20 km2, ble opprett for rundt femti år siden ved byggingen av Poulaphoucadamningen og et vannkraftverket. Piper's Stones, steinmonumenter fra bronsealderen, ligger 3,5 km sørvest for Hollywood langs vegen N81. Hollywood, som sin yngre navnbror i California, har en glansfull fortiden i underholdningsindustrien. Den har gitt malerisk setting for en flere filmer, blant annet "King Arthur", "Dancing at Lughnasa" og "Michael Collins". Sport. Gælisk sport har en sterk posisjon i lokalsamfunnet. Den lokale klubben Hollywood GAA deltar i Wicklow Senior Football Championship. Colin Tutty, vinner av Sheep-Shearing World Championship 2005, 2008, og 2009 var født og oppvokst i Hollywood, og bor fortsatt der. Teateråret 1950. Teateråret 1950 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1950. Gnomeo og Julie. Gnomeo and Juliet er en britisk/amerikansk animasjonsfilm fra 2011, løselig basert på William Shakespeares skuespill "Romeo og Julie". Filmen er regissert av Kelly Asbury. Filmen inneholder musikk fra Elton John Filmens handling. Hagegnomene i hagene til fru Montague and herr Capulet er bitre fiender. Etter at Tybalt hos de røde gnomene tilhørende Capulet har jukset i et gressklipperløp, sniker to blå gnomer tlihørende Montague, Gnomeo og Benny, seg over gjerdet for å sabotere Tybalts gressklipper. De blir oppdaget og må rømme, og under flukten treffer Gnomeo den røde gnomen Julie, som han forelsker seg i. Julie er datteren til Lord Redbrick, lederen for de røde gnomene, så de kan ikke avsløre dere gryende forhold for de andre gnomene. Charenton-le-Pont. Charenton-le-Pont er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,2 km fra sentrum av Paris Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved at en del nabokommuner ble innlemmet i byen. Ved den anledning ble halvparten av kommunen Bercy innlemmet i Paris, mens den andre halvparten ble innlemmet i Charenton-le-Pont. I 1929 mistet Charenton-le-Pont omtrent en tredjedel av sitt areal overtok Bois de Vincennes, som til da delvis hadde tilhørt Charenton-le-Pont. Eksterne lenker. Charenton-le-Pont Chelsea LFC. Chelsea Ladies Football Club er en semi-profesjonell engelsk kvinnelig fotballklubb fra London i Storbritannia. Historie. Chelsea LFC har eksistert som kvinnelag i lengre tid, og stort sett tilhørt toppen av den nest øverste divisjonen i engelsk kvinnefotball, men det var først i juni 2004 at det ble bestemt at Chelsea LFC skulle bli del av Chelsea FC. Klubben rykket deretter opp til FA Women's Premier League i 2005, og debuterte i den øverste sesongen i 2005-06-sesongen. Etter en dårlig start fikk manager George Michealas sparken. Det endte uansett på sisteplass, men ettersom ligaen skulle bli utvidet, spilte Chelsea i stedet kvalifisering mot Liverpool LFC og vant 4-1. Dermed beholdt Chelsea plassen. Chelsea oppnådde deretter en åttendeplass i neste sesong, og den nye manageren, Shaun Gore, skaffet forsterkninger i Siobhan Chamberlain, Casey Stoney og Eniola Aluko den sommeren. Også den amerikanske landslagsspilleren Lorrie Fair kom til Chelsea LFC. Laget klatret sakte, men sikkert, oppover tabellen. Med forsterkninger fra blant annet rival Arsenal LFC greide Chelsea å spise inn på avstanden til lagene foran, og i løpet av 2008-09- og 2009-2010-sesongen greide Chelsea å ta to tredjeplasser på rad. Den siste var ett poeng bak Everton LFC på andreplass, men godt bak Arsenal på første. Imidlertid kom WPS som en strek i regningen for Chelsea, og de mistet mange markante spillere til serien. Da FA Women's Super League ble lansert, lyktes det Chelsea å bli medlem av den nye øverste serien fra mars 2011. Johann Caspar Ferdinand Fischer. Johann Caspar Ferdinand Fischer (døpt 7. september 1656 i Schönfeld ved Karlsbad; død 27. august 1746 i Rastatt) var en tysk komponist og musiker. Liv og virke. J. C. F. Fischer tilbrakte sannsynligvis ungdomstiden i Schlackenwerth hvor han fikk grunnleggende musikalsk undervisning ved stedets piaristkollegium. Fischers orkesterverk bærer preg av å være inspirert av Jean-Baptiste Lully og det har blitt spekulert i om Fischer var i Paris som Lullys elev, men det finnes intet belegg for det antatte Parisoppholdet. Uansett brakte Fisher mange typisk franske elementer inn i sin musikk. Fishers første opus, "Le journal du printemps" (1695, Laurent Kroninger, Augsburg), er tilegnet komponistens tjenesteherre, markgreve Ludwig-Wilhelm von Baden. Det prektige orkesterverket skulle gjenspeile hofflivets glans. Til Fishers viktigste komposisjoner hører ellers "Ariadne Musica", en samling preludier og fuger for orgel i 20 forskjellige tonearter som regnes som en forløper for Johann Sebastian Bachs "Das Wohltemperierte Klavier". Det kan dokumenteres at Fischer var hoffkapellmester hos markgreven av Rastatt fra 1715, en stilling han hadde resten av sitt lange liv. I løpet av denne 30 år lange perioden overlevde han 3 regenter og satte sitt umiskjennelige preg på stedets musikkliv. J. C. F. Fischer brakte mye fransk innflytelse inn i tidens tyske musikk, og selv om det begrensede biografisk datatilfanget kaster et svært ufullstendig lys over hans liv og gjerning, kan det fastslås at han var en av de mest innflytelsesrike komponistene for klaviaturinstrumenter på 1600- og tidlig 1700-tall. Cachan. Cachan er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,7 km fra sentrum av Paris Historie. Cachan var opprinnelig et tettsted i kommunen Arcueil, som senere fikk navnet "Arcueil-Cachan". Kommunen Cachan ble opprettet 26. desember 1922 da den ble løsrevet fra "Arcueil-Cachan", som så skiftet navn tilbake til Arcueil. Eksterne lenker. Cachan Knockout (film). "Knockout" (originalt Haywire) er en kommende amerikansk actionfilm regissert av Steven Soderbergh. Filmen har verdenspremiere den 22. april 2011 og norgespremiere den 6. mai 2011. Filmens handling. En kvinnelig soldat søker hevn etter at hun har blitt forrådt, og en gruppe soldater forsøker å hindre hevnen. Produksjon. Filmen ble først annonsert i september 2009, og da under navnet "Knockout" som filmen skal hete i Norge. Imidlertid ble filmens originaltittel endret til Haywire før produksjonen startet. Filmens manus ble skrevet spesifikt for å kunne filmes i Dublin, og filmen er for det vesentligste filmet i Irland i perioden fra 2. februar til 25. mars 2010. Budsjettet var omlag 25 millioner dollar. Produksjonen av filmen skapte over hundre arbeidsplasser i området da den ble filmet, og de første bildene fra filmen ble sluppet den 26. februar 2010. Sucy-en-Brie. Sucy-en-Brie er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,4 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Sucy-en-Brie Murchad mac Finn. Murchad mac Finn (død 972) var konge av Leinster i Irland fra 966 til 972. Han tilhørte Uí Fáeláin-ætten av Uí Dúnlainge, og deres landområder lå rundt Naas i de øvre delene av elven Liffey i dagens grevskap Kildare. Uí Dúnlaige dominerte provinsen fra 800-tallet til en tid etter slaget ved Clontarf, da Diarmait mac Maíl na mBó sørget for at Uí Chennselaig igjen ble konger av Leinster. Murchad var far til Gormflaith og Maelmorda mac Murchada. After the Rain. "After the Rain" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1976. Fresnes (Val-de-Marne). Fresnes er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 11,2 km fra sentrum av Paris Navn. Navnet Fresnes ble registrert første gang i en pavelig bulle i 1152 som "Fraxinum". Dette navnet kommer fra middelalderlatin "fraxinus" (moderne fransk: "frêne"), som betyr "asketre", etter askeskogen som dekket dette området i tidligere tider. Eksterne lenker. Fresnes Q.E.D. (album). "Q.E.D." er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1993. Lux Aeterna. "Lux Aeterna" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 2002. Le Kremlin-Bicêtre. Le Kremlin-Bicêtre er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 4,5 km fra sentrum av Paris Historie. Kommunen Le Kremlin-Bicêtre ble opprettet 13. desember 1896 ved å skille ut arealet fra kommunen Gentilly. Eksterne lenker. Le Kremlin-Bicêtre Descendre. "Descendre" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1980. Rathcroghan. Rathcroghan (irsk: "Ráth Cruachan" som betyr «Cruachans ringfort») er et kompleks av arkeologiske steder nær Tulsk i Roscommon i Irland. Det har blitt identifisert som stedet hvor Cruachan eller Cruachu, den tradisjonelle hovedstaden i Connacht i prehistorisk/tidlig historisk tid lå. Selv om det er omdiskutert om det har vært bosetning her, har stedet hatt stor betydning som gravplass. Mange viktige rituelle samlinger fant sted her i hedensk og tidlig kristen tid. Det er et viktig sted i irsk mytologi, særlig som sete for Ailill og Medb, konge og dronning av Connachta i Ulster-syklusen. Åpningssekvensene i "Táin Bó Cúailnge" og "Táin Bó Flidhais" finner sted her. Chaser. "Chaser" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1985. Jacques Charles Dupont de l'Eure. Jacques Charles Dupont de l'Eure (født 27. februar 1767 i Neubourg, Normandie, Frankrike – døde 3. mars 1855) var en fransk advokat og statsmann. Han er best kjent som den første statsoverhodet i den andre franske republikken, etter sammenbruddet av julimonarkiet. Han arbeidet som advokat og var en del av Parlementet i Normandie da den franske revolusjonen ble igangsatt i 1789. Under den første republikken hadde han flere påfølgende juridiske embeter i Louviers, Rouen og Évreux. Han hadde adoptert flere revolusjonære prinsipper, og i 1798 begynte han på sitt politiske liv som medlem av forskjellige politiske fora. I 1813 ble han medlem av den lovgivende forsamlingen, og i løpet av hundre dager, var han innsatt som visepresident i kammeret som bestod av varamedlemmer. Han var premierminister fra 24. februar 1848 til 9. mai 1848. Han ble valgt til Frankrikes president, den 24. februar 1848 og han ble gikk ut fra president-embetet 9. mai 1848, etter bare noen få måneder ved makten. Han døde 7 år senere, i en alder av 88 år. Afric Pepperbird. "Afric Pepperbird" er et musikkalbum med Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen, utgitt i 1970. La Roche-sur-Yon. La Roche-sur-Yon er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire i vestre Frankrike. Den er departementets hovedstad. Historie. Byen ekspenderte singifiakt etter at Napoleon I valgte denne byen som det nue préfecture for Vendée den 25. mai 1804 i stedet for den tidligere hovedstaden Fontenay-le-Comte. Geografi. Elven Yon flyter sydover gjennom kommunen og krysser igjennom byen. Administrasjon. La Roche-sur-Yon er hovedbyen i Arrondissement La Roche-sur-Yon, om dekker 11 cantoner, 92 kommuner og har i følge folketellingen i 1999 et innbyggerantall på 230 386. La-Roche-sur-Yon er hovedbyen for to cantoner, som dekker 12 kommuner, med et innbyggerantall på 70 709. Transport. Jernbanestasjonen Gare de La Roche-sur-Yon tilbyr reiser til Nantes, Paris, Les Sables-d'Olonne, Bordeaux og flere regionale destinasjoner. Motorveie A87 kobler La Roche-sur-Yon med Les Sables-d'Olonne og Angers, A83 med Nantes og Niort. John Zacharias. John Leon Zacharias (født 17. august 1917 i Maria Magdalena församling i Stockholm, død 26. juni 1998 i Adolf Fredriks församling i Stockholm) var en svensk skuespiller, regissør og teatersjef. Zacharias studerte ved Gösta Terserus teaterskola 1936-38, var regielev på Dramaten 1938-1940, debuterte som teaterregissør på Nya teatern i 1942 og ble engasjert som sjef for Helsingborgs stadsteater i 1950. Han kom seinere til Norrköpings stadsteater og var sjef der i 25 år. Lucie Ingemann. Tidligere altertavle fra 1833 i Alsted kirke malt av Lucie Ingemann Lucie Ingemann (født Mandix 19. februar 1792, død 15. januar 1868) var en dansk maler. Hun er særlig kjent for sine altertavler. Hun tegnet fra tidlig barndom, gjerne blomster. Hun oppsøkte flere malere, blant annet C.F. Høyer og C.A. Lorentzen samt arkitekt G.F. Hetsch, men fikk først undervisning hos blomstermaleren C.D. Fritzsch fra 1817. 20 år gammel forlovet hun seg med forfatteren B.S. Ingemann og ti år senere giftet de seg. Ektefellen oppmuntret henne til å male, noe som var et særsyn på denne tiden. Hun stilte ut på Charlottenborg Forårsudstilling både i 1824 og 1826. I en periode fikk hun råd av C.W. Eckersberg når det gjaldt perspektiv og figurtegning og dette sammen med en studiereise til Tyskland, var med på at hun begynte å male altertavler. Hun hadde en omfattende produksjon av altertavler bak seg. Svært få av dem eksisterer fremdeles, men en del av de kirkene som fikk dem i gave, har tatt vare på dem. Dette gjelder blant annet «Den genopstandne Kristus» fra 1833 i Alsted kirke, «Forklarelsen paa Bjerget» fra 1838 i Nykøbing Sjælland kirke og «Den himmelfarne Kristus» fra 1850 i Slangerup kirke, «Jesus ved Carpernaum» i Ulsted kirke og en altertavle i Give kirke. Hun fikk få positive vurderinger av sine arbeider i sin samtid. Terje Rypdal (album). "Terje Rypdal" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1971. Sart (album). "Sart" er et musikkalbum med Jan Garbarek, utgitt i 1971. Blue (Terje Rypdal-album). "Blue" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1987. Waves (album). "Waves" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1978. The Singles Collection. "The Singles Collection" er et samlealbum med Terje Rypdal, utgitt i 1989. Colmán Etchingham. Colmán Etchingham er en irsk historiker, med Irlands historie før normannerne som arbeidsområde. Etchingham er utdannet fra Trinity College i Dublin hvor han også tok sin doktorgrad. Han har siden 2003 vært tilknyttet National University of Ireland i Maynooth. Etchingham har publisert to bøker og mange artikler. Han har særlig publisert forskning om den tidlige irske kirken, tidlig irsk lov, vikingtiden i Irland og relasjonene mellom Irland og de forskjellige folkegruppene på øya Storbritannia under vikingtiden. Undisonus. "Undisonus" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 1990. Vossabrygg. "Vossabrygg" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 2006. Sartrouville. Sartrouville er en kommune i departementet Yvelines i Île-de-France i nordsentrale Frankrike. Den ligger i det nordvestre forstadsområdet til Paris, 17,1 km fra sentrum. Navn. I middelalderen ble navnet Sartrouville nevnt på den middelalderlatinske formen "Sartoris Villa". Opprinnelsen og meningen til "Sartoris Villa" debateres fortsatt. Noen tror navnet kommer fra romerske patronym "Saturus" (trolig en Gallo-Romersk landeier) og betyr "eiendomen ("villaen") til Saturus". Andre tror at ordet "sartoris" kommer fra det middelalderlatinske partisipp "exsartum" («ryddet for kultivering»), fra Latin "sartum" («pløyd»), og betyr «eiendommen til landrydderene»", trolig i referanse til den avskogingen som skjedde rundt Sartrouville i antikken eller i tidlig middelalder for å muliggjøre kultivering av landområdet. Transport. Sartrouville er betjent av Sartrouville stasjone på Paris RER linje A og av Transilien Paris – Saint-Lazare undergrunnsbanelinjen. Crime Scene. "Crime Scene" er et musikkalbum med Terje Rypdal, utgitt i 2010. Borde Benzinbrenner. Borde Benzinbrenner er en kompakt primus (turkokeapparat) som i dag blir produsert av Norbert Bader i Kilchberg, Sveits. Brenneren ble oppfunnet av Joseph Borde i 1955 eller -56. Brenneren måler 18 x 4 x 5 cm (lengde, bredde, høyde) og veier 250 gram i tom tilstand. Konstruksjon. Brenneren består av en drivstofftank på 12,4 x 4 cm med en skrue i enden for etterfylling av drivstoff; i motsatt ende finnes det et kveilet rør forbundet med drivstofftanken i begge ender. Røret gjenombores på midten av en ventil, som reguleres med en skrue. Konstruksjonen er selvmatende. Det betyr at man ikke trenger å skape trykk i drivstofftanken manuelt. Brenneren må dog forvarmes. Dette gjøres ved å holde den opp-ned, og åpne for drivstoffet. Når drivstoffet antennes, varmer dette opp rørkveilen. Etter hvert vil varmen få drivstoffet i rørkveilen til å fordampe, og det skapes sirkulasjon i røret. Brenneren kan da snus riktig vei, og flammehøyden reguleres ved å vri på skruen. Borde Benzinbrenner er konstruert for å brenne bensin. Det anbefales å bruke «renset bensin» (heptan) for å unngå soting, men den fungerer også med vanlig bensin. Tilbehør. I tillegg til selve brenneren hører det med en metallpinne til regulering av skruen, samt et «håndtak» som passer over drivstofftanken. Sistnevnte gjør det mulig å holde i brenneren uten å måtte ta direkte på drivstofftanken, som kan bli svært varm. Håndtaket brukes også som skrujern for å stramme fylleskruen på drivstofftanken. Greenkeeper. Et av greenkeeperens daglige gjøremål er å lage nye hull og tette igjen de gamle Greenkeeperen er den personen ansatt ved en golfklubb eller bane som har ansvaret for vedlikeholdet av baneanlegget. Dersom staben består av flere greenkeepere, blir den gjerne ledet av en head greenkeeper. Utdanning. Tidligere måtte norske greenkeepere til Sverige for utdanning, men de siste årene har også skoler i Norge tilbudt greenkeeperutdanning. Frem til 2007 hadde Gjennestad Gartnerskole en linje for slik utdanning, og i 2001 startet Hvam videregående skole et kurs. Damian Bracken. Damian Bracken er en irsk historiker, med Irland i tidlig middelalder som hovedfelt. Bracken er tilknyttet University College Cork (UCC) som «senior lecturer». Han er også direktør for Irish National Institute for Historical Research ved UCC. Bracken er grunnlegger og redaktør for tidsskriftet "Chronicon". Nailja Julamanova. Nailja Julamanova (russisk: Наиля Юламанова, født 6. september 1980) er en russisk langdistanseløper som spesialiserer seg på maraton. I 2006 ble hun russisk mester i maraton, og deltok samme år i EM i friidrett i Göteborg, der hun kom på 12. plass. Ved VM i friidrett 2007 kom hun på 32. plass. Hun vant Praha maraton i 2007 og 2008, og Istanbul maraton i 2008. Hun fikk 8. plass ved VM i friidrett 2009 i Berlin, og vant sølv under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Hennes personlige rekord er 2.26,05, satt i Shanghai i desember 2010. Saint-Mandé. Saint-Mandé er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 5,3 km fra sentrum av Paris. Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved å legge under seg nabokommuner. Ved den anledningen ble omtrent to tredjedeler av kommunen Saint-Mandé innlemmet i Paris, og danner nå strøket Bel-Air og Picpus, i det 12. arrondissementet i Paris. I 1929 mistet Saint-Mandé en fjerdedel av sitt areal da Paris overtok Bois de Vincennes, som inntil da delvis hadde tilhørt Saint-Mandé, noe som førte til at Saint-Mandé ble en arealmessig svært liten kommune. Eksterne lenker. Saint-Mandé Jean-Baptiste Bessières. Jean-Baptiste Bessières (født 6. august 1768 i Sør-Frankrike, død 1. mai 1813) var marskalk av Frankrike under Napoleonstiden. Han ble utnevnt til marskalk av Frankrike under Napoléon Bonaparte og han deltok under enkelte deler av Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, frem til han døde i 1813. Hans yngre bror, Bertrand, fulgte senere i storebrorens fotspor. Deres fetter, Géraud-Pierre-Henri-Julien, tjente også som diplomat og statsmann under Napoléon Bonaparte. Han tjente for en kort periode som offiser under kong Ludvig XVI og som en ikke-offiser deltok han under den franske krigen mot Spania. I 1805 ble han tildelt en rekke medaljer og ordener, blant annet storkors av Æreslegionen, og i 1809 ble han tildelt rollen som hertug av Istria, som også går under tittelen duc d'Istrie. Han ble regnet som en av Napoleons bedre marskalker og Napoleon uttalte en gang at han kunne ha vunnet slaget ved Waterloo hvis Bessières hadde vært til stede under dette slaget. Orly. Orly er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,7 km fra sentrum av Paris Navnet Orly kommer fra latin Aureliacum, "Villaen til Aurelius". Orly lufthavn ligger delvis i kommunen Orly, som har gitt navn til flyplassen. Referanser. Orly Tiamat. Tiamat er et svensk gothic metal-band, etablert i Stockholm i 1988. Ablon-sur-Seine. Ablon-sur-Seine er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,3 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Ablon-sur-Seine Nixon-doktrinen. Nixon-doktrinen (også kjent som "Guam-doktrinen", siden den ble presentert av Richard Nixon under en pressekonferanse i Guam i juli 1969) innebærer at USA forventer at landets allierte tar ansvar for sitt eget militære forsvar, men at amerikanerne vil støtte sine allierte om nødvendig. "«USA for det første vil oppfylle alle sine traktatforpliktelser, "og for det annet vil bidra med et skjold om en kjernefysisk makt truer en alliert eller en nasjon hvis eksistens vi regner som avgjørende for vår egen sikkerhet, "og for det tredje vil bistå i saker som skyldes andre former for aggresjon, slik at vi yter militær og økonomisk støtte i samsvar med våre traktatforpliktelser dersom vi blir oppfordret til det. Men vi forventer at nasjonen som er direkte truet selv påtar seg ansvaret for å mobilisere tropper til sitt forsvar.»" I tillegg til å være en forutsetning for å få slutt på Vietnamkrigen, spilte doktrinen en viktig rolle i Gulf-landene, hvor den innebar betydelig militær støtte til Iran og Saudi-Arabia. Arcueil. Arcueil er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 5,3 km fra sentrum av Paris. Historie. Kommunen Arcueil skiftet offisielt navn til "Arcueil-Cachan" i 1894, etter tettstedet Cachan, som ligger i kommunen. 26. desember 1922 løsrev Cachan seg fra kommunen "Arcueil-Cachan" og ble en egen kommune. Den gjenværende delen av kommunen "Arcueil-Cachan" skiftet navn til Arcueil. Eksterne lenker. Arcueil Boissy-Saint-Léger. Boissy-Saint-Léger er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,9 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Boissy-Saint-Léger Bonneuil-sur-Marne. Bonneuil-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,4 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Bonneuil-sur-Marne Clare Downham. Clare Downham er en britisk historiker, med middelalderen på de britiske øyer som hovedfelt. Downham er utdannet fra University of St Andrews (Mag.art. i middelalderhistorie) og University of Cambridge, («Anglo-Saxon, Norse and Celtic» Dr.philos). Hun har vært tilknyttet Dublin Institute for Advanced Studies og University of Aberdeen og er siden 2010 tilknyttet University of Liverpool. Downhan utga i 2007 boken "Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014" som også kom ut i nye opplag i 2008 og 2009. Hun har bidratt i flere større bokverk, og publisert en rekke artikler. Bry-sur-Marne. Bry-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,6 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Bry-sur-Marne Amorosa. Amorosa er en svensk dramafilm fra 1986. Handling. Forfatteren Agnes von Krusenstjerna vokser opp i en overklassefamilie. Hun begynner å skrive pikebøker, men til slutt kjennes den sosiale anstendighet altfor krevende. Hun bryter forlovelsen med en pen, men kjedelige akademiker og gifter seg med den skandaleomspunne litteraturkritikeren David Sprengel. Om filmen. "Amorosa" er regissert av Mai Zetterling. Tormod Eide. Tormod Eide (født 1934) er en norsk klassisk filolog og var førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han interesserer seg for klassisk retorikk og har utgitt et "Retorisk leksikon" (1990). Dessuten har han oversatt flere verker av Platon og Aristoteles til norsk. Hyères. Hyères (oksitansk: "Ieras" eller "Iero") er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Hyères er en del av Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée, som er et kommunesamarbeid mellom Toulon og 11 av kommunene rundt byen. Hyères ligger ca. 15 km øst for sentrum av Toulon, og har rundt innbyggere. Historie. Byen "Olbia" ble grunnlagt av fønikere på 300-tallet f.Kr, og ble nevnt av geografen Strabo. Det er funnet spor av greske og romerske fortidsminner i området. De første skriftlige kildene om Hyères går tilbake til 963, og den var opprinnelig en del av eiendommene til vicomten av Marseille. Senere gikk byen til Karl av Anjou. St. Louis kom i land ved Hyères i 1254 da han kom tilbake fra korstogene. Geografi. Byen ligger ved kysten av Middelhavet, og er en populær ferieby. Her blir det blant annet dyrket palmer, og om lag 100 000 trær blir eksportert hvert år. De tre øyene Îles d'Hyères (Porquerolles, Port-Cros og Île du Levant) ligger like utenfor kysten. Chennevières-sur-Marne. Chennevières-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 14,7 km fra sentrum av Paris Historie. 7. juli 1899 ble en del av arealet til Chennevières-sur-Marne skilt ut og slått sammen med en del av arealet til La Queue-en-Brie og en del av arealet til Villiers-sur-Marne for å danne kommunen Le Plessis-Trévise. Eksterne lenker. Chennevières-sur-Marne Chevilly-Larue. Chevilly-Larue er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,3 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Chevilly-Larue Klovn – The Movie. "Klovn - The Movie" er en dansk komediefilm, som hadde premiere den 16. desember 2010. Den er instruert av Mikkel Nørgaard, mens Casper Christensen og Frank Hvam har skrevet manuskriptet. Filmen er et spin-off av dansk TV 2 Zulu-serien "Klovn" og har derfor samme medvirkende som serien. Den ble sett av 481 000 på kino i Danmark i 2010, og ble dermed årets mest sette danske film. Som tv-serien er filmens replikker improvisert ut fra en storyline. Filmen fungerer på pinligheter og kjendis-satire, mens Casper planlegger sin "Tour de Fitte", og Frank forsøker å vise sin egnethet som far. Det Danske Filminstitut støttet produksjonen med 4,9 millioner kr. "Klovn - The Movie" ble nominert til en Bodil i kategorien beste danske film. Mottagelse. "Klovn The Movie" hadde en rekke snikpremierer i desember og fikk egentlig Danmarkspremiere på 101 kinoer, torsdag den 16. december 2010. Den ble mottatt med gode anmeldelser, hvor anmelderne gav filmen fra fire til fem stjerner. Birgitte Grue og Iben Albinus Sabroe gav filmen fire stjerner ut av seks i henholdsvis B.T. og Berlingske Tidende. Henrik Queitsch fra Ekstra Bladet gav filmen fem stjerner ut av seks og skrev at «det er ganske enkelt den sjoveste danske film, jeg har set i umindelige tider» Blant andre anmeldere som gav filmen fem stjerner var Nanna Frank Rasmussen på kpn.dk (Jyllandsposten) og Erik Jensen fra "Politiken". 167 091 dansker hadde sett filmen etter den første premierehelgen. Den 28. desember var filmen blitt sett av 322 299 dansker, og nådde innen utgangen av 2010 opp på 481 000, hvilket gjorde den til den mest sette danske kinofilm i 2010. "Klovn" ble den mest sette danske film på 10 år da filmen hadde solgt mer enn 680 000 billetter frem til midten av januar. Filmen har premiere i Norge den 25. mars med aldersgrense 15 år, hvorimot i den i Danmark er tillatt fra 11 år. Jo Bentdal. Jo Bentdal er en norsk fotograf med dokumentarisk kunstfotografi som hovedfokus. Bentdal har i løpet av 2010 stilt ut bilder på Kolonihagen (Frogner, Oslo), bidratt med bilder til boken "Oslo - A Poor Man´s Connoisseur Guide", blitt vist på Sildeluck Potshows 2 første arrangementer i Oslo, han har bidratt med foto som ble solgt på auksjonen "Design for Hatiti" på DogA i Oslo, og bildene hans har blitt vist på NRK-TV i to ulike sammenhenger. Han har også blitt presentert på et antall høyt trafikkerte, kuraterte internasjonale online publikasjoner med fokus på foto, som "Photography Served", "Design you trust" og "Photo Donuts". Jo Bentdal har deltatt på workshop med Alex Web (Magnum) i Marokko (2009), Masterclass med Ron Haviv (VII) i Oslo (2010), og workshop/ ekspedisjon med Steve McCurry i Myanmar (2011). Gudrød Haraldsson. Gudrød Haraldson (død 989) (gælisk:Gofraid mac Arailt, gammelnorsk Guðrøðr Haraldsson'") var en norrøn-gælisk konge av Man. Han og hans bror Maccus Haraldson var aktive i områdene rundt Irskesjøen på slutten av 900-tallet. Familie. Gudrød og Maccus er regnet som medlemmer av Ivarætten. Deres far Harald var sannsynligvis Harald Sigtryggson ("Aralt mac Sitric"), hersker over den norrøne Limerick, som i følge irske annaler ble drept i Connacht i 940. Det gjør i tilfelle brødrene til nevøer av Olav Kvåran, konge av Dublin fram til 980. Benjamin Hudson har som et alternativ foreslått at deres far kan ha vært en vikinghøvding ved navn Harald som var aktiv i Normandie. Virksomhet. Første gangen Gudrød nevnes i annalene er sannsynligvis et angrep på Anglesey i 971 av en «sønn av Harald». Den walisiske krøniken "Brut y Tywysogion" (ByT) identifiserer denne Haraldsønnen som Gudrød. Neste år var han igjen på Anglesey og krevde inn skatt. Det var sannsynligvis han som ledet et tokt mot Powys i 979, og i 980 var han alliert med Custennin ap Iago, og de herjet igjen Anglesey. Han kan også ha ledet angrepet på Chester i 980. I 982 var han igjen i Wales, denne gangen i den sørvestlige delen hvor han angrep Dyfed. I 984 brakte han, sammen med sin bror Maccus, en flåte av skip til Waterford, hvor han inngikk en allianse med Brian Bóruma, kongen av Munster og Ivar av Waterford om et kombinert angrep på Dublin og Leinster. En «sønn av Harald» vant et slag på Man i 987, men om dette var Maccus eller Gudrød er ikke kjent. Samme år angrep Gudrød Anglesey for tredje gang, i følge ByT tok han 2000 fanger/slaver. Gudrød døde i 989 i Dál Riata. Om dette var i den irske eller skotske delen av Dál Riata er ikke kjent. I nekrologen omtales han som konge av "Innse Gall", «de fremmedes øyer», en betegnelse som vanligvis viser til Man og Hebridene. Etterkommere. Gudrøds sønn "Ragnall" (norrønt Ragnvald eller Ragnar) døde i Munster i 1005, også han blir kalt konge av "Innsee Gall". Echmarcach mac Ragnaill kan ha vært Gudrøds sønnesønn, men han kan også ha vært en etterkommer av Ivar av Waterford. I følge "Banshenchas" ble en «datter av Gudrød» gift med Gilla Pátraic mac Donnchada, konge av Osraige. Selv om ikke patronymet er oppgitt blir denne Gudrød regnet som Gudrød Haraldson, hvilket betyr at Donnchad mac Gilla Pátraic, konge av Osraige og senere også av Leinster, var Gudrøds barnebarn. Per Kristian Indrehus. Per Kristian Indrehus (født 8. mai 1965 i Larvik) er en norsk musiker, produsent, gitarist, keyboardist og sanger. Han er kjent som tidligere medlem i Drama og Creation. I 1988 ga han ut sin eneste soloplate "From Me to You". Han har i ettertid samarbeidet med artister som Jahn Teigen, Olav Stedje, Vestlandsfanden, Hanne Krogh og Wenche Myhre. Han var med i filmen "Sigurd Drakedreper" i 1989. From Me to You. "From Me to You" er et musikkalbum med Per Kristian Indrehus, utgitt i 1988. Dette er hans første og hittil eneste soloplate. Studentkoret Aks. Studentkoret Aks er et uavhengig kristent studentkor stiftet 28. september 1980. Koret har tilholdssted i Trondheim og er rettet mot ungdom i studerende alder. Repertoaret spenner bredt, gjerne med et tema for hvert semester. Blant annet har det vært sunget alt fra jazz, gospel, musikaler, barokkmusikk/kantater til tradisjonelle salmer og rockeoppsetninger. For tiden består koret av ca 40 medlemmer. Carl Ludvig Engel. Johann Carl Ludwig Engel (født 3. juli 1778, død 4. mai 1840) var en tysk arkitekt kjent for neoklassisk stil. Han hadde stor innflytelse på arkitekturen i Finland i første del av 1800-tallet. Hans mest kjente bygg fins i Helsingfors, som han hjalp med å bygge opp som hovedstad fra 1826. Blant byggene er Senatstorget og bygningene rundt plassen. Bygningene er Helsingfors domkirke, senatet, nasjonalbiblioteket og hovedbygningen ved universitetet. Echmarcach mac Ragnaill. Echmarcach mac Ragnaill (død 1064) var en norrøn-gælisk konge over Dublin i to perioder (1036–1038 og 1046–1052), og også konge over Man. Han er også beskrevet som konge over "Innarenn" som utifra sammenhengen må bety "Rhins of Galloway" og hersket sannsynligvis over hele eller deler av Hebridene. Hvem Echmarcachs far "Ragnall" (Ragnvald eller Ragnar) var er omdiskutert. I følge Seán Duffy var han en etterkommer av Ivar av Waterford, men Benjamin Hudson og Colmán Etchingham har argumentert for at han må være en sønnesønn av Gudrød Haraldsson Det er sannsynlig at Echmarcach er identisk med "Iehmarc", en av tre konger fra nordvest (en annen var Malcolm II av Skottland) som i følge den angelsaksiske krønike i 1031 underkastet seg Knut den mektige som da var konge over både England og Danmark. Echmarchac allierte seg med Donnchad mac Briain, konge av Munster og en av dem som rivaliserte om overherredømmet over Irland. Alliansen ble sementert gjennom ekteskap mellom Echmarcachs søster Cacht og Donnchad i 1032. Dersom han var etterkommer av Gudrød Haraldsson var han også sannsynligvis i nær familie med Donnchad mac Gilla Pátraic, konge av Osraige og mellom 1036 og 1039 også konge av Leinster. I 1036, etter Sigtrygg Silkeskjeggs død, klarte Echmarcach med støtte av Donnchad å ta kontroll over Dublin. Han ble imidlertid fordrevet derfra av Ivar Haraldsson i 1038, og fikk ikke kontroll over byen igjen før i 1046. På høyden av sin karriere kan han ha hersket over hele området rundt Irskesjøen, som konge av Dublin, Man, Hebridene og Galloway. I 1042 hadde Diarmait mac Maíl na mBó kommet til makten som konge av Leinster, og han skulle vise seg å være en verdig motstander både for Echmarcach og hans allierte Donnchad mac Briain. I 1052 fordrev Diarmait Echmarcach fra Dublin igjen, denne gangen for godt. I 1061 fordrev Diarmaits sønn Murchad ham også fra Man. En anekdote i Harald Hardrådes saga i Heimskringla har vært knyttet til Echmarcach. det fortelles at Haralds søstersønn Guttorm Gunhildsson ofte var i viking, overvintret i Dublin og var venn med «kong Margad». I følge fortellingen drar Guttorm og Margad i 1052 på plyndringstokt sammen til Wales, men begynner å krangle om utbyttet. I den påfølgende kampen dem i mellom ber Guttorm til Olav den Hellige, og vinner på den måten. Margad blir drept. Denne Margad har av redaktørene av Heimskringla blitt identifisert med Echmarcach, men Margad er sannsynligvis basert på Murchad mac Diarmait. Francis John Byrne skriver «det er imidlertid sikkert at 'Margad' representerer det irske navnet Murchad». Ettersom verken Echmarcach eller Murchad ble drept i Wales i 1052 må anekdoten uansett avskrives som uhistorisk. Echmarcach dro til Roma som pilegrim og døde der i 1064. I følge Marianus Scottus' "Chronicon" reiste Echmarcach til Roma sammen med sin gamle allierte og svoger Donnchad, og begge døde der. Æ e fra Ballsund, æ. "Æ e fra Ballsund, æ" er et musikkalbum med Stig Nilsson, utgitt i 1976. Dette er hans første plate som soloartist. Brunost og sirop og brø. "Brunost og sirop og brø" er et musikkalbum med Stig Nilsson, utgitt i 1977. Stakkars lille mann. "Stakkars lille mann" er et musikkalbum med Stig Nilsson, utgitt i 1983. Numen. I "The Oxford Companion to Philosophy" står det at de Platonske idéene og formene er numen, at fenomener er ting slik de opptrer for sansene [...]Den viktigste arven fra Platon gjennom filosofihistorien er idéene om at Numen og den numenale verden er objekt for den høyeste kunnskap, sannhetenes innhold og verdienes grunnlag. Magne Høyland. Magne Arild Høyland (født 1. mai 1951) er en norsk musiker og sanger. Han er kjent for sin tid i det norske rockebandet Asfalt som han var vokalist i helt til Mia Gundersen ble vokalist. Før Asfalt var han vokalist i bandet Nurk Twins som ga ut en plate i 1978 før bandet ble oppløst ved inngangen av 80-tallet. I 1992 ga han ut soloplaten "Det fyssta lyset". I 1995 kom hans andre soloplate "I "Live" på Dickens". I 2011 kom platen "Takk for dansen". Det fyssta lyset. "Det fyssta lyset" er et musikkalbum med Magne Høyland, utgitt i 1993. Dette er hans første plate som soloartist. Nurk Twins. Nurk Twins var et norsk rockeband fra Stavanger etablert tidlig på 1960-tallet. Bandet har oppnådd legendarisk status på Vestlandet, til tross for at de bare ga ut en LP på tampen av sin karriere. Gruppen vant Nordisk mesterskap i rock i 1965, ga ut en LP med Dire Straits-aktig rock før Dire Straits var kjent, og gjennomgikk flere skifter i både besetning og musikkstil. Nurk Twins står for mange som selve eksemplet på et godt band som aldri fikk den anerkjennelsen det fortjente. Starten. Nurk Twins begynte så vidt å øve høsten 1963, men historien startet for alvor våren 1964. Da fikk fem tenåringer spille rå rock på Stavanger stadion før en fotballkamp. Navnet tok de fra en artikkel om The Beatles, der det kom frem at John Lennon og Paul McCartney en gang hadde opptrådt som duo under navnet Nurk Twins. Høydepunktet til den første utgaven av Nurk Twins var uten tvil seieren i Nordisk mesterskap i rock i 1965, der gruppen slo selveste The Enemies. Premien var en plateinnspilling, men Nurk Twins benyttet seg ikke av muligheten. Nye besetninger. På tampen av 1960-tallet kom også den første omveltningen i besetningen, Magne Høyland røk ut, og bandet satset nå på mer bluesbasert materiale. Ved inngangen av 1970-tallet fremsto Nurk Twins som en rufsete hippiegjeng, i skarp kontrast til samtidige artister fra Rogaland. De nye medlemmene Per Lorentz Borsheim på gitar og vokal og Tor Salomonsen på orgel satte sitt preg på den nye utgaven, og musikken dreiet gradvis over mot progressiv rock. Midt på 1970-tallet var ingen av de fem opprinnelige medlemmene å finne i Nurk Twins. Første plate. Etter flere utskiftinger, gikk endelig Nurk Twins i studio i 1978 for og spille inn sin første plate. Gruppen hadde på denne tiden opparbeidet seg et rykte i Bergen, og turen gikk derfor til Bergen Lydstudio, hvor LP-en ble innspilt med Trygve Thue som produsent. I ettertid er dette en bemerkelsesverdig plate, tatt i betraktning at deler av musikken og arrangementene og ikke minst gitarlyden har mye til felles med Dire Straits. Og dette var før det verdenskjente bandet hadde gitt ut sin første plate. Oppløst. Det ble dessverre med den ene platen fra Nurk Twins. Ved inngangen til 1980-tallet var bandet oppløst. Siden den gang har Nurk Twins bare gjenoppstått for sporadiske gjenforeninger, opptak fra noen av dem finnes på den private utgivelsen "Legenden levande" fra 1998. Mange av medlemmene har gjort seg sterkt bemerket i andre sammenhenger. Magne Høyland dukket opp i Asfalt og Wasa Band, Knut Køningsberg i Stavangerensemblet og Sverre Erik Henriksen i Nøkken. Henriksen ble senere en av landets mest benyttede og anerkjente produsenter. Nurk Twins (album). "Nurk Twins" er et musikkalbum med Nurk Twins, utgitt i 1978. Dette er bandets eneste plate. Barney's Version. "Barney's Version" er en amerikansk dramakomedie fra 2010, regissert av Richard J. Lewis, med Paul Giamatti, Rosamund Pike, Minnie Driver og Rachelle Lefevre i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme navn av Mordecal Richler. Filmen handler om den 65-årige TV-produsenten Barney Panofsky (Giamatti), som ser tilbake på livet sitt, og forteller sin versjon av valgene han har tatt som har gjort at at er den han er. Paul Giamatti ble belønnet til en Golden Globe for «beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie» under den 68. Golden Globe-utdelingen. Sminkøren Adrien Morot ble nominert til Oscar for beste sminke for sin innsats på filmen. Will the Circle Be Unbroken. "Will the Circle Be Unbroken" er et musikkalbum med Claudia Scott, Ottar Johansen og Casino Steel, utgitt i 1983. Dette er trioens første plate. The 16 Very Best. "The 16 Very Best" er et samlealbum med Ottar Johansen, utgitt i 1991. Liste over dansk-norske tredekkere. Den dansk-norske orlogsflåden i seilskutenes ære var en respektverdig flåtemakt i Europa siden begynnelsen av 1500-tallet fram til flåteranet i 1807 da engelskmennene tvunget danskene til å overrekke flesteparten av sine skipene. Dette aktet gjorde slutt på Danmark-Norges eksistensberettigelse som en sterk sjømakt. Til forskjell fra den engelske Royal Navy som rangerte sine krigsskiper etter antall kanoner med egne betegnelse «man-of-war» på disse som kunne delta i en linjeformasjon, har den dansk-norske fellesflåten delte sine seilfartøyer i tre kategorier; hovedskip, mellomskip og lette orlogsskip etter antall kanoner og størrelse. Et orlogsskip som kunne slåss i en linjeformasjon, gjerne hadde flere enn femti kanoner etter cirka 1650. Et hovedskip ifølge den dansk-norske rangering hadde flere enn 60 kanoner i 1600-tallet. De fleste orlogsskiper som for ettertiden er betegnet som "linjeskip" på grunn av deres taktikk om å seile i hverandres kjølvann i en linje, var todekkere med et lukket kanondekk og et dels åpnet kanondekk mellom bakken forut og skansen akterut som kan ha halvdekk og hyttedekk/poopdekk. Bare et lite antall skip kunne ha tre kanondekker. Formodentlig er den første kjente tredekkeren «Fortuna» fra 1566, oppgitt for å være søsterskipet av det tyske storskipet «Adler von Lübeck», som hadde to lukket kanondekk og et åpnet kanondekk med to kubygger mellom for- og akterkasteller. Dette storskipet ble erstattet av «Tre Kroner» i 1604, som et prestisjefylt flaggskip som kan avdeles til flåten som admiralskip. Men som med «Fortuna» skulle det vise seg at de største hovedskiper egentlige er «hvite elefanter», som betyr noe som har stor prestisje, men liten eller ingen nytte, siden det ville ende opp som en utgiftspost. Likevel skulle de dansk-norske monarker siden Frederik II konstruere slike maktsymboler som mer ofte enn ikke var satt i opplag. Valget av navn som «Fortuna» og «Tre Kroner» var ikke tilfeldig. Heller ikke den nye tradisjonen om bruk av konge- og dronningsnavn fra Frederik IIIs regjeringstid. Disse skipene var ansett som kongedømmets største maktsymboler til sjøs. Av den grunn var de fleste tredekkere som utgiftsposter sjeldent satt i operativ tilstand for flåteoperasjoner. Generaladmiraler som Niels Juel som en regel foretrukket store todekkere som kan ha opptil åtti til nitti kanoner. I den første halvdelen av 1700-tallet ble flere mindre kjente 80- og 90-kanoners linjeskip bygd med tre dekker ved å lukke gapet mellom skansen og bakken, som kalles "«kule»". Men de høye tredekkere ble erstattet av den store todekkeren som fikk større lengde. «Sophia Magdalena» og «Printz Friderich» i 1727 var høye og korte 80-kanoners tredekkere som var ikke velegnet som seilfartøyer. Den siste tradisjonelle tredekker er «Christian den Syvende» fra 1767 som deltok som blokkskipet «Prøvestenen» under Slaget på Reden mot Nelson i 1801. Enrique Chediak. Enrique Chediak er en filmfotograf fra Ecuador. Etter fotostudier i Madrid og kommunikasjonsstudier i Santiago, studerte Chediak ved New York University mellom 1992 og 1996. Chediak ble nominert, sammen med Anthony Dod Mantle, til en BAFTA for sin jobb på "127 timer" (2010). Her inne. "Her inne" er et musikkalbum med Svein Greger, utgitt i 1984. Dette er hans første og hittil eneste plate som soloartist. Bjørnevatn skole. Bjørnevatn skole er en norsk offentlig grunnskole i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har i overkant av 300 elever i 13 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Hege Wartiainen. Hugo Risan. Hugo Risan (født 4. juni 1965 i Kongsberg) er en norsk musiker, gitarist, låtskriver og sanger. Han er oppvokst i Bergen. Han dro som 16 åring til Svalbard hvor han begynte i sitt første band "Chivas", som vokalist og gitarist i noen år før han dro til Bergen igjen. Der begynte han i "New Loco Band" som gitarist og vokalist som var et av Bergens mest ettertraktede danseband på den tiden. I 1989 begynte karrieren på heltid som musiker i Highway Connection som gitarist og da var Highway Connection fast backingband for den kjente countryartisten Teddy Nelson, før Hugo startet sitt eget band, "The Rocky Mountain Band", som ble fast backingband for artisten Arne Benoni. The Rocky Mountain Band reiste han land og strand med i tillegg til å backe Arne Benoni og høstet gode kritikker. Bandet ble oppløst i 1991 og Hugo Risan fortsatte sin musikalske reise, men nå som bassist og åpningsartist. Han har spilt med artister som Teddy Nelson, Skeeter Davis, Arne Benoni, Jim Pierce, Leo Jackson og Johnny Russel. Han har også etablert seg som låtskriver i utlandet og fått mange listeplasseringen i Europa. Jang Jun-ha. Jang Jun-ha (født 27. august 1918 i Uiju, død 17. august 1975 Uijeongbu) var en sørkoreansk politiker, journalist, uavhengighetsaktivist og demokratiforkjemper. Finally (Hugo Risan-album). "Finally" er et musikkalbum med Hugo Risan, utgitt i 2006. Dette er hans første plate som soloartist. II (Hugo Risan-album). "II" er et musikkalbum med Hugo Risan, utgitt i 2008. Chung Won-shik. Chung Won-shik (født 5. august 1928 i Chaeryong) er en tidligere sørkoreansk offiser, psykolog og konservativ politiker. Han tjenestegjorde som kaptein i Sør-Koreas hær 1951–1955, og gjorde deretter akademisk karrière. Chung er opprinnelig utdannet lærer, har studert ved Universitetet i Seoul og George Peabody College for Teachers i USA, og tok etterhvert doktorgrad i psykologi. Chung var professor i psykologi ved Universitetet i Seoul 1974–1988. Chung var Sør-Koreas utdannelsesminister 1988–1990 og statsminister 1991–1992, og representerte Det demokratiske rettferdighetsparti. Partiet gikk i 1993 inn i Det demokratisk-liberale parti, hvor Chung hadde en sentrale verv. I 1995 var han kandidat til vervet som borgermester i Seoul, men ble ikke valgt. Han har også vært aktiv i kristent misjonsarbeid. Songs From Before. "Songs From Before" er et musikkalbum med Fionnuala Sherry, utgitt i 2010. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Penthouse Playboys. Penthouse Playboys er en norsk musikkgruppe som ble startet i Oslo i 1989, og er et av få band i Norge som kjører gjennomført med sminke og pseudonymer og som er halvaarrogante, glamorøse, sexy og svulstige. Det sier kanskje sitt at alle medlemmene er og for alltid vil vært 23 år. Musikalsk sett spiller Penthouse Playboys mest easy listening. Bandet ble startet av vokalist og åndelig leder Jens Pikenes og gitarist musikalsk leder Johnny Lotion. Den gang het de Bjørnstjerne Humperdinck & Basunenglene, navnet Penthouse Playboys ble brukt første gang i 1991. Bandet har hatt stor gjennomtrekk i årenes løp, men foruten de to nevnte består bandet av Ron Maiden på bass, Odd Stewart på keyboard, og Howard Juice på trommer. Deres første plate var promosinglen "Do You Think I'm Sexy/Smoke on the Water" i 1995, samme år som den aller første av deres legendariske julekonserter på Rockefeller ble arrangert. Året etter kom deres første single for salg, en versjon av Seigmen-låten «Metropolis», som opphavsmennene truet dem med rettssak for å ha gitt ut. Samme år kom også debutalbumet "Sånn skal det gjøres", men siden den tid har det bare vært promosingler å finne med bandet, med unntak av singlen «Fuck the World» i 2003 og låten «Åse Kleveland» som ble lagt ut gratis på nettet. En kortfilm til deres coverversjon av DumDum Boys-låten «En vill en» ble regissert av filmskaperen Aune Sand og vist på norske kinoer i 1996. I 2008 kom oppfølgeren til "Sånn skal det gjøres", "Elske i sneen". Bandet var også med i Melodi Grand Prix 1997 med låten «Om du elsket meg» som endte med fjerdeplass. Sånn skal det gjøres. "Sånn skal det gjøres" er et musikkalbum med Penthouse Playboys, utgitt i 1996. Dette er bandets debutalbum. Elske i sneen. "Elske i sneen" er et musikkalbum med Penthouse Playboys, utgitt i 2008. Akkarfjord Oppvekstsenter (skole). Akkarfjord Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Akkarfjord i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har ni elever i to skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Alvin Vaséli. John Ivar Bye. John Ivar Bye (født 22. januar 1962) er en norsk musiker, gitarist, låtskriver, trommeslager og sanger. Han er kjent som medlem i Johns Quijote. I 2005 ga han ut sitt første album som soloartist "Sanatorium", da under navnet "Bye" og i 2009 kom oppfølgeren "Intakt" under eget navn. Han var en periode trommeslager i Penthouse Playboys. Sanatorium (album). "Sanatorium" er et musikkalbum med Bye, utgitt i 2005. Dette er hans første plate som soloartist. Intakt (album). "Intakt" er et musikkalbum med John Ivar Bye, utgitt i 2009. Alta ungdomsskole. Alta ungdomsskole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 430 elever i 15 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra åttende til tiende. Skolen ledes av rektor Øystein Røsland. Fram till nu. "Fram till nu" er et musikkalbum med Jan Johansen, utgitt i 2001. Aronnes skole. Aronnes skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 80 elever i 4 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Turid Hammari. Austertana Oppvekstsenter (skole). Austertana Oppvekstsenter – Avdeling skole er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Austertana i Tana kommune, Finnmark fylke. Den har 26 elever i fem skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til niende. Skolen ledes av rektor Kirsten S. Eriksen Baksalen skole. Baksalen skole er en norsk offentlig barneskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 205 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Anita Olsen. Bergsfjord Oppvekstsenter (skole). Bergsfjord Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole i Loppa kommune, Finnmark fylke. Den har 18 elever i tre skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Elin Jensen. Berlevåg skole. Berlevåg skole er en norsk offentlig grunnskole i Berlevåg kommune, Finnmark fylke. Den har 158 elever i ti skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Brynjar Langås. Roll tide Roll. "Roll tide Roll" er et musikkalbum med Jan Johansen og The Brazz Brothers, utgitt i 1997. Robert Meyer. Robert Meyer (født 2. oktober 1945 i Oslo) er en norsk fotograf, billedkunstner, professor, fotohistoriker, samler, skribent og publisist. Biografi. Meyer er sønn av journalist Robert Castberg Meyer og hjemmehjelpsleder Edel Nielsen og bror av industridesigner Terje Meyer. I 1963 begynte han som fotograf i Fingertrykkavdelingen ved Kriminalpolitisentralen i Oslo og som pressefotograf i Vårt Land, samtidig som han frilanset i ukepressen. Året efter reiste han til Stockholm, hvor han studerte under Christer Strömholm ved Fotoskolan ved Stockholms Universitet. Derefter fulgte fem år som frilans fotograf i Stockholm, Oslo og i Buenos Aires. 1967 vendte Meyer tilbake til Oslo, og var fra 1971 i syv år fotojournalist i NRKs Programbladet, blant annet som fast matfotograf for Ingrid Espelid Hovig. 1976 grunnla han forlaget "Ikaros", hvor han utga Norsk Fotohistorisk Journal, en rekke bøker om fotografi og historisk viktige faksimileutgaver. Året efter sluttet han som yrkesfotograf for å forske i fotohistorie på full tid. 1982–89 var Meyer fast kunstanmelder i Aftenposten, hvor han også noen år skrev en serie om fotohistorie. 1990 ble Meyer landets første professor i fotografi ved det som idag er Kunsthøgskolen i Bergen. Efter endt åremål vendte han 1998 tilbake til Oslo, hvor han grunnla en egen kunstkole (som idag er tilknyttet Nordisk Institutt for Scene og Studio). Han har også vært ansvarlig redaktør av foto.no, et nettsted viet norsk fotografi, samt kurator for en rekke utstillinger i inn- og utland. Organisatorisk virksomhet. I 1974 var han initiativtaker til Forbundet Frie Fotografer. To år senere var han med på å etablere Norsk Fotohistorisk Forening, 1979 ble han den første styreleder for Stiftelsen Fotogalleriet. Som fotograf. Under sitt første studieår i 1964 stilte han ut i en fotoforretning i Stockholm. Sin debut som billedkunstner fikk Meyer med utstillingen "Lys" i Fotogalleriet (Statens håndverks- og kunstindustriskole). Foruten mange separat- og kollektivutstillinger i Norge har Meyer også vært med på fotobiennalen i Gdansk i Polen, og stilt ut i Museet for fotokunst i Odense. I det nasjonale museet for fotografi i Norge, Preus museum var han representert på utstillingen "Midt i ansiktet/Face Value" (2002) og "Norsk Gullader" (2003) Høsten 2009 viste Meyer sin retrospektive utstilling "PreSence – 50 years of Photography", som omfattet bilder tatt gjennom 50 år, i Nesodden Kunstforening. Høsten 2010 bygget Meyer opp den fotografiske åpningsutstillingen i Rockheim, det nye nasjonalmuseet for rock i Trondheim. Under titelen "Icons of the 60’s" stilte han ut bilder i monumentalformat av musikere han portretterte på 1960-tallet, blant annet John Lennon, Yoko Ono, The Rolling Stones, Bob Dylan, Rory Gallagher, Julie Felix og norske artister som Wenche Myhre, Inger Lise og Terje Rypdal. Utmerkelser. Meyer har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet Edvard Munchs stipend som fotohistoriker, Oslo bys kulturstipend som kunstkritiker og flere priser for bokkunst. Hans verker er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Olav Løkkes samlinger i Oslo, Preus museum i Horten, Norsk Kulturråd, Bibliothèque Nationale i Paris og Polaroid Collection i Amsterdam. The Robert Meyer Collection. Mest kjent hjemme og ute er Robert Meyer for oppbyggingen av "The Robert Meyer Collection" (RMC), Norges største private fotohistoriske kunstsamling, som han senere solgte til Nasjonalmuseet for kunst. Den omfatter mer enn 8 000 bilder med hovedvekt på norsk og nordisk fotografi. Deler av samlingen viste han på utstillingen "Den glemte tradisjonen" i Oslo Kunstforening 1989, senere ble den også presentert i flere andre byer. Boftsa Oppvekstsenter (skole). Boftsa Oppvekstsenter – Avdeling skole er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Boftsa i Tana kommune, Finnmark fylke. Den har 54 elever i seks skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Heidi Wilsgård. Bossekop skole. Bossekop skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 412 elever i 34 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Trude T. Andersen. Johansen 2. "Johansen 2" er et musikkalbum med Johansen, utgitt i 1996. Breilia skole. Breilia skole er en norsk offentlig grunnskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 296 elever i 14 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra åttende til tiende. Skolen ledes av rektor Trond Kristensen. Breivikbotn skole. Breivikbotn skole er en norsk offentlig grunnskole i Hasvik kommune, Finnmark fylke. Den har 29 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Torfinn Husby. Bugøynes Oppvekstsenter (skole). Bugøynes Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har 18 elever i tre skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Eva Høiberget. Johansen (album). "Johansen" er et musikkalbum med Jan Johansen, utgitt i 1995. Dette er hans første plate som soloartist. Anisia Kirdjapkina. Anisia Bjasyrovna Kirdjapkina (russisk Анися Бясыровна Кирдяпкина, født 23. oktober 1989 i Saransk i Mordovia) er en russisk kappgjenger, som hovedsakelig konkurrerer på 20 km. Hennes fremste meritter er gullmedalje på 10.000 m fra Junior-EM 2007 i Hengelo, og sølv på 20 km fra EM 2010 i Barcelona. Hun har også en 4. plass fra VM 2009 i Berlin. Kirdjapkinas personlige rekord på 20 km er fra februar 2010, med tiden 1.25.11. Børselv Oppvekstsenter. Børselv Oppvekstsenter – Børselv skole (nordsamisk Bissojoga saddangusvddás, kvensk Pyssyjoven kassattamasentteri'") er en norsk offentlig grunnskole i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Den har 19 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Herman Kåven. Båtsfjord skole. Båtsfjord skole er en norsk offentlig grunnskole i Båtsfjord kommune, Finnmark fylke. Den har 164 elever i ni skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra femte til tiende. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Wanja Karstensen. Daltun Oppvekstsenter (skole). Daltun Oppvekstsenter – Avd skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Hønseby i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har syv elever i to skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Kjell-Arne Johnsen. Deanu sámeskuvla. Deanu sámeskuvla er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Tana Bru i Tana kommune, Finnmark fylke. Den har 68 elever i seks skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Trond Are Anti. Elvebakken skole. Elvebakken skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 300 elever i 13 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Hildur G. Thomassen. Elvetun skole. Elvetun skole er en norsk offentlig grunnskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 76 elever i 4 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Hege Kristin Sørensen. Fjordtun skole (Hammerfest). Fjordtun skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Breidablikk i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 253 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Are Antonsen. Forsøl skole. Forsøl skole er en norsk offentlig grunnskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 34 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Gro Nilsen. Edison Lighthouse. Edison Lighthouse var en britisk popgruppe tidlig på 1970-tallet. Gruppen hadde en stor hit i 1970 med «Love Grows (Where My Rosemary Goes)», men ble oppløst rett etter dette. Gruppens vokalist Tony Burrows var på denne tiden opptatt med flere små prosjekter hvor han ble innlånt som vokalist og Edison Lighthouse var en av disse. Andre av Burrows prosjekter hvor han var hovedvokalist var blant andre: The Ivy League, The Flower Pot Men, White Plains (på sangen «My Baby Loves Lovin'»), The Pipkins, Brotherhood of Man (på sangen «United We Stand») og The First Class. Medlemmer. Da gruppen ble oppløst, gjenoppsto denne i en helt annen versjon da produsenten satt med opphavsrettighetene til navnet, men også denne nye versjon forsvant etter kort tid. Fossen skole (Vadsø). Fossen skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Vadsø kommune, Finnmark fylke. Den har 140 elever i 8 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Marit Røsten. Fossheim skole. Fossheim skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Neiden i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Skolen ledes av rektor Elin Steigberg. Fuglenes skole. Fuglenes skole er en norsk offentlig grunnskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 193 elever i 11 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Evelyn Nilssen. Gakori skole. Gakori skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 215 elever i 9 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til femte. Skolen ledes av rektor Mona Paulsen. Gamvik skole. Gamvik skole er en norsk offentlig grunnskole i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Den har 16 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Marianne Karlstad. Gjesvær skole. Gjesvær skole er en norsk offentlig grunnskole i Nordkapp kommune, Finnmark fylke. Den har 20 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Gunnarnes skole. Gunnarnes skole er en norsk offentlig grunnskole i Måsøy kommune, Finnmark fylke. Den har 8 elever i en felles skoleklasse, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Øystein Omar Aas. Hasvik skole. Hasvik skole er en norsk offentlig grunnskole i Hasvik kommune, Finnmark fylke. Den har 53 elever i fem skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Ellen Nilsen. Havøysund skole. Havøysund skole er en norsk offentlig grunnskole i Måsøy kommune, Finnmark fylke. Den har 164 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Roy A. Møller. Hesseng Flerbrukssenter (skole). Hesseng Flerbrukssenter er en norsk offentlig grunnskole i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har 242 elever i 12 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Knut E. Wisløff. Honningsvåg skole. Honningsvåg skole er en norsk offentlig grunnskole i Nordkapp kommune, Finnmark fylke. Den har 320 elever i 15 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Tove Østensen. Høgtun skole. Høgtun skole er en norsk offentlig grunnskole i Loppa kommune, Finnmark fylke. Den har 100 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Olav Henning Trondal. Ingøy skole. Ingøy skole er en norsk offentlig grunnskole i Måsøy kommune, Finnmark fylke. Den har 2 elever i 1 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Aina Christensen. Barry Guy. Barry Guy (født 22. april 1947 i London) er en britisk kontrabassist (klassisk, jazz) og komponist. Jakobsnes Oppvekstsenter (skole). Jakobsnes Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Jakobsnes i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har 50 elever i 4 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Toril Degerstrøm. Kaiskuru Nærmiljøsenter (skole). Kaiskuru Nærmiljøsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 140 elever i 8 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Karasjok grunnskole. Karasjok grunnskole (nordamisk Kárášjoga skuvla'") er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Skuvllaluodda i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Den har 434 elever i 23 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Arnulf Soleng. Karlebotn skole. Karlebotn skole (nordsamisk Stuorravuona skuvla'") er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Karlebotn i Nesseby kommune, Finnmark fylke. Den har 56 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra femte til tiende. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Kautokeino barneskole. Kautokeino barneskole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Skolen ble etablert i 1950. Den har 256 elever i 17 skoleklasser, som er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Bodil Utsi Vars. Kautokeino ungdomsskole. Kautokeino ungdomsskole er en norsk offentlig grunnskole i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Den har 109 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra åttende til tiende. Skolen ledes av rektor Ellen J. Sara Eira. Kirkenes skole. Kirkenes skole er en norsk offentlig grunnskole i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har 500 elever i 23 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Tove Korsnes. Kirkenes ungdomsskole. Kirkenes ungdomsskole er en offentlig grunnskole i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Vegard Sletten. Vegard Sletten (født 8. mai 1907 i Kristiania, død 17. desember 1984 i Oslo) var en norsk journalist og redaktør. Han arbeidet i Stavanger Aftenblad fra 1929 til 1945, med unntak av en periode under andre verdenskrig da han ble fengslet. Fra 1945 arbeidet han i Verdens Gang, som ansvarlig redaktør fra 1967 til 1977. Han var valgt leder av Norsk Journalistlag i to perioder, først som første leder fra 1946 til 1949, deretter fra 1956 til 1962. Han var også styreleder av Norsk Presseforbund. Som sin far Klaus Sletten var han en forkjemper for nynorsk. Personlig liv. Sletten var sønn av avisredaktør Klaus Daae Sletten (1877–1946) og Margit Bruun (1875–1958). Han var nevø av Jakob Hveding Sletten og grandsønn av Christopher Bruun. Familien flyttet fra Kristiania til Stavanger via Trondhjem og Ålesund. Han fullførte hans videregående utdanning i Stavanger i 1925 og studerte videre på Universitetet i Oslo, University of Paris og École des hautes études en sciences sociales mellom 1925 og 1928. Han ble ansatt som journalist i Stavanger Aftenblad i 1929. I 1933 giftet han seg med Synnøve Erika Gudmundson (1909–2001). Andre verdenskrig. I 1940 ble Norge besatt av tyske tropper. Raskt begynte nazifiseringen av de ulike delene av samfunnet, inkludert pressa. Da et medlem av NS ble kommisarisk tilsatt som ny redaktør i Stavanger Aftenblad i 1941, sluttet Sletten i jobben. Han arbeidet deretter som lærer, på deltid, samt i den illegale pressa. Han ble arrestert i Stavanger i juni 1944 og sendt til Grini fangeleir der han satt fram til februar 1945. Han ble deretter sendt til Berg fengsel der han satt inntil frigjøringsdagen 8. mai. Dette skjedde tilfeldigvis på hans egen bursdag. Karriere. Etter krigen flyttet Sletten tilbake til Stavanger og sin gamle jobb i Stavanger Aftenblad. Han sluttet imidlertid etter et par måneder som en følge av uenigheter etter at Christian S. Oftedal ble ansatt som ansvarlig redaktør. Han ble deretter ansatt i den nyetablerte avisa i Oslo, Verdens Gang, høsten 1945. Han arbeidet der samtidig som han var redaktør av ukeavisa Norsk Tidend (1946 - 1975). I 1946 ble han valgt som den første lederen i det nyetablerte fagforbundet Norsk Journalistlag, først fram til 1949, deretter også mellom 1952 og 1956. Han var en av organisasjonens fødselshjelpere. I Norsk Presseforbund var han hovedstyrets nestleder mellom 1947 og 1951 og styreleder mellom 1962 og 1971. Han var styremedlem i International Federation of Journalists mellom 1962 og 1964. Sletten ble ansvarlig redaktør i Verdens Gang i 1967, og beholdt stillingen inntil pensjonsalderen i 1977. Sletten erstattet Christian A. R. Christensen som ansvarlig redaktør og hadde stillingen sammen med Oskar Hasselknippe, som ble ansatt i stillingen i 1953. Mellom 1969 og 1974 var Arne Bonde en tredje redaktør. Hasselknippe og Sletten ble erstattet av Tim Greve og Andreas Norland. Under Sletten's redaktørperiode utviklet Verdens Gang seg til å bli en av landets største aviser etter en tredobling av opplaget. I 1981 ble Verdens Gang landets største avis målt i opplag etter å ha vokst fra Aftenposten. Sletten var styreleder i nynorskorganisasjonen Noregs Ungdomslag fra 1947 til 1955, og fulgte dermed i sine fars fotspor. Han var også medlem av Norsk Språkråd og styremedlem av Norad. Som pensjonist skrev han "Pressestøtte og pressefridom" (1979), en bok om den norske pressestøtta. Han skrev en biografi om Christopher Bruun (1986), men alt i 1964 hadde han utgitt en samling med Bruun's brev. Han ble dekorert som Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Finlands løves orden. Han døde i desember 1984 i Oslo. Ivar Johansen (journalist). Ivar Johansen (født 13. desember 1923 i Skoger, død 2005) var en norsk journalist og redaktør. Han begynte som journalist i Associated Press i 1947, fortsatte i Porsgrunns Dagblad i 1949, Morgenposten i 1954, Stavanger Aftenblad i 1964, NRK Radio i 1972 og Norsk Telegrambyrå fra 1980 til 1989, der han var sjefredaktør. Han var medlem i hovedstyret i Norges Unge Venstre fra 1950-1954. Han var valgt leder av Norsk Journalistlag mellom 1962 og 1964, med unntak av perioden august-september 1963, da han var statssekretær for presse og informasjon i John Lyngs regjering, ved statsministerens kontor. Han var styremedlem i hovedstyret i Norsk Presseforbund (1970-1974) og styremedlem i Høgskolen i Oslo, samt styremedlem av Pressens Faglige Utvalg (1972-1974) og Kringkastingsrådet (1972-1972). Adolf Skjegstad. Adolf Skjegstad, som kalte seg selv A. Skjegstad (født 11. oktober 1902 i Løten, død 27. februar 1988) var en norsk journalist. Skjegstad var sønn av Kristian Olsen Skjegstad (1871–1959) og Marie Krog Borchgrevink (1873–1954). Han hadde fire brødre og to søstre. Han giftet seg med Petra Røhne (1903–1984), og fikk selv to sønner og en datter. De feiret sitt gullbryllup i 1983. Han begynte som journalist i Østerdalens Arbeiderblad. Han fortsatte i Demokraten på Hamar, og han ble involvert i arbeiderbevegelsen. I 1923 da Norges Kommunistiske Ungdomsforbund etablerte seg som ungdomsorganisasjonen til Norges Kommunistiske Parti, ble han medlem av fylkesstyret i Hedmark. Han ble senere en av få journalister som gikk fra en av arbeiderbevegelsens aviser til den borgerlige presse, i dette tilfellet Aftenposten. Han var en sportsjournslist. Han var også redaktør av Hamar ILs eget nyhetsbrev i 1928. Han var spesielt interessert i Hurtigløp på skøyter og orientering. Som representant for Hamar IL, var han styremedlem av Norges skøyteforbund fra 1951 til 1952 og vise-president fra 1952 til 1953. Han tok opp aktiv orientering da han ble 70 år og konkurrerte til han ble over 80. Han var medarrangør for det første orienteringsmesterskapet i Hedmark i 1934. Skjegstag skrev særlig om økonomi og politikk, men særlig om skogsdrift. I tillegg til virket som journalist, gav han ut bøker som "Norsk journalistlag gjennom 25 år" (1971), "Skogbruk i Hedmark: Hedmark skogselskap 1901–1976" (1976), "Østlendingen" om avisa "Østlendingen" (1976), "Skogeierforeningenes faglige virksomhet gjennom 25 år" (1978) og "Norske eggcentraler S/L 50 år: 1929–1979" (1979). Han leder av Norsk Journalistlag fra 1949 til 1956, og var også styremedlem i Norsk Presseforbund. Han var redaktør av Norsk Journalistløags medlemsblad Journalisten fra 1962 til 1973. Han er dekorert med Det norske Skogselskaps diplom og Norsk Presseforbunds hederstegn. Han døde i februar 1988, og ble gravlagt på Hamar i mars samme år. Kjøllefjord skole. Kjøllefjord skole er en norsk offentlig grunnskole i Lebesby kommune, Finnmark fylke. Den har 160 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Anja Elvestad. Kokelv Oppvekstsenter (skole). Kokelv Oppvekstsenter avd skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Kokelv i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Den har 22 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Kjell F. Sjo. Komsa skole. Komsa skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 293 elever i 14 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Mari-Ann Pettersen. Korsfjord Oppvekstsenter (skole). Korsfjord Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Korsfjorden i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 15 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Arne Sivertsen. Kvalfjord skole. Kvalfjord skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 17 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Ingve Lerø. Kvalsund skole. Kvalsund skole er en norsk offentlig grunnskole i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Den har 93 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Christer Ringheim. Kåfjord skole. Kåfjord skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Kåfjord i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 36 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Werner Daniloff. International Federation of Journalists. The International Federation of Journalists, IFJ, er en internasjonal organisasjon for nasjonale journalistforbund. Organisasjonens mål er å kjempe for solidaritet, fagforeningar, sosial rettferdighet og arbeiderned rettigheter. Andre virksomhetsområder er demokrati, globalisering, pluralisme, menneskerettigheter, pressefrihet og likestilling. Organisasjonen ble etablert i 1926, og gjenetablert i 1946. I dagens form er organisasjonen fra 1952. Mer enn 600.000 journalister tilknyttet organisasjonen fra over 120 land (2008). Kårhamn Oppvekstsenter (skole). Kårhamn Oppvekstsenter – Avd skole er en norsk offentlig grunnskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 3 elever i 1 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Tone Lise Arnesen. Láhpoluoppal skole. Lahpoluoppal skole (nordsamisk Láhpoluobbala skuvla'") er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Láhpoluoppal i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Den har 30 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Kirsten Susanne Logje. Lakselv skole. Lakselv skole (nordsamisk Leavnnja Mánáidskuvla'") er en samisk/norsk offentlig barneskole som ligger i Skoleveien i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Den har 290 elever i 17 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Rune Røksland. Langfjordbotn Oppvekstsenter (skole). Langfjordbotn Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 21 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Randi Karlstrøm. Lebesby Oppvekstsenter (skole). Lebesby Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Lebesby Bygdetun i Lebesby kommune, Finnmark fylke. Den har 34 elever i 4 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Mette Molteberg. Leirbotn Oppvekstsenter (skole). Leirbotn Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 23 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Florence Eilertsen. Bettong (Prima Vera). «Bettong» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". De tidligere SNU medlemmene Erling Bonde og Tom Mathisen hadde jobbet litt sammen i 1981. De ga ut The Pest of «Snu» som var en blanding av verbal- og musikk-humor. «Bettong» derimot ble skrevet som reklame for et firma. Musikerne på dette sporet var Tom Mathisen (dyp harmonivokal, gitarer og bass), Erling Bonde (piano) og Kare Skervik (trommer). Så ble det bestemt at den skulle bli et Prima Vera spor, antageligvis siden Jahn Teigen var i stand til å synge den med rocka galskap i stemmen. «Bettong» ble også gitt ut i år 2000 på samlealbumet "Rest of the best vol 2,5". Masi nærmiljøsenter (skole). Masi nærmiljøsenter (samisk Máze lagasbirasguovddáš) er en offentlig grunnskole i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Mehamn skole. Mehamn skole er en norsk offentlig grunnskole i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Den har 102 elever i 7 skoleklasser, fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Mehamn skole har kulturskole med dansegruppe (Stjerneskudd), kor, ballett, sang og fiolin som ledes av Olga Kornilova. Skolen ledes av rektor Bernt Sandtrøen. Melkevarden skole. Melkevarden skole er en norsk offentlig grunnskole i Vadsø kommune, Finnmark fylke. Den har 180 elever i 8 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Beate Aronsen. Måsøy skole. Måsøy skole er en norsk offentlig grunnskole i Måsøy kommune, Finnmark fylke. Den har 3 elever i 1 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Eva Nygaard. Øreåsen barne- og ungdomsskole. Øreåsen barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Øreåsen i Rygge kommune, Østfold. Fra høsten 2006 ble Solli skole og Øreåsen skole slått sammen til én skole, som ble Øreåsen barne- og ungdomsskole. Tony Burrows. Anthony «Tony» Burrows (født 14. april 1942 i Exeter, Devon) er en engelsk studiovokalist som særlig var kjent og mye brukt på 1970-tallet med en rekke listetopper på "UK Singles Chart" og den amerikanske "Billboard Hot 100". Karriere. Tidlig på 1960-tallet var han med i vokalgruppen The Kestrels sammen med blant andre de sentere sentrale låtskriverne Roger Greenaway og Roger Cook. Senere ble han med i gruppen The Ivy League, og var fortsatt med da denne ble en del av gruppen The Flower Pot Men, sammen med blant andre Jon Lord og Nick Simper, som senere var med å danne Deep Purple. The Flower Pot Men hadde blant annet listetoppen «Let's Go to San Francisco» som blant annet nådde en 9. plass i Norge. I februar 1970 var han den eneste som noen gang har opptrådt i BBC-programmet "Top of the Pops" med sanger for tre ulike grupper samtidig: Edison Lighthouse, White Plains og Brotherhood of Man. Han har også deltatt på innspillinger med blant andre Elton John, Cliff Richards og James Last. Nesseby Oppvekstsenter (skole). Nesseby Oppvekstsenter – Avd skole er en offentlig grunnskole i Nesseby kommune, Finnmark fylke. Disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Lisbet Bull. Lisbet Bull (født 1921 i Oslo, død 1974) var en norsk forfatter og skuespiller. Hun debuterte i 1951 med novellesamlingen "Mosaikk". Bull skrev senere en rekke radiohørespill og romaner. Antonio Cesti. Scenografi fra operaen "Il pomo d'oro" («Det gyldne eple») Pietro Antonio Cesti (døpt "Pietro Cesti"; født 5. august 1623 i Arezzo; død 14. oktober 1669 i Firenze) var en italiensk fransiskaner, tenorsanger, hoffkapellmester og komponist, hovedsakelig av operaer. Liv. Som fjortenåring gikk Pietro Cesti inn i Fransiskanerordenen og tok ordensnavnet Antonio. Å tre inn i en munkeorden var for mange den eneste måten å få musikkutdanning på. Cesti fikk utdanning hos Giacomo Carissimi i Roma og var deretter ansatt i ulike kirkemusikalske stillinger i Italia. Tjue år gammel ble han organist ved katedralen i Volterra, i 1647 ble han også sanger ved det nyrestaurerte teateret i Siena. I 1650 befant Cesti seg i Firenze der han til tross for avlagt ordensløfte snart skapte seg et navn innen teaterverdenen. Han sang i Francesco Cavallis opera "Giasone" i Lucca og fikk en advarsel av minorittene for det. Likevel følte han seg sterk nok til å iscenesette sine første to operaer i Venezia (1651 og 1652). I årene 1652 til 1657 var han ansatt som kapellmester og musikkdirektør ved erkehertug Ferdinand Karls privatkapell i Innsbruck. Der produserte han tre oppføringer i samarbeid med librettisten Giovan Filippo Apolloni, også han fra Arezzo. Selv i forhold til italiensk målestokk ble oppføringene der en stor suksess: "Argia" ble oppført til ære for den abdiserte dronning Christina av Sverige som under et stopp i Innsbruck på vei til Roma nettopp hadde konvertert til katolisismen. I 1656 fulgte "Orontea" i anledning karnevalet, og året etter "La Dori". Cesti måtte på fransiskanerordenes befaling begi seg til Roma i 1659. Der ble han løst fra ordensløftet, og sang og komponerte i Det sixtinske kapell. I årene 1665 til 1667 virket han som kapellmester ved keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes hoff i Wien. I anledning keiserens bryllupsfest komponerte Cesti sin kanskje mest kjente opera, "Il Pomo d’oro". Til slutt vendte han tilbake til Italia hvor han arbeidet for erkehertugen i Firenze. I Siena ledet han operaoppføringer, også i Venezia aksepterte han oppdrag. Ved siden av Francesco Cavalli var Cesti sin tids mest betydelige operakomponist. Fornavnet Marc' Antonio, som en hyppig kan se i litteraturen, er feil. Verk i utvalg. Ved siden av operaer komponerte Cesti en rekke verdslige kantater og enkelte kirkemusikalske vokalverk. Neverfjord Oppvekstsenter (skole). Neverfjord Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Neverfjord i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Den har 21 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Nordskogen skole (Båtsfjord). Nordskogen skole er en norsk offentlig grunnskole i Båtsfjord kommune, Finnmark fylke. Den har 123 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til fjerde. Den dekker derfor bare deler av barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Geir Knutsen. Nuvsvåg skole. Nuvsvåg skole er en norsk offentlig grunnskole i Loppa kommune, Finnmark fylke. Den har 11 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra tredje til tiende. Skolen ledes av rektor Randi Sandness. Pasvik skole. Pasvik skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Svanvik i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har 75 elever i 6 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Rafsbotn skole. Rafsbotn skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Rafsbotn i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 107 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Rolf-Tore Eriksen. Reindalen skole. Reindalen skole er en norsk offentlig grunnskole i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. Den har 150 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Trond Kristensen. Gunvor Fossum. Gunvor Fossum (født 2. januar 1893 i Kristiania, død 29. september 1958 i Oslo) var en norsk forfatter, en typisk representant for de populære jentebokforfatterne fra 1920- til 950-årene. Etter middelskoleksamen og musikkundervisning utdannet hun seg til telegrafist, men fortsatte med lærerskole og arbeidet ved Kjelsås skole 1917-1951. Fossum debuterte i 1928 med "Vesle Petra". Evnen til å beherske motgang er et bærende karaktertrekk ved flere av Fossums jenteportretter, fra "Politimesterens Kathrine", "Fia", "Smilie" og "Kari Dyrlæge" til bøkene om Stella (1946–1948), hvor handlingen utspiller seg i krigsårene. Hun rettet seg også mot et litt eldre publikum, de såkalte ungpikene, i "Nygift" (1935) samt "Hjemme hos Britt og Goggen" (1952). Mens selvstendighet og viljestyrke fremheves som gode karakteregenskaper i jentebøkene, er det en mer tilpasningsdyktig og forsiktig kvinnetype som skildres i ungpikebøkene. Flesteparten av Fossums sammenlagt 14 titler (hvorav 10 ble utgitt før den andre verdenskrig) ble oversatt til svensk og dansk. Hun oversatte også selv flere populære svenske og danske ungdomsbøker til norsk. I 1947 var Fossum med på å etablere Ungdomslitteraturens Forfatterlag og var dets formann til 1956. Saga skole. Saga skole er en offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Anne Britt Eilertsen. Sandfallet ungdomsskole. Sandfallet ungdomsskole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 265 elever i 9 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra åttende til tiende. Skolen ledes av rektor Knut Ingar Olsen. Sandland skole. Sandland skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Sandland i Loppa kommune, Finnmark fylke. Den har 8 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Svake mennesker (Prima Vera). «Svake mennesker» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Originalen har samme tittel og ble utgitt med Jannicke tidlig i 1981. Teksten budskap er at folk som drikker alkohol og røyker, går under betegnelsen «svake mennesker» siden man da tilkjennegir at man ikke tør å være seg selv. I Jannickes musikkvideo, ser man Lava som kompgruppe fra den tiden Marius Müller var med i gruppa. Samme musikere ble benyttet i Prima Veras versjon. Prima Vera har laget en jazz-utgave av «Svake mennesker» og teksten som er uforandret i forhold til originalen, blir formidlet av Jahn Teigen. Han spiller rollen som vokalisten Kannicke, og synger med tilgjort sløv stemme. I VHS videoen "Uten en rød tråd" er det en musikkvideo til Prima Veras versjon. Her både røyker og drikker Teigen mens han mimer etter sangen. Publikumet i videoen røyker og drikker også. Tom Mathisen er konferansierer både i starten og mot slutten. Han ønsker alle velkommen til «Balla Jazzhus» og introduserer husorkesteret Harry Worried's Quartet. Sangen ble også utgitt januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 8), og i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD spor 29). 55 låter som ler og gråter. "55 låter som ler og gråter" er et samlealbum med Arnie Norse, utgitt i januar 2011. Per Magne Aadnanes. Per Magne Aadnanes (født 1944) er en norsk idéhistoriker og sakprosaforfatter, som er professor ved Høgskulen i Volda. Aadnanes har magistergrad i idéhistorie (1975) og dr. philos.-grad (1996), begge deler fra Universitetet i Oslo. Han har vært høgskolelektor og førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Stord lærarhøgskule og Volda lærarhøgskule. Fra 1997 er han professor i systematisk teologi ved Høgskulen i Volda. Aadnanes har gitt ut flere bøker om livssyn, kristendom og religion. Seida skole. Seida skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Seida i Tana kommune, Finnmark fylke. Den har 145 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Else Marie Seim. Sentrum skole (Vadsø). Sentrum skole er en norsk offentlig grunnskole i Vadsø kommune, Finnmark fylke. Den har 250 elever i 12 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra femte til syvende. Skolen ledes av rektor Marianne Fjellheim. Sirma skole. Sirma skole (nordsamisk Sirpmá skuvla'") er en samisk/norsk offentlig grunnskole som ligger i Sirma i Tana kommune, Finnmark fylke. Den har 20 elever i 3 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Sonja Guttorm. Gratis gresse. "Gratis Gresse" er et demo-album med Gartnerlosjen, utgitt i 1992. Ingvar Mæhle. Ingvar Brandvik Mæhle (født 1970 i Bergen) er en norsk historiker og sakprosaforfatter, som er spesialist på antikkens historie og særlig den romerske republikk. Mæhle har hovedfag (1995) og dr.art.-graden (2004), begge deler i historie fra Universitetet i Bergen. Han arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. Skjånes skole. Skjånes skole er en norsk offentlig grunnskole i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Den har 13 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Poul Gudsø. Skogfoss skole. Skogfoss skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Skogfoss i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Den har 21 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Frank Westgård. Per Bjørnar Grande. Per Bjørnar Grande (født 1959) er en norsk førstelektor og sakprosaforfatter. Grande har hovedfag i kristendomskunnskap fra Universitetet i Bergen (1988). Han er førstelektor ved Høgskolen i Bergen og har religion og livssyn, særlig religionsfilosofi, som sitt fagfelt. Grande har gitt ut flere bøker, også lærebøker. Sørvær Oppvekstsenter (skole). Sørvær Oppvekstsenter – Avdeling skole er en norsk offentlig grunnskole i Hasvik kommune, Finnmark fylke. Den har 20 elever i 2 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Gørill H. Alvestad. Mlimani City. Den sørlige inngangen til Mlimani City. Mlimani City er et kjøpesenter i Dar-es-Salaam i Tanzania. Det er landets største kjøpesenter, med et areal på  m². Det ble åpna i november 2006, og var Tanzanias første innendørs kjøpesenter med klimaanlegg. Kjøpesenteret har mange butikker, restauranter og en kino, Century Cinemax, som har Øst-Afrikas største kinolerret. Blant butikkene finner man de sørafrikanske kjedene Shoprite, Game og Mr. Price. Flere telefoniselskaper har også salgssentre i kjøpesenteret, deriblant Airtel, Tigo og Vodacom. Det er også flere banker i kjøpesenteret. I tilknytning til kjøpesenteret finnes også et konferansesenter (Mlimani City Conference Center) og et villakompleks (Mlimani Meadow Villas) med villaer til utleie. Hovedcampusen til Universitetet i Dar es Salaam ligger like i nærheten av Mlimani City. Talvik skole. Talvik skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 96 elever i 6 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Alf Bjørn. Tana Montessoriskole. Tana Montessoriskole (Privat) er en norsk privat grunnskole i Tana kommune, Finnmark fylke. Den har 53 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Tverrelvdalen skole. Tverrelvdalen skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 200 elever i 10 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Janne Cathrin Engseth. Harlequin icthyosis. Ett barn med harlequin ichtyosis. Harlequin iktyose er en uhelbredelig og vanligvis fatal genetisk hudsykdom der huden vokser om lag 14 ganger raskere enn normalt. Sykdommen er svært sjelden. Symptomer. Kroppen er fullstendig dekket av et tykt hudlag full av sprekker, noe som er utsatt for infeksjoner. Lidelsen gjør normalt kroppen, inkludert ansiktet, helt deformert og veldig smertefullt. De fleste med lidelsen dør vanligvis et par dager etter fødselen på grunn av dehydrering og/eller infeksjoner. Det finnes ingen kur for sykdommen, men sykdommen kan bli hjulpet og holdt i sjakk med salver og ulike former for egenomsorg som må gjøres flere ganger daglig resten av pasientens liv. I sjeldne tilfeller hvor pasienter har overlevd lengre enn en måned, er et ekstremt kalori-rikt kosttilskudd gitt til barnet for å vokse normalt. Det er bare to rapporterte tilfeller der offeret overlevde sykdommen i voksen alder, begge tilfellene i moderne tid. Tårnet skole. Tårnet skole er en offentlig grunnskole som ligger i Tårnet i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke. Vadsø ungdomsskole. Vadsø ungdomsskole er en norsk offentlig grunnskole i Vadsø kommune, Finnmark fylke. Skolen ledes av rektor Signe M. Lyche. Det nærmeste du kommer. "Det nærmeste du kommer" er det andre studioalbumet fra det norske pop-bandet John Olav Nilsen & Gjengen, utgitt 7. februar 2011. Det gikk inn på 1. plass på VG-lista og på iTunes-listen. Vardø skole (Engelsvika). Vardø skole – Avdeling Engelsvika er en norsk offentlig grunnskole i Vardø kommune, Finnmark fylke. Den har 95 elever i 5 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Kari Haughom. Willem de Vlamingh. Willem Hesselsz de Vlamingh (født 28. november 1640 i Oost-Vlieland, død i 1698 eller senere) var en nederlandsk kaptein som utforsket den sørvestlige kysten av Australia (daværende Ny Holland) sent på 1600-tallet. Vlamingh ble ansatt i VOC (det nederlandske Ostindiske kompani) i 1688 og gjorde sin første reise til Batavia samme år. Under hans andre reise, i 1694, fikk han i oppdrag å lete etter «Ridderschap van Holland», et VOC skip som var savnet i området rund Ny Holland to år tidligere. Han hadde tre skip under sin kommando, fregatten «De Geelvink» som ble ført av han selv, en hooker «De Nijptang» ført av kaptein Gerrit Collaert og en galiot «Weseltje» ført av hans sønn Joshua de Vlamingh. Ekspedisjonen forlot Amsterdam 2. mai 1696. Han returnerte til Amsterdam 16. august 1698. Han hadde sent en boks i forveien til Nicolaes Witsen med sjøskjell, frukt og vekster fra Ny Holland, samt elleve tegninger som Victor Victorsz hadde tegnet under ekspedisjonen. Han hadde også sendt noen svartsvaner, men disse døde under overfarten. Det finnes ingen fler oppføringer om Williem de Vlamingh etter hjemkomsten. Vardø skole (Vårberget). Vardø skole – Avdeling Vårberget er en norsk offentlig grunnskole i Vardø kommune, Finnmark fylke. Den har 120 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra syvende til tiende. Den dekker derfor bare siste del av barnetrinnet. Berlin-Charlottenburg stasjon. Charlottenburg er en S-banestasjon i Charlottenburg i Berlin. Den ble åpnet i 1882 som det vestlige endepunktet på Berliner Stadtbahn og blir betjent av S-bane- og regionaltrafikk. Vestre Jakobselv skole. Vestre Jakobselv skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Vestre Jakobselv i Vadsø kommune, Finnmark fylke. Den har 100 elever i ti skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til tiende. Skolen ledes av rektor Jan Christiansen. Øvre Alta skole. Øvre Alta skole er en norsk offentlig grunnskole i Alta kommune, Finnmark fylke. Den har 122 elever i 7 skoleklasser, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen ledes av rektor Torill Sætermo. Merci (Prima Vera). «Merci» er en kort sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Jahn Teigen synger på fransk (muligens kvasi-fransk) og akkompagnerer seg selv på orgel. Innimellom høres de engelske ordene «friends» og «enemies». Stemmen til Teigen høres helt hysterisk ut. Teigen og Herodes Falsk var i Paris i 1980 for å spille inn Teigens album "Mentalkrem". I den forbindelse var de ofte på eksklusive restauranter hvor det alltid befant seg en barpianist. Disse musikernes måte å synge på, dannet inspirasjonen til Teigens fremføring i «Merci». «Merci» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". 5. divisjon fotball for herrer 2011. 5. divisjon fotball for herrer 2011 er det sjette nivået i norsk fotball 2011. Avdelingene er inndelt i regionale fotballkretsene. Det er opp til hver enkel fotballkrets å bestemme hvor mange avdelinger det skal være i divisjonen og hvordan opprykk skal avgjøres. Fotballkrets kan selv bestemme hvordan og hvor mange lag som rykker opp til 4. divisjon og ned til eventuell 6. divisjon. Finnmark Fotballkrets er den eneste fotballkretsen som ikke har avdeling i 5. divisjon 2011. Strandebarm ungdomslag. Strandebarm Ungdomslag, i Strandebarm i Hardanger, ble stiftet i 1895 av voksne og ungdommer fra Strandebarm og de nærmeste bygdene rundt. I begynnelsen hadde de møtene sine i skolehuset på Bru i Strandebarm men det tok ikke lang tid før trangen til å ha et eget hus meldte seg. Lagets eget hus, «Haugatun», sto ferdig på Bø i 1929, etter time på time med dugnadsarbeid og pengegaver fra folk i bygda. Da huset sto ferdig hadde det kosta 45.000, inkl. Innbo og kjøkken. «Haugatun» ble, som eneste ungdomshus i dette distriktet, fredet som kulturminne i 1993. Formålet med dette er å ta vare på bygningen som et «arkitektonisk og kulturhistorisk verdifullt eksempel på denne type forsamlingshus». Arkitekt for huset var Torgeir Alvsaker, som utførte flere lignende ungdomshus i mellomkrigstiden. Bygget ligner en liten kirke uten tårn, men med våpenhus. Det kan karakteriseres som et nyklassisistisk trebygg. I nyere tid har huset blitt brukt til endel forskjellige aktiviteter som f.eks. kino, bingo, basar, danser, teater, kurs og utleie. Ungdomslaget har hatt en periode med liten aktivitet i laget, slik som mange andre tilsvarende lag, men opplever igjen et oppsving i aktivitetsnivået, mye pga. nye impulser både i styret og utenfra. The Flower Pot Men. The Flower Pot Men var en britisk, psykedelisk musikkgruppen som ble dannet i 1967. Gruppen vokste fram fra popbandet The Ivy League fram midten av 1960-tallet. Deres største hit var i 1967 med singelen «Let's Go To San Francisco». I 1970 ble gruppen oppløst. I 1968 var Nick Simper og Jon Lord med på å stifte Deep Purple, mens vokalisten Tony Burrows arbeidet som studiomusiker og var med i gruppene White Plains, The Pipkins, Edison Lighthouse og Brotherhood of Man. En hjulsaga eller Kärlek och tombolaspel. En hjulsaga eller Kärlek och tombolaspel er en svensk kortfilm fra 1921 i regi av Erik Wilhelm Olson. Handling. Filmen handler om forviklinger i forbindelse med at en forlovelsesannonse står på trykk. Om filmen. Filmen hadde premiere 28. november 1921 på kinoene "Sture" og "Regina" i Stockholm. Filmen ble spilt inn i Filmstaden Råsunda med eksteriører fra Blasieholmskaien i Stockholm. Filmen var en bestillingsfilm av Svenska Dagbladet. Norges Shotokanforbund. Norges Shotokanforbund (NShF) ble stiftet i 1977 av Bjørn Sigurd Johansen, Gabor Olgyai (begge Tiger Karateklubb.) og Steve Bloom, Shotokan KK. Formålet med dette forbundet var å danne et samarbeidsforum for de eksisterende klubbene som trente stilarten Shotokan. Målet var å få til et mest mulig likt graderingssystem, og gjennom dette å høyne standarden på Kihon, Kata og Kumite. Sammen med Masao Kawasoe og Steve Cattle (NShF`s første æresmedlem) utarbeidet SShF et graderingspensum som ble først trykket i 1979. Norges Shotokanforbund har hatt et godt samarbeid med mange ulike instruktører. NShF arrangerte sin første sommerleir i Trondheim i 1980. Etter dette har det blitt arrangert samlinger i Oslo, Tønsberg og Fredrikstad. Store navn innen Shotokan Karate, som Kase, Shirai, Asai, Yahara, Naito, Kawasoe, Iida, Mori, Ochi, Kato, Ubl, Kagawa, Amos, m. flere, har alle instruert på disse samlingene. I 1993 fikk NShF et graderingspensum som var basert på krav fra Sensei Kato. Det ble lansert nytt pensum i forbindelse med 25 års jubileum for NShF i 2002, og dette ble så revidert i 2010. Eksterne lenker. Shotokanforbund Shackleton–Rowett-ekspedisjonen. Shackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia. Hovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere. Wild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen. Etter Endurance-ekspedisjonen. Etter å ha hjulpet til å berge de skipbrudne etter «Endurance»-forliset kom Shackleton hjem til England i slutten av mai 1917, mens første verdenskrig fremdeles pågikk. Han var for gammel til å verve seg, men søkte allikevel en aktiv rolle i krigen og reiste til Murmansk med majors grad for et militært oppdrag i Nord-Russland. Shackleton var imidlertid ikke tilfreds med situasjonen, og han uttrykte sin misnøye i et brev hjem: «Jeg føler at jeg er til ingen nytte dersom jeg ikke trosser storm i villmarken.» Han dro tilbake til England i februar 1919 og startet planleggingen av et selskap som i samarbeid med de nordrussiske myndighetene skulle utvikle naturressursene i regionen. Denne planen kom det ikke noe ut av da Den røde armé fikk kontroll over denne delen av Russland under den russiske borgerkrigen, og Shackleton ble avhengig av å holde foredrag for å skaffe seg en inntekt. Fra desember 1919 til mai 1920 holdt han i løpet av fem måneder to daglige foredrag, seks dager i uken, i Philharmonic Hall i Great Portland Street i London. Parallelt med dette begynte han å planlegge et nytt ekspedisjonsforetak, til tross for den store utestående gjelden etter Endurance-ekspedisjonen. Mot slutten av 1919 gav han ut boken "South", som omhandlet Endurance-ekspedisjonen. Boken solgte godt, og fikk gode kritikker av anmeldere. Kanadisk forslag. Shackleton hadde bestemt seg for å droppe Antarktis og heller vende blikket nordover, der Beauforthavet nord for Alaska i all hovedsak var uutforsket. Shackleton antok på bakgrunn av tidevannsdata at sjøen inneholdt store, uoppdagete landmasser som «ville være av stor vitenskapelig interesse for verden, i tillegg til den mulige økonomiske verdien». Han håpet også å nå den nordlige «utilgjengelighetspolen», det mest avsidesliggende stedet i Arktis. I mars 1920 mottok hans planer en overordnet godkjenning fra Royal Geographical Society (RGS) og støtte fra de kanadiske myndighetene. Med dette som bakgrunn startet Shackleton arbeidet med å skaffe nødvendig finansiering, anslått til om lag £50 000. Senere samme år møtte Shackleton ved en tilfeldighet en gammel skolekamerat, John Quiller Rowett, som gikk med på å bidra med kjernekapital for at Shackleton skulle komme ut av startgropen. Med disse pengene var Shackelton i stand til å anskaffe den norske hvalfangstskuta «Foca I» i januar 1921, og å skaffe til veie annet utstyr og hyre inn mannskap. I mai 1921 ble de kanadiske planene skrinlagt. Myndighetene endret sin politikk med hensyn på finansiering av ekspedisjoner da Arthur Meighen overtok som statsminister, og trakk sin støtte til Shackletons planer. Shackletons respons var ikke å avlyse ekspedisjonen, men snarere å omorganisere den. I midten av mai mottok hans kompanjong Alexander Macklin, som var i Canada for å forhandle om anskaffelse av hunder, et telegram fra Shackleton der han ble orientert om at bestemmelsesstedet var Antarktis. Et variert program med utforskning, kartlegging av kyststrekninger, mineralleting og oseanografisk forskning i de sørlige farvann hadde erstattet ekspedisjonen til Beauforthavet. Formål. Allerede før det oppsto problemer med den kanadiske støtten vurderte Shackleton en ekspedisjon til Antarktis som et mulig alternativ til Beauforthavet. Ifølge Hugh Robert Mill, bibliotekar i Royal Geographical Society, snakket Shackleton allerede i mars 1920 om to mulige løsninger – utforskning av Beauforthavet, eller «en oseanografisk ekspedisjon med hensikt å besøke alle de mindre kjente øyene i Sør-Atlanteren og det sørlige Stillehavet». I juni 1921 hadde det utviklet seg til å omfatte en seilas rundt det antarktiske kontinent og kartlegging av ukjent kyststrekning. Leting etter «tapte» eller «feilplasserte» subantarktiske øyer (inkludert Doughertyøya, Tuanaki og Nimrodøyene), søk etter utvinnbare mineralressurser og et ambisiøst vitenskapelig program inngikk også i planene. Dette inkluderte dybdemålinger rundt Gough Island for å undersøke en påstått «kontinental kobling mellom Afrika og Amerika under vann». Shackletons biograf Margery Fisher kalte planene «diffuse» og «alt for omfattende å gjennomføre for en liten gruppe menn i løpet av to år». Ifølge biografen Roland Huntford hadde ekspedisjonen ingen åpenbar målsetning og var «åpenbart bare improvisasjon, et påskudd [av Shackleton] for å komme seg ut». Ernest Shackleton (t.v.) og John Quiller Rowett om bord i «Quest» Fisher beskrev ekspedisjonen som «skillelinjen mellom det som har blitt kjent som den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og maskinalderen». Shackleton kalte det en «pioner»-reise, med spesifikk referanse til flyet som ble brakt med på ekspedisjonen (det ble dog ikke tatt i bruk). Dette var faktisk bare én av de teknologiske nyvinningene som kjennetegnet ekspedisjonen – det var en overflod at tekniske hjelpemidler. Utkikkstønna i skipet var elektrisk oppvarmet, det var kjeledresser med oppvarming for dem som holdt utkikk, trådløs telegraf, og en innretning kalt odograf som kunne registrere og loggføre fartøyets rute automatisk. Fotografering fikk en framtredende plass, og «et stort og kostbart utvalg av kameraer, filmopptakere og generelt fotoutstyr ble anskaffet». Blant det oseanografiske forskningsutstyret var en Lucas dypvanns-loddemaskin. Disse kostbare anskaffelsene var blitt muliggjort med støtten fra Rowett, som hadde utvidet sin opprinnelige gave i form av startkapital til å påta seg å dekke kostnadene for hele ekspedisjonen. Størrelsen på Rowetts bidrag er ikke registrert, men i et udatert prospekt for ekspedisjonen til sør hadde Shackleton anslått de totale kostnadene til rundt £100 000. Uansett totalsum ser det ut til at Rowett hadde betalt brorparten av utgiftene. Wild kunne bekjentgjøre at ekspedisjonen vendte hjem fri for utestående gjeld, noe som var unikt for antarktisekspedisjoner på den tiden. Ifølge Wild ville ikke ekspedisjonen ha vært mulig uten Rowetts bidrag: «Hans generøse holdning blir mer bemerkelsesverdig ved at han visste at det ikke var noen utsikter til økonomisk avkastning, og det han gjorde var i den vitenskapelige forskningens interesse og gjennom vennskap med Shackleton». Hans eneste påskjønnelse var å få sitt navn inkludert i navnet på ekspedisjonen. Huntford beskriver hvordan Rowett framsto som en rik forretningsmann som «skjulte en drøm om å utrette noe mer enn bare å tjene penger». Rowett hadde blitt styrtrik gjennom sitt nesten-monopol på rom, og var i 1920 medgrunnlegger og hovedbidragsyter til et forskningsinstitutt innen dyreernæring i Aberdeen, kjent som Rowett Research Institute (senere inngått i University of Aberdeen). Han hadde også støttet dentalforskning ved Middlesex Hospital. Rowett levde ikke lenge etter ekspedisjonens hjemkomst; i 1924 tok han sitt eget liv i en alder av 50 år etter en markant nedgang i forretningsformuen. Ekspedisjonsskip. I mars 1921 døpte Shackleton sitt ekspedisjonsfartøy «Quest». Det var ei lita skute, 125 tonn ifølge Huntford, med seil og hjelpemaskineri som angivelig skulle gi henne en toppfart på åtte knop. I virkeligheten gjorde hun imidlertid sjelden mer enn 5,5 knop. Huntford beskriver henne som «rettbauget», med en merkelig firkantet rigg, og med en tendens til å rulle i kraftig sjø. Fisher rapporterer at hun ble bygget i 1917, veide 204 tonn og hadde et stort, vidt dekk. Selv om hun var moderne utstyrt, blant annet med elektrisk lys i lugarene, var hun lite egnet til lange sjøreiser. Shackleton noterte den første seilingsdagen at de på ingen måte kunne møte selv det minste uvær med ro. Leif Mills hevder i sin biografi om Frank Wild at dersom skipet hadde blitt ført til Beauforthavet slik den opprinnelige planen var, ville hun sannsynligvis ha blitt knust i den arktiske pakkisen. På reisen sørover ble hun stadig påført skader, og det var nødvendig med reparasjoner i alle havner de anløp. Personell. Avisen "The Times" hadde rapportert at Shackleton planla å ta med et dusin menn til Arktis, «først og fremst de som hadde deltatt på hans tidligere ekspedisjoner». Faktum var at «Quest» seilte fra London sørover med 20 mann, hvorav åtte var tidligere «Endurance»-kamerater og en annen, James Dell, var en veteran fra Discovery-ekspedisjonen 20 år tidligere. Noen fra «Endurance»-besetningen hadde ikke fått full betaling fra den forrige ekspedisjonen, men var forberedt på å slutte seg til Shackleton igjen av personlig lojalitet. Frank Wild deltok på sin fjerde ekspedisjon med Shackleton, og fylte rollen som nestkommanderende slik han også hadde gjort på Endurance-ekspedisjonen. Frank Worsley, kaptein på «Endurance», ble kaptein på «Quest». De andre tidligere kolleger var de to legene, Alexander Macklin og James McIlroy, meteorologen Leonard Hussey, teknikeren Alfred Kerr, sjømannen Tom McLeod og kokken Charles Green. Shackleton hadde regnet med at Tom Crean ville melde seg til tjeneste og hadde utpekt ham til rollen som «ansvarlig for båter». Crean hadde imidlertid tatt avskjed fra marinen for å etablere seg med familie i Kerry, og hadde avslått Shackletons invitasjon. Av nykommerne var den newzealandfødte Royal Air Force-piloten Roderick Carr hyret inn for å operere ekspedisjonens fly, en Avro Baby modifisert til sjøfly med en 80-hesters motor. Han hadde møtt Shackleton i Nord-Russland, og hadde nylig tjenestegjort som stabssjef i Litauens flyvåpen. Flyet ble imidlertid ikke benyttet i løpet av ekspedisjonen på grunn av noen deler som manglet, og Carr ble derfor satt til å hjelpe til med det vitenskapelige arbeidet. I den vitenskapelige staben inngikk den australske biologen Hubert Wilkins, som hadde erfaring fra Arktis, og den kanadiske geologen George Vibert Douglas, som opprinnelig hadde meldt seg på den avlyste ekspedisjonen til Beauforthavet. De nye medlemmene som fanget størst offentlig oppmerksomhet var to medlemmer av guttespeiderbevegelsen, Norman Mooney og James Marr. Som et resultat av publisitet organisert av "Daily Mail" hadde disse to blitt valgt ut til å delta på ekspedisjonen blant omkring 1700 speidere som hadde søkt om å få være med. Mooney, som var fra Orknøyene, falt snart fra. Han forlot skipet i Madeira etter å ha slitt med kronisk sjøsyke. Marr, en 18-åring fra Aberdeen, forble med ekspedisjonen hele tiden, og Shackleton og Wild bifalt ham for måten han gjennomførte sine pålagte oppgaver. Reisen sørover. «Quest» seilte fra London den 17. september 1921 etter å ha blitt inspisert av kong Georg V. Store folkemasser samlet seg langs elvebreddene og på broene for å overvære begivenheten. Marr skrev i sin dagbok at det virket som om «hele London deltok i en sammensvergelse for å gi oss et oppmuntrende farvel». Shackletons opprinnelige plan var å seile ned til Cape Town og avlegge de viktigste søratlantiske øyene besøk på veien. Fra Cape Town skulle «Quest» sette kurs mot Enderby Land-kysten av det antarktiske kontinentet. Der skulle de, straks fartøyet var i isen, utforske kystlinjen i retning Coats Land i Weddellhavet. Mot slutten av sommersesongen skulle skipet gå til Sør-Georgia og deretter returnere til Cape Town for å bli klargjort for en ny sesong i isen. Imidlertid førte skipets dårlige ytelse til at denne planen ikke lot seg gjennomføre. Alvorlige problemer med maskineriet gjorde det nødvendig med en ukes opphold i Lisboa og ytterligere stopp på Madeira og Kapp Verde-øyene. Disse forsinkelsene, kombinert med «Quest»s langsomme framdrift, førte til at Shackleton bestemte seg for å droppe de planlagte besøkene på de søratlantiske øyene og heller sette kursen mot Rio de Janeiro, der motoren kunne få en grundig overhaling. «Quest» ankom Rio den 22. november 1921. Ekspedisjonen ble værende i Rio i fire uker for overhaling av motoren og utskifting av toppmasten som var blitt skadet. Dette medførte at det ikke lenger var hensiktsmessig å seile via Cape Town, og Shackleton bestemte i stedet at skipet skulle seile direkte til hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia. Utstyr og forsyninger som hadde blitt sendt til Cape Town måtte avskrives, men Shackleton håpet åpenbart på at erstatninger kunne skaffes tilveie på Sør-Georgia. Han var diffus angående hvilken retning ekspedisjon skulle ta etter Sør-Georgia; Macklin skrev i sin dagbok at «sjefen sier... helt oppriktig at han ikke vet hva han vil gjøre etter S. Georgia». Shackletons død. Den 17. desember, dagen før «Quest» skulle seile fra Rio, ble Shackleton syk – han kan ha hatt et hjerteinfarkt. Macklin ble tilkalt, men Shackleton nektet å bli undersøkt og erklærte seg selv «bedre» neste morgen. Under den påfølgende reisen til Sør-Georgia var han ifølge sine medpassasjerer uvanlig stillferdig og likegyldig. Han begynte også å drikke champagne hver morgen «for å dempe smertene», noe som stred mot hans normale regel om ikke å tillate alkohol til sjøs. Et kraftig uvær ødela for den planlagte julefeiringen, og et nytt problem med fyrkjelen reduserte framdriften og førte til ekstra belastning for Shackleton. Nyttårsdagen hadde uværet gitt seg: «Stille og rolig etter stormen – året har startet vennlig for oss», skrev Shackleton i sin dagbok. Den 4. januar 1922 fikk de Sør-Georgia i syne, og sent på morgenen ankret «Quest» opp i Grytviken. Etter å ha besøkt landstasjonen vendte Shackleton tilbake til skipet, tilsynelatende uthvilt. Han fortalte Frank Wild at de skulle gjennomføre den utsatte julefeiringen dagen etter før han trakk seg tilbake til lugaren sin for å føre dagbok. «Lukten av død hval gjennomsyrer alt», skrev han. «Det er et rart og besynderlig sted... En herlig kveld. I den tiltagende skumringen så jeg en ensom stjerne kretse, som en edelsten over bukta». Senere falt han i søvn og ble overhørt snorkende av McIlroy som nettopp hadde avsluttet vakten sin. Kort etter klokka to natt til 5. januar ble Macklin, som hadde tatt over vakten, tilkalt til Shackletons lugar. Ifølge Macklins dagbok hadde han funnet Shackleton klagende over ryggsmerter og kraftige ansiktssmerter, og han hadde bedt om å få smertestillende medikamenter. I løpet av en kort diskusjon fortalte Macklin sin sjef at han hadde overanstrengt seg og var nødt for å leve et mer normalt liv. Macklin beretter at Shackleton uttalte: «Du ønsker alltid at jeg skal oppgi ting, hva er det jeg burde oppgi?» Macklin repliserte «hovedsakelig alkohol, Sjef, jeg tror ikke den gjør deg godt». Umiddelbart etterpå hadde Shackleton «et veldig kraftig anfall, hvorpå han døde». Dødsattesten, som var signert av Macklin, oppgir dødsårsaken til å være «arteriearterom av kransarteriene og hjertesvikt» – det vil si hjerteinfarkt. Senere på morgenen overbrakte Wild, som nå hadde overtatt kommandoen, nyheten til en sjokkert besetning og kunngjorde samtidig at ekspedisjonen ville holde fram. Liket ble brakt i land for balsamering før det skulle transporteres tilbake til England. Den 19. januar fulgte Leonard Hussey Shackletons lik om bord i et dampskip til Montevideo, men ved ankomst der mottok han en melding fra Lady Shackleton der hun ba om at liket ble gravlagt på Sør-Georgia. Liket ble sendt tilbake sammen med Hussey på et britisk dampskip. Den 5. mars ble Shackleton gravlagt på den norske kirkegården i Grytviken. I mellomtiden hadde «Quest» seilt, så Hussey var den eneste av Shackletons venner som var tilstede. Et simpelt kors markerte graven fram til det ble erstattet av en høy granittstøtte seks år senere. Reisen til isen. Som leder måtte Wild først avgjøre hvor ekspedisjonen skulle ta veien. Kerr rapporterte at problemene med fyrkjelen var håndterbare, og etter å ha etterfylt med det som var tilgjengelig av proviant og utstyr på Sør-Georgia, bestemte Wild at de i all hovedsak skulle fortsette etter Shackletons opprinnelige plan. Han ville føre skipet østover til Bouvetøya og deretter fortsette enda lenger øst, før de vendte sørover for å møte isen nærmest mulig Enderby Land hvor undersøkelsene av kysten ville begynne. Ekspedisjonen skulle også undersøke en «fantomøy» i munningen av Weddellhavet som hadde blitt rapportert av James Clark Ross i 1842, men ikke observert senere. I siste omgang ville imidlertid framdriften avhenge av vær, isforhold og skipets evne. «Quest»s rute mellom 3. og 24. februar 1922 som viser forsøk på å trenge gjennom pakkisen. «Quest» seilte fra Sør-Georgia den 18. januar med kurs for Sør-Sandwichøyene i sørøst. Det var kraftige dønninger, slik at det tunglastede fartøyet ofte fikk bølger over relingen og dekket fylt med vann. Wild skrev at «Quest» rullet som en tømmerstokk, lakk og krevde jevnlig pumping, forbrukte mye kull og var treg. Alle disse faktorene ledet ham i slutten av januar til å endre planene. Bouvetøya ble ofret til fordel for en sørligere kurs som brakte dem til kanten av pakkisen den 4. februar. «Nå kan lille «Quest» virkelig vise hva hun duger til», skrev Wild da fartøyet beveget seg inn i den løse pakkisen. Han bemerket at «Quest» var det minste skipet som noensinne hadde forsøkt å trenge gjennom den tunge, antarktiske isen og spekulerte på andres skjebne. «Vil vi unnslippe, eller vil «Quest» slutte seg til skipene i Davy Jones' skap?» I løpet av dagene som fulgte trengte de stadig lenger sørover, og isen begynte å tykne med den fallende temperaturen. Den 12. februar oppnådde de sin sørligste breddegrad ved 69°17'S, og også østligste lengdegrad ved 17°9'Ø, vesentlig før Enderby Land. Etter å ha vurdert tilstanden til sjøisen, valgte Wild en rask tilbaketrekning mot nord og vest i frykt for å bli innefrosset. Han håpet fremdeles at de skulle kunne forsere den tykke isen og om mulig trenge gjennom til det skjulte landet bakenfor. Den 18. februar vendte han skipet sørover igjen for et nytt forsøk, men heller ikke denne gangen lyktes det å forsere isen. Den 24. februar, etter at en rekke forsøk hadde mislyktes, satte Wild kursen vestover på tvers av Weddellhavets utløp. Fartøyet skulle forsøke å nå Elefantøya på Sør-Shetlandsøyene før ekspedisjonen måtte returnere til Sør-Georgia før vinteren. Mesteparten av det lange strekket over Weddellhavet foregikk uten spesielle hendelser. Ifølge Macklin kom ikke Wild og Worsley særlig godt overens, og det var en del misnøye blant besetningen som Wild, ifølge sin egen beretning, håndterte ved å true med «den mest drastiske behandling». Den 12. mars nådde de 64°11'S, 46°4'V, området der Ross i 1842 hadde registrert å ha observert land, men fikk ikke noe land i syne. En dybdemåling viste 2 300 favner (4 200 meter) som indikerte liten sannsynlighet for at de var i nærheten av land. Mellom 15. og 21. mars var «Quest» innefrosset i isen, og knappheten på kull ble en stor bekymring. Da skipet kom seg løs, satte Wild kursen direkte mot Elefantøya. Der håpet han at kullageret kunne bli supplert med spekk fra elefantsel. Den 25. mars fikk de øya i syne. Wild ønsket om mulig å avlegge Cape Wild et besøk, stedet der Endurance-ekspedisjonen hadde vært strandet, men dårlig vær forhindret dette. De observerte stedet gjennom kikkert og gjenkjente ut de gamle landemerkene, før de gikk i land på vestkysten for å fange elefantsel. De lyktes med å skaffe nok spekk til å spe på kullet slik at de var i stand til å ankomme Sør-Georgia 6. april etter fordelaktige vindforhold. Hjemreise. «Quest» ble liggende på Sør-Georgia i én måned. Shackletons gamle venner reiste en minnevarde for sin tidligere leder på en odde ved innseilingen til Grytviken. «Quest» avgikk omsider for Sør-Amerika den 8. mai. Det første anløpet var imidlertid Tristan da Cunha, en avsidesliggende, bebodd øy i Sør-Atlanteren sørvest for Cape Town. Etter en strevsom kryssing av «the roaring forties», ankom «Quest» øya den 20. mai. I løpet av et fem dager langt opphold gjennomførte ekspedisjonen korte ilandstigninger for å samle vitenskapelige prøver på de små øyene Inaccessible Island, 32 kilometer sørvest for Tristan, og Nightingale Island. Wilds inntrykk etter oppholdet på Tristan var ikke utelukkende positive. Han merket seg den forferdelige skitten og fattigdommen, og skrev om befolkningen: «De er uvitende, nesten fullstendig isolert fra resten av verden, og har fryktelig begrensede fremtidsutsikter». «Quest» seilte videre til Gough Island, 320 kilometer lenger øst. Her ble det samlet inn flere geologiske og botaniske prøver. De ankom Cape Town 18. juni, der en entusiastisk folkemengde hilste dem velkommen. Den sørafrikanske statsministeren, Jan Smuts, holdt en offisiell mottakelse for dem, og de ble hedret i middager og lunsjer av lokale organisasjoner. De ble også møtt av Rowetts agent, som ga dem beskjed om å vende hjem til England. Wild skrev: «Jeg ville ha likt én sesong til i Enderby-kvadranten... mye kan nok bli utrettet ved å la Cape Town være utgangspunkt og reise avsted tidlig i sesongen». Den 19. juli forlot de imidlertid Cape Town og seilte nordover. Deres siste anløp var på St. Helena, Ascension og São Vicente. Den 16. september, ett år etter avreisen, ankom de Plymouth havn. Vurdering. Ifølge Wild ble ekspedisjonen avsluttet i stillhet, men hans biograf Leif Mills skriver om entusiastiske menneskemengder i Plymouthsundet. I avslutningen av sin beretning uttrykker Wild et håp om at kunnskapen de brakte med seg hjem kan «vise seg å være til hjelp for å løse de store, naturvitenskapelige oppgavene som fremdeles omgir oss». Disse resultatene ble oppsummert i fem korte vedlegg i Wilds bok. Sammendragene gjenspeilet innsatsen den vitenskapelige staben hadde lagt ned i å samle prøver alle steder de hadde anløpt, og det geologiske arbeidet og kartleggingen Carr og Douglas hadde gjennomført på Sør-Georgia før reisen videre sørover. Omsider ble noen få vitenskapelige artikler omkring materialet utgitt, men det var ifølge Leif Mills lite å vise fram etter ett års arbeid. Mangelen på et klart definert formål med ekspedisjonen ble forverret ved at de ikke fikk anløpt Cape Town på veien sørover og plukket opp viktig utstyr. På Sør-Georgia lyktes det ikke Wild å finne særlig med utstyr som kunne erstatte dette tapet. Det var heller ingen hunder på øya, slik at sledeferder var utelukket. Dette eliminerte Wilds foretrukne valg angående endring av ekspedisjonsmål – en utforskning av Graham Land på Antarktishalvøya. Shackletons død før starten på det virkelige arbeidet var et skudd for baugen, og det ble stilt spørsmål om Wild strakk til som hans erstatter. Ifølge Shackletons biograf Roland Huntford ble det rapportert at Wild drakk tett. Mills antyder imidlertid at det under de rådende forhold hadde vært tvilsomt om ekspedisjonen ville vært i stand til å oppnå noe mer under Shackletons ledelse. På ferden sørover hadde hans kolleger blitt møtt av endringer i Shackletons væremåte – hans giddeløshet, medgjørlighet og nøling. På den tekniske siden var det en stor skuffelse at det ikke ble mulig å få flyet på vingene. Shackleton hadde hatt store forhåpninger om at han kunne bli en foregangsmann når det gjaldt denne formen for transport i antarktiske farvann, og han hadde diskutert dette temaet med det britiske Air Ministry. Ifølge Fishers beretning hadde viktige flydeler blitt sendt til Cape Town, men ikke blitt avhentet. Den 220 volts langtrekkende trådløse telegrafen fungerte ikke tilfredsstillende og ble oppgitt tidlig. Det mindre 110-volts utstyret hadde bare en rekkevidde på 400 kilometer. I løpet av oppholdet på Tristan da Cunha forsøkte Wild å installere en ny, trådløs telegraf med hjelp fra en lokal misjonær, men dette var heller ikke vellykket. Enden på den heroiske tidsalder. En stillstand i antarktisutforskningen fulgte i kjølvannet av Quest-ekspedisjonen; det ble ikke gjennomført noen betydningsfulle ekspedisjoner til regionen før sju år senere. De påfølgende ekspedisjonene var av en annen karakter enn sine forløpere, og tilhørte den mekaniske tidsalder som etterfulgte den heroiske tidsalder. Som en avslutning på sin beretning om Quest-ekspdisjonen skrev Wild følgende om Antarktis: «Jeg tror at mitt arbeid her er avsluttet». Han vendte aldri tilbake og avsluttet sin karriere som i likhet med Shackletons sammenfalt med den heroiske tidsalderen. Ingen av veteranene fra «Endurance» vendte senere tilbake til Antarktis, men Frank Worsley gjennomførte en reise til Arktis i 1925. Av det resterende mannskapet på «Quest», ble den australske naturforskeren Hubert Wilkins en pionerflyger i både Arktis og Antarktis. I 1928 fløy han fra Point Barrow i Alaska til Svalbard. Han gjennomførte også flere mislykkede forsøk i 1930-årene sammen med amerikaneren Lincoln Ellsworth på å fly til Sørpolen. James Marr, guttespeideren, ble også en antarktisk stamgjest etter å ha utdannet seg til marinebiolog, og deltok på en rekke australske ekspedisjoner på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Roderick Carr, den frustrerte piloten, ble en flymarskalk i Royal Air Force. Grisilla og Riddeval. Grisilla og Riddeval er en folkevise av det slaget vi kaller ballade. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB D 288. Visa finnes også i Sverige som «Lisa och Nedervall» (SMB 138) og i Danmark som «Redselille og Medelvold» (DgF 271). I Norge kan den også gå under tittelen «Grivilja», «Gresenille», «Riselin» eller «Grisilla døyr». Handling. Grisillas mor ser at det renner melk fra brystene hennes, og forstår at hun er gravid. Hun vil brenne Grisilla og sende Riddeval ut av landet. De to rømmer, men på vegen føder Grisilla tvillinger. Riddeval henter vann til henne, men da han kommer tilbake er både Grisilla og barna døde. Riddeval kaster seg mot sverdet sitt. Utbredelse. De fleste oppskriftene av visa er fra Telemark, men den har også vært sunget til forskjellige melodier i nesten hele landet. I L.M. Lindemans Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier er det trykt en melodi som Bernt Lund hadde skrevet opp etter taterfamilien Palm (Ældre og nyere nr. 121). En Lindemanopptegnelse etter Anne Hansdatter Hynne, Grue er trykt i Heidi Arild & al (red.)"Strengen var av røde gull", Oslo 1996, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 142. «Gresnille». «Gresnille» er et skillingstrykk og da Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, skrev han følgende omtale: «Noen strofer av denne visa står i «Norsk sogukunst» av Richard Berge, men visa i seg selv trodde mange var borte for flere hundre år siden. Ikke bare vi, men svenske visegranskere har vært på jakt etter den». 1.Gresnille hun satt i guldveven og vov så melken den randt utav brystene to. 2.Hva er det for melk som renner av deg det er den vinen jeg drakk i går. 3.Vil du stå å lyve for kjære moder din, og si meg endog hvem har narret deg så. 4.Det er den Redervolder aller kjæresten min og ham vil jeg brenne for dine øyne to. 5.Gresnille hun samlet sitt forgyllande guld så red de begge hen til den grønne gressenlund. 6.Men da de så kom hen til den grønne gressenlund da bad Gresnille om at få hvile seg en stund. 7.Min moder hun eier de silkedyner ni, og gid jeg bare hadde den simpleste av dem så kunne jeg rede min barselseng. 8.Min moder hun haver tjenestepiker fem, og gid jeg nu hadde den snilleste av dem, så kunne jeg rede min barselseng. 9.Min fader han eier mangen land å gid jeg nu hadde en dråpe vann. 10.Redervolder red til den rinnande flod, for der at hente vann i sin sko. 11.Så red han seg tilbake til den grønnande lund så fikk han se tre lik i den selvsamme stund. 12.Og så fikk han høre nattergalen sang, Gresnille er død, med to drenger i sitt skjød. La Trobe University. La Trobe University er et fler-campus universitet i Victoria i Australia. Det ble etablert som Victorias tredje universitet i 1964. La Trobes hovedcampus ligger i Melbourne-bydelen Bundoora. Universitetet har også større campuser i Bendigo og Albury-Wodonga. I tillegg har universitetet mindre campuser i Mildura, Shepparton og Beechworth, i tillegg til en campus i Melbourne sentrum. La Trobe tilbyr både bachelor og mastergradsstudier på fem fakulteter. Universitetet har særlig fokus på humaniora. Universitetet er oppkalt etter Charles La Trobe, Victorias første guvernør. Herr Nilsen. "Herr Nilsen" er en kafè/bar og jazzklubb i Oslo. Stedet arrangerer konserter der mange av Norges beste jazzartister har opptrådt. Femme Fatale. "Femme Fatale" er det syvende studioalbumet til den amerikanske pop-sangeren Britney Spears. Albumet ble lansert over hele verden 25. mars 2011. Fefor Høifjellshotell og Hytter. Fefor Høifjellshotell ligger syd- og solvendt på 930 moh., 13 km fra Vinstra i Gudbrandsdalen, Oppland fylke. Hotellet ble tegnet av arkitekt Ole Andreas Sverre og oppført i 1891. Byggherrene var en gruppe bønder, og i spissen stod Kristian Bø og Paul E. Hvattum. Stedet fikk navnet Fefor Høifjellshotell. Fefor i dag (2011). I dag er Fefor Høifjellshotell eid av Horten Hus-gründeren Gunnar Horten og hans familie. Hotellet er i full drift og har 9 enkeltrom, 105 dobbeltrom, 2 suiter, 21 hytter. 96 av rommene er røykfrie, 5 er allergikerrom og 6 er tilrettelagt for gjester med handikap. Historiske personer på Fefor. Gjennom tidene har Fefor blitt besøkt av kjente historiske personligheter. Kong Haakon og resten av den kongelige familien besøkte Fefor flere ganger. Og det var der at Kronprins Olav i sine yngre dager lærte å stå på ski. Fridtjof Nansen var også med i det kongelige følget. Polforskeren Robert Falcon Scott benyttet seg av vinterlandskapet på Vinstra, etter tips fra Nansen, da han skulle prøvekjøre sine motorsleder. Dronning Wilhelmina av Nederland besøkte Fefor i årene fra 1921 til 1955. Universitetet i Dar-es-Salaam. Universitetet i Dar-es-Salaam (UDSM; engelsk: ', swahili: ') er et universitet i Tanzanias største by, Dar-es-Salaam. Universitetet ble oppretta i 1970, da man beslutta å dele Universetet i Øst-Afrika i tre: Universitetet i Dar-es-Salaam, Makerere universitet i Uganda og Universitetet i Nairobi i Kenya. Campuser. Universitetet har fem campuser rundt om i byen, og virker akademisk via ti fakulteter, hvorav noen kun finnes på enkelte campuser. Hovedcampus kalles "Mlimani", som er swahili for «på fjellet», og ligger 13 km vest for Dar-es-Salaam sentrum, og huser fakultetene for utdanning, humaniora og vitenskap. Det er også fire spesialiserte fakulteter på denne campusen, nemlig fakultetene for informatikk og virtuell utdanning; juss; handel og administrasjon og marin vitenskap og teknologi. Nkrumah Hall, en bygning på Mlimani-campusen, er avbilda på baksida av sedlene for 500 shilling. De fire paa hybelen. "De fire paa hybelen: Elisabeths dagbok" (svensk original tittel: "Norrtullsligan") er Elin Wägners debutroman fra. Den handler om de fire lavtlønnede kvinnelige kontoristene Elisabeth (Pegg), Magnhild (Baby), Emmy og Eva som sammen deler to leide rom på Norrtullsgatan i Vasastan, Stockholm. Boken er skrevet i en humoristisk kåseriform med mye dialog. For å få bedre lønn forsøker noen av kontoristene å gjennomføre en streik. Romanen ble publisert i 1907 i Dagens Nyheter som en føljetong med overskriften "Elisabeths krönika". Persongalleriet var delvis som den tidigere serien Sommarflirt. I følget Wägner skrev hun hvert avsnitt på fredagsettermiddagene slik at avsnittene kunne publiseres i søndagsavisen. Boken ble filmatisert i 1923 med blant andre Inga Tidblad. "Norrtullsligan" har blitt utgitt på nytt flere ganger på svensk, seinest i 2011 på Podium förlag da den ble valgt ut av en jury til årets Stockholm leserroman. Ulldamask. Ulldamask er betegnelsen for det håndvevde ullstoffet som brukes i tradisjonelle norske bunader. Stoffet kan også være maskinvevd, blant andre leverer Mandal Veveri ulldamask. Ragnvald Alfred Roscher Lund. Ragnvald Alfred Roscher Lund (født 24. februar 1899 i Oslo, død 23. oktober 1975) var en norsk offiser, spesielt kjent for sitt arbeid innen etterretning. Roscher Lund hadde bakgrunn fra artilleriet, men før andre verdenskrig tok han initiativ til å bygge opp norsk militær kompetanse på kryptografi, i den sammenheng hadde han også kontakt med svenske militære kryptografer. Roscher Lund deltok på norsk side under kampen mot det tyske angrepet, men da Norge kapitulerte i juni 1940 flyktet han til Sverige og var fra mai 1941 norsk militærattaché ved den norske ambassaden i Stockholm. Året etter, i 1942 ble Roscher Lund beordret til tjeneste i Storbritannia og tilsatt som sjef for FO II, etterretningsseksjonen ved det norske forsvarets overkommando i London. Etter andre verdenskrigs slutt var Roscher Lund blant annet rådgiver for FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie. Ragnvald Alfred Roscher Lund er far til forfatteren Vera Henriksen. Onkel Tuka. Onkel Tuka er et bluegrassband fra Halden. Bandet har gitt ut fire album og fikk Spellemannprisen 2011 i klassen country for albumet "Hvit honning. Frykt og avsky i Bergen. "Frykt og avsky i Bergen" er et musikkalbum med Tier'n og Lars Vaular, utgitt i 2004. Dette er duoens debutalbum. Kulturclash. "Kulturclash" er et musikkalbum med Tier'n og Lars Vaular, utgitt i 2006. Albumet inneholder også en DVD. The Coffee Song. «The Coffee Song» (Noen ganger med undertittelen «They've Got an Awful Lot of Coffee in Brazil») er en amerikansk noveltysang med melodi av Dick Miles og tekst av Bob Hilliard. Den ble først innspilt på plate av Frank Sinatra, som også gjeninnspilte den i 1961 til sin første utgivelse på Reprise Records, 'Ring-a-Ding-Ding!". Sangen karikerer Brasils kaffeoverskudd, hevder blant annet at ingen andre drikker er tilgjengelig og at en politikerdatter ble bøtelagt for å ha nytt en drikk i tillegg til kaffe. Den har blant annet blitt fremført av Rosemary Clooney, Sam Cooke, Mike Doughty, Louis Prima, Stan Ridgway og the Muppets. En jazzversjon av sangen med Bob Dorough fantes på "Too Much Coffee Man", en CD-plate med musikk basert på den eponyme Shannon Wheeler-figuren. Den eksperimentelle rockgruppen Soul Coughing gjorde en coverversjon i 1990-årene. Norsk versjon. Prima Vera har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «De gamle guttene fra Brazil». Lewis Stone. Lewis Sherpard Stone (født 15. november 1879 i Worcester i Massachusetts, død 12. september 1953 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller. Lewis Stone ble født i Worcester i Massachusetts, som sønn av Bertrand Stone og Philena Heald Ball. Han kjempet under den spansk-amerikanske krigen som fant sted på 1890-tallet, deretter tilbrakte han en periode på sin karriere som forfatter. I 1912 fikk Stone stor suksess i det populære spillet Bird of Paradise, der han spilte karakteren Laurette Taylor. Stykket ble senere filmet i 1932 og enda en gang i 1951. Stones karriere ble avbrutt av den første verdenskrig. Han hadde hovedrollen i stumfilm-versjonen av filmen "The Prisoner of Zenda" fra 1922, samt med Rudolf Rassendyll. Stone var nominert til en Oscar innen kategorien beste mannlige hovedrolle i 1929 for filmen The Patriot. Etter det spilte han i flere filmer sammen med Greta Garbo, de lagde sju filmer sammen i alt. Disse filmene strak seg både over stumfilmperioden og inn på 1920-tallet da de fleste filmene hadde fått lyd. Stone spilte en større rolle i 1933 i filmen "Queen Christina" mot Greta Garbo før hans opptreden i den svært vellykkede filmen "The Big House" som fremmet hans skuespillerkarriere, og han spilte med noen av de største skuespillerne i Hollywood på 1930-tallet, for eksempel stjerner som Norma Shearer, John Gilbert, Ramón Novarro, Clark Gable og Jean Harlow. Lewis Stone spilte en av eventyrerne i den episke filmen The Lost World fra 1925 som handlet om dinosaurer, der han spilte mot Wallace Beery. Han spilte i The Mask of Fu Manchu (1932) med Boris Karloff, og han spilte karakteren politioverbetjent i filmen Bureau of Missing Persons (1933). I 1937 hadde Stone rollen som skulle komme til å bli en av hans mest berømte opptredener, som Dommer James Hardy i regissør Mickey Rooney sin Andy Hardy-serien. Stone dukket opp som dommer i til sammen femten filmer. Han ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 6524 Hollywood Blvd. Stone døde i Beverly Hills i California den 12. september 1953, i en alder av 74 år. Visstnok, led han et hjerteinfarkt mens han jagde bort noen av barna fra nabolaget som kastet steiner på garasjen hans. Et bilde som senere ble publisert i avisen Kenneth Angers Hollywood Babylon viser Stones døde kropp umiddelbart etter denne hendelsen. Savignyplatz stasjon. Savignyplatz er en S-banestasjon i Charlottenburg i Berlin. Den blir betjent av S-banetrafikk. Tiergarten stasjon. Tiergarten er en S-banestasjon i Hansaviertel i Berlin. Den blir betjent av S-banetrafikk. James Montgomery. thumb James Montgomery (født 4. november 1771, død 30. april 1854) var en engelsk salmedikter og forfatter. Han var sønn av en herrnhutisk pastor. Han ble tidlig sendt til kirkens skole, mens foreldrene dro som misjonærer til Vest-India der de døde. Montgomery hadde ulike jobber etter at han hadde forlatt skolen, og prøvde også å få publisert dikt han hadde skrevet i London, uten at det lykkes ham. I 1792 ble han assistent for Mr. Gales som var auksjonarius, bokselger og trykker for "Sheffield Register". Gales måtte forlate landet på grunn av sine politiske meninger i 1794, og Montgomery tok da over "Sheffield Register". Han gav den nytt navn, "Sheffield Iris", og var redaktør for den i 32 år deretter. Som redaktør for "Sheffield Iris" ble også Montgomery utsatt for politisk fengsling. Først ble han fengslet i seks måneder for å ha skrevet om et opprør i Sheffield, så i tre måneder for å ha trykket et dikt som feiring av stormen på Bastillen. Dette diktet hadde han ikke skrevet selv, men i 1797 gav han ut en samling med egne dikt skrevet i fengselet; "Prison Amusements". Han solgte "Sheffield Iris" i 1825 og grunnla i stedet "The Eclectic Review". I barndommen hadde Montgomery tatt avstand fra kirken, men som 43-åring gikk han igjen inn i Brødremenigheten. Han ble deretter en ivrig arbeider for misjon og ble aktiv i Bibelselskapet. Han skrev rundt 400 salmer og av disse er rundt 100 fremdeles i bruk. I "Norsk Salmebok" er han representert med to salmer. Salmene ble utgitt i tre bind og det ble også utgitt et bind med sekulære dikt der han særlig tok til ordet for å oppheve slaveriet. Lerkendal borettslag. Lerkendal borettslag ble stiftet 30. januar 2002. Det består av 77 andeler fordelt på 21 hus. Husene er bygget på 50-tallet og ligger spredt i Klæbuveien, Hans Osnes veg, Moslings gate, P.A. Munchs gate og Gløshaugveien i Trondheim kommune. Flesteparten av husene i borettslaget er firemannsboliger. Firemannsboligene i Lerkendalsområdet er definert som antikvarisk bevaringsområde i kommunedelplan for Elgeseter. Forretningsfører for borettslaget er OBOS. Suidakra. Suidakra er et melodisk death metal band fra Tyskland som er inspirert av keltisk folkemusikk. Gerard Moultrie. Gerald Moultrie (født 16. september 1829, død 25. april 1885) var en engelsk salmedikter og hymnolog. Faren hans, John Moultrie, var også salmedikter. Gerald Moultrie var utdannet fra Rugby og Exeter College. Han ble ordinert og hadde flere stillinger, men er best kjent som salmedikter. Han skrev flere salmer og oversatte også salmer. Den mest kjente av salmene hans er oversettelsen «Let All Mortal Flesh Keep Silence» (norsk: «Lat kvar jordisk skapning teia») som man også finner i "Norsk Salmebok. Han publiserte flere verker som "The Primer Set Forth at Large for the Use of the Faithful" (1864), "Hymns from the Post Reformation Editions" (1864), "The Devout Communicant" (1867), "Hymns and Lyrics for the Seasons and Saints' Days of the Church" (1867), "Cantica Sanctorum", også kalt "Hymns for the Black Letter Saints Days in the English and Scottish Calendars" (1880). Bellevue stasjon. Bellevue er en S-banestasjon i Hansaviertel i Berlin. Den blir betjent av S-banetrafikk. Stasjonen har fått navn etter slottet Bellevue som ligger i nærheten, og som er residensen til Tysklands president. Arne Jon Myskja. Arne Jon Myskja (født 1952) er en norsk salmedikter. Han har vært engasjet i KFUK-KFUM, særlig innen Ten-Sing-bevegelsen. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. George Bancroft. George Bancroft (født 30. september 1882 i Philadelphia i Pennsylvania, død 2. oktober 1956 i Santa Monica i California) var en amerikansk filmskuespiller på 1920- og 1930-tallet. I løpet av Bancrofts tidlige dager da han arbeidet som sjømann iscenesatte han flere teateroppsetninger om bord på skipet han arbeidet på. Han ble uteksaminert fra United States Naval Academy, men han forlot marinen og i stedet begynte han med sang og dans som komiker med revy og teater. Etter dette vendte Bancroft tilbake melodrama og musikalske komedier. Han ble senere en av de mest kjente Hollywood-stjernene i 1920-årene. Bancrofts første hovedrolle var i filmen Pony Express (1925). Han opptrådte i mange av selskapet Paramount Pictures produksjoner, som i filmene Underworld (1927) og The Docks of New York (1928). Han ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle i 1929 for hans opptreden i filmen Thunderbolt, og han dukket opp i revyen Paramount på Parade (1930) og senere var han med i filmen Rowland Browns Blood Money (1933), men denne filmen ble fordømt av sensuren fordi de fryktet at filmen ville egge lovlydige borgere til å begå grov kriminalitet. De som kjente George Bancroft, for eksempel Budd Schulberg, uttalte at han etter hvert utviklet et svært oppblåst ego. Under den andre verdenskrig forlot han Hollywood og hele sin skuespillerkarrieren for istedet å arbeide som bonde. Han døde i Santa Monica i California, og ble begravet i Woodlawn Memorial Cemetery. Colleen Atwood. Colleen Atwood (født 1950) er en amerikansk BAFTA- og Oscar-belønnet kosymedesigner. Atwood har blitt nominert til flere priser for sitt arbeide, og ble belønnet med både BAFTA og Oscar for "Chicago" (2002) og "Geisha" (2005). Hun har samarbeidet flere ganger med regissørene Tim Burton og Jonathan Demme. Hun begynte sin karriere som motekonsulent i Washington på begynnelsen av 70-tallet, før hun begynte med kostymedesign for film og teater. Hun ble kjent for et større publikum da hun designet for artisten Sting, på hans «Bring on the Night World Tour» i 1986. Hackescher Markt stasjon. Hackescher Markt er en S-banestasjon i Spandauer Vorstadt i Berlin. Den blir betjent av S-banetrafikk. Stasjonen hadde opprinnelig betegnelsen "Börse", 1. mai 1951 ble den omdøpt til "Marx-Engels-Platz", 31. mai 1992 fikk den det nåværende navnet. Gamlemsveten. Gamlemsveten eller Veten (790 moh.) er et fjell i Haram kommune i Møre og Romsdal. Norkring har bygd fjernsyn og radiomast på toppen. Masten består av et betongtårn på 36 meter og en stålmast på 116 meter, total høyde 152 meter. Byggingen av fjernsynsmasta starta i 1961 med oppføring av en 2.3 km lang taubane fra Gamlem til toppen av fjellet. Selve masten ble påbegynt året etter. I tillegg har Avinor bygd en MSSR sekundærradar for Ålesund lufthavn, Vigra. Toppen av Gamlemsveten ligger på grensen mellom bygdene Gamlem, Søvik og Hildre. Veten var under siste istid Würm/Weichel for 18000 år siden en nunatak. De markante steinhellene som dekker fjellet er trolig dannet under frostsprengning. Også Keipen er dekt av samme typen steinheller. Et stort avtrykk av en lokal isbre, Trollhola, med diameter 100 m ligger på vestsiden av fjellet. 480 moh. Bunnen av denne er dekt med stein, og er selvdrenerende. Klimatiske forhold gjør at det ved nordlige vindretninger danner seg skodde på toppen, selv det ikke er skodde på andre topper i området. Dette ble brukt som værmerke av fiskerne i området. Temperaturforskjellen mellom havnivået og topp vil derfor veldig ofte være større en det høyde/temperatur formelen skulle tilsi. Oppstigningen til toppen er enkel fra alle tre bygdene. Fra Søviksida går det grusvei (stengt med bom) ca 4,3 km til toppen. Fjellet ble oppmålt og triangulert sommeren 1778 av brødrene og landmålingsoffiserene Niels Andreas og Ditlev de Wibe for «Den geographiske Opmaaling». Amy Westcott. Amy Westcott er en amerikansk kostymedesigner. Westcott tok en bachelor i kostymedesign på Syracuse University. Hennes første filmjobb var som garderobeassisten på "Copland" (1997), før hun begynte å designe for småfilmer. Mellom 2005 og 2009 jobbet hun som kostymedesigner på TV-serien "Entourage". Hun var kostymedesigner på Darren Aronofsky sine filmer "The Wrestler" (2008) og "Black Swan" (2010). For sistnevnte ble hun nominert til flere priser, inkludert til en BAFTA for beste kostymedesign. Julius-Leber-Brücke stasjon. Julius-Leber-Brücke er en S-banestasjon på Berlins forstadsbane i Schöneberg. Den ble åpnet i 1881 med navnet "Schöneberg". 1. desember 1932 ble den omdøpt til "Kolonnenstraße" fordi den nybygde stasjonen på ringbanen skulle få navnet "Schöneberg". I 1944 ble stasjonen nedlagt fordi den var blitt for ødelagt under andre verdenskrig. Da byggingen av en ny stasjon ble startet i 2006 var det bare noen rester av plattformen igjen. Trilogy (trippel-album). "Trilogy" er et trippel-album med Micky Faust, utgitt i 1992. Tom Courtenay. Tom Daniel Courtenay (født 25. februar 1937 i Hull i Nord-England) er en kjent engelsk skuespiller som ble kjent på begynnelsen av 1960-tallet med en populære rekke filmer, som inkluderer "The Lonely" og "Long Distance Runner" (1962), Billy Liar (1963) og Dr. Zhivago (1965). Siden midten av 1960-tallet Courtenay han vært mest kjent for sitt arbeid innen teateret. Courtenay ble slått til ridder i februar 2001 for sin førti års tjeneste til innen britisk kino og teater. I 1999 ble han utnevnt til æresdoktor ved Hull University. Courtenay studerte drama og teater ved Royal Academy of Dramatic Art (RADA) i London. Courtenay fikk sin debut som profesjonell skuespiller i 1960 med Old Vic teatergruppen fra Lyceum, Edinburgh. Han spilte på Cambridge Theatre i 1961. I 1963 ville han helst spille den samme hovedrollen i filmversjonen som ble regissert av John Schlesinger. Courtenay debuterte på film i 1962 med filmen "Private Potter", som ble regissert av den finsk-fødte regissøren Caspar Wrede, som først hadde oppdaget Courtenay mens han fortsatt studerte ved RADA i London. Han spilte i flere kritikerroste filmer og forestillinger og han ble i 1962 tildelt prisen BAFTA Award innen kategorien mest lovende nykommer og i 1963 ble han tildelt BAFTA-prisen for beste skuespiller. For Courtenays rolle som den dedikerte revolusjonære lederen Pasha Antipov i den berømte filmen Doctor Zhivago fra 1965, ble han tildelt en Oscar-nominasjon innen kategorien beste mannlige birolle. Blant hans andre mer kjente filmer fra denne tiden er King & Country, regissert av Joseph Losey, hvor han spilte mot skuespiller Dirk Bogarde. I 2007 spilte Courtenay i de to filmene Flood, en episk katastrofe-film der London blir oversvømt på grunn av en kraftig flom, og han spilte i det The Golden Compass, en tilpasning av Philip Pullman`s kjente roman, der han spilte rollen som Farder Coram. I 2008 dukket han opp i BBC sin tilpasning av Little Dorrit som opprinnelig ble av den kjente Charles Dickens. Courtenay var gift med skuespillerinnen Cheryl Kennedy, fra 1973 til 1982. I 1988 giftet han seg med sin andre kone Isabel Crossley, som opprinnelig arbeidet ved det britiske Royal Exchange Theatre. Ekteparet eier boliger både i Manchester og Putney i London. I 2000 ble Courtenays memoarer "Dear Tom: Letters From Home" ble utgitt til jevnt gode kritikker fra publikum. Denne publiseringen omfatter i stort grad et utvalg av brevvekslingen mellom Courtenay og hans mor, ispedd hans egne erindringer om livet under hans tid som en ung skuespiller-student i London, tidlig på 1960-tallet. F.E. Ring. Polykarpusskulpturen på takterrassen til Marmorkirken Ferdinand Edvard Ring (født 28. april 1829, død 28. mai 1886) var en dansk billedhugger. 12 år gammel begynte Ring som lærling i H.W. Bissens atelier, to år senere begynte han ved Kunstakademiet, hvor han oppnådde den lille sølvmedaljen i 1849 og den store i 1854. Samme år vant han også en pengepremie for «En Jæger med sin Hund». Fra 1856–1869 bodde han i Sverige hvor han utførte en del dekorative arbeider, deriblant seks store figurer til rådhuset i Malmö og en Neptun til navigasjonsskolen i Göteborg. Da han kom tilbake til København vakte han oppmerksomhet for sin evne til dekorativ billedhuggerkunst i større stil og han fikk i oppdrag å utføre den store frontongruppen «Apollo med Pegasus» til Det Kongelige Teater. En billedstøtte av H.C. Andersen som han utførte i konkurranse med August Saabye vant ikke prisen da Saabyes forslag ble foretrukket. Han har utført en bronsestatue av Niels Ebbesen som ble reist ved Randers rådhus i 1882. Mest kjent er Ring for Iver Huitfeldt-søylen på Langelinie som var et samarbeide med arkitekt Vilhelm Dahlerup. Ring har også utført sankt Polykarpusskulpturen i sink til takterrassen på Marmorkirken. Gary Busey. William Gary Busey (født 29. juni 1944) er en amerikansk film- og teaterskuespiller og musiker. Busey har gjennom sin skuespillerkarriere opptrådt i over 120 filmer som ikke inkluderer regelmessige opptredener forskjellige TV-serier, blant disse var Texas Ranger, Law & Order og Entourage. Han mottok en Oscar-nominasjon for beste skuespiller i 1978 for sin rolle i The Buddy Holly Story. Busey ble født som William Gary Busey i Goose Creek (som nå heter Baytown) i Texas. Han var sønn av Sadie Virginia (født Arnett), en husmor, og ektemannen Delmer Lloyd Busey, en konstruksjonsmanager. Busey ble uteksaminert fra Nathan Hale High School i Tulsa, Oklahoma, i 1962. Mens han gikk på Pittsburg State University i Pittsburg, Kansas, på fotballen, ble han interessert i skuespill. Han begynte ved Oklahoma State University i Stillwater, hvor han senere sluttet på skolen. Busey startet sin karriere innen show-business som trommeslager i The Rubber Band. Han spilte i et band som heter Carp, som ga ut ett album på Epic Records i 1969. Busey fortsatte med å spille flere små roller i både filmer og på TV iløpet av 1970-tallet. I 1975, spilte han rollefiguren «Harvey Daley». I 1976 ble Busey ansatt av Barbra Streisand og hennes produsent-kjæreste Jon Peters som ville at han skulle spille karakteren Bobby Ritchie i en remake av filmen A Star is Born. Filmen ble en gigantisk suksess og ga Busey større synlighet tidlig i sin filmkarriere. På DVD-kommentaren i filmen, uttalte Streisand at Busey var en utmerket skuespiller og at hun hadde sett ham på en TV-serie (sannsynligvis den kortlivede The Texas Wheelers) og at hun trodde han hadde de rette egenskapene til å spille rollen i hennes film. I 1978, spilte han Buddy Holly i The Buddy Holly Story. Filmen gjorde at Busey ble tildelt en Oscar-nominasjon for beste skuespiller. På 1980-tallet, inkludert Buseys roller Silver Bullet. På 1990-tallet, spilte han i flere kjente filmer, blant disse var Two Predator, Rookie of the Year, Under Siege, Lost The Firm, Highway, Point Break og Black Sheep. Gary Busey dukket opp i 2006, i den tyrkiske filmen Valley of the Wolves. Filmen, som ble anklaget for sin anti-amerikanisme og anti-semittisme, forteller historien om den amerikanske hæren som går amok i Irak og blir brakt til kontroll av en modig tyrkisk soldat. I denne filmen spiller Gary Busey en jødisk-amerikansk militærlege som stjeler helt ferske organer fra skadde irakiske fanger for å kunne selge dem til rike pasienter i New York City, London og Tel Aviv. I 1971 ga Buseys kone Judy Helkenberg deres sønn, William Jacob Busey, nå kjent som skuespilleren Jake Busey. Busey og Judy tok ut en skilsmisse da Jake var nitten år gammel. Den 4. desember 1988 ble Busey alvorlig skadet i en motorsykkel-ulykke der han ikke hadde på seg noen hjelm. Skallen hans fikk et alvorlig brudd, og legene fryktet lenge at han skulle få et permanent hjerneskade. Den 9. desember 2009, ble det annonsert at Gary Busey og kjæresten Steffanie Sampson ventet sitt første barn som opprinnelig var rapportert å skulle komme i mai 2010. Den 23. februar 2010, ble deres premature sønn Luke Sampson Busey, født. Johannes Bjerg. Johannes Clausen Bjerg (født 26. januar 1886, død 10. februar 1955) var en dansk billedhugger og professor ved Kunstakademiet. I ungdommen studerte Bjerg kunst på egenhånd samtidig som han arbeidet som billedskjærer. Han reiste til Paris i 1911 og ble en del av kretsen rundt Pablo Picasso. Han ble medlem av Section d'Or uten å stille ut sammen med gruppen. Da første verdenskrig brøt ut vendte han tilbake til Danmark. Året etter hadde han sitt gjennombrudd med «Abessinier». Bjerg hadde en omfattende samling av verk bak seg og mottok flere priser og utmerkelser, blant annet Thorvaldsenmedaljen i 1944 for «Den tungsindige atlet» og Dannebrogordenen. Han var direktør ved Kunstakademiet 1943–1946. Ukerewe. Ukerewe er den største øya i Victoriasjøen og Afrikas største innlandsøy, med et areal på omtrent 530 km². Øya tilhører Tanzania, og utgjør distriktet Ukerewe i regionen Mwanza. Øya ligger 45 km nord for byen Mwanza, og har fergeforbindelse med denne; det er også en kortere fergeforbindelse til den østlige kysten, som danner en veiforbindelse med Kibara og Musoma. Øya har mange bukter, og er omringa av minst et dusin mindre øyer. Den største landsbyen på øya er Nansio. Ukerewe er kjent for en stor andel av albinoer. Mange av de første albinoene her ble tatt med til øya som barn og forlatt av familiene sine. Til tross for at de utgjør en uvanlig stor andel av befolkninga er de likevel en undertrykt minoritet. Berlin Yorckstraße stasjon. Yorckstraße stasjon er en S-banestasjon i bydel Schöneberg i Berlin. Den ligger ved gaten med samme navn, i nærheten av en annen S-banestasjon og en undergrunnsstasjon, begge med samme navn. Roar Hellum. Roar Hellum (født ca. 1909), norsk skihopper som representerte IF Frisk Asker. Han ble nummer 2 i juniorklassen i Holmenkollen i 1928, og fikk samme plassering i seniorklassen i 1934. I 1929 satte han bakkerekord i Holmenkollbakken med 48,5 meter, en rekord som for øvrig ble slått to ganger i løpet av rennet. I 1934 ble han nummer 3 i hopprennet under Lahtisspelen. Samme år vant han hopprennet i Skuibakken i Bærum. Roar Hellum startet sportsforretning i Asker i 1929, da han var 20 år gammel. Den 1. Oscar-utdelingen. Lewis Milestone, beste regissør, komedie Den 1. Oscar-utdelingen fant sted 16. mai 1929 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra og. Seremonien fant sted under en privat middag på Hollywood Roosevelt Hotel i Los Angeles i California. Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) president Douglas Fairbanks ledet utdelingen. Billettene kosten fem dollar. 270 personer var til stede ved evenementet. Semonien varte i 15 minuttter. Prisen ble laget av Louis B. Mayer, grunnleggeren av Louis B. Mayer Pictures Corporation (i dag en del av Metro-Goldwyn-Mayer). Dette er den eneste seremonien som ikke har blitt overført i hverken radio eller fjernsyn. Under seremonien presenterte AMPAS Academy Award-prisen (som ofte er referert til som Oscars) i tolv kategorier. Vinnerne ble kunngjort tre måneder før arrangementet. Noen forslag ble annonsert uten referanse til en spesifikk film, slik som for Ralph Hammeras og Nugent Slaughter, som fikk nominasjoner i det nå nedlagte kategorien "Engineering Effects". I motsetning senere seremonier, kunne en skuespiller eller regissør gis for flere arbeider innen et år. Emil Jannings, for eksempel, fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle for sitt arbeid både i "The Way of All Flesh" og "The Last Command". "Wings" vant to priser, inkludert "Outstanding Picture, Production" (i dag Beste film). ' og "Seventh Heaven" vant tre priser hver. Både Charles Chaplin og Warner Bros. Inc. begge mottok Æredspriser. Bakgrunn. I 1927 ble Academy of Motion Picture Arts and Sciences etablert av Louis B. Mayer for å samle de 5 delene av filmindustrien; skuespillere, regissører, produsenter, teknikere og forfattere. Mayer kommenterte på opprettelsen av prosenne «Jeg fant at den beste måten å håndtere [filmskapere] på var å henge medaljer over dem... Hvis jeg gav dem kommer og priser de ville drepe dem for å produsere det jeg ønsket. Det var grunnen til at Academy Awards ble opprettet.» Mayer spurte Cedric Gibbons, art director i MGM om han kunne designe et Academy Award trofe. De nominerte ble underrettet via telegram i februar 1928. I august 1928 kontaktet Mayer "Academy Central Board of Judges" for å bestemme vinnerne. Dog, i følge den amerikanske regissøren King Vidor så var stemming rundt prisen Academy Award for beste film i hendene på AMPAS' grunnleggere Douglas Fairbanks, Sid Grauman, Mayer, Mary Pickford og Joseph Schenck. Seremoni. Seremonien ble holdt 16. mai 1929, i Hollywood Roosevelt Hotel i Los Angeles i California. Den bestod av en privat middag med 36 bankettbord, hvor 270 personer var til stede og billettene kosten fem dollars. Skuespillere og skuespillerinner ankom hotellet i luksusbiler, hvor mange fans deltok for å oppmuntre kjendisene. Det ble ikke kringkastet på hverken radio eller fjernsyn. Det ble ledet av AMPAS direktøren Fairbanks, under den 15 minutter lange presentasjonen. Nominerte og vinnere. Vinnerene ble annonsert tre måneder før seremonien. Vinnerene inkluderte Emil Jannings, den første personen til å motta en Oscar, for beste skuespiller for filmene "The Way of All Flesh" og "The Last Command"; Janet Gaynor for beste skuespillerinne, for "Seventh Heaven", "Street Angel" og '; Frank Borzage for beste regissør, drama for "Two Arabian Knights" og Lewis Milestone for beste regissør, komedie; for filmen "Wings", den dyreste filmen is sin tid, mottok prisen for beste film. Charles Chaplin og Warner Brothers Production begge mottok Æredsoscar. Opprinnelig var Chaplin nominert til beste skuespiller, beste manusforfatter og beste regissør, komedie for filmen "The Circus", men ble fjernet fra listen og ble gitt en Æredspris istedet; mens selskapet mottok prisen for sitt pioneerarbeide innen lydfilmen. Prisene favoriserte også de store filmprodusentene — Fox Films Corporation, MGM, Paramount Pictures, Radio-Keith-Orpheum og Warner Brothers Production. Tre kategorier (for "Best Engineering Effects", "Best Title Writing" og "Best Unique and Artistic Quality of Production") ble kun utgitt under denne seremonien og har ikke blitt utgitt siden. Vinnerene er nevnt først og uthevet med fet skrift. Referanser. Oscar Yorckstraße (Großgörschenstraße) stasjon. Yorckstraße (Großgörschenstraße) stasjon er en S-banestasjon i bydel Schöneberg i Berlin. Den ligger ved gaten med samme navn, i nærheten av en annen S-banestasjon og en undergrunnsstasjon, begge med navn "Yorckstraße". Oversjøisk territorium. Oversjøisk territorium (fransk: "territoire d'outre-mer (TOM)") er en type forvaltningsenhet Frankrike benytter for noen av sine oversjøiske besittelser som ikke har status som "oversjøiske departementer" ("départements d'outre-mer", DOM) og dermed heller ikke utgjør en integrert del av Frankrike. Det er nå to slike områder igjen: Îles éparses i Indiahavet og De franske sørterritorier. Tidligere hadde også Fransk Polynesia, Ny-Caledonia og Wallis- og Futunaøyene status som oversjøiske territorier. Betegnelsen benyttes noen ganger også om andre franske besittelser utenfor Europa, som Mayotte og Saint-Pierre-et-Miquelon. Pelham Humfrey. Pelham Humfrey (Humphrey, Humphrys; født rundt 1647 på ukjent sted; død 14. juli 1674 i Windsor) var en engelsk komponist. Liv. Den unge Pelham Humfrey var en av de første sangerne i den engelske Chapel Royal etter Restaurasjonen i England. Etter stemmeskiftet studerte Humfrey i Frankrike, antakeligvis blant annet hos Jean-Baptiste Lully, og i Italia. Mens han var i utlandet ble han utnevnt til "Gentleman of the Chapel Royal" og i 1672 ble han "Master of the Children". Henry Purcell var en av hans elever. Humfrey døde i en alder av 26 år mens han var med hoffet i Windsor. Sammen med Matthew Locke utøvet han tross sin unge alder en sterk påvirkning på sine samtidige, for eksempel William Turner, Henry Purcell og John Blow. Humfreys tidlige død regnes som en av de store tragedier i engelsk musikkhistorie, da han i løpet av sitt korte liv rakk å skape flere betydelige verk med stor uttrykkskraft, for eksempel anthemet "O Lord my God". Enkelte av hans "anthems" og "services", "odes" og "masques" er bevart. Gamlem. Gamlem er en bygd i Haram kommune i Møre og Romsdal. Den tettbygde delen av Gamlen blir statistisk tatt med i tettstedet Søvik. På Gamlemshaugen ligger Lepsøyrev fyr. På fjellet Gamlemsveten (790 moh.) ligger Norkring sin Fjernsyn og radiosender. Gamlem hørte til Gryta Skipreide. Lensmannsgården for Skipreide lå på Gamlem. 1. januar 1965 ble deler av Borgund (Møre og Romsdal) med 1191 innbyggere (Hamnsund, Grytastranda, Søvik og Gamlem med øyene vestafor) slått sammen med det meste av Haram og Vatne kommuner til den nye Haram kommune. Hamsund kirke. Kirka er felles for bygdene Gamlem Grytastranda Hamnsund, Søvik, Terøy, Store Kalvøy, Bjørnøy og Torholmen. Tidligere tilhørte også Lorgen på nordsida av Ellingsøya til Hamnsund kirke. Musikk. Søvik/Gamlem Skulekorps ble stiftet den 6. oktober 1963. Idrett. Norborg IL Convivium (album). "Convivium" er et musikkalbum med Convivium, utgitt i 1971. Dette er bandets første og siste plate. Mark Wilson. Mark Wilson (født 31. oktober 1974 i Wisconsin) er en amerikansk profesjonell golfspiller, som spiller på PGA-touren. Wilson ble profesjonell i 1996. Den første seieren kom på NGA Hooters Tour, som ligger under både PGA-touren og Nationwide Tour i prestisje. Det ble totalt tre seire på den touren mellom 1999 og 2001. I 2004 kvalifiserte han seg for 2005-sesongen på PGA-touren gjennom «Qualifying school». Den første seieren på PGA-touren kom i 2007, i The Honda Classic. Men det store gjennombruddet kom i 2011. Av de fem første turneringene på PGA-touren den sesongen, vant Wilson to. Live in Sydney. "Live in Sydney" er en DVD-utgivelse fra Kylie Minogues turné "On a Night Like This Tour". DVD-en ble sertifisert tre ganger platina i Australia. Museet for Fotokunst. Museet for Fotokunst er et dansk fotomuseum, beliggende i Odense. Museet ble etablert i 1987, og utgjør en del av kultursenteret Brandts, tidligere kalt Brandts Klædefabrikk. Kultursenteret ligger i et ombygget, gammelt industriområde. Det ble drevet fabrikkvirksomhet i lokalitetene fra 1796 til 1977. Fra 1982 har bygningene blitt renovert og bygget ut som kultursenter. I tillegg til flere museer huser Brandts spesialbutikker, serveringssteder, musikkbibliotek, kunstakademi, kino og spillested. Fotomuseet er et statlig anerkjent kunstmuseum, og driver utstrakt utstillingsvirksomhet i sine lokaler. Fra 1988 har museet tre ganger årlig publisert "Katalog", et engelskspråklig foto- og mediatidsskrift som også fungerer som museets utstillingskatalog. Museet har tatt initiativet til fotofestivalen «Fototriennale.dk», som første gang ble arrangert i 2006. Universitetet i Dodoma. Universitetet i Dodoma (engelsk: ', swahili: ') er et universitet som er under bygging i Tanzanias hovedstad Dodoma. Universitetet åpna i 2007, da  studenter ble tatt opp i humaniora, utdanning, informatikk og virtuell utdanning. I 2008 åpna programmer for helse og biologi. I følge Tanzanias visjon for nasjonal utvikling for 2025 vil universitetet kunne motta  studenter innen diverse akademiske disipliner. Dette er mer enn dobbelt så mange studenter som i dag studerer ved Universitetet i Dar-es-Salaam. Eidsvatnet. Det er flere steder som heter Eidsvatnet. Eidsvatnet (Bjugn). Eidsvatnet er en lang og smal innsjø som ligger i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag, Norge. Den er for det meste omgitt av dyrket mark, bortsett fra Sørvest-siden, som består av til dels bratt berg med løv- og furuskog. Innsjøen er en del av Eidsvatnet fuglefredningsområde hvor fuglefredningsområdet omfatter et område på 670 dekar hvorav selve innsjøen utgjør 650 dekar. Innsjøen ble vernet som fuglefredningsområde ved kongelig resolusjon den 23. desember 1983. Janin Lindenberg. Janin Lindenberg (født 20. januar 1987 i Berlin) er en tysk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 400 meter. Hun konkurrerte tidligere også i lengdehopp, men måtte slutte med dette etter to tretthetsbrudd. Ungdom og junior. Hun ble tysk ungdomsmester på 400 meter utendørs i 2005 og 2006. I 2006 ble hun tysk ungdomsmester innendørs, og hun deltok også i junior-VM i Beijing, der hun kom på sjetteplass med tiden 54,06. Hun deltok i U20-EM 2005, der de tyske jentene vant sølv på 4 x 400 meter stafett, og i 2009 var hun med på det tyske laget som vant sølv på 4 x 400 meter under U23-EM. I 2009 ble hun tysk juniormester. Senior. I 2007, 20 år gammel, deltok hun i seniorklassen i det tyske mesterskapet, og fikk her sølv bak Claudia Hoffmann. Hun fikk fjerdeplass både i 2008 og 2009, men vant i 2010 sitt første tyske mesterskap som senior. Hun deltok også ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der hun vant sølv på 4 x 400 meter, sammen Esther Cremer, Fabienne Kohlmann og Claudia Hoffmann. Ved EM i friidrett innendørs 2011 kom hun på femteplass både på 400 meter (52,62) og 4 x 400 m stafett, sammen Claudia Hoffmann, Larissa Kettenis og Wiebke Ullmann. Frekvenskam. En frekvenskam er et optisk instrument som gjør det mulig å måle bølgelengder med en nøyaktighet på femten desimaler. Via en laser skaper frekvenskammen ekstremt korte lyspulser, og ved hjelp av dette lyset «kjemmes» over ulike molekyler samtidig. Instrumentet kan brukes i presise atomur, GPS-enheter og annet fiberoptisk utstyr. Grunnlaget for frekvenskammen ble lagt av Roy J. Glauber, da han på seksittallet lyktes i å beskrive lys med kvantemekaniske metoder. Frekvenskammen ble utviklet av amerikaneren John L. Hall og tyskeren Theodor W. Hänsch. For denne utviklingen ble de tildelt Nobelprisen i fysikk i 2005. Trude Nøst. Trude Marian Nøst (født 1969 på Ytterøy) er en norsk offentlig tjenestekvinne og tidligere politiker (Sp). Hun var landbrukssjef i Levanger kommune 2002–2003 og er oppvekstssjef samme sted fra 2006. Nøst var medlem av Levanger kommunestyre 1999–2002, fylkesråd for utdannelse, kultur og helse i Nord-Trøndelag 2003–2006 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2006–2007, og hun utelukket ikke en fremtidig gjeninntreden i politikken da hun frasa seg gjenvalg i 2006. Hun har også vært styremedlem i Trøndelag Folkemuseum, rådsleder for Nord-Trøndelag fylkesgalleri, styremedlem i Norges Bondelag, leder for rådgivningsgruppen i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i perioden etter 2003 og styreleder i Olavsfestdagene 2007–2008. Kalenderår. Kalenderår er perioden mellom 1. januar og 31. desember i en bestemt kalender, i dagligtale den gregorianske kalenderen. I den gregorianske kalenderen har kalenderåret normalt 365 dager, bortsett fra skuddår som har 366 dager. Dette gir et gjennomsnitt på 365,2425 dager i året. MF «Bastø II» (1997). M/F «Bastø II» er er pendelferge i eie av rederiet Bastø Fosen som trafikkerer fergesambandet Moss-Horten. «Bastø II» har plass til ca. 550 passasjerer og 200 personbilekvivalenter. Sveriges herrelandslag i bandy. Sveriges landslag før en kamp mot Finland på Stockholms stadion i 1947 Sveriges herrelandslag i bandy representerer Sverige i internasjonal bandy for menn. Laget trenes av Franco Bergman og administreres av Svenska Bandyförbundet. Sveriges første landskamp ble spilt mot Finland i Helsingfors i 1919 med resultat 4-1 til finnene. Sverige har vunnet verdensmesterskapet i bandy 11 ganger, senest i 2012. Sverige vant turneringen da bandy var demonstrasjonsgren under OL i Oslo i 1952. The Design Inference. "The Design Inference: Eliminating Chance through Small Probabilities" (1998) er en bok av den amerikanske analytiske filosofen William Dembski, som er kjent som talsmann for den kreasjonistiske ideen om intelligent design. Dembski er professor ved Southwestern Baptist Theological Seminary i Fort Worth, Texas. I tillegg til "The Design Inference" (1998), har Dembski utgitt bøker som "Intelligent Design: The Bridge between Science and Theology" (1999), "The Design Revolution" (2004), "The End of Christianity" (2009) og "Intelligent Design Uncensored" (2010). «The explanatory filter». Filteret kan i følge William Dembski detektere design da det kun slipper gjennom fenomener som skyldes design. Imidlertid vil det, også i følge Dembski, kunne være hendelser som ikke slipper gjennom filteret, men som likevel er et resultat av design. Normalår. Et normalår er et kalenderår som ikke er et skuddår. Normalåret har 365 dager. Mer generelt er det et år uten interkalering. Et normalår har 365 dager og nøyaktig 52 uker og en dag, så det neste året begynner en ukedag senere. Normalår begynner og slutter alltid på samme ukedag. (For eksempel inntraff både 1. januar og 31. desember 2009 på en torsdag.) I den gregorianske kalenderen er 303 av 400 år normalår. I den julianske kalenderen er det 100 skuddår i en periode på 400 år. Vanity/Nemesis. "Vanity/Nemesis" er et studioalbum fra Celtic Frost, utgitt i 1990. Korthalekameleoner. Korthalekameleoner er en slekt av kameleoner. De forekommer kun på Madagaskar, og de fleste artene har en svært begrenset utbredelse. En finner dem i ulike skogtyper på store deler av øya, men de finnes ikke i det sentrale høylandet og lengst sør. Korthalekameleonene er jordfargede, og lever i motsetning til de fleste andre kameleoner på marka. Halen er kort, og kan ikke brukes til å holde fast i greiner. Alle artene er små, og de minste av alle kameleoner tilhører denne slekten. Voksne eksemplarer av "Brookesia micra" er alltid kortere enn, og er blant de minste av alle landlevende virveldyr. Arter. Denne oversikten bygger på The Reptile Database, men fire arter beskrevet i 2012 er også tatt med. Cæsarchiffer. Illustrasjon av cæsarchiffer, her med den klassiske forskyvningen på tre plasser i alfabetet. Innen kryptografi er Cæsarchiffer, også kjent som Caesars chiffer, skiftchiffer, Cæsars kode og Cæsarskift, en av de enkleste og mest kjente krypteringsteknikker. Det er en type substitusjonschiffer der hver bokstav i klarteksten erstattes med en annen bokstav et gitt antall steg lenger ut i alfabetet. Med et skift på tre steg erstattes A med D, B blir E og så videre. Metoden har navn etter Julius Cæsar som benytten denne koden til å kommunisere med sine generaler. Selv om Cæsarchiffer er meget enkelt, så inngår det likevel ofte i mer komplekse krypteringsstrukturer som Vigenère chiffer. En finner det også igjen i moderne anvendelser som ROT13. Cæsarchiffer i seg selv, som et monoalfabetisk substiusjonschiffer er i dag et meget enkelt system å bryte og gir ingen kommunikasjonssikkerhet. Det egner seg imidlertid til en første introduksjon til kryptering Eksempel. Transormasjonen kan lett gjennomføres ved å stille opp to alfabet: det ene representerer klarteksten, det andre er forskjøvet, eller rotert, og representerer chifferteksten. I eksempelet under er forskyvningen 3 plasser. Parameteren som angir antall skift, her 3, fungerer som nøkkel. Under chifrering leter en opp den aktuelle klartekstbokstaven i øvre linje og erstatter den med bokstaven under. Ved dechifrering går en motsatt fra nedre linje til den øvre. Klartekst: WKH TXLFN EURZQ IRA MXPSV RYHU WKH ODCB GRJ Chiffertekst: the quick brown fox jumps over the lazy dog Chifreringen kan også gjøres ved å benytte modulær aritmetikk. Først erstattes alle bokstaver med tall etter følgende oppsett: A = 0, B = 1..., Z = 25. Forskyvningen er her den samme gjennom hele meldingen. Dermed klassifiseres Cæsarchiffer som et enkelt "substitusjonschiffer" i motsetning til et "polyalfabetisk chiffer". Historikk og bruk. Cæsarchifferet har navn etter Julius Caesar, som benyttet dette chifferet med en venstreforskyvning på tre. Cæsarchiffer har navn etter den romerske keiser Julius Cæsar som, i følge Suetonius, brukte det med et skift på tre steg for å beskytte militære meldinger. En kjenner også til at substitusjonschiffer også er anvendt enda tidligere. Det er også indikasjoner på at Julius Cæsar også benytter mer kompliserte systemer. En annen nedtegnelse fra Aulus Gellius referer til ??? Det ukjent om Cæsarchiffer var en tilstrekkelig sikker for sin tid, men en kan anta at den var rimelig sikker. Dette fordi motstanderen både måtte være lesekyndig, kjenne latinsk språk og ikke forveksle koden med en melding skrevet i et annet fremmed språk. En har ikke funnet noen beskrivelse fra den tid som angir noen teknikk for å løse selv et så enklet chiffer som et monoalfabetisk substitusjonschiffer. Den første kjente nedtegnelsen etter Al-Kindi er fra det 9. århundre som omtaler arabernes oppdagelse av frekvensanalyse På baksiden av Mezuza er det vanlig å finne «כוזו במוכסז כוזו» som er et Cæsarchiffer med et skift på én. Ordene er hentet fra "Shema"s 3. 4. og 5. ord: Adonai, Eloheinu, Adonai, "Herren, vår Gud, Herren". Dette kan være en reminisens fra tidlig tid da jødene da Mezuza var forbudt. Under "Personlig"-spalten i fant en i det 19. århundre tidvis beskjeder som var kryptert med enkle krypteringsmetoder. Kahn beskriver forekomster der forelskede par har benyttet cæsarchiffer i "The Times". Endog så sent som i 1915 ble cæsarchiffer benyttet: Den russiske arme tok det i bruk i stedet for sikrere, men mer kompliserte metoder - metoder som viste seg å være for vanskelig for de russiske troppene å beherske. Tyske og australske kryptoanalytikere hadde dermed lite problemer med å dechifrere de russiske meldingene. Cæsarchiffer kan en forstatt finne i leketøy slik som i hemmelige dekoderringer. Cæsarchifrering med et skift på tretten finnes i ROT13 algoritmen som en enkel måte å «skjule» informasjon i Usenet. En kan også finne det i form av tilsløring av poenget i en spøk eller for å gjøre det noe vanskeligerere å avdekke en spoiler, men cæsarchiffer er ingen reell måte å kryptere en melding på. Vigenère cipher bruker en utvidelse av cæsarchiffer. Her legges det inn et nytt skift for hver boksatv som skal kodes. Skiftlengden styres av et repetert kodeord, en nøkkel. Dersom lengden av kodeordet er like lang som meldingen selv og i seg selv en tilfeldig rekkefølge av bokstaver, ikke blir avslørt og benyttes kun en gang, så er dette et chiffer med en engangsnøkkel. Et slikt chiffer er uknekkelig. Å gjennomføre en slik kryptering i praksis er imidlertid nær uoppnåelig. Dersom det benyttes et kodeord som er kortere enn meldingen vil dette kunne introdusere sykliske mønster som kan avsløres med avanserte statisktiske metoder innen frekvensanalyse. I april 2006 ble mafia sjefen Bernardo Provenzano avslørt og arrestert i sitt skjulested på Sicilia. Dette delvis på bakgrunn av at noen av hans meldinger ble snappet opp. De var skrevet i en form for cæsarchiffer. Provenzano erstattet bokstavene med tall slik at en "A" ble erstattet med "4", "B" med "5" osv. I 2011 ble Rajib Karim dømt i United Kingdom for planlegging av terror etter at han hadde kommunisert med islamske aktivister i Bangladesh der de hadde diskutert anslag for å sprenge fly fra British Airways og å forstyrre deres datanettverk. Selv om gruppen hadde tilgang til metoder med en betydelig høyere sikkerhet, valgte de å bruke sitt eget chiffer implementert i Microsoft Excel. Karim benyttet selv PGP for å lagre informasjon på sin egen harddisk, men «siden dette chifferet var kjent av 'kaffir'er, eller ikke-troende, ville dette chifferet være mindre sikkert». Knekke krypteringen. Det første tilfellet er det vanskeligste. Gitt at en har tilgang til tilstrekkelig med chifrert tekst kan en benytte frekvensanalyse på bokstaver og på ord. Ut fra resultatene er det trolig at analytikeren snart innser at chfferet trolig er et cæsarchiffer. Hyppigheten av de enkelte bokstaver i et avsnitt med typisk engelsk tekst. Denne har en distinkt fordeling, typisk for språket. Et cæsarchiffer vil flytte stolpene et gitt antall steg til høyre eller venstre. I det andre tilfellet over er det trivielt å knekke chifferet. Siden det er et begrenset antall skift som er mulig (26 i engelsk, 29 i norsk og 24 i latin), kan en enkelt gjennomføre et brute force angrep. En måte å gjennomføre dette på er å skrive ut en utsnitt av chifferteksen i en tabell med alle mulige skift. I eksempelet er benyttet chifferteksten "EXXEGOEXSRGI". Ved å lete ned gjennom tabellen finner en straks at med et skift på fire får en en meningsfull klartekst: "attackatonce" (angripumiddelbart). En annen tilnærming er å skrive ut alfabetet på papirremser. Remsene organiseres vertikalt og forskyves slik at en i en av linjene stiller inn chifferteksten. I en av de andre linjene vil da klarteksten fremkomme. En annen brute forcemetode er å benytte freksvensanalyse. Ved å tekne et stolpediagram av forekomsten av de enkelte bokstavene i chifferteksten og sammenligne dette diagrammet med et tilsvarende diagram for forekomsten av bokstavene i klartekstspråket vil en umiddelbart se hvilken forskyvning som er benyttet. For eksempel i engelsk språk er bokstavene E og T de som med høyest forekomst, mens Q og Z opptrer sjeldent. Datamaskiner kan enkelt programmeres til å gjøre slike sammenligninger. I de flese tilfeller vil en nær umiddelbart finne den mest plausibel klarteksten, dog kan særlig korte meldinger gi tvetydighet som: MPQY kan bety "aden" or "know (gitt at klarteksten er i engelsk). Med tilgang til mer chiffertekst vil denne usikkerheten forsvinne. I mange chiffer vil en kunne øke sikkerheten ved å gjenta gjennomløpe krypteringen flere ganger. Dette fordi en førte chifrering med skift shift "n" og deretter en ny chifrering med skift "m" vil tilvare en enkelt chifrering med "n + m". Kristin Berge. Kristin Berge (født 1971, oppvokst i Morgedal i Telemark) er redaktør i "Telemark Tidend". Kristin Berge er utdannet i historie, folkloristikk og kulturfag. Det meste av karrieren har hun hatt i pressen ("Vest-Telemark Blad", "Telemarksavisa", "Sandefjords Blad", "Porsgrunnsposten" og "Varden"). Hun har også en del års erfaring som lærer i grunnskole og videregående skole i Vinje og Skien. Rico Rönnbäck. Rico Rönnbäck eller "Rickard Nils Gösta Rönnbäck" (født 18. juli 1946 i Sankt Görans församling, Stockholm) er en svensk skuespiller. Rönnbäck er utdannet som bygningsingeniør som skiftet over til å bli skuespiller og studerte ved Scenskolan i Stockholm 1974-1977. Han ble engasjert ved Göteborgs Stadsteater, Skånska Teatern 1977-1978 og ved Dramaten 1978-1982. Han grunnla i 1993 Stiftelsen Shakespeare ´91, som sammen med skoleledere og ledergrupper sirkler inn problem og utformer handlingsprogram for enkelt skoler. Eva Hildrum. Eva Hildrum (født 22. juni 1948) er siden 2006 departementsråd i Samferdselsdepartementet. Hildrum er tok hovedfag i statsvitenskap i 1985/86 (cand.polit.). Hun var ansatt i Statskonsult fra 1986 til 1990. Fra 1990 til 1995 arbeidet hun i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Fra 1995 til 1997 var hun ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet. Hun var ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementets Post og teleavdeling fra 1997 til 2005 (siden 2003 avdeling for luft-, post- og telekommunikasjon). 21. desember 2005 ble ut utnevnt til departementsråd i Samferdselsdepartementet. I 2012 ble Hildrum oppnevnt til ordenskansler i St. Olavs Orden. Finlands herrelandslag i bandy. Finlands herrelandslag i bandy representerer Finland i internasjonal bandy for menn. Laget trenes av svenske Tommy Österberg. Finlands aller første landskamp ble spilt mot Sverige i Helsingfors i 1919, en kamp de vant 4-1. Finland har vunnet verdensmesterskapet i bandy en gang, i 2004. Ultimate Kylie (DVD). "Ultimate Kylie" er en DVD utgitt samtidig med samlealbumet "Ultimate Kylie" av Kylie Minogue. Den inneholder alle musikkvideoene fra hennes studioalbum. Den inneholder også en framføring av «Can't Get Blue Monday Out of My Head» på BRIT Awards i 2002. Innhold på DVD og CD. Reklamene for albumet og DVD-en hevdet at de inneholder alle singlene Minogue har gitt ut i Australia og Storbritannia, noe som ikke er helt korrekt. Flere sanger er ikke med på DVD-en. Fra hennes debutalbum "Kylie" ble sangene «It's No Secret» og «Turn It into Love» ikke inkludert, mens det ikke ble gitt ut noen musikkvideo til «Turn It into Love». De fleste av hennes sanger fra "Let's Get to It" ble utelatt, og kun «Give Me Just a Little More Time» fra det albumet er inkludert på DVD-en. Lee Chong Wei. Lee Chong Wei (født 21. oktober 1982 i Penang) er en malaysisk badmintonspiller. Både i Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og i Sommer-OL 2012 i London tok Lee sølv bak Lin Dan fra Kina. Lee har også en bronse fra VM i 2005 og sølv fra VM i 2011. I hjemlandet er Lee en stor stjerne, og han ble utnevnt som goodwillambassadør for Unicef i 2009. Sovjetunionens herrelandslag i bandy. Sovjetunionens herrelandslag i bandy representerte Sovjetunionen i internasjonal bandy for menn fra 1922-1991. Laget vant de 11 første verdensmesterskapene i bandy og tok totalt 14 mesterskap. Etter Sovjetunionens oppløsning overtok Russland lagets posisjon, men også Kasakhstan, Hviterussland og Estland har egne bandylandslag. Jakobmesse. Jakobmessen er en messe som feires i kulturkirken Jakob kl 22.00 hver søndag i vinterhalvåret. Den er et spesielt fenomen i den norske floraen av gudstjenester og har vært en løpende produksjon siden startåret 2000. I løpet av denne tiden har det blitt skapt fire gjennomkomponerte messer for band, sangere, skuespiller og menighet. Bandet består oftest av en rytmeseksjon (piano, bass, gitar og trommer), supplert av orkesterinstrumenter som fløyte eller strykere. Messen driftes av et team bestående av sangeren Marian Lisland og tangentmannen Øyvind Kristiansen i samarbeid med studentprestene i Oslo. Musikerne, som alle er profesjonelle, utfører arbeidet som en frivillig innsats. Det legges stor vekt på lys, lyd og regi i disse messene. Om messene. Alle varianter av Jakobmessen har nattverd. Tekstene for dagen er dels fra Bibelen, ofte søndagens tekst, supplert av en poetisk ikke-bibelsk tekst, gjerne av samtidsforfattere. Hver søndag former liturgene nye bønner til messene, knyttet til dagens tekst. Zhang Ning. Zhang Ning (født 19. mai 1975 i Jinzhou) er en kinesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull foran Xie Xingfang fra Kina. Hun har gull fra Athen-OL i 2004. Xie Xingfang. Xie Xingfang (født 8. januar 1981 i Guangzhou) er en kinesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv bak Zhang Ning fra Kina. Hun har også to gull fra VM i 2005 og 2006. Marie Therese Flanagan. Marie Therese Flanagan er en irsk historiker, som først og fremst har arbeidet med irsk kirkehistorie i middelalderen. Flanagan er utdannet fra University College Dublin, og dr.philos fra University of Oxford. Hun er nå tilknyttet Queen's University Belfast som professor i middelalderhistorie. Flanagan er "International Relations Secretary " for Royal Irish Academy, og er også medlem av akademiets eksekutivkomite og råd. Maria Kristin Yulianti. Maria Kristin Yulianti (født 2. juni 1985 i Tuban) er en indonesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representerte Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun bronse bak Zhang Ning fra Kina. Hun har også en femteplass fra VM i 2007. Russlands herrelandslag i bandy. Russlands herrelandslag i bandy representerer Russland i internasjonal bandy for menn. Laget trenes av Sergej Firsov. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 overtok Russland lagets plass og dominerende posisjon innen idretten. Sovjetunionen hadde vunnet 14 av de første 17 verdensmesterskapene i bandy, og Russland har siden 1991 vunnet seks verdensmesterskap. Du Jing. Chen (født 23. juni 1984 i Anshan) er en kinesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat, kom da hun representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Yu Yang. Hun har også en fjerdeplass fra VM i 2007. Yu Yang. Yu Yang (født 7. april 1986 i Haicheng) er en kinesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Du Jing. Hun har også en bronse fra Mixed Double under samme mesterskap. Monotheist. "Monotheist" er Celtic Frost sitt siste studioalbum, utgitt i 2006. Swan River. Swan River er en elv i delstaten Vest-Australia i Australia. Ved munningen av elven ligger delstatens hovedstad Perth og havnebyen Fremantle. Elven har sitt navn fra svartsvanene som holder til i området. Historie. Området rundt elven var bebodd av aboriginer fra noongarstammen for ca. 40 000 år siden. Den første europeeren i området var trolig Frederick de Houtman som seilet langs kysten av Vest-Australia i 1619. Han gjorde ingen forsøk på landgang og seilet videre nordover. 28. april 1656 forliste det nederlandske skipet «Vergulde Draeck» 107 kilometer nord for Swan River på vei til Batavia. En senere ekspedisjon oppdaget Rottnest Island ved munningen av elven, men de gikk ikke i land. De seilet videre nord og fant vraket etter «Vergulde Draeck». Elven ble navngitt av Willem de Vlamingh som utforsket elven oppstrøms i 1697. I likhet med sine forgjengere ble heller ikke de Vlamingh spesielt imponert av området og den nederlandske interessen for området var ikke stor. Etterfølgende franske og engelske ekspedisjoner viste også liten interesse for å kolonisere området. Det var først i mars 1827 at James Stirling utforsket området delvis til fots at interessen ble vekket. Området ble tatt i bestitelse i 1829 av Charles Fremantle og det som skulle bli byen Perth ble grunnlagt av Stirling som en britisk koloni med navnet Swan River Colony. Den spillemand snapped fiolen fra væg. «"Den spillemand snapped fiolen fra væg"» er opprinnelig et dansk skillingstrykk med tekst av Holger Drachmann (1846–1908). Han var en dansk poet og dramatiker, som var født i Danmark. Han prøvde seg først om kunstmaler, men ble i stedet forfatter. Melodien til denne visa er laget av den danske komponisten Leopold Rosenfeld (1849–1909). Teksten. 1.Den spillemann snappet fiolen fra vegg, og gikk til den grønne skov, til den grønne skov. Hei piker små en dans skal I få, den gamle han ga jo forlov, en feiende dans med Per eller Hans så godt som det kan falle, jeg spiller for en, jeg spiller for to, jeg spiller for hver og alle. Ref.: Bind ditt skjørt og flett ditt hår, legg an ditt hodeklede, i Presetvenget dansen går med fryd og megen glede. 2.Den spillemann fingret seg over sitt skjegg, og så mot den grønne skov, og så mot den grønne skov. Så lunt han lo nu, ja min tro så får ble gi Jer forlov, men la ikke Per Jer komme for nær, la Hans Jer ikke bestjele et kyss eller to det lader jeg gå men bruk Jer forstand ved de dele. 3.Den bondeknøl slo seg nedad sin legg og gikk i den grønne skov, og gikk i den grønne skov. I piker kjær vi danser med Jer den gamle han ga jo forlov. Vi svinger Jer rett som var I så lett som dun og spindel forresten så gikk vi i skoven to og to og snakker om lysning hos presten. 4.Så gikk da dansen den var ei treg ut i den grønne skov ut i den grønne skov. Der sto et spor i den bløte jord hvor føttene tok seg forlov og skumringen kom og plassen sto tom den hvisket og lo mellom løvet, da morgenen grydde så gikk der to men da var den ene bortrøvet. Den tapre landsoldat. «"Den tapre landsoldat"» er et dansk skillingstrykk skrevet av Ole Emil Hornemann (1809–1870). Han var en dansk forfatter og komponist, som laget mange populære sanger for barn og ungdom. Teksten. 1.Den gang jeg dro avsted, min pike ville med, det kan du ei min venn, jeg går i krigen hen. Og hvis jeg ikke faller, jeg kommer hjem igjen. Og var der ingen fare så ble jeg her hos deg men alle Danmarks piker de stoler jo på meg, og derfor vil jeg slåss som tapper landsoldat, 2.Min fader og min mor de sagde disse ord, ja de sagde disse ord når dem vi stoler på i krigen monne gå, hvem skal pløye markene, og hvem skal gresset slå, det er jo nettopp derfor vi alle må avsted, thi ellers kommer tysken og hjelper oss dermed, og derfor vil jeg slåss som tapper landsoldat, 3.Når tysken kommer her, beklager jeg enhver ja beklager jeg enhver til Peder og til Paul. Han siger: Du bist faul og skjeller man ham ut på dansk så svarer han: Halt Maul for folk som taler alle språk. Er det nu like fett men fanden heller intet for den der kan kun ett og derfor vil jeg slåss som tapper landsoldat 4.Om Dannebrog jeg vet det falt fra himmelen ned, ja det falt fra himmelen ned det flagrer i vår havn. Og fra soldaters favn og ingen annen fane har som den sitt eget navn og den har tysken hpnet og trådt den under fot, nei dertil er vår fane for gammel og for god, og derfor vil jeg slåss som tapper landsoldat, 5.Vi byder fienden tross når Kongen er med oss, ja når Kongen er med oss med draget sverd han står, han snakker ei, men slår så dansk som han var ingen Konge her i mange år. De later som de tror han ikke mer er fri og selv vil de jo ha ham i det tyske slaveri, og derfor vil jeg slåss som ekte landsoldat 6.For piken og vårt land vi kjemper alle mann ja vi kjemper alle mann og ve det usle drog der elsker ei sitt språk og vil ei ofre liv og blod for gamle dannebrog. Men kommer jeg ei hjem til min kjære far og mor, Kong Fredrik skal trøste dem med disse hersens ord, sitt løfte har han holdt for den tapre landsoldat Sjømannens avskjedssang til sin kjæreste. «"Sjømannens avskjedssang "» er et skillingstrykk av Vilhelm Wexels Krag, i følge skillingstrykket. Krag var født 24. desember 1871 og døde 10. juli 1933. Han var en norsk forfatter og lyriker, og skrev en rekke bøker og skuespill. Denne visa er en variant av skillingstrykket Adjø, farvel. Teksten. 1.Farvel farvel min hjertens venn følg meg til bryggen hen, likkisten min den skal du sjå med flagg og vimpel på. 2.Dypt i det falske verdenshav jeg kanskje får min grav men kommer jeg en gang igjen og er du da min venn. 3.Ja har du været tro mot meg da vil jeg give deg ei skrin hvis make du ei så med små konkylier på. 4.Og jeg vil give deg en gul opplært kanarifugl, og hodevann det skal du ha alt i fra Florida. 5.Og så en hund av postelin alt til kommoden din og hver gang som du ser på den du minnes må din venn. 6.Men har du fått en annen kjær når hjem jeg kommer her, i sjøen kaster jeg ditt skrin og hunden av postelin. 7.Og jeg vil i likkisten gå med flagg og vimpel på og i det falske verdenshav jeg finne vil min grav. Ardhi universitet. Ardhi universitet (ARU; engelsk: ') er et universitet i Tanzania. Det ble etablert som universitet 28. mars 2007, men har eksistert i andre former siden 1956. Universitetet ligger på Observation Hill i Dar-es-Salaam, like i nærheten av Universitetet i Dar-es-Salaams hovedcampus. Ardhi universitet var del av Universitetet i Dar-es-Salaam fra 1996 til 2007, og var kjent som "University College of Lands and Architectural Studies" (UCLAS). Før dette var universitetet kjent som Ardhi-instituttet. Universitetet er delt inn i seks skoler, som underviser i arkitektur og design, konstruksjonsøkonomi og administrasjon, geospatial vitenskap og teknologi, eiendomsstudier, urban og regional planlegging og miljøvitenskap og teknologi. Antall akademisk ansatte med doktorgrad har økt fra tre i 1996 til 43 i 2008. Karl Hoff. Karl Hoff (født 1952) er en norsk forfatter. Han var 1975–1984 medlem av landets første frie teatergruppe, "Perleporten Teatergruppe", hvor han var én av hoveddrivkreftene. Hoff forfattet en lang rekke stykker for den. Han har videre skrevet tyve verker for scene, radio, revy, film, video og TV. Hoffs første hørespill "Alvhild" vant Prix Italia i 1992. Fra 1992 har han vært initiativtaker for og drevet tverrkulturelt innen dramatikk og teater med kolleger fra ulike afrikanske land. Hørespill. Begge hørespillene ble utgitt på Solum forlag Don Byas. Don «Bajas» Byas (født 21. oktober 1912 i Muskogee, Oklahoma, død 24. august 1972 i Amsterdam) var en amerikansk jazzmusiker (tenorsaksofon), kjent som en av tidens ledende og i Norge kjent for flere samarbeid på 60-tallet. Byas startet i lokale band, før han i 1935 ble med i Lionel Hamptons på vestkysten, og i 1937 flyttet til New York City. Ved Cotton Club spilte han swing, og i 1941 tok han over for Lester Young i orkesteret til Count Basie. Men, Byas ble så fanget av bebop-bølgen ved Minton's Playhouse. Med Dizzy Gillespie og Max Roach spilte han inn «Night in Tunisia» i 1946, og ble rollefiguren i «Byas blew a mean sax» fra Thelonious Monk sin «In walked Bud Powell» fra denne tiden. Den stil han anla på 40-tallet ble etterlignet av Lucky Thompson og Benny Golson. Han flyttet til Paris og Barcelona i 1946 etter å ha kommet til Europa som medlem av Don Redmans orkester. De hadde konsert ved Colosseum kino den 26. september 1946, kvelden etter å ha jammet på Regnbuen. Etter noen år flyttet han endelig til Amsterdam der han giftet seg inntil han døde av lungekreft i 1972. Byas ledet et utall innspillinger og besetninger. Hans egen komposisjon «Byas a Drink» ble først utgitt av "Don Byas Quintette" (Savoy Records, 1945), hvori spilte Benny Harris trompet, Jimmy Jones piano, John Levy bass og Fred Radcliffe trommer. Den ble senere utgitt av flere, blant annet Charlie Parker (under navnet "Bopland") og Scott Hamilton. Utover besøket i 1946 var Byas også her i 1961 for å spille solo til Egil Monn-Iversens musikk til "Line (film)". Han turnerte også til Bergen med opptreden på Hotell Neptun med Eivin Sannes. Samtidig ble der gjort opptak av ham med Kjell Karlsens orkester. Først, «I remember Clifford», så Gershwin-komposisjonen «The Man I Love» i Byas' arrangement og med hans soli. Disse ble utgitt på "Portrait of a Norwegian Jazz Artist (Harald Bergersen, Bjørn Johansen, Kjell Karlsen, Bjarne Nerem)". Arrangementet ble forøvrig kjøpt av Karin Krog den gangen. Byas-arrangementet ble urfremført da Asker Big Band feiret 15 år på Stortorvets Gjæstgiveri i 1997. Ved ett av hans besøk gjestet han, i likhet med Lucky Thompson og Dexter Gordon, hjemme hos impressarioene Johs. Bergh og Karin Krog som sa «Da sto jeg og kokte og lavde mat, da vet du. Det var veldig mye hygge. Hjemme i stua spilte de plater for yngre, norske musikere også» Til nyttårskonsertene i 1962 spilte han ved Metropol Jazz Club med Jon Christensen tromme, Einar Iversen piano og Bjørn Pedersen bass. En anmelder skrev at Byas «er et tydelig bevis på at fargede musikere er og blir bedre enn hvite. I den forbindelse er det først og fremst rytmefølelsen jeg sikter til.» Ved Moldejazz 1966 var han solist i åpningskonserten med trioen Kenny Drew piano, Niels-Henning Ørsted Pedersen bass og Alex Riel tromme, av anmelderen vurdert som beste kompgruppe dette året. De spilte blant andre «I'll remember April». Senere var det jam med de samme, pluss Kai Winding trombone, Øistein Ringstad også piano, samt trompetisten Art Farmer og fiolinisten Stuff Smith. I nyere tid har Bodil Niska uttalt at Byas og Coleman Hawkins var viktigste inspiratorer til den tradisjonelle swingstilen i trioen "Girl Talk". Iraqw (språk). Iraqw er et kusjittisk språk som snakkes i de tanzanianske regionene Arusha og Manyara. I følge Ethnologues tall fra 2001 snakkes iraqw av  personer, og tallet er økende på grunn av at iraqwfolket er åpen for andre folkegrupper. Språket har mange lånord fra datooga, spesielt i poetisk språk. Språket gorowa, som snakkes sør for iraqw, deler mange karakteristikker med iraqw, og regnes av og til som en dialekt av iraqw. Franchot Tone. Franchot Tone (født Stanislaus Pascal Franchot Tone 27. februar 1905, død 18. september 1968) var en amerikansk teater-, film- og TV-skuespiller. Han var den store stjernen i filmen "Mytteriet på Bounty" fra 1935 og av mange andre filmer gjennom 1960-tallet. På begynnelsen av 1960-tallet dukket Tone også opp i flere TV-serier, som f.eks. "Bonanza", "Wagon Train", "The Twilight Zone" og "The Alfred Hitchcock Hour". Tidlige liv. Franchot ble født som Stanislaus Pascal Franchot Tone i Niagara Falls i New York, som den yngste sønnen til Dr. Frank Jerome Tone, den velstående presidenten i Karborundum Company, og hans sosialt fremtredende kone, Gertrude van Vrancken Franchot. Tone var også en fjern slektning av Wolfe Tone: hans tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar John var en fetter av Peter Tone, hvis eldste sønn var Theobald Wolfe Tone. Tone var av både fransk, kanadisk, irsk, britisk og baskisk opphav. Tone gikk på The Hill School i Pottstown og senere ble han utdannet ved Cornell University, der han satt som president i skolens teaterklubb, og han ble valgt til Sphinx Head Society. Han ble også med i brorskapet Alpha Delta Phi. Han ga opp familiebedriften for å forfølge en skuespillerkarriere innen teateret. Etter endt utdannelse flyttet han til Greenwich Village i New York og fikk sin første store rolle på Broadway-teateret i 1929 på regissør Katharine Cornells produksjon av "The Age of Innocence". Karriere. Tone var senere en av grunnleggerne av den berømte Group Theatre, sammen sammen med Harold Clurman, Cheryl Crawford, Lee Strasberg, Stella Adler og Clifford Odets som også var kjente innenfor teaterbransjen. Disse var intense og produktive år for ham. Han hadde flere teaterproduksjoner i 1931 og 1932. Men i 1932, derimot, var Tone den første innenfor ledelsen av denne teatergruppen som valgte å vende ryggen til teateret og reise til Hollywood, da MGM tilbød ham en filmkontrakt. I hans memoarer fra Group Theatre forteller Harold Clurman at Tone langt på vei var den mest konfronterende og egosentriske fra ledergruppen. Tone returnerte til teateret fra tid til annen, også etter 1940-tallet, selv om det meste av hans tid ble brukt på filminnspillinger i Hollywood. Tone gjorde sin debut på TV-skjermen i 1932 med filmen "The Wiser Sex". Han oppnådde mer berømmelse året etter, da han var med i hele syv filmer. I 1935 spilte Tone i den kjente filmen "Mytteriet på Bounty". For denne filmen fikk han en Oscar-nominasjon innen kategorien Beste mannlige skuespiller. Samme år spilte han også i "The Lives of a Bengal Lancer" og "Dangerous", der han spilte mot Bette Davis. Han hadde også enkelte produksjoner ved Broadway på denne tiden. Tones siste opptredener på film var hans gjesteopptredener i "Harm's Way" (der han portretterte Admiral Husband E. Kimmel) fra 1965 og "Nobody Drives Forever" (1968). I 1935 giftet Tone seg med skuespillerinnen Joan Crawford. De skilte seg etter fire års ekteskap. Tone og Crawford lagde syv filmer sammen på 1930-tallet: "Today We Live" (1933), "Dancing Lady" (1933), "Sadie McKee" (1934), "No More Ladies" (1935), "The Gorgeous Hussy" (1936), "Love On The Run" (1936) and "The Bride Wore Red" (1937). Personlige liv. I 1951 hadde Tone et forhold med medskuespilleren Barbara Payton, som lagde overskrifter i avisene da hun fikk en rekke ansiktsskader og falt i koma i 18 timer etter å ha fått hjernerystelse under en nevekamp med skuespiller Tom Neal. Plastisk kirurgi klarte nesten å restaurere den brukne nesen og kinnbenet hennes. Tone giftet seg med Payton, men han skilte seg fra henne i 1952 etter å ha sett avslørende fotografier som beviste at hun fortsatt hadde et romantisk forhold med Tom Neal. Senere har Tone giftet seg og skilt seg igjen to ganger. Først med modell og skuespiller Jean Wallace (1941–1948), som han fikk to sønner sammen med. Det andre ekteskapet var med skuespilleren Dolores Dorn (1956–1959). Dødsfall. Tone døde av lungekreft i New York City i 1968, i en alder av 63 år. Hans levninger ble kremert og hans aske ble spredt. For sine mange bidrag til filmindustrien, har Franchot Tone blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6558 Hollywood Blvd. Guro Fostervold Tvedten. Guro Fostervold Tvedten (født Guro Fostervold 13. juli 1974 på Nesjestranda i Molde) er en norsk journalist med sport som spesialfelt. Bakgrunn. Tvedten er født på Nesjestranda i Molde kommune, der hun vokste opp i en fotballfamilie. Hennes bror, Knut Anders Fostervold er er tidligere toppspiller i fotball, og nå norsk mester på sykkel. Hun giftet seg med håndballspilleren Håvard Tvedten i 2009. TV 2. Fostervold begynte som programleder/sportsanker i TV 2 i 1999. Hun fikk etter hvert større oppgaver som utegående reporter på forskjellige fotball- og håndballkamper og sportsarrangementer. I 2006 var hun vert for TV 2s program «TV 2s artistgalla» sammen med Øyvind Mund. Under Fotball-EM 2008 i Sveits og Østerrike var hun sammen med Erik Thorstvedt, programleder for det daglige fotballmagasinet, «EM-kveld fra Wien» på TV 2. Programmet dekket de siste hendelsene fra mesterskapet og kommende begivenheter. Hun har også vært programleder for TV 2s «fotballgalla» ved flere anledninger I 2012 begynte hun å jobbe i Viasat der hun leder sendingene fra UEFA Champions League. Tom Conti. Tom Conti (født 22. november 1941 i Renfrewshire, Skottland) er en skotsk skuespiller, teater regissør og forfatter. Contis far var av italiensk avstamming og hans mor var fra Skottland. Conti ble utdannet ved St. Aloysius' College for katolske gutter i Glasgow, og senere studerte han ved Royal Scottish Academy of Music and Drama som også ligger i Glasgow. Conti er kjent som en meget dyktig skuespiller. Han begynte å arbeide med Dundee Repertory i 1959. Han dukket opp i flere teateroppsetninger på Broadway. Conti har dukket opp i filmer, blant disse er Merry Christmas, Mr. Lawrence, Reuben, Reuben, American Dreamer, Shirley Valentine, Saving Grace og Dangerous Parking. Conti har skrevet boken The Doctor, som ble publisert i 2004. Conti har vært gift med den skotske skuespilleren Kara Wilson siden 1967 og deres datter Nina er også skuespiller og buktaler. Conti og Wilson skal ha et åpent ekteskap eller Ikke-monogami, som vanligvis refererer til et ekteskap der begge partnerne er enige om at de kan engasjere seg i utenomekteskapelige seksuelle relasjoner, uten at dette skal betraktes som utroskap. Det er mange forskjellige former for slike åpne ekteskap, med partnerne har varierende grad av innspill angående deres ektefelles seksuelle virksomhet. Skokiian (Prima Vera). «Skokiian» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Opprinnelig er dette en instrumental som heter «Skokiaan» (altså to A i stedet for to I) og ble skrevet av August Msarurgwa fra Rhodesia (som i dag heter Zimbabwe) og utgitt med bandet med det lange navnet: African Dance Band of the Cold Storage Commission of Southern Rhodesia. Opprinnelig var tittelen navnet på en type alhoholholdig drikke som ble illegalt laget i Afrika (altså hjemmebrent), men i sangen blir skokiaan mer fremstilt som navnet på en dans. I 1954 ble det skrevet tekst på engelsk til sangen og det ble gjort av amerikaneren Tom Glazer. 4. august samme år ble den innspilt (med tekst) av den kanadiske gruppen The Four Lads og utgitt kort etter. Original-teksten er en hyllest til Afrika og deres rytmiske dans. I Prima Veras tekst er dette opprinnelige temaet beholdt, men de har supplert med en del kjendiser som de mener spiller/elsker skokiian: Paul Simon, Bruce Springsteen, Cliff Richards, Mick Jagger, Broder Aage, Monn-Iversen, Åse Klevland, Dolly Parton, Bette Midler, Donna Summer, Liv Ullmann og Kirsti Sparboe. Videre mener de at musikkstiler som reggae, pønk, køntri, halling, rock er gammeldags i forhold til skokiian. Tom Mathisen og Jahn Teigen veksler på å synge. Mathisen formidler de vers 1 – 3 samt begge mellomvers. Teigen tar seg av vers 4 – 6 samt mellomstikkene til vers 1 – 3. I avslutningen fordeler de vokalen slik som de ellers pleide i Prima Vera; Mathisen tar den dype røsten, mens Teigen tar den høye. På innerposen til "Den 5te" har de tegnet opp hvordan man skal danse skokiian. I VHS videoen "Uten en rød tråd" (1981) mimer de etter sangen med svart sminke i ansiktet og ditto hvit på leppene. De bruker flasker som mikrofoner. Syv personer i alle aldre danser i bakgrunnen, og deres navn er Gro Mette Garmo, Pål Berglie, Tor Berglie, Tor Garmo, Unn Gilljane, Cecilie Helgesen og Alexander Nicolic. «Skokiian» ble også utgitt i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD – spor 12) KVS Bygland. Kristen videregående skole Bygland (KVS-Bygland) tidligere Bygland skogskule, er en privat videregående internatskole i Bygland, Setesdal, som i 2012 er eid av Indremisjonsforbundet. Skolen startet opp i 1916 og har gjennom årenes løp vært husmorskole, landbruksskole og skogskole eid av staten. Skogskolen var en av flere fylkeskommunale skogskoler som utelukkende utdannet skogsarbeidere. Stadig synkende elevtilgang gjorde at skogskolen i år 2000 til slutt måtte legge ned, og skolelokalene stod uten aktivitet et par år før Indremisjonen i 2002 takka ja til tilbudet om å ta over. Indremisjonen fikk overta eiendommene mot å sørge for fortsatt skoledrift på Bygland. I starten ble skolen drevet under KVS-Lyngdal, men står nå på egne bein. Det første året hadde man 28 elever, men elevtallet har steget for hvert år, og i 2010 hadde man 79 elever og en stab på 21 ansatte. Skolen er en kristen videregående skole og de ansatte er forpliktet på skolens verdidokument. Lærere må bekjenne kristen tro og delta i det sosialpedagogiske arbeidet på skolen. Skoledagene starter med en kort andakt og man inviterer til kristne møter på tirsdagskveldene (frivillig). Skolen har også et strengt reglement i forhold til bruk av rusmidler og ønsker å påvirke til en høy og sunn arbeidsmoral, samt å formidle den kristne troen og håpet om et evig liv. Plassering. Skolen ligger på Åkhus på østsiden av Byglandsfjorden, ved veien mot Jordalsbø og Skreland i tettstedet Bygland. Mu mu (Prima Vera). «Mu mu» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Tom Mathisen/Jahn Teigen (synth), og Jahn Teigen (akustisk gitar). I likhet med andre temaer som atomkrig (se Ra-ta-ta (det blir krig)) og kjønnsykdommer (se Alle får no' til jul), ble også temaet rundt seksuelle perversiteter blåst veldig opp i massemedia på starten av 1980-tallet. Prima Vera svarte igjen med humor. Tekstens jeg har åpnet opp øynene for en ku, uten at det «tippes over» for mye. Prima Vera klarte å få mest humoren rundt temaet fram. Da Tom Mathisen og Herodes Falsk skrev teksten til «Mu Mu», hadde de tilført den en melodi som de syntes var morsom og som sto bra til teksten. Jahn Teigen som var produsent på "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)", hadde lyst til å gjøre om på melodien. Falsk/Mathisen gikk nølende med på det, og angret litt da de hørte resultatet, som i deres ører ble for mye streit pop-melodi. Jahn Teigen synger med harmoni fra Anita Skorgan. «Mu mu» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Miniøya. __NOTOC__ Miniøya er en årlig musikk- og kulturfestival for barn og unge som arrangeres i Tøyenparken i Oslo, mellom Botanisk Hage, Munch-museet og Tøyenbadet. Festivalen ble arrangert for første gang i 2010, der artister som Casiokids, Keep of Kalessin, The Black Sheeps, og Hurra Torpedo stod på scenen. I 2011 gjestet blant andre Bigbang, Maria Mena, Datarock og Maj Britt Andersen Tøyenparken. Miniøya blir arrangert for tredje gang 9. og 10. juni 2012. I tillegg til musikk kan barn få oppleve scenekunst, billedkunst, figurteater, film, litteratur og andre kunstformer. Miniøya har to store scener, Amfiet og Teltet, og flere mindre, interaktive scener som blant andre tegnetelt, teatertelt, musikkverksted og kunsttelt. Festivalen er den første festivalen i Norge som har en øvre grense på 16 år, og har som visjon å være et kvalitetsarrangement med like høy standard som lignende arrangementer for voksne. Øyafestivalen er hovedaksjonær i Miniøya. Daglig leder, og initiativtaker til festivalen er Linn Catrine Lunder. Musikk Under 16 år. For tredje år på rad arrangeres en egen musikkonkurranse for de under 16 år. Det vil bli plukket ut tre finalister som får spille på Miniøya i Tøyenparken lørdag 9. juni 2012. Konkurransen er et samarbeid mellom NRK P3, Malabar Studio, EMI, Øyafestivalen og Miniøya og juryen vil bestå av representanter fra hver av disse. Det velges ut en vinner blant de tre deltakerne i finalen på Miniøya. Premie. Vinneren får spille inn en låt i Malabar Studio sommeren 2012. Singelen gis ut på plateselskapet EMI under Øyafestivalen. Vinneren får også spille på det rusfrie arrangementet på Øyafestivalen 2012. Vinnerlåta vil bli spilt på NRK P3. Vilkår. Alle artister eller band hvor hovedvekt av medlemmene er under 16 år kan delta med en selvlaget låt, enten det er rock, rap, jazz, klassisk eller pop. Artisten eller bandet må kunne spille på Miniøya 9. juni 2012, med minimum 3 låter. Konkurransen legges ut 1. februar. Jærtun Lutherske Friskole. Jærtun Lutherske Friskole er en skole som ligger i Bryne i Time kommune. Skolen ble etablert i 2000 og har omtrent 100 elever. Mährens nasjonale fellesskap. Mährens nasjonale fellesskap (tsjekkisk: "Moravská národní obec") er en partipolitisk uavhengig borgerforening som fokuserer på Mährens kultur, historie og mährisk samhold. I praksis forsøker foreningen å oppnå klare politiske mål, eksempelvis gjenoppretting av den lovgivende forsamling på mährisk nivå. Foreningen ble grunnlagt i oktober 1990 i byen Brno, som oppfølger-organisasjonen etter den tidligere "Forbudnet av Mährens Venner" (Klub přátel Moravy), som ble grunnlagt 1985. Foreningen har blant annet heist det gamle mähriske flagget på noen kommunale bygninger i regionen, og på hovedkontoret til regionsforsamlingen i Sydmähriske region. Mährens nasjonale fellesskap arrangerer også patriotiske marsjer Lundrim Binaku. Lundrim Binaku (født 18. november 1991) er en norsk fotballspiller Binaku spiller venstreving for Bryne. Han skrev under for Bryne foran 2011 sesongen. Binaku har tidligere spilt for Lye IL. Han var 16 år gammel da han kom til Bryne som juniorspiller. Geir Dahle Høyland. Geir Dahle Høyland (født 25. november 1991) er en norsk fotballspiller. Høyland spiller midtbane for Bryne. Høyland har spilt hele karrieren sin for Bryne FK. Han er også sønn av tidligere Bryne spiller Gabriel Høyland. Henning Romslo. Henning Romslo (født 15. august 1991) er en norsk fotballspiller. Romslo spiller midtbane for Bryne. Romslo kom som guttespiller fra moderklubben Eiger IL som 16 åring. Foran 2011 sesongen skrev han under en to års kontrakt med Bryne Kasakhstans herrelandslag i bandy. Kasakhstans herrelandslag i bandy representerer Kasakhstan i internasjonal bandy for menn. Laget trenes av Aleksej Nikisjov og Marat Mangubaev. Kasakhstan ble selvstending nasjon etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, men landslaget startet ikke å delta i internasjonale turneringer før i 1994. Kasakhstan har vunnet bronse i verdensmesterskapet i bandy tre ganger, i 2003, 2005 og 2012. Sistnevnte ble avholdt på hjemmebanen Medeo i Almaty. Det var første gang Kasakhstan arrangerte VM. Persistente organiske forurensninger. Nasjoner som har tiltrådt "Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger". Persistente organiske forurensninger eller POPer, fra engelsk "Persistent organic pollutants", er organiske forbindelser som ikke brytes ned i naturen og opphopes gjennom næringskjeden til dyr og mennesker, og hvor de således har mulige skadelige effekter på miljø, og dyr og menneskers helse. POPer finnes nesten over alt — i mat, dyrefor, jord, luft og vann. Særlig alarmerende er konsentrasjonen av disse i menneskelig vev eller i morsmelk. Persistente organiske forurensninger referer til en gruppe av meget stabile kjemiske forbindelser eller blandinger av disse. Persistente betyr ikke-nedbrytbare og er menneskeskapte forurensninger. De omfatter kjemiske stoffer som PCB (polyklorerte bifenyler) og pesticider som DDT. Andre POPer som for eksempel dioksiner er biprodukter fra industrielle prosesser, kjemisk industri og søppelforbrenning. Mange av de persistente organiske forurensningene benyttes som pesticider (bekjempelsesmidler). Andre benyttes i industrielle prosesser og ved produksjon av oppløsningsmidler, polyvinylklorid og legemiddeler. POPer har ofte en relativ lav akutt giftighet, noe som kamuflerer mulige skadevirkninger. Imidlertid, på lengre sikt og selv i relativt lave konsentrasjoner har POPer et potensial til å skade dyr og mennesker. På grunn av POPenes mulige skadelige egenskaper er mange de mest persistente organiske forurensningene blitt forfulgt i henhold Stockholmskonvensjonen av 2001. Stockholmkonvensjon trådte i kraft i 2004 og er FNs avtale om forbud mot tungt nedbrytbare organiske miljøgifter. Konvensjonen består av et regelverk som er utformet for å forsøke å begrense anvendelsen og spredningen av de tolv farligste forurensningene, de såkalte «dirty dozen», som blant annet innbefatter DDT, polyklorerete bifenyler og dioksiner. Dichrorampha aeratana. Grå prestekragerotvikler, "Dichrorampha aeratana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter), gråbrun vikler, forvingen med spredte, okerfargede skjell. Arten er ganske vanskelig å skille fra særlig grå rotvikler ("Dichrorampha plumbana") på ytre utseende, man må gjerne undersøke kjønnsorganene for å bestemme disse artene med sikkerhet. Denne arten har 3-5 smale, sølvgrå skråstreker lanmgs forvingens forkant, og noen svarte flekker langs ytterkanten som er trukket ut til korte lengdestreker, mens de hos beslektede arter gjerne er rundere. Bakvingen er brun, ikke markert lysere enn forvingen. Levevis. Larvene lever i rotstokker av prestekrage ("Leucanthemum vulgare"). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt nord til Nord-Trøndelag. Orrvar Dalby. Orrvar Dalby (født 1952) er konstituert generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Dalby ble konstituert i desember 2010 og kom fra stillingen som leder for utviklingsavdelingen i Norsk Folkehjelp, hvor han har vært i tre år. Han har tidligere jobbet som internasjonalprogramdirektør i Redd Barna og ti år som rådmann i Hurum og Lier. Han har tilsammen jobbet i kommunalsektor i 30 år. Dalby har også deltatt og ledet flere valgobservasjons team i Europa, Afrika og Latin-Amerika. Han er utdannet advokat. Dalby skal, etter eget ønske, holde stillingen som konstituert generalsekretær frem til etter Norsk Folkehjelps landsmøte, samt TV-aksjonen, i 2011. Han vil så gå tilbake i sin tidligere stilling som leder av utviklingsavdelingen i Norsk Folkehjelp. Dichrorampha consortana. Slåttengrotvikler, "Dichrorampha consortana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-12 millimeter), gråbrun vikler. Artene i slekten "Dichrorampha" er ofte vanskelige å skille fra hverandre på ytre utseende, man må gjerne undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten med sikkerhet. Denne arten er jevntover noe mindre og mørkere enn de beslektede artene. Forvingen virker litt "urent" gråbrun og har ikke sølvfargede streker ved forkanten, derimot noen små, hvite flekker. Arten mangler små, svarte flekker langs forvingens ytterkant. Levevis. I likhet med flere andre arter i slekten rotviklere har denne larver som utvikler seg på prestekrage ("Leucanthemum vulgare"). Mens de andre rotviklernes larver lever i roten, lever denne arten i den øvre delen av stengelen og inne i blomsterkurven. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den svært sjelden, den er funnet på fire lokaliteter på Østlandet og ett sted i Rauma kommune i Romsdal. Arten antas å være truet av gjengroing av engene der den lever, og blir vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Maria Joseph Aloysius Heß. Maria Joseph Aloysius Heß (født 13. mai 1878 i Köln, død 4. februar 1932 i Berlin) var en tysk pedagog, offentlig tjenestemann og politiker fra "Deutsche Zentrumspartei" (Zentrum). Heß var en av de innflytelsesrike politikerne i dette partiet i den prøyssiske Landdagen under Weimarrepublikken. I den prøyssiske Landdagen var Heß sentrumspartiets fraksjonsdirektør ("Fraktionsgeschäftsführer"), og fra 1932 dets gruppeformann. Han spilte en sentral rolle i balanseringen av de ulike politiske interessene til Zentrum, Sozialdemokratische Partei Deutschlands og andre partiene, under koalisjonsregjeringen i Fristaten Preussen. Kontrollratsgesetz Nr. 46. Kontrollratsgesetz Nr. 46 var en lovtekst som ble vedtatt av det allierte kontrollrådet den 25. februar 1947 ("Amtsblatt des Kontrollrats in Deutschland", side 262) for oppløsning av Fristaten Preussen. Den utgjorde én av en rekke lovtekster fra kontrollrådet som var basert på folkerettens okkupasjonsrett. Selv om Preussen under nazismens maktovertagelse var opphørt å eksistere "de facto", eksisterte likevel denne statsdannelsen formelt. Etter vedtaket av denne lovteksten ble Preussen også oppløst "de jure". Dichrorampha acuminatana. Spissvinget rotvikler, "Dichrorampha acuminatana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-15 millimeter), brunlig vikler. Den kan kjennes fra andre arter i slekten rotviklere ("Dichrorampha") på at forvingen er noe livligere farget (varmt brun, ofte med markerte tegninger) og at vingespissen er mer markert og spiss. Dessuten er bakvingen brunhvit hos spissvinget rotvikler, mens den er ganske mørk hos mange av de andre artene. Levevis. Larvene lever på røttene av prestekrage ("Leucanthemum vulgare") og reinfann ("Tanacetum vulgare"). Det er to årlige generasjoner (i alle fall i Storbritannia) som flyr henholdsvis i april-mai og i august-september. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den utbredt nord til Hordaland, den er dessuten funnet i det sørlige Nordland. Dichrorampha sylvicolana. Nyseryllikrotvikler, "Dichrorampha sylvicolana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-14 millimeter), tettbygd, brun vikler. Forvingen har 2-3 skrå tverrbånd av rødlig okerfargede skjell i den ytre delen, noen små, uregelmessig formede svarte flekker ved ytterkanten og en diffus, lys flekk ved bakkanten. Bakvingen er samme farge som forvingens indre del. Levevis. Larven lever på røttene av nyseryllik ("Achillea ptarmica") som vokser på litt fuktige enger. Utbredelse. Arten har en relativt begrenset utbredelse i Mellom- og Nordvest-Europa. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet, men den er ikke vanlig og blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. USAs herrelandslag i bandy. USAs herrelandslag i bandy representerer USA i internasjonal bandy for menn. Laget trenes av Chris Halden. Landslaget ble etablert tidlig på 1980-tallet da bandy ble innført i delstaten Minnesota. Den første landskampen ble spilt mot Norge i Oslo i 1983 med tap 1-6. USA deltok for første gang i verdensmesterskapet i bandy i 1985, og har deltatt i alle mesterskap siden, men laget har aldri spilt seg til en semifinale. Gitta Sereny. Gitta Sereny (født 13. mars 1921, død 14. juni 2012) var en britisk forfatter og journalist, opprinnelig fra Østerrike. Hun skrev i hovedsak om Holocaust og vanskeligstilte barn. Mest kjent er hun for sin biografi om Albert Speer, "Albert Speer. His battle with Truth." Prosteeksamen. Prosteeksamen var en ordning, mer enn en formell grad, bestemt under den første norske skoleloven av 1739. Der ble det bestemt at en det skulle foretas en formell høring ved prosten før vedkommende kunne blir lærer. Det var altså ikke en eksamen for å bli prost, men en eksamen med prosten som sensor. Hvit honning. "Hvit honning" er et musikkalbum med Onkel Tuka, utgitt i 2011. Hovind skole. Hovind skole er en tidligere grunnskole i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble bygget rundt 1855 på Lilleberg under Søndre Hovind gård, i området der St. Jørgens vei går i dag, og tatt i bruk fra 1859. Skolen ble nedlagt i 1893. Gilde Norsk Kjøtt hadde senere sitt anlegg på det samme området. Skolekretsen i tilknytning til skolen ble opprettet i 1859, og omfattet områdene Løren, Hasle, Økern, Bryn og noen av gårdene mot sør for disse. Det kom elever også Grünerløkka og Torshov til Hovind. Barnetallet vokste svært raskt og skolekretsen ble sprengt. Dette førte til bygging av Ulven skole i 1862 (nedlagt i 1900). Det var omgangsskolelæreren Andreas Olsen som ble den første lærer på Hovind skole i 1859. Han hadde ingen formell lærerutdanning, men en såkalt prosteeksamen, bestemt etter forordningen av 1739. Eksamen bestod av en formell overhøring av prosten. Skolen hadde to lærere som hadde tre klasser hver. En periode var også Olsens sønn med og drev skolen. Andreas Olsen var lærer ved Hovind skole i alle skolens 34 virkeår, fra 1859 til 1893. Han gav seg 77 år og hadde da vært lærer i 57 år. Liste over tidligere offentlige skoler i Oslo. Liste over tidligere offentlige skoler i Oslo er en oversikt over offentlige grunnskoler og videregående skoler i Oslo som har opphørt, gjennom nedleggelse eller flytting. Kjøsterudjuvet. Kjøsterudjuvet er et 10 000 år gammelt juv i Drammen. Revnen i fjellet er 1300 meter lang med en stigning på 250 meter. De loddrette veggene er opptil 60 meter høye, og juvet er bare 4 meter bredt på det smaleste. Kjøsterudjuvet ligger på Åssiden, parallelt med Drammen skisenter. Juvet strekker seg fra Gamledammen på toppen og ender i Kjøsterudbekken nederst. Vandring opp Kjøsterudjuvet er en flott naturopplevelse med frodig vegetasjon og en spesiell stemning. Etappen tar litt over en og en halv time ved normal gangfart. Kommuner i departementet Essonne. Dette er en liste over de 196 kommunene i departementet Essonne i regionen Île-de-France i Frankrike. * Monty Woolley. Edgar Montillion «Monty» Woolley (født 17. august 1888, død 6. mai 1963) var en amerikansk skuespiller som har opptrådt på teater, film, radio og TV. I en alder av 50 år, oppnådde Monty ett av sine mål om å oppnå stjernestatus som skuespiller. Mye av denne statusen hadde han fått for sin mest kjente rolle ifra filmen "The Man Who Came to Dinner" fra 1942, som også ble oppsatt på Broadway-teateret. Hans karakteristiske hvite skjegg var hans mest brukte varemerke som skuespiller. Edgar Montillion Woolley ble født i New York City inn i en velstående familie (hans far eide det kjente Bristol Hotel) og han vokste opp i de høyeste sosiale sirkler i New York. Woolley ble utdannet ved Yale University og senere også ved Harvard University. Han ble etter hvert en assisterende professor i engelsk og teater-trener ved Yale. Thornton Wilder og Stephen Vincent Benet var blant hans mer kjente studenter. Woolley forlot sin akademiske karriere, og begynte å opptre på Broadway i 1936. Sammen med Clifton Webb, signerte Woolley en kontrakt med 20th Century Fox i 1940 og han spilte i mange filmer på midten av 1950-tallet. Etter å ha fullført sin siste film, Kismet (1955), var han med på radio i omtrent ett år, etter at han ble tvunget til å trekke seg på grunn av skrantende helse. Woolley ble to ganger nominert for Academy Award, for beste skuespiller i 1943 for filmen "The Pied Piper" og den andre gangen som beste mannlige birolle i 1945 for «Since you Went Away». Han har også blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame for hans arbeider med TV. Monty Woolley døde på grunn av komplikasjoner med nyrer og hjerte, den 6. mai 1963 i Albany, New York. Da var han 74 år gammel. Han ble gravlagt på kirkegården i Saratoga Springs, Saratoga County, New York. ALDL. Assembly Line Diagnostic Link eller ALDL er et on-board diagnosesystem utviklet av General Motors før standardisering av OBD-I. ALDL ble tidligere kalt Assembly Line Communications Link eller ALCL. De to begrepene brukes synonymt. Dette systemet var bare vagt standardisert og led av det faktum at spesifikasjonene for kommunikasjon linken varierte fra en modell til den neste. ALDL ble i stor grad brukt av produsenter for diagnostikk for deres forhandlere og offisielle vedlikehold verksteder. Diagnose kontakten: Det er minst tre forskjellige kontakter som brukes med ALDL. General Motors gjennomført både en 5-pin kontakt og en 12-pinners kontakt, men det er 12 pinners kontakt som brukes i de aller fleste av GM biler. Lotus implementerte en 10-pinners kontakt. Pinnene er gitt bokstav betegnelser i følgende oppsett (sett fra fronten av bilens kontakt). F E D C B A G H J K L M Merk forskjellen i pin oppsettet mellom kontaktene. Dessverre, definisjonen av hvilke signaler som var tilstede på hver pinne varierte mellom bilmodeller. Det var i hovedsak bare tre "pinner" i bruk for den grunnleggende ALDL-bakken, batteri spenning, og en linje for data-, selv om andre pinnene ble ofte brukt for ekstra bil-spesifikk diagnostisk informasjon og kontroll grensesnitt. Ingen batterispenningen er nødvendig i 12 pin ALDL kontakten. Magasinet MASSIV. MASSIV er et norsk livsstilsmagasin med unisexprofil og 25 000 i opplag som utgis av Emerio Media AS og som distribueres gratis. Magasinet kom med sin første utgave i mars 2009. Sjefredaktør er Tom M. Hansen. MASSIV distribueres på rundt 500 steder på Østlandsområdet, med hovedfokus på Stor-Oslo. En rekke kjendiser har vært omtalt i magasinet. I september 2009 kom fjerde utgave av magasinet som i sin helhet var laget i og viet Marokko. Blant intervjuobjektene var Ari Behn som fortalte om depresjoner, orgier i Tangier, mordtanker og livet som prinsegemal. Intervjuet fikk en viss oppmerksomhet i Sverige og Danmark og resulterte i over 170 artikler i norsk presse, og debatter på TV og i radio.. Strøkavring. Strøkavring eller griljermel er knust kavring. Det kan brukes i kjøttkakedeig, og til griljering av fisk og kjøtt. James Whitmore. James Allen Whitmore, Jr. (født 1. oktober 1921 i White Plains i New York, død 6. februar 2009) var en amerikansk skuespiller som opptrådte på teater og film. Tidlige liv. James Whitmore studerte ved Amherst Central High School i Snyder i New York, før han tok eksamen fra The Choate School (nå Choate Rosemary Hall) i Wallingford i Connecticut. Han fortsatte med å studere ved Yale University, hvor han var medlem den hemmelige foreningen Skull and Bones som også tidligere president George W. Bush var en del av. Karriere. Da Whitmore var ferdig med sine studier begynte han i militæret. Han ble utnevnt til fenrik og tjenestegjorde i United States Marine Corps. Han var for en periode utstasjonert i Panama Canal Zone under den andre verdenskrig. Da den andre verdenskrig var over, dukket Whitmore opp på flere produksjoner på Broadway. Medieselskapet MGM ansatte Whitmore på kontraktsbasis. Whitmore dukket opp som general Oliver O. Howard i 1975 under TV-filmen "I will Fight No More Forever", basert på konflikten fra 1877 mellom den amerikanske hæren og indianerstammen Nez Perce-stammen. I 2002 Whitmore spilte en birolle i The Majestic, der Jim Carrey hadde hovedrollen. For den yngre generasjon, var han kanskje mest kjent, i tillegg til hans rolle i Shawshank Redemption, som den kommersielle talsmann for anlegget Miracle-Gro i mange år. Whitmore gjorde også omfattende teaterarbeid. Han ble tildelt en Tony Award for beste opptreden utført av en nykommer i Broadway-produksjonen av Command Decision (1948). Han vant senere tittelen "King of the One Man Show". Han spilte i filmen Give' em Hell, Harry! fra 1975 som han ble nominert til en Oscar for og han hadde rollen som Theodore Roosevelt i filmen Bully (1977) men denne filmen hadde ikke den samme suksessen som de to forgående filmene han hadde vært med i. I 1999 spilte Whitmore rollen som Raymond Oz i to episoder av TV-serien Privat Praksis, som han ble tildelt en Emmy Award innen kategorien for beste gjesteskuespiller i en dramaserie. I 2002 fikk Whitmore rollen som bestefar på Disney Channel`s film A Ring of Endless Light. Whitmore er blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6611 Hollywood Blvd. I april 2007, han også dukket opp i serien C.S.I. i en episode med tittelen "Ending Happy" som karakteren Milton, som var en eldre mann. Privatliv. Whitmore var gift to ganger med Nancy Mygatt. De giftet seg for første gang i 1947 og paret fikk tre sønner sammen før deres skilsmisse ble tatt ut i 1971. En av disse sønnene, James III, gikk i farens fotspor og fikk suksess som skuespiller og regissør, under navnet James Whitmore junior. En annen av sønnene deres, Steve Whitmore, var en offentlig talsmann for Los Angeles County Sheriff's Department. Deres yngste sønn, Daniel, arbeidet innenfor Forest Service Snow Ranger og som brannmann før han etablerte sitt eget byggefirma. Etter skilsmissen fra Mygatt, ble Whitmore gift med skuespillerinnen Audra Lindley (død i 1997). Ekteskapet varte fra 1972 til 1979. Han giftet seg senere på nytt med sin tidligere kone Nancy Mygatt, men paret skilte seg igjen etter to års ekteskap. I 2001 giftet han seg med skuespiller og forfatter Noreen Nash, som var bestemor til den kjente skuespilleren Sebastian Siegel. Whitmore er bestefar til Matty Whitmore. I hans senere år, tilbrakte Whitmore mesteparten av somrene sine i Peterborough. Selv om Whitmore ikke alltid har vært politisk aktiv, ble Whitmore kjent med sin underskrift for Barack Obama for USAs president. I januar 2008, dukket Whitmore opp i rekke TV-reklamer. Dødsfall. Whitmore ble diagnostisert med lungekreft i november 2008, og han døde i sitt eget hjem i Malibu i California, den 6. februar 2009. Da var han 87 år gammel. Han ble kremert og hans aske ble spredt over Stillehavet. Zora spinimana. "Zora spinimana" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora spinimana" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Hunnen er 6-7 millimeter lang, mens hannen er litt mindre. Forkroppen har et bred mørk langsgående midtfelt, med en smal lysere stripe midt i. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre, som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Ytterst er de mørkere enn nær kroppen. Et av kjennetegnene er at ihvertfall de to fremste beina har noen mørke langsgående striper. Levevis. "Zora spinimana" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, i lavvokst vegetasjon. Den kan finnes både der det er ganske tørt og noe fuktig. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora spinimana" finnes i Palearktis. Den finnes i Norge og er den vanligste arten fra slekten "Zora" i Norge. Zora silvestris. "Zora silvestris" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora silvestris" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Hunnen er 3,5-4 millimeter lang, mens hannen er litt mindre. Forkroppen har et bred mørk langsgående midtfelt, som har et lysere felt midt i. Bredden på det lyse midtfeltet er lik med de mørkere feltene ved siden, og står i klar kontrast til dette. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Ytterst er de noe mørkere enn nær kroppen. Et av kjennetegnene er at ihvertfall de to fremste beina har noen mørke langsgående striper. Levevis. "Zora silvestris" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri i lavvokst vegetasjon. De trives helst på tørre kalkrike habitater som gressletter, sanddyner, veikanter og langs skog. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora silvestris" finnes i Europa og østover til Sentral-Asia. Den ble første gang registrer fra Norge ved Bø i Telemark, oktober 2010. Den finnes lengst i sør, men er trolig forholdsvis sjelden i Norge. Social Futebol Clube. Social Futebol Clube, oftest omtalt i kortformen Social, er en fotballklubb fra havnebyen Coronel Fabriciano i delstaten Minas Gerais, Brasil. Klubben ble stiftet 1. oktober 1944. Zora armillata. "Zora armillata" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora armillata" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora armillata" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora armillata" finnes i Europa, østover i Russland, den finnes sør i Norge. Den ble første gang registrer fra Norge på Tjøme, september 2010. Den finnes lengst i sør, men er trolig forholdsvis sjelden i Norge. Knarvik-Steinestø. MF «Austrheim» ved Knarvik kai. Knarvik-Steinestø var Norges mest trafikkerte fergesamband da det ble nedlagt i 1994 etter at Nordhordlandsbrua åpnet. Fergene som gikk før sambandet ble nedlagt var MF «Austrheim», MF «Alversund» og MF «Masfjord». Fergestrekningen ble etablert i 1956. Før den tid var kaien i Knarvik brukt for båtforbindelse til Bergen. Referanser. Knarvik – Frå utmark til småby. Zora nemoralis. "Zora nemoralis" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora nemoralis" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Hunnen er 3,5-5,5 millimeter lang, mens hannen gjerne er litt mindre. Forkroppen har et bred mørk langsgående midtfelt, som har et lysere felt midt i. Bredden på det lyse midtfeltet er størst bakerst, og noe smalere lengre framme, men generelt like bredt som de mørkere feltene ved siden, og det står i klar kontrast til dette. Det mørke midtfeltet er bredt og fyller mye av forkroppen, slik at de ytterste lyse feltene på hver side er ganske smale. Den er generelt noe mørkere enn de andre norske artene i slekten "Zora". Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora nemoralis" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Den finnes helst i tørr, varm skog, gjerne bøkeskog. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora nemoralis" finnes i Palearktis, og er registrert i Norge. Zora alpina. "Zora alpina" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora alpina" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora alpina" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora alpina" finnes i Sveits og Italia. Den er ikke registrert i Norge. Zora prespaensis. "Zora prespaensis" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora prespaensis" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora prespaensis" er aktiv om dagen (dagslys), den lage ikke fangstnett,men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora prespaensis" finnes i Makedonia. Den er ikke registrert i Norge. Zora pardalis. "Zora pardalis" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora pardalis" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora pardalis" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora pardalis" finnes i Europa og østover til Kasakhstan. Den er ikke registrert i Norge. Zora parallela. "Zora parallela" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora parallela" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Hunnen er ca. 5 millimeter lang, mens hannen gjerne er litt mindre. Forkroppen har et bred mørk langsgående midtfelt, som har et lysere felt midt i. Bredden på det lyse midtfeltet er lik med de mørkere feltene ved siden, det står ikke i klar kontrast til dette, men har en litt glidende overgang. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Ytterst er de mørkere enn nær kroppen. Et av kjennetegnene er at beina har noen mørke langsgående striper. Levevis. "Zora parallela" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på varme, lune enger, i lavvokst vegetasjon. Den finnes som kjønnsmoden (imago) fra mai til januar. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora parallela" finnes i Europa, østover i Russland. Den er ikke registrert i Norge. Zora palmgreni. "Zora palmgreni" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora palmgreni" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora palmgreni" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora palmgreni" finnes i Sverige. Den finnes nord i Norge, hvor den første gang ble registrert i Finnmark, juli 2011. Mtwara. Mtwara er hovedstaden i regionen Mtwara i sørøstlige Tanzania. Byen ble planlagt og bygget på 1940-tallet som havneby for eksport av peanøtter i henhold til det britiske kolonistyrets plan "Tanganyika Groundnut Scheme", men byprosjektet ble oppgitt da planen ble oppgitt i 1951. Som et resultat av dette er byen spredt over et stort område som var planlagt å huse opptil  mennesker. Ved den siste folketellinga i 2002 hadde byen ei befolkning på. På grunn av utviklinga i forbindelse med peanøttplanen har byen ei dypvannshavn som kan ta imot havgående fartøy, og en rekke store kommunale bygninger, deriblant et postkontor. Transport. Mtwara har god tilknytning til resten av landet, tatt i betraktning at den ligger såpass avsides. Det er en asfaltert vei til Lindi i nord, og delvis asfalterte veier til Masasi og Newala i vest. A19 går mellom Mtwara i øst og Mbamba Bay ved kysten av Malawisjøen i vest. Mtwara lufthavn har en asfaltert rullebane som kan ta imot passasjerfly, og Air Tanzania flyr herfra til Julius Nyerere internasjonale lufthavn i Dar-es-Salaam. Det går også ferge mellom Mtwara og Dar-es-Salaam, en tur som tar rundt 24 timer. Bygging av en asfaltert vei som knytter sammen Dar-es-Salaam, Lindi og Mtwara er i arbeid, og inkluderer en bro over elva Rufiji. Mtwara fungerer også som knutepunkt for den økende turismen i nabobyen Mikindani. Det er også planer om en jernbaneforbindelse til Lindi og gruver i Mchuchuma og Liganga. Zora manicata. "Zora manicata" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora manicata" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Hunnen er ca. 5 millimeter lang, mens hannen er litt mindre. Forkroppen har et bred mørk langsgående midtfelt, som har et lysere felt midt i. Bredden på det lyse midtfeltet er størst bakerst, og noe smalere lengre framme, men generelt like bredt som de mørkere feltene ved siden, og det står i klar kontrast til dette. Det mørke midtfeltet er bredt og fyller nesten hele forkroppen, slik at de ytterste lyse feltene på hver side er smale. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora manicata" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. Den er varmekjær og finnes helst på tørre bakker i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora manicata" finnes i Europa, østover til Ukraina, og sør til Israel. Den er ikke registrert i Norge. Den er ganske sjelden og er regnet som truet. Den er blant annet på den nasjonale rødlisten i Tyskland. Trolig på grunn av sitt valg av habitat, som er noe sjeldent og ofte truet av utbygging. Zora distincta. "Zora distincta" er en edderkoppene i gruppen (familien) Zoridae. Utseende. "Zora distincta" er en middelsstor og forholdsvis kraftig edderkopp. Den er litt snarlik en liten og lys ulveedderkopp (Lycosidae), men øynenes plassering skiller den fra disse. De åtte øynene er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. "Zora distincta" er aktiv om dagen (dagslys), den lager ikke fangstnett, men jakter i det fri. De trives på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Utbredelse. "Zora distincta" finnes i Øst-Europa. Den er ikke registrert i Norge. Qurikancha. Restene av Qurikancha med Convento de Santo Domingo Qurikancha (spansk: "Coricancha") er et tempel i den peruanske byen Cusco. Det var det viktigste tempelet i Inkariket og ble bygd til ære for solguden Inti. Store deler av tempelet blei ødelagt av spanjolene, som bygde Convento de Santo Domingo over det. Navnet "Quri Kancha" betyr «Gyllent tempel» på quechua. Opprinnelig het det "Inti Kancha", som betyr «Soltempelet». Krigserstatningene etter første verdenskrig. Togtransport av maskiner som en del av krigsskadeerstatningene i 1920. Krigserstatningene etter første verdenskrig var betalinger og overføringer av eiendom og utstyr som Tyskland ble tvunget til å foreta etter første verdenskrig i henhold til Versaillestraktaten fra 1919. Artikkel 231 i Versaillestraktaten, også kalt delsatsen om krigsgjeld, erklærte at Tyskland og deres allierte var ansvarlige for tapene og skadene som ententemaktene hadde lidd under krigen og å sørge for de nødvendige erstatninger. I januar 1921 ble erstatningssumen fastsatt til 132 milliarder tyske Goldmark, tilsvarende omkring 100 000 tonn rent gull, fastsatt av den allierte krigsskadekommisjonen. De årlige innbetalingene ble redusert i 1924 og var deretter i 1929 til mer enn 50 % av summen. Innbetalingene opphørte med maktovertagelsen til Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske parti i 1933, da omkring 1/8 av erstatningene var betalte. De siste utbetalingene ble foretatt den 4. oktober 2010, på 20-års dagen for Tysklands gjenforening. Britt Tønne Haugan. Britt Tønne Haugan i 2007. Britt Tønne Haugan (født 19. oktober 1965) er en norsk rektor og politiker (KrF). Hun gikk handel og kontor ved Frol videregående skole 1981–1982 og Stjørdal videregående skole 1982–1983, tok examen artium ved Levanger videregående skole som privatist 1990–1994, og studerte til almenlærer ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 1994–1998. Tønne Haugan var lærer ved Nesheim skole i Levanger frem til 1. februar 2012, da hun ble rektor ved Fagerhaug Kristne Skole i Stjørdal. Hun er medlem av Levanger kommunestyre fra 2007 og var også medlem 1999–2000. Hun var gruppeleder på Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2011 og partiets fylkesordførerkandidat i 2011. Tønne Haugan var 2. nestleder i kvinnenettverket KrF Kvinner 2009–2010, og trakk seg etter å ha tapt kampen om ledervervet mot Mariam Rapp. I 2010 var hun innstilt som ny leder i Nord-Trøndelag KrF, men ble vraket til fordel for den langt mer konservative Johannes Sandstad etter å ha tatt til orde for «mer åpenhet og raushet» i partiet og en debatt om Dagfinn Høybråtens lederskap. Fra 2011 er hun nestleder i Nei til EU. Kristen Kvello. Kristen Kvello (født 19. oktober 1931 i Nesna, død 8. september 1998) var en norsk langrennsløper, langrennstrener, idrettsleder og redaktør. Han var også speaker på mange idrettsstevner. Som aktiv skiløper representerte han Mebondens Idrettslag, en forløper til Selbu Idrettslag, og BUL, Oslo. __NOTOC__ Biografi. Kristen Kvello ble norsk mester på 3 x 10 km stafett i 1952 og 1953 der han representerte Sør-Trøndelag skikrets. Han utdannet seg ved Statens gymnastikkskole i 1954 og arbeidet som idrettsoffiser i fire år. I 1957 ble han norsk mester på 50 km. Han deltok i VM 1958 i Lahtis, der han brøt 50-kilometeren. Sommeren 1957 avbrøt han karrieren som aktiv skiløper for å bli rikstrener i langrenn. Dette var første rikstrener siden Arne Rustadstuen sesongen 1939/40, og den første på helårsbasis. I 1958 var norsk langrenn langt nede med en fjerdeplass i stafett som beste resultat i VM, og det ble samlet inn penger for å satse på langrennssporten. Kvello startet trenerkarrieren med å reise rundt for å få innblikk i treningsprinsipper, han besøkte Finland og Sovjetunionen. Kvellos hadde en lun stil der han la vekt på trivsel og godt humør på landslaget. Under Kvello ble resultatene forbedret, det ble medaljer i alle de tre mesterskapene landslaget hadde Kvello som trener, OL 1960, VM 1962 og OL 1964. Kvello ble etterfulgt som rikstrener av Oddmund Jensen i 1964. Fra 1977 til 1981 var Kvello redaktør for Norges Skiforbunds blad "Skiidrett", og fra 1977 til 1982 var han medlem av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet. Kvello var speaker på mange idrettsarrangement, blant annet på VM 1982 i Holmenkollen der hans datter Berit Aunli tok tre gull. Kvello var æresmedlem av Selbu Idrettslag. Dvergkameleoner. Dvergkameleoner er en slekt av småvokste kameleoner. De fleste artene er endemiske for Sør-Afrika. Unntakene er "Bradypodion setaroi" som også finnes i det sørlige Mosambik, og "Bradypodion transvaalense" som går inn i Swaziland. Alle dvergkameleoner føder levende unger. De østafrikanske artene som tidligere ble regnet til slekten "Bradypodion", er nå flyttet til "Kinyongia" og "Nadzikambia". Noen av artene i "Bradypodion" ble tidligere regnet til slektene "Microsauria" og "Lophosaura". Arter. Denne oversikten bygger på The Reptile Database. "B. nkandlae" ble beskrevet i 2008, men har vist seg å være et synonym for "B. nemorale". Fylogenetiske undersøkelser har i tillegg påvist seks populasjoner, som ennå ikke er formelt beskrevet som arter. Oskar Fredriksen (langrennsløper). Oskar Fredriksen (født 9. februar 1909 på Lunner, død 19. juni 1991) var en norsk langrennsløper. Han representerte BUL, Oslo. Han gikk på det norske laget som vant gull på 4x10 km stafett under VM 1937 i Chamonix der han gikk sammen med Annar Ryen, Sigurd Røen og Lars Bergendahl. Jasmin (andre betydninger). Jasmin refererer gjerne til buskveksten. Jenny Beavan. Jenny Beavan (født 1950) er en britisk Oscar-nominert kostymedesigner. Beavan er utdannet ved Central Saint Martins College of Art and Design i London. Hun designet kostymer for teater og opera, før hun begynte med film i 1979, med en TV-film. I 1984 begynte hun et samarbeid med kostymedesigneren James Bright, et samarbeid som førte til seks Oscar-nominasjoner og en seier. Kylie Showgirl. "Kylie Showgirl" er en konsert-DVD fra den australske sangeren Kylie Minogue. Den ble filmet under Minogues turné "Showgirl: The Greatest Hits Tour" den 6. mai 2005 i Earls Court Exhibition Centre i London og utgitt av EMI i november 2005 i Europa. I 2005 ble "Kylie Showgirl" sertifisert tre ganger platina i Australia av Australian Recording Industry Association, og ble den tiende mest solgte musikk-DVD-en i landet. Året etter ble DVD-en ble sertifisert fire ganger platina. Etzaz Hussain. Etzaz Muzafar Hussain (født 27. januar 1993) er en norsk-pakistansk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb. Hussain er midtbanespiller og er kjent for å være en teknisk god spiller. Manchester United. Den 21. februar 2009 ble Hussain klar for Manchester United. Hussain ble solgt fra 3. divisjonsklubben Langhus IL. Han spilte i to år for G18-laget til den engelske storklubben. Han vendte tilbake til Norge i januar 2011 for å spille for Vålerenga Fotball. Vålerenga Fotball. Hussain ble klar for Vålerenga Fotball den 18. januar 2011. Han debuterte i en treningskamp mot Ham-Kam. Han var tiltenkt en rolle på både junior og a-laget. Etzaz Hussain hadde draktnummer 8 i Oslo-klubben. Manager Martin Andresen sa at Etzaz Hussain har kommet hjem dit han hører til og at han er et av de største talentene i sin årsklasse. Fredrikstad FK. Etter uenigheter med Vålerenga, ble han to måneder etter å ha skrevet under klar for Fredrikstad FK. Han skrev under en kontrakt som strekker seg over de tre neste årene. Han fikk sin debut i Tippeligaen i kampen mot Stabæk fotball i den 5. serierunden. Han fikk spille de siste 7 minuttene i den kampen. Debuten fra start kom mot Lillestrøm SK i serierunden etter. Hans første skikkelige involvering i FFK-drakta kom i lokaloppgjøret mot Sarpsborg 08, da han tredde en fantastisk pasning igjennom til Tarik Elyounoussi, som takket med å redde 1-1. Adolphe Menjou. Adolphe Jean Menjou (født 18. februar 1890 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 29. oktober 1963) var en amerikansk skuespiller. Hans karriere strakk seg både over stumfilmperioden og over filmer som hadde lyd og tale. Menjou har vært med i filmer som The Sheik, A Woman of Paris, Marocco og A Star is Born. Han ble tildelt en Oscar-nominasjon for hans opptreden i filmen The Front Page i 1931. Menjou hadde en fransk far og en irsk mor fra grevskapet Galway i Connacht. Han ble oppdratt innenfor den katolske tro, og han studerte ved Culver Military Academy. Han ble uteksaminert fra Cornell University med en grad innen ingeniørfag. Menjou ble i ung alder tiltrukket av teateret Vaudeville og han gjorde sin debut på film i 1916 med "The Blue Envelope Mystery". Etter utbruddet av den første verdenskrig tjenestegjorde han som kaptein innenfor ambulansetjenesten. Da han var tilbake fra krigen, fikk han stjernestatus i filmer som The Sheik og The Three Musketeers. Stjernestatus. Da Menjou spilte i A Woman of Paris i 1923, befestet han bildet av seg selv som en velkledd mann fra storbyen. Menjou var berømt for sine fine klær i mange av hans filmer. Hans karriere som skuespiller stoppet for en kortere periode da stumfilmæraen var over og filmene med snakking og musikk ble innført, men i 1930, spilte han i Marocco, mot skuespiller Marlene Dietrich. Han ble året etter nominert til en Oscar for filmen The Front Page. McCarthy-tiden. I 1947, samarbeidet Menjou med Kongressens Un-American Activities Committee i deres jakt på kommunister blant skuespillere og regissører i Hollywood. Menjou var et ledende medlem av alliansen Motion Picture for bevaring av amerikanske idealer. Dette var en gruppe dannet for å motsette seg den kommunistisk innflytelse i Hollywood. Andre medlemmer av denne gruppen inkluderte John Wayne og Barbara Stanwyck. På grunn av Menjous politiske sympatier, kom han enkelte ganger i konflikt med skuespillerinnen Katharine Hepburn. Hepburn var sterkt i mot Joseph McCarthy og hans intens høringer og anklager om kommunisme og anti-amerikanske blant amerikanske skuespillere og regissører. De siste årene. Menjou avsluttet sin filmkarriere med slike roller som den franske general George Broulard i 1957-filmen "Paths of Glory", og som byens grinebiter i"Pollyanna"i 1960. Han hadde gjesteroller som Fitch, med Orson Bean og Sue Randall som John og Ellen Monroe, i en 1961 episode, «The Secret Life of James Thurber», basert på arbeidene til den amerikanske humorist James Thurber, av CBS antologi-serien" The DuPont Show with June Allyson". Han har også dukket opp i Thanksgiving episoden av NBCs "The Ford Show," som ble sendt 22. november 1956. I 1948 utga Adolphe Menjou sin egen selvbiografi. Adolphe Menjou døde den 29. oktober 1963 av hepatitt, han ble 73 år gammel. Han ble gravlagt på Hollywood Forever Cemetery. Menjou ble for sine skuespillerprestasjoner tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6822 Hollywood Blvd. Mary Zophres. Mary Zophres (født 23. mars 1964) er en amerikansk kostymedesigner. Hun har samarbeidet med Coen-brødrene på alle deres filmer siden "Fargo" (1996), og ble Oscar-nominert for sin innsats på "True Grit – et ekte mannfolk" (2010). Zophres leste kunsthistorie på Vassar College før hun begynte i motebransjen, der hun jobbet for Norma Kamali. Hennes første filmjobb var som garderobeassisten på "Født 4. juli" (1989). Chester Morris. Chester Morris (født John Chester Brooks Morris 16. februar 1901 i New York City, død 11. september 1970) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille hovedrollen i kriminalserien Boston Blackie fra 1940-tallet. Karriere. Chester var sønn av Broadway-skuespiller William Morris og hans kone Etta Hawkins. Morris gjorde også sin skuespillerdebut på Broadwayteateret. Hans karriere på filmlerretet begynte i 1917 med filmen "An Amateur Orphan". Han ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle for filmen Alibi (1929) som ble regissert av Roland West. Han spilte også i The Bat Whispers (1930) og Corsair (1931), som også var regissert av West, begge to. Gjennom 1950- og 1960-tallet, jobbet Morris hovedsakelig roller på fjernsyn. Han hadde en permanent rolle som karakteren detektiv løytnant Max Ritter i CBS-serien Diagnose: Ukjent, som ble sendt på amerikansk TV fra juli til september 1960. Han gjorde også noen avstikkere til regionale teateroppsetninger. Hans siste rolle var i The Great White Hope (1970). Personlige liv. Morris var gift med Suzanne Kilborn fra 30. september 1927 frem til de tok ut skilsmisse i november 1939. De hadde to barn sammen, Brooks og Cynthia. Han giftet seg med sin andre kone Lillian Kenton Barker 30. november 1940. De hadde en sønn, Kenton. Morris var døende av kreft da han begikk selvmord i 1970, på rom 202 på det tidligere Holiday Inn i New Hope ved å ta en overdose av legemiddelet barbiturat. Han var 69 år gammel da han begikk selvmord. Da han døde, var han med på en teaterproduksjon av The Caine Mutiny Court Martial på Bucks County Playhouse i New Hope i Pennsylvania. Stuart Whitman. Stuart Maxvell Whitman (født 1. februar 1928 i San Francisco i California) er en amerikansk skuespiller. Stuart Whitman er kanskje mest kjent for å spille Jim Crown i den vestlige TV-serien Cimarron Strip i 1967. Whitman spilte også sammen med John Wayne i filmen, The Comancheros, fra 1961. Han ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Tidlige liv. Whitman var den eldste av to sønner. Hans foreldre, Cecilia (født Gold) og Joseph Whitman, reiste ofte i barndommen hans, og som et resultat, ble han utdannet ved over tjue skoler. Etter at han ble uteksaminert fra videregående tilbrakte tre år ved Army Corps of Engineers. Etter å ha forlatt militæret, skrev han seg inn hos Los Angeles Academy of Dramatic Art for å studere teater og skuespill. Karriere. Whitman hadde en birolle i When Worlds Collide (1951), All American (1953), Brigadoon (1954), Silver Lode (1954), Ten North Frederick (1958), This Thousand Hills (1959) og The Sound og Fury (1959). Hans første ledende hovedrolle var i Murder Inc. i 1960. Han ble signert som en stjerne hos 20th Century Fox. I 1961 ble Whitman nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin rolle som en barnemishandler i filmen The Mark, en rolle som mange andre mer kjente skuespillere ble avslått. Han har siden dukket opp i hovedrollene og biroller i mange filmer. En av disse var The Comancheros der han delte den ledende hovedrollen med John Wayne. Whitman dukket ofte opp som en politimann på TV-serien Highway Patrol og ble seriøst vurdert for rollen som Bart Maverick i TV-serien Maverick. Men han ble kort tid senere avslått til denne rollen. Whitman gjorde iløpet av sin karriere i over to hundre opptredener i diverse filmer og TV-programmer over et halvt århundre som spente over nesten et halvt århundre mellom 1951 og 2000. Whitman`s siste krediterte rolle var i The President's Man der blant andre Chuck Norris var med. Personlige liv. Stuart var gift med den fransk-fødte Caroline Boubis (1966–1974). De ble skilt, og hadde en sønn sammen, Justin. Hans første ekteskap, til Patricia Lalonde (13. oktober 1952-1966), endte også i skilsmisse før det. De hadde fire barn sammen: Tony (f. 1953), Michael (f. 1954), Scott (f. 1958) og Linda Whitman (f. 1956). Drammen sykehus. Drammen sykehus er et sykehus i Vestre Viken helseforetak. Tidligere har dette sykehuset hatt navnene Sykehuset Buskerud og Buskerud sentralsykehus. Historikk. Drammen fikk sitt første sykehus i 1786, og har hatt flere sykehusløsninger etter dette. Sykehuset der det ligger i dag sto ferdig 21. januar 1878. Det opprinnelige bygget besto av en midtbygning med to én-etasjes fløyer. Det opprinnelige bygget ligger inne i dagens bygningsmasse. Sykehuset har blitt påbygget og endret flere ganger. Den største utvidelsen var byggingen av sentralblokken i 14 etasjer, ny økonomiblokk, ny varmesentral og renseanlegg, som stod ferdig i 1980. Organisering. Vestre Viken HF ble etablert 1. juli 2009 da Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus, Sykehuset Asker og Bærum og Sykehuset Buskerud ble slått sammen. Sykehuset Buskerud HF skiftet navn til Drammen sykehus. Nytt sykehus. Det har i mange år vært arbeidet for å bygge et nytt sykehus i området. Etter mange utredninger om alternative tomter, falt valget på Gullaug i Lier. Sykehusets visjon var i mange år "Nytt sykehus på Gullaug i 2010". Rett før stortingsvalget i 2009 lovet daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen at sykehuset skulle bygges, og satte av 250 millioner til kjøp av tomt på Gullaug. Nytt sykehus på Gullaug ble vraket i desember 2010, og det utredes nå om det kan bygges nytt på den eksisterende tomten i Drammen. Kilindoni. Kilindoni er den største byen og en krets på Mafiaøya i Tanzania, som utgjør distriktet Mafia i regionen Pwani. Under folketellinga i 2002 hadde byen  innbyggere, hvorav (51,2 %) var menn. Klaipeda landkommune. Klaipėda landkommune er en kommune som ligger i vest Litauen. Innbyggere. 99,8% er litauere, 0,1% – rusere (2001 m.). 36% av innbyggerne bor i byer (2005 m.). 86,8% av innbyggerne er katolsk, 2,5% – evangelisk lutherske, 1,1% – ortodokse (2001 m.). Sigurd Røen. Sigurd Røen (født 12. februar 1909, død 17. september 1992) var en norsk langrenns- og kombinertløper. Han representerte Sportsklubben Troll. I VM 1937 i Chamonix vant han gull i kombinert, og han gikk på det norske laget som vant gull på 4 x 10 km stafett. På stafettlaget gikk han sammen med Annar Ryen, Oskar Fredriksen og Lars Bergendahl. Kretinga kommune. Kretinga kommune er en litauisk kommune som ligger nordvest i Litauen. Epipaleolitisk tid. Pilspisser (ulik synsvinkel av samme spiss) fra epipaleolitisk tid, fra mellom 12 000 og 9 500 f.Kr. Epipaleolitisk tid er en steinalderepoke fra før neolittisk tid, og begynte for rundt 15 000 år siden i Europa, et begrep som benyttes for «de endelige øvre palaeolittiske industrier som skjedde ved slutten av den siste istid som synes å fusjonere teknologisk inn i mesolittisk tid.» Epipaleolitisk eller perifer gammel steinalder, er den tidligste kjente periode i menneskehetens historie som er karakterisert ved bruk av redskaper av stein. Begrepet er vanligvis forvekslet med mesolittisk tid, og de to begrepene blir tidvis også benyttet som likestilte. Om det skal gjøres et skille, epipaleolitisk er benyttet for de kulturer som ikke i større grad var påvirket av istiden, som eksempelvis den natufisk kultur i i Midtøsten og vestlige Asia, en kultur som sto ved døråpningen til oppdagelsen av jordbrukssamfunnet, og begrepet mesolittisk er reservert for vestlige Europa hvor megafauna (store dyr med lang levetid som eksempelvis mammut) døde ut og som hadde stor betydning på den paleolittiske befolkningen ved slutten av istiden, som de europeiske postistidskulturene: Aziliensk, sauveterrian, tardenoisian, maglemosekulturen og videre. Grunnen til forvirringen er at både at terminologien er ennå ikke klart definert og i endring, hovedsakelig ved at begrepene endres med de landområder som blir undersøkt. Til dette har forskeren Moure uttalt at «I terminologien til forhistoriens arkeologi er den mest utbredte tendensen å benytte begrepet ‘epipaleolitisk’ for de industrielle kompleksene til postistidens grupper av jegere og samlere. Omvendt, de som var i overgangen mot en kunstig produksjon av mat er innskrevet i [begrepet] ‘mesolittisk’.» Epipaleolitisk jegere og samlere produserte relativet avanserte redskaper fra små blader av flint eller obsidian, beskrevet som mikrolittisk ved de hadde skaft av tre. Disse kulturene var nomadiske. Epipaleolitisk tid er i oldtidens Egypt overgangsperioden mellom paleolittisk og førdynastisk tid. Det er tiden mellom jegere og samlere og framveksten av reelt jordbruk med landsbykulturer som kom i tiden etter 5500 f.Kr. Det meste som vi vet om denne perioden er fra funnstedet El Kab som ligger mellom østbredden av Nilen og fjellene ved Rødehavet, omtrent 80 km sør for Luxor. I Levanten eller Midtøsten strakk epipaleolitisk tid seg fra rundt 22 500 til 11 500 f.Kr. og betraktes som et brohode mellom livsstilen til jegere og samlere og den første jordbrukspregede neolittiske tid. Epipaleolitisk tid i Levanten kan finmaskes i flere underperioder, men enkleste sett er den ofte beskrevet som Mesolittisk I og Mesolittisk II. Første periode strakk seg fra omlag 22 500 til rundt 18 000 f.Kr. da vegetasjonen hadde trukket seg tilbake noe og ga de steppeområdene slik som vi kjenner området i dag, minus skogsveksten. Svært få funn er gjort fra denne tiden, unntatt en del skårete steinredskaper. Andre periode, Mesolittisk II, er mer kompleks og synes også å være sammenfallende med den natufianske tid her, som synes å ha begynt en gang rundt 11 140 f.Kr. og da med en overlapping av Mesolittisk I som synes å ha ebbet ut en gang rundt 12 150 f.Kr. Bevisene synes å fortelle at natufianske mennesker jaktet på dyr som ville gaseller og spise villkorn, og de kan ha vært forfedrene til de første byggherrene i verden i den neolittiske tiden. Žemaitė. Žemaitė (egentlig Julija Beniuševičiūtė-Žymantienė; født i Bukantė ved Plungė; død 7. desember 1921 i Marijampolė) var en litauisk forfatter. Hun stammet fra en forarmet adelsslekt, og engasjerte seg i Litauens nasjonale oppvåkning. Hun skrev om bøndenes liv i en realistisk stil. Sumbawanga. Sumbawanga er en by i vestlige Tanzania, og er hovedstad for regionen Rukwa. Byen hadde ei befolkning på i folketellinga i 2002, hvorav (48,5 %) var menn. Mange av innbyggerne tilhører stammen fipa. Byens navn betyr «heksers møteplass», hvilket kan komme av lokal overtro og heksedoktorpraksis. Byen er hjem til regionens største sjukehus, det statlige drevne Rukwa General Hospital, samt Dr. Atiman Hospital, som drives av Sumbawanga katolske bispedømme. Den lokale økonomien avhenger for det meste av jordbruk og små lokale virksomheter; det er lite industri eller produksjon i byen. Sumbawanga kan nås med buss fra Mbeya i sør eller Mpanda i nord. Jonas Basanavičius. Jonas Basanavičius (født 23. november 1851, død 27. februar 1927) var en litauisk lege, offentlig figur og vitenskapsmann. Singida. Singida er en by i Tanzania, og er hovedstad i regionen Singida. Den ligger i distriktet Singida Mjini. Under folketellinga i 2002 hadde byen  innbyggere, hvorav (48,3 %) var menn. Den atlantiske slavehandelen. Mishandling av slave i Brasil. Illustrasjon av Jean-Baptiste Debret (1768-1848). Den atlantiske slavehandelen, også kalt for "den transatlantiske slavehandelen", referer til handelen med slaver som skjedde ved frakt av mennesker som ble kjøpt eller tatt til fange i Afrika og solgt eller distribuert i Nord- og Sør-Amerika fra 1500-tallet ut på 1800-tallet. De store flertallet av slaver i den atlantiske slavehandelen var afrikanere fra de sentrale og vestlige delene av kontinentet. De ble hovedsakelig kjøpt av afrikanske slavehandlere av europeiske handelsmenn som transporterte dem til koloniene i den nye verden. Der ble slavene satt til å arbeide på plantasjer som produserte kaffe, kakao og bomull, i gruver som framskaffet gull og sølv, på rismarkene, i konstruksjonsindustrien, tømmer og skipsbygging, eller i herskapshus hvor de arbeidet som tjenere. Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. I begynnelsen forsøkte europeerne å ta den indianske urbefolkningen som slaver, men mange døde av utmattelse eller av sykdommer fra den gamle verden som de ikke var motstandsdyktige mot. Alternativ arbeidskraft som europeiske kontraktstjenere var utilstrekkelig. Mange av produktene som ble dyrket i Amerika var vanskelige å produsere i Europa, og det viste seg mer profitabelt å produsere dem i Amerika med bruk av slavearbeid. «17 verdifulle unge negre» vil bli solgt på auksjon. New Orleans, 1840. Skipsfrakten av slaver var hovedsakelig drevet av portugisere, briter, franskmenn, spanjoler, hollendere og nordamerikanere. I mindre grad deltok også andre land i slavehandelen. Dansker og nordmenn deltok også i mindre grad i slavehandelen, både som mannskap på nederlandske og andre utenlandske skip, og direkte i dansk-norske slaveskip. SS «Fredensborg» er det best kjente dansk-norske slaveskipet. Europeere kjøpte slaver fra afrikanske slavehandlere, men en del ble tatt til fange av europeiske slavehandlere som angrep afrikanske samfunn og tok mennesker til fange for å selge dem videre. De fleste av samtidens historikere har beregnet at mellom 9,4 og 12 millioner afrikanere kom til den nye verden, skjønt det nøyaktige antall mennesker som ble tatt med makt fra sine hjem er betydelig større. Denne slavehandelen er tidvis kalt for "Maafa" av afrikanske og afro-amerikanske forskere, i betydningen «holocaust» eller «store katastrofe» på swahili. En del forskere, som Marimba Ani og Maulana Karenga, har benyttet begrepene «afrikanske holocaust» eller «slaveriets holocaust». Slaveriet var ett element i en økonomisk syklus i tre deler — trekantfart og dens mellompassasjen — som til sist involverte fire kontinenter, fire århundrer og millioner av mennesker og menneskeskjebner. Atlanterhavsfrakten. Den atlantiske slavehandelen kom i gang etter at de første handelskontraktene ble opprettet mellom «den gamle verden» (Europa og Afrika) og de i «den nye verden» (Nord- og Sør-Amerika). I århundrer hadde tidevannsstrømmer gjort seiling over havet særlig vanskelig og risikabelt for skipstrafikken, og det var således liten sjøkontakt mellom folkene på de ulike kontinentene. På 1400-tallet hadde imidlertid den nye utviklingen i europeisk sjøfartsteknologi frambrakt skip som var bedre utstyrt til å hanskes med problemene med tidevannsstrømmene, og som kunne begynne å krysse Atlanterhavet på skrå. I denne prosessen kom europeiske sjøfolk i kontakt med de vestafrikanske samfunnene og i Amerika hvor de tidligere ikke hadde vært. Historikeren Pierre Chaunu beskrevet tiden med isolasjon for en del samfunn som et paradigmeskifte til en tid med økende kontakt mellom de fleste samfunn. «Et antall tekniske og geografiske faktorer i kombinasjon gjorde europeerne til det mest sannsynlige folket for å undersøke Atlanterhavet og utvikle dens handel,» skrev historikeren John Thornton. Han identifiserte disse faktorene som drivkraften for å finne nye og lønnsomme handelsmuligheter utenfor Europa foruten også ønsket om å skape et alternativt handelsnettverk som ikke var kontrollert av det muslimske riket slik disse gjorde i Midtøsten, noe som ble betraktet som en trussel både religiøst, politisk og kommersielt. Særlig europeiske handelsmenn som ønsket å handle med gull, som kunne bli funnet i vestlige Afrika, og som ønsket å finne en sjøveg til India, hvor de kunne handle luksusgoder som krydder uten å skaffe seg disse varene til overpris via Midtøstens muslimske handelsfolk. Selv om den innledende utforskningen av Atlanterhavet ble utført utelukkende av europeere var det mange forskjellige europeiske nasjoner som var involvert, blant annet sjøfolk fra Spania og Portugal, de italienske kongedømmene, England, Frankrike og Polen. Dette mangfoldet har fått Thornton til å beskrive den innledende utforskningen av Atlanterhavet som «en virkelige internasjonal øvelse, selv om mange av de dramatiske oppdagelsene [som de til Christofer Columbus og Ferdinand Magellan] ble gjort støttet av de iberiske monarkene», noe som senere ga opphav til senere myter at det var spanjoler og portugisere alene som gjorde oppdagelsene. Afrikansk slaveri. Afrikanere i lenker, fraktet til slaveri. Tegning fra 1890. Slaveri ble praktisert i noen deler av Afrika, Europa, Asia, og i Amerika før den atlantiske slavehandelen kom i gang. Det er bevis på folk i en del afrikanske stater ble eksportert til andre stater i Afrika, Europa og Asia før den europeiske koloniseringen av Amerika. Den afrikanske slavehandelen skaffet et stort antall slaver til europeere og til de muslimske statene. Før og fram til 1500-tallet sørget kristne slavehandlere for å skaffe europeere som ble solgt som slaver til muslimske land, og senere herjet muslimske sjørøvere de europeiske kystene og tok europeere til fange for å selge dem som slaver, blant annet flere tusen nordmenn, og denne praksisen skjedde til langt opp i moderne tid. Det kunne skje så langt unna som på Færøyene hvor 30 kvinner ble røvet i 1629 og deretter fraktet til slaveri utenfor Europa. Handel med slaver og slaveri var med andre ord ikke et særtrekk for Afrika. Den atlantiske slavehandelen var ikke den eneste slavehandelen i Afrika, men var den største og heftigste. «Det afrikanske kontinentet forblødde sine menneskelige ressurser via alle tenkelige ruter,» skrev forfatteren og historikeren Elikia M’bokolo i avisen "Le Monde diplomatique". «Tvers over Sahara, over Rødehavet, fra havnene langs Indiahavet og over Atlanterhavet. Minst ti århundrer med slaveri til fordel for de muslimske landene (fra niende til det nittende).... Fire millioner mennesker i slaveri ble eksportert via Rødehavet, ytterligere fire millioner via havnene til Swahili til Indiahavet, kanskje så mange som ni millioner langs de transsaharisk handelsrutene, og elleve til tyve millioner (avhengig av forfatteren) som krysset Atlanterhavet.» I henhold til John K. Thornton kjøpte europeere mennesker i slaveri som var tatt til fange i de konstante krigene mellom afrikanske stater. Det var også afrikanere som drev forretning med å ta andre afrikanere til fange fra etniske grupper i nabolaget, eller som krigsfanger, og som siden ble solgt som slaver. Europeere skaffet en stort handel for et allerede eksisterende handelsmarked. Mens en afrikaner som ble holdt i slaver i sin egen region i Afrika hadde muligheten til å rømme og således frigjøre seg fra slaveriet, var en person som ble sendt til et annet land eller kontinent ingen muligheter for noen gang komme tilbake til sin region og familie, eller å komme seg ut av slaveriet. Mennesker som levde langt elven Niger ble transportert fra disse områdene og ut til kysten og deretter solgt ved europeiske handelsstasjoner i bytte for musketter, og andre varer som klær eller alkohol. Europeisk kolonisering og slaveri i Vest-Afrika. Ved oppdagelsen av nye landområder ved sjøoppdagelser, begynte europeiske kolonister snart å utvandre og bosette seg i land utenfor deres eget kontinent. Utenfor kysten av Afrika invaderte og koloniserte europeere, under ledelse av kongedømmet Castilla, Kanariøyene i løpet av 1400-tallet. De forvandlet det meste av landet til produksjon av vin og sukker. Sammen med dette ble de innfødte på øynene, Guanches, og brukte dem som slaver både på øyene og over hele det kristne Middelhavet. Historikeren John Thornton bemerket at «den egentlige motivasjonen til den europeiske ekspansjonen og for gjennombrudd i havnavigering var ikke mer enn å utnytte muligheten for umiddelbar inntjening ved røveri og beslaglegge eller kjøpe handelsvarer.» Ved å benytte Kanariøyene som marinebase begynte europeerne, hovedsakelig portugisere på dette tidspunkt, å flytte aktivitetene sine lengre sørover langs vestkysten av Afrika, dro på angrepstokt og tok folk til fanger som senere ble solgt som slaver i Middelhavet. Selv om dette var innledningsvis preget av suksess, "tok det ikke lang tid før afrikanske marinestyrker var oppmerksomme på de nye farene, og portugisiske skip begynte å møte sterk og effektiv motstand," og hvor mannskapet på flere skip ble drept av afrikanske sjøfolk på skip som var bedre utstyrt for å seile langs den vestafrikanske kysten og opp elvesystemene. Kongen av Kongo gir audiens til portugisere og egne undersåtter. Ved 1494 hadde den portugisiske kongen inngått en enighet med herskerne i flere vestafrikanske stater som tillot handel mellom deres respektive folk, noe som gjorde det mulig for Portugal å delta i den velutviklede handelsøkonomien i Afrika uten å havne i stridigheter. Fredfylt handel ble regelen langs hele den afrikanske kysten, skjønt det oppsto fortsatt stridigheter fra tid til annen, eksempelvis da portugisiske handelsmenn forsøkte å erobre Bijagosøyene i 1535, noe som ble fulgt i 1571 da Portugal, støttet av kongeriket Kongo, greide å erobre den sørvestlige regionen av Angola for å sikre sine truete økonomiske interesser i området. Selv om Kongo senere gikk inn i en kollasjon for å presse portugiserne ut i 1591 da Portugal hadde sikret et fotfeste på kontinentet som landet kom til beholde til ut på 1900-tallet. Til tross for disse tilfellene av sjeldne av vold mellom afrikanske og europeiske styrker var det imidlertid mange afrikanske stater i stand til å sikre seg at handelen foregikk på deres egne betingelser, krevde toll av fremmede skip, og i et tilfelle i 1525 arresterte kong Affonso I av Kongo et fransk skip og dets mannskap ved at det ulovlig hadde drevet handel langs Kongos kyst. Historikerne har i omfattende grad diskutert det forhold og dets vesen som eksisterte mellom disse afrikanske kongedømmene og de europeiske handelsmenn. Walter Rodney (1972) har argumentert at det var et ujevnt forbindelse hvor afrikanerne ble tvunget inn i «kolonihandel» med mer økonomisk utviklede europeere, utvekslet råmaterialer og menneskelige ressurser (slaver) for fabrikkerte varer. Han argumenterte at dette var en økonomisk handelsavtale som gikk tilbake til 1500-tallet som førte til at Afrika forble underutviklet i hans egen tid. Denne oppfatningen har blitt støttet av andre historikere, som blant annet Ralph Austen (1987). Denne oppfatningen om en ulikt forbindelse ble bestridt av John Thornton (1998), som argumenterte at «den atlantiske slavehandelen var ikke nær så kritisk for den afrikanske økonomien som disse forskerne mente» og at «afrikansk fabrikasjon [på denne tiden] var mer enn kvalifisert til å håndtere konkurranse fra førindustrialiserte Europa.» Europeisk kolonisering og slaveri i Amerika. Karibfamilie, tegnet av John Gabriel Stedman i 1818 Det var imidlertid ikke bare langs den afrikanske vestkysten, men også i Amerika at europeerne begynte å søke etter inntektsmuligheter. Europa ble først oppmerksom på Amerika etter at kontinentet ble oppdaget av Christofer Columbus i 1492. Som i Afrika motsatte den innfødte befolkningen seg at europeerne trengte seg inn på deres landområder i løpet av det første århundret med kontakt. I Karibien var de spanske bosetterne seg først i stand til å sikre seg kontroll over de større øyene etter å ha alliert seg med bestemte indianske stammegrupper i deres eksisterende konflikter med nabostammene. Grupper som Kulinago på De små Antiller, og kariberne og arawakfolket fra (hva som i dag er) Venezuela rettet effektive motangrep mot de spanske basene i Karibien med deres båter som var mindre og langt bedre egnet til navigere rundt øyene, og de oppnådde ved et antall tilfeller å beseire de spanske skipene. På 1400- og 1500-tallet bosatte kolonister fra Europa seg også på de ellers ubebodde øyene i Atlanterhavet som Madeira og Azorene hvor det var ingen slaver å selge, men hvor det kunne eksporteres produkter som ble øyenes hovedindustri. 1500- og 1600-tallet. Diagram som viser hvor tett afrikanske slaver ble stuet sammen ombord på slaveskip. Den atlantiske slavehandelen er tradisjonelt inn i to perioder, kjent som den første og den andre atlanterhavssystemene. Det første atlanterhavssystemet var handelen med afrikanere i slaveri til hovedsakelig søramerikanske kolonier underlagt Portugal og Spania. Det utgjorde kun noe mer enn 3 prosent av hele den atlantiske slavehandelen. Den begynte i betydelig skala omtrent fra år 1502 og varte fram til 1580 da Portugal var midlertidig forent med Spania. Mens portugisisk handlet slaver selv støttet det spanske riket på et system kalt "asiento", en juridisk avtale mellom en person og den spanske krone om enerett på handel av et bestemt produkt, og vanligvis hadde betydningen "asiento de negros", en overenskomst hvor en annen makt fikk rettigheten til å ha monopol på å innføre afrikanske slaver til Spanias amerikanske kolonier. I løpet av den første atlanterhavssystemet var det portugisere som fikk nær monopol på å frakte slaver til Spanias amerikanske kolonier, skjønt en del hollandske, engelske, spanske og franske handelsskip deltok også i slavehandelen. Etter unionen ble Portugal svekket og landets kolonirike ble angrepet av hollendere og briter. Det andre atlanterhavssystemet var handelen av afrikanere i slaveri av hovedsakelig briter, portugisere, franskmenn og hollendere. Det fremste reisemålet for denne fasen var de karibiske koloniene, Brasil og Nord-Amerika, da et antall europeiske land hadde bygget opp kolonier som var økonomisk avhengig av slaver. Blant de som fremmet dette systemet var britene Francis Drake og John Hawkins. Kun noe mer enn 3 prosent av afrikanerne ble eksportert og solgt til slaveri i årene 1450 og 1600, og 16 prosent på 1600-tallet. Mer enn halvparten av dem ble eksportert på 1700-tallet, og de gjenværende 28,5 prosent ble fraktet på 1800-tallet. Trekanthandelen. Levninger av kjettinger for slaver. Europeiske kolonister praktiserte innledningsvis systemer av både bundet arbeid og indiansk slaveri hvor de innfødte i den nye verden ble underlagt som slaver. Av en rekke årsaker erstattet afrikanere den innfødte befolkningen som slaver i Nord- og Sør-Amerika. I en del tilfeller, slik som Karibien, førte krig og sykdommer som kopper til at den innfødte befolkningen ble helt utryddet. I andre tilfeller, slik som i Sør-Carolina, Virginia og New England, var behovet for allianser med de innfødte stammene koblet med tilgjengeligheten av rimelige afrikanske slaver (på begynnelsen av 1700-tallet i disse koloniene) til at det var liten grunn eller behov for å underlegge seg den indianske befolkningen til slaver. En gravhaug i Campeche i Mexico har antydet at slaver ble fraktet dit ikke lenge etter at Hernán Cortés hadde fullført undertrykkelsen av aztekiske og mayaenes Mexico. Gravstedet hadde vært i bruk fra omtrent 1550 og fram til slutten av 1600-tallet. Den første siden av triangelhandelen var eksport av varer fra Europa til Afrika. Et antall afrikanske konger og handelsmenn tok del i handelen med slaver fra 1440 og fram til rundt 1833. For hver afrikanske fange som ble solgt som slave ville de afrikanske herskerne motta en rekke varer fra Europa. Disse omfattet geværer, ammunisjon og andre fabrikkerte varer. Det andre beinet i trekanthandelen var eksport av afrikanere over Atlanterhavet til Nord- og Sør-Amerika og Karibien. Den tredje og siste delen av trekanthandelen var frakt av varer til Europa fra Amerika. Disse varene var produktene av plantasjene som benyttet seg av slaver og omfattet blant annet bomull, sukker, tobakk, melasse og rom. Bergen stiftamt. Bergen stiftamt var fra 1660 til 1918 en administrativ enhet (stiftamt), som omfattet det tidligere Bergenhus hovedlen som tilsvarer dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Administrajonen lå i Bergen og var hovedamt også for Nordlandenes amt (Nordland og Troms). Now That's What I Call Music! 5. "Now That's What I Call Music! 5" er det femte samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 23. februar 2011. Paavo Korhonen. Paavo Jaakko Matias Korhonen (født 5. april 1928 i Joutseno) er en finsk tidligere kombinertløper som konkurrerte på 1950-tallet. Han vant gull i kombinert under VM 1958 i Lahtis. Det er reist en statue av ham i hjembyen Joutseno, der han fremdeles bor. Korhonen vant kombinert under Holmenkollrennene i 1957. Han kom på fjerdeplass i OL både i Oslo 1952 og i Cortina 1956. Liste over svenske tredekkere. Den svenske flottan hadde berømte krigsskip av stor størrelse fra seilskipenes ære som huskes for deres skjebne som «Mars», regalskipet «Vasa» og regalskipet «Kronan», men stort sett hadde mindre orlogsskip med et deplasement som sjeldent var mer enn 2000 tonn og en bestykning på mer enn seksti til sytti kanoner. Tredekkeren i svensk tjeneste fram til midten av 1700-tallet stort sett utgjorde et unntak i de svenske flåtelistene, mer ofte enn ikke var disse satt i opplag. Den meste kjente tredekkeren i den nordiske historie er «Kronan», som eksploderte under slaget ved Öland i 1676, men den hadde ikke forgjengere av liknende størrelse og bestykning helt tilbake til Johan IIIs regjeringstid (1568–1592). Regalskipet «Vasa» sjøsatt i 1628 som nå er bevart som museumsskip i Stockholm, var utrustet som en todekker med kraftig bestykning, men hadde et tredje dekk, værdekket, som allikevel ikke var et kanondekk. Det samme kunne sies om det siste linjeskipet i Sverige, «Stockholm», som hadde to kanondekk og et spardekk som kunne bære et lite antall kanoner. En tredekker skulle ha tre slette kanondekk, som kunne bære et tilstrekkelig stort antall kanoner fra stevn til stevn, på mellom 80 og 120 kanoner eller mer. «Kronan» skulle ha en bestykning på 126 kanoner, og er dermed på papiret det sterkeste linjeskipet i Skandinavia målt etter antall kanoner og vekten av kanonkulene i en bredside. Til forskjell fra den britiske marinen rangerte ikke de svenske sjøoffiserene sine fartøyene etter antall kanoner, men etter betydelighet og størrelse fra begynnelsen på Gustav II Adolfs regjeringstid (1611–1632), etter 1620 var det fem kategorier; regalskepp, stort örlogsskepp, rätta örlogsskepp, mindre skepp og minsta skepp. Men bare tre regalskip hadde flere enn åtti kanoner, hvorav den største var «Kronan». Denne kategorien ble erstattet i Karl XIs regjeringstid av store orlogsskip som kunne ha navn etter monarker som kongelige personer fremdeles i livet. Den siste tredekkeren som var sjøsatt i 1719, hadde navnet «Drottning Ulrika Eleonora». LPGA-touren 2011. LPGA-touren 2011 er en serie golfturneringer arrangert av LPGA. Stephen Priestly. Stephen Gasser bedre kjent som Stephen Priestly, (født 3. februar 1966) er en sveitsisk trommeslager. Priestly er kjent for å ha vært medlem av Hellhammer (1983) og det sveitsiske avant-garde metal-bandet Celtic Frost, først i 1984 hvor han deltok på debutalbumet "Morbid Tales", så fra 1988 til 1993 hvor han deltok på musikkalbumene "Cold Lake", "Wine in My Hand" (EP) og "Nemesis". Han har også vært innom bandet Lady Godiva (1987–1988) og det franske bandet Treponem Pal, og deltok på albumet "Aggravation" (1991). Akademiet i Lund. Kart over Lund på 1500-tallet. Kobberstikk fra ca. 1580. Et skilt fra Klostergaten 8, som minnes Nordens første, høyere utdannelsesinstitusjon. Akademiet i Lund, "Studium Generale", var Danmarks og Nordens første høyskole, stadfestet i 1438. Studium Generale. På begynnelsen av 1000-tallet, skulle nordboere reise utenlands for å studere, f.eks. til Paris, hvor i 1147 et "collegium dacicum" for de såkalte "pariserklerker" omtales. Men i 1425, under Kalmarunionen, besluttet Fransiskanerordenen på et provinskapitel i Stockholm, at det skulle opprettes et "Studium Generale" i Lund, Skåne. "Studium Generale" var en samtidig betegnelse for noen av de eldste, europeiske utdannelsesinstitusjonene, i dag ofte benevnt som universiteter. Ordet "studium" anga at det handlet om en skole for lærde studier, mens "generale" skulle uttrykke at skolen skulle være åpen for alle og enhver. I klostres tilfeller, begrenset "generale" seg til å omfatte samtlige klostermedlemmer. Begrepet innebar også, at de vitenskapelige disipliner man underviste i, var alment kjente innen kristenheten. Den som ved et studium generale hadde oppnådd en høyere grad, hadde også rett til å undervise i sitt fag ved andre tilsvarende læreanstalter. Studiet i Lund. Beslutningen om å opprette et "Studium Generale" i Lund, ble stadfestet ved Fransiskanerordenens generalkapitel i 1438. Grådbrødrenes kloster befant seg i bydelen nordvest for Lund domkirke, i den nordlige enden av et stræde som ledet mot Sankt Peders kloster. Strædet kalles i dag for Klostergatan. Underviserne ved generalstudiene nøt visse priviliger. En lektor var f.eks. i stor utstrekning fritatt for å delta i klosterets mange bønnestunder. For å få arbeidsro, disponerte han over eget rom til studiene. Den øverste lektor, eller "lektor principalis" hadde også en sekretær benevnt "socius", ved sin side. Privilegiene har gjort lektorstillingene ettertraktede. Undervisningen ved generalestudier fulgte stort sett samme mønster over hele Europa. Man regnet med fire fakulteter bestående av teologi, jus, medisin og de frie kunster, hvorav sistnevnte var en slags forskole til de andre. Det fremgår at man ved studiet i Lund kunne oppnå baccalaureusgraden, men det vites ikke om man kunne oppnå høyere grader. I fire decennier var denne utdannelsesinstitusjonen den eneste højere utdannelsesanstalt i Norden, helt til opprettelsen av højskolene (universitetene) i Uppsala i 1477 og i København 1479. Fransiskanerne i Lund har formentlig hatt en hard kamp mot de lutherske predikantene, og omkring reformasjonen måtte de oppgi undervisningen. Den endelige oppløsningen av akademiet kom gjennom et brev fra kong Christian III til lensmann på Lundagård, Jørgen Urne. Brevet er utferdiget i slutten av 1537 eller begynnelsen av 1538, hvori lensmannen blir befalt å forvise gråbrødrene fra Lund. De som ønsket å konvertere skulle få kirker å preke i, og de som ønsket å studere skulle få støtte. Klosterbygningene skulle derimot rives ned, og dermed var det endegyldig slutt for det som er blitt kaldt Lunds første universitet. Dichrorampha simpliciana. Stor rotvikler, "Dichrorampha simpliciana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), gråbrunlig vikler. Denne arten har forholdsvis utydelige tegninger, men man kan gjerne skimte et par V-formede tverrbånd av sølvgrå skjell i forvingen, og en diffus, lysere flekk ved bakkanten. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av burot ("Artemisia vulgaris"), og arten finnes i veikanter, åkerkanter, avfallsplasser og andre steder der denne planten vokser. De voksne viklerne flyr fra juli til september. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, unntatt i sørøst og lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt nord til Sogn og Fjordane. Dichrorampha vancouverana. Okerrotvikler, "Dichrorampha vancouverana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-16 millimeter), brun vikler. Forvingen har et stort innslag av okerfargede til rosa skjell, særlig i den ytre delen, og arten virker derfor lysere enn de andre "Dichrorampha"-artene. Det er en kommaformet, okerfarget flekk ved bakkanten og som vanlig for slekten noen små, svarte flekker langs forvingens ytterkant, disse er nokså uregelmessige i formen. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av ryllik ("Achillea millefolia") og reinfann ("Tanacetum vulgare"). De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord og i sørøst, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den nord til Nord-Trøndelag. Dichrorampha flavidorsana. Reinfannrotvikler, "Dichrorampha flavidorsana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), kraftig bygd vikler. Vingenes grunnfarge er gråbrun. Forvingen har en stor, lysgul, kommaformet flekk ved bakkanten, og noen små, hvite flekker ved forkanten. I vingens ytre del er det et innslag av lysere skjell som gjerne danner mer eller mindre tydelige tverrbånd. Arten ligner mye på gul prestekragerotvikler ("Dichrorampha alpinana"), for å skille disse to artene må man oftest undersøke kjønnsorganene, men hos reinfannrotvikleren er den gule flekken ved bakkanten av forvingen gjerne noe smalere enn hos "D. alpinana". Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av reinfann ("Tanacetum vulgare"). De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt den sørligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er den ikke vanlig, den er funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Jackie Cooper. Jackie Cooper, Jr. (født 15. september 1922 i Los Angeles i California, død 3. mai 2011 i Beverly Hills) var en amerikansk skuespiller, TV-regissør og produsent for flere kjente TV-serier. Jackie var en barnestjerne under stumfilm-perioden som klarte å gå over til en voksen karriere som skuespiller da de første filmene med tale og lyd ble spilt inn. Cooper ble født John Cooper junior som et uekte barn, og hans far, John Cooper, forlot familien da Jackie var to år gammel. Hans mor, Mabel Leonard Bigelow (født Polito), var en konsert-pianist og tidligere skuespillerinne. Coopers onkel på morssiden, Jack Leonard, var manusforfatter, og hans mors tante, Julie Leonard, var skuespillerinne som var gift med regissør Norman Taurog. Coopers stefar var C. J. Bigelow, en manager for studioproduksjon. Hans mor var av italiensk-amerikansk avstamming og hans far var jødisk. June Horne (1944–1949) (som han hadde en sønn, John "Jack" Cooper III, født 1946). Hans andre ekteskap var med Hildy Parks (1950–1951), og senere med Barbara Kraus fra 1954 frem til hennes død i 2009. Cooper og Barbara fikk tre barn: Russell (født 1956), Julie (1957–1997) og Cristina (1959–2009). Fra 1964 til 1969, var Cooper visepresident for programutvikling ved Columbia Pictures Screen Gems TV-divisjon. Coopers selvbiografi, Please Don't Shoot My Dog, ble utgitt i 1982. Tittelen kommer fra regissør Norman Taurogs trussel om å skyte unge Jackies hund hvis han ikke klarte å gråte i TV-serien Skippy. Cooper ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 1501 Vine Street. Han bodde i Beverly Hills fra 1995. Dichrorampha alpinana. Gul prestekragerotvikler, "Dichrorampha alpinana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-15 millimeter), kraftig bygd vikler. Vingenes grunnfarge er brun. Forvingen har en stor, gul, kommaformet flekk ved bakkanten, og noen små, hvite flekker ved forkanten. I vingens ytre del er det et innslag av lysere skjell som gjerne danner mer eller mindre tydelige tverrbånd. Arten ligner mye på reinfannrotvikler ("Dichrorampha flavidorsana"), for å skille disse to artene må man oftest undersøke kjønnsorganene, men hos gul prestekragerotvikler er den gule flekken ved bakkanten av forvingen gjerne noe bredere enn hos "D. flavidorsana", og forvingens grunnfarge gjerne mindre gråaktig. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av prestekrage ("Leucanthemum vulgare"), i likhet med flere andre rotviklere. De voksne viklerne flyr i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt den østligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt nord til Nordland, men ser ut til å mangle på Vestlandet. Aphelia. "Aphelia" er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er kjent åtte arter fra Europa, tre av disse forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore til store (de norske artene vingespenn 16-24 millimeter) viklere. Forvingene er ensfarget brune, gulaktige eller grå. Levevis. Larvene lever på mange slags planter, både busker, urter og gress (det siste er ganske uvanlig blant viklere). Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Nord-Afrika, Europa og det nordlige Asia. Anthony Franciosa. Anthony «Tony» Franciosa (født Anthony George Papaleo 25. oktober 1928, død 19. januar 2006) var en amerikansk skuespiller, vanligvis omtalt som Tony Franciosa på høyden av hans karriere. Tidlige liv. Født som Anthony George Papaleo til italiensk-amerikanske foreldre, og han ble hovedsakelig oppdratt av sin mor og tante, og han adopterte sin mors pikenavn (Franciosa) som hans eget etternavn. I 1948 ble han medlem av Cherry Lane Theatre Group off Broadway (på samme tid som skuespiller Beatrice Arthur). Skuespiller karriere. Før Franciosa fikk stor suksess som skuespiller, jobbet han på en rekke arbeidsplasser som inkluderte en stund som kelner, oppvaskhjelp og beskjed-gutt. Flere år senere fikk han høstet strålende kritikker og en Tony Award-nominasjon for sin forestilling på Broadway, av teaterstykket "A Hatful of Rain". Da Franciosa gjentok sin rolle i filmversjonen av stykket A Hatful of Rain i 1957, ble han nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Han fulgte opp denne rollen med andre roller i flere store filmer, deriblant "A Face in the Crowd". Der han blant annet spilte mot Andy Griffith og Patricia Neal. Han var med i "The Long Hot Summer" der Paul Newman og Orson Welles hadde hovedrollene. En annen kjent film han spilte i var Period of Adjustment med Jane Fonda. Franciosa hadde gjesteroller i ulike TV-serier som Jack Palance's Circus drama, The Greatest Show on Earth, som ble vist på ABC i 1963 og 1964. på samme tid spilte han i ABC sitt medisinske drama om psykiatri, Breaking Point. Produsent David Dortort ville ha ham som hovedperson Cameron Mitchell's beste venn og nevø, Manolito Montoya i TV-serien The High Chaparral. Personlige liv. Franciosa var gift fire ganger, og hadde tre barn. Hans mest berømte kone var den Oscar-vinnende skuespillerinnen Shelley Winters, de var gift fra 4. mai 1957 inntil deres skilsmisse i 1960. De hadde ingen barn sammen. Hans første kone, Beatrice Bakalyar, var en forfatter. De var gift i fem år 1952-1957. Dette ekteskapet endte også i skilsmisse. Hans tredje kone, Judith Balaban, var også en forfatter. Fra dette ekteskapet har Franciosa sin eneste datter, Nina. Franciosas siste kone (fra 27. november 1970 til sin død i 2006) var Rita Theil, som han hadde to sønner, Marco og Christopher, sammen med. Sønnen Christopher Franciosa gikk i farens fotspor og ble en skuespiller. Den andre sønnen, Marco Franciosa, arbeider som en organisk bonde. I sine siste år, bodde Tony i Brentwood, et distrikt i West Los Angeles. Dødsfall. Den 19. januar 2006 døde Anthony Franciosa, i en alder av 77 år, ved UCLA Medical Center i Los Angeles i California etter å ha fått et massivt hjerneslag. Hans død kom bare fem dager etter at hans eks-kone Shelley Winters døde, den 14. januar. Han etterlot seg ved sin død, ektefellen Rita, og hans tre barn, Nina, Christopher og Marco og hans barnebarn, Ruby og Cassius Franciosa. Hawaii (Prima Vera). «Hawaii» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på albumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Opprinnelig var tittelen «Kaua I Ka Huahua`I» (som på engelsk betyr «we tow in the spray») og beskrev et hemmelig møte mellom et elskende par. Den ble skrevet i 1860-årene av Prins William Pitt Leleiohoku II fra Hawaii. I 1936 satte Ralph Freed engelsk tekst på sangen og circa rundt det året ble melodien noe forandret av Johnny Noble. Den fikk tittelen «Hawaiian War Chant». Tommy Dorsey and his Orchestra spilte inn og ga den ut i 1938 med undertittelen «Pa-Hu-Wa-Hu-Wai». Siden den var instrumental, ble ikke også Ralph Freed kreditert på plateetiketten. Spike Jones and his Wacky Wakakians with Chorus ga ut en versjon i 1946 og her ble Ralph Freed kreditert. Prima Veras versjon ligner mest på Spike Jones sin versjon. Den starter med sakte tempo hvor Tom Mathisen og Jahn Teigen synger «hallo-hallo» en del ganger («hallo» betyr «Aloha» på Hawaii språket). Så settes tempoet opp og Mathisen synger «bidlebaba-bidlebidlebidleba» (med harmoni fra seg selv). Både han, Teigen og muligens også Herodes Falsk bidrar med masse nonsens ord og vendinger eksempelvis «jadajada» og «habahaba». Mot slutten spiller en fløyte hovedtemaet, men sneier også litt innom Bojarenes inntogsmarsj (åpningsvignetten til "Ønskekonserten"). «Hawaii» ble også utgitt juni 1999 på Prima Vera Show (bonus CD – spor 22) og "Prima Vera (a)live" (DVD utgitt oktober 2001), hvor en kort konsert-versjon er med i medleyen «Rest Of The Best». «Hawaii» ble også spilt over rulletekstene til VHS-video "Uten en rød tråd" fra 1981. Clepsis. "Clepsis" er en slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Tortricinae. Det er beskrevet opp mot 150 arter, fire av disse forekommer i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore (de norske artene har vingespenn 16-22 millimeter), gulaktige eller brunlige viklere. Forvingene kan være ensfargede eller ha ulike slags tegninger eller hvite flekker. Levevis. Larvene lever på mange slags ulike busker og løvtrær, også på andre planter. Skadedyr. Flere av artene i denne slekten opptrer som skadedyr i landbruket, men ingen av dem som forekommer i Norge. Utbredelse. Slekten finnes i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika og Australia (og Antarktis, som er nesten fritt for landdyr). Ruaha nasjonalpark. Ruaha nasjonalpark er Tanzanias nest største nasjonalpark. Den har et areal på rundt  km², og ligger midt i Tanzania, rundt 130 km fra byen Iringa, i regionene Iringa og Mbeya. Parken er del av et større økosystem som også omfatter Rungwa viltreservat, Usangu viltreservat og andre verneområder. Parken er oppkalt etter elva Ruaha, som renner langs den sørøstre kanten av nasjonalparken, og er fokusområdet for viltskue. Parken ble oppretta som en forlengelse av Rungwa viltreservat i 1951, etter forslag fra George Gilman Rushby. De som bodde i området på denne tida ble tvunget til å flytte vekk. I 1964 ble parken skilt ut fra viltreservatet, og fikk økt statusen til nasjonalpark. Stoppested i evigheten. "Stoppested i evigheten: En norsk Science-Fiction" er en norsk sciencefictionroman utgitt i 1954 under forfatternavnet Harald Gammeng'", et pseudonym for Niels Christian Brøgger. Boken er sjangerhistorisk interessant som sannsynligvis den første norske romanen som ble forsøkt markedsført under etiketten «science fiction». Handling. En fysiker, med uklar tilknytning til «den vitenskaplige avdeling innen Nato», har på sin «ensomt beliggende hytte ved Høgevarde på Norefjell» bygd et romskip. Historiens forteller blir gjennom sitt forhold til fysikerens datter Helen innviet i hemmeligheten og sammen med to andre invitert med på den planlagte romferden til Månen, Mars og Venus. Ferden bringer de fem ikke bare til de planlagte destinasjonene, men også til Saturns måne Titan, Pluto og til slutt tvillingplanetene Debu og Lillith i et annet solsystem. Bortsett fra Månen, som ligger øde etter en atomkrig i prehistorisk tid (romfarerne aktiviserer ved et uhell en gjenglemt, a-våpenbevæpnet selvmordsrobot), møter de intelligente vesener på alle stoppesteder. Et universelt tankespråk gjør det mulig for de ekstraterrestiale å kommunisere med romfarerne, men også å manipulere dem. Romfarerne møter senere mer eksotiske vesener, men alle kan deles inn i to grupper: Enten betrakter de jordmennesker som usiviliserte plageånder som snarest må vises tilbake til sin hjemplanet. Eller så tilhører de utdøende raser med påtrengende behov for «avlskraftige» jordmenn og jordkvinner. Kun fortelleren og Helen overlever eventyret. Like før de vender tilbake til Jorden, møter de Overvåkeren – en slags gudelignende departementsfunksjonær som kan fortelle at menneskeheten generelt betraktes som en universell kreftcelle som bør utryddes. Men det er ennå håp: "«Vi har en bitteliten mulighet for en fruktbar cellemutasjon på jorden, om du og din kvinne utnytter de dype sjelelige erfaringer dere har fått på en romferd som fra først av så ganske unyttig ut.»" Fortelleren starter på sin nye misjon ved å videreformidle sine opplevelser til bokens forfatter. Boken. "Stoppested i Evigheten: En norsk science-fiction" antas å være den første norske romanen markedsført med sjangernavnet «science fiction». Både forlag og forfatter var svært bevisst på dette punktet. I baksideteksten forsikret Aschehoug at «Boken er forsynt med et veiledende etterord, som forklarer hva science-fiction er». Forfatteren slår fast at «det kan være særlig godt bruk for noe slikt i Norge, hvor genren er lite kjent ennå». Han definerer sjangeren som 1) «grunnet på arbeidet til de store naturvitenskaplige banebrytere i vår tid» og 2) ren underholdning: Det vitenskaplige grunnlaget skal behandles «uansvarlig og morsomt, på eventyrlig vis». Bokens fortellerstil er muntlig, sludrete, tørr og lett underfundig. Hovedpersonenes relasjoner er bare skissert, helten og heltinnes kjærlighet til hverandre forblir en påstand. Erotiske anslag i teksten begrenser seg til å fjerne lendekleder og sitere Hamsun. «Og så gjorde jeg det gode med henne, som Hamsun sier.» Synspunktet er mannssjåvinistisk. Mens de mannlige besteningsmedlemmene lokkes til sex med vakre amazoner og telepatiske blekkspruter forkledd som Rita Hayworth – og har stor glede av det – blir heltinnen rett og slett gjengvoldtatt av onde aliens. «Foretrekker De en skjebne verre enn døden, som det heter – eller foretrekker De døden?» En metatekstuell spøk med sjangerklisjeer kan muligens anes. Forfatteren «erkjenner sin gjeld» til et tyvetall navngitte forfattere. Her nevnes alle de store fra amerikansk science fictions «golden age», samt flere som senere er glemt. Han tilstår også at han «stundom har stjålet fra enkelte fremragende forfattere av science-fiction, akkurat som disse selv har stjålet både fra kolleger og eldre diktere, eventyrfortellere og vitenskapsmenn». Et eksempel på slikt tyveri er kapitlet Titan. Ideen og i stor grad handlingen er løftet direkte fra Ray Bradburys novelle «The Third Expedition», fra samlingen "The Martian Chronicles", utgitt på norsk samme år som "Stoppested i evigheten" utkom. Mottakelse. Både Aftenposten og VG mente at mannen bak pseudonymet Harald Gammeng måtte være André Bjerke. Bjerke avviste påstanden temmelig kontant. Aftenposten holdt likevel på at det måtte være ham mens VG endret seg til å gjette på Jacob Brinchmann. Charles Boyer. Charles Boyer (født 28. august 1899, død 26. august 1978) var en fransk skuespiller som spilte i over 80 filmer mellom 1920 og 1976. Etter å ha tatt utdannelse innen drama startet Boyer som skuespiller på teater, men fikk suksess som filmskuespiller på 1930-tallet. Rollene han blir husket best for var i to av den tids høyest verdsatte romantiske dramafilmer: "Algiers" (1938) og "Love Affair" (1939). En annen berømt rolle var i mysterie-thrilleren "Gaslight" fra 1944. Han ble fire ganger nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle. Tidlige år. Charles ble født i Figeac i departementet Lot i regionen Midi-Pyrénées, Frankrike, som sønn av Maurice og Louise Boyer. Charles var en sjenert småbygutt da han elleve år gammel oppdaget film og teater. Under første verdenskrig utførte han komiske sketsjer for soldater mens han arbeidet som pleiemedhjelper på et sykehus. Han begynte en kort tid på studier ved Sorbonne, mens han ventet på en sjanse til å studere skuespill ved Conservatoire de Paris. Han dro til hovedstaden for å fullføre sin utdanning, men brukte mesteparten av tiden til å jage en karriere innen teaterkunst. I 1920 skaffet hans raske hukommelse han en sjanse til å erstatte hovedrollen i et teaterstykke, og han fikk umiddelbart en fulltreffer. På 1920-tallet spilte han ikke bare en elegant og sofistikert kvinnebedårer på scenen, men dukket også opp i flere stumfilmer. Boyer signerte en kontrakt med MGM og han elsket livet i USA, men lite kom ut av hans første opphold i Hollywood, fra 1929 til 1931. Til å begynne med tok han filmroller bare for pengene, men fant at støtteroller var utilfredsstillende. Imidlertid, da lydfilmen kom gjorde hans dype stemme han til en romantisk stjerne. Boyers første gjennombrudd kom med en veldig liten rolle i Jean Harlows "Red-Headed Woman" (1932). Etter å ha spilt hovedrollen i en fransk versjon av "Liliom" (1934) regissert av Fritz Lang, begynte han å oppnå almen anerkjennelse; Boyer fikk sin første hovedrolle i Hollywood i den romantiske musikalen "Caravan" (1934) med Loretta Young. Den utflyttede franskmannen Claudette Colbert ba om han i det psykiatriske dramaet "Private Worlds" (1935), som var en moderat suksess. Stjernestatus. a> og Hedy Lamarr i "Algiers" (1938) Fram til først på 1930-tallet fortsatte Boyer å lage hovedsakelig franske filmer, og "Mayerling" (1936), med Danielle Darrieux i den kvinnelige hovedrollen, gjorde han til en internasjonalt kjent stjerne. Den ble fulgt opp av "Orage" (1938), hvor han spilt mot Michèle Morgan. Privat var Boyer en boklesende og tilbaketrukket person, fjernt fra det glamorøse livet i Hollywood. Men på lerretet fikk han publikum til å besvime mens han forførte Marlene Dietrich i "The Garden of Allah" (1936), Jean Arthur i "History Is Made at Night" (1937), Greta Garbo i "Conquest" (1937), og Irene Dunne i "Love Affair" (1939). Hans første Technicolor-film var "The Garden of Allah", som også etablerte han som en stor skuespiller i USA. I 1938 fikk Boyer sin berømte rolle som Pepe le Moko, tyven på rømmen i "Algiers", en engelskspråklig nyinnspilling av den klassiske franske filmen "Pepe le Moko" med Jean Gabin. Selv om han i filmen aldri kom med invitasjonen «kom med meg til casbahen» til Hedy Lamarr, som spilte den kvinnelige hovedrollen, så var replikken med i filmens trailer. Replikken kom til å bli hengende ved han, takket være generasjoner av imitatorer og Looney Tunes-parodier. Boyers rolle som Pepe Le Moko var allerede verdenskjent da animatøren Chuck Jones baserte figuren Pepe le Pew, det romantiske stinkdyret som ble introdusert i "Odor-able Kitty" i 1945, på Boyer og hans mest velkjente opptreden. Boyers vokale stil ble også parodiert i tegnefilmene Tom og Jerry, hvorav den mest kjente er da Tom prøvde å gjøre kur til en hunnkatt i "The Zoot Cat". Boyer spilte i tre klassiske filmer om ugjengjeldt kjærlighet: "All This, and Heaven Too" (1940), med Bette Davis; "Back Street" (1941), med Margaret Sullavan; og "Hold Back the Dawn" (1941), med Olivia de Havilland og Paulette Goddard. I motsetning til sitt glamorøse image begynte Boyer tidlig å miste håret, han hadde en fremtredende mage, og var betydelig kortere enn kvinnene han spilte mot, som Ingrid Bergman. Da Bette Davis første gang så han på settet til "All This, and Heaven Too" kjente hun han ikke igjen og prøvde å få han fjernet. I 1943 ble Charles Boyer tildelt en Academy Special Award (Certificate of Merit) for «framstående kulturelle prestasjoner for sitt arbeid med å etablere Den Franske Forskningsstiftelsen i Los Angeles som en referansekilde for Hollywoods filmindustri». I 1944 gjorde Boyer en forvandling i rolletype fra sine tidligere filmer med sin hovedrolle i filmen "Gaslight", hvor han spiller en tyv/morder som prøver å overbevise sin nygifte kone om at hun er i ferd med å bli gal. Boyer vant aldri en Oscar, selv om han ble nominert til «Beste mannlige hovedrolle» fire ganger, for "Conquest" (1937), "Algiers" (1938), "Gaslight" (1944) og "Fanny" (1961). Etter andre verdenskrig. I 1947 var Boyer stemmen til Capt. Daniel Gregg i Lux Radio Theaters presentasjon av "The Ghost and Mrs. Muir", som i filmen ble spilt av Rex Harrison. I 1948 ble han utnevnt til "chevalier" av den franske Æreslegionen. Etter at en ny film sammen med Ingrid Bergman, "Arch of Triumph" (1948), ikke ble en kassasuksess, begynte Boyer å se etter karakterroller. Foruten flere franske filmer som Max Ophuls' "The Earrings of Madame de..." (1953, igjen med Danielle Darrieux) og "Nana" (1955, mot Martine Carol), beveget han seg også inn i fjernsynsbransjen som en av de opprinnelige produsentene og stjernene i Four Star Theatre, og Four Star Productions skulle komme til å gjøre både han og partnerne David Niven og Dick Powell rike. I 1956 var Boyer gjestestjerne på "I Love Lucy". I 1957 spilte Boyer i en TV-versjon av det Pulitzerpris-vinnende skuespillet "There Shall Be No Night", av Robert E. Sherwood. Hovedrollen ble spilt av Katharine Cornell, og ble sendt på NBC 17. mars 1957 som en del av "Hallmark Hall of Fame". Han ble nominert til en Golden Globe som Beste Skuespiller for filmen "The Happy Time" (1952), og ble også nominert til en Emmy for Beste Skuespiller i en Dramaserie for sitt arbeid i "Four Star Playhouse" (1952–1956). I 1951 spilte Boyer på Broadway i en av sine mest kjente roller, som Don Juan i en framføring av tredje akt av George Bernard Shaws "Man and Superman". Dette er akten som vanligvis er kjent som "Don Juan in Hell". I 1952 vant han Broadways Special Tony Award for 1951 for "Don Juan in Hell". Stykket ble regissert av skuespilleren Charles Laughton. Laughton spilte Djevelen, med Cedric Hardwicke som statuen av den militære kommandanten som Don Juan hadde drept, og Agnes Moorehead som Dona Anna, kommandantens datter, en av Juans tidligere erobringer. Produksjonen var en suksess hos kritikerne, og ble senere innspilt i sin helhet av Columbia Masterworks, som en av de første komplette innspillingene noensinne av en teaterproduksjon, bortsett fra musikaler. Per 2006 har den ennå ikke blitt utgitt på CD, men i 2009 ble den tilgjengelig som en MP3-download. Boyer hadde igjen hovedrollen sammen med Claudette Colbert i Broadway-komedien "The Marriage-Go-Round" (1958–1960), men sa til produsenten, «Keep that woman away from me». Han ble også nominert for en Tony Award som Beste Skuespiller i et Drama for Broadway-produksjonen av "Lord Pengo" i 1963. Senere samme år spilte Boyer i "Man and Boy" på scener i både London og New York. Senere karriere. Innen film fortsatte Boyer å spille eldre roller: i "Fanny" (1961) mot Leslie Caron; "Barefoot in the Park" (1967) med Robert Redford og Jane Fonda, og den franske filmen "Stavisky" (1974, med Jean-Paul Belmondo i hovedrollen). For den sistnevnte vant han New York Film Critics Circle Award for Best Supporting Actor, og mottok også en «Special Tribute» på filmfestivalen i Cannes. Charles Boyer spilte i TV-serien "Oss kjeltringer imellom" ("The Rogues") sammen med David Niven og Gig Young. Serien gikk til og med 1964–1965-sesongen. Boyers karriere varte lengre enn andre romantiske skuespillere, noe som ga han tilnavnet «den siste av filmens store elskere»." Han spilte i 1966 inn et svært mørkt album kalt "Where Does Love Go?". Albumet besto av kjente kjærlighetssanger sunget (eller snarere snakket) med Boyers karakteristiske dype stemme og franske aksent. Platen var etter sigende Elvis Presleys favorittalbum de siste 11 årene av hans liv, og den han hørte mest på. Senere i livet vendte Boyer seg mot karakterroller i filmer som: "Jorden rundt på 80 dager" (1956), "How to Steal a Million" (1966, med Audrey Hepburn i hovedrollen), "Is Paris Burning?" (1966), og "Casino Royale" (1967). Han hadde en betydelig rolle som en korrupt tjenestemann i filmversjonen fra 1969 av "The Madwoman of Chaillot", med Katharine Hepburn. Hans siste større filmrolle var som High Lama i en musikal-version av "Lost Horizon" (1973), som imidlertid fikk dårlig mottakelse. For sine bidrag til film- og TV-industrien har Boyer fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame ved 6300 Hollywood Boulevard. Personlig liv. I tillegg til fransk og engelsk snakket Boyer også italiensk tysk og spansk. Hans eneste ekteskap var med den britike skuespillerinnen Pat Paterson, som han møtte under et middagsselskap i 1934. De to ble forlovet etter to uker og giftet seg tre måneder senere. De flyttet senere fra Hollywood til Paradise Valley i Arizona. De var gift helt til hun døde i 1978. I Hollywood var Charles Boyer også en av de få nære vennene til den store franske skuespilleren og sangeren Maurice Chevalier. Boyer ble amerikansk statsborger i 1942. 26. august 1978, to dager etter hans kone døde av kreft, og to dager før sin egen 79-årsdag, begikk Boyer selvmord med en overdose Seconal mens han var hjemme hos en venn i Scottsdale i Arizona. Han ble kjørt til et sykehus i Phoenix, hvor han døde. Han ble begravet på Holy Cross Cemetery i Culver City, California, ved siden av sin kone og sin sønn Michael Charles Boyer (1943–1965). Om kvelden 10. desember 1964, under sitt 21-års bursdagsselskap i sitt hjem i Los Angeles, skjøt deres sønn Michael seg selv. Media rapporterte dødsfallet som et bevisst selvmord, men nettstedet for hans mor, Pat Peterson, antyder at det var et resultat av å være svært full og å spille russisk rulett med et ladd våpen. Langt, langt mot nord. «Langt, langt mot nord» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt som åpningsspor 12. oktober 1981 på albumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Originalen heter «Only One Woman» og ble utgitt med duoen The Marbles i 1968. Den ble skrevet av brødrene Barry, Robin og Maurice Gibb fra Bee Gees. Prima Vera krediterte kun Robin Gibb på både "Den 5te" og "Prima Vera Show". Originalteksten bærer preg av at tekstens jeg savner en dame som han har et bilde av. Vokalist på The Marbles sin versjon, er Graham Bonnet og han nådde veldig høyt opp i stemmeregisteret; helt opp i tostrøken Ciss på det høyeste. De to første vers av Prima Veras versjon holder seg i akkorden E-dur slik som i originalen, mens så lager de en modulasjon og forandrer grunnakkorden til F-dur. Ergo når vokalist Jahn Teigen en halvtone høyere enn Bonnett i det partiet. Teigen harmoniserer seg selv i lavere toneleie mot slutten. Prima Veras tekst er en parodi på tekster som går på hjemmelengsel, i dette tilfelle nord-Norge. Første vers blir livet i nord romantisert, mens i resten blir det satt fokus på alt det negative. «Langt, langt mot nord» ble også utgitt juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD – spor 23). Splitkeinfabrikken. Splitkeinfabrikken var en norsk skiprodusent. Den ble etablert av Peter Østby i 1935 og overtatt av Laila Schou Nilsen i 1947. Splitkeinfabrikken fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. I tillegg til ski produserte fabrikken også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter. På 1950- og 1960-tallet var Splitkeinski dominerende i norsk skisport, men i likhet med andre norske produsenter av tre-ski fikk også Splitkeinfabrikken problemer i konkurransen med importerte glassfiberski og måtte innstille driften på 1970-tallet- Gordarike. Gordarike er en familiepark som ligger i Gol i Hallingdal og er en rekonstruert middelalderpark. Tema og miljø er bygd på vikingtiden og middelalderen. Her står blant annet en tro kopi av Gol stavkirke, som har fått navnet Gol nye stavkirke. Originalen står på Norsk Folkemuseum. Andre historiske bygninger er en vikinghall eller langhus med utstilling om norrøn mytologi og en kongehall. Ulike konstruksjoner som kong Haddings gravhaug, tårnet Yggdrasil, et nissehus med verksted og elv med små vikingskip. Kong Hadding var en av småkongene som hersket lokalt i Norge i tiden før Harald Hårfagre. Gol Stavkirke. Kopien av Gol stavkirke ble bygd på 1980-tallet, og vigslet av biskopen i Tunsberg i 1994. Mannen bak gjenreisingen er Torbjørn Rustberggaard. Haddingamfiet. Amfiet er i norrøn byggestil, og en arena for arrangement, teaterstykker og festivaler med rundt 700 sitteplasser. Vikingbyen. «Vikingbyen» består av «Kongehallen» og Vikingkroa som har tablåer og lydshow om Fanitullensagnet. De tre bygningene og innredningene er inspirert av vikingtidens arkitektur og miljø. Kourtney Kardashian. Kourtney Mary Kardashian (født 18 april, 1979) er en amerikansk entreprenør og modell. Hun er med i virkelighets-dramaet "Keeping Up with the Kardashians", "Kourtney and Kim Take New York" og "Kourtney and Khloé Take Miami". Hun er født i Guam og er eldstedatter av Kris Jenner og Robert Kardashian (død 30. september 2003), en advokat av armensk opphav som er mest kjent som advokaten til O.J. Simpson. Hun har fire søsken; Kim Kardashian, Robert Kardashian Jr. og Khloé Kardashian Odom. Hennes mor, Kris Jenner, har også fått to jenter med hennes nåværende mann, Bruce Jenner nemlig Kendall og Kylie Jenner. Bruce har også barna Burt, Casey, Brian, Brandon og reality-stjernen Brody fra et tidligere ekteskap. Hun har også en sønn og datter, Mason Dash Disick (født 14. desember 2009) og Penelope Scotland Disick(08. Juli 2012) med forloveren Scott Disick. Algiers. "Algiers" er en amerikansk dramafilm fra 1938. Den er regissert av John Cromwell, med Charles Boyer, Sigrid Gurie og Hedy Lamarr i hovedrollene. Filmen var en nyinnspilling av den suksessfulle franske filmen "Pépé le Moko" fra 1937, som hadde hentet sin handling fra Henri La Barthes roman med samme navn. Filmen var en sensasjon fordi den var den første Hollywood-filmen med Hedy Lamarr i hovedrollen, og hennes slående skjønnhet ble hovedsaken for filmens publikum. Filmen er kjent som en av inspirasjonskildene for manusforfatterne til Warner Brothers film "Casablanca" fra 1942, som skrev den med tanke på Hedy Lamarr i den kvinnelige hovedrollen. Charles Boyers framstilling av hovedrollefiguren Pepe Le Moko var også inspirasjon for tegnefilmfiguren Pepe Le Pew. Filmen er nå falt i det fri. Handling. Pepe Le Moko (Charles Boyer) er en notorisk tyv, som etter sitt siste store kupp har rømt fra Frankrike til Algerie. Etter flukten har Moko bosatt seg i og blitt leder for den enorme Kasbahen, eller «det innfødte kvarter», i Alger. Franske tjenestemenn ankommer, og insisterer på at Pepe må arresteres, men de lokale detektivene, anført av inspektør Slimane (Joseph Calleia), tar seg god tid. I mellomtiden begynner Pepe i stadig økende grad å føle seg innesperret i sin fengselsaktige festning. Følelsen forsterkes etter å ha møtt den vakre Gaby (Hedy Lamarr), som er på besøk fra Frankrike. Hans kjærlighet for Gaby fører raskt til sjalusi hos Pepes algirske elskerinne, Ines (Sigrid Gurie). Guitar Wolf. Guitar Wolf er et japansk punkband fra Nagasaki, grunnlagt i 1987. Bandet har gitt ut ni studio-album og et live-album. I morgen, da krigen kom. I morgen, da krigen kom (Engelsk originaltittel: Tomorrow, When the War Began) er en bok i Tomorrow-serien av John Marsden. Boken er en tenåringsroman som skriver en invasjon av Australia fra av en fremmed makt og ble gitt ut i 1993. I 2010 kom en filmversjon av boken. Handlingsreferat. Ellie og en vennegjeng bestemmer seg for å dra ut i bushen, til stedet de kaller 'Hell, eller helvete'. Dette er et sted som ligger helt isolert, noe som gjør at det blir interresant for dem å utforske. Når de kommer tilbake fra campingturen oppdager de at dyrene er døde og husene er tomme. De blir redde, så de drar til byen og oppdager det de fryktet mest. Alle er samlet på et område og det er soldater over alt. Krigen er kommet til Australia. Dichrorampha petiverella. Hesteskorotvikler, "Dichrorampha petiverella" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-14 millimeter), brun vikler. Arten ligner blant annet på slektningene reinfannrotvikler og gul prestekragerotvikler, men er jevntover mindre enn disse, og forvingens gule flekk er forholdsvis større. Forvingen er brun med en stor, kommaformet, gul flekk ved bakkanten. Når sommerfuglen hviler, danner flekkene på de to vingene til sammen en hesteskoformet tegning, derav det norske navnet. Vingen har også noen små, trekantede hvite flekker ved forkanten og to smale, sølvfargede skråstreker nær spissen. Bakvingen er brun. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av ryllik ("Achillea millefolia"), nyseryllik ("Achillea ptarmica") og reinfann ("Tanacetum vulgare"). De voksne viklerne flyr fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de nordligste delene, og i det nordlige Asia. Den er forholdsvis vanlig i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal. Dichrorampha plumbagana. Ryllikrotvikler, "Dichrorampha plumbagana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til midelsstor (vingespenn 10-15 millimeter), gråbrun vikler. Skjellene på forvingen har lyse spisser, slik at arten får et "melet" utseende, ellers er det få tegninger bortsett fra to-tre smale, sølvfargede tverrbånd nær vingespissen. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene og den nedre delen av stengelen av ryllik ("Achillea millefolia"). De voksne viklerne flyr i juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de nordøstlige delene. I Norge finnes den nord til den sørlige delen av Nordland. Havstein (Dønna). Havstein er en øy på Helgelandskysten, i Dønna kommune i Nordland. Den er ca. 3 km lang, med et høyeste punkt på ca. 80 moh. Fram til 1970-tallet hadde øya fortsatt en del fastboende. I dag (2011) bor det ikke lenger noen fast på øya, så de rundt 10 boligene på øya fungerer bare som feriehus. Det er fergesamband mellom Solfjellsjøen på øya Dønna og Havstein, slik at det er mulig å komme seg ut til øya stort sett daglig. Denne forbindelsen betjenes i hovedsak av hurtigbåt fra Helgelandske som gjør unna turen fra Solfjellsjøen til Havstein på ca. 15 minutter. Øya Havstein har privat kai som finansieres og vedlikeholdes med dugnad av «andelshaverne», som er de som har eiendommer på øya. Familiene som bodde der ute livnærte seg i hovedsak av fiske og jordbruk. Gårdene var små, og hadde vanligvis 3-6 kuer, kalver, og noen sauer. Fisket foregikk store deler av året i nærområdene, men om vinteren var det vanlig å dra til Lofoten og «Finnmarka» på torskefiske. Åsvær var også et viktig fiskevær for vinterfiske etter torsk, og noen av fiskerne fra Havstein bodde hele vinteren i rorbuer der ute i havgapet. Dichrorampha obscuratana. Olivenrotvikler, "Dichrorampha obscuratana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), lyst brunlig vikler. Forvingens skjell har lys spiss slik at vingen får et "melet" utseende, forøvrig er det noen små, hvite flekker ved forkanten og noen, ofte utydelige, sølvfargede striper nær spissen. Arten ligner på ryllikrotvikler ("Dichrorampha plumbagana") men er jevntover litt større enn denne. Levevis. Larvene utvikler seg i røttene på reinfann ("Tanacetum vulgare"). Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa (sørligst i Bulgaria) og finnes også i den nordlige delen av Asia. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Dichrorampha agilana. Dvergrotvikler, "Dichrorampha agilana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), tettbygd, gråbrun vikler. Det norske navnet er misvisende da flere av de andre rotviklerne som forekommer i Norge er tydelig mindre. Forvingen har en ganske stor, brunhvit (ikke gul), kommaformet flekk ved bakkanten, ellers noen små, hvite flekker ved forkanten. Levevis. Larvene utvikler seg på røttene av reinfann ("Tanacetum vulgare") og ryllik ("Achillea millefolia"). Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa (sørligst i Italia), men mangler i de sørligste, vestligste og østligste delene. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet. Den 72. Oscar-utdelingen. Den 72. Oscar-utdelingen fant sted søndag 26. mars 2000 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 1999. Seremonien ble holdt i Shrine Auditorium i Los Angeles. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komiker og skuespiller Billy Crystal var programleder for syvende gang. Eksterne lenker. Oscar-utdelingen Haakon Vigander. Haakon Sverresøn Vigander (født 19. juli 1895 i Bergen, død 1981) var en norsk historiker og lektor, senere rektor. Mest kjent er han sitt internasjonale arbeide for å utvikle lærebøker og å harmonisere den europeiske utdanning. Etter examen artium 1913 og cand. philol. 1920, var han lektor ved Oslo kommunale høyere allmenskole 1924-51 og avsluttet som rektor ved Frogner skole 1951-65. Ved pedagogisk seminar underviste han i historisk metodelære fra 1938, og han var også konsulent for skolebøker hos Gyldendal 1938-61. Vigander ledet norsk-tysk elevutveksling til 1938, og overtok i 1936 mikrofonen da NRK gjenopptok tyskundervisningen i radio, etter nasjonalsosialisten Eberhart Günther Kern. Stilkviklere. Stilkviklere ("Endothenia" spp.) er en artsrik slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet snaut 50 arter på verdensbasis, seks av dem er funnet i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore (de norske artene har vingespenn 11-22 millimeter), brunlige eller gråaktige viklere. Levevis. Larvene utvikler seg typisk i underjordiske deler av stengelen på storvokste urter, men det er også noen som lever på frøkapsler. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Afrika, over hele Europa bortsett fra Island, i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Spartacus (andre betydninger). Film / TV. To amerikanske TV serier fra 2010/2011 under navnet Spartacus Sumpviklere. Sumpviklere ("Bactra" spp.) er en artsrik slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 92 arter på verdensbasis, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore (de norske artene har vingespenn 10-23 millimeter), brunlige eller gråaktige viklere med forholdsvis smale vinger, forvingene gjerne med fine tverrstriper. Disse artene er gjerne svært variable både i størrelse og farge. Levevis. Sumpviklerne lever på fuktige steder, særlig ved saltvann. Larvene utvikler seg på ulike siv og halvgress, blant annet siv ("Juncus"), sivaks ("Scirpus") og starr ("Carex"). De norske artene er forholdsvis sjeldne og flere er regnet som truede. Utbredelse. Slekten er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika (og Antarktis, der det nesten ikke finnes landdyr). Johannes Poulsen. Johannes Poulsen (født 17. november 1881, død 14. oktober 1938 i København) var en dansk skuespiller og sceneinstruktør. Han debuterte sammen med sin bror på Dagmarteatret i og ble der inntil. Dersetter ble han engasjert av det Det kongelige Teater, hvor han ble til sin død kun avbrutt av gjesteopptreder i Norge og andre europeiske land. Han var dessuten sceneinstruktør på Det kongelige Teater fra. Han filmdebuterte i også sammen med sin bror hos Regia Kunstfilm og medvirket i fire stumfilm der og etterfølgende tre stumfilm hos Nordisk Film. Og igjen i en enkelt lydfilm. Johannes Poulsen var sønn av skuespiller og sceneinstruktør Emil Poulsen (1842–1911) og Anna Augusta Dorthea Winzentine Margrethe Næser og lillebror til skuespilleren Adam Poulsen. Han var gift tre ganger. Første gang – kortvarig – i 1908 med norske "Ingeborg Maria Hauge". Annen gang i 1917 med "Sylvia Mizpah Pio" (1878–1932). Og tredje gang i 1924 med solodanserinnen og skuespillerinnen "Ulla Poulsen Skou". Han døde den 14. oktober 1938 og ligger begravd i klittene ved Tranestederne, Hulsig, Skagen. Abri de Cro-Magnon. Abri de Cro-Magnon er et bosted fra steinalderen, beliggende i kommunen Eyzies-de-Tayac og departementet Dordogne, Frankrike. Stedet er et av punktene i verdensarvminnet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen, som ble etablert i 1979. Stedet har gitt navn til Cro-Magnon-mennesket, ettersom det var det første funnet av mennesker fra denne perioden. "Abri" betyr klippehule, "Cro" er oksitansk for «hule» og "Magnon" er den tidligere grunneieren på stedet. Stedet ble funnet i forbindelse med veiarbeid i 1868. Man fant først flint og bein. Beinrester etter mennesker ble etterhvert funnet i tilknytning til en naturlig hule i fjellet. Geologen Louis Lartet (1840–1899) gjennomført utgravningen, etter at hans far Édouard Lartet – en pioner innen steinalderarkeologien i Frankrike – hadde inspisert stedet. Lartet fant fem skjeletter som var ca 30 000 år gamle: tre menn, en kvinne og et spedbarn. Foruten boplassen og beinrestene er det funnet flintredskaper og små pyntegjenstander fra aurignackulturen og gravettienkulturen. Wete. Wete er en by på vestkysten av Pemba, den nest største øya i øygruppa Zanzibar i Tanzania. Wete er hovedstad i regionen Pemba Kaskazini. Byen har et areal på 12,69 km², og hadde i folketellinga i 2002  innbyggere. Walter Pidgeon. Walter Davis Pidgeon (født 23. september 1897 i Saint John I New Brunswick, død 25. september 1984 i California) var en canadisk-amerikansk skuespiller som bodde mesteparten av sitt voksne liv i USA. Pidgeon spilte i mange filmer, blant annet Mrs. Miniver, The Bad and the Beautiful, Forbidden Planet og Funny Girl. Han studerte ved University of New Brunswick, hvor han studerte juss og drama. Hans universitetsutdanning ble avbrutt på grunn av den første verdenskrig, og han vervet seg til Royal Canadian Field Artillery. Pidgeon var aldri i noen kamphandlinger. Men han ble alvorlig skadet i en ulykke og ble derfor innlagt i 17 måneder på et militært sykehus. Etter første verdenskrig flyttet Pidgeon til Boston, hvor han jobbet i en bank samtidig som han studere ved New England Conservatory of Music. Han var en klassisk skolert baryton. Pidgeon flyttet deretter til New York City og begynte på sin musikalske karriere. Etter å ha opptrådt på teaterscenen i flere år, gjorde han sin debut på Broadway i 1925. Pidgeon gjort en rekke stumfilmer på 1920-tallet. Imidlertid ble han en stor stjerne etter ankomsten av talefilmer, takket være hans sangstemme. Han spilte i mange amerikanske musikaler som The Bride of the Regiment (1930), Sweet Kitty Bellairs (1930), Viennese Nights (1930) og Kiss Me Again (1931). Pidgeon ble i stor grad assosiert med musikaler på 1930-tallet, men da publikum ble lei av disse, begynte hele hans skuespillerkarriere å skrante. Han ble degradert til å spille andre og mindre roller i filmer som Saratoga og The Girl av Golden West. En av hans bedre kjente roller fra denne tiden var i The Dark Command, hvor han skildret skurken. Denne filmen var løst basert på den amerikanske borgerkrigen og William C. Quantrill. Filmens stjernegalleri bestod av John Wayne, Claire Trevor og en ung Roy Rogers. Det var ikke før Pidgeon var med i How Green Was My Valley at hans popularitet begynte å ta seg opp igjen. Han spilte mot Greer Garson i Blossoms in Dust, Mrs. Miniver (som han ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle) og oppfølgeren, The Miniver Story. Han ble også nominert til en Oscar i 1944 for hans opptreden i Madam Curie, der han igjen spilte mot Garson. Hans partnerskap med henne fortsatte inn i 1950-tallet. Selv om Pidgeon fortsatte å lage filmer returnerte Pidgeon til å jobbe på Broadway i midten av 1950-årene etter en tjue års fravær fra dette teateret, og han var med i Take Me Together med Jackie Gleason. Pidgeon var aktiv i Screen Actors Guild, og var president i denne organisasjonen i perioden 1952-1957. Han pensjonerte seg fra skuespiller-karrieren i 1978. Walter Davis Pidgeon har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6414 Hollywood Blvd. Pidgeon giftet seg to ganger. I 1919 giftet han seg med Edna (Muriel) Pickles, som døde under fødselen av deres datter, som også fikk navnet Edna, i 1921. Hans andre ekteskap skjedde i 1931, da han giftet seg med sin daværende sekretær, Ruth Walker, som han var gift med frem til hans død. De hadde ingen barn sammen. Pidgeon døde av et hjerneslag i Santa Monica i California i 1984, to dager etter at han fylte 87 år. I tråd med hans ønsker, ble hans kropp donert til UCLA Medical School der den skulle brukes til medisinsk forskning. Nils Johannisson. Nils Adolf Johannisson (født 27. oktober 1886 i Stockholm, død 24. desember 1973 i Stockholm) var en svensk skuespiller. Johannisson debuterte på scenen ved teateret i. Den første filmrollen kom i 1910 i Gustaf Lindens kortfilm "Emigrant". The Way Back. "The Way Back" er en amerikansk dramafilm fra 2010, regissert av Peter Weir. Filmen forteller om en gruppe krigsfanger i en gulag-leir i Sibir som rømmer og vandrer gjennom Sibir, Gobi-ørkenen og over Himalaya til India. Filmen er løselig basert på boka «The Long Walk» av Sławomir Rawicz. Den er spilt inn i Bulgaria, Marokko og India. Hovedrollene blir spilt av Jim Sturgess, Colin Farrell og Ed Harris. Handling. Polakken Janusz (Jim Sturgess) blir sendt til 20 års straffearbeid i en sovjetisk gulag-leir etter at hans kone blir tvunget til å angi han. I leiren blir han kjent med skuespilleren Khabarov (Mark Strong), amerikaneren Mr. Smith (Ed Harris), den russiske kriminelle Valka (Colin Farrell), kunstneren Tomasz (Alexandru Potocean), polakken Kazik (Sebastian Urzendowsky), den latviske presten Voss (Gustaf Skarsgård) og den jugoslaviske bokføreren Zoran (Dragos Bucur). Khabarov har en plan om å rømme til Mongolia via Bajkalsjøen. De andre tror ikke på planen, men en vinternatt med storm setter Janusz planen ut i livet, og de rømmer alle sammen. På fluktens første kveld går Kazik seg vill på jakt etter ved og fryser i hjel. De andre velger å feire at han døde som en fri mann. Da mennene kommer til Bajkalsjøen, får de selskap av Irena (Saoirse Ronan), som sier hun har rømt fra et kollektivbruk utenfor Warszawa. Ved grensa til Mongolia velger Valka å bli igjen fordi han ikke har hjerte til å forlate moderlandet. På vei til Ulan Bator oppdager følget bilder av Josef Stalin og røde stjerner og innser at Mongolia er kommunistisk og sovjetvennlig og ikke trygt likevel. De bestemmer seg derfor for å dra videre til India. Ferden går gjennom Gobi-ørkenen der Irina til slutt dør av dehydrering og utmattelse. Senere dør også Tomasz, og Janusz må overbevise Mr. Smith om at de må fortsette, når sistnevnte bestemmer seg for å gi opp. Alle fortsetter og finner omsider en liten elv. Da de nærmer seg Himalaya, blir de funnet av en sherpa som tar dem med til et buddhistkloster. Der får de beskjed om at de ikke kan krysse fjellene før til våren. Mr. Smith bestemmer seg for å dra til Lhasa der det er en amerikansk militærstasjon. Bakgrunn. Boka "The Long Walk", som filmen er inspirert av, ble en stor salgssuksess da den kom i 1956. Allerede året etter kom den på norsk som "Desperat flukt". Fortellinga har også inspirert flere eventyrere og ekspedisjoner. I boka beskriver den tidligere polske soldaten Sławomir Rawicz (1915–2004) sin angivelige flukt fra Sibir og en nesten 6500 km lang marsj mot friheten i India. I 2006 avslørte imidlertid BBC i en radiodokumentar historiske dokumenter som tyder på at Rawicz ble sendt til fangeleiren på grunn av drap, at han ble frigitt i 1942 som del av et generelt amnesti overfor polske innsatte og at han samme år ble del av de polske styrkene under andre verdenskrig. Det skal likevel være flere beviselig sanne historier om polske og andre fangers svært krevende flukt fra Sovjetunionen i denne perioden, for eksempel den som er beskrevet i Michael Krupas "Shallow Graves in Siberia". Uansett fastholder regissøren Peter Weir at Rawicz' strabasiøse marsj faktisk fant sted, men betegner samtidig "The Way Back" som en «hovedsakelig oppdiktet film». I 2010 kom boka "Looking for Mr. Smith: The Quest for the Truth Behind The Long Walk, the Greatest Survival Story Ever Told" av Linda Willis som forsøker å belyse bakgrunnen til historien grundigere. Byggesøknad. Byggesøknad er i Norge en søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre bygg og anlegg samt til å utføre visse andre typer av tiltak. Den mer formelle betegnelsen på slik byggesøknad er "Søknad om tillatelse til tiltak". Betegnelsen «byggesøknad» brukes til dels også på "Søknad om tiltak uten ansvarsrett". Det er imidlertid flere viktige forskjeller mellom søknads- og tiltakstypene, så de må ikke blandes sammen eller bli forvekslet med hverandre. Hva som er de enkelte søknader og tiltak, er nærmere regulert i plan- og bygningsloven (forkortet til: pbl) av 2008 med den tilhørende byggesaksforskriften (forkortet til: SAK eller SAK10) av 2010 og byggteknisk forskrift (forkortet til: TEK eller TEK10) av 2010. Søknad om tillatelse til tiltak. Det er nødvendig å sende kommunen en slik byggesøknad, for å kunne foreta arbeider og tiltak av noen størrelse, ifølge pbl § 20-1 og bestemmelsene i SAK § 2-1 om bruksendring og § 2-2 om våtrom. Den som sender inn søknaden skal være en profesjonell søker som skal kunne få ansvarsrett for tiltaket. Denne søkeren skal underskrive og sende inn søknaden på vegne av en oppdragsgiver (byggherre) som står bak tiltaket, og som i loven kalles «tiltakshaver». Også tiltakshaver skal imidlertid være med og underskrive på søknaden. En byggesøknad skal sendes inn på et eget skjema, "Byggblankett 5174". Dette kan fylles ut og sendes inn elektronisk til en lang rekke kommuner. Skjemaet har mange rubrikker å fylle ut og søkeren skal gi en del opplysninger: bl.a. om det ønskes en ett-trinns eller to-trinns saksbehandling, om hvem som skal ha ansvarsrett, om tomt og eiendom, eventuell eksisterende bebyggelse, det planlagte byggverket, de som skal gjøre arbeidene (prosjekterende og entreprenør), om det søkes dispensasjon m.v. Dessuten skal det følge med vedlegg til søknaden, bl.a. utfylt en særskilt byggblankett for "Opplysninger om tiltakets ytre rammer og byggspesifikasjon", bekreftelse på at naboene er varslet, eventuelt samtykke fra Arbeidstilsynet når det er nødvendig, samt situasjonsplan, avkjørselsplan m.v. Byggesøknaden er samtidig også en søknad om lokal ansvarsrett i det enkelte tiltaket for de som skal være ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Disse funksjonene skal det søkes om for hvert tiltak, selv om en eller flere av disse allerede måtte ha en sentral godkjenning. Har de ikke sentral godkjenning, skal det med søknaden følge en dokumentasjon for de enkeltes kvalifikasjoner, til dels ved utfylling av særskilte byggblanketter. Det er mulig å søke om å få endret en tillatelse og en ansvarsrett som er gitt i henhold til en byggesøknad. Da skal det brukes et eget søknadsskjema: "Byggblankett 5168 Søknad om endring av gitt tillatelse eller godkjenning". Søknad om tiltak uten ansvarsrett. I disse tilfellene skal tiltakshaver bruke "Byggblankett 5153". Denne byggblanketten er forskjellig fra «Byggblankett 5174 Søknad om tillatelse til tiltak». I tiltak uten ansvarsrett er det tiltakshaver selv som er søker og som forplikter seg til å gjennomføre tiltaket i henhold til pbl og forskriften TEK. For å kunne bruke dette forenklede opplegget, må det dreie seg om et «mindre tiltak» slik dette er nærmere avgrenset i pbl § 20-2 med mer utdypning i forskriften SAK «Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver.» I dette søknadsskjemaet, "Byggblankett 5153 Søknad om tiltak uten ansvarsrett", skal tiltakshaver gi et forholdsvis høyt antall detaljerte opplysninger om tiltaket. Det dreier seg om bl.a. planstatus, areal og utnyttingsgrad etter nærmere regler i TEK, samt om plasseringer i forhold til høyspentledninger og avløpsledninger, adkomstvei, vann og avløp. Tiltakshaver skal krysse av for mange mulige alternativer og vedlegge dokumentasjon bl.a. for nabovarsling. Alt dette innebærer at Byggblankett 5153 har en forholdsvis stor detaljrikdom og forutsetter ganske mye faglig innsikt hos den som fyller ut skjemaet. De fleste vil derfor trenge fagkyndig bistand for å få søknaden riktig. Det skal nå pågå et arbeid med å forenkle dette vanskelige skjemaet Byggblankett 5153. Tiltak uten søknad. For noen ganske enkle og begrensede tiltak, er det ikke nødvendig med en søknad overhodet. Hvilke tiltak dette er, står i pbl § 20-3 og er mer detaljert bestemt i SAK «Kapittel 4. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling». Den som er tiltakshaver (byggherre) og står for disse tiltakene, er likevel ansvarlig for at gjennomføringen og utførelsen er i samsvar med de kravene som ellers gjelder i lover og forskrifter. Dan O'Herlihy. Daniel O'Herlihy (født 1. mai 1919 i Wexford i Irland, død 17. februar 2005) var en Oscar-nominert irsk skuespiller. Familien O'Herlihy flyttet til Dublin, mens han fremtidlig var i ung alder. Han ble utdannet ved Christian Brothers College i Dun Laoghaire, og senere studerte han ved University College of Dublin, derfra ble han uteksaminert i 1944 med en grad innen arkitektur. O'Herlihy dukket opp som skuespiller for første gang i 1947. Hans første filmrolle i USA var som karakteren Macduff i Orson Welles' versjon av Macbeth i 1948. I 1954 var han med i regissør Luis Buñuels film Adventures of Robinson Crusoe, som skaffet ham en nominasjon til Oscar for beste mannlige hovedrolle. Men han ble forbigått av Marlon Brando som vant en Oscar for On the Waterfront, i stedet. O'Herlihy ble senere omtalt i The Young Land i 1959 som dommer Millard Isham. Han spilte i Fail-Safe i 1964 (som General Black, eller «Blackie»). Han var med i The Big Cube og 100 Rifles i 1969, og i 1970 spilte han i den episke filmen Waterloo. I 1982 var O'Herlihy mest kjent for sine opptredener i, The Last Starfighter i 1984 som Grig, Alex' medpilot, navigatør og medhjelper. I 1986 var han med i The Whoopee Boys i 1986. Han spilte karakteren John Huston i The Dead i 1987. Han hadde også en opptreden i RoboCop i 1987 og senere i oppfølgeren RoboCop 2 som kom ut i 1990. O'Herlihy hadde også en ganske omfattende karriere innenfor TV og han var med i ulike TV-programmer. Blant disse var The DuPont Show med June Allyson, og ABCs kriminalitetsdrama, Target: The Corruptors!. Dan O'Herlihy giftet seg med Elsie Bennett i 1945. Han var bror av regissøren Michael O'Herlihy (1928–1997) og far til skuespiller Gavan O'Herlihy, billedkunstner Olwen O'Herlihy og arkitekt Lorcan O'Herlihy. Han var også bestefar til Cian Dowling, Colin O'Herlihy, Micaela O'Herlihy og Eilis O'Herlihy. Dan O'Herlihy døde av naturlige årsaker i Malibu i California i 2005, i en alder av 85 år. Emile Stiebel. En vinterkledd Emile Stiebel omkring 1916. Emile Stiebel (opprinnelig "Emil Stiebel", født 29. januar 1876 i Stockholm, død 15. juli 1950) var en svensk operasanger og skuespiller. Stiebel studerte sang under Signe Hebbe. Etter studiene ble han engasjert ved Kungliga Teatern. Han var initiativtaker til grunnleggelsen av Föreningen Klippan Amatörerna Folkdanslag 1949. Stiebel var bosatt i Storängen, Stockholm. The Wolfman. "The Wolfman" er en amerikansk skrekkfilm fra 2010. Filmene er en nyinnspilling av filmen med samme navn fra 1941. Filmen er regissert av Joe Johnston, og har Benicio del Toro, Anthony Hopkins, Emily Blunt og Hugo Weaving i hovedrollene. Filmen finnes i en kinoversjon på 103 minutter, og en director's cut på 120 minutter. The Tempest (film). "The Tempest" er en amerikansk dramakomedie fra 2010, regissert av Julie Taymor. Filmen er basert på teaterstykket "Stormen" av William Shakespeare. Filmen har Helen Mirren i rollen som Prospera, David Strathairn som kong Alonso, Djimon Hounsou som Caliban, og Russel Brand som Trinculo. Handling. Til forskjell fra originalstykket, er hovedpersonen her en kvinne (derfor Prospera, og ikke Prospero). Taymor skrev rollen med Helen Mirren i tankene. Prospero var hertug av Milano, mens Prospera er konen til hertugen av Milano. Når mannen dør, blir hun anklaget for å ha drept han med heksekunstner av hans bror, Antonio (Chris Cooper), og satt på sjøen på en flåte med sin fire år gamle datter. Hun dør ikke, men strander på en øy der udyret Caliban bor. Hun overvinner Caliban, og gjør han til slaven sin. Etter tolv år på øya, blir de passert av Alonso(David Strathairn), kongen av Napoli, som har giftet bort sin datter til prinsen av Tunisa. På båten er også hans sønn Ferdinand (Reeve Carney) og Antonio. Prospero skaper en storm som senker båten deres, slik at de strander på øya hennes, og hun kan få hevn. NCE NODE. NCE NODE er en næringsklynge på Sørlandet som inngår i det nasjonale programmet «Norwegian Centres of Expertise». Visjonen til NCE NODE er å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende, til tross for internasjonal konkurranse. Historikk. Klyngen ble tatt opp i NCE-programmet i 2009. Pr. januar 2012 bestod NODE nettverket av 58 selskaper på Sørlandet med tilsammen over 8000 ansatte. Bedriftene hadde en samlet omsetning på 40 MRD NOK i 2009. Bransjefokus. Klyngen består primært av bedrifter i leverandørindustrien til oljenæringen som har sterke markedsposisjoner i sine segmenter. Bedriftene i klyngen leverer primært produkter innen tre nisjer i olje- og gassindustrien – boring,lasting/ lossing, forankring og bølgekompensering. Samarbeid med Universitetet. Samarbeidet med Universitetet i Agder (UiA) har hele tiden hatt stor fokus. NODE nettverket har vært samarbeidspartner og pådriver for å få på plass både både en masterutdanning og PhD-grad innen mekatronikk ved UiA. Høsten 2010 gikk NODE bedriftene sammen om å finansiere eget gaveprofessorat til UiA innen mekatronikk. Niels Christian Brøgger. Niels Christian Ursin Brøgger (født 4. juni 1914 i Kristiania, død 1966) var en norsk essayist, oversetter, forfatter og kritiker. Brøgger var sønn av arkeologen Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) og Inger Ursin (1882–1941), sønnesønn av geolog Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940), bror til forfatteren Waldemar Christoffer Brøgger (1911–1991) og onkel til professor i sosialantropologi Jan Brøgger. Brøgger studerte litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo og i England, Italia og Spania. Hans første bok var "Den nye moral og andre essays" (1934). Samme år begynte han som kritiker i Tidens Tegn, hvor han var ansatt inntil 1940. Under andre verdenskrig ble han fengslet av okkupantene og satt i Grini fangeleir fra 3. november 1942 til 21. april 1943. Fra 1945 var han ansatt som kritiker i Nationen. I 1947 utga han essaysamlingen "Før uværet kom. Inntrykk fra 1930-årene. Artikler og essays" sammen med sin far. I 1952 kom en studie av Sigrid Undsets roamner, "Korset og rosen". Han skrev også tre bind om før-kristen mytologi, "Nordens demring. Nordiske myter og sagn" (1949), "Guder og helter i klassisk tid" (1958) og "Helter og halvguder hos kelterne" (1961). Han skrev også kriminallitteratur under pseudonymet Johnny W. Lambeth og science fiction under pseudonymet Harald Gammeng Hans sist publiserte verk var "Sangenes sang", en oversettelse av "Høysangen". Han døde i august 1966 etter lengre tids sykdom, bare 52 år gammel. Roosevelt Hotel (Hollywood). Roosevelt Hotel er et historisk hotell i spansk stil som har adressen 7000 Hollywood Boulevard i Hollywood i Los Angeles i California. Hotellet har fått sitt navn fra Theodore Roosevelt. Byggingen ble finansiert av en gruppe som inkluderte Douglas Fairbanks, Mary Pickford og Louis B. Mayer. Det åpnet første gang 15. mai 1927. Det kostet USD 2,5 millioner å bygge dette 12 etasjers bygget som har 300 rom og suiter. Det blir nå drevet av Thompson Hotels. Etter en omfattende oppussning i 2005 har hotellet blitt mer brukt i filmer og for Hollywoods natteliv. Hotellet har blitt mer populært bland Hollywoods yngre garde de siste årene, mye på grunn av den trendye nattklubben "Teddy's", som ligger i hotellets hovedlobby. Plass i Hollywoods historie. Hollywood Roosevelt Hotel var stedet hvor den første Oscar-utdelingen ble avholdt i 1929 i hotellet "Blossom ballroom". Senere var seremonien mye større enn den første banketten for 250 personer. Det ble aldri gjort noe forsøk på å avholde Oscar-seremonien i hotellet en gang til. Frances Farmer var en æresgjest tidlig på 1950-tallet etter at sin medvirkning i This Is Your Life. Marilyn Monroe bodde i Hollywood Roosevelt i to år etter at hennes modellkarriere hadde tatt av. Hennes første sett med fotografier for et tidsskrift ble tatt på stupebrettet til hotellets basseng på baksiden av selve hotellet. Dette ble fjernet for ikke så lenge siden. Hotellets ombygde basseng har et undervannsveggmaleri malt av David Hockney. Jaimie D'Cruz. Jaimie D'Cruz er en britisk dokumentarfilmprodusent og regissør. D'Cruz startet som musikkjournalist, og grunnla hip-hip magasinet YOUCH, som han var redaktør for mellom 1990 og 1998. I 1998 begynte han med TV-dokumentarer for britiske Channel 4. Hans første dokumentarfilm som ikke var produsert for TV, var "Exit Through the Gift Shop", produsert av D'Cruz regissert av Banksy. For denne filmen ble han både Oscar- og BAFTA-nominert. Eden Hazard. Eden Hazard (født 7. januar 1991) er en belgisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Chelsea. Han spiller hovedsakelig offensiv midtbanespiller, men også ving. Hazard er kjent for sin kreativitet, fart og for sine tekniske ferdigheter. Per 2012 spiller han fast for. Lenge har både Manchester United F.C., Manchester City F.C og Chelsea kjempet om midtbanespilleren, men tirsdag 29 mai ble det klart at Hazard går til Chelsea for rundt 33 millioner pund, drøyt 308.550.000kr. Les Eyzies-de-Tayac-Sireuil. Les Eyzies-de-Tayac-Sireuil er en kommune i det franske departementet Dordogne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen er særlig kjent som hjemstedet til Lascauxgrotten med hulemaleriene, Abri de Cro-Magnon – hvor det første Cro-Magnon-mennesket ble funnet, og mange av de øvrige lokalitetene i verdensarvområdet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen. Ole Ivars på farten. "Ole Ivars på farten" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1974. Vi e' på vei til USA. "Vi e' på vei til USA" er et musikkalbum med Ove Thue, utgitt i 1994. Bella Sky hotel. Bella Sky og Bella Center Bella Sky sett fra Amager Fælled Bella Sky Comwell er et hotell i Ørestad på Amager ved København, tett på Bella Center metrostasjon. Hotellet er tegnet av arkitektfirmaet 3XN, og er Skandinavias største med i alt 814 værelser og 32 møtelokaler. Hotellet vil bli en integrert del av det nærliggende Bella Center hvor FNs klimakonferanse 2009 holdt hus. Bygning. Hotellet består av to tårn som er 24 etasjer høye, hvor disse heller 15 grader i motsatte retninger, og har en gangbro i mellom seg. Det er utsikt mot Amager Fælled og København fra alle værelser. 17. etasje kalt "Bella Donna", er innrettet utelukkende for kvinner. Font-de-Gaume. Font-de-Gaume er en hule i Les Eyzies-de-Tayac-Sireuil i Dordogne i sør-Frankrike. Hulen inneholder svært mange forhistoriske innskrifter og hulemalerier i flere farger, og er et av punktene på verdensarvområdet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen. Hulemaleriene ble oppdaget av læreren Denis Peyrony i september 1901. Lokalbefolkningen hadde kjent til hulen og maleriene tidligere, men ikke sett verdien av dem. Noen dager tidligere hadde Peyrony besøkt hulen Les Combarelles i nærheten sammen med arkeologen Henri Breuil, og sett inskripsjoner der. Den første bosetningen i denne regionen fant sted 25 000 år før Kristus. Denne hula var deretter bebodd i noen tusen år, og hulemalerine skriver seg fra 17 000 f.Kr., fra magdalénienkulturen. Hittil er 230 malerier oppdaget inne i hulen, og man antar at det fremdeles finnes uoppdagede hulemalerier. Det mest berømte maleriet, av fem bøfler, ble oppdaget ved et tilfelle i 1966. Ved siden av Lascaouxgrotten regnes dette som den beste samlingen av mangefargede hulemalerier. Bildene omfatter mer enn 80 bøfler, 40 hester og 20 mammuter. Josh Fox. Josh Fox er en amerikansk regissør. Han er grunnlegger og kunstnerisk leder for International WOW Company, et multikulturelt teaterkompani. Fox dannet International WOW Company i 1996, et teaterkompani som i dag har over 100 rullerende medlemmer fra 30 forskjellige land. Han debuterte som langfilmregissør med "Memorial Day" (2008), en film som tar for seg amerikansk kultur. Etter å ha blitt forespurt om å tillate prøveborring etter naturgass på eiendommen sin, regisserte Fox dokumentarfilmen "Gasland" (2010). Denne filmen ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Stjørdal videregående skole. Stjørdal videregående skole var en offentlig videregående skole i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Skolen ble opprettet som en teknisk aftenskole på initiativ fra Stjørdal Håndverkerforening i 1930, og ble utvidet med en snekkerlinje to år senere. Høsten 1941 ble skolen slått sammen med kommunens yrkeskurs for arbeidsledig ungdom til Stjørdal yrkesskole, og fikk statlig driftstilskudd. Skolen skiftet navn til Stjørdal videregående skole i 1970-årene. I 1975 tok skolen i bruk nye lokaler i umiddelbar nærhet til Ole Vig videregående skole, det daværende gymnaset. I 1980 hadde skolen intet mindre enn 41 linjer. I 1997 ble Stjørdal, Ole Vig og Skatval videregående skoler slått sammen til den nye Ole Vig videregående skole. Trish Adlesic. Trish Adlesic er en amerikansk filmprodusent og location manager. Adlesic begynte som location manager på TV-serien "Lov og orden" i 1990. Siden 2000 har hun hatt den samm jobben på '. Hun produserte Josh Fox sin Oscar-nominerte dokumentarfilm "Gasland" (2010). Ansvarsrett. Ansvarsrett er i Norge en rett til å kunne påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven (forkortet til: pbl) av 2008. Tiltakshaveren (byggherren) må sørge for å ha bestemte fagfolk til å stå ansvarlige for bygge- og anleggsarbeider som er av en viss størrelse. Dette er arbeider der loven krever en "Søknad om tillatelse til tiltak" som også skal inneholde en søknad om ansvarsrett. Ansvarsretten er nærmere regulert i pbl og den tilhørende Byggesaksforskriften (forkortet til: SAK eller SAK10) av 2010. Det er egne regler om ansvarsrett for de forskjellige oppgavene (funksjonene) i et tiltak, og det er forskjell på ansvarsrett etter sentral godkjenning og lokal godkjenning. Vilkår for å få ansvarsrett. Det er myndighetene som tildeler ansvarsrett til et foretak. Dette gjøres etter at foretaket har inngitt en ganske detaljert søknad. Ansvarsrett blir bare tildelt dersom myndigheten kan fastslå at vedkommende har de kvalifikasjonene som er nødvendige. Foretaket må i søknaden om ansvarsrett redegjøre for at det har folk med utdannelse og praksis på området. Videre må foretaket bl.a. ha et styringssystem som blir løpende oppdatert, og som bl.a. viser organisasjonsplan, identifikasjon og ivaretakelse av krav i lov og forskrift, rutine for avviksbehandling og visse andre rutiner. Generelt gjelder at foretaket skal oppfylle "de krav som kan stilles til pålitelighet og dugelighet", ifølge pbl § 22-4 som gjelder tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett. Sentral godkjenning. Dette er en ordning som gjør at foretak kan søke om å komme inn i et sentralt, åpent register som viser at foretaket har ansvarsrett. Dermed behøver foretaket ikke å dokumentere på nytt i hvert enkelt tiltak, at det er kvalifisert til å få lokal ansvarsrett. Det er imidlertid likevel nødvendig å søke om lokal ansvarsrett i hvert tiltak. Dette gjøres ved et vedlegg til byggesøknaden i form av "Byggblankett 5181 Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven". Mens sentral godkjenning er frivillig for ansvarlig søker, prosjekterende og utførende, så er dette tvungent (obligatorisk) for ansvarlig kontrollerende. Foretakene skal betale både gebyr for å bli tatt opp i registeret for sentral godkjenning, og årsgebyr for å bli stående i det. Godkjenningen gis i forskjellige "tiltaksklasser", det vil si en inndeling av oppgaver i tiltak basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil. Det finnes tre tiltaksklasser og det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav b og §§ 9-3 og 9-4. Det er forskjellige "godkjenningsområder" som er bestemt etter fagområde, funksjon og tiltaksklasse. Det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav c og § 13-5. Det er en egen "Byggblankett 19462 for søknad om sentral godkjenning av foretak". Dette søknadsskjemaet skal ha vedlegg, bl.a. organisasjonsplan og "Byggblankett 5160 Referanseprosjekter". Lokal godkjenning. Det er kommunene som kan tildele lokal ansvarsrett. Det er i de tiltakene som tiltakshaveren ikke kan stå for alene, at det kreves lokal godkjenning for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og eventuelt kontrollerende. Hvis foretaket allerede har sentral godkjenning som dekker det foretaket skal gjøre i tiltaket, så vil kommunen normalt legge den sentrale godkjenningen til grunn. Hvis foretaket ikke har sentral godkjenning, så skal foretaket dokumentere at det har gode nok kvalifikasjoner til å få ansvarsrett for det tiltaket som byggesøknaden gjelder. Dokumentasjonen for kvalifikasjonene kan foretaket gi ved å fylle ut rubrikker i "Byggblankett 5159 Vedlegg til søknad om ansvarsrett der foretaket ikke har sentral godkjenning". Denne blanketten blir dermed vedlegg også til byggesøknaden. Dessuten skal denne blanketten også ha vedlegg, bl.a. byggblanketten for referanseprosjekter. Kongesjaluppen «Stjernen». Kongesjaluppen «Stjernen» av 1899 er det minste norske dampskipet som fremdeles eksisterer. Historie. Kongesjaluppen ble bygget av Akers mekaniske verksted på oppdrag av Kong Oskar II i 1899. Fra 1905 frem til første verdenskrig ble den brukt av Kong Haakon VII. I mellomkrigstiden ble den brukt om sommeren til forskjellige oppgaver, blant annet som turbåt på Oslofjorden. Etter at tyske offiserer hadde benyttet båten under andre verdenskrig ble den kassert på grunn av dårlig forfatning og solgt. Den ble transportert til Mjøsa og ombygd til fraktebåt. Sjaluppen ble senere gjenoppdaget ved Mjøsa, den var i en svært dårlig forfatning. Ved hjelp av gaver og av dugnader organisert av foreningen "Marinemuseets Matroser" ble den satt i stand igjen, så mye som mulig av båtens opprinnelige substans ble bevart. 21. mars 2000 ble den sjøsatt igjen. I 1996 ble «Stjernen» erklært verneverdig av riksantikvaren. Charles Ferguson. Charles Ferguson (født 24. mars 1955) er en amerikansk forfatter og filmskaper. Han er grunnlegger og president i Representational Pictures, Inc. Ferguson tok en bachelor i matematikk på University of California, Berkeley i 1978. I 1989 fikk han en Ph.D. i politikk fra Massachusetts Institute of Technology. Han forsket ved samme institutt i tre år, før han jobbet som teknologikonsulent mellom 1992 og 1994. I 1994 dannet han Vermeer Technologies sammen med Randy Forgaard, og utviklet nettsideeditoren FrontPage. De solgte firmaet til Microsoft i 1996 for $133 millioner. Etter Vermeer gikk han tilbake til akademia, og jobbet med forskning og som foreleser. Han har skrevet fire faktabøker, som alle tar for seg teknologi og politikk. Han regisserte og produserte dokumentarfilmene "No End in Sight" (2007), om Irak-krigen, og "Inside Job" (2010), om Finanskrisen 2007–2010. Begge filmene ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm, og den siste vant også prisen. Eksekutivfunksjoner. Eksekutiv-systemet er et tenkt kognitivt system innen psykologien som styrer andre kognitive prosesser. Det er også referert til som eksekutivfunksjoner eller kognitiv kontroll. Begrepet brukes av psykologer og nevrologer til å beskrive en løst definert samling av hjerneprosesser som er ansvarlige for planlegging, kognitiv fleksibilitet, abstrakt tenkning, regelutforming, igangsetting av nødvendige tiltak og hemme upassende handlinger, samt å velge relevant sensorisk informasjon. Antatt rolle. Eksekutivfunksjoner blir ofte påkalt når det er nødvendig å overstyre tiltak som ellers kunne utløses automatisk av stimuli i det ytre miljø. For eksempel, når man blir presentert for en potensielt belønnende stimulus, for eksempel et velsmakende stykke sjokoladekake, kan en person ha en automatisk respons som går ut på å ta en bit. Men når slik atferd er i strid med interne planer (slik som å ha bestemt seg for ikke å spise sjokoladekake mens man er på en diett), kan eksekutivfunksjoner bli engasjert til å hemme den responsen. Nervemekanismene for implementering av eksekutivfunksjoner er et tema for pågående debatt innen kognitiv nevrovitenskap. Tradisjonelt har det vært et sterkt fokus på frontallappene, men nyere hjerneforskning viser at eksekutivfunksjoner er fordelt over større deler av hjernebarken. Miller og Cohens modell. "Vi antar at PFC tjener en bestemt funksjon i kognitiv kontroll: det aktive vedlikeholdet av mønstre av aktivitet som representerer mål og midler for å nå dem. De gir bias-signaler over store deler av resten av hjernen, påvirker ikke bare visuelle prosesser, men også andre sensoriske modaliteter, samt systemer ansvarlige for responsutføring, minnefremhenting, emosjonell evaluering osv. Den samlede effekten av disse bias-signalene er å guide strømmen av nerveaktivitet langs stier som etablerer riktige tilordninger mellom input, indre tilstander, og output for å utføre en gitt oppgave". Miller og Cohen bygger eksplisitt på en tidligere teori om visuell oppmerksomhet som konseptualiserer oppfatning av visuelle scener i form av konkurranse mellom flere representasjoner - som farger, personer eller objekter. Selektiv visuell oppmerksomhet fører til "bias" i denne konkurransen i favør av enkelte utvalgte funksjoner eller representasjoner. For eksempel, tenk at du på en travel jernbanestasjon venter på en venn som har på seg en rød frakk. Du er i stand til å selektivt begrense fokuset for din oppmerksomhet for å søke etter røde gjenstander, i håp om å identifisere vennen din. Desimone og Duncan hevder at hjernen oppnår dette ved å selektivt øke forsterkning av nevroner som er mottakelige for fargen rød, slik at output fra disse nevronene har høyere sannsynlighet for å nå et nedstrøms prosesstrinn og, som en konsekvens, å styre atferd. Ifølge Miller og Cohen er denne selektive oppmerksomhetsmekanismen faktisk bare et spesialtilfelle av kognitiv kontroll - en der biasen oppstår i sensoriske domenet. Ifølge Miller og Cohen's modell, kan PFC utøve kontroll over input (sensorisk) eller output (respons)-nevroner, samt over samlinger av nevroner involvert i hukommelse eller følelser. Kognitiv kontroll formidles av koblinger mellom PFC og sensoriske og motoriske områder av hjernebarken, samt det limbiske systemet. Med deres tilnærming blir således begrepet "kognitiv kontroll" brukt på en situasjon der et "bias"-signal brukes til å fremme hensiktsmessig respons, og kontroll blir dermed en særdeles viktig del av et bredt spekter av psykologiske begreper som selektiv oppmerksomhet, feilovervåking, beslutningstaking, hukommelseshemming og responshemming. Eksperimentell dokumentasjon. Eksekutivsystemet har tradisjonelt vært ganske vanskelig å definere, hovedsakelig på grunn av hva psykologen Paul W. Burgess kaller en mangel på "prosess - atferd - samsvar". Det vil si, det er ingen enkelt atferd som i seg selv kan knyttes til eksekutivfunksjon, eller eksekutiv-dysfunksjon. For eksempel er det ganske åpenbart hva lese-svekkede pasienter ikke kan gjøre, men det er ikke så opplagt hva eksekutiv-svekkede pasienter kan være ute av stand til. Dette skyldes i stor grad eksekutivsystemets natur. Det er hovedsakelig opptatt av den dynamiske, "online" koordineringen av kognitive ressurser, og dermed kan effekten observeres kun ved å måle andre kognitive prosesser. Tilsvarende engasjeres det ikke for fullt utenfor virkelige situasjoner. Som nevrolog Antonio Damasio har rapportert, pasient med alvorlig dag-til-dag executive problemer kan en fortsatt passere papir-og-blyant-eller lab-baserte tester for utøvende funksjon. Teorier om eksekutivsystemet ble i stor grad drevet av observasjoner av pasienter som har vært utsatt for pannelappskader. Disse pasientene viste uorganiserte handlinger og strategier for dagligdagse oppgaver (en gruppe atferd nå kjent som dyseksekutivsyndrom)selv om de syntes å handle normalt når kliniske tester eller labtester ble brukt for å vurdere mer grunnleggende kognitive funksjoner som minne,læring, språk og resonnement. Det ble antatt at, for å forklare denne uvanlige atferden, må det finnes et overordnet system som koordinerer andre kognitive ressurser. Mye av den eksperimentelle dokumentasjonen for de nevrale strukturene som er involvert i eksekutivfunksjoner kommer fra laboratorieoppgaver som Stroop oppgave eller Wisconsin kortsorteringsoppgave (WCST). I Stroop-testen for eksempel, blir folk bedt om å navngi blekkfargen som fargebetegnelser er skrevet i når blekkfarger og ordet er forskjellige (for eksempel ordet "RØDT" i grønt blekk). Eksekutivfunksjoner er nødvendige for å utføre denne oppgaven, siden relativt overlært og automatisk atferd (ordlesing) må hemmes til fordel for en mindre praktisert oppgave - å navngi blekkfarger. Nyere funksjonelle bildediagnostiske-studier har vist at to deler av PFC, den fremre cingulate cortex (ACC) og dorsolateral prefrontal cortex (DLPFC), antas å være spesielt viktige for å utføre denne oppgaven. Kontekst-følsomheten til PFC nevroner. Annen dokumentasjon for involvering av PFC i eksekutivfunksjoner kommer fra elektrofysiologiske studier på enkeltceller i ikke-menneskelige primater, som makaker, som har vist at (i motsetning til celler i den bakre del av hjernen) mange PFC nevroner er sensitive for en forbindelse mellom en stimulus og en kontekst. For eksempel kan PFC-celler reagere på et grønt signal i en tilstand der dette signalet betyr at en rask øyebevegelse mot venstre bør utføres, men ikke på et grønt signal i en annen eksperimentell sammenheng. Dette er viktig, fordi optimal anvendelse av eksekutivfunksjoner alltid er kontekstavhengige. For å sitere et eksempel fra Miller og Cohen, kan en person bosatt i USA ha en overlært respons for å se til venstre når han skal krysse veien. Men når "konteksten" indikerer at han er i Storbritannia, må dette svaret undertrykkes til fordel for en annen stimulus-respons-parring (se til høyre når gata skal krysses). Dette atferdsmessige repertoaret krever helt klart et system som er i stand til å integrere stimuli (gata) med en kontekst (USA, Storbritannia) til å antyde en atferd (se til venstre, se til høyre). Nyere dokumentasjon tyder på at nerveceller i PFC ser ut til å representere nettopp denne typen informasjon. Dokumentasjon for oppmerksomhets-bias i sensoriske regioner. Elektrofysiologi og funksjonelle bildediagnostiske studier som omfatter mennesker, er blitt brukt for å beskrive de nevrale mekanismene bak oppmerksomhetsbias. De fleste studier har lett etter aktivering av bestemte steder i hjernen, slik som i synscortex og hørselscortex. Tidlige studier brukte hendelsesrelaterte potensialer for å avsløre at elektriske hjerneresponser registrert over venstre og høyre visuelle cortex forsterkes når forsøkspersonen blir instruert til å være oppmerksom på den riktige siden av rommet. Oppfinnelsen av blodtilførsel-baserte bildediagnostiske teknikker som functonal magnetic resonance imaging (fMRI) og positronemisjonstomografi (PET) har nylig gjort det mulig å demonstrere at nerveaktivitet i en rekke sensoriske regioner, inkludert farge-, bevegelse- pg ansikt- responsive regioner av synscortex, forsterkes når forsøkspersonen er instruert til å konsentrere seg om denne dimensjonen av en stimulans. Dette tyder på kontroll i den sensoriske hjernebarken, neocortex. For eksempel, i en typisk studie presenterte Liu og medarbeidere forsøkspersonene for matriser med prikker som beveget seg til venstre eller høyre, presentert i enten rødt eller grønt. Før hver stimulus indikerte en instruksjon om forsøkspersonen burde svare på grunnlag av farge eller prikkenes bevegelsesretning. Selv om farge og bevegelse var tilstede i alle stimulansmatriser, ble aktivitet i farge-sensitive områder (V4) forbedret når forsøkspersonene ble bedt om å ta hensyn til fargen, og aktiviteten i de bevegelsesfølsomme regionene økte når forsøkspersonen fikk beskjed om å ta hensyn til bevegelsesretningen. Flere studier har også rapportert dokumentasjon for bias-signal før stimulansen startet, med den observasjon at områder i frontal cortex har en tendens til å aktiveres før starten av en forventet stimulans. Forbindelse mellom PFC og sensoriske regioner når eksekutivfunksjoner brukes. Til tross for biasmodellen for eksekutivfunksjoner, er det sparsomt med direkte bevis for funksjonell tilkobling mellom PFC og sensoriske regioner når eksekutivfunksjoner brukes. Direkte bevis kommer bare fra studier hvor en del av frontal cortex er skadet, og en tilsvarende effekt er observert langt fra lesjonsområdet, i responsene til sensoriske nevroner. Hans Petter Hansens beste. "Hans Petter Hansens beste" er et samlealbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1978. Audrey Marrs. Audrey Marrs (født 25. juni 1970) er en amerikansk filmprodusent. Hun er Chief Operating Officer i Representational Pictures, Inc. Marrs produserte dokumentarfilmene "No End in Sight" (2007), om Irak-krigen, og "Inside Job" (2010), om Finanskrisen 2007–2010. Begge filmene ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm, og sistnevnte vant også kategorien. Blott en dröm. "Blott en dröm" er en svensk film fra 1911 i regi av Anna Hofman-Uddgren. Om filmen. Filmen hadde premiere 9. september 1911 på "Orientaliska Teatern" i Stockholm ved premieren arrangerte Otto Lainga musikken. Filmen ble spilt inn på flere plasser i Stockholm, blant annet Operans terrasse, Koppartälten i Haga, Nackanäs og Gröna Lund av Otto Bökman. I filmen har Gösta Ekman sin første filmrolle. Lauren Holly. Lauren Michael Holly (født 28. oktober 1963 i Bristol i Pennsylvania) er en amerikansk-canadisk skuespillerinne. Holly er antageligvis mest kjent for sine roller som Sheriff Maxine Stewart fra TV-serien Picket Fences, som Mary Swanson i filmen "Dum og Dummere" fra 1994, og som direktør Jenny Shepard i TV-dramaserien NCIS, og for hennes forhold til skuespilleren Jim Carrey. Hennes skuespillerkarriere begynte i en alder av 20 år, da hun opptrådte i Hill Street Blues som Carla Walicki i to episoder. I en alder av 23 år, ble Holly en del av den ikoniske såpeoperaen "All My Children" som karakteren Julie Chandler (1986–1989). Laurens mor var kunsthistoriker og tidligere professor ved Hobart og William Smith Colleges. Hennes far, Grant Holly, var manusforfatter og professor innen litteratur ved de samme studiestedene som konen. Holly vokste opp i Genève, New York, og ble i 1981 utdannet ved Genève High School, hvor hun var cheerleader. I 1985 fikk Holly en lavere grad i engelsk fra Sarah Lawrence College i New York. Holly har også portrettert Linda Lee Cadwell, kona til martial artist og skuespiller Bruce Lee, i filmen ' som kom ut i 1993. Hun spilte rollefiguren løytnant Emily Lake i komedien "Down Periscope" fra 1996, der Kelsey Grammer var hennes motspiller. Hun opptrådte også i filmen "Any Given Sunday" sammen med Jamie Foxx og Dennis Quaid. NCIS. I 2005 ble Holly skrevet inn i TV-serien NCIS som direktør Jenny Shepard, og hun ble dermed gjenforent med sin tidligere med-skuespiller Mark Harmon (i rollen som teamleder Leroy Jethro Gibbs) som hun hadde møtt under innspillingen av TV-serien Chicago Hope. Rollefiguren Jenny Shepard dukket for første gang opp i TV-serien NCIS i episoden «Kill Ari (Part 1)», som var den første episoden av den tredje sesongen. Hun erstattet dermed den tidligere NCIS-direktøren Thomas Morrow som da hadde fått en ny stilling i Homeland Security. Laurens far, oberst Jasper Shepard, begikk selvmord. Shepard var en av Leroy Jethro Gibbs' tidligere partnere, og de var elskere. Mens Shepard og Gibbs var stasjonert på hemmelige oppdrag i Europa, ble Gibbs beordret tilbake til USA, og Jenny ble tilbudt sin egen seksjon i Europa. Da Gibbs spurte Jenny om å være med ham, nektet hun. De ble gjenforent i «Kill Ari (Part 1)» i sesong tre. Jenny Shepard ble drept i den nest siste episoden av sesong 5, «Judgment Day (Part 1)». Da hun døde, var hun allerede døende av en dødelig sykdom som aldri ble nærmere spesifisert i serien. I flere episoder i sesong fem blir hennes stadig sviktende helse tatt opp flere ganger, som for eksempel da rettslegen Ducky Mallard bestilte en test på en blodprøve og som han til kriminaltekniker Abby Sciuto sa at var fra en ukjent person. Dette ble avkreftet av Mallards assistent-lege Jimmy Palmer. Det kommer frem at Shepards blodprøver avslører langst større cellevekst enn det som er vanlig, og i tillegg at det finnes langt flere hvite blodceller i blodet enn det som er forsvarlig. En virkelig diagnose blir aldri stilt før Shepard ble skutt. Shepard avslører i sin siste episode at hun beklager beslutningen om å forlate Gibbs i Paris og at hun fortsatt er i forelsket i ham. Det fremkommer at hun gjorde alvorlige feil under en hemmelig operasjon ti år tidligere, der hun og Gibbs hadde fått en ordre om å myrde russiske leiemordere og grove forbrytere. Gibbs skjøt mannen, men da Jenny møtte kvinnen, Natasha (også kjent som Svetlana), klarte hun ikke å drepe henne. Senere sender Natasha en gruppe leiemordere som til slutt dreper Jenny på en kafe i den californiske ørkenen. Da hun drepes av lederen har Jenny har klart å drepe de øvrige leiemorderne. Lederen blir selv drept av en tidligere NCIS-agent som befant seg utenfor kafeen da skytingen begynte. Gibbs bestemmer seg for å dekke over Jennys feil og den egentlige dødsårsaken ved å brenne ned herskapshuset hun eier i Georgetown mens den russiske leiemorderen Natasha fremdeles er inne i huset. Jenny Shepards dødsfall blir dermed rapportert inn som «død på grunn av brann i hjemmet». Etter Jennys død overtar Leon Vance som assisterende direktør for NCIS, rollen spilles av Rocky Carroll. Lloyd's Register. Lloyd's Registers bygning i London Lloyd's Register Group er et maritimt klassifiseringsselskap og et uavhengig selskap for sikkerhethåndtering som utfører risikoanalyse, skadebegrensning og klassifisering av administrasjonssystemer. Historisk var dette en rent maritim organisasjon, kjent som Lloyd's Register of Shipping. Mot slutten av det 20. århundre utvidet de virksomheten til å omfatte områder som olje og gass, prosessindustri, atomkraft og jernbane. Ved sitt fulleiede datterselskap LRQA er de også en ledende leverandør av sertifisering av administrasjonssystemer etter ISO 9001, ISO14001 og OSHAS18001. Opprinnelse. I likhet med det berømte forsikringsselskapet Lloyd's of London kan Lloyd's Register spore navnet tilbake til en berømt kafé i London på 17-hundretallet. Denne ble flittig besøkt av handelsmenn, sjøfolk, skipseiere, forsikringsfolk (underwriters) og andre med funksjoner innen shipping. Eieren, Edward Lloyd, hjalp dem med å utveksle informasjon ved at han jevnlig distribuerte et nyhetsbrev, et enkelt, trykt papir, med oversikt over aktuelle nyheter innen shipping. Dette førte i 1760 til dannelsen av "Register Society" etter initiativ av kundene i kafeen. Bortsett fra navnelikheten er det ikke noen forretningsmessig forbindelse mellom Lloyd's Register og Lloyd's of London. Registeret. Utdrag av registeret for britiske og utenlandske skip fra 1865-66 "Register Society" trykte sitt første skipsregister i 1764 for på denne måten å gi assurandører og handelsmenn en oversikt over tilstanden til de skip de forsikret eller leide. Skipsskroget ble klassifisert etter en bokstavskala med A som beste tilstand. Annet utstyr som master, rundholt og rigg samt annet utstyr ble gitt et siffer med 1 som beste klasse. Beste klassifisering ble dermed "A1", kjent som "A1 at Lloyd's", først brukt i utgaven fra 1775-76. Siden 1880 har registert kommet ut årlig med informasjon over alle havgående, selvdrevne skip handelsskip på mer enn 100 bruttotonn. Dette blir utgitt av Lloyd's Register – Fairplay. Dette selskapet ble dannet i juli 2001 ved sammenslåing av Lloyd's Register's Maritime Information Publishing Group og Prime Publications Limited. Lloyds solgte sine aksjer til IHS i 2009. Et fartøy vil forbli registrert til det kondemneres. Dette kan skje ved at det synker, forliser, hugges, reduseres til en holk uten fungerende maskineri eller skrapes på annen måte. Klassifiseringsregler. a> med lastelinje og initialene LR Lloyd's Register utfører kvalitetskontroll og sertifisering av skip, offshore konstruksjoner, landbaserte installasjoner så som kraftstasjoner og infrastruktur for jernbane. Best kjent er de imidlertid for klassifisering og sertifisering av skip. De inspiserer og godkjenner viktige omponenter og utstyr så som livredningsutstyr, innretninger for reduksjon av forurensning, brannvern, navigasjon, radiokommunikasjonsutstyr, dekksutrustning, kabler og ankere. Lloyds regler for skip. Egne versjoner er utarbeidet for forskjellige skipstyper som handelsskip, militære fartøyer, spesialfartøyer og offshorekonstruksjoner. Et fartøy er «klasset» når det møter alle minimumskrav slik de er formulert i Lloyds regelverk. En slik klassifisering kan være en forutsetning for forsikring av fartøyet. Dersom det utføres endringer eller vedklikeholdet ikke følges opp kan fartøyet miste sin klassifisering. Dog kan det under visse vilkår gis dispensasjoner. Enhver normal endring eller ombygging av fartøyets strukturelle deler eller maskineri må godkjennes før de gjennomføres. Alle skip blir inspisert regelmessig av representanter fra Lloyds. En viktig del av en slik kontroll er sjekk av fartøyets lastelinje, at dette ikke på noe måte er endret. Videre kontroller som avsjekk av luker, dører, sikkerhetssystemer og rekkverk. Blilr fartøyet funnet i orden blir det klassifisert for fart et nytt år. Kontorer. Lloyd's Registers hovedkontor i London finner en i 71 Fenchurch Street. Lloyd's Register har i tillegg en rekke kontorer over hele verden, blant annet i Hongkong (Asia kontoret) og Houston, Texas (Amerika). Hildrehesten. Hildrehesten (740 moh.) er et fjell i Haram kommune i Møre og Romsdal. Ved foten av fjellet ligger på den ene siden bygden Hildre, og på den andre Brattvåg. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1965–1970. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1965–1970 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1975 til desember 1969. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1960–1965. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1960–1965 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1960 til desember 1964. Stockholmsdamernas älskling. "Stockholmsdamernas älskling" er en svensk film fra 1911 i regi av Anna Hofman-Uddgren. Om filmen. Filmen hadde premiere 13. oktober 1911 på "Orientaliska Teatern" i Stockholm. Filmen ble spilt inn på forskjellige plasser i Stockholm, blant annet Djurgårdsbrunns värdshus, Norra Lagnö av Otto Bökman. På båtreisen med "Saga" til Lagnö skimter man Waldemarsudde, Blockhusudden og Fjäderholmarna. Min stetson og gitar. "Min stetson og gitar" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1984. Tim Hetherington. Tim Hetherington (født 5. desember 1970, død 20. april 2011 i Misrata i Libya) var en britisk fotojournalist. Hetherington studerte litteratur ved University of Oxford, før han studerte fotojournalistikk under Daniel Meadows og Colin Jacobson i Cardiff i 1996. Etter å ha jobbet som trainee i The Big Issue, jobbet han mye i Vest-Afrika, og dokumenterte den politiske uroen der. Under borgerkrigen i Liberia var Hetherington og hans kollega James Brabazon de eneste utenlandske journalistene som levde bak rebellenes linjer, noe som førte til at president Charles Taylor utstedte en henrettelsesordre på dem. I 2006 jobbet han som etterforsker for FN sin sanksjonskomité for Liberia. Mellom 2007 og 2008 reiste Hetherington flere ganger til Afghanistan sammen med skribenten Sebastian Junger, på oppdrag for Vanity Fair. Disse turene førte til den prisbelønte dokumentarfilmen "Restrepo" (2010). Hetherington ble drept mens han dekket den anspente situasjonen i den beleirede byen Misrata i Libya, i løpet av den libyske borgerkrigen i 2011. Under det samme angrepet ble også fotografen Chris Hondros drept og fotograf Guy Martin ble alvorlig såret. En kilde sier at de reiste sammen med opprørere på tidspunktet for deres død, og flere libyske opprørere skal også ha blitt drept i samme eksplosjon. Hetherington ble overlevd av sine foreldre, en søster og bror, samt tre nieser og nevøer. Noen få dager etter Hetherington`s død i Misrata, ble det det største torget i den libyske byen Ajdabiya navngitt etter ham. Even Holt. Even Holt (født 1963) er en norsk lege. Holt er utdannet sivilingeniør fra NTH, Trondheim 1985. Han har cand.med fra Universitetet i Tromsø fra 1991. Videre avla Holt den medisinske doktorgraden ved Ullevål universitetssykehus i 1999. Holt arbeider som overlege ved hjertemedisinsk seksjon på Sykehuset Asker og Bærum. Holt har utgitt thrilleren "Flimmer" sammen med sin søster Anne Holt. Jaskatvuođa maŋŋá. "Jaskatvuođa maŋŋá" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 1985. Dette er sangerens debutalbum. Korean Broadcasting System. Korean Broadcasting System (KBS) er et statlig eid kringkastingsselskap, og det største av de fire store kringkasterne i Sør-Korea. Selskapet er best kjent for sine nyhetssendinger og historiske drama, men møter sterk konkurranse fra de privateide MBC og SBS. Det fjerde store kringkastingsselskapet er det statlig eide EBS med fokus på utdanning. Struktur. KBS er et offentlig selskap og mottar etter sørkoreanske lovbestemmelser offentlige bidrag til sin drift. Selskapet drives imidlertid uten offentlig innblanding. Ifølge den sørkoreanske konstitusjonen skal KBS president innstilles av selskapets styre overfor landets president. Normalt anses denne som politisk utnevnt. Dette har ført til at det stilles spørsmål ved om en kan øke politisk innflytelse overfor KBS ledelse, og det er fremmet forslag om å endre på denne modellen. En obligatorisk kringkastingsavgift bidrar med 37,8 prosent av KBS inntekter, mens 47,6 prosent av inntektene kommer fra kommersiell reklame For å finansiere programmer som KBS World Radio og en radiotjeneste for handikapede mottar KBS offentlig finansiering. KBS World. KBS World er KBS sin utenlandssending som sender både fjernsyn og radio. Neuf-Brisach. Neuf-Brisach er en kommune i departementet Haut-Rhin i Alsace i det nordøstlige Frankrike. Bynavnet «nye Breisach» viser til den tyske byen Breisach som ligger på den andre bredden av Rhinen. Bildet til høyre viser at byen er anlagt som en befestet by med murer. Arbeidet var planlagt av offiseren og ingeniøren Sébastien Le Prestre de Vauban, som var i kong Ludvig XIVs tjeneste. Etter freden i Ryswick 1697 hvor Frankrike tapte byen Breisach til Habsburgerne, ble den nye byen anlagt som en grensebefestning. Byen ble i 2008 oppført på UNESCOs verdensarvliste som en del av samlingen på 12 av «Vaubans festninger». Ralph Hammeras. Ralph Hammeras (født 24. mars 1894 i Minneapolis i Minnesota, død 3. februar 1970 i Los Angeles i California) var en amerikansk Spesialeffektsdesigner, filmfotograf og art director. Han ble nominert for 3 tre Academy Awards. Pehr Qværnstrøm. Pehr Qværnstrøm (født 8. februar 1878 i Halden, død 12. desember 1949) var en norsk skuespiller. Hotell Hellman EP. "Hotell Hellman EP" er en EP med Onkel Tuka, utgitt i 2008. Hotell Hellman. "Hotell Hellman" er et musikkalbum med Onkel Tuka, utgitt i 2008. Geriljagospel. "Geriljagospel" er et musikkalbum med Onkel Tuka, utgitt i 2006. Sebastian Junger. Sebastian Junger (født 17. januar 1962) er en amerikansk forfatter, jorunalist, og dokumentarfilmskaper. Han er mest kjent for boken «The Perfect Storm: A True Story of Men Against the Sea», og for sine beretninger fra krigen i Afghanistan gjennom boken «War» og dokumentarfilmen "Restrepo" (2010). Junger ble født i Belmont i Massachusetts i USA. Han tok en bachelor i kulturell antropologi fra Wesleyan University i 1984. I 1997 ble hans bok «The Perfect Storm: A True Story of Men Against the Sea» utgitt. Boken tar for seg stormen som herjet nord-østkysten i USA i 1991, og hva som skjedde med fiskebåten «Andrea Gail». Filmen "Den perfekte stormen" (2000) er basert på boken. Etter boken opprettet han The Perfect Storm Foundation, som gir legater til barn med foreldre som jobber i fiskeindustrien. Junger skrev boken «A Death in Belmont», om mordet på Bessie Goldberg i Belmont i samme periode som kveleren fra Boston herjet. «Fire» er en samling artikler om farlige yrker. Sammen med fotografen Tim Hetherington hadde han flere besøk i Afghanistan i 2007 og 2008, som ledet både til dokumentarfilmen "Restrepo" (2010) og boken «War». Geriljagress. "Geriljagress" er et musikkalbum med Onkel Tuka, utgitt i 1998. Dette er bandets debutalbum. Idrottslaget Gular. Idrottslaget Gular (IL Gular) er et idrettslag etablert av bygde-og bondeungdomslagene i Bergen 25. september 1946. Laget har hatt hovedfokus på orientering og friidrett og har en lang rekke norgesmesterskap i disse idrettsgrenene. Klubben eier Gularhuset, på adresse Absalon Beyersgate 13A i Sandviken. Huset er et leilighetshus kjøpt i 1974 for å gi botilbud til klubbens tilflyttende medlemmer. «Havgula» er lagets klubbavis og har de siste årene utkommet med en utgave i året. Omar Østli. Steinar Omar Østli (født 7. august 1970) er en norsk gitarist, låtskriver og vokalist. Han er kjent som gitarist i det norske bandet Onkel Tuka. I 2007 ga han ut sin første soloplate "Ingens mann". Han har samarbeidet med artister som Torgeir & kjendisene og Paal Flaata. Enns. Bytårnet i EnnsEnnseggslottetEnns er en by i den østerrikske delstaten Oberösterreich. Byen har 11 281 innbyggere (2010) og ligger 281 moh ved elven Enns, hvor denne danner grensen til Niederösterreich og dessuten munner ut i Donau. Byen Enns kaller seg om enn omstridt, Østerrikes eldste by. Tildelingsbrevet med byrettigheter fra 1212 oppbevares i bymuseen. I byen finnes flere gamle og interessante bygninger: den gotiske Pfarrkirche (1308–43), rådhuset (1547) det 60 meter høye bytårnet (1554–68) og slottet Ennsegg (1565), hvor Napoleon bodde i tre dager. St.-Laurenz-Basilikaen eller Lorchbasilikaen i bydelen Lorch med synlige utgravninger fra Lauriacum, en betydelig romersk by på dette sted, langs limes. Byen var den første Cittaslowbyen i Østerrike. Ingens mann. "Ingens mann" er et musikkalbum med Omar Østli, utgitt i 2007. Dette er hans debutalbum. Jens Røkke. Jens Røkke (født 9. desember 1877 på Skatval, død 27. november 1950) var en norsk lærer og politiker (V). Han har bondesønn fra Røkke nordre på Skatval i Nord-Trøndelag. Han avla høyere lærerprøve ved Levanger lærerskole i 1900. Videre studerte han skolevesenet i Berlin og Zürich og tok examen artium på Voss i 1918 og examen philosophicum i 1919. I 1922 var han på studiereise og studerte norsk ved Det Kongelige Frederiks Universitet og tysk psykologi ved Universität Leipzig. Røkke var lærer ved folkeskolen i Kvæfjord 1900–1903, lærer i Åsen i Nord-Trøndelag 1903–1904, lærer ved fortsettelsesskolen i Trøgstad 1904–1906, lærer ved amtskolen i Stangaland i Rogaland 1906–1911 og overlærer ved Notodden lærerskole 1911–1936. I 1940 ble han utnevnt til lektor ved Kristiansand lærerskole, som flyttet sin virksomhet til Notodden senere samme år, av Administrasjonsrådet. Han virket som lektor ved Notodden lærerskole frem til 1944 og deretter som lektor ved Kristiansand lærerskole 1945–1947. Blant hans verv regnes formann i Notodden folkeakademi, formann i Notodden mållag, formann i Telelaget i to år og formann i de frilynte ungdomslagene i Kvæfjord og Åsen. Han var medlem av Notodden bystyre 1919–1937, varaordfører 1931–1932 og ordfører 1933–1937. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder 1928–1930 og møtte en kortere periode i 1928 for Jonas Pedersen. Røkke var bror av lærer og ordfører Johan Peter Røkke og folkehøyskolestyrer Olav Røkke. Mekatronikk. Oversikts Venn-diagram fra nettsiden til Rensselaer Polytechnic Institute som beskriver de forskjellige disiplinene som utgjør faget mekatronikk Mekatronikk er en tverrfaglig disiplin innen ingeniørfag som kombinerer mekanikk, elektronikk, datateknikk, reguleringsteknikk, og Systems Engineering Design i utvikling og produksjon av nyttige nye produkter. Citadelle de Besançon. Citadelle de Besançon ("citadellet i Besançon") i Franche-Comté er et av den franske militæringeniøren Vaubans fremste byggverk. Citadellet dekker 11 hektar på toppen av Mount Saint-Etienne, en av de syv åsene som omgir regionhovedstaden Besançon. Åsen ligger i en elvekrok over elva Doubs; og får dermed en strategisk plassering som allerede de gamle romerne var oppmerksomme på. Gamlebyen ligger også på elveodden, og fra citadellet har man derfor både kontroll og utsikt over byen. Festningen er godt bevart, og har mer enn 250 000 årlig besøkende. Dels for sin egen del, og dels fordi det ligger flere museer her: hjemmefrontmuseum, holocaustmuseum, kulturhistorisk museum, arkeologisk museum, naturhistorisk museum med zoo, akvarium, botanisk hage og besøksgård. Festningen ble i 2008 oppført på UNESCOs verdensarvliste som en del av samlingen på 12 av «Vaubans festninger». Steinar Fjeld. Steinar Fjeld (født 3. mars 1950) er en norsk gitarist og sanger. Han er fra Bærum og er kjent for sin tid i Septimus hvor han spilte fra 1960-tallet til bandet ble oppløst på midten av 1980-tallet. Han platedebuterte i 1968 med singelen "Hjem til deg/Grønne små epler". I 1970 platedebuterte han med "Hjem til deg", og i 1972 kom albumet "Kos". Han spilte også i bandet Mr. Walker and the Walkmen sammen med Ståle Rasmussen og Rolf Graf. Kretinga. Kretinga er en by i Kretinga kommune, Klaipėda fylke, Litauen. Kretinga er 12 km øst fra Palanga, og 25 km til nord fra Klaipėda. I 2001 der var 21 423 innbyggere i byen. Kretinga er 6. størst by i Samogitia og 18 størst by i Litauen. Historie. Kretinga er en av eldste byer i Litauen. Den første gangen nevnt i 1253 som et slott "Cretyn" i charter i biskop Heinrich av Kurland. I 1602 Jan Karol Chodkiewicz bygde den første trekirken i Kretinga og etablerte en Benedictine kloster, som ble en stor suksess. Etter omtrent ti år en ny murstein kirke med en imponerende orgelet ble bygget. I 1610 en kirke skole ble åpnet. I 1609 Jan Karol Chodkiewicz annonserte at han ville etablere en ny by ved siden av den gamle landsbyen, og ville gi den nye byen Magdeburg-rettighetene. Den nye byen vedtatt en våpenskjold viser Jomfru Maria med Jesusbarnet i armene. Kretinga skytshelgen er den hellige jomfru. I 1621 på Sapieha familien fikk kontroll over byen, de endret sitt våpenskjold til å representere Kasimir. I 1659 og 1710 i kirken og klosteret ble ødelagt av svenske hærstyrker. Den Sapieha Familien hjalp å bygge og forbedre den. I 1720 kom byen under jurisdiksjonen til den Massalski familien. Ignacy Jakub Massalski åpnet en universitetet forberedende skole i 1774. Byen mistet sin kommunale rettigheter etter partisjoner av den polsk-litauiske samveldet. Byen blomstret i det 19. århundre som en del av Russiske imperiet. I 1882 den første telefonlinjen i Litauen knyttet Kretinga med Plungė og Rietavas. I 1875 bestemte grev Tiškevičius å etablere familien sin eiendom i Kretinga, han har kjøpt og ombygd et gammelt palass. Etter moter fra den viktorianske tidsalder, anlagt familien den overdådig og bygget et drivhus med eksotiske blomstrende planter og tropiske frukter. I 1890 installerte de strøm i gården. Under første verdenskrig, bygde tyskerne en jernbane mellom Kretinga, Bajorai og latvisk by Priekule. I 1924 Kretinga gjenvunnet sin kommunale rettigheter. Under mellomkrigstiden, landsbyen Kretingsodis, på den andre siden av Akmena elv, ble innlemmet i byen. Kretinga fått større betydning etter den andre jernbanen ble bygget i 1932 som koblet det til Šiauliai. Under den første sovjetiske okkupasjonen, under Molotov-Ribbentrop-pakten, ga et terrorregime i lokale innbyggere ble arrestert, og i noen tilfeller, henrettet uten rettssak eller deportert til Sibir. En lokal advokat, Vladas Petronaitis, ble arrestert og til slutt torturert til døde av den sovjetiske etterretning byrået. Den andre verdenskrig nazistiske okkupasjonen så eliminering av Kretinga jødiske befolkning som de ble møtt med død eller deportasjon. Den sovjetiske okkupasjonen i 1945 førte til ytterligere reduksjoner i befolkningen som flyktninger flyktet til vest og mange av dem fanget ble deportert til Sibir. Den lokale økonomien stagnerte under den sovjetiske okkupasjonen, noe som tvang kollektivisert gårdene i området, ble det en økonomisk bakevje. Siden restaurering av Litauens selvstendighet i 1990, har byen laget en frisk – det har mye å by på av historie og kunst. Kretinga vert folkemusikk festivaler, theatricals, den Kretinga festivalen. Kongeriket Aksum. Kongeriket Aksum eller Det aksumittiske imperium (ge'ez: አክሱም) var en viktig handelsnasjon i det nordøstlige Afrika. Riket vokste frem fra omkring 300-tallet f.Kr. fra den uraksumske perioden for oppnå blomstring på 100-tallet e.Kr. Riket var en betydelig handelspartner i handelen mellom Romerriket og oldtidens India. Herskerne i Aksum tilrettela handelen ved å prege sin egne mynter. Aksum etablerte sitt hegemoni over det nedadgående kongeriket Kusj og fikk også politisk innflytelse over en del riker i Den arabiske halvøy, og kom til herske over regionen med sin erobring av Himjarriket, et sørarabisk kongedømme i dagens Jemen. Under Ezana ble Aksum det første betydelige riket som konverterte til kristendommen og ble kalt av profeten Mani som det ene av fire store statsmakter i hans tid, sammen med Persia, Roma og Kina. På 600-tallet søkte muslimer som opprinnelig var samlet i Mekka tilflukt i Aksum for å unngå forfølgelser fra Qureisjstammen (den stammen som Muhammed tilhørte). Det er i islams historie kjent som den "Første Hijra". Aksums oldtidshovedstad er funnet i nordlige Etiopia. Kongedømmet Aksum brukte navnet «Etiopia» så tidlig som på 300-tallet. Aksum er nevnt i den greske oldtidsteksten "Periplus Maris Erythraei" som et viktig handelssted for elfenbein som ble eksportert over hele oldtidsverden, og hevdet at herskeren av Aksum på 100-tallet e.Kr. var Zoskales og som, foruten å herske i Aksum, også kontrollerte to havner mot Rødehavet: Adulis (i nærheten av Massawa) og Avalites (Assab) lokalisert i Eritrea. Det ble også sagt at Zoskales var kjent med gresk litteratur. Lucy Walker. Lucy Walker er en britisk dokumentarfilmregissør. Walker tok en master i språk og litteratur fra University of Oxford, før hun studerte film ved New York University. Hun har studert fire dokumentarfilmer: "Devil's Playground" (2002), "Blindsight" (2006), "Waste Land" (2010) and "Countdown to Zero" (2010). For "Waste Land" ble hun nominert til en Oscar for beste dokumentarfilm. Turlough Carolan. Turlough Carolan, fra R.B. Armstrong "The Irish and Highland Harps", Edinburgh, David Douglas, 1904. Turlough CarolanMaleri av J.C. Trimball (1844) Turlough Carolan (irsk gælisk: Toirdhealbhach Ó Cearbhalláin, ofte "O'Carolan"; født 1670 ved Nobber, County Meath; død 25. mars 1738 i eller i nærheten av Ballyfarnon, County Roscommon) var en irsk sanger, harpist og komponist som regnes som Irlands første nasjonalkomponist. Carolans melodier er en særpreget syntese av irsk tradisjonsmusikk og europeisk kunstmusikk. Liv. Faren var en fattig landarbeider og/eller smed som i 1684 flyttet til Ballyfarnon, County Roscommon for å søke arbeid, noe han fikk hos familien McDermott Roe i Alderford House. Husfruen Mary sørget for at Turlough fikk utdanning, og han viste talent for poesi. 18 år gammel fikk han kopper og ble blind. Siden han var blitt ute av stand til å arbeide, finansierte Mary McDermott tre år som læregutt hos en harpespiller som også bar navnet McDermott Roe. Da læretiden var omme, gav McDermott ham en hest, litt penger og en ledsager, og 21 år gammel startet han på et liv som omreisende musiker og poet. Den første han besøkte var George Reynolds i Letterfin, County Leitrim. Reynolds forsto at Carolan hadde startet opplæringen i harpespill for sent i livet til å bli en mester på instrumentet, og rådet Carolan til heller å konsentrere seg om komposisjon. Samtidig gav han Carolan i oppgave å komponere en melodi inspirert av to stridende alveklaner som bodde i en nærliggende haug ("sídhe"). På kort tid komponerte Carolan sin første melodi, "Sí Bheag, Sí Mhór" («Lille haug, store haug»), det er fremdeles en av hans mest populære. I nesten femti år reiste Carolan på kryss og tvers over hele Irland og framførte sine melodier, sanger og dikt i velstående hushold, og i brylluper, begravelser og lignende. Carolan giftet seg først i 1720, femti år gammel. Sammen med bruden, Mary Maguire, slo han seg ned ved landsbyen Mohill i County Leitrim. Før Mary døde i 1733 rakk hun å føde seks døtre og en sønn. Turlough Carolan er gravlagt i McDermott Roes familiekrypt på Kilronan Burial Ground ved Ballyfarnon, County Roscommon. Musikk. Carolan hentet inspirasjon fra flere kilder: fra den gamle irske harpetradisjonen, fra det som på Carolans tid var moderne folkelig musikk (marsjer, "laments", "airs" og dansemelodier), samt fra de nyeste impulsene innen europeisk kunstmusikk. Enkelte melodier ligger nær den gamle, modale harpetradisjonen, eksempelvis "Sir Arthur Shaen" og "Carolan's farewell to Music", mens andre igjen er sterkt påvirket av tidens europeiske barokkmusikk, for eksempel "Carolan's Concerto". Mange av melodiene som er blitt tilskrevet Carolan er eldre tradisjonsmelodier som han forbedret/utvidet. Han komponerte både instrumentalmusikk for harpe og sanger, alle med irsk gæliske tekster, bortsett fra én sang med engelsk tekst. Carolan komponerte gjerne melodiene på hesteryggen mens han brukte knappene i frakken som et enkelt tabulatursystem. Teksten la han til senere, mens den vanlige framgangsmåten blant de tradisjonelle harpespillerne var å skrive teksten før de satte melodi til. Ettermæle. Carolan var den siste i en irsk tradisjon med harpespillende komponister, og med sine over 200 overleverte komposisjoner regnes han som Irlands første nasjonalkomponist. Ordet «planxty», som går igjen i mange av Carolans melodititler, var et selvlaget ord han brukte for å markere at melodien var dedisert en bestemt person, gjerne som takk for utvist gjestfrihet. Eksempler er "Planxty Irwin", "Planxty Plunkett", "Planxty Fanny Poer", "Planxty Burke", "Planxty Maggie Brown". Carolan hadde ingen formell musikkutdannelse og skrev ikke ned melodiene. Noen overlevde takket være Edward Bunting og andres innsamlingsarbeid, mens andre ble overlevert ved å bli spilt og lært av generasjoner av folkemusikere inntil de tilslutt ble skrevet ned. De aller fleste melodiene er derfor bare overlevert som melodilinjer – hvordan han selv framførte musikken er ikke kjent. I vår tid blir melodiene arrangert og framført på mange ulike måter av en lang rekke populære irske musikere, som Planxty, The Chieftains, The Dubliners, De Dannan og mange andre. På 1970/80-tallet ble Carolan framstilt på en irsk 50-pundseddel. Infanteriavdelingene Foot Guards i British Army har brukt "Carolan's Concerto" som en «slow march» under seremonien Trooping the Colour. Det står en statue av Carolan på fødestedet Nobber, og på markedsplassen i Mohill, County Leitrim står et bronsemonument laget av billedhuggeren Oisin Kelly som Irlands daværende president, Patrick Hillery avduket 10. august 1986. Hver sommer arrangeres "O'Carolan Harp Festival" i Keadue, County Roscommon. Larsnes/Gursken Fotballklubb. Larsnes/Gursken Fotballklubb (stiftet 10. Oktober 2010) er en fotballklubb fra Sande kommune i Møre og Romsdal. Laget er et samarbeid mellom Larsnes Idrettslag og Gursken Idrettslag. Klubben måtte slå seg sammen til én klubb når det sammensatte laget Larsnes/Gursken rykket opp til 3. divisjon før 2011-sesongen. Dette var på grunn av regelverket mot sammenslåtte lag i nivå 4 i Norge. Liste over ordførere i Notodden. Liste over ordførere i Notodden kommune i Telemark. Notodden Angus Aynsley. Angus Aynsley er en britisk/amerikansk filmprodusent, og grunnlegger av Almega Projects. Aynsley produserte den Oscar-nominerte dokumentarfilmen "Waste Land" (2010). Vieux Lyon. Vieux Lyon ("Gamle Lyon") er en bydel i Lyon, Frankrike. Bydelen ligger ved foten av Fourvièreåsen og er et godt bevart bygningsmiljø fra renessansen. Bydelen omfatter 24 hektar, og den ble vernet i 1954. De tre kvartalene Saint Jean, Saint Paul og Saint Georges var på 1400- og 1500-tallet senter for henholdsvis kirken, bankene og silkeveverne. Den gamle bydelen har mange fornemme borgervillaer ("Hôtel particulier"). En av dem, "Hôtel de Bullioud" ble tegnet av Philibert Delorme (1512–1570). En annen, "Hôtel de Gadagne", er i dag sete for byens historiske museum, Musée Gadagne. Bydelen er en del av byens godt bevarte historiske kvaliteter og var medvirkende til at Lyon i 1998 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Kommuner i departementet Val-d'Oise. Dette er en liste over de 185 kommunene i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France i Frankrike. (CAM) Communauté d'agglomération de la Vallée de Montmorency, dannet i 2002. (CAS) Communauté d'agglomération Val de France, dannet i 2002. (CAF) Communauté d'agglomération Val et Forêt, dannet i 2004. (CACP) Communauté d'agglomération de Cergy-Pontoise, dannet i 2004. * Benjamin Glazer. Benjamin Glazer (født 7. mai 1887 i Belfast, død 18. mars 1956 i Hollywood) var en amerikansk manusforfatter, filmprodusent, foleyartist og filmregissør. Han var den første som oversatte Ferenc Molnárs teaterstykke "Liliom" til engelsk i 1921. Hans oversettelse ble brukt i den opprinnelige Broadwayproduksjonen, i filmversjonen fra 1930 og i alle produksjoner på engelsk inntil nylig. Den var også basisen for librettoen i Rodgers og Hammersteins "Carousel", så vel som for Phoebe og Henry Ephrons manus til filmen av den klassiske musikalen fra 1956. Glazer ble født i Belfast i Irland. Etter at han flyttet til USA studerte han ved University of Pennsylvania Law School og tok eksamen og ble advokat i 1906. Glazer var en av grunnleggerne av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Han er best kjent for sitt Oscar-vinnende manus til "Seventh Heaven" (1927) og "Arise, My Love" (1941). I tillegg er han blant annet kreditert for manuset til følgende: "The Merry Widow", "Flesh and the Devil", "Mata Hari", "A Farewell to Arms", "We're Not Dressing" og "Tortilla Flat". Glazer regisserte også en film i 1948, "Song of My Heart", en fiksjonsbiografi om Tsjajkovskij. Glazer var gift med Sharon Lynn. Han døde av sirkulasjonssvikt i Hollywood i California i en alder av 68. Jed Rothstein. Jed Rothstein er en amerikansk regissør og filmprodusent. Rothstein studerte antropologi ved University of California, Berkeley og film ved Columbia University. Han begynte å jobbe med dokumentarer i 1995, og har stått bak dokumentarfilmer og serier for kino og fjernsyn. Han ble nominert til en Oscar for beste kortdokumentar for "Killing in the Name" (2010), en dokumentar om muslimske selvmordbombere. Samogitia. a>. Samogitia er bemerket med grønt Samogitia (litauisk Žemaitija, samogitisk Žemaitėjė, «lavlandet») er en av fem etnografiske regioner i Litauen. Emmy Worm-Müller. Emmy Worm-Müller (født "Emmy Helene Hornemann" 3. mai 1875 i Strinda, død 23. august 1950) var en norsk teater- og filmskuespillerinne. IL Fjell-Kameraterne. Idrettslaget Fjell-Kameraterne er et tradisjonsrikt fleridrettslag fra Bergen. Klubben ble stiftet 6. juli 1919 av medlemmer fra Skansens Bataljon. Per 2010 har klubben aktive avdelinger for fotball, bordtennis og innebandy. Bordtennis. Fjell-Kameraterne har en stor og aktiv bordtennisavdeling. De siste årene har denne gruppen stått for både den beste rekrutteringen i klubben, og de beste resultatene. Avdelingen har en lang tradisjon for å arrangere store mesterskap i samarbeid med Sportsklubben Heros. Fotball. Fotballavdelingen i Fjell-Kameraterne har lange og stolte tradisjoner, om enn ikke de siste par tiårene. I løpet av 2010-sesongen trakk klubbens A-lag seg fra seriespill i 6. divisjon i Hordaland Fotballkrets. Sesongen 2010 hadde avdelingen også oldboyslag og veteranlag, samt et lag i 7er-serien. Innebandy. Fjell-Kameraterne har hatt en aktiv innebandygruppe siden seint høsten 2003. Før dette hadde spillere fra klubbens bordtennisavdeling hatt jevnlige treninger med innebandy i flere år, men 19. desember denne vinteren bestemte en håndfull spillere seg for å iverksette drømmen om en ny avdeling i klubben. Den nye gruppen deltok i seriespill for første gang sesongen 2003/2004, og med helt ferske spillere ble det et tøft møte med de mer etablerte klubbene i kretsen. Dette satte ikke en stopper for den nystartede gruppen, og allerede i klubbens andre sesong var det nok spillere til to lag i seriespill. Siden oppstarten har gruppen jobbet langsiktig, og det har etter hvert gjort klubben til den største i Bergen og i Hordaland. Siden 2007 har klubben vært sterkt representert i kretsstyret i Hordaland, og har også engasjert seg i idrettens utvikling på nasjonalt nivå. Siden 2010 har klubben vært den største i Hordaland, og hadde per 31.12 2010 106 medlemmer. Sesongen 2011/2012 har klubben tre lag i seriespill, to herrelag og et damelag (i samarbeid med Haukeland Innebandy). I tillegg deltar klubben i turneringer for barn og unge arrangert av Hordaland Bandykrets. Per januar 2012 har Fjell-Kam innebandy fire nybegynnergrupper for elever på barneskoletrinnet (hvorav én er en egen jentegruppe), tre for ungdomstrinnet og én for elever på videregående skole. I tillegg har klubben en egen gruppe for barn under seks år. Klubben har sitt nedslagsfelt i Fyllingsdalen og på Laksevåg. Siden våren 2010 har Fjell Innebandy hatt en egen gruppe for funksjonshemmede. Fjell-Kameraterne innebandy har et sterkt engasjement for å bidra til at alle som ønsker å spille innebandy i Bergen har et tilbud som passer for dem. Våren 2010 ble Fjell utpekt til EMBLA-klubb av Norges Bandyforbund, noe som innebærer en ekstra satsing på innebandy for jenter. Hytter. IL Fjell-Kameraterne eier to hytter, Byfjellshytten på Fløien og Fjelltun på Kvamskogen. Byfjellshytten er stort sett åpen hver søndag, mens Fjelltun er mye utleid til bedrifter og skoleklasser, i tillegg til å være flittig brukt av klubbens medlemmer. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Mr. Walker and the Walkmen. Mr. Walker and the Walkmen var en norsk popgruppe med Steinar Fjeld, Ståle Rasmussen og Rolf Graf. Bandet ga ut et musikkalbum med navnet "Walking" som ble utgitt i 1985. Etter denne utgivelsen ble bandet etterhvert oppløst. Walking (album). "Walking" er et musikkalbum med Mr. Walker and the Walkmen, utgitt i 1985. Dette er bandets første og siste plate. Who Do You Think You Are? "Who Do You Think You Are?" er et britisk TV-konsept hvor kjendiser oppdager hvem deres forfedre var via slektsforskning. Serien ble sendt første gang på BBC i 2004, og frem til 2010 har åtte sesonger blitt laget og vist, med normalt over seks millioner seere per program. De to første sesongene ble vist på BBC Two, og ble kanalens mest sette program. Dette første til at resten av sesongene ble vist på BBC One. Who Do You Think You Are? (USA). "Who Do You Think You Are?" er en amerikansk TV-serie basert på det britiske TV-konseptet "Who Do You Think You Are?", hvor kjendiser oppdager hvem deres forfedre var via slektsforskning. Sunnmøre og Nordfjord amt. Sunnmøre og Nordfjord amt var en administrativ enhet (underamt) under Bergen stiftamt, som ble opprettet i 1675 og nedlagt i 1678. Amtet omfattet Sunnmøre og Nordfjord. Christian Lindenow var amtmann og holdt til på Nordfjordeid i Nordfjord. Før opprettelsen var området en del av hovedamtet, og etter nedleggelsen ble det tilbakeført som en del av dette. I 1681 ble området en del av Bergenhus amt under Bergen stiftamt. I 1689 ble Sunnmøre slått sammen med Romsdal og Nordmøre amt til Romsdals amt, som lå under Bergen stiftamt (Sunnmøre) og Trondhjems stiftamt (Nordmøre og Romsdal). «Drottning Ulrika Eleonora» (1719). «Drottning Ulrika Eleonora» er den siste tredekker som var bygd og sjøsatt i Sverige med tre kanondekk, sjøsatt i 1719. Skipet hadde tre kanondekk for tilsammen 84 kanoner. Byggingen startet allerede i 1709 for et linjeskip med seksti kanoner i Karlskronavarvet, Karlskrona under ledelse av skipskonstruktør Charles Sheldon. Karl XII befalte i 1713 at byggingen skulle stoppes til fordel for to store fregatter. Byggingen startet på nytt etter kongens død. Orlogsskipet «Prins Carl Fredrik», en todekker med 64 kanoner og en lengde på 166 svensk fot skulle være mal for det nye skipet, men det kom sterk kritikk fra admiral Klas Sparre om mangler på sitt flaggskip. I de siste årene av den store nordiske krigen ble det sluttet en separatfred mellom Storbritannia og Sverige i bytte mot Bremen-Verden som ble formelt overført til Hannover. I 1714 døde dronning Anne, og kurfyrsten av Hannover overtok den britiske tronen. Den nye kongen Georg I sluttet seg til alliansen mot Karl XII i 1717 og trukket sine britiske undersåtter inn i storpolitikken omkring Østersjøen. Georg I skiftet side etter å ha fått Bremen-Verden, og en sjøekspedisjon som besto av over tjue linjeskip, ble sendt til Østersjøen der disse skulle beskytte de svenske kystene mot russiske aggresjon fram til 1721. Svenskene, blant disse admiral Sparre, var ikke lite imponerte over de britiske krigsskipene man kunne studere på meget nær hold, og deretter sammenligne med deres egne fartøyer. Med denne bakgrunnen var det besluttet at det nye linjeskipet skulle baseres på et britisk linjeskip. HMS «Doretshire», kontreadmiral Hobsons flaggskip, var brukt som forbilde av Sheldon for det nye skipet som ble døpt «Drottning Ulrika Eleonara» etter sjøsettingen den 15. mai 1719. Dette krigsskipet sjøsatt i desember 1694 var en stor todekker med et slett værdekk som et lokk ovenpå det øvre kanondekket, men ble ombygd i 1712 til en høy tredekker med åtti kanoner. Værdekket ble erstattet med et kanondekk for bruk av tyngre kanoner. «Drottning Ulrika Elenoara» var en kort og høy tredekker på bare 168 svensk fot lengde, bekreftet på et bevart maleri. Sara Nesson. Sara Nesson er en amerikansk filmregissør. Nesson begynte i 2007 å filme en dokumentar om amerikanske krigsveteraner som klippet opp uniformene sine for å lage kunst med de. Dette ble filmen "Iraq Paper Scissors". Etter råd fra produsenten Mitchell Blocks lagde hun en kortdokumentar om en av veteranene, Robynn Murray, som hadde posttraumatisk stresslidelse. Resultatet ble "Poster Girl" (2010). Nesson ble nominert til Oscar for beste kortdokumentar for "Poster Girl". Romsdal og Nordmøre amt. Romsdal og Nordmøre amt var en administrativ enhet (underamt) under Trondhjems stiftamt. Amtet ble opprettet i 1671, og omfattet Romsdal og Nordmøre. I 1689 ble det slått sammen med Sunnmøre til Romsdals amt. Karen Goodman. Karen Goodman er en amerikansk regissør og filmprodusent. Sammen med Kirk Simon driver hun Simon & Goodman Picture Company, som produserer dokumentarfilmer. Goodman har blitt nominert til Oscar for beste kortdokumentar fire ganger: "The Children's Storefront" (1988), "Chimps: So Like Us" (1990), "Rehearsing a Dream" (2006), og "Strangers No More" (2010) (der hun også vant). For de tre sistnevnte delte hun nominasjonen med Simon. Kirk Simon. Kirk Simon er en amerikansk regissør og filmprodusent. Sammen med Karen Goodman driver han Simon & Goodman Picture Company, som produserer dokumentarfilmer. Goodman har blitt nominert til Oscar for beste kortdokumentar fire ganger: "Isaac in America: A Journey with Isaac Bashevis Singer" (1986), "Chimps: So Like Us" (1990), "Rehearsing a Dream" (2006), og "Strangers No More" (2010) (da han også vant). For den første delte han nominasjonen med Amram Nowak og for de tre sistnevnte delte han nominasjonen med Goodman. Jennifer Redfearn. Jennifer Redfearn er en amerikansk regissør og filmprodusent. Redfearn har en bachelor i miljøvitenskap fra Wellesley College i 2003, og en mastergrad i journalisme fra Columbia University i 2007. Hun har jobbet i forskjellige funksjoner innen TV-dokumentarproduksjon fra 2004, blant annet for PBS og Discovery Channel. Hennes første uavhengige dokumentar, var kortdokumentaren "Sun Come Up", som omhandlet virkningen global oppvarming har på Carteret-øyene. For denne filmen ble hun nominert til en Oscar for beste kortdokumentar sammen med Tim Metzger. Tim Metzger. Tim Metzger er en amerikansk filmfotograf og filmprodusent. Metzger har vært filmfotograf på flere produksjoner for Discovery Channel og History Channel. Han var fotograf og produsent på "Sun Come Up", en kortdokumentar om virkningen global oppvarming har på Carteret-øyene. For denne filmen ble han nominert til en Oscar for beste kortdokumentar sammen med Jennifer Redfearn. Rollefigurer i Warcraft. Denne artikkelen viser rollefigurer og skapninger i spillet Warcraft. Illidan Stormrage. Illidan Stormrage (også kjent som "Illidan the Betrayer") er en veldig betydningsfull figur i det fiksjonelle World of Warcraft-universet. Han var en framtredende figur i både og utvidelsen "The Frozen Throne", og har i senere tid kommet tilbake i utvidelsen World of Warcraft: The burning Crusade, der han holder til i sitt asyl, The Black Temple i Shadowmoon Valley. Han var, engang, medlem av Alliance-rasen Night Elfs og var av de mest betydningsfulle og berømte frontfigurene til rasen. Han har også med tiden blitt en av de mest populære figurene i World of Warcraft-universet. Ruby Yang. Ruby Yang er en kinesisk/amerikansk Oscar-vinnende filmmaker. Yang lager dokumentarfilmer med temaer hentet fra Kina. Filmene hennes blir vist på HBO og PBS, og hun har vunnet en Oscar, en Emmy og en Alfred I. duPont-Columbia University Award. Sammen med Thomas Lennon har hun laget en trilogi med kortdokumentar om hvordan AIDS påvirker Kina, som en del av deres «Chang Ai Media Project». Filmene er "The Blood of Yingzhou District" (2006), "Tongzhi in Love" (2008), og "The Warriors of Qiugang " (2010). De vant en Oscar for kortdokumentar for den første, og ble nominert til samme pris for den siste. Thomas Lennon. Thomas Lennon er en amerikansk dokumentarfilmskaper. Lennon har lagd filmer vist på TV-kanalene HBO og PBS. For "The Battle Over Citizen Kane", som var en del av serien "The American Experience", ble han nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Sammen med Ruby Yang har han laget en trilogi med kortdokumentar om hvordan AIDS påvirker Kina, som en del av deres «Chang Ai Media Project». Filmene er "The Blood of Yingzhou District" (2006), "Tongzhi in Love" (2008), og "The Warriors of Qiugang " (2010). De vant en Oscar for kortdokumentar for den første, og ble nominert til samme pris for den siste. Sid Grauman. Sidney Patrick Grauman (født 17. mars 1879 i Indianapolis i Indiana, død 5. mars 1950 i Beverly Hills i California) var en amerikansk showmann som laget ett av Sør-Californias mest gjenkjennelige landemerker, Grauman's Chinese Theatre. Han var sønn av David Grauman, som døde i 1921 i Los Angeles i California, og Rosa Goldsmith (1853–1936). Biografi. Grauman var en ikke suksessfull gulleter i Klondike-gullrushet. Han hadde eid kinoer i Alaska og Nord-California, deriblant i San Francisco, før han bygget tre notable kinoer i Los Angeles: Million Dollar Theatre, Egyptian Theatre og til slutt Chinese Theatre, kjent for sin ekstravagante fasadedesign og inngangsparti med kjente personers hånd- og fotavtrykk. Grauman's Chinese Theatre er nå en av de mest besøkte stedene i Sør-California. Grauman døde i Los Angeles den 5. mars 1950. Grauman var velkjent blant de største stjernene i Hollywood, og var regnet som en nær venn hos mange, der i blant Roscoe «Fatty» Arbuckle. Det var i Graumans kontor i Million Dollar Theatre at Arbuckle ringte politiet i San Francisco for å melde seg. Ettermæle. Grauman mottok en Æredsoscar i 1949 for å ha forbedret standarden for filmfremvisning. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6379 Hollywood Blvd. Han er gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale i California. Sid Grauman var en av de 36 opprinnelige grunnleggerne av Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Joseph Schenck. Joseph Michael Schenck (født 25. desember 1878, død 22. oktober 1961) var en lederpioneer som hadde en nøkkelrolle i utviklingen av filmindustrien i USA. Schenck ble født i Rybinsk i Yaroslavl Oblast i Russland i en jødisk familie, han og hans familie – inkludert hans yngre bror Nicholas – emigrerte til New York City i 1893. Han og Nicholas endte til slutt i underholdningsbransjen gjennom New York's Fort George Amusement Park. De så mulighetene, så i 1909 kjøpte brødrene Schenck Palisades Amusement Park og etter dette ble delaktige i den oppstartende filmindustrien som partnere med Marcus Loew. De drev en rekke kinoer. Gjennom denne involveringen i filmbransjen, møtte og giftet Joseph Schenck seg med Norma Talmadge, en av de topp unge stjernene hos Vitagraph Studios. Etter at brødrene skilte lag, flyttet Joseph Schenck til vestkysten hvor det virket som om fremtiden til filmindustrien ville være. Innen noen få år ble den briljante og ambisiøse Schenck gjort til den første presidenten av det nye United Artists. I 1933 inngikk han et partnerskap med Darryl F. Zanuck til å etablere 20th Century Pictures som fusjonerte med Fox Film Corporation i 1935. Som styreformann for det nye 20th Century Fox var han en av de mest mektige og innflydelsesrike personer innen filmindustrien. Under hans tid som formann arbeidet han for å etablere faste rater for dyr som ble brukt til filming, samt mer representative taleroller for kvinner og amerikanere av afrikansk herkomst. Schenck ble tatt for å ha ordnet et betalingsordning for å kjøpe seg ro fra de militante fagforeningene. Han ble dømt for skatteunndragelse og satt i fengsel inntil han ble benådet av USAs president. Etter at han slapp ut, returnerte han til 20th Century Fox, hvor han ble betatt av en ung skuespillerinne ved navn Marilyn Monroe og spilte en nøkkelrolle i lanseringen av hennes karriere. Joseph Schenck var en av grunnleggerne av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. I 1952 fikk han en spesiell Academy Award som en anerkjennelse for hans betydelige bidrag til utviklingen av filmindustrien. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6757 Hollywood Blvd. Joseph Schenck pensjonerte seg i 1957 og kort tid etter fikk et slag som han aldri fullt kom seg etter. Han døde i Los Angeles i 1961 i en alder av 82 og ble gravlagt på Maimonides Cemetery i Brooklyn i New York City. Fugleskittviklere. Fugleskittviklere ("Hedya" spp.) er en artsrik slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 31 arter på verdensbasis, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (de norske artene med vingespenn 15-24 millimeter), grå eller brune og hvite viklere. Som det norske navnet tyder på ligner mange av disse artene på fugleskitt når de sitter i ro. Forvingens indre del er grå eller brun, den ytre delen hvit, der ligner dermed på den hvite pastaen av urinsyre som man oftest ser i fugleskitt. Likheten gir trolig disse artene et betydelig vern mot å bli spist av fugler. Levevis. Larvene utvikler seg blant sammenspundne blader på busker og løvtrær. De fleste artene lever på planter i rosefamilien, men det er også noen som foretrekker trær og busker i vierfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, Nord-Amerika og i Sørøst-Asia. Løvviklere. Løvviklere ("Apotomis" spp.) er en artsrik slekt av sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 50 arter på verdensbasis, 13 av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (de norske artene har vingespenn 13-24 millimeter), mer eller mindre gråaktige viklere. Forvingene har noe avrundet forkant og vanligvis et lyst tverrbånd. Levevis. Larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær, hos de norske artene mest på busker i vierfamilien og bjørkeslekten. Utbredelse. Denne slekten har en holarktisk utbredelse. Argyroploce. "Argyroploce" er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ni arter på verdensbasis, sju av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 12-18 millimeter), vanligvis kontrastrikt tegnede viklere. Levevis. Artene i denne slekten har larver som utvikler seg på urter og dvergbusker, blant andre reinrose, vintergrønn, finnmarkspors og melbær. Disse artene påtreffes helst på heier, myrer og i fjellet. Flere av artene er ganske sjeldne og svært lite er kjent om biologien deres. Utbredelse. Dette er en nordlig gruppe der de fleste av artene bare finnes i nordområdene. Én art finnes så langt sør som Spania og Portugal, de øvrige er mer eller mindre nordlige i Europa, Asia og Nord-Amerika. Alle de kjente artene forekommer i Europa. Vegard Swensen. Vegard Swensen (født 22. oktober 1986) er en norsk skihopper. Han representerer Asker Skiklubb og er med i Lillehammerhopp. Swensen fikk 9. februar 2011 æren av å være den første som hoppet i den nyombygde Vikersundbakken. Gentilly (Val-de-Marne). Gentilly er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 4,1 km fra sentrum av Paris Historie. 1. januar 1860 ble byen Paris utvidet ved at endel nabokommuner ble innlemmet i byen. Ved den anledningen ble omtrent halvparten av kommunen Gentilly innlemmet i Paris og danner nå bydelene Maison-Blanche og Glacière, i det 13. arrondissement i Paris. 13. desember 1896 ble omtrent halvparten av arealet tilhørende Gentilly skilt ut, og ble til kommunen Le Kremlin-Bicêtre, noe som gjør at Gentilly sitter igjen som en svært liten kommune etter tapene av areal i 1860 og 1896. Eksterne lenker. Gentilly Matthew Morrison. Matthew Morrison (født 30. oktober 1978) er en amerikansk skuespiller og sanger. Han er best kjent for å medvirket i diverse oppsetninger på Broadway, inkludert "Hairspray". I Norge er han best kjent for sin rolle som Will Schuester i TV-serien "Glee". For denne rollen har han blitt nominert til både Golden Globe og Emmy, og vunnet en Satellite Award for rollen. Karriere. Matthew Morrison startet sin karriere med en opptreden på Late Show with David Letterman 4. februar 1999 som medlem i det fiktive boybandet Fresh Step, som var satt sammen for programmet. Samme koreografen som hadde koreografien for Fresh Step var også koreograf for Broadway-musikalen Footloose og ga Morrison en rolle i stykket. Pont d’Avignon. Broen Pont Saint-Bénézet (), også kjent som Pont d'Avignon (), er en bro fra middelalderen i byen Avignon i det sørlige Frankrike. Broen strakte seg opprinnelig over Rhône mellom Avignon og Villeneuve-lès-Avignon. Den ble bygget fra 1171 til 1185. Broen hadde en opprinnelig lengde på 900 m, men på grunn av flomskader ble den regelmessig skadet. Etterhvert ble flere av brospennene erstattet med ustabile trestrukturer. Etter en ødeleggende flom i 1668 oppga man å reparere broen, og den ble tatt ut av bruk. Senere har flere brokar blitt ødelagt og i dag gjenstår bare 4 av de opprinnelige 22 brospennene. De elipseformede brospennene som ble tatt i bruk for denne broen var en innovasjon som gjorde det mulig å ha brospenn opp til 35 meters lengde, lenger enn på eldre broer. Også bruken av profilerte brukar og støtteforbygning var en innovasjon. RER A. RER A er en av 5 linjer i systemet av hurtige lokaltog, RER, som gir forbindelse til Frankrikes hovedstad Paris. Linjen dekker området fra Saint-Germain-en-Laye (A1), Cergy Le Haut (A3), og Poissy (A5) i vest, går gjennom hjertet av Paris til Boissy-Saint-Léger (A2) og Marne-la-Vallée – Chessy (A4) i øst. Linja ble innviet 12. desember 1969, er 108,5 km lang med 46 stasjoner og hadde i 2007 mer enn 286 millioner enkeltreiser. Kart som viser RER-systemet, linje A er i rødt Abel-Bet-Ma'aka. a> som nærmer seg Abel-beth-maachah, framstilt som en middelalderridder, og Sjebas hode som blir kastet ned. Abel-Bet-Ma'aka (oversatt til «Abels eng av huset Bet av Maaka») var en by nord i Israel, i området nær Dan og Ijjon, og en del av Naftalis stamme. Forvirringen mellom oldtidsnavnet "Abel", i betydningen «eng», og med "Abel" av senere dato, i betydningen «sorg», ga opphav til en legende om Enoks visjon med engler som er nedtegnet i "Enoks bok". Byen var et sted av betydelig styrke og betydning. Den ble kalt for en «mor i Israel», det vil si en metropolis. Den ble beleiret av den israelittiske krigsherren Joab i hans forfølgelse av Sjeba. En klok kvinne som ikke er nevnt ved navn kom ut fra Abel-Bet-Ma'aka og overbeviste Joab om at hann ikke skulle ødelegge byen da den ikke ønsket å gi ly til Sjeba. Hun fortalte at folket i byen ville drepe Sjeba og kaste hans hode over bymurene. Byen ble også beleiret av Ben-Hadad I fra Aram-Damaskus (i dagens Syria) og deretter av Tiglat-Pileser III av Assyria en gang rundt 734 f.Kr. Det er også andre steder nevnt i den hebraiske Bibelen som er kalt for "Abel-Majim", «eng ved vannene». I dag utgjør det historiske stedet av det moderne Abil eller Abil-el-kamh på en høyde øst for den mindre elven Derdarah som flyter gjennom Huladalen og inn i Jordanelven, rundt 9,5 km vest-nord-vest for Dan. Hordaland Bandykrets. Hordaland Bandykrets er en særkrets for idrettene som sorterer under Norges Bandyforbund (innebandy, bandy og landhockey) i Hordaland. I Hordaland er det innebandy som er den dominerende idretten, men det er også aktivitet innen bandy. Kretsen ble stiftet i 1996. Innen innebandy administrerer kretsen seriespill i 2. og 3. divisjon for Herrer, og 2. divisjon for kvinner. I tillegg arrangeres det turneringer for barn og unge. Daglig leder i Hordaland Bandykrets er Børge Andreassen. Styreleder er Torgeir Myklebust Ådland. Innebandy. 1 Deltar i seriespill for senior 2 Deltar i turneringer for barn og unge Bandy. Bergen Bandyklubb Plumbo (husholdningsartikkel). Plumbo er et merkenavn for et produkt bestående av natriumhydroksid, natriumkarbonat og aluminiumspulver som brukes til åpning av tette rør. Produktet er sterkt etsende og danner ekstremt brannfarlige gasser ved blanding med vann. Plumbo markedsføres også i en flytende variant og en som har gel-konsistens. RER B. RER B er en av 5 linjer i systemet av hurtige lokaltog, RER, som dekker Frankrikes hovedstad Paris. Linja ble innviet 9. desember 1977, er 80 km lang med 47 stasjoner og hadde i 2004 mer enn 165 millioner enkeltreiser. Kart som viser RER-systemet, linje B er i blått RER C. RER C er en av 5 linjer i systemet av hurtige lokaltog, RER, som dekker Frankrikes hovedstad Paris. Linja ble innviet 26. september 1979, er med senere utvidelser 185,6 km lang med 84 stasjoner og har årlig mer enn 140 millioner enkeltreiser. Kart som viser RER-systemet, linje C er i gult RER D. RER A er en av 5 linjer i systemet av hurtige lokaltog, RER, som dekker Frankrikes hovedstad Paris. Linja ble innviet 27. september 1987, er 197 km lang med 59 stasjoner og har årlig mer enn 145 millioner enkeltreiser. Kart som viser RER-systemet, linje D er i grønt RER E. RER E er en av 5 linjer i systemet av hurtige lokaltog, RER, som dekker Frankrikes hovedstad Paris. Linja ble innviet 12. juli 1999, er 52,3 km lang med 21 stasjoner og har årlig mer enn 60 millioner enkeltreiser. Kart som viser RER-systemet, linje E er i lilla Tor Morisse. Tor Kenneth Morisse (født 1947) er en norsk illustratør og tegneserieskaper. Tor Morisse har bodd mange år i Sverige, der han har hatt en mengde tegneoppdrag. Hans første tegninger ble publisert i den svenske barnebladet Kamratposten i 1976. Han har siden illustrert nesten 300 bøker, særlig barnebøker, av forfattere som Lennart Hellsing, Ursula Moray-Williams, Olga Wikström, Marianne Söderbäck, Hans Pettersson, Beverly Nichols, Hans Erik Engqvist, Viktor Dragunskij, Bjørn Rønningen og Frid Ingulstad. Han har også illustrert klassikere for voksne, eventysamlinger og skolebøker, ikke minst en mengde bøker og hefter i matematikkverket «Regnereisen» som ble tatt i bruk i grunnskolen på 1980- og 1990-tallet. Han har også laget egne tegneseriealbum basert på norske folkeeventyr. Morisse har dessuten arbeidet med kunstundervisning, blant annet som gjestelærer ved Konstfack i Stockholm. Flere av de norske barnebøkene han har illustrert, har blitt utgitt på Orion forlag. Tor Morisse har særlig laget humoristiske og uhøytidelige bruksillustrasjoner utført med penn og blekk, eventuelt fargelagt med vannfarger, i en sikker, lett og «munter-frekk» strek. Port Charcot. Port Charcot med varden fra 1904. Port Charcot er en tre kilometer bred bukt på nordsiden av Booth Island på vestkysten av Antarktishalvøya. Bukta ble kartlagt av Jean-Baptiste Charcots første ekspedisjon (1903–05) og er navngitt til minne om hans far, den berømte franske nevrologen Jean-Martin Charcot (1825–93). Charcot benyttet bukta som vinterbase i 1904 for ekspedisjonsskipet «Français». Mannskapet oppførte en steinvarde på stedet, med en trestøtte og plakett med navnene til alle ekspedisjonsmedlemmene. Dette minnesmerket er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Juan Primitivo Próspero Fernández Oreamuno. Juan Primitivo Próspero Fernández Oreamuno var president for Costa Rica i perioden 1882–1885. Fernández studerte filosofi ved Universidad de San Carlos i Guatemala før han begynte på sin militære karriere. Han deltok i militærkuppet som fjernet president Jesús Jiménez fra makten på Costa Rica, i 1870. Han var gift med den ene søsteren til general Tomás Guardia. Oreamuno ble gitt graden generalmajor før han startet sin karriere innen politikken. Han ble valgt til president i 1882 og han forsøkte å underminere kraften som den katolske kirken hadde i landet. Han utviste både jesuittene og biskopen i Costa Rica fra landet, og i 1884 vedtok han flere lover som plasserte alle kirkegårder under statlig kontroll, han innførte sivilt ekteskap og legaliserte skilsmisse. Den mest innflytelsesrike personen innenfor hans regjering var hans svoger, tidligere president José María Castro, som var minister for utenlandske og religiøse anliggender, utdanning, rettferdighet og offentlig bistand. President Fernández døde mens han fremdeles var president. Dette var kort tid etter å ha erklært krig mot Guatemala. Norsk cøliakiforenings ungdom. Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU) er en landsdekkende norsk ungdomsorganisasjon. Organisasjonen jobber for at det skal være så lett som mulig å være ung med cøliaki i Norge. NCFU har om lag 1500 medlemmer og vokser med rundt 10 % hvert år. NCFU er ungdomsorganisasjonen til Norsk cøliakiforening (NCF) og er tilknyttet Unge funksjonshemmede. Historie. NCFU ble startet som Hovedutvalget for ungdom av norsk cøliakiforening. Utvalget koordinerte aktiviteter for ungdomsmedlemmer av NCF. Dette la senere grunnlaget for at NCFU i 2003 ble stiftet som en selvstendig og landsdekkende ungdomsorganisasjon. Siden oppstarten i 2003 har antallet lokallag variert, men for mesteparten av tiden ligger stabilt på mellom 12 og 14 lokallag. Alle lokallagene har geografisk nedslagsområde i ett eller flere fylker. Organisasjonen. NCFU har et mindre sekretariat på tilsammen ett årsverk (pr. februar 2011). Sekretariatet står for den daglige driften av organiassjonen. Resten av arbeidet utføres av et frivillig sentralstyre på syv personer. Styret arrangerer alle sentrale arrangementer, og har ansvar for å følge opp lokallagene i deres arbeid. Grunnverdier. NCFU formidler et bilde av det å ha cøliaki som er positivt vinklet. Organisasjonens kjerneverdier er positivitet, initiativrikhet, selvsikkerhet og kunnskap. Gjennom disse verdiene forsøker organiasjonen å definere hvordan en best kan møte hverdagens utfordinger knyttet til en diagnosen cøliaki. Medlemsblad. Alle medlemmer mottar bladet cøliakinytt (c-nytt) i posten frem ganger i året. Bladet utgis av Norsk cøliakiforening, med egne medlemssider redigert av NCFU. Maskot. NCFUs maskot ble lansert våren 2010. Den har aldri fått noe offisielt navn, men kalles ofte for Totty. Totty reklamerer for medlemskap og arrangementer for NCFU, og opptrer med ulik bekledning i ulike aktiviteter, avhengig av sesongen og arrangementet. Æresmedlemmer. Det er for tiden to æresmedlemmer i NCFU. Valeri Bozjinov. Valeri Bozjinov (født 15. februar 1986 i Gorna Orjakhovitsa) er en bulgarsk fotballspiller som spiller for klubben Sporting Clube de Portugal. Han er kjent for sin kraftfulle venstre fot, godt tempo og øye for mål. Bozjinov flyttet til Malta i en alder av 12 år sammen med sin mor Pepa og stefaren Sasjo Angelov som hadde spilt for det bulgarske landslaget i løpet av 1990-tallet. Bozjinov ble oppdaget i en alder av 14 år mens han spilte for Pietà Hotspurs, og signerte sin kontrakt for rundt 15.000 euro. Han er sammen med den bulgarske sangeren Alisia. De ble kalt stjernepar i Bulgaria i 2006. Han ble far til en sønn i september 2007. Hans sønn ble også gitt navnet Valeri. Den 3. august 2007 ble det rapportert at Bozjinov hadde signert en kontrakt med den engelske klubben Manchester City FC. De hadde blitt enige om en fire-års periode for en ukjent overgangssum avtale. Bozjinov ble utelukket i fem måneder etter å ha fått et kneskade da laget hadde spilt mot Manchester United FC i august 2007. Han kom tilbake i full trening igjen, den 22. januar 2008, og han scoret fem mål under denne kampen. Cydia albipicta. "Cydia albipicta" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er svært lik på tiriltungeglansvikler ("Cydia succedana"). I 2010 ble det oppdaget at noen bestander i indre dalstrøk på Østlandet som ble antatt å være tiriltungeglansviklere, egentlig var "Cydia albipicta". Arten var tidligere bare kjent fra fjellområder i Mellom-Europa. Utseende. En middelsstor, brungrå vikler. Arten lar seg ikke skille fra "Cydia succedana" på ytre utseende alene, men er kanskje jevntover litt lysere og mindre kontrastrikt tegnet enn denne. Forvingen er brungrå med et uregelmessig, skittenhvitt tverrbånd i midten, små, hvite flekker langs framkanten og noen uregelmessige, svarte flekker i vingens ytre del. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten lever på sørvendte, solfylte bakker med lav vegetasjon av urter. Larvenes vertsplante er ukjent, men beslektede arter lever på planter i erteblomstfamilien, for eksempel tiriltunge. De hittil kjente norske eksemplarene er fanget i juni. Utbredelse. Arten er utbredt i høyereliggende områder i Mellom-Europa der den er kjent fra Frankrike, Italia, Sveits, Østerrike og Romania. I Norge er den foreløpig funnet i øvre deler av Gudbrandsdalen og Valdres. Så langt er den ikke funnet noen andre steder i Nord-Europa. Sanshou. Sanshou (kinesisk: 散 手, pinyin: "sǎnshǒu", «frie hender») eller Sanda (kinesisk: 散打, pinyin: "sǎndǎ", «frie kamper») er et kinesisk selvforsvarsystem og en kampsport. Sanshou er sett på som en stil i seg selv, men blir snarere regnet som ett av komponentene i kinesisk kampsport, og er ofte undervist sammen med taolu (former). Som en del av promoteringen av idretten wushu fra kinesiske myndigheter, ble et standard regelsett for sanshou utviklet. Det er om denne standarden at begrepet «Sanshou» vanligvis blir brukt. Denne læreplanen ble utviklet med det kinesiske militære erfaringer i nær rekkevidde og nærkamp med referanse til tradisjonell kinesisk kampkunst. Denne generelle Sanshou varierer i ulike former, som kinesiske myndigheter har utviklet til en versjon for sivile for selvforsvar og som en sport. Sport. Som en sport, er sanshou praktisert i turneringer, normalt sammen med taolu øvelser i wushu konkurranse. Av sikkerhetsmessige grunner er noen teknikker fra selvforsvarsdelen som albueslag, kvelning, og leddlåser ikke er tillatt under turneringer. Konkurrenter kan vinne på knockout eller poeng som er opptjent ved slag og spark til kroppen eller hodet, kaste en motstander, eller når konkurrenten faller av plattformen. Konkurransen blir holdt på en hevet «lei tai» plattform. Utøvere har kun lov til å bryte i noen sekunder. Hvis clinch ikke blir brutt, og hvis ingen lykkes i å kaste motstanderen innen fristen, vil dommeren bryte opp. I USA er konkurranser avholdt enten i bokseringer eller på hevet lei tai-plattformen. Amatørutøvere bruker verneutstyr. «Amatør Sanshou» tillater slag, spark og kast. Hvis regelen er referert til som «San Da», er knær til kropp også tillatt. En konkurranse er avholdt i Kina, kalt «King of Sanda», er holdt i en ring som ligner på en boksering men større i dimensjon. Profesjonelle har ingen verneutstyr unntatt boksehansker, susp, og tannbeskytter, og får lov til å bruke knær (også mot hodet) samt spark, slag og kast. Sanshou har vært omtalt i mange stil-versus-stil konkurranser. Muay Thai er ofte satt opp mot Sanshou sammen med Karate, Kickboxing og Taekwondo. Rudolf er rød på nesen (Prima Vera). «Rudolf er rød på nesen» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på musikkalbumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff studio i Oslo. Prima Vera var neppe klar over følgende historie, da de satte seg ned for å skrive sin tekst: Robert Lewis May hadde fått i oppgave fra sin arbeidsgiver om å skrive en julefortelling i 1939, og resultatet ble "Rudolf er rød på nesen". Da sjefen til May hørte hvilken farge Rudolf skulle ha på nesen, ble denne sjef litt skeptisk siden lesere muligens ville tro at den røde nese var et resultat av fyll. Svogeren til May, Johnny Marks bestemte seg for å lage en sang på samme tema i 1948. Originalen til Gene Autry ble utgitt i 1949. Teksten handler om at Rudolf blir ertet av de andre reinsdyrene på grunn av sin rødfargete nese. Men det forandrer seg fort en julekveld hvor det er tåkete. Da vil julenissen at Rudolf skal fremst i flokken foran sleden og være lederen, siden hans røde nese lyser og skinner opp veien. Prima Veras tekst tar utgangspunkt i det sjefen til Robert May var redd for at leseren/lytteren ville tro, nemlig at rødfargen skyldes fyll. I følge albumomslaget er det barn fra Slemdal skole som sang bak vokalist Tom Mathisen. Men det har også vært ymtet frampå at Anita Skorgan var med som pikestemme. Setningen «det er bare tull» er det Jahn Teigen som tar. Prima Veras versjon ble også utgitt i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD spor 5). På bonus-delen av "Prima Vera (a)live" DVD er det et opptak fra Ridderhallen i Oslo hvor de blant annet fremfører "Rudolf er rød på nesen" iført juledekorative drakter. Det er mest Mathisen og Herodes Falsk som synger, mens Teigen synger «det er bare tull». Etter «Rudolf er rød på nesen», spiller Teigen typisk rhythm & blues komp på en akustisk gitar, mens Mathisen står bak sin makker og griper gitaren slik at han kan få tatt gitarsolo over Teigens komp. Sistnevnte ser ganske morsk og gretten ut på denne fremføringen, og det skyltes det lave taket som han hadde skallet hodet oppi, og nesten mistet bevisstheten. Cydia amplana. "Cydia amplana" er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten har spredt seg nordover i Europa i de senere årene og ble funnet for første gang i Norge i 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-20 millimeter), okerfarget vikler. Forvingen har en stor, lysere flekk ved bakkanten og noen mørkere skråstreker ved spissen. Larven er rød, i motsetning til den beslektede arten eikeglansvikler ("Cydia splendana") som også lever på eikenøtter men har hvite larver. Levevis. Larven utvikler seg i eikenøtter, sjeldnere i hassel- eller bøkenøtter. De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, mot øst til Kaukasus og Syria.Den har spredt seg nordover i Europa og har nylig etablert bestander i Danmark og Skåne. I Norge ble den første gang funnet på Tromøya ved Arendal i 2010. Arten kan vandre en del, så det norske funnet viser ikke nødvendigvis at vi har noen fast bestand av den. Alexander McQueen. Alexander McQueen (født 17. mars 1969 i London, Storbritannia – død 11. februar 2010) var en britisk motedesigner. Han er mest kjent for sin inngående kjennskap til britisk skreddersøm og tendensen til å sidestille kvinnelig styrke og sensualitet med skjørhet. Kolleksjoner er preget av emosjonelle kraft og rå energi, noe som kom gått fram under hans mange provoserende moteshow. Han er også kjent for å ha jobbet som sjefsdesigner i det franske Haute Couture motehuset Givenchy og for å ha grunnlagt sitt eget plateselskap under navnet Alexander McQueen. Hans prestasjoner innen mote ga ham hele fire britiske Designer of the Year Awards (1996, 1997, 2001 og 2003), samt en CFDA's International Designer of the Year-prisen i 2003. Alexander McQueen ble født 17. mars 1969 i London som sønn av den skotske taxisjåføren Ronald og samfunnsfag-læreren Joyce. McQueen var yngst av seks barn. Han vokste opp i en leilighet i et høyhus i byen Stratford. Han tok sin designutdannelse ved Carpenters Road Primary School. Allerede i ung alder begynte han å lage kjoler til sine tre søstre og kunnegjorde tidlig sin intensjon om å bli en motedesigner. McQueen utdannet seg som lærling hos skredderne Anderson & Sheppard, før han begynte hos Gieves & Hawkes. Senere fikk han arbeid hos det motedesignerne Angels og Bermans. Ferdighetene han hadde lært som lærling i Savile Row skaffet ham et rykte i moteverdenen som en ekspert i å skape et ulastelig og skreddersydd utseende. Ved utgangen av 2007 hadde Alexander McQueen flere butikker i London, New York, Los Angeles, Milano og Las Vegas. Flere kjendiser har vist seg offentlig i klær som han har designet. Blant disse kan nevnes Nicole Kidman, Penélope Cruz, Sarah Jessica Parker og Rihanna. Både og Lady Gaga har flere ganger inkorporert Alexander McQueen i sine musikkvideoer. McQueen var åpent homofil og sa at han ble klar over sin seksuelle legning i veldig ung alder. Da han var 18 år gammel fortalte han familien at han var homofil, og etter en kronglete periode, aksepterte familien hans seksualitet. Sommeren 2000, ble McQueen uoffisielt gift med sin partner George Forsyth. Giftermålet skal ha funnet sted på en yacht i n'rheten av Ibiza. Forholdet mellom paret tok slutt året etter, men McQueen og Forsyth hadde fremdeles et nært vennskap etter det. McQueen fikk mye oppmerksomhet etter selvmordet til Isabella Blow i mai 2007. Ryktene ble offentliggjort om at det var en rift i vennskapet mellom McQueen og Blow på tidspunktet for hennes selvmord. McQueen`s død ble kjent på ettermiddagen den 11. februar 2010. Han ble funnet hengt samme morgen i sin garderobe i Green Street i London av sin husholderske Green Street. Ambulansepersonellet som ble tilkalt erklærte ham død på stedet. McQueen døde bare få dager før åpningen av London Fashion Week 2010. McQueen, som led av angst og depressiv lidelse tok en overdose før han hadde hengt seg selv. Han hadde tidligere tatt overdoser flere ganger i mai og juli 2009. Blodprøver tatt etter hans død viste at han hadde et høyt nivå av kokain, sovetabletter og beroligende midler i blodet. Rett før Alexander McQueen`s død hadde han en 80% uferdig høst / vinter kolleksjon som ble presentert i Paris iunder Fashion Week samme år som han døde. Da han døde var McQueen besatt av det hinsidige. Samtlige klær hadde en middelaldersk og/eller religiøst tilsnitt. Farger som gikk igjen var rødt, gull og sølv med detaljerte broderier. I oktober 2012 var åpningen av det som skal være hovedbutikken til Axelander McQueen. Denne er realisert av Sara Burton og David Collins Studio. Anatot. Utsikt mot dagens palestinske by Anata. Anatot (hebraisk:) er navnet på en israelittisk by i oldtiden innenfor området til Benjamins stamme og som tilhørte prestene. Den er hovedsakelig nevnt som fødestedet for profeten Jeremia. Anatot var stor nok til at den hadde mur rundt seg og med en viss styrke, liggende på en bred åsrygg og med utsikt over Jordandalen og den nordlige delen av Dødehavet. Den lå rundt 5 km nordøst for Jerusalem. Moderne forskning ved blant annet Edward Robinson har identifisert den historiske byen med dagens palestinske sted Anata som har rundt 9 600 beboere (2006). Den moderne israelske bosetningen Anatot, også kjent som Almon, på Vestbredden ved Jerusalem, er oppkalt etter den historiske byen. Historisk by. I henhold til den bibelske tradisjonen har Anatot navnet og sin historie ved at den er en av de byene som ble gitt til «Arons etterkommere, prestene». I henhold til "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente): «Fra Benjamins stamme fikk de Gibeon og Geba med beitemarker, Anatot og Almon med beitemarker, i alt fire byer. Til sammen fikk Arons etterkommere, prestene, tretten byer med beitemarker som hørte til.» Ettersom israelittene ikke ofte endret navnene på byene i Kanaan etter at de kom dit, kan navnet på denne byen, Anatot, ha vært avledet fra en kanaanittisk gudinne, ‘Anat, en datter av El i kanaanittisk mytologi. Imidlertid er det også oppgitt som navnet til en israelittisk person i "Første Krønikebok" og "Nehemjas bok". Navnets opprinnelse er således usikkert, men om det er et kvinnenavn, kan det være i betydningen «(ana)ie; kvinne av Tot», eller «hjemmet/hjertet/arnen til Tots kvinne.» Anatot er også nevnt som fødestedet til Abieser fra Anatot, en av kong Davids trofaste tretti, og Jehu, en annen av de tretti. Den er kanskje best som fødestedet til profeten Jeremia. Ikke desto mindre avleverte han en profeti om prøvelser ved sverdet og ved hungersdød for beboerne i Anatot om de gikk imot ham: «De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.» Anatot fikk derimot sine prøvelser og store lidelser fra hæren til Sankerib av Assyria, og kun 128 menn kom tilbake fra det babylonske fangenskap. Opp og ned (Prima Vera). «Opp og ned» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt som åpningsspor 12. oktober 1981 på albumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Originalen heter «Upside Down» og ble utgitt med Diana Ross i juni 1980. Den ble skrevet av Nile Rodgers og Bernard Edwards. Originalteksten handler om en dame som tilgir sin kjære hans sidesprang siden ingen andre menn får henne til å føle det samme slik han får henne til. Prima Veras versjon er det gjestevokalist Øivind Blunck som synger (med kor fra Tom Mathisen og Jahn Teigen) og teksten tar utgangspunkt i hans rolle som Staahl-Pedersen i Herfra til Haglemoen som ble sendt på NRK høsten 1980. Siste episode ble ikke sendt grunnet slakt i avisene og diverse negative synsinger fra TV-publikum. Mot slutten brøler han «Var det noen her som sa noe dritt om Haglemoen, Ned i gjørma!» «Opp og ned» ble også utgitt september 2000 på "Rest of the best vol 2,5". Sigve Indregard. Sigve Indregard er en norsk blogger og politisk kommentator. I perioden 2003- 2004 var Indregard leder i Elevorganisasjonen. Indregard ble i 2010 kåret til norges 3. beste politiske blogger av VG. Indregard er også elev- og lærlingombud i Oslo, og frilanskommentator for Manifest senter for samfunnsanalyse. Indregard blogger om politikk og økonomi, med aktiv bruk av statistikk og tallmateriale. Indregard var redaktør for antologien "Motgift: Akademisk respons på den nye høyreekstremismen" (Oslo: Flamme forlag/Forlaget Manifest, 2012. ISBN 978-82-02-38170-7). Jon Harald Berge. Jon Harald Berge (født 4. mars 1969) er en norsk ultraløper fra Drammen. Han representerer Sturla IF. Berge innehar norgesrekorden i 24-timersløp som lyder på 255.764m (altså snaue 25,6 mil) på 24 timer. Rekorden ble satt i verdensmesterskapet som ble holdt i Brive-la-Gaillarde (Frankrike) 13. mai 2010, noe som holdt til en 7. plass totalt. Ha ble i 2009 utnevnt til årets ultraløper Joinville-le-Pont. Joinville-le-Pont er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 9,4 km fra sentrum av Paris. Historie. Kommunen ble opprettet i 1791 med navnet "La Branche-du-Pont-de-Saint-Maur" ved å skille ut et område fra kommunen Saint-Maur-des-Fossés. Kommunen skiftet navn til Joinville-le-Pont 29. august 1831. Under Ludvig Filip av Frankrike, ble fortet Redoute de Gravelle bygd i kommunen. I 1929 mistet Joinville-le-Pont mer enn en tredjedel av arealet da en del av Bois de Vincennes som hadde tilhørt Joinville-le-Pont ble innlemmet i Paris. Eksterne lenker. Joinville-le-Pont Axel Graatkjær. Axel Graatkjær (også kalt "Axel Sørensen") (født 19. januar 1885 i Velling i Bryrup sogn ved Århus, død 13. november 1969 i Århus) var en dansk filmfotograf. Han var opprinnelig kommet til København for å utdanne seg til musiker, men for å tjene noen penger til å leve for under studiene, tok han et arbeid som billett- og programselger i "Biograf-Theatret". Da tok filminteressen snart fatt i ham. Allerede i begynnelsen av 1906 hadde han tatt opp sin første film – en reportasjefilm. Samme år ble Nordisk Films Kompagni grunnlagt av Ole Olsen, og Axel fikk her en viktig rolle. Han spilte i perioden 1906-1911 inn hovedparten av selskapets filmer. I 1913 ble Axel uenig med Nordisk Film, og tok i stedet imot et tilbud for å filme Asta Nielsens filmer for hennes tyske filmselskap. Axel Graatkjær het opprinnelig "Axel Sørensen", men skiftet navn omkring 1910. Han er også i forskjellige filmer benevnt som "Axel Sørensen Graatkjær", "Axel Graatkjær", "Axel Sörensen", "A. Sørensen", "Axel Graatkjær Sørensen" eller "Axel Sørensen". Jojada (kongetiden). Jojada var yppersteprest i Israel på den tiden Joram, Akasja og Joasj var konger i Judariket. (2. Kongebok kap. 10 og 11; 2. Krønikebok kap. 23 og 24) Jojada var gift med Josjeba, som også kalles Josjabat. Hun var datter av kong Joram, men ikke nødvendigvis av hans kone Atalja. Etter at Jorams sønn Akasja var død, tilrev enkedronningen Atalja seg makten i landet i seks år og forsøkte å drepe alle i kongeætten. Men Jojada og Josjeba skjulte Joasj, den yngste sønnen til Akasja. Til sist sørget Jojada seg for at Joasj ble utropt til konge og Atalja ble drept. Det sies så at Joasj var en god konge hele den tiden Jojada levde, fordi øverstepresten øvde en god innflytelse på ham. Til sist døde Jojada i en alder av 130 år. Man viste ham den spesielle ære å begrave ham sammen med kongene. Men da han var død, begynte kong Joasj å oppføre seg galt. Jojadas sønn Sakarja irettesatte åpenlyst kongens handlemåte. Det førte til at Sakarja ble steinet foran tempelet. Kong Joasj ble til sist myrdet etter å ha blitt såret i et slag. Jojada (persertiden). Jojada var antagelig den fjerde ypperstepresten i Israel etter landflyktigheten. Han var sønn av ypperstepresten Eljasjib. (Nehemja 12: 10, 11, 22) En av sønnene til Jojada hadde giftet seg med en datter av den svikefulle horonitten Sanballat, noe som Nehemja fordømte. (Nehemja 13: 28, 29) Advisory Committee on Antarctic Names. Advisory Committee on Antarctic Names (ACAN eller US-ACAN) er en rådgivende komite under United States Board on Geographic Names som er ansvarlig for å anbefale navn på geografiske objekter i Antarktis. USA anerkjenner ikke territorialkrav i Antarktis, så ACAN tildeler geografiske navn på hele kontinentet – i samråd med andre nasjonale nomenklaturorgan der det er hensiktsmessig. ACAN har publisert retningslinjer for navngiving, basert på rekkefølge på innkomne søknader, egnethet, og i hvilken grad bruk allerede har blitt etablert. Nordic Semiconductor. Nordic Semiconductor (frem til 2004 Nordic VLSI,) er en norsk produsent av integrerte kretser til bruk i trådløsteknologi. Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker). Selskapet med hovedkontor i Trondheim omsatte i 2010 for og hadde et overskudd på Selskapet har i tillegg til Trondheim salgs- og utviklingskontor i Oslo samt rene salgskontorer i San Jose (US), Seoul, Tokyo og Hongkong. I 2010 hadde Nordic Semiconductor totalt Teknologi. I 2004 lanserte Logitech V500 Cordless Notebook Mouse med en brikke fra Nordic Semiconductor. Enda tidligere hadde selskapet levert teknologi til gamepads fra Logitech. Logitech og Microsoft, som sammen lagde 70 % av verdens trådløse mus og tastatur, bestemte seg i 2009 for å bruke selskapets teknologi i nær alle disse. I Tour de France 2010 brukte syklister som Mark Cavendish og Jens Voigt selskapets brikker til overvåking av puls, fart og effekt. Selskapet leverer også radioene i de pipende og strømførende klavene som implementerer det virtuelle gjerdet "NoFence" og holder dyr på beiteområder uten fysiske gjerder. Quaternary Science Reviews. "Quaternary Science Reviews" er et internasjonalt engelskspråklig vitenskapelig fagtidsskrift som dekker alle aspekter av kvartærgeologi. Dette er en tverrfaglig forskningsgren som fokuserer på den geologiske perioden kvartær, den perioden som vi lever i dag og utgjør mist 2,6 millioner av år. Tidsskriftet dekker foruten kvartærgeologi også geologi, geomorfologi, geografi, arkeologi, paleobotanikk, paleontologi og hele skalaen av dateringsteknikker. Tidsskriftet utkommer med 28 utgaver i året. Sjefredaktør per 2011 er Colin V. Murray Wallace. Jeg reiser alene. "Jeg reiser alene" er en norsk dramafilm fra regissert av Stian Kristiansen etter Tore Renbergs roman og manus. Filmen er basert på romanen "Charlotte Isabel Hansen" (2008). Handling. Jarle lever et normalt liv til han får en syv år gammel jente på døra som påstår at hun er hans datter. Da snus livet til Jarle på hodet nok en gang. Om filmen. Filmen hadde premiere 11. februar. Den er oppfølger til Mannen som elsket Yngve og følger Jarle Klepp (Rolf Kristian Larsen) åtte år etter den første filmen. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Velferdstinget i Bergen. Velferdstinget i Bergen er det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Det er en sammenslutning mellom studentdemokratiene til alle utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet samskipnaden. Til sammen sitter det i dag 23 representanter i Velferdstinget. Velferdstinget i Bergen ble stiftet 7. oktober 1997. Formål. Formålet er å gi studentene i Bergen en felles stemme overfor SiB og andre aktører i studentvelferdssaker. Velferdstinget bestemmer fordelingen av den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett. I tillegg velger Velferdstinget halvparten av styremedlemmene i SiB, inkludert leder som har dobbeltstemme. Velferdstinget velger også studentrepresentanter til alle andre råd og utvalg i SiB. Representasjon. De lokale studentdemokratiene tilknyttet SiB bestemmer selv hvem som skal representere de i Velferdstinget. Antallet representanter fra hvert studentdemokrati bestemmes av studenttallet. Alle studenter som er tilknyttet SiB har møte-, tale- og forslagsrett i Velferdstinget, og kan stille til alle verv som Velferdstinget velger til. Utøvende organ. Velferdsstyret er Velferdstingets utøvende organ. Kulturstyret er Velferdstingets utøvende organ i kultursaker. Pavepalasset i Avignon. Pavepalasset i Avignon er en av de største bygningene fra europeisk middelalder. I sin største utstrekning omfattet det 11 000 m². Det ble bygget i to faser, fra 1335–1364, har vegger som er mer enn 5 meter tykke, og ligger på en naturlig klippe som gjør den vanskelig å angripe. Murene som ble bygget av pavene i årene før 1348 er godt bevart. De utgjør ikke spesielt sterke festningsverker, da pavene i stedet satte sin lit til å befeste selve pavepalasset. Etter revolusjonen ble palasset i mange år brukt som militærforlegning, og er nå et museum. Sammen med den romanske katedralen Notre-Dame des Doms d'Avignon og den gamle broen Pont d’Avignon fra 1100-tallet ble palasset innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 Kirkelig historie. I 1303 opprettet pave Bonifatius VIII et universitet i byen, som ble berømt for sine jusstudier. Universitetet var blant Frankrikes beste i dette faget fram til den franske revolusjon. Klemens V valgte i 1309 å bosette seg i Avignon. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80 000 gullgylden. Selv om byen etter at Gregor XI flyttet til Roma i 1377 var sete for flere motpaver tilhørte den Den Hellige Stol fram til 1791, da den ble innlemmet i Frankrike. Da Kirkestaten og de tilhørende pavelige biland ble restituert under Wienerkongressen i 1815, var Avignon blant unntakene – sammen med det omliggende Venaissin forble områder på franske hender. Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til 1377, har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet Francesco Petrarca, som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske humanisten og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å på pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig Katarina av Siena og den svenske Birgitta av Vadstena. Pavens avreise til Roma i 1377 utløste det store vestlige skisma. To motpaver, Klemens (VII) og Benedikt (XIII) hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til Aragon. Etter at skismaet hadde endt ble Avignon styrt av pavelige legater som en del av Pavestatene. Byen var hele tiden truet av franske styrker, som holdt til en en stor garnison i Villeneuve-les-Avignon på den andre siden av elven. Cydia nigricana. Erteglansvikler ("Cydia nigricana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), gråaktig vikler men en matt, silkeaktig glans. Arten mangler påfallende tegninger. Forvingens skjell har lyse spisser så arten har et "melet" utseende. Ved vingespissen er den noen små, hvite, trekantede flekker langs framkanten og et par mer eller mindre tydelige, smale, sølvfargede skråbånd. Levevis. Larvene lever på ulike planter i erteblomstfamilien, som vikker ("Vicia"), erteknapp ("Lathyrus") og erter ("Pisum"). Larvene lever inne i belgene der de spiser på frøene. Den er regnet som et skadedyr på erter. De voksne viklerne flyr fra mai til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt mye av den østligste delen, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. MovieStarPlanet. MovieStarPlanet er en virtuell verden på Internett. Det er et nettspill for barn fra 8-15 år, og passer for både gutter og jenter. I spillet kan man lage filmer, få venner og kjøpe blant annet dyr og klær. Hvis man kjøper seg et dyr på MovieStarPlanet, kan man gi det mat, vaske det og kose med det. Gjør du dette kan den gå opp i level. Det finnes chatte-rom hvor man kan snakke med andre spillere. Noen ganger er det mulig å tjene penger ved hjelp av bonuser på chatten. En stund var det flere som misbrukte tjenesten ved å lage filmer med personer som ser nakne ut, fordi undertøyene hadde samme farge som huden deres. Det er ikke mulig lenger. Limeil-Brévannes. Limeil-Brévannes er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,3 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Limeil-Brévannes Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1955–1960. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1955–1960 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1955 til desember 1959. Mandres-les-Roses. Mandres-les-Roses er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 22,1 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Mandres-les-Roses Franco Sesa. Franco Sesa er en heavy metal-trommeslager. Han var medlem i Celtic Frost fra 2004 til 2008, og deltok på bandets siste musikkalbum, "Monotheist" (2006). Han har også vært medlem i bandene Flattrack og det norske black metal-bandet NunFuckRitual. Marolles-en-Brie (Val-de-Marne). Marolles-en-Brie er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 20,2 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Marolles-en-Brie Ormesson-sur-Marne. Ormesson-sur-Marne er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,1 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Ormesson-sur-Marne Périgny (Val-de-Marne). Périgny er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 23,3 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Périgny Marsha Mason. Marsha Mason (født 3. april 1942 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk skuespiller og regissør. Mason fikk fire Oscar-nominasjoner for beste kvinnelige hovedrolle for sine opptredener i filmene Cinderella Liberty, The Goodbye Girl, Chapter Two og Only When I Laugh. Mason er også kjent for sin ledende i filmen Heartbreak Ridge fra 1986. Marsha og hennes yngre søster, Linda (født 1943), vokste opp på Elmont Lane i Crestwood i Missouri. Mason er utdannet ved Nerinx Hall High School og senere i Webster University, begge i Webster Groves i Missouri. Hun er bosatt i New Mexico, hvor hun eier en gård i Abiquiu som der hun dyrker sertifiserte økologiske urter. På slutten av 1990-tallet, solgte Mason urter til bedrifter både lokalt og regionalt. Marsha Mason har hatt en fremragende karriere innen film og teater. Hun debuterte som skuespiller på Broadway i oppsetningen The Good Doctor i 1973. Kort tid etterpå giftet Mason seg med regissøren for dette stykket. Samme år spilte Mason mot James Caan i 20th Century Fox sin film Cinderella Liberty, som gjorde at hun fikk en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige skuespiller. I 1981 spilte Mason, sammen med Kristy McNichol, James Coco og Joan Hackett i filmatiseringen av Only When I Laugh. Da hennes ekteskap endte i en skilsmisse tapte hennes filmkarriere seg. Imidlertid begynte hennes filmkarriere å ta seg noe opp igjen i 1986 da hun spilte mot Clint Eastwood i filmen Heartbreak Ridge, som var kommersiell suksess som fikk god kritikk fra publikum og filmkritikere. I 1987 regisserte Mason TV-filmen Little Miss Perfect. I 2001 dukket Mason opp i ABC-TV filmen Life with Judy Garland: Me and My Shadows, der hun portretterte Ethel Gumm. Hennes andre TV-arbeider inkluderer gjesteroller i TV-serien Seinfeld, Lipstick Jungle og Army Wives. Mason spilte også i sin egen serie som gikk 1991-1992. I 1997 og 1998 fikk hun en fast rolle i TV-serien Frasier som karakteren Sherry Dempsey. Marsha Mason har for sine skuespiller-prestasjoner blitt tildelt en stjerne på St. Louis Walk of Fame. Sally Kirkland. Sally Kirkland (født 31. oktober 1941) er en amerikansk skuespiller. Kirkland ble oppkalt etter sin mor, Sally Kirkland, som var moteredaktør i Vogue og LIFE Magazine, og hun vokste opp i Philadelphia, Pennsylvania. Hennes far, Frederic McMichael Kirkland, jobbet innen en skrapmetall-virksomhet. Hun var guddatter av skuespilleren Shelley Winters. Kirkland begynte å opptre Off Broadway i 1962, og hun har påstås å ha vært den første skuespilleren som viste seg naken i vanlig teater, i en produksjon av Sweet Eros i 1968. På 1970-tallet hadde hun mindre roller i populære filmer som The Sting, The Way We Were, A Star Is Born og Private Benjamin. Kirkland underviser yoga og meditasjon. Hun er også helseaktivist som taler for kvinner som er blitt skadet av brystimplantater. Hun grunnla Kirkland Institute for Implant Survival Syndrome i august 1998. I oktober 2006 sluttet Kirkland seg til Arun Gandhi, barnebarn av Mahatma Gandhi, og marsjerte for fred i Los Angeles. Le Plessis-Trévise. Le Plessis-Trévise er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 17,4 km fra sentrum av Paris Historie. Kommunen Le Plessis-Trévise ble opprettet 7. juli 1899 ved å skille ut en del av arealet til kommunen La Queue-en-Brie og slå det sammen med en del av arealet til kommunen Chennevières-sur-Marne og en del av arealet til Villiers-sur-Marne. Eksterne lenker. Le Plessis-Trévise Marie-Christine Barrault. Marie-Christine Barrault (født 21. mars 1944 i Paris i Frankrike) er en fransk skuespillerinne, som har spilt i 45 filmer og en rekke TV-produksjoner iløpet av hele hennes karriere som skuespiller. Barrault begynte sin karriere som TV-skuespiller i L'oeuvre i 1967 med serien "Que ferait donc Faber?". Hennes filmdebut var i 1969 med filmen My Night at Maud's (Ma nuit chez Maud). I 1975 opptrådte hun i "Cousin, Cousine," og hun ble med sin opptreden i denne filmen nominert til en Oscar innen kategorien beste kvinnelige skuespiller. Andre filmer hun har vært med i, inkluderer Stardust Memories (1980) og Bonsoir (1994). Hun er niese av skuespillerne Jean-Louis Barrault og Madeleine Renaud. Barraults første ektemann var skuespiller og produsent Daniel Toscan du Plantier, som hun fikk to barn, David og Ariane, sammen med. Hun hadde sitt ekteskap da hun var gift med regissøren Roger Vadim fra 1990. Dette ekteskapet varte frem til han døde av kreft i 2000. Hun fikk ingen barn under sitt andre ekteskap. La Queue-en-Brie. La Queue-en-Brie er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 17,9 km fra sentrum av Paris Historie. 7. juli 1899 ble en del av arealet til La Queue-en-Brie skilt ut og slått sammen med en del av arealet til Chennevières-sur-Marne og en del av arealet til Villiers-sur-Marne og dannet kommunen Le Plessis-Trévise. Eksterne lenker. La Queue-en-Brie Fjernbane nord-syd. Fjernbane nord-syd er en firesporet jernbanestrekning i Berlin. Den ble åpnet i 2006 mellom ringbanen ved Wedding og Südende som del av det såkalte «Pilzkonzept» (soppkonseptet), en ny plan for jernbanetrafikken i Berlin etter gjenforeningen.. Hovedbyggverket langs strekningen er en 3,5 km lang tunnel under Tiergarten, Berlin Hauptbahnhof ligger langs denne tunnelen. Strekningen betjenes av regional- og fjerntrafikk. Cue. Cue er en svensk popgruppe bestående av Niklas Hjulström og Anders Melander. Mest kjent for sin hit "Burnin'" som kom ut i forbindelse med den svenske TV-serien "Glappet" i 1997. I år 2000 kom CD-en "Cue", utgitt av Independent Entertainment Sverige. Rungis. Rungis er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 11,6 km fra sentrum av Paris Matmarkedet. Rungis er kjent for å huse det store engros-markedet for mat for Paris-regionen. Fra det 10. århundre var dette markedet i sentrum i Les Halles, men det ble etter hvert for lite plass og i 1969 ble det flyttet til Rungis. Stedet ble valgt p.g.a. god kommunikasjon både med tog, motorvei og fly (Orly lufthavn). Eksterne lenker. Rungis Saint-Maurice (Val-de-Marne). Saint-Maurice er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 6,8 km fra sentrum av Paris Historie. Opprinnelig het kommunen Charenton-Saint-Maurice, men navnet ble offisielt forenklet til Saint-Maurice i 1842. I 1929 mistet Saint-Maurice halvparten av arealet sitt, da Paris innlemmet Bois de Vincennes i byen. En del av den hadde inntil da tilhørt Saint-Maurice. Eksterne lenker. Saint-Maurice «Et selskab af danske kunstnere i Rom». «Et selskab af danske kunstnere i Rom» er et maleri utført av Constantin Hansen i. Det viser en gruppe danske kunstnere som har samlet seg i et rom og som diskuterer sitt kunstneriske arbeid. Motivet adskiller seg fra andre malerier som fremstiller danske kunstnere fra samme tid, som blant annet «Danske kunstnere i osteriet La Gensola» av Ditlev Blunck hvor motivet er et festlig lag. Som skildring av et ukonvensjonelt samvær mellom likesinnede som diskuterer sitt kall, avspeiler bildet kunstnernes nye selvbevissthet i det kunstdyrkende borgerlige samfunn. Etter å ha fått et reisestipend av Fonden ad usus publicos reiste Hansen til Roma i 1835. To år etter bestilte Kunstforeningen et bilde fra Roma med selvvalgt motiv og «Et selskab af danske kunstnere i Rom» er et resultat av dette. Constantin Hansen gikk grundig til verks da han malte bildet. Han malte studier av hver av kunstnerne som er avbildet og fikk vennen Albert Küchler til å male en studie av ham selv. Kunstnerne på maleriet er fra venstre, Hansen selv, på gulvet ligger Michael Gottlieb Bindesbøll, videre på venstre side følger Martinus Rørbye. Ute på verandaen står fra venstre Wilhelm Marstrand og Albert Küchler med Ditlev Blunck i døråpningen. Jørgen Sonne sitter oppå bordet til høyre og bortenfor han ligger en hund på en stol. Santeny. Santeny er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,8 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Santeny Cydia succedana. Tiriltungeglansvikler ("Cydia succedana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter), gråaktig vikler. Forvingen har et uregelmessig, hvitt tverrbånd (som oftest ikke når framkanten), ellers noen hvite flekker ved forkanten og et par mer eller mindre utydelige, sølvfargede skråstreker ved spissen. Det er ikke mulig å skille sikkert mellom denne arten og "Cydia albipicta" ut fra ytre utseende, man må undersøke kjønnsorganene der det finnes tydelige forskjeller. Tiriltungeglansvikleren er gjerne litt mørkere og mer kontrastrikt farget enn "C. albipicta". Levevis. I Norge lever larvene på tiriltunge ("Lotus corniculatus"). Lenger sør i Europa kan arten også gå på andre planter i erteblomstfamilien, som gyvel ("Cytisus scoparius"), ginst ("Genista") og gulltorn ("Ulex europaeus"). Larven lever inne i belgene og spiser på frøene som modnes der. De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, i hele Europa unntatt den nordøstligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til Troms. Valenton. Valenton er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,1 km fra sentrum av Paris Eksterne lenker. Valenton Knut Torsplass. Knut Torsplass (1843–1928), mest kjent under navnet ”Malena-Knut”, var en felespeller fra grenda Plassen i Alvdal. Han var i lang tid den fremste tradisjonsbæreren innenfor folkemusikken i Alvdal. Musikken hadde han først og fremst lært av sin bestefar Knut Eriksen Strømmen (f. 1786) . Denne Knut er i noen sammenhenger kjent under navnet Malena-Knut eller Gammel-Malena’n og regnes som den første spellemannen som er kjent i Alvdal. Men det er først og fremst hans barnebarn som huskes som spellemann i ettertida. Gammel-Malena’n hadde flere ganger vært ”i felten” i ufredsåra fram mot 1814 og blitt inspirert av nye slåttetradisjoner som han brakte med seg til hjembygda, og som han videreførte til Knut Torsplass. Andre spellemenn i Alvdal som har vært inspirasjonskilder for Knut var Blostrup Kristofferson (”Pilatus-Blostrup”) f. 1787, Erik Måna og Peder Sveien. Knut var mye brukt som spellemann på fester og brylluper i området. Hans repertoar besto stort sett av springleker, som var den mest brukte dansen i området i siste halvdel av 1800-tallet, men det er bevart omtrent 20 polser, en del hallinger og brurmarsjer etter ham som er festet på notepapiret av lektor Ole Ryssdal fra Trondheim som møtte Knut i 1918. Valsen kom i bruk senere i området og er ikke mye representert i Malena-Knuts spill. Hans spill er i flere sammenhenger betegnet som noe alderdommelig med vekt på de gamle spellemannstradisjoner. Villecresnes. Villecresnes er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 20,1 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Villecresnes Villeneuve-le-Roi. Villeneuve-le-Roi er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,7 km fra sentrum av Paris. Orly lufthavn ligger delvis i kommunen. Eksterne lenker. Villeneuve-le-Roi George Derwent Thomson. George Derwent Thomson (født i 1903 i Dulwich, London 3. februar 1987) var en engelsk akademiker, marxistisk filosof som forsket på det irske språket. Thomson studerte klassisk historie ved King's College, Cambridge, der han nådde First Class Honours innen klassisk Tripos og han vant et stipend til Trinity College, Dublin. Ved Trinity College arbeidet han på sin første bok, som omhandlet greske språk. Han ble ansatt som lektor og deretter professor i greske språk ved forskjellige universiteter. Han flyttet tilbake til England i 1934, da han returnerte til King's College, Cambridge, der han holdt forelesninger om gresk. Han ble professor ved Birmingham University i 1936, dette året han sluttet seg til Communist Party of Great Britain. Thomson utviklet en marxistisk tolkning av gresk drama. Thomsen var venn med, og hadde en viktig innflytelse på Alfred Sohn-Rethel og enkelte av hans teorier. Han tilbrakte flere år med å studere språk, historie og kultur. Han opprettholdt en særskilt studie av den nå utdødde samfunnet i Irland, der han oppfattet elementer av overlevende kulturelle resonanser med det historisk samfunnet før utviklingen av privat eiendom som et produksjonsmiddel. Han ble en forkjemper for det irske språket. Da han søkte om en ny stilling som foreleser i gresk i NUI Galway i 1931. Han satt også i kommunistpartiets kulturutvalg på denne tiden. Den kinesiske revolusjonen i 1949 hadde en dyp effekt på ham og førte til uoverensstemmelser mellom ham og det britiske kommunistpartiet, som han etter hvert drev lenger og lenger vekk ifra. Men han mistet aldri helt sin politiske oppfatning. Thomson var medforfatter på to populære verk på marxismen som ble utgitt av China Policy Study Group i begynnelsen av 1970-tallet. Det ene verket var en studie innen revolusjonære dialektikk og ble publisert i 1971, og hans andre publiserte verk omhandlet kapitalisme og vekst og fall i vareproduksjonen (1973). Blackout (Britney Spears-album). "Blackout" er det femte studioalbumet til den amerikanske sangeren Britney Spears. Det ble utgitt av Jive Records den 26. oktober 2007. Spears begynte å jobbe med dette albumet tidlig i februar 2006. David Aaronovitch. David Aaronovitch (Født 8. juli 1954) er en britisk forfatter, kringkaster og journalist. Han er en vanlig spaltist for magasinet The Times, og forfatter av flere bøker, blant disse var "Padling to Jerusalem: A Aquatic Tour of Our Small Country" (2000) og "Voodoo Histories: Conspiracy Theory in Modern History" (2009). Han ble tildelt Orwell-prisen for hans grundige politisk journalistikk i 2001. Aaronovitch er sønn av den kommunistiske og intellektuelle økonomen. Sam Aaronovitch, og bror av skuespilleren Owen Aaronovitch og manusforfatter Ben Aaronovitch. Han ble utdannet ved Gospel Oak Primary School frem til 1965, ved Holloway County 1965-1968 og han studerte ved William Ellis School 1968-1972. Han studerte moderne historie ved Balliol College, Oxford fra oktober 1973 til april 1974. David var i likhet faren hans en kommunist og medlem av Communist Party of Great Britain. Han fullførte sin utdannelse ved University of Manchester, derfra ble han i uteksaminert i 1978 med en øvre grad innen historie. Han arbeidet for en periode for BBC i London som redaktør i 1988. Han begynte på sin karriere innenfor avis-journalistikk i 1995, da han fikk en jobb for avisen The Independent. Gottorfer Codex. Gottorfer Codex er et blomsteratlas på fire bind som Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp (1597–1659), hertug i den gottorpske delen i Slesvig og Holstein fikk utført i årene 1649–1659. De fire bindene inneholder 365 malte blader med mer enn 1200 planter. Samlingen omfatter bruks- og prydplanter. Den viser blant andet salvie, roser, tulipaner og iris. Gottorfer Codex skulle dokumentere og kategorisere den varierte floraen i den barokke Nyværkhave ved Gottorp slott i Schleswig. Blomsterbildene ble utført av maleren Hans Simon Holtzbecker fra Hamburg. Samtlige bilder er malt på pergament med gouachefarver. Holtzbecker arbeidet både i Slesvig og i Hamburg, hvor han fikk tilsendt kasser med blomster å male etter. Arbeidet stoppet da hertug Frederik døde i 1659 og bildene ble oppbevart som løse blader i slottets bibliotek. Etter den store nordiske krig kom verket til Den Kongelige Kobberstiksamling i København. De er innregistrert som «krigsbytte 1749». Richard King. Richard King er en Oscar og BAFTA-vinnende lydredigerer. King vant Oscar og BAFTA for beste lydredigering for ' (2004), og Oscar for beste lydredigering for "The Dark Knight" (2008) og "Inception" (2010). Intimate and Live. "Intimate and Live" er et konsertalbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i 1998. Albumet ble svært vellykket i Australia, og hennes versjon av ABBA-sangen «Dancing Queen» ble ofte spilt på radio. Hun fremførte også sangen under avslutningsseremonien for Sommer-OL 2000 i Sydney. Kay Beauchamp. Kay Beauchamp (født 27. mai 1899 i Somerset, død i januar 1992) var en ledende skikkelse innenfor kommunistpartiet i Storbritannia på 1920-tallet. Hun fullførte en grad innen historie ved University College, London i 1924. Dette året giftet hun seg med bokhandler og bibliograf Graham Pollard, sønn av professor Albert Pollard. Hun ble medlem av Communist Party of Great Britain, hvor hun arbeidet over en lengre periode som sekretær. Hun arbeidet som lærer og var involvert med den britiske kommunistpartiets undervisningsavdeling. I løpet av 1930-og 1940-tallet, jobbet hun tett sammen med Harry Pollitt, som organiserte flere sultemarsjer og solidaritetsarbeid for den spanske borgerkrigen. I 1972 ble hennes første ekteskap oppløst, og hun giftet seg med Tony Gilbert. Hun fortsatte å være aktiv i politikken for resten av livet. Hun døde i 1992, i en alder av 93 år. Etter krigen ble hun valgt inn som et lokal bystyremedlem i Finsbury, Islington. Hun var også ansatt som internasjonal sekretær i kommunistpartiet. I denne rollen gjorde hun en rekke besøk til U-land i Afrika. Hun var involvert i bevegelsen for Colonial Freedom (MCF), som ble grunnlagt i 1954, og jobbet sammen med flere andre kjente kommuniser som f.eks. Kwame Nkrumah og Jomo Kenyatta fra Afrika. Salman Khan. "se også Salman Khan (pedagog)" Salman Khan (født 27. desember 1965 i Indore, Madhya Pradesh i India) er en indisk Bollywoodskuespiller. Hans fult navn er Abdul Rashid Salim Salman Khan. Han har opptråd i over 80 filmer. Han startet sin film karriere i 1988 som hjelpende skuespiller. I 1989 fikk han spille en film der han selv var hovedperson i filmen, den filmen het "Maine Pyaar Kiya" som ble svært popular det året. Han vant pris for "Beste nykommer". I 2004, var han sjuende kjekkeste person i verden. Karriere. Han startet sin film karriere som skuespiller i Biwi Ho To Aisi (1988) og den filmen var en suksess. I 1989, fikk Salman sitt gjennombrudd gjennom filmen Maine Pyaar Kyar som var en stor suksess både i India og verdenover. Han fikk også en del priser som blant annet beste nykommer. Den filmen i dag regnes som beste og mest pouplære filmen i 1980 tallet. Salman har også sunget en del sanger i en rekke Bollywoodfilmer. Han har sunget i filmene som Hello Brother (1999), Chal Mere Bhai (2000), Hello (2008) Han er ikke bare en skuespiller, men også en programleder. Han leder programmene som Dus Ka Dum (indisk versjon av Power of 10) og Bigg Boss (indisk versjon av Big Brother). Han har ledet Dus Ka Dum i to sesonger (1 og 2) og han skal fortsette å være programleder for det programmet. Han har ledet en sesong (sesong 4) av Bigg Boss og det er mulig at han leder også den femte sesongen også. Familie. Han er sønn av Salma Khan and Salim Khan. Faren hans, Salim Khan som var manusforfatter fram til 1980. Salman har to brødrene og to søstre. Arbaaz Khan (43) og Sohail Khan (40) er både skuespiller og filmprodusent. I 2010, ble Arbaaz sitt første film som filmprodusent ble en svært populær film verden over. Sohail på sin side er også filmdirektør og han startet sin karriere så tidlig som i 1997. Han har også jobbet som manusforfatter for en del filmer. De filmene som han har laget til nå har han med sin eldste bror som hovedskuespiller. Ken Ralston. Ken Ralston er en amerikansk Oscar-vinnende spesialeffektmaker. Ralston har jobbet for Cascade Pictures og Industrial Light and Magic, og innehar for tiden stillingen som Senior Visual Effects Supervisor i Sony Pictures Imageworks. David Schaub. David Schaub er en amerikansk spesialeffektmaker. Schaub begynte i Sony Pictures Imageworks i 1995, og er i dag animation director der. Schaub ble nominert til Oscar for beste visuelle effekter for "Alice i Eventyrland" (2010). Anders Olsen (1848–1934). Anders Olsen (født 1848, død 1934) var en norsk salmedikter, lærer og kirkesanger. Han er representert med salmen «Hitinntil Herren har hjulpet så vel» som står som nummer 491 i "Norsk Salmebok". Carey Villegas. Carey Villegas er en amerikansk spesialeffektmaker. Villegas har jobbet med filmeffekter i flere selskaper. Han begynte Editel i Chicago, før han begynte i Digital Domain i Los Angeles i 1995. I 1999 begynte han i Sony Pictures Imageworks som visual effects supervisor, en stilling han fortsatt innehar. Han ble nominert til Oscar for beste visuelle effekter for "Alice i Eventyrland" (2010). Bois de Vincennes. En av sjøene i parken Bois de Vincennes er en park i engelsk landskapsstil øst i Paris. Parken har navn etter den nærliggende kommunen Vincennes. Både Bois de Vincennes og Bois de Boulogne blir ofte ansett for å ikke være en del av Paris, siden de består av ubebodd offentlig eid areal. Rent administrativt er parken en del av 12. arrondissement i Paris. Parken har et areal på 9,947 km², som er nesten tre ganger større enn Central Park i New York, og fire ganger større enn Hyde Park i London. Historie. Opprinnelig var det jaktmarker for de franske kongene, men ble et militært øvingsfelt etter den franske revolusjon. Den ble gjort om til en offentlig park av Napoleon III i 1860. Under Sommer-OL 1900, ble bueskytingskonkurransen avholdt her. Bois de Vincennes ble offisielt overtatt av Paris i 1929 og ble innlemmet i det 12. arrondissement. Trygve Nilsen. Trygve Nilsen (født 1893, død 1973) var en norsk politiker (Ap). Han var Oslos ordfører 1935–1936 og 1936–1940. Nilsen var boligrådmann fra 1945 til 1959. I 1960 fikk han St. Hallvardsmedaljen. Søttenpassingen. "Søttenpassingen" er et musikkalbum med Einar Olav Larsen og Gjermund Larsen, utgitt i 2004. Victoria Benedictsson. Victoria Maria Benedictsson (født Bruzelius 6. mars 1850 i Domme, Sverige, død 23. juli 1888 i København), var en svensk forfatter og dramatiker. Hun skrev sine romaner under pseudonymet Ernst Ahlgren. Foreldrene Thure Bruzelius og hans kone Helena Sophia Dinérus, var gårdbrukere. TFL. TFL var en norsk musikkgruppe som besto av Hans Christian Andersen og Håvard Sylte. TFL var forkortelse av "Tilbake fra Lunch". Bandet ga ut et album med navnet "Ruler - Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch" i 1996 som innholdt coverlåter som «De gærne har det godt», «Den du veit», «Det va'kke min skyld» og «Hun er forelska i lærer'n». Ruler – Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch. "Ruler – Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch" er et musikkalbum med TFL, utgitt i 1996. Dette er duoens debutalbum. German Masters. German Masters er en profesjonell snookerturering. Den er en av de syv rankingtuneringene og spilles i Berlin Turneringen ble spilt mellom 1995 og 1997, da under navnet German Open. I 1998 ble turneringen spilt under navnet German Masters, men var da ikke en rankingturnering. Den ble på nytt arrangert i 2011 og var da igjen blitt rankingturnering. Armada Argentina. Armada Argentina (ARA) (den argentinske marinen) er Argentina sin marine og en av tre forsvarsgrener i landet. Argentinske marinefartøyer bruker skipstypeforkortelsen ARA foran navnet. Trist å være glad (2011-album). "Trist å være glad" er et musikkalbum med deLillos som ble gitt ut 4. mars 2011. Albumet inneholder studioopptak av samme sanger som ble spilt inn i konsertversjon og gitt ut i begrenset opplagt til konsertpublikum under samme navn i desember 2010. Trevor Manuel. Trevor Andrew Manuel (født 31. januar 1956) er en Sør-Afrikansk politiker, som siden 2009 fungerer som statsråd med ansvar for den nasjonale planleggingskommisjonen, i Jacob Zumas regjering. Forut for dette var Manuel finansminister fra 1996- 2009, under presidentperiodene til Nelson Mandela, Thabo Mbeki og Kgalema Motlanthe. Med sine tretten år som finansminister er Manuel en av Sør- Afrikas lengst sittende finansministre. Etter at Jacob Zuma tiltråtte som Sør- Afrikas president, ble Manuel utpekt til å lede den nasjonale planleggingskommisjonen. Lapidarium. Lapidarium (lat. lapis, "stein") er betegnelsen på en samling av steinprodukter som skulpturer, sarkofager, epitafer, milsteiner, gravsteiner etc. som ofte blir utstilt på utgravningsstedet. På tross av den romerske betegnelsen, blir lapidarier ofte sammensatt fra andre epoker. Laurits Tuxen. «Man rejser sig fra bordet» fra 1906 Lauritz Regner Tuxen (født 9. desember 1853, død 21. november 1927) var en dansk maler og professor ved Kunstakademiet. Tuxen slo gjennom på Charlottenborg Forårsudstilling i 1879 med maleriet «Susanne i badet» som han hadde stilt ut på Parissalongen året før. Han ble med i Kunstnernes Frie Studieskoler hvor han ble skolens første leder. Senere malte han mange fyrstebilder på oppdrag samt særlig landskapsbilder. Han var også en pådriver for å få stiftet Skagens Museum. Tuxen var representert på utstillinger i inn-og utland og mottok flere priser, blant dem Eckersbergmedaljen i 1894. Mottaker av Dannebrogordenen. Paul Fischer. Paul Gustav Fischer (født 22. juli 1860, død 5. januar 1934) var en dansk maler. Hans far var malermester og Paul Fischer kom i lære hos han. Han utdannet seg også ved Kunstakademiet uten å fullføre. Motiver fant Fischer i Københavns storbyliv. Han fikk tilnavnet "postkortmaleren" ettersom han primært fremstilte gatelivet og særlig kvinner. Han var en av de første plakatkunstnerne i Danmark. I plakatene sees impulser fra den franske maleren Henri de Toulouse-Lautrec. Takk ska' du ha. "Takk ska' du ha" er et musikkalbum med diverse artister som Bjørn Eidsvåg, The September When, Stavangerensemblet og Vestlandsfanden, utgitt i 1996. Tom Haugvaldstad. Tom Haugvaldstad (født 9. november 1967) er en norsk sanger og låtskriver. Han ga i 2002 ut albumet "Snu deg rondt..." som ble produsert av Jim Jacobsen og Yngve Olsson og er hans hittil eneste plate som soloartist. Hebekk skole. Hebekk skole er en skole som ligger på området Hebekk i Ski kommune. Skolen har adressen Sørjordet 7. Hebekk skole åpnet i 1976 og hadde 40-årsjubileum i 2006. Rektor på skolen er Ingunn Lind Bjørhei. Skolen består av tre bygg. SFO, et hovedbygg og et litt mindre bygg bestående av sløyd, gymsal og 5 klasserom. Snu deg rondt …. "Snu deg rondt..." er et musikkalbum med Tom Haugvaldstad, utgitt i 2002. Dette er hans debutalbum. Siv Langøy. Siv Rigmor Langøy Nå gift med Skeivik(Einar Skeivik) (født 31. mai 1969 i Stavanger) er en norsk musiker, gitarist, produsent og sanger. Hun ga i 2004 ut singelen "Tomorrow" og i 2005 kom hennes debutalbum albumet "Honninghånd", et samarbeid mellom Siv Langøy og Svein Tang Wa og i 2007 kom oppfølgeren "Superhimmel". Den 28. mars 2011 kom det et nytt album, "Reisefølge". Hennes selskap er SIV. Hun har også koret med artistene Hanne Krogh, Jan Toft og Ni liv. Gerda Jensen. Gerda Jensen var en dansk skuespiller og ballettdanser, som medvirket i to stumfilmer i. Barkåker Idrettsforening. Barkåker Idrettsforening (stiftet 17. juli 1917) holder til på Barkåker utenfor Tønsberg. Foreningen er aktiv innen fotball, håndball, allidrett, turn og langrenn. Rekruttering skjer i hovedsak fra nærområdet. Barkåker Idrettsforening har kunstgressbane, gressbane og eget klubbhus med kjøkken, kontor, 2 festsaler, 2 garderober, badstue og lager. Det er anlagt ca 4 km med lysløype. Historie. Barkåker Idrettsforening ble stiftet 17. juli 1917. Den første generalforsamlingen ble holdt 21. februar 1918 på Samhold. Harald Olsen Nauen ble gjenvalgt som formann på dette møtet. I 1919 ble Harald Olsen Nauen æresmedlem. I de første årene var det fotball, ski og delvis friidrett som var foreningens aktiviteter. Krigsårene. På grunn av okkupasjonen og nazistenes forsøk på å få kontroll på alt idretts- og ungdomsarbeidet ble det umulig å fortsette virksomheten som før. På et ekstraordinært møte 1. mars 1942, ledet av viseformann Bjarne Borgersen ble det enstemmig vedtatt å oppløse foreningen. BIF var offisielt oppløst, men styret fortsatte å ivareta foreningens interesser. Kjente utøvere. Morten Kihle, Fotball Superhimmel. "Superhimmel" er et musikkalbum med Siv Langøy, utgitt i 2007. Gustav Lund. Gustav Lund (eller "Gustave Lund") var en dansk skuespiller som medvirket i en rekke stumfilmer i perioden -. Han skal opprinnelig ha vært buktaler. Lund regisserte dessuten en enkelt film og skrev manuskript til en annen. Honningbånd. "Honningbånd" er et musikkalbum med Siv Langøy, utgitt i 2005. Dette er hennes debutalbum. Champions Tour 2011. Champions Tour 2011 er en serie golfturneringer arrangert av PGA-touren for spillere som har fylt 50 år. Søstrene Eikaas. Søstrene Eikaas er en norsk musikkgruppe som består av søstene Kikki, Berit, Hege og Linda. Søsterbandet ga ut sin første plate i 2004. Litt av hvert. "Litt av hvert" er et musikkalbum med Søstrene Eikaas, utgitt i 2004. Dette er søsterbandet debutalbum. Julestemning (Søstrene Eikaas-album). "Julestemning" er et musikkalbum med Søstrene Eikaas, utgitt i 2006. Mot ukjent sted. "Mot ukjent sted" er et musikkalbum med Søstrene Eikaas, utgitt i 2006. Glasshuset. Glasshuset er navnet på den mest sentrale delen av Bodøs gågate som i 1992 fikk en overbygning av glass for å beskytte de som handler mot vær og vind. Glasshuset rommer 75 butikker og spisesteder, og et underjordisk parkeringsanlegg med 300 parkeringsplasser. Inne i glasshuset finnes også kjøpesenteret Koch. Glasshuset er organisert som et sameie av ulike forretningsgårder. Glasshuset er ikke et tradisjonelt kjøpesenter, men en beskyttende atmosfære rundt gågaten i en by med mye kraftig vær. Hacienda. Hvetemølle og teater tilhørende Vicente Gallardo, Hacienda Atequiza, Mexico, 1886. Hacienda er et spansk ord for herregård eller godseiendom. Noen "haciendaer" var plantasjer, gruver, eller endog industrielle fabrikker. Mange "haciendaer" kombinerte disse produktive aktivitetene. Haciendasystemet, som fantes i Argentina, deler av Brasil (hvor de ble kalt "fazenda"), Chile, Mexico og Ny-Granada var et system av store landeiendommer som var et mål i seg selv som et symbol på status. En "hacienda" hadde som målsetning å være selvforsyn med alt, unntatt luksusvarer, som var ment for en håndfull personer i sirkelen rundt stedets "patrón". "Haciendaer" hadde sin opprinnelse i landområder som hovedsakelig ble gitt til conquistadorer. "Hacienda"-systemet kan anses å ha sin opprinnelse i Mexico i 1529, da den spanske kronen ga Hernán Cortés tittelen marki av Oaxacadalen. Med tittelen fulgte et landområde som omfattet hele den nåværende delstaten Morelos, og Cortés ble også gitt en encomienda, som omfattet alle de innfødte som da bodde i området og ga han makt over liv og død over alle i hans domene. I Spansk Amerika ble eieren av en "hacienda" kalt "hacendado" eller "patrón". Resten av befolkningen, med unntak av den lille sirkelen på toppen av "hacienda"-samfunnet, ble kalt "peones", "campesinos" (småbønder), eller ridende arbeidere som blant annet ble kalt "vaqueros" og "gauchos". "Peones" arbeidet på land som tilhørte "patrónen", mens "campesinos" arbeidet på små jordstykker og skyldte en andel til "patrónen". "Patrónen" hadde øverste myndighet og suveren autoritet i alt fra fødsel til død, og det fantes ingen appellrett. 1700-tallets økonomi var hovedsakelig basert på byttehandel, og det var lite penger i sirkulasjon på "haciendaen". Den katolske kirke og dens ordener, spesielt jesuittordenen, ble gitt enorme "hacienda"-eiendommer, og kirkens interesser ble dermed nært knyttet til resten av landeier-klassen. I historien til Mexico og andre latinamerikanske land har dette resultert i fiendtlighet til kirken, inkludert konfiskeringer av kirkens haciendaer samt andre restriksjoner. I Sør-Amerika vedvarte "hacienda"-systemet etter kolonisystemets kollaps først på 1800-tallet. Noen steder, så som Santo Domingo, betød slutten på kolonialismen at de store plantasjeeiendommene ble oppdelt i et mylder av små eiendommer hvor det ble drevet selvbergingsjordbruk, noe som var en revolusjon innen jordbruket. I Argentina og andre steder utviklet det seg en annen, internasjonal, pengebasert økonomi uavhengig av "haciendaene", som sank inn i fattigdom. Men i mesteparten av Latin-Amerika var det gamle landeiersystemet intakt. I Mexico ble "haciendaene" avskaffet ved lov i 1917, under Den meksikanske revolusjon, men rester av systemet påvirker Mexico ennå i dag. I landlige områder legger de mest velstående personene seg til den typiske stilen til de gamle "hacendados", selv om deres velstand i dag kommer fra mere kapitalistiske virksomheter. Haciendaer var mer utbredt i Bolivia fram til revolusjonen i 1952 under Victor Paz Estenssoro, som etablerte et omfattende program for distribuering av landeiendommer som en del av en jordbruksreform. Det var haciendaer i Peru fram til jordbruksreformen (1969) under Juan Velasco Alvarado, som eksproprierte landområder fra hacendadoene og fordelte dem til småbønder. Hacienda-systemet ble også imitert på Filippinene, som var kolonisert av Spania via Mexico i 300 år. Forsøk på å bryte opp haciendasystemet på Filippinene gjennom jordreformlover på andre halvdel av 1900-tallet har vist seg å ha moderat suksess. Kirk Hammerton. Landsbyens kirke, i dag dedikert Johannes Døperen. Landsbyens kirke, datert delvis tilbake til angelsaksisk tid. Kirk Hammerton er en landsby og verdslig sogn i det administrativt distriktet Harrogate i North Yorkshire i England. Landsbyen, som er svært gammel og går tilbake til angelsaksisk tid, ligger i nærheten av elven Nidd (en sidegren av elven Ouse), og ved vegen A59, rundt 16 km vest for byen York. Landsbyen er knyttet til jernbanenettet og tjent, sammen med landsbyen Green Hammerton, av Northern Rail via jernbanestasjonen Hammerton. Historie. Det har vært bosetning i området siden jernalderen, i henhold til nyere arkeologiske undersøkelser. Voller, assosiert med hus, er antagelig eldre enn romersk tid. Husene var sirkelformet og til 10 meter i diameter og det er bevis for at takene ble støttet av stående tømmerstokker, og lagergroper var skåret ned i gulvet. Romerne tok kontroll over dette området av Britannia en gang fra år 70 e.Kr. En romersk veg fra Cattal til Aldborough, stedet for en romersk bosetning, og til York, grenser mot Kirk Hammerton på dens vestlige side. Kirken "Saint John the Baptist's Church", dedikert til Johannes Døperen, en gammel steinkirke, er bygd av grovt tilhugde steiner av alle former og størrelser. Det er «utvilsomt mange deler av den som er opprinnelige [angel]saksisk» fra før 1066 mens det øvrige er rundt 600 år gammel. Ettersom det er få gjenværende kirkebygg fra førnormannisk tid har den angelsaksiske kirken historisk betydning. Landsbyen, som er oppkalt etter landsbykirken, gir også en antatt alder for begge, en gang mellom 500 og 900. Kirk Hammerton er nevnt i "Dommesdagsboken" ("Domesday Book") under sitt daværende navn, "Altera Hanbretone", som betyr «landsby på en ås». Den normanniske opptegnelsen nevner at det var land for seks ploger, en mann ved navn John, vasall av Osbern, har to ploger (med land), og at det er en prest, kirke, og en brønn der, foruten et fiskeri. I henhold til "York Diocesan Register", kirkeregisteret tilhørende erkebiskopen av York av 1541, var landsbykirken opprinnelig dedikert den hellige Quintinus, en helgen fra slutten av 200-tallet, og i henhold senere legender en kristen romer som misjonerte i Gallia. Dette er den eneste kirken som var knyttet til Quintinus. Når kirken ble assosiert til en ny helgen og grunnen for dette er ikke kjent, muligens skjedde det i forbindelse med reformasjonen i England. Kirken ble restaurert i 1834 og på nytt i 1891, og landsbyen hadde tidligere også et kapell siden 1821. Menn fra landsbyen var med og slåss i slaget ved Marston Moor vest for York under den engelske borgerkrigen og som skjedde den 2. juli 1644. De drepte landsbyboerne er gravlagt i kirkegården. En stor herskapsbolig, Kirk Hammerton Hall, ble bygget i 1768, og har formet og vært et midtpunkt for landsbyen siden. Du skal aldri slutte å drømme. "Du skal aldri slutte å drømme" er et musikkalbum med Søstrene Eikaas, utgitt i 2008. Showgirl (album). "Showgirl" er en digital konsertalbum av australske sangeren Kylie Minogue. Det omfatter åtte av Kylies største hits fremført på konsert i London i mai 2005. Den er tilgjengelig for kjøp på 7digital, iTunes og andre digitale butikker rundt om i verden. Sommer hele året! "Sommer hele året!" er et musikkalbum med artister som Vassendgutane, Trøste & Bære, Anne Nørdsti, Scandinavia, Ole Ivars og DumDum Boys, utgitt i 2006. Ivar Bøksle. Ivar Bøksle (født 29. april 1947) er en norsk sanger. Han og lillebroren Eivind Bøksle er kjent som duo, og platedebuterte i 1972 med albumet "Viser fra Sørlandet" og har også utgitt to andre plater gjennom årene. Han har også gitt ut et album med Jens Graasvoll, Dudelidelei i 1992. Han platedebuterte som soloartist i 2001 med "Sange fra min ø" og i 2007 kom albumet "Øen". Han er faren til Helene Bøksle. Skjærgårdsviser. "Skjærgårdsviser" er et musikkalbum med Eivind Bøksle og Ivar Bøksle, utgitt i 1993. Øen (album). "Øen" er et musikkalbum med Ivar Bøksle, utgitt i 2007. Sange fra min ø. "Sange fra min ø" er et musikkalbum med Ivar Bøksle, utgitt i 2001. Dette er hans første plate som soloartist. Dudelidelei. "Dudelidelei" er et musikkalbum med Ivar Bøksle og Jens Graasvoll, utgitt i 1992. Ole Dørje. Ole Dørje (født 10. mars 1960) er en norsk musiker, sanger og låtskriver. Han platedebuterte i 2006 med albumet "Stort øye" og i 2008 kom oppfølger albumet "Sidelangs". Albumet ble produsert av Knut Halmrast. Han har sin utdannelse innen utstillingsarkitektur og markedføring, og har stått for idé og design av flere permanente utstillinger bl.a. Fotballmuseet på Ullevaal stadion i Oslo. Han er utøvende billedkunstner, og driver Soli Brug, tidligere Nord-Europas største sagbruk, ved Ågårdselva i Sarpsborg kommune. På stedet arrangeres to til tre omfattende kunstmønstringer i året, med inviterte kunstnere. Sidelangs. "Sidelangs" er et musikkalbum med Ole Dørje, utgitt i 2008. Afferent nerve. Afferente nerver eller sensoriske nerver er nerveceller som formidler nerveimpulser "til" ryggmargen og hjernen "fra" sanseceller som registrerer tilstanden i og utenfor kroppen. De sensoriske aksonene til disse cellene kalles derfor afferente (tilførende). Stort øye. "Stort øye" er et musikkalbum med Ole Dørje, utgitt i 2006. Dette er hans første plate som soloartist. «Tre Kronor» (1706). «Tre Kronor» var en tredekker som ble ødelagt under Slaget i Køge bukt 4. oktober 1710, det første sjøslaget i Elleveårskrigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Dette skipet var ifølge danske opplysninger utrustet med 96 kanoner da det gikk på grunn på Dragør rev under en uheldig manøvrering utenfor Amager. Ettersom det ikke var mulig å berge «Tre Kronor» med den dansk-norske hovedflåten i nærheten, ble det evakuert og satt i brann sammen med todekkeren «Prinsessan Ulrika Eleonora» på 84 kanoner. «Tre Kronor» var sjøsatt fra sin slipp i Karlskronavarvet den 29. oktober 1706 etter å ha blitt bygd av skipskonstruktør Charles Sheldon som et 86-kanoners linjeskip med tre kanondekk, som kunne ha flere ekstra kanoner ifølge de danske opplysninger. Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Holmestrand og Botne Skøyteklubb ble stiftet 19. desember 1957 og er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter i Holmestrand og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Vestfold idrettskrets, og Norges skøyteforbund gjennom Vestfold skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Holmestrand kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Rekrutteringen skjer i hovedsak fra nærområdet. H&BSK har eget klubbhus på Gullhaug rett ved Gullhaug Idrettspark og Botne skole. Der bruker HBSK-løperne mye av sin tid til å trene om sommeren. Klubbhuset har eget treningsstudio (med dusj og toalett) og møterom med et lite tekjøkken. Arrangementer. Holmestrand og Botne Skøyteklubb har stått som arrangør/vertsarrangør av flere nasjonale mesterskap og internasjonale stevner. 1 måned etter skøytelandskampen var Eric Heiden her og gikk en gnistrende 500m som faktisk fortsatt er gjeldende banerekord på distansen. Senere har andre løpere som Frode Rønning, Kai Arne Engelstad, Claes Bengtsson, Bjørg Eva Jensen, Lasse Sætre og Marthe Sundby vært innom banen på Hvitstein stadion for å pusse litt på banerekordene der. Rumeneren Tibor Kopacz var også innom en tur en vinter for å forberede seg til EM på Skøyter i Oslo tidlig på 80-tallet. Klubben har også arrangert norgesmesterskap på skøyter Home By the C. Home By the C er et norsk rockeband som ble startet i 1989 og oppløst i 1993. De første årene under navnet John & D. Alle bandmedlemmene hadde tidligere spilt i forskjellige lokale gospel/kristen-rockeband, og øvde i indremisjonens gamle lokaler i Bergelandsgata. Etter kort tid ble det flere konserter og gospelnights i distriktet, og bandet ønsket å satse hardt for å få til en platekontrakt. I 1990 ble det inngått en avtale med MTG-productions, og bandet fant Atle Bakken som produsent, som digga musikken. Uheldigvis bodde og jobbet han i Los Angeles, og de gjorde en avtale om 1 måned innspilling i januar 1991. Edmund Rosland byttet ut Oddvar Vik på bass. Hele høsten 1990 jobbet de 4-5 dager i uka i det nye øvingslokalet i Kvernevik, underetasjen på Rema 1000, de brukte mange penger på telefon til Statene for å vise nye ideer, samt for å få til all logistikken. Den 6. januar 1991 reiste bandet til Los Angeles for å spille inn debutalbumet. November samme år ble albumet utgitt og fikk blandede kritikker, men bandet fikk mye TV-opptreden og radiospilling, samt en del bra liveoppdrag, både lokalt og på østlandet, Høydepunktene var gjeste-opptreden i Oslo spektrum med Andrae Coruch, Amnesty-turne, og TV-jobb på "For galleriet". Atle Hundsnes ble fast session-keyboardist og Hilde Solvang, Anne Berit Bryn, Line Sookermany, Sissel Riis og Astrid Kloster Særvoll var blant koristene på live jobbene. I 1992 ble Frode Larsen byttet ut med Bjarte Paul Tjøstheim på trommer. Bandet ble oppløst i 1993. I 2010 ble bandet gjenforent med Frode Larsen på trommer igjen. Home By the C (album). "Home By the C" er et musikkalbum med Home By the C, utgitt i 1991. Dette er bandets første og hittil siste plate. Lee See-young. Lee See-young (født 3. desember 1868 i Seoul, død 19. april 1953 i Pusan) var en sørkoreansk politiker, uavhengighetsaktivist og pegagog. Han var landets visepresident mellom 1948 og 1951. Heungseon Daewongun. Heungseon Daewongun (født 21. desember 1820 i Seoul, død 22. februar 1898 i Seoul) var en koreansk politiker i Kongedømmet Joseon. Han var far til Joseon-kongen Gojong som ble utnevnt til konge 9 år gammel. Heungseon Daewongun regjerte i hans sted i perioden 13. desember 1863 til 31. oktober 1873, da sønnen var blitt gammel nok til å regjere selv. Okuribito. "Okuribito" (japansk: おくりびと – oversatt: «Avganger», engelsk tittel: "Departures") er en japansk film fra 2008, regissert av Yōjirō Takita. Den vant Oscar for beste fremmedspråklige film under den 81. Oscar-utdelingen i februar 2009. I Japan hadde filmen per 12. april 2009 spilt inn over 61 millioner dollar. Handling. Cellisten Daigo Kobayashi (Masahiro Motoki) blir oppsagt fra symfoniorkesteret i Tokyo han spiller for. Med følelsen av å være en annenrangs musiker bestemmer han seg for å flytte tilbake til Sakata, hjembyen sin i nordøst-Japan, sammen med sin kone Mika (Ryōko Hirosue). I Sakata kommer Daigo over en annonse for å «assistere ved avganger». Han går til intervjuet i den tro at det er en jobb innen reisebransjen. Han blir straks tilbudt jobben, og oppdager at den går ut på å preparere lik før kremering. Motvillig aksepterer Daigo tilbudet, men forteller ikke sin kone hva han gjør, bare at han skal uføre en slags seremoni. Daigo fullfører flere oppdrag og opplever takknemlighet fra etterlatte, og får en en følelse av oppfyllelse. Men da Mika finner ut hva han jobber med forlanger hun at han slutter i en slik «motbydelig profesjon». Daigo nekter å slutte, og hun forlater han. Etter noen måneder vender hun tilbake til han, med nyheten om at hun er gravid, og ser ut til å forvente at han skal få seg en annen jobb. Mens Daigo og Mika prøver å ordne opp i tingene får de vite at moren til Daigos venn Yamashita er død. Daigo gjennomfører ritualet med preparering av den døde foran Yamashita, hans familie og Mika, og oppnår respekt fra alle som er til stede. Etter kremeringen går Daigo til elva og finner en liten stein å gi til Mika. Han forteller henne om «steinbokstavene», en historie han ble fortalt av sin far. De blir senere informert at Daigos far er død. Daigo og Mika drar for å se den døde, but han oppdager at han ikke kan gjenkjenne faren. Han blir sint fordi begravelsesfolkene behandler liket skjødesløst, og han stopper dem, men Mika forklarer at hennes mann er en profesjonell. Mens han håndterer den døde finner Daigo i sin fars hånd steinbokstaven han hadde gitt han da han var liten, og han kjenner endelig igjen sin far. Mens han fullfører seremonien presser Daigo varsomt steinbokstaven mot Mikas gravide mage. Produksjon. Filmen er løselig basert på Aoki Shinmons autobiografiske bok "Kistemann: Dagboken til en buddhistisk begravelsesmann" (japansk: 納棺夫日記 – Nōkanfu Nikki. Filmen ble til over en periode på ti år. Motoki oppsøkte et begravelsesbyrå for på egen hånd å skaffe seg førstehåndskunnskap om arbeidet som begravelsesmann, og han lærte seg også å spille cello for den første delen av filmen. Regissøren deltok i begravelsesseremonier for å forstå følelsene til de etterlatte familiene. Selv om døden er gjenstand for en stor seremoni, slik det er vist i denne filmen, så er det også et sterkt tabu-belagt emne i Japan, så regissøren var bekymret for hvordan filmen ville bli mottatt, og forventet ikke en kommersiell suksess. Aftenlandet (band). Aftenlandet var en norsk folkemusikkinspirert visepopgruppe dannet i 1996 i Bergen sv Sven Erik Vaksdal. Aftenlandet var satt sammen av etablerte musikere fra Vestlandet. Besetningen på de to første platene var Vaksdal, Astrid Kloster Særvoll, Mats Grønner, Halvor Folgerø, Tor Bjarne Bjelland og Aage Vaksdal. Blant annet kan nevnes at gitarist Grønner hadde bakgrunn fra en rekke konstellasjoner og spilte parallelt med Chocolate Overdose og Unge Frustrerte Menn. I 1997 platedebuterte de med albumet "Aftenlandet". I 1999 tok Aage Vaksdal en pause fra bandet og hans erstatter ble Atle Halstensen. Aage Vaksdal var tilbake da den fjerde plata ble innspilt. Bandet ble oppløst i 2004. Aftenlandet (album). "Aftenlandet" er et musikkalbum med Aftenlandet, utgitt i 1997. Dette er bandets debutalbum. Morgon i mai. "Morgon i mai" er et musikkalbum med Aftenlandet, utgitt i 1998. God morgen høst. "God morgen høst" er et musikkalbum med Aftenlandet, utgitt i 2000. Celypha. "Celypha" er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Medlemmene i denne slekten ble tidligere regnet til den dengang svært artsrike slekten "Olethreutes", og blir fortsatt noen ganger regnet til "Phiaris". Det er beskrevet 26 arter på verdensbasis, 10 av dem er funnet i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 12-20 millimeter), vanligvis kontrastrikt tegnede viklere. Forvingene er oftest grå eller brunlige med to lysere tverrbånd, det ytre av disse danner ofte en "Y". Levevis. Artene i denne slekten har et vidt spekter av levevis. Noen arter, for eksempel olivenprydvikler ("Celypha lacunana"), er generalister som kan bruke et vidt spekter av næringsplanter. En gruppe av arter, blant andre sveveprydvikler ("Celypha rurestrana"), lever på røttene av planter i kurvplantefamilien. Det finnes også arter som lever på litt uvanlige næringsplanter til viklere å være, for eksempel sneller (snelleprydvikler, "Celypha tiedemanniana") og moser. Ingen av disse artene er regnet som betydelige skadedyr. Utbredelse. Denne slekten har en holarktisk utbredelse. Det beste fra aftenlandet. "Det beste fra aftenlandet" er et samlealbum med Aftenlandet, utgitt i 2005. Atle Halstensen. Atle Halstensen (født 21. desember 1967) er en norsk pianist og komponist. Han er utdannet fra Griegakademiet i Bergen, Norges musikkhøgskole og Sweelinck Music Conservatory i Amsterdam. Han er en av Norges ledende komponister og musikalske ledere knyttet til scene- og teatermusikk. Halstensen har vært musikalsk ansvarlig for Spellemannprisen siden 2003. Han er også musikalsk ansvarlig for Peer Gynt-stemnet på Gålå/Vinstra. Komponistvirksomhet. Blant Halstensens komposisjoner er "The Evolving European" for Bergen filharmoniske orkester med Henning Kraggerud som fiolinsolist. Han har også komponert musikken til filmen som går på Nordkapp-platået i kinoen der, og til cd-utgivelsen "Musikalske Landskap" sammen med Ole Edvard Antonsen. Scenemusikk. Halstensen komponerte musikken til åpningsforestillingen ved Ibsen-jubileet 2006: "Verdensborgeren" (Peer Gynt). Videre har han komponert musikken til flere helaftens teateroppsetninger. Han står bak musikken til forestillingene "Jesus Christ Superstar" (Hank Von Helvete/Det norske teatret), "Jungelboka 2099" (Det norske teatret), "Les Miserables" (Oslo Nye Teater), "Spellemann på Taket" (Oslo Nye Teater), "Singin in the Rain" (Oslo Nye Teater), "Elektra" (Centraltheatret), "Carmen" (Rogaland teater), "Peder Påske" (Den Nationale Scene), "Heksene" (Det norske teatret), "Next To Normal" (Det norske teatret), "Jul i Blåfjell" (Folketeateret), "Trollkoden" (Peer Gynt AS), "Lang dags ferd mot natt" (Teatret Vårt i Molde), "På 'an igjen" (Den Nationale Scene), "Norraførr" (Nordland teater), "Den Hemmelege Hagen" (Det norske teatret), "Vi har så korte armar" (Det norske teatret). Annet. Atle Halstensen samarbeider tett med Kammersymphonie Berlin og har skrevet flere bestillingsverk til denne sinfoniettabesetningen under ledelse av Jürgen Bruns. Samarbeid med andre artister. Halstensen er kjent som pianist for Trond-Viggo Torgersen, og han har samarbeidet med andre norske artister som Ole Edvard Antonsen, Christine Guldbrandsen, Rein Alexander, Karoline Krüger, Aftenlandet, Frode Alnæs, Solveig Kringlebotn, Sissel Kyrkjebø, og Tor Endresen. Og med Göran Fristorp. Plateutgivelser. I tillegg til album med egenkomponert musikk, har Halstensen utgitt album med Katia Cardenal, Karoline Krüger og to album med Per Brochmann. Hjemstavn. "Hjemstavn" er et musikkalbum med Per Brochmann og Atle Halstensen, utgitt i 1991. Brochmann – Halstensen. "Brochmann – Halstensen" er et musikkalbum av Atle Halstensen og Per Brochmann, utgitt i 1989. Dette er duoens debutalbum. Phiaris. "Phiaris" er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Medlemmene i denne slekten ble tidligere regnet til den dengang svært artsrike slekten "Olethreutes". Det er beskrevet 36 arter på verdensbasis, 10 av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store, kontrastrikt fargede viklere. Forvingens grunnfarge er ofte rødlig brun, noen ganger purpuraktig, med mer eller mindre tydelige, lyse tverrbånd. Levevis. Artene kan påtreffes i mange ulike miljøer, både i skog, på heier og på myrer, sjeldnere i menneskeskapte habitater. En del arter er knyttet til busker i lyngfamilien. Ellers er biologien dårlig kjent for flere av de norske artene. Utbredelse. Denne slekten har en holarktisk utbredelse. Skjønnheten og udyret (1991). "Skjønnheten og Udyret" (originaltittel: "Beauty and the Beast") er en amerikansk animert musikalfilm fra 1991, produsert av Walt Disney Animation Studios og utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på eventyret "La Belle et la Bête" av Jeanne-Marie Le Prince de Beaumont og henter inspirasjon fra filmen fra 1946 ved samme navn. Filmen er Disneys 30. klassiker. Filmens handling. Filmen starter med at en gammel dame søker en natts husly hos en prins, og tilbyr ham en rose som vederlag. Prinsen avviser den gamle konen grunnet hennes utseende. Konen råder prinsen til å ikke kun se på det ytre, siden skjønnhet kommer innenifra. Når hun på nytt blir avvist, forvandler hun seg selv om til en vakker, ung dame. Prinsen ber om tilgivelse, men dette er for sent, siden kvinnen nå har sett at det ikke finnes noe kjærlighet i denne mannen. Som straff forvandler hun prinsen om til et udyr som må få oppleve ekte kjærlighet innen sin 21. fødselsdag for at trolldommen skal bli brudt. Han forskanser seg i slottet (med tekopper, klokker og andre gjenstander som kan prate), og en rose i et glassmonter, og et speil som kan se omverdnen. Rosen er forøvrig den samme som konen tilbød ved overnatting, og rosen visner etterhvert som hans 21. fødselsdag nærmer seg. Belle er en vakker kvinne som blir kurtisert av en kjekkas ved navn Gaston. En dag blir hennes far tatt til fange av udyret, og hun tilbyr seg å bytte plass med ham i slottet mot at faren kan slippes fri. Udyret sier at det er greit, så lenge hun vil bli i slottet for alltid. Udyret skjønner at Belle er hans sjanse til å få brutt trolldommen, og alle husredskapene bidrar i hans oppdrag: Å få Belle til å forelske seg i udyret, og at udyret forelsker seg i Belle. En dag Belle forsøker å rømme fra slottet, blir hun angrepet av to ulver. Udyret kommer til unnsetning og redder henne, men blir bitt stygt av ulvene. Belle bringer ham hjem til slottet og steller ham. Etterhvert utvikles det et vennskap mellom dem. Når Belle en dag i en vakker gul ballkjole spiser middag med udyret, og de danser sammen i ballsalen, oppstår kjærligheten litt etter litt. En dag får Belle bruke det magiske speilet, og hun ser da faren sin kjempe for livet i skogen. Udyret slipper henne fri, og lar henne dra for å redde faren. Hun får med seg det magiske speilet. Gaston kommer og angriper udyret, og Belle ser dette i speilet. Mens udyret holder på å dø, kommer Belle. Hun hvisker at hun elsker ham akkurat før det siste bladet av rosen i glassmonteret dette av. Trolldommen blir brutt, og udyret forvandles til en vakker prins foran øynene på Belle. Filmen avsluttes i en stor gledesfest hvor alle danser sammen i ballsalen. Oscar. Under den 64. Oscar-utdelingen vant Alan Menken og Howard Ashmans sang «Beauty and the Beast» statuetten i kategorien Oscar for beste sang, mens Menkens filmmusikk vant prisen for beste originalmusikk. To andre sanger fra samme komponister ble nominert til Oscar for beste sang, nemlig «Belle» og «Be Our Guest». Filmen var den første filmen noensinne som ble nominert for tre sanger, noe som senere kun har blitt gjentatt av "Løvenes Konge" (1994), "Dreamgirls" (2006) og "Eventyr i New York" (2007). Etter dette ble reglene for Oscar-nominasjonene endret slik at en film etter 2008 kun kan bli nominert med to sanger i denne kategorien. Filmen ble i tillegg nominert til Oscar for beste lyd og Oscar for beste film. Dette var den første gangen en animasjonsfilm ble nominert i den gjeveste kategorien som beste film. Først da denne kategorien ble utvidet til å kunne inneholde 10 nominerte, ble den neste animasjonsfilmen nominert til beste film, da "Se opp" ble nominert i 2010. Golden Globe. "Skjønnheten og udyret" var den første animerte filmen til å vinne en Golden Globe for beste film (musikal eller komedie). Dette har senere blitt gjentatt av "Løvenes Konge" og "Toy Story 2". Cydia duplicana. Einerglansvikler ("Cydia duplicana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-19 millimeter), brun vikler. Forvingen har en smal, kommaformet, hvit flekk ved bakkanten, i den ytre delen to sølvfargede tverrstriper som danner en "V", og ved framkanten 4-5 hvite tverrflekker. Bakvingen er samme farge som forvingens bunnfarge. Levevis. Larvene lever i barken på einer ("Juniperus communis"), av og til også på andre bartrær. De lever på steder der busken har blitt skadet ved soppangrep eller mekanisk skade og det har flytt ut kvae. De voksne viklerne flyr fra mai til juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, most øst til Romania, og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet over hele landet og er kanskje den vanligste arten i slekten "Cydia". Operasjon Mincemeat. Operasjon Mincemeat (norsk; "kjøttdeig") var et britisk narrespill under annen verdenskrig for å lede aksemaktenes oppmerksomhet bort fra Sicilia som et første steg på et felttog i Italia, etter at felttoget i Nord-Afrika var vunnet. Operasjonen var hoveddel av den større avledningsplanen «"operasjon Barclay"», og hjalp de vestallierte med å overbevise den tyske overkommandoen om at hovedplanene var å invadere Sardinia eller Korsika for et videre angrep på Italia, Kreta som springbrett for et angrep på det greske fastlandet, eller Hellas direkte, og at en eventuell invasjon på Sicilia bare ville være en avledningsmanøver. Den ble gjennomført ved å gi tyskerne tilgang til «topphemmelige dokumenter», plantet på et lik som drev i land på en strand ved Punta Umbria i den spanske provinsen Huelva. Bakgrunn. Etter at Nord-Afrika var vunnet av de allierte, var et naturlig steg i fortsettelse av krigen å bruke de store styrkene og deres materiell i Tunisia til å angripe andre steder i Middelhavet. Det ville være å foretrekke fremfor å overføre styrkene til Storbritannia forut for en invasjon av Nordvest-Europa. Selv med denne overføringen krevde det ytterligere oppbygging av styrkene og mer materiell i England før de var klare for en invasjon, blant annet trengte man en god del flere landgangsbåter. Amerikansk krigsproduksjon var nå så stor at en stadig strøm av nytt materiell overført med atlanterhavskonvoiene til England var å foretrekke fremfor å risikere skip, menn og materiell på en farefull ferd gjennom Middelhavet og opp gjennom Atlanteren, forbi jaktende tyske ubåter fra franske havner. Amerikanerne ønsket ikke at et videre felttog i Middelhavet skulle gå på bekostning av en invasjon i Frankrike, men innså at uansett måtte Sicilia sikres for å trygge skipsledene i Middelhavet mot fly- og flåteangrep, og en invasjon av Sicilia var slik ikke til å unngå. Da det var antatt at aksemaktene forventet en slik invasjon, med en påfølgende invasjon av Italia, trengte man å prøve å forvirre dem ved å gi inntrykk at man ville gå til angrep andre steder i Middelhavet, enten ved at Sardinia ville bli brukt som utgangspunkt for en landgang i Italia, eller endog Korsika, eller at angrepet ville skje mot Hellas, med en mulig invasjon av Kreta som første steg. «Operasjon Mincemeat» ble dermed hoveddelen i planen om å villede aksemaktene, hvor også økt radiotrafikk i Egypt, en økning av flåte- og flyoperasjoner i det østlige Middelhav og fiktiv radiotrafikk med hint om troppebevegelser og mulige landgangssteder inngikk. Kilder. Mincemeat Un-American Activities Committee. Un-American Activities Committee (HCUA) eller House Un-American Activities Committee (HUAC) eksisterte mellom 1938 og 1975. Dette var en granskingskommisjon som ble opprettet av Representantenes hus i USA. I 1969, endret representantenes hus komiteens navn til "House Committee of Internal Security". Da de avskaffet hele komiteen i 1975 etter 37 års omfattende aktivitet, ble alle gruppens funksjoner istedet overført til den amerikanske justiskomiteen som også var en del av Representantenes hus. Komiteens anti-kommunistiske undersøkelser blir ofte forvekslet med de samme etterforskningene og høringene som ble gjennomført av senatorJoseph McCarthy. McCarthy, som var en amerikansk senator, hadde ingen direkte befatning med denne komiteen. McCarthy ledet undersøkelser angående kommunisme og anti-amerikanske meninger av en gruppe som ble ledet av det amerikanske Senatet. Denne gruppen undersøkte også tyske, så vel som bolsjevikiske elementer som fantes innenfor USAs grenser. Komiteen var opprinnelig opptatt med å undersøke pro-tyske følelser i den amerikanske brennevin-industrien. Etter den første verdenskrig ble den tyske trusselen kraftig forminsket. Fra og med november 1918 begynte komiteen å undersøke den kommunistiske bolsjevismen. Bolsjevismen hadde dukket opp som en trussel etter den russiske revolusjonen i 1917. Utvalgets høring når det gjaldt bolsjevikisk propaganda, ble gjennomført fra 11. februar til 10. mars 1919, og hadde en avgjørende rolle i å konstruere et bilde av en radikal trussel mot USA under mellomkrigstiden. Kongressmann Hamilton Fish III, som var en glødende anti-kommunist. Han foreslo den 5. mai 1930 å opprette en komité for å etterforske kommunistiske aktiviteter i USA. Dette resulterte i en komite, kjent som Fish-komiteen, som foretok flere omfattende undersøkelser av mennesker og organisasjoner som mistenkes for å være involvert med eller støtte kommunistiske og anti-amerikanske aktiviteter i USA. Blant denne komiteens mål var blant annet American Civil Liberties Union og den kommunistiske presidentkandidaten William Z. Foster. Utvalget anbefalte å gi USAs Department of Justice mer myndighet for å undersøke amerikanske kommunister og anti-amerikanske tendenser, og de anmodet om styrking av lover om innvandring og deportasjon som skulle holde kommunistene ut av USA. Fra 1934 til 1937, var et nytt utvalg kjent som McCormack-Dickstein komiteen. autorisert til å etterforske nazistisk propaganda og visse andre propaganda-aktiviteter. Komiteen ble ledet av John W. McCormack og Samuel Dickstein, som holdt offentlige og private høringer i seks byer, de avhørte hundrevis av vitner og samlet inn vitnesbyrd som fylte over 4300 sider. Mandatet deres var å få «informasjon om hvordan utenlandsk samfunnsnedbrytende propaganda kom seg inn i USA og hvordan anti-amerikanske organisasjoner klarte å spre dette innenfor USAs grenser». I 1946, vurderte utvalget å åpne en etterforskning av den høyreekstreme organisasjonen Ku Klux Klan, men de bestemte seg for ikke å gjøre dette fordi KKK ble regnet som en gammel amerikansk institusjon, og de regnet det derfor som usannsynlig at de hadde kommunistiske tendenser. I stedet for å undersøke Klanen, konsentrerte HUAC seg om å undersøke muligheten for at det amerikanske kommunistpartiet hadde infiltrert Works Progress Administration, inkludert deres prosjekter Federal Theatre Project og Federal Writers 'Project. I perioden 1965-1966, derimot, gjennomføre komiteen likevel en gransking av Ku Klux Klan sine aktiviteter, under ledelse av styreleder Edwin Willis. Komiteen gjennomførte også en kort undersøkelse av interneringen av japanske amerikanere som bodde på vestkysten under den andre verdenskrig. Undersøkelsen var først og fremst opptatt av sikkerheten rundt leirene, japanske ungdomsgjenger som angivelig opererte inne i leirene, spørsmål angående matforsyningen til de internerte, og utslipp av de internerte japanerne. Med få unntak var alle medlemmene av komiteen støttende til interneringen under krigen. I 1947 holdt komiteen det gående med høringer som gikk over 9 dager, av påståtte kommunistisk propaganda og innflytelse i filmbransjen i Hollywood. De som nektet å svare på spørsmålene om kommunisme fra komiteen ble anklaget for å vise forakt for Kongressen og de ble derfor svartelistet av hele den amerikanske filmindustrien. Til slutt, var mer enn 300 artister, inkludert styremedlemmer, kommentatorer på radio, skuespillere og spesielt manusforfattere, boikottet av studioene. Enkelte skuespillere, slik som Charlie Chaplin, forlot USA for å finne arbeid og bosted i andre land. Andre fortsatte å skrive men enten under pseudonym eller de brukte navnene på kollegaer. Bare om lag ti prosent av de som ble svartelistet av bransjen lykkes med gjenoppbyggingen av en karriere innen den amerikanske underholdningsindustrien senere i livet. I kjølvannet av senator McCarthy`s undergang, begynte HUAC en gradvis nedgang fra slutten av 1950-tallet. I 1959 ble denne komiteen fordømt av tidligere president Harry S. Truman som uttalte at organisasjonen var «den mest u-amerikanske ting som finnes i USA i dag». I mai 1960 holdt komiteen flere høringer i San Francisco City Hall som førte til det beryktede "opprøret" den 13. mai, da byens polititjenestemenn brann-spylte protesterende studenter fra UC Berkeley, Stanford, og andre lokale høyskoler. Flere av studentene ble alvorlig skadet på grunn av politiets røffe behandling. Johannes Fønss. Johannes Fønss (født 16. januar 1884 i Århus, død 16. desember 1964 i København) var en dansk operasanger, operaleder, operaregissør og skuespiller. Han var bror av Aage Fønss og Olaf Fønss. Han gifte seg i 1907 med Dagmar Halberg og i 1940 med operasangerinnen Dorothy Larsen. Johannes Fønss var far til skuespilleren Mime Fønss og Jørgen Fønss. Fønss tok eksamen artium i 1901 og fortsatte deretter med studier i sang. Han debuterte som operasanger ved Det Kongelige Teater i 1905. Han var engasjert ved Covent Garden 1910-1914 i Wagner-roller, ved operaen i Frankfurt 1912-1917,og også ved operaen i Mannheim dessuten gjestespilte han på mange andre europeiske scener. Han ble leder for og regissør ved operaen ved Det Kongelige Teater i 1929 og arbeidet der fram til 1957. Han debuterte på film i stumfilmen "Afgrunden" 1910 og medvirket dessuten bare i en lydfilm. Gamle Hansens Polly. «Gamle Hansens Polly» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 12. oktober 1981 på albumet "Den 5te". Sangen ble innspilt 24.–27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. «Mr. Slaters' Parrot» er originaltittelen og ble utgitt av Bonzo Dog Band på deres album "Keynsham" i november 1969. Gruppens medlem Vivian Stanshall både skrev og sang låten. Teksten handler om en papegøye som hilser i tide og utide. Johnny Morris blir nevnt, han var en hallomann for BBC. Prima Veras tekst tar for seg en papegøyen Polly som de mener burde hatt en jobb på Stortinget siden man der ikke trenger flere kvalifikasjoner enn å si «hallo». Tom Mathisen synger og Jahn Teigen har rollen som Polly. Begge de to synger «trallala»-sekvensene sammen. For å illustere hvor irriterende Polly er, blir opptaket skrudd helt ned to ganger for så å komme tilbake igjen, slik at lytterne skal tro at det har gått lang tid mellom hver sekvens. Mot slutten høres et skudd og Polly blir plutselig stille. «Gamle Hansens Polly» ble også utgitt i januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 31), og i juni 1999 på "Prima Vera Show" (bonus CD spor 24). Sølvi Helen Hopland. Sølvi Helen Hopland (født 5. mai 1966) er en norsk sanger, bosatt i Deknepollen i Vågsøy. Hun platedebuterte i 1996 med debutalbumet "Flyg lavt over livet". Timothy Allen. Timothy Allen (født 1971 i Tonbridge, Kent) er en engelsk fotojournalist best kjent for sin reportasje- og etnografiske fotografering. Allen vokste opp Tonbridge, og etter å ha blitt uteksaminert fra Leeds University bodde han i Indonesia på 1990-tallet. Han var fotograf for "The Independent" fra 1999-2006, og i løpet av den tiden mottok han mange priser for sin fotografering, inkludert "Arts Photographer of the Year" utdelt av den britiske statsministeren, Tony Blair. Han har vært et medlem av Axiom Photographic Agency siden 2002 og har jobbet mye med urfolk over hele verden, for det meste i India and sørøst-Asia. Han har mottatt seks Picture Editors' Awards. Han skriver en ukentlig blogg for BBC Earth, hvor han dokumenterer sitt arbeid med å fotografere verdens urfolk for BBC's dokumentar Human Planet. Flyg lavt over livet. "Flyg lavt over livet" er et musikkalbum med Sølvi Helen Hopland, utgitt i 1996. Dette er hennes debutalbum. Harlem (Prima Vera). «Harlem» er en a cappella sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Ingen instrumenter blir brukt, siden Tom Mathisen og Jahn Teigen bruker sine stemmer som rytmeeffekter. Mathisen sier «bong»; Teigen «hekset-etsen-hetset». Oppå grunnrytmen nevner Mathisen navn som Robert Levin, Kalle Kanin og Idi Amin. Siden han også sier «ønsketoppen Harlem», kan man anta at dette er en slags parodi på åpningsvignetter i diverse radioprogram. Etter hvert plystrer de på blant annet Bojarenes inntogsmarsj, åpningsvignetten til "Ønskekonserten". «Harlem» ble også utgitt januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 29) Dyreparken i Kristiansand (album). "Dyreparken i Kristiansand" er et samlealbum med diverse artister som Terje Formoe, Hanne Krogh og Maj Britt Andersen, utgitt i 2005. Booth Island. Booth Island er en kupert, Y-formet øy, beliggende i Wilhelm Archipelago på vestkysten av den antarktiske halvøy. Øya er åtte kilometer lang, og høyeste punkt er Wandel Peak (980 moh.). Øya ble oppdaget i januar 1874 av en tysk ekspedisjon under ledelse av Eduard Dallmann og sannsynligvis navngitt etter Oskar Booth og/eller Stanley Booth – begge medlemmer av Hamburgs geografiske selskap. Belgica-ekspedisjonen 1897–99 under ledelse av Adrien de Gerlache navnga øya Wandel Island, og navnene har blitt brukt om hverandre. Den smale Lemairekanalen skiller øya fra fastlandet. På nordsiden av Booth Island ligger bukta Port Charcot der en fransk ekspedisjon (1903–05) under ledelse av Jean-Baptiste Charcot overvintret i 1904 i ekspedisjonsskipet «Français». Fredrik Christian Wildhagen. F. Chr. Wildhagen i 1959. Fredrik Christian «F. Chr.» Wildhagen (født 9. februar 1888 i Kristiania, død 2. mars 1971) var en norsk filolog og lærer, mest kjent som Bjørnstjerne Bjørnson-kjenner og programleder i NRK radio på 1930-tallet. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1906 og litt Krigsskolen og lærergjerning, fullførte han cand.philol. i språkhistorie 1917 og pedagogisk seminar 1922. Han var lærer (lektor) ved Akers kommunale gymnas 1923-37 og startet i NRK 1931 som "foredragssjef" etter at styret 30. april 1930 hadde vedtatt prøvesendinger for skolekringkastning. I 1934 ble han sjef for den nye Opplysningsavdelingen og kontrollerte foredrag og kåseri som ble kringkastet. Med unntak av den andre verdenskrig da han satt litt fengslet, var han leder frem til 1958. Wildhagen holdt også foredrag selv og ledet serier som "Lørdagskåseri" og "Streiftog i norsk humor", siste med bokhandler Jacob Dybwad. Av fysiognomi var han ikke ulik Bjørnstjerne Bjørnson. Notre-Dame des Doms d'Avignon. Notre-Dame des Doms d'Avignon er en katedral i byen Avignon i den sørøstlige regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Katedralen er sete for erkebiskopen av Avignon, og ligger nær ved det tidligere pavepalasset i Avignon. Katedralen er bygget i romansk stil på 1100-tallet. Dens mest bemerkelsesverdige enkeltgjenstand er den forgylte statuen av jomfru Maria på toppen av vesttårnet. Pave Johannes XXII er begravet inne i katedralen, i et fint utskåret mausoleum i gotisk stil fra 1300-tallet. Ole Nilsen Ravna. Ole Nilsen Ravna (født 31. oktober 1841 på fjellet i Karasjok, død 11. august 1906 på Spierttanjárga) var en norsk oppdager som deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888. __NOTOC__ Biografi. Ravna var same fra Karasjok og ble i 1888 rekruttert av 26 år gamle Fridtjof Nansen til en ekspedisjon til Grønland. Ekspedisjonen bestod for øvrig av Samuel Balto, også fra Karasjok, Otto Sverdrup og Kristian Kristiansen fra Ogndal ved Steinkjer og Oluf Dietrichson fra Levanger. Nansen hadde fått det råd å ha med samer på ferden fra Adolf Erik Nordenskiöld som hadde forsøkt å krysse Grønland i 1883. Nordenskiöld var særlig imponert over samenes skiferdighet. I motsetning til Nordenskiölds ekspedisjon var alle på Nansens ekspedisjon gode skiløpere. Samene var i tillegg ansett som å ha spesielt god stedsans, uten at dette ble satt spesielt på prøve. Skiferden fikk en dramatisk start. De seks mennene reiste til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De prøvde å komme i land, men isforholdene gjorde det vanskelig. De ble satt av på et isflak som etter hvert drev hurtig sørover langs kysten. Da isflaket brøt sammen, klarte de å komme seg i de to lettbåtene som de rodde og seilte tolv dager nordover langs kysten. De gikk i land i Umivik og la ut på ski 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Årets siste båt hadde allerede gått derfra, men det lyktes å overbringe en beskjed om at deltakerne hadde kommet helskinnet over til vestkysten. De seks mennene overvintret på Grønland og brukte tiden til å lære om inuittenes levesett. Hjemkomsten til Norge i 1889 ble en hylningsferd. Grønlandsfarerne ble møtt av store folkemengder de de kom til Kristiania. På gravstedet på Lakselv kirkegård i Porsanger reiste Norsk Geografisk Selskap i 1909 en minnestein over Ravna. Tidenes beste barneplate. "Tidenes beste barneplate" er et samlealbum med diverse artister som Knutsen & Ludvigsen, Terje Formoe, Kaptein Sabeltann, Maj Britt Andersen, Nora Brockstedt, Alf Prøysen, Anita Hegerland, Trond-Viggo Torgersen og Anita Hegerland, utgitt i 2003. Rullviklere. Rullviklere ("Eudemis" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet sju arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (de norske artene har vingespenn 14-21 millimeter), mer eller mindre brunlige viklere med lyse tegninger (bånd og flekker) på forvingene. Levevis. Disse artene har larver som lever inne i et sammenrullet blad på ulike busker og løvtrær, blant andre eik og busker i rosefamilien. Utbredelse. Denne slekten er bare kjent fra den palearktiske økosonen. Skuddviklere. Skuddviklere ("Lobesia" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet vel 100 arter på verdensbasis, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 12-15 millimeter) viklere med forholdsvis smale vinger. På farge varierer de mye men er gjerne mer eller mindre gul- eller brunaktige. Levevis. Larvene lever inne i skudd på busker, løvtrær og kraftige urter. det er også noen som lever på frøkapsler. Utbredelse. Slekten er utbredt innen den palearktiske økosonen. Grotte de Rouffignac. Grotte de Rouffignac er en hule med spor etter forhistorisk bosetning, i den franske kommunen Rouffignac-Saint-Cernin-de-Reilhac i departementet Dordogne. Hulen inneholder ca 250 hulemalerier fra yngre steinalder. Med mer enn 8 kilometer, er grotten en av de største malte hulene i Europa. Hulemaleriene er datert til å være 13 000 år gamle. Ca 70% av de identifiserte figurene er mammuter. Andre motiv er alpesteinbukk, hester, bøfler og ullhåret neshorn. Den første moderne beskrivelsen av hulen ble gjort i 1575 av Francis Belleforest, stedet var et populært utfartsmål på 1700-tallet. En moderne dokumentasjon av hulen ble gjort i 1940- og 50-årene, og i 1959 ble hulen fredet og åpnet for besøkende. Besøkende blir fraktet rundt i grotten med elektrisk tog, langs en 4 km lang bane. Tarald Rohde. Tarald Rohde (født 1950) er en norsk forsker, administrator og leder innen feltet helsepolitikk og sykehusutbygging. Rohde har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var i 1976 leder for Rød Front i Det Norske Studentersamfund i Oslo. Han arbeidet også en periode i AKP(m-l)s forlag Oktober. Siden har han hatt flere sentrale posisjoner innen helse-norge. Han har blant annet arbeidet i Sosialdepartementet, vært økonomisjef ved Ullevål Sykehus, forsker ved NAVFs Gruppe for helsetjenesteforskning og frittstående rådgiver. Han var sentral i arbeidet med planleggingen og utbyggingen av prosjektet Nytt Rikshospital. Han er nå (2011) seniorrådgiver ved SINTEF Teknologi og samfunn. Rohde har også vært engasjert i idrettsklubben Skeid, der han er leder for hovedstyret (2010–2011) og redaktør for klubbens nettsider. Han er selv aktiv innen veteranfotball og som syklist. Anton Christian Houen. Anton Christian Houen (født 18. september 1823 i Arendal, død 26. juli 1894 i Sveits) var en norsk lærer, mesén og forretningsmann. Han var sønn av Ole Houen og Christiane Margarete Lund. Han var lærer ved Arendal Borger- og realskole, men ble senere kjøpmann. Som 15-åring reiste han fra Norge, og i 1845 startet han eget firma i Newcastle i England, hvor han drev handel med diverse land rundt Middelhavet. Der giftet han seg med Mary Ann Tompson, og sammen fikk de fire barn. Han trakk seg tilbake som 50-åring med en betydelig formue, og han tilbrakte mesteparten av sine siste år i Firenze i Italia. Han donerte mange store pengesummer til diverse formål i Norge, blant annet en større sum til Fridtjof Nansens «Fram»-ekspedisjon 1893–1896, Nasjonalgalleriet, og til nytt orgel i den nye Trefoldighetskirken i hjembyen Arendal, som ikke hadde råd til nytt orgel på grunn av bankkrakket i 1886. Han opprettet også «Den Houenske Margaretastiftelse», et legat til minne om hans mor, «A.C. Houens legat» som gir stipend til norske forskere og kunstnere, og arkitekturprisen «Houens fonds diplom». Som takk for donasjonen til Fram-ekspedisjonen fikk han en øy i Nordishavet oppkalt etter seg, «Anton Christian Houens øy». I Arendal er minnelunden «Anton Chr Houens plass» oppkalt etter Houen. Robert Russell Bennett. Robert Russell Bennett (født 15. juni 1894, død 18. august 1981) var en amerikansk komponist og arrangør, best kjent for sin orkestrering av mange kjente oppsetninger på Broadway og musikaler som ble lagd i Hollywood. Han har i årenes løp arbeidet tett med flere kjente komponister som f.eks. Irving Berlin, George Gershwin, Jerome Kern, Cole Porter og Richard Rodgers. I 1957 og 2008, ble Bennett tildelt en Tony Awards i anerkjennelse for hans orkestrering under hans mange Broadway-oppsetninger. Robert Russell Bennett ble født inn i en svært musikalsk familie i Kansas City, Missouri. Hans far, George Bennett, spilte fiolin i Kansas City Symphony og trompet i Grand Opera House, mens hans mor, May, jobbet som pianist og lærer. Hun lærte Bennett å spille piano, mens hans far lærte ham å spille fiolin og trompet. Han fikk etterhvert også erfaring med andre musikk-instrumenter. Bennett-familien flyttet til en gård i Freeman, Missouri, da Bennett var fire år gammel. Innen den tid, hadde han demonstrert sine evner for musikk. Av hans tidlige oppvekst, ble han ofte oppfordret av hans far til å spille ethvert gitt instrument. Etter endt videregående utdanning, flyttet Bennett til Kansas City for å være en freelance musiker. Han ble medlem av New York Flute Club på denne tiden. I 1917 meldte han seg til militæret, men ble kastet ut noen måneder senere på grunn av for dårlig helse og DA returnerte han til New York og tok opp sin musikalske karriere. Hun giftet seg med Louise Edgerton Merrill som var datter av en musiker, den 26. desember 1919. Deres datter, Jean, ble født et år senere. Bennett studerte senere komposisjoner i Paris med Nadia Boulanger fra 1926 til 1929. Hans karriere som arrangør begynte å blomstre i 1919 mens han var ansatt i TB Harms, en prominent forlag for Broadway og Tin Pan Alley. De var pålitelige, men samtidig kreative innenfor rammen av formelaktige arrangeringer. Bennett døde av leverkreft i 1981, i en alder av 87 år. Bennett var den første presidenten i American Society of Music and Composers (ASMAC). Bennett ble tildelt en Special Tony Award i 1957 og igjen i 2008. Han har blitt tildelt en Oscar for filmen Oklahoma! Film, og i1962 fikk han en Emmy-pris. Han fikk en Christopher Award i 1960, City of New York's Handel Medallion i 1967, og han ble tildelt et æresdoktorat fra Franklin and Marshall College i 1965. Den Norske Sotozen Buddhist Orden. Den Norske Sotozen Buddhist Orden er et Zen-buddhistisk trossamfunn og en underorganisasjon av Sotozen i Japan. Sotozenordenen ble opprettet i 2001 og registrert som trossamfunn i 2002. Port de la Lune. Port de la Lune (fransk for "månehavna") i Bordeaux, har fått sitt navn etter elven Garonnes meandrering og halvmåneformede sving ved utløpet. Den halvmåneformede havna viser igjen i byvåpenet som månesigden nederst Havnebygningene skriver seg fra opplysningstiden på 1700-tallet, og utgjør sammen med byplanen et godt bevart eksempel på nyklassisistisk arkitektur. Havna som kulturminne representerer også utenrikshandel og kulturutveksling, særlig mot Storbritannia og Nederlandene. I alt finnes det 347 fredede bygninger i byen. Havneområdet ble fredet i 1988 og oppført på UNESCOs verdensarvliste i 2007. Den vernede området omfatter den delen av byen som er i elva og kvartalene fra "Gare de Saint Jean" i nord til "Quai de Bacalan" i sør, inkludert Pont de Pierre over Garonne. Cydia cognatana. Furuglansvikler ("Cydia cognatana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), sjokoladebrun vikler. Forvingen har en kommaformet, hvit flekk med brun midtstripe ved bakkanten, en buet, sølvfarget tverrstripe utenfor denne, og noen hvite flekker langs fram- og ytterkantene. Bakvingen er brun, ubetydelig lysere enn forvingens grunnfarge. Levevis. Larven utvikler seg på barken av furu ("Pinus sylvestris"). Utbredelse. Arten finnes bare i Europa, i et nokså smalt belte fra Italia i sør til Fennoskandia i nord, utenom dette beltet er den bare funnet i Storbritannia. I Norge er den utbredt på det sørlige Østlandet, men det er også funn fra Sør-Trøndelag og det nordlige Nordland. Cydia illutana. Bartreglansvikler ("Cydia illutana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen har en forholdsvis liten, hvit flekk ved bakkanten, utenfor denne 2-3 litt uregelmessige, sølvfargede tverrstriper, langs fram- og ytterkantene noen små, hvite flekker. Levevis. Larvene lever på umodne (grønne) kongler av ulike bartrær (blant andre gran, lerk og edelgran), der de spiser på kongleskjellene og frøene. De kan forstyrre trærnes frøproduksjon. De voksne viklerme flyr i juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og i sørøst, og i den nordlige delen av Asia (Sibir). I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet og i Aust-Agder. RWTH Aachen. RWTH Aachen, eller "Rheinisch-Westfalische Technische Hochschule Aachen" "(Rhinland-vestfaliske tekniske høyskole)" er et teknisk universitet i byen Aachen helt vest i delstaten Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Universitetet har mer enn 32.000 studenter, og er et av Europas største tekniske høyere læresteder. Universitetet ble grunnlagt i 1870. For å styrke kontakten mellom universitetet og samfunnet ellers, har RWTH etablert initiativet "RWTHextern" som formidler universitetets betydning og resultater overfor omverden. Eksterne lenker. Tyskland Christian August Lorentzen. Københavns bombardement natten mellom 4. og 5. september 1807 sett fra Kongens Nytorv. Christian August Lorentzen (født 10. august 1749, død 8. mai 1828) var en dansk maler. Han gikk på Kunstakademiet og fikk deretter bekostet en lengre utenlandsreise. Etter hjemkomsten fikk han flere bestillinger på portretter og var i samtiden en søkt portrettermaler ved siden av Jens Juell. Lorentzen var svært allsidig og leverte både sjangermalerier av mer folkelig karakter og malerier av slag og landskaper. I 1792 betalte kronprins Frederik (den senere Frederik VI) en reise til Norge og kjøpte senere 2 norske landskaper av ham. Lorentzen ble i 1803 professor ved Modelskolen etter Juel og 1809–10 akademiets direktør etter Nicolai Abildgaard. Carl Bloch. «Christian II i fængslet på Sønderborg Slot» fra Carl Heinrich Bloch (født 23. mai 1834, død 22. februar 1890) var en dansk kunstmaler og er særlig kjent for sine historiske og religiøse bilder, som f.eks. «Christian II i fængslet på Sønderborg Slot» fra 1871. Bloch studerte hos Wilhelm Marstrand ved Kunstakademiet. Hans tidlige verker viste landlige motiver fra hverdagslivet. Fra 1859 til 1866 bodde han i Italia og denne perioden ble viktig for utviklingen av hans historiske arbeider. Hans første store suksess var utstillingen av hans «Prometheus ubundet» i København i 1865. Etter Marstrands død avsluttet han utsmykkingen av solennitetssalen på Københavns universitet. Deretter fikk han bestilling på 23 malerier til «bedestolen» i Frederiksborg slottskirke. Dette var scener fra Kristi liv og har senere blitt populære som illustrasjoner. Originalene ble malt i tidsrommet 1865 og 1879 og finnes fortsatt på Frederiksborg. Bloch ble titulær professor i 1871 og etatsråd i 1883. Han ble ridder av Dannebrog i 1867. Julius Exner. «Parti af Kunstakademiets Figursal» fra «Et brudepars hjemkomst fra kirken, Amager» Johan Julius Exner (født 30. november 1825 i København – 15. november 1910 sammesteds) var en dansk maler. Han er særlig kjent for sine skildringer av mennesker på Amager. Exner gikk på Kunstakademiet i København, lærte historiemaling av J.L. Lund og senere av C.W. Eckersberg. Georg Hilker. Georg Christian Hilker (født 5. juni 1807, død 13. januar 1875) var en dansk dekorasjonsmaler. Han begynte å studere ved Kunstakademiet 13 år gammel. Han vant senere begge sølvmedaljene. Allerede i studietiden var han med og dekorerte professorboligen til Hermann Ernst Freund, hvor han ble introdusert til den pompeianske stilen som skulle prege hans senere arbeider. Han arbeidet også på andre prestisjetunge prosjekter, slik som dekorasjonen av Christiansborg og Amalienborg. I 1838 reiste han til Italia og videre til Napoli og Capri, hvor han bodde sammen med Christen Købke, Constantin Hansen og Jørgen Roed. Da han kom tilbake til Danmark i 1841 inngikk han et samarbeide med Constantin Hansen. Et av deres viktigste prosjekter var dekorasjonene i vestibylen på Universitetet i København i perioden 1844 til 1853. Hilker dekorerte også flere rom på Thorvaldsens Museum, Sorø Akademi og på Herlufsholm. Just Wiedewelt. Just Wiedewelt (født 18. november 1677, død 8. september 1757) var en dansk billedhugger. I årene 1692-96 var han i lære hos den nederlandske billedhuggeren Thomas Quellinus, som var bosatt i Danmark på denne tiden. I 1696 reiste han til Antwerpen, hvor han arbeidet i to år og derfra videre til Paris, hvor han arbeidet i 17 år. I 1734 ble han ansatt som kongelig billedhugger ved Gammel og Ny Holm. Han har utført mange dekorative arbeider av sten og tre, altertavler, epitafier m.m. Figurene av "Troen" og "Kjærligheten" på altertavlen i Helligåndskirken i København er utført av Wiedewelt. Sønnen Johannes Wiedewelt utførte et minnesmerke over faren som står i gravkapellene ved Sankt Petri kirke. Her er portretthodet hans utført i profil. Ernst Meyer (maler). Ernst Meyer (Ahron Meyer) (født 11. mai 1797, død 31. januar 1861) var en dansk maler. Meyer vokste opp hos sin far i Altona. I 1812 kom han til København hvor fetteren Mendel Levin Nathanson tok seg av han. Meyer gikk på Kunstakademiet hvor han ble sterkt påvirket av C.W. Eckersberg. Han reiste til Roma i 1824 og kom til å tilbringe det meste av sitt liv der. Han var i mange år en sentral person i kunstnerlivet i byen hvor han tilhørte kretsen rundt Bertel Thorvaldsen. De siste årene av hans liv var sterkt preget av syfilis og han døde i Roma hvor han også ble begravet. I ly for regnet. "I ly for regnet" er en apokalyptisk roman av den norske forfatteren Britt Karin Larsen, utgitt på Tiden Norsk Forlag i 1990. Boken fikk 1. pris i Tidens romankonkurranse 1990. Romanen er lagt til en nær framtid der en miljøkatastrofe har rammet verden – eller det hjørnet av verden hovedpersonene kan vite noe om, etter at all kommunikasjon har kollapset. Årstidene er ute av lage, regnet er forgiftet, snøen stinker, sykdommer herjer. Sultende mennesker er på flukt eller tvangsevakueres. Likbålene flammer. I et folketomt tettsted søker seks mennesker, fremmede for hverandre, ly i en nedlagt jernbanestasjon. Mot denne dystre bakgrunnen fokuserer forfatteren på selve livshangen og den ureflekterte instinktive vissheten om overlevelse. Boken hører hen til 1980-tallets apokalyptiske katastrofelitteratur, men blir aldri depressiv eller fatalistisk. Blyantspisser. Blyantspisser med to hull, for ulike blyantdimensjoner.En blyantspisser er et verktøy som er konstruert for å avdekke «blyet» (egentlig grafitt) i en blyant og samtidig gi en jevn form på treverket grafitten er innlimt i. Bruk av kniv til spissing hadde ofte til ulempe at tilskjæringen ble ujevn og spissen tilsvarende. Spissere av enkleste type består av et skjæreblad som er montert på en holder. Holderen har utsporing til å stikke inn blyanten i, og enten blyanten eller spisseren dreies slik at skjæret virker. Der følger gjerne med en innkapsling som skal sørge for at flis og støv ikke spres. Mere avanserte spissere har fresevalser som er montert på en aksling med sveiv inne i et lite hus, med innføring av blyant i motsatt side av sveiven. Tilbehør: Fjærtrukken innføring av blyant og skuff til støv. Maskinen var gjerne utstyrt med en bordklype, slik at den sto på fast plass. Slike var vanlige til bruk i miljøer der blyantspissing forekom ofte, som kontorer og skoler. Bruk av blyant som skriveredskap har avtatt etter at kulepenner, tusjer og trykkblyanter er blitt mere vanlige. En vil derfor finne færre blyantspissere i vanlig bruk. St. Gertrud (Hamburg). St. Gertrud er en evangelisk-luthersk kirke i Hamburg i Tyskland. Kirken, som har et 88 meter høyt tårn, ble tegnet av Johannes Otzen. Kirken ble bygget i perioden 1882 til 1885, og innvielsen skjedde i 1886. Trefoldighetskirken i Arendal er en omtrent kopi av denne kirken, og den ble tegnet av arkitekt Christian Fürst, som var elev av Johannes Otzen. Atlas of the World Battle Fronts. __NOTOC__ Atlas of the World Battle Fronts' forside "Atlas of the World Battle Fronts in Semimonthly Phases to August 15 1945" er et public domain som var et dokument som ble produsert for Chief of Staff til United States Army i 1945. Atlaset viste utviklingen av frontlinjene i Europa og i Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Utviklingen vises med to ukers mellomrom i perioden 1. juli 1943 til 15. august 1945. Yngve Sundvor. Yngve Sundvor (14. mai 1968) er en norsk sceneinstruktør og regissør. Han er sønn av Pål Sundvor. Han vokste opp i Norheimsund i Hardanger, og er utdanna ved "Det russiske akademiet for scenekunst" i Moskva. Han har siden laga et førtitalls produksjoner både i Norge og utenlands. Yngve Sundvor har flere ganger behandla og iscenesett tekstene til Knut Hamsun. I perioden 2001-2003 markerte Sundvor seg som kunstnerisk leder for «Utan filter»-prosjektet ved Det Norske Teatret, et dogmeteaterprosjekt som særlig satsa på nyskreven norsk dramatikk og med en fast kjerne av skuespillere. «Utan filter» var skuespillerbasert teater med minimal scenografi – mest mulig frigjort fra teatermaskineriet og med fantasien, skuespillene og tilskuerne som viktigste ressurser. Mime Fønss. Mime Fønss (født "Mimmi Fønss" 12. november 1911 i Frederiksberg, død 18. august 1994 i København) var en dansk skuespillerinne. Hun var datter av operasangeren Johannes Fønss. Hun er utdannet ved Det ny Teater i. Deretter foretok hun studiereiser til Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike. Blant de teatre hun har opptrådt på kan nevnes Casino Teatret, Odense Teater, Aalborg Teater, Frederiksberg Teater, Ungdommens Teater, Gladsaxe Teater, Aarhus Teater, Det kongelige Teater og Gladsaxe Teater. Hun har medvirket i en lang rekke forestillinger, som f.eks. "Høfeber", "Arsenik og gamle kniplinger", "Fru Inger til Østraat", "Maria Stuart", "Jean de France", "Bagtalelsens Skole", "Sangen om sengen", "Faderen", "Tre søstre", "Sidste akt" og "Generalinden". På TV huskes hun fra produksjonen "Rundt om Selma" og dessuten har hun hatt roller i seriene "Huset på Christianshavn" og "Livsens ondskab". Hun var gift med teatersjefen og skuespilleren Poul Petersen, som hun fikk sønnene Eivind og Torsten Fønss. Schloss Kuckuckstein. Schloss Kuckuckstein (slottet Kuckuckstein) er et slott i Liebstadt i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Slottet ligger på en klippe 380 meter over havet, over elvedalen til elven Seidewitz, og var tidligere en svært gunstig plassering for å oppnå kontroll over handelsruten fra Elbtal over Osterzgebirge til Böhmen langs den såkalte Kulmer Steig. Slottet ble bygd en gang mellom år 930 og 940, sannsynligvis av Henrik I av Sachsen. Kjell Arnesen. Kjell Arnesen (født 1. desember 1954) er en norsk keyboardist, mest kjent som medlem i Unit Five. Arnesen var med og startet Unit Four, forløperen til Unit Five, som startet med 1 måneds spilling på Honningsvåg Hotel 1. mai 1975. Hele juni spilte de i hjembyen Hammerfest, på byens populære restaurant Ernst. Fiolinisten Magnus Larsen fra Hammerfest ringte da sin venn på Monty i Bodø og anbefalte Unit Four for han. Unit Four dro da til Bodø og spilte der i en måned. Besetningen var da Rune Akselsen (trommer, sang), Finn Remen (bass, sang), Geir Johansen (gitar), Kjell Arnesen (piano, orgel, munnspill og sang). Tore Hansen kom til Bodø, og da bandet dro videre til Rogers i Tromsø for å spille var Unit Four blitt til Unit Five. Unit Five var aktive i ca 10 år. Fra 1986 spilte Kjell Arnesen noen år med Jamo band fra Hammerfest som besto av tante/onkel Marit og Ole Bornø, Arne Henriksen og Jan Eliassen, som senere ble til gruppa Friends, med Jan Eliassen (sang), Arne Henriksen (gitar), John Nordhus (sologitar), Kai Leithe (saksofon, sang), Kjell Arnesen (keyboards, munnspill og sang). Friends blei også invitert til Russland for å gjøre 4 spillejobber, og blei veldig godt mottatt. Det var mye om og men, papirer osv, som måtte ordnes for i det hele tatt å slippe inn i Russland. I 1994 fortsatte Friends med to medlemmer; Tove Pedersen (sang og rytmeinstrumenter) og Kjell Arnesen (keyboards, munnspill og sang). De spilte rundt i Troms og Finnmark, Hurtigruten, Sverige og Finland, pluss at de spilte tre ganger fra Hammerfest i nord til Svelvik i sør. De underholdt også på alders- og sykehjem og er fremdeles aktive i dag (2011). Universitetet i Gent. Universitet i Gent, «boktårnet», universitets bibliotek. Universitet i Gent (nederlandsk "Universiteit Gent", forkortet UGent; engelsk "Ghent University") er et nederlandsktalende offentlig universitet i byen Gent i Belgia. Det er et av de større flamske universiteter, bestående av 32 000 studenter og 7 100 ansatte. Rektor er per 2011 Paul Van Cauwenberge. Universitet ble etablert i 1817 av kong Vilhelm I av Nederland. Etter den belgiske revolusjonen i 1830 ble det administrerte av den nyopprettede belgiske staten. Fransk ble det akademiske språket fram til 1930 da Universitet i Gent ble det første nederlandsktalende universitetet i Belgia. I 1991 ble lærestedet gitt betydelig selvstyre og det endret sitt navn fra "Rijksuniversiteit Gent", forkortet til RUG, og til sitt nåværende navn. Historie. Universitet i Gent ble åpnet den 9. oktober 1817 med J. C. van Rotterdam som lærestedets første rektor. I løpet av det første året hadde det 190 studenter og 16 professorer. De opprinnelige fire fakultetene besto av humaniora, juss, medisin og vitenskap, og språket i undervisningen var latin. Universitet ble grunnlagt av kong Vilhelm I av Nederland som en del av en politikk for å øke den intellektuelle og akademiske nivå i den sørlige delen av Det forente kongeriket Nederlandene, som siden ble til Belgia. Universitet i Liège, "Université de Liège", ble opprettet som en del av den samme bevegelsen. Etter at antallet studenter nådde sitt meste på 414 gikk antallet raskt nedover etter den belgiske revolusjonen. På denne tiden ble humaniora og vitenskap fjernet, men ble etablert på nytt fem år senere i 1835. I 1882 ble Sidonie Verhelst den første kvinnelige student ved universitet. Fransk ble undervisningsspråket og erstattet latin etter revolusjonen. I 1903 førte den flamske politikeren Lodewijk De Raet en suksessfull kampanje for at lærestedet skulle holde undervisningen på nederlandsk, og det skjedde allerede i 1906. Et flamsk institutt, "Vlaemsche Hoogeschool", på opprettet i 1916, men ble deretter nedlagt på grunn av den pågående første verdenskrig. Statsråd Pierre Nolf fremmet i 1923 forslaget å etablere universitet som helt og holdent en nederlansktalende lærested, og det ble virkeliggjort i 1930. August Vermeylen fungerte som den første rektor av det første utelukkende nederlandske universitet i Belgia. Etter krigen ble universitet en langt større institusjon ved å følge opp myndighetenes politikk om å demokratisere høyere utdannelse i Flandern i løpet av 1950- og 1960-tallet. Ved 1953 var det mer enn 3000 studenter og ved 1969 mer enn 11 500. Antallet fakulteter hadde økt til elleve, begynnende med anvendt forskning i 1957. Det ble fulgt av økonomi og veterinærmedisin i 1968, psykologi, og pedagogikk, foruten også bioteknologi i 1969 og farmasøytisk vitenskap. Fakulteter for politikk og samfunnsvitenskap kom med i 1992. Universitet endret offisielt sitt navn fra Rijksuniversiteit Gent (RUG) til Universiteit Gent (UGent) i 1991 som følge av økende selvstyre som ble gitt av de flamske myndighetene. Den 22. mars 2005 ble Paul Van Cauwenberge etterfulgt av Andreas De Leenheer som rektor. Rødholmen fyr. Rødholmen fyr var et ledfyr som ligger på Røholmen i den delen av Harøyfjorden som strekker seg inn i Haram kommune på Sunnmøre. Fyret ble opprettet i 1893. Fyret ligger på en av Raudholmane Gnr.28 bruksnr.8 som hører til Synnaland. Fyret inneholdt også boligen til fyrvokteren og hans familie. På den største holmen sto naust, uthus og fjøs. Skipsleia deler seg og går både på nord og sør sida av lykta. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1954. Bygningene ble revet og solgt. Fyret ble erstattet med en lykt "Raudholmen lykt. Navnet. Statens kartverk bruker mavnet Raudholmane. Lokalt blir navnet uttalt [Røhølmin], 'rø' er mest trolig fiskeskinn, ikke fargen. Johannes Otzen. Johannes Otzen (født 8. oktober 1839 i Sieseby, Schleswig-Holstein, død 9. juni 1911 i Berlin, var en tysk arkitekt. Otzen ble i 1879 professor ved den tekniske høyskolen i Berlin, og fra 1886 ledet han en atelier for kirkelig kunst ved kunstakademiet. Han sto blant annet som arkitekt for flere kirker i Hamburg, Wiesbaden og Berlin. Den norske arkitekten Christian Fürst, som blant annet står bak Trefoldighetskirken i Arendal og Sagene kirke, var elev hos Otzen. Jarre – Live. "Jarre – Live" er det tredje konsertalbumet av Jean Michel Jarre og ble gitt ut i 1989. Gjesteartister. Også verd å nevne spesielt: The Choir fra The Newham Academy of Music under ledelse av Bruno Rossignol og The Choir of Mali under ledelse av Sori Bamba Teknisk dokumentasjon. Teknisk dokumentasjon er et begrep som primært brukes om Tekstene som inngår i den tekniske dokumentasjonen vil ofte inkludere multimodale elementer som tegninger, illustrasjoner, fotografier og video. Samleiestillinger. Samleiestillinger er forskjellige posisjoner hvor to eller flere mennesker har samleie. Det finnes mange ulike stillinger å ha samleie i. Disse varierer ut fra hvordan de som har samleie stiller seg i forhold til hverandre og om de bruker støttemidler, som en madrass, en vegg eller et møbel. Samleiestillinga har mye å si for hvordan samleiet føles. I tillegg kan ulike stillinger ha ulike konnotasjoner som gjør de mer eller mindre akseptable i visse kulturer. Olaf Poulsens minnelegat. Olaf Poulsens minnelegat (dansk: "Olaf Poulsens Mindelegat") er et dansk legat, som tildeles skuespillere. Legatet er oppkalt etter skuespiller Olaf Poulsen. Dokumentalist. Dokumentalist er en lite brukt yrkestittel som brukes av personer som utarbeider dokumentasjon (ofte teknisk dokumentasjon) om produkter. Drammen Skisenter. Drammen Skisenter er et alpinanlegg beliggende på Åssiden i Drammen. Alpinanlegget har én fireseters ekspressheis på 1350 meter og to skitrekk. Det er fire kilometer med nedfartsløyper med 280 meters høydeforskjell. Skisentret kalles "Aronsløypa". I sommersesongen kjøres heisen i helgene og brukes til downhill-sykling og for å frakte folk opp i Drammensmarka. Historie. Anlegget het tidligere Drammen turheis og stod ferdig 12. februar 1969. Den opprinnelige heisen var av merket Dobbelmeier. Vintrene på slutten av 80-tallet hadde vært grønne, og anlegget hadde stått stille i tre år. I 1991 ble anlegget overdratt til Erik Graaberg for den symbolske sum av én krone. For å få anlegget Veritas-godkjent ble det påkostet kroner, men snøen uteble og heisene ble stående. Snøkanonanlegg kom på plass i 1994. Driften gikk med overskudd i mange år, og i 2008 ble det investert i ny ekspressheis av merket Leitner. Det er også bygget et nytt servicebygg, "AronTunet", med kafeteria og toalettfasiliteter. Oscar for beste sang. Oscar for beste sang er en årlig pris som gis til det som av Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) blir ansett å være årets beste sang brukt i filmindustrien det foregående år. Prisen gis til den komponisten/låtskriveren som har laget den beste «originale» sangen skrevet spesielt for en film. Artisten som fremfører sangen blir ikke tildelt Oscar-prisen med mindre de selv har skrevet tekst eller melodi (eller begge) til sangen selv. Denne kategorien av Oscar-utdelingene ble introdusert i 1934 under den 7. Oscar-utdelingen. Nominasjoner til kategorien fremmes av de av medlemmene av akademiet som er tekstforfattere eller komponister, men vinnerne blir valgt av hele akademiet. Krav for å bli nominert. Det viktigste kriteriet for en nominasjon er at sangen spilles i en spillefilm med premiere i det foregående året. Denne regelen ble endret etter Oscar-utdelingen i 1941 hvor «The Last Time I Saw Paris» fra filmen "Lady Be Good" (med melodi fra Jerome Kern og tekst fra Oscar Hammerstein II) vant. Kern var selv svært misfornøyd med at sangen vant, fordi den allerede hadde blitt innspilt og publisert før den ble brukt i filmen. Sangen var faktisk skrevet i 1940, på bakgrunn av at Tyskland okkuperte Paris under den andre verdenskrig. Sangen var innspilt av Kate Smith og nådde nummer 8 på bestselgerlistene før den ble brukt i filmen "Lady Be Good". Kern fikk derfor akademiet til å endre reglene slik at kun sanger som er «originale og skrevet spesielt for spillefilm» har mulighet til å bli nominert i denne kategorien. Sanger som blir publisert før filmenes produksjon og som ikke har noe å gjøre med filmen, for eksempel «Unchained Melody» i filmen "Ghost" fra 1990 og «I Will Always Love You» i filmen "The Bodyguard" fra 1992, kan ikke nomineres (selv om «Unchained Melody» ble nominert da den først ble utgitt i forbindelse med filmen "Unchained" fra 1955). I tillegg kan det ikke nomineres sanger som er basert på sampling eller bearbeidet materiale, for eksempel «Gangsta's Paradise» filmen "Dangerous Minds" fra 1995. Når en film blir lagd basert på en tidligere musikaloppsetning, kan ingen av sangene fra musikalen brukes. Som resultat av dette har mange nyere filmer basert på musikaler i tillegg inkludert originale og nyskrevne sanger slik at filmen kan bli nominert til Oscar for beste sang. Eksempler på dette er «You Must Love Me» fra "Evita" i 1996 og «Listen», «Love You I Do» og «Patience» fra filmen "Dreamgirls" i 2006. Det var en debatt hvorvidt Glen Hansard og Marketa Irglova, som vant Oscar i 2008 for «Falling Slowly» faktisk var en ugyldig nominasjon. «Falling Slowly» hadde blitt utgitt på to andre album, — "The Swell Season", Hansard og Irglovas duoprosjekt, og "The Cost", av Hansards band The Frames. "The Swell Season" ble utgitt i august 2006, og "The Cost" i februar 2007, før filmen "Once" ble utgitt. Likevel bestemte akademiets musikkomité at siden filmen var så lite promottert, samt at fremføringene til da kun hadde vært utført i små konsertsteder, at sangen ikke skulle anses som diskvalifisert. Samme problem hadde oppstått to år tidligere med sangen «In the Deep» fra "Crash", som var medtatt på Kathleen «Bird» Yorks album "The Velvet Hour" fra 2003, etter at sangen var skrevet for filmen "Crash", men før filmen ble publisert. Antall nominerte. Frem til Oscar for 1944 i 1945, var det ingen restriksjoner på antall sanger som kunne bli nomninert til prisen. Til denne utdelingen ble det nominert 14 sanger. Etter dette kan kun fem sanger bli nominert, med unntak av 1988, 2005 og 2008, hvor kun tre ble nominert. I 2010 ble det kun nominert fire sanger. Selv om dette er en av de få Oscar-kategoriene hvor en film kan bli nominert flere ganger, var den første filmen til å bli nominert med flere sanger i kategorien "Fame" i 1980. Kun fire filmer har hatt tre nominerte sanger: "Skjønnheten og udyret", "Løvenes konge", "Dreamgirls" og "Eventyr i New York". "Dreamgirls" og "Eventyr i New York" mottok ingen priser. "En ubehagelig sannhet"s originale sang «I Need to Wake Up» vant over alle de tre nominerte sangene fra "Dreamgirls", mens «Falling Slowly» fra "Once" vant over alle de tre nominerte fra "Eventyr i New York"s nominasjoner. Etter disse to knusende nederlagene, ble det innført en ny regel så sent som i juni 2008. Dette innebar at én film ikke kunne ha mer enn to nominerte sanger i kategorien Oscar for beste sang det samme året. Opptredner på prisudelingen. a> har opptrådt fem ganger på Oscar-utdelingen De nominerte sangene blir vanligvis fremført live på den TV-sendte prisseremonien. Selv om prisutdelingen tidligere ble sendt på radio, begynte ikke denne tradisjonen før Den 18. Oscar-utdelingen i 1946, med artister som inkluderte Frank Sinatra, Kathryn Grayson, Dinah Shore og Dick Haymes. Sangeren Céline Dion har rekorden for flest vokalopptredner på prisseremonien. Hun hadde sin femte opptreden på den 79. Oscar-utdelingen, da hun fremførte "I Knew I Loved You", en sang som ble fremført til ære for Ennio Morricone. Han hadde selv komponert sangen. I de første årene ble sangene normalt ikke fremført av artistene på samme måte som i filmen. For eksampel fremførte Robert Goulet alle de nominerte sangene i 1965. I de senere årene har det blitt vanlig først å tilby den originale artisten en mulighet til å opptre på prisseremonien. Hvis artisten ikke har mulighet til dette (eller i sjeldne tilfeller hvor TV-produsentene ønsker å velge noen andre), velger akademiet ut velkjente artister til å fremføre sangen på seremonien. For eksempel fremførte Robin Williams sangen «Blame Canada» på den 72. Oscar-utdelingen i stedet for skuespillerne som hadde dubbet filmen "South Park, større, lengre og usensurert", Trey Parker og Mary Kay Bergman (Bergman døde faktisk få måneder før showet). Beyoncé Knowles sang tre nominerte sanger (hvorav en som duett med Josh Groban) på den 77. Oscar-utdelingen, selv om hun ikke hadde sunget noen av sangene i noen av de tre filmene. Det samme året vant sangen «Al otro lado del río» (On the Other Side of the River), fra filmen «"Motorsykkeldagbøkene"», prisen for beste sang. Dette var den første sangen på spansk, og den andre på et ikke-engelsk språk som fikk denne æren. Den første ikke-engelske sangen var tittelsangen til "Never on Sunday", som i filmen ble sunge på gresk av filmstjernen Melina Mercouri. Sangen var skrevet av en komponist fra Uruguay, Jorge Drexler, men produsentene ville ikke la Drexler fremføre sangen på showet i frykt for lave seertall. Istedet ble sangen fremført av Carlos Santana og Antonio Banderas. Drexlers takketale for prisen bestod av at han sang noen linjer fra sangen a cappella og avsluttet med å si «tusen takk». På den 80. Oscar-utdelingen, ble sangen «That's How You Know» fra filmen "Eventyr i New York" fremført av Kristin Chenoweth istedet for filmens hovedrolleinnehaver Amy Adams. Likevel fikk Adams framført en annen sang som var nominert fra samme film, nemlig sangen «Happy Working Song». I 1985 ble Phil Collins forbigått til å fremføre hans egenkomponerte sang «Against All Odds (Take a Look at Me Now)». I følge representanter fra både Collins plateselskap, og fra filmselskapet Columbia Pictures, var dette fordi produsentene av TV-programmet ikke var godt nok kjent med hans arbeid. I stedet ble sangen fremført av Ann Reinking, mens Collins satt blant publikum. I 2009 skulle opprinnelig Peter Gabriel fremføre den nominerte sangen «Down to Earth». Han nektet imidlertid å fremføre sangen etter at han fikk kjennskap til at han kun fikk fremføre 65 sekunder av sangen under seremoniens medley for de beste sangene. Gabriel deltok likevel på seremonien, men det var John Legend som fremførte sangen sammen med koret Soweto Gospel Choir. Etter 1946 er det kun i 1989 og 2010 de nominerte sangene ikke ble fremført. Liste over vinnere og nominerte. Vinnerne står med fet skrift øverst, de øvrige nominerte nedenfor. Sangtitlene står oppført med originaltittel (selv om enkelte sanger også blir oversatt til norsk), mens filmene sangene hører til så langt som mulig er notert med den norske filmtittelen. 1980-tallet. a> med Oscar-statuetten i 1989 som hun vant for sangen "Let the River Run". Kvinnelige vinnere. Dorothy Fields var den første kvinnelige låtskriveren som vant Oscar for beste sang. Hun skrev teksten til sangen som vant i 1936, «The Way You Look Tonight» (melodi av Jerome Kern) sunget av Fred Astaire I filmen "Swing Time". Fra dette tok det hele trettito år før neste kvinne vant prisen. Det var Marilyn Bergman, som var medtekstforfatter med ektemannen Alan Bergman på sangen «Windmills of Your Mind» (melodi Michel Legrand) fra "The Thomas Crown Affair" i 1968. Alan & Marilyn Bergman skrev også teksten til vinneren i 1973, «The Way We Were» (melodi Marvin Hamlisch) fra filmen med samme navn. Billboard Hot 100. I 1984 var første gangen (frem til 2011, eneste) året der alle de nominerte sangene nådde nr. 1 på Billboard Hot 100-lista. Kunståret 1858. Kunståret 1858 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1858. Tokyo Disney Resort. Tokyo Disney Resort er et temaparkkompleks i Japan, rett øst for Tokyo. Tokyo Disney Resort eies av The Oriental Land Company, under en lisensavtale med Walt Disney Company. Dette er foreløpig den eneste av Disney-parkene rundt om i verden som Disney-selskapet ikke eier selv. Tokyo Disney Resort består av to parker, Tokyo Disneyland og Tokyo DisneySea. Parkene ligger ved siden av hverandre, og har forbindelse via monorail. Tokyo Disneyland. Tokyo Disneyland åpnet 15. april 1983, som den første Disney-parken utenfor USA. I 2009 hadde Tokyo Disneyland ca. 13,65 millioner gjester, noe som gjør den til verdens tredje mest besøkte fornøyelsespark. Den ble bare slått av sine søsterparker Disneyland i California og Magic Kingdom i Disneyworld i Florida. Tokyo DisneySea. Tokyo DisneySea åpnet 4. september 2001, og hadde ca. 12 millioner gjester i 2009. Dette gjør den til verdens femte mest besøkte fornøyelsespark. Det kostet 4 milliarder amerikanske dollar å bygge Tokyo DisneySea, noe som gjør den til den fornøyelsesparken i verden som kostet mest å bygge. Den er også den fornøyelsesparken i verden som raskest nådde målet om 10 millioner gjester, noe den klarte 307 dager etter åpningsdatoen. Paavo Lukkariniemi. Paavo Lukkariniemi (født 14. april 1941 i Övertorneå) er en finsk tidligere skihopper som representerte Ounasvaaran Hiihtoseuraa. Han tok bronsemedalje i normalbakke i VM i Oslo i 1966. I storbakken ble han nummer 13. Han ble nummer 4 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka i 1965/66, der han ble nummer 3 i Oberstdorf 30. desember 1965 og vant i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1966. Han deltok også i Hoppuka i 1964/65, da han ble nummer 22 sammenlagt. Paavo Lukkariniemi var den siste som satte bakkerekord i Vikersundbakken før den ble utbygd til skiflygingsbakke. Han hoppet 116,5 meter 27. mars 1960. Samme måned satte han også den siste bakkerekorden i Vikkollen i Mjøndalen, på 86,5 meter. Det nasjonaldemokratiske parti (Egypt). Det nasjonaldemokratiske parti (Arabisk: الحزب الوطني الديمقراطى‎ Al-Ḥizb al-Wataniy ad-Demoqraṭi), forkortet الحزب الوطني – "nasjonalistpartiet" har vært Egypts statsbærende parti siden det ble grunnlagt av Anwar Sadat i juli 1978. Etter at Sadat ble drept i et attentat i 1981 overtok Hosni Mubarak ledelsen av partiet. Partiet var medlem av Sosialistinternasjonalen fra 1989 frem til det ble utestengt i 2011. Partiet har aldri vært valgt i valg som har vært anerkjent som frie og demokratiske. Oppløsningen. Etter Mobaraks avgang har flere av NDPs tjenestemenn og medlemmer trukket seg fra partiet, etter at en rekke søksmål krevde dets oppløsning. 12. april ble Talaat Sadat, Anwar Sadats nevø, valgt til ny partileder, noe som overrasket mange. Talaat Sadat var ikke partimedlem, og har vært ansett som å være i opposisjon mot partiet. Etter hans utnevnelse ga Sadat flere uttalelser om at han skulle "renske opp" i partiet, og fjerne korrupte tjenestemenn og partimedlemmer, og at partiet skulle endre navn til «New National Party", for å gjenspeile partiets nye tidsera. Partiet har selv erklært at den vil adoptere idealer og mål av den siste egyptiske revolusjonen i sin parti-plattformen. 16. april 2011 ble imidlertid NDP oppløst av domstolene, og partiets eiendeler ble beordret overlevert til regjeringen. Johann Sigismund Kusser. Johann Sigismund Kusser, også Cousser (døpt 13. februar 1660 i Bratislava; død november 1727 i Dublin) var en tysk kapellmester og komponist. Liv. Johann Sigismunds far, Johann Kusser, var en evangelisk kantor i Bratislava. I 1674 reiste familien til Stuttgart. To år senere reiste Johann Sigismund Kusser til Paris og Versailles og var der i seks år. Den innflytelsesrike franske hoffkomponisten Jean-Baptiste Lully gav ham opplæring i komposisjon av fransk barokkmusikk. Kusser virket ved ved hoffene i Baden-Baden og Ansbach før han i oktober 1683 begav seg ut på en reise gjennom Tyskland. I 1690 ble han den første kapellmesteren i det nye operahuset i Braunschweig (operahuset ved Hagenmarkt). Det etterfølgende året giftet han seg med Hedwig Melusine von Damm, datter av en rådsherre i Braunschweig. Mens han var i byen skrev Kusser åtte operaer til berikelse for operahusets italienskdominerte repertoar. På grunn av uoverensstemmelser med librettisten og hoffdikteren Friedrich Christian Bressand flyttet Kusser til Hamburg og arbeidet ved "operaen ved Gänsemarkt". Mot slutten av 1695 forlot Kusser Hamburg og var blant annet virksom i Nürnberg og Augsburg før Eberhard Ludvig av Württemberg i 1699 ansatte ham ved hoffet i Stuttgart. I år 1700 ble Kusser utnevnt til hoffkapellmester. På slutten av 1704 flyttet han til London der han arbeidet som privatlærer og komponist. I 1707 reiste han til Dublin og ble i 1711 «Chappel-Master of Trinity College». i 1716 ble han «Chief Composer» og «Master of the Music, attending His Majesties State in Ireland». Kusser døde i 1727 i Dublin. Kusser påvirket den etterfølgende generasjonen komponister, som Reinhard Keiser, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Christoph Graupner, Georg Caspar Schürmann og Georg Friedrich Händel. Kusser verker blir sjelden spilt i våre dager. Ivar Harry Nilsen. Ivar Harry Nilsen (født 1950) er en norsk tidligere skihopper. På 1980-tallet var han profesjonell prøvehopper over hele Europa, og hadde blant annet som oppgave å sette spor i ovarennet, noe som i moderne hoppbakker i dag (2011) gjøres maskinelt med fres. Han var aktiv som skihopper til 1995, da han var 45 år. Som prøvehopper med toppfart falt Nilsen i 1980 på et hopp på 166 meter i Vikersundbakken. Bakken hadde da K-punkt 150 meter og bakkerekord 157 meter. Heiser opp (Prima Vera). «Heiser opp» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera hvor kompet ble innspilt 24.-27. august 1981 i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Lava var musikere. Vokal ble lagt på 1. september samme år. Sangen har kun blitt utgitt på "Rest of the best vol 2,5" den 26. september 2000. Originalen heter «Coming Up» og ble skrevet av Paul McCartney som ga ut sin versjon på singel i april 1980, og en måned senere på albumet "McCartney II". Originalteksten gir diverse råd til personer som vil ha bedre en tilværelse, «til å holde seg i nærheten» («stick around»). Prima Veras tekst handler om kjendiser som tar ansiktsløftninger, og Ivar Ruste, Ola Neegård, Harald Tusberg og Kjell Thue blir nevnt. For å ta brodden av sparkingen til de nevnte kjendiser, blir også Jahn Teigen nevnt. McCartney ville ha Prima Veras tekst oversatt til engelsk slik at han skjønte hva den handlet om. Det ble til at han nektet Prima Vera å gi ut «Heiser opp». Da Prima Vera hadde pressekonferanse sommeren 1999 i forbindelse med utgivelsen av "Prima Vera Show", ble de spurt om dette. Da fleipet Tom Mathisen med at McCartney muligens selv hadde nettopp kommet fra kirurgen den dagen han leste Prima Veras oversatte tekst. Men i et intervu fra 2001, fortalte Teigen at det heller skyltes at McCartney ville at oversatte tekster til sanger som han hadde opphavsrett til, skulle følge den opprinnelige tekstens innhold. Opptaket som havnet på "Rest of the best vol 2,5", stammer fra et videoopptak som ble tatt opp i studio. Teigen og Mathisen står ved hver sin mikrofon og legger på vokal. De kommer i mål på to tagninger, og lyden på den beste fremførelsen, ble valgt ut til CDen. I kontrollrommet sitter Herodes Falsk og tekniker Ola Johansen. En liten del av videoopptaket ble sendt på NRK 18. september 1999 i programmet "Og det er langt å gå". Jelsa kommune. Jelsa er en tidligere selvstendig kommune i Rogaland fylke, opprettet som Jelsa formannskapsdistrikt i 1837. I 1859 ble kommunen delt i to og Sand ble skilt ut som egen kommune. Jelsa kommune hadde 1.600 innbyggere etter fradelingen. 1. januar 1965 ble det meste av Jelsa kommune med 928 innbyggere slått sammen med Erfjord, Sand og Suldal kommuner til den nye Suldal kommune. Buergårdene i Jelsa med 8 innbyggere ble samtidig slått sammen med Hjelmeland kommune og deler av Årdal og Fister til den nye Hjelmeland kommune. Området Ombo (med unntak av Buergårdene) med 89 innbyggere, ble slått sammen med Finnøy og Sjernarøy kommuner samt deler av Fister til den nye Finnøy kommune. Lee Hyo-jung. Lee Hyo-jung (født 13. januar 1981 i Seoul) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat, kom da hun representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina der hun tok gull i mixed dobbel sammen med Lee Yong-dae, og sølv i dobbel kvinner sammen med Lee Kyung-won. Lee Kyung-won. Lee Kyung-won (født 21. januar 1980 i Masan) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultater, kom da hun representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina da hun tok sølv sammen med Lee Hyo-jung og fra Sommer-OL 2004 i Athen da hun tok bronse sammen med Ra Kyung-min. Zhang Yawen. Zhang Yawen (født 9. mars 1985 i Chongqing) er en kinesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok bronse sammen med Wei Yili. Hun har også ett gull i VM fra 2009. František Novák. František Novák er en tsjekkisk tidligere skihopper fra Harrachov som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 27 i normalbakken. Han var på det tsjekkoslovakiske laget som ble nummer 5 (av 10 lag) i lagkonkurransen, som var prøvegren. Han deltok i VM i skiflyging i 1977 og 1979. I Vikersund i 1977 ble han nummer 6, og satte også bakkerekord med 157 meter. I Planica i 1979 ble han nummer 21. Novák deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1974 og 1982, med 18. plass i 1977/78 som beste sammenlagtplassering. I enkeltrenn var 8.-plassen i Oberstdorf 30. desember 1976 hans beste plassering. I verdenscupen, som startet opp i 1979/80, greide han som best 5. plass i Chamonix 26. februar 1981. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 48 i 1981/82. Byneset Songlag. Byneset Songlag er et blandakor fra Byneset i Trondheim. Koret ble stiftet 5. januar 1922 etter at ungdomslaget De unges håp høsten 1921 fikk tanken om å starte et sangkor, og hadde i starten 25 sangere av begge kjønn. I dag består koret av ca 55 sangere fra hele Trondheim og delvis fra nabokommunene. Øvelsene holdes på Spongdal skole. Reportoiret er både verdslig og religøst, på flere språk. Koret er godt organisert og har hatt flere kjente og anerkjente dirigenter som Anita Brevik, Randi Lundemo, Petra Bjørkhaug og Stein Nilsen. Koret har vunnet flere nasjonale korkonkurranser i klassen for blandakor klasse A og har gjennomført flere samarbeid med nabokor, bl.a Songlaget Våren, Leinstrand songlag, Melhus songlag og Chorus. Koret har også samarbeidet med kjente artister, bl.a Ola Bremnes og Tangueros del Norte. Koret har vært på to utenlandsreiser, til Lübeck i 2005 og til Roma i 2008. Noen av de viktigste begivenhetene frem til 1992. - Ungdomslaget De unges håp tok høsten 1921 opp tanken om å starte et sangkor. - 5. januar 1922 ble Byneset Songlag offisielt startet med øvelser på Hangerås framhaldsskole. - Allerede etter bare 2 øvelser på skolen ble Folkvang fast øvingslokale og samlingssted. - Denne første sesongen ble det holdt 28 øvelser og lært 24 sanger. - Fram til 1928 ble koret drevet uten leder, styre eller notekomité. - I 1928 meldte koret seg inn i Orkla og Gauldal sangerforbund. - I 1931 kjøpte koret sitt eget piano, som gjorde sin tjeneste til 1957. - I 1928-29 ble nye Folkvang bygd, i mens øvde koret i Meierisalen på Spongdal - I 1936 – 14 år etter oppstart – var koret arrangør av sangerstevnet. - Songlaget Vaaren ble dannet i 1944 og de to korene fikk felles dirigent Kristen Mule. Det har vært mye godt samarbeid gjennom tidene, men også konkurranse mellom korene. - I 1954 fikk koret ny fane. Motiv, tegning, brodering og montering ble utført av Jonetta Mule, vederlagsfritt. Denne ble brukt til i 1992 da vi fikk ny, laget av Kari Mobeck. - I jubileumsåret 1972 ble det for første gang hentet krefter utenfra til instruksjon og i samme år arrangerte koret sangerstevne igjen. - Songlaget fikk nye vedtekter i 1978. De første var fra 1928. - I 1984 oppførte koret en stort anlagt cabaret "Året Rundt" med stor bravur. - På Vaarens sangerstevne i 1986 framførte korene i fellesskap med Byneset musikkorps "Finlandia" av Sibelius til stående applaus og ekstrafremføring på søndag. - Høsten 1991 startet Anita Brevik opp som dirigent for koret. Da koret ble stiftet i 1922 var følgende med. Jacob Nedremule – Randi Grøtan f. Skjøstad – Ragnvald Haug – Margit Langlo – Kristoffer Utnes – Kristmar Bjerke f. Høyem – Lars Høyem – Kristine Høyem f. Vevik – Jon P Haug – Borghild Øye f. Høyem – Asbjørn Høyem – Eline Vatten (USA) – Ole A By – Magnhild Høstad f. Brå – Kristen Mule – Elen Rye f. Brå – Karl Normann – Ulrikke Kolstad – Hans Dahle – Ingrid Elven – Ole O Stene – Jonetta Mule f. Stene (fylte 100 år i 2003) – Ottar Høstad – Karen Bjåstad f. Stene – Hildur Tisthammer Wei Yili. Wei Yili (født 24. juni 1986 i Yichang) er en kinesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat kom da hun representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok bronse sammen med Zhang Yawen. Ole Haslunds Kunstnerfond. Ole Haslunds Kunstnerfond er et dansk fond som ble opprettet av kunsthandler Ole Haslund i 1941. Fondet deler ut midler til kunstnere. Lilyana Natsir. Lilyana Natsir (født 9. september 1985 i Manado) er en indonesisk badmintonspiller. Hennes største internasjonale resultat, kom da hun representere Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Nova Widianto. Markis Kido. Markis Kido (født 11. august 1984 i Jakarta) er en indonesisk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Hendra Setiawan. Han har også ett gull i VM fra 2007. Hendra Setiawan. Hendra Setiawan (født 24. august 1984 i Pemalang) er en indonesisk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Markis Kido. Lee Yong-dae. Lee Yong-dae (født 11. september 1988 i Hwasun) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Lee Hyo-jung. Cai Yun. Cai Yun (født 19. januar 1980 i Suzhou) er en kinesisk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Fu Haifeng. Han har flere gull fra VM. Fu Haifeng. Fu Haifeng (født 23. august 1983 i Jieyang) er en kinesisk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok sølv sammen med Cai Yun. Han har flere gull fra VM. He Hanbin. He Hanbin (født 10. januar 1986 i Nanchang) er en kinesisk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok bronse sammen med Yu Yang. Nova Widianto. Nova Widianto (født 10. oktober 1977 i Klaten) er en indonesisk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat kom da han representere Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok sølv sammen med Lilyana Natsir. Lee Jae-jin. Lee Jae-jin (født 26. januar 1983 i Miryang) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok gull sammen med Hwang Ji-man. Hwang Ji-man. Hwang Ji-man (født 8. juli 1984) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hans største internasjonale resultat, kom da han representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina og tok bronse sammen med Lee Jae-jin. Yoon Jae-young. Yoon Jae-young (født 5. februar 1983) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der han tok bronse i lagkonkurransen sammen med Oh Sang-eun og Ryu Seung-min. Pokemon – du må fange dem alle! "Pokemon – du må fange dem alle" er et musikkalbum med diverse artister. Musikken er fra Pokémon, utgitt i 1999. Melodi Grand Prix 2008 (album). "Melodi Grand Prix 2008" er et musikkalbum med bidragene fra Melodi Grand Prix 2008, utgitt i 2008. McMusic 15. "McMusic 15" er et samlealbum med diverse artister som Pin-Up, Addis Black Widow, a1 og Il Caesar, utgitt i 2001. Hamnsund. Hamnsund, er en bygd i Haram kommune i Møre og Romsdal fylke. Søvik skolekrets,(Grunnkretser_i_Haram_kommune) som også omfatter Hamnsund, Gamlem, Terøy, Bjørnøy og Store-Kalvøy, har ca. 1 050 innbyggere, men vokser stadig. Hovednæring er skipsbygging og relatert industri. Gården hørte tidligere til Gryta Skipreide. 1. januar 1965 ble deler av Borgund (Møre og Romsdal) med 1.191 innbyggere (Hamnsund, Grytastranda, Søvik og Gamlem med øyene vestafor) slått sammen med det meste av Haram og Vatne kommuner til den nye Haram kommune. Kirka,Hamnsund kirke er felles for bygdene Gamlem, Grytastranda, Hamnsund, Søvik, Terøy, Store Kalvøy, Bjørnøy og Torholmen. Tidligere tilhørte også Lorgen på nordsida av Ellingsøya til Hamnsund kirke. Oppe i fjellsida mot Oføra ligger Hamnsundhelleren (54 moh.) McMusic 18. "McMusic 18" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 2001. McMusic 22. "McMusic 22" er et samlealbum med hits av artister som Kelly Osbourne, Madcon, Paperboys, Maria Arredondo, Maria Mena og Christina Milian, utgitt i 2002. Goodshit Radio. Goodshit Radio er et radioprogram som sendes hver mandag på Radio Nova. Programmet ledes av Dj Don Martin fra Gatas Parlament og DJ Fred Fades. Sendingene startet i 1999. Senere har de også vært tilgjengelig via streaming og siden 2006 som podcast fra iTunes. Høsten 2010 stoppet podcastene via iTunes uten at det var klart hva som skjedde. Etter lengre tids diskusjon ble det klart at de var sensurert på grunn av at de hadde «shit» i navnet, eller som de fikk beskjed om fra iTunes Store «the podcast was removed due to profanity in the title». Nordisk forening for selskapschinchilla Norge. Nordisk forening for selskapschinchilla Norge (forkortet NFFSCN) er en norsk forening for alle som interesserer seg for chinchilla. Den ble stiftet 17. desember 1989, og er fremdeles Norges eneste chinchillaforening. Foreningen jobber for å spre kunnskap om chinchilla til chinchillaeiere, kommende chinchillaeiere, dyrebutikker og veterinærer. Medlemsbladet Chillaposten sendes ut fire ganger årlig. Foreningen avholder ca. 5 årlige utstillinger rundt i landet hvor chinchillaene poengbedømmes etter kvaliteter som størrelse, kroppsform, pelskvalitet og farge. De største utstillingene hvert år er vårutstillingen og høstutstillingen som avholdes i Oslo/Akershus. NFFSCN driver et arkiv over stamtavler, og har som mål å holde oversikt over slekten til alle chinchillaer i Norge. Offisielle stamtavler sendes ut til de som bestiller. Mary Poppins (film). "Mary Poppins" er en musikalfilm fra 1964 med Julie Andrews og Dick Van Dyke i hovedrollene, produsert av Walt Disney, og basert på bøkene om "Mary Poppins" av P. L. Travers med illustrasjoner av Mary Shepard. Filmen var regissert av Robert Stevenson og skrevet av Bill Walsh og Don DaGradi, med sanger sunget av the Sherman Brothers. Filmen ble innspilt i Walt Disney Studios i Burbank, California. Julie Andrews want the Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for hennes innsats som Mary Poppins, og filmen vant også Oscar for beste filmklipp, Oscar for beste originalmusikk, Oscar for beste sang (for "Chim Chim Cher-ee") og Oscar for beste visuelle effekter. Filmen var nominert i totalt 13 kategorier. Jerzy Szmajdzinski. Jerzy Szmajdzinski (født 9. april 1952, død 10. april 2010) var en polsk politiker som var medlem av det polske parlamentet Sejm. Han var en tidligere forsvarsminister. Han var en kandidat til å bli valgt til president i Polen under valget i 2010. Szmajdziński ble uteksaminert fra Wrocław University of Economics. På 1970-og 1980-tallet var han en aktivist for Føderasjonen av det sosialistiske LO og han var medlem av Socialist Union of Polish Youth, og han tjenestegjorde som denne gruppens formann mellom 1986 og 1989. Han forble medlem av partiet PZPR fra 1973 til slutten av 1990. Senere ble han tildelt en lederposisjon innen det venstreorienterte politiske partiet. I desember 1999 ble han nestformann i Democratic Left Alliance (SLD). Han ble medlem av medlem av det polske Sejmen i 1990, og han satt i hans andre periode som formann i National Defense Committee. Han var minister i National Defence fra 19 oktober 2001 til 2005. Han ble valgt til medlem av Sejmen igjen den 25. september 2005. Szmajdziński døde dagen etter han hadde bursdag og fylte 58 år, i en flyulykke som også involverte daværende president Lech Kaczynski og 94 andre høyere politiske og militære medlemmer under Smolensk-ulykken i Russland. Bazilio Olara Okello. Bazilio Olara-Okello (født i 1929, død 9. januar 1990 i Sudan) var en ugandisk offiser og en av kommandantene i den ugandiske National Liberation Army (UNLA) som sammen med den tanzanianske hæren styrtet diktatoren Idi Amin i 1979. I 1985 var han for en kort periode formann for det herskende militære råd. Han var de facto statsoverhode og militær juntaleder for Uganda, og senere var han generalløytnant og sjef for de væpnede styrkene i Uganda. Under borgerkrigen i Uganda mellom UNLA (som da var den nasjonale hæren) og Yoweri Museveni og hans National Resistance Army, kommanderte han hæren til Yoweri Museveni's National Resistance Army som tok over makten 26. januar 1986. Olara-Okello flyktet i eksil til Sudan, der han bodde frem til hans dødsfall i Ormduruman Hospital i Khartoum den 9. januar 1990, i en alder av 61 år. Hong Kong Disneyland Resort. Torneroseslottet i Hong Kong Disneyland med juledekorasjon foran Hong Kong Disneyland Resort består av temaparken Hong Kong Disneyland og to hoteller. Parken åpnet 12. september 2005 og er den tredje Disney-parken som er åpnet utenfor USA. Det er også den minste av alle Disney-parkene, og den eneste som består av bare én park. Disney eier 48 % av Hong Kong Disneyland, mens de resterende 52 % eies av myndighetene i Hong Kong. Siden åpningen i 2005 og frem til desember 2010 har parken hatt mer enn 25 millioner gjester. Parken er bygget etter samme modell som den originale Disneyland i California og er delt inn i fire soner: "Main Street, U.S.A.", "Fantasyland", "Adventureland" og "Tomorrowland". Tre nye soner er under utbygging, og den første av dem er planlagt å åpne mot slutten av 2011. Torneroselottet i Hong Kong Disneyland er den eneste kopien av orignalen i California, de andre parkene i verden har valgt å bygge helt andre versjoner. Hong Kong Disneyland ligger mellom Hongkong by og Hongkong internasjonale lufthavn, og det tar 23 minutter med tog fra flyplassen til parken. Hong Kong Disneyland er derfor lett å besøke for reisende som har noen timers stopp i Hongkong. Ordenen for reiselivsfortjenester. Ordenen for reiselivsfortjenester (fransk: "Ordre du mérite touristique") er en fransk orden innstiftet 27. mai 1949 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for reiselivsnæringen i Frankrike og Den franske union. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for offentlige arbeider, samferdsel og turisme. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for reiselivsfortjenester består av en plakett, som nederst er avrundet, omtrent som et våpenskjold. Plaketten har som motiv republikkens personifikasjon, en kvinnefigur iført frygisk lue, i kombinasjon med et kartomriss av Frankrike. Under motivet står innskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» i en bue. Nedre del av plaketten har en krans ytterst. På revers står innskriften «MERITE TOURISTIQUE». Ordenstegnet er utformet av kunstsmeden og dekoratøren M. Poillerat. Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er lyst blått med kantstriper i rødt og grønt. Tildeling. Ordenen for reiselivsfortjenester ble tildelt mottagere som utmerket seg ved eksemplarisk yrkesinnsats i reiselivsbransjen og for fortjenstfull innsats for turisme. En minstealder på 40 år og minimum femten års yrkesinnsats var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende åtte års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fem års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Utledninger kunne også tildeles Ordenen for reiselivsfortjenester. Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen. Ordenen for veteranfortjenester. Ordenen for veteranfortjenester (fransk: "Ordre du mérite combattant") er en fransk orden innstiftet 14. september 1953 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for veteran- og krigsofferomsorgen i Frankrike. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for krigsveteraner. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for veteranfortjenester består av en grønnemaljert femtagget stjerne med mindre tagger i metall i vinklene, det hele lagt på en malteserkorsaktig femtagget stjerne. Midtmedaljongen bærer som motiv republikkens personifikasjon i form av et venstrevendt kvinnehode. Medaljongen er omgitt av en grønn bord med omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» og «MERITE COMBATTANT». Reversen har som motiv to hender som trykker hverandre foran et opprett sverd, samt omskriften «HONNEUR ET DEVOUEMENT» ("ære og oppofrelse"). Ordenstegnet er utformet og produsert av firmaet Arthus-Bertrand. Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er grønt med smale gule skråstriper. Tildeling. Ordenen for veteranfortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats for veteraner og krigsofre fra de to verdenskrigene. Innsats i offentlig tjeneste, så vel som i privat sektor, kunne ligge til grunn for utnevnelse. En minstealder på 40 år og minimum femten års yrkesinnsats var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende seks års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fire års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Utenlandske krigsveteraner som kjempet sammen med Frankrike i de to verdenskrigene kunne også tildeles ordenen. Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen. O'Brien-ætten. O'Brien (mellomirsk:Uí Briain eller Ua Briain, moderne irsk: Ó Briain) er adelig ætt i Irland. Den er oppkalt etter ættens forfar Brian Boru (942–1014), Konge av Munster og Overkonge av Irland. Brians etterkommere var konger av Munster, og senere konger og jarler av Thomond. Ordenen for postfortjenester. Ordenstegn for offiser av Ordenen for postfortjenester Ordenen for postfortjenester (fransk: "Ordre du mérite postal") er en fransk orden innstiftet 14. november 1953 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for post-, telegraf- og telefonvesenet i Frankrike og Den franske union. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for post-, telegraf- og telefonvesenet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for postfortjenester består av en hvitemaljert femtagget stjerne med kuler i spissene. Midtmedaljongen er i gull og har guden Merkurs venstrevendte profil og en merkurstav. Stjernen er lagt på en laurbærkrans. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som et par merkurvinger. Reversen har motiver for post- og telegrafvesen og omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» og «MERITE POSTAL». Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er gult, det franske postvesenets farge, med to svarte striper nær kantene. Tildeling. Ordenen for postfortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats for post-, telegraf- og telefonvesenet i Frankrike, Den franske union og internasjonalt. En minstealder på 30 år var et vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende åtte års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fem års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen. Chris McNeill. Christopher Robert «Chris» McNeil (født 20. november 1954 i Pueblo, Colorado, død 5. februar 2011 i Steamboat Springs) var en amerikansk skihopper. Han ble nasjonal juniormester i 1972, og var på USAs landslag fra 1972 til 1980. Han ble tatt ut til OL i 1976 og 1980, men fikk bare delta i ett renn, i normalbakken i Lake Placid i 1980, der han ble nummer 23. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 33 i normalbakken og nummer 49 i storbakken (av 55 deltakere i begge rennene). Han var også på USAs lag som ble sist av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. McNeil deltok i VM i skiflyging i 1977 og 1979. Han ble nummer 40 av 42 deltakere i Vikersund i 1977 og nummer 43 av 47 deltakere i Planica i 1979. Hans beste sammenlagtplassering i den tysk-østerrikske hoppuka var 43. plass i 1976/77. Hans beste resultat i enkeltrenn i Hoppuka var 40. plass i Oberstdorf 30. desember 1976. Etter at han la opp som skihopper, jobbet han som skiinstruktør. Han døde av lungeemboli. Hawaiian War Chant. «Hawaiian War Chant» er en hawaiiansk populærmusikksang. Melodien og den opprinnelige teksten ble skrevet i 1860-årene av Pris Leleiohoku. Sangens originaltittel var «Kaua I Ka Huahua `i» (på engelsk: «We Two in the Spray»). Den ble ikke opprinnelig skrevet som en messe, og sangens hawiianske tekst beskriver et møte mellom to elskende, ikke en krig. Den engelske tittelen har derfor ingenting å gjøre med sangen, slik den opprinnelig ble skrevet og fremført i Hawaii. En engelsk tekst ble skrevet av Ralph Freed i 1936, og melodien ble forandret litt på den tiden av Johnny Noble. Sangen var senere med i filmen "Ship Ahoy" med Eleanor Powell, Red Skelton og the Tommy Dorsey Band i hovedrollene. Den var en enorm suksess og en publikumsfavoritt på hawaiianske feriesteder i mange år. Sangeren Hilo Hattie anvendte den i stor utstrekning i sine shows og sang den i tre forskjellige hastigheter med den påstanden at Leleiohoku skrev den om to elskende i palasset som møttes i hemmelighet (Identiteten til personene i sangen er ikke kjent på det nåværende tidspunkt, men den ene kan ha vært ham selv). Hun krediterte også bandlederen Spike Jones for å ha popularisert en uptempo komisk versjon av sangen. Den ble spilt inn for Victor Records med Carl Grayson som vokalist i 1946. Les Paul & Mary Ford spilte også inn en versjon av dette stykket, som var med i Les Paul-delen på Capitol Masters' samle-CD: "90th Birthday Edition". I 1957 spilte Bill Haley & His Comets inn den komiske «Me Rock a-Hula», som var basert på melodien til «Hawaiian War Chant». I begynnelsen av 1960-årene anvendte den populære japanske vaudevilleartisten Shinji Maki melodien i sin sosialsatiriske opptreden "Yan-na-chatta-bushi". Siden 1963 har «Hawaiian War Chant» fungert som finale i attraksjonen Enchanted Tiki Room på Disneyland. I 1968 og 1972, på location i Hawaii, fremførte Sandy Griffiths (pikenavn: Jensen) og Sally Flynn begge sangen på "The Lawrence Welk Show". I den animerte Disney-filmen "Løvenes konge" (1994) fremførte figuren Timon (med Nathan Lanes stemme) sangen med endret tekst. The Univeristy of Hawai'i Rainbow Marching Band spiller «Hawaiian War Chant» på alle shows før amerikansk fotballkampene på the Aloha Stadium. Det er sang hvor drillkorpset får vist sin dyktighet. The Michigan Marching Band spiller i dag «Hawaiian War Chant» etter «Temptation» som en del av dets tradisjonelle innslag etter amerikansk fotballkampene, fordi du kan ikke "«ha det ene uten det andre»". I tillegg blir en bit av sangens refreng spilt av the Michican Hockey Pep Band når målvakten gjør en spesielt utfordrende redning. Siden 2003 har «Weird Al» Yankovic inkludert en del av sangen i sin «Yoda Chant», en messe han fremfører i midten av sangen «Yoda» (en parodi på The Kinks' «Lola») på konserter. Den var med i filmen "Surf's Up" (2007), hvor den ble fremført av Bob Wills and his Texas Playboys. Fra 1985 til den stengte i 2008 fremførte the Adventurers Club i Downtown Disney's Please Island «Hawaiian War Chant». Ungmøen kommer ut i bilbioteket iført et oransje hulaskjørt og fremfører sangen. Norsk versjon. Prima Vera har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hawaii». Listeplassering. Spike jones' versjon nådde en åttendeplass på Billboard-listen. Den franske union. Den franske union (fransk: "L'Union française") var mellom 1946 og 1958 betegnelsen på Frankrike og landets oversjøiske besittelser. Unionen ble etablert av den fjerde republikks forfatning av 27. oktober 1946, som endret statusen til de franske koloniene. Disse ble omgjort til oversjøiske departementer og territorier og innbyggerne fikk rettigheter på linje med franske borgere. Den franske union ble ved overgangen til den femte franske republikk i 1958 etterfulgt av "Communauté française", et løsere forbund. Pasi Kytösaho. Pasi Kytösaho er en finsk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 56. plass (av 60 deltakere) i storbakken i Lahtis 1. mars 1992. I samme bakke tok han svært overraskende en 2. plass 9. mars 1997, hans eneste plassering blant de 20 beste i verdenscuprenn. Han ble nummer 41 sammenlagt i verdenscupen 1996/97. I kontinentalcupen ble han nummer 19 sammenlagt i 1994/95. Hans siste verdenscuprenn var i Lahtis i mars 1998. Sarah Douglas. Sarah Douglas (Født 12. desember 1952 i Stratford-Upon-Avon, Warwickshire) er en engelsk skuespillerinne. Hun er kanskje mest kjent for å spille den kryptonske superskurken Ursa i de to første Superman-filmene (1978 og 1980), og for hennes rolle som Pamela Lynch på den populære TV-dramaserien Falcon Crest. Denne rollen hadde hun mellom 1983 og 1985. Douglas var den andre datteren til Beryl (født Smith), en fysioterapeut og hennes ektemann Edward Douglas, som var et karriere-medlem av det britiske Royal Air Force. Etter å ha vært utdannet ved lokale skoler som Alcester Grammar School, studerte hun ved National Youth Theatre og Rose Bruford College, før hun begynte å arbeide med flere teater-produksjoner sammen med forskjellige kjente britiske skuespillere som f.eks. Roy Dotrice og Jon Pertwee. Hennes karriere foran kameraet begynte med en liten opptreden i 1973 på filmen "The Last Days of Man on Earth" (alternativt kjent som The Final Programme). Etter dette, ble Douglas kjent for det britiske TV-publikum i 1970 ved å opptre på programmer som The Howerd Confessions, The Inheritors, Space: 1999 og Return of the Saint. Hun var også med i The People That Time Forgot (som hun ble nominert til en Saturn Award for), og den kontroversielle og sjelden sette filmen "The Brute", der hun spilte en mishandlet kone. Douglas's første store rolle kom som karakteren Ursa i den første Superman -filmen fra 1978 og deretter i oppfølgeren Superman II som kom ut 2 år senere. Det var minst 600 andre skuespillerinner som gjerne ville ha denne rollen. I 1984 spilte hun i filmen Conan the Destroyer, som den onde dronningen Taramis. Douglas hadde fremdeles flere roller på britisk TV og var med i en serie vanlig på den kortvarige britiske situasjonskomedien Thundercloud fra 1979. Gjennom hele 1980-tallet, gikk hun med på å opptre i en rekke gjesteroller både i Storbritannia og USA, på serier som The Professionals, Bergerac, Hotel, Sledge Hammer! Og Remington Steele. Imidlertid var hennes mest framtredende TV-rolle som Pamela Lynch i såpeoperaen Falcon Crest, som hun spilte i to sesonger 1983-1985. I 1984 hadde hun også en liten opptreden i TV-miniserien V: The Final Battle. I 1990-årene, vendte hun tilbake til science fiction, med gjeste-hovedrollen i Babylon 5 under den første sesongepisoden "Deathwalker" (1994), og i Stargate SG-1 sesong nummer to i episoden "The Tok'ra". Douglas har også dukket opp i en rekke andre filmer på denne tiden, inkludert Solarbabies, The Return of Swamp Thing, The Stepford Husband, BeastMaster 2 og i Return of the Living Dead 3. Hun har også stemmen til flere figurer i episoder av flere animerte TV-serien, inkludert Iron Man, The Real Adventures of Jonny Quest, Superman: The Animated Series og Batman of the Future. I 2003 returnerte Douglas til Storbritannia for å godta en invitasjon til å være med på en landsomfattende turne med en oppsetning av skuespillet Hamlet der hun spilte sammen med skuespilleren Emily Lloyd. Året etter, fullførte hun en rolle i serien Roast Beef som ble vist frem på Londons West End, der spilte hun rollen som Klytaimnestra. I 2006 opptrådte hun The Mystery of the Missing Hour sammen med David Warner. Samme året ble hun gjenforent med mange av hennes med-stjerner fra Superman-filmene i Los Angeles da den nye versjonen av Superman II (kjent som Superman II: The Richard Donner Cut) ble lansert med mye tidligere usett materiale. Samtidig ble en ny Superman DVD Box utgitt, som også inneholdt et intervju med Douglas. I 2009 fullførte Douglas arbeidet med en serie hørespill for kanalen BBC i London. Den første av disse hørespillene gikk på lufta på BBC Radio 4, der opptrådte hun sammen med Alex Jennings. Stykket, skrevet av filmkritiker Kim Newman, ble sendt 9. mars 2009. Et annet spill, der Derek Jacobi deltok, ble sendt 13. mars 2009 på BBC Radio 4. Noe av hennes nyeste filmarbeid har vært med TV-filmen Witchville som hadde premiere på SyFy, den 22. mai 2010. Jesper Christiansen (maler). Jesper Christian Christiansen (født 5. juni 1955) er en dansk maler og grafiker. Jesper Christiansen er fra 2003 Professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Christiansen har hatt ulike danske verv blant annet var han formann for Statens Kunstfonds styre, Udvalg for Kunst i det Offentlige Rum og Det Billedkunstneriske Innkjøps- og legatutvalg i 2005-2007. Han har i 2010 skapt et stort veggmaleri i kronprinseparets palæ på Amalienborg med motiv i form av et verdenskart med tankevekkende kommentarer. Jesper Christiansen mottar livsvarig kunstnerydelse fra 2009. Abby Dalton. Abby Dalton (født som Marlene Wasden 15. august 1935 i Las Vegas, Nevada) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har gjort en rekke opptredener i forskjellige TV-programmer, herunder hennes faste rolle som Julia Cumson i såpeoperaen "Falcon Crest" (1981–1986). Hun var med på "The Joey Bishop Show", en situasjonskomedie vist på NBC og CBS mellom 1961 og 1965. Dalton var også en paneldeltaker på "Match Game" og hun dukket opp i de tidlige årene av "Hollywood Squares". Hun har også vært gjesteskuespiller i programmet "Here is Hollywood". I løpet av ekteskapet med Jack Smith fikk de tre barn sammen før de ble skilt. Arthus-Bertrand. a> av ordenstegnet for kommandører av denne ordenen Arthus-Bertrand er et fransk juvelérfirma etablert i 1803. Firmaet har sitt sete i Paris og er særlig kjent for sin framstilling av ordenstegn, medaljer og utmerkelser, samt insignier av forskjellig slag. Firmaet regner sin historie tilbake til 1803, da offiseren Claude Arthus-Bertrand etablerte en bokhandlerforretning i Paris. Samme år startet Michel-Ange Marion en broderiforretning, som leverte faner til den franske hæren. De to firmaene gikk sammen i 1863 og fortsatte produksjonen av militære faner og insignier. Firmaet etablerte seg som et av de ledende innen design og produksjon av ordenstegn og ble offisiell leverandør av slike for en rekke lands regjeringer. Arthus-Bertrand har også framstilt kronregalier, som kroner og septre, og insignier som marskalkstaver og seremonielle sverd. Virksomheten er utvidet til også å omfatte smykkeproduksjon. Frédéric Auguste Bartholdi og Fernand Léger er blant kunstnerne som har utført arbeid for Arthus-Bertrand. Akvakultur i Vesterålen. Akvakultur i Vesterålen (AIV) er et nytt visningssenter for havbruk som ligger i bygda Blokken i Sortland kommune i Vesterålen. Sentret er under oppbygging og skal etter planen åpne sommeren 2011. Akvakultur i Vesterålen eies av Nordlaks, og de viktigste samarbeidspartnerne er Vesterålen Reiseliv, Museum Nord og Sjøblink Blokken. Margaret Ladd. Margaret Ladd (født 8. november 1942) er en amerikansk skuespillerinne, som kanskje er mest kjent for å spille karakteren Emma Channing på den populære såpeoperaen Falcon Crest fra 1981 til 1989. Hun er gift med dramatikeren Lyle Kessler. Hun hadde også en liten gjesterolle i filmen "What is it, Scarlet?" i 2005, som var hennes første opptreden på TV gjennom 14 år. Laura Johnson. Laura Johnson (født 1. august 1957 i Burbank, California) er en amerikansk skuespillerinne som spilte rollen som Terry Hartford i såpeoperaen Falcon Crest i årene 1983 til 1986. Johnson var gift med skuespilleren Harry Hamlin fra 1985 til 1989. Han var mest kjent for sin rolle som Perseus i fantasy-filmen "Clash of the Titans" fra 1981 og for rollen som advokat Michael Kuzak i den juridiske dramaserien "LA Law". Nord-syd-tunnelen. Nord-syd-tunnelen er en S-banetunnel under sentrum i Berlin. Den ble bygd for å få en togforbimdelse mellom Anhalter Bahnhof i sør og Stettiner Bahnhof i nord. Den ble åpnet i etapper, i 1939 ble den siste strekningen satt i trafikk. Fra 1961 til Berlins gjenforening hadde togene gjennom Øst-Berlin holdeplass bare ved Friedrichstraße stasjon. Læremiddelportalen. Læremiddelportalen (http://www.lmp.no) er et samarbeidsprosjekt mellom forlagene Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og Samlaget. Portalen inneholder informasjon om forlagenes ulike digitale læringsressurser. I tillegg til å vise bredden i tilgjengelige digitale læringsressurser, har brukerne anledning til å se hvilke årstrinn, fagområder og læreplaner det enkelte verk støtter. Videre får brukerne informasjon om hvor og hvordan man kan skaffe seg læringsressursene. Portalen inneholder informasjon om læringsressurser fra de fire forlagene, men det kan etter hvert bli aktuelt å slippe til andre kommersielle aktører. Det Open Source-baserte publiseringsverktøyet Drupal er benyttet som teknisk løsning for portalen. Dette verktøyet brukes bl.a. av det nyopprettede Senter for IKT i utdanningen. Westpoint. Westpoint er et «westcoast»-band fra Volda på Sunnmøre. Bandet startet med instrumental jazzrock under navnet Anthill i 1979, men endret navn til Westpoint da de, for å få platekontrakt med CBS, måtte justere den musikalske retningen og inkludere tekster og vokal. Resultatet ble albumet "Face to the sea" som kom ut i 1983. Plata er produsert av Georg Keller. Westpoint består av Øyvind Lied (keyboards & vokalist), Erland Hansen (gitar), Martin Foldal (bass) og Jarle Måløy (trommer). Bislet bad. Bislet Bad er en svømmehall og treningssenter i Oslo, tegnet av arkitektene Harald Aars og Lorentz Harboe Ree. Anlegget ligger på Bislett like ved Bislett Stadion og stod ferdig i 1921. I 2011 besluttet riksantikvaren å frede bygget. Det var et av landets mest moderne da det ble bygd, og var i kommunal eie fram til 2005. Selskapet Thongård kjøpte badet av kommunen for 1 million kroner og driver det videre som bad og treningssenter. Kulturminne. Bislet bad er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Case. En 1936 Case Model CC-traktor. J.I. Case Co. var en amerikansk produsent av landbruksmaskiner. I 1999 slo de seg sammen med New Holland Ag til det nye selskapet CNH Global. Merkevaren Case har blitt videreført i det nye selskapet. Historikk. Bedriften ble grunnlagt i 1842 av Jerome Increase Case. Utviklet først avanserte treskemaskiner som både skilte kornet fra stråene og agnene fra kornet. 1863 gikk Case i kompaniskap med Bull, Baker og Erskine i det nye J.I. Case & Company. Den første stasjonære dampmaskin på hjul sto klar i 1869, og i 1878 kom deres første selvgående dampmaskin. Firmanavnet ble endret i 1880 til J.I. Case Treshing Machine Company. Kunståret 1856. Kunståret 1856 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1856. Verk. «April Love» 1856, av Arthur Hughes. Önningebykolonien. a>. Foto av Aksel Paul (1863–1927). Önningebykolonien var en kunstnerkoloni som var virksom i Önningeby i Jomala på Åland mellom 1886 og 1914. Kolonien kan beskrives som en svensk-finsk utgave av den mer berømte kunstnerkolonien i Skagen i Danmark. Önningebykoloniens stifter og sentrale skikkelse var den finske landskapsmaleren Victor Westerholm som kom til Åland i 1880 og skaffet seg en sommerbolig der, villaen Tomtebo ved Lemströms kanal i nærheten av byen Önningeby. I 1886 inviterte han kollegaen Fredrik Ahlstedt til Åland og andre finske og svenske kunstnere kom til å følge etter, som blant andre J.A.G. Acke, Edvard Westman og Hanna Rönnberg. Koloniens seks første år var de mest aktive, med fester og maskerader og ekskursjoner ut til skjærgården på Åland. Kunsten man skapte var friluftsmaleri med inspirasjon fra Paris og Skagen. Enkelte av kunstnerne, som den akademisk skolerte Victor Westerholm, ble inspirert av den da svært moderne og kontroversielle impresjonismen og Westerholms impresjonistiske malerier med Önningebymotiv ble møtt av kraftig kritikk da de ble stilt ut i Helsingfors i 1882. Edvard Westman og Rönnberg vendte seg etter hvert mot Skagen fremfor Åland og J.A.G. Ackes besøk på Åland ble færre. Utbruddet av første verdenskrig innvarslet slutten for kolonien. Et par av kunstnerne vendte tilbake etter krigen, blant annet Hanna Rönnberg som i 1938 sammenfattet sine minner fra kolonien i boken "Konstnärskolonien på Åland". I årene 1906-1913 besøkte i perioder en gruppe estiske malere og forfattere Önningeby, den såkalte Noor-Eesti-gruppen. I 1992 åpnet Önningebymuseet som har en anselig samling av kolonistenes kunst. Ellen Favorin. Ellen Favorin, (født 31. desember 1853 i Enare, død 27. mars 1919 i Lojo), var en finlandssvensk billedkunstner. Favorin var datter av presten Anders Abraham Favorin og Lovisa Favorin f. Ingman. Flere av Favorins søsken var også malere. Favorin gikk på kunstskole i Finland 1870–1872 og i Stockholm i 1873–1874 samt studerte senere hos Eilit Petersen i München 1875–1876 och 1884–1885 og hos A. Normann i Düsseldorf 1878–1879. Hun var også innskrevet ved Académie Julian i Paris 1880–1882. Favorin debuterte i 1877 og deltok i utstillingen «Finlands konstnärer» i 1892, 1896, 1897 och 1899. Hun var kjent for sine finske landskapsmalerier i liten skala. Hun bodde i Lojo i 1909–1919 og malte ofte landskapet rundt byen. Hun besøkte også Åland og Önningebykolonien, en kunstnerkoloni som holdt til der mellom 1886 og 1914. Favorin og hennes søster omkom i en brann i sitt felles atelje i Lojo. Deler av hennes produksjon ble ødelagt under brannen. Havet innenfor. "Havet innenfor" (spansk: "Mar adentro") er en film fra 2004 av den spanske regissøren Alejandro Amenábar. Filmen er basert på livshistorien til Ramón Sampedro (spilt av Javier Bardem), en spansk skipsmekaniker som ble lam fra nakken og ned etter en dykkerulykke. Sampedro kjempet en 29 år lang kampanje for eutanasi og retten til å ende sitt eget liv med verdighet. Han klarte ikke å få rettens medhold i sin sak, men han endte sitt liv etter å ha drukket cyanid. Filmen utforsker Ramóns forhold til to kvinner: Julia, en advokat som lider av Cadasil-syndrom, som støtter hans sak, og Rosa, en lokal kvinne som ønsker å overbevise han om at livet er verdt å leve. Priser. "Havet innenfor" vant i 2004 en Oscar for beste fremmedspråklige film, og en Golden Globe, også for beste fremmedspråklige film, og 14 Goya-priser (den viktigste filmprisen i Spania), herunder prisen for beste film, beste regissør, beste mannlige hovedrolle, beste kvinnelige hovedrolle, beste mannlige birolle, beste kvinnelige birolle og beste manus. Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester. Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester (fransk: "Ordre de l'économie nationale") er en fransk orden innstiftet 6. januar 1954 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for fransk økonomi. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av finansdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester består av en hvitemaljert femtagget stjerne. Stjernen dannes av doble stråler, som i vinklene har gullspisser. Midtmedaljongen bærer en allegorisk figur som skal forestille nasjonaløkonomien. Motivet er omgitt av en krans av ti kuler. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som et tannhjul. Reversen har en globus satt på en åttetagget stjerne, det hele med omskriften «ORDRE DE L'ECONOMIE NATIONALE». Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Tildeling. Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats fransk økonomi. Innsats for økonomiske studier av produksjon, produktivitet og internasjonal handel ble også belønnet med denne ordenen. Det samme gjaldt innsats i næringslivets organisasjoner. En minstealder på 35 år og tolv års tjeneste var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende fem års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til høyere grad. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen. Busemann sang. «Busemann sang» er en sang med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer) og Jahn Teigen (synth & flygel). Tekst og melodi er skrevet av Prima Vera. Teksten handler om snørr som danner seg i nesa vår og som oppstår der enten man vil eller ei. Men busemann kan også være et skjellsord. Jahn Teigen synger og hans stemme er dobbelt innspilt i refrengene der han staver tittelen bokstav for bokstav. Tom Mathisen bidrar med spredte bass stemmer. I VHS videoen "De gærne har'e godt" finnes det en musikkvideo til «Busemann sang». Teigen er kledd i hvit dress og gult slips og sitter blant annet og spiller på et flygel, mens han mimer etter sangen. Mathisen spiller en hovmester som piller seg i nesa, der han mimer etter sine vokale bidrag. Både før og etter sangen er det en tilhørende sketsj som går på dette tema, og det er Herodes Falsk og Klaus Hassel som spiller i sketsjen. En konsertversjon ble gitt ut juni 1999 på Prima Vera Show og opptaket stammet fra våren 1983. Hellig birma. Hellig birma er en katterase med semilang pels, og er en av 42 katteraser som er anerkjent av NRR og FIFe. Den har «himalayategninger», det vil si at ansiktet, ørene, halen og bena har en mørkere farge enn kroppen, som skal være svakt lyst farget i en farge som stemmer med himalayategningene. Maskefargen på en ung katt viser seg som en mindre flekk på nesen og utvider seg med alderen. Mønstertypene benevnes som solid (enfarget), tabby (stripete) og skilpadde (uregelmessig farget). Utseende. Hellig birma skal være langstrakt og robust i kroppen. Bena skal være relativt korte og hodet skal være bredt med medium nese uten oppstopper (som for eksempel perser har). Øynene skal være mandelformet med en dyp, blå farge. Pelsen skal være lang, men rasen er stort sett uten underpels. Historie og legender. På begynnelsen av 1900-tallet ble Birma avlet frem gjennom selektive avlinger mellom siameser og colorpointperser med hvite sokker. I blandingskull ble de med hvite sokker regnet som birma, mens de med helt brune sokker ble regnet som persere. Samtidig ble det konstruert en rekke myter og legender rundt rasen, for å skape et eksklusivt rykte slik at man kunne presse prisene. Navnet er avledet fra myten om «Den hellige katt fra Burma». Jakub Sucháček. Jakub Sucháček (født 27. november 1978 i Čeladná) er en tsjekkisk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 20. plass i normalbakken i Liberec 15. januar 1994. Senere samme måned var han på det tsjekkiske laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen i junior-VM i Breitenwang. I verdenscupen var hans beste plassering 2. plass i storbakken i Lahtis 29. januar 1995. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 16 i 1994/95. Han ble også nummer 16 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1998/99. Sucháček deltok i VM i 1995, 1997 og 1999, med 11. plass i normalbakken i Ramsau i 1999 som beste individuelle plassering. I OL i Hakuba (Nagano) i 1998 ble han nummer 15 i storbakken og nummer 28 i normalbakken. Han var med i VM i skiflyging i 1994, 1996 og 1998, og ble nummer 9 i Kulm (Bad Mitterndorf) i 1996. Hans siste verdenscuprenn var i Park City i januar 2001. Padde (Prima Vera). «Padde» er en coverlåt med humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 18. oktober 1982 på musikkalbumet "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)". Sangen ble innspilt 6.-11. september 1982 i Arne Bendiksens Studio. Musikerne på dette sporet var Geir Holmsen (bass), Marius Müller (gitar), Magne Lunde (trommer), Geir Langslet (flygel). Originalen heter «Feelings» og ble gitt ut på singel med Morris Albert i 1974. Han førte seg selv opp som komponist, men ble beskylt for plagiat siden «Feelings» lignet på den franske sangen «Pour Tui» (betyr «for deg») som franskmannen Loulou Gasté hadde skrevet i 1957 for sin kone. I 1981 havnet dette i retten, og i 1988 vant Gasté 88 % av rettighetene til «Feelings». I 1976 ga Walter Jackson ut sin versjon, og det var han som Prima Vera førte opp som komponist. Originalteksten handler om en som har brent seg i kjærlighetslivet. Prima Veras tekst kan til å begynne med virke som en bizarr skildring hvor tekstens jeg har hatt et kjærlighetsforhold til en padde, men etterhvert kommer det fram at tekstens jeg-person skled på badegulvet og havnet oppå padden som fikk varige mèn av dette. «Padde» ble også utgitt januar 1994 på "Absolute Prima Vera" (spor 23) Schloss Sonnenstein. Schloss Sonnenstein i juni 2009 Schloss Sonnenstein er en delvis bevart borg eller festning på høyden Sonnenstein i Pirna i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Fristaten Sachsen. Borgen er omtalt i 1269 som beliggende i fartsåren fra Stolpen til Praha og fra Festung Königstein til Meißen. Borg og festning. Slottet Sonnenstein befinner seg på et fjellplatå omkring 70 meter over elven Elben. Det befinner seg på stedet for en tidligere slavisk bosetning, med et festningsanlegg som går tilbake til andre halvdel av 900-tallet. Under tiden til Markgrevskapet Meißen og deres landskollonisering ble det omkring 1200 bygd en borg som sørget for deres kontroll over vadestedet. Under beskyttelsen av denne viktige grenseborgen mellom marken Meißen og kongeriket Böhmen vokste handelsstedet Pirna frem rundt år 1200. Borgen omtales allerede den 5. desember 1269 i "Castrum Pirne", en kunngjøring skrevet av markgreven Heinrich den opplyste. Siden 1293 stod borgen under Böhmiske kronen, men ble flere ganger pantsatt. Den 15. november 1372 undertegnet Karl IV av Det tysk-romerske rike, Friedrich III av Meißen, Balthasar av Thüringen og Meißen og Wilhelm I av Meißen den såkalte "Pirnatraktaten" om grenseregulering mellom kongeriket Böhmen og marken Meißen. Pirnatraktaten var en viktig forløper til Egertraktaten av 1459, som regulerte grensene mellom Sachsen og Böhmen. I 1405 kom borgen igjen inn under eierskapet til markgrevene av Meißen. Den kjente "Gerichtssenatspräsident" Dr. Daniel Paul Schreber, omtalt i Sigmund Freuds avhandling fra 1910/1911 – "Psychoanalytische Bemerkungen zu einem autobiographisch beschriebenen Fall von Paranoia (Dementia Paranoides)", var innestengt på Sonnenstein fra juni 1894 til desember 1902. Direktøren for anstalten fra 1893 til 1910, Dr. Guido Weber, forfattet en rekke uttalelser om Schreber under umyndiggjørelsesprosessen. I 1928 ble professor Hermann Paul Nitsche utnevnt til direktør over de mer enn 700 pasientene i den voksende anstalten Sonnenstein. Med hans ansettelse begynte den systematiske isolasjonen av kronisk psykisk syke. Som en forkjemper for «rasehygiene» og «eutanasi» (aktiv dødshjelp) igangsatte han tvangssteriliseringer, «tvunget helsevern» og «matrasjonering» (utsulting) av pasienter med «arvelige sykdommer». Høsten 1939 ble institusjonen stengt etter en ordre fra innenriksministeren i Sachsen, og ble innrettet som et militært reservesykehus og leir for flyktninger. Nasjonalsosialistisk avlivningsanstalt. Under andre verdenskrig innrettet nasjonalsosialistene et av sine «eutanasi-institutter» i slottsbygningen. Mellom juni 1940 og september 1941 ble 13 720 funksjonshemmede og psykisk syke personer systematisk avlivet i bygningens kjeller innenfor rammene av Aktion T4. I tillegg ble 1 031 fanger fra konsentrasjonsleirene avlivet i kjelleren. To sentrale personer som var ansvarlige for dette massedrapet, var psykiateren og nevrologen Werner Heyde og sykehusdirektøren Hermann Paul Nitsche. Christian Moser. Christian Moser (født 20. desember 1972 i Villach) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SV Villach. Hen debuterte i verdenscupen med 72. plass (av 79 deltakere) i Innsbruck 4. januar 1990. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen var 2. plass i normalbakken i Lahtis 5. mars 1994. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 21 i 1994/95. Han ble også nummer 25 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka den sesongen, og nummer 2 sammenlagt i kontinentalcupen 1992/93. I OL på Lillehammer i 1994 var han på det østerrikske laget som tok bronsemedalje i lagkonkurransen. Individuelt ble han nummer 10 i normalbakken og nummer 26 i storbakken. I VM i Thunder Bay i 1995 ble han nummer 15 i normalbakken og nummer 41 i storbakken. Han var på det østerrikske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen. Hans siste verdenscuprenn var i Hakuba i januar 1997. Han fortsatte i kontinentalcupen til og med sesongen 1998/99. Werner Heyde. Werner Heyde, alias Fritz Sawade (født 25. april 1902 i Forst (Lausitz), død 13. februar 1964 i tukthuset Butzbach), var en tysk professor i psykiatri og nevrologi som var utdannet ved det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg. Under andre verdenskrig var Heyde leder av den medisinske avdelingen av nasjonalsosialistenes eutanasi-sentral, og "Obergutachter" i Aktion T4 hvor minst 70 000 funksjonshemmede og psykisk syke personer ble systematisk avlivet. Etter andre verdenskrig fortsatte han å praktisere i flere år som lege under dekknavnet Fritz Sawade. Edda Björgvinsdóttir. Guðbjörg Edda Björgvinsdóttir (født 13. september 1952 på Island) er en islandsk skuespillerinne. Eksterne lenker. Edda Bjørgvinsdottir Den greske antikkens litteratur. a> avbildet med lyre av den franske klassisisten Philippe-Laurent Roland (1746-1816). Den greske antikkens litteratur er litteraturen i oldtidens Hellas som ble skrevet på klassisk gresk, det vil si fra Homer og fram til senantikken. Den greske litteraturen er en sentral del av den klassiske litteraturen, og har fått meget stor betydning for dannelsen av den vesteuropeiske kulturen. I litteraturhistorien følges den greske antikke litteraturen av middelalderens litteratur i Vest-Europa og av bysantinsk litteratur i sørøstlige Europa. Til den greske litteraturen fra antikken hører epos som Homers "Iliaden" og "Odysseen", det antikke greske dramaet, lyrikk samt filosofiske og vitenskapelige skrifter. Denne litteraturen ble selv påvirket fra hettittene og fra den øvrige Orienten. Grekerne selv spredde deres særegne litteratur og kultur under den hellenistiske sivilisasjon til landene rundt den østlige delen av Middelhavet, Midtøsten, Anatolia, og landene i den vestlige delen av Asia så langt unna som til India, men framfor alt påvirket grekerne romersk litteratur og kultur, som ble deres direkte arvtagere. Studier i den greske antikke litteraturen er en hovedkomponent i dagens klassiske studier og forskning. Den førklassisk antikken. Denne perioden i gresk litteratur strekker seg fra Homer og fram til 300-tallet f.Kr. og til Aleksander den store. Den engelske matematikeren og filosofen Alfred North Whitehead uttalte en gang at all filosofi er bare en fotnote til Platon. Å antyde at all vestlig litteratur ikke er mer enn en fotnote til skriftene i oldtidens Hellas er en overdrivelse, men det er like fullt sant at den greske verdens tanker var så omfattende at det knapt er en idé som blir diskutert i dag som ikke allerede ble debattert av oldtidens forfattere. Førklassisk tid, eller den arkaiske tid, også kalt for «de mørke århundrer», er preget av «analfabetisme», men ikke uten kultur og diktning. Levninger fra denne bronsealderen er de homeriske dikt, som ble fremført og videreført av skalder. Det var en muntlig litteratur, preget av sosiale konvensjoner og strenge grenser. Emne og form var gitt, språket rikt og stilisert, emnet var heroisk fortid. «Ti du har sunget så livfullt og sant om akhaiernes skjebne, om hva de gjorde og led og halt hva de måtte døye...» sier Odysseus til skalden Demodokos i "Odysseen". De tidligste kjente greske skriftene er mykenske, skrevet på Linear B, en stavelsesskrift på leirtavler. Disse dokumentene inneholder prosaiske nedtegnelser som hovedsakelig omhandler handel (lister, lagerbeholdninger, oppskrifter og lignende); ingen virkelig skjønnlitteratur har blitt avdekket. Flere teorier har bli fremmet for å forklare dette merkelige fraværet. En er at mykensk litteratur, som verkene til Homer og andre episke dikt, ble framført muntlig ettersom stavelsesskriften Linear B ikke var velegnet for å nedtegne greske lyder (se ortofoniske prinsipp). En annen er at litterære verker, da de var forbeholdt en elite, ble nedskrevet på finere materialer som pergamenter, og av den grunn ikke har overlevd. De fantes en rekke myter, sagn og epos som ble formidlet, men det meste har gått tapt, skjønt selv i antikken var grekerne selv enige om at "Iliaden" og "Odysseen" måtte rangeres over alt annet. At disse er langt eldre enn den tilskrevne opphavsmannen Homer gjenspeiles i de bevarte anakronismene, blant annet beskrivelsene av den foreldete teknikken med stridsvogner som ettertiden skjønte lite av og blant mykenernes bronsevåpen snek det seg inn beskrivelser av jern. Dette har betydning for historikerne, men ikke for litteraturviterne, for ogsåWilliam Shakespeares historiske skuespill strutter av unøyaktigheter som har liten betydning for sammenhengen. Et særtrekk ved gresk litteratur er de guder som opptrer i de homerske epos; aldri har det eksistert en slik ekstrem antropomorfisme, hverken før eller senere har guder vært mer lik mennesker, både i det ytre og i det indre, bortsett fra at de ikke kunne dø. De greske diktere opphøyde i praksis mennesket slik at de var gudenes speilbilde. Men det var først da grekerne fikk en skriftkultur at de var i stand til en systematisk undersøkelse av sin egen religion og religiøse forestillinger. Homer var da bare begynnelsen. Den egentlige teogonien er tilskrevet Hesiod som i følge Herodot «laget gudenes genealogi og tildelte de forskjellige guder spesielle navn og funksjoner, og uttalte seg hvordan de så ut.» Skriftlitteraturen. Utdannelse i oldtidens Hellas var privat, ikke det offentliges ansvar. Det eksisterte private lærere, eller man var henvist til individuell veiledning fra eldre eller jevnaldrende, skjønt sofistene reiste rundt og tilbød undervisning i talekunst, filosofi og statsmannskunst for høy betaling. Undervisning var et forhold lærer-disippel. Forskjellene i det greske samfunn var store. I Sparta synes det som om kun eliten hadde ferdigheter i skrift, mens det i Athen var langt bedre, og mot slutten av 400-tallet f.Kr. kunne de fleste lese, slaver og kvinner unntatt. Enkelte i Nikias' hær på Sicilia kunne ikke bare lese og skrive, men endog undervise i det. Ved begynnelsen av 300-tallet f.Kr. synes det som om det var en viss bokproduksjon, og det er påvist eksport av bøker til Sicilia, Svartehavet og Kypros. Bøker ble framstilt av strimler med ark av papyrus klistret sammen kant i kant til de dannet en rull, og teksten skrevet i spalter. Bøker slik vi kjenner dem kom først langt senere. Å lese var tungt tilgjengelig. Det fantes ingen tegnsetting og ingen mellomrom mellom ordene. Handel med bøker skjedde i beskjedent omfang. Å legge for sterk vekt på det skrevne ord i gresk litteratur er således misvisende. Grekerne holdt taler og lyttet. Til og med deres arkitektur var preget av det talte ord, de store utendørsteatrene, forsamlingshallene som det karakteristiske ved alle greske byggverk, den overbygde, åpne søylegangene, "stoaen". Begrepet for filosofien til stoikerne har sitt navn fra stoaen. Lyrikk ble skapt på tanke på offentlig framføring, ofte med kor, og selv ved prosa var det tilfelle, Herodot holdt offentlige opplesninger fra sitt historieverk, og Platon, som selv var en produktiv forfatter, ga åpent uttrykk for mistro til skriftlitteraturen da man ikke kunne stille den spørsmål. Sokrates dyrket samtalen og skrev aldri en linje. Episk poesi. Akilles pleier den sårete Patroklos, identifisert ved inskripsjoner på den øvre delen av vasen. Attisk rødfigur, ca 55 f.Kr. Begynnelsen på gresk litteratur er preget av to monumentale episke verker; "Iliaden" og "Odysseen". Den antatte forfatteren selv Homer er omhyllet av mystikk. Selv om de står kreditert ham er det sikkert at deres røtter strekker seg langt tilbake før hans tid. Iliaden er den berømte fortellingen om den ti år lange Trojakrigen fra den greske bronsealderen. Den er sentrert om guden Akilles som har verdsliggjorde det greske heroiske idealet. Mens "Iliaden" er ren tragedie er "Odysseen" en blanding av både tragedie og komedie. Det er fortellingen om sjøfareren Odyssevs, en av krigerne fra Trojakrigen. Etter å ha kjempet ti år i krigen tilbringer han ytterligere ti år på å seile hjem til sin hustru og familie. I løpet av denne ti år lange sjøreisen mister han sitt skip, sine kamerater og kommer til sist hjem til Ithaka forkledd som en tigger. Romersk bronsebyste, den såkalte "Pseudo-Seneca", nå muligens identifisert som Hesiod. a> ved eller nær begynnelsen av skapelsen. Som det første verket i den greske antikke litteraturen benyttet Homer epos på heksameter i "Iliaden". Den ble nedtegnet på 700-tallet f.Kr., men bygger på muntlig tradisjon. Verkets avhengighet av Homer og dets forhold til faktiske historiske hendelser har blitt livlig diskutert, også det homerske spørsmål om hvordan opphavet skal bedømmes. Begge disse verkene er basert på gamle legender. Fortellingene er forkledd i et språk som enkelt, direkte, uttrykksfullt og veltalende. Begge verkene er like lesbart i dag som de var i oldtidens Hellas. Med disse to verkene har Homer blitt karakterisert som den vestlige litteraturens far. Eposet, dramatiske og opphøyde fortellinger i bundne vers og med formellspråk, er en av de eldste litterære sjangre og som fantes allerede i Orienten med "Gilgamesjeposet" og andre, noe som også er et belegg for en østlige innflytelse. Formellspråket i eldre epos ble hos Homer de typiske stående epitetene, skjønt en del former ble overtatt direkte («så han talte og satte seg ned»). Mens eldre orientalske epos kunne strekke seg over et langt tidsrom, utspiller "Iliaden" seg i løpet av 53 dager og "Odysseen" på 40 dager. Materialet i de homeriske epos ble anvendt allerede under antikken, og har fortsatt blitt benyttet som emne for litterære verk i vår samtid, dels i form av intertekstualitet, og dels gjennom å bearbeide motivene. Nesten samtidig som Homer nedtegnet sine epos skrev Hesiod sitt læredikt "Theogonien" (Gudenes tilblivelse) på heksameter, samt "Arbeid og Dager", et dikt på rundt 800 vers. Selv denne sjangre har sin orientalske lån, og minner om eldre litteratur fra andre land på andre språk. På samme måte som det diskuteres om Homer noen gang har eksistert har den samme omtalen kommet Hesiod til del, men "Arbeid og Dager" inneholder også en del biografiske opplysninger om Hesiod selv, noe som styrker teorien om at han var en faktisk person. Han var en bonde fra Boiotia i sentrale Hellas, og det er antatt han levde og skrev i tiden rundt 700-600 f.Kr. "Arbeid og Dager" er en troverdig beskrivelse av det fattige landelivet han kjente godt og det fremmet prinsipper og regler for bønder. "Theogonien" er en systematisk redegjørelse av skapelsen og om gudene. Livfullt beskrives menneskehetens tidsaldre, begynnelsen på gullalderen for lenge siden, og sammen med Homers verker er dette det nærmeste grekerne kommer en bibel; Homer fortalte om en heroisk ikke altfor fjern fortid mens Hesiod beriket grekerne med skapelsesfortelling og på den motsatte side av skalaen, en redegjørelse av samtiden og hverdagslivets praktiske regler. Det grunnprinsipp som den antikke greske verseskjema var bygget opp med var som med med alle språkgrupper, oppbygd rundt språkenes særegne egenart. Grekernes kvantifiserende vers bygget på stavelsenes lengde slik at rytmen kom fram som ordning mellom korte og lange stavelser. I kontrast bygde de romanske språkene på en forestilling om stavelsenes likeverd slik at det var deres samlede antall som hadde betydning, og i germanske språk var det stavelsenes dynamiske aksent, trykket, som var viktig, foruten også vekslingen mellom sterke og svake trykk. Grekernes vers er regelmessig rimløse. De regnet sine versemål i «føtter» som besto av lange og korte stavelser i ulike sammenstillinger, og kunne være meget kompliserte. Av den grunn er det også vanskelig å oversette greske dikt fra oldtiden til eksempelvis norsk. Lyrisk poesi. Den formen for gresk poesi som ble kalt for "lyrisk" har sitt navn fra at den opprinnelig ble sunget av en sanger eller et kor akkompagnert på strengeinstrumentet lyren og siden av en fløyte. Hva som skiller den antikke litteraturen fra dagens moderne litteratur er formidlingen. Den antikke lyrikk ble ikke formidlet som visuell lesning, men som en forestilling for tilhørere, enten disse besto av en person eller en forsamling. Diktningens funksjon var grunnleggende didaktisk, og mest eksplisitt når den fungerte i drikkelag, som for eksempel Alkaios' eller Theognis' diktning ved mannlige "komoi" eller vennelag, og Alkmans og Sapfos diktning kan synes knyttet til kvinners sammenkomster, nær tilknyttet til innvielsesritene før ekteskapet. Fra 600-tallet f.Kr. finnes den eldste bevarte greske poesien, fra øyene i Egeerhavet. Versemål og sjangre hører sammen; jamber ble benyttet for satirer og elegier til klageviser. Den egentlige sanglyrikken kunne bli skrevet på ulike versemål. Poetene synes å ha tilhørt adelige kretser, og til forskjell fra eposet er sanglyrikken ikke heroisk. Den første av de lyriske poetene var antagelig Arkhilokhos fra Paros fra en gang rundt 700 f.Kr. Kun fragmenter gjenstår fra hans verker, noe som også er tilfelle de fleste andre poeter fra oldtiden Hellas. Det som man har kunne lese seg fra de bevarte tekstene antyder at han var en forbitret eventyrer som hadde et meget turbulent liv. Til de tidlige greske poetene er foruten Arkhilokhos også Sapfo, Anakreon og Alkaios. Sang ble benyttet under de fleste viktige faser av livet, til religiøse seremonier, bryllup og begravelser, og til arbeidet. På øya Lesbos gjorde sangen musikalsk framskritt og ble utviklet til kunst ved at man fikk faste melodier, og det kvantitative verset med avvekslende korte og lange stavelser var velegnet for et musikalsk system med hele og halve toner. Den kvinnelige dikteren Sapfo er omgitt av uklare legender, men mange av hennes dikt er bevart og de taler for seg selv, og noen av dem tilhører de mest verdifulle fra den greske litterære arven. Hennes språklige myke musikalitet og forfinelse, og hennes nære evne til å gi personlig uttrykk for smerte og lykke, avskjed og samvær, ble beundret i antikken og i århundrene etter inntil hennes aioliske dialekt gjorde hennes dikt vanskeligere tilgjengelig. På 400-tallet oppsto korlyrikken i Sparta, i sin grunnform en vekselspill mellom en korleder og et kor, en utvikling av arbeidsviser og danser. Korlyrikken hadde større publikum enn lyrikken og ble framført på større festivaler. Til sangen danset koret. Den første poeten man kjenner til er Alkman, andre sentrale navn er Pindaros, Simonides og Bakchylides. Korlyrikken var polykoral (se antifon, «motlydende») og ble skrevet i satser av strofer, motstrofer og etterstrofer. Selv om de ble framført på festivaler kunne de inneholde sterke sublime lyriske stykker, som eksempelvis Alkmans naturlyrikk. Pindaros er kjent for siner oder, dityramber, paeaner, threnoi, og epinikier. Dette er framfor alt en poesi for å hylle helter, idrettsmenn og guder. Fra korlyrikken utviklet etter hvert det antikke greske dramaet seg. Fabeldiktningen var utbredt under klassisk tid. Det finnes dog intet bevart av den mest berømte av fabeldikterne, Aisopos eller Æsop fra antagelig 500-tallet f.Kr. Det greske drama. Grekerne oppfant eposet og de lyriske formene og benyttet dem med dyktighet. Som ikke det var nok oppfant de også dramaet og produserte mesterverker som fortsatt er anerkjent som dramaets fremste bedrifter. Tragedien. I tiden som fulgte Perserkrigene (500-448 f.Kr.) ble den våknende nasjonalånden i Athen uttrykt i hundrevis av storslåtte tragedier basert på heroiske og legendariske temaer fra fortiden. Dramaet i den greske antikken utviklet seg delvis fra korlyrikken, delvis fra religiøse riter. Det forekom dramatiserende spill i religiøse ritualer i oldtidens Egypt og India, og det kan ha vært en inspirasjon fra disse tradisjonene som påvirket det litterære dramaet som oppsto i Attika på 400-tallet f.Kr.. Men det som vokste fram i oldtidens Hellas var verken rituell dans og korsang for gudene, eller en kobling av disse, men noe nytt: teateret. I de teatralske framføringene, skuespill og skuespillere, kunne enkeltmennesker uten annen prestisje eller opphøyd klassebakgrunn rette offentlig kritikk eller latterliggjøring av samfunnet, eller belyse menneskers skjebne og kommentere den. Dionysos hadde en særegen posisjon i den greske gudeverden. Han ble oversett av Homer og er ikke regnes blant de olympiske guder til tross for at han var sønn av Zevs. Han var først og fremst en folkelig gud, dels offisiell statsreligion, og dels en farlig og ukontrollerbar gud ved at han var vinens, ekstasens, raseriets og orgienes gud. I antikkens Hellas var det hovedsakelig Dionysos som ble dyrket ved dramatiseringer. Dionysoskulten besto av årlige teaterforestillinger hvor tre tragedier ble satt opp, et satyrspill og en komedie. Hvilke forfattere som kunne få sine stykker framført ble avgjort ved en konkurranse. Dramaframføringen skjedde ved store utendørsteatre i Athen. Rike borgere ble valgt til bekoste utgiftene til kostymer og trening av korene som en offentlig og religiøs plikt. Å være tilstede ved framføringene ved disse festivalene ble sett på som en form for andakt. Som i epikken ble dramaet skrevet på bunnet vers uten rim, hvilket fortsatte å være normen til langt inn i moderne tid. Stoffet til de greske dramaene kommer delvis fra gresk mytologi, delvis fra historien. Å dikte opp en fiktiv fortelling var et fremmed konsept. Gudene ble benyttet som fortellerteknikk for å løse moralske dilemma som oppsto i fortellingene, noe som har gitt til "deus ex machina" ved at de kunne komme inn på scenen i en maskin. Foruten karakterroller var koret en del av rollebesetningen. Dramaene ble framført med sang til musikkakkompagnert, men ingen noter er blitt bevart. Forestillinger om det musikalske antikke dramaet ga senere opphavet til opera. Komedien. Dionysos strekker ut sitt drikkebeger, "kantharos", sent på 500-tallet f.Kr. Som tragedien oppsto komedien fra et ritual til ære for Dionysos, men i dette tilfellet var stykket fylt med frilynte uanstendigheter, fornærmelser og utskjellinger. I Athen ble komediene en offisiell del av festivalfeiringene i år 486 f.Kr. og priser ble gitt til de beste produksjonene. Som med tragedieforfatterne er det få verker som er blitt bevart av de største komedieskribentene. Av verkene til de tidligste forfatterne har bare noe stykker av Aristofanes (død 385 f.Kr.) blitt bevart for ettertiden. Disse er en skattekiste av komisk presentasjon. Han gjorde narr av alle og enhver. For fantasiens mot, for de nådeløse fornærmelsene, for uforbeholden uanstendigheter, og for skandaløs og grov politisk kritikk, det er knapt noe å sammenligne komediene til Aristofanes med. I "Fuglene" (414 f.Kr.) holdt han opp demokratiet i Athen for latterliggjørelse. I "Skyene" (423 f.Kr.) angrep han filosofen Sokrates ved å beskrive en fuglestat i skyene. I "Lysistrata" (411 f.Kr.) fordømte han krigen i seg selv i en tid da Peloponneskrigen raste mellom Athen og Sparta. I alt har 11 stykker av ham blitt etterlatt ettertiden. Komedien hentet sitt materiale fra samtidens mangfold: politikk, skikker, moter, manerer, laster, døde tradisjoner, bønder, hærførere, slaver og kvinner. Komediedikterne var ikke hemmet med de samme faste bånd som tragikerne, men tok i bruk alle stilistiske effekter tilgjengelig og øste ut hån, forakt og skjellsord, tidvis kamuflert, andre ganger sjokkerende åpent hvor selv ikke gudene gikk fri. Selv under krigen var komedien populær, og det må ha hatt en sterk effekt da aristofanisk figur som Dikaiopolis i "Akharnarerne" slynger ut: «Jeg er kommet hit for å skrike, avbryte og slynge ut skjellsord hver gang noen taler om annet enn fred.» En del kjente dramatikere og deres verk er Aiskhylos ("Orestien"), Sofokles ("Kong Oidipus", "Antigone"), Euripides ("Bakkantinnene", "Medea"), samt nevnte Aristofanes ("Lysistrata"). Religion, filosofi, samfunn, vitenskap. a>, men også «løgnhistorienes far». Som disse tilnavnene antyder har det vært en lang debatt om nøyaktigheten av hans historieskrivning. En betydelig andel av den førklassiske litteraturen trakk materiale fra gresk mytologi, naturlig nok, blant annet for uttrykke det religiøse livet, men den framvoksende greske litteraturen ble langt mer sekulært enn den orientalske. "Theogonien" fra 700-tallet er et rent mytologisk verk, men den øvrige greske litteraturen har ikke den samme sterke religiøse posisjon som tilsvarte de store religionsstifterne; som zoroastrismens "Avesta", jødedommens "Hebraiske Bibel", hinduismens "Rigveda" og videre. Selv om grekerne hadde sine religiøse forstillinger, var det også rom for filosofer og filosofier som fra rundt 500-tallet f.Kr. på flere måter kan oppfattes som fornuft og ateisme og som var i strid med religiøs absurdisme og folkereligionene. "Se Antikkens religionskritikk". Historiografi. Som med tekster av historisk art i de tilsvarende sivilisasjoner var den første historieskrivningen oppblandet med myter og har en krønikepreget stil. De greske kronikørene kalles for logografer, og de skrev i motsetningen til epikerne på prosa. Den reelle greske historieskrivningen begynner med Herodot på 400-tallet f.Kr. Med ham avtar de mytologiske og religiøse forklaringsmodellene, og et visst mål av kildekritikk kan skimtes. Herodot er blitt karakterisert som «historiens far», og hans verk "Historie" er den første reelle litterære bruken av prosa i vestlig litteratur. "Historie" er en ambisiøs nedtegnelse av oldtidens tradisjoner, politikk, geografi, og ulike kulturers stridigheter og kriger som var kjent rundt Middelhavet på hans tid, i særdeleshet den første og bevarte redegjørelse av framveksten av Perserriket som hadde stor betydning for kommende generasjoner av historikere. Thukydids (ca. 400 f.Kr.) hovedverk omhandler Peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta, og han var selv delaktig i krigen da han ble utnevnt til "strategos" (general) i 424 f.Kr. Thukydid hadde et strengt fokus på årsak og virkning, og var kresen i valget av observerbare fenomener, og skydde unna rykter og referanser til myter og gudene i sin røffe prosastil. Thukydid var den første historikeren som forsøkte å være fullstendig objektiv. Han ga en konkret, nøyaktig framstilling og tok tilbøyelig hensyn til begivenhetenes rekkefølge og sammenheng. Mer enn noen andre forsto Thukydid hva som var Herodots hensikt, nemlig å avdekke drivkreftene bak menneskelig adferd. En tredje historiker i oldtidens Hellas var Xenofon (død ca. 355 f.Kr.) som begynte sitt verk "Hellenica" der hvor Thukydid avsluttet sitt verk i år 411 f.Kr., og førte sin historie fram til 362 f.Kr. Hans forfatterskap var overfladisk sammenlignet med Thukydid, men han skrev med autoritet om militære emner. Han er derfor best i "Anabasis" (Ἀνάβασις, gresk for «gå opp») som i syv bøker beskrev den greske profesjonelle soldat. Han er opphavsmann til den første øyenvitneskildringen som kjennes fra et felttog i oldtiden. Xenofons språk er klart og tydelig, og har vært et stilistisk forbilde. En gren av historieverket er biografier over kjente personer ble skrevet i løpet av antikken av eksempelvis Plutark og Diogenes Laertios. Lovverker. Grekerne hadde også sin samfunnsbetraktninger, og vilje til å regulere samfunnet i lover. Gortyns lovkodeks (ca 450 f.Kr.) på Kreta er den eldste og best bevarte lovsamlingen fra den greske antikken. Lykurg var en lovgiver i Sparta på 600-tallet som etablerte reformer og la grunnlaget for Spartas konstitusjon og samfunnsordning som siden ga opphav til begrepet «spartansk». Drakon var den første lovskriveren i Athen på 600-tallet, og i henhold til Artistoles la Drakon sitt lovverk i 620 eller 621 f.Kr. Han erstattet det tidligere systemet med muntlige lover og blodhevn med en skriftlig kodeks som kun bare bli gjennomført i en rettssal. Den senere Solon (død 558 f.Kr.) har blitt husket som det athenske demokratiets far. Han forsøkte å skape juridiske reformer, "Solons konstitusjon", for å motarbeide det politiske, økonomiske og moralske forfallet i Athen. Han er betraktet som en av Hellas' syv vise menn. Geografi, natur og biologi. a>en som han symboliserte på et renessanserelieff i Firenze. I oldtidens Egypt ble det framstilt en del vitenskapelig litteratur, noe som også skjedde i India og Kina. Den er også rikt representert i den greske litteraturen, særlig i tiden under hellenismen. Den utgjør blant annet av enkeltindivider som geografen Klaudios Ptolemaios som på egenhånd reiste til Egypt og Babylon og lærte seg hva vitenskapen der hadde kommet fram til, særlig innenfor naturvitenskap og matematikk. Vitenskapen under den greske antikken var en del av filosofien, og vitenskapsmenn var i høy grad forfattere i moderne forståelse enn egentlige forskere, likevel var det grunnlaget som ble etablert her det som ble videre utviklet i de ulike fagdisiplinene i Europa i århundrene etter. Naturfilosofen Theofrastos regnes som botanikkens grunnlegger. Biologien ble blandet med geografi og historie, som hos Pedanius Dioskorides på 100-tallet e.Kr., som i sitt verk "Peri' hyles iatrikés" ("Om legemidler") beskrev nær seks hundre planter og med beskrivelse av deres medisinske anvendelse. Den klare framstillingen og de oppmerksomme beskrivelsene førte til at dette arbeidet var standardverket i et halv årtusen og veiledningen i undervisningen i botanikk og farmakognosi. Geografien var av blant annet økonomiske grunner et emne som ble prioritert, og ble representert av navn som Pytheas fra Massalia som på 300-tallet f.Kr. gjorde sjøreiser for å utforske det nordlige Europa og seilte rundt de britiske øyer. Han beskrev sin reise i en "periplus" med tittelen "På sjøen" (Περι του Ωκεανου). Geografen Pausanias levde på 100-tallet e.Kr. og i et lengre verk, "Beskrivelse av Hellas" (Ἑλλάδος περιήγησις), beskrev han i detaljer av steder, omgivelser og kulturer i oldtidens Hellas. Strabon (død ca 24 e.Kr.) var også geograf, men også historiker og filosof, og hans hovedverk "Geografika" fylte 17 bind og var en utfyllende beretning om folk og steder fra forskjellige regioner i den kjente verden på hans tid. Medisin. Hippokrates (død 377 f.Kr.) var den lege som har preget legevitenskapen i flere årtusener, og er således kalt for «legekunstens far». Han avviste overtro og magi i den primitive ‘medisinen’, og la fundamentet for medisinen som en vitenskapelig gren. "Hippokratiske Corpus" er 38 bøker om medisinske emner som ble tilskrevet Hippokrates. En senere lege fra hellenismens tid er Galenos (død ca 200 e.Kr.) og hadde som Hippokrates en enorm betydning fram til moderne tid, men ikke utelukkende positiv. Hans kunnskaper om medisin var utvilsomt stor, men hans viten om anatomi og menneskekroppens indre og funksjon var begrenset grunnet forbudet mot disseksjon av mennesker. Isteden kom han fram til sin teori om kroppens væsker fra en ren teoretisk spekulasjon. Han tenkte seg at kroppen var gjennomstrømmet av fire væsker ("humorer"): svart galle, gul galle, blod og flegma (slim). Disse ble balansert av de fire elementene (ild, luft, vann og jord). Sykdom skyldtes en ubalanse i kroppsvæskene, og senere tiders utbredte bruk av årelating stammer fra Galenos, noe som har drept langt flere mennesker enn hva det har leget dem. Matematikk. En rettvinklet trekant med katetene "a" og "b", og hypotenusen "c" Tilsvarende dominerende betydning som Hippokrates fikk også Pythagoras (død ca 500 f.Kr.), en mystiker, men også matematiker. Han mente at alle tings innerste vesen er tall, og husket særlig for Pythagoras' læresetning som slår fast at i en rettvinklet trekant er summen av kvadratene av katetenes lengder lik kvadratet av hypotenusens lengde. Euklides (død 265 f.Kr.) var en annen matematiker som er mest kjent for verket "Elementa" i 13 bind og som utgjør det mest innflytelsesrike verket i matematikkens historie og var lærebok i geometri i nærmere 2000 år i den vestlige verden. Fysikk og astronomi. Filosofen Demokrit på 400-tallet f.Kr. satte en fram en teori om atomene (ἄτομος", átomos, udelelig/usynlig) som hevder at verden består av tomrom og et uendelig antall udelelige partikler. Alt i verden kan deles i stadig mindre stykker, inntil man når en nedre grense som er atomer (rom fylt av stoff) og tomrom (rom uten stoff). Arkimedes (død 212 f.Kr.), fysiker, matematiker og oppfinner, men huskes særlig for å ha oppdaget loven om legemers oppdrift i vann (kjent som "Arkimedes' lov"), foruten å ha vært den første som gjorde en summering av en uendelig rekke med en metode som er i bruk fortsatt. Astronomen Hipparkhos sørget for at gresk astronomi utviklet seg fra ytre til beskrivelser til en vitenskap. Hans kvantitative og nøyaktige modeller for solens og månens bevegelser ble bevart for ettertiden, og kom med den første pålitelige metoden for å forutse solformørkelser, den første stjernekatalogen og den tidligste kjente trigonometriske tabellen. Filosofi. a> til høyre peker utover mot verden, virkeligheten. Den største bedriften på 300-tallet f.Kr. var i filosofien. Det var mange greske filosofer, men tre navner ruver over de mange: Sokrates, Platon og Aristoteles. Det er umulig å å beregne den enorme innflytelse disse tenkerne hadde på det vestlige samfunn. Sokrates (død 399 f.Kr.) selv skrev antagelig ingenting, men hans tanker (eller rimelige presentasjoner av dem) er gitt av Platons tidlige sokratiske dialoger. Platon (død 347 f.Kr.) var en student av Sokrates, og grunnla Akademiet i Athen, den første institusjon for høyere utdannelse i den vestlige verden. Platon bidro til å legge grunnlaget for vestlig filosofi og vitenskap, og hans litterære raffinement kom til uttrykk i hans dialoger, som har blitt benyttet til å undervise i en rekke emner, blant filosofi, logikk, etikk, retorikk og matematikk. Aristoteles (død 322 f.Kr.), elev av Platon, er bortimot uten rivaler blant vitenskapsmenn og filosofer. Den første setningen i hans "Metafysikken" (τὰ μετὰ τὰ φυσικά) er: «Alle mennesker ved naturen ønsker å vite». Som Platon skrev han dialoger, men ingen av disse er blitt bevart. Hans hovedverker er hva som synes å representere forelesninger som han holdt i sin egen skole i Athen, "Lyceum". Med Aristoteles fikk grekerne og verden den første reelle litteraturteorien i verket "Poetikken". Poetikken inneholdt både deskriptive og normative elementer, og ga opphav til den filosofiske estetikken og sekundært til kanondannelsen, det vil si «rettesnor» eller «forbilde» for litterære samlinger av hva som regnes som best ut fra bestemte kriterier. Med Aristoteles begynte ideer om skjønnlitteraturens kompliserte forhold til virkeligheten å bli diskutert. Aristoteles selv la vekt på det håndverksmessige i diktningen. Den aristoteliske estetikken verdsetter "mimesis", det vil si kunst som imiterer eller etterligner virkeligheten eller annen kunst, mens dikternes originalitet i seg selv ikke hadde samme verdi. Diktkunsten står i avhengighetsforhold til den virkelighet som etterlignes, men diktningen er ikke en reproduksjon av virkeligheten ettersom dikteren skaper et eget verk. Aristoteles var på måter en overveldende filosof som dominerte mange emner: fysikk, metafysikk, poesi, teater, musikk, logikk, retorikk, politikk, etikk, biologi og zoologi. Sammen med Platon er han en av de viktigste innen vestlige filosofi. Hans syn på fysikk strakte seg langt inn i renessansen. Innenfor biologien ble hans observasjoner først korrigert på 1800-tallet. Hans verker inneholder de første kjente formelle studiene av logikk. Innen metafysikk har «aristotelisme» hatt stor innflytelse på filosofien i jødedommen og islam under middelalderen, og fortsetter å påvirke kristen teologi. Hans interesseområder var enormt, og med hans død gikk den klassiske tid i gresk litteratur mot sin slutt. Hellenistisk tid. Utdrag fra et gresk verk skrevet på papyrus. Ved 338 f.Kr. var alle de greske bystatene unntatt Sparta erobret av Filip II av Makedonia. Filips sønn Aleksander den store utvidet sin fars erobringer i omfattende grad ved å erobre Persia, Egypt og flere andre riker, helt til grensene av India. Erobringene, spredningen av gresk kultur og blandingen av gresk kultur med mer østlig kultur, førte til den hellenske periode på flere kontinenter. Athen mistet sin framtredende posisjon som leder av gresk kultur, og ble erstattet midlertidig av Alexandria i Egypt. Alexandria i nordlige Egypt ble fra 200-tallet f.Kr. det mest framstående sentrum for gresk kultur. Byen trakk seg også en stor jødisk befolkning, og ble således det største sentrum for jødisk lærdom i oldtidens verden, og den hebraiske Bibelen ble oversatt til gresk, "Septuaginta", som var fremste litterære produktet som kom ut av jødedommen og den hellenistiske kulturen. Se egen artikkel, "Hellenistisk jødedom". I tillegg ble byen et betydelig brennpunkt for utviklingen av kristen tankegang. Museion, eller egentlig «Museenes helligdom» (som har gitt ordet museum), som innbefattet et bibliotek og en skole, ble grunnlagt av Ptolemaios I av Egypt. Denne institusjonen var fra begynnelsen påtenkt å være et stort internasjonalt lærested og samling av litteratur og bøker. Biblioteket kom til sist til å inneholde mer enn en halv millioner bind eller bokruller, de fleste på gresk. Det tjente som et oppbevaringssted for alle greske verker fra den klassiske tiden som kunne bli funnet. Kontakten med andre kulturer førte til en synkretisme og innlån. Naturvitenskapen kom på alvor inn i den greske kulturen, tilsvarende med hermetisme, et begrep som referer til mystiske filosofen Hermes Trismegistos. Kjennetegnene for den greske litteraturen under hellenismen er at de sentrale sjangrene fra klassisk tid ble overgitt til fordel for nye, kortere formater som kortepos (epyllion), idyller (korte dikt) og epigram. Blant annet Meleagros av Gadara satte sammen antologier av epigrammer. Komedien kom tilbake mot slutten av hellenismen med blant annet Menander (død 291 f.Kr.), den fremste representant for den «nye komedie» i den athenske komedietradisjonen. Hellenistisk poesi. a>en, maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1889 Poesien blomstret i Alexandria i løpet av 200-tallet f.Kr. De fremste alexandrianske poetene var Theokrit fra Syrakus (død 250 f.Kr.), Kallimakhos (død ca. 240 f.Kr.) og Apollonios Rhodios (død ca 215 f.Kr.). Hyrdediktning, også kalt for pastoral diktning eller bukolisk diktning, en form for idyller som ble skapt av Theokrit var kanskje den viktigste nyskapelsen, en sjangre som den romerske dikteren Vergil senere kom til å etterligne i hans verk "Bucolica". Kallimakhos, som levde på samme tid som Theokrit, arbeidet hele sitt voksne liv i Alexandria, satte sammen en katalog av biblioteket. Kun fragmenter av hans diktning har blitt bevart for ettertiden. Det mest kjente verket var "Aetia" ("Årsakene"). Det er en form for poesi som er kalt elegi eller klagesang, og i fire bøker forklarer han den legendariske opprinnelsen til obskure, uklare skikker, festivaler, og navn. Dens struktur ble modell for arbeidene til den romerske poeten Ovidius. Av hans klagesanger for særskilte anledninger er det best kjente "Berenices hårlokk", et stykke hofflyrikk som senere ble tilpasset av den romerske dikteren Gaius Valerius Catullus. Kallimakhos skrev også korte dikt for særskilte anledninger, og minst en kort epikk, "Ibisene", som var rettet mot hans tidligere elev Apollonios Rhodios. Apollonios fra Rhodes ble født en gang rundt 295 f.Kr. og huskes best for sitt epos "Argonautika" om Jason og hans skipskamerater på søken etter det gylne skinn. Apollonios studerte under Kallimakhos, men de ble uvenner. Han tjente også som bibliotekar i Alexandria i rundt 13 år. Bortsett fra "Argonautika" skrev han dikt om grunnleggelsen av byer foruten et antall epigrammer. Vergil var også sterkt påvirket av "Argonautika" under skrivingen av sitt store epos "Æneiden". Mindre poeter var blant annet Aratos fra Soloi og Herodas. Førstnevnte skrev "Phaenomena", en poetisk versjon av en avhandling om stjernene av Eudoksos fra Knidos. Herodas skrev mimer som minnet om de til Theokrit. Hans verker antyder hva som var populært på hans tid. Mimer og pantomime var populær underholdning i tidlig romersk tid. Hellenismen under Romerriket. Overgangen fra bystatene til imperiet påvirket filosofien i stor grad, fokuset skiftet fra politisk teori til personlig etikk, og gresk litteratur fortsatte å blomstre både under etterfølgerne, særlig Ptolemeerdynastiet, som siden under romersk styre. Romerske forfattere eller retorikere støttet seg på greske modeller, og gresk litteratur av alle typer fortsatte å bli lest og produsert av både de med gresk som morsmål som senere greskskrivende romere. Selv Marcus Aurelius (død 180 e.Kr.) skrev sin "Meditasjoner" på gresk framfor på morsmålet latin. En merkbar karakteristikk fra denne perioden er framgangen av litterær kritikk og vurdering som sjangre som særlig ble eksemplifisert av navn som Longinos (også referert til Pseudo-Longinus) og Dionysios fra Halikarnassos. Den greske roman er blant annet belyst med "Kallirhoe" av Khariton fra Afrodisias, og ble bevart for ettertiden med et nødskrik i et eneste manuskript. De mest betydningsfulle historikere i tiden etter Aleksander den store var Timaios fra Tauromenion, Polybios, Diodorus Siculus, den før nevnte Dionysios fra Halikarnassos, Appian og særlig Plutark. Eratosthenes skrev om astronomi og geografi, men hans tekster kjennes hovedsakelig fra senere sammendrag. Den før nevnte Galenos la grunnlaget for medisinen på 200-tallet e.Kr., og hans medisinske tekster hadde mektig innflytelse på legekunsten i de neste 1400 år. "Geografiske skisser" av geografen og historikeren Strabo er likeledes bevart i kun et manuskript. Den før nevnte Klaudios Ptolemaios hadde stor innflytelse på romerne med verket "Den matematiske samling", og som nær hadde gått tapt om det ikke hadde vært for en arabisk avskift. Filosofen Epiktetos, død ca 135 e.Kr. har blitt assosiert med moralfilosofien til stoikerne. Diogenes Laertios på 200-tallet e.Kr. var forfatteren bak et senantikt filosofihistorisk verk bestående av 10 bøker, som er den viktigste sekundærkilden som er på området. Den kristne Bibelen med "Det nye testamente", ble skrevet av forskjellige forfattere i varierende kvalitet på koiné gresk i løpet av de første hundre årene e.Kr., de viktigste tekstene var Evangeliene, og epistlene til Paulus. Som litterære tekster fikk disse enorm betydning i årene etter, men ble raskt oversatt til andre språk, og opphørte da å være utelukkende en unik gresk tekst. Moving head. Moving head (eller intelligent belysning) er et kallenavn på et type scene- og disco-lys. Moving heads har et bevegelig «hode» som sender ut en lysstråle. Hodet kan rotere til alle kanter. Den har goboer, men kan brukes med bare farge også. Moving heads brukes på scener, men også på disco. Werner Haim. Werner Haim (født 21. februar 1968 i Hall in Tirol) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 99. plass (av 106 deltakere) i Innsbruck 4. januar 1984. Sammenlagt i Hoppuka hadde han to plasseringer blant de ti beste, 7. plass i 1992/93 og 9. plass i 1989/90. De to sesongene ble han også nummer 9 sammenlagt i verdenscupen. Han vant ett verdenscuprenn individuelt, i storbakken i Liberec 14. januar 1990. I kontinentalcupen ble han nummer 5 sammenlagt i 1991/92 og nummer 6 i 1992/93. Werner Haim ble juniorverdensmester i Täsch i 1985. I senior-VM i Lahtis i 1989 ble han nummer 33 i storbakken og nummer 38 i normalbakken. Han var på det østerrikske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen. I VM i skiflyging ble han nummer 7 i Vikersund i 1990 og nummer 16 i Planica i 1994. Hans siste verdenscuprenn var i Vikersund i februar 1995. Korset kors. thumb Korset kors (engelsk: "cross crosslet") er et likearmet kors som har mindre tverrstreker litt før korsarmenes ender. Det kan ses som en variant av det likearmete korset. Korset kors skiller seg fra krykkekorset (teutonisk kors) som har tverrstrekene ved endene til korsarmene. Korset kors brukes som figur i våpenskjold og inngår blant de mange heraldiske korsformene. I England brukes det bl.a. i våpenet til slekten Beauchamp, jarler av Warwick. Oh Sang-eun. Oh Sang-eun (født 13. april 1977 i Daegu) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der han tok bronse i lagkonkurransen sammen med Yoon Jae-young og Ryu Seung-min. Minnemedaljen for fremme av Latvias medlemskap i NATO. Minnemedaljen for fremme av Latvias medlemskap i NATO (latvisk: "Piemiņas medaļa „Sekmējot Latvijas dalību NATO") er en latvisk medalje innstiftet 19. mars 2004 i anledning Latvias tiltredelse av Atlanterhavspakten og medlemskap i NATO. Medaljen ble tildelt personer som har bidratt til Latvias forsvar og arbeidet for landets NATO-medlemskap. Minnemedaljen ble utdelt av Latvias forsvarsminister. Den ble tildelt latviere, så vel som utlendinger. Utforming. Medaljen er gjort i bronse, har en diameter på 38 mm og en tykkelse på 3 mm. På advers viser medaljen kompassrosen fra NATOs emblem omgitt av en bord med stråler. På revers står i midten innskriften «SEKMĒJOT LATVIJAS DALĪBU NATO» ("for fremme av Latvias medlemskap i NATO") over fire linjer og omskriften «AIZSARDZĪBAS MINISTRA APBALVOJUMS» ("Forsvarsministerens utmerkelse"). Medaljen er opphengt i et bånd som bærer den mørke røde fargen fra Latvias flagg på venstre side og NATOs blå farge på høyre side. I midten er det en smal hvit stripe. Tildeling. Minnemedaljen for fremme av Latvias medlemskap i NATO ble til sammen tildelt 740 personer. Dette var for en stor del sentrale latviske politikere og statstjenestemenn, særlig i forsvars- og utenriksdepartementene, offiserer i landets væpnede styrker, samt representanter for ulike organisasjoner. Medaljen ble også tildelt utlendinger som arbeidet for å virkeliggjøre latvisk NATO-medlemskap. Norske mottagere. Minnemedaljen ble tildelt en rekke nordmenn. Fremst blant disse er Kristin Krohn Devold, som var forsvarsminister da Latvia ble med i NATO. Andre norske mottagere er forsvarssjef Sigurd Frisvold, statssekretær Gunnar Heløe, generalmajor Roar Haugen, generalmajor Tomas Colin Archer, admiral Kjell-Birger Olsen, generalmajor Odd Frøise Tangen, viseadmiral Eivind Hauger-Johannessen og forsvarsattaché Egil Tor Walter. Ryu Seung-min. Ryu Seung-min (født 5. august 1982 i Seoul) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der han tok bronse i lagkonkurransen sammen med Yoon Jae-young og Oh Sang-eun. Minnemedaljen for barrikadedeltagerne i 1991. Minnemedaljen for barrikadedeltagerne i 1991 (latvisk: "1991.gada barikāžu dalībnieka piemiņas zīme") er en latvisk utmerkelse som tildeles personer som deltok i Latvias frihetskamp mellom januar og august 1991. Kampen for selvstendighet fra Sovjetunionen kalles barrikadekampen. Medaljen ble første gang utdelt i 1996 og tildeling avsluttes i 2011. Utforming. Minnemedaljen for barrikadedeltagerne i 1991 er utformet som et våpenskjold omgitt av en eikekrans. Våpenskjoldet viser en løve som holder et skjold med korslagte nøkler, begge elementer som er å finne i Rigas byvåpen. Over våpenskjoldet står innskriften «LR» for "Latvijas Republika". På revers står innskriften «Par Latviju» ("for Latvia"). Reversen har også plass til løpenummer. Medaljen er opphengt i et medaljebånd i Latvias farger: Mørk rødt med en hvit midtstripe. Tildeling. Medaljen tildeles for mot, uselvisk og initiativrik innsats i kampen for Latvias uavhengighet. Den kan også tildeles for organisatorisk innsats, samt materiell og moralsk støte til de som kjempet for landets frihet. Det er opprettet et eget råd som avgjør tildeling av medaljen. Presidenten i nasjonalforsamlingen leder rådet. Medaljen er tildelt 29 000 personer. Blant mottagerne er det også utlendinger. Norske mottagere. Minnemedaljen for barrikadedeltagerne i 1991 er tildelt Inge Alver og Nils Soltveit. De to hadde i 1990 stått bak invitasjoner til representanter fra de baltiske landene til nordisk sykkelmesterskap i Radøy. Dimitrij Ovtcharov. Dimitrij Ovtcharov (født 2. september 1988 i Kiev) er en ukrainsk-tysk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Tyskland under Sommer-OL 2008, der han tok sølv i lagkonkurransen sammen med Timo Boll og Christian Süß. Oscar Stribolt. Peter Oscar Stribolt (født 12. februar 1873 i København, død 20. mai 1927) var en dansk skuespiller. Han hadde kallenavnet "Stri". Han ble først utdannet smed. En god sangstemme brakte ham til teatret hvor han debuterte i 1893 på Nørrebros Teater. Stribolt var seinere engasjert ved Sønderbros Teater (fra 1902), Central Teatret, Scala-Teatret (fra 1913). Han var en meget populær varietéskuespiller som opptrådte i utallige revyer ofte i par med Olga Svendsen. Han debuterte på film i hos Nordisk Film og ble efterfølgende en av dansk stumfilms mest produktive skuespillere. På grunn av hans store kroppsvekt og joviale humør fikk han ofte komiske roller. Stribolt var en del av Lau Lauritzen sr. team av komikere der opptrådte i en mengde av hans mindre farser og i en rekke Fy & Bi-film. Stribolt medvirket i mere enn 70 av Lauritzens filmer. I alt medvirket han i mere enn 145 filmer inklusiv 4 svenske. Han regisserete dessuten tre filmer for Nordisk Film. Oscar Stribolt ble den 12. mars 1898 gift med "Anna Jensine Dagmar Petersen". Han døde den 20. mai 1927 og ligger begravd på Solbjerg Parkkirkegård på Frederiksberg. Christian Süß. Christian Süß (født 28. juli 1985 i Ahlen) er en tysk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Tyskland under Sommer-OL 2008, der han tok sølv i lagkonkurransen sammen med Timo Boll og Dimitrij Ovtcharov. Dang Ye-seo. Dang Ye-seo (født 27. april 1981 i Changchun) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der hun tok bronse i lagkonkurransen sammen med Kim Kyung-ah og Park Mi-young. Mary Zimmerman. Mary Zimmerman (født 23. august 1960) er en amerikansk teater-regissør og dramatiker. Hun ble født i Lincoln, Nebraska. Zimmerman er medlem av Lookingglass Theatre Company. Hun fikk PhD fra Northwestern University, hvor hun for tiden en ansatt i avdelingen for Performance Studies. Hun har fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse i form av flere priser, inkludert den prestisjetunge MacArthur Fellowship (1998). Hun har vunnet mer enn 20 Joseph Jefferson Awards for sitt skapende arbeid. I 2002 var hun mottaker av Tony Award for beste regi for Metamorfoser. Hennes andre produksjoner inkluderer "Elleven room of Proust" og The Secret In The Wings. Zimmerman har også regissert teatralske tilpasninger av blant andre The Arabian Nights (1994) og The Notebooks av Leonardo da Vinci (2003). Hun er regissør av operaen Galileo Galilei fra 2002. Musikken til dette stykket ble skrevet av Philip Glass. Produksjonen ble bestilt av Goodman Theatre. I 2004 regisserte hun en produksjon av Perikles, DC Prince of Tyre ved Shakespeare Theatre Company i Washington. Hennes produksjon av dette stykket ble re-arrangert to år senere på Shakespeare Theatre Company Free For All. I 2006 regisserte hun stykket Argonautika med Lookinglass Theater Company, som hun deretter turnerte sammen med Berkeley Repertory Theater i 2007 og ved Shakespeare Theatre Company i Washington DC i 2008. I 2007 regisserte Zimmerman den første av en rekke nye produksjoner for Metropolitan Opera. Produksjonene fikk blandede anmeldelser, men ble en suksess i kinosalene. Kim Kyung-ah. Kim Kyung-ah (født 25. mai 1977 i Daejeon) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der hun tok bronse i lagkonkurransen sammen med Dang Ye-seo og Park Mi-young. Hun har også en bronse fra samme konkurranse under Sommer-OL 2004 i Athen. Virginio Lunardi. Virginio Lunardi (født 22. mars 1968 i Gallio) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 80. plass (av 92 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1985. Sammenlagt i Hoppuka ble han nummer 34 i 1989/90. Den sesongen ble han også nummer 10 sammenlagt i verdenscupen. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 2. plass, som han klarte i storbakken og normalbakken i Lahtis 3. og 4. mars 1990. Virginio Lunardi var på det italienske laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen i junior-VM i Lake Placid i 1986. Han deltok i senior-VM i 1987, 1989 og 1991, med 17. plass i storbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 45 i storbakken og nummer 50 i normalbakken. Han var med i VM i skiflyging i 1986 og 1990, og ble nummer 9 i Vikersund i 1990. Hans siste verdenscuprenn var i Ruhpolding i desember 1992, men han deltok i kontinentalcupen til og med sesongen 1993/94. Park Mi-young. Park Mi-young (født 17. november 1981 i Daegu) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der hun tok bronse i lagkonkurransen sammen med Kim Kyung-ah og Dang Ye-seo. Feng Tianwei. Feng Tianwei (født 31. august 1986 i Harbin) er en singaporsk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Singapore under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv i lagkonkurransen sammen med Li Jiawei og Wang Yuegu. Hun var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Barbarenes invasjon. "Barbarenes invasjon" (fransk: "Les Invasions barbares") er en fransk-canadisk dramakomedie-film fra 2003, regissert av Denys Arcand. Filmen ble utgitt i 2003 og vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 2004. Handling. Filmen er en oppfølger til Arcands film "Le Déclin de l'empire américain" («Det amerikanske imperiets nedgang») fra 1986. Handlingen i "Barbarenes invasjon" foregår 17 år senere, og omhandler personene fra den første filmen, samt deres barn, som nå introduseres. Foreldrene er fremdeles hovedsakelig sosialister og tilhengere av uavhengighet for Québéc, men både den politiske og økonomiske utviklingen siden 1970-tallet, og deres egen aldring, gjør at standpunktene nå virker noe anakronistiske. Filmen dreier seg om rollefiguren Rémys kamp mot en livstruende kreft, og anstrengelsene til Sébastien, hans fremmedgjorte sønn, for å gjøre sin fars siste dager mer komfortable. Far og sønn reiser til slutt til Vermont i USA for medisinsk behandling. På anmodning fra Rémys ekskone Louise har Sébastien har motvillig returnert fra London, hvor han har en suksessfull karriere innen kvantitativ finans – et bannord for hans sosialistisk tenderende far. Denne bakgrunnen er imidlertid til hjelp når Sébastien skal finne ut av og manipulere Quebecs sviktende helsetjenester på sin fars vegne. Undersveis får han også samlet venner og familiemedlemmer fra Rémys fortid som kommer for å besøke han. Under Rémys siste dager reiser han og vennene hans til hytta fra den første filmen, og diskuterer filosofi, politikk, og tidligere seksuelle og intellektuelle bedrifter. Li Jiawei. Li Jiawei (født 9. august 1981 i Beijing) er en singaporsk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Singapore under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv i lagkonkurransen sammen med Feng Tianwei og Wang Yuegu. Revierhavnens baatforening. Revierhavnens baatforening er en båtforening som holder til på nordsiden av Hovedøya i Oslo. Båtforeningen er landets eldste båtforening og friluftsorganisasjon, og ble stiftet 28. april 1853. Båtforeningen hold først til i Søndre Revierhavn i Bjørvika, men måtte flytte da Oslo havnelager ble bygget. Båtforeningen flyttet da til festningsbrygga ved Akershusstranda, før den i noen år hold til på Vippetangen. I 1905 flyttet foreningen til Hovedøya, hvor den i dag holder til. Brett Cullen. Brett Cullen (født 26. august 1956 i Houston, Texas) er en amerikansk skuespiller som har spilt i mange filmer og fjernsynsprogrammer. Cullen ble uteksaminert fra Madison High School i Houston i 1974, og avsluttet utdannelsen med et studium ved University of Houston. Han har gitt mye kreditt for sine skuespiller-prestasjoner til sin kritikerroste mentor og professor ved University of Houston, Cecil Pickett, som også veiledet flere andre kjente skuespillere som blant andre Dennis Quaid, Randy Quaid og Brent Spiner. Brett Cullen og Dennis Quaid har hatt et nært vennskap som kan dateres tilbake til 1970-tallet og det var Cullen som introduserte Dennis Quaid for hans nåværende kone, Kimberly Buffington på en middag i Austin, Texas. Cullen spilte rollen som Dan Fixx i 1980 i CBS-dramaet "Falcon Crest" i to sesonger (1986–1988) og han «Marshal Sam Cain» i ABC-serien "The Young Riders" i sesongen 1989-1990. I 1980 opptrådte han som den andre Gideon Chisholm i de siste ni episodene av CBS-miniserien "The Chisholms". I de fire tidligere episodene av denne serien, ble rollen som Gideon Chisholm spilt av skuespilleren Brian Kerwin. I TV-serien "Legacy" som bare ble en sesong lang i (1998–1999) spilte Cullen hovedrollen Ned Logan. I serien "The West Wing" spilte Cullen rollen som Ray Sullivan, en fiktiv guvernør i delstaten West Virginia, som var det republikanske partiets kandidat til USAs visepresident. Hans gjesteopptredener i TV-programmer inkluderer blant andre: "The Incredible Hulk", "M * A * S * H", "V", "Matlock", ', "Ally McBeal", "Walker, Texas Ranger", "Once and Again", "Without a Trace", "Cold Case", "The Mountain", "Monk", ', "NCIS", "Desperate Housewives", "Lost", "Ghost Whisperer", "Private Practice", "Ugly Betty" og "Friday Night Lights". I 2009 hadde han en tilbakevendende rolle i ABC-serien "Make It or Break it". Senere har han spilt Barton Blaze i filmen "Ghost Rider", og dessuten hatt roller i filmene "Wyatt Earp" (med Kevin Costner), "Gambler V: Playing for Holder" (med Kenny Rogers og Bruce Boxleitner), "Something Talk About" (med Julia Roberts og Dennis Quaid), "The Replacements" (med Gene Hackman) og "On Golden Pond" (med Julie Andrews og Christopher Plummer). Wang Yuegu. Wang Yuegu (født 10. juni 1980 i Anshan) er en singaporsk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Singapore, der hun tok sølv i lagkonkurransen sammen med Li Jiawei og Feng Tianwei. Emilie Sannom. Emilie Kirstine Valborg Sannom (født 29. september 1886 i København, død 30. august 1931 i Grenaa) var en dansk skuespiller og luftakrobat. Hun var en kjent stuntkvinne/luftakrobat på 1920-tallet. Hendes søster var skuespilleren Ragnhild Sannom. Hendes meste kjente film var "Afgrunden" fra og den italienske film "Luftens Herskerinde" fra 1922. Hun døde en dramatisk død 30. august 1931, da hun under en oppvisning ved Hessel Gods ved Grenaa på Djursland styrtet mot jorden, fordi hennes fallskjerm ikke ville folde seg ut. Hun er begravd på Assistens Kirkegård i København. Etter hennes død skrev forfatteren Tom Kristensen et minnedikt til henne. På hennes gravstein er det gjengitt noen linjer fra diktet: "Frykten for døden var ikke så stor, større var frykten for livet på jord.” John Callahan. John Callahan (født 23. desember 1953 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som rollefiguren Edmund Grey i såpeoperaen "All My Children". Selv om Callahans arbeid i forskjellige såpeoperaer strekker seg tilbake over en periode på tjue år (inkludert hans roller i serier som "Falcon Crest" og "Santa Barbara"), så er det rollen som Edmund Grey i serien "All My Children" som har brakt ham mest berømmelse og anerkjennelse. Han spilte i "All My Children" fra 1992 til 2005, helt til rollefiguren Edmund kontroversielt ble drept. Hans død i serien førte til opprør, hovedsakelig fordi en annen tilknytning til "All My Childrens" historie ble kuttet ved hans død. Siden 2008 har han hatt rollen som Dr. Baker i TV-serien "Days of Our Lives". Sammen med tidligere med-skuespiller Esta TerBlanche, hadde han en gjesteopptreden som Dr. Baker fra "All My Children" i en episode av situasjonskomedien "Spin City" i 1997. Episoden heter "My Life is a Soap Opera". Callahan opplevde en romanse på filmsettet med skuespillerinnen Eva LaRue. LaRue spilte Dr. Maria Santos Grey, Edmunds kone, i TV-serien i syv år. Sammen presenterte de både «Miss America» og Lifetime-kanalens "Television Weddings of a Lifetime" før de giftet seg i det virkelige liv på øya Lanai på Hawaii 30. november 1996. De har en datter, Kaya McKenna, som ble født i 2001. Dette var det andre ekteskapet for dem begge, og i 2004 tok de ut skilsmisse etter 8 års ekteskap. Fra 1982-1994 var Callahan gift med Linda Freeman, og hadde to sønner fra før hans ekteskap med Eva LaRue. Hulda Didrichsen. Hulda Anna Marie Dagmar Didrichsen (født 2. februar 1878, død 11. juni 1961) var en dansk skuespillerinne. Hun debuterte på scenen på Dagmarteatret i og ble deretter engasjert på Casino, Det ny Teater, Odense Teater, Aarhus Teater (fra 1913) og Betty Nansen Teatret foruten en rekke mindre provinsteatre. Utover teatret medvirket hun i to filmer, en stumfilm i og en lydfilm i. Pekka Suorsa. Pekka Antero Suorsa (født 8. desember 1967 i Kajana) er en finsk tidligere skihopper som representerte Kainuun Hiihtoseura. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 40. plass i Oberstdorf 30. desember 1983. Sammenlagt i Hoppuka ble han nummer 20 i 1985/86. Den sesongen ble han også nummer 5 sammenlagt i verdenscupen. Han vant to renn i verdenscupen, i Chamonix 22. desember 1985 og i Oberstdorf åtte dager senere. I VM i Oberstdorf i 1987 var Pekka Suorsa på det finske laget som ble verdensmestere i lagkonkurransen. Individuelt ble han nummer 7 i storbakken og nummer 13 i normalbakken. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 38 i storbakken. Han ble nummer 7 i VM i skiflyging i Kulm (Bad Mitterndorf) i 1986. Hans siste verdenscuprenn var i Lahtis i mars 1990. Chao Li Chi. Chao Li Chi (født 5. april 1927 i Shanxi-provinsen, Kina, død 16. oktober 2010 i Granada Hills, California) var en kinesisk skuespiller og danser, som opptrådte mye på amerikansk TV og film. Hans mest kjente rolle var som Chao Li, der han spilte mot Jane Wymans karakter i TV-dramaserien Falcon Crest. Hans filmer inkluderer blant annet Big Trouble in Little China, The Joy Luck Club, The Nutty Professor, Wedding Crashers og The Prestige. Chi bosatte seg i New York City i 1939 sammen med sin familie som flyktet fra Kina da Japan invaderte landet. Han studerte til en bachelorgrad fra St. John's College i Annapolis. Chi har også oppnådd en mastergrad fra New York University og en annen mastergrad fra The New School, som var kjent som New School for Social Research på denne tiden. Han tilhører den religiøs-filosofiske trosretningen taoisme. Chi begynte å studere skuespill under Pearl S. Buck på East and West Association. Han dukket opp som en ledende utøver i regissør Maya Derens film fra 1948. Chao Li Chi fortsatte å opptre sammen med forskjellige dansekompanier inn på 1960-tallet. I 1967 ble Chi ansatt som direktør for Living Arts Program i Dayton, Ohio, under en av hans turneer med et av hans dansekompanier. Chi dukket opp i rundt 50 film-og TV-roller i løpet av sin karriere som skuespiller. På fjernsyn var Chi kanskje mest kjent for sin rolle som Chao-Li i fra såpeoperaen Falcon Crest som ble sendt i ni år på kanalen CBS. Han hadde denne rollen fra 1981 til 1990. Han har også hatt gjesteroller i mange andre kjente TV-serier, deriblant M * A * S * H og Pushing Daisies. Han var med på oppsetningen av teaterstykket Flower Drum Song. Chi flyttet til Los Angeles i 1975. Han var professor i filosofi og Tai Chi ved California State University, Los Angeles og Lee Strasberg Theatre and Film Institute. Han har også undervist i Tai Chi ved Pacific Asia Museum i Pasadena, California, på lørdager i mer enn tretti år. Chao-Li Chi døde i sitt eget hjem i Granada Hills, California, den 16. oktober 2010 i en alder av 83 år. Ved sin død etterlot han seg sin kone, en datter og stesønn. David Beecroft. David Beecroft (født 26. april 1955) er en amerikansk skuespiller kjent for sine mange TV-opptredener. Han har spilt i både vanlige og tilbakevendende roller i flere TV-serier, deriblant i såpeoperaen "Falcon Crest" (Nick Agretti) i en sesong (1988–1989). Han har også hatt enkelte opptredener i seriene "Dr. Quinn, Medicine Woman" og "Melrose Place". Han har også vært fast inventar i såpeoperaer som for eksempel "One Life to Live" som Trent Chapin (1985–1986) og i "All My Children" fra 1999 til 2001. Han spilte også seriemorderen i filmen "The Rain Killer" fra 1990. Han ble utdannet ved WT White High School i Dallas, Texas i 1974. Hans bror er den tidligere skuespilleren Gregory Beecroft, mest kjent for tre populære såpeopera-roller: Tony Reardon i "Guiding Light" (1981–1985); Brock Lombard i "As the World Turns" (1988–1989), og den kortvarige rollen som Duke Lavery i serien "General Hospital" (1989–1990). Hans Neergaard. Hans Peter Neergaard (født 29. juli 1865 i København, død 16. juni 1926) var en dansk skuespiller, som foruten å være engasjert på Århus teater også medvirket i noen stumfilmer. The Door in the Floor. "The Door in the Floor" er en amerikansk film fra 2004 regissert av Tod Williams. Filmen bygger på den første tredjedelen av boken "A Widow for One Year" skrevet av John Irving. Cheiracanthium virescens. "Cheiracanthium virescens" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Utbredelsen er i Palearktis. Den finnes i Norge. "Cheiracanthium virescens" er en stor, omtrent 11 mm lang, ganske langbeint edderkopp. Den er generelt lys brunlig på farge. Bakkroppen er på oversiden marmorert i et lysere mønster. Langs midten og bakover på bakkroppen finnes en rustrød lengdestripe, den går bare halveis bak på dyret. Bryststykket har ingen eller kun svake mørkere langsgående linjer. De åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den er ganske lik den sjeldnere "Cheiracanthium oncognathum", bare små ytre forskjeller finnes og det kan være vanskelig å skille disse artene. Den er nattaktiv og hører til de edderkoppene som lever på bakken. Vanligvis på dyrket mark, gjerne på tørre solrike steder med lav vegetasjon. De voksne (imago) kan påtreffes alt fra april og utover hele sommeren. Hanner finnes bare til juli. Cheiracanthium oncognathum. "Cheiracanthium oncognathum" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Den finnes i Norge, men er ganske sjelden. Utbredelsen er i Europa, østover til Russland. "Cheiracanthium oncognathum" er en stor, omtrent 13 mm lang, ganske langbeint edderkopp. Den er generelt lys brun på farge. Bakkroppen er på oversiden marmorert i et lysere mønster. Langs midten og bakover på bakkroppen finnes en rustrød lengdestripe, den går bare halveis bak på dyret. Bryststykket har ingen eller kun svake mørkere langsgående linjer. De åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den er ganske lik vanligere arten "Cheiracanthium virescens", bare små ytre forskjeller finnes og det kan være vanskelig å skille disse artene. Den er nattaktiv og hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Vishnu Vaman Shirwadkar. Vishnu Vaman Shirwadkar (født 27. februar 1912 i Nashik, Maharashtra, død i mars 1999), populært kjent som pseudonymet, Kusumāgraj. Han var en kjent poet, dramatiker, forfatter, novellist og humanist. Han om skrev om frihet, rettferdighet og frigjøring av belastede mennesker, I hans karriere som spenner over fem tiår skrev han 16 bind med dikt, tre romaner, åtte noveller, syv bind med essays, 18 skuespill og diverse andre verker. Hans verker som f.eks. Vishaka (1942), en samling av tekster som inspirerte en generasjon til den indiske frihetsbevegelsen, og den regnes i dag som et mesterverk av indisk litteratur. I en alder av 20 år, deltok Shirwadkar på en ikkevoldelig motstandsmarsj – kalt satyagraha – for å vise sin støtte og for å overbevisende en gruppe prester som hadde ansvaret for et lokal fremtredende tempel i Nasik, at de skulle gi gratis adgang til tempelet til folk som tilhørte det undertrykte Harijan-samfunnet. den siste tiden hadde disse prestene ikke tillatt adgang til tempel for dem som var langt nede på det hinduistiske kastesystemet. Gjennom hele hans liv, har han enten deltatt i eller ledet mange bevegelser i hjembyen Nasik for å motvirke en eller annen form for sosial eller politisk urettferdighet. I tyveårene, fikk han utgitt sin første diktsamling og han skrev et manus for en mytologisk film, "Sati Sulochana", hvor han også opptrådte som skuespiller. Han har også jobbet innen journalistikk for stund, før han kom tilbake til poesien som var hans bærebjelke. 1942 ble et vendepunkt i karrieren til Kusumagraj da han publiserte en stor samling av poesi. Etter 1943 begynte han å tilpasse skuespill og teater-oppsetninger av litterære forfattere som Oscar Wilde, Moliere, Maurice Maeterlinck og William Shakespeare, spesielt hans mange tragedier var populære. Hans arbeider reflekteres ofte over det skiftende sosiale miljø i India. Han skrev spesielt om den nasjonale indiske oppstanden under deres frihetskamper. Han var mottaker av flere statlige indiske tildelinger og prestisjetunge litteratur-priser, i 1974 fikk han Sahitya Akademi Award og han ble tildelt en Jnanpith Award i 1988. Han har også vært leder av World Marathi Conference fra 1989. Han gikk opp til artium fra Bombay University. I 1988 mottok han også en Sangeet Nātya Lekhan Award. Han grunnla en organisasjon som heter Kusumāgraj Pratishthān som ble dannet i Nasik i 1990 med det formål å oppmuntre til ulike kulturelle aktiviteter og hjelpe de trengende som tilhørte det tradisjonelle undertrykt samfunnet. Kusumāgraj`s bursdag feires som World Marathi Day i India. Han døde 10. mars 1999 i en alder av 87 år. Cheiracanthium erraticum. "Cheiracanthium erraticum" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Den finnes i Norge. "Cheiracanthium erraticum" er en mellomstor, omtrent 9 mm lang, ganske langbeint edderkopp. Den er generelt lys brun på farge. Bakkroppen er på oversiden marmorert i et lysere mønster. Langs midten og bakover på bakkroppen finnes en rustrød lengdestripe, den går helt bak på dyret. Bryststykket har en mørkere langsgående midtlinje, samt en langsgående linje langs kanten. De åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Den er nattaktiv og hviler om dagen. Jolanta Szymanek-Deresz. Jolanta Szymanek-Deresz (født 12. juli 1954 i Przedbórz, Polen, død 10. april 2010 i Smolensk, Russland) var en polsk jurist og høytstående politiker. Hun ble valgt inn til det polske parlamentet Sejmen den 25. september 2005, da han fikk 9723 stemmer i Płock-distriktet. Hans stilte som kandidat for den demokratiske Venstrealliansen. Hun omkom i Smolensk-ulykken den 10. april 2010 da en Tupolev Tu-154, der også Polens daværende president Lech Kaczyński var ombord, krasjet i nærheten av en flyplass som ligger like utenfor Pechersk nær Smolensk i Russland. Krasjet drepte alle passasjerene ombord i flyet. De fleste av dem var høytstående politiske eller militære ledere fra Polen. Alfred Groyer. Alfred Groyer (født 8. januar 1959 i Villach) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SV Villach. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 39. plass i Innsbruck 4. januar 1978. Sammenlagt i hoppuka ble han nummer 5 i 1979/80 og nummer 9 i 1981/82. I verdenscupen, som startet opp sesongen 1979/80, ble han sammenlagt nummer 12 i 1981/82 og nummer 15 i 1979/80. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass, noe han greide fem ganger. Alfred Groyer ble nummer 7 i normalbakken i OL i Lake Placid i 1980. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1981 ble han nummer 15. Yosef Shiloach. Yosef Shiloach (født 9. juli 1941 i den iranske delen av Kurdistan, død 3. januar 2011) var en israelsk skuespiller på film. Shiloach ble ansett av mange i Israel en av landets mest elskede skuespillere, mest takket være hans opptredener i mange av Bourekas Films, en serie med filmer som hovedsakelig ble lagd på 1970-tallet, og som portretterete livet til Sepharadim på en overdreven komisk måte, der han spilte roller som folk av persisk avstamning. Han spilte også i en rekke internasjonale filmer, som for eksempel "The House on Chelouche Street" og Rambo 3. Shiloach opptrådte på den israelske TV-versjonen av Sesam Stasjon, som på i Israel blir kalt Rechov SumSum. Han emigrerte til Israel fra Kurdistan i en alder av ni år. Han døde den 3. januar 2011, i en alder av 69 år, etter en lang kamp mot en kreft-sykdom. Abraham Waligo. Abraham Waligo (født 28. juli 1925, død 6. mars 2000) satt som statsminister i Uganda fra 25. august 1985 til 26. januar 1986. Hans forgjenger i statsminister-stolen var Paulo Muwang og Waligo ble etterfulgt av Samson Kisekka i 1986. George Cosmas Adyebo. George Cosmas Adyebo (født i 1945, død 19. november 2000) var en ugandisk politiker og økonom. Han ble innsatt som statsminister i Uganda, den 22. januar 1991, da den tidligere statsministeren Samson Kisekka ble utnevnt til visepresident. Adyebo fungerte som statsminister i nesten 4 år, frem til 18. november 1994. Seks år senere døde han, mens han var innlagt på International Hospital i Kampala, etter lang tids kamp mot sykdom. Hans etterfølger i statsminister-embedtet var Kintu Musoke. Østerhus Buss. Østerhus Buss er en underavdeling i Boreal Transport. De kjører ruter og skolebuss for Kolumbus i ytre deler av Ryfylke med rundt 30 busser. I tillegg drives det med turkjøring, blant annet gjennom Sør-Vest Reiser. Hovedkontoret ligger på Tau og deles med Østerhus Transport og Ryfylke Bilverksted. Tito Okello. General Tito Lutwa Okello (født i 1914, død i 1996), var en ugandisk offiser og politiker. Han var innsatt som president for Uganda fra 29. juli 1985 til 26. januar 1986. Før han ble politiker var han en av kommandantene i koalisjonen mellom Tanzania People's Defence Force og National Liberation Army i Uganda, som klarte å fjerne diktator Idi Amin fra makten i 1979. Han ble valgt til å være sjef for den ugandiske National Liberation Army mellom 1980 og 1985. I juli 1985 iscenesatt Ikeollo sammen med Bazilio Olara-Okello det statskuppet som avsatte president Milton Obote og fjernet ham fra president-embedtet. Okello styrte som president i seks måneder frem til han ble styrtet av National Resistance Army (NRA) som da opererte under ledelse av den nåværende presidenten, Yoweri Museveni. Okello dro deretter i eksil til Kenya, etter at han ble fratatt makten. Tito Okello`s sønn Henry Oryem Okello er den nåværende utenriksministeren i Uganda med ansvar for internasjonale saker. Den tidligere presidentens yngre bror, Erisanweri Opira, ble bortført fra sitt eget hjem i Kitgum Distriktet av en militant opprørsgruppe, kalt Lord's Resistance Army (LRA), i 2002. Denne bortføring ble regnet som meget uvanlig og er vanligvis ikke den slags kidnappinger som denne organisasjonen gjennomfører til vanlig. Da de som regel kidnapper barn og tenåringer som de kan gjøre til potensielle fremtidige soldater eller sexslaver. Tito Okello døde mens han levde i eksil, den 3. juni 1996. Hans levninger ble sendt tilbake til hjemlandet og han ble gravlagt i hans barndomshjem i Kitgum distriktet. Han var 82 år gammel da han døde. I januar 2010 ble general Tito Lutwa Okello posthumt tildelt Kagera National Medal of Honor for hans motstand mot diktator Idi Amin og hans regime på 1970-tallet. Cheiracanthium punctorium. "Cheiracanthium punctorium" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Den er en av ganske få edderkopper i Mellom-Europa hvis bitt kan medføre ubehag for mennesker. Den finnes ikke i Norge. Hunnen inne i en åpnet sekk, her legger hun eggene og bevokter dem vel. Utbredelsen er i Mellom- og Sør-Europa, østover til Sentral-Asia. Utseende. "Cheiracanthium punctorium" er en mellomstor og langbeint, edderkopp. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Levevis. Den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Hunnen legger eggene sine i en «sekk» eller et lite rør som hun spinner av edderkoppsilke. Den plasseres litt høyt i vegetasjonen, som i toppen av strå eller annen høy vegetasjon. Hun bevokter aktivt eggene og kan være aggressiv om hun blir truet. Pjotr Sumin. Pjotr Sumin (født 21. juni 1946, død 6. januar 2011) var guvernør i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Han var sekvensielt medlem av kommunistpartiet i Sovjetunionen og det politiske partiet Forent Russland. Han ble innsatt som guvernør i Tsjeljabinsk oblast i 1997. Han klagde på atomavfall i hans region. Sumin ble valgt til guvernør i 1996, overtok offisielt embetet den 5. januar 1997, og han ble gjenvalgt for en ny guvernør-periode i 2000. I april 2005, som følge av endringer i grunnloven, ble han nominert til en tredje periode av Russlands daværende president Vladimir Putin og nominasjonen ble enstemmig bekreftet av den lovgivende forsamlingen i hans oblast. Falling Slowly. Falling Slowly er en sang skrevet og fremført av Glen Hansard og Markéta Irglová, (i tillegg til Hansards band, The Frames). Sangen er sentral i filmen "Once" fra 2007. Falling Slowly vant Oscar for beste sang på den 80. Oscar-utdelingen, der sangen også ble fremført av låtskriverne på scenen. Sangen og opptrednen stod som motstykke til de øvrige nominerte det året, hvor tre av dem var fra filmen "Eventyr i New York" (en musikalfilm). Sangen ble skrevet mens filmen "Once" var under produksjon. John Carney utviklet manuset til filmen rundt de ulike sangene som Hansard and Irglová skrev. I filmen spiller duoen sangen sammen (som det første samarbeidet mellom to tilfeldig personer som har møtt hverandre) i en musikkforretning i Dublin. Hansard spiller gitar og Irglová spiller piano.Både sangen og filmen fikk stor oppmerksomhet ikke minst på grunn av nominasjonen til Oscar. Duoen reiste rundt og fremførte sangen på diverse europeiske og amerikanske scener de to påfølgende årene etter at filmen ble gitt ut, blant annet på Sundance-festivalen. Nominasjoner. Sangen ble også nominert til Grammy Award, men det var «I Love You, I Do» fra filmen "Dreamgirls" som vant den prisen. Øvrig bruk av sangen. Sangen har blitt brukt både som bakgrunn i "So You Think You Can Dance" (USA) og i "American Idol" (USA). Paulo Muwanga. Paulo Muwanga (født i 1924, død 1. april 1991) var en politiker og statsleder for Uganda. Han satt som formann for den styrende militærkommisjonen, og han var det de-facto president for Uganda i noen få dager i mai 1980 frem til etableringen av Presidential Commission of Uganda. Denne kommisjonen, med Muwanga som øverste leder, hadde posisjonen som president i Uganda mellom 22. mai og 15. desember 1980. Denne kommisjonen ble innsatt etter at Muwanga, sammen med flere militære ledere, deriblant Yoweri Museveni, Oyite Ojok og Tito Okello hadde avsatt Godfrey Binaisa i et statskupp, den 12. mai 1980. Fra 1. august til 25. august 1980, satt han som statsminister. Etter valget holdt 10. desember 1980, installerte Muwanga seg selv som leder for valgkommisjonen og erklærte Milton Obote og hans politiske parti Uganda People's Congress som valgvinner. Men valget var omstridt. Yoweri Museveni førte en geriljakrig i protest mot sin tidligere samarbeidspartner, og til slutt ble han innsatt som president. Prochora lycosiformis. "Prochora lycosiformis" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Den er den eneste arten i slekten "Prochora". Den er bare utbredt på Sicilia i Italia. "Prochora lycosiformis" er en mellomstor og langbeint, edderkopp. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Dana Sparks. Dana Sparks (født 1. august 1961 i Orinda i California) er en amerikansk TV-skuespiller. Sparks er trolig mest kjent for rollen som advokaten Carolyn i TV-serien "JAG", men også for rollen som Victoria Gioberti Hogan Stavros i såpeoperaen "Falcon Crest" fra 1986 til 1988. I serien "Passions" hadde hun rollene Grace Bennett og Faith Standish. Sparks gjenopptok rollen som Grace fra november 200 frem til januar 2007. Shocked. «Shocked» er en dansepop-sang skrevet av Stock Aitken Waterman for Kylie Minogues tredje studioalbum "Rhythm of Love" (1990). Det fikk en positiv mottakelse fra kritikere. Sangen ble sluppet som albumets fjerde og siste singel i løpet av våren 1991 og det var en europeisk hit, med en topp på nummer seks i Storbritannia, og nummer to i Irland. I Australia nådde sangen nummer syv. Cheiracanthium mildei. "Cheiracanthium mildei" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Den finnes i Holarktis og Argentina. I Europa finnes den lengst i sør, og kan gi et smertefullt bitt. "Cheiracanthium mildei" er en liten og langbeint, edderkopp. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den er aktiv om natten og hviler om dagen, vanligvis i mellom noen sammensunnede blad. den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Cessenon-sur-Orb. Cessenon-sur-Orb er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Den har om lag innbyggere. Kommunesenteret med samme navn ligger på høyre bredd av elven Orb. Næringsliv. Kommunen ligger i et område hvor det har vært drevet utvinning av marmor og andre mineraler, men for tiden er dette ikke av økonomisk betydning. De viktigste inntektskildene er i dag vindyrking og turisme. Ifølge den offisielle franske vindistriktsinndelingen AOC tilhører kommunen distriktet Saint-chinian. Det finnes et lokalt vinkooperativ i kommunesenteret. Historie. Det er funnet tegn på bosetting på stedet i forhistorisk tid, og landsbyen er kjent fra antikken. Opprinnelsen er noe usikker. Mest sannsynlig stammer navnet fra romersk tid, hvor området var en del av provinsen Gallia. "Cincinius" skal ha vært navnet på en godseier i distriktet. En alternativ forklaring tar utgangspunkt i det keltiske ordet for fort: «"Kess"». Langt mindre sannsynlig, men poetisk er den lokale folkloristiske forklaringen som tar utgangspunkt i et sagn om at en trollmann skal ha truet kirkeklokkene i landsbyen til å stoppe å ringe, ellers skulle Satan straffe befolkningen, hvorpå klokkene skal ha svart «Cesse ? — Nou!» (Stoppe? – Nei!) eller «Cesse ? — Non!», som det ville ha hett på normalisert fransk. Duże zwierzę. "Duże zwierzę" er en polsk film fra 2000 regissert av Jerzy Stuhr. Manuset er skrevet av Krzysztof Kieślowski, basert på en novelle av Kazimierz Orłoś. Alfred Lind. Søren Estrup Alfred Lind (født 27. mars 1879 i Højelt ved Blistrup, død 29. april 1959 i København) var en dansk regissør, manusforfatter og filmfotograf. Lind arbeidet med film i Danmark, Tyskland, Sverige og Italia. Cheiracanthium eutittha. "Cheiracanthium eutittha" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Utbredelsen er i Korea, Taiwan og Japan. "Cheiracanthium eutittha" er en noe langbeint, edderkopp. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Finer Feelings. «Finer Feelings» er en sang av Kylie Minogue, det var den siste singelen fra hennes fjerde album "Let's Get to It" (1991), og ble utgitt i april 1992. Den nådde nummer elleve på UK Singles Chart. I Australia ble det hennes laveste singel på det tidspunktet, og nådde bare nummer seksti. Liste over stykkprammer. Stykkpram var orlogsskip fra seilskutetiden 1500-1850, et kystfarende og gruntgående bestykket fartøy, som fungerte som et flytende batteri. Stykkprammen til forskjell fra flåtebatterier hadde egne bevegelsesevne under seilas, som ble brukt som stasjonære flåtebatterier i defensiv og offensiv formål. Den kunne ikke for egne krefter flyttes under en militæroperasjon uten assistanse, spesielt på lukket farvann som et havneområde. Lokalt forsvar av flåtebaser og militær som sivil infrastruktur mot fiendtlige angrep hadde et behov for et fartøy med sterk bestykning som kunne flyttes ved seil eller årer. Ulike varianter var bygd fra de store skyttskiper til de små defensjonsprammer som kunne være rene flåtefarkoster fremfor prammer, under fellesbetegnelse "«stykkpram»". Til forskjell fra den vanlige stykkprammen var skyttskipet beregnet på langstrakte oppdrag langt vekk fra nærmeste flåtebase med sin kraftige bestykning for operasjoner i fremmed farvann, mens defensjonsprammen kunne enten være stykkprammer med åpen kanondekk eller flåtebatterier som forflyttes med assistanse. På listen vil kun stykkprammer med seilføring være inkludert, fra Danmark-Norge og Sverige. I dansk har man ordet "skøtpram", i svensk "skottpråm". I engelskspråklig litteratur har man "artillery pram" om slike farkoster. Russland hadde også liknende farkoster, betegnet som «prammer» og «halv-prammer», i 1700-tallet. Cheiracanthium inclusum. "Cheiracanthium inclusum" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Utbredelsen er i Nearktis, Neotropisk, Afrika og Réunion. "Cheiracanthium inclusum" er en noe langbeint, edderkopp. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Cheiracanthium albidulum. "Cheiracanthium albidulum" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Utbredelsen er på Madeira og Kanariøyene. "Cheiracanthium albidulum" er en noe langbeint, edderkopp. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Den hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark. Cheiracanthium campestre. "Cheiracanthium campestre" er en av edderkoppene i familien Miturgidae. Utbredelsen er sør i Europa. Utseende. "Cheiracanthium campestre" er en noe langbeint, edderkopp. Hunnen er opptil 8 mm, mens hannen er noe mindre, omkring 7 mm. Den har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Brystet er gul-beige farget, men er rødlig på oversiden (ryggen). Benene er lyse, gylne. Levevis. "Cheiracanthium campestre" hører til de edderkoppene som lever på bakken, ofte på dyrket mark, under stein og lignende, i tørre områder. Århundrets 100 bøker ifølge Le Monde. Århundrets 100 bøker er en rangert liste over de bøkene som ble ansett som de hundre beste i det 20. århundre. Kåringen ble foretatt våren 1999 gjennom en avstemning gjennomført av den franske butikkjeden Fnac og Paris-avisen "Le Monde". Med utgangspunkt i en liste på 200 titler satt sammen av bokhandlere og journalister, stemte 17 000 ved å svare på spørsmålet: «Hvilke bøker har blitt stående i minnet ditt?» («Quels livres sont restés dans votre mémoire?»). Lista over titler er en blanding av store romaner, poesi og teater, men også tegneserier. De første femti verkene på lista ble kommentert i et essay av Frédéric Beigbeder, "The Last Inventory Before Liquidation", hvor han fokuserte på den franske dominansen som preget lista. __NOTOC__ John Mason Neale. John Mason Neale (født 24. januar 1818, død 6. august 1866) var en engelsk anglikansk prest, lærer og salmedikter. Liv. Han ble født i London som sønn av en prest og gikk på skole på Sherborne skole i Dorset og på Trinity College, Cambridge, hvor hans manglende matematikkferdigheter forhindret ham i å ta ein grad, sjølv om han vart sagt å vere den beste studenten i klassiske fag på åresvis. John Mason Neale ble oppkalt etter den puritanske presten og salmedikteren John Mason (1645–1694), som moren hans, Susanna, var en etterkommer av I Cambridge ble Neale påvirket av Oxfordbevegelsen og var med på stiftelsen av Cambridge Camden Society som senere ble kjent som Ecclesiological Society. Selv ble han geistlig i 1841, men på grunn av dårlig helse kunne han ikke flytte før 1846 da han fikk jobb på Sackville College i East Grinstead, en stilling han hadde fram til sin død. I 1854 var Neale med på å stifte Society of Saint Margaret, en orden for kvinner i den anglikanske kirke som var viet til pleie av syke. Det var på denne tiden stor skepsis i den anglikanske kirken for alt som minnet om katolisisme. Bare ni år tidligere hadde John Henry Newman som oppfordret til katolske praksiser i den anglikanske kirke, konvertert og blitt katolikk. Dette gjorde at folk som Neale ble sett på som agenter for Vatikanet, utsendt for å ødelegge den anglikanske kirke fra innsiden. En gang ble han fysisk angrepet i begravelsen til en av søstrene i ordenen og fra tid til annen fikk han trusler om å bli steinet eller få huset nedbrent. Han fikk ingen hederstitler eller lignende i England, og doktorgraden hans ble tildelt ham av Trinity College i Connecticut. Til tross for dette fikk han mange venner på grunn av sin milde person, og St. Margaretsøstrene overlevde og vokste seg sterke. Han var også grunnlegger av Anglican and Eastern Churches Association. Neale var sterkt høykirkelig i sine sympatier, og møtte mye motstand for dette, også fra sin egen biskop. Han oversatte de østlige liturgiene til engelsk og skrev en kommentar til Salmene preget av mystikk. Han er best kjent som salmedikter og -oversetter, og har beriket engelsk salmetradisjon med oldkirkelige og middelalderske salmer oversatt fra gresk, latin. russisk og syrisk. Salmeboken "The English Hymnal" (1907) inneholder 63 av hans oversettelser og seks originaltekster av Neale I "Norsk Salmebok" er en av hans salmer med og en annen er med i "Salmer 1997". Blant hans oversettelser finner man Arv. Neales mest holdbare og kjente arv er sansynligvis hans bidrag til de engelske julesangene som «Good Christian Men, Rejoice» og hans sang for andre juledag, «Good King Wenceslas». Han gjorde også mye av oversettelsen for adventssalmen «O come, O come, Emmanuel», som er basert på O antifonene fra uken før jul. Neale gav også ut "An Introduction to the History of the Holy Eastern Church" (1850, 2 bind). "History of the so-called Jansenist Church of Holland" (1858), "Essays on Liturgiology and Church History" (1863) og mange andre verker. Siden han døde på Kristi forklarelsesdag, den 7. august, blir han minnet på denne dagen i den anglikanske kirke. Han er også med i den lutherske helgenkalenderen til Evangelical Lutheran Church in America den 1. juli, samme dag som Catherine Winkworth. Flashdance… What a Feeling. a> i 1993.«Flashdance... What a Feeling» er en amerikansk sang fra filmen Flashdance fra 1983 med Jennifer Beals og Michael Nouri i hovedrollene. Melodien er skrevet av Giorgio Moroder, og teksten av Keith Forsey og Irene Cara. Det var Cara selv som fremførte den. Til tross for sangens tittel, blir ordet «Flashdance» ikke brukt i selve teksten. Under den 56. Oscar-utdelingen vant sangen Oscar for beste sang i 1984. En annen sang fra filmen, «Maniac» var også nominert i samme kategori. Det var hovedrolleinnehaver fra filmen Jennifer Beals selv som sammen med Matthew Broderick leste opp de nominerte og delte ut prisen. Sanginformasjon. Sangen toppet Billboard Hot 100-lista. Sangen vant også Golden Globe for beste sang i 1984. Sangen er med på både soundtracket til filmen "Flashdance", i tillegg til Irene Caras andre soloalbum med tittelen "What a Feelin'". Cara vant Grammy Award for beste kvinnelige fremføring av en poplåt i 1984. Sangen var også nominert til årets plate i USA. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg vil leve». Ordenen for sosialfortjenester. Ordenstegn for kommandør av Ordenen for sosialfortjenester Ordenen for sosialfortjenester (fransk: "Ordre du mérite social" også kalt "Croix du mérite social") er en fransk orden innstiftet 25. oktober 1936 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats på sosialomsorgens område og etterfulgte flere medaljer innstiftet for samme formål. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av arbeidsdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for sosialfortjenester består av en blåemaljert åttetagget stjerne lagt på en laurbærkrans. Midtmedaljongen bærer republikkens personifikasjon, et kvinnehode "en face", omgitt av en hvitemaljert bord med innskriften «MERITE SOCIAL». Reversen innskriften «MINISTERE DU TRAVAIL». Ordenstegnet for kommandører er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krans. Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er rødt med blå kantstriper. Tildeling. Ordenen for sosialfortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats på felt som ble dekket av sosiallovgivningen, slik som innsats for institusjoner for sosial velferd eller for sosialforsikring, eller uegennyttig sosial innsats. En minstealder på 32 år og fem års tjeneste var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende åtte års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fem års tjeneste før forfremmelse til kommandør. Ordenen for sportsfortjenester (Frankrike). Ordenen for sportsfortjenester (fransk: "Ordre du mérite sportif") er en fransk orden innstiftet 6. juli 1956 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for idrett og fysisk fostring i Frankrike og Den franske union. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av utdanningsdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for sportsfortjenester består av en vinget kvinnefigur som med begge hender løfter en laurbærkrans over hodet. Dette skal forestille seiersgudinnen Nike fra gresk mytologi. Figuren står i en bakgrunn omgitt av stråler. På advers står innskriften «MERITE SPORTIF» og på revers «REPVBLIQVE FRANÇAISE». Ordenstegnet er i gull med blå emalje for kommandører, for offiserer i sølv og riddere i bronse. Ordenstegnene for offiserer og riddere er uten emalje. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er blått med gule kantstriper. Ordenen for arbeidsfortjenester. Ordenen for arbeidsfortjenester (fransk: "Ordre du mérite du travail") er en fransk orden innstiftet 21. januar 1957 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for handel og industri. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av arbeidsdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for arbeidsfortjenester består av en medaljong med vinkelhake, passer og hammer og nederst et hode i ført guden Hermes' hjelm med en gallisk hane. Medaljongen bærer innskriften «MERITE DU TRAVAIL» på borden. På revers står Frankrikes motto «LIBERTE – EGALITE – FRATERNITE» og omskriften «REPUBLIQVE FRANÇAISE». Ordenstegnet er i gull for kommandører og offiserer, i sølv for riddere. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er grønt med kantstriper i rødt og hvitt. Peter Urban Gad. Peter Urban Brunn Gad (født 12. februar 1879 i Skælskør, død 26. desember 1947 i København) var en dansk filmregissør, manusforfatter og forfatter. Han betraktes som en av pionerene innenfor dansk film. Biografi. Peter var sønn av kontreadmiral Urban Gad og forfatterinnen Emma Gad. Peter var også Paul Gauguins nevø. Han ble utdannet maler i Paris, men vendte ved sin hjemkost sig allikevel mot skuespillet; først kortvarig ved Dagmarteatret og deretter ved Det ny Teater. På Det ny Teater møtte hans Asta Nielsen som ikke riktig kunne finne innpass på scenen, men Urban Gad kunne i henne allikevel se et uforløst potensial, og skrev filmmanuskriptet til filmen "Afgrunden" spesielt til henne. Filmen ble tatt opp i med Urban Gad som regissør og Asta i hovedrollen. Filmen ble både Urban Gads og Asta Nielsens europeiske gjennombrudd, en milepel i dansk stumfilmhistorie og en stor publikumssuksess. Filmen var et erotisk kjærlighetsdrama om spillelærerinnen Magda Vang (Asta Nielsen) som er forlovet med prestesønnen Knud Svane (Robert Dinesen), men blir betatt av sirkusartisten Rudolph Stern (Poul Reumert) som hun løper vekk med. Men han utnytter henne og har andre kvinner også, og da han prøver å selge henne tilbake til Knud, dreper hun ham på tross av at hun elsker ham. I siste scene blir hun ført vekk av politiet. Etter "Afgrunden" flyttet Urban Gad til Tyskland sammen med Asta Nielsen, de to ble gift i 1912. Sammen laget de 33 filmer i Berlin, med ham som manuskriptforfatter og regissør og henne som hovedperson, mange av dem publikumssuksesser og finansielt profitable. Den kanskje best kjente av hans film, komedien "Engelein" (1914), stammer fra denne periode. I den spiller en nå 32-årig Asta en 17-årig pike der i filmen skal utgi seg for å være en 12-årig pike, for å arve fra sin rike onkel fra USA som kommer på besøk. I 1915 var deres profesjonelle samarbeide opphørt og de ble skilt i 1918. Etter Asta fortsatte Urban Gad med å lage filmer for flere andre av tidens store stumfilmsstjerner. Fra 1916–21 laget han ca. 22 film. Da vendte han tilbake til Danmark, og sluttet sin filmkarriere med en Fy og bi-film (Telegrafstolpen og Tilhengeren); "Lykkehjulet" som hadde premiere 26. desember 1926. Men selv om han var sluttet med aktivt at produserer film, sluttet han allikevel ikke helt med filmen. Han fikk kinobevilling, og ble kinodirektør for Grand Teatret de neste 25 år. Etter hans død overtok hans andre kone teaterledelsen. Han forfattet dessuten også to bøker om film; " Filmen: Dens Midler og Maal" (1919) og "Klunketiden paa en anden Maade" (1949, posthumt). Urban Gad var gift med den danske stumfilmsstjerne Asta Nielsen (1912–1918; ekteskap oppløst), og senere med den tyske skuespillerinne Esther Burgert Westenhagen (Esther Gad) (1922–1947). Urban Gad døde den 26. desember 1947, og ligger begravd på Humlebæk Kirkegård. Kommuner i departementet Ain. Dette er en liste over de 419 kommunene i departementet Ain i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. * Kommuner i departementet Ardèche. Dette er en liste over de 339 kommunene i departementet Ardèche i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. * Albertus Pictor. Albertus Pictor (Egentlig Albrekt Ymmenhusen, men også kalt Albert Pictor, Albert Målare, Albrekt Pärlstickare eller Albrekt Målare), (født ca. 1445 i Hessen, Tyskland, død 1509) var en tysk-svensk maler og perlestikker med verksted i Stockholm. I sin samtid ble han kalt Albrekt Målare, men han signerte sine motiv med det latinske Albertus Pictor. Han var en av Sveriges mest fremstående malere rundt 1500. Albertus Pictors malerier finnes bevart i 36 kirker hvorav 6 er signert. Som forlegg benyttet han i noen tilfelle tresnittene i Biblia pauperum, men han utviklet seg i en friere retning. Han drev et stort verksted i Stockholm og var først og fremst virksom i Mälardalen. B-såpe. B-såpe var den rasjonerte toilettsåpe som ble brukt i Norge under den andre verdenskrig. B-såpe var den eneste såpe som såpefabrikkene fikk lov til å produsere for allment bruk. Såpen var lik både av utseende og innhold fra de fabrikkene som produserte den. Den inneholdt ca. 20 % såpe (fremstilt av herdet avfallsfett fra sildeoljeproduksjon og av tyske syntetiske fettsyrer). Resten var fyllstoffer (kritt, talkum, leire), bindemiddel som alginat og parfyme. Ble produsert av flere såpefabrikker og kunne bare selges mot klipp på rasjoneringskortet. Kommuner i departementet Drôme. Dette er en liste over de 369 kommunene i departementet Drôme i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. * Provinsen Carolina. Provinsen Carolina 1663 og 1729, og den påfølgende delingen i en nordlig og en sørlig del. Provinsen Carolina, engelsk "The Province of Carolina", var mellom årene 1663 og 1729 en britisk koloni i Nord-Amerika. Provinsen ble delt 1729 i en nordlig og en sørlig provins som etter USAs selvstendighetserklæring ble delstatene Nord-Carolina og Sør-Carolina. Provinsen Carolina var en koloni i britiske Amerika, kontrollert av "Lord Proprietors", eierne, en gruppe på åtte engelske adelsmenn, blant annet rikskansleren Edward Hyde, og som ble uformelt ledet av Anthony Ashley-Cooper, 1. jarl av Shaftesbury. Misnøye over styringen av provinsen førte til at en stedsfortredende guvernør ble utnevnt for å administrere den nordlige halvdelen i 1691. Delingen av en nordlig og sørlig del ble endelig i 1712, men begge kolonien forble på hendene til den samme gruppen av eiere. Et opprør mot eierne brøt ut i 1719 som førte til at det ble utnevnt en kongelig guvernør for Sør-Carolina i 1720. Etter bortimot et tiår hvor den britiske regjeringen forsøkte å kjøpe ut eierne ble både Nord-Carolina og Sør-Carolina kongelige kolonier i 1729. Gregory Harrison. Gregory Harrison (født 31. mai 1950 på Santa Catalina Island, California) er en amerikansk skuespiller. Han er sannsynligvis best kjent for sin rolle som Chandler i "North Shore" fra 1987 og som den unge kirurgen, Dr. George Alonzo Gates, i CBS-serien "Trapper John" fra 1979 til 1985. Harrison spilte i 1981 stripperen John Phillips i TV-filmen "For Ladies Only", noe som gjorde ham til en favoritt blant kvinner og homofile menn på 1980-tallet. Han parodierte denne rollen under miniserien "Fresno" i 1986, ved å dukke opp i bar overkropp ved enhver anledning. Harrison var fast skuespiller i den siste sesongen av såpeoperaen Falcon Crest (1989–1990). Han har hatt gjesteroller i flere TV-serier som "One Tree Hill", "Touched by an Angel", "Judging Amy", "Reunion", "Joey", ' og "Drop Dead Diva". Han spilte hovedrollen i musikalen "Chicago" og han har også opptrådt som Benjamin Stone i Broadway-gjenoppsetningen av Stephen Sondheims "Follies". I 1996 spilte han mot Eric Roberts i "It's My Party", en film basert på en sann historie om en mann diagnostisert med AIDS. Denne mannen planla en to dager lang fest for å ta et endelig farvel med sine venner og familie, før han deretter begikk selvmord ved hjelp av piller. Siden 1980 har Harrison vært gift med skuespilleren Randi Oakes. Paret har fått fire barn, tre jenter og en gutt. Harrison var avhengig av kokain på 1980-tallet, men var i stand til å bli kvitt avhengigheten med hjelp av Betty Ford Center. Ken Olin. Ken Olin (født 30. juli 1954 i Chicago, Illinois) er en amerikansk skuespiller, regissør og produsent. Han er kjent for å ha spilt hovedrollen, Michael Steadman, i TV-serien "Thirtysomething" mellom 1987 og 1991 og som Dr. Roger Cattan i serien "LA Doctors" (1998–1999). Han var også kjent for sin rolle som detektiv Harry Garibaldi i "Hill Street Blues". Olin hadde en rolle i den kortvarige, men kritikerroste "EZ Streets". Har har også spilt i en rekke TV-programmer, inkludert "Alias" (som David McNeil), "Falcon Crest" og "Murder, She Wrote". Han har en fast rolle som David Caplan i "Brothers & Sisters", og har nylig produsert og regissert TV-programmet "Alias". Olin har også regissert episoder av serier som "LA Doctors", "The West Wing", "Felicity", "Judging Amy", "Freaks and Geeks", "Thirtysomething", "EZ Gater" og "Brothers & Sisters". Han ble uteksaminert fra The Putney School i Putney, Vermont i 1972, deretter studerte han ved University of Pennsylvania. Olin er gift med sin medstjerne fra serien "Thirtysomething", Patricia Wettig. Sammen har de barna Clifford og Roxanne (bedre kjent som «Roxy»). Olin er av jødisk avstamming. Datteren Roxanne har gått i foreldrenes fotspor og er også blitt skuespiller. Kommuner i departementet Isère. Dette er en liste over de 553 kommunene i departementet Isère i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. * Teófilo Cubillas. Teófilo Juan Cubillas Arizaga (født 8. mars 1949) er en peruansk tidligere fotballspiller. Han regnes som en av landets fremste fotballspillere gjennom tidene. Han spilte for som vant Copa América i 1975. Han var også med på Perus landslag som kom til kvartfinalen i VM 1970 i Mexico og i VM 1978 i Argentina. Han ble valgt til årets spiller i Sør-Amerika i 1972. Cubillas var midtbanespiller, og særlig kjent som frisparkspesialist. Han var farlig foran motstanderens mål og scoret 515 mål i løpet av karrieren. Han har scoret 10 VM-mål, flere enn noen andre midtbanespillere. Han har scoret flest landslagsmål for Peru (16 mål på 81 kamper). Klubbkarriere. Cubillas startet karrieren hos den peruanske klubben Alianza Lima som 16-åring. I Alianza ble han toppscorer i den peruanske Primera División i 1966 og 1970. 27. august 1973 deltok Cubillas i en allstar-kamp mellom lag fra Amerikan og Europa som ble spilt i Barcelona i Spania. Her deltok også storheter som Johan Cruyff, Franz Beckenbauer og Rivelino. Etter hvert dro han til Europa, der han hadde opphold i Sveits og Portugal. Deretter dro han tilbake til Alianza Lima, der han var med på å vinne to ligatitler og scoret 42 mål på 56 kamper, før han spilte flere sesonger i proffligaen i USA. Han er i dag bosatt i Coral Springs, Florida. Landslagskarrieren. Cubillas scoret fem mål i to VM-sluttspill med åtte års mellomrom (1970 og 1978), noe ingen hadde gjort før ham. Botolv Bråtalien. Botolv Bråtalien (født 28. februar 1892 i Ål, død 6. november 1969) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han satt på Stortinget for Buskerud fra 1958 til 1965. Bråtalien var medlem av Ål kommunestyre fra 1928 til 1940 og fra 1951 til 1959, i siste periode også i formannskapet. Han var Bondepartiets førte vara til Stortinget fra Buskerud 1954-1957, og ble toppkandidat i 1957 etter at Hans Evju ikke tok gjenvalg. Bråtalien ble gjenvalgt med klar margin i i 1961, men trakk seg ut av politikken i 1965 etter to perioder på Stortinget. Han satt i Sosialkomiteen 1958–1961, og i Justiskomiteen 1961–1965. Overlevelsesanalyse. Overlevelsesanalyse er en gren innen statistikkfaget som omhandler å beregne tid til eller sannsynlighet for at en hendelse inntreffer. Navnet overlevelsesanalyse henspiller på at begivenheten som måles ofte er tid eller sannsyslighet for en pasients død, eller tid til en del i en maskin slutter å virke. For at en analyse skal kunne regnes som overlevelsesanalyse, er forutsetningene at en av variablene er (kontinuerlig) tid. Vanlige matematiske teknikker i overlevelsesanalyse er Kaplan-Meier og Cox-regresjoner. Ravindra Kelekar. Ravindra Kelekar (født 25. mars 1925, død 27. august 2010) var en kjent indisk forfatter, lyriker og poet. Han var inspirert av Indias landsfader Mahatma Gandhi og stilte ofte opp som aktivist og frihetskjemper under den indiske frihetsbevegelsen. Kelekar ble tildelt flere litterære priser for hans mange itterære verk. Sammen med Satyavrat Shastri ble han tildelt Jnanpith-prisen i 2006. Hans far, Dr. Rajaram Kelekar, var en lege som senere ble kjent for sin portugisiske oversettelse av hinduismens hellige skriften Bhagwad Gita. Frederikssund (by). Frederikssund er en kjøpstadsby i Nordsjælland, ved Roskilde fjord med litt over 15.000 innbyggere (2010). Byen er beliggende i Frederikssund kommune i Region Hovedstaden. Historie. Det er gjort tallrike funn i Frederikssundsområdet, som viser at det har bodd mennesker her siden jegerstenalderen. I middelalderen lå her kun et lite ferjested. Området var ubebodd og ferjen bare en pram som ble trukket over Roskilde Fjord med tau. Da Frederik II på 1560-tallet begynte oppføringen av Frederiksborg slott i Hillerød, fikk ferjestedet betydning ved transport av kongens byggematerialer. I 1652 ble Frederikssund navngitt av den sittende konge Frederik III, men det var først på 1700-tallet, hvor flere handlende bosatte seg, at det oppsto et egentlig bysamfunn. Fra 1810 kom byen under Frederikssund kommune. Til kommunalreformen i 2007 var byen en del av Frederiksborg Amt, men ligger nå i Region Hovedstaden. Attraksjoner. Byen er kjent for sitt årlige vikingespill i juni-juli, en tradisjon som har pågått siden 1952. Spillet foregår på Kalvøen, hvor det også finnes en vikingeboplass. En annen attraksjon er J.F. Willumsens museum. Det er forbindelse med Hornsherred via Kronprins Frederiks Bro, innviet i 1935. I 1879 åpnet jernbaneforbindelsen til København, og fra 1989 kjører det S-tog fra samme by. Kunwar Narayan. Kunwar Narayan (født 19. september 1927) en fremragende poet og forfatter innen indisk litteratur, og han regnes ofte som den ledende levende poet innenfor indiske språk. Han har skrevet flere verk de siste seks tiårene og han er blant de få intellektuelle poeter som har kombinert en internasjonal moderne sensibilitet med en forankring i sitt eget lands kultur og fantasifulle historie. Hans forfatterskap begynte med Chakravyūh, hans første diktsamling som ble utgitt i 1956. Omtrent samtidig, var han redaktør for det litterære indiske tidsskriftet Jug-Chetna. Kunwar Narayan tok eksamen i engelsk litteratur ved Lucknow University i 1951. Han giftet seg med Bharati Goenka i 1966, som han har en sønn, Apurva (født i 1967), sammen med. Han har flere ganger vært på besøk til flere land i Europa, Russland og Kina og hatt møter med diktere og forfattere som Nazim Hikmet Ran, Anton Słonimskie og Pablo Neruda. Han har bidratt med oversettelser av forskjellige franske diktere. Hans arbeider omfatter flere varierte sjangre, blant annet lyrikk, episke dikt, noveller, litterær kritikk, oversettelser fra andre språk, essays og artikler av allsidig kulturell og menneskelig interesse. Hans poesi er blitt oversatt til flere språk og han har mange æresbevisninger som inkluderer Jnanpith Award, Sahitya Akademi Award, Kabir Samman, Vyasa Samman, Lohia Samman, Shalaka Samman, Warszawa-universitetets honorære medalje og Italias Premio Feronia for hans fremstående internasjonal verker. Robert Foxworth. Robert Foxworth (Født 1. november 1941 i Houston, Texas) er en amerikansk skuespiller som har opptrådt på film, teater og TV. Foxworth ble utdannet ved Lamar High School og han fikk oppmerksomhet for første gang som skuespiller på forskjellige teater-oppsetninger, spesielt i Washington DC. Blant hans mange roller på film og TV er Foxworth mest kjent for sitt arbeid på såpeoperaen Falcon Crest mellom 1981 og 1987. I denne serien spilte han rollen som Chase Gioberti, nevøen til Jane Wymans rollefigur, som eier en liten del av vingården som store deler av serien utspiller seg på. Han spilte Bernard Chenowith i serien Six Feet Under fra 2001 til 2003, og hadde en hovedrolle i filmen "The Questor Tapes" fra 1974. Foxworth hadde også en gjestehovedrolle i den syvende sesongen av serien The West Wing og han var gjesteskuespiller i tv-serien Law & Order. Han har også hatt gjesteroller i TV-serier som, The Outer Limits, Stargate SG-1 og Babylon 5. Foxworth har gjort stemmeskuespill som den korrupte professor Hamilton i "Justice League Unlimited". Han har også stemmen til Autobot Ratchet i filmversjonen av Transformers. Foxworth var en langvarig følgesvenn av Bewitched-stjernen Elizabeth Montgomery siden 1973, og de giftet i 1993. Hun døde etter 2 års ekteskap i 1995. Han er far til skuespillerne Bo Foxworth og Kristyn Foxworth som han fikk med sin første kone, Marilyn McCormick. Foxworth giftet seg med Stacey Thomas i 1998, og de bor sammen i Encinitas, California. Keltisk harpe. Kopi av en keltisk harpe Keltisk harpe (også gælisk harpe eller irsk harpe) er en gruppe harpeinstrumenter som karakteriseres av en krum søyle. Stemmingen er diatonisk og tonearten kan varieres ved hjelp av halvtoneklaffer, noe som har ført til det lettere nedsettende navnet "krokharpe". Slike harper er kjent fra Irland, Skottland og Bretagne og er tett knyttet til den keltiske kulturtradisjonen. På 1500- og 1600-tallet var de populære i engelske hoff, og i barokktiden ble de spilt over hele Europa. Harper med lignende konstruksjon var også i bruk i Norge; de betegnes i dag som norsk harpe. Cláirseach / clàrsach. Tradisjonelt var harpene utstyrt med bronsestrenger – den irsk-gæliske betegnelsen er "cláirseach", mens det på skotsk-gælisk skrives "clàrsach". Denne harpetypen har en lang og rik historie, i Irland og Skottland har harpe vært spilt i over 1000 år, helt fram til slutten av 1800-tallet. Den keltiske harpens tidligste historie i Europa er mangelfullt utforsket. Tre av de eldste autentiske harpene er "cláirseach" fra de britiske øyer, én fra Irland og to fra Skottland. Disse tre harpene ble bygd på 1400-tallet, antakeligvis i Argyll i Skottland. Bronsestrengene på de historiske cláirseach-harpene er spent over en massiv resonanskasse, som vanligvis er gjort av et enkelt stykke piletre. Til resonanskassen er det festet en forsterket, krum søyle. Halsen er gjerne ornamentert med utskjæringer og brede messingbånd. Instrumentet ble vanligvis spilt med fingerneglene, noe som gav en klar og ringende tone. Disse harpenes overtonerike, diatoniske klang er kommet på mote igjen, og lokale musikere forsøker å holde liv i tradisjonen – instrumentene fortjener fremdeles sin plass som Irland og Skottlands nasjonalinstrument. Moderne instrumenter. Den moderne «keltiske» (skotsk/irske) harpen, også kalt "neo-irish harp" er en etterfølger etter det historiske strengeinstrumentet. Den er ca. 0,7 til 1,6 m høy og konsertutgaven har rundt 34 diatonisk stemte nylon-, karbon- eller tarmstrenger. Det innebærer at bassomfanget er mye mindre enn på doppeltpedalharpen, som vanligvis har 47 strenger. Rammens bærende deler bygges av morelltre, lønn, valnøtt, sjeldnere pæretre og eik. Resonanskassen er vanligvis av gran, i blant også overtrukket med finér. Annet. Keltisk harpe var motiv på irske pundmynter. Idag er de avbildet på de irske euromyntene, og en keltisk harpe er motiv på Irlands riksvåpen. Det irske lavprisflyselskapet Ryanair har en stilisert irsk harpe som logo, blant annet påmalt flyenes halefinner. Kjetil Jemte. Kjetil Jemte (svensk: "Kettil Jamte") eller Kjetil Anundson, ifølge sagaen den første kjente nybyggeren i Jämtland. Ifølge Snorre Sturlasson var Kjetil sønn av Anund Jarl i Sparbu i Nord-Trøndelag. I Håkon den godes saga og Olav den helliges saga fortelles det at Kjetil Jemte dro mot øst over Kjølen med en stor mengde folk og buskap og ryddet skog og dyrket opp store bygder som senere skulle få navnet Jemtland etter han. Årsaken til utvandringen var at østlandskongen Øystein «den onde» herjet så hardt i Trøndelag at mange flyktet fra landet. Snorre sier ingenting om når Kjetil Jemte skal ha levd, men det må ha vært på 700- eller 800-tallet. Paul Freeman. Paul Freeman (født 18. januar 1943 i Hertfordshire, England) er en britisk film-og TV-skuespiller. Han begynte sin karriere som skuespiller i reklamer og etterhvert fikk han flere små roller på teater. Freeman hadde roller i oppsetninger av "A Midsummer Night's Dream" og "Hamlet". Senere fikk han hovedroller i oppsetnigner på National Theatre og Royal Shakespeare Company, før han sammen med regissør Max Stafford-Clark etablerte teatergruppen Joint Stock Theatre Company i 1974. I 1978 debuterte han på britisk TV med den kritikerroste "Life of Shakespeare" (1978) og i "Winston Churchill: The Wilderness Years" (1981). Freeman har også vært med i dokudramaet "Death of a Princess", en film som omhandler henrettelsen av Masha'il bint Fahd al Saud av Saudi-Arabia. I 1980 begynte karrieren som filmskuespiller med en rolle i "The Long Good Friday" sammen med Bob Hoskins og "The Dogs of War" (1981), hvor han møtte Maggie Scott som etterhvert ble hans kone. Freeman fikk i 1981 rollen som René Belloq, Indiana Jones' erkerival, i filmen "Jakten på den forsvunne skatten". I den fikk spilte han mot Harrison Ford, mens Steven Spielberg og George Lucas hadde regien. Denne filmen ble et springbrett for Freeman inn i filmbransjen i Hollywood. I 1988 spilte han professor Moriarty i filmen "Without a Clue" med Michael Caine som en talentløs Sherlock Holmes og i 1995 Ivan Ooze i filmen "Mighty Morphin Power Rangers: The Movie". Freeman hadde gjesteroller i flere amerikanske TV-serier som for eksempel "Falcon Crest" (1984–1985) og "The Young Indiana Jones Chronicles". Han spilte også i flere mini-serier som "Murderers Among Us: The Simon Wiesenthal Story" (1989) og "The Final Cut" (1995). Søkshund. Søkshund er en fellesbetegnelse for en rekke søkekriterier som en hund kan trenes til å oppdage. Eksempler er narkotika, valuta, eksplosiver, næringsmidler, gasser og giftstoffer, sykdommer, mennesker, andre dyr og skadedyr med mer. Søkshundenes primærsans er dens høyt utvikla luktesans, men også hørsel og syn brukes i en viss grad. Ulike hunder og hunderaser har ulike forutsetninger for trening og utdannelse til ulike oppdrag. I noen tilfeller teller fysikk og størrelse når man skal velge. Av hunderaser som har utmerket seg som spesielt godt egnet som søkshunder kan nevnes jaktlabrador, engelsk springer spaniel, beagle, schæferhund, malinois og blodhund, selv om alle hunder og blandinger kan brukes. Søkshunder deles gjerne inn i to grunnleggende formålstyper; sivile og militære. I mange tilfeller er imidlertid målet sammenfallende. Allikevel kan hundene defineres med ulike begrep. Bombehund. En "bombehund" er betegnelsen på en hund som er trent i å finne eksplosiver som er plassert (gjemt) i den hensikt å skade mennesker og materiell. I Norge er det først og fremt forsvaret og politiet som trener og bruker slike hunder, men ellers i verden er det også vanlig at mange av de humanitære hjelpeorganisasjonene bruker og trener opp bombehunder. Bombehunder kan således være både en ordinær brukshund og en tjenestehund, herunder også militær tjenestehund. Pr. 1. mars 2005 var det 4 bombehunder i politiets tjeneste i Norge. Ettersøkshund. En "ettersøkshund" (også i noen grad kalt "sporhund") er en hund som er trent til å finne mennesker og dyr i terrenget, enten ved å følge et spor eller gjennom systematisk søk (såkalt rundering) i et avgrenset område. Dette er hunder som primært bruker luktesansen når de leter, men også hørselssansen er viktig. Når man jakter hjortevilt i Norge er man pålagt å ha tilgang til en godkjent ettersøksekvipasje til sporing av skadd vilt. Disse må ha bestått viltsporprøve og fersksporprøve. Ettersøkshunder brukes av såvel offentlige myndigheter, som sivile organisasjoner og enkeltpersoner. I offentlig tjeneste, for eksempel i politiet, kriminalomsorgen eller det militære, kan hundene ha en annen basistrening og derav være skarpe. ID-hund. En "ID-hund" eller "identifikasjonshund" er en sporhund eller søkshund som er trent til å identifisere ettersøkte personer. Alle hunderaser kan benyttes, men blodhund har som rase vist seg å være den mest anvendelige. ID-hunder brukes først og fremst av politiet, og kan for eksempel brukes til å identifisere en gjerningsperson, eksempelvis dersom fingeravtrykk mangler. Kriminalsøkshund. "Kriminalsøkshund" eller "åstedshund" (av og til også kalt "voldtektshund") er en politihund (ofte en patruljehund med tilleggsutdannelse) som er trent spesielt til å oppdage og markere på spor av blod, sæd og liklukt, både på land og i vann. Hundene trenes dessuten spesielt i å finne nedgravde gjenstander. Lavinehund. En "lavinehund" er en hund som er trent i å søke etter mennesker i laviner. Norske Redningshunder og Forsvarets hundeskole utdanner lavinehunder i Norge, en utdannelse som tar ca. 3 år og fører til offentlig godkjennelse av hund og fører etter bestått eksamen. En lavineekvipasje (hund og fører) skal kunne gjennomsøke ei lavine med størst mulig effektivitet. Det tar 20 mann normalt ca. 20 timer å søke igjennom ei lavine på 10 000m² (100 × 100m) med sondestenger. Til sammenligning tar det en trent lavinehund og fører ca. 20 minutter. Gevinsten er derfor enorm, og i mange tilfeller helt avgjørende for å redde liv. Lavinehunden markerer ved funn, slik at andre kan foreta utgravning mens hunden fortsetter søket i lavinen. Likhund. En "likhund" eller "kadaverhund" er en hund som er spesialtrent til å markere på liklukt. Den har som oppgave å markere funn av lik eller steder der et lik har ligget. Matsøkshund. En "matsøkshund" er en hund som er trent i å finne mat og næringsmidler som forsøkes ulovlig importert til et land. Matsøkshunder er fortrinnsvis tolltjenestehunder, men slike hunder er ikke vanlig i Norge. I Storbritannia og Australia har slike spesialtrente hunder vært benyttet i flere år. En helt spesiell type matsøkshund er trøffelhunden, opptrent til å finne sjeldne og kostbare ekte trøfler. Disse er spesielt i bruk i Frankrike og Italia. Narkotikahund. En "narkotikahund" eller "narkohund" er en hund som er trent i å kunne påvise narkotiske stoffer. Slike hunder må kunne gjennomsøke objekter som kjøretøyer, bygninger, båter, fly, bagasje, et cetera. Narkotikahunder er typisk energiske hunderaser med spesielt godt utviklet luktesans. Til å begynne med var labrador retriever og schäferhund populære raser til formålet, men med årene har det også kommet til flere andre raser. Blant annet har flere spanielraser blitt svært populære, fordi hundene ofte har en svært hendig størrelse. Narkotikahunder benyttes av såvel politi og tollvesenet som fengselsvesenet og forsvaret. I andre land også av noen sivile organisasjoner. Narkotikahunder er gjerne både brukshunder, politihunder, tjenestehunder, militær tjenestehunder og i mange sammenhenger også familiehunder. Per 1. mars 2005 var det 64 godkjente narkotikahunder i politiets tjeneste i Norge. Ruinhund. En "ruinhund" eller "ruinsøkshund" er en hund som er trent i å finne personer i ruiner. Basis for å bli en ruinhund er gjerne godkjenning som ettersøkshund eller lavinehund. En ruinhund er således en tjenestehund med livreddende oppgaver. Ruinhunder utdannes blant annet av politiet, Norske Redningshunder og ved Forsvarets hundeskole. Disse kan ha forskjellige krav til opptak. Ruinhunder som er utdannet av Norske Redningshunder må opprettholde godkjenning som ettersøkshund eller lavinehund for å kunne opprettholde sin godkjenning som ruinhund. Det samme gjelder for politiet hunder. Skadedyrhund. En "skadedyrhund" er en hund som er trent til å oppdage og lokalisere skadedyr i hus og bygninger. Det kan være maur, kadavere (døde rotter og mus eller lignende) og veggdyr. Rotter og mus som har spist gift og dør ofte inne i konstruksjonen vil etter en tid kunne avgi vondt lukt. En skadedyrhund kan lokalisere kadaveret raskt, slik at det kan fjernes uten at man må rive opp hele gulv eller vegger. Ved bekjempelse av maur er ønskelig å bruke så lite gift som mulig. Gjennom at hunden kan lokalisere maursamfunnet vil man kunne bekjempe maurene direkte og på den måten bruke minimalt med gift. Skadedyrhunder kan brukes til å bekrefte og lokalisere veggedyr ("Cimex lectularius"). Med tanke på moderne reisevaner, og at veggdyr er et stort problem i mange land, skal det lite til før et overnattingssted blir smittet. Veggdyr kan komme med bagasjen og infisere et bosted, hotell eller andre overnattingssteder. Ved mistanke kan man bruke spesialtrente hunder som på kort tid kan avdekke problemet, slik at veggdyrene ikke kan utvikle seg til et større problem. Spesialsøkshund. En "spesialsøkshund" er en brukshund som har fått spesialtrening i å søke etter særskilte duftavsetninger, for eksempel dufter som avsettes av sykdommer som kreft og diabetes. Typen skiller seg således fra de fleste vanlige søkshunder, gjennom å være mer spesialisert. Begrepet spesialsøkshund kan også benyttes som et samlebegrep om søkshunder som har fått spesialtrening i å søke opp og oppdage bestemte duftstoffer, herunder også eksplosiver, våpen og ammunisjon, brannkilder, gass- og oljelekkasjer, forurensninger, narkotika, valuta, skadedyr, råte, sopp, bestemte næringsstoffer og ulike giftstoffer med mer. Valutahund. En "valutahund" eller "pengehund" er en hund som er trent til å søke opp valuta og verdipapirer som transporteres ulovlig over landegrensene. Valutahunder brukes helst av tolltjenesten, men det kan også være aktuelt for både politiet og skatteetaten å ta i bruk slik hunder. Man kan da tenke seg er scenario der hunden gjør søk hos private, som er mistenkt for å oppbevare svarte penger. Som oftest er hundene stasjonert på internasjonale flyplasser og fergesteder, samt ved grenseovergangene mellom ulike land. Militære søkshunder. En skarp våpensøkshund (bombehund) som søker etter eksplosiver (trening) Militære søkshunder skiller seg fra de sivile gjennom at de i mange tilfeller også er trent for skarpe handlinger, både i defensiv og offensiv sammenheng. Ulike lands forsvar bruker også typisk flere av de sivile søkshundtypene i sin tjeneste, for eksempel narkotikahunder, ruinhunder og lavinehunder. Militær patruljehund. En militær patruljehund er en militær tjenestehund som er trent i å markere på lukt av mennesker, bevegelse og unormale lyder. Hundene er som oftest skarptrente. Siden lukten av menneske er vesentlig, vil slike hunder også markere på gjenstander som er blitt håndtert av et mennesker. Patruljehunder trenes enten opp til å utføre lydløs markering (várhund) eller halsende (bjeffende) avmelding. Militære patruljehunder får dessuten ofte opplæring som ettersøks-/sporhunder. Várhund. En "várhund" er en militær tjenestehund som er trent til å varsle på en lydløs måte, altså gjennom et lydløst kroppsspråk. Dette er typisk en militær patruljehund som skal brukes til oppdrag der det er viktig at hundefører og eventuelt patruljen ikke blir oppdaget, for eksempel under speiding eller sabotasjeoppdrag. Den er ofte skarptrent. Minesøkerhund. En minesøkerhund er en militær tjenestehund som er spesialtrent til å søke opp og markere miner og andre eksplosiver som som er gjemt under bakkenivå. Den er sjelden skarptrent. En minesøkerhund kan i en viss grad sammenlignes med en bombehund. Vannsøkshund. En vannsøkshund er en militær tjenestehund som har fått trening i å søke etter stridsdykkere fra land eller båt, for derigjennom å påvise eventuelle skjulte angrep på militære installasjoner og forsvarsanlegg. Den er ofte skarptrent. Vindsøkshund. En vindsøkshund er en militær tjenestehund som har fått trening i å søke etter personell på land, i fra båt, for derigjennom å markere i hvilken retning menneskene befinner seg. Våpensøkshund. En våpensøkshund (også kalt våpenhund) er en militær tjenstehund som har fått spesialtrening i å finne skjulte våpen, ammunisjon og andre eksplosiver som er gjemt. En våpensøkshund kan sammenlignes med en bombehund. Den er ofte skarptrent. William Remington Moses. William Remington Moses (født 17. november 1959 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Moses er sønn av skuespilleren Marian McCargo (1932–2004) og Richard Cantrell Moses Sr. som skilte seg i 1963. Marian giftet seg på nytt i 1970 med den tidligere republikanske kongressmannen Alphonzo Bell Jr. (1914–2004), og han adopterte William og hans to brødre. Moses er trolig mest kjent for å rollen som Cole Gioberti i såpeoperaen Falcon Crest (1981–1987). Etter seks sesonger i "Falcon Crest", hadde han en liten rolle i begynnelsen av Julia Roberts' film "Mystic Pizza" fra 1988. Han har også opptrådt i flere TV-filmer som "Alone With A Stranger" (2000) og "Christmas Child" (2004). Gjennom hele sin karriere, har Moses også gjort gjesteopptredener i en rekke forskjellige TV-serier, inkludert "Fantasy Island", "The Love Boat", "Murder She Wrote", "Ally McBeal", "JAG", "NCIS", "7th Heaven", "Touched By An Angel", "Cold Case", ', "Without a Trace", "Ghost Whisperer" og "Bones". 25. juli 1987 giftet Moses seg med skuespillerinnen Tracy Nelson, datter av rockesangeren Rick Nelson og hans kone Kristin Harmon Nelson, men de tok ut skilsmisse i 1997. Paret fikk datteren Remington Elizabeth (født 11. august 1992). Moses har siden giftet seg på nytt og har sammen med konen Sarah fått datteren Grace. Kjøleviksteinen. Kjøleviksteinen er en runestein fra gården Kjølevik i Strand kommune i Ryfylke, Rogaland. I 1878 skrev læreren på Idse i Strand brev til antikvar Nicolay Nicolaysen med opplysning om at det skulle finnes en runestein eller muligens flere i området. Etter opplysningene fant amtsagronom Anda steinen i 1882. Da lå den som overligger i inngangen til en potetkjeller på gården, men han fikk vite at steinen opprinnelig hadde stått på en gravrøys sammen med en annen stein. Om det også hadde vært innskrift på denne steinen er uklart, og det har ikke vært mulig å finne den igjen. Steinen ble kjøpt inn av Universitetets Oldsaksamling, og sommeren 1883 ble den sendt til Kristiania. Her sto den i mange år i foajeen i Historisk museum, men i 1999 ble den flyttet til foajeen i det nye Universitetsbiblioteket i Georg Sverdrups hus på Blindern. I 1982 ble en kopi av steinen satt opp ved Vatland grendehus ved Kjølevik. hadulaikaR ek hagustaldaR hlaiwido magu minino På moderne norsk blir det: "Hadulaik. Jeg Hagustald haugla sønnen min". Man går ut fra at Hadulaik er navnet på sønnen, men det har også vært antydet at han kan være runeristeren. Jamie Rose. Jamie Rose (født 26. november 1959 i New York City i New York) er en amerikansk skuespillerinne som kanskje er mest kjent for rollen som Vickie Gioberti i såpeoperaen "Falcon Crest". Rose hadde denne rollen fra 1981 til 1983, da Dana Sparks overtok rollen. Rose har også spilt hovedrollen i serien "Lady Blue" i tillegg til hyppige gjesteopptredener i forskjellige TV-serier, inkludert "Crusade", "Fantasy Island", "St. Elsewhere", "Murder, She Wrote", "Columbo", "Chicago Hope", "JAG", "Ally McBeal" og "NYPD Blue". Jamie Rose giftet seg med Kip Gilman 21. august 2006. Geofysisk Institutt (UiB). Det Geofysiske Institutt (forkortet GFI, eller Geofysen som det også blir benevnt som) tilhører Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen og ble opprettet i 1917 etter forslag fra professor Bjørn Helland-Hansen. GFI representerte en videreføring av forskningsaktiviteter ved Bergen Museum (opprettet i 1825) og Biologisk Stasjon (opprettet i 1892). Det Geofysiske Institutt hadde fra starten av en avdeling for oceanografi og en avdeling for meteorologi, begge med indre selvstyre. Senere kom det også til en avdeling for jordmagnetisme og kosmisk fysikk. Allerede fra starten av hadde GFI en høy internasjonal standard og hadde et utstrakt internasjonalt kontaktnett. Derfor ble professor Vilhelm Bjerknes ved Universitetet i Leipzig bedt om å komme til Bergen for å lede planleggingen og organiseringen av den meteorologiske virksomheten. Dette førte til den berømte «Bergensskolen» der en rekke senere kjente meteorologer gjorde sin første innsats: Jakob Bjerknes, Halvor Solberg, Carl-Gustav Rossby, Tor Bergeron og flere. Den oceanografiske forskningen holdt også høy standard med den kjente teoretikeren Jonas Ekman Fjeldstad ved siden av Harald Ulrik Sverdrup og Bjørn Helland-Hansen. I starten holdt Det Geofysiske Institutt til i flere midlertidige lokaler, før det flyttet inn i et eget bygg på Florida. Det stod ferdig i 1928 (midtbygget). Her fikk også Værvarslingen på Vestlandet og Det meteorologiske Observatorium plass. Bygget var svært godt utstyrt og ble realisert på grunn av en pågående innsamling fra innbyggerne i Bergen, næringslivet og kommunen, og viser bedre enn noe annet hvor stor troman hadde på vitenskapelig fremskritt den gangen, spesielt i form av bedre værvarsler, men også i utforsking av havet. Geofysisk Institutt gikk inn som en naturlig og viktig del av Universitetet i Bergen da dette ble opprettet i 1946. Instituttet hadde en sterk økning i antall ansatte på begynnelsen av 60-tallet med tilsvarende økning i forskningsaktivitet. Geofysisk Institutt i dag. Geofysisk Institutt er i dag en administrativ del som omfatter forsknings- og undervisningsgruppene for meteorologi og oceanografi. I tillegg er klimaforskningssenteret Bjerknessenteret tett knyttet opp til instituttet. Nåværende instituttledere er Peter M. Haugan. Bakgrunnsstoff. Geofysisk Eskilsø. Eskilsø (tidligere Æskilsø) er en øy i Roskilde Fjord på Sjælland. Den er med sine 1,4 km² den største øy i fjorden, og eies i dag av Struckmanns Naturfredningsfond. Inne på øya finnes to tjern, Store og Lille Rørsø, samt et par mindre vannhull. Øyas høyereliggende deler benyttes til kornavl, mens strandengene brukes til gresning. På Eskilsø ligger ruinene av Eskilsø klosters klosterkirke, et augustinerkloster som stammer fra 1100-tallet, formentlig opprettet av biskop Eskil av Roskilde. Selve klosteret finnes ikke mere, men en rekke planter og frukttrær stammer trolig fra dets korte levetid. Øya har et rikt fugleliv på de fredede strandengene, om vinteren ses også havørn. Jakt på vannfugler har ikke vært tillatt siden 1996. Edward Bunting. Edward Bunting (født 1773 i County Armagh; død 21. desember 1843 i Dublin) var en Irsk musiker og folkemusikksamler. Mellom 1792 og 1807 reiste Bunting rundt på en rekke innsamlingsturer. Han var den første som transkriberte musikk i felten mens musikken ble spilt. Han forsto hvor viktig de irske ordene var for sangene og ansatte Patrick Lynch til å skrive opp tekstene. Bunting bodde i Belfast til han giftet seg i 1819, og flyttet da til Dublin hvor han var organist ved St. George's Church. Han er gravlagt på Cemetery of Mount Jerome, Dublin. Buntings opptegnelser var forsvunnet i mange år, men ble funnet igjen i 1907 og oppbevares nå i biblioteket ved Queen's University Belfast. The Chieftains' album "The Celtic Harp" fra 1993 er tilegnet Edward Bunting. Phrurolithus festivus. "Phrurolithus festivus" er en av edderkoppene i familie-gruppen Corinnidae. Utseende. "Phrurolithus festivus" er omtrent 3 mm lang og ligner noe på en maur av utseende. Den er brunlig og noe mørkere svartbrun, med en ganske blank kropp. Den har et noe smalt hode, det vil si at forkroppen er tilsmalnet foran og bredere bak. De har åtte øyne som er plassert på to rader. De fremre spinnvortene er kjegleformede og står tett inntil hverandre. "Phrurolithus festivus" er en dagaktiv edderkopp som jakter på små leddyr, antakelig maur, siden den gjerne finnes der det er maur. Phrurolithus minimus. "Phrurolithus minimus" er en av edderkoppene i familie-gruppen Corinnidae. Utseende. "Phrurolithus minimus" har et noe smalt hode, det vil si at forkroppen er tilsmalnet foran og bredere bak. De har åtte øyne som er plassert på to rader. De fremre spinnvortene er kjegleformede og står tett inntil hverandre. "Phrurolithus minimus" er en dagaktiv edderkopp som jakter på små leddyr. Karl Magnus Sjøen. Karl Magnus Sjøen (født 14. november 1944, død 30. mars 2002) var en norsk sanger. Han hadde kallenavnet "Pirion" og var medlem i 3 Busserulls som hadde sin debut i 1962. I november 1990 måtte han gi seg på grunn av sykdom. I 1995 ga han ut sin eneste soloplate "En busserull på loffen". Den 30. mars 2002 døde han 57 år gammel. En busserull på loffen. "En busserull på loffen" er et musikkalbum med Karl Magnus Sjøen, utgitt i 1995. Dette ble hans første og siste plate som soloartist. Kommuner i departementet Haute-Savoie. Dette er en liste over de 294 kommunene i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. * Meir E-stoff. "Meir E-stoff" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 2009. Kommuner i departementet Loire. Dette er en liste over de 327 kommunene i departementet Loire i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. * Turing (musikkalbum). "Turing" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 2005. Kommuner i departementet Savoie. Dette er en liste over de 305 kommunene i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. (CAC) Agglomeration community of the Chambéry Métropole, dannet i 2000. * Nikica Jelavić. Nikica Jelavić (født 27. august 1985 i Čapljina i dagens Bosnia-Hercegovina) er en kroatisk fotballspiller som fra sesongen 2010-2011 spilte for Scottish Premier League-klubben Rangers. 31. janauar 2012 ble han solgt til den engelske klubben Everton. 20. august 2010 undertegnet han en fireårskontrakt for Rangers, og debuterte for sin nye klubb 28. august 2010 i hjemmekampen mot St. Johnstone. Han laget sitt første mål for Rangers mot Hamilton Academical på New Douglas Park 11. september. 12. februar 2011 laget han hat trick mot Motherwell da Rangers vant 6-0 på Ibrox. Badhuset (1989). Badhuset er en svensk kortfilm fra 1989 basert på P.C. Jersilds novelle med samme navn. Filmen ble innspilt på Lidingö av Håkan Holmberg. Den hadde fjernsynspremiere den 17. oktober 1989 og ble da vist på SVT2. Novellen filmen bygger på, inngår i novellesamlingen "Gåspennan", som ble utgitt i 1983. Handling. Fortellingen utspiller seg på et småsted i Sverige under annen verdenskrig, og handler om en gutt som blir kjent med tre piker omtrent på hans egen alder. En dag oppdager han at et ungt par sniker seg inn i et gammelt og falleferdig badehus, og han bestemmer seg for å fortelle de nye vennene sine om dette. Da ungene kommer frem til badehuset, foreslår den eldste piken at de skal stenge paret inne og true dem med at de ikke slipper ut før de «gjør det» og lar ungene se på fra utsiden. Gallisk hane. Den galliske hane er et symbol for Frankrike og franskmenn, og et fransk nasjonalsymbol. Selv om hanen nå har blitt et fransk nasjonalsymbol, har den i andre land tidvis vært benyttet som et nedsettende symbol på franskmenn og Frankrike. Allmenn symbolikk. Hanen er et symbol for årvåkenhet og vaktsomhet, den som varsler soloppgang og bærer bud om en ny dag idet mørket viker for lyset. Allerede i antikkens Hellas var hanen forbundet med guder som Helios og Apollon, mens den hos romerne særlig var knyttet til Janus. I kristen symbolikk er hanen forbundet med apostelen Peter. Tanken om at den galliske hanen har sitt opphav i romertiden, fordi det latinske ordet for hane er "gallus", et ord som også ble benyttet om innbyggerne i Gallia, er ikke riktig. Romerne benyttet villsvinet som symbol for Gallia. Hanen som nedsettende symbol. Fra 1300-tallet av ble hanen i benyttet som spottende symbol for den franske konge og Frankrike i nabolandene. Hanen figurerte her sammen med løven, symbol for blant annet England, Venezia, Spania og Nederlandene, og ørnen, keiserens og Tysklands symbol. Gradvis fikk også hanen aksept som symbol for franskmenn og det franske innad i Frankrike. Hanen som symbol for det franske folk. Republikkens segl fra 1848. Hanen er å finne på roret, nede til høyre Den galliske hane i kamp med den tyske ørn, karikatur på forsiden av "Le Rire" i 1914 Gjennomslaget for hanen som nasjonalsymbol kom under den franske revolusjon. Hanen kom alt i 1789 opp som symbol for folket, tredjestanden, som motpart til de kongelige heraldiske liljer. I 1791 ble det slått en mynt med hanen som motiv og dette hjalp til med å popularisere symbolet blant folket. Etter at monarkiet falt, kom hanen med i Frankrikes statssegl. Hanen var også på tale som symbol for keiserriket, men Napoléon valgte i stedet den fornemmere ørnen. Under den andre republikk kom hanen i 1848 med i republikkens segl, der den var plassert på roret republikkens personifikasjon holder i. Også under den tredje republikk var hanen et flittig benyttet symbol, blant annet på mynt og frimerker. Hanen i våre dager. Ettersom hanen, som et simpelt husdyr, ikke er et entydig flatterende symbol, veksler dens anseelse og utbredelse. I våre dager er den mest utbredt som symbol innenfor idretten. Hanen er symbol for Fédération française de rugby og for Frankrikes landslag i rugby, som går under kallenavnet "les coqs". Også Fédération Française de Football har en hane i sitt emblem. Sportsutstyrsfirmaet Le Coq Sportif tar sitt navn og varemerke etter den galliske hanen. Hanen er også symbol for Vallonia, det fransktalende Belgia. Viswanatha Satyanarayana. Viswanatha Satyanarayana (født 10. september 1895, død 18. oktober 1976) var en indisk poet, lyriker og forfatter. Han ble tildelt den prestisjetunge indiske forfatter-prisen Jnanpith Award og han fikk en Padma Bhushan i 1970 for hans mange litterære verker. Hans far var en tilhenger av filantropi. Etter endt skolegang i bygda der han ble født, begynte Satyanarayana sin videre studier ved National College, Machilipatnam. Han studerte til en mastergrad fra Universitetet i Madras i 1929. Han begynte å skrive poesi i en alder av 14 år. Satyanarayana underviste ved ulike høyskoler og universiteter i Guntur, Vijayawada, Machilipatnam og Karimnagar. I 1961 pensjonerte han seg som rektor og professor ved Statens College i Karimnagar og han viet hele sin tid til skriving, helt frem til hans død, i en alder av 81 år. Viswanathas litterære verker inkluderer blant annet 30 dikt, 20 skuespill, 60 romaner, 10 kritiske estimater, 35 noveller, 70 essays, 50 hørespill, 10 essays som ble skrevet direkte på engelsk, 10 verk er sanskrit, tre oversettelser. Han har også skrevet 100 introduksjoner og forord til andre forfatters bøker, samt flere radio-forhandlinger. Noen av hans dikt og romaner har blitt oversatt til flere andre språk, deriblant engelsk, hindi, tamil og urdu. Svensk kunst. Med svensk kunst menes her kunst utført i Sverige av en svensk kunstner. Artikkelen forsøker å beskrive kunsten og kunstlivet i Sverige utfra et historisk perspektiv med hovedfokus på billedkunsten samt gi et innblikk i dagens kunstliv i Sverige. Svensk kunst har alltid vært påvirket av omverdenen, men påvirkningen har kommet fra forskjellig hold i ulike perioder. Den svenske kunsten er en del av den svenska kulturen og den vestlige kulturtradisjonen. Påvirkningen har først og fremst kommet fra det kontinentale Europa og særlig Vest-Europa; det øvrige Norden og land som Frankrike, Tyskland og Italia. Etter andre verdenskrig har innflytelsen fra USA øket kraftig. Den svenske samtidskunsten har en stor produksjon per capita, delvis på grunn av en generøs statlig kunstunderstøttelse. Forhistorisk kunst. Da innlandsisen dro seg tilbake ble den skandinaviske halvøya etter hvert befolket av jegere og samlere som kom sydfra. Kunstuttrykkene som er bevart fra denne steinalderen er enkle og avspeiler tidens materialer; helleristningene er en slik uttrykksform. De tidligste helleristningene i form av symboler, figurer og avbildninger er hugget inn i fjellhuler og på løse klipper. Man begynte å fremstille dem kanskje allerede rundt år f.Kr. I Sverige finnes en av verdens største konsentrasjoner av helleristninger med et lokalt sentrum i Bohuslän. a> er den eldste kjente avbildningen av Stockholm. Maleriet finnes i Storkyrkan (original). I bronsealderen fremkom en spiralornamentikk i samme stil som fantes i Danmark. Fra rundt 400 e. Kr. utviklet den nordisk dyreornamentikken seg, en svært rik og fantasifull stil som nådde sitt høydepunkt på 600-tallet med den såkalte vendelstilen. Dyreornamentikken opplevde en fornyet blomstringstid i forbindelse med runestenene. Enkelte av runestenene er helt dekorert med illustrasjoner og kalles gjerne billedstener. Runestenene er fra mellom år 200 og 1130 med en storhetsperiode mellom 980-1100. Som kunstform er runestenene spesifikke for det nordiske kulturområdet og Sverige er verdens mest runestenstette land med innskrifter. Cirka 85 % av alle identifiserte stener har blitt funnet i Sverige. Særlig i Mälardalen var aktiviteten høy og landskapet Uppland er Sveriges runestenstetteste med 1300 identifiserte verk. Stenene kombinerer tekst med ornamentikk og stiliserte figurer og var opprinnelig malt. De kan deles inn i syv ulike stilarter. Noen av de første kjente billedskaperne i Sverige er runerissere, for eksempel Fot, Öpir samt Balle den röde som virket på slutten av 1000-tallet. Middelalderen og gotikken. Med kristendommens inntog fulgte også en ny ikonografi som fra starten av ble etablert i kirkene blant annet i form av alterskap, krusifiks og stenarbeider. Skapergleden viste seg i kunstprodukter som vev og gullarbeider. Fra 1200-tallet ble Gotland et senter for billedhuggere. Navngitte mestere derfra inkluderer Hegvald og Sighraf. Gotikken kom til i andre halvdel av 1200-tallet. Linköpings domkirke er for en stor del utført i engelsk høygotisk stil og er rikt utsmykket med skulpturer. I flere verk fra perioden kan man se en fransk påvirkning, for eksempel Öjakrusifikset fra Gotland og St. Eriks-statuen i Roslags-Bro kirke i Uppland. Gotiskt monumentalmaleri på tre finnes det gode eksempler på fra Dädesjö gamle kirke (1200-tallet), Södra Råda gamle kirke (13-1400-tallet) og Björsäters kirke (ca. 1350) Billedkunsten skjøt fart i kirkene i Midt-Sverige mot slutten av 1400-tallet med mestere som Nils Håkansson. Albertus Pictor, eller Albrekt Målare, kom til å bli kjent for sine kirkemalinger i Uppland. Motivene i denne perioden var ofte religiøse eller mytiske. Albrekt Målares motiv med en sjakkspillende dødning i Täby kirke ga inspirasjon til Ingmar Bergmans film Det sjunde inseglet nesten 600 år senere. Også skulpturen «Sankt Georg og dragen» i Storkyrkan i Stockholm kom til på denne tiden. Den er utført av den tyskfødte maleren og billedhuggeren Bernt Notke, en av senmiddelalderens mest betydningsfulle nordeuropeiske kunstnere. Notke, som periodevis bodde i Sverige, var svært produktiv og fikk stor innflytelse med en ekspresjonistisk og intensiv stil. En innfødt mesterskulptør var Håkan Gullesson. Renessanse og karolinsk barokk (1500-og 1600-tallet). Vasatidens kunst besto for en stor del av portretter av fyrster som ble malt av utenlandske kunstnere som var virksomme i Sverige. Urban målare med sin «Vädersoltavla» fra 1535 utgjorde et unntak. Han er en av få svenske kjente kunstnerne fra Vasatiden. Stilmessig omfatter epoken renessansen. Det pompøse, praktglade og dekorative gjorde sitt inntog med 1600-tallets karolinske barokk. Stormaktstiden – under 1600-tallet og 1700-tallets første desennier – var i høy grad en arkitekturens tid. En rekke slott, herregårder og kirker ble oppført, for eksempel Stockholms slott, og man kalte fremdeles på kunstnere fra utlandet. Disse lærte opp nye generasjoner av svenske kunstnere. I form av krigsbytte kom flere betydningsfulle kunstsamlinger og viktige enkeltverk til Sverige. Et stort navn var hoffmaleren David Klöcker Ehrenstrahl. Ehrenstral virket også som portrettør og dyremaler og arbeidet med Drottningholms slott sammen med Johan Sylvius. Erik Dahlbergh, som var arkitekt og feltherre i tillegg til kunstner, avbildet stormaktstidens offisielle Sverige i det store verket "Suecia antiqua et hodierna". Andra malere var David von Krafft og Michael Dahl. Rokokko og gustaviansk stil (1730–1810). Frihetstiden og den gustavianske tiden innebar et stort kulturelt oppsving i Sverige. Stilen var i begynnelsen rokokko. Tidens portrettmaling gjorde det svenske maleriet internasjonalt kjent. Under perioden flyttet mange svenske kunstnere ut i Europa. En representant for rokokkoen var Gustaf Lundberg. Hans teknikk ble lenge bestemmende innen svensk portrettkunst og han er representert på Louvre, Nationalmuseum og Konstakademien. Den franske maleren Guillaume Thomas Taraval ble innkalt som dekoratør till Stockholms slott. Sammen med Carl Hårleman sto han for den nye lettere stilen. En ledende stilkunstner ble Jean Eric Rehn, som hadde vært elev av Hårleman og som virket som kunsthåndverker, arkitekt og tegner. Alexander Roslin hentet sin inspirasjon fra Frankrike og utførte mange svært følsomme portretter av tidens fornemme personligheter. Noen av Roslins portretter tilhører de mest reproduserte fra perioden. Stor betydning fikk også Carl Gustaf Pilo, som ble hoffmaler i Danmark. Pilo var inspirert av såvel venezianske kunstnere som av hollenderen Rembrandt van Rijn. Pilo vendte tilbake til Sverige og malte det store verket. Andre fremstående navn var Johan Pasch, Per Krafft d.ä., Peter Adolf Hall og Johan Tobias Sergel. Fra rundt 1770 ble rokokkoen etterfulgt av den gustavianske perioden. Etter 1785 betraktes denne som en forsvensket variant av nyklassisismen. Den gustavianske perioden ble preget av såvel fransk som engelsk innflytelse. Etter Gustav IIIs død inntrådte det en stagnasjonsperiode i den svensk kunsten. Derimot blomstret allmuemaleriet i blant annet Dalarna og Hälsingland med kurbitsmaling og dalahester på denne tiden. Allmuemaleriet kom til å bli en stor inspirasjon for 1800-talls kunstneren Carl Larsson. Götisismen og nyklassisismen preget deretter kunsten i flere desennier, med blant annet navn som billedhuggeren Bengt Fogelberg. Fogelberg var inspirert av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen og han utførte kraftfulle statuer av nordiske guder og historiske personer. Karl-Johan-stilen (1810–1840). Fra midten av 1800-tallet og noen tiår fremover dominerte naturmalerne med med Marcus Larson i spissen. Kunstnere som pekte mot noe nytt var Egron Lundgren og Carl Fredrik Hill. Hill regnes som en av de fremste svenske landsskapsmalerne med vyer som speilet hans person og ofte uttrykker fortvilelse eller mørke. Egron Lundberg utviklet akvarellkunsten, han reiste mye i Europa og Asia og malte i reportasjeform. Også historiemaleri forekom i stor omfattning i denne perioden, med navn som Carl Gustav Hellquist og Gustaf Cederström. En annen maler var August Malmström som skapte historiske og naturromantiske verk og illustrerte mange eventyr. a>. Kunstnerens hustru og datteren Suzanne (). Romantikk (1840–75) og naturalisme (1870–). Tross sin sterke utvikling førte den svenskproduserte kunsten en tilværelse i skyggen sett med internasjonale øyne. Dette varte til slutten av 1800-tallet. Da begynte enkelte svenske kunstnere å få oppmerksomhet utenfor Sveriges grenser. Spesielt 1880-tallet og de to følgende tiårene var storhetsperioder i svensk kunst. Den kanskje mest kjente kunstneren av disse er maleren, etseren og billedhuggeren Anders Zorn, som senere blant annet ble tildelt førstemedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1889. Zorn var en svært dyktig oljemaler med en presis, men ledig stil der hvert penseldrag ofte betyr mye for helheten. Anders Zorn malte gjerne landskap og mennesker og er kjent for sine nakenstudier. Zorn ble regnet som en av de fremste malerne i Europa på slutten av 1800-tallet og utførte mange portretter av samtidens berømtheter. Noen kjente verk er «Kärleksnymf» (1883), «En premiär» (1888), «Midsommardans» (1897), «President Grover Cleveland» (1899) og «Badande kullor» (1906). Zorn finnes idag representert ved blant annet Musée d'Orsay i Paris og Det hvite hus i USA, og hans verk tilhører de høyest vurderte av alle svenske kunstnere. Et annet stort navn fra denne generasjonen er Carl Larsson. Larsson, akkurat som Zorn, virket i Dalarna og er en av de mest folkekjære svenske kunstnerne. Larsson malte først og fremst i akvarell og hans motiver kommer fra hverdagen; han portretterte ofte sin egen familie og deres hjem i Sundborn. Hans stil er luftig, svært lys og preges av samspill mellom det ytre og linjer. Larsson utførte også fresker og veggmalerier, for eksempel Midvinterblot og flere andre fresker i Nationalmusem i Stockholm. Larsson ble svært berømt i Tyskland i forbindelse med en kunstbok som ble utgitt der. En annen maler som oppnådde stor folkelig popularitet var Bruno Liljefors med svært eksakte malerier av natur og dyr i bevegelse. To malere med stor stilistisk evne var Eugène Jansson og Ernst Josephson. Janssons malerier henter stilmessig inspirasjon fra Vincent van Gogh og er ofte geometrisk enkle storformer, rolige Stockholmsmotiv eller kraftfulle mannsskikkelser. Josephsson er mer variert og kjent for mesterlige oljeportretter. Han ble en inspirator for den senere modernismen. Portrettmaleriet ble også utviklet av Richard Bergh og Nils Kreuger. En betydningsfull utvikling kom i 1885 med kunstnergruppen Opponenterna som ville fornye det svenske maleriet og som samlet mange av de nevnte navnene. Noen år senere, på 1890-tallet, grunnla Bergh og Kreuger også den såkalte Varbergsskolan sammen med Karl Nordström. Disse reagerte mot den realistiske landskapsstilen og fant inspirasjon fra Paul Gauguin. Spesielt Nordström var inspirert av de franske impresjonistene. En nær venn av Nordström var forfatteren og universalgeniet August Strindberg. Også han er en betydningsfull svensk maler fra perioden. På denne tiden begynte også kvinnelige kunstnere å få oppmerksomhet, for eksempel Eva Bonnier og Hanna Pauli som blant annet hentet inntrykk fra Rembrandt. 1900-tallet, modernismen. Modernismen begynte å komme inn i svensk kenst med "1909 års män" som var en gruppe yngre mannlige kunstnere hovedsakelig fra Konstnärsförbundets skola. Mer abstrakte former var representert av Hilma af Klint, Nils von Dardel og Gösta Adrian Nilsson (GAN). Fra midten av 1920-tallet og et par tiår fremover karakteriseres kunsten dels av surrealismen, med eksempelvis Halmstadgruppen, dels av ekspresjonismen, som omfatter Göteborgskoloristerna, Sven Erixson og Bror Hjorth og en strengere formalistisk, abstrakt minimalisme med kunstnere som eksempelvis Olle Bærtling. Blant billedhuggere fra perioden finner man Carl Eldh og Carl Milles. Begge disse har hatt stor innflytelse og Milles er kanskje den mest kjente svenske skulptøren gjennom tidene. Etter andre verdenskrig hadde den svenske kunsten en høykonjunktur og en mengde kunstnere etablerte seg. Med den nye demokratiske idéen om "kunst for alle" ble Folkrörelsernas konstfrämjande grunnlagt i 1947 og i samme periode ble det startet flere kunstforeninger over hele landet. Samme år som Folkrörelsernas konstfrämjande ble grunnlagt ble også konkretismen introdusert i Sverige gjennom "1947 års män" med blant andre Lennart Rodhe og Olle Bonniér. 1950-tallet inneholdt også ekspresjonister som Torsten Renqvist og mer uformelle malere som Rune Jansson og Eddie Figge. I begynnelsen av 1960-tallet ble den svenske grafikken vitalisert med kunstnere som Philip von Schantz og Nils G. Stenqvist. Svensk samtidskunst. a> skulptur «Nimis» utforsket myndighetenes og byråkratiets respons på et verk uten offisiell sanksjon (1990-tallet). Begrepet samtidskunst refererer enten til kunst som skapes i vår samtid, eller utvidet; kunst fra sent på 1960-tallet og fremover. På 1960-tallet etablerte det seg mange kunstnere, enkelte influert av for eksempel 1930-tallets Dadaismebevegelse, som vendte seg bort fra modernismen. Man begynte å søke seg til andre uttrykksformer som film, performance, happenings, readings, lydkunst og lignende. Kunstbegrepet endret seg og sjangerne løste seg mer og mer opp. Politisk stillingstaken ble viktig. I sentrum for denne utviklingen i Sverige og også internasjonalt var Moderna museet med sin daværende overintendent Pontus Hultén. Museet produserte mange banebrytende utstillinger i denne perioden som for eksempel "Rörelse i konsten", med blant andre Jean Tinguelys og Per Olov Ultvedts bevegelige skulpturer, og utstillingen "4 amerikanare" fra 1962 med amerikansk popkunst der verk av kunstnere som Robert Rauschenberg og Jasper Johns ble vist for et svensk publikum før kunstnerne i det hele tatt hadde slått igjennom i USA. Viktige svenske kunstnere i denne perioden var for eksempel Öyvind Fahlström og Carl Fredrik Reuterswärd. 1970- og 80-tallet. Den kunsten som vendte seg fra modernismens mer formelle karakter var grunnlaget for den bevegelsen som mot slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet kom til å bli kalt postmodernismen. På 1970- och 80-tallet dukket det opp en mengde svenske kunstnere som slo seg på maleriet. 1980-tallets overopphetede kunstmarked resulterte i at et antall kunstnere mer eller mindre solgte alt de produserte. Viktige navn i perioden var Cecilia Edefalk, Ola Billgren og Max Book. 1990- og 00-tallet. a>, 2008, Campus Gärdet i Stockholm. Samtidskunsten i dagens Sverige er sterkt involvert og påvirket av den internasjonale samtidskunsten. Viktige møteplasser er de større kunstbiennalene rundt om i verden som eksempelvis Veneziabiennalen og Documenta i Kassel. I forhold til tidligere kunstproduksjon har det rendyrkede maleriet fått tre tilbake for andre former som installasjoner, video, fotografi, lyd og performance, men mer klassiske uttrykk som maleri og tegning har fortsatt en selvsagt posisjon. Ofta er kunstverket idébasert og problematisering av kunstbegrepet i seg selv er ikke uvanlig. På 1990-tallet var kunstnere som Dan Wolgers, Annika von Hausswollf og Ernst Billgren tidstypiske og viktige navn. Andre kunstnere som etablerte seg internasjonalt siden 1990-tallet er for eksempel Ann-Sofi Sidén, Henrik Håkansson, Johanna Billing, Nathalie Djurberg, Annika Larsson, Carl Michael von Hausswolff, Annika Eriksson, J. Tobias Anderson, Miriam Bäckström, Jonas Dahlberg, Magnus Wallin, Matts Leiderstam, Tobias Bernstrup, Maria Friberg, Karin Mamma Andersson, Cecilia Lundqvist, Anneé Olofsson, Felix Gmelin, Annica Karlsson Rixon og Jockum Nordström. Konseptkunstneren og tidligere kunstprofessor Lars Vilks har fått stor oppmerksomhet hos allmennheten med forskjellige verk som kommenterer kunst- og samfunnsdebatten. For eksempel verket Nimis som ble oppført uten myndighetenes tillatelse og en serie tegninger som forestiller Muhammed som hund. Sachchidananda Hirananda Vatsyayan. Sachchidananda Hirananda Vatsyayan (født 7. mars 1911 Uttar Pradesh, India, død 4. april 1987 i New Delhi, India) var en forfatter, poet og journalist fra India. Agyeya også oversatt noen av hans egne verk til andre språk, samt enkelte verker av noen andre indiske forfattere som er blitt oversatt til engelsk. Hans barndom ble tilbrakt på mange forskjellige steder, inkludert Lucknow, Jammu, og Srinagar. Han studerte realfag ved Madras Christian College, og ble uteksaminert derfra i 1927, deretter studerte han ved Forman Christian College i Lahore. Han rakk ikke fullføre sine studier fordi han på denne tiden ble med i flere av aktivitetene som ble arrangert av den indiske frihetsbevegelsen mot det britiske styret av India. Agyeya tilbrakte de neste seks årene, fra 1930 til 1936 i ulike fengsler, der han satt for opprørsvirksomhet mot det Det britiske imperiet som på denne tiden dominerte over India. Agyeya reiste mye, både i India og flere ganger til utlandet. Mellom 1961 og 1964 holdt han en stilling på fakultet ved University of California, Berkeley. I 1965 vendte han tilbake til India og ble redaktør av det ukentlige magasinet "Dinmaan". Han forble da i India frem til 1968, før han dro på en ny reise til Europa. I 1969 kom han tilbake til Berkeley som professor og foreleser, der han bodde frem til juni 1970. Han har blitt tildelt flere prestisje-tunge priser for journalister og forfattere. Han ble i 1964 tildelt den prestisjetunge litteratur-prisen Sahitya Akademi Award. Han fikk Jnanpith-prisen i 1978 og i 1983 ble han tildelt en Golden Wreath Award. I 1976 hadde han en 8 måneders periode som professor ved Universitetet i Heidelberg i Tyskland som er en av Europas eldste utdanningsinstitusjoner. Agyeya døde 4. april 1987, i en alder av 76 år. Eskilsø kloster. Eskilsø Kloster lå på den lille øya Eskilsø i Roskilde Fjord uten for Hornsherreds sydøstligste punkt Selsø. Klosteret som hørte til Augustinerordenen ble oppført på midten av 1100-tallet, trolig av biskop Eskil. Man kan stadig se ruinen av den lille klosterkirken tett på øya høyeste punkt. Det var en ca. 28 meter lange bygning av kampesten og frådsten med nesten 1 meter tykke murer. Rundt omkring vokser planter som munkene trolig har hatt med seg. Klosterets beboere var kanniker som skulle være regelbundne, men de levet som det lystet dem, og klosteret skal derfor ha fått et dårlig rykte. Vilhelm av Æbelholt. Som biskop i Roskilde besluttet Absalon derfor i 1165 å reformere klosteret. Han innkalte kanniken Vilhelm fra Genofevas (Genova) kloster i Paris, og satte ham som abbed for Eskilsø kloster. De gamle kannikene hatet Abbed Vilhelm fordi han førte streng klostertukt, og de nye kannikene som Vilhelm hadde bragt med seg fra Frankrike, tålte ikke det harde, nordiske klima. De vendte derfor hjem igjen. Det ble dermed klart, at Eskilsø var et uegnet sted til klostergjerningen, og derfor ble klosteret flyttet til Æbelholt kloster, litt vest for Hillerød. Dyrkningen av blant annet frukt fortsatte dog på Eskilsø, og abbed Vilhelms interesse for fruktavl kom til uttrykk i navnet til det nye kloster "Æbelholt", som i 1201 ble stavet "Eplaholt". Vilhelm møtte mye motstand som klosterleder, og han synes ofte å ha overveid å reise hjem igjen til Frankrike. Han døde to år etter sin venn og velgjører Absalon. Pave Honorius II opphøyet ham til helgen i 1224. «Valdemar Atterdag brandskattar Visby». «Valdemar Atterdag brandskattar Visby» er et maleri utført av den svenske maleren Carl Gustaf Hellqvist fra. Det kan sees på Nasjonalmuséet i Stockholm. Maleriet skildrer den såkalte brandskattningen av Visby i 1361. Etter å ha erobret Visby hadde – i følge sagnet – danskene satt ut tre ølkar og krevd at disse skulle fylles med skatter. At dette har forekommet i virkeligheten er omdiskutert. Fortellingen finnes ikke i noen samtidig kilde, men forekommer først gang i Hans Nielssøn Strelows "Den guthilandiske cronica" fra 1633. Kunstneren har tatt seg store friheter med den historiske bakgrunnen. Den danske kongen Valdemar Atterdag var bare 40 år på dette tidspunkt, men fremstilles på bildet som en gammel mann med et langt skjegg som ikke var vanlig på 1300-tallet. Mannen til høyre skal øyensynlig forestille en jøde, til tross for at ingen jøder oppholdt seg i Visby i middelalderen. Moren midt i bildet har utslått hår, noe som neppe var tenkelig for en gift kvinne på denne tiden. Ridderen som står til venstre for Valdemar Atterdag har en hjelm med en svært merkelig utsmykking på hodet, slike hjelmer fantes ikke i middelalderen. På bildet ser man også en dachs selv om den hunderasen ikke ble avlet frem før på 1500-tallet. Huset nest lengst til venstre har samme type av trappegavl som Gamla apoteket i Visby, dette ligger imidlertid ved Strandgatan og ikke ved Stora torget som maleriet skal forestille. Bygningene til høyre i bildet forekom bare i Tyskland i denne tidsepoken. Ordenen for militærfortjenester. Ordenen for militærfortjenester (fransk: "Ordre du mérite militaire") er en fransk orden innstiftet 22. mars 1957 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull fredstidsinnsats i reserven i det franske forsvar. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av forsvarsdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for militærfortjenester består av et malteserkors. Midtfeltet er kvadratisk satt på spissen og inneholder et kvinnehode, republikkens personifikasjon, med stridshjelm på hodet. Langs kvadratets to øvre sider står innskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers står innskriften «MERITE MILITAIRE». Ordenstegnet for kommandører er opphengt i båndet i en eikekrans og har laurbærblad i korsvinklene. For kommandører er korset blåemaljert og i gull, for offiserer i gull uten emalje og for riddere i sølv. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er blått med en bred rød midtstripe og smale hvite kantstriper. Planxty. Planxty var en irsk folkemusikkgruppe dannet tidlig på 1970-tallet som var aktiv i 1970- og 1980-årene. Gruppa regnes som en av de som har hatt størst innflytelse på irsk folkemusikk de siste tiåra. Planxty spilte overveiende irsk tradisjonsmusikk, men også nyskrevne sanger sto på repertoaret. I tillegg til at de brukte irske akustiske tradisjonsinstrumenter, var de tidlig ute med å trekke inn elementer fra andre kulturområder, for eksempel balkansk folklore og instrumenter som bouzouki. Bandnavn. Navnet "Planxty" er lånt fra harpespilleren Turlough O'Carolan som laget ordet til bruk i titler på stykker som var ment som dedikasjoner. For eksempel er hans stykke "Planxty Irwin" dedisert oberst John Irwin fra Sligo. Hva som var opphav til ordet er ikke kjent, det gæliske ordet "sláinte" («skål!») er en mulighet, det latinske ordet "plangere" («slå») et annet. Historie. I 1972 ga Christy Moore ut sitt andre album "Prosperous" hvor Dónal Lunny, Andy Irvine og Liam O'Flynn medvirket, og etter innspillingen dannet de Planxty. På den første store spillejobben opptrådte de som oppvarmingsband for den skotske visesangeren Donovan i Galway. Det var en vellykket forestilling som førte at et større publikum ble oppmerksom på dem. Deres første LP, som de ganske enkelt kalte "Planxty", kom ut på eget selskap i 1972 eller 1973. Platas store hit var «The Raggle Taggle Gypsy», og den sikret dem en platekontrakt med Polydor. Albumene "The Well Below the Valley" (1973) og "Cold Blow and the Rainy Night" (1974) kom ut på Polydor. Gruppa var ganske løst sammensatt; det var snarere et musikkprosjekt der andre musikere kunne trekkes inn til opptak og konserter, og musikerne i Planxty spilte også i andre sammensetninger. Det var derfor naturlig at det skjedde utskiftninger: Johnny Moynihan erstattet Dónal Lunny og Paul Brady Christy Moore. Originalbesetningen gikk i studio fem år etter albumet "Cold Blow..." og spilte inn "After the Break" (1979) og "The Woman I Loved so Well" (1980). Igjen skiltes bandmedlemmenes veier, men de fant nå og da sammen igjen og trakk med seg andre musikere, for eksempel fløytisten Matt Molloy som senere ble med i Chieftains. I 1975 var Lunny med å stifte The Bothy Band, en gruppe som i likhet med Planxty fikk en varig innflytelse på irsk folkemusikk. Fra 1983 konsentrerte Lunny og Moore seg om deres nye band Moving Hearts, mens Irvine og O'Flynn gikk solo. Originalbesetningen turnerte Irland i 2004 forsterket med felespilleren Nollaig Ni Cathasaigh (hun er også kjent under den engelske navneformen Nollaig Casey) og Bill Whelan. Turneen resulterte i et liveopptak som ble gitt ut på CD og DVD ("The Best of Planxty Live"). Claus Tuchscherer. Claus-Jürgen Tuchscherer, før 1976 Klaus-Jürgen Tuchscherer, (født 14. januar 1955 i Rodewisch, Øst-Tyskland) er en tidligere tysk kombinertløper og senere østerriksk skihopper. Som kombinertløper deltok han for Øst-Tyskland i OL i Innsbruck i 1976 og ble nummer 5. Etter kombinertrennet flyktet han i taxi til Bischofshofen sammen med sin østerrikske kjæreste. På telefon forsøkte den østtyske etterretningstjenesten Stasi å overtale Tuchscherer til å vende tilbake til Øst-Tyskland, samtidig som de også presset familien hans for å få ham til å ombestemme seg. Han og kjæresten dro tilbake til Øst-Tyskland, men Stasi innvilget dem etter kort tid utreisetillatelse. I Østerrike skiftet han til spesielt hopp. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 50. plass (av 71 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1976. Sammenlagt i Hoppuka ble han nummer 7 i 1978/79. I verdenscupen, som startet opp sesongen 1979/80, ble han nummer 22 sammenlagt i 1980/81 og nummer 23 i 1979/80. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 4. plass, som han klarte i Oberstdorf 30. desember 1978 og i Thunder Bay 20. januar 1980. Han ble nummer 3 i skiflygingsrennet i Copper Peak i Michigan, USA i 1978, og fikk samme plassering i storbakken i Lahtis 4. mars 1979. Claus Tuchscherer deltok i VM i Lahtis i 1978, der han ble nummer 29 i storbakken og nummer 54 (nest sist) i normalbakken. I normalbakkerennet mistet han den ene skien i svevet i første omgang, og pådro seg en skjevhet i ryggsøylen i fallet, men han hoppet likevel i andre omgang. Under OL i Lake Placid i 1980 var han ubenyttet reserve. Han la opp etter sesongen 1981/82, og har siden jobbet som sosialarbeider i Innsbruck. Ordenen for sivile fortjenester (Frankrike). Ordenen for sivile fortjenester (fransk: "Ordre du mérite civile") er en fransk orden innstiftet 2. mai 1957 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats på innenriksdepartementets saksfelt, det være seg i statsforvaltningen eller i de forskjellige nivåer av lokalforvaltningen i Frankrike. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av innenriksdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for sivile fortjenester består av en blåemaljert stjerne med åtte lange og åtte korte stråler. Midtmedaljongen bærer et høyrevendt kvinnehode, republikkens personifikasjon, iført frygisk lue. Motivet er omgitt av omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers står innskriften «MERITE CIVILE». Ordenstegnet for kommandører er opphengt i båndet i et ledd bestående av republikkens monogram, bokstavene «RF». For kommandører og offiserer er korset i gull, for riddere i sølv. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er blått med en smal hvitkantet svart midtstripe. Uche Okafor. Uche Okafor (født som Uchenna Kizito Okafor 8. august 1967 i Owerri, død 6. januar 2011 i Little Elm i Texas) var en nigeriansk fotballspiller. I løpet av karrieren spilte han 34 kamper for. Okafors fotballkarriere tok ham til mange land før han endelig slo seg ned i USA. Okafor var medlem av klubben Kansas City Wizards i 1996 og han spilte der i fem sesonger før han la opp etter 2000-sesongen. Han spilte flere kamper under fotball-VM og OL. Okafors kropp ble oppdaget en ettermiddag av sin kone i huset hans i Little Elm, Kansas. Hans død ble etter endt obduksjon fastsatt til å være selvmord ved henging. Best på fest. "Best på fest" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 2001. Mohamed Ould Abdel Aziz. Muḥammad Uld Abd al-ʿAziz, 15. mars 2009. General Mohamed Ould Abdel Aziz Ould Ely (arabisk: محمد ولد عبد العزيز ولد اعلي; "Muḥammad Uld ʿAbd al-ʿAziz Uld al-ʿLy"; født i Akjoujt, Inchiri, Fransk Mauritania 20. desember 1956), oftest kjent som Mohamed Ould Abdelaziz med variasjoner, er en mauritansk offiser og politiker som siden 2009 har tjent som den islamske republikken Mauritanias fjerde president. Abdel Aziz er karrieresoldat og høytstående offiser i den mauritanske hær. Han ledet statskuppet i august 2005, der daværende president Maaouya Ould Sid'Ahmed Taya ble avsatt. I august 2008 ledet han et nytt kupp som styrtet president Sidi Ould Cheikh Abdallahi. Etter dette kuppet ble Abdel Aziz "president for statens høyråd" som en del av det som ble beskrevet som en politisk overgangsperiode før et nytt valg. I april 2009 trakk han seg fra stillingen for å kunne stille som kandidat til det mauritanske presidentvalget i 2009, der han vant med 52,58% av stemmene, og der han formelt representerte partiet "Union pour la République". Den 5. august samme år overtok han presidentembedet. Den 13. oktober 2012 ble han skutt og såret i det som offisielle kilder beskrev som et ulykkestilfelle. E-76 (album). "E-76" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 1991. Dette er bandets debutalbum. Ordenen for fortjenester i Sahara. Ordenstegn for offiser av Ordenen for fortjenester i Sahara Ordenen for fortjenester i Sahara (fransk: "Ordre du mérite saharien") er en fransk orden innstiftet 4. april 1958 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats i de områder av Sahara som var under fransk kontroll. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for Sahara. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for fortjenester i Sahara er utformet med utgangspunkt i tuaregenes smykketradisjoner og tar form av et såkalt Agadèzkors, som representerer sørkorset. Dette har en utbuet kvadratisk form med tre spisser og en krans øverst. Kransen, som er mer ornamentert for kommandørgraden enn for de øvrige grader av ordenen, bærer innskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers står i midtfeltet innskriften «MERITE SAHARIEN». For kommandører og offiserer er ordenstegnet i gull, for riddere i sølv. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen. Ordensbåndet er gult med to smale blå kantstriper. Tildeling. Ordenen for fortjenester i Sahara ble tildelt for fortjenstfull innsats av mange slag. Ordenen belønnet sosial og humanitært arbeid i Sahara, forskningsarbeid og fremme av økonomi og forvaltning i området. I motsetning til andre ministerielle ordener, fantes det ingen aldersgrenser for utnevnelse til Ordenen for fortjenester i Sahara. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende fem års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere tre års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Utlendinger kunne også tildeles ordenen. Antall utnevnelser var begrenset til fire kommandører, 30 offiserer og 110 riddere årlig. Tildelinger til utlendinger kom utenom. John Wilmot, 2. jarl av Rochester. John Wilmot, 2. jarl av Rochester John Wilmot, 2. jarl av Rochester (1. april 1647 – 26. juli 1680), tiltalt som vicomte Wilmot mellom 1652 og 1658, var en engelsk poet og libertiner, venn av kong Karl II av England, og forfatter av en del satirisk og lidderlig poesi. Han var en yndling ved hoffet under restaurasjonen og en beskytter av kunstartene. Han giftet seg med arving, Elizabeth Malet, som han hadde fire barn med, men samtidig underholdt han seg med mange elskerinner, blant annet den kjente skuespilleren Elizabeth Barry. Liv og virke. Rochester var en personlig venn av kong Karl II, men hans utsvende liv ble snart et problem for kongen som måtte forvise ham fra hoffet. John Wilmot ble født i Ditchley i Oxfordshire. Hans far, Henry, vicomte Wilmot, en hardtdrikkende rojalist fra anglo-irsk bakgrunn, hadde blitt kreert jarl av Rochester i 1652 for sin militære fortjenester for Karl II i løpet av hans landflyktighet i løpet av Det engelske samveldet under Oliver Cromwell. Hans mor, Anne St. John, var også en rojalist av bakgrunn og en trofast protestant av Den anglikanske kirke. I en alder av tolv år ble Rochester immatrikulert ved Wadham College ved University of Oxford, og der ble det sagt at han levde et utsvevende liv. Da han var fjorten år ble han belønnet med mastergrad av Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, som var rektor ved universitet og onkel av Rochester. Etter å ha tatt dannelsesreisen, "grand tour", til Frankrike og Italia kom han tilbake til England og ble gitt tilgang til hoffet. Senere viste han mot i sjøslaget mot hollenderne, noe som gjorde ham til en helt. Rochesters liv ble delt mellom familieliv på landet og tøylesløs opptreden ved hoffet hvor han ble beryktet for overstadig fyll, livlig konversasjoner og «ekstravagante lystigheter» som en del av «the merry gang», den lystige gjengen, som Andrew Marvell kalte dem. Disse svirebrødrene herjet ved hoffet i rundt 15 år etter 1665 og omfattet blant annet Henry Jermyn; Charles Sackville, jarl av Dorset; John Sheffield, jarl av Mulgrave; Henry Killigrew; sir Charles Sedley; dramatikerne William Wycherley og George Etherege; og George Villiers, hertug av Buckingham. Skuespilleren Elizabeth Barry var Rochesters elev og elskerinne. Rochester var fascinert av teateret og det er høyst mulig at den vittige, poesisiterende libertineren Dorimant i dramatikeren George Ethereges "The Man of Mode or, Sir Fopling Flutter" (1676) ble modellert at den tøyleløse Rochester, skjønt det er ingen faste bevis for det. I henhold til en ofte gjentatt anekdote var hans trening og undervisning av sin elskerinne Elizabeth Barry som begynte hennes karriere som den største skuespillerinnen ved restaurasjonsteateret. I 1674 skrev Rochester en grov satire om Karl II. Den er ulikt kjent som "Satyr" og ved sin første tekstlinje, «In the Isle of Britain», «På den britiske øy». Her ble kongen kritisert for å være besatt av sex på bekostning av sitt kongedømme. Kong Karl II reagerte ved å forvise Rochester fra hoffet for en tid. I løpet av sin forvisning synes det som om Rochester tilbrakte tid på sin eiendom i Adderbury, og muligens også opptrådte som handelsmann i Londons gamle bydel. Han kom deretter tilbake til sitt sete i overhuset etter et fravær på rundt syv uker. I løpet av den første delen av sin karriere opptrådte Barry på Duke's Theatre at Dorset Gardens, Londons mest luksuriøse teater. Rochester mistet kongens gunst på nytt i 1676. I løpet av et basketak sent på kvelden med nattvakten, antagelig provosert av Rochester selv, ble en av hans følgesvenner drept av piggen på vaktens spyd. Det ble rapportert at Rochester flyktet fra stedet. Etter denne hendelsen sørget Rochester for å ligge lavt for en tid, nærmest under jorden og lot som han var kvakksalver under navnet «Doktor Bendo» og i denne forkledningen hevdet han å være dyktig i å ha behandle «barrenness», ufruktbare områder, det vil si sterilitet, og andre gynekologiske forstyrrelser. Gilbert Burnet, den skotske teologen og historikeren, merket seg skjevt at Rochesters legepraksis «ikke var uten suksess», ved å antyde at han hadde benyttet seg selv som hemmelig sæddonator. Ved en anledning skal Rochester også ha antatt rollen som matroneaktige fru Bendo, antagelig slik at han kunne inspisere unge kvinner privat uten å vekke deres ektefellers mistanker. Da Rochester var blitt 33 år gammel var han allerede dødende, antagelig fra syfilis, gonoré eller en annen seksuelt overførbar infeksjon, foruten også virkningene av sin alkoholisme. Hans mor hadde fått hans siste uker bemannet av hennes religiøse venner, særlig Gilbert Burnet, senere biskop av Salisbury. På hans dødsleie kom han med en forsakelse av sin ateisme som utgitt og kunngjort som en påstått samtale mellom Burnet og med den døende. Denne forsakelsen ble berømt og ble gjenutgitt av tallrike fromme, religiøse avhandlinger og skrifter i løpet av de neste to århundrene. Ettersom den første utgivelsen av denne fortellingen opptrådte i Burnets egne skrifter, og øyensynlig formet slik det passet Burnet selv, er skriftet blitt kritisert for å være en forfalskning, og at Burnet skrev teksten slik at den fremmet hans eget omdømme. Andre kilder, blant annet dokumenter signert av Rochester selv, synes å bekrefte at hans siste måneder var vendt mot religion og spørsmålet om livet etter døden. Tidlig om morgenen den 26. juli 1680 døde Rochester «uten en gysing eller en lyd». Han ble senere gravlagt i kirken i Spelsbury i Oxfordshire. Verker. Tre store kritiske utgaver av Rochesters verker har på 1900-tallet hatt svært ulik tilnærming i stadfeste og organisere hans etterlatte tekster. David Vieths utgave fra 1968 har en kraftig biografisk organisering, modernisert stavingen og lagt til overskrifter til seksjonene i sin bok "The Complete Poems of John Wilmot, Earl of Rochester". Keith Walkers utgave fra 1984 har en tilnærming basert på sjangre, gått tilbake til den opprinnelige stavingen og tilfeldige fortegnene i et forsøk på å bevare teksten og dokumentene nærmere deres opprinnelse til hva et publikum på 1600-tallet ville ha mottatt. Harold Loves utgave av 1999 på Oxford University Press, i dag en ansett som vitenskapelig standardutgave, er en utgave med samvittighetsfullt variantapparat, men arrangerer verkene i sjangreseksjoner i henhold til private tekster til offentlige tekster. Til dette skal kongen ha svart: «Det er sant; for mine ord er mine egne, men mine handlinger er de til mine ministre.» Hans poesi strakte seg over et stort område av hva han hadde lest og innflytelser. Disse omfattet blant annet etterligninger av François de Malherbe, Pierre de Ronsard, og Nicolas Boileau-Despréaux, og han oversatte eller tilpasset tekster fra klassiske forfattere som Petronius, Lucretius, Ovidius, Anakreon, Horatius og Seneca den yngre. Rochesters skrifter ble en gang både beundret og foraktet. "A Satyr Against Mankind" (1675), et av de få dikt han noen gang utga er en bitende avvisning av rasjonalisme og optimisme som kontrasterer menneskelig falskhet med dyrenes visdom. Det meste av hans dikt ble aldri utgitt under hans navn før etter hans død. Ettersom mange av hans dikt sirkulerte utelukkende i manuskriptform i løpet av hans levetid er det sannsynlig at mange dikt har gått tapt. Burnet hevdet at Rochesters religiøse konvertering førte til at han ba om at «alle hans bespottelig og utuktige skrifter» måtte bli brent, og det er uklart hvor mange, om noen av hans skrifter ble ødelagt. Rochester var også interessert i teateret. I tillegg til hans interesse for skuespillerinnene skrev han en tilpasning av John Fletchers skuespill "Valentinian" (1685), en scene for sir Robert Howards "The Conquest of China", en prolog til Elkanah Settles "The Empress of Morocco" (1673), og epiloger til sir Francis Fanes "Love in the Dark" (1675), Charles Davenants "Circe, a Tragedy" (1677). Det best kjente dramatiske verket som er tilskrevet Rochester, "Sodom, or the Quintessence of Debauchery", ("Sodomi, eller Kvintessensen av skjørlevnet") har aldri blitt fullstendig bevist for å ha blitt skrevet av ham. Den posthume trykkingen av dette stykket førte øyeblikkelig til at det ble rettslig anklaget for å være uanstendig, og hva som var trykket ble ødelagt. Den 16. desember 2004 ble en av de få bevarte kopier av "Sodom" solgt på auksjonsstedet Sotheby's for 45 600 pund. Innflytelse. Rochester manglet ikke innflytelsesrike beundrere. Hans samtidige Aphra Behn hedret ham i sin poesi og baserte også flere forsofne figurer i hennes skuespill på Rochester. Anne Wharton skrev en elegi som markerte Rochesters død, og som i seg selv ble priset av samtidige poeter. Daniel Defoe siterte ham i sin roman "Moll Flanders" (1683) og diskuterte tidvis Rochester i sine andre tekster. Alfred Tennyson siterte ham med varme. Voltaire, som skrev om Rochester som «et geni, en stor poet», beundret Rochesters satire for å ha «kraft og ild», og oversatte en del tekstlinjer til fransk for «vise den skinnende fantasi som hans lordship kunne oppvise». Johann Wolfgang von Goethe siterte "A Satyr against Reason and Mankind" på engelsk i sin selvbiografi. William Hazlitt kommenterte at Rochesters «vers hogger og skinner som diamanter» mens hans «epigrammer var de bitreste, de minst bearbeide, og de sanneste som noen gang ble skrevet». Ved å referere til Rochesters perspektiv skrev Hazlitt at «hans forakt for alt som andre respekterte strakte seg nærmeste til det sublime.» I populærkulturen. Rochester tjente antagelig som før nevnt som modell for den amoralske adelsmannen Dorimant i skuespillet "The Man of Mode" av George Etherege, og for den libertinske figuren Willmore i Aphra Behns komedie "The Rover", som stykkets samtidige mente var basert på Rochester. Det har blitt skrevet to skuespill som er basert på Rochesters liv. Stephen Jeffreys skrev "The Libertine" i 1994 som ble satt opp på scenen av Royal Court Theatre. Filmen fra 2005, "The Libertine", basert på Jeffreys' skuespill, hadde Johnny Depp som en skarpøyd og kynisk Rochester, Samantha Morton som Elizabeth Barry, John Malkovich som kong Karl II av England, Rosamund Pike som Elizabeth Malet, og Rupert Friend som Billy Downs, Rochesters kompis og påståtte homofile elsker som ble drept av nattvaktens spyd. Michael Nyman har satt musikk til et utdrag av Rochesters dikt «Signor Dildo» for filmen. Et annet skuespill om Rochester var Craig Baxters "The Ministry of Pleasure", som ble satt opp ved Latchmere Theatre i London i 2004, og med Martin Delaney i rollen som Rochester. Oranienburger Straße stasjon. Oranienburger Straße stasjon er en S-banestasjon på Berlins forstadsbane og befinner seg i gaten med samme navn. Den ble åpnet i 1936 da den tilsvarende delen av Nord-syd-tunnelen ble tatt i bruk. Stasjonen var stengt mellom 13. august 1961 og 2. Juli 1990, mens Berlin var delt kjørte alle tog forbi stasjonen. Oranienburger Straße var den første spøkelsesstasjonen i Berlin som ble åpnet etter gjenforeningen av Tyskland. Bygderock med telehiv. "Bygderock med telehiv" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 1992. De Dannan. De Dannan (opprinnelig "Dé Danann") er en irsk folkemusikkgruppe som flere populære irske folkesangere har vært medlem av, for eksempel Maura O´Connel, Mary Black og Dolores Keane. Historie. Gruppa dannet i 1974 etter en serie opptredener i Hughes's Pub i landsbyen An Spidéal, County Galway. Den opprinnelige besetningen var felespilleren Frankie Gavin, Alec Finn (bouzouki), Charlie Piggott (banjo, fløyte) og Johnny McDonnagh (bodhrán). Dolores Keane ble også invitert med fra begynnelsen. Bandnavnet tok de fra Túatha Dé Danann («Danus folk»), et folk fra Irlands mytiske forhistorie. Av ikke klarlagte grunner ble navnet senere endret fra "Dé Danann" til "De Dannan". Gruppa har hatt en rekke vokalister. Dolores Keane sang på debutalbumet, senere fulgte Andy Irvine og Johnny Moynihan. På begynnelsen av 1980-tallet hadde gruppa stor suksess hos irsk-amerikanere med Maura O´Connel som vokalist og frontfigur. Albumet "Star-Spangled Molly" var en honnør til de irskættede innvandrernes bidrag til amerikansk kultur. Etter at Maura O´Connel sluttet var Mary Black frontfigur på to album og da hun sluttet i 1986 kom Dolores Keane tilbake og var med på to album. Av instrumentalistene var Frankie Gavin og Alec Finn de eneste stabile medlemmene. Jackie Daly (akkordeon) gikk til gruppa Patrick Street og ble i 1983 erstattet av Martin O'Connor, som igjen ble erstattet av Aidan Coffey i 1987 og Derek Hickey i 1995, som ble til 2001. Kombinasjonen fele-akkordeon-bouzouki ble synonym med De Dannans instrumentale sound. I 1988 erstattet Colm Murphy Johnny McDonagh på bodhrán. I 1980 fikk de en overraskende hit single i Irland med Beatles-låta Hey Jude. Som en pekepinn på gruppas allsidighet kan nevnes at de også spilte inn Händels «Arrival of the Queen of Sheba» fra "Solomon", Queens «Bohemian Rhapsody», samt klezmermusikk de lærte av bluegrass- og klezmerstjernen Andy Statman. Bandmedlemmene gikk hver sin vei i 2003, hvoretter Alec Finn tok patent på navnet De Dannan. Dette førte til en høyt profilert krangel med Frankie Gavin da denne i 2009 brukte samme navnet på bandet som før bar navnet Hibernian Rapsody band. Andrea Thompson. Rebecca Andrea Thompson (født i Ohio i 1960) er en amerikansk skuespiller og artist. Hun har en sønn som heter Alec, født i 1992. Hun er mest kjent for sine roller i TV-seriene "Falcon Crest", "Babylon 5", "JAG", "24", "Heroes" og "NYPD Blue". Hun og hennes fire søsken vokste opp i et troende katolsk husholdning. I en alder av seks år flyttet hun til Australia med sin familie. Thompson ble uteksaminert fra high school da hun var 16 år, og reiste verden rundt i fem år før hun bosatte seg i New York City, hvor hun ble oppdaget av film-agenten Irene Marie. Etter å ha jobbet som modell, opptrådte hun på Strasberg Studio og på Herbert Berghof Studio. Thompson var gift med Davod HiG fra 1987 til 1990, og senere med hennes medskuespiller fra "Babylon 5", Jerry Doyle, fra 1995 til 1997. Etter endt utdannelse, begynte Thompson sin karriere som artist. Hennes første større filmrolle kom i 1987 med filmen "Wall Street" med Michael Douglas og Charlie Sheen i hovedrollene. I 1989 fikk hun rollen Genele Ericson i såpeoperaen "Falcon Crest" i løpet av seriens siste sesong. I 1993 fulgte rollen som telepaten Talia Winters i science fiction-serien "Babylon 5". Thompson forlot denne serien på slutten av seriens andre sesong. I midten av den første sesongen fikk Thompson rollen som kommandør Alison Krennick i "JAG". Krennick var en rådgiver for sjefen for Juristkorpset (Navy's Judge Advocate General's Corps) i det amerikanske marinedepartementet. Hun var blant flere aktører som forlot dette showet da det ble kansellert av NBC etter en sesong før CBS begynte å sende denne serien. Senere fikk Thompson en rolle i "NYPD Blue". Hun la opp skuespiller-karrieren i april 2000 for å satse på en karriere innen journalistikk. Thompson ble ansatt hos CNN Headline News som kveldsanker i juni 2001, men forlot det etter relativt kort tid i mars 2002. Det ble spekulert på om at hun trakk seg på grunn av de lange dagene som holdt henne borte fra hennes da ni år gamle sønn. Under en av hennes opptredener i januar 2003, gjorde hun en uttalelse som kan tyde på at hun forlot CNN fordi hun var uenig den med måten nyhetene ble håndtert på. Etter å ha forlatt CNN tok hun opp skuespillerkarrieren og hadde en gjesteopptreden i "NYPD Blue" og "Forensic Files", samt at hun hadde en rolle i dokumentarserien "The System". Fra 2003 spilte hun en rolle i "Psychic Detectives" og fra november samme år av hadde hun en tilbakevendende gjesterolle i den tredje sesongen av TV-serien "24". D'Artagnan. Charles de Batz-Castelmore, Comte d'Artagnan Charles Ogier de Batz de Castelmore, Comte d'Artagnan (født ca 1611 – død 25. juni 1673) var kaptein ved Ludvig XIV garde av musketerer, og døde under beleiringen av Maastricht i Den fransk-nederlandske krig. En fiksjonalisert beretning om hans liv av Gatien de Courtilz de Sandras dannet senere basis for tre romaner av Alexandre Dumas, hvorav den mest kjente er "De tre musketerer". Den sterkt fiksjonaliserte versjonen av d'Artagnan som framstilles i Dumas' romaner og i de senere filmatiseringene av dem er nå langt mere kjent enn den virkelige historiske personen. Tidlig liv. D'Artagnan ble født i Lupiac. Hans far, Bertrand de Batz (de Baatz), var sønn av en nylig adlet handelsmann, Arnaud de Batz, som kjøpte borgen Castelmore. Charles de Batz dro til Paris på 1630-tallet, hvor han brukte navnet til sin mor, datter av en fremstående familie, Françoise de Montesquiou d'Artagnan. D'Artagnan fant en måte å komme seg inn i Musketerene i 1632, kanskje grunnet innflytelsen til hans familievenn, Monsieur de Tréville. Mens han var i Musketerene søkte d'Artagnan beskyttelsen til den innflytelsesrike kardinal Mazarin, Frankrikes fremste minister siden 1643. I 1646 ble Musketerenes kompani oppløst, men d'Artagnan fortsatte å tjene sin beskytter Mazarin. Karriere. D'Artagnan hadde en karriere innen spionasje for kardinal Mazarin, i årene etter den første Fronden. Grunnet d'Artagnans trofaste tjeneste under denne perioden, betrodde Ludvig XIV han med mange hemmelige og delikate situasjoner som krevde fullstendig diskresjon. Han fulgte Mazarin under hans eksil i 1651 i møte med et fiendtlig aristokrati. I 1652 ble d'Artagnan forfremmet til løytnant i Gardes-Françaises, og deretter til kaptein i 1655. I 1658 ble han sekondløytnant i de nylig gjenformede Musketerene. Dette var en forfremmelse, ettersom Musketerene var langt mer prestisjefylt enn Gardes-Françaises. D'Artagnan ble berømt for sin forbindelse til arrestasjonen av Nicolas Fouquet. Fouquet var Ludvig XIV's finanskommisjonær og søkte å overta Mazarins plass som kongens rådgiver. Fouquet var også en elsker av storslått arkitektur og hyret inn de mest kjente arkitekter og håndverkere til byggingen av hans Chateau Vaux-le-Vicomte. Han feiret ferdigstillelsen med en særdeles ekstravagant fest, hvor alle gjestene ble forært en hest. Kongen følte imidlertid at det storslåtte bygget og feiringen av det tok oppmerksomheten bort fra han. Han mistenkte at en slik prakt bare kunne forklares ved at Fouquet hadde stjålet fra kongens skattkammer, og sørget umiddelbart for at d'Artagnan arresterte Fouquet. For å forhindre at Fouquet skulle benytte seg av høye bestikkelser for å rømme, ble D'Artagnan satt til å vokte han i fire år, helt til Fouquet ble dømt til livstid i fengsel. I 1667 ble d'Artagnan forfremmet til kapteinløytnant i Musketerene, i praksis kommandant, ettersom den nominelle kapteinen var Kongen. I henhold til hans rang og posisjon kunne han identifiseres ved sin fremtredende burgunder, hvite og svarte livré — fargene til Musketeenes kommanderende offiser. Et annet av d'Artagnans oppdrag var stillingen som guvernør i Lille, som Frankrike erobret i 1667. D'Artagnan var en upopulær guvernør, og lengtet etter å vende tilbake til slagmarken. Han fikk sjansen da Ludvig XIV gikk til krig mot De forente Nederlandene i Den fransk-nederlandske krig. Etter å ha blitt gjeninnkalt til tjeneste ble d'Artagnan drept i kamp den 25. juni 1673, da en muskettkule traff han i halsen under beleiringen av Maastricht. Den franske historikeren Odile Bordaz tror han ble begravet i St. Peter og Paul-kirken i Wolder i Nederland. Fremstillinger i skjønnlitteratur. Illustrasjon fra Gatien Courtilz de Sandras' roman "Les mémoires de M. d'Artagnan". Den virkelige d'Artagnans liv ble brukt som basis for Gatien de Courtilz de Sandras' roman "Les mémoires de M. d'Artagnan". Senere brukte Alexandre Dumas på sin side Sandras' roman som hovedkilde for sine d'Artagnan-romaner ("De tre musketerer", "Tyve år etter" og "Vicomte de Bragelonne"), som dekker d'Artagnans karriere fra hans tidlige liv i Gascogne til hans død ved Maastricht. Selv om Dumas visste at de Sandras' versjon var sterkt fiksjonalisert, lot han i forordet til "De Tre Musketerer" som om memoarene var virkelige, for derved å gjøre romanen sin mer troverdig. D'Artagnan blir til å begynne med portrettert av Dumas som en hissig ungdom, som prøver å møte Comte de Rochefort og de tre musketerene, Athos, Porthos og Aramis i kamp mann-til-mann. Han blir raskt venner med musketerene, og har en rekke eventyr som bringer han på kant med Kardinal Richelieu, som da var Frankrikes Første Minister. Det ender med at Richelieu blir imponert av d'Artagnan, og gjør han til løytnant i Musketerene. Dette er begynnelsen på hans lange karriere i militær tjeneste, som blir detaljert beskrevet i oppfølgerne til Dumas' berømte roman. D'Artagnans rolle blant musketerene en en med lederskap (hans dyktighet og smarthet imponerer musketerene stort), men på grunn av sin ungdom og mangel på erfaring betraktes han også som en slags protégé. Musketerene (spesielt Athos) ser han ikke bare som en bestevenn og musketerkollega (tross hans opprinnelige jobb som vaktmann) men som en sønn. De er veldig beskyttende ovenfor han, men vanligvis lar de han ta vare på seg selv på samme måte som de andre. I andre arbeider. Den franske dikteren Edmond Rostand skrev skuespillet "Cyrano de Bergerac" i 1897. Etter en av stykkets berømte scener, hvor Cyrano beseirer Valvert i en duell mens han fullfører et dikt, kommer d'Artagnan frem til Cyrano og berømmer han for sin flotte sverdkunst. I en manga, "Belmonde le Visiteur", er d'Artagnan navnet på hoved-antagonisten, sammen med hans venner musketerene. I en annen manga, "Etoile", er d'Artagnan hoved-protagonisten. I Neal Stephensons "Quicksilver" blir en historie om d'Artagnan's død fortalt av en av rollefigurene, Half-Cocked Jack. I "Pokémon"-seriene er d'Artagnan representert som en Pokemon-art kalt Keldeo. Thor Fossum. Thor Fossum (født 29. juni 1916 i Bærum, død 21. august 1993) var en norsk sporveisarbeider og politiker (Ap). Han satt på Stortinget for Akershus i perioden 1958–1969. Fossum arbeidet som vognbetjent ved S Bærumsbanen fra 1938 til 1979. Han var også engasjert i fagforeningsarbeid, blant annet som sekretær i Oslo Sporveisbetjenings forening og i Oslo faglige samorganisasjon. Han var formann i Bærum Arbeiderparti 1958–1964 og formann i Akershus Arbeiderparti 1964–1969. Fossum ble første vara på Stortinget for Akershus i 1958, og møtte hele perioden for utenriksminister Halvard Lange. I periodene 1961–1965 og 1965–1969 var han valgt inn på fast plass. Fossum satt i Administrasjonskomiteen alle tre perioder. Eduard Douwes Dekker. Eduard Douwes Dekker (født 2. mars 1820, død 19. februar 1887), også kjent under forfatterpsevdonymet Multatuli var nederlandsk forfatter. Biografi. Douwes Dekker ble født i Amsterdam i 1820, og dro atten år gammel, i 1838 til de nederlandske kolonier, og trådte inn i administrasjonen. Allerede tidlig i karrieren var han engasjert i problemene til den innfødte befolkningen. Han forsøkte å uttrykke dette litterært, i form av dikt, en novelle og et drama. Tidlig i 1856 ble han utnevnt til «assistent-resident» i et av fyrstedømmene på Java. Kort tid etter tiltredelsen fikk hans embetsmessige løpebane en brå avslutning, etter at han hadde anklaget regenten for å ha latt den fattige bondebefolkningen gjøre pliktarbeid i sin slottshage, og for å ha konfiskert bøflene deres for å skaffe mat til sine selskaper. Disse hendelsene fikk stor betydning for Douwes Dekkers gjennombrudd som forfatter fire år senere. Max Havelaar eller Det Nederlandske handelsselskaps kaffeauksjoner. Dekker skrev romanen "Max Havelaar eller Det Nederlandske handelsselskaps kaffeauksjoner" i 1860. Verket regnes som en nøkkelroman, og bygger på Douwes Dekker sine egne erfaringer som assistent-resident i fyrstedømmet Lebak på Java. Boken omhandler urettferdighet mot og utbytting av befolkningen i de nederlandske koloniene (i dag Indonesia) på 1800-tallet, og vakte oppsikt i sin samtid ved å anklage ikke bare embetsmenn innenfor kolonistyrelsen, men også kong Vilhelm III av Nederland for grov tjenesteforsømmelse og vanstyre. Modernistisk lyrikk. Modernistisk lyrikk er 1900-tallets lyrikk, preget av mangfold og variasjon, og gjerne i reaksjon med tradisjonen og de tradisjonelle formene. Fellestrekket er likevel ikke nødvendigvis negasjonen til tidligere lyrikk, men viljen til fornyelse og eksperimentering, særlig i de ytre formene. Således har modernistisk lyrikk også hatt betydning for tradisjonsbundet lyrikk i samme tidsrom. Modernistisk lyrikk har røtter langt tilbake i europeisk diktning. Charles Baudelaire gav i 1857 ut diktsamlingen "Les fleurs du mal" (norsk: "Ondskapens blomster"). De gamle kravene om fast strofeinndeling og fast rim og rytme er forlatt til fordel for en mer fri og eksperimenterende form. Innhold og form i disse diktene ble alt annet enn godt mottatt i samtiden. Senere mot århundrets slutt følger andre franske lyrikere i Baudelaires fotspor. Paul Verlaine og Arthur Rimbaud gav ut diktsamlinger som i ettertid er blitt stående som gode eksempler på en ny lyrikk. I Nord-Amerika går denne tradisjonen tilbake til Walt Whitman og hans samling av dikt i "Leaves of Grass" (på norsk "Gresstrå"). Tyskland fikk sin store fornyer av lyrikken, Rainer Maria Rilke. I Skandinavia har Edith Södergran som er en tidlig modernist i Finland. Når det gjelder spor av modernistisk lyrikk i Norge var Henrik Wergeland tidlig ute. Det er i hans diktning en mengde eksempler på modernisme uten at ordet ble brukt den gang. Wergeland var nyskapende både i form og innhold. Han gikk til og med et skritt lenger ved å lage nye ord som det finnes mange av i hans dikt. Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser» er etterhvert gått inn i litteraturhistorien som eksempel på begynnende modernisme innenfor lyrikken i Norge. Disse tendensene ble dog ikke tatt opp igjen før etter den andre verdenskrig da Paal Brekke gav ut samlingen "Skyggefekting" i 1949. Det bør likevel nevnes at Rolf Jacobsen allerede i 1933 gav ut diktsamlingen "Jord og jern". Men den vakte ikke den store oppsikten der og da. Det gjorde Brekkes dikt i etterkrigstiden, da forholdene i landet var falt til ro. Bruddet med det tradisjonelle synet på lyrikkens innhold, form, faste strofer, rim og rytme, vakte stor oppstandelse hos Arnulf Øverland og André Bjerke. Førstnevnte holdt et oppgjør med modernismen i "Tungetale fra Parnasset" (1953), der den nye lyrikk ble omtalt som "abrakadabra", altså et kråkespråk. Deretter var det ganske stille noen år helt frem til midt på 1960-tallet da Jan Erik Vold tok til orde for en ny form og et nytt innhold i lyrikken også i Norge. Vold var gjennom studier i engelsk og amerikansk litteratur kommet i kontakt med modernismen utenfor Norge. Han påpekte at Norge lå langt etter i nytenking innenfor litteraturen. Vold skrev selv dikt og viste hvor enkelt det kunne gjøres. Dermed oppstod begrepet "nyenkel lyrikk". Dette ble den nye måte å skrive dikt på. Vold fikk følge av flere unge diktere, en ny generasjon, som skulle komme til å sette sitt modernistiske stempel både på lyrikken og litteraturen ellers i siste halvdel av 1900-tallet. Rolf Jacobsen har skrevet lyrikk helt fra 1930-årene og frem til sin bortgang i 1994. I hans mange diktsamlinger kan følges en utviklingslinje hvor de første diktene viser en stor grad av beundring for den moderne teknikk som for eksempel i diktet «Byens metafysikk». Etter hvert fortaper dette tema seg til fordel for skepsis mot alt det nye som teknikken frembringer. I hans siste dikt er det naturen og livet som får oppmerksomheten. På en måte kan en si at ringen sluttes. På 1800-tallet var naturen det store tema og mot slutten av 1900-tallet ble naturen igjen et viktig poetisk tema, men ut fra en annen synsvinkel: At mennesket var i ferd med å utslette sitt livsgrunnlag gjennom rovdrift på naturressursene. Dette er Jacobsen sammen med andre lyrikere svært opptatt av. Lyrikken har etterhvert fått enda nyere uttrykksformer gjennom postmodernismen. Alt som heter form er forlatt og man kan ganske enkelt si at alt er tillatt når det gjelder lyrikk. Om dette er en fruktbar utvikling, får tiden vise. Når pendelen har slått tilstrekkelig langt ut, har den med bakgrunn i naturlovene, en tilbøyelighet til å bevege seg tilbake til utgangspunktet. Nordbahnhof stasjon. Nordbahnhof stasjon er en S-banestasjon på Berlins forstadsbane. Den ble åpnet i 1936 da den tilsvarende delen av Nord-syd-tunnelen ble tatt i bruk. Stasjonen ligger ved den tidligere "Stettiner Bahnhof" som ble tatt i bruk 1. august 1842, den fikk betegnelsen "Nordbahnhof" av DDR i 1950. Siden 1897 gikk også forstadstog fra stasjonen. Da Nord-syd-tunnelen ble åpnet i 1936 ble lokaltrafikken flyttet til den underjordiske stasjonen. Stasjonen var stengt som «spøkelsesstasjon» mellom 13. august 1961 og 1. september 1990, mens Berlin var delt kjørte alle tog forbi stasjonen. Like etter gjenåpningen i 1990 måtte Nord-syd-tunnelen stenges på grunn av omfattende reparaturarbeider, stasjonen ble gjenåpnet den 1. mars 1992. Lilly Grimsgaard. Lilly Grimsgaard (født 8. desember 1893 i Christiania, død 15. juni 1994 på Hadeland) var en norsk skuespillerinne og teaterleder. Hun debuterte på Fahlstrøms Teater i 1910, og var senere knyttet til Centralteatret i noen år. I flere år var hun ved Fredrikstad sommerteater, som hun i et par sesonger drev selv. Senere virket hun i revyer ved Theatre Moderne sammen med Einar Rød og August Schønemann. Hun var en tid gift med operasanger Ørnulf Grimsgaard (1888–1950), og deres datter var danserinnen og pedagogen Vera Grimsgaard Christensen (1912–1980) Lilly Grimsgaard ble med sine vel 100 år en av våre aller eldste scenekunstnere. Kuppali Venkatappagowda Puttappa. Kuppali Venkatappagowda Puttappa (født 29. desember 1904 i Chikmagalur-distriktet, død 11. november 1994) var en forfatter og poet fra India. Han blir ansett som den største poeten i 20. århundre innen litteratur som skrives på Kannada-språket. Han var den første blant syv mottakere av Jnanpith-prisen for Kannada-språket. Puttappa skrev alle sine litterære verker ved å bruke pseudonymet Kuvempu. Hans utdannelse begynte i hans eget barndomshjem med en oppnevnt lærer fra Dakshina Kannada. Han mistet sin far Venkatappa Gowda i en alder av 12 år, på grunn av hans dårlig helse. Kuvempu ble ferdig med sin lavere og videregående opplæring i Kannada og engelsk i Theerthahalli. Han flyttet til Mysore for videre utdanning og fullførte sin videregående opplæring fra Wesleyan Videregående skole. Han tok videre studier ved Maharaja College of Mysore og ble uteksaminert derfra i 1929. Han hadde hovedfag i kannada-språket. Han giftet seg med Hemavathi, den 30. april 1937. Han hadde to sønner og to døtre. Kuvempu begynte sin akademiske karriere som foreleser innen Kannada-språket ved Maharaja College of Mysore i 1929. Han tjenestegjorde som assisterende professor på videregående skoler fra 1936. Han reiste tilbake Maharaja college i Mysore i 1946 som professor. Han ble utnevnt til rektor i 1955. Ett år senere, i 1956 ble han valgt inn som visekansler for Mysore University der han tjenestegjorde til han nådde pensjonsalder på 56 år, i 1960. Han døde i 1994, få måneder før han ville ha fylt 100 år. Hermann Paul Nitsche. Hermann Paul Nitsche (født 25. november 1876 i Colditz, henrettet 25. mars 1948 i Dresden) var en tysk direktør på helse- og forpleiningsanstaltene Lepizig-Dösen og Pirna-Sonnenstein. Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse ble han "Gutachter" og medisinsk leder for systematiske avlivinger av funksjonshemmede og psykisk syke personer i Aktion T4. Den 1. august 1928 trakk Nitsche seg tilbake som direktør ved helse- og forpleiningsanstalten Pirna-Sonnenstein. Også her arbeidet han vitenskapelig med spørsmål som genetikk og kriminalteknikk. Hans viktigste bidrag var kapittelet «Generell behandling og forebygging av psykiske sykdommer» ("Allgemeine Therapie und Prophylaxe der Geisteskrankheiten") i «håndbok for psykiske lidelser» ("Handbuch der Geisteskrankheiten") som var redigert av Oswald Bumke og ble regnet som et standardverk. På dette tidspunktet var han imidlertid motstander av tvangssterilisering. En holdningsendring til fordel for tvangssterilisering merker man tydelig i 1930, da han var medforfatter av boken «sjelehygiene» ("Seelische Hygiene") under den andre internasjonale hygieneutstilling i Dresden. Der tok han til orde for en «omfattende befolkningspolitikk». Senest i 1933, da tvangssterilisering ble offisielt innført gjennom «Lov om forebygging av genetisk syke etterkommere» ("Gesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses"), talte han uten forbehold for innføringen av dette tiltaket. Han ble nå kjent som talsmann for idéene til Karl Binding og Alfred Hoche. Fornektelsen av «livsuverdige liv» betraktet han ikke som noen benektelse av elementære menneskelige rettigheter, men tvertimot som et grunnleggende krav til humanitet. Tidlig i 1936 innledet Nitsche i helse- og forpleiningsanstalten Pirna-Sonnenstein, etter eget initiativ en utsultende kost for å forhøye pasientenes dødsrate. I henhold til sine egne rasehygieniske forestillinger hadde de som «ballasteksistenser» mistet sine rettigheter til å leve videre, og utgjorde en unyttig finansiell belastning for samfunnet. Der fortsatte han som medisinsk leder, inntil Pirna-Sonnenstein ble omvandlet til en systematisk avlivningsanstalt. Mellom juni 1940 og september 1941 ble 13 720 funksjonshemmede og psykisk syke personer systematisk avlivet i slottsbygningens kjeller innenfor rammene av Aktion T4. I tillegg ble 1 031 fanger fra konsentrasjonsleirene avlivet i kjelleren. En annen sentrale person i utførelsen av dette massedrapet, var psykiateren og nevrologen Werner Heyde. I 1933 ble han medlem av NSDAP, og ble dommer i den genetiske helsedomstolen i Dresden, som avgjorde hvem som hadde skulle tvangssteriliseres. Som sekretær for «den tyske forening for psykiatri» utarbeidet han «vedtektene for tyske nevrologer og psykiatere» ("Gesellschaft Deutscher Neurologen und Psychiater") som i 1935 førte til hans utnevnelse til direktør for foretagendet. I januar 1940 gikk Nitsche tilbake til helse- og forpleiningsanstalten Leipzig-Dösen, og overtok den lokale offisielle virksomheten den 1. februar 1940. Rettssaken i Dresden i 1947 mot leger og helsesøstre som var ansatte ved Pirna-Sonnenstein Våren 1945 ble Nitsche arrestert i Sebnitz. Etterforskningsresultatene fra de sovjetiske myndighetene ble den 20. juni 1946 overleverte til de tyske justismyndighetene i Sachsen. Den 7. januar 1947 falt det en dom mot Nitsche og 14 andre leger og helsesøstre i Landgericht Dresden. Den 7. juli 1947 ble han dømt til døden. Etter at anken var avslått av Oberlandesgericht Dresden, ble han henrettet den 25. mars 1948 med giljotine. Rod Taylor. Rod (Rodney) Sturt Taylor (født 11. januar 1930 i Sydney, New South Wales) er en australsk film- og TV-skuespiller. Taylor har spilt inn mer enn 50 filmer, deriblant science fiction-klassikeren "The Time Machine" fra 1960 og thrilleren "Fuglene" av Alfred Hitchcock fra 1963. Taylor var eneste barn av William Sturt Taylor, en entreprenør innen stålkonstruksjon og hans kone Mona Thompson, en forfatter av mer enn hundre noveller, samt flere barnebøker. Hans tipp-tipp grandonkel, kaptein Charles Sturt, var en berømt britisk oppdagelsesreisende som hadde utforsket den australske villmarken i det 19. århundre. Taylor debuterte som skuespiller i den australske Lee Robinson-filmen "King of the Coral Sea". I 1988 fikk han rollen som Frank Agretti i den amerikanske såpeoperaen "Falcon Crest", og spilte den frem til 1990. I 1993 var han vert for dokumentaren "Time Machine: The Journey Back", regissert av Clyde Lucas. Taylor spilte i 2009 Winston Churchill, en liten, men viktig rolle, i den Quentin Tarantino-regisserte filmen "Inglourious Basterds". Taylor har giftet seg tre ganger: med Peggy Williams (1951–1954), Mary Hilem (1963–1969) som han fikk datteren Felicia med, og med Carol Kikumura (1980-). Han har boliger både i Sør-California og Australia. Humboldthain stasjon. Humboldthain stasjon er en S-banestasjon i Gesundbrunnen på Berlins forstadsbane. Den ble åpnet i 1935 i sammenheng med byggingen av Nord-syd-tunnelen. Mellom 13. august 1961 og Berlins gjenforening var det siste stasjon før Friedrichstraße stasjon, de mellomliggende stasjonene i Øst-Berlin ble passert uten stans. Fra 2. april 1991 til 1. mars 1992 var stasjonen stengt mens Nord-syd-tunnelen ble reparert. Cesar Romero. Cesar Romero (født 15. februar 1907 i New York, død 1. januar 1994) var en cubansk-amerikansk film- og TV-skuespiller. Han spilte The Joker i TV-serien Batman på 1960-tallet. I 1966 ble TV-serien overført til kinosalene, og Romero ble den første skuespilleren som portretterte The Joker i en film på kino. Romeros far var en italienskfødt importør-eksportør av maskiner til sukkerraffinering, mens moren var en kubansk konsertsangerinne. Deres livsstil, derimot, endret seg dramatisk da foreldrene mistet sitt firma som drev med import av sukkervarer og de led dermed store tap under børskrakket på Wall Street i oktober 1929. Heldigvis tillot Romeros inntjening fra mange Hollywood-filmer ham å kunne forsørge den store familien, som alle fulgte med ham til USAs vestkyst. I oktober 1942 vervet han seg som frivillig til US Coast Guard og han tjenestegjorde for en periode i Stillehavet. Han ble til slutt forfremmet til graden administrerende båtsmann. Romero hadde hovedsakelig biroller i flere filmer fra 1930 frem til 1950-tallet. Han spilte Cisco Kid i seks western-filmer som ble produsert mellom 1939 og 1941. Romero danset og utførte komedier i filmer fra 20th Century Fox. Han spilte ofte mot Carmen Miranda og Betty Grable, som f.eks. i "Week-End in Havana" og "Spring in Rocky Mountains" på 1940-tallet. I "The Thin Man" (1934), spilte Romero en skurkeaktig støtterolle overfor filmens største stjerne William Powell. Han har også opptrådt som Grev Dracula i Rod Serlings "Night Gallery", og har hatt en gjesteopptreden i en episode av "Bewitched". Han har også dukket opp i en episode i den sjette sesongen av "The Golden Girls", hvor han spilte en beiler som heter Tony Delvechio. Romero trodde på frigjøringsteologi og var en dedikert kristen. Han trodde også på et utopisk samfunn der troen på at Kristi rike ville være svært lik Karl Marx' beskrivelser av kommunismen og det kommunistiske idealsamfunn. Han beholdt denne troen frem til sin død. Romero har alltid hevdet at hans bestefar på morssiden var en kubansk poet og patriot ved navn José Martí. Romero ble aldri gift, men deltok regelmessig i det sosiale livet i Hollywood, der han møtte flere attraktive skuespillere. Etter hans død rapporterte forskjellige kilder at han egentlig var homofil. Romero døde i 1994 av omfattende bronkitt og lungebetennelse. Han ble kremert og hans aske ble begravet i Inglewood Park Cemetery i South Los Angeles, i Inglewood, California. Rajendra Keshavlal Shah. Rajendra Keshavlal Shah (født 28. januar 1913 i Kapadvanaj, India, død 2. januar 2010) var en lyrisk poet og forfatter fra India som skrev språket gujarati som bare snakkes i deler av India. Han forfattet mer enn 20 samlinger av dikt og sanger, i hovedsak skrev han om temaene: naturens skjønnhet, og om hverdagen til urfolk og lokalsamfunn. Shah vant Jnanpith-prisen, som er den indiske regjeringen mest prestisjetunge litterære pris, for året 2001. Marianne Wiig Storaas. Marianne Wiig Storaas(født 1972 i Oslo, Norge) er en norsk billedkunstner født og bosatt i Oslo. Hun er utdannet fra Statens Kunstakademi, Oslo 1995-2000 og Oslo Tegne og Maleskole 1992-1995. Hun har deltatt på en rekke gruppeutstillinger ved bl.a Stenersenmuseet, Museet for Samtidskunst, Bergen Kunstforening, Oslo Kunstforening, Samtidskunstforum, Bomuldsfabrikken i Arendal, Haugar Kunstnersenter, Galleri Christian Torp og Edsvik Konsthall i Sverige, Røda Sten i Göteborg, Den Frie Udstilling i København, "Storm Centres" Watou i Belgia og seperatutstillinger i bl.a. i Kunstnerforbundet oh Landsforeningen Norske Malere. Hun er innkjøpt av en rekke større samlinger, som Museet for Samtidskunst, Telenor, Norges Bank, Akershus Universitetssykehus og Nationalgalleriet. 2011 - Veterenærhøyskolen i Oslo, portrettoppdrag rektor 2011 - Høyskolen i Oslo, portrettoppdrag rektor 2010 - UD, Utenriksdepartementet, Ambassade bygninger. 2009 – NTNU, gjestelærer v/avd Kunstakademiet i Trondheim, Norge 2009 – Oslo Fotokunstskole, foredragsholder, Oslo, Norge 2011 - Deltagelse i kunstkalender til inntekt for kreftsyke barn/unge 1999 – 2010 "Maryan", uavhengig musikkprosjekt 1996 – "The Magic people", vokalist i rockeband v Statens Kunstakademi 1996 – "The Black Widow", kunstgruppe i samarbeid med Vadim Zakarov 2006 – 2007 Den Nationale Jury, vararepresentant 1995 – 1997 Studentrådet ved Statens Kunstakademi REAL – UNG NORSK REALISME, katalog Haugar Kunstmuseum, 2009 SCHPAA: DU HAR IKKE EN SJANS – TA'N!, katalog Den Frie Udstilling og Bergen Kunsthall, 2000 IDEOLOGIA Nordic Art Biennial 01, katalog Röda Sten, 2001 Storm Centres Poeziezomer 2000, katalog S.M.A.K. Stedelik Museum voor Actuele Kunst Gent OSLO-UMEÅ 04.97, katalog Galleri 60, 1997 Materiens Bilder, katalog IKM - Internationalt kultursenter, 1995 Bogdan Norčič. Bogdan Norčič (født 19. september 1953 i Kranj, død 6. april 2004 i Cerklje na Gorenjskem) var en slovensk skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han representerte SK Triglav Kranj. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 45. plass 29. desember 1971. Sammenlagt i Hoppuka hadde han to plasseringer blant de 20 beste, 12. plass i 1979/80 og 15. plass i 1978/79. I verdenscupen, som startet opp sesongen 1979/80, ble han nummer 20 sammenlagt den første sesongen. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 2. plass, som han klarte i Garmisch-Partenkirchen 2. januar 1979 og i storbakken i Sapporo 12. januar 1980. Han ble også nummer 2 i storbakken (den gamle skiflygingsbakken) i Planica i 1975, 1976 og 1978, og i storbakken i Lahtis i 1979. Bogdan Norčič deltok i VM i 1974 og 1978, med 14. plass i storbakken i Lahtis i 1978 som beste plassering. Han var med i OL i 1976 og 1980, der 28. plass i storbakken i Innsbruck i 1976 var hans beste plassering. Han deltok i VM i skiflyging i 1972, 1973, 1975, 1977, 1979 og 1981, med 17. plass i Vikersund i 1977 som beste resultat. Norčič satte tre ganger jugoslavisk (slovensk) rekord i skiflyging. I Planica i 1977 hoppet han to ganger 164 meter og deretter 168 meter. (Til sammenligning satte Reinhold Bachler (Østerrike) bakkerekord under det årets skiflygingsuke i Planica med 172 meter.) Bogdan Norčič la opp etter 1980/81-sesongen. Hans sønn Bine Norčič har også vært skihopper på verdenscupnivå. Kim Ki-nam. Kim Ki-nam (født 1926 i Wonsan) er en nordkoreansk politiker og diplomat. Han er nestleder i Komiteen for fredelig gjenforening av fedrelandet, og har i den anledning besøkt Sør-Korea flere ganger. Han er også sekretær i Koreas arbeiderparti, og har vært flere perioder i den øverste folkeforsamlingen, etter at han ble innvalgt første gang i november 1977. Ethan Phillips. Ethan Phillips (født 8. februar 1955) er en amerikansk skuespiller, dramatiker og forfatter. Phillips gikk på Boston University og derfra fikk en bachelorgrad i engelsk litteratur, og en MFA fra Cornell University. Per 2008, bodde han i Los Angeles, California, sammen med sin kone Patricia Cresswell, en artist. De ble gift den 10. august 1990. Han er en ivrig backpacker og en dyktig tenor saksofonist, og han nyter ornitologi og botanikk. Etter at Phillips forlot New York der han hadde vokst opp, begynte Phillips på sin skuespiller-karriere med hans opptredener på Broadway og off-Broadway oppsetninger ved forskjellige teatre. Han vant en pris under Best of the Actors' Festival i 1977. Phillips har dukket opp i over tretti filmer, som begynte med en liten rolle i Ragtime som karakteren Milos Forman. Han har hatt mindre roller i TV-serien Boston Legal, Castle og The Good Guys. Phillips har hatt flere gjesteopptredener på forskjellige TV-serier og TV-filmer, som for eksempel Bones, Criminal Minds, Numb3r, JAG, Law & Order og Arrested Development. Den 9. november 2010 hadde Phillips en liten rolle i såpeoperaen Days of Our Lives fra kanalen NBC, der han spilte et vitne til en fotgjengers dødsfall etter denne personen var blitt kjørt over av en bil. Bonnierska Porträttsamlingen. __NOTOC__ Matsalen med billedgalleri ca. 1910 Bonnierska Porträttsamlingen er en privat kunstsamling og galleri i familien Bonniers eie og ligger på Djurgården i Stockholm. Samlingen er berømt for sin store samling av svenske forfatterportretter og består av over 300 verk. Det hele startet i 1905 da Karl Otto Bonnier kjøpte Hanna Paulis portrett av Verner von Heidenstam. Bonnierska Porträttsamlingen forvaltes av Bonnier Cityfastigheter og er kun åpent for private visninger. Salmaan Taseer. Salmaan Taseer (født 31. mai 1944 i Simla, Himachal Pradesh, død 4. januar 2011) var en pakistansk forretningsmann og politiker som var guvernør av grenseprovinsen Punjab fra 2008 og frem til han ble myrdet i begynnelsen av 2011. Salmaan Taseer ble født inn i en velstående familie med intellektuelle foreldre i 1944, i Simla som den gangen var en del av Britisk India. Taseer hadde også en sønn, Aatish som ble født i 1980 sammen med den indiske journalisten Tavleen Singh. Han var medlem av det politiske partiet Pakistan Peoples Party (PPP) og han satt som minister i regjeringen til statsminister Muhammad Mian Soomro under president Pervez Musharraf, før han ble guvernør. Taseer var også styreformann og administrerende direktør i flere organisasjoner som f.eks. First Capital og Worldcall Group. Han ble utnevnt til guvernør den 15. mai 2008 av daværende president Musharraf på anmodning fra partiet som han var medlem av. Han tok over guvernør-jobben fra den tidligere guvernøren Khalid Maqbool. Den 4. januar 2011, ble Taseer myrdet i Islamabad av sin egen sikkerhetsvakt, som var kraftig uenig med Taseers motstand mot Pakistans blasfemiparagraf. Taseer var kjent for å være en av de betrodde hjelperne til Benazir Bhutto. Han var en klassekamerat av Nawaz Sharif ved St. Anthony's School i Lahore. Han var en del av bevegelsen for Benazir Bhuttos frihet og han motsatte seg Bhuttos arrestasjon og dødsdom Han skrev også en politisk biografi om Bhutto. Ungdomsråd. Et ungdomsråd er et offentlig organ i en kommune, der ungdommer er med å vedta og bli orientert om kommunale saker som angår ungdom. Kari Heinonen. Kari Heinonen er en finsk tidligere skihopper som representerte Lahden Hiihtoseura. Han deltok i verdenscupen sesongene 1979/80 og 1980/81, og ble henholdsvis nummer 86 og 29 sammenlagt. I den tysk-østerrikske hoppuka ble han nummer 79 og 13 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen og Hoppuka var 7. plass i Innsbruck 4. januar 1981. Han ble nummer 2 i normalbakken i Lahtis 3. mars 1979. Susan Sullivan. Susan Michaela Sullivan (født 18. november 1942 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i ulike TV-programmer. Sullivan spilte rollen som Lenore Curtin Delaney i såpeoperaen "Another World" i 1971 til 1976. Rollen Maggie Gioberti Channing i såpeoperaen "Falcon Crest" spilte hun fra 1981 til 1989. I såpeopera-komedien "Dharma & Greg" spilte hun Gregs mor, Kitty Montgomery i årene 1997 til 2002. Hun ble uteksaminert fra Freeport High School i 1960 og har en BA i drama fra Hofstra University fra 1964. I løpet av hennes siste år på universitet, 1963-1964, jobbet hun som en Playboy Bunny. Hun begynte sin karriere som profesjonell skuespiller i 1960 ved å spille mot Dustin Hoffman i skuespillet "Jimmy Shine". Hun hadde også en underskrevet kontrakt med Universal Studios i 1969, og hun var gjeste-skuespiller i flere TV-programmer. I 1981 ble Sullivan tildelt rollen som Maggie Gioberti i CBS-serien "Falcon Crest", og spilte den i årene 1981-1989. Rollen som Maggie Gioberti ble en av Sullivans mest fremtredende roller, og hun ble nominert til tre «Soap Opera Digest Awards» for den. Sullivan har også spilt i TV-serier som "Brothers and Sisters", "Joan of Arcadia", "Hope & Faith" og "Two And A Half Men". I 1998 ble hun sammen med Jane Wyman tildelt en pris fra Arthritis Foundation. Rispur og rølp. "Rispur og rølp" er et musikkalbum med E-76, utgitt i 1996. Gørgode låtar. "Gørgode låtar" er et samlealbum med E-76, utgitt i 1999. Kinyongia. "Kinyongia" er en slekt av kameleoner som er utbredt i Kenya, Tanzania, Uganda, Rwanda og lengst øst i Den demokratiske republikken Kongo. De ble tidligere regnet til slekten "Bradypodion", men den slekten omfatter nå bare arter fra det sørlige Afrika. De fleste artene i "Kinyongia" lever i isolerte fjellskoger, og har en begrenset utbredelse. Hannene har ofte horn eller andre utvekster på snuten. Arter. Denne oversikten bygger på Tilbury "et al". og The Reptile Database. Per Skau. Per Skau (født 10. juni 1961 i Oslo) er en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap). Skau er utdannet tømrer fra Røyken videregående skole og tok svennebrevet i 1984. Etter endt utdanning ble han ungdomssekretær i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, og han har senere vært internasjonal sekretær og arbeidet i næringspolitisk avdeling og i forhandlingsavdelingen i Fellesforbundet. I 2010 ble han valgt til generalsekretær i Den nordiske bygg- og trearbeiderføderasjonen (NBTF). Skau var vararepresentant til Stortinget for Oslo i perioden 1993–1997, og møtte de tre årene Grete Faremo satt i regjering. Han satt da i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Per Skau er sønn av tidligere justisminister Bjørn Skau og nevø av tidligere Jern- og Metall-formann Leif Skau. Anne Francis. Anne Lloyd Francis (født 16. september 1930 i Ossining, New York, død 2. januar 2011) var en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for hennes rolle i science fiction-filmen Forbidden Planet fra 1956, og som den kvinnelige privatdetektiven i TV-serien "Honey West" (1965–1966). Hun vant en Golden Globe og ble nominert til en Emmy Award for sin rolle i denne TV-serien. Anne Lloyd Francis var det eneste barnet til Philip og Edith Francis. Francis begynte med show business i tidlig alder, og hun arbeidet som modell i en alder av fem år for å hjelpe hennes familie under den store depresjonen som hersket i USA og resten av verden på 1930-talle. Hun gjorde sin debut på Broadway i en alder av 11 år. Men hun debuterte ikke på film før i 1947. Francis fikk mye suksess på TV med flere opptredener på blant annet The Twilight Zone og med rollen som Marsha White i The After Hours. Hun var en hyppig gjesteskuespiller fra 1960-og 1980-tallet, både på TV-filmer og programmer som f.eks. Matlock, Dallas, The Golden Girls og Murder, She Wrote. Hun dukket opp i to episoder av den populære TV-serien The Virginian. Francis var gift med Bamlet Lawrence Price junior fra mai 1952 til april 1955, og deretter var hun gift med Dr. Robert Abeloff fra 1960 og ut 1964. Hun og Abeloff hadde en datter sammen, Jane Elizabeth Abeloff (født 21. mars 1962 i Los Angeles). Francis giftet seg aldri på nytt etter å ha skilt seg fra Abeloff. Francis ble diagnostisert med lungekreft i 2007. Hun holdt sine tilhengere og fans orientert om hennes fremgang på hennes offisielle hjemmeside på internett. Francis døde 2. januar 2011, på grunn av komplikasjoner etter kreft i bukspyttkjertelen i en eldrebolig i Santa Barbara, California, en by der hun var en langvarig bosatt i. Glen Hansard. Glen Hansard (født 21. april 1970) er en irsk sanger, komponist og skuespiller. Hansard er best kjent for sin rolle som Outspan Foster i filmen The Commitments fra 1991, og i rollen som «mann» (den ene hovedrollen) i filmen "Once" fra 2006. Hansard skrev det meste av musikken til sistnevnte film, blant annet sangen «Falling Slowly» (sammen med Markéta Irglová). Sangen vant Oscar for beste sang, Hansard og Irglová fremførte også sangen på scenen under Oscar-showet. Sangen og opptrednen stod som motstykke til de øvrige nominerte det året, hvor tre av dem var fra filmen "Eventyr i New York" (en musikalfilm). Sangen og ble også nominert til et utall andre priser i perioden 2006-2008. Filmen "Once" fikk stor oppmerksomhet ikke minst på grunn av nominasjonen til Oscar. Sammen med Irglová reiste Hansard rundt og fremførte sangen på diverse europeiske og amerikanske scener de to påfølgende årene etter at filmen ble gitt ut, blant annet på Sundance-festivalen. Glen Hansard er også kjent for sin deltakelse i det irske bandet The Frames, som ble startet i 1990. De spiller irsk musikk. Han har også medvirket i andre bandsammensetninger. David Selby. David Lynn Selby (født 5. februar 1941 i Morgantown, Vest-Virginia) er en amerikansk teater-skuespiller. Han har arbeidet både i filmer, såpeoperaer og på TV. Selby er sønn av Sarah E. McIntyre Selby og snekkeren Clyde Ira Selby. Han ble utdannet ved West Virginia University i hjembyen, der han tok en Bachelor of Science etterfulgt av en mastergrad i teater, for deretter å avrunde med en Ph.D. fra Southern Illinois University. I "Falcon Crest" var rollen Richard Channing opprinnelig ment å være en skurk, men i årenes løp endret dette seg og den ble mer en heltefigur, mulig på grunn av Selbys spill. I løpet av de åtte sesongene han spilte i såpeoperaen oppstod et godt forhold mellom ham og Jane Wyman både innenfor og utenfor studioet. Vennskapet ble opprettholdt selv etter at serien var ferdig innspilt. Han uttalte at han var fra seg av sorg da Jane Wyman døde i september 2007. Krzysztof Kolberger. Krzysztof Marek Kolberger (født 13. august 1950 i Gdańsk, Polen, død 7. januar 2011) var en polsk skuespiller og teater-regissør. Hans fars etternavn ble endret i 1950, fra det opprinnelig navnet Kohlberger. Krzysztof er far til skuespillerinnen Julia Kolberger, som er hans datter fra ekteskapet med eks-kona Anna Romantowska. Krzysztof Kolberger studerte ved Warszawa Academy of Dramatic Arts (PWST) og derfra ble han uteksaminert i 1972. Han debuterte som skuespiller på Theatre of Silesia. Han var i en periode de involverte i Øvre Schlesien National Theatre i Warszawa (Teatr Narodowy w Warszawie). Krzysztof Kolberger hadde, i mange år slitt med nyrecellekarsinom, eller kreft i nyrene. Han var ærespresident for Stowarzyszenie Chorych na Raka Nerki (Kidney Cancer Association). Han ble operert to ganger for dette. Etter flere år med kamp mot kreften, så var den umiddelbare dødsårsaken konkludert til å være hjertesvikt. Ringbanen (Berlin). Ringbanen er en rundt 37 km lang jernbanestrekning som går rundt sentrum av Berlin. Den består av en lukket ring med to spor for S-Bahn og i tillegg andre spor etter behov for fjern-, regional- og godstrafikk. Den er forbundet med flere radiale strekninger som forbinder Berlins sentrum med omlandet. Ringbanen ble anlagt allerede under mellomkrigstiden, men mistet noe av betydningen da Berlin ble delt etter andre verdenskrig. Da Berlinmuren ble bygd 1961 ble den gjennomgående driften på Ringbanen avbrudt, og togene kjørte bare mellom Gesundbrunnen og Sonnenallee. Trafikken minket stadig, og driften på den vestlige delen av banen ble innstilt i 1980. Først i 1993 ble deler av banen satt i drift igjen, og i 2001 ble hele Ringbanen betjent. Etter gjenforeningen har banen blitt en viktig ferdselsåre i Berlin. Om hverdagene blir ringstrekningen benyttet av over 400 000 passasjerer. Aron Kincaid. Aron Kincaid (opprinnelig Norman Neale Williams II) (født 15. juni 1940 i Los Angeles, California, død 6. januar 2011) var en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for rollene «Killer Croc» i og som «Sky Lynx» i The Transformers. I sine senere år arbeidet han også både som modell og kunstner. Hans far, en fenrik i US Army Air Forces, døde under den andre verdenskrig. Hans mor giftet seg om igjen og flyttet til Oakland, hvor Kincaid ble uteksaminert fra den videregående skolen. Da Kincaid døde var han bosatt i Beverly Hills i Los Angeles. Han døde i en alder av 70 år, mens han var innlagt på Ronald Reagan UCLA Hospital. Dødsårsaken ble senere satt til å være hjerte-relaterte problemer. Anything But Silence. "Anything But Silence" er et musikkalbum med Jan Arild Sørnes, utgitt i 1995. Dette er hans debutalbum. Salvador Jorge Blanco. Salvador Jorge Blanco (født 5. juli 1926, død 26. desember 2010) var en politiker, advokat og forfatter. Han satt som den 48. presidenten i Den dominikanske republikk, i fire år fra 1982 til 1986. Han startet sin politiske karriere som sekretær for komiteen Unión Civica de Santiago i 1963 og han sluttet seg til partiet PRD i 1964. Han satt som senator før han ble valgt til president. Blanco styrte Den dominikanske republikk i løpet av en periode med dramatiske økonomiske vanskeligheter som i stor grad var pålagt av det internasjonale systemet. I 1985, for første gang siden borgerkrigen tok slutt 20 år tidligere, opplevde landet negative vekstrater i økonomien. Salvador Jorge Blanco var, på slutten av hans mandat-periode i 1986, av mange ansett å være en av de mest lovende politiske ledere i Den dominikanske republikk. Men han ble arrestert etter anklager knyttet til korrupsjon av staten. Jorge Blanco flyktet etter arrestasjonen til den venezuelanske ambassaden, den 30. april 1987, der han søkte om politisk asyl. Den venezuelanske regjeringen valgte ikke å svare på hans forespørsel om asyl. Men Jorge Blanco fikk lov til å dra til USA for å få medisinsk behandling for hjerte-problemer. President Joaquín Balaguer, som etterfulgte Blaco i president-embedtet, prøvde å få Blanco tiltalt for korrupsjon i november 1988. Blanco ble tiltalt (in absentia) ved Marino Vinicio Castillo, og til slutt ble han dømt til en enorm bot og 23 år i fengsel etter flere måneder med en rettssak som ble sendt på fjernsyn. I mai 2001 vurdere Høyesterett saken på nytt og dommen ble dermed opphevet. Blanco har alltid nektet for at korrupsjonsanklagene er sanne og han har hevdet det var et resultat av politisk forfølgelse av hans politiske motstander og neste president Joaquín Balaguer. Den 25. november 2010 ble eks-presidenten tatt med til legevakten ved Center for Advanced Medicin Dr. Abel González. Etter at han skal ha falt ned fra sengen sin og slått hodet. Noe som forårsaket en indre blødning. Tidlig på morgenen, den 26. desember 2010 fikk han et hjerteinfarkt, og døde etter å ha ligget i koma i 37 dager. Aldborough (North Yorkshire). Elven Ure i nærheten av Aldborough Aldborough er en landsby i det verdslig sognet Boroughbridge, en del av borough Harrogate i North Yorkshire i England. Historisk var Aldborough en del av West Riding of Yorkshire. Hva som i dag er kjent som Aldborough står på det samme stedet som en tidligere betydelig romersk-brytonsk by, Isurium Brigantum. Den mest folkerike innfødte stammen i områdene, brigantere, på tiden under den romerske okkupasjonen av Britannia, brukte denne bosetningen som en hovedstad. Det er også mulig at Isurium Brigantum ble benyttet som en base for den romerske hæravdelingen Legio VIIII Hispana. Arkeologi. Det har antagelig vært bosetning i Aldborough tilbake til bronsealderen da de store bautasteiner ble reist i en sirkel på hva som i dag er et jorde rett utenfor den vestlige enden av byen. Tre store steiner står fortsatt, den korteste er 5,5 meter og den høyeste er 6,8 meter, noe som er høyere enn noe på Stonehenge. Det var antagelig opprinnelig fem steiner til sammen. Den fjerde ble brutt opp i 1582 for å bygge en bro over elven Tutt, og den femte har bare forsvunnet i historiens mørke. Steinene, som kalles «Djevelens pilspisser», "Devil's Arrows", består av hard sandstein med avspisset topp og står 1,5 meter ned i bakken. De er datert til sen neolittisk tid eller tidlig bronsealder. Stedet var sannsynlig benyttet for solvending i forhistorisk tid. Flere astronomiske oppstillinger har blitt gjort. Aldborough står på det samme stedet som en tidligere betydningsfull romersk by, Isurium Brigantum, noe som er markert ved korsveien til Dere Street som var den romerske vegen som gikk nordover mot York over elven Ure. Stedet ble antagelig valgt grunnet at det ble reist en bro over elven. Isurium, som ble bygget rundt år 72 e.Kr., kan ha vært base for niende romerske legion, og ble senere det administrative sentrum og hovedstad for brigantere, den største brytonsktalende innfødte stammen i romersk tid. Museet Aldborough Roman Site, administrert av English Heritage, inneholder en rekke levninger fra den romerske byen, blant annet en del fargerike mosaikkgulv. I selve byen er det i dag så få levninger av byens tidligere betydning, bortsett fra levninger av romerske murer og en romersk villa, og en del mindre gjenstander som kan bli studert i hva som er igjen av Aldboroughs romerske bydel. Historie. Normannerne flyttet kryssingen av elven til stedet for dagens bro på slutten av 1000-tallet og samfunnet Aldborough begynte å vokse opp rundt denne broen av tre. Trebroen ble bygget på nytt i stein på 1500-tallet. Aldborough mistet likevel mye av sin tidligere betydning da normannerne flyttet broen til nabobyen Boroughbridge. Byen ble uansett gjort til en parlamentarisk borough i middelalderen, og hadde to medlemmer i parlamentet fram til setene ble fjernet ved reformloven i 1832. Kirken St Andrew's Church ble delvis ødelagt av skotske soldater i 1318. Den nåværende bygningen er den tredje kirken som står på det stedet som man mener ble okkupert av et romersk tempel for guden Merkur. Den nordlige muren er datert til rundt 1330 og bærer en messingplate for William de Aldeburgh som er fra rundt 1360. Under slaget ved Boroughbridge i 1322 beseiret Andrew Harclay, 1. jarl av Carlisle, på vegne av den engelske kongen, opprørerne ledet av Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster, kongens fetter. Lancaster hadde tatt tilflukt i kirken i St James’s Square, men ble tatt til fange og deretter halshugd i York som forræder. I byens glanstid skal Aldborough ha hatt 22 vertshus som betjente fekarene da det på samme tid ble drevet 2000 krøtter over broen på deres veg fra Skottland og sørover. Vannkilden i St James's Square ble bygget over en artesisk brønn i 1875 og var i mange år hovedkilden for vann i byen. En plakett i nærheten av parken minnes de RAF-flygerne som under den andre verdenskrig mistet sine liv da de unngikk å kræsje inn i byen. Helene Falch Fladmark. Helene Falch Fladmark (født 27. oktober 1966 i Arendal) er en norsk sivilingeniør og politiker (V). Fladmark er utdannet sivilingeniør bygg ved NTH (1992). Hun har også grunnfag i fransk og sosialantropologi. Hun har blant annet arbeidet som konsulent i Miljøverndepartementet, redaktør i Kunnskapsforlaget, rådgiver i NHO og rådgiver og direktør i Tekna. Fladmark var vararepresentant til Stortinget for Oslo i perioden 1997–2001. Hun møtte fast mens Odd Einar Dørum satt i regjering. Fladmark har også vært sentralstyremedlem i Venstre 1994–1998, leder i Norges Venstrekvinnelag 1995–1998 og leder for flere Venstre-utvalg. Ole Bull Show. "Ole Bull Show" er et musikkalbum med Ole Paus og Gunnar Bull Gundersen, utgitt i 1973. Gunnar Petersen-Øverleir. Gunnar Petersen-Øverleir (født 1964 i Oslo) er en norsk organist. Han har studert kirkemusikk ved Norges Musikkhøgskole, hvor han i 1993 fullførte diplomstudiet i orgel. Han har også en «Premiere Prix» fra Musikkonservatoriet i Rouen, Frankrike. Han har bodd i Frankrike der han fordypet seg i fransk orgelmusikk, og har nyere musikk med Olivier Messiaen, Knut Nystedt og Egil Hovland som spesiale. Petersen-Øverleir har gitt konserter i mange europeiske land, og spesielt i Frankrike med bl.a. orgelkonserter i Madeleine-kirken og i Notre-Dame i Paris. Her hjemme har han bl.a. fremført Poulencs orgelkonsert med Kringkastingsorkestret. Han har utgitt to CD'er, med orgelverker av henholdsvis Knut Nystedt og Egil Hovland. Petersen-Øverleir har siden 1996 vært organist i Røa kirke i Oslo, hvor han har arrangert tallrike konserter med både orgel, kor og instrumentalister. Ved siden av sitt arbeide som organist er han også programansvarlig for ORGELbrus!, Barnas Konserthus-serie og Barnas Konserthus-festival i Oslo Konserthus. Han underviser også i musikk og matematikk ved Foss videregående skole i Oslo. Jim Denney (1957). James Jay «Jim» Denney (født 10. juni 1957 i Duluth, Minnesota) er en amerikansk tidligere skihopper som representerte Duluth XC Ski Club. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1974 til 1980. Hans beste sammenlagtplassering i Hoppuka var 23. plass i 1978/79, og hans beste plassering i enkeltrenn var 8. plass i Garmisch-Partenkirchen 2. januar 1979. Han var med i OL i 1976 og 1980, og ble nummer 8 i storbakken i Lake Placid i 1980. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 14 i normalbakken og nummer 27 i storbakken. Han var også på det amerikanske laget som ble sist av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. I VM i skiflyging i Vikersund i 1977 ble han nummer 39 av 42 deltakere. Jim Denney vant det individuelle rennet i normalbakken i Lahtis 3. mars 1979. Han ble nasjonal mester i 1976 og 1977. Hans sønn med samme navn hoppet internasjonalt (hovedsakelig i kontinentalcupen) fra 2002 til 2006, og deltok i kvalifiseringen i OL i Pragelato (Torino) i 2006. Jonas Fjeld's beste. "Jonas Fjeld's beste" er et samlealbum med Jonas Fjeld, utgitt i 1977. Kinderdijk. Kinderdijk er en landsby i Nederland. Den ligger i kommunen Nieuw-Lekkerland i provinsen Zuid-Holland, rundt 15 km øst for Rotterdam. Kinderdijk er spesielt kjent for vindmøllene langs vannkanalene. Stedet trekker til seg mange turister. Kinderdijk ligger i en polder ved samløpet mellom elvene Lek og Noord. Vindmøllene i området ble bygd på 1700-tallet for å drenere polderen. Kinderdijk ble før ofte oversvømt, men innbyggerne var dyktige og visste hvordan de først skulle demme opp et område, og deretter pumpe vannet vekk. De store dikene som ble laget hjelper fremdeles til med dette. Nå er det moderne vannpumper som holder vannet borte, men under store regnperioder blir de nødt til ta i bruk de gamle vindmøllene. De 19 vindmøllene ved Kinderdijk er den største gruppen av vindmøller i Nederland og er et av landets best kjente turistmål. I 1997 ble de ført opp på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Patrick Moore. Patrick Moore (født i 1947) er en tidligere miljøaktivist, kjent som en av de tidlige medlemmer av Greenpeace, hvor han var en aktivist i perioden 1971-1986. I dag er han grunnlegger og forsker for Greenspirit Strategies i Vancouver, et konsulentfirma som tilbyr betalt PR-arbeid, forelesninger, lobbying og komite-deltagelse til myndigheter og industri på et bredt spekter av miljø- og bærekraftproblemstillinger. Han er en hyppig foredragsholder på møter i bransjeorganisasjoner, universiteter og for politiske grupper. Han har offentlig skilt lag med mange av retningslinjene og sakene som store miljøorganisasjoner har forfektet, som for eksempel Greenpeace. På blant annet områder som skogbruk, bioteknologi, akvakultur og bruk av kjemikalier for flammehemmere. Han er en frittalende forkjemper for kjernekraft og skeptisk til at mennesker er ansvarlig for klimaendringene. Tidlig liv. Moore ble født i 1947, i Port Alice i British Columbia og vokste opp i Winter Harbour, på Vancouver Island. Han er tredje generasjon av en British Columbia-familie med en lang historie i trefelling og fiske. Hans far, W.D. Moore var president i "B.C. Truck Loggers Association" og president for "Pacific Logging Congress". Moore oppnådde en doktorgrad i økologi fra Institute of Animal Resource Ecology, Institute of Animal Resource Ecology, University of British Columbia under veiledning av dr. C.S. Holling. Greenpeace. Ifølge Greenpeace: "Hvordan en gruppe av økologer, journalister, og visjonære forandret verden" av Rex Wyler, komiteen Don't Make a Wave Committee ble dannet i januar 1970 av Dorothy og Irving Stowe, Ben Metcalfe, Marie og Jim Bohlen, Paul Cote og Bob Hunter og innlemmet i oktober 1970. Komiteen ble dannet for å planlegge motstand mot testing av en megatonn hydrogenbombe i 1969 av United States Atomic Energy Commission på Amchitka-øya i Aleutians. Moore ble med i komiteen i 1971 og, som Greenpeace medgrunnlegger Bob Hunter skrev, «Moore ble raskt tatt opp i den indre sirkelen på grunnlag av hans vitenskapelige bakgrunn, til hans rykte [som en miljøaktivist], og hans evne injisere praktiske, ikketøvete innsikt i diskusjoner.» Fra september 2005 og fram til endringen i desember 2006 var Patrick Moore inkludert i en liste over «grunnleggerne og første medlemmer» på Greenpeace Internationals nettsted. Moore reiste til Alaska på forskningstur med Jim Bohlen, han deltok på møtene i Wave Committee. I 1971 var Moore et medlem av mannskapet på Phyllis Cormack, et innleid fiskebåt som komiteen sendte over det nordlige Stillehavet, for å skape oppmerksomhet mot USAs testing av en fem megatonn bombe planlagt i september samme år. «Greenpeace» ble navnet på denne båten, og det ble den første av mange Greenpeace-protester. Etter den første reisen, bestemte mannskapet seg for å formelt endre navnet på «Don't Make a Wave»-komiteen til Greenpeace Foundation. Disse beslutningstakere omfattet grunnleggerne Bob Hunter, Rod Marining og Ben Metcalfe samt Patrick Moore. Hospitant. Hospitant er en person som hospiterer, det vil si tar del av en undervisning ved en skole eller et universitet i enkelte timer, perioder eller fag uten å være fast elev eller student. Ordet er dannet av det latinske "hospitari" som betyr «ta inn som gjest». Betegnelsen brukes også i andre språk, for eksempel tysk, der det kan ha en litt annen betydning. Inger Øieroset. Inger Øieroset (født 4. august 1949) er tidligere en norsk sanger og fløytist. Hun er kjent som tidligere medlem i det oppløste visegruppa Visvas hvor hun spilte fløyte og sang. I 1988 kom hennes eneste soloplate "Du er så rar". Nadzikambia. "Nadzikambia" er en slekt av kameleoner. "Nadzikambia mlanjensis" er utbredt i Malawi. Denne arten ble først regnet til "Chamaeleo", deretter til "Bradypodion", før den i 2006 ble plassert i en egen slekt. En ny art fra Mosambik, "Nadzikambia baylissi", ble beskrevet i 2010. Esko Rautionaho. Esko Olavi Rautionaho (født 23. september 1950 i Rovaniemi) er en finsk tidligere skihopper som representerte Ounasvaaran Hiihtoseura. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1971 til 1976, med 10. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i hoppuka var 4. plass i Oberstdorf 30. desember 1973. En 13. plass i storbakken i Lahtis 9. mars 1980 ga ham 3 verdenscuppoeng og 91. plass sammenlagt i verdenscupens første sesong, 1979/80. Esko Rautionaho deltok i VM i 1970 og 1974, med 7. plass i normalbakken i Falun i 1974 som beste plassering. Han var med i OL i 1972 og 1976, og hadde der 9. plass i storbakken i Sapporo i 1972 som beste plassering. Han deltok i VM i skiflyging i 1973, 1975 og 1979, med 18. plass i Planica i 1979 som beste resultat. Rautionaho vant rennet i storbakken i Lahtis 7. mars 1976. Han vant også hopprennet i Svenska Skidspelen i Lycksele i 1972. Du er så rar. "Du er så rar" er et musikkalbum med Inger Øieroset, utgitt i 1988. Dette er hennes første og hittil siste plate som soloartist. Jinamar oljekraftverk. Jinamar oljekraftverk er et oljekraftverk beliggende ute ved havet like sør for Las Palmas de Gran Canaria, i industri- og handelsforstaden Jinamar nordøst på Gran Canaria, Kanariøyene i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 50 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1992. Operatør er UECG (Unelco Endesa SA). Brenselkilden er dieselolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 090 390 tonn, utslippskvoten var samme år 850 604 tonn. I tilknytning til anlegget er det bygget et avsaltingsanlegg (desalinasjonsanlegg) som avsalter saltvann ved hjelp av omvendt osmose, dvs som et «omvendt saltkraftverk». Nugent Slaughter. Nugent Slaughter (født 1888 i Virginia i USA, død 1968) skapte spesialeffekter og lydmikset for 1927 filmen "The Jazz Singer". Hans innsats i prosjektet gav ham en nominasjon til Academy Award for Engineering Effects. Velilla kullkraftverk. Velilla kullkraftverk er et kullkraftverk i Rio Carrión-dalen, i den lille kommunen Velilla del Río Carrión i provinsen Palencia, nordvestre Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 498 MW, fordelt på 2 turbiner a hnhv 350 mw og 148 mw. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble ferdig med første enhet i 1964. Brenselkilden er kull antrasitt. Operatør er Iberdrola SA. En kraftlinje som myndighetene godtok 2004 mellom Velilla kullkraftverk i Palencia og Lada kullkraftverk i Asturias, skulle gå igjennom et område som er erklært Biosfærereservat av UNESCO - men er foreløpig lagt i bero av EU. Vesterbygd. a>. De røde prikkene markere kjente gårdsrester. Vesterbygd (norrønt Vestribyggð) er ett av to hovedområder for norrøn bosetting på Grønland etter år 985. Området dekker det meste av nåværende Nuuk kommune. Det er funnet rester etter nesten 95 gårdsbruk. På det meste kan bosettingen ha omfattet 1 000 innbyggere totalt. Den største gården i Vesterbygd var Sandnes. Det er få skriftlige referanser til Vesterbygd. Bosettingen er sist beskrevet en gang mellom 1341 og 1360, da reisende Ivar Bardarson, på oppdrag av biskopen i Bergen, fra Austerbygd fant bare forlatte gårder. Alpegullregn. Alpegullregn ("Laburnum alpinum") er løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og som forviller seg noen steder i Norge. Coptotermes formosanus. "Coptotermes formosanus" er en art av termitter. Den har spredd seg over hele verden fra sitt opprinnelige utbredelsesområde i Øst-Asia. I det 20. århundre ble arten påtruffet i Sør-Afrika, Hawaii og det kontinentale USA. Arten er kjent for å gjøre skade på treverk. Denne underjordiske termittarten har blitt med skip rundt omkring i verden som har brakt dem med seg fra Stillehavet. Slekten "Coptotermes" hører hjemme i tropene, men flere arter har spredd seg til forskjellige deler av verden. Disse termittene holder sammen i store grupper som kan telle flere millioner individer, noe som er mye for en underjordisk termittart. De kan derfor gjøre stor skade på kort tid. Liste over land etter kystlinje. Liste over land etter kystlinje er en liste av land etter lengden av kysten i kilometer, basert på data fra 2008 av CIA World Factbook. Kennet (elv). Kennet er ei elv i det sørlige England, og ei sideelv til Themsen. De nedre delene av elva er seilbare for elvebåter og kalles Kennet Navigation, som sammen med Avon Navigation, Kennet and Avon Canal og Themsen danner en sammenhengende vannvei mellom byene Bristol og London. Elva Kennet er blitt tildelt benevnelsen Site of Special Scientific Interest (SSSI) fra nær kildene vest for Marlborough ned til Woolhampton. Dette er primært fordi elva har en betydelig mengde sjeldne planter og dyr som er unike for elver i kritt-bergarter. Elveløp. Kennets kilder er ved Silbury Hill i Wiltshire, hvor den blant annet passerer nær det forhistoriske monumentet Avebury. Herfra renner elva mot øst og passerer gjennom Marlborough, Hungerford and Newbury før den munner ut i Themsen ved Reading i Berkshire. De øvre delene av Kennet ha to sideelver, Og som renner inn i Kennet ved Marlborough, og Dun som kommer inn ved Hungerford. Kennets viktigste sideelver nedenfor Marlborough er Lambourn og Enborne. Over en strekning på 10 kilometer vest for og gjennom Reading har Kennet et sekundært løp kalt Holy Brook, som tidligere ga kraft til vannmøllene til Reading Abbey. Båttrafikk. Kennet er seilbar fra samløpet med Themsen ved Kennet Mouth i Reading til Newbury, hvor den møter Kennet and Avon Canal. De første par kilometerne av elva, fra Kennet Mouth til High Bridge i Reading, har vært seilbare i hvert fall siden 1200-tallet, og har sørget for bryggeplass for både byens innbyggere og for klosteret Reading Abbey. Denne korte, seilbare elvestrekningen var tidligere under klosterets kontroll, men den blir i dag administrert av Environment Agency som om den var en del av Themsen. Fra High Bridge til Newbury ble elva gjort seilbar mellom 1718 og 1723 under overoppsyn av ingeniøren John Hore fra Newbury. Denne elvestrekningen, som kalles Kennet Navigation, blir nå administrert av British Waterways som en del av Kennet and Avon Canal. Over hele den seilbare elvestrekningen veksler partier med naturlig elveleie med 11 kilometer kunstige kanaler for slusene, som forserer en høydeforskjell på 40 meter. Ressursbruk. Gjennom hele sin historie har Kennet blitt brukt som kraftkilde for forskjellige pre-industrielle og industrielle aktiviteter gjennom bruk av vannmøller. Noen steder har elva blitt hevet for å gi større fallhøyde for møllene. Tre gjenværende møller finnes i Ramsbury, og det finnes tallrike nedlagte møller og steder hvor det har vært møller, slik som Southcote, Burghfield, Sulhamstead, Aldermaston, Thatcham, Newbury og Hungerford. Foruten møllene ble elvevannet på 1600- og 1700-tallet også brukt til bryggeriene og garveriene i Ramsbury og Marlborough. Etymologi. Elva ble tidligere kalt «Cunnit». Navnet er sannsynligvis avledet fra den nærliggende romerske bosetningen Cunetio (nå Mildenhall). I «Dictionnaire de la langue gauloise» (ordbod over det galliske språk) foreslår Xavier Delamare: "cuno" betyr «hund», og i øy-keltisk kalles oter «vannhund», så navnet Kennet kan bety «oterens gjemmested». Willi Dansgaard. Willi Dansgaard (født 30. august 1922, død 8. januar 2011) var en dansk paleoklimatolog. Han var professor i massespektrometri ved Biofysisk Laboratorium ved Københavns Universitet, og senere ved Geofysisk Isotoplaboratorium til han gikk av med pensjon i 1992, deretter professor emeritus i geofysikk. Han var medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Kungliga Vetenskapsakademien, Det Islandske Videnskabelige selskab og Det Danske Geofysiske selskab. Arbeid. Dansgaard var den første som viste at forholdet mellom O-18 og O-16 isotopene i nedbør er en indikator på temperatur. Arbeidet ble publisert i Geochimica et Cosmochimica Acta og Nature i 1954, og danner grunnlaget for analyse av iskjerner for å estimere temperatur tilbake i tid. Basert på iskjernemålinger var Dansgaard med på å oppdage raske klimaendringer under siste istid, kalt Dansgaard-Oeschger-hendelser eller Dansgaard-Oeschger-sykluser etter Dansgaard og hans sveitsiske kollega Hans Oeschger. Oddernessteinen. Oddernessteinen på sin antatt opprinnelige plassering på Oddernes kirkegård. Oddernessteinen er en runestein fra Oddernes kirke i Kristiansand, Vest-Agder. Steinen sto opprinnelig rett øst for kirken, men ble i 1990 flyttet inn i våpenhuset. Steinen omtales først i 1639, da biskop Wegner besøkte stedet. Han var da på oppdrag fra Ole Worm, som forberedte verket "Monumenta Danica", og han ga en beskrivelse av steinen med uttegning av de to innskriftene. ...ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa Dette tolkes som "... Neriðs son er steinn sá", på moderne norsk blir det «Etter (NN) Nerids sønn er denne steinen», eventuelt «Til minne om Tore Neridsson er denne steinen». aRintr × karþi × kirkiu × þesa × kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu Worm tolket deler av denne teksten, nemlig "Olafs hins hala" som «Olav den Hellige», og dette gjengis i "Monumenta Danica". I 1805 var Martin Friedrich Arendt ved Oddernes, og ga en fullstendig lesning av teksten: "Eyvind gerði kirkiu þessa, guðsonr Olafs hin helga, à oðali sinu"; på moderne norsk: «Eivind gjorde denne kirken, gudsønn av Olav den hellige, på sin odel». Denne tolkningen tiltres av autoriteter som Sophus Bugge og Magnus Olsen. Andre har imidlertid tolket nøkkelordet "hala" annerledes, og mener det kan ha en annen betydning enn hellig. Derved rokkes inntrykket av at Olav den Hellige har vært inne i bildet her. Fortsatt er tolkningen av denne innskriften omdiskutert. Cydia corollana. Ospeglansvikler ("Cydia corollana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 11-13 millimeter), gråbrun vikler med litt tilspissede forvinger. Forvingen har et bredt, lyst, litt uregelmessig tverrbånd i midten. Bakvingen er brunhvit med brunpudret ytterkant. Arten er nokså variabel, noen individer kan være kontrastrikt tegnede, andre temmelig grå. Levevis. Larven lever under barken på osp som er angrepet av trebukken liten ospebukk ("Saperda populnea"). Larven utvikler seg inne i den gallen som trebukklarven danner rundt seg. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nordvest-Europa og er dessuten funnet i Hellas. Den finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Cydia coniferana. Furubarkglansvikler ("Cydia coniferana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-14 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen har to vinklede, hvite tverrbånd med brun midtstripe, det innerste gjerne svakt eller avbrudt i midten. I vingens ytterste del er det en hvit flekk ved framkanten og 3-5 korte, svarte lengdestreker som danner en "rist" litt foran bakhjørnet. Levevis. Larven lever under barken på furu ("Pinus sylvestris"), der denne har fått en skade. Man kan se hvor de har gått inn ved at det drysser ut rødbrunt gnagemel. De voksne viklerne flyr fra mai til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt over hele landet, men mangler i ytre strøk av Vestlandet. Operasjon Frühlingserwachen. Operasjon Frühlingserwachen («Operasjon våroppvåkning») var en tysk motoffensiv under kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig. Operasjonen blir også benevnt under navnene Plattenseeoffensiven og Balatonoffensiven. Under stor hemmelighet iverksatte tyskerne en ny motoffensiv 6. mars 1945 etter at Budapest var falt. Målsettingen var å ta tilbake oljefeltene ved Balatonsjøen og gjenerobre Budapest. Styrkene som ble satt inn var restene etter den mislykkede Ardenneroffensiven. Etter en innledende framgang gikk også denne offensiven i stå og står fram som et av mange eksempler på Hitler feilvurderinger og svake militære kunnskaper. Armbåndsordren. Operasjonen er særlig kjent da den førte til den beryktede etterfølgende «armbåndsordren» fra Adolf Hitler. Denne ordren ble utstedt til øverstkommanderende Sepp Dietrich av Hitler personlig, som påsto at styrkene, særlig fra Leibstandarte Adolf Hitler angivelig ikke hadde kjempet slik situasjonen krevet. Som et uttrykk for en straff for dette ble de "Leibstandarte"-enhetene som deltok i kampene beordret til å sprette av enhetens armbånd på uniformene hvor det sto "Adolf Hitler". Denne ordren ble imidlertid ignorert av Sepp Dietrich som ble svært oppbrakt av denne ordren og lot være å videresende den til sine soldater. Fruhlingserwachen Idd og Marker fogderi. Idd og Marker fogderi "(Idde og Markers)", var en administrativ enhet (fogderi) i Smaalenene amt fra midten av 1600-tallet. Det omfattet hovedsakelig det tidligere Idd og Marker len, som ved lensavviklingen i 1670-årene ble tillagt Skjeberg fra Verne kloster len, mens Rødenes og Rømskog gikk til Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi. I 1842 ble Hvaler, Borge og Torsnes overført fra Moss og Tune fogderi, og Varteig fulgte i 1876. Ved folketellingen år 1900 var arealet 1544.82 km2, hvorav 1461.56 km2 land og 83.26 km2 ferskvann. Landets fogderier ble avviklet amtvis i perioden 1898-1919, i Smaalenenes amt i 1912. Mersey (Tasmania). Mersey er en elv på nordvestkysten av Tasmania i Australia. Elven renner ut i Bass-stredet ved Devonport. Elven er oppkalt etter elven Mersey i Storbritannia. Carl Gustaf Hellqvist. «Gustaf II Adolfs lik inskeppas i Wolgasts hamn 1633» () Carl Gustaf Hellqvist, (født 15. desember 1851, død 19. november 1890), var en av Sveriges mest populære historiemalere på 1800-tallet. Hellqvist flyttet til Stockholm da han var rundt 12 år gammel og gikk i lære hos en dekorasjonsmaler. I 1864 begynte han å studere ved Kungliga Konstakademien. I 1875 ble han tilldelt Akademiets høyeste pris for maleriet «Gustaf I anklagar Peder Sunnanväder och Mäster Knut inför domkapitlet i Västerås». To år senere, i 1877, ble han tildelt et reisestipend av Akademiet og han reiste rundt i Europa. I 1879 flyttet han og forloveden Julia Thiersch til München. De giftet sig i 1882 og forlot München for å begi seg til Paris hvor Hellqvist tidligere hadde stilt ut på Parissalongen med sitt oljemaleri. I august 1882 ble han tildelt gullmedalje i Wien for sitt storslagne historiemaleri «Valdemar Atterdag brandskattar Visby». Hellqvist underviste ved "Königliche akademische Hochschule für die bildende Künste" og ble utnevnt til professor samme sted i 1885. Han led av kraftige hodesmerter etter en hjernerystelse noe som tvang han til å avslutte sin undervisning i 1886. Han sluttet å male rundt samme tid. I 1889 ble han behandlet med elektrosjokk på grunn av kramper og satt på diett. Året etter døde han på mentalsykehuset "Irrenanstalt" og ble begravet i München. Kommuner i departementet Alpes-de-Haute-Provence. Dette er en liste over de 200 kommunene i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. * Kommuner i departementet Hautes-Alpes. Dette er en liste over de 177 kommunene i departementet Hautes-Alpes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. * Reistadsteinen. Reistadsteinen er en runestein funnet ved Reistad på Hidra, Flekkefjord kommune, Vest-Agder. Som på moderne norsk skal være: "Yding. Jeg Vakr har tatt jorden i besittelse" Kommuner i departementet Alpes-Maritimes. Dette er en liste over de 163 kommunene i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. Referanser. * Idd og Marker len. Idd og Marker len var en administrativ enhet (len) i dagens Østfold fra middelalderen til midten av 1600-tallet. Ved lensavviklingen i 1670-årene inngikk det meste av Idd og Marker len i Idd og Marker fogderi, unntatt Rødenes som inngikk i Rakkestad, Heggem og Frøland fogderi, begge i Smaalenene amt. Cydia indivisa. Barskogglansvikler ("Cydia indivisa") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-14 millimeter), svartbrun vikler. Forvingen har en kommaformet, hvit flekk ved bakkanten, langs framkanten 4-5 korte, hvite tverrstreker med brun kjerne. Den ytterste tredjedelen av vingen er noe lysere enn resten og har et buet, sølvforget tverrbånd on en "rist" av tre parallelle, svarte lengdestreker nær bakhjørnet. Vingefrynsene er mørkbrune bortsett fra en liten, hvit flekk litt foran midten. Bakvingen er mørkt gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg under skadet bark på gran ("Picea abies"). De voksne viklerne flyr fra mai til juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa (funnet for første gang i Storbritannia i 2010) og i det nordlige Asia. I Norge er den bare funnet langs kysten av Øst- og Sørlandet vest til Arendal. Cydia cosmophorana. Kvaeglansvikler ("Cydia cosmophorana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 9-14 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen har 3-4 smale, sølvhvite tverrbånd. Nær bakjørnet er det 3-4 korte, svarte lengdestreker som danner en liten "rist". Levevis. Larven utvikler seg rundt sår i barken på furu ("Pinus sylvestris"), sjeldnere andre bartrær, der det har flytt ut kvae som ligger som klumper utenpå treet. Arten er knyttet til angrep av kvaevikler ("Retinia resinella") eller grankonglemøll ("Dioryctria abietella") som skaper utflod av kvae. De voksne viklerne flyr om dagen i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa bortsett fra den sørøstlige delen. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. The Bothy Band. The Bothy Band var en irsk folkemusikkgruppe som eksisterte fra 1974 til 1979. De regnes i dag som stildannende for den etterfølgende generasjonen irske band. Historie. Gruppa ble dannet i 1974 etter en feiring av plateselskapet "Gael Linn"s første 25-år. Medlemmene var amatører og bodde på ulik kant av landet, så de utgjorde i begynnelsen et løst musikkprosjekt. Med i startbesetningen var Paddy Glackin (fele) og Tony MacMahon (akkordeon), men disse sluttet da de øvrige ble heltidsmusikere. Besetningen omfattet Matt Molloy (fløyte og tin whistle), Paddy Keenan (uilleann pipes og tin whistle), Dónal Lunny (bouzouki, gitar, bodhrán og plateproduksjon), Tríona Ní Dhomhnaill (cembalo, clavinet og sang) og hennes bror Mícheál Ó Domhnaill (gitar og sang). Tommy Peoples erstattet Paddy Glackin og ble på sin side erstattet av Kevin Burke i 1976. Det første albumet bar navnet "The Bothy Band" og fikk gode kritikker da det kom ut i 1975. Det ble gitt ut på nytt noen tiår senere under navnet "1975: The First Album". I 1976 kom det andre albumet, "Old Hag You Have Killed Me", og ble enda bedre mottatt enn det første. Det siste studioalbumet, "Out of the Wind, Into the Sun", kom i 1977. Livealbumet "After Hours (Live in Paris)" ble sluppet i 1979. Bakgrunn for navnet. "Bothy Bands" var på 1800-tallet en skotsk betegnelse på grupper av ugifte landarbeidere som bodde sammen i hytter ("bothies") på storgårder og som iblant spilte for gårdsfolkene på såkalte "bothy nichts". Etter oppløsningen. Etter at The Bothy Band ble oppløst, spilte de tidligere bandmedlemmene i flere andre irske band, som The Chieftains (Matt Molloy), Moving Hearts (Dónal Lunny), Nightnoise (Triona Ní Dhomhnaill og Mícheál Ó Domhnaill), Relativity (Tríona Ní Dhomhnaill), Patrick Street (Kevin Burke), Planxty (Matt Molloy og Dónal Lunny) og Touchstone (Tríona Ní Dhomhnaill). Noen tidligere upubliserte liveopptak Radio BBC gjorde i 1976 og 1978 ble gitt ut i 1995 under navnet "The Bothy Band – Live in Concert". Mícheál Ó Domhnaill døde i 2006, og gruppas gjenlevende medlemmer holdt den 24. mai 2007 minnekonserten «A gig for Mícheál». Innflytelse. Bothy Band løftet tradisjonell irsk musikk opp på et høyere artistisk nivå, de introduserte elementer fra jazz- og rockemusikk, og hovedsakelig ved hjelp av gitar og bouzouki som rytmeinstrumenter spilte de med en presisjon og rytmisk drive man ikke hadde hørt tidligere i irsk folkemusikk. Deres bruk av irsk bouzouki, en flatbunnet utgave av den greske originalen, medvirket til at instrumentet ble akseptert i irsk folkemusikk. Bandmedlemmene som fortsatte til andre grupper etter at bandet ble oppløst, førte til at nye generasjoner irske folkemusikkgrupper fikk viktige impulser fra Bothy Band. Solveig Bøe. Solveig Bøe (født 1962 i Ålesund) er en norsk filosof, ansatt som førsteamanuensis ved Filosofisk institutt på NTNU. Hennes fagfelt er metafysikk, estetikk, og filosofihistorie. Fra januar 2012 er hun ansatt som filosof i radioprogrammet Studio Sokrates på NRK P2. Rakkestad fogderi. Rakkestad fogderi, var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus stiftamt fra midten av 1600-tallet, fra 1768 i Smaalenenes amt. Ved lensavviklingen i 1670-årene ble Heggen og Frøland len tillagt Rakkestad fra Rakkestad og Mossedal len og dannet Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, senere forkortet til Rakkestad fogderi. Fogderiet ble overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes amt i 1768. Landets fogderier ble avviklet amtvis i perioden 1898-1919, i Smaalenenes amt i 1912. Geistlig inndeling i 1701. Kart over Rakkestad fogderis inndeling i 1701 Stockport. Busstasjonen i Stockport og Stockport Viaduct Stockport market hall, bygget i 1860 Stockport er en by i Greater Manchester i England. Den ligger rundt 10 kilometer sør for byen Manchester, på stedet hvor elvene Goyt og Tame løper sammen og danner den kjente elva Mersey. Stockport er den største kommunen i Metropolitan Borough of Stockport, og hadde ved folketellingen i 2001 et innbyggertall på 136 082. __TOC__ Byen var historisk en del av Cheshire. På 1500-tallet var Stockport en liten by som da i sin helhet lå på sørsida av Mersey, og var kjent for dyrking av hamp og framstilling av tau. På 1700-tallet hadde byen en av de første mekaniserte silkefabrikkene i Storbritannia. På 1800-tallet var imidlertid Stockports ledende industrivirksomhet innen bomull og tilknyttede industrier. Stockport var også senter for landets hatt-industri, og eksporterte i 1884 over seks millioner hatter per år. I desember 1997 ble den siste hattefabrikken i Stockport stengt. Byens hattehistorie er bevart i hattemuseet «Hat Works». Den vestlige innfarten til byen domineres av Stockport Viaduct. Den ble bygget i 1840 og viaduktens 27 teglsteinsbuer fører hovedjernbanen fra Manchester til Birmingham og London over elva Mersey. Dette byggverket var bakgrunn på mange av L.S. Lowrys malerier. Byens fotballag er Stockport County FC, som for tiden (2010/11) spiller i Football League Two, det fjerde nivået i engelsk fotball. De spiller hjemmekampene på Edgeley Park. Frederik Johannessen. Frederik Johannessen, født i Porsgrunn i 1873, død i Oslo 1951, var en norsk skipsingeniør og arkeolog. Johannessen var utdannet skipsingeniør fra Chalmers Tekniska Institut. Han arbeidet som skipsingeniør og –konstruktør, og har blant annet konstruert jernbanefergen Ammonia som gikk på Tinnsjøen. Under sluttfasen av utgravningene på Oseberg i 1904 ble han engasjert for å dokumentere og ta opp fragmentene av skipet. Etter det fikk han ansvaret for konservering og gjenoppbygging av Osebergskipet, og han organiserte flyttingen av de tre vikingskipene til Bygdøy. Deretter demonterte, restaurerte og bygde han opp igjen Gokstadskipet. Senere var han involvert i flere prosjekter over hele Norden som hadde å gjøre med skip og båter, blant annet Nydamfunnet, Kvalsundskipet og Hjortspringfunnet. I 1942 ble han ansatt som konservator ved Universitetets Oldsaksamling fram til han gikk av i 1948. Kommuner i departementet Bouches-du-Rhône. Dette er en liste over de 119 kommunene i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. * Christian Frederik von Schalburg. Schalburgkors med inngraveringen "Troskab vor ære" etter det tyske SS-mottoet "Unser Ehre heisst Treue" (Vår ære er troskap). Christian Frederik von Schalburg (født 15. april 1906 i Zmeinogorsk, død 2. juni 1942 ved Demjansk) var en dansk offiser som også ble en offiser i Waffen-SS. Den danske germanske organisasjonen Schalburgkorpset var oppkalt etter ham. Schalburgs far var den danske godseier og direktør August Theodor Schalburg og moren Elena Vasiljevna Starizki von Siemianowska var fra den russiske adelen. Familien bodde i Russland og han ble døpt i Den russisk-ortodokse kirke 10. februar 1907 og fikk navnet Konstantin Feodorovitch Schalburg. Først senere samme år ble han døpt luthersk og fikk navnet Christian Frederik Schalburg. Som ung fikk Schalburg militær utdannelse ved tsarens kadettkorps i St. Petersburg. Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917 flyktet familien til Danmark. Her ble Schalburg offiser i Den Kongelige Livgarde og engasjerte seg i det danske nasjonalsosialistiske partiet Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderpartis ungdomsorganisasjon. Adelspredikatet «von» var aldri en del av hans døpenavn, men som han fikk rett til å bruke gjennom ekteskapet med en kvinne fra den tyske adelen. Under vinterkrigen meldte Schalburg seg som frivillig i kampen mot Den røde armé. Etter vinterkrigen meldte han seg til Waffen-SS og tjenestegjorde i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Med sin danske militære grad ble han utnevnt til den tilsvarende "SS-Hauptsturmführer". Under sin tjenestetid i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» ble han tildelt Jernkorset av både andre og første klasse. 1. mars 1942 overtok han befalet over Frikorps Danmark som "SS-Sturmbannführer". Han ledet dette i en panserstrid ved Demjansk da han 2. juni ble skadet av en artillerigranat og døde kort tid etter av splintskadene. Han ble begravet Biakowo ikke langt fra Demjansk. Reichsführer-SS Heinrich Himmler utnevnte ham posthumt "Obersturmbannführer". Etter hans død ble også en dansk medalje, Schalburgkorset, oppkalt etter ham. Medaljen ble aldri tildelt danske soldater i tysk tjeneste og det er tvil om den noen gang ble utdelt. Per Kristian Bjørkeng. Per Kristian Bjørkeng (født 10. oktober 1969) er en norsk forfatter og journalist i Aftenpostens kulturredaksjon. Bjørkeng arbeidet fra 1990 i Trondheimsavisa senere også i Arbeider-Avisa og Adresseavisen, før han i 1994 ble fast ansatt i Aftenposten. Her har han særlig skrevet om forskningsjournalistikk, feature, kultur og digitale medier. Bjørkeng har både skrevet som reporter, kommentator og anmelder. Han har blant annet markert seg med kommentarer om utviklingen av e-bøker, og har holdt flere foredrag om temaet. I januar 2011 utga Bjørkeng boken "Nettkidsa". Boken tar for seg den nye digitaliserte barndommen, og er den første norske utgivelsen som behandler dette temaet på en måte som er rettet inn mot foreldre. Boken er en drøftende gjennomgang av hva internasjonal forskning sier om områder som kan bekymre foreldre, som digital mobbing, avhengighet av dataspill og seksuelle overgrep initiert via internett. Fredrik Wildhagen. Fredrik Christian Wildhagen (født 1939, død i mai 1992) var en norsk kunsthistoriker, kjent for å ha dokumentert det skandinaviske kunstdesign. Etter studier i Roma og Oslo var Fredrik Wildhagen tilsatt ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1967. I hans rektorperiode 1975-81 ble den høgskole og han ble derpå både førsteamanuensis og leder for det nye Institutt for teori og historie fra 1982. For Arbeiderbladet skrev han designkritisk i perioden 1981-86. Verv. __NOTOC__ Sigdviklere. Sigdviklere ("Ancylis" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ca. 140 arter på verdensbasis, 15 av dem er funnet i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn hos de norske artene 10-20 millimeter), hvite til brunlige viklere med forholdsvis smale forvinger. Forvingens ytterkant er tydelig innbuktet rett bak spissen slik at vingespissen blir sigdformet. Ved forvingens bakkant er det ofte en stor, mørk flekk. Levevis. De fleste artene har larver som lever på busker og løvtrær, særlig planter i vierfamilien og lyngfamilien. Det finnes også arter som lever på urter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt over hele Europa, og i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Konrad I av Böhmen. Konrad I (død 6. september 1092) var hertug av Böhmen i åtte måneder i 1092. Han sønn av hertug Bretislav I og Judith av Schweinfurt. Han etterfulgte sin bror Vratislav II som hersker da denne døde 14. januar 1092, men overtok ikke kongetittelen som var gitt til broren personlig av keiser Henrik IV. Før han ble hertug av Böhmen hadde han regjert i Mähren som hertug av Brno og Znojmo siden 1054. Han ble etterfulgt av sin nivø Bretislav II. Bjørn Cappelen. a>.Bjørn Cappelen (tidl. Bjørn Cappelen Sørum), (født 1947) er en norsk sivilarkitekt utdannet ved fra NTH i 1973 og grunnlegger av HUS Arkitekter AS (HUS sivilarkitekter). Cappelen er arkitekt for en rekke eneboliger, skole-og undervisningsbygg og næringsbygg. Han er ansvarlig arkitekt for Telenors hovedkvarter på Fornebu ved Oslo. Saint-Chinian. Saint-Chinian er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Saint-Chinian er navnet på både kommunen og på det omliggende vindistriktet. Navnet Saint-Chinian antas å stamme fra "Anianus" (Aignan), biskop av Orleans som i året 451 ledet forsvaret mot de invaderende hunerne. Landsbyens, og dermed kommunens, navn synes dermed å ha oppstått ved forvrengning av den oksitanske formen av St. Anianus. Til støtte for dette synet er navnet på et nærliggende kloster kjent fra 826 som "Monasterium S. Aniani". Saint-chinian (AOC). Saint-Chinian danner også utgangspunktet for vindistriktet Saint-chinian (AOC), som utgjøres av kommunene: Assignan, Babeau-Bouldoux Berlou, Causses-et-Veyran, Cazedarnes, Cébazan, Cessenon-sur-Orb, Creissan, Cruzy, Ferrières-Poussarou, Murviel-lès-Béziers, Pierrerue, Prades-sur-Vernazobre, Puisserguier, Quarante, Roquebrun, Saint-Chinian, Saint-Nazaire-de-Ladarez, Vieussan og Villespassans. Druesortene som benyttes i saint-chinianvin er: carignan, cinsault, grenache, lledoner pelut, mourvèdre og syrah. Syrah, mourvèdre og grenache representerer om lag 70 % av distriktets vinhøst. "Carignan" benyttes i rødvin, mens "cinsault" er mer egnet for rosévin. Moss fogderi. Moss og Tune fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Smaalenene amt fra midten av 1600-tallet. Det omfattet tidligere Onsø len og deler av de tidligere Verne kloster len, Tune og Åbygge len og Rakkestad og Mossedal len. Ved lensavviklingen i 1670-årene ble Borge, Tune og Hvaler fra Tune og Åbygge len, Onsø len, Rygge, Våler og Råde fra Verne kloster len og Hobøl fra Rakkestad og Mossedal len lagt til Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, senere forkortet til Moss og Tune fogderi og tilsist Moss fogderi. I 1842 ble Hvaler, Borge og Torsnes overført til Idd og Marker fogderi, og Varteig fulgte i 1876. Landets fogderier ble avviklet amtvis i perioden 1898-1919, i Smaalenenes amt i 1912. Lauritz Opstad. Lauritz Opstad (født 5. mai 1917 i Tune, død 23. mai 2003) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann, mest kjent som leder av Kunstindustrimuseet i over tjue år der han bygde heis. Etter examen artium i Sarpsborg 1937, cand.mag. og cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo, var han fra 1944 til 1947 lektor i Fredrikstad, Kunstindustrimuseet under Thor Bendz Kielland, samt konservator ved Stavanger Museum. Så var han konservator i Østfold fra 1947 til 1967, dernest direktør for Kunstindustrimuseet fra 1967 til 1987. Sønnen Jan-Lauritz Opstad (født 1950) er nå leder for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Lyes Abid. Lyes Abid (født 31. juli 1980 i Tunisia) er en norsk musiker. Han var tidligere bassist for Total Blackout, Circus Maximus (band) og gitarist i Groupe Elyssa som var aktive i Tunisia mellom 1999 og 2003. Han har også medvirket i noen musikkvideoer. Lyes Abid er produsent, låtskriver og gitarist på sangen «Mamacita» med Yousef Hadaoui og Aylar Lie, og medvirker i musikkvideoen til sangen. Spiller også på debutplaten til Emire og Lillebror, og oppfølgeralbumet til Sofian blant mange andre. Andre artister han har jobbet på utgivelser med er Ole Paus, Jørn Hoel, Jens Book-Jenssen, Bjøro Håland, rapperen Amazone, Kirsti Sparboe, Ørnulf Holthe fra Gluntan, Finn Kalvik, Ellen Nicholaysen og Dag Ingebretsen. Har jobbet i Carambole Records. Har i senere tid kuttet ut musikken av religiøse årsaker. Vasilij IV av Russland. Vasilij IV av Russland (russisk: Василий IV Иванович Шуйский) (1552 – 12. september 1612) var Russlands tsar fra 1606 til 1610. Han var den siste av Ruriks dynasti. Hakeviklere. Hakeviklere ("Rhopobota" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ca. 50 arter på verdensbasis, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 9-18 millimeter), brunlige eller grå viklere. Levevis. Larvene lever på ulike busker, løvtrær og urter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis og i Sørøst-Asia. Tune og Åbygge len. Tune og Åbygge len var en administrativ enhet (len) i dagens Østfold fra middelalderen til midten av 1600-tallet, også under navnet Tune, Vembe, Aabygge og Hvaler len. Ved lensavviklingen i 1670-årene ble lenet splittet, hvorav Tune, Borge og Hvaler inngikk i Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, mens Skiptvedt og Spydeberg inngikk i Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, begge i Smaalenene amt. Onsø len. Onsø len var en administrativ enhet (len) i dagens Østfold fra middelalderen til midten av 1600-tallet. Ved lensavviklingen i 1670-årene inngikk Onsø len i Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi i Smaalenenes amt. Verne kloster len. Verne kloster len "(Moss fogderi)" var en administrativ enhet (len) i dagens Østfold fra middelalderen til midten av 1600-tallet. Ved lensavviklingen i 1670-årene inngikk det meste av Verne kloster len i Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, unntatt Skjeberg som inngikk i Rakkestad, Heggem og Frøland fogderi, begge i Smaalenene amt. Rakkestad og Mossedal len. Rakkestad og Mossedal len var en administrativ enhet (len) i dagens Østfold fra middelalderen til midten av 1600-tallet. Ved lensavviklingen i 1670-årene ble lenet splittet, hvorav Rakkestad inngikk i Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, mens Mossedal, dvs. Hobøl, inngikk i Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, begge i Smaalenene amt. Heggen og Frøland len. Heggen og Frøland len var en administrativ enhet (len) i dagens Østfold fra middelalderen til midten av 1600-tallet. Ved lensavviklingen i 1670-årene inngikk lenet i sin helhet i Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, begge i Smaalenene amt. William Cavendish, 4. hertug av Devonshire. William Cavendish, 4. hertug av Devonshire William Cavendish, 4. hertug av Devonshire (8. mai 1720 – 2. oktober 1764) var en britisk politiker fra Whig-partiet og premierminister 16. november 1756 – 25. juni 1757. Han var sønn av William Cavendish, 3. hertug av Devonshire og Catherine Hoskins. Før 1729 bar han tittelen Lord Cavendish, og 1729–1755 marki av Hartington. Han arvet hertugdømmet og -tittelen ved farens død 5. desember 1755. Privatliv. William Cavendish døde i byen Spa i De østerrikske Nederlandene (dagens Belgia), der han var for å pleie helsen. Politisk karriere. Han ble valgt inn til underhuset i parlamentet fra Derbyshire i 1741 og 1747. Der var Cavendish en støttespiller for Robert Walpole og, etter hans fall, brødrene Henry Pelham og Thomas Pelham-Holles. 13. juni 1751 arvet han en av farens lavere titler, baron Cavendish av Hardwick, og tok som sådan sete i overhuset. 2. april 1755 – 3. januar 1757 var han stattholder i Irland. Syvårskrigen gikk dårlig for Storbritannia, og Thomas Pelham-Holles, hertugen av Newcastle, måtte trekke seg som premierminister. Kong Georg II ba Cavendish om å ta over, og han aksepterte på betingelse av at han bare skulle sitte ut parlamentsperioden. Cavendish ble utnevnt til premierminister (formelt: First Lord of the Treasury) 16. november 1756 og ble samtidig tildelt hosebåndsordenen. I praksis var det imidlertid William Pitt den eldre som ledet regjeringen. Etter at kongen avsatte Pitt 6. april 1757 hadde ikke lenger Cavendish tilstrekkelig regjeringsgrunnlag, og han gikk av i juni 1757. Etter et kort intermesso med James Waldegrave tok Pelham-Holles over igjen. Cavendish ble så utnevnt til Lord Chamberlain, som den gangen var en mer politisk stilling enn i dag, og innehaveren ble regnet som medlem av regjeringen. Den nye regjeringen hadde stor suksess i syvårskrigen, særlig 1759 var en eneste lang rekke med britiske seire. I 1760 døde imidlertid Georg II, og Georg III tok over. Den nye kongen hadde lite til overs for Pelham-Holles, som trakk seg 26. mai 1762. Kongens favoritt, John Stuart, 3. jarl av Bute, ble utnevnt som erstatter. Cavendish deltok nesten aldri på Stuarts regjeringsmøter og ble avsatt kort tid senere. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1950–1955. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1950–1955 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1950 til desember 1954. Isfugler. Isfugler er en familie av råkefugler som kan påtreffes over det meste av verden, men hovedsakelig holder til i varmere strøk. I den senere tid har man begynt å klassifisere noen av de omkring nitti artene man har pleid å regne med til familien i to egne familier, slik at familien bare omfatter noen og tjue arter. Isfuglene er mellomstore fugler hvorav mange er kjent for sin fargerike fjærdrakt. Hos noen arter er kjønnene like, hos andre er de forskjellige. Mange av isfuglene har spesielle nebb som de bruker til å fange insekter, fisk og små amfibier og krypdyr. Arten isfugl oppholder seg i Europa, og den hekker av og til i Norge. Edgeley Park. Edgeley Park sett fra Cheadle End Edgeley Park er et stadionanlegg for fotball og rugby union i byen Stockport i England. Det ble opprinnelig bygget for Stockport Rugby League Club i 1901, men i 1902 hadde klubben opphørt og senere samme år flyttet Stockport County Football Club, som var på utkikk etter et større stadion, inn på Edgeley Park og konverterte den til et fotballstadion. Edgeley Park har en setekapasitet på tilskuere, hvorav rundt halvparten () på Cheadle End-tribunen bak det ene målet, som er den nyeste og mest moderne av tribuneseksjonene. Publikumsrekorden er på 27 833, satt da Liverpool møtte Stockport County i FA Cupens 5. runde i 1950. Etter 100 år som hjemmebane for Stockport County ble banen fra 2002 delt med rugby union-klubben Sale Sharks Byggesaksforskriften. Byggesaksforskriften av 2010 (vanligvis forkortet til: SAK eller SAK10) er en forskrift til den norske plan- og bygningsloven av 2008. Forskriftens offisielle navn er: "FOR-2010-03-26-488 Forskrift om byggesak". Den er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2010 og trådte i kraft den 1. juli 2010 med visse unntak som trer i kraft 1. juli 2011. Byggesaksforskriften inneholder nærmere utdypning og utfylling av en del bestemmelser i plan- og bygningsloven. Forskriften er delt i fem deler og delene har bestemmelser om tiltak, søknader om tillatelser og ansvarsrett, saksbehandling, kontroll, kommunenes tilsyn, refusjon av kostnader til vei, vann og avløp, samt regler om utbyggingsavtaler. Første del: Generelle bestemmelser. Her finner vi forskriftens formålsbestemmelse som er inndelt i bokstavene a – f. Forskriftens formål er særlig å sikre at det blir en god oppfølgning av bestemmelsene i loven. Noen av de viktige begrepene som er brukt i loven og forskriften, er definert i § 1-2. Det er i forskriftens første del også en bestemmelse om plikten til å gi riktige opplysninger til kommunen. Andre del: Søknadsplikt, innhold i og behandling av søknader. Hvilke tiltak som bare er tillatt etter å ha fått innvilget en søknad (byggesøknad), er bestemt i plan- og bygningsloven. Forskriftens andre del har nærmere bestemmelser om søknadsplikten. Der er også listet opp de nokså små og beskjedne tiltakene som er unntatt fra byggesaksbehandling. Deretter kommer forskriftens kapittel 5 med de generelle og mer spesielle kravene til søknadene. Der er det også krav til den dokumentasjonen som skal følge med søknadene. Kommunenes saksbehandling finner vi i de neste kapitlene, bl.a. bestemmelser om forhåndskonferanse, kommunenes samordning med andre myndigheter som blir berørt av tiltakene, rammetillatelse og tidsfrister for kommunene. Sist er det bestemmelser om ferdigstillelse av tiltak med ferdigattest, eventuelt også med midlertidig brukstillatelse. Tredje del: Godkjenning og ansvar. Her er de nærmere reglene om hvordan foretak skal bli godkjent med ansvarsrett. Det er strenge krav som stilles til foretak for å få ansvarsrett, bl.a. må de ha visse systemer og rutiner, faglig utdanning og praksis. De enkelte oppgavene for de som blir godkjent som ansvarlige for tiltaket, er oppregnet i forskriftens kapittel 12 med overskrift Ansvar. Ordningen med sentral godkjenning for ansvarsrett i et eget register, bl.a. hva som er «godkjenningsområder», er nærmere bestemt i kapittel 13. Fjerde del: Kontroll, tilsyn og overtredelsesgebyr. Et viktig krav i loven og forskriften er at noen foretak – i visse tilfeller – skal kontrollere de foretakene som står for prosjektering og utførelse av tiltakene. Det er da ikke snakk om foretakets egenkontroll, men om kontrollerende foretak som skal være uavhengige av de foretakene som de kontrollerer. For en del oppgaver som særlig dreier seg om helse, miljø og sikkerhet, er det pålagt (obligatorisk) uavhengig kontroll. Kommunen kan i noen andre tilfeller også pålegge slik kontroll. Hvordan kontrollen skal foregå, er det flere bestemmelser om i forskriften. Kommunene er pålagt å føre tilsyn med tiltakene og de ansvarlige foretakene. Ved overtredelser av lov, forskrifter, tillatelser og andre vedtak kan kommunene ilegge gebyrer. De kan variere fra kr 10 000 til kr 200 000, etter som hvor alvorlige overtredelsene er. Femte del: Diverse bestemmelser. Det er mulig for den som har kostnader til å anlegge vei, vann og avløp i et tiltak, å få deler av kostnadene betalt av andre som også får nytte av disse anleggene. Forskriftens femte del har bestemmelser om hvordan fordelingen av kostnadene skal foretas, og når slik refusjon kan kreves inn. Noen kommuner har benyttet seg av å kreve utbyggingsavtaler for å få utbyggere til å gi ekstra ytelser mot å få byggetillatelse. Anledningen til å gjøre dette ble begrenset allerede ved endringer i den forrige plan- og bygningsloven av 1985. Det er begrensinger også i plan- og bygningsloven av 2008 kapittel 17, og det er utfyllende bestemmelser i forskriften kapittel 18. Omloop Het Volk 2008. Omloop Het Volk 2008 var den 63. utgaven av Omloop Het Volk, og ble arrangert 1. mars 2008. Dette var siste året rittet ble omtalt som "Omloop Het Volk". Belgieren Philippe Gilbert vant det 199 km lange rittet 58 sekunder foran landsmannen Nick Nuyens etterfulgt av nordmannen Thor Hushovd. Trefoldighet menighet (Arendal). Trefoldighet menighet er Den norske kirkes menighet i Arendal sentrum. Menigheten ligger i Trefoldighet sogn (tidligere Arendal sentrum prestegjeld), Arendal prosti. Menigheten ble etablert i 1705 da Arendal ble eget sognekall med egen sogneprest, skilt ut fra Holt prestegjeld. Menigheten fikk egen kapellan i 1742 i tillegg til sognepresten. Trefoldighet menighet har Trefoldighetskirken ("Hellig Trefoldighets Kirke") som sin kirke. Den er den tredje i rekken, den første ble bygget 1670, dagens ble bygget i 1888. Arendal sogn beholdt sitt navn fra 1705 helt frem til 1913, de det ble forandret til «Trefoldighet sogn». Tahitian Noni. Tahitian Noni International (TNI), er et datterselskap av "Morinda Holdings Inc." og et multi-level marketing-selskap som markedsfører produkter basert på planten noni. Selskapet ble stiftet i 1996, er basert i Utah i USA og sysselsetter rundt 1500 personer. Produksjonen skjer på Tahiti, i Kina, Tyskland og USA. TNI oppgir selv å omsette for 500 millioner dollar i året. Salget av produktene gjennomføres av uavhengige distributører som mottar provisjon på egne produktsalg og på salg gjennomført av konsulenter man har rekruttert til sitt nettverk. Totalt skal selskapet ha over 300.000 distributører over hele verden, og ca. 3000 distributører i Norge. Tahitian Noni Norway AS er medlem av Direktesalgsforbundet i Norge. I Norge har selskapet opplevd medieoppmerksomhet etter kontroversielle metoder for markedsføring der det ble implisert at produktene kunne helbrede kreft. Produktene og deres påståtte helseeffekter ble også gjennomgått av faglig ekspertise i 2007, og resultatene ble publisert i "Tidsskrift for Den norske legeforening". Juicen fra Tahitian Noni markedsføres som rik på antioksidanter. I en studie gjennomført av den anerkjente ernæringsforskeren Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo rangeres imidlertid denne juicen helt sist blant alle undersøkte kosttilskudd med et langt lavere nivå av antioksidanter enn vanlige typer fruktjuice. Goyt. Goyt ved New Mills, Over elva går gangveien «Millenium Walkway», og over den igjen går jernbanen. Goyt er ei elv i Nordvest-England. Den har utspring på Axe Edge Moor i den sørlige delen av Penninene, og renner derfra mot nord og nordvest til den i byen Stockport løper sammen med elva Tame og danner elva Mersey. Elvas løp. Goyt har utspring på lyngheiene ved Axe Edge, nær vertshuset Cat and Fiddle Inn. Elva renner nordover og ned i Goytdalen, hvor den krysser under Derbyshire Bridge, som var den gamle grensa mellom Derbyshire og Cheshire. Lengre ned møter den ei gammel bru beregnet på hestetrafikk, som ble flyttet da Errwood-reservoaret ble bygget på 1960-tallet. Like nedenfor ligger enda et reservoar, Fernilee-reservoaret. Goyt passerer deretter gjennom Taxal og Horwich End, og fortsetter så gjennom Whaley Bridge, New Mills (hvor den løper sammen med sideelva Sett) og Marple Bridge (hvor den største sideelva, Etherow, kommer inn fra nordøst). I byen Stockport flyter Goyt til slutt sammen med elva Tame og danner elva Mersey, som fortsetter mot vest til den munner ut i Irskesjøen ved Liverpool. Eksterne lenker. Goyt (til høyre) møter elva Tame i Stockport, og danner elva Mersey. Nordhordland Ballklubb. Nordhordland Ballklubb (stiftet 10. desember 1979) er en fotballklubb fra Nordhordland i Hordaland. Nordhordlands seniorlag holder til i 4. divisjon etter at klubben spilte i 3. divisjon i sesongene 2008, 2009 og 2010. Historie. Klubben ble etablert som et resultat av sammenslåing av Knarvik Idrettslag, Seim Idrettslag og Alvidra Idrettslag i 1979. Klubben er lokalisert i Knarvik. Alfred Pippard. Alfred John Sutton Pippard (født 6. april 1891 i Yeovil i Somerset i England, død 2. november 1969 i Putney i London) var en engelsk sivilingeniør og akademiker. Han ble tildelt Order of the British Empire. Pippard var sønn av en from baptist og snekker og han brukte mye av sitt tidlige liv med å hjelpe faren på forskjellige byggeplasser. Utgangspunktet var opprinnelig å følge i sin fars fotspor og bli en del av familiebedriften. Men Pippard bestemte seg i stedet for å studere til en bachelorgrad og bli sivilingeniør ved University of Bristol. Ved starten av første verdenskrig sluttet Pippard seg til flyvåpenet der han studerte påkjenningene som kampflyene måtte igjennom under flygningene. Etter krigen ble han ansatt i et konsulentselskap som drev med flyteknikk. Han ble tildelt sin doktorgrad ved University of Bristol i 1920 og fikk et professorat i byggeteknikk ved University College, Cardiff i 1922. Deretter startet han en lang karriere innen akademika ved universitetene i Cardiff, Bristol og ved Imperial College. Under andre verdenskrig ble Pippard medlem av Civil Defence Research Committee og han fortsatte med sin undervisning ved Imperial College. Pippard var medlem av rådet i Institution of Civil Engineers i femten år og han satt som deres president for på 1950-tallet. I løpet av hans senere karriere ledet han en etterforskning som gikk over femten år og som omhandlet forurensningen av Thames. Alfred Pippard ble valgt til medlem av Royal Society i 1954 og han var rektor ved Imperial College. Han pensjonerte seg fra sine posisjoner i 1956 og han begynte på en foredragsturne i USA og ble tildelt ærestitler fra universitetene i Bristol, Birmingham og Brunel. Hele hans familie hadde en sterk tilknytning til byggenæringen og og hans slekt inkluderte murere, steinhoggere, tømrere og snekkere. Han tilbrakte ett år med å jobbe for en lokal arkitekt og ingeniør samtidig som han studere og tok artium i London. Mens Pippard studerte under det første året ved Bristol University døde faren hans og familien ble satt under stor økonomisk belastning som følge av dette. Med tre yngre søsken som fremdeles gikk på skolen var det bare Pippard som klarte å betale sine egne skolepenger som tillot ham å fortsette på sine studier. Han ble uteksaminert fra University of Bristol med et førsteklasses laud. Et par måneder etter starten av første verdenskrig trakk Pippard seg fra sin jobb ved vannverket med den hensikt å hjelpe krigsinnsatsen. Hans dårlige syn utestengte ham fra å få en rolle innen ingeniør-troppen, så i stedet ble han medlem av Institution of Civil Engineers som plasserte sine medlemmer i passende jobber som støttet opp under den britiske krigsinnsatsen. Ved hans pensjonering som professor begynte Pippard på en rekke foredrag ved Northwestern University i Illinois, i de Forente Stater. Under hans periode i USA, hadde Pippard også levert flere forelesninger på blant annet University of California, Purdue, Harvard University og en rekke andre universiteter i USA. Etter hjemkomsten fra Amerika tok Pippard over pliktene til presidenten for "Institution of Civil Engineers", noe som inkluderte en to måneder langt besøk til forskjellige land i Sør-Afrika. I 1959 ble han tildelt Hughesmedaljen for hans mange akademiske prestasjoner. I 1966 ble Pippard tildelt æresgrader både fra universitetene i Bristol og Birmingham og fra Brunel University i 1968. Pippard fortsatte å skrive og publisere flere verker. I løpet av hans liv har han forfattet (eller med-forfattet) mer enn 80 vitenskapelige artikler og seks bøker om forskjellige vitenskapelige emner. Mot slutten av sitt liv begynte Alfred Pippard å skrive på sin egen selvbiografi som forble uferdig ved hans død. Pippard døde i Putney i London, den 2. november 1969 og minnestunden ble holdt på St. Margaret's Church i Westminster. Han døde i en alder av 78 år. Ivar Ødegaard. Ivar Ødegaard (født 22. april 1925 i Lunner, død 29. oktober 2002) var en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap). Ødegaard begynte yrkeskarrieren som konduktør i NSB og hadde fra 1967 diverse administrative stillinger i NSBs hovedadministrasjon. Han avsluttet NSB-karrieren som arbeidsmiljøsjef i perioden 1989–1993. Ødegaard ble sekretær i Oslo distriktsorganisasjon av Norsk Jernbaneforbund i 1960, og hadde siden en rekke verv i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Han satt i styret for Oslo Arbeiderparti 1972–1985, og var formann for Oslo faglige samorganisasjon 1972–1985. Han var vara på Stortinget for Oslo fra 1969 til 1985, og møtte blant annet fast hele perioden 1977–1981 for Knut Frydenlund og Reiulf Steen. Tanzanias bank. Tanzanias bank (engelsk "Bank of Tanzania") er sentralbanken i Tanzania. Den er ansvarlig for å utgi den tanzanianske valutaen, tanzaniansk shilling. Banken ble etablert med "Bank of Tanzania Act" i 1965. I 1995 bestemte imidlertid regjeringa at banken hadde for mange ansvarsområder, og at dette hindra den i å gjøre en god jobb. Som et resultat kom "Bank of Tanzania Act 1995", som ga banken én oppgave, nemlig å styre landets pengepolitikk. Banken styres av et styre på ti personer, hvorav fire av styremedlemmenes verv følger med andre verv de har. Styrelederen er guvernøren av banken, og denne assisteres av tre viseguvernører innen administrasjon; økonomisk og finansiell politikk; og finansiell stabilitet. Pr november 2011 er Benno Ndulu sentralbanksjef. Han har vært sentralbanksjef siden januar 2008. Byggteknisk forskrift. Byggteknisk forskrift av 2010 (vanligvis forkortet til TEK eller TEK10) er en forskrift til den norske plan- og bygningsloven av 2008. Forskriftens offisielle navn er: FOR"-2010-03-26-489 Forskrift om tekniske krav til byggverk". Den er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2010 og trådte i kraft 1. juli 2010. Byggteknisk forskrift inneholder nærmere utdypning og utfylling av bestemmelser i plan- og bygningsloven. Forskriften er delt i fire deler og delene har regler ikke bare om tekniske krav til selve byggverket, men også om dokumentasjon, tomteutnytting, naturpåkjenninger, uteareal, installasjoner og løfteinnretninger, heiser m.m. Første del: Generelle bestemmelser. Denne delen starter med forskriftens formål: sikring av kvalitet, helse, miljø og sikkerhet samt energibruk. Videre utdyper første del hvilke tekniske krav som stilles til de enkelte typene av tiltak. Neste kapittel behandler dokumentasjonen for at kravene er oppfylt og hvordan oppfyllelsen av kravene kan bli verifisert bl.a. gjennom såkalte preaksepterte løsninger og på annen måte. Produkter til byggverk er undergitt bestemte krav, og de er til dels knyttet til Byggevaredirektivet og andre EØS-direktiver. Dette begrenser bl.a. hvilken dokumentasjon, godkjenning, markedsføring, omsetning og bruk av slike produkter som blir godtatt, bl.a. med såkalt CE-merking. Egne bestemmelser gjelder for løfteinnretning, varmtvannskjel og enhet for romoppvarming og varmtvannsproduksjon. Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndigheten for produkter til byggverk. Det skal foreligge dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygg, ifølge plan- og bygningsloven § 21-10. Dette er det utfyllende bestemmelser om i forskriftens kapittel 4. Forholdet mellom byggets og tomtens størrelse kalles utnyttingsgrad, og graden er inndelt med forkortelsene BYA, %-BYA og BRA, %-BRA i forskriften. Til dette slutter seg bestemmelser om minste uteoppholdsareal (MUA), parkeringsareal og bygningers høyde, samt kapittel 6 med beregnings- og måleregler. Andre del: Naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø. Her er det bestemmelser om sikring av bygg mot naturpåkjenninger, flom,stormflo og skred. Videre er det krav om godt nok uteareal, bl.a. med universell utforming, tilpassing til terreng, lys og lyd, gangatkomst, kjøreatkomst, parkering/biloppstilling og utetrapper. Vern om det ytre miljøet står i kapittel 9, bl.a. for å hindre helse- og miljøskadelige stoffer, forurensing i grunnen, belastninger på utvalgt naturtyper og uheldig håndtering av avfall. Det er også stilt krav til utslipp fra vedovner. Tredje del: Krav til byggverk. Det er egne kapitler om konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet. Spesielt er det en lang rekke bestemmelser som skal sikre mot brann og skader ved brann, bl.a. inndeling i risikoklasser, krav til bæreevne og stabilitet, tiltak mot brannspredning, oppdeling i brannseksjoner og brannceller, rømning og redning ved brann, tiltrettelegging for slokking og for rednings- og slokkemannskap. Planløsning og bygningsdeler er underlagt en rekke krav i forskriften. Det dreier seg om planløsning for universell utforming og heis, inngangsparti, kommunikasjonsvei, oppholdsareal, entre, garderobe, bad og toalett, bod og oppbevaringsplass, balkong og terrasse, avfallssystem, badstue, kjølerom, fryserom og varemottak. Bygningsdeler er bl.a. dør, port og lignende, trapp, rekkverk, rampe, leider, vindu og andre glassfelt, skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer m.v. Kravene til miljø og helse omfatter luftkvalitet med ventilasjon, termisk inneklima, strålingsmiljø (radon), lyd og vibrasjoner, lys og utsyn, fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner og rengjøring før bygningen tas i bruk. Lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning, skal fremmes under prosjektering og utførelse, bestemmer forskriftens kapittel 14. Det er nærmere utdypninger i bestemmelsene av energieffektivitet, energitlltak, energirammer, minstekrav, energiforsyning og fjernvarme. Forskriftens krav til installasjoner og anlegg omfatter bl.a. varme- og kuldeinstallasjon, sentralvarme, røykkanal og skorstein, varmepumpe, innvendige og utvendige vann- og avløpsinstallasjoner. For løfteinnretninger, bl.a. heis og rulletrapp, er det egne krav. Fjerde del: Diverse bestemmelser. I denne siste delen av forskriften er det flere bestemmelser om sikkerhetskontroll av heiser, ikrafttredelse 1. juli 2010 og overgangsbestemmelser i forhold til den tidligere byggtekniske forskriften av 22. januar 1997. Tiltakshaver har en viss valgrett for flere av forskriftens bestemmelser fram til 1. juli 2011, med åpning også for visse unntak fra forskriften etter denne datoen. Kommuner i departementet Var. Dette er en liste over de 153 kommunene i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. (CAT) Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée, dannet i 2002. (CAF) Agglomeration community of Fréjus-Saint-Raphaël, dannet i 2000. (CAD) Agglomeration community of Dracénoise, dannet i 2001. (CAG) Agglomeration community of Garlaban Huveaune Sainte-Baume, dannet i 2000, mesteparten ligger i departementet Bouches-du-Rhône. (CCC) Commune community of Cœur du Var - Plaine des Maures, dannet i 2002. * Precision Air. Precision Air er Tanzanias største flyselskap, med base i Dar-es-Salaam. De har faste ruter for turister og forretningsfolk mellom Dar-es-Salaam og ti andre flyplasser i Tanzania, samt flyvninger til nabolanda Uganda og Kenya. Selskapets hovedflyplass er Julius Nyerere internasjonale lufthavn i Dar-es-Salaam. Andre viktige flyplasser er Kilimanjaro internasjonale lufthavn, Arusha lufthavn og Mwanza lufthavn. Historie. Precision Air ble etablert i 1991, og starta flyvninger i 1994. Det begynte som et åkersprøytingsfirma, men utvida virksomheten for å betjene det økende turistmarkedet. De første faste rutene ble åpna i november 1999. Selskapet var opprinnelig privat eid, men Kenya Airways kjøpte en andel på 49 % for 2 millioner dollar noen uker etter at deres ruval South African Airways kjøpte en andel på 49 % i Air Tanzania. De resterende 51 % var eid av Michael Ngaleku Shirima. I 2006 ble Precision Air det første tanzanianske flyselskapet til å få sikkerhetsklarering fra IATA. Alfred Hoche. Alfred Erich Hoche (født 1. august 1865 i Wildenhain, død 16. mai 1943 i Baden-Baden) var en tysk psykiater og nevrolog, som profilerte seg som en kritiker av Emil Kraepelin og Sigmund Freud. Sammen med Karl Binding er han kjent som medforfatter av boken «Utgivelsen av fornektelsen av livsuverdige liv» ("Freigabe der Vernichtung lebensunwerten Lebens") i 1920, som tok til orde for systematiske avlivninger av syke mennesker med den begrunnelse at disse utgjorde en belastning for samfunnet. Boken ble i 1928 en banebryter for praktisering av systematiske avvlivinger og utsultinger av funksjonshemmede og psykisk syke personer på Schloss Sonnenstein under ledelse av psykiaterne Werner Heyde og Hermann Paul Nitsche. Den banet også vei for nasjonalsosialismens avlivninger av syke mennesker innenfor rammene av Aktion T4. Nienburg/Weser. Nienburg er en by i den tyske delstaten Niedersachsen. Byen ligger ved elven Weser omtrent midtveis mellom Hannover og Bremen. Byen har ca. 32.000 innbyggere (2008). Erik Dahlbergh. "Borgholms slott på Öland" av Erik Dahlbergh i verket "Suecia antiqua et hodierna". Erik Dahlbergh (født 10. oktober 1625 i Stockholm, død 16. januar 1703 samme sted) var en svensk greve, militær, arkitekt og embedsmann. I 1677 ble han krigsråd, i perioden 1687-1693 var han landshövding i Jönköping, i 1693 ble han utnevnt til feltmarskall og var samme år generalguvernør i Bremen og Verden, og fra 1696 til 1702 var han generalguvernør i Livland. Før han ble adlet i 1660, het han Erik Jönsson. Hans navn staves også "Eric" hhv. "Dahlberg". Dahlbergh planla og redigerte det topografiske plansjeverket med kobbergraveringer over stormaktstidens Sverige, "Suecia antiqua et hodierna" (latin for «Det tidligere og nåværende Sverige»). Mange av kobbergraveringene er basert på Dahlberghs egne tegninger. I sin militære karriere hadde Dahlbergh som adjudantgeneral og ingeniørrådgiver for kong Karl X Gustav, en stor andel i den svenske hærs kryssing av blant annet det frosne Storebælt. Ved Københavns beleiring og beleiringen av Kronborg slott ledet Dahlbergh ingeniørtroppene under Karl X Gustavs andre danske krig. Dahlbergh er kjent for sine festningsbygg. Han ledet ombygging og nybygg av festninger i Göteborg, Malmö, Kalmar, Narva, Reval, Riga, Neumunde, Wismar, Stade og Karlsten. Også befestningene ved Karlskrona ble påbegynt av Dahlbergh som for eksempel Drottningskärs kastell. Suecia antiqua et hodierna. Gravering fra "Suecia Antiqua et Hodierna" Gravering fra "Suecia Antiqua et Hodierna" "Suecia antiqua et hodierna" (latin for «Det tidligere og nåværende Sverige») er et topografisk plansjeverk med kobbergraveringer over stormaktstidens Sverige. Verket inneholder 353 plansjer. Hundre plansjer viser byer i det daværende Sverige (med Österland – de daværende riksdeler i det nåværende Finland), litt flere plansjer av forskjellige slott og herregårder, mens de resterende viser forskjellige historiske steder som Birka og Uppsala Høje, kirker mv. Verket ble først og fremst utarbeidet av arkitekt og embedsmann, greve Erik Dahlbergh (1625–1703) og ble finansiert av staten. Arbeidet ble påbegynt i 1660 ved at Dahlbergh reiste Sverige rundt for å tegne byer og viktige bygninger. Han ansatte de beste gravører fra Frankrike og Holland og reiste selv til Paris for å lede graveringsarbeidet. På grunn av Dahlberghs deltakelse i krigen mot Danmark, var det et cirka tiårig opphold i arbeidet inntil midten av 1680-årene. Dahlbergh fikk hjelp til tegningene av miniatyrkunstneren ved Antikvitetskollegium Johan Lithén (1663–1725), av gravøren Johannes Aveelen (fem stockholmsutsikter) og hoffmaler David Klöcker Ehrenstrahl. Til trykkingen benyttet man den forholdsvis nye teknikken med kobberstikk, med hjelp fra franske gravører. En tekstdel ble også planlagt. Da Dahlbergh døde i 1703, var ikke verket fullstendig. Trykkingen av verket trakk i langdrag, til dels fordi flere av hovedpersonene døde. Noen av plansjene og også en mindre del av teksten ble trykket allerede i slutten av 1690-årene, men først i slutten av 1720-årene fantes verkets plansjedel som et noenlunde ferdig bokverk. Rundt tyve år senere var de fleste eksemplerer solgt. Boken ble utgitt flere ganger i forskjellige nyutgaver. Den seneste utgaven er fra 1924. Tekstdelen ble imidlertid aldri utgitt. Brigantia. En statuett i Bretagnes museum, Rennes i Frankrike, som formodelig forestiller Brigantia; ca 100-tallet f.Kr. Brigantia var en gudinne i den keltiske (gallo-romersk og britonsk-romerske) religionen i senantikken. I "interpretatio Romana" (det latinske begrepet for å likestille utenlandske guddommer med guder fra romersk gudeverden) ble hun likestilt med Victoria som igjen tilsvarte greske Nike. Det er antatt at de religiøse figurene Brigid fra irsk mytologi og den hellige Brigid, en helgen fra keltisk kristendom, er avledet fra denne gudinnen. Etymologi. Navnet Brigantia viderefører det urindoeuropeisk hunkjønnsordet "*bhr̥g'hntī", fra rotordet "berg'h" i betydningen «høy», «luftig», «opphøyd». Navnet er i sin opprinnelse et adjektiv tilnavn som ganske enkelt betyr «den høye [gudinnen]», Et fullstendig beslektet ord er funnet i germanske "Burgundi", det vil si burgundere (urgermanske "*burgundī", sammenlign med Bornholm), i sanskrit "br̥hatī", og i avestisk "bǝrǝzaitī", begge adjektiver i hunkjønn som har betydningen «høy» (sanskrit "Brhati" er også et feminint fornavn, det samme er gammelhøytyske Purgunt). Etnonymet (folkets navn på seg selv) brigantere, en av de britonske stammene i nordlige Britannia på romersk tid, kan enten bli oversatt som «de høye», «de edle» eller til «høylenderne». Inskripsjoner. Brigantia er likestilt med Victoria i to inskripsjoner, en fra Castleford i Yorkshire, og en fra Greetland i nærheten av Halifax, også i Yorkshire. Sistnevnte kan være datert til år 208 e.Kr. ved navnene til konsulene. Det er en inskripsjon ved Irthington i Yorkshire "DEAE NYMPHAE BRIGANTIAE" — «guddommelige nymfe Brigantia». Garret Olmstead (1994) merket seg numismatisk legender i det iberiske alfabetet, "BRIGANT_N" (eller "PRIKANT_N", da iberiske alfabetet ikke skiller mellom stemte og ustemte konsonanter) innrisset på en keltiberisk mynt, antyder en beslektet keltiberisk gudinne. Ikonografi. Ved Birrons i Skottland har arkeologene funnet basrelieff på en stein fra romersk tid av en kvinnefigur. Hun er kronet som en skytsguddom, har en gorgonsk hode på brystet, og holder et spyd og seierskule som de romerske gudinnene Victoria og Minerva. Inskripsjonen nevnt over sikrer identifikasjonen av statuen som Brigantia framfor Minerva. En statue funnet i Bretagne synes også å avbilde Brigantia med attributtene til Minerva. Toponymi. Toponymi er læren om stedsnavn og det er fleste stedsnavn som er avledet fra Brigantium, intetkjønnsformen av det samme adjektivet hvor hunkjønnsformen ble til navnet på gudinnen. Assiasjoner av disse med gudinnen er imidlertid tvilsom eller uviss ettersom stedsnavn er lett forklart som referanser til en «høy borg» eller «høyt sted» i den bokstavelige mening. Andre byer som også kan ha beholdt denne teonym er blant annet Brigetio i Ungarn, også Brianconnet og Briançon, begge i Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. I antikken ble Briançon kalt for Brigantio og var den første byen på Via Domitia, den første romerske vegen som ble bygd i Gallia og som knyttet Italia og Hispania sammen i et sammenhengende vegnett. Det er bevitnet i inskripsjoner som nevner munic(ipii) Brigantien(sium), det vil si "byen Brigantio", og Bri/gantione geniti, det vil si "briganti-folket". Ved Brianconnet nevnet en inskripsjon "ord(o) Brig(antorum)". Her ble eiketrær særskilt ærefryktet. Aḥmad Šafīq. Aḥmad Muḥammad Šafīq (arabisk:; egyptiskarabisk uttale: [ˈʔæħmæd mæˈħæmːæd ʃæˈfiːʔ]; født 25. november 1941 i al-Qāhira) er en egyptisk offiser med graden luftmarskalk og politiker for det nasjonaldemokratiske parti. Fra 31. januar 2011 til 3. mars samme år fungerte han som landets 58. statsminister. Han var kandidat ved presidentvalget i Egypt 2012. I første valgomgang (23.–24. mai 2012) fikk han nest flest stemmer (23,7%) og gikk videre til den avgjørende runden, hvor han tapte mot Mohammed Mursi 16.–17. juni 2012. Tjue år gammel gikk Šafīq inn i det egyptiske flyvåpenet etter å ha fullført sin utdanning ved det egyptiske flyakademiet. Šafīq tjenestegjorde som jagerpilot og skvadron-, ving- og basekommandant, og han deltok i borgerkrigen i Nord-Jemen, seksdagerskrigen, utmattelseskrigen og jom kippur-krigen. Sin militære karriere endte han som øverstkommanderende for Egypts luftforsvar fra 1996 til 2002 med graden luftmarskalk. I 2002 gikk han inn i landets regjering som minister for sivil luftfart, en stilling han hadde til han ble statsminister. 31. januar 2011 ble han utnevnt til Egypts statsminister av president Hosni Mubarak som et mottrekk mot opprøret i Egypt i 2011. En måndeds tid senere måtte han forlate stillingen 3. mars samme år, etter at han var blitt beskyldt for å være en etterlevning fra Mubaraks regime. Han tapte knapt for for Mohammed Mursi fra Det muslimske brorskapet ved presidentvalget i 2012. Han fikk 48,27 % av stemmene, mot Mursis 51,73 %. I september 2012 utstedte regjeringen en arrestordre mot Šafīq. America's Best Dance Crew (sesong 6). "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Sesong 6 ble kalt "Season of the Superstars", fordi gruppene danser til én spesifikk artist hver uke, som er forskjellig fra de tidligere sesongene. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og tidligere vinner av konkurransen med gruppen Quest Crew, «D-Trix». Vinneren av sesong 6 var IaMmE. Auditions. Auditions ble holdt i Chicago, Houston, New York og Los Angeles. Uke 1: Lil Wayne (7. april 2011). Gruppene danset til sanger av Lil Wayne. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "6 Foot 7 Foot". Uke 2: Kesha (14. april 2011). Gruppene danset til sanger av Kesha. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "We R Who We R". Uke 3: Black Eyed Peas (21. februar 2011). Gruppene danset til sanger av The Black Eyed Peas. De fikk også utdelt utfordringer av The Black Eyed Peas selv. Uke 4: Katy Perry (28. april 2011). Gruppene danset til sanger av Katy Perry. De fikk også utdelt utfordringer av Katy Perry selv. Uke 5: Rihanna (5. mai 2011). Gruppene danset til sanger av Rihanna. De fikk også utdelt dancehall-utfordringer fra Rihannas koreograf. Uke 6: Justin Bieber (12. mai 2011). Gruppene danset til sanger av Justin Bieber. De fikk også utdelt utfordringer av Justin selv basert på hans siste film "Never Say Never". Uke 7: Nicki Minaj (19. mai 2011). Gruppene danset til sanger av Nicki Minaj. De fikk også utdelt utfordringer av Nicki selv, basert på hennes alter egos. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "Massive Attack" av Nicki Minaj og Sean Garrett. Uke 8: Kanye West (26. mai 2011). Gruppene danset til samme sanger av Kanye West basert på dansestiler presentert av America's Best Dance Crew (sesong 5)s vinner "Poreotics". Sendingen åpnet med et gruppenummer til "All of the Lights" av Kanye West, Rihanna, Alicia Keys og Elton John. Etter dansestil-utfordringen laget gruppene en valgfri opptreden med valgfri musikk, kostymer og tittel på opptreden. Uke 9: Battle (2. juni 2011). Først danset gruppene en forlenget versjon av dommernes favorittnumre om igjen. Etter dette danset de to gjenværende gruppene mot hverandre i en "battle" DJ-et av Swizz Beatz. Uke 10: Finale (5. juni 2011). De to gjenværende gruppene åpnet sendingen med et gruppenummer. De tidligere vinnerne returnerte for å opptre igjen. IaMmE ble avslørt som vinneren av America's Best Dance Crew, og ble den første vinneren fra sør, og ikke fra vest, som alle de andre vinnerne fra sesong 1-5. Kiyotaka Kuroda. Kiyotaka Kuroda – 黑田 清隆 (født 16. oktober 1840, død 23. august 1900) var den andre statsministeren i Japan (30. april 1888 til 25. oktober 1889). Altan (band). Altan er en irsk folkemusikkgruppe som ble dannet i County Donegal i 1987. Historie. a> har vært med helt fra begynnelsen Gruppa ble dannet av ekteparet Frankie Kennedy (fløyte) og Mairéad Ní Mhaonaigh (vokal og fele) etter at de hadde spilt inn to album under eget navn: "Ceol Aduaidh" (1983), en samling irskspråklige sanger og jigs og reels fra Ulster. Med på plata var Eithne Ní Bhraonáin, en så langt ukjent musiker som i likhet med Mhaonaigh kom fra Gaoth Dobhair, County Donegal. Hun ble senere kjent som Enya. Dessuten et album de kalte "Altan" som også bouzoukispilleren Ciarán Curran og gitaristen Mark Kelly deltok på. De to sistnevnte ble med da gruppa ble permanent i 1987. Musikalsk holder Altan seg relativt nær røttene ved å spille i up-tempo County Donegal tradisjon. Andre kjennetegn er Mairéad Ní Mhaonaighs lyse, og Dáithí Sproules' innsmigrende stemme. Arusha lufthavn. Arusha lufthavn er en flyplass i Tanzania som betjener byen Arusha i regionen Arusha. Flyplassen er i ferd med å utvides, med en forlengelse av rullebanen og nye terminalbygninger. I 2004 var antall passasjerer ved flyplassen. Wilhelm Holmboe-Berg. Wilhelm Holmboe-Berg (født 6. april 1899 i Kristiania, død ?) var en norsk jurist og politiker (H). Han var sekretær i Oslo Unge Høyre fra 1922, etter at den foregående sekretæren, Eyvind M. Nielsen, ble formann i foreningen. Han var sønn av overrettssakfører Karl Berg og Annina «Nini» Berg (født Holmboe). Bukoba lufthavn. Bukoba lufthavn er en flyplass som betjener byen Bukoba i den tanzanianske regionen Kagera. Kigoma lufthavn. Kigoma lufthavn er en flyplass som betjener byen Kigoma i den tanzanianske regionen Kigoma. Aker og Follo fogderi. Aker og Follo fogderi "(Aggers og Follos)" var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus stiftamt opprettet 1693 ved sammenslåing av Aker fogderi og Follo fogderi. Disse embetene var opprettet på 1500-tallet under Akershus len. Landets fogderier ble avviklet i perioden 1898-1919. Crime Inc.. "Crime Inc." er en britiskprodusert dokumentarserie fra 1984 som omhandler om den amerikanske mafiaen. Den er produsert og skrevet av Martin Short og regissert av Ian Stuttard. "Crimes Inc." regnes som den første serien som satte mafiaens forbryterske liv inn i en sammenheng og som viste dens utvikling på 1900-tallet. Serien ble sendt på NRK vinteren 1985 under tittelen «Mafiaen A/S». De norske kommentarene var ved Ole Christian Lagesen. Om serien. «Superb? But you?ve got to have a strong stomach», og The Sunday Mirror: «Makes Marlon Brando in The Godfather look like Santa Claus». The Observer kåret den til den beste dokumentarserier for 1984. Capercaillie. Capercaillie er en skotsk folkrockgruppe som ble startet av Donald Shaw og Karen Matheson rundt 1984. Navnet betyr tiur på skotsk-gælisk. De ga ut sitt første album "Cascade" i 1984. Sangen «Coisich, A Rùin» («Kom, min kjære»), var den første singelen med skotsk-gælisk tekst som kom inn på UK Top 40 (1992). Capercaillie fikk gullplaten for albumet "Delirium", som sangen er hentet fra. Mtwara lufthavn. Mtwara lufthavn er en flyplass som betjener byen Mtwara i den tanzanianske regionen Mtwara. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er en norsk interesseorganisasjon som arbeider for reduserte rovdyrbestander. Den ble etablert som landsdekkende organisasjon under landsmøtet på Hafjell den 17. juni 2000, etter et toårig forarbeid med rot i et folkemøte om rovdyr på Høylandet den 4. februar 1998. Organisasjonen samler over 8 000 medlemmer fra hele landet, og har hovedkontor på Steinkjer. Nåværende leder er Nils Solberg fra Tistedalen. Organisasjonen utgir medlemsbladet "Rovdyr" fire ganger årlig. Pemba lufthavn (Tanzania). Pemba lufthavn er en flyplass på øya Pemba i øygruppa Zanzibar i Tanzania. Den er én av to flyplasser på Zanzibar, den andre er Zanzibar internasjonale lufthavn på hovedøya Unguja. Nedre Romerike fogderi. Nedre Romerike fogderi "(Nedre Rommeriges)" var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt. Opprettet 1605 ved deling av Romerike og Solør fogderi og besto uten endrede yttergrenser inntil landets fogderier ble avviklet i perioden 1898-1919. Øvre Romerike fogderi. Øvre Romerike fogderi "(Øvre Rommeriges)" var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt. Opprettet 1634 ved deling av Solør og Øvre Romerike fogderi og besto inntil landets fogderier ble avviklet i perioden 1898-1919. Angrepet på Vallø. Angrepet på Vallø begynte på kvelden den 25. april 1945 da 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe tok av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen, oljeraffineriet på Valløy. Vallø Oljeraffineri. DKØDen lille halvøyen Vallø som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i Skandinavisk sammenheng. Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945 så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etterretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945. Opptakten til angrepet. DKØ I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen Gunnar Sønsteby med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart dieselolje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i blant annet fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme. Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen langt på vei britenes antagelser og at opplysingene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen Bomberaidet. Flygerne i de 119 flyene som ble sendt på dette toktet, hadde på forhånd fått beskjed om at man for all del måtte unngå å slippe bombene over boligområdet nord for raffineriet. De første flyene som ankom målet rapporterte om god sikt og gode bombeforhold, mens en del av de som kom senere fikk derimot sikten hindret av bla. sterk røykutvikling pga. tankene med olje som hadde blitt satt i brann. Etter at angrepet, som varte i ca. 20 minutter, var over, så viste det seg raskt at en stor del av bombene likevel hadde kommet på avveier og havnet utenfor målområdet som var selve raffineriet. Etter bomberaidet var det kun en håndfull av de totalt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av husene var helt ødelagte. Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Anlegget på Vallø ble også totalskadet, og raidet ble fra britisk side regnet som en suksess. Oppryddingen etter bombingen og gjenoppbygningen tok flere år, og driften ved raffineriet kom ikke i gang igjen før i 1950. Det har i ettertid versert mange teorier om hvorfor britene valgte å bombe Vallø såpass sent i krigen. I "Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge" utarbeidet av tidligere forsvarssjef Wilhelm Hansteen omtales bla. angrepet på Vallø. Her trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte ubåttrusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli operative på vinteren og våren 1945. Mye kan derimot også tyde på at Vallø ble utsatt for et nærmest rutinemessig angrep, uten at det lå de helt store overordnede planene bak angrepet. Oppryddingen. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter ol. På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren på Teie. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddingsstyrken skulle bestå av 1000 mann pluss en administrasjon på ca. 50 mann. Det viste seg etterhvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke pga. stadige frigivelser og hjemsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2. november 1945, og allerede 3. november forlot tyskerne Teie. På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper, men etterhvert som oppryddingen gikk sin gang brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som f.eks Vardås fort. Etter man var ferdig med oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned, var blitt fjernet, men det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø som det ikke ville være mulig å finne fram til. Det ble antatt at faren disse representerte ville forsvinne etterhvert som et resultat av naturlig nedbryting av ev. gjenværende blindgjengere. Kommuner i departementet Vaucluse. Dette er en liste over de 151 kommunene i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. (CAA) Agglomeration community of Greater Avignon, dannet i 2001, også delvis i departementet Gard. (CAC) Agglomeration community of Ventoux Comtat Venaissin, dannet i 2003. (CAP) Agglomeration community of Pays d'Aix-en-Provence, dannet i 2001, mesteparten er i departementet Bouches-du-Rhône. * Robert Dinesen. Robert Theodor Louis Camillo Dinesen (også "Robert Reinert" født 23. oktober 1874, død 8. mars 1972) var en dansk filmregissør, manuskriptforfatter og skuespiller. Biografi. Robert Dinesen var utdannet som sanger hos Vilhelm Herold og som skuespiller hos Nicolai Neiiendam. Han debuterte på Dagmarteatret i og spilte på flere forskjellige teatre i Norden fram til; Dagmarteatret -, Det ny Teater /, Dagmarteatret /10, Casino /12, Det ny Teater 1912/13. I debuterte han som filmskuespiller i den oppsiktsvekkende og banebrytende filmen "Afgrunden" – hvor også Asta Nielsen og Poul Reumert debuterte. Året etter kom han til Nordisk Film hvor han i begynte å regissere filmer. Det dreier seg omkring 70 film for Nordisk Film i perioden 1912 til. I 1918 kom han til det svenske Palladium som var et datterselskap til AB Skandinavisk Filmcentral, hvor han iscenesatte to filmer: "Jefthas dotter" () og "Ödets redskap" () – den sistnevnte ble først vist flere år etter den var blitt produsert, da den ble ansett for å være for dårlig, og etter filmen ble Robert Dinesen også sagt opp. I 1920 ble han headhuntet til Tyskland av den tyske filmregissøren og produsenten Joe May. Her arbeidet han i Berlin hos May-Film (fire filmer), Projektions-AG Union (PAGU), Phoebus-Film AG, Fery-Film GmbH, Maxim-Film Gesellschaft Ebner & Co. og Universum Film AG (UFA) og produserte omkring 15 filmer som han hadde stor suksess med. Seinere lavede han også lidt filmarbeide i Frankrike, men da han ville tilbake til Berlin var nazistene kommet til makten og Dinesen ville ikke la seg knekke av propagandaminister Joseph Goebbels. Han sluttet da med å regissere filmer og konsentrerte seg fra da av i stedet om å male. Robert Dinesen var sønn av "Edvard Dinesen" og "Eline Jensen". Han var gift første gang med skuespillerinne Marie Dinesen (1877 – 1935), andre gang med skuespillerinnen Johanne Dinesen (født 1882) og tredje gang med den tyske skuespillerinne Margarete Schön (1895 – 1985). Han bodde i Berlin inntil sin død i 1972. Robert Dinesen var far til forfatteren Kirsten Thomsen (født 11. juli 1900) og Eli Westermann. George Spencer, 2. jarl Spencer. George John Spencer, 2. jarl Spencer (født 1. september 1758, død 10. november 1834), kjent som vicomte Althorp fra 1765 til 1783, var en britisk Whig politiker. Han tjenestegjorde som Home Secretary fra 1806 til 1807 i Ministry of All the Talents. Bakgrunn og utdannelse. Lord Spencer ble født i Wimbledon Park i London, sønnen til John Spencer, 1. jarl Spencer og hans kone Margaret Georgiana, datter av Stephen Poyntz. Han ble døpt der 16. oktober 1758. Hans faddere var kong Georg II, jarlen av Cowper (hans bestemors andre mann) og hans grandtante Dowager Viscountess Bateman. Hans søster Lady Georgiana gift med hertugen av Devonshire som ble en kjent Whig vertinne. Han ble utdannet ved Harrow School fra 1770 til 1775 og han vant skolens "Silver Arrow" (en bueskytingspremie) i 1771. Han deretter gikk på Trinity College, Cambridge fra 1776 til 1778 og ble uteksaminert Master of Arts. Han tiltrådte som jarl da faren døde i 1783. Politisk karriere. Lord Spencer var Whig Member of Parliament for Northampton fra 1780 til 1782 og Whig MP for Surrey fra 1782 til 1783. Han ble sverget inn som medlem av Privy Council i 1794 og tjenestegjorde under William Pitt den yngre som Lord Privy Seal i 1794 og som First Lord of the Admiralty fra 1794 til 1801. Han var senere Home Secretary fra 1806 til 1807 under Lord Grenville i Ministry of All the Talents. Andre offentlige stillinger. Lord Spencer var også High Steward av St Albans fra 1783 til 1807, borgermester av St Albans i 1790, president av Royal Institution fra 1813 til 1825 og "commissioner" av Public Records i 1831. Han ble "fellow" av Royal Society i 1790 og var også "fellow" av Society of Antiquaries of London. I 1799 ble han ble gjort til ridder av Hosebåndsordenen. Han var også medlem av Det kongelige råd. Boksamling. Lord Spencer var bemerket for hans interesse for litteratur og spesielt i tidlige eksempler at boktrykking. Hans samling på bøker ble lagt ut for salg i 1892 og ble kjøpt av Mrs Rylands for John Rylands Library. Familie. Lady Spencer døde i juni 1831 i en alder av 68. Lord Spencer levde tre år lengre og døde i november 1834 i en alder av 76 på Althorp. Han ble gravlagt i den nærliggende landsbyen Great Brington den 19. november samme år. Hedemarken fogderi. Hedemarken fogderi, var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len, opprettet i 1634 ved deling av Hedemarken og Østerdalen fogderi. Inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1757 i Oplandenes amt og fra 1781 i Hedemarkens amt. Fogdeembetene ble avskaffet ved lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21.07.1894. Deretter ble det ikke ansatt nye fogder, bare konstituert. Ved kgl. res. 23.03.1901 ble det bestemt at denne omleggingen skulle skje fra 20.07.1901 for fogderiene i Hedemarkens amt. Solør, Østerdalen og Odalen fogderi. Solør, Østerdal og Odal fogderi, var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus stiftamt opprettet 1665 ved sammenslåing av Solør fogderi og Østerdalen fogderi. Embetsdistriktet bestod av Vinger og Odalen, Grue og Hof og tinglagene i Østerdalen. Inngikk i Oplandenes amt fra 1757 og delt 1763 i Østerdalen fogderi og Solør og Odalen fogderi. Poul Reumert. Poul Hagen Reumert (født 26. mars 1883 i København, død 19. april 1968 i København) var en dansk karakterskuespiller, den sannsynligvis betydeligste i 1900-tallets danske teater. Teater og film. Han ble tatt opp i på Det kongelige Teaters elevskole, hvor han fikk Olaf Poulsen, Peter Jerndorff og Karl Mantzius som lærere og debuterte på scenen Det kongelige Teater som Herbert Corrie i "Da vi var enogtyve" i. Hans siste rolle var som Christian IV i Elverhøj. Reumert-prisen er oppkalt etter Poul Reumert. Reumert spilte i ca. 24 filmer og hadde i tillegg roller i noen fjernsynsproduksjoner. Ekteskap. I det andre ekteskapet ble Poul Reumert ble gift den 2. mai 1919 med Rigmor Emmy Julie Reumert, født Dinesen (03.09.1893 – 15.02.1978). Han giftet seg for tredje gang med den islandske skuespiller Anna Borg i 1932. Hans tredje ekteskap varte til Anna Borgs død i 1963. Anna Borg omkom i et Icelandair fly ved en flyulykke ved Fornebu-lufthavnen nær Oslo. De fikk barna: Stefan (født 1934) og Torsten (født 1935). Poul Reumert ligger begravd med Anna Borg på Mariebjerg Kirkegård.. Radioteater. Poul Reumert medvirkede i en enestående rekke hørespill i det danske radioteateret, blant annet i Henrik Ibsens "Jon Gabriel Borkmann". Solør og Odalen fogderi. Solør og Odalen fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Oplandenes amt, opprettet i 1763 ved deling av Solør, Østerdalen og Odalen fogderi. Inngikk fra 1781 i Hedemarkens amt, og 1852 delt i Vinger og Odalen fogderi og Solør fogderi. Fogdeembetene ble avskaffet ved lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21.07.1894. Deretter ble det ikke ansatt nye fogder, bare konstituert. Ved kgl. res. 23.03.1901 ble det bestemt at denne omleggingen skulle skje fra 20.07.1901 for fogderiene i Hedemarkens amt. Nath Í mac Fiachrach. Nath Í mac Fiachrach (død ca 445), også kjent som Feradach Dathí var en semihistorisk konge av Connacht og overkonge av Irland. Nath Í var sønn av Fiachra og sønnesønn av Eochaid Mugmedon. Han var nevø av Niall Noigíallach som i følge Francis John Byrne var hans forgjenger både som konge av Connacht og overkonge av Irland. Han var far til Ailill Molt, Ailills mor var Ethne ingen Chonrach Cais. I følge en sen mellomirsk saga, "Aided Nath Í ocus a adnacol", skal Nath Í ha reist helt til Alpene, hvor han angriper tårnet til "Forménus", konge av Thrakia, som hadde trukket seg tilbake dit som en eremitt. Forménus ber til Gud, hvorpå lynet slår ned i Nath Í og han dør. Østerdalen fogderi. Østerdalen fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len, opprettet 1634 ved deling av Hedemarken og Østerdalen fogderi. Inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1757 i Oplandenes amt og fra 1781 i Hedemarkens amt. Opphørte som selvstendig embede i perioden 1665–1763 da det sammen med Solør fogderi inngikk i Solør, Østerdalen og Odalen fogderi. Gjenopprettet 1763 da embedet igjen ble delt, denne gang i Solør og Odalen fogderi og Østerdalen fogderi. I 1859 ble sistnevnte igjen delt i Nordre Østerdalen fogderi og Søndre Østerdalen fogderi. Fogdeembetene ble avskaffet ved lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21.07.1894. Deretter ble det ikke ansatt nye fogder, bare konstituert. Ved kgl. res. 23.03.1901 ble det bestemt at denne omleggingen skulle skje fra 20.07.1901 for fogderiene i Hedemarkens amt. Julie & Julia. "Julie & Julia" er en amerikansk biografisk film fra, regissert av Nora Ephron. Filmen er basert på en sann historie. Handling. Handlingen går ut på at Julie (Amy Adams), en kontorarbeider og mislykket forfatter, ønsker og forandre sitt liv og starter derfor å blogge om sitt forhold til matlagning over et år. Målet er å lage alle oppskriftene i Julia Childs (Meryl Streep) kokebok "Mastering the art of french cooking". Parallelt med Julies historie som pågår i 2002 følger vi Julia Childs i hennes liv i Frankrike etter andre verdenskrig, mens hun skriver kokeboken. Gordon Gekko. Gordon Gekko, spilt av Michael Douglas, er en fiktiv hovedperson i filmene Wall Street (film) fra 1987 og fra 2010. Gekko har jobbet som aksjespekulant i store deler av sitt liv og er også oppført i Fortune 500s liste over de rikeste fiktive milliardærene i verden. «Løwen». «Løwen» («Lion») var den kjente skotske kaptein Andrew Bartons private skip i året 1511. Det var også et dansk orlogsskip som var gitt som gave av den skotske kongen Jakob IV til den danske kongen Hans i 1509. Skipet ble erobret av engelskmennene som reaksjon på Bartons kapervirksomhet mot portugisiske og engelske skip i august 1511 under et sjøslag hvor Barton ble drept. Danmark og brødrene Barton. Danmark som den ledende kraften i Kalmarunionen i kong Hans´s regjeringstid (1481–1513) var trukket inn i en rekke konflikter i sitt forsøk om å holde sammen unionen, og fikk skotsk assistanse blant annet for å kue et opprør i Norge. Ikke bare hadde Skottland og Danmark et nært samarbeid, den skotske kongen Jakob IV var også danskekongens nevø som sønn av søsteren Margrete. Allerede i 1502 sendte Jakob IV et par tusen krigsfolk og to skip til sin onkel idet man skulle slå ned den svenske selvstendighetsbevegelsen. Den dansk-svenske konflikten skulle føre til en konflikt mellom danskekongen og den hanseatiske byen Lübeck. Etter hvert som trusselen mot de danske stredene ble større med tiden, bad Hans I sin søstersønn i Skottland om å få to skip i foråret 1508. Som svar på dette sendte Jakob IV en av sine beste kapteiner, Andrew Barton, til kong Hans. Den skotske sjøkapteinen i forveien gjorde seg beryktet som en privateer under en rekke kapringer av hollandske handelsskip i sommeren 1506 idet han som admiral for den skotske marinen gjorde gjengjeld på hollandske overtredelser mot flere skotske skip. Flere tønner med halshogde hoder fra de erobrede skipene ble sendt til Skottland. Dessuten hadde han fått et kaperbrev av den skotske kongen for sin feide mot portugisiske sjøfolk ettersom hans far var drept i portugisisk fangenskap i 1476. Barton gjorde et betydelig innsats under krigen mot Lübeck, blant annet hadde han tatt en holk på cirka 80 lester i juli 1509. En blokade av Sverige ble opprettet, og der skulle de skotske kapteiner blant disse Andrew og hans bror Robert Barton fungere som effektive kaprere, blant annet var tre skip tatt i sommeren 1510. Men det skulle vise seg at brødrene tok seg til rette med røvgods som skulle tilfalle danskekongen. Blant annet var sølvbarrer i et skip forsvunnet. I mai 1511 ble et skip fra Danzig anholdt av Andrew Barton som forsøkte å finne kontrabande uten resultat. Skipet som var sendt til København, gikk på grunn og måtte losses for sin last. Hans I måtte sende et brev til hanseaterbyen om skipets skjebne og lovet at lasten skulle returneres. Men i sommeren 1511 dro Andrew Barton fra Danmark på egen hånd ombord på sitt skip «Lion», som sammen med to andre skip var forærte den danske flåten i 1509. I Nordsjøen begynte Barton å stanse portugisiske skip som blant annet frakte engelske varer, og deretter engelske skip som fraktet portugisiske varer. Engelskmennene som beseiret den skotske piraten uten å ta hensyn til kaperbrevet som var utsendt av Jakob IV, beslaglagt «Lion». Dette utløst en diplomatisk forvikling mellom Hans og den engelske kongen Henrik VIII i de neste to år. «Lion». Ifølge de danske opplysninger fra et brev av sekretær Jørgen Zimmerman fra Danzig, bevart i den tyske "Hanserecesse III" skulle «den skotske kaptein ha en karavell», som kan være Andrew Bartons skip «Lion» som i dansk tjeneste hadde fått navnet «Løwen» (Løven). En karavell var kravellbygd med glatt bordkledning, og som kunne fungere som krigsskip med artilleri, samtidige som den kunne være nyttelig som et handelsfartøy. De fleste krigsfartøyer i begynnelsen på 1500-tallet var armerte handelsfartøyer som måtte ha sterk selvforsvar, dermed kunne et slikt skip ha for- og akterkasteller som et tiltak mot angriperne. Forbrytelser begått mot de beseirede som kunne bli totalutryddet etter skipet var erobret, var langtfra uvanlig i disse turbulente tider. Etter all sannsynlighet var det skotske skipet «Lion» bygd i slutten på 1400-tallet. Dette skipet skulle ha fraktet Perkin Warbeck og hans hustru i 1490-årene til det europeiske fastlandet. Den engelske tronpretendenten som mistet skottenes støtte i 1496, ble henrettet av engelskmennene i november 1499. «Lion» var eid i fellesskap av brødrene Andrew og Robert Barton, men var også leiet av den skotske kongen som blant annet hadde seilte med skipet til Isle of May i september 1506. Det var mindre enn kongens skip i Skottland med et deplasement på 120 tonn og en besetning på førti mann samt en bestykning på 36 kanoner. Ifølge kong Hans var brødrene Bartons skip et dansk orlogsskip og dermed i hans eie, noe som kom fram i brevene som var sendt til Henrik VIII i februar 1512 og februar 1513, blant annet skulle skipet løslates og overføres til den danske flåten. I 1510 var tre skip overrekket av den skotske kongen til danskene, disse var «Margrethe», «Løwen» og «Skotske bark», som kan være barken «Jennet Prywin» på 60 tonn. «Skotske bark» var muligens prins Kristians reisefartøyet til Norge i 1510. Et fjerde skip fra 1509 gikk under navnet «Skotske karavell» uten at man kjente det egentlige skipsnavnet. En opplysning fra 1511 vil at et skip med navnet «Leon» skulle ha blitt kjøpt av danskekongen. Etter Bartons død. Krigsbyttet fra sjøslaget den 2. august 1511 ble aldri løslatt av den engelske kongen som istedenfor solgt skipet. Ifølge de engelske opplysninger var den mindre barken «Jennet Prywin» det egentlige danske skipet som var tatt illegalt av den skotske kapteinen. Besetninger på samtidige fartøyer som var sendt fra Skottland til den danske flåten, stort sett besto av skottere som under Andrew Bartons siste toktet i sommeren 1511 hadde større lojalitet mot deres kaptein. Men erobringen av skipet skulle sette et presedens for ettertiden i tradisjoner innenfor skipsnavn i flere land. Navnet «Løve» ble adoptert av de engelske, skotske og dansk-norske mariner for deres fartøyer i ettertiden. Det første skipet var den skotske «Lion» på 300 tonn kommanderte av Robert Barton, var lånt ut til Frankrike i 1513, der den mottok proviant for 260 mann. Den engelske «Lion» som ble sjøsatt som en galeass i 1536, var det første skipet med dette navnet i Navy Royal. En erstatning for den danske marinen kom i 1517 idet et skip ble kjøpt i Skottland under navnet «Leon» eller «Løven», formodentlig en karavell som var i Christian IIs flåte til Norge i 1523. Dette skipet forsvunnet i Norge. En ny og mye større erstatning, «Løven», var brukt som admiralskip av Peder Skram i 1535. Spilonota. Knoppviklere ("Spilonota" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 33 arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore viklere, forvingen gjerne mørk ved roten og lys i den ytre delen. Levevis. Larvene lever på ulike urter, bartrær eller løvtrær. Utbredelse. Slekten er utbredt i hele Palearktis og i Nord-Amerika. Kveldviklere. Kveldviklere ("Epinotia" spp.) er en artsrik slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 166 arter på verdensbasis (opp til 2009, nye blir stadig oppdaget), 29 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til nokså store (de norske artene med vingespenn 9-24 millimeter), mer eller mindre grå eller brunlige viklere, ofte med rødbrune eller rødlige flekker. Mange av artene er svært variable i fargen og dermed vanskelige å bestemme utfra denne. Levevis. Disse viklerne har stort sett larver som lever på busker og trær. Mange arter er knyttet til bartrær, kanskje særlig edelgran ("Abies" spp.). Andre lever på busker og løvtrær, mest i lyngfamilien, vierfamilien og bjørkefamilien. De fleste av artene er forholdsvis spesifikke på enkelte næringsplanter. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse. PLUS. Brukskunstsenteret PLUS (etablert 1958 i Gamlebyen (Fredrikstad), nedlagt 1978) var en norsk non-profit senter for skandinavisk design. Målet var å forene kunstner og industri. Iniativet kom fra møbelselgeren Per Tannum som eide butikken "Norway Designs" i Oslo. Derfra skulle markedsføring og salg ordnes. Butikkens logo var et kryss utferdiget av Hermann Bongard som var kunstnerisk leder 1960-64. For emballasjen fikk Roar Høyland den europeiske Eurostar-prisen 1961 og den norske ID-prisen. En av de tidlige ledere for foretaket var arkeologen Karl Vibe-Müller, og i oppstarten uttalte man at stedet var blitt en turistmagnet, fordi «Ølglassene i glasshytten solgte meget», utferdiget av Hans Hansen fra Hadeland. I kolonien befant seg Roar Høyland. Roar Høyland (født 13. juli 1930 i Kristiania) er en prisbelønt norsk kunsthåndverker og skoleleder. Han ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole der han senere var rektor 1989-96 inntil Dag Hofseth overtok. Ellers ledet han avdelingen Metal sst. 1983–89, hva nå det var. Det var Høyland som ledet den nye brukskunstorganisasjonen PLUS i Fredrikstad 1962-65, og ikke lenge etter fikk han satt sammen en ny designavdelingen i Norway Design 1971–81. Høyland har formgitt en lang rekke produkter, utstillinger og bøker og mottatt flere internasjonale priser for sine arbeider. I 1972 tegnet han Axel Jensen's tegneserie i Dagbladet, "Doktor Fantastisk" sammen med Tore Bernitz Pedersen. Hans fotografi er brukt i Finn Halds bøker. Zeiraphera. Kveldviklere ("Zeiraphera" spp.) er en artsrik slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 33 arter på verdensbasis, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore viklere (de norske artene med vingespenn 12-22 millimeter), gjerne brunlig spraglete. Levevis. Av de norske artene har tre larver som lever på bartrær, den fjerde på eik. Utbredelse. Slekten har en palearktisk utbredelse. Slekten finnes over hele Europa (også på Island) og i det nordlige Asia. Harald Sæther. Harald Sæther (født 9. mai 1946), norsk komponist med diplomeksamen (MA) fra Griegakademiet (2008). Han er medlem av Norsk Komponistforening og Ny Musikks Komponistgruppe (NMK) hvor han var styreleder fra 2009 til 2011. Utdannelse. Sæther er i utgangspunktet selvlært musiker fra begynnelsen av 60- tallet med gitar, senere elbass som hovedinstrument. I 1963 var han en av fire som dannet Oppdals første rockegruppe The Spiritual Man Group. Denne gruppen ble oppløst i 1966 og i 1967 dannet han og fire andre bandet Hapax Legomenon som ble oppløst sommeren 1970. I 1971 startet han sin musikkutdannelse ved Veitvet Musikkonservatorium i Oslo med fiolin som hovedinstrument. Etter tre år ved denne institusjonen fortsatte han studiene frem mot utøvende musiker/musikkpedagog ved Trøndelag Musikkonservatorium i Trondheim frem til våren 1977. Karriere. Etter 25 år som musiker/musikkpedagog ble han, i 2001 utsatt for en alvorlig trafikkulykke og måtte avbryte denne karrieren. Dette førte ham til Griegakademiet i Bergen hvor han tok mastergrad i komposisjon i 2008, med Morten Eide Pedersen som veileder. Sæther har hatt fremføringer med Oslo Sinfonietta og Oslo Solistensemble i Oslo, Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Griegakademiets Sinfonietta i Bergen, Trondheim Sinfonietta i Trondheim, Kristiansund Symfoniorkester i Kristiansund og flere mindre grupper/ensembler både i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansund. I 2008 ble han fremført under Ultimafestivalen og ved 30 års jubiléet til Ny Musikks Komponistgruppe, i 2010 under NuMusic festivalen i Stavanger, i 2011 under Borealisfestivalen i Bergen. Sæther er heltids free-lance komponistand har sine utgitte verket deponert hod MIC. Alf Storelvmo. Alf Storelvmo (født 7. februar 1938 i Sørreisa) er en norsk tidligere kombinert- og langrennsløper. Han representerte Sørreisa Skilag, BUL, Mo Skilag og flere. Han ble norsk mester på 15 km i 1962 og på 3 x 10 km stafett for BUL i 1961 og 1970. I 1961 gikk han sammen med Arne Jensen og Ingmund Holtås, i 1970 med Odd Martinsen og Lorns Skjemstad. Han vant Monolittrennet i 1963. Prins John av Storbritannia. Prins John (John Charles Francis; 12. juli 1905 – 18. januar 1919) var yngste sønn av kong Georg V og dronning Mary. Prinsen hadde epilepsi og nærautisme og ble stort sett skjermet for offentligheten. Tidlig liv. Prins John ble født på York Cottage ved Sandringham i Norfolk, England. Hans far var den daværende prins George av Wales, senere Kong George V av Storbritannia, eldste overlevende sønn av kong Edward VII av Storbritannia og dronning Alexandra. Hans mor var Mary of Teck, prinsesse av Wales og senere dronning Mary av Storbritannia. Da han ble født var han nummer seks i arverekkefølgen til den britiske tronen. Prinsen ble døpt 3. august 1905 i St Mary Magdalen-kirken i Sandringham; hans gudfedre og gudmødre var:Carlos I av Portugal; Hertugen og Hertuginnen av Sparta; Haakon VII av Norge; Prinsesse Alice av Teck; Prins Johann av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg; og Alexander Duff, hertug av Fife. Fire av de fem gudfedrene, unntaket var hertugen av Sparta, var representert av prinsens far mens hans tante, prinsesse Victoria representerte begge gudmødre. Sykdom. Prins John hadde sitt første epileptiske anfall da han var fire. Han var ikke til stede da hans far ble kronet 22. juni 1911. Ved tolvårsalderen hadde tilstanden hans forverret seg og han fikk et eget bosted ved Wood Farm på Sandringham. Han hadde en barnepike, Charlotte Bill, kjent i familien som «Lalla». Thomas Haverly, en vognmann fra Windsor, fikk jobben som prinsens sjåfør. Han tok med prinsen på turer til landsbygden, til sjøen og til «det store huset» på Sandringham når kongefamilien var der. Wood Farm hadde også en egen kokk og en tjenestepike. John hadde også en egen lærer, Henry Peter Hansell (1863–1935). Et eget område ble satt av til ham i haven, merket med en plakett der det stod «Prins Johns have». Det var også egne gartnere som hjalp ham å holde haven i stand. Innendørs hadde han sine bøker, en tråbil (som han ble fotografert i) og et lite tog. Familiebilder viser ham syklende og ridende uten assistanse. Sosialt liv. Prinsen var ikke ensom på Wood Farm, han hadde selskap i piken Winifred Thomas, en jente fra Yorkshire på samme alder, som led av astma og hadde blitt sendt på landet for å bo der med sin tante og onkel. Onkelen var George Stratton, ridemesteren ved Sandringham. Etter at Winifred ankom til stedet fikk paret et besøk av Mary av Teck og barnepiken, som så muligheten til å skaffe prinsen en venninne. Winifreds sykdom har antagelig appellert til dem og snart lekte hun med prinsen hver dag. Når han var syk satt hun ved sengen hans mens barnepiken leste for dem. De gikk på turer sammen og arbeidet i haven. Noen dato for Winifreds ankomst finnes ikke men det må ha skjedd lenge før han flyttet til Wood Farm i 1917. Mange år senere husket Winifred at Prins John hadde sykkelkappløp med sin fetter, prins Olav, den senere Kong Olav V av Norge. Winifred fortsatte å være venn med John under den første verdenskrig. Hun husket hans opphisselse over zeppelinerne som passerte over Sandringham i 1916 og hans glede over å møte en «ekte, levende soldat»; hennes far sersjant Frederick Thomas, som var på besøk samme år. Død. Ingen av Johns foreldre var til stede på Wood Farm da han døde uventet tidlig 18. januar 1919. Klokken 05.30 ringte telefonen på Sandringham. Charlotte Bill ringte for å fortelle dronningen at John hadde hatt en kraftig anfall og ikke var mulig å vekke. Etter at John hadde fylt 13 år hadde anfallene blitt verre og hyppigere. Kong George og Dronning Mary ble øyeblikkelig kjørt til Wood Farm (som lå en engelsk mil unna) og fant frøken Bill «med knust hjerte men resignert» og den livløse gutten i sin seng. Prins John ble gravlagt 21. januar 1919 ved St Mary Magdalen-kirken på Sandringham. Samarbeidsteknologi. Samarbeidsteknologi refererer til programapplikasjoner som brukes for å gjøre deling av prosjektrelatert informasjon mellom geografisk adskilte medlemmer av et kreativt prosjektteam mer effektiv. Disse programmene blir ofte benyttet gjennom bruk av web-baserte plattformer. Uttrykket «samarbeidsteknologi» ble opprettet i 2003, da 7 britiske leverandører gikk sammen og opprettet Network for Construction Collaboration Technology Providers (NCCTP). Dette ble gjort for å promotere fordelene ved bruk av samarbeidsteknologier i arkitekt-, ingeniør- og konstruksjonsrelaterte teknologier. Skjonghelleren. Skjonghelleren er en stor hule på Valderøy i Møre og Romsdal. Hulen er en av de største på vestlandskysten, og de innerste delene strekker seg over 70 meter innover i fjellet. I de ytre delene av hulen er det inntil ca. 20 meter løsmasse i bunnen, der det er mulig å se mange lag med istidsavsetninger. Her finnes også knokler av dyr og fugler, opptil 30 000 år gamle, noe som gjør at dette er et av de eldste forekomstene av faunamateriale i landet. Alkekonge og polarlomvi er de mest tallrike artene. Det er funnet rester av seler i hulen. Den meste sannsynlige forklaringen er at selene er blitt drept av isbjørn, og at polarrev etterpå har dratt beina inn i hulen. Et alternativ forklaring er at vi her har de eldste spor etter mennesker i Norge, men det er ikke funnet uomtvistelige spor etter slik aktivitet i form av steinartefakter eller lignende. Påstandene om så gammel bosetning er derfor svært omstridt. Derimot er det spor etter flittig bruk av hulen i eldre jernalder, som har gitt rike funn av redskaper, ildsteder og bein av fisk, vilt og husdyr. Collaborative virtual environment. Collaborative virtual environment (CVE) er en samlebetegnelse på virtuelle samarbeidsverktøy hvor aktørene kan distribuere/skape omgivelsene i et virtuelt rom, hvor folk kan møtes og samhandle med programvareagenter eller med virtuelle avatarer. Historie. 3D-baserte applikasjoner dominerer CVE-applikasjonene i de siste årene. Slike 3D-applikasjoner tilbyr en virtuell interaksjon som kan anvendes for ulike virtuelle arrangementer eller i læringssituasjoner. Eksempel på slike applikasjoner er Second Life og Active Worlds. Støtter læringsmiljøer. Collaborative Virtual Enviroment, kan bli brukt til å støtte fellesskap innenfor læringsmiljøene, dette kan medvirke til en større kunnskapdeling mellom personene som tar bruk av applikasjonen. Støtter samfunnsbygging. Kan øke bevistheten av den nåværende sosiale situasjonen og de underliggende sosiale stukturene generelt. Dette med å gi bevisthet gjennom grafiske ledetråder om de forskjellige sosiale aspektene, som f.eks medlemskapsstatus Støtter kommunikasjon. Kommunikasjon er en nøkkelrolle for å holde et samfunn i live. Spesielt viktig er kommunikasjon som oppstår av tilfeldige møter. Denne kommunikasjonen er essensiell for å dele viten og styrke sambåndet mellom medlemmer i et samfunn. Denne formen for kommunikasjon er avhengig av romlige arrangement som f.eks nærheten mellom pulter i laboratorier eller klasserom. En student som ikke er fysisk tilstede kan ikke delta i denne samtalen. CVEs kan hjelpe å overkomme denne begrensningen siden dette kan tillate kommunikasjon uavhengig av geografisk plassering. Det er mulig å sette grafiske statuser hvis de er opptatte eller kan ha konversasjoner. Støtter informasjonsdeling. Alle læringssamfunn er avhengig av at informasjonen er tilgjengelig så ofte som mulig og alle medlemmer kan se informasjonen hele tiden. CVE kan støtte navigasjonen og lette memoreringen / husken, samt gir mulighet for deltakelse av alle. Tilbyr en alternativ romstruktur. "Rom" er en nøkkelressurs med hensyn til å etablere og muliggjøre en aktivitet. Grenser er kritisk for å begrense tilgang, markere territorium og identifisere steder for spesielle aktiviteter. Rom gir mulighet for forhandling om fellesressurser. Eksisterende grenser og strukturer for fysiske rom på campuser / skoler gir ikke alltid optimale forhold for kommunikasjon, gruppearbeid og fellesskapsbygging. CVEs kan støtte læringsmiljø ved å tilby en alternativ romstruktur som er mer dynamisk enn i den virkelige verden og som utvikles med fellesskapet. CVE som bygninger. Mange CVE-applikasjoner har bygninger som metafor for det virtuelle rom. Det virtuelle miljøet blir presentert som en eller flere virtuelle bygninger der brukere kan møtes og samarbeide. Dette kan spesielt i pedagogisk sammenheng brukes til å gjenskape opplevelsen av å være på en "campus". Flere universiteter og skoler har virtuelle representasjoner av sine campus'er som gir en analogi av tilsvarende plass i den virkelige verden. Rom og bygninger på campus gir en idé om det sosiale miljøet, personlige kontorlokaler, og tilgjengelig utstyr. Analogien med den fysiske campus kan skape et virtuelt miljø som er kjent for brukerne og hvor de enkelt kan forflytte seg for å møte mennesker, få tilgang til læremateriell samt hente informasjon. CVE som nybrottsland. Mange applikasjoner tar i bruk det virtuelle miljøet til å skape sitt eget landskap, med f.eks fokus på å erobre land eller utvide horisonter. Man kan trekke paralleller til det å bygge hus i det virkelige liv. Denne stedsmetaforen gir mulighet for sosiale simuleringer og eksperimenter. CVE som møtested. Møtestedet kan være tekstlige MOOs og IRC (Internet Relay Chat), grafiske 2-dimensjonale rom, 3-dimensjonale møteplasser, eller en kombinasjon av ulike medier (f.eks både tekst og 3D). I grafiske møterom kan man kommunisere ikke bare via tekstbeskjeder, men også gjennom avatarens kroppsspråk, mimikk og bevegelser. Enkelte systemer har også mulighet for objekter som kan være nyttige i en møtesituasjon, f.eks tavler eller oppslagstavler. CVE som informasjonsområde. På grunn av økning i informasjonsmengde i dagliglivet er det blitt gjort en rekke forsøk på å kombinere informasjonsoversikt og -navigasjon med CVE. Her blir virtuelle områder sett på som informasjonslagring hvor data visualiseres (ofte i 3D) og brukere kan observere hvilke data andre har tilgang til og hvordan. Et eksempel som kombinerer hypermedia med tradisjon metafor er Virtual Syllabus fra Business Computing Skills Class. Kurset er et område i Active Worlds, som er en virtuell 3D-verden. Navigasjonstøtten til disse systemene påvirker i stor grad hvor mye de lykkes. Spesielt kan CVE støtte fordeling, semantikk og sosial navigering. For eksempel går studentene i Virtual Syllabus rundt i et landskap og følger lenker til læringsmaterialet. CVE som virtuell scene. En virtuell scene er et sted i den virtuelle verden hvor en form for action finner sted, enten forårsaket av samhandling mellom brukere eller av de eksisterende elementene som tilhører den virtuelle verdenen. Et eksempel på en pedagogisk applikasjon er Klump, der barna kan manipulere 3D-modeller og tildele dem forskjellige egenskaper som tilslutt vil utføre en handling. Et annet eksempel er Teatrix, hvor barna sammen lager en fortelling på en virtuell scene. CVE som demonstrasjon eller utstilling. Et CVE gir mulighet for et virtuell sted hvor man kan eksperimentere med objekter, f.eks for å demonstrerei konsepter som er vanskelig å representere godt nok i den virkelige verden. 2-dimensjonalt materiale kan også bli mer motiverende å jobbe med når det presenteres i 3D. CVE som delte arbeidsområder. En virtuell delt arbeidsplass er et virtuell sted hvor brukerene samarbeider om en delt oppgave ved bruk av delte verktøy. Samarbeidet kan være synkront eller asynkront. Systemene som bruker denne metaforen, fokuserer på å tilføre et sted som kan brukes av folk som er geografisk adskilt og som ikke kan arbeide sammen i et klasserom, kontor eller et laboratorium. Hovedmålet i dette tilfellet er å skaffe adgang til arbeidsverktøy og å støtte den delte arbeidsformen som brukerne utøver. Det eksisterer mange verdener i AWEDU hvor studenter arbeider sammen for å lage deler av kunst, demonstarsjoner, og utstillinger. Samtidig i virtuelle fysikk-laboratorier kan studenter utføre eksperimenter sammen og studere forskjellige fysiske fenomener. I dette perspektivet sørger CVE'er for nye muligheter innenfor samarbeid, siden de tilbyr et felles sted med delte objekter, samtidig som 3D-teknologi tilbyr nye muligheter for observasjon av det delte området. Stephen Wiltshire. Stephen Wiltshire (født 24. april 1974 i London i England) er en arkitektonisk kunstner som har blitt diagnostisert med autisme eller autistisk savant. Wiltshire er mest kjent for hans enestående evne til å tegne et helt nøyaktig bilde av et landskap etter å ha sett det bare en gang. Han studerte billedkunst og tegning ved City & Guilds Art College. Hans mange arbeider er populære over hele verden. Wiltshire var stum, og i en alder av tre år ble han diagnostisert som autist. Samme året døde hans far i en motorsykkelulykke. I en alder av fem år, ble Stephen sendt til Queensmill School i London der han uttrykte sin interesse for tegning og maleri. Wiltshire begynte å kommunisere gjennom sin kunst. I en alder av åtte år, begynte han å tegne imaginære bylandskaper og biler. Hans lærere oppmuntret hans tegning og med deres hjelp lærte Wiltshire å snakke i en alder av fem år. I 1987 ble Wiltshire del av et BBC-program kalt The Foolish Wise Ones. En samling av hans tegninger og malerier ble utgitt samme år. Mellom 1995 og frem til Wiltshire ble uteksaminert i 1998, deltok han på City and Guilds of London Art School i Lambeth i Sør-London. Etter å ha tatt korte helikoptertur over byene har han klart å tegne Roma, Hongkong, Frankfurt, Madrid, Dubai, Jerusalem og London på enorme lerreter, dette bare etter å ha sett byene ovenfra i en kortere periode. I 2006 ble Stephen Wiltshire utnevnt til medlem av Order of the British Empire for sin innsats for britisk kunst. I september 2006 åpnet Stephen hans galleri i Royal Opera Arcade, Pall Mall, London. Den 15. februar 2008, ble han av ABC News tildelt tittelen Person of the Week. Stephens arbeider har vært gjenstand for mange TV-dokumentarer i årenes løp. Oliver Sacks, en nevrolog, skriver om ham i kapittelet "vidunderbarn", i hans bok. Wiltshire har selv publisert flere bøker og den tredje boken hans Floating Cities havnet på Sunday Times sin bestselgerliste. I juli 2009 ble Wiltshire utnevnt til ambassadør for Children's Art Day i Storbritannia. Hans arbeider er nå populære over hele verden. Hans siste prosjekter inkluderte en skissering over den australske byen Sydney og under hans besøk til Bermuda National Gallery, ble salget av hans tegninger av Hamilton City brøt alle daværende prisrekorder under en auksjon. Uilleann pipes. "Practice set" uten drone og regulatorer Uilleann pipes (av irsk "uilleann" «albue» og engelsk "pipes", på irsk "píoba uilleann") er en tradisjonell irsk sekkepipe. Navnet «albuepiper» kommer av at sekken får luft fra en blåsebelg som er festet til albuen og hofta, mens for de fleste sekkepipetypene blåses sekken opp med luft fra lungene. Historie. De første godt dokumenterte sekkepipene fra Irland er nærmest identiske med de "highland pipes" som fremdeles brukes i Skottland. Disse kalles på irsk "píob mhór" («stor pipe»). Det tidligste overleverte uilleann pipes stammer fra andre halvdel av 1700-tallet. Dateringen er ikke helt sikker, for det er først i den senere tid forskningen på den historiske utviklingen er kommet i gang. Den formen som er vanlig nå ble utviklet rundt 1760–1780 og har endret seg lite siden. Instrumentet ble kalt "union pipes" i den første tiden, "irish pipes" har også vært brukt. Beskrivelse. Klangen er rundere og volumet mye lavere enn den høye, skarpe lyden til den skotske great highland bagpipe, så instrumentet kan spilles innendørs. Uilleann pipes spilles nesten alltid sittende. Blåsebelgen plasseres under høyre arm; under venstre sitter sekken. De tre "dronene" (basspipene) legges i fanget og kan sjaltes inn- eller ut ved hjelp av en ventil. I tillegg finnes såkalte "regulators", vanligvis tre. Disse fungerer på samme måte som orgelpiper, dvs at de ikke gir fra seg lyd før musikeren trykker ned en klaff. Regulatorens klaffer betjenes med høyre hånds tommel eller håndkant og produserer akkorder. Melodipipen, som kalles "chanter", er utstyrt med et dobbelt rørblad og har et toneomfang på to oktaver; den høyeste oktaven nås ved å «overblåse», altså øke lufttrykket. Enden på melodipipen hviler mot spillerens lår, bortsett fra når de dypeste tonene spilles. Stakkatospill kan oppnås ved at utøveren dekker åpningen av chanteren med låret, og så bare åpne og lukke de nødvendige gripehullene. Lukkes et gripehull før neste åpnes får man en stakkatovirkning fordi lyden dør bort når luftstrømmen stenges av. Instrumentet stemmes oftest i D, men det finnes også såkalte «flat-pitched pipes», en fellesbetegnelse på sett stemt i ciss, c, h (B) og b (B♭). Å håndtere blåsebelg, sekk, chanter, regulatorer og droner krever en finstemt koordinasjon av arm-, hånd og fingerbevegelser, så uilleann pipes er sannsynligvis den vanskeligste sekkepipetypen å beherske. Til gjengjeld er det nok også den musikalsk mest uttrykksfulle. Uilleann pipes blir hovedsakelig framstilt i mørk afrikansk grenadill eller svart ibenholt. Hallo Norden. Hallo Norden er Nordisk Ministerråds informasjonstjeneste for privatpersoner og foretak som ønsker å arbeide, flytte, studere, reise eller etablere seg i Norden. På nettsidene til Hallo Norden finnes informasjon om alt fra pensjonssystem, sykeforsikring, utdanningssystem, til det å søke jobb, skatter og regler for foreldrepenger i de fem nordiske landene. Informasjonen finnes på de skandinaviske språkene samt islandsk og finsk. Via webportalen kan man også stille spørsmål direkte til Hallo Nordens nasjonale medarbeidere som hjelper til med å finne den rette informasjonen og henvise videre til de rette myndigheter. Hallo Norden spiller en viktig rolle i Nordisk ministerråds arbeid med eliminering av grensehindre mellom de nordiske landene. Hallo Norden identifiserer og analyserer slike problemer og slike brister på informasjon som privatpersoner og foretak kan støte på når de forflytter seg i Norden. Problemene rapporteres videre til Nordisk ministerråd. Hallo Norden startet i 1998 som en telefontjeneste. I 2002 lanserte man en webportal som retter seg til både privatpersoner, foretak og myndigheter. I desember 2010 ble nettstedet hallonorden.org nedlagt og all informasjon ble flyttet over til Nordisk ministerråds og Nordisk råds webplass www.norden.org. Emma Gad. Emmarenze Henriette Margrethe Gad (født "Emmarenze Henriette Margrethe Halkier" 21. januar 1852 i København, død 8. januar 1921) var en dansk forfatter og dramatiker, som for ettertiden er mest kjent som forfatter til etiketteboken "Takt og Tone" (). På initiativ av Emma Gad ble fagforbundet Danske Dramatikere med det formål å ivareta dramatikernes opphavsrett grunnlagt 9. mars 1906. Emma Gads skuespill finnes bevart i Dramatisk Bibliotek på Det Kongelige Bibliotek. Hun mottok fortjenstmedaljen i gull. Emma Gads var gift med kontreadmiral Urban Gad og foreldre til filmregissøren Peter Urban Gad. Kommuner i departementet Charente. Dette er en liste over de 404 kommunene i departementet Charente i regionen Poitou-Charentes i Frankrike. * Haptisk teknologi. Haptisk teknologi er en tilbakemeldingsteknologi basert på haptikk. Eksempelvis er dette teknologi som bruker vibrasjon, bevegelse, motstand eller lignende som kan tolkes av av brukerens følesans. Slik mekanisk simulering kan bistå i opprettelse og kontroll av virtuelle objekter. Teknologien har gjort det mulig å undersøke i detalj hvordan den menneskelige følesansen virker. Disse objektene brukes vanligvis til å gjøre systematiske undersøkelser av de haptiske evnene til mennesker. Disse forskningsverktøyene bidrar til forståelsen av hvordan følesansen fungerer. Bruksområder. Haptiske tilbakemeldinger er vanligvis brukt i arkadespill, og da spesielt i bilspill. Det første spillet som brukte haptiske tilbakemeldinger var Moto-Cross. Moto-Cross ble produsert av Sega i 1976. Måten dette ble brukt på var at kontrollsystemet vibrerte når man kolliderte med andre kjøretøy. Kommuner i departementet Charente-Maritime. Dette er en liste over de 472 kommunene i departementet Charente-Maritime i regionen Poitou-Charentes i Frankrike. * Leinsterboken. Leinsterboken (irsk "Lebor Laignech") er et irsk middelaldermanuskript fra rundt 1160 som i dag blir oppbevart på Trinity College i Dublin. Her er det katalogisert som "MS H 2.18 (cat. 1339)". Manuskriptet var tidligere kjent som "Lebor na Nuachongbála" («Nuachongbáil-boken»), en henvisning til et kloster som i dag er kjent som Oughaval. En del fragmenter av boken, eksempelvis "Tallaght-martyrologien", er i dag i samlingen til University College Dublin, Irlands største universitet. Datering og opphav. I en bokstav kopiert av en senere skriver i bunnmargen (side 288) adresserer biskopen av Kildare, Finn mac Gormáin (død 1160), ham som en mann av lærdom ("fer léiginn") for overkongen av Leth Moga, "coarb" ("comarbu", bokstavelig «etterfølger») av Colum mac Crimthainn, og den fremste lærde ("prímsenchaid") av Leinster. En alternativ teori ble fremmet av filologen Eugene O'Curry som foreslo at det faktisk var Finn mac Gormáin som skrev eller kompilerte boken for Áed. Manuskriptet ble produsert av Aéd og en del av hans elever over en lang tidsperiode mellom 1151 og 1224. Fra annalene nedtegnet i manuskriptet er det mulig å stadfeste at det ble skrevet mellom 1151 og 1201, hvor det meste av manuskriptet må ha bli ferdiggjort på 1160-tallet. Da Terryglass brente ned i 1164 må manuskriptet ha bli ferdiggjort ved en annen skrivestue et annet sted. Antatte steder kan være Stradbally (Laois) og Clonenagh (også i Laois), bostedet til Uí Chrimthainn (se nedenfor). Eugene O'Curry har foreslått at manuskriptet kan ha blitt bestilt av Diarmaid Mac Murchadha (død 1171), konge av Leinster, som hadde en festning (dún) i Dún Másc, i nærheten av Oughaval ("An Nuachongbáil"). Dún Másc ble gitt videre fra Diarmaid Mac Murchadha og til normanniske Strongbow, fra Strongbow til hans datter Isabel, fra Isabel til jarlene av Pembroke, og derfra videre nedover generasjonene gjennom deres slektslinje. Da Meiler fitz Henry på 1100-tallet etablerte et augustinsk nonnekloster i grevskapet Laois ble Oughaval inkludert i de landområder som ble gitt til dette klosteret. Historie. Ingenting er kjent om manuskriptets beliggenhet i det neste århundret eller så etter at det var blitt ferdigstilt, men på 1300-tallet dukket det opp ved Oughaval. Det kan ha blitt oppbevart i prestegården i de mellomliggende årene. "Leinsterboken" har sitt nåværende navn takket være John O'Donovan (død 1861), som ga den navnet grunnet de sterke assosiasjonene til dens tekstinnhold med provinsen Leinster, og til Robert Atkinson som adopterte det da han utga en litografisk faksimileutgave av det. Det er imidlertid i dag generelt akseptert at manuskriptet var opprinnelig kjent som "Lebor na Nuachongbála", det vil si «Noghoval-boken», i dag Oughaval i Laois i nærheten av Stradbally. Dette ble fastslått av den irske forskeren Richard Irvine Best, som hadde observert at flere korte avsnitt fra "Leinsterboken" var sitert i et tidlig manuskript fra 1600-tallet skrevet av sir James Ware (død 1666), en tidlig irsk historiker, og som ble funnet under noen bokhyller i British Library i London. Dette manuskriptet har katalognummer "Add. MS 4821". Disse utdragene et tilskrevet «Noghoval-boken» og ble skrevet på en tid da Ware oppholdt seg ved Ballina (Ballyna) i grevskapet Kildare under vertskapet av Rory (Roger) O'Moore, titulær konge av Laois. Dennes familie, O'Moorene (Ó Mhorda), hadde vært herrer av Noghoval siden tidlig på 1400-tallet, om ikke enda tidligere, og det var sannsynligvis med deres hjelp av Ware fikk tilgang til manuskriptet. Saken med identifiseringen med det manuskriptet som i dag er kjent som "Leinsterboken" er antydet ved forbindelsen med Rorys familie med Uí Chrimthainn, coarb av Terryglass; hans bestefar hadde en pantegjeld på Clonenagh, hjemmet til Uí Chrimthainn. Bests forslag er støttet av bevis fra et manuskript på Royal Irish Academy i Dublin, også fra tidlig på 1600-tallet. Som Rudolf Thurneysen bemerket, skriveren kopierte flere tekster fra "Leinsterboken", identifiserte sin kilde som «Leabhar na h-Uachongbála», formodentlig for "Leabhar na Nuachongbála" («Noughaval-boken»). For det tredje, på 1300-tallet ble "Leinsterboken" lokalisert på Stradbally i Laois, stedet for en kloster som opprinnelige var kjent som Nuachongbáil «av den nye bosetning» (Noughaval) og senere som Oughaval. Innhold. Manuskriptet har 187 blader, hver på omtrentlig 33 cm x 23 cm. Et notat i manuskriptet antyder at så mange som 45 blader har gått tapt. Boken, en omfattende kompilasjon, er en av de viktigste kildene til middelalderens irske litteratur, genealogi og mytologi, og inneholder blant annet tekster som "Lebor Gabála Érenn" («Boken om erobringen av Irland»), den mest komplette versjonen av "Táin Bó Cuailnge" («Krøttertyveriet i Cooley»), "Dindsenchas" og en irsk oversettelse og tilpasning av "De excidio Troiae Historia", et latinsk verk om Trojakrigen, og før den ble skåret og skilt fra hovedboken var også "Tallaght-martyrologien" en del av manuskriptet. En skjønnsom, diplomatikkutgave ble utgitt av Dublins institutt for avanserte studier i seks bind i løpet av en periode på 29 år. Kommuner i departementet Deux-Sèvres. Dette er en liste over de 305 kommunene i departementet Deux-Sèvres i regionen Poitou-Charentes i Frankrike. (CAN) Communauté d'agglomération de Niort, dannet i 2000. * Kommuner i departementet Vienne. Dette er en liste over de 281 kommunene i departementet Vienne i regionen Poitou-Charentes i Frankrike. (CAP) "Communauté d'agglomération de Poitiers", dannet i 2000. (CAC) "Communauté d'agglomération du Pays Châtelleraudais", dannet i 2001. * Kommuner i departementet Aisne. Dette er en liste over de 816 kommunene i departementet Aisne i regionen Picardie i Frankrike. * Heinrich III av Meißen. Heinrich III av Meißen, også kalt Heinrich den opplyste (født 1215, trolig i Meißen, død 15. februar 1288 i Dresden), var fra 1221 til 1288 Heinrich III markgreve av Meißen, Heinrich IV markgreve av Lausitz, landgreve av Thüringen og Pfalzgreve av Sachsen fra huset Wettin. Kommuner i departementet Oise. Dette er en liste over de 693 kommunene i departementet Oise i regionen Picardie i Frankrike. (CAB) Communauté d'agglomération of Beauvaisis, dannet i 2004. * Rimjingang. "Rimjingang" er et nordkoreansk tidsskrift, publisert av Choi Jin-i, i samarbeid med Asia Press i Tokyo. Tidsskriftets journalister rapporterer i all hemmelighet innenfor Nord-Koreas grenser, og er vanlige mennesker, sivilister og flyktninger som har fått mediatrening i Kina, inkludert skjulte kamera, for å få tak i bilder. Målet er å bringe ut objektive nyheter til omverdenen om situasjonen i landet. Nyhetene smugles ut via Kina og blir trykket i Japan. Tidsskriftet kommer ut to ganger i måneden. I 2010 publiserte tidsskriftet en video av en døende, skitten 23 pår gammel kvinne som lette etter mat i Nord-Korea, et bilde som fikk oppmerksomhet flere steder i verden. Hun er siden funnet død. Kommuner i departementet Somme. Dette er en liste over de 782 kommunene i departementet Somme i regionen Picardie i Frankrike. (CAA) Communauté d'agglomération Amiens Métropole, dannet i 2000. * Innstranda. Innstranda er en betegnelse på områdene mellom Alstad og Hopen langs Saltenfjorden, øst for sentrum av Bodø. Til Innstranda regnes også områdene rundt Soløyvatnet. Store deler av Innstranda er forstadsområder til Bodø. Tomas Cortsen Wegner. Thomas Cortsen Wegner, (født 23. april 1588 i Lund, død 13. desember 1654 i Stavanger), var en norsk biskop. I 1611 ble han kapellan ved Vor Frue kirke i København, fra 1617 sogneprest i Kalundborg, og fra 1618 sogneprest ved Nicolai kirke i København. Han ble utnevnt til biskop i Stavanger stift i 1627. Wegner var kjent som en meget aktiv biskop, og hans korrespondanse var omfattende. En av de han brevvekslet med var Ole Worm, og på oppfordring av ham samlet og beskrev Wegner i alt 29 runeinnskrifter fra sitt bispedømme. Disse ble gjengitt i Worms store verk "Monumenta Danica". Cydia strobilella. Kongleglansvikler ("Cydia strobilella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 10-14 millimeter), lyst rødbrun vikler. Forvingen har tre lyse tverrbånd. Levevis. Larven utvikler seg inne i kongler av gran ("Picea abies"), der den spiser på frøene og også på kjernen i konglen. Larveutviklingen tar ett år. Det ser ut til at rundt halvparten av sommerfuglene klekker som voksne etter ett år, mens den andre halvparten ligger over som pupper og først klekkes neste år. De voksne viklerne flyr i mai, mest om ettermiddagen. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa bortsett fra den sørøstligste delen, og finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den nord til den sørlige delen av Nordland. Diana Barnato Walker. Diana Barnato Walker (født 15. januar 1918, død 28. april 2008) var en engelsk flyger og rytter. Hun var den første britiske kvinnen som brøt lydmuren. Dianas far var den berømte racerbilsjåføren Woolf Barnato som var formann for Bentley Motors. Han var også et ledende medlem av racing-teamet deres. Fra veldig tidlig alder ble Diana interessert i å fly, og som 20-åring bestemte hun seg for å bli flyger. Hennes første flytrening var med Tiger Moth ved Brooklands Flying Club, flyplassen som ligger innenfor den berømte racerbanen i Surrey. Hun var naturlig begavt som flyger, og hun gjorde sin første solo-flytur etter bare seks timer med instruktør. Like etter utbruddet av den andre verdenskrig meldte Diana seg som frivillig til å bli sykepleier i det britiske Røde Kors. I 1940 arbeidet Diana som sykepleier i Frankrike under de første månedene av den andre verdenskrig, og senere samme år kjørte hun ambulanse i London under Blitzen. Tidlig i 1941 søkte hun om å bli en av de første kvinnelige pilotene i Air Transport Auxiliary (ATA). Diana ble innskrevet på ATAs Elementary Flying Training School på White Waltham den 2. november 1941. Der måtte hun gjennom en lang periode med intensiv flygeinstruksjon og mange tester før hun fikk fly sitt eget fly. Etter at Dianas forlovede, major Humphrey Gilbert, omkom bak spakene på Spitfireflyet sitt (under en tur for moro skyld med en kvinnelig frivillig), giftet Diana seg med oberstløytnant Derek Ronald Walker i RAF den 6. mai 1944. Derek Walker deltok aktivt i stridsoperasjoner til han omkom 14. november 1945 under en flyving i dårlig vær med et Mustang-jagerfly mellom to britiske flyplasser. Diana sverget på å aldri å gifte seg igjen etter Dereks dødsfall, og hun ble istedet elskeren til den allerede gifte amerikanske piloten Whitney Straight som i enkelte perioder var bosatt i England under krigen. Paret fikk sønnen Barney Barnato Walker sammen, i 1947. Etter krigens slutt fortsatte Diana å fly og hun tok kommersielt flysertifikat. I mange år var hun frivillig pilot i Women's Junior Air Corps (WJAC), senere Girls' Venture Corps, som ga flyreiser til interesserte tenåringsjenter for å oppmuntre dem til å velge en karriere innen luftfart. Den 26. august 1963 fløy Diana flyet English Electric Lightning T4 til Mach 1,65 (mer enn 2000 km/t), og dermed ble hun den første britiske kvinnen som brøt lydmuren. Dermed satte hun også en egen hastighetsrekord i verden for kvinner. Kort tid etter at hun satte denne rekorden, ble hun diagnostisert med kreft, og hun gjennomgikk tre kreftoperasjoner. Diana Barnato Walker ble tildelt Order of the British Empire i 1965 for sin virksomhet i britisk luftfart, og hun ble medlem av Royal Aeronautical Society. Hun døde 28. april 2008, 90 år gammel. Cydia pactolana. Granbarkglansvikler ("Cydia pactolana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen har tre buede, hvite tverrbånd. Bakvingen er like mørk som forvingen. Levevis. Larvene minerer i barken på gran ("Picea abies"). Larveangrepene kan sees ved at kvae flyter ut. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare kjent fra områdene rundt Oslofjorden. AeroGal. AeroGal er et flyselskap i Ecuador som ble grunnlagt i 1986. De flyr innenriks i Ecuador, blant annet til Galapagosøyene, og internasjonalt til New York og Bogota. Friedrich III av Meißen. Friedrich III av Meißen, også kalt Friedrich den strenge og Friedrich den trofaste "(Freundholdige)" (født 14. desember 1332 i Dresden, død 21. mai 1381 i Altenburg) var landgreve av Thüringen og markgreve av Meißen fra 1349 til 1381. Ørjan Langnes. Ørjan Langnes ble født 23. juli 1985 på Setermoen i Troms. Han har vært bosatt i Trondheim siden 2005. Han er gitarist i bandene Jack Dalton (band), Elephantine og Soup. Yann-Erik de Lanlay. Yann-Erik Randa Bahezre de Lanlay (født 14. mai 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Viking FK. Han ble tatt opp i a-stallen til 2010 sesongen og fikk sin debut 17. oktober 2010 mot Odd Grenland i den 27. serierunden. Han beskrives som et stort talent og har blant annet blitt omtalt som Tippeligaens nye «wonderboy» av tidligere TV 2s Frode Olsen. Vaulen IL. Yann-Erik er født i Norge og har fransk far og norsk mor, dermed er han aktuell for begge landslag. Han begynte å spille fotball i Vaulen IL da han var fem år gammel. Allerede den gang skilte han seg ut med en enorm teknikk. Det ble tidlig bemerket at han hadde en egen evne til å komme seg ut av vanskelige situsjoner med en uvanlig god ballbehandling. Allerede som 8-åring ble han lagt merke til av lokalpressen som laget en sak om han under en innendørsturnering i Dysjalndshallen. I 2005 begynte Yann-Erik sammen med sine lagkamerater å spille 11-fotball. Denne sesongen ble det også for første gang tatt ut et kretslag med regionens beste spillere. Yann-Erik var selvskreven på laget og imponerte stort i diverse kretslagsturneringer. Han imponerte så mye at han ble hentet inn til Statoil fotballakademi i 2006. Her spilte han sammen med blant annet Rosenborgs Markus Henriksen, Lillestrøms Ruben Gabrielsen og lagkamerat i Viking Christian Landu Landu. Sesongen etter, i 2006, spilte Vaulens 1992-årgang en enorm sesong. Med Jan Owe Jakobsen som trener og Yann-Erik som lagets store stjerne ble det gull i Vaulen Vårcup og Danske Bank Cup. Men nå var ikke lenger aldersbestemt fotball et godt nok tilbud for de Lanlay, han trengte større utfordring. Dette førte til at han i 2007 sluttet seg til Vaulens juniorlag, men det ble ingen ubetinget suksess og sommeren 2007 gikk han til Viking. Viking. Yann-Erik er en Stavanger-gutt, og kom til Viking fra Vaulen som 15 åring. Her ble han del av Viking sin store talentsatsing, under ledelse av Gary Goodchild. På Viking sitt Juniorlag spilte han sammen med sin 3 år eldre bror Even de Lanlay. Even ble også regnet som et stort talent i Viking, men måtte trappe ned etter at han fikk en korsbåndskade. Vinteren 2011 har Yann-Erik fått stor tillit av trener Åge Hareide, hvor han under vinterens treningskamper har vært et fast innslag i startelleveren. Yousef Hadaoui. Yousef Hadaoui (født 1981) er en artist fra Bøler, Oslo Han ga ut singelen "Mamacita" med Aylar Lie sommeren 2007. Opptrådte på Norway Cup med 35 000 publikummere i juli 2007, og våren samme år på Russefeberarrangementet med 9 000 tilskuere, og i tillegg på Frøken Norge-sendingen med låta på TV Norge våren 2008. Hadaoui var stuntreporter for Storbynatt med Harald Eia og Bård Tufte Johansen i 2010. Programmet fikk mye oppmerksomhet for et skjult kamera-innslag, hvor Hadaoui lurte kjente norske feminister som Brita Cappelen Møystad, Martine Aurdal og Hege Storhaug til å dekke seg til med hijab. Revelstoke. Revelstoke (uttalt /ˈrɛvəlstoʊk/) er en by med 7,500 innbyggere i sør-østlige British Columbia i Canada. Den ligger 641 kilometer fra Vancouver og 415 kilometer fra Calgary. Byen ligger langs Columbia River. Øst for byen ligger Selkirkfjellene, Mount Revelstoke nasjonalpark og Glacier nasjonalpark. Canadian Pacific Railway og Trans-Canada Highway kjører begge gjennom byen. Den tidligere hoppbakken Nels Nelsen Hill ligger utenfor byen. Diana Rowden. Diana Hope Rowden (født 31. januar 1915 i London, død 6. juli 1944 i Natzweiler-Struthof) var en medlem av den hemmelige militærenheten Special Operations Executive (SOE) som ble opprettet i Storbritannia i 1940. Rowden ble født i England, og hun flyttet sammen med familien sin til Sør-Frankrike mens hun fortsatt var en ung jente. Hun gikk på skoler i Sanremo og Cannes og hun bodde på den franske rivieraen, men familien hennes kom snart tilbake til England og de slo seg ned i Hadlow Down, i nærheten av Mayfield, i det østlige Sussex, der hun fortsatte med hennes utdannelse ved Manor House School i Limpsfield, Surrey. I 1933 kom Rowden tilbake til Frankrike og begynte på Sorbonne, før hun fant seg arbeid som journalist i Paris. I september 1941 ble hun ansatt i Women's Auxiliary Air Force (WAAF). Da den andre verdenskrig startet, meldte Rowden seg til det franske Røde Kors, som var styrt av den anglo-amerikanske ambulansekorpset. De allierte styrkenes kollaps og kapitulasjon i Frankrike i mai 1940 hindret henne fra en evakuering fra Frankrike, og hun ble i landet frem til sommeren 1941 da hun klarte å rømme til England via Spania og Portugal. Rowden fikk for første gang oppmerksomhet fra Special Operations Executive da Harry Sporborg, en senior ansatt i SOE, utnevnte henne til hans sekretær. På dette tidspunktet hadde hun allerede sluttet seg til WAAF, og hun begynte på militær trening i stedet. Noen måneder senere, møtte skvadron-lederen William Simpson, som jobbet deltid for SOE, og med ham diskuterte hun hennes ønske om å vende tilbake til Frankrike og ta del i det direkte motstandsarbeidet mot tyskerne. I begynnelsen av mars 1943 fikk Rowden en invitasjon til et foreløpig intervju med en offiser som også var medlem hos SOE og i mars 1943 begynte hun sin trening hos SOE. Den 16. juni 1943 ble hun fløyet til et sted nord-øst for Angers, i Loire-dalen, i det okkuperte Frankrike med SOE-agentene Noor Inayat Khan og Cecily Lefort, hvor de ble møtt av den franske motstandsmannen Henri Dericourt. Blant Rowdens mange oppgaver inkluderte blant annet å opptre som en kurer, og hun leverte meldinger til andre agenter og medlemmer av den franske undergrunnsbevegelsen i Marseille, Lyon og Paris. Hun hjalp også agent Harry Ree med hans plan om ødeleggelsen av Peugeot-fabrikken på Sochaux, hvor tyskerne hadde litt krigsinnsats. En måned etter Rowden sin ankomst, ble nettverkets leder arrestert. Tyskerne gjennomførte også arresterte av flere andre medlemmer som arbeidet rundt Rowden og hun søkte tilflukt hos en fransk familie i landsbyen Clairvaux-les-Lacs, i nærheten av Lons-le-Saunier. I midten av november 1943 kom det en falsk agent til Storbritannia som var blit plantet der av tyskerne. Den tyske dobbeltagenten rapporterte til tyskerne om britiske hemmeligheter. Kort tid senere ble Rowden og hennes medsammensvorne agent Young arrestert som følge av dobbeltagentens informasjon til tyskerne. Hun ble brakt til Lons-le-Saunier og avhørt før hun senere ble fengslet. Rowden ble senere frisatt, men den 13. mai 1944, ble hun, arrestert sammen med SOE-agentene Sonya Olschanezky, Yolande Beekman, Odette Sansom-Hallowes og Madeleine Damerment. De ble senere forflyttet til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Bare Odette Sansom-Hallowes overlevde krigen og tiden i konsentrasjonsleirene. Mamacita. Mamacita er tittelen på en sang og en musikkvideo med Aylar og Yousef Hadaoui skrevet av Kari Fosse, Yousef Hadaoui og Lyes Abid som ble utgitt august 2007. Den ble A-listet på PMC (Persian Music Channel), en internasjonal satellittkanal med 20 millioner seere høsten 2007. Aylars nettside ble stengt av det iranske regimet pga. videoen i begynnelsen av 2008. Produktet fikk blandet kritikk i Norge og ble en salgsmessig fiasko. Videoen er vist over 1 million ganger på Youtube. Mars-500. Mars-500 var et romforskningsprosjekt som simulerte en bemannet romferd til planeten Mars. Prosjektet besto av en rekke eksperimenter omkring langtidsisolering under en romferd, og var et samarbeidsprosjekt mellom Den europeiske romfartsorganisasjon og den føderale russiske romorganisasjonen. Mars-500 ble i sin helhet utført på Jorden ved det Det russiske vitenskapsakademis Institutt for biomedisinske problem (IMBP) sitt anlegg utenfor Moskva. Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet i 2011. Et av de viktigste spørsmålene prosjektet søkte å finne svar på var hvordan mennesker håndterer så lang isolasjon i et lite romfartøy som en ferd til Mars vil innebære. Prosjektet har vist at psykologisk har den rette besetningen ikke problemer med dette. Bakgrunn. Mars er den fjerde planteten i vårt solsystem og ligger ca 230 millioner km fra jorda, avstander varierer imidlertid fra 55,7 millioner km til 401,3 millioner km. En reise tur-retur Mars er beregnet å ta 17 måneder. I fase III i Mars-500 ble det simulert en reise på 520 dager, som skulle dekke 250 dagers reise til planeten, et opphold på 30 dager, og 230 dagers hjemreise. Fase I. Denne fasen startet 15. november 2007 og pågikk til 27. november samme år. Her ble den tekniske utrustningen testet, i tillegg til bakkemodulen og de operative rutinene. Besetningen ble isolert i 14 dager for å gjennomføre testene. Fase II. Denne fasen ble startet 31. mars 2009 og pågikk til 14. juli samme år. Her testet en effektene ved langtidsisolering. Besetningen ble isolert i 205 dager. Fase III. Denne fasen startet 3. juni 2010 kl 13:49 Moskvatid da en testbesetning på seks medlemmer gikk inn i den spesialbygde bakkemodulen for å gjennomføre en simulert reise til Mars. Det ble beregnet at besetningen etter 250 døgn skulle ankomme Mars. Arbeidene på Mars-overflaten ble beregnet til å vare i 30 døgn fram til 10. mars. Hjemkomsten ble beregnet til 10. november 2011, etter ytterligere 240 døgn til hjemturen. Astronautene har arbeidet i skift på fem dager i uka, med to dagers hvile. De har måttet klare seg med medbrakt mat, og eneste kommununikasjon med omverdenen har skjedd ved hjelp av e-post med en forsinkelse på opptil 40 minutter. 4. november 2011 kl 11:00 CET ble prosjektet avsluttet, et par dager før den beregnede datoen. Astronautenes mentale og fysiske helsetilstand har blitt overvåket under hele prosjektet, og forskere er svært fornøyde med resultatene. Prosjektet tyder på at en bemannet romferd til Mars kan være forsvarlig. Bakkemodulen. 3,2 × 11,9 m, totalt cirka 38 m², med medisinsk utstyr for behandling og overvåkning, to sykesenger og et toalett. 3,6 × 20 m, totalt cirka 72 m², med seks rom på vel 3 kvm, kjøkken, stue, kontrollrom og et toalett. 6,3 × 6,17 m, totalt cirka 39 m², med tre senger, to arbeidsstasjoner, et toalett og ett kontrollrom med analyseutstyr. 3,9 × 24 m, totalt cirka 94 m², med fire enheter for oppbevaring av mat, drivhus og treningsrom. Frederik IIs bordhimmel. Frederik IIs bordhimmel, også kalt Frederik IIs tronhimmel, er en gobelin som ble utført av veveren Hans Knieper i 1586. Den var opprinnelig plassert på Kronborg slott, men ble svensk krigsbytte under Karl Gustav-krigene (1657-1660) og oppbevares nå på Nasjonalmuséet i Stockholm. Fiona Thornewill. Fiona Thornewill (født 10. juli 1966 i Nottinghamshire i England) er en engelsk oppdager og polfarer som i 2003/2004 nådde Sydpolen helt alene og helt uten hjelp. Thornewill brukte 42 dager på å nå Sydpolen i 2004. Fiona drev med flere idretter som barn, spesielt turn, hestesport og hun gikk på skøyter. Hun ble utdannet ved Lowes Wong Junior School i nærheten av Southwell før hun begynte ved The Rodney School i Kirklington i Newark and Sherwood. Senere jobbet Fiona som administrator for det britiske flyvåpenet RAF hvor hun kunne få erfaring med å fly og med gliding. Hun åpnet også sin egen gymsal, men tragedien rammet henne da hennes mann, Bill, ble drept i en bilulykke. I 1992 møtte Fiona sin nåværende ektemann, Mike, som introduserte henne til flere utendørs idretter som f.eks. fjellklatring. Mike hadde også ambisjoner om å krysse Sydpolen og disse planene ble Fiona oppfordret til å følge etter. I 2000 ble Michael og Fiona det første ekteparet til å nå Sydpolen sammen. Catherine Hartley var også med dem på denne turen som en guide. Thornewill ble tildelt Order of the British Empire for sine tjenester for Storbritannia. I 2001 satte Mike og Fiona opp en ny ekspedisjon, denne gangen hadde de planer om å komme seg helt til Nordpolen, og samtidig samle inn penger til forskjellige veldedighetsorganisasjoner i løpet av denne prosessen. For å guide dem var den kanadiske fjellklatreren og arktiske eventyreren Paul Landry med. De nådde sin destinasjon på Nordpolen etter 56 dagers vandring. Fionas største prestasjon kom i 2004, da hun nådde Sydpolen den 10. januar dette året, og hun slo dermed sin største rival Rosie Stancer under denne prosessen. Den forrige rekorden på å nå denne polen var på 44 dager, og den forrige bestetiden for en kvinne var på 50 dager. Denne rekorden var satt av den norske polfareren Liv Arnesen. Mørkved (Bodø). Mørkved er en bydel i Bodø og et av de største boligområdene i kommunen. Her ligger blant annet Bodin videregående skole og maritime fagskole, Universitetet i Nordland og Politihøgskolens avdeling i Bodø. Mørkved ligger på Innstranda i Bodø. Innstrandens Idrettslag gir et tilbud til mer enn 1.300 medlemmer i området. Mørkved er holdeplass for lokaltogene på Nordlandsbanen mellom Bodø og Rognan. Stoppestedet ble åpnet i 1987. David Reddaway. David Norman Reddaway (født 26. april 1953 i Ottawa, Canada) flyttet til Storbritannia og ble utnevnt til den britiske ambassadøren til Tyrkia. Før han ble utnevnt til ambassadør for Tyrkia i 2009, var han den britiske ambassadøren som var stasjonert i Irland. Reddaway ble uteksaminert fra Oundle School og studerte historie ved Cambridge University, før han ble med i det britiske utenriksdepartementet i 1975. I løpet av hans karriere har han hatt oppdrag i flere land. Han har blant annet reist til Iran (under den iranske revolusjonen), India, Spania, Argentina og Afghanistan. I 2002 ble Reddaway utnevnt til den britiske ambassadøren til Iran, men han ble avvist av den iranske regjeringen, men enkelte iranske aviser hadde feilaktig anklaget ham for å være «en jøde og medlem av det britiske etterretningstjenesten MI6, og at han derfor mest sannsynlig var spion". Reddaway snakker flytende persisk og hans kone, Roshan, er opprinnelig av iransk avstamming. Reddaway er far til tre barn. Han tjenestegjorde som Storbritannias høykommissær til Canada mellom 2003 og 2006. Han presenterte sine diplomatiske akkreditiver til Irlands president, Mary McAleese, den 12. september 2006, da han etterfulgte Stewart Eldon som den britiske ambassadøren til Irland. Han er utnevnt til "companion" av Order of St. Michael and St. George og til medlem av Order of the British Empire for sine tjenester for landet. Kirsten Ohm. Kirsten Ohm (født 27. september 1930 i Narvik, død 20. juli 1999) var en norsk diplomat og en foregangskvinne i norsk utenrikstjeneste. Hun var Norges første kvinnelige ambassadør. Ohm var født i Narvik, men vokste opp i Stavanger. I 1956 avla hun magistergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo med oppgaven "Mandatsystemet under Folkeforbundet. Tilsynssystemet under De Forente Nasjoner. En statsvitenskapelig analyse av den politiske målsetning og de politiske resultater". Hun var den første kvinne til å fullførte denne utdannelsen. Etter endt utdannelse i Norge var hun stipendiat ved FN i New York og hadde et opphold ved Bryn Mawr College, deretter fulgte en periode som NATO-stipendiat ved London School of Economics og ved Harvard University. I 1959 avla Ohn aspiranteksamen i Utenriksdepartementet. Hun var kvinne nummer to som gjorde dette, men den første som faktisk begynte å arbeide som diplomat. Fra 1961 til 1964 var hun ambassadesekretær ved Norges ambassade i Frankrike, deretter var hun fra 1964 til 1967 ambassadesekretær ved Norges delegasjon til FN i New York. I årene 1967 til 1972 var hun tilbake i departementet i Oslo, der hun i 1971 ble byråsjef. Året etter ble hun ambassaderåd ved Norges ambassade i Paris. Hun var den første kvinne som noen gang hadde fått en slik utnevnelse i norsk diplomati. I sin diplomatiske karriere arbeidet Ohm særlig tett med utenriksministrene Halvard Lange og Knut Frydenlund. Da Norge opprettet en fast representasjon ved Europarådet i Strasbourg, ble Ohm den første stasjonssjef. Utnevnelsen vakte medieoppmerksomhet allerede før den formelt fant sted, i en tid der avisene skrev om «skrikende mangel» på kvinner i norsk diplomati. Hun tiltrådte som ambassadør ved Europarådet i 1975, som den første kvinnelige ambassadør i norsk utenrikstjeneste. Hun var ambassadør i Strasbourg til 1981 og vendte tilbake til departementet i Oslo, der hun ble spesialrådgiver. I 1987 fulgte utnevnelse til en ny ambassadørpost, denne gang i Irland. Ohm vendte tilbake til Norge i 1992 og ble pensjonert i 1997. Ohm er omtalt som en rollemodell for kvinner i norsk diplomati. Hun skildret i 1983 selv sine erfaringen som ambassadør i Strasbourg i et kapittel i en bok om diplomati. Ohm var kommandør av St. Olavs Orden. Balthasar av Wettin. Balthasar av Wettin (født 21. desember 1336 i Weissenfels, død 18. mai 1406 i Wartburg i Eisenach) var landgreve av Thüringen fra 1349 til 1406 og fungerende markgreve av Meißen fra 1349 til 1382. Norges delegasjon til Europarådet. Norges delegasjon til Europarådet i Strasbourg er en norsk utenriksstasjon, som ivaretar Norges interesser overfor Europarådet. Delegasjonen ledes av en ambassadør. Europarådet ble opprettet i 1949 og lenge ble Norges diplomatiske representasjon ivaretatt fra ambassadene i Paris og Brussel, eller direkte fra Utenriksdepartementet i Oslo. Fast norsk representasjon gjennom en egen utenriksstasjon ble etablert i 1975. Den første stasjonssjef var Kirsten Ohm, som med posteringen i Strasbourg var den første norske kvinne som fikk rang av ambassadør. Norges faste representant ved Europarådet er per februar 2011 ambassadør Petter F. Wille. Thomas Tivoli. Thomas Tivoli er et norsk omreisende tivoli og er et av Norges største. Tivoliet hadde sin opprinnelse i Danmark, men kom til Norge i 1972. Selskapet er familiedrevet av en dansk-norsk familie og det er nå deres 6. generasjon som driver tivoliet. Familien er bosatt i Elverum, og har vinterdepot noen kilometer utenfor selve byen. Som omreisende (ambulerende) flytter tivoliet fra by til bygd gjennom sesongen som starter i februar med Rørosmarten og slutter i oktober/november med Stavsmartn. Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Eikanger-Bjørsvik Musikklag (EBML) er et brassband fra Nordhordland. EBML er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund og har flere ganger vunnet europamesterskapet for brassband og norgesmesterskapet for brassband. Korpset har samarbeidet med en rekke dirigenter, deriblant Elgar Howarth, Bjarte Engeset, Howard Snell, Nicholas Childs, Trond Korsgård, Reid Gilje og Ingar Bergby. Vidar Lindboe-Hansen. Vidar Lindboe-Hansen (født 6. mai 1920 på Kongsberg, død 21. mars 1976) var en norsk skihopper. Han ble nummer 10 i VM i Lake Placid i 1950. Han vant Gråkallrennet (klasse A) i Trondheim i 1946 og ble nummer 2 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Östersund i 1948. Vidar Lindboe-Hansen studerte ved NTH i Trondheim og slo seg ned som bergingeniør på Løkken Verk i 1949, der han representerte Løkken IF. Stintebakken (Arendal). Stintebakken er en 230 meter lang vei i Arendal. Den grenser til Springvannsdammen, Lillebakken og Stinteveien. Stinteveien (Arendal). Stinteveien er en 550 meter lang vei i Arendal. Den grenser til Høyveien, Solkollen, Fjellveien, Strømsbuveien og Stintebakken. Vi er Vål'enga. "Vi er Vål'enga" er en EP med diverse artister, utgitt i 1994. Solkollen (Arendal). Solkollen er en 140 meter lang gate i Arendal med avstikkere. Den er en sidevei til Stinteveien Lillebakken (Arendal). Lillebakken er en 100 meter lang gate i Arendal med avstikker. Den er en sidegate til Stintebakken. Twist (album). "Twist" er et musikkalbum med Jan Arild Sørnes, utgitt i 2008. Springvannsdammen (Arendal). Springvannsdammen er en 124 meter lang gate i Arendal. Gaten er en utstikker fra Stintebakken. Beyond51 Productions. Beyond51 Productions er et norsk produsent-team/plateselskap som holder til i Oslo. Selskapet ble stiftet 26. juni 2008 av Kjetil Helgesen & Victor Eugen Forberg-Skogeng. Beyond51 Productions står bak melodi og produksjon av vinnerlåten i Melodi Grand Prix 2011, Stella Mwangi - Haba Haba, som var Norges bidrag i Eurovision Song Contest i Düsseldorf i 2011. De har også skrevet «Crush», som Malin Reitan fremfører i Melodi Grand Prix 2012. Frank Aanerud. Frank Aanerud (født 22. september 1950) er en norsk gitarist, sanger og låtskriver. Han ga i 2005 ut musikkalbumet "En sjanse til", som er hans eneste album som soloartist. Han spiller også i trio med Bertil Jøreng på piano og Geir Knutsen på bass. Han er utdannet murmester. En sjanse til. "En sjanse til" er et musikkalbum med Frank Aanerud, utgitt i 2005. Dette er hans første plate som soloartist. Stina Viktorsson. Stina Viktorsson, (født 27. juni 1985 i Västerås), er en svensk curlingspiller. Hun er skip I 2005 tok hun sølv i EM for mixed lag. Lag Viktorsson tok gull for Sverige i Curling-EM 2010. Pyongyang Sinmun. "Pyongyang Sinmun" ("Pyongyang Nyheter") er en nordkoreansk avis, etablert 1. juni 1957 av Kim Il-sung. Avisas internettutgave ble lansert 1. januar 2005. Avisa eies og utgis av Pyongyangavdelingen av Koreas arbeiderparti, seks ganger i uka. Ansvarlig redaktør (2011) er Song Rak-gyun. Dahlem. Dahlem er et område (ortsteil) i Berlin i den administrative bydelen Steglitz-Zehlendorf. Dahlem ligger sørvest i Berlin mellom områdene Zehlendorf, Steglitz, Lichterfelde og Grunewald. Området preges av villaer og små parkanlegg. En rekke vitenskapelige institusjoner finnes i Dahlem, bl.a. Freie Universität Berlin. Evert Karlsson. Evert Gotthardt Karlsson (født 4. august 1920 på Løkken Verk, død 23. mai 1996 i Örnsköldsvik) var en svensk skihopper. Han vokste opp på Bjørnli ved Løkken Verk i Meldal, og representerte der Løkken IF. I 1940 flyttet han til Örnsköldsvik i Sverige, der han representerte IF Friska Viljor. Han ble nummer 11 i OL i St. Moritz i 1948, fikk samme plassering i VM i Lake Placid i 1950, og ble nummer 23 i VM i Falun i 1954. I 1950 ble han også nummer 2 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Östersund. Evert Karlsson ble svensk mester i skihopping i 1949. Hans bror Kåre Karlsson var også skihopper og deltok i VM i 1950. Stavanger Brass Band. Stavanger Brass Band er et musikkorps med brassbandbesetning. Korpset ble stiftet i 1981 og er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund. Stavanger Brass Band har flere ganger vunnet Norgesmesterskapet for brassband, og korpset har flere ganger representert Norge i forbindelse med europamesterskapet for brassband. Norheimsund Fotballklubb. Norheimsund Fotballklubb er en fotballklubb fra Norheimsund i Kvam. Laget fra Hordaland hadde sin beste sesong i 2004, da klubben var i norges tredje høyeste nivå. Laget endte dog sist i sin avdeling i 2. divisjon med 23 poeng. Klubben var altså blant de 80 beste i landet dette året. I 2011 holder klubben til i 4. divisjon. Logic. Logic er et program for redigering av musikk, utviklet av Apple som finnes i versjoner: Logic Studio og Logic Express. Logic er regnes som en av industristandardene innen software for musikkproduksjon (sammen med ProTools, Sonar, Cubase og Reason). Rudolf Kojan. Rudolf Kojan (født 16. mars 1917 på Løkken Verk, død 1. februar 2001) var en norsk skihopper som representerte Løkken IF. Han ble nummer 11 i VM i Lahtis i 1938, og tok også bronsemedalje under NM i Mo i Rana samme år. DeathClutch Gym. DeathClutch Gym er en mixed martial arts treningsorganisasjon ledet av den tidligere UFC Champion Brock Lesnar. Team DeathClutch er den dyreste leiren i MMA. Treningsstudioet ble grunnlagt av Brock Lesnar etter at han forlot Minnesota Martial Arts Academy i 2008. Leiren er spesielt utviklet for tungvektere med erfaring i grappling. Antonella Cannarozzi. Antonella Cannarozzi er en italiensk kostymedesigner. Cannarozzi ble nominert til en Oscar for beste kostymedesign for "I Am Love" (2009). Danske Dramatikere. Danske Dramatikere er et fagforbund for dramatikere innen for teater, radio, TV og film, forlibrettister samt for oversettere og bearbeidere av dramatikk. Forbundet har i dag () 301 medlemmer. Forbundet ble grunnlagt 9. mars på initiativ av Emma Gad med det formål å ivareta dramatikernes opphavsrett, som var blitt sikret ved Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk fra, som Danmark tiltrådte i. Ved forbundets 50 års jubileums den 9. mars ble Danske Dramatikeres Hæderspris innstiftet. Bladkameleoner. Bladkameleoner er en slekt av kameleoner. De er brune, grå eller grønne, og lever for det meste på marka, eller på lavt nivå i busker. Halen er kort, og kan ikke brukes til å holde fast i greiner. De fleste artene har en begrenset utbredelse i isolerte skogsområder i det østlige Afrika, men en art, "Rhampholeon spectrum", forekommer i Vest-Afrika. En fylogenetisk studie fra 2004 førte til at tre arter ble overført til en ny slekt, "Rieppeleon". De resterende artene i "Rhampholeon" tilhører tre godt definerte klader. Underslekten "Rhampholeon" omfatter arter med en vid utbredelse både i Vest- og Øst-Afrika, "Bicuspis" lever mot sør i Mosambik og Zimbabwe, og artene i "Rhinodigitum" er begrenset til fjellområder rundt Riftdalen. Arter. Denne oversikten bygger på The Reptile Database. Sandy Powell. Sandy Powell er en britisk Oscar og BAFTA-vinnende kostymedesigner. Powell studerte teaterdesign ved Central Saint Martins College of Art and Design i London, men sluttet før hun ble uteksaminert for å jobbe for blant annet Derek Jarman. Hun ble belønnet med Oscar for beste kostymedesign for filmene "Shakespeare in Love" (1998), "The Aviator" (2004), og "The Young Victoria" (2009). Hun har også belønnet med BAFTA for beste kostymedesign for "Velvet Goldmine" (1998), og "The Young Victoria" (2009) I 2011 ble Powell tildelt Order of the British Empire for sitt arbeide innen filmindustrien. Romerike og Solør fogderi. Romerike og Solør fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1500-tallet. Embedet ble i 1605 delt i Nedre Romerike fogderi og Solør og Øvre Romerike fogderi, som videre i 1634 ble delt i Øvre Romerike fogderi og Solør fogderi. Sistnevnte opphørte som selvstendig embete 1665 da det sammen med Østerdalen fogderi inngikk i Solør, Østerdalen og Odalen fogderi. Ursula Graham Bower. Ursula Violet Graham Bower (født 15. mai 1914 i Wiltshire i England, død 12. november 1988). Senere kjent som U. V. G. Betts. Bower var en britisk antropolog og en geriljakriger mot japanerne i Burma mellom 1942 og 1945. Ursula Bower var datter av kommandør John Graham Bower (1886–1940), og hun ble utdannet ved Roedean School. Under den store depresjonen på 1930-tallet og den økte fiendtligheten mellom hennes foreldre hindret henne fra å studere ved Oxford University. Da faren hennes giftet seg for andre gang i 1932, ble Bower stedatter av barnebokforfatter Barbara Euphan Todd, skaperen av det fiktive fugleskremsel Worzel Gummidge. Det samme året reiste hun til Canada. Hun besøkte India for første gang i 1937 sammen med en gammel skolekamerat. Dette var en reise hvor moren hennes hadde håpet hun ville møte en fin mann som hun senere kunne gifte seg med. Bower reiste tilbake til India igjen i 1939, og denne gangen reiste hun alene. Hun tilbrakte noen år som en antropolog blant folkeslaget nagaer som bodde rundt Naga Hills. Hun tok mer enn 1000 fotografier som dokumenterer livet til lokale stammene som senere ble brukt i en komparativ studie. Da den andre verdenskrig brøt ut ble Bower med til Women's Auxiliary Corps (EAC) i India. På denne tiden hadde hun også inngått et nært vennskap og og fått tillit blant høvdingene av folkeslagene av disse områdene. Da japanske styrker invaderte Burma i 1942, og truet med å gå videre inn i India ble hun bedt om å danne sin lokale speidergruppe av nagaer. Bower mobiliserte nagaer mot de japanske styrker, og hun plassere seg selv i spissen av denne styrken. I første omgang førte han 150 nagaer bevæpnet bare med gamle munnladingsbørser gjennom 2 100 km2 inn i den fjellrike jungelen. Bower og hennes styrke av nagaer ble etterhvert så effektiv at den japanske hæren satte en dusør på hodet hennes. Hun var gjenstand for en amerikansk tegneserie med tittelen Jungle Queen. Den 24. april 1945 ble Bower utnevnt til medlem av Order of the British Empire for hennes handlinger i Burma, og i 1944 mottok hun prisen Lawrence Memorial Medal, oppkalt etter Lawrence of Arabia. Denne medaljen ble tildelt for hennes antropologiske arbeid blant naga-stammen. Bower har aldri mottatt noen formell opplæring innen antropologi, men hennes mange fotografier, filmer og to monografier på nagaer og Apatani-stammene etablere henne som en ledende antropolog, sammen med hennes venner J. P. Mills, Bill Archer og Christoph von Furer-Haimendorf. Senere i livet studerte hun en MA, og i 1950 mottok hun en doktorgrad innen sosialantropologi fra Universitetet i London. Bower møtte sin fremtidige ektemann Frederick Nicholson Betts da han var i Burma under den andre verdenskrig og hun giftet seg med ham i mai 1945, og returnere sammen med ham til Storbritannia i 1948. De hadde to døtre, Trina og Alison Betts, som begge var utdannet ved Roedean. En dokumentarfilm med tittelen Captured by Women med noen av Ursula Graham Bower`s fotografier og filmer i forbindelse med hennes egne filmopptak av hennes tid i Nagaland, India, ble produsert av The Oxford Academy of Documentary Film (OADF), med midler fra The British Film Council. John Spencer, 3. jarl Spencer. John Charles Spencer, 3. jarl Spencer (født 30. mai 1782, død 1. oktober 1845), kjent som vicomte Althorp fra 1783 til 1834, var en britisk statsmann. Han var Chancellor of the Exchequer under Lord Grey og vicomte Melbourne fra 1830 til 1834. Tidlige år. Johns far, George Spencer, 2. jarl Spencer, hadde tjenestegjort i regjeringene til Pitt den yngre, Charles James Fox og Lord Grenville, og var First Lord of the Admiralty (1794–1801). Han var gift med den eldste datteren til Lord Lucan. Deres eldste sønn, John Charles, ble født i Spencer House i London, den 30. mai 1782. I 1800, etter Harrow, han tok opp sin residens ved Trinity College, Cambridge, og for en tid fordypet han seg energisk i matematiske studier, men han tilbrakte mesteparten av sin tid på jakt og racing. I 1804 gikk han inn i parlamentet som representant for Okehampton i Devon. Han sa fra seg sitt sete i 1806, for å bestride University of Cambridge mot Lord Henry Petty og Lord Palmerston (da han var håpløst slått), men han ble valgt samme år for St Albans, og utnevnt Lord of the Treasury. Ved valget i november 1806, ble han valgt for Northamptonshire, og han fortsatte å sitte for fylket før han overtok som sin tittel. I løpet de neste årene etter denne talen, talte Lord Althorp noen ganger i debatter, og alltid på som liberalistene, men 1813-1818 var han bare sjelden i Underhuset. Hans fravær var delvis på grunn av en følelse av at det var håpløst å kjempe mot viljen til Toryregjeringen, men mer spesielt til hans ekteskap den 14. april 1814, til Esther, eneste datter av Richard Acklom av Wiseton Hall i Nottinghamshire, som døde i barselseng 1818. Leder av Underhuset. I 1819, da han kom tilbake til det politiske liv, presset han på for å etablere en mer effektiv skifteretten, og av påskynde innhentingen av smågjeld, og han så til at begge disse reformene var utført før 1825. I store deler av regjeringstiden til Georg IV tapte whiggene av sin legitime innflytelse i staten fra sitt ønsker om samhold, men denne feilen ble raskt utbedret i 1830 da Lord Althorp ble valgt sin leder i underhuset, og hans evne til stillingen ble bevist av erfaringen. I Lord Greys regjeringen var Althorp både Leder av underhuset og Storbritannias finansminister. Han var instrumental i suksessen til de offentlige tiltak. Sammen med Lord John Russell, ledet han kampen for å få igjennom reformakten i 1832. Han holdt over 20 taler, og er generelt sett på som arkitekten bak dens seier. Overhuset. Etter oppløsningen av 1833 hadde Whigregjeringen vært langsomt døende, og ble ytterligere svekket av Althorp ble forfremmet til Overhuset etter farens død i 1834. Den nye Lord Spencer forlot bekymringene av offentlig tjeneste og returnerte til livet på landet med ulegert glede. Heretter ble landbruk, ikke politikk, var hans fremste interesse. Han var den første presidenten i Royal Agricultural Society (grunnlagt 1838), og en betydelig storfeoppdretter. Han ble ofte oppfordret av sine politiske venner til å komme til deres hjelp, dog sjelden avbrøt han de fredelig gledene som han elsket. Han døde uten barn på Wiseton den 1. oktober 1845, og ble etterfulgt av sin bror Frederick (d. 1857). Ettermæle. Spencer hadde holdt, som en statsmann, en bemerkelsesverdig posisjon. Whiggene trengte, å få igjennom en reformasjonslovforslat, en plettfri leder, en til hvem partietsånd ikke kunne feste mistanke om grådighet i vervet, og mot Lord Althorp ondskap var maktesløst. Ingen sterkere bevis på hans dominans kunne bli gitt enn de ofte siterte ordtaket om Henry Hardinge, 1. vicomte Hardinge at en av John Wilson Crokers dyktigste taler ble revet i filler av den enkle setningen til Lord Althorp at han «hadde samlet noen tall som helt tilbakevist det, men hadde mistet dem». Huset stolte alltid på ham. Han var medlem av Det kongelige råd og var "fellow" av Royal Society. Spencer Street i Melbourne i Australia har fått sitt navn til hans ære. Dietrich Kampf. Dietrich Kampf (født 3. april 1953 i Oberwiesenthal) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han tok sølvmedalje i normalbakken i VM i Falun i 1974, og ble nummer 15 i storbakken. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1972 til 1976, med 6. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering. Hans beste individuelle plassering i hoppuka var 2. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1973. Kampf ble nummer 4 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Han ble nummer 2 i storbakken i Lahtis 6. mars 1976. Freddy Hoffmann. Freddy Hoffmann er siden 2003 varaordfører i Drammen under Tore Opdal Hansen. Han var inntil høsten 2009 medlem av Fremskrittspartiet, da han meldte seg inn i Høyre. Nicholas Bodington. Nicholas Bodington (født 6. juni 1904, død 3. juli 1974 i Plymouth) ble under den andre verdenskrig, en leder for deler av den hemmelige etterretningsenheten Special Operations Executive. Han deltok i fire militære oppdrag til Frankrike for å hjelpe den franske motstandsbevegelsen i kampen mot tyskerne. Han var sønn av Oliver Bodington, og han studerte ved Cheltenham College og for et år ved Lincoln College, Oxford. Etter studietiden ble han journalist i 1930 og fremover for avisen Daily Express. Har blitt tildelt den franske medaljen Médaille de la Resistance. Han ble tildelt Order of the British Empire. Før den andre verdenskrigen var han utenlandskorrespondent for Reuters og han var stasjonert i Paris. Det var her han møtte Karl Bömelburg, fremtidig leder av Gestapo i Frankrike og Henri Déricourt, fremtidig trippelagent. Bodington har også jobbet for den britiske etterretningstjenesten for en stund. Anton Collin. Anton Johannes Collin (født 12. oktober 1891, i Pihlajavesi, død 31. mai 1973 i Etseri) var en finst langrennsløper og syklist. Collin vant i 1922 som første utlending 50 km langrenn under Holmenkollrennene. Det ble finsk dobbeltseier med Tapani Niku på andreplass. Collin fikk etter dette tilnavnet "Holmencollin". Under vinter-OL 1924 ble Collin nummer 18 på 18 km, og han brøt på 50 km. I sommer-OL 1924 deltok han i 188 km landeveissykling der han også brøt. Han ble likevel regnet med på det finske laget som ble nummer 13 i lagkonkurransen. Solskiva – årets nye sommersanger. "Solskiva – årets nye sommersanger" er et samlealbum med Per Asplin, Lars Klevstrand, Kari Iveland, Finn Kalvik og Rolf Graf, utgitt i 1995. Hedemarken og Østerdalen fogderi. Hedemarken og Østerdalen fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1500-tallet. Fogderiet ble delt 1634 i Hedemarken fogderi og Østerdalen fogderi. Jack-Louis Bostad. Jack-Louis Bostad (født 21. juni 1950) er en norsk musiker, sanger og låtskriver. Han platedebuterte i 1982 med albumet "Steg for steg" og i 1996 singelen "Desperately in Love" og senere på året kom albumet "Don't Mess Around". Eileen Younghusband. Eileen Louise Younghusband (født 1902, død 1981 i USA) ble internasjonalt kjent for sin forskning og undervisning innen sosialt arbeid. Eileen var datter av Sir Francis Younghusband (1863–1942), en britisk oppdager som er mest kjent for hans oppdagelser i Sentral-Asia og hans ledelse av den britiske Tibet-kampanjen i 1903 og 1904. Hun var student ved London School of Economics mellom 1926 og 1929. Eileen Younghusband døde i en bilulykke på en foredragsturné i USA, i en alder av 79 år, i 1981. En biografi om Eileen Younghusband, ble skrevet i 1984 av professor Kathleen Jones. Younghusband ble i 1946 utnevnt til medlem av Order of the British Empire og forfremmet til kommandør i 1955. I 1964 ble hun igjen forfremmet, denne gang til kommandørdame, en grad som medfører personlig adelskap. Hun fikk derved rett til å føre tiltaleformen "dame" foran sitt navn. Steg for steg (Jack-Louis Bostad-album). "Steg for steg" er et musikkalbum med Jack-Louis Bostad, utgitt i 1982. Dette er hans første plate som soloartist. Naturalisering (biologi). Naturalisering brukes innen biologien om taksa som etablerer som del av et område eller lands flora (botanikk) eller fauna. Dette betegner altså organismer som ikke naturlig finnes i et område, men som på grunn av ulike former for menneskelig aktivitet blir en del av områdets arter, de blir bofaste. For at et takson skal kunne betegnes som naturalisert må det være i stand til å reprodusere, kjønna eller ukjønna, slik at bestanden opprettholdes over tid. Ett eksempel på en naturalisert plante er lupin som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika, men som blant annet grunnet langvarig bruk som prydplante i hager nå er fullt naturalisert i mange deler av Norge. Lóeguire mac Néill. Lóegaire mac Néill (død c. 462), også kjent som Lóeguire, var ifølge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Han skal ha vært en sønn av Niall Noigíallach Lóegaire opptrer som en motstander av St. Patrick i flere hagiografier. Hans motstand mot helgenen skal ifølge tradisjonen ha vært årsak til at hans etterkommere ikke fikk innflytelse senere. Det finnes flere legender om hans død, alle inkluderer overnaturlige elementer. Lego hits. "Lego hits" er et samlealbum med diverse artister som Madcon, Wig Wam, Tone Damli Aaberge, D.D.E. og Karpe Diem, utgitt i 2008. Kommuner i departementet Vendée. Dette er en liste over de 282 kommunene i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire i Frankrike. * Kommuner i departementet Sarthe. Dette er en liste over de 375 kommunene i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire i Frankrike. (CUM) Communauté urbaine du Mans, dannet i 1971. (CUA) Communauté urbaine d'Alençon, dannet i 1996, mesteparten er lokalisert i departementet Orne. * Arne Weel. Arne Kaj Frisenborg Weel (født 15. januar 1891 i Århus, død 2. oktober 1975) var en dansk skuespiller, teaterinstruktør og -sjef. Han spilte som ung skuespiller ofte elskerroller, og senere fikk han en langvarig karriere som sjef for forskjellige teatre. Han var gift fire ganger, blant annet med Liva Weel. Karriere. Arne Weel ble født i Århus, men debuterte på scenen i København i og spilte i de følgende år på Dagmarteatret, Casino og -28 på Scala-Teatret, alle i København. På Scala fikk han stor suksess og spilte blant annet operetter og revy. Han prøvde seg også på iscenesettelse. I en av revyene sang han det, som skulle bli hans kjenningsnummer: "Du gamle måne". Blant hans roller kan nevnes Klint i "Genboerne" og Herløv i "Eventyr på Fodrejsen", og han var også med i danmarkspremieren på "No No Nanette" på Casino. Engasjementet på Scala var ikke kontinuerlig, og Arne Weel var derfor også på turne i denne periode, i tillegg gjestet han flere teatre i hovedstaden, i utkantene av Danmark og i nabolandenes hovedsteder. Fra ble han direktør for Riddersalen, hvilket han var i tre perioder: 1930-33, -41 og 1947. Innimellom var han sjef for Nørrebros Teater, Dagmarteatret, Frederiksberg Teater, Det Ny Teater og turneteatre. I 1952 overtok han ledelsen av Alléscenen, som han skaffet kunstnerisk, men ikke økonomisk suksess. Et underskudd betød, at han forlot dette teateret i og aldri mer ble teatersjef. I stedet viet Weel seg til regi og skuespill, i en lang periode på Ålborg Teater. Mot slutten av sin karriere fikk han en del TV-oppgaver som skuespiller. Ved siden av teateret medvirket Arne Weel i en del stumfilmer og enkelte lydfilmer, og hadde også regien for noen få filmer. I flere år forsøkte han å få en kinobevilling, noe som aldri lykkes. Privatliv. Hans siste fire år var preget av sykdom, men han rakk å utgi erindringsboken "Så Festligt Var Det" i 1972. Filmografi (utvalg). Ut over de nevnte filmer var Weel involvert i flere ikke-danske filmer. Sóller. Sóller er en by og en kommune ved nordvestkysten av Mallorca i Spania. Byen ligger 3 km inn i landet. En trikkelinje forbinder Sóller med Port de Sóller, som ligger ved en havsbukt. Port de Sóller tilhører også kommunen Sóller, som hadde 14 075 innbyggere (2010). Sammen med nabokommunen i nord Fornalutx dekker den en stor skålformet dal, avgrenset i sørøst av fjellkjeden Serra de Tramuntana. I sør grenser Sóller til kommunen Deiá. Næringsliv og samferdsel. Sóller er knyttet sammen med Palma ved den historiske Ferrocarril de Sóller, en smalsporet jernbane ferdigstilt i 1911. Opprinnelig var denne viktig både i persontrafikk og i frakt av appelsin- og sitronhøst, mens den i dag først og fremst trafikkeres av turister. Viktigste forbindelse er en motorvei til hovedstaden Palma., som går i tunnel under Serra de Tramuntana. Hovedveien Andratx-Pollença går også gjennom dalen. Tradisjonelt har landbruksvarer, særlig sitrusfrukt og oliven, vært de viktigste produktene, men lave priser har gjort lønnsomheten i landbruket dårlig. Dagens økonomi baserer seg vesentlig på turister og utenlandske pensjonister og andre helårs- eller sesongboende fastboende. Severdigheter. Sentralt i byen ligger "Plaça Constitució", som er det naturlige samlingssted med sine kafér og restauranter, til dels i skyggen av store platantrær som vokser rundt en fontene. Trikken passerer gjennom Plaça. Hovedstasjonen, rett ovenfor, er ominnredet til et museum med verker av Picasso og Joan Miró. Kirken Sant Bartomeu ligger på østsiden av plassen, og rager så høyt at den er synlig fra store deler av dalen. Den originale bygningen stammer fra 1236 eller muligens noe før. Interiøret er vesentlig fra barokken (1688–1733). " El campanar" (klokketårnet) faller naturlig inn med sitt neogotiske design. Den oppsiktsvekkende fasaden ble konstruert i 1904 v den katalanske arkitekten Joan Rubió i Bellver, en elev av Antoni Gaudí. Joan Rubió har også stått for bygningen til Banco de Sóller, et "modernistisk" bygg fra 1912 building med et karakteristisk smijernsarbeid på fasaden mot plassen. Banken ble grunnlagt i 1889 med penger fra rike emigranter som vendte tilbake til Sóller. Vegg i vegg med kirken ligger "El ajuntament" (rådhuset). Den gamle gateplanen stammer fra islamsk tid med bygninger fra det sekstende til det attende århundre. Sóller har også en serie severdige hus langs "Gran Via" i "fin de siècle" og art nouveau-stil bygd av hjemvendte, rike emigranter. Den kjente "Jardí Botanic" (botanisk hage) ligger i utkanten av byen, fredelig tross nærheten til veien. Her finnes de fleste planter fra middelhavsøyene. Den modernistiske hovedbygningen i hagen rommer "El Museu Balear de Ciències Naturals" (Muséet for baleariske naturvitenskaper). Siden 1980 har det hvert år blitt arrangert en ukelang internasjonal folklore-festival i Sóller i juli. Jernalderen i Britannia. Jernalderen i Britannia (engelsk "British Iron Age") er den konvensjonelle arkeologiske betegnelsen i Storbritannia på forhistoriske faser i jernalderkulturen på den største øya (England og Skottland) og de mindre øynene utenfor kysten av denne. Metallarbeid av jern er hva som preger periode i kontrast til den forgående bronsealderen. Foruten jernredskaper som økte ytelsen i jordbruket og til våpen, ble det også produsert kunstnerisk dekorerte metallarbeider som kalles La Tène-kunst, meget håndverksmessig dyktig gjort i teknologisk avanserte teknikker. Folket og samfunnet var preget av jordbruk. Viktige ressurser var tømmer for å bygge hus og for brensel, og salt for å bevare kjøtt. De fleste levde på små gårdsbruk eller landsbyer. Jernalderen på de britiske øyer var ikke utelukkende én arkeologisk horisont av felles og likelydende gjenstander, men er mangfoldig kulturell fase med store regionale forskjeller. Studiet av jernalderen i Britannia omfatter vanligvis ikke forhistoriske Irland som hadde sin egen uavhengige jernalderkultur. De parallelle fasene i irsk arkeologi er betegnet som Jernalderen i Irland (engelsk "Irish Iron Age"). I forhold til annen periodeinndeling er "Jernalderen" den siste delen av perioden Prehistorisk Britannia, og fortsettes i Romersk Britannia. Vekst og utvikling. Rekonstruksjon av et rundhus fra jernalderen. Som navnet viser var jernalderen en periode da metallarbeider av jern framfor det mykere metallet bronse kom i omfattende bruk på de britiske øyer, skjønt det var en gradvis overgang fra bronsealderen og jernarbeider var ikke dominerende før på 500-400-tallet f.Kr. Den britiske jernalderen varte i teorien fra den første betydelige bruken av jern for redskaper og våpen i Britannia en gang fra 800 f.Kr. og fram til den romerske invasjonen og okkupasjonen av den sørlige halvdelen av øya og som begynte i år 43. Den romerske kulturen, og blandingskulturen romersk-britisk kultur, har fått betegnelsen Romersk Britannia, og betraktes som en fortrengelse av britisk jernalder. Irsk jernalder ble avsluttet med framveksten og spredningen av kristendommen. Jernalderen i Britannia var også en tid da nye jordbruksvekster som forbedret utgaver hvete og bygg, foruten vekster som erter, bønner, lin, og andre vekster kom i bruk. Korn ble høstet på små åkerlapper og det ble hold husdyr som tamfe, sauer og griser. Dyr var kilde for mat, men også viktige som trekkdyr og for frakt, og som symbolsk rikdom i form av betydningen av antallet krøtter og hester, og som råmaterialer for klær i form av lær, skinn, ull og sener, og som kilde for meieriprodukter (kyr og sauer), og som hjelp i gjeting og jakt (hunder). Folk begynte i økende grad å leve i samfunn framfor spredte små enheter. I denne tiden økte befolkningen betydelig og var antagelig samlet mer enn en million mennesker. Ny teknologi som keramikkhjulet dukket opp i sørlige England, dreiebenken for trearbeider og bruk av roterende kvernstein for kverne korn. Jordbruksteknikkene ble forbedret og jernredskaper gjorde det mulig å kultivere tung leirjord. I løpet av tiden fram til årtusenskiftet oppsto det regionale samfunnsgrupper, noe som er reflektert i ulike former for stiler på keramikken, metallobjektene og bosetningstyper. I en del områder utviklet det seg stammer og «kongedømmer» det siste århundret før årtusenskiftet. De folk og stammer som befolket øya tilhørte en bred kultur som kalles for «keltisk», undergruppert til øykeltisk (i motsetning til kontinentale keltiske Gallia og Iberia). Britiske språk, eller mer korrekt brytoniske språk, og goideliske språk er anerkjent som de språk som utgjorde øykeltisk undergruppe av keltiske språk. Keltisk er her benyttet utelukkende som et lingvistisk begrep uten en underforstått implikasjon av en varig kulturell enhet som knyttet Gallia med de britiske øyer gjennom hele jernalderen. De mest visuelle tegn etter jernalderen i Storbritannia er bygdeborgene. Bortimot 3000 finnes spredt fra nord til sør. De varierer i størrelse, fra en hektar til omfattende store borger preget av flere lag med jordvoller. Både form og funksjon har variert over tid. De tidligste er fra sen bronsealder og tidlig jernalder rundt 900 f.Kr. De er få spor av både forsvarsanlegg og fast bosetning, og ble kanskje først og fremst benyttet til sesongmessige samlinger. Ved 400-tallet f.Kr. gikk de fleste ut av bruk og de som overlevde ble ombygd med flere komplekse strukturer og flere innganger og med spor av fast bosetning. Perioder. Kronologiske spørsmål er sammensatt av mange faktorer som til sist gir et tilnærmet bilde. Selv i områder som Wessex og sørøstlige England som er rik på levninger og oldtidsgjenstander sammenlignet med andre steder på de britiske øyer er absolutt datering avhengig av noen få nøkkelsekvenser og diagnostiske typer av kulturgjenstander. Kronologiske spørsmål blir også behandlet forskjell over hele Britannia. I Skottland er det vanlig å se på jernalderen som en lengre utviklingsperiode enn det er tradisjon for lengre sør i England. Denne «lange» skotske jernalderen blir vurdert som fram til norrøn tid på 800-tallet e.Kr. da vikinger fra hovedsakelig Island og Norge begynte å trenge seg inn fra de nordligste øyene og ned i Irskesjøen. For England er det vanlig å se invasjonen og deretter interaksjonen til romerske hæren og Romertiden på 100-tallet e.Kr. som slutten på jernalderen. I Wales har det tradisjonelle skillet på den romerske invasjonen bestått, men i mange lokale områder skiller den arkeologiske forståelsen seg ikke større fra hva som er tilfelle for sørlige Skottland. Det er også diskusjon for overgangen mellom bronsealderen og jernalderen da det er vanskelig å se et klart skille og som gjør periodeinndelinger basert metall problematisk. For øyeblikket, per 2011, er det over hundre jernaldersteder som har blitt nøysomt utgravd og undersøkt og som i tid strekker seg fra ca 700-tallet f.Kr. og fram til ca 100-tallet f.Kr. og overlapper bronsealderen på 700-tallet f.Kr. Det har blitt fortatt hundrevis av karbondateringer som har blitt kalibrert langs fire forskjellige kurver, de mest presise er de som er basert på sekvenser i treringer, dendrokronologi. Slutten på jernalderen er strukket inn i det tidlig Romerriket under teorien at romanifiseringen krevde en del tid før den fikk effekt. I deler av Britannia hvor romersk kultur ikke hadde innflytelse, som i Skottland, var perioden noe lengre, kanskje til 500-tallet e.Kr. Den geografen som er nærmeste 100-tallet e.Kr. og har beskrevet de britiske øyer er antagelig Klaudios Ptolemaios. Plinius den eldre og Strabo har også gitt beskrivelser, men Ptolemaios har flest detaljer. Arkeologiske bevis. Forsøk på å forstå menneskelig adferd i perioden har tradisjonelt fokusert på geografisk posisjon på øyene og deres landskap, sammen med den innflytelse som kom fra kontinentet. I løpet av den sene bronsealder er det indikasjoner på at nye tanker og ideer påvirket bruk av land og bosetninger. Omfattende åkersystemer, som i mangelen av en bedre betegnelse kalles for «keltiske åkre», oppsto og bosetningene ble mer faste og permanente, og fokuserte på bedre utnyttelse av landet. Den sentrale organisasjonen som drev fram dette hadde vært tilstede siden neolittisk tid, men den ble nå bearbeidet for økonomiske og sosiale mål og i domestiseringen av landskapet framfor bygging av store seremonielle strukturer som Stonehenge. Lange gøfter og voller, en del flere km lange, ble gravd med innkapsling i hver ende. Disse er antatt å ha vært eller indikert territoriale grenser og en ønske om å skaffe seg kontroll over større områder. Ved 700-tallet f.Kr. er det økende bevis for de britiske øyer ble tett knyttet til kontinentale Europa, særlig i sør og øst. Nye våpen opptrer med åpenbar paralleller til de på kontinentet, eksempelvis tungesverd som antagelig ble utviklet i nordlige Frankrike, og som har blitt funnet langs hele vestkysten av Europa. Fønikiske handelsmenn besøkte antagelig de britiske øyer på jakt etter mineraler som bronse og tinn, og fraktet med seg handelsvarer fra Middelhavet. På samme tid nådde nordeuropeiske gjenstander østlige delen av de britiske øyer i stort antall over Nordsjøen. Innenfor denne sammenheng ble klimaet betydelig våtere og tvang bronsealderens gårdsbruk i lavlandet til å flytte seg til høyereliggende områder. Defensive strukturer som er datert fra denne tiden er ofte imponerende, eksempelvis brochene eller rundhus av stein i nordlige Skottland og bygdeborgene som var spredt tett over resten av de britiske øyene. De bygdeborgene som mest nøye har blitt arkeologisk undersøkt er Maiden i Dorset, Cadbury bygdeborg i Somerset og Danebury i Hampshire. Bygdeborger oppsto tilsynelatende først i Wessex en gang mellom 500 og 400 f.Kr. i en enkel, opphøyd voll og ofte knyttet til tidligere inngjerdinger med lang vollsystemer. Få bygdeborger har blitt grundig undersøkt i moderne tid, skjønt Danebury er et betydelig unntak, men det synes som om de ble benyttet som lokale fellesanlegg for å lagre mat, og det er avdekket spor etter håndverkindustri og boliger innenfor jordvollene. De kan ha vært okkupert ujevne perioder, men det er vanskelig å knytte faste bosetning i bygdeborgene med gårdsbruk i lavlandet og deres rundhus som ble avdekket i løpet av 1900-tallet, slike som Little Woodbury og Rispain Camp. Grunnen til at bygdeborger ble konstruert kan være på grunn av større spenning og strid mellom bedre strukturerte grupper, skjønt det er antydninger om at i senere faser av jernalderen eksisterte de ganske enkelt for å indikere rikdom. Alternativt kan de ha tjent som sentralt marked og sosialt møtested for større områder. I løpet av den romerske okkupasjonen er det bevis på at som forsvarsverk og borg mot romersk angrep hadde de dårlig eller liten effekt. En del fortsatte å være bosetninger for britonene under romersk overherredømme. En del ble også brukt på nytt av senere kulturer, som angelsakserne i tidlig middelalder. Folkene i jernalderens Britannia. Den romerske historikeren Tacitus beskrev britonerne som etterkommere fra folk som hadde kommet til de britiske øyer fra kontinentet. Han sammenlignet caledonerne (i dagens Skottland) med deres germanske naboer; silurerne i sørlige Wales til iberiske bosettere; og beboerne i sørøstlige Britannia til galliske stammer. Denne oppfatningen om innvandrende stammer påvirket lenge senere syn på opprinnelsen til jernalderens folk i Britannia og faktisk i opprettelsen av dagens moderne nasjoner Skottland, England og Wales. Lingvistiske bevis sluttet fra de overlevende keltiske språkene i nordlige og vestlige Storbritannia synes å støtte opp om denne oppfatningen og endringer i den materielle kulturen som arkeologene observerte i senere forhistorie ble rutinemessig tilskrevet en ny bølge med invaderende folk og stammer. På 1960-tallet hadde denne oppfatningen sprukket opp da det ble åpenbart at endringer i språk og typer kulturgjenstander ikke nødvendigvis kunne bli tilskrevet omfattende folkevandringer over store distanser. Ideer og kunnskap kan bli transportert langt lettere enn folk og kan redegjøre for mange av endringene i de arkeologiske nedtegnelsene, og for tilstedeværelsen av keltiske språk i Britannia. Tallrike funn av sverd og andre typer våpen ble opprinnelig tilskrevet et krigersamfunn, men er i dag tolket som gjenstander for sosial status, kanskje også gitt som diplomatiske gaver mellom stammene og handelskontakter. Det var ganske sikkert en større migrasjon av folk fra sentrale Europa og vestover i løpet av den tidlige jernalder, men om disse folkene fra denne folkevandringen faktisk nådde de britiske øyer i betydelig nok antall til å kunne utgjøre en «invasjon» er omdiskutert. Det er dog antydninger i Kent for at det var en innvandring av den galliske stammen belgiere, "belgae", på 100-tallet f.Kr. krever fortsatt forklaring, både av mengden av folk og av eventuell kulturell innflytelse og betydning (se nedenfor). Tilsvarende også med Arras-kulturen i Yorkshire. Beregninger av befolkningen varierer, men antallet kan på 100-tallet f.Kr. ha vært et sted mellom 1 og 2 millioner mennesker, noen forskere strekker seg så høyt som til 4 millioner, og den største andelen var i jordbruksområdene i sør. Bosetningstetthet og mangel på landområder kan ha bidratt til økende spenninger mellom folk og grupper i løpet av denne perioden. Det var en økende ekspansjon bosetningen i sen jernalder og med skjerpet bruk av landskapet som er ganske sikkert knyttet til en betydelig økning i befolkningen. Ved årtusenskiftet ble tidligere sparsommelige områder også bosatt, og på 100-tallet e.Kr. var de store deler av lavlandets tilgjengelige jordområder hovedsakelig besatt og kultivert. Det synes som forut denne perioden med befolkningsvekst var det mange områder som var sparsommelig besatt og utnyttet, en grunn kan være at tung leirjord hadde tidligere vært vanskelig å utnytte, men ved økende tilgang på jordbruksredskaper av jern, som plog med jerntipp, ble det mulig. Forbedringer i klimaet etter 400 f.Kr. spilte antagelig også en rolle. Den utbredte keramikken fra Wessex i sørlige England fra tidlig jernalder, som steingods i stilen «All Cannings Cross», kan antyde en betydelig sosial og økonomisk gruppedannelse i denne regionen. Ved 600 f.Kr. synes denne å ha blitt brutt ned til adskilte undergrupper med deres egne keramiske stiler. Mellom rundt 400 og 100 f.Kr. er det åpenbare antydninger på at regionale identiteter oppstår og samtidig en betydelig befolkningsvekst. Befolkningsundersøkelser av dagens befolkning ved hjelp av DNA ble mulig på 1990-tallet. Flere studier har blitt gjort, blant annet av Bryan Sykes og Stephen Oppenheimer, men disse undersøkelsene er fortsatt begrenset i omfang og det er behov for ytterligere forskning. Det er fortsatt store utfordringer å gjøre DNA-analyser av levninger fra gravanlegg fra jernalderens Britannia. Slike analyser fra gravanlegg, som ved Danebury, og som kan bli sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra kontinentet gjenstår fortsatt. Å skaffe DNA fra britonske graver med galliske graver kan gi genetiske data som er relevante for nåværende spørsmål om den etniske identitet til jernalderfolkene på de britiske øyer, og således avgjøre faglige diskusjoner om innvandring og kontinuerlig befolkning. Jernalderens økonomi i Britannia. Det ble utviklet handelsforbindelser i bronsealderen, og selv i steinalderen, som skaffet folkene på de britiske øyer håndverk fra kontinentet. Det er tallrike eksempler på at særlig sverd ble importert og deretter kopiert og tidvis også forbedret av de innfødte på Britannia. Tidlig i Hallstatt-perioden ble hoggsverd og stikkvåpen en betydelig importvare, skjønt på midten av 500-tallet synes det som om antallet med varer som ankom hadde sunket, muligens grunnet mer fordelaktig handel med Middelhavet hadde kommet i gang. Gjenstander fra La Tène-kulturen dukket opp i senere århundrer og ble igjen raskt adoptert og tilpasset av de lokale folkene. Slutten på bronsealderen ble et markant brudd på mange vis, noe som antyder raske sosiale endringer. Til tross for lokale variasjoner deler de britiske øyer de stilistiske endringer som er karakteristisk for sen bronsealder og tidlig jernalder med resten av vestlige Europa. Bruddet i bronsehandelen og overgangen til jern som skjedde på forskjellige steder i Britannia har fortsatt flere åpne spørsmål i når og hvorfor. Forskningen har fortsatt kun vage ideer for mekanismene i denne prosessen. Jern var benyttet for å lage en del objekter før bronsealderen var slutt og ble gradvis mer og mer vanlig mellom 700- og 200-tallet f.Kr. Beklageligvis er det svært lite kunnskap om de sosiale og økonomiske utviklingene i de fire først århundrene av jernalderen i Britannia. Det meste av arkeologien er knyttet til den senere del av perioden, fra rundt 300 f.Kr. og framover. Vurdert som helhet er det dog betydelige forskjeller i jernalderens fase rundt 500 f.Kr. og for fasen rundt 50 f.Kr. Ikke bare for at det er mer arkeologisk materiale å vurdere for den yngste fasen, men også for den forskningen som har vært gjort antyder markante ulikheter i både spekteret og formene for de sosiale prosessene i jernalderens samfunn. Med hensyn til jordbruket og husdyr representerte tamdyr en betydelige disposisjon av verdi i det førromerske Britannia da okser og kuer kunne bli benyttet som nyttige kilder for melk, ost, kilde til kjøtt og lær, og som trekkraft, foruten at de hadde symbolsk verdi som rikdom i seg selv. I sen jernalder er det et åpenbart skifte synbart som avslører en endring fra en dominans i krøtter til sauer. Økonomisk er sauer betydelig mindre arbeidskrevende da færre mennesker per dyr er nødvendig. Mens krøtter og sauer dominerer de osteoarkeologiske nedtegnelsene er bevis for griser, okser, hunder og sjelden tamhøns representert over hele øya. Interessant nok der det en generell mangle på dyrelevninger fra jakt eller fra fiske til havs eller vanns, selv i kystsamfunnene. Planter var en råvare til en generelle dietten, men også som fór og brensel for de viktige ildstedene og ovnene, og planter var nødvendig som underlag i sengene og som byggematerialer, blant annet for strådekte tak. Omliggende skoger ble kultivert og ga ressurser form av tømmer for bygging av hus, gjerder, vogner, hjul, redskaper og som brensel. Marker og grenser ble utviklet i rikelighet, beite var innenfor markene og som kontroll for beitingen. Både dyr og planter ble flyttet rundt i landskapet for å få sesongmessig utnyttelse og således unngå utarming. En nøkkelvare for jernaldersamfunnet var salt som ble brukt for oppbevaring og konservering av kjøtt og som «krydder» i maten. Selv om det er vanskelig å bevise med arkeologiske midler, eksisterer det en del bevis. Salterier, hvor man koker saltvann for å produsere salt, er rådende i myrlandene i East Anglia. I tillegg kunne en del nettverk for salthandel strekke seg over 75 km. En viktig politisk og økonomisk medium er mynter, og et stor antall mynter fra jernalderen er funnet i Storbritannia som er av stor arkeologisk verdi. En del, slike som gullmynter, ble importert fra det europeiske fastlandet, men andre ble støpt i bronse i sørøstlige England, og er åpenbart påvirket av romerske originaler. De britiske stammehøvdingene overtok og tilpasset seg den kontinentale skikken med å sette deres navn på de myntene som de selv preget, eksempelvis som Tasciovanus fra Verulamium og Cunobelinos fra Camelodunum som identifiserte regionale sondering. Forråd med mynter fra jernalderen er blant annet Silsden Hoard i West Yorkshire som ble funnet i 1998. Denne samlingen besto av 27 gullmynter fra sen britisk jernalder og en romersk fingerring. En stor samling av mynter som er kjent som «Hallaton-rikdommen», ble funnet i en helligdom i nærheten av Hallaton i Leicestershire i 2000. Den er datert til sen jernalder og besto av 5294 mynter, hovedsakelig tilhørende stammen "corieltauvi" i det området som i dag er East Midlands. Disse forrådene av mynter var gravlagt i 14 adskilte hauger i løpet av flere tiår en gang tidlig på 100-tallet e.Kr. Økonomien økte og ekspanderte gjennom hele perioden, men særlig i den siste delen, sen jernalder, og kan vurderes i store trekk som nøkkelendringer i status og sosiale uttrykk. Handel med den romerske verden. Fra slutten av 100-tallet f.Kr. og framover var sørlige og sentrale England indirekte knyttet til det romerske handelsnettverket via Bretagne og med den atlantiske sjøvegen til sørvestlige Frankrike. Hengistbury Head i Dorset var det viktigste handelsstedet og store kvanta med italiensk amfora for vin har blitt funnet på dette stedet. Disse atlantiske handelsnettverkene ble brått avbrutt som følge av Julius Cæsars erobring av Bretagne på 50-tallet f.Kr. I sørøstlige Britannia er det mellomtiden omfattende kontakt med belgiske stammer fra nordlige Frankrike som er evident av et stort antall av importerte gallo-belgiske gullmynter mellom midten av 100-tallet f.Kr. og Cæsars erobring av Gallia på 50-tallet f.Kr. Disse myntene er antagelig ikke kommet via ordinær handel. Tidligere innvandring av belgiske folk til sørøstlige Britannia har blitt sitert som en forklaring for deres tilsynekomst, men nyere forskning har antydet at myntene var sannsynligvis politisk og sosial betaling fra stammer i nordlige Frankrike i den hensikt å skaffe seg støtte fra britonske grupper i krigføringen på kontinentet. Etter Cæsars erobring av Gallia kom det i gang en ny handel mellom sørøstlige Britannia og kontinentet. Detter er vist i arkeologiske funn av importert amfora bestående av vin og olivenolje, og masseprodusert gallo-belgisk keramikk. Strabo, som skrev tidlig på 100-tallet e.Kr., har listet kjeder og halsringer av elfenbein, smykker av rav, glass, og andre luksusvarer som import til Britannia mens han nevner at øya selv eksporterte korn, krøtter, gull, sølv, jern, skinn, slaver og jakthunder. Denne handelen blomstret antagelig som et resultat av de politiske forbindelsene og klientkongedømmene som ble utviklet mellom enkelte folkegrupper i sørøstlige England og den romerske verden. Religiøse forestillinger. Det store badet i Bath var både en romersk helligdom, og en eldre britonsk helligdom knyttet til gudinnen Sulis. Alt over nivået med søylebasene er av en senere dato. Romerne har nedtegnet et mangfold av guddommer som ble dyrket av folkene i nordvestlige Europa. Barry Cunliffe oppfatter et skille mellom en gruppe av guder som er knyttet til maskulinitet, himmelen og den enkelte stamme, og en gruppe gudinner assosiert med fruktbarhet, jorden og en allmenngyldighet som angikk alle stammeforskjeller. Brønner og vannkilder hadde kvinnelige, himmelske forbindelser som er eksemplifisert med gudinnen Sulis som ble dyrket ved Bath. I Tacitus' bok "De vita et moribus Iulii Agricolae" (2.21) om hans svigerfar Gnaeus Julius Agricola som ble skrevet i år 98, nevner han likhetene slik han selv oppfattet det mellom både de religiøse og rituelle praksisene til det førromerske Britannia og gallerne på kontinentet. Religiøs praksis dreide seg om ofringer, tidvis også av mennesker, men oftere om rituell slakt av dyr eller ofring av metallarbeider som krigsbytte. Våpen og hester har også blitt funnet i myrene ved Llyn Cerrig Bach på Anglesey. Det har blitt tolket som votivgaver gitt til en innsjø. Tallrike våpen har også blitt funnet i elver, særlig Themsen, men også elvene Trent og Tyne. En del nedgrav forråd av smykker har blitt tolket som gaver til jordguder. Nedlagte groper for lagring av korn og avslutningene av jordgrøfter har også skapt hva som synes å være bevisst plasserte forråd som innbefatter en preferanse for gravlegging av hester, hunder og ravner. Likene var ofte mishandlet og en del levninger av mennesker i bunnen av slike groper, som ved Danebury, kan også ha hatt et rituelt aspekt. «To druider», en gravering fra 1800-tallet basert på en tegning fra 1719 av Bernard de Montfaucon. Presteskapet for denne religionen var druidene. Cæsar forteller at de var en religiøs elite med betydelig hellig og verdslig makt. Storbritannia synes å ha vært sete for druidisk religion og Tacitus' redegjørelse for et senere romersk angrep på Anglesey som ble ledet av Suetonius Paulinus gir en del indikasjoner på dens vesen. Ingen arkeologiske spor har blitt bevart av den druidiske kulten, skjønt et antall graver med rituelt gaver og funn i Kent kan antyde en religiøs karakter for disse. Samlet er det tradisjonelle synet at religion ble praktisert i naturen under åpen himmel. Flere steder er blitt tolket som helligdommer fra jernalderen, men disse synes å motsi dette synet som er avledet fra viktoriansk og senere keltisk romantikk på 1900-tallet. Steder som Hayling Island i Hampshire og funn som ble oppdaget ved konstruksjonsarbeidet ved London Heathrow lufthavn er tolket som bygninger som fungerte som helligdommer. Eksempelet på Hayling Island var en rund bygning av tre plassert innenfor en rektangulær grense og var bygd på nytt som et romersk-britonsk tempel på 100-tallet e.Kr. på det samme planet. Tempelet på Heathrow var en liten "cella" omgitt av en ring av stolpehull som er antatt å ha dannet en omgang tilsvarende til romersk-keltiske templer funnet andre steder i Europa. En rektangulær struktur ved Danebury og en sekvens av seksradete strukturer ved Cadbury Castle i Somerset har blitt tolket på samme vis. Et eksempel ved Sigwells med utsyn over Cadbury Castle var assosiert med metallarbeider og hele og deler av dyregraver på den østlige siden. Imidlertid er det funnet bevis på helligdommer under åpen himmel ved Hallaton i Leicestershire. Her er en samling av objekter som er kjent som «Hallaton-rikdommen» gravlagt i en grøft tidlig på 100-tallet e.Kr. Den eneste strukturelle bevis var en palisade av tre som ble bygget i grøften. Død i jernalderens Britannia synes å ha ført til ulike skikker i de forskjellige regionene. Kremasjon var en metode for bevaring av de døde, skjønt det finnes også graver med stridsvogner og andre jordfestinger til Arras-kulturen i East Yorkshire, og i Cornwall er det avdekket graver med steinkister, noe som viser at gravskikkene varierte. Den generelle mangelen på levninger i gravene gjør det også vanskelig for arkeologene å trekke konklusjoner ut av gravleggingene. Ekskarnasjon har blitt foreslått som en grunn på mangelen av gravlevninger da levningene ble spredt enten naturlig eller ved menneskelig medvirkning. Slutten på jernalderen i Britannia. Historisk sammenheng endte jern alderen i sørlige Storbritannia med den romerske invasjonen. Åpenbart ble ikke de innfødt øyeblikkelig omvendt til togabærende, latintalende provinsboere, skjønt en del relative raske endringer er påvist ved arkeologi. Den romersk-britonske helligdommen på Hayling Island i Hampshire ble konstruert i årene 60-70 en gang, mens Agricola fortsatt drev krig i nordlige Britannia i hva som i dag er Skottland. Denne helligdommen ble konstruert på toppen av et eksisterende rituelt sted. Rettlinjete steinstrukturer, indikasjoner av endringer i boligbygging i romersk stil er synbare fra midten til slutten av 100-tallet e.Kr. i Brixworth og Quinton. I de områder hvor romersk styre ikke var sterk eller ikkeeksisterende fortsatte jernalderens eksisterende trosforestillinger og praksis, men ikke uten minst en marginal nivåer av romersk eller romersk-britonsk innflytelse. Pamela Martin. Pamela Martin er en amerikansk filmklipper. Martin ble nominert til Oscar for beste filmklipp for "The Fighter" (2010), regissert av David O. Russell. Hun debuterte som filmklipper med filmen "Rays sommerferie" (1994), Russell sin debutfilm. Angus Wall. Angus Wall er en Oscar og BAFTA-belønnet filmklipper og titteldesigner, kjent for sitt samarbeide med David Fincher. Wall gikk ut av Bowdoin College i 1988, og i 1992 startet han Rock Paper Scissors sammen med Linda Carlson. I 1988 begynte han å jobbe med David Fincher, og klipte reklamer Fincher regisserte. I 1995 jobbet han med titlene til "Se7en", og var klippekonsulent på Finchers "Fight Club" (1999), klippet av James Haywood. På Finchers neste film, "Panic Room" (2002), ble han kreditert som klipper sammen med Haywood. Han klipte "Zodiac" (2007) alene, men hadde Kirk Baxter som tilleggsklipper. Paret klipte "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008) og "The Social Network" (2010) sammen, og skal i 2011 klippe Finchers tolkning av Stieg Larssons roman Menn som hater kvinner. Wall og Baxter ble både nominert til Oscar og BAFTA for "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008) og "The Social Network" (2010). For sistnevnte vant de begge prisene. Skip Lievsay. Skip Lievsay er en amerikansk lydklipper og lydmikser. Lievsay jobber ofte med Coen-brødrene, og ble Oscar-nominert for både lydklipp og lydmiks for deres "True Grit – et ekte mannfolk" (2010). Børge Skogvoll. Børge Skogvoll (født 4. mai 1964 i Tromsø) er en tidligere fotballspiller. Han spilte for Moss Fotballklubb (1981–1984), hvorav tre offisielle kamper i den norske eliteserien i fotball. Han spilte senere for Sprint-Jeløy (1985), Rapid Moss (1986) og Sarpsborg Fotballklubb (1987). Skogvoll vant Norway Cup for Junior med Moss Fotballklubb i 1982, og scoret fire mål i finalen mot Pors Grenland (6-1). Tom Myers. Tom Myers er en amerikansk lydklipper og lydmikser. Myers jobber i Skywalker Sound, og har blitt Oscar-nominert for jobben han har gjort på tre Pixar-filmer: "WALL·E" (2008), "Se opp" (2009) og "Toy Story 3" (2010). Michael Silvers. Michael Silvers er en amerikansk Oscar-vinnende lydklipper. Silver jobber i Skywalker Sound, og har jobbet på flere Pixar-filmer, og vant Oscar for beste lydklipp for "De utrolige" (2004). Liverpoolbukta. Liverpoolbukta (engelsk: "Liverpool Bay", walisisk: "Bae Lerpwl") er ei brei og grunn bukt lengst øst i Irskesjøen. Den ligger mellom den nordøstligste delen av Wales og de engelske grevskapene Cheshire, Lancashire og Merseyside i øst. Den har navn etter byen Liverpool som ligger innerst i bukta. Liverpoolbukta anses som et klassisk eksempel på en havregion påvirket av ferskvann, og inn i bukta renner elvene Alt, Clwyd, Dee, Ribble og Mersey. Gjennom Liverpoolbukta går skipsleiene inn til dokkene i Liverpool og Merseyside. Den travle skipstrafikken har gjennom århundrene ført til at det på havbunnen i bukta ligger tallrike skipsvrak. Som følge av dette er bukta populær blant dykkere. Det ligger flere olje- og gassfelter i bukta, herunder Douglas Complex med en samlet daglig produksjonskapasitet (per januar 2008) på. Storbritannias første store offshore vindkraftverk, North Hoyle, ligger i den sørlige delen av bukta. Det er senere også bygget vindturbiner andre steder i bukta. Landområdet rundt bukta blir noen ganger referert til som «Liverpool Bay Area». Uttrykket blir av enkelte sett på som et mulig offisielt alternativ til Merseyside, men det blir som oftest brukt til å beskrive et mye større område som omfatter byene Ormskirk og Skelmersdale i West Lancashire i nord, St Helens og Warrington i øst og Chester og Nord-Wales i sør. I denne betydningen blir det ofte brukt av lokale forkjempere som ønsker å oppmuntre til regionalt økonomisk og kulturelt samarbeid. Uttrykket er dog ikke spesielt vanlig brukt i området, og er heller ikke anerkjent av den britiske regjeringen som en strategisk økonomisk sub-region. Cydia servillana. Seljeglansvikler ("Cydia servillana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter) vikler. Hodet og thorax er kledt med mørkt brunlige hår. Forvingen er gråbrun ved roten og i spissen, i midten med et bredt, noe diffust, skittenhvitt bånd. Bakvingen er brunhvit, brunt bestøvet langs ytterkanten. Levevis. Arten har larver som utvikler seg inne i ett til to år gamle kvister av selje ("Salix caprea") eller gråselje ("Salix cinerea"). Larven forårsaker er gallelignende oppsvelling på kvisten, når den er klekket sitter restene av puppehuden igjen i klekkehullet, angrepne kvister er da lette å finne. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, mest i den vestlige delen, men den er funnet så langt øst som i Romania og også i Kaukasus. I Norge er den bare kjent fra Lardal i Vestfold og Arendal i Aust-Agder. Cydia triangulella. Eikeglansvikler ("Cydia triangulella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-21 millimeter), lyst brunlig grå vikler. Den ytre delen av vingen er rødlig brun, dette området er avgrenset på innersiden av en sigdformet, svart strek. Arten kan minne om epleglansvikler ("Cydia pomonella") men er gjerne litt blekere på farge og har andre vertsplanter enn denne. Larvene er hvite, slik skiller de seg fra larvene til slektningen "Cydia amplana" som også lever i eikenøtter men er røde på farge. Levevis. Larvene utvikler seg inne i nøttene på eik ("Quercus" spp.) og søtkastanje ("Castanea sativa"). De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og over det meste av Europa bortsett fra lengst i nord. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Árbediehtu. Árbediehtu er en nordsamisk betegnelse på tradisjonell kunnskap. Árbediehtu er en kollektiv kunnskap, som består av praktisk ferdigheter og teoretisk kompetanse, utviklet og bearbeidet av det samiske folk gjennom århundrer for å klare seg økonomisk og sosialt og for å vedlikeholde sin åndelighet. Árbediehtu er en tilpasningsdyktig kunnskap, som er videreført til generasjoner gjennom ord og handling. Det samiske konseptet "árbediehtu" rommer to beslektede begrep, "diehtu", «kunnskap», som inneholder både informasjon og prosess og "árbi", «minne», «arv». I begrepet "árbediehtu" ligger en forståelse av at tradisjonskunnskap er både informasjon og prosess, og at de finnes ulike måter for å lære seg og skaffe seg kunnskap. Konseptet indikerer en uløselig sammenheng mellom fortid, nåtid og framtid. Begrepet "árbediehtu" som tradisjonell kunnskap ble første gang brukt skriftlig i flertallsform "árbedieđut" av den samiske litteraturforsker Harald Gaski i 2003. Han referer til samisk kunnskap som er overført muntlig fra generasjon til generasjon. I dag er det samiske begrepet "árbediehtu" stadig oftere brukt i de nordsamiske områdene, både i samisk og i skandinaviske språk i Norge, Sverige og Finland. Árbediehtu er også et partnerprosjekt om dokumentasjon og beskyttelse av samisk tradisjonskunnskap, initiert og ledet av Samisk høgskole i samarbeid med fire samiske institusjoner i Norge: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat og Sjøsamisk kompetansesenter. Pilotprosjektet Árbediehtuer et kapasitetsoppbyggingsprosjekt. Prosjektets hovedmål er å utvikle en metodologi for dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av árbediehtu. Lancelot Hogben. Lancelot Thomas Hogben (født 9. desember 1895 i Portsmouth, død 22. august 1975) var en britisk zoolog og statistiker, kjent for sitt syn på arvelighetslæren, i Norge mest kjent for sine populære boklige fremstillinger av matematikk og vitenskap. Han oppnådde en grad i fysiologi ved Trinity College (Cambridge) 1915 der han også frekventerte Fabian Society. Han gikk fra metodisme til humanisme og virket som pasifist under den første verdenskrig, samt jobbet for Røde Kors i Frankrike. Så fulgte opphold ved Birkbeck, University of London 1917, Imperial College London 1918-22, Edinburgh University 1922-25 og McGill University 1925-27, før han ble professor i zoologi ved universitetet i Cape Town, der hans studier av en froskemodell ("Xenopus laevis") vekket berømmelse. Hogben ledet "social biology" ved London School of Economics 1930-37 og anklaget eugenikk-bevegelsen. Deretter var han professor i "natural history" ved University of Aberdeen fra 1937. Den 9. april 1940 skulle han holde foredrag ved Norsk Forening for Arvelighetsforskning et foredrag om «Methods of human genetics». Under den andre verdenskrig jobbet Hogben som statistiker for hæren. I tiden 1941-61 var han professor ved University of Birmingham der han i 1943 laget språket Interglossa, og utviklet andre interesser. I 1952 kunne norske aviser melde at han ville lære Marsboere å spille sjakk, fordi «inter-planetariske sjakk-turneringer ville kunne virke som avledning for de krigerske tendenser i menneskenaturen her på jorden». Hans siste post var viserektor ved universitetet i Guyana 1963-4. Kommuner i departementet Mayenne. Dette er en liste over de 261 kommunene i departementet Mayenne i regionen Pays de la Loire i Frankrike. (CAL) Communauté d'agglomération Laval Agglomération, dannet i 2001. * Kommuner i departementet Maine-et-Loire. Dette er en liste over de 282 kommunene i departementet Maine-et-Loire i regionen Pays de la Loire i Frankrike. (CAA) Communauté d'agglomération d'Angers, dannet i 2001. (CAC) Communauté d'agglomération du Choletais, dannet i 2001. (CAS) Communauté d'agglomération Saumur Loire Développement, dannet i 2001. * Kommuner i departementet Loire-Atlantique. Dette er en liste over de 221 kommunene i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire i Frankrike. * David Knudsen. David Knudsen (født 8. august 1875 i Sørkedalen, død 3. juli 1952 i Oslo) var en norsk karakterskuespiller. Han var teatersjef ved Studentersamfundets Theater i. Sin ordinære debut på teaterscenen fikk han på Den Nationale Scene i. David Knudsen spilte i omkring 10 filmer. Han var forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund 1939-40. Birkenhead. Birkenhead er en by i Merseyside i England. Den ligger på Wirral-halvøya, langs vestbredden av elva Mersey, vis-à-vis byen Liverpool. Ved folketellingen i 2001 hadde byen et innbyggertall på personer. Historisk har byen vært en del av Cheshire. Birkenhead er kanskje best kjent som et senter for skipsbygging, som en havneby med industrier relatert til dette. Etymologi. Navnet Birkenhead kommer muligens fra det gammelengelske "bircen" som betyr bjørk, som det engang vokste mange av på neset som stakk ut i elva ved Woodside. Andre hevder imidlertid at navnet kommer av elva Birket som munner ut her. Historie. De tidligste opptegnelser viser at ferga over Mersey kom i gang fra Birkenhead i 1150 da benediktinermunker under ledelse av Hamon de Mascy bygget et kloster der. På grunn av den fysiske barrieren som lå i elva Mersey var Birkenhead avskåret fra den industrielle revolusjon i Liverpool, og byen beholdt sin jordbruksstatus fram til dampferger ble satt i drift i 1820. Skipsbygging startet i 1829. Et jernverk ble opprinnelig etablert av William Laird i 1824 og han fikk selskap av sin sønn John Laird i 1828. Prisjakt. Prisjakt.no er en del av mediekonsernet Schibsted og er en nordisk pris- og produktsammenligningstjeneste. Tjenesten hjelper forbrukere å finne rett produkt til rett pris. Tjenesten ble til i 2002, og Schibsted ASA er siden 2006 eier av Prisjakt. Prisjakt har også nettstedene Prisjakt.nu i Sverige, PriceSpy.co.nz i New Zealand og hifi-forumet Minhembio.com. Port de Sóller. Port de Sóller er en stor landsby i kommunen Sóller, på Mallorca, Spania. Den ligger forholdsvis lunt til i en liten bukt og utgjør havnen til byen Sóller, som er trukket inn i landet, muligens for å beskytte bygningene og befolkningen mot sjørøvere. En populær trikkelinje på 3 km forbinder Port de Sóller med kommunesenteret. Port de Sóller har hatt en rask utbyggingstakt i siste halvdel av det 20. århundre, men og bærer I dag tydelig preg av masseturisme, men hotellene er ikke av en slik gigantstørrelse som på sørkysten eller i Alcudia. Stemningen er også langt mer fredelig enn på de mest hektiske feriestedene. Utbygging på østsiden av bukta er unngått fordi det ligger en militær treningsleir der. Bukta og elveutløpet tiltrekker seg flokker av sjøfugl og andefugler, sistnevnte I stor grad rømte tamfugler. Måker, skarv og hegrer, blant annet silkehegre er derimot utvilsomt ville. Stedet har en god småbåthavn og direkte bussforbindelse med Palma. Diana Poulton. Diana Poulton (døpenavn "Edith Eleanor Diana Chloe Kibblewhite"; født 18. april 1903 i Storrington, Horsham, West Sussex; død 15. desember 1995 i Heyshott, West Sussex) var en engelsk luttenist og musikkviter. Poulton var ledende innen tidligmusikkbevegelsen og spilte en nøkkelrolle under gjenoppdagelsen av luttinstrumentet og framføring av musikk for lutt. Nordstranda. Nordstranda, eller "Nordsia", er navn på området ut mot Landegodefjorden på «yttersiden» av Bodøhalvøya. På Nordstranda fins de tettbygde områdene Skivika og Løpsmarka, som er forstader til Bodø. Nordstranda har også flere populære strender, blant annet på Mjelle, som musikeren Terje Nilsen har skrevet om i en populær sang. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1945–1950. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1945–1950 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1945 til desember 1949. Skotsbergelva. Skotsbergelva er en elvestrekning på omtrent fire kilometers lengde, mellom sjøene Ara og Aspern i Aremark kommune i Østfold. På grunn av oppdemming av Stenselva, først ved Krappeto, og senere ved Brekke kraftverk i Halden, ligger disse to sjøene praktisk talt på samme høyde, 105 moh.. Turistbåtene i Haldenkanalen trafikkerer derfor strekningen uten bruk av sluser. På det smaleste er elva bare 14 meter bred og 2,5 meter dyp og dette gjør at elva her fortsatt har mer karakter av en elv enn et sund. Ny Musikks Komponistgruppe. Ny Musikks Komponistgruppe (NMK) ble stiftet i 1978 og er en faggruppe for komponister i etableringsfasen, under paraplyorganisasjonen Ny Musikk. Seksjonen opererer som en dynamisk og uforutsigbar størrelse i norsk musikkliv, samt fremmer de spesielle egenskapene og særtrekk som medlemsmassen gir. NMK tar hensyn til det enkelte medlems interesser både faglig og økonomisk. NMK arrangerer flere konserter, workshops og faglige fora hvert år, samt formidler bestillingsverk til medlemmene. Komponistgruppen har utgitt CD-ene "In Real Time" (2001) og "Non-Solid Objects" (2001) på Ny Musikks platemerke ALBEDO, foruten CD-en "Cirrus" utgitt i 2007 på selskapet Fabra. Medlemsmassen varierer mellom ca 25 og 35. Cydia fagiglandana. Bøkeglansvikler ("Cydia fagiglandana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-19 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen har lite tydelige tegninger, men man kan vanligvis ane et uregelmessig, lyst tverrbånd i midten. Bakvingen er samme farge som forvingen. Levevis. Larvene lever på bøk ("Fagus sylvatica"), noen ganger også på eik ("Quercus" spp.). De lever inne i de harde frøkapslene, av bøkenøttene. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Europa, bortsett fra de nordligste og østlige delene. I Norge er den funnet langs kysten av Øst- og Sørlandet vestover til Vest-Agder. Groupe Elyssa. Groupe Elyssa var et band fra Tunisia. Bandet var aktive mellom 1999 og 2004 og solgte 35 000 eksemplarer av debutalbumet. Den norske gitaristen Lyes Abid var med på alle innspillingene. Cydia inquinatana. Lønneglansvikler ("Cydia inquinatana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter), rødbrun vikler. Forvingen er nokså mørkt rødbrun, ved bakkanten med en pæreformet, kremhvit flekk som har en smal brun stripe langs midten. Ellers er det noen fine, korte, hvite skråstreker nær forvingespissen. Levevis. Larven utvikler seg på fruktene ("vingenøttene") til lønn ("Acer" spp.). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste og nordligste delene. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Akershus til Aust-Agder. Ailill Molt. Ailill Molt (død ca 483) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Lughaid mac Loeguire. Lughaid mac Loeguire (død ca 507) var ifølge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Lughaid var en av angivelig tolv sønner av Lóegaire mac Néill og dermed sønnesønn av Niall Noigíallach. Hans mor var Angias, datter av (Ailill) Tassach fra Uí Liatháin. Sammenlignet med sin far som er en fremtredende figur i hagiografier om Sankt Patrick har Lughaid en mer beskjeden plass i senere framstilliner. Før Lughaid ble født skal Patrick, i følge den sene "Vita tripartita Sancti Patricii" ha forbannet Lóegaires etterkommere slik at de aldri skulle bli konger. Hans mor, som i følge beretningen var gravid med Lughaid på den tiden, bønnfalt Patrick om å fjerne forbannelsen fra henne sufødte sønn. Dette gjorde han, og sa: «Før han gjør i mot meg, vil jeg ikke forbanne ham» Den tidligste bevarte kongelisten finnes i "Baile Chuind Chétchathaig" fra Fínsnechta Fledachs (død 695) regjerningstid. Ifølge denne ble Lughaid konge etter Ailill Molt. Noen av de senere irske annalene har opptegnelser om at Lughaid var del av en allianse som bekjempet og drepte Ailill, men de mer pålitelige "Ulsterannalene" nevner ham bare i forbindelse med hans død i 507. Det at han virker passiv samtidig som annalene forteller om mange hendelser som involverer hans samtidige slektinger Coirpre mac Néill og Muirchertach Macc Ercae er merkelig, og ikke typisk for en overkonge. Det har vært foreslått at Lughaid kanskje ikke har vært en historisk overkonge, men ble innført senere i kongerekkene for å fylle et tomrom skapt ved at Patricks ankomst til Irland ble tilbakedatert. "Vita tripartita" forteller at Lughaid etter at han ble konge spottet Patrick ved å håne forbannelsen Patrick hadde lagt på hans fars etterkommere. Straks slo lynet ned og drepte ham. Selv om forbindelsen til Sankt Patrick neppe er opprinnelig, kan denne fortellingen være lagt på en tidligere fortelling om at Lughaid ble drept av lynnedslag. Flere tidlige irske konger blir i følge tradisjonen drept av naturkrefter på en overnaturlig måte, det gjelder også hans far. Etter kongelistene ble Lughaid etterfulgt som overkonge av Muirchertach Macc Ercae. Muirchertach Mac Ercae mac Eógain. Muirchertach Mac Ercae mac Eógain (død ca 536) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Tuathal Maelgarb. Tuathal Maelgarb (død ca 544) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Diarmait mac Cerbaill. Diarmait mac Cerbaill (død ca 565) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Domnall mac Muichertag. Domnall mac Muichertag (død ca 566), også kjent som Domnall Ilchelgach, var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland sammen med Forggus mac Muirchertag. Forggus mac Muirchertag. Forggus mac Muichertag (død ca 566) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland sammen med Domnall mac Muichertag. Ainmire mac Sétnai. Ainmire mac Sétnai (død ca 569) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Báetan mac Muirchertag. Báetan mac Muirchertag (død ca 572) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Eochaid mac Domnaill. Eochaid mac Domnaill (død ca 572) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Filmen om Emelie Högqvist. Filmen om Emelie Högqvist eller "Emelie Högqvist" er en svensk film fra 1939 Handling. Filmens handling starter i 1835. Kronprins Oscar overværer en teaterforstilling der skuespillerinnen Emilie Högqvist opptrer. Emilie er sammen med Lord Bloomfield jr noe faren hans vil ha en slutt på. Det er flere som er interessert i Emilie og Bloomfield jr blir innblandet i en duell som kronprisen stopper. Emilie oppsøker kronprinsen for å hindre at Bloomfield jr skal bli straffet. Emilie innleder et forhold til den gifte kronprisen og kongen blir alvorlig syk…. Om filmen. Filmen var en av de dyreste filmer Svensk Filmindustri produserte på 1930-tallet. Báetan mac Ninnedo. Báetan mac Ninnedo (død ca 586) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Lalla vinner! "Lalla vinner!" er en norsk film fra. Handling. En lotterigevinst medfører at kjøkkenpiken Lalla kan ta inn på et fornemt badehotell og utgi seg for å være konsulinne. Historien fortsetter med forelsker, økonomiske nedturer og oppturer. Om filmen. Filmen hadde premiere 7. november 1932 på Colosseum kino i Oslo. En dansk versjon av samme historien under navnet Odds 777 hadde premiere 3 dager tidligere. George Schnéevoigt var inne på regisiden på begge filmene. Pariseroperaen. Pariseroperaen er er den viktigste operainstitusjonen i Paris. Det offisielle franske navnet er for øyeblikket "Opéra national de Paris", men navnet har skiftet gjennom tidene: Louis XIV grunnla i 1669 "Académie d'Opéra" som kort etter ble "Académie royale de Musique" («det kongelige musikkakademi»), som var en del av Académie Royale («det kongelige akademi»). Historie. På slutten av 1600-tallet var "l'Opéra" og Comédie-Française (for drama) det franske kongehoffs offisielle teater. Men mens Comédie-Française ble subsidiert av kongen, måtte operaeierne delvis måtte leie ut sine kongelige privilegier for å dekke kostnader. På slutten av 1700-tallet ble Opéra-Comique opprettet som en borgerlig motkultur mot hoffoperaen. På 1800-tallet vendte adelen seg fra operaen, og som en motvekt mot den stadig mer populære Opéra-Comique, ble Grand opéra utviklet som et like borgerlig støttepunkt for operaen. Den selvstendige kunstformen ballett utviklet seg fra de danseinnslagene som var så viktige i den franske operaen. L'Opéra består fram til i dag som en «nasjonal» institusjon. Fra 1671. En rekke forskjellig spillesteder har vært brukt siden institusjonen ble grunnlagt i 1669. Radio RV. Radio RV var en norsk nærradio med base i Trondheim, på lufta store deler av 1980-tallet og 1990-tallet. Radioen var knyttet til Rød Valgallianse. Opptakten til Radio RV var virksomheten rundt piratsenderen «Folkets Røst», som ble drevet i Trondheim noen uker i valgkampene i 1977 og 1979. Dette var før NRK-monopolet var opphevet og senderen var ulovlig. Tross stor innsats fra politiet og radiostøykontrollen ble den aldri rullet opp. Da Willoch-regjeringen opphevet kringkastingsmonopolet søkte gjengen bak denne radiovirksomheten konsesjon, og 8. februar 1982 var Radio RV på lufta, som en av landets aller første legale nærradioer. Den ble nummer to, knepent slått av Mjøsradioen utenfor Hamar. Sentral bak initiativet var den daværende RV-politikeren Trond Andresen, som var både journalist og redaktør for radioen fram til 1996. Senere tok Pål Hellesnes over som redaktør. Andresen var raskt ute med å advare mot utviklingen i de, etter hvert, reklamefinansierte nærradiostasjonene, som han mente ville ende opp som «mest mogleg idioti for minst mogleg utgifter». På 1980-tallet lanserte han også et alternativ, da han foreslo ekstra skatt tilsvarende 80 kroner per skattebetaler for å finansiere nærradiodriften i landet. Forslaget samlet null støtte i landets politiske miljøer. Radio RV var i drift lenger enn de fleste idealistiske nærradioene, men ga opp utpå 1990-tallet. En rekke norske mediafolk har høstet sine tidlige journalistiske erfaringer i Radio RV, som Bjørhild Fjeld, Pål Hellesnes, Solveig Mikkelsen og Torstein Tranøy. Gris Davies-Scourfield. Edward Grismond Beaumont 'Gris' Davies-Scourfield (født 8. august 1918 i Patching, Sussex, England) var en britisk offiser som ble tatt som krigsfange av tyskerne under den den andre verdenskrig og som rømte fra de tyske fengslene Stalag XXI-D og slottet Colditz der han satt fanget under den andre verdenskrig. Han ble utdannet ved Winchester og Sandhurst, der han ble tildelt Kongens og Anson Memorial Sword. Han var løytnant og tjenestegjorde i England rett før krigsutbruddet, da han ble sendt til Frankrike som som kommandant for en tropp som skulle delta i forsvaret av den franske byen Calais. Han ble tatt til fange, den 26. mai 1940 etter å ha blitt såret fire ganger. Mens han satt som krigsfange gjorde han flere forsøk på flukt. Hans første rømningsforsøk var med hans deltakelse med å grave en tunnel som ble oppdaget av tyskerne og som gjorde at han fikk seks uker i fengslets isolat. Han ble sendt til Fort VIII i Stalag XXI-D i Poznań. Han rømte derfra i mai 1941 sammen med to andre britiske offiserene Major Ronald Littledale og løytnant Mike Sinclair, ved å gjemme seg i en modifisert håndkjerre som skulle brukes til å bære søppel til en grop utenfor leiren. Der fikk de rømte fangene kontakt med den polske undergrunnsbevegelse i Warszawa, men etter at de to andre offiserene hadde kommet seg vekk, ble Davies-Scourfield tatt til fange igjen i mars 1942. Davies-Scourfield ble deretter sendt til Oflag IV-C ved Colditz-slottet. Der ble han gjenforent med major Littledale og løytnant Sinclair etter at de var blitt tatt til fange igjen noen få måneder senere. I september 1943 rømte han, igjen skjult i en håndkjerre. Han ble fanget av tyskerne igjen mens han gjorde et forsøk på å nå Nederland etter påvisning av en feil i hans forfalskede papirer. Han var tilbake ved Colditz der han ble sittende frem til frigjøringen som ble gjennomført av amerikanerne i april 1945. På vei tilbake til England fikk han vite om hans tildeling av medaljen Military Cross for hans handlinger i Calais-området. På slutten av 1945 giftet han seg med Diana Lilias Davidson i Sussex. I 1948 ble deres datter Susan født og sønnen Gwyn ble født i 1959. Hans militære karriere fortsatte og han ble utnevnt til kaptein. I 1947 var han for en periode utstasjonert Palestina i løpet av de siste årene av det britiske mandatet. Han ble senere forfremmet til major, og han ble utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire for hans handlinger for Storbritannia. I 1951 tjenestegjorde Gris i Tyskland. Han var tilbake i England igjen i 1955, der han var nestkommanderende i bataljonen som var stasjonert i Winchester-området. Den 1. juli 1960 ble han forfremmet til oberstløytnant og fram til 1962 kommanderte han 1. bataljon, The Rifle Brigade. 31. mai 1963 ble han forfremmet til oberst. Frem til 1966 var han sjef for den britiske Joint Services Training Team i Ghana. Den 31. desember 1966 ble han forfremmet til brigader. I 1973 pensjonerte han seg fra det militære liv og han flyttet til Medstead, Hampshire hvor han og hans kone bodde frem til kort tid før Gris døde. Han skrev sine memoarer fra krigen. Boken fikk navnet My Enemies: A Memoir of Calais, Colditz. Boken ble for første gang utgitt i 1991 og den ble trykt opp igjen i 2004. Både han og hans kone, deltok aktivt i den lokale kirken og samfunnslivet. Gris Davies-Scourfield døde den 20. november 2006 i Alton. Han etterlot seg sin kone Diana, datteren Susie og sønnen Gwyn. Diana døde 15. august 2009. 4. divisjon fotball for herrer (Indre Østland). 4. divisjon fotball for herrer (Indre Østland) er den øverste regionalliga i fotball under Indre Østland Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 er 4. divisjon det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Kvalifisering for 3. divisjon 2011. 16. oktober 2010: Faaberg – Trysil 3-0, "Jørkestad Stadion" 23. oktober 2010: Toten – Faaberg 2-4, "Østre Totoen kunstgress" 30. oktober 2010: Trysil – Toten, "Trysil Idrettspark" "(Kretsmesterskap og opprykk var allerede avgjort)" Indre Østland Alexander Nadj. Alexander Nadj (født 26. august 1986 i Göteborg) er en svensk fotballspiller. Nadj skrev under på kontrakt med Lillestrøm Sportsklubb i begynnelsen av januar 2011, men denne ble avsluttet den 20. august samme år etter gjensidig enighet mellom spilleren og klubben. Han har tidligere vært innom norsk fotball da han spilte for Raufoss i 2007. Kjærlighet og ærlighet 1. "Kjærlighet og ærlighet 1" er et musikkalbum med Jan Eggum. Albumet kom 4. mars 2011, utgitt på Grappa. Melodi Grand Prix 2004 (album). "Melodi Grand Prix 2004" er et samlealbum med deltakerne i Melodi Grand Prix 2004, utgitt i 2004. Jailbreak (iOS). Jailbreak eller iOS jailbreaking er en prosedyre som gir enheter som kjører Apples iOS (også kjent som iPhone OS før iOS 4.0) operativsystem (slik som iPad, iPhone, iPod Touch, og senest Apple TV) full tilgang ("root access") til å låse opp alle egenskaper ved operativsystemet, og dermed fjerne begrensninger satt av Apple. Når enheten er opplåst ("jailbroken"), kan iOS-brukere laste ned programmer, utvidelser og annet som ikke er tilgjengelig gjennom den offisielle Apple App Store, via installerere som f.eks. "Cydia". En opplåst iPad, iPhone eller iPod Touch som kjører iOS kan fremdeles bruke App Store og iTunes og andre vanlige funksjoner. "Jailbreaking" tilsvarer delvis det som kalles "Rooting" på Android-enheter. Brian Barron. Brian Barron (født 28. april 1940 i Bristol, død 16. september 2009 i St. Ives) var en britisk journalist, som i stor grad bare dekket britisk utenrikspolitikk og som var krigskorrespondent for fjernsynskanalen BBC News. I løpet av sin lange journalistiske karriere, som utspant seg over hele fem tiår, rapportert han om mange av de store hendelsene fra store deler av verden, herunder Vietnamkrigen, konflikten i Nord-Irland, Golfkrigen i 1991 og i 2003 dekket han Irak-krigen. Han var mottok Royal Television Society Award for Reporter of the Year i 1980, og ble tildelt International Reporting Prize for arbeid i Latin-Amerika. Han ble i 2006 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire for sin kringkastingsinnsats. Barron ble utdannet ved Bristol Grammar School. Han arbeidet for Daily Press i Bristol, før han begynte hos BBC News som redaktør i 1965. Barron tilbrakte de neste 40 årene hos BBC, for det meste rapporterte han om hendelser fra utlandet. I 1971 ble han korrespondent i Sørøst-Asia og han hadde derfor ansvaret for å dekke Vietnamkrigen. Hovedbasen hans fra 1977 og framover var i Nairobi, da han som sjefkorrespondent hadde ansvaret for å dekke hele Afrika. Da Barron dekket slutten på regimet til den ugandiske diktatoren Idi Amin ble han den første korrespondent til å nå Kampala. Barron fikk også det første intervjuet med Idi Amin etter hans fall fra makten. Mens han fremdeles hadde sin hovedbase i Afrika, rapporterte Barron senere om keiser Bokassa av Det sentralafrikanske keiserriket, og om borgerkrigen i Rhodesia, som senere resulterte i etableringen av Zimbabwe. Da han kom tilbake til Storbritannia i 1981, ble han BBCs korrespondent i Irland. Han tilbragte tre måneder med å dekke Falklandskrigen fra Chile, sammen med sin mangeårige kollega Brian Hanrahan, som var med de britiske styrkene. Etter en periode i Washington, D.C., ble han sjef for BBCs korrespondenter. I 2000 ble Barron offisielt «pensjonert» som korrespondent mens han fremdeles var bosatt i Asia, men i 2003 dekket han den første Gulf-krigen, der han begynte å rapportere fra den amerikanske marinens atomdrevne hangarskip, USS «Theodore Roosevelt». Han flyttet i 2004 til New York City, etter offisiell pensjonering fra BBC i slutten av 2005, men Barron fortsatte å samarbeide med sin kameramann gjennom mange år, Eric Thirer. Barron og hans kone Angela hadde en datter, Fleur, sammen. Han døde, i en alder av 69 år, av kreft, hjemme i familiens eget hus i St. Ives i Cornwall. Hiroshi Itagaki. Hiroshi Itagaki (japansk: 板垣 宏志, "Itagaki Hiroshi") (født 27. april 1945 på Hokkaido) er en japansk tidligere kombinertløper og skihopper. I OL i Grenoble (Autrans) i 1968 deltok han i kombinert og ble nummer 10, etter at han hadde blitt nummer 2 i kombinert-hopprennet. Senere skiftet han til spesielt hopp. Som spesialhopper deltok han i OL i 1972 og 1976, med 19. plass i storbakken i Sapporo i 1972 som beste plassering. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 32 i storbakken. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1971 til 1974. I januar 1972 reiste han hjem til Japan etter tre renn, sammen med resten av det japanske laget, for å delta i det nasjonale uttakningsrennet til OL. Begge de to neste sesongene ble han nummer 9 sammenlagt i Hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn var 5. plass i Bischofshofen 6. januar 1973. I VM i skiflyging i Kulm (Bad Mitterndorf) i 1975 ble han nummer 21. Hiroshi Itagaki ble nummer 3 i normalbakken i Lahtis 4. mars 1973. Samme plassering fikk han i storbakken i Falun det året. Therme Vals. Therme Vals er et kurbad som ligger i den sveitsiske kommunen Vals i kantonen Graubünden. Bygget ble tegnet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og sto ferdigstilt i. I 1998 ble det fredet. Bygget ser ut som del av et steinbrudd med uttak for blokker av stein. Veggene er konstruert av gneisskiver av forskjellig tykkelse. I hver blokk er et rom. Det er enten et bad (kaldtbad, varmebad, dusj og så videre) eller et rom for massasje eller for å slappe av. Kommuner i departementet Pas-de-Calais. Dette er en liste over de 894 kommunene i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i Frankrike. (CUA) "Communauté urbaine of Arras", dannet i 1998. (CALL) "Communauté d'agglomération de Lens-Liévin", dannet i 2000. (CAHC) "Communauté d'agglomération of Hénin-Carvin", dannet i 2001. (CAC) "Communauté d'agglomération of Calaisis", dannet i 2001. (CAB) "Communauté d'agglomération du Boulonnais", dannet i 2000. (ACom) "Communauté d'agglomération de l'Artois", dannet i 2002. (CASO) "Communauté d'agglomération of Saint-Omer", dannet i 2001. * Eileen Caddy. Eileen Caddy (født 26. august 1917 i Alexandria, Egypt, død 13. desember 2006) var en åndelig lærer og new age-forfatter. Hun er mest kjent som en av grunnleggerne av Findhorn Foundation på Findhorn Ecovillage, nær landsbyen Findhorn, Moray Firth, i nordøst Skottland. Landsbyen som dette samfunnet ble etablert i får hvert år tusenvis av besøkende fra over 40 land, og er i dag en av Storbritannias største alternative åndelige fellesskap, som også er kjent som «Vatikanet av New Age». Hun ble født som Eileen Marion Jessop, som den andre av fire barn av Albert Jessop, som var irsk, og satt som direktør i Barclays Bank DCO, og moren hennes, Muriel, var av engelsk avstamming. Hun gikk på skole i Irland og hun returnerte til Egypt på ferie i skoleferiene. Da hun var 16 år gammel, døde hennes far i Egypt av peritonitt og hennes familie flyttet tilbake til England, men tragedien slo til igjen to år senere, da hennes mor også døde av hjernehinnebetennelse. Deretter ble hun utdannet ved en innenlandsk college, og senere kjøpte og drev hun en pub på en RAF-base i Oxfordshire, som hun drev sammen med sin bror i fire år. Snart møtte hun RAF-offiser og skvadronleder Andrew Combe, som hun giftet seg med i 1939, bare måneder før begynnelsen av den andre verdenskrig, senere hun reiste til London, og til slutt reiste ekteparet til Irak. De hadde en sønn og fire døtre sammen. Det var mens paret var utstasjonert i Irak at Eileen ble interessert i åndelig virksomhet. Etter en skilsmisse, giftet Eileen seg med kjæresten Peter Caddy i 1957, og de fikk en sønn sammen, i 1968. For hennes tjenester til forskjellige åndelige spørsmål, ble Eileen Caddy i 2004 tildelt medaljen Order of the British Empire. Tildelingen ble gjort av dronning Elizabeth II av Storbritannia. Prisen ble utdelt av stattholder av Moray, George Chesworth. Eileen Caddy døde 13. desember 2006. Hennes campingvogn fra 1960, står fremdeles bevart som en åndelig helligdom, blant trær og blomster i Findhorn Ecovillage. Kronologisk liste over norske TV-programmer på 1950- og 1960-tallet. Dette er en kronologisk liste over norske TV-produksjoner på 1950- og 1960-tallet. Lista inkluderer underholdningsprogrammer, serier, dokumentarer, nyheter, samt nordiske samproduksjoner. Lista består utelukkende av programmer som har vært produsert og sendt på NRK siden de hadde monopol den gang. Enkelte produksjoner, som for eksempel "Dagsrevyen", strekker seg over flere tiår. Lista starter med året 1958 siden NRK startet de første regulære prøvesendinger det året (april 1958). Den første uka sendte NRK ca en time hver dag og dette inkluderte underholdningsprogram som "Frem for familien", nyheter, barneprogram, kabaret, husmorprogram og musikkprogram. Referanser. norske TV-programmer på 1950 Kronologisk liste over norske TV-programmer på 1950- og 1960-tallet Tame (Stor-Manchester). Tame er ei elv i Stor-Manchester i England. Den begynner på vestsida av Penninene nordøst for Manchester og renner sørover til Stockport, hvor den løper sammen med Goyt og danner elva Mersey. Elva drenerer et nedbørfelt på 146 km². Deler av elva markerer den historiske grensa mellom Cheshire og Lancashire. Elvas løp. Tame begynner som en minstevannføring fra Readycon Dean-reservoaret 2 km nordøst for landsbyen Denshaw på vestsiden av Penninene, like ved grensa mellom Stor-Manchester og West Yorkshire. Vannskillet går noe lengre nord på lyngheiene, på West Yorkshires side av grensa, like ved Pennine Way. Det høyeste punktet i nedbørfeltet er Black Chew Head (542 moh), som også er Stor-Manchesters høyeste punkt. Fra kilden renner elva i ei hovedsakelig sørlig retning gjennom Delph, Uppermill, Mossley, Stalybridge, Ashton-under-Lyne, Dukinfield, Haughton Green, Denton og Hyde. I byen Stockport flyter Tame til slutt sammen med elva Goyt og danner elva Mersey, som fortsetter mot vest til den munner ut i Irskesjøen ved Liverpool. På 1800-tallet medførte konsentrasjonen av industri i de nevnte byene at Tame ble en svært forurenset vannvei. Tiltak mot forurensing gjennomført de 30 siste årene av 1900-tallet har resultert betydelige forbedringer i vannkvaliteten. Rundt to tredjedeler av vannføringen ved samløpet ved Goyt har passert gjennom et kloakkrensealegg. Har du hørt det verre. "Har du hørt det verre" er et musikkalbum med Asfalt, utgitt i 1981. Dette er bandets debutalbum. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 15 plass som beste plassering. Kor så helst. "Kor så helst" er et musikkalbum med Asfalt, utgitt i 1982. Dette ble det siste albumet med Magne Høyland som vokalist. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 30. plass som beste plassering. Zense. Zense er et psykoaktivt urte-og kjemisk produkt som, når det forbrukes etterligner effektene av cannabis. Det er best kjent under merkenavnene Zense og Spice, som begge i stor grad har blitt et varenavn som brukes for å referere til syntetiske cannabisprodukter. Historie. Da syntetiske cannabisblandinger for første gang kom i salg på begynnelsen av 2000-tallet, mente man at de oppnådde en effekt gjennom en blanding av lovlige urter. En Lab-analyse i 2008 viste at dette ikke var tilfelle, og at de faktisk inneholdt syntetiske cannabinoider som virker på kroppen på en lignende måte som cannabinoider naturlig finnes i cannabis, som THC. Ifølge "Psychonaut Web Mapping Research Project", ble syntetiske cannabisprodukter solgt i Europa under merkenavnene Zense og Spice først i 2004. Ingredienser. Syntetisk cannabis er hevdet av produsentene til å inneholde en blanding av tradisjonelt brukte medisinske urter, som alle angivelig gir milde effekter med den generelle blanding som resulterer i cannabis-liknende beruselse produsert av produktet. Urter notert på emballasjen til Spice inkluderer Canavalia maritima, Nymphaea caerulea, Scutellaria Nana, Pedicularis densiflora, Leonotis Leonurus, Zornia latifolia, Nelumbo nucifera og Leonurus sibiricus. Bruk. Det blir ofte markedsført som "urte-røkelse", men produktene blir vanligsvis røkt av brukere. Selv om syntetisk cannabis ikke produserer positive resultater i narkotika-tester for cannabis, er det mulig å oppdage dens metabolitter i menneskelig urin. Utbredelse. En undersøkelse av leserne av Mixmag i Storbritannia i 2009, fant ut at en av åtte respondenter hadde brukt syntetisk cannabis, sammenlignet med 85% som hadde brukt cannabis. Bruken i Norge må anslås til å være lav, om ikke svært lav sett i forhold til resten av Europa. Lovlighet. Syntetisk cannabis-produkter har blitt gjort ulovlig i mange europeiske land. Det er verdt å merke seg at Spice inneholder ingredisenser som er listet på legemiddelloven som reseptbelagte. Zense inneholder angivelig ikke de samme ingrediensene og er ikke regulert av legemiddelloven i Norge pr. 31.12.2010. Áed mac Ainmuirech. Áed mac Ainmuirech (død ca 598) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Áed Sláine mac Diarmato. Áed Sláine mac Diarmato (død 604) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Magic Kingdom. Magic Kingdom er en fornøyelsespark i Disneyworld i Florida, som åpnet 1. oktober 1971. Den er verdens mest besøkte fornøyelsespark og hovedparken i Disneyworld. Magic Kingdom består av seks soner med hvert sitt tema. "Main Street, U.S.A" er hovedgaten som har parkinngangen i den ene enden og Askepottslottet i den andre. Bygningene i gaten er inspirert av det amerikanske midtvesten, og her finner man en rekke butikker. "Adventureland" har jungeltema og "Frontierland" har westerntema. "Liberty Square" dreier seg om USAs kolonitid. "Fantasyland" er mest tilpasset de minste barna, med karuseller og andre attraksjoner for barn i alle aldre. "Tomorrowland" har fremtiden som tema, med fokus på blant annet romfart. Colmán Rímid mac Báetan. Colmán Rímid mac Báetan (død 604) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Colmán var sønn av Báetán mac Muirchertaig (død 572) som også er regnet som en av Irlands overkonger fra Uí Néill-dynastiet. De tilhørte ætten Cenél nEógain av det nordlige Uí Néill Han var konge i Ailech (leder for Cenél nEógain) fra 578 til 602. Tilnavnet hans, "Rímid" betyr «den som teller». På slutten av 500-tallet vekslet tittelen som overkonge stort sett mellom de to nordlige ættene Cenél nEógain and Cenél Conaill, men Colmán ble regnet som overkonge sammen med Áed Sláine fra det sørlige Uí Néill. Det var ikke uvanlig at flere sammen ble regnet som overkonger på 500- og 600-tallet, men ved alle andre anledninger var de to som delte kongetittelen fra samme ætt. Annalene vitner om at Colmán og Áed blir opphøyet til overkonger i 598. De er også oppført som overkonger i kongerekkene. De er imidlertid ikke inkludert i den tidligst kjente kongerekken "Baile Chuind". Thomas Charles-Edwards har foreslått at Fiachnae mac Báetáin, konge av Ulster, kan ha vært den virkelige overkongen på denne tiden. I 602 beseiret Colmán sin rival fra Cenél Conaill, Conall Cú mac Áedo (død 604) i slaget ved Cúl Sleamna (i Raphoe) og Conall måtte flykte. Colmán ble drept av en slektning, Lochán Dilmana, i et internt oppgjør i 604. Hans datter (eller kanskje barnebarn) Fín var mor til Aldfrith sønn av Oswiu_av_Northumbria. Poeten Cenn Fáelad mac Aillila (død 679) var hans nevø. Hans bror Máel Umai (død 610) kjempet i slaget ved Daegsastane hvor han skal ha drept broren til kong Æthelfrith av Bernicia. Áed Uaridnach mac Domnaill. Áed Uaridnach mac Domnaill (død 612) var ifølge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland fra dynastiet Uí Néill. Han er også kjent som Áed Allán, men dette tilnavnet brukes først og fremst om hans etterkommer som levde over hundre år senere, Áed Allán mac Fergaile. Áed var sønn av Domnall Ilchelgach (død 566) og bror til Eochaid (død 572), begge regnet som overkonger av Irland. Hans mor skal ha vært Bríg, datter av Archa mac Caírthind. De tilhørte ætten Cenél nEógain i det nordlige Uí Néill. Áed var konge av Ailech og overhode for Cenél nEógain fra 604 til 612. Colmán Rímid fra Cenél nEógain og Áed Sláine fra det sørlige Uí Néill skal ifølge kongelistene ha vært overkonger sammen fram til begge døde i 604, Áed Uaridach opptrer i kongelistene etter dem. Han er også oppført i den eldste kjente kongelisten Baile Chund. I 605 vant Áed en seier over kongen av Leinster, Brandub mac Echach (død 605) i slaget ved Slabra. Brega hadde vært angrepet av Brandup flere ganger i tiden før dette- Tigernach-annalene plasserer dette toktet "før" begynnelsen av Áeds regjeringstid. Hvordan Áed døde er ikke kjent, men hans nekrologer i annalene framstiller det som om han ikke ble drept i kamp. Áeds slekt, kjent som Cenél maic Ercae etter Muirchertach Mac Ercae, kom nå noe i skyggen av Cenél Feradach ledet av Suibne Menns etterkommere. Ikke før Fergal mac Máele Dúin på 700-tallet ble noen av hans etterkommere ovekonger, selv om sønnen Máel Fithrich mac Áedo (død 630) også var konge av Ailech. Nebbtoll. Nebbtoll (dansk "næbtold", færøysk "nevtollur") var en ordning på Færøyene for å få ned bestanden av skadegjørende rovfugler, særlig ravn. Ordningen fungerte som en årlig plikt til å levere inn ett nebb fra en rovfugl, alternativt to nebb fra visse andre fugler. Plikten gjaldt for alle voksne menn på Færøyene (fra 15 til 50 år gamle), med unntak for de som bodde i Tórshavn. Manglende nebbinnlevering medførte bot. Nebbtollen gjaldt i årene 1741 til 1881. Máel Coba mac Áedo. Máel Coba mac Áedo (død 615) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Máel Coba var sønn av Áed mac Ainmuirech (død 598) og bror av Domnall mac Áedo (død 642), begge disse regnes også som overkonger av Irland. De tilhørte Cenél Conaill, del av det nordlige Uí Néill. Máel Coba ble leder for Cenél Conaill etter at hans bror Conall Cú mac Áedo døde i 604. Tittelen som overkonge vekslet i stor grad mellom Cenél nEógain og Cenél Conaill fra midten av 500-tallet. Máel Coba følger Áed Uaridnach i kongerekkene, og blir etterfulgt av Suibne Menn, begge fra Cenél nEógain, men fra forskjellige rivaliserende ætter der. Máel Coba regjerte fra 612–615 I 615 ble Máel Coba beseiret og drept av Suibne Menn i slaget ved Sliab Truim i Tyrone. Suibne Menn etterfulgte han som overkonge, eller innsatte sin allierte Óengus mac Colmáin fra Clann Cholmain i det sørlige Uí Néill. Máel Coba hadde to sønner som er regnet som overkonger av Irland i følge noen kilder: Cellach (død 658) og Conall (død 654). Dúnchad mac Cinn Fáelad, abbed av Iona, (død 717) er regnet som Máel Cobas sønnesønn. Suibne Menn mac Fiachai. Suibne Menn mac Fiachai (død 628) var i følge irske annaler og kongerekker overkonge av Irland. Suibne var sønn av Fiachnae og sønnesønn av Feradach, som var oldebarn av Niall Noigíallach. Han tilhørte en gren av Cenél nEógain av det nordlige Uí Néill kalt Cenél Feredaig, oppkalt etter Suibnes farfar Feradach. Den dominerende grenen av Cenél nEógain var imidlertid Cenél maic Ercae, etterkommerne etter Feradachs bror Muirchertach mac Ercae. Verken Suibnes far eller farfar hadde vært konger av Cenél nEógain, mens ikke mindre enn sju fra Cenél maic Ercae hadde vært overkonger av Irland (konger av Tara). Overkongen Áed Uaridnach fra Cenél maic Ercae døde i 612, og den nye overkongen Máel Coba mac Áedo kom fra den rivaliserende grenen av det nordlige Uí Néill Cenél Conaill. Máel Coba ble drept av Suibne i 615. Tigernach-annalene oppgir at dette skjedde blant folket kjent son "Luigni", langt unna områdene hvor nordlige Uí Néill holdt til. Thomas Charles-Edwards mener at Suibne kan ha alliert seg med en annen (på det tidspunkt, mindre) gren av det sørlige Uí Néill for å kunne beholde makten som overkonge, Clann Cholmáin. Irske annaler kaller Óengus mac Colmáin fra Clann Cholmáin konge over Uí Néill ved sin død i 621, Charles-Edwards mener det er sannsynlig at Suibne hadde tilstått Óengus som sin viktigste allierte i det sørlige uí Néill denne tittelen, for å sikre ham makten ikke bare i Mide men også i Brega. I 628 ble Suibne angrepet av Domnall mac Áedo, bror til Máel Coba som Suibne hadde drept og etterfulgt som overkonge. Suibne lyktes i å slå dette angrepet tilbake. Han ble imidlertid senere samme år drept av Congal Cáech, overkongen av Ulster. Dette kan ha skjedd i et overraskelsesangrep. I følge noen overleverte kilder ble Congal slik overkonge etter Suibne, andre lister har Domnall som hans etterfølger. Domnall drepte Congal i 637. Suibnes etterkommere beholdt makten innen Cenél nEógain i fire generasjoner, til og med Suibnes oldebarn Fland mac Máele Tuile (død ca 700). Ingen av dem ble imidlertid regnet som overkonger. Da Cenél nEógain igjen fikk en overkonge var det Fergal mac Máele Dúin fra Cenél maic Ercae. Kommuner i departementet Nord. Dette er en liste over de 652 kommunene i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Frankrike. * Morderen uten ansikt. "Morderen uten ansikt" er en norsk film fra. Handling. Tragiske hendelser og mord på godseierens gård medfører at rittmester Rye blir mistenkt. Privatdetektiv Asbjørn Krag er en venn som Rye tilkaller for å oppklare saken. Kommuner i departementet Ariège. Dette er en liste over de 332 kommunene i departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. * Stin. Stin er et gammelt norsk jentenavn. Navnet kommer opprinnelig fra Vestlandet. Fra folketellingen i 1910 er det ni personer som harStin» til fornavn. Under fem personer i Norge har jentenavnet «Stin» som første eller eneste fornavn (2011). Norges kandidater til Oscar for beste fremmedspråklige film. Norges kandidater til Oscar for beste fremmedspråklige film er en oversikt over de norske kandidatene til kategorien Oscar for beste fremmedspråklige film. Kategorien ble opprettet til Den 29. Oscar-utdelingen i 1957, og året etter sendte Norge inn "Ni liv" som sitt første bidrag. Norge hadde "Kalde spor" som kandidat til Den 35. Oscar-utdelingen, men sendte ikke inn en ny kandidat før Den 53. Oscar-utdelingen i 1981. Siden den utdelingen har Norge sendt inn kandidater hvert år (med unntak til Den 56. Oscar-utdelingen). Fire ganger har Norges kandidater gått videre i konkurransen og blitt nominert: "Ni liv" (1957), "Veiviseren" (1987), "Søndagsengler" (1996) og "Elling" (2001). Norge har aldri vunnet kategorien. Kandidatene blir valgt ut av Norsk filminstitutt. Platan. Platan er betegnelsen på et hvilket som helst tre av slekten "Platanus". Trærne blir store med lønneliknende blader og karakteristiske blomster og piggete frukter. Se bildet til nedenfor. I vill tilstand er de vidt utbredt i tempererte til subtropiske strøk på den nordlige halvkule. De brukes mye som skyggegivende trær i byer i Spania og andre land med tilsvarende klima. Et godt eksempel er Barcelona. På grunn av overflatisk likhet brukes betegnelsen «platan» også av og til feilaktig på platanlønn ("Acer pseudoplatanus"), som tilhører lønnefamilien, og er innført i Norge og etter hvert blitt et ganske vanlig innslag i norske edelløvskoger. Ekte plataner trives ikke i norsk klima, selv ikke i strøk med milde vintre. De vanligste artene. Den sistnevnte hybriden er den hyppigst brukte til beplantning i byer og landsbyer. Taksonomi. Blomst og blader av "Platanus × hispanica" Platanslekten "Platanus" tilhører gruppen "Platanaceae" (Platanfamilien), som dels regnes som en egen familie, men som i nyere taksonomi oftest blir betraktet som en underfamilie til den store familien "Proteaceae", uansett tilhører de ordenen "Proteales" (Egentlige tofrødladete planter). Jan Høeg. Jan Thomas Høeg (født 20. mars 1923 i Larvik) er en norsk stuper og innvandringsmotstander. Hans far var offiser og ble drept under vinterkrigen i Finland. Høeg var motstandsmann under den andre verdenskrig. I 1952 ble han norgesmester i stup. Høeg er medlem av FMI, var dens formann 1988–1989 og er foreningens pressetalsmann. John Spencer, 5. jarl Spencer. John Poyntz Spencer, 5. jarl Spencer (født 27. oktober 1835, 13. august 1910), kjent som Viscount Althorp fra 1845 til 1857 (også kjent som den "røde jarlen" på grunn av sitt lett gjenkjennelige lange røde skjegg), var en britisk liberal politiker under og en nær venn av den britiske statsministeren William Ewart Gladstone. Han var to ganger Irlands stattholder. Bakgrunn og utdannelse. Spencer var sønn av Frederick Spencer, 4. jarl Spencer og hans første kone Georgiana, datter av William Poyntz. Den fremtredende Whigpolitikeren John Spencer, 3. jarl Spencer var hans onkel og Charles Spencer, 6. jarl Spencer hans halvbror. Han var utdannet ved Harrow og Trinity College, Cambridge, fra hvor han tok eksamen i 1857. Politisk karriere, 1857-1885. Omtrent rett etter at Spencer forlot Cambridge ble han valgt til parlamentet fra South Northamptonshire som en Liberal, før hans avreisen for en rundtur i Nord-America. Han returnerte i desember 1857, noen få dager innen hans fars død, som gjorde han til den nye jarlen av Spencer. Han ble sverget inn i Privy Council i 1858 og ble slått til Knight of the Garter i 1864. Spencer skilte lag med andre whigaristokrater blant Liberalene i 1866 på grunn av Russells reformforslag, som han støttet, og hans lojalitet ble belønnet med utnevnelsen til stattholder i Irland da Gladstone kom tilbake til makten i 1868. Irland kom til å bli en viktig oppgave for resten av Spencers lange politiske karriere. I denne første perioden som stattholder, måtte han håndtere gjennomføringen av den irske kirkeloven av 1869 og av den irske jordloven i 1870, som begge tiltak han sterkt støttet. Spencer, faktisk, gikk lenger enn de fleste av sine ministerkolleger, inkludert Gladstone selv, i å argumentere for etablering av statlige domstoler til å håndheve rettferdige leier på irske landeiere. Spencer, sammen med de etterfølgende "Chief Secretaries", Chichester Fortescue og Spencers egen fetter, Lord Hartington, støttes tvangsmiddellovgivning for å håndtere økningen i jordspørsmålskriminalitet, men samtidig støttet en politikk for å slippe ut innsatte Fenians når det er mulig. Spencer måtte også ta tak i Gladstones irske universitetslov i denne perioden. På tross av Spencers innsats for å sikre støtte fra den katolske hierarkiet for loven, de motsatte seg det, og det resulterte i nederlag i underhuset i mars 1873. Regjeringen fortsatte ytterligere ett år, frem til valgnederlaget i februar 1874, da Spencer også mistet sin post. Da Gladstone kom tilbake til makten med sin andre regjering i 1880, gikk Spencer med i regjeringen som Lord President of the Council, som har ansvaret for utdanningspolitikk, og var delvis ansvarlig for flere store utdanningsreformer i den perioden. Den stadig mer spente situasjonen i Irland, krevde en økende del av Spencers tid. Gladstone beslutning i mai 1882 å slipper det irske nasjonalistpartilederen Charles Stewart Parnell fra fengsel førte til at den hardere "Chief Secretary for Irland", W. E. Forster sa opp sin post. Som et resultat av dette ble Spencer Lord President mens han fortsatt beholdt sin ministerpost, ble igjen utnevnt stattholder for å overta ansvaret for regjeringens irske politikk. Politisk karriere, 1885-1905. John Poyntz Spencer, 5. jarl Spencer (1835-1910) I 1885 var Gladstones andre regjering i en svært svak posisjon, hovedsakelig som følge av Charles Gordons dødsfall, og Spencers innsats for å fornye den irske kriminalloven og sikring av gjennomføring for et land kjøpe lov som fikk sterk motstand fra radikale personer i regjeringen – Joseph Chamberlain og Sir Charles Dilke – som håpet å benytte den anledningen som lovgivningen ga en mulighet for å få igjennom en større grad av lokalt selvstyre for Irland. Saken var fortsatt uavklart da Gladstones regjeringen falt i begynnelsen av juni. I løpet av intervallet mellom fallet av Gladstones andre regjering, og begynnelsen av hans tredje, i februar 1886, ble Spencer en konvertitt til irsk hjemmestyre, i motsetning til de fleste andre ledende whiggene, som deserterte til Liberal unionisene. Spencer tjenestegjorde som Lord President i Gladstone tredje regjering, og hadde en viktig funksjon i utformingen av Gladstone hjemmestyrelovgivning. Etter regningens nederlag i forbindelse med denne loven, sluttet Spencer seg til opposisjonen. Spencers posisjon på hjemmestyre førte til hans sosiale utfrysing av andre medlemmer av hans klasse, inkludert Dronningen selv, og brukte mye av tiden sin i opposisjon for å få sin personlige økonomi i orden. Han fungerte også fra 1888 som leder av Northamptonshire fylkeskommune, og fortsatte å jobbe med Gladstone og andre liberale ledere i å bestemme formen av en hjemmestyrelovgivning i den neste liberale regjeringen. Da de liberale kom tilbake til makten i august 1892, ble Spencer utnevnt til First Lord of the Admiralty*. Gladstones motstand mot Spencers politikk, etter anbefaling fra sjølordene, av marinens ekspansjon, førte til Gladstones endelige avgang mars 1894. Gladstone selv håpet likevel at Spencer skulle bli hans etterfølger, men dronningen søkte ikke hans råd, og valgte Lord Rosebery i stedet. Spencer fortsatte å tjenestegjøre under Rosebery, og gikk ut da den liberale regjeringen falt i juni 1895. I sine senere år, var Spencer aktiv i politikken. Spencer var en viktig støtte for de liberales leder i underhuset, Henry Campbell-Bannerman under boerkrigen, som holdt til den liberale leders middelvei mellom den aktive krigsmotstands posisjonen til de radikale og den pro-krigs stillingen Roseberys liberale imperialister. Etter Lord Kimberleys død i 1902, ble Spencer valgt de liberales leder i overhuset. Til tross for helseproblemer, gikk det rykter om ham så sent som i februar 1905 at han kunne være en potensiell kandidat for de liberables statsminister skulle de liberale snarlig komme tilbake til makten, som da virket sannsynlig som følge av unionistenes splittelse over tariffreformen. Men den 11. oktober samme år led han et større slag som endte hans politiske karriere, bare to måneder før de liberales kom tilbake til makten. Andre offentlige verv. I 1865 ledet Spencer en kongelig kommisjon på storfepest, sammen med Lord Cranborne, Robert Lowe og Lyon Playfair, og tjenestegjorde i 1867 i en spesiell komité etablert av War Office for å undersøke bakladende rifler. Hoffmann. Spencer tjenestegjorde for det av perioden 1859 til 1866, i kongehuset, som Groom til prins Albert først, og deretter til Prinsen av Wales. I 1876 var han vert for Østerrikes keiserinne Elisabeth som hadde kommet til Northamptonshire for å drive jakt. Keiserinnen bodde på Easton Neston, som hun leide gjennom sin søster, eks-dronning Maria av De to sicilier. Personlige liv. Charlotte, grevinne Spencer (1835-1903) (Louis William Desanges) Lord Spencer giftet seg med Charlotte Seymour, datter av Frederick Charles William Seymour og barnebarn av Lord Hugh Seymour, den 8. juli 1858. Ekteskapet var barnløst. Lady Spencer døde i oktober 1903 i en alder av 68. Spencer døde på Althorp i august 1910 i en alder av 74, og ble etterfulgt av sin halvbror, Charles. Gwendolyn Yates Whittle. Gwendolyn Yates Whittle er en amerikansk lydklipper. Whittle har jobbet med filmly siden 1988, og jobber for tiden i Skywalker Sound. Hun begynte å jobbe med dialogredigering og dubbing, før hun gikk over til lydklipping. Hun ble nominert til Oscar for beste lydklipp for "Avatar" (2009) og "Tron – Legacy" (2010). Verdigris River. Verdigris River er en side-elv til Arkansas River og som ligger i det sørøstlige Kansas og i det nordøstlige Oklahoma i USA. Elven er cirka 451 km lang. Elven går via Arkansas, og er den er også en del av Mississippi River. Verdigris-elven blir dannet i nærheten av Madison, Kansas ved konvergens av to korte bekker som har sitt utspring der. Elven renner hovedsakelig sørover gjennom hele kursen sin. Sør for byen Coffeyville, går elven Oklahoma River. Verdigris blir en del av Arkansas River, nær byen Muskogee, ca en kilometer oppstrøms for munningen av Neosho River. Elva er nevnt i memoarene til oppdagere som Zebulon Pike i 1806 og Thomas Nuttall i 1818, og på grunn av den store handelen med pels i dette området hadde mange handelsstasjoner elven langs ruten sin. Navnet Verdigris er avledet fra de spanske ordene Verde, som betyr «grønn» og Gris, som betyr grå på spansk. I traktaten av 1834 med Cherokee-indianerne blir Verdigris-elven navngitt som en del av grensen til deres land. Byer som ligger i nærheten av Verdigris River opplevde i juli 2007 en stor flom som kom fra denne elven. Dammer som ble bygget av US Army Corps of Engineers skulle forhindre fremtidige flommer for byene i nærheten av Verdigris River. Byggingen av dammer førte til at Verdigris-elven dannet Toronto Lake nær byen Toronto i Kansas og innsjøen Oologah Lake nær byen Oologah i Oklahoma. Theatrum Orbis Terrarum. Verdenskartet fra "Theatrum Orbis Terrarum" Theatrum Orbis Terrarum («verdensteateret») er et kartverk av den flamske kartografen Abraham Ortelius som anses for å være det første moderne atlaset. Det ble trykket første gang i Antwerpen den 20. mai 1570 og besto av 70 like kart i dobbeltfolio utført i kobberstikk av illustratøren Frans Hogenberg sammen med tekster på totalt 53 ark bundet sammen i bokform. Innen slutten av 1572 kom verket ut i tre latinske utgaver, i tillegg til en hollandsk, en fransk og en tysk utgave. Ortelius utførte ingen kart selv; hans arbeid gikk ut på å samle inn allerede eksisterende kart som han så klistret opp på vev, fargela og solgte. Denne virksomheten viste seg å være så lønnsom at den resulterte i flere reiser verden over for å komme over de beste karteksemplarene på denne tiden og som til slutt ble samlet i "Theatrum". Atlaset henvises ofte til som sammenfatningen av 1500-tallets kartografi. Otrelius føyde til en kildefortegnelse ("Catalogus Auctorum") med navnene på de opprinnelige opphavsmennene til kartene, navn som ellers ville vært helt ukjente. "Theatrum" ble til på en tid da den europeiske kartproduksjonen nettopp forflyttet seg fra Italia til Antwerpen hvor Ortelius var virksom. Flere kartbøker hadde blitt produsert tidligere, mye på grunn av alle de nye oppdagelsene som særlig de portugisiske oppdagelsesreisende gjorde verden over, men disse var av en annen type enn Otrelius` atlas. Ofte besto de av beskrivende tekster eller bare veggkart bundet sammen til samlende verk. Ingen av dem samlet kartene i et likeartet trykkformat der kart og tekst ble forent for å skape en større sammenheng. Ortelius la like stor vekt på alle elementer av kartene og de tilhørende tekstene. Etter den første utgaven av "Theatrum" redigerte og utvidet Ortelius atlaset og ga det ut i forskjellig format frem til sin død i 1598, totalt 25 utgaver i hans levetid. Etter Ortelius' død fortsatte atlaset å komme ut ettersom det var etterspurt og det kom ut frem til 1612. Fra de opprinnelige 70 kartene og 87 tekstene i den første utgaven, vokste den gjennom sine totalt 31 utgaver til å omfatte 183 beskrivelser og 167 kart i 1612. Addison Teague. Addison Teague er en amerikansk lydklipper og lydmikser. Teague jobber for Skywalker Sound, og ble nominert til Oscar for beste lydmiks for "Tron – Legacy" (2010). Civitates Orbis Terrarum. a> slik det er illustrert i Civitates a>, etter en tegning fra 1581 "Civitates Orbis Terrarum" ("Verdens byer") er et verk fra slutten av 1500-tallet med illustrasjoner av flere av datidens byer utgitt av den tyske presten Georg Braun. Flesteparten av illustrasjonene er utført av den flamske illustratøren Frans Hogenberg, men man finner også illustrasjoner av Simon Novellanus og Joris Hoefnagel. Første bind ble utgitt i Köln i 1572 og sjette og siste kom ut i 1617. Verket inneholder 546 avbildninger, fugleperspektiver og kart av byer fra hele verden. Civitates var ment å fungere som en komplettering til den tidigere utgitte "Theatrum Orbis Terrarum" fra 1570, utført av Abraham Ortelius og ansett som det første egentlige atlas. Otrelius fulgte og understøttet også arbeidet med Civitates. Tegn tyder på at det var Hogenberg som først hadde ideen til verket, men at den redigerende funksjonen ble overtatt av Braun, som samlet inn og satte sammen alle innkomne verk av de reisende illustratørene. Han benyttet seg også av eksisterende verk, for eksempel for de hollandske og belgiske byene, der kart utført av den hollandske kartografen Jacob van Deventer ble benyttet, og av kopier av tidligere stikk. Braun henvendte seg også til leserne og ba dem sende inn egne illustrasjoner av byer som ikke ble omfattet av verket. Det førte til flere svar, blant annet fra stattholderen i Schleswig og Holstein Henrik Rantzau, som forsynte Braun med flere av illustrasjonene av skandinaviske byer, og fra den britiske topografen William Smith, som sendte inn kart av flere engelske byer. Blant byer i Skandinavia som er illustrert i verket finnes blant andre Bergen, Helsingør, Helsingborg, Landskrona, Lund, Malmö, Stockholm og Visby. Forelegget til prospektet fra Bergen ble tegnet av Hieronymus Scholeus i 1581. Dette kobberstikket, kjent som "Scholeus-stikket", er den tidligste kjente avbildning av Bergen og av noen norsk by overhodet. Scholeus tegnet også prospektene av Stockholm, som i likhet med Bergens-prospektet har hans signatur i trykkplaten. Coffeyville (Kansas). Coffeyville er en by som ligger langs Verdigris-elven i den sørøstlige delen av Montgomery County, som ligger i det sørøstlige Kansas, i det sentrale USA. Coffeyville er hjemmet til nettbutikken Amazon.com sitt største distribusjonssenter. Nettstedet leide lokaler i denne byen i 1999. Coffeyville er også hjembyen til John Deere Corporation's Coffeyville Works som er en stor produsent av blant annet automatiske girkasser. I byen holder det også til mye jordbruk og gruvedrift-industri. Sherwin Williams Chemical Corporation har hatt en kjemisk fabrikk i denne byen helt siden 1909. Byen Coffeyville ble grunnlagt i 1869 som en indisk handelsstasjon av oberst James A. Coffey. Navngiving av byen ble overlatt til et kast med en mynt mellom oberst James A. Coffey og kaptein Blanton fra US Army. Kaptein Blanton tapte myntkastet og byen ble offisielt oppkalt etter obersten, og har derfor fått navnet Coffeyville etter ham. Coffeyville`s mest berømte øyeblikk kan ha vært slutten på den kriminelle og lovløse Dalton-gjengen som ranet tog og banker i flere amerikanske delstater. Den 5. oktober 1892, ble fire medlemmer av denne gjengen drept mens det ene medlemmet Emmett Dalton overlevde med hele 23 skuddskader i kroppen og han ble fengslet i 14 år før han ble benådet. Gjengen hadde gjort det skjebnesvangre valget at de skulle forsøke å rane to banker, First National Bank og Condon Bank, på samme tid. Men innbyggerne i Coffeyville kjente igjen bandittene selv med deres falske skjegg som de hadde på seg. De to bankene var på tidspunktet for ransforsøket rett over gaten for hverandre. Fire borgere, inkludert en amerikansk marskalk, Marshal Charles T. Connelly, døde i forsvaret av disse to bankene. Byen har en årlig feiring i oktober hvert år til minne om Dalton-gjengen og for å ære innbyggere som måtte gi livet tapt for å forsvare de to bankene fra de lovløse bandittene. Befolkningen var 11 021 personer ved folketellingen i 2000, og det ble anslått til å være 10 387 innbyggere i denne byen i år 2006. Det gjør byen til den mest folkerike byen i Montgomery County, Kansas. Coffeyville hatt rask økonomisk vekst etter oppdagelsen av store mengder naturgass i området. I samme periode skjøt utviklingen av oljeproduksjonen i området fart ved etableringen av flere oljefelt.. Industrimannen Douglas Brown fra Coffeyville har grunnlagt Coffeyville MultiScope som produserer komponenter til den berømte Norden Bombsight som spilte en avgjørende rolle for fullkommenhet av presisjon under bombing i dagslys under den andre verdenskrig som følge av dens avanserte nøyaktighet. 1. juli 2007 hadde Coffeyville en stor flom der det lokale raffineriet, Coffeyville Resources LLC, hadde en oljelekkasje som forurenset vannet. Flommen oversvømmet omlag en tredjedel av hele byen. Omtrent 71 000 liter med råolje blandet seg med den allerede forurensede flomvannet. En rekke dyr har blitt funnet døde eller skadde som følge av flommen som dekket store områder med råolje. Flommen skadet flere bolighus som senere ble kjøpt opp av Coffeyville Resources LLC som en del av deres forsøk på å kompensere for flommen som berørte mange huseiere. Coffeyville har en lang historie som et senter for industri og produksjon. I motsetning til den vanlige oppfatningen av små samfunn i Midtvesten har Coffeyville`s dominerende økonomiske sektor aldri vært som følge av landbruk, selv om denne sektoren også er betydelig. Urkeltisk. Urkeltisk er det urspråket som alle keltiske språk stammer fra. Urkeltisk, også kalt for "førkeltisk" eller "felleskeltisk", er det rekonstruerte stamspråket til alle kjente keltiske språk. Dets ordforråd kan med sikkerhet ble rekonstruert på grunnlag av komparativ metode av historielingvister. Urkeltisk er en en gren av den indoeuropeiske språkfamilien, og da den vestlige delen av indoeuropeiske språk sammen med andre grener av italiske språk, germanske språk, og baltoslaviske språk. Det nøyaktige slektskapet mellom disse tidlige språkgrenene er noe uklart og blir stadig diskutert blant lingvister. Hallstattkulturen, i den vestlige utkanten av urnemarkskulturen tidlig på 1000-tallet f.Kr., kan være et arkeologisk samsvar med de første urkeltiske talerne. Rekonstruksjonen av urkeltisk er en forskningsprosess som blir gjort nå. Mens fastlandskeltiske språk representerer god bekreftelse for fonologi og en del morfologi (språklig formlære), er det nedskrevne materialet fortsatt for skrint og magert til at det tillater en sikker rekonstruksjon av syntaks. Likevel er den fullstendige setninger blitt nedtegnet på gallisk og keltiberisk, de eldste vesentlige keltiske litteraturen som er funnet i gammelirsk, det tidligste nedtegnelsene fra øykeltiske språk. Datering. Når urkeltisk ble et eget språk er ikke fastlagt med sikkerhet og er emne som diskuteres blant forskerne. Tidligere når det ble antatt en assosiering med en særskilt arkeologisk kultur, ble glottokronologi benyttet som metode. Metoden er ikke tilfredsstillende av flere grunner. I de siste tiårene har et antall grupper blitt adressert dette spørsmålet med hjelp av moderne komputermetoder som har gitt avvikende resultater. Forskerne Gray og Atkinson har beregnet en dato på 6100 BP, engelsk forkortelse fra før vår tid, eller 4100 f.Kr. mens forskerne Forster og Toth har kommet fram til en langt eldre dato, 8100 BP eller 6100 f.Kr., men disse forsøkene på tidsbestemmelser er ikke generelt akseptert. Begge disse datoene er underlagt betydelig beregnet usikkerhet, kanskje så mye som pluss-minus 1500 år. I den paleolittiske kontinuitetsteorien er keltisk antatt å ha oppstått fra iberiske flyktninger etter den siste maksimale istid (LGM), men heller ikke denne teorien er generelt akseptert. Urkeltsk som levende språk kan ha blitt snakket så sent som 800 f.Kr., se keltiske språk. Craig Berkey. Craig Berkey er en amerikansk lydmikser og lydklipper. Berkey begynte å jobbe med lydredigering og lydeffekter etter en kort karriere som programmerer. På 90-tallet jobbet han med lydeffekter for kanadisk TV, før han begynte i 20th Century Fox. Han ble hyret av Bryan Singer til "X-Men" (2000), "X-Men 2", og "Superman Returns" (2006). Berkey begynte å jobbe med Coen-brødrene på "No Country for Old Men" (2007), "A Serious Man" (2009), og "True Grit – et ekte mannfolk" (2010). Berkey ble nominert til Oscar for beste lyd for "No Country for Old Men" (2007) og "True Grit – et ekte mannfolk" (2010). For den siste ble han også nominert til Oscar for beste lydklipp. Dalton-gjengen. Dalton-gjengen var kriminell og fredløs gruppe i den amerikanske ville vesten som eksisterte mellom 1890 og 1892. De spesialiserte seg på å rane banker og tog. De tre Dalton-brødrene som var involvert i gjengen var Gratton «Grat» Dalton (født 1861), Bob Dalton (født 1869), og Emmett Dalton (født 1871). En fjerde bror, William M. «Bill» Dalton (1866–1894) hadde også en karriere som fredløs for en periode, men han var medlem av en annen kriminell og lovløs gjeng, kalt Wild Bunch («den ville gjengen»). En sønn av Dalton-sønnene var Frank. Han var derimot lovlydig borger og Marshal som ble drept i tjeneste i 1887. Den eldste broren Bob var alltid den villeste av brødrene. Han drepte en mann for første gang da han var bare 19 år gammel. Han var en også ansatt som US Marshal på denne tiden før han gikk over på andre siden av loven og ble kriminell. Han hevdet at drapet han gjorde som 19-åring hadde skjedde som plikt. Noen mistenkte imidlertid at offeret hadde prøvd å ta Bob's kjæreste fra ham. Mellom mai 1891 og juli 1892, ranet Dalton-gjengen fire tog på det indiske territoriet. Den 9. mai 1891 ranet gjengen et tog i Santa Fe. De slapp bare unna med noen hundre dollar, men de hadde arbeidet godt som lag under dette ranet. Da de passerte Orlando, stjal de åtte eller ni hester. En lokal gjeng jagde etter dem for å få hestene tilbake, men gjengen klarte å unnslippe med byttet. 5. oktober 1892 satte Daltongjengen i gang sitt skjebnesvangre forsøk på å rane to banker samtidig i byen Coffeyville, Kansas. Ranet utviklet seg til en fiasko og den påfølgende skuddvekslingen mellom borgere og lovmenn på den ene siden og Daltongjengen på den andre siden endte i at fire av fem gjengmedlemmene døde som følge av dette ranet. Den overlevende av Daltongjengen var Emmet Dalton. Historikere har senere spekulert i om det også fantes et sjette medlem av gjengen som ventet med hestene i et stykke fra bankene og som derfor klarte å unnslippe fra ranet med livet i behold. Hvem denne sjette raneren skulle ha vært er fremdeles ukjent til denne dag og Emmet Dalton avslørte det aldri til noen. Det kan ha vært Bill Doolin. Mark P. Stoeckinger. Mark P. Stoeckinger (født 30. desember 1959) er en amerikansk lydklipper. Stoeckinger ble utdannet ved University of Southern California. Han ble nominert til Oscar for beste lydklipp for "Off" (1997), "Star Trek" (2009), og "Unstoppable" (2010). 77 Bombay Street. 77 Bombay Street er et sveitsisk indie-/folkrock-band. Det består av de fire brødrene Matt, Joe, Esra og Simri Ramon. Deres debutalbum "Up In The Sky" ble sluppet 11. februar 2011. Navnet 77 Bombay street skyldes at det var adressen deres, da familien deres bodde i Australia mens de var små. Oddvar Foss. Oddvar Foss (født 10. august 1921 i Øvre Eiker) er en tidligere norsk programleder og programredaktør som var ansatt i NRK i 40 år. Han regnes som NRK-TVs første programleder og var nyhetsoppleser i "Dagsrevyen" helt fra starten i 1958. Foss ble cand. philol. i 1949. Han begynte i NRK Dagsnytt sommeren 1950 og ble fast i 1952. Han var i denne perioden også studielektor ved Årdal (1950–51). Han kom til TV-avdelingen allerede i 1958 og befattet seg mest med nyheter og sport. I 1964 ble han ansatt som programredaktør og leder for idretts- og reportasjeavdelingen, og i 1973 ble han leder av Opplysningsavdelingen med ansvar for programmer som tok opp samfunnsspørsmål og kultur. Han var en forkjemper for dokudramasjangeren og stod bak flere slike produksjoner. Foss var den første som produserte TV-sendinger i Norge fra idrettsarrangementer, stortingsmøter, teater, konserter og større begivenheter. Diamonds Are a Girl's Best Friend. «Diamonds Are a Girl's Best Friend» er en amerikansk sang som ble skrevet av Jule Styne og Leo Robin til Broadway-musikalen "Gentlemen Prefer Blondes" fra 1949. Sangen ble fremført av Carol Channing. Den mest kjente versjonen ble fremført av Marilyn Monroe i "Herrer liker blonde piker", filmatiseringen av musikalen fra 1953. Kjente versjoner. Carol Channing introduserte sangen i Broadway-musikalen "Gentlemen Prefer Blondes" fra 1949. I "Herrer liker blonde piker", filmatiseringen av musikalen fra 1953, ble den fremført av Marilyn Monroe, og senere av Jane Russell da hun utgir seg for å være Monroes rollefigur. I 2004 havnet Monroes fremførelse av sangen på 12. plass i Det amerikanske filminstituttets kåring over de 100 beste filmsangene. Madonna imiterte Monroes fremførelse av sangen i musikkvideoen til sangen «Material Girl». Nicole Kidman fremførte en versjon av sangen i filmen "Moulin Rouge!" fra 2001. Deler av teksten ble endret ettersom handlingen foregår rundt år 1900. Et kort utdrag fra teksten til «Material Girl» ble også inkludert. I 2007 fremførte Beyoncé Knowles en oppdatert versjon av sangen i en reklame for Giorgio Armanis nye parfyme Emporio Armani Diamonds. Christina Aguilera fremførte sangen i filmen "Burlesque" fra 2010. Sangen har også blitt fremført av blant annet Eartha Kitt, Emmylou Harris, Kylie Minogue, Ethel Merman, Nicole Scherzinger og T-Bone Burnett. Do It Again (George Gershwins og Buddy DeSylvas sang). «Do It Again» er en amerikansk sang komponert av George Gershwin med tekst av Buddy DeSylva. Den ble første gang introdusert for et større publikum i Broadway-teaterstykket "The French Doll" fra 1922 da den ble fremført av Irène Bordoni. Senere har den blitt spilt inn av blant annet Marilyn Monroe og Judy Garland. Bakgrunn. I 1934 fortalte George Gershwin følgende om bakgrunnen for sangen: «En dag da jeg var på kontoret til forleggeren min, Max Dreyfus, kom Buddy DeSylva inn. DeSylva sa til meg på spøk: ‘George, la os skrive en hit!’ Jeg matchet han ved å svare: ‘Ok!’ Jeg satt meg ned ved pianoet og begynte å spille en melodi som jeg komponerte på sparket... Buddy hørte på i noen få minutter og begynte deretter å nynne strofen —‘Oh, Do It Again!’, som han hadde tilpasset min melodi.» Gershwin begynte å fremføre sangen, som har blitt beskrevet som «uskyldig sensuell», på fester. Kjente versjoner. Irène Bordoni hørte sangen og insisterte på å fremføre den i Broadway-teaterstykket "The French Doll" fra 1922. Samme året fremførte Alice Delysia sangen, for anledningen omdøpt til «Please Do It Again», i revyen "Mayfair and Montmartre" i London. Hun spilte inn sangen i 1933. Paul Whiteman Orchestra hadde før det spilt inn sangen i 1922. Bordoni spilte aldri inn sangen på plate, men det gjorde Delysia. Notable fremføringer innbefatter Marilyn Monroes livetolkning foran tusener av marinesoldater på Camp Pendleton i Sør-California, som skapte nesten-opptøyer, samt versjonen som forekommer på Judy Garlands livealbum, "Judy at Carnegie Hall", fra 1961. Norsk versjon. Karoline Krüger har skrevet en norsk tekst. Hennes norske tittel er «Gjør det igjen». Heat Wave (sang). «Heat Wave» er en amerikansk sang skrevet av Irving Berlin til Broadway-revyen "As Thousands Cheer" fra 1933. Sangen ble fremført av Ethel Waters. Senere har den blitt fremført av blant annet Ethel Merman og Marilyn Monroe. Kjente versjoner. Ethel Waters introduserte sangen i Broadway-revyen "As Thousands Cheer" fra 1933. Ethel Merman fremførte sangen i filmen "Alexander's Ragtime Band" fra 1938. Den var også inkludert i filmen "Show business" fra 1954, som Merman også spilte i, men da ble den fremført av Marilyn Monroe. Et utdrag fra sangen ble også fremført av Bing Crosby og Danny Kaye i filmen "White Christmas" fra 1954. Enoch Light spilte inn en symfoniversjon av sangen som ble utgitt i 1961 og Holly Cole spilte inn en versjon av sangen som ble utgitt i 2003. Radla med deiser. "Radla med deiser" er et samlealbum med Asfalt, utgitt i 1996. Brannskade. Brannskader brukes på et vidt spekter av ulike skader, alt fra overfladiske småskader til store og dype skader på huden. Mange skader skjer i hjemmet i forbindelse med brennende lys, varme plater og andre apparater. A Fine Romance (sang). «A Fine Romance» er en amerikansk sang komponert av Jerome Kern med tekst av Dorothy Fields til filmen "Swing Time" fra 1936. Sangen ble fremført av Fred Astaire og Ginger Rogers. Senere har den blitt spilt inn av blant annet Ella Fitzgerald, Judi Dench, Billie Holiday, Marilyn Monroe og Lena Horne. Kjente versjoner. Fred Astaire og Ginger Rogers introduserte sangen i filmen "Swing Time" fra 1936. Louis Armstrong og Ella Fitzgerald spilte inn sangen i 1957. Fitzgerald spilte også inn en versjon av sangen som ble utgitt i 1963. Judi Denchs versjon av sangen ble kjenningsmelodien for den britiske TV-serien "A Fine Romance", som hun spilte i sammen med ektemannen Michael Williams. Lena Hornes versjon av sangen ble inkludert i filmen "Priscilla, ørkenens dronning" fra 1994. Sangen er også inkludert i musikalen "Priscilla Queen of the Desert", som er basert på filmen. Sangen har også blitt spilt inn av blant annet Billie Holiday, Marilyn Monroe, Frank Sinatra, Margaret Whiting, Stacey Kent og Marian McPartland. You'd Be Surprised. «You'd Be Surprised» er en amerikansk sang skrevet av Irving Berlin i 1919. Første vers introduserer den sky mannen Johnny og kvinnen Mary, som finner ham som en utrolig elsker, skjønt tydeligvis har ingen andre gjort det. Hun forklarer hans appell i første refreng. I andre vers har Marys ros av Johnny ført til at han nå er meget populær hos damene. Sangen etterlater ethvert spørsmål om Marys status ubesvart. Den ble spilt inn av en rekke artister, inkludert Billy Murray. Fem år senere spilte Murray inn en lignende sang, «Charley, My Boy», som inneholdt en instrumental referanse til «You'd Be Surprised». Olga San Juan har også fremført sangen i filmen "Blue Skies" fra 1946. Marilyn Monroe spilte inn en versjon av sangen med en alternativ tekst i 1954. Norsk versjon. Kari Iveland har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kan under skje?» Innspilling. Andrea Bræin Hovig. Utgitt på CD-platen "Hjertetvinner" (Kirkelig Kulturverksted FXCD 262) i 2003. That Old Black Magic. «That Old Black Magic» er en amerikansk sang komponert av Harold Arlen med tekst av Johnny Mercer. Den ble utgitt for første gang i 1942 og har blitt en standardrepertoar som har blitt spilt inn av en rekke artister, inkludert Frank Sinatra, Judy Garland, Bing Crosby, Sammy Davis jr., Doris Day, Ella Fitzgerald, Tom Jones, Johnny Mathis, Glenn Miller, Marilyn Monroe, Rod Stewart og Van Morrison, samt Johnny Mercer selv. Kjente versjoner. Judy Garland spilte inn sangen i 1942. Glenn Millers versjon havnet året etter på første plass på "Billboard"-listen, og lå på listen i til sammen 14 uker. Margaret Whitings versjon, som hun spilte inn sammen med Freddie Slack Orchestra, gikk samme året inn på en tiendeplass på "Billboard"-listen. Frank Sinatra spilte inn sangen to ganger; først som en ballade i 1946 og deretter en lett swingversjon som ble utgitt i 1961. Han fremførte også en versjon av sangen, med noe endret tekst, på festen han arrangerte kvelden før John F. Kennedy skulle innsettes til USAs neste president. Sangen var for anledningen omdøpt til «That Old Jack Magic». I 1950 spilte Billy Daniels inn sangen og ble deretter kjent under kallenavnet «The Old Black Magic Man». Sammy Davis jr.s versjon av sangen lå i 1955 på "Billboard"-listen i seks uker, med en 16. plass som høyeste plassering. Han fremførte også sangen da han hadde en gjesterolle i TV-serien "I Dream of Jeannie". Sangen har også blitt spilt inn av blant annet Ella Fitzgerald, Johnny Mathis, Bing Crosby, Tom Jones, Ray Anthony, Miles Davis, Tony Bennett, Rod Stewart, Doris Day, Glenn Miller, Rosemary Clooney, Van Morrison, The Platters, Mel Tormé og Peggy Lee. Johnny Mercer, som skrev teksten til sangen, spilte den inn i 1974. Melodien til sangen er inkludert i filmen "Alt om Eva" fra 1950. Marilyn Monroe fremførte sangen i filmen "Bus Stop" fra 1956. Rollefiguren hun spilte var en lite talentfull barsangerinne og publikum hørte ikke etter da hun sang. En ung cowboy, spilt av Don Murray, lot seg imidlertid imponere og sørget for at publikum var stille gjennom resten av fremførelsen hennes. Jerry Lewis fremførte sangen i filmen "The Nutty Professor" fra 1963. Kevin Spacey fremførte sangen i filmen "Midnatt i det gode og ondes hage" fra 1997. Judy Garlands versjon av sangen ble inkludert i dokumentarfilmen ' fra 2005. Sangen var brukt som bakgrunnsmusikk i filmen ' fra 1984. Den blir også fremført i to episoder av TV-serien '. Første gang ble den sunget av rollefiguren Seven of Nine, spilt av Jeri Ryan, i episoden «The Killing Game». Den andre gangen ble den fremført av The Doctor og Harry Kim, sammen med Kims jazzband, Harry Kim and the Kimtones, i episoden «Virtuoso». Runnin' Wild (sang fra 1922). «Runnin' Wild» er en amerikansk sang skrevet av A. H. Gibbs, Joe Grey og Leo Wood, som første gang ble spilt inn i 1922. Den er sannsynligvis best kjent for å ha blitt fremført av Marilyn Monroe i filmen "Noen har det hett" fra 1959, der handlingen foregår på 1920-tallet. En swingversjon av sangen ble spilt inn av Ella Fitzgerald i 1962. Sangen ble også brukt i de to Helan og Halvan-kortfilmene "Men O' War" og "They Go Boom", som ble spilt inn før kjenningsmelodien deres «The Ku-Ku Song» ble komponert. I Wanna Be Loved by You. «I Wanna Be Loved by You» er en amerikansk sang komponert av Herbert Stothart, med tekst av Bert Kalmar og Harry Ruby, til Broadway-musikalen "Good Boy " fra 1928. Sangen ble fremført av Helen Kane og ble hennes signatursang. Senere har den blant annet blitt fremført av Marilyn Monroe i filmen "Noen har det hett" fra 1959. Kjente versjoner. Helen Kane introduserte sangen i Broadway-musikalen "Good Boy " fra 1928. Den endte opp med å bli hennes signatursang, og hun fikk kallenavnet «Boop-Boop-a-Doop-jenta», etter en strofe i sangen. To år senere ble tegnefilmfiguren Betty Boop introdusert, og det har blitt hevdet at hun var inspirert av Kane. Betty Boop fremførte sangen i animasjonsfilmen "The Romance of Betty Boop" fra 1985. Sangen ble også forbundet med Marilyn Monroe etter at hun fremførte den i filmen "Noen har det hett" fra 1959, der handlingen foregår på 1920-tallet. I tillegg har sangen blitt spilt inn av blant annet Jack Lemmon, Frank Sinatra, Rose Murphy, Tina Louise, Verka Serduchka, Patricia Kaas, Sinéad O'Connor, Annette Hanshaw og Ringo Shiina. My Heart Belongs to Daddy. «My Heart Belongs to Daddy» er en amerikansk sang skrevet av Cole Porter til Broadway-musikalen "Leave It to Me!" fra 1938. Sangen ble fremført av Mary Martin. Senere har den blitt spilt inn av blant annet Eartha Kitt, Della Reese, Ella Fitzgerald, Marilyn Monroe og Anna Nicole Smith. Kjente versjoner. Mary Martin introduserte sangen i Broadway-musikalen "Leave It to Me!" fra 1938. Rollefiguren hennes er protesjéen til en eldre ambassadør. Da hun ble strandet på en sibirsk jernbanestasjon, iført bare en pelskåpe, utførte hun en striptease mens hun fremførte sangen. Ettersom sangen er full av seksuelle insinuasjoner ble Martin rådet av Sophie Tucker til å se opp mot himmelen mens hun fremførte sangen. Kontrasten mellom det uskyldige og det forførende gjorde opptredenen hennes til en stor suksess. Versjonen som ble spilt inn av bandlederen Larry Clinton og sangerinnen Bea Wain var imidlertid den mest suksessfulle på de amerikanske hitlistene dette året. Den hadde en beste plassering på fjerdeplass, mens Martins originalversjon hadde en sjuendeplass som sin beste plassering. Martin fremførte sangen på nytt i filmen "Love Thy Neighbor" fra 1940. Scenen er en historie i historien, og selv om hun også denne gangen var iført en pelskåpe hadde hun en aftekjole under den. Martin spilte seg selv i den biografiske filmen om Cole Porter, "Night and Day", fra 1946. Også der fremførte hun en striptease iført en pelskåpe. Pat Kirkwood hadde suksess med sangen i Storbritannia. Hun fremførte den i revyen "Black Velvet" fra 1938, noe som gjorde henne til den første britiske stjernen under andre verdenskrig. Sangen ble etter dette forbundet med henne. Sangen har også blitt spilt inn av blant annet Eartha Kitt, Anita O'Day, Ella Fitzgerald, Kitty Kallen, Della Reese, Oscar Peterson, Valaida Snow, Paul Motian og Anna Nicole Smith. Den ble også fremført av Marilyn Monroe i filmen "Let's make love" fra 1960. Oscar Levant har beskrevet låten som «en av de mest jiddiske som noen gang er blitt skrevet», selv om «Cole Porters bakgrunn var fullstendig fremmed i forhold til noe jødisk». «Arche Noæ» (1641). «Arche Noæ» («Arca Noa») var en stykkpram som var sjøsatt i 1641 for det lokale forsvaret av København. Navnet betyr Noas Ark, et bibelsk skipsbetegnelse etter farkosten som berget dyrelivet og mennesket under flommen ifølge Bibelen. Meget lite er kjent om denne prammen, som ifølge noen kilder hadde et søsterskip med navnet «Noa Ark». Det kan egentlige være det samme fartøyet som hadde en bestykning på 26 kanoner og en besetning på rundt 150 mann, andre kilder mente det var 210 mann. Men denne artilleriprammen som fungerte som vaktskip, kan være et eksempel på et førindustriell panserskip med en spesiell beskyttelse av skiferstein reist på taket av batteridekket som var lukket. Derav kallenavnet «Tækkeprammen». Under beleiringen av København i 1658 til 1660 gav svenskene det et annet kallenavn, «Den stumpryggede Hund», muligens etter utseendet på prammen. Under beleiringen av den dansk-norske hovedstaden måtte flere marinefartøyer fungere som midtertidige flankestillinger på sjøsiden til støtte for forsvarsverkene, for dette formålet ble det mindre orlogsskipet «Høyenhald» og en armerte pram som svenskene gav navnet «Svinetruget» forankret i det grunne farvannet Kalveboderne mellom Sjælland og Amager mot Kalvebod Strand. På Kalvebod Strand begynte forsvarsverkene langs byvollen fra sør til nord, mot Nørreport lå uteverket Ny Vartov Skanse på Vartov som sluttet mot stranden. Fra Københavns rev skulle prammen «Arche Noæ» bevokte de nordre flankene av forsvarsverkene rundt byen. Ettersom stykkprammer hadde lite dypgang kunne disse komme meget tett på landet og bombardere svenskene som forsøkt å ta seg nærmere forsvarsverkene. Et aktiv forsvar under beleiring av København med marinefartøyer som skulle yte viktig assistanse til forsvarerne på landet har vært sett helt siden senmiddelalderen og fram til 1807 idet byen ble bombardert av britene fra landet. «Arca Noa» og «Svinetruget» hadde en meget viktig rolle under forsvaret av byen, blant annet var «Svinetruget»s innsats sammen med «Høyenhald» med på å avgjøre utfallet av svenskenes angrep den 11. februar 1659. Det var to kapteiner om bord på Tækkeprammen mens beleiringen varte, S. Orning og Thomas Didriksen i 1658 og 1659. Etter beleiringen var opphevet, skulle «Arca Noa» fortsatte som vaktfartøy fram til 1665, deretter ble det tatt ut av tjeneste. Flere år senere ble det besluttet at prammen skulle senkes ved Toldboden for å beskytte Flådens Leje i havneområdet. Dette hendt i året 1684, allerede i 1678 var en ny stykkpram sjøsatt med det samme navnet som forgjengeren fra 1641. Thanks for the Memory. «Thanks for the Memory» er en amerikansk sang komponert av Ralph Rainger med tekst av Leo Robin til filmen "The Big Broadcast of 1938" fra 1938. Sangen ble fremført av Bob Hope og Shirley Ross. Senere har den blitt spilt inn av blant annet Dorothy Lamour, Bing Crosby, Ella Fitzgerald, Frank Sinatra og Harry Nilsson. Kjente versjoner. Bob Hope og Shirley Ross introduserte sangen i filmen "The Big Broadcast of 1938" fra 1938. I filmen spiller de to et tidligere ektepar som møtes igjen og mimrer over de gode stundene i forholdet deres. Sangen vant Oscar for beste sang, og ble Hopes signatursang. Dorothy Lamours soloinnspilling av sangen førte til at mange feilaktig trodde at det var hun og Hope som hadde fremført den i filmen, ettersom hun også spilte en rolle i den. Sangen har også blitt spilt inn av blant annet Bing Crosby, Ella Fitzgerald, Frank Sinatra og Harry Nilsson. Sangen blir ofte regnet som en søstersang til «Two Sleepy People», som ble komponert i september 1938 av Hoagy Carmichael, med tekst av Frank Loesser. Den ble også fremført av Bob Hope og Shirley Ross. Parodier. Marilyn Monroes fremførelse av «Happy Birthday, Mr. President» til den daværende amerikanske presidenten John F. Kennedy 19. mai 1962 inneholdt et spesialskrevet vers basert på «Thanks for the Memory». En omskrevet versjon av sangen, som fikk tittelen «Thanks for the Medicare», ble fremført av rollefiguren til Estelle Getty i episoden «Letter to Gorbachev» i TV-serien "Pantertanter". Connie Chung fremførte «Thanks for the Memory» sammen med ektemannen Maury Povich i siste episoden av TV-programmet deres, "Weekends with Maury and Connie", i 2006. Judi Dench fremførte en versjon av sangen til Michael Parkinson da han hadde sin aller siste sending av talk showet sitt, "Parkinson", i 2007. Fylkesvåpen i Norge. Dette er et galleri over fylkesvåpen i Norge. Nguyễn (etternavn). Nguyễn er et etternavn i Norge og er blant de 100 mest mest brukte etternavnene. I 2010 hadde personer registret i Norge etternavnet. Navnet Nguyễn er forbundet med et vietnamesisk dynasti på 1500-tallet fra området omkring Hue. Familien Nguyễn tok den formelle makt i Sør-Vietnam 1613. Etternavnet kom til Norge med vietnamesiske båtflyktninger på 1970-tallet. Ahmed (etternavn). Ahmed er et vanlig etternavn i Norge, og blant de 200 mest bruke i landet. I 2010 hadde personer i Norge etternavnet Ahmed. Utbredelse. Navnet er mest brukt som etternavn i Norge. Deretter er det nokså vanlig som mannsnavn. Navnet er også brukt som kvinnenavn, men svært sjeldent. Lathronympha strigana. Perikumvikler ("Lathronympha strigana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-17 millimeter), lyst rødlig brun vikler. Forvingen har flere lyse skråstreker ved vingespissen og to sølvfargede tverrstreker i den ytre, bakre delen. Bakvingen er grå. Larven er litt flat, grågrønn med mørkere prikker, hodekapselen rødbrun. Levevis. Larvene lever på perikum ("Hypericum" spp.), mellom sammenspundne skudd. Arten finnes i åpen skog, veikanter og andre steder der vertsplanten vokser. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Pelochrista. Engviklere ("Pelochrista" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 86 arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge men begge er sjeldne. Utseende. Middelsstore til store (de norske artene har vingespenn 14-26 millimeter) viklere med litt tilspissede vinger. Levevis. I alle fall de artene som forekommer i Norge har larver som lever på røttene av planter i kurvplantefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, unntatt lengst i nord, og i Nord-Amerika. Anton Ræder. a> sin brevveksling ble utgitt av Anton Ræder i 1915 Anton Henrik Ræder (født 25. november 1855 i Kristiania, død 26. januar 1941 i Billingstad) var en prisbelønt norsk skolemann og historiker, mest kjent for lærebøker i historie og om Romerriket. Utdanning og jobb. Etter examen artium 1874 og embedseksamen cand.mag. i latin, gresk og slikt i 1880, forsket han litt og fikk dr.phil. i 1893. Ræder startet Oslo Latin- og Realskole i Gamlebyen i Kristiania i 1884, senere kalt Oslo Middelskole. Han var eier og bestyrer frem til 1895, før han med Benneches legat gikk inn i et treårig stipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1895-98, der han hadde tatt doktorgrad i 1893. Fra 1898-1900 var han skoleinspektør og sjef for folkeskolene i Kristiania, fra 1900-07 var han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementets undervisningsavdeling, og endelig fra 1907-27 var han rektor for Oslo Katedralskole. Lærebøker. __NOTOC__ Familie. Hans far var fogd og stiftsamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817–84). Av kjente i familien nevnes hans militære farfar Johan Christopher Ræder, fetterne Georg Ræder (1814–98) og juristen Ole Munch Ræder (1815–95), samt hans militære bror Johan Christopher Ræder (1859–1943). Anton var svoger til skuespiller Ulrikke Greve (1868–1951) og regissør Bredo Greve (1871–1931). Irlam. Irlam er en by og et «unparished area» innen bydistriktet City of Salford i Greater Manchester, England. Ved folketellingen i 2001 hadde Irlam en befolkning på personer. Byen ligger på et flatt område sør for motorveien M62, nord og vest for Manchester Ship Canal og rundt 12 kilometer vest-sørvest for Manchester. Irlam danner et sammenhengende byområde med Cadishead, som ligger videre mot sørvest, og er adskilt fra Flixton og Trafford i sørøst av Manchester Ship Canal. Historisk har Irlam vært en del av Lancashire. Navnet var opprinnelig Irwellham, og stedet lå i den sørlige utkanten av Chat Moss, ei stor torvmyr på begge sider av elva Irwell. På begynnelsen av 1800-tallet ble store deler av Chat Moss drenert og innvunnet i forbindelse med byggingen av Liverpool and Manchester Railway i 1829. Irlam var imidlertid bare en liten landsby fram til jernbanen Cheshire Lines ble bygget og Irlam jernbanestasjon ble åpnet i 1873. I 1894 ble Manchester Ship Canal bygget, med et sluseanlegg ved Irlam, noe som stimulerte til vekst for Irlam som en innlandshavn. Irlam Urban District ble opprettet samme år, og eksisterte til det i 1974 ble oppløst og innlemmet i det nye bydistriktet City of Salford. Gjennom en stor del av 1900-tallet var stålproduksjonen ved Lancashire Steel Corporation (senere British Steel) den dominerende virksomheten i Irlam. Men rasjonalisering og konsentrasjon av stålproduksjonen til færre men større stålverk medførte at innen 1979 hadde all stålproduksjon i Irlam opphørt. Det tidligere stålverket er i dag Northbank Industrial Estate, hvor de fleste arbeidsplassene i byen fortsatt finnes. En stor del av innbyggerne er dog pendlere til virksomheter andre steder i Stor-Manchester. Den nordlige halvparten av Irlam er fortsatt ubebygd, og er den største jordbruksområdet innen Stor-Manchester. Den sørlige delen består hovedsakelig av boligområder. Eksterne lenker. Stålverk i Irlam i 1957 Disney's Animal Kingdom. Wildlife Express - Harambe Station Disney's Animal Kingdom (til daglig bare kalt Animal Kingdom) er en kombinert fornøyelsespark og dyrehage i Disneyworld i Florida. Parken åpnet 22. april 1998. Med sine 2 km² er den nesten fem ganger så stor som Magic Kingdom, og er også den største Disney-parken i verden. Her finnes både raske og rolige attraksjoner, i tillegg til over 1 700 dyr fra mer enn 250 arter. Tema for parken er dyr som lever i dag, dyr som er utryddet (f.eks. dinosaurer) og dyr fra eventyr og legender (f.eks. drager). En av parkens mest kjente attraksjoner er Kilimanjaro Safaris'", som tar gjestene med på en afrikansk safari. Gjestene sitter i åpne busser som kjører gjennom safaridelen av parken, hvor det er mulig å komme ganske nær mange av dyrene. Turen varer i 18 og et halvt minutt, men det er ikke et eneste gjerde å se i løpet av turen. Dyrene befinner seg i innhegninger slik at rovdyr og byttedyr aldri har mulighet til å møte hverandre, men disse gjerdene er godt skjult for å ligne mest mulig på en virkelig safari. Siggjarvåg. Siggjarvåg var et tidligere ferjested i Bømlo kommune som ble nedlagt i 2001 da veiprosjektet Trekantsambandet ble ferdig. Ferjestrekningen som benyttet ferjekaia gikk til Sagvåg på Stord. Siggjarvåg er en naturlig lun havn på østsiden av øya Bømlo. Gassasundet. Gassasundet er et sund mellom Bømlo og Spissøy i Bømlo kommune. Spissøybrua går over sundet. Sundet går mellom Bømlafjorden i sør og Sagvågsfjorden i nord. Dybden varierer mellom 3-4 meter og 10-15 meter. På Bømlo-siden av sundet har fylkesvei 542 en forgrening ut til Trekantsambandet. Stedet er derfor et viktig transportknutepunkt på Bømlo. Her møtes alle busslinjene mellom Moster, Svortland og Føyno/ Stord. Krysset har derfor et busstopp med parkeringsplass, dette har også betegnelsen Gassasundet. Kommuner i departementet Aveyron. Dette er en liste over de 304 kommunene i departementet Aveyron i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. * Kommuner i departementet Gers. Dette er en liste over de 463 kommunene i departementet Gers i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. * Gowy. Gowy er ei elv i Cheshire, England og ei sideelv til Mersey. Den er totalt rundt 32 kilometer lang. Elva har utspring i den vestre delen av Cheshire, i åsene ved Peckforton Castle og landsbyen Peckforton, svært nær kilden til elva Weaver. Mens Weaver til å begynne med renner sørover renner Gowy mot nord, og danner dalen som også benyttes av Shropshire Union Canal. Elva renner like øst for Chester og passerer gjennom en omvendt hevert under Manchester Ship Canal før den munner ut i Mersey ved Stanlow-raffineriet rundt 3 kilometer øst for Ellesmere Port. Elvas lengde har økt gjennom århundrene etterhvert som landområder er blitt innvunnet gjennom drenering av sumpene i området. Elva er svært populær blant fiskere og er også hjemsted for flere sjeldne insekter. På den nederste strekningen har elva de siste tiårene vært påvirket av forurensing, noe som delvis skyldes oljeraffineriet ved Stanlow og også de nærliggende motorveiene M53 og M56. Miljøgrupper har utarbeidet forslag til opprenskning i området og gjenoppbygging av fiskebestanden. Mellom veien A5117 og motorveien M56 ligger «Gowy Marshes», et torvmyr-område med fuktig gressland og beitemarker. Dette store området, som er eid av Shell UK, er blitt etablert som et naturreservat. Tellinger gjennomført av Environment Agency viser at Gowys bestand av ål har holdt seg godt oppe til tross for den massive nedgangen i ålebestanden over hele Europa. Årsakene til dette er uklare, men lokal fiskere har foreslått at ålen i Gowy muligens ikke følger det normale vandringsmønsteret på grunn av elvas delvis innelukkede tilstand som følge av systemet hvor elva føres under skipskanalen i en slags vannlås eller omvendt hevert. Det lå tidligere opptil 20 vannmøller langs elva. I dag er det bare noen få tilbake: Bates Mill og Walk Mill er begge på private hender, mens Bunbury Mill og Trafford Mill eies av vann- og avløpsselskapet United Utilities plc. Bunbury Mill er åpen for almenheten i sommermånedene, mens Trafford Mill er under utvikling til å bli et museum. Galningene fra Dnepropetrovsk. Galningene fra Dnepropetrovsk (ukrainsk: Дніпропетровські маніяки, russisk: маньяки Днепропетровские, engelsk: "Dnepropetrovsk maniacs") er et kallenavn gitt av media angående en drapssak som fant sted i Dnepropetrovsk, Ukraina i juni og juli 2007. Saken fikk stor oppmerksomhet fordi drapsmennene laget videoopptak av flere av drapene, og enkelte av videoene lekket ut til internett. To 19 år gamle menn, Viktor Sajenko (ukrainsk: Віктор Саєнко, russisk: Виктор Саенко) og Igor Suprunjuk (Ігор Супрунюк, Игорь Супрунюк), ble arrestert og tiltalt for 21 drap i juli 2007. Mordene. De to første drapene fant sted sent den 25. juni 2007. Det første offeret var en 33 år gammel kvinne ved navn Ekaterina Iltsjenko, som var på vei hjem etter å ha vært på besøk hos en venninne. Ifølge Sajenkos tilståelse var han og Suprunjuk «ute på tur». Suprunjuk slo henne til døde med en hammer. Iltsjenkos kropp ble funnet av hennes mor klokken fem om morgenen dagen etter. En time etter det første mordet, angrep de to mennene sitt neste offer, Roman Tatarevitsj. Han sov på en benk etter å ha tatt en kort spasertur. Tatarevitsj' hode ble knust med butte gjenstander flere ganger til han var ugjenkjennelig. Den 1. juli ble ytterligere to ofre drept, Evgenija Gristsjenko og Nikolai Sertsjuk. De ble funnet myrdet i den nærliggende byen Novomoskovsk. Om kvelden den 6. juli ble ytterligere tre mennesker drept i Dnepropetrovsk. Den første var Egor Netsjvoloda som ble slått til døde. Moren fant liket morgenen etter i nærheten av hans hjem. Neste offer var Elena Sjram, en 28 år gammel kvinne. Da drapsmennene erklærte seg ikke skyldig for drapet på Sjram ble en videofilm de hadde laget under drapet brukt som bevis og de ble erklært skyldige. De stjal klærne hennes og brukte dem til å vaske av seg blod og rengjøre hammeren som ble brukt som drapsvåpen. Senere samme natt drepte mennene en kvinne ved navn Valentina Hanzja, mor til tre, gift med en funksjonshemmet mann. Dagen etter, 7. juli, ble to 14 år gamle gutter fra Podgorodnoje, en nærliggende landsby, angrepet i fullt dagslys. En av de to vennene, Andrej Sidjuk, ble drept, mens den andre, Vadim Ljakhov, klarte å flykte. Den 12. juli, ble en 48 år gammel mann ved navn Sergej Jatzenko funnet drept. Kroppen hans var så skjendet at han var helt ugjenkjennelig. Tretten drap til fulgte, ofte ble flere lik funnet på samme dag. Ofrene var tilsynelatende tilfeldig valgt og omfattet både menn, kvinner og barn i ulike aldersgrupper. De fleste av ofrene ble drept med butte gjenstander som hammere. Kraftige slag ble rettet mot ofrenes ansikter til de var ugjenkjennelige. Mange av ofrene var også lemlestet og torturert, noen fikk øynene stukket ut mens de fortsatt var i live. Ett av ofrene var en gravid kvinne, hvis foster var klippet ut av magen hennes. Det er ikke rapportert beviser for noen seksuelle handlinger rettet mot ofrene. Noen av ofrene ble også frastjålet verdisaker som ble solgt til lokale bruktbutikker. Ingen offisiell sammenheng mellom drapene ble kunngjort før den 7. juli, etter et angrep på de to guttene i Podgorodnoje. Vadim Ljakhov, den overlevende, ble opprinnelig plassert under arrest, mistenkt for mordet på sin venn. Han ble angivelig nektet tilgang til å få konsultere en advokat og skal ha blitt slått av politiet under avhør. Imidlertid ble det raskt klart at han ikke var ansvarlig for sin venns død, og at drapet hadde sammenheng med de øvrige mordene. Lyakhov samarbeidet med etterforskerne for å lage skisser av angriperne. Flere dager senere, den 14. juli, ble en 45 år gammel kvinne ved navn Natalia Mamartsjuk funnet drept i den nærliggende landsbyen Dijovka. Da hun kjørte gjennom et skogsområde, løp drapsmennene mot henne og slo henne ned. De tok ut en hammer og slo henne til døde mens hun lå på bakken. Etter at hun sluttet å røre på seg, hoppet drapsmennene på scooteren hennes og kjørte av gårde. Angrepet ble på en avstand sett av flere lokale beboere. De forsøkte å følge etter, men mistet raskt angriperne av syne. To barn ble også vitner til angrepet på nært hold, gjemt i et telt bare noen få meter unna der Mamartsjuk ble myrdet. De ga en detaljert beskrivelse som matchet den som var blitt gitt av Ljakhov. En arbeidsgruppe fra Kiev ble raskt satt opp, ledet av kriminaletterforsker Vasilij Paskalov. Drapsetterforskningen ble opprinnelig holdt hemmelig. Ingen offisiell informasjon om drapene ble gitt ut, og innbyggerne ble ikke advart om mulige angrep eller gitt noen beskrivelser av de mistenkte. Likevel holdt rykter om angrepene befolkningen fra å gå ut om kvelden. Til slutt gikk etterforskerne gjennom både skissene gitt av vitnene og eiendeler solgt til lokale butikker. Kombinasjonen av skissene og de stjålne eiendelene førte politiet raskt til de mistenkte. De tre mistenkte ble arrestert den 23. juli 2007 da Suprunjuk forsøkte å selge en mobiltelefon stjålet fra et av ofrene. Da telefonen ble slått på for å vise kunden at den fungerte, ble dens beliggenhet sporet av politiet. Suprunjuk og Sajenko ble arrestert i nærheten av butikken. Hanzja ble arrestert hjemme, angivelig klarte han å skylle andre stjålne mobiltelefoner ned i toalettet. Telefonene ble gjenopprettet, men all informasjon på dem gikk tapt. De tre mennene ble tiltalt for medvirkning i 29 separate hendelser, inkludert 21 drap og 8 angrep der ofrene overlevde. Suprunjuk ble tiltalt for 27 av tilfellene, inkludert 21 tilfeller av drap, åtte for væpnet ran, og for dyreplageri. Sajenko ble tiltalt for 25 tilfeller, hvorav 18 mord, fem ran, og ett tilfelle av dyremishandling. Hanzja ble tiltalt for to tilfeller av væpnet ran. Alle tre tilsto raskt, men Suprunjuk trakk senere tilbake sin tilståelse. Rettssaken startet i juni 2008. Suprunjuk erklærte seg ikke skyldig, mens de to andre mistenkte erklærte seg skyldig i alle anklager. Viktor Tsjevguz, Suprunjuks opprinnelige forsvarer, sa opp som forsvarer i saken etter at hans påstand om sinnssykdom ble avvist av retten. Aktoratets bevis inkluderte blodflekker på mistenktes klær og videoopptak av drapene. Saken ble behandlet av et panel med dommere ledet av dommer Ivan Sentsjenko. Påtalemyndigheten ba om livsvarig fengsel for Sajenko og Suprunjuk, og 15 år for Hanzja. Ukraina har ikke dødsstraff. De mistenkte. De tre mistenkte gikk på skole sammen, og hadde visstnok funnet mange ting til felles. «Jeg og Igor [Suprunjuk] var begge redd for høyder, og vi var redde for å bli banket opp av bøller» uttalte Sajenko under avhør. Suprunjuk lette etter måter for å bli kvitt sin frykt på, noe som førte de to guttene til å stå på en balkong i 14. etasje i blokken de bodde i, mens de hang over rekkverket. Dette skal visstnok ha hatt en positiv effekt på deres frykt for høyder. Hanzja var angivelig den mest pysete av de tre. Han hadde blodfobi, og torde ikke en gang å vaske kattungen sin, i redsel for at han skulle skålde den. Suprunjuk foreslo å håndtere frykten ved å torturere løshunder. Guttene tok hundene inn i et skogsområde i nærheten av huset sitt, hang dem fra trærne, torturerte dem, og tok bilder av seg selv ved siden av likene. Aktoratets bevis inkluderte mange av disse bildene. Noen bilder viste guttene tegne hakekors med dyreblod, og gi nazisthilsen. En lang video som viser de tre torturere en kattunge, ble vist i retten. Det finner sted i garasjen til den ene. De lagde et kors av to treplater og naglet kattungen til det, for så å skyte på den med to pistoler. I tillegg limte de igjen munnen på kattungen, så den ikke skulle skrike. Motiv. Påtalemyndighetene fant ikke et bestemt motiv for drapene. Lokale medier meldte at drapsmennene hadde en plan om å tjene penger på mordfilmene som de spilte inn. En klassekamerat av de mistenkte hevdet at han ofte hørte at Suprunjuk var i kontakt med en ukjent «rik utenlandsk nettstedoperatør» som beordret førti snuffvideoer, og ville betale en stor sum penger når de ble laget. Regional sikkerhetsredaktør Ivan Stupak avviste påstanden om at drapene var begått for å lage snuffvideoer. Etterforsker Bogdan Vlasenko uttalte: «Vi tror de gjorde dette som en hobby, at de ville lage en samling av minner når de blir gamle». Assisterende innenriksminister Nikolaj Kupjanskij kommenterte: «For disse unge mennene var drap underholdning». I rettssaken kom det fram at Suprunjuk hadde samlet avisutklipp om saken. Noen av fotografiene av forbrytelsene hadde bildetekster, deriblant: «De svake må dø. Den sterkeste vil seire». Rettssak. Tre ulike advokater ble oppnevnt som forsvarere. Alle tre advokatene ble opprinnelig oppnevnt av retten, men Viktor Sajenko ba om å bli representert av sin far, advokat Igor Sajenko, i stedet for sin tidligere advokat. Anmodningen ble innvilget og førte til en betydelig forsinkelse i forhandlingene. Hanzjas advokat baserte sitt forsvar på det faktum at Hanzja aldri deltok i drapene, og var involvert bare i en enkelt hendelse fire måneder før drapene begynte, hvor han deltok i et ran. Hanzja erkjente seg skyldig på alle tiltalene angående ranet, i håp om å få straffeutmålingen redusert. Forsvarsstrategien for de to andre mistenkte var å angripe påtalemyndigheten på mange fronter. Flere etterforskere ble kalt til vitneboksen. Forsvaret hevdet at det var utført ulovlige avhør, og problemer under avhør. Igor Sajenko reiste spørsmål om videoopptakene og påstod at de var forfalsket og redigert av påtalemyndighetene. I et intervju med Komsomolskaja Pravda, en stor russiskspråklig avis, hevdet Igor Sajenko at det egentlig fantes en annen mistenkt, Danila Kozlov. Tatjana Sjram, søsteren til det ene offeret, Elena Sjram, uttalte at hun hadde sett navnet Kozlov nevnt i rettsdokumentene, og at Kozlov var angivelig klar over drapene, og ble også mistenkt. Sjram uttalte videre at etterforskerne lot ham gå og at han ikke hadde noe med saken å gjøre. Da hennes advokat forsøkte å ta opp saken i retten hadde dommeren bedt henne om å sette seg ned. Kozlov ble frikjent. Igor Sajenko fortsatte å spekulere på om saken ble påvirket av familiene til de «egentlige morderne». Han sa han hadde vært i kontakt med et offer som hadde greid å komme seg unna, som kunne bekrefte at hans sønn og de andre mistenkte ikke hadde deltatt i noen av gjerningene, men at det dreide seg om andre mordere. Dette ikke navngitte offeret hevdet at han kunne identifisere angriperne. Sajenko uttalte i retten at fire dager før de tre mistenkte ble arrestert, hadde politiet funnet ytterligere to mistenkte, en mann og en kvinne, som egentlig stod bak drapene. Sajenko påstod videre at grunnen til at de «egentlige morderne» ble erklært uskyldige var fordi de hadde høyprofilerte familiemedlemmer som hadde sterk innflytelse angående rettssystemet. «Men nå er disse detaljene blitt dysset ned,» sa Sayenko i retten. «De innflytelsesrike foreldrene til de egentlige morderne har greid å komme seg unna(…). så informasjonen om de faktiske morderne har blitt dysset ned, og i stedet har min sønn og to av hans venner blitt beskyldt. Jeg tror også at den ene morderen, kvinnen, har rømt til Tyskland». Viktor Sajenko påstod videre at Igor Suprunjuk var lederen bak drapene. Han hevdet videre at Suprunjuk gjentatte ganger hadde truet Sajenko (sønnen hans) til å delta i drapene. Sajenko sa at sønnen hans var livredd for Suprunjuk og hadde gjort gjerningene på kommando for ham. Flere av ofrenes pårørende trodde på Sajenko om at siktelsen av sønnen hans var feil, og at de virkelige drapsmennene fremdeles var på frifot. De ukrainske myndighetene godtok ikke denne påstanden og benektet at andre mennesker var involvert. Videoene av drapene. De mistenktes mobiltelefoner og personlige datamaskiner inneholdt flere videoopptak av drapene. En full video ble lekket til internett som viser drapet på 48 år gamle Sergej Jatzenko. Han blir sett liggende på ryggen i et skogsområde, og blir slått gjentatte ganger i ansiktet med en hammer. En av angriperne stikker ut Jatzenko øyne, og stikker ham i magen med en skrutrekker gjentatte ganger. De slår Jatzenko flere ganger med en hammer i forsøk på å drepe ham. Torturen varer over fire minutter, hvor offeret faller inn og ut av koma. En av morderne blir sett smilende foran kameraet under videoen. Morderne går så tilbake til bilen sin, som befinner seg bare noen få meter fra drapsstedet. De diskuterer drapet rolig, uttrykker mild overraskelse over at offeret fremdeles fortsatt pustet etter at en skrutrekker ble kjørt inn i hjernen hans. De mistenkte vasker deretter hendene sine og hammeren med en vannflaske, og begynner å le. Bare to mistenkte ser ut til å være til stede i videoen, med en alltid bak kamera. De mistenkte ble også funnet i besittelse av flere fotografier som viser at de begraver ofrene. På bildene smiler de og «viser fingeren» foran gravstøttene til ofrene. Bevisene for dyreplageri ble også vist i retten, der morderne står ved siden av skjendete dyrelik. Bildene og videoene av drapene ble vist i retten 29. oktober 2008, som del av en større presentasjon av over 300 fotografier og videoer av de mistenkte som torturerer og dreper mennesker og dyr. Forsvaret protesterte mot presentasjonen, og hevdet at bevisene var innhentet ulovlig, og at videoene og bildene ble digitalt endret for å ligne de mistenkte. Når Suprunjuk og Sajenko ble spurt om de gjenkjente menneskene i bildene, svarte de at de ikke gjorde det. Dommer Ivan Sentsjenko svarte ved å si «Du er ikke blind». Valerij Voronjuk, en ekspert på film- og videoredigering, vitnet for retten om at videomaterialet ikke hadde blitt forfalsket eller endret på noen måte. Retten avviste alle innvendinger reist av forsvaret, og aksepterte påtalemyndighetens argument om at materialet var ekte. Ofrene på videoene. Mannen i en av videoene som lekket ut på internett er identifisert som Sergej Jatzenko. Videoen eksisterte i lang tid på Youtube, men ble så fjernet. Den eksisterer fremdeles på enkelte nettsider. Jatzenko var 48 år gammel og hadde nylig blitt diagnostisert med kreft. Kreften hadde gjort ham ute av stand til å snakke, men han fortsatte å jobbe likevel. Han tok småjobber rundt omkring for å kunne støtte sin familie. Han hadde begynt å få stemmen tilbake da han ble drept. Jatzenko var gift og hadde to sønner og et barnebarn. Han hadde også en funksjonshemmet mor som han tok vare på. Han ble myrdet ca 14:30. Han fortalte sin kone at han skulle besøke barnebarnet sitt. Han kom aldri frem. Hans kone, Ljudmila, ringte en venn og bad om hjelp til å lete etter ektemannen sin, uten hell. I Ukrania er det ikke lov til å etterlyse en person før det har gått 72 timer etter at den savnede er registrert etterlyst. Hans kone lagde postere om sin ektemann hvor hun la til et bilde og bad vitner om å kontakte henne. Et vitne tok kontakt med henne etter å ha funnet Jatzenkos lik. Den uredigerte videoen av mordet ble vist som del av en stor presentasjon av påtalemyndighetene, som forårsaket sjokk i salen. Retten var enig med påtalemyndigheten om at videoen var ekte, at det viste Igor Suprunjuk angripe offeret, og at Viktor Sajenko var mannen bak kamera. Suprunjuk og Sajenkos advokater holdt fast ved at videofilmene var fabrikkert. Påtalemyndighetene sa at å greie å lage en film som viser de mistenkte drepe en mann uten at de hadde gjort det var mulig, men ville koste så mye penger og ta så lang tid at det var helt utelukket. Videoen som viser mordet på Sergej Jatzenko lekket ut til et kontroversielt nettsted med base i USA. Filmen ble lagt ut 4. desember 2008. Jekaterina Levtsjenko, Ukrainas innenriksminister, var kritisk til lekkasjen, men innrømmet at kontroll av videoer på internett var «praktisk talt umulig». Redaktøren i avisen "The Times", Caitlin Moran, så videoen og uttrykte sine følelser i en avisspalte. Videoen har ofte blitt lagt ut under nicket «3Guys1Hammer» et ordspill på en annen sjokkvideo; «2 Girls 1 Cup». En god del Youtube-brukere har laget videoer som viser deres reaksjoner første gang de ser videoen. Mange av dem ender med å skru den av eller snu seg vekk. Straffeutmåling. Den 11. februar 2009 fant retten i Dnepropetrovsk Igor Suprunjuk og Viktor Sajenko skyldig i overlagt drap og begge ble dømt til livsvarig fengsel. Suprunjuk ble funnet skyldig i 21 drap, mens Sayenko ble funnet skyldig i 18 drap. I tillegg til livsvarig fengsel for drapene, ble de også dømt til 15 års fengsel for ran. Alexander Hanzja, som ikke var involvert i drapene, ble funnet skyldig væpnet for ran og dømt til ni års fengsel. Suprunjuk og Sajenko ble også funnet skyldig i dyremishandling. Hanzja uttalte seg om Suprunjuk og Sajenkos drap: «Hvis jeg hadde kjent de grusomheter som de var i stand til å begå, ville jeg ikke en gang ha turt å nærme meg dem, selv om jeg hadde hatt en pistol». Dommeren uttalte i dommen at det viktigste motivet for forbrytelser hadde vært et ønske om «sykelig selvbekreftelse». Rettens dom var flere hundre sider lang og ble lest opp over en periode på to dager. Suprunjuk og Sajenkos advokater uttalte at de hadde som intensjon å anke, igjen ved å reise tvil om filmenes autentisitet. Anken ble etter kort tid avvist. Foreldrene til Igor Suprunjuk og Viktor Sajenko, har holdt fast på sin tro om at sønnene deres er uskyldige. Vladimir Suprunjuk hevdet at Igor hadde blitt torturert før han tilsto. Han påsto at politiet hadde holdt bind for øynene på Igor og tvunget ham til å inhalere sigarettrøyk. Vladimir Suprunjuk holdt også en pressekonferanse som ble vist på TV der han sier at saken mot sønnen hans var falsk. Igor Sajenko hevdet at hans sønn hadde blitt gjort til syndebukk fordi forbrytelsene var blitt begått av statsråder eller slektningene deres. Foreldrene planlegger å anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Foreldrene til Suprunjuk og Sajenko hevdet også at dommen på Alexander Hanzja hadde vært for mild. En meningsmåling utført i Dnepropetrovsk fant at 50,3% mente at dommen mot Hanzja var rettferdig, og 48,6% mente at straffen burde vært strengere. Anken. Den 18. august 2009, ble saken henvist fra høyesterett tilbake til Dnepropetrovsk regionale lagmannsrett. Flyttingen ble ønsket velkommen av Igor Sajenko, som uttalte at det var et skritt på veien for å bevise sønnens uskyld. Igor Sajenko og Vladimir Suprunjuk har under flere pressekonferanser påstått sin uskyld. En talsperson for aktoratet sa at beslutningen om å henvise saken tilbake til lagmannsretten var prosessuell, og at de var sikre på at dommen skulle opprettholdes. Anken ble satt til 5. oktober 2009. I et intervju med avisen Novi, sier mødrene til Suprunjuk og Sajenko at deres barn ble behandlet bra i fengselet. Det ble også rapportert at Igor Sajenko vurderte å sette opp en nettside om saken. Den 24. november 2009 erklærte høyretten at de kom til å opprettholde livstidsdommene på Igor Suprunjuk og Viktor Sajenko. De planlegger igjen å anke. Alexander Hanzja har ikke tenkt å anke sin ni år lange fengselsstraff. Michelangelo Galilei. Michelangelo Galilei (ofte stavet "Michelagnolo"; født 18. desember 1575 i Firenze; død 3. januar 1631) var en italiensk komponist og luttenist fra senrenessansen og tidligbarokken Liv. Faren Vincenzo var luttspiller og musikkteoretiker, og i likhet med sin eldre bror, den kjente naturvitenskapsmannen Galileo, lærte Michelangelo tidlig å spille lutt. Etter farens død i 1591, reiste Michelangelo til Padova, hvor broren Galileo tok hånd om ham. I 1593 fikk Michelangelo et engasjement i Polen, antakelig hos familien Radziwiłł. Michelangelo Galilei bodde med korte avbrudd i Polen til 1607. Deretter spilte han i kurfyrst Maximilian I av Bayerns kapell i München. På begynnelsen av 1600-tallet hersket det en åpent musikalsk klima i München; preget blant annet av Orlando di Lasso. Galilei giftet seg med Anna Clara Bandinelli og ble i München til sin død. Tre av deres åtte barn ble luttspillere. Forholdet til begge brødrene er godt dokumentert gjennom en omfattende korrespondanse, spesielt gjelder dette de senere årene. De fleste av Galileis komposisjoner er skrevet for tikorig lutt. Han første publikasjon var "Il primo libro d'intavolatura di liuto" (München 1620) i tabulatur. I tillegg finne en rekke verk i andre publikasjoner. Teateråret 1899. Teateråret 1899 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1899. Douglas Macmillan. Douglas Macmillan (født 10. august 1884 i Somerset i England, død i 1969) var en britisk embedsmann og offiser. Douglas var den syvende av åtte barn til William Macmillan (1844–1911) og hans kone Emily (1843–1937). Han ble utdannet ved Sexey's School, Bruton mellom 1894 og 1897, ved Quaker Sidcot School i Winscombe (1897–1901), og deretter ved studerte han ved det litterære og vitenskapelige instituttet i London fra 1901. Macmillan gikk etter å ha gjort ferdig studietiden, inn i embetsverket i London i 1902 og han arbeidet innen ulike departementer som f.eks. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Han ensjonere seg som stabsoffiser i 1945. Da Douglas' far døde av kreft i 1911, etterlot dette et dypt inntrykk på Macmillan, og året etter grunnla han en komitee for forebygging og lindring av kreft. The National Health Service hadde ennå ikke blitt etablert i Storbritannia, og registreringen av sykepleiere ble ikke innført før i 1919. Offentlig helse hadde ennå å blitt en viktig prioritering for den britiske befolkningen. Macmillan ønsket å lage boliger for kreftpasienter over hele landet, der oppmerksomhet til kreftpasienter kunne bli tilbudt gratis eller til en lav pris, avhengig av omstendighetene. Et panel av frivillige sykepleiere kunne stå parat for å ivareta kreftsyke pasienter i deres egne hjem. Denne organisasjonen har siden blomstret og er den dag i dag kjent under navnet "Macmillan Cancer Support". Douglas Macmillan var vegetarianer. I 1909, skrev han et åpent brev til alle kristne med tittelen «Should we kill?» som oppfordret alle ortodokse kristne til å vurdere å begynne med vegetarisme istedet for å spise kjøtt. Han ble tildelt Order of the British Empire for hans mange tjenester for Storbritannia. Ilija Monte Radlovic. Ilija Monte Radlovic (født 5. juli 1914, død 26. august 2000) var en britisk offiser og forfatter. Han studere ved Universitetet i Beograd og senere ved Cambridge University i Oxford før han begynte på en karriere innen journalistikk. Han arbeidet først for Reuters News Agency, London Daily Mail, og senere for Balkan Herald i hjemlandet Jugoslavia. Radlovic organiserte en dristig operasjon der en gruppe flyktninger flyktet fra Jugoslavia med en rusten og gammel ubåt under den tyske invasjonen av Jugoslavia i 1941. Etter en dramatisk ferd, som var truet av tysk bombing (på et tidspunkt familien hans trodde at han var død), kom han frem til Egypt, hvor han snart vervet seg til det britiske militæret. Under ledelse av general Bernard Montgomery, deltok Radlovic i mange kamphandlinger over store deler av Nord-Afrika (f. eks. ved Tobruk, El Alamein og Monte Cassino) og senere var han stasjonert på forskjellige steder i Italia. Han steg etterhvert i gradene til han ble utnevnt til major i det britiske King's Royal Rifle Corps. Han ble anerkjent som den første britisk / amerikanske offiseren som kom frem til Bologna og Padova i Italia. Han ble høyt dekorert av den britiske regjeringen og ble tildelt Order of the British Empire av kong George VI for hans modige innsats bak fiendens linjer. Da den andre verdenskrig tok slutt, gjenopptok Radlovic sin karriere som journalist og korrespondent for Reuters i Beograd, men etter å ha blitt pekt ut som en vestlig agent, ble han overført til Reuters avdeling i Roma. Han arbeidet flere ganger sammen med den berømte britiske forfatteren Derek Jameson. Etter å ha jobbet hos Reuters i mange år var han med på å grunnlegge den innflytelsesrike publikasjonen European Affairs der han jobbet tett sammen med blant andre Bertrand Russell og George Bernard Shaw. Han kom til USA for første gang i 1950, hvor han fordypet seg med forskjellige litterære aktiviteter. Han startet sitt eget magasin, The Diplomat og han forfattet to bøker på denne tiden. Hans første bok omhandlet Josip Broz Tito og hans styresett i Jugoslavia under og etter den andre verdenskrig. Denne boken ble etter hvert oversatt til sju andre språk. Senere ga han ut en bok til. Dessuten satt han som direktør for en britisk anti-kommunistisk organisasjon, som fikk navnet Institute for Political Research. Han har også utviklet et vennskap med den berømte kjente arkitekten Frank Lloyd Wright. På slutten av 1950-tallet, reiste Radlovic tilbake til Jugoslavia for å gjenoppta hans juridiske studier ved Universitetet i Beograd, der han i 1959, møtte studenten Milena Djukic, som senere ble hans kone. Før fødselen av hans første sønn, ble Radlovic igjen tvunget til å flykte fra Jugoslavia etter at kommunistiske tjenestemenn hadde forsøkt å fengsel ham for hans anti-kommunistiske aktiviteter. Han returnerte til USA, og han bodde for en kortere periode i Washington DC, og deretter flyttet han til Covina, California hvor han snart fikk selskap av hans kone og sønn. På begynnelsen av 1960-tallet, hadde han etablert en stadig blomstrende virksomhet innen eiendomsmegler-bransjen, og han bestemte seg for å flytte til Claremont, California, for godt. Det var der hans datter og andre sønn, senere ble født. I årene som fulgte, ble Radlovic stadig involvert i en rekke forskjellige blomstrende forretningsforetak. Han grunnla blant annet Pomona Realty, som vokste til å omfatte 16 kontorer, og United Business Brokers, begge disse virksomhetene ble lokalisert i Inland Empire of Southern California, som tilbød diverse seminarer for entreprenører om hvordan man utvikler vellykkede bedrifter. Flere observatører beregnet at bedriften United Business Brokers spilte i en viktig rolle i dannelsen av mer enn 150 andre virksomheter i Inland Empire. I flere år var han eier av den velkjente restauranten Magic Towers, som holder til på Foothill Boulevard i Pomona. I sine senere år, selv etter at han ble alvorlig syk, jobbet han med et prosjekt for å bygge et World Trade Center i nærheten av Ontario International Airport, men disse planene ble aldri realisert og ble skrinlagt for godt da han døde. Radlovic døde i en alder av 86 år i 2000 etter å ha slitt i mange år med kreft og diabetes. Kommuner i departementet Haute-Garonne. Dette er en liste over de 589 kommunene i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. * Gordon Bastian. Gordon Love Bastian (født 30. mars 1902 i Glamorgan i Wales, død november 1987) var en teknisk offiser i den britiske handelsflåten under den andre verdenskrigen. Den 12. mars 1942, var Bastian førstemaskinist på SS «Empire Bowman», da dette skipet seilte ut fra Freetown i Sierra Leone som en del av Convoy SL 126, og var planlagt å ankomme til Liverpool i begynnelsen av april 1942. Den 30. mars 1942 ble skipet torpedert av U-404 i Atlanterhavet nesten 787 km nord-vest for Kapp Finisterre. Med stor personlig risiko og fare for sitt eget liv, reddet Bastian to besetningsmedlemmer fra det synkende skipet. På grunn av dette ble han ble tildelt Albertmedaljen for livredning, den 17. august 1943. Gordon Bastian ble tildelt Albertmedaljen for livredning for å ha risikert sitt eget liv for å redde to andre medlemmer av mannskapet på skipet SS «Empire Bowman» etter at denne båten ble torpedert av en tysk ubåt, den 31. mars 1943. I 1971 ble han tildelt medaljen George Cross, som er den høyeste medaljen som kan deles ut av Storbritannia og Samveldet av nasjoner for sivil tapperhet og kan også deles ut til medlemmer av de britiske væpnede styrker som har utført modige handlinger i møte med fienden. Bastian ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire, den 1. januar 1942. Kort tid etter å ha mottatt hans medaljer, ble Bastian invalidisert fra den britiske handelsflåten som følge av skadene på lungene hans som følge av røyken han ble tvunget til å inhalerte under redningsaksjonen på SS «Empire». I 1947 bosatte han seg i Montreal i Canada. Han døde i Canada i november 1987, i en alder av 82 år. Han etterlot seg dermed hans kone, Mary, og deres sønn og datter, som de hadde fått sammen. Engviklere. Engviklere ("Eucosma" spp.) er en artsrik slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ca. 280 arter på verdensbasis men det oppdages stadig nye, 13 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til nokså store (de norske artene har vingespenn 10-22 millimeter) viklere med forholdsvis smale vinger. Mange arter er nokså ensfarget brunlige, men det er også noen som er kontrastrikt tegnede. Levevis. Disse viklerne lever på planter i kurvplantefamilien. De fleste av artene lever på blomsterhodene, men det er også noen som borer inne i stengel eller røtter. Disse artene er vanligvis spesialiserte på én enkelt planteart (monofage), på grunn av dette er ganske mange av artene sjeldne og truede. Utbredelse. Slekten er utbredt over hele Palearktis og i Nord-Amerika. Cirencester. Cirencester er en by i Gloucestershire i England, 150 km nordvest fra London. Den ligger ved elven Churn, en sideelv til Themsen, og er den største byen i Cotswolds. I Cirencester befinner seg det kjente Royal Agricultural College, den eldste høyskolen for landbruk i den engelskspråklige verden. I romersk tid het Cirenchester Corinium og var andre største byen etter "Londinium", dagens London. Et museum med en stor samling, "Corinium Museum", dokumenterer denne tiden. Historie. Den lokale keltiske stammen "Dobunni" var navngiver for den romerske borgen Corinium Dobunnorum som ble etablert rundt 50 e.Kr. Når grensen for det romerske Britannia ble flyttet nordover ble det til en romersk civitas. Tre viktige romerske veier møttes i Cirencester, deriblant Fosse Way fra "Lindum" (Lincoln) til "Aquae Sulis" (Bath). Rundt slutten av 200-tallet fikk Cirencester en bymur som omsluttet cirka én km², noe som gjorde den til den andre største byen i datidens romerske provins. I 312 ble den hovedstad for provinsen "Britannia Prima". Byen hadde et forum, en basilika og et amfiteater, sistnevnte ligger i dag i byens periferi og har vært gjenstand for utgravinger på 1800-tallet og 1960-tallet. Etter romersk tid har byen fortsatt hatt en viss betydning. Et slag mellom regionale konger fant sted her i 628. I middelalderen var striden mellom byens borgere og klosteret om den lokale makten fremtredende. Siden 1100-tallet ville borgerne at Cirencester ble en borough med lokal administrasjonsrett og plass i parlamentet, mens abbeden hadde Lord of the Manor tittelen fra kongen. Etter 1538 gikk rettigheten over til en lokal adelsmann uten at borgernes krav ble innfridd. Ull, veving og handel med ullstoffer har, sannsynligvis siden romersk tid, vært kilden til byens forholdsvise rikdom. Robert Stromberg. Robert Stromberg er en amerikansk Oscar-vinnende art director og spesialeffektmaker. Stromberg begynte å jobbe med «matte painting» på slutten av 80-tallet. Han begynte i spesialeffektfirmaet Illusion Arts, Inc., og mens han jobbet der ble han belønnet med to Emmy-priser for visuelle effekter for sitt arbeid på ' og '. Han fikk også en Emmy i samme kategori for "John Adams" (2008). Han har jobbet som art director på "Avatar" (2009) og "Alice i Eventyrland" (2010). Han ble nominert til og vant Oscar for beste artistiske produksjon for begge filmene. Eventyrgarden Huso. Eventyrgarden Huso ligger i Hemsedal ca. 870 moh. Her er et gammelt hallingtun med 10 bygninger og fire utstillingsbygninger. Heimstølen har blant annet flere rekonsruerte bygninger. Historikk. Huso var fra 1600-tallet en husmannsplass som utviklet seg til å bli en typisk fjellgard. På 1800-1900 tallet fødde gården tre generasjoner med det den og utmarka kunne produsere. Mekkel Huso var den siste bonden på gården. overtok gården av sin slektning og satset på griseproduksjon og turisme. Sønnen overtok i 1985, og utviklet turistgården videre med flere utbygginger. Husotunet. Tunet består av 4 bygningsgrupper med forskjellige funksjoner. Borough. Borough (norsk "kommune", "herred") er en forvaltningsdistrikt i forskjellige stater. Konseptet stammer opprinnelig fra England. I motsetning til et «county», som var underlagt en adelsmann, var «boroughs» selvstendig og valgte en borgermester som sin øverste leder. Begrepet kommer fra "burh", gammelengelsk for «befestet sted», et lignende ord er borg. Blant statene som bruker eller har brukt konseptet og ordet er flere i Samveldet av nasjoner som Canada, Australia, New Zealand. Utenom samveldet har blant andre USA brukt det, særlig i sine nordøstlige stater ofte som inndeling innenfor kommuner (New Yorks fem bydeler heter "boroughs"). Historie. Den juridiske statusen et sted fikk i middelalderen ved å bli "borough" ga dem et selvråderett, det vil si de ikke var underlagt fyrster. På den andre siden kunne de få en bailiff, en type guvernør. Statusen ble gitt direkte av kongen (Royal Charter). Noen "boroughs" hadde rett å sende en representant til parlamentet, denne retten ble gitt av parlamentet. Steder som ble borough fikk, særlig i Sør-England, endingen «-bury», i Midlands ble endingen ofte «-borough» og i Skottland «-burgh». Systemet førte til en ganske ulik representering av områder i parlamentet med såkalte «råtne valgkretser» med ingen eller få velgere. Derfor ble i 1832, etter en lang diskusjon, valgsystemet reformert i den såkalte Reformakten. Nyordningen forandret grensene for valgkretser og slettet parlamentssetet for mange «boroughs». I 1974 ble den gamle forskjellen mellom boroughs og counties avskaffet. «Counties» ble inndelt i distrikter og også «bouroghs» fikk samme navn. I nyere tid har man i Storbritannia innført begrepet «metropolitan boroughs», som tilsvarer store bydeler i landets største byer. Adrian Beers. Adrian Beers (født 6. januar 1916 i Glasgow, død 8. april 2004 i London) var en britisk bassist og professor ved Royal College of Music og Royal Northern College of Music. Beers var rektor ved Philharmonia Orchestra og English Chamber Orchestra, og han var en kjent kammermusiker. Han studerte ved Bellahouston Academy der han lærte å spille på instrumenter som cello, piano og kontrabass sammen med hans far som også var bassist. Han ble like etter andre verdenskrig medlem av det nystartede Philharmonia Orchestra. Han spilte sammen med dem frem til 1963, og han til tilbake til dette orkesteret i 2002. Han spilte også i Goldsbrough Orchestra, som senere byttet navn til Chamber Orchestra (ECO). Han spilte også i Melos Ensemble. Beers ble utnevnt til medlem av den britiske Order of the British Empire i 1990 for hans tjenester til britisk musikk. Hans lange diskografi inneholder mange kjente innspillinger som han har utført sammen med kjente og populære musikere som f.eks. Raymond Leppard, Vivaldis Laudate Pueri og Charles Mackerras. Alan Caillou. Alan Samuel Lyle-Smythe bedre kjent under forfatternavnet Alan Caillou, (født 9. november 1914 i England, død 1. oktober 2006 i Sedona i Arizona i USA) var en engelsk forfatter, skuespiller, manusforfatter, soldat, politimann og profesjonell jeger. Fra 1936 til utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 var Lyle-Smythe utstasjonert i Det britiske Palestina-mandatet i Midtøsten der han lærte seg det arabiske språket. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i juni 1938. Han giftet seg med kjæresten Aliza Sverdova i 1939, og han studerte deretter skuespill og teater mellom 1939 og 1941. I januar 1940 ble Lyle-Smyth innrullert i det Royal Army Service Corps. På grunn av hans språklige ferdigheter i arabisk ble han stasjonert i Nord-Afrika der han ble tatt til fange, fengslet og truet med henrettelse. Han klarte å flykte fra fangenskap og han ble med i de britiske styrkene ved Salerno. Han ble deretter utstasjonert sammen med partisaner i Jugoslavia. Han skrev om sine opplevelser i boken "The World of Six Feet Square" som ble publisert i 1954. Han ble forfremmet til kaptein og han ble tildelt Military Cross i 1944. Etter krigen vendte Lyle-Smythe tilbake til Midtøsten i 1946 og ble der til 1947 før han tjenestegjorde som polititjenestemann i det britisk okkuperte italienske Somaliland fra 1947 til 1952. I løpet av disse årene skrev han boken Sheba Sleep her. Lyle-Smith reiste til Canada hvor han jobbet som jeger og han ble skuespiller på kanadisk fjernsyn. Han skrev sin første roman Rogue's Gambit i 1955. Han fyttet fra Vancouver til Hollywood, og der har han gjort mange opptredener som skuespiller og manusforfatter i ulike TV-programmer som Daktari, The Man From UNCLE, Thriller og Quark. Teateråret 1900. Teateråret 1900 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1900. Rukwasjøen. Rukwasjøen er en alkalisk innsjø sørvest i Tanzania, på grensa mellom regionene Rukwa og Mbeya. Den ligger mellom Tanganyikasjøen i nordvest/vest og Malawisjøen i sørvest, og tilhører samme riftforgreining som disse. Innsjøens størrelse har variert veldig med åra, på grunn av varierende tilløp. Innsjøen har i dag et areal på omtrent 2600 km². Nesten halvparten av parken ligger i Uwanda viltreservat. Avisåret 1900. Avisåret 1900 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1900. Børvatnet. Børvatnet er en innsjø som ligger i Bodø kommune i Nordland. En mye brukt turistforeningsløype opp mot Lurfjellhytta går rundt Børvatnet, og har sitt utgangspunkt i nordenden av vatnet. Heinz Schmidt (skihopper). Heinz Schmidt er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1966 til 1972, og ble to ganger blant de ti beste sammenlagt: nummer 8 i 1968/69 og nummer 9 i 1969/70. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 4. plass i Oberstdorf 29. desember 1968. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 24 i storbakken. Han ble nummer 2 i det individuelle hopprennet i Lahtis 7. mars 1971. Vågøyvatnet. Vågøyvatnet eller "Vågøyvannet" er en innsjø i Bodø kommune. Vågøyvatnet har gitt tittel til popmelodien «Vågøyvannet rundt», sunget av bandet Kråkesølv. Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris. Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris (etablert 1997) deles ut til en oversetter for sin «generelle gjerning». Den finansieres av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterfond som ble etablert i samarbeid mellom Norsk Oversetterforening, Cappelens Bokklubber og De norske Bokklubbene. Fondets styre er Bjørn Herrman (Norsk Oversetterforening), Torhild Viken (De norske Bokklubbene) og Randi Ulvestad (Cappelens bokklubber). De velger en jury som finner prisvinneren, som vinner 50 000 kroner. I tillegg gir de ut bokklubbenes prosjektstipend og årets viktigste bok oversatt til norsk. Prisen oppfattes av utdelerne som en fortsettelse av Norsk kulturråds oversetterpris som ble utdelt 1968-94. Aloe polyphylla. Aloe polyphylla ("Spiralaloe") er en sjelden flerårig sukkulent plante i aloëfamilien fra fjellkjeden Drakensberg i Lesotho, i sørlige Afrika. Det er en vakker aloe med blader arrangert i en perfekt spiral. Beskrivelse. Spiralmønsteret er satt sammen av 5 rekker med 15 til 30 blader hver; en fullvokst plante kan ha så mange som 150 blader. Bladene er brede og har en grå-grønn farge. Spiralaloe vokser i høylandet mellom 2000 og 2500 meter over havet i bratte skråninger, ofte i det fuktige tåkebeltet rundt Lesotho. I motsetning til de fleste andre arter i aloëfamilien trenger spiralaloen konstant tilgang på vann, men jorden må være veldrenert. Planten liker ikke mye varme og det er ikke uvanlig at planten er dekket av snø vinterstid. Trolig er spiralaloen den herdigste planten i aloëfamilien, og fullvokste eksemplar sies å tåle temperaturer ned mot −12 grader celcius. Først når planten er 5-7 år gammel blomstrer den med flotte svakt røde til rosa blomstrer. Tadeusz Pawlusiak. Tadeusz Pawlusiak (født 9. august 1946 i Wilkowice, død 16. april 2011) war en polsk tidligere skihopper som representerte BBTS Włókniarz Bielsko-Biała. Han deltok i VM i 1970 og 1974, med 10. plass i normalbakken i Falun i 1974 som beste plassering. I OL var han med i 1972 og 1976, og greide 18. plass i storbakken i Sapporo i 1972 som beste resultat. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1969 til 1978, med 7. plass i 1970/71 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 3. plass i Oberstdorf 30. desember 1970. Han ble også nummer 3 i Lahtis 2. mars 1969. Tadeusz Pawlusiak var bror av langrennsløperen Anna Pawlusiak, kombinertløperen Józef Pawlusiak og skihopperen Stanisław Pawlusiak, som alle har deltatt i OL. Bollin. Bollin er ei elv i Cheshire og Greater Manchester, England. Den er en av de største sideelvene til elva Mersey. Elva har sitt utspring i Macclesfield Forest i den vestligste delen av Peak District. Den renner først mot vest, før den snur mot nord og passerer gjennom gjennom byen Macclesfield, hvor Macclesfield Canal krysser elva. Etter Macclesfield snur elva mot nordvest og fortsetter over slettene til byen Wilmslow. På vestsida av Wilmslow løper Bollin sammen med sin største sideelv, Dean, som kommer inn fra nord etter å ha rent parallelt med Bollin bare en drøy kilometer nord for denne. Elva renner deretter inn i Styal Country Park, hvor den passerer den tidligere bomullsfabrikken Quarry Bank Mill, som ved hjelp av et vannhjul, brukte Bollin som kraftkilde. Quarry Bank Mill er nå et museum for bomullsindustrien og en av de best bevarte tekstilfabrikkene fra den industrielle revolusjon. Rundt tre kilometer vest for Wilmslow blir Bollin ført i en kulvert under den søndre rullebanen på Manchester lufthavn. Over de neste 15 kilometrene danner elva den sørvestre delen av grensa mellom Greater Manchester og Cheshire. På denne strekningen renner den gjennom det flate jordbrukslandskapet sør for Altrincham. Ved Dunham Town krysser Bridgwater Canal over elva. Bollin løper til slutt sammen med Mersey rundt 2 km nord for Lymm, like ved stedet hvor Mersey igjen skiller lag fra Manchester Ship Canal, etter å ha vært en del av kanalen fra Irlam. Eve Muirhead. Eve Muirhead (født 22. april 1990) er en skotsk curlingspiller. Hun spiller for Dunkeld Curling Club, Eve er datter av dobble sølv vinner fra curling VM Gordon Muirhead. Hun er scratch handicap i golf og har deltatt i verdensmesterskapet i sekkepipespilling. Christian Kiehl. Christian Kiehl er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1969/70 og 1971/72, og ble henholdsvis nummer 13 og 53 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 6. plass i Oberstdorf 28. desember 1969. Han vant hopprennet i Lahtis 2. mars 1969. 1030 (tegneserie). «"1030"» er en humoristisk stripeserie om vikingtiden. Den ble tegnet av Thore Hansen. Stripeserien gikk ukentlig i magasinet Aktuell fra 1964 til magasinet ble lagt ned i 1974. «1030» gikk også mange år i Mannskapsavisa/ Forsvarets forum og Alle Menn. Thore Hansen sluttet å tegne denne stripeserien rundt 1979. En forløper til «1030» ble utgitt i Magasinet for Alle i 1964 under navnet Jomsvikingene. Som en kuriositet kan det nevnes at den amerikanske stripeserien om vikingen "Hårek den hardbalne" ble skapt i 1973. George Kennedy Young. George Kennedy Young (født i 1911 i Dumfriesshire, død i 1990 i London) var en vise-direktør for den britiske etterretningstjenesten MI6, og senere var han involvert innen britisk politikk på høyresiden. Han satt også bankmann for en kortere periode. Young ble utdannet ved St. Andrews University, Dijon University, University of Giessen, og Yale University. I 1940 fikk han et militært oppdrag som offiser i kongens regiment, men ble senere overført til britisk etterretning. Han har en lavere akademisk grad fra hans studier i Skottland. Han har for hans tjenester til landet sitt blitt tildelt en Order of the British Empire. Han har også fått The Most Honourable Military Order of the Bath (Order of the Bath). Før utbruddet av den andre verdenskrig var han en del av redaksjonen i avisen Glasgow Herald, og etter at krigen var avsluttet meldte han seg til utenriksdepartementet i Storbritannia, og han tjenestegjorde som diplomat i Wien, Midtøsten og fra 1953, arbeidet han i Whitehall, der han spesialiserte seg på forsvars-etterretning. Hans misnøye med Macmillan og hans regjering ledet ham til å trekke seg fra rollen som nestleder for MI6, i 1961. Etter den andre verdenskrigen, arbeidet Young for en kortere periode innen journalistikken, før han returnerte til Secret Intelligence Service (SIS) der han ble ansatt som overhodet for den britiske etterretnings-stasjonen i Wien, hvor han var involvert i de fleste hemmelige agentene og deres operasjoner i det sørøstlige Europa under den kalde krigen. I 1953 ble Young tilbakekalt til London for å ta over som direktør for Secret Intelligence Service og i 1956, under Suez-krisen, ble han igjen satt til å lede Storbritannias operasjoner i Midtøsten. I 1959 ble han utnevnt til visesjef for det britiske Secret Service. Han forlot endelig etterretningstjenesten og pensjonerte seg i 1961. Niilo Halonen. Kalle Niilo Ponteva Halonen (født 25. desember 1940 i Kouvola) er en finsk tidligere skihopper som representerte Lahden Hiihtoseura. Han deltok i OL i 1960 og 1964, og tok sølvmedalje i Squaw Valley i 1960. Han var med i VM i 1958, 1962 og 1966, og tok bronsemedalje i storbakken i Zakopane i 1962. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1961 til 1967, med 14. plass i 1963/64 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 2. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1964. Han vant det individuelle hopprennet i Lahtis 6. mars 1966. Niilo Halonen var hoppdommer under VM i Trondheim i 1997. Elisabeth Beresford. Elisabeth Beresford (født 6. august 1926 i Paris i Frankrike, død 24. desember 2010 i Alderney på Guernsey) var en britisk forfatter av barnebøker, mest kjent for å lage den kjente serien om The Wombles. Elisabeth ble født inn i en familie med mange litterære forbindelser, og hun arbeidet som journalist, men hun skapte seg ikke et navn for seg selv før hun skapte serien om The Wombles på 1960-tallet. The Wombles ble en svært populær serie blant barn over hele verden. Mens Beresford produserte også mange andre litterære verk, så forble serien om The Wombles hennes mest kjente verk. Elisabeths far var forfatteren J. D. Beresford. Han var en vellykket forfatter som i tillegg også jobbet som bok-kritiker for flere aviser. Noen av hennes foreldres venner inkludert H. G. Wells, George Bernard Shaw, John Galsworthy, Hugh Walpole, W. Somerset Maugham og D. H. Lawrence. Hun jobbet også som journalist og innenfor radio, film og fjernsyn. Hun arbeidet som radio-reporter for BBC i en periode. Beresford giftet seg med BBC sin tennis-kommentator og programlederen Max Robertson i 1949. Paret hadde en sønn og en datter sammen. Over en periode på 10 år, har Beresford skrevet mer enn 20 bøker om The Wombles. Disse bøkene er blitt oversatt til mer enn 40 språk og mer enn 30 TV-filmer, og et The Wombles teatershow. En rekke The Wombles-produkter kom også på markedet, inkludert såpe, T-skjorter, krus, oppvask-kluter og mange forskjellige kosedyr. Beresford og hennes familie flyttet til øya Alderney som ligger i Den engelske kanal på midten av 1970-tallet. Hun og mannen Robertson skilte seg i 1980. I tillegg til å skrive 20 bøker om The Wombles, skrev Beresford en rekke eventyr og mysterier for barn, mange av disse bøkene basert på den lille øya Alderney, hvor hun bodde i en 300 år gammel hytte. Beresford ble gjort til medlem av Order of the British Empire for hennes tjenester til britisk litteratur for barn. Beresford døde 24. desember 2010 på Mignot Memorial Hospital som ligger i Alderney, i en alder av 84 år. Ifølge hennes eneste sønn, Marcus Robertson, ble hennes dødsårsak satt til å være hjertesvikt. Bjørnstadskipet. Bjørnstadskipet er en meget kjent helleristning og er enestående i sitt slag. Den består av en stor og to mindre skipsristninger. Blant helleristningenes motivverden fra bronsealderen (ca. 1000 år f. Kr.) er bilder av skip en fremtredende figurtype i flere varianter. Bjørnstadskipet er på sin loddrette bergvegg monumental. Den store ristningen er ca. 4 x 1,5 meter, trolig Nord-Europas største skipsristning. De to små figurene er ca. 1 m lange. Bjørnstadskipet ligger ved Haugeveien, fylkesvei 583 gjennom Skjeberg, ca. 3.5 km fra Hafslund kirke. Avkjøring til parkeringsplass er skiltet. Francis Loraine Petre. Francis Loraine Petre (født i Aberdeen i Skottland, død 6. mai 1925 i London i England) var en britisk embedsmann som var utstasjonert i India da landet lå under britisk styre. Han var også en militær historiker og forfatter. Petre skrev en to-binds verk om historien til det militære regimentet i Norfolk, men han er mest kjent for hans mange litterære arbeider angående Napoleonskrigene. Francis er barnebarn av den 11. baron Petre, og han ble utdannet ved Oscott College. Han gikk av som kommissær i Allahabad i 1900. Deretter valgte han en litterær karriere, og forfulge hans interesser om historien rundt Napoleonskrigene. Han skrev fem bøker om disse krigene. Hans studier og litterære verker om Napoleons erobring av Preussen 1806-1807 og om Napoleon's kampanje i Polen, 1806-1807 som begge to ble publisert i 1901 var blant de aller første slike bøker som ble skrevet på det engelske språket. Den første verdenskrigen avbrøt Petres litterære forfatterkarriere, og han tjenestegjorde i det britiske militæret. 26. mars 1920 ble Petre utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Petre nedstammet fra en gammel aristokratisk engelsk romersk-katolsk familie, som ble kalt House of Petre. Hans far, dommer George Edmund Petre, ble født 23. juni 1829 (død 1. september 1889), i Marylebone-distriktet i London, han var sønn av William Petre, 11. Baron Petre, og hans andre kone, Emma Agnes Howard. Edmund giftet seg med Marianna Jane Kerr, født i 1831 i Midlothian i Edinburgh i Skottland. Hun var datter av revisoren og aksjemegler Lorraine M. Kerr, de giftet seg 3. juni 1851. Edmund ble tildelt medaljen Military Cross for hans militære tjenester for Storbritannia. Til slutt oppnådde han graden major-general. Hans datter, Enid, ble født i 1890, og hans andre datter ble født i 1894 og døde samme år. Petre skrev også to bøker om Sør-Amerika. Disse bøkene inneholder mange fotografier som han har tatt selv. Han døde i 1925, i en alder av 73 år Rieppeleon. "Rieppeleon" er en slekt av kameleoner. De er utbredt i det østlige Afrika fra Etiopia og Somalia sørover til Malawi og Mosambik. De tre artene ble tidligere regnet til "Rhampholeon", men en fylogenetisk studie fra 2004 førte til at de ble overført til en ny slekt. Da adskiller seg ikke bare genetisk og morfologisk fra "Rhampholeon", men også økologisk. Artene i "Rieppeleon" har mye større utbredelse, og er ikke knyttet til skog, men forkommer i ulike halvtørre biotoper i lavlandet. Selbu Idrettslag. Selbu Idrettslag er et idrettslag i Selbu i Sør-Trøndelag. Det ble dannet i 1974 etter at Mebondens Idrettslag og Innbygda Idrettslag ble slått sammen. Mebondens Idrettslag ble stiftet 12. juni 1921, og dette regnes som stiftelsesdato for Selbu Idrettslag. I 2011 har laget 530 medlemmer og fem aktive avdelinger: håndball, ski, friidrett, trim og barneidrett. Selbu ILs håndballavdeling rykket første gang opp i eliteserien i håndball for kvinner i 1997. Klubben rykket ned i 1. divisjon etter sesongen 2010/11. Blant spillerne i denne sesongen var Trine Haltvik. Klubben spiller i røde trøyer og blå shorts. Wilmersdorf. Wilmersdorf er en ortsteil i den administrative bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Det historiske sentrum "Alt-Wilmersdorf" er i gaten Wilhelmsaue. Historie. Landsbyen nær Berlin ble første gang nevnt i 1293 som "Wilmerstorff". Fra 1850-tallet utviklet Wilmersdorf seg til et boligområde og ble i 1920 del av Berlin. Inntil sammenslåingen i 2001 fantes det en selvstendig bydel ("Bezirk") av Berlin kalt Wilmersdorf. Denne omfattet i tillegg til området Wilmersdorf også områdene Halensee, Schmargendorf og Grunewald. Under Mykonos-attentatet i Wilmersdorf 17. september 1992 ble fire kurdiske eksilpolitikere drept på oppdrag fra de iranske hemmelige tjenestene. Erkki Luiro. Erkki Olavi Luiro (født 29. januar 1940 i Rovaniemi, død 2. august 1984 samme sted) var en finsk kombinertløper som representerte Ounasvaaran Hiihtoseura. Han ble nummer 22 (av 32 deltakere) i kombinert i OL i Seefeld (Innsbruck) i 1964. Han ble nummer 3 i kombinert i Holmenkollen i 1963, og nummer 2 i spesielt hopp i Lahtis samme år. Erkki Luiro var bror av Tauno Luiro og onkel til Tauno Käyhkö, som begge var skihoppere og deltok i OL. Tauno Luiro hadde også verdensrekorden i skiflyging. Andrea Schöpp. Andrea Schöpp (født 27. februar 1965) er en tysk curler fra Garmisch-Partenkirchen. Hun har vært europamester 7 ganger og verdensmester 2 ganger. Schöpp har detatt i 45 internasjonale mesterskap. Hun underviser deltid ved Univeritetet i München. Mitch Miller. Mitchell William Miller (født 4. juli 1911 i Rochester, New York, død 31. juli 2010 i New York City, New York) var en amerikansk musikkprodusent, oboist og dirigent. Han var en veldig innflytelsesrik skikkelse innen den amerikanske populær musikken og hjalp å få i gang karrierene til artister som Tony Bennett, Rosemary Clooney, Johnny Mathis og Patti Page. Miller var på 1960-tallet programleder for "Sing Along with Mitch" på NBC. Den typen av tv-shower med allsang påvirket utviklingen av hva som seinere ble karaoke. Miller døde i 2010 på et sykehus i New York. Sfærocytose. Sfærocytose er en auto-hemolytisk anemi (en blodsykdom) som kjennetegnes av produksjonen av røde blodlegemer (erytrocytter) som er kuleformede (sfæriske) i stedet for bi-konkave og diskus-formede. Sfærocytter finnes innenfor hereditær sfærocytose og autoimmun hemolytisk anemi. Man snakker oftest om hereditær sfærocytose. Denne tilstanden er forårsaket av en molekylær defekt i en eller flere av proteinene i blodlegemets cellevegg. Fordi cellemembranen har en defekt blir blodcellene skjørere og blir sfæriske (kuleformede). Disse kuleformede blodcellene har derfor fått navnet sfærocytter. Selv om sfærocyttene har mindre overflate enn normale blodceller som gjør at oksygen og karbondioksyd kan utveksles, utfører de sin funksjon slik som vanlige blodceller. De har imidlertid en lav osmotisk resistens, slik at hvis de plasseres i saltvann, vil de sprekke raskere enn normale blodceller. Sfærocyttene er også mer utsatt i forhold til fysisk degradering. Sfærocytter forekommer først og fremst innenfor immunologisk-medierte hemolytiske anemier og innen hereditær sfærocytose, men den første vil ha en positiv Coombs-test, mens den andre ikke vil det. Det største problemet med sfærocyttene, er at milten bryter dem ned, selv om de egentlig er friske blodceller, fordi den forveksler dem med gamle eller skadede røde blodceller, og derfor ødelegger kroppen sin egen blodtilførsel (auto-hemolyse). På grunn av dette vil man ofte utføre en splenektomi (fjerne milten), slik at personen slipper blodoverføringer for å opprettholde blodprosenten. En slik planlagt splenektomi vil bare utføres hvis personen er vaksinert mot blant annet pneumokokker og meningokokker før prosedyren. Det kan også være lurt å ta årlige influensavaksiner i ettertid. dette på grunn av miltens funksjon i kroppens immunforsvar. Sfærocytter. Sfærocytter er kuleformede røde blodlegemer som ofte ses i forbindelse med hemolytiske anemier, slik som i tilstanden Sfærocytose. Sfærocytter har en levetid på omlag 60 dager, mens en vanlig rød blodcelle normalt lever i 120 dager. Release Me (The Like-album). "Release Me" er det andre studioalbumet fra The Like. Det ble sluppet i juni 2010. Peugeot 508. Peugeot 508 er en bilmodell fra Peugeot som i 2011 avløste både Peugeot 407 og Peugeot 607. Opprinnelig var planen at 607 skulle avløses av en kommende "Peugeot 608", mens 407 skulle avløses av en kommende "Peugeot 408". Imidlertid meddelte PSA Peugeot Citroëns sjef, Philippe Varin, i november 2009 at 508 ville avløse både 407 og 607. PSA Peugeot Citroën kommer også til å produsere Peugeot 508 for det kinesiske markedet i Kina i samarbeid med Dongfeng Motor. Sammen planlegger de å selge 65 000 biler lokalt i 2012. Forventet lansering i Kina var i midten av 2011. 508 kommer i de samme karosserivarianter som 407: 4-dørs sedan, 5-dørs stasjonsvogn ("SW") og 2-dørs coupé. Plattformen er den samme som den som benyttes på Citroën C5, og produksjonen foregår på PSA Peugeot Citroëns fabrikk i Rennes i Bretagne. Motorer. Motorprogrammet vil komme til å bestå av den samme 1,6 liters bensinmotor som den som er utviklet i samarbeid med BMW, og som i dag sitter i blant annet MINI, Peugeot 207 og Peugeot 308. Dieselmotorene vil bli de nåværende 4-sylindrede HDi-motorer på 1,6, 2,0 og 2,2 liter i oppdaterte versjoner tilpasset utslippskravene i Euro V. Roast. Roast er en humorsjanger som stammer fra USA. En "roast" er en spøkefull sermoniell hyllest, som ofte inkluderer en form for bankett, der en tilstedeværende hedersgjest får servert humoristiske fornærmelser, ros, bisarre sanne og usanne historier og hjertevarmende hyllester gjennom en rekke taler fra venner, kollegaer og andre. Et underliggende premiss er at hedersgjesten klarer å ta vitsene med selvironi, og ikke som seriøs kritikk eller fornærmelser. En roast avsluttes med at hedersgjesten kan svare på tiltale og komme med en form for forsvarstale. En roast blir sett på av mange som en ære, siden hedersgjesten er sammen med folk som vil personen vel, og at alle talere kan regne med å motta samme behandling som hedersgjesten i løpet av arrangementet. Tilstelningen blir referert til som en "roast", programlederen kalles ofte for "roastmaster" og talerne kalles som regel "roastere". Sjangeren fikk sin norske debut 9. mars 2011 da "Roast fra Chat Noir" hadde premiere på TVNorge. Historikk. Opphavet til fenomenet "roast" er ukjent. Den mest populære forklaringen er at det oppsto under middager i USAs overklasse på 1800-tallet. Etter at middagen var fortært tok en etter en av gjestene ordet, og holdt en harselerende og rosende tale om verten. De første offentlige "roastene" ble gjennomført av presseklubben The New York Friar's Club. Allerede på 1920-tallet ble disse roastene arrangert for lukkede dører i klubbens lokaler i New York. Det er først i nyere tid at arrangementene har blitt tilgjengelig for offentligheten gjennom TV-overføringer. På slutten av 1960-tallet kom klubbens roaster av og til som en del av tv-programmet Kraft Music Hall på NBC. Fra 1998 til 2003 gikk Friar's Club Roasten på Comedy Central. Da med hedersgjestene: Drew Carey, Jerry Stiller, Rob Reiner, Hugh Hefner og Chevy Chase. Etter det har Comedy Central fortsatt med sin egen versjon av roast – mens The Friar's Club har fortsatt med sine tilstelninger, bare at de ikke alltid blir sendt på TV. I 1973 ble roasting en del av den siste sesongen av Dean Martin Show på NBC. "Roasting" viste seg å bli en stor seersuksess, og det ble det laget en spin-off med egne programmer under tittelen Dean Martin Celebrity Roast. Programmene ble produsert i Las Vegas fra kjente MGM Grand Hotel. Den tradisjonen Dean Martin startet varte i elleve år – fra 1974 til 1984. I løpet av seriens løp var følgende personer hedersgjester: Ronald Reagan, Hugh Hefner, Ed McMahon, William Conrad, Kirk Douglas, Bette Davis, Barry Goldwater, Johnny Carson, Wilt Chamberlain, Hubert Humphrey, Carroll O'Connor, Monty Hall, Jack Klugman & Tony Randall, Zsa Zsa Gabor, Leo Durocher, Truman Capote, Don Rickles, Ralph Nader, Jack Benny, Redd Foxx, Bobby Riggs, George Washington, Dan Rowan & Dick Martin, Hank Aaron, Joe Namath, Bob Hope, Telly Savalas, Lucille Ball, Jackie Gleason, Sammy Davis Jr, Michael Landon, Evel Knievel, Valerie Harper, Muhammad Ali, Dean Martin, Dennis Weaver, Joe Garagiola, Danny Thomas, Angie Dickinson, Gabe Kaplan, Ted Knight, Peter Marshall, Dan Haggerty, Frank Sinatra, Jack Klugman, Jimmy Stewart, George Burns, Betty White, Suzanne Somers, Joan Collins and Mr T. Fenomenet har gjennom årenes løp gikk utspring i en rekke ulike versjoner på forskjellige amerikanske og internasjonale tv-kanaler. For eksempel: MTV Bash (MTV, USA), Shaq's All Star Comedy Roast (USA), Playboy Comedy Roast (USA), The Billy Martin Celebrity Roast (USA), A Comedy Roast (Channel 4, Storbritannia), Grillad (SVT, Sverige), Grillet (TV3, Danmark) og Roast på Berns (Kanal 5, Sverige). Det er i dag Comedy Central's Comedy Roast som er den best kjente, og som gir kanalen gode seertall hvert år. Etter at de avsluttet samarbeidet med "The Friar's Club" har de roastet Emmitt Smith, Gene Simmons, Chevy Chase, Denis Leary, Jeff Foxworthy, Pamela Anderson, William Shatner, Flavor Flav, Bob Saget, Larry the Cable Guy, Joan Rivers og David Hasselhoff. Det er annonsert at Donald Trump skal være hedersgjest i 2011. "Roasting" brukes også i andre sammenhenger. Blant annet har White House Correspondents' Association og Radio and Television Correspondents' Association årlige middager der de noen ganger har roast av den sittende presidenten. Blant annet fikk Stephen Colbert mye oppmerksomhet for sin roast av president George Bush i 2006. Under den tradisjonelle Alfred E. Smith-middagen i USA er det også vanlig med roast. Det vakte blant oppmerksomhet da presidentkandidatene Barack Obama og John McCain i 2008 roastet hverandre der. Det er dessuten flere bedrifter i USA som tilbyr roasting til bedriftsarrangementer og annet. Roast fra Chat Noir. "Roast fra Chat Noir" ble det første norske tv-programmet som fulgte den amerikanske humortradisjonen. Serien hadde premiere den 9. mars 2011 på TVNorge, og hyllet kjente norske personligheter, som har gjort seg spesielt bemerket innen kultur og samfunnsliv, ved at et panel bestående av kjente humorister og venner av hedersgjesten holdt hvert sitt innlegg. Programmet ble produsert av Thomas Giertsens produksjonsselskap Feelgood Scene Film & TV, og programleder for serien var Helén Vikstvedt. Programmene ble spilt inn på Chat Noir i Oslo. Blant hedersgjestene i serien var: Jan Fredrik Karlsen, Elisabeth Andreassen, Eyvind Hellstrøm, Per Inge Torkelsen, Tommy Steine, Hans-Erik Dyvik Husby, Espen Eckbo, Thomas Giertsen og Mia Gundersen. Av gjestene i programmet, som holdt til tale til hedersgjesten, var blant annet disse: Thomas Giertsen, Espen Eckbo, Harald Eia, Bård Tufte Johansen, Bård Ylvisåker, Else Kåss Furuseth, Henrik Elvestad, Jonna Støme, Sigrid Bonde Tusvik, Silje Stang, Lisa Tønne, Henrik Thodesen, Hans Morten Hansen, Elisabeth Andreassen, Yngve Skomsvoll, Ole Martin Alfsen og Nils Ingar Aadne. Antero Immonen. Heimo Antero Immonen (født 15. desember 1935 i Kotka) er en finsk tidligere skihopper som representerte Lahden Hiihtoseura. Han ble nummer 6 i VM i Lahtis i 1958 og nummer 18 i normalbakken i VM i Zakopane i 1962. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 31 i både stor- og normalbakken. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1961/62 og 1963/64, og ble henholdsvis nummer 15 og 5 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 2. plass i Oberstdorf 29. desember 1963. Han ble også nummer 2 i hopprennet i Lahtis 11. mars 1962. Antero Immonen var hoppdommer under VM i Oslo i 1982. Mikalojus Konstantinas Čiurlionis. Mikalojus Konstantinas Čiurlionis (født 22. september 1875 i Varėna, død 10. april 1911 i Pustelnik (Marki) ikke langt fra Warszawa) var en litauisk kunstner og komponist. Čiurlionis, som arbeidet på flere områder, er utvilsomt mest kjent som kunstmaler og komponist. Under sitt korte liv skapte han rundt to hundre musikkstykker og tre hundre malerier. Mange av maleriene kan beskues på Čiurlionismuseet i Kaunas, Litauen. Čiurlionis var den eldste i en søskenflokk på ni barn. I 1878 flyttet familien til Druskininkai der faren arbeidet som kantor. Mellom 1894–1899 studerte Čiurlionis ved musikkonservatoriet i Warszawa. Ved århundreskiftet fulgte noen år med komponiststudier i Leipzig og årene 1904 til 1906 studier i tegning i Warszawa. Čiurlionis medvirket ved den første hellitauiske kunstutstilningen i Vilnius i. Gratia Schimmelpenninck van der Oye. Gratia Maria Margretha Baronesse Schimmelpenninck van der Oye (født 10. juli 1912 i Doorn, død 12. februar 2012) var en nederlandsk alpinist. Hun var den første og hittil eneste alpinisten fra Nederland som har kjørt på høyt internasjonalt nivå. Gratia Maria Margrethas far var formann i Nederlands olympiske komité og medlem av Den internasjonale olympiske komité. Hun gjorde seg bemerket i utfor midt på 1930-tallet. Hun ble nummer seks i utfor i VM 1935 i sveitsiske Mürren, og under Hahnenkammrennene i Kitzbühel vant hun både utfor, slalåm og kombinasjonen. Året etter vant hun utforrennet i St. Anton am Arlberg og gikk igjen til topps i kombinasjonsøvelsen i Hahnenkammrennene i Kitzbühel. I 1936 i Garmisch-Partenkirchen var hun den første kvinnen som deltok for Nederland i vinterlekene. Deltakelsen hennes ble overskygget av en skandale. Dagen før hun skulle konkurrere ble hun oppringt på hotellet og fortalt at hun på grunn av brudd på amatørreglementet ikke var startberettiget. Etter protest fra faren stilte Schimmelpenninck til start om morgenen 7. februar 1936. Hun ble nummer 13 i utfor. Hun falt i slalåm og kom på 13. plass i kombinasjonsøvelsen. Durrow-boken. Begynnelsen på Markusevangeliet i Durrow-boken. Durrow-boken er et irsk illuminert manuskript med evangelier fra 600-tallet. Den ble antagelig skrevet en gang mellom 650 og 700, men hvor den ble produsert er noe uklart. Det kan ha skjedd enten i Irland på Durrow-klosteret i nærheten av Durrow i grevskapet Offaly, eller i Northumbria i nordlige England hvor klostrene på Lindisfarne eller Durham er sannsynlige kandidater. Faktisk er det også en mulighet for at den ble produsert på Iona-klosteret på øya Iona i skotske Indre Hebridene. Opphavet har blitt omfattende diskutert blant forskere i mange tiår uten at det har kommet til en enighet eller avklaring. Manuskriptet blir i dag oppbevart ved biblioteket Trinity College i Dublin hvor det er katalogisert som "MS A. 4. 5. (57)". Dette er den eldste komplette illuminerte evangeliebok preget av irsk middelalderkunst, og er eksempelvis over et århundre eldre enn "Kellsboken". Manuskriptet inneholder evangeliene for Matteus, Markus, Lukas, og Johannes, foruten flere tekststykker av innledende art og "canones Eusebiani", eusebianske kanontabeller. Sidene måler 245 x 145 mm og det er 248 pergamentark til sammen. Manuskriptet inneholder et stort antall illuminasjoner foruten seks bevarte teppesider, en miniatyr som dekker en fullside bestående av symbolene til de fire nevnte evangelistene, fire miniatyrsider som hver inneholder et enkelt evangelistsymbol, og seks sider med betydelig dekorerte initialer og tekst. Teksten er skrevet med store bokstaver i en insularskrift, det middelalderske skrifttegnsystem som ble skapt på Irland og som deretter ble spredt til England og kontinentet av keltiske kristne misjonærer. Størrelsen på sidene har blitt redusert på grunn av senere innbinder, og de fleste sidene er i dag enkeltstående når innbindingen trekkes fra hvor de fleste opprinnelig hadde vært i «bifolia», eller i brettet par. Det er åpenbart at en del sider har blitt satt inn på gale steder. Betydningen av dette er at det er uklart om det noen gang var opprinnelig en syvende teppeside. En sådan side var et trekk ved illuminerte manuskripter og besto av en heldekkende dekorert ark uten tekst, gjerne bestående av geometriske figurer som innledning til en av de fire evangeliene. Evangeliet etter Matteus har ikke en slik side, men ganske uvanlig var det var en som den siste siden i boken. Kanskje var det kun seks slike sider fra begynnelsen av: en ved begynnelsen av boken med et kors, en på motsatt side av neste side med fire symboler, og på motsatt av hvert enkelt symbol ved begynnelsen av hvert evangelium. Ellers er det opprinnelige programmet med illuminasjoner tilsynelatende blitt fullført, noe som også er sjeldent for manuskripter av denne alderen. I utviklingen til de insulære evangeliebøker har "Durrow-boken" fulgt opplegget til den nå fragmentariske northumbrianske evangelieboken som i dag oppbevares i biblioteket i Durhamkatedralen ("A. II. 10"), men den går forut "Lindisfarne-evangeliene" som først ble påbegynt en gang rundt år 700. Illuminasjonene. Illuminasjonene (kunstneriske dekorasjoner og illustrasjoner av håndskrevne tekster) i boken viser særskilt variert opprinnelse til hva som kalles insulær kunststil, og har vært fokus for betydelig kunsthistorisk diskusjon. Det er åpenbart at kunstneren ikke var vant til å lage tegninger som representerte den menneskelige form, og hans viktigste forsøk, menneskesymbolet for Matteus har blitt beskrevet som «walking buckle», «gående spenne». Med unntak av angelsaksisk metallarbeid, og koptiske og syriske manuskriptillustrasjoner, har figuren i de flatene av geometriske emaljer på hans bukser blitt sammenlignet med en norrøn spenne som er funnet i Norge. Kunstneren har åpenbart vært mer vant til å avbilde dyr, og disse har et nært slektskap med de kontinentale "ørnefibulae" for ørnen, piktiske steinmonumenter og angelsaksiske metallarbeider for «skulderspiralene» på løven og oksen. Kunsthistoriske analyser fra ulike forskere har ført til motstridende oppfatninger av de geometriske mønstrene og teppesidene. Flettverket, som på "Durham-fragmentet", er hovedsakelig sammenlignet med "Lindisfarne-boken", men det ekstreme detaljnivået som er funnet i senere insulære bøker begynner her i de keltiske spiralene og andre krumlinjete dekorasjoner som er benyttet i initialene og i teppesidenes seksjonene. Siden som er illustrert til venstre har flettemønster med dyr rundt om på sidene og disse minner åpenbart om mønstre som karakteriseres som «dyrestil II» fra germansk folkevandringstid, slik som det er funnet på de angelsaksiske smykkene i Sutton Hoo-graven. Men den runde flaten i midten, dog ikke så nøyaktig utført som i andre delene av boken, synes å ha spor fra keltiske kilder, skjønt de tre hvite sirklene på kanten igjen minner om germanske metallarbeid i emalje eller lignende teknikker. "Durrow-boken" er uvanlig ved at den ikke benytter det tradisjonelle skjemaet for henvise symboler til evangelistene. Hver evangeliene begynner med evangelistens symbol – en mann for Matteus, en ørn for Markus (ikke den løve som tradisjonelt benyttes), en kalv for Lukas og en løve for Johannes (ikke ørnen som tradisjonelt benyttes). Hvert evangelistsymbol, unntatt mannen for Matteus, er fulgt av en teppeside, og deretter fulgt av initialsiden. Den manglende teppesiden er antatt å ha eksistert. Den første muligheten er den har gått tapt, og den andre at den faktisk er folio 3, som består av snirklete, abstrakte dekorasjoner. Den første bokstaven i teksten er forstørret og dekorert, med de påfølgende bokstavene omgitt av prikker. Parallelt med metallarbeidet kan det nevnes at i den rektangulære kroppen til sankt Matteus, som ser ut som en "millefiori"dekorasjon (italiensk for «tusen blomster»), og i detaljene på teppesidene. Det er en form for plass i formgivningen av alle sidene manuskriptet. Åpne pergamentsider balanserer intenst mot dekorative områder. Dyreflettverk av meget høy kvalitet opptrer på folio 192v. Andre motiver er spiraler, triskeler, pyntefletter og runde knuter på teppesidene og kanter rundt de fire evangelistene. Bøkenes rekkefølge er som følgende: Matteus, Johannes, Lukas, og Markus. Historie. Durrow-bokens kolofonside, folio 9r, inneholder et slettet område som er overskrevet av en tekst som i henhold til en tolkning er henviser til at den er gjort av «Colum» som skriver av boken, og hvor han sier at han gjorde den på tolv dager. Dette henviser antagelig til troen på at det var Colum Cille, det vil si den hellige Columba av Iona, hadde gjort boken. Tolv dager er en tid som er fullt mulig for en dyktig skriver å gjøre "ett" av evangeliene ferdig, men ikke alle fire, og absolutt ikke ved å inkludere inn alle dekorasjonene. Durrow-boken har det tidligste kjente "cumdach", eller en dekorert relikviekiste av metall, som muligens også var en irsk oppfinnelse. Det ble gjort for å huse og beskytte boken på befaling av den irske kongen Flann Sinna (879-916) på det tidspunkt da boken ble antatt å være relikvie etter nettopp Colum Cille. Relikvieskrinet gikk tapt på 1600-tallet, men dens framtoning, inkludert en inskripsjon som oppga kongens beskyttelse, er nedtegnet på et notat fra 1677, i dag bundet inn boken som folio IIv, skjønt andre inskripsjoner er ikke blitt skrevet av. Straks manuskriptet ble lagt i relikvieskrinet ble det antagelig sjelden eller noen gang benyttet som en bok. På 1500-tallet da Durrow-klosteret ble oppløst, havnet boken i privat eie. Den ble lånt og studert av James Ussher, antagelig da han var biskop av Meath i tiden 1621–1623. Boken klarte å overleve denne perioden til tross for minst en seksjon av den ble senket ned i vann av en bonde som hadde til hensikt å framstille «hellig vann» for å kurere sine kuer. En gang i tiden mellom 1661 til 1682 ble den gitt til biblioteket ved Trinity College sammen med "Kellsboken" av Henry Jones da denne var biskop av Meath. Det var på denne tiden at relikvieskrinet for boken og dens omslag gikk tapt under okkupasjonen av soldater i 1689. Den irske pengeseddelen på fem pund i serie B inneholder et bilde fra boken. Ensio Hyytiä. Ensio Hyytiä (født 24. mars 1938 i Rovaniemi) er en finsk tidligere skihopper og kombinertløper som representerte Ounasvaaran Hiihtoseura. Han tok sølvmedalje i spesielt hopp i VM i Lahtis i 1958. I OL i Squaw Valley i 1960 deltok han i kombinert og ble nummer 22 (av 33 deltakere). I OL i Innsbruck i 1964 deltok han gjen i spesielt hopp, og ble nummer 20 i normalbakken og nummer 23 i storbakken. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1963/64, og ble nummer 9 sammenlagt, med 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1964 som beste plassering i enkeltrenn. Zilas Görling. Zilas Görling (født "Karl Silas Görling" 2. april 1911 i Hudiksvall Gävleborgs län, død 7. april 1960 i Stockholm) var en svensk jazzmusiker, tenorsaksofonist, og komponist. Görling regnes sammen med broren Miff Görling som en av de fremste svenske jazzpionerene på 1930-tallet. Han platedebuterte trolig med studentorkesteret TOGO i 1931 og spilte under resten av dette tiåret med blant andre Dick de Pauw, Charles Redland, Håkan von Eichwald, Helge Lindberg og Arne Hülphers. Han var også medlem i den mer reindyrkede studiojazzgruppen "Swing Swingers" fra. David de Gea. David de Gea Quintana (født 7. november 1990 i Madrid) er en spansk fotballmålvakt som spiller for Manchester United. Før han kom til United i 2011 hadde han spilt hele karrieren i Atlético Madrid. David De Gea spiller også for det Spanske U21 landslaget. 2011/12. Den 29. juni 2011 signerte De Gea på en femårskontrakt med Manchester United. Han debuterte for Manchester United i en vennskapskamp mot Chigaco Fire 23. juli 2011, en kamp som endte 3-1 til Manchester United. Hans første offisielle kamp kom 15 dager senere, 7. august 2011. Det var en Community Shield kamp mot Manchester City som Manchester United vant 3-2. Den første mannen til å score på De Gea etter overgangen fra Atletico Madrid ble Joleon Lescott. De Gea spilte sin første Premier League-kamp en uke senere mot West Bromwich. Første gang De Gea holdt buret rent var mot Tottenham på Old Trafford. De Gea debuterte i Champions League 27. september 2011 mot FC Basel, og kampen endte 3-3. Meritter. Atlético Madrid Manchester United Tyga. Michael Nguyen Stevenson (født 19. november 1989 i Compton, California, USA) som er bedre kjent som Tyga, er en amerikansk rap-artist signert av Young Money Entertainment, Cash Money Records, og Universal Motown. Tyga ble først kjent etter debutsingelen «Coconut Juice» som fulgte med albumet "No Introduction" som ble lansert den 22. mars 2008. Han ble senere nominert til Grammy for singelen «Deuces» i samspill med Chris Brown og Kevin McCall i Grammy-nominasjonene for 2011. Tidligere liv & karriere. Tyga (Michael Stevenson) født Michael Nguyen Stevenson er halvt jamaikaner/haiti (Far sin side) og halvt vietnamesisk (Mor sin side) og som er født og oppvokst i Compton, California, begynte smått som alle andre artister med amatør mixtapes og ambisjon. Alt begynte i Flight Club LA da hans fetter (Travis McCoy) fra Gym Class Heroes tok opp debatten om rangering av beste ”Jordans” som fort gikk over til de beste rapperne gjennom tiden, hvor Tyga var modig nok til å gi hans amatør mixtape til han. Tyga siterte "”Han fortalte meg om alt det han gjorde med bandet sitt men jeg trodde han løy bare for å virke kul. Men så en dag så jeg han på MTV, og jeg begynte skrive til han konstant på AIM uten stopp, og før jeg visste ordet av det var jeg på en turné med han (Travis McCoy) rundt verden, det var sykt.”" Travis signerte Tyga til sitt plateselskap Bat Squad Records og ble senere uoffisielt del av Gym Glass Heroes nye gjeng med sitt unektbare tilstedeværelse i forskjellige begivenheter og opptredener. Flere og flere folk begynte å legge merke til hans karismatiske stil, aura av en stjerne når han forsatt ventet på momentet for å bli stor. Og det momentet kom på MTV Video Music Awards 2007. Natten før han fant ut at han skulle fremføre låta ”Arms Race” remix med Fall Out Boy, ved Travis og Lil Wayne. I et stort opptreden som det som ikke mange unge artister takler, greide Tyga å vise frem sitt fulle potensial foran millioner av mennesker. Etter den strålende opptreden av Tyga var Lil Wayne (Dwayne Michael Carter, Jr.) presidenten av Cash Money Records og CEO av Young Money Entertainment imponert og fant fort en god tone med unge Tyga, og snart sto han sammen med Lil Wayne i studio for å samarbeide i den mest etterlengte albumet det året ”The Carter III". En annen som la merke til Tygas overvelvende talent var bassisten Pete Wentz fra Fall out Boy som foreslo til hans musikkselskap ”Decaydance” til å slå lag i en lansering for Tyga. Ordet spredde seg fort gjennom Media og internett generelt, og ”VIBE” magazine erklærte han som den beste uoppdagede rappern i Amerika. Senere utløste Tyga ”No Introduction” våren 2008 og med låta ”Coconut Juice” produsert av SAM & Sluggo (Gym Class Heroes, Method Man) tok Tyga sitt første skritt mot i å bli en Universal rapper. Albumet hadde også kjente artister som Stump, Travis & Lil Wayne, med produksjon fra Patrick Stump (Fall out Boy, The Roots, Lupe Fiasco) og Stress (Ghostface Killah, Cassidy). Tyga har også vært røttene til den store Remix-Sensasjonen i 2010 hvor han lagde sin versjon av sanger som BMF (Blowing Money Fast) av Rick Ross og Black and Yellow av Wiz Khalifa som førte til at flere artister over verden gjorde det samme. Tyga har i sitt musikkarriere gått veldig langt, nå som han samarbeider med Diddy, Pharrell, Lloyd, Game og diverse Young Money artister. På www.worldstarhiphop.com er det "smådokumentarer" av hva Tyga, Big Sean, Swizz Beatz og Chris Brown liker og ha på seg. Tyga har verdens største samling av Snapback capser og jobber for tiden med sin egen kleskolleksjon, Last Kings. Solidus (mynt). Solidus (latinsk ord som betyr "solid") var en romersk gullmynt. Navnet ble etterhvert en generell måleenhet for gull, som tilsvarte 4,5 gram. Solidus ble første gang preget av Diocletian omkring 301 e.Kr. 60 mynter tilsvarte en romersk libra. Dette ga en vekt på omkring 5,5 gram per mynt og en verdi som tilsvarte 1,000 denarii. Diocletians solidus ble preget i et lite antall og hadde liten økonomisk betydning. I året 312 e.Kr. ble solidus gjeninnført av Konstantin den store, og erstattet fullstendig bruken av aureus som gullmynt i romerriket. 72 mynter tilsvarte en romersk libra gull, og hver mynt veide dermed 24 gresk-romerske karat eller 4.5 gram. På denne tiden tilsvarte solidus en verdi på 275,000 denarii. Etter vestromerrikets fall i 476 e.Kr., fortsatte det bysantiske riket å prege solidus. Omtrent alle bysantiske keisere preget solidi, og mynten ble preget stort sett uten endringer i vekt og renhet frem til keiser Basil II (978–1025). Da førte økonomiske og politiske uroligheter til at utmyntingen av solidi opphørte. I den romerske perioden ble mynten kalt "nomisma" (flertall: "nomismata") i den gresk-talende verden og deretter i det bysantiske riket. I det bysantiske rike ble en litt modifisert utgave av mynten således preget under benevnelsen Nomisma histamenon fra 960-tallet til 1092. Herav det avledede ordet numismatikk, som brukes om myntsamling. Mynter som ble inndratte ble alltid nedsmeltet og gullet ble gjenbrukt. Dette sørget for å vedlikeholde vekten i de sirkulerende myntene, ettersom mynten hadde en tendens til å ikke være i sirkulasjon lenge nok til å utsettes for slitasje. Utmyntingen av gullmynter hadde intet permanent sted, men hadde en tendens til å følge keiseren og hans hoff på grunn av kravene om at skattene skulle betales i gull. I år 353 ble f.eks. solidi preget i Milan, mens de ble preget i Ravenna etter år 402. Kjøpmenn hadde ikke lov til å bruke solidi utenfor det bysantiske riket. Det var likevel tilstrekkelig med handel med disse myntene utenfor imperiet til at de ble en ønsket myntenhet i arabiske land. I disse landene ble myntene raskt utsatt for mer slitasje, ettersom de ikke ble inndratte og gjenbrukte av det romerske myntvesenet. Mot slutten av 600-tallet begynte arabiske kopier av solidi å sirkulere utenfor Bysantin. Arabiske gulldinarer ble preget av umajjadkalifen Abd al-Malik ibn Marwan som hadde fått tilgang til gull fra den øvre delen av Nilen. Vekten på disse myntene var bare 20 karat eller 4.0 gram, men de tilsvarte noenlunde vekten av de slitte solidi som sirkulerte i disse områdene, og de to myntenhetene sirkulerte sammen i disse områdene. Solidus var inndelt i semissis (halv solidus) og tremissis (en tredjedel solidi), og disse ble også preget som mynter. Ordet "soldat" (engelsk: "soldier") er avledet av "solidus", på grunn av det faktum at mynten ble utbetalt til soldater. Jungelboka – songar frå musikalen. "Jungelboka – songar frå musikalen" er et musikkalbum med diverse skuespillere og artister som var med i Jungelboka i 2000. Albumet ble utgitt samme år. «Jylland» (1739). «Jylland» var et tremastet linjeskip med en bestykning på 70 kanoner som ble sjøsatt i Nyholmen, København den 27. januar 1739. Det tilhørte Norske Løve-klassen på fem skip av skipskonstruktøren Knud Nielsen Benstrup som var fabrikmester i Nyholmen fram til 1739. «Jylland» fikk en meget kort karriere i den dansk-norske orlogsflåten, den var ikke levert fra verftet før 1744, og ble allerede tatt ut av flåtelistene i 1755 etter bare elleve år. Den ble deretter opphugd som det første av sin klasse i 1761. «Wenden» (1742). «Wenden» var et tremastet linjeskip som ble sjøsatt den 5. september 1742 som det tredje av Norske Løve-klassen på fem skip. Som et 70-kanoners krigsskip bygd ved hjelp av tegninger på «Norske Løve» lagd av skipskonstruktør Knud Nielsen Benstrup, var «Wenden» på flåtens lister i førti år fram til det ble utrangert i 1781. Det var også det meste aktive skipet av klassen i en tid hvor linjeskipene normalt var i opplag i fredstid. «Wenden» ble ombygd i 1757, og var utrustet flere ganger, blant annet som del av en eskorte som beskyttet konvoier i Nordsjøen i året 1759 under syvårskrigen. Under den samme konflikten sluttet Russland fred med Preussen etter tsarina Elisaveta Petrovna ble etterfulgt av Peter III som forberedte seg på krig med Danmark-Norge om herredømmet over Holstein-Gottorp i 1762. I denne anledningen ble orlogsflåten sendt til sjøs for å avvente den russiske reaksjonen, blant annet var «Wenden» med hovedflåten i sommeren. Krigen ble avverget av Katarinas statskuppet. Etter førti år som for det meste i opplag på Flådens Leje, ble «Wenden» utrangert og deretter opphugd i 1781. «Dronning Lovisa» (1744). «Dronning Lovisa» var et tremastet linjeskip som det fjerde av Norsk Løve-klassen på fem skip, sjøsatt den 10. desember 1744 sammen med sitt søsterskip «København». Krigsskipet med en bestykning på 70 kanoner var bygd ved hjelp av tegninger av fabrikmester Knud Nielsen Benstrup som bygd og sjøsatt «Norske Løve» i 1735. I den fredelige perioden var linjeskipene sjeldent tatt ut av opplag i Flådens Leje utenfor Nyholmen for å bli utrustet for væpnede tokter til sjøs. «Dronning Lovisa» var brukt som troppetransportskip i 1762 for overførsel av tropper til Eckernförde i Slesvig-Holstein. Flere tusen norske soldater var overført til de nordtyske besittelser av det danske kongedømmet under syvårskrigen, og som kunne ha blitt trukket inn i en krig med Russland. Til forskjell fra sine søstre skulle «Dronning Lovisa» som bare var utrustet to ganger i løpet av førti år, ha et hovedbatteri på 26 svære 36-punds kanoner i nedre kanondekk istedenfor de vanlige 24-punds kanoner. Mens «Norske Løve» hadde en besetning på 542 mann som forøkes til cirka 630 mann på yngre skip av klassen, hadde «Dronning Lovisa» den største besetning på 667 mann. Skipet ble tatt ut av flåtelistene i 1783 for deretter å bli opphugd. «København» (1744). «København» som det siste skipet i Norske Løve-klassen på fem skip ble sjøsatt sammen med sitt søsterskip «Dronning Lovisa» i Nyholmen den 10. desember 1744. Det ble først gjort i stand for beseilingsprøver i 1757 etter å ha vært i opplag i 13 år. «København» ble deretter utrustet for å fungere som eskortefartøy i en eskadre som beskyttet konvoier i Nordsjøen i året 1758. I 1786 ble skipet utrangert for å bruke det som bradbenk ved Frederiksværns verft, men det ble ikke noe av planene. Istedenfor ble «København» opphugd i 1788. Det hadde vært utrustet bare to ganger i sin karriere. Under fredstid ble de fleste linjeskiper satt i opplag i Flådens Leje utenfor Nyholmen, tømte for rigging, inventur, våpen, ballast og annet. «Dronning Juliane Marie». «Dronning Juliane Marie» var et tremastet linjeskip sjøsatt den 12. oktober 1752 i Nyholmen fra sin slipp. Krigsskipet som hadde gode seilegenskaper, var bestykket med 70 kanoner i den andre klassen av 90-70-60-50-40-30-18 rangeringen på samtidige orlogsfartøyer etter antall kanoner. «Dronning Juliane Marie» som en suksess ble etterfulgt av tre skip med samme dimensjon og deplasement, bygd av den kontroversielle skipskonstruktør Laurent Barbé som kom fra Frankrike. Barbé som overtok posten etter Knud N. Benstrup og D. Thura som ansvarlige skipsbygger i det kongelige orlogsverftet på Nyholmen, skulle vise seg å være kontroversielt som fabrikmester ettersom hans første skipet, «Elephanten» sjøsatt i 1741 som det første av planlagte «normalskiper» innenfor den andre klassen, vist seg å være mindre vellykket enn ventet. Konstruktionskommissionen som hadde planlagt en skipsklasse basert på Barbés design, måtte deretter ha noe mindre 70-kanoners linjeskip under bygging på mellom 1152 og 1159 lester i deplasement. Flåtesjefen, grev Danneskiold-Samsøe, beskyttet Barbé fram til han ble fjernet etter tronskiftet i 1746. Barbé som hadde nektet å samarbeide med komiteen, fikk avskjed i 1747, samtidige tegninger ble beslaglagt. Barbé døde i 1754, men da hadde komiteen fullførte byggingen av «Dronning Juliane Marie» under tilsyn av den nye skipskonstruktør Andreas Turesen. Det nye skipet fikk navn etter dronning Juliane Marie som hadde giftet seg med den dansk-norske kongen Frederik V den 8. juli 1752. Allerede ved sjøsettingen den 12. oktober det samme året ble linjeskipet døpt etter den nye dronningen. Ettersom «Dronning Juliane Marie» først og fremst var bygd etter franske konstruksjonsprinsipper, hadde det meget gode egenskaper under seil, til tross for at tegningen var tatt fra «Elephanten» med mindre endringer. Mens «Elephanten» hadde et deplasement på 1279 lester og var større med lengde på 53,1 meter, var «Dronning Juliane Marie» og hennes søsterskip «Cronprintzen», «Danmark» og «Elephanten» på 1159 lester med lengde på 51,5 m. «Dronning Juliane Marie» var utrustet flere ganger under den europeiske syvårskrigen (1756–1763) som så en rekke kriser for Danmark-Norge, blant annet den russiske trusselen mens Peter III var tsar. I 1757 inngikk det i en eskadre som beskyttet konvoier i Nordsjøen mens det hersket krig mellom de sterke sjømakter som Storbritannia og Frankrike. I 1759 lå det utrustet i beredskap i Københavns Red, og var sammen med hovedflåten med flaggskipet «Fridericus Quintus» til sjøs utenfor kysten av Mecklenburg i juni til august 1762. Den dansk-norske flåtens nærværet hindret den russiske hæren fra å komme raskere framover, og dermed avverget krigen i forveien av statskuppet av Katarina II. I 1769 var «Dronning Juliane Marie» utrustet for en eskadre som krysset i Østersjøen. Skipet under mer fredeligere tid normalt var i opplag i Flådens Leje utenfor Nyholmen fram til det ble tatt ut av flåtelisten og opphugd i 1788-1789. Søsterskipene hadde også en aktiv karriere i likehet med «Dronning Juliane Marie», men det siste i klassen som ble sjøsatt i 1769, «Elephanten», skulle se et ekte sjøslag mot britene under Slaget på Reden den 2. april 1801 etter å ha blitt utrangert og ombygd til et blokkskip. Emor og Thora. «"Emor og Thora"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.En vennlig aften under rosers ly satt Emor ved sin elskede Thoras side, alt skumret trygt i skog og mark og by, thi det var hen ved midnatts tause tide. 2.Da hevet seg skyldfrie Emors bryst, hans hjerte slo så ømt av hellig varme, hans mørke øye ble så klart og lyst da han om Thora slynget sine arme. 3.O elskede, sagde han, på dette sted hvor dine barndomsår i fred henflyte, her hvor du svor meg troskaps dyre ed her skal du snart min grav med roser pryde. 4.Oh Thora ble han ved, og hevet fro sitt øye mot den stjernerøde bue der skal vi dog engang forenet bo hist oppe hvor de klare stjerner lue. 5.Da svever kjærlighetens engel blid i lysende gestalter om de gode, der som et rov for ondskaps hat og nid adskilte vandre må på sorgens klode. 6.Oh Thora snart jeg hen til døden går mitt blod skal snart din hårde fader fryde forlatt og sorgfull igjen du stor, din tåre ene skal like flyte. 7.Nei elskede Emor, sagde Thora, nei ei ene skal du dø, din kjære pike vil følge deg skjønt på en farlig vei opp til allfaders lyse himmelrike. 8.Oh engleskjønne da med fryd jeg dør, velsignet siste time du meg være da skal jeg jo iblant Vallhalls møer i morgen favne deg du englekjære. 9.Nu timen slo, de elskede skiltes ad, hun ilte hjem og han til mørke fengsel, der vekteren ved skumle inngang satt og ventet på ham med urolig lengsel. 10.På himmelens østre bue natten vek alt smilte frem den unge morgenrøden da Thoras grumme fader stolt besteg den høy hvor Emor skal som offer bløde. 11.I jomfruburet smykket som sin brud satt Thora mer skjønn enn morgenrøden, og sendte fromme bønner opp til Gud om tålmod, styrke, mot og kraft i døden. 12.Da ser hun Emor rolig trede frem, hun ser det tunge sverd hans hode ramme tilgi meg milde Gud min brøde glem hun ropte høyt og borgen sto i flamme. 13.Mot himmelen den røde lue steg, da Thoras fader sto som rammet av torden, som marmor støtte sto han kold og blek thi Thoras ånd var ikke mer på jorden. 14.I myrtlelunden på det elskede sted hvor Emor hørte titt sin Thora kvide der senket man til ro dem begge ned og plantet over graven roser spede. 15.Hist hvor ei sorgens piler trenger frem hvor døden ikke skal for ondskap segne der vandrer Thora med sin elskede venn i evighetens lyse blide egne. Du spørger mitt barn. «"Du spørger mitt barn"» er et skillingstrykk som er skrevet av A. M. Gluckstad. Melodien til visa er av H.C. Lumbye (1810–1874), en dansk komponist og Tivolihavens første kapellmester. Han er mest kjent for blant annet «Champagnegaloppen». Teksten. 1.Du spørger, mitt barn, hva jeg vil med den visne fiol, hvis blade er tørre som bøkene i min reol. Med friske og grønne fioler og roser av smukkeste sort du vil meg belønne i fall jeg vil kaste dem bort. 2.Se den ting begriper du ikke før du bliver stor, og meget min lille du enn skal erfare på jord. Din moder jo rakte med kjærlige hender meg rødmende den den dag hun frem sagde: Min kjæreste venn. 3.Og når så en gang jeg skal samles med henne igjen da kommer vel fremmede folk på mitt kammer her hen, de kaster til side fiolen, billetter og lokken og kram thi ingen kan vite hva verdt det har eiet for ham. 4.Thi minnene ser du, min venn, er vår dyreste skatt, de følge som drømme oss selv i den mørkeste natt. Så lek kun i graven hos meg du den blomst med det visnede løv i dødningehaven er jeg som fiolen blott støv. Happy Birthday, Mr. President. «Happy Birthday, Mr. President» er en sang som ble fremført av skuespillerinnen og sangerinnen Marilyn Monroe på bursdagsfeiringen til den daværende amerikanske presidenten John F. Kennedy 19. mai 1962. Første verset var den tradisjonelle bursdagssangen, «Happy Birthday To You», mens det andre verset var en spesialskrevet versjon av «Thanks for the Memory». Monroes forførende fremførelse av sangen, kombinert med ryktene om at hun hadde et forhold til presidenten, har gjort dette til en av hennes mest kjente øyeblikk. Arrangementet. Den 19. mai 1962 ble det arrangert en bursdagsfest for president John F. Kennedy i Madison Square Garden. De mer enn 15 000 gjestene som deltok betalte fra 100 til 1000 dollar for å slippe inn. Pengene gikk til det Det demokratiske partiet for å dekke utgiftene som hadde vært i presidentvalget i 1960. Marilyn Monroe skulle fremføre bursdagssangen til presidenten. Han hadde invitert henne personlig i mars samme året. Monroe gav designeren Jean Louis i oppgave å skape en kjole som var helt unik og som «bare Marilyn Monroe ville våge å ha på seg». Resultatet ble en kjole i et gjennomsiktig silkestoff, med over seks tusen perler som hadde blitt sydd på for hånd. Før selve arrangementet ble kjolen sydd på Monroe. Politikeren Adlai Stevenson beskrev kjolen hennes som «hud og perler». Da hun skulle på scenen ble Monroe introdusert av presidentens svoger, Peter Lawford. Etter å ha fremført den tradisjonelle bursdagssangen, «Happy Birthday To You», etterfulgt av en spesialskrevet versjon av «Thanks for the Memory», ble bursdagskaken til presidenten båret på scenen. Han kommenterte den forførende opptredenen hennes på følgende måte: «Jeg kan nå gi meg som politiker etter å ha fått sunget ‘Happy Birthday’ til meg på en så sjarmerende og frisk måte.» Det har blitt hevdet at Monroe på dette tidspunktet hadde et forhold til presidenten. Hans kone, Jacqueline Kennedy valgte å ikke delta på arrangementet. Stylisten Mickey Song, som var en venn av Kennedy-familien og Monroes frisør for anledningen, uttalte senere: «Du kunne ikke unngå å få inntrykk av at Marilyn var Johns bursdagspresang. Og utfra det jeg har forstått i ettertid var Marilyn akkurat det.» Arrangementet var Monroes siste store offentlige opptreden. Hun døde 5. august samme året. Kjolen hun hadde hatt på seg på dette arrangementet ble solgt for rekordhøye 1,26 millioner dollar på en auksjon på Christie's i oktober 1999. Top Ten Money Making Stars Poll. Top Ten Money Making Stars Poll er en årlig liste over de mest innbringende skuespillerne i USA. Listen har blitt offentliggjort hvert år siden 1932 av Quigley Publishing Company. Den baserer seg på avstemninger fra kinoeiere, som oppgir de ti mest innbringende skuespillerne fra det foregående året. Listen publiseres i "International Motion Picture Almanac". I løpet av de 75 årene som den har blitt publisert er det John Wayne som har vært innom topp-ti flest ganger med 25 plasseringer. Tom Cruise har hatt førsteplassen sju ganger, noe som er rekord. I 2008 ble Will Smith rangert som den mest innbringende skuespilleren, og ble med det den andre afroamerikanske skuespilleren i historien som toppet listen etter Sidney Poitiers førsteplass i 1968. Micael Dahlén. Micael Dahlén (født 1973) er en svensk professor og forfatter. Han er professor ved Handelshögskolan i Stockholm. Dahlén har skrevet seks bæker, hvorav "Nextopia" fra 2008, med teorier om forventningssamfunnet, er den mest kjente. Dahlén har også fått stor oppmerksomhet for å ha rukket å bli professor 34 år gammel og for sin ukonvensjonelle stil. I begynnelsen av 2009 ble han stemt frem som næringslivets mest populære foredragsholder. I februar 2010 gjestet Dahlén Norge. The Century of the Self. "The Century of the Self" er en britisk dokumentarserie fra 2002 som ble sendt på BBC Four. Serien, som ser på hvordan Sigmund Freuds oppdagelser om underbevisstheten og ikke-selvstyrte handlinger førte til Edward Bernays utvikling av det som senere ble kalt "public relations" (på bakrunn av den negative ladningen rundt ordet propaganda etter at nazi-tyskland og Adolf Hitler også brukte det). Hvor bruk av lyster fremfor behov og selv-aktualisering var et middel for å oppnå økonomisk vekst og politisk kontroll over befolkningen. Den er skrevet, regissert og produsert av Adam Curtis. Episoder. 3. «There is a Policeman Inside All Our Heads: He Must Be Destroyed» 4. «Eight People Sipping Wine in Kettering» Visindi. Visindi AS en aktør innen lederutvelgelse og organisasjonsutvikling. Selskapet leverer tjenester innen rekruttering og utvelgelse av toppledere, styremedlemmer og andre nøkkelroller og benytter både annonserte og ikke-annonserte prosesser (search). Virksomheten omfatter også konsulenttjenester innen team- og lederutvikling, strategirådgivning, coaching og karriererådgivning. Visindi AS ble etablert 1. oktober 2004. Sommeren 2009 fusjonerte det trondheimsbaserte Bonaventura og Visindi, samtidig som selskapet etablerte kontorer i Stavanger og Bergen. Organisasjon. Visindi er i dag lokalisert i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim med tilsammen mer enn 30 medarbeidere. Konsulentene er sertifisert på personlighetstestverktøyene OPQ32 og JTI. Visindi er del av det internasjonale nettverket INAC, International Network of Associated Consultants. Selskapsnavnet Visindi er hentet fra gammelnorsk og betyr bevissthet, visdom og kunnskap. Politimyndighet. Politimyndighet er fullmakt til å gjennomføre myndighetsbeslutninger ved bruk av makt. I en rettsstat er utgangspunktet at staten har enerett til å utøve politimyndighet, gjerne omtalt som statens politimonopol eller maktmonopol. En statlig tjenestemann kan utøve politimyndighet dersom vedkommende innehar en stilling som er tillagt slik myndighet, eventuelt at vedkommende blir tildelt slik myndighet. Begrenset politimyndighet. Begrenset politimyndighet kan unntaksvis også tildeles andre, normalt da for et begrenset tidsrom og en bestemt type saker. Et typisk eksempel er tildeling av begrenset politimyndighet til personer som deltar i jaktoppsyn. Også andre institusjoner kan på enkelte områder være tillagt politimyndighet gjennom egen lovgivning. Typiske eksempler er kystvakt og arrestforvarere, samt den politimyndighet som kan utøves av befal i det militære forsvar. Kvistviklere. Kvistviklere ("Gypsonoma" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 43 arter på verdensbasis, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (de norske artene med vingespenn 11-20 millimeter) viklere. Forvingen er gjerne grå- eller brunaktig med et bredt, lyst tverrbånd i midten. Mange av artene ligner på fugleskitt når de sitter i ro, dette gir dem en viss beskyttelse mot å bli spist. Levevis. Larvene utvikler seg på kvister av løvtrær. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse. Instant Norge. Instant Norge er en norsk leverandør av stillas, lifter og materialhåndteringsustyr. Selskapet var det første selskapet i verden til å produsere aluminium rullestillas basert på en opfinnelse av Wally Johnson i 1947. Selve systemet baserer seg på robuste tårnstillas, designet for å kunne monteres uten verktøy. Brukeren kan komponere egne løsninger fra enkeltstående tårn til mer komplekse stillaskonstruksjoner. Bedriften holder til ved Klemetsrud i Oslo. Selve Instant varemerket har vært representert på det norske markedet i snart 40 år. Stillasprodukter er et av de viktigste forretningsområde, men produktgruppene har de senere årene utvidet seg til å omfatte et produktsortiment som inkluderer lifter, materiallifter, byggegjerder og materialhåndteringsprodukter. I tillegg utfører dem sakkynding kontroll og annen service på personløftere og løfteutstyr. Instant er også representert i de baltiske landene og har ca 15 ansatte. Selskapet eies av Roar og Thomas Sjøvold. Instant Gruppen. Instant Gruppen AS er eierselskapet til Instant Norge AS, Instant Invest AS, Instant Baltic UAB, Instant Lietuva UAB, Instant Latvija SIA og Instant Eesti OÜ. Disney's Hollywood Studios. Disney's Hollywood Studios er en fornøyelsespark i Disneyworld i Florida. Den åpnet 1. mai 1989 under navnet Disney-MGM Studios, og byttet navn til Disney's Hollywood Studios i 2008. Noen av parkens mest kjente attraksjoner er "Rock 'n' Roller Coaster" som er en innendørs berg-og-dalbane i mørket til musikk fra Aerosmith, og "The Twilight Zone Tower of Terror" som lar gjestene ta en heis opp en høy bygning for så å la heisen falle ned igjen i fritt fall. "The Great Movie Ride" foregår inne i parkens egen kopi av Grauman's Chinese Theatre. Stuntmann i «Lights, Motors, Action! Extreme Stunt Show» Grapholita compositella. Kløverfrøvikler ("Grapholita compositella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 8-10 millimeter), mørk gråaktig vikler. Forvingen har en karakteristisk hvit flekk ved bakkanten som består av fire parallelle tverrstreker. Ved framkanten er det åtte korte, hvite skråstreker, ved bakhjørnet en blyaktig flekk. Med sin lille kroppsstørrelse kan arten ligne på medlemmene i familien kommamøll (Glyphipterigidae). Levevis. Larvene lever på kløver ("Trifolium" spp.), av og til også på andre planter i erteblomstfamilien. De kan finnes på nesten alle overjordiske deler av planten, ikke bare på frøene. De voksne viklerne flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, over hele Europa, og i store deler av det nordlige Asia. Den forekommer også i Nord-Amerika. I Norge er den nokså vanlig nord til Nord-Trøndelag. Eyasisjøen. Eyasisjøen er en endorheisk saltsjø i nordvest i regionen Manyara i Tanzania. Innsjøen ligger i Riftdalen ved Serengetiplatået, like sør for Serengeti nasjonalpark og sørvest for Ngorongoro-krateret. Innsjøen er avlang og ligger i Eyasi-Wembere-greina av Riftdalen. Hovedtilløpet til sjøen er elva Sibiti, som renner inn i den sørvestlige enden av innsjøen. Avhengig av nedbørsmengden flyter denne elva året rundt; alle de andre tilløpa til Eyasisjøen tørker inn deler av året. Det nest største tilløpet er Baray, som flyter inn i sjøen fra nordøst. Vannmengden i denne elva har økt i seinere år på grunn av avskoging i høyere strøk. Forskjellene i vannstanden gjennom året kan være dramatiske. I tørketida kan nesten hele innsjøen tørke inn. I El Niño-år kan vannstanden bli høyere enn vanlig og forårsake flom, noe som igjen gjør at flodhester fra Serengeti tiltrekkes innsjøen. Innsjøen er også et stoppested for flamingoer. I våte år er det fiske i innsjøen, men det er vanligere at man fisker etter maller og lungefisker i elvene som renner inn i innsjøen. Selv i våte år er dybden i det meste av innsjøen under én meter. Hadzafolket er urfolket rundt innsjøen. De finnes langs det meste av bredden, med unntak av Serengeti, siden dette er masaiterritorium. I Yaedadalen i sørøst bor datogaer, i sør isanzuer og ved Sibiti i sørvest bor sukumaer. Iraqwer har tradisjonelt bodd på den andre siden av Yaedadalen, men flere har i seinere år flytta mot Baray, som er et av de største områdene for løkdyrking i Øst-Afrika. Kutjern. Kutjern (eller Kutjenna) er to vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Begge vannene ligger innenfor grensen av Storfelten naturreservat. Kutjennbekken renner fra vannene vestover ned mot Store Garsjøen. Roland Levin. Samuel Roland Levin (født 29. desember 1911 i Stockholm, død 7. juli 2003 i Stockholm) var en svensk slagertekstforfatter og tannlege. Levin studerte ved Södra latin i Stockholm og var skolekammerat med Alf Sjöberg, Stig Järrel, og Sven Paddock; blant disse elever vokste det fram et teater- og revyinteresse. Han skrev sin første revy sammen med Sven Paddock i 1929. Etter studiene ved Södra latin vidareutdannet Levin seg til tannlege. Han var ansatt som tekstforfatter hos Alins musikkforlag i årene 1933-1945, der han skrev tekster til et femtentalls filmer, og var formann i SKAP (Föreningen Svenska Kompositörer Av Populärmusik) 1965-1977. Ved valget av Sveriges representant til Melodifestivalen 1958 var han en av medlemmene i femmannsjuryen som valgte ut det svenske bidraget "Samma stjärnor lysa för oss två". Levin var gift med skuespillerinnen Ruth Kasdan. Den allmenne folkekongressen. Den allmenne folkekongressen (arabisk: حزب المؤتمر الشعبي العام, "al-Mo'tamar ash-Sha'by al-'Am", engelsk: "General People's Congress," GPC) er det dominerende politiske partiet i Jemen. Ved parlamentsvalget 27. april 2003 fikk partiet 58% av stemmene og 238 av 301 mandat i Majlis al-Nuwaab, det jemenittiske parlamentet. Under Opprøret i den arabiske verden i 2011 krevde demonstrantene at Jemens president Ali Abdullah Saleh, som tilhører Den allmenne folkekongressen, skulle gå av. Storfelttjern. Storfelttjern (eller Storfelttjenna) er to vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Begge vannene ligger innenfor grensen av Storfelten naturreservat. Nevertjern. Nevertjern (eller Nevertjenn) er et vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Nevertjern ligger like øst for Storfelten naturreservat. Sakkhustjern. Sakkhustjern (eller Sakkhustjenn) er et vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Tommeltjern. Tommeltjern (eller Tommeltjenn) er et vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Folatjern. Folatjern (eller Folatjenn) er et vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Musikkåret 1911. Musikkåret 1911 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1911. Kibaha. Kibaha er hovedstad i regionen Pwani i Tanzania. Byen ligger i distriktet med samme navn, og utgjør en av de ni kretsene i distriktet. I folketellinga i 2002 hadde byen  innbyggere. Steinbekken. Steinbekken er en liten elv på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland i Akershus. Bekken er en del av Mangenvassdraget og strekker seg fra Leikåstjenn i sør til Mangen i nord. Norsk kulturråds oversetterpris. Norsk kulturråds oversetterpris ble utdelt av Norsk kulturråd fra 1968 til 1994. Referanser. Oversetterpris Leikåstjern. Leikåstjern (eller Leikåstjenn) er et vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Steinbekken renner fra Leikåstjern ned mot Mangen. Afro-jazz. Afro-jazz refererer til jazz som er betydelig påvirket av afrikansk musikk. Det er vanlig å blande elementer fra sørafrikansk marabi, swing og amerikansk jazz for å skape en slags fusion. Det første bandet som spilte denne typen musikk var det sørafrikanske bandet "Jazz Maniacs" stiftet av Solomon Cele i 1935. Dulutisjøen. Dulutisjøen er en liten innsjø i regionen Arusha i Tanzania, mellom byene Arusha og Moshi, i nærheten av Arusha nasjonalpark. Den ligger sør for nasjonalparken, og er fylt med vann året rundt. Fedelmid mac Crimthainn. Fedelmid eller Feidlimid mac Crimthainn (født ca. 770, død 847) var Konge av Munster i Irland mellom 820 og 847., og innledet med det en periode på 130 år hvor Eóganacht Chaisil var dominerende i Munster. Fedelmid kan beskrives som den siste store Eóganachta-kongen av Cashel og Munster, den neste kongen av Munster som utfordret Uí Néills autoritet utenfor Munsters grenser var Brian Boru fra Dál gCais, nesten 200 år senere. I følge en sen innførsel i Inisfallen-annalene var han også konge av Irland. Fedelmid er regnet som del av den monastiske reformbevegelsen Céli Dé, abbed i Cork abbedi og Clonfert abbedi, og kan også ha vært biskop. Etter sin død ble han regnet som en helgen i noen martyrologier. Tidlige år. Lite er kjent om Fedelmid fra hans tidlige år. Hans fødsel er innført i annaler for året 770, men dette kan være noe som er lagt til i ettertid. Fedelmid tilhørte ætten Cenél Fíngin del av Eóganacht Chaisil-grenen av Eóganachta, han var sønn av Crimthann sønn av Dub-dá-Crich. Denne ætten var ikke framtredende, den siste av Fedelmids forfedre som hadde vært regnet som konge av Munster var Fingen mac Áedo (død 619). Fedelmid er regnet som en kleriker, men det er usikkert om han var presteviet eller munk før han nevnes i annalene som konge av Munster. Konge av Munster. I følge annalene fikk Fedelmid herredømme som konge av Cashel i 820, den som var «konge av Cashel» var også overkonge i Munster. Omstendighetene rundt at han ble konge er imidlertid uklare. I følge Letitia Campbell kan han kan ha blitt konge som en kompromisskandidat i en tid da Munster hadde vært under angrep fra uí Néill og trengte en sterk krigerkonge. Munsterkongedømmet sto svært svakt før Fedelmid ble konge. Kongerekkene oppgir en "Tnútgail mac Donngaile" som konge før Fedelmid, svært lite er kjent om ham. Byrne beskriver Tnútgail som «en ikke-størrelse ubemerket i annalene». Inisfallen-annalene beskriver Arti mac Cathal som konge av Cashel ved dennes død i 821, Arti må i så fall ha abdisert før Fedelmid fikk makten i 820. Det en første bevarte opptegnelse om Fedelmid som konge er fra 823 hvor han erklærer «St. Patricks lov» i Munster. Patricks lov hadde vært erklært i Munster før. I 737 var det et "dáil" (møte) mellom Uí Néill overkongen Áed Allán og Munsterkongen Cathal mac Finguine. Det gis ikke noen detaljer om innholdet i dette møter, men neste i innførsel er "Lex Patricii tenuit Hiberniam" (Patricks lov over hele Irland). At Patricks lov ble gjort gjeldende i hele Irland kan skyldes en overenskomst mellom Áed og Cathal. I 784 blir imidlertid «Ailbes lov» erklært i Munster Samme år innleder Fedelmid en virksomhet som mer enn noe annet skulle kjennetegne hans virke som Munsterkonge, han plyndrer og brenner klosteret i Gallen i Offaly. Dealbhna Breatha ble brent av Fedelmid i 825. I 827 finner det første av en rekke «kongelige møter» mellom og Conchobar mac Donnchada, Uí Néill-Overkonge av Irland fra Clann Cholmáin i det sørlige Uí Néill Konge av Irland. Fedelmid tvang to etterfølgende Uí Néill-konger til forhandlinger, og de ser ut til å ha opptrådt som likemenn her. Det synes udiskutabelt at Fedelmid hadde den reelle makten i den sørlige delen av øya, Leth Moga, og han kan ha vært vel så mektig som Uí Néill-kongene som opptrer i kongerekkene. I følge en innførsel i Inisfallen-annalene under året 721 var Fedelmid den fjerde av «fem konger over Munstermennene som styrte Irland». Ettersom Brian Boru er oppført som den femte må denne innførselen stamme fra 1000-tallet, og er derfor ikke et pålitelig vitne om Fedelmids status i samtiden. Francis John Byrne beskriver ham som «overherre over Leth Moga og aspirant til å være overkonge av Irland» Hinterer Brochkogel. Hinterer Brochkogel er en topp i Weißkamm-gruppen i Ötztal-Alpene i Tirol i Østerrike. Jipesjøen. Jipsjøen er en innsjø på grensa mellom Tanzania og Kenya. Den ligger på 704 meters høyde nedenfor Kilimanjaro i Tanzania, og har sitt tilløp fra Kilimanjaro og Parefjellene. På den kenyanske sida ligger den i Tsavo-West nasjonalpark. Forverring av vannkvaliteten i innsjøen og synkende overflatenivå har gjort situasjonen ille for den trua fiskearten "Oreochromis jipe", og har ødelagt grunnlaget for fisket i innsjøen. Det er estimert at størrelsen på innsjøen har minka med 80 % de siste 40 åra. Datagrunnlaget angående sjøen er lite, men det antas at volumet på innsjøen har sunket fra 60 til 20 millioner kubikkmeter de siste 10 åra. Grapholita pallifrontana. Lakrismjeltfrøvikler ("Grapholita pallifrontana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-12 millimeter), mørkbrun vikler. Forvingen har en kremgul flekk med brun midtstripe ved bakkanten, ved framkanten ca. åtte hvite flekker, dessuten et smalt, krumt, mørkt metallisk (blyfarget) tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen er mørkbrun. Levevis. Larvene utvikler seg i belgene på lakrismjelt ("Astragalus glycyphyllos"). De voksne viklerne flyr fra mai til juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa fra Italia i sør til Uppland i Sverige i nord, dessuten i Kaukasus og det nordlige Asia. I Norge er den funnet på noen lokaliteter på det sørlige Østlandet vestover til Arendal. Den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Giovanni de' Bardi. Giovanni de’ Bardi, Conte di Vernio (født 1534 i Firenze; død 1612 i Roma) var en italiensk soldat, komponist og dikter. Fra ca 1575 til 1592 ledet han som musikkinteressert mesén den estetiserende kretsen Florentiner Camerata. Han var framfor alt interessert i monodi, en forgjenger for operaen. Bardi skrev også en regelbok over den florentinske varianten av et fotball/rugby-lignende spill der to lag med «ikke-kriminelle» midler kjempet om å føre en ball over en begrensningslinje, eller som Bardi skriver: "«calcio er et offentlig spill der to fotspillende og ubevæpnede lag ungdommer […] konkurrerer om å føre en opp-pumpet ball over et motstående endepunkt.»" Asia-amerikansk jazz. Asia-amerikansk jazz er en musikalsk bevegelse som startet i USA av asiatisk/amerikanske jazzmusikere på 70-tallet. West Coast musikere som Gerald Oshita, Glenn Horiuchi, Anthony Brown, Jon Jang, Mark Izu, og Russel Baba, samt New Yorkere som Fred Ho og Jason Kao Hwang, begynte å lage en hybrid musikk som reflekterte forfedrenes arv og erfaringer som asiatiske amerikanere, men som var på samme tid også røtter i jazz. De fleste av de første musikerne knyttet til bevegelsen var av japansk eller kinesisk opphav, men mer nylig musikere av filippinske, vietnamesisk, indisk, og iranske avstamning har også blitt aktive. Grapholita aureolana. Mjeltfrøvikler ("Grapholita aureolana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn 11-13 millimeter), tettbygd, mørkt brunlig vikler. Forvingen har en kommaformet, hvit flekk ved bakkanten, ca. åtte hvite flekker langs framkanten og en lys tverrstrek i den ytre delen. Bakvingen er brun. Levevis. Arten lever i fjellet. Larvens næringsplante er ikke kjent med sikkerhet men man antar det kan være setermjelt ("Astragalus alpinus"). Utbredelse. Arten er utbredt i høyereliggende områder i Mellom- og Nord-Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet i indre fjellstrøk fra Oppland til Finnmark. Avant-garde jazz. Avant-garde jazz (også kjent som avant-jazz) er en musikkstil og improvisasjon som kombinerer avant-garde kunst, musikk og komposisjon med jazz. Avant-jazz kan ofte høres likt som fri jazz, men er forskjellig ved at, til tross for sin distinkte avgang fra tradisjonell harmoni, har den en forhåndsbestemt struktur der improvisasjon kan finne sted. Denne strukturen kan være komponert note for note på forhånd, delvis eller helt. Jacopo Corsi. Jacopo Corsi (født 17. juli 1561; død 29. desember 1602) var en italiensk komponist og kunstmesén fra senrenessansen og tidligbarokken. Han var en venn av komponisten Jacopo Peri, og sammen forsøkte de å gjenskape de greske antikke dramaer i musikk. Samarbeidet kulminerte i musikkhistoriens første opera, "Dafne", «dramatiske fabler» i en prolog og seks scener med libretto av Ottavio Rinuccini. Verket ble første gang oppført våren 1598 i Corsis hus. OrbitArena. OrbitArena as (tidligere Eidsvoll Industri A/S) er en attføringsbedrift som ble opprettet i 1968. Hovedkontor med administrasjon, kursavdeling samt datterselskapene OrbitArena Regnskap og OrbitArena Anker ligger på Jessheim. OrbitArena samarbeider med NAV og eies av kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal samt Akershus fylkeskommune og næringslivet i distriktet. Virksomheten har avdelinger i Eidsvoll, Nannestad og Hurdal og drifter blant annet Ankertunet barnehage på Eidsvoll Verk. OrbitArena har 260 deltakere på ulike tiltak og kurs, i tillegg til 65 fast ansatte. OrbitArena ble Equass-sertifisert høsten 2009. Konsernet har en årlig omsetning på 70 millioner. Administrerende direktør er Steinar Lægland. Ottavio Rinuccini. a> i «femte intermedio» fra "La pellegrina" (1589), som Ottavio Rinuccini skrev en del av tekstene til. Ottavio Rinuccini (født 20. januar 1562 i Firenze; død 28. mars 1621 samme sted) var en italiensk poet, hoffmann og operalibrettist fra senrenessansen og tidligbarokken. Han skrev librettoen til Jacopo Peris opera, "Dafne" (1597), som regnes som musikkhistoriens første opera. Trevor Brooking. Trevor David Brooking (født 2. oktober 1948 i London) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte midtbane. På klubbnivå var han gjennom hele sin aktive karriere på 18 år tilknyttet West Ham United, hvor han fikk tilsammen 528 seriekamper og scorte 88 mål. Med West Ham var han blant annet med på å vinne FA-cupen både i 1975 og 1980. Brooking fikk også tilsammen 47 kamper og scorte fem mål for, og representerte England i EM i fotball 1980 i Italia og VM i fotball 1982 i Spania. Brooking var i april 2003 midlertidig manager for West Ham United etter at Glenn Roeder hadde pådratt seg hjernesvulst, men lyktes ikke i å flytte klubben fra nedrykksstriden i Premier League. Etter at Roeder fikk sparken kun tre kamper av The Championship ut i 2003/2004-sesongen ble Brooking nok engang hentet inn igjen som midlertidig manager. Han ledet klubben én måned før klubben ansatte Alan Pardew som sin nye manager. Brooking ble i 1981 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire og forfremmet til kommandør (CBE) i 1999. I 2004 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet for innsats for britisk idrett. Han har etter dette rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han ble i 2009 også valgt inn i Engelsk fotballs Hall of Fame. Liste over storband. Den følgende listen er en liste over storband. Dette er stort sett utenlandske storband, se også listen over norske storband Kaada/Patton. Kaada/Patton er samarbeidsprosjektet til den norske pianisten og komponisten Kaada og Mike Patton (Faith No More, Mr. Bungle og Tomahawk). Deres musikk er sammensatt av impulser, de fleste hentet fra den kjente delen av den klassiske musikken – romanser signert klassiske komponister som Béla Bartók, Maurice Ravel og Claude Debussy. Trevor Francis. Trevor John Francis (født 19. april 1954 i Plymouth) er en tidligere engelsk fotballspiller og trener som gjennom sin aktive karriere spilte i angrep for en rekke europeiske klubber og. Biografi. På klubbnivå var han tilknyttet Birmingham City, Nottingham Forest, Manchester City og Sheffield Wednesday i hjemlandet, Sampdoria og Atalanta i Italia samt Rangers i Skottland. Med Nottingham Forest under ledelse av var han med på å vinne Serievinnercupen, ved å score det avgjørende målet i finalen mot den svenske klubben Malmö FF, samt UEFA Super Cup i 1979/1980-sesongen. Etter denne sesongen ble han også nominert til Onze d'Or (årets fotballspiller i Europa), og endte til slutt opp som "Onze d'argent" bak vinneren Kevin Keegan. Francis fikk tilsammen 52 kamper og tolv scoringer for Englands herrelandslag. Han ble tatt ut i troppen som representerte England VM i fotball 1982 i Spania. I sin tid hos henholdsvis Queens Park Rangers og Sheffield Wednesday fungerte Francis som spillende manager. Han var etter sin aktive spillerkarriere også manager hos Birmingham City og Crystal Palace. Digipost. Digipost er et digitalt postsystem utviklet av Posten Norge. Gjennom Digipost får alle personer over 15 år med norsk fødselsnummer tilgang til en egen digital postkasse, tilsvarende den fysiske postkassen, som kan benyttes til sikker digital kommunikasjon mellom privatpersoner og private og offentlige virksomheter. I Digipost sendes digital post basert på gateadresser. Digipost krever at brukerne gir Posten tillatelse til å dele brukerens "grunndata" – navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato -- med tredjeparter (i hht. brukeravtale pkt. 8.3). Brukere kan senere endre innstillingene, men hvis brukere kun tar Digipost i bruk, har de i praksis gitt Posten en fullmakt til å dele deres persondata med andre. Neil Adams. Neil Adams (født 27. september 1958 i Rugby, Warwickshire) er en britisk judoka som vant flere OL-og VM-medaljer i kampsporten judo. Hans prestasjoner inkluderer en gull-medalje i 1981 under World Championships i Maastricht, Nederland, i tillegg til mange sølv-medaljer under Sommer-OL i 1980 og 1984. I 1983 deltok han under Judo World Championships. Adams var også fem ganger europamester i judo. Adams er en bror til den avdøde profesjonelle bryteren Chris Adams, som selv hadde en vellykket karriere innen judo før han slo igjennom med bryting i 1978. Adams er gift med Nikki Adams (født Jenkins), en tidligere kanadisk olympisk mester i judo. Han var den første britiske mannlige judo-mesteren som noensinne har vunnet en VM-tittelen, og han var den første britiske mannen som noensinne har holdt en VM-tittel samtidig som han har hatt en europeisk tittel i samme gren. Den 20. september 2008 ble han forfremmet til 8. Dan i en alder av 49 år. Adams driver nå med undervisning innen judo overalt i verden. I mars 2009 trakk han seg som hovedtrener for det det walisiske Judo Association, en stilling han var blitt tildelt etter å ha blitt bedt om å overta denne oppgaven av hans nære venn og formann i foreningen, Keven Williams. Adams er i dag landslagstrener for Belgias landslag i judo. Musikkåret 1811. Musikkåret 1811 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1811. The King of Limbs. "The King of Limbs" er det åttende studioalbumet av det engelske bandet Radiohead. Albumet ble utgitt 18. februar 2011 for mp3 og wav-nedlastning på Radioheads egen hjemmeside. Etter utgivelsen ble to sanger utgitt, «Supercollider» og «The Butcher», som begge ble spilt inn under innspillingen til albumet. Beppe Fenoglio. Beppe Fenoglio (født 1. mars 1922 i Alba (Italia), død 18. februar 1963 i Torino) var en italiensk forfatter, mest kjent for sine fortellinger om livet i Langhe og som partisan under den andre verdenskrig. Den eneste oversettelse til norsk er "La malora" (1954) om livet blant fattige bønder i Piemonte under krigen. Anmelderen Ketil Bjørnstad omtaler da Fenoglio som «einstøingen i italiensk litteratur, [han] arbeidet som eksportmedarbeider i et vinfirma helt til sin død i 1963». Fenoglio døde av tuberkulose, og de fleste utgivelsene var posthumt. Stilen har vært karakterisert som ironisk, knapp, sannhetssøkende og antiteoretisk, ikke ulik Ernest Hemingway. Chris Allison. Christopher John Allison er en britisk politioffiser ved Metropolitan Police Service i London i England. Han er per januar 2011 ansatt som assisterende kommissær. Han hadde politiansvaret for OL og Paralympics. Under hans tid i tjenesten, har han sittet i en rekke forskjellige avdelinger ettersom han har blitt forfremmet oppover i gradene. Han ble i dronningens nyttårsliste ("New Year's Honours List") for 2006 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire. John Pott. Major Robert Laslett John Pott (født 14. juli 1919 i Khartoum, i det da anglo-egyptiske Sudan, død 23. april 2005) var sjef for et kompani under slaget ved Arnhem i Nederland i september 1944. John Potts militære historie ble ikke mer allment kjent før på 2000-tallet, på grunn av en sang som ble skrevet om ham av hans barnebarn, Joel Pott. Joel Pott var vokalist i det Ivor Novello Award-vinnende indie rock-bandet Athlete. Hans far var også militær og tjenestegjorde i Sudan Defence Force. Pott ble utdannet ved Wellington College og deretter begynte han ved Royal Military Academy Sandhurst. Den 1. juli 1939, hadde han oppdrag som fenrik i King's Own Royal Regiment som var stasjonert i Lancaster) og han var utstasjonert i det britisk-styrte India. I India møtte Pott Anna Frost og de giftet seg i 1941. På samme dag som ekteskapet deres begynte, ble Pott innkalt til frontlinjen, og det nygifte ekteparet fikk ikke se hverandre på atten måneder etter at de hadde giftet seg. Han hadde blitt forfremmet igjen, den 1. januar 1941. Hans bataljon ble sendt til Midtøsten og han tjenestegjorde og ble såret der i 1942. Senere på året ble bataljonen hans sendt videre til Kypros, og deres transportskip ble torpedert på veien dit. I 1943 vervet Pott seg til det britiske fallskjermregimentet. Han deltok under den allierte invasjonen av Italia. Dagen etter at han ledet sitt eget kompani hans i en krigssituasjon for første gang, ble han beordret til å overta to bondegårder som ble holdt av tyske styrker. Han ble anbefalt til medaljen Military Cross fra hans brigadesjef John Hackett. John Pott ble i tillegg til Military Cross tildelt Order of the British Empire for hans tjenester for Storbritannia under den andre verdenskrig. Han døde i 2005, i en alder av 86 år. Omloop Het Nieuwsblad 2011. Omloop Het Nieuwsblad 2011 var den 66. utgaven av sykkelrittet Omloop Het Nieuwsblad. Rittet ble til og med 2008 kalt "Omloop Het Volk". Rittet ble arrangert lørdag 26. februar 2011 og hadde kategori 1.HC. Fjorårsvinneren Juan Antonio Flecha ble slått på målstreken av Sebastian Langeveld. Cristofano Malvezzi. Cristofano (Cristoforo) Malvezzi (døpt 28. juni 1543 eller 1547 i Lucca; død 22. januar 1599) var en italiensk organist og komponist fra renessansen. I 1571 overtok han stillingen som kapellmester ved San Lorenzo i Firenze etter Francesco Corteccia. Ved siden av enkelte madrigaler og andre verk skapte han med de såkalte "intermedi" (en form for mellomspill ved oppføringer av skuespill) tidlige forløpere for operaformen. Broren "Alberigo Malvezzi" (ca. 1550–1615) var også organist og komponist. Ade Adepitan. Adrian Adepitan (født 27. mars 1973) er en britisk programleder på TV og en kjent basketballspiller som sitter i rullestol. Adrian ble en rullestolbruker fordi han fikk polio i en alder av tre år. Det at han ikke kan bruke beinene har istedet gitt ham sterke armer, noe som tillater ham å være en ivrig dykker. Adepitan var medlem av landslaget til Storbritannia som vant bronsemedalje i 2004 under de Paralympiske sommerleker i Athen og laget vant gull i 2005 under Paralympics World Cup som ble holdt i Manchester, Storbritannia. Ade er blitt utnevnt til skytshelgen av veldedighet til funksjonshemmede. Han er også en av høy beskytter av Go Kids Go! (Tidligere kalt Foreningen for rullestolbrukende barn). Denne organisasjonen underviser unge rullestolbrukere til å være bli uavhengig og mer mobile. Adepitan jobber som programleder for BBC. I 2005 dukket han opp i Beyond Boundaries som krysset Nicaragua, krysset sammen med flere andre funksjonshemmede. I 2005 ble Adepitan gjort til medlem av Order of the British Empire (MBE) for hans tjenester for å få funksjonshemmede inn i sporten. Han ble også presentert med et æresdoktorat fra Loughborough University, i anerkjennelse av hans fremragende tjenester for funksjonshemmede innen britisk sport. Han ble presentert med en Lifetime Achievement Award fra University of East London i 2010, og han ble konferert med et æresdoktorat ved universitetet i november, samme år. Catherine Aird. Catherine Aird (født 20. juni 1930 i Huddersfield i Yorkshire i England) er pseudonymet til den kjente britiske forfatteren Kinn Hamilton McIntosh. Hun har forfattet mer enn tjue Science fiction-romaner og flere novellesamlinger. McIntosh ble utdannet ved Waverley School og senere studerte hun ved Greenhead High School, begge skolene ligger på hennes hjemsted Huddersfield. Som ung voksen, ble hun stadig sengeliggende på grunn av en alvorlig sykdom. Hennes aller første roman, "The Religious Body", ble publisert i 1966. Aird fungerte som leder for Crime Writers 'Association i 1990–1991. Hun har blitt tildelt en æres mastergrad fra University of Kent og fra Crime Writers Association har hun har blitt tildelt en pris for hennes livslange innsats som forfatter. Hun har også blitt gjort til medlem av Order of the British Empire for hennes mange forfatter-verk. Hun er bosatt i landsbyen Sturry, i nærheten av Canterbury, Kent og hun er fremdeles aktiv i landsbylivet. Aird er best kjent for sin vellykkede bokserie Chronicles of Calleshire, som er en serie kriminalromaner som er blitt satt til det fiktive grevskapet Calleshire i England. Hun har også forfatter flere andre historier som er lagt til stille landsbyer, og hun var redaktør og medvirkende forfatter på verker som andre forfattere var hovedforfattere av. John Rhys. Gravminnesmerket til professor John Rhys i kirkegården Holywell i Oxford, England John Rhys (tidvis stavet Rhŷs; 21. juni 1840 – 17. desember 1915) var en walisiske filolog, medlem av British Academy, ekspert på keltiske språk, og den første professor i keltisk ved University of Oxford. Først år og utdannelse. Han ble født som John Rees ved Ponterwyd i Ceredigion av blygruvearbeider og bonde, Hugh Rees og hans hustru. Rhys gikk på skole i Pantyffynnon og Ponterwyd før han flyttet til en britisk skole som nylig var etablert i Penllwyn i 1855. Han ble innrullert som student samtidig som han ble ansatt som lærer, og etter å ha studert ved Bangor Normal College fra 1860 til 1861. Etter Bangor fikk han jobb som rektor ved Rhos-y-bol på Anglesey og det var her han ble kjent med Charles Williams i 1869, daværende leder av Jesus College ved Universitet i Oxford. Dette bekjentskapet ført til at Rhys ble akseptert ved universitet og hvor han studerte "literae humaniores". I 1869 ble valgt som medlem av Merton College ved det samme universitet. I denne perioden reiste og studerte Rhys også i Europa, blant annet i Paris, Heidelberg, Leipzig, og Göttingen. Han var tilstede ved forelesningene til Georg Curtius og August Leskien mens han var i Leipzig, og det var da hans interesse i filologi og lingvistikk ble vekket. Rhys ble immatrikulert i 1871 og på omtrent samme tid endret han også stavingen av etternavnet. Han kom tilbake til Wales som regjeringsinspektør av skolene for Flint og Denbigh, og han bosatte seg i kystbyen Rhyl i nordlige Wales. Han begynte også å skrive artikler om keltisk grammatikk og om glosser i Luxembourg-manuskriptet som ble trykt. I 1872 giftet han seg med Elspeth Hughes-Davies. Karriere. I 1874 holdt Rhys en rekke forelesninger i Aberystwyth som siden ble utgitt under tittelen "Lectures on Welsh Philology" og som tjente å etablere hans omdømme som en ledende forsker på keltiske språk. Dette omdømmet fikk ham utpekt som den første professor i keltiske språk ved Universitetet i Oxford i 1877. Han ble også gjort til fellow av Jesus College ved det samme universitet. Han ble valgt som "bursar" (finansiell administrator) av colleget i 1885, en posisjon han holdt fram til 1895 da han etterfulgte Hugo Harper som rektor. Rhys opprettholdt sin interesse i å forbedre skoler. I 1881 ble han utpekt til lord Aberdares departementskomité for walisisk utdannelse samtidig som han i 1889 fungerte som sekretær for en kommisjon som ble etablert av sir John Bridge. I 1889 ble han også utpekt som sekretær for den kongelige kommisjon om søndagslukking i Wales. Han tjente også i to andre kongelige kommisjoner, i 1893 og i 1901, den første om walisisk eiendomsforhold og den sistnevnte om irsk universitetsutdannelse. Priser. Rhys ble gjort til ridder i 1907 og i 1911 ble han utpekt til "Privy Council", Det kongelige råd. Rhys var en av de som var med på å grunnlegge Fellows of The British Academy da det ble gitt sitt kongelige charter i 1902, og etter hans død etablerte British Academy en årlig forelesning i hans navn, "Sir John Rhys Memorial Lecture". Oxford Dictionarys nasjonalbiografi erklærte ham for å være blant «de fremste forskere i sin tid» og noterte at hans «pionerinnsats i forskningen la et solid grunnlag for framtidig keltisk forskning for mange tiår». Intermedio. Intermedio, eller intermezzo var under den italienske renessansen en forestilling, gjerne med dans, som ble framført mellom aktene i et skuespill for å feire spesielle hendelser i italienske hoff. Det var en forløper for operaen og påvirket andre former, som engelske hoffs masques. I byer som Firenze og Ferrara var bryllup i herskerfamilier eller lignende statlige arrangementer den vanligste anledningen til de mest storslåtte intermedi. De best dokumenterte ble oppført under Medici-familiens bryllupsfester; for de som ble oppført i 1589 under storhertug av Toscana, Ferdinando de' Medici og Christina av Lorraine bryllupsfest ble det laget ikke mindre enn 18 samtidige festivalbøker og trykk som ble finansiert av storhertugen. Intermedi ble skrevet og framført fra sent 1400-tall og gjennom 1600-tallet, selv om genrens blomstringstid var sent på 1500-tallet. Etter år 1600 gikk formen inn i operaen, men ble i enkelte sammenhenger fortsatt brukt i skuespill, og ble også framført som mellomspill i operaer. Marie Elisabeth av Sachsen. "Marie Elisabeth av Sachsen", ukjent kunstner Marie Elisabeth av Sachsen, (født 22. november 1610, død 24. oktober 1684) var hertuginne av Holstein-Gottorp, datter av Johan Georg I av Sachsen og Magdalena Sibylla av Brandenburg. I 1630 ble hun gift med Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp. Hun ble enke i 1659 og flyttet året etter til Wittum Husum slott, som hun gjorde til et kultursentrum som mesenat for kunstnere. Hun skrev en tolkning av bibelen i 1664. Folke Mikaelsson. Sven Olof Folke Mikaelsson (født 9. september 1933 i Haverö), svensk skihopper som representerte Djurgårdens IF. Han deltok i ett renn i den tysk-østerrikske hoppuka 1957/58 og endte uplassert i sammendraget. I 1959/60 ble han nummer 11 sammenlagt, med 4. plass i Innsbruck 3. januar 1960 som beste plassering i enkeltrenn. Han ble nummer 3 i hopprennet i Lahtis 24. februar 1957. Samme år ble han svensk mester i skihopping. Folke Mikaelsson fikk Sällskapet Gamla Djurgårdares gullplakett i 1957. Jhala Nath Khanal. Jhala Nath Khanal (nepali: झलनाथ खनाल), født 20. mai 1950, er en nepalesisk politiker som har vært Nepals statsminister siden februar 2011. Han er formann i Nepals Kommunistiske Parti (forente marxist-leninister) og leder for partiet i den konstituerte forsamlingen. Tidlig karriere. Khanal første politiske medlemskap var i Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi), hvor han også var generalsekretær fra 1982 til 1986. Senere meldte han seg inn i Nepals kommunistiske parti (Forente marxist-leninister). Khanal var en periode informasjons- og kommunikasjonsminister i koalisjonsregeringen i 1997. Khanal vant mandatet for valgkretsen Ilam-1 under valget til den konstituerende forsamlingen i 2008. Han ledet Nepals kommunistiske parti (Forente marxist-leninister) som generalsekretær fra 2008 til februar 2009 og ble valgt til formann 16. februar 2009. Statsminister. Jhala Nath Khanal etter å ha blitt valgt som Nepals statsminister Den 3. februar 2011, etter sju måneders politisk stillstand hvor ingen kandidat kunne få tilstrekkelig mange stemmer til å bli valgt til statsminister, ble Jhala Nath Khanal valgt til statsminister av Nepals konstituerende forsamling. Khanal fikk 368 stemmer av de 601 mulige i parlamentet, hans nærmeste konkurrenter, Ram Chandra Poudel fra Nepals Kongressparti og Bijay Kumar Gachhedar fra Madhesi Janaadhikar Forum, fikk henholdsvis 122 og 67 stemmer. Nepal hadde ingen egentlig regjering etter at Madhav Kumar Nepal gikk av i juni 2010. Til tross for seksten avstemninger i parlamentet siden juli kunne ingen ny statsminister velges, då ingen av de politiske partiene lyktes å få majoritet. Den 3. februar 2011 trakk så Nepals største parti, Nepals kommunistiske parti (maoistisk), tilbake sin kandidat, Prachanda, og stilte seg bak Khanal, som dermed ble Nepals tredje statsminister siden landet ble en republikk i 2008. Khanals umiddelbare oppgaver som statsminister er blant annet å forberede en ny republikansk konstitusjon før 28. mai og å forhandle om fremtiden for cirka 20 000 væpnede maoistrebeller. Goole. Handlegata Boothferry Road i sentrum av Goole Goole er en by, verdslig sogn og havneby i East Riding of Yorkshire i England. Den ligger rundt 70 kilometer fra kysten, ved samløpet mellom elvene Don og Ouse. Byen hadde innbyggere ved folketellingen i 2001. Navnet «Goole» har sin opprinnelse i mellomengelsk, noe som er uvanlig i engelske stedsnavn. Det er avledet av ordet "goule", som betyr «bekk». Goole var ikke oppført i Domesday Book. Stedet blir første gang nevnt i historiske kilder i 1362, som "Gulle". Historie. Munningen av Dutch River i 1974 På anmodning fra kong Karl I foretok den nederlandske ingeniøren Cornelius Vermuyden i 1626-1629 arbeider som avledet elva Don nordover til elva Ouse. Hensikten var å drenere sumpene i Hatfield Chase, hvor Don tidligere snirklet seg mot øst til munningen i Trent. Dette arbeidet gjorde også nedre Don (også kalt «Dutch River») seilbar for mindre lektere, slik at kull fra kullfeltene i South Yorkshire kunne transporteres til Goole ved Dons nye munning for omlasting til havgående fartøyer. Da havna i Goole ble åpnet var stedet en liten landsby på rundt 450 innbyggere. Behovet for kull økte og dermed også produksjonen i gruvene. Det ble ble bygget kanaler som lettet transporten fra gruvene, og teknologiske nyvinninger gjorde omlastingen i havna mer effektiv. Som følge av veksten i trafikken over havna vokste etterhvert også både folketallet og velstanden i byen Goole betydelig. Kull var den dominerende varen fram til siste del av 1900-tallet, da nedgangen for den britiske kullindustrien førte til dårlige tider for industriområdene vest i Yorkshire og for havna i Goole. Etter denne nedgangsperioden har imidlertid kullet blitt erstattet av containere, eksport av stål og import av tømmer fra Norden og Øst-Europa. De to opprinnelige dokkene fra 1826 er fremdeles i full drift, sammen med seks andre som er blitt bygget senere. Transport. Victoria Lock, en av slusene inn til dokkene i Goole Havna i Goole kan håndtere rundt 3 millioner tonn frakt per år, og den er en av de viktigste havnene på østkysten av England. Tre sluser holder vannet i dokkene på en konstant dybde på seks meter, uavhengig av det sterke tidevannet i Ouse. Innenfor slusene ligger i alt åtte dokker med et samlet areal på og i alt 5 kilometer med kaier. Goole har faste ruter med frakteskip til Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Marokko og Sør-Afrika, mens andre land som Russland, Danmark og Italia betjenes med charterbåter. Frakt fra andre deler av verden, som USA, Kina og Australia kommer til Goole via omlasting i Rotterdam. Goole ligger sør for motorveien M62, som knytter byen til Kingston upon Hull i øst og det sammenhengende byområdet i West Yorkshire i vest. Motorveien M18 går vest for byen, og knytter den til South Yorkshire, sør-England og Midlands. Goole har også en jernbanestasjon, men forbindelser til Kingston upon Hull, Doncaster, Sheffield og Leeds, samt de mellomliggende pendlerstasjonene. Det er også bussruter fra Goole til omkringliggende byer og landsbyer. Eksterne lenker. Vanntårnene «Salt and Pepper», et kjent landemerke i Goole Karl Ludvig av Baden. Karl Ludvig av Baden, (født 14. februar 1755 i Karlsruhe, død 16. desember 1801 i Arboga, Sverige). Sønn av storhertug Karl Fredrik av Baden og Luise Caroline av Hessen-Darmstadt. Karl Ludvig av Baden giftet seg med sin kusine Amalia av Hessen-Darmstadt. Han omkom i en ulykke utenfor Arboga i forbindelse med et besøk i Sverige. Intimate and Live (DVD). "Intimate and Live" er DVD-utgivelsen av Kylie Minogues turne "Intimate and Live Tour". Den ble filmet i Sydney den 1. juli 1998 og utgitt den 23. juli 2002. Reginald Teague-Jones. Reginald Teague-Jones (født i 1890, død 16. november 1988) var en britisk politiker og etterretningsoffiser. Han var aktiv innen britisk etterretning og var i den forbindelse utstasjonert på steder som Kaukasus og Sentral-Asia under den russiske borgerkrigen. Hans far var en språklærer, og døde da Reginald fremdeles var et barn. Han ble utdannet ved et tysk skole som spesialiserte seg på språk der han lærte seg språkene fransk, tysk og russisk. Han tilbrakte senere to år med å studerte ved King's College i London, men han droppet ut derfra uten å ta noen grad. I 1910, i en alder av 21 år, begynte han hos det indiske politiet og han ble snart overført til den britisk-indiske regjeringens utenriks-og politiske avdeling. I 1917 ble han med til den militære etterretningen og han fikk ansvaret for den Persiske Gulf. Krigen i Midtøsten var på dette tidspunktet inne i en kritisk fase som følge av sammenbruddet av de russiske styrkene etter Oktoberrevolusjonen i Russland. Clipse. Clipse er en hiphopduo bestående av brødrene "Pusha T" (født Terrence Thornton i 1977) og "Malice" (født Gene Thornton i 1973) som ble startet i 1992. Duoen er tilknyttet produksjonsteamet The Neptunes. Clipse Monica Dickens. Monica Dickens (født 10. mai 1915 i London, død 25. desember 1992 i Reading i Berkshire) var en meget produktiv engelsk forfatter. Hun var oldebarnet til den kjente evolusjonsbiologen Charles Dickens. Dickens hadde forskjellige yrker og arbeidet både som sykepleier og på en flyfabrikk, før hun begynte hos en lokal avis i Hitchin. I 1978 publiserte Monica Dickens sin egen selvbiografi. Hennes siste bok ble utgitt posthumt. Hun ble tildelt medaljen Order of the British Empire for hennes mange litterære verker og for hennes litterære tjenester for Storbritannia. Delvis bibliografi. "One of the Family" (1993) Danuta Haremska. Danuta Helena Haremska (født 18. februar 1954) er en polskfødt, norsk kunstner. Hun arbeider med skulptur, tegning og installasjon, og er også kjent for sin medaljekunst. Haremska er førsteamanuensis ved Kunsthøgskolen i Oslo, der hun arbeider i avdelingen med ansvar for metall- og smykkekunst. Haremska har sin utdannelse fra kunstakademiet i Poznań. I 1983 flyttet hun til Norge. Hun har hatt egne separatutstillinger og deltatt i en rekke kollektivutstillinger, blant annet har hun flere ganger vært representert på Høstutstillingen og på internasjonale medaljeutstillinger i regi av FIDEM. Haremska er førsteamanuensis ved Kunsthøgskolen i Oslo og har undervist ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Utførelse av mynt og medaljer er et særlig aspekt ved Haremskas kunstneriske virke. Hun har vunnet flere priser og konkurranser for sin medaljekunst, blant for sin minnemedalje i anledning av 150-året for Edvard Griegs fødsel. For Norges Bank har hun utformet reversmotiver til en serie minnemynter i sølv i anledning feiringen av hundreåret for unionsoppløsningen, etter å ha vunnet en juryert konkurranse. Hun har også vært medlem av Norges Banks pregkomité, som behandler spørsmål om utforming av norsk mynt. Haremska har utført flere medaljer for Den Kongelige Mynt på Kongsberg og har også utformet medaljer for firmaene Det Norske Myntverket og Samlerhuset. Arbeider av henne er innkjøpt av Cabinet des Médailles et Monnaies i Paris. Haremska har vært styremedlem i Norsk Billedhoggerforening. Aureus. a>, legionen som utnevnte han til keiser. Aureus (flertall aurei, latinsk ord som betyr "gull") var en romersk gullmynt som hadde en verdi på 25 sølvdenarii. En aureus hadde omtrent samme størrelse som en denarius, men var tyngre på grunn av tettheten i gull. Aureus ble første gang preget i det første århundre f.Kr. og var i bruk frem til år 337 e.Kr. da den ble erstattet av solidus. Før begynnelsen på regjeringstiden til Julius Cæsar 49 f.Kr. ble aureus preget svært irregulært, vanligvis for å foreta større utbetalinger. Cæsar innledet en mer regulær produksjon og standardiserte vekten til 1/40 av en romersk libra eller omkring 8 gram. Vekten ble redusert til 1/45 av en romersk libra (7.3 gram) under regjeringstiden til Nero. Etter regjeringstiden til Marcus Aurelius sank produksjonen, og vekten ble enda en gang redusert til 1/50 av en romersk libra, eller 6.5 gram, under regjeringstiden til Caracalla. I løpet av 200-tallet ble det introdusert gullmynter i ulike variasjoner som omfattet ulike delmengder av vekten, samt to eller flere ganger standardvekten. Dette gjorde det etter hvert vanskelig å bestemme verdien av en gullmynt. Men uansett vekt og størrelse, ble myntens renhet lite påvirket. Analyser av romerske aurei viser en renhet på i overkant av 99%. Til sammenligning har en britisk sovereign en renhet på 91.7% (22 karat), mens en amerikansk gulldollar har en renhet på 90%. På grunn av en eksplosiv inflasjon vokste verdien på en aureus dramatisk i forhold til denarii. Inflasjonen skyldtes blant annet den systematiske utvanningen av sølvinnholdet i denariusene, og på midten av 200-tallet var det praktisk talt ikke lenger noe sølv igjen i den. I år 301 e.Kr. var en aureus verd 833 1/3 denarii. I år 324 var den samme aureus verd 4,350 denarii. Etter at Konstantin den store i året 337 e.Kr. erstattet aureus med solidus, var en en solidus verd 275,000 denarii, og i året 356 e.Kr. Hele 4,600,000 denarii. Solidus var en større og flatere mynt, mens aureus var mindre, tykkere og lignet denarius i utseende. FIDEM. FIDEM eller Fédération Internationale de la Médailles d'Art er en internasjonal organisasjon for fremme av medaljekunst. Organisasjonen ble grunnlagt i 1937. FIDEM sammenkaller til internasjonale kongresser, arrangerer utstillinger over kunstmedaljer, avholder premiekonkurranser innen medaljekunst og utgir bladet "Médailles". FIDEM avholdt sin første internasjonale medaljeutstilling i 1949. Utstillinger arrangeres hvert annet år. Norske medaljekunstnere som Øivind Hansen og Danuta Haremska har vært representert ved FIDEMs biennaler. Organisasjonen er virksom i 40 land. Norsk Billedhoggerforening har vært tilsluttet organisasjonen. Hvert land har en delegat og en visedelegat i den internasjonale føderasjonen. Norsk delegat er professor Henrik von Achen, mens medaljøren Ingrid Austlid Rise er visedelegat. Musikkåret 1711. Musikkåret 1711 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1711. Ofotingen. "Ofotingen" er en regional nettavis med nedslagsfelt i Ofoten-regionen i Nordland, herunder kommunene Ballangen, Evenes, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord. "Ofotingen" er basert på dugnadsjournalistikk. "Ofotingen" er også bundet opp mot nettsamfunnet Ofotinget. Nettavisen ble lansert januar 2010 som "Ofotens Tidende" 2.0, men grunnet uenighet med forrige utgiver vedrørende navnebruken, ble navnet endret til "Ofotingen" i mars 2010. Kommuner i departementet Hautes-Pyrénées. Dette er en liste over de 474 kommunene i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. * Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (album). "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" er et musikkalbum med Terje Formoe sin forestilling om Kaptein Sabeltann og den forheksede øya, utgitt i 1999. Kommuner i departementet Lot. Dette er en liste over de 340 kommunene i departementet Lot i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. * Joy & Breaths of Eternity. "Joy & Breaths of Eternity" er et musikkalbum med Alf Emil Eik, utgitt i 1979. Dette er hans første og eneste plate som soloartist. Kommuner i departementet Tarn. Dette er en liste over de 324 kommunene i departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. (CAC) Communauté d'agglomération de Castres-Mazamet, dannet i 2000. (CAA) Communauté d'agglomération de l'Albigeois, dannet i 2003. * Frederick Spencer, 4. jarl Spencer. Frederick Spencer, 4. jarl Spencer (født 14. april 1798, død 27. desember 1857), titulert The Honourable Frederick Spencer inntil 1845, var en britisk marineoffiser, hoffmann og Whigpolitiker. Han tjenestegjorde først i Royal Navy og kjempet i Napoleonskrigene og den greske selvstendighetskrigen. Etter hvert steg han i gradene, til viseadmiral. Han etterfulgte sin eldre bror som jarl Spencer i 1845 og tjenestegjorde som Lord Chamberlain of the Household mellom 1846 og 1848 og som Lord Steward of the Household mellom 1854 og 1857. I 1849 ble han slått til Knight of the Garter. Gjennom sin andre sønn, Charles, var Lord Spencer tipp-oldefar til Diana, fyrstinne av Wales. Bakgrunn og utdannelse. Spencer ble født i Admiralitetet i London, som femte sønn av George Spencer, 2. jarl Spencer og lady Lavinia, datter av Charles Bingham, 1. jarl av Lucan. Han var yngre bror av John Spencer, 3. jarl Spencer. Han ble døpt i St. Martin-in-the-Fields og utdannet ved Eton fra 1808 til 1811. Marinekarriere. Spencer gikk deretter inn i Royal Navy som en midshipman og kjempet i Napoleonskrigene i Middelhavet mellom 1811 og 1815. Han steg etterhvert i gradene til kommandør i 1822. Under den greske selvstendighetskrigen kommanderte han H. M. S. "«Talbot»" i slaget ved Navarino i oktober 1827 og ble utnevnt til «Companion of the Order of the Bath» i november det året. Året etter kjempet han med marinebrigaden i Morea-ekspedisjonen. For sine handlinger ble han gjort til ridder av Ordre royal et militaire de Saint-Louis. Han fikk også den russiske Sankta Annas orden og den greske Frelserens orden. Politiske karriere. Spencer pensjonerte seg fra sitt marineliv og ble valgt til parlamentsmedlem for Whig-partiet fra Worcestershire i 1831. Han hadde dette setet inntil 1832 og deretter representerte han Midhurst mellom 1832 og 1834, samt igjen mellom 1837 og 1841. Han ble senere equerry i husholdningen til hertuginnen av Kent (Victorias mor) 1840-1845. Sistnevnte år etterfulgte han sin eldre bror i jarledømmet og tok hans plass i House of Lords. Da Whiggene kom til makten under lord John Russell i 1846, ble lord Spencer utnevnt til Lord Chamberlain of the Household. Han ble sverget inn i Privy Council det samme året. Han trakk seg som Lord Chamberlain i 1848, men vendte tilbake til offentlig tjeneste som Lord Steward of the Household tidlig i 1854 under lord Aberdeen, en post han holdt inntil kort før hans død i 1857, de siste to årene under lord Palmerston. Han ble gjort til Knight of the Garter i 1849. Han ble også forfremmet til kontreadmiral i 1852 og til viseadmiral (i reserven) i 1857. Familie. Lord Spencer døde på familiesetet Althorp i Brington i Northamptonshire i desember 1857, i en alder av 59, og ble etterfulgt i jarledømmet av sin sønn fra første ekteskap, John, som ble en fremtredende liberal politiker. Spencers sønn fra andre ekteskap, Charles, som etterfulgte i jarledømmet i 1910, var også en fremgangsrik liberal politiker. Han var oldefar til Diana, fyrstinne av Wales. Hertuginnen døde i Guilsborough i Northamptonshire, i oktober 1877, i en alder av 52. Katho. Katho er et norsk danseband fra Gjøvik, startet i 1973. Katho er mest kjent for slageren «Dagen er din», samt for sin første vokalist, Tore Halvorsen, som senere ble medlem i Ole Ivars. Gruppen satset på egenkomponert materiale, og mange av tekstene avspeilet et stort ønske om å spre humor og glede. Navnet Katho ble til ved at noen satte sammen forbokstavene til de fem medlemmene som startet bandet Kjell, Arne, Tore, Henry og Olav. Allerede ved utgivelsen av den første LP-en var utskiftningene begynt, og da gruppens andre LP kom på markedet i 1975 var det bare Tore Halvorsen igjen av de fem som hadde gitt navn til Katho. Platene til Katho var musikalsk varierte. Det spente fra 1950-tallsrock til gammeldans med sidesprang til svensktopper, 1970-tallsfunk og dansemusikk. Tekstene var i begynnelsen ganske friske, med både et og annet fyord og nærgående beskrivelser av det som kan skje på og etter en bygdedans, men fra og med album nummer tre ble språkbruken tonet ned. Tore Halvorsen skrev mange av sangene på gruppens to første LP-er, mens Steinar Storm Kristiansen laget det meste av materialet fra og med "Dagen er din" i 1977. Albumet var det første av flere som ble innspilt i Trondheim med Rune Nordal som produsent, og tittelkuttet ble en landeplage av dimensjoner. Vibrasjonene kunne også merkes langt over svenskegrensen, der Vikingarna spilte inn sangen til et album sent på 1980-tallet. Det ble flere favoritter og storselgere, og til sammen 14 plasseringer på "Norsktoppen", men ingenting kunne måle seg med suksessen som Katho fikk med "Dagen er din". Etter et suksessrikt tiår med åtte LP-er sluttet Tore Halvorsen i bandet og ble etterhvert vokalist i Ole Ivars. Bandet fortsatte med singelen "«Sally/Hooked on Love»" og et album ble påbegynt, men ikke fullført. Ved inngangen av 1990-tallet var bandet oppløst. Bandet ble gjenforent i 2005. Nærbilde (Katho-album). "Nærbilde" er et musikkalbum med Katho, utgitt i 1978. Musikkåret 1611. Musikkåret 1611 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1611. Harahorn kapell. Harahorn kapell er et kapell fra 1996 i Hemsedal kommune, Buskerud fylke. Byggverket er i tre og har ca 75 plasser. Det eies av Harahorn hotell. Dagen er din (Katho-album). "Dagen er din" er et musikkalbum med Katho, utgitt i 1977. Dette er bandets største platesuksess gjennom tidene. Natten kommer. "Natten kommer" er et musikkalbum med Katho, utgitt i 1981. Ost & Kjex. Ost & Kjex er en norsk elektronikaduo fra Kolbotn som består av Tore Gjedrem og Petter Haavik. Duoen ga ut sitt første album "Some Cheese but not all Cheese comes from the Moon" i 2004 og ble for det nominert til Alarmprisen 2005 i klassen elektronika. I 2010 kom oppfølgeren "Cajun Lunch" som ble nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen elektronika. Ost & Kjex var også en av ti artister som konkurrerte om Statoil-stipendet 2011 på 800 000 kroner som ble delt ut under. Flemming Solberg. Flemming Bjarne Solberg (født 20. august 1973 i Drammen) er en tidligere norsk turner. Han representerte Drammens Turnforening og var i en årrekke Norges fremste innen idretten. Solberg deltok i de olympiske leker i 1996 i Atlanta og i 2000 i Sydney. Han deltok også i sju verdensmesterskap og fire europamesterskap, med sjuende plass i EM i 1998 som beste resultat. Solberg tok sin første kongepokal i 1992 og sin sjette og siste i 2000, samme år som han la opp. Hans beste apparater var bøylehest og hopp. John Quiller Rowett. John Quiller Rowett (t.h.) og Ernest Shackleton om bord i «Quest» John Quiller Rowett (født 1874, død 1924) var en britisk forretningsmann som bygde seg opp en formue gjennom sitt virke i spritindustrien. I årene etter første verdenskrig donerte han betydelige midler til veldedige formål. Han hadde vært studiekamerat med polfareren Ernest Shackleton på Dulwich College og finansierte Shackletons siste antarktisekspedisjon, Shackleton-Rowett-ekspedisjonen 1921–22. Shackleton døde for øvrig av hjerteinfarkt på begynnelsen av ekspedisjonen. Etter Shackletons død kjøpte Rowettden 22 fot lange livbåten «James Caird» som Shackleton i 1916 hadde seilt fra Elefantøya til Sør-Georgia for å hente hjelp til sin skipbrudne besetning og donerte den til Dulwich College. Han var også med å stifte Rowett Research Institute, et forskningsinstitutt innen dyreernæring i Aberdeen som senere har inngått i University of Aberdeen. I 1924 tok han sitt eget liv etter å møtt på økonomisk nedgang. Puno. Katedralen i Puno og Plaza de Armas Puno er en by sørøst i Peru, ved bredden av Titicacasjøen. Den er hovedstad i Puno-regionen og Puno-provinsen, og har omtrent 100 000 innbyggere. Puno kalles ofte «Perus folklorehovedstad». John Bull (komponist). John Bull (fødd omkring 1562 eller 1563, død 15. mars 1628) var en engelsk komponist, musiker og orgelbygger. Han var en kjent musiker fra virginal-skolen, et cembaloliknende instrument. John Bull reiste mye og ble kjent med musikkstiler fra mange europeiske land, særlig Nederland. I ung alder ble Bull korsanger og omkring 20 år gammel ble han organist ved Herefordkatedralen. I 1574 vart han kormester ved katedralen og samme år fikk han en liknende stilling ved det kongelige kapellet til Kong Karl I i London. Bull tok utdanning som doktor i musikk ved både Cambridge og Oxford University (1589 og 1592). Frå 1597 vart han offentlig oppleser ved Gresham College i London, men kom på skeiv fot med leiinga og då han gifta seg i 1607 måtte han gå av. Han fortsatte derimot som organist ved det kongelige kapellet. I 1613 ble Bull beskyldt for utroskap og flyktet til Nederland. Mange av manuskriptene til Bull gikk tapt under flukten fra England, men 120 kanoner, omtrent et dusin hymner og mange av klavermusikkstykkene hans har overlevd. I 1614 førte diplomatisk press fra England til at han ble sagt opp av erkehertug Albert som organist i Brussel, og i 1617 flytta han til Antwerpen der han vart organist i katedralen. Her var han fram til han døde. Bull av en av komponistene i gullalderen til engelsk kor- og klavermusikk sammen med William Byrd og Thomas Tallis. Bull benyttet ofte en struktur med frie stemmer som markerer overgangsperioden fra renessansen til tidlig barokk, men kirkemusikken hans viser en liknende kontrapunktisk kompleksitet som J. S. Bach seinere viste. De intrikate kirkesangene hans og heksakord-komposisjonene for orgel viser også at han var påvirket av den kontinentale musikkstilen. Virignalmusikken hans har en sterkere engelsk karakter, og er mer figurative og drømmende. Med Bull vart den enkle melodiske stilen fra populære sanger og folkesanger utgangspunkt for omstendelige klaverstykker. Jack Preger. Jack Preger (født 25. juli 1930 i Manchester i England) er en britisk lege som har tilbudt medisinsk behandling til fattige personer i den indiske byen Kolkata i mer enn 25 år. Han etablerte hjelpeorganisasjon Calcutta Rescue. Preger ble uteksaminert fra Oxford University med en grad innen økonomi og politisk vitenskap. Han jobbet for et par år som bonde, før han solgte gården og bestemte seg for å bli lege i stedet. I 1965 ble han tatt inn i Royal College of Surgeons i Dublin i en alder av 35 år. I 1993 ble Preger gjort til medlem av Order of the British Empire for hans «utholdenhet og utrolige uselviskhet ovenfor fattige mennesker». I 1972, da Preger akkurat hadde avsluttet sin turnustjeneste, overhørte han en samtale over radioen om leger som hjalp sivilbefolkningen i den da nylig uavhengige nasjonen Bangladesh som nettopp var blitt uavhengig fra Pakistan. Preger ville også hjelpe til og flyttet derfor snart i Dhaka, der han jobbet, under elendige forhold, i forskjellige flyktningleirer som var fulle av urdu-talende mennesker som snart skulle tilbake til Pakistan. I 1975 satte han opp sin egen klinikk i Dhaka med 90 senger og to gårder i utkanten av selve byen. Preger registrerte den veldedige organisasjonen Calcutta Rescue i 1991, og han startet deretter to medisinske klinikker i Kolkata og han tok imot donasjoner til hans organisasjon som kom inn fra minst åtte forskjellige europeiske land. Han fikk også en bosteds-tillatelse. Men, regjeringen nektet å gi ham klarering for å akseptere utenlandske donasjoner. Preger saksøkte derfor staten og til slutt slo domstolene ned regjeringens avvisning, og Preger fikk lov til å godta 1 500 000 rupier per måned i veldedige donasjoner. Ståpult. Ståpult er både et historisk kontormøbel og en moderne, ergonomisk justerbar skriveinnretning. Som det også ligger i navnet, er det snakk om en høy skrive- eller lesepult. Den opprinnelig lesepulten var gjerne uten stol, eller eventuelt med tilhørende høy krakk. I visse tilfeller har ståpultene dessuten fungert som kombinert kateter og talestol. Historikk. Mens moderne ståpulter er mest vanlige blant arkitekter og folk med ryggplager, er poenget med de eldre ståpultene at kontoristene i en slik arbeidsstilling ikke skulle få anledning til å sette seg bedagelig til rette, så en kunne risikere at vedkommende slappet at han eller hun sovnet. Den strenge arbeidsmoralen er blant annet berørt av Henrik Ibsen i dramaet Kjærlighedens Komedie (1862), hvor kopist Styver røper at han selv på jobben nede i departementet hadde nyttet anledningen til å skrive kjærlighetsdikt til sin utkårne frøken Skjære. ... For syv Aar siden, – vil Du tro det Du? Jeg gjorde Vers i Stilhed paa Kontoret. Du gjorde Vers – ved Pulten? Når kopist Styver understreket at han bare skrev ved bordet, og ikke ved kontorpulten, så var det uttrykk for at han begrenset seg til å forfatte slike private oder i pausene mellom arbeidsøktene. I departementet var kopistene de kontormedarbeiderne som sto lavest i rang. Sju år etter var altså han og frøken Skjære fremdeles bare forlovet. De var stadig nede i utstyrsmagasinet, men lønna hadde altså vært for lav til at de så langt kunne feste bo og stifte familie. Vi vet det også fra professor Amund Hellands arbeid med storverket "Norges Land og Folk", at han hadde et helt kobbel av ekstraskrivere som fortløpende avløste hverandre ved ståpulten. Den enkelte kunne da få anledning til å hvile ut og sitte rolig ned ved pausebordet. Eneste grunn til at disse opplysningene om diktat og tilmålte arbeidsøkter finnes bevart for ettertiden, er at Helland gjennom å karakterisere skrivekarlene som Blækspruterne, samtidig fikk understreket hvilken vandrende kunnskapsbase han selv var. Trivia. I februar 2010 skrev Olivia Judson et innlegg i "Opinionator" om fordelene ved å arbeide stående ved skrivebordet, og fremholdt at det fantes en sammenheng mellom dårlig helse og stillesittende livsstil. Michael Caines. Michael Caines (født i 1969 i Exeter i Devon) er en engelsk kokk. Caines er kjøkkensjef på Gidleigh Park i Devon, Royal Clarence i Exeter. Han ble adoptert inn i en familie hvor moren hans oppfostret ham med kjærlighet til matlaging. Han ble utdannet ved Catering college i Exeter der han ble hyllet som «Student of the Year» i 1987. Han brukte senere tre år under hans mentor Raymond Blanc på Le Manoir aux Quat 'Saisons i Oxfordshire, før han flyttet til Frankrike for å lære under kjøkkensjefene Bernard Loiseau og Joël Robuchon i Paris. Caines ble utnevnt til sjefskokk ved Gidleigh Park i 1994, men etter bare to måneder i jobben havnet han i en alvorlig bilulykke der han mistet hans høyre arm. Han var tilbake på kjøkkenet og jobbet deltid etter to ukers rehabilitering, og innen en måned arbeidet han igjen fulltid på kjøkkenet. I 1999 ble Gidleigh Park tildelt deres andre Michelin-stjerne, og i 2001 ble Caines tildelt tittelen Chef of the Year på The Catey Awards. "Michael Caines Restaurants Ltd" ble grunnlagt i 1999, og Michael Caines Restaurant åpnet på Bristol Marriott Royal i juli 2003. Imidlertid resulterte et møte med entreprenøren Andrew Brownsword, tidlig i 2000, et samarbeid og kjøp av Royal Clarence i Exeter i oktober 2000. Sammen har de utviklet konseptet med Abode-hotellet. Caines ble utnevnt til medlem (MBE) i Order of the British Empire den 17. juni 2006. Caines er bosatt i nærheten av Exeter som ligger midt i byen Devon. Caines støtter en rekke britiske veldedighetsorganisasjoner, særlig organisasjoner som arbeider for rettighetene til adoptivbarn som han selv var. I tillegg gir han donasjoner til enkelte organisasjoner som støtter mennesker som har måttet amputerte en eller flere kroppsdeler. Musikkåret 1600. Musikkåret 1600 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1600. John William Best. John William Best (født 6. august 1912 i Nord-Wales, død 22. april 2000) var en britisk pilot i Royal Air Force. Best var en krigsfange under den andre verdenskrig og han ble holdt fanget på Colditz slottet i Nazi-Tyskland. Han var mest var kjent for hans mange forsøk på å flykte fra Colditz og for hans rolle i oppbyggingen av Colditz Cock, et seilfly som han håpet å slippe unna tysk fangenskapet med. Best flyttet til Kenya som en ung mann, der han arbeidet i en periode som en bonde. Da verdenskrigen var et faktum i 1939, meldte Best seg til tjeneste for RAF og han ble utdannet som pilot. Under en av sine reiser til Afrika i 1941, drev flyet tom for drivstoff utenfor kysten av Hellas, og han ble tatt til fange av tyske soldater. Best ble først tatt med til Stalag Luft III. Dette fengselet ble berømt på grunn av filmen den store flukten. Best og en annen fange gravde en tunnel og rømte til Polen hvor de ble tatt til fange av tyskerne igjen. Den 9. september 1942, ble de to fangene tat med til Colditz slottet, der andre rømlinger ble tatt med til fordi de tyske kommandantene trodde at de tykke steinveggene som omgav Colditz ville hindre en rømning av fanger. Best forsøkte seg på rømningsforsøk flere ganger, men ble tatt til fange igjen hver gang. Fra 5. april 1943 til 28. mars 1944 ble Best kjent som «spøkelsesfangen», fordi han gjemte seg under gulvplanker og i skap overalt på Colditz for å lure de tyske vaktene til å tro at han hadde rømt fra fangenskap. Best og flere andre fanger konstruerte et seilfly ved hjelp av trebiter og en stor klut på et loft på toppen av et av tårnene på Colditz. Ved hjelp av seilflyet planla fangene en luftbåren flukt fra slottet. Seilflyet hadde en 32-fots vingespenn og skulle skytes opp fra taket ved hjelp av en katapult som besto av et badekar fylt med betong og en rekke kabler og trinser. Når fangene hadde flyktet med seilflyet vekk fra slottet skulle Best og de andre fangene gå til nærmeste togstasjon og flykte med tog til det nøytrale landet Sveits. Før fangene fikk muligheten til å prøve ut vingen, ble Best frigjort fra Colditz, den 15. april 1945. Den 6. september 1946 ble Best utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) og han dro tilbake til Kenya for en periode. I 1962 kom han tilbake til England hvor han gjenopptok jordbruket i Herefordshire sammen med sin andre kone Elizabeth Bunting. I 1999 ble Best utnevnt til konsulent for en britisk TV-dokumentar med navnet «Escape From Colditz». Da Jack Best døde i en alder av 87 år i april 2000, hadde han en sønn, en datter og til sammen fem barnebarn. Acker Bilk. Bernard Stanley «Acker» Bilk (født 28. januar 1929) er en engelsk jazz-musiker som spiller klarinett. Han er kjent for sitt varemerker som er hans fippskjegg, bowlerhatt og stripete vest. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire for sine musikalske tjenester for Storbritannia. Bernards foreldre ønsket at han skulle lære seg å spille piano, men som en ung gutt, fant Bilk sin kjærlighet til friluftsliv og blant annet fotball. Han mistet to av sine fortenner under en fotballkamp og han mistet en halv finger på grunn av en ulykke på slede. Begge disse skadene har Bilk senere hevdet å har påvirket hans spille-stil på klarinetten. Bilk lærte seg å spille klarinett da han tjenestegjorde i Royal Engineers etter at hans militære kollega og gode venn John A. Britten ga ham en klarinett i gave som han hadde kjøpt på en lokal basar, og som han egentlig ikke hadde noe bruk for. Han skrev sangen «Stranger på Shore» for en britisk TV-serie og sangen ble brukt som tittelspor. Denne singelen ble ikke bare en stor musikalsk hit i Storbritannia, der den holdt seg på listene for en bemerkelsesverdig periode på hele 55 uker. Den ble også en populære hit i på amerikanske hitlister. Gert Fröbe. Karl Gerhart Fröbe, bedre kjent som Gert Fröbe (født 25. februar 1913 i Oberplanitz, dagens Zwickau-Planitz, død 5. september 1989 i München) var en tysk skuespiller som spilte i flere filmer, inkludert James Bond-filmen "Goldfinger", som Auric Goldfinger, "The Threepenny Opera", som Peachuma, i "Chitty Chitty Bang Bang" som Baron Bomburst, i "Der Räuber Hotzenplotz" som Hotzenplotz. Han spilte også Gammel-Dag Bjørndal i den kontroversielle adapsjonen "Und ewig singen die Wälder" av Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene". Liv. Fröbe ble født i Zwickau, sønn av seilmaker, lærhandler og skomaker Karl-Otto Fröbe og hans kone Alma (d. 1972). Han var medlem av Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet før andre verdenskrig og meldte seg inn i NSDAP i 1929, i en alder av 16 år. I 1937 meldte han seg ut. Han hjalp to tyske jøder ved å skjule dem fra Gestapo. På grunn av hans tidligere medlemskap i nazipartiet, ble filmen "Goldfinger" i starten forbudt i Israel til Fröbe fikk en offentlig takk for sin hjelp, av en jødisk familie. Fröbe ble internasjonalt kjent med filmen, "Berliner Ballade", som var en av de første tyske filmene som ble laget etter andre verdenskrig. I 1958 fikk han rollen som skurken i den sveitsisk-tyske filmen "Es geschah am hellichten Tag". Hans rolle som en gal barnemorder gjorde produsentene av James Bond-filmen "Goldfinger", interesserte. Og Fröbe ble valgt til å spille en av filmseriens mest kjente skurker, nemlig Auric Goldfinger. Fröbe opptrådde flere ganger i stjernespekkede rollebesetninger på 1960-tallet, som i filmene "The Longest Day", "Is Paris Burning?", "Monte Carlo or Bust", og "Those Magnificent Men in Their Flying Machines". På grunn av at hans tyske morsmål brøt igjennom når han snakket engelsk, ble han dubbet i noen av sine klassiske roller, som i "Goldfinger" av Michael Collins. Han opptrådde også i "$" (1971) med Goldie Hawn og Warren Beatty. På 1980-tallet spilte Fröbe flere mindre roller i Mercedes Benz W123-reklamer for å promotere kupé- og sedanversjonen. Ved siden av å være skuespiller, var Fröbe en profilert oppleser av lyrikk, særlig av Christian Morgenstern og Joachim Ringelnatz. Gert Fröbe døde i München i september 1989 av et hjerteinfarkt. Han ble 76 år gammel. Kilden teater- og konserthus. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet er et teater og konserthus på Odderøya i Kristiansand. Organisasjonen. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet er organisert ved at fire institusjoner er fusjonert inn i virksomheten: Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand kommunes kulturdrift. Kilden består av et fullt symfoniorkester, et regionteater, en regionopera og kommunal kulturhusdrift. Mer enn 60 ulike yrker er representert i Kilden, med alt teater-, opera-, musikk- og konsertvirksomhet krever av verksteder, teknikk, drift og administrasjon. Kilden er ledet av en administrerende direktør, som sammen med et lederteam fra avdelingene drifter og programmerer huset: Orkesterdirektør, orkestrets kunstneriske leder/sjefdirigent, teatersjef, teaterdirektør, daglig leder av Opera Sør, leder av kulturdriften, markedsdirektør, produksjonssjef og stabs- og økonomidirektør. Selskapet. Huset bygges og eies av selskapet «Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS» med Kristiansand kommune (60 %), Vest-Agder (25 %) og Aust-Agder fylkeskommune (12 %) og Grimstad kommune (3 %) som eiere. Selskapet ble etablert i 2003 og navnet fastsatt i 2006. Bygget. Arbeidet på bygget startet i 2007, og kronprinsesse Mette Marit la ned grunnsteinen i 2009. Åpningen fant sted 6. januar 2012. Arkitekt var finske ALA Architects i samarbeid med SMS arkitekter fra Kristiansand, og AF-Gruppen var hovedentreprenør. Bygget har et bruttoareal på 16 000 kvadratmeter og et volum på 128 000 kubikkmeter. Ved bygget ligger museumsskipet DS «Hestmanden» permanent fortøyd. Byggekostnad. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ble ferdigstilt tre måneder før avtalt tid, og brukerne overtok bygget offisielt 1. oktober 2011. Bygget hadde da en total kostnad på 1 683 millioner kroner/2011-pris, noe som tilsvarer det opprinnelige budsjettet på 1 290 millioner kroner/2003-pris. Bygget ble med andre ord levert fullfinansiert, og i henhold til avtalt kvalitet. Driftsbudsjett. I styremøte 9. desember 2011 ble det klart at det var en differanse på 2,6 millioner kroner mellom administrasjonen opprinnelige driftsbudsjett for huset på 10,9 millioner kroner for 2012 og innstillingene til bevilgninger fra kommunen og fylkeskommunen. Administrasjonen ble pålagt å skissere tiltak til et budsjett i balanse frem til neste styremøte i januar 2012. Driften av Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør har en samlet budsjettramme for 2012 på 117,4 millioner kroner, hvorav 96,6 millioner bevilges over statsbudsjettet og 20,8 millioner kommer fra Kristiansand kommune. Eksterne lenker. __NOTOC__ Lesley Blanch. Lesley Blanch (født 6. juni 1904 i London, død 7. mai 2007 i Garavan, i nærheten av Menton, Frankrike) var en engelsk roman og historie forfatter og mote-redaktør. Blanch var medlem av Royal Society of Literature, og han ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire i 2001, og i 2004 ble hun av den franske regjeringen tildelt medaljen Officier de l'Ordre des Arts et des Lettres. Hun feiret sin 100de bursdag i 2004. Hun døde i 2007, bare en knapp måned før hun fylte 103 år. Hun hadde en livslang lidenskap for Russland og Midtøsten. Blanch giftet seg med Robert Alan Wimberley Bicknell i 1930, og de ble skilt i 1941, selv om ekteskapet forlengst hadde opphørt. Hun hevdet, ifølge et intervju i The Sunday Times som ble gjort i august 2006, at hun hadde giftet seg med Bicknell kun for å oppnå å¨få et hus i Richmond, nær elven Themsen i London. I 1945 giftet Blanch seg for andre gang, med den franske roman-forfatteren og diplomaten Romain Kacew, aka Romain Gary. Livet innenfor den franske diplomatiske tjenesten tok dem med til flere land, blant disse var Balkan, Tyrkia, Nord-Afrika, Mexico og USA. I USA fikk de tilknytning til flere Hollywood-stjerner som Gary Cooper, Aldous Huxley, David Selznick, Sophia Loren og Laurence Olivier. Bollesveis. Bollesveis, også kalt eggeklipp, er en hårfrisyre som kjennetegnes ved at man er klippet rett rundt hele hodet, ca ved ørene. Gjerne ved hjelp av en bolle. Sveisen var særdeles populær hos barn i tidlig 90-årene, men forsvant i inngangen til 2000, mye fordi den ofte ikke er kledelig. I den siste tiden har bollesveisen gjort et comeback, og da på hodene til unge, kule, hippe jenter. Dette er allikevel ikke en klassisk bollesveis, da den er avrundet nederst, og går under det engelske navnet bob. Byområde. Byområde er et begrep som på norsk kan bety to ting. Den mest vanlige bruk av begrepet er som et ikke nærmere spesifisert areal i en by, en del av en by: en bydel, et bystrøk, et bykvartal eller liknende. I tråd med denne betydningen brukes begrepet i arealplanlegging, av kommuner, Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og andre. Den andre betydningen er tilsvarende det danske begrepet «byområde», som har en fast statistisk definisjon. Byområde betyr da et sammenhengende tettbygd område; en geografisk avgrensing av den fysiske byen, tilsvarende det norske og svenske tettsted, definert og brukt i Norge av SSB. Albert Michant. Albert Michant var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Michant vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1900 i Paris. Åtte år senere, under sommer-OL 1908 i London, vant han sin andre sølvmedale. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige med 8-4 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Jean de Backer. Jean de Backer var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Backer vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1900 i Paris. Sju lag var med i vannpoloturneringen, fire franske og Tyskland, Storbritannia og Belgia stilte med et lag hver. Belgia vant over et fransk lag med 5-1 i semifinalen og de tapte finalen til et britiskt lag med 2-7. Victor de Behr. Victor de Behr var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Behr vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1900 i Paris. Sju lag var med i vannpoloturneringen, fire franske og Tyskland, Storbritannia og Belgia stilte med et lag hver. Belgia vant over et fransk lag med 5-1 i semifinalen og de tapte finalen til et britiskt lag med 2-7. Henri Cohen. Henri Cohen var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Cohen vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1900 i Paris. Sju lag var med i vannpoloturneringen, fire franske og Tyskland, Storbritannia og Belgia stilte med et lag hver. Belgia vant over et fransk lag med 5-1 i semifinalen og de tapte finalen til et britiskt lag med 2-7. Victor Sonnemans. Victor Sonnemans var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Sonnemans vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1900 i Paris. Sju lag var med i vannpoloturneringen, fire franske og Tyskland, Storbritannia og Belgia stilte med et lag hver. Belgia vant over et fransk lag med 5-1 i semifinalen og de tapte finalen til et britiskt lag med 2-7. Micrommata virescens. "Micrommata virescens", omtalt som smaragdedderkopp, er en av edderkoppene i gruppen (familien) jaktedderkopper Sparassidae. Smaragdedderkoppen er den eneste arten som forkommer utendørs i Norge. Den er utbredt i hele Europa, men ikke tallrikt. "Micrommata virescens" er en ganske stor edderkopp, hunnen kan bli opptil 15 mmm lang, mens hannen blir opptil 10 mm. Den har en tilsynelatende hårløs kropp. Hunnen er gressgrønn, og er den eneste norske edderkoppen med slik farge, bortsett fra noen grønne hjulspinnere. Hannen er olivengrønn, bakkroppen er rød med to gule striper. Øynene står på to rader med fire i hver, og har gjerne en lys ring rundt hvert øye. De lange beina krummer alle forover, de to fremste parene er lengre enn de to bakerste. "Micrommata virescens" er en nattaktiv jeger, som ikke bygger fangstnett. Den jakter på insekter og andre mindre dyr, vanligvis i lav vegetasjon, i lyng, gress og lavere busker. Ofte sitter den å venter på et byttedyr, framfor å aktivt jakte på det. Den kan bevege seg svært raskt i en mellomting mellom hopp og løping. De beveger seg lett både fremover, bakover og til sidene og er derfor vanskelige å fange. Hunnen lager et lite rom, en slags celle, laget av sammenfiltrede løvblader. Der legger hun sine egg og vokter over dem. Hun er da svært aggressiv. Hunner finnes fra tidlig på sommeren til utpå høsten. Hanner finnes kun en kot til om sommeren. Trent Falls. Alkborough Flats and Trent Falls «Apex Light» ved Trent Falls, slik det framsto i 1974 Trent Falls er navnet på samløpet mellom elvene Ouse og Trent, som danner estuaret Humber i Yorkshire i England. Å manøvrere et fartøy forbi Trent Falls er ikke enkelt, selv om det er installert et mini-fyr (kalt «Apex Light») og andre hjelpemidler for å hjelpe skipsførerne. Vannstrømmene er raske, og skifter retning og styrke under de forskjellige fasene av tidevannet, spesielt ved springflo), og det er en tidevannsbølge på Trent (kalt «Trent Aegir»). Båter som kommer ned den ene elva på fallende tidevann må ofte vente i timevis, noen ganger strandet på sandbanker, og noen ganger over natta, til tidevannet snur og floa kan bære dem opp den andre elva. Fuglereservatet Blacktoft Sands ligger ved Trent Falls. Musikkåret 1601. Musikkåret 1601 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1601. Kommuner i departementet Tarn-et-Garonne. Dette er en liste over de 195 kommunene i departementet Tarn-et-Garonne i regionen Midi-Pyrénées i Frankrike. (CAM) "Communauté d'agglomération of Pays de Montauban et des Trois Rivières", dannet i 2000. * Kommuner i departementet Meurthe-et-Moselle. Dette er en liste over de 594 kommunene i departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine i Frankrike. (CUN) Communauté urbaine du Grand Nancy, dannet i 1995. * Mustafa Selaniki. Mustafa Selaniki eller "Selanıkî Mustafa Efendi" (død 1600) var en tyrkisk akademiker og kronikør. Verket hans "Tarih-i Selâniki" ("Tarih-i Selanik", "Salonikas krønike") beskriver Det osmanske rike 1563–1599. Ivor Allchurch. Ivor Allchurch (født 16. oktober 1929, død 10. juli 1997) var en kjent fotballspiller fra Wales. Kjent med tilnavnet «The Golden Boy» innen walisisk fotball. Hans rekord på 68 landskamper for Wales bestod frem til 1986, da den ble overgått av Joey Jones og hans 72 landskamper. Allchurch har også holdt rekorden med antall mål scoret for det walistiske landslaget, på 23 mål, som til slutt ble brutt av Ian Rush. Ivor begynte i Newcastle United FC i 1958 og i august 1962 ble han forflyttet til Cardiff City, der hans første kamp var da han spilte uavgjort mot sin tidligere klubb, Newcastle United. Han var denne klubbens toppscorer i 1963-1964 og 1964-1965 sesongene og senere returnerte han for hans tidligere klubb Swansea, i en alder av 35 år. Han ble sluppet av Swansea i slutten av 1967-68 sesongen og han signerte en kontrakt med Worcester City. Han hadde senere en periode i Haverfordwest County, og han avsluttet sin karriere med Pontardawe Athletic i en alder av 50 år. Allchurch spilte til sammen 691 seriekamper og scoret 249 mål gjennom hele hans profesjonelle fotball-karriere. Allchurch gjorde sin internasjonale debut på landslaget mot England i 1951 og spilte sin siste kamp for sitt land mot Chile i 1966. Allchurch døde i 1997, i en alder av 67 år, i sitt eget hjem i hans høyt elskede by, Swansea. Hans begravelse som ble avholdt i krematoriet, ble fulgt av hundrevis av mennesker, inkludert mange kjente fotballspillere. Allchurchs talenter som fotballspiller ble mer allment anerkjent etter hans prestasjoner for det walisiske landslaget i 1958 under World Cup, hvor han hjalp laget sitt med å nå kvartfinalen. Allchurch startet sin fotball-karriere med klubben Swansea Town i 1947. Det er nå reist en statue til ære for ham utenfor Swansea City's Liberty Stadium. Hans bror, Len, var også en tidligere fotballspiller. I 1966 ble Allchurch tildelt en Order of the British Empire i anerkjennelse for hans tjenester til engelsk fotball. Han er også medlem av den walisiske Sports Hall of Fame. Kommuner i departementet Meuse. Dette er en liste over de 500 kommunene i departementet Meuse i regionen Lorraine i Frankrike. * Kommuner i departementet Moselle. Dette er en liste over de 730 kommunene i departementet Moselle i regionen Lorraine i Frankrike. (CAF) Communauté d'agglomération de Forbach, dannet i 2003. (CAM) Communauté d'agglomération de Metz Métropole, dannet 2002. (CAS) Communauté d'agglomération de Sarreguemines Confluences, dannet 2002, også delvis i departementet Bas-Rhin. (CAT) Communauté d'agglomération Portes de France-Thionville, dannet 2004. (CAH) Communauté d'agglomération du Val de Fensch, dannet 2000. * Pam Ayres. Pam Ayres (født 14. mars 1947 i Stanford in the Vale i Berkshire i England) er en engelsk poet, låtskriver og formidler av radio- og fjernsynsprogrammer. Ayres har sammen med flere kjente engelske diktere som Christina Rossetti og Ogden Nash ofte skrevet poesiformen knittelvers. Etter å ha blitt uteksaminert fra Faringdon Secondary School i en alder av 15 år, arbeidet Ayres i en periode som en geistlig assistent. Hun meldte seg senere på Women's Royal Air Force, hvor hun jobbet som kontorarbeider med operative kart, og det var der hun valgte sin karriere som artist. Hennes poesi har som regel en enkel stil og omhandler forskjellige hverdagslige emner. Hennes dikt havnet på BBC sin avstemning over 100 Favourite Comic Poems. Ayres var den femte mest solgte poetene i Storbritannia både i 1998 og igjen i 1999. Pam Ayres begynte å lese hennes poetiske vers på den lokale klubben i Oxfordshire, og dette førte snart til en invitasjon med å lese på den lokale radiostasjonen til BBC i 1974. Hennes lesing av dikt ble kringkasting nasjonalt, og deretter ble diktene sendt om igjen som en del av BBCs Pick of the Year. Ayres er gift med teaterprodusenten Dudley Russell, og de har to sønner, William og James, sammen. De er bosatt i Cotswolds, der de har noen sjeldne raser av storfe, samt noen sauer, griser, høner og perlehøns. Pam er i tillegg til å dikte, en ivrig gartner og birøkter. Hun er den høye beskytter av organisasjonen Battery Hen Welfare Trust. I juni 2004 ble hun tildelt den britiske orden Order of the British Empire for hennes tjenester til britisk litteratur og underholdning. Flystøy. Flystøy er støy fra fly. Betegnelsen brukes mest om utvendig støy fra flyene. En flymotor er blant de mest støyende menneskeskapte gjenstander som finnes, og flystøyen kan bli så voldsom at selv noen sekunders opphold i nærheten av et fly, særlig under avgang, kan føre til hørselstap. Lydtrykket 25 m fra et jetfly som tar av er på ca. 150 dBA (desibel-A), nok til å sprenge trommehinner. I tillegg til motorstøyen kommer sjokkbølger i form av voldsomme smell hvis et fly holder overlydshastighet, noe som riktignok ikke er aktuelt for dagens sivile fly. Men et fly gir betydelig aerodynamisk støy lenge før det når lydhastigheten. Også innvendig støy og vibrasjoner i fly og helikoptere er ofte sjenerende og i enkelte tilfeller så sterk at den kan medføre hørselstap. Det siste gjelder f.eks. helikoptrene som frakter oljearbeidere til og fra oljefeltene i Nordsjøen. På bakken er flystøyen fra passasjerfly mest plagsom ved start og landing. Også denne støyen kan medføre hørselsskader ved langvarige opphold på eller nær en flyplass, f.eks. for flyplassansatte. Høsten 2010 måtte derfor Værnes skjerpe reglene mot flystøy. Flystøyens egenskaper og virkninger. Flystøyen er mer impulspreget enn f.eks. veitrafikkstøy (men mindre enn skytebanestøy). Den er derfor vanligvis mer sjenerende enn annen trafikkstøy ved samme støynivå. I Norge er kostnadene for flystøy anslått til 460 kr pr. dB pr. støyplaget person pr. år, mot 335 kr for støy fra veitrafikk, tog og båter. Gevinsten ved å redusere flystøyen blir tilsvarende større. I Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er grensene for gjennomsnittsstøy fra fly satt til 52 dBA, dvs. 3 dBA lavere enn for veitrafikk.        Støyen fra gamle dagers jetfly var ofte dominert av høyfrekvente hyl eller hvin. Moderne jetfly har derimot et lydbilde som minner mer om et tordenlignende brøl eller sterk viftesus – noe avhengig av avstand, flytype, pådrag på motorene osv. De såkalte Fanjet motorene har en fremre del av turbinen med betydelig større diameter enn resten av motoren som sender et ytre lag med luft bakover rundt den sentrale luftstrålen med en fart som er mindre enn lufta i den sentrale strålen. Slik unngår turbulens mellom luft med stor forskjell i hastighet. Fanjet teknologien brukes ikke på de eldre jetdrevne ruteflyene og på jagerfly. Virkningene av flystøy. De dokumenterte, helseskadelige virkningene av flystøy er typiske for støy i det hele. Hørselsskader er vanligere enn for veitrafikkstøy, hvor den knapt er påvist. Som ved de fleste typer støy utgjør hørselsskader likevel bare en mindre del av plagene, iallfall målt i antall støyplagede. Rundt storflyplassene finnes store områder hvor beboerne sjeneres av støyen ved start og landing. Støyrapporten fra European Environment Agency (EEA) antyder f.eks. at over en million mennesker rundt Heathrow sjeneres av flystøy. Flystøyen er antagelig hovedårsaken til at flyplassene gjerne flyttes langt vekk fra byene (f.eks. ligger Oslo Lufthavn Gardermoen nærmere 40 km fra Oslo sentrum), selv om de veldige kravene til arealer også har bidratt til denne utviklingen – og mer nærliggende flyplasser er ofte nedlagt (som Fornebu ved Oslo). Flystøy har også vært viktig i diskusjonen om plasseringen av hovedflybasen for norske kampfly, bl.a. etter at Norsk forening mot støy offentliggjorde støymålinger fra Eglin-basen i USA som viste at det nye F-35 (tidl. kalt «Joint Strike Fighter») støyer atskillig mer enn dagens F-16. Sjenerende flystøy forekommer også fra småfly, og særlig helikoptere. Også her er folk rundt flyplassene særlig utsatt, men støysonene rundt slike flyplasser er langt mindre enn tilsvarende rundt storflyplassene. Støymålinger som er foretatt etter klager på småflystøy ved småflyplasser har oftest ikke greid å måle støy som overdøver de lokale kildene av fuglesang, vindsus og biltrafikkstøy. I noen tilfelle er det da klaget på "visuell støy", noe som også rammer seilfly. Flystøy og dyrelivet. Flystøy kan være plagsom og helseskadelig også for dyrelivet. F.eks. har pelsdyroppdrettere opplevd at dyrene har spist opp nyfødte hvalper hvis fly eller helikoptere har passert under hvalpingen. Problemstillingen har også vært aktuell i forbindelse med militærøvelser med lavflyvning over nasjonalparker eller naturreservater i hekke- og yngletiden om våren. Tiltak mot flystøy. I tillegg til at flyplassene gjerne flyttes ut fra byene, har flyprodusenter og flyselskaper gjort en rekke tiltak for å dempe flystøyen, særlig fra passasjerfly. Dette har som regel skjedd etter krav fra myndighetene. Disse har i sin tur vært påvirket av miljøorganisasjoner og støyutsatte nabolag til flyplassene – i noen tilfeller også av flyplassansattes fagforeninger, arbeidstilsyn osv. Også tiltak for å redusere lokale luftforurensninger og utslipp av klimagasser har ofte bidratt til å redusere flystøyen. I Norge, hvor flytrafikken er uvanlig høy i forhold til folketallet, har disse tiltakene redusert flystøyplagene med ca. 13 % i perioden 1999–2007. I 2007 forårsaket flystøy ca. 4 % av støyplagene, beregnet etter en støyplageindeks hvor «sterkt plagede» tillegges størst vekt. Det er svært mye i forhold til antall reiser med fly. Også i forhold til transportarbeidet skaper flyene noe flere støyplager enn veitrafikken og jernbanen. Siden flystøyen gjerne er knyttet til start og landing, og siden dagens trafikkfly knapt høres på bakken når de flyr i vanlig marsjhøyde, gjelder det særlig for korte flyreiser – og det er nettopp her flyene konkurrerer med biler, busser og tog. En del av tiltakene ovenfor har også vært til fordel for passasjerene og mannskapene i flyene. Edvin Østergaard. Edvin Østergaard (født 1959 i St. Louis, Missouri) er en norsk komponist innen klassisk- og samtidsmusikk. Blant komposisjonene han finnes instrumental musikk, musikk for kor og vokalensembler og musikk for teater. For korverket «The Two Moons» vant han juryens pris under en konkurranse arrangert av The Netherlands Radio Choir i 2007. I 2010 ga han ut albumet "Die 7. Himmelrichtung". Albumet inneholder musikk han komponerte i perioden 1999 til 2006 og blir fremført av sopranen Siri Torjesen, bratsjist Morten Carlsen og cellist Hans Josef Groh. For albumet vant han Spellemannprisen 2010 i klassen samtidsmusikk. Østergaard er ansatt som førsteamanuensis i fagdidaktikk i naturfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og har utgitt flere publikasjoner. Litteraturåret 1600. Litteraturåret 1600 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1600. Fosse Way. Romersk Britannia, med Fosse Way i rødt Fosse Way var en romersk vei i England som var en forbindelsen mellom Exeter ("Isca Dumnoniorum") i sørvest England og Lincoln ("Lindum Colonia") i the East Midlands, via Ilchester ("Lindinis"), Bath ("Aquae Sulis"), Cirencester ("Corinium Dobunnorum") og Leicester ("Ratae Corieltauvorum"). Den traff Akeman Street og Ermin Way i Cirencester, krysset Watling Street ved "Venonis" («High Cross») sør for Leicester, og løp sammen med Ermine Street i Lincoln. Ordet "Fosse" er fra det latinske "fossa", norsk: "grøft" og er den eneste av Englands romerske veier som fortsatt har et latinsk navn. I de første tiårene etter den romerske erobringen av England i AD 43, tilsvarte Fosse Way den vestlige grensen av det romerske området. Det forklarer at flere byer på veien ender på "-cester" eller "-chester" som stammer vanligvis fra det romerske "castrum". Det er mulig at veien begynte som forsvarsgrøft som senere ble umgjort til en vei, eller at grøfta forløp parallell med veien ihvert fall ideler av strekningen. Veien var ekstrem rett: fra Lincoln til Ilchester i Somerset, det vil si bortimot 300 km, er den aldri mer en 10 km fra en rett linje. Større deler av Fosse Way er også i dag i bruk som for eksempel "A46" mellom Lincoln og Leicester eller mellom Bath og Shepton Mallet der den følger delvis gjennom blant annet en by som heter Stratton-on-the-Fosse. Kristina av Holstein-Gottorp. Kristina av Holstein-Gottorp, dronning av Sverige, (født 12. april 1573, død 8. desember 1625), var datter av Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp og Christina av Hessen-Kassel. Hun giftet seg med hertug Karl, den senere Karl IX av Sverige 27. august 1592. Dette var hans andre ekteskap. Ektefellene ble kronet i Uppsala domkirke 15. mars 1607. Etter ektefellens død i 1611 ledet hun regjeringen sammen med sønnen Gustav Adolf og hertug Johan. Regjeringen opphørte to måneder senere da sønnen Gustav Adolf ble hyllet som Sveriges konge og det ble innsatt en formynderregjering. Kristina fortsatte å drive de jern- og brukseiendommene som Karl hadde bygget opp i de tidligere hertugdømmene Värmland, Sörmland og Närke. Som formynder både for den blivende kongen Gustav Adolf og den yngste sønnen Karl Filip hadde hun en viktig stilling innen både politikk og økonomi. Hun var også uvanlig engasjert og dyktig innen disse områdene og svært intressert i jern- og bruksdriften. I den unge Karl Filips hertugdømme forble hun regent i egenskap av sønnens formynder. Hennes omsorg for Karl Filips rettigheter fremkalte mange mindre tvister med kongemakten. Hun var også en sterk motstander av Gustav Adolfs interesse for Ebba Brahe. Etter at Karl Filip døde i 1622 levde hun tilbaketrukket på Nyköpings slott. Hun døde på Gripsholms slott og ligger begravet i Strängnäs domkirke. Teateråret 1600. Teateråret 1600 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1600. Holger Karlsson. Holger Karl Karlsson (født 3. februar 1935 i Gällivare), svensk skihopper som representerte Koskullskulle AIF og Kubikenborgs IF. Hen deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1957 til 1962, med 12. plass i 1959/60 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 3. plass i Oberstdorf 30. desember 1959. Han vant hopprennet i Lahtis 24. februar 1957. Holger Karlsson var med i OL i 1956 og 1964, der hans beste plassering var 35. plass i normalbakken i Seefeld i 1964. Han var med i VM i 1958 og 1962, med 48. plass i storbakken i Zakopane i 1962 som beste plassering. Emmet Dalton. Emmet Dalton (født 4. mars 1898, død 4. mars 1978) var en britisk soldat og filmprodusent fra Wales. Han tjenestegjorde i den britiske hæren under den første verdenskrig, og han hadde graden major. Men da han kom tilbake til Irland ble han en av de ledende figurene i den gerilja-lignende irske republikanske hæren som kjempet mot det britiske styret i Irland. Han var en nær medarbeider av Michael Collins. Under den irske borgerkrigen hadde han en av de høyeste kommandoene i nasjonalist-hæren, men trakk seg fra kommandoen før krigen var helt over. Han sluttet seg til den nasjonalistiske militsen i 1913 og året etter, i en alder av 15 år, var han flere ganger involvert i smugling av våpen og militært utstyr til Irland. Dalton sluttet seg til den britiske hæren i 1915. Han grunnla senere en filmselskap som laagde en rekke kjente filmer på 1950-og 1960-tallet. Dalton ble født av en irsk mor og irsk-amerikansk far i USA i 1898, men familien flyttet tilbake til Irland da han var 2 år gammel, i 1900. Han vokste opp i en familie i middelklassen med katolsk bakgrunn i Drumcondra i det nordlige Dublin. Under slaget ved Somme, i september 1916 ble Dalton involvert i blodige kamper under slaget ved Ginchy, der over 4 000 irer ble drept eller såret. Blant de omkomne var Tom Kettle, en tidligere nasjonalistisk medlem av parlamentet og personlig venn av Dalton. Dalton ble forfremmet til major og han ble tildelt den høye militære utmerkelsen Military Cross for hans opptreden i kampene under den første verdenskrig. Han ble etterpå sendt til Palestina som på denne tiden var en del av det britiske Palestina-mandatet, hvor han ledet et helt komapni og deretter overvåket han en skole snikskyttere. I 1918 ble han sendt til Frankrike igjen, hvor han tjenestegjorde som stabsoffiser. Etter hans demobiliseringen i 1919, vendte han tilbake til Irland. Der fant han ut at hans yngre bror Charlie hadde sluttet seg til IRA og Dalton valgte å følge etter ham. Dalton giftet seg og i desember 1922 trakk han seg fra hans kommando i den britiske hæren. Han var ikke enig med henrettelsen av republikanske fanger som markerte den avsluttende fasen på den irske borgerkrigen. Etter kort periode der han arbeidet som kontorist for det irske senatet, forlot han også denne jobben for å begynne i filmbransjen. Over de følgende førti årene, arbeidet han både i Irland og Amerika i filmproduksjonen. I 1958 grunnla han irske produksjonsselskapet Ardmore Studios som lagde filmer. Hans filmselskap bidro til å produsere flere kjente filmer som f.eks. The Blue Max, The Spy Who Came in from the Cold og The Lion in Winter, som alle ble filmet i Irland. Han døde i 1978 i en alder av 80 år. TV11. TV11 er en svensk fjernsynskanal som innår i TV4-Gruppen. Kanalens fremste målgruppe er seere i alderen 15 til 39 år. Programsjef er Anton Glanzelius. Programtilbudet består av drama, situasjonskomedier, underholdning og reality som eksempelvis en ny sesong av "Big Brother". Johan E. Paulsen. Johan Edvard Paulsen (født 29. juli 1864 i Trondhjem, død 9. juni 1947) var en norsk redaktør og politiker (H). Han var utdannet typograf og arbeidet først i "Trondhjems Adresseavis" fra 1882. I 1896 var han med på å etablere "Lofotposten" i Svolvær, hvor han var redaktør 1898–1935 og medeier. Paulsen opparbeidet avisen til å bli Nord-Norges største. Fra 1919 var han dessuten direktør i Svolvær Sparebank. Paulsen var medstifter og senere formann, viseformann og æresmedlem i Nord-Norges Presseforening, formann i Nord-Norges Bladeierforening og styremedlem i Norsk Bladeierforening som representant for Nord-Norge. Paulsen var medlem av Vågan herredsstyre 1901–1917, herav varaordfører 1916–1917 og medlem av formannskapet i fire perioder. 1. juli 1918 ble Svolvær utskilt som egen bykommune, hvor Paulsen var ordfører 1918–1922. Blant hans mange andre verv kan nevnes medlem av Vågan Sparebanks forstanderskap og kontrollutvalg, formann og nestformann i Vågan skolestyre samt forlikskommissær i Svolvær. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordland 1925–1930. Johan E. Paulsens gate i Svolvær er oppkalt etter ham. Jack F. Paulus Skiway. Jack F. Paulus Skiway er en flyplass på Sydpolen som betjener den amerikanske forskningsstasjonen Amundsen-Scott. Flyplassen har én rullebane som er 3658 m lang, og betjenes av Lockheed LC-130-fly, en variant av Lockheed Martin C-130 Hercules som er utstyrt med ski. I sommerhalvåret (oktober–februar) går det daglige flyvninger mellom Amundsen-Scott og McMurdo Station for å bringe forsyninger til stasjonen. Det amerikanske forsyningsprogrammet går under navnet Oprasjon Deep Freeze. Når stasjonen skal forsynes må flyenes størrelse tas i betraktning. Stort forskningsutstyr eller andre store forsyninger (som delene til den nye basen som ble bygget fra 1999) deles inn i mindre deler og settes sammen når de kommer fram. Begrensningene i flykapasiteten er ifølge den amerikanske National Science Foundation en av hovedgrunnene til at Sydpolsveien ble laget. Crest of a Knave. "Crest of a Knave" er et studioalbum med det britiske rockebandet Jethro Tull. Albumet ble utgitt 11. september 1987. Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit. Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ) er en tysk, statlig utviklings- og samarbeidsorganisasjon. GIZ har sitt hovedkontor i Frankfurt, men beskjeftiger ca 17 000 medarbeidere i 130 land, hvorav mer enn 60 % er lokale innbyggere. Althorp. Althorp er en landeiendom på omtrent 60 km² og en herregård i Northamptonshire i England. Den ligger circa 8 km nordvest av Northampton. Historie. Landeiendommen har vært familiehjemmet til familien Spencer siden det 16. århundre. Deres formue stammer fra deres tidligste kjente stamfar, Sir John Spencer fra Wormleighton i Warwickshire, som kjøpte Althorp i 1522 med sin store fortjeneste fra sitt saueoppdrett. Huset var opprinnelig en rød mursteinbygningen i Tudorstil, men utseendet var radikalt forandret i det 18. århundre, da arkitekten Henry Holland fikk i oppdrag å foreta omfattende endringer. Interiøret i huset er generelt betraktet sitt sterkeste aktivum da Spencer familien har samlet en imponerende samling av portrettkunst herunder flere stykker malt av Flamske mesteren Anthony van Dyck. Althorps stallbygning har blitt omgjort til en utstilling viet til minne om Diana, prinsesse av Wales, og gir et attraktivt sandstein uttrykk som effektivt offsetter den imponerende fasaden til huset. Diana ble gravlagt på en liten øy midt i en innsjø i nærheten av herregården. I september 2009 begynte Lord Spencer et større restaureringsprosjekt for å reparere taket, murverk og de matematiske fliser som kledd i bygningen. Tilgjengelighet. Eiendommen og huset er åpent for besøkende i sommermånedene fra 1. juli til 30. august. Alt overskudd blir donert til Diana, Princess of Wales Memorial Fund. Eiendommen ble først åpnet for publikum i 1953, av den 7. jarl Spencer, for å avhjelpe skattlegging. Eiendommen hadde sin egen jernbanestasjon som heter Althorp Park på Northampton Loop Line inntil 1960. Når det kongelige toget besøkte Diana, prinsesse av Wales' begravelse stoppet det ved Long Buckby jernbanestasjon. Landsbyen Althorp. På eiendommen kan man se tegn i terrenget av den tapte landsbyen Althorp som herregården ble bygget på. Mercedes-Benz Sprinter. Mercedes-Benz Sprinter er en varebil produsert av det tyske selskapet Mercedes-Benz. Førstegenerasjon ble produsert fra 1995 til 2006. Den hadde fem motoralternativer: 2,2 CDI, 2,3 D, 2,7 CDI, 2,9 TD og 2,3 bensin. Andregenerasjon har blitt produsert fra 2006, og produseres fremdeles. Den har fire motoralternativer: 2,2 CDI, 3,0 CDI, 1,8 bensin og 3,5 benzin. Hovedkonkurrenter til modellen er Ford Transit og Renault Master. Veikko Heinonen. Veikko Heinonen (født 4. oktober 1934 i Lahtis) er en finsk tidligere skihopper. Han tok sølvmedalje i VM i Falun i 1954. I 1955 ble han nummer 2 i hopprennet i Lahtis, og i 1956 greide han samme plassering i Svenska Skidspelen i Falun. Statoil-stipendet. Statoil-stipendet er et musikkstipend innen pop og rock som deles ut under musikkonferansen og -festivalen. Stipendet ble opprettet av by:Larm i samarbeid med Statoil som sponser prisen, og ble delt ut første gang under by:Larm 2008. De første årene gikk stipendet under navnet StatoilHydro-stipendet. Prisen har som formål å gi unge norske talenter større mulighet til å markedsføre og markere seg internasjonalt. Prisbeløpet var på 800 000 kroner fram til utdelingen under by:Larm 2011 da beløpet ble oppjustert til 1 000 000 kroner. Vinneren plukkes ut blant ti nominerte av en jury. Juryformenn har vært Magne Furuholmen (2008–2010), Knut Schreiner (2011) og Espen Lind (2012–). Bandene Kråkesølv og Ungdomskulen har begge tidligere takket nei til Statoil-stipendet. Synne Øverland Knudsen forlot bandet Team Me, i januar 2012, fordi hun av miljøpolitisk overbevisning ikke ønsket å motta Statoil-stipendet. Øvrig nominerte. Ungdomskulen var også nominert men trakk seg pga av skepsis til deler av kontrakten mellom artist og sponsor. The Grand overtok deres plass. Carolyn Christov-Bakargiev. Carolyn Christov-Bakargiev (født 2. desember 1957 i Ridgewood, New Jersey, USA) er en amerikansk forfatter, kunsthistoriker og kurator. Hun var seniorkurator ved MoMA-filialen P.S.1 1999-2001, seniorkurator ved Torinos kunstmuseum "Museo di Arte Contemporanea di Torino" i Castello di Rivoli og leder for den 16. biennalen i Sydney i 2008. Christov-Bakargiev ble 3. desember 2008 tilsatt som kunstnerisk leder av documenta 13 som skal arrangeres fra 9. juni til 16. september 2012 i Kassel. Christov-Bakargiev er gift og har to barn. Christov-Bakargiev er utdannet innen litteratur og kunsthistorie ved universitetet i Pisa, Italia. Hun har utgitt boken" Arte Povera" (London, 1999) og skrevet monografier om kunstnere som William Kentridge og Janet Cardiff. Galina Dzjugasjvili. Galina Dzjugasjvili (født 19. februar 1938 i Moskva, Sovjetunionen, død 27. august 2007 i Moskva) var en sovjetisk/russisk oversetter av det fransk språket. Hun var sønnedatter av den sovjetiske diktatoren Josef Stalin. Hun var datter av Stalins eldste sønn, løytnant Jakov Dzjugasjvili. Hun har konsekvent utfordret flere anerkjente teorier om hennes fars internering og dødsfall i en nazistisk fangeleir under den andre verdenskrig. Hun har hele tiden hevdet at faren hennes døde i kamp mot tyske soldater. Hennes mor var Julija Meltzer, en velkjent jødisk danser som ble født i Odessa. Meltzer var gift tre ganger. Hennes andre ektemann het Nikolaj Bessarab som senere ble arrestert av det kommunistiske hemmelige politi NKVD og henrettet. Stalin`s sønn Jakov ble hennes tredje og siste ektemann. Jakov var en senior løytnant i den sovjetiske artilleriet under den andre verdenskrig. Historikere har hele tiden hevdet at han ble tatt til fange av tyskerne i 1941, og at han senere døde i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i 1943 etter at faren Josef Stalin skal ha nektet å bytte ham mot den tyske feltmarskalken Friedrich Paulus som på denne tiden satt i sovjetisk fangenskap. Faktisk mente Stalin alle sovjetiske krigsfanger som forrædere fordi de hadde overgitt seg til fienden. USAs Forsvarsdepartement skal ha vært i besittelse av dokumenter som tydet på at Jakov Dzjugasjvili ble skutt under et forsøk på å flykte fra den tyske konsentrasjonsleiren. Disse dokumentene ble fremvist til datteren Galina Dzjugasjvili i 2003, men hun avviste kontant ektheten i disse dokumentene. Hun hevdet at hennes far aldri ble tatt til fange av nazistene, men at han ble drept i kamp mot dem i 1941. Hun har kontinuerlig hevdet at eventuelle bilder eller dokumenter som hevder at hennes far var innsatt i fangeleiren ikke var noe annet enn nazi-propaganda for å svekke den sovjetiske krigsmoralen. Galina studerte filologi ved Statsuniversitetet i Moskva, og derfra ble hun uteksaminert med en doktorgrad. Hun var medlem av den russiske forfatter-foreningen, og hun arbeidet hele sitt liv med å oversette littærere franske verker til russisk, hovedsakelig gjorde hun dette for Instituttet for verdenslitteratur i Moskva. Galina var gift med Husein ben Saad, en algerisk matematiker som levde i eksil i Moskva og var ansatt av FN, men hun beholdt pikenavnet sitt hele livet. Ekteparet hadde en sønn, Selim (født i 1970) sammen. Sønnen ble født med en alvorlig funksjonshemmning. Galina døde av kreft mens hun var innlagt ved det militære sykehuset i Moskva, i en alder av 69 år. Nyköpingshus. Nyköpingshus'", ("Nyköpings slott") var opprinnelig en middelalderborg i Nyköping i Sverige som er delvis i ruiner. Borgens opphav var et kastell fra slutten av 1100-tallet som ble bygget på i flere omganger. Trolig var det Birger jarl som startet borgbyggingen. På Albrekt av Mecklenburgs tid hadde den tyske ridderen Raven van Barnekow borgen i forlening og foretok viktige byggearbeider på slottet. En senere eier var Bo Jonsson Grip. I middelalderen ble det foretatt ytterligere om-og påbygginger. Gustav Vasa forsterket utbyggingen med hensyn til forsvaret av borgen og det finnes bevart et rundt kanontårn fra hans tid. På slutten av 1500-tallet bygget hertug Karl, den senere Karl IX av Sverige, borgen om til et renessanseslott. Slottet brant ned sammen med resten av byen i 1665 og ble ikke oppført igjen. Deler av bygningsmaterialet ble i stedet benyttet til ombygging av Stockholms slott. På 1900-tallet pusset man opp deler av slottet og det inneholder blant annet Sörmlands museums permanente utstillinger. Hendelser på slottet. Den 11. desember 1317 fant Nyköpings gjestebud sted på ridderborgen i følge Erikskrøniken. Denne julefesten endte fatalt for hertugene Erik og Valdemar, brødre av kong Birger Magnusson. Nyköping-recessen ble undertegnet på Nyköpingshus 20. september 1396. Denne begivenheten er en av de viktigste hendelsene i Norden i middelalderen og var en forutsetning for dannelsen av Kalmarunionen året etter. Svante Sture d.y. og Märta Eriksdotter Leijonhuvud feiret bryllupet sitt på Nyköpingshus 3. mars 1538. Av andre begivenheter kan nevnes at Karl IX døde her 30. oktober 1611 og Karl X Gustav ble født på slottet 8. november 1622 Nordic Music Prize. Nordic Music Prize er en fellesnordisk musikkpris opprettet av for å sette fokus på nordisk musikk og bryte ned grensene mellom nabolandene. Prisen er inspirert av den britiske Mercury Prize og skal kåre det beste albumet fra Norden. Den ble delt ut første gang under by:Larm 2011. Nasjonale juryer i de nordiske landene nominerer hver sine artister til prisen. De nominerte vurderes av en internasjonal jury som kårer vinneren. Prisen er på 20 000 Euro. Første pris ble delt ut fredag 18. februar 2011 for musikkåret 2010 og gikk til islandske Jónsi for debutalbumet "Go". Prisutdelingen foregikk i Kulturkirken Jakob og prisutdeler var kronprins Haakon. Amtsgericht. a>Amtsgericht er den laveste instans i Tysklands domstolsvesen. Den kan sammenliknes med den norske tingretten. Amtsgericht er første instans i de fleste sivile saker og i straffesaker (Ordentliche Gerichtsbarkeit). Elizabeth Montgomery. Elizabeth Victoria Montgomery (født 15. april 1933 i Los Angeles, California, død 18. mai 1995 i Beverly Hills, California) var en amerikansk skuespillerinne hvis karriere strakk seg over fem tiår. Hun blir kanskje mest husket for hennes roller som Samantha Stephens i TV-serien Bewitched, som Ellen Harrod i A Case of Rape og som Lizzie Borden i The Legend of Lizzie Borden. Elizabeth Montgomery var barn av skuespilleren Robert Montgomery og hans kone, Broadway-skuespillerinnen Elizabeth Bryan Allen. Elizabeth hadde en eldre søster, Martha Bryan Montgomery, som døde allerede som spedbarn, og en bror, Robert Montgomery junior, som ble født i 1936. Etter å ha blitt uteksaminert fra Spence School, deltok hun ved American Academy of Dramatic Arts, i tre år. Montgomery hadde sin TV-debut i sin fars serie "Robert Montgomery Presents". Hennes tidlige karriere bestod is stor grad av hovedrollene i direktesendte TV-dramaer og serier, som Studio One, Kraft TV Theater, Johnny Staccato, The Twilight Zone, The Eleventh Hour, Boris Karloff's Thriller og Alfred Hitchcock Presents. I 1960 ble Montgomery nominert til en Emmy Award for hennes rolle i en episode av The Untouchables, de hun spilte mot David White, som senere portretterte hennes sjef Larry Tate i TV-serien Bewitched. Montgomery ble tildelt fem Emmy Award og fire Golden Globe-nominasjoner for hennes rolle. En av hennes siste roller som skuespiller var i en episode av TV-serien Batman: The Animated Series. Denne episoden hadde tittelen "Showdown. Dette ble også hennes siste arbeid som ble vist på TV, da denne episoden ble sendt etter hennes død. Sykdom og død. Montgomery ble diagnostisert med tykktarmskreft i løpet av våren 1995. Hun hadde ignorert influensa-lignende symptomer under en filminnspilling. Innen kreften var diagnostisert var det for sent med en medisinsk intervensjon. Uten håp om om å bli frisk og uvillig til å dø på et sykehus, valgte hun å vende tilbake til sitt eget hjem i Beverly Hills hjem som hun delte sammen med sin fjerde ektemann Robert Foxworth. Hun døde i sitt hjem i selskap med hennes barn og ektemann, den 18. mai 1995, åtte uker etter kreftdiagnosen. Montgomery ble 62 år gammel. En minnestund ble holdt 18. juni 1995, ved Canon Theatre i Beverly Hills. Hun ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, 4. januar 2008. Plasseringen av stjernen er 6533 Hollywood Blvd. Erling Erlandsson. Erling Erlandsson, svensk skihopper som representerte Arvika IS. Han ble nummer 11 i VM i Falun i 1954, og ble svensk mester samme år. I 1953 vant han Skuirennet i Bærum og ble nummer 3 i hopprennet i Lahtis. Omloop Het Volk 2007. Omloop Het Volk 2007 var den 62. utgaven av Omloop Het Volk, og ble arrangert 3. mars 2008. Det 210 km lange rittet ble vunnet av italieneren Filippo Pozzato etter drøyt 5 timer sykling. Familien Spencer. Familien Spencer er en britisk adelsfamilie som stammer i mannlig linje fra Henry Spencer (død "ca." 1478), mannlige etterkommere av Jarlene av Sunderland, de senere Hertugene av Marlborough og Jarlene Spencer. Andre prominente medlemmer av familien er blant annet Winston Churchill (sønnesønn av 7. hertug av Marlborough) og Diana, fyrstinne av Wales (datter av den 8. jarl Spencer). Megalomani. Megalomani eller storhetsvanvidd var en tidligere psykiatrisk diagnose. Ordet kunne også bli brukt som en deldiagnose, der hovedsykdomstilstanden var beskrevet under andre diagnoser (schizofreni, manier, syfilitisk demens). Det mere folkelige uttrykket "stormannsgalskap" blir vanligvis brukt i videre og mere uspesifikk betydning. Symptomene kunne gå ut på at en var fast forvisset om at en var en annen og mere betydningsfull person enn en var. Denne personen kunne enten være hemmelig, eller en presenterte seg som keiser Napoleon eller Kong Haakon den syvende og krevde service i tråd med dette. For manikere gikk det gjerne med et overdådig pengeforbruk som ikke samsvarte med realitetene (kassabeholdningen). Sykdomsbildet og behandlingsmetodene i moderne psykiatri har gjort disse trekkene mere utvisket. Begrepet finnes ikke i moderne diagnoselister. Begrepet stormannsgalskap blir gjerne brukt om hendelser der noen satser større og sterkere enn det er rimelig å forvente at vedkommende kan fullføre, eller en mener at ressurser brukt ville gjort bedre nytte på annet og ikke så prangende vis. IBalsfjord. "iBalsfjord" var en lokalavis som ble utgitt i Balsfjord kommune i Troms fylke. Avisa ble utgitt første gang 10. desember 2009, som «en ukeavis av, for og om balsfjordinger og malangsværinger». Den utkom hver torsdag. Avisen var først og fremst en abonnementsavis, og opplaget første driftsår fordelte seg på 1038 eksemplarer i abonnement, 136 i løssalg. iBalsfjord ble eiet av "Framtid i Nord", og dens redaktør Inge Bjørn Hansen var i utgangspunktet redaktør for begge lokalavisene. Fra 1. januar 2011 tok Trondar Lien over som ansvarlig redaktør for iBalsfjord. Bak begge avisene sto Harstad Tidende Gruppen (HTG), med hovedkontor i Harstad. Styret vedtok i 2011 å avvikle avisa, grunnet for lave annonseinntekter. Siste utgave av iBalsfjord kom ut 9. desember 2011. Billy T Band. Billy T Band er et norsk blues/soul-band frontet av den amerikanske bassisten. Bandet har gitt ut to album: "A Little Mixed Up" i 2007 og "L.O.V.E. (Just a Silly Notion)" i januar 2010. For det andre albumet vant de Spellemannprisen 2010 i klassen blues. Hansjörg Felmy. Hansjörg Felmy (født 31. januar 1931, død 24. august 2007) var en tysk skuespiller. Han opptrådde i 50 filmer og fjernsynsserier mellom 1957 og 1995. Han spilte i filmen "The Marriage of Mr. Mississippi", som deltok i Filmfestivalen i Berlin i 1961. I den tyske krimserien Tatort spilte han kommissæren Heinz Haferkamp fra 1974 til 1980, som fortsatt er godt kjent i dagens Tyskland. Han spilte også Tore Bjørndal i den kontroversielle adapsjonen "Und ewig singen die Wälder" av Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene". Verdenscupen i langrenn 2000/01. Verdenscupen i langrenn 2000/01 ble innledet i Beitostølen i Norge 25. november 2000 og ble avsluttet i Kuopio i Finland 25. mars 2001. Per Elofsson fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Julia Tjepalova fra Russland for kvinner. Damer. 01 Verdenscupen i langrenn 2001/02. Verdenscupen i langrenn 2001/02 ble innledet i Kuopio i Finland 24. november 2001 og ble avsluttet i Lillehammer i Norge 23. mars 2002. Per Elofsson fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Bente Skari fra Norge for kvinner. Damer. 02 Verdenscupen i langrenn 2002/03. Verdenscupen i langrenn 2002/03 ble innledet i Düsseldorf i Tyskland 26. oktober 2002 og ble avsluttet i Falun i Sverige 23. mars 2003. Mathias Fredriksson fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Bente Skari fra Norge for kvinner. Damer. 03 Eric «Slim» Zahl & the South West Swingers. Eric «Slim» Zahl & the South West Swingers er et norsk bluesband fra Stavanger etablert i 2006. Bandet ga ut debutalbumet "Daddy'O" i 2010 og ble for det nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen blues. Verdenscupen i langrenn 2003/04. Verdenscupen i langrenn 2003/04 ble innledet i Düsseldorf i Tyskland 25. oktober 2003 og ble avsluttet i Pragelato i Italia 14. mars 2004. Rene Sommerfeldt fra Tyskland vant cupen sammenlagt for menn og Gabriella Paruzzi fra Italia for kvinner. Damer. 04 MS «King Seaways». MS «King Seaways» er et kombinert passasjerskip og bilferge som er eid av DFDS Seaways og trafikkerer ruten Newcastle–Amsterdam. Fartøyet ble bygget i 1987 som MS «Nils Holgersson» og gjennomgikk en større renovering i 2006 da det fikk navnet MS «King of Scandinavia». Det nåværende navnet fikk skipet i 2011. Skipet har kapasitet til 1534 passasjerer og 600 biler. I tillegg finnes restauranter, butikker, barer, kaféer, to kinosaler og et diskotek ombord. Vestfossen kirke. Vestfossen kirke er en kirke fra 2010 i Vestfossen i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Historie. Den 1. januar 1997 ble Vestfossen et eget kirkesogn. Dette sognet hadde ingen kirke, kun Vestfossen kapell, som har fungert som sognekirke. Dette var oppført som bedehus i 1863 og innviet som kapell i 1902. Øvre Eiker kommune besluttet samme år at en ny kirke skulle bygges. Kommunen bevilget i 2008 20 millioner kroner, og Øvre Eiker kirkelige fellesråd 7 millioner. Byggingen ble startet 1. juni 2009, grunnsteinen ble lagt ned 14. februar 2010 av biskop Laila Riksaasen Dahl, og 29. august 2010 ble kirken vigslet av biskop Dahl. Totalkostnaden for kirken ble litt over 34 millioner kroner. Kirken. Kirken er på 900 m², og er en arbeidskirke. Klokketårnet er frittstående, og har fått kirkeklokken fra Vestfossen kapell, som er fra 1902. Trekorset på fondveggen er laget av Hans Horne. Alteret er lagd av to slipesteiner fra «Kollergangen» i tidligere Vestfos Cellulose, med en glassplate over. Døpefonten og orgelet er også hentet fra Vestfossen kapell. Altertavlen skal også hentes fra kapellet, denne er fra 1400-tallet. Gravkapellet er ikke tatt i bruk enda, og det er ikke gravlund enda. Calumma. "Calumma" er en av de tre slektene av kameleoner på Madagaskar. Artene forekommer i ulike fuktige skogtyper på den østlige delen av øya, og er funnet opptil. Disse kameleonene er mellomstore til store. De har sterke farger, og evnen til raskt å skifte farge. Det er en tydelig kjønnsdimorfisme, der hannene er størst, men forskjellen er ikke stor som hos "Furcifer". Hannene har også utvekster på hodet, som mangler, eller er svakt utviklet hos hunnene. Arter. Denne oversikten bygger på The Reptile Database, men "Archaius tigris" fra Seychellene er skilt ut i en egen slekt. Verdenscupen i langrenn 1998/99. Verdenscupen i langrenn 1998/99 ble innledet i Muonio i Finland 28. november 1998 og ble avsluttet i Holmenkollen i Oslo i Norge 20. mars 1999. Bjørn Dæhlie fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Stefania Belmondo fra Italia og Bente Skari fra Norge kom på delt førsteplass for kvinner. Damer. 99 Liste over lyrikkår. __NOTOC__ 1000-tallet. 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1010 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100-tallet. 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200-tallet. 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300-tallet. 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400-tallet. 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Lyrikkår Steve Foster. Stephen Brian Foster (født 24. september 1957 i Portsmouth) er en tidligere engelsk fotballspiller som i sin aktive karriere som varte fra 1975 til 1996 spilte midtstopper. Biografi. Foster startet sin karriere som ungdomspiller ved Southampton før han ble profesjonell hos den rivaliserende klubben Portsmouth. Etter dette hadde han opphold av varierende lengder hos Brighton & Hove Albion, Aston Villa, Luton Town og Oxford United før han avsluttet sin karriere tilbake hos Brighton & Hove Albion på midten av 1990-tallet. Av meritter vant han Den engelske ligacupen med Luton Town i 1988. Foster fikk for øvrig tre kamper på fra 1982 til 1984, og var blant annet en del av den engelske troppen som ble tatt ut til VM i fotball 1982 i Spania. Vestfossen kapell. Vestfossen kapell er et kapell fra 1863 i Vestfossen i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kapellet har tjent som sognekirke for Vestfossen kirkesogn, fram til Vestfossen kirke stod ferdig i 2010. Historie. I 1862 ble byggingen av Vestfossen bedehus startet, dette stod ferdig i 1863. Etter hvert kom det ønsker om å få gudstjenester til Vestfossen, og dette ble innvilget på den betingelse at bedehuset ble omgjort til kapell. Vestfossen kapell ble innviet 2. mai 1902. Kapellet. Kapellet ble bygd som en en-etasjes bygning, og tårnet ble bygd ca 1920. I nyere tid er det satt opp et tilbygg, som brukes som forsamlingslokale. Altertavlen er delvis er utført i alabast, og er trolig fra 1400-tallet. Den har tidligere vært i tidligere Berg kirke, og Haug kirke, men overlevde brannen der i 1818, sterkt brannskadet. Altertavlen har stått i Vestfossen kapell siden 1902. Den ble restaurert av Riksantikvaren i 1987, og skal flyttes til Vestfossen kirke. Verdenscupen i langrenn 1997/98. Verdenscupen i langrenn 1997/98 ble innledet i Beitostølen i Norge 22. november 1997 og ble avsluttet i Holmenkollen i Oslo i Norge 14. mars 1998. Thomas Alsgaard fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Larisa Lazutina fra Russland for kvinner. Damer. 98 Verdenscupen i langrenn 1996/97. Verdenscupen i langrenn 1996/97 ble innledet i Kiruna i Sverige 23. november 1996 og ble avsluttet i Holmenkollen i Oslo i Norge 15. mars 1997. Bjørn Dæhlie fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Elena Välbe fra Russland for kvinner. Damer. 97 Olavi Kuronen. Eino Olavi Kuronen (født 22. januar 1923 i Maaninka, død 8. januar 1989 i Joensuu) var en finsk skihopper. Han ble nummer 12 i OL i Oslo i 1952 og fikk samme plassering i VM i Lake Placid i 1950. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 13. Som utlending vant han USAs nasjonale mesterskap i skihopping i 1950. Han ble nummer 3 i hopprennet i Lahtis 9. mars 1952. Verdenscupen i langrenn 1995/96. Verdenscupen i langrenn 1995/96 ble innledet i Vuokatti i Finland 25. november 1995 og ble avsluttet i Holmenkollen i Oslo i Norge 16. mars 1996. Bjørn Dæhlie fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Manuela Di Centa fra Italia for kvinner. Damer. 96 DOCUMENTA (13). a> i KasseldOCUMENTA (13) var den trettende utgaven av documenta, en internasjonalt toneangivende mønstring av samtidskunst i Kassel. Utstillingen varte i 100 dager fra 9. juni til 16. september 2012, og ble åpnet av den tyske forbundspresidenten Joachim Gauck. Documenta arrangeres samme sted hvert femte år. Leder av utstillingen i 2012 var Carolyn Christov-Bakargiev. Ledemotiv. Ledemotiv til dOCUMENTA (13) er «Sammenbrudd og gjenoppbygging» (tysk:«Zusammenbruch und Wiederaufbau», engelsk: «Collapse and Recovery»). Verkene som presenteres er laget av 150 kunstnere fra 55 land. dOCUMENTA (13) omfatter bl.a. verker av de norske kunstnerne Matias Faldbakken, Toril Johannessen, Aase Texmon Rygh, Hannah Ryggen og Arne Nordheim. I tillegg er Sissel Tolaas med i ett av kunstprosjektene med sin utforskning av duft. Norsk Kulturråd bevilget 800 000 kroner i prosjektstøtte til utstillingen i 2012. Manhunt 2. Manhunt 2 er et dataspill som ble utviklet og utgitt av Rockstar Games til PlayStation 2, Nintendo Wii og PlayStation Portable i 2008, og til PC i 2009. Spillet er en oppfølger til Manhunt fra 2003, men kun tittelen og spillets stil er felles med originalen, siden både historien og karakterene er helt nye. Manhunt 2 skulle egentlig blitt utgitt i juli 2007, men ble trukket tilbake av Take-Two siden spillet ikke ble godkjent av selskapene som setter aldersgrenser på spill i Storbritannia, Italia, Irland og USA. Furcifer. "Furcifer" er en av de tre slektene av kameleoner på Madagaskar. Artene i denne slekten er mellomstore til store. De har sterke farger, og evnen til raskt å skifte farge. Det er en tydelig kjønnsdimorfisme, der hannene er størst. Hannene har også utvekster på hodet, som mangler, eller er svakt utviklet hos hunnene. De to andre slektene av kameleoner på Madagaksar, "Brookesia" og "Calumma", er hovedsakelig knyttet til tropisk regnskog. "Furcifer" er derimot vanlig i de tørre strøkene vest på øya, og har få regnskogsarter. Det er bare beskrevet to nye arter etter 1972, i motsetning til de to andre slektene der nye arter regelmessig oppdages. Det finnes også to endemiske arter på Komorene. Disse øyene er vulkanske, og har aldri hatt landfast forbindelse med verken Madagaskar, eller det afrikanske kontinentet. Dette viser at kameleoner kan spre seg over vide havstrekninger. Den madagaskiske panterkameleonen finnes også på Réunion, men det er usikkert om arten der er innført av mennesker. Verdenscupen i langrenn 1994/95. Verdenscupen i langrenn 1994/95 ble innledet i Kiruna i Sverige 27. november 1994 og ble avsluttet i Sapporo i Japan 25. mars 1995. Bjørn Dæhlie fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Jelena Välbe fra Russland for kvinner. Damer. 95 Verdenscupen i langrenn 1993/94. Verdenscupen i langrenn 1993/94 ble innledet i Santa Caterina i Italia 11. desember 1993 og ble avsluttet i Thunder Bay i Canada 20. mars 1994. Vladimir Smirnov fra Kasakhstan vant cupen sammenlagt for menn og Manuela Di Centa fra Italia for kvinner. Damer. 94 Arnold Bode. a> utgitt ved 100-årsjubileet av Arnold Bodes fødsel. Arnold Bode (født 23. desember 1900 i Kassel, død 3. oktober 1977 samme sted) var en tysk arkitekt, kunstmaler, designer og kurator. Bode arbeidet som universitetslektor i Berlin mellom 1928 og 1933. Da nazistene kom til makten ble han tvunget til å gå fra sin stilling. Han organiserte den første documentautstillingen i 1955. Utstillingen viste et bredt utsyn over 1900-tallets kunst på en nyskapende måte og den ble en suksess uten sidestykke. Bode organiserte ytterligere tre utstillinger. Han ble tildelt Bundesverdienstkreuz i 1974. Han er far til skulptøren Renee Nele. Verdenscupen i langrenn 1992/93. Verdenscupen i langrenn 1992/93 ble innledet i Ramsau i Østerrike 12. desember 1992 og ble avsluttet i Štrbské Pleso i Slovakia 20. mars 1993. Bjørn Dæhlie fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Ljubov Jegorova fra Russland for kvinner. Damer. 95 Keltisk knute. Keltisk knute er forskjellige knuter (ofte «endeløse knuter») og stiliserte grafiske framstillinger av slike, mye brukt innen keltisk stil i insulær kunst. Slike knuter er først og fremst kjent fra måten de har blitt brukt innen ornamentering av kristne monumenter som keltiske kors og manuskripter som Kellsboken og Lindisfarne-evangeliene. Marin le Roy de Gomberville. Marin le Roy, sieur du Parc et de Gomberville (født 1600 i Paris, død 14. juni 1674) var en fransk lyriker og romanforfatter. Fjorten år gammel hadde han diktet nok å fylle et bokbind med poesi. Tjue år gammel skrev han "Discours sur l'histoire" og to år seinere en pastorale, "La Charité", som i realiteten er en roman. Karakterene, selv om de var forkledd som gjetere av begge kjønn, framstilte virkelige folk som forfatteren selv var nøkkelen til å identifisere. Dette ble fulgt av et mer ambisiøst verk, "Polexandre" (5 bind 1632–1637). Helten vandrer gjennom verden mens han søker etter hjemmet til prinsesse Alcidiane på en øy. Verket inneholder mye historie og geografi; reisene brakte Polexandre til så uventede steder som Benin, Kanariøyene, Mexico og Antillene, og tilfeldigvis lærer vi alt som er kjent om Mexicos historie. "Cythérée" (4 bind) som kom i 1630–1642, og i 1651 "Jeune Alcidiane", hadde som hensikt å rette opp all skade som hans tidligere romaner kunne ha forårsaket, for Gomberville hadde blitt en Jansenist og tilbrakte de siste tjuefem år av sitt liv i from tilbaketrukkethet. Han var en av de første og mest energiske medlemmer av Académie française. Christoph Brüx. Christoph Brüx (født 13. desember 1965 i Sonsbeck, Nordrhein-Westfalen, Tyskland) er en komponist, en pianist, en plateprodusent og Filmmusikkomponist. Bandas de música. Medlemmer: Sofie St. Claire, Matthias Menck, C'"hristoph Brüx Øyvind Sund. Øyvind Sund (født 20. desember 1947) er en norsk visesanger, forfatter og lærer; bosatt på Vinstra. Sund er utdannet ved Oslo lærerskole i 1970. Han har utgitt flere bøker med egne viser, satt melodi til viser av Ivar Orgland, ble medlem av Visens Venner i 1972 og mottok Prøysenprisen i 1974. Han har også fått Nord-Fron kommunes kulturpris (1994) og Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend (1995). Verdenscupen i langrenn 1990/91. Verdenscupen i langrenn 1990/91 ble innledet i Tauplitzalm i Østerrike 8. desember 1990 og ble avsluttet i Holmenkollen i Oslo i Norge 16. mars 1991. Vladimir Smirnov fra Sovjetunionen vant cupen sammenlagt for menn og Jelena Välbe fra Sovjetunionen for kvinner. Damer. 91 Leo Laakso. Leo Unto Edvard Laakso (født 21. august 1918 i Heinola, død 4. april 2002 i Helsingfors) var en finsk skihopper som representerte Lahden Hiihtoseura. Han ble nummer 2 i VM Cortina d'Ampezzo i 1941, som etter 2. verdenskrig ble annullert av FIS. I OL i St. Moritz i 1948 ble han nummer 6. Han vant hopprennet i Lahtisspelen fem ganger på rad, i 1941, 1943, 1944, 1945 og 1946. (Lahtisspelen ble ikke arrangert i 1942 på grunn av Fortsettelseskrigen.) Verdenscupen i langrenn 1991/92. Verdenscupen i langrenn 1991/92 ble innledet i Silver Star i Canada 8. desember 1991 og ble avsluttet i Vang i Norge 14. mars 1992. Bjørn Dæhlie fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Jelena Välbe fra Russland for kvinner. Damer. 92 Playa de Las Canteras. Playa de Las Canteras, eller bare Las Canteras, er en over fire kilometer lang sandstrand beliggende ved Las Palmas de Gran Canaria. Stranden er et godt besøkt utfartssted for både fastboende kanariere og for turister. Store deler av det sentrale Las Palmas ligger like ved, med et godt utbygd og variert tilbud av restauranter, kjøpesentre, hoteller og annet som hører til en by av Las Palmas' størrelse (~380 000 innbyggere). Ellers sammenlignes den av mange med den mer kjente Copacabana i den brasilianske byen Rio de Janeiro. Nāṣir al-Muḥammad al-ʼAḥmad al-Ṣabāh. Nāṣir al-Muḥammad al-ʼAḥmad al-Ṣabāh (arabisk: ناصر المحمد الأحمد الصباح; født i 1940) er Kuwaits statsminister. Han ble utnevnt til statsminister 7. februar 2006 av emiren Sheikh Sabah Al-Ahmad Al-Jaber Al-Sabah. Han er gift og har to sønner. Han snakker flytende arabisk, engelsk, fransk og persisk. Nāṣir al-Ṣabāh ble utdannet ved Universitetet i Genève i Sveits, og han ble uteksaminert derfra i 1964 med en bachelorgrad i statsvitenskap og økonomi. Før han ble statsminister, var Sheikh Nāṣir Kuwayts utsendte ambassadør til Iran og Afghanistan, minister for informasjon, minister for sosiale saker og arbeid, minister for statlig for utenrikssaker og hadde diverse andre oppgaver. Efan. Efan, også kalt sandrasleorm, er en asiatisk art i hoggormfamilien. Den er en av de «fire store» giftslangene i Sør-Asia, sammen med indisk kobra, vanlig krait og Russells hoggorm. Den blir som regel 60–70 cm lang, men kan bli opptil 80 cm. Hodet er tydelig adskilt fra nakken, og snuten er svært kort. Efan er nattaktiv, og skjuler seg på dagtid i gnagerganger, fjellsprekker og under trestammer. Om natta kommer den fram og jakter på gnagere, frosker og ulike leddyr, som skorpioner, tusenbein og store insekter. Den klatrer av og til opp i trær. Nordlige populasjoner går i dvale om vinteren. Efan føder levende unger i motsetning til de andre artene i slekten "Echis", som er eggleggende. Denne arten er svært giftig, aggressiv og forekommer ofte i bebygde strøk, og efan er kanskje den giftslangen som dreper flest mennesker. Giften virker sterkt på blodet og fører blant annet til hemolyse. Personen som er bitt vil kaste opp blod, blø neseblod og ha blod i urin og avføring. Behandling med motgift i de første timene etter bittet er viktig for å overleve. Underarter. En mente tidligere at "Echis carinatus" var utbredt i ulike tørre og halvtørre naturtyper over et enormt område i Afrika og Asia. Moderne systematikk har skilt ut populasjonene i Afrika og den vestlige delen av Den arabiske halvøy som egne arter. "Echis carinatus" i nåværende betydning deles i fem underarter, men enkelte forskere regner "E. c. multisquamatus" og "E. c. sochureki" som egne arter. SEAT León. SEAT León er en bil i kompaktklassen og er produsert av det spanske selskapet SEAT, som idag eies av Volkswagen AG. Modellen er en kombikupe med utgangspunkt i Volkswagen Golf. Førstegenerasjon ble produsert fra 1999 til 2006. Den hade seks motoralternativer: 1,4 bensin, 1,6 bensin, 1,8 bensin, 1,8 turbo bensin, 2,8 V6 bensin og 1,9 TDI diesel. Andregenerasjon har blitt produsert fra 2005, og produseres fremdeles. Den har ti motoralternativer: 1,2 TSI bensin, 1,4 bensin, 1,4 TSI bensin, 1,6 bensin, 1,8 TSI bensin, 2,0 FSI bensin, 2,0 TSI bensin, 1,6 TDI diesel, 1,9 TDI diesel og 2,0 TDI diesel. Hovedkonkurrenter til modellen er Ford Focus og Opel Astra. Pat Tillman. Pat Tillman (født 6. november 1976 i Fremont, California, død 22. april 2004 i Afghanistan) var en amerikansk fotballspiller som forlot sin profesjonelle fotball-karriere, for å verve seg til den amerikanske hæren i juni 2002 i kjølvannet av terrorangrepet på USA, 11. september 2001. Han hadde flere utenlandsoppdrag for hæren før han døde i fjellene i Afghanistan. Hæren rapporterte først at Tillman ble drept av fiendtlig ild, og daværende generalløytnant Stanley A. McChrystal godkjente tildelingen av medaljen Silver Star. Den faktiske årsaken til at Tillman døde ble senere avslørt til å være fra vennlig ild fra hans medsoldater. Pat var den eldste av tre sønner, og han utmerket på fotballbanen på videregående skole. Tillman gikk deretter på Arizona State University (ASU) etter å ha fått et stipend. Tillman vervet seg til militæret i juni 2002, sammen med sin bror Kevin, som ga opp muligheten for en karriere innen profesjonell baseball før han vervet seg. I september 2002 fullførte de grunnleggende militær opplæring. Tillman bodde i University Place med sin kone før han ble sendt til Irak. Etter å ha deltatt i den innledende invasjonen under Operation Iraqi Freedom, i september 2003, reiste han tilbake til USA for videre militær trening ved Fort Benning, Georgia, derfra ble han uteksaminert, 28. november 2003. Tillman ble senere omplassert til Afghanistan. Den 22. april 2004, ble han drept av vennlig ild. De spesifikke detaljene rundt hans død og dens etterspill ble undersøkt av den amerikanske kongressen. Hæren hevdet først at Tillman og hans militærenhet ble angrepet i et bakholdsangrep da de var på vei ut fra landsbyen Sperah cirka 40 km sørvest for Khost, nær den afghanske grensen mot Pakistan. Shirley Henderson. Shirley Henderson (født 24. november 1965 i Forres i Morayshire) er en kjent skotsk skuespiller som er mest kjent fra Harry Potter-filmene. Karriere. Shirley er kanskje best kjent for sin rolle som karakteren Stønne Stina i filmen Harry Potter og Mysteriekammeret (2002) og Harry Potter og Ildbegeret (2005). Henderson fikk sitt første store gjennombrudd som skuespiller da regissør Leonard White tok henne som leder for barne-TV-dramaet Shadow of the Stone på kanalen ITV. Etter dette brukte hun det fleste av tjueårene på å konsentrere seg om å utføre en rekke roller på teater-scenen. Tidlig på 1990-tallet var Shirley tilbake på TV-skjermene da hun dukket opp i den tredje sesongen av krigsdramaserien "Wish Me Luck" og "Clarissa" (1991). Hun hadde også en rolle på den populære BBC-serien, Hamish Macbeth i 1995. I tillegg til en rekke opptredener i flere små og uavhengige filmer. Henderson spilte karakteren Jude i begge Bridget Jones-filmene før hun fikk rollen som Stønne Myrtle i Harry Potter og Mysteriekammeret i 2002, og senere hadde hun en rolle i den fjerede Harry Potter-filmen, Harry Potter og Ildbegeret (2005). Hun spilte også rollen som den franske prinsessen i filmen "Marie Antoinette" fra 2006. Senere har hun hatt flere småroller i en rekke andre filmer. Anna av Østerrike (1573–1598). Anna av Steiermark, "Anna Konstantina", (født 16. august 1573, død 10. februar 1598) var polsk dronning gjennom sitt ekteskap med Sigismund III. Ekteskapet ble inngått 31. mai 1592. Da ektefellen et halvt år senere arvet den svenske tronen ble hun også dronning av Sverige. Ekteskapet mellom Sigismund og Anna var blitt arrangert som en allianse mellom Polen og Habsburg. Store deler av den polske adelen var i mot alliansen og dette medførte at Anna ble upopulær allerede før hun ankom landet. Den anti-habsburgske polske adelen sendte vakter til grensen for å hindre henne i å ta seg inn i landet fra Praha, men hun klarte å unngå dem. I 1594 fulgte hun etter ektefellen til Sverige, hvor hun ble kronet som svensk dronning 19. februar. Hun hadde måttet la datteren være igjen i Polen som pant og fryktet at det samme ville skje om hun fødte barn i den tiden hun var i Sverige. Hun fikk en datter, Katarina, i Sverige og dåpen ble feiret med store festligheter ved hoffet. Barnet døde kort tid etter. Anna ble oppfattet som elskverdig, men distansert. Hun på sin side oppfattet svenskene som kjettere og opprørere og viste seg bare ved offisielle seremonier. Ved avreisen fra Sverige fikk hun Linköping, Söderköping og Stegeborg i forlening og det ble satt som vilkår at hun respekterte innbyggernes protestantiske tro. Anna og Sigismund skal etter hvert ha blitt glad i hverandre og hun ble godt likt i Polen for sitt kultiverte vesen. Hun fødte fem barn og døde i barselseng i forbindelse med siste fødsel. Etter Annas død giftet Sigismund seg med hennes søster Konstantia. Sankt Columbas Cathach. a>. Sankt Columbas Cathach er et irsk psalter fra like før år 600. Det er i dag hos Royal Irish Academy i Dublin, og er katalogisert som RIA MS 12 R 33. Sankt Columbas Cathach er det eldste bevarte irske manuskript med tekster fra Salmenes bok, og det tidligste bevarte eksempelet på irsk skrift. Det er skrevet på latin, og inneholder de bibelske salmene fra 30:10 til 105:13, i versjonen fra Vulgata. Det er også fortolkende rubrikker før hver salme Manuskriptet er av vellum, og inneholdt opprinnelig ca 110 sider, 58 av disse er bevart i dag. Hver side er 27 x 19 cm. Historie. I følge tradisjonen skal manuskriptet ha vært laget av Sankt Columba. Finnian av Moville skal ha lånt et psalter til Columba, hvorpå Columba lagde en kopi uten Finnians tillatelse. De ble da ikke enige om hvem som hadde retten til kopien, og overkongen Diarmait mac Cerbaill dømte i tvisten med å si «Til hver ku tilhører hennes kalv, derfor til hver bok tilhører dens kopi». Columba ville ikke gi fra seg kopien, og det endte med et slag i 561 mellom Columbas og Finnians tilhengere. Denne konflikten var bakgrunnen for at Columba dro i eksil til Iona. Manuskriptet kan dateres til slutten av 500-tallet eller begynnelsen av 600-tallet, men moderne historikere fester ikke lit til at Columba skal ha skrevet det. I middelalderen tilhørte manuskriptet ætten O'Donnel, på siste halvdel av 1000-tallet ble det laget en "cumdach" (skrin) til det, og det fikk tilnavnet "Cathach" fordi O'Donnell-ætten brukte det som en talisman før slag. Berg kirke (Vestfossen). Berg kirke var en kirke i middelalderen, som stod i Vestfossen i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken omtales på slutten av 1300-tallet, og var da en sognekirke. Den ble imidlertid tidlig lagt under Haug sogn, og ble dermed redusert fra kirke til kapell, og bruken avtok. Gudstjeneste ble avholdt kun 2-3 ganger i året. Kirken forfalt etter hvert, og på slutten av 1500-tallet omtales kirken som «"plat ødelagt, nedbrot i grunden"». Altertavla fra Berg kirke er spesiell, det er trolig denne som stod i Haug kirke, og som ble svært skadet i brannen der i 1818. Altertavla overlevde imidlertid, og ble brukt i Vestfossen kapell fra 1902. Den ble restaurert i 1987, og skal tas i bruk i Vestfossen kirke. Lyrikkåret 1600. Lyrikkåret 1600 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1600. Katarina Jagellonica. Katarina Jagellonica (født 1. september 1526, død 16. september 1583) var prinsesse av Polen og dronning av Sverige fra 1568. Hun var gift med hertug Johan av Finland, den senere kong Johan III av Sverige. Mot sin bror Erik XIVs forbud hadde Johan reist til Polen og giftet seg den 4. oktober 1562 i Vilnius med den 11 år eldre Katarina. Paret hadde hoff i Åbo. Johans tilknytning til Polen førte til en uforsonlig konflikt mellom han og Erik, som mistenkte at Johan konspirerte med Polen-Litauen. I august 1563 ble Johan tatt til fange etter å ha vært beleiret på Åbo slott i et par uker. Katarina fulgte av egen fri vilje med Johan i fangenskap i Sverige på Gripsholms slott. Mens de var i fangenskap fødte Katarina to barn; Isabella i 1564 og Sigismund i 1566. Parets tredje barn, datteren Anna, ble født i Eskilstuna i mai 1568 etter at Katarina og Johan var blitt frigitt. Katarina Jagellonica ble kronet sammen med ektefellen i 1569. I sin tid som Sveriges dronning fra 1569 frem till sin død i 1583 levde Katarina et tilbaketrukket liv. Hun var en overbevist og svært streng katolikk som tok sin tro på alvor. Helt fra begynnelsen av forbeholdt hun seg retten til fritt å utøve sin religion ved hoffet. Hun hadde med seg to katolske prester tross forbudet mot katolisismen som Gustav Vasa tidligere hadde innført. Fra 1574 hadde hun også jesuitter som sjelesørgere. Katarina er gravlagt i Uppsala domkirke. Verdenscupen i langrenn 1982. Verdenscupen i langrenn 1982 ble innledet i Reit im Winkl i Tyskland 9. januar 1982 og ble avsluttet i Kiruna i Sverige 13. april 1982. Bill Koch fra USA vant cupen sammenlagt for menn og Berit Aunli fra Norge for kvinner. Damer. 1982 Little Andrew. Andreas Stamnes (født 1980), kjent under artistnavnet Little Andrew er en norsk bluesgitarist og vokalist. Han debuterte som bluesartist i 1996, og dro i 1999 til Florida hvor han turnerte med Rock Bottom, som også inviterte Vidar Busk over til USA på slutten av 80-tallet. I 2000 etablerte han Little Andrew & The Blue Masters som vant Union Blues Cup på Notodden Blues festival i 2000. I 2001 turnerte han med dette bandet i Norge og Sverige. I 2005 satte han sammen backingbandet the Magic Rockets og ga i 2007 ut debuttalbumet "Rock Back To Bottom". Bandet skiftet da navn til Little Andrew. I 2010 ga han ut sitt andre album "Loadstone" som ble nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen blues. "Little Andrew" ga ut sitt tredje album, "Bloodrush", i oktober 2012. "Little Andrew" har platekontrakt med "Big H Records". Geraldine Somerville. Geraldine Somerville (født som Geraldine Margaret Agnew-Somerville, 19. mai 1967 i County Meath, Irland) er en irsk-født britisk skuespiller mest kjent for hennes rolle som Harry Potters mor, Lilly Potter, i den populære Harry Potter-serien. Somerville giftet seg med William Osbourne-Young i desember 1995 som hun har tre barn sammen med, hennes eldste sønn Casper ble født i mai 2002 og hennes andre sønn Arthur er født i 2004 og hennes yngste datter Rose ble født i 2007. Joshua Lose. Joshua Alan Lose (født 3. juli 1986) er en australsk skøyteløper. Lose innehar de nasjonale rekordene på 3000m, 5000 og 10.000 meter. Meritter. Allround-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Enkeltdistanse-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Renault FR1. Renault FR1 er en buss produsert av det franske selskapet Renault fra 1987 til 1997. Den hadde to motoralternativer: 9,8 diesel med 303 hk og 9,8 diesel med 340 hk. Jarl av Sunderland. Tittelen jarl av Sunderland ble opprettet i Englands adelskalender i 1643. I 1733, den 5. jarl ble opphøyet til tittelen hertug av Marlborough, og dermed ble denne tittelen endel av hertugdømmet, og har generelt blitt benyttet som en høflighetstittel for arvingen til hertugdømmet. Jarlene bar undertittelen baron Spencer av Wormleighton (1603). Tittelen har for en kort periode eksistert i en tidligere opprettelse for baron Scrope av Bolton i 1627, men døde ut med den 1. jarlen da han døde tre år senere. Jarler av Sunderland, andre opprettelse (1643). Hertugen av Marlboroughs sønnesønn George Spencer-Churchill bruker tittelen som en høflighetstittel. Sunderland Verdenscupen i langrenn 1982/83. Verdenscupen i langrenn 1982/83 ble innledet i Val di Sole i Italia 12. desember 1982 og ble avsluttet i Labrador City i Canada 27. mars 1983. Aleksander Savjalov fra Sovjetunionen vant cupen sammenlagt for menn og Marja-Liisa Hämäläinen fra Finland for kvinner. Damer. 83 Verdenscupen i langrenn 1983/84. Verdenscupen i langrenn 1983/84 ble innledet i Reit im Winkl i Vest-Tyskland 9. desember 1983 og ble avsluttet i Murmansk i Sovjetunionen 25. mars 1984. Gunde Svan fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Marja-Liisa Hämäläinen fra Finland for kvinner. Damer. 84 Earlybird Stringband. Earlybird Stringband er et norsk bluegrassband startet høsten 2005. Bandet ga ut sitt føste album "Earlybird Stringband" i mars 2010 og ble for det nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen country. Oppfølgeren "Blindsides" ble gitt ut på Voices of Wonder i mai 2011. Under en bluegrassfestivalen EWOB i Nederland 2010 ble bandet stemt fram til Europas nest beste bluegrassband. De har dessuten blitt kåret til en av tre publikumsfavoritter under Risør Bluegrassfestival i 2009 og 2010. Verdenscupen i langrenn 1984/85. Verdenscupen i langrenn 1984/85 ble innledet i Cogne i Italia 9. desember 1984 og ble avsluttet i Oslo i Norge 17. mars 1985. Gunde Svan fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Anette Bøe fra Norge for kvinner. Damer. 85 Verdenscupen i langrenn 1985/86. Verdenscupen i langrenn 1985/86 ble innledet i Labrador City i Canada 7. desember 1985 og ble avsluttet i Oslo i Norge 15. mars 1986. Gunde Svan fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Marjo Matikainen-Kallström fra Finland vant cupen for kvinner. Damer. 86 Ronny Fredrik Ansnes. Ronny Fredrik Ansnes (født 28. juni 1989) er en norsk langrennsløper som representerer Klæbu IL. Under Norgesmesterskapet på ski 2010 i Stokke tok han bronse på stafetten sammen med Stein Vidar Thun og Eirik Telebond. Ansnes fikk sitt definitive gjennombrudd da han i sin debut i verdenscupen gikk inn til en 13. plass på 15 km klassisk i Drammen 19. februar 2011. Dette var bare en uke etter at han vant sitt første FIS-renn på Beitostølen. Under NM på Voss i 2012 gikk han inn til en sølvmedalje på 15km fristil. Oberlandesgericht. Oberlandesgericht (OLG eller i Berlin Kammergericht: KG) er tredje rettsinstans i det "alminnelige" tyske domstolssystemet (Ordentliche Gerichtsbarkeit). "Oberlandesgericht" er den øverste domstolen i hver av delstatene. Første rettsinstans er "Amtsgericht" og andre instans "Landgericht." Instansen over "Oberlandesgericht" er den føderale Bundesgerichtshof. Oberlandesgericht ble etablert som institusjon i Tyskland i 1877. Idag har hver av de 16 delstatene en oberlandesgericht, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz har hver to, Bayern, Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen har alle tre slike domstoler. Oberlandesgericht i Berlin blir av historiske grunner kalt Kammergericht. Domstolene i Hamburg og Bremen blir begge kalt "Hanseatisches Oberlandesgericht" også det av historiske grunner. Verdenscupen i langrenn 1986/87. Verdenscupen i langrenn 1986/87 ble innledet i Ramsau i Østerrike 10. desember 1986 og ble avsluttet i Oslo i Norge 15. mars 1987. Torgny Mogren fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Marjo Matikainen-Kallström fra Finland vant cupen for kvinner. Damer. 87 Verdenscupen i langrenn 1987/88. Verdenscupen i langrenn 1987/88 ble innledet i La Clusaz i Frankrike 12. desember 1987 og ble avsluttet i Rovaniemi i Finland 27. mars 1988. Gunde Svan fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn og Marjo Matikainen-Kallström fra Finland vant cupen for kvinner. Damer. 88 Enhydris punctata. "Enhydris punctata" er en snok som finnes naturlig i Asia. Den kan bevege seg raskt i vann og på land, og jakter på dyr som fisk og frosker. De små øynene er vendt oppover, og neseborene sitter også øverst på snuten -en tilpasning til livet i vannet. Hudfliker stenger neseborene helt når slangen dukker under vann. Den er svakt giftig. Og den kan bli 30-50 cm lang. Sauli Pälli. Sauli Aksel Pälli (født 23. september 1912 i Kymmene, død 13. desember 1960 i Valkeakoski) var en finsk skihopper. Han ble nummer 47 i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Han deltok i VM i 1934 og 1938, og ble nummer 19 i Sollefteå i 1934 og nummer 59 i Lahtis i 1938. Han var tre ganger på pallen i hopprennet i Lahtisspelen – han ble nummer 2 i 1935 og nummer 3 i 1931 og 1936. Spansk lyrikk. Spansk lyrikk er den poetiske tradisjonen til Spania. Den kan inkludere elementer av spansk litteratur, og litteratur skrevet i språkene i Spania utenom kastiljansk, slik som katalansk litteratur. I det 18. århundre var det mange forskjellige stilarter innen spansk lyrikk. En av stilartene ble kalt Fortuname den andre Amoramente. Dette var avslutning av en stor æra innen spansk lyrikk. 1898 inntil 1926. Generación del 98 forfatterne var hovedsakelig romanforfattere, men noen var lyrikere. 1927 inntil 1936. Generación del 27 var hovedsakelig lyrikere. Mange var også involvert i musikkproduksjon og teaterstykker. Verdenscupen i langrenn 1988/89. Verdenscupen i langrenn 1988/89 ble innledet i La Clusaz i Frankrike 10. desember 1988 og ble avsluttet i Falun i Sverige 12. mars 1989. Gunde Svan fra Sverige vant cupen sammenlagt for menn, det var hans femte samenlagtseier, og Jelena Välbe fra Sovjetunionen vant cupen for kvinner. Damer. 89 Bob de Vries. Bob de Vries (født 16. desember 1984) er en nederlandsk skøyteløper. Teppe-side. a>. Denne siden er symmetrisk bare i forhold til den vertikale aksen. Teppe-sider (engelsk: Carpet pages) er et karakteristisk trekk ved insulære illuminerte manuskript. Det er sider som hovedsakelig består av geometrisk ornamentering, typisk plassert i begynnelsen av hver evangelie-bok. Betegnelsen «teppe-side» brukes om sider i kristne, islamske eller jødiske illuminerte manuskript som har ingen eller svært lite tekst, og er helt dekket av dekormotiver. De er forskjellig fra sider som er viet til rikt dekorerte initialer, selv om dekorasjonsstilen kan være svært lik. Teppesider er i sin helhet viet til ornamentering med sterke fager og komplekse mønstre. De er som regel symmetriske, oftest både i forhold til den horisontale og vertikale aksen. Noen kunsthistorikere mener slike sider har sitt opphav i koptiske dekorerte bøker, og de låner også motiv fra samtidige arbeidet i metall. Orientalske tepper og andre tekstiler kan også være inspirasjon. Det eldste bevarte eksempelet på en teppe-side er fra manuskriptet Bobbio Orosius fra tidlig 600-tall, og virker nært knyttet til senantikkens dekorasjoner. Kjente teppesider finnes i Kellsboken, Durrow-boken og flere andre manuskripter. Liste over spanskspråklige lyrikere. Dette er en liste over betydelige lyrikere som skrev på spansk. Mexico. "Liste over meksikanske lyrikere" Se også. Lyrikere Liste over meksikanske lyrikere. Dette er en liste over betydelige meksikanske lyrikere. Se også. Lyrikere Verdenscupen i langrenn 1989/90. Verdenscupen i langrenn 1989/90 ble innledet i Soldier Hollow i USA 9. desember 1989 og ble avsluttet i Vang i Norge 17. mars 1990. Vegard Ulvang fra Norge vant cupen sammenlagt for menn og Larissa Lazutina fra Sovjetunionen vant cupen for kvinner. Damer. 90 Timo Murama. Timo Kaapo Arthur Murama (født Moberg, 15. oktober 1912 i Rovaniemi, død 17. januar 1981 samme sted) var en finsk kombinertløper og skihopper, som representerte Ounasvaaran Hiihtoseura. I OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 ble han nummer 7 i kombinert og nummer 24 i spesielt hopp. I VM i Lahtis i 1938 ble han nummer 10 i kombinert, nummer 63 i spesielt hopp og nummer 148 (av 187 fullførende deltakere) på 18 km langrenn. Han ble nummer 5 i kombinert i VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, men det mesterskapet ble annullert etter 2. verdenskrig. Han ble nummer 2 i det spesielle hopprennet i Lahtisspelen i 1936. Vanilla Fudge. Vanilla Fudge er et amerikansk tungrock band. Bandets opprinnelige besetning, vokalist/organist Mark Stein, bassist/vokalist Tim Bogert, gitarist/vokalist Vince Martell, og trommeslager/vokalist Carmine Appice, spilte inn fem album i løpet av årene 1966-1969, før de ble oppløst i 1970. Bandet har vært gjenforent i ulike sammenhenger og er for tiden i aksjon med de fire opprinnelige medlemmene. Bandet har blitt omtalt som; en av de få amerikanske forbindelser mellom psykedelica og det som snart ble heavy metal. Utgangspunkt. Initiativtagerne til Vanilla Fudge var organisten Mark Stein og bassisten Tim Bogert. De spilte i et lokalt band som het Rick Martin & The Showmen men ble så imponert av sounden til The Rascals (svingende og brusende orgel) at de bestemte seg for å danne sitt eget band. Sammen med trommeslageren Joey Brennan i The Showmen og gitaristen Vince Martell, dannet de The Pigeons men endret i 1966 navnet til Vanilla Fudge etter utskifting av Brennan med Carmine Appice. Et opptak av The Pigeons ble i 1973 utgitt i Tyskland under tittelen "While the World was Eating Vanilla Fudge". Gruppen ble så «oppdaget og adoptert» av det kriminelle Luchesefamilie medlemmet, Phillip Basile, som administrerte flere berømte L.I. klubber som Action House, Speaks, Channel 80, Industri (tre av dem var de samme klubbene) på Austin Boulevard, i Island Park, New York. Vanilla Fudge hadde en rekke populære låter, deres største hit er deres cover av «You Keep Me Hangin On», en nedbremset, hardrock versjon av sangen som opprinnelige var spilt inn av The Supremes. Versjonen kjennetegnes av Appices energiske tromming. En oppfølger, «Take Me For A Little While» hadde en helt annen lyrisk melding enn tidligere. Påvirkning. Medlemmene av Vanilla Fudge var store beundrere av The Beatles, og ”coveret” flere av deres sanger, inkludert «Ticket to Ride», samt «Eleanor Rigby». Debutalbumet "Vanilla Fudge" siterer «Strawberry Fields Forever» på slutten, med linjen "there's nothing to get hung about". Deres tolkning av "Bang Bang (My Baby Shot Me Down" ble omtalt i filmen Zodiac fra 2007. Historikk. Den 14. mars 1970 spilte Vanilla Fudge avskjedskonsert på Phil Basille's Action House. Etter det dro Bogert & Appice for å danne en ny gruppe, Cactus. I 1972, forlot de Cactus og dannet Beck, Bogert & Appice sammen med gitaristen Jeff Beck. Stein, overlatt til seg selv, prøvde å holde gruppen i gang med to nye musikere, Sal D'Nofrio (bass) og Jimmy Galuzzi (trommer) som hadde vært medlemmer av en gruppe fra Poughkeepsie, New York, kjent som Dino & The Cavemen. Da ingenting kom ut av dette, endte Stein i stedet opp med å danne gruppen Boomerang sammen med Galuzzi. Etter at bandet ble oppløst i 1970, er det gjenforent flere ganger. I 1982, ble de gjenforent med støtte i Atco Records utgivelsen, "Best of Vanilla Fudge". Dette resulterte i nok et album i 1984; "Mystery" med helt nytt materiale. Martell var ikke med i denne første gjenforeningen, i stedet spilte Ron Mancuso gitar sammen med Jeff Beck som gjestet bandet under navnet "J. Toad". To gjenforeningsturnéer fulgte i 1987/1988 med Paul Hanson på gitar. Lanny Cordola var gitarist da bandet inntok scenen 14. mai 1988 for Atlantic Records' 40 årsjubileum. Etter det, gikk de enkelte medlemmene hver sin vei igjen å videreføre andre prosjekter. I 1991 ble navnet Vanilla Fudge gjenopplivet av Appice for en turne med tidligere Ted Nugents musiker Derek St. Holmes (gitar, vokal), Martin Gerschwitz (keyboards, vokal) og Tom Croucier (bass, vokal). Dette resulterte i albumet "The Best Of Vanilla Fudge – Live". Så, i 1999 gjenforente tre av det originale medlemmene Appice, Bogert og Martell bandet med vokalist/organist Bill Pascali som erstatning for Mark Stein for å spille inn et "greatest hits" album, "Vanilla Fudge 2001/ The Return / Then And Now" med nye opptak av tidligere sanger og tre helt nye. I 2002 var bassistene Pete Bremy og T.M. Stevens stedfortredere på bass for en syk Bogert og i 2003 kom en utgivelse av Vanilla Fudge's live album, "The Real Deal – Vanilla Fudge Live", innspilt på turné i 1987 med Paul Hanson på gitar. Martell overdubbed hans gitar og vokal senere. Samme år (2003) turnerte gruppen med Teddy Rondinelli som stand in på gitar for Martell. I 2005, gjenforentes Vanilla Fudge med alle de opprinnelige medlemmene for en turne sammen med medlemmer av The Doors (turnerer nå som Riders On The Storm) og Steppenwolf. Pascali kom tilbake i stedet for Stein for noen opptredener i 2006 før avreise for å delta i New Rascals. Sommeren 2007 valgte HBOs i siste episode av The Sopranos «You Keep Me Hangin' On» (en versjon inkludert med Pascali's vokal) som tema for sin "cliff hanger", brukt som soundtrack på tre steder i episoden. Vanilla Fudge ble innlemmet i Long Island Music Hall of Fame den 15. oktober 2006, (sammen med Billy Joel og Joan Jett) av Fellow Long Islander medlem Felix Cavaliere. Bandet gikk deretter tilbake i studio for å spille inn "Out Through the in Door", et Led Zeppelin coveralbum utgitt i 2007 bare i Europa. Led Zeppelin hadde åpnet for dette i 1968/1969. I 2008 fremførte Vanilla Fudge «You Keep Me Hangin' On» for PBS pengeinnsamlingsprogram "My Music: My Generation – The '60s for the March 2008 pledge drive". I mars 2008 la den originale besetningen ut på en turné i USA (for det meste i New England) men sommeren samme år, forlot Bogert & Appice bandet å konsentrere seg om Cactus som de hadde gjenskapt i 2006. Stein og Martell fortsatte i 2008 og 2009 som Mark Stein & Vince Martell av Vanilla Fudge med en turne kalt "La oss be for fred" hvor Jimmyjack Tamburo spilte trommer, og Pete Bremy var tilbake på bass. Out "Through the in Door" ble utgitt i USA i 2008. Bobbio Orosius. Bobbio Orosius eller Ambrosiana Orosius (Biblioteca Ambrosiana MS D. 23. Sup.) er et tidlig insulært manuskript. Det inneholder en tekst ("Chronicon") av Paulus Orosius, og kan ha blitt laget i scriptoriet ved klosteret Bobbio abbedi. Det er i dag i Biblioteca Ambrosiana i Milano. Bobbio Orosius inneholder den eldste bevarte teppesiden fra noe insulært manuskript, i "folio 1 verso". Manuskriptet består av 48 foli, og er 210 x 150 mm. Klosteret Bobbio ble grunnlagt av Columbanus i 612. Manuskriptet var med sikkerhet i klosterets eie i 1461, da det nevnes i en inventarliste for biblioteket der. I forbindelse med at Biblioteca Ambrosiana ble grunnlagt av kardinal Federico Borromeo i 1606 ble manuskriptet overlevert dit. Postens Østlandsterminal. Postens Østlandsterminal er Posten Norges største bygg beliggende på Robsrud på Lørenskog, med en flate på 35 000 m². Bygget ble åpnet 29. januar 2010 og legger til rette for omfordeling og distribusjon av post til hele østlandsområdet. Bygget ligger i Lørenskogveien 50. Terminalen er et moderne bygg med miljøeffektive løsninger som bidrar til at fornybar energi dekker nærmere 60 prosent av terminalens energibehov. Løsningene er basert på systemløsninger med varmepumper og energilagring i grunnen. Investeringen til bygget på 2,5 milliarder kroner er den største investeringen i postens virksomhet i Norge, men også en av Norges største industrielle fastlandsinvesteringer ved siden av oljesektoren. Ibn al-Yayyab. Ibn al-Yayyab eller Abu l-Hasan Ali b. Muhammad b. Sulayman b. `Ali b. Sulayman b. Hasan al-Ansari (også: Ibn al-Jayyab) (født 1274, død 1349) var en statsmann og poet fra Nasrid kongedømmet Granada. He var forgjengeren til Ibn al-Khatib som visir ved hoffet i Granada. Han skrev "qasidas" i en nyklassisistisk stil. Noen av diktene hans dekorerer fortsatt veggene i Generalife, sommerpalasset til Nasridsultanene. Edgars Gruzītis. Edgars Gruzītis (født 14. mars 1912 i Dzirciems, Riga, død 19. mai 1950 i Tukums) var en latvisk kombinert- og langrennsløper som representerte US Rīga. Han deltok i kombinert og langrenn i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, og er den eneste latvier som har deltatt i kombinert i OL. I kombinert ble han nummer 42 av 46 fullførende deltakere. I langrenn var han på det latviske laget som ble nummer 13 av 15 lag på 4 x 10 km stafett. Kells (Meath). Kells (Irsk: Ceanannas) er en by i grevskapet Meath i provinsen Leinster i Irland. Byen hadde en befolkning, inklusive omland, på 5 248 i 2006 (4 421 i 2002). Byen er først og fremst kjent for Kells abbedi og Kellsboken. Saturday Night's Alright for Fighting. «Saturday Night's Alright for Fighting» eller «Saturday Night's Alright (For Fighting)» er en sang fremført av Elton John. Teksten ble skrevet av Bernie Taupin og musikken ble komponert av Elton John for hans album "Goodbye Yellow Brick Road". Informasjon. Sangen ble utgitt i juli 1973 som den første singelen fra albumet, og gikk inn på Top 10 i Storbritannia og Top 20 i USA. Til tross for at singelen ble en beskjeden suksess i forhold til Elton Johns øvrige hits, er det fortsatt en av hans mest kjente sanger. Sangen ble bannlyst av mange radiostasjoner, da de fryktet at tittelen skulle oppfordre til vold. Gustl Berauer. Gustav «Gustl» Berauer (født 5. november 1912 i Pec pod Sněžkou, Østerrike-Ungarn, død 18. mai 1986 i Schliersee, Vest-Tyskland) var en sudettysk tsjekkisk kombinert- og langrennsløper. Han konkurrerte for Tsjekkoslovakia i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, der han ble nummer 14 i kombinert, nummer 21 på 18 km langrenn og var på det tsjekkoslovakiske laget som ble nummer 5 i 4 x 10 km stafett. I VM i Chamonix i 1937 ble han nummer 5 i kombinert. I VM i Lahtis i 1938 ble han nummer 15 i kombinert og nummer 95 på 18 km. Etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938, konkurrerte Gustl Berauer for Tyskland. Han ble verdensmester i kombinert i Zakopane i 1939, og igjen i Cortina d'Ampezzo i 1941. Mesterskapet i 1941 ble imidlertid annullert etter 2. verdenskrig. Under krigen var Gustl Berauer Feldwebel (sersjant) i "Gebirgsjägern" (alpejegerne). En alvorlig skade han fikk på Østfronten gjorde at han ikke kunne ta opp igjen idretten etter krigen. Fra 1963 til 1975 var han leder for kombinertkomiteen i FIS. Burg Frauenstein. Ruinene av Burg Frauenstein befinner seg på et 680 meter høyt fjell av granitt langs ryggen av Osterzgebirge ved byen Frauenstein i Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen. Den eldste skriftlige kilde om borgen er fra 1272. Den forteller at borgen ble bygd i 1200 som en grensefestning mellom Markgrevskapet Meißen og Böhmen. Den tjente til å beskytte handelsrutene og driften av sølvgruvene i området. Den opprinnelige kjerneborgen var kun 30 x 15 m og omfattet et boligtårn. I de påfølgende årene ble det bygd et nytt boligtårn som var koblet til det eksisterende tårnet. På slutten av 1200-tallet ble palasset utvidet med et borgkapell. Byggingen av den store ringmuren fulgte i første halvdel av 1300-tallet. I 1329 ble borgen og dens herskapsrettigheter pantsatt av markgreven av Meißen til borggrevene. Kommunen Frauenstein fikk bystatus i 1411. I 1438 ble borgen betydelig skadd under en beleiring av soldater fra huset Wettin. Etter dette fulgte en strid hvor markgrevene av Meißen kjempet om eiendomsretten etter borggrevene. Striden begynte med at slekten Meinhering døde ut i 1426, og at "Vögte" ble overtatt av huset Plauen. I 1473 ble adelsslekten von Schönberg i dette huset tildelt borgens eiendomsrett. Denne lot bygge i årene 1585–1588 et palass tegnet av kurfyrstens arkitekt Hans Irmisch. Etter ferdigstillelsen av slottet, forble borgen ubebodd. I 1615 ble det likevel foretatt en fornyelse av borgkapellet. Den siste Schönberg fra Frauenstein solgte i 1647 alle sine eiendommer til kurfyrste Johann Georg I av Sachsen. Han omdannet først borgen til et juridisk sete ("Gerichtsamt"), senere til et skogskontor ("Forstrentamt") og deretter til en første instans domstol i form av en Amtsgericht. I 1728 ble store deler av byen Frauenstein ødelagt av brann, og borgen såvel som slottet ble sterkt rammet. Ettersom borgen, i motsetning til slottet ikke tjente noen nytte, ga man opp videre gjenoppbygginger. Boligtårnet «Dicker Merten» fra 1200-tallet og den 1,50 meter tykke ringmuren har blitt bevart til våre dager. Andre bevarte fasiliteter er kjelleren, kjøkkenet, borgkapellet, fengselet, to finstuer og en rekke hvelv. Restaureringsarbeider av ruinene fant sted i 1968, 1990 og 1992. I 2007 ble det grunnlagt et interessefellesskap som har påtatt seg oppgaven å gjøre borgen tilgjengelig for almenheten og å hindre oppkjøp av private. Ut fra dette interessefellesskap ble "Förderverein Burg Frauenstein e.V." grunnlagt i 2009. Generalife. Generalife (arabisk: Jannat al-'Arif – "Arkitektens hage") var de nasridiske sultanenes sommerpalass i Granada. Palasset og dets hager ble oppført under Muhammed IIIs regjeringstid (1302–1309) og ble dekorert på nytt kort tid deretter av Ismail I (1313–1324). Utsikt over gårdsplassen "del ciprés de la sultana". Komplekset består av "Patio de la Acequia" (Vannkanalens eller vanngårdens patio), som har en lang dam omgitt av blomsterbed, fontener, kolonnader og paviljonger samt "Jardín de la Sultana" (Sultanas hage eller gårdsplass med sypresser). Den førstnevnte er trolig den som best har bevart stilen for middelalder hagene i Al-Andalus. Opprinnelig var palasset sammenbundet med Alhambra av en dekket gangvei over ravinen som nå deler dem. Generalife er en av de eldste bevarte mauriske hager. Noen av Ibn al-Yayyabs dikt dekorerer fortsatt veggene i palasset. Dagens hager ble påbegynt i 1931 og ble gjort ferdig av Francisco Prieto Moreno i 1951. Gangveiene er dekket i tradisjonell granadisk stil med mosaikk av rullestein: hvite fra elven Darro og svarte fra elven Genil. Det finnes en etterligning av deler av Generalife i Roundhay Park i Leeds, Storbritannia. Nasrider. a>.Nasrider kaltes den siste islamske dynastiet i Spania. Det ble grunnlagt av Muhammed ibn Nasr i 1238 og tilhørte slekten al-Ahmar. Den medlemmer ble derfor kalt alahmarer. Under dynastiets blomstringstid oppførtes blant annet det berømte palasset Alhambra i Granada der nasridene hadde sin hovedstad. I 1492 ble den regjerende sultanen Boabdil beseiret av det kristne spanske kongeriket under Ferdinand og Isabella. Beatrix av Bayern. Sortebrødreklosteret i Gamla Stan hvor dronning Beatrix muligens ble begravet (bilde fra 1500-tallet) Sten med minnetekst på latin over de gravlagte i Sortebrødreklosteret i Stockholm Beatrix av Bayern, (egentlig Beatrix av Brandenburg), død 25. desember 1359, begravet i Stockholm (?), var dronningegemal av Sverige 1356-1359. Hun var datter av den tysk-romerske keiser Ludvig IV av Bayern og Margaretha II, hertuginne av Hainault. Hun giftet seg 1355 eller 56 med prins Erik Magnusson, som var i opposisjon til sin far Magnus Eriksson. Han regjerte dog også sammen med faren, og dermed kom Beatrix til å fungere som dronninggemal samtidig med Magnus Erikssons kone Blanka av Namur. Dette forhold har trolig vært opphavet til den påstand man kan finne i eldre litteratur, om at dronning Beatrix' mann og barn skal ha vært offer for dronning Blankas giftige intriger. Både Beatrix og Erik døde i 1359, trolig av pest. Enkelte historikere mener i dag at hun ble begravet i Sortebrødreklosteret i Stockholm. Slåtthaug kunstisbane. Slåtthaug kunstisbane er en utendørs kunstisbane i Fana i Bergen som åpnet i 1991. Banen ligger 61 moh og er 400 meter lang. Banen åpner for sesongen rundt månedskiftet oktober/november om været tillater det. Det ble arrangert verdscuprenn i skøyting for menn her i 1994, og i 1997 og 2003 ble det arrangert norgesmesterskap (allround). Ørkengekko. Ørkengekkoen er en sjelden og ørkenlevende gekko. Den har hud mellom tærne som fungerer som truger i den myke sanden. Den graver seg ned i sanden får å søke ly for bytteetere og sola. I tunnelåpninga lurer den termitter og andre insekter, som den overfaller når de kommer forbi. Den kan bli opptil 1,5 com lang. Nesttun idrettsplass. Nesttun idrettsplass er et idrettsanlegg på Nesttun i Fana i Bergen kommune. Anlegget består av en kunstgresssbane og en grusbane. Anlegget er hjemmebanen til Fana IL som har herrelag i 2. divisjon. Tilskuerrekorden er på 700 fra NM 3. runde mellom Fana - SK Brann den 28. juni 2002. Tidligere lå Travbanen på Nesttun her. Den ble benyttet av Bergen og Omegns Travselskap fra 1926 til 1985, da Bergen travpark ble tatt i bruk. Området ble regulert til parkutbygging og idrettsformål i 1993. Chuckwalla. Chuckwalla (latinsk navn: "Sauromalus ater", tidligere "Sauromalus obesus" er en art øgler i familien Iguanidae. Den er hjemmehørende i Sonora- og Mojaveørkenene i det sørvestre USA og nordvestlige Mexico. Dens leveområder strekker seg fra øst-California, Utah og Nevada sørover til Baja California og Sonora. Denne lubne øglen ligger mellom steinene om natta og kommer fram om morgenen for å ligge og varme seg i sola. Den er planteeter og tilbringer dagen med å beite blader, blomster og knopper. Når den er i fare, gjemmer i en steinsprekk og blåser opp kroppen slik at den er nesten umulig å rikke. Stanley Sadie. Stanley Sadie (født 30. oktober 1930, død 21. mars 2005) var en britisk musikkviter, musikkritiker, redaktør og journalist. Han er særlig kjent for å ha redigert den første og andre utgaven av musikkleksikonet "The New Grove". Han ble født i London og utdannet seg ved St Paul's School. I 1950 påbegynte han musikkstudier ved Gonville og Caius College i Cambridge under ledelse av professor Thurston Dart. Etter å ha tatt en filosofisk doktorgrad om britisk kammermusikk på 1700-tallet underviste Sadie ved Trinity College of Music i London fra 1957 til 1965. Han bega seg deretter inn i journalistikken, og ble musikkritiker for avisen "The Times" i 1964. På 1960-tallet skrev han mange musikkanmeldelser for ulike publikasjoner, og ble i 1966 ansatt av "The Musical Times". I 1970 begynte han å arbeide på den sjette utgaven av "Grove Dictionary of Music and Musicians", som ble publisert i 1980 under tittelen "The New Grove". Den neste utgaven ble gitt ut i 2001, og hadde totalt 29 bind. I 1981 forlot Sadie "The Times" for å få arbeidet med andre "Grove"-leksika, blant dem "The New Grove Dictionary of American Music" (1986) og "The New Grove Dictionary of Opera" (1992). På 1960- og 70-tallet skrev han biografier om Mozart, Beethoven og Händel. I 1976 ble han redaktør for "Master Musicians", en serie av biografier om musikkpersonligheter. Han var president i Royal Musical Association (1989–1994), av den internasjonale musikkvitenskapelige Society (1992–1997), og av forstanderskapet av Holst Birthplace Museum i Cheltenham. Et festskrift med tittelen "Words about Mozart: Essays in Honour of Stanley Sadie" ble utgitt i 2005, redigert av Dorothea Link og Judith Nagley. Sadie døde i sitt eget hjem i Cossington, Somerset, den 21. mars 2005 av amyotrofisk lateral sklerose (Lou Gehrigs sykdom). Han hadde fått diagnosen noen uker tidligere. Han var 75 år gammel da han døde. Sadie giftet seg to ganger. Hans første kone, Adele, som han hadde to sønner og en datter sammen med, døde i 1978. Med hans andre kone, Julie Anne, som også var musikkviter, hadde han en sønn og datter med. Hans barnebarn er den kjente engelske fiolinisten Nicola Sadie. I 1982 ble Sadie utnevnt til Kommandør av Order of the British Empire. Han mottok et æresdoktorat fra University of Leicester, og han ble valgt til æresmedlem av Royal College of Music og Gonville og ved Caius College, Cambridge. Kristoffer Fotland. Kristoffer Fotland (født 10. mars 1905 i Time, død 7. august 2006 i Oslo) var en norsk lege og misjonær. Han er kjent for sin innsats i Kina og særlig for sin gjerning på Taiwan, der han spesielt huskes for sin innsats for poliomyelittrammede. Fotland var utdannet lege. I 1932 avla han medisinsk embetseksamen og i 1970 ble han spesialist i generell kirurgi. Fotland ble misjonær for Den Norske Misjonsallianse og i 1935 reiste han til Kina for å overta ledelsen av misjonssykehuset i Zhangjiakou, eller Kalgan som byen ble kalt. Misjons- og hospitalvirksomheten ble drevet under vanskelige forhold i urolige tider. Provinsen Chahar ble i 1937 erobret av japanerne og innlemmet i lydriket Mengjiang. Etter andre verdenskrigs slutt kjempet nasjonalister og kommunister om kontroll over byen. Etter at arbeidet i Chahar måtte oppgis, vendte Fotland tilbake til Norge i 1946, men fortsatte i 1948 sin virksomhet i Yunnan i det sørlige Kina. Kommunistenes maktovertakelse medførte at han måtte forlate fastlands-Kina og i stedet fortsette arbeidet på Taiwan fra august 1949. Der ledet Fotland misjonens arbeid med å bygge opp et sykehus i byen Pingtung, kalt "Pingtung Christian Hospital". En ny sykehusbygning var ferdig i 1963, og i tillegg ble det reist et sanatorium for barn, en koloni kalt "Victory Home" for barn med skader av poliomyelitt og en klinikk for spedalske. Sykehuset i Pingtung var på denne tiden norsk misjons største sykehus i felt. Fotland vendte tilbake til Norge i 1979. Fotland var i perioder tilsynsmann for misjonsvirksomheten på Taiwan og drev forkynnelse. I 1945 utga han andaktsboken "Fagnadbod frå aust", som senere også ble oversatt til bokmål som "Lys over dagen" (Luther Forlag) og utgitt på engelsk som "Light over the Day" i USA. Kongen utnevnte i 1975 Fotland til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for humanitært virke som misjonslege». Republikken Kinas president, Chiang Kai-shek, hedret ham med sølvplakett for humanitær innsats. Punggye. Punggye (hangul: 풍계리, "Punggye-ri") er en «ri» (landsby) i fylket Onsong i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. På stedet ligger det et testanlegg for atomvåpen. I 20. februar 2011 ble det i sørkoreanske medier rapportert om anleggsvirksomhet på stedet i form av byggung av flere tunneler, trolig i forbindelse med en planlagt atomvåpentest på anlegget. Om en slik test blir det den tredje atomvåpentesten som Nord-Korea gjennomfører. Rikissa av Danmark. "Rikissa", tegning av den ubrukte gravstenen ved siden av mannen i Varnhem kirke. Fra Montelius, Hildebrand, Tengberg, Boëthius, et al; "Sveriges Historia från Äldsta Tid till Våra Dagar", Stockholm, 1877-1881 Rikissa av Danmark (også Richiza og Rixa), født ca. 1190-91, død 8. mai 1220 var svensk dronning fra 1210-16. Hun var datter av Valdemar den store og dennes ektefelle Sofia av Minsk. Dermed var hun også søster til Valdemar II og til prinsesse Ingeborg som giftet seg med kong Philip II August av Frankrike. Navnet hadde hun arvet fra mormoren Rikissa av Polen. Hun ble i år 1210 gift med Erik Knutsson, som samme år hadde vunnet riket ved kong Sverkers fall. I følge overleveringer skal hun ved ankomsten til Sverige ha blitt overrasket over, at hun måtte ri selv i stedet for å bli hentet i en vogn. Hun skal ha sagt at den slags aldri ville ha skjedd i hennes fars land. Kong Erik behandlet henne med respekt og de fikk tilsammen fire barn, hvorav den yngste ble født etter farens død. Kongen døde allerede i 1216, hvoretter Rikissa reiste tilbake til Danmark. Her døde hun fire år senere. Hun ble begravet i St. Bendts kirke i Ringsted, hvor også hennes mor og far ligger. Ordines equestres maiestatis Mastodontis. Også kalt "Mastodont ordenen" eller "Mastodonten" blant tannleger. Ordines equestres maiestatis Mastodontis består at et ordenskapitulum der hovedhensikten med kapitlet er å sørge for at studenter, tannleger og andre med en særdeles fortjenestefull aktivitet innenfor Odontologforeningen og/eller i det odontologiske miljø, skal få en velfortjent heder. Ordenskapitulumet består av fire medlemmer; 2 tannleger og 2 studenter. Tannlegene er ikke på valg, mens studentene velges på Odontologforeningens generalforsamling. Ordenskapitulumet arbeider helt uavhengig av, men får økonomisk tilskudd fra Odontologforeningen. Ordenskapitlet mottar gjerne forslag på verdige kandidater for dekorasjon, men står helt fritt til å foreta selvstendige vurderinger av hver enkelt foreslått person. Landgericht. a>Landgericht er andre instans i det tyske domstolssystemet i straffesaker og alminnelige sivile tvister (Ordentliche Gerichtsbarkeit). Den underliggende instans er Amtsgericht og den overliggende instans Oberlandesgericht. De tre nevnte domstolene hører til delstatenes rettssystem. Over delstatsdomstolene ligger de føderale domstolene, bl.a. Bundesgerichtshof. Hvert landgerichtområde har flere amtsgerichtområder. I hele Tyskland finnes 116 "Landgerichte". En "Landgericht" behandler saker i andre instans etter anke over avgjørelser i en "Amtsgericht". I enkelte, mer alvorlige saker behandler "Landgericht" saker i første instans. Gavekort. Gavekort er forhåndsbetalte kort som utstedes av en vare- og tjenesteleverandører som betaling for en framtidig vare- og tjenesteleveranse. Kortene er normalt upersonlige og kan gjerne skifte eier. Kortene egner seg følgelig godt som gave og kan enten være papirbaserte, eller elektroniske gavekort. Gavekortet kan senere benyttes av den som har kortet i hende til oppgjør for vare- og tjenesteuttak innenfor den verdien kortet er laddet med. Bruksområdet er begrenset og bestemt av utstederen. Kortene er å anse som kontante penger og benyttes normalt på lik linje som et bankkort uten PIN-kode. René Englebert. René Englebert var en belgisk skyter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Englebert vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA. De andre på laget var Paul van Asbroeck, Réginald Storms og Charles Paumier du Vergier Réginald Storms. Réginald Storms var en belgisk skyter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Storms vant to olympiske sølvmedaljer i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 50 yards pistol bak sin landsmann Paul van Asbroeck. Han var også med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA. De andre på laget var Paul van Asbroeck, René Englebert og Charles Paumier du Verger Kristina Bjørnsdatter. Den gamle danske kongeættens våpen Kristina Bjørnsdatter, (Christina) født på 1120-tallet, død ca. 1172, var svensk dronning fra 1156-60 gjennom sitt giftemål med Erik den hellige. I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens "Sveriges Historia" (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena. I boken "Sveriges drottningar" av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg. Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge. Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid, muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster. Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark. Elektroniske gavekort. Elektroniske gavekort er kort som er forhåndspåfylt med en gitt pengeverdi og er ikke knyttet opp mot noen personer. Gavekortet har normalt sett 1 års gyldighet ifra den dagen det er ladet opp / aktivisert med en verdi. Dersom det ikke er gitt noen verdi på selve gavekortet tilsier lovverket at det er 3 års gyldighet på gavekortet. Selve aktiviseringen / ladingen av gavekortet hvor det blir gjennomført et innskudd med penger gjøres normalt via en betalingsterminal / butikkdataløsning. For å kunne bruke og håndtere elektroniske gavekort må den enkelte butikk / brukersted være tilknyttet en systemløsning for elektroniske gavekort. Charles Paumier du Verger. Charles Paumier du Verger var en belgisk skyter som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1900 i Paris og 1908 i London. Paumier vant en olympisk bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1900 i Paris. Han kom på tredje plass på 300 meter armégevær stående, bak Lars Jørgen Madsen fra Danmark og Ole Østmo fra Norge. Åtte år senere, under sommer-OL 1908 i London, vant han en sølvmedfalje. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA. De andre på laget var Paul van Asbroeck, René Englebert og Réginald Storms. Kommuner i departementet Vosges. Dette er en liste over de 515 kommunene i departementet Vosges i regionen Lorraine i Frankrike. * Lyrikkåret 1500. Lyrikkåret 1500 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1500. Jules Trinité. Jules Trinité (født 1856, død desember 1921) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Trinité vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på de franske laget som kom på andre plass i lagskyting 50 meter pistol bak Sveits. De andre på laget var Louis Duffoy, Maurice Lecoq, Léon Moreaux og Achille Paroche. Paavo Nuotio. Paavo Ferdinand Nuotio (født 13. mars 1901 i Heinola, død 14. november 1968 i Lahtis) var en finsk kombinertløper og skihopper som representerte Lahden Hiihtoseura. Han ble nummer 4 i kombinert i OL i St. Moritz i 1928, og nummer 12 i spesielt hopp. I VM i Lahtis i 1926 ble han nummer 20 i kombinert og endte uplassert i spesielt hopp. I VM i Zakopane i 1929 ble han nummer 8 i spesielt hopp. Han vant det spesielle hopprennet i Lahtisspelen tre ganger, i 1925, 1927 og 1932. Han ble også nummer 2 i spesielt hopp i 1924 og i kombinert i 1928. Vatersott. Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen. Idag brukes begrepet ødemer om slike tilfelle. Plagen behandles gjerne med vanndrivende midler. Etter at kaffen ble alminnelig var denne blant de vanligste medikamentene, men også teer og urteuttrekk av blant annet kjerringrokk. Brigida Haraldsdatter. "Dronning Brigida" ble bisatt i Riseberga kloster i Närke, grunnlagt av hennes tredje ektemann Birger Brosa Brigida Haraldsdatter (i Sverige kaldt Birgitta Haraldsdotter), født etter 1130, var dronning i Sverige. Hun var frilledatter av kong Harald Gille, men moren navn er ukjent. Tora Gudmundsdatter, med hvilken kongen fikk Sigurd Munn, kan også ha vært Brigidas mor. Gjennom sitt ekteskap med Magnus Henriksson var hun svensk dronning fra 1160-61. Etter at hennes tredje make Birger døde i 1202, tilbrakte hun sine siste år i Riseberga kloster, hvor hun også ble gravlagt. Som kongsdatter og ektefelle til politisk ledende menn, hadde hun en posisjon som ga politisk innflytelse. Kommuner i departementet Corrèze. Dette er en liste over de 286 kommunene i departementet Corrèze i regionen Limousin i Frankrike. * Kommuner i departementet Creuse. Dette er en liste over de 260 kommunene i departementet Creuse i regionen Limousin i Frankrike. * Kleppen. Kleppen er en bydel i Namsos i Nord-Trøndelag. Den ligger rundt 2 kilometer nord-nordøst for Namsos sentrum og grenser til bydelene Fossbrenna, Bjørum, Østbyen, Rønningåsen og Høknes. Beboerne her kalles «Kleppanesere». I bydelen finnes bl.a. Høknes barneskole, Kleppen idrettsanlegg med to idrettshaller og fotballbaner inkludert Kleppen stadion, hvor Namsos IL spiller sine hjemmekamper. I et tidligere tilfluktsrom i fjellet har bydelen også svømmeanlegget «Oasen» med internasjonale mål. Kommuner i departementet Haute-Vienne. Dette er en liste over de 201 kommunene i departementet Haute-Vienne i regionen Limousin i Frankrike. * Marine Stewardship Council. Marine Stewardship Council (MSC) er en uavhengig non-profit organisasjon og et sertifiseringsorgan. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige fiskerier, og bruker et miljømerke som kun gis til de fiskeprodusentene som oppfyller miljøstandarden. Når det kjøpes fisk med det blå MSC-miljømerket indikerer det at den kommer fra et fiskeri som drives på en miljømessig ansvarlig måte som ikke bidrar til det globale miljøproblemet med overfiske. Ved utgangen av 2010 hadde mer enn fiskerier og selskaper oppnådd sertifisering fra Marine Stewardship Council. MSC ble grunnlagt i 1997 av World Wide Fund for Nature (WWF) og Unilever, og ble fullt ut uavhengig i 1999. Det har kontorer i London (hovedkontor), Seattle, og Sydney, og lokale kontorer i Edinburgh, Berlin, Haag, Paris, Cape Town og Tokyo. Danuta Siedzikówna. Danuta Siedzikówna, født 3. september 1928 i Olchówka nær Narewka, død 28. august 1946 i Gdańsk (Arkebusering), var en polsk Ambulansearbeider i Armia Krajowa. Omloop Het Volk 2005. Omloop Het Volk 2005 var den 60. utgaven av Omloop Het Volk, og ble arrangert 26. februar 2005. Rittet på 201 km ble vunnet av Nick Nuyens foran Tom Boonen og Steven de Jongh. Françoise Henry. Françoise Henry (1902–1982) var en fransk forsker med kunst og kunsthåndverk fra tidlig irsk middelalder som fagfelt. Hun arbeidet for University College Dublin i tiden fra 1934 til 1974. Etternavnet var opprinnelig stavet Henri. Liv og virke. Henry var født i Paris og studerte ved École du Louvre under keltologen Henri Hubert. Hennes første betydelig utgivelse var "Les Tumulus du Départment de la Côte-d’Or", en omfattende avhandling av gravanlegg i jernalderen ved Côte-d'Or i Frankrike. Hun studerte kunsten under karolingerne, og annen middelalderkunst og det var hennes interesse for kunsten under middelalderen som førte henne til Irland og University College Dublin, særlig etter et besøk på slutten av 1920-tallet hvor hun fikk studere de to Ahenny-høykorsene i sandstein fra 700-tallet i grevskapet Tipperary. I 1928 publiserte hun sin første artikkel om irsk middelalderkunst, "La chapelle de Cormac à Cashel". På University College Dublin begynte hun i 1934 som utvekslingsforeleser i fransk. På 1940-tallet foreleste hun i arkeologi og europeisk kunst samtidig mens hun arbeidet med studiet av irske oldtidsgjenstander og samlet en stor samling av illustrasjoner av irsk kunst i form av trykk og fotografier. En tid senere ble hun direktør for studiet av arkeologi og kunsthistorie av europeisk maleri. Hun utførte en betydelig med arkeologisk utgravning i Glendalough, en landsby ved ruinene av et kloster i Wicklow, ved Iniskeaøyene utenfor kysten av grevskapet Mayo, og andre steder, men var hovedsakelig kjent som forsker på irsk kunst fra tidlig irsk middelalder. I 1940 publiserte hun "Irish Art", en omfattende studie som kombinerte resultatet av manuskripter, skulptur, og metallarbeid i Irland. Høydepunktet i hennes publisering var et verk i tre bind på fransk og engelsk som kom i tiden mellom 1963 og 1970; "L’Art irlandais", irsk kunst i den tidlige kristne perioden, under invasjonene fra vikingene og romansk tid. Henry ble pensjonert fra universitet i 1974, det samme året hvor den moderne utgivelsen av "Kellsboken" kom ut, og hvor hun selv hadde skrevet teksten for reproduksjonene. Hun var den som hadde identifiserte de ulike skriverne i det opprinnelige manuskriptet, Hennes siste år tilbrakte hun ved sitt hjem i Lindry i Frankrike hvor hun døde i 1982. Carl Rein Seehuus. Carl Rein Seehuus (født 12. juni 1900 i Skien, død 13. februar 1975 på Eidsvoll) var pastor og predikant tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Han var den første pastor eller forstander i Tabernaklet (Pinsekirken Tabernaklet Bergen) i Bergen, fra etableringen i 1920 frem til 1922. I en årrekke var han også redaktør og utgiver av tidsskriftet "Profetrøsten". Rein Seehuus er sønn av Carl Magnus Seehuus og Ida Berthea f. Hanson. Omloop Het Volk 2006. Omloop Het Volk 2006 var den 61. utgaven av Omloop Het Volk, og ble arrangert 25. februar 2005. Etter 202 km kom Philippe Gilbert alene til mål og vant foran Bert de Waele og Leon van Bon. Arun Gandhi. Arun Gandhi (Født 14. april 1934 i Durban, Sør-Afrika) er det femte barnebarn av den kjente fredsaktivisten Mohandas Gandhi. Arun fulgte i fotsporene til bestefaren sin, og ble også en kjent sosio-politisk aktivist, selv om han ikke levde den samme asketiske livsstilen som bestefaren hadde gjort. Arun`s barndom under apartheid-regimet i Sør-Afrika var ofte svært vanskelig for ham, i likhet med mange av hans medborgere. Han ble nedverdiget av hvite europeere fordi han ikke hadde hvit hudfarge, han ble utstøtt av afrikanerne fordi han ikke var svart, og han var flere ganger gjenstand for rasistisk motivert vold fra ekstremister fra begge disse gruppene utelukkende på grunn av hans hudfarge. Arun bodde sammen med hans bestefar Mahatma Gandhi fra 1946 og frem til han ble myrdet i 1948. Dette var også den mest turbulente perioden i Indias kamp for å frigjøre seg fra britisk styresett. Da Mahatma Gandhi ble myrdet i 1948, reiste Arun til Sør-Afrika sammen med sine foreldre. Arun Gandhi har i likhet med bestefaren gjennomført flere fredelige demonstrasjoner og marsjer for fred. I oktober 2006 gjennomførte han en marsj i Los Angeles, California sammen med flere kjente skuespillere som f.eks. Sally Kirkland. Etter farens død i 1956, reiste Arun til India for å slippe farens aske i elven Ganges. I løpet av turen fikk Arun et alvorlig tilfelle av blindtarmbetennelse og han ble innlagt på sykehus for operasjon. Han ble forelsket i en sykepleier og han bestemte seg for å gifte seg med henne bare for å bli fortalt av den sørafrikanske regjeringen at hans kone ikke ville bli tillatt innreise til Sør-Afrika. Paret fikk en sønn, Tushar, som også er aktivist, og en datter, Archana, som fikk fire barnebarn. Christine Stigsdatter. Christine Stigsdatter Hvide, født ca. 1145, død ca. 1200 var svensk dronning 1164-67. Hun var datter av den danske stormannen Stig Tokesen fra Hvideslekten og prinsesse Margrethe Knudsdatter av Danmark. Omkring 1164 ble hun gift med kong Karl Sverkersson, og fikk med ham sønnen Sverker den yngre. Hun var dronning i ca. tre år, og ble enke da mannen ble myrdet på Visingsö i 1167. Hun flyktet da i sikkerhet med sønnen Sverker til sin slekt i Danmark. I 1196 ble sønnen konge i Sverige. Litteraturåret 1561. Litteraturåret 1561 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1561. Salvador Sanchez. Salvador Ernesto Sanchez Weishaupt (født 1980), kjent som Salvador Sanchez og Salvador, er en norsk rapper fra Kristiansand. Sammen med halvbroren Oscar Sepulveda og Dj Breakneck (Christian Sørensensen) utgjorde han hip-hop-gruppen Darkside of the Force som vant Spellemannprisen 2006 i klassen hip-hop. I 2001 ga han ut sitt første soloalbum, "Solar Consciousness", som ble nominert til Spellemannprisen 2001 i klassen hip-hop. Han har også samarbeidet med bluesartisten Ronnie Jacobsen, og sammen ga de i 2003 ut ablumet "Adjust Your Stereo" med musikk som kombinerte blues, hip-hop og andre stilarter. I 2010 ga han ut sitt andre album, "Happy Daze", og ble nok en gang nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen hip-hop. Boon bryggeri. Brouwerij Boon, også kjent som Brasserie de Saint Roch, er et belgisk bryggeri med en kapasitet på rundt 10 000 hl i året og beliggenhet i Lembeek. Hovedsakelig består produksjonen av øltypene geuze og kriek. Bryggeriet ble grunnlagt som bryggeri og destilleri rundt 1680 av J.B. Claes og lå i den vest-flamske bygda Lembeek, en bydel i Halle, i nærheten av Brussel. Først i 1860 startet en viss «Louis Paul» bryggingen av det tradisjonelle ølet kriek. Bedriften kom i familien Boons eie i 1978 da Frank Boon kjøpte bryggeriet. En flaske og glass Oude Geuze Boon Väinö Tiihonen. Väinö Petter Tiihonen (født 28. november 1912 i Helsingfors, død 27. juli 1957 i Kuopio) var en finsk skihopper. Han ble nummer 27 i VM i Sollefteå i 1934 og nummer 9 i VM i Lahtis i 1938. Han ble også nummer 9 i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. I hopprennet i Lahtisspelen i 1931 ble han nummer 2. Ewan MacColl. Ewan MacColl (født som James Henry Miller 25. januar 1915 i Broughton, Salford, Lancashire, død 22. oktober 1989) var en kjent britisk folkemusikk-sanger, låtskriver, skuespiller, poet, dramatiker og plateprodusent. Ewan vokste opp i en atmosfære av voldsom politisk debatt ispedd et stort repertoar av sanger og historier som hans foreldre hadde tatt med seg fra Skottland. Ewan forlot skolen i 1930 under den store depresjonen, og han stilte seg i de stadig lengre rekkene av arbeidsledige. På 1930-tallet utførte han arbeid innenfor en rekke jobber og han tjente også litt penger som en gatesanger. Han var faren til sanger og låtskriver Kirsty MacColl. Han samarbeidet med Joan Littlewood med teater-oppsetninger og sammen med Peggy Seeger når det gjaldt folkemusikk. MacColl var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). I 1932 åpnet den britiske kontraspionasje-tjenesten, MI5, en fil på MacColl, etter at politiet fortalte dem om denne sangeren som var «en kommunist med svært ekstreme synspunkter» og som trengte "særlig oppmerksomhet". MI5 forårsaket blant annet at enkelte av MacColl's sanger ble avvist av BBC, og de forhindret ansettelse av Littlewood som programleder for BBC`s barneprogrammer. MacColl ble innrullert i den britiske hæren i juli 1940, knappe 10 måneder inn i den andre verdenskrig, men han forlot hæren i desember samme år. Grunnen til at han trakk seg fra hæren og hvorfor han ikke ble stilt for retten som en desertør er fremdeles et mysterium. I 1956 forårsaket MacColl en skandale da han ble forelsket i den 21 år gamle Peggy Seeger, som hadde kommet til England fra USA for å transkribere musikken til Alan Lomax's antologi, Folk Songs of North America (utgitt i 1961). På denne tiden var MacColl, som var tyve år eldre enn Peggy, fremdeles gift med hans andre kone, danseren Jean Newlove (født i 1923), mor til to av hans barn, Hamish (f. 1950) og Kirsty (1959 – 2000). Mange av MacColl mest kjente sanger ble fremført på teater. For eksempel, skrev han "The First Time Ever I Saw Your Face" som ble brukt i et skuespill som Peggy Seeger, var med i. Han lærte henne denne sangen over telefon, ettersom Seeger var på turné i USA på denne tiden. MacColl hadde blitt utestengt fra USA på grunn av hans kommunistiske fortid. MacColl's sang, «Dirty Old Town", inspirert av hans hjemby of Salford, i Lancashire ble skrevet til broen en vanskelig scene endring i hans spill, «Landskap med skorsteiner" (1949). Det fortsatte med å bli et folk-revival stift og ble dekket av The Spinners (1964), Roger Whittaker (1968), The Dubliners (1968), Rod Stewart (1969), The Pogues (1985), the Mountain Goats (2002), Simple Minds (2003), Ted Leo og farmasøyter (2003), og Frank Black (2006). MacColl sang og komponerte en rekke protestsanger for en bevegelse som støttet opp om en kjernefysisk nedrustning av atomvåpen, for eksempel står han bak sangen «Against the Atom Bomb». Han skrev også "The Ballad of Tim Evans" (også kjent som «Go Down You Murderer") en protestersang mot dødsstraff, basert på den berømte drapssaken der en uskyldig mann, Timothy Evans, ble dømt og henrettet, før den virkelige synderen ble oppdaget. Illustreret Folkeblad. Synnøve Solbakken i Illustreret Folkeblad 1857. "Illustreret Folkeblad" utkom som illustrert ukeblad i Norge i perioden 1856 til 1858 med undertittelen «til Belærelse og Underholdning». Bjørnstjerne Bjørnson var redaktør og fikk trykket flere av sine første bondefortellinger i bladet. Særlig kjent er Synnøve Solbakken som ble trykket i Folkebladet i 1857. Litteratur av Bjørnson i bladet: "Aanum, en Fortælling"; "Et farligt frieri"; "Om Dands, Sang, Kortspil, Felespil og anden Morskab"; "Ole Stormoen, Fortælling";"En munter Mand, Fortælling" (ufullført) og i 1857 "Synnøve Solbakken." Benedicta Ebbesdatter. Benedicta Ebbesdatter (også kalt Bengta) født mellom 1165 og 1170, død 1199 eller 1200, var dronning av Sverige fra 1196 til sin død. Hun ble født i Knardrup på Nordsjælland som datter av Ebbe Sunesen Hvide. Hennes onkel var den senere så berømte erkebiskop i Lund, Anders Sunesen. Hun ble i 1185, i en alder av 15 gift med prins Sverker, kong Karl Sverkersson og hans enke Christine Stigsdatters eneste sønn. Denne ble først konge over Sverige i 1196, da Knut Eriksson døde. Da var Benedicta rundt de tredve, og skulle kun komme til å bære dronningetitlen i 4 år. Hun fødte sin mann mindst to barn. Benedicta sympatiserte med kirkens økende makt både i Danmark og Sverige, og hun støttet aktivt erkebiskop Olof Lambatunga i Uppsala. Hun beskrives som religiøs og stolt av sin bakgrunn. Helene Pedersdatter Strange. Helene Pedersdatter Strange, (i Sverige også kalt dronning Elin), født ca. 1200, død ca. 1255, var dronning av Sverige i årene 1229-34. Hun var datter av den danske ridderen Peder Strange, hvis ætt senere antok namnet Ulfeldt. Omkring 1225 giftet hun seg med Knut Holmgersson Lange. På offisielle papirer brukte hun samme segl som min mann, hvilket kan tyde på at hun hadde en viss innflytelse. Hun fikk med kong Knut sønnene Holmger og Filip Knutsson, som begge siden ble henrettet. Da Knut døde i 1234 giftet Helene seg med den svenske stormannen Filip Laurensson. I 1251 ble hun igjen enke. Léon Johnson. Léon Édouard Johnson (født 28. februar 1876 i Nice, død 1943) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Johnson vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle tre stillinger bak Norge og Sverige. De andre på laget var Eugène Balme, André Parmentier, Albert Courquin, Maurice Lecoq og Raoul de Boigne. Tolv år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, vant ha to sølvmedaljer. Han kom på andre plass i både den individuelle og lagkonkurransen i liggende 300 meter rifle. I den individuelle konkurransen kom han bak Otto Olsen fra Norge og i lagskytingen vant USA. De andre skytterne på det franske sølvlaget var Achille Paroche, André Parmentier, Georges Roes og Emile Rumeau. Ble sportskapell. Ble sportskapell er et kapell fra 1970 på Blefjell i Kongsberg kommune, Buskerud fylke. Det ligger på 700 moh. Historie. Planleggingen av et sportskapell i Kongsberg startet allerede i 1943. Det ble til og med samlet inn penger til formålet – en komité samlet inn over 40.000 kroner, men planene ble lagt på is. Den gang var Nydammen på Knutefjell et alternativ. I 1967 ble planene gjenopptatt, og det ble besluttet å legge sportskapellet til Blefjell. Byggingen startet sommeren 1970, og grunnsteinen ble lagt ned 16. august 1970. Kirken. Kirken er kvadratisk i formen, med selve kirkerommet i den sørlige delen og sakristiet i den nordlige delen. Det er overnattingsmuligheter på loftet. Taket har valmtakstoler, og er dekt av takpapp, det samme som tårnet. Veggene er av bindingsverk, med beiset tømmermannskledning. Altertavlen er lagd av Johan Strandli i 1971, og framstiller en oppstanden Jesus Kristus. Kirkeklokken er fra 1905, og er produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg. André Parmentier. André Parmentier (født 29. mai 1876, død 8. april 1991 i Boulogne-Billancourt) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1920 i Antwerpen. Parmentier vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle tre stillinger bak Norge og Sverige. De andre på laget var Eugène Balme, Léon Johnson, Albert Courquin, Maurice Lecoq og Raoul de Boigne. Tolv år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, vant han en sølvmedalje med det franske laget som kom på andre plass i lagskytingen i liggende 300 meter armégevær bak USA. De andre skytterne på det franske sølvlaget var Achille Paroche, Léon Johnson, Georges Roes og Emile Rumeau. Trondar Lien. Trondar Lien (født 19. mars 1956 i Vestre Slidre) er en norsk journalist og redaktør. Han startet som journalist i Romerikes blad på Lillestrøm, og har senere arbeidet som journalist i flere aviser, lengst i Bladet Tromsø, der han arbeidet som journalist fra 1985 til august 2010. Han er utdannet samfunnsplanlegger fra Universitetet i Tromsø. Fram til han overtok jobben som ansvarlig redaktør i lokalavisa iBalsfjord i januar 2011, var han høyskolelektor ved journalistutdanninga på Høgskolen i Bodø. iBalsfjord ble nedlagt ved årsskiftet 2011/2012. Albert Courquin. Albert Courquin (født 1875, død ?) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1924 i Paris. Courquin vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle tre stillinger bak Norge og Sverige. De andre på laget var Eugène Balme, Léon Johnson, André Parmentier, Maurice Lecoq og Raoul de Boigne. Seksten år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en sølvmedalje med det franske laget som kom på andre plass i lagskytingen frigevær bak USA. De andre skytterne på det franske laget var Émile Rumeau, Paul Colas, Pierre Hardy og Georges Roes. Cynic. Cynic er et amerikansk progressiv rock-/metal-band som spiller en blanding av death metal, eksperimentell musikk, alternativ rock, heavy metal og jazz-fusion. Bandet ble etablert i Miami Florida, men har base i Los Angeles California. Bandets debutalbum "Focus" ble utgitt 14. september 1993, og oppfølgeralbumet "Traced in Air" kom 17. november 2008, utgitt på det franske plateselskapet Season of Mist. Siste utgivelsen er EP-en "Re-Traced" som ble utgitt 18. mai 2010. Kommuner i departementet Aude. Dette er en liste over de 438 kommunene i departementet Aude i regionen Languedoc-Roussillon i Frankrike. * Sulo Jääskeläinen. Sulo Jääskeläinen, fra 1926 Sulo Usa, (født 19. desember 1890 i Viborg, død 12. januar 1942 i Kotka) var en finsk skihopper og kombinertløper. Han vant den første Baron von Willibrandt Challenge Cup (spesielt hopp) i Sverige 5. mars 1911. I OL i Chamonix i 1924 ble han nummer 11 i spesielt hopp og nummer 16 i kombinert. I VM i Lahtis i 1926 ble han nummer 8 i spesielt hopp og nummer 18 i kombinert. Han hadde tre seire i Lahtisspelen – i spesielt hopp i 1923 og 1924, og i kombinert i 1924. Han ble også nummer 2 i spesielt hopp i 1925. Arkeologiåret 1541. Arkeologiåret 1541 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1541. Borgerkrigen i Libya. Borgerkrigen i Libya startet som et opprør i februar 2011. Opprøret var rettet mot landets mangeårige diktator Muammar al-Gaddafi og hans regime. I begynnelsen av mars utviklet det seg til en borgerkrig. I midten av mars ble internasjonale flystyrker fra land som USA, Storbritannia og Frankrike også involvert i kamphandlinger mot det sittende regimet. Opprøret var inspirert av revolusjonen i Tunisia og Egypt. Opprøret startet i den nordøstlige delen av Libya. Regimet hadde innledningsvis kontroll med hele Tripolitania i vest, men etter noen dager spredte opprøret seg også til den vestlige delen av landet, og regimet mistet kontrollen over stadig større del av landet. Etterhvert som deler av hæren gikk over til opprørerne, hentet regimet inn leiesoldater fra Subsaharisk Afrika, særlig Tsjad. I løpet av mars snudde imidlertid opprørernes krigslykke og opprøret utviklet seg til en borgerkrig. Gaddafis styrker klarte å gjenerobre flere av byene fra opprørerne og etterhvert true Benghazi, byen hvor opprørerne hadde sterkes støtte og hadde satt opp Det Nasjonale Overgangsrådet. Den 19. mars etablerte NATO en flyforbudssone over Libya. En internasjonal flystyrke innledet et omfattende angrep mot Libyas radaranlegg og flyvåpen. Etterhvert tok flyene også ut bakkemål som truet sivilbefolkningen, og opprørerne ble i stor grad avhengig av disse flystyrkenes slagkraft for å bekjempe regjeringsstyrkene. I august ble Slaget om Tripoli innledet da opprørsstyrkene gikk til en offensiv mot Tripoli, som blant annet stengte regjeringstyrkenes tilgang på drivstoff og flyttet kampene inn i byen. Opprørerne rykket inn i byen fra vest og fra sjøen. Den 28. august var hele byen i opprørernes hender, og Gaddafi hadde flyktet hovedstaten. Den 20. oktober ble Gaddafi anholdt og drept i kampen om Sirt, den siste store byen til å være i Gaddafis hender. Bakgrunn. I slutten av januar oppfordret Jamal al-Hajji (forfatter/politisk kommentator) til demonstrasjoner (for å kreve økt frihet i Libya) inspirert av hendelsene i Tunisia og Egypt. Han ble arrestert 1. februar av sivilt politi og anklaget 3. februar for å ha skadet noen med sin bil. Amnesty International hevdet at al-Hajji tidligere hadde blitt fengslet for sin ikke-voldelige politiske virke og at den egentlig årsaken til arrestasjonen var at han hadde oppfordret til demonstrasjoner. Innledende uro 15. februar. Om kvelden 15. februar samlet det seg mellom 500 og 600 demonstranter i Benghazi og dette endte med sammenstøt med politiet med 14 skadede, herunder 10 politifolk. Uke 11: 17.–20. februar. Det var planlagt store demonstrasjoner 17. februar, både i Libya og blant libyere i eksil. Opposisjonsalliansen i eksil, Den nasjonale konferanse for libysk opposisjon uttalte at alle grupper som var i opposisjon til Muammar al-Gaddafi i Libya og i eksil planla store demonstrasjoner denne dagen, til minne om demonstrasjonene i Benghazi denne dagen i 2006. Disse demonstrasjonsplanene var inspirert av hendelsene i nabolandene Tunisia og Egypt. Tidlig i februar hadde al-Gaddafi møtt «libyske politiske aktivister, journalister og mediefigurer» og «advart» mot at de ville bli «holdt ansvarlige» dersom de deltok «i enhver form for forstyrrelse av freden og skapte kaos i Libya. 18. februar økte demonstrasjonene og de voldelige sammenstøtene i mange libyske byer og dette førte til at myndighetene koblet ut kommunikasjoner og internett i landet. Demonstranter overtok imidlertid, med støtte fra enkelte elementer innen sikkerhetspolitiet, kontrollen over landets nest største by Benghazi og andre deler av det østlige Libya, hvor de erobret minst en radiostasjon og startet sine egne sendinger. Situasjonen var uoversiktlig og det var usikkert hvordan hæren og enheter innen politiet ville stille seg. Samtidig skjøt enkelte enheter på sivile og prøvde å slå ned oppstanden med hard hånd. Minst 84 personer skal ha blitt drept de siste tre dagene, hvorav 47 i Benghazi de siste to dagene. 19. februar kom det skarpe advarsler i libyske medier om at det ville bli slått hard ned på ytterligere opptøyer mot landets politiske system og lederskap. Det ble satt inn militære styrker med voldelige midler å gjenopprette kontrollen i det østlige Libya, blant disse skal det også ha vært leiesoldater fra Afrika sør for Sahara. BBC meldte at det for en tid virket som at myndighetene hadde mistet kontrollen over de østlige byene al-Badai og Benghazi og at det kunne bli harde kamper om særlig Benghazi. Både protestmarsjer og begravelsesfølger ble angrepet av skarpskyttere og av militære styrker som brukte luftvernartilleri, noe som skadet et høyt antall personer, men det har vært vanskelig å få disse opplysningene bekreftet. Det var ubekreftede meldinger om sammenstøt mellom demonstranter og militære styrker som skjøt med skarpt ammunisjon i Tripoli, hvor myndighetene hadde hatt større støtte. Samme dag ble anslaget over drepte justert opp til mer enn 100, som i følge Human Rights Watch er et konservativt anslag. Samtidig hevdet regimet at Israel og vestlige medier sto bak uroen i landet. 20. februar ble det bekreftet at sykehusene gikk tomme for forsyninger og legene antok at antall døde i Benhazi alene var på mellom 200 og 300. Samtidig kom det meldinger om at det også var opptøyer i andre byer som Bayda, Derna, Tobruk og Misratah og muslimske ledere fra hele landet appellerte om at blodbadet måtte opphøre og regjeringen måtte gå av. Øyenvitner opplever situasjonen i Bengahzi som massakrer med 220 drepte og 900 sårede bare om kvelden 19. februar. Samme dag trakk Libyas representant til Den arabiske liga, Abdel Moneim al-Honi seg fra vervet og erklært at han har sluttet seg til opprørerne. Samtidig er situasjonen i hovedstaden Tripoli usikker, hvor regimet til nå har hatt kontroll. Utviklingen i Tripoli kan bli avgjørende for regimet og om kvelden søndag 20. februar ble det meldt om opptøyer i Tripoli hvor tusenvis av demonstranter samlet seg om kvelden og utover natten. Samtidig ble det meldt at opprørerne hadde sikret full kontroll over Benghazi etter at rundt 50 mennesker ble skutt og drept søndag ettermiddag. Uke 12: 21.–27. februar. Natten til 21. februar samlet det seg store menneskemengder i Tripoli og kastet stein på bilder av al-Gaddafi og ropte slagord mot regimet. al-Gaddafis sønn Saif al-Islam al-Gaddafi advarte mot at situasjonen kunne utvikle seg til en borgerkrig da protestene nådde Tripoli. Sammenstøtene på morgenen 21. februar kom etter TV-talen til al-Gaddafis sønn da tusenvis av demonstranter samlet seg på Den grønne plassen i Tripoli. 61 skal ha blitt drept i sammenstøtene da politiet spredte demonstrantene i følge kilder i helsevesenet. Konfrontasjonen i det sentrale Tripoli økte presset på al-Gaddafi, og landets ambassadør til India, Ali al-Essawi trakk seg i protest mot hvordan protestantene ble behandlet. Det ble videre meldt at hundrevis av soldater deserterte fra hæren og 150 skal bli henrettet fordi de nektet å skyte på demonstranter. Det hersket usikkerhet om hvor al-Gaddafi oppholdt seg og det gikk blant annet rykter om at han hadde reist til Venezuela. Myndighetene forstyrret TV-signalene til "Al-Jazeera" og landets internett- og telefonforbindelser, noe som gjorde det vanskelig å få ut opplysninger fra landet.. Om kvelden ble det meldt om bombeangrep av Tripoli hvor helikoptre bomber demonstranter og også jagerfly ble satt inn mot demonstrantene. Dette blir bekreftet av to libyske jagerpiloter som flyktet til Malta etter å ha fått ordre om å bombe sivilbefolkningen. Det skulle også ha vært tilfeldig skyting av sivile rundt om i byen og 160 skal ha blitt drept i byen bare denne kvelden. Samtidig gikk også Libyas ambassadør til FN, Ibrahim Dabbashi av mens han oppfordret al-Gaddafi om å trekke seg. Samme dag ble det meldt om sammenbrudd i den offentlige myndighetsutøvelsen i den østlige delen av landet, hvor blant annet all grensekontroll mot Egypt opphørte. Samtidig ble all kommunikasjon med utlandet hermetisk avstengt, slik at det ikke kom ut bekreftede opplysninger om hva som egentlig foregikk i landet. Natt til 22. februar ga al-Gaddafi et svært kort intervju til en statlig TV-aksjon i et opptak som skal ha vært tatt utenfor hans hjem. Han avviste her at han hadde reist fra landet og at han gledet seg over regnværet. Det kraftige regnværet førte til at det var roligere i Libya denne natten. Det var imidlertid stadig større grupper innen det militære som hoppet av fra regimet og de militære ble oppfordret av disse til å marsjere mot Tripoli for å avsette al-Gaddafi. 23. februar ble det meldt at opprørerne hadde kontrollen over det oljerike østlige Libya, hvor foruten Benghazi, også byer som Tobruk som hadde vært på opprørernes hender siden 20. februar, men også Sirte, Misratah, Khoms, Tarhounah, Zenten, Az Zawiyah og Zuwarah. Også grensekontrollen mot Egypt ble ivaretatt av opprørsenheter, herunder soldater som hadde sluttet seg til opprøret, noe som ble bekreftet av egyptiske militære kilder. Samtidig hevdet regjeringen at de hadde gjenvunnet kontrollen over de fleste byene og la skylden for opprøret på utenlandske medier, særlig "Al-Jazeera". Den sterke voldsbruken fra myndighetenes side fortsatte og ble fordømt av FNs sikkerhetsråd 22. februar. Samtidig ble gatene i Tripoli tømt for folk etter den omfattende skytingen også fra jagerfly og ble beskrevet som en spøkelsesby hvor bare al-Gaddafis støttespillere var ute i gatene. Samme dag meldte BBC at det ble antatt at regjeringsstyrkene bare hadde kontroll over det sentrale Tripoli og provinshovedstaden Sabha i sør. 24. februar ble det meldt at opprørerne hadde sikret seg fullstendig kontroll over Tobruk dagen før. Soldater og byens innbyggere feiret med flagget fra det tidligere kongedømmet, skudd i luften, tuting med bilhorn og slagord som «folket krever oberstens avgang». Militære kommandanter hevdet de skulle forsvare «frigjorte områder» med deres liv etter at al-Gaddafi dagen før hadde truet med å ta byen tilbake med makt. To piloter hoppet ut av flyene sine i fallskjerm etter at de var beordret til å bombe Tobruk. I fraværet av sentrale myndigheter, dannet byens innbyggere egne komiteer for sikkerhet og for å sørge for matfordeling. Det ble samme dag meldt at byer nær Tripoli var overtatt av opprørere, blant dem Zuwarah (Zuara) 120 km vest for Tripoli, i An Nuqat al Khams, mens selve Tripoli var under regimets kontroll hvor milits lojal mot al-Gaddafi patruljerte gatene for å unngå nye protester og demonstrasjoner. Det var også en større styrkeoppbygging i byen Az Zawiyah, 50 km vest for Tripoli. Det skal ha kommet til kraftige sammenstøt i Az Zawiyah med en rekke døde. Byen ansees som viktig, både på grunn av nærheten til Tripoli, men også fordi den har et større oljeraffineri. Det ble meldt denne dagen at Libyas tredje største by, Misratah var under opprørernes kontroll, etter harde kamper hele dagen. Det kom på denne tiden stadig flere fransktalende leiesoldater fra Subsaharisk Afrika, og det ble antatt at disse var fra nabolandet Tsjad sør for Libya. Samme ettermiddag holdt al-Gaddafi er tale via telefon som ble sendt på libysk TV hvor han hevdet at Al-Qaida sto bak opprøret og hevdet også at Osama bin Laden og jihadister hadde dopet ned ungdommene til å gjøre opprør. Han hevdet videre i talen at han allerede i 1977 hadde overført makten i landet til folket og at han ikke lenger hadde ansvaret for hva som skjedde i landet. Det at a-Gaddafi ikke viste seg offentlig, men valgte å snakke via telefon, ble tolket som et uttrykk for at han er sterkt svekket. I Tripoli var det rolig, men det skal ligge døde mennesker i gatene. Vet hersket kaotiske tilstander på byens flyplass på grunn av alle utlendingene som ville ut av landet. Så mye som mennesker var samlet på flyplassen i et håp om å komme ut av landet, hvor mange må oppholde seg utendørs dag og natt. Den store egyptiske befolkningen i Libya har for en stor del flyktet langs bakken til Egypt og Tunisia og har vært viktige informanter for internasjonale medier. Mange av disse har blitt utsatt for overgrep fra al-Gaddafi-lojale styrker og beskyldt for å stå bak opprøret. 25. februar ble det antatt at al-Gaddafi kun hadde kontroll over det sentrale Tripoli, fødebyen Surt og Sabha i den sentrale delen av landet. Denne dagen sluttet styrkene i Ajdabiya seg til opprøret. I løpet av natten til 25. februar hadde kampene flyttet seg stadig nærmere Tripoli og til dels også var inne i deler av byen. Inne i byen hersket det en spent og nervøs stemning der milits som er lojal mot al-Gaddafi sprer frykt i gatene. Samtidig oppfordret myndighetene byen befolkning om å gå på arbeid og malte over merker etter tidligere skyting for å dekke over de synlige merkene etter opptøyene. Til tross for det jerngrep al-Gaddafi-tro milits samt utenlandske leiesoldater prøvde å holde i Tripoli, meldte "Reuters" at det likevel var varslet demonstrasjoner i byen denne dagen. På ettermiddagen samme dag ble det rapportert om skyting innen i Tripoli, hvor sikkerhetsstyrkene skulle ha skutt mot demonstranter og det ble meldt om flere drepte. Dette var den første folkelige oppstanden i Tripoli etter at demonstrasjonen 21. februar på Den grønne plassen ble slått ned, og kom til tross for det store oppbudet av sikkerhetsstyrker. Det var skyting flere steder i byen og det ble meldt om at det hersket kaos i byen. Fredag ble et forsøk på å styrte Muammar al-Gadafi knust av hans sikkerhetsstyrker, som skjøt rett inn i mengden av demonstranter i gatene. Det skal ha vært en gruppe på demonstranter som marsjerte mot Tripoli fra forstaden Tajaura, men ble etter en time møtt av det de beskriver som en haglbyge av skudd inn i mengden fra Gaddafi-lojale styrker. Samtidig varslet FNs Verdens matvareprogram at det var fare for matmangel i landet etter at matimporten hadde stanset opp som følge av kampene og kaoset som hersket i landet. Under en folkemøte på Den grønne plass i Tripoli om kvelden 25. februar dukket al-Gaddafi uventet opp og talte til en tilhengerskare på flere titalls tusen tilhengere. Han oppfordret tilhengerskaren til væpnet kamp og ville åpne våpenlagre for dem. Samtidig samlet stadig flere regimemotstandere seg i Tripoli og opprørerne tok også kontroll over den symbolsk viktige flyplassen Mitiga flybase rett ved Tripoli. Denne dagen ble det meldt at al-Gaddafi-regimet kun kontrollerte de indre delene av hovedstaden Tripoli, grensebyen Ghadames mot den tunisiske grensen, Sabha (Sebha) i det indre av landet og kystbyen Surt (Sirte). I Misratah 210 km øst for Tripoli og i Az Zawiyah utenfor Tripoli var det fortsatt væpnede grupper. Det utenlandske nærværet av krigsskip i Middelhavet økte med sikte på å kunne evakuere utenlandske statsborgere fra Libya. Videre var flere land klare til å rykke militært inn i Libya for å hindre blodbad og for å sikre matforsyningen til befolkningen. Det britiske Royal Air Force og tyske Deutsche Luftwaffe sendte denne dagen inn fire transportfly av typen Transall C-160 for å evakuere 132 utlendinger som ikke hadde noen andre muligheter til å komme ut av landet i den såkalte Operasjon Pegasus. Flyene dro fra Kreta og til Al Naroufa i det sør-østlige Libya og vendte tilbake til Kreta etter operasjonen. 27. februar ble det meldt at opprørerne hadde tatt kontroll over Az Zawiyah, 50 km fra Tripoli etter harde kamper mellom al-Gaddafi-lojale styrker og opprørere. Det var imidlertid ikke klart om opprørerne hadde fullstendig kontroll over byen, Det ble meldt om en utstrakt bruk av opprørsflagget over hele landet. Mens al-Gaddafis eiendom i Tripoli var omringet av stridsvogner, pansrede kjøretøyer og rakettutskytingsramper, dannet tidligere justisminister Mustafa Abd al-Jalil en overgangsregjering som har som siktemål å styre landet i tre måneder. Samtidig uttalte opposisjonsledere at dette skulle være et «nasjonalt råd» som skal styre byer som er under opprørernes kontroll. Samtidig som stadig flere byer falt under opprørernes kontroll, forsterket al-Gaddafis sin hensikt om å bli i Libya. Uke 13: 28. februar – 6. mars. 28. februar ble det meldt at militære ledere som hadde gått over til opprørerne forberedte et framstøt mot Tripoli med en egen styrke for å komme en omringet gruppe av opprørere inne i byen til unnsetning. Det ble på denne tiden klart at opprørere inne i Tripoli ville få vanskeligheter med å drive ut Gaddafi og hans støttespillere uten hjelp utenfra. En langvarig fastlåst situasjon ville kunne føre til en humanitær katastrofe for byens befolkning. som på denne tiden begynte å gå tom for mat. Det var imidlertid uklart om opprørerne var i stand til å mobilisere en stor nok styrke som var tilstrekkelig utrustet og militært trent til å møte Gaddafis velutstyrte styrke inne i byen. Et demonstrasjonsforsøk hvor rundt 300 personer marsjerte i bydelen Tajoura i det østlige Tripoli etter en begravelse av en drept demonstrant ble hurtig oppløst da en brigade med Gaddafi-lojale soldater rykket inn i området. Situasjonen i området rundt Tripoli og det nordvestlige hjørnet av landet. Rosa område kontrolleres av opprørere, grønt av Gaddifi-regimet, og grønne piler viser motangrep fra Gaddafi-lojale styrker. Situasjon i Tripoli, rosa områder er kontrollert av opprørere. (Klikk på kartet for større oppløsning) Samme dag slo opprørerne tilbake et motangrep fra Gaddafi-lojale styrker mot Misratah i et motangrep som hadde vart i flere dager. Opprørerne skjøt ned et fly etter at dette hadde skutt mot en lokal radiostasjon. Særlig sto kampene om en militærbase og en flyplass ved byen, hvor de Gaddafi-lojale styrkene hadde kontroll over en liten del av basen. Det ble også meldt at Gaddafi-styrkene forberedte seg på motangrep mot Az Zawiyah hvor det hadde rast harde kamper i de siste dagene. De Gaddafi-lojale styrkene på anslagsvis befestet seg i området og omringet byen som var under opprørernes kontroll. I de oljerike områdene øst i landet som var under opprørernes kontroll lyktes det opprørerne å få gjenopptatt oljeproduksjonen og den første båtlasten ble lastet denne dagen. I morgentimene 1. mars ble Gaddafi-styrkene motangrep mot Az Zawiyah slått tilbake. Opprørerne, som også besto av enheter fra hæren som hadde sluttet seg til opprørerne, slo tilbake angrepet som kom fra seks posisjoner ved hjelp av stridsvogner og maskingevær. Samtidig samlet Gaddafis-lojale styrker seg helt vest i landet mot den tunisiske grensen og omringet hele området mot grensen som var kontrollert av opprørerne. Det ble også meldt at libyske soldater stengte grenseovergangen mot Tunisia. Om morgenen 2. mars ble det meldt om fem eksplosjoner med ti sekunders mellomrom i Tripoli og røyk fra disse kunne sees over byen. En av disse skal ha vært en tankbil som ble satt i brann. Al Jazeera meldte samme dag at opprørere i det østlige Libya planla og marsjere til Tripoli for å slutte seg til kampene om byen. Styrken skal ha blitt utrustet og trent av pensjonerte offiserer og offiserer som hadde hoppet av til opprørerne. Foruten kampene rundt Tripoli, Az Zawiyah og Misratah, var det i perioden fram til 5. mars særlig kamper om Ra's Lanuf, al-Burayqah og området mellom disse innerst i Sidrabukten, deretter flyttet fronten seg til mellom Ra's Lanuf og Sirte Samme dag økte motoffensiven fra de Gaddafi-lojale styrkene som etter harde kamper angrep byen Marsa al-Burayqah (Marsa al-Brega) innerst i den sørøstlige delen av Sidrabukten som er en anlagt by for utskipning av olje. Det ble antatt at dette var et første ledd i en større motoffensiv fra Gaddafis side. Motangrepet kom i morgentimene i en knipetangsmanøver med 300 av Gaddafis mest trente soldater, ble imidlertid slått tilbake etter minst 14 drepte av opprørere som i første omgang for en stor del var sivile væpnet med plyndrede AK-47-rifler. før det kom forsterkninger fra Benghazi og andre byer under opprørenes kontroll. Opprørseieren i al-Burayqah ble ansett som svært viktig, både gjennom å stoppe en større, koordinert offensiv, men også gjennom kontrollen over landets oljeressurser og energitilførselen til de områdene opprørerne kontrollerte. Videre var kontrollen over byens flyplass viktig, for å hindre at Gaddafi brukte den til lettere å angripe de områdene opprørerne kontrollerte fra luften. 3. og 4. mars fortsatte kampene om al-Burayqah (Brega) som spredte seg til nabobyen og kommunesenteret Ajdabiya. I sine angrep satte Gaddafi inn bombefly. Om morgenen 4. mars forsterket opprørerne sine forsvarslinjer i al-Burayqah og satte opp en forsvarslinje 50 km vest for byen mot Ra's Lanuf. Opprørerne hevdet at de tok kontroll over byen flyplass, og 5. mars ble det meldt at opprørerne hadde tatt kontroll over hele byen, og de Gaddafi-lojale styrkene evakuerte til Sirte lenger vest, slik at frontlinjen langs kysten 6. mars hadde flyttet seg vestover. Samme dag ble det meldt at folk samlet seg i gatene i Tripoli etter fredagsbønnen, og rundt mennesker samlet seg etter å ha forlatt Murad Agha-moskeen i bydelen Tajura og innledet demonstrasjoner i det som ble kalt «Frihetens dag», etter at det hadde vært stille i byen i de forutgående dagene. Sikkerhetsstyrkene møtte demonstrasjonene med vold og tåregass og det skal ha blitt skutt med skarp ammunisjon. Det ble rapporter at regimet hadde panservogner, sikkerhetsstyrker og sivilkledde politifolk i gatene som også holdt utenlandske medier unna de områdene i byen hvor det kunne komme til demonstrasjoner. Det ble 6. mars hevdet at opprørernes neste mål var Gaddafis hjemby Sirte. etter seirene lenger øst i landet. De Gaddafi-lojale styrkene trakk seg tilbake dit etter nederlaget i Ra's Lanuf. Det hersket usikkerhet om hvordan situasjonen var der, både fordi det ble antatt at Gaddafi kunne ha større støtte der, samt det prestisjemessige nederlaget det ville være å miste denne byen for regimet. Imidlertid var situasjon vanskelig for opprørerne, da Gaddafis styrker hadde full kontroll i luften, og kunne nå mål i hele Øst-Libya som innimellom ble bombet. 6. mars ble det meldt at opprørerne på vei mot Sirte inntok byen An Nawfaliyah vest for Bin Jawad som ble inntatt dagen før. Bin Jawad ligger omtrent midtveis mellom Benghazi og Misurata og har rundt innbyggere. Uke 14: 7.–13. mars. 7. mars ble det meldt om nye motoffensiver fra Gaddafi-regimet, særlig rettet mot Ra's Lanuf, noe som medførte at befolkningen evakuerte byen. Opprørerne appellerte om utenlandsk hjelp da oljeinstallasjonene sto i fare. Det ble derfor diskutert å innføre et internasjonalt håndhevet flyforbudssone over Libya i regi av FNs sikkerhetsråd, noe som ville ha stoppet Gaddafi-regimets bombeangrep og flystøtte i kampene på bakken. Dette ble også støttet av Den arabiske liga. Videre var det harde kamper om Zawiyah som ble gjenerobret av regjeringsstyrkene. 8. mars var det omfattende bombing av opprørerkontrollerte byer, spesielt av Ra's Lanuf. 9. mars intensiverte de Gaddafi-lojale styrkene sin mot offensiv og det var omfattende bombing av byer under opprørenes kontroll. Den Gaddafikontrollerte kringkastingen viste bilder fra en seiersparade i Zawiyah. 12. mars ba Den arabiske liga om at det be en internasjonalt støtte flyforbudssone over landet. samtidig rykket de Gaddafi-lojale styrkene stadig nærmere Marsa al-Burayqah og Benghazi. Kartet viser hendelsene rundt koalisjonsinngrepet i Libya. Uke 15: 14.–20. mars. 17. mars vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som åpner for militær inngripen fra alle allierte medlemsland for å forhindre ytterligere sivile tap. Det ble ikke nedlagt veto, men blant annet Tyskland, Kina og Russland avsto fra å stemme. Resolusjonen åpnet for en flyforbudssone som lenge hadde vært diskutert i sikkerhetsrådet og i EU, og resolusjonen stilte også krav om at bankkontoer skulle sperres for å hindre Gaddafi-lojale styrker i å finansiere fortsatte angrep. Frankrike og Storbritannia var de sterkeste pådriverne for resolusjonen. Muhammed Nabbous, en fremtredende borgerjournalist i Benghazi ble drept den 19. mars, sannsynligvis av en snikskytter. Opprørsflagg. I områder som kom under opprørernes kontroll, ble dette symbolsk markert med et utstrakt bruk av opprørsflagg for å vise hvor lojalitetene lå. Flagget som benyttes som opprørsflagg ble brukt av kongedømmet Libya fra landet ble uavhengig fra Italia i 1951 og fram til Gaddafis statskupp i 1969, blant annet i Tripoli under feiringen 23. februar. Dette flagget består av tre felt, et grønt, svart og med en halvmåne og en stjerne i midten. Det røde feltet skal symbolisere blodet fra dem som ble drept i kampen for uavhengighet fra Italia, det grønne feltet skal symbolisere framgang og velstand, og det sentrale svarte feltet er en referanse til Sanussiya flagg, som tidligere kong Idris I ledet og samlet Libya under da landet fikk uavhengighet. Dette flagget var svart med en hvit halvmåne og stjerne i midten. Halvmånen og stjernen er tradisjonelle symboler for islam. Noen demonstranter har benyttet som opprørsflagg en modifisert utgave uten referansene til islam av det tidligere flagget med et rent svart felt. Flyktningstrøm. FNs høykommissær for flyktninger anslo at rundt hadde flyktet til nabolandene Tunisia og Egypt i løpet av uroen, og FNs generalsekretær uttalte at livet sto på spill for titusener av mennesker. Både mottakskapasiteten i nabolandene ble sprengt og internt i Libya ble tusenvis av flyktninger sittende fast. De fleste flyktningene var utlendinger som hadde arbeidet i Libya, foruten egyptere også vietnamesere og bangladeshere. Særlig var situasjonen kritisk i vest-Libya, hvor den militære situasjonen mellom opprørere og Gaddafi-lojale styrker var uavklart og urolig. 10. mars melder "VG" at rundt er på flukt. Sårede og dødsfall. Antallet varierer mye avhengig av kilder, og tallene er meget unøyaktige til tider. Tallene varierer fra rundt 1 000 til over 6 000 døde, og sannsynligvis flere sårede. FNs høykommissær for menneskerettigheter antar at «tusenvis kan være drept i Libya». De fatale konsekvensene under opprøret er vanskelig å tallfeste nøyaktig fordi medier ikke har fått tilgang i Libya over lang tid. Etter at opprørerne fikk de facto kontroll over det østlige Libya begynte journalister å ta seg inn fra Egypt. Angivelig var det CNNs journalist Ben Wedeman som først tok seg inn i landet. Senere tok flere journalister seg ulovlig inn i landet, men tall for døde og sårede varierer mye. Den regjeringsopposisjonelle "libyske menneskerettighetsligaen" melder at minst 6 000 personer er døde, mens den ikke-statlige "internasjonale menneskerettighetsorganisasjon" (FIDH) fremla tall på rundt 3 000 døde den 2. mars. Ved det som er blitt kalt "Slaget om Benghazi" mellom 17. og 20. februar ble 230 personer drept, av dem 130 opprørere. 1 932 ble såret og tre stridsvogner ødelagt. I tillegg ble 92 opprørere drept i al-Badai og Derna som regjeringen senere mistet kontrollen over. I slaget er det også meldt at 111 regjeringsstøttende soldater omkom. I Tripoli foregår sammenstøtene fortsatt og det er rapportert om minst 300 døde her, men tallene er udokumenterte. I Ajdabiya meldes det om at fire demonstranter ble drept i opptøyene der den 17. februar. Samme antall døde er også rapportert fra byen Tobruk. I Az Zawiyah hevdet en doktor at så mange som 24 mennesker er drept, og i Misratah har det vært minst 33 dødsfall og ytterligere 487 sårede melder CNN. I begynnelsen av mars inntok opprørere byen Brega og det meldes foreløpig om minst 20 døde, på begge sider av konflikten. 5. mars ble det rapportert om ytterligere 33 mennesker døde (25 opprørere og 8 soldater) i Az Zawiyah, og midt på dagen forteller "BBC" at Gaddafi er slått tilbake fra området hans soldater forsøkte å gjenvinne kontroll over. Reaksjoner. Tronpretendent til den libyske tronen, prins Idris as-Sanussi uttalte i et intervju med det italienske nyhetsbyrået "Adnkronos" at han var klar til å reise tilbake til Libya fra sitt eksil i Italia så snart det var en politisk endring i landet. Innen Libya. Landets justisminister, Mustapha Abdeljalil, trakk seg i protest mot den «utbredte voldsbruken» mot demonstrantene og diplomater ved Libyas delegasjon til FN oppfordret den libyske hæren om å hjelpe til med å fjerne «tyrannen Mu'ammar al-Gaddafi». Om kvelden 22. februar trakk landets innenriksminister, general Abdel Fattah Younes al-Abidi, seg for å støtte det han kalte «17. februar-revolusjonen», og oppfordret hæren til å slutte seg til folket og deres «legitime krav». Dette var et alvorlig slag for al-Gaddafi, da Yunus er blitt ansett for å være nr 2 i systemet under Gaddifi selv. 23. februar trakk Youssef Sawani seg fra jobben som seniorrådgiver for al-Gaddafis sønn Saif al-Islam al-Gaddafi og uttrykte «avsky mot volden», i følge Reuters. Samme dag sendte en gruppe offiserer ut en uttalelse hvor de oppfordret soldater til å «slutte seg til folket» og fjerne al-Gaddafi fra makten. I en meget emosjonell tale til FNs sikkerhetsråd 25. februar brøt den libyske ambassadøren til FN, Abdurrahman Mohamed Shalgham som i mange år har vært en nær og sentral støttespiller for Gaddafi, med ham og ba FN gripe inn for å hindre blodbad i landet. Internasjonalt. Den 25. februar innkalte NATO, EU og FNs sikkerhetsråd til krisemøte for å drøfte situasjonen i Libya. Sanksjoner. I de internasjonale organene ble det diskutert mulige internasjonale sanksjoner som det internasjonale samfunn kunne iverksette for å unngå blodbad og ytterligere voldsbruk, samt for å sikre matforsyningene til landets befolkning. Også internasjonal militær intervensjon i regi av FN ble diskutert. Andre aktuelle internasjonale reaksjoner som ble diskutert var flyforbudssone over Libya, reiseforbud for Gaddafi, handelsrestriksjoner, rettslige forfølgelser av voldsbruken i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og tiltak mot innførsel av afrikanske leiesoldater. I møtet natt til 27. februar vedtok sikkerhetsrådet sanksjoner mot Libya, i form av reiseforbud for Gaddafi og hans familiemedlemmer samt for tjenestemenn som arbeider med forsvars- og etterretningssaker. I tillegg får disse frosset de verdiene de har i utlandet. Videre ble det innført våpenboikott med øyeblikkelig virkning og det ble bestemt at angrep på sivile skal etterforskes av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag siden det mistenkes at det er vært forbrytelse mot menneskeheten. FN. 18. februar fordømte FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, den volden som sikkerhetsstyrkene i Libya utviste mot demonstrantene og påpekte særlig det faktum at de libyske styrkene brukte skarp ammunisjon mot protestanter. 22. februar innkalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon FNs sikkerhetsråd til møte om situasjonen i Libya etter selv å ha snakket med al-Gaddafi. Libyske avhoppere med den tidligere libyske ambassadør til India, Ali al-Essawi, i spissen ba Sikkerhetsrådet om å beskytte folket i Libya. Sikkerhetsrådet fordømte den sterke voldsbruken fra myndighetenes side i et møte 22. februar. I et nytt møte 25. februar sammenlignet Ban Ki-moon situasjonen i Libya med situasjonen under Pol Pot i Kambodsja og hevdet av FN måtte handle for å hindre at tilsvarende situasjon skulle inntreffe i Libya. Andre reaksjoner. Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Catherine Ashton fordømte måten opprøret blir slått ned på av de libyske myndigheter og avviste de truslene som myndighetene har kommet med mot EU. Den tyske forbundskansler Angela Merkel uttalte etter al-Gaddafis TV-tale 22. februar at han har erklært krig mot sitt eget folk. Den arabiske liga Ifølge Al Jazeera skal Libya ha blitt kastet ut av Den arabiske liga. Natt til 24. februar fordømte USAs president Barack Obama regimets voldsbruk i kraftige ordlag, da han uttalte at «lidelsen og blodbadet er voldsomt og uakseptabelt. Det samme er trusler og ordre om å skyte på fredelige demonstranter og ytterligere straffe det libyske folk. Hele verden ser på». Utenriksminister Hillary Clinton forklarte den amerikanske nasjonalforsamlingen 1. mars at det «enten utvikler det seg et fredelig demokrati i Libya i årene fremover. Eller så får vi se en langvarig borgerkrig.» Ifølge Pentagon skal marinefartøy og luftstyrker bli utplassert for å være «forberedt på enhver eventualitet, noe som også inkluderer humanitær assistanse». Den italienske utenriksminister Franco Frattini hevdet 27. februar at Gaddafis tid var «uunngåelig» over. Italia, som har vært Libyas nærmeste europeiske støttespiler, konstaterte at vennskaps- og samarbeidsavtale mellom de to land var «de facto suspendert». President Hugo Chavez hevdet 3. mars at han hadde framforhandlet en fredsplan som Gaddafi hadde gått med på. Dette ble imidlertid tolket som et svakhetstegn fra Gaddafis side og ble avvist av opprørerne. Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre avla en tilsvarende uttalelse fra FN og EU. Statoil stengte sitt kontor i Tripoli og hentet 21. februar hjem de rundt 30 utenlandske ansatte i Libya. Hugh MacDiarmid. Hugh MacDiarmid (født 11. august 1892 i Langholm, død 9. september 1978 i Edinburgh, Skottland) var en kjent skotsk poet og dikter av det 20. århundre. Han skapte en skotsk utgave av modernismen, og var en ildsjel innen den skotske renessansen av det 20. århundre. Etter at han forlot skolen i 1910, jobbet MacDiarmid som journalist i fem år. Han tjenestegjorde i Royal Army Medical Corps under den første verdenskrig. Etter krigen giftet han seg og returnerte til en jobb innen britisk journalistikk. Hans første bok ble utgitt i 1923 og var en blanding av prosa og poesi. I 1928 var MacDiarmid med på å grunnlegge National Party of Scotland. Han var også medlem av Communist Party of Great Britain. I tillegg til å være kommunist var han også brennende nasjonalist. I 1950, da den innflytelsesrike forfatteren George Orwell lagde en liste over mistenkte kommunistiske sympatisører for britisk etterretning oppførte han også MacDiarmid på denne listen. Han var også politiker i Skottland, i tillegg til å skrive poesi og lyrikk. Han var medlem av det politiske partiet Scottish National Party. Hans selvbiografi fikk navnet Lucky Poet. Han gjorde også en rekke oversettelser fra skotsk gælisk, inkludert Duncan Ban MacIntyre's Praise of Ben Dorain, som ble godt mottatt av litteratur-kritikerne. Han døde i 1978 i Skottland, i en alder av 86 år. Kommuner i departementet Gard. Dette er en liste over de 353 kommunene i departementet Gard i regionen Languedoc-Roussillon i Frankrike. * Arthur MacManus. Arthur MacManus (født i 1889, død i 1927) var en skotsk kommunistisk politiker som var medlem en arbeiderbevegelsen som bestod av arbeidstakere som slo seg sammen for å oppnå felles mål, for eksempel bedre arbeidsforhold, lønn og diverse sosiale og kulturelle interessert. MacManus ble med i De Leonist Socialist Labour Party (SLP). Han var arbeidstaker hos Red Clydeside. Men imidlertid ble han sparket derfra i april 1911 etter en mislykket streik som han gjennomførte blant kollegaene. Han og SLP`s motstand mot den første verdenskrig, gjorde at MacManus ble arrestert i 1915 på et møte i George Square i Glasgow, der han skulle snakke om truet innføring av verneplikt. Etter Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, ble han en forkjemper for et forent kommunistisk parti, også i Storbritannia. Han var et fremtredende medlem av Communist Party of Great Britain som var blitt dannet i 1920. Han rakk bare å være medlem av det britiske kommunistpartiet i cirka 7 år før han døde, bare 38 år gammel i 1927. John Martin. John E Martin var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Martin vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 2497 poeng, bak USA med som fikk 2531. De andre på laget var Harcourt Ommundsen, Arthur Fulton, Fleetwood Varley, William Padgett og Philip Richardson. Det var åtte lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 10. og 11. juli 1908. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 500-, 600-, 800 og 1000 yards. Martin skjøt totalt 410 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. William Padgett. William G. Padgett var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Padgett vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 2497 poeng, bak USA med som fikk 2531. De andre på laget var Harcourt Ommundsen, Arthur Fulton, Fleetwood Varley, John Martin og Philip Richardson. Det var åtte lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 10. og 11. juli 1908. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 500-, 600-, 800 og 1000 yards. Padget skjøt totalt 410 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. Claude McKay. Claude McKay (født 15. september 1889 i Clarendon, Jamaica, død 22. mai 1948) var en jamaicansk-amerikansk forfatter og dikter. Han var en banebrytende skikkelse i Harlem Renaissance og skrev tre romaner: Home to Harlem (1928), en bestselger som vant Harmon Gold Award for litteratur, Banjo (1929). McKay har også forfattet en samling kortere historier, Gingertown (1932), og to selvbiografiske bøker, A Long Way from Home (1937) og Harlem: Negro Metropolis (1940). Hans mest kjente diktsamling, var Harlem Shadows (1922) som var blant de første bøkene som ble utgitt under den skotske Harlem-renessansen. Hans bok av innsamlede dikt, Selected Poems (1953), ble utgitt 5 år etter hans død. McKay ble tiltrukket av den kommunistiske tenkemåten i hans tidlige liv. I 1922 besøkte han Sovjetunionen og der møtte han mange ledende bolsjevikene inkludert Leon Trotsky, Nikolai Bukharin og Karl Radek. I 2002 ble han av Molefi Kete Asante listet opp på listen "100 Greatest Afro-Americans". Hans litterære verker har sterkt påvirket en hel generasjon av afro-amerikanske forfattere, inkludert James Baldwin og Richard Wright. Reformforeningen. thumb Ueland representerte bøndene Tredve av de 37 stortingsmennene kom fra bondefløyen på Stortinget. Gruppen ble ledet av Johan Sverdrup fra den liberale byopposisjonen, og Ole Gabriel Ueland fra bondeopposisjonen. Få av sakene var nye, og ingen reknet for radikale. Det nye lå mer i det formelle samarbeidet mellom de ulike opposisjonsgruppene. Sverdrup talte for å binde alle medlemmene i foreningen til i Stortinget å stemme for standpunktet til majoriteten i gruppen. Dette forsøket på å danne et parti var fremmed for de fleste representantene, blant andre talte Ludvig Daae kraftig mot. Foreningen gikk etter noen måneder i oppløsning, også grunnet sterk motstand i avisene. Bruce Williams. Bruce M. Williams (født desember 1876 i Nova Scotia, død ?) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Williams vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær, bak USA og Storbritannia. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Williams skjøt 414 poeng som var det tredke beste resultatet på det canadiske laget. De andre på laget var William Eastcott, Harry Kerr, Dugald McInnis, William Smith og Charles Crowe. Margrethe Knudsdatter. Margrethe Knudsdatter, født ca. 1129, var en dansk prinsesse, datter av kong Knud Lavard og søster til Valdemar den store. Hun giftet seg med Stig Tokesen Hvide, og sammen fikk de sønnen Toke Stigsen Hvide og datteren Christine Stigsdatter som ble gift med kong Karl Sverkersson og dermed ble dronning av Sverige. John Burt. John Burt (født 1878 i Glasgow, død 29. april 1935) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Burt vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Harry McShane. Harry McShane (født 7. mai 1891, død 12. april 1988) var en skotsk sosialist og en nær kollega av John Maclean. Han ble født inn i en romersk-katolsk familie og var marxist. Han var involvert i en antikrigs-bevegelse under den første verdenskrig. I mellomkrigstiden var han medlem av organisasjonen Tramp Trust Unlimited. Han var i likhet med John Maclean, medlem av det britiske sosialistpartiet. Men han valgte å bli med i Communist Party of Great Britain, da dette partiet ble dannet i 1920. McShane var en sterk tilhenger av Sovjetunionen, og han besøkte landet i 1932. Han ble sjokkert over noe av det han fikk se der, særlig arbeidsforholdene i en kullgruve i Donbas-regionen, som han senere beskrev som å være som noe fra det forrige århundre. Han møtte også en ung amerikansk journalist som hadde kommet til Sovjetunionen som en sterk tilhenger av landet, men som snart var blitt desillusjonert, særlig over det faktum at folk noen ganger forsvant uten at noen stilte spørsmål. McShane husket senere at hans tro på Sovjetunionen fremdeles holdt seg sterk etter besøket, men at han begynte å få sine tvil etter utenlandsturen. McShane hadde en rekke uenigheter med kommunistpartiet, særlig over det politiske dokumentet "The British Road to Socialism" som han betraktet som for reformatisk; til slutt uttalte han at han ville forlate kommunistpartiet, men han forble en overbevist sosialist for resten av livet. Harry McShane publiserte sin selvbiografi «No Mean Fighter» i 1978. Han døde i 1988, i en alder av 97 år. Biblioteksentralen. Biblioteksentralen AL er en kunnskapsbedrift som har spesialisert seg på å tilby produkter og tjenester til bibliotek i Norge. Biblioteksentralen leverer bøker, katalogdata, innbindingstjenester, bibliotekmateriell, inventar og innredning, bibliografiske produkter og hjelpemidler og andre hjelpemidler og tjenester. Gjennom samarbeidspartnere i Bibliotekenes Hus, Bibliotekenes IT-senter og BS Eurobib er bedriften en totalleverandør i norske bibliotek. Biblioteksentralen ble opprettet 1952, da den overtok virksomheten til Folkeboksamlingenes Ekspedisjon som ble etablert i 1902. Den eies av kommunene, fylkeskommunene, Kommunenes sentralforbund og Norsk Bibliotekforening. Bedriften holder til på Etterstad i Oslo. Walter Peterson. Walter Ernest Peterson (født 1883 i Dublin, død ?) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Peterson vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Arthur Law. Arthur A. Law var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Law vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Wilfred Pallott. Wilfred James Pallott (født 5. november 1884 i Cardiff, død 7. november 1957) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Pallott vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Charles Power. Charles F. Power var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Power vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Frank Robinson. Frank L. Robinson var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Robinson vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Edward Holmes. Edward Peter C. Holmes var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Holmes vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Arkeologiåret 1540. Arkeologiåret 1540 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1540. Rikardis av Schwerin. "Rikardis av Sverige" fra mannens gravmæle i cistercienserkirken i den mecklenburgske by Doberan nær Rostock i Nordtyskland Rikardis av Schwerin (Richardis), født 1348, død 1377 var gift med Albrekt av Mecklenburg. Hun var datter av Otto I av Schwerin (død 1357), den gamle fyrsteætten von Gravens siste greve, og Mathilde av Mecklenburg-Werle (død 1361). I 1359 giftet Rikardis seg med den senere kong Albrekt av Mecklenburg, som regjerte under de urolige årene av Kalmarunionens spede ungdom. Hun ble begravet i Sortebrødrenes klosterkirke i Stockholm. Arkeologiåret 1560. Arkeologiåret 1560 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1560. Arkeologiåret 1551. Arkeologiåret 1551 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1551. Renault Tracer. Renault Tracer er en buss produsert av det franske selskapet Renault fra 1991 til 2001. Modellen er utstyrt med en 9.8-liters dieselmotor med seks sylindre og en effekt på 253 hestekrefter. Arkeologiåret 1558. Arkeologiåret 1558 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1558. Arkeologiåret 1559. Arkeologiåret 1559 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1559. Arkeologiåret 1557. Arkeologiåret 1557 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1557. Arkeologiåret 1556. Arkeologiåret 1556 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1556. Arkeologiåret 1570. Arkeologiåret 1570 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1570. Arkeologiåret 1573. Arkeologiåret 1573 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1573. Arkeologiåret 1574. Arkeologiåret 1574 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1574. Arkeologiåret 1585. Arkeologiåret 1585 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1585. Lorens Pasch d.y.. "Dansende barn", maleri av Lorens Pasch den yngre "Jacob Ramsell", maleri av Lorens Pasch den yngre Lorens Pasch den yngre, født 1733 i Stockholm, død 1805 samme sted, var kunstner og professor ved Kunstakademiet i Stockholm. Han var sønn av Lorens Pasch d.e., bror til Ulrika Pasch samt brorsønn til Johan Pasch. Lorens gikk i lære hos sin far, men denne, som hadde prøvet hvor usikker kunstnertilværelsen kunne være, sendte ham blott 10 år gammel til Uppsala for å bli prest. Da Lorens nektet å legge fra seg sine kunstneriske evner, vendte far og sønn seg til Johan Pasch for å be om støtte. Denne sendte en anbefaling pr. brev til Carl Gustaf Pilo som på dette tidspunkt var hoffmaler i København. Her ble Lorens og studerte i tre år, innen han i 1758 reiste for egne midler til Paris for å bli historiemaler. I 1773 ble han valgt inn i det svenske Kunstakademiet samtidig med sin søster. Lorens døde ugift i Stockholm den 29 april 1805. Ramsgate. Ramsgate er en by i distriktet Thanet lengst øst i Kent i England. Den var en av de store engelske strandbyene på 1800-tallet. Ramsgates hovedattraksjon er dens kystlinje og strender, og de viktigste næringsveiene er turisme og fiske. Byen har en av de største marinaene på den engelske sørkysten og fra havna i Ramsgate går fergeforbindelser over Den engelske kanal. Ved folketellingen i 2001 hadde byen innbyggere. Byen består av to bosetninger som er vokst sammen. Den ene var fiskerlandsbyen ved kysten, beliggende i en grunn dal mellom to krittklipper, mens den andre var en jordbrukslandsby som nå utgjør sognet St. Lawrence. Klippene på begge sider kalles nå East Cliff og West Cliff og er i dag hovedsakelig boligområder. Det går promenader langs begge klippekantene med parker i hver ende. Historie. Ramsgate begynte som en fiske- og jordbrukslandsby i forhistorisk tid. Navnet Ramsgate har sin tidligste referanse som "Hraefns gate" (eller «klippeåpning»), og blir senere nevnt som "Ramisgate" og "Remmesgate" rundt 1225 og "Ramesgate" fra 1357. De legendariske krigerne Hengest og Horsa gikk på 400-tallet i land og innledet den hedenske angelsaksiske perioden i England. Den kristne misjonæren St. Augustin gikk i 597 i land i Ramsgate, og gjenetablerte med det forbindelsen mellom England og den kristne kirken i Roma. Byggingen av havna i Ramsgate begynte i 1749 og ble fullført fundt 1850. På grunn av sin nærhet til det europeiske fastlandet var Ramsgate av stor betydning både under Napoleonskrigene og under evakueringen fra Dunkerque i 1940. Økonomi. Ramsgate marina, med mange populære barer og puber Ramsgates hovednæringsveier er turisme og fiskeri. Byens marina, "Royal Harbour Marina", har rundt 800 båtplasser og årlige besøkende per 2005. Ved marinaen ligger også en rekke båtrelaterte forretninger som driver sin virksomhet fra under de renoverte buene på Royal Parade. Ramsgates hovedattraksjon er fremdeles kystlinja, da i særdeleshet Ramsgate Main Sands, som i 2008 ble tildelt Blått Flagg-status. Det lokale byrådet publiserer et nettsted som er spesielt rettet mot turister som besøker Ramsgate og de nærliggende byene. Ramsgate har utviklet en kontinental café-kultur med barer og restauranter langs strandpromenaden. Selv om det fremdeles leveres mere fisk i Ramsgate enn noe annet sted i Kent (~£700,000 i 2003), så er fiskeindustrien i en nedgangsperiode. En framvoksende næring er kraftproduksjon, hvor det er beregnet at flere hundre arbeidsplasser vil bli opprettet ved Thanet Wind Farm, et vindkraftverk like utenfor kysten. Transport. Havna i Ramsgate har foruten marinaen også en fergeterminal med forbindelse til Ostende i Belgia. Tilførselsveien til havna i Ramsgate går i tunnel fra utenfor bysentrum for å unngå køer. Ramsgates tilknytning til veinettet er primært via veien A299 (Thanet Way) som fortsetter inn på motorveien M2 videre til London. Mot sør går A256 mot Dover og Kanaltunnelen. Ramsgate jernbanestasjon ligger øverst i byen. En ny høyhastighets togforbindelse til London startet i desember 2009 på High Speed 1, Storbritannias første høyhastighetslinje, mellom Londons St Pancras stasjon og Kent. Reisetiden fra Ramsgate til den nye St Pancras-terminalen er 1 time og 16 minutter. Øvrige tog går fra Ramsgate til Charing Cross og Victoria i London, med ei reisetid til hovedstaden på 1 time og 50 minutter. Kent internasjonale lufthavn ligger like vest for byen. Flyselskapet Flybe har ruter til Edinburgh og Manchester, og lufthavna brukes regelmessig av fraktselskaper. Kommuner i departementet Hérault. Dette er en liste over de 343 kommunene i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon i Frankrike. * Defence Infrastructure Organisation. Defence Infrastructure Organisation (DIO) er en avdeling i det britiske Forsvarsministeriet som aktiveres 1. april 2011. DIO har ansvar for forvaltningen av forsvarets bygningsmasse, tidligere utført av avdelingen Defence Estates. I tillegg har DIO ansvar for støttetjenester som renhold, kantinedrift og VVS. DIOs ansvarsområde favner over hele verden, herunder Storbritannia, Tyskland, Kypros, Gibraltar, Falklandsøyene, Irak og Afghanistan. Organisasjonen har omkring 7000, hvorav de fleste er sivilt ansatte. Angus Dillon. Angus F. «Gus» Dillon (født 1881, død ?) var en canadisk lacrossespillere som deltok under OL 1908 i London. Dillon ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Arkeologiåret 1591. Arkeologiåret 1591 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1591. Arkeologiåret 1593. Arkeologiåret 1593 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1593. James Alan McPherson. James Alan McPherson (født 16. september 1943 i Savannah, Georgia) er en amerikansk novelle-forfatter og essayist. Han er fast professor ved universitetet ved Iowa Writers 'Workshop. Han var mottaker av Guggenheim Fellowship og i 1981 ble han tildelt en MacArthur Fellowship, og han er medlem av det faste vitenskapelige faktueltet i Iowa Writers 'Workshop ved Universitetet i Iowa. McPherson vant Pulitzer-prisen i 1978 innen skjønnlitteratur for hans novellesamling Elbow Room. Han var den første afro-amerikaneren som har vunnet en Pulitzer Prize innen sjangeren skjønnlitteratur. Hans arbeider har dukket opp i 27 tidsskrifter og magasiner, syv novelle-antologier. I 1995 ble McPherson innlemmet i American Academy of Arts and Sciences. Han er utdannet ved flere skoler. Disse er: Morgan State University, Morris Brown College, Harvard Law School, The University of Iowa's Writers 'Workshop, og Yale Law School. Han har undervist i engelsk ved University of California, Santa Cruz, Harvard, Yale og ved Meiji University og Chiba University som ligger i Japan. Marcel Morimont. Marcel Morimont (født 1886, død ?) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Morimont vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Oscar Taelman, Rémy Orban, Polydore Veirman, Georges Mijs, François Vergucht, Oscar de Somville, Rodolphe Poma og Alfred Vanlandeghem var styrmann. Rémy Orban. Rémy Orban (født 5. april 1880, død 1951) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London, han deltok også under Ekstralekene 1906 i Athen. Orban vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Oscar Taelman, Polydore Veirman, Georges Mijs, François Vergucht, Oscar de Somville, Rodolphe Poma og Alfred Vanlandeghem var styrmann. Mehmet Shehu. Mehmet Shehu (født 10. januar 1913 i Çorrush, Mallakastër District, sørlige Albania, død 17. desember 1981) var en albansk kommunist og politiker som var statsminister i Albania fra 1954 til 1981. Mehmet Shehu var sammen med Enver Hoxha den dominerende personen i albansk politikk, fra slutten av andre verdenskrig. Han begikk angivelig selvmord, den 17. desember 1981, selv om det blir antatt at hans sjef Enver Hoxha fikk ham drept. Under den andre verdenskrig var Albania under italiensk okkupasjon, og Shehu meldte seg i 1942 til ble med den albanske kommunistpartiet og han deltok i den albanske motstandskampen mot den italienske okkupasjonsmakten. I 1943 ble han valgt som medlem av sentralkomiteen i det albanske kommunistpartiet. I august samme år steg han på grunn av hans militære erfaring, raskt i gradene frem til han ble sjef for den første Partisan Assault Brigade. Deretter var han sjef for 1rst Partisan Assault Divison i den nasjonale frigjøringshæren. Etter at Albania var frigjort fra den tyske okkupasjonen i november 1944, ble Shehu valgt til nestleder for generalstaben. Fra 1948 til 1954 var han nestformann i Ministerrådet og han satt som innenriksminister og han var sjefen for det hemmelige politiet. Fra 1954 til 1981 etterfulgte han Enver Hoxha som leder av det albanske ministerrådet. Shehu var en av dem som utarbeidet den kinesisk-albanske alliansen og bruddet med Sovjetunionen i desember 1961. 17. desember 1981 ble han funnet død på soverommet sitt i Tirana med et skuddsår i hodet. Ifølge den offisielle kunngjøringen som kom dagen etter, hadde han begått selvmord på grunn av et nervøst sammenbrudd. Etter hans død ble det hevdet at Shehu hadde vært en hemmelig spion ikke bare for de jugoslaviske hemmelige tjenestene, men også for CIA og KGB. Shehu forsvant deretter fra den offisielle historien til Albania. Shehu`s enke Fiqerete (født Sanxhaktari) og to av hans sønner ble arrestert uten noen offisiell forklaring og senere ble de fengslet etter forskjellige påskudd. Georges Mijs. Georges Mijs (født 1881, død ukjent) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Mys vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Rémy Orban, Polydore Veirman, Oscar Taelman, François Vergucht, Oscar de Somville, Rodolphe Poma og Alfred Vanlandeghem var styrmann. Abbed Vilhelm. Abbed Vilhelm (også Vilhelm av Æbelholt, Guillaume) født ca 1127, død 6. april 1203, var en abbed av fransk adelsslekt, født i Paris. Han ble som ung kannik ved Sankt Genovevas Kirke utenfor Paris. Under sine studier i Paris hadde Absalon lært Vilhelm å kjenne, og da han ønsket å reformermere kannikenes liv ved Eskilsø kloster på Sjælland, ansatte han Vilhelm og et par munker til å utføre jobben. Oscar Taelman. Oscar Taelman (født 1878, død ukjent) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Morimont vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Rémy Orban, Polydore Veirman, Georges Mijs, François Vergucht, Oscar de Somville, Rodolphe Poma og Alfred Vanlandeghem var styrmann. François Vergucht. François Vergucht (født 1887, død ukjent) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Vergucht vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Rémy Orban, Polydore Veirman, Oscar Taelman, Georges Mys, Oscar de Somville, Rodolphe Poma og Alfred Vanlandeghem var styrmann. Madeleine Damerment. Madeleine Damerment (født 11. november 1917 i Lille, Frankrike, død 13. september 1944 i Dachau konsentrasjonsleir) var en fransk spion under den andre verdenskrigen. Etter nazistenes invasjon og okkupasjon av Frankrike ble hele familien hennes aktivt involvert i den franske motstandsbevegelsen. Damerment måtte etterhvert flykte til England der han meldte seg til tjeneste for Special Operations Executive (SOE). Hun ble sendt med fallskjerm over Frankrike, den 28. februar 1944. Men, hun og hennes med-agenter var blitt forrådt og det tyske Gestapo arresterte dem da de landet med fallskjermene. De ble sendt til Gestapos franske hovedkvarter i Paris, der ble Damerment utsatt for undersøkelser og tortur. Den 12. mai 1944 ble hun sendt sammen med flere andre SOE-agenter tatt med til forskjellige sivile fengsler for kvinner i Karlsruhe i Tyskland. Hun ble holdt fanget der under forferdelige forhold frem til 11. september da hun ble overført til konsentrasjonsleiren Dachau sammen med 3 andre kvinnelige agenter. Ved daggry den 13. september 1944, dagen etter deres ankomst til Dachau, ble de fire unge kvinnene tatt med til en liten gårdsplass ved siden av krematoriet i leiren og de ble tvunget ned på kne på bakken. De ble så henrettet med et skudd gjennom baksiden av hodet og kroppene ble deretter kremert. Etter at verdenskrigen var over ble hun posthumt tildelt den franske Æreslegionen, Croix de guerre og Médaille de la Resistance. Augustusburg. Utsikt fra slottet over Augustusburg Augustusburg er en fjellby og en kommune i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen har 4 983 innbyggere (31. desember 2009). Byen er kjent for sitt svært synlige og landskapsdominerende jaktslott Augustusburg, som ble benyttet av de saksiske kurfyrstene. Byen er også kjent for "Drahtseilbahn Erdmannsdorf-Augustusburg", en kabelbane som knytter den tidligere kommunen Erdmannsdorf sammen med resten av Augustusburg. Augustusburg ligger i den nordvestlige delen av Osterzgebirge, omkring 15 km øst for Chemnitz, 5 km sørøst for dalføret til elven Flöha, 20 km sørvest for byen Freiberg, og 9 km nord for byen Zschopau. Byen ligger på en høyderygg mellom dalene til elvene Zschopau og Flöha. Byen er overveiende omgitt av skog. Høyeste punkt er det dominerende fjellet Schellenberg, hvor jaktslottet Augustusburg befinner seg, 516 meter over havet. Nederste punkt er Zschopautal omkring 300 meter over havet. Augustusburg var en by i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble byen en del av Landkreis Mittelsachsen. Rodolphe Poma. Rodolphe Poma (født 4. april 1884, død 1954) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Poma vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Oscar Taelman, Polydore Veirman, Georges Mijs, François Vergucht, Oscar de Somville, Rémy Orban og Alfred Vanlandeghem var styrmann. Charles Lambart, 1. jarl av Cavan. Charles Lambart, 1. jarl av Cavan (april 1600–25. juni 1660) var engelsk-irsk militær kommandant og parlamentsmedlem for Bossiney i Cornwall i 1626, og på nytt fra 1628 til 1629. Bossiney var en av de råtne valgkretsene i England som ble fjernet ved valgreformene fra 1832. Hans far var Oliver Lambart, 1. baron Lambart, (død 1618) og Hester Fleetwood (død 1639), datter av sir William Fleetwood. Charles ble kreert 1. vicomte Kilcoursie for King's County (dagens grevskap grevskapet Offaly) den 1. april 1647. Han var også gjort til 1. jarl av grevskapet Cavan i Irland, også den 1. april 1647. Han holdt vervet som irsk "seneschal", seremonimester for Cavan og Kells i 1627. Han tilhørte også kongens råd, "Privy Council", i Irland. Charles Lambart kommanderte de militære styrkene i Dublin som var med på slå ned det irske opprøret i 1642 med et infanteriregiment på 1000 mann. Da posisjonen som guvernør av Dublin ble ledig utpekte Robert Sidney, 2. jarl av Leicester, sin mann, George Monck til posisjonen, men kong Karl I av England overstyrte imidlertid utnevnelsen, og fikk isteden innsatt Charles Lambart i denne posisjonen. Lambart fikk sønnen Richard Lambart med sin hustru Jane Robartes (død 1655), datter av Richard Robartes, 1. baron Robartes av Truro. Richard etterfulgte ham som jarl av Cavan, men ble siden erklært sinnssyk. Lambart fikk også sønnen Oliver Lambart (død 1700) som fikk flere barn med ulike kvinner, og datteren Rose Lambart som ble gift med major John Taaffe. Charles Lambart ble gravlagt den 4. juli 1660 i St Patrick's Cathedral i Dublin. Agelena labyrinthica. "Agelena labyrinthica" er en edderkopp som tilhører familien traktedderkopper. Den finnes i Norge, men bare aller lengst i sørøst. "Agelena labyrinthica" blir opp mot 15 millimeter lang og spinner tette runde, trampolinelignende nett som ender i en trakt. Nede i denne trakten eller tunnelen sitter edderkoppen og venter på sitt bytte. Nettene spinnes i vegetasjonen, i steinurer, eller busker og kratt. Den foretrekker litt mørke eller skyggefulle steder. Overvintringen finner sted i hulrom i bakken ofte nær steinrøyser og annet. Textrix denticulata. "Textrix denticulata" er en edderkopp som tilhører familien traktedderkopper. "Textrix denticulata" spinner tette nett som ender i en trakt. Den foretrekker litt mørke eller skyggefulle steder. Alfred Van Landeghem. Alfred Van Landeghem var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Poma vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var styrmann på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. Roerne fra roklubben "R.C Nautique de Gand" som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Oscar Taelman, Polydore Veirman, Georges Mijs, François Vergucht, Oscar de Somville, Rémy Orban og Rodolphe Poma. Åtte år tidligere, under Sommer-OL 1900 i Paris, var han styrmann på den franske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roerene var Oscar de Cock, Marcel van Crombrugge, Jules de Bisschop, Prospère Bruggeman, Maurice Hemelsoet, Frank Odberg, Oscar de Somville og Maurice Verdonck. Raymond Postgate. Raymond William Postgate (født 6. november 1896 i Cambridge, England, død 29. mars 1971) var en britisk sosialistisk journalist og redaktør, sosial historiker og roman-forfatter. Han var medlem av Communist Party of Great Britain. Postgate søkte om fritak fra verneplikt under den første verdenskrig ettersom han var en sosialistisk militærnekter, og han ble istedet tilbudt en tjeneste som ikke-stridende i militæret. Han ble utskrevet med makt, men ble senere funnet medisinsk uskikket for militærtjeneste og ble snart sluppet fri. Postgate giftet seg med Daisy Lansbury i 1918. Postgate`s sønn, Oliver, var også en militærnekter, men han var en ledende skaper av barne TV-programmer i Storbritannia. Soppers livsstadier. Sopper har ofte både aseksuelle og seksuelle livsstadier og fordi seksuelt stadium kan mangle eller er svært sjelden kan det være vanskelig å koble de ulike stadiene til samme organisme. Dette har gitt behov for egen terminologi og navngiving. Navngiving av sopper. Sopper klassifiseres hovedsakelig på basis av strukturer knytta til kjønnet formering fordi slike strukturer gjerne forandres sakte av evolusjon. Imidlertid er det mange sopp som kun formerer seg ukjønna eller i alle fall er kjønna foermering ukjent. Slike soppformer kan ikke klassifiseres på basis av seksuelle strukturer. I tillegg vokser gjerne sopper sammen og sporolerer (danner sporer) i slike blanda kulturer. Dette har gjort det vanskelig å sikkert koble de ulike stadiene av samme sopp med hverandre. Den internasjonale koden for botanisk navngiving godtar derfor at ukjønna stadier av sopp (anamorfer) får andre navn enn det kjønna stadiet (teleomorfen). Hvis man finner at samme sopp har flere slike navn er det vanlig at sopparten (holomorfen) gis navnet til teleomorfen, men under noen omstendigheter kan også navn på en anamorf brukes. De fleste anamorfer kjenner man imidlertid ikke teleomorfen til og disse har vært vanlig å plassere i en egen divisjon, Imperfekte sopp (Deuteromycota). Med oppkomsten av genetiske metoder innen taksonomien kan slektskap avgjøres ved å sammenligne DNA-sekvenser og anamorfene vil kunne kobles med en teleomorf eller i alle fall kunne klassifiseres i rett slektskapsgruppe. Det har vist seg at de fleste anamorfer hører hjemme i sekksporesoppene, men stilksporesopper og koblingssopper finnes også. Nicky Allt. Nicholas «Nicky» Allt er (født 12. desember 1960) Liverpool, Merseyside, England er en engelsk dramatiker og forfatter. Tidlig liv. Allt er en eldste barn fra en familie på fem; hans far jobbet som en fagforenings tillitsvalgt i en rekke fabrikker. Fra 1965-72 gikk han på St. Mary's Romersk-katolske Infant og Junior skoler i Kirkby. Fra 1972 og framover, gikk han på St. Kevins Comprehensive i Kirkby til 1977. Som ung drømte han om å bli sjømann eller dokk-arbeider. Han levde som ung, en nomadisk livsstil, emigrerte til Sør-Afrika og Amerika, og bodde og arbeidet på ulike byggeprosjekter, i London, Jersey, Bournemouth, Tyskland og Spania, og en rekke andre byer rundt om i verden. Karriere. Hans første suksess kom som forfatteren av "The Boys From The Mersey", en bestselgende bok om sine reiser som Liverpool-supporter fra midten av 1970-tallet til tidlig 1990-tallet. Nickys neste bok, "Here We Go Gathering Cups in May" var skrevet med seks andre forfattere om Liverpool FC sine 7 Serievinner- og Champions League-finaler. Allt's første skuespill, "Brick Up The Mersey Tunnels", skrevet i samarbeid med en annen Liverpudlian, Dave Kirby, ble en stor lokal hit i Liverpool's Royal Court Theatre. Stykket, en komedie, som handler om en rivalisering mellom Wirral og Liverpool, som ender i en surrealistisk blokkering av Mersey Tunnels, for å stoppe "posh Wirraliens" fra å komme gjennom for å ta opp Liverpool jobber, ble til slutt sett av over 130.000 mennesker. I Liverpool-teater folklore, ble det uttalt at det reddet den historiske Royal Court Theatre fra å stenge sine dører. Stykket som hadde sin premiere i 2006, gikk på sin 4. sesong i 2009 på Liverpool Royal Court Theatre. Allt's neste venture i teateret var å skrive og produsere show-hiten, "One Night in Istanbul", som ble The Empire Theatre raskeste solgte show, etter å ha blitt sett av 25000 mennesker i løpet av en kort vårsesong 2009. Showet hadde gjentatt suksess på The Liverpool Empire, og i den splitter nye Grand Canal Theatre i Dublins havneområde. Dette stykket har senere blitt gjort til film. I midten av mai 2011 ble et omarbeidet og Dublin-tilpasset stykke av "Brick Up The Mersey Tunnels" satt opp på Grand Canal Theatre, i Dublin, Irland med navnet "Blow Up The Liffey Bridges". Et stykke som omhandler en delt by med 13000 taxier og 3 scousere. Dette stykket fikk dårlige kritikker. Til høsten 2011 blir det satt opp et nytt stykke i Royal Court Theatre, Liverpool som handler om Liverpool FC's 119-årige historie "You’ll Never Walk Alone – The Legend Of Liverpool FC". Premieren blir 30. september og foreløpig siste spilledag er satt til 29. oktober. Nicky var også med å starte Liverpool supporternes fagforening, "Spirit of Shankly" og hjalp dem i deres forarbeid og møter i januar og februar 2008. Allt bor i Liverpool med sin kone og tre barn. Martin Stahnke. Martin Stahnke (født 11. november 1888, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Stahnke vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med Willy Düskow kom den tyske toeren på delt tredje plass bak to britiske båter. Jerngallusblekk. Anvendelse av jerngallusblekk. Billedserien til høyre er tatt ettersom blekket er tørket. Jerngallusblekk er et purpursvart blekk fra middelalderen. Det har lav pH og er derfor korrosivt, men har fordelen at når det tørker holder blekket seg permanent på papiret. Det klumper seg lite mens man skriver, er vannbestandig og var billig og lett å framstille. Jerngallusblekk ble tilvirket av jernsalt og noe garvestoffer. Jernsaltet som oftest ble benyttet var jernsulfat. Balansen mellom disse gjør at blekket kan ha korrosive egenskaper på papiret i løpet av en periode på over 100 år. Tilskudd av akaciagummi er bra for å få til en blanding av faste partikler og væske. Metoder for konservere er utviklet, men disse er ufullkomne. Naoto Itō. Naoto Itō (japansk: 伊藤 直人, "Itō Naoto") (født 15. august 1969 i Sapporo) er en japansk skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 49. plass (av 60 deltakere) i Sapporo 14. desember 1991. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 19. plass i 1994/95. Samme sesong ble han nummer 15 sammenlagt i kontinentalcupen. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 3. plass i normalbakken i Falun 5. februar 1995. Hans siste verdenscuprenn var i Sapporo i februar 1998. Willy Düskow. Willy Düskow var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Düskow vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med Martin Stahnke kom den tyske toeren på delt tredje plass bak to britiske båter. Cecil L'Estrange Malone. Cecil L'Estrange Malone (født 7. september 1890 i Yorkshire, England, død i 1965), vanligvis kjent som oberst Malone, ble Storbritannias første kommunistiske medlem av Underhuset. Han meldte seg til tjeneste for Royal Navy i 1905 og han fikk sin militære utdannelse ved Royal Naval College i Devonport. I 1912 lærte han seg å fly, og han fikk flysertifikat, den 12. mars dette året. Han spilte en banebrytende rolle i den sjømilitære luftfarten. Han ble tildelt graden oberstløytnant i den britiske hæren. Han ble tildelt ordenen Order of the Nile, for hans tjenester under den første verdenskrig. Han ble tildelt Den britiske imperieordenen. Han besøkte Sovjetunionen på 1920-tallet til tross for blokade og strenge besøksforbud til landet. Under hans besøk, skrev han detaljerte memoarer, og han inspirerte flere fabrikker og teatre, kraftstasjoner og offentlige kontorer i Sovjetunionen. Malone var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) men han forlot senere denne organisasjonen for å i stedet melde seg inn i Independent Labour Party, som var tilknyttet Labour-partiet. James Jose. James Trick «Jimmy» Jose (født 1881, død 1963) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jose vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Louis Potheau. Louis Potheau var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Potheau vant en olympisk bronsmedalje under Sommer-OL 1908 i London med den franske båten «Guyoni» som kom på tredje plass bak den britiske båten «Dormy» og «Zut» fra Belgia i 6 meter-klassen. Mannskapet på «Guyoni» var Potheau, Henri Arthus og Pierre Rabot. Pierre Rabot. Pierre Rabot var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rabot vant en olympisk bronsmedalje under Sommer-OL 1908 i London med den franske båten «Guyoni» som kom på tredje plass bak den britiske båten «Dormy» og «Zut» fra Belgia i 6 meter-klassen. Mannskapet på «Guyoni» var Rabot, Henri Arthus og Louis Potheau. Henri Arthus. Henri Arthus (født 10. mars 1870 i Le Mans, 12. august 1962 i Houilles) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Arthus vant en olympisk bronsmedalje under Sommer-OL 1908 i London med den franske båten «Guyoni» som kom på tredje plass bak den britiske båten «Dormy» og «Zut» fra Belgia i 6 meter-klassen. Mannskapet på «Guyoni» var Arthus, Pierre Rabot og Louis Potheau. Francesco Corteccia. Francesco Corteccia (Corticius) (født 27. juli 1502 i Firenze; død 7. juni 1571 samme sted) var en italiensk organist, kapellmester og komponist fra renessansen. Corteccia levde og arbeidet utelukkende i sin fødeby, der han var organist i San Lorenzo fra 1531. I 1539 gikk han i tjeneste hos familien de' Medici og var kapellmester ved hertug Cosimo I's hoff. Han komponerte i den fransk-flamske stilen, selv om verkene også viser trekk fra hans italienske hjemland. Blant hans mange verk fantes det madrigaler og intermedi i tillegg til instrumentalmusikk og kirkemusikk, framfor alt ti bind med flerstemmige motetter. William Davidson. William Phythian Davidson (født 1876 i Liverpool, død 15. april 1934) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Davidson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. James Spence. James Fleming Drever Spence (født 1875, død ?) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Spence vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Gustave Reese. Gustave Reese (født 29. november 1899 i New York City; død 7. september 1977 Berkeley) var en amerikansk musikkviter. Reese underviste hovedsaklig i New York. Forskningen hans dreide seg mest om middelalder- og renessansemusikk. Hans viktigste publikasjoner var "Music in the Middle Ages" (1940) og "Music in the Renaissance" (1954). Begge verkene hører selv i dag til de fremste på sine respektive felt. Mikael Martinsson. Hans Mikael Martinsson (født 25. november 1968 i Hakkas) er en svensk tidligere skihopper som representerte Koskullskulle AIF. Han debuterte i verdenscupen med 7. plass i storbakken i Planica 27. mars 1988. Han vant ett verdenscuprenn, i Falun 10. mars 1991. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 5 i 1990/91 og nummer 6 i 1991/92. De to sesongene ble han også nummer 7 og 11 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Mikael Martinsson deltok i VM i 1989, 1991 og 1993, med 11. plass i storbakken i Predazzo (Val di Fiemme) i 1991 som beste individuelle plassering. Han var med i OL i 1992 og 1994, der 16. plass i storbakken i Courchevel (Albertville) i 1992 var hans beste individuelle plassering. I VM i skiflyging i Harrachov i 1992 ble han nummer 7. Han ble svensk mester i både normalbakke og storbakke fire år på rad. Han vant i normalbakke i 1991-94 og i storbakke i 1991-95. (Storbakkemesterskapet i 1992 ble avlyst.) Hans siste verdenscuprenn var i Falun i februar 1995. Colin McLeod Robertson. Colin McLeod Robertson (født 1871, død ?) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Robertson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Charles R. MacIver. Charles Ronald MacIver (født 26. oktober 1890, død ?) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. MacIver vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Hans far var Charles MacIver var også med på «Mouchette» John Kenion. John Graham Kenion (født 1871, død 1942) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kenion vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Sarre Penn. Sarre Penn er ei elv i grevskapet Kent, England. Den er ei sideelv til Wantsum, som den løper sammen med ved landsbyen Sarre, hvor den lokalt også blir kalt "Fishbourne Stream". Den er 13,4 kilometer lang. Elva har sine kilder i sognet Dunkirk, mellom Canterbury og Faversham. Den renner derfra mot øst-nordøst, parallelt med elva Stour, med romerveien A28 mellom dem. Lars Larsen Solaas. Lars Larsen Solaas (født 1929 i Nore i Numedal) er en norsk billedkunstner. Larsen Solaas er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole, Statens Kunstakademi og Statens Læreskole i forming. Han har hatt en rekke separatutstillinger og har også deltatt på flere store utstillinger. Han mottok årets kulturpris i Nore og Uvdal i 2004. Knardrup. Knardrup ligger i Nordsjælland og er en liten landsby i Egedal kommune. De ca. 70 husene er lokalisert mellom landsbyen Ganløse og Frederikssundsvej. Knardrup grenser til "Flyvestation Værløse". Tidligere hørte byen til den nå nedlagte Stenløse Kommune. I vikingtiden var Knardrup en større havneby, da det den gang var vannvei ut til Roskilde Fjord. Den svenske dronningen Benedicta Ebbesdatter ble født i Knardrup. Amtshauptmannschaft Freiberg. Amtshauptmannschaft Freiberg var en forvaltningsenhet i kongeriket Sachsen og senere i Fristaten Sachsen. Den ble opprettet i 1874 og omfattet territoriene til "Gerichtsamt" Brand (fra 1912 Brand-Erbisdorf) og Frauenstein, og deler av Freiberg, Nossen og Sayda. Totalt bestod enheten av mer enn 80 kommuner. I Sayda hadde den en delegasjon som representerte forvaltningen. Byen Freiberg var fra 1915 til 1946 bezirksfri, og ble holdt utenom Amtshauptmannschaft Freiberg. I 1939 ble forvaltningsenheten i tråd med den riksenhetlige terminologi omdøpt til Landkreis Freiberg. I 1947 ble den innlemmet i den tyske demokratiske republikk (DDR). Under forvaltningsreformen i DDR i 1952 ble delstatene opphevet og erstattet av "Bezirke". Fristaten Sachsen ble således oppløst, om det geografiske området til den tidligere Landkreis Freiberg havnet innenfor Bezirk Karl-Marx-Stadt. Samtidig ble kretsen delt opp i de to nye kretsene Kreis Freiberg og Kreis Brand-Erbisdorf. Ved Tysklands gjenforening i 1990 ble Kreis Freiberg omdøpt til Landkreis Freiberg, men må ikke forveksles med den tidligere forvaltningsenheten i Kongeriket Sachsen. Fra 1994 til 2008 eksisterte det likeledes en tredje forvaltningsenhet med benevnelsen Landkreis Freiberg i Fristaten Sachsen, gjennom en sammenslåing av Landkreis Freiberg (1990–1994), Landkreis Brand-Erbisdorf og Landkreis Flöha. Hele territoriet til Amtshauptmannschaft Freiberg befinner seg idag innenfor Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen. I 1910 hadde Amtshauptmannschaft Freiberg et areal på omkring 650 km², med omkring 117.500 innbyggere. Enheten strakk seg i en nord-sør-retning langs den vestlige grensen til den overordnede forvaltningsenheten Kreishauptmannschaft Dresden. I vest grenset den mot Amtshauptmannschaft Flöha og Amtshauptmannschaft Marienberg, i øst mot Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde, i sør mot kongeriket Böhmen (fra 1918 Tsjekkoslovakia) og i nord og nordøst mot Amtshauptmannschaft Dresden og Amtshauptmannschaft Meißen. Rajani Palme Dutt. Rajani Palme Dutt (født 19. juni 1896 i Cambridge, England, død i 1974), mest kjent som R. Palme Dutt, var en ledende journalist og teoretiker innen Communist Party of Great Britain. Dutt ble med i Labour Research Department, et statistiske byrå på den venstre fløyen innen britisk politkkk, i 1919. Året etter ble han det nylig dannede kommunistpartiet i Storbritannia (CPGB) og i 1921 grunnla han et månedlig magasin som han redigerte frem til sin død. Han var medlem av CPGB helt frem til hans død i 1974. I 1922 ble Dutt ansatt som redaktør av CPGB sitt ukentlige avis, The Workers 'Weekly. Dutt var kommunistpartiets viktigste teoretiker i mange år. Dutt besøkte Sovjet-Russland for første gang i 1923. Etter en sykdom i 1925 som tvang ham til å gå av som redaktør av magasinet Workers 'Weekly, tilbrakte Dutt flere år i blant annet Belgia og Sverige som en representant for det britiske Kommunistpartiet. Han spilte også en viktig rolle for kommunistpartiet i India for noen år. Palme Dutt var lojale mot Sovjetunionen og til de kommunistiske idealer gjennom hele livet. MS «Dana Sirena». MS «Dana Sirena» er et ferge som går i trafikk mellom Esbjerg i Danmark og Harwich i England. Fergen ble bygget i 2002 som "Golfo Dei Delfini" og har vært eid av DFDS siden 2003 og er derfor det nyeste passasjerskipet til DFDS Seaways. Søsterskipet MV «Lisco Gloria» var eid av DFDSs datterselskap Lisco Lines fra 2001 til skipet ble totalskadet i brann og solgt til opphugging i oktober 2010. William Smith (skytter). William Albert Smith (født 1876, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Smith vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær, bak USA og Storbritannia. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Smith skjøt 421 poeng som var det beste resultatet på det canadiske laget. De andre på laget var Charles Crowe, Harry Kerr, Dugald McInnis, William Eastcott og Bruce Williams. Chalukya-dynastiet. Chalukya-dynastiet (kannada: ಚಾಲುಕ್ಯರು; IPA:) var et sørindisk kongedynasti som styrte over store deler av det sørlige og sentrale India fra det sjette til det tolvte århundre. I denne perioden styrte chalukyaherskerne tre uavhengige, men relaterte riker eller dynastier, kjent som "Badami-chalukyaene og de østlige og vestlige chalukyaene. Chalukyaenes styre ble et vendepunkt i Sør-Indias historie, og for Karnataka ble perioden en gullalder. Det sørlige India hadde tidligere vært inndelt i mindre kongedømmer, men ble etter Badami-chalukyaenes framvekst styrt av større imperier. For første gang styrte og konsoliderte et sørindisk rike hele regionen mellom elvene Kaveri og Narmada. Rikets vekst gjorde også at det ble opprettet en effektiv statsadministrasjon, oversjøisk handel ble igangsatt og det ble utviklet en ny arkitekturstil kalt chalukyansk arkitektur, som har vært viktig i utviklingen av senere sørindisk arkitektur. Kannadalitteraturen, som tidligere hadde blitt støttet av rashtrakutahoffet og som opprinnelig stammet fra Badamo-chalukya-tiden, ble videre støttet av de vestlige chalukyaene i jain- og veerashaiva-tradisjonene. I det ellevte århundre ble det opprettet en telugulitteratur, støttet av de østlige chalukyaene. Enkelte forfattere skrev også på sanskrit, som for eksempel Vijayanaka (som muligens var en av prins Chandradityas dronninger) og Ravikirti under den tidlige perioden og Vijñāneśvara og kong Somesvara III under den senere perioden, men chalukyalitteraturen under de østlige og vestlige chalukyaene har har størst innflytelse på litteraturen på kannada og telugu. Syamakundacharya og Srivaradhadeva var et par viktige kannadaforfattere fra den tidlige chalukya-perioden, mens "de tre juvelene" (svært viktige forfattere) i kannadalitteraturen; Adikavi Pampa, Sri Ponna and Ranna, stammer alle fra den vestlige-chalukya-perioden, og i tillegg kommer mange andre innflytelsesrike kannadaforfattere. Badami-chalukyaene. Det første chalukya-dynastiet styrte fra Vatapi, i dag kjent som Badami, og ble derfor kjent som "Badami-chalukyaene" eller "de tidlige chalukyaene." Dynastiets grunnleggere var sannsynligvis fra Karnataka-regionen, men i følge en teori nedstammet de fra "Seleukia"-klanen fra dagens Irak, men denne teorien har ingen støtte i dag. En annen teori går ut på at de nedstammet fra Kandachaliki Remmanaka, en føydalherre fra Andhra Ikshvaku i det andre århundre. I så fall ville de vært etterkommere av kadambaene, som de overtok makten etter. I følge ulike kilder var chalukyaene enten shudraer eller kshatriyaer, altså enten den laveste og nest høyeste varnaen i det hinduistiske kastesystemet. Chalukyaene ble uavhengige fra det stadig svekkede Kadamba-dynastiet i Banavasi, og ble stadig mektigere under regjeringstiden til dynastiets mest berømte hersker, Pulakesi II. Dynastiet ble oppløst i 753 på grunn av framveksten til Rashtrakuta-dynastiet. I tillegg til inskripsjoner på kannada og sanskrit er reiseberetninger fra utenlandske besøkende en kilde til nyttig informasjon om Chalukyariket. Den kinesiske buddhistmunken Xuanzang besøkte på 600-tallet Pulakesi IIs hoff, og ble imponert over måten riket ble administrert på. Senere utvekslet Pulakesi II ambassadører med den persiske sasanideherskeren Khosrau II. De østlige chalukyaer. Etter Pulakesi IIs død ble det østlige chalukya-dynastiet et uavhengig kongedømme i det østlige Deccan. Dette dynastiet, som var nært beslektet med de tidligere calukyaene styrte fra sin hovedstad Vengi (i dag nær Eluru i Vest-Godavari; ble senere flyttet til Rajamahendravaram) fram til det ellevte århundre, og har derfor blitt kjent som "Vengi-chalukyaene". De østlige chalukyaene styrte over deler av dagens Andhra Pradesh i omtrent 500 år, da riket ble absorbert av det tamilske Cholariket i omtrent 1130. Etter dette fortsatte de østlige chalukyaene å styre riket under cholaenes beskyttelse fram til 1189, da det vestlige riket gikk under. Gjennom rikets historie hadde det forårsaket en rekke kriger mellom de vestlige chalukyaene og det mekigere Cholariket over det strategisk viktige Vengi-området. Under de østlige chalukyaenes styre ble regionen deres ikke bare konsolidert til en helhet, men telugukulutren blomstret innenfor emner som litteratur, poesi og kunst i den siste halvdelen av deres styre. Derfor kan det sies at de østlige chalukyaenes periode var Andhras gullalder. De vestlige chalukyaer. I det vestlige Deccan gjenopprettet de vestlige chalukyaene dynastiets uavhengighet kort tid før Rashtrakuta-dynastiet i Manyakhetas fall, som tidligere hadde styrt det meste av Deccan og sentral-India i to århundrer, på midten av det tiende århundre. De vestlige chalukyaene styrte fra Kalyani, i dag kjent som Basavakalyan, over mesteparten av det vestlige Deccan fram til slutten av det tolvte århundre, og ble derfor kjent som "Kalyani-chalukyaene" eller "de senere chalukyaene". I 973, etter at Rashtrakutariket hadde blitt kastet inn i kaos etter deres hovedstad hadde blitt invadert av paramaraene fra Malwa, beseiret Tailapa II, tidligere en føydalherre fra Bijapur-regionen under Rashtrakuta, sine tidligere herskere og gjorde Manyakheta til sin hovedstad. Under Somesvara I, som flyttet hovedstaden til Kalyani, ble riket fort mektigere. I over ett århundre utkjempet Sør-Indias to store riker, de vestlige chalukyaene og Cholariket i Tanjore en rekke kriger over den fruktbare Vengi-regionen, og store områder mellom Narmada og Kaveri kom under vestchalukyaenes kontroll. Riket ble I 1189 ble riket oppløst etter press fra Hoysalariket og Seuna Yadavaene av Devagiri, som begge tidligere hadde ligget under vestchalukyaenes styre, slik som de andre store dynastiene i regionen, for eksempel Kakatiya-dynastiet, også hadde gjort. Under de vestlige chalukyaene ble arkitekturen utviklet til en stil som lå mellom de tidlige chalukyaenes stil og de senere hoysalaenes stil. Kjente eksempler på denne arkitekturstilen er Kasivisvesvara-tempelet i Lakkundi, Mallikarjuna-tempelet i Kuruvatii, Kallesvara-tempelet i Bagali og Mahadeva-tempelet i Itagi. Ulike kunstformer ble også utviklet, og da særlig litteratur, siden vestchalukyakongene støttet forfattere som skrev på det lokale morsmålet kannada eller på det religiøse språket sanskrit. John Cornford. John Cornford (født 27. desember 1915 i Cambridge, England, død 28. desember 1936) var en engelsk dikter og kommunist. Han var sønn av F. M. Cornford og hans kone Frances Cornford, og han var gjennom sin mor et barnebarn av den kjente evolusjonsbiologen Charles Darwin. Hans bror Christopher Cornford fortsatte å være aktiv innen britisk politikk til langt ut på 1980-tallet. En annen Cambridge-student, som kom til å spille en stor rolle i livet hans, var Margot Heinemann. De to ble etter hvert elskere, og han adresserte både dikt og brev til henne. Han hadde også et forhold med en walisisk kvinne, Rachel Peters, som han hadde et barn: James Cornford, sammen med. Dette barnet ble senere adoptert og oppdratt av barnets besteforeldre, Francis og Frances Cornford. Et fotografi av Peters og Cornford sammen kan bli funnet på National Portrait Gallery, i London. Fra 1933 var han direkte involvert i Communist Party of Great Britain i London, og han ble ofte assosiert med denne organisasjonens formann Harry Pollitt. Han kjempet under den spanske borgerkrigen og han var delvis inspirert av tyskerne i Thälmann-bataljonen. Han deltok for første gang i kamphandlinger i byen Aragon i det nordlige Spania i august 1936, før han returnerte til Storbritannia, og han kom tilbake til Spania igjen i desember samme år. Han ble drept på Lopera, i nærheten av Córdoba i desember 1936, i en alder av 21 år. Wantsumkanalen. Et kart som viser Kent i senromersk tid. Wantsumkanalen lå mellom Isle of Thanet og det engelske fastlandet, i det nordøstre hjørnet av Kent Elva Wantsum og den tidligere bunnen av Wantsumkanalen i dag. Wantsumkanalen er navnet på et tidligere sund, som nå er fylt opp av silt og tørrlagt, beliggende i Kent, England, mellom Isle of Thanet og det daværende engelske fastlandet. På den tidligere bunnen av sundet ligger nå elvene Wantsum og den nedre delen av Stour. Historie. Fra forhistorisk tid til middelalderen var Wantsumkanalen et opptil 3 kilometer bredt sund, hvor elva Stour munnet ut ved Stourmouth, omtrent midtveis i sundet. Den søndre enden av sundet møtte Den engelske kanal ved Richborough (romersk navn: "Rutupiae"), nær byen Sandwich, mens den nordre enden møtte Thames-estuaret ved Reculver (romersk navn: "Regulbium"). At romerne valgte å bygge fort på begge stedene viser betydningen av denne ruten, hvor all romersk skipsfart mellom London og kontinentet vanligvis gikk, og som vikingene brukte da de raidet Canterbury i 839. Avsetninger av silt, sand og småstein ved Stonar, ved sørenden av sundet, gjorde at det gradvis ble grunnere, og trafikken til Canterbury gikk etterhvert i sin helhet via den nordlige enden, og brakte Fordwich til forgrunnen som byens uthavn. Oppsiltingen fortsatte, spesielt på 1100- og 1200-tallet, da augustinske munker begynte med landgjenvinning. På 1500-tallet hadde endelig hele Wantsumkanalen blitt til tørt land, unntatt dreneringsgrøftene som gikk på kryss og tvers over det tidligere sundet. Den nåværende elva Wantsum, er strengt tatt bare den sentrale dreneringsgrøfta i den nordlige delen av det tidligere sundet. Elva Stour, som tidligere rant mot nord til Reculver, har nå utløp mot sør ved Pegwell Bay. Havner og kystlinjer i Kent i sen middelalder På 1700-tallet truet oppmudring den rike havnebyen Sandwich, og arbeid ble satt i gang for å lage sluser og vannveier for å kontrollere vannet. Dette arbeidet var imidlertid mislykket, og som et resultat ligger Sandwich nå et godt stykke fra havet. Med tiden vasket erosjonen langs kysten bort mesteparten av det tidligere romerske fortet ved Reculver. Deler av vestveggen kan imidlertid fremdeles ses nær kirketårnene. Denne kirken ble grunnlagt rundt 669, lenge etter at romerne hadde dratt sin vei, og de to tårnene ble lagt til på 1100-tallet. Kirken ble revet tidlig på 1800-tallet, men kirketårnene ble stående igjen som en navigasjonshjelp for skipstrafikken langs kysten av Kent. Både tårnene og restene av fortet er i dag viktige som turistattraksjoner. Da Beda skrev sin "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" rundt 731 hadde det nordre utløpet av Wantsumkanalen blitt kjent som «elva Yenlade». Bob Crow. Bob Crow (født 13. juni 1961 i Shadwell, London) er en britisk fagforeningsleder og generalsekretær i flere britiske fagforenings-organisasjoner som f.eks. National Union of Rail og Maritime and Transport Workers (RMT). Han var medlem av Communist Party of Great Britain frem til dette partiet ble avviklet i 1991. Han har beskrevet seg selv som en kommunist med flere sosialistiske innslag, og han regnes som en del av den såkalte "Awkward Squad" – den løse grupperingen av venstreorienterte fagforeningsledere som kom til makten i flere foreninger ved en rekke valg i starten av 2002. Etter at han ble leder for RMT har medlemskapet i denne fagforeningen økt fra cirka 57 000 i 2002 til mer enn 80 000 medlemmer fem år senere, noe som har gjort den til en av de raskest voksende fagforeningene i Storbritannia. Bob Crow har vært en stor støttespiller og forkjemper for Palestina og palestinernes sak i mange år. Han har fordømt det israelske angrepet på Gaza i 2009. Crow er bosatt i Woodford, Greater London, sammen med hans partner Nicola Hoarau, som han har en datter, født i august 1993, sammen med. Han har en annen datter, Kerry Anne Crow, fra hans tidligere ekteskap med Geraldine Horan. Han har støttet Millwall Football Club siden han var liten gutt. Especially for You. «Especially for You» er en duett med Kylie Minogue og Jason Donovan. Den var ikke med på Kylie Minogues debutalbum "Kylie" men ble inkludert på Jason Donovans debutalbum "Ten Good Reasons". Sangen var inkludert på den amerikanske versjonen av Minogues andre album "Enjoy Yourself". Singelen ble sluppet 28. november 1988 og ble skrevet av Stock Aitken Waterman. Singelen ble en stor hit i hele Europa og solgte over 23 000 eksemplarer i Sverige. Det var hennes mest solgte singel i New Zealand, den nådde nummer to, og lå på listen i 21 uker. Mastigusa arietina. 'Mastigusa arietina' er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Den lever i symbiose (samliv) med maur, skjult i maurtuen. Maurene godtar dens nærhver, trolig på grunn av stoffer (lukt) den skiller ut. Den er sjelden, det vil si at det ikke er registret mange funn, men det kan skyldes dens noe skjulte levevis. En antar at den ikke er en truet art. "Mastigusa arietina" er en liten edderkopp, lyst brunlig på farge, både hunnen og hannen kan bli opptil 3,5 mm lang (kroppslengde). Fargetegninger og mønster på kroppen kan variere mye. Hannen har noen uvanlig store pedipalper, der deler av dem bøyer seg bakover hodet, noe likt et bukkehorn. Den er svært lik "Mastigusa macrophthalma", den eneste forskjellen er øyestørrelsen. "Mastigusa macropthalma" har større sideøyene. Artene kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Oriflame. Oriflame Cosmetics S.A. (Luxembourg) er et MLM-konsern i kosmetikkbransjen grunnlagt 1967 i Sverige av brødrene Jonas af Jochnick og Robert af Jochnick. Selskapet selger produkter innen hudpleie, kosmetikk og andre relaterte produkter gjennom 3 millioner uavhengige distributører. I Norge skal Oriflame ha mer enn 10.000 distributører Selskapet er medlem av Direktesalgsforbundet i Norge. Arrestasjoner i Iran. I 2010 erklærte iranske myndigheter at Oriflame drev med ulovlig virksomhet og stengte selskapets avdeling i Teheran. Fem personer ble arrestert, blant disse en svensk statsborger. Det ble påstått at Oriflame var et pyramidespill plantet av vestlige krefter med mål om å destabilisere landets økonomi, og at selskapets distributører drev med spionasje. De arresterte medlemmene ble senere løslatt. Lathys humilis. "Lathys humilis" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Den er den eneste arten fra denne slekten i Norge. Men "Lathys nielsieni", er en forventet art for Norge, siden den har en utbredelse ganske nær inntil norskegrensen. "Lathys humilis" var tidligere i Norge, kun kjent fra et funn innendørs, og derfor var den antatt å være en innført art. Den har i de senere år blitt registrert i det fri både i Gjerstad og ved Risør. "Lathys humilis" kan bli opptil 2,5 millimeter lang (kroppslengde). Den er mørk på farge, men har lysere, nær beige bein med mørkere ringer. Den foretrekker lave busker, urterik vegetasjon, men den kan også observeres på bakken, på soleksponerte og varme steder. Isle of Thanet. Et kart fra 1892 som viser Kent i senromersk tid, da Isle of Thanet ennå var ei øy. Isle of Thanet er ei tidligere øy som i dag er det østligste punktet i Kent i England. Fram til middelalderen lå det et opptil 3 kilometer bredt sund, kalt Wantsum-kanalen mellom fastlandet og øya, men sundet mudret til og Isle of Thanet er i dag bare ei halvøy. Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker her siden steinalderen. I dag er Thanet en turistdestinasjon og et jordbruksområde. Fra havnebyen Ramsgate går det ferge til kontinentet. Under romerne, mens Thanet ennå var ei øy, var Richborough på sørsida av Wantsum-kanalen en av de viktigste havnebyene deres i Storbritannia. Det siste skipet seilte mellom øya og fastlandet i 1672. Emblyna mitis. "Emblyna mitis" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Dictyna uncinata. "Dictyna uncinata" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. "Dictyna uncinata" spinner et lite edderkoppnett av fin edderkoppsilke, rundt tørre plantestilker og lyng. Nettet består av såkalt "cribellat silke" noen særlig fine, krusete tråder. Nettet blir forsterket daglig og blir etterhvert ganske tett. Hannen leter seg fram til hunnens nett, og bor sammen med henne i flere uker etter parringen, inntil hannen dør og vanligvis blir spist av hunnen. Dictyna pusilla. "Dictyna pusilla" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. "Dictyna pusilla" spinner et lite edderkoppnett av fin edderkoppsilke, rundt tørre plantestilker og lyng. Nettet består av såkalt "cribellat silke" noen særlig fine, krusete tråder. Nettet blir forsterket daglig og blir etterhvert ganske tett. Hannen leter seg fram til hunnens nett, og bor sammen med henne i flere uker etter parringen, inntil hannen dør og vanligvis blir spist av hunnen. Dictyna latens. "Dictyna latens" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. "Dictyna latens" spinner et lite edderkoppnett av fin edderkoppsilke, rundt tørre plantestilker og lyng. Nettet består av såkalt "cribellat silke" noen særlig fine, krusete tråder. Nettet blir forsterket daglig og blir etterhvert ganske tett. Hannen leter seg fram til hunnens nett, og bor sammen med henne i flere uker etter parringen, inntil hannen dør og vanligvis blir spist av hunnen. Dictyna arundinacea. "Dictyna arundinacea", ofte navngitt som vanlig lyngedderkopp på norsk, er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Den er den vanligste norske arten i slekten "Dictyna". Den finnes utbredt i Sør-Norge nord til Nordland. Kroppen er variabel på farge, fra lyst orangebrun til mørkere brun. Den har 5 gråhårede langsgående striper på hodet. Også bakkroppen har et mønster dannet av grå hår, men dette kan være utydelig, sidene hårene ofte er falt av på eldre dyr. Hunnen er opptil 3,5 mm (kroppslengde), mens hannen er noe mindre, opptil 3 mm. "Dictyna arundinacea" spinner et lite edderkoppnett av fin edderkoppsilke, rundt tørre plantestilker, ofte røsslyng eller i tuppen av furugreiner. Nettet består av såkalt "cribellat silke" noen særlig fine, krusete tråder. Nettet blir forsterket daglig og blir etterhvert ganske tett. Hannen leter seg fram til hunnens nett, og bor sammen med henne i flere uker etter parringen, inntil hannen dør og vanligvis blir spist av hunnen. Kjønnsmodne (imago) individer finnes fra vår til seint på sommeren. Cicurina cicur. "Cicurina cicur" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Bromella falcigera. "Bromella falcigera" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Mastigusa macrophthalma. "Mastigusa macrophthalma" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Den lever i symbiose (samliv) med maur, skjult i maurtuen. Maurene godtar dens nærhver, trolig på grunn av stoffer (lukt) den skiller ut. Den er sjelden, det vil si at det ikke er registret mange funn, men det kan skyldes dens noe skjulte levevis. En antar at den ikke er en truet art. "Mastigusa macrophthalma" er en liten edderkopp, lyst brunlig på farge, både hunnen og hannen kan bli opptil 3,5 mm lang (kroppslengde). Fargetegninger og mønster på kroppen kan variere mye. Hannen har noen uvanlig store og kompekse pedipalper, der deler av dem bøyer seg bakover hodet, noe likt et bukkehorn. Den er svært lik "Mastigusa arietina", den eneste forskjellen er øyestørrelsen. "Mastigusa macropthalma" har større sideøyene. Artene kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Argenna subnigra. "Argenna subnigra" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Tom Wintringham. Tom Wintringham (født 15. mai 1898 i Grimsby, Lincolnshire, død 16. august 1949 i Lincolnshire) var en britisk offiser, militær historiker, journalist, dikter, marxistisk politiker og forfatter. Han var mest kjent for hans kommunistiske holdninger. Han var en viktig skikkelse i dannelsen av det britiske Heimevernet under den andre verdenskrig og han var en av grunnleggerne av Common Wealth Party. På slutten av verdenskrigen ble han involvert i en rekke små mytterier, en av mange mindre opprør som gikk ubemerket hen i denne perioden. I 1923, sluttet Wintringham seg til kommunistpartiet Communist Party of Great Britain. I 1930 hjalp han til under grunnleggelsen av den kommunistiske avisen, Daily Worker, og han var en av de få navngitte forfatterne som har publiser artikler i dette magasinet. Han hadde også en affære med en amerikansk journalist, Kitty Bowler, som han senere giftet seg med. Ved begynnelsen av den spanske borgerkrigen, reiste Wintringham til Barcelona som journalist for avisen Daily Worker, men han sluttet seg etter hvert til en britisk bataljon som var en del av de internasjonale brigadene. I februar 1937 ble han såret i slaget ved Jarama. Mens han var skadd i Spania ble han venner med forfatteren Ernest Hemingway som baserte en av hans karakterer på Wintringham. Han tilbrakte noen måneder som instruktør for maskingevær. Da han kom tilbake til bataljonen neste sommer pådro han seg sykdommen tyfus, og han ble igjen såret ved Quinto i august 1937 og ble sendt tilbake til Storbritannia i oktober samme år. Hans skrev senere en bok som er basert på hans erfaringer under denne borgerkrigen. I 1938 fordømte kommunistpartiet hans kone som en trotskist spion, men han nektet å forlate henne. Han valgte å slutte i kommunistpartiet i stedet. Han arbeidet i en periode for avisen Picture Post før utbruddet av den andre verdenskrig. Han skrev artikler for flere britiske aviser som Daily Mirror, Tribune og New Statesman i mellomkrigstiden. Den 10. juli 1940, åpnet han en privat befalsutdanning innen Heimevernet ved Osterley Park i London. Wintringham's treningsmetoder var hovedsakelig basert på hans erfaringer fra borgerkrigen i Spania. Han underviste blant annet i gatekamper, taktisk krigføring og geriljakrig. Han brukte mottoet "En folkets krig for et folks fred". Den britiske hæren stolte ikke på Wintringham på grunn av hans kommunistiske fortid. Etter september 1940 begynte militæret å overta ansvaret for Heimevernet`s opplæring og Wintringham og hans veteran-kamerater ble etter hvert satt på sidelinjen. Wintringham trakk seg fra hans militære posisjonre for godt i april 1941. Hans medlemskap i militæret ble sperret på grunn av en politisk avgjørelse om at kommunister og fascister ikke hadde lov til å tjene i de britiske styrkene. Etter krigen fortsatte han å skrive bøker om militær historie. Han motsatte seg bruk og utvikling av atomvåpen og han var en forkjemper av Maos Kina og Titos Jugoslavia. Han var imot utrenskninger og undertrykkingen som i stor grad preget Sovjetunionen, han har aldri forstått at Josef Stalin selv var delaktige eller ansvarlig for disse. Tom Wintringham døde 16. august 1949, etter et massivt hjerteinfarkt mens han bodde hos sin søster på hennes gård i Owmby, Lincolnshire. Han var 51 år gammel da han døde. Archaeodictyna consecuta. "Archaeodictyna consecuta" er en edderkopp som tilhører familien Dictynidae. Kommuner i departementet Lozère. Dette er en liste over de 185 kommunene i departementet Lozère i regionen Languedoc-Roussillon i Frankrike. * Rajko Lotrič. Rajko Lotrič (født 20. august 1962 i Jesenice) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han deltok i verdenscupen fra første sesong i 1979/80, og hadde 20. plass i 1987/88 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 2. plass i storbakken i Planica 27. mars 1988. Han var med i VM i 1982 og 1989, med 34. plass i storbakken i Oslo i 1982 som beste individuelle plassering. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 26 i normalbakken. Han ble nummer 33 i VM i skiflyging i Harrachov i 1983. Hans siste verdenscuprenn var i Štrbské Pleso i mars 1991. Raymond Williams. Raymond Williams (død 31. august 1921 i Abergavenny, Wales, død 26. januar 1988) var en walisisk akademiker, forfatter og litteraturkritiker. Over 750 000 eksemplarer av bøkene hans ble solgt i Storbritannia alene, og bøkene hans er blitt oversatt til mange andre språk. Hans arbeid la grunnlaget for kulturstudier og den kulturelle materialistiske tilnærmingen. Han ble utdannet ved kong Henrik VIII Grammar School i Abergavenny. Ungdomsårene hans ble i stor grad overskygget av framveksten av nazismen i Hitler-Tyskland og trusselen om en ny verdenskrig. Han var 14 år gammel da den spanske borgerkrigen brøt ut, og var veldig bevisst på hva som skjedde gjennom sitt medlemskap i en politisk ungdomsklubb på venstresiden. Williams avbrøt sin akademiske utdannelse for å kjempe under den andre verdenskrig. I løpet av vinteren 1940 vervet han seg til den britiske hæren, men han bodde i nærheten av Cambridge University frem til han kunne ta den endelige eksamen der i juni 1941. Samme måned innvanderte Tyskland, Sovjetunionen med Operasjon Barbarossa. Han var del av de allierte troppene som slåss på strendene i Normandie i 1944, gjennom Belgia og Nederland inn i Tyskland i 1945, hvor han blant annet var involvert i frigjøringen av en av de mindre nazistiske konsentrasjonsleirene, som senere ble brukt som et fengsel for flere høyere SS-offiserer. Han var også sjokkert over å finne ut at Hamburg by hadde lidd alvorlig som følge av omfattende teppebombing fra det britiske Royal Air Force, og at flere sivile mål hadde gått tapt og ikke bare militære mål, og havna som de britiske soldatene tidligere hadde blitt fortalt fra høyere hold. Han var gjesteprofessor i drama ved Oxford University på 1960-tallet og var professor med fast stilling fra 1974 til 1983). Han ble gjesteprofessor i statsvitenskap ved Stanford University i 1973. Han var en engasjert sosialist og var veldig interessert i forholdet mellom språk, litteratur og samfunnet forøvrig. Han har utgitt mange bøker, essays og artikler. Blant hans viktigste verker var The Country og City som ble publisert i 1973. Nittedals barne- og ungdomskor. Nittedals barne- og ungdomskor er et kor i Nittedal kommune, Akershus. Koret ble stiftet i 1969 som Slattum skole- og ungdomskor. Koret vant Teskjekjerringprisen i 1976. Koret skiftet navn i 2001, og har nå medlemmer fra alle skolekretser i kommunen. Dirigenter har vært Ellen Johanne Fleisje (1969–84), Jorunn Bottolfs (1984–1985), Anne Myrset Asheim (1985–1986) og deretter Anne-Britt Henriksen. To av dirigentene har fått kommunens kulturpris: Fleisje i 1981 og Henriksen i 1996. Koret har hatt flere opptredener utenfor hjembygda. Insulære manuskript. Insulære manuskript, også kalt Hiberno-saksiske manuskript er en fellesbenevnelse på illuminerte manuskripter (håndskrifter) laget i Irland, Skottland, England eller Wales i perioden fra 500-tallet til 900-tallet. Til gruppen regnes også manuskripter influert av insulær kunst laget ved klostre grunnlagt av irsk-skotske eller angelsaksiske munker på kontinentet. Det har vist seg svært vanskelig for forskere å kunne skille mellom irske og angelsaksiske manuskripter, og dette har ført til flere akademiske diskusjoner. Begrepet «Insulære manuskript» (engelsk: "insular") ble først lansert av Ludwig Traube på begynnelsen av 1900-tallet og har siden blitt generelt akseptert. Freda Utley. Freda Utley (født 23. januar 1898 i London, England, død 21. januar 1978 i Washington DC, USA) var en engelsk forsker, politisk aktivist og bestselgende forfatter. Etter å ha besøkt Sovjetunionen i 1927 som en aktivt for en britisk fagforening, ble hun medlem av Communist Party of Great Britain i 1928. Senere giftet hun seg med en russer og bosatte seg i Moskva, men hun ble raskt desillusjonert av kommunismen, korrupsjonen i landet og mangelen på blant annet nødvendige helsetiltak på sykehusene. Da hennes sovjetiske ektemann, Arcadi Berdichevsky, ble arrestert for forrædere mot staten i 1936, flyktet hun til England sammen med sin unge sønn. I 1939 flyttet Utley sammen med sønnen til USA hvor hun ble en ledende anti-kommunistisk forfatter og aktivist. I 1938 ga Freda Utley ut to bøker om Japans militære angrep på Kina i begynnelsen av den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945). I 1948 ble hennes nest siste bok The High Cost of Vengeance gitt ut. Denne gangen kritiserte hun krigsforbrytelser som de allierte angivelig skal ha begått herunder utvisningen av mange millioner med tyskere fra flere europeiske nasjoner etter den andre verdenskrig. Hun har også beskyldt USA for tortur og slavearbeid av tyske fanger. Mariano Armellini. Mariano Armellini (født 1852, død 1896) var en italiensk historiker og arkeolog. Han er mest kjent for sin kartlegning av Romas kirker som ble presentert i 1887 i verket "Le Chiese di Roma dal secolo IV al XIX". Kommuner i departementet Pyrénées-Orientales. Dette er en liste over de 226 kommunene i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Languedoc-Roussillon i Frankrike. * Secret (Take You Home). «Secret (Take You Home)» er en pop-sang skrevet av en samling av låtskrivere for Kylie Minogues niende studioalbum "Body Language". Lindisfarne-evangeliene. Lindisfarne-evangeliene er et illuminert manuskript skrevet på latin fra tidlig middelalder i England. Det ble produsert på Lindisfarne, i sin tid også kalt for «den hellige øya», og som ligger utenfor kysten i Northumberland. Manuskriptet, som består av evangeliene til Matteus, Markus, Lukas og Johannes, ble skrevet en gang på slutten av 600-tallet eller tidlig på 700-tallet. Teksten er gjort i insulær skrift. Det er generelt betraktet som et av de fineste eksemplene på den unike stilen for religiøs kunst i tidlig middelalder i England, en stil som kombinerte angelsaksiske og keltiske stilelementer, hva som i dag kalles for hiberno-saksisk kunst, eller insulær kunst. Manuskriptet er fullstendig, skjønt det mangler det opprinnelige omslaget, og er forbausende godt bevart, den høye alderen tatt i betraktning. Det blir i dag oppbevart ved British Library i London hvor det er katalogisert som "Cotton MS Nero D.IV". Historie. Ruinene av klosteret på Lindisfarne. Lindisfarne-evangeliene er antatt å være arbeidet til en munk ved navn Eadfrith (Ædfrith), og som ble biskop av Lindisfarne i 698 og døde i 721. Moderne forskning indikerer en datering for manuskriptet rundt år 715 og det er antatt at det ble skapt til ære for den hellige Cuthbert av Lindisfarne. Det er også mulig at Eadfrith fikk boken produsert før år 698 for å kunne feire forhøyningen av Cuthberts relikvier dette året. Evangeliene er rikt illustrert i insulær stil og ble opprinnelig innkapslet i en vakker lærinnbinding dekket med juveler og metallarbeid gjort av Billfrith anakoretten på 700-tallet. I løpet av angrep fra norrøne vikinger mot Lindisfarne gikk dette kostbare omslaget tapt, og det ble gjort en erstatning så sent som 1852. På 900-tallet ble det gjort en oversettelse fra latin til angelsaksisk av evangeliene: en ord-for-ord ordliste ble lagt inn mellom linjene i den latinske teksten av Aldred, domprost ved Chester-le-Street. Dette er den eldste bevarte oversettelsen av evangeliene til gammelengelsk språk. Evangeliene kan ha blitt fjernet fra Durhamkatedralen i løpet av oppløsningen av Englands klostre på ordre av Henrik VIII, og ble ervervet tidlig på 1600-tallet av sir Robert Cotton fra Thomas Walker, sjefssekretær ved parlamentene. Innholdet av Cotton-biblioteket kom til British Museum på 1700-tallet og derfra til British Library i London da dette ble skilt ut fra British Museum. Kampanje for relokalisering. Det har vært en kampanje for å få "Lindisfarne-evangeliene" levert tilbake og huset i nordøstlige England, en flytting som British Library har heftig satt seg imot og som er blitt fordømt av internasjonale forskere. Flere mulige lokaliseringer har blitt fremmet, inkludert Durhamkatedralen, Lindisfarne i seg selv, eller et av museene i Newcastle upon Tyne eller Sunderland. En moderne faksimilekopi av evangeliene er i dag huset i Durhamkatedralens skatterom hvor det kan bli sett av besøkende. Pegwell Bay. Pegwell Bay er ei grunn bukt i Den engelske kanal, ved estuaret til elva River Stour, mellom Ramsgate og Sandwich i Kent, England. I bukta er et naturreservat, kjent for trekkfugler som vader og ender, med en rekke kyst-habitater som omfattende mudderflater og saltsumper. Almenheten har tilgang til reservatet via Pegwell Bay Country Park, som ligger ved veien A256 mellom Ramsgate og Dover. Pegwell Bay ble i 1858 gjengitt av William Dyce i et ofte reprodusert landskapsmaleri, som nå henger i Tate Gallery: "Pegwell Bay, Kent – a Recollection of October 5th 1858". UD Salamanca. Unión Deportiva Salamanca, S.A.D. er en spansk fotballklubb som ligger i Salamanca, i den autonome regionen Castilla y León. Offisielt stiftet 16. mars 1923, av Dionisio Ridruejo, ved bordene på Café Novelty, som ligger i Plaza Mayor i Salamanca, laget spiller fortiden i Segunda División. Laget blir kalt Los Charros, Klubben spiller med hvite drakter og sort shorts, laget har hjemmekampene sine på Estadio El Helmántico, som har plass til 17 341 tilskuere. Jan Henrik Trøen. Jan Henrik Trøen (født 16. april 1963) er en norsk tidligere skihopper som representerte Byåsen IL. Han deltok i verdenscupen fra 1981 til 1988, med 37. plass i 1985/86 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 5. plass i Innsbruck 4. januar 1986. I den tysk-østerrikske hoppuka ble han nummer 22 sammenlagt i 1982/83. Han vant normalbakkerennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1982, som dog ikke var verdenscuprenn. Jan Henrik Trøen tok bronsemedalje i NM stor bakke i Balbergbakken i 1983. I 1989 var han på Sør-Trøndelags lag som ble norgesmestere i lagkonkurranse i normalbakken i Vikersund. Han har den siste bakkerekorden i Gråkallbakken i Trondheim med 76,5 meter, satt i 1985. Etter at han sluttet som aktiv skihopper har han blant annet vært trener i Trønderhopp, Kollenhopp og på landslaget. Austredalen. Austredalen er et dalføre i bygda Hyen i Gloppen kommune, og så omtalt som østre Hyen. Mot sørvest i den samme bygda går Vestredalen mot Eikefjord i Flora kommune. Dalføret Austredalen strekker seg fra Hyefjorden i vest ved munningen av lakseelva, Åelva i vest, gjennom den nedre delen av dalen, et godt jordbruksområde kalt Ommedal. I denne delen av dalføret ligger Ommedalsvatnet, som også er vannkilden til Åelva. Gjengedalselva tømmer i det samme Ommedalsvatnet og henter vann lenger mot øst. Denne delen av dalen heter Gjengedal, og strekker seg til fjellterrenget innerst i Austredalen. Her ligger Storevatnet med hytter og støl. Mot Kristina Nilsdotter Gyllenstierna. Kristina Nilsdotter på en samtidig avbildning ved alteret i Västerås domkirke. Kristina Nilsdotter Gyllenstierna, (født 1494, død 5. januar 1559 på Hörningsholms slott, er en av svensk histories mest berømte kvinner. Hun var gift med riksforstanderen Sten Sture den yngre og etter hans død ledet hun den svenske frigjøringskampen mot Danmark, organiserte landets forsvar og ledet forsvaret av Stockholm mot tronfølgeren Christian II, som var utpekt av riksrådet. Kristina Nilsdotter var datter av Nils Eriksson (Gyllenstierna) og Sigrid Eskilsdotter (Banér), halvsøster av Gustav Vasas mor Cecilia Månsdotter. Kristina var altså Gustav Vasas tante. Den 16. november 1511, 17 år gammel, giftet hun seg med den 18-årige Sten Sture den yngre i Stockholm. Året etter ble han landets regent noe som i praksis gjorde henne til dronning. I samtiden ble hun kalt «Fru Kristina». Stockholms blodbad. Etter at hennes 27-årige ektefelle døde i en slede på isen på Mälaren i 1520 ledet hun motstanden mot Christian II. Hun ble valgt til regent i Uppsala og forsvarte senere Stockholm mot den invaderende danske hæren under Christian av Danmark, men kapitulerte etter løfte om amnesti av kongen. I amnestibrevet som ble utferdiget av Christian i september 1520 ble det gitt amnesti for Kristina, hennes avdøde ektefelle, samt alle deres medhjelpere for alt som var blitt gjort mot Christian, hans far kong Hans samt kong Christian I. I og med dette skulle trusselen om pavelig bannlysing være avverget. Kristina ble i tillegg gitt økonomiske garantier. Hun skulle få beholde Tavastehus slott og len, Kuhmo gård i Finland, Hörningsholm i Södermanland samt Eksjö i Småland. Kristina og de militære lederne på Stockholms slott utferdiget deretter et brev hvor de forpliktet seg til å overgi slottet til Christian den 7. september. a> og knekter som fjerner kroppen, samt de halshuggedes kropper for å brenne dem på kjetterbål på Södermalm. Christian svek imidlertid sitt løfte till Kristina straks etter at han ble kronet i november 1520. Løftebruddet manifesterte seg i Stockholms blodbad. Etter kroningen ble det arrangert et stort ball med festligheter som varte i tre dager. Etterpå ble den svenske adelen innkalt av kongen til et møte på slottet; Kristina var også tilstede. Da møtet ble innledet stengtes dørene, vakter ble satt ut og kongen anklaget alle for å ha avsatt den dansklojale biskopen Trolle. Kristina steg frem og påpekte at dokumentet for Trolles avsettelse var signert av alle i rommet som hadde deltatt i opprøret. Det skulle innebære at kongen ikke kunne straffe dem for dette ettersom avsettelsen av biskopen hadde vært en del av det opprøret som kongen hadde gitt dem amnesti for. Kristina påpekte at det fantes bevis for det ettersom dokumentene fantes på slottet. Dokumentene ble fremskaffet. De viste navnene på alle som hadde deltatt i avsettelsen av biskopen og dermed opprøret; på grunn av amnestiet trodde man at dette nå var klart og saken oppgjort. Men det fantes et moment som hverken Kristina eller noen av de andre svenskene ser ut til å ha tenkt på. Saken var at avsettelsen av en biskop ble regnet som en forbrytelse mot kirken, som kjetteri, noe kongen ikke kunne gi amnesti for og dette gjorde han klart for dem. Det innebar at kongen fant en måte å straffe dem for opprøret tross amnestiet, under dekke av å straffe dem for kjetteri. En stor del av Kristinas nærmeste slektninger og pårørende ble henrettet under blodbadet, blant andre hennes to brødre Erik og Eskil. Dessuten ble levningene etter ektefellen og hennes yngste barn som trolig døde sommeren 1520 gravd opp og brent på bål. Ingen kvinner ble henrettet, men det var nære på at Kristina ble den eneste. Kong Christian kalte på henne og spurte hva hun foretrakk; å bli brent på bål eller begraves levende. Hun klarte ikke svare og besvimte av skrekk, men ingen av disse straffene ble iverksatt. Kristina var fengslet på Stockholms slott til august 1521. Hennes to sønner Nils og Svante ble ført i fangenskap til Danmark sammen med Kristinas mor Sigrid Eskilsdatter sommeren 1521. Et par måneder senere ble også Kristina ført til Danmark og hun satt fengslet i Blåtårn i perioden 1521–1524. Da hun ble løslatt i returnerte hun til Sverige. Etter at hun ble løsløtt gikk det rykter om at hun var villig til å gifte seg med Søren Norby mot at han skulle hjelpe henne og barna til makten. Gustav Vasa likte dette dårlig og Kristina fornektet senere disse planene i et brev fra 1525. Senere år. Kristina giftet seg igjen i 1527 med Johan Turesson, sønn av Ture Jönsson (Tre Rosor) som to år senere rømte fra Sverige etter å ha deltatt i Västgötaherrenes opprør. Johan Turesson var fetter av Gustav Vasa. Historikeren Peder Swart (d.1562) oppgir at Kristinas sønn Nils skal ha dødd i 1527, en opplysning som motsies ved at han omtales i et brev fra påfølgende år. I forbindelse med et mislykket opprør i Dalarna i 1527 fremsto en opprørsleder som ble kalt Daljunkern og hevdet at han var Sten Stures og Kristina Nilsdotters sønn Nils. Kristina skrev på Vasas anmodning en bekreftelse om at han ikke var hennes sønn. Daljunkern ble senere tatt og henrettet i Rostock. Moderne forskning tyder på at Daljunkern i virkeligheten var identisk med Nils Sture. Familie. Gift 16. november 1511 i Stockholm med Sten Sture den yngre. Gift i 1527 med Johan Turesson. Hieronymus' brev til pave Damasus. Folio 3r fra Codex Sangallensis, med begynnelsen på Hieronymus' brevHieronymus' brev til pave Damasus (Latin: "Epistula Hieronymi ad Damasum papam") er et brev fra Hieronymus til pave Damasus I skrevet i 376 eller 377. Det er et svar på et tidligere brev fra Damasus, hvor han oppfordrer Hieronymus til å gjøre en ny oversettelse av Bibelen. Brevet er skrevet før han påbegynte oversettelsesarbeidet (382–405) som resulterte i "Vulgata". Hieronymus samtykket i at den gammellatinske teksten burde revideres og korrigeres, med utgangspunkt i greske manuskripter. Han argumenterer for at den gammellatinske rekkefølgen av evangeliene burde endres i samsvar med de greske tekstene, altså fra Matteus, Johannes, Lukas og Markus til rekkefølgen Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Hieronymus forklarer også viktigheten av de Eusebianske kanon-tabellene, og hvordan de best kan brukes. Kopier av brevet er inkludert som innledningsstoff i flere kopier av det Nye testamente fra middelalderen. Kramgoa låtar 2. "Kramgoa låtar 2" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt den 13. april 1975. Kramgoa låtar 3. "Kramgoa låtar 3" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1976. Kramgoa låtar 5. "Kramgoa låtar 5" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1977. The Vikings Export. "The Vikings Export" er et musikkalbum med The Vikings, utgitt i 1978. Kramgoa låtar 7 – Djingis Khan. "Kramgoa låtar 7 – Djingis Khan" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1979. Kramgoa låtar 8 – Mot alla vindar. "Kramgoa låtar 8 – Mot alla vindar" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1980. Rettskrivinga av 2012. Rettskrivinga av 2012 er den nye rettskrivinga for nynorsk. Kulturdepartementet har godkjent framlegget fra Språkrådet og rettskrivinga blei gjeldende fra 1. august 2012. Hovedmålet var «å laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer». Språkrådet har gått inn for å oppheve skillet mellom hoved- og sideformer, men gikk derimot seinere bort fra de andre delene av hovedmålet. Dette viser seg i sakspapirene til styremøtet i Språkrådet 20. mai 2011 og i grunngivelsen for «tilrådd norm». Der heter det blant annet at «[n]ynorskrettskrivinga blir verande vid» og at «[s]om skriftspråk er ikkje nynorsk tent med så vilkårleg utføring. Det vil ikkje vere heldig at det veks fram ein stor underskog av husnormer som ikkje er synlege eller tilgjengelege for omverda.» Tallet på valgfrie former går noe ned i den nye rettskrivinga, men den nye rettskrivinga innebærer først og fremst at ord og former som sjelden er i bruk blir tatt bort. Tallet på valgfrie former av hyppig brukte ord vil derimot øke sterkt. Gang. De siste åra har Språkrådet og Kulturdepartementet planlagt ei ny rettskriving for nynorsk etter at bokmål fikk ny rettskriving i 2005, men planene har blitt lagt på is flere ganger. I 2009 gav departementet klarsignal og bad om at Språkrådet skulle sette i gang arbeidet med ny rettskriving. Planlegginga begynte i november 2009 og gjennom en åpen prosess skulle ei ny rettskriving uten sideformer være ferdig 15. mai 2011. Deretter skulle dette framlegget gjelde fra 1. august 2012. Arbeidet med rettskrivinga har vært åpent og det har vært mulig for hvem som helst å komme med innspill gjennom nettstedet. Nettsida er nå stengt for nye innlegg, men ordskiftet ligger ennå ute. Rettskrivingsnemnda kom først med et rettskrivingsframlegg 1. februar 2011, deretter med et revidert framlegg 1. april. Styret i Språkrådet gav støtte til framlegget 20. mai og Kulturdepartementet godtok det 22. september. Dermed blir framlegget fra 1. april gjeldende fra 1. august 2012. Kritikk. 2012-rettskrivinga og arbeidet til rettskrivingsnemnda har fått sterk kritikk fra ulike hold for det faglige innholdet, blant annet fra Ullensvang Mållag, Voss Mållag, Ivar Aasen-sambandet og Norsk Måldyrkingslag. Heller ikke fra ordskiftet på nynorsk2011.org var tilbakemeldingene bare gode. Kramgoa låtar 10 – Den stora dagen. "Kramgoa låtar 10 – Den stora dagen" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1982. Kramgoa låtar 13. "Kramgoa låtar 13" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1985. Kramgoa låtar 15. "Kramgoa låtar 15" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1987. Kramgoa låtar 17. "Kramgoa låtar 17" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1989. Kramgoa låtar 19. "Kramgoa låtar 19" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1991. Kramgoa låtar 1. "Kramgoa låtar 1" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1974. På världens tak. "På världens tak" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1976. Dette er en nyutgave av albumet "Det går som en dans 5". Kramgoa låtar 4. "Kramgoa låtar 4" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1977. Kramgoa låtar 6. "Kramgoa låtar 6" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1978. Kramgoa låtar 9 – Hallå Västindien. "Kramgoa låtar 9 – Hallå Västindien" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1981. Kramgoa låtar 11 – Save Your Love. "Kramgoa låtar 11 – Save Your Love" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1983. Julens sånger. "Julens sånger" er et musikkalbum med Vikingarna og Barnkör, utgitt i 1985. Kramgoa låtar 14. "Kramgoa låtar 14" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1986. Kramgoa låtar 18. "Kramgoa låtar 18" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1990. Kramgoa låtar 16. "Kramgoa låtar 16" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1988. Termitomyces. "Termitomyces" er en slekt av skivesopper som tilhører familien Lyophyllaceae. Det er ca 30 arter i slekten. De er matkilde for en gruppe av termitter (underfamilien Macrotermitinae i familien Termitidae), som lever i en symbiose med soppen og dyrker den i sitt bol. Den sista dansen. "Den sista dansen" er et konsertalbum med Vikingarna, utgitt i 2008. Opptaket er fra bandets avskjedskonsert den 3. juli 2004. Bästa kramgoa låtarna 2. "Bästa kramgoa låtarna 2" er et samlealbum med Vikingarna, utgitt i 2007. Gitarrgodingar. "Gitarrgodingar" er et musikkalbum med Vikingarna. På dette albumet spiller bandets gitarist Lasse Westmann instrumentalversjoner på sin gitar. Albumet kom ut i 1991. Här kommer Vikingarna. "Här kommer Vikingarna" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1974. Det går som en dans 5. "Det går som en dans 5" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1973. Dette er gruppas debutalbum. Instrumental Hits 1. "Instrumental Hits 1" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1988. Kramgoa låtar 12 – Albatross. "Kramgoa låtar 12 – Albatross" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1984. Kramgoa låtar 1999. "Kramgoa låtar 1999" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1999. Kramgoa låtar 1995. "Kramgoa låtar 1995" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1995. På begäran (Vikingarna-album). "På begäran" er et samlealbum med Vikingarna, utgitt i 1994. Kramgoa låtar 1997. "Kramgoa låtar 1997" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1997. Kramgoa låtar 1998. "Kramgoa låtar 1998" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1998. Kramgoa låtar 20. "Kramgoa låtar 20" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1992. Kramgoa låtar 2000. "Kramgoa låtar 2000" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 2000. Kramgoa låtar 2001. "Kramgoa låtar 2001" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 2001. Stengelviklere. Stengelviklere ("Epiblema" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 90 arter på verdensbasis, åtte av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn hos de norske artene 13-36 millimeter), brun- eller gråspraglete viklere. Forvingen har vanligvis hvite flekker eller tverrbånd. Levevis. Disse artene har larver som borer inne i stenglene og røttene på urter i kurvplantefamilien, helst storvokste arter som for eksempel hestehov, tistler og krattalant. Utbredelse. Slekten er utbredt over hele Europa, bortsett fra Island, og i det nordlige Asia. Vore danske favoriter. "Vore danske favoriter" er et samlealbum med Vikingarna, utgitt i 2000. Bandet synger noen låter på dansk. Daily News (Tanzania). "Daily News" er ei engelskspråklig tanzaniansk regjeringseid dagsavis. Den ble grunnlagt som "Tanganyika Standard", men fikk nytt navn da regjeringa tok over eierskapet. "Daily News" er i fullformat, mens den swahilispråklige søsteravisa "HabariLeo" er i tabloidformat. Tanz mit mir. "Tanz mit mir" er et musikkalbum med Vikinger, utgitt i 2001. Kramgoa låtar 2002. "Kramgoa låtar 2002" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 2002. Romantica. "Romantica" er et musikkalbum med Vikinger, utgitt i 2002. Roseviklere. Roseviklere ("Notocelia" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 25 arter på verdensbasis, sju av dem er funnet i Norge. Utseende. Stort sett middelsstore, grå- eller brunaktige viklere. De fleste har forvinger som er grå eller brune ved roten og i spissen, bredt hvitaktige i midten. På denne måten ligner de på fugleskitt når de sitter stille, og får en viss beskyttelse ved dette. Levevis. Disse artene er knyttet til busker i rosefamilien. De fleste artene lever på roser ("Rosa"), men det finnes også arter som utnytter bjørnebær, hagtorn og andre arter innen familien. Larvene lever på nye skudd og blomsterknopper, som de spinner sammen med silke. Noen av artene kan gjøre betydelig skade ved rosedyrking. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Afrika, over hele Europa (også på Island) og i den nordlige delen av Asia. Vikingarnas julparty. "Vikingarnas julparty" er et musikkalbum med Vikingarna, utgitt i 1979. Kommuner i departementet Seine-et-Marne. Dette er en liste over de 514 kommunene i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France i Frankrike. (CAMX) Communauté d'agglomération du Pays de Meaux, dannet i 2003. (CAM) Communauté d'agglomération Melun Val de Seine, dannet i 2002. (SANVM) Syndicat d'agglomération nouvelle du Val Maubuée, dannet i 1984. (SANVE) Syndicat d'agglomération nouvelle du Val d'Europe, dannet i 1984. (SANS) Syndicat d'agglomération nouvelle de Sénart Ville Nouvelle, dannet i 1984. * Kuschel dich in meine Arme. "Kuschel dich in meine Arme" er et musikkalbum med Vikinger, utgitt i 2000. Kommuner i departementet Yvelines. Dette er en liste over de 262 kommunene i departementet Yvelines i regionen Île-de-France i Frankrike. (CAM) "Communauté d'agglomération de Mantes en Yvelines", dannet i 2000. (CAS) "Communauté d'agglomération de Saint-Quentin-en-Yvelines", dannet i 2004. * Kommuner i departementet Eure. Dette er en liste over de 675 kommunene i departementet Eure i regionen Haute-Normandie i Frankrike. * Kommuner i departementet Seine-Maritime. Dette er en liste over de 745 kommunene i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie i Frankrike. (CAR) Communauté d'agglomération Rouennaise, dannet i 2000. (CAH) Communauté d'agglomération Havraise, dannet i 2001. (CAE) Communauté d'agglomération Elbeuf-Boucle de Seine, dannet i 2000. (CAD) Communauté d'agglomération de la région Dieppoise, dannet i 2003. * Upp till dans (Vikingarna-album). "Upp till dans" er et samlealbum med Vikingarna, utgitt i 2009. Her kommer Katho. "Her kommer Katho" er et musikkalbum med Katho, utgitt i 1974. Dette er gruppas debutalbum. Katho 2 – venter på deg. "Katho 2 – venter på deg" er et musikkalbum med Katho, utgitt i 1975. Dagen er vår. "Dagen er vår" er et samlealbum med Katho, utgitt i 2005. Hartwig Altenmüller. Hartwig Altenmüller (født 23. september 1938 i Saulgau, Württemberg, Tyskland) er en tysk egyptolog. He ble professor ved Det arkeologske instituttet ved Universitet i Hamburg i. Altenmüller arbeidet som en arkeolog i Saqqara fra til, og så i Kongenes dal (hvor han arbeidet med KV13, KV14 og KV47) fra til. Han pensjonerte seg i. Reidun Aune. Reidun Aune (født 29. august 1915, død 12. august 2004) var en musikkpedagog, dukketeaterarbeider, brukskunstner, kulturarbeider og freds- og miljøaktivist fra Trondheim. Hun arbeidet som musikklærer ved Norges Lærerhøgskole. Under andre verdenskrig var hun knyttet til kompani Linges gruppe Lark, som via radio ga London etterretninger fra Trondheim. Hun opererte som kurér, og mottok deltagermedaljen i 2000. Aune var aktiv motstander av atomvåpen, deltok i fredsmarsjen til Paris i 1981 og deltok i demonstrasjonene i Stilla under Alta-konflikten i 1981. For dette siste ble hun idømt en fengselsstraff på 60 dager. I Trondheim var hun også kjent for det årlige julespillet med dukker, som i hennes tid ble fremført i mer enn femti år. «Det gamle Christi Fødselsspill» har sin opprinnelse fra Tyskland på 1500-tallet og er bearbeidet scenisk og dramaturgisk av Aune. Aunes versjon ble først oppført i Oppdal i 1948, med levende skuespillere og periodemusikk. Noe senere laget Aune dukker til stykket, og var ansvarlig for årlige oppføringer i Trondheim. Aune drev også barneorkester, var danseinstruktør ved Spelet om Heilag Olav og engasjert på vegne av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trøndelag Folkemuseum. Hun var æresmedlem av Studentersamfundet i Trondheim, og mottok Teskjekjerringprisen i 1978. Attåtnæring. Attåtnæring er et mye brukt folkelig uttrykk for en persons bierverv eller tilleggsnæring. Det finnes neppe rammer eller definisjoner for hva som kan innregnes i uttrykket. En attåtnæring er ofte et uttrykk for at en næringsdrivende eller en lønnsmottaker har tilleggsressurser av ett eller annet slag som kan utnyttes økonomisk. Når hovednæringen er sesongpreget og fortjenestemarginene er usikre, må mange skaffe seg en tilleggsinntekt. Tid. Mange yrkesgrupper har sesongpregede yrker, eller ihvertfall yrker der de forskjellige sesongene har svært forskjellig arbeidsintensitet. Landbruk er blant næringer som har ujevn arbeidsbelastning. En sauebonde som kan slippe sauene på fjellbeite i opptil fem måneder, kan gjøre noe annet den tiden. En jordbærdyrker har en kort og hektisk sesong, men har lite arbeid med åkrene utover disse 3-4 månedene. Dette åpner gjerne for kombinasjonsdrift på steder der de klimatiske forhold ligger godt til rette for slikt. Men på små bruk, eller steder med dårlige dyrkningsforhold, må slik ledig tid utnyttes til en attåtnæring. Kombinasjonen sauehold og fiske er alminnelig i Nord-Norge. Fysiske ressurser. Selv om noen driver sin hovedgeskjeft i en næring, kan man utnytte fysiske ressurser man disponerer over. En skogteig som er for liten til rasjonell skogsdrift, kan med litt innsats gi en god attåtnæring i form av vedproduksjon når etterspørselen og markedsprisene er riktige. Et jordstykke med rimelig sentral plassering kan lett bli omgjort til en enkel campingplass. Myrlendt eller fjellrik utmark kan gi grunnlag for utleie av jaktrettigheter. Fiske, jakt eller bærplukking kan godt være en attåtnæring i seg selv. Personlige ressurser. Kunnskaper og evner utover det som anvendes i hovednæringen kan også skape attåtnæringer, som for eksempel i kunst- og håndverkspregede aktiviteter. Fantasi og nevenyttighet kan fremskape mange salgbare produkter. Omsetning kan skje på mange måter, lokale souvenirbutikker kan selge varene, det finnes en nettside kalt «Epla.no» som tilbyr mange hjemmelagede produkter, og i Selbu er hjemmestrikking satt i system, sentrale utsalg selger strikkevarer produsert i bygda. Annen ressursutnyttelse. Det hender at næringer som innebærer produksjon av varer blir sittende med avfall og overskuddsmateriale som kan utnyttes i en annen sammenheng. Kreativ tenking kan her åpne for nye attåtnæringer. KV13. KV13, som befinner seg i Kongenes dal i Egypt, ble hugget ut og dekorert for begravelsen av den fornemme Bay fra det 19. dynastiet. Et ostrakon som det ble publisert materiale om i det franske egyptologiske tidsskriftet BIFAO i 2000, opplyser at Bay ble henrettet av faraoen Siptah. Dette førte til at Bay aldri ble begravd i gravkammeret som var tiltenkt ham. Det ble heller ikke funnet noen gjenstander som tilhørte Bay der. Gravkammeret ble seinere benyttet ved begravelsene av Amenherkhepshef og Mentuherkhepsef fra det 20. dynastiet. Eksterne lenker. KV01 Pieter Keuneman. Pieter Keuneman var en politiker og marxsist fra Sri Lanka. Han var statsråd for bolig og lokale myndigheter, et fremtredende medlem av parlamentet og en ledende skikkelse i det politiske partiet Lanka Sama Samaja Party (LSSP). Han ble utdannet ved det prestisjetunge Royal College Colombo og ved Pembroke College, Cambridge der han i en periode var redaktør for student-magasinet Granta. Han var sønn av en nederlandsk høyesterettsdommer på Sri Lanka. Mens han studerte ved Cambridge møtte han sin fremtidige kone, Hedi Stadlen som senere ble en av de ledende europeiske radikale kommunistene på Sri Lanka. I LSSP, ble Keuneman assosiert med en gruppe som støttet synspunktene til diktatoren Josef Stalin. Mazda Mazda5. Mazda Mazda5 er en flerbruksbil produsert av det japanske selskapet Mazda. Førstegenerasjon ble produsert fra 2005 til 2010. Den hade tre motoralternativer: 1,8 bensin, 2,0 bensin og 2,0 diesel. Andregenerasjon har blitt produsert fra 2010, og produseres fremdeles. Den har tre motoralternativer: 1,8 bensin, 2,0 bensin og 1,6 diesel. Hovedkonkurrenter til modellen er Opel Zafira og Volkswagen Touran. Helena Kennedy. Helena Kennedy (født 12. mai 1950 i Glasgow, Skottland) er en britisk advokat, kringkaster, og medlem av Labour Party og av House of Lords. Hun var tidligere leder for Human Genetics Commission, som hjelper den britiske regjeringen når det kommer til etiske, sosiale og juridiske spørsmål som oppstår ved utviklingen innen genetisk vitenskap. Hun har tre søstre. Hennes familie bestod av en rekke politiske aktivister og engasjerte katolikker. Hennes far, Joshua, var journalist i Daily Record. Helena studerte ved Holyrood RC Secondary School i Glasgow, og senere juss ved Londons Council of Legal Education i London. Hennes første partner var skuespiller Iain Mitchell, de bodde sammen fra 1978 til 1984 og hadde en sønn. I 1986 giftet Kennedy seg med Iain Louis Hutchison, en kirurg, og de fikk to barn sammen. Kennedy ble valgt til rektor ved Mansfield College, Oxford i juli 2010 og gikk inn i stillingen høsten 2011. East Stour (Kent). East Stour er ei sideelv til elva Stour i Kent, England. East Stour er 16,5 km lang. Den har sitt utspring som flere mindre bekker i åsene ved landsbyen Postling nord for Hythe. Den renner først mot sørvest, passerer under motorveien M20 og fortsetter i vestlig, senere nordvestlig retning. Elva slynger seg over Weald-slettene og passerer underveis landsbyen Mersham. East Stour løper sammen med Stour i sentrum av byen Ashford. 17.mai-pensen. 17.mai-pensen er på Bybanen i Bergen. Det er en ekstra pens i dobbeltsporet, beliggende omtrent utenfor Sparebanken Vest i Kaigaten. På 17. mai kan ikke Bybanen kjøre helt frem til endestoppet i Starvhusgaten på grunn av svært store folkemengder i gatene, men må stoppe noen hundre meter før. Da trengs en ekstra pens for å få banen tilbake på «riktig spor». 17.mai-pensen kalles så da den vanligvis bare er brukt den dagen. William O'Sullivan. William O'Sullivan (27. januar 1921 – 31. desember 2000) var en irsk arkivar og historiker. Han var utdannet fra University College London og Trinity College i Dublin, og var gjennom hele sitt yrkesaktive liv tilknyttet manuskriptsamlingen ved biblioteket der. Han publiserte flere artikler om manuskripter tilknyttet biblioteket, og deres tidligere eiere. Han var den første som fikk tittelen "Keeper of Manuscripts" ved Trinity College, han ble etterfulgt av Bernard Meehan. O'Sullivan var en pådriver for at Kellsboken ble gjeninnbundet i 1953 av Roger Powell. I 1999 ble O'Sullivan opptatt som medlem av Royal Irish Academy. Bernard Meehan. Bernard Meehan er en irsk historiker og arkivar. Han er blant de ledende ekspertene på insulære manuskript. Mehaan har siden 1976 vært tilknyttet Trinity College i Dublin, og etterfulgte William O'Sullivan som "Keeper of Manuscripts" der. Long Distance Man. «"Long Distance Man"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt på bandets andre studioalbum, Electric Psalmbook i 1999. Teksten til låta er skrevet av bandet gitarist og vokalist Øystein Greni, mens melodien originalt ble skrevet av Eigil Berg (kjent fra New Jordal Swingers), sangen het da «Queen of the Night» (denne versjonen ble utgitt på hans soloalbum Alhambra i 1981). Berg ga låta til Øysteins far, Thor Sigbjørn Greni, som skrev en norsk tekst til låta og spilte den inn sammen med Undertakers Circus (med Berg som gjesteartist). «Nettenes prinsesse» ble utgitt på Undertakers Circus' debutalbum Ragnarock, utgitt i februar 1973 på Polydor Records (remastret og gjenutgitt på CD av Pan Records i 2004). Radio Radio TV Sleep-versjon. I 2003 ble en live-versjon fra den akustiske delen av gruppens livealbum Radio Radio TV Sleep utgitt. Denne versjonen er en duett mellom Øystein og søsteren hans, Taran. Låta er tatt opp på John Dee i Oslo. B-siden er en live-versjon av «Wrong Number», tatt opp på Samfundet i Trondheim. BigBang-utgivelser med låten. En live-versjon av Øysteins versjon fra Rockefeller 2001, ble utgitt på EP'en Smiling For EP i 2001, sammen med 4 nye låter. I 2003 ble sangen inkludert på den elektriske disken av live-albumet Radio Radio TV Sleep og som en duet med – Thors datter og Øysteins søster – Taran Greni på den akustiske disken og DVD-utgivelsen av albumet. Martyrplassen. Martyrplassen arabisk: "As-Saha al-Kradrah", tidligere "Den grønne plassen" eller "Maidan Al Shohdaa" («Uavhengighetsplassen») er et trafikknutepunkt og et landemerke i sentrum av Libyas hovedstad Tripoli. Plassen ligger mot Tripolibukta og Middelhavet og er omgitt av byens kommersielle sentrum. Plassen er et samlingspunkt for byen befolkning og ble blant annet vært brukt av Muammar al-Gaddafi da han holdt sine taler til publikum. Sted for protester i 2011. 20. og 25. februar 2011 ble plassen et samlingspunkt for demonstrantene som ønsket å styrte Gaddafi. 25. februar var det også en demonstrasjon til støtte for Gaddafi på plassen. På grunn av den omfattende voldsbruken kunne ikke regimemotstanderne okkupere plassen permanent. Opposisjonelle mot Gaddafi inntok plassen militært natten til 22. august 2011 under slaget om Tripoli. Plassen fikk umiddelbart navnet Martyrplassen. Theodor Rose. Johannes Wilhelm Theodor Rose, født i København 30. juni 1839, død 1924 var visedikter og -samler, typograf og skillingsviseforlegger i Christiania og Bergen. Han var bestefar til kabaretsangeren Einar Rose. Theodor Roses foreldre, Jacob Wilhelm Rose og Ingeborg født Lund, døde begge tidlig under en koleraepidemi. Theodor ble så satt i typograflære i Horsens. 21 år gammel kom han til Christiania og fikk arbeid i et avistrykkeri. Året etter giftet han seg med Josephine Helgesen, og de fikk etter hvert 11 barn. Han startet snart sitt eget trykkeri i Grensen (Grændsegaden no. 17, Bager Lunds Gaard) og startet med å produsere skillingstrykk. Han skal også ha arbeidet en tid i Tønsberg, men i 1872 er han i Bergen. der drev han med visehandel og forleggervirksomhet til 1886, da flyttet han tilbake til København, der han døde 85 år gammel. "Lirekasser og Haandorgler istandsættes. Brugte Orgler kjøbes og sælges. Glastøy og Porcelain limes og sammenbrændes. Stort Udvalg av Viser og Morskabsbøger, Spaabøger,Drømmebøger, Lykke- og Temperamentsblade hos Theodor Rose, Smørsalmendingen, 3dje Hus fra Strandgaden, Bergen.Handlende erholder stor rabatt" Han skal også ha reist nordover for å selge viser under de store fiskeriene, og når han gikk tom for en populær vise, allierte han seg med lokale trykkerier for å lage nye opplag. Et slikt trykk har tittelen «Fiskerens Sang under Vinterfiskeriet i Vardø 1881» Tilkøbs hos Theodor Rose, Vardø. I tillegg til viseproduksjonen gav han også ut en del føljetongsromaner med titler som: «Flygtningerne eller Planterens Søn: en Fortelling fra Slavekrigen i Nordamerika», «Røverkroen eller de saakaldte blodige Drenge». Den største var likevel «Strandrøveren eller Lænkekammeraden og hans Hemmelighed. Historisk romantisk Fortælling». Den kom ut i 37 hefter med til sammen 1184 sider. Disse romenene er nesten umulig å få tak i nå. Nedre Glomma Turn. Nedre Glomma Turn er en av Fredrikstads største idrettsforeninger. Foreningen har hatt stigende medlemstall siden oppstarten i 2006. Nedre Glomma Turn har aktiviteter for barn og unge fra 1 år. NGTs hovedfokus er apparatturn for gutter og jenter, og innholdet i timene er lagt opp ut ifra disse apparatene, med oppbygning av basisferdigheter ut fra barnas egne forutsetninger. NGT skal ha en utstrakt målsetning om å gi alle barn og unge gode forutsetninger for å drive fysisk aktivitet, og bestreber seg på god kvalitet på alt de tilbyr. Foreningen har også målsetning om å legge til rette for toppidrett. Alle foreningens tilbud bygger på visjonen "Fredrikstads beste grunnmur". I dette legger de at alle skal få et best mulig grunnlag for å utvikle seg videre, enten det er innenfor turn eller annen fysisk aktivitet eller fra andre idretter. Nedre Glomma Turn har nytt moderne turnutstyr og har stort fokus på sikkerhet for barna. Aktiviteter foregår i en av Norges flotteste grophaller. Hallen er utstyrt med stor-trampoliner og spesielle miniapparater for barn. Alle apparater er tilgjengelig bestandig, ingen inn- og utrydding. NGTs trenere har spisskompetanse på turn med nasjonale og internasjonale kurs og mange års erfaring innen trening av barn og unge. Foreningen tilbyr trampett/trampolinekurs spesielt for ungdom. Furlong. Furlong er en eldre lengdeenhet, som ble brukt i engelsktalende land. En furlong er lik en åttendedels mile, eller 220 yards. Enheten er nå stort sett gått ut av bruk, unntatt innen hesteløp, hvor den fortsatt er i bruk i Storbritannia, Irland, Canada og USA. Bruken av furlong går tilbake til 800-tallet, og kanskje tidligere. En furlong var opprinnelig lengden av ei plogfure (gammelengelsk: "furh") på en åker. Flatemålet «acre» ble beskrevet som et rektangel med lengde på 1 furlong og bredde på 1 chain (22 yards). 1 furlong = 10 chain = 220 yard = 660 fot = 7 920 tomme = 201,168 meter. 1 engelsk mil = 8 furlong = 80 chain = 320 rod = 8 000 link. Chain. Chain er en eldre lengdeenhet som hovedsakelig har vært brukt i engelskspråklige land. Den tilsvarer 66 fot, eller 22 yards, eller 100 links (20.1168m). Det går 10 chains på en furlong, og 80 chains på en mile. Flatemålet acre tilsvarer 10 kvadratchains (det vil si et område som er en chain bred og en furlong lang). Bernhard II zur Lippe. Monumenten av Bernhard II i Lippstadt Bernhard II zur Lippe (født 1140 i Lipperode, i dag bydel i Lippstadt, død 1224 i Jūrmala) var første bærer av navnet zur Lippe og dermed stamfar for det tysk adelshuset Lippe. Han grunnla byene Lippstadt i 1186 og Lemgo i 1190 de første såkalte «planbyer» i Westfalen. Begge byer ble medlemmer av hansaen og kom så til anseelig velstand. I motsetning til mange samtidige adelsmenn hadde han gått på skole, sannsynligvis ved domskolen i Hildesheim. Han var sannsynligvis tiltenkt en karriere i kirken, men ble kalt tilbake til Lippe i 1163 etter at hans eldre bror døde. Han ble ridder, muligens ved Henrik Løves hoff. Rundt 1160 døde også faren og han overtok som regent i området. Bernhard ble til en av de betydeligste støttespillerne til Henrik Løve. I 1177 ble området rundt dagens Lippstadt dratt inn i krigen mellom Henrik og erkebiskopen av Köln Philipp I von Heinsberg. Bernhards borg ble ødelagt og han måtte flykte til Henriks hoff. Han forsvarte festningen i Haldensleben også etter at Henrik ble erklært som fredløs og utvist fra Tyskland 1180. Haldersleben måtte gi opp for keiser Fredrik I i 1181. Til tross for sine tette bånd til Henrik Løve fikk Bernhard lov av keiseren å grunnlegge en by i hans len, Lippstadt. Gjennom arv og ervervelser kunne han i de neste år utvide sitt område. Han fratrådte i 1194 til fordel for sin sønn, Hermann II, muligens på grunn av en sykdom. Han gikk inn i Cistercienserordenen og ble i 1210 abbed i klosteret i Daugavgrīva i Livland. Han ligger begravet i den klosterkirken der. Link (måleenhet). Link (vanligvis forkortet «l.», «li.» eller «lnk.»), også kalt Gunters link, er en eldre måleenhet for lengde. Enheten var basert på Gunters oppmålingssystem, hvor en metallkjede med 100 lenker ble brukt til oppmåling av fast eiendom. I engelsktalende land var enheten i vanlig bruk før 1900-tallet, men den er nå sjelden brukt. En link er nøyaktig 33/50 av en survey foot. 25 links er lik en rod (16,5 fot). 100 links er lik en chain. 1000 links er lik en furlong. 8000 links er lik en mile. Kjøllefjord gamle kirke. Kjøllefjord gamle kirke var en kirke fra 1738, som stod i Kjøllefjord i Lebesby kommune, Buskerud fylke. Den var bygd som en korskirke, men ble ombygd til langkirke, og fungerte som hovedkirke fram til 1819. Kirken lå i Kjøllefjord prestegjeld, som ble opprettet i 1685, da Skjøtningberg prestegjeld ble nedlagt. Mange av inventargjenstandene stammet fra Skjøtningberg kirke. Kirken hadde to klokker, hvorav den ene hadde inskripsjonen «Eine gude klock hin ick genant, den hørt meinen klanck tho bargen int landt des late ick mi nicht vordreten. Heinrich Meier tho Bremen de oldermand he heft mi laten geten 1608.» Sakristiet hadde en altertavle med årstallet 1662, og som viser nattverdens innstiftelse. Denne skal tidligere ha stått i Omgang kirke. Den opprinnelige kirken skal være bygd mellom 1668 og 1683, og var en liten kirke bygd av rundtømmer. Bosetningen i Kjøllefjord og Kjøllefjord gamle kirke ble påtent av tyskerne i 1944, men restene av kirkeklokken kan ses i den kirken som ble bygd på samme sted, dagens Kjøllefjord kirke. Kahane Chai. Kahane Chai var et høyreekstremt politisk parti i Israel. Partiet ble grunnlagt av Rabbi Meir Kahane tidlig på 1970-tallet. Dette partiet ble valgt inn på Knesset i 1984, men det ble imidlertid utestengt fra å delta i det neste valg i 1988 fordi en ny valglov som forbyr politiske partier som egget til rasisme og ekstremisme. Organisasjonen regnes som en terrororganisasjoner av Israel, Canada, EU og USA. Kahane emigrerte til Israel fra USA i september 1969, og erklærte at han ikke ville involvere seg i politikk mer. Men han ble likevel raskt involvert i Midtøsten-konflikten. Han protestere mot at USA forsvarte utvisningen av arabere fra Israel og fra de palestinske territoriene. Ettersom hans politiske karriere utviklet seg i Israel, ble Kahane stadig mer isolert i Knesset. Hans taler, ble boikottet av de andre medlemmene av Knesset. Og de fleste talene hans ble derfor holdt for et tomt nasjonalforsamling med unntak av lederen og sekretæren som skrev referat og som begge hadde plikt til å være til stede. Kahanes lovforslag i regjeringen ble ignorert eller avvist av de andre medlemmene av Knesset. Til tross for boikotten i Knesset, vokste Kahanes popularitet. Meningsmålinger viste at Kach trolig ville fått tre eller fire seter i det kommende valget som skulle holdes i november 1988, med enkelte tidligere prognoser før valget viste at partiet hans kunne komme til å så å mange som tolv seter og 10% av stemmene. Den 5. november 1990, ble Kahane myrdet etter å ha holdt en tale i New York. Den hovedmistenkte, El Sayyid Nosair, en egyptisk-født,amerikansk statsborger, ble senere frikjent for drapet, men ble dømt for ulovlig våpenbesittelse istedet. Partiet hans ble senere delt i to, med utbrytergruppen Binyamin Ze'ev Kahane som en del av fraksjonen Kahane Cha. Utbrytergruppen hadde sin base i Kfar Tapuach (en israelsk bosetning på Vestbredden). Katarina av Sachsen-Lauenburg. Dronning Katarina slik hun er fremstilt ved siden av Gustav Vasa og dennes andre hustru på gravmonumentet i Uppsala Katarina av Sachsen-Lauenburg, (født 24. september 1513 i Ratzeburg, død 23. september 1535 i Stockholm) var dronning av Sverige 1531–1535 gjennom sitt ekteskap med Gustav Vasa. Hun var datter av Magnus I av Sachsen-Lauenburg og Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hun giftet seg med Gustav Vasa 24. september 1531. Han var da konge av Sverige. Med giftermålet ønsket Gustav å knytte bånd til den gamle folkungaætten som Katarina stammet fra gjennom sin mormor Katarina av Pommern. Det var et politisk ekteskap hvor Gustav kunne knytte viktige kontakter med nordtyske fyrster, men også det faktum at Katarinas søster Dorothea allerede var gift med den danske kronprinsen Christian, den senere Christian III, hadde betydning. I eldre svensk litteratur beskrives Katarina som full av nykker og stadig klagende over alt som var svensk og ekteskapet har på svakt grunnlag blitt ansett som ulykkelig. Katarina nedkom med sønnen Erik, den senere Erik XIV av Sverige i 1533. Sommeren 1535 ankom hennes danske svoger Christian i et diplomatisk ærend, og Katarina skal ha blomstret opp. Under en dansetilstelning i Stockholm samme år falt dronningen så forkjært at hun ble sengeliggende. Hun var på dette tidspunktet gravid med sitt andre barn. Det kom til komplikasjoner og Katarina døde i barselseng dagen før sin 22-årsdag sammen med sitt ufødte barn. Katarina ble bisatt i Storkyrkan i Stockholm 1. oktober 1535, men ble først begravet 21. desember 1560 i Uppsala domkyrka hvor også Gustav og hans to andre ektefeller Margareta og Katarina Stenbock ligger. Sværholt kirke. Sværholt kirke var en kirke som stod ved Sværholt bukt i Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark. Kirken ble trolig bygd ca. 1613, men revet rundt 1735 for å brukes til reparasjoner av andre kirker. Befolkningstallet i Kjøllefjord var lavt på dette tidspunktet; ved skattemanntallet i 1668 bodde det 20 mennesker her, mens det i 1694 kun bodde 8 her, i tillegg til sognepresten. KV14. KV14 er et dobbelgravkammer opprinnelig brukt av Twosret og så gjenbrukt og utvidet av Setnakhte. Det har vært åpent siden oldtiden, men har ikke vært ordentlig klarlagt før Hartwig Altenmüller utført utgravninger fra til. Gravstedet befinner seg i hoveddelen av Kongenes dal, den har to gravkammer, de siste utvidelsene gjør dem til et av de største av kongegravene, med en lengde på mer enn 112 meter. De opprinnelige dekorasjonene som viste den kvinnelige Twosret ble erstattet av nye for den mannlige Setnakhte. Seinere ble navnet til Setnakte erstattet alle plasser med Seti II. Eksterne lenker. KV14 The Sullivan brothers. The Sullivan brothers var fem søsken som alle ble drept i krigshandlinger under eller eller iløpet av en kort periode etter senkingen av den lette krysseren USS Juneau (CL-52), fartøyet som de alle var utstasjonert på, den 13. november 1942, under den andre verdenskrigen. The Sullivans Brothers vervet seg samtidig den 3. januar 1942, med fastsettelse av at de fikk jobbe sammen i militæret. Sjøforsvaret hadde en regel som sa at søsken skulle utstasjoneres sammen, men denne regelen ble ikke strengt håndhevet. George og Frank hadde tjenestegjort i marinen før, men deres brødre hadde ikke det. Alle fem ble tildelt oppgaver på den lette krysseren USS Juneau. USS Juneau deltok i en rekke sammenstøt i de neste månedene lange Guadalcanal i august 1942. Tidlig om morgenen den 13. november 1942, under det sjømillitære slaget ved Guadalcanal, ble USS Juneau truffet av en japansk torpedo og tvunget til å trekke seg tilbake. Senere samme dag ble skipet truffet av en ny torpedo fra den japanske ubåten I-26. Torpedoen traff trolig det tynt pansrede området i nærheten av ammunisjonslageret og skipet eksploderte og sank meget raskt. Omtrent 100 personer av mannskapet på USS Juneau hadde overlevd torpederingen og ble liggende å flyte i vannet. Men de andre amerikanske skipene som var utstasjonert i nærheten mente at det var for risikabelt å lete etter overlevende. Derfor ble det ikke gjennomført søk etter mulige overlevende før mange timer senere, da de mente at situasjonen var trygg nok. Åtte dager etter senkingen, var ti overlevende funnet og de ble hentet opp fra vannet. De overlevende av mannskapet fortalte at Frank, Matt og Joe Sullivan døde momentant da torpedoen traff skipet. Albert druknet den neste dagen, og George overlevde i fire eller fem dager etter senkingen av skipet. The Sullivan brothers ble kort omtalt i filmen "Redd menig Ryan" fra 1998. Wild Bird. «"Wild Bird"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt som single og på deres andre studioalbum, Electric Psalmbook, begge i 1999. Sangen er skrevet og produsert av bandets vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni. Singelens B-side er «Something Special», som også finnes på Electric Psalmbook. Sangen ble spilt inn hos Oslo Lyd, desember 1998. Seikatsu Club Consumer`s Co-operative Union. Seikatsu Club Consumer`s Co-operative Union (SCCCU) er en japansk føderasjon av forbrukere som har sitt hovedkvarter i Tokyo. Føderasjonen ble dannet i 1965 og har 307 000 medlemmer, hvorav de fleste er kvinner. SCCCU er delt inn i grupper av husholdninger som bestiller mat kollektivt. SCCCU tilbyr bare 3000 forskjellige produkter, og for det meste basis-matvarer. Fordi organisasjonen er opptatt av mattrygghet, og kjøper derfor økologisk mat og de skyr genmodifiserte organismer. SCCCU produserer også sin egen melk og biologisk nedbrytbar såpe. SCCCU ble tildelt en Right Livelihood Award i 1989. Beijings fremmedspråksuniversitet. Beijings fremmedspråksuniversitet (forenklet kinesisk: 北京外国语大学; pinyin: "Běijīng Wàiguóyǔ Dàxué", engelsk: "Beijing Foreign Studies University"), er et renommert universitet for fremmedspråk i Folkerepublikken Kina. Det kalles gjerne etter skrifttegnsforkortelsen for Beiwai. Universitetet ligger i bydistriktet Haidian nordvest i Beijing. Harry Kerr (skytter). Harry Kerr (født desember 1877, død ?) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Kerr vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær, bak USA og Storbritannia. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Kerr skjøt 384 poeng som var det svakeste resultatet på det canadiske laget. De andre på laget var William Eastcott, Bruce Williams, Dugald McInnis, William Smith og Charles Crowe. William Marsden. William Marsden var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Marsden vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass på 25 meter rifle bevegelig mål bak sine landsmenn John Fleming og Maurice Matthews. Det var 12 deltakere fra fem nasjoner og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Street Parade. «"Street Parade"» er en sang av norske rockebandet BigBang, den ble utgitt som single og på bandets tredje studioalbum, Clouds Rolling By, begge i år 2000. Sangen er skrevet av bandets vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni. Bildet på singleomslaget er tatt av Alexander Kayiambakis. Harold Hawkins. Harold Ingleby Hawkins (født 22. juli 1886 i London, død 16. juni 1917 i Arras i Frankrike) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hawkins vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i 25 meter rifle forsvinnende mål bak sin landsmann William Styles. Det var 12 deltakere fra fem nasjoner og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Insulær skrift. a>, et eksempel på insulær majuskelskrift med forstørrede initialer og diminuendoeffekt Insulær skrift er en form for håndskreven skrifttype fra middelalderen som utviklet seg på Irland og senere Storbritannia. Den spredte seg siden til kontinentet gjennom innflytelse fra keltisk kristendom, hvor irske, skotske og angelsaksiske misjonærer opprettet klostere kjent som Schottenklöster. Skrifttypen er assosiert med insulær kunst og først og fremst bevart gjennom illuminerte insulære manuskript. Den er nært beslektet med uncial-skrift, og den mest kjente formen for insulær skrift er en majuskelskrift kjent som "insulær majuskel". a>n "Ceanannas" (midterste kolonne) er formet etter skriften i KellsnokenManuskripter skrevet i insulær skrift har forstørrede initialer, ofte vakkert dekorerte. Dette er et fellestrekk for mange skrifttyper fra middelalderen, men et særtrekk ved insulær stil var at også de første bokstavene etter initialene var forstørret, men gradvis ble mindre inntil de nådde vanlig teksstørrelse. Dette fenomenet er kjent som "Diminuendo". Høye bokstaver som b, d og h er skrevet trekant- eller kileformet topp. Buene på bokstaver som b, d, p og q er svært vide. Skrifttypen bruker mange ligaturer, og låner også stenografiske tegn fra notae Tironianae, mest utbredt et tegn for ampersand som minner om et senket sjutall, 7. Boktavene kunne formet for å tegnes med et enkelt pennestrøk, noe som var mulig fordi manuskripter på de britiske øyer ble skrevet på glatt vellum og ikke papyrus som hadde er mer ujevn overflate. Det ble vanligvis skrevet uten mellomrom mellom ordene. Something Special (sang). «"Something Special"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt som B-siden til Wild Bird og på gruppens andre studioalbum, Electric Psalmbook, begge utgitt i 1999 på Warner. Sangen er skrevet av bandet vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni, og produsert av Nils Bjarne Kvam. Låta ble tittelen på gruppens samlealbum Something Special - The Best of Bigbang, utgitt i 2007. Charles Scott (amerikansk fotball). Charles Edward Scott, Jr. (født 8. august 1988 i Tampa Florida) er en amerikansk fotball -running back (fullback). Han spiller for New York Giants i National Football League. Han ble draftet av Philadelphia Eagles i den sjette runden i 2010 NFL draft. Han spilte college fotball på LSU Tigers football. Eli Manning. Eli Manning (født Elisha Nelson Manning, den 3. januar 1981 i New Orleans) er en amerikansk fotballspiller for New York Giants i National Football League. Han er yngre bror av NFL quarterback Peyton Manning og sønn av tidligere NFL quarterback Archie Manning. Manning spilte college fotball ved University of Mississippi (Ole Miss) etter å ha deltatt på prep skolen på Isidore Newman School i New Orleans. Han ble drafted som den aller første i 2004 NFL Draft av San Diego Chargers, og umiddelbart byttet til New York Giants, som i gjengjeld, ga bort sitt førstevalg og fjerde drafted spiller totalt, Philip Rivers. Dette var et resultat av at Manning på forhånd hadde gjort det klart at han ikke ville spille for San Diego Chargers. Archie Manning hadde også en finger med i spillet i denne hendelsen. Manning vant Mest Verdifulle Spiller (MVP) prisen i Super Bowl XLII den 3. februar 2008 etter at han ledet Giants til en seier over tidligere ubeseirede New England Patriots. I 2011 ledet han igjen sitt Giants til Super Bowl, der de igjen møtte Patriots. Også denne gangen vant Giants, og Manning ble igjen MVP. Dette plasserer Manning i et svært eksklusivt selskap, kun Bart Starr, Terry Bradshaw, Joe Montana, Tom Brady og nå Eli Manning har to eller flere (Montana har 3) Super Bowl MVP utmerkelser. André Regaud. André Regaud (født 14. februar 1868 i Lyon, død 12. januar 1945 i Paris) var en fransk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Regaud vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskyting rifle 50 og 100 yards bak Storbritannia og Sverige. De andre på laget var Paul Colas, Léon Lécuyer og Henri Bonnefoy. Regaud skjøt 186 poeng, det var det nest beste resultatet på det franske laget. Kristina Abrahamsdotter. Kristina Abrahamsdotter (finsk: Kristiina Abrahamintytär), (født ca. 1432, død etter 1492), var en finsk adelskvinne. Hun var dronning av Sverige som tredje ektefelle av den svenske kongen Karl Knutsson Bonde. Karl traff henne da han var i eksil i Finland i 1457. Da han returnerte til Sverige og besteg tronen igjen i 1464 var hun med. Paret fikk sønnen Karl Karlsson Bonde sammen. Karl giftet seg med henne på dødsleiet i 1470. Henri Bonnefoy. Henri Edmond Bonnefoy (født 17. oktober 1887 i Le Tremblois, død 9. august 1914 i Thann) var en fransk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London. Bonnefoy vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskyting rifle 50 og 100 yards bak Storbritannia og Sverige. De andre på laget var Paul Colas, Léon Lecuyer og André Regaud. Bonnefoy skjøt 166 poeng, det var det svakeste resultatet på det franske laget. Bonnefoy døde i strid 1914 i Tfann under første verdenskrig Las Madres de la Plaza de Mayo. Las Madres de la Plaza de Mayo (engelsk:The Mothers of Plaza de Mayo) er en argentinsk dokumentarfilm fra 1985 som ble regissert av Susana Blaustein Muñoz og Lourdes Portillo. Filmen ble nominert til en Oscar for beste dokumentar. Filmen handler om de argentinske Mødrene av Plaza de Mayo, hvis barn forsvant under det militære regimet til militærjuntaen fra 1976 til 1983. Léon Lécuyer. Léon Alfred Lécuyer (født 8. april 1855 i Paris, død november 1915) var en fransk fekter og skytter som deltok i flere olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Lécuyer vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskyting rifle 50 og 100 yards bak Storbritannia og Sverige. De andre på laget var Paul Colas, Henri Bonnefoy og André Regaud. Lécuyer skjøt 169 poeng, det var det nest svakeste resultatet på det franske laget. Muhsin Al-Ramli. Muhsin Al-Ramli (; født 7. mars 1967) er en irakisk forfatter og poet. Han er i eksil i Spania siden 1995. Han har doktorgrad i Filosofi og litteratur. Han jobber også som oversetter og har oversatt flere spanske klassikere til arabisk. Han er grunnlegger og har vært redaktør i det kulturelle magasinet "ALWAH" siden 1997. Han jobber til daglig som professor ved Saint Louis University i Madrid. Han er bror til forfatteren og poeten Hassan Mutlak. KV47. KV47, befinner seg i Kongenes dal i Egypt, ble brukt som gravsted til faraoen Siptah i det 19. dynastiet, selv om Siptahs mumie ble funnet i KV35. KV47 ble oppdaget i 18. desember av Edward R. Ayrton. Theodore M. Davis, Ayrtons sponsor utga en beskrivelse oppdagelsen av funnstedet og utgravningen i. Ayrton stoppet sin utgravning i av sikkerhetsmessige grunner, og Harry Burton vendte tilbake i for å grave videre. Eksterne lenker. KV47 Rashtrakuta-dynastiet. Rashtrakuta-dynastiet (kannada: ರಾಷ್ಟ್ರಕೂಟ; sanskrit: राष्ट्रकूट; "Rāṣṭrakūṭa") var et indisk kongedynasti som styrte over store deler av det sørlige, sentrale og nordlige India mellom det sjette og det tiende århundre som en rekke separate men nært beslektede klaner. Den tidligste rashtrakutainskripsjonen er på en kobberplate fra 600-tallet, og beretter at rashtrakutaene styrte fra Manipur i Malwa-regionen i dagens Madhya Pradesh. Andre herskende rashtrakutaklaner fra den samme perioden som blir nevnt i inskripsjoner var kongene av Achalapur, som i dag er i Elichpur i Maharashtra, og herskerne av Kannauj, som i dag ligger i Uttar Pradesh. Det finnes flere uenigheter angående disse tidlige rashtrakutaenes hjemland og språk. Klanen fra Elichpur var først føydalherrer under Badami-chalukyaene, men under Dantidurgas styre styrtet de den siste Badami-chalukyaherskeren, Kirtivarman II, og grunnla et imperium med Gulbarga i dagens Karnataka som rikets kjerne. Denne klanen overtok i 753 makten i Sør-India, og kom til å bli kjent som "Manyakheta-rashtrakutaene" etter deres hovedstad. Samtidig vokste makten til Palariket i Bengal og Gurjara-Pratihara i Malwa i østlige og nordvestlige India. I perioden mellom det åttende og det tiende århundre utkjempet disse tre rikene en langvarig kamp om kontrollen over de rike Ganga-slettene, og hvert av rikene kontrollerte maktsenteret Kannauj i kortere perioder. I deres storhetstid styrte Manyakheta-rashtrakutaene over et omfattende rike som strakte seg fra landet mellom Ganga og Yamuna i nord til Kanyakumari i sør. For rashtrakutaene var dette en rik periode som inkluderte politisk ekspansjon, oppføring av arkitektoniske bedrifter og skriving av berømte litterære verk. De tidlige rashtrakutakongene var hinduer, mens de senere kongene var sterkt påvirket av jainismen. Under rashtrakutaenes styre skrev jainistiske matematikere og lærde viktige verker på kannada og sanskrit. Amoghavarsha I, dynastiets mest berømte konge, skrev også det banebrytende kannadaverket "Kavirajamarga", som omhandler retorikk, poesi og grammatikk, mens den dravidiske arkitekturen nådde et høydepunkt, hvor en kan se noen av de fineste eksemplene i Kailasanath-tempelet i Ellora, mens andre viktige byggverker er Elefantahulene i dagens Maharashtra, Kashivishvanatha-tempelet og det jainistiske Narayana-tempelet i Pattadakal i dagens Karnataka. Alle disse står i dag oppført på FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kulturs verdensarvsliste. Radio Radio TV Sleep (film). "Radio Radio TV Sleep" er en konsertfilm med det norske rockebandet BigBang, utgitt av Warner i 2003. Det ble også utgitt et dobbelt konsertalbum med samme navn, samme år. Filmen lå 20 uker på VG-lista i 2004, og 2007, med nummer én som beste plassering. Hoveddelen av DVDen er en konserfilm som ble filmet under BigBangs Radio Radio TV Sleep turné i januar-februar 2003. I tillegg til akustiske og elektriske låter, ser man også bandet på turnébussen, på lydsjekk og på Youngstorget under en demonstrasjon mot krigen i Irak. Tittelen er en juksekode man kan trykke inn på fjernkontrollen for å få gratis betal-TV på norske hoteller. Geoffrey Coles. Geoffrey Horsman Coles (født 13. mars 1871, død 27. januar 1916) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Coles vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA og Belgia. De andre på laget var Henry Lynch-Staunton, Jesse Wallingford og Walter Ellicot. Coles skjøt 459 poeng, det var det neste beste resultatet på det britiske laget. Coles døde i strid 1916 under første verdenskrig Henry Lynch-Staunton. Henry George Lynch-Staunton (født 5. november 1873, død 15. november 1941) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lynch-Staunton vant en olympisk bronse i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA og Belgia. De andre på laget var Geoffrey Coles, Jesse Wallingford og Walter Ellicot. Lynch-Staunton skjøt 446 poeng, det var det neste svakeste resultatet på det britiske laget. Jesse Wallingford. Jesse Alfred Wallingford (født 1871 i London, død 6. juni 1944 i Auckland i New Zealand) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wallingford vant en olympisk bronse i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA og Belgia. De andre på laget var Geoffrey Coles, Henry Lynch-Staunton og Walter Ellicot. Wallingford skjøt 477 poeng, det var det beste resultatet på det britiske laget. Walter Ellicot. Walter Ellicott var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Ellicott vant to olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lagskytingen løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. De andre på laget var Charles Nix, William Russell Lane-Joynt og Thomas Ranken. Han var også med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagskyting 50 yards pistol bak USA og Belgia. De andre på laget var Henry Lynch-Staunton, Jesse Wallingford og Geoffrey Coles. Coles skjøt 435 poeng, det var det svakeste resultatet på det britiske laget. Kommuner i departementet Doubs. Dette er en liste over de 594 kommunene i departementet Doubs i regionen Franche-Comté i Frankrike. (CAB) Communauté d'agglomération du Grand Besançon, dannet i 2001. (CAM) Communauté d'agglomération du Pays de Montbéliard, dannet i 2000. * Kommuner i departementet Haute-Saône. Dette er en liste over de 545 kommunene i departementet Haute-Saône i regionen Franche-Comté i Frankrike. * Kommuner i departementet Jura. Dette er en liste over de 544 kommunene i departementet Jura i regionen Franche-Comté i Frankrike. * Thomas Ranken. Thomas «Ted» Ranken (født 18. mai 1875, død 27. april 1950 i Edinburgh) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1924 i Paris. Ranken vant tre olympiske sølvmedaljer i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i den individuelle skytekonkurransen løpende hjort enkeltskudd bak Oscar Swahn fra Sverige. Han var også med på det britiske laget som kom på andre plass i lagskytingen løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. De andre på laget var Charles Nix, William Russell Lane-Joynt og Walter Ellicot. Han vant også en sølvmedalje i løpende hjort dobbeltskudd, amerikaneren Walter Winans vant gullmedaljen Norsk Naturskadepool. Norsk Naturskadepool er kontaktledd mellom den norske forsikringsbransjen og Statens naturskadefond, som yter erstatning i tilfeller der det ikke er adgang til å forsikre seg mot skader ved en allminnelig forsikringsordning. Norsk Naturskadepool utligner naturskadeerstatning mellom forsikringsselskapene som tegner brannforsikring i Norge. Ordningen administreres av Finansnæringens Hovedorganisasjon. Virksomheten til Norsk Naturskadepool er hjemlet i naturskadeforsikringsloven av 16. juni 1989 nr. 70. Norske forsikringsselskaper som tegner brannforsikring er pålagt å også tegne naturskadeforsikring, noe som innebærer at skadeforsikringsselskapene også må erstatte naturskader. Disse skadeforsikringsselskapene må være medlemmer av Norsk Naturskadepool. Forsikringsselskapene krever inn naturskadepremie fra sine kunder og utbetaler naturskadeerstatning etter skader. Norsk Naturskadepool ivaretar reassuransedekningen av naturskadepremien på vegne av medlemsselskapene. Forsikringstakeren forholder seg til sitt eget forsikringsselskap ved tegning av forsikring og ved skadeoppgjør. Naturskadeforsikringen dekker skader som skyldes storm, flom, skred, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Alle bygninger og løsøre som det har blitt tegnet brannforsikring for er gjennom ordningen automatisk forsikret mot naturskade. Naturskadeforsikringen omfatter ikke motorvogn, småbåter, skip og endel andre objekter. Erstatningen for slike objekter avhenger av den ordinære forsikringsdekningen. Per 31. mars 2010 var det anmeldt naturskader for 165 MNOK for skadeårgangen 2009. Kommuner i departementet Territoire de Belfort. Dette er en liste over de 102 kommunene i departementet Territoire de Belfort i regionen Franche-Comté i Frankrike. * Charles Nix. Charles George Ashburner Nix (født 25. august 1873, død 8. mai 1956) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Nix vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lagskytingen løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. De andre på laget var Thomas Ranken, William Russell Lane-Joynt og Walter Ellicot. William Russell Lane-Joynt. William Russell Lane-Joynt (født 1855 i Limerick, død 6. juni 1921) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lane-Joynt vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lagskytingen løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. De andre på laget var Thomas Ranken, Charles Nix og Walter Ellicot. James Parke. James Cecil Parke (født 26. juli 1881, død 27. februar 1946) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Parke vant en olympisk sølvmedalje tennis under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med Josiah Ritchie kom han på andre plass i doubleturneringen utendørs. De tapte finalen til sine landsmenn George Hillyard / Reginald Doherty med 7-9, 5-7, 7-9 Han vant singleturneringen i Australian Open 1912, i finalen beseiret han Alfred Beamish med 3-6, 6-3, 1-6, 6-1, 7-5. International Rehabilitation Council for Torture Victims. International Rehabilitation Council for Torture Victims (IRCT), er en uavhengig, internasjonal profesjonell organisasjon som fremmer og støtter rehabilitering av ofre etter tortur og som arbeider for forebygging av tortur over hele verden. Organisasjonen var basert i Danmark, og IRCT er en paraplyorganisasjonen for mer enn 140 uavhengige rehabiliterings-organisasjoner i over 70 land som behandler og bistår tortur-overlevende og deres familier. IRCT søker også å styrke kapasiteten ved disse sentrene og programmene gjennom stadig opplæring og teknisk assistanse. Fagfolk ved rehabiliteringssentre som blir drevet av IRCT og deres programmer gir behandling for anslagsvis 100 000 overlevende etter tortur hvert år. Ofrene får tverrfaglig støtte, inkludert medisinsk og psykologisk hjelp og juridisk bistand. Målet med rehabiliteringen er å styrke tortur-overlevende slik at de kan fortsette et så fullt liv som mulig etter å ha blitt torturert. Denne første gruppen ble grunnlagt i Danmark i 1974 og besto i første omgang av fire frivillige leger. Denne gruppen var en del av et nettverk på rundt 4000 leger fra 34 land over hele verden. Det ble raskt klart at, i tillegg til å dokumentere tilfeller av tortur for bruk i potensielle rettssaker mot dem som utførte torturen, så var det også avgjørende å identifisere de forskjellige metoder for å behandle og rehabilitere ofrene for tortur. IRCT arbeider har også inngått partnerskap med flere regjeringer, mange internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, helsefaglige organisasjoner og mellomstatlige organisasjoner. TORTUR journal, er en journal som utgis av IRCT med artikler om rehabilitering av torturofre og hvordan forebygging av tortur kan gjøres. Edward R. Ayrton. Edward Russell Ayrton (født 17. desember 1882 i Wuhu, Kina, død 18. mai 1914 i Tissa Tank, Tissamaharama, Ceylon) var en engelsk egyptolog og arkeolog. Han var sønn av William Scrope Ayrton (en britisk konsulatfunksjonær i Kina) og Ellen Louisa McClatchie, og ble født i 1882 (tilfeldigvis det samme året som grunnleggelsen av Egypt Exploration Fund). Han ble utdannet ved den prestisjetunge St Paul's School, i London. Ayrton begynte sin karriere innen egyptologi 20 år gammel ved å assistere William Matthew Flinders Petrie pioneren innen systematisk metodikk i arkeologien. Han tilsluttet seg Petrie på Egypt Exploration Funds utgravninger i Abydos (som ble påbegynt i) fra til. Ayrtons første uavhengige arbeid var utgravningen var funnstedet Shunet ez Zebib (i Abydos) fra det 2. dynastiet. Seinere arbeidet han nære Ghurab med William L. S. Loat. I -05 gravde han ut og dokumenterte graver av flere oldtidsprinsesser funnet i gravtempelkomplekset til kong Mentuhotep II i Deir al-Bahari, som del av ekspedisjonen ledet av Édouard Naville og Henry Hall. -09 arbeidet han igjen med Loat med utgravninger blant gravkammer fra det 6. dynastiet i Abydos og også en førdynastisk gravlund i El Mahasna. I gikk han inn i en stilling i De arkeologiske undersøkelsene på Ceylon. Den 18. mai druknet han mens han var på jakt i en ulykke på innsjøen Tissa Tank, Tissamaharama, i det sørlige Ceylon (nå Sri Lanka). MS «Goðafoss». MS Goðafoss (IMO 9086796) er et containerskip som ble bygd i 1995-96 ved Orskov Christensens Staalskibsværft AS og som tilhører det islandske rederiet Eimskip. Skipet har en lengde på 165,6 meter, en maksbredde på 28,6 meter og en bruttotonnasje på 14 664. På vei fra Fredrikstad til Helsingborg den 17. februar 2011 grunnstøtte «Goðafoss» klokken 20.00 på Kvernskjær, i sørenden av sundet Løperen i Hvaler, i skipsleden mellom Fredrikstad og Skagerrak. Skipet hadde om lag 800 tonn tungolje ombord og det var lekkasje fra to av tankene midtskips. I containerlasten var det 12 tonn sprengstoff og 60 kilo tennere. Fagekspertise fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bisto med å ta hånd om dette. Rundt klokken 07.00 den 23. februar ble «Goðafoss» trukket av grunn og den 29. februar ble det slept til Odense i Danmark for reparasjon. Statens havarikommisjon for transport mente i en rapport at skipet var feillastet og at det var dårlig kommunikasjon mellom brobesetningen og losen. I tillegg forlot losen broen da fartøyet fortsatt var i Løperen. Redningsaksjonen og oppryddningsarbeidet etter forliset kostet Kystverket 85 millioner kroner. Skipet er oppkalt etter fossen Goðafoss på Island. Tidligere navn er «Kirsten Sif» (1995), «TRSL Concord» (1997) og «Maersk Quito» (2000). Durham Cathedral Library, A. II. 10.. Durham Cathedral Library, Manuscript A.II.10. er et fragment av et insulært manuskript, en evangeliebok laget i Lindisfarne ca 650. Bare sjy blad fra boken er bevart, innbundet i tre forskjellige bind i Durhamkatedralens bibliotek (MS A. II 10 ff. 2-5, 238-8a; MS C. III. 13, ff. 192-5; and MS C. III. 20, ff 1-2). Selv om det bare er et fragment er dette det eldste bevarte eksemplar fra den insulære kunstens rekke av rikt dekorerte evangeliebøker, som inkluderer de senere Durrow-boken, Lindisfarne-evangeliene, Lichfield-evangeliene og Kellsboken. De bevarte illuminasjonene er rammen til kolofonen ved slutten av Evangeliet etter Matteus og et «INI» monogram fra begynnelsen til Evangeliet etter Markus. Rammen er formet som tre «D»-former stablet over hverandre, og som utgjør hele den høyre delen av siden. Rommet mellom buene i D'ene er fylt med triangulære knutemønster. «D»-formene er dekorert med oransje prikker på et gult flettverkmønster eller keltiske knuter. Denne rammen representerer det første kjente tilfelle av flettverkmønster i insulære manuskript, et mønster som skulle få stor betydning i senere verk. «INI»-monogramet er formet ved å presse tre bokstaver sammen til en stor N som minner om N-initialen som finnes i Ambrosiana Jerome. Walter Demel. Walter Demel (født 1. desember 1935 i Bayreuth, Oberfranken) er en tidligere tysk langrennsløper. Demel var aktiv utøver fra 1957 til 1987, og var med på det tyske landslaget fra 1961 til 1976. Demels fremste prestasjon som aktiv var bronsemedaljen på 30 km under VM 1966 i Oslo. Han ble flere ganger tysk mester, og deltok i fire VM og fire OL i løpet av karrieren. Kommuner i departementet Corse-du-Sud. Dette er en liste over de 124 kommunene i departementet Corse-du-Sud i regionen Korsika i Frankrike. * Kommuner i departementet Haute-Corse. Dette er en liste over de 236 kommunene i departementet Haute-Corse i regionen Korsika i Frankrike. * Echternachevangeliene. Echternachevangeliene, også kjent som "Willibrord-evangeliene", er evangeliebok fra biblioteket i klosteret Echternach i Luxembourg. Det er et verk preget hiberno-saksisk eller insulær kunst. Tekstbildet er insulær skrift, en middelalderskrift med store bokstaver som hadde sin opprinnelse i Irland, og som siden spredde seg på de britiske øyer og til kontinentet. Evangeliene ble skrevet av den samme skriveren som også skrev angelsaksiske "Durham-evangeliene". Denne boken er antagelig gjort på Lindisfarne, enten helt eller delvis, og deretter fraktet til Echternach. "Echternachevangeliene" er i dag oppbevart i Bibliothèque Nationale i Paris hvor det illuminerte manuskriptet er katalogisert som "MS Lat. 9389". Historie. Den religiøse kunsten på de britiske øyer ble eksportert med irske og angelsaksiske misjonærer til kontinentet. Med seg fraktet de en del av deres manuskripter som hadde blitt kopiert i deres hjemlands skrivestuer. Disse ble igjen kopiert av munker på kontinentet og innflytelsen fra insulær kunst ble ført videre. "Echternachevangeliene" ble antagelig forberedt for den hellige Willibrord (658-739), en munk fra Northumbria i England, karakterisert som «Frisernes apostel» ettersom han virket som misjonær i dagens Nederland. Han hadde blitt utdannet i over ti år i Irland før han reiste som misjonær til Frisland i 690. "Echternachevangeliene" inneholder en kolofon som forteller at teksten ble kopiert fra et eksemplar som hadde blitt revidert i 558 av Eugippius, abbed ved et kloster i nærheten av Napoli, noe som bekrefter at irske og angelsaksiske skrivere hadde tilgang på manuskripter fra kontinentet. Willibrords misjon var preget av suksess og han ble utpekt som erkebiskop av friserne av pave Sergius I i 695 og opprettet sitt sete i Utrecht. Tre år senere grunnla han benediktinerklosteret i Echternach. Dette klosteret ble et betydningsfylt kunstneriske senter som frambrakte mange vakre illuminerte evangeliebøker i sitt "scriptorium", skrivestue. "Echternachevangeliene" ble produsert på samme tid som "Durham-evangeliene" og "Lindisfarne-evangeliene", og både "Echternachevangeliene" og "Durham-evangeliene" ble sannsynligvis produsert av den samme skriveren, og det er også en del likheter i teksten i evangeliene fra Lindisfarne og Durham, noe som kan være en antydning om at den samme skriveren korrigerte dem begge kort tid etter at de ble skrevet. Som med "Durrow-boken" er evangelistene i "Echternachevangeliene" representert med symboler framfor portretter. Eksempelvis er symbolet til Matteus meget stilisert hvor hans kropp er formet i en rekke med løkker hvor hans bleke ansikt og små føtter er festet til. Evangelisten Markus er vist med løven som var hans tradisjonelle symbol, og den har i sine buete form en viss likhet med piktiske steinmonumenter, skjønt dens mer elegante steiling viser kanskje inspirasjon fra andre kilder. Det kan merkes at symbolet for evangelisten Matteus, et menneske, har en ramme som fylt med flettverkmønstre, men de andre symbolene har tomme rammer. Hvert symbol har forøvrig har sin relative motpart i "Durrow-boken". Rainald av Dassel. Rainald av Dassel (født mellom 1114 og 1120, død nær Roma 14. august 1167) var av Frederik I Barbarossa (1122–1190) blitt innsatt som erkebiskop av Köln og erkekansler i Pavia og Milano i Italia. Skulptur av Nikolaus av Verdun (1130-1205) og Rainald av Dassel på rådhuset i Köln. Skulpturene av gullsmed Nikolaus og Reinald finnes i midtfeltet i andre etasje. Rainald sto bak utnevnelsen av en motpave til pave Alexander III, og ble derfor bannlyst av Vatikanet som kjetter. Han er også kjent for å ha funnet relikvier etter de tre vise menn like utenfor Milano, og fikk av krokveier brakt dem til Köln i 1164. Han døde enten av malaria eller pest, og ble gravlagt i Mariakapellet i Kölnerdomen. Romances (Kaada/Patton-album). "Romances" er den første samarbeidsutgivelsen til Faith No More vokalist Mike Patton og Kaada. Musikkalbumet er inspirert av Gustav Mahler, Frédéric Chopin, Johannes Brahms og Franz Liszt. Albumets titler er hentet fra 1800-talls-sanger fra Frankrike. Carambole (plateselskap). Carambole Records er et Oslo-basert plateselskap, startet i 2006. Har gitt ut alt fra voksen musikk, danseband, jazz, og rock, til hiphop, Rhythm and blues, latino og popmusikk. Mest kjente utgivelser inkluderer Jens Book-Jenssen, Aylar, Emire og Lillebror Sofian og Ørnulf Holthe fra Gluntan. Saligprisningene. Saligprisningene er åpningen av Bergprekenen, gjengitt i Evangeliet etter Matteus 5:3–12. Jesus beskriver her egenskapene til forskjellige mennesker, og hvordan de skal ble belønnet i Himmelriket. Deler av bergprekenen er også gjengitt i Evangeliet etter Lukas. Innhold. Teksten er gjengitt slik i MatteusevangelietSalige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Falowiec. Falowiec-blokken i Gdansk er verdens største boligblokk. Falowiec er verdens største boligblokk, og ligger i Gdansk i Polen. Navnet betyr bølgende blokk, og den er formet i et langstrakt bølgemønster. Blokken er 11 etasjer høy, og omlag én kilometer lang. Den huser 6 000 beboere. Det finnes ialt åtte bygninger av Faloxiec-typen i Gdansk fra 1960- og 70-årene, den lengste og størst er beskrevet her og er særlig kjent under egennavnet "Falowiec". Revolve NTNU. Revolve NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets Formula Student-team og ble etablert i 2010. Teamet består av rundt 35 studenter fra mange ulike fagretninger ved universitetet, først og fremst ulike sivilingeniørstudier, som blant annet produktutvikling og produksjon (maskin), fysikk og matematikk, elektronikk, teknisk kybernetikk, energi og miljø, marin teknikk, og industriell økonomi. Organisasjonen er en frivillig non-profit studentorganisasjon. Kongsberg Automotive ASA er prosjektets hovedsamarbeidspartner. Revolve NTNU har også et gjensidig samarbeid med Petter Solberg og Petter Solberg Engineering. Hvert år designes, utvikles og bygges en ny formulabil med det formål å delta i Formula Student-konkurransen som hver sommer avholdes på Formel 1-banen Silverstone i Storbritannia i regi av Institution of Mechanical Engineers. Konkurransen går ut på å utvikle og bygge en énseters racerbil for det ikke-kommersielle markedet. I konkurransen vil bilen bli vurdert i en rekke forskjellige statiske og dynamiske tester, sammen med økonomiske analyser, miljøaspekter, design og salgspresentasjoner. Revolve NTNU leverte sammen med lag fra Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Østfold Norgeshistoriens første bidrag til Formula Student sommeren 2012. Racerbilen Revolve NTNU deltok med i Formula Student 2012 ble avduket 3. mai 2012, og har fått navnet "KA Borealis R". Revolve NTNU endte på en 17. plass totalt og ble kåret til beste nykommer under Formula Student 2012. Emire og Lillebror. Emire og Lillebror (Emir Mulaosmanovic og Assad Arif) er en norsk rapduo fra Oslo, utløper fra hiphop kollektivet Minoritet1. Emire og Lillebror var sammen med Amina Sewali hovedpersoner i en seks episoders dokumentar på NRK kalt «Glatte Gater» i 2007, som ble til filmen «99% ærlig», høsten 2008. De gav ut debutalbumet med navnet "99% ærlig" samtidig med kino premieren på Carambole Records. Emire og Lillebror har skrevet flere teaterstykker, som «Romeo & Julie in Rap», som ble vist på M/S «Innvik» i 2008, og «Tæsjern på Grønland» som gikk på Drammen Teater, Dramatikkens hus og Oslo Nye Teater i 2010. I tillegg har duoen medvirket i flere kinofilmer, som Margreth Olins "Engelen", "Nord", og Assad Arif hadde også en liten rolle i "Mannen som elsket Yngve" Emire og Lillebror er arrangører av prosjektet «Gatekunst» som har gitt ut tre fulle musikkalbum, med medvirkende artister som Karpe Diem, Ken Ring, Jesse Jones, Tommy Tee, og flere andre fra norsk hiphop. Byker Wall. Byker Wall er blant verdens største boligblokker. Byker Wall er en av verdens største boligblokker, og ligger i Byker-distriktet i Newcastle-upon-Tyne i England. Blokken ble tegnet på 1970-tallet av arkitekten Ralph Erskine, er en lang, ubrutt blokkstruktur og inntil 12 etasjer høy. Anlegget har 1 850 leiligheter med 4 500 beboere. Hjerteknuser (sang). «Hjerteknuser» er en sang av det norske rockebandet Kaizers Orchestra, den ble utgitt som single 28. oktober 2010 og på deres sjette studioalbum, "Violeta Violeta Volume I", utgitt 31. januar 2011. Låta er skrevet av bandets vokalist Janove Ottesen, og er gruppas andre single fra Vol. 1. Singelen lå ti uker på VG-lista i 2010–2011 med nummer ni som beste plassering Bandet fremførte låten på Skavlan den 4. februar 2011. En versjon av låta ble brukt til sluttsekvensen i Stian Kristiansens film, Jeg reiser alene, som hadde premiere 11. februar 2011. Rød tråd. Violeta, Violeta forteller historien om Violeta og foreldrene hennes Kenneth og Beatrice. Da Violeta var 7 år gammel tok faren henne med seg og rømte vekk fra moren. I sorgen, gråter Beatrice en bøtte med tårer for hvert år. Sju bøtter senere er Beatrice fortsatt på leting etter sin bortkomne Violeta, og «Hjerteknuser» skildrer lengeselen og fortvilelsen til mor og datter. Violeta minnes episoder fra barndommen imens hun prøver å nå ut til sin mor gjennom tankene sine. I musikkvideoen spiller Ane Dahl Torp rollen som den vodkashottende og pumpeorgelspillende Beatrice. Konkurranse. Før gruppa ga ut låta selv, ble det holdt en konkurranse i samarbeid med P3 Urørt. Oppgaven var å lage en coverversjon av låta, uten å ha hørt den. Førstepremien var å spille med Kaizers Orchestra på P3sessions, utgivelse av coverlåten gjennom Kaizerecords, samt fire billetter til Kaizers' konsert i Oslo Spektrum, 9. april 2011. Deltagerne fikk mulighet til å laste ned tekst og notearket til låta, og totalt ble 109 bidrag sendt inn. En jury bestående av Janove Ottesen og Geir Zahl fra Kaizers Orchestra, Mats Borch Bugge (musikksjef NRK P3) og Marie Komissar (musikkprodusent NRK P3) kåret den tidligere urørt-finalisten moi live på Popsalongen 27. oktober. Konkurransen sørget for at Kaizers Orchestra fikk gratis markedsføring via NRK. Resultatet ble at Kaizers egen versjon av låten og de tre beste coverversjonene fikk tung radiorotasjon, antall fans på bandets nettside økte med 100 prosent i kampanjeperioden, bandets konsert i Oslo Spektrum ble utsolgt før den var annonsert andre steder enn på Facebook-siden, og på under to dager kom «Hjerteknuser» seg til andreplass på den norske listen på iTunes. Bandet har aldri hatt en bedre lansering på iTunes. Reklamebyrået Anorak og byrået Haaland, Eidsvåg & Strøm, som hadde ideen til konkurransen fikk bl.a bransjeprisen Sølvtaggen for beste interaktive kampanje, i desember. Radiorekord. Låta ble en ny personlig radiorekord for bandet, den klatret til femteplass på de norske radiolistene. Det betyr at låten ble spilt av flere radiokanaler enn P3, noe som er en sjeldenhet for bandet. Den forrige rekordnoteringen var Maestro, som nådde trettende plass da den kom ut. «Vi er ikke så godt vant med radio-drahjelp, men det er ikke meg imot at Kaizers endelig blir å høre over radionettet. Vi er jo vant med å måtte reise land og strand rundt for å få spilt sangene våre, så at vi nå får litt hjelp av radioen er bare hyggelig det. Og vi kommer jo til å reise land og strand rundt uansett de neste årene, så ingen fare med at vi overlater hele jobben til radioen!», sa Janove Ottesen på bandets offisielle nettside. Mois versjon. moi, vinneren av konkurransen, ga ut sin versjon som single på Kaizerecords den 22. november 2010, og på albumet Chair-O-Planes Part One, den 7. februar 2011. Juryens begrunnelse: «tre av oss hadde denne låten som førstevalg. Hun har laget en veldig egen tolkning, og det er en magisk stemning og en veldig god vokalprestasjon i låten,» sier Janove Ottesen. FAMIT. "Forening av Magikere i Trøndelag" (FAMIT) er en norsk trylleforening. Det er den eneste trylleforeningen i Norge i tillegg til "Den Magiske Ring" (DMR) som "ikke" er underlagt "Magiske Cirkel Norge" (MCN). Foreningen erstatter det som ville vært "Magiske Cirkel Trondheim" dersom en slik underavdeling hadde eksistert for trøndelagsområdet. Historie. FAMIT ble stiftet i 1949 av ivrige tryllesjeler i Trondheim og er med det den yngste av de tre norske trylleforeningene (MCN 1928, DMR 1947). Samarbeid med andre trylleforeninger. FAMIT er ikke tilsluttet "Nordisk Magiunion" som er et samarbeidsorgan for nordiske trylleforeninger, men har allikevel et tett samarbeide med Magiske Cirkel Norge og flere andre nordiske trylleforeninger. Foreningen er heller ikke tilsluttet FISM (Fédération Internationale des Sociétés Magicques), som er et internasjonalt trylleforeningsnettverk med hovedansvar for å avvikle Verdensmesterskapet i trylling hvert tredje år. Det betyr i praksis at dersom et FAMIT-medlem skal konkurrere i VM, må han eller hun også være med i Magiske Cirkel Norge. For å konkurrere i NM holder det imidlertid å være medlem av en norsk trylleforening. Møtevirksomhet. FAMIT har medlemsmøter den første mandagen i hver måned gjennom hele året, med unntak av i juli og August. Møtene finner sted i konferanserom på Hotel Augustin i Kongensgate i Trondheim. I tillegg gir FAMIT ut et medlemsblad med samme navn 3-4 ganger i året. Kjente medlemmer. Mange av Norges største magikere gjennom tidene har vært eller er medlem av FAMIT i dag. Æresmedlemmer. FAMIT har i dag to æresmedlemmer. Æresmedlemskap er et gratis, livsvarig medlemskap som mottas for særlig innsats for foreningen gjennom mange år. Æresmedlemmer vedtas av styret. James Pike. James F. Pike var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Pike ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i trap med 407 poeng foran Canada med 405. De andre på laget var Alexander Maunder, Charles Palmer, John Postans, Frank Moore og Peter Easte. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Pike skjøt 77 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. John Postans. John Musgrove Postans (født 1869 i Suffolk, død 1934 i Birmingham) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Postans ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i trap med 407 poeng foran Canada med 405. De andre på laget var Alexander Maunder, Charles Palmer, James Pike, Frank Moore og Peter Easte. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Postans skjøt 61 poeng som var det fjerde beste resultatet på det britiske laget. Karl Marx-Hof. Karl Marx-Hof er blant verdens største boligblokker, og lengst med sine 1 100 meter. Karl Marx-Hof er en av verdens største boligblokker, og ligger i Heiligenstadt-distriktet i Wien i Østerrike. Blokken ble tegnet og bygget 1927–30 av arkitekten Karl Ehn, en av Otto Wagners disipler. Den er en lang, ubrutt blokkstruktur på 1 100 meters lengde, og er omgitt av en trikkelinje over fire trikkeholdeplasser. Anlegget ble konstruert for 1 382 leiligheter med 5 000 beboere, og ble gitt navnet "Ringstraße des Proletariats". Under Oppstanden i Wien i 1934 ble anlegget barikadert av sosialister, og til slutt bombardert med artilleri av den østerrikske hæren. Under Anschluss og andre verdenskrig fikk anlegget navnet "Heiligenstädter Hof", men tok tilbake Karl Marx-navnet allerede i 1945. Blokkomplekset ble helt gjenoppbygget på 1950-tallet. Lichfieldevangeliene. Lichfieldevangeliene (også kjent som "Chadevangeliene", "Chadboken", "Evangeliene til sankt Chad", "Sankt Teiloevangeliene", "Llandeiloevangeliene", og tallrike variasjoner av disse) er insulær evangeliebok som i dag er oppbevart i Lichfieldkatedralen i Lichfield i England. Det er 236 bevarte pergamentsark (folioer) hvor åtte av disse illuminerte. Ytterligere fire inneholder innrammet tekst. Sidene måler rundt 30.8 cm x 23.5 cm. Dette manuskriptet er betydningsfullt ettersom det inkluderer, som "marginalia", en del av de tidligste kjente eksemplene skrevet på walisisk. Forskeren Peter Lord har datert boken til rundt år 730, noe som plasserer den kronologisk til før "Kellsboken", men etter "Lindisfarne-evangeliene". Manuskriptet ble innbundet på nytt i 1962 av Roger Powell. Det ble da oppdaget at under den tidligere innbindingen i 1862 hadde manuskriptet blitt kappet opp i enkeltark og sidene hadde blitt beskåret under innbindingsarbeidet i 1707. Teksten og manuskriptet. Manuskriptet inneholder evangeliene til Matteus og Markus. Et andre bind gikk tapt i løpet av den engelske borgerkrigen. Bibelteksten er skrevet i en enkelt spalte og er basert på "Vulgata". Det er bortimot 2000 forandringer eller avvik fra teksten i "Vulgata", bortimot en tredjedel av hva den deler med "Herefordevangeliene". Det er færre variasjoner i teksten som samsvarer med "Macregalevangeliene" og "Armagh-boken", 370 som er overens med "Kellsboken" og 62 med "Lindisfarne-evangeliene". Skriften er hovedsakelig insulær skrift med majuskler, men har en del trekk fra uncialskriften og er således karakterisert som semi-uncial. Teksten danner sterke forbindelser mellom "Lichfieldevangeliene" og andre manuskripter i Northumbria, Iona og Irland. Teksten er gjort av en enkelt skriver, med unntak av en linje. Dekorasjon. Manuskriptet har to evangelistportretter, Markus og Lukas, en teppeside, initialsider for Matteus («Lib»), Markus ("initium"), og Lukas ("Quoniam"), en side med Khi Rho-monogram (Jesus-symbol), og en side med symboler for de fire evangelistene. De tre sidene med Jesu slektsregister er rammet inn og siste side har også en ramme. "Marginalia". Det er åtte inskripsjoner i margene som er skrevet på latin og gammelwalisisk, sistnevnte er noe av det eldste skriftlige walisisk som er bevart. Den første nedtegnelsen, på latin, henviser til en gave til manuskriptet «til Gud på alteret til sankt Teilo» av en mann kalt Gelhi, som i henhold til inskripsjonen hadde kjøpt manuskriptet for prisen av hans beste hest fra Cingal. «Alteret til sankt Teilo» har tidligere blitt knyttet til klosteret ved Llandaff. Imidlertid har det blitt slått fast at tredje, fjerde og sjette marginskripsjoner referer til landområder innenfor 24 km av Llandeilo Fawr. Det er derfor i dag antatt at boken ikke var gitt til Llandaff, men til kirken ved Llandeilo. Den andre marginskripsjonen er av interesse da den består av et unikt eksempel på tidlig walisisk prosa og som nedtegner detaljer om et vedtak i en strid om landområder. De første to inskripsjonene har blitt datert til midten av 800-tallet. Tredje til åttende inskripsjoner er datert fra 800- til 900-tallet. De latinske og walisiske marginalia har blitt redigert av John Gwenogvryn Evans, sammen med John Rhys for deres utgave av 1893 av "Llan Dav-boken" ("Liber Landavensis"). Opphav. Jesus' monogram, prydet med gullblad, "Lichfieldevangeliene". Manuskriptets opphav er omdiskutert. Det er ikke kjent hvem som skrev manuskriptet, for hvem det ble skrevet eller hvor det ble skrevet. Paleografiske og stilistiske likheter knytter det til Northumbria og Iona. Forbindelser til "Herefordevangeliene" antyder en opprinnelse i Mercia. Det har også blitt argumentert at det ble skrevet i Wales, særskilt grunnet de walisiske marginalia. Om det er tilfelle vil det gjøre dette manuskriptet til den eneste større evangelieboken fra Wales som har overlevd. Det har også blitt argumentert for at det har blitt skrevet ved nettopp Lichfield. Selv om det er ikke kjent hvordan boken kom til å bli oppbevart i Lichfield, er det mulig at den var der så tidlig som 900-tallet og var bortimot helt sikkert der tidlig på 1000-tallet. Den første folio inneholder en bleknet signatur som kan leses som "Wynsige presul", noe som antagelig referer til Wynsige som var biskop av Lichfield fra ca 963 og til 972 eller 975. Folio fire inneholder en referanse til Leofric som var biskop fra 1020 til 1026. Det er en hypotese at på grunn av likheter i maleriteknikkene med "Lindisfarne-evangeliene" og "Kellsboken", kan den virkelig produksjonen av boken ha skjedd i tiden 698 og 800, et tidsrom på rundt hundre år, sammenlignet med Peter Lords antatte datering til 730. Det er også interessant å markere at det sammenslyngete fuglemønsteret på korsteppesiden på side 216 i boken har en påfallende likhet med ornamentet på et korsskaft i Aberlady i Lothian, en norhumbriansk sted på midten av 700-tallet. Det kan antyde at skriveren eller kunstneren av boken og skulptøren av ornamentet på steinkorset kan ha hatt en lik kilde for sine formgivninger. Hvor enn manuskriptet hadde sin opprinnelse og hvordan den enn kom til Lichfield, har den hele tiden, unntatt for en kort tid under den engelske borgerkrigen, vært på Lichfield siden 1000-tallet. I 1646, under borgerkrigen, ble katedralen herjet og biblioteket plyndret. Det er antagelig da det andre bindet av evangeliene gikk tapt. Kantor Walter Higgins er kreditert for å ha reddet det gjenværende bindet. Manuskriptet ble gitt til Frances Seymour, hertuginne av Somerset, (1599–1674) som ga boken tilbake i 1672 eller 1673. Den har vært i katedralen siden da. Bokn har vært utstilt for offentligheten i 1982. Biskopene av Lichfield sverger fortsatt lydighet overfor kronen på "Lichfieldevangeliene". Andre insulære illuminerte manuskripter av mulig walisisk opprinnelse er "Ricemarch-psalteret" og "Herefordevangeliene". Frank Moore. Frank W. Moore var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Moore ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i trap med 407 poeng foran Canada med 405. De andre på laget var Alexander Maunder, Charles Palmer, John Postans, James Pike og Peter Easte. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Moore skjøt 60 poeng som var det nest svakeste resultatet på det britiske laget. I den indivuduelle konkurransen i trap kom han på tiende plass. Peter Easte. Peter Easte var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Easte ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i trap med 407 poeng foran Canada med 405. De andre på laget var Alexander Maunder, Charles Palmer, John Postans, James Pike og Frank Moore. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Easte skjøt 55 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. Park Hill (Sheffield). Park Hill er blant verdens største boligblokker. Park Hill er et strøk i byen Sheffield, England, med et av verdens største kompleks av sammenhengende boligblokker – "Park Hill Flats". Blokkanlegget ble tegnet og bygget 1957–61 av arkitekten Jack Lynn, som var inspirert av Le Corbusier. er en lang, ubrutt blokkstruktur og inntil 12 etasjer høy. Anlegget har 995 leiligheter, eget shoppingområde og en grunnskole inkludert i komplekset. Mylie Fletcher. Mylie E. Fletcher var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Fletcher vant en olympiske sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 405 poeng bak Storbritannia med 407. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. De andre på laget var Walter Ewing, George Beattie, Arthur Westover, George Vivian og Donald McMackon. Fletcher skjøt 65 poeng som var det fjerde beste resultatet på det canadiske laget. Han kom på 7. plass i den individuelle konkurransen i trap. Donald McMackon. Donald McMackon var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McMackon vant en olympiske sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 405 poeng bak Storbritannia med 407. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. De andre på laget var Walter Ewing, George Beattie, Arthur Westover, George Vivian og Mylie Fletcher. McMackon skjøt 56 poeng som var det svakeste resultatet på det canadiske laget. Han kom på 12. plass i den individuelle konkurransen i trap. Prora. a>, og er blant verdens største boligblokker. Prora er et nasjonalsosialistisk ferieanlegg på Østersjø-øya Rügen, mellom byregionene Sassnitz og Binz i det nordøstlige Tyskland, og en av verdens største kompleks av boligblokker. Anlegget ble tegnet og bygget 1936–39 som ledd i fritidsbevegelsen "Kraft durch Freude" og består av åtte blokkenheter. Planen var å kunne innlosjere 20 000 feriegjester samtidig. De ble aldri brukt for ferieformål, det forble uferdig da andre verdenskrig satte en stopper for byggearbeidene og de 9 000 bygningsarbeidene ble overført til andre anlegg. Bygningene ligger 150 meter fra sjøen, i et område over ialt 4,5 kilometer. I DDR-perioden ble de delvis brukt som ferieanlegg for sovjetiske soldater. Bærum Ishall. Bærum Ishall er en ishall på Rud i Bærum som ble åpnet 28. august 1993, som den 28. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til Jutul Hockey og har en publikumskapasitet på 350 ståplasser. Hallen eies og drives av AS Bærum Ishall, som igjen er eid av Idrettslaget Jutul, Bærum Skøyteklubb, Hauger Bandyklubb og ABBIR. Til daglig brukes den av alle aktørene, hovedsakelig hockeylaget, som har et A-lag som spiller i 1. divisjon. Ishallen er den eneste i Bærum, men vil i nærmeste fremtid få selskap av Jarhallen på Jar, som er under utbygning. Hallen består av fire hockeygarderober, fire bandygarderober, to dommer/damegarderober, et sliperom, kafeteria og styrkerom. Publikumskapasiteten er på 365, med 15 sitteplasser og 350 ståplasser fordelt på den ene langsiden. På samme langside ligger sekretariatet, mens spillerbenken er på andre langside. Inne i hallen finnes i tillegg en liten butikk som selger hockeyutstyr, men den har ingen faste åpningstider. Bærum Ishall er en del av Hauger Idrettspark, der det er mulig å drive flere ulike idretter, f.eks. baseball, golf, tennis, fotball og langrenn. Rett ved ishallen står i tillegg en bandybane med kunstis. Aileen Fox. Aileen Mary Fox (født "Aileen Mary Henderson" 29. juli 1907 i London, død 21. november 2005 i Exeter) var en engelsk arkeolog. Hun var datter av en advokt og ble utdannet ved Downe House School i Kent og seinere i Berkshire da skolen flyttet dit under Olive Willis’ lederskap, og fortsatte utdannelse med å studere engelsk ved Newnham College, Cambridge. Etter eksamen i 1929 arbeidet hun som en frivillig på utgravningene av Richborough. I 1933 giftet hun seg med Cyril Fox (som var 25 år eldre enn henne), og de fikk tre sønner. Ekteparet Fox gravde ut førhistoriske og romerske funnsteder rundt om i Storbritannia. Hennes mest betydelige innsats var arbeidet hennes med det romerske Exeter. Hun holdt også forelesninger ved mange universiteter i Storbritannia og New Zealand. Etter at ektemannen ble adlet ble hun kjent som Lady Fox. Jesse Jones. Jesse Jones (egentlig Jonas Tekeste, født 1981) er en norsk rapper fra Haugenstua i Oslo. Debutalbumet ble lagt ut for salg på iTunes 21. februar 2011. Musikkalbumet er produsert av den norske produsenten Tommy Tee, og Vinni fra Paperboys og den svenske rapperen Ken Ring medvirker på albumet. Jesse Jones har en kriminell bakgrunn, og i en dokumentar om han, sendt på TV 2 i desember 2010, forteller han åpenhjertig om sin fortid. Han har vært fengslet flere ganger, blant annet for vold mot politimenn og besittelse av narkotika. Han ble dømt til 2 års fengsel etter at han knivstakk en politbetjent, en straff han sonet 6 måneder av. Det var i studioet i fengslet han startet sin interesse for rap. So Easy. «So Easy» er en sang av den norske elektronikaduoen Röyksopp, utgitt som deres første single. Den ble opprinnelig utgitt i 1999, da ble bare 500 laget og distribuert. Senere ble den gjenutgitt på Röyksopps debutalbum. «So Easy» inneholder instrumental og vokal-samples fra en coverversjon av Burt Bacharach/Hal David-sangen «Blue on Blue», gjort av den svenske vokalgruppen Gals & Pals (den var originalt spilt inn av Bobby Vinton). Den samplede vokalen er: «Blue on blue, heartache on heartache/Blue on blue, Now that we are through». «So Easy» ble en liten stund brukt på britisk TV, i reklame for T-Mobile, og mellom programmene på Channel 4. Etter at «So Easy» ble bruk i T-Mobile-reklamen i Storbritannia, ble singelen gjenutgitt, med duoens hit «Remind Me» som A-siden og «So Easy» B-siden. Strelasund. Strelasund er sundet som atskiller øya Rügen fra fastlandet av Tyskland ved byen Stralsund. Det 20 km lange og 2 km brede sundet er oppdelt av vollen som bærer vei og jernbane over sundet – Rügendamm fra 1936. I 2007 ble en ny forbindelse åpnet – en 4,1 km lang bro. Strelasund er svært viktig strategisk, og allerede i 1193 ble byen Stralsund grunnlagt her. Nord for sundet starter laguneområdet Westrügener Bodden. Strelasundet var etter istiden en dal, men en gang etter 7000 f. Kr. har det stigende havnivået bidratt til å oversvømme hele dalen. Vanndybden er i gjennomsnitt 4 meter, og arealet av hele Strelasundet er 64 km². Bjarne Huseklepp. Bjarne Huseklepp (født 18. januar 1953 i Guddal i Fjaler kommune) er en norsk pedagog og skoleleder. Han er tidligere langdistanseløper og satte i 1978 to norske rekorder som fortsatt er gjeldende rekorder per januar 2011. Huseklepp representerte idrettsklubbene Idrettslaget Svint, Breim Idrettslag og senere Idrettslaget Fri. Huseklepp har vært styremedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbunds landstyre siden 1987. Huseklepp var på den norske landslaget på 1970-tallet og hadde sin beste sesong i 1978. Personlige rekorder. Dette er en liste over Huseklepps bestenoteringer, inkludert hans to norske rekorder satt i samme løp. Plassering blant Norges 100 beste gjennom alle tider per 1. januar 2011 er notert under ranking. Sankt Gallen-boken. Korsfestelsen i "Sankt Gallen-boken", side 266. Sankt Gallen-boken er en insulær evangeliebok fra middelalderen. Den er i dag oppbevart i klosteret St. Gallens katedralbibliotek, katalogisert som "MS 51"/"Cod. Sang. 51". Manuskriptet, bestående av evangeliene, ble antagelig skrevet på Irland en gang på midten av 700-tallet og deretter fraktet av en irsk munk en gang på 800-tallet til klosteret i St. Gallen bispedømme i Sveits. Manuskriptet består av 268 sider med 12 illuminasjoner. Disse er av en korsfestelse, dommedag, en monogramside med Khi Rho (symbol for Jesus), en teppeside og portretter av de fire evangelistene. Til sammen består boken av 134 pergamentark (folioer). Hele verket er relativt naivt i sitt uttrykk hvor evangelistene stirrer stivt forover og dens øvrige dekorasjoner, sammenlignet med andre evangeliebøker i samme tradisjon, består av spiraler og mønstre med dyreflettverk. De få fargene som er benyttet er svært skinnende, og totalinntrykket er mindre imponerende enn de andre middelaldermanuskriptene som det er naturlig å sammenligne med. Elskerens klage. «"Elskerens klage"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Si husker du den gang du sagde, hør Lina, hør jeg elsker deg. Din hand opp til mitt brtsr du lagde og svor en evig ed for meg. 2.Din arm omkring min hals du lagde og kinn da brente i mot kinn. Min elskede jeg jo kun er din. 3.Hver gang jeg dine øyne skuet av kjærlighet et hav jeg så. Jeg så en elskovsild som luet så klar og ren som himmelens blå. 4.Hver gang du kalte meg din hulde men nu har du mitt sinn omkullet 5.Thi du meg falsk har overgivet For usselt gull har du meg sveket i rikdom fant du mer behag. 6.Men meg du ga et brustent hjerte og sorger satte i mitt bryst. jeg nu ei mere finner trøst. Da søk ei mer til det mitt hjerte som har forstyrret all min fred. Enkens trøst. «"Enkens trøst"» er et skillingstrykk forfattet av Erik Bøgh med melodi av P.Henrion. Teksten. jeg som pike syntes at det var Og jeg vil gjerne bytte bort 2.Jeg ble kone men alvorlig talt skjønt kun kort tid jeg nøt og jeg begynte så å drille 3.Nei nu lever jeg som enke jeg er fri for pikens lenke jeg er fri for konens frykt. jeg tør si alt hva jeg vil Den troløse misjonær. «"Den troløse misjonær"» er et skillingstrykk med ukjent tekstforfatter. Melodien den synges til skal være «Jeg gikk meg ut i lunden». Teksten. 1.Mitt brev at sjette dennes du visstnok mottatt har, hvor i deg budskap sendes at du er bleven far, ja du er bleven fader, faderullanrullan fader ja du er bleven fader, den sak er soleklar. 2.Jeg husker godt den dagen du tok ditt første skritt du tok meg under haken, jeg syntes det gikk for vidt. Og da jeg så fikk barnet, faderullanrullan barnet og da jeg så fikk barnet jeg skjønte det var ditt. 3.Din drakt var etter moten, du bar et rutet slips du gløttet på kommoden hvor jeg har alt mitt nips. Du talte om Gud Amor faderullanrullan Amor du talte om Gud Amor som jeg har kjøpt i gips. 4.Nu har jeg ventet lenge og levd på gode ord, men nu vil jeg ha penger og flere enn du tror. Å gid som han deg ligner faderullanrullan ligner å gid som han deg ligner i ansikt og figur. 5.Jeg vil nu intet dølge men si det som det er det har nu hatt til følge jeg har en annen kjær. Jeg var en simpel pike faderullanrullan pike jeg var en simpel pike og du var misjonær. En sørgelig vise fra Sørlandet. «"En sørgelig vise fra Sørlandet"» er et skillingstrykk nedtegnet i 1891 i «Folkebladet» av Thomas Krag (1868–1913). Han var en norsk forfatter, og bror av lyrikeren Vilhelm Krag. Thomas Krag var en varm beundrer av gamle viser og deres utøvere, og fremholdt ofte den kulturelle verdi disse gamle sangene eide. Denne visa inngår også som stoff i hans mange sørlandsfortellinger. Melodien er ukjent. Teksten. 1.Min moder fra meg døde min fader fikk sin grav, jeg klagede dog ikke, thi min pike ble meg huld jeg seilte ut for fremmede land å nå. 2.I tvende år jeg seilte, mitt skip fullastet ble, av perler og det rødeste gull. Som fattig svenn jeg reiste ut og som rik jeg vendte hjem med min skute av kostbarheter full. 3.Det var en juniaften jeg gikk så glad i land for at høre småfuglen yndig sang. Og jeg tenkte så sikkert lille vennen var meg huld mens fugletrill i lynden yndig klang. 4.Da så jeg min pike hun kom i grønne lund så hastig mitt hjerte mon slå, jeg så de røde kinner jeg så det gule hår og jeg så hennes øynepar de blå. 5.Men hun ble ei alene thi sin kjæreste traff hun der og de fulgtes så kjærligen ad, mens fuglen den kvitret vemodig ut i lund 6.Men ned jeg gikk til skipet og støtte i fra land og seilte ut på bølgene de blå, og ut jeg kastet gullet og de hvite perleband så alle ut i bølgene de lå. 7.Min fader fra meg døde, min moder like så, min pike så troløst fra meg vek. Jeg tror ei røde kinner mer, og ei de øyne blå thi meg de jo så lumskeligen svek. Idrettslaget Skrim. Idrettslaget Skrim (stiftet 22. januar 1898) er et idrettslag fra Kongsberg, som driver med fotball, ski, håndball og bueskyting. I 2006 var de arrangørklubb for NM på ski (del 1). Det middelsaksiske åslandet. Det middelsaksiske åslandet (tysk: "Mittelsächsischen Hügelland") er et uklart avgrenset landskap med åser mellom lavlandet og Erzgebirge i den sentrale delen av Fristaten Sachsen i Tyskland. I nord strekker det seg omtrentlig fra samløpet hvor elvene Freiberger Mulde og Zwickauer Mulde flyter sammen til Mulde. Den fortsetter sørover langs Freiberger Mulde til Nossen og videre i dalen til elven Triebisch med kurs for Meißen. Grensen i øst forløper seg langs Meißen og fortsetter langs Triebisch i sørlig retning til Tharandtskogen og gjennom denne. I sør er landskapet avgrenset i en omtrentlig linje nord for byene Freiberg – Chemnitz – Glauchau – Werdau. I vest går landskapets grense langs grensen til Thüringen, elven Pleiße og i en tenkt linje fra Frohburg til Muldes samløp ved Colditz. Ifølge enkelte kart i faglitteraturen grenser landskapet mot "Lommatzscher Pflege" og Oschatz-åslandet. De viktigste elvene er Mulde og dets to sideelver Freiberger Mulde og Zwickauer Mulde. De største byene er Döbeln og Grimma. Området har en avsetning fra istiden i form av løss, og kalles derfor også tidvis for et «løssåsland» ("mittelsächsisches Lößhügelland"). Det er overveiende benyttet av landbruk til frukt og grønnsaker (Obstbau og Gemüsebau) og har som sådan en svært høy bonitet. De lave åsene i landskapet er overeiende uten skog. Skog er bare å finne i dalsidene mot kryssende elver. The EastAfrican. "The EastAfrican" er ei ukeavis som utgis i Kenya av Nation Media Group, som også utgir Kenyas "Daily Nation". "The EastAfrican" utgis i Kenya og andre østafrikanske land, deriblant Tanzania, Uganda og Rwanda. Avisen rapporterer fra alle landene den utgis i, og har også internasjonale nyheter. Furuknoppviklere. Furuknoppviklere ("Pseudococcyx" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (de norske artene med vingespenn 13-21 millimeter), mer eller mindre brunspraglete viklere. Levevis. Larvene til de norske artene utvikler seg på knopper og nye skudd av furuslekten ("Pinus" spp.). De er vanligvis ikke regnet blant de alvorligste skogskadegjørerne, men kan ved store bestander gjøre noe skade på furuskog. "Pseudococcyx tessulatana", er søreuropeisk art, lever på kongler av sypress ("Cupressus sempervirens") og kan gjøre en god del skade ved frødyrking av sypresser (Cantini og Battisti 2001). Utbredelse. Slekten har en palearktisk utbredelse og forekommer i Nord-Afrika, over hele Europa bortsett fra Island, og i den nordlige delen av Asia. Mwananchi. "Mwananchi" er ei swahilispråklig dagsavis som utgis i Tanzania av Mwananchi Communication Ltd., som også gir ut den engelskspråkliga dagsavisa "The Citizen". Furuskuddviklere. Furuskuddviklere ("Rhyacionia" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet 42 arter på verdensbasis, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (de norske artene med vingespenn 14-24 millimeter), spraglete viklere. Forvingen er rødlig eller brunlig på farge. Levevis. Larvene lever på nye skudd av trær i furuslekten ("Pinus" spp.). Noen kan gjøre betydelig skade i skogbruket ved å ødelegge skuddene slik at trærne får en forkrøplet vekstform. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Afrika, over hele Europa bortsett fra lengst i nord, i det nordlige Asia og i Nord- og Sør-Amerika. Augun dine. "Augun dine" er et musikkalbum med Hans Løkken, utgitt i 1987. Dette er hans første og eneste plate som soloartist. Blue Sky (Creation-album). "Blue Sky" er et musikkalbum av Creation, utgitt i 1985. Allround-VM på skøyter 2012. Allround-VM på skøyter 2012, det 70. for kvinner og det 106. for menn, blir avholdt 18. og 19. februar 2012 i Krylatskoje idrettshall, Moskva, Russland. EM og VM allround på skøyter regnes av mange som de mest interessante skøyteløpene da løperne i den endelige resultatlisten rangeres etter summen av tidspoeng over fire distanser. Dette aspektet kommer i tillegg til kampen løper mot løper i par og rangering på hver enkeltdistanse som i enkeltdistansestevner. Tidspoeng beregnes slik at for eksempel 1 sekund på 500 meter tilsvarer 10 sekunder på 5000 meter som er 10 ganger så langt som 500 meter. Regjerende verdensmestere fra 2011 er Ireen Wüst, Nederland for kvinner og Ivan Skobrev, Russland for herrer. Sist en nordmann vant VM på skøyter for menn var da Johann Olav Koss ble verdensmester i 1994. Johann Olav Koss vant også VM i 1990 og VM i 1991. Mens Håvard Bøkko tok en sølvmedalje i fjorårets VM på skøyter som siste norske løper med sammenlagt medalje. Håvard med 3 sølv og 1 bronse fra de 4 siste Allround-VM, kan dermed ta sin 5 sammenlagt medalje på rad i dette mesterskapet, noe bare Ivar Ballangrud (9 på rad 1928-1936) og Johann Olav Koss (5 på rad 1990-1994) har klart tidligere. Beste norske plassering i VM på skøyter for kvinner som har vært arrangert siden 1936, er Laila Schou Nilsens 2 VM-titler fra 1937 og 1938. Den siste norske kvinne med sammenlagt medalje er Bjørg Eva Jensen med sin bronsemedalje fra VM i 1980. Startplasser. Disse startplassene avgjøres innbyrdes mellom hver nasjon i deres respektive kontinentmesterskap sesongen 2011/2012. Europa har sitt Europamesterskap. Nord-Amerika + Oceania har sitt eget kvalifiseringsstevne og Asia har sitt Asiamesterskap. Alle løpere må ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. VM på skøyter 2012 vil ha betydning for hvilke kontinentkvoter (Europa vs Nord-Amerika+Oceania vs Asia) som vil gjelde for neste sesongs VM på skøyter. Regler. Alle 24 deltagende skøyteløpere får gå de tre første distansene; 12 løpere får gå fjerde distanse. Eksterne lenker. VM 2012 Sassybeat. Sassybeat er et popband fra Asker, som ble dannet våren 2008 i forbindelse med deltakelse på Ungdommens Kulturmønstring (UKM) i Asker. Bandet deltok også i 2009 på UKM og gikk som året før også videre til UKMs fylkesmønstring. En impresario (Rune Andersen) tilbød bandet å spille på deres første betalte spilleoppdrag (kun kost og losji) på en festival på Beitostølen den samme sommeren. De opptrådde der bl.a. sammen med Thom Hell, Bare Egil Band, The Cumshots, Black Debbath m.fl. Oppildnet av gode tilbakemeldinger fra bandet Harrys Gym etter en jobb som oppvarmingsband for dem i Asker, besluttet Sassybeat å søke om å få være med på 2011. Sassybeat ble til bandets store overraskelse plukket ut til å spille på festivalen og fikk masse oppmerksomhet fra sin ledelse, aviser, TV og musikkbransjen. Tilbakemeldingene gikk ut på at sterke låter med gode melodier, 70-talls sound og vokalharmonier gjorde at bandet skilte seg ut positivt. Bandet fikk raskt a-ha sin manager Harald Wiik med på laget og platekontrakt med Universal Music. I begynnelsen av januar 2011 spilte bandet inn «The Mouse and the bear» som singel i musikkstudioet Cabin Recorders, med Knut Schreiner (Turboneger) som produsent og Even Ormestad (Jaga Jazzist) som tekniker. Singelen ble sluppet 3 uker før 2011 og ble med en gang radiolistet på NRK P3. Singelen fikk terningkast 5 i Dagbladet og VG. Før fikk Sassybeat forhåndsomtale på bl.a. TV2 nyhetene, og på NRK P2, spilte 4 konserter og fikk gode kritikker i bl.a. "VG", "Dagbladet" og "Aftenpostens" papirutgaver. I mai 2011 ble gitarist og keyboardist Vebjørn Mamen fast medlem i bandet. Anna Pettersdatter Melkild ble som bandets låtskriver også tilknyttet Sony/ATV Music Publishing i 2011. Sassybeat spilte på Slottsfjellfestivalen juli 2011 foran nesten 3000 publikummere på Baglerscenen. og fortsatte å spille en rekke konserter høsten og vinteren 2011/2012. Anna Pettersdatter Melkild i Sassybeat var også 1 av 100 artister som var med å kåre norgeshistoriens beste plateutgivelser, Morgenbladet topp 100 i 2011.. I september 2012 gikk bandet i studio for å spille inn debutalbumet sitt, med Even Ormestad og Thom Hell som produsenter. Albumet vil bli sluppet i 2013, når jentene er ferdige med videregående skole og har tid til å satse for fullt - fremdeles bare 18 og 19 år gamle. Kommuner i departementet Ardennes. Dette er en liste over de 463 kommunene i departementet Ardennes i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike. * Kommuner i departementet Aube. Dette er en liste over de 433 kommunene i departementet Aube i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike. (CAT) Communauté d'agglomération Troyenne, dannet i 2000. * Gimsøysteinen. Gimsøysteinen er en runestein fra vikingtiden fra gården Sand på Gimsøya, Vågan kommune, Nordland. Steinen ble for første gang omtalt i 1810, den sto da antakelig på det opprinnelige stedet, ved veien mellom Gimsøy kirke og sjøen. I 1863 var professor Yngvar Nielsen på stedet, og han anfører at det skal ha vært flere gravrøyser på stedet. Steinen ble innkjøpt av Fortidsminnesmerkeforeningen i 1864, og i 1868 ble den fraktet til Bergen Museum. I 1972 ble den hentet tilbake til Nord-Norge, og den står i dag utstilt i Tromsø museum. .uki Åses bror reiste denne gravrøys etter (…) Næfis (…) da Åse flydde herfra og likeså disse (kjennelige?) steiner Litteratur. Gerd Høst: Innskriften på Gimsøysteinen. "Norsk Tidsskrift for Sprogvitenskap, bind XVIII", Oslo 1958 Gerd Stamsø Munch: Bautasteiner og vei. Et forsøk på nytolkning av reiste stein på Gimsøy i Lofoten. "Viking XLV" Oslo 1982 Kommuner i departementet Haute-Marne. Dette er en liste over de 433 kommunene i departementet Haute-Marne i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike. * Kommuner i departementet Marne. Dette er en liste over de 620 kommunene i departementet Marne i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike. (CAC) Communauté d'agglomération de Châlons-en-Champagne, dannet i 2000. (CAR) Communauté d'agglomération de Reims, dannet i 2004. * Nalen. Kø ved Nalen en torsdag i mars 1964. Nalen (etablert 1888) er en rock- og jazzklubb i Regeringsgatan 74 i Stockholm, opprinnelig kalt "Nationalpalatset" eller bare "Nationalen", forkortet "Nalen". Det var i sin storhetstid 1933-60 ledet av Gustaf Lindblom (1891-1960) og kjente swing-orkestre var her, etterhvert også rocke-band. Rundt 1943 var blant andre den norske Pete Brown her og spilte trommer sammen med stortalentet Åke Hasselgård. Den svensk-norske psykologiprofessor og jazzpianist Dan Olweus vant solopriser her i 1948. I perioden 1951-64 huset det Nalenbandet ledet av Arne Domnérus og Rolf Ericson. I dette spilte jo Egil Johansen trommer. Andre hyppige band var Carl-Henrik Norin sitt band såvel som Putte Wickmans. Lokalet kunne ta 700 gjester, hovedsakelig fra den svenske landsbygda, og det var alkoholfritt. Det var på Nalen i 1954 at Jokkmokks-Jokke ble kjent, og en ung Arne Bendiksen på kontrabass var nær ved å bli innehaver. I 1956 ble biskop Helge Ljungberg kjent da han talte her, og ungdommen ropte «See you later alligator». Det var her Monica Zetterlund debuterte i 1958 og møtte blant andre en turnerende Dave Brubeck. Den såkalte «Nalenpastoren» var vekkelsespredikant Gösta Engwall, så etter noe dødtid på 1960-tallet ble det i 1967 nedlagt til fordel for platevirksomhet. I Stockholm hadde jo da også Gyllene Cirkeln blitt viktig jazzscene. Ikke før på 1990-tallet gjenåpnet Nalen som musikk-klubb, og siden 1998 har man delt ut den svenske jazzprisen Django d'Or her. Det drives av Sami, Svenska artisters och musikers intresseorganisation. Familien (ukeblad). "Familien" er et norsk ukeblad siden 1959. Opprettelsen var en videreføring av bladet «Kristen Ungdom» som ble startet i 1939 av Det norske misjonsforbund. Ukebladet henvender seg til kristne lesere, men inneholder i liten grad forkynnelse. Jutta av Sachsen (dansk dronning). Jutta av Sachsen, (født rundt 1223, død 1267). Datter av hertug Albrecht I av Sachsen og Agnes av Østerrike (1206–1226). Jutta giftet seg den 9. oktober (alternativt 17. november) 1239 med daværende danske prins Erik Valdemarsson. Da denne 1241 steg på tronen som kong Erik IV «Plogpenning» av Danmark kunne Jutta titulere seg dronning av Danmark. Jutta av Sachsen (d. 1287). Jutta av Sachsen, (født omkring 1240, død 23. desember 1287) Datter av hertug Albrecht I av Sachsen og Agnes av Thüringen (død før 1247). Jutta ble markgrevinne av Brandenburg i sitt 1255 inngåtte ekteskap med markgreve Johan I av Brandenburg (død 1266/1267) og mor til den danske dronning Agnes av Brandenburg (død 1304). Kjetil Nordfjeld. Kjetil Nordfjeld (født 21. mars 1966) er en norsk musiker, gitarist, sanger, låtskriver, plateprodusent. Han er også soloartist og har utgitt to album med sitt backingband Christiania og ga i 2005 ut albumet "Evig vandring" og i 2009 kom albumet "Sterke saker" på selskapet Tylden & co. Han og bandet har vært med på diverse samlealbum. Evig vandring. "Evig vandring" er et musikkalbum av Kjetil Nordfjeld & Christiania, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Sterke saker. "Sterke saker" er et musikkalbum med Kjetil Nordfjeld & Christiania, utgitt i 2009. Genetisk algoritme. En genetisk algoritme (GA) er en søkeheuristikk som etterligner prosessen ved naturlig evolusjon. Genetiske algoritmer tilhører den større klassen evolusjonære algoritmer (EA), som genererer løsninger på optimaliseringsproblemer ved hjelp av teknikker inspirert av naturlige evolusjon, slik som arv, mutasjon, utvalg, og rekombinasjon. Istedenfor å søke generelle til spesifikke heuristikker, eller fra enkle til komplekse, så genererer GA hypoteser ved å gjøre mutasjoner og rekobinere deler av de beste hypotesene som til enhver tid er kjent. Dette gjøres gjentatte ganger. Evolusjon er som kjent som en suksessfull og robust metode for tilpasning i biologiske systemer. Gjennomgang. Genetiske algoritmer begynner med et sett av "k" tilfeldig genererte tilstander kalt populasjon. Hver tilstand, eller individ, er representert som en tekststreng – mest vanlig er bruk av 0 og 1, men andre løsninger er også mulig. Evolusjonen starter med populasjonen og skjer i generasjoner. For hver generasjon blir hvert individ vurdert basert på en fitnessfunksjon. Fitnessfunksjonen bestemmer hvor bra eller nært et individ er i forhold til et mål. Hva målet er varierer fra problem til problem. Individer blir valgt fra populasjonen (basert på deres fitness) og modifisert for å lage en ny populasjon. Den nye populasjonen blir så brukt i neste iterasjon av algoritmen. Vanligvis avslutter algoritmen enten når den har nådd et gitt antall generasjoner har blitt produsert, eller en tilfredsstillende fitnessnivå har blitt oppnådd for populasjonen. Hvis algoritmen har avsluttet på grunn av et maksimum antall generasjoner, er det ikke sikkert at en tilfredsstillende løsning har blitt oppnådd. Initialisering. I starten blir mange mulige individer generert for å danne en populasjon. Ofte nyttes en algoritme som lager helt tilfeldige individer. Størrelsen på populasjonen avhenger problemet, men typisk er det flere hundre eller tusenvis av mulige løsninger. Utvalg. I hver etterfølgende generasjon blir en del av populasjonen valgt til å formere seg og danne en ny generasjon. Individene blir valgt gjennom en fitnessbasert prosess hvor gode løsninger (basert på fitnessfunksjonen) har størst sjanse for å bli valgt. Reproduksjon. Det neste skrittet for å generere en ny generasjon av de utvalgte gjennom genetiske operasjoner: rekombinasjon ("crossover") og/eller mutasjon. For hver nye løsning som blir produsert, et sett av "foreldre"-individ er valgt for paring fra utvalget tidligere valgt. Ved å produsere et "barn" ved bruk av metodene rekombinasjon og mutasjon, vil den nye løsningen dele mange av de samme karakteristikkene som dens "foreldre". Nye foreldre er valgt for hvert barn og prosessen fortsetter helt til en ny populasjon med passende størrelse er generert. Selv om reproduksjonsmetodene som bruker to foreldre er mer biologisk inspirert, foreslår noen forskere at mer enn to foreldre er bedre til å produsere avkom av god kvalitet. Avant-garde musikk. Avant-garde musikk er en betegnelse som brukes om kunstnerisk og intellektuell musikk som er radikal og nyskapende. Avantgardisme dekker flere modernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men brukes oftest om det å være avantgarde, avantgardistisk eller avantgardist generelt, det vil si å være en pioner for nye strømninger i kulturen, politikken og kunsten. Ordet avant-garde er fransk og betyr «fortropp». Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer. Avant-garde musikk begrepet kan brukes innen alle musikksjangere hvor musikken er nyskapende og forut for sin tid. Svenskekrigene. Kriger Armagh-boken. Armagh-boken (latin: "Codex Ardmachanus" eller "Liber Ardmachanus"), også kjent som Patricks kanon (irsk: "Canóin Phátraic") er et irsk insulært manuskript fra begynnelsen av 800-tallet. Boken har sitt navn etter klosteret Armagh i Armagh i dagens Nord-Irland. Det alternative navnet Patricks kanon kommer fra en middelalder-tradisjon om at Patrick selv skal ha skrevet deler av boken. Boken bestod opprinnelig av 222 folio av relativ liten størrelse, ca 195 x 145 mm. Folio 1 og 41–44 er nå tapt. Boken er i tre hoveddeler. Den første delen er en samling av nesten alt det eldste biografiske og historiske materialet knyttet til Patrick, den andre delen er den eneste bevarte komplette versjonen av det Nye testamentefra den tidlige irske kirke, og den siste delen er Sulpicius Severus' biografi om Martin av Tours. Boken er i dag oppbevart i biblioteket til Trinity College i Dublin, med katalogsignatur "MS 52". Pondus (tegneserieblad). "Pondus" er et norsk tegnserieblad, basert på serien Pondus, skapt av Frode Øverli. Bladet kom ut første gang i 2000, med fem utgivelser i sitt første år. Senere har det etablert seg med månedlige utgivelser. Opplagsmessig er bladet det største i Norge i tegneseriekategorien (2010), større enn "Donald Duck & Co". Nordental. Nordental er en messe for dentalbransjen. Landets tannhelsepersonell møter leverandører av utstyr og tjenester rettet mot tannhelsetjenesten på arrangementet, som er en sentral og integrert del av Den norske tannlegeforenings landsmøte. Nordental har hatt et besøkstall på ca 4 000 profesjonelle besøkende fra den private og offentlige tannhelsetjenesten. De fleste er deltagere på NTFs landsmøte, men det kommer også mange som bare besøker utstillingen. Målgruppen er tannleger, tannhelsesekretærer, tannteknikere og tannpleiere. Utstillerne leverer alle typer produkter, utstyr og materiell til tannhelsetjenesten. I tillegg finner man en rekke organisasjoner og leverandører av tjenester med relevant tilknytning til bransjen. Huset Askanien. Huset Askanien er en tysk fyrsteslekt som i mer enn syv hundre år regjerte i ulike deler av Tyskland. Slekten regjerte i Anhalt, oppkalt etter borgen Anhalt ved byen Aschersleben. Den første i slekten som fikk historisk betydning var Albrecht I av Brandenburg (Albrekt Bjørnen) (død 1170). I 1134 ble han forlent med Altmark og fikk makt øst for Elbe. Albrekt var grunnlegger av markgrevskapet Brandenburg. Huset Askanien er flere ganger delt i forskjellige linjer. Den historisk viktigste linjen er Anhalt-Zerbst og keiserinne Katarina II av Russland tilhørte denne. Denne slektsgrenen opphørte i 1793. En annen viktig gren var Dessau og til denne hørte den prøyssiske generalen fyrst Leopold I av Anhalt-Dessau. En tredje gren er hertugene av Sachsen-Lauenburg. I 1866 sto Anhalt på Preussens side i krigen mot Østerrike og gikk samme år inn i Det nordtyske forbund. I 1918 var den 17-årige Joachim Ernst av Anhalt hertug; men hans formynder abdiserte på hans vegne. Eksterne lenker. Huset Askanien Kjell Bygstad. Kjell Otto Bygstad (født 7. juni 1938 i Bygstad, død 29. juli 2008, i Spydeberg) var en norsk politisk aktivist, partisekretær og redaktør. Bygstad kom til Oslo som student i 1960. Han var innstilt som lederkandidat i Det Norske Studentersamfund i 1964, men Berge Furre ba Bygstad overta som partisekretær i Sosialistisk Folkeparti (SF), noe han etterkom. Senere la den unge partisekretæren seg ut med Finn Gustavsen, og etter en kort periode i ml-bevegelsen, med Tron Øgrim. Partisekretær og redaktør. I sin første tid i Oslo var Bygstad aktiv i Norsk Aksjon mot Apartheid, og Krisefondet for Sør-Afrika, der Unge Høyre også var med. Ole Kopreitan og Kjell Bygstad gikk i spissen i en aksjon da Norge skulle spille landskamp i tennis mot apartheidstaten Sør-Afrika i 1964. Det ble arrangert to demonstrasjoner, en lovlig og en ulovlig. Under seksdagerskrigen i 1967, da Israel blant annet okkuperte Jerusalem, satt Bygstad som partisekretær i SF. Senere ble han redaktør av Fabrikkarbeideren, fagbladet til Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, fra 1989 til 2000. Før det var han anleggsgartner i 25 år og bestyrer av Stein og Jords feriehjem i Enebakk i tre år. I tiden som redaktør av Fabrikkarbeideren var Kjell Bygstad også medlem av LOFF, Landsorganisasjonens Fagbladforening. Gjennom flere tiår jobbet han for å påvirke LOs pro-israelske standpunkt i mer Palestina-vennlig retning, og han var primus motor i arbeidet med å få palestinske fotballag til Norway Cup sammen med Fuad Timraz. Palestina-solidaritet. Bygstad deltok i Palestinakomiteen fra dag en, var gjennom splittelsen i Palestina-arbeidet seks år senere, var med på dannelsen av Palestinafronten, senere Palestinagruppene og Fellesutvalget for Palestina. Sistnevnte utvalg var sammensatt av organisasjoner. Etter et besøk i Libanon i 1977, traff han palestineren og fagforeningsmannen Abu George, nå ansatt i LO. Topp (magasin). "Topp" er et norsk ukeblad, rettet mot jenter og unge kvinner. Det kommer ut 13 ganger i året. Inneholder bl.a kjendis sladder, informasjon om puberteten, intervjuer av kjendiser, matoppskrifter, kryssord og tester. Bladet har også en egen hjemmeside. Orkdalsbanken Stadion. Orkdalsbanken Stadion, tidligere kjent som Fannremsmoen, er en fotball- og friidrettsarena som ligger på Fannrem i Orkdal. Anlegget ble oppgradert og gjenåpnet i 2008. Anlegget ble brukt av Kattems toppserielag i sesongen 2010 og 2011, (kvinner), samt alle fotballag i Orkla FK og Orkdal IL. Ved oppgraderingen ble det også anlagt et friidrettselement i nordøstre ende av stadion, samt en 7erbane på baksiden av tribuneanlegget. Jordskjelvet i Christchurch 2011. Jordskjelvet i Christchurch 2011 var et jordskjelv med momentmagnitude på 6,3 som inntraff i Canterbury-regionen på Sørøya på New Zealand kl. 12.51 lokal tid 22. februar 2011 (23.51 21. februar 2011 UTC). Jordskjelvets episenter var 5 km under byen Lyttelton, og medførte store ødeleggelser og 181 omkomne i nærliggende Christchurch, New Zealands nest største by. Dette var det største etterskjelvet etter jordskjelvet i Canterbury 2010, men anses også som et separat jordskjelv. Dette jordskjelvet hadde lavere magnitude, men forårsaka mer skade siden episenteret var så nær Christchurch, samt at hyposenteret til jordskjelvet i 2010 lå 10 km under bakken, mens dette kun var 5 km under bakken. Dette jordskjelvet kom også ved lunsjtider på en tirsdag, mens det forrige var på morgenkvisten på en lørdag, og mange bygninger var allerede skada av tidligere skjelv. Statsminister John Key har sagt at 22. februar «kan være New Zealands mørkeste dag». Det forelå etter skjelvet ubekrefta rapporter på at dødstallet kunne være så høyt som 200–400. Christchurchs borgermester Bob Parker uttalte at minst 200 mennesker var antatt å være fanga under sammenraste bygninger. Eksterne lenker. Christchurch 2011 Christchurch 2011 Transafrikansk hovedveinett. Kart over det transafrikanske hovedveinettet. a>. Veien tilhører strekning 8 i det transafrikanske hovedveinettet. Transafrikansk veinett er et nettverk av internasjonalt viktige hovedveier i Afrika som blir utviklet og vedlikeholdt av Den afrikanske union, FN-organet UNECA og Afrikabanken. Veinettets totale lengde er bortimot 60 000 km, omtrent halvparten er asfaltert. Hensikten med veinettet er å knyttte sammen Nord-Afrika, Vest-Afrika, Sentral-Afrika, Øst-Afrika og det sørlige Afrika for å fremme handel og vekst. Fremdelse mangler mange viktige forbindelser, og det er egentlig bare det sørlige Afrika og Østafrika som har ordentlige forbindelser. Everybody and Their Broken Hearts. «"Everybody and Their Broken Hearts"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt som single 21. februar 2011. Den ble også utgitt på deres åttende studioalbum Epic Scrap Metal, som ble sluppet 4. mars 2011. Sangen er skrevet av bandets vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni. The Citizen (Tanzania). "The Citizen" er ei tanzaniansk dagsavis som utgis av Mwananchi Communications Ltd., som også gir ut den swahilispråklige dagsavisa "Mwananchi". Bladgull. Bladgull har vært i bruk siden antikken, og blir framstilt av legeringer med høyt gullinnhold. Det kan bli hamret ut til en ekstremt tynn folie, ned mot om lag 100 – 1000 atomlag tynt. Et gram gull kan ved en tykkelse på 100 nm dekke en flate på om lag  0,5 m². Bladgull blir brukt til å få ikke-metalliske gjenstander til å se ut som om de er av gull. Det kan bære forgylling av lær i bøker eller møbler, eller motivelement i malerier, for eksempel ikon, eller forgylling av bilderammer av tre. Bladgull er ikke giftig, og kan inngå i visse eksklusive matretter. Produksjon av elastisk gullfolie i Kanazawa, Japan Epic Scrap Metal. "Epic Scrap Metal" er det åttende studioalbumet til det norske rockebandet BigBang, og ble utgitt 4. mars 2011. En limitert deluxeutgave ble utgitt samme dato, den inneholder booklet trykket på tykt papir, et Bigbang-plekter, eksklusive bilder av bandet, Bigbang-klistremerker og et kort med hilsen signert av bandet. iTunes-versjonen av Epic Scrap Metal inneholder et eksklusivt spor kalt «Magic Hour» og et digitalt hefte. Gjesteartister på albumet er den amerikanske folkrock-artisten Lissie, Thom Hell og Thomas Seltzer fra Turboneger. Albumet lå 21 uker på VG-lista i 2011, med nummer en som beste plassering Singler. «Cigarette» ble sluppet som digital single i forbindelse med den norske filmen Tomme Tønner 2, 22. desember 2010. Men har ikke blitt omtalt som en offisiell single fra albumet. «Everybody and Their Broken Hearts» ble sluppet som første single fra albumet 21. februar 2011. Andre single var «Deserve Everything» som ble utgitt 15. juli 2011. Tittel. Tittelen på albumet dukket opp i Grenis hode da han passerte en gjenbrukstasjon i Los Angeles hvor han har bodd de siste årene, som heter «Star Scrap Metal». «Det er jo dette vi driver med, bruker gamle elementer og lager noe nytt», sier han. Grenis studio i Los Angeles er bygget opp av gjenbrukte planker. Opptaksutstyret og bilene hans er også valgt ut ifra en grunntanke om at gjenstander har sjel, og med riktig vedlikehold kan vare evig. «Jeg liker vedlikehold og idéen om å bygge noe nytt med gamle deler som har en historie, men som av andre blir betraktet som skrap. Kanskje er epic scrap metal vår musikksjanger?» Clwyd (elv). Clwyd er ei elv i Denbighshire nord i Wales. Den har sitt utspring i Clocaenog-skogen rundt 8 kilometer nordvest for Corwen. Elva renner først mot sør til Melin-y-Wig, hvor den snur og fortsetter mot nordøst til Ruthin. Her forlater elva den relativt trange dalen og renner ut på slettene i Vale of Clwyd (walisisk: "Dyffryn Clwyd"), hvor den løper sammen med sideelva Clywedog like sør for Denbigh. Elva fortsetter nordover i brede meandere gjennom den fruktbare Clwyd-dalen, og løper noen kilometer nord for St. Asaph sammen med sideelva Elwy, som er omtrent like stor som hovedelva. Vannet fra de to elvene kan ofte renne side ved side nedover dalen uten å blandes. Clwyd er påvirket av tidevannet nedstrøms fra St. Asaph. Elva munner ut i Liverpoolbukta i Irskesjøen ved Rhyl. I 1277 bygde kong Edvard I slottet Rhuddlan Castle like ved Clwyd i Rhuddlan. For at forsyningslekterne hans skulle kunne nå fram til slottet, hyret han inn 968 mann for å arbeide med det som ble kalt «den store grøfta». Han rettet ut den fem kilometer lange elvestrekningen som gikk fra slottet til havet. Dette var en enorm ingeniørmessig bragd, selv sammenlignet med dagens standarder. Ved hjelp av satellittbilder er det fremdeles mulig å se de opprinnelige svingene og buene i Clwyd. Mutasjon (genetisk algoritme). I genetiske algoritmer er mutasjon en genetisk operator brukt for å beholde genetiske mangfold fra en generasjon av populasjonen til neste. Det er analogt til biologisk mutasjon. Mutasjon, som er sjeldent i naturen, representerer en forandring i "genene" (tekststrengen som representerer individet). Dette kan lede til en signifikant forbedring i fitness, men kan også ha skadelige resultat. Mutasjon ble introdusert som en operator som en garanti for at algoritmen ikke skulle bli stoppe på et lokalt optimum. Sekvensen av seleksjon og rekombinasjon kan stagnere på en homogen populasjon. Derfor er mutasjon viktig med å forhindre tap av genetisk mangfold. Kristin Tonjer. Kristin Tonjer er en amatørskuespiller som spilte rollen som Evelyn, i NRK-serien Hjerte til hjerte fra 2007. Hun spilte i begge sesonger. Tonjer er kjent og beundret for å spille uten manus i rollen som Evelyn Moe. Filmografi. Tonjer Carson McCullers. Carson McCullers (født 19. februar 1917 i Columbus, Georgia, død 29. september 1967 i Nyack, New York) var en amerikansk forfatter. Hun skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi. Hennes første og også mest kjente roman "The Heart Is a Lonely Hunter" ble utgitt på norsk under tittelen "Hjertet er en ensom jeger". I denne boken skildrer McCullers den åndelige isolasjonen som preger livet til samfunnets utstøtte og marginaliserte eksistenser i USAs sørstater. De senere romanene hennes har lignende tematikk, og har alle handling lagt til Sørstatene. Romanen "Reflections In a Golden Eye" "(Reflekser i et gyllent øye") er filmatisert i regi av John Huston og med et stjernegalleri: Marlon Brando, Elisabeth Taylor, Brian Keit og Julie Harris. Romanen "The Ballad of the Sad Cafe" ble utgitt på norsk i 1955: "Balladen om den bedrøvelige kafe", vakkert illustrert av Chrix Dahl. Barndom og oppvekst. Carson McCullers' fødenavn var Lula Carson Smith. Hennes oldefar på morssiden var plantasjeeier og krigshelt fra den amerikanske borgerkrigen, der han kjempet på Sørstatenes side. Hennes far var urmaker og juvelér av fransk (hugenott-) avstamning, i likhet med "Wilbur Kelly" i romanen "Hjertet er en ensom jeger". Da hun var ti år gammel begynte hun å ta pianotimer, og da hun var femten fikk hun en skrivemaskin i gave fra sin far. Hun var elev ved Columbus High School, og etter endt skolegang dro hun hjemmefra som 17-åring. Hun dro med dampskip fra Savannah, Georgia til New York City, der hun etter planen skulle studere pianospill ved Juilliard School of Music. Men hun mistet pengene som var satt av til denne utdanningen, og planen ble aldri realisert. Hun skaffet seg i stedet arbeid som ikke krevde særskilte yrkeskvalifikasjoner, og fulgte forfatterkurs på kveldstid, først ved Columbia University, med forfatteren Dorothy Scarborough som lærer, deretter ved New York University (ved Washington Square College) med Sylvia Chatfield Bates som lærer. Carson besluttet at det var forfatter hun ville bli, og i 1936 publiserte hun en selvbiografisk tekst med tittelen "Wunderkind" i tidsskriftet "Story". Dette var en tekst som hennes lærer Sylvia Bates roste høyt. Den handler om et musikalsk vidunderbarn som mislykkes, og mer generelt om ungdommelig usikkerhet. Teksten er også utgitt i samlingen "The Ballad of the Sad Café". Don Cherry. Don Cherry (født 18. november 1936 i Oklahoma City, død 19. oktober 1995 i Málaga) var en amerikansk jazzmusiker (trompet, kornett), i Norge kjent fra flere besøk. Don Cherry fikk sitt gjennombrudd mot slutten av 1950-tallet da han og Ornette Coleman spilte frijazz og ga ut albumet "The shape of jazz to come" i 1959. De to var sist sammen ved Moldejazz 1987 da Coleman kalte prosjektet "Prime Time" og Cherry brukte pikkolo-trompet. Etter å i 1967 ha flyttet til Sverige i protest mot Richard Nixon dro Cherry første gang til Moldejazz 1968 med "New York Total Music", som var Karlhanns Berger vibrafon, Kent Carter bass og Jacques Thollot trommer. Den norske fjernsynsmannen Svein Erik Børja fra NRK, de var der med elektronkameraer, fikk ros av Don Cherry for «sensitivitet og artistisk sans». Den norske bassist Arild Andersen var i Cherrys delvis svenske "Ethernal Rhythm Orchestra" ved Berlin Jazz Days 9. november 1968, konsertopptakene ble til platen "Eternal Rhythm" (MPS, 1969). Han var så ved Sandvika kino den 9. oktober 1969 i sekstett med Karin Krog sang, Sidsel Paasche munnharpe, Arild Andersen bass, Terje Rypdal gitar og Jan Garbarek saksofon. Ifølge Garbarek var Cherry «...en sort amerikaner som gikk i indianske klær og spilte indisk og tyrkisk musikk. Vi spilte world music lenge før begrepet eksisterte«. Han var med trio ved Kongsberg Jazzfestival 1971. Med sitt "The Organic Music Theatre" gjestet Cherry jubileums-festene til Club 7 den 27. september 1973 og 24. oktober 1978, inniblant de to, var han igjen ved Kongsberg Jazzfestival 1975 med Billy Higgins, Frank Low og Arild Andersen bass. Både ved Moldejazz 1979 og 1982 brakte han bandet "Old and New Dreams Band", med Dewey Redman tenorsaksofon, Charlie Haden bass og Ed Blackwell trommer, mens han og Blackwell ved Moldejazz 1984 spilte med det norske "Tamma", hvori spilte Finn Sletten, Erik Balke, Per Jørgensen, Jon Balke, Sveinung Hovensjø. Ved Kongsberg Jazzfestival 1986 måtte Cherry trekke en tann og Blackwell innlegges for nyreproblemer. Med Bobo Stenson var Cherry på Musikkflekken den 29. november 1991. Han spilte lommetrompet ved Vossajazz 1993, i kvartett med Bob Stewart tuba, Hamid Drake tromme, og Carlos Ward saksofon. Cherry døde av leversvikt. Gjennom sitt ekteskap med svenske Maylen Bergström hadde han de svenskfødte stedøtre Neneh Cherry (1964-) og Titiyo (1967), begge popstjerner, og hans to sønner er låtskriveren Eagle-Eye Cherry (1971-) og jazzpianist David Ornette Cherry. Det var faren som skrev tittellåten til Eagle-Eye Cherrys skive "Desireless", utgitt 1998. Håkon Øvreås. Håkon Øvreås (født 5. april 1974) er en norsk forfatter. Han debuterte med diktsamlingen "Avstanden mellom hus" på Cappelen Damm Forlag i 2008. I 2011 kom diktsamlingen "Grevlingvariasjonene". Rekombinasjon (genetisk algoritme). Rekombinasjon er i genetiske algoritmer brukt for å generere nye individer/tilstander fra en generasjon til den neste. Det er analogt til reproduksjon og biologisk rekombinasjon, som genetiske algoritmer er basert på. Ett punkts rekombinasjon. Ett punkt i begge foreldrenes tekststrenger er valg og all data bak dette punktet blir kombinert på ny og danner på denne måte avkom. To punkts rekombinasjon. Svært lik som ett punkts rekombinasjon, men her blir genene mellom de to valgte punktene kombinert. NFC North. NFC North er en divisjon i National Football League og en av fire divisjoner i National Football Conference. Den har for tiden fire medlemmer: Chicago Bears, Detroit Lions, Green Bay Packers, og Minnesota Vikings. Historie. Divisjonen ble opprettet i 1967 som Central Division av NFL's Western Conference og eksisterte i tre sesonger før AFL-NFL fusjonen. Etter fusjonen, ble det omdøpt til NFC Central og beholdt det navnet til NFL ble delt inn i åtte divisjoner i 2002. Basert på alderen på lagene, er NFC North den eldste divisjonen i NFL, med totalt 312 år. The Bears er 92 år gammel (grunnlagt i 1919 i Decatur, Illinois, flyttet til Chicago i 1921), Packers er også 92 år gammel (grunnlagt i 1919, men ble profesjonell i 1921), Lions er 82 år gammel (grunnlagt 1929 i Portsmouth, Ohio, flyttet til Detroit i 1934), og The Vikings er 50 år gammel (grunnlagt 1961). Divisjonen har totalt 11 Super Bowl kamper. Packers har flest kamper i Super Bowl med 5, sist gang i 2011. The Bears og Packers er de eneste Super Bowl vinnerne av divisjonen, totalt fem seiere (fire for Packers, og en for Bears). Divisjonen fikk slagordet "Black and Blue Division" på grunn av sin intense rivalisering og fysiske spillestil, og dette kallenavnet brukes fortsatt regelmessig i dag. Det er også kjent som "Frostbite Division" siden alle lag spilte hjemmekamper i slutten av sesongen i vinterkulda frem til midten av 1970-tallet. Divisjonen er også humoristisk kalt "Frozen North", selv om to av lagene, Detroit og Minnesota, har spilt sine hjemmekamper innendørs siden 1975 og 1982. ESPN kommentator Chris Berman refererer ofte til denne divisjonen som "NFC Norris" på grunn av sin geografiske likhet med National Hockey League's gamle Norris Division. Black Veil Brides. Black Veil Brides er et amerikansk Post-Hardcore band som ble dannet i 2006 av vokalisten Andrew Biersack. Medlemmene i bandet er: Andrew Dennis Biersack/Andy Six (vokalist), Ashley Purdy (bass), Jake Pitts (el gitar), Jinxx (fiolin, gitar), Christian Coma (trommer). Det første albumet(EP) de ga ut var: Sex & Hollywood. Det andre albumet de ga ut var We Stitch These Wounds, albumet ble gitt ut 20. juli 2010. Black veil brides ga ut sitt nyeste album 14.Juni 2011(Set the world on fire). Sangen "Set the World On Fire ble brukt i filmen Transformers 3 Dark of the Moon. Sangen var også den offisielle theme sangen til WWE pay per view "Hell In A Cell 2011". En av sangene på det nye albumet "Fallen Angels" ble gitt ut 3. mai 2011. NFC South. NFC South er en divisjon i National Football League og en av fire divisjoner i National Football Conference. Divisjonen ble opprettet i 2002 NFL sesongen, når NFL realanserte divisjonene etter å utvidet til 32 lag. NFC South har for tiden fire lag: Atlanta Falcons, Carolina Panthers, New Orleans Saints, og Tampa Bay Buccaneers. Før 2002 sesongen, tilhørte Buccaneers til AFC West (1976) og NFC Central (1977–2001), mens de andre tre lagene var en del av NFC West. NFC South har fått kallenavnet av Fox som «NASCAR Division," på grunn av sin geografiske plassering i tradisjonelle "NASCAR Country," og NASCAR's dekning på Fox. I tillegg er to av divisjonens byer (Atlanta og Charlotte) vært arrangør for NASCAR løp. NFC South er den eneste divisjonen siden 2002 omstillingen til å ha alle sine lag spilt minst en NFC mesterskaps kamp: Tampa Bay (2002), Atlanta (2004), Carolina (2003 og 2005), og New Orleans (2006 og 2009). Alle fire lagene har også deltatt i minst en Super Bowl kamp: Atlanta (XXXIII), Tampa Bay (XXXVII), Carolina (XXXVIII), og New Orleans (XLIV), men bare Tampa Bay og New Orleans har vunnet. NFC West. NFC West er en divisjon i National Football Leagues og en av fire divisjoner i National Football Conference. Den har for tiden fire lag: Arizona Cardinals, St. Louis Rams, San Francisco 49ers, og Seattle Seahawks. Historie. Da divisjon ble opprettet etter AFL-NFL fusjonen i 1970 hadde divisjonen følgende fire lag: Atlanta Falcons, Los Angeles Rams, New Orleans Saints, og San Francisco 49ers. Da Seattle Seahawks begynte å spille i 1976, brukte de sitt første år i denne divisjonen før man flyttet til AFC West året etter. I 1995 fikk det nye Carolina Panthers laget plass i NFC West. Og selv om Rams flyttet til St. Louis samme år, forble de i denne divisjonen. 2002 relanseringen forandret hele utseendet på NFC West. The Falcons, Panthers, og Saints ble flyttet til NFC South, mens Cardinals og Seahawks ble flyttet til NFC West. The Rams forble i NFC West. I 2010 ble NFC West første divisjon i NFL historien til å ha en mester med en tapende rekord, da Seattle Seahawks vant divisjon med en rekord på 7-9. AFC East. AFC East eller American Football Conference – Eastern Division er en divisjon i National Football Leagues og en av fire divisjoner i American Football Conference. Det er fire lag i divisjonen: Buffalo Bills, Miami Dolphins, New England Patriots (tidligere kjent som Boston Patriots), og New York Jets (tidligere kalt Titans). Historie. Divisjonen ble dannet i 1960 som AFL Eastern Division med The Bills, The Patriots, (New York) Titans og Houston Oilers. Miami Dolphins ble med divisjonen i 1966. Miami er lenger sør enn de tre andre lagene, som alle er i nord-øst. Alle fire AFC East lagene har historisk rivalisering mellom hverandre, som daterer seg fra sine år i AFL i 1960. ESPN's Chris Berman kaller ofte denne divisjonen "AFC Adams" på grunn av sin geografiske likhet med den gamle Adams Division i NHL, nå kjent som Northeast Division. Michael Clayton (amerikansk fotball). Michael Rashard Clayton (født 13. oktober 1982) er en amerikansk fotball wide reciver(WR) for New York Giants i National Football League. Han ble drafted av Tampa Bay Buccaneers 15 overall i 2004 NFL Draft. Han spilte college fotball på LSU. KV56. Gravkammeret KV56 som befinner seg i Kongenes dal i Egypt er kjent som "Gullgraven", og ble oppdaget av Edward R. Ayrton i januar 1908. Det inneholder hva man tror er en intakt grav for et kongelig barn fra seint i det 19. dynastiet. Innholdet i gravkammeret og sarkofagen har forvitret og restene var dekket med et 1 cm tykt lagt av bladgull og "stukk". Det ble også funnet et par sølvhansker og et par sølvarmbånd med navnene Seti II og Twosret innrisset, og ett sett med øreringer av gull også merket med navnet Seti II. Hvem som opprinnelig lå i graven er ukjent. Eksterne lenker. KV56 Ruthin. Ruthin (walisisk: Rhuthun) er en by og administrativt senter i Denbighshire i nord-Wales. Byen ligger rundt en høyde i den sørlige delen av Vale of Clwyd. Den eldste delen av byen, slottet og torget ligger på toppen av høyden, mens mange nyere deler av byen ligger på elvasletta til elva Clwyd, noe som ble helt åpenbart under flommene på slutten av 1990-tallet. Nye flomkontroll-utbygginger til en pris av £3 millioner ble innviet nøsten 2003). Ved folketellingen i 2001 hadde byen 5218 innbyggere Movement for the Survival of the Ogoni People. Movement for the Survival of the Ogoni People (MOSOP) er en organisasjonen som representerer Ogonifolket i Niger Delta i Nigeria og deres etniske og miljømessige rettigheter til deres etniske nasjonalitet. Organisasjonens mandat er en kampanje om å fremme demokratisk bevissthet, beskytte miljøet som Ogoni-folket lever i, øke den sosiale, økonomiske og fysiske utvikling for deres region, beskytte kulturelle rettigheter og praksisen til Ogoni-folket, og finne egnede rettigheter av selvtillit -bestemmelse for Ogoni folket. MOSOP startet deres arbeide i 1990 med Ogoni Bill of Rights, som var adressert til den føderale regjeringen i Nigeria. Dette vedtaket lister opp deres største bekymringer: de oljerelaterte lidelsene for deres folk, statlig forsømmelse av Ogoni-folket, mangel på sosiale tjenester, og politisk marginalisering av befolkningen. Disse bekymringene ble satt i sammenheng med at de ville ha større kontroll over en rettferdig andel av inntektene fra deres ressurser, og kulturelle rettigheter, slik som bruk av deres eget lokale språk. Den 10. november 1995 ble ni aktivister fra bevegelsen, blant dem dramatikeren Ken Saro-Wiwa arrestert og hengt av den nigerianske regjeringen etter anklager om "oppfordring til drap". De var ikke de eneste medlemmene av MOSOP som måtte bøte med livet på grunn av det myndighetene regnet som opprørsvirksomhet. Zimbabwe People's Revolutionary Army. Zimbabwe People's Revolutionary Army (ZIPRA) var den væpnede fløyen av det politiske partiet Zimbabwe African People's Union i Rhodesia. ZIPRA ble dannet i 1960 av den nasjonalistiske lederen Jason Moyo, nestlederen for partiet fra Joshua Nkomo. ZIPRA drev militær trening både av vanlige soldater og gerilja-soldater ZANLA og i 1979 hadde de anslagsvis 20 000 stridende medlemmene. ZIPRA var asert i flyktningleirene rundt Lusaka og Zambia. ZIPRA fulgte ikke hele tiden ZANLA's politikk som var inspirert av maoismen, men den fulgte istedet sovjetisk marxist-leninistiske prinsipper og de hadde et nært forhold til lokale bonde-befolkningene. ZIPRA var i formell allianse med Umkhonto vi Sizwe (MK). ZIPRA og MK gjennomførte et militært mislykket misjon i Sør-Rhodesia på midten av 1960-tallet. I 1978 og 1979 skjøt ZIPRA ned to sivile passasjerfly av flyselskapet Air Rhodesia, og drepe i alt 102 passasjerer og mannskapet. Air Rhodesia Flight 825 var en planlagt flyreise fra Kariba til Salisbury som ble skutt ned 3. september 1978 av ZIPRA-geriljaen med hjelp fra en SAM-7 bakke-til-luft-missil. 18 av det 56 passasjerene overlevde styrten. Fem av de overlevende etter denne flystyrten gikk til en lokal landsby i nærheten for å be om vann. Men ved returen til flyvraket, hørte de afrikanske stemmer og skudd fra automatgeværer. ZIPRA-geriljaen drepte 10 av de overlevende som fortsatt var i nærheten av flyet før selve flyet ble plyndret. Tre overlevende etter krasjen klarte å unngå å bli drept ved å stikke av og gjemme seg i skogen. The Kulta Beats. The Kulta Beats er en norsk musikkgruppe som ble dannet i Trondheim. I 2004 ga de ut EP'en "Loose Fit" og samme år kom debutalbumet "Civilize the Brutes" og i 2006 kom albumet "Relication Bomb". Mark Verheiden. Mark Verheiden (født 26. mars 1956) er en amerikansk forfatter av tegneserier og manus til film og fjernsyn. Han debuterte som tegneserieforfatter med den satiriske "The American" (med Chris Warner) i 1987. I 1989-1990 skrev han "The Phantom" (tegnet av Luke McDonnell) for DC Comics. I samarbeid med medforfatter Jan Strnad og tegner Mark Texeira laget han science fiction-serien "Stalkers" i 1990.Han har også skrevet en rekke tegneserier basert på "Aliens"- og "Predator"-filmene for Dark Horse Comics. På 2000-tallet har han gjort seg mest bemerket med sitt arbeid med "Superman" for DC Comics. Verheiden har også arbeidet med manus for filmer som "Timecop", "The Mask" og "My Name is Bruce", samt for TV-serier som "Smallville", "Battlestar Galactica" og "Heroes". Ahmad Bradshaw. Ahmad Bradshaw (født 19. mars 1986) er en running back (RB,HB,FB) i amerikansk fotball for New York Giants i National Football League. Han ble draftet i syvende runde i 2007 NFL Draft av New York Giants. Han spilte collegefotball på Marshall. Brandon Jacobs. Brandon Jacobs (født 6. juli 1982) er running back i amerikansk fotball for New York Giants i National Football League. Han ble drafted av Giants i fjerde runde av NFL Draftingen i 2005. Han spilte collegefotball på Coffeyville Community College, Auburn og Southern Illinois. Ripples. "Ripples" er debutalbumet til Above Symmetry, utgitt første gang i januar 2010 under bandnavnet «Aspera». Musikkalbumet ble utgitt på nytt etter at bandets har skiftet navn til Above Symmetry, i Europa 25. april 2011, og i USA digitalt dagen etter. 2011-utgaven har fire ekstra spor. Albumomslaget er laget av Nils K. Rue, vokalist i Pagan's Mind. Brisbane Road. Brisbane Road er banen der fotballaget Leyton Orient spiller sine hjemmekamper. Laget spiller forøvrig i den tredje øverste divisjonen i England; League One. Oslo Vikings. Oslo Vikings er navnet på en amerikansk fotballklubb fra Oslo i Norge som konkurrerer i Norges Amerikanske Idretters Forbund og European Federation of American Football turneringer. Klubben ble stiftet i 1986 og frem til 1992, var laget kjent som Westside Vikings. Vikings nåværende hjemmebane er Frogner Stadion. Vikingene har vunnet totalt åtte nasjonale mesterskap titler (slått bare av Vålerenga Trolls, som har ti). Vikingene hadde flest spillere (9) på NoAFF 15th Anniversary All-Star Team (navngitt i 2002). Laget har også en voldsom rivalisering med Vålerenga Trolls, som er den lengste rivalisering i NAIF. De siste årene har også rivaliseringen med Eidsvoll 1814s vokst. Oslo Vikings har vært en av finalistene i alle NM-finaler som er avholdt, untatt årene 2003, 2004 og 2005, dvs. i tilsammen 23 NM-finaler. Vikingene beste internasjonale prestasjon er deres 12-6 tap for London O's i 2000 EFAF Eurocup Championship Game som ble spilt i Brussel. Hattifnattene. En hattifnatt er et vesen i Tove Janssons bøker om Mummitrollet. Det er et hvitt og lite spøkelse som alltid opptrer i et odde antall. De holder til på Hattifnattøya, og når det er tordenvær samler de seg sammen ved kjempegranen, eller ved en stolpe med et barometer på. Etter tordenværet er de ladet, og farlige å berøre. Khione. Khione (Χιόνη, «snø») er i gresk mytologi en nymfe eller en mindre gudinne for snøen. Hun er datteren til Boreas, nordavinden og vinterens gud, og Oreithyia, en prinsesse fra Athen som han bortførte. Blant hennes søsken er Zetes, Kalaides og Kleopatra, hustru av Phineus. Hun var elsket av Poseidon og hun fødte ham en sønn, Eumolpos. I frykt for sin fars vrede kastet hun barnet i havet, men Poseidon berget ham og ga ham tilliten til å ta seg av Benthesikyme, en datter av seg og Amfitrite. Eumolpidene som hadde ansvaret for de eleusinske mysterier hevdet å nedstamme fra henne, som mor av Eumolpos. Spekking (kjøtt). Spekking av kjøtt (ikke det samme som speking) var en fremgangsmåte for tilberedning av kjøtt i større stykker (stek), som idag er gått av moten. Metoden var aktuell for magert kjøtt som ble tilberedt i ovn, særlig i tiden før moderne ovner kunne stilles inn på en gitt temperatur, og før man hadde steketermometer til å overvåke stekingen. For å hindre at kjøttet (f.eks. vilt eller oksestek) skulle bli for tørt og smakløst, kunne man stikke hull gjennom kjøttet langsmed kjøttfibrene. Gjennom disse kunne man (med et verktøy som likner en stor heklenål) trekke igjennom strimler av svinespekk før kjøttet ble stekt. Man kunne også legge et tynt lag av spekk over og rundt steika. Annen betydning: Metoden har gitt oss uttrykk som f.eks. "stjernespekket" – noe som indikerer at et lag eller et arrangement blir forsterket eller «gjort saftigere» med personer med større publikumsappell enn laget / arrangementet vanligvis har. Kommuner i departementet Cher. Dette er en liste over de 290 kommunene i departementet Cher i regionen Centre i Frankrike. * Boreas. Boreas (på gresk Βορέας) er vinterens og nordavindens gud i følge gresk mytologi. Han er sterk og framstilles ofte som en gammel mann med vinger. Han har to døtre, Khione og Kleopatra, og to sønner, Zethes og Kalais, som han fikk med Oreithyia etter å ha kidnappet henne. Boreas var én av fire anemoi, greske vindguder. Navnet "Boreas" skal ha gitt opphav til Kong Bore, et annet navn for Kong Vinter. Kommuner i departementet Eure-et-Loir. Dette er en liste over de 403 kommunene i departementet Eure-et-Loir i regionen Centre i Frankrike. * Kommuner i departementet Indre. Dette er en liste over de 247 kommunene i departementet Indre i regionen Centre i Frankrike. * Kommuner i departementet Indre-et-Loire. Dette er en liste over de 277 kommunene i departementet Indre-et-Loire i regionen Centre i Frankrike. * Alt (elv). Båter fortøyd i munningen av Alt ved Hightown Alt er ei elv i Merseyside i England. Den er 28 kilometer lang. På deler av sin lengde danner elva grensa mellom Merseyside og Lancashire. Elva har sitt utspring ved Hag Plantation i Huyton, på 40 meter over havet, og renner derfra gjennom Croxteth Park og fortsetter mot nordvest, mer eller mindre parallelt med motorveien M57 sør for Kirkby. Den renner deretter videre mellom Aintree og Maghull. Sør for Formby snur elva mot sør og munner ut i Irskesjøen gjennom et estuar ved Hightown, rundt 15 kilometer nord for Liverpool sentrum. Elvemunningen ligger nær nordenden av elva Merseys estuar og markerer også den nordlige enden av Crosby Beach. Estuaret er en del av naturvernområdet "Ribble and Alt Estuaries Special Protection Area". Leo Leonhardsen. Leo Leonhardsen (født 28. september 1956 i Kjøllefjord) er en norsk visesanger, komponist, tekstforfatter, gitarist og pedagog. I 1978 reiste han på sin første turne som visesanger for Rikskonsertene i Nordnorge. Han ble en kjent profil i Nordnorge ved hjelp av Festspillene i Harstad, Troilltampen og andre festivaler. Etter opptreden på Skagenfestivalen og Frederikssundfestivalen i Danmark, ble han invitert til Waxholms Visfestival og Mosebacke i Stockholm, som medførte et langvarig samarbeid med den svenske viseutøveren og arrangøren Git Magnusson. Han ble en mye brukt akkompagnatør i det nordiske visemiljøet, hvor han blant annet medvirket i mange av Kalle Zwilgmeyer viseprogram og kom til å bli en gjenganger i det nordiske visetreffet i Skagen. I to perioder har han vært leder i Norsk viseforum og i mange år deltatt i styret for den nordiske viseorganisasjonen Nordvisa. Diskografi. Leonhardsen har også medvirket som musiker eller produsent på en del andre utgivelser. Marte Wexelsen Goksøyr. Marte Wexelsen Goksøyr (født 1982) er en norsk skuespillerinne og foredragsholder med down syndrom. Hun hadde hovedrollen i teaterstykket "Askepott" ved Torshovteatret i 2006, og hun hadde også en stor rolle i Riksteatret sin oppsetning av "Folk og røvere i Kardemomme by" som gikk på turné rundt om i hele landet i 2008. Hun har også lagd en dokumentar om seg selv ved navn "Bare Marte" som ble vist i "Faktor" på NRK i 2007, hvor hun viser hvordan hun blir diskriminert fordi hun har down syndrom, og hvordan andre bare ser syndromet og ikke mennesket. Programmet vakte oppsikt over hele Skandinavia. Marte Wexelsen Goksøyr har også gitt foredrag i ulike sammenhenger. Hun har også vært gjest i talkshowprogrammet "Først & sist" på NRK1. Hun er også kjent fra «Marte-saken», et medieoppstyr rundt Arbeiderpartiets forslag om gratis ultralyd i uke 12, men også fra regikampen rundt vandrehallen i Stortinget. Federazione Anarchica Informale. Federazione Anarchica Informale (FAI) (på italiensk: Federazione Anarchica Informale), må ikke forveksles med den italienske "Anarchist Federation" (også FAI) er en italiensk opprørsgruppe med flere anarkistiske tendenser. Deres ideologi er imot både den nåværende Europeiske Union som de regner som en undertrykkende autoritet som søker verdensherredømme. I 2003 hevdet gruppen at de hadde ansvaret for en bombe som var rettet mot flere europeiske institusjoner. Organisasjonen står på EUs liste over terrororganisasjoner. I 2010, avskar Italias postgang et truende brev med en kule adressert til statsminister Silvio Berlusconi. Den 23. desember 2010, fikk FAI kreditten for flre eksploderende pakker som ble levert til den sveitsiske og chilenske ambassaden i Roma. Gjennom mange nyhetskilder ble det feilaktig rapportert at en annen ektrem gruppe, den italienske Anarkistiske Føderasjon, hadde tatt på seg ansvaret for posten-bombene. Erling Johnsen. Erling Johnsen (født 4. oktober 1892, død 17. februar 1987) var en norsk redaktør, journalist og forfatter. I 1945 ble han redaktør av nyhetsstoffet og kulturstoffet i avisen "Nationen", sammen med Hans Holten, som var politisk redaktør. Erling Johnsen sluttet i Nationen i 1962. Hans første bok ble lansert i 1917. I 1940 kom "Gutten på solsia" ut. Han oppnådde stor suksess med denne boken. Mouvement pour la Liberation du Congo. Mouvement pour la Liberation du Congo (MLC) er et politisk parti i Den demokratiske republikken Kongo. Partiet blir ofte referert til under det opprinnelige franske navnet Mouvement de Libération du Congo og noen ganger som Mouvement de Libération Congolais. Den var tidligere en opprørsgruppe som opererte i Den demokratiske republikken Kongo, og som kjempet for regjeringen gjennom den andre krigen i Kongo i august 1998. Organisasjonen tok etter hvert over del i en overgangsregjering og er nå det største opposisjonspartiet i Kongo. den 19. januar 2007 under valget til Senatet, vant partiet 14 av de 108 setene. Partiet fikk 64 av 500 seter i parlamentet ved valget i 2006. Under krigen ble MLC støttet av regjeringen i Uganda og de kontrollerte mye av de nordlige områdene i landet, særlig i provinsen Equateur. Denne provinsen ble ledet av tidligere forretningsmann Jean-Pierre Bemba, som ble gitt posisjonen som visepresident etter fredsavtalen i 2002. Byen Gbadolite i det nordlige Kongo blir brukt som hovedkvarteret til MLC. MLC var det primære instrumentet for Uganda under den andre krigen. Frode Halse. Frode Halse (født i 1954) er en norsk paragliderpilot som startet med paragliding i 1990. Han er norgesmester i distanseflyging. Han har fått kallenavnet «Frode Nimbus» ettersom han liker å fly i dårlig vær Meritter. Halse var i 2006 nær døden, da han ble sugt opp i en sky. Rassemblement Démocratique pour le Rwanda. Rassemblement Démocratique pour le Rwanda (RDR), også kjent under navnet Rassemblement pour la Démocratique retur er et uregistrert politisk parti i Rwanda. Et av deres uttalte mål er å etablere en demokratisk og fri rwandisk republikk. RDR ble etablert den 3. april 1995 av en gruppe rwandiske flyktninger i Mugunga, Øst-regionen i det daværende Zaire, nå Den demokratiske republikken Kongo. Opprettelsen av RDR var en reaksjon etter utfallet av den rwandiske borgerkrigen og den resulterende flyktningkrisen i denne regionen. I august 1994, hadde over to millioner rwandiske flyktninger flyktet til nabolandene noe som skapte en ekstrem humanitær krise. Inne i Rwanda, sto den internt fordrevne befolkningen i fare for en omfattende hungersnød. I flyktningleirene, var en hutu ekstremistisk gruppe ansvarlig for folkemord på tutsier blant sivile flyktninger, noe som gjør det humanitære hjelpearbeidet betraktelig mer komplekst. RDR sitt hovedoppdrag har mange ganger uttalt de epresenterer interessen til de sivile flyktningene og forhandle tilbake til deres hjemland i fred og verdighet. Det langsiktige målet med RDR var helst fra begynnelsen å etablere et ekte og stabilt demokrati i Rwanda for å bryte den flere tiår gamle syklusen av vold mellom hutu ekstremister og tutsi-ekstremister, en syklus der de fleste ofrene var uskyldige sivile på begge sider. KV10. Gravkammeret KV10 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens egyptiske by Luxor, ble hugget ut og dekorert for begravelsen av faraoen Amenmesse fra det 19. dynastiet i oldtidens Egypt. Men det er ikke noe bevis for at han faktisk ble begravd her. Seinere ble utsmykningen erstattet med scener for Takhat og Baktwerel, to kvinner av kongelig slekt fra det seine 20. dynastiet. Det ble besøkt av Richard Pococke, Jean-François Champollion og Karl Richard Lepsius, og kortfattet studert av Edward R. Ayrton før det ble ordentlig undersøkt av et team fra University of Memphis fra USA under ledelse av Otto Schaden i. Eksterne lenker. KV10 Rødøymannen. Rødøymannen er en helleristning som ble oppdaget omkring 1930 på øya Rødøy i Alstahaug i Helgeland i Nordland. Ristningen befinner seg på Tro på Rødøya. På svaberget som vender mot sørøst, finnes det 9 andre figurer som forestiller hvaler, elger, sel og båt. Rødøymannen er datert til yngre steinalder omkring 2000 f.Kr. Den er blitt tolket som det første portrettet av en skiløper i Norge. Under Vinter-OL 1952 i Oslo ble Rødøymannen brukt som emblem, etter forslag av Kjell Aukrust som tegnet utkastet «Helleristning og Rådhus». Figuren ble likeledes brukt under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, som inspirasjon til de ulike piktogrammene som skulle illustrere de enkelte øvelsene. I forbindelse med Vinter-OL 1994 preget Norge jubileumsmynter i gull og sølv i perioden 1991-1993. Rødøymannen var motivet på den første gullmynten knyttet til OL, en 1500 Krone som ble preget i 1991. Dette var også den første norske gullmynten siden 1910, og den eneste som ble preget under kong Olav V. Tonje Brenna. Tonje Brenna (født 21. oktober 1987) er en norsk politiker tilhørende Arbeiderpartiet og hun kommer fra Jessheim i Akershus. Hun er politisk rådgiver ved Statsministerens kontor. Hun har tidligere vært generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Hun har tidligere jobbet som ungdomssekretær i LO i Akershus og Oslo 2009-2010, og som politisk rådgiver i AUF 2007-2008. Hun gikk offisielt av som generalsekretær i under AUFs 53. landsmøte i oktober 2012. Hun vokste opp på Holmlia og flyttet derifra da hun var 12 år. Märket. Märket med Märkets fyr ("Finsk:" Märketin majakka) er et skjær i Södra kvarken som siden freden i Fredrikshamn i 1809 definerer grensen mellom Sverige og Finland. Fyren ble avbemannet mot slutten av 1976. Finlands fyrsällskap har leid fyret 2007-09 og har begynt å restaurere fyret. Besøkende tilbys omvisning i fyret. Geografi. Märket med den besynderlige grensen efter grensedragningen i 1985. Märket ligger nord for Ålands hav og vest for Åland. Skjæret, som er cirka tre hektar stort, er delt mellom Finland og Sverige i to halvdeler av omtrentlig likt areal. Märket er i følge en rekke kilder verdens minste øy i havet med delt territorium. Feilaktig angis ofte den fransk-nederlandska øyen Saint Martin/Sint Maarten i Karibien som den minsta øy med delt territorium, men den er betydelig større enn Märket. Det er uklart hvilken øy som er verdens minste øy som deles mellom to nasjoner i alle kategorier, men i innsjøer mellom Norge og Sverige finnes øyer av noen meters bredde. Det finske territoriet på Märket tilhører Hammarlands kommun. Den svenske delen ligger på grensen mellom Norrtälje kommun og Östhammars kommun, i Stockholms respektive Uppsala län. I Södra Kvarken går innløpet til Bottenhavet mellom Märkets fyr og fyret Understen 6,5 nautiske mil vest-syd-vest derfra. Avstanden mellom Märket og det ålandske Signilskär i syd-øst er 7,5 nautiske mil. Historie. Märkets fyr ble bygget på på russisk initiativ i 1885, men lå frem till 1980-tallet på svensk territorium. Fyrtårnet har aldri blitt administrert fra Sverige eller blitt oppfattet som svensk. Den nye grensedragningen som ble ratifisert i 1985 innebar at fyrtårnet og området i dets umiddelbare nærhet ble finsk territorium og et tilsvarende område av den finske delen av skjæret ble svensk. Man ville ikke endre landenes areal eller kystlinje (av hensyn til fiskeriressurser), så grensedragningen ble noe omstendelig. Det har aldri vært passkontroll eller annen form for grensekontroll på Märket. Fritidsbåter som kommer fra andre land kan være nødt til å anmelde seg i en havn (alltså inte Märket) i henhold til vanlige regler. Betydningen av grensen har variert med årene, men i dag har grensen mindre viktighet, ettersom både både Sverige og Finland er med i EU og dessuten er med i Schengenavtalen. Radioamatører. Märket er for radioamatører en egen DKSCC-enhet (land). Eftersom Märket eies av den finske staten, men Åland, som er en DKSCC-enhet, ligger mellom, så regnes den finske siden av øyen som et separat land. "Market reef" ble godkjent som en egen DKSCC-enhet på slutten av i 1960-tallet. Formelt benyttes prefiks OH0 for hele Åland inklusive den østre delen av Märket, men man kan få, mot avgift, en tillatelse til å benytte prefiks OJ0. En av fyrbøterne på øyen ble radioamatør i forbindelse med den første DKS-ekspedisjonen i 1969. Den svenske siden av øyen ble aktivert et par ganger med signalet SI8MI, som forvaltes av Täby Sändareamatörer, TSA. Bohuslän Big Band. Bohuslän Big Band er et helprofessionellt storband fra Göteborg i Sverige. Bandet var i starten et militært orkester. Under navnet Big Sound tok bandet utfordringen fra de store amerikanske orkestre som turnerete rundt i Europa. Noen av musikere, arrangører og komponister som har besøkt bandet i løpet av årene kan nevnes Bob Mintzer, Lew Soloff, Viktoria Tolstoy, Jojje Wadenius, Kenny Wheeler, Bengt-Arne Wallin, Maria Schneider og Avishai Cohen. Som den første svenske storbandet kom Bohuslän Big Band på en tur til Japan og Kina i 2001, og returnerte til Japan i 2003 og 2008. Andre turer har gått til England, Skottland, Danmark, Tyskland, Egypt, og til Washington DC for konserter på House of Sweden og Kennedy Center. I 2007 tok bandet et steg fremover med det nære samarbeidet med Nils Landgren som kunstnerisk leder. Koreansk Wikipedia. Koreansk Wikipedia (hanja: 한국어 위키백과, RR: Hangugeo Wiki-baekgwa) er den koreanske utgaven av Wikipedia. Utgaven ble opprettet 11. oktober 2002 ved opprettelsen av artikkelen Jimmy Carter og nådde 10000 artikler 4. juni 2005. 19. mai 2012 passerte wikipediaen 200000 oppslagsord, og er den 20. største wikipediaen målt etter oppslagsord. Koreansk wikipedia er i det store og hele skrevet på hangul, mens hanja bare benyttes for å klargjøre enkelte fraser og da i parentes. Det eksisterer to koreanske språkstandarder, som deles som de to koreanske statenes grenser, der en standard benyttes i Sør-Korea, mens en annen benyttes i Nord-Korea. Nord-Korea er imidlertid underrepresentert på koreansk wikipedia som en følge av landets Internett-sensur. Dermed er de fleste artikler på koreansk wikipedia skrevet av sørkoreanere med sørkoreansk språkstandard. KV46. KV46 i Kongenes dal i Egypt er gravkammeret til Yuya og hans hustru Tjuyu, foreldrene til dronning Tiye, hustru til Amenhotep III, og kong Ay, og besteforeldre til Nefertiti. Den ble oppdaget i februar av James E. Quibell. Quibell var støttet finansielt av Theodore M. Davis, som offentliggjorde en beskrivelse av utgravningen i. Inntil oppdagelsen av Tutankhamons gravkammer i, var dette den dette den mest verdifulle og best bevarte gravkammeret som var funnet i dalen, og den første som ble funnet med viktige artefakter "in situ" bortsett fra gravstedet til Kha eller TT8 som snarere var gravstedet til en egyptisk adelsmann. Gravkammeret KV46 befinner seg i en liten forgreining av hoveddalen mellom de to seinere oppførte gravstedene til Det nye rike i Egypt og inneholder de nesten helt intakte sarkofagene til Yuya og Tjuyu. Den hadde blitt ranet i oldtiden (sannsynligvis da andre gravsteder ble bygget på et seinere tidspunkt) for de mest verdifulle juvelene, men de som plyndret hadde ikke klart å fjerne begravelsesmaskene til Yuya og Tjuyu. Andre og indre kister til Yuyas mumie Eksterne lenker. KV46 Sisygambis. Sisygambis var moren til den persiske storkongen Dareios III av Persia. Etter at Aleksander den store overvant Dareios armé ved slaget ved Issos (ca. 333 f.Kr.), ble dronningmoren, Dareios kone Stateira og deres barn etterlatt mens Dareios selv flyktet. Aleksander viste stor velvilje overfor dronningmoren og resten av familien, og beordret at de skulle bli behandlet med stor respekt. Da Sisygambis fikk høre om Aleksanders død i 353 e.Kr. skal hun angivelig ha tatt farvel med familie og venner og satt seg med ansiktet mot en vegg og sultet seg til døde. Acasis. "Acasis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). To arter finnes også i Norge. Kommuner i departementet Loir-et-Cher. Dette er en liste over de 291 kommunene i departementet Loir-et-Cher i regionen Centre i Frankrike. * Signilskär. Signilskär er en holme som tilhører Hammarlands kommun som sammen med "Enskär", "Hamnskär" samt "Norra" og "Södra Västerskär" utgjør Ålands vestlige utpost mot Sverige (bortsett fra Märket). Aintree. Aintree er en by og et verdslig sogn i distriktet Sefton i Merseyside, England. Den ligger mellom Walton og Maghull, rundt 10 kilometer nord for Liverpool sentrum. Byen er best kjent som hjemsted for hesteveddeløpsbanen Aintree Racecourse, som siden 1800-tallet har arrangert hesteløpet Grand National. På 1950- og 1960-tallet var det også en fem kilometer lang motorsportbane på stedet, som brukte de samme tribunene som hesteløpet. En forkortet utgave av banen blir framdeles brukt til forskjellige arrangementer, men billøp ble det slutt med i 1982. Byen var historisk en del av Lancashire, og navnet Aintree, som antas å være av saksisk opprinnelse, med betydningen «ett tre» eller «tre som står alene». Leeds and Liverpool Canal går gjennom byen. Alexander Rogers. Alexander Elliott Rogers (født 14. april 1867, død 19. februar 1934) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908. Rogers vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre tredje i den individuelle skytekonkurransen løpende hjort enkeltskudd bak Oscar Swahn fra Sverige og Thomas Ranken fra Storbritannia. Jill Walker Rettberg. Jill M. Walker Rettberg (født 1971) er australsk-norsk forsker på digitale medier. Hun er professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Rettberg tok hovedfag i litteraturvitenskap på en oppgave om hypertekstfiksjon. Hun har særlig skrevet om fortellerteknikk i dataspill, digital kunst og nettmedier. Hun mottok Meltzerprisen 2005 for god forskningsformidling, og i 2008 utgav hun en bok om blogging. Kommuner i departementet Loiret. Dette er en liste over de 334 kommunene i departementet Loiret i regionen Centre i Frankrike. * Venusia (slekt). "Venusia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). To arter finnes også i Norge. Tidligere var det bare en art i Norge, men "Discoloxia blomeri" er flyttet til slekten "Venusia". Abdul Fatah Yunus. Abdul Fatah Yunus al-Ubaydi (arabisk: العبيدي ‎يونس‎ عبد الفتاح‎; "ʿAbd al-Fataḥ Yūnus al-ʿUbaydī"; født 1944, myrdet 28. juli 2011) var en libysk offiser og politiker. Han støttet Muʿammar al-Qaḏḏāfīs statskupp i 1969, og har blitt beskrevet som «al-Qaḏḏāfīs nr. 2» og «Libyas nest mektigste mann». Han var landets viktigste offiser (med rangen generalmajor) og innenriksminister før han gikk av fra alle sine offentlige stillinger 22. februar 2011 for å støtte opprøret i Libya i 2011. Han oppfordret samtidig befolkningen til å støtte opprøret mot al-Qaḏḏāfī. Yūnus al-ʿUbaydī var anti-al-Qaḏḏāfī-styrkenes viktigste militære leder og ledet dem i en rekke slag, men 28. juli ble han arrestert for å bli forhørt i i Binġāzī. Senere samme dag ble han drept, omstendighetene rundt drapet er usikre. Anti-al-Qaḏḏāfī-opprørernes leder Mustafa Abd al-Jalil sa han ble drept av pro-al-Qaḏḏāfī-angripere, mens al-Qaḏḏāfīs regjering sa at han ble drept av opprørerne fordi disse trodde han var en dobbelagent. Carsia. "Carsia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). En art finnes også i Norge, tranebærmåler ("Carsia sororiata"). Den er ikke uvanlig midtsommers, på myrer og fuktige heier. KV48. Gravkammeret KV48 befinner seg i Kongenes dal, i Egypt. Det er gravstedet til adelsmannen Amenemopet. Gravkammeret ligger nær KV35, graven til Amenhotep II, og en sjakt fører inn i et lite kammer som inneholder en ødelagt grav fra det 18. dynastiet. Gulvet var dekket med kalksteinsbiter og ødelagte gjenstander som innbefattet et segl av leire fra en papyrus og knuste kistefragmenter. En oppvunnet og ødelagt mumie av eieren av graven ble funnet med tre inrissede mursteiner av leire og mange shabti som angir navnet til eieren av grav som Amenemopet. Eksterne lenker. KV48 MF «Salhusfærgen». MF «Salhusfærgen» var Norges første spesialbygde bilferge. Den ble benyttet i den korte ruten over Karmsundet ved Salhus fra den ble levert i 1918 til den ble avløst av Karmsund bru i 1955. Fergens videre skjebne er ukjent. Camptogramma. "Camptogramma" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). En art finnes i Norge, gullmåler, ("Camptogramma bilineata"), den er ikke uvanlig. Som navnet sier er den en gyllen, okergul måler. Den har et typisk mønster på vingene, men farger og kontrast kan variere. Incipit. Incipit (latin «det begynner», 3. person entall av verbet "incipere") betegner de første få ordene i en litterær tekst, det være seg et dikt, en sang, eller bok. I musikk kan det også referere til åpningsnotene i en komposisjon. I middelalderen ble incipiter ofte skrevet i en annen farge eller en annen skrifttype enn resten av verket. Vanligvis ble de også dekorert. Selv om begrepet er latinsk går praksisen med å framheve de første ordene tilbake til lenge "før" antikken, og det er også funnet benyttet i flere deler av verden. Selv om det ikke alltid er kalt ved navnet «incipit» i dag, er praksisen med å referere til tekster ved deres innledende ord fortsatt tilstede, om enn ikke lenger like vanlig. Hebraiske. a>, "Tractate Berachot", folio 2a., med ordet «Me-ematai» i boksen ved toppen. Flere av bøkene i "Den hebraiske Bibelen" er navngitt på hebraisk ved bruk av incipiter. Eksempelvis er den første boken, "Genesis" eller "Første Mosebok", kalt for "Bereshit" («I begynnelsen...») og Klagesangene, som begynner med «Å, hvor ensom hun sitter...», er kalt for "Eykhah" («Hvor»). Alle navnene i jødiske Parasjá, en seksjon av "Tora" ("Mosebøkene"), er incipiter, tittelen kommer fra et ord i dens første to vers. Deler av Salmenes bok kjent ved deres incipiter, mest markant med "Salme 51" (i "Septuaginta" som Salme 50) er i vestlig kristendom kjent ved dets latinske incipit som "Miserere". Det førte til at disse incipiter til en del søndager i det liturgiske året: den fjerde søndagen i advent er kalt Søndag "rorate" etter dagens salme etter "introitus" (latin «inngang», navnet på det første leddet i den katolske messen), "Rorate Coeli". I Talmud er kapitlene i Gemara titulert på trykk og kjent ved deres frøste ord, eksempelvis er det første kapittelet av Mesekhet Berakhot («Velgjerningene») kalt for "Me-ematai" («Fra når»). Dette ordet er trykt øverst på hver påfølgende side innenfor kapittelet fra Avhandlingen. Pavelig buller. Tradisjonelt har pavelige buller, dokumenter utgitt ved pavens autoritet, referert til ved deres latinske incipit. Eksempelvis "Scimus, Fili" («Vi vet, min sønn») for 27. juni 1299 hvor pave Bonifatius VIII erklærte konge Edvard I av Englands okkupasjon av Skottland for å være ulovlig. Hindutekster. En del av mantraene, suktaer fra Vedahymnene, var tilpasset denne bruken. Moderne bruk av incipter. Ideen med å velge noen få ord eller en frase eller to som ble plassert på bokens rygg og omslag, utviklet seg langsomt fra om med trykkemaskiner, og ideen med en tittelside med en kort tittel og en undertittel kom flere år senere som erstattet tidligere, mer vidløftig og ordrike titler. Moderne bruk av standardiserte titler, kombinert med "International Standard Bibliographic Description" (ISBD) har gjort incipit foreldet og overflødig som et redskap for å organisere informasjon i biblioteker. Incipiter er fortsatt i bruk for å referere til tittelløse dikt, sanger og bønner som eksempelvis gregorianske kirkesanger, operaarier, bønner og hymner, og talløse dikt, inkludert de til Emily Dickinson. At en slik bruk er en incipit og ikke en tittel er mest åpenbart når linjen brytes midt i en grammatikalsk enhet, eksempelvis i William Shakespeares sonett 55: «Not marble, nor the gilded monuments». Incipit er også benyttet i musikkkataloger. Vanligvis består de av de første taktene av en sang med den mest prominente musikalske materialet skrevet på en enkelt noterad. Mange tekstbehandlere ved lagring av dokumentet foreslår de første få ordene av et tekstdokument som tittel utefra antagelsen at incipit tilsvarer den antatte tittelen på dokumentet. Cidaria. "Cidaria" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). En art finnes i Norge. Slekten var tidligere svært artsrik, men er splittet opp i flere mindre slekter. Chloroclystis. "Chloroclystis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). En art finnes i Norge. Den egyptiske revolusjonen i 1952. Revolusjonen i Egypt i 1952 (arabisk: ثورة 23 يوليو 1952), også kjent som 23. juli-revolusjonen var en revolusjon som begynte 23. juli 1952 med et militært statskupp av en gruppe unge offiserer. Revolusjonen var i utgangspunktet rettet mot å styrte Kong Faruk I. De politiske omveltningene lykkes med å avskaffe monarkiet og etablere en republikk. Suksessen til revolusjonen inspirerte mange arabiske og afrikanske land til å fjerne det pro-vestlige (spesielt pro-britiske) bevegelser. Olm. Olmen ("Proteus anguinus") er en blind salamander som finnes i underjordiske kalkstenhuler i sydøst-Europa, langs den østlige kyst av Adriaterhavet. Den lever hele livet i vann og i totalt mørke og er som følge av dette helt fargeløs og blind. Lokalt kalles den også "Menneskefisken". Olmen er den eneste art i sin slekt "Proteus", den eneste europeiske representant for familien proteidae, og det eneste europeiske virveldyr som lever hele sitt liv i huler uten lys (en troglobitt). Den er velkjent for de fleste som har besøkt Postojnagrotten i Slovenia, som er det sted den først ble funnet og beskrevet. Utbredelse. Olmen er utbredt i underjordiske elvesystemer i karstlandskapet i de Dinariske Alper, som strekker seg fra Trieste i Italia, gjennom Slovenia, Kroatia og Hercegovina. Den er dessuten utsatt i huler rundt om i Europa, blant annet i de franske Pyreneene og i Hermannshulen i Harz, Tyskland. Her ble 5 eksemplarer utsatt i 1932 og igjen 13 i 1956 i en kunstig hulesjø. Ved undersøkelser av olmene i 1978 og 1985 viste alle 13 dyr i den kunstige sjøen seg å være hanner, trolig de samme som ble utsatt i 1956. Utseende. Olmen er avlang, 20-30 cm lang (med individer opp til 40 cm). Kroppen er sylinderformet med regelmessige, loddrette furer på sidene, som markerer overgangen mellom muskelsegmentene (myomere). Halen er kort og avflatet og med en smal finnebrem. Benene er smale og tynne, med 3 tær på forbena og 2 på bakbena. Dens særpregede utseende og levested gjør det umulig å forveksle den med andre dyr. Mest bemerkelsesverdig ved olmen er dens tilpasning til et liv under jorden i totalt mørke. Dyret er totalt blindt og øynene er uutviklede, selv hos voksne dyr. Huden er stort sett uten pigment, som ellers hos andre dyr beskytter mod solens skadelige UV-lys men inneholder en smule riboflavin, som gir huden en gull-hvit eller rosa farge. Olmen er neoten, hvilket vil si at den selv som voksen har beholdt en rekke trekk fra larvestadiet. Lungene er derfor kun av liten betydning for åndedrettet. I stedet er de ytre gjellene beholdt. Gjellene ses som to røde grenaktige utvekster på siden av hodet. Den røde fargen skyldes den rike blodforsyningen. Gjellene er ikke en tilpasning til hulelivet, men et fellestrekk for salamandere som lever hele sitt liv under vann, på linje med de øvrige medlemmer av familien proteidae og den mexicanske axolotl. Munnen er liten med små fine tenner som fungerer som en sil som kan filtrere små, spiselige partikler ut av vannet. Neseborene er nesten usynlige, men finnes ytterst på snutens overside. Biologi. Olmen svømmer som en ål ved å undulere kroppen fra side til side. De små bena har kun liten betydning for fremdriften. Den er et rovdyr som lever av små krepsdyr, som tanglopper, tanglus) snegler og insekter. Byttet blir slukt helt, de små tennene brukes kun til å fastholde byttet. Som andre rovdyr - og spesielt hulelevende rovdyr - er olmen i stand til å overleve i svært lange perioder uten mat men til gjengjeld innta store mengder på én gang og opplagre reserver som fett og glykogen i leveren. Når føden er knapp reduserer den stoffskiftet og begynner i ekstreme tilfelle å tære på muskelmasse. Forsøk under kontrollerte former har vist at olmer kan overleve 10 år uten å innta føde. Olmer er sosiale dyr og samles ofte under stener eller i klippesprekker. Kjønnsmodne hanner er et unntak i så måte, i dét de etablerer og forsvarer territorier som de bruker til å tiltrekke seg hunner. Hannene slåss sjelden direkte, men nøyer seg med truende adferd overfor hverandre. Dette kan ses som en tilpasning til matvareknappheten i hulene, hvor det er energetisk dyrt for hannene å slåss. Reproduksjon. Parringsadferd er til dato kun observert hos dyr i fangenskap. Kjønnsmodne hanner adskiller seg fra hunnene ved å ha oppsvulmet kloakkåpning, lysere hudfarge, lett bølgede halefinner og to streker på siden av halen. Hannene kan starte parringsadferden selv uten hunner til stede. Han starter med å jage andre hanner vekk fra sitt territorium og kan utskille et duftstoff (feromon) som kan tiltrekke hunner. Når en hunn nærmer seg begynner han å sirkle rundt henne og vifte med halen. Deretter berører han hunnens kropp med snuten og hunnen berører hannens kloakkåpning med snuten, hvoretter hannen beveger seg fremover og hunnen følger etter. Han avsetter nå en pakke med sæd (en spermatofor) på underlaget og dyrene beveger seg deretter fremover inntil hunnens kloakkåpning treffer spermatoforen som fester seg til henne. Sædcellene forlater straks spermatoforen og svømmer inn i hunnens kloakkåpning og forsøker å befrukte eggene. Parringsritualet kan gjentas adskillige ganger over en periode på flere timer. Hunnen kan legge opp til 70 egg, hver omkring 12 mm i diameter, og plasserer dem mellom klippestykker, hvor de forblir under hennes beskyttelse inntil de klekker etter ca. 140 dager. Rumpetrollene er 2 cm lange og lever av plommesekken den første måned og etter ca. 4 måneder utvikler de seg til voksenformen - hastigheten avhenger sterkt av vanntemperaturen. Olmer kan bli gamle, minst 60 år og kanskje over 100 år. Sanser. Den forreste del av olmens hode er fylt med følsomme nerveceller som kan registrere smak, bevegelse og elektriske felt Hulelevende dyrs sanser er ofte tilpasset til livet uten lys, hvilket også er tilfellet for olmen. Øynene er således reduserte og ikke-funksjonelle, mens følesansen og smakssansen er velutviklede. Dessuten har olmen en ekstra sans, nemlig evnen til å registrere svake, elektriske felt. Synssans. Øynene er reduserte, ligger dypt begravet under overhuden og er sjeldent synlige. Larvene har normale øyne, men utviklingen av disse stopper og øynene atrofierer (degenerer) hurtig og er borte etter 4 måneder. Konglekjertelen (pinealkjertelen) - som sitter i hjernen - er lysfølsom hos olmen, på samme måte som hos de fleste andre virveldyr men er noe redusert. Olmen har faktisk også lydfølsomme celler i huden. Smaks- og luktesans. Olmen har en mer velutviklet smakssans enn andre, beslektede padder og den er i stand til å registrere svært lave konsentrasjoner av organiske forbindelser i vann. Neseslimhinnen inne i nesehulen og i luktegropene (Jacobsons organ) er tykkere end hos andre padder. Jacobsons organ spiller trolig en vesentlig rolle i luktesansen. Hørsel og vibrasjonssans. Olmen har ikke et luftfylt mellomøre som andre landlevende salamandere og virveldyr har, hvilket må ses som en tilpasning til hørsel under vann. Adferdsstudier peker på at olmens hørsel er best i området 10 Hz opp til 15 kHz. Sansecellene i det indre øret er sterkt oppdelt i grupper som registrerer lyd i vannet og grupper som registrerer vibrasjoner som kommer til dyret gjennom underlaget. Det er ikke noe som tyder på at olmene selv lager lyd og dermed skulle bruke lyd til å kommunisere med hverandre. Sidelinjeorganet er velutviklet, som hos andre vannlevende salamandere og kan brukes til å sanse bevegelser i vannet omkring dyret i dets umiddelbare nærhet. Organet kan også brukes sammen med dyrets egne bevegelser til å fornemme hvor nær bunnen dyret er, eller andre hindringer i omgivelsene. Elektroresepsjon. I huden finnes en egen type sanseorganer, såkalte ampullorganer som er karakteristiske for dyr som kan sanse svake elektriske felt. Ampullorganer og den tilhørende elektriske sans er vidt utbredt blant haier, skater og elektriske fisk. Den elektriske sans gjør dyret i stand til å oppfange svake elektriske signaler fra artsfeller og byttedyr i vannet og i det hele tatt orientere seg i omgivelsene selv i totalt mørke. Systematikk. Det er betraktelig variasjon i utseende, størrelse og mikroskopiske karakterer mellom olmer fra forskjellige hulesystemer i utbredelsesområdet. Tidligere er disse forskjellene blitt brukt til å definere opp til 5 forskjellige arter. Det er imidlertid i dag enighet om at alle skal henregnes til samme art, "Proteus anguineus" som likevel kan underinndeles i to underarter, den vanlige olm og den sorte olm. Sort olm. Den sorte olmen ("Proteus anguinus parkelj" (Sket & Arntzen, 1994)) ble først funnet i 1986 i underjordiske elvesystemer nær Črnomelj, Bela Krajina, Slovenia. Underarten forekommer innenfor et område mindre end 100km2 Den sorte olmen adskiller seg fra den alminnelige olm på flere punkt. Mest fremtredende er de velutviklede øynene og den pigmenterte huden, men også hodeformen er annerledes og kroppen er lengre og med flere ryggvirvler (29-32 hos "P. a. anguineus" mod 34-35 hos "P. a. parkelj"). Disse kjennetegnene indikerer at den sorte olmen antagelig har kolonisert underjordiske habitater relativt nylig i forhold til den hvite og fremdeles bibeholder enkelte ikke-troglomorfiske karakteristika. Oppdagelsen av olmen. Den eldste avbildningen av en olm er muligens i et relieff på et venetiansk stenspringvann, forestillende to slanger med vinger, som kan tolkes som gjellene på olmen. Den første beskrivelse av olmen er fra 1689 hvor den omtales som en drageunge. Ved kraftig regn blir olmer ofte skyllet ut av hulene, hvilket gav opphav til overtroen at store drager levde langt inne i jordens indre. G.A. Scopoli, en lege og vitenskapsmann fra Idrija var den første til å innfange olmer og sendte døde dyr og tegninger rundt til kolleger og samlere. Josephus Nicolaus Laurenti var likevel den første som beskrev arten kortfattet i 1768 og ga den sitt latinske navn "Proteus anguinus". Like før år 1800 undersøkte Carl Franz Anton Ritter von Schreibers fra Wien olmens anatomi. Kort tid etter ble arten berømt blant zoologer og er blant annet omtalt av Charles Darwin i "Artenes Opprinnelse" som et eksempel på reduksjon av organer som ikke lenger er i bruk. I dag er hovedsenteret for forskning i olmens biologi plassert ved Ljubljana Universitet. Betydning i kulturen. Slovensk mynt med en olm avbildet Olmen er et symbol på Slovensk naturarv og entusiasmen rundt dyret og dets levesteder i de slovenske huler er stadig sterk 300 år etter dyrets oppdagelse. Olmen er symbolet på Postojnagrotten, det sted hvor moderne vitenskapelig huleforskning startet og er den dag i dag én av de største attraksjonene i hulen for de hundretusenvis av turister som besøker den hvert år. Forvaltning og beskyttelse. Olmen er meget følsom overfor endringer i det naturlig svært rene og stabile miljøet som finnes i kalkstenhulene hvor den forekommer og påvirkes av alle former for kjemisk forurensning. Denne forurensningen kan komme fra sildrende, forurenset vann eksempelvis fra losseplasser eller utslipp av kjemikalier på overflaten. På grunn av sin sjeldenhet og særpregethet er olmen dessuten ettertraktet av samlere. Innsamling av større antall dyr kan likeledes true lokale bestander. EU-medlemslandene. Olmen er opptatt i bilag II og bilag IV til EU-kommisjonens habitatdirektiv Olmen er derfor underlagt såkalt "streng beskyttelse" i hele sitt utbredelsesområde og EUs medlemsland er forpliktet til å utpeke særlig beskyttede områder (habitatområder) som en del av det såkalte Natura 2000 nettverket. Fangst og hold av olmer i fangenskap er kun tillatt i særlige tilfelle og reguleres av lokale myndigheter. Slovenia. Olmen ble fredet i Slovenia i 1922, sammen med den øvrige hulefauna, men fredningen var ikke effektiv og en betraktelig svartebørs for handel med olmer oppsto. I 1982 ble arten opptatt på en nasjonal liste over sjeldne og truede dyrearter. Dette medførte et forbud mod handel med arten. Arten er opptatt på Slovenias "Rødliste" over truede arter. Etter Slovenias innlemmelse i EU er habitatdirektivets bestemmelser også gjeldende i dette landet og blant annet Postojnagrotten er utpekt som habitatområde. Øvrige Balkan. Olmen er beskyttet i Kroatia under lovgiving som gir generell beskyttelse av padder. Innsamling er kun lov i forskningsøyemed og etter spesiell tillatelse. Olmen er ikke underlagt særlig beskyttelse i Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Kollektiv. Kollektiv kommer fra det latinske ordet "colligere", som betyr å samle på norsk. Ordet er etymologisk knyttet til kollekt, kollegium, kollega, kollektor. Dette betyr i sin mer allmenne talespråklige betydning: En plural enhet, et fellesskap. I organisatorisk forstand, en arbeidsgruppe, et selskap eller lignende, som drives i fellesskap. Kollektiv er et fundamentalt begrep innen sosialismen, der den kollektive interesse og maktstruktur ansses mer avgjørende enn en økonomisk tilnærming, og dermed et mer abstrakt og ideologisk begrep enn et samarbeid som er mer fokusert på kollektive monetære aspekter og dens faktiske eierskap. Mange ganger kan dog begrepene bli sett på som likeverdige. I vanlig språkbruk finner vi bokollektiv (om husleiespleis – eventuelt tillagt fordeling av andre funksjoner), kollektivbruk (mest kjent fra tidligere Sovjetunionen), bilkoollektiv (felleseid bilpark med bruk etter behov). Kollektivtrafikk er transport av en mengde passasjerer som skal i samme retning. Insulær kunst. a>", antagelig fra Northumbria tidlig på 700-tallet. Insulær kunst, tidvis også kjent som hiberno-saksisk kunst, referer til den kunst og kunsthåndverk som ble produsert på de britiske øyer, særlig Irland, i tidlig middelalder. Begrepet er avledet fra det latinske ordet "insula", «øy». I denne perioden delte Irland og de øvrige britiske øyene, hovedsakelig England og Skottland, et felles stilistisk kunstuttrykk som skilte seg fra resten av Europa. Kunsthistorikere grupperer insulær kunst som en del av kunsten under den europeiske folkevandringstiden foruten også tidlig vestlig middelalderkunst. Det er i kombinasjonen av disse to tradisjonene som har gitt stilen dens særegne karakter. Det meste av insulær kunst har sin opprinnelse fra irske klostre knyttet til keltisk kristendom, eller metallarbeider for den verdslige eliten. Perioden begynner en gang rundt 600 e.Kr. i kombinasjonen av såkalt keltiske (eller irske) stiler og angelsaksiske (eller engelske) stiler. Perioden for stilens høydepunkt ebbet ut med forstyrrelsen av klostrene og det aristokratiske livet ved angrep fra norrøne vikingangrep som begynte mot slutten av 700-tallet. Disse synes særlig å ha forstyrret arbeidet på "Kellsboken", og det er ingen senere evangeliebøker som var preget av tilsvarende mengde illuminasjoner eller av tilsvarende kunstneriske kvalitet som "Kellsboken". I England ble stilen blandet inn og opptatt i angelsaksisk kunst en gang rundt 900, mens i Irland fortsatte stilen fram til 1100-tallet hvor den ble blandet inn og opptatt i romansk kunst. Interessant nok skjedde det i tiden 900-1100 en del gjensidig utveksling mellom norrøn og irsk/nordengelsk kunsthåndverk i form av abstrakte mønstre.Irland, Skottland og kongedømmet Northumbria i nordlige England er de mest betydningsfulle sentra, men eksempler ble tilsynelatende også produsert i sørlige England, Wales, og på det europeiske fastlandet, særlig Gallia (dagens Frankrike), i sentra grunnlagt av irsk-skotske og angelsaksiske misjonærer. Innflytelsen fra insulær kunst påvirket all påfølgende europeisk middelalderkunst, særlig i de dekorative elementene i romansk og gotiske manuskripter og bokkunst. Bevarte eksempler av insulær kunst er hovedsakelig illuminerte manuskripter, metallarbeid (som smykker, hjelmer, våpen og lignende) og steinutskjæringer (steinmonumenter og høykors). Overflatene er omfattende dekorert med detaljerte, intrikat og utspekulerte mønstre uten noe forsøk på å gi inntrykk av rom eller dybde. De beste eksempler er "Kellsboken", som er høydepunktet og betraktes i dag som en irsk nasjonalskatt, men også "Lindisfarne-evangeliene", "Durrow-boken", broscher (utsmykkete spenner for kvinner og menn) som Tara-brosjen, og steinkors som angelsaksiske Ruthwell-korset. I manuskripter kunne en hel side være dekket av utelukkende abstrakte mønstre uten medfølgende tekst, teppesider, og er et karakteristisk trekk ved insulære manuskripter, men tekst smykket med figurer (også en insulær oppfinnelse), Eusebius av Cæsareas kanonske tabeller og figurative miniatyrer, særlig portretter av og symboler for evangelistene var også vanlige. Begrepet. a> skrevet i insulær majuskel av skriveren som kjennes som Hånd B. Begrepet «insulær kunst» er avledet fra begrepet insulær skrift, først benyttet av "Oxford English Dictionary" i 1908, og er også benyttet for gruppen av insulære keltiske språk, eller øykeltiske språk, av lingvister. Opprinnelig ble begrepet benyttet hovedsakelig til å beskrive dekorasjonsstilen av illuminerte manuskripter, noe som unektelig er det mest tallrike av de bevarte objekter som benytter stilen, men begrepet insulær kunst benyttes i dag bredt for samtlige kunstarter. Det har fordelen i gjenkjennelsen av en stilenhet over hele de britiske øyer, mens de som unngår å benytte begrepet har årsak i moderne irsk nasjonal sensitivitet, og ved diskusjoner om stilens opprinnelse, og diskusjon om den geografiske opprinnelsen til bestemte verker, noe som også kan være et sensitivt emne. En del kilder skiller mellom en «utvidet periode mellom 400- og 1000-tallet, fra romernes avreise [fra Britannia] til begynnelsen av romersk kunst» og en «mer spesifikk fase fra 500- til 800-tallet mellom konverteringen til kristendommen og vikingbosetningene». Forskeren C. R. Dodwell har på den andre siden sagt at i Irland fortsatte «den insulære stilen bortimot uten utfordringer fram til den anglo-normanniske invasjonen i 1170; faktisk var det eksempler av den så sent som på 1200- og 1300-tallet.» Historisk bakgrunn. I motsetningen til den samtidige bysantinske kunsten, og kunsten i de fleste betydelig perioder, kom insulær kunst ikke fra et samfunn hvor stilistiske fellestrekk ble spredt over et større antall ulike typer kunstobjekter. Samfunnet over hele de britiske øyer var effektivt et jordbrukssamfunn, bygningene var enkle og rudimentære, og det var ingen særskilt arkitektonisk stil. Det ble helt sikkert skapt mindre kunstobjekter i forgjengelige materialer, som i tre og lær, som ikke har overlevd til ettertiden, og således ikke kan bedømmes. Hva som er blitt bevart er metallarbeider, skulpturer, og religiøs bokkunst. Både de religiøse og de verdslige oppdragsgiverne av kunsthåndverk forventet å bli blendet av de individuelle objektenes prakt, og disse var uansett mer blendende i deres verden som manglet visuell forfinelse. a> på den avsidesliggende øya Iona var et sentrum for keltisk kristendom. Særlig på Irland i tidlig middelalder var den geistlige og verdslige elite ofte meget tett sammenknyttet. En del abbedier ble holdt i generasjoner innenfor en mindre slekt. Irland var delt i svært mange småkongedømmer, nesten for mange for historikere kan holde rede på, mens det i angelsaksiske Britannia var et mindre antall av langt større kongedømmer. De irske, piktiske og angelsaksiske elitene hadde lange tradisjoner med metallarbeid av den fineste kvalitet. Mye av arbeidene var produsert for personlig utsmykning av eliten. Den insulære stilen oppsto i sammensmeltningen av to stiler, de opprinnelige hedenske keltiske og germanske dyremotivene i en ny kristen kontekst, og med en del oppmerksomhet for den senantikke stil, særlig i deres anvendelse i manuskripter, som var en ny type kunstobjekt for begge tradisjoner. Den rolle som kongedømmet Northumbria utgjorde i dannelsen av den nye stilen synes å ha vært vesentlig. Det angelsaksiske kongedømmet som lå lengst nord fortsatte å ekspandere inn i keltiske og piktiske språkområder, men etterlot det stedegne befolkningen hovedsakelig uforstyrret i områder som Dalriada, Elmet og kongedømmet Strathclyde. Iona-klosteret, det irske klosteret på øya Iona i Indre Hebridene ble etablert av den hellige Columba (Colum Cille) i 563. Det skjedde på en tid da Iona var en del av Dalriada og som omfattet områder i både Skottland og Irland. Selv om den første konverteringen til kristendommen av en northumbrisk konge, Ædwine i 627, ble utført av presteskapet fra den romersk-katolske gregorianske misjonen til Kent, var det den keltiske kristendommen fra Iona som innledningsvis var mest innflytelsesrik. Iona-klosteret grunnla et søsterkloster på øya Lindisfarne på den engelske østkysten i 635. Imidlertid forble Northumbria under direkte kontakt med Roma og andre betydningsfull klostersentra som hadde blitt grunnlagt av den hellige Wilfrid. Ved kirkemøtet i Whitby i 664 ble det bestemt at det var den romersk-katolske praksis som skulle være gjeldende, særlig i spørsmålet av datering av påsken, ikke keltisk kristen, noe som førte at Iona trakk seg ut, og underla seg ikke katolsk datering før i 715. Kunsthistorisk bakgrunn. Kunsthistorikeren Gregor Paulsson, som ikke gjør et større skille mellom insulær og germansk dyreornamentikk, har slått fast at stiliseringen av naturelementer for ornamentale formål gikk i to strømmer, en vestlig og en østlig. Insulær ornamentikk av dyr- og plantemotiver arbeidet alltid mot det utfyllende, og stiliseringen kan aldri gå så langt at formålet forsvinner. Insulær ornamentikk er hovedsakelig form, sekundært noe annet. Grunnformen er en triskele som i sitt vesen har en sentrifugerende kraft og som søker seg mot flatens grenser, hvilken form flaten enn har, og bryter således likevekten. Ved begynnelsen av 500-tallet synes det som om det skjedde en endring. Hvor tidligere stiliserte dyremotiv fortsatt var avbildninger som var gjenkjennbare, ble de nå oppløst i sine enkelte bestanddeler. Hodet, kjeften, et øye, en hånd ble isolert fra hovedformen og ble satt sammen på nytt i en ornamentikk hvor det ikke lenger var et bilde, men et abstrakt mønster. Spiraltriskele, funnet i insulær kunstverk. Mønsteret gir inntrykk av levende rytme, men er summen av en kaotisk, ensfarget fragment som ikke lenger har en fast figur og bærer sin egen oppløsning i seg selv. Dette er framtredende i de angelsaksiske områdene, men også på det europeiske fastlandet, og i Norge og Danmark. Paulsson har beskrevet tre faser, "stil I" eller hjelmstilen; "stil II" eller båndstilen (som utviklet seg hovedsakelig i Norden), og på terskelen av vikingtiden kom et nytt stiltrekk, "stil III" hvor de abstrakte mønstrene igjen får konkrete former, men er samtidig ekstremt forfinet og hvor figurative dyreformer innkapsles og innvikles i et finmasket dekorativt flettverk. Dette er ikke unikt for insulær kunst, men også utøvet i de norrøne landene, og da norrøne vikinger fra blant annet Norge også bosatte seg på Irland, kom de norrøne stilene, som urnesstilen og ringeriksstilen, i kontakt med den stedegne irske i en fruktbar utveksling. Tilsvarende kulturelle trekk er også funnet i Northumbria. Den insulære stilen er mest kjent for sin meget kompakte, intrikate og fantasifulle dekorasjoner som har elementer fra flere tidligere stiler. Det finnes påvirkning fra forhistorisk tid i sen keltisk kunst, eller mer korrekt sen La Tène-stil, bestående av en forkjærlighet for spiraler, triskeler, og andre geometriske motiver. Disse ble kombinert med dyreformer og dyreornamentikk som var avledet fra germansk versjon av den generelle eurasiske dyrestilen, men også keltisk kunst, de kulturområder som snakket keltisk, hadde dyrehoder som avsluttet ruller og kruseduller. Flettverk var benyttet av begge disse tradisjonene, foruten også romersk kunst, eksempelvis i gulvmosaikk, og muligens fra andre inspirasjoner som koptisk kunst. Uansett hvor påvirkningen kom fra ble den hevet til nye høyder i insulær kunst hvor de ble kombinert med førnevnte elementer. Det er ingen forsøk på å representere dybde i insulære manuskriptmaleriene. All vekt ble lagt på en glimrende overflate av intrikate mønstre. I tidlige verker var den menneskelige figur vist på samme geometrisk vis som dyrefigurer, men refleksjoner av en klassisk figurstil spredde seg utover perioden, antagelig hovedsakelig i sørlige, angelsaksiske regioner, skjønt de nordlige områdene hadde også direkte kontakt med det europeiske fastlandet. Koptiske tepper og manuskriptmalerier, uten at det er generell enighet blant forskerne av denne mulige betydningen, kan også ha bidratt som inspirasjonskilde. Insulært metallarbeid. Monymusk-relikvieskrinet, gjort en gang rundt år 750. Kristendommen, den nye religionen, forbød den gamle skikken med å legge gaver og annet gravgods hos de gravlagte. I det minste fra angelsakserne finnes det langt færre arkeologiske funn fra den kristne tiden enn tilfellet er for det store antallet hedensk, førkristent gravgods. De fleste objektene som har blitt bevart fra den kristne perioden har blitt funnet i en arkeologisk sammenheng som antyder at de har blitt skjult i all hast, gått tapt eller blitt forlatt. Det er noen få unntak, mest kjent er fraktbare eller portable helligdommer («cumdach») for bøker eller relikvier, flere har blitt eid uavbrutt i alle år, hovedsakelig av kirker på fastlandet, skjønt Monymusk-relikvieskrinet har alltid vært i Skottland. Generelt er det åpenbart at for de fleste objekter som har overlevd har det skjedd ved tilfeldigheter, og det er kun bevart fragmenter av en del typer, særlig de største og minst fraktbare. Det som er av høyest verdi er enten smykker for adelen, de største og mest forseggjorte objekter var antagelig gjort for menn, eller servise og bestikk, eller gjenstander for kirkens altere som tilsynelatende var gjort en meget lik stil. For en del av disse objektene kan de ikke skilles mellom de som var gjort for kirkens alter eller for det kongelige middagsbordet. Det synes mulig, faktisk også sannsynlig, at de fineste kirkestykkene ble gjort av verksteder utenfor kirken, ofte tilknyttet den kongelige husholdning, dog ble det også gjort praktstykker i verksteder knyttet til klostrene. Det er bevis som antyder at irske metallarbeidere og smeder produserte mange av de beste stykkene, imidlertid er funnene fra den kongelige graven ved Sutton Hoo, lengst øst i England, og fra begynnelsen av perioden, blant noe av de vakreste i design og utgjør noe av den fremste håndverksmessige dyktigheten. Disse overgår mye av det som ble produsert på Irland. Det er et antall store brosjer, inkludert flere av tilsvarende kvalitet som Tara-brosjen. Bortimot alle disse er oppbevart i Irlands nasjonalmuseum, British Museum, Skottlands nasjonale museer, eller i ulike lokale museer på de britiske øyer. Hver av formgivningene er i sin helhet individuelle i detaljene, og den håndverksmessige dyktigheten er variert i teknikk og kvalitet. Mange elementer i formgivningen kan bli direkte knyttet til elementer som er benyttet i manuskripter. Bortimot alle av de mange teknikkene kjent innenfor metallarbeid kan bli funnet i insulære arbeider. Bevarte steiner benyttet i dekorasjonen er semiedle, hvor rav og kvarts er blant de vanligste, foruten også en del bruk av granat. Farget glass, emalje, og millefiori, antagelig importert, ble også brukt. Ardagh-kalken og Derrynaflan-kalken, paten (oblattallerken for nattverden) med stativ, strainer og fat (først oppdaget i 1980), er de mest framstående metallarbeider knyttet til kirken som er bevart for ettertiden. Det er kun tre andre kalker, og ingen andre paten, som har overlevd. Disse stykkene er antatt datert til 700- eller 800-tallet, men datering av metallarbeid er vanskelig, og er basert hovedsakelig på sammenligning med manuskripter. Kun fragmenter gjenstår fra hva som antagelig var store stykker i kirkeinnboet, antagelig verker i tre med metallarbeid som en del av verket, slike som helligdommer, relikvieskrin, kors og andre gjenstander. Congkorset er et irsk prosesjonskors og relikvie fra 1100-tallet som viser insulær dekorasjon, muligens lagt til i en bevist nostalgisk ånd. Den bronseforgylte Korsfestelseplaketten fra Athlone, kanskje fra 700-tallet, er det best kjente av en gruppe på ni nedtegnede irske metallplaketter med korsfestelser, og er stilistisk sammenlignbar til figurene på mange av høykorsene; det kan ha hatt sin opprinnelse fra et bokomslag. Den er i dag bevart i Irlands nasjonalmuseum. a>, tidlig på 600-tallet. Gull, granat, og millefioriglass. Inventaret til en betydelig klosterkirke i denne perioden er vanskelig å se for seg; en ting som synes klart er de fleste av de meget dekorerte manuskriptene ble stilt ut og behandlet som vakker dekor som smykket kirken framfor å være ordinære bøker som ble lest. Den vakreste og mest storslåtte av dem alle, "Kellsboken", hadde flere tekstfeil som ikke var blitt korrigert, og da den ble stjålet i 1006 på grunn av sitt verdifulle smykkebelagte metallomslag, ble den tatt fra sakristiet, ikke biblioteket. Boken kom til rette igjen, men uten omslaget, noe som også ble skjebnen til "Lindisfarne-evangeliene". Ingen av de mest betydningsfulle insulære manuskriptene har fått sine kostbare omslag i metall og pyntet med kostbare steiner bevart for ettertiden, men det er kjent fra dokumentariske bevis at disse var like storslåtte som de få eksemplarer som er bevart på det europeiske fastlandet. Den gjenbrukte omslaget for baksiden av evangeliene fra det tyske klosteret i Lindau, som i dag er oppbevart i Morganbiblioteket i New York, ble gjort i sørlige Tyskland en gang rundt 880, sterkt influert av insulær kunst, og er kanskje den beste indikasjonen på hvordan de opprinnelige omslagene på insulære manuskripter faktisk så ut. Det er også bevart et stykke i gull og granat fra et forråd i Staffordshire som ble funnet i 2009, og som "kan" være et hjørne av et bokomslag. Formgivningen på evangelieboken fra Lindau er dominert av et kors, men hele overflatene er dekorert med paneler mellom korsarmene i flettverkmønster. Cloisonné-emaljen viser italiensk innflytelse og noe tilsvarende er ikke avdekket på de britiske øyer, men det generelle inntrykket minner svært meget om en teppeside typisk for et insulær manuskript fra perioden. Insulære manuskripter. Sankt Columbas Cathach er en irsk psalter, bestående av "Salmenes bok", fra tidlig på 600-tallet. Det er antagelig den eldste kjente irsk manuskript av noe slag. Det inneholder, bortsett fra bibeltekst på latin, kun dekorerte bokstaver ved begynnelsen av hver salme, men hver av disse viser allerede på denne tiden særskilte trekk. Dekoren påvirker bokstavenes form, og de ulike dekorative formene er blandet på en meget uklassisk vis. Linjene er allerede tilbøyelige å vri seg i spiraler og omdanner seg selv, som vist i illustrasjonen. Bortsett fra svart er del prikker i oransje blekk benyttet. Den klassiske tradisjonen var i sen i å bruke store bokstaver for initialene i det hele tatt. I romerske tekster er det ofte vanskelig å selv skille ordene. Selv om initialer på denne tiden var blitt vanlig i bokproduksjonen i Roma ble de ofte plassert i venstre marg, og således fjernet fra resten av teksten. Tendensen på de britiske øyer for å la dekoren trenge seg inn i tekstblokken og erobre denne mer og mer, var en radikal oppfinnelse. Manuskriptet "Bobbio Hieronymus" fra klosteret Bobbio abbedi i nordlige Italia, grunnlagt av den irske Columbanus i år 614, er datert til før 622 i henhold til en inskripsjon, og har en enda mer utarbeidede initialer med farger. Disse viser de samme insulære karaktertrekkene mer utviklet, selv ved denne utposten i Bobbio. Fra denne samme skrivestuen kom også "Bobbio Orosius", et annet tidlig insulær manuskript, og denne har den tidligste kjente teppeside, skjønt en svært enkel utgave. Durhams evangeliebokfragment er det tidligste kjente malte insulære manuskript. Det er produsert på øya Lindisfarne en gang rundt år 650, men kun syv blader fra denne boken har overlevd, og ikke alle disse har illuminasjoner. Dette verket synes å introdusere flettverkmønster, og benytter også keltiske motiver avledet fra metallarbeider. Formgivningen på de to bevarte sidene er relatert til hverandre som et oppslag på to sider. Durrow-boken er den tidligste bevarte evangeliebok med hele programmet med dekorasjoner, skjønt ikke alle sidene er bevart. De seks bevart teppesidene, en fullsideminiatyr av symbolene til evangelistene, fire fullsideminiatyr av hver av evangelistene Matteus, Markus, Lukas, og Johannes, fire sider med meget store initialer, og dekorert tekst på andre sider. Mange mindre initialgrupper er dekorert. Dateringen og opprinnelsesstedet for boken er emne for akademisk debatt. Vanligvis er tidspunktet 650-690 foreslått, og de mest sannsynlige stedene er i Irland på Durrow-klosteret i nærheten av Durrow, eller i Northumbria i nordlige England hvor klostrene på Lindisfarne eller Durham er sannsynlige kandidater, skjønt Iona-klosteret på øya Iona i skotske Indre Hebridene er også mulig. Hva som har vært inspirasjonen og forbildet for dekorasjonene er også faglig diskutert, særlig om det er en koptisk eller inspirasjon fra Midtøsten. Etter de store initialer fulgte teksten på den samme linjen, eller for en del noen linjer nedenfor, og disse fortsatte å bli dekorert i mindre størrelser. Prikker rundt utsiden av store initialer er mye brukt. Figurene er meget stilisert og en del sider har germansk dyredekorasjoner i flettverkmønster, mens andre benytter hele forrådet av keltiske geometriske spiraler. Hver side benytter en forskjellig og sammenhengende sett av dekorative motiver. Kun fire farger er benyttet, men leseren er knapt bevisst noen begrensning i antallet farger. Alle de faste elementene til stilen for insulære manuskripter er allerede på plass. Utøvelsen, om en av høy kvalitet, er dog ikke så forfinet som de beste senere bøker, og heller ikke er utøvelsen av de aller minste detaljene. Lindisfarne-evangeliene ble produsert på Lindisfarne av Eadfrith, biskop av Lindisfarne, mellom år 690 og hans død i 721 (kanskje hovedsakelig mot slutten av denne perioden). Dette er en evangeliebok i samme stil som "Durrow-boken", men er mer utarbeidet og kompleks. All teksten i begynnelsen av evangeliene er meget dekorert i en enkeltstående komposisjon, og mange tosideoppslagene er formgitt som en enhet med teppesider som var vendt mot en incipit («Her begynner...»), en innledende side som begynnelse for hver av evangeliene. Det er ganske sikkert at det var Eadfrith selv som var skriveren og kunstneren. Det er fire portretter av evangelistene, åpenbart avledet fra den klassiske tradisjonen, men behandlet uten noen form for dybde i tegningen. Rammene rundt dem er langt enklere enn dekorasjonen på tekstsidene, og det er en klar følelse at Eadfrith ikke har forsøkt å integrere de to stilene. Teppesidene er meget komplekse, og meget dyktig utført. St Petersburg Beda er et angelsaksisk illuminert manuskript som i dag er bevart i St. Petersburg i Russland. Utøvelsen av det er tilskrevet klosteret Monkwearmouth-Jarrow i Northumbria en gang mellom 730-746. Dette verket inneholder større åpningsbokstaver hvor stilene fra samtidens metallarbeider kan bli klart sett. Det er tynne bånd med flettverkmønster innenfor bokstavene. Det inneholder også den tidligste initial som er smykket med en figur, en byste av antagelig pave Gregor I den store, som med en del andre elementer i dekorasjonen, er åpenbart avledet fra en modell fra Middelhavsregionen. Det er benyttet farger, men i på begrenset vis. En av de mange hundre små initialer i "Kellsboken" Kellsboken, stilen og periodens høydepunkt, er vanligvis datert til rundt år 800, skjønt en del har forsøksvis datert den opptil et århundre tidligere. Også opphavsstedet har vært emne for faglig debatt om det var Iona eller Kells, eller et annet sted. Det er også ofte antatt at boken kan ha blitt påbegynt på Iona og deretter, på grunn av forstyrrelser fra angrep fra norrøne vikinger, fortsatt på Irland. Boken er bevart nesten fullstendig, skjønt uten omslaget, de første og siste sidene, og en del av dekorasjonene eksisterer uferdig i kun omriss. Boken er langt mer omfattende dekorert enn noe annet tidligere manuskript uansett tradisjon. Hver side, unntatt to, har mange små dekorerte bokstaver. Selv om det er kun en teppeside, er initialene på incipit meget detaljert dekorert med kun noen få bokstaver på siden at disse overtar denne funksjonen. Menneskefigurer finnes langt mer tallrikt enn noe tidligere manuskript. Mange av figurene er gitt blondt hår i regelmessig mønster. De er behandlet på en gjennomført stilisert vis og står tett sammen i menneskemasser, tett omgitt, tildels hemmet, av dekorasjonen som på initialsidene. Noen få scener som Jesus' fristelse og arrestasjon er inkludert, foruten også Jomfru Maria og Jesusbarnet, omgitt av engler. Dette er den tidligste Madonnabilde i en vestlig bok. Mange flere miniatyrene har blitt planlagt eller gått tapt. Fargene er meget skinnende og dekorasjonen har en voldsom energi hvor spiralmønstre er dominerende. Gull og sølv er derimot ikke benyttet. Andre bøker. En egen type innenfor insulære manuskripter er evangelieboken i lommeutgave, uunngåelig langt mindre dekorert enn de tilsvarende praktbøkene, men i mange tilfeller med portretter av evangelistene og annen dekorasjon. Eksempler innenfor disse er "Mullingboken", "Deerboken", "Dimmaboken", og den miste av dem alle, "Stonyhurst-evangeliene" som i dag er i British Museum, og er en angelsaksisk tekst med Evangeliet etter Johannes. Den tilhørte Cuthbert av Lindisfarne og ble i sin tid gravlagt med ham. Dens vakre omslag i geiteskinn er den eldste bokinnbindingen i Vest-Europa som er blitt bevart, og er et unikt eksempel på insulær lærarbeid og er i god stand. Både angelsaksiske og irske manuskripter har begge en særskilt grovere ferdiggjøring i deres pergamentpapir enn den glattpussede overflaten på den samtidige verkene på fastlandet, og alle senere middelaldermanuskripter. Det synes som at, i kontrast med senere perioder, at skriverne som kopierte og skrev teksten, også var de som kunstnerisk utsmykket bøkene. Det kan hende de også var de eldste og mest respekterte medlemmene av deres respektive klostre. Stiltrekk i angelsaksiske bøker. I England var det et preg av en fastlandsstil som kom fra tidlig av; den gregorianske misjonen fra Roma hadde med seg "Sankt Augustin-evangeliene" og andre manuskripter med seg (som nå har gått tapt), og andre bøker ble importert fra fastlandet. En utgave Bedas "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" («Anglerfolkets kirkelige historie») fra 700-tallet, "MS Cotton Tiberius C. II" som i dag er i British Museum, viser blandete elementer i sin dekorasjon, og det samme gjør også "Stockholm Codex Aureus" fra tilsvarende periode, antagelig skrevet ved Canterbury og i dag oppbevart ved Kungliga biblioteket i Stockholm. I "Vespasianske psalter" er det klart hvilke elementer som ble dominerende. Alle disse og andre medlemmer av Tiberius-gruppen av manuskripter ble skrevet sør før elven Humber, men "Codex Amiatinus" fra Jarrow fra tiden før 716, er skrevet i en vakker uncialskrift, og dens eneste illustrasjon er gjort i en italienisert stil og er ikke en insulær dekorasjon. Det har blitt foreslått at dette hadde sin årsak at bindet ble produsert for å bli overrakt paven som en gave. Dateringen er delvis kjent fra bevilgning av økte landområder for sikre framtidig drift av krøtter som talte 20 000 hoder, noe som var nødvendig for å produsere kalveskinn for tre komplette, men ikke illustrerte bibler. Det viser de ressursene som var nødvendige for å produsere store bøker i perioden. Mange angelsaksiske manuskripter som ble skrevet i sør og senere i nord i England viser sterke insulære tendenser fram til 900-tallet eller videre, men de predominerende stilistiske impulsene kom fra det europeiske fastlandet. Teppesider er ikke funnet, men derimot mange store figurative miniatyrer. Paneler med flettverkmønster og andre insulære motiver fortsatte å bli brukt som et element i rammene og var til sist klassiske i sin framførelse. Mange fastlandsmanuskripter, særlig i områdene med keltisk misjon viser også slike trekk langt inn i tidlig romansk periode. Fransk-angelsaksisk eller «anglo-karolingsisk» er begrep for en stilskole i sen karolingisk illuminasjon i nordøstlige Frankrike som viste insulær stildekorasjon, inkludert meget store initialer, tidvis i kombinasjon med figurative bilder typisk for samtidens franske stiler. Den «mest hardnakkete av alle karolingiske stiler» fortsatte fram til så sent som 1000-tallet. Arven fra insulær kunst. Karolingisk kunst med fransk-angelsaksisk initial som kombinerer insulær dekorasjon med klassiske trekk i evangelistportrettene. Den virkelig arven til insulær kunst ligger ikke så mye i de særskilte stilistiske trekkene som er diskutert over, men i dens fundamentale avgang fra den klassiske tilnærmingen til dekorasjon, enten det var bøker eller andre former for kunst. Den sparsomt kontrollerte energien i insulær dekorasjon, spiraler over formelle inndelinger ble et trekk for senere middelalderkunst, særlig gotisk kunst, i områder hvor særskilte insulære motiver ble knapt benyttet, slik som i arkitekturen. Blandingen av det figurative med det ornamentale er også gjenværende karaktertrekk i all senere illuminasjoner i middelalderen. I kompleksiteten og tettheten i blandingen er insulære manuskripter faktisk kun overgått av verker med flamsk illuminasjoner fra 1400-tallet. Det er også bemerkelsesverdig at disse karaktertrekkene er alltid mer framtredende i nordlige Europa enn i sør; italiensk kunst, selv i den gotiske perioden, beholdt alltid en viss klassisk klarhet i formen. Umiskjennelig insulær innflytelse kan bli sett i karolingiske manuskripter, som nevnt over, selv om disse også forsøkte å kopiere keiserstilene til Roma og Bysants. Meget store initialer ble beholdt, tidvis ikke befolket med figurer, foruten også langt mer abstrakte dekorasjoner enn hva som fantes i de klassiske modellene. Disse trekkene fortsatte i ottoianske og samtidig fransk illuminasjon og metallarbeid før den romerske periode som ytterligere fjernet seg fra de klassiske røttene, særlig i manuskriptene og søylenes kapiteler. Skulptur. Store kors hogget ut i stein kalles for keltiske høykors, og deres form hvor korsets tre armer er innenfor en sirkel kalles keltisk kors. Disse oppsto på 700-tallet i Irland, og ble reist en del senere enn de første angelsaksiske korsene som kom muligens allerede på 600-tallet. Senere insulære utskjæringer som er funnet over hele Britannia og Irland var nesten fullstendig geometriske, og det samme var dekorasjonen på de tidligste korsene. Ved 800-tallet var figurene utskåret og de største korsene kunne på alle sine flatene ha avbildet mange figurer fra bibelfortellingene, ofte i scener fra det gamle testamente på østsiden og det nye testamente på vestsiden, og korsfestelsen korsets sentrum. Muiredachskorset fra 900-tallet ved Monasterboice er betraktet som det vakreste i sin type for hele Irland. I senere eksempler ble de utskårne færre og større, og deres stil begynte å smelte sammen med den romerske, slik tilfellet er med det irske Dysertkorset. Det angelsaksiske Ruthwellkorset fra 700-tallets Northumbria (i dag en del av Skottland), dessverre ødelagt av fanatisk presbyteriansk ikonoklasme (billedhat), er det mest imponerende av de gjenværende angelsaksiske korsene, skjønt som med de fleste andre av samme type så mangler hodet. Ruthwellkorset, i seg selv 5,5 meter høyt, har de største figurative relieffer som er funnet på noe angelsaksiske kors. Det har inskripsjoner på både latin, og noe uvanlig for et kristent monument, også angelsaksiske runer. Sistnevnte har tekstlinjer som tilsvarer linjene 39-64 til det angelsaksiske diktet "Drømmen om Kristi kors" (engelsk «The Dream of the Rood»). Diktet, en kristen allegori, er antagelig eldre enn korset, men sannsynligvis hogget inn ved en senere dato. Mange av de angelsaksiske korsene var langt mindre og slankere enn de tilsvarende irske, og de hadde av den grunn mindre overflate for utskårne relieffer. Det er dokumentert bevis for at det har vært et betydelig antall av utskårne kors over hele England, også benyttet som gravmarkører, men de fleste som har blitt bevart for ettertiden finnes de nordligste områdene. Det er levninger av annen monumental skulptur i angelsaksisk kunst, selv fra tidligere perioder, men ingenting som er sammenlignbart på Irland. Stående piktiske steiner. a>, utskåret i den piktiske "Easter Ross-skolen", ca 800-900 e.Kr. Steinmonumenter som ble reist av piktere i Skottland nord for grensen Clyde- Forth i tiden mellom 500-tallet og 700-tallet er særlig påfallende i både formgivning og konstruksjon, og de faller ikke helt innenfor skjemaet til insulær kunst. Selv om det er vanskelig å påvise påvirkning og den eventuelle retningen på disse, synes det mer som om piktiske steiner har påvirket naboområdene rundt enn omvendt. De utskjæringene som kalles for «Easter Ross-skolen» har vært forsøkt knyttet til insulær kunst, men viser langt mindre klassisk innflytelse, om noen i det hele tatt. Dyreornamentikken er ofte sammenlignbare med de som er funnet i insulære manuskripter hvor de typisk representerer evangelistenes symboler, noe som kan være en indikasjon på en piktisk opprinnelse for disse insulære formene. Piktisk steinfragment i Groam House Museum i Rosemarkie som viser dyrehode og mannshode. De piktiske utskjæringene er blitt gjort både i den hedenske som i den tidlige kristne periode, noe som viser at for pikterne i Skottland var tradisjonen allerede veletablert i hedensk tid og denne ble videreført, bortimot uendret, men tilpasset kristen forståelse. De opprinnelige piktiske symbolene, som er dårlig forstått, synes dog ikke å ha blitt oppfattet som motbydelig for piktiske kristne. Hensikten og meningen av steinene er kun delvis forstått. Symbolene kan indikere ætter, stammemedlemskap og regional tilhørighet. En del av dem kan også ha vært personlige minnesteiner, og andre kan ha avbildet seremonier og ritualer fra oldtiden hvor meningen siden har gått tapt. Eksempler omfatter blant annet Eassie-steinen og Hilton of Cadboll Stone. Det er mulig at disse steinmonumentene også hadde en tilleggsmening som å markering grensene til stammer eller ætter. Det har også blitt fremmet at symbolene kan ha vært en form for en piktografisk mening eller skriftsystem. Det finnes også noen få eksempler på tilsvarende dekorasjon på piktiske sølvsmykker, mest kjent er Norries Law-forrådet fra 600-tallet, eller kanskje noe eldre, men dessverre ble mye av dette smeltet ned da det ble oppdaget. Et annet eksempel er et funn på den lille øya St Ninian's Isle på Shetland som antagelig er fra 700-tallet som besto av mange brosjer, brystnåler og boller. De gjenstandene som er bevart fra begge de nevnte funnene er i dag oppbevart ved Skottlands nasjonale museer. Kristian Seltun. Kristian Seltun (født 23. juli 1970 i Bergen) er en norsk dramaturg og teatersjef. Kristian Seltun var kunstnerisk leder ved Teaterhuset Avant Garden i Trondheim 1998–2001 og teatersjef ved Black Box Teater i Oslo 2001–2009. Fra 2010 teatersjef ved Trøndelag Teater. Jeg synger for min lille venn. «"Jeg synger for min lille venn"» er et skillingstrykk med tekst av Raf Herzeberg, bearbeidet til norsk av Nordahl Rolfsen. Melodien som visa synges til er av Per Winge (1858–1935), en norsk komponist og dirigent. Teksten. 1.Jeg synger for min lille venn, for sølv og gull jeg synger ei jeg synger bare, barn for deg. som jeg har hørt så mangen gang, da jeg var liten jeg, som du og hjelpesløs som du er nu. 3.Jeg hørte den av moders munn og hjemme hos min gode far 4.Kom hit, kom hit, kom hit Jon Blund kom hit til gården vår en stund, kom hit og ut i sleden bær min Lillegutt så fin og skjær. 5.Tre frem, tre frem til vuggen du og bøy deg over barnet nu, og når du det i favn har fått så la det sove riktig godt. 6.Så må du kjøre varlig da kjør dit hvor drømmen kommer fra, hvor berget er av pure gull og porten er av perler full. 7.Så la det sove som en blomst og blunde blidt som blad på tre og slå ditt øye opp og se En vise om ingenting. «"En vise om ingenting"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Hos enkefru Gammen til te man kom sammen det var i anledning av ingenting, stort hus vil hun føre og selskaper gjøre skjønt stakkar hun eide jo ingenting. 2.Dit kom kandidater, ja selv litterater og folk som bestilte slett ingenting. De tok av seg luen og gikk inn i stuen og smilte: Her mangler jo ingenting. det drakter og damer og ingenting, så skulle man spille og alle sto stille og lyttet så henrykt til ingenting. 4.To gamle koketter sang også duetter og høstet stort bifall av ingenting. Så drakk man da teen under gyselig leen og latter og morskap av ingenting. 5.Til aftens man spiste men siden det viste seg jo at de fleste fikk ingenting. Og maten man priste men de som forliste dem tapte i grunnen slett ingenting. 6.Mot midnatt det lakket og gjestene takket Da gjestene reiste sto fruene og kneiste Absinth (band). Absinth er et norsk rockeband som platedebuterte i 2005 med albumet "Absinth" i 2009 ga de ut promoen "Solid Norsk Rock! - promo 09" og i 2011 kom det store gjennombruddet "Har du lyst har du lov" som fikk gode kritikker fra flere av landets aviser. Har du lyst har du lov. "Har du lyst har du lov" er et musikkalbum med Absinth, utgitt i 2011. Albumet fikk gode kritikker fra flere av landets kritikkere. Kongsberg skisenter. Kongsberg skisenter er et alpinanlegg som ligger i Funkelia i Kongsberg. Anlegget har en høydeforskjell på 330 m og har tilsammen ca. 10 kilometer med preparerte løyper, en stolheis og 4 skitrekk (hvorav en er lokalisert i barnebakke). Heiskapasiteten er 7200 personer pr. time. Skisenteret hadde i 2009 en omsetning på nesten 34,8 millioner kroner Sesongen 2012/2013 vil Kongsberg Skisenter for første gang arrangere World Cup i snowboard. Solid Norsk Rock! – promo 09. "Solid Norsk Rock! – promo 09" er en promo med Absinth, utgitt i 2009. Absinth (album). "Absinth" er et musikkalbum med Absinth, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum og ble produsert og mikset av Tommy Hansen. Deflower. Deflower var en norsk musikkgruppe fra Trondheim. Bandet platedebuterte i 2001 med albumet "The Wonder of Fat" og i 2004 kom EP'en "Make No Mistakes EP". The Wonder of Fat. "The Wonder of Fat" er et musikkalbum med Deflower, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. The South. The South er en norsk musikkgruppe fra Trondheim. De platedebuterte i 2009 med sitt debutalbum "A Place to Start". A Place to Start. "A Place to Start" er et musikkalbum med The South, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Karl I av Aumale. Karl av Guise, "hertug av Aumale", født 25. januar (?) 1555, død 1631 i Brussel, var sønn av Claude, hertug av Aumale og hans kone Louise de Brézé. Han var en av lederne av den katolske liga, men også guvernør i Picardie og "Grand veneur de France" hos kongen. Han ledet et opprør i Picardie i 1587, et forspill til den åpne krigen mellom hertugdømmet Guise og Henrik III av Frankrike. Karl ble den 17. mai 1589 bekjempet ved slaget ved Senlis av Henrik III og Henrik av Navarras forente krefter. Sistnevnte tok ham til fange ved slaget ved Ivry, hvoretter Karl døde i eksil. Lester Bowie. Lester Bowie fra midt på 1990-tallet Lester Bowie (født 11. oktober 1941 i Frederick (Maryland), død 8. november 1999)) var en amerikansk jazzmusiker (trompet) kjent fra Art Ensemble of Chicago (AAOC) som han var med å starte i 1968 og besøkte Norge med flere ganger. Han var også kjent fra sitt mangeårige samarbeid med Brazz Bros, de hadde over 50 konserter. Om han er sagt: «En utadvendt og pågående musiker, og er derfor også blitt omtalt som Chet Bakers motstykke.» På tidlig 60-tall var han innom rock og blues. Til Chicago kom han 1966 og startet Forbundet til fremme av kreative musikere (AACM) og AAOC, der han med hustru og vokalist Fontella Bass også utga plate i 1970. AAOC, «med sin meget frie stil med klare røtter tilbake i jazzhistorien har hatt stor betydning for utviklingen fra 1970-årene». Ved hans besøk på Club 7 med Archie Shepp, sang Ursula Dudziak. Hans første utgivelse på ECM (plateselskap) var "The Great Pretender" (1982) som Knut Borge mente «bobler av humor og alvor, tradisjon og frihet, sviende satire og dypt engasjement». Konserten "From the roots to the source" fra Moldejazz 1982, der han avfyrte pistolskudd og opptrådte i legefrakk, ble til kortfilmen "Jazz - røtter og kilder" ved Jan Horne (NRK, 9.9.1982). Året etter nevner Ketil Bjørnstad at Louis Armstrong er Bowie's forbilde, i anmeldelsen av nok en ECM-utgivelse, "All the magic!" som «favner hele Bowies verden, fra primitivisme, via naivitet, blues, spirituals og calypso til avansert frijaz». AAOC var også ved Moldejazz 1983. I 1984 startet han popjazz-gruppen "Lester Bowie's Brass Fantasy" med ni medlemmer; de gjestet prompte Kongsberg Jazzfestival 1984 med blant andre Stanton Davis trompet, Craig Harris og Steve Turre trombone og konkylie, Bob Stuart tuba, Philip Wilson trommer. I gruppa "The leaders" (Arthur Blythe, Chico Freeman, Kirk Lightsey, Cecil McBee og Don Moye) opptrådte Bowie på Sardines søndag 22.11.1987, og ved Moldejazz 1989. Da AAOC var ved Moldejazz 1990 fremførte de Bowies arrangement av Edvard Griegs musikk til Peer Gynt, og han uttalte at «Vi holdes i gang for egen motor. Hadde vi trodd Amerika skulle holde oss i live, hadde vi spilt i en kjeller i Chicago fremdeles. Vi stoler utelukkende på oss selv. Bare derfor kan vi den dag idag produsere jazzmusikk». Året etter spilte han med Brazz Bros på Oslo Jazzhus; de fortsatte med tolv konserter, avsluttet med Vossajazz den 22.3.1991. Samme sommer var han med sin "Brass Fantasy" ved Moldejazz 1991. Bowie startet en lang nordisk turne den 22.3.1992 med Brazz Bros på Torshovteatret. På David Bowies plate "Black Tie White Noise" fra 1993 spilte han, samt fikk seg dedikert "Looking for Lester". Ved Vinter-OL 1994 ga han konsert med Brazz Bros og SKRUK den 25.2.1994 i Oslo, som ga plateutgivelse. Ved Kongsberg Jazzfestival 1994 var han med Art Ensemble of Chicago. I et seminar «gjorde [han] seg til talsmann for at amerikanere flest er verdens dummeste folk. Får de kloa i en pickup-truck og en HotDog er de såre tilfreds. Slike mennesker blir fort ofre for undertrykkelse fra en maktelite, en elite som også bevisst og systematisk ønsker å få kontroll over jazzen». Vel, den 3.11.1994 var han med Don Moye og Brazz Bros på Rebekka West i Oslo og fortsatte til Bergen. De fortsatte året etter ved Moldejazz 1995, da i Molde domkirke med fortsettelse til festivaler i Björneborg, Tyskland og Østerrike. Bowie døde av leversvikt og Brazz Bros reiste til begravelsen i Brooklyn den 16.11.1999. Han ble hedret av Down Beat i 2000. I 2003 utkom "Tribute to Lester" med Art Ensemble'ts tre gjenværende medlemmer, Roscoe Mitchell, Malachi Favors Moghostut og Famoudou Don Moye, den femte plata på ECM (plateselskap) ifølge Roald Helgheim som hevder Bowie alltid opptrådte i hvit frakk. Kommuner i departementet Côtes-d'Armor. Dette er en liste over de 373 kommunene i departementet Côtes-d'Armor i regionen Bretagne i Frankrike. * Royal Niger Company. Royal Niger Company var et britisk handelskompani, etablert i det nittende århundre ved privilegier utstedt av den britiske regjeringen. Det dannet grunnlaget for den moderne staten Nigeria. Det var George Taubman Goldie som unnfanget ideen om å legge de da lite kjente områdene i den nedre og midtre delen av Nigerelven til det britiske imperiet. Det første skrittet for det britiske imperiet i dette området var å kombinere alle britiske kommersielle interesser i Niger, noe som ble gjort i 1879 da United African Company ble grunnlagt. I 1886 ble The Royal Niger Company grunnlagt med det formål å legge hele området under seg og utnytte det økonomisk. På denne tiden kom det flere franske handelsmenn og etablerte seg i den nedre delen av Nigerelven, noe som ville medføre flere vanskeligheter for det britiske selskapet å skaffe territorielle rettigheter for hele området. Men franskmennene ble kjøpt ut i 1884, slik at George Goldie, som var til stede som ekspert på spørsmål knyttet til Nigerelven, på Berlinkonferansen om Vest-Afrika, som ble fullført i 1885, kunne meddele at på nedre Niger var det britiske flagget det eneste flagget som var å se. De lange og harde kampene mellom de mange europeiske imperialistmaktene gjorde små handelshus, som var til stede i området, lite egnet for å beholde kontrollen over de store landområdene. Den 1. januar 1900 ble derfor Nigeria solgt av Royal Niger Company til den britiske staten for 865 000 pund. Nigeria ble deretter omgjort til et britisk protektorat. Intelligente agenter. I Kunstig_intelligens, er intelligent agent (IA) en selvstendig Entitet som observerer miljøet og handler ut i fra de observasjonene som er gjort. De handlingene som er gjort basert på observasjoner er også rettet for å kunne oppnå sitt mål. Læring av sine egne handlinger, eller observasjon av andre sine handlinger samt bruk av kunnskap er deler av adferden til noen intelligent agenter. En intelligent agent kan være fra de trivielle maskinene som en Robot støvsuger til ekstremt kompliserte agenter slik som mennesker, eller avanserte ekspert systemer. For å konstruere Logikken bak en IA så blir det brukt et logisk språk for å beskrive handlingene som skal inntreffe gitt en tilstand. Målrettete adferd er i følge flere (Russell & Norvig 2003) essensen av intelligent adferd, og derfor brukes uttrykkene rasjonelle agenter og Intelligente agenter om hverandre. IA innen Kunstig_intelligens er nært knyttet agenter innen Økonomi, og andre versjoner av Intelligente agenter innen fagfelt blant annet Kognitiv vitenskap og Etikk. Programvare agenter er nært knyttet Intelligente agenter. Autonome programvare agenter som på vegne av brukere eller systemer utfører oppgaver. Slik oppgaver som diagnostiseringssystemer, slik som er brukt av blant annet General Motors Corporation. Innen Informatikk blir Intelligente agenter brukt om en programvare agent som har en form for intelligens. Programmeringsspråk brukes for å konstruere logikken bak en programvare agent er blant annet mer spesial språk som Lisp, Prolog (programmeringsspråk)samt mer utbrette språk som Java (programmeringsspråk). Definisjoner på en intelligent agent. Det er ingen defacto definisjon av hva en intelligent agent skal være. I den mest brukte læreboken om kunstig intelligens (Russell & Norvig 2003) er om en agent er rasjonell det viktigste. Alan Turing sin Turingtest der oppfattet oppførsel til agentene vil være det essensielle for å kunne skille inteligente agenter fra andre agenter. Klasser av intelligente agenter. Gitt hvordan det persepsjonen av miljøet er nå, utfør en handling som er predefinert gitt hvordan miljøet er. - Begrenset domener der en slik agent kan brukes. - For å ha et sett med regler som passer for alle situasjoner innen sjakk vil være praktisk umulig grunnet at det finnes for mange forskjellige situasjoner i sjakk - Alle handlingene er bare basert på Persepsjonene av omverden, men ikke hvordan verden har endret seg. Det er en svakhet som kan føre til at en valgt handling vil ikke føre til den endringen som er tiltenkt. - Når en endring av miljøet forekommer så må regel til handlings forløpet endres av andre enn agenten. Her blir verden også sett på som hvordan den var før, altså agenten har en hukommelse på hvordan verden har vært. Gjør den handlingen som gjør at jeg kommer til et gitt målet. En robot støvsuger vil ha et mål om at et rom skal være rent. Alle handlingene som agenten gjør vil være handlinger som vil føre agenten til målet. Nytte baserte agenter har en nyttefunksjon. Nyttefunksjon kan skille mellom målbaserte tilstander og ikke målbaserte tilstander, samt hvor ønskelig en gitt situasjon er. Muligheten til å velge en fremtidig situasjon over en annen fremtidig situasjon. En læringsagent har flere egenskaper, slik som minne om hvordan verden var før og hvordan handlinger endrer verden. Evnen til å se hva som har skjedd tidligere gitt en handling gjør at agenten bygger opp erfaring og kan lærer av den erfaringen. Kommuner i departementet Finistère. Dette er en liste over de 283 kommunene i departementet Finistère i regionen Bretagne i Frankrike. * KV49. Gravkammeret KV49 som befinner seg i Kongenes dal ved dagens Luxor i Egypt, er en typisk korridor grav fra det 18. dynastiet. Det ble sannsynligvis brukt som et restaureringsområde for mumier i den seinere del av Det nye rike i Egypt. Eksterne lenker. KV49 Oktan-gruppen. Oktan er et av Norges største reklamebyråer. Gruppen består av 8 byråer og er lokalisert i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim, Stord, Hamar og Drammen. Oktan ble etablert i 1996 og har på kort tid etablert seg som det fjerde største reklamebyrået i Norge. Veksten har skjedd både organisk og via oppkjøp. Oktanbyråene eies av Media Bergen, Norges nest største kommunikasjonshus. Kataloghai. Kataloghai er et vanlig tilnavn på utgiveren av en fiktiv bransjekatalog, ofte ha katalogen et navn som til forveksling ligner en etablert katalog. Kataloghaiene kommer med tilbud til næringsdrivende om å kjøpe plass i deres «katalog» som oftest er bare en internettside eller en katalog som aldri blir trykket og utgitt. Katalogene som brukes til svindel er ofte ukjente, men utnytter ofte et kjent merkenavn for å stjele troverdighet. Großschirma. Großschirma er en fjellby og en kommune i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen befinner seg 7 km nord for kretsbyen Freiberg og har 5 982 innbyggere (31. desember 2009). Großschirma var en by i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble byen en del av Landkreis Mittelsachsen. Øverås. Øverås er ei bygd i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Den ligger øst for Tomrefjorden, ca 7 kilometer nord for Tomra og 1 km øst for nabobygda Nerås. Øverås ligger ca 80–100 meter over havet. Oederan. Oederan er en liten fjellby og en kommune i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen grenser mot byene Brand-Erbisdorf, Augustusburg og Frankenberg, såvel som mot landkommunene Eppendorf, Falkenau, Frankenstein, Oberschöna og Leubsdorf. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Oederan og har 7 632 innbyggere (31. desember 2009). Oederan var en by i Kreis Flöha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Flöha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble byen en del av Landkreis Mittelsachsen. Kommuner i departementet Ille-et-Vilaine. Dette er en liste over de 353 kommunene i departementet Ille-et-Vilaine i regionen Bretagne i Frankrike. * Kommuner i departementet Morbihan. Dette er en liste over de 261 kommunene i departementet Morbihan i regionen Bretagne i Frankrike. (CAL) Communauté d'agglomération of Pays de Lorient, dannet i 2000. (CAV) Communauté d'agglomération of Pays de Vannes, dannet i 2001. (CAB) Communauté d'agglomération of Côte du Pays Blanc, dannet i 2003, mesteparten ligger i departementet Loire-Atlantique. * Sayda. Sayda er en liten fjellby og en kommune i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen befinner seg i Osterzgebirge mellom dalene til elvene Freiberger Mulde og Flöha. Byen er hovedsete i forvaltningsfellesskapet Sayda og har 2 068 innbyggere (31. desember 2009). Sayda var en by i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Brand-Erbisdorf, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble byen en del av Landkreis Mittelsachsen. Thomas Midgley jr.. Thomas Midgley jr. (født 18. mai 1889 i Beaver Falls i Pennsylvania, død 2. november 1944) var en amerikansk mekanisk ingeniør og kjemiker. Midgely var en nøkkelfigur blant en gruppe kjemikere, ledet av Charles F. Kettering, som utviklet tetraethyllead (TEL) – bly – som tilsetningsstoff i bensin samt noen av de første klorfluorkarboner (KFK). I løpet av sin karriere tok Midgely ut over hundre patenter på sine oppfinnelser. Mens han ble berømmet for sine vitenskapelige bidrag i løpet av hans levetid, har de negative miljømessige konsekvensene av noen av Midgleys innovasjoner gjort betydelig skade på hans ettermæle. Hans far var også oppfinner. Han vokste opp i Columbus, Ohio, og ble uteksaminert fra Cornell University i 1911 med en grad som mekanisk ingeniør. Midgley begynte å arbeide ved General Motors i 1916. I desember 1921 begynte han å arbeide ved Dayton Research Laboratories, et datterselskap til General Motors. Der oppdaget Midgley at tilsetning av TEL til bensin forhindret forbrenningsmotorer fra å lage en bankelyd. Selskapet kalte stoffet for "Ethyl", og unngikk i all omtale, rapporter og reklame at TEL innholdter bly. I 1923 tok Midgley en lengre ferie for å kurere seg selv etter at han var blitt blyforgiftet. Etter cirka et års arbeid i organisk bly ble lungene hans kraftig påvirket, og han fant ut at det var nødvendig å komme vekk fra arbeidet med stoffet og i stedet få mye frisk luft. Han dro til Miami i Florida for rekonvalesensen. I april 1923 opprettet General Motors, selskapet General Motors Chemical Company (GMCC) for å overvåke produksjonen av TEL som ble gjort av DuPont-selskapet. Midgley ble utnevnt til visepresident i dette selskapet. Men etter to dødsfall og flere tilfeller av blyforgiftning ved prototypanlegget for TEL i Dayton, Ohio, ble det foreslått å gi opp hele prosjektet. I løpet av det neste året, hadde åtte mennesker dødd på DuPont's Deepwater, ved anlegget i New Jersey. I 1924 var ledelsen i General Motors misfornøyd med DuPonts produksjonsresultater, og sammen med Standard Oil Company of New Jersey (nå kjent som ExxonMobil) opprettet GM et nytt selskap – Ethyl Bensin Corporation – som skulle produsere og markedsføre TEL. Det nye selskapet bygget Bayway Refinery i New Jersey, men i løpet av de første to produksjonsmånedene ble det nye anlegget plaget av flere tilfeller av blyforgiftning, hallusinasjoner og galskap i arbeidsstokken. Deretter døde fem av de ansatte i rask rekkefølge etter hverandre. 30. oktober 1924 deltok Midgley på en pressekonferanse for å demonstrere at TEL var et helt ufarlig stoff. I løpet av denne demonstrasjonen tømte han TEL over hendene sine og deretter plasserte han en flaske med det kjemiske produktet under nesen sin og innhalerte TEL-damp i seksti sekunder. Han erklærte at han kunne gjøre dette hver dag uten å få noen form for problemer overhodet. Men i delstaten New Jersey ble anlegget stengt noen få dager senere, og det ble forbudt å produsere TEL der igjen uten en offentlig tillatelse. Midgley selv unngikk å nevne til pressen at han trengte nesten et år på å komme seg igjen etter et tilfelle av blyforgiftning som kom som følge av hans demonstrasjon på pressekonferansen i oktober 1924. Midgley ble løst fra sin stilling som visepresident for GMCC i april 1925, angivelig på grunn av hans uerfarenhet med organisatoriske forhold, men han forble fremdeles en ansatt hos General Motors. The Society of Chemical Industry tildelte Midgley en Perkin Medal i 1937 for hans arbeider. I 1941 ga American Chemical Society sin høyeste utmerkelse, Priestley Medal, til Midgley, og denne utmerkelsen ble fulgt av en Willard Gibbs Award i 1942. Han ble også tildelt to ærestitler, og han ble valgt til National Academy of Sciences i USA. I 1944 ble han valgt til president og formann i organisasjonen American Chemical Society. I 1940, i en alder av 51 år, ble Midgley diagnostisert poliomyelitt, som gjorde at han fikk en alvorlig uførhet som varte livet ut. Denne sykdommen gjorde at han utformet et detaljert system bestående av strenger og trinser som sk­ulle hjelpe andre personer til å løfte ham opp fra sengen. Dette systemet var også den endelige årsaken til hans død da han tilfeldigvis ble fanget i tauene på denne løftemekanismen og døde av kvelning i en alder av 55 år. Midgley døde flere tiår før effekten av hans oppfinnelser hadde på ozonlaget og atmosfæren ble allment kjent. En annen negativ effekt av Midgely`s arbeid var utslippene av store mengder bly i atmosfæren som følge av forbrenning i storskala av blyholdig bensin over hele verden. De høye atmosfæriske nivåene av bly vært assosiert med alvorlige helseproblemer. Av miljø-organisasjoner, har det blitt bemerket at Midgley "hadde mer effekt på atmosfæren enn noen annen enkelt organisme i jordens historie." Patrick Brind. Brind ved sitt skrivebord under andre verdenskrig (Eric James) Patrick Brind (født 1892, død 1963) var en britisk admiral og den første øverstkommanderende for Allied Forces Northern Europe. Karriere i marinen. Brind tjenestegjorde i første verdenskrig på kanonbåten HMS «Excellent» senere på HMS «Malaya» og til slutt på HMS «Sir John Moore». Etter første verdenskrig var han kaptein på HMS «Orion» og siden på HMS «Birmingham». Han tjenestegjorde også i andre verdenskrig som stabssjef for øverstkommanderende for Home Fleet fra 1940 til 1942. I 1942 ble han assisterende sjef i Flåtekommandoen. I 1945 ble han sjef for kryssere i den britiske stillehavsflåten. Han ble utnevnt til skolesjef ved "Royal Naval College Greenwich" i 1946 og siden øverstkommanderende for flåtestasjonen i Det fjerne østen i 1949. Det var i Brinds kommandotid at HMS «Amethyst» seilte opp Yangtze og ble strandet der i seks uker. Han ble utnevnt til øverstkommanderende for Allied Forces Northern Europe i 1951 og han gikk av i 1953. Kommuner i departementet Yonne. Dette er en liste over de 454 kommunene i departementet Yonne i regionen Bourgogne i Frankrike. * Kommuner i departementet Côte-d'Or. Dette er en liste over de 707 kommunene i departementet Côte-d'Or i regionen Bourgogne i Frankrike. (CAD) Communauté d'agglomération Dijonnaise, dannet i 2000. * KV50. Gravkammeret KV50 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Den inneholder graven til en hundemumie og en mummifisert ape, og er sannsynligvis knyttet til nærliggende gravkammeret til Amenhotep II (KV35). Eksterne lenker. KV50 Kommuner i departementet Nièvre. Dette er en liste over de 312 kommunene i departementet Nièvre i regionen Bourgogne i Frankrike. (CAN) "Communauté d'agglomération" (unitary authority) of Val de Loire – Val de Nièvre, dannet i 2003. * Kommuner i departementet Saône-et-Loire. Dette er en liste over de 573 kommunene i departementet Saône-et-Loire i regionen Bourgogne i Frankrike. (CUCM) Communauté urbaine Creusot-Montceau, dannet i 1970. (CAC) Communauté d'agglomération Chalon Val de Bourgogne, dannet i 2001. * Bobritzsch. Bobritzsch er en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg i Osterzgebirge 28 km sørvest for Dresden, 15 km vest for Dippoldiswalde, 9 km nordvest for Frauenstein, 10 km øst for Brand-Erbisdorf og omkring 8 km øst for Freiberg. Bobritzsch har 4 521 innbyggere (31. desember 2009). Bobritzsch var en kommune i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Kommuner i departementet Calvados. Dette er en liste over de 706 kommunene i departementet Calvados i regionen Basse-Normandie i Frankrike. * Kommuner i departementet Manche. Dette er en liste over de 602 kommunene i departementet Manche i regionen Basse-Normandie i Frankrike. (CUC) Communauté urbaine de Cherbourg, dannet i 1970. * Christer Johansson. Bo Arne Christer Johansson (født 11. november 1950 i Bjurholm i Västerbotten) er en svensk tidligere langrennsløper som var aktiv på 1970-tallet. Han var med på det svenske laget som vant 4 x 10 km stafett under VM i 1978 i Lahtis. Han deltok også i Vinter-OL 1976 i Innsbruck med 21. plass på 30 km og 4. plass på 4 x 10 km stafett. Clarion Hotel Post (Göteborg). Clarion Hotel Post er et luksushotell tegnet av arkitektkontoret Semrén & Månsson, det åpnet i januar 2012. Hotellet er i Gamle Posthuset i Göteborg. Det tidligere posthuset ble oppført på slutten av 1920-tallet og var et storslagent bygg i sin tid. Hotellbygningen eies av Home Properties AB (Petter A. Stordalen) og vil bli drevet av Nordic Choice Hotels (Choice Hotels Scandinavia) under kjeden Clarion Hotels. Hovedinngangen er fra Drottningtorget, Göteborg og den andre fra Åkareplatsen. Clarion Hotel Post har 500 rom, inkludert tre suiter, plass for arrangement med opptil 1000 personer fordelt på 17 konferanserom. Tre restauranter og barer, Bistro, Bar & Grill og en takterrasse med utsikt over Göteborg. Det totale arealet er 36 700 kvadratmeter. Liste over norske dekorasjoner i rekkefølgen av 1960. Den norske dekorasjon som rangeres høyest er krigskorset Liste over norske dekorasjoner i rekkefølgen av 1960 er en oversikt over den innbyrdes rangering av norske ordener og medaljer slik den framkommer i "Statskalenderen" for året 1960. Dette var første gang en slik samlet oversikt ble offentliggjort. Norske dekorasjoner i rekkefølgen av 1960. Listen fra 1960 har som nummer 18 kong Haakon VIIs jubileumsmedalje, men oppgir ikke om dette gjelder Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 eller Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955, eventuelt begge likestilt. Listen rangerer ikke H.M. Kongens Erindringsmedalje, Maudheimmedaljen, Sydpolsmedaljen eller den i 1960 innstiftede Antarktismedaljen. Sammenligning med senere rangeringssystem. Utmerkelsene på listen fra 1960 er slike som er innstiftet av kongen. Senere har en rekke nye offisielle utmerkelser blitt innstiftet og innarbeidet i listen. Dette gjelder også utmerkelser som ikke er innstiftet av kongen. I 2009 fastsatte Forsvarssjefen et omfattende rangeringssystem av godkjente utmerkelser, offentlige så vel som private, og norske så vel som utenlandske, til bruk på militær uniform. De fleste av utmerkelsene i rekkefølgen fra 1960 er fortsatt å finne i Forsvarets nåværende rangeringssystem, men noen utmerkelser er gått ut av listen, da det ikke lenger finnes levende innehavere av dem. Medaljen for borgerdåd i gull og sølv har i systemet fra 1960 hver sin plass i rangrekkefølgen, mens rangeringen av 2009 plasserer medaljen ett sted, til tross for at det ikke lenger finnes levende mottagere av medaljen, som regjeringen i 2004 også bestemte ikke lenger skulle tildeles. Når det gjelder krigsdekorasjonene er det noen forskjeller mellom rekkefølgen av 1960 og senere rangering. I systemet av 1960 rangerer St. Olavsmedaljen med ekegren som nummer fire, etterfulgt av Haakon VIIs Frihetskors som nummer fem. I senere rangeringer, sist fastsatt ved kongelig resolusjon av 30. januar 2012 er forholdet omvendt: Haakon VIIs Frihetskors rangerer foran St. Olavsmedaljen med ekegren. Referanser. Norge Dekorasjoner Dorfchemnitz. Dorfchemnitz er en skogslandsby (Waldhufendorf) og en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg i Osterzgebirge 2 km vest for Freiberger Mulde ved Chemnitzbach, 18 km sør for Freiberg, 8 km sørvest for Frauenstein, 6 km nord for Sayda og 14 km nordøst for Olbernhau. Dorfchemnitz er en del av forvaltningsfellesskapet Sayda og har 1 707 innbyggere (31. desember 2009). Dorfchemnitz var en kommune i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Brand-Erbisdorf, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. William Craig. William Craig (født i 1855 i Skottland, død 3. september 1902 i Massachusetts, USA) var den første agenten i USAs Secret Service som ble drept i tjenesten. Han tilbrakte 12 år i det britiske militæret og fikk avskjed i nåde, før han emigrerte til Chicago South Side da han var fylt 38 år. Han sluttet seg til Secret Service i 1900, og døde på jobb to år senere. Etter mordet på president William McKinley, hadde Secret Service i oppgave å beskytte presidenter. Craig ble drept den 3. september 1902 da han beskyttet president Theodore Roosevelt i Pittsfield, Massachusetts. Presidenten fikk bare overfladiske kutt og blåmerker. Craig ble gravlagt i Oak Woods Cemetery, Chicago, 7. september 1902. Apollo 3. Apollo 3 er et tysk boyband som ble stiftet i 2006. Bandmedlemmene kommer fra Köln og spilte sammen i en alder av ni. De spiller alternative rock, rap og rock og har Sony Music Entertainment til plateselskap. Frederick Cuny. Frederick C. Cuny (født 14. november 1944 i New Haven, Connecticut) var en amerikansk spesialist på katastrofehjelp som var aktiv ved mange humanitære prosjekter overalt i verden fra 1969 og til hans forsvinning i Tsjetsjenia i 1995. I 1952 flyttet Cuny sammen med familien til Texas, da han var 8 år gammel. Han hadde en lidenskap for flyving og håpet lenge på å bli jagerflyger i det amerikanske militæret. Han studerte ingeniørfag ved Texas A & M University, og spesialiserte seg på problemer i utviklingsland, og han studerte urban planlegging ved Universitetet i Houston. Han klarte ikke kravene som kreves til språk som skulle til for å avansere i militæret, og Cuny kunne derfor ikke bli tatt opp til Officers 'Candidate School, og dermed endte han sin drøm om livet som offiser i militæret. Cuny ble istedet en dyktig sivilingeniør og han arbeidet på store byggeprosjekter som f.eks. en radar-installasjon ved Dallas-Fort Worth International Airport. Etter hvert ble han misfornøyd med dette arbeidet og han bestemte seg for å brukte sin opplæring innen ingeniørfag med å gjøre humanitært arbeid. Cuny ble ansatt av organisasjoner som FN og private humanitære stiftelser. Et av Cuny`s overordnede mål var å innføre en radikal omstrukturering av den metoden som systemet angående katastrofehjelp ble drevet på over hele verden. I 1971 grunnla han non-profit organisasjonene Intertect Relief og Reconstruction Corp i Dallas, Texas. Disse organisasjonene tilbød teknisk assistanse og opplæring til frivllige misjoner. Cuny arbeidet i flere u-land, blant disse var Biafra, Guatemala, Etiopia, Irak, Somalia og Bosnia. Cuny ble utnevnt til en MacArthur Fellow i 1995, men han forsvant før han offisielt kunne motta sin pris. I april 1995, forsvant Cuny sammen med en lege og tolk fra det Røde Kors sin russiske avdeling i Tsjetsjenia. Forsvinningen skjedde mens han forsøkte å forhandle frem en våpenhvile mellom tsjetsjenske separatister og lokale russiske myndigheter i dette området. Tsjetsjenske opprørsgrupper har fått skylden for forsvinningen, men levningene deres er aldri blitt funnet. Eppendorf. Eppendorf er en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen består av Eppendorf og de to tidligere kommunene Kleinhartmannsdorf (innlemmet 1. oktober 1995) og Großwaltersdorf (innlemmet 1. oktober 1998). Eppendorf har 4 599 innbyggere (31. desember 2009). Eppendorf var en kommune i Kreis Flöha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Flöha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Vlastimir Đorđević. Vlastimir Đorđević (serbokroatisk: "Властимир Ђорђевић" / "Vlastimir Đorđević"; født 1948 i Koznica, Serbia) er en serbisk oberst og politiker. Đorđević ble uteksaminert fra det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd. Đorđević var assisterende minister i den serbiske utenriksdepartementer, og han satt som sjef for Indreministeriets "Departement for offentlig sikkerhet". I 1997 ble Đorđević forfremmet fra generalløytnant til oberst etter president-påbud. Han forble den assisterende minister og sjef for Public Security Department frem til januar 2001. Fram til 17. juni 2007 ble det fremsatt påstander at han befant seg i Russland, der han gjemte seg for en dom for krigsforbrytelser. Om morgenen 17. juni 2007 ble Đorđević arrestert i Montenegro, nær byen Budva. Đorđević hadde da vært rømmen i mange år, siktet for krigsforbrytelser i Kosovo og Metohija. Đorđević ble deretter tiltalt for å være en del av den serbiske skjerpingen når det gjaldt kosovoalbanske borgere i 1999, da han satt som politigeneral og minister i departementet for offentlig sikkerhet. Đorđević skal ifølge FN-domstolen også ha forsøkt å dekke over drapene på flere tusen etniske albanere i Kosovo og Metohija som skjedde i 1998 og 1999. Södra Råda gamle kirke. __NOTOC__ Trekirken i Södra Råda med sin tømrede kirkegårdsmarkering. Interiør av langhuset mot koret i øst. Södra Råda gamle kirke var en trekirke som lå på neset mellom sjøene Vänern og Skagern i Södra Råda sogn i Värmland, i Gullspång kommune, Västra Götalands län. Den ble bygget på 1300-tallet og brant ned rett før klokken 2.30 lokal tid natten til den 12. november 2001. Kirken var en av Sveriges eldste bevarte trekirker og ble påbegynt på 1310-tallet. Den var bygget i furu og utvendig dekket av tjæret sponpanel. Innvendig var noen av de mest spektakulære middelaldermalerier i Norden og det var planer om å foreslå kirken som verdensarvsted. Hele det indre kirkerommet var dekket fra gulv til tak med malerier, fortrinnsvis med bibelske motiver. Gjennom årringdatering har man konstatert at byggingen av kirken startet på 1310-tallet og man vet at kirken sto klar senest år 1323 da de eldste kunstverkene i kirken ble malt. Kirkens velbevarte middelaldermalerier fra årene 1323 respektive 1494 har gjort kirken kjent i hele verden. Forsamlingen i Södra Råda ble i 1849 besøkt av folkelivsforskeren Nils Månsson Mandelgren. Han reiste rundt i Sverige for sitt store bokverk "Monuments scandinaves". Da han fikk vite at man skulle rive kirken tilbød han seg å kjøpe den. I 1859 lyktes det Mandelgren å få staten til å kjøpe kirken for to tusen riksdaler i sølvmynt. I 1860 ble kirken overdratt til Vitterhetsakademin. Kirkebygningen. Maleriene i koret var datert til 1323. Detalj av langhusets takmalerier malt av mester Amund i 1494 Detalj av langhusets takmalerier malt av mester Amund i 1494 Den opprinnelige kirken besto av et relativt kort og bredt langhus samt et langsmalt kor med sakristi mot nord. Et våpenhus som var føyet til på 1600-tallet var oppført ved vestgavlen. Tidligere hadde kirken hatt hovedinngangen på den sørlige langhusveggen. I forbindelse med en reparasjon i 1913 fant man igjen rester etter denne. Kirken var oppført på lav stengrunn. Den bærende konstruksjonen i veggene besto av liggende tømmerstokker hvor ytter-og innersidene var rette. Både vegger og tak var dekket av trespon. Av de opprinnelige vinduene fantes det et bevart i østveggen i sakristiet samt et i korets østvegg. Sannsynligvis har også langhusets sydvegg hatt et eller to små vinduer, men alle spor etter disse var forsvunnet. Det fantes ingen vinduer mot vest og nord. Maleriene. Alle veggene inne i kirken var dekket av malerier, inkludert taket. De eldste maleriene fantes i koret og de yngste dekket langhusets vegger og tak. Helt spesielt var det at malerne hadde datert sine verk noe som er ytterst uvanlig når det gjelder kirkemalerier fra middelalderen. I koret kunne man lese på et malt tekstbånd: «Anno Domini MCCCXXIII domino episcopo Petro regnante», dvs. «År 1323 da Petrus var biskop». Maleren har imidlertid ikke villet oppgi sitt navn. Slik har det ikke vært med kunstneren bak langhusets figurative malerier. Kunstverkene var her signert Mester Amund sammen med året 1494. Maleriene i koret var frem til brannen Sveriges kanskje mest utsøkte 1300-tallsmalerier bevart på opprinnelig sted. Kunstneren har hentet sine forbilder og maleteknikk fra utlandet. Kirkegården. Som avgrensing mellom kirkegården og utmarken var et rødt tømret gjerde. Før brannen hadde man ikke benyttet kirkegården som gravplass på lenge. I våpenhuset ble det oppbevart en del jernkors fra 1700-tallet; disse hadde tidligere stått ute på kirkegården. Kirken hadde opprinnelig frittstående klokketårn som ble revet kort etter 1856 og klokkene ble flyttet til det nye tårnet. Brannen. Natten till 12. november 2001 gikk alarmen om at kirken sto i brann. Brannmannskapene forsøkte i flere timer å redde kirken og inventaret uten å lykkes. Kort tid etter brannen ble det besluttet å forsøke å rekonstruere kirken. Politiets etterforskning viste at brannen var påsatt, men det gikk nesten to år før gjerningsmannen ble identifisert. Vedkommende var en psykisk syk mann som hadde blitt arrestert etter å ha drept en fem år gammel pike i Arvika. Han fortalte i avhør at han hadde tent på kirken. Esztergomkatedralen. Esztergomkatedralen i Esztergom, er hovedkirken for Esztergom-Budapest erkebispedømme og tilegnet jomfru Maria og Sankt Adalbert. Kirken ble påbegynt i 1822. I 1856 ble deler av kirken innviet med verket "Missa solennis zur Einweihung der Basilika in Gran" ("Graner Messe") av Franz Liszt. Gran er det tyske navnet på Esztergom. Katedralen er 71,5 meter høy innvendig og har en diameter på 33,5 meter. Utvendig er kirken 100 meter høy, regnet fra krypten. Det gjør den til den høyeste bygning i Ungarn og den 18. høyeste kirke i verden. Esztergomkatedralen er Ungarns største og Europas tredje største kirke, med en grunnflate på 5 600 m². Den er utformet som en basilika, 118 meter lang og 49 meter bred. Kirken har en etterklang på 9 sekunder. Altertavlen er på 13,5 meter x 6,6 meter og verdens største maleri i ett stykke. Muhammad ibn Ali as-Sanussi. Sanussiya-flagget var svart med en stjerne og halvmåne. Muhammad ibn Ali as-Sanussi (arabisk: محمد بن علي السنوسي;"Muḥammad ibn ‘Alī as-Sanūssī"; 1787-1859) var en algirsk sufi som grunnla sanussiya-ordenen i 1837. As-Sanūssī ble født i al-Wasita, nær Mostaganem i dagens Algerie, og ble navngitt as-Sanūssī etter en respektert muslimsk lærer. Han var et medlem av Walad Sidi Abdallah-stammen, og var en sharif som kunne følge slekta si tilbake til Fatima, Muhammads datter. Han studerte ved en madrassa i Fès, i dag i Marokko, og han reiste så til Sahara, hvor han i dagens Tunisia og Libya fremmet en "ren" form av islam, som fikk mange tilhengere, og deretter dro han til Kairo for å studere ved al-Azharuniversitetet. På grunn av den franske okkupasjonen av Algérie kunne han ikke vende tilbake, og han etablerte derfor sin hovedstad i al-Jaghbub i det østlige Kyrenaika. Der byge han en moské og et universitet, som kom til å bli en av al-Azhars rivaler, men som ble stengt av Muammar al-Gaddafi i 1984, samme tid som as-Sanūssī-familiens graver ble desekrerte. Etter hans død ble hans eldste sønn Muhammad al-Mahdi ibn Sayyid Muhammad al-Sanussi sanussiya-ordenens nye eder, og han flyttet hovedstaden til Kufra. As-Sanūssī hadde også en annen sønn kalt Muhammad ash-Sharif. Hans barnabarn, Muhammad al-Mahdis sønn, ble Idris I av Libya, landets første og eneste konge. Randall W. Forsberg. Randall W. Forsberg (født 23. juli 1943, død 19. oktober 2007) var en amerikanske politolog og våpenkontrollstrateg, som drev en livslang forskning som har fått æren for å redusere risikoen for krig, minimere byrden av militære utgifter, og som har fremmet forskjellige demokratiske institusjoner. Karrieren som forsker begynte ved Stockholm International Peace Research Institute i 1968. I 1974 flyttet hun til Cambridge i Massachusetts, der hun fikk sin doktorgrad i 1980, og der hun også var med på å grunnlegge Institutt for forsvarsstudier og studier på nedrustning av atomvåpen. Forsberg lanserte The National Nuclear Weapons Freeze Campaign. I 1995 ble hun utnevnt av daværende president Bill Clinton til en stilling i en rådgivende komité som drev med rustningskontroll og atomvåpennedrustning. I 1983 ble hun tildelt en pris og en pengesum fra den finansielle støtteordningen MacArthur Foundation. I 1989 ble hun tildelt Pomerance Award. Sanussiya. Sanussiya-ordenens flagg var svart med en stjerne og halvmåne. Sanussiya (arabisk: السنوسية‎; "as-Sanūsīya") var en libysk politisk-religiøs islamsk orden i Libya og Sudan, grunnlagt i Mekka i 1837 av storsanissi Muhammad ibn Ali as-Sanussi. Sanussiya-ordenen fokuserte både på islamsk tankegang og åndelighets tilbakegang og på svekkelsen av den muslimske politiske integriteten. As-Sanussi var påvirket den fundamentalistiske salafīyyah-bevegelsen, hvor han la til trekk fra ulike sufistiske ordener. Fra 1902 til 1913 kjempet sanussiene mot fransk ekspansjon i Sahara, og fra 1911 også mot italiensk ekspansjon i Libya. Da Libya i 1951 ble et uavhengig land, ble storsanussiens sønnesønn Idris Libyas første og eneste konge, fram til oberst Muammar al-Gaddafis antimonarkistiske statskupp i 1969. En tredjedel av Libyas befolkning fortsetter å bekjenne seg til sanussiya-bevegelsen. Guillermo Gómez-Peña. Guillermo Gómez-Peña ble født i Mexico by og flyttet til USA i 1978, hvor han etablerte seg som en kjent performance-kunstner, forfatter, aktivist og pedagog. Han har vært en pioner innen flere medier, blant annet innen eksperimentelle radio-programmer, video, på fotografier og i installasjonskunst. Hans åtte bøker, essayer, eksperimentell poesi og krøniker skriver han både på engelsk, spansk og på spanglish som er en blanding av engelsk og spansk språk. De fleste av hans kunstneriske og intellektuelle arbeider gjelder grensesnittet mellom Nord-og Sør-Amerika (Mexico og USA), samt kultur og politikk i disse to landene. Hans opprinnelige tverrfaglige kunstprosjekter og bøker utforsket grenser, både fysiske, kulturelle og andre grenser, mellom de to landene. Gómez-Peña regnes som en pioner i amerikanske og latinamerikansk kunst. Len Lesser. Len Lesser (født 3. desember 1922 i Bronx, New York City, død 16. februar 2011 i California, USA) var en amerikansk skuespiller. Han var kjent for hans sentrale rolle i Clint Eastwood-filmen Kelly's Heroes og hans tilbakevendende rolle som karakteren onkel Leo på den populære TV-serien Seinfeld, der han ble med i løpet av seriens andre sesong i episoden «The Pony Note». Lesser fikk sin bachelor-grad fra City College of New York i 1942 i en alder av 19 år. Lesser vervet seg til tjeneste i United States Army, dagen etter det japanske angrepet på marinebasen Pearl Harbor i desember 1941. Han tjenestegjorde i Kina, Burma og i India før den andre verdenskrig var over. Lesser jobbet i mange år innen amerikansk film, TV og på teater-scenen. Hans CV inkluderer prosjekter med sammen med flere superstjerner som Clint Eastwood, Barbra Streisand, Lee Marvin, Dustin Hoffman og Steve McQueen. Lesser dukket opp på amerikansk TV med jevne mellom siden 1955 på forskjellige TV-klassikere som The Monkees, The Outer Limits, Alfred Hitchcock Presents, Get Smart, Quincy, The Rockford Files, Mad About You, Seinfeld, Boy Meets World, Smart Guy, The Munsters, og i Castle. Han dukket opp i en rekke filmer som f.eks. The Outlaw Josey Wales. Han hadde en fast rolle på Everybody Loves Raymond som karakteren Garvin, som var en venn av en av hovedpersonene Frank Barone. Den 16. februar 2011, døde Lesser av en kreft-relatert lungebetennelse i Burbank, California, i en alder av 88 år. Idris I av Libya. Idris I av Libya (arabisk: الملك إدريس الأول; "al-Malik Īdrīs al-Awwal"; 12. mars 1889, al-Jaghbub, Libya-25. mai 1983, Kairo, Egypt), født "Sayyid" Muḥammad Īdrīs ibn Sayyid Muḥammad al-Mahdī as-Sanūsī (إدريس السنوسي; "Īdrīs as-Sanūsī"), var Kongedømmet Libyas først og eneste konge fra 1951 til 1969, og overhode for den islamske sanussiya-ordenen. Før Libyas uavhengighet hadde han vært amir for Kyrenaika ("Barqah‎") fra 1920 og for Tripolitania ("Tarābulus") fra 1922. Under andre verdenskrig støttet han de allierte, og etter å ha forhandlet fram landets uavhengighet med Storbritannia og De forente nasjoner støttet han som konge Amerikas forente stater og Storbritannia heller enn å støtte panarabismen i nabolandene. I 1969 ledet oberst Muammar al-Gaddafi et statskupp mot Idris og avskaffet det libyske monarkiet. Hans nevø Hasan as-Sanussi ble deretter sanussienes leder og Libyas tronpretendent. Idris døde senere i 1983 i Egypt. Jacques d'Amboise. Jacques d'Amboise (født som Josef Jacques Ahearn den 28. juli 1934 i Dedham, Massachusetts) er en kjent amerikansk ballettdanser og koreograf. Han var en førstedanser med New York City Ballet, hvor ballettene ble spesielt skapt for ham av den kjente koreografen George Balanchine. Han har også koreografert flere balletter for den kjente New York City Ballet. I tillegg til balletter, har d'Amboise flere ganger opptrådt i filmer med dansingen sin. En av hans roller på film inkluderer karakteren Seven Brides i filmen Seven Brothers. D'Amboise grunnla National Dance Institute i 1976, som har undervist barn i kunsten å danse for de siste 30 årene. D'Amboise har mottatt mange æresbevisninger og priser, inkludert en MacArthur Fellowship fra 1990, en Kennedy Center Honors Award, en National Medal of the Arts, en New York Governor's Award og en æresdoktorgrad fra Boston College. Han har også mottatt mange andre priser og utmerkelser for sine bidrag til utdanning innenfor kunst og dans, slik som Heinz Award innen kunst og humaniora. Han ble uteksaminert fra Bates College i 1978. D'Amboise giftet seg med Carolyn George, en fotograf og tidligere ballerina, på nyttårdagen i 1956, og de har fire barn sammen, inkludert ballettdanser og koreograf Christopher d'Amboise og danserinne Charlotte d'Amboise. Han er svigerfaren til Terrence Mann, som giftet seg med datteren Charlotte, og til Kelly Crandall, som giftet seg med sønnen Christopher. Snarøya Sportsklubb. Snarøya Sportsklubb (stiftet 1. juli 1920 som "Snarøen Ski- og Ballklubb") er et norsk idrettslag fra Bærum. Klubben rekrutterer fra områdene Fornebu og Snarøya og driver med bandy, fotball og håndball. Klubben disponerer fotballbane, flerbrukshall og kunstisbane på Hundsund. Historie. Idrettslaget het opprinnelig "Snarøen Ski- og Ballklubb", men endret navn i 1932 til "Snarøen Sportsklubb". I 1933 kjøpte klubben en 8,5 mål stor tomt til idrettsplass. Den skulle erstatte jordstykket man siden 1921 hadde leid av eieren av Koksa gård. I 1934 sto idrettsplassen ferdig med grusdekke. Under krigen ble banen beslaglagt av den tyske oppupasjonsmakten, så klubben sto etter frigjøringen overfor et stort utbyggingsprosjekt. Etter tre år med dugnadsjobbing sto Bærums første gressbane klar i 1948. Den ble senere igjen gjort om til grusbane for å forenkle islegging om vinteren. I 2007 endret man navn til dagens; "Snarøya Sportsklubb". I 2008 åpnet to kunstgressbaner, hvorav den ene også er kunstisbane. Samtidig fikk klubben nytt klubbhus. Norsk Opplagskontroll. De tre partene eier hver en tredjedel av Opplagskontrollen, og står som oppdragsgiver for selskapet. De tre eierne utarbeider også regelverket som nyttes ved gjennomføring av kontrollen. I praksis innleverer publikasjonene opplagsoppgaver gjennom sine organisasjoner. Norsk Opplagskontroll gir vanligvis en forhåndsgodkjenning basert på oppgavene, og foretar deretter stedlige kontroller hos en del av medlemsavisene. De godkjente netto opplagstallene har stor økonomisk betydning for de ulike publikasjonene: Dels er de avgjørende for inntektene fra annonsemarkedet, dels ligger de til grunn ved tildeling av pressestøtte. Norsk Opplagskontroll har kontorer i Porsgrunn, og daglig leder er Henry Nilsen (2010). Falkenau. Falkenau sett fra nordvest Falkenau er en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg i dalen til elven Flöha. Høyeste punkt er 432 moh. Laveste punkt er elven Flöha med 280 moh. Falkenau grenser i sør til Augustusburg, i vest til Flöha, i nord til Frankenberg og i øst til Oederan. Falkenau er en del av forvaltningsfellesskapet Flöha og har 1 957 innbyggere (31. desember 2009). Falkenau var en kommune i Kreis Flöha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Flöha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Alexander L. George. Alexander L. George (født 31. mai 1920 i Chicago, død 16. august 2006) var en amerikansk vitenskapsmann og professor. Panarabisme. Panarabisme (arabisk: وحدة عربية; "Waḥda ʿArabīyya") er en politisk ideologi nært beslektet med arabisk nasjonalisme, som ønsker en sammenslåing av folkene og statene i den arabiske verden, fra Atlanterhavet til det arabiske hav, og mener at araberne (som i dag utgjør opptil 300 millioner arabisktalende) utgjør én enkelt nasjon, selv om det finnes betydelige etniske og språklig-kulturelle forskjeller mellom de arabiske landene. Panarabismens høydepunkt var på 1960-tallet. I tillegg til å være nasjonalistisk er panarabisme ofte bygget på sosialistiske prinsipper, og noen ganger også på islamisme, og motsetter seg som oftest Vestens innflytelse i den arabiske verden. Panarabismen har derimot blitt anklaget for rasisme og for å nedvurdere andre folkeslags innflytelse. Ideologien gikk også ut på å styrke arabiske land gjennom alliansebygging og til en mindre grad gjennom økonomisk samarbeid. Etter det arabiske nederlaget mot Israel i seksdagerskrigen gikk det nedover med panarabismen, men nylig hevder enkelte at det er en sammenheng mellom panarabismen og opprøret i den arabiske verden i 2011. Den kristne libaneseren Jurji Zaydan har blitt regnet som panarabismens opphavsmann, mens senere viktige panarabister inkluderer Hussayn ibn Ali, sharif av Mekka (startet araberoppstanden mot det osmanske riket under første verdenskrig med det mål å opprette en arabisk stat som strakte seg fra Aden til Aleppo, men som mislyktes på grunn av fransk-britisk imperialisme), Constantin Zureiq, Zaki al-Arsuzi, Michel Aflaq (syrere, de to sistnevnte var avgjørende i opprettelsen og ideologien til det panarabiske Ba'athpartiet), Abdullah I av Jordan (ønsket å opprette et Stor-Syria med seg selv som konge), Gamal Abd an-Nasir (president for Egypt og den forente arabiske republikk fra 1956 til 1970, svært viktig panarabisk ideologist gjennom nasserismen) og Muʿammar al-Qaḏḏāfī (Libyas leder fra 1969 til 2011). På 1950-, 60-, og 70-tallet ble det gjort forsøk på større arabiske stater eller føderasjoner, som den arabiske føderasjon (Irak og Jordan), den islamske arabiske republikk (Tunisia og Libya, aldri gjennomført), de forente araberstater (Syria, Egypt og Nord-Jemen) og den forente arabiske republikk (Egypt og Syria Entreprenørskap. Entreprenørskap er å etablere og/eller utvikle ny forretningsmessig virksomhet. En person som viser entreprenørskap omtales gjerne som gründer eller entreprenør, og innehar evner og kompetanse innen innovasjon, finans og forretning. Bærekraftighet ut fra etterspørsel og positiv balanse mellom kostnader og produksjon er sentralt. Innovasjon i entreprenørskap er gjerne rettet mot nytenking innen forretningsidé, produktidé med utviklng av prototyp, eller mot ulike deler av en etableringsprosess eller en endringsprosess. Utdanning. Entreprenørskap tilbys som skolefag både i videregående opplæring, under navnet Entreprenørskap og bedriftsutvikling, og ved høyskole og universiteter i en rekke former. Også private aktører tilbyr kurs og utdanning innen fagfeltet. Studier omtales gjerne som "gründerstudier" og skoler gjerne som "gründerskoler". Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon som støtter skoler i arbeidet med entreprenørskap, og da gjennom etablering av elevbedrift (EB), ungdomsbedrift (UB) og studentbedrift (SB) samt arrangementer som gründercamp og regionale og nasjonale konkurranser for EB, UB og SB. Generalitetsgården. Generalitetsgården var en bygård på Dronningens gate 15 i Oslo, oppført i 1714 for kjøpmann Tøger Eriksen Grøn. I 1737 ble den kjøpt av general "Hans Jacob Arnold", som fikk innredet mange av interiørene. Staten overtok den i 1760 som embetsbolig for kommanderende general og kontor for "Generalitetskollegiet". Som nabogård til Departementsgården ble den etter 1814 brukt til regjeringskontorer og huset lenge finansdepartementet. Gården ble revet i 1916 for å gi plass til "Hovedpostkontoret" som ble oppført i årene 1914-24 og nedlagt i 2004. I 1928 sto den ferdig gjenreist som delvis kopi i «Gamlebyen» på Norsk Folkemuseum til bruk som utstillingsbygning. Gatefasadene, trapperommet og hjørnerommene er i hovedsak originale. Bygningen. Gården ble oppført av importert teglstein fra Nederland. På grunn av leirkvaliteten hadde hver stein overveiende gulaktig langside (løper) og rødlig kortside (kopp). Ved muring i datidens vanlige kryssforband med skifteganger som vekslet mellom løperskift og koppskift fikk murverket en stripeeffekt. I tiårene rundt 1700 var det moderne å forsterke effekten ved å male skiftegangene med rød og gul kalkmaling. I etasjeskillene ble bjelkene forankret til murverket ved hjelp av smidde ankerjern. De var ofte fint dekorert, eller som på denne gården formet som eiernes initialer, årstall eller fromme inskripsjoner. På Generalitetsgården danner de innskriften "Ao 1714 TESG MMD" (Tøger Eriksen Grøn og Margrethe Mogensdatter). Hovedfløyen mot Dronningens gate hadde større etasjehøyder og vinduer enn sidefløyen mot Prinsens gate. Portåpningen mot Prinsens gate ble sløyfet ved gjenreisningen på Folkemuseet. Sjøfartsmuseum og farmasihistorisk museum. Bygningen ble tilflyttet og oppført på Folkemuseet med bidrag fra Sjøfartsmuseet, som holdt til her fra 1929 til nybygget på Bygdøynes sto ferdig i 1960. Senere ble bygningen tatt i bruk av Norsk Farmasihistorisk Museum, en egen stiftelse tilknyttet Folkemuseet. "Apotekmuseet" ble åpnet for publikum i 1974 og har gjenstander, inventar og litteratur som er samlet inn fra apoteker hele Norge. Offisinet fra Apoteket Hjorten på Grønland 10 i Oslo er rekonstruert i museet. Det viser et typisk byapotek fra 1860-årene. Bak gårdsplassen er det anlagt en "apotekhage" hvor medisinske urter dyrkes. Robert Morris Sapolsky. Robert Morris Sapolsky (Født i 1957) er en amerikansk nevroendokrinolog, primatolog, vitenskapsmann og forfatter. Han er professor i biologi, nevrologi og nevrologiske fag ved Stanford University. I tillegg er han førsteamanuensis ved National Museums of Kenya. Robert Sapolsky fikk sin Bachelorgrad i biologisk antropologi summa cum laude fra Harvard University og senere studerte han ved Rockefeller University, hvor han mottok sin Ph.D. i nevrokirurgiske arbeider i laboratoriet til den verdenskjente endokrinologen Bruce McEwen. Han fokusert det meste av sin forskning på spørsmål angående stress og nevrale degenerasjon, samt om mulighetene for gen-terapi for å beskytte utsatte nevroner fra sykdom. Sapolsky tilbringer også en periode hvert år i Kenya der han studerer en populasjon av ville bavianer for å identifisere kildene til stress i deres miljø, og forholdet mellom personlighet og mønstre av stress-relaterte sykdommer blant disse dyrene. Selv om han ble født inn i en hengiven ortodoks jødisk familie, er Sapolsky personlig en ateist. Sapolsky har mottatt en rekke æresbevisninger og og tildelinger for sitt arbeid, inkludert den prestisjetunge MacArthur Fellowship i 1987, en Alfred P. Sloan Fellowship og Klingenstein Fellowship innenfor nevrovitenskap. Han ble også tildelt prisene National Science Foundation Presidential Young Investigator Award og Young Investigator of the Year Awards fra Society for Neuroscience. I 2007 mottok han en John P. McGovern Award for Behavioral Science, som hvert år deles ut av American Association for fremming av forskning og vitenskap. I 2008 mottok han en Carl Sagan Prize. Williams Field. Williams Field eller Willy Field (ICAO: NZWD) er en flystripe benyttet av United States Antarctic Program i Antarktis. Williams Field består av to rullebaner på åtte meter kompakt snø, som igjen ligger på omtrent 80 meter is som er en del av Rossbarrieren, som flyter på havet som er omtrent 550 meter dypt. Flystripen som ligger omtrent syv mil fra Ross Island, betjener McMurdo Station og Scott Base som begge ligger på øyen. Flystripen har fått sitt navn etter en amerikaner som druknet under lossing av utstyr i 1956, da traktoren hans brøt gjennom sjøisen. Joachim Neander. Joachim Neander (Neumann) (født 1650, død 31. mai 1680) var en tysk kalvinistisk kirkelærer, teolog og salmedikter. Hans mest kjente salme er «Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren», en salme som blir regnet som en av de viktigste lovsangene i den kristne kirke. Den er oversatt til flere språk og er med i de fleste større salmebøker. I "Norsk Salmebok" heter den «Lovsyng vår Herre, den mektige konge». Neander skrev tekst til rundt 60 salmer og melodi til flere av dem. Han blir av mange regnet som den første viktige protestantiske salmedikteren i Tyskland etter reformasjonen. Joachim Neander ble født i Bremen som sønn av en latinlærer. Bestefaren hans, som var musiker, hadde forandret familienavnet fra «Neumann» til den greske formen av navnet, Neander, etter moten på den tiden. Etter farens død hadde ikke Joachim Neander råd til å gå på et berømt universitet, og han studerte derfor teologi i hjembyen fra 1666 til 1670. I begynnelsen var han ikke så veldig interessert, og det var ikke før han helt mot slutten av studiene sine hørte en preken av Theodor Undereyk at han fikk en seriøs tro. I 1671 ble han privatlærer i Heidelberg og i 1674 ble han lærer i Düsseldorf. Mens han bodde der likte han å dra til dalen som ble lagt av elven Düssel, hvor naturen ble en inspirasjon for diktene hans. Han hadde også samlinger og gudstjenester i dalen. Dalen fikk på 1800-tallet det nye navnet Neandertal, oppkalt etter han. Dalen ble kjent i 1856, da man fant de første restene etter neandertalere i denne dalen. I 1679 ble Neander pastor i Bremen, etter at han hadde kommet i problemer med kirkeledelsen i Düsseldorf. Ett år senere, 30 år gammel, døde han av tuberkulose. Johann Christian Nehring. Johann Christian Nehring (født 29. desember 1671 i Goldbach ved Gotha, 29. april 1736 i Morl) var en tysk skolemann, prest og salmedikter. Han var rektor i Essen, inspektør på waisenhuset i Halle, prest i Nauendorf og Morl. I "Norsk Salmebok" er han representert med to vers i salmen «Rettferds sol med signing blid». Forvaltningsfellesskapet Flöha. Forvaltningsfellesskapet Flöha er et forvaltningsfellesskap i Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen. Det befinner seg i den nordvestlige delen av kretsen omkring 12 km øst for Chemnitz, omkring 22 km vest for kretshovedstaden Freiberg og omkring 8 km sør for Frankenberg. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i Erzgebirge i dalen til elven Flöha og dens samløp med elven Zschopau. Bundesstraße 173 går gjennom forvalningsfellesskapet som firefelts vei langs Flöha i retning Chemnitz. I Flöha krysser Bundesstraße 173 og Bundesstraße 180. Fellesskapet består av kommunen Flöha, med stedsnavnene Flöha, Gückelsberg, Plaue og Bernsdorf, og kommunen Falkenau med stedsnavnene Falkenau og Hetzdorf. Fellesskapet har 12 090 innbyggere (31. desember 2009) Mariusgenser. Mariusgenseren er en strikket genser med et mønster inspirert av tradisjonelle setesdalsgensere, men uten lus. Mens de tradisjonelle genserne brukte saueullens naturlige farger – svart, grått, brunt og hvitt, ble Mariusgenseren designet og lansert i innfarget garn – blant annet Norges flaggfarger rødt, hvitt og blått. Sandnes Uldvarefabrik som fortsatt eier håndstrikkeoppskriften, hevder at det er solgt over 5 millioner eksemplarer av håndstrikkoppskriften til Mariusgenseren i Norge, i en rekke fargekombinasjoner. Historie. Unn Søiland Dale designet Marius-mønsteret i 1953 til filmen "Troll i ord". Hun solgte samtidig mønsteret til Sandnes Uldvarefabrik som håndstrikkeoppskrift. Hun hentet inspirasjon fra Annichen Sibberns bok "Norske Strikkemønstre" fra 1929, hvor blant annet mønsteret til setesdalskoftene ble presentert. Dale lot seg inspirere av Setesdalskoftene, men omarbeidet bordene og satte dem sammen i en ny kombinasjon. Skuespilleren Henki Kolstad hadde hovedrollen i filmen og bar blå/hvit/rød Mariusgenser. Marius Eriksen som var kjent som krigshelt og skiløper, spilte skitreneren i filmen, iført fargeutgaver av genseren i blått og hvitt. Eriksen fikk honorar for å promotere genseren til Unn Søiland Dale på SandnesGarns håndstrikkeoppskrift samme år. Unn Søiland Dales selskap Lillunn AS Design of Norway beholdt alltid opphavsretten til sine mønstre. Selskapet ble senere overtatt av datteren Vigdis Yran Dale, som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008. Mønsteret brukes i dag på mange forskjellige produkter, ikke bare på gensere. Bitten Eriksen, mor til Marius Eriksen, hevdet å ha utviklet Mariusmønsteret allerede i 1945. Beskyttet mønster. Marius-mønsteret er beskyttet av Markedsføringsloven. Rettighetene eies av designeren Unn Søiland Dales firma Lillunn a/s, fordi Søiland aldri solgte produksjonsrettighetene til mønsteret. I dag er mønsteret i bruk på mange forskjellig produkter, ikke bare klær. Alle kan strikke mønsteret til seg selv og sine, men det er ikke lov å utnytte mønsteret kommersielt. Kommuner i departementet Orne. Dette er en liste over de 505 kommunene i departementet Orne i regionen Basse-Normandie i Frankrike. * Kommuner i departementet Puy-de-Dôme. Dette er en liste over de 470 kommunene i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne i Frankrike. (CAC) Communauté d'agglomération Clermont Communauté, dannet i 2000. (CCHL) Communauté de communes of Haut-Livradois. * Kommuner i departementet Cantal. Dette er en liste over de 260 kommunene i departementet Cantal i regionen Auvergne i Frankrike. * Kommuner i departementet Allier. Dette er en liste over de 320 kommunene i departementet Allier i regionen Auvergne i Frankrike. * Kommuner i departementet Haute-Loire. Dette er en liste over de 260 kommunene i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne i Frankrike. * Finn Audun Oftedal. Finn Audun Oftedal på 1970-tallet Finn Audun Oftedal (født 14. september 1914 på Sandnes, død 4. september 2005 i Trondheim) var en norsk dirigent og pianist. Han studerte klaver og direksjon både i Norge og utlandet og debuterte som pianist med Filharmonisk Selskaps Orkester i 1937 og som dirigent med samme orkester i 1948. Han gjorde en stor innsats for musikklivet i hjembyen Sandnes, som klarinettist i Sverre Sigurdson Musikkorps, som klaverpedagog og etterhvert som dirigent både for korpset og Sandnes Orkesterforening, som han fikk startet opp igjen etter at det hadde ligget nede en tid. Oftedal var Trondheim Symfoniorkester (TSO)s og Trondheim Kammerorkesters faste dirigent og kunstneriske leder i mer enn tretti år, fra 1950 til han sluttet i 1981, nær 67 år gammel. I denne tiden vokste TSO fra ca 57 medlemmer, hvorav høyst 15 var profesjonelle heltidsmusikere, til et profesjonelt symfoniorkester på over 60 medlemmer, hvorav 46 var heltidsmusikere i TSO. Han satte i gang flere tiltak for å introdusere unge mennesker for klassisk musikk og tok initiativ til Prinsesse Astrids musikkpris for å hjelpe unge musikere. Han opptrådte ofte i NRK, både som pianist og som dirigent, blant annet for TSO og og kammerorkesteret. Han opptrådte også som akkompagnatør og var blant annet Arve Tellefsens faste akkompagnatør i flere år. Oppvekst og utdanning. Finn Audun Oftedal kom fra en musikalsk familie. Faren, Thorvald Oftedal, drev mekanisk verksted, men han var også en ivrig og dyktig hobbymusiker. Han spilte fløyte, fiolin og kornett, omtales som «musikkens far» på Sandnes Orkesterforenings nettside, regnes som grunnlegger av både orkester- og korpsmusikken på Sandnes og komponerte musikken til Sandnes-sangen. Finn Audun var den nest yngste i en søskenflokk på sju. De fleste søsknene spilte minst ett instrument, og moren Ragna akkompagnerte både mann og barn med enkle akkorder på piano. Bortsett fra Finn Audun var det bare hans yngre søster Ragnhild som gjorde musikken til et levebrød, som musikkpedagog. Klaverstudier og debutkonsert. Sin første musikkutdannelse fikk Finn Audun Oftedal som gutt, i form av timer i pianospill hos pianolærer Marie Thorsen på Sandnes. Mens han gikk på middelskolen fikk han dessuten undervisning i harmonilære av organisten Gunnar Arneson. I ungdomstiden var det ikke bare klassisk musikk som sto på repertoaret. Finn Audun likte å spille jazz og spilte også en periode i dansebandet «Da Capo-kvintetten», som var stiftet av hans fetter. Etter avsluttet examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger, gikk veien til Oslo, der han studerte ved Musikkonservatoriet fra 1934 til 1937. Hans hovedlærer her var Nicolai Dirdal. Ved konservatoriet kunne klaverstudenter på den tiden velge å studere til organisteksamen eller til musikklærereksamen. Oftedal valgte det siste, og allerede etter to semestre avla han eksamen. Han fikk stipend fra A.C. Houens legat og kunne dermed fortsette sine studier ved konservatoriet. Program for Finn Audun Oftedals debutkonsert 18. mars 1937 I 1937 holdt Oftedal sin debutkonsert i Universitetets Aula i Oslo. Han var solist med Filharmonisk Selskaps Orkester under ledelse av dirigent Olav Kielland. "Morgenposten"s musikkanmelder brukte ordene «Sensasjonell debut» i overskriften for sin omtale av konserten og "Norges Handels og Sjøfartstidende" skrev Avbrutte studier i Leipzig 1937–1938. Etter konservatorietiden i Oslo reiste Oftedal tilbake til Sandnes. Her måtte han gjennomføre rekruttskole, men allerede før den startet, hadde han søkt om opptak ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig i Tyskland. Han ønsket primært å studere direksjon, men også å utvikle seg som pianist. Høsten 1937 begynte han ved konservatoriet i Leipzig, med direksjonsstudier under dirigenten Hermann Abendroth og klaverstudier under professor Robert Teichmüller. Adolf Hitler hadde allerede vært rikskansler i flere år og nazistene markerte seg tydelig, også i Leipzig. Det ble etterhvert uholdbart for Oftedal å fortsette studiene der, både på grunn av de politiske forholdene generelt og på grunn av restriksjonene som etterhvert ble innført ved konservatoriet, for eksempel når det gjaldt hvilke komponister man kunne og burde studere. Han avbrøt derfor studiene og reiste hjem til Sandnes etter bare ett år. Allsidig ung musiker. Oftedal og Sverre Sigurdson Musikkorps i nye uniformer, 1. mai 1949 Oftedal slo fra seg videre musikkstudier inntil videre. I årene fremover livnærte han seg stort sett ved å gi pianoundervisning. Han overtok også som dirigent for Sverre Sigurdson Musikkorps etter sin gamle lærer Gunnar Arneson, og dirigerte korpset fra 1938 til han flyttet til Trondheim i 1950. Tidligere hadde han selv spilt klarinett i det samme korpset i flere år. Han fikk også oppdrag som utøvende musiker, blant annet i radio. Med årene ble Oftedal mye benyttet av NRK Radio, både som solopianist og med orkester. Sin første opptreden i radioen hadde han med en Bach-konsert våren 1939. Våren 1940 ble Oftedal invitert til å være klaversolist med Musikselskabet Harmoniens orkester i Bergen. Under denne konserten fikk han også anledning til å forsøke seg som dirigent. Krigsårene. Da tyskerne hadde landet på Sola under angrepet 9. april 1940, ble det sendt ut mobiliseringsordre over radio. Oftedal møtte på avtalt sted, og hans kompani ble sendt til Gloppedalen for å kjempe. Allerede etter to ukers kamp måtte kompaniet kapitulere, og han ble satt i fangeleir på Madla sammen med resten av kompaniet. Etter tre uker med tvangsarbeid, ble krigsfangene frigitt den 16. mai. Resten av krigsårene fortsatte Oftedal som pianolærer og dirigent; han deltok i huskonserter og han var klaversolist. Han spilte blant annet to konserter med Stavanger byorkester i desember 1941. Sandnes Musikkforening hadde ligget nede siden før krigen startet. Oftedal tok initiativ til ny oppstart for orkesteret, i et samarbeid med Sverre Sigurdson Musikkorps. I februar 1944 ble så Sandnes Orkesterforening etablert, og i mai 1944 holdt orkesteret sin første konsert etter reorganiseringen, under ledelse av Finn Audun Oftedal, som kom til å dirigere orkesteret i to perioder; 1944 – 1946 og 1947 – 1950. Finn Audun Oftedal giftet seg i 1941 og tre år senere ble familien forøket med en sønn. Etterkrigstid og dirigentdebut. Etter at krigen var over, fulgte år med fortsatt variert musikalsk virksomhet for Oftedal. Han var klaverpedagog, dirigerte korpset og orkesterforeningen på Sandnes og hadde oppdrag som akkompagnatør, blant annet for sangerinnen Soffi Schønning, som var flyttet til Sandnes. Han var også gjestesolist og -dirigent med profesjonelle orkestre. 29. november 1945 var han både klaversolist og dirigent i en Mozart-konsert med Musikselskabet Harmoniens orkester. Dagen etter sto det i avisen: "«Konserten var en seier for Finn Audun Oftedal»". I 1946 fikk Oftedal et stipend av Musikkens venner i Stavanger og så en mulighet til å utvikle seg videre som musiker. Han planla et studieopphold i London, men det viste seg at bare folk fra næringslivet fikk innreisetillatelse til England. Kunstnere ble ikke innvilget visum. Oftedals venn Sigurd J. Øglænd engasjerte ham da som tekstilekspert for firmaet Jonas Øglænd, og ga ham en skriftlig «Authorization» som bekreftet dette. Utstyrt med dette papiret reiste Oftedal til London, der han både hadde klavertimer med Herbert Fryer og fikk følge orkesterprøver med dirigenten Malcolm Sargent. I juni 1947 inviterte Musikselskabet Harmoniens orkester unge dirigenter til å dirigere orkesteret under sesongens siste konsert. Oftedal var en av de fire som fikk prøve seg – og igjen var kritikkene gode. I 1948 var det Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo som inviterte unge dirigenter til prøvedirigering. Dette var en konkurranse som ble bedømt av en musikkfaglig jury. Etter konkurransen ble Oftedal invitert til å dirigere Oslo-filharmonien ved en konsert i Freiasalen i Oslo, i februar 1949. Denne konserten er omtalt som hans dirigentdebut i Cappelens musikkleksikon. I januar 1950 ble han igjen engasjert til å dirigere Oslo-filharmonien, denne gang ved en symfonikonsert i Universitetets aula. Avisenes anmeldelser var igjen positive. Oftedal opplevde selv denne konserten som sitt gjennombrudd som dirigent. Nyskapende orkesterleder. Trondheim Symfoniorkester og Finn Audun Oftedal i Frimurerlogen, Trondheim rundt 1980.Fra 1. september 1950 ble Finn Audun Oftedal ansatt som fast dirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Kammerorkester. Det var bolignød i Trondheim og Oftedal bodde alene i byen frem til mars 1951, mens hans kone og sønn måtte bli igjen på Sandnes til TSOs styre fant en leilighet til familien. Boligproblemene førte nesten til at TSO mistet sin nye dirigent allerede etter snaue to år. Familien fikk ikke noe nytt sted å bo da huseieren etter en tid trengte leiligheten selv. De vurderte retur til Sandnes som eneste mulighet, da vennen, dikteren Hans Kristiansen, lot dem bo hos seg til nytt husvære ble funnet. Allerede 28. september 1950 dirigerte Oftedal sin første konsert med symfoniorkesteret i Frimurerlogen i Trondheim. Igjen var publikum og kritikere begeistret. "Verdens Gang" skrev at han fikk en hjertelig mottagelse og siterte trondheimsavisene. "Nidaros" skrev blant annet: «Hans direksjon var sunn, og hans intensjoner var alltid musikalsk underbygd». "Adresseavisen" skrev: «Han er saklig og grei, har en fast naturlig holdning og virket klok i sin ledelse av kveldens komposisjoner» og "Dagsavisa"s kritiker skrev: «Byens symfoniorkester har fått en lovende musikalsk kraft som dirigent. Hans musikalske oppfatning er sunn og ærbødig overfor verkenes iboende verdier». Som leder for Trondheim kammerorkester, som var stiftet tre år før han kom til Trondheim, dirigerte Oftedal i en årrekke en direktesendt konsert hver fjortende dag i NRK Radio. Kammerorkesteret utgjorde den profesjonelle kjernen i TSO. I 1950 hadde kammerorkesteret 15 stillinger, men det var vanskelig å få fylt disse på grunn av mangel på profesjonelle musikere i byen. Vi ser av oversikten over orkestermedlemmer at det sjelden var mer enn 12 – 13 medlemmer i kammerorkesteret de første årene. I løpet av tiden i Trondheim, hadde Oftedal også studieopphold i utlandet. Sommeren 1952 deltok han ved Igor Markevitsj' dirigentkurs i Salzburg og i 1958 hadde han et tre måneders studieopphold i Østerrike, der han deltok i Hans Swarowskys kapellmesterklasse ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien. Trange kår for TSO. Et orkesters historie er også dets faste dirigents og kunstneriske leders historie. Oftedal arbeidet sammen med forretningsfører Olaf T. Ranum og resten av TSOs ledelse gjennom hele 1950-tallet for å oppnå bedre økonomiske forhold for orkesteret – og for å øke orkesterets størrelse og kvalitet, så publikum kunne tilbys et mer variert repertoar. Oftedal selv var også gjestedirigent fra tid til annen, med orkestre i inn- og utland, blant annet med symfoniorkestrene i Oslo og Bergen – og med et stort symfoniorkester i Firenze. Publikumsoppslutningen økte gjennom hele tiåret, og gjennom de regelmessige radiokonsertene nådde kammerorkesteret ut til hele landet. Dette førte ikke automatisk til økte bevilgninger. På et møte i den kommunale finanskomitéen tidlig i 1950-årene, kom det tvert imot forslag om å bevilge kr 25 000 til avvikling av orkesteret. Forslaget fikk ikke flertall. Ny giv. På TSOs årsmøte i 1959 la Oftedal frem et forslag til en arbeidsplan, som styret hadde bedt ham utarbeide. Her forutsatte han en økning fra 15 til 36 heldagsstillinger. Han foreslo også en betydelig økning i orkesterets virksomhet, med blant annet abonnementskonserter, skolekonserter, kirkekonserter, operaoppførelser og turnéer. Denne planen førte til at myndighetene bevilget midler til 10 nye heltidsstillinger. På 1970-tallet skjedde flere ting som lovet en positiv utvikling for rekruttering både til orkester og publikum: Norges Musikkhøgskole startet i 1972; det ble en styrking av musikkonservatoriene både i Trondheim og i andre større norske byer og kommunale musikkskoler ble opprettet i Trondheim og flere andre kommuner. Ungt publikum. Allerede som dirigent for Sandnes Orkesterforening hadde Oftedal ivret for at barn og ungdom skulle motiveres til å oppsøke orkesterkonserter. I Trondheim lanserte han konserter for barn, der voksne bare hadde adgang i følge med barn. Disse ble svært populære. I hans tid ble det også innført ungdomsabonnement på symfonikonsertene. Dette førte til en stor andel unge mennesker i publikum i de første tiårene etter krigen. Dirigenten Øyvind Bergh kommenterte dette slik i en artikkel: «Det er sjelden å se en så stor prosent unge mennesker i konsertsalen – og for et publikum! Lydhørt og interessert og med en herlig evne til å begeistres, fyller de salen til bristepunktet». TSOs skolekonserter i Trondheim og distriktet ga også mange barn og unge et første møte med symfoniorkesteret og symfonisk musikk. Ikke bare dirigent. Et transponeringsskjema, oppfunnet og patentert av F.A. Oftedal på 1940-talletOgså etter at han ble dirigent for TSO, holdt Oftedal pianospillet ved like. I 1955 var han for første gang klaversolist med orkesteret, nok en gang i Mozarts konsert for klavér og orkester i Ess-dur K. 482, under ledelse av Olav Kielland, som den gang han spilte verket på sin debutkonsert. Oftedal opptrådte som akkompagnatør ved flere anledninger. De første årene av Arve Tellefsens profesjonelle karriere var Oftedal hans faste akkompagnatør. De to turnerte også sammen. I 1961 gjennomførte de en 30 dagers turné med 28 konserter i Nord-Norge. Våren 1953 gikk den første konkurransen om Prinsesse Astrids musikkpris for unge kunstnere av stabelen. Det var Oftedal som hadde foreslått at TSO skulle arrangere en slik konkurranse. Han hadde sett – og selv erfart – hvor vanskelig det var for unge musikere å få oppmerksomhet og oppdrag etter debutkonserten. De årene det ikke var pianister som konkurrerte, var det Oftedal som akkompagnerte deltagerne i de innledende rundene av finalen. Finn Audun Oftedal valgte å trekke seg fra sin stilling som dirigent og kunstnerisk leder for TSO etter vårsesongen 1981, i sitt 67. år. Etter at han sluttet, var han gjestedirigent for TSO ved en abonnementskonsert i 1984. Oftedal rakk ikke å oppleve TSO som et fullt utbygd symfoniorkester i sin tid som dirigent, men utviklingen hadde vært stor. Det orkesteret han overtok i 1950 besto i stor grad av amatører og innleide musikere. I 1981 var orkesteret profesjonelt. Komposisjoner. Oftedal ble i et avisintervju i 1953 spurt om han hadde komponistambisjoner. Han svarte: «Hvem har ikke en og annen gang drevet det til en komposisjon? Men en oppdager fort hvor ens egen styrke ligger, og ingen skal vente komposisjoner fra min hånd». Oftedal har likevel både komponert, arrangert og orkestrert musikk for de orkestre og korps han har ledet. Han dramatiserte og satte musikk til eventyret «De tre bukkene Bruse», som ble fremført ved Sandnes Orkesterforenings juletilstelninger i en årrekke fra 1945, og han skrev blant annet marsjene «"Guttene kommer"» og «"SSM-marsj"» for Sverre Sigurdson Musikkorps. Disse to marsjene er innspilt på CD av Skeiene Janitsjar på Sandnes. I 1961 ble det utlyst en konkurranse om å skrive en jubileumsmarsj til Drammens 150 års byjubileum. Oftedal vant 2. pris i konkurransen. Førstepris gikk til komponisten Kristian Hauger. Ut over dette laget Oftedal arrangementer av julesanger, som TSO brukte på julekonserter, og han skrev pianostykker til privat bruk. Den egyptiske revolusjonen i 1919. Den egyptiske revolusjonen i 1919 var en landsomfattende revolusjon mot den britiske okkupasjonen av Egypt og Sudan. Den ble utført av egyptere og sudanesere fra ulike samfunnslag i kjølvannet av det britisk-bestilte eksilet av den revolusjonære lederen Saad Zaghlul og andre medlemmer av Wafd-partiet i 1919. Revolusjonen førte til britisk fullstendig tildeling av uavhengighet til Egypt i 1922 og gjennomføringen av en ny konstitusjon året etter. Storbritannia nektet derimot å anerkjenne egyptisk kontroll over Sudan og nektet også å trekke sine styrker ut fra området rundt Suezkanalen. Denne uenigheten skulle vise seg å bli avgjørende for relasjonene mellom Storbritannia og Egypt de neste tiårene og fortsatte fram mot den egyptiske revolusjonen i 1952. Lythria. "Lythria" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). En art finnes i Norge. Politiskilt. Politiskilt er et embetstegn i lommeformat og delidentifikasjon for polititjenestemenn. Skiltet er av metall,og i noen tilfeller av edelmetall. Skiltet representerer politimyndigheten. I tillegg er det ikke uvanlig at det fremkommer nummer, navn, grad eller tittel. "Port Authority of New York and New Jersey Police Departments" skilt I Norge ble politiskiltene avviklet da nye tjenestebevis ble innført på 1990-tallet, etter at politiskilt i ulike former hadde vært brukt som embetstegn i over 200 år. Det siste poltiskiltet hadde vært i bruk siden 1920-tallet uten endringer, et emaljert forsinket skilt brukt av både statspolitiet og det vanlige politiet. Det vanlige politiet hadde i tillegg egne skilt og stjerner. Aker politi hadde foreksempel en stjerneformet skilt, mens Oslopolitiet hadde et rundt skilt. Etter at alt politi ble statlig i 1936 forsvant de lokale variantene. Etter avviklingen av politiskiltene kunne tjenestemenn skrive under på en erklæring på at de ikke skulle bruke disse i tjenesten, for så å beholde politiskiltene som privat eiendom. I Danmark bruker de en avbildning av et politiskilt som en del av embetstegn, sammen med tjenestebevis. I Sverige ble politiet statlig i 1966, og politiskiltene da avviklet. Man tok politiskiltene i bruk igjen i 1989, da sammen med tjenestebevis. I Storbritannia har de fleste politiinstitusjonene ikke skilt, men tjenestebevis, benevnt "warrant". Frem til 1980-tallet inneholdt slike "warrants" ofte ikke annet enn navn på innehaveren og tilhørende politiinnretning, altså uten innehaverens foto eller underskrift. Politiskilt må ikke forveksles med luemerker, eller broderte uniformsmerker ("patch"), men er derimot det samme som metalljakkemerke. Ramses VIII av Egypt. Usermare Akhenamun Ramses VIII eller Ramses Sethherkhepshef Meryamun (også skrevet Ramesses og Rameses)note1 var den syvende farao fra 1130 f.Kr. til 1129 f.kr under det 20. dynasti i Det nye rike i oldtidens Egypt. Blant sønnene til Ramses III var han en av de lengstlevende. Regjeringstid. Ramses VIII er den mest uklare herskeren under dette dynastiet og den informasjonen vi nå har tilgjengelig fra hans korte regjeringstid tilsier at hans tid på tronen var høyst ett år. Noen forskere anser at han regjerte i maksimum to år. Faktum er at han kom til makten etter dødsfallet til Ramses VII — en sønn av Ramses VI — noe som antyder at det var et tilbakevendende problem med den kongelige tronfølgen. Ramesses VIIIs praenomen eller kongenavn, "Usermaatre Akhenamun", betyr «Kraftfull er Res rettferdig, nyttig for Amun». Det er få monumenter fra hans regjeringstid og består hovedsakelig av en inskripsjon i Medinet Habu og at denne herskeren er nevnt i et dokument på Berlin-stela 2081 av Hori i Abydos — og på en skarabé. Hans eneste kjente oppgitte tidspunkt er et År 1, I Peret dag 2 graffiti på gravstedet til Kyenebu i Thebes. Begravelse. Han er den eneste farao fra det 20. dynastiet som ikke har et gravkammer som er blitt definitivt identifisert i Kongenes dal, selv om noen forskere har foreslått at gravkammeret til prins Mentuherkhepshef, KV19, sønnen til Ramses IX opprinnelig ble påbegynt Ramses VIII, men den viste seg uegnet da han selv ble konge. Nå leiter et team som bare består av egyptiske forskere, ledet av Afifi Rohiem under overoppsyn av dr. Zahi Hawass etter faraoens grav. Eksterne lenker. Ramses 10 Toppserien 2011. Toppserien 2011 er den 25. sesongen av den norske øverste divisjon i fotball for kvinner. Sesongen startet 2. april og avsluttes 29. oktober, med en pause mellom 5. juni og 26. juli grunnet VM i fotball for kvinner 2011. Stabæk var regjerende seriemester. Serien ble avgjort i 21. serierunde, da Røa skaffet seg et forsprang som ingen av lagene bak kunne ta igjen. De to lagene som rykket opp før sesongstart var Medkila og Sandviken. Lagene som rykket ned etter sesongslutt var Linderud-Grei og Medkila. Tabell. Trondheims-Ørn, Kattem Arna-Bjørnar, Sandviken Klepp Amazon Grimstad LSK Kvinner Røa Linderud-Grei Kolbotn Stabæk Trenere. Det første byttet kom i Amazon Grimstad. Bakgrunnen for byttet var at Gaute Haugenes ikke tilfredstilte kravene til NFF i forhold til jobb og trenerkarriere. Hans kone Margunn tok dermed over uten dramatikk. Deretter kom byttet i Linderud-Grei, kort tid etter at laget hadde tapt 0-13 for Røa. Byttet i Trondheims-Ørn kom i en tid der laget slet enormt økonomisk, og måtte tilby Kringen å fortsette uten lønn, noe Kringen takket nei til. Stabæks trener Roger Finjord signaliserte før sesongstart at han ikke ønsket å fornye kontrakten av private, ikke fotballrelaterte grunner. Dermed er også det byttet av mindre kontroverser. Finjord trener laget ut sesongen. Målscorere. Nasjonalitet viser her til passnasjonalitet, ikke til hvilket landslag de sogner til. Kristy Moore er derfor satt til Australia og Shannon Smyth til USA, ikke til respektive England og Irland, som de har spilt for. Terminliste. Toppserien 2011 blir avbrutt av VM i Tyskland. Første runde ble utsatt i tre kamper på grunn av kvalifiseringen til J19-EM. Etherow. Etherow er ei elv i Derbyshire og Greater Manchester i England, Den er ei sideelv til Goyt, og er 30 kilometer lang, med et nedbørfelt på. Den øvre dalen til elva kalles Longdendale. Elva dannet tidligere grensa mellom de historiske grevskapene Cheshire og Derbyshire. Elvas løp. Elva har sitt utspring på Featherbed Moss like over grensa til South Yorkshire, og den renner herfra ned i Longdendale, hvor den passerer gjennom Longdendale Chain, en rekke på seks reservoarer som ble bygget på slutten av 1800-tallet for å sikre vannforsyningen til Manchester og Salford. Nedenfor reservoarene passerer elva Tintwistle og Hollingworth og fortsetter mot sørvest til den munner ut i Goyt ved Brabyns Park nær Marple. 6 km nedstrøms fra Etherows munning løper Goyt sammen med Tame og danner elva Mersey. Chesias. "Chesias" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). En art finnes i Norge, ytterlig en art, "Chesias rufata", kan forekomme i Norge, siden den er registrert i Norden. Systematisk inndeling. Oversikten har et utvalg av artene. Bauhaus Dessau. Bauhausbygningen i GropiusalléBauhaus Dessau eller Bauhausgebäude Dessau (Bauhausbygningene i Dessau), er et bygningskompleks i Dessau-Rosslau, i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Bygningene ble oppført mellom 1925 og 1926 etter planer av Walter Gropius til kunst- design- og arkitektskolen Bauhaus. Deler av bygningen ble ødelagt under den andre verdenskrigen, men gjenoppført i 1965. Ytterligere modernisering ble foretatt i 1976. Mellom 1996 og 2006 ble det gjennomført restaureringer og istandsettinger i samsvar med antikvariske prinsipper. Den restaurerte skolebygningen er fra 1996 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Axe Edge Moor. Axe Edge Moor er et stort lyngheiområde (engelsk: "moorland") vest for Buxton i Peak District i England. Det høyeste punktet ligger 551 meter over havet, som er såvidt lavere enn Shining Tor, som ligger bare 5 kilometer mot nordvest, på andre siden av dalføret til elva Goyt. Disse heiene er kildeområde for elvene Dove, Manifold, Dane, Wye og Goyt. Her ligger også Englands nest høyeste pub, Cat and Fiddle Inn. Heiene er delt mellom grevskapene Derbyshire, Staffordshire og Cheshire, som møtes i den sørvestre delen, ved Three Shire Head ved elva Dane. Navnet kommer av fjellet Axe Edge, som ligger sørvest for Buxton og vest for veien A53. Alligator Film AS. Alligator Film AS er et produksjonsselskap i Bergen. De produserer i hovedsak langfilm, kortfilm, dokumentar, musikkvideo og reklame. De tilbyr også linjeproduksjon og har en egen avdeling for postproduksjon. Selskapet drives av produsent Jan Aksel Angeltvedt. Historie. Selskapene Alligator Reklamefilm AS og Spleis slo seg i 2005 sammen til ett selskap og ble Alligator Film AS. Paulus Utsi. Paulus Utsi (født 1918 i Lyngseidet i Troms, død 1975 i Porjus i Sverige) var en samisk poet, reingjeter, lærer og håndverker. Han snakket en blanding av nord- og lulesamiske dialekter. Blant samiske forfattere regnes han som en foregangsmann. Hans familie bodde i Norge om sommeren. Om vinteren flyttet de til trakter ved den svensk-finske grensen i Karesuando. Da han var et lite barn ble hans familie tvunget til å flytte langt sørover til nye reinbeiteområder i Jokkmokk, Sverige, på grunn av de nye reglene som kom etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge. De nye reglene gjorde det nærmest umulig for reindriftssamene å flytte mellom de to landene med sine reinflokker. Som voksen og bosatt ved Lulevassdraget, måtte han flytte flere ganger når nye vannmagasin ble bygd for å utnytte Luleelvens vannkraft. Disse opplevelsene ga inspirasjon til hans mest kjente dikt, "Goahtoeanan", som er tonesatt av Lars-Wilhelm Svonni og utgitt på plate av blant andre Tanabreddens ungdom og Catarina Utsi. Sistnevnte har gitt ut CD-en "Baze dearvan goahtoeanan" som inneholder dikt av Paulus Utsi. De fleste diktene er tonesatt av Catarina Utsi selv. Mange av hans dikt gir uttrykk for det samiske folkets kamp og avmakt. Kjærlighet til språket, naturen, reinen og forfedrenes visdom er også temaer i hans diktning. Den eneste boka av Paulus Utsi som ble utgitt mens han levde er diktsamlingen "Giela giela" fra 1974. I 1980, etter hans død, ble diktsamlingen "Giela gielain" gitt ut. Hans hustru, Inger Utsi, var medforfatter. Begge bøkene er tospråklige. Alle diktene er i samisk og svensk versjon. I 1992 kom en samling av hans dikt, prosafortellinger, prosafragmenter, tegninger og bilder ut med Nils Aslak Valkeapää som redaktør, "Don čanat mu alccesat." Boka inneholder også en presentasjon av Utsi og hans forfatterskap skrevet av Valkeapää. I 2000 ble denne samlingen utgitt i svensk versjon - "Följ stigen". Durham Cassiodorus. Illustrasjon av David som seierherre Durham Cassiodorus (Durham, Cathedral Library, MS B. II. 30) er et illuminert insulært manuskript fra 700-tallet. Manuskriptet inneholder Cassiodorus' forklaring til Salmenes bok. To miniatyrmalerier er bevart, et av David som seierherre (bilde) og et av David som musiker (bilde). Manuskriptet ble laget i Northumbria ca AD 730. 261 folioer fra kodeksen er bevarte. Maurice André. Maurice André (født 21. mai 1933 i Alès, død 25. februar 2012 i Bayonne) var en fransk trompetist. Maurice André regnes for å være den som etablerte trompeten som et seriøst solistinstrument innen den klassiske musikkgenren. Mbugwe. Mbugwe eller mbuwe er et bantuspråk som snakkes av mbugwefolket ved Manyarasjøen i regionen Manyara i Tanzania. Mbugwe er isolert fra andre bantuspråk, i og med at det grenser til det kusjittiske språket iraqw i vest, kusjittiske gorowa i sør, det nilotiske masai i øst og Manyarasjøen i nord. Språket deler dermed bare halvparten av vokabularet sitt med rangi, selv om disse er i veldig nær slekt med hverandre. Rangi. Rangi eller langi (språket skiller ikke mellom og; også kjent som "Irangi", "Kilaangi", osv.) er et bantuspråk som snakkes av rangifolket i regionen Dodoma i Tanzania. Kjente dialekter er kondoa, haubi, kolo og mondo. Skjøtningberg kirke. Skjøtningberg kirke var en kirke som stod i Skjøtningberg i Lebesby kommune i Finnmark. Skjøtningberg var et større fiskevær så tidlig som på 1400-tallet, med over 200 innbyggere, men har i dag ingen fastboende. Skjøtningberg kirke var hovedkirke i 1589, men i 1694 bodde det kun 7 mennesker her. Kirken forfalt, og ble i 1717 omtalt som forfallen: «Kircken ganske udøgtig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden af opbyggis». Den ble, sammen med Sværholt kirke, revet rundt 1735 for å brukes til reparasjoner av andre kirker. Man vet ikke nøyaktig hvor kirken stod oppført, men den har trolig stått inne på kirkegården. KV51. Gravkammeret KV51 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Den inneholder graven til tre aper, en bavian, en ibis og tre ender, og er sannsynligvis på samme måte som KV50 knyttet til det nærliggende gravkammeret til Amenhotep II (KV35). Eksterne lenker. KV51 Kelkoo. Kelkoo er en europeisk søkemotor for shopping og prissammenligning. Tjenesten gir brukerne mulighet til å finne informasjon om produkter de ønsker å kjøpe, deriblant pris og butikkinformasjon. Selskapet opererer i Norge, Storbritannia, Frankrike, Spania, Italia, Sverige, Tyskland, Danmark, Nederland, Belgia, Canada og USA. Historikk. Selskapet ble grunnlagt i Frankrike i 1999 av Pierre Chappaz och Mauricio Lopez. I år 2000 ble Kelkoo slått sammen med tre andre shoppingportaler; Dondecomprar.com fra Spania, ShopGenie fra Storbritannia og Zoomit fra Norge. I april 2004 ble Kelkoo kjøpt av Yahoo!, som senere solgte Kelkoo til det private investeringsselskapet Jamplant Ltd i november 2008. Navnets opphav. Navnet "Kelkoo" er en fonetisk staving av den franske setningen «"Quel coût?"» som betyr «Hvor mye koster det?» Det kan også tolkes som «Quel coup» som betyr «For et kupp». Jordskjelvet i Canterbury 2010. Jordskjelvet i Canterbury (også kjent som Christchurch jordskjelv eller Darfield jordskjelv) var en 7,1 magnitude jordskjelv, som rammet Sørøya på New Zealand klokken 04:35 den 4. september 2010 lokal tid (16:35 3 september UTC). Skjelvet forårsaket omfattende skader og flere strømbrudd, spesielt i byen Christchurch, som er New Zealands nest største by. To beboere ble alvorlig skadet, en som følge av en sammenrast pipe og en annen av flygende glass. En person døde av hjerteinfarkt under skjelvet, selv om dette ikke kunne være direkte knyttet til jordskjelvet. Antallet omkomne var lite på grunn av god jordskjelvssikring i større deler av bygningsmassen og at skjelvet inntraff midt på natten, da de fleste var borte fra gatene. Jordskjelvets episenter var 40 kilometer vest for Christchurch, i nærheten av byen Darfield. Hypocenter var på grunt dyp på 10 km. Et forskjelv av magnitude 5,8 inntraff fem sekunder før den største skjelvet, og sterke etterskjelv har blitt rapportert, opp til magnitude 5.4. Den første skjelvet varte ca 40 sekunder, og ble følt mye over Sørøya, og i Nord-Island så langt nord som New Plymouth. The National Crisis Management Centre i kjelleren av Beehive i Wellington ble satt i stand og sivilforsvaret erklærte unntakstilstand for Christchurch, Selwyn District, og Waimakariri District, mens Selwyn District, Waimakariri og Timaru satte i stand nøddriftssentre. I utgangspunktet ble portforbud etablert for deler av Christchurch sentrum fra 7:00 til 7:00 i respons til jordskjelvet. Den newzealandske hæren ble sendt til de hardest rammede områdene i Canterbury. Etterskjelv har fortsatt inn i 2011, noen forårsaker betydelige skader. Det sterkeste til nå skjedde den 22. februar 2011 som er så langt anslått til størrelsesorden 6.3 som ble følt fra Invercargill til Wellington. 98 personer er bekreftet døde så langt. Økonomiske skader fra fra jordskjelvet ble bekreftet ved å være mellom $ 2,75 og $ 3500000000 NZD. Referanser. Denne artikkelen er oversatt fra engelsk wikipedia. Se den engelske versjonen for referanser. Christchurch 2010 Christchurch 2010 Urban Agnas. Urban Agnas (født 20. september 1961) er en svensk trompetist. Agnas har studert med Harry Kvebæk, innehatt posisjoner som solotrompetist i Göteborg Symfoniorkester og Stockholmsfilharmonien, og har vunnet flere internasjonale priser. George W. Archibald. George W. Archibald (Født 13. juli 1946 i New Glasgow, Nova Scotia, Canada) er en canadisk-amerikansk ornitolog som i 1973 var med-grunnlegger av non-profit organisasjonen International Crane Foundation. Dr. Archibald fikk sin bachelor-grad fra Dalhousie University i 1968 og han tok doktorgraden i 1975 fra Cornell University. Han giftet seg med Kyoko Matsumoto den 15. august 1981. Han ble i 2006 den første personen som ble tildelt en Indianapolis Prize for hans arbeider med forskjellige dyrearter. I 1984 ble Archibald tildelt et stipend fra The MacArthur Fellows Program for hans omfattende arbeider med fuglearten traner. I 1987 ble han lagt til FNs "Global 500-Roll of Honour". For å beskytte nedbørsfeltet og gresslettene hvor fuglearten traner oppholder seg har Archibald flere ganger besøkt noen av verdens mest avsidesliggende områder, noe som også inkludert noen av verdens mest fiendtlige territorier, som f.eks. Afghanistan, Cuba, India, Russland og den koreanske demilitariserte sonen. Antigone (Eurytions datter). Antigone er i gresk mytologi datter av Eurytion og hustru til Pelevs. Pelevs og broren Telamon drepte halvbroren Fokos og flyktet så til Aegina for å unnslippe straff. I Fthia giftet Pelevs seg med Antigone. Senere drepte han ved et uhell hennes far Eurytion under jakten på det kalydoniske villsvin; han flyktet deretter fra Fthia. I Iolkos ble han fridd for skyld av Akastos. Apollodoros forteller at da Pelevs var i Iolkos, tapte han en brytekamp mot Atalanta i leker til ære for Akastos' avdøde far Pelias. Allikevel forelsket Astydameia, Akastos' kone, seg i Pelevs. I sinne over at Pelevs avviste henne sendte hun så bud til Antigone med ord om at Pelevs skulle gifte seg med Akastos' datter. Denne løgnen fikk Antigone til å begå selvmord. Deretter gikk Astydameia til Akastos og hevdet at Pelevs hadde forsøkt å voldta henne; derfor tok Akastos Pelevs med på jakt, men gjemte sverdet hans og forlot ham like før de ble angrepet av kentaurer. Den kloke kentauren Chiron ga Pelevs sverdet tilbake, så han klarte å flykte. Han vendte tilbake til Iolkos og plyndret byen og hevnet seg på Astydameia ved å hugge armer og ben av henne for så å stille hæren sin mellom de avhugde kroppsdelene. KV52. Gravkammeret KV52 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Den inneholder graven til en mumifisert ape og er sannsynligvis knyttet til nærliggende gravkammeret til Amenhotep II (KV35). Eksterne lenker. KV52 Arnaldo Dante Momigliano. Arnaldo Dante Momigliano (født 5. september 1908 i Caraglio, Piemont, død 1. september 1987 i London, Storbritannia) var en italiensk historiker og forfatter kjent for sitt arbeid innen historiografi. I 1935 ble han professor i romersk historie ved Universitetet i Torino, men fordi han var jøde mistet han snart sin stilling på grunn av en rekke radikale anti-jødiske lover som var blitt vedtatt av det fascistiske regimet i 1938. Derfor flyttet han til England, der han forble resten av livet. Etter en tid som professor ved Oxford University, reiste han til University College London, der han var professor mellom 1951 og 1975. Momigliano opptrådte jevnlig som gjesteforeleser ved University of Chicago hvor han ble utnevnt professor ved humaniora, og senere ved Scuola Normale Superiore di Pisa. Han skrev boken The New York Review of Books. På 1930-tallet, bidro Momigliano til en rekke biografier til serien "Enciclopedia Italiana", på 1940-og 1950-tallet bidro han med biografier til "Oxford Classical Dictionary" og "Encyclopædia Britannica". I 1974 ble han utnevnt til kommandørridder (KBE) av Order of the British Empire. En rekke av hans litterære verker og essays ble samlet inn i bind og utgitt etter hans død. KV53. Gravkammeret KV53 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Det har ikke blitt fullført, men består av et kammer ved enden av en sjakt. Eksterne lenker. KV53 Fitzroy MacLean. Fitzroy MacLean (født 11. mars 1911, død 15. juni 1996) var en skotsk soldat, forfatter og politiker som deltok under 2. verdenskrig. Maclean skrev flere bøker, der han fortalte om hans ekstraordinære eventyr der han reiste, ofte inkognito, inn i det sovjetiske Sentral-Asia, hans deltakelse under kampene i Sør-Afrika under krigen, der han spesialiserte seg på «commando raid» bak fiendens linjer, og hans tid sammen med Josip Broz Tito og hans jugoslaviske partisaner. Det har vært spekulert i om den kjente forfatteren Ian Fleming brukte Maclean som en av hans inspirasjon for den fiktive karakteren James Bond. På midten av 1930-årene ble Fitzroy MacLean tildelt en stilling ved den britiske ambassaden i Paris. Senere ble han sendt som diplomat til Moskva. De to og et halvt årene han tilbrakte i Sovjetunionen dannet den første tredjedelen av hans mest kjente bok som var en selvbiografi med østlige tilnærminger. MacLean ble i Moskva frem til sent i 1939. Han var til stede under de store stalinistiske utrenskningene på 1930-tallet, og han observerte skjebnen til sovjetiske dissidenter og revolusjonære. Selv om han hovedsakelig var stasjonert i den sovjetiske hovedstaden, reiste MacLean mye, primært med tog, til de fjernere regionene av Sovjetunionen, noe som egentlig var strengt forbudt for utlendinger, og han ble skygget av det hemmelig sovjetiske politiet NKVD under hans mange reiser til fjernere strøk av Sovjetunionen. Da verdenskrigen brøt ut i 1939 ble Maclean forhindret fra å delta i militært på grunn av hans diplomatiske posisjon. Derfor han trakk seg fra utenrikstjenesten og meldte han seg til et rekrutteringskontor og vervet seg som menig soldat til Queen's Own Cameron Highlanders. Han ble snart forfremmet til visekorporal. I Nord-Afrika i 1942, utmerket han seg tidlig i krigshandlinger i det nylig etablerte Special Air Service (SAS). Senere det året ble han overført til Midtøsten som en del av styrken som var utstasjoner ti Persia og Irak. Blant hans prestasjoner var kidnappingen av den tyske konsulen i Irak som var kontrollert av aksemaktene, en hendelse som kort tid senere førte til at Hitler`s regjering trakk tilbake sin støtte til militærjuntaen i landet. Statsminister Winston Churchill valgte ham til å lede en misjon som liaison til det sentrale Jugoslavia i 1943. På tidspunktet for MacLean's stasjonering til Jugoslavia, var Josip Broz Tito og hans partisan-soldater allerede en stor irritasjon for den tyske kontrollen over landene på Balkan. Senere skrev han to biografier om Tito som avslører hans beundring for den jugoslaviske lederen og det jugoslaviske kommunistpartiet som Tito ledet. Han utviklet gradvis en stor kjærlighet for Jugoslavia og dets innbyggere, og ble senere gitt tillatelse til å kjøpe et hus på øya Korčula, i nåtidens Kroatia. Han mottok flere militære tildelinger for hans personlige mot under krigen. Noen av disse var Order of Kutuzov fra Sovjetunionen og etter krigen fikk han Croix de guerre 1939–1945 fra Frankrike og han mottok en tildeling fra Jugoslavia. Han oppnådde graden brigader under krigen, og ble forfremmet til Major-General i 1947. MacLean ble også dekorert med Order of Prince Branimir av den kroatiske presidenten Stjepan Mesic. Denne dekorasjonen ble tildelt posthumt for hans humanitære hjelp til Republikken Kroatia under den kroatiske frigjøringskrigen, og for internasjonal bekreftelse av Kroatia. Han giftet seg med Veronica Nell Fraser-Phipps (1920–2005), en romersk katolsk, i 1946. Hun var datter av det den 16. Lord Lovat og enke etter sjøhelten løytnant Alan Phipps, som ble drept på land i Leros i 1943. Sir Fitzroy og Lady Maclean hadde to sønner: Charles Edward (f. 1946) og Alexander James Simon Aeneas (f. 1949), som vokste opp i deres mors tro. Fitzroy Maclean ble også stefar til hennes barn fra hennes første ekteskap, Susan Rose "Suki" Phipps (f. 1941) og Jeremy Julian Phipps (f. 1942), som ikke var oppvokst som katolikk. Sir Fitzroy ble hedret med baronetcy av Maclean av Strachur og Glensluain i 1957, ble gjort den 15. Arvelig Keeper og kaptein for Dunconnel Castle i 1981 og ble gjort til ridder av de eldste og mest Noble Order of the Thistle i 1994. Etter den 2. verdenskrig satt han en tid som politiker før han pensjonerte seg både politiker og fra militæret. I løpet av hans pensjonisttilværelsen forfattet Maclean flere omfattende verker. Hans brede spekter av emner inkluderte skotsk historie, biografier (herunder om Tito og Guy Burgess), og en russisk trilogi og diverse skjønnlitterære verk. Han bidro også til en rekke andre bøker, for eksempel skrev han forordet til en biografi om Joseph Wolff som ble publisert i 1984. Han døde i juni 1996, i en alder av 85 år. Forvaltningsfellesskapet Freiberg. Forvaltningsfellesskapet Freiberg er et forvaltningsfellesskap i Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen. Det befinner seg 34 km øst for Chemnitz og 30 km vest for Dresden. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den nordlige delen av Erzgebirge i dalen til elven Freiberger Mulde og dens omliggende høyderygger. Bundesstraße 173 og Bundesstraße 101 går gjennom forvalningsfellesskapet. Nord for fellesskapet møtes Bundesautobahn 4 av den 19 km lange "Siebenlehn". Freiberg ligger også på banestrekningen Chemnitz-Dresden. Fellesskapet består av kommunen Freiberg, med kretsene Freiberg (byen), Kreuzermark, Rosine, Langenrinne, Zug, Halsbach (Freiberg), Kleinwaltersdorf, Lossnitz og Steinberg (Freiberg), og kommunen Hilbersdorf med stedsnavnet Muldenhütten. Fellesskapet har 23 242 innbyggere (31. desember 2008) Biopeis. Biopeiser eller miljøpeiser (populært kalt «pipeløse peiser») er peiser som brenner bioetanol. Biopeiser har eksistert på det amerikanske og europeiske markedet i en årrekke. I Norge har produktet eksistert siden 2005. Biopeiser varmer fra 2-4 kW, avhengig av størrelsen på peisen. Brennstoff. Bioetanol er etanol (96% sprit) produsert på matavfall. Når man brenner bioetanol slippes det ut CO2 og vanndamp, d.v.s. avgasser som ikke er skadelige, og dermed trenger man ikke pipe. Bioetanol til biopeiser må ikke forveksles med bioetanol til biler, E85. E85 kan ikke brukes til brennstoff til biopeiser. Regelverk. Det svenske regelverket SP 4160 (Svensk Provning) er innført i Norge. Det betyr at peiser testes og godkjennes i forhold til krav om varme, utslipp, materialvalg, kvalitet, etc. I tillegg må det ligge ved brukerveiledning og monteringsanvisning. Peiser testet i henhold til SP 4160 kan omsettes i Norden. I Norge er det Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som håndhever regelverket. Sikkerhet. Det har vært noen ulykker med biopeiser, ca 1-2 registrerte ulykker årlig. Derfor er det viktig å sette seg inn brukermanualen. Den vanligste feilen er å fylle på bioetanol mens det fortsatt er fyr på peisen. Åsvær. Åsvær er en øygruppe i Dønna kommune på ytre Helgeland i Nordland. Øygruppen ligger vest for den nordvestlige spissen av øya Dønna, og består av omkring 365 større og mindre øyer og holmer. Det samlede arealet er 65 489 dekar, herav 56 197 dekar sjøareal og 9 382 dekar fastland. Åsvær er fra gammelt av et fiskevær, som hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Åsvær fyr ble bygd i 1876, og automatisert i 1980. Det ble drevet fiskemottak på Åsvær til utpå 1960-tallet. Da dette ble lagt ned, ble øygruppen fraflyttet. Åsvær ble definert som et naturvernområde – Åsvær landskapsvernområde, i 2002. Åsvær er idag i privat eie og ble i mai 2007 oppkjøpt av gründeren Ståle Lønnum fra Mo i Rana. Geografi. Åsvær er i nord adskilt fra Lovund og tilgrensende øyer gjennom "Nordre Åsværfjorden". I øst danner "Søndre Åsværfjorden" en grense mot øya Dønna og andre mindre øyer, deriblant Lille Vandve; i sør danner samme fjorden en grense mot øykommunen Herøy. I nord og øst er holmene høye med avrunnet koller, men også med brattere nordvestvendte små berghamre. De sørvestlige øyene er lavere og mer avslipte. Vegetasjonen består i hovedsak av fattig kystlynghei, men noe svært rike og verdifulle forekomster finnes også. På en del av øyene er det større og mindre ferskvannsdammer. Den «indre delen» av Åsvær, som bærer navnet «Åsværgården», har i lange tider hatt en god del fastboende. I dag er det bare «turister» som besøker stedet. Den «ytre» delen av Åsvær, har gjort øygruppen til et fiskevær. Her var det bygd opp et helt lite samfunn omkring fisket som foregikk ikke langt fra disse øyene. De rike fiskeforekomstene utenfor Åsvær – spesielt skrei – gjorde området svært attraktivt. Her var det i lengre tid fiskemottak, butikk med bolig for butikkeier/væreier, og flere rorbuer som ble utleid til fiskere fra kommunen – hovedsakelig fra øyene Vandve og Havstein – som valgte å bo der ute gjennom sesongen, spesielt vinterfisket. Verdt å nevne er også at Åsvær i lengre tid hadde eget postnummer og post- og vareleveranse med lokalbåt fra Helgelandske. I dag (2011) står fortsatt mye av bygningsmassen der og minner om en svunnen storhetstid, men mye er i dårlig forfatning vedlikeholdsmessig. Rorbuene er imidlertid vedlikeholdt for turistformål av folk som i den senere tid har kjøpt opp rettighetene til dette gamle fiskeværet. Distriktssenteret. Distriktssenteret (offisielt: Kompetansesenter for distriktsutvikling) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i september 2008 og som er knyttet til Kommunal- og regionaldepartementet. Distriktssenteret arbeider hovedsakelig med å hente inn, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak. Disse formidles gjennom senteret sin hjemmeside og i møte med lokale og regionale utviklingsaktører. Senteret bygger opp et samarbeid med fylkeskommunene og andre aktører som også er aktører og støttespillere for lokal samfunnsutvikling. Senteret har også ei rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Dette gjøres ved å formidle kunnskap basert på erfaringer og forskning fra utviklingsaktørar, ildsjeler, styresmakter og kunnskapsmiljø. Distriktssenteret bestiller utredninger fra en rekke forskningsmiljø for å dokumentere effekten av distriktspolitiske tiltak eller skape kunnskapsgrunnlag for de som skal forme framtidas distriktspolitikk. Distriktssenteret ledes av direktør Halvor Holmli, som holder til på Steinkjer. Finansieringa av Distriktssenteret skjer ved bevilgninger over statsbudsjettet, og rammene for drifta er fastsatt i vedtekter, strategiske dokument og årlige tildelingsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet. Vedtektene legger vekt på at Distriktssenteret er et forvaltningsorgan med faglig uavhengighet. Senteret har 22 ansatte fordelt på avdelingskontorer i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Senteret har i 2011 en bevilgning på 26,7 millioner kroner over kapittel 554 på statsbudsjettet. Senteret støtter og rettleder lokale initiativ og aktører i kommunene. Walter P. Chrysler. Walter P. Chrysler (født 2. april 1875 i Wamego, Kansas, død 18. august 1940) var en amerikansk maskinist, jernbane-mekaniker og grunnlegger av Chrysler Corporation. Fra 1905 til 1906, jobbet Chrysler for Fort Worth og Denver Railway i Childress. Senere bodde og arbeidet han i Oelwein, Iowa, der en liten park er blitt dedikert til hans minne. Høydepunktet av hans karriere var da jernbanen kom i Pittsburgh, Pennsylvania, der han ble verksmester av Allegheny-lokomotivene i American Locomotive Company. Chrysler's automotive karriere begynte i 1911 da han fikk en innkalling til et møte med James J. Storrow, en bankmann som var direktør i General Motors. Storrow spurte Chrysler om han hadde lyst til å begynne med bilproduksjon. Chrysler hadde på dette tidspunktet vært entusiast for biler i over 5 år, og var veldig interessert. Storrow ble derfor bedriftsleder med ansvar for produksjon ved bil-selskapet Buick i Flint, Michigan. Han fant mange måter å redusere kostnadene på i produksjonen. Ikke lenge etter at hans tre års kontrakt var over, trakk han seg fra jobben som president i selskapet Buick i 1919. Han var ikke lenger enig med i visjonen for fremtiden til General Motors. Chrysler ble deretter ansatt for å forsøke seg på en snuoperasjon for bankfolk som forutså tapet av deres investeringer i Willys-Overland Motor Company i Toledo, Ohio. Han krevde, og fikk, en lønn på 1 million amerikanske dollar i året for en periode på 2 år, noe som var utrolig mye penger på denne tiden. Da Chrysler forlot Willys-Overland i 1921 etter et mislykket forsøk på å fravriste kontrollen fra John Willys, fikk han en interesse for det skrantende Maxwell Motor Company. Chrysler tok med bedriften Maxvell i hans nye firma, Chrysler Corporation, i 1925. I 1929 ble Chrysler kalt Time Magazine's Man of the Year. I 1923, kjøpte Chrysler en eiendom ved Kings Point på Long Island, New York fra Henri Bendel Willis og omdøpte huset til "Forker House". I desember 1941 ble eiendommen solgt til den amerikanske regjeringen og ble deretter kjent som Wiley Hall. Eiendommen ble deretter brukt av United States Merchant Marine Academy. Chrysler bygde seg også en eiendom i Warrenton, Virginia som er kjent som Warrenton Hunt. I 1934 kjøpte han og gjennomgikk en stor restaurering av den berømte Fauquier White Sulphur Springs Company resort og spa i Warrenton. Denne eiendommen ble solgt i 1953, og da ble eiendommen utviklet til en «Country Club», som den fremdeles er den dag i dag. I 1936, hadde Chrysler overlevert driften av hans selskaper til andre, og han fremstilte seg selv mer som en semi-pensjonert patriark. Walter Chrysler fikk slag i 1938 og døde i 1940 i sitt Forker House. Han ble gravlagt på Sleepy Hollow Cemetery i Sleepy Hollow, New York. Hans far, Henry Chrysler, var en kanadisk-amerikaner av tysk og nederlandsk avstamming. Edward V. Roberts. Edward V. Roberts (født 23. januar 1939, død 14. mars 1995) var en borgerettsleder og den første personen med alvorlige funksjonshemminger som studerte ved University of California, Berkeley. Han var en banebrytende leder for en bevegelse for funksjonshemmedes grunnleggende rettigheter. Roberts ble diagnostisert med polio i en alder av fjorten år i 1953. Han tilbrakte halvannet år på sykehus i 1953 og returnerte hjem, lam fra halsen og ned med unntak av to fingre på den ene hånden og noen få tær. Han sov liggende i en jernlunge om natten og han hvilte ofte der i løpet av dagen. Han gikk på skolen med telefon oppkobling til hans mor Zona som insisterte på at han gikk på skolen en gang i uken for noen få timer. På skolen møtte han sin dype frykt for å bli stirret på, som forvandlet hans følelse av personlig identitet. Han krediterte sin mor får å ha undervist ham med eksempler på hvordan de skulle kjempe med nebb og klør for det han trengte når ledelsen ved skolene han gikk på protesterte mot at han skulle ta eksamen sin fra videregående skole l fordi han ikke hadde fullført kravene til kroppsøving og diverse andre krav til nødvendig utdanning. Etter å ha studert ved College of San Mateo ble han innskrevet på University of California i Berkeley. Han måtte kjempe for den støtten han trengte fra departementet for yrkesrettet attføring i California for å kunne gå college fordi hans rådgiver innen rehabilitering mente at han var for sterkt funksjonshemmet til å noen gang få noen som helst jobb. Roberts fikk sin Bachelorgrad i 1964 og en mastergrad i 1966 i statsvitenskap fra University of California. Han ble i 1984 tildelt et stipend og en pengesum fra MacArthur Fellows Program. Han døde i 1995, i en alder av 56 år. Tadeusz Bór-Komorowski. Tadeusz Bór-Komorowski (født 1. juni 1895, død 24. august 1966 i London, Storbritannia) var en polsk militær leder. Komorowski ble født i Lwow, Østerrike-Ungarn (dagens Ukraina). Under den første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i den østerriksk-ungarske hæren, og etter krigen ble han en høyere offiser i den polske hæren. Etter å ha deltatt i kampene under den tyske invasjonen av Polen i begynnelsen av den andre verdenskrig i 1939, begynte Komorowski å organisere den polske undergrunnsbevegelsen i Kraków-området. I mars 1943, fikk han rang som brigadegeneral. I midten av 1944, da sovjetiske styrker rykket inn i det sentrale Polen, gikk den polske regjeringen til eksil i London etter at de instruerte Komorowski om å forberede en væpnet oppstand i hovedstaden Warszawa. Regjeringen i eksil ønsket å gå reise til en hovedstad frigjort av polakker og som ikke var beslaglagt av sovjetiske styrker, og for å hindre en kommunistisk overtakelsen av Polen som Josef Stalin så tydelig hadde igangsatt. I september 1944 ble Komorowski forfremmet til general-inspektør av Forsvaret (Commander-in-Chief). Etter to måneder med harde kamper overgav Komorowski seg til tyskerne den 2. oktober 1944, på betingelse av at Nazi-Tyskland behandlet de polske fangene som krigsfanger, hvilket tyskerne gjorde. Komorowski ble deretter internert i Tyskland (ved Oflag IV-C). Til tross for kraftig press fra tyskerne, nektet han å gi pålegg om overgivelse til de gjenværende polske militærenhetene i det tysk-kontrollerte Polen som fremdeles fortsatte de harde kampene. Komorowski ble frigjort på slutten av krigen, og han tilbrakte resten av livet sitt i London, der han spilte en aktiv rolle hos polske flyktningene. Han skrev selvbiografien sin om hans opplevelser under den andre verdenskrigen i boken The Secret Army som ble publisert i 1951. Han døde i Storbritannia i en alder av 71 år, om høsten 1966. Thor Einar Andersen. Thor Einar Andersen (født 13. januar 1960) er lege og tidligere fotballspiller fra Kristiansand. Andersen er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og fysioterapaut fra Berlin og tok i 2005 doktorgraden i medisin på temaet "How do football injuries occur? - Video analysis of injury situations and mechanisms in elite football". Han er siden 2002 lege for det norske i fotball, i tillegg til forsker ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole og styremedlem i Norsk idrettsmedisinsk forening. Andersen spilte på Start i 1977-80 og 83-84 og ble seriemester i 1978 og 1980. Han har også spilt på Lærdal, KFUM Oslo og U-landslaget og er for tiden engasjert i Nordstrand som leder og trener for aldersbestemte lag. Andersen er gift med tidligere KrF-politiker Kristin Aase og er far til Stabæk-spiller Torstein Andersen Aase. Bleivikfunnet. Bleivikfunnet er et funn av menneske fra eldre steinalder ved Bleivik nord for Haugesund i Rogaland. I 1952 ble det funnet beinrester av menneske ved Bleivik, det dreier seg om ett enkelt individ, og det er radiologisk datert til ca. 8000 BP. Det er altså et av de aller eldste av slike funn i Norge, bare overgått av Søgnekvinnen. Skjelettet er mangelfullt bevart, og det har ikke latt seg gjøre å bestemme sikkert hvilket kjønn det er. Man kan imidlertid fastslå at det dreier seg om et eldre individ, ca. 60 år gammel. Kraniet er forholdsvis robust og med arkaiske trekk, typisk for den europeiske Cro-Magnon-typen fra paleolitikum. Stedet der skjelettet ble funnet må ha ligget under vann ved den aktuelle dateringen, og det antas at vedkommende har druknet. Samuel Wright Bodman III. Samuel Wright Bodman III (født 26. november 1938 i Chicago, Illinois) er en tidligere energiminister i USA og tidligere viseminister i det amerikanske Finansdepartementet. Han ble uteksaminert i 1961 med en grad innen kjemiteknikk fra Cornell University. Han var medlem av Alpha Sigma Phi Fraternity og Sfinxen Head Society. I 1965 fullførte han sin Sc.D. i kjemiteknikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Før han de neste seks årene var han ansatt som førsteamanuensis i Chemical Engineering ved MIT og begynte sitt arbeid innen finanssektoren som teknisk direktør for American Research and Development Corporation. Deretter begynte han ved Fidelity Venture Associates som var et datterselskap av Fidelity Investments. I 1983 ble han utnevnt til president i Fidelity Investments og han ble direktør i Fidelity Group of Mutual Funds. I 1987 beg han hos ytenCabot Corporation, en Boston-basert selskap med global virksomhet innen spesialkjemikalier og materialer, der han satt som styreformann, administrerende direktør og senere som direktør. Bodman var tidligere direktør for MITs School of Engineering Practice og tidligere medlem av Commission on Education ved MIT. Han var også medlem av American Academy of Arts & Sciences, og forvalteren av Isabella Stewart Gardner Museum og New England Aquarium. 29. april 2009 ble Bodman valgt inn i styret til EI du Pont de Nemours and Company. Bodman er gift med M. Diane Bodman. Han har tre barn, to stebarn, og åtte barnebarn. Bodman fungerte som assisterende finansminister i administrasjonen til president George W. Bush fra februar 2004. Alt. arkitektur. alt.arkitektur as er plan- og arkitekturkontor som holder til i Oslo. Kontoret ble etablert i 2006 av fire partnere; Elin Børrud, Jannike Hovland, Einar Lunøe og Magne Meland. alt.arkitektur har oppdrag over hele landet, for både private og offentlige oppdragsgivere. Kontoret har en styrke i kombinasjonen av arkitektfaglig formgiving og programmering med kunnskap om byutvikling og planfaglige prosesser. alt.arkitektur har prosjektert det nylig ferdigstilte NSB kompetansesenter i Drammen, som er Norges første næringsbygg i energiklasse A. , og er involvert i flere byutviklingsprosesser over hele landet. Kongedømmet Libya. Kongedømmet Libya (arabisk: المملكة الليبية – "Al-Mamlaka al-Lībiyā") ble opprettet som følge av en resolusjon 21. november 1949 i FNs generalforsamling og denne fastslo at Libya skulle være en uavhengig stat før 1. januar 1952. Bakgrunn. Landet hadde vært en italiensk koloni etter at Italia erobret de osmanske provinsene Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika under Den italiensk-tyrkiske krig Italia ga kolonien navnet «Libya», som tidligere hadde blitt brukt av brukt av grekerne for hele Nord-Afrika, unntatt Egypt. Kong Idris I, emir av Kyrenaika, ledet motstanden mot den italienske okkupasjonsmakten mellom de to verdenskrigene. Fransk/britisk administrasjon. Etter det tyske og italienske nederlaget i felttoget i Nord-Afrika under andre verdenskrig, var Tripolitania og Kyrenaika i årene 1943 til 1951 under britisk administrasjon, mens Frankrike kontrollerte Fezzan. Idris vendte tilbake fra asyl i Kairo i 1944, men avslo å bosette seg permanent i Kyrenaika inntil enhver utenlandsk kontroll ble fjernet i 1947. Ifølge betingelsene fra fredsavtalen med de allierte i 1947, gav Italia opp alle krav knyttet til Libya. Opprettelse. Idris representerte Libya i de påfølgende forhandlingene med FN. 24. desember 1951 erklærte Libya sin uavhengighet som et konstitusjonelt, arvelig monarki under kong Idris. Oppdagelsen av betydelige oljereserver i 1959, og de påfølgende inntektene fra salg av olje gjorde at Libya gikk fra å være en av verdens fattigste nasjoner til å bli en meget velstående stat. Selv om oljen muliggjorde dramatiske økninger i regjeringens budsjetter, var det økt misnøye i befolkningen over den økte konsentrasjonen av landets rikdom som falt i hendene på kong Idris og landets elite forøvrig. Denne misnøyen bare fortsatte å øke da nasserisme og arabisk nasjonalisme spredde seg i Nord-Afrika og Midtøsten. Gadafis statskupp. 1. september 1969 gjennomførte en liten gruppe militært befal, ledet av offiseren Muammar Abu Minyar al-Gadafi, et statskupp mot kong Idris. Idris var i Tyrkia for medisinsk behandling da dette skjedde. Hans nevø, prins Sayyid Hasan ar-Rida al-Mahdi as-Sanussi, ble ny konge. Det ble raskt avklart at de revolusjonære offiserene som hadde kunngjort kong Idris avgang, ikke ønsket Sayyid som ny konge, og han ble avsatt og satt i husarrest samme dag. Monarkiet ble avskaffet, og Gadafi, som utropte Libya som den nye libyske arabiske republikk, ble i resten av sin regjeringstid betegnet som «Broderlig Leder og Guide for Revolusjonen» i offisielle uttalelser og presse. Referanser. Libya Libya Cat and Fiddle Inn. Cat and Fiddle Inn sett fra sør Cat and Fiddle Inn er den nest høyest beliggende puben i England (den høyeste er Tan Hill Inn i Yorkshire). Den ligger ved veien A537 på vestsida av Axe Edge Moor i Peak District nasjonalpark, lengst øst i Cheshire, like ved grensa til Derbyshire. Den ligger på 515 meter over havet (dog antydet en nylig måling som ble bestilt av eieren en høyde på 540 moh, noe som ville være høyere enn Tan Hill Inn). Det finnes mange puber med navnet «Cat and Fiddle Inn» i Storbritannia. Det er blitt foreslått flere forskjellige etymologier: Noen tror det er en forvanskning av det franske "le chat fidele" («den trofaste katt»), andre (inkludert "Brewer's Dictionary of Phrase and Fable") hevder at det kommer fra navnet «Caton le Fidele» (en tidligere guvernør av Calais), mens en tredje teori er at det er avledet av «Catherine la Fidele» (det vil si Katarina av Aragon). Puben er den siste på den 72 kilometer lange Four Inns Walk, en turmarsj som arrangeres årlig hver vår i Peak District. Cat and Fiddle Road. Vertshuset har gitt navn til «Cat and Fiddle Road», ei svingete veistrekning på A537, som går mellom Macclesfield i vest og Buxton i øst. Veien har vært beryktet for et høyt antall ulykker, spesielt blant motorsyklister, som ofte betrakter veien som en spennende teknisk utfordring. En undersøkelse gjort av The Automobile Association i 2003 utpekte veistrekningen som den farligste i Storbritannia. Sven Otto Birkeland. Sven Otto Birkeland (født 10. februar 1948) er en tidligere norsk fotballspiller fra Kristiansand. "Borkis" var en teknisk begavet midtbanespiller som spilte på Start i perioden 1973-78, der han ble seriemester i 1978. Han startet karrieren i Vigør og spilte for Lyn i perioden 1969-73. Han har også spilt for Jerv og vært trener i Donn. Birkeland ble matchvinner mot Glimt da Starts første seriemesterskap ble sikret 15. oktober 1978. Han har fem og ett mål for Norge, og ble ved debuten mot i 1967 den første sørlending på A-landslaget. Birkeland er far til tidligere Start-spiller Bernt Christian Birkeland Reidar Flaa. Reidar Flaa (født 15. juni 1943, død 6. mars 2008) var en norsk fotballspiller. Flaa spilte 558 kamper for Start i perioden 1960–79, ble seriemester i 1978 og mottok også klubbens gullmerke for fremragende sportslig innsats. Han var midtstopper og beveget seg sjelden i nærheten av mostanderens mål, likevel huskes han for skuddet i krysset fra 40 meter mot Lillestrøm i 1979. Mot slutten av sin karriere gikk han gjerne under kallenavnet «Far», da han var gammel nok til å være far til de yngste spillerne i stallen. Han var også den som skadet Odd Iversen i en treningskamp mellom Start og Racing Mechelen i 1971, en skade Iversen slet med resten av karrieren. Preben Jørgensen. Preben Jørgensen (født 10. mai 1953) er en tidligere norsk fotballspiller fra Arendal. Han spilte på Start i perioden 1975-82 og ble seriemester i 1978 og 1980. Jørgensen, ofte kalt "Starts superreserve", pendlet mellom Arendal og Kristiansand under hele sin Start-karriere og tilbakela hver sesong 30.000 km på E18 mellom de to byene. Han har etter karrieren arbeidet som fysioterapeut på og ved Arendal fysikalske institutt. Svein Kaalaas. Svein Kaalaas (født 28. januar 1950) er en tidligere norsk fotballspiller. Forsvarsspilleren spilte på Start i perioden 1973-78 og ble seriemester i 1978. Totalt fikk han 230 kamper for klubben. Kaalaas var kjent for sitt hurtige tempo. Det blir også sagt at han var den eneste spilleren i Norge som hadde full kontroll på Lillestrøms Tom Lund. Cay Ljosdal. Cay Ljosdal (født 7. desember 1950) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte 426 kamper som forsvarsspiller på Start i perioden 1973-82, ble seriemester i 1978 og 1980 og har mottatt klubbens gullmerke. Blant hans mer kuriøse prestasjoner er selvmålet fra 40 meter mot Brann i Bergen i 1973. Han er svoger til komiker Rune Andersen. Audun Myhre. Audun Myhre (født 13. mai 1958) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte 189 kamper for Start i periodene 1976-79 og 82-83 og ble seriemester i 1978. Myhre fikk en uforglemmelig debut som 18-åring mot Viking i første serierunde 1977. Etter å ha gått gradene i klubben fikk han sjansen to minutter før slutt, og etter 25 sekunder på banen ga han Start seieren med sitt første spark på ballen. Han fulgte forøvrig opp med å bli matchvinner også mot Rosenborg i runden etter. Myhre er utdannet prest og har vært sogneprest i Alta, domprost i Kristiansand, ambulerende sjømannsprest i Europa og er nå generalsekretær i Sjømannskirken. Han har også vært daglig leder og styreleder i Start. Torgny Svenssen. Torgny Linder Svenssen (født 28. mai 1951) er en tidligere norsk fotballspiller fra Sandefjord. Han spilte 285 kamper for Start i perioden 1973-80 og ble seriemester i 1978. Svenssen er sønn av tidligere landslagskaptein Thorbjørn Svenssen, som spilte 104 landskamper for. Ekaterina Svanidze. Ekaterina Svanidze (født 2. april 1885, død 5. desember 1907) var den første kona til diktator Josef Stalin. De ble gift i 1906. Hun ble født i Georgia i likhet med ektefellen og hun var datter av Semon Svanadze og hans kone Sephora (født Dvali). Hun hadde to søstre, Alexandra (kalt "Sashiko") og Maria ("Mariko"). Hun hadde minst én bror, men enkelte kilder hevder at hun hadde mer enn én bror. Fordi hennes eneste kjente bror Alexander Svanidze snakket flytende både tysk og fransk, og han studerte i Tyskland, er det usannsynlig at hennes familie var særlig fattig. Alexander Svanidze var gift med Maria Korona, en sanger som opptrådte i operaen i Tbilisi. Hun giftet seg med Josef Stalin i 1906 og de hadde en sønn, offiser Jakov Dzhugashvili. Hun døde av tyfus i 1907. Mye av hennes familie (inkludert hennes søster Mariko og broren Alexander) kom senere til å bli henrettet i løpet av hennes ektemanns store terror på 1930-og 1940-tallet. Helge Breilid. Helge Breilid (født 1959) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte på Start i perioden 1978-80 og ble seriemester i 1980. Han er nå toller og kontorsjef ved Tollregion Sør. Jan Sigurd Ervik. Jan Sigurd Ervik (født 3. januar 1951) er en tidligere norsk fotballspiller fra Harstad. Han spilte på Start i perioden 1979-84 og ble seriemester i 1980. Han spilte også for Harstad IL og Skeid Olav Klepp jr.. Olav Klepp jr. (født 13. juli 1962) er en tidligere norsk fotballspiller fra Kristiansand. Han spilte 324 kamper på midtbanen for Start i perioden 1980-91, bare avbrutt av et kort opphold i danske Brøndby i 1987 der han spilte sammen med spillere som Peter Schmeichel, Brian Laudrup og John «Faxe» Jensen. Klepp ble seriemester med Start i 1980, samme år som han debuterte med scoring mot Vålerenga som 17-åring, og vant senere også to bronsemedaljer. Han fikk 1, mot Tyrkia i 1987. I 1991 måtte han legge opp pga en ryggskade. Klepp var også involvert i oppstarten av Kristiansand Gladiators, den første klubben for amerikansk fotball i Kristiansand. Roald Rørheim. Roald Rørheim (født 26. juli 1957) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var keeper på Start i perioden 1978–83 (de to første sesongene som reserve for Roy Amundsen) og ble seriemester i 1980. Rune Sagstad. Rune Sagstad (født 17. mai 1955) er en tidligere norsk fotballspiller fra Bergen. Han spilte på Start i 1980 og ble seriemester samme år, da han på sommeren ble stygt skadet i en bilulykke og gikk glipp av høstsesongen. Han har også spilt på Brann og vært trener for Fyllingen. Sagstad er sammen med Steinar Aase og Kenneth Storvik de eneste bergensere som ble seriemester i fotball mellom Branns mesterskap i 1963 og 2007. Jarle Ødegaard. Jarle Ødegaard (født 9. mars 1959) er en tidligere norsk fotballspiller. Ødegaard kom fra Skarbøvik til Start der han spilte i perioden 1979-85 og ble seriemester i 1980. Han fikk én, mot Danmark i 1983. Han er nå styreleder i Skarbøvik. Odd Magne Olsen. Odd Magne Olsen (født 18. mars 1953) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte på Start i perioden 1976-77. Odd Frivold. Odd Frivold (født 2. mars 1948, død 25. februar 2000) var en norsk fotballspiller som spilte på i perioden fra 1969 til 1977. Frivold spilte fem juniorlandskamper i 1966, og var den første fra Start som spilte på juniorlandslaget. Han fikk med seg bronsemedalje i serien i og, og var toppscorer for Start i 1973 med syv mål. Frankenstein (Sachsen). Oversikt over Frankenstein om høsten Frankenstein er en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg 8 km vest for Freiberg. Sør for kommunens hovedsenter Frankenstein, ligger kommunedelen Memmendorf, i vest Hartha og i nord Wingendorf. Alle tre stedene har status som skogslandsbyer. Kommunen ligger i forlandet til Erzgebirge og høyeste punkt er Körnerberg 448 moh. Frankenstein er en del av forvaltningsfellesskapet Oederan og har 1 162 innbyggere (31. desember 2009). Frankenstein var en kommune i Kreis Flöha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Flöha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Mutesa II av Buganda. Frederick Edward Mutesa II (født som Edward Frederick William David Walugembe Mutebi Luwangula Mutesa II, den 19. november 1924, død 21. november 1969) var en ugandisk statsoverhode og politiker som tilhørte Kabaka Yekka-partiet. Han var Kabaka (statsoverhode) av kongedømmet Buganda fra 22. november 1939 og frem til hans død. Han var den trettifemte Kabaka av Buganda og den første presidenten i Uganda. Mutesa ble utdannet ved King's College Budo, en prestisjetung skole i Uganda. Han ble kongen av Buganda i 1939 etter at hans far, kong Daudi Chwa II. Han studerte ved Magdalene College, Cambridge i England hvor han sluttet seg til korpset for befalsutdanning korps og begynte som kaptein i Grenadier Guards. På den tiden var Buganda del av det britiske protektoratet i Uganda. I 1962 Uganda ble uavhengig fra Storbritannia og landets nye statsleder ble Milton Obote. Under landets nye grunnlov, ble kongedømmet Buganda en semi-autonom del av en føderasjon. Stillingen som generalguvernør ble avskaffet i 1963 og ble istedet erstattet av en ikke-utøvende president, en post som Frederick Mutesa holdt. Mutesa ble intervjuet i sin leilighet bare noen få timer før hans mistenkelige dødsfall, av den britiske journalisten John Simpson, som fant ham edru og i et godt humør. Simpson rapporterte dette til politiet dagen etter at han hørte om Mutesa`s dødsfall, selv om denne forespørselen ikke ble fulgt opp. Mutesa døde av alkoholforgiftning i sin egen leilighet i London i 1969. Dødsfallet ble identifisert av det britiske politiet som selvmord, men det er blitt hevdet at Mutesa kan ha blitt tvangsforet vodka av agenter fra regimet til Milton Obote. Mutesa`s kropp ble returnert til Uganda i 1971 og han ble gitt en statsbegravelse ved Bugandakongenes Nabulagala. Ironisk nok, var den nye presidenten som beordret hans statsbegravelse, diktator Idi Amin, som som den kommandanten hadde ledet angrepet på Mutesa`s palass i 1966. Jens P. Bye. Jens Petter Bye (født 21. april 1920 i Bjugn død 27. april 1996 i Rissa) var en norsk industribygger i skipsindustrien. Han tok skippereksamen i 1941 og like etterpå ble han skipper på egen båt. Bye kjøpte i 1962 båtbyggeriet Frengen Slip og Motorverksted AS i Fevåg, senere flyttet han store deler av virksomheten til Kvithyll i Rissa og der firmaet ble omdøpt til Fosen Mekaniske Verksteder i 1972. Fosen Mekaniske Verksteder har som mål å bygge store supply og roro skip. Første byggenummer 1. M/S Uno var første båt under hans ledelse ved verftet. Romsdal videregående skole. thumb thumb Romsdal videregående skole er en videregående skole i Molde, og en av Møre og Romsdals største skoler med over 800 elever fordelt på ni utdanningsprogram. Rehavam Zeevi. Rehavam Zeevi (født 20. juni 1926 i Jerusalem, død 17. oktober 2001) var en israelsk general, politiker og historiker som grunnla det jødiske høyreorienterte nasjonalistiske Moledet-partiet. Han sluttet seg til Palmach i 1942 og tjenestegjorde i det israelske forsvaret IDF etter etableringen av staten Israel. Gjennom sin ungdom gikk Ze'evi på skole i Givat HaShlosha. Hans store forbilde var den indiske frihetskjemperen Mohandas Gandhi. Ze'evi hadde fem barn, Palmach, Sayar, Masada, Tze'ela og Arava. I 1948 ble Rehavam Ze'evi kommandant for en tropp i IDF. Fra 1964 til 1968 var han personalsjef i den israelske generalstaben. På slutten av 1960-tallet dannet Ze'evi elitestyrken Sayeret Kharuv, en anti-terror bataljon. På denne tiden hadde IDFs stabssjef, Haim Bar-Lev, begynt å fokusere på arbeidskraft og budsjettet for de pansrede stridsvogn-enhetene, noe som resulterte i store nedskjæringer i de israelske infanteristyrker. I løpet av de neste fem årene tjenestegjorde Zeevi som sjef for et militærdistrikt før han pensjonerte seg fra en militær karriere i september 1973. Men han var tilbake i hæren da Yom Kippur-krigen brøt ut 6. oktober 1973. Han pensjonerte seg for andre gang med grad som generalmajor i 1974. I 1974 ble han statsminister Yitzhak Rabins rådgiver for bekjempelse av terrorisme. Året etter ble han statsministerens rådgiver også når det gjaldt andre saker. Ze'evi trakk seg fra denne stillingen i 1977, da Likuds Menachem Begin ble statsminister. I 1988 etablerte Ze'evi Moledet-partiet som oppfordret til at den arabiske befolkningen i Judea, Samaria (Vestbredden) og Gaza-stripen skulle flyttes til de arabiske nabolandene. Etter Madrid-konferansen i 1991, trakk Ze'evi seg fra Likud-regjeringen til Yitzhak Shamir. Han ble istedet sittende i den politiske opposisjonen for et tiår. I 1987 var han redaktør for en serie bøker som beskriver ulike sider ved Israel. Ze'evi ble skutt på hotellet Jerusalem Hyatt på Scopusfjellet den 17. oktober 2001 av fire væpnede menn. Han ble tatt med til Hadassah Medical Center sykehus hvor han døde. Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) tok æren for drapet og opplyste at det skjedde som hevn for drapet på deres generalsekretær Abu Ali Mustafa, som ble drept av Israel i august samme år. Israel påstår at Ahmed Saadat bestilte mordet på Ze'evi. Tusener av jøder deltok i begravelsen til Ze'evi. De fire væpnede mennene flyktet til området kontrollert av den palestinske selvstyremyndigheten. Israel plasserte Yasser Arafat under beleiring i Ramallah for å tvinge frem utleveringen av de mistenkte attentatmennene. I april 2002 klarte USA å forhandle frem en plan der de mistenkte skulle fengsles i Jeriko på Vestbredden i stedet. De fire drapsmennene ble arrestert sammen med lederen av Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP), Ahmed Sa'adat. De ble fengslet i et israelsk fengsel på Vestbredden og ble bevoktet av amerikanske og britiske soldater. 14. mars 2006 forlot de amerikanske og britiske vaktmannskapene fengslet. Ze'evi hadde overlevd flere mordforsøk før han ble drept. Ze`evi hadde ofte flere radikale meninger, spesielt når det gjaldt muslimer og palestinere. Han beskrev muslimer som en kreftsvulst, og han uttalte at Israel burde kvitte seg med alle muslimer som var israelske statsborgere «på samme måten som man kvitter seg lus». Han oppfordret også det israelske Knesset til å nekte stemmerett til arabiske borgere av Israel. Han mente at Jordan historisk sett tilhører Israel. Ehud Olmert, senere statsminister i Israel, anklaget Ze'evi for å beskytte organisert kriminalitet. Ze'evi saksøkte Olmert for injurier, men tapte saken. I september 1991, mens han satt som minister uten portefølje, kalte han USAs president George H. W. Bush en anti-semitt. I 1997 kalte han USAs ambassadør til Israel, Martin Indyk, en "jødegutt" og utfordret ham til nevekamp. Shuli Rand. Shuli Rand (født 8. februar 1962) er en israelsk film-skuespiller, forfatter og sanger. Han er en Haredi-jøde og er mest kjent i den engelsk-talende verden med hans rolle som hovedpersonen i filmen Ushpizin fra 2005 samt å være regissør for filmen. Shuli Rand og hans kone, Michal Batsheva Rand, har sju barn sammen og bor i en forstad i Ramot, Jerusalem. I 1996 vendte han tilbake til jødedommen, ble han med i bevegelsen Breslover Hasidic og flyttet til Jerusalem. Han var elev av Rabbi Shalom Arush. Rand ble tildelt en Ophir Award fra det israelske filmakademiet to ganger, i 1993 for Beste mannlige birolle og igjen i 2004 for filmen "Ushpizin" der han var Beste mannlige skuespiller. I 2008 lanserte Rand sitt første musikk-album, Good Point med 11 sanger. George «Bittercreek» Newcomb. George «Bittercreek» Newcomb (født i 1866 i nærheten av Fort Scott, Kansas, død 2. mai 1895) var en fredløs kriminell i det amerikanske ville vesten. Han var medlem av en fredløs gjeng som ble ledet av en annen fredløs, Bill Doolin. I 1895 ble Newcomb en ettersøkt mann, og hadde en dusør på 5 000 dollar hengende over hodet for hans fangst eller død. Gjengen han var medlem av tok ofte tilflukt i byen Ingalls, Oklahoma, som ble besøkt av mange fredløse gjenger på denne tiden, og hvor de lokale beboerne ofte forsvarte de fredløse og bisto dem med å skjule dem fra lovmenn og sheriffer. Dette var på grunn av at de fredløse bidro sterkt til den lokale økonomien. I en skuddveksling med lovmenn i Ingalls, kalt Slaget ved Ingalls, hvor tre lovmenn og tre fredløse ble skutt hvor en av dem var George «Bittercreek» Newcombble. Chaîne de la Selle. Chaîne de la Selle er en fjellkjede i Haiti. Det høyeste punktet i kjeden er Pic la Selle, som også er det høyeste punktet i Haiti på 2 680 moh. Pic la Selle ligger i La Visite nasjonalpark sørøst i landet. Frem-31. Sportsklubben Frem-31 (stiftet 23. januar 1931) er et norsk idrettslag fra nedre Stabekk i Bærum. Klubben har aktivitet i bandy, fotball og håndball, men for tiden ingen seniorlag. Frem-31 spilte i Eliteserien i bandy i sesongene 96 og 97. Klubbens seniorlag i fotball ble trukket fra 7. divisjon etter 2010-sesongen. Frem-31 er et relativt lite idrettslag (100 medlemmer i 2010) som ofte mister medlemmer til sine større naboklubber Snarøya og Stabæk. Klubbens farger er blått og gult, og klubblogoen er en spydkaster i gull på blå bakgrunn. Bandyspilleren Pål Hanssen (109 landskamper) er fostret opp i klubben. Han var sterkt delaktig da Frem-31 ble norgesmestre i gutteklassen i bandy i 1989 etter finaleseier 4-0 mot Røa. Asbjørn Rødberg. Asbjørn Rødberg (født 22. januar 1953 i Risør bosatt i Bjugn) er en norsk maler og grafiker. Kunstneriske trekk. Rødberg maler ofte i olje men også akryl. Han mestrer også akvarell og halvabstrakt ekspresjonisme. Rødberg er mest kjent for sine landskapsmalerier. Sjøen og landskap har preget store deler og som preger hans verk. Spesielt maritime setninger med gammeltiden som fokus. Han gjenskaper virkeligheten fra gammel tid til å sette historie inn i kunsten. Tegningene er i stor grad preget av abstrakte tanker. Han har også drevet mye med portrett av både mennesker og dyr. Mye av hans kunst bærer preg av humor og "Tilbake til fremtiden" i sine utrykk for omgivelsene. Kunstneren har også levert et fåtall, lite dusin av grafiske verk i sin kunstnerperiode. I stor grad gjelder dette radering, etsning, kobbersnitt. Karriere. Han har tidligere jobbet som adjunkt innenfor tegning, form og farve på Mælan Skole i Rissa og Fosen Videregående Skole på Ørland. Har også vært flere ganger i jury for kulturmønstring. Utdanning. Rødberg har sin utdannelse fra Risør videregående skole i 1970, pedagogisk eksamen fra Notodden læreskole i 1981, er uteksimanert fra Vestlandets Kunstakademi i 1976. Den norske humor (TV-program). "Den norske humor" var et program som ble sendt på NRK høsten 2009. Programserien var en humorkonkurranse der hvor målet var å kåre «Norges nye humorfavoritt». Programleder for serien var Marte Stokstad. Kandidatene ble plukket ut etter kvalifisering på nettet. I løpet av 10 tv-sendinger ble det konkurrert i ulike sjangre, som parodi, imitasjon og revy. De ulike kandidatene fikk tilbakemeldinger fra en jury bestående av humorister som Harald Eia, Trond-Viggo Torgersen og Helén Vikstvedt. Vinneren(e) ble stemt frem av publikum. Trine Lise Olsen fra Indre Billefjord i Finnmark, vant til slutt konkurransen. Som premie fikk hun lage sitt eget tv-program, noe som munnet ut i "Lille Billefjord". I tillegg vant Fredrik Milde konkurransen i det NRK omtalte som «den aller mest moderne humorsjangeren» – nettklippet. Pic la Selle. Pic la Selle (haitisk "Pik Lasel") eller "Morne La Selle" er det høyeste fjellet i Haiti. Det er 2 680 meter høyt. Fjellet er en del av fjellkjeden Chaîne de la Selle. Det ligger i La Visite nasjonalpark sørøst i landet, og i departementet Ouest. Førstekonsulent. Førstekonsulent er en av de vanligste stillingstitlene for saksbehandlere og sekretærer i offentlig sektor i Norge. I tariffavtalen er den plassert under rådgiver og seniorrådgiver. Haitis geografi. Haitis geografi beskriver Republikken Haiti, landet som utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola, vest for Den dominikanske republikk. Øya ligger mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet, bare rundt 45 nautiske mil (83 km) unna Cuba, og er den nest største øya i De store Antillene. Haiti er det tredje største landet i Karibia etter Cuba og Den dominikanske republikk. Landet har et areal på 27 750 km², og av dette er 27 560 km² landjord og 190 km² vann. Haiti har med en kystlinje på 1 771 km den nest lengste kystlinjen i De store Antillene, og deler en 388 km lang landegrense med Den dominikanske republikk. Landskapet i Haiti omfatter hovedsakelig kuperte fjell med små kystsletter og elvedaler. Omtrent av landarealet ligger høyere enn 500 moh. Topografi. Fire fjellkjeder av kalkstein strekker seg gjennom landet i retning øst–vest. På de høyeste fjellpartiene består av mye magmatiske bergarter, krystallinsk skifer eller eldre sedimenter. I den nordlige delen av landet ligger "Massif du Nord" (Nordmassivet) og "Plaine du Nord" (Nordsletta). Massif du Nord er en forlengelse av Cordillera Central i Den dominikanske republikk. Det begynner på Haitis østlige grense, nord for elven Guayamouc, og går videre mot nordvest gjennom den nordlige halvøya i landet. Lavlandet på Plaine du Nord ligger langs den nordlige grensen mot Den dominikanske republikk, mellom Massif du Nord og Nord-Atlanteren. Området i midten av landet omfatter to sletter og to fjellkjeder. Plateau Central (Sentralplatået) går langs med begge sidene av elven Guayamouc, sør for Massif du Nord. Det går fra sørvest til nordvest. Sørvest for Plateau Central ligger Montagnes Noires, som møter Massif du Nord i nordvest. Det vestligste punktet i landet er kjent som Cap Carcasse. Den sørlige delen av landet omfatter Plaine du Cul-de-Sac (i sørøst) og den fjellrike halvøya i sør, som er kjent som Tiburonhalvøya. Plaine du Cul-de-Sac er et naturlig lavland som omfatter saltsjøene i landet, som Trou Caïman og Étang Saumâtre, som også er den største innsjøen i Haiti. Fjellkjeden Chaîne de la Selle – som strekker seg fra den sørlige fjellkjeden i Den dominikanske republikk (Sierra de Baoruco) – går fra Massif de la Selle i øst til Massif de la Hotte i vest. Denne fjellkjeden omfatter Pic la Selle, det høyeste punktet i Haiti, på 2 680 moh. Den viktigste dalen i landet med tanke på landbruk er Plaine de l’Artibonite, som ligger sør for Montagnes Noires. I dette området ligger den lengste elva i Haiti, Artiboniteelva, som også er den lengste på hele Hispaniola. Den springer ut i det vestlige området av Den dominikanske republikken, og går videre gjennom det sentrale Haiti, før den renner ut i Gonâvebukta. Den østlige og sentrale delen av øya er et stort og høyt platå. Haiti omfatter også flere øyer utenfor kysten. Den historisk kjente øya Tortuga (Île de la Tortue) ligger utenfor nordkysten av Haiti. Arrondissementet La Gonâve ligger på øya med samme navn i Gonâvebukta. Denne øya er bebodd av landsbyfolk. Île à Vache (Kuøya), som er en frodig øy med mange turistattraksjoner, ligger utenfor den sørvestlige spissen av Haiti. Les Cayemites og Île de Anacaona hører også til Haiti. Klima. Haiti ligger i tropene og domineres hele året av nordøstpassaten, men får likevel ikke like mye vind som Den dominikanske republikk, fordi landet ligger på lesiden av øya Hispaniola. Terrengforhold og plassering i forhold til den rådende vindretningen gir store variasjoner i årsnedbøren. Generelt faller det mindre nedbør i lavlandet enn i fjellene, og nedbøren er vanligvis størst på nord- og nordøstvendte skråninger. Cap-Haïtien på nordkysten får således omkring 3 250 mm i året, med nedbør i alle måneder. Det faller mest nedbør om vinteren, da passaten er sterkest på denne tiden av året. Hovedstaden Port-au-Prince ligger derimot i le av de nordlige fjellkjedene og får i snitt rundt 1 340 mm nedbør, som hovedsakelig faller i sommerhalvåret. Andre deler av landet får mindre enn 700 mm nedbør per år. Den nordvestlige halvøya og Gonâveøya (Île de la Gonâve) er spesielt tørre. Temperaturene varierer med høyden, men normal årstemperatur ligger rundt 26°C i lavlandet. Døgntemperaturene svinger generelt mer enn årsnormalene. Landsbyen Kenscoff, som ligger 1 430 moh., har en normal temperatur på 16 °C, mens Port-au-Prince, som ligger på havnivå, har en normal på 26 °C. Om vinteren kan det komme frost i de høyeste områdene. Den sørlige halvøya er mer utsatt for tropiske orkaner enn andre deler av landet, og har tatt stor skade av orkaner som Allen (1980), Gilbert (1988) og Georges (1998). I august og september 2008 skapte flere orkaner stor skade, og rundt 800 liv gikk tapt. Plante- og dyreliv. Der landformene gjør det mulig vokser det mangroveskog langs kysten. Haiti hadde tidligere regnskog i nord, men den er for det meste hogget ned. Mot sør og i innlandsdalene finnes det savanner. Tropiske og subtropiske nyttevekster som avokado, mango, lime og appelsin vokser vilt. I de tørreste strøkene gror steppevegetasjon med blant annet kaktus og alfagress. I høyere områder vokser det fremdeles spredte populasjoner av barskog. Over omtrent 1500 moh. blir vegetasjonen alpin. Floraen er relativt artsrik: det er registrert over 5 000 arter karplanter. Pattedyrfaunaen er fattig og omfatter hovedsakelig flaggermus, gnagere og innførte arter som katt, hund og mangust. Den sjeldne haitialmiquien hører til den primitive insekteterfamilien furespissmus. Sammen med en nær slektning på Cuba er den en av bare to gjenlevende arter i familien. Det har også blitt funnet fossiler av store, marklevende dovendyr i Haiti. Amerikamanat eller lamantin, som er en sjøku, finnes i kystfarvannet. Mange fugler er knyttet til våtmarkene og kysten, som brunpelikan, lattermåse, suler, hegrer, rikser, vadere og terner. Foruten disse er det også forekomster av papegøyer, gjøk, kolibrier, trogoner, todier og spetter i landet. Flere av de nesten 250 artene som er observert i Haiti er stedegne for Hispaniola. Alf Nebb. Alf Nebb (født 8. mai 1915 i Bjugn død 11. januar 2006) var politiker og tidligere ordfører i Bjugn for Senterpartiet i over 60 år. Biografi. Alf Nebb ble utdannet agronom fra Skjetlein landbruksskole i 1939. Ble deretter kontrollassistent på Ørlandet. Hans politiske karriere startet som ung. Siden han kom til kommunen i 1928 var han sterkt engasjert i politikk i voksen alder, noe som førte til hans kandidatur som ordfører gjennom 34 år for senterpartiet siden 1946 i Bjugn kommune. I denne rollen satt han til i 1975. For hans politiske styrke gjennom mange år mottok han i 1985 kongens fortjenstmedalje i gull av Kong Olav. Han fikk senere hovedgata i Bjugn sentrum oppkalt etter seg. Trou Caïman. Trou Caïman (bokstavlig «Kaimanhullet» på fransk, noen ganger kalt Eau Gallée lokalt) er en saltsjø ved byen Thomazeau i Haiti som er kjent for sine gode forhold for fuglekikking. Innsjøen er 9 km lang og 3 km bred, og har et areal på omkring 16 km². Innsjøen ligger nordvest for Croix-des-Bouquets i departementet Ouest, og i lavlandet Plaine du Cul-de-Sac i nærheten av flere større saltsjøer som Etang Saumâtre i Haiti og Enriquillosjøen i Den dominikanske republikk. Fuglerarter funnet ved sjøen er blant andre hegre, flamingo, sivhøne, ringnebbdykker, ibis og rikse. Étang Saumâtre. Étang Saumâtre (også kjent som Azueisjøen) er den største innsjøen i Haiti. Den ligger sørøst i landet og grenser til Den dominikanske republikk. Benevnelsen "saumâtre" refererer til at vannet i innsjøen er salt ("eau saumâtre" betyr "brakkvann"). Saltsjøen har et areal på rundt 170 km², og ligger 29 km øst for hovedstaden Port-au-Prince, i det fruktbare lavlandet Plaine du Cul-de-Sac. Innsjøen er 29 km lang og på det meste 9,7 km bred, og er hjemsted for over 100 arter av sjøfugl, flamingo og spisskrokodille. Den er i så måte en av få innsjøer i verden med en så rik fauna. Fargen på innsjøen er en intens blåtone, og den er omgitt av kratt og kaktus. Selve innsjøen er del av en kjede saltsjøer i sprekkedalen som er kjent som Cul-de-Sac i Haiti og Hoya de Enriquillo i Den dominkanske republikk. Fordi dalen tidligere var et marint sund ligger flere deler av den under havnivået. Gerald Skinner. Gerald H. Skinner var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Skinner vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i trap med 387 poeng bak et annet lag fra Storbritannia med 407 og Canada med 405 poeng. De andre på laget var George Whitaker, John Butt, William Morris, Harold Creasey og Richard Hutton Richard Hutton. Richard Hutton var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hutton vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i trap med 387 poeng bak et annet lag fra Storbritannia med 407 og Canada med 405 poeng. De andre på laget var George Whitaker, John Butt, William Morris, Harold Creasey og Gerald Skinner. Harold Creasey. Harold Percy Creasey (født 1883 i Leicester, død 1952 i Leicester) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Creasey vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i trap med 387 poeng bak et annet lag fra Storbritannia med 407 og Canada med 405 poeng. De andre på laget var George Whitaker, John Butt, William Morris, Richard Hutton og Gerald Skinner William Morris (skytter). William B. Morris var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Morris vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i trap med 387 poeng bak et annet lag fra Storbritannia med 407 og Canada med 405 poeng. De andre på laget var George Whitaker, John Butt, Harold Creasey, Richard Hutton og Gerald Skinner. KV57. Gravkammeret KV57 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, ble brukt som gravsted for Horemheb, den siste farao i det 18. dynasti. Graven ble funnet av Edward Ayrton den 22. februar 1908, som arbeidet for Theodore Davis. På grunn av at den befinner seg i bunnen av dalen, er den fylt med skrot som er ført dit av tidvis oversvømmelser. Graven er markert forskjellig fra andre kongelig hovedgraver fra det 18. dynasti. Den var ikke formet som et hundebein som var det vanligste, og hadde malt som relieffer, heller enn bare malte vegger. Utdrag fra "Portboken" vises for første gang. Utsmykningen var ikke fullført, selv om kongen regjerte i over tjue år. Sarkofagen til kongen var laget av hugget, rød kvartsitt, og ble funnet med ødelagt lokk. Den inneholdt bein og rester fra mange gravleggelser, men ingen av dem er helt sikkert av Horemheb. Eksterne lenker. KV57 Kreisfreie Stadt. Kart over tyske Landkreis-grenser, med kretser i hvitt og kretsfrie byer i gult. Kreisfreie Stadt, eller på norsk "kretsfri by", er betegnelsen på de største byene i Tyskland som ikke er med i en Landkreis (fylkeskommune), men i stedet ivaretar de tyske fylkesfunksjonene på bynivå omtrent slik Oslo gjør det i Norge. Andre betegnelser på kretsfrie byer i Tyskland omfatter i Baden-Württemberg "Stadtkreis", og i Bayern tidligere "Kreisunmittelbare Stadt". Også de lavere delstatsoppgavene innen forvaltning og innenrikssaker er overlatt bykommunen i kretsfrie byer. En Oberbürgermeister (overborgermester) i en kretsfri by står i rang på nivå med en krets-ordfører "(Landrat)". Nesten alle tyske byer med mer enn 100 000 innbyggere "(Grosstädte)" er kretsfrie. Også mellomstore byer med 20 – 100 000 innbyggere "(Mittelstädte)" kan være kretsfrie – den minste kretsfrie byen i Tyskland er Zweibrücken med 34 000 innbyggere, mens den største er München med 1,3 millioner mennesker. Det er 114 kretsfrie byer i Tyskland (2011). I tallet inngår Aachen, Göttingen og Hannover, som har noen av rettene til en kretsfri by. Berlin og Hamburg er i tillegg selvstendige delstater også kalt "Stadtstaaten" (bystater). Delstaten Bremen er annerledes organisert – den er geografisk delt i to og består av to kretsfrie byer – Bremen og Bremerhaven – med samme regulering som andre kretsfrie byer. Historie. Ordningen med kretsfrie byer startet i Preussen i 1816, selv om noen prosesser der ble reversert i 1817 og 1820, bl.a for storbyen Düsseldorf. I andre halvdel av samme århundre førte derimot industrialiseringen til sterk byvekst og mange prøyssiske byer krevde, og oppnådde, kretsfrihet. I 1875 fikk byer i Preussen med mer enn 30 000 innbyggere som regel innvilget kretsfrihet. I Bayern var det tradisjon for å innvilge mange byer kretsfrihet. Ordningen med kretsfrie byer "(Stadtkreis)" ble videreført både i den nazistiske nyorganiseringen i 1935, og i det sovjetisk-okkuperte DDR fra 1952. På 1950-tallet og ikke minst på 1970-tallet ble mange tidligere kretsfrie byer innlemmet i landkretser, og med reformen i Sachsen i 2008 mistet mange byer der sin kretsfrie status og ble innlemmet i landkretser. I nyere tid har også noen byer gått fra å tilhøre landkretser til å bli kretsfrie. Andre land. Ungarn har 23 kretsfrie byer, som i status står på linje med de 19 fylkene i landet. I Østerrike og Tsjekkia blir en kretsfri by kalt Statuarstadt. Fra og med Anschluss i 1938 til og med krigens slutt i 1945 ble de østerrikske kretsfrie byene, i likhet med de tyske, kalt "Stadtkreis". Sveits har ingen kretsfrie byer, alle kommuner "(Gemeinde)" er der likestilte og underlagt et kanton, med eneste unntak at byen Basel ikke er en kommune men en kanton. I Sveits betyr forøvrig ordet "Stadtkreis" bydel, som er et lavere nivå enn kommunen. I USA er byene i Virginia per definisjon kretsfrie "(Independent city)", og det er også tre andre byer som er kretsfrie – Baltimore, St. Louis og Carson City. I Norge tilsvarer Oslos status det tyske begrepet Kreisfreie Stadt. Andre lands kretsfrie byer omfatter București (Romania), og mange storbyer i Folkerepublikken Kina har også slik status. København og Frederiksberg mistet begge sin amtsstatus i 2007-reformen, mens Stockholm mistet sin fylkesstatus i 1968, da den gikk inn i Stockholms län. I Sverige var ellers Göteborg og Malmö kretsfrie til 1990-tallet, med bl.a egen sykehusadministrasjon. KV59 (grav). Gravkammeret KV59 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Det ser ut til være begynnelsen på et gravsted, men inneholder ingen gravrester. Eksterne lenker. KV59 Øyvind Dahl (professor). Øyvind Dahl (født 15. oktober 1940 i Antsirabe på Madagaskar) er professor emeritus i kulturkunnskap (sosialantropologi og kommunikasjon) ved Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS). Han ble dr. philos. ved Universitetet i Oslo i 1993 med en avhandling om interkulturell kommunikasjon knyttet til Madagaskar. Dahl har hele sitt liv vært engasjert i nord-sør-sammenheng. Han var lektor og rektor på lærerskole i Fandriana på Madagaskar (1970–75). I 1977 startet han Kirkens U-landsinformasjon. Han ble amanuensis på Misjonshøgskolen i 1981 der han i 1991 etablerte Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK). I 1994 tok senteret initiativ til en nettverkskonferanse for nordiske forskere innen fagfeltet. Det førte til etableringen av Nordic Network for Intercultural Communication (NIC) som organiserer årlige konferanser i de nordiske land. Dahl er norsk styremedlem i NIC fra 1995. Dahl var generalsekretær i Norsk misjons bistandsnemnd (2001–2003). Han har også sittet i styret for Kirkens Nødhjelp (1990–95) og SIETAR Europa (1992–94). Preses i Rogaland Akademi (1998–2001). Dahl leder Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar. Dahl ble utnevnt til ridder av Madagaskars nasjonalorden i 2009. Plaine du Cul-de-Sac. Plaine du Cul-de-Sac (også kalt dépression de Cul-de-Sac) er en slette på øya Hispaniola. Den strekker seg fra den sørøstlige delen av Haiti til den sørvestlige delen av Den dominikanske republikk, der den er kjent som Hoya de Enriquillo. Deler av lavlandet var en gang en vik og ligger derfor under havnivået. Sletten rommer flere saltsjøer, som Enriquillosjøen, Rincónlagunen og Caballerosjøen i Den dominikanske republikk og Étang Saumâtre og Trou Caïman i Haiti. Arelaet er på rundt 28 000 km². Området er avgrenset i nord og sør av høye fjell, i vest av Gonâvebukta, og i øst går det inn i Den dominikanske republikk. Det er 32 km langt og 25 km bredt. Det har alltid blitt drevet mye jordbruk i området. I kolonitida ble indigoplanten "Indigofera tinctoria" dyrket i området, men denne produksjonen minket etter hvert og ga plass til sukkerrørplantasjer. Arkeologiåret 1442. Arkeologiåret 1442 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1442. Svetlana Allilujeva. Svetlana Josifovna Allilujeva (Светлана Иосифовна Аллилуева, født 28. februar 1926 i Moskva, Sovjetunionen, død 22. november 2011), senere kjent under navnet Lana Peters'", var det yngste barnet og eneste datter av den sovjetiske diktatoren Josef Stalin og hans kone Nadezjda Allilujeva, Stalins andre kone. Hun vokste opp med barnepiker og så lite til sine foreldre i oppveksten. Da hun var 16 år gammel, ble hun forelsket i Aleksei Kapler, en førti år gammel filmregissør. Hennes far likte ikke forholdet og sendte kjæresten til Sibir. 17 år gammel fikk Svetlana lov til å gifte seg med Grigory Morozov, en medstudent fra Universitetet i Moskva. De fikk sønnen Josef i 1945, men ble skilt i 1947. Hennes andre ektemann var Jurij Zjdanov, sønn av Andrej Zjdanov og selv en av Stalins nære medarbeidere. De ble gift i 1949 og fikk datteren Katarina i 1950. Ekteskapet ble oppløst kort tid etterpå. I 1963 møtte hun Brajesh Singh, en indisk kommunist. De fikk aldri lov å gifte seg, men hun omtalte ham som sin mann og da han døde i 1966, reiste hun til India for at familien skulle spre asken hans i Ganges. Etter å ha bodd med familien hans en tid, valgte hun å hoppe av til USA, noe som førte til internasjonale komplikasjoner. Da hun i april 1967 kom til New York City, holdt hun en pressekonferanse der hun fordømte farens regime og den sovjetiske regjeringen. Den første tiden i USA bodde hun i Princeton, New Jersey, hvor hun underviste og skrev. I 1970 flyttet hun til Scottsdale, Arizona, hvor hun møtte William Wesley Peters. De giftet seg og fikk datteren Olga i 1971. Det var i denne sammenheng hun tok navnet Lana Peters. Men også dette ekteskapet ble oppløst og i 1982 flyttet hun sammen med datteren til Cambridge i Storbritannia. Etter to år her, returnerte hun til Sovjetunionen og slo seg ned i Tblisi i Georgia, hvor hennes fars familie kom fra. Hun fikk sovjetisk statsborgerskap igjen. Men hun beholdt sitt amerikanske statsborgerskap, og etter to år returnerte hun til USA. Hun døde 22. november 2011 i Richland Center, Wisconsin. Dieter Meinel. Dieter Meinel (født 28. desember 1949 i Sachsenberg-Georgenthal i Sachsen) er en tysk tidligere langrennsløper som konkurrerte for Øst-Tyskland på 1970-tallet. Han var med på Øst-Tysklands lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1974 i Falun. Han deltok også under Vinter-OL 1976 i Innsbruck med 33. plass på både 30 km og 50 km. Gopalkrishna Gandhi. Gopalkrishna Gandhi (Født 22. april 1945) satt som guvernør i West Bengal fra 2004 til 2009. Han ble etterfulgt av Devanand Konwar som guvernør. Han er barnebarn av den kjente indiske frigjøringshelten Mahatma Gandhi, og er sønn av Devadas Gandhi og Lakshmi Gandhi. Som tidligere medlem av den indiske forvaltningstjenesten, var han sekretær for presidenten i India og han satt som høykommissær i Sør-Afrika og på Sri Lanka, og hadde flere andre administrative og diplomatiske poster før han ble innsatt som guvernør. Gandhi ble uteksaminert med en mastergrad innen litteratur fra St. Stephen's College of Delhi University. Han har også publisert flere bøker. Gopalkrishna Gandhi og hans kone Tara fikk to døtre sammen, som begge er gifte. Gerd Hessler. Gerd Hessler (født 13. september 1948 i Tannenbergsthal) er en tysk tidligere langrennsløper som konkurrerte for Øst-Tyskland på 1970-tallet. Han var med på Øst-Tysklands lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1974 i Falun. Han var også med på Øst-Tysklands lag som tok sølv på 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1970 i Vysoké Tatry. Hessler deltok under Vinter-OL 1972 i Sapporo med 18. plass på 30 km som beste individuelle plassering, og en 6. plass på 4 x 10 km stafett. Under Vinter-OL 1976 i Innsbruck gikk han inn til 28. plass på både 15 km og 50 km. Arthur Denny. Arthur J. Denny var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Denny vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i den lengste distansen i banesyklingen, 100 kilometer, bak sin landsmann Charles Henry Bartlett. Masha'il bint Fahd al Saud. Masha'il bint Fahd al Saud (1958–1977) var en saudiarabisk prinsesse, som ble henrettet for påstått utroskap, selv om det sies at hun ble ulovlig drept i 1977, i en alder av 19 år. Hun var barnebarn av prins Muhammad bin Abdul Aziz, som var en eldre bror av den daværende kongen av Saudi-Arabia, Khalid bin Abdul Aziz. Hennes familie sendte henne, etter eget ønske, til Libanon for å gå på skole der. Mens hun var det, ble hun forelsket i en mann, Khaled Mulhallal al-Sha'er, som var nevø av den saudiarabiske ambassadøren til Libanon og de begynte på en affære. Da, de kom tilbake til Saudi-Arabia, kom det frem i lyset at de hadde kommet opp med unnskyldninger for møte hverandre alene ved flere anledninger, og da ble påstander om utroskap rettet mot dem. Etter forsøk på å forfalske sin egen drukning og ble tatt i et forsøk på flykte fra Saudi-Arabia sammen med elskeren Khalid, forkledd som en mann, men hun ble gjenkjent av en pass-sensor ved Jeddah flyplassen, og dermed var hun tilbake til hos familien sin. Ifølge Sharia-loven kan en person kun være dømt for utroskap ved vitnesbyrdet fra fire voksne mannlige vitner som har sett den seksuelle penetrasjonen, eller ved den anklageres egen innrømmelse av skyld, som i et slikt tilfelle må si tre ganger i retten "Jeg har begått ekteskapsbrudd." Det var ingen vitner til selve penetrasjonen. Hennes familie oppfordret henne til ikke å tilstå noe som helst, men i stedet for å bare love aldri å se kjæresten hennes igjen skal hun angivelig ha gjentatt sin tilståelse: «Jeg har begått ekteskapsbrudd Jeg har begått ekteskapsbrudd Jeg har begått ekteskapsbrudd..." Den 15. juli 1977, ble hun offentlig henrettet i parken i Jeddah. Prinsessen ble skutt seks ganger i hodet, istedet for å bli steinet til døde som er den vanlige avstraffelsesmetoden for utroskap. Prinsessen ble gjenstand for den britiske dokumentaren, Death of a Princess. Filmen var planlagt å vises på TV den 9. april 1980 først i Storbritannia og deretter i USA. Begge sendingene forårsaket rasende protester og sterke diplomatiske, økonomiske og politisk press fra sinte saudi-arabere. Domenik Hixon. Domenik Hixon (født 8. oktober 1984, i Neunkirchen am Potzberg, Tyskland) er en amerikansk fotball Wide receiver og return specialist for New York Giants i National Football League. Han ble drafted av Denver Broncos i fjerde runde av 2006 NFL Draft. Han spilte college fotball på Akron. Return specialist. En return specialist er en spiller på amerikansk fotball og kanadisk fotball som har spesialisert seg på retur av punts og kickoff. Det er få spillere som utelukkende er return spesialister, de fleste spiller andre posisjoner også. Motsatte til en return spesialist er en kicker. Valerij Tarakanov. Valerij Ivanovitsj Tarakanov (russisk: "Валерий Иванович Тараканов"; født 9. august 1941 i Jaroslavl) er en russisk tidligere langrennsløper som konkurrerte for Sovjetunionen på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. Han var med på Sovjetunionens lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1970 i Vysoké Tatry. Tarakanov deltok under Vinter-OL 1964 i Innsbruck med 17. plass på 15 km, under Vinter-OL 1968 i Grenoble med 9. plass på 15 km, 17. plass på 30 km og 4. plass på 4 x 10 km stafett, samt under Vinter-OL 1972 i Sapporo med 16. plass på 15 km. Harilal Gandhi. Harilal Gandhi (født i 1888, død 18. juni 1948 i Mumbai) var den første sønnen til den indiske frigjøringshelten Mohandas Karamchand Gandhi som overlevde barndommen. Harilal ønsket å dra til England for ta høyere studier, og håpet å bli en advokat som hans far hadde vært. Hans far kraftig imot dette, og mente at en utdannelse i vestlig stil ikke ville være nyttig i kampen mot det britisk styret over India. Til slutt tok Harilal et opprør mot farens beslutning, og i 1911 sa han sa fra seg alle familiebånd og tok fatt på det faren mente var en tragisk og livslang vei mot selvødeleggelse. Han ble etter hvert en alkoholiker, og beretninger om hans mange arrestasjoner, offentlige drukkenskap og utskeielser ble normalt. Han konverterte til islam, men senere gikk han tilbake til hinduismen. Denne beslutningen brydde ikke hans far seg noe om, ettersom han mente at alle religioner var den samme religionen. Harilal var gift med Gulab Gandhi. De hadde fem barn sammen, hvorav to døde i ung alder. Nilam Parikh, datter av Ramibehn, som var den eldste av Harilal`s barn har skrevet en biografi om ham, kalt Gandhiji's Lost Jewel: Harilal Gandhi. Harilal tilbrakte den siste delen av sitt liv som alkoholiker og nødlidende. Han dukket opp i farens begravelse i en slik forfallen tilstanden at det var få som kjente ham igjen. Han døde av en leversykdom, 18. juni 1948 mens han var innlagt på et kommunal sykehus i Mumbai. Han var 60 år gammel da han døde. Lars Olsson. Lars Sune Olsson (født 13. oktober 1932 i Bograngen i Värmland) er en svensk tidligere langrennsløper som var aktiv tidlig på 1960-tallet. Han var med på Sveriges lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1962 i Zakopane. Olsson deltok under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley med 4. plass på 4 x 10 km stafett, og under Vinter-OL 1964 i Innsbruck med 16. plass på 15 km. Ze'ev Revach. Ze'ev Revach (født i 1940 i Marokko) er en israelsk komiker, film-skuespiller og regissør. Han var medlem av Israel Defense Forces (IDF) før han begynte å studerte skuespill og teater i Tel Aviv. Han har dukket opp i rundt 30 filmer siden han ble uteksaminert fra Beit Zvi skuespillerskole. Hans filmer var ofte basert på etniske stereotypier som blomstret opp i Israel på 1960-og 1970-tallet. Flere av hans filmer som f.eks. Charlie Ve'hetzi og Hagiga B'Snuker har utviklet en lokal kultstatus i Israel. Frederick Hamlin. Frederick George Hamlin (født 1881, død 1951) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hamlin vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Sammen med Horace Johnson kom han på andre plass i tandem 2000 meter bak Maurice Schilles / André Auffray fra Frankrike Muhammad bin Qasim. Muhammad bin Qasim (født 31. desember 695 i Taif (dagens Saudi-Arabia) – død 18. juli 715) var en syrisk general som, i en alder av 17 år, begynte erobringen av Sind og Punjab som i dag er en del av Pakistan. Han var et medlem av Thaqeef-stammen, som fortsatt er bosatt i og rundt hans fødeby Taif. Qasims erobring av Sind og Punjab la grunnlaget for det islamske styresett på det indiske subkontinentet. Muslimenes interesse for denne regionen kom fra deres ønske om å kontrollere handelsrutene nedover Indus-dalen og frem til havnene i Sind, som var et viktig ledd i den gamle silkeveien. Muslimene hadde tidligere uten hell forsøkt å få kontroll over denne ruten, via Khyber-passet, fra Turki-Shahis av Gandhara. Men ved å ta over Sind, Gandharas sørlige nabo, ble muslimene i stand til å åpne en annen front mot Gandhara, en bragd som de hadde forsøkt mange ganger før de endelig klarte det. Horace Johnson. Horace Thomas Johnson (født 1887 i London, død 12. august 1966 i London) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Sammen med Frederick Hamlin kom han på andre plass i tandem 2000 meter bak Maurice Schilles / André Auffray fra Frankrike Åtte år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, vant han to sølvmedaljer, i sprint og på 4000 meter lag. William Isaacs. William Henry Tuckwell Isaacs (født 1884 i London, død 1955) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Isaacs vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Sammen med Colin Brooks kom han på tredje plass i tandem 2000 meter bak Maurice Schilles / André Auffray fra Frankrike g Horace Johnson / Frederick Hamlin fra Storbritannia. Colin Brooks. Colin Brooks (født 1884 i London, død 1955) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Brooks vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Sammen med William Isaacs kom han på tredje plass i tandem 2000 meter bak Maurice Schilles / André Auffray fra Frankrike og Horace Johnson / Frederick Hamlin fra Storbritannia. Bahadur Shah Zafar. Bahadur Shah Zafar også kjent som Abu Zafar Sirajuddin Muhammad Bahadur Shah Zafar eller Bahadur Shah II. (født i oktober 1775 – død 7. november 1862 i eksil) var den siste av Mughal-keiserne i India, så vel som den siste herskeren av Timurid-dynastiet. Bahadur Shah Zafar var en kjent poet som skrev på urdu. Han skrev et stort antall poesi på urdu. Mens mye av hans litteratur ble tapt eller ødelagt under det indiske opprøret i 1857–1858, en stor samling overlevde, og ble senere samlet inn i Kulliyyat-i Zafar. Riket hans havnet i krig med det britiske imperiet. Mange mannlige medlemmer av hans familie ble drept av britiske styrker, samt at enkelte også ble fengslet eller sendt i eksil. Etter en rettssak, ble Zafar selv forvist til Rangoon, Burma (nå Yangon, Unionen av Myanmar) i 1858 sammen med hans kone Zeenat Mahal og noen av de gjenværende medlemmene av familien. Hans avgang som keiser markerte slutten på mer enn tre århundrer av Mughal-keisernes herredømme over India. Den tsjadisk-libyske konflikten. a>s leder fra 1969 til 2011, i 2009. a>s president fra 1982 til 1990. Den tsjadisk-libyske konflikten var en periode med med sporadisk krigføring fra 1978 til 1987 mellom Tsjad under president Hissène Habré, støttet av Frankrike og Zaïre, og Muʿammar al-Qaḏḏāfīs Libya med tsjadiske allierte. Libya hadde vært involvert i Tsjads indre affærer allerede før 1978, også så tidlig som før al-Qaḏḏāfīs revolusjon mot Kongedømmet Libya i 1969, og begynte da den tsjadiske borgerkrigen fra 1979 til 1982 spredte seg til det nordlige Tsjad. Konflikten besto av fire separate libyske intervensjoner i Tsjad, i 1978, 1979, 1980-1 og i 1983–7. Ved alle disse anledningene ble al-Qaḏḏāfī støttet av flere tsjadiske fraksjoner i landets borgerkrig, mens Tsjad ble særlig støttet av den franske regjeringa (gjennom "Françafrique"-politikken), som intervenerte i 1978, 1983 og 1986 for å redde den tsjadiske regjeringa. Krigens militære mønster avtegnet seg siden 1978, da libyerne forsynte sine tsjadiske allierte med panserstyrker, artilleri og luftstøtte, mens det var det tsjadiske infanteriet som utførte mesteparten av speidinga og slåssingen. Dette mønsteret kom til å forandre seg med slutten av krigen, da de aller fleste tsjadiske styrkene i 1986 forente seg for å bekjempe den libyske okkupasjonen av det nordlige Tsjad, og viste da en militær enhet som lande aldri før hadde opplevd. Dette berøvet libyerne fra deres vanlige infanteri, akkurat da de sto ovenfor en mobil armé, som nå var velutstyrt med panservernmissiler og luftvernmissiler, slik at Libya ikke lenger hadde en overlegenhet i ildkraft. Krigen som fulgte har blitt kjent som toyotakrigen, siden de tsjadiske styrkene brukte Toyota-pickuper for å flytte sine soldater, hvor de libyske styrkene ble beseiret og presset ut av Tsjad i det som kom til å bli slutten på den større voldelige konflikten. Al-Qaḏḏāfīs opprinnelige grunn for hans intervensjon i Tsjad var hans ambisjon om å annektere Aouzoustripen lengst nord i landet, som Libya hadde okkupert i 1973, siden han mente Libya hadde krav på på grunn av en ikkeratifisert traktat fra koloniperioden. I 1972 var målene hans, slik historikeren Mario Azevedo har tolket dem: opprettelsen av en klientstat på Libyas "underside," en islamsk republikk modellert etter hans jamahiriya ("massenes stat"), som skulle opprettholde nære forbindelser med Libya og sikre hans kontroll over Aouzoustripen; utvise franskmennene fra regionen, og bruke Tsjad for å øke sin innflytelse i Sentral-Afrika. Konflikten i 1987 endte med en våpenhvile, som siden ble brutt en rekke ganger, og grensekonflikten ble fredelig løst da de libyske styrkene ble trukket ut i juni 1994 etter den internasjonale domstolen hadde avsagt en dom 13. februar samme år. Tilbaketrekningen ble overvåket av FN-styrken UNASOG. Eino Olkinuora. Eino Olkinuora (født 11. november 1915 i Kaukola i Viborgs län, nåværende Sevastjanovo, død 20. oktober 1941 i Gavrilovkaja) var en finsk langrennsløper som var aktiv på 1930-tallet. Han var med på Finlands lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1939 i Zakopane. Olkinuora falt i kamp ved Gavrilovkaja i Sovjetunionen under andre verdenskrig. Martti Lauronen. Martti Lauronen (født 15. oktober 1913 i Joensuu, død 4. juni 1987) var en finsk langrennsløper som var aktiv på 1930-tallet. Han var med på Finlands lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1938 i Lahtis, der han også kom på 5. plass på 18 km. Melanie Mayron. Melanie Mayron (født 20. oktober 1952 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller og regissør. Mayron er godt kjent for hennes rolle som fotografen Melissa Steadman på ABC's dramaserien Thirtysomething. Mayron var datter av de jødiske foreldre Norma (født Goodman), en eiendomsmegler og russisk-amerikansk jøde, og hennes ektemann David Mayron, en farmasøytisk kjemiker. Hun ble utdannet til profesjonell skuespiller ved American Academy of Dramatic Arts. Mayron er mor til Olivia og Miles, født i 1998. Mayron dukket i 1974 opp i filmen Harry og Tonto og i 1976 hadde hun en rolle i filmen Car Wash. På slutten av 1970-tallet, spilte hun karakteren Brenda Morgenstern`s beste venn, Sandy Franks, gjennom tre episoder av TV-serien Rhoda. KV60. Gravstedet KV60 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, er en av mer forvirrende graver i Thebens nekropolis, på grunn av usikkerheten om identiteten til en kvinnelig mumie funnet der (KV60A), selv om den blant enkelte som den kjente egyptologen Elizabeth Thomas, ble ansett å være faraoen Hatshepsut fra det 18. dynasti. Egyptologen Zahi Hawass har nylig gjort seg til talsmann for den samme teorien. Da graven ble oppdaget av Howard Carter i, ble det fastslått at var blitt plyndret og skjendet i oldtiden, men inneholdt fortsatt to mumier, sammen med noe sterkt skadet gravgods; Carter gjorde tilsynelatende lite arbeid i graven. I gjenåpnet Edward R. Ayrton den, og fjernet en mumie, KV60B, sammen med kisten den var i og flyttet den til Det egyptiske museet. På kisten stod navn og tittel: "kongelig sykepleier, In". Denne figuren er alminnelig identifisert som "Sit-Ra", kalt "In", den kongelige sykepleieren til Hatshepsut. Siden verken Carter eller Ayrton tegnet plantegner eller kart som viste hvor graven befant seg ble beliggenheten glemt. Thomas spekulerte seinere (i) på om den andre (uidentifiserte) mumien var Hatshepsut, flyttet der (til graven til sykepleieren hennes) av Thutmose III, som en del av hans kampanje av offisiell fiendtlighet mot henne. I ble graven gjenoppdaget, gjenåpnet og ordentlig utgravd av et team ledet av Donald P. Ryan og Mark Papworth. Dette fremskaffet beviser som både støttet og kastet tvil over, Thomass teori. Opplysninger som støttet teorien var at mumien viste seg å være av en relativ gammel dame, med hennes venstre arm i en posisjon som markerte at det er en kongelig mumie. På den andre side var ikke noe av keramikkfragmentene som ble funnet under utgravningen som ble datert tidligere enn det 20. dynasti. Mest interessant, er en ansiktsmaske av tre fra en kiste til muligens en mann (den hadde tilsynelatende en utforming som ville passe med et falskt skjegg) som ble funnet – men graven inneholder kun kvinner, og Hatshepsut er kjent for å ha brukt et falskt skjegg. Mumie ble lagt i en ny trekiste, og etterlatt i graven, som ble forseglet på nytt. Tidlig i ble graven gjenåpnet og den andre mumien, KV60A, ble fjernet for testing. Den 27. juni 2007 ga direktør for Supreme Council of Antiquities Zahi Hawass det som ansees det definitive beviset for at dette "korpulente, gamle" legeme virkelig var Hatshepsut. Eksterne lenker. KV60 Mikko Husu. Mikko Husu (født 30. september 1905, død 13. juni 1977) var en finsk langrennsløper som var aktiv på 1930-tallet. Han var med på Finlands lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1935 i Vysoké Tatry, der han også kom på 4. plass på 50 km. Leo Raubal. Leo Rudolf Raubal jr. (født 12. oktober 1906 i Linz, død 18. august 1977 i Spania) var en lærer og soldat. Han var sønn av Leo Raubal Senior og hans kone Angela som var Adolf Hitler sin halvsøster. Leo Raubal jr. jobbet i Salzburg som lærer innen kjemi. Han besøkte sin mor sporadisk mens hun bodde i Berchtesgaden. Før den andre verdenskrigen brøt ut ble han leder for et stålverk i Linz. I oktober 1939 fikk han en innkallelse til til det tyske Luftwaffe og han ble løytnant i ingeniør-korpset. Han ble skadet i januar 1943 under slaget om Stalingrad, og general Friedrich Paulus som var sjef for den sovjetiske offensiven ba Hitler om på et fly for å evakuere Raubal tilbake til Tyskland. Hitler nektet og Raubal ble tatt til fange av russerne, 31. januar 1943. Hitler ga ordre om å sjekke ut muligheten for en fangeutveksling med Sovjetunionen for Josef Stalin`s sønn løytnant Jakov Dzhugashvili, som hadde sittet i tysk fangenskap siden 16. juli 1941. Stalin, som ikke var veldig glad i sønnen Jakov nektet å bytte sønnen hverken for Leoe Raubal eller Friedrich Paulus som senere også ble tatt til fange. Stalin skal ha uttalt «krig er krig», og han anså sønnen Jakov som en landsforræder fordi han hadde overgitt seg til fienden. Leo Raubal ble deretter internert i et fengsel i Moskva frem til han ble frigitt fra sovjetisk fangenskap den 28. september 1955, og han kom da tilbake til Østerrike. Han bodde og arbeidet i Linz som lærer. Han døde under en ferie i Spania. Han ble begravet 7. september 1977 i Linz. Leo Raubal Junior hadde en sønn som het Peter (født i 1931) en av de få nærmeste levende slektninger til Adolf Hitler. Peter Raubal er en pensjonert ingeniør som bor i Linz, Østerrike. Yolande Beekman. Yolande Beekman (Født 7. november 1911 i Paris – død 13. september 1944 i Dachau konsentrasjonsleir, Tyskland) var en spion under den andre verdenskrig. Hun snakket flytende engelsk, tysk og fransk. Da andre verdenskrig brøt ut, ble hun med i Women's Auxiliary Air Force, hvor hun ble utdannet som radio-telegrafist. På grunn av hennes språkferdigheter og ekspertise som telegrafist, ble hun rekruttert til det britiske Special Operations Executive (SOE) for å utføre arbeid i det nazi-okkuperte Frankrike, offisielt ble hun med i SOE den 15. februar 1943. I 1943 giftet Yolande seg med sersjant Jaap Beekman som var stasjonert i den nederlandske hæren, men kort tid etter at ekteskapet var inngått sa hun farvel til sin mann og ble fløyet inn bak fiendens linjer i Frankrike. Beekman ble sluppet i fallskjerm over Frankrike om natten mellom 17. og 18. september 1943. Hun var en effektiv og verdsatt agent som, i tillegg til hennes mange svært viktige radiosendinger til London, tok hun ansvaret for fordelingen av militært materiell og våpen som ble sluppet fra allierte fly. Den 13. januar 1944 ble hun og hennes med-agent Gustave Bieler arrestert av Gestapo, mens de hadde et møte på Café Moulin Brulé. Ved Gestapo sitt franske hovedkvarter i Saint-Quentin de to agentene gjentatte ganger torturert, men de brøt aldri sammen. Hun skilte lag med Gustave Bieler som senere ble henrettet og hun ble fraktet til et fengsel i Paris. Igjen ble hun brutalt avhørt flere ganger, og hun delte celle med Hedwig Müller (en sykepleier arrestert av Gestapo i 1944). I mai 1944 ble hun flyttet sammen med flere andre tilfangetatte SOE-agenter til et sivilt fengsel for kvinner i Karlsruhe i nazi-Tyskland. Hun ble brått overført til Dachau konsentrasjonsleir med agentene Madeleine Damerment, Noor Inayat Khan og Eliane Plewman, den 11. september 1944, de kom frem til leiren dagen etter. Ved daggry den 13. september, dagen etter deres ankomst til Dachau, ble de fire unge kvinnene tatt med til en liten gårdsplass ved siden av krematoriet og tvunget til å knele på bakken. De ble så henrettet av et skudd gjennom bakhodet og kroppene ble senere kremert. Håkon & Haffners byggeklosser. "Håkon & Haffners byggeklosser" er en norsk dokumentar-TV-serie på 6 episoder som ble sendt på NRK-kanalene vinteren 2011. I programserien kom arkitektene Erlend Blakstad Haffner og Håkon Matre Aasarød med skråblikk på arkitektur og omgivelser. Episodene var tematisk basert og omhandlet ulike fenomener og sider ved arkitekturen og omgivelsene man daglig omgir seg med. Mottakelse. Programserien fikk en blandet mottakelse. Den fikk skryt for overraskende vinklinger og for å være snappy i måten temaet i de ulike episodene ble formidlet på, men serien ble også kritisert for å være belemret med faktafeil og for å være springende og overflatisk i temabehandlingen. Charlie Pierce. Charlie Pierce (født 28. desember 1953 i Worcester, Massachusetts) er en kjent amerikansk sportsskribent og forfatter. Han ble uteksaminert fra St. John's High School i Shrewsbury, Massachusetts og senere fra Marquette University med en grad innen journalistikk i 1975. Pierce første jobb var som skogvokter for staten Massachusetts, der blant hans oppgavene hans var å plukke opp engangsbleier fra trærne slik at vaskebjørnen ikke ville kveles i dem. Han skrev flere artikler for Worcester Magazine på 1970-tallet. Senere ble han journalist for Boston Phoenix, og idretssspaltist for Boston Herald. Han har også skrevet for en lang rekke andre aviser som The New York Times, Los Angeles Times, Chicago Tribune, Milwaukee Journal Sentinel, Sports Illustrated og Esquire. Han gjør også regelmessige opptredener på radio. Großhartmannsdorf. Großhartmannsdorf er en skoglandsby ("Waldhufendorf") og en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen ligger ved samløpet mellom Freiberger Mulde og Zwickauer Mulde i elven Mulde. Großhartmannsdorf har 2 670 innbyggere (31. desember 2009). Großhartmannsdorf var en kommune i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Brand-Erbisdorf, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Ski-VM 2011 – Sprint menn. Herrenes sprint under Ski-VM 2011 ble holdt den 24. februar 2011 i Oslo. Svenske Marcus Hellner vant øvelsen foran Petter Northug fra Norge og Emil Jönsson fra Sverige. Halsbrücke. Halsbrücke er en landkommune ("Gemeinde") i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg 5 km nord for Freiberg ved samløpet mellom Freiberger Mulde og Zwickauer Mulde i elven Mulde. Halsbrücke har 5 432 innbyggere (31. desember 2009). Halsbrücke var en kommune i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Massif de la Hotte. Massif de la Hotte er en fjellkjede sørvest i Haiti, vest på Tiburonhalvøya. Regionen er relativt avsidesliggende og er en av de mest biologisk mangfoldige og viktige områder på Hispaniola. Her ligger også noen av de siste restene av Haitis tette tåkeskog. For om lag 2,5 millioner år siden var Massif de la Hotte atskilt fra resten av landet av en dyp, bred kanal, noe som gjorde dette til et meget endemisk sted med tanke på fugl-, plante- og reptillivet. Området er med i FNs verdensarv, og i kjølvannet av jordskjelvet i Haiti 2010 fikk landet støtte av UNESCO til å evaluere skadeomfanget. Biologisk mangfold og naturvern. De fleste av øyas endemiske arter finnes innenfor "de la Hotte-biosfæren." Massif de la Hotte har sitt høyeste punkt på 2347 m i Pic Macaya, Haitis nest høyeste topp, og fjellkjedens høyde generelt gir grunnlag for noen av Hispaniolas høyeste nivåer av biologisk mangfold og endemisme. Store deler av området er også gjort til nasjonalpark. Conservation International betegner regionen som et av områdene i verden hvor bevaringsarbeid er mest presserende. 13 av Hispaniola mest kritisk truede arter, alle amfibier, har tilhold her. To eksempler på slike arter er Eleutherodactylus chlorophenax og Eleutherodactylus parapelates, to arter frosk som er endemisk kun til Haiti. Hispaniolansk trogon har også tilholdssted i regionen. Pic Macaya. Pic Macaya er et fjell i Haiti. Dette er det høyeste fjellet i fjellkjeden Massif de la Hotte med en høyde på 2 347 meter. Det er også Haitis nest høyeste topp og den femte høyeste i Karibien. Den ligger i Macaya Nasjonalpark i hjertet av Tiburonhalvøya. Pic Macaya ligger mellom byene Les Cayes og Jérémie. Et gyselig mord. «"Mordet i Sveits"» eller «Et gyselig mord» som den og kalles, er et skillingstrykk med tekst av Lars Dilling (1848–1887). Han ble student i 1869, og deltok ivrig i studentlivet med både viser og komedier. Visa om mordet i Sveits er skrevet til studentenes høstfest i 1873. Den fullstendige tittelen er «En ny og frygtelig fæl vise om en mand i Schwetiz, som myrdede sin ulykkelige kone ihjæl.» Som melodiangivelse står det: «Synges på melodien til «Hjalmar og Hulda» til skrekk og advarsel for ligesinnede med en smuk moral i sidste vers.» Dilling slo gjennom som forfatter med samlingen «Hverdagsmennesker» i 1879, som var morsomme småstykker om livet i Kristianias borgerskap. I 1881 flyttet han til København. Helsen hans var imdilertid dårlig, han var blant annet lam i begge beina, og døde av giktfeber i Berlin, og der ligger han begravet. Teksten. 1.Nu vil jeg beskrive så godt jeg formår et gyselig mord ut i Sveits, der levet en olding med snehvite hår Han tok seg en kone, hun handen ham skjenkte Kun hånden, kun hånden jeg giver min mann men hjertet, nei hjertet ei fordra ham kan. 2.Og derfor hun syndig sin husbond bedro dersom man da ryktet skal tro, thi innen rett lenge en elsker hun tok det saes sågar hun tok to. Og det er jo noe som alle må vite at slikt kunne mannen i lengden ei like og fattede så den beslutning så fæl at han ville myrde sin kone ihjel. 3.Mens solen beskinte vår syndige jord han tok med sin kone og øksen så stor og styrte mot skogen sin gang. Og da de var kommet dit hen, han begynner fall vakkert på kne og bekjenn dine synder og tal bare sannhet thi om et minutt min søte pike så er du kaputt. 4.Da ropte hun ydmyk: Akk kjære tilgiv men vil du det ikke så ta kun mitt liv Mein libster was wills du doch mehr. Så kan jeg dog blive deg kvitt allenfalsen og derpå hun velvillig rakte ham halsen og mannen med øksen tre hugg henne ga 5.Så bred, akk så bred er den ekteskaps vei men vokr Jer I menn og forsøk det dog ei når I bliver gamle og grå, og kvinner av denne historien lære at I Eders menn ikke utro må være. Thi da vil det skikkelig gå eder skeis i Norge så vel som i Sveits. Hvor bøkeskogen lukker seg. «"Hvor bøkeskogen lukker seg"» er et skillingstrykk med ukjent tekstforfatter. Melodien er komponert av Leopold Rosenfeld. Teksten. 1.Hvor bøkeskogen lukker seg omkring et sus, en drøm, der slynger seg med sølvklar sang en stille vennlig strøm, men ingen, ingen husker mer hvor stien finnes. 2.Der satt jeg titt og speilede når dagen den var klar, men i hvor langt min tanke fløy den brakte aldri svar, men ingen, ingen husker mer hvor stien finnes. 3.Vel gadd jeg vanke dit igjen en sommeraften klar, men spurte jeg i øst og vest jeg fikk dog aldri svar, thi ingen, ingen husker mer hvor stien finnes. 4.Thi alle er de døde bort som hadde stien kjent, og kilden den er tørret ut, og skogen den er brent, og ingen ingen husker mer hvor stien finnes. Jul på Kjølstad. «"Jul på Kjølstad"» er et skillingstrykk med ukjent tekstforfatter og komponist. Teksten. 1.På Kjølstadgården lyser det til gilde, dit kommer alle dit som bare ville Fut, lensmann, doktor, prest og mangen mindre gjest, og kanene de stanser foran trammen for nå tura de jula med gammen. 2.Inn tramper tykke mannfolk i tulupper, i forverkskåper søte røde tupper, her står vi nå på rad og Kjølstad'n smiler glad, være hjertelig velkommen alle sammen, for nå tura vi jula med gammen. 3.Hør fela spiller opp, nå børjer dansen, og inn av døra triner Lensmann Hansen han fører opp en vals så alle strekker hals, så rusler de nå etter alle sammen for nå tura de jula med gammen. 4.Og fenalår og griselabb og skinker står duftende og lokkende og vinker, så slåes døren opp og dansen sier stopp, ja vær så artig sier madammen, for nå tura vi jula med gammen. 5.Og fullmakta hos skriveren står ved bordet, han harker lett og griper modig ordet, for kvinnen å en skål, vårt lengselsfulle mål og Kjølstadn går så rundt og skjenker drammen for nå tura vi jula med gammen. 6.Og Hannestad og Stangeby og Johnsen, de lurte seg så sakte inn til ponsen, og først en dundrabeis og etterpå en sveis, så flår de stakkars Galterud fra Drammen får nå tura de jula med gammen. 7.Men Galteruden blir sint å slår i bordet: Du kikka jo i korta, ja du gjorde, og flasker, glass og krus, alt slår han i bardus, og Johnsen dratta midt i ponsedammen for nå tura de jula med gammen. 8.Og midt i verste jubelen og latteren frir fullmakta til vesle skriverdatteren oh frøken svar meg ja akk gjør mitt hjerte glad, og Petra svarte både ja og amen for nå tura de jula med gammen. 9.Når klokka blir så seks på morrakvisten, da reiser Kjølstaden brått seg opp på whisten, man skjønner det er slutt her nytter ingen prutt ja takk for dagen her var moro jammen, for nå tura de jula med gammen. 10.Og siden i den mørke skog av graner det lyder munter bjelleklang fra kaner i tredve reamur hver dame med sin fyr i fotposer så varme holder sammen for nå tura de jula med gammen. Livets korthet. «"Livets korthet"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Forfatteren av boka «Oldemors visebok», Eli Støre Erichsen, lærte den i sin barndom av en samekone i Narvik. Teksten. 1.Livet forsvinner i hast som en drøm, 2.Dager som går kommer aldri igjen Dog blir ei glemt hva vi gjorde med dem nei det står tegnet hos Gud. 3.Fødes og leve og dø så til slutt akk o hvor snart slukkes livskampen ut kort er vår vandring og strid. 4.Barn rykkes bort fra foreldre og lek jomfruen hviler på båren så blek 5.Fader og moder forlater de små, dødsengelen kaller og da må de gå 6.Husk da o sjel, nåtiden den flyr Søk å benytte minutter så dyr Hør klokkene ringer til Ave. «"Hør klokkene ringer til ave"» er et skillingstrykk med tekst og melodi av Erik Bøgh. Teksten. 1.Og sneen den føk så vide om jord men nonnen hun sang i det hellige kor det er roser i klosterets have. Og ridderen kom fra den blodige lek så rød var hans brynje hans kinn var så blek hør klokkene ringer til ave, til ave. 2.Og ridderen ble der inne til vår og nonnen hun pleiet og leget hans sår, det er roser i klosterets have. Hun ba ved hans leie så mangen en bønn hun brakte ham trøst, men selv gråt hun i lønn, hør klokkene ringer til ave, til ave. 3.Da løvet ble grønt og fuglene sang og ridderen atter i salen seg svang det er roser i klosterets have. Han jog gjennom lunden med jublende røst men inne i cellen satt nonnen så tyst hør klokkene ringer til ave, til ave. 4.Da blomstrende visnet og bladene falt hans bryllup på borgen man feirede alt det er roser i klosterets have. Men nonnen hun plukket de siste hun fant til bruden den glade i krans hun dem bandt hør klokkene ringer til ave, til ave. Les Cayemites. Les Cayemites er en øygruppe tilhørende Haiti. Det er en del av provinsen Grand'Anse. Den består av hovedøya Grande Cayemite (Kréyòl:"Gwo Kayimit") og den mye mindre Petite Cayemite (Kréyòl: "Ti Kayimit"). Det bor rundt 18 000 mennesker på øya i landsbyene Sable Pointe, Anse à Macon, Les Bases og Boukan Philippe. Forholdene er vanskelige, hovedsakelig på grunn av mangel på grunnleggende infrastruktur. Frivillige religiøse organisasjoner fra Port-au-Prince har satt igang et fiskeprosjekt i Pointe Sable, og dette prosjektet inkluderer også en skole, en fødeklinikk og en elektrisk aggregat. Dette er er de eneste fasilitetene på øya. Det er noe små-skala landbruk, men jorden er egentlig ikke egnet for dyrking. Befolkningen håper at turismen i området skal utvikles videre og dermed bringe bedre økonomi til øyene. Med sine vakre strender og korallrev er potensialet for dette til stede. Manhattan Transfer. The Manhattan Transfer (etablert 1969) er en sangkvartett fra USA, mest kjent for melodien «Chanson d'Amour» fra 1977, som solgte 1,8 millioner eksemplarer i Europa mot 2,500 i hjemlandet USA. Gruppen ble startet i 1969 av platesamleren Tim Hauser, men nedlagt i 1971. Hauser kjørte litt taxi før han i 1972 prøvde igjen, med Janis Siegel, Laurell Massé og Alan Paul. Utgivelsen "Manhattan Transfer" fra 1975 hadde deres første hit, soulsangen "Operator" og året etter utkom "Coming out!" med nevnte «Chanson d'Amour» hvis EP lå først i åtte uker på UK Singles Chart og ledet to av sine 26 uker på VG-lista. Før deres debut i Norge ved Chateau Neuf den 7.4.1978, uttalte Hauser at de var mest populær i Europa, uten at han kunne forklare hvorfor. Konserten ble avlyst da Siegel ble syk, men debuten kom da endelig i Oslo Konserthus den 11.5.1978. Etter en bilulykke ble Massé i 1978 byttet ut med Cheryl Bentyne, og de utga "Extensions" med "Birdland" av Joe Zawinul, "Body and Soul" fra 1933, "Wacky Dust" fra 1938, samt deres nye "Twilight Tone" fra 1979. Disse ble presentert på Oslo Konserthus den 23.10.1979. Deres tredje visitt var den 4.5.1981 for å lansere "Mecca for Moderns" med "Corner Pocket" av Count Basie og "Confirmation" av Charlie Parker. Låtene "Until I met you" og "Boy from New York" gjorde at gruppa var den første som vant Grammy i to kategorier (pop og jazz). Ketil Bjørnstad mente at deres «sanglige ekvilibrisme nådde et høydepunkt med versjonen av Weather Reports «Birdland», der kvartetten med blendende presisjon og en intelligent tekst klarte å skape en klassiker». Deretter ga de ut "Bodies and Souls" i 1983 med "The Night that Monk returned to heaven" samt "Down South Camp meeting". Kvartetten inspirerte norske artister, og samme avis (Aftenposten) mente Bobbysocks var omtrent like gode, med sin "Booglie Wooglie Piggy" og "Shoo Shoo Baby" fra deres debutplate i 1984. Kvartetten inspirerte forøvrig også "Plagiacci" fra Tromsø med Pjokken Eide, Sissel Kvambe og Gry og Roar Dons, samt kvintetten The Real Group fra Sverige. På plata "Vocalese" fra 1985 utga man "Killer Joe" og "Night in Tunisia", «... improvisasjoner gjenskapt med en presisjon som nesten også har tatt hensyn til originalinstrumentenes ustemthet. Det er arrangementsprestasjoner av rang og vel uten sidestykke i verden». Kvartetten ble historisk da den fikk tolv nominasjoner til Grammy for "Vocalese". Grunnet terrorfrykt fra Gadaffi avlyste popjazz-gruppa besøket til Moldejazz 1986, men kom året etter og fylte Idrettens Hus «til godt over ribbeveggene» og «tilgodeså et publikum som ikke uten videre nynner med i flerharmoni-versjoner av Benny Baileys 30 år gamle trompetsoli fra Quincy Jones-plater». Så reiste kvartetten til friluftskonsert på St. Hanshaugen (park) der oppvarmingen var ved Bergensbandet Tomboy. Neste besøk var 22.10.1992 ved Oslo Konserthus. Med Take Six var de tiltenkt på Festspillene i Vestfold 1998. Fra utgivelsen "Swing" sang de på Oslo Konserthus 22.11.1988 blant andre "Stomp of King Porter", "Sing a Study in Brown", "A-tisket, A-tasket", "Route 66", "Java Jive", "Trickle Trickle", "Choo Choo Ch'Boogie", "Topsy"; av Stein Kagge bedømt som «En og en halv times overbevisende musikalsk maktdemonstrasjon over hvem som fortsatt er verdens ledende vokalkvartett». Deres faste konsertmester og arrangør var da Yaron Gershovsky på piano. I 2003 var det prisberømte ungdomsorkestret Solid! fra Jazzlinja (NTNU) deres oppvarmingsband i Spania. På utgivelsen "Couldn't be hotter" synes det flerstemte å være borte til fordel for soloprestasjoner. Og Terje Mosnes sa at «denne Tokyo-konserten fra 2000, med Lew Soloff som trompetgjest, er en grei påminnelse om gruppas udiskutable kvaliteter, selv om den tekniske kvaliteten på opptaket ikke er imponerende og en viss rutinefølelse tidvis ikke lar seg underslå.» I 2005 var de igjen i Oslo Konserthus 14.11 og ved konserthuset i Stavanger kvelden etter. Som åpningsband til Sildajazz den 8. august 2006 mente anmelder Kine Hult at «minst to av medlemmene kunne fint dukket opp i ei Pondus-stripe. Dansetrinnene er tidvis naive, litt klisjéaktige...». Til samme Hult uttalte Bentyne at «Jeg elsker lefse. Lutefisk klarer jeg ikke, men sild er godt» og at navnet «Manhattan Transfer» er hentet fra en roman av John Dos Passos fra 1925. Den 20. november 2006 var de i Olavshallen i Trondheim. Den 24. november 2008 ved Oslo Konserthus. Etter utgivelsen "The Chick Corea songbook" gjestet de Jazzfest i Trondheim den 15. mai 2010, såvel som Arendal kulturhus den 6. november 2010. Tantieme. Tantieme er en godtgjørelse som noen ganger utbetales til et selskaps administrerende direktør, til medlemmer av styret og representantskapet og høyere funksjonærer. Tantieme beregnes som en prosentberegnet andel av bedriftens overskudd og er en godtgjørelse som det på forhånd er inngått avtale om utbetaling av. Tantieme kommer i tillegg til ordinær lønn. Tantieme er lite benyttet i mindre bedrifter. Ski-VM 2011 – Sprint kvinner. Kvinnenes sprint under Ski-VM 2011 ble holdt den 24. februar 2011 i Oslo. Norske Marit Bjørgen vant øvelsen og tok Norges 100. VM-gull gjennom tidene. Arianna Follis fra Italia ble nummer to, og Petra Majdic fra Slovenia nummer tre. Sonya Olschanezky. Sonya Olschanezky (født 25. desember 1923 i Chemnitz, Sachsen, Tyskland, død 6. juli 1944 i Tyskland) var medlem av den franske motstandsbevegelsen frem til hun ble drept under andre verdenskrig. Som datter av en russisk jøde, Eli Olschanezky, en kjemisk ingeniør som jobbet som selger for en fremstilling av dame-strømper, var hun sju år gammel da familien flyttet til Paris, Frankrike og hennes far åpnet en butikk med undertøy i Paris. Olschanezky var en flink student, men hennes største ambisjon var å bli danser, og etter endt skolegang jobbet hun en periode som au pair. I mai 1940 ble Frankrike invadert av de tyske nazistene. Det varte ikke lenge før Sonya hadde sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen og ble stasjonert i Châlons-sur-Marne der hun tilbrakte mye sin tid som kurer for meldinger mellom agenter fra det britiske Special Operations Executive (SOE) og til hemmelige agenter i Frankrike. Etter den franske overgivelsen, samarbeidet den nye lederen, Henri-Philippe Pétain, med forfølgelsen av jødene i landet. I mai 1942 ble det gitt ordre om at alle jødiske menn, kvinner og barn skulle bære en seks-taggete gul stjerne på klærne for å markere at de var jøder. Den neste måneden ble Olschanezky arrestert og sendt til et fransk fengsel der hun ventet å bli sendt til en konsentrasjonsleir inne i Nazi-Tyskland. Da moren hennes hørte nyheten om datterens arrestasjon kontaktet hun venner i Tyskland som klarte å produsere falske papirer som sa at Sonya hadde "økonomisk verdifull kompetanse" som tyskerne trengte for krigsinnsatsen. Etter å ha fått de falske papirene og betalt en sum penger til de aktuelle tyske offisielle, ble Olschanezky frigitt fra fengsel. Etter frigivelsen var Olschanezky tilbake til hennes motstandsarbeid men i 1943 ble spion-nettverket forrådt og de fleste av dets ledende medlemmer ble arrestert. Imidlertid forble Olschanezky fri frem til hun ble fanget i januar 1944 og etter å ha blitt avhørt av Gestapo hun ble fengslet på nytt. 13. mai 1944 fraktet tyskerne Sonya og syv andre SOE-agenter, Yolande Beekman, Eliane Plewman, Madeleine Damerment, Odette Sansom, Diana Rowden, Andrée Borrel og Vera Leigh, til Nazi-Tyskland. Den 6. juli 1944 ble Sonya sendt til en konsentrasjonsleir og samme dag som hun ankom ble hun injisert med en dose fenol og satt i krematoriet-ovnen. Aleochara. "Aleochara" er en artsrik slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet over 400 arter, 26 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (2-8 millimeter), oftest mer eller mindre brunaktige kortvinger. De fleste artene er forholdsvis store og brede til Aleocharinae å være. Føttene på alle tre beinpar er fem-leddete, og maksillepalpene består også av fem ledd. Levevis. Artene i denne slekten har larver som lever som parasitter på larver og pupper av tovinger (Diptera). En del av artene kan være tallrike ved fersk møkk der det gjerne utvikler seg rikelig med fluelarver. Arten "Aleochara bilineata" har vært noe brukt i biologisk kontroll av fluelarver. Mayim Bialik. Mayim Bialik (født 12. desember 1975 i San Diego, California) er en jødisk-amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin hovedrolle som Blossom Russo i NBC-sitcomen Blossom på begynnelsen av 1990-tallet, og for sin rolle som Doktor Amy Farrah Fowler i TV-serien The Big Bang Theory. Hennes besteforeldre utvandret i 1930 fra Øst-Europa til USA. Bialik vokste opp i jødedommen. Hennes fornavn betyr vann på hebraisk. Bialik startet sin karriere som barneskuespiller på slutten av 1980-tallet. Hennes tidlige roller inkluderte skrekkfilmen Pumpkinhead og hun hadde flere gjesteopptredener på The Facts of Life og Beauty and the Beast. Hun dukket opp i tre episoder av MacGyver som karakteren Lisa Woodman. I 1988 opptrådte hun i filmen Strender. Mellom 1995 og 2005 hadde Bialik stemmen til tegneserie-filmer som i The Real Adventures of Jonny Quest og Recess. Hun dukket opp i filmen Kalamazoo som ble utgitt på slutten av 2005. Hun dukket opp i tre episoder av HBO komedie-serien Curb Your Enthusiasm i rollen som Jodi Funkhouser, den lesbiske datteren av en venn av Larry David. Bialik gjorde også gjesteopptredener som en fiktiv utgave av seg selv i serien Fat Actress. Bialik hadde en gjesteopptreden som en ortodoks jøde i en episode av TV-serien Saving Grace. Hun har en tilbakevendende rolle som rådgiver på en videregående skole på ABC Family's serie The Secret Life of the American Teenager. Hun fullførte en bachelorgrad i 2000 innen nevro-vitenskap, hebraisk og jødiske studier ved UCLA. Hun tok en pause fra studiene i 2005 for å gå tilbake til skuespilleryrket. Bialik fullførte sin doktorgrad ved UCLA i 2008, men begynte ikke på en akademisk karriere. Hun giftet seg med Michael Stone den 31. august 2003, i en viktoriansk-inspirert seremoni med flere tradisjonelle jødiske skikker. De har to sønner sammen: Miles Roosevelt Bialik Stone, født 10. oktober 2005 og Frederick Heschel Bialik Stone, født 15. august 2008. Haitis departementer. Haitis departementer er den øverste administrative inndelingen i Haiti. De kalles "département" på fransk, og er inndelt i 41 arrondissementer som igjen er delt i 133 kommuner. Elle Macpherson. Elle Macpherson (født 29. mars 1964) er en australsk modell, skuespiller og forretningskvinne med kallenavnet "The Body". Hun hadde en rolle i Woody Allens film "Alice", opptrådte i "Batman & Robin" sammen med George Clooney, "Rivalene" med Anthony Hopkins og i "The Mirror Has Two Faces" med Barbara Streisand. I 1999 dukket Macpherson opp i fem episoder av den amerikanske TV-serien "Friends", som Joey Tribbianis romkamerat og venninne, Janine Lecroix. Senere fikk Macpherson en rolle i filmen "Jane Eyre" der hun spilte mot William Hurt, og hun har også spilt sammen med Ben Stiller og Sarah Jessica Parker i "If Lucy Fell". Personlig liv. Macpherson fikk to sønner med sin tidligere kjæreste, den franske finansmannen Arpad Busson, men de giftet seg aldri. Hennes sønner heter Arpad Flynn Alexander Busson (født 14. februar 1998), og Aurelius Cy Andrea Busson (født 4. februar 2003). Macpherson og Busson begynte sitt romantiske forhold i 1995. Macpherson bor mesteparten av tiden i Storbritannia sammen med sine to sønner. Hun snakker flytende fransk, italiensk og spansk. The Game (spill). En spiller annonserer at hun har tapt spillet The Game er et mentalt spill hvor meningen er å unngå å tenke på spillet i seg selv. The Game består av å tape, som i følge reglene må annonseres hver gang det skjer. Det er umulig å vinne The Game da spillet går ut på å la være å tenke på The Game for så lenge som mulig. The Game har blitt beskrevet som poengløst og plagsomt, men på den andre siden også som utfordrende og moro å spille. The Game spilles av flere millioner verden over. Spillets opphav. Spillets opphav er ukjent. En teori går ut på at to menn mistet det siste toget og måtte overvære en hel natt på plattformen. De prøvde å ikke tenke på sitasjonen og den første som gjorde det tapte. En annen teori er at spillet ble oppfunnet i London i 1996 for å «plage» andre. Den tidligste kjente skriftlige kilden er på internet fra 2002. Sean Flynn-Amir. Sean Flynn-Amir (født 14. juli 1989 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller og sanger som hadde en israelsk far. Han mest kjent for hans rolle som Chase Matthews på Nickelodeon's Zoey 101. Flynn begynte sin skuespillerkarriere ved å jobbe på TV-reklamer og hadde små roller på populære TV-serier som Sliders og MADtv. Han har også dukket opp i flere små filmroller. Han ga ut en plate med to sanger på iTunes i august 2009. Hans store gjennombrudd som skuespiller kom da han ble valgt til å portrettere den ledende rollen som Chase Matthews på TV-serien Nickelodeon show Zoey 101. Flynn dukket opp i alle fire sesongene av Zoey 101, så vel som i den siste episoden, Chasing Zoey. Ellen Wilkinson. Ellen Wilkinson (født 8. oktober 1891 i Ardwick, Manchester, død 6. februar 1947) var en britisk forfatter og politiker fra The Labour Party og stortingsrepresentant for Middlesbrough i North Yorkshire, England. Hun var en av de første kvinnene i Storbritannia som ble valgt som medlem av det britiske parlamentet. Wilkinson begynte i 1910 som student ved Manchester University, hvor hun studerte historie. Wilkinson utviklet en interesse for sosialisme etter å ha lest Merrie England av forfatter Robert Blatchford. I en alder av seksten år sluttet hun seg til Independent Labour Party etter å ha hørt en tale av politiker Kathleen Glasier. Ved universitetet ble hun aktiv i ulike organisasjoner, inkludert den sosialistiske føderasjonen ved dette universitetet, Fabian Society og National Union of Women's Voting Societies, hvor hun ble arrangør i 1913. Hun var en av grunnleggerne av Communist Party of Great Britain i 1920. Hun var også aktiv i lokalpolitikken og i 1923 ble hun valgt til Manchester City Council. Ved parlamentsvalget i 1924, ble hun Wilkinson valgt til å representere den deprimerte nord-østlige valgkretsen Middlesbrough East. I House of Commons fikk hun kallenavnet «Red Ellen» både for hennes hårfarge og hennes venstreorienterte politikk. Hun hadde et rykte på seg for å være både tøff og karismatisk. Hun hadde et portrett av Vladimir Lenin over sengen sin. Wilkinson var aktiv i 1926 under generalstreiken. Etter parlamentsvalget i 1929 ble hun utnevnt av statsminister Ramsay MacDonald Wilkinson som statssekretær for helseministeren. Hun var også forfatter og skrev romanen "The Division Bell Mystery" i tillegg til å drive valgkamp. Wilkinson ble etter hvert utmattet av alt overarbeidet og fikk en depresjon, angivelig på grunn av hennes manglende evne til å få igjennom alle de reformene hun hadde håpet på, så vel som skuffelse i hennes private liv. Hun tok en overdose av barbiturater og døde ved St Mary's Hospital, London den 6. februar 1947 i en alder av 55 år. Den offisielle dødsårsaken ble registrert som et hjerteinfarkt etter en utilsiktet overdose av barbiturater, selv om denne diagnosen ble bestridt av dem som hevdet at Wilkinson hadde begått selvmord ved å ta en overdose med vilje. Skattebetalerforeningen. Skattebetalerforeningen er en selvfinansiert interesseorganisasjon med visjon om å gjøre skattehverdagen enklere. Foreningen er partipolitisk nøytral, og foreningen hadde i desember 2010 ca 17 000 medlemmer. I tillegg til å yte juridisk bistand til sine medlemmer, jobber foreningen aktivt med å påvirke skatte- og avgiftspolitikken gjennom media, politikere og aktuelle myndigheter. Skattebetalerforeningens medlemsblad, Skattebetaleren, gis ut med seks utgaver i året. Oxypoda. "Oxypoda" er en artsrik slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, 34 av dem er funnet i Norge. Utseende. a>" er en typisk utseende art Små til middelsstore (2-8 millimeter), oftest mer eller mindre røde eller brunaktige kortvinger. De kan minne om slekten "Aleochara" men er jevnt over slankere. Føttene på alle tre beinpar er fem-leddete, og maksillepalpene består også av fem ledd. Det ytterste fotleddet er gjerne påfallende forlenget. Dekkvingene er gjerne tydelig innbuktet innenfor ytterhjørnet slik at dette blir litt uttrukket. Levevis. "Oxypoda"-artene kan finnes i mange miljøer men er særlig tallrike i skog. Mange av artene er aktive på høsten og delvis også om vinteren. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av ulike slags små leddyr. Noen av artene er tett knyttet til maur. Geilo kulturkyrkje. Geilo kulturkyrkje er et kirkebygg på Geilo i Hol kommune. Med «kulturkyrkje» menes at bygget også er åpent for diverse kulturarrangement som ikke nødvendig vis har en kristen profil. Bygget er utstyrt med flere rom som ikke er vigslet, blant annet kirketorg, kunstgalleri og samlingssaler. Kirkebygget er således blitt karakterisert som en form for brukskirke, ikke ulik sjømannskirkene, men som i tillegg til gudstjenester og kirkelige handlinger som bærende elementer, også fungerer som hus for blant annet kunst og kultur. Yoav. Yoav (født Yoav Sadan den 15. oktober 1979 i Tel Aviv, Israel) er en israelsk-rumensk sanger og låtskriver, oppvokst i Sør-Afrika. Hans debutalbum "Charmed And Strange" kom ut i 2008. Yoavs musikk består av kun stemme og akustisk gitar, som han bruker for å skape elektronika-rytmer med hendene. Han har også sluppet to singler, "Club Thing" og "Beautiful Lie". Den første hadde en viss suksess på listene rundt om i Europa. Sangen "Adore Adore" var også med i "Redwood", en episode av The Mentalist. Faren hans var en jødisk arkitekt som overlevde 2. verdenskrig i sitt hjemland Romania, før han flyttet til Israel (der Yoav ble født), og siden videre til Sør-Afrika, med Yoavs mor, som er operasangerinne. Etter at han gav ut det kritikerroste debutalbumet "Charmed And Strange" (2008) har Yoav vært på turné med utsolgte headlinerkonserter i Canada, USA og Europa. Under Tori Amos-turnéen i Nord-Amerika solgte Yoav nesten 9000 cd-er etter konsertene, på bare 3 måneder. Han har vært ukens artist på iTunes Canada, og hatt en nr. 1-sang i Russland. Der mottok han også en utmerkelse – RAMP-prisen (Rock Alternative Music Prize) for sin musikk. I løpet av ett døgn, etter en eneste opptreden i radio i Danmark, klatret "Charmed And Strange" til nr. 1 på iTunes-listen der. Singler. There Is Nobody (feat. Ariane Moffatt) [Live in Montreal] – Single (2008) Turné. Yoav varmet opp for Tori Amos på hennes 93 konserter i American Doll Posse-turnéen i 2007. Charmed & Strange – Verdensturné i 2008-2009 A Foolproof Escape Plan – Verdensturné i 2010 Yoav varmet opp for Imogen Heap på hennes Ellipse-turné i Johannesburg, Sør-Afrika, i 2011. MŠK Žilina. Mestský Športový Klub Žilina, også kjent som bare MŠK Žilina, er en slovakisk fotballklubb basert i byen Žilina i det nordvestre Slovakia. Klubben spiller for øyeblikket i Corgoň Liga, som er landets høyeste divisjon. MŠK Žilina ble grunnlagt i slutten av 1908 og spiller sine hjemmekamper på Štadión pod Dubňom, hvor også spiller noen av sine kamper. Klubbens nåværende trener er Luboš Nosický. Ocalea. "Ocalea" er en artsrik slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 46 arter, 3 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (3-6 millimeter), oftest mer eller mindre røde eller brunaktige kortvinger. Ocalea-artene er forholdsvis slanke, hodet med tydelig "hals", beina forholdsvis lange med tydelige børster. Antennene er lange og kraftige. Alle tre beinpar har fem fotledd. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. "Ocalea"-artene lever på skogbunnen. Maria Faust. Maria Faust (født 18. april 1979 i Kuressaare, Estland) er en estisk jazzsaksofonist, med base i København. Åpent system. Et åpent system er et system som kontinuerlig samhandler med omgivelsene. Samhandling kan skje ved utveksling av informasjon, energi eller materie. Et system som ikke samhandler med omgivelsene kalles et lukket system. På blåbærtur i Prøysenland. "På blåtærtur i Prøysenland" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1972. Vindkast. "Vindkast" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1977. Kristin Groven Holmboe. Kristin Groven Holmboe, (født 21. september 1959 i Asker) er norsk sopran og dirigent. Hun er datter av Tone Groven Holmboe og Adler Holmboe. Groven Holmboe har sin utdannelse som sanger og vokalpedagog fra Østlandets Musikkonservatorium i 1987. Hun hadde sin sangdebut med konsert i Universitetets Aula i Oslo i september 1989. Hun har dirigert kor siden desember 1982 og dirigerer i dag (2011) flere kor. Foruten å ta på seg enkelte solistoppdrag, gir hun private sangtimer, og er tilknyttet Universitetet i Oslo som timelærer i sang. Hun gjennomførte sommeren 2008 og 2009 EUs internasjonale kordirigentutdanning ved universitetet i Uppsala. Sommeren 2010 studerte hun orkesterdireksjon hos Jonathan Brett. Groven Holmboe har dirigert flere større verk for kor og orkester, bl. a. Requiem av Mozart, Requiem av M. Haydn o.a. Hun har sittet i styret for i Oslo siden 2007. William Z. Foster. William Z. Foster (født 25. februar 1881 i Taunton, Massachusetts, død 1. september 1961 i Moskva, Sovjetunionen) var en radikal amerikansk marxistisk politiker. Hans karriere inkluderte en lengre periode som generalsekretær for det amerikanske kommunistpartiet. Han var medlem av "Socialist Party of America" og "Industrial Workers of the World". Foster ble også medlem av ACLU National Committee i 1920. Foster ble etterforsket av Un-American Activities Committee fordi han var kommunist. Familien hans flyttet til Philadelphia mens han var i ung alder. Foster forlot skolen i en alder av ti år for å bli lærling. I løpet av de neste ti årene arbeidet han i gjødselfabrikker i Reading, Pennsylvania og Jacksonville, Florida, og senere som en bygningsarbeider på jernbanen og han var ansatt på et sagbruk i Florida. Foster støttet Josef Stalin og kommunistpartiet i Sovjetunionen. Han støttet opp om Sovjetunionens militære intervensjon i Ungarn og senere støttet han også Nikita Khrusjtsjov sin fordømmelse av Stalin i 1956 på den tyvende partikongressen i Moskva. Foster pensjonerte seg fra amerikansk politikk i 1957 og tok istedet tittelen formann emeritus av det amerikanske kommunistpartiet å gjøre vei for den yngre kommunisten Gus Hall. I likhet med Foster, ble Gus Hall også en lojal alliert av kommunistpartiet i Sovjetunionen. Han var i Moskva for sin 80-årsdag den 25. februar 1961. Foster døde 1. september samme år mens han fremdeles bodde i Moskva. Sovjetunionen ga ham en statsbegravelse på Den Røde plass og Nikita Krustsjov ledet personlig an for æresvaktene. Hans kremerte aske ble deretter spredd med vinden. Amir Mirzai. Amir Mirzai (født 16. april 1960) er en iransk journalist og forteller bosatt i Norge. Mirzai står for en persisk fortellertradisjon og har oversatt mange persiske fortellinger til norsk. En del av disse fortellingene er utgitt i bokform. Mirzai vært medlem av Fortellersammenslutningen Fortellerhuset siden starten høsten 2002 og har vært med på å arrangere fortellerfestival i Oslo flere år på rad. I UNESCOs Rumi-år tok han høsten 2007 initiativ til å arrangere den første Rumifestivalen i Norge, og har siden vært festivalsjef for de tre påfølgende Rumifestivalene. Han tok initiativ til og er leder av vennskapshuset Oslo/Dushanbe, støttet av NORADs Vennskap Nord/Sør som har arbeidet for profesjonell kulturutveksling mellom Norge og Tadsjikistan i 2009 og 2010. Isofix. Isofix er en internasjonal standard for festepunkter for barnesikringsutstyr som barneseter i bil, og har vært standard for nye biler siden 2007. Systemet er registrert av ISO ("International Organization for Standardization") under betegnelsen «ISO 13216», og gjør at et barnesete enkelt og raskt kan monteres og fjernes fra en bil, uten å bruke bilens bilbelter, og allikevel ivareta sikkerheten. Systemet er basert på to fester nede på barnesetet som forankres til to fester i bilens baksete, og enten et ben som settes mot gulvet, eller et tredje, høyt festepunkt (toppanker), som festes til et forankringspunkt bak i bilen. Man kan enkelt og raskt flytte bilseter mellom biler med systemet, og det er også mindre fare for feilmontering i forhold til bilseter som festes med bilbelte. Setet gir også ekstra sikkerhet da det ikke vil bevege seg ved sidekollisjoner. Det finnes både forovervente og bakovervendte barneseter med Isofix-systemet, og bakovervendt er påbudt på alle barneseter i Norge for barn fra 0 til 10 måneder. Bakovervendte barneseter med Isofix står som oftest på en base, som muliggjør at setet kan stå bakovervendt. Andre standarder. I USA finnes LATCH ("Lower Anchors and Tethers for Children") og Canada har LUAS ("Lower Universal Anchorage System"). Eksterne lenker. __NOTOC__ Hervé Télémaque. Hervé Télémaque, født 5. november 1937 i Port-au-Prince i Haïti, er en haitisk-fransk samtidskunstner som er assosiert med narrativ og figurativ kunst. Uttrykksformene hans er malerier og grafikk. Télémaque er en viktig representant for avantgardekunsten som utviklet seg i Frankrike i 1960- og 1970-årene. Hervé Télémaque forlot Haiti i 1957 og studerte ved Art Students League of New York i USA frem til 1960. Der oppdaget han den abstrakte ekspresjonismen og surrealismen som da var populært blant de amerikanske kunstnerne, og spesielt Arshile Gorky. Hans egen kunst utviklet seg likevel mer i retning av popkunsten. Tidlig i 1960-årene fikk kunsten hans internasjonal oppmerksomhet, og verkene hans kom med på større internasjonale utstillinger. I 1964 var han for eksempel med på den 32. Veneziabiennalen. Han har bodd og arbeidet i Paris siden 1961. Télémaque var en av de første kunstnerne innen popkunst i Frankrike. Ved siden av maling arbeider han også med kollasjer og montasjer, først og fremst med bruk av farget papir. Atheta. "Atheta" er en meget artsrik slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Denne slekten er en av de artsrikeste insekt-slektene. Det er beskrevet arter, 114 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (2-6 millimeter), oftest mer eller mindre røde eller brunaktige kortvinger. De er vanligvis nokså jevnbrede med forholdsvis stort, rundet hode. Beina er slanke og ikke spesielt lange, føttene har fire ledd på frambeina, fem på mellom- og bakbeina. De mange Atheta-artene er til dels svært vanskelige å skille på ytre utseende, men det finnes ofte gode artsforskjeller i hannens kjønnsorgan og i formen på hunnens spermathek (sperm-beholder, der hannens sperm blir oppbevart etter parringen). Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. "Atheta"-arter kan finnes i mange ulike miljøer men er særlig vanlige på skogbunnen. De finnes ofte ved kadavere, sopp og annet råtnende materiale, der de mest trolig lever av fluelarver og andre smådyr. Noen arter lever i gamle fuglereir. De flyr godt og kan ofte påtreffes svermende. Systematisk inndeling / norske arter. En rekke andre slekter av kortvinger ble tidligere også regnet til slekten "Atheta", blant andre: "Aloconota", "Liogluta", "Cadaverota", "Mocyta", "Notothecta", "Philhygra" og "Acrotona". Av underslektene som er listet her blir flere, blant andre "Amidobia" og "Lypoglossa", ofte regnet som egne slekter. Odette Sansom-Hallowes. Odette Marie Celina Sansom-Hallowes (født 28. april 1912 i Amiens, Frankrike, død 13. mars 1995) var en britisk heltinne under den andre verdenskrig. Hun var datter av Gaston Brailly, som kjempet i første verdenskrig, og som ble drept ved Verdun i 1916. Da hun var syv år gammel fikk hun poliomyelitt, og tilbrakte et år som blind og uten å kunne bevege seg. Hun møtte en engelskmann, Roy Sansom, og de giftet seg i 1931. Hun flyttet sammen med ham til England. Paret fikk tre døtre: Françoise, Lily og Marianne. Roy Sansom ble innkalt til militærtjeneste i 1940. Hallowes ble trent opp av oberst Maurice Buckmaster i den hemmelige militære avdelingen Special Operations Executive før hun ble sendt inn i det nazi-okkuperte Frankrike for å arbeide med den franske undergrunnsbevegelsen. Hun forlot sine tre døtre i en klosterskole før hun reiste. Hun landet med fallskjerm i nærheten av Cannes i 1942. Der fikk hun kontakt med sin veileder Peter Churchill. Hun fungerte som kurér i Frankrike. Churchill ble forrådt av en tysk dobbeltagent. Odette og Churchill ble arrestert den 16. april 1943 og fengslet. Etter tortur av Gestapo i et fengsel i Paris, sa hun at Peter Churchill var nevø av den britiske statsministeren Winston Churchill, og at hun var Peters kone. Håpet var at på denne måten ville de bli behandlet bedre. Hun ble dømt til døden i juni 1943 og ble sendt til Ravensbrück konsentrasjonsleir i Tyskland. Hun overlevde krigen og vitnet mot fengselsvaktene under en rettssak som behandlet krigsforbrytelser i 1946. Ektemannen Roy Sansom hadde dødd i løpet Odettes tid i fengsel og konsentrasjonsleir. Hun giftet seg med Peter Churchill i 1947. Odette Sansom Hallowes ble utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire. Den 20. august 1946 ble hun tildelt dekorasjonen George Cross. Hun er fremdeles den eneste britiske kvinnen som har mottatt George Cross mens hun fremdeles var i live; alle andre tildelinger har skjedd posthumt. Hun ble også utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen for sitt arbeid sammen med den franske motstandsbevegelsen under krigen. Odettes George Cross ble oppbevart i hennes mors hjem der den ble stjålet under et innbrudd. Tyven returnerte senere dekorasjonen. Hun ble skilt fra Churchill i 1953 og giftet seg i 1956 med Geoffrey Hallowes. Odette døde i 1995, i en alder av 83 år. Geoffrey overlevde henne og døde i 2006. Louis-Joseph Janvier. Louis-Joseph Janvier, født, død, var en haitisk journalist og romanforfatter. Janvier ble fødd i Port-au-Prince og gikk på medisinstudiet i Haiti. Deretter flyttet han til Frankrike for å fullføre utdanningen sin, og i 1881 tok han en doktorgrad i medisin der. Han fikk også advokatbevilgning og grader i administrasjon, økonomi, finans og diplomati. Mens han bodde i Paris ble Janvier interessert i journalistikk, og skrev flere artiklar, som «La République d’Haïti et ses Visiteurs», «Haïti aux Haïtiens» og «L’Egalité des Races». Han skrev også flere romaner om livet i Haiti. Han ble værende i Frankrike i 28 år, og vendte tilbake til Haiti én gang før han døde i Paris 55 år gammel. Harry Wicks. Harry Wicks (født 16. august 1905 i Battersea, London, død 26. mars 1989) var en britisk sosialistisk aktivist og politiker. Han arbeidet på jernbanen, og sluttet seg til National Union of railwaymen i 1919. Han ble medlem av det britiske Labour Party men etter Black Friday ble han medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). Han støttet den revolusjonære bolsjeviken Leon Trotskij og den internasjonale venstreopposisjonen. Wicks ble valgt til leder for den kommunistiske ungdomsforbundet i 1926, og han deltok ved den internasjonale Lenin-skolen i Moskva og på den sjette verdenskongressen som ble arrangert av Komintern. Han ble utvist fra CPGB i 1932. Wicks ledet den britiske komiteen for forsvar av Leon Trotsky og møtte ham i København på 1930-tallet. I 1971 ble han involvert i den trotskistiske bevegelsen igjen, som var forløperen til Socialist Workers Party (SWP). Ikke lenge før hans død skrev han en kort selvbiografi som fikk navnet Memoirs of a British Bolshevik. Han døde 84 år gammel i mars 1989. Ski-VM 2011 – Hopp normalbakke menn kvalifisering. Herrenes kvalifisering til skihopp i normalbakke under Ski-VM 2011 ble holdt den 25. februar 2011 i Oslo. Kvalifiseringen holdt sted i Midtstubakken. De 40 beste utøverene av de 56 deltagerene i kvalifisering kvalifiserte seg til hopprennet 26. februar i tillegg til de 10 forhåndskvalifiserte fra topp 10 i 11. Cape Geology. Cape Geology er en grusdekt odde i Antarktis, beliggende i Granite Harbour innerst i Rosshavet. Odden markerer den vestlige utstrekningen av Botany Bay. Cape Geology ble kartlagt og navngitt under Terra Nova-ekspedisjonen 1910–13 av Griffith Taylor og hans geologi-gruppe. De etablerte en leir her og bygde en steinhytte, «Granite House», som fungerte som feltkjøkken. Den var bygget opp på tre sider av granittblokker, mens taket ble tettet av selskinn trukket over en slede. Ruinene av steinhytta ble i 1995 oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og inneholder korroderte rester av hermetikkbokser og et selskinn. Restene av sleden som holdt taket oppe ligger 50 meter fra ruinene. Stedet ligger innenfor verneområdet ASPA 154. Pompée Valentin Vastey. Pompée Valentin Vastey eller Pompée Valentin, Baron de Vastey (1781 – 1820) var en haitisk forfatter, lærer og politiker. Vastey var av blandet opphav, med fransk far og haitisk mor. I 1804, da Haiti erklærte seg selvstendig fra Frankrike, ble han kontorsjef for finansminister Andre Vernet, under ledelse av Jean-Jacques Dessalines. I 1811, da Henri Christophe erklærte seg selv som konge over Haiti, ble Vastey hans sekretær. Senere ble han også privatlærer for sønnen hans, Victor Henri. Vastey hevdet også at han hadde kjempet i hæren til Toussaint og var tremenning til den franske romanforfatteren og dramatikeren Alexandre Dumas den eldre. Vastey er best kjent for essayene sine om historien og samtiden i Haiti. I "Le Système Colonial Dévoilé" kritiserte han for eksempel de daværende raseteoriene. Han ble henrettet under et opprør mot kongen i 1820. Jack Dash. Jack Dash (født 23. februar 1907 i Southwark, Storbritannia, død 8. juni 1989 i London, Storbritannia) var en britisk kommunist og fagforeningsleder. Hans familie var ofte fattige og Dash sluttet på skolen da han var 14 år for å jobbe som pikkolo på et Lyons Corner House. Senere ble han transportør for en murer, og jobbet i en rekke andre jobber i kortere perioder når han ikke gikk arbeidsledig. Han vervet seg til Royal Army Service Corps og var i militæret i to år, før han ble en profesjonell bokser, og slåss et par dusin kamper. Dash sluttet seg til Communist Party of Great Britain i 1936 der han ble medlem for resten av livet. Det britiske kommunistpartiet ble avviklet to år etter hans død. Senere ble han medlem av National Unemployed Workers' Movement. Han fant seg en langsiktig jobb som havnearbeider han ble medlem i Transport and General Workers Union og The National Dock Labour Board. Jack pensjonerte seg som en offisiell turistguide i London og fikk da viet mer av sin tid til sine andre hobbyer, som f.eks. å skrive og male. Som pensjonist ble Dash en talsmann for rettighetene til pensjonister. Jack Dash døde i 1989 i en alder av 82 år. Hans selvbiografi "Good Morning Brothers!", ble utgitt i 1969. Lawrence Tynes. Lawrence James Henry Tynes (født 3. mai 1978, Greenock, Skottland) er en amerikansk fotball-placekicker for New York Giants. Han ble opprinnelig signert av Kansas City Chiefs siden han stod uten kontrakt etter draften i 2001. René Depestre. René Depestre (født 29. august 1926 i Jacmel i Haiti) er en av de viktige haitiske intellektuelle, forfattere og aktivister i det 20. århundre. Han bodde i flere år på Cuba for å unnslippe Duvalier-regimet. Biografi. I 1945 publiserte han sine første dikt i samlingen "Étincelles" (Gnister). Hans engasjement i det politiske liv i Haiti fikk ham fengslet og han måtte forlate sitt hjem og gå i eksil i Frankrike og Cuba. I nesten tjue år jobbet han tett med Fidel Castro og Che Guevara. For sin roman «Hadriana i alle mine drømmer» (1988) mottok han den franske litteraturprisen Prix Renaudot. Matt Dodge. Matt Dodge (født 30. mai 1987) er en amerikansk fotball punter som er uten kontrakt/free angent. Han ble drafted av New York Giants i den syvende runden i 2010 NFL Draft. Dodge ble født i Morehead City, Nord-Carolina hvor han spilte på West Carteret High School før han bytta til Appalachian State University. Han ble senere overført til East Carolina University. Bigga Haitian. Bigga Haitian (egentlig Charles Andre Dorismond), født 4. november 1964, er en haitisk-amerikansk musiker som ble svært populær i 1990-årene. Han er kjent som «den første haitiske sangeren som har kommet seg inn på den jamaikanske reggaescenen», i tillegg til at han er sagt å ha brutt ned nasjonale og kulturelle murer og banet vei for neste generasjon haitiske artister. De mest populære haitiske artistene i dag, som Wyclef Jean og Mecca aka Grimo, sier Bigga har vært en inspirasjonskilde for dem. Hilbersdorf (ved Freiberg). Hilbersdorf er en skogslandsby ("Waldhufendorf") og en landkommune ("Gemeinde") i den nordlige randen av Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg øst for Freiberger Mulde, 3 km øst for Freiberg og 33 km vest for Dresden. Hilbersdorf grenser i øst til Bobritzsch, i sør til Weißenborn. Til Hilbersdorf hører stedet Muldenhütten. Hilbersdorf er en del av forvaltningsfellesskapet Freiberg og har 1 427 innbyggere (31. desember 2009). Hilbersdorf var en kommune i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. AFC South. AFC South er en divisjon i National Football Leagues American Football Conference. Divisjonen ble opprettet før 2002-sesongen da ligaen gjorde om på divisjonene etter å ha utvidet til 32 lag. Siden etableringen har divisjonen hatt de samme fire medlemmer: Houston Texans, Indianapolis Colts, Jacksonville Jaguars og Tennessee Titans. Før 2002 sesongen, eksisterte ikke Houston Texans, Indianapolis Colts tilhørte AFC East, og Jacksonville Jaguars og Tennessee Titans var medlemmer av AFC Central. Indianapolis, Tennessee, og Jacksonville alle vunnet flere divisjonstitler. Philhygra. "Philhygra" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet arter, 21 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (2-6 millimeter), oftest mer eller mindre røde eller brunaktige kortvinger. I forhold til beslektede grupper er disse arten nokså avlange og slanke. Beina er slanke og ikke spesielt lange, føttene har fire ledd på frambeina, fem på mellom- og bakbeina. Artene er til dels svært vanskelige å skille på ytre utseende, men det finnes gode artsforskjeller i hannens kjønnsorgan. Hunnene kan derimot være svært vanskelige å skille fra hverandre da deres spermathek (sperm-beholder der spermen oppbevares etter parringen) er dårlig utviklet og lite sklerotisert. Denne strukturen er ofte svært viktig for å skille hunner av Aleocharinae fra hverandre. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. Som det latinske navnet (betyr "liker fuktighet") betyr, trives disse artene gjerne godt på fuktige steder. John Arcudi. John Arcudi er en amerikansk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid for forlaget Dark Horse Comics, i særdeleshet serien The Mask. Arcudi begynte karrieren som forfatter på 1980-tallet, da han skrev for serier som "Savage Tales" og "Conan". På 1990-tallet var han en av Dark Horses mest produktive forfattere og jobbet blant annet med forlagets lisensproduserte serier basert på filmer som "Aliens", "Predator" og "RoboCop" i tillegg til "The Mask" (sammen med Doug Mahnke). Han skrev også krimseriene "Homicide" og "The Creep" for antologiheftet "Dark Horse Presents". Sammen med Doug Mahnke skapte han serien "Major Bummer" i 1997 for DC Comics. For DC har han også skrevet for superheltserier som "Doom Patrol", "Aquaman" og "Justice League". Gyrophaena. "Gyrophaena" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 225 arter, 20 av dem er funnet i Norge. Utseende. Forholdsvis små (gjerne 1,5-3 millimeter lange), korte og brede kortvinger. På farge er de ofte rødlige med mørkere flekker. Hodet er ganske bredt med runde, litt utstående fasettøyne. Føttene er fire-leddete. Levevis. Disse små kortvingene er særlig knyttet til kjuker som vokser på trær, der de spiser andre insekter og midd. Kanskje spiser de også noe soppsporer. De flyr godt og fanges ofte i feller for flyvende insekter. Doom Patrol. Doom Patrol er en superhelttegneserie som utgis av DC Comics. Serien ble skapt av forfatterne Arnold Drake og Bob Haney og tegneren Bruno Premiani. Første episode stod på trykk i "My Greatest Adventure" nr. 80 (1963).Serien ble en så stor suksess at heftet skiftet navn til "Doom Patrol" fra og med nummer 86. Serien ble nedlagt i 1968 med nr 121 som siste hefte. Både Drake og Premianis versjon og senere versjoner av serien vektlegger det biarre både med tanke på persongalleri og historier. Serien i hadde i begynnelsen mange likhetspunkter med Marvels X-Men som debuterte omtrent samtidig. Begge seriene handler om en gruppe superhelter hvis superevner er vel så mye et handicap som en velsignelse og begge gruppene ledes av en middelaldrende mann i rullestol. Etter 1968 har serien blitt gjenopplivet flere ganger. Størst suksess hadde Grant Morrison og Richard Cases versjon i tiden 1988-1992. Deres versjon av serien inneholdt solide doser av surrealisme, Dada, abstrakt matematikk og postmoderne intertekstualitet. Flere andre forfattere har arbeidet med Doom Patrol, for eksempel Paul Kupperberg, Erik Larsen, Rachel Pollack, Joe Staton, Joe Arcudi, John Byrne og Ted McKeever. KV8. Gravstedet KV8 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, var graven til faraoen Merenptah fra 19. dynasti i oldtidens Egypt. Gravkammeret som befinner seg i enden av en 160 meter lang korridor innhold opprinnelig et sett av fire sarkofag utenpå hverandre. De ytre var så voluminøse at noen av pilarene i korridoren måtte rives og gjenoppbygges for å få plass til dem. Eksterne lenker. KV8 Myllaena. "Myllaena" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet snaut 80 arter, 9 av dem er funnet i Norge. Utseende. "Myllaena" sp., hode og pronotum Ganske små (gjerne rundt 2 millimeter lange) og spinkle kortvinger. Hodet er forholdsvis smalt, halsskjoldet (pronotum) ganske bredt. På farge er de ofte gulaktige eller rødlige. Et karakteristisk trekk er at labialpalpene er lange, trådaktige og fremstrakte. Levevis. "Myllaena"-artene er vanlige på litt fuktig skogbunn. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. Edward Upward. Edward Upward (født 9. september 1903, død 13. februar 2009) var en britisk roman-forfatter og novellist og før hans død, ble han antatt å være Storbritannias eldste levende forfatter. Han ble utdannet ved Repton School, der han var en venn av Christopher Isherwood. Som student ved Corpus Christi College, Cambridge ble han tildelt Chancellor's Medal i 1924. Etter endt eksamen arbeidet han i en rekke forskjellige lærer-jobber, og i 1932 begynte han hos Alleyn's School i Dulwich der han skulle komme til å arbeide de neste tretti årene. Han sluttet seg til Communist Party of Great Britain det året og han forpliktet seg til internasjonalisme og sosialismen. Han og hans kone Hilda forlot kommunistpartiet i 1948. Hans første roman, Journey to the Border, ble utgitt av Hogarth Press i 1938. Den beskriver i poetisk prosa opprøret som en privatlærer hadde mot sin arbeidsgiver og en truende verden av 1930-tallet, der privatlæren erkjenner at han må bli med i arbeiderbevegelsen. Den semi-selvbiografiske trilogien, "The Spiral Ascent", ble utgitt på 1960-og 1970-tallet etter at han hadde pensjonert fra å drive undervisning og han flyttet til Sandown, Isle of Wight. Dette verket handler om en poets liv og hans kamp for å kombinere kunstnerisk kreativitet med et politiske engasjement. I 2005 ble han valgt inn som medlem av Royal Society of Literature og tildelt en Benson Medal. Han døde i februar 2009 i Pontefract, England, da var han 106 år gammel. Félix Morisseau-Leroy. Félix Morisseau-Leroy (Haitisk kreol: Feliks Moriso-Lewa), født, død, var en haitisk forfatter som skrev dikt og skuespill på haitisk kreol. Han var den første betydelige forfatteren som benyttet dette språket i sitt forfatterskap. I 1961 lyktes han i få kreolsk anerkjent som det offisielle språket på Haiti. Morisseau publiserte også arbeider om det franske språk, haitisk kreol og haitisk-fransk litteratur. I 1981 bosatte han seg i Miami, Florida, der han var en av de viktigste årsakene til at de haitiske gruppene klarte å samle seg rundt haitisk kreol som felles språk. Han var også en av pådriverne til at språket skulle studeres i akademia. Morriseau-Leroy døde i Miami i 1998. Ludvig Munthe (professor). Ludvig Munthe (født 22. april 1920 i Hjelmeland, død 13. juli 2002 i Stavanger) var en norsk misjonær på Madagaskar og professor ved Misjonshøgskolen. Munthe var først misjonær i Malaimbandy og Belo på Vest-Madagaskar (1947–52), deretter var han lærer på presteskolen på Ivory Atsimo i Fianarantsoa i to perioder (1954-61 og 1964-65). I 1964 disputerte han ved Sorbonne i Frankrike. Etter nesten 20 år på Madagaskar ble han lærer ved Misjonshøgskolen i Stavanger (1966–77) der han underviste i missiologi og historie. Etter å ha blitt tilkjent professorkompetanse var han professor i missiologi og religionsvitenskap på Menighetsfakultetet fra 1977 til han gikk av med pensjon i 1988. Munthe var medlem av Académie Malgache fra 1973 og hadde mye kontakt med akademiske miljøer på øya. Han gjorde også arkivstudier både i skandinaviske land og på Mauritius, i England, i Portugal, i Vatikanet og i India (Goa). Professor Munthe tok initiativ til å opprette arkiver både på Madagaskar og Misjonsarkivet ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Disse arkivene er unike kilder når det gjelder samarbeidet mellom Norge og Madagaskar og andre land. Han interesserte seg både for bibeloversettelse og skrifter med arabiske tegn "sorabe" på Madagaskar. Munthe ble ridder av Madagaskars nasjonalorden i 1986, senere også kommandør. Johann Georg I av Sachsen-Eisenach. Johann Georg I. von Sachsen-Eisenach (født 12. juli 1634 i Weimar; død 19. september 1686 i Jaktslottet Prunftau ved Eckardtshausen-Wilhelmsthal under jakt) var hertug av Sachsen-Eisenach og stammet fra den ernestinske linjen av Wettinerslekten. Frankétienne. Frankétienne, egentlig Franck Étienne, født 12. april 1936, er en haitisk forfatter, lyriker, dramatiker, musiker og maler. Han har skrevet både på fransk og haitisk kreol. Som maler er han kjent for sine fargerike abstrakte verk, der blått og rødt ofte er fremtredende farger. Han var kandidat til nobelprisen i litteratur i 2009. Johann Georg II av Sachsen-Eisenach. Johann Georg II. (født 24. juli 1665 i Friedewald; død 10. november 1698 i Eisenach) var hertug av Sachsen-Eisenach og stammet fra den ernestinske linjen av huset Wettin. Wanderlei Silva. Wanderlei César da Silva (født 3. juli, 1976) er en brasiliansk MMA utøver som for tiden tilhører promotøren UFC. Han har vært tidligere Pride Middleweight Championship. Silva er kjent for sin aggressive kampstil de fleste kampene hans ender på knockout eller dommeren stanser på grunn av slag. Han er for tiden rangert som #21 i mellomvekt fighter i verden. Han er tidligere IVC lett tungvekt, Pride mellomvekt champion (84 kg), og Pride 2003 mellomvekt Grand Prix mester. Personliv. Wanderlei vokste opp i byen Curitiba i Brasil. Som 13-14 åring starter Wanderlei på boksing. Wanderlei er veldig glad i Opera og Hiphop musikk. Hans mor er fra Brasil og faren hans er hollandsk. Wanderlei liker Mauricio Rua og Anderson Silva som sine favoritt fightere. Ultimate Fighing Championship 1998-2000. Silva startet sin UFC karriere den 16. oktober 1998 på "UFC Brazil" der han møtte Vitor Belfort. Det var uten tvil Silvas verste kamp i hans karriere. Han tapte kampen via TKO (slag) i runde 1 etter bare 44 sekunder. Men Silva vant sin neste UFC kamp på "UFC 20" mot Tony Patarra der han vant kampen via KO (kneespark). Den 14. april 2000 fikk Silva en sjanse til å kjempe for UFC Light Heavyweight Championship, men han tapte kampen via avstemning etter 3 runder mot Tito Ortiz. Pride Fighting Championship 1999-2007. Silva debuterte i Pride på "Pride 7" arrangemanget den 12. september 1999, han vant mot Carl Malenko ved decision. Fra 1999 til 2004, vant Silva 18 kamper i Pride, 1 uavgjort mot Mirko Cro Cop og en No Contest mot Gilbert Yvel (Silva sparket Yvel i lysken med et uhell), og det gir ham 20 kamper ubeseiret streak. Silvas rykte som en formidabel MMA fighter vokste som han utviklet et vellykket fem års vinner rekord i Middelweight divisjon (205 lb) av Pride. Den 25. mars 2001 på "Pride 13: Collision Course" kjempet han mot Kazushi Sakuraba for første gang. Silva vant kampen via TKO (knee and scoocer kick) en tid på 1:38 i runde: 1. På "Pride 17: Championship Chaos" den 3. november 2001 vant Silva Pride Middleweight Championship (205 lb) da han beseiret Sakuraba for andre gang. Sakuraba brakk kragebenet og ble tvunget til å trekke seg etter første runde, noe som betyr at Silva vant med TKO seier pga. en lege stanset kampen. De to kjempet for tredje gang 10. august 2003 på "Pride Total Elimination 2003", en del av Pride's Middleweight turnering. Silva slo ut Sakuraba med to slag på en tid av 5:01 i den første runden. Silva møtte Quinton Jackson på "Pride Final Conflict 2003" den 9. november 2003. Silva vant via TKO etter å ha gikk Jackson en runde med Muay Thai. Silva ble Pride's 2003 turnering mester med seier. De to kjempet igjen 31. oktober 2004 på "Pride 28: High Octane" der Silva slo Jackson for andre gang via Muay Thai (kneespark) i ansiktet. Tilbake til Ultimate Fighting Championship 2007-. Den 17. august 2007 annonserte UFC at de hadde signert en kontrakt med Wanderlei Silva. Silvas første motstander var Chuck Liddell i UFC 79. Silva tapte kampen via enstemmig avgjørelse. Hans neste motstander var mot Keith Jardine i UFC 84. Wanderlei Silva slo Jardine med KO i første runde av en tid på 36 sekunder. Han fikk tildelt tittelen Knockout of the Night. Wanderlei Silvas neste kamp var mot Quinton Jackson på UFC 92. Jackson slo Silva ned med en venstre slam i første runde. Etter kampen sa Silva at han ville kjempe mot Jackson igjen. Wanderlei Silva møtte Rich Franklin på UFC 99 i Tyskland. Franklin vant kampen via enstemmig avgjørelse. Silva gjorde sin mellomvekt (185 lb) debut i UFC 110 mot Michael Bisping den 21. februar 2010. Under kampen var Bisping i stand til å ta Silva ned flere ganger i løpet av første runde, men Wanderlei kom tilbake på slutten av den første runden. Silva slo ned Bisping med en høyre hook i tredje. Silva vant kampen med enstemmig vedtak (29-28, 29-28, 29-28). Wanderlei Silva var ventet å møte tidligere K-1 Light tungvekt mester Yoshihiro Akiyama på UFC 116. Dessverre, 22. juni, Wanderlei måtte trekke seg på grunn bryte tre ribbein under trening. Akiyama ville i stedet bli slåss på kortet, mot Chris Leben. Etter Leben beseiret Akiyama med en trekant choke i tredje runde Leben verbalt ropte Silva sa "Kom igjen Wanderlei, vil jeg ta deg" i hans innlegg kampen intervjuet. Silva møtte Chris Leben på UFC 132 den 2. juli 2011, det endte med et tap for Silva. Silva var aggressiv på starten men Leben tokk til slutt knockout på Silva etter 27 sekunder. Wanderlei Silva ble stepett inn for Vitor Belfort i UFC 139, der han møtte tidligere Strikeforce mellomvekt mester Cung Le. Silva vant kampen etter slag og spark, han fikk også tittelen "Fight of the Night". Heidi Molstad Andresen. Heidi Molstad Andresen (født 16. mai 1969 i Ål i Hallingdal) er en norsk journalist i Dagbladets lørdagsutgave Magasinet. Bakgrunn som sosionom fra høyskolen i Bergen. Leder av kontrollkomiteen i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP). fra 2012 - d.d. Leder av SKUP-styret fra 2010-2012, styremedlem fra 2004. Styrerepresentant i European Fund for Investigative Journalists Daniel Eberlin. Daniel Eberlin (døpt 4. desember 1647 i Nürnberg; død mellom desember 1713 og 5. juni 1715 i Kassel) var en tysk kapellmester og barokk-komponist. Liv. Eberlin levde et begivenhetsrikt liv; fra hans tidlige liv kjenner vi bare detaljer takket være svigersønnen Georg Philipp Telemanns opptegnelser. Han fikk musikkutdannelse i Roma og kjempet deretter som kaptein i de pavelige tropper mot tyrkerne i Morea. Etterpå ble han bibliotekar i hjembyen. Mellom 1667 og 1678 blir han flere ganger omtalt som fiolinist i hoffkapellet i Eisenach. Høsten 1678 ansatte landgreve Karl I av Hessen-Kassel ham til å reorganisere hoffkapellet. I 1685 vendte Eberlin tilbake til Eisnach som kapellmester, og i 1689 ble han utnevnt til "Münzwardein" og hadde med det overoppsyn med myntproduksjonen. På grunn av uregelmessigheter – hertugen skal ha preget mynter illegalt – flyktet han i 1692 til Hamburg hvor han ble bankier. Om den siste delen av livet hans har vi bare Telemanns notater å stole på, men han ble på slutten av livet kaptein i militsen i Kassel. Dødsdag og -sted er ikke nøyaktig kjent. Eberlin var gift og hadde åtte barn. Datteren Amalia Louise Juliane var komponisten Georg Philipp Telemanns første hustru. Virke. Eberlin skrev kantater og en samling triosonater av høy musikalsk kvalitet. Komponisten og offiseren Georg von Bertouch (1668–1743) var en av Eberlins elever. Edmund Dell. Edmund Dell (født 15. august 1921 i London, England, død 28. oktober 1999) var en britisk politiker, kommunist og forretningsmann. Han var sønn av en jødisk produsent. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Rifle Corps and Royal Artillery der han ble utnevnt til løytnant. Han studerte ved Dame Alice Owen's School og Queen's College, Oxford hvor han var medlem av Communist Party of Great Britain. Dell ble uteksaminert med første klasse laud i moderne historie i 1947. Dell begynte kort tid etter studiene på å arbeide ved Imperial Chemical Industries (ICI) i Manchester der han hadde stillingen som oversjøisk salgssjef, og han spesialiserte seg på den latin-amerikanske handelen og han steg i gradene og tilslutt ble han visepresident i Plastics Division. Dell var medlem av Labour Party og i 1953 ble han valgt inn til Manchester City Council der han satt i syv år. Han prøvde uten hell å bli valgt til parlamentet i 1955 for distriktet Middleton og Prestwich. Dell ble frarådet fra å stille til parlamentet ved det neste valget i 1959. Han tjenestegjorde som parlamentarisk privatsekretær for Jack Diamond, deretter var han statssekretær for teknologi under Tony Benn i 1966 og han hadde han stillingen "Under-Secretary of State for Economic Affairs" under Peter Shore i 1967. Etter hans tid i politikken var over hadde han en karriere innen næringslivet som leder av Guinness Peat og han satt som styremedlem i Shell Trading. I 1991-1992 var han president for London Chamber of Commerce and Industry. I 1996 skrev han boken "The Chancellors: A History Of Chancellors The Exchequer 1945-1990". Hans bok om demokratisk sosialisme i Storbritannia ble utgitt posthumt i 2000. Denne boken var en oppsummering av hans kritikk mot Labour Party. Dell var gift med Susan Gottschalk i 36 år. Han døde i 1999 i en alder av 78 år. David Triesman. David Triesman (Født 30. oktober 1943 i Nord-London, England) var tidligere en formann i Football Association, en britisk politiker, en medlem av Labour Party og han satt i House of Lords. Triesman ble utdannet ved Essex University. Han ble medlem av Labour Party, men ti år senere trakk seg og ble medlem av Communist Party of Great Britain der han forble et medlem frem til vinteren 1976/1977, hvorpå han kom tilbake til Labour Party igjen. Han var i flere år foredragsholder og fagforeningsleder ved South Bank Polytechnic (som nå heter London South Bank University). Han var generalsekretær i fagforeningen for Association of University Teachers fra 1993] til 2001 og han satt som generalsekretær i Labour Party fra 2001 til 2003. Philip Toynbee. Philip Toynbee (født 25. juni 1916 i Oxford, England, død 15. juni 1981) var en britisk journalist, forfatter og kommunist. Han skrev flere eksperimentelle romaner, og romaner med karakteristiske vers, hvorav en av disse var en episk poetisk samling kalt Pantaloon, et verk som kom i flere bind, kun enkelte av disse ble publisert. Han skrev også sine egne memoarer på 1930-tallet. Han var og litteratur-anmeldelser og en litterær kritikk, sistnevnte var hovedsakelig for avisen The Observer. Hans far var historikeren Arnold J. Toynbee, og hans morfar var Gilbert Murray. Han ble utdannet ved Rugby School, hvor han ble kjent som en heller opprørsk student, som opponerte mot det offentlige skolesystemet. Ved Christ Church, Oxford på slutten av 1930-tallet ble han den første kommunistiske presidenten som satt i Oxford Union. Han besøkte Spania på slutten av 1936, ved starten av den spanske borgerkrigen, var han en student som var en del av en britisk delegasjon. Han giftet seg to ganger: i 1939 med Anne Powell og for andre gang i 1950, med Sally Smith. På begynnelsen av 1940-tallet levde Philip og Anne i et bohem-aktig liv i Londons Fitzrovia, og Philip drakk tett på denne tiden. I 1945 flyttet de til Isle of Wight, for å få en ny start. De hadde to barn, den ene av dem var journalisten Polly Toynbee. Anne giftet seg senere med Richard Wollheim kort tid etter å ha skilt seg fra Philip i 1950. Som utenlandsk korrespondent for The Observer, reiste Philip til Tel Aviv, hvor han møtte Sally, som var sekretær for den amerikanske ambassaden der. I begynnelsen av 1970-tallet, gjennomgikk Toynbee en personlig krise, og sakte gled han inn i en periode med dyp depresjon. Han ble stadig mer opptatt av økologiske forhold og dette, sammen med hans egen ideologiske temperament, førte ham inn i den kontroversielle beslutningen om å starte et selvforsynt bondesamfunn. Hans familie og venner trodde at dette ville være ren galskap. Han døde av kreft i sitt eget hjem i St Briavels, Gloucestershire i 1981, med mesteparten av sin familie (han hadde fem barn til sammen) ved sengekanten. Han var 65 år gammel da han døde. Delmas. Delmas (haitisk: Dèlma) er en forstad til hovedstaden i Haiti, Port-au-Prince. Byen hadde i 2005 et estimert innbyggertall på 389 393, og danner sammen med med Port-au-Prince, Pétionville og Carrefour det såkalte "Aire Metropolitaine". Liste over byer i Haiti. Dette er en liste over byer i Haiti. Det langt største urbane området i landet er Port-au-Prince, som med forstader har et innbyggertall på 1 786 783 (estimat fra 2010). Dermed bor om lag en femtedel av befolkningen i Haiti i hovedstadsregionen. I tabellen nedenfor er det tatt med byer med 10 000 innbyggere eller mer, innbyggertallet slik det var i folketellingen 30. august 1982, i byfolketellingen i 2003 og i et estimat fra 2010, i tillegg til at det er oppgitt hvilken provins byene høyrer til. Innbyggertallene gjelder selve byområdet, og forsteder er altså ikke tatt med. Kilder. Haiti James Klugmann. Norman James Klugmann (1912–1977), var en ledende britisk kommunist og forfatter som ble den offisielle historikeren for Communist Party of Great Britain som han var et medlem av. Klugmann ble utdannet ved The Hall School, Hampstead, Gresham's School og senere ved Trinity College, Cambridge (hvor han var en venn av spionen Donald Maclean), Klugmann sluttet seg til det britiske kommunistpartiet (CPGB) i 1933 mens hans studerte ved Cambridge. Hans medlemskap i kommunistpartiet og hans vennskap med noen av dem som var involvert i spionasje ga opphav til mistanke om at Klugman selv drev med spionasje til fordel for andre nasjoner. I 1935 ga Klugmann opp en akademisk karriere for å bli sekretær i World Student Association, som var basert i Paris, og han reiste mye over hele verden. Denne jobben, som blant annet involverte motstand mot fascismen, tiltrakk seg oppmerksomheten til den britiske Security Service. Han hadde sluttet seg til Royal Army Service Corps i 1940, men han hadde en naturlig sans for språk, og han ble derfor snart overført til den hemmelige militære tjenesten Special Operations Executive (SOE), som tilsynelatende ignorerte hans kommunistiske sympatier. I februar 1942 ble Klugmann koordinerings-offiser, med base i Kairo. Klugmann ble kritisk av den serbiske rojalistiske lederen og general Draza Mihailovic, som var den viktigste mottaker av britisk hjelp og støtte til motstandsbevegelsen i Jugoslavia. Klugmann rapporterte tilbake til England der han mente at den kommunistiske lederen Tito og hans partisaner hadde drept flere tyskere enn Mihailovic's Cetniks og hans menn til tross for derees mindre antall. Klugmann steg etterhvert i gradene til major, men han var under konstant overvåking fra britisk etterretning, mistenkt for å være en hemmelig agent for det sovjetiske politiet NKVD sammen med spioner som Guy Burgess, Donald Maclean og Anthony Blunt, som flere ganger hadde blitt sett sammen med mens han studerte i Cambridge. Men ingen bevis om spionasje-virksomhet ble noen gang funnet. Klugmann forble en hengiven kommunist hele sitt liv, og fortsatte med å spille en betydelig rolle for det britiske CPGB. Han var en av de mest aktive og utilslørte britiske kommunistene i hans generasjon. Klugman ble en innflytelsesrik venstreorientert journalist etter verdenskrigen og han skrev de to første bindene av verket om den offisielle historien til det britiske kommunistpartiet. Ski-VM 2011 – Hopp normalbakke kvinner. Hopp normalbakke for kvinner under Ski-VM 2011 ble arrangert i Oslo den 25. februar 2011. Det ble hoppet i Midtstubakken. Det var 43 deltakere i øvelsen, der østerrikske Daniela Iraschko vant foran italienske Elena Runggaldier og franske Coline Mattel. Regjerende mester var Lindsey Van, USA som var den første verdensmester i hopp for kvinner etter seieren i Liberec i Tsjekkia i 2009. Det gikk ikke like bra denne gangen. Hun kom ikke til finaleomgangen og ble bare nr 34. Resultater. NC = Ikke kvalifisert for 2. hoppomgang. Al Richardson. Al Richardson (født 20. desember 1941 i Woolley Colliery, Barnsley, død 22. november 2003) var en britisk trotskist, historiker og aktivist. Richardson studerte teologi ved Hull University før han ble en foreleser ved University of Exeter. Han sluttet seg til Communist Party of Great Britain, men han forlot dette partiet igjen etter å ha lest Isaac Deutscher`s biografi om Leon Trotsky. Overbevist om trotskisme, sluttet Richardson seg til Socialist Labour League (SLL), og han trakk seg fra fakultetet ved Exeter University for å bli en lærer innen historie ved Forest Hill School, Sør-London. Han fortsatte sin undervisning som professor og han skrev bøker og artikler helt frem til sin død. Hans bøker ble etter hans død donert til biblioteket som tilhørte University of London. Fezzan. Fezzan er én av tre historiske regioner i Libya Solnedgang over sanddynene ved Wan Caza i Fezzan Fezzan, arabisk فزان, er et ørkenområde midt i Sahara. Det ligger i den sørvestlige delen av Libya. Området grenser opp til Algeries store østlige sandørken i vest, til Niger og Tsjad i sør og til Libyas kystsone Tripolitania i nord. I øst finnes den store libyske ørken. Fezzan er omtrent km² stort. Til tross for at den største delen av området er ufruktbar ørken lever over mennesker her. Befolkningen i Fezzan består både av arabere og innvandrede fra landene sør for Sahara. Den største og egentlig eneste byen er Sabha. Den er i dag et knutepunkt for transporter mellom Tunisia og Libya i nord gjennom ørkenen til landene sørover. Historisk var Fezzan en av de tre provinsene i Det osmanske riket som senere ble den italienske kolonien Libya. De andre provinsene var Tripolitania og Cyrenaica. Charles Lahr. Charles Lahr (født i 1885 i Rheinland, Tyskland, død i 1971) var en tysk-født anarkist bokhandler og forlegger i London. Han var den eldste av 15 barn i en bondefamilie. Han forlot Tyskland i 1905 for å unngå militærtjeneste og han dro til England. I London møtte han den anarkistiske Guy Aldred (1886–1963), mens han jobbet som baker. Han ble i 1907 satt under politiets observasjon på grunn av hans kommunistiske og anarkistiske tendenser. Han sluttet seg til Industrial Workers of the World i 1914, på den tiden hadde han en bokhandel i Hammersmith i Vest-London. I 1915 ble han internert i fire år som en fiendendlig fremmed i Alexandra Palace. I 1920–1921 var han for en kortere periode medlem av Communist Party of Great Britain. Hans interesse for politikk førte ham til å bli venner med mange venstreorienterte radikale tenkere, flere av dem etablere flere viktige venstreorienterte grupper i Storbritannia. Han giftet seg i 1922 med Esther Argeband som han tidligere hadde møtt på en sosialistisk klubb og som kom fra en britisk jødisk familie. Lahr publiserte det litterære og kunstneriske magasinet "The New Coterie" fra 1925 til 1927. Han døde i London i 1971, i en alder av 85 år. Hans begravelse ble fulgt av mange representanter fra politiske grupperinger fra den venstre vingen i Storbritannia. Det finnes betydelig mer informasjon om Charles Lahr i en publikasjon som ble forfattet av hans datter Sheila. Calvary Schools of Holland. Calvary Schools of Holland (CSH, tidligere kjent som Calvary Baptist Schools) er en privat kristen skole som ligger i Holland, Michigan, USA. CSH har tradisjonelt vært tilknyttet den nærliggende Calvary Baptist Church (en baptistmenighet i lokalområdet), og utdanner elever i alderen av fire år helt opp gjennom 12. klasse på to lokaler. Skolen er akkreditert av Den internasjonale forening av kristne skoler (engelsk: “Association of Christian Schools International” eller “ACSI”) samt Den nordsentrale foreningen av høyskoler og skolers Kommisjon for akkreditering og skoleforbedring (engelsk: “North Central Association Commission on Accreditation and School Improvement”). Formål. CSH har offisielt forpliktet seg til å bygge kristen karakter og å utvikle tjenende lederskap i sine elever innenfor rammen av en god utdannelse. Finansiering. CSH mottar 85% av sin finansiering fra studieavgifter og 15% fra donasjoner, enkeltpersoner, stiftelser, bedrifter, og kirker. Selv on skolen opprettholder sin status som skattefri ideell organisasjon med hensyn til Michigans inkorporeringslover gjennom sin tilknytning til Calvary Baptist Church, opererer den under sitt eget styre. Skolen har en sterk balanse, med mer enn én million dollar i gjeldfrie bygninger og eiendom. PowerPlus. CSH sender ut ukelig flere elevlag som er inndelt etter kjønn hvor hver gruppe er tildelt flere voksne ledere. Disse lag går under navnet “PowerPlus.” PowerPlus programmet er en tjenestepedagogisk-or erfaringsbasert form for utdanning der elevene lærer gjennom en syklus av handling og refleksjon som mens de lærer å anvende deres gaver for å løse problemer i deres nærområde. Samtidig blir de oppfordret til å reflektere på sine erfaringer slik at de kan oppnå en dypere forståelse av deres samfunn, deres ferdigheter og deres selv. Det er en interaktiv karakter-byggende program som tar elever i 6. – 12. trinn ut av klasserommet og stiller dem ansikt-til-ansikt med tjenestebehov i deres lokalsamfunn. Dette program vant ACSI premien for eksemplarisk skoleprogram for skoleåret 2004-2005. Lokaler. CSH bygget i 2008 et ny campus for elever i 6.-12. trinn i tillegg til den gamle lokalen der grunnskoleavdelingen fremdeles opererer. Utvidelsen var nødvendig fordi det gamle campusen var ikke lenger stor nok for den økende elevbefolkningen. Lederskap. Den nåværende rektor er Kirk Zylstra, og skolens administrator er Kevin Alderink. Gunnar Romberg. Gunnar Romberg (R. Andreassen til 1967; født 29. januar 1914 i Fredrikstad, død 12 januar, 1998) var norsk maler og grafiker bosatt på Nøtterøy i Vestfold. Utdannelse. Gunnar Romberg studerte på Kunstakademiet i Oslo under Axel Revold fra 1935-1936, under Wilhelm Rasmussen fra 1936-37, under Georg Jacobsen fra 1937-38, og hos Per Palle Storm i des 1945. Han hadde dessuten opplæring i grafikk hos Carl Victor Lind ca.1962. Stipendier, reiser og utenlandsopphold. Fra 1978 kom Gunnar Romberg under ordningen Statens garantiintekt og statens stipend for eldre fortjente kunstnere. I sine tidligere år som kunstner hadde han dessuten vært på omfattende studiereiser til Tyskland 1936; noe som var vanlig for kunststuderende på denne tiden.Han dro også på flere studiereiser til Paris og Italia i hele 1937 som en del av kunstnerdannelsen. Under andre verdenskrig var Gunnar Romberg bosatt i Sverige i perioder, både i 1940 og mot slutten av krigen fra 1944-45. Liv og virksomhet. I Norsk kunstnerleksikon står det følgende om Gunnar Rombergs liv og virksomhet: "På Kunstakademiet tilegnet Romberg seg Georg Jacobsens komposisjonslære. Den har senere vært grunnlaget for hans billedkomposisjoner, men uten den markante betoning av geometriske figurer som ofte preget Jacobsen-elevene. I Sverige arbeidet Romberg med portrettegning og utførte flere dekorative oppgaver. Han forsøkte seg som maler i Oslo i etterkrigsårene, men gav opp og arbeidet i familiens entrepenørfirma. I 1962 flyttet han til Nøtterøy og etablerte seg som grafiker. Romberg har laget tresnitt, kobberstikk og etsninger. I senere år har han også utført pasteller, og Rombergs kunst preges av hans religiøse livsholdning og bildene tar opp metafysiske problemer i et symbolmettet formspråk. Han har også utført malerier, der han arbeider med en forenklet koloritt. Romberg er fetter av maleren Bendik Riis og var hans verge fram til 1962". Offentlige arbeider. Innkjøpt av Norsk kulturråd; Tønsberg og Sandefjord kunstforeninger. Stillinger, medlemskap og verv. Gunnar Romberg hadde et stort atelier på Tønsberg Gamle Gymnasium over mange år. Hit kom mange av hans elever som senere har blitt anerkjente kunstnere i Norge, som Ragnar Almen. Gunnar Romberg hadde privatundervisning i maleri og grafikk i Tønsberg. Han var med på grunnleggelsen av Vestfold Bildende Kunstnere og medlem både her og i Foreningen Norske Grafikere FNG. Priser, premier og utmerkelser. I 1977 mottok Gunnar Romberg Vestfold fylkes kulturpris. Han mottok dessuten Tønsberg Kulturpris i ved Sparebanken NOR i 1994 for sin kunst. Kilder. Norsk Kunstnerleksikon – bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere, Bind 3, Universitetsforlaget A.S., 1986 ISBN 82-00-06810-2. Operasjon Atalanta. Operasjon Atalanta, formelt European Union Naval Force Somalia, EUNAVFOR, er en EU-ledet sjømilitær operasjon for å sikre at skip fra Verdens matvareprogram kan levere forsyninger av livsnødvendigheter til Somalia, for bekjempelse av sjørøveri i farvannene utenfor Afrikas horn og for overvåkning av fiskeriene utenfor kysten av Somalia. Operasjonen er hjemlet i Sikkerhetsrådets resolusjoner nummer 1814, 1816, 1838 og 1846 fra 2008, resolusjon 1918 av 2009 og resolusjon 1950 av 2010. Norge har bidratt med KNM «Fridtjof Nansen» til operasjonen. Operasjon Baltic Accession. Operasjon Baltic Accession var en NATO-operasjon for patruljering av Estlands, Latvias og Litauens luftrom i tiden fra landenes inntreden i NATO i 2004 og til landene selv var i stand til å ivareta suverenitetshevdelse av sine luftgrenser. Det norske Luftforsvaret bidro til operasjonen med F-16 kampfly basert ved byen Siauliai i Litauen. I tillegg opererte norsk personell fra 2004 til 2005 en bakkebasert luftkontrollenhet ved Kaunas. Tidsskrift for velferdsforskning. "Tidsskrift for velferdsforskning" er et norsk vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler, bokmeldinger og debattinnlegg om velferdsstaten i historisk og komparativt perspektiv, sosiale problemer, levekår og livskvalitet, trygd, helse og sosiale tjenester. Publikasjonen har utkommet siden 1998 med fire utgaver årlig. Tidsskrift for teologi og kirke. Tidsskrift for teologi og kirke var et norsk teologisk forskningstidskrift. Fra 2012 ble det slått sammen med Norsk teologisk tidsskrift til Teologisk tidsskrift. Redaksjonen var tilknyttet Menighetsfakultetet i Oslo og artiklene omhandler både teologiske spørsmål og kirkelig praksis. Tidsskriftet har faste spalter som omhandler misjon, og økumenikk, kirke og samfunn, praktisk teologi og bokanmeldelser. Tidsskriftet mottok støtte fra Norges forskningsråd. Siste redaktør for tidsskriftet var professor Peder Gravem. Redaksjonsmedlemer er i tillegg til redaktøren var Oskar Skarsaune, Karl Olav Sandnes samt egne redaktører for revyartikler. Tidsskriftets målgruppe er prester, teologer, teologistudenter og kristendomslærere. Tidsskrift for ungdomsforskning. Tidsskrift for ungdomsforskning er et norsk vitenskapelig tidsskrift. Tidsskriftet har som målgruppe både forskere og personer som jobber med ungdomsrelaterte spørsmål. Redaktør er Åse Strandbu fra NOVA, og redaksjonen er sammensatt av Anders Bakken (NOVA), Halvor Fauske (Høgskolen i Lillehammer), Kristinn Hegna (NOVA), Olve Krange (NINA), Gry Paulgaard (Universitetet i Tromsø) og Tormod Øia (NOVA) Cypha. "Cypha" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, åtte av dem er funnet i Norge. Utseende. Bittesmå (ca. 1-1,5 millimeter), blanke, bredt dråpeformede, hvelvede kortvinger. Slekten er lett å kjenne fra andre kortvinger. Hodet er nokså lite og stort sett skjult under brystskjoldet (pronotum). Bakkroppen er kjegleformet, nokså langt uttrukket. Antennene og beina er svært tynne. Levevis. Disse bittesmå artene kan finnes på skogbunnen. Det er få registrerte funn av dem, kanskje fordi de er så små, muligens også fordi i alle fall noen av artene ser ut til å være aktive som voksne sen høst og vinter, da det sjelden blir foretatt innsamlinger. Ernest Payne. Ernest «Ernie» Payne (født 23. desember 1884 i Worcester, død 10. september 1961) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Payne ble olympisk mester i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant 4000 meter lagkonkurranse foran Tyskland og Canada. De andre på laget var Leon Meredith, Benjamin Jones og Clarence Kingsbury. Terje Leonardsen. Terje Leonardsen (født 23. desember 1976) er en norsk fotballspiller som spiller for Donn. Han startet karrieren i Tveit IL og spilte også i Flint før han gikk til Start før 1996-sesongen, da Start rykket ned fra Eliteserien. Etter tre år i 1. divisjon rykket Start opp i 1999 da Leonardsen scoret det avgjørende målet tre minutter på overtid i kvalik-kampen mot Strømsgodset. I comebacksesongen i Eliteserien 2000 scoret han 7 mål, til tross for at han på sommeren ble rammet av TWAR. Etter Start har han spilt i Sandefjord, Tveit og Donn. Tidsskrift for strafferett. Tidsskrift for strafferett er et norsk juridisk forskningsstidsskrift. Tidsskriftet inneholder fagartikler om norsk strafferett samt rettspraksis og avgjørelser fra Justisdepartementets lovavdeling, Økokrim, Riksadvokaten samt internasjonal utvikling innen menneskerettigheter som har innflytelse på norsk strafferett. Tidsskriftets hovedredaktør er professor Ulf Stridbeck. Redaksjonskomiteen er sammensatt av assisterende riksadvokat Knut Kallerud, førsteamanuensis Jon Petter Rui Johansen, advokat Mette Y. Larsen, Økokrimsjef Trond Eirik Schea, stipendiat Ørnulf Øyen, rådgiver Henning A. Jakobsen og utredningsleder i Høyesterett Børre W. Lyngstad. Ingvill Marit Buen Garnås. Ingvill Marit Buen Garnås (født 1973) er en norsk kveder fra Bø i Telemark. Hun vant landskappleiken i kveding i 1999 og 2003. For albumet "Salme, segn og solbøn", som hun ga ut sammen med broren Per Anders Buen Garnås i 2010, fikk hun Folkelarmprisen i klassen solo. Albumet ble også nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen folkemusikk/gammaldans. Hun er datter til kvederen Agnes Buen Garnås og søster til folkemusikerene Per Anders og Jon Elling Buen Garnås. Aloconota. "Aloconota" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet arter, åtte av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (3-6 millimeter), mørke kortvinger. I forhold til beslektede grupper er disse arten nokså avlange og slanke. Beina er slanke og ikke spesielt lange, føttene har fire ledd på frambeina, fem på mellom- og bakbeina. Artene er til dels svært vanskelige å skille på ytre utseende, men det finnes gode artsforskjeller i kjønnsorganene. Karakteristiske trekk ved mange "Aloconota"-arter er at hodet er litt avsatt fra pronotum (antydning til hals) og at pronotum har noen runde, grunne groper. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I likhet med mange andre Aleocharinae kan de finnes på skogbunnen. Acrotona. "Acrotona" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet ca. 120 arter, ni av dem er funnet i Norge. Utseende. Nokså små (2-5 millimeter), forholdsvis korte og kompakte, brunlige eller svarte kortvinger. Framføttene har fire ledd, mellom- og bakføttene fem. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I likhet med mange andre Aleocharinae kan de finnes på skogbunnen. Antonina Ordina. Antonina Ordina (russisk: Антонина Ордина; født 24. januar 1962 i Narjan-Mar i Russland) er en svensk tidligere langrennsløper som konkurrerte i perioden 1984 til 2002. Hun representerte først Sovjetunionen, men ble svensk statsborger i 1994. Hun var med på Sovjetunionens lag som vant 4 x 5 km stafett under Ski-VM 1987 i Oberstdorf, og vant bronse på 4 x 5 km stafett og 30 km for Sverige under Ski-VM 1995 i Thunder Bay. Ordina deltok for Sverige under Vinter-OL 1994 på Lillehammer med 7. plass på 15 km som beste resultat, og under Vinter-OL 1998 i Nagano med 11. plass på 30 km som bestenotering. Max Götze. Max Götze (født 13. oktober 1880 i Berlin, død 29. oktober 1944) var en tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London, han deltok også under Ekstralekene 1906 i Athen. Götze vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4000 meter lagkonkurranse bak Storbritannia. De andre på laget var Karl Neumer, Hermann Martens og Richard Katzer. Hermann Martens. Hermann Martens (født 16. april 1877, død 1916) var en tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Martens vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4000 meter lagkonkurranse bak Storbritannia. De andre på laget var Karl Neumer, Max Götze og Richard Katzer. Richard Katzer. Richard Katzer (født 1888, død ukjent) var en tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Katzer vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4000 meter lagkonkurranse bak Storbritannia. De andre på laget var Karl Neumer, Max Götze og Hermann Martens. John Reid (offiser). John Reid (født 13. februar 1721, død 6. februar 1807), også kjent som John Robertson, var en britisk general i hæren. John Reid ble utdannet ved Edinburgh University. Reid var også en dyktig fløyte-spiller og en musikalsk komponist. Reid tjente sammen med sitt regiment i Flandern fra 1747 til 1748, og han tok del i forsvaret av byen Bergen op Zoom i den nederlandske provinsen Noord-Brabant. Da freden ble erklært i 1748 ble regimentet hans redusert. Reid var på denne tiden kaptein-løytnant. Reid ble utnevnt til kaptein 3. juni 1752. Han var med under den britiske beleiringen av Havannah, som varte i to måneder, og kostet hans bataljon store tap på grunn av sykdom. I oktober 1763 reiste han til den britiske delen av Nord-Amerika. I 1764 var Reid nestkommanderende i en ekspedisjon som reiste inn i det som i dag er De Forente Stater. Zyras. "Zyras" er en artsrik slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 800 arter fordelt på over 50 underslekter, sju av dem er funnet i Norge. De er spesialiserte på å leve av maur. Utseende. Middelsstore (5-8 millimeter), forholdsvis brede, blanke, rødlige eller brunlige kortvinger. Antenner og bein er forholdsvis lange og kraftige. Pronotum er rektangulært med ganske rette sidekanter. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. "Zyras"-artene har spesialisert seg på å leve av maur, særlig røde skogsmaur ("Formica" spp.). De er farget omtrent som maurene de lever av, har omtrent samme størrelse og det er sannsynlig at de også lukter temmelig likt. "Zyras"-artene, særlig "Zyras humeralis", kan forekomme i store mengder nær maurtuer der få andre biller klarer seg. De spiser trolig mye selvdøde maur, men kan også angripe og drepe levende individer. John Lawrence (politisk aktivist). John Gordon Michael Lawrence (født 29. september 1915 i Sandhurst, Berkshire, død 14. november 2002) var en ledende politisk aktivist i en rekke grupper i Storbritannia. Lawrence den britiske hæren i en alder av fjorten år, før de oppdaget hans dyktighet som musiker. Han forlot hæren, og turnerte landet under den store depresjonen på 1930-tallet. I denne perioden ble han vekket til lidelsene til flere millioner av fattige britiske arbeidere rundt om i landet, og han sluttet seg til de arbeidslediges arbeiderbevegelse. I 1937 ble han medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). Hans motstand mot Molotov-Ribbentrop-pakten mellom Adolf Hitler og Josef Stalin førte til at han forlot det britiske kommunistpartiet for istedet bli med i det trotskistiske Revolutionary Workers League i 1939. Lawrence ble også medlem av Socialist Workers Party (SWP) i USA, og han begynte å jobbe for det amerikanske SWP og han ble denne gruppens internasjonale representant i Storbritannia. Han hjalp til med å organisere diverse trotskistiske grupper i rekke av det revolusjonære kommunistpartiet. Jimmy Reid. Jimmy Reid (født 9. juli 1932 i Govan, Glasgow, Skottland, død 10. august 2010) var en skotsk fagforenings-aktivist, politiker og journalist i Glasgow. Han var rektor ved University of Glasgow, og senere ble han journalist og programleder. Han stod til valg som medlem av kommunistpartiet i Storbritannia i East Dunbartonshire ved valget i 1970. Ved det neste valget i 1974, stod Reid til valget for kommunistpartiet i distriktet Central Dunbartonshire, som ble dominert av byen Clydebank. Han stilte til valget mot den sittende Labour Party-medlem Hugh McCartney. Han fikk 18% av stemmene, noe som var det beste resultatet for en kandidat for det kommunistiske partiet i Storbritannia. Reid forlot kommunistpartiet rundt 1975. Istedet ble han medlem av Labour Party. Han var Labour`s kandidat i det østlige Dundee ved valget i 1979, men han tapte til fordel for Gordon Wilson som var leder for Scottish National Party (SNP). Under den britiske gruvearbeidere streiken i 1984-1985 var Reid sterkt kritisk til streiken og dets leder Arthur Scargill. Reid's holdning førte til at han selv kom under sterk kritikk fra mange tidligere støttespillere innenfor arbeiderbevegelsen. Den 10. august 2010, døde Reid mens han var innlagt på Inverclyde Royal Hospital i en alder av 88 år. Reid hadde lidd av en hjerneblødning tidligere denne uken, og han hadde dårlig helse i flere år. Han ble begraved ved Govan Old Parish Church, den 19. august 2010. Han etterlot seg ved sin død, sin kone Joan, deres tre døtre og tre barnebarn. Cecilhola. Cecilhola er en sjøgrotte som går inn i den sørlige delen av Kapp Ingrid, på vestkysten av Peter I Øy. Grotten ble oppdaget og navngitt i januar 1927 av en norsk ekspedisjon under ledelse av Eyvind Tofte i «Odd I». Tofte og andreoffiseren rodde inn i grotten under et mislykket forsøk på å komme i land på øya. Johann Ernst Bach I. Johann Ernst Bach (født 1683; død 1739) var en tysk organist i musikerfamilien Bach og sønn av Johann Christoph Bach – tvillingbror av Johann Ambrosius Bach som igjen var Johann Sebastian Bachs far. I likhet med fetteren Johan Sebastian gikk Johann Ernst på Ohrdruf Lyzeum. Fra april 1701 var han i Hamburg et halvt år for å studere orgel. Johann Ernst vikarierte da Johann Sebastian reiste fra Arnstadt til Lübeck for å høre den berømte organisten i Marienkirche, Buxtehude, og ble i 1707 utnevnt som Johann Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt. KV9. Gravstedet KV9 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, var opprinnelig bygget for faraoen Ramses V. Han ble gravlagt her, men hans onkel Ramses VI brukte seinere gravstedet som sitt eget. Layouten er typisk for det 20. dynasti – perioden til Det nye rike i Egypt – og er mye enklere enn Ramses IIIs gravsted (KV11). Eksterne lenker. KV9 Highland cattle. En rød "Highland cattle"Highland cattle eller kylou er en gammel tamferase fra Skottland. Rasen ales opp som kjøttfe, og er kjennetegnet av lange horn og lang, bølgete pels. Fargen kan være svart, brindle, rød, gul eller blakk. Rasen ble utviklet i det skotske høylandet og Hebridene. Det har vært registrert stambok (engelsk: "Herdsbook") siden 1885, men registrerte avlstavler går tilbake til 1700-tallet. (Avlsdyr har i løpet av 1900-tallet blitt eksportert til store deler av verden, særlig Australia og Nord-Amerika. Highland er en hardfør rase, tilpasset de barske forholdene nordvest i Skottland med vill natur og mye vind og regn. De eter planter som mange andre kvegraser unngår. Kjøttet er noe magrere enn hos andre kvegraser, siden Highland cattle får mesteparten av isolasjonen den trenger mot kulde fra den tykke pelsen, og ikke trenger å bygge opp så mye underhudsfett. Pelsen gjør den også godt tilpasningsdyktig til nordlige klimaforhold. Natalja Iljina. Natalja Iljina (født 3. juni 1985) er en russisk langrennsløper. Hun ble født i Tsjeboksary, der hun også bor i dag. På nasjonalt nivå har hun sølv på sprint i 2008 og bronse i 2010. Hun vant gull på 30 km fellesstart i 2010. Også i 2011 fikk hun bronse på sprinten. I 2005 ble hun juniorverdensmester på 5 km i Rovaniemi. Hun debuterte i verdenscupen 22. januar 2006 Oberstdorf. I 2009 vant hun sprinten under Universiaden i Kina. Johann Augustin Kobelius. Johann Augustin Kobelius (født 21. februar 1674 i Waehlitz ved Hohenmölsen; død 17. august 1731 i Weißenfels) var en tysk komponist og kapellmester ved fyrstehoffet i Weißenfels. Kobelius var sønn av en pastor, moren var datter av organisten Nicolaus Brause fra Weißenfelds, som var Augustins første musikklærer. Senere studerte han hos Johann Christian Schieferdecker og komposisjon hos Johann Philipp Krieger, som den gang var kapellmester ved hoffet i Weißenfeld. Under studietiden gjorde han lange reiser som førte ham helt til Venezia. I 1702 ble Kobelius ansatt som organist ved St. Jacobi i Sangerhausen, og ble da foretrukket framfor den 17 år gamle konkurrenten Johann Sebastian Bach. I 1703 fikk Kobelius ansvar for byens kormusikk. Han ble i 1713 leder av det nybygde trefoldighetskapellet i Sangerhausen og i 1725 utnevnt til "Landrentmeister" (omtrent «kommunekasserer»). Kobelius var den siste i en rekke hoffkomponister som bidro til at det sto en egen glans om Weißenfeld som operasentrum. Forgjengerne var Reinhard Keiser, Johann David Heinichen og spesielt Johann Krieger. Bare solokantaten "Ich fürchte keinen Tod auf Erden" (avskrift, datert 1725) er bevart av Kobelius' komposisjoner. I 2010 ble den oppført for første gang i senere tid. Sceneverk (operaer). Kobelius komponerte et stort antall tyske operaer. Walter Andrews. Walter Andrews (født 8. februar 1881, død ?) var en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Andrews vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter bak Strbritannia og Tyskland. De andre på laget var William Morton, Fred McCarthy og William Anderson. William Morton. William Morton var en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Morton vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter bak Strbritannia og Tyskland. De andre på laget var Walter Andrews, Fred McCarthy og William Anderson. Fred McCarthy. Frederick R. «Fred» McCarthy var en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McCarthy vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter bak Strbritannia og Tyskland. De andre på laget var Walter Andrews, William Morton og William Anderson. William Anderson (syklist). William Anderson var en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McCarthy vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter bak Strbritannia og Tyskland. De andre på laget var Walter Andrews, William Morton og Fred McCarthy. Augustin Reinhard Stricker. Augustin Reinhard Stricker (født ca 1680; død 1718/19? i Heidelberg) var en tysk kantate- og operakomponist, og Bachs forgjenger som kapellmester ved fyrstehoffet i Köthen. Da kong Fredrik I av Preussens berlinske hoffkapell ble oppløst i 1713, flyttet en del av musikerne straks over til fyrst Leopold av Anhalt-Köthens koff i Köthen. Stricker fulgte etter i 1714 og ble den første kapellmesteren ved det nyopprettede hoffkapellet. I 1715 publiserte han et bind med verdslige kantater. Han forlot Anhalt i 1717, samme år som Johann Sebastian Bach underskrev kontrakten som hans etterfølger. Annie Powell. Annie Powell (født i september 1906 i Rhondda, Sør-Wales, død 29. august 1986) var en kommunistisk politiker fra Wales. Hun ble utdannet ved Pentre Grammar School. Powell og hun ble interessert i politikk, mens hun studerte ved Glamorgan Training College på 1920-tallet. Hun ble medlem av det politiske partiet Labour Party, men hun ble også imponert over Communist Party of Great Britain (CPGB). Etter en lang tids vurdering, la hun til side hennes ikke-konforme religiøse bakgrunn, og sluttet seg til CPGB i 1938. Hun jobbet som lærer og var aktiv i National Union of Teachers. Hun satt i den walisiske komiteen for CPGB. I 1960 var hun det britiske kommunistpartiets delegat på en stor konferanse for alle kommunistpartier fra hele verden som ble holdt i Moskva, hvor hun hevdet å ha imponert Nikita Khrusjtsjov med hennes tolkning av «Hen Wlad fy Nhadau», nasjonalsangen til Wales. Daniel McDonald-Lowey. Daniel McDonald Lowey (født 28. oktober 1878, død 1951 i Liverpool) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lowey vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. KV11. Gravstedet KV11 som befinner seg i hoveddalen i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, er gravstedet til faraoen Ramses III. Byggingen av gravstedet ble startet av Setnakhte, men det ble forlatt da den kom inn i det tidligere gravstedet til Amenmesse (KV10) som fantes fra før. Setnakhte var begravet i KV14. Byggingen av gravstedet KV11 startet på nytt og utvidet og i en annen akse for Ramses III. Graven har vært åpen siden oldtiden, og har vært kjent under forskjellige navn som "Bruces grav" (etter James Bruce som var inn i graven i) og "Harpespilleres grav" (på grunn av malerier av to blinde harpespillere i graven). Dekorasjon. Den 188 meter lange graven er praktfullt dekorert. Den andre korridoren er dekorert med "Litani til Ra". Ved enden av denne korridoren skifter aksen retning. Den tredje korridor er dekorert med "Portboken" og "Amduatboken", og leder over en rituell sjakt, og så inn i et rom med fire pilarer. Dette rommet er igjen dekorert med "Portboken. " En fjerde korridor (dekorert med scener fra åpningen av munnen-seremonien og leder inn i vestibyle, med scener fra "Dødeboken", og så inn i det virkelige gravkammeret. Gravkammeret er en hall med åtte pilarer hvor det stod en rød kvartsitt sarkofag (som nå er i Louvre). Dette kammeret er dekorert med "Portboken", guddommelige scener og "Jordboken." Bortenfor dette er det videre et sett av annekser, dekorert av "Portboken." Eksterne lenker. KV11 Heinrich Eddelien. Matthias Heinrich Elias Eddelien (født 22. januar 1802 i Greifswald, død 24. desember 1852 i Mecklenburg-Schwerin) var en dansk historiemaler av tysk herkomst. Eddelien ankom som ung til København, ble tatt opp på Kunstakademiet i 1821 og studerte blant annet under Eckersberg. Han vant akademiets store gullmedalje i 1837 og var i perioden 1839–1843 på studiereise i Italia og Tyskland. Eddelien malte portretter, alterstykker og dekorasjonsmalerier, blant annet det pompeianske gemakk i Christian VIIIs palé på Amalienborg. Hans hovedverk er utsmykkingen av Christian IVs Kapell i Roskilde domkirke. Det anstrengende arbeidet her forverret imidlertid en allerede begynnende lammelse i høyre arm og han døde på et kuropphold i Bad Stuer i Mecklenburg. Unni Boksasp. Unni Boksasp (født 1972) er en norsk sanger og komponist innen norsk folkemusikk fra Tingvoll på Nordmøre. Hun opptrer både som solist og som medlem av ulike ensemble, blant annet Unni Boksasp Ensemble som hun startet i 2007. Samme år ga hun ut soloalbumet "Songar frå Havdal" med musikk av Magnhild Almhjell. Unni Boksasp Ensemble ga i mai 2010 ut albumet "Keramello" som vant Folkelarmprisen 2010 i klassen tradisjonelt samspill og Spellemannprisen 2010 i klassen folkemusikk/gammaldans. Som solist har hun vunnet Landskappleiken i vokal klasse A to ganger: i 2010 og 2011. Joan Winch. Ruth Joan Winch var en kvinnelig britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Winch vant en olympisk bronsemedalje tennis under OL 1908 i London. Hun kom på tredje plass i doubleturneringen utendørs for damer bak sine landsmenn Dorothea Chambers og Penelope Boothby. Kirjat-Jearim. Kirjat-Jearim var en by i Oldtidens Israel. Byen lå i Jerusalems omegn, og var en grenseby mellom stammene Juda og Benjamin. Den kalles også Kirjat-Ba'al, Ba'ala og Ba'ale-Juda. Navnet Kirjat-Jearim kan bety «skogenes stad». Byen omtales som en del av hevittenes landområder og settes i forbindelse med gibeonittene. Det ser ut til at den siden ble bebodd av noen etterkommere av Kaleb. De fleste mener at byen lå der hvor Deir el-Azar (Tel Qiryat Yearim) er nå, omkring 15 km fra Jerusalem. Aleksej I av Russland. Aleksej Mikhailovitsj Romanov (Russisk: Алексей Михайлович) (født, død) var tsar av Russland fra 1645 til 1676. Ved hans død strakte riket seg over et område på omkring 8 millioner km2. Marion Davies. Marion Davies (født 3. januar 1897 i Brooklyn, New York, død 22. september 1961) var en amerikansk filmskuespillerinne. Davies er best husket for sitt forhold til avismagnaten William Randolph Hearst, samt hennes høyprofilerte sosiale liv som ofte overskygget hennes profesjonelle skuespiller-karriere. Hun var den yngste av fem barn til Bernard J. Douras (1857–1935), en advokat og dommer i New York City, og hans kone Rose Reilly (1867 -?). Hennes bror Charles druknet i en alder av 15 år i 1906. Davies ble utdannet i et kloster. Etter å ha gjort sin debut på teater på slutten av 1916. Hun dukket opp i hennes første spillefilm i 1917 med Runaway Romany. Året etter at hun spilte i tre filmer, The Burden of Proof, Beatrice Fairfax og Cecilia of Pink Roses. Hun spilte hovedsakelig lett komiske roller, hun ble raskt en stor film personlighet,og tjente en liten formue som gjorde at hun kunne yte finansiell bistand til hennes familie og venner. I løpet av de neste 10 årene opptrådte hun i 29 filmer, i gjennomsnitt nesten tre filmer i året. På midten av 1920-tallet, derimot, ble hennes karriere ofte overskygget av hennes forhold med den gifte Hearst og deres fabelaktige sosiale liv i Santa Monica. Både Davies og hennes fremtidige ektemann Charlie Chaplin var begge tilstede på Hearsts yacht ved det mystiske dødsfallet til Thomas Harper Ince som etter sigende skal ha døde av hjerte-problemer. Charlie Chaplin skal angivelig ha forsøkt å få Davies til å forlate Hearst til fordel for ham selv. Chaplin og Davies giftet seg i 1924. På denne tiden skal Chaplin også ha hatt et forhold med en mindreårig kvinne. Ifølge hennes egne dagbøker, hadde hun møtt Hearst lenge før hun begynte å jobbe med filmer. Gjennom hennes siste år, var Davies ofte involvert i mye frivillig arbeid. I 1952 donerte hun $ 1,900,000 for å etablere klinikken The Mattel Children's Hospital. Hun bekjempet en rekke barnesykdommer gjennom Marion Davies Foundation. Hun fikk et mindre slag i 1956, og ble senere diagnostisert med kreft i kjeven. Hun hadde en operasjon som virket til å være vellykket. Kort tid etter operasjonen falt Davies og brakk det ene beinet. Siste gang Davies ble sett av den amerikanske offentligheten var 10. januar 1960, på en NBC TV-spesial kalt Hedda Hopper's Hollywood. Davies døde av kreft 22. september 1961 i Hollywood, California. Liste over kriger Senegal har deltatt i. Senegal NVAs fortjenestemedalje. NVAs fortjenestemedalje (tysk: Verdienstmedaille der Nationalen Volksarmee) var en medalje utdelt i DDR. Medaljen ble etablert 1. juni 1956 og var delt i tre klasser; gull, sølv og bronse. Den ble gitt for fremragende tjeneste og personlig initiativ til å øke kampberedskapen og kampevnen til NVA, DDRs væpnede styrker. Den ble utdelt i navnet til forsvarsministeren og ble gitt på NVAs dag, 1. mars, republikkens dag, 7. oktober eller rett etter handlingen den ble gitt for. Scharnhorst-ordenen. Scharnhorst-ordenen (tysk: "Scharnhorst-Orden") var en orden i DDR som ble utdelt for militære prestasjoner eller som for handlinger som styrket DDR på militær eller annen måte. Den ble opprettet 17. februar 1966 og ble utdelt frem til DDR ble oppløst i 1990. Ordenen eksisterte i en klasse og var oppkalt etter den prøyssiske general Gerhard von Scharnhorst(1755–1813). Scharnhorst ble i DDR sett på som en progressiv militærteoretiker som var opptatt av reformer i det prøyssiske militærvesenet og som skapte grunnlaget for en folkehær. DDRs væpnede styrker, NVA, så seg selv i en kontinuitet direkte fra de tyske frihetskriger 1813-1815 og som sluttføringen av en folkehær. GSSD. Die Gruppe der Sowjetischen Streitkräfte in Deutschland (forkortet GSSD, russisk: Группа советских войск в Германии, Gruppa sovjetskich vojsk v Germanii) var de land- og luftstridskrefter tilhørende Den røde armé/Sovjetarmeen som i årene 1954 til 1994 var stasjonert i SBZ, DDR og til slutt Forbundsrepublikken Tyskland. I Vest-Tyskland betegnet man styrkene som GSTD, "Gruppe der Sowjetischen Truppen in Deutschland". Fra 1988 til oppløsningen i 1994 var den offisielle betegnelsen på styrkene Западная группа войск, (Sapadnaja gruppa vojsk) eller "Troppenes Vestgruppe". Minnesøyle for GSSD reist i 1993 ved Flugplatz Großenhain Johann Georg av Sachsen-Weißenfels. Johann Georg von Sachsen-Weißenfels (født 13. juli 1677 i Halle; død 16. mars 1712 i Weißenfels) var den tredje hertug av Kurfyrstedømmet Sachsens sekundogenitur Sachsen-Weißenfels og fyrste av Sachsen-Querfurt. Han stammet fra en sidelinje til de albertinske wettinerne. Johann Ernst III av Sachsen-Weimar. Johann Ernst III av Sachsen-Weimar Johann Ernst III. (født 22. juni 1664 i Weimar; død 10. juni 1707 samme sted) var hertug av Sachsen-Weimar. Han stammet fra den ernestinske linjen av huset Wettin og tilhørte dermed fyrstehuset Sachsen-Weimar. Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar. Wilhelm Ernst (født 30. november 1662 i Blankenhain/Holstein; død 26. august 1728 i Weimar) var hertug av Sachsen-Weimar. Han stammet fra den ernestinske linjen av huset Wettin. Widerøe Internet AS. Widerøe Internet AS (WIAS) er et heleid datterselskap av Widerøes Flyveselskap og en del av SAS-gruppen. En av hovedoppgavene til WIAS er salg av flybilletter gjennom Widerøes nettsted. Sett (elv). Sett er ei elv i distriktet High Peak i Derbyshire, England. Den har sitt utspring nær Edale Cross på Kinder Scout i Penninene. Den renner derfra mot vest, passerer gjennom landsbyene Hayfield og Birch Vale, og munner ut i elva Goyt ved New Mills. Goyt er en av hovedtilløpselvene til Mersey. Den fire kilometer lange vandrerstien Sett Valley Trail, som går parallelt med elva, følger det tidligere jernbanesporet mellom Hayfield og New Mills. a>. I forgrunnen ligger restene av en tidligere vannmølle. Leopold av Anhalt-Köthen. Fyrst Leopold av Anhalt-Köthen i året 1710 Leopold von Anhalt-Köthen (født 29. november 1694 i Köthen; død 19. november 1728 samme sted) var en regjerende fyrste av Anhalt-Köthen av Huset Askanien. Han har gått inn i historien som mesén og livslang venn av Johann Sebastian Bach. Johann Ernst IV av Sachsen-Weimar. Johann Ernst IV (født 25. desember 1696 i Weimar; død 1. august 1715 i Frankfurt am Main) fra den ernestinske linjen av Huset Wettin, var hertug av Sachsen-Weimar og komponist. Johann Ernst var en musikalsk begavelse. Han ble i sin tidlige ungdom utdannet av den weimarske hoffmusikeren Eilenstein og komponerte rundt 19 konserter. Han hadde innflytelse på den tiden Johann Sebastian Bach var i Weimar. Bachs "Konzert für Klavier nach Johann Ernst Prinz von Sachsen-Weimar" en transkripsjon av et av prins Johann Ernsts verk. Etter Johann Ernsts død publiserte Georg Philipp Telemann konsertene hans. Markku Pusenius. Markku Sakari Pusenius (født 29. mai 1964 i Lahtis) er en finsk tidligere skihopper som konkurrerte fra 1981 til 1986. Han var med på Finlands lag som vant laghoppingen under Ski-VM 1984 i Engelberg. Pusenius deltok under Vinter-OL 1984 i Sarajevo med 16. plass i stor bakke og 20. plass i normalbakke. Das Buddhistische Haus. Hagen til det buddhistiske tempelet Das Buddhistische Haus (norsk:"Det buddhistiske hus") er et buddhistisk tempel eller vihara i Frohnau i bydelen Reinickendorf i Berlin. Tempelet ble oppført 1923-1924 og regnes som det eldste i sitt slag i Europa. Tapio Nurmela. Tapio Juhani Nurmela (født 2. januar 1975 i Rovaniemi) er en finsk tidligere kombinertløper som konkurrerte på 1990-tallet. Han var med på Finlands lag som vant kombinert lagkonkurranse under Ski-VM 1999 i Ramsau, og på laget som tok sølv under Ski-VM 1997 i Trondheim. Han var også med på Finlands lag som tok sølv i kombinert lagkonkurranse under Vinter-OL 1998 i Nagano, hvor han kom på 15. plass i den individuelle konkurransen. Han deltok også under Vinter-OL 1994 på Lillehammer med 8. plass i lagkonkurransen og 25. plass i den individuelle. Brucebyen. Brucebyen er er forlatt gruvebosetting i Billefjorden på Spitsbergen, Svalbard. Den ble anlagt i 1919 av den skotske polarforskeren William Speirs Bruce, i regi av selskapet Scottish Spitsbergen Syndicate Ltd. Brucebyen er i dag en husklynge med tre arbeiderbrakker og et uthus, samt restene av en skinnebane ned til sjøen. Hensikten med bosettingen var å kartlegge kullforekomstene i området. Brucebyen ble forlatt etter få år, mens kullforekomstene i Pyramiden på andre siden av Billefjorden viste seg drivverdige. Brucebyen er et fredet kulturmiljø i medhold av Svalbardmiljøloven. Carl Nordenfalk. Carl Nordenfalk (13. desember 1907-13. juni 1992) er en svensk museumsmann og kunsthistoriker med internasjonalt omdømme, spesialist på middelalderens kunst, særlig illuminasjoner i insulære manuskripter fra tidlig middelalder. Til tross for hans spesialisering innen middelalderkunst var Nordenfalk også interessert i moderne kunst, og Vincent van Gogh hadde han en særlig interesse for. Hans anerkjente bok om kunstneren, "Vincent van Gogh: en livsväg", fra 1943, nytt opplag 1946, ble oversatt til flere språk, på norsk i 1948 og til sist til engelsk i 1953. Han dykket gjentatte ganger ned i barokken, og analyserte den nordeuropeiske maleren Rembrandt. I 1950 utga han en artikkel med stilistiske analyser om den ottoianske mester som blomstret i tiden 970-980 Nordenfalks litterære stil var framragende og hans engelske oversettelser var meget gode. Hans forskning framhevet irsk påvirkning på insulær illuminasjoner over den samtidige innflytelsen fra Northumbria. Han påviste også den insulære stilens bidrag til illuminerte manuskripter på det europeiske fastlandet. Liv og virke. Carl Adam Johan Nordenfalk var født i Stockholm, studert ved Uppsala universitet i tiden 1926-1928 og ved Göteborgs universitet i 1928-1929 for sin doktorgrad. Han ble assisterende kurator ved Göteborgs Konstmuseum i 1935, og allerede på denne tiden begynte han å publisere artikler om illuminasjonarbeider i middelaldermanuskripter fra de britiske øyer innenfor hva som i dag kalles for insulær kunst. Han ble belønnet med en filosofisk doktorgrad (Ph.D.) på avhandlingen "Die spätantiken Kanontafeln" (2 bind, 1938) om kanonske tabeller, konstruert av Eusebius av Cæsarea, i illuminerte manuskripter og dekorerte rammer innenfor middelalderens evangeliebøker. I 1944 forflyttet Nordenfalk seg til Nasjonalmuséet i Stockholm hvor han fikk ansvaret for hovedsakelig utlån og utstillinger. I 1949 ble han forfremmet til avdelingen for maleri og skulptur. Da Erwin Panofsky ble tilknyttet Princeton University tilbrakte Nordenfalk sesongen 1949-1950 ved instituttet for avanserte studier. I 1958 ble han direktør for Nasjonalmuséet, og i denne egenskapen ledet han flere betydningsfulle utstillingen, inkludert den store utstillingen om dronning Christina i 1966. I 1968 ble Nordenfalk pensjonist, noe som betydde at han kunne avsette mer tid til forskning, noe han gjorde i en andre sesong ved Princeton fra 1968 til 1970. Resultatet ble hans banebrytende bok om middelalderens illuminasjoner og initialer fra de britiske øyer: "Celtic and Anglo-Saxon Painting: Book Illumination in the British Isles, 600-800" (1976). Han ble gjesteforeleser i USA ved forskningsuniversitet University of California, Berkeley (1971–1972) og ved University of Pittsburgh (1971–1976), og i de mellomliggende årene 1972-1973 var han Slade-professor ved University of Cambridge og Kress-professor ved amerikanske National Gallery of Art i Washington, D.C. Hans aktive pensjonstilværelse førte også til forelesninger ved University of California, Los Angeles i årene 1977-1978 og som fellow ved National Humanities Center i North Carolina i årene 1980-1982 før Nordenfalk reiste tilbake til Sverige. Hans hustru Cecilia døde i 1991 og året etter døde han selv. Tsugiharu Ogiwara. Tsugiharu Ogiwara (født 20. desember 1969 i Kusatsu) er en japansk tidligere kombinertløper. Han var med på Japans lag som vant kombinert lagkonkurranse under Ski-VM 1995 i Thunder Bay. Han deltok under Vinter-OL 1998 i Nagano med 5. plass i kombinert lagkonkurranse og 6. plass individuelt. Han er tvillingboren til Kenji Ogiwara. Leubsdorf (Sachsen). Leubsdorf er en landkommune ("Gemeinde") i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen grenser mot Oederan i nord, Eppendorf i øst, Grünhainichen i vest og Augustusburg i sør. Leubsdorf har 3 779 innbyggere (31. desember 2009). Leubsdorf var en kommune i Kreis Flöha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Flöha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Villa Las Estrellas. Oversiktsbilde over Villa Las Estrellas. Villa Las Estrellas (spansk: "Stjernebyen") er en chilensk by i kommunen Antártica i provinsen Antártica Chilena i Antarktis. Den ligger innenfor militærbasen Base Presidente Eduardo Frei Montalva på King George Island. Den er den ene av to sivile bosetninger i Antarktis, den andre er den argentinske Esperanza-basen. Villa Las Estrellas har en befolkning på 120 om sommeren og 80 om vinteren. Byen har egen skole, sykehus og postkontor, som formidler post til alle de chilenske bosetningene i Antarktis. Lichtenberg (Erzgebirge). Lichtenberg er en landkommune ("Gemeinde") i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen ligger i dalen til elven Freiberger Mulde. Kommunen består av tre steder – Lichtenberg, Weigmannsdorf og Müdisdorf, som alle har status som skogslandsbyer ("Waldhufendorf"). Det syv km lange stedet Lictenberg ligger øst for elven Gimmlitz. Weigmannsdorf og Müdisdorf ligger i en vestlig sidedal. Høyeste punkt er Burg Lichtenberg 617 moh. Lichtenberg er hovedsete i forvaltningsfellesskapet Lichtenberg og har 2 929 innbyggere (31. desember 2009). Lichtenberg var en kommune i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Brand-Erbisdorf, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Den onde sirkel. "Den onde sirkel" er en norsk dystopisk roman av Ingvar Horg, utgitt på Aschehoug forlag i 1965. Romanen var forfatterens debut og eneste utgivelse. Motiv. Romanens handling foregår i sin helhet i Komplekset, et lukket samfunn strukturert som et gigantisk fengsel. Innbyggerne lever bak gitter, i celler, men er ikke fanger. Det antydes en verden utenfor, menneskene i Komplekset har tidligere «arbeidet på markene utenfor» men er enten utvalgt eller har gjort seg fortjent til Komplekset. Innenfor murene hersker en ekstrem klatre- og prestasjonskultur. Man avanserer på andres bekostning, forfremmes fra en korridor til en bedre korridor, fra en celle til en bedre celle. Med avansement følger plikter og privilegier. Overvåkningen blir mer total. Disiplineringen mer nevrotisk. Ritualene mer obsessive. Uniformene blir trangere, selv kroppen stives opp med trange lærhylstre. Kampen mann mot mann for å gå videre intensiveres. Målet er en plass i Kommandotårnet, blant den styrende eliten. De som ikke holder ut lobotomeres. Opprørere mot Systemet henrettes. Angsten som drivkraft dyrkes. Handling. Det skumles om at den unge herr Ring, også kalt Gutten, er Rådskandidat. Selv er han en tviler. Til slutt har han valget mellom avansement eller lobotomering. Han velger en tredje vei, og under en seremoni der han skal sverge troskap til Systemet avsverger han det istedet. Han blir henrettet på «Jernkorset». Omtale. I et intervju i Aftenposten omtaler Horg boken som «en fremtidsroman», «et skremmeskudd» og «en lignelse». Blant tendenser som har spilt inn på hans analyse av fremtiden nevner han samtidens stadig tydeligere tendens mot totalitære regimer og trang til underkastelse. Videre at konkurransesamfunnet frembringer en «mennesketype som stadig blir mer misfornøyd med tilværelsen». Han nevner avkristningen som en av årsakene til at mennesker «overtar til gjengjeld klatresamfunnets vulgære livsfilosofi – at det som betyr noe er å albue seg frem gjennom verden». Bokens funksjon som lignelse ble også bemerket av anmelderne. Günther Csar. Günther Csar (født 7. mars 1966 i Zell am Ziller) er en østerriksk tidligere kombinertløper som var aktiv på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Han var med på Østerrikes lag som vant kombinert lagkonkurranse under Ski-VM 1991 i Val di Fiemme. Han var også med på Østerrikes lag som tok bronse i kombinert lagkonkurranse under Vinter-OL 1988 i Calgary, der han kom på 34. plass på den individuelle konkurransen. Han deltok også under Vinter-OL 1992 i Albertville med 32. plass i kombinert. Roco. Roco er en modelljernbaneprodusent fra Østerrike. Osebergstil. Osebergstilen (tidvis også kalt for «broastil») er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil preget av dyreornamentikk som blomstret fra siste halvdel av 700-tallet og til første halvdel av 800-tallet. Den er navngitt etter Osebergskipet, en velbevart skipsgrav som ble avdekket i stor gravhaug fra 830-tallet på Oseberg gård i nærheten av Tønsberg i Vestfold. Stedet inneholdt tallrike objekter i tre som er rikt dekorert. Stiltrekk. Gjenstander som er utsmykket med motiver i denne stilarten, stammer fra en periode som strekker seg fra de siste årtiene i germansk jernalder til de første tiårene av vikingtiden. Stilperioden er en moderne kategorisering som er gjort på grunnlag av en klassifisering av arkeologiske funn. Det mest utbredte området hvor stilen ble utøvet var fra østlige Norge til østlige Sverige. Den grunnleggende analysen av treskurden i Osebergfunnet ble gjort av Haakon Shetelig i 1920. På grunnlag av sammenlignende analyser skilte han ut flere kunstnerpersonligheter, «Vestfoldskolen», fra de som hadde gjort treutskjæringene. Han mente å påvise to forskjellige motiver og stilelementer. Den ene gruppen viste både i motiver, komposisjoner og linjeføring de nye innslaget; «gripedyrstilen». Det øvrige viste en blanding av de to trekkene. Stilarten bygger på eldre nordiske kunsttradisjoner fra jernalderens dyrestil eller dyreornamentikk, og er i likhet med både de foregående og de etterfølgende stilarter preget av stiliserte dyrefigurer, enten utformet som snodde bånd eller med mer avrundete former. Det finnes en stor variasjon innenfor stil og uttrykk, men dyr framstilles som regelen delvis naturalistisk. Utover de tradisjonelle trekk har stilen også internasjonal inspirasjon. Motiver med fugler vitner om vesteuropeisk kontakt og inspirasjon, mens kattedyr kan være en inspirasjon som går lengre øst, kanskje et orientalsk trekk. Et karakteriserende motiv er gripende fabeldyr, groteske beist eller udyr, og beskrives derfor også som «gripedyrstilen». Dette motivet skiller Osebergstilen og den tidlige norrøne kunsten klart fra de påfølgende stiltrekkene. Hovedtrekkene i fabeldyrene er at de som griper og biter kantene og rammeverket rundt seg selv, i andre nærliggende dyr eller i deler av egen kropp. Stilen er også karakterisert av tradisjonen fra svenske Vendelområdet, men utgjør en gjennomgripende fornyelse av den norrøne dyreornamentikken som savner forutsetninger i de eldre stilene. Norrøn kunst og kunsthåndverk kategoriseres innenfor følgende stilperioder: Osebergstilen, Berdal-, Borre-, Jellinge-, Mammen-, Ringerike- og Urnesstil. Laval (Mayenne). Laval er en kommune i departementet Mayenne i regionen Pays de la Loire. Laval er hovedstad ("préfecture") i Mayenne og innbyggerne kalles for "Lavallois". Geografi. Laval ligger ved elva Mayenne nord-vest i det sentrale Frankrike. Laval er senter i et byområde med ca. innbyggere. Eksterne lenker. Laval Riddarholmsbrannen i 1802. Riddarholmsbrannen var en brann som fant sted på Riddarholmen i Stockholm den 15. november 1802. Brannen startet tidlig på morgenen i Kammarrättens gamle hus Cruuska palasset og var forårsaket av vaktmesterens slurv med ild. Ilden spredde seg raskt til den sydlige delen av huset og antente også taket på Wrangels palass. Taket på Kammarrättens hus ble antent bortsett fra den vestre fløyen som var uskadd. Det brennende taket falt ned og antente mellomrommet mellom gulvbjelkene overfor øverste etasje. I det sydlige tårnet på Wrangelska palasset styrtet begge etasjenes støttebjelker inn og i fallet ble yttermuren ødelagt. Brannen kom ikke under kontroll før utpå ettermiddagen påfølgende dag. Garnisonsregimentene, sivile borgere og mange andre var med på slukningsarbeidet som ble ledet av kong Gustav IV Adolf. Følgene av brannen. Da brannen startet ble riksregaliene fjernet fra Kammarkollegiet og de fleste av embetsverkets dokumenter kunne reddes. Imidlertid gikk det da nærmere 300 år gamle tresnittet «Blodbadsplansjen» tapt. Hidehiko Yoshida. Hidehiko Yoshida (født 吉田 秀彦, Yoshida Hidehiko, 3. september, 1969) er en japansk, tidligere Sommer OL-vinner (1992) i judo og tidligere MMA-utøver. Han er kanksje best kjent som veteran av Japans Pride Fighting Championships i divisjonen mellomvekt. Han klarte å komme til semifinalen i 2003 Pride mellomvekt Grand Prix. Yoshida holder 6. dan svart og rødt belte i judo. Pride Fighting Championship. Han vant gull i judo (78 kg-klassen) i 1992 Barcelona-OL og konkurrerte i PRIDE Fighting Championships. Han er kjent for judotekniken sin. Yoshida begynte sin mixed martial arts-karriere mot Don Frye på PRIDE 23. Han slo Frye med submission (armbar). Han har slått K-1 Japan Grand Prix-mester og K-1 World GP nr 2 Masaaki Satake og MMA-legenden Kiyoshi Tamura. Yoshidas første tap var mot PRIDE mellomvektmester Wanderlei Silva. Den 31. desember 2003 møtte han Royce Gracie, en brasiliansk Jiu-Jitsu-utøver. Kampen endte uavgjort. I august 2005 slo han David Abbott med submission (chocke). Ved slutten av det samme året møtte han en annen japansk judoutøver med navn Naoya Ogawa. Yoshida vant kampen med en armbar på Pride Shockwave 2005. Den 2. juli 2006 fikk han sitt første TKO-tap. Det var mot Mirko Filipović da han sparket beinet til Yoshida. I mars 2008 tapte Yoshida via submissionn (Heel Hook) i 3. runde til Josh Barnett. Dynamite 2009. 31. desember 2009 vant Yoshida mot Satoshi Ishii som har 6. dan sort belte i judo og brunt belte i brasiliansk jiu-jitsu. Yoshida vant enstemmig. Juha Lappalainen. Juha Lappalainen (født 1966) er en finsk tidligere skihopper som konkurrerte internasjonalt fra 1984 til 1992. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1984/85, der han ble nummer 64 sammenlagt med 17. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1985 som beste plassering i enkeltrenn. Han ble også nummer 17 i et verdenscuprenn i normalbakken i Falun 6. mars 1984. I rennet i storbakken, som ikke var en del av verdenscupen, ble han nummer 3. Samme sesong ble han nummer 10 i junior-VM i Trondheim. Under OL i Sarajevo i 1984 var han hjemmeværende reserve. Han jobber i dag (2011) som taxisjåfør. Elephant9. Elephant9 (etablert 2006 i Oslo, er et norsk jazzrock-band startet i 2006 under navnet Storløkken/Eilertsen/Lofthus etter de tre medlemmene: Ståle Storløkken (keyboard), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Torstein Lofthus (trommer), men skiftet navn til Elephant9 etter det første året. Trioen ga ut debutalbumet "Dodovoodoo" i 2008 og fulgte opp med "Walk the Nile" i 2010, begge på plateselskapet Rune Grammofon. For "Walk the Nile" vant de Spellemannprisen 2010 i klassen jazz, og de vakte betydelig oppmerksomhet skryt i både jazz- og rockekretser over hele verden. De ble invitert til opptredener på Jazzscener i London sammen med Motorpsycho i 2010. På det tredje studioalbumet "Atlantis", sluppet i 2012, var de forsterket med den svenske progrock-gitarveteranen Reine Fiske. De fulgte opp med en serie konserter på Kongsberg Jazzfestival og andre norske scener som Union Scene og Nasjonal Jazzscene på Victoria Teater. Burgstädt. Burgstädt er en liten fjellby og en kommune i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen befinner seg ca 8 km nordøst for Limbach-Oberfrohna og 15 km nord for Chemnitz mellom dalene til elvene Zwickauer Mulde og Chemnitz som flyter sammen nord for kommunen. Byen er hovedsete i forvaltningsfellesskapet Burgstädt og har 11 634 innbyggere (31. desember 2009). Burgstädt var en by i Amtmannshauptschaft Rochlitz fram til 1952 og i Kreis Karl-Marx-Stadt-Land fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Chemnitz, og fra 1. august 1994 i Landkreis Mittweida. Den 1. august 2008 ble byen en del av Landkreis Mittelsachsen. Operasjon Eagle Assist. Operasjon Eagle Assist var en NATO-operasjon for overvåkning av USAs luftrom etter terrorangrepene 11. september 2001. Operasjonen ble iverksatt 9. oktober 2001 og avsluttet 16. mai 2002. Det var første gang at artikkel 5 i Den nordatlantiske traktat, som sier at et angrep på ett av NATOs medlemsland regnes som et angrep på hele alliansen, ble tatt i bruk. Sju AWACS-fly ble satt inn for å overvåke luftrommet over USA med tanke på å avverge ytterligere terrorangrep. Flyene ble bemannet med personell fra tretten NATO-land, deriblant Norge. Veli-Matti Ahonen. Veli-Matti Ahonen er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1983/84, der han ble nummer 41 sammenlagt med 13. plass i Bischofshofen 6. januar 1984 som beste plassering i enkeltrenn. Hans eneste andre plasseringer blant de 15 beste i verdenscupen er 2. plass i både normal- og storbakken i Sapporo 21. og 22. januar 1984. Han ble også nummer 2 i storbakken under Svenska Skidspelen i Falun samme sesong, et renn som dog ikke var en del av verdenscupen. Sammenlagt i verdenscupen 1983/84 ble han nummer 20. Operasjon Orchard. Det israelske luftangrepet i Syria i 2007 (kjent under operasjonsnavnet "Operasjon Orchard") var et israelsk flyangrep mot et bygningskompleks i Deir ez-Zor-regionen i Syria. Angrepet ble utført like etter midnatt den 6. september 2007 og førte til at bygningen ble ødelagt. Det ble fra amerikansk og israelsk hold hevdet av bygningen huset en atomreaktor med militære mål, noe som ble benektet fra syrisk hold. I følge meldinger i media, ble angrepet utført med F-15I, F-16, og et ELINT overvåkingsfly; totalt åtte fly og minst fire av disse krysset inn i syrisk luftrom. Jagerflyene var utstyrt med AGM-65 Maverick luft-til-bakke raketter, 500 lb bomber, og ekstra drivstofftanker. En rapport i media meldte at et lag med IAF Shaldag commando-soldater hadde ankommet målet dagen før angrepet slik at dei kunne bruke laserstråle på målet, mens en senere rapport sa at IDF Sayeret Matkal commando-soldater var involvert. Hendelser før angrepet. I juli 2007 skjedde en eksplosjon ved et hemmelig militært anlegg i Aleppo mens Syria prøvde å utstyre en Scud-C rakett med Sennepsgass, en ulykke som angivelig drepte 15 mennesker og skadde 50. "ABC News" meldte at tidlig sommeren 2007, hadde Israel oppdaget et mistenkt syrisk atomanlegg, og at Mossad så klarte «å få en spion inn på området, dette var enten en av de syrisk ansatte eller en egen israelsk spion», og på den måten klarte å få bilder av anlegget fra bakken. I følge "The Sunday Times", klarte medlemmer av den israelske Sayeret Matkal-styrken å ta seg hemmelig inn på det mistenkte anlegget før angrepet, og brakte kjernefysisk materiale tilbake til Israel. Anonyme kilder meldte at dette materiale ble testet og bekreftet å ha stammet fra Nord-Korea. Da dette var klart skal USA ha gitt Israel sin godkjennelse for et angrep. Høytstående amerikanske tjenestemenn benektet senere noen amerikansk forhåndsgodkjenning av angrepet, men sa at de ble informert på forhånd. Andre rapporter indikerte at Israel planla å angripe anlegget så tidlig som 14. juli, men at noen amerikanske tjenestemenn, inklusive den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice, foretrakk en offentlig fordømmelse av Syria, noe som utsatte et militært angrep frem til Israel fryktet at informasjonen ville lekke til media. "The Sunday Times" meldte også at operasjonen var «personlig ledet» av den israelske forsvarsministeren Ehud Barak. Et nord-koreansk skip ankom og losset i Syria bare noen få dager tidligere og etter operasjonen fordømte Nord-Korea offentlig angrepet. Skipet ble senere identifisert som "Al Hamed", et lasteskip som tidligere var eid av en nord-koreansk selskap. Skipet var regisrert som sør-koreansk når det passerte gjennom Suezkanalen og la til kai i den syriske havnebyen Tartus 28. juli. Det returnerte gjennom kanalen 3. september, da det ble sagt at båten hadde losset sement. Det er ikke kjent hvor skipet befant seg pr 17. september. 28. september meldte "Al Jareeda" at den iranske generalen Ali Reza Asgari, som forsvant i februar 2007, var kilde til informasjonen for det israelske luftangrepet. Målet. Mistenkt syrisk atomreaktor, etter at det var blitt angrepet CNN meldte først at luftangrepet var rett mot «militante soldater fra Hezbollah» og at «angrepet etterlot et digert hull i ørkenen». En uke senere skrev "The Washington Post" at amerikansk og israelsk etterretning hadde samlet inn opplysninger om et atomanlegg bygget i Syria med hjelp fra Nord-Korea, og at målet som ble angrepet var et «anlegg som kunne lage ukonvensjonelle våpen». I følge "The Sunday Times" ble det hevdet at der også fantes atommateriale som stammet fra Nord-Korea. Den syriske visepresidenten Faruq Al Shara sa i en uttalelse 30. september at det israelske angrepet var på «The Arab Center for the Studies of Arid Zones and Dry Lands», men senteret selv benektet dette like etterpå. Dagen etter sa den syriske presidenten Bashar al-Assad at målet var et «ufullstendig og tomt militært kompleks som fremdeles var under bygging». Han gikk ikke inn på detaljene rundt bygget eller formålet ved det. 14. oktober siterte "The New York Times" amerikanske og israelske etterretningskilder som sa at målet hadde vært en atomreaktor under bygging av nord-koreanske teknikere, og at flere av disse ble drept i angrepet. 2. desember siterte "The Sunday Times" Uzi Even, en professor ved Universitetet i Tel Aviv og grunnleggeren av Negev Nuclear Research Center, som sa at han trodde at det syriske anlegget ble bygget for å utvikle og bygge atomvåpen, ved å bruke plutonium, som opprinnelig kom fra Nord-Korea. Han sa også at Syrias raske fjerning og nedgraving av anlegget med tonnevis av jord etter angrepet, var en reaksjon på frykt for radioaktiv stråling. Israel. Israel kommenterte ikke hendelsen, selv om statsminister Ehud Olmert sa at «sikkerhetstjenestene og det israelske forsvaret demonstrerer sitt vanlige mot. Vi kan naturligvis ikke alltid vise offentlig våre kort». Israelske media ble forbudt å skrive egne artikler om operasjonen. Den første israelske kommentaren til operasjonen kom 19. september når opposisjonslederen Benjamin Netanyahu sa at han støttet operasjonen og hadde gratulert statsminister Olmert. Netanyahu sin rådgiver Uzi Arad sa senere til "Newsweek" at «jeg vet ikke hva som hendte, men når det kommer ut vil det forbause alle sammen». 17. september sa statsminister Olmert at han var klar til å forhandle fram fred med Syria «uten forhåndsbestemte krav og uten ultimatum». I følge en meningsmåling utført av Dahaf Research Institute, steg Olmerts populartiet blant velgerene fra 25 til 35 prosent etter at angrepet ble kjent. 2. oktober 2007 bekreftet IDF at angrepet hadde funnet sted, etterfulgt av en forespørsel fra "Haaretz" om å fjerne sensuren; men IDF fortsatte med å sensurere detaljene om selve operasjonen og målet. En israelsk journalist som skrev for "Haaretz" sa at «vi kan trygt si at bak den suksessfulle hemmelige kampanjen ligger en enorm feil», nemlig feiltakelse at en kunne provosere Assad til et militært svar: «den som forventet at han skulle svare på operasjonen på en militær måte, tok feil» Men de aller fleste reportasjene i "Haaretz" og andre israelske media, fremholdt det motsatte synspunktet. Syria. Syria sa først at landet antiluft-våpen hadde skutt mot israelske fly som bombet tomme områder i ørkenen og senere, mot ubrukte militære bygninger. På et møte i FN 17. oktober sa en ukjent syrisk representant at et atomanlegg ble truffet i angrepet, men Syria benektet uttalelsen og la til at «slike anlegg fins ikke i Syria». Det stats-drevne nyhetsbyrået meldte senere at utenlandske media hadde feilsitert den syriske diplomaten. Andre arabiske land. Ingen arabiske regjeringer ved siden av Syria har formelt kommentert hendelsene 6. september. Den egyptiske ukeavisen "Al-Ahram" kommenterte den «synkroniserte stillheten fra den Arabiske verden». Ei heller Israel, Syria eller USA har offisielt kommet med en detaljert beskrivelse av hva som skjedde under operasjonen. Ulike eksperter og kommentatorer i media har fylt opp vakuumet av informasjon med å komme med sine forslag til hva som skjedde den natten. Vestlige kommentatorer mente at mangelen på arabisk fordømmelser, trusler om gjengjelder og støtte til Syria, var et signal på at de fleste arabiske regjeringene støttet det israelske angrepet på et eller flere nivåer. Selv Iran har ikke offisielt kommentert det israelske angrepet. Tyrkia. I løpet av de to første dagene etter operasjonen, meldte tyrkisk media at det var oppdaget israelske drivstofftanker i den tyrkiske Hatay og Gaziantep provinsen, og det tyrkiske utenriksdepartementet leverte en formell protest til den israelske ambassadøren. 28. oktober fortalte statsminister Olmert til regjeringen sin at han hadde unnskyldt overfor Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğan hvis Israel hadde flydd inn i tyrkisk luftrom. I en uttalelse som ble sluppet til media etter møtet sa han: «I mine samtaler med den tyrkiske statsministeren, fortalte jeg han at hvis israelske fly hadde vært inne i tyrkisk luftrom, så var det uten hensikt, hverken på forhånd eller i noe tilfelle, om å forbryte seg mot eller underminere tyrkisk suverenitet som vi respekterer». USA. Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates ble spurt han trodde at Nord-Korea hjalp Syria med å skaffe seg atomvåpen, men han besvarte bare at «Vi følger nøye med på Nord-Korea. Vi følger nøye med på Syria». Representantenes hus sin resolusjon 674 av 24. september 2007, uttrykte «ubetinget støtte» til «Israels rett til selvforsvar stilt ovenfor trusselen av atomvåpen eller militær trussel fra Syria». "The New York Times" publiserte 26. oktober satellittbilder som viste at syriske myndigheter hadde fjernet omtrent alt materiale fra anlegget som ble bombet, eller begravd det. Amerikansk etterretning meldte at en slik operasjon vanligvis tok et år, og uttrykte forbauselse over farten som arbeidet ble utført med. Tidligere våpeninspektør David Albright sa at han trodde at arbeidet ble utført så raskt for å skjule bevisene for omverdenen. Nord-Korea. En talsmann for Nord-Koreas utenriksdepartement fordømte den israelske angrepet på syrisk området 11. september 2007 og uttrykte støtte til Syria. IAEA. 28. oktober kritiserte IAEAs leder Mohamed ElBaradei operasjonen, og sa at å bombe først og stille spørsmål etterpå «undergravde systemet og leder ikke til noen løsning på noen mistanke». IAEA hadde observert nedbyggingen av atomanlegget ved Yongbyon i Nord-Korea siden juli 2007, og var ansvarlige for overvåkingen av atom-materialet og annet atomutstyr fra det anlegget. Kritikk av etterretningsdataene. Professor William Beeman, en professor ved the University of Minnesota, kom med flere kritiske spørsmål om bildene som CIA frigjorde av den påståtte atomreaktorene virkelig var ekte. Beeman påpekte det han påstod var irregulariteter ved bildene, at deler var skarpere enn andre deler, at det ikke var noe synlig antiluftsskyts eller andre forsvarsinstallasjoner på bildene. PELbO. PELbO er et norsk band fra Trondheim. Bandet spiller musikk som henter elementer fra elektronika, jazz, rock og andre sjangere. Bandet debuterte med albumet "PELbO" som ble utgitt 1. mars 2010 på plateselskapet Rhinoprod. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i åpen klasse. Eiksmarka skole. Eiksmarka skole er en barneskole for 1.-7. trunn på Eiksmarka i Bærum. Skolen har 576 elever. Rektor er Mari Amundsen. I samarbeid med Rikskonsertene ga skolen i 2010 ut barneplaten "Jeg vil bygge mitt land". For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen barneplater. I 2011 ble Eiksmarka Skole tildelt en pris for Norges første "showcase"-skole. Skolen ble tildelt prisen på grunnlag av at skolen er i eie av 30 smartboards, trykkskjermer som brukes i undervisning. Eiksmarka skole er en av 300 "showcase"-skoler, 100 av dem i Europa. Kreis Karl-Marx-Stadt-Land. Kreis Karl-Marx-Stadt-Land var en krets som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Karl-Marx Stadt. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble kretsen opprettet under navnet Kreis Chemnitz-Land. Den 10. mai 1953 ble den omdøpt til Kreis Karl-Marx-Stadt-Land. Kretsen hadde sin historiske opprinnelse i tidligere Landkreis Chemnitz (inntil 1939 kalt Amtshauptmannschaft Chemnitz). Fra 1990 frem til 1994 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Chemnitz. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Freiberg slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til Landkreis Mittelsachsen den 1. august 2008. Sundhetskollegiets hus. Sundhetskollegiets hus var en eiendom bygget på 1750-tallet som lå på Riddarholmen i det sentrale Stockholm. Bygningen lå ved vannet på vestre del av øya mellom det nåværende Gamla Auktionsverket og Wrangels palass og hadde adresse Riddarholmshamnen 12. Huset ble oppført som økonomibygning for kongehuset etter brannen på Tre Kronor i 1697. Det ble revet i 1863. Bygningen var opprinnelig et slottsbakeri. I årene 1807-1843 lå Collegium medicum og etterfølgeren Sundhetskollegium her. I tillegg var det Karolinska institutets første lokale. Huset er kjent som stedet hvor August Strindberg ble født i 1849. Béla Szepes. Béla Szepes eller "Béla Strauch" (født 5. september 1903 i Spišská Nová Ves, død 20. juni 1986 i Budapest) var en ungarsk langrennsløper og friidrettsutøver som deltok under Vinter-OL 1924 og i Sommer-OL 1928. I 1924 deltok han i 18 kilometer langrenn ved OL i Chamonix, men fullførte ikke. Fire år seinere deltok han i OL i Amsterdam i spydkast og vant en sølvmedalje. Det forente nasjonale lederskapet av opprøret. Det forente nasjonale lederskapet av opprøret (arabisk: القيادة الوطنية الموحدة – "al-Qiyāda al-Waṭaniyya al-Muwḥada" ("Den forente nasjonale ledelsen"); engelsk: "Unified National Leadership of the Uprising", "UNLU") var en koalisjon av lokale palestinske lederskap under Første intifada. UNLU bestod hovedsakelig av PLO, DFLP, PFLP og kommunistene. Koalisjonen spilte under sin eksistens en viktig rolle i å mobilisere palestinerne til aksjon, og fungerte som en slags kommando over opprøret. Historie. Intifadastarten i 1987 hadde overrasket PLO og Yasir Arafat, som på den tiden var i eksil i Tunisia. Siden lederskapet var i eksil så langt borte, noe den var som følge av Libanon-krigen 1982, kunne ikke organisasjonen delta direkte i sammenstøtene. Imidlertid kunne den ha en indirekte innflytelse over det som utspant seg. PLO opprettet et samarbeid med andre palestinske fraksjoner gjennom UNLU. Etter at Kong Hussein av Jordan offisielt avstod kravet på Vestbredden i 1988, fikk UNLU anledning til å fylle ut det politiske vakuumet som oppstod. Rundt 1991 hadde de fleste av organisasjonens ledere blitt arrestert, og som følge av dette begynte den pågående intifadaen å stilne. Pandya-dynastiet. Pandya-dynastiet (tamilsk: பாண்டியர்; "Gammelt land," i kontrast til "Chola": "Nytt land") var et gammelt tamilsk dynasti; et av de fire tamilske dynastiene som styrte over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr., hvor de tre andre var Chola-dynastiet, Chera-dynastiet og Pallava-dynastiet. Pandyaenes opprinnelige hovedstad var Korkai, en havneby på sørspissen av den indiske halvøya, men de flyttet senere hovedstaden til Madurai, som ligger lengre inn i landet. Pandyariket hadde vært godt kjent helt siden den eldste perioden, og rikets diplomatiske kontakter nådde så langt bort som til Romerriket. På 1200-tallet hevdet også Marco Polo at Pandyariket var et av verdens rikeste land. Riket var opphavet til en rekke storslagne templer, som Minakshi Amman-tempelet i Madurai og Nellaiappar-tempelet, bygd på bredden til Thamirabarani i Tirunelveli. De viktigste religiøse retningene under pandyaenes lange styre var shaivisme, vaishanavisme og jainisme, selv om den religiøse situasjonen flere ganger på påvirket av ulike hendelser, som Kalabhras-dynastiets invasjon og framveksten til bhaktibevegelsen. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser, særlig med andre riker rundt Bengalbukta. Historie. Det sørindiske Pandya-dynastiet skal ha vært grunnlagt minst seks århundrer før den kristne tidsregninga begynner, og det er svært gode muligheter for at riket faktisk var mye eldre. De tidligste nedtegnelsene om riket kommer fra ca. 550 f.Kr. Romerkeiseren Augustus i Antiokia hadde kjennskap til pandyaene av Dramira, og mottok også en ambassadør med brev og gaver fra det gamle tamilriket. Strabo beskrev også en ambassadør sendt fra en sørindisk konge kalt Pandyan til keiser Augustus Caesar. Pandyaenes land, Pandi Mandala, ble beskrevet som "Pandyan Mediterranea" i Periplus Maris Erythraei og som "Modura Regia Pandyan" av Klaudios Ptolemaios. Skjebnen til det tidlige Pandya-dynastiet, som beskrevet i litteraturen fra Sangam-perioden (sør-India 300 f.Kr.-300 AD), er uklar etter Kalabhras-dynastiets invasjon i det tredje århundre e.Kr. Dynastiet ble deretter gjenopprettet av Kadungon, som i begynnelsen av det sjuende århundre presset kalabhrasene ut av de tamilske områdene og etablerte seg i Madurai. Senere gikk det igjen nedover med riket da cholaene begynte å bli mektige i det niende århundre, og det var en konstant konflikt mellom pandyaene og cholaene. Pandyaene allierte seg med singaleserne og cheraene mot cholaene, og i slutten av det trettende århundre klarte de gjenopprette riket under Maravarman Sundara Pandyan. De senere pandyaene styrte fra ca. 1216 til 1345 og gikk inn i deres storhetstid på midten av 1200-tallet under kongene Maravarman Sundara Pandyan II og Jatavarman Sundara Pandyan, som ekspanderte inn i teluguområdene og invaderte og erobret Kalinga og deler av Sri Lanka. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser med det sørøstasiatiske sjøfartstriket Srivijaya og dets etterfølgere. I løpet av sin historie var pandyaene stadig i konflikt med pallavaene, cholaene, hoysalaene og til slutt de invaderende muhammedanske styrkene fra Delhisultanatet. Pandyariket gikk til slutt under på grunn av opprettelsen av Madurai-sultanatet på begynnelsen av det fjortende århundre. Pandyaene var dyktige i både handel og litteratur allerede før år 1 AD. De kontrollerte perlefiskeriene langs Sør-India-kysten mellom Sri Lanka og India, som helleneren Megasthenes mente viste at pandyaene opparbeidet seg store rikdommer gjennom perlefiske, og som var opphavet til noen av de fineste perlene verden til da hadde sett. I følge tradisjonen skal den tredje av de legendariske tamliske sangamene (samlinger av tamilske lærde og poeter) ha funnet sted i Madurai i det femte århundre f.Kr, støttet av pandyakongene, og også noen av de sistnevnte skal selv ha vært poeter. Det første Pandyariket. Basert på inskripsjoner funnet i Vaigai-elveleiene. Kongene tok titlene "Sadaiyavaramban" eller "Maaravaramban" for å vise at de var tilhengere av enten Sadaiyan/Sankan(r)/Sivan) eller Thiru Maal. Under Chola-styre. De følgende pandyakongene styrte i det tiende og første halvdel av det ellevte århundre. Dateringen av regjeringsperiodene er vanskelig, men disse herskerne var likevel merkbare. Christian Ferdinand Abel. Christian Ferdinand Abel (født juli eller august 1682 i Hannover; gravlagt 3. april 1761 i Köthen) var en av de mest berømte violone- og framfor alt gambevirtuosene i barokken. Abels far, Clamor Heinrich Abel, var en Hannoverbasert komponist, fiolinist og organist. Christian Ferdinand tjente en tid i Karl den 12.s hær under besetningen av Nordtyskland og giftet seg med svenske Anna Christina. Senere reiste han til Berlin der han ble et prominent medlem av kong Fredrik I av Preussens hoffkapell. Da den sparsommelige «soldatkongen» Fredrik Vilhelm I av Preussen la ned orkesteret i 1713, reiste Abel i likhet med flere av sine kolleger til Köthen i Anhalt for å medvirke i stedets nyopprettede hoffkapell. Den første lederen av orkesteret var Augustin Reinhard Stricker. Han ble etterfulgt av Johann Sebastian Bach, og nå fikk Abel tittelen "Premier-Musicus". 6. januar 1720 sto Bach fadder for Abels datter Sophie-Charlotte. Året etter ledsaget Abel og Bach fyrst Leopold på en reise til Karlsbad. Det antas at Bach skrev de tre sonatene for viola da gamba og cembalo for Abel. Köthen var bare en mellomstasjon for Bach, men Abel tilbrakte resten av sitt liv her og er bisatt i Köthen. Abels sønn, Karl Friedrich Abel, var en produktiv komponist og gambevirtuos; framfor alt kjent for de såkalte "Bach-Abel Concerts" som han grunnla sammen med J.S.Bachs yngste sønn, Johann Christian Bach. Lancia Lybra. Lancia Lybra er en bilmodell produsert av det italienske selskapet Lancia fra 1999 til 2005. Den hadde fem motoralternativer: 1,6 bensin, 1,8 bensin, 2,0 bensin, 1,9 diesel og 2,4 diesel. Modellen ble erstattet av tredjegenerasjons Lancia Delta i 2008. Hovedkonkurrenter til modellen var Audi A4 og Alfa Romeo 156. Brive-la-Gaillarde. Brive-la-Gaillarde er en kommune i departementet Corrèze i regionen Limousin sentralt i Frankrike. Kommunen er underprefektur i Corrèze. Eksterne lenker. Brive-la-Gaillarde Lønningen. Lønningen eller Lønningen gård er en lystgård på Flesland i Bergen. Fram til 1661 hørte Lønningen til Munkeliv kloster. I 1732 ble gården kjøpt på auksjon av kjøpmann Henrik Hansson Formann (1703–1773). Hans sønn, Rasmus Lindgård Formann overtok eiendommen i 1772. Sistnevnte fikk bygget lyststedet som står på Lønningen i dag. Bygningen ligger lunt plassert mellom omkringliggende høydedrag med en flott utsikt mot Raunefjorden og Korsfjorden. Hovedhuset er en 1 ½-etasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende panel og et høyt valmtak med liten svai og tekket med teglpanner. Vestfasade er symmetrisk anlangt med en hovedportal flankert av tre vinduer på hver side. Vestfasaden er preget av en bred midtark med tre noe mindre vinduer over portalen. Som Damsgård hovedgård er vindskiene på arken på Lønningen rette. Portalen er preget senrokokko med profiler lignende de man finner på Slettebakken hovedgård (1783), Store Milde (1784), Elsesro (1785), Danckert Krohns stiftelse (1789) og Kong Oscarsgate 50 (1789). Bygningen har på bakgrunn av stil derfor blitt datert til 1780-årene. Bygningens utseende er blitt omtalt som sjeldent velproporsjonert. Da Rasmus Lindgård Formann døde i 1795 overtok enken Lydin Henrica f. Ridder. Hun bodde på Lønningen fram til sin død i 1818, da oberst Otto Synnestvedt overtok lystedet. Hans sønn, Peder Synnestvedt, eide Lønningen mellom 1830-1847. Han drev noe av gården med tjenere og paktet bort resten. Eiendommen med hovedhuset og kårstuen er idag regulert til bevaring og forvaltes av Avinor. Violone. Moderne kopi av en historisk violone Violone eller bassgambe er et historisk strykeinstrument i gambefamilien. På grunn av byggemåten regnes violonen som en overgangsform til kontrabassen. I motsetning til en viola da gamba som holdes mellom beina settes violonen på gulvet lik en kontrabass. Violonen finnes både på gambe- og fiolinform. Også violoner som ellers er på gambeform kan ha de fiolintypiske f-formede tonehullene. En violonespiller kalles "violonist" og må ikke forveksles med en "fiolinist". Merk at på fransk kalle fiolin for "violon" slik at på fransk blir en fiolinist kalt "violoniste". Violone hos Johann Sebastian Bach. Johann Sebastian Bach betegnet alltid det dypeste strykeinstrumentet «violone», og i sine fullt besatte verk (for eksempel kantatene) lot han instrumentet bare sjelden ta pause. Ifølge de siste forskningsresultater skal det ha eksistert en lokal tradisjon i Weimar der violonen var et åttefots-instrument. I partiturer fra Köthen og Leipzig noterer Bach instrumentet i D, ofte også i C. Sannsynligvis er det snakk om to ulike sekstenfotsinstrumenter som Bach stort sett betegner som "violone grosso". I Brandenburgerkonsertene forekommer alle tre instrumentene. Tofte (Dovre). Tofte, med underbruket "Toftemo", er en gammel storgård i Dovre kommune i Gudbrandsdalen, 10 km sørøst for tettstedet Dombås. Den omtales som kongsgård under Harald Hårfagre, og var krongods i middelalderen. Harald Hårfagre overnattet på sine reiser til Trondhjem, Pilegrimsleden og Vårstigen her. Tofte er derfor kanskje den eldste gården i Dovre hvor alle bygningene er fredet. Harald Hårfagre gikk Haraldsstigen over Einbugga-gjelet da han besøkte Snøfrid på Skjellstad (prestegården). På 1600-tallet tilhørte gården den dansk-norske adelsmannen og stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, men ble endelig odelsgård i 1688. Stabburet eller «loftet» på oversiden av tunet er fra 1685, mens våningshuset er fra 1783. Bygningen med klokketårnet, som kan ses fra veien, er fra 1822, mens «Stolpestugu» som ligger ut mot elvegjelet er fra 1783. Kong Karl III Johan skal i senere tid ha vært gjest her. Det var både vertshus, overnatting og skysstasjon på "Toftemoen", og lenge var dette siste skysskifte før Dovrefjell. Men midt på 1800-tallet var det også skysstasjonen 10 km lengre nord, på Dombås. Gårdens inn- og utmark er på hele 4 900 dekar, hvorav 560 dekar dyrket mark. Det er flotte bygninger til gården, hvorav ti av dem er fredet. Chera-dynastiene. Chera-dynastiene (tamilsk: சேரர் ("Chera" eller "Khera": "Åsland"), malayalam: ചേര) var to tamliske dynastier som styrte over deler av det sørlige India fra Sangam-perioden (ca. 300 f.Kr-300 AD) til begynnelsen av det tolvte århundre. Cheraene var sammen med Chola-dynastiet, Pandya-dynastiet og Pallava-dynastiet et av de fire tamilske dynastiene som over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr.. Mens det første Chera-dynastiet styrte fram til det tredje århundre AD, styrte det andre Chera-dynastiet, også kjent som Kulasekhara-dynastiet, fra det niende århundre, og man vet lite om cheraene mellom disse to dynastiene. I det tredje århundre invaderte Kalabhras-dynastiet de tamilske områdene og presset ut de daværende herskerne, og kalabhrasene styrte så i tre åhdunrer før de ble erobret av pallavaene og pandyaene i det sjette århundre. De tidlige cheraene styre over deler av Kerala, Kongu Nadu, Salem og Dharmapuri, og etter den andre kongen av det første cheradynastiet giftet seg inn i cholakongefamilien fikk cheraene sannsynligvis også kontroll over det sørlige Nagapattanam og Thiruvarur. Cheraenes gamle hovedstad var Vanchi Muthur i Kanthallur-Kizhanthur-regionen i det som nå er Idukki-distriktet i delstaten Kerala. I det andre århundre ble hovedstaden flyttet til Karur. Det andre dynastiet styrte fra utkanten av Muziris (Mahodayapuram) på bredden av Periyar-elva, og siden fra Kulashekarapuram. Cherariket drev handel med både Sātavāhanariket i nord og med land så langt borte som Arabia, Fønikia, Mesopotamia, Egypt, Hellas og Romerriket. Viktige eksportvarer var krydder, elfenben, tømmer, perler og edelsteiner. Sangam-perioden. a> viser Chera og andre samtidige stater. Adolf Hirner. Adolf Hirner (født 3. mai 1965) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1982 til 1988, med 40. plass i 1982/83 som beste sammenlagtplassering. I verdenscupen var 18. plass i 1983/84 hans beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i storbakken i Falun 6. mars 1984. Fokstua. Fokstua eller "Fokstugu" var en skysstasjon og fjellgård på Dovrefjell i eldre tider, mellom Dombås og Hjerkinn. Fokstua ligger ikke langt fra dagens Fokstumyra naturreservat, langs de gamle pilegrims- og kongeveiene til Trondheim. Det var skysstasjon her på 1800-tallet, men den var fattig og stod i skyggen av stasjonene på Dombås og Hjerkinn. Siden ble "Fokstua hotell" bygget. Dikteren Ragnar Solberg (1898–1967) bodde på Fokstua gård nesten hele sitt liv, og drev hotellet fra 1923. Fokstua eies i dag av Lauritz Fokstugu. Det er i dag enkel overnatting for pilgrimmer. Det er også oppført et kapell på eiendommen. Kapellet Gudshuset ble vigslet av biskopene Tor Singsaas, Solveig Fiske og biskop emeritus Finn Wagle 20. juni 2010. Langrenn under Vinter-OL 1924 – 50 kilometer herrer. Herrenes 50 kilometer i langrenn under Vinter-OL 1924 ble avholdt i Chamonix, Frankrike onsdag den 30. januar 1924. 33 langrennsløpere fra eleve nasjoner konkurrerte i øvelsen. Resultater. Komkurransen startet kl. 8.37 da den første som startet var André Blusset. Den siste som startet var Sigurd Overbye kl. 9.09. Den første som fullførte var Johan Grøttumsbråten kl. 12.27.46 og øvelsen ble avsluttet med den siste i mål, var Szczepan Witkowski kl. 3.25.58. Mulda (Sachsen). Mulda er en landkommune ("Gemeinde") i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen ligger i den nordlige kanten av Erzgebirge i dalen til elven Freiberger Mulde. Mulda grenser til Lichtenberg i nord, Frauenstein i øst, Pfaffroda i sørøst, Dorfchemnitz i sør og Großhartmannsdorf i vest. Mulda har 2 771 innbyggere (31. desember 2009). Mulda var en kommune i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Brand-Erbisdorf, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Georg Westling. Georg Gustaf Westling (født 24. august 1879 i Helsingfors, død 14. november 1930 i Helsingfors) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Westling vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Lucky Girl» som kom på tredje plass, bak den norske båten «Taifun» og «Sans Atout» fra Sverige, i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Gunnar Tallberg, Emil Lindh, Bertil Tallberg, Arthur Ahnger og Georg Westling. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Lucky Girl» og den svenske båten «Sans Atout» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Lucky Girl» tapte skilleracet som ble avholdt 22. juli. Günther Schmieder. Günther Schmieder (født 27. juli 1957 i Marienberg) er en tysk tidligere kombinertløper som konkurrerte fra 1976 til 1984 for Øst-Tyskland. Han var med på Øst-Tysklands lag som vant kombinert lagkonkurranse under Ski-VM 1982 i Oslo, og han kom på 5. plass i det individuelle rennet. Schmieder deltok under Vinter-OL 1980 i Lake Placid med 8. plass i kombinert, og under Vinter-OL 1984 i Sarajevo med 15. plass. Christian av Sachsen-Weißenfels. Christian von Sachsen-Weißenfels (født 23. februar 1682 i Weißenfels; død 28. juni 1736 i Sangerhausen) var den fjerde hertug av Kurfyrstedømmet Sachsens sekundogenitur Sachsen-Weißenfels og fyrste av Sachsen-Querfurt. Han stammet fra en sidelinje til de albertinske wettinerne. Margarita Maslennikova. Margarita Maslennikova er en tidligere langrennsløper som konkurrerte for Sovjetunionen på 1950-tallet. Hun var med på Sovjetunionens lag som vant 3 x 5 km stafett under Ski-VM 1954 i Falun, der hun også kom på 4. plass på 10 km. Filip Strauch. Filip Strauch (russisk: Филип Штраух) var en russisk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Strauch vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm med den russiske båten «Gallia II» som kom på tredje plass, bak den «Kitty» fra Sverige og «Nina» fra Finland i 10 meter-klassen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Gallia II» og den finske båten «Nina» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Johan Fredrik von Beverlov. Johan Fredrik von Beverlov (født ca. 1623 i Danmark, død ca. 1703 på Moldegård, Bolsøy) var en dansknorsk offiser i infanteriet. Han kommanderte ved Kviström bro i 1676 under den skånske krig. Beverlov tjenestegjorde som kaptein og sjef ved Romsdalske kompani i Trondhjemske infanteriregiment fra 6. januar 1662. Generalmajor Johan Vibe karakteriserte ham som en fyllehund, som under en eventuell krig ikke burde ansettes igjen, i et skriv til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1676. I Romsdal slo Beverlov seg ned på gården Molde, hvor han kjøpte 2 våger ca. 1677 og som i hans tid fikk navnet Moldegård for å skjelne fra ladestedet av samme navn. Aleksandr Rodionov. Aleksandr Rodionov (russisk: Александр Родионов) var en russisk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Rodionov vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm med den russiske båten «Gallia II» som kom på tredje plass, bak den svenske båten «Kitty» og «Nina» fra Finland i 10 meter-klassen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Gallia II» og den finske båten «Nina» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Valentina Tsareva. Valentina Georgievna Tsareva (russisk: Валенти́на Гео́ргиевна Царёва) (født i 1926) er en tidligere langrennsløper som konkurrerte på 1950-tallet for Sovjetunionen. Hun var med på Sovjetunionens lag som vant 3 x 5 km stafett under Ski-VM 1954 i Falun. Arica. Arica er en kommune og havneby nord i Chile, bare 18 kilometer fra grensa mot Peru. Byen har en befolkning på omtrent 180 000 innbyggere. Taina Impiö. Taina Marjatta Impiö (født 10. april 1956 i Ranua) er en finsk tidligere langrennsløper som konkurrerte på 1970-tallet. Hun var med på Finlands lag som vant 4 x 10 km stafett under Ski-VM 1978 i Lahtis, der hun også kom på 5. plass på 10 km. Hun deltok under Vinter-OL 1976 i Innsbruck med 19. plass på 5 km. Esper Beloselskij. Esper Konstantinovitsj Beloselskij-Belozerskij (russisk: Эспер Константинович Белосельский-Белозерский; født 8. oktober 1870, død 5. januar 1921) var en russisk prins og seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Beloselskij vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm med den russiske båten «Gallia II» som kom på tredje plass, bak den svenske båten «Kitty» og «Nina» fra Finland i 10 meter-klassen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Gallia II» og den finske båten «Nina» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Pallava-dynastiet. Pallava-dynastiet (tamilsk: பல்லவர்) var et tamilsk, sørindisk dynasti som styrte over det nordlige Tamil Nadu og det sørlige Andhra Pradesh med Kānchipuram som hovedstad. Pallavaene var sammen med Chola-dynastiet, Pandya-dynastiet og Chera-dynastiet et av de fire tamilske dynastiene som over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr.. Ordet "pallava" er sanskrit og betyr "grein", som viser til at pallavaene sannsynligvis opprinnelig var en senere sidegrein av choladynastiet. Opprinnelig kom pallavaene fra Guntur-regionen i Andhra Pradesh, fra området som fremdeles kalles Palnadu eller Pallava Nadu. Pallavaene ble mektige da det gikk nedover med Sātavāhanariket i Andhra og cholaene i Tamil Nadu. Pallavaherskerne støttet også litteratur skrevet på tamilsk, telugu og sanskrit, og noen av de beste sanskritpoetene, som for eksempel Bharavi og Dandin, kommer fra pallava-perioden. Pallavaene ble mektigere under styret til Mahendravarman I (571 – 630 AD) og Narasimhavarman I (630 – 668 AD), og dominerte teluguregionen og de nordlige delene av tamilregionen i omtrent 600 år, fram til slutten av det niende århundre. I løpet av sin historie var pallavaene i konstant konflikt med både chalukyaene i Badami i nord og de tamilske cholaene og pandyaene i sør, og på slutten av det niende århundre ble de også endelig beseiret av cholaene. Pallavaene er best kjent for deres støtte til arkitekturen, slik man fremdeles kan se i dag i Mamallapuram. Blant annet templene hugget inn i sjøklippene ved byen stammer fra pallava-perioden. Pallavaene etterlot seg storslagne skulpturer og templer, og la slik grunnlaget for den middelalderske sørindiske arkitekturen. Den kinesiske omreisende buddhistmunken Xuanzang besøkte Kānchipuram under pallavaenes styre og priste dem for deres deres milde styre. Mange kilder hevder at Bodhidharma, grunnleggeren av chanbuddhismen (senere bl.a. kjent som "zen" i Japan) var en prins i Pallava-dynastiet og levde samtidig som Skandavarman IV og Nandivarman I. Han skal ha vært sønnen til Simhavarman II, men dette er usikkert. Pallavaherskerne var hinduister, men tolererte andre religioner. I følge Xuanzang var det i Kānchipuram 100 buddhistiske klostre og 80 templer. Mahendravarman I støttet først jainismen, men gikk senere tilbake til hinduismen. a>skulptur hugget ut av én enkelt stein, fra Mamallapuram. Stanley Cup-sluttspillet 2011. Stanley Cup-sluttspillet 2011 begynner etter at grunnspillet i NHL sluttet 10. april 2011. Dette grunnspillet avgjorde hvilke lag som kvalifiserte seg og seedingen dem imellom. Tittelforsvarer var Chicago Blackhawks som hadde vunet den avgjørende kampen mot Philadelphia Flyers etter 4:10 i sudden death 9. juni 2010. De første kampene ble spilt onsdag 13. april 2011, og den syvende finalen ble spilt tidlig torsdag 16. juni 2011 norsk tid da Boston Bruins vant den avgjørende kampen mot Vancouver Canucks 4-0 i Rogers Arena i Vancouver. Kvalifiserte lag. Etter grunnspillet var 16 lag kvalifiserte for sluttspillet Stanley Cup. Vancouver Canucks vant Western Conference og Presidents' Trophy med 117 poeng, som er blant de høyeste. Washington Capitals oppnådde topp-seeding fra Eastern Conference med 107 poeng. Dette er første gangen at alle de tre California-lagene (San Jose Sharks, Los Angeles Kings og Anaheim Ducks) og alle de fire lagene, sammen med Vancouver Canucks) fra Pacific Division kvalifiserte seg til sluttspillet samme år. Western Conference. Med sine 95 poeng tangerte Dallas StarsColorado Avalanches rekord fra 2006-2007 for høyest poengsum for å ikke nå sluttspillet. Sluttspill. I hver runde spiler det høyest seedede laget mot det laget som har lavest seeding. Det høyest seedede laget har hjemmebanefordel, og det spilles etter følgende spillesystem: 2–2–1–1–1. Dette betyr at i hver kampserie spiller det best seedede laget hjemme i de to første kampene, det svakest seedede spiller hjemme i kamp 3 og 4, deretter har det best seedede laget hjemmekamp i eventuelt kamp 5 og 7. Jeff Hastings. Jeffrey Paul «Jeff» Hastings (født 25. juni 1959 i Mountain Home, Idaho) er en amerikansk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka fra 1981 til 1984. I verdenscupen ble han nummer 4 sammenlagt i 1983/84 og nummer 10 i 1982/83. I Hoppuka ble han nummer 9 sammenlagt i 1983/84. Han vant ett renn i verdenscupen, i storbakken i Lake Placid 18. desember 1983. Jeff Hastings var med i OL i Sarajevo i 1984, der han ble nummer 4 i storbakken og nummer 9 i normalbakken. 4.-plassen var USAs beste plassering i spesielt hopp i OL siden Anders Haugens bronsemedalje i Chamonix i 1924. Hastings deltok i VM i Oslo i 1982 og lag-VM i Engelberg i 1984. I Oslo var 15. plass i storbakken hans beste individuelle plassering. Han ble nasjonal mester fire ganger, i stor bakke i 1982 og 1983, og i både stor- og normalbakke i 1984. Han la opp etter 1983/84-sesongen. Jeff Hastings er bror av skihopperen Chris Hastings, som også har deltatt i OL. Grapholita discretana. Humlevikler ("Grapholita discretana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er meget sjelden i Norge og blir vurdert som kritisk truet her i landet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-19 millimeter), sjokoladebrun vikler. Forvingen har en kommaformet, hvit flekk med brun midtstripe ved bakkanten, utenfor denne er smalt, lyst skråbånd, ved framkanten noen korte, hvite skråstreker. Bakvingen er brun. Levevis. Larven utvikler seg i stilken på humle ("Humulus lupulus"), og arten finnes på steder der denne vokser. Trolig er denne arten svært varmekrevende, og kan bare leve på uvanlig varme steder i Norden. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den bare funnet i Vestby i Akershus. Arten blir vurdert som Kritisk truet (CR) i den norske rødlisten fra 2010. Neuhausen (Erzgebirge). Neuhausen er en landkommune ("Gemeinde") i Erzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen er en statlig anerkjent rekreasjonssted. Neuhausen er kjent for Schloss Purschenstein og for vintersport. Neuhausen har 3 054 innbyggere (31. desember 2009). Neuhausen var en kommune i Kreis Marienberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Marienberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. William Libbey. William A. «Bill» Libbey, III (født 27. mars 1855 i Jersey City, død 6. september 1927 i Princetown i New Jersey) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Libbey vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. De andre på laget var Walter Winans, William Leushner og William McDonnell Grapholita lunulana. Erteknappfrøvikler ("Grapholita lunulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-17 millimeter), sjokoladebrun vikler. Forvingen har, som vanlig hos denne slekten, en kommaformet, hvit flekk ved bakkanten, denne er uten brun midtstripe. Like utenfor denne flekken er det en kort, sølvfarget tverrstripe og fire dråpeformede, svarte flekker. Ved framkanten er den tallrike små, hvite tverrflekker. Bakvingen er brun, men skinnende hvit ved roten. Levevis. Larvene utvikler seg i belgene på erteknapp ("Lathyrus" spp.) og vikker ("Vicia" spp.), der de spiser de modnende frøene. De voksne viklerne flyr i solskinn i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, over det meste av Europa bortsett fra den østligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Ski-VM 2011 – 15 kilometer jaktstart kvinner. Kvinnenes 15 kilometer jaktstart under Ski-VM 2011 ble holdt den 26. februar 2011 i Oslo. Regjerende olympisk mester, Marit Bjørgen, vant øvelsen, mens regjerende verdensmester, Justyna Kowalczyk, ble nummer to og Therese Johaug nummer tre. Ulrich Pschera. Ulrich Pschera er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han tok sølvmedalje i junior-VM i Mont-Sainte-Anne i 1979. I 1980/81 deltok han i den tysk-østerrikske hoppuka, der han ble nummer 18 sammenlagt med 13. plass i Oberstdorf 30. desember 1980 og i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1981 som beste plassering i enkeltrenn. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1981 ble han nummer 20. Han ble nummer 66 sammenlagt i verdenscupen sesongen 1980/81. Pschera ble DDR-mester i stor bakke i 1981. Han ble nummer 2 i storbakkerennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1982, et renn som dog ikke var en del av verdenscupen. Lergrovik sanatorium. Lergrovik sanatorium for tuberkuløse var et tuberkulosesjukehus som holdt til i hovedbygningen på Lergrovik gård utenfor Molde på 1800-tallet. Mabel Parton. Mabel Bramwell Parton (født 22. juli 1881 i London, død 1962) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Parton vant en olympisk bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Hun kom på tredje plass i innendørsturneringen i single for damer. Hun tapte semifinalen til sin landsmann Edith Hannam som siden vant finalen. Parton vant bronsefinalen med 6-3, 6-3 over Sigrid Fick fra Sverige Lilija Vasiltsjenko. Lilija Vasiltsjenko (russisk: Ли́лия Васи́льченко; født 8. juni 1962 i Novosibirsk) er en tidligere langrennsløper som konkurrerte fra 1982 til 1986 for Sovjetunionen. Hun var med på Sovjetunionens lag som vant 4 x 5 km stafett under Ski-VM 1985 i Seefeld, der hun også kom på 8. plass på 20 km. Hun deltok under Vinter-OL 1984 i Sarajevo med 17. plass på 5 km. Maria Rydqvist. Anna Maria Sofia Rydqvist (født 22. mars 1983 i Smålandsstenar i Gislaved kommune) er en svensk langrennsløper. Hennes beste resultater er SM-gull i 15 og 30 km i 2006 og 15 km i 2008. Rydqvist fikk barn i juli 2010 og i Ski-VM 2011 i Oslo så tok hun 6. plassen i jaktstarten. Hun konkurrerer for Östersunds SK. Baktruppen. Baktruppen var et kunstnerkollektiv som ble stiftet i Bergen i 1986, og offisielt oppløst 1. mars 2011. Baktruppen arbeider har bestått av teater- og danseforestillinger, kunsthappeninger, «usynlig teater», video- og lydkunst, radio, stedsspesifikk kunst og politisk motiverte aksjoner. I boken "Performance Art by Baktruppen" (Kontur 2009) skriver teaterhistoriker Knut Ove Arntzen at Baktruppen er kjent for sin ironi og sin lek med avantgardistiske tilnærminger til teater og performancekunst. Deres poeng var å resirkulere aspekter av den klassiske avant-garden i et postmoderne perspektiv. Baktruppen markerte seg gjennom kunstnerisk forskning som gikk bak det estetiske og inn i de sosiale rom. Gruppen stilte spørsmål ved teatrets ritualer, og introduserte det «ambiente rom» med en lekende og ironisk tilnærming til det postmoderne. Leken ble en ramme for kommunikasjon med publikum, og utgangspunktet for et dekonstruktivistisk syn på verden gjennom kunsten. Gjennom forestillingene ble det stilt spørsmål omkring begreper som «profesjonalitet» og «dilettanteri». En av de mange intensjonene var at alle som deltok i forestillingene skulle blande sine evner og talenter inn i en ikke-hierarkisk arbeidsstruktur; en kollektiv prosess. Overdrivelse og forvirring er begreper som karakteriserer mange av Baktruppens arbeider. Gruppen stilte seg konstant i en gråsone mellom det velkjente og det ukjente, og opererte med en dobbel forståelse av situasjonen der de lekte med forskjellen mellom lek/alvor, fantasi/virkelighet, senter/periferi, og forskjellige forståelser av identitet. Kanskje kan man si at Baktruppens arbeider representerer det «karnevaliske» i en postmoderne form. Medlemmer. Baktruppen ble stiftet av Tone Avenstroup og Øyvind Berg i 1986. Avenstroup forlot gruppa i 1995. Grapholita orobana. Vikkefrøvikler ("Grapholita orobana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter), sjokoladebrun vikler. Forvingen har, som vanlig hos denne slekten, en kommaformet, hvit flekk ved bakkanten, denne mangler brun midtstripe. Utenfor denne er det to smale, metallfargede skråstreker, ved framkanten tallrike hvite skråstreker. Bakvingen er brun, skinnende hvit ved roten. Arten er vanskelig å skille fra erteknappfrøvikler ("Grapholita lunulana") på ytre utseende, men hos vikkefrøvikleren er den kommaformede hvite flekken på forvingen gjerne noe innsnevret i midten. Ellers kan flygetiden være en nyttig hjelp til å skille artene, vikkefrøvikleren flyr senere på sommeren enn erteknappfrøvikleren. Levevis. Larvene utvikler seg i belgene på vikker ("Vicia" spp.), der de spiser de modnende frøene. De voksne viklerne flyr i solskinn i juli. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet spredt nord til Nord-Trøndelag. Stefan Stannarius. Stefan Stannarius (født 20. oktober 1961 i Gräfenthal) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte Sportclub Motor Zella-Mehlis. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1982/83 og 1983/84, og ble nummer 19 og 30 sammenlagt. I verdenscupen var hans beste sesong i 1982/83, da han ble nummer 24 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i Engelberg 30. januar 1983. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 4 i normalbakken og nummer 9 i storbakken. I VM i Seefeld i 1985 ble han nummer 12 i normalbakken. Han vant storbakkerennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1982, et renn som dog ikke var en del av verdenscupen. Georg Neumark. Georg Neumark (født 16. mars 1621 i Bad Langensalza, død 8. juli 1681 i Weimar) var en tysk poet og komponist og forfatter av salmer. Liv. Neumark var sønn av Michael Neumark hans kone Martha. Fra 1630 gikk han på gymnaset i Schleusingen og senere i Gotha. I 1640 begynte han på jusstudier på universitetet i Königsberg. Han måtte flykte på grunn av trettiårskrigen og kom til Kiel hvor han jobbet som huslærer fram til han i 1643 kunne vende tilbake til Königsberg hvor han viet seg selv mer og mer til musikk, noe han fikk støtte til av Simon Dach. Etter at han var ferdig med jusstudiene dro han først til Danzig og så i 1649 til Thorn. To år senere, i 1651, kom han hjem igjen til Thüringen. Der introduserte onkelen hans ham for hertug Vilhelm som utnevnte ham til "Kanzleiregistrator" og i 1652 til bibliotekar. Året etter introduserte hertugen ham i det såkalte Fruchtbringende Gesellschaft. Han diktet sin berømte salme "Wer nur den lieben Gott läßt walten" i 1641. Dikterordenen Pegnesischer Blumenorden tok opp Neumark som medlem i 1679. Han hadde en omfattende, men ikke uproblematisk korrespondanse med ordenens leder, Sigmund von Birken, som også fungerte som hans utgiver. 8. juli 1681 døde Georg Neumark seksti år gammel i Weimar. Den tyske kirken Evangelische Kirche in Deutschland minnes ham 9. juli. Sangam-perioden. Sangam-perioden er den klassiske perioden i historien til Tamil Nadu, Kerala og andre deler av Sør-India, og strekker seg fra omtrent det tredje århundre f.Kr. til det tredje århundre e.Kr. Perioden har sitt navn fra de tamilske sangamene, som var samlinger av tamilske lærde og poeter. Sangamlitteratur er navnet på den klassiske tamilske litteraturen fra ca. 600 f.Kr til ca. 300 e.Kr, og består av 2381 dikt skrevet av 473 diktere (med 102 dikt av ukjente forfattere). Også tamilsk musikk ble utviklet. I gammeltamilsk refererte ordet Tamiḻakam (தமிழகம்) til hele det "gamle tamillandet," altså forskjellig fra de ulike rikene med sine grenser, og samsvarte grovt sett med regionen som i dag er kjent som Sør-India, inkludert statene Tamil Nadu, Kerala og deler av Andhra Pradesh, litt av Karnataka, forbundsterritoriet Lakkadivene og også Maldivene. De gamle tamilene fulgte hovedsakelig tre religioner: hinduisme, buddhisme og jainisme, og herskerne fremmet religiøs toleranse og religionsdiskusjoner. Tamilenes religion var påvirket av naturtilbedelse, og kan ha lignet på den samtidige religionen i Nord-India, vedisk hinduisme. Murugan var den mest populære guden. Tamiliene brukte en solkalender basert på den sideriske kalenderen. Tamilkalenderen linket på hindukalenderen, med hadde visse forskjeller. Året besto av seks sesonger med to måneder hver. Landområdene ble i poesien inndelt i fem typer: kurinci (fjell), mullai (skog/beiter), marutam (åkre/sletter/daler), neithal (kyst) og paalai (ørken), med en rekke ulike assosiasjoner til de forskjellige. Også tamilene ble inndelt i fem klaner ("kudi") med utgangspunkt i yrker: vaelir (bønder), malavar (fjellfolk og handelsmenn), naagar (grense-/byvakter), kadambar (skogfolk) og thiraiyar (sjøfarere). De viktigste rikene var Chera-dynastiet, Pandya-dynastiet og Chola-dynastiet, men det fantet også mange andre (over 50) mindre kongedømmer og bystater. Alaska in Winter. Alaska in Winter er et amerikansk elektronika-band bestående av frontperson Brandon Bethancourt, som droppet ut av kunstskolen i Albuquerque, New Mexcico og angivelig brukte et helt semester i et hytte midt ute i ingenmannsland i Alaska for å spille inn musikk på en laptop gjennom vinteren. Dette skulle senere bli kjent som Alaska in Winter. Bethancourt dro senere tilbake til New Mexico og fant sammen med andre musikere som Zach Condon (Beirut), Heather Trost (A Hawk and a Hacksaw), Hari Ziznewski (Rap), Stefanie Lamm, Rosina Roibal, Hilary Bethancourt, og Naila Dixon som hjalp han med hans musikalske komponering. Noe av bandets berømthet skyldes Zach Condons opptreden på Alaska in Winters debutalbum "Dance Party in the Balkans". Bethancourt har senere bodd i Berlin "Tyskland", hvor han spilte inn sitt andre album "Holiday" som ble lansert 17. november 2008 i Europa og 18. november i USA. Etter albumet "Holiday" ble sluppet flyttet Bethancourt til Santa Fe New Mexico, hvor han fortsatt bor. Under hans uavhengige plateselskap AIWM, har Bethancourt sluppet ut sitt tredje og nyeste musikkalbum "Space Eagle" (the motion picture soundtrack) som ble sluppet den 16. februar 2010. Nasser Al-Kharafi. Nasser Al-Kharafi (født 17. juni 1944 i Kuwait City, Kuwait, død 17. april 2011 i Kairo, Egypt) var en kuwaitisk forretningsmann og innehaver av bedriften "Kharafi & Sons". Hans formue vokste blant annet på grunn av stigende aksjekurser på flere av hans driftsenheter, inkludert Mobile Telecommunications Co, National Bank of Kuwait og Americana, som er operatør av mange amerikanske fast food-kjeder. Hans eldre bror, Jassim, er ledende talsperson i det kuwaitiske parlamentet. Hans søster, Faiza, var rektor ved Universitetet i Kuwait. Nasser hadde byggekontrakter i mer enn 30 land over hele verden. I januar 2009 ble han knyttet til en involvering av overtakelsen av den britiske fotballklubben Liverpool FC. I 2011 ble han regnet som verdens 77. rikeste person på listen til Forbes Magazine. Folk Songs. "Folk Songs" er et musikkalbum med Jan Garbarek, Charlie Haden og Egberto Gismonti, utgitt i 1979. Det ble innspilt i november 1979 i Talent Studios i Oslo under teknisk ledelse av Jan Erik Kongshaug. Maja Vtič. Maja Vtič (født 27. januar 1988) er en slovensk skihopper som hopper for SD Zabrdje. Hun bor for tiden i Mirna i det sørøstre Slovenia. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på femteplass i normalbakke. Daniela Iraschko ble verdensmester, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Hennes lengste hopp i konkurranse er trolig hennes siste hopp i det slovenske mesterskapet 4 jan 2011 på hele 108 meter. Resultater. VM på ski 2011 Oslo, Norge: 5 plass 2007 Tarvisio/Planica, Slovenia: Bronse (3 plass) Kontinentalcupen for kvinner Grapholita jungiella. Vårfrøvikler ("Grapholita jungiella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-13 millimeter), brungrå vikler. Forvingen har, som vanlig hos denne slekten, en kommaformet, hvit flekk ved bakkanten, denne er nokså smal, med en markert knekk i midten, og har en smal, brun midtstripe. Grunnfargen i vingens ytre del (utenfor kommaflekken) er nærmest oker, og det finnes to smale, metallfargede, buede tverrbånd, mellom disse fire korte, svarte streker. Langs framkanten er det hvite skråstreker, disse er noe lengre enn hos mange andre "Grapholita"-arter. Bakvingen er skinnende hvit bortsett fra spissen som er brun. Arten kan ligne flere andre "Grapholita-"arter men forvingen virker mindre ensfarget, grunnfargen er tydelig lysere i den ytre delen. Levevis. Larvene utvikler seg i belgene på erteknapp ("Lathyrus" spp.) og vikker ("Vicia" spp.). De voksne viklerne flyr om dagen i april-mai. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den Iberiske halvøya og de nordligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge er den nokså vanlig nord til Møre og Romsdal. Rohkunborri nasjonalpark. Rohkunborri nasjonalpark er en norsk nasjonalpark i Troms fylke. Parken omfatter de indre delene av Sørdalen og fjellområdene østover med fjellmassivet Rohkunborri og innsjøen Geavdnjajávri og dekker et område på 571 km². Rohkunborri nasjonalpark ble opprettet i 2011, for «"å bevare et stort naturområde med et særegent landskap for å sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander i et vidt spenn av naturtyper fra frodige gråor-heggeskoger, urskogspreget bjørkeskog og høgstaudeskoger, store våtmarksområder og ferskvannsmiljø med opprinnelig dyre- og plantesamfunn til alpine naturtyper med canyon i Sørdalen. Fjellreven er en art det skal tas spesielt vare på."» Nasjonalparken ligger i Bardu kommune og grenser i sør mot svenskegrensen og den svenske nasjonalparken Vadvetjåkka (nordsamisk: "Vádvečohkka"), som ble etablert allerede i 1920. Den 800 kilometer lange Nordkalottruta fra Karasjon til Sulitjelma går gjennom Rohkunborri, inn fra Altevatn og ut ved innsjøen Torneträsk til Sverige. Fauna. Nasjonalparken huser flere sjeldne og truede dyre- og fuglearter; jerv, bjørn, gaupe, jaktfalk og snøugle. På svensk side av grensen yngler også fjellrev, og man håper at fjellreven skal etablere seg i Rohkunborri. Reindrift. De norske reinbeitedistriktene Altevatn og Gielas har beiteområder i nasjonalparken. I tillegg har den svenske samebyen Talma rettigheter til sommerbeite her. J-dag. J-dag er i Danmark den dag, hvor årets Tuborg julebryg lanseres; J for jul eller julebrygg. Denne kvelden kan man oppleve en lystig stemning med julenisser som kjører rundt til de forskjellige vertshusene med "snebajer" som er gratis og til salg. Navnet spiller på det militære utrykk D-dag som et eksempel på en dato for en stor begivenhet. Historie. I 1990 ble den første J-dag markedsført av Tuborg i forbindelse med bryggingen av årets juleøl. Deretter ble J-dag gjort til en tradisjon hvert år den 2. onsdag i november kl. 23.59. I 1999 ble dagen dog flyttet fra onsdag til den første fredag i i november kl. 20.59, primært fordi det var problemer med at mange unge ikke møtte opp til undervisningen dagen derpå. I 2009 ble J-dag igjen flyttet til den siste fredag i oktober. Det finnes en tilsvarende P-dag for årets påskebrygg. Saleh Al-Muhaya. Feltmarskalk Saleh Al-Muhaya (født i 1939) var general i det saudiarabiske hæren og visekommandør av forsvaret i Saudi-Arabia. Han var en del av den allierte koalisjonen som angrep Irak med Operasjon Desert Shield under Golfkrigen i august 1990. Han ble uteksaminert fra King Abdul Aziz Military Academy i 1957. Han var sjef for generalstaben, forsvarsdepartementet og for luftfarten i Saudi-Arabia. Han har mottatt en rekke medaljer og dekorasjoner, inkludert: Order of King Abdul Aziz, Order of the Niger og Order of Merit, medaljen Aaltharir, Liberation Medal og Medaljen for militær tapperhet. Triptykon (album). "Triptykon" er et musikkalbum med Jan Garbarek, Arild Andersen og Edward Vesala, utgitt i 1973. Det ble innspilt 8. november 1972 i Arne Bendiksen Studio i Oslo under teknisk ledelse av Jan Erik Kongshaug. Sporliste. Alle spor er komponert av Garbarek/Andersen/Vesala hvis ikke annet er angitt. Rotviklere. Rotviklere ("Dichrorampha" spp.) er en slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ca. 110 arter på verdensbasis, 14 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (de norske artenes vingespenn 9-16 millimeter), gråaktige viklere. Forvingen har ofte spredte, lysere skjell, og noen arter har en hvit eller gul flekk (gjerne kommaformet) ved forvingens bakkant. Levevis. Disse viklerne har larver som utvikler seg på røttene og den nedre delen av stengelen på planter i kurvplantefamilien, særlig ryllik, reinfann og prestekrage. Utbredelse. Slekten er utbredt i hele Europa bortsett fra Island, også i Nord-Afrika, det nordlige Asia og Nord-Amerika. Niederwiesa. Niederwiesa er en landkommune ("Gemeinde") i Erzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg ca 10 km øst for sentrum av Chemnitz og grenser til Frankenberg i nordøst og Flöha i sørøst. Niederwiesa er kjent for Schloss Lichtenwalde med sin hage i barokk stil. Niederwiesa har 5 076 innbyggere (31. desember 2009). Niederwiesa var en kommune i Kreis Flöha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Flöha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Rummelpot. Rummelpot eller rumlepot er en dansk-nordtysk skikk, hvor barna på nyttårsaften går sminket og utkledd gjennom byen med en rummelpot (folkemusikkinstrument). De besøker naboer og venner og underholder med rummel og sang for å få fyldt godteposen. Tradisjonen tro utdeles denne aften æbleskiver (munker), drops og andre godterier. Rummelpotsangen er "Fru lok e døe op" og synges både på sønderjysk, nedertysk og høytysk.Tradisjonen med å gå med rummelpotten hadde tidligere den sammen funksjon som nyttårsfyverkeriet, nemlig å jage de onde ånder bort med en øredøvende larm. Å gå med rummelpot er stadig en populær nytårsskikk i det dansk-tyske grenseland, selv om den tradisjonelle rummelpot mange steder er erstattet av andre, støyende instrumenter. "Fru, fru, lok e døe op!" "De kom æ skib fra Holland." "De hav så goj en vind." "sæt æ sejl op i æ top" "å gi mæ naue i æ rummelpot." "Hallo – hallo en æffelkagh elle to" "å ven den æ få lille" "så gi mæ to for jen." Johann Kaspar Kerll. Johann Kaspar Kerll (også "Johann Caspar von Kerll, Hanß Caspar, Kerll, Kerl, Kherl, Kerle, Gherl"; født 9. april 1627 i Adorf, Vogtland; død 13. februar 1693 i München) var en tysk organist, cembalist og komponist. Han var en av sin tids mest kjente komponister og beste lærere, men er i dag stort sett glemt. Liv. Han var sønn av Catharina Hendel og orgelbygger og organist Caspar Kerll, og fikk sannsynligvis den første undervisningen av faren. Senere utdannelse førte ham til Wien og Roma (rundt 1645 til 1649) hvor han studerte med Giacomo Carissimi og kanskje med Girolamo Frescobaldi (sammen med Johann Jakob Froberger?). På denne tiden konverterte han til katolisimen – en viktig forutsetning for hans videre karriere i det sydtyske og østerrikske området. Fra 1656 til 1674 var han leder av hoffkapellet og operaen i München. Deretter reiste han til Wien for virket der som hofforganist, organist ved Stefansdomen og som lærer på klaviaturinstrumenter. I 1683 eller 1684 vendte han tilbake til München. Lite er kjent om denne tiden. Av vokalmusikk skrev Kerll omtrent 15 messer og noen operaer, hvorav bare en, et jesuittdrama, er bevart; ellers komponerte han en rekke instrumentale verk, spesielt betydelige er komposisjonene for klaviaturinstrumenter der han representerte sin tids høydepunkt. Hans ofte virtuose orgel- og cembalomusikk er sterkt influert av italiensk musikk. Folk Baltica. folk Baltica er en grenseoverskridende folkemusikkfestival i Sønderjylland. Spillesteder er blant andre Aabenraa, Sønderborg, Slesvig, Husum, Egernførde og små spillesteder langs Flensborg Fjord som den Store Okseø. Konsertene foregår i kirker, teatre, skoler og på herregårder. Hovedscenen står i "Den Gamle Post" i Flensborg, og artistene kommer fra hele Østersjøområdet. I 2006 var det 25 konserter med omkring 6000 besøkende. Linda Lee Cadwell. Linda Lee Cadwell (født 21. mars 1945 i Everett, Washington, USA) er en amerikansk lærer og enken etter martial arts-mester og skuespiller Bruce Lee. Hun var datter av Vivian og Everett Emery. Hennes familie var troende baptister av svensk og engelsk avstamming. Linda møtte Bruce Lee mens hun studerte ved Garfield High School, der Bruce Lee kom for å gi en demonstrasjon av Kung Fu. Etter hvert ble hun en av hans Kung Fu-elever da hun var tilstede ved Washington University som en pre-medisinsk student. Hun giftet seg med Lee 17. august 1964. De hadde to barn sammen, Brandon Lee og Shannon Lee. Bruce Lee hadde åpnet sin egen Kung Fu-skole på denne tiden og lærte bort kampsporten Jeet Kune Do. Bruce Lee døde plutselig den 20. juli 1973 av et cerebralt ødem. Linda var gift med Tom Bleecker i 1988, men de skilte seg i 1990. Hun giftet seg deretter med aksjemegler Bruce Cadwell i 1991, og de bosatte seg i Boise, Idaho. I 1996 publiserte hennes første ektemann en bok om hennes versjon av hvordan Bruce Lee døde. Linda Lee Cadwell forsøkte å stoppe denne boken fra å bli publisert, men forsøket mislykkes. Hennes sønn Brandon Lee, en skuespiller som sin far, døde i en fatal skyteulykke under innspillingen av filmen The Crow den 31. mars 1993, nesten tjue år etter sin fars død. Cadwell har fortsatt å fremme Bruce Lees kampsport Jeet Kune Do. Hun pensjonerte seg i 2001, og hennes datter Shannon (som da har ansvaret for Lee-familiens eiendom), sammen med sønnens svigersønn Ian Keasler, drev Bruce Lee Foundation, en non-profit organisasjon dedikert til undervisning av Bruce Lee`s filosofi når det gjaldt kampsport og hans diktning om filosofi. Linda skrev i 1975 boken "Bruce Lee: The Man Only I Knew" (ISBN 0-446-89407-9), som spillefilmen Dragon: The Bruce Lee Story var basert på og som kom ut i 1993. Hun ble portrettert av skuespillerinnen Lauren Holly i filmversjonen av Dragon. Lee skrev også boken The Bruce Lee Story (ISBN 0897501217) som ble publisert i 1989. Giovanni Battista Bassani. Giovanni Battista Bassani (født ca 1647 i Padova; død 1. oktober 1716 i Bergamo) var en italiensk fiolinist og komponist. Liv. Bassani ble utdannet i Venezia, sannsynligvis som elev av Giovanni Legrenzi og Daniele da Castrovillari (1617-1659–74). Fiolinundervisning fikk han hos Giovanni Battista Vitali. Han var et ansett medlem av Accademia Filarmonica i Bologna fra 1677, og ble deres "principe" i 1682. Fra 1685 var han kapellmester ved Academia i Ferrara, og fra 1688 organist og kapellmester ved byens katedral. I 1712 fikk han ble han kapellmester ved Santa Maria Maggiore in Bergamo, en stilling han hadde til sin død. Bassani arbeidet mye med å videreutvikle fiolinbuen. Inntil hans tid hadde den en konveks form, men hans strakk den ut og buen hans hadde en innretning ved frosken som han kunne bruke til å stramme eller slakke spenningen med. Verk. Han skrev en mengde verk i all former, blant annet 13 operaer og 13 oratorier, av disse er åtte tapt. Eller skrev han kirkemusikk for forskjellige besetninger, blant annet "Acrona Missale" en samling messer og motetter (1700 Amsterdam). En eksemplar av disse befant seg i boet til Johann Sebastian Bach. Oberschöna. Oberschöna er en landkommune ("Gemeinde") i Erzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen grenser mot Striegistal og Großschirma i nord, Freiberg i nordøst, Weißenborn og Lichtenberg i øst, Großhartmannsdorf i sør og Oederan, Frankenstein og Hainichen i vest. I sin nåværende form ble kommunen opprettet den 1. januar 1997 gjennom innlemmelsen av kommunen Bräunsdorf-Langhennersdorf. Oberschöna har 3 604 innbyggere (31. desember 2009). Oberschöna var en kommune i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Sør-India. Politisk kart over Sør-India; delstatene med sine hovedstader. Sør-India (hindi: दक्षिण भारत; tamilsk: தென்னிந்தியா; telugu: దక్షిణ భారతదేశము; malayalam: തെക്കേ ഇന്ത്യ), også kalt Dravidia i nasjonalsangen Jana Gana Mana, er området som består av de indiske delstatene Andhra Pradesh, Karnataka, Kerala og Tamil Nadu og unionsterritoriene Lakshadweep og Puducherry, et område som utgjør 635.780 km², eller 19,31 % av Indias landareal. Befolkningen er på omtrent 233 millioner; 76 millioner i Andhra Pradesh, 53 millioner i Karnataka, 32 millioner i Kerala, 66 millioner i Tamil Nadu, én million i Puducherry og 61.000 på Lakkadivene, noe som gir en folketetthet på 337 per kvadratkilometer, som er sammenlignbar med det nasjonale gjennomsnittet på 356 personer per km². De største byene er Chennai (Tamil Nadus hovedstad), Bangalore (Karnatakas hovedstad), Coimbatore, Hyderabad (Andhra Pradesh' hovedstad), Madurai og Visakhapatnam. Hovedstaden i Kerala er Thiruvananthapuram, mens Kavaratti er Lakkadivenes hovedstad. Sør-India ligger lengst sør på den indiske halvøya og omfatter mesteparten av Deccanplatået. Vest for regionen ligger det arabiske hav øst for Sør-India ligger Bengalbukta. Sør-Indias geografi er variert, og inkluderer to fjellkjeder: de vestlige og de østlige Ghatfjellene, som ligger på hver sin side av kjerneplatået. Viktige elver er Godavari, Krishna, Tungabhadra og Kaveri. Området har også en omfattende og variert flora og fauna. Majoriteten av sørinderne snakker et av de dravidiske språkene. De fem største av disse er kannada, malayalam, tamilsk, telugu og tulu, som utgjør et klart flertall av de dravidisktalende, og de fire førstnevnte av disse språkene er også blant Indias tjuetre offisielle språk. De dravidiske språkene, som hovedsakelig snakkes i Sør-India, utgjør en av Indias to store språkfamilier, den andre er indoariske språk, og er ikke klart beslektet med noen andre. Fransk og engelsk er også offisiell språk i Puducherry, mens urdu snakkes av tjuefem millioner sørindiske muslimer. I løpet av historien har en rekke dynastiske kongedømmer styrt over deler av Sør-India, inkludert Sātavāhanariket, Chalukyariket, Pallava-dynastiet, Rashtrakuta-dynastiet, Chera-dynastiet, Cholariket, Pandya-dynastiet, Kakatiya-dynastiet, Hoysalariket, Mysore og Hyderabad. De sørindiske rikenes invasjoner i det sørlige og sørøstlige Asia har påvirket historien og kulturen til de moderne statene, inkludert Sri Lanka, Singapore, Filippinene, Indonesia, Thailand og Malaysia. Regionen ble etter hvert kolonisert av Storbritannia, som tidligere hadde konkurrert med Frankrike om innflytelse i området, og gjort til en del av Britisk India innenfor det britiske imperiet. Etter økonomiske svingninger i perioden etter den indiske uavhengigheten har de sørindiske statene hatt en mer enn gjennomsnittlig økonomisk vekst de siste tre tiårene. Mens de sørindiske statene har hatt en viss framgang på sosialøkonomiske områder forsetter problemer som økonomisk ulikhet, fattigdom og analfabetisme å være like aktuelle problemer her som i andre deler av landet. Jordbruk er den viktigste næringskilden, mens informasjonsteknologi er en raskt voksende industri. Kulturelt sett finnes det også en del forskjeller mellom Nord- og Sør-India. Litterære og arkitektoniske stiler, som har utviklet seg over mer enn 2000 år, er forskjellige fra de nordindiske. En rekke verdensarvssteder befinner seg i det sørlige India. Som i andre deler av Asia er de vanligste klesplaggene sari for kvinner og sarong (dhoti eller lungi) for menn. Ris er den viktigste ingrediensen i den sørindiske mattradisjonen, mens andre viktige ingredienser inkluderer fisk, kokosnøtter, pickles og ulike krydder. Den sofistikerte sørindiske musikkstilen har blitt kjent som karnatisk musikk (etter den karnatiske region, mellom Ghatfjellene i Tamil Nadu, sørøst-Karnataka og sør-Andhra Pradesh). Innenfor religion er både den shaivistiske og den vaishnavistiske retningen innenfor hinduismen viktige, mens tidligere har både buddhismen og jainismen hatt stor innflytelse. 83 % av sørinderne er hinduister, mens 11 % er muslimer og 5 % er kristne. Også innenfor dans, skulptur, maleri, film og filosofi finnes det egne sørindiske stiler og tradisjoner. Politisk sett blir Sør-India dominert av mindre, regionale partier heller enn store, nasjonale partier. Kaste, språk og etnisitet spiller ofte en rolle i politikken. I tillegg til å bekjempe ulikheter baserer dravidisk politikk i Tamil Nadu, en bevegelse startet av tamilen Periyar E. V. Ramasamy, seg på motstand mot nordindisk politisk og kulturell dominans i Sør-India (satte seg for eksempel mot at hindi skulle bli Indias offisielle språk) og på tamilsk nasjonalisme. Sør-India blir rangert høyest i India innenfor sosial og økonomisk utvikling og infrastruktur. Det samlede fruktbarhetstallet er ca. 1,9, det laveste blant de indiske regionene. Drottningtorget. Drottningtorget er et torg utenfor Centralstationen i bydelen Nordstaden i Göteborg, som har fått navnet etter "Drottningporten", en av byens byporter, som lå her. Salvatore Sciarrino. Salvatore Sciarrino (født 4. april 1947 i Palermo på Sicilia) er en italiensk komponist, særlig kjent for sin kammermusikk og musikkteater. Han flyttet til fastlands-Italia etter oppveksten, først til Roma i 1969 hvor han studerte bildekunst og til Milano i 1977. Siden 1983 har Sciarrino holdt til i fjellandsbyen Citta del Castello i Umbria. Biografi. I sin ungdom var Sciarrino tiltrukket av visuell kunst, men begynte å eksperimentere med musikk da han var tolv. Selv om han hadde noe undervisning av Antonino Titone og Turi Belfiore, er han først og fremst selvlært som komponist. I et selvbiografisk notat avslører Sciarrino at han er stolt over å være musikalsk autodidakt og aldri ha studert på et konservatorium. I 1969 flyttet han til Roma, hvor han deltok i Franco Evangelistis kurs i elektronisk musikk ved Accademia di Santa Cecilia (Osmond-Smith 2001). I 1977 flyttet Sciarrino fra Roma til Milano, hvor han underviste ved konservatoriet frem til 1982. På denne tiden hadde hans kompositoriske karriere utvidet seg slik at han kunne trekke seg fra undervisningen, og han flyttet til Città di Castello i Umbria, hvor han har bodd siden. Han har likevel fortsatt å undervise sporadisk i Firenze og Bologna, samt i Città di Castello. Noen av hans kjente elever omfatter Francesco Filidei, Lucia Ronchetti, Fabrizio De Rossi Rei, og Maurizio Pisati. Musikkstil. Sciarrinos verker er samtidsmusikk, og han er kjent for sin bruk av isolerte klanger, utvidete spilleteknikker, hyppig stillhet, og ironiske eller konfronterende sitater av tidligere musikk (for eksempel amerikansk popmusikk) eller historier (som i "Lohengrin"). Hans arbeider omfatter en stor mengde kammermusikk, inkludert mange stykker for blåsere, fem pianosonater, og flere operaer eller teatralske verk: "Da Gelo en Gelo", "Infinito Nero", "Macbeth", "Perseo et Andromeda", "Lohengrin", og "Luci Mie traditrici". Rolf Nordgren. Rolf Harry Nordgren (født 8. august 1946 i Gävle) er en svensk tidligere skihopper som representerte Bollnäs GoIF. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1970 til 1976. med 38. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 13. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1974. I OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 11 i både stor- og normalbakken. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 13 i normalbakken og nummer 19 i storbakken. Han ble nummer 48 (av 51 deltakere) i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Rolf Nordgren ble svensk mester fire ganger – i 1972 og 1973 (til og med 1973 ble det bare konkurrert i én bakke), i normalbakke i 1974 og i stor bakke i 1975. Han ble nummer 3 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1971. Novo mesto. Novo mesto er en by i regionen Dolenjska i Slovenia. Den ligger ved elva Krka og har om lag 40 000 innbyggere. Byen regnes som regionens økonomiske og kulturelle sentrum. I 2006 ble Novo mesto sete for et katolsk bispedømme. Historie. Novo Mesto, som betyr «ny by», ble grunnlagt som "Rudolfswert" (slovensk Rudolfovo) 7. april 1365, oppkalt etter grunnleggeren erkehertug Rudolf IV av Østerrike. Området der byen ligger har vært bosatt siden førhistorisk tid. Etter første verdenskrig, da Østerrike-Ungarn ble oppløst, ble nyen offisielt "Novo mesto". På tysk ble byen også kalt "Neustadtl". Under andre verdenskrig gikk byen frem og tilbake mellom Tyskland og Italia, før tyskerne til slutt tok kontroll over byen. I 1958 ble motorveien mellom Ljubljana og Zagreb i Kroatia ferdigstilt. I dag er denne veien en del av Europavei 70. Dette førte til at Novo mesto fikk bedre tilknytning til resten av Slovenia og Jugoslavia, og ble gradvis et viktig regionsenter. Skihopp under Vinter-OL 1924. Herrenes skihopping under Vinter-OL 1924 ble holdt i Chamonix, Frankrike mandag den 4. februar 1924. Det uvanlige med konkurransen var at den riktige bronsemedaljevinneren først ble anerkjent 50 år seinere. Opprinnelig ble Thorleif Haug tildelt tredjeplassen, men det var gjort en regnefeil. Da det ble oppdaget i 1974, ble medaljen tildelt Anders Haugen, som representerte USA. Resultater. Konkurransen fant sted i Le Mont med et K-punkt på 71 meter. Vinneren av konkurransen var Jacob Tullin Thams, som også vant en sølvmedalje i seiling ved Sommer-OL 1936. Han er en av svært få som utøvere som har vunnet medaljer både under vinter- og sommer-OL. Limbé. Limbé (kreol: "Lenbe") er en by med 32 645 innbyggere (2005) i departementet Nord i Haiti. Kommunen med samme navn har 69 256 innbyggere. Byen ligger 25 km fra provinshovedstaden Cap-Haïtien. Byen ligger ved elven Limbé. Selv om avskogingen i resten av landet er høy, er den dalen langs denne elven fortsatt veldig grønn. I byen ligger sykehuset "Bon Samaritaine" (Den barmhjertige samaritan") hvor det er gjort mye forskning på malaria. Videre ligger museet "Musée de Guahaba" her, kjent for Tainokunst. Yuncheng (Yunfu). Yuncheng (kinesisk: 云城区; pinyin: "Yúnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yunfu i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Yuncheng har et areal på 762 km² og hadde i 2003 et folketall på  innbyggere. Sjømilitære Samfund. Sjømilitære Samfund (SMS) er en ideell faglig organisasjon stiftet i 1835 for å arbeide for et godt og troverdig sjøforsvar. Sjømilitære Samfunds formål er å virke for Sjøforsvarets tarv og utvikling, å fremme medlemmenes interesse for militære, militærvitenskapelige og militærtekniske emner, samt å fremme kameratskap og korpsånd blant dem. Foreningen utøver dette ved å samarbeide med andre organer og ved å samle medlemmene til foredrag, diskusjoner og selskapelig samvær. Historikk. Sjømilitære Samfund ble stiftet den 4. desember 1835 i Fredriksvern (Stavern). Bakgrunnen for stiftelsen var diskusjonen om en ny norsk flåteplan. Siden 1835 har Sjømilitære Samfunn vært en aktiv deltager i diskusjonen om norges sjøforsvar. Norsk Tidsskrift for Sjøvesen. Foreningen står som utgiver av Norsk Tidsskrift for Sjøvesen (NTfS). Dette er et av Norges eldste tidsskrifter, og kom ut med sitt første nummer i 1882. Tidsskriftet ble etablert etter ønske fra Stortinget. Skiftende forhold hadde lært stortingsrepresentantene at fri meningsutveksling blant forsvarets offiserer ga et langt mer nyansert bilde i mange situasjoner enn den informasjonen de mottok tjenestevei. Tjenestevei kan gi informasjon som (trolig med beste hensikt) er silt i flere ledd, slik at bildet mangler viktige nyanser. Stortinget påla derfor Marinedepartementet å bevilge kr 2000 årlig slik at et marinetidsskrift kunne utgis. Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave er en norsk utmerkelse innstiftet av Sjømilitære Samfund i 1890. Medaljen med pengepremie følger som belønning for besvarelse av den prisoppgave Sjømilitære Samfund utlyser. Aktiviteter. Sjømilitære Samfund arrangerer frokost- og kveldsforedrag. Mye av aktiviteten foregår på Kommandantboligen i Gravdal som drives av Bergen Militære Samfunn hvor Sjømilitære Samfund er med. Sjømilitære Samfunds stiftelse markes årlig ved stiftelsesmiddagen som arrangeres første fredag i desember i Sjømilitære Samfunds bygning – «Samfundet» – på Karljohansvern, Horten. Hvert annet år arrangeres Sjømaktseminar i Ulvik. Sjømilitære Samfund driver et eget forlag og utgir gjennom dette en rekke bøker. Host og hostess klubber. Host og hostess klubber er et alminnelig fenomen i Japan, Øst-Asia og i andre områder med større østasiatiske befolkninger. De har primært kvinnelige ansatte som søker å behage menn ved å servere dem drinker og holde imøtekommende konversasjoner. De nyere "host clubs" er lignende foretak hvor primært menn underholder kvinner på samme måte. Host og hostess clubs anses som værende del av det japanske begrep "mizu shōbai" (vannhandel), en eufemisme for Japans nattelivsindustri. Josef Matouš. Josef Matouš (født 6. januar 1942 i Poděbrady, død 20. november 1999) var en tsjekkisk skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1962 til 1974, med 9. plass i 1965/66 og 10. plass i 1962/63 som beste sammenlagtplasseringer. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 3. plass i Oberstdorf 29. desember 1968 og samme sted 28. desember 1969. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 4 i normalbakken i Seefeld og nummer 22 i storbakken. Han var med i VM i 1966 og 1970, med 12. plass i normalbakken i Oslo i 1966 som beste plassering. Matouš vant skiflygingsuka i Oberstdorf i 1970. Mildred Harris. Mildred Harris (født 29. november 1901 i Cheyenne, Wyoming, død 20. juli 1944) var en amerikansk film-skuespillerinne. Harris begynte sin karriere innen filmindustrien som en populær barneskuespiller i en alder av elleve år. I en alder av femten år var hun med i filmen "Griffiths Intolerance" fra 1916. Hun fremsto som en ledende skuespillerinne gjennom 1920-tallet, men karrieren hennes avtok noe etter ankomsten av filmer med lyd og musikk. Hun fant overgangen til snakkefilmer vanskelige og hennes karriere avtok dramatisk. Hun gjorde gjorde sin siste opptreden i filmen "A Wonderful Crime" som ble utgitt posthumt i 1945. Harris ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6307 Hollywood Boulevard. i Los Angeles, California. I 1992 ble hun portrettert av Milla Jovovich i den biografiske filmen Chaplin. Sytten år gamle Harris møtte skuespilleren Charlie Chaplin i midten av 1918 og hun ble gravid med ham. De giftet seg den 23. oktober 1918 i Los Angeles, California. Paret kranglet ofte om hennes karriere som skuespiller. Chaplin følte at hun ikke var på hans intellektuelle nivå, og da barnet døde i juli 1919, tre dager etter fødslene, ble ekteparet separert iløpet av høsten 1919. Charlie Chaplin flyttet til Los Angeles Athletic Club. Harris forsøkte å holde flere opptredener og de prøvde å få til et lykkelig ekteskap som mulig, men i 1920 søkte hun om skilsmisse på grunnlag av mental grusomhet. Chaplin anklaget henne for utroskap. Harris benektet rykter om at Chaplin hadde vært fysisk voldelig, og en skilsmisse ble innvilget i november 1920. Harris fikk 100 000 dollar i skilsmisse-oppgjøret. Etter skilsmissen med Chaplin, hadde Harris et svært offentlig forhold med mindre enn ett års varighet med prinsen av Wales (senere kong Edward VIII). I 1924 giftet Harris seg med Everett Terrence McGovern. Ekteskapet varte frem til 26. november 1929, da Harris søkte om skilsmisse i Los Angeles, California etter 5 års ekteskap. Ekteparet hadde et barn sammen, Everett Terrence McGovern Jr. i 1925. I 1934 giftet hun seg med William P. Fleckenstein i Asheville, North Carolina. Paret var gift i 10 år, helt frem til Harris sitt uventede dødsfall i 1944 av lungebetennelse. Hun var 43 år gammel da hun døde og hun ble sendt til den siste hvile ved Hollywood Forever Cemetery i Los Angeles, California. KV12. Gravstedet KV12 som befinner seg i hoveddalen i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, er et uvanlig gravsted bruk opprinnelig i det 18. dynasti i oldtidens Egypt, og så igjen i de 19. og 20. dynastier. Det ble sannsynligvis brukt til mange begravelser kongelige familiemedlemmer på samme måte som KV5. Byggerne av KV9 kom inn i KV12 da de gravde for det gravstedet. Under utgravningen, spredde rykter seg om et gravsted til nummer til, men forskerne forkastet ideeen og fortsatte. De skjønte ikke hvilken feiltagelse det ville være. Om morgenen den 8. august brøt utgraverne igjennom bakken til det andre gravstedet bare for å finne rester av flere familiemedlemmer i det nye gravstedet. Forskerne arbeider forsatt med å identifisere familiemedlemmer og samle andre artefakter fra gravstedet. Eksterne lenker. KV12 Nasjonalsosialistisk kunst. Nasjonalsosialistisk kunst er billedkunst som er preget av den nasjonalsosialistiske ideologien i det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1920-tallet til Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945. Kunsten skulle uttrykke og forsterke de politiske og kulturelle idealene som partiet stod for, ikke minst en åndelig gjenfødsel som en del av skapelsen av Det tredje rike fra 1933. Nasjonalsosialistisk kunst er en litt upresis samlebetegnelse som omfatter flere kunstretninger og stiluttrykk fra denne perioden i tysk historie samt historiske kunstverk som ble ansett som ideologisk «korrekte» av nasjonalsosialistene. I det nazistiske Tyskland ble denne kunsten gjerne omtalt som "Deutsche Kunst" («tysk kunst»). Kunsten og kulturen i Nazityskland ble styrt av staten gjennom Reichskulturkammer (Rikskulturkammeret). Det stilmessige uttrykket hadde ofte grunnlag i klassisismen og romantikken. Modernismen og «ikke-arisk» kultur, for eksempel afroamerikansk jazz og jødisk kultur, ble betraktet som "Entartete Kunst" («utartet kunst») og utsatt for streng sensur. Nasjonalsosialistisk kunst har av flere blitt sammenliknet med sosialistisk realisme, særlig slik den kom til uttrykk i propagandistiske verker fra det stalinistiske Sovjetunionen, men også seinere tiders kommunistisk statskunst. Enkelte har beskrevet de statskontrollerte nasjonalsosialistiske og kommunistiske kunstretningene under fellesbetegnelsen heroisk realisme. «Kunst og ukunst». Mens enkelte kunstnere i den nasjonalsosialistiske staten fikk verdifulle utsmykningsoppdrag, maktposisjoner og privilegier i samfunnets kunst- og kulturliv, ble andre svartelistet som politisk ukorrekte og samfunnsfiendtlige. Modernismens formeksperimenter og samtidens mest anerkjente kunstretninger, påvirket av blant annet psykoanalyse og primitiv folkekunst, ble ansett som mindreverdig, skadelig og uønsket «ukunst». Slik kunst ble på tysk gjerne kalt entartete Kunst, det vil si «utartet (eller degenerert) kunst». Den ble betraktet som uttrykk for åndelig forfall og en motsats og kontrast til den «sunne» tyske, nasjonalsosialistiske kunsten. Kunstverk av kunstnere som ble ansett som «degenererte», ble i mange tilfeller beslagtlagt og ødelagt. Myndighetene konfiskerte også store mengder andre kunstskatter fra jøder og enkelte politiske motstandere som ble fengslet og drept, og bygde dermed opp verdifulle samlinger. Berdalstil. Tidslinje som viser den omtrentlige kronologiske utbredelse av stilartene innenfor norrøn kunst i vikingtiden. Berdalstilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra begynnelsen av vikingtiden på 800-tallet. Denne stilen var samtidig med Osebergstilen, og enkelte forskere betrakter den også som vesentlig identisk med denne. Ved utgravninger i Berdal i vestlige Norge ble det avdekket et stort forråd av metallarbeider, blant annet skålformede draktspenner i sølv, og som i sine dekorasjoner avvek fra funnene i Vendal. De senere funnene i Osebergskipet ved Tønsberg fant man i den rike treskuren tilsvarende dekorasjoner i samme eller lignende stil. Det er av den grunn ikke alle forskere som vil karakteriserer Berdalstilen som en egen stil, men har underordnet den Osebergstilen. I den grad Berdalstilen kan oppfattes som en egen stil var den mest utbredt i den vestlige delen av Norden. Det er dog funnet gjenstander med utsmykninger i Birka i Sverige. Et hovedproduksjon for denne typen draktspenner kan ha vært Ribe i Danmark. Berdalstilen kan bli karakterisert av langstrakte og buttede dyrefigurer med trekantede poter. Bilder er i motsetning til senere norrøne stilperioder utført med en viss naturalisme. Berdalstilen var sammen med Osebergstilen, eller underordnet denne, en av de første betydelig stilene i norrøn kunst. De påfølgende var Borre-, Jelling-, Mammen-, Ringerike- og Urnesstil. KV15. Gravstedet KV15 som befinner seg i hoveddalen i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, ble brukt til begravelsen av faraoen Seti II fra det 19. dynastiet. I dag er sarkofagen forsvunnet og en ukjent mumie befinner seg i gravstedet. Eksterne lenker. KV15 Lupus vulgaris. Lupus vulgaris (også kjent som "Tuberculosis luposa") er smertefulle tuberkuløse lesjoner i huden med noduler (hevelser, misdannelser), som regel i ansiktet rundt nese, øyelokk, lepper, kinn og ører. Lesjonene kan over tid, hvis ubehandlet, lede til alvorlige hudsår. På 1800-tallet begynte man etter hvert å forstå denne sykdommens kroniske og progressive natur. Sykdommen kunne herje i kroppen ti - tyve år eller lengre og var resistent mot all behandling inntil gjennombruddet kom ved Niels Ryberg Finsen, som tok i bruk en form for "konsentrert lysstråling" nå kjent som lysterapi. Finsen fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1903 for sin forskning på behandling med ultrafiolett lys. Betegnelsen «lupus» (ulv), kan føres tilbake til 1200-tallet. Likevel var det ikke før midt på 1800-tallet at to spesifikke hudlidelser ble klassifisert som Lupus erythematosus og Lupus vulgaris. Betegnelsen «lupus» "kan" hentyde til sykdommens brutale voldsomhet. KV16. Gravstedet KV16 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, ble brukt til begravelsen av faraoen Ramses I fra det 19. dynasti. Det ble oppdaget av Giovanni Belzoni i oktober. Da Ramses I regjerte i mindre enn i to år, er gravstedet hans nokså kort (bare tjueni meter lang), og består av to nedstigende trapper, som knytter til en hellende korridor og leder til gravkammeret. Som gravstedet til Horemheb (KV57), er den dekorert med "Portboken." Sarkofagen som står forsatt i det siste kammeret, er laget av rød kvartsitt. Eksterne lenker. KV16 Miliærtuberkulose. Miliærtuberkulose (ikke "militærtuberkulose") betegner en form for tuberkulose hvor mange av legemets organer er angrepet samtidig. Lisa Demetz. Lisa Demetz (født 21. mai 1989) er en italiensk skihopper som representerer CS Esercito. Hun debuterte internasjonalt med 11. plass i Park City 23. juli 2004. I kontinentalcupen er hennes beste plassering 1. plass i Dobbiaco-Toblach 21. januar 2009. Hun ble juniorverdensmester i Tarvisio i 2007. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 13. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Anton Chr Houens plass. «Anton Chr Houens plass», med statuen «Meditasjon» «Anton Chr Houens plass» er en minnelund i Arendal over falne i andre verdenskrig. Parken ligger bak Trefoldighetskirken, og var tidligere stedet hvor de to første kirkene i Arendal sto (fra 1670 til ca 1890) og byens kirkegård. Den andre kirken ble revet etter at dagens kirke ble ferdigstilt i 1888, og kirkegården ble flyttet til Arendal kirkegård i 1814. I minnelunden står statuen «Meditasjon» av Trygve Dammen, og på sokkelen står inskripsjonen: «TIL MINNE 1940 – 1945». Statuen ble oppført i 1955. Minnelunden er oppkalt etter arendalitten Anton Christian Houen (1823 – 1894), som skjenket penger til nytt orgel i dagens kirke ved innvielsen, samt maleriet «Kongenes tilbedelse» fra 1600-tallet, som henger i kirken. Isoniazid. Isoniazid er et legemiddel som blir benyttet i behandling av tuberkulose. Som ett av de to viktigste legemiddel i behandling av tuberkulose blir resistens mot isoniazid og/eller rifampicin definert som "multiresistent tuberkulose". Isoniazid er en del av Verdens helseorganisasjons liste over essensielle legemiddel. Åse Tonight. "Åse Tonight" er en norsk humorserie på 6 episoder som ble sendt på NRK-kanalene vinteren 2011. Gjennomgående tema i serien er kløning, kjærlighet og kjedsomhet. Paul Le Guen. Paul Le Guen (fransk uttale: [pɔl lə ɡwɛn); født 1. mars 1964 i Pencran, Finistère) er en fransk, tidligere internasjonal fotballspiller og tidligere trener av. Le Guen hadde en suksessfull trenerkarriere i Frankrike, spesielt førte han Olympique Lyonnais til tre Ligue 1-titler på rad. Han har også trent Stade Rennais og hadde en kort, mislykket periode hos Rangers i Skottland. I løpet av sin spillerkarriere nøt han vellykkede opphold med FC Nantes og Paris St. Germain og vant 17 landskamper for det. Le Guen er fransk ekspertkommentator på FIFA 08. Minnelund. Minnelund er en park eller et spesifikt område på en gravlund hvor det er en eller flere anonyme graver, eller kun et sted for å minnes en eller flere avdøde personer. «Anton Chr Houens plass» er en for eksempel en minnelund i Arendal til minne over falne fra andre verdenskrig, hvor det ikke er begravet personer, mens kapell har minnelunden «Alfasetparken». Mange gravlunder i Norge har minnelunder over falne fra andre verdenskrig, og i kystkommuner har man ofte minnelunder over personer som har omkommet på havet. Ved større ulykker opprettes det også av og til minnelunder for de omkomne. De fleste kommuner i Norge har anonyme minnelunder på gravlunder hvor en kan få satt ned urne anonymt. Det finnes også navnede minnelunder, som er en mellomting av en ordinær grav med gravminne og en anonym grav. Man får da navnet gravert på et felles gravminne. Presisjon (aritmetikk). Presisjonen eller nøyaktighet i aritmetikken er rett og slett tallenes verdi. Presisjonen til en verdi beskriver hvor mange sifre som brukes til å uttrykke denne verdien. I en vitenskapelig forstand vil det svare til det fullstendige antall sifre. Noen ganger kallt (de/t) viktige siffer eller (de/t) signifikante tall, (jf. semiotikken det som teller/det talte), men presisjon betegner også, i neste omgang, antall desimaltall eller desimaltall (antall sifre etter punktet). Denne andre definisjonen er nyttig i finansielle og tekniske anvendelser der antall sifre i brøkdelen har særlig betydning. I begge tilfeller sikter en med presisjonsbegrepet å beskrive posisjonen der et unøyaktig resultat vil bli avrundet. Presisjon handler derfor i anvendt matematikk ofteste om regler for avrunding. For eksempel, i flyttall aritmetikk, hvor et resultat er avrundet til en gitt eller fastsatt presisjon, utgjør den resulterende signifikanten lengden. I finansberegninger er nummeret ofte avrundet til et gitt antall plasser (for eksempel til to steder etter kommaet for mange av verdens valutaer). Erotisk kapital. Erotisk kapital eller seksuell kapital er en status et individ har som resultat av sin seksuelle attraktivitet for andre, eller med en annen sosiologisk definisjon, hans eller hennes fysiske og sosiale attraktivitet for andre. Som andre former for kapital kan seksuell kapital konverteres til andre kapitalformer, slik som sosial kapital og økonomisk kapital. Guy Hendrix Dyas. Guy Hendrix Dyas (født 20. august 1968) er en britisk produksjonsdesigner og spesialeffektmaker. Dyas har en mastergrad fra Royal College of Art i London, og en bachelorgrad fra Chelsea School of Art and Design. Han begynte som industridesigner for Sony i Tokyo, før han gikk til Industrial Light and Magic der han jobbet med spesialeffekter og konseptillustrasjoner. Dyas første jobb som produksjonsdesigner var på X-Men 2 (2003). Han vant en BAFTA for beste produksjonsdesign for Inception (2010). Larry Dias. Larry Dias er en amerikansk filmdekoratør. Dias er født i Hanford i California, der foreldrene driver med meieridrift. Dias her jobbet som filmscenograf siden 1993, og har blant annet jobbet på Harald Zwart sin "One Night At McCool's" (2001). Han ble belønnet med en BAFTA for "Inception" (2010). Doug Mowat. Doug Mowat (født 1956) er en amerikansk filmdekoratør. Mowat ble født i Lansing i Michigan, og vokste opp i Northville i samme stat. Han utdannet seg innen interiørdesign på Michigan State University, før han begynte å jobbe som interiørdesigner i varehuset Hudson's i Detroit. I 1984 tok han et kurs innen produksjonsdesign på American Film Institute i Los Angeles, etter å ha hatt et eget interiørdesignfirma etter at han ble overflødig i Hudson's. Siden dette har han bodd i California og jobbet innen produksjonsdesign og filmdekorasjon. Mowat ble belønnet med en BAFTA for "Inception" (2010). Gérard Chenet. Gérard Chenet, født 14. april 1927 i Port-au-Prince, er en haitisk forfatter. Chenet flyttet i 1955 til Canada, før han tre år senere dro til Nantes i Frankrike for å studere statsvitenskap. Da Charles de Gaulle kom til makten flyttet Chenet til Fransk Guyana hvor han ble i fire år. Chenet flyttet så til Senegal, hvor han fikk jobb som rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Denne posisjonen holdt han i 25 år før han trakk seg tilbake. Han er nå bosatt i den lille landsbyen Toubab Dielaw, 55 km fra Dakar. Carl Gustaf von Mannerheim. Carl Gustaf von Mannerheim, vanligvis Carl Gustaf Mannerheim (født 10. august 1797 i Lemu, død 9. oktober 1854 i Stockholm) var en svensk guvernør, høyesterettsdommer og entomolog. Han hadde aner til Tyskland, og var gift med Eva Wilhelmina Schantz som var en av de fremste personer i den finske sosieteten. Hans barnebarn var Baron Carl Gustaf Emil Mannerheim (1867–1951), offiser og finsk president. Han var guvernør i Viborgs län og Vasa län. Fra 1839 og frem til sin død var han høyesterettsdommer i apellretten "Kayserlichen Hofgerichtes" (finsk: Hovioikeus) i Viborg län. Han ble dekorert med flere utmerkelser for sin innsats. Som entomolog arbeidet han særlig med biller (Coleoptera), og publiserte en rekke arbeider. Han står som autor og har for vitenskapen beskrevet for flere arter. Han arbeidet ved samlingene i de naturhistoriske museene i Tartu, St. Petersburg og Moskva. Trefoldighetskirken. Begrepet «trefoldighet» er ellers synonymt med "treenighet". EUFOR Althea. EUFOR Althea, formelt European Union Force Althea, er en internasjonal EU-ledet militæroperasjon i Bosnia-Hercegovina. Den ble etablert i desember 2004, da ansvaret for de internasjonale styrkene i Bosnia og Hercegovina, som til da hadde vært ivaretatt av SFOR, ble overført fra NATO til EU. EUFOR har i oppgave å bidra til stabilitet i Bosnia og Hercegovina i henhold til Daytonavtalen. Operasjonen er hjemlet av FNs sikkerhetsråd. Hovedkvarteret ligger i Sarajevo. I starten hadde operasjonen en styrke på 7 000 mann. Dette er senere redusert til 1 600. EU-land, så vel som andre land, deltar i styrken. Norge deltok i operasjonen fra 2004 til 2008. Rott (elv). Rott er en 109 km lang elv i Bayern i Tyskland, og en av sideelvene til Inn fra venstre. Den har sitt utspring i kommunen Wurmsham i Niederbayern mellom Landshut og Waldkraiburg. Den renner østover gjennom et landlig område med små landsbyer, inkludert Neumarkt-Sankt Veit, Eggenfelden, Pfarrkirchen og Pocking. Den munner ut i Inn på motsatt side av Schärding, på grensen til Østerrike. Logan Lerman. Logan Wade Lerman (født 19. januar 1992) er en amerikansk skuespiller, best kjent for å spille hovedrollen i '. Drivstua Fjeldstue. Drivstua er et gammelt bevertningssted i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag, nord på Dovrefjell. Den ligger nord for Kongsvoll, begge i det aller øverste løpet av elva Driva. Drivstua tilhørte i likhet med Kongsvoll lenge Statens Fjellstuer. Det var i mange år skysstasjon på Drivstua. Ekteparet Engebret og Gunhild Drivstuen var vertskap på skysstasjonen på 1800-tallet. Alle fjellstuene på Dorvrefjell ble brent i 1718, under Den store nordiske krig, men bygget opp igjen. På Drivstua var det også fra 1921 stasjon på Dovrebanen, men stasjonen er nedlagt. Rechenberg-Bienenmühle. Rechenberg-Bienenmühle er en landkommune ("Gemeinde") i Erzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg i den sørøstligste delen av kretsen og er et statlig anerkjent rekreasjonssted. Den er kjent som grensekommunen mot Tsjekkia gjennom ski- og vintersportsanlegget i Holzau. Rechenberg-Bienenmühle befinner seg ved foten av kammen til Erzgebirge inne i Vogtland i den øvre dalen til elven Freiberger Mulde. Rechenberg-Bienenmühle har 2 175 innbyggere (31. desember 2009). Rechenberg-Bienenmühle var en kommune i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Brand-Erbisdorf, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Rise (Oppdal). Rise er en eldgammel gård, og ei lita grend i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag, i øvre del av vassdraget Driva. Det er tre store gravfelt fra jernalderen i Oppdal kommune: Det største på Vang, et på Lønset, og et på Rise. Det var gårdene i øvre Drivdalen som samlet gravene sine på Rise, og de er fra 300-1000 e.Kr. Kanskje var det så mange som 2-300 graver her, men nydyriking på 1800-tallet ødelage svært mange graver og idag er inntil 30 graver bevart. Arkeolog Oddmund Forbregd gravde ut feltet 1966–67. Det var 7-8 gårder på Rise gjennom 1600-tallet. Rise er et gammelt bevertningssted langs Konge- og pilegrimsveien over Dovrefjell, og ligger ved foten av Dovrefjell i nord. På 1800-tallet kunne man overnatte her. Wilmersdorfmoskeen. Moskeen i WilmersdorfWilmersdorfmoskeen ("Wilmersdorfer Moschee" i Wilmersdorf i Berlin, tidligere også kalt "Berliner Moschee" eller "Ahmadiyya-Moschee") er den eldste ekstisterende moskeen i Tyskland. Moskeen var oppført i 1926. Den har to frittstående minareter som hver er 32 meter høye og en 26 meter høy kuppel med en diameter på 10 meter. Moskeen gir plass til 400 mennesker. Vang (Oppdal). Vang er en eldgammel gård og ei grend i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Stedet ligger ved elva Driva. Det er tre store gravfelt fra jernalderen i Oppdal kommune: Det største på Vang, et på Lønset, og et på Rise. Det var gårdene i midtre Drivdalen som samlet gravene sine på Vang, og de er fra 300-1000 e.Kr. Arkeolog Oddmund Farbregd gravde ut feltet 1966–67. Rise kraftverk. Rise kraftverk er et lite vannkraftverk i Risefossen i ei sideelv til elva Driva i Oppdal kommune, lengst sørvest i Sør-Trøndelag. Det ble bygd ut tidlig på 1930-tallet, og av det bare 6,4 meter høye vannfallet fikk man ut inntil 50 kW. Ved åpningen i 1932 hadfde andelslaget 35 abonnenter samt Driva jernbanestasjon, men ble siden utvidet og fornyet med to transformatorer. Kraftverket er eget målested for Meteorologisk institutt. KV17. Gravstedet KV17 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Graven er også kjent som "Belzonis grav", "Graven til Apis", og "Graven til Psammis, sønn av Nechois", er gravstedet til faraoen Seti I fra 19. dynastiet. Den er en av de finest dekorerte gravstedene i dalen, men er nå nesten alltid stengt for publikum på grunn av skader. Den ble først oppdaget av Giovanni Battista Belzoni den 16. oktober. Da han første gangen kom inn i gravstedet fant han veggmalerier i førsteklasses stand der malingen på veggene forsatt så fersk ut og med kunstners maling og koster fortsatt på gulvet. Den er det lengste gravstedet i dalen med 136 meter, og den inneholder godt bevarte relieffer i all de elleve kammerne og siderommene. Et av kammerene som er bakerst, er dekorert med ritualet med "Åpningen av munnen", som skulle vise at mumiens spise- og drikkeorganer funksjonerte ordentlig. På grunn av troen på disse funksjonene i livet etter døden, var dette et viktig ritual. En meget lang og fortsatt ikke fullstendig undersøkt tunnel leder vekk mot fjellsiden nedenfra der hvor sarkofagen stod i gravkammeret. Sarkofagen ble flyttet på vegne av den britiske konsulen Henry Salt og har siden vært i John Soanes Museum i London. KV17 ble skadet da Jean-François Champollion, oversetteren av Rosettasteinen, fjernet et veggpanel på 2,26 x 1,05 m i en korridor med speilbildescener under hans ekspedisjon 1828-29. Andre elementer ble fjernet av hans samarbeidspartner Rossellini eller av den tyske ekspedisjonen i. Disse scenene befinner seg nå i samlinger i Louvre, museer i Firenze og Berlin. Graven ble kjent som "Apis’ grav" fordi Giovanni Belzoni fant en mumifisert okse i et side rom til hovedgravkammeret. Mange av veggene i gravstedet har falt sammen eller det har dannet seg sprekker på grunn av utgravningene seint på 50-tallet og tidlig 60-tall som gjorde at fuktighetsnivået endret seg markant i steinen rundt. Eksterne lenker. KV17 Borrestil. a> med norrøn dekorasjon i Borrestil og runeinskripsjoner. Borrestilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra begynnelsen av vikingtiden, fra rundt 850-tallet og var i bruk fram til siste halvdel av 900-tallet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Stilarten er oppkalt etter den norske skipsgraven i Borre i Vestfold hvor det funnet en del mindre seletøy i bronse. Borrestilen etterfulgte Osebergstilen og kan betraktes som en videreføring av denne. Stilen er i likhet med den eldre Osebergstilen variert, men var mer preget av stilisering. Det finnes mange ulike typer gjenstander, men normalt ikke våpen. Gjenstander utformet i Borrestil er blitt funnet over hele Nord-Europa, fra Island til Russland, fra Dublin i Irland til York i nordlige England og ikke utelukkende i Skandinavia som med de tidligere stilartene. Borrestilen opptrer parallelt med engelskinspirerte platemotiver i insulær kunst. Borrestilen er den eldste kjente norrøne stilen på de britiske øyer og preget blant annet utskjæringer på steinskulpturer på Man, som på korsplaten med runeinskripsjoner fra Kirk Michael og Gosforthkorset i Cumbria. Borrestilen er dokumentert i mindre metallarbeider som stort sett er gjort som filigranarbeid, det vil forsiring med tråder (fra latin "filum") som er bøyd eller vridd fast. Hovedmotivet er ringkjeder, et båndmotiv hvor to båndflettinger er lagt over hverandre, men resultatet er langt mer komplekst enn vanlig båndfletting. De ringformede mønstre består av geometriske figurer i kjeder med knuter og sløyfer av bånd i kraftig relieff. Disse ringkjedemotivene omslutter symmetriske billedflater med figurer som blir sett forfra. Et annet motiv er kringleløkke, brukt enten alene eller parvis. Dyrefigurene i stilen opptrer i to varianter. Den ene består av gripedyr på fire bein med et hundelignende hode sett forfra og med en forvridd, båndformet kropp. Den andre består av nærmest naturalistisk dyr som er sett i profil og med gripeklør. Hodet er vendt bakover med nakketopp og lårspiral. Disse forvridde gripedyrene er meget plastisk utformet, men i forhold til de forgående stilperioder er de generelt mer stilisert. Ytterligere et motiv er det maskelignende «Borrehodet», preget av et runde øyne og halvrunde ører, og et trekantformet fjes som kan minne om et kattehode. Kroppen som strekker seg etter hodet er formet av bånd. Motivet med de forvridde, plastisk utformet gripedyrene synes å ha et nært slektskap til den delvis samtidige Jellingestilen i Danmark. Mustafa Abd al-Jalil. Mustafa Abd al-Jalil (arabisk:, DIN 31635: Muṣṭafā‎ Muḥammad 'Abd al-Ǧalīl; født 1952), også stavet Mostafa Mohamed Abdeljalil med varianter, er en libysk politiker. Under oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfīs regime var han Libyas justisminister og også uoffisielt folkets generalkomités sekretær. I media har det blitt bemerket at han har tatt avstand fra menneskerettighetsbruddene som har funnet sted i landet under opprøret i Libya i 2011‎. 21. februar trakk han seg fra sine regjeringsstillinger for å støtte anti-al-Qaḏḏāfī-opprørerne, og al-Jalil har siden 5. mars vært formann for Det nasjonale overgangsrådet (den libyske provisoriske regjeringa) i Binġāzī og etter Rådets seier i borgerkrigen i Libya i Tripoli, som før oktober hadde kontrollen over store deler av landet i opposisjon mot al-Qaḏḏāfīs styre i Tripoli, og siden har kontrollert hele landet. Reinsberg (Sachsen). Reinsberg er en landkommune ("Gemeinde") i Erzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg 35 km vest for Dresden og i nærheten av byene Freiberg og Meißen, øst for Freiberger Mulde i sentrum av Sachsen. Den landlig pregede bosetningen i kommunen har vært preget av grunnleggelsen av klosteret Altzella i perioden 1175–1190 og oppdagelsen av sølv i Freiberg i 1168. Reinsberg har 3 138 innbyggere (31. desember 2009). Reinsberg var en kommune i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. Gilbert Abbott à Beckett. Gilbert Abbott à Beckett (født 9. januar 1811 i London, England, død 30. august 1856 i Nord-Pas-de-Calais, Frankrike) var en engelsk humorist og advokat. Han var sønn av en advokat, og tilhørte en familie som hevdet å være direkte etterkommere av Thomas Becket som var erkebiskopen av Canterbury på 1100-tallet. Han ble utdannet ved Westminster School, og begynte som advokat ved The Honourable Society of Gray's Inn i 1841. Beckett redigerte tegneserien "Figaro in London" og var en av de opprinnelige ansatte i magasinet Punch som han var en bidragsyter i, frem til hans død. Han var også en aktiv journalist i magasiner som The Times og The Morning Herald. Han bidro med en rekke humoristiske artikler til "The Illustrated London News", og i 1846 med-forfattet han "The Almanack of the Month". Han produserte tegneserier av f.eks. dramatiserte versjoner av Charles Dickens sine kortere fortellinger, som han skrev i samarbeid med humoristen Mark Lemon som han samarbeidet med flere ganger. Beckett er kanskje mest kjent som forfatter av verk som Comic History of England, Comic History of Rome, Comic Blackstone. Han døde i Boulogne-sur-Mer i Frankrike i en alder av 45 år, av tyfoid-feber og han ble gravlagt ved Highgate Cemetery. Hans eldre bror, Sir William à Beckett (1806–1869), ble overdommer i Victoria, Australia. Han var far til to andre viktorianske forfattere, Gilbert Arthur à Beckett og Arthur William à Beckett. Hans kone som døde i 1863 var en kjent komponist. Cagnes-sur-Mer. Cagnes-sur-Mer er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i det sør-østlige Frankrike. Geografi. Cagnes-sur-Mer er den største forstaden til Nice og ligger vest og sør-vest for sentrum. Avstanden til sentrum av Nice er ca. 15 kilometer. Eksterne lenker. Cagnes-sur-Mer Geometrisk gjennomsnitt. Geometrisk gjennomsnitt er et sentralitetsmål i en tallrekke. Det geometriske gjennomsnittet finner man ved å gange alle tallene i tallrekken med hverandre for deretter å finne den n'te roten til dette produktet. N er antall tall i tallrekken. Geometrisk gjennomsnitt brukes for å beskrive eksponentiell vekst. Det nasjonale overgangsrådet. Det nasjonale overgangsrådet (arabisk:; "al-Mağlis al-Waṭanī al-‘Intiqālī") er en Binġāzī-basert regjering dannet under 26. februar, under opprøret i Libya i 2011, som startet 17. februar samme år, i opposisjon til oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfī libyske regime. Rådet bruker navnet "Den libyske republikk" på staten det hevder å representere, med kortformen "Libya". Formann for regjeringa er Mustafa Abd al-Jalil. For tiden er det ingen viseformann (dette vartidligere ʿAbd al-Ḥāfiz Ġūqa). Formannen for rådets utøvende gren var Mahmud Jibril fra mars til oktober. Siden november har rådets midlertidige statsminister vært ʾAbd ar-Rahim al-Kib‎. Nasjonalrådets midlertidige regjering består av en lovgivende forsamling som nå har 51 medlemmer fra ulike libyske byer (tidligere var de 33, og det har blitt foreslått å øke antallet), en utøvende regjering (tidligere en utøvende komité) opprettet av al-Kīb 22. november med tjueni medlemmer, lokale komiteer, en sentralbank og et oljeselskap. Rådets væpnede styrker kalles Den nasjonale frigjøringsarmé. Fram til 27. februar hadde anti-al-Qaḏḏāfī-opposisjonen skaffet seg kontroll over det østlige Libya, hvor Binġāzī er den lokale provinshovedstaden, og en rekke mindre byer i vest, mens al-Qaḏḏāfīs styrker fremdeles kontrollerer hovedstaden Tarābulus. Senere hadde denne stillingen mer eller mindre låst seg, men etter ny framgang ved borgerkrigens slutt kontrollerte rådet hele Libya. 5. mars erklærte rådet at det regnet seg for å være den eneste regjeringen som representerte det libyske folk og den libyske stat, selv om al-Qaḏḏāfīs regime da fremdeles hadde kontrollen over store deler av Libya. Rådet har blitt anerkjent som det libyske folks rettmessige regjering av 104 FN-medlemmer og fire andre land og av De forente nasjoner, Den afrikanske union og Den europeiske union, mens flere andre har uformelle relasjoner med rådet. Det nasjonale overgangsrådet overlot 9. august 2012 makten til presidenten for den nyvalgte nasjonalforsamlingen og oppløste så seg selv. Piotr Żyła. Piotr Żyła (født 16. januar 1987 i Cieszyn) er en polsk skihopper. Hans beste plasseringer i verdenscupen i skihopping er to 19. plasser fra 2006 og 2007. Denne plasseringen kopierte han under Ski-VM 2011 i Oslo i konkurransen i liten bakke. Norner (norsk selskap). Norner er et forsknings- og utviklings-selskap innen plast, materialer og petrokjemi, beliggende i Bamble i Telemark, med ca 70 ansatte. Selskapet bistår med å utvikle produkter og prosesser og løse problemer innen petrokjemisk industri, offshoreindustri, emballasjeindustri og solcelleindustri, forbedrer anvendelse av additiver/kjemien i plast, utvikler plastmateriale med karbondioksid som råstoff og tester plastrør og andre plastprodukter. Norner eies med 63 % av investeringsselskapet Energi og Miljøkapital og med 37 % av de ansatte. Historie. For plastfabrikkene som ble startet opp av Saga Petrokjemi på Rønningen industripark i Bamble i 1977 ble det opprettet et forskningssenter på stedet. I 1984 ble plastvirksomheten med forskningssenteret overtatt av Statoil, og i 1994 en del av den multinasjonale plastprodusenten Borealis. Da Borealis senere trakk seg ut av Norge, ble 1. september 2007 forskningssenteret med personell, laboratorier og plastbearbeidingsutstyr skilt ut som eget datterselskap, Norner Innovation, som begynte å arbeide for eksterne kunder. Det opprinnelige arbeidsfeltet, forskning og utvikling innen polyolefiner (polyetylen PE og polypropylen PP) ble beholdt og utvidet. Borealis solgte seg ut i 2008. Datterselskap i India ble opprettet i 2011. Selskapets navn ble endret fra Norner Innovation til Norner i 2011. Navnet Norner henspiller på de tre nornene i norrøn mytologi. Aleksandr Radisjtsjev. Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev (født 31. august 1749 i Moskva, død 24. september 1802 i St. Petersburg) var en russisk forfatter, embetsmann og samfunnskritiker som ble arrestert og sendt i eksil under Katarina II av Russland. Radisjtsjov ble født inn i en mindre fornem familie på en eiendom rett utenfor Moskva. Hans ungdom ble tilbrakt hos en slektning i Moskva, hvor han fikk lov til å bruke mye tid ved det nylig etablerte universitetet i Moskva. Familien hans hadde forbindelser som ga ham en mulighet til å tjene ved Katarina den store sitt hoff, der han utmerket seg med sine tjenester og intellektuelle evner. Radisjtsjov ble sammen med et dusin andre unge studenter til å bli sendt utenlands for å skaffe seg vestlig læring som de skulle ta med tilbake til Russland. I flere år studerte han derfor ved Universitetet i Leipzig, i Tyskland. Hans utenlandsk utdanning påvirket hans tilnærming til det russiske samfunnet, og da han kom tilbake håpet han å innlemme opplysningstidens vestlige filosofi som naturrett. Radisjtsjov støttet revolusjonære tenkere som George Washington, og han var en tilhenger av de tidlige stadiene av den franske revolusjonen. Hans mest berømte verk – "A Journey from St. Petersburg to Moscow" – som ble publisert i 1790 var en kritikk av det russiske samfunnet. Han var særlig kritisk til livegenskap og grensene for personlig frihet som var blitt pålagt av det russiske eneveldet. Hans skildring av de sosio-økonomiske forholdene i Russland gjorde at han ble sendt i eksil til Sibir fram til 1797. Katarina den store leste mange av arbeidene hans, og hun anså Radisjtsjovs verker om reformer som bevis på hans revolusjonære radikalisme, og hun beordret kopier av tekstene hans konfiskert og ødelagt. Han ble deretter arrestert og dømt til døden. Denne dommen ble senere omgjort til eksil i Ilimsk i Sibir, men før hans eksil gjennomgikk han både fysisk og psykisk tortur. Radisjtsjov ble løslatt av Katarina de store sin etterfølger Paul I av Russland. Han begikk selvmord ved å drikke gift etter å ha blitt truet med et nytt eksil til Sibir. Han var 53 år gammel og arbeidet som advokat da han valgte å ta sitt eget liv i 1802. August Nielsen (orgelbygger). August Nielsen (født 1842 i Skoger, død 2. juni 1885 i Oslo) var Norges fremste orgelbygger på 1800-tallet. Han etablerte orgelfabrikken August Nilsen i Oslo i 1876, og etter hans død overtok enken Petrine Nielsen. Selskapet skiftet så eiere og fikk navnet Olsen & Jørgensen, senere J.H. Jørgensens orgelfabrikk. Sentralitetsmål. Sentralitetsmål er et matematisk mål på sentralitet i en tallrekke. Det mest brukte målet er aritmetisk gjennomsnitt, ofte referert til som gjennomsnitt. Gjennomsnitt finnes også i flere versjoner, som for eksempel geometrisk gjennomsnitt. Andre mål på sentralitet er median og typetall. Finjarn & Jensen. "Finjarn & Jensen" er et musikkalbum med Svein Finjarn og Leif Jensen, utgitt i 1970. Dette er duoens eneste plate. Aleksandr Fadejev. Aleksandr Fadejev avbildet på sovjetisk frimerke fra 1971 Aleksandr Aleksandrovitsj Fadejev (russisk: Алекса́ндр Алекса́ндрович Фаде́ев; født i Kimry, Tver oblast, død 13. mai 1956) var en sovjetisk forfatter. Han var en av grunnleggerne av den sovjetiske forfatterforeningen og satt som dens formann fra 1946 til 1954. Fadejev gikk inn i kommunistpartiet som syttenåring, og deltok i den røde armés kamp mot utenlandske intervensjonsstyrker. Han hentet stoff til sine første bøker fra disse opplevelsene. Under annen verdenskrig var Fadejev krigskorrespondent, og hans mest kjente roman "Den unge garde" (1945) er basert på virkelige hendelser under den andre verdenskrig. Romanen bygger på en Komsomol-celles kamp mot nazistene, og handler om den underjordiske anti-fascistiske kampen i den okkuperte byen Krasnodon i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. For denne romanen ble Fadejev tildelt Stalinprisen i 1946. I 1948 ble en sovjetisk film kalt "Den unge garde", basert på boken utgitt. Senere revidert versjon ble utgitt i 1964 for å korrigere unøyaktigheter fra boken. Fadejev ble høyt verdsatt under Josef Stalins styre. I løpet av 1940-tallet støttet han aktivt kampanjen Zjdanovsjtsjina, som drev kritikk og forfølgelse mot mange av Sovjetunionens fremste komponister. Fadejev giftet seg med den berømte skuespillerinnen Angelina Stepanova (1905–2000). I de siste årene av sitt liv blev Fadejev alkoholisert, og endte sitt liv ved å skyte seg på sin datsja i en alder av 55 år. Ifølge enkelte kilder var hans syn på endringene i politikken under Krustsjov en av årsakene til hans sinnstilstand. Ved selvmordet etterlot han et avskjedsbrev der han rykket ut mot det nye lederskapet i Sovjetunionen. Aleksandr Fadejev ble gravlagt ved Novodevitsjij gravlund i Moskva. Le Cannet. Le Cannet er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Historie. Le Cannet var en del av Cannes fram til 1778, da det ble en egen kommune. Geografi. Le Cannet ligger nord for Cannes, på den franske riviera. De to kommunene danner et felles byområde. Eksterne lenker. Le Cannet Curling-VM 2011 for damer. Verdensmesterskapet i curling 2011 for damer er det 33. VM i curling for damer gjennom tidene. Mesterskapet blir arrangert av World Curling Federation og avviklet i Granly Hockey Arena i Esbjerg, Danmark i perioden 18. – 27. mars 2011. Danmark er VM-verter for første gang. De tolv deltagende lagene spiller først alle-mot-alle (round robin), som gir elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene går videre til et Page playoff om medaljene. Mesterskapet fungerer også som den første av tre kvalifikasjonsturneringer til damenes curlingturnering i de olympiske vinterleke i 2014. Norge stilte med Linn Githmark som skip, og endte med tre seiere og åtte tap på en 10.plass. Sveriges Anette Norberg stjal to poeng i 10. omgang mot Canada i finalen og tok gull. Kina tok bronsemedaljene etter å ha slått Danmark etter en ekstra omgang i bronsefinalen. Henriette Løvar som var vise-skip på det norske laget, ble tildelt Frances Brodie-prisen for på beste måte å ha vise curlings verdier og god sportsånd. Grunnspill. De 12 lagene spiller en enkeltturnering alle-mot-alle, som gir 11 kamper til hvert lag. De to beste lagene i grunnspillet går videre til playoff 1/2, mens nr. 3 og 4 går videre til playoff 3/4. Grunnspills tabell. Tie-break kamp mellom Canada og Sveits om 4. og siste sluttspill plass, ble vunnet av Canada med 8-6. Sluttspill. De fire beste lagene fra grunnspillet spilte i sluttspillet om medaljene, som ble avviklet som et Page playoff med bronsekamp. Bratsberg (etternavn). Bratsberg er et etternavn som stammer fra Berg. Philip Boit. Philip Kimely Boit (født 12. desember 1971 i Eldoret) er en kenyansk langrennsløper. Han var den første kenyaner som deltok i en vinterolympiade. Boit var opprinnelig en habil mellomdistanseløper og har løpt 800 meter på tiden 1.46,06. Han ble sponset av Nike i et forsøk på å skape en afrikansk skistjerne. Dette vakte stor medieoppmerksomhet under OL i 1998 i Nagano, og på 10 km klassisk skrev han seg inn i idrettshistorien ved å bli sist av alle startende. Dette fordi medaljeseremonien måtte utsettes fordi gullvinner Bjørn Dæhlie ville vente til alle deltakere hadde kommet i mål. I etterkant er dette blitt et symbol på god sportsånd, og Boit kalte senere sin sønn, Dæhlie Boit, opp etter den norske skikongen. Boit lyktes aldri med å nå verdenstoppen i langrenn, men han har hatt stor fremgang siden 1998 og en rekke internasjonale mesterskap. Hans siste mesterskap ble Ski-VM 2011 i Oslo. Hans onkel, Mike Boit, løp inn til bronse på 800 meter under sommer-OL 1972 i München. Vallauris. Vallauris er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Vallauris er en del av byområdet "Sophia-Antipolis", og er en forstad til Antibes. Eksterne lenker. Vallauris Jevgenija Rudneva. Jevgenija Rudneva også kjent som Zjenja Rudneva (født 24. desember 1920, død 9. april 1944 i nærheten av Kertsj i Ukraina) var en sovjetisk militær pilot og navigatør. Hun ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen. Hun studerte i tre år ved Fakultet for mekanikk og matematikk som var en del av Statsuniversitetet i Moskva før hun i oktober 1941 meldte seg som frivillig til den sovjetiske hæren. Hun ble uteksaminert fra navigasjonsskolen og fra mai 1942 kjempet hun ved fronten under andre verdenskrig. Hun hadde graden løytnant og var fra 1943 medlem av det sovjetiske kommunistpartiet SUKP. Hun fløy 645 nattlige kampoppdrag på med flyet Polikarpov Po-2, som var et gammelt og tregt fly. Hun hadde i oppdrag å ødelegge tyske troppetransportskip, tog, og militært utstyr som tilhørte nazistene. Hun omkom tappert, da hun fløy sitt sekshundreogførtifemte oppdrag nær landsbyen Bulganak, nord for Kertsj i Ukraina. Hun fikk asteroiden 1907 Rudneva, oppkalt etter seg. UNMOGIP. UNMOGIP, formelt United Nations Military Observer Group in India and Pakistan, er en observasjonsstyrke opprettet av FN for å overvåke våpenstillstanden mellom India og Pakistan i Kashmir. Styrken ble satt inn 24. januar 1949 og fikk fornyet sin rolle etter fiendtlighetene som resulterte i våpenhvileavtalen av 17. desember 1971. UNMOGIP hadde per 31. mai 2012 en styrke på 43 militærobservatører, støttet av 24 sivile og 50 lokalt ansatte. David Nyborg. Døpefont i Trefoldighetskirken, Kristianstad, med David Nyborgs monogram David Nyborg, død mellom 25. april og 17. mai 1619, var en byggmester som blant andre arbeidet for Christian IV. I 1610 sluttet kongen kontrakt med ham om oppførelsen av hovedbygningen på Ibstrup. 1614-15 mottok han betaling for stenhuggerarbeide på et nybyggeri ved Københavns gamle rådhus på Nytorv, og i 1615 fikk han kontrakt på murerarbeidet på kongens nye hus på Alløe (Kristianstad), samt ombygning på den nye port på Christianstads festning. I denne kongens nye by var han i flere år beskjeftiget med forskjellige større og mindre arbeider. 13. desember 1617 sluttet kongen kontrakt med David Nyborg om oppføringen av Trefoldighetskirken i samme by, og i de følgende år var han travelt opptatt med dette store byggverk. Arkitektene var brødrene Lorenz og Hans van Steenwinckel. Han døde i 1619, muligvis som offer for en epidemi som herjet Christianstad. Enken, Birgitte Jørgensdatter, fikk tillatelse til å slutte kontrakt med hvem hun måtte ønske om fullførelsen av Trefoldighetskirken. Oluf Madsen ble byggmesteren som fikk være med til å avslutte byggeriet. Weißenborn (Erzgebirge). Weißenborn er en landkommune ("Gemeinde") i Erzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Lichtenberg og har 2 652 innbyggere (31. desember 2009). Weißenborn var en kommune i Kreis Freiberg fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen. UNOGIL. UNOGIL, formelt United Nations Observation Group in Lebanon, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FN for å overvåke situasjonen i Libanon. UNOGIL var i aktivitet fra juni til desember 1958 og hadde i oppdrag å passe på at ikke våpen eller ulovlig personell kom inn over grensen fra Syria. UNOGIL hadde på det meste en styrke på 591 militærobservatører. 20 land deltok i operasjonen. Generalmajor Odd Bull satt i ledergruppen for UNOGIL. Aleksandr Pokrysjkin. Aleksandr Ivanovitsj Pokrysjkin (født 6. mars 1913 i Novosibirsk, død 13. november 1985) var en sovjetisk marskalk og medlem av det sovjetiske flyvåpenet. Han ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen ved tre separate anledninger, to ganger i 1943 og en gang i 1944. Pokryshkin hadde, i tillegg til hans tre Helt av Sovjetunionen gullstjerner, blitt tildelt fire Lenin-medaljer, 4 røde banner, den røde stjerne, og han ble tildelt en rekke andre medaljer, og enkelte utenlandske ordener, slik som Distinguished Service Medal som han fikk fra Storbritannia. Pokrysjkin var den store taktiker i det sovjetiske flyvåpenet under den andre verdenskrig. Han nærmest egenhendig kjempet for å endre de foreldede sovjetiske taktikkene som var på plass i 1941 da krigen startet. For å etablere nye og mer moderne taktikker måtte han trosse det mektige kommunistpartiet og det kostet nesten hele hans karriere. Han fikk asteroiden 3348 Pokryshkin oppkalt etter seg. Han skrev flere bøker om sine opplevelser under krigen, ingen av disse ser ut til å ha blitt oversatt til engelsk eller noen andre språk. Det store flertallet av Pokrysjkins nedskutte fiendtlige fly ble senest skutt ned i 1943, og siden sommeren 1944 ble han forbudt å engasjere seg i flere luftkamper fordi han var en helt og skulle brukes i sovjetisk krigspropaganda. Richard C. Mulligan. Richard C. Mulligan (født i 1954) er amerikansk molekylærbiolog og professor innen genetikk ved Harvard Medical School, og direktør for Harvard Gene Therapy Initiative. Han er i tillegg direktør for Enzon Pharmaceuticals, Inc, og Biogen Idec, Inc. Han ble i 1981 tildelt MacArthur Fellows Program. Han ble tildelt Searle Scholar i 1983. UNSF. a> utgitt av FNs overgangsadministrasjon UNTEA, som UNSF bidro med sikkerhetsstøtte til UNSF, formelt United Nations Security Force in West New Guinea, var en fredsbevarende styrke opprettet i oktober 1962 av FN for å sikre fred i den tidligere nederlandske kolonien Vest-Papua ved overleveringen av området til Indonesia. I overgangen ble området styrt av United Nations Temporary Executive Authority (UNTEA). UNSF var i aktivitet fra 3. oktober 1962 til 30. april 1963. UNSF var sammensatt av en styrke på 1500 infanterister og 76 flysoldater fra Pakistan, Canada og USA. Forut etableringen av UNSF var det fra august 1962 utstasjonert en gruppe internasjonale militærobservatører fra andre land. Neumarkt-Sankt Veit. Neumarkt-Sankt Veit er en historisk by ved elven Rott i regierungsbezirk Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, og utgjør sammen med kommunen Egglkofen Verwaltungsgemeinschaft Neumarkt-Sankt Veit. I den østlige delen av byen ligger Kloster Sankt Veit som ble grunnlagt i år 1121 av adelsmannen Dietmar von Lungau, viet til "Sankt Veit" som på norsk heter Sankt Vitus. Gilbert Poirot. Gilbert Poirot (født 21. september 1944 i La Bresse, død 1. februar 2012) var en fransk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1963 til 1976, med 14. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 10. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1968. Poirot var med i VM i 1966, 1970 og 1974, med 26. plass i normalbakken i Štrbské Pleso i 1970 som beste plassering. Han deltok i OL i 1968 og 1972, og ble nummer 10 i både normal- og storbakken i Grenoble (Autrans / Saint-Nizier) i 1968. Han ble nummer 24 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Han ble nummer 3 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1969. UNYOM. UNYOM, formelt United Nations Yemen Observation Mission, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FN for å påse at avtalen mellom Saudi-Arabia og Egypt om tilbaketrekning fra borgerkrigen i Nord-Jemen ble overholdt. Styrken var i aktivitet fra juli 1963 til september 1964. UNYOM hadde på det meste en styrke på 189 offiserer fra elleve land, deriblant Norge. Vitus. Sankt Vitus (ca. 290 – 303) er en kristen helgen som led martyrdøden som følge av keiser Diocletians forfølgelse av kristne. Han var en av nødhjelperne og skulle være særlig god til å hjelpe barn og unge mot epilepsi og kramper. På grunn av dette, samt den senmiddelalderlige tyske skikken å danse foran statuen av ham, har nervelidelsen sanktveitsdans navn etter ham. Sankt Vitus' dag, 15. juni, er en katolsk og ortodoks helgendag. Paavo Maunu. Paavo Maunu er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1966/67 og 1974/75, og ble nummer 41 og 27 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 8. plass i Oberstdorf 29. desember 1974. Maunu ble nummer 37 i normalbakken i VM i Falun i 1974. Han ble nummer 3 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1968. Tibet (bok). "Tibet" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Per Kværne og utgitt i 2005. Boken inneholder tekster fra tibetansk buddhisme, bøn og noen andre mytiske tekster fra Tibets historie. Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayanabuddhismen. Den er kjent for et omfattende klostervesen og er basert på en kombinasjon av mahayana- og vajrayanaelementer. Tibetansk buddhisme utviklet på 700- og 800-tallet i løpet av forskjellige oversettelsesperioder av mahayana- og vajrayanatekster fra India. Import av buddhistisk kultur og tro skjedde samtidig med framveksten av en fastere statsdannelse i Tibet, og behovet for å utvikle en stedegen skriftkultur. Bøn var den opprinnelige religionen i Tibet, før buddhismen ble innført på 700-tallet. Religionen samsvarer i vår tid i uttrykk og innhold med tibetansk buddhisme, men dens tilhengere, som kalles "bonpo", oppfatter seg som representanter for en religiøs tradisjon som er eldre enn buddhismen. Jacob Jensen Nordmand. Jacob Jensen Nordmand, født 1614 i Norge, død 1695, var en rustmester og kunstdreier som virket ved hoffet i København. I 1630 ble Jacob matros i den dansk-norske flåten. Deretter var han tre år i lære som smed i Nederlandene, soldat i Flandern og 1634-39 var han nederlandsk soldat i Brasil. Siden reiste han tilbake til Norge hvor han tjenestegjorde som konstabel på Akershus og som rustmester i krigen mot Sverige. I 1648 kom Frederik III og Sophie Amalie til Christiania for å bli hyllet, og da lyktes det Jacob å få overrakt dronningen et av sine arbeider. Det ble så godt mottatt at han ble kaldt til Danmark og fikk ansettelse ved hoffet som "kongelig ladmager" (dreier). 1657 ble han rustmester ved Tøjhuset med 200 riksdaler årlig i lønn. I 1660-årene gjorde han tjeneste ved Kunstkammeret. Han underviste flere medlemmer av kongefamilien deriblant Frederik III, Sophie Amalie, Christian V, Charlotte Amalie og kronprins Frederik (IV). Kongen selv satte så stor pris på Jacob at han bestilte et portrett av ham hos Wolfgang Heimbach. Bildet er malt på tre og henger på Rosenborg slott over hovedverket i hans produksjon; en modell av fregatten «Norske løve» utført i elfenben og sølv. Han døde i 1695 og etterlot sin annen hustru Maren Pedersdatter Vallund og to små barn i kummerlige forhold. Han ble begravet i Smørum kirke, ca. 20 km nordvest for København. UNFICYP. UNFICYP opprettholder en buffersone mellom det nordlige og sørlige Kypros. Sonen er markert med blå farge på kartet UNFICYP, formelt United Nations Peacekeeping Force in Cyprus, er en fredsbevarende styrke opprettet av FNs sikkerhetsråd i 1964 for å hindre strid mellom greskkyprioter og tyrkiskkyprioter på Kypros. Etter Tyrkias invasjon og okkupasjon av Kypros i 1974 fikk UNFICYP nye oppgaver som overvåker av våpenhvilen og opprettholder av buffersonen mellom de to delene av øyen, for på den måten å hindre at Kypros-spørsmålet igjen utvikler seg til krig. UNFICYP har per 31. desember 2010 en militær styrke på 854 soldater, 68 politifolk og en internasjonal, sivil stab på 37. Paths, Prints. "Paths, Prints" er et musikkalbum av Jan Garbarek, utgitt i 1981. Det ble innspilt i desember 1980 i Talent Studio i Oslo under teknisk ledelse av Jan Erik Kongshaug. Sporliste. Alle sporene er komponert av Jan Garbarek. Krets. Krets er et uttrykk som beskriver en sirkel, som i utgangspunktet har til hensikt å "ta vare på", "verne om" eller "beskytte" noe eller noen. Uttrykket kan også beskrive et lukket system, for eksempel et kretsløp (strømkrets, bremsekrets, integrert krets osv.) eller lignende. Likeledes kan uttrykket beskrive en gruppe mennesker, for eksempel en familiekrets, vennekrets, omgangskrets eller lignende. Krets brukes også til å beskrive mange typer administrative enheter, eksempelvis et virksomhetsområde eller et avgrenset område (skolekrets, valgkrets, idrettskrets, speiderkrets) eller lignende. UNIPOM. UNIPOM, formelt United Nations India-Pakistan Observation Mission, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FN for å overvåke våpenhvilen på grensen mellom India og Pakistan etter at de to landene hadde vært i krig. Operasjonen var aktiv fra september 1965 til mars 1966. UNIPOM påså at India og Pakistan trakk sine styrker tilbake til stillingene fra 5. august 1965. Da dette var fullført, ble operasjonen avviklet. To hovedkvarter ble etablert, det ene i Amritsar i India, det andre i Lahore i Pakistan. UNIPOMs område dekket ikke Kashmir, der FN allerede hadde en egen observasjonsstyrke, UNMOGIP. På det meste hadde UNIPOM en styrke på 96 militærobservatører, støttet av en sivil stab av internasjonalt og lokalt personell. I alt 19 land bidro med personell, deriblant Norge. Nyatri Tsenpo. Nyatri Tsenpo (wylie: "gNya'-khri bTsan-po"; tibetansk pinyin: "Nyachi Zanbo") skal, i henhold til mytene, ha vært Tibets første konge, fra det såkalte «Yarlung-dynastiet». Han skal ha regjert fra 127 f.Kr.. Han skal ha nedsteget fra himmelen på det hellige fjellet Yalashangbo. Hans regjeringstid innleder den tibetanske kalenderen, og den tibetanske nyttårsfeiringen losar er til hans ære. Yumbulagangslottet i Shannan skal være reist for ham. Gamle tekster om ham er gjengitt på norsk i antologien "Tibet", 2005. Multikollinearitet. Multikollinearitet er graden av lineær sammenheng mellom flere forklaringsvariabler i en multippel regresjonsmodell. Multikollinearitet ble først beskrevet av den norske økonomen Ragnar Frisch i 1934 i en publikasjon fra Universitetet i Oslo, ved navn "Statistical confluence analysis by means of complete regression systems". Kollinearitet er den tekniske betegnelsen på tilfeller hvor det eksisterer en lineær sammenheng mellom kun to forklaringsvariabler, men multikollinearitet blir ofte brukt i alle tilfeller med korrelasjon mellom forklaringsvariablene inkludert tilfeller hvor det kun eksisterer mellom to variabler. Måling av multikollinearitet. Da multikollinearitet er tilstedeværelse av perfekt korrelasjon mellom variablene så er tilstedeværelsen av perfekt multikollinearitet der hvor korrelasjonen er 1 eller -1. Oftest vises dette grafisk i en korrelasjonsmatrise for å vise korrelasjoner over mange variabler. Korrelasjoner viser bare et forhold mellom to og to variabler og tar dermed ikke for seg korrelasjoner mellom en variabel og lineær kombinasjoner av flere andre variabler. Det er blitt utarbeidet en indikator for å påvise graden av multikollinearitet hvor man ikke trenger å tenke på tilstedeværelse av lineære kombinasjoner, denne indikatoren heter VIF. VIF. Hvor formula_2 er determinasjonskoeffisient til forklaringsvariabelen j som vi ønsker å teste. VIF verdien er et tall fra 1 til uendelig, mens TOL verdien er et tall mellom 0 og 1. Hva som er grensen for når det eksisterer multikollinearitet er ikke gitt og er dermed utsatt for å bli skjønnsbehandlet. En tommelfingerregel sier at en variabel har stor grad av kollinearitet med flere variabler dersom VIF er større enn 10. Av dette kan man utlede at variabelen har en stor grad av kollinearitet med andre variabler dersom formula_4 er større enn 0,9 eller TOL er mindre enn 0,1. Rosensfole. "Rosensfole" er et musikkalbum med Agnes Buen Garnås og Jan Garbarek, utgitt i 1989. Sporliste. Alle sporene er basert på folkemelodier. Ski-VM 2011 – Kombinert normalbakke/10 kilometer. Kombinert 10 kilometer normalbakke for herrer under Ski-VM 2011 ble holdt den 26. februar 2011 i Holmenkollen og Midtstubakken i Oslo. Tyske Eric Frenzel vant øvelsen, mens tyske Tino Edelmann og østerrikske Felix Gottwald endte på henholdsvis andre- og tredjeplass. Todd Lodwick fra USA var regjerende verdensmester fra Liberec i 2009, mens Jason Lamy Chappuis fra Frankrike var regjerende olympisk mester fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. UNDOF. Portal ved innkjørselen til UNDOFs hovedkvarter Camp Faouar i Syria UNDOF, formelt United Nations Disengagement Observer Force, er en militær observasjonsstyrke opprettet av FNs sikkerhetsråd 31. mai 1974 for å overvåke situasjonen mellom Israel og Syria på Golanhøyden. UNDOF ble etablert etter at situasjonen på Golanhøyden, i etterkant av Jom kippur-krigen, igjen begynte å bli spent. Per 31. desember 2010 har UNDOF en styrke på 1045 personer fra Canada, Filippinene, Kroatia, India, Japan og Østerrike. I tillegg kommer en internasjonal og lokal sivil stab. I tilknytning til operasjonen arbeider 76 internasjonale militærobservatører i UNTSO. Liste over formennene i Den latviske sovjetiske sosialistiske republikkens øverste sovjet. Liste over formennene i Den latviske sovjetiske sosialistiske republikkens øverste sovjet StAR. "StAR" er et musikkalbum av Jan Garbarek, Miroslav Vitous og Peter Erskine, utgitt i 1991. Det ble innspilt i januar 1991 i Rainbow Studio i Oslo under teknisk ledelse av Jan Erik Kongshaug. Sven Söderberg. Sven Söderbergs grav på Norra kyrkogården i Lund "Sven" Otto Magnus Söderberg (født 27. mars 1849 i Lund, død 24. april 1901) var en svensk språk- og oldtidsforsker. Han var professor i nordiske språk ved Lunds universitet. Söderberg ble student 1870, filosofie doktor og dosent i Lund 1879 samt leder for universitetets historiske museum i 1888. Han innehadde professoratet i nordiske språk 1895–97 og med halv undervisningsplikt fra høstsemestret 1897. Söderberg foretok utstrakte reiser til inn- og utland for arkeologiske og filologiske studier og ble titulær professor 1901. Hans mest kjente skrifter er "Forngutnisk ljudlära" (gradualavhandling 1879), "Några anmärkningar om u-omljudet i fornsvenskan" (1883), "Om djurornamentiken under folkvandringstiden" (1893) og "Ölands runinskrifter" (h. 1 1900; h. 2 1906, red. av Erik Brate). Söderberg er begravet på Norra kyrkogården i Lund. Tönpa Shenrap. Tönpa Shenrap (tibetansk: སྟོན་པ་གཤེན་རབ, wylie: "ston pa gshen rab"; eller Shenrap Miwoche) regnes som grunnleggeren av bønreligionen som har sin hovedutbredelse i Tibet, og har likhetstrekk med tibetansk buddhisme. Tönpa Shenrap («læreren Shenrap») skal ha vært konge i landet "Ölmo Lungring", vestenfor Tibet, i legendarisk tid. Hans sønner og hustruer skal ha spredd hans lære etter hans død. Det er tre klassiske tekster som skildrer hans liv: "Do-dü" (mdo 'dus), "Zermig" (gzer mig) og "Zee-jee" (gzi brjid). de to første er såkalte termatekster som ble «gjenoppdaget» av bøn-lærde på 900- og 1000-tallet, mens den tredje er fra 1300-tallet. Et utdrag fra Zermig er gjengitt på norsk i antologien "Tibet," 2005. Ski-VM 2011 – Hopp normalbakke menn. Hopp normalbakke for herrer under Ski-VM 2011 ble holdt den 26. februar 2011 i Midtstubakken i Oslo. Kvalifiseringen til dette rennet ble avholdt 25. februar. Østerrikske Thomas Morgenstern vant øvelsen, mens østerrikske Andreas Kofler og polske Adam Małysz endte på henholdsvis andre- og tredjeplass. Wolfgang Loitzl fra Østerrike var regjerende verdensmester fra Liberec i 2009, mens Simon Ammann fra Sveits var regjerende olympisk mester fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. Thubten Gyatso. thumbThubten Gyatso (født i juni 1876 i Ü-Tsang, død 17. desember 1933 i Lhasa) var den 13. Dalai Lama, og var en sentral religiøs og politisk leder i Tibet fra 1895 til sin død. Han ble anerkjent som inkarnasjonen av Dalai Lama i treårsalderen, og tiltrådte lederrollen i 1895. Han gjennomførte flere reformer, både politisk og religiøst, og skal ha vært opptatt av moderne teknologi. Strid med Kina om Tibets uavhengighet var et sentralt spørsmål i hans regjeringstid. Conlon Nancarrow. Conlon Nancarrow (født 27. oktober 1912 i Texarkana i Arkansas, død 10. august 1997) var en USA-født komponist som bodde og arbeidet i Mexico for det meste av sitt liv. Han ble en naturalisert meksikansk statsborger i 1955. Nancarrow er best husket for stykkene han skrev for spilling på piano. Han var en av de første komponister til å bruke musikalske instrumenter som mekaniske maskiner, noe som gjorde at de kunne spille langt over menneskelig prestasjonsevne. Han levde mesteparten av sitt liv i relativ isolasjon, og ble ikke allment kjent før på 1980-tallet. Han spilte trompet i et jazz-band i løpet av hans ungdom, før han begynte å studere musikk først i Cincinnati, Ohio og senere i Boston, Massachusetts sammen med flere andre kjente musikere som Roger Sessions, Walter Piston og Nicolas Slonimsky. Han møtte også musikeren Arnold Schönberg i løpet av denne komponistens korte opphold i Boston i 1933. I Boston, sluttet Nancarrow seg til kommunistpartiet i USA. Da den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936, reiste han til Spania for å delta i Abraham Lincoln Brigade i kampene mot Francisco Franco. Da han kom tilbake til USA i 1939, fikk han vite at hans kolleger fra brigaden hadde problemer med å få sine amerikanske pass fornyet. Etter å ha tilbragt litt tid i New York City, flyttet Nancarrow til Mexico i 1940 for å unnslippe denne trakasseringen fra de amerikanske myndighetene. Han bare besøkte USA en gang etter det, i 1947, og han ble fullt ut en meksikansk statsborger på 1950-tallet. Da han var i San Francisco for New Music America festivalen i 1981, konsulterte han en advokat om muligheten til å returnere til hjemlandet. Han ble fortalt at han måtte undertegne en erklæring der han svor på at han hadde vært "ung og dum og ikke viste bedre" da han omfavnet kommunismen, noe han nektet å gjøre. Derfor fortsatte han bo i Las Águilas, Mexico by, frem til han døde i en alder av 84 år i 1997. Selv om han hadde enkelte venner blant kjente meksikanske komponister, ble han i stor grad ignorert av de fleste meksikanske musikere. Det var i Mexico at Nancarrow gjorde det musikalske arbeidet som han er mest kjent for den dag i dag. Han hadde allerede skrevet en del musikk mens han bodde i USA, men disse er ikke fullt så kjente. Etter å ha tilbrakt mange år i det skjulte, ga Nancarrow i 1969 ut et helt album av hans arbeider ved Columbia Records. Han ble bedre kjent på 1980-tallet, og ble hyllet som en av de mest betydelige komponister av dette århundret. Komponisten György Ligeti kalte musikken hans "den største oppdagelsen siden Webern og Ives... den beste av alle komponist som lever i dag". I 1982 mottok han en pris fra MacArthur Foundation som også betalte ham et stipend på 300 000 dollar over en periode på 5 år. Dette økte interessen for hans arbeider fikk ham til å skrive for mer konvensjonelle instrumenter, og han komponerte flere verker for små ensembler. I 1986 spilte han en sang på albumet Kronos Quartet som er et strykekvartett. Nancarrow døde 85 år gammel i Mexico i august 1997. Robert Root-Bernstein. Robert Root-Bernstein (født 7. august 1953) er en amerikansk vitenskapshistoriker og professor som underviser innen fysiologi ved Michigan State University. I 1981 ble han tildelt MacArthur Fellowship. Han har en doktorgrad fra Princeton University. Root-Bernstein har blant annet skrevet bøkene "Discovering: Inventing and Solving Problems with Frontiers of Scientific Knowledge" og "Rethinking AIDS: The Tragic Cost of Premature Consensus". Han var medlem av organisasjonen Group for the Scientific Reappraisal of the HIV-AIDS Hypothesis. UNIIMOG. UNIIMOG, formelt United Nations Iran-Iraq Military Observer Group, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FNs sikkerhetsråd i august 1988 for å påse implementeringen av våpenhvilen mellom Iran og Irak og tilbaketrekning av militære styrker til internasjonalt anerkjente grenser. De to landene hadde i åtte år utkjempet Iran–Irak-krigen. UNIIMOG ble avviklet i februar 1991, etter at tilbaketrekningen var fullført. På det sterkeste hadde UNIIMOG et antall på 400 offiserer. I tillegg kom en stab av internasjonale og lokale sivile. 26 land, deriblant Norge, deltok med personell. Den svenske diplomaten Jan Eliasson var personlig representant for FNs generalsekretær i forbindelse med operasjonen. Bardo Tödröl. "Bardo Tödröl" (også kjent i vesten som Den tibetanske dødeboken'") er en religiøs tekst fra Tibet. Tittelen betyr «"frigjøring gjennom høring i mellomtilstanden"», og teksten er en praktisk veiledning ved dødsfall, som skal leses for eller til den døde for å «sikre at den avdøde får veiledning og hjelp til å erkjenne sin situasjon og de muligheter som byr seg, på de ulike stadiene i tilstanden mellom død og ny fødsel, til å unnslippe hele den lidelsesfylte gjenfødelsenes rundgang.» Teksten er ikke ment å leses i sin helhet, men inneholder avsnitt tilpasset den enkeltes åndelige utviklingstrinn. Tittelordet bardo betyr «mellomtilstanden», en periode på 49 dager mellom døden og ny gjenfødelse. Idéinnholdet i teksten av indisk buddhistisk opprinnelse, men teksten er et autentisk eksempel på en selvstendig tibetansk religiøs litteratur. Teksten ble «gjenfunnet» som termatekst på 1300-tallet av Karma Lingpa (1356-1405), og tilskrives Padmasambhava. den skal i så fall stamme fra 700-tallet. Kværne mener imidlertid at teksten mer sannsynlig er fra 1300-tallet. Den første oversettelsen til et europeisk språk var ved den amerikanske teosofen Walter Evans-Wentz (1878-1965), og bidro til forvanske forståelsen av teksten. Evans-Wentz fremstilte innholdet som «et uttrykk for tidløs visdom, en visdom som kunne gjenfinnes i egyptisk religion, platonismen, gnostisismen og hinduistisk filosofi».. Tittelen «dødeboken» er en misvisende sammenligning med Den egyptiske dødeboken. En annen del av tekstens resepsjonshistorie i vesten er boken "The Psychedelic Experience: A Manual Based on the Tibetan Book of the Dead" fra 1964, skrevet av Timothy Leary med flere. Denne boken skal igjen ha inspirert John Lennon til å skrive sangen «Tomorrow Never Knows», som ble innspilt på Beatles' LP "Revolver" i 1966. Ronald Jensen. Ronald Jensen fra Sandnes i Sør-Varanger er en norsk tidligere skihopper som representerte IL i BUL. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1966/67 og 1967/68, og ble nummer 11 sammenlagt begge gangene. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 4. plass i Bischofshofen 8. januar 1967. Jensen ble nummer 15 i normalbakken i VM i Oslo i 1966. Han ble nummer 3 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1967. Han tok bronsemedalje i NM i stor bakke på Voss i 1967 og i stor bakke i Meldal i 1970. Volvo B10BLE. Volvo B10BLE er en buss produsert av det svenske selskapet Volvo fra 1992 til 2002. Den hadde to motoralternativer: 9,6 diesel med 245 hk og 9,6 diesel med 286 hk. UNAVEM I. UNAVEM I, formelt United Nations Angola Verification Mission I, var en militær styrke opprettet av FN 20. desember 1988 for å påse tilbaketrekning og hjemsendelse av cubanske tropper fra Angola. Cuba hadde intervenert på regjeringen side i borgerkrigen i Angola. Etter at cubanske tropper var ute av landet, ble operasjonen avsluttet i mai 1991. På det meste hadde UNAVEM I 70 militærobservatører. I tillegg kom internasjonale og lokale sivile. 10 land bidro til UNAVEM I, deriblant Norge. Bømlo vidaregåande skule. Bømlo vidaregåande skule ble etablert i 1972 og ligger sentralt på Bømlo i Sunnhordland i Hordaland Fylkeskommune. På den tiden het skolen Bømlo gymnasklasser. Dagens navn fikk skolen i 1979. Cruuska palasset. Cruuska palasset brenner 1802. Ukjent kunstner. Cruuska palasset (Cruuska palatset også "Cruusiska palatset" eller "huset") var en bygning som lå på Riddarholmen i Stockholm. Den var oppført av riksråd Karl Bonde som hadde fått tomten av dronning Christinas formynderregjering i 1635. Bonde fikk oppført et palass som mot nord grenset opp mot Wrangels palass. Palasset gikk i arv til fru Elsa Cruus og ble kjent som Cruuska huset. Kammarrätten flyttet inn i huset i 1756, huset tilhørte da kronen. Huset ble ødelagt av brann under Riddarholmsbrannen i 1802 og ble erstattet av det nåværende Kammarrättens hus i nyklassisistisk stil. UNAVEM II. UNAVEM II, formelt United Nations Angola Verification Mission II, var en militær styrke opprettet av FN i mai 1991 for å påse etterlevelse av fredsavtalen mellom Angolas regjering og União Nacional para a Independência Total de Angola (UNITA), herunder overholdelse av våpenhvile mellom partene, samt observasjon og verifikasjon av valg. UNAVEM II ble avviklet i februar 1995. På det meste hadde UNAVEM II militærobservatører og 126 politifolk. Operasjonen var støttet av en sivil flyavdeling og hadde også en sanitetsenhet. Til valgobservasjon hadde operasjonen 400 internasjonale valgobservatører i aktivitet. 26 land deltok i UNAVEM II, deriblant Norge. Fjøsanger hovedgård. Fjøsanger hovedgård, Store Fjøsanger eller Langegården er en tidligere lystgård som ligger i Straumevegen 17 A i Fana bydel i Bergen. Historie. Det har vært gårdsdrift på Fjøsanger siden folkevandringstiden. I middelalderen tilhørte gården Apostelkirken i Bergen. I 1606 ble gården bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgensen, som fikk den på livstid som futegård av kongen. Hans svigersønn, Mauritz Bosted bodde der til sin død i 1640, og hans enke til 1649. Generaltollforvalter Herman Johanson Garmann bygslet den fra 1650 og ble eier i 1656. Jon Mariager. I 1760 ble gården skjøtet over til to dattersønner av Garmann, Jens og Jon Mariager. Jens overdro sin del av eiendommen til Jon i 1766. Han interesserte seg i driften av gården og fikk bygget nytt herskapshus. Jon Mariager bygget også en vei fra Solheimsviken til Fjøsanger. Trolig på grunn av økonomiske problemer måtte Jon Mariager selge gården til sin svoger, kjøpmann Danckert Danckertsen Krohn i 1774. Danckert Krohns lystgård. Danckert Krohn var svært glad i lystgården og tilbrakte mye tid her, både sommer og vinter. Trær ble plantet og hage ble etablert. I 1785 bygget han nytt hovedhus eller ombygget det eksisterende. Paul Meyer Smit lystgård i empire. Fjøsanger ble i 1810 solgt på auksjon til kjøpmann Paul Meyer Smit. Hovedbygningen ble ombygd i 1810, trolig påbygget med en etasje og stilmessig ombygget til empire. Paul Meyer Smit brukte stedet flittig fram til han døde i 1842. Hovedbygningen måler 15 x 9,8 m. Et prospekt av Dreier fra 1812 viser at bygningen tidligere hadde mansardtak på bygningen. Dette er senere blitt endret til valmtak. Langegården. I 1844 kjøpte skipsfører Johan Kristofer Lange eiendommen. I 1870 ble eiendommen overtatt av hans sønn, Johan Caspar Lange. Han var barnløs og testamenterte hele sin formue til en stiftelse og et fond han opprettet i 1919. "Johan Lange's og søskendes Legat" fikk utmarken for å skape et vakkert uteområde, mens stiftelsen "Johan Langes Minde" fikk resten av eiendommen og denne skulle drifte et hjem for aktverdige eldre personer fra Bergen og omegn. I 1958 ble et et aldershjem like sør for hovedhuset. Hovedhuset fungerte som bolig fram til 1975. I dag er det kunstgalleri 1. etasje, mens 2. etasje blir leid ut som møte- og selskapslokale. Gården blir fremdeles driftet som en besøksgård med undervisning og ulike arrangement. Jellingstil. a>, nedlagt ca 958 i Jelling, Danmark. Høyde 4,3 cm. Jellingstilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra tidlig vikingtiden. Den oppsto i trolig på midten av 800-tallet, kanskje noe senere, og forsvant igjen innen år 1000. Den var i begynnerfasen samtidig med Borrestilen, og i sluttfasen samtidig med Mammenstilen. Betegnelsen har navn etter byen Jelling i Danmark hvor de to runesteinene Jellingsteinene står. Opprinnelig ble hele anlegget, inklusiv den store Jellingsteinen knyttet til denne stilarten, men senere studier har kategorisert ornamentikken på steinen til Mammenstilen. Stilen er karakterisert etter et lite sølvbeger med dekor i niello-teknikk, som ble funnet i 1820 i et tømret gravkammer i nordhaugen ved Jelling. Gravanlegget er datert via dendrokronologi til 958-959. Begeret har en dekor med en frise som går rundt. Motivet er to stiliserte S-formede bånddyr. Dyrenes kropper er like brede og krysser hverandre slik at de danner løkker i lengdeaksen. Haler, lemmer og bladfliker blir flettet sammen med kroppene. Jellingstilen er hovedsakelig rendyrket dyreornamentikk. Den er kjennetegnet av sterkt stiliserte og ofte båndformede dyr avbildet i profil, gjerne S-formede slanger eller fuglelignende dyr. Fugler hadde stort sett vært fraværende vikingtidens kunst etter år 800, men kom således tilbake rundt 950. Dette skjer antagelig etter inspirasjon fra vesteuropeisk kristen kunst. I denne inngår fugler ofte i motiver som forestiller Paradis. I det nordiske funnmaterialet finnes det eksempler på fuglemotiver av både på det europeiske fastlandet som på de britiske øyer i angelsaksisk opprinnelse. S-formede dyr kjennes også fra det angelsaksiske området. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har på det grunnlag foreslått at Jellingstilens snodde dyr i S-formede buer og avbildet i profil er et resultat av en norrøn og angelsaksisk blandingsstil. Hun mener at stilens opphav kan spores til området i og rundt Jorvik (dagens York) i nordlige England. Dette området var i denne perioden sentrum for et maktområde i England dominert og tildels kontrollert av norrøne menn fra hovedsakelig Danmark og Norge. Det tidligere nevnte sølvbegeret som ble gravd ut i Jyllings nordhaug mener Skibsted Klæsøe er et tegne på at det på 900-tallet ble etablert et verksted som framstilte kostbare luksusvarer, og som hadde internasjonale kontakter og var tilknyttet kongemakten. Hun bygger sin teori på at begeret er formet etter en kontinental vesteuropeisk tradisjon mens selv utsmykningen er utført etter en norrøn stil. Jellingstilen var utbredt utenfor Skandinavia. Beslag i Jellingstil forekommer omtrent like tallrikt i Russland, Polen og Ungarn som i Skandinavia. Stilen ble etterlignet andre steder i Europa, særlig innenfor de områder som norrøne folk hadde kontakt med, og det samme gjelder de etterfølgende stilene Mammenstilen og Ringerikestilen. Saint-Laurent-du-Var. Saint-Laurent-du-Var er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Historie. Byen ble grunnlagt i det 11. århundre da et hospits ble anlagt under beskyttelse av Laurentius av Roma. Hovedaktiviteten var å hjelpe reisende å krysse elva Var. Geografi. Saint-Laurent-du-Var er den nest største forstaden til Nice, etter Cagnes-sur-Mer. Den ligger vest for Nice, på motsatt side av elva Var. Nice og nabokommunene som er en del av storbyområdet Eksterne lenker. Saint-Laurent-du-Var UNAVEM III. UNAVEM III, formelt United Nations Angola Verification Mission III, var en fredsbevarende styrke opprettet av FN i februar 1995 for å bidra til iverksettelsen av fredsavtalene mellom Angolas regjering og União Nacional para a Independência Total de Angola (UNITA), den siste av disse, Lusaka-protokollen, ble undertegnet 20. november 1994. Operasjonen var i virksomhet til juni 1997. På det meste hadde UNAVEM III en styrke på 4220 soldater, derav 283 militærobservatører og en politistyrke på 288. 31 land deltok i UNAVEM II, deriblant Norge. Mandelieu-la-Napoule. Mandelieu-la-Napoule er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Kommunen ligger sør-vest for Cannes på den franske riviera. Eksterne lenker. Mandelieu-la-Napoule Wahlalternative Soziales Berlin. Wahlalternative Soziales Berlin (WAS-B) er et småparti i Berlin. Det er den lokale etterfølger av Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative. Moderpartiet fusjonerte i 2007 med Die Linke. Marina Tsvetajeva. Sovjetisk frimerke med Tsvetajeva (1992) Marina Ivanovna Tsvetajeva (født i 1892 i Moskva, død 31. august 1941) var en russisk/sovjetisk poet. Hennes arbeider regnes blant noen av de største og mest kjente innen russisk litteratur gjennom det tjuende århundre. Hun skrev om den russiske revolusjonen i 1917 og Hungersnøden i Sovjetunionen 1932-1933. Som en anti-bolsjevikisk tilhenger av den vestlige imperialismen, ble Tsvetajeva sendt i eksil i utlandet i 1922. Hun bodde sammen med sin familie i økende fattigdom i storbyer som Paris, Berlin og Praha før hun returnerte til Moskva i 1939. Utstøtt og mistenkt ble Tsvetajevas isolasjon forverret. Både ektemannen Sergej Efron og deres datter Ariadna Efron (Alja) ble arrestert for spionasje til fordel for vestlige land i 1941. Datteren Alja satt over åtte år i fengsel og hennes ektemann ble henrettet. Uten hjelp og støtte og i dyp isolasjon, begikk Tsvetajeva selvmord i 1941. Som en lyrisk poet, ble hennes lidenskapelige og dristige språklig eksperimentering lagt merke til. Mens de bodde i Praha, Tsjekkoslovakia begynte Tsvetajeva en lidenskapelig affære med Konstantin Boleslavovitsj Rodzevitsj, en tidligere militæroffiser. Hennes brudd med Rodzevitsj i 1923 ble nesten helt sikkert inspirasjon for henne dikt "Fjelldiktet". På omtrent samme tid, startet Tsvetajeva en omfattende korrespondanse med med dikteren Rainer Maria Rilke og forfatteren Boris Pasternak. Tsvetajeva og Pasternak møtte hverandre nesten ikke på tjue år, men i en tid var de forelsket, og de beholdt et intimt vennskap før Tsvetajeva flyttet tilbake i Sovjetunionen. I 1925 bosatte familien seg i Paris, hvor de kom til å bo de neste 14 årene. Omtrent på denne tiden fikk Tsvetajeva tuberkulose. Tsvetajeva fikk et lite stipend fra den tsjekkoslovakiske regjeringen, som ga økonomisk støtte til kunstnere og forfattere som bodde i Tsjekkoslovakia. Hun skrev mer og mer prosa fordi hun fikk mer penger for det, enn for sin poesi. Hennes dikt og kritiske prosa fra denne tiden, inkludert hennes selvbiografiske prosaverker som ble utgitt i andre halvdel av 1930-tallet er av varig litterær betydning. Samtidig som de bodde i Frankrike utviklet Tsvetajevas ektemann sovjetiske sympatier og fikk hjemlengsel for Sovjetunionen. Han var redd på grunn av sin fortid som soldat i Den hvite armé. Til slutt, enten av idealisme eller for å samle aksept fra kommunistene, begynte han å spionere for NKVD, forløperen til KGB. Datteren Alja delte hans synspunkter, og i økende grad vendte hun seg mot sin mor. I 1937 kom hun tilbake til Sovjetunionen. Senere samme år, returnerte også Efron til hjemlandet. Det franske politiet hadde implisert ham i mordet på den tidligere sovjetiske avhopperen Ignaty Reyss i september 1937, som skjedde på en landevei i nærheten av Lausanne, Sveits. Etter Efrons flukt, ble Tsvetajeva avhørt av det lokale politiet, men hun virket forvirret av deres spørsmål, og endte med å lese dem noen franske oversettelser av diktningen sin. Politiet konkluderte med at hun var sinnssyk og at hun ikke visste noe om mordet. Senere det ble kjent at Efron muligens også hadde tatt del i mordet på andre «fiender av Sovjet». Slottskirken (Varberg). Varberg slott i 1569 under Varbergs kapitulasjon Varberg museum hvor slottskirken lå Varberg slottskirke var en kirke i festningsanlegget Varberg slott, i byen Varberg i Halland. Kirken har trolig blitt til på slutten av 1500-tallet. Den første omtale av den ses i forbindelse med lensmann Anders Kjeldsen Bings død i 1589. Det var muligvis Bing som under sin embetsperiode fra 1572-89, hadde tatt initiativet til innredning av kirken. Den var oppført i gråsten med temmelig tykke murer, med tegl innvendig omkring vinduer, øvre gavler og på gulvet. Taket besto av bjelker og planker med stolper under, og det fantes etasjer både over og under. Kirkens inngang var gjennom våpenhuset, og det var tre vinduer ut mot borggården og et oppe på den vestlige side ut mot volden. I tårnet fantes et tårnurverk og det var i 1610 to ringeklokker. Inventar. Det meste av inventaret ble overført til Københavns slott da svenskene i 1645 overtok festningen. Deriblant var: ' Det er blitt foreslått at denne kalk er identisk med en som i dag befinner seg i Nationalmuseet i København (inv 18172). Kalken er datert 1533 og stammer fra Antvorskov kloster. Annet inventar som ble medbrakt var en messehagl og messeskjorte, et par messinglysestaker hvorav "den ene war i sönder" samt et blått antependium av silke med gullfrynser på den ene side. I alteroppsatsen sås øverst det danske riksvåpen samt Christian IVs valgspråk "Regna firmat pietas". Maleriet i midten forestilte nattverdenens innstiftning og var utført av Jens Søffrensenn i Helsingør, og i feltet under denne fantes en innskrift med "Fader Vår" på dansk. Alteret hadde sin plass ved kirkens østre gavl, nær oppgangen til tårnet. Prekestolen ble liksom alteret, bestilt av lensherren Mogens Gyldenstierne d.y. og utført av Sven Snekker (Suend Snedicher) som også hadde bygget alteret. Søffrensenn som på dette tidspunkt bodde i Varberg, malte og forgylte den. Det var bibelmotiv, det danske riksvåpen samt forskjellige provinsvåpen i to etasjer. Ved den øverste kant kunne leses bibelordet: ' Lignende bibelsitat har funnets på lydhimmelen over prekestolen. Slottskirken eksisterte til 1830 da festningen ble nedlagt som militært forsvarsverk. I dag huser den Varberg museum. Rommet ble satt i stand i 1925, og fikk dermed imiterte kryssvelv i tre og ble utstillingslokale for kirkelige anliggender fra det nordlige Halland. Ski-VM 2011 – Kombinert normalbakke/4x5 kilometer stafett. Kombinert lag normalbakke og 4x5 kilometer langrenn for herrer under Ski-VM 2011 vil bli holdt den 28. februar 2011 i Holmenkollen og Midtstubakken i Oslo. Regjerende verdensmestere fra Liberec 2009 er Japan. Dette er første året det kåres verdensmestere i lag med både normal- og storbakke som utgangspunkt før 4x5 kilometer langrenn. Martin Thomassen (musiker). Martin Thomassen (født 23. juni 1993 i Rygge) er pianist i det norske bandet Use Me. Sammen med Use Me deltok han i Melodi Grand Prix 2011, i 1. definale i Ørland og Sistesjansen i Sarpsborg. Martin er bror til Idol-finalist Jonas Thomassen. Bezirk (DDR). En Bezirk var en regional forvaltningenhet i Øst-Tyskland (DDR), som eksisterte fra og med opphøret av landene i juli 1952, til og med forvaltningsreformen ved Tysklands samling i juli 2000. I den østtyske staten utgjorde "Bezirke" et forvaltningsnivå over fylkes-nivået, og tilsvarte dagens Regierungsbezirk i det samlede Tyskland. To av de østlige delstatene valgte å videreføre Bezirk-nivået etter samlingen; Sachsen-Anhalt fra 1990 til 2004, og Sachsen fra 1991 til dags dato. Utfra folketall, areal og oppgaver var de østtyske Bezirke sammenliknbare med de vest-tyske Regierungsbezirke. De øst-tyske regionene var inndelt i landkretser (fylker) og bykretser (kretsfrie byer), benevnt henholdsvis «Landkreise» og «Stadtkreise». Øst-Berlin stod i en særstilling, fram til 1949 var den en direkte sovjetisk okkupasjonssone, og til 1961 sto hovedstaden direkte under sentralregjeringen. I mellomtiden ble derimot Øst-Berlins status gradvis endret i retning av Bezirk-ordningen. Endelig ble Øst-Berlin i 1961 likestilt med Bezirkene ellers. Niederbayern. Niederbayern er både et Bezirk og et Regierungsbezirk i den tyske delstaten Bayern. Niederbayern ligger helt øst Bayern, og grenser mot nord til Oberpfalz, mot nordøst til Böhmen, i sørøst til Oberösterreich (Innviertel) og mot sørvest til Oberbayern. Navnet "Niederbayern" dukker opp første gang i 1255 ved den bayeriske landdelingen. Opprinnelig var Niederbayern vesentlig større og omfattet også Chiemgau og området ved Bad Reichenhall. Administrasjonsby for både bezirk og regierungsbezirk er Landshut. Hackesche Höfe. Hackesche Höfe er et kompleks av 8 sammenhengende bakgårder, i Spandauer Vorstadt ved Hackescher Markt i bydelen Mitte i Berlin, Tyskland. I alt strekker gårdene seg over et areal på 9.200 m². Området ved Hackesche Höfe er blitt et meget populært område i Berlin med en rekke små butikker, restauranter og gallerier. Det er anlagt i 1906 og er utført i jugendstil. Siden 1977 har området vært fredet, og i 1997 ble en omfattende renovering av området avsluttet. UNTAG. Utstyr til finske FN-soldater lastes av et forsyningsfly fra USA på Grootfonteinbasen i april 1989 UNTAG, formelt United Nations Transition Assistance Group og på norsk også kalt FNs overgangsmyndighet i Namibia, var en fredsbevarende styrke opprettet i april 1989 av FN for å bistå i forberedelsen til Namibias uavhengighet. Operasjonen ble avsluttet da Namibia ble selvstendig 21. mars 1990. UNTAG hadde i oppdrag å hjelpe FNs spesialrepresentant Martti Ahtisaari i iverksettelsen av uavhengighetsplanen for Namibia, blant annet gjennom å påse overholdelse av våpenhvilen mellom sørafrikanske styrker og SWAPO, demobilisering av væpnede grupper og Sør-Afrikas tilbaketrekning, samt avholdelse av valg. På det sterkeste talte UNTAG 4493 soldater, 1500 politifolk og en sivil stab på nesten 2000 internasjonalt og lokalt ansatte. I tillegg kom omkring 1000 valgobservatører. Norge var blant landene som bidro med personell til operasjonen. Katarina Sunesdatter. Dronning Katarina av Sverige på samtidig gravminne fra Gudhem kloster Katarinas gravkiste med kopi av gravsten i Gudhem klosters ruiner Katarina Sunesdatter, født omkring 1215, siste gang nevnt i live 1251, død før februar 1253, var dronning av Sverige, gift med Erik Eriksson den lespete og halte. Biografi. Katarina var datter av Sune Folkesson og Helena Sverkersdatter (datter av kong Sverker den yngre). I 1244 giftet hun seg med kong Erik, men de fikk ingen barn. Som de fleste samtidige, rike kvinner, interesserte Katarina seg også sterkt for kristendommen og hun donerte mange penger til klostre og kirker. Da kong Erik døde i 1250, dro den unge enke seg tilbake til cistercienserordenens nonnekloster Gudhjem i Västergötland. Hertil testamenterte hun hele sin formue i penger, mark og løsøre. Hun eide byen Söderköping og deler av Nyköping, og hun hadde gods i Västergötland, Småland, Sörmland og på Sjælland. To år etter sin mann, døde hun i klosteret. Hun fikk en gravkiste, en tumba, av finkornet sandsten, inspireret av franske kongelige graver. På lokket ligger en bekronet skulptur som forestiller dronningen ventende på den ytterste dagen. Kisten finnes i dag på Historiska museet i Stockholm, og i Gudhems ruiners vestparti kan man se en støpt kopi fra 1964. Det finnes også en kopi i klostermuseet sammen med dronningens testamente med alle segl. Stockholmsutstillingen 1897. __NOTOC__ Oversikt over utstillingsområdet, utsikt mot syd Stockholmsutstillingen 1897 (Allmänna konst- och industriutställningen) på Djurgården i 1897 var en storslagen utstilling som skulle vise hva svensk og norsk industri kunne by på. Utstillingen varte fra 15. mai til 3. oktober og kom i stand etter initiativ av daværende kronprins Gustaf, senere Gustaf V i anledning av Oscar IIs 25-årsjubileum som regent. Utstillingen var den fjerde i en serie av skandinaviske kunst- og industriutstillinger som tidligere hadde blitt holdt i Stockholm i 1866 og i København i 1872 og 1888. Ved innvielsen 15. mai deltok Oscar II og kongens ankomst til utstillingen ble spilt inn på film. Også kongens innvielsestale ble foreviget gjennom innlesing på fonograf, imidlertid ikke av han selv men av en skuespiller som hadde en lik stemme. Arkitektur. Utstillingsområdet på et håndkolorert fotografi.Legg merke til at det svenske flagget fikk feil farge. Et hundretall spektakulære bygninger og paviljonger ble oppført og i løpet av sommermånedene ble de fylt opp av utstillingsgjenstander av utstillere. Ansvarlig arkitekt var Ferdinand Boberg. Ved denne utstillingen ble også de første filmbildene tatt opp i Sverige vist frem; filmen viste Oscar IIs ankomst til utstillingen. Ferdinand Boberg og Fredrik Lilljekvist hadde tegnet den store utstillingshallen med kuppel og fire minareter. Bygningen som var forbundet med brygger til «kronen» var et provisorisk bygg og ble revet kort etter utstillingen. I de to fremste minaretene fantes heiser som tok de besøkende med opp til utkikksplassen. Bygningen var opp mot 100 meter høy og oppført i tre. Åpningsdagen var den 15. mai og etter ca. 4 måneder, søndag den 3. oktober stengte utstillingen og de fleste bygningene ble demontert. Beskrivelse av området. Utstillingsområdet omfattet den vestre delen av Djurgården (Lejonslätten). Man ankom lettest via Djurgårdsbron som var nyrenovert for anledningen, eller via den enklere provisoriske trebroen ved siden av. På åpningsdagen kostet en billett 10 kroner, men senere senket man prisen til mellom 1,50 og 2 kroner. Straks man kom inn på området lå Stockholm bys paviljong på venstre side, bygget i en slags nybarokk. Det var den paviljongen kritikerne satte mest pris på ettersom den viste Stockholms utvikling gjennom de seneste årene på en pedagogisk måte. Ved hjelp av statistiske hjelpemidler som diagram og tredimensjonale stereogram viste man byens økende befolkning, minskede sykdom samt kriminalitet. Blant mange attraksjoner fantes visninger av «lefvande bilder». Det foregikk i et eget lokale som lå inne i miniatyrbyen Gamla Stockholm og kan sees som byens første kino. Spesielt interessant var et aktuelt programinnslag fra utstillingens innvielse med Oscar II; hendelsen ble vist på Stockholms slott samme dag. Oscar II «uppskattade högeligen att se sig själv på den vita duken». Langs vannet fantes en fiskeripaviljong, en eventyrgrotte og ikke minst en kulissby som forestilte «Gamla Stockholm» i skalaen 1:2 (halv størrelse). Den forestilte en forenklet miniatyrkopi av 1500-tallets Stockholm i tre og gips. Å ha historiske miljøer var et populært innslag på verdensutstillinger og hadde forekommet både i Paris og Berlin. Det var i «Gamla Stockholm» man viste frem de nye visuelle sensasjonene; kinematografen og røntgenstrålene. Begge var populære medier som hadde stor attraksjon hos publikum. Midt på området sto Ferdinand Bobergs store industrihall. Innvendig bød det industrialiserte samfunnet ut sine varer med en overdådig markedsføring. Boberg var også ansvarlig for kunsthallen som ble oppført og hvor et stort utvalg av svenske og internasjonale kunstnere stilte ut. Leder for kunstseksjonen var prins Eugen. I tillegg til disse store attraksjonene fantes en maskinhall, en rundmalingsbygning, Liljeholmens paviljong i form av et kjempestort stearinlys og mye mer. Ljungbergshallen. Ljungbergshallen, også kalt Bobergshallen, var en av de mest spektakulære bygningene på utstillingsområdet og var ca. 10 000 kvadratmeter stor. Forbildene var Eiffeltårnet og det engelske Crystal Palace. Stålskjelettet var utført i jugendstil og veggene besto av et kanvaslignende materiale. Det slapp inn lys og man kunne ane hva som skjedde innenfor de malte veggene; rosa utenpå og blå inni. Bygningen var tegnet av Fredrik Boberg og konstruert av Fritz Söderberg. Stålet kom fra Domnarvets Jernverk og ble solgt til messen gjennom disponent Erik Johan Ljungberg for 250 000 kroner, men Ljungberg kjøpte senere tilbake hallen for 61 000 kroner. Hallen ble demontert, fraktet med tog til Borlänge og satt opp ved de første papirmaskinene ved Kvarnsvedens papirfabrikk. Spor etter utstillingen. Av alle paviljongene finnes et fåtall igjen. En del skal ha blitt solgt til velstående stockholmere med sommerhus. En utstillingskiosk tegnet av Ferdinand Boberg havnet for eksempel som kolonihytte i Eriksdalslunden. Tilbake på Djurgården finnes Skånska gruvan av arkitekt Gustaf Wickman, Biologiska museet, Villa Lusthusporten, kaféen Ekorren, Jägarhyddan og Nordiska museet som ikke var helt ferdig til utstillingen. Bobergs utstillingshall ble demontert da utstillingen stengte og ble kjøpt av Stora Kopparberg i Borlänge. Deretter ble den gjenoppbygd på Kvarnsvedens industriområde. Utgravinger. Sommeren 2008 ble det foretatt arkeologiske utgravinger på den lille kunstige holmen som ble anlagt i forbindelse med utstillingen i 1897. Her fantes en rekonstruksjon av Helgeandsholmen i Stockholm på 1500-tallet. Rekonstruksjonen var utført i skalaen 1:2. Utgravingene ble utført av Historiska museet. ONUCA. ONUCA, formelt United Nations Observer Group in Central America eller Grupo de Observadores de las Naciones Unidas en Centroamérica, var en militær observasjonsstyrke opprettet i november 1989 av FN for å påse at landene i Mellom-Amerika respekterte sine forpliktelser til å avslutte den bistand de hadde ytt til opprørsbevegelser i nabolandene og til å la være å tillate sine territorier benyttet til angrep på andre stater. Operasjonen foregikk i Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua. I Nicaragua overvåket ONUCA også demobilisering av opprørsgrupper. Operasjonen ble avsluttet i januar 1992. På det sterkeste hadde ONUCA 1098 militærobservatører og annet militært personell. Wolfgang Stöhr. Wolfgang Stöhr (født 26. august 1946 i Falkenstein) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte SC Dynamo Klingenthal. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1966 og 1971, med 7. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 8. plass i Innsbruck 6. januar 1968. I OL i Grenoble (Autrans / Saint-Nizier) i 1968 ble han nummer 7 i storbakken og nummer 20 i normalbakken. Stöhr ble nummer 2 i hopprennet i Svenska Skidspelen i Örnsköldsvik i 1966. Shaivisme. Shiva regnes som den øverste guddomen i shaivismen. Shaivisme (sanskrit: शैव पंथ; "Śaiva paṁtha") er den eldste av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er vaishnavisme, shaktisme og smartisme. Shaivismens tilhengere kalles "shaivaer" og også "saivaer" eller "saivitter", og regner Shiva for å være den øverste guddommen, og de tror at Shiva er alt og i alt; skaperen, opprettholderen, ødeleggeren, opplyseren og skjuleren av alt som er. Shaivisme har hovedsakelig spredt seg rundt i India og i Nepal og Sri Lanka, men har også blitt praktisert i deler av Sørøst-Asia, spesielt Malaysia, Singapore og Indonesia. Viktige shaivistiske retninger inkluderer pashupatashaivisme, kashmirshaivisme, shaiva siddhanta, sidda siddhanta, lingayatisme og shiva advaita. Disse kan deles inn i puraniske og ikke-puraniske retninger. Antall shaivaer er ukjent, men har blitt estimert til 220 millioner. Ski-VM 2011 – 30 kilometer jaktstart menn. a> kommer inn på plassen bak. 30 kilometer jaktstart for herrer under Ski-VM 2011 ble holdt den 27. februar 2011 i Holmenkollen i Oslo. Norske Petter Northug vant øvelsen, mens russiske Maksim Vylegzjanin og Ilja Tsjernousov endte på henholdsvis andre- og tredjeplass. Petter Northug var regjerende verdensmester fra Liberec i 2009, mens Marcus Hellner fra Sverige var regjerende olympisk mester fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. Det var til slutt Petter Northug som avgjorde 30 kilometeren på oppløpet foran 70 000 tilskuere. Russeren Maksim Vylegzjanin tok sølvmedaljen 0,7 sekunder bak. Marcus Hellner lå lenge an til medaljeplass, men fikk det tungt mot slutten og ble passert av blant andre Ilja Tsjernousov som tok bronsen. Oberbayern. Oberbayern er både et Bezirk og et Regierungsbezirk i den tyske delstaten Bayern. Oberbayern ligger i den sørøstlige del av Bayern, og grenser mot syd og øst til Østerrike, i nordøst til Niederbayern og Oberpfalz, i nordvest til Mittelfranken og i vest til Schwaben. Administrasjonsby for både bezirk og regierungsbezirk er München. Grensene til sen administrative enheten Oberbayern har blitt endret flere ganger gjennom århundrene, og de har ikke bakgrunn i hverken stamme- eller språkgrenser. Begrepet "Oberbayern" ble brukt første gang i 1255 ved den bayeriske landdelingen. Oberbayern er etter Hamburg den regionen med den nest høyeste bruttonasjonalprodukt pr. innbygger. De største byene i Oberbayern er München, Ingolstadt, Rosenheim og Freising. Spettkaka. En liten spettkake, eller spiddekage. Spettkaka eller spiddekage på skånsk er en kake fra Skåne lavet av friske egg, potetmel og sukker. Kaken er meget tørr, og serveres med is, krem og friske bær. Opprinnelsen til denne spesialiteten kan spores til 1500-tallets Tyskland. Kaken er anerkjent som regional spesialitet av EU, hvilket vil si at kaken kun kan tilvirkes i Skåne. Vaishnavisme. a>, slik han ofte blir avbildet i sin firearmede form. Vaishnavisme (sanskrit: वैष्णव धर्म, IPA: [ʋəiˈʂɳəʋə ˈd̪ʱərmə]) er en av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er shaivisme, shaktisme og smartisme. Vaishnavisme skiller seg fra de andre retningene i tilbedelsen av Vishnu og hans avatarer, hovedsakelig Rama og Krishna, som den opprinnelige og øverste gud. I ulike tradisjoner og sammenhenger omtales Gud som Narayana, Krishna, Vāsudeva eller oftest som Vishnu, og deres tilhørende avatarer. Vaishnavismens tro og utførelse, særlig konseptene om bhakti og bhaktiyoga, baserer seg mye på Upanishadene, og er assosiert med Vedaene og puraniske tekster som Bhagavadgita, samt Padama-, Vishnu- og Bhagavata-Puranaene. Vaishnavismens tilhengere kalles vaishnavaer eller vaishnavitter. Omtrent 70% av hinduene, eller ca. 580 millioner, estimeres å være tilhengere av vaishnavismen, og de aller fleste av disse er bosatt i India, men kunnskap om, ankerkjennelese av og tro på retningen har vokst betydelig utenfor India de siste årene. Gaudiya Vaishnava-retningen innenfor vaishnavismen har særlig bidratt til økt internasjonal kunnskap om vaishnavisme siden den andre halvdel av det tjuende århundre, i stor grad gjennom aktiviteten og den geografiske ekspansjonen til Hare Krishna-bevegelsen, hovedsakelig igjennom ISKCON men siden også gjennom andre vaishnavistiske organisasjoner som fremmer retningen i Vesten. Vaishavismen har en rekke ulike retninger ("sampradaya"), de fire viktigste har de fleste grunnleggende trekkene felles, men er uenige om forholdet mellom sjelen og Gud. Disse er lakshmi sampradaya, brahma sampradaya, rudra sampradaya og kumara sampradaya. I Sør-India finnes ulike brahminske og ikke-brahminske retninger, mens andre retninger også inkluderer The ramanandi-bevegelsen, mahapuruxiya dharma og vaisnava-sahajiya. Bror Östman. Bror Gunnar Östman (født 10. oktober 1928 i Själevad, død 23. april 1992 i Örnsköldsvik) var en svensk skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han tok bronsemedalje i VM i Falun i 1954. I VM i Lahtis i 1958 ble han nummer 24. Han var med i OL i Oslo i 1952 og Cortina d'Ampezzo i 1956, der han ble nummer 32 og 14. Östman ble svensk mester fire ganger – i 1951, 1953, 1955 og 1956. Han vant hopprennet i Svenska Skidspelen i Skellefteå i 1957. KV18. Gravstedet KV18 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt som var tenkte til å være graven til faraoen Ramses X fra det 20. dynastiet; men, fordi det tilsynelatende er forlatt mens den fortsatt ikke er fullført og siden det ikke finnes noe begravelsesutstyr er det usikkert om det noen gang er brukt til hans begravelse. Gravstedet består av et inngangsparti og to seksjoner med korridor adskilt av porter. Inngangspartiet ble brukt av Howard Carter på det tidlige 1900-tallet for å huse dalens første elektriske generator; han fikk også hvitvasket noen av veggene i korridoren. Etter å ha trengt inn ca. 43 meter i åssiden ender det i en bergvegg hvor det er en serie grovt tilhugde trappetrinn. Veldig lite er kjent om dette gravstedet, og den siste seksjonen av korridoren er først nylig blitt ryddet ordentlig for store mengder rusk fra oversvømminger. Eksterne lenker. KV18 Gesareposet. Konge Gesar, på et anonymt veggmaleri i Tibet. Gesareposet er et stort epos om Kong Gesar av Ling som er kjent blant flere kulturer i Sentralasia: mongoler, tibetanere og kinesere. Verket er av uklar alder, men det er mulig at den eldste kjernen av fortellingen, i sin tibetanske versjon, kan gå tilbake til 1000-tallet. Eposet regnes som verdens lengste, og begynner ved skapelsen. Hovedpersonen "Geser-Chans" (tibetansk "Kesar") er gudesønn, enten av Indra eller Ahura Mazda; han fødes som et fattig menneske, men med guddommelige egenskaper. Gesar er en klassisk helt som overvinner prøvelser, bekjemper sine fiender og gjenoppretter orden. I den tibetanske versjonen er Gesar konge i det lille kongedømmet Ling, øst i Tibet. Selv om eposet gjennom sin innledende påkallelse av Buddha er satt inn i en buddhistisk kontekst, er innholdet preget av pre-buddhistiske hjelpeånder, og av en ikke-buddhistisk krigerhelt-tenkning. Eposet fremføres tradisjonelt av spesielle barder, som dels befinner seg i transe mens verket fremføres. Tradisjonen er fremdeles levende. Sagnet om Gesar finnes i en rekke varianter, tilpasset de ulike kulturene. Den eldste publiserte er den sørmongolske, utgitt i Kina i 1716. Sven Pettersson (skihopper). Sven Erik Artur Pettersson (født 24. juli 1927 i Härnösand) er en svensk tidligere skihopper som representerte Kubikenborgs IF. Han ble nummer 5 i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. I 1955 vant han hopprennet i Svenska Skidspelen i Stockholm. KV65. KV65 er et ikke utgravd, mulig gravsted som befinner i Kongenes dal, nær dagens Luxor i Egypt. Pr august, da oppdagelsen ble annonsert, er verken layout, dekorasjon eller eier kjent. Inngangen til gravstedet virker å være i stilen til det 18. dynastiet. Referanser. KV65 UNIKOM. UNIKOM, formelt United Nations Iraq-Kuwait Observation Mission, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FNs sikkerhetsråd i april 1991 for å overvåke den demilitariserte sonen på grensen mellom Irak og Kuwait og hindre nye fiendtligheter. Operasjonen ble iverksatt etter at Irak ble tvunget til å oppgi okkupasjonen av Kuwait. UNIKOM var i aktivitet til 6. oktober 2003. UNIKOM hadde på det meste en styrke på 1187, herunder 254 militærobservatører. Hovedkvarteret lå i Umm Qasr i Irak. Norge var blant landene som bidro med personell til UNIKOM og Vigar Aabrek fungerte som leder for observatørstyrken fra august til desember 1993. Jonah Hex. Jonah Hex er en westerntegneserie skapt av John Albano og Tony DeZuniga. Hex er kynisk dusørjeger med et ansikt som er misformet på høyre side. Til tross for et lurvete rykte, styres Hex av en æreskodeks som gjør at han beskytter og hevner de uskyldige. Tegneserien ble filmatisert i 2010, med Josh Brolin i hovedrollen som Hex. Publiseringshistorie. Hex opptrådde første gang i "All-Star Western" #10, utgitt av DC Comics, i 1972. Han ble hovedfigur i bladet (som byttet navn til "Weird Western Tales" fra nummer 12), frem til nummer 38 (etter dette overtok Scalphunter hovedrollen). Da fikk han eget blad, med tittelen "Jonah Hex", som det ble utgitt 92 utgaver av mellom 1977 og 1985. Hovedforfatteren i disse utgavene var Michael Fleisher. I 1985, etter at "Jonah Hex" ble kansellert, skrev Fleisher serien "Hex". Der hadde Jonah Hex blitt mystisk transportert til 2050, og ble en post-apokalyptisk kriger, inspirert av "Mad Max". Serien varte i 18 nummer. Mellom 1993 og 1999 ble det utgitt tre miniserier med Jonah Hex på Vertigo. Seriene ble skrevet av Joe R. Lansdale og tegnet av Tim Truman, og førte Hex inn i en westernhorror der han kjempet mot zombier («Two-Gun Mojo»), et cthulhu-monster («Riders of the Worm and Such»), og et åndefolk («Shadows West»). I november 2005 begynte DC å utgi et månedlig Jonah Hex-blad, skrevet av Justin Gray og Jimmy Palmiotti, og med rullerende tegnere, deriblant Tony DeZuniga, som tegnet orginalserien. I forbindelse med filmatiseringen av Jonah Hex i 2010, skrev Gray og Palmiotti en tegneserieroman, "No Way Back", illustrert av DeZuniga. I Norge utkom Jonah Hex som egen tittel i 1985 og 1986. Tilsammen 25 blader ble utgitt. Bladet ble utgitt av SEMIC/Nordisk Forlag AS. Biografi. Jonah Woodson Hex ble født 1. november 1838. Når Hex er ti år rømmer moren med en salgsmann, og han blir igjen hos sin alkoholiserte far. Som trettenåring bli han solgt av faren til en apasje-stamme som slave, for at faren skal få reise gjennom området deres. To år senere redder Hex høvdingen fra en puma, og høvdingen adopterer Hex, og Hex blir etter hvert hans favoritt foran hans egen sønn, Noh-Tante. I 1854 skal Hex og Noh-Tante stjele en flokk med ponnier fra en kiowa-stamme som en manndomsprøve. Noh-Tante overfaller Hex, og etterlater han hos kiowaene, og forteller faren at Hex døde. Før kiowaene får gjort noe med Hex, blir de angrepet av skalpjegere som nedslakter kiowaene og skyter Hex, og forlater han for å dø. Men Hex blir reddet av en pelsjeger som pleier han tilbake til livet. I 1859 forlover Hex seg med Cassie Wainwright, men hun blir drept dagen før bryllupet deres. Hex kjemper for sørstatene under den amerikanske borgerkrigen, og ble overvunnet ved Fort Charlotte. Hex' fangede tropp blir nærmest utslettet etter et angivelig fluktforsøk. Hex blir anklaget av de overlevende for å ha angitt de. Hex kommer seg vekk, blir innlemmet i en ny tropp, og overgir seg til slutt i april 1865. I 1866 vender Hex tilbake til apasje-stammen sin, og forteller høvdingen hvordan Noh-Tante angrep han. Høvdingen bestemmer at de skal kjempe i en hellig tomahawk-kamp. Noh-Tante saboterer Hex sin tomahawk slik at denne ryker i kampen. I desperasjon trekker Hex en kniv og dreper Noh-Tante. Dette blir sett på som juks, og som straff blir han merket med et «demonmerke» ved at en glødende tomahawk blir presset mot kinnet hans, før han blir forvist av stammen. Vinteren 1866 tar Hex på seg sin første jobb som dusørjeger, ved å jakte ned Eddy Cantwell. I 1874 fører jakten på den kidnappede Laura Vanden han tilbake til Apasje-stammen hans, og blir fanget. Høvdingen vil drepe Hex ved soloppgang. Men Hex blir befridd av White Fawn, han tidligere kjæreste og Noh-Tantes enke. Høvdingen dreper White Fawn, før Hex dreper han, og kan redde Laura Vanden, som ble holdt fanget av han. I 1875 gifter Hex seg med Mei Ling, og sammen får de sønnen Jason. Men Mei Ling tar med seg sønnen og forlater Hex en måned senere. I 1878 blir Hex sendt til år 2050 av Reinhold Borsten. I 1880 dør moren til Hex, og Hex oppdager at han har en halvbror, Joshua Dazzleby, som er sheriff og predikant i byen Heaven's Gate i Colorado Hex treffer sin voksne sønn, Jason, i Meksiko i 1899, og får vite at Mei Ling er død. Han drar før han oppdager at han har et barnebarn, Woodson Hex II. Hex blir drept i 1904, av George Barrow, mens han spiller kort. Liket hans blir stjålet og stoppet ut, og Hex blir en attraksjon på flere omreisende sirkus, før liket blir reddet i 1987. Yūki Itō. Yūki Itō (født 10. mai 1994) er en japansk skihopper. Hun debuterte i kontinentalcupen med 17. plass i Zaō 5. mars 2007, og har tre 3. plasser som beste resultat. Itō ble nummer 3 i junior-VM i Otepää i 2011. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 15. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Shaktisme. Shaktisme (sanskrit:शाक्तं; "Śāktaṃ" – "maktdoktrinen" eller "gudinnedoktrinen") eller shakta er en av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er shaivisme, vaishnavisme og smartisme. Shaktisme viser til en rekke hinduistiske retninger som fokuserer på tilbedelsen av "Shakti" eller "Devi" – den hinduistiske gudemora – som den øverste guddommen. Shaktismen regner Devī ("Gudinnen") for å være den øverste Brahman, "den uten en annen," mens andre gudeformer, både mannlige og kvinnelige, bare kan regnes som hennes manifestasjoner. I detaljer angående filosofi og praksis har shaktismen flere likheter med shaivismen, men "shaktaer" (på sanskrit "Śākta"; शाक्त), shaktismens tilhengere, fokuserer aller mest på tilbedelsen av Shakti som det dynamiske, feminine aspektet til den øverste guddommen. Shiva, guddommens maskuline aspekt, regnes for å være kun transcendent, og tilbedelse av ham har en sekundær rolle. Shaktismens røtter strekker seg dypt inn i Indias forhistorie. Fra Gudinnens tidligste framtreden i paleolitikum mer enn 22.000 år siden, til den forfinede gudinnekulten i induskulturen, til hun nesten forsvant under den vediske perioden og deretter hennes gjenopptreden og ekspansjon i den klassiske sanskrit-tradisjonen, har det blitt påstått at "hindutradisjonen kan ses som en gjentilsynekomst av det feminine." I løpet av shaktismens historie har retningen inspirert viktige verker i sanskritlitteratur og hindufilosofi, og den har fremdeles stor innflytelse på folkelig hinduisme i dag. I dag er shaktismen særlig utbredt i Assam og Bengal, men blir også praktisert både i andre deler av det indiske subkontinentet og utenfor India. Shaktismen har mange former, både tantriske og ikketantriske, men de to største og mest synlige formene er "Srikula" ("Sri"-familien), som står sterkest i Sør-India, og "Kalikula" ("Kali-familien"), som står sterkt i det nordlige og østlige India. Bundesgartenschau. Bundesgartenschau (forkortet BUGA) er en utstilling med temaene hager og landskapsarkitektur og som er holdt annet hver år siden 1951 ulike steder i Tyskland. Det dreier seg om en utstilling på forbunds-, det vil si føderalt plan. En tilsvarende utstilling på delstatsnivå er Landesgartenschau. Hvert tiende år er den aktuelle utstillingen kalt Internationale Gartenschau (IGS) eller Internationale Gartenbauausstellung (IGA). I Tyskland har hagebruk- og parkutstillinger en lang tradisjon. Et vendepunkt var den første kommunale utstillingen, "Allgemeine Deutsche Gartenbauausstellung", som fant sted i Mainz 1901. "Deutsche Gartenbauausstellung" fulgte i 1914 i Altona i Hamburg. Dagens utstillinger ble skapt i Forbundsrepublikken Tyskland der viktige steg mot dagens "Bundesgartenschau" var "Südwestdeutsche Gartenschau (Süwega)" i Landau 1949 og" Deutsche Gartenschau" i Stuttgart 1950. Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt. Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt (født 24. mai 1677 i Berlin, død 3. september 1734 i Berlin) var en prins av Preussen av huset Hohenzollern og offiser. Vinteren 1718/19 var Johann Sebastian Bach i Berlin, og med sine musikalske ferdigheter gjorde han inntrykk på den musikkglade Christian Ludwig. Han bad Bach om en av hans komposisjoner og fikk våren 1721 et partitur med tittelen "Six Concerts avec plusieurs instruments" som i dag kalles "Brandenburgkonsertene". Anna Häfele. Anna Häfele (født 26. juni 1989 i Bad Arolsen, Hessen) er en tysk skihopper, som representerer SC Willingen. Hun debuterte internasjonalt med 29. plass i kontinentalcupen i Schönwald 8. februar 2005. Hun har fem pallplasseringer i kontinentalcupen, inkludert tre seire og én annenplass. Hennes beste plassering i junior-VM er en 2. plass i Bischofsgruen i 2007. Smartisme. Smartisme eller Smarta Sampradaya – "smartatradisjonen", er en av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er shaivisme, vaishnavisme og shaktisme. Smartisme er en liberal og ikkesekteristiske retning innenfor den vediske hinduismen som regner alle de store hindugudene for å være former av den ene Brahman, og står dermed i kontrast med for eksempel vaishnavismen. Begrepet "smarta" refererer til tilhengerne til Vedaene og Śāstra. I dag kaller bare en seksjon av sørindiske brahminer seg smartaer. Kradser. Klassisk kradser med ketchup, sennep og rå løk. Ingrediensene er plassert på pølsebrødets underside. Kradser med ketchup, sennep, fransk sennep, remulade, ristet løk, rå løk og syltede agurker. Ingrediensene er plassert inne i det oppskårede pølsebrød. Tilberedning av kradser hvor ingrediensene legges inn i det oppskårede pølsebrød. En kradser er et pølsebrød med sennep og ketchup, som kan kjøpes i danske pølsevogner. Ingrediensene til en kradser kan variere, men som basis gjelder at det anvendes et pølsebrød. På dette tilføyes forskjellig tilbehør som finnes i pølsevognen, og som brukes til andre retter. Typisk kan kunden fritt velge mellom hele utvalget uten at prisen endres. Ved valg av få ingredienser som f.eks. ketchup, sennep og ristet løk, vil de bli anbragt på pølsebrødets underside. Dette fordi denne siden er mer plan enn oversiden, og tilbehøret vil derfor ikke gli av. Ved valg av flere ingredienser, vil det oppskårede pølsebrød bli åpnet og ingrediensene lagt ned i åpningen, hvor pølsen normalt ligger. Ernæringsmessig er det ikke en spesielt fiberholdig rett, men det er dog den eneste rett i en pølsevogn som henvender seg til vegetarer. Prismessig er en kradser billigere enn f.eks. en hotdog. Spesielt prisen har trolig også vært årsaken til kradserens popularitet. Etterspørselen har falt i nyere tid, og det er derfor sjeldent at man ser kradseren nevnt på pølsevognens menykart. Dermed ikke sagt at pølsemannen ikke er villig til å lage en. Ski-VM 2009 – Hopp normalbakke kvinner. Hopp normalbakke for kvinner ble arrangert for første gang under Ski-VM 2009 den 25. februar 2011. Det var 36 jenter til start i øvelsen der amerikanske Lindsey Van vant foran tyske Ulrike Grässler og norske Anette Sagen. Resultat. NC = Ikke kvalifisert for 2. hoppomgang. Christian Friedrich Rolle. Christian Friedrich Rolle (født 14. april 1681 i Halle an der Saale; død 25. august 1751 i Magdeburg) var en tysk organist og komponist fra barokken. Liv. I likhet med Johann Sebastian Bach stammet Rolle fra en midttysk musikerfamilie. Ingenting er kjent om Rolles barndom og ungdom. Rolle ble bykantor i Quedlinburg i 1709 med tittelen "Director musices". Sammen med Johann Kuhnau fra Leipzig og Johann Sebastian Bach kontrollerte Rolle i 1716 det nye store orgelet i Marienkirche i Halle. 19. november 1721 ble Rolle utnevnt som Benedictus Christianis etterfølger i stillingen som generalkantor i kirka "St. Johannis" i Magdeburg. Han underviste i musikk ved Magdeburgs "Altstädtische Gymnasium", men på grunn av sin høye anseelse var han fritatt fra alle andre undervisningsplikter. I 1722 søkte Rolle på stillingen som thomaskantor etter avdøde Johann Kuhnau. Johann Friedrich Fasch og Georg Philipp Telemann søkte også. Tilslutt fikk Johan Sebastian Bach stillingen. Etterkommere. Christian Friedrich Rolle hadde fire sønner. Han underviste sin tredje sønn, Johann Heinrich Rolle, som selv var en musikkhistorisk betydningsfull komponist. Magdalena Schnurr. Magdalena Schnurr (født 25. mars 1992 i Baden-Baden) er en tysk skihopper som representerer SV Baiersbronn. Hun debuterte internasjonalt med 25. plass i kontinentalcupen i Schönwald 8. februar 2005. Hun har ni pallplasseringer i kontinentalcupen, inkludert fire seire og to annenplasser. Schnurr ble juniorverdensmester i Štrbské Pleso i 2009. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 7 (av 36 deltakere). Thure Lindgren. Thure Valdemar Lindgren (født 18. april 1921 i Jukkasjärvi, død 2. september 2005 samme sted) var en svensk skihopper som representerte IFK Kiruna. Han tok sølvmedalje i VM i Lake Placid i 1950. I OL i Oslo i 1952 falt han i sitt første hopp og ble nummer 40 (av 43 deltakere). Han ble svensk mester i 1947. I 1949 vant han hopprennet i Svenska Skidspelen i Sollefteå. Grønlangkål. Retten "grønlangkål" med litt grønnkål bakerst Grønlangkål er en matrett som kjennes fra Jylland, Nordtyskland og som julemat i Halland og det nordvestlige Skåne. I Danmark finnes retten i flere lokale varianter. I Vendsyssel tilberedes den ved lang tids koking med flesk og serveres med kanelsukker. Grønnkålen skal ribbes og rives, ikke hakkes, det er ingen tilsetning av fløte. I Sønderjylland derimot hakkes og kokes grønnkål og tilsettes fløte, og skal absolutt ikke serveres med kanelsukker. Jenna Mohr. Jenna Mohr (født 15. april 1987 i Korbach) er en tysk skihopper som representerer SC Willingen. Hun debuterte internasjonalt med 19. plass i kontinentalcupen i Park City 23. juli 2004. Hun har seks pallplasseringer i kontinentalcupen, inkludert tre seire og én annenplass. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 15 (av 36 deltakere). Pålægschokolade. Plater av "pålægschokolade" fra Toms Pålægschokolade er den særlige danske variant af sjokoladepålegg, bestående av tynne skiver sjokolade (eller vekao) som spises på rugbrød eller på franskbrød. Pålegget fremstilles både av lys og mørk sjokolade, hvorav den lyse varianten er mest utbredt. De senere år er det også blitt introdusert økologiske varianter. Produsenter av pålægschokolade er fabrikkene Toms, Galle & Jessen og Carletti. Reidar Martinsen. Reidar Hans Severin Martinsen (født 14. august 1922 i Eidsberg) var en norsk politimann, jurist og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1942, ordenspolitikurs fra Sverige fra 1944 og kriminalteknisk kurs fra Statens polisskola i Stockholm fra 1944 og juridisk embedseksamen fra 1948. Martinsen var etterforsker for Norges militærattaché til Sverige 1944–1945, kriminalbetjent i Sarpsborg i 1945, ekstrabetjent hos sorenskriveren i Rakkestad 1946–1947 og sakfører med egen forretning i Mysen 1949–1953. Deretter jobbet han i Høyres partiapparat som fylkessekretær i Østfold Høyre 1951–1953, organisasjonssekretær i Oslo Høyre 1953–1956 og sjefssekretær i Oslo Høyre fra 1956. Han var en av Oslo Høyres lengstsittende sjefssekretærer gjennom tidene. Martinsen var styremedlem i Høyres Hus Kalbakken A/S fra 1959 og styremedlem i Høyres kurs- og konferansested Reistad A/S fra 1971. Martinsen var formann i Østfold Cyklekrets i 1950, formann i Østfold Unge Høyre i 1950, medlem av Østfold Høyres fylkesstyre i 1950, styremedlem i Norges Cykleforbund (NCF) i 1951, formann i Høyres Sekretærforening 1959–1968 og innehadde diverse tillitsverv i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) 1965–1972. Abby Hughes. Abby Hughes (født 21. juni 1989 i Salt Lake City) er en amerikansk skihopper som representerer Park City Nordic Ski Club. Hun debuterte internasjonalt med 12. plass i kontinentalcupen i Park City 23. juli 2004. Hun har to pallplasseringer i kontinentalcupen, begge annenplasser. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 24. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Špela Rogelj. Špela Rogelj (født 15. april 1994) er en slovensk skihopper som representerer SSK Costella Ilirija. Hun debuterte internasjonalt med 24. plass i kontinentalcupen i Dobbiaco 23. januar 2008, mens hennes beste resultat er en 5. plass i Ljubno 22. januar 2011. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 30 (av 36 deltakere). Rogelj ble endte på 2. plass under junior-VM i Otepää i 2011, mens hun en måned senere endte på 21. plass i senior-VM i Oslo. Norrøn kunst. a> var vestportalen i den eldre stavkirken på samme sted, oppført ca 1070-1080. Den ble gjenbrukt da den nåværende kirken ble oppført ca 1140. Norrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og de britiske øyer. Området for norrøn kunst ble gradvis utvidet fra slutten av 700-tallet og fram til 1100-tallet. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper, og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverdenen medførte også inntrykk og inspirasjon fra utlandet, for eksempel kan man finne innflytelse fra insulær kunst i Storbritannia og Irland. Kontakten var også gjensidig, ettersom angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst. a> i Sverige fra begynnelsen av 1000-tallet a> slik det er utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy utenfor Oslo. Norrøn kunst forble lenge fellesnordisk til tross for utenlandsk påvirkning, og den beholdt mange særegne trekk. Det gjelder såvel diktningen som den visuelle kunst. Sagalitteratur og skaldekunst ble holdt levende til langt inn på 1200-tallet, mens vikingtiden ebbet ut på midten av 1000-tallet. Det som er bevart av dekoren på stavkirkene, er datert til tidsrommet fra rundt 1070 til begynnelsen av 1300-tallet, selv om stavkirkene har blitt bygget om i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser og byggemoter. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har forklart utenlandsk innflytelse med epokens preg av økt internasjonal kontakt. I begynnelsen var det handel som brakte med seg nye impulser i form av gjenstander og nye tanker, etterhvert også i form av bosetning i utlandet, som Normandie og de britiske øyer. I løpet av høymiddelalderen ble vesteuropeiske stilarter som den romanske langt mer dominerende da det kristne Norden ble knyttet nærmere til resten av Europa. De viktigste kilder til førkristne og hedenske forestillinger og norrøn mytologi i Norden er bilder, runesteiner og skriftlige kilder. Scener fra eldre sagnkretser kan bli gjenfunnet i billedframstillinger, og selv i dekor av stavkirker er det funnet førkristne forestillinger i billedkunsten, eksempelvis Sigurd Fåvnesbane som er utskåret i relieff på en portal fra Hylestad stavkirke. Studiet av billedframstillinger har derfor ikke bare kunsthistorisk interesse, men også religionshistorisk betydning for forståelsen av norrøn mytologi. Kunstverk kan i visse tilfeller også benyttes som historiske kilder, blant annet som vitnemål om etableringen av en sentral kongemakt i det nykristne Norden. Visuell kunst og håndverk. Norrøn kunsts komplekse dekorasjon blandet tradisjon med nye stilimpulser til en særegen levende, frisk, og dirrende stil som gjenspeilte dens hvileløse tid. Kunstuttrykket sto plantet i hedenskapens nordiske røtter, og med kristendommens dominans ebbet den ut, siden kristne håndverkere foretrakk å arbeide i den felleseuropeiske romanske stil. Norrøne kunstnere og kunsthåndverkere var ikke selv bevisst at de bedrev kunst, slik begrepet i moderne tid defineres, men de visste hva dyktig håndverk var. De produserte ikke kunst, men dekorerte kultgjenstander og hverdagsgjenstander som våpen, smykker, vogner, skip og skjold. De malte sjelden bilder, skjønt det finnes tekstbevis som indikerer at de ikke var fremmed for dette uttrykket. Innenfor treskjæring, steinhogging og metallarbeid dekorerte de objektene på måter som vitner om en høyt utviklet sans for skjønnhet og stil. I vikingtiden ble både håndverkere og kunstnere betegnet med det samme begrepet, smed, norrønt "smidr". Tidvis ble ordet satt sammen med det materiale som de arbeidet med. En snekker eller treskjærer kunne derfor bli kalt for en tresmed. Spesialiserte håndverkere som våpensmeder og skipssmeder hadde høy status i de norrøne samfunnene. Hvordan smykkesmeder og andre kunsthåndverkere ble vurdert, vet vi ikke direkte, men antagelig ble de ikke mindre verdsatt enn de førstnevnte. I et skaldekvad, "Husdråpa", ble det diktet om et bilde på noen kjøkkenpaneler som beskrev mytologiske hendelser. Det fantes også andre kvad, eksempelvis "Haustlong" og "Ragnarsdråpa", som omtalte bilder eller dekor på bestemte gjenstander. Kunstferdig utformede smykker i edelt metall ble brukt av de høyere klasser for å signalisere rikdom og prestisje. Gull og sølv ble brukt til de mest fornemme gjenstandene enten i ren form eller innleiret som dekorasjon i andre materialer. Edelmetall ble importert fra andre land i Europa, enten som smykker eller som mynter, og deretter smeltet om. I romersk og germansk jernalder, det som i Norge kalles for merovingertiden, ble det innført store mengder med gull, og noe ble gjenbrukt i form av smykker og andre statussymboler. Det ble også framstilt smykker av mindre edelt metall, som bronse, som deretter ble forgylt eller forsølvet, slik at de framsto som like gylne og staselige som gedigne gullsmykker. I løpet av 900-tallet ble det etablert spesialiserte produksjonssteder og verksteder for særlig eksklusive gjenstander. Inntil da ble de mest kostbare og forseggjorte gjenstandene importert fra utlandet. Tidligere hadde lokale kunsthåndverkere stort sett framstilt gjenstander i billigere materialer og med enklere teknikker. Vikingtidens kunstnere og håndverkere var hovedsakelig anonyme. De eneste som signerte sine verker, var de som var runeristere. Enkelte smeder brukte bumerke for å identifisere sitt verksted, men det finnes også eksempler på at produkter ble merket med utenlandske bumerker for å øke prisen verket, om enn ikke nødvendigvis kvaliteten. Det synes som om en del håndverkere var omvandrende og tilbød sine tjenester der hvor de var ønsket. Av den grunn kan det hende at en del funn i Norge ikke nødvendigvis var produsert av «norske» håndverkere. a>, men er ikke plassert i kronologisk orden. Vikingtidens kunst var karakterisert ved kontrast, kulør og harmonisk bevegelse. Stilen var prangende, men de beste kunstnerne utførte delelementer med samme omhu som helheten, slik at ornamentikkens små detaljer kunne studeres av dem som hadde sakkunnskap til å vurdere deres kvalitet. Fra et kunsthistorisk perspektiv var det et bestemt billedspråk og en bestemt stil som gikk igjen i hele perioden. Det samme gjelder motivene; man oppfant ikke bare nye. Forskeren Alexandra Persch mener at de derfor må ha blitt framstilt av spesialister. Billedspråket var annerledes enn det som vanligvis anvendes i dag, idet hendelser som ellers var kronologisk adskilt i en fortelling, gjerne ble gjengitt slik at de opptrådte som samtidige på billedfeltet, og de enkelte scener i fortellingen måtte leses sammen for å fungere som en helhet. Det meste av utsmykningene fantes på bruksgjenstander, og et gjennomgående motiv i hele perioden var stiliserte dyrefigurer, gjerne utformet i kompliserte mønstre. Dyreornamentikk har lange tradisjoner i europeisk kunst, men norrøn kunst er kjennetegnet ved en nær sammenheng mellom utsmykningen og gjenstanden, hvor ornamentikken er utført som en integrert del. I de fleste tilfeller var mønstrene av abstrakt, ikke-figurativ art, og deres betydning er derfor vanskelig å tolke. Preben Meulengracht Sørensen har foreslått at de kanskje ikke har noen annen betydning enn å fungere som ren dekor. Gregor Paulsson mener derimot at de stiliserte dyrehodene og deres uklassiske kropper som griper hverandre i føttene, slik som på de norske treutskjæringene på Osebergfunnet, tilhører en symbolverden som anskueliggjør at den ikke er knyttet til de klassiske tankebyggene, «men i en nordisk, sterkt følelsesfylt og magisk verden. En tid- og målløs følelse, utenfor alle handlingsrelasjoner til det framstilte, må ha blitt vekket av dem.» Utsmykningen med gripedyr viser som regel, i likhet med de bilder som illustrerer fortellingene, et fastfrosset øyeblikk midt i en scene, hvor det er opp til betrakterens fantasi å fastslå hvilke handlinger som deretter utføres, for eksempel av et rovdyr eller fabeldyr som er ved å kaste seg over et annet dyr. Plantemotiver fikk en oppblomstring i første halvdel av vikingtiden, men forsvant deretter igjen omkring år 1000. Litteratur og poesi. a>, men diktets betydning er usikker, da vi ikke kjenner til de fortellinger som det henviser til. Den norrøne litteraturen var i begynnelsen overlevert muntlig, selv om det eksisterte en skriftkultur. Runene egnet seg ikke til nedskrivning av lange tekster. Skriftkultur var imidlertid ikke ukjent, da den fantes i flere av nabolandene. Preben Meulengracht Sørensen mener at vikingtidens runemonumenter kan tolkes som en begynnende skriftkultur i seg selv, men årsaken til at skrift i moderne forstand oppsto i Norden først "etter" religionsskiftet, var at det ganske enkelt ikke var behov for den tidligere. Diktning hadde en viktig posisjon i norrøn kultur, og dyktige skalder hadde høy status i samfunnet. De var autoriteter i det som ikke bare hadde med språk og kommunikasjon å gjøre, men var bindeleddet til hvordan fortidens bedrifter skulle huskes og framstilles på riktig måte. I hele perioden var det en nær sammenheng mellom diktning og bilder; skaldediktningen utgjorde med sitt kunstferdige og formalistiske uttrykk, hvor alene form kunne gi en strofe innhold, et språklig sidestykke til tidens slyngede billedstil. Diktningen inneholdt mange konvensjoner, men leverte likevel nyvinninger for den dyktige dikter. Myter ble også gjenfortalt ved diktningens poesi og skaldekunst, men her ble det brukt en langt mer enkel og tradisjonell diktform, som i dag kalles eddadikt. I disse diktene lå vekten på enkelhet og formidling av kollektiv viten. I motsetning til skaldediktene ble de ikke tilskrevet en opprinnelig forfatter, men ble oppfattet som oppstått en gang i fjern fortid. Meulengracht Sørensen mener at de sjangrer og den metrikk som karakteriserte eddaformen ble utviklet på 800-tallet, og at de dikt som har blitt overlevert til i dag, sannsynligvis ble til i samme tidsrom. Det har imidlertid aldri eksistert én fast form av de enkelte diktene, de ble preget av hver enkelt skald som muntlig formidlet dem, inntil de ble nedskrevet på 1200-tallet etter å ha tapt sin opprinnelige religiøse betydning. Den norrøne diktingen forutsatte at tilhøreren allerede var i besittelse av en kunnskap om mytologien og historien, ettersom fortellingen hovedsakelig ble formidlet i antydende og fragmentarisk form. Selve fortellingen besto som regel av en enkelt eller flere scener, tatt ut av den mytologiske sammenheng. Flere av diktene hadde en rammefortelling hvor fortelleren henvendte seg direkte til tilhøreren. Overordnet fantes det to typer av eddadikt; kunnskapsdikt og episke dikt. Litteratur og bilder. I den norrøne kulturen var det en nær forbindelse mellom visuell og muntlig kunst. Bilder hogget i stein, skåret i tre, vevd på tepper eller malt på tre og andre materialer har fungert som inspirasjon for diktere og mytefortellere. De brukte kunstverkene som referansepunkter og diktet videre på de bilder hvor mytenes sentrale scener var gjengitt. Historien om tordenguden Tor og Midgardsormen har blitt bevart i hele fem ulike skaldedikt, i eddadiktet "Hymeskvida" ("Hymiskviða") og i "Den yngre Edda", men også fra flere billedsteiner hvor Tor har ormen på kroken, samtidig som han løfter armen med hammeren. Et steinkors fra Kirk Andreas på øya Man i Irskesjøen er et annet eksempel på mytologiske bilder. Her er det hogget ut en scene fra "Voluspå" som vitner om kaos og ødeleggelse i referanse til døden. Et annet steinkors fra samme sted har motiv fra det førkristne sagnet om Sigurd Favnesbane. Et annet bilde som kunne fungere som vitnemål og samtidig som inspirasjon for skalder stammer fra Hunnestad nordvest for Ystad i Sverige, antagelig gjort en gang rundt år 1000. Det viser en person som rir på et villdyr og bruker en slange som tømme. Det er tradisjonelt blitt tolket som jotnekvinnen Hyrrokkin, men Meulengracht Sørensen påpeker at lignende figurer kjennes fra andre myter, og at motivet kan ha hatt en selvstendig betydning som kunne benyttes både isolert og som et ledd i en annen fortelling. Antagelig lot Snorre Sturlason seg inspirere av slike bilder med scenen til Hyrrokin som ankommer til Balders bålferd. Ikke alle bilder refererte nødvendigvis til bestemte myter, men var motivbilder som kunne flettes inn i ulike historier. I andre tilfeller er forbindelsen mer entydig, for eksempel på bilder av Tor og Midgardsormen. Bilder og visuell anskueliggjøring var åpenbart viktig for oldtidens mennesker, noe som er vist i de mange utsmykkede gjenstander som er funnet etter dem. I henhold til Alexandra Perschkan det også være at bilder ble oppfattet som viktigere eller en mer korrekt måte å formidle mytisk materiale på enn tekst alene. Utenlandsk påvirkning. Norrøn kunst varte ut over vikingtiden, til sammen i mer enn tre århundrer, grovt regnet fra 800 til 1100, men flere av dens elementer eksisterte både før og etter denne perioden. Det er vanlig å dele perioden inn i seks stilepoker, også syv hvis man regner Berdalstilen som en egen stil, og ikke som en del av Osebergstilen (mer om disse stilene nedenfor). For enkelhets skyld, slik Gregor Paulsson gjør i sitt standardverk "Konstens världshistoria", kan den også deles i to: en "tidlig" norrøn stil og "sen" norrøn stil. Den eldste stilen, Osebergstilen, er en klassisk påvirket dyrestil. Kilden ligger nær Norden i den karolingiske kunsten, men stilen bygger også på tidligere tiders ornamentale kunst i Norden. Karakteristisk er fabeldyrene som griper og biter kantene og rammeverket rundt seg selv, eller andre nærliggende dyr eller deler av egen kropp. Den sene stilen representeres av den svenske runesteinstilen med samtidige paralleller i Norge og Danmark. Den bygger på Jellingsteinenes motiv. Om elementene har hentet inspirasjon utenlands, mener Gregor Paulsson, har stilen likevel et selvstendig helhetspreg i sin rytmiske følge av fabeldyr og S-formede løkker symmetrisk stilt mot hverandre. Norrøn kunst har samtidig klare stilistiske særtrekk som skiller den fra nabokulturenes kunsttradisjoner. Et eksempel er skålspennene som var de mest utbredte praktiske smykkegjenstandene i vikingtiden. De ble brukt som en spenne på overdelen av kvinnenes kjoler. Utsmykningen var konservativ og det kan spores svært få stilistiske endringer over en periode på rundt 400 år. Intet kunstuttrykk oppstår og blomstrer i et vakuum, og det har blitt gjort store anstrengelser for å finne opphavet og inspirasjonskildene til norrøn kunst utenfor dens kjerneområde. Det er vanskelig å spore hvor kulturutvekslingen kommer fra og i hvilken retning den gikk, men Iben Skibsted Klæsøe og andre har samlet en del stiltrekk som kan også kan stedfestes til bestemte områder utenfor Norden. De geometriske mønstre og dyreornamentene i irske bokillustrasjoner fra 500- til 700-tallet synes å ha preget norrøne kunsthåndverkstradisjoner, om ikke direkte, så indirekte. Insulær kunst på de britiske øyer og Irland, karakterisert av slyngede og flettede dyrekropper samt en del plantemotiver, utfoldet seg innenfor den norrøne kulturkrets og interessesfære. En annen utbredt funngruppe er de trekantede fibulaspennene som sammen med skålspennene tilhørte de norrøne kvinnenes standardsmykker. De ble brukt for å samle og feste sjalet på brystet. Innen disse smykkene er det konstatert flere variasjoner og moteretninger som var inspirert av sørvesteuropeiske tradisjoner. I Frankerriket ble disse fibulaene brukt som sverdskjedebeslag, og de første eksemplarene ble antagelig brakt hjem av menn som hadde tjent som leiesoldater og ga dem som gaver til sine kvinner. Senere fikk vinranker og akantusblader gradvis innpass i norrøn kunst, først på trekantede fibulaspenner, deretter på annen kunst. De viktigste utenlandske tendensene var symbolske kristne paradisfigurer i form av løver, fugler og vinranker, samt keiserlige/guddommelige akantusplanter. Den mest utbredte europeiske stilart i tidlig middelalder var den insulære stil som hadde rot i irsk-angelsaksisk tradisjon, men som ble spredt til det europeiske fastlandet gjennom klosterbevegelsen. En annen teknikk som vant innpass i Norden var ringnåler med filigran i sølv og innlagt rav eller glass. Fra de britiske øyer kom det også en påvirkning fra orientalsk tradisjon, som hadde påvirket det geistlige miljø i det angelsaksiske England på 600- og 700-tallet via syrisk kristendom og klosterbevegelsen. Med disse kom en lettere, yndigere stil med motiver bestående av vinranker og fugler avbildet parvis på greinene. Vinranker ble i Johannesevangeliets kapittel 15:1 forklart som et symbol på kirken selv. Med dette nærmet den angelsaksiske dyrestil seg de orientalske stilarter og ble mer naturalistisk. Dyrene fikk langstrakte kropper, og ikke forvridde som i norrøn stil. Disse langstrakte formene gjenfinnes likevel i norrøne skålspenner i tiden mellom 800- til 1000-tallet hvor de ofte ble kombinert med tradisjonelle norrøne gripedyr. Skibsted Klæsøe mener at selv om de kristne motivene således var tilstede i motivspråket ble de brukt uten at betydningen ble forstått før kristendommen ble etablert i Norden. Fra slutten av 800-tallet og fram til rundt 950-tallet opptrådte den frankiske "akantusstil" i norrøne utsmykninger. Denne stilen hadde en oppblomstring i Frankerriket under Karl den store på 700- og 800-tallet. Den bygde på gresk-romerske tradisjoner og kjennes blant annet fra kapitélutsmykninger på store søyler av korintisk type. Motivene bygger på middelhavsfloraen og er oppkalt etter akantusplanten. Den klassiske inspirasjonen i Karl den stores veldige rike avspeilte kongens intensjon om å gjenskape Romerriket. Det kunstneriske miljø han bygde opp ble basis for den karolingiske renessanse. I Norden ble blant annet løver raskt en del av den lokale stilart. Fibulaer inspirert av frankisk stil fra 800-tallet er konsentrert omkring Uppland i Sverige, noe som tyder på sterke forbindelser mellom dette området og Sentral-Europa på denne tiden. Periodisering. Spenne i bronse fra sen Merovingertid, 700-tallet, funnet på Gotland i Sverige. a>» fra merovingertiden; små tynne plater av gull med to figurer, et av hvert kjønn. Den fulle betydningen for amulettene er fortsatt ikke kjent. Kunstuttrykket var det samme gjennom hele vikingtiden og tiden umiddelbart etter, men var samtidig i utvikling og endring etterhvert som nye stilimpulser vant innpass. Mellom innovative perioder var det lengre tradisjonelle perioder preget av perfeksjonisme og utdyping. Når en ny stil kom i bruk, ble ikke den foregående avløst, men eksisterte forløpende ved siden av den nye i en lengre tid. En vesentlig nyvinning var introduksjonen av monumentale steinskulpturer i sen vikingtid. Fra denne tiden kjennes kun få av de små statuettene som var vanlige i romersk jernalder (år 1 til 400 e.Kr.). Funn fra denne tidlige perioden er det funnet en rekke statuetter, både lokale og romerske importvarer. I vikingtiden ble det framstilt en rekke hoder, hovedsakelig av dyr. Dragehoder ble ofte benyttet dekorativt for å framheve sammenføyninger og endestykker på kister og vogner. Norrøn kunst kan overordnet deles inn i to perioder, tidlig og sen. Overgangen mellom dem skjedde en gang på midten av 900-tallet, sammenfallende med overgangen mellom tidlig og sen vikingtid. Det er også tidspunktet for oppførelsen av nordhaugen i Jelling. Kunsten i tidlig tid, fra slutten av 700-tallet til midten av 900-tallet, er en videreutvikling av gripedyrstilen fra merovingertiden. Opprinnelsen til stilarten er omdiskutert. Arkeologer som Skibsted Klæsøe peker på paralleller som løvehoder i bysantinsk kunst, mens stilutviklingen i vesteuropeisk kunst på 600-tallet gikk fra naturalisme til mer abstrakte bånddyr. Kunst i tidlig tid besto i virkeligheten av et mangfold av stilarter, men overgangen til vikingtiden betydde at jernalderens båndformede dyr ble avløst av snodde kattelignende gripedyr. Utviklingen videre omfattet en gradvis stilisering av dyremotivene, slik at de fra slutten av perioden knapt kan artbestemmes zoologisk. Parallelt med dyremotivene eksisterte motiver med ringkjeder, kringlemønstre og eksotiske plantemotiver. Særlig de sistnevnte var åpenbart et resultat av utenlandsk innflytelse og vitnet om at Norden begynte å bli en del av Europa. Ifølge den danske arkeologen Lise Gjedssø Bertelsen kan norrøn kunst i sen vikingtid overordnet beskrives som en raffinert lek med linjer og et symbolspråk knyttet til religiøse forestillinger. Farveleggingen har vært en integrert del av framstillingen og har hatt stor betydning for uttrykket. Stilen var en videreutvikling av den tradisjonelle norrøne kunsten med inspirasjon fra blant annet insulær kunst. Kristne symboler fikk etter hvert større og mer sentral betydning i kunsten. Selv om stilartene var norrøne og fellesnordiske og overlappet hverandre i tid, kan stilpreg ofte knyttes til bestemte kongers regjeringstid. Eksempelvis falt mammenstilens høydepunkt sammen med den danske kongen Harald Blåtanns styre, mens ringerikestilen var sammenfallende med Knut den mektiges tid. Motiv og struktur har betydning for forståelsen av kunsten. Symboler refererer til andre myter og fortellinger, og kan dermed gi betydning til den enkelte gjenstand. Et eksempel er som det foregående akantusbladet som var symbolet for "Livet tre". Det ble i denne perioden knyttet til det kristne kors, og bildets komposisjon er viktig for forståelsen av det. Fra vesteuropeisk kunst kom det i denne perioden en ny hierarkisk ordning av bilder. Øverst, midt på eller ved midtlinjen, var den mest fornemme plasseringen, noe som avspeilte det kristne monoteistiske verdensbildet. En figur som var plassert med fronten framover og som hadde øyekontakt med tilskueren hadde en særlig autoritet. Plassering i profil hadde en mer henvisende funksjon. Plassering i periferien antydet lav status. Den største av Jellingsteinene har en side som har blitt beskrevet, særlig av kristne arkeologer, som en framstilling av Jesus Kristus i en korsfestet posisjon, omgitt av flettverk. Det er mulig at dagens tolkningsvillige arkeologer projiserer sin egen overbevisning på fortidens kunstneriske framstilling. For det første var Danmark på denne tiden i den innledende fasen av overgangnen til kristendommen, og det er liten grunn til å tro at et folks religiøse overbevisning øyeblikkelig ble endret på grunn av kongens påbud. For det andre sier runeteksten intet om hva motivet forestiller. For det tredje er intet kors avbildet bak figuren med de utstrakte armene. Det betyr ikke nødvendigvis at skikkelsen ikke forestiller Kristus. På et annet nivå finnes det innenfor norrøn religion og mytologi en mystisk myte om at Odin, «de hengtes gud», "ofret seg selv til seg selv" ved å henge seg i et tre, da ikke bare Livets tre, men "Kunnskapens tre". Det er fullt mulig at skulptøren bevisst lot relieffets tegning være tvetydig slik at det ga mening "både" for tradisjonsbundne hedninger og nykonverterte kristne. Stilarter. a>sinnleggning fra gravfeltet Valsgärde i Sverige. Tidslinje for stilperiodene i norrøn kunst. Bronsespenne fra rundt år 1000. I dag på Nationalmuseet i København. Rekonstruksjon av billedvev funnet i Oseberggraven. a> i Mammenstil (originalen gikk tapt under den andre verdenskrig) framstilt i tre, bronse og elghorn i det sørlige Skandinavia, utskjæringene er utført ca. år 1000. Arkeologer har klassifisert de to overordnede periodene i norrøn kunst i seks hovedstilarter, eller syv om også Berdalstilen skal betraktes som en egen stil: Oseberg, (eventuelt Berdal), Borre, Jelling, Mammen, Ringerike, og Urnesstilen. Gjennom omfattende studier av utsmykninger er det blitt påvist en kronologisk utvikling av stilartene. Av den grunn kan også utsmykningenes stilart ved utgravde gjenstander bidra til å gi en omtrentlig datering av arkeologiske funn. Hver av stilartene er oppkalt etter funnstedet for de mest karakteristiske gjenstandene i vedkommende stil, for eksempel Jellingstilen med framtredende dyrefigurer som ble oppkalt etter funn i den ene av de kongelige gravhaugene i Jelling i Danmark. Ringerikestilen, som er karakterisert ved kunstferdige plantedekorasjoner, er oppkalt etter et område i Norge hvor det ble avdekket en rekke slike bilder innhogget i sandstein. Den yngste stilarten er blitt oppkalt etter en utskåret dørportal i tre i Urnes stavkirke i Sognefjorden. Hva som er bevart av vikingtidens kunstframstilling er begrenset. Det meste består av noen få skipsgraver og en del forråd med edelt metall, smykker og penger som er funnet ved tilfeldighet. Hva vi vet om veggtepper og klesdrakter er mer begrenset. Men en del nøkkelfunn antyder et mangfold og en rikdom i norrøn kunst som var langt større enn det som er blitt bevart. De viktigste av båtgravene er funnet i svenske Vendel i Uppland, de rikeste fra 600- og 700-tallet, Valsgärde også i Uppland fra 600- til 1000-tallet, og fra 800-tallet ikke minst Osebergskipet fra Oseberg i Vestfold. I tillegg kommer et antall rike steinmonumenter til. De største, viktigste og merkeligste er de store steinene i danske Jelling som kong Harald Blåtann reiste for sine foreldre Gorm den gamle og Tyra Danebod en gang rundt 950. På Gotland ble det på 700-tallet utviklet en egen minnemarkering, billedsteiner, som ble reist på eller ved gravene. Billedsteinene har et relieff ved utsparing, og har antagelig vært malt i fargeglad koloritt. Ankomsten av og konverteringen til kristendommen i Norden er en annen begrensende faktor. Kristendommen endret de gamle tradisjonene med gravgods, og det arkeologiske materialet ble langt fattigere. Stilistiske endringer er basert på subjektive vurderinger, og kunsthistorikerne og arkeologene er ikke nødvendigvis enige i om alle trekk skal tolkes som en særegen stil eller som en lokal variant. Kunsthistorikere har forsøkt å dele norrøn kunst inn i minst seks stilepoker, men den kan overordnet deles inn i en tidlig tid og en senere tid. Ett hovedtrekk går igjen i hele epoken; gripedyret, et fabeldyr som griper om seg selv med potene og klørne, og om andre vesener og bordene og mønstrene som omgir det. Gripedyret er til stede i Osebergutskjæringene og var en stilistisk konstant i hele vikingtiden, fra hedendommen og langt inn i kristendommen. Osebergstilen er den første stilepoken og har sitt navn etter skipsgraven på Oseberg gård i nærheten av Tønsberg i Vestfold. I likhet med foregående og etterfølgende epoker er den preget av stiliserte dyrefigurer, enten utformet som snodde bånd eller med avrundede former. Samme stiltrekk er også påvist ved et gravsted i Broa på Gotland. Stilen består hovedsakelig av rike utskjæringer i tre og intrikate bronsearbeider. Graven på Oseberg er datert til rundt 830. Utformingen av utstyret i Oseberggraven, som foruten gravskipet består av vogner, sleder, senger og huslige gjenstander og redskaper, er åpenbart gjort av flere mesterhåndverkere i sine fag. En av gjenstandene er en tredimensjonal, uttrykksfull utgave av et gripedyr, utskåret med et sinnrikt dekorativt mønster av flettverk. Et annet dragehode er langt mer behersket i utskjæringene og gir et mer realistisk uttrykk. Dype flettverkmønstre er skåret inn i dyrets nakke, mens forparten er gitt en tettere og enklere dekor som framhever dyrets levende og naturalistiske fjes, kjever, gap og øyne. Dyktigheten til den ukjente kunstneren har gitt ham oppnavnet «akademikeren» blant kunsthistorikere. Et tilsvarende dekorativt mønster kjennes fra et funn i Broa på Gotland, bestående av et forråd av bronseforgylte hestebisler. Dekoren består av buktende dyr som flettes inn, mens rammeverket utgjøres av større dyr som med potene griper om metallets rammer. Berdalstilen er oppkalt etter et sted i Sognefjorden. I den grad dette er en egen stil, er den kjennetegnet av asymmetriske langstrakte dyr med avrundede kropper og trekantede, kattelignende hoder. Den er kjent fra begynnelsen av og til midten av 800-tallet. Ribe i Danmark synes å ha vært et betydningsfylt produksjonssted for skålspenner i denne stilen. Borrestilen er oppkalt etter den norske skipsgraven i Borre i Vestfold, hvor det funnet en del mindre seletøy i forgylt bronse. Borrestilen er en videreføring av Osebergstilen. Gjenstandene er blitt dekorert i et mer geometrisk og formalisert mønster av sammensatte sirkler og firkanter enn hva som var tilfellet tidligere. Den synes preget av en mer delikat, mer forfinet dyktighet hvor kresent flettverksmønster og filigransarbeid i kombinasjon med små innlegg av edelt metall har skapt vakre smykker. Gripedyret er fortsatt eksisterende, men nå i kombinasjon med en annen form for flettverk kalt ringkjeder, noe som er benyttet på en gullspore funnet ved Værne kloster i Rygge i Østfold. Stilen kjennes hovedsakelig fra utsmykninger på personlige gjenstander fra ca 850 og hundre år framover til. Gjenstander i Borrestil er funnet ikke bare i Norden, men over hele Nord-Europa fra Island til Russland. Den preget også mindre kostbare hverdagsgjenstander, antagelig etterligninger av mer kostbare objekter, noe som indikerer generelt økende rikdom i de nordiske landene. Borrestilen opptrer sideløpende med angelsaksisk inspirerte vinrankemotiver. Etter dens kjernetid fra rundt 850 og til 950 opptrådte den senere parallelt med nyere stiler. Jellingstilen overlappet den populære Borrestilen og varte omtrent i hundre år. Den har sitt navn etter dekoren på et drikkebeger i sølv fra gravfunnene i Jelling. Gravhaugen var antagelig en markering av graven til kong Gorm den gamle og er datert til rundt 958, men stilen i seg selv varte fra rundt 880 og fram til rundt 985. Koppen står på en liten base. Dekoren består av S-spiraler med fabeldyr. Disse er abstrahert slik at deres kropper, innviklet i hverandre, utgjør et uendelig bånd, gjennomskåret av ovaler som danner et båndmønster langs deres haler. Utsmykninger i denne stilen er også funnet utenfor Norden. Det er en del paralleller til insulære illuminerte manuskript som norrøne menn kan ha kommet over på herjingstokter til de britiske øyer. Et forråd med sølvspenner med intrikate ornamenter funnet på Orknøyene har blitt datert til rundt 950. Dyredekoren var bortimot identisk med stilen på Jellingkoppen, bare mer sammenfiltret. Dette har blitt sett på som en indikasjon på de første antydninger til Mammenstilen som etterfulgte Jellingstilen, men kan også reflektere en fruktbar innflytelse fra piktiske billedspråk på Orknøyene og Skottland. Mammenstilen er oppkalt etter metallgjenstander fra en velutstyrt høvdinggrav i Mammen i nordvest-Jylland. Den relativt kortvarige Mammenstilen i siste halvdel av 900-tallet og noe inn i 1000-tallet er i likhet med Ringerikestilen karakterisert ved delvis naturalistiske sammenslyngede planteranker, oppstått ved en sammensmeltning av karolingiske akantus og nordisk dyrestil. Bladverk og løvsagarbeid er utviklet til komplekse svingete planteranker. Mammenstilen både overlappet og fortsatte etter Jellingstilen, og en del historikere er ikke villige til å skille mellom disse to. Begge stilene synes å være særlig knyttet til kretsen rundt det danske kongehus, og de var kanskje direkte inspirert av utsmykningen på den store Jellingsteinen. Hva som eventuelt skiller de to stilene fra hverandre, er at Mammenstilen har dyr som framstilles mer realistisk, faste og solide, og mindre utstrakt i formen. En jernøks dekorert med innlegg av sølvtråder er funnet i Mammen. Øksen er smal og 16.5 cm lang. Den har et abstrakt mannsansikt med skjegg på øksens hode, og avbildningen av en fugl med mange renskårne detaljer. Ringerikestilen var tilsynelatende begrenset til den norske regionen Ringerike, som i dag hovedsakelig tilhører en storkommune av samme navn øst i Buskerud fylke. Området har store forekomster av rød sandstein, og i området er det funnet flere dekorerte steiner som har karakterisert stilen. Ringerikestilen oppsto mens kristendommen spredte seg over Skandinavia og reisning av store steinplater med dekorasjoner ble vanlig. Dekoren var som Mammenstilen karakterisert av dyr nesten skjult i slyngplanter. Det var dyr som hunder og fugler, vesener som ryttere, og dekor som omfattet små og store spiraler med blader. Planteverket med blader som var utviklet fra Mammenstilen ble kanskje det mest karakteristiske trekket ved Ringerikestilen, som varte i rundt 90 år fra slutten av 900-tallet. En bronseforgylt vindfløy fra Söderala i Sverige er et utmerket eksempel på Ringerikestilen, som vist på bildet øverst i artikkelen. Dragen og andre fabeldyr er åpenbart i nærkamp, og det samme temaet er benyttet i andre eksempler av stilen. Det finnes et utskåret steinmonument datert til samme periode i St. Pauls katedral i London. Det viser en annen versjon av den samme dragen, innviklet i kamp med et annet dyr. Steinen ble antagelig reist under kong Knut den mektiges regjeringstid og er en indikasjon på at norrøn kunst hadde en omfattende utbredelse på de britiske øyer. Da monumentet ble oppdaget i 1852 kunne arkeologene slå fast at det var spor av fargesprakende maling på steinen. Det kan indikere at norrøn kunst ikke var monokrom i uttrykket. Urnesstilen er den yngste stilarten. Den oppsto en gang rundt 1050 eller noe før og ble navnsatt av den norske arkeologen Haakon Shetelig i 1909 etter Urnes stavkirke og den typiske ornamentikken på denne stavkirkens nordportal og gavler. Stilarten var utbredt over hele Norden til slutten av 1100-tallet. Den er karakterisert av mer stiliserte og tynnere dyr enn de forgående stilarter. Den er i seg selv en videreutvikling av Ringerikestilen, og de to stilene overlappet hverandre i minst et halvt århundre, inntil de utsmykkede bladornamenter ble forlatt til fordel for skjønnheten som utelukkende springer ut av samspillet i det kompliserte flettverket. Dets linjer og slyng- og klatretråder hadde utspring ikke bare fra planteverket, men også fra dyrene. I en forstand var det en tilbakevending til tidligere tradisjoner da forvrengte fabeldyr var innviklet i hverandre for å danne enkle flettverkmønstre. Et tidlig eksempel på Urnesstilen er et drikkebeger av sølv fra et forråd ved svenske Lilla Valla på Gotland. Begeret fra rundt 1050 var dekorert med enkle sammenfletninger av halene til ulike dyr. Men mer komplekse eksempler på stilen ble avdekket på en liten brystnålspenne av sølv som ble funnet ved Lindholm Høje, en forhistorisk boplass og gravsted på en høyde i Aalborg i Danmark. Den besto av et enkeltstående fabeldyr utviklet til en elegant og delikat snirklete krusedull. Det er også funnet spor av Urnesstilen på mynter preget av kongene Harald Hardråde (1047–1066) og av Olav Kyrre (1080–1090). Utskjæringene i stavkirken Urnes i Lustrafjorden i Sogn og Fjordane er det fremste eksempelet på stilen. Det intrikate og fremragende håndverket er enestående. Kombinasjonen av symmetriske dekor i de øvre deler av billedfeltene og asymmetriks i de nedre skaper en spenning i komposisjonen. Nederst på den venstre portalplanken biter et fabeldyre (antagelig en stilisert løve) i foten til et anndet dyr, og disse er innviklet i en sammenrøre av slynger og tråder av ulik tykkelse. Igjen markerer tvekampen mellom to ulike dyr et populært motiv og en tilbakevending til det tradisjonelle førkristne gripedyret, som således hadde overlevd gjennom alle epokene i norrøn kunst. Religion og ikonografi. a>. Motivet kan identifiseres ettersom Odins hest ifølge myten har åtte bein. Bilder og dekorasjoner er sammen med runene de viktigste kildene til norrøn religion fra førkristen tid, ettersom de representerer de eneste samtidige levninger fra hedendommens religiøse forestillinger. Undersøkelsen av billedframstillinger og deres ikonografi inntar derfor en viktig posisjon i studiet av norrøn religion. I Norden er det funnet bilder med åpenbare religiøse motiver som stammer fra førkristen tid. Fra rundt 400-tallet kan enkelte motiver tolkes som tidlige utgaver av guddommer som kjennes fra senere kilder, men det er først i vikingtid at vi med relativ sikkerhet kan forbinde motiver med kjente fortellinger og myter. Det finnes også bilder fra vikingtiden som illustrerer fortellinger som i dag er ukjente og derfor ikke mulig å tolke. For å forstå oldtidens bilder er det nødvendig å benytte middelalderens nedtegnelser av fortidens mytologiske fortellinger. Studiene av bildene vitner også om at man i Norden hadde en særlig billedforståelse som ofte fungerte som en form for komprimerte tekster. Det betyr også at forståelsen av dem krevde at man hadde kunnskap om bakgrunnshistorien. Et eksempel er billedsteinene fra Gotland. Deres motiver kan vi i mange tilfeller tolke som framstillinger av kjente myter. I noen tilfeller er forbindelsen entydig, i andre tilfeller langt mer tvetydig, mens den i enkelte tilfeller ikke lar seg forbinde med noen kjent myte. Videreføring i romansk stil. Med unntak av stavkirkene i Norge er de eldste steinkirker i norrøn tid i Norden bygget i romansk stil, og de tidligste påtrufne kalkmalerier går tilbake til 1080-tallet. Heretter ble den romanske stil raskt dominerende, unntatt i Norge, hvor stavkirkene av tre fikk regionalt stilpreg, skjønt det også ble reist steinkirker i romansk stil. Til tross for den romanske stilens generelle dominans forsvant ikke den gamle nordiske stilen fullstendig. I årtiene fram til 1150-tallet eksisterte det en blandingsstil hvor elementer fra de to stilartene kan opptre på den samme gjenstanden. Den danske kunsthistorikeren Lise Gotfredsen mener at denne sammenblandingen ble brukt helt bevisst. I romansk kunst er skillet mellom frodig og livgivende natur og kaotisk og farlig natur et hovedtema. Hun foreslår at den gamle dyrestil med sine forvridde mønstre kunne representere kaos, mens den nye, strengere romanske stil representerte orden. Et eksempel er kirkens yttermurer som symbolsk markerte overgangen mellom to domener; gudsriket og den profane verden. Overgangen gjenspeiles i utsmykningen ved inngangsportalene. De er tidvis dekorert med motiver hvor kaotiske mønstre blandes med romanske i den hensikt å skape en symbolsk reise som kan forstås som en progresjon fra den gamle kaotiske stil og videre til den nye, rene stil. Omkring år 1100 kan det spores en tydelig engelsk innflytelse i norrøn kunst. Deretter forsvinner denne innflytelsen gradvis for å bli avløst av tysk og lombardisk innflytelse. Gotfredsen mener at dette åpenbart er et resultat av opprettelsen av det nordiske erkebispesetet i Lund i 1103 og katedralbyggingen som umiddelbart ble satt i gang i tiden som fulgte. Etter 1150 ble den franske innflytelsen dominerende da den tidlige gotiske stil spredte seg over hele Europa. I 1183 kom den norske erkebiskop Øystein Erlendsson tilbake fra England. Han satte i gang en ombygging av Kristkirken i Nidaros til det som skulle bli Norges første katedral, Nidarosdomen. Byggestilen ble lagt om til unggotikk, en stil han var blitt fortrolig med i England. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300. Særegent for norrøn kunst i Norge er stavkirkene, en bygningstype som knapt finnes i Danmark og Sverige. De eldste som er i behold kan dateres til tiden omkring 1070. I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge, kanskje også langt flere, men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I dag er det bare bevart 28 stavkirker i Norge. En stavkirke er mer enn en kirke bygd i tre. Definisjonen peker på en egen konstruksjon: Stavkirkene er oppført med en bærende konstruksjon av "staver" (stolper) som står på liggende "sviller" eller "syllstokker" og bærer "stavlegjer". De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller "tiler". Det er de bærende stavene har gitt navn til kirketypen. Det er flere teorier om opphavet til kirketypen. En av dem går ut på at stavkirken er en «oversettelse» fra stein til tre av den utenlandske basilika, og en annen ser stavkirkenesom en videreutvikling av hedenske hov fra førkristen tid. Om det siste er riktig, peker det på en arkitektur som går tilbake til vikingtiden, kanskje også enda lenger tilbake. Stavkirkenes sparsomme dekor er hovedsakelig å finne på portalene, på gavlene og øverst på stavene. Giovanni Belzoni. Giovanni Battista Belzoni (født 15. november 1778 i Padua, død 3. desember 1823 i Gwato (i dagens Nigeria)) var en italiensk oppdagelsesreisende som er mest kjent for å ha oppdaget egyptiske oldtidsbyggverk og gjenstander. Belzoni vokste opp i Roma. Han hadde planlagt å bli munk, men i 1798 okkuperte franske tropper Roma, noe som drev ham fra byen og til å endre karriereplaner. Han flyttet til fødebyen Padua, derfra til Nederland og siden til Storbritannia, der han treffet sin blivende kone. De var begge lange, han var over to meter, og de opptrådte på markeder. Belzoni reiste fra Storbritannia til Spania og Portugal og videre til Egypt i 1815, der hans venn var generalkonsul. Johann Ludwig Burckhardt sendte ham til Theben, der han fjernet en gigantisk byste av Ramses II, vanligvis kalt "Young Memnon", og sendte den til London, der den nå oppbevares i British Museum. Han fikk også fjernet sand fra tempelet i Abu Simbel, gjorde utgravninger i Karnak og åpnet Seti Is grav i. Han var den første til å ta seg inn i den andre pyramiden i Giza og den første europeeren i moderne tid som besøkte Bahariaoasen. Belzoni vendte tilbake til Storbritannia i 1819. I 1823 begav han seg til Vest-Afrika i den hensikt å reise til Timbuktu. Men han ble nektet til å reise gjennom Marokko, og valgte i stedet å reise langs Guineakysten. Han nådde Benin, men ble rammet av dysenteri og døde. Blant hans skrifter kan nevnes "Narrative of the operations and recent discoveries in Egypt and Nubia" (1821). Direktionsbezirk. De 3 "Direktionsbezirke" i Sachsen, med inndelingen i kretsfrie byer (rødt) og Landkreise i henholdsvis grønt, blått og gult for Direktionsbezirk Chemnitz, Dresden og Leipzig. Direktionsbezirk, også kjent under navnet "Landesdirektion", er siden 1. januar 1991 navnet på det tredje forvaltningsnivået over kommunene (første nivå) og fylkes-kretsene (andre nivå), i delstaten Sachsen i det østlige Tyskland. Siden Sachsen's forvaltningsreform av 28. januar 2008 brukes også navnet Landesdirektion. Tilsvarende forvaltningsnivåer i andre tyske delstater er Bezirk i delstaten Bayern og Regierungsbezirk i Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen og Hessen. Tidligere har man også hatt regionsnivåer i Sachsen-Anhalt (1990–2004) og Rheinland-Pfalz. Sachsens regioner eller "Direktionsbezirke" er tre autonome forvaltningsorganer, med sin egen forvaltning ("Bezirksverwaltungen"). De ledes av en "Landesdirektion", tidligere kalt "Regierungspräsidium". Hver Bezirk er inndelt i 2-4 Landkreise, som utgjør er mellomliggende administrative enheter på fylkesnivå. De tre største byene i Sachsen er ikke med i noen Landkreis (fylke) men er såkalte kretsfrie byer i hvert sitt Direktionsbezirk. Dette er Chemnitz, Dresden og Leipzig, som også er hovedstader i de tre "Direktionsbezirke" (regionene). Snysk. Snysk (på tysk også Schnüüsch) er en typisk sønderjysk sommerrett som lages på friske grønnsaker fra haven. Gryteretten stammer fra Als, Sundeved og Angel, alle landskap omkring Flensborg Fjord. Snysken varierer litt fra øst til vest, og alene på Als finnes adskillige varianter. Det finnes både en sønderjysk utgave, "tykk snysk", og en alsisk utgave, "tynn snysk". I det øvrige land kalles retten "ruskomsnusk" eller "rusknismusk". Den består blant annet av grønne og tykke bønner, erter, gulerøtter, kålrabi, poteter og melk. Grønnsakene kokes sammen i vann i ca. 10 minutter, hvoretter ertene tilsettes. Til slutt tilsettes en stuing av melk, grønnsakssuppe, smør og hvetemel. Retten blir krydret med persille rett før serveringen, undertiden også med sar (fra planten satureja). Snysk serveres sammen med panert flesk, røkt skinke, marinert sild eller stekt ål. Jonah Hex (film). "Jonah Hex" er en amerikansk westerfilm fra 2010, regissert av Jimmy Hayward. Filmen er basert på tegneseriefiguren med samme navn, og har Josh Brolin i tittelrollen. Andre roller fylles av John Malkovich, Megan Fox og Michael Fassbender. Handling. Jonah Hex er soldat for sørstanene under den amerikanske borgerkrigen. Han nekter å følge ordre fra sin kommanderende Quentin Turnbull om å tenne på et sykehus, og ender opp med å skyte sin beste venn, Jeb Turnbull, som er Quentin sønn. Etter krigen blir Hex oppsøkt og overmannet av Turnbull og hans menn, og blir tvunget til å se på huset sitt brenne ned, mens hans kone og sønn er innelåst i det. Turnbull brennmerker han så i ansiktet med QT, og etterlater han fastbundet for å dø. Men han blir funnet i tide av en stamme med crow-indianere. De redder Hex, men Hex har vært så nære døden at han nå kan kommunisere med de døde. Hex bruker en øks som han gjør rødglødende, og svir bort brennmerket han har i ansiktet, men som gjør hele høyre side av fjeset hans misformet. Han setter etter Turnbull for å hevne seg, men Turnbull omkommer i en hotellbrann før han når frem. Etter dette begynner han som dusørjeger. Ti år senere dukker plutselig Turnbull opp i live, og stjeler deler til et nytt supervåpen han skal bruke på 4. juli for å skape en ny konføderasjonsstat. Forskjell mellom tegneserie og film. I tegneserien, blir Hex' ansikt deformert etter at han fikk en glødende tomahawk presset mot det, som straff for at han jukset i en tvekamp der han kjempet mot sønnen til høvdingen i apasje-stammen han vokste opp i. I filmen gjør han det selv, for å fjerne QT-brennmerket Quentin Turnbull sved inn. I filmen kan Hex snakke med de døde, mens han ikke har noen magiske egenskaper i tegneserien. Quentin Turnbull er general i filmen, mens han er en mektig godseier i tegneserien. Hex drepte sønnen hans i begge tilfellene. Tallulah Black blir i filmen fremstilt som en prostituert som har følelser for Hex. I tegneserien er hun en kvinne som blir vodtatt og vansiret av mennene som dreper familien hennes. Hex redder henne fra å dø, og hjelper henne å jakte ned mennene. Hun blir senere dusørjeger, og Hex' elskerinne. Skeiv Uke i Finnmark. Skeiv Uke i Finnmark er samlingsnavnet for Finnmarks største tilbakenvendende LHBT-arrangement, med tilbud til alle fylkets 19 kommuner. Tiltaket er finansiert igjennom private sponsorer, Bufdir, vertskommunen, Skeiv Ungdom Finnmark og LLH Finnmark. Hovedansvarlig og initiativtaker er Gunhild S. Johansen. Direktionsbezirk Chemnitz. Direktionsbezirk Chemnitz er etterfølgeren til Regierungsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen i Tyskland. Forvaltningen har benevnelsen "Landesdirektion". Tildelingen av Chemnitz som sete for områdets politisk utøvende myndighet ble gitt under nyordningen av forvaltningen og kretsreformen i Sachsen i 2008 den 1. august 2008. Ved denne reformen mistet Direktionsbezirk Leipzig 424,34 km² landareal da Landkreis Döbeln ble overført fra tidligere Regierungsbezirk Leipzig, til den nye Direktionsbezirk Chemnitz, som vokste med tilsvarende areal sammenliknet med Regierungsbezirk Chemnitz 1996-2008. Embedstittelen regjeringspresident ble gjennom den saksiske forvaltnings-lovgivningen av 29. januar 2008, endret til "President der Landesdirektion". Historie. Siden 1835 fantes det i kongeriket Sachsen fire offentlige utøvende myndigheter med benevnelsen Kreisdirektionen. Den 1. januar 1874 endret de navn til Kreishauptmannschaft, og endret sine grenser flere ganger i løpet av historien. Regierungsbezirk Chemnitz har sin historiske opprinnelse i Kreishauptmannschaft Zwickau fra 1874, som med gjennomføring fra år 1900 ble delt i to, slik at Sachsens femte region Kreishauptmannschaft Chemnitz oppstod. Under det tredje rike ble den omdøpt til "Regierungsbezirk Chemnitz". Etter andre verdenskrig var intensjonen å gjenopprette de tidligere administrative regionene, men denne tanken ble forlatt i 1947 og den 7. oktober 1949 ble Fristaten Sachsen innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Den 23. juli 1952 avskaffet regimet i DDR de tidligere tyske delstatene, og inndelte istedet landet i 15 såkalte Bezirke som ikke er sammenlignbare med dagens administrative inndelinger, bortsett fra at de var inndelt i "Landkreise" som igjen bestod av kommuner. Fristaten Sachsen ble oppløst og erstattet av Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt (også kalt Bezirk Chemnitz) og Bezirk Dresden. Ved Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990 ble delstatene gjenopprettet, deriblant Fristaten Sachsen, og dette dannet grunnlaget for gjenopprettelsen av de tidligere administrative inndelingene fra og med 1. januar 1991. Landesdirektion Chemnitz omfattet i grove trekk det geografiske området til Bezirk Karl Marx-Stadt. Gjennom en politisk behandling i delstatsregjeringen i Sachsen fra 27. november 1990 til 1. januar 1991 ble Regierungsbezirk Chemnitz opprettet som et mellomliggende forvaltningsorgan mellom delstatsregjeringen og kretsene. Delstatsregjeringens lovforslag om kretsreformen ble delvis behandlet av Fristaten Sachsens forfatningsdomstol, grunnet klager om lovligheten av å oppløse enktelte kretser. I juni / juli 1994 påpekte domstolen mangler i de klagende partenes deltagelse i den lovgivende prosessen, og Sachsens landdag ble tvunget til å foreta tre endringer i lovforslaget. I 1994 og 1996 gjennomgikk Sachsen en kretsreform hvor 48 kretser og 6 kretsfrie byer gjennom sammenslåinger ble erstattet av 22 nye kretser og 7 kretsfrie byer. Regierungsbezirk Chemnitz ble etter dette inndelt i 9 kretser og de tre kretsfrie byene Chemnitz, Plauen og Zwickau. Kretser siden 2008. I 2008 trådte en ny kretsreform i kraft, og gjennom nye sammenslåinger fikk Fristaten Sachsen 10 kretser og 3 kretsfrie byer. Reformen trådte i kraft den 1. januar 2008, og de tre kretsfrie byene Dresden, Leipzig og Chemnitz ble tildelt oppgaven som politiske forvaltningsseter i tre nye Direktionsbezirke. Direktionsbezirk Chemnitz omfattet per 1. januar 2008 213 kommuner fordelt på 4 nye kretser. Ved nyordningen ble Landkreis Döbeln nedlagt og overført fra Regierungsbezirk Leipzig til Direktionsbezirk Chemnitz, hvor den gikk inn i den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen. Dette medførte at Direktionsbezirk Chemnitz økte med 424,34 km² landareal sammenliknet med Regierungsbezirk Chemnitz 1996-2008, på bekostning av Direktionsbezirk Leipzig som ble tilsvarende mindre enn den tidligere Regierungsbezirk Leipzig. Forvaltningssete. Hovedkvarteret til Landesdirektion Chemnitz befinner seg i storbyen Chemnitz. Referanse. Chemnitz Chemnitz Direktionsbezirk Leipzig. Direktionsbezirk Leipzig er etterfølgeren til Regierungsbezirk Leipzig i Fristaten Sachsen i Tyskland. Forvaltningen har benevnelsen "Landesdirektion". Tildelingen av Leipzig som sete for områdets politisk utøvende myndighet ble gitt under nyordningen av forvaltningen og kretsreformen i Sachsen i 2008 den 1. august 2008. Ved denne reformen mistet Direktionsbezirk Leipzig 424,34 km² landareal da Landkreis Döbeln ble overført fra tidligere Regierungsbezirk Leipzig, til den nye Direktionsbezirk Chemnitz. Embedstittelen regjeringspresident ble gjennom den saksiske forvaltnings-lovgivningen av 29. januar 2008, endret til "President der Landesdirektion". Historie. Siden 1835 fantes det i kongeriket Sachsen fire offentlige utøvende myndigheter med benevnelsen Kreisdirektionen. Den 1. januar 1874 endret de navn til Kreishauptmannschaft, og endret sine grenser flere ganger i løpet av historien. Regierungsbezirk Leipzig har sin historiske opprinnelse i Kreishauptmannschaft Leipzig. Under det tredje rike ble den fortsatt kalt "Regierungsbezirk Leipzig". Etter andre verdenskrig var intensjonen å gjenopprette de tidligere administrative regionene, men denne tanken ble forlatt i 1947 og den 7. oktober 1949 ble Fristaten Sachsen innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Den 23. juli 1952 avskaffet regimet i DDR de tidligere tyske delstatene, og inndelte istedet landet i 15 såkalte Bezirke som ikke er sammenlignbare med dagens administrative inndelinger, bortsett fra at de var inndelt i "Landkreise" som igjen bestod av kommuner. Fristaten Sachsen ble oppløst og erstattet av Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt (også kalt Bezirk Chemnitz) og Bezirk Dresden. Ved Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990 ble delstatene gjenopprettet, deriblant Fristaten Sachsen, og dette dannet grunnlaget for gjenopprettelsen av de tidligere administrative inndelingene fra og med 1. januar 1991. Landesdirektion Leipzig omfattet i grove trekk det geografiske området til Bezirk Leipzig. Gjennom en politisk behandling i delstatsregjeringen i Sachsen fra 27. november 1990 til 1. januar 1991 ble Regierungsbezirk Leipzig opprettet som et mellomliggende forvaltningsorgan mellom delstatsregjeringen og kretsene. Delstatsregjeringens lovforslag om kretsreformen ble delvis behandlet av Fristaten Sachsens forfatningsdomstol, grunnet klager om lovligheten av å oppløse enkelte kretser. I juni / juli 1994 påpekte domstolen mangler i de klagende partenes deltagelse i den lovgivende prosessen, og Sachsens landdag ble tvunget til å foreta tre endringer i lovforslaget. I 1994 og 1996 gjennomgikk Sachsen en kretsreform hvor 48 kretser og 6 kretsfrie byer gjennom sammenslåinger ble erstattet av 22 nye kretser og 7 kretsfrie byer. Regierungsbezirk Leipzig ble etter dette inndelt i 5 kretser og de den kretsfrie byen Leipzig. Kretser siden 2008. I 2008 trådte en ny kretsreform i kraft, og gjennom nye sammenslåinger fikk Fristaten Sachsen 10 kretser og 3 kretsfrie byer. Reformen trådte i kraft den 1. januar 2008, og de tre kretsfrie byene Dresden, Leipzig og Chemnitz ble tildelt oppgaven som politiske forvaltningssenter i tre nye Direktionsbezirke. Direktionsbezirk Leipzig omfattet per 1. januar 2008 totalt 80 kommuner fordelt på 2 nye kretser. Ved nyordningen ble Landkreis Döbeln nedlagt og overført fra Regierungsbezirk Leipzig til Direktionsbezirk Chemnitz, hvor den gikk inn i den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen. Det medførte at Direktionsbezirk Leipzig ble 424,34 km² mindre enn Regieringsbezirk Leipszig hadde vært 1996-2008. Forvaltningssete. Hovedkvarteret til Landesdirektion Chemnitz befinner seg i storbyen Leipzig. Referanse. Leipzig Leipzig Empaquetage. Empaquetage (fransk for «innpakning») er en type kunstinstallasjon som forbindes med den bulgarske kunsteren Christo (født 1935). Den går ut på å pakke inn gjenstander, bygninger, landskaper og annet. Christos første innpakkede gjenstander ble lagd i 1958. Grapholita funebrana. Plommefrøvikler ("Grapholita funebrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-15 millimeter), gråbrunt spraglete vikler. I motsetning til den de fleste andre "Grapholita-"artene som forekommer i Norge har den ikke hvite tegninger på forvingene. Den kan ligne mye på "Grapholita tenebrosana", som den også gjerne finnes sammen med, men de to artene kan skilles på fargen på labialpalpene: disse er mørkt gråbrune hos "G. funebrana", mye lysere hos "G. tenebrosana". Levevis. Arten utvikler seg i fruktene av slekten "Prunus", for eksempel slåpetorn og plommer. Larven finnes gjerne inne ved steinen i plommer, den kan der forveksles med larvene av ulike plantevepser, men kan kjennes på at den, som de fleste sommerfugllarver, har fem par vorteføtter, mens bladvepslarvene har 6-7 par. Angrepne plommer kan kjennes på ein seig, brun utflod. Arten kan gjøre noe skade ved plommedyrking. De voksne viklerne flyr i juni-juli og kan lett samles inn ved hjelp av feromonfeller. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den i den sørligste delen fra Østfold til Rogaland. Grapholita tenebrosana. Nypefrøvikler ("Grapholita tenebrosana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-14 millimeter), gråbrunt spraglete vikler. I motsetning til den de fleste andre "Grapholita-"artene som forekommer i Norge har den ikke hvite tegninger på forvingene. Den kan ligne mye på "Grapholita funebrana", som den også gjerne finnes sammen med, men de to artene kan skilles på fargen på labialpalpene: disse er mørkt gråbrune hos "G. funebrana", mye lysere hos "G. tenebrosana". Levevis. Denne arten utvikler seg i nyper, spesielt steinnype ("Rosa canina"), sjeldnere i rognebær. Den blekgule larven lager et lite inngangshull i nypen, og gnager deretter ganger like under skinnet, som kan sees utenfra som brune streker. Til slutt blir nypen mørkrød og skrumper inn. Larvens utvikling er fullført i oktober. De voksne viklerne flyr i juni-juli. De blir ikke tiltrukket til lys, men fanges lett i feromonfeller satt ut etter plommefrøvikler ("Grapholita funebrana"), disse to nærtbeslektede artene ser altså ut til å ha like feromoner. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til Møre og Romsdal. Grapholita janthinana. Hagtornfrøvikler ("Grapholita janthinana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 9–11 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er noe avrundet og har en kommaformet, lysbrun flekk ved bakkanten, denne har en nokså bred, brun midtstripe. Levevis. Den gulaktige larven utvikler seg i fruktene («bærene») av hagtorn ("Crataegus" spp.). Den spinner gjerne sammen to eller tre frukter ved hjelp av silke og lever av disse. De voksne viklerne flyr i juli–august. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Europa bortsett fra de østlige og nordligste delene. I Norge er den bare kjent fra Arendal i Aust-Agder. Eliteserien i volleyball for menn 2010/11. Eliteserien i volleyball for menn 2010–2011 var den 43. sesongen på det øverste nivået i volleyball i Norge. Regjerende seriemester var Nyborg Volleyballklubb, mens Koll rykket opp fra 1. divisjon. Ingen lag rykket ned før sesongen. Nyborg Volleyballklubb ble seriemester for tredje året på rad. Seriegullet var sikret 4 runder før serieslutt. Randaberg tok sølv i serien, mens bronsen gikk til Førde Volleyballklubb. Seriespillet startet 25. september 2010 og ble avsluttet 19. mars 2011. Etter endt serie ble det spilt en egen Grand Prix-turnering for alle lagene i serien. Finalen mellom Nyborg Volleyballklubb og Koll endte med 3-0 seier til Nyborg. Sju lag deltok i eliteserien 2010–2011 og det ble spilt trippel serie der lagene møttes tre ganger i løpet av sesongen. Det ble gitt 3 poeng ved seier med settsifrene 3–0 eller 3–1. Det ble gitt 2 poeng ved seier 3–2, det ble gitt 1 poeng ved tap 2–3 og det ble gitt 0 poeng ved tap 1–3 eller 0–3. Ingen lag rykket direkte ned fra eliteserien 2010–2011 siden serien bestod av kun sju lag. Grand Prix turnering 2011. Etter endt sesong ble det spilt en Grand Prix turnering 25-28. mars for elitelagene i Steinkjer. Førde Volleyballklubb, Kristiansund Volleyballklubb, Koll og Nyborg Volleyballklubb deltok. Nyborg Volleyballklubb gikk seirende ut av finalen mot Koll og innkasserte pengepremien på kr 40 000. Glansviklere. Glansviklere ("Cydia" spp.) er en artsrik slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet over 200 arter på verdensbasis, 18 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore viklere (de norske artene med vingespenn 9-22 millimeter), vanligvis mer eller mindre brunspraglete. Ellers varierer artene i denne slekten nokså mye i ytre utseende og det er vanskelig å peke på noen fellestrekk for alle artene. Levevis. Disse artene er knyttet til en lang rekke ulike vertsplanter, de fleste til busker og trær (inkludert bartrær), men det er også noen som går på urter. De lever gjerne på frukter og frø, eller under barken på skadede trær. Skadedyr. Epleglansvikler ("Cydia pomonella") er et brysomt skadedyr ved epledyrking i store deler av verden, dog ikke så mye i Norge der arten er forholdsvis fåtallig. Utenfor Norge er også andre arter i denne slekten regnet som alvorlige skadedyr, på den andre siden har enkelte vært forsøkt brukt i biologisk kontroll av innførte ugress. Utbredelse. Slekten finnes i alle verdensdeler bortsett fra Midtøsten og Sørøst-Asia, men dette skyldes trolig mest at epleglansvikleren er vidt spredt med fruktdyrking. Systematisk inndeling. Avgrensingen av denne slekten er for tiden nokså uklar, det er mulig at en del av artene bør overføres til andre slekter i Grapholitini. Ski-VM 2011 – Hopp normalbakke lag menn. Hopp normalbakke lag for herrer under Ski-VM 2011 ble holdt den 27. februar 2011 i Midtstubakken i Oslo. Østerrike med Gregor Schlierenzauer, Martin Koch, Andreas Kofler og Thomas Morgenstern vant øvelsen. Østerrike var for øvrig regjerende verdensmester i denne øvelsen, som sist ble arrangert under Ski-VM 2005 i Oberstdorf. Norge med Anders Jacobsen, Bjørn Einar Romøren, Anders Bardal, Tom Hilde kom på andreplass, mens Tyskland kom på tredjeplass med hopperne Martin Schmitt, Michael Neumayer, Michael Uhrmann og Severin Freund. Pammene splendidulana. Sølvsolvikler ("Pammene splendidulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 10-12 millimeter), gråbrun vikler med karakteristiske, sølvfargede flekker og tverrbånd. Forvingenes skjell har lys ytterkant, dette gir vingen et karakteristisk, "skjellete" utseende. Forvingen har 3-4 sølvfargede flekker ved framkanten og bakkanten, som noen ganger kan være vokst sammen til tverrbånd. Levevis. Larvene utvikler seg mellom to sammenspundne blader av eik ("Quercus" spp.). De voksne viklerne har en nokså utstrakt flygetid om våren. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, og i Europa bortsett fra de østligste delene. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Herbert Stanley Morrison. Herbert Stanley Morrison (født 3. januar 1888 i London, England, død 6. mars 1965) var en britisk politiker fra Labour Party, han holdt en rekke ulike ledende stillinger i regjeringen, deriblant satt han som innenriksminister, utenriksminister og visestatsminister. Morrison var sønn av en politikonstabel og ble født i Lambeth, London. Som nyfødt mistet han synet på det høyre øyet på grunn av en infeksjon på øyet. Som mange tidlige ledere av Labour Party, hadde han lite formell utdanning og han sluttet på skolen i en alder av 14 år for å bli visergutt. Hans tidlige politikk var fylt med radikale meninger, og han var i en kortere periode interessert i den sosialdemokratiske føderasjonen til Independent Labour Party (ILP). Fordi han var en militærnekter, jobbet han i et gartneri i Letchworth under den første verdenskrigen. Morrison sluttet seg til Labour Party etter 1. verdenskrig og han ble valgt til Metropolitan Borough of Hackney i 1919. Morrison satt som ordfører i 1920–1921. Han ble valgt inn til London County Council (LCC) i 1922 og etter valget i 1923 ble han medlem av parlamentet for distriktet Hackney i indre London. Morrison ble utnevnt til minister for transport etter valget i 1929. Morrison satt i London County Council, og ved valget i 1933 ble han til å lede Labour Group. Dette ga ham kontrollen over nesten alle kommunale tjenester i London. Hans viktigste prestasjoner i dette embetet inkluderte samlingen av buss, trikk og trolleybuss-tjenester med og etableringen av London Passenger Transport Board (på folkemunne kjent som London Transport) i 1933. Han skapte også Metropolitan Green Belt rundt London`s forsteder. Han konfronterte regjeringen med at de nektet å finansiere utskiftingen av Waterloo Bridge, og til slutt ble de enige om å betale 60% av kostnadene ved den nye broen. Ved valget i 1935 ble Morrison igjen valgt inn til House of Commons og umiddelbart utfordret han Clement Attlee når det gjaldt ledelsen av partiet. Morrison måtte ta mange potensielt upopulære og omstridte avgjørelser på grunn av omstendighetene rundt erklæringen av den andre verdenskrigen. Den 21. januar 1941 forbød han avisen Daily Worker på grunn av deres pro-sovjetiske holdninger. Dette forbudet varte i til sammen 18 måneder før det ble opphevet igjen. Etter Ernest Bevin`s avgang som utenriksminister tok Morrison over hans rolle, men han følte seg ikke videre komfortabel i utenriksdepartementet. Han holdt en aggressiv holdning mot Irans demokratiske sosialistiske statsminister Mohammed Mosaddeq. Hans sønnesønn Peter Mandelson var en statsråd i Labour-regjeringene til statsministerne Tony Blair og Gordon Brown. Morrison satt som utenriksminister på tidspunktet for avsløringen om dobbeltagentene Guy Burgess og Donald Duart Maclean som spionerte til fordel for Sovjetunionen. Chalon-sur-Saône. Chalon-sur-Saône er en kommune i departementet Saône-et-Loire i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Kommunen er underprefektur i departementet selv om den er den største byen. Den mindre byen Mâcon er hovedstad i departementet. Geografi. Chalon-sur-Saône ligger sør i regionen Bourgogne i Frankrike. Byen ligger ved elva Saône, og var tidligere en travel havn som fungerte som distribusjonspunkt for lokale viner som ble sendt opp- eller nedover elva Saône og Canal du Centre. Eksterne lenker. Chalon-sur-Saône Edwin C. Brock (egyptolog). Edwin C. Brock er en amerikansk egyptolog, som tidligere arbeidet for Theben kartprosjektet ved American University in Cairo. Han arbeider nå med kongelige sarkofager i Kongenes dal. Brock har også arbeidet med gravstedene til Merenptah (KV8) og Amenmeses (KV10), sammen med Otto Schaden og Theban Mapping Project (som han var medlem av fra 1997 til 2004). Brock er nå også meddirektør for Amenmesse Tomb Project, som i februar 2006 offentliggjorde oppdagelsen av KV63, et av de nyligste funnene av gravsteder i dalen. Han har også overoppsyn med det arkeologiske redningsarbeidet i Luxor som en del av avløpsvannsprosjektet der. Edwin Brock er gift med den canadiske egyptologen Lyla Pinch Brock. Han er forfatter av: "The Temples of Abu Simbel: An Illustrated Guide. The Houses of Ramesses & Nefertary". ISBN 977-5089-66-2, The Palm Press, 2006. Arnfinn Muruvik Vonen. Arnfinn Muruvik Vonen (født 19. juli 1960 i Malvik) er en norsk språkmann. Han har siden 1997 vært professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han tiltrådte som direktør i Språkrådet 23. mai 2011. Vonen gjennomførte militærtjenesten ved Forsvarets russiskkurs, har universitetseksamener i russisk, latin, språkvitenskap og sosialøkonomi, og har doktorgrad i lingvistikk (1994). Gerald Walter Robert Templer. Gerald Walter Robert Templer (født 11. september 1898 i Colchester, Essex, England, død 25. oktober 1979) var en britisk militær kommandant. Han er mest kjent for sine nederlag mot gerilja-opprørerne i Malaya mellom 1952 og 1954. Ved utbruddet av andre verdenskrig var han en oberstløytnant i Military Intelligence, som var en del av British Expeditionary Force. Etter å ha evakuert fra Frankrike kommanderte han en brigade under ledelse av Bernard Montgomery. I 1942 tok han over kommandoen av 47nde infanteridivisjon som general. For en kortere periode kommanderte han den 6. Armoured Division før han ble alvorlig skadet av en landmine i midten av 1944. Han tilbrakte resten av krigen på med etterretnings-plikter for den militære etterretningstjenesten Special Operations Executive (SOE). Han var Konstabel av Tower fra 1965 til 1970. Georgij Dobrovolskij. Georgij Timofejevitsj Dobrovolskij, russisk Георгий Тимофеевич Добровольский (født 1. juni 1928 i Odessa, Ukraina, død 30. juni 1971) var en sovjetisk kosmonaut. Han fikk senere oppkalt asteroiden "1789 Dobrovolsky" etter seg. Han var en del av den andre sovjetiske mannskapet som døde under en romferd (etter Vladimir Komarov i Sojuz 1). Det ble senere oppdaget at en ventil hadde åpnet seg like før kapselen hadde forlatt banen, og denne ventilen gjorde at mannskapet sakte, men sikkert ble kvalt. Dobrovolskij ble kremert og hans aske ble lagt i en urne i ved Kremls murer på Den røde plass i Moskva. Viktor Patsajev. Viktor Ivanovitsj Patsajev (født 19. juni 1933 i Aktjubinsk, Kasakhstan, død 30. juni 1971) var en sovjetisk kosmonaut som fløy på Sojuz 11 og han hadde den uheldige æren av å være en del av det andre mannskapet som døde under en romferd. Han var den første til å drive et teleskop utenfor jordens atmosfære. Patsajev ble kremert og hans aske ble satt ved murene til Kreml på Den røde plass i Moskva. En beretning om Patsajevs liv og hans karriere som kosmonaut ble beskrevet i 2003 med boken "Fallen Astronauts" av Colin Burgess. Patsajev fikk asteroiden 1791 Patsayev oppkalt etter seg. Stockholmsutstillingen 1866. Stockholmsutstillingen 1866 var Sveriges første internasjonale kunst- og industriutstilling etter europeisk mønster. Cirka utstillere fra Sverige, Danmark, Finland og Norge deltok. Utstillingen fant sted i industrihallen innenfor nåværende Kungsträdgården og i det nyåpnede Nasjonalmuséet i Stockholm. Etter 1864 var Skandinavismen død som visjon om politisk og militært samarbeide og i stedet satset man på kulturen. Stockholmsutstillingen i 1866 regnes som den første i en serie nordiske utstillinger selv om mindre kunstutstillinger hadde blitt arrangert i Kristiania (Oslo) allerede i 1857 och 1861. Den ble fulgt av utstillinger i København i 1872 og 1888 og av Stockholmsutstillingen 1897. Stockholmsutstillingen ble åpnet den 15. juni av kronprins Oscar ettersom kong Karl XV var syk. Åpningsbudskapet var at folket skulle lære av teknikken og fostres av kunsten, noe som ville styrke Sverige i den internasjonale konkurransen. Utstillingsbygningen i Kungsträdgården var oppført i tre, den sentrale hallen hadde en åttekantet lanterne av glass. Arkitekt for bygningen var Adolf W. Edelsvärd. Han tegnet kort tid etter utstillingen Stockholm sentralstasjon. Fotograf Johannes Jaegers bilder fra innvielsen blir ansett som Sveriges første reportasjefotografi. På ettermiddagen samme dag kunne man kjøpe kopier av bildene som souvenir. Kunstutstillingen ble dokumentert i et hefte på 97 sider av Lorentz Dietrichson som var kunstkritiker i "Ny Illustrerad Tidning". Utstillingen ble ikke den suksessen man hadde håpet, det kom færre besøkende enn forventet og økonomisk ble det en stor fiasko. Da utstillingen ble avsluttet i oktober kunne man konstatere at utgiftene på riksdaler oversteg inntektene kraftig, disse utgjorde bare riksdaler. Fra utlandet kom bare cirka besøkende; man hadde regnet med ti ganger så mange. Etter utstillingen ble Kungsträdgården anlagt og den ble smykket med Molins fontene. Fontenen hadde blitt vist som gipsmodell på utstillingen. Noen notable kunstverk. På Nasjonalmuseet stilte Bissen ut sitt verk Akilles, August Saabye sin Adam og Eva, Walter Runeberg sin Sileniusgruppe og Johan Peter Molin stilte ut «Bältespännarna» Blant de svenske malerne som stilte ut i kuppelsalen var blant annet Johan Fredrik Höckert med maleriet «Slottsbranden i Stockholm den 7 maj 1697», Georg von Rosen stilte ut «Sten Sture d.ä. intåg i Stockholm». Et av maleriene som kom fra Danmark og fikk stor oppmerksomhet var «En såret dansk kriger» av Elisabeth Jerichau Baumann. Flere norske malere var representert; Adolph Tidemand stilte ut mange malerier, blant annet «Haugianerne». Lipofile stoffer. Lipofile stoffer er kjemiske stoffer med "upolar" karakter. Bokstavelig talt betyr lipofil «fettelskende», og uttrykket brukes gjerne synonymt med "hydrofob" («vannhatende»). Dette henger sammen med regelen om at «likt løser likt», det vil si at et stoff, for eksempel et løsemiddel, kan løse opp stoffer som er ganske like molekylene som løsemidlet består av. For at et stoff skal være løselig i vann, må det derfor bestå av forholdsvis små molekyler med høy polaritet eller av ioner, og det kalles da hydrofilt, mens et lipofilt stoff gjerne har de motsatte egenskapene: store molekyler med ingen eller svært lav polaritet. Følgelig er lipofile stoffer uløselige i vann. Lipofile stoffer i vaskemidler og emulgatorer. a>, et vanlig tensid i såpe. Den lipofile delen er svart, den hydrofile delen rød. En "emulgator" er et stoff som letter dannelsen av emulsjoner og stabiliserer dem. Emulgatorer består av molekyler med en hydrofil og en lipofil del. Den lipofile delen vendes mot fettstoffer, mens den vannelskende delen er i kontakt med vannet rundt. En fettdråpe kan på den måten stabiliseres i vann ved å bli overtrukket av en tynn emulgatorhinne. En slik emulgatordekket fettdråpe kalles en "micelle". Et "tensid" er i prinsippet det samme som en emulgator. Det er først og fremst bruksområdet som avgjør hvorvidt vi bruker den ene eller andre betegnelsen. Mens en emulgator først og fremst har til hensikt å opprettholde en stabil emulsjon av en lipofil fase i en hydrofil fase i matvarer osv., brukes et tensid i vaskemidler for å løse ut lipofile stoffer fra smusset i hud, klær, bestikk og dekketøy, gulv osv. Såpe er et fellesnavn på natrium- eller kaliumsalt av fettsyrer, de tensider som har vært kjent i lengst tid. Lipofile og hydrofile aminosyrer i proteiner. Alle aminosyrene har en felles oppbygning, som utgjør primærstrukturen eller «ryggraden», i proteinmolekylene. Men når det gjelder finstrukturen: tertiær- og kvarternær-, til dels også sekundærstrukturen, er blant annet samspillet mellom lipofile og hydrofile grupper viktig. Aminosyrene karakteriseres ut fra egenskapene til den variable gruppen ("R"-gruppen]. De 20 aminosyrene kan deles inn i to klasser avhengig av om "R"-gruppen er hydrofil eller lipofil (hydrofob). Hydrofile aminosyrer ligger ofte i overflaten av proteinet siden de er polare eller har ladning, mens lipofile aminosyrer ofte ligger i kjernen av proteinet, gjemt vekk fra vannet. Hydrofobe (lipofile) atomer søker seg mot hverandre, dette kalles hydrofob effekt. Dette samspillet mellom hydrofobe og hydrofile grupper er uhyre følsomt for miljøfaktorer som pH, saltholdighet og temperatur, noe som i stor grad forklarer at proteinenes funksjon påvirkes av de samme faktorer. Mælan skole. Mælan skole i Rissa er en barne- og ungdomsskole som kretser til Råkvåg, Sørfjorden, Selnes, Rødsjøen og Nordseter. Skolen har ca 130 skoleplasser og 17 ansatte. Historie. Gammelskolen ble bygget i 1874 og virket helt til 1954. Nyskolen sto ferdig i 1954 og har senere blitt påbygd ved flere anledninger. Miljøkjemi. Miljøkjemi er vitenskapen om kjemi i naturen. Fagområdet omhandler kilder, reaksjoner, transport, effekter og virkninger av kjemiske forbindelser på miljøet i luft, jord og vann i tillegg til menneskelig påvirkning i disse miljøer. Just Hold Me. Just Hold Me er en sang som synges av Maria Mena. Den ble gitt ut på hennes tredje studioalbum "Apparently Unaffected", i 2005 og var den ene av to singler fra albumet. Den andre singelen var "Miss You Love". Albumet "Apparently Unaffected" ble nominert til Spellemannprisen. Semantisk interoperabilitet. Semantisk interoperabilitet er muligheten for et datasystem å utveksle data med et annet system uten å være avhengig av at personer må tolke dataenes betydning ("semantikk"). Uformelt og upresis forklares begrepet semantisk interoperabilitet med at "datamaskiner kan snakke sammen". Med semantisk interoperabilitet menes utveksling av mening mellom IKT-systemer ved at både maskiner og brukere har en klart definert begrepsforståelse. I følge en klassifikasjon brukt av EU opereres det med tre lag for interoperabilitet: Semantisk, teknisk og organisatorisk. Enkleste metode å oppnå interoperabilitet er ved at forskjellige datasystemer bruker felles kategori- og id-system. Siste tiår har det vært gjort mye forskning på å utvikle standarder for å oppnå dette, særlig Resource Description Framework (RDF) og OWL. I Norge har emnekartstandarden vært markedsført som en løsning for å oppnå semantisk interoperabilitet. Se også. Tjenesteorientert arkitektur Ray of Light. "Ray of Light" er det syvende studioalbumet av den amerikanske popartisten Madonna. Albumet ble lansert den 3. mars 1998. I låten «Little Star» synger hun om datteren Lourdes og «Mer Girl» handler om hennes følelser for sin avdøde mor. Helen Battles Sawyer Hogg. Helen Battles Sawyer Hogg (født 1. august 1905, døde i januar 1993) var en produktiv astronom kjent for sin forskning på kulehoper og hennes mange og omfattende artikler om historien til astronomi som ble publisert fra 1946 til 1965 i Journal of the Royal Astronomical Society of Canada. Hun giftet seg med Frank Scott Hogg i 1930, og de to flyttet til Victoria, British Columbia. Der hadde Frank en jobb ved Dominion Astrophysical Observatory. Helen var ikke fast ansatt der, og måtte jobbe som en frivillig assistent. I 1935 flyttet paret til Ontario hvor hun fikk en jobb på David Dunlap Observatory. Ektemannen Frank Hogg var direktør for dette observatoriet fra 1946 og frem til hans død i 1951. Hun ble tildelt en Annie J. Cannon Award i astronomi i 1949 og en Klumpke-Roberts Award i 1983. I 1967 ble hun tildelt den prestisjefylte Rittenhouse Astronomical Society Silver Medal Award for hennes fremragende prestasjoner i astronomi. I 1968 ble hun gjort til offiser av Order of Canada og hun ble forfremmet til Companion i 1976. The Helen Sawyer Hogg Observatory og Asteroiden 2917 Sawyer Hogg er blitt oppkalt til minne om henne. Hun ble i 1926 uteksaminert fra Mount Holyoke College, og etter endt utdanning gikk hun videre til Harvard Observatory for å jobbe sammen med andre kjente astronomer og forskere som f.eks. Annie Jump Cannon og Harlow Shapley. Hun fikk sin doktorgrad i 1931 fra Radcliffe College.I løpet av de seks tiårene der hun var mest aktiv som astronim, publiserte hun en rekke artikler og hun etablerte seg som en leder innen astronomi. I 1985 giftet hun seg med Francis Ethelbert Louis Priestley (1905–1988) som var professor emeritus i engelsk ved universitetet i Toronto. Hogg døde av et hjerteinfarkt i januar 1993, i en alder av 88 år. Paks. Paks er en by i fylket Tolna i det sentrale Ungarn. Den ligger på vestbredden av Donau, rundt 100 kilometer sør for Budapest og 30 kilometer nord for fylkeshovedstaden Szekszárd. Byen hadde innbyggere i 2009. Like sør for byen ligger Paks kjernekraftverk, som produserer rundt 40% av landets elektrisitet. Det ble satt i drift i 1983. Byen er tilknyttet det ungarske motorvei-nettverket gjennom veien M6 til Budapest, som åpnet i mars 2010. I forrige århundre ble flere herskapelige gårder og hus bygget i byens gamle sentrum, så som de rundt byens hovedtorg Szent István tér. På veggen til den barokke Szeniczey-gården er det innfelt en plakett til minne om Ferenc Deák, kalt «Ungarns vise mann». Byens museum ligger i den tidligere Cseh-Vigyázó-gården. Ved gangveien langs bredden av Donau ligger en hundre år gammel kastanje-allé. Den romersk-katolske «Hellige ånd»-kirken, som ble av den ungarske arkitekten Imre Makovecz, er et fremragende eksempel på det 20. århundres arkitektur. De kalvinistiske og lutherske kirkene ble bygget i henholdsvis 1775 og 1884. Den romersk-katolske basilika-lignende «Jesu hjerte»-kirken ble innviet i 1901. Byens fotballklubb er Paksi SE (til vanlig kalt «Paks» eller «PSE»), som i 2006 for første gang rykket opp til den ungarske toppdivisjonen Nemzeti Bajnokság. Gangvei og kastanje-allé langs Donau Interaksjonsmodellen. Interaksjonsmodellen innenfor profesjonen sosialt arbeid er utviklet av blant andre Lawrence Shulman. Det er et verktøy for å bedre kunne forstå og håndtere relasjonen mellom sosialarbeideren og klient/bruker. Her forstått som en dynamisk prosess som foregår i faser alle med sine særpreg og krav til ferdigheter hos sosialarbeideren. Sentralt i modellen er toklient-ideen som peker på at sosialarbeideren alltid har to klienter. Et eksempel kan være arbeid med problemer i en familie med en alkoholisert far vil "far" være den ene klienten mens resten av familien være den andre klienten. Shulman legger til grunn tre antakelser bak interaksjonsmodellen. (Shulman 2003, Kap 1) Forberedelsesfasen. Poenget med forberedelsesfasen er å forberede seg på møte med klienten og legge til rette for en god arbeidsprosessen. Samtidig er det en mulighet for sosialarbeideren å forberede seg på å oppfatte det klienten kommuniserer(både verbalt og ikke-verbalt) ved å forsøke,etter beste evne, å sette seg inn i klientens situasjon. I følge Shulman er empati en vesentlig ferdighet i forberedelsesfasen sammen med ferdigheten "tuning in" som innebærer å leve seg inn i mulige følelser og problemstillinger klienten opplever. "Å stille seg inn på autoritetstemaet" innebærer å åpne for at klienten kommer med spørsmål knyttet til sosialarbeiderens person, erfaring, holdninger og makt over klientens situasjon,m.m. Her peker Shulman på at det er vanlig å kommunisere spørsmål knyttet slike temaer indirekte med spørsmål knyttet til sosialarbeiderens personlige erfaring med klientens problematikk. Bak et slikt spørsmål peker Shulman på at det ofte ligger en tanke om at "hvis du ikke har erfaring med dette selv, hvordan skal du kunne hjelpe meg?".(Shulman 2003) "Å komme i kontakt med egne følelser" er prosessen å utforske sine egen følelser rundt menneskene og temaene man jobber med. Shulman peker på at det bli opphengt i egen følelser vil hindre sosialarbeidere i å yte effektiv assistanse og at man heller bør lære å forstå og bruke følelsene aktivt istedet for å fornekte dem.(Shulman 2003) "Å stille seg inn på flere nivåer" tar høyde for at det er flere nivåer å forhåndsinnstille seg til en klient eller gruppe på. Et ungdomshjem for kriminelle gutter vil først innebære kategorien gutter(og det som der fører med seg), men også en konkret ungdom som en ungdom på kant med loven.(Shulman 2003) Åpningsfasen. Shulman hevder at det første møtet er viktige i alle hjelperelasjoner og "hvis de håndteres riktig kan de legge grunnlaget for produktivt arbeid og innlede utviklingen av en solid arbeidsrelasjon mellom klient og sosialarbeider" (Shulman, side 148). "Å avklare sitt formål og sin rolle som sosialarbeider" betyr å "beskrive det generelle formålet med møtet (og/eller tjenesten som tilbys)" (Shulman, side 148) samtidig som man sier noe om hvordan en vil forsøke å hjelpe. "Å fange opp klientens tilbakemelding" er prosessen Shulman kaller det å "finne ut hvordan klienten oppfatter sine egne behov." (Shulman, side 148) "Å dele opp klientens problemer". Bak denne ferdigheten ligger en tanke om at mange klienter har problemer de oppfatter som store, overveldende og uhåndterlige. Shulman mener derfor at man bør ta tak i problemene i mindre og mer håndterlige deler. "Å støtte klienten når tabuområder kommer opp" betyr at man legger til rette for å "snakke om spørsmål og bekymringer som vanligvis oppleves som tabu i vårt samfunn(f.eks seksualitet,døden,autoritet,avhengighet)". (Shulman, side 148) "Å ta opp autoritetsproblemer". Autoritetstemaet betyr at både sosialarbeider og klient avklarer sine forventninger til samarbeidet, taushetsplikt og autoritet. (Shulman, side 148) Shulman sier videre at de to spørsmålene klienter i første måte oftest sitter inne med er: "Hva kommer det til å dreie seg om her?" og: "Hvordan kommer denne sosialarbeideren til å være?". Shulman mener disse spørsmålene bunner i at autoritetspersoner har en skjult dagsorden og at klienten frykter kravene som kan bli stilt han. (Shulman, side 149) Shulman påpeker at relasjonen klient⇔sosialarbeider i interaksjonsmodellen oppfattes som et dynamisk system og påpeker at man må se klients reaksjons og handlinger som "et menneske i dynamisk interaksjon med sosialarbeideren". (Shulman, side 152) Arbeidsfasen. Shulman ser "motstand i arbeidsfasen" ikke som et tegn på at sosialarbeideren har handlet feil(som han påpeker at sosialarbeiderene ofte tror de gjør), men at motstand er en del av arbeidet og et signal på at man har handlet riktig. (Shulman, side 197) "Å se forbindelser mellom innhold og prosess" er tanken om at klienten bevisst eller ubevisst kommuniserer med oppførsel i arbeidsrelasjonen. Shulman peker på at dette kan være en del av bearbeidingen av et gitt problem. Det vesentlige her er å se sammenhengen å påpeke det overfor klienten slik at klienten kan lære noe av denne innsikten og "ta kontroll over sitt sampill med andre". (Shulman, side 197,198) Shulman er motstander av at sosialarbeideren skal innta en nøytral posisjon, men heller skal denne "formidle egen kunnskap og erfaring" i form av fakta, meninger og verdier. Dette mener han kan være en viktig del av hjelpeprosessen. Shulman legger til at det må vurderes hva slags informasjon som er relevant og den skal formidles på en måte som lar klienten selv avgjøre om den er verdifull. Samlet sett betegnes slike ferdigheter "å hjelpe klienten til et nytt syn på livet" eller "omdefinering". Shulman legger til grunn at personens tankemønster har bidratt til problematikken og ved å få nye perspektiver kan personen oppnå større forståelse for sin situasjon og et mer positivt selvbilde. Dette kan i neste omgang forandre følelser og atferd og hjelpe til å mestre også andre områder i livet.((Shulman, side 198)) Rick Baker. Rick Baker (født 8. desember 1950) er en Oscar-vinnende sminkør. Baker har jobbet med sminke og spesialeffekter siden 1972, og var den første mottakeren av Oscar for beste sminke for jobben sin på "En amerikansk varulv i London" (1981). Iben Skibsted Klæsøe. Iben Skibsted Klæsøe, Mag.art., ph.d., er en dansk arkeolog og vitenskapelig assistent på Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet. Klæsøe har skrevet en rekke vitenskapelige avhandlinger og populære framstillinger av særlig den kristne innflydelsen i vikingenes norrøne kunst og kultur fra orientalske, angelsaksiske og kontinentale tradisjoner. Hun driver også omfattende almen foredragsvirksomhet i Danmark. Ole Fredrik Stoveland. Ole Fredrik Bruskeland Stoveland (født 24. juli 1941) er en norsk arkitekt, som blant annet er kjent for å ha tegnet Ibsenhuset i Skien og Det norske teatret i Oslo. Stoveland er utdannet sivilarkitekt. Han startet i 1968 arkitektpraksis sammen med Åsmund Skard, som han tegnet Ibsenhuset i Skien sammen med. Stoveland ble i 1971 medier i 4B Arkitekter. Stoveland var førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1977. Kongen utnevnte i 2011 Stoveland til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen arkitektur.» For arbeidet med Det norske teatret i Oslo fikk han prisen Betongtavlen. Stoveland er tildelt Oslo bys kunstnerpris. Ski-VM 2011 – 10 kilometer klassisk kvinner. Kvinnenes 10 kilometer klassisk under Ski-VM 2011 ble holdt den 28. februar 2011 i Oslo. Marit Bjørgen vant øvelsen foran Justyna Kowalczyk, mens regjerende verdensmester, Aino-Kaisa Saarinen, ble nummer tre. Regjerende olympisk mester, Charlotte Kalla, ble nummer 11. John Selwyn Brooke Lloyd. John Selwyn Brooke Lloyd (født 28. juli 1904, død 18. mai 1978) var en britisk politiker som var utenriksminister fra 1955 til 1960. Lloyd ble utdannet ved Fettes College og Magdalene College i Cambridge, der han var president i Cambridge Union og Cambridge University Liberal Club. Han var en liberal parlamentarisk kandidat under parlamentsvalget i 1929. Han tjenestegjorde som rådgiver for Hoylake Urban District Council fra 1932 til 1940. Under den andre verdenskrig nådde han graden brigadegeneral og var assisterende stabssjef for den britiske annen arme. Han ble valgt inn i House of Commons for å representere distriktet Wirral i Merseyside, under valget i 1945. Opprinnelig var han liberal, men han var også medlem av en fraksjon i det konservative partiet. Da det konservative partiet kom tilbake til makten i 1951, var Lloyd ansatt under utenriksminister Anthony Eden som statsminister for utenriksaffærer fra 1951 til 1954. I 1960 ble han finansminister og hadde ansvaret for statskassen frem til 1962. Han klarte ikke takle Storbritannias økonomiske problemer på begynnelsen av 1960-tallet, og han ble sparket fra regjeringen. Han ble kalt tilbake til regjeringen i 1963 av Alec Douglas-Home, som gjorde ham til leder for House of Commons frem til deres nederlag ved valget i 1964. I 1971, etter at de konservative hadde vendt tilbake til makten, ble Lloyd deres offentlige talsmann. I 1976 ble han adlet og ble dermed Baron Selwyn-Lloyd. En biografi om Selwyn-Lloyd skrevet av D. R. Thorpe ble utgitt i 1989. ONUSAL. ONUSAL, formelt Misión de Observación de las Naciones Unidas en El Salvador eller United Nations Observer Mission in El Salvador, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FN i juli 1991 for å overvåke iverksettelsen av fredsavtalen mellom El Salvadors regjering og Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional. Partene hadde siden 1980 utkjempet en borgerkrig. ONUSAL var i aktivitet til april 1995. ONUSAL fikk i oppdrag å se til at partene overholdt vilkårene i fredsavtalen, herunder våpenhvilen, samt at reformprosessene i landets militærapparat, politi- og rettsvesen ble gjennomført sammen med reformer i valgsystemet og andre sosiale reformer. På det sterkeste hadde ONUSAL en styrke på 368 militærobservatører og 315 sivile politifolk. Ved valgavviklingen kom 900 internasjonale valgobservatører i tillegg. 17 land bidro med militært personell og politifolk, deriblant Norge. En annen operasjon, ONUCA, overvåket fredsprosessen i regionen som helhet i tiden 1989–1992. MINURSO. Kart over MINURSOs operasjonsområde i oktober 2006 MINURSO, formelt Mission des Nations Unies pour l’organisation d’un référendum au Sahara occidental eller United Nations Mission for the Referendum in Western Sahara, er en fredsbevarende styrke opprettet 29. april 1991 av FNs sikkerhetsråd for å iverksette avtalen Marokko og Polisario (Frente Popular para la Liberación de Saguia el-Hamra y de Río de Oro) ble enige om i 1988 og planen FN utarbeidet for en overgangsperiode inntil en folkeavstemning kunne avgjøre Vest-Saharas skjebne. I folkeavstemningen, som etter planen skulle avholdes i januar 1992, skulle innbyggerne i området avgjøre hvorvidt landet skulle bli selvstendig eller integreres i Marokko. Våpenhvilen mellom partene har i det store og hele blitt overholdt, mens konflikten for øvrig ikke er løst, slik at folkeavstemningen ikke har kunnet avholdes. Virksomheten til MINURSO er dermed endret til å påse at våpenhvilen overholdes, minerydding og ellers drive tillitsskapende arbeide mellom partene. MINURSO hadde per 31. desember 2010 en styrke på 242, hvorav 207 militærobservatører og 6 politifolk. I tillegg til dette hadde MINURSO en internasjonal sivil stab på 100 og 19 fra FNs fredskorps. Utover dette kom 164 lokalt ansatte sivile. Hovedkvarteret er i El Aaiún. UNAMIC. UNAMIC, formelt United Nations Advance Mission in Cambodia, var en fredsbevarende styrke opprettet i oktober 1991 av FNs sikkerhetsråd for å overvåke våpenhvilen mellom partene i Kambodsja og forberede etableringen av United Nations Transitional Authority in Cambodia (UNTAC). UNAMIC fikk også i oppgave å ta seg av minerydding. På det meste hadde UNAMIC en styrke på 1090 soldater, støttet av en internasjonal og lokal sivil komponent. Operasjonen varte til mars 1992, da UNTAC overtok oppgavene. Ørje Idrettslag. Ørje Idrettslag (Ørje IL) er et fleridrettslag fra Marker kommune. Klubben ble stiftet i februar 1917, og har fotball, håndball og langrenn som sine hovedaktiviteter. Langrennsløperen Ola Vigen Hattestad representerer Ørje IL og er foreningens mest kjente utøver. Hopperen og kombinertløperen Sverre Lislegaard representerte Ørje på 1920- og 1930-tallet. Ørjefotballen hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Laget spilte da flere sesonger i 2. divisjon. Senere har laget hovedsakelig spilt i 5. og 6. divisjon i Østfold fotballkrets. Grenland Brass. Grenland Brass (GB) er et norsk brassband, i tredjedivisjon, fra Telemark. Korpset er tilknyttet Norges Musikkorps Forbund, og hører inn under region sør. Korpset ble stiftet i 1989, og holder til i industribyen Porsgrunn. Mest kjent er korpset for den årlige festivalen, Grenland International Brass Festival, som blir arrangert i Skien hver vår. Zaks. "Zaks" var et norsk band fra Vardø, dannet i 1964. Navnet på gruppa var inspirert av Beatles-trommeslager Ringo Starrs sønn, Zak Starkey. Zaks gjorde en demoinnspilling i Vardø Gymsal i 1966, denne ble sendt til Svein Erik Børja, med mål om å få platekontrakt. Året etter akkompagnerte de Tove Kristine Eriksen på singelen «Mio Cuore»/«Hey Mister», og ga samtidig selv ut singelen «Too Young»/«Take Special Care». Demotapen fra 1966 dukket opp hjemme hos Svein Erik Børja, etter han var gått bort. Bandet fikk senere tak i innspillingene og ga dem ut under tittelen Lost Tapes 1966, den 11. desember 2009. Singelen er også med på denne utgivelsen. En bok om bandet med tittelen «» er i 2010 under utvikling på bandets hjemmesider. Bandet arbeider også mot en gjenforeningskonsert i 2011. Ny Illustrerad Tidning. Ny Illustrerad Tidning, 8. september 1877 Ny Illustrerad Tidning var en svensk ukeavis som kom ut hver lørdag i årene 1865–1900. Avisen hadde en kulturell profil og mange av landets fremstående skribenter og kunstnere var knyttet til bladet. Innholdet besto av biografier, novelletter, dikt, historiske og kulturelle skildringer, innlegg om naturvitenskap og litteraturhistorie, politiske oversikter, teater-, musikk- og litteraturanmeldelser, musikkstykker med mer. Avisen satset på illustrasjoner og et eget xylografisk atelier ble etablert. Den kom til å få stor betydning for bildets utviklingen innen pressen. I 1900 gikk avisen inn i "Ord och Bild". Haag-konvensjonene av 1899 og 1907. Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 er bestemmelser for krigføring på land som ble vedtatt på fredskonferanser i Haag i Nederland i 1899 og 1907, og en viktig del av humanitær folkerett. Fredskonferansene ble avholdt på initiativ av den russiske tsar Nikolai II. Det egentlige formål med disse konferansene – å få gjennomført en avrustning i Europa – ble ikke oppnådd, men ved konferansene ble man enige om et antall konvensjoner som regulerer forholdene mellom de stridende parter i krig. Noen av disse konvensjonene er blitt uaktuelle på grunn av den tekniske utviklingen. Det gjelder for eksempel konvensjon nummer 14 om utkastning av sprengstoffer fra luftballonger. Andre Haag-konvensjoner er blitt avløst av Genèvekonvensjonene, mens atter andre fortsatt er gjeldende. Som et bilag til Haag-konvensjon nummer 4 om regler og vedtekter for krig til lands finner man "Reglement angående regler og vedtekter for krig til lands", hvor begrepet "krigsførende" defineres i kapittel 1. Deretter følger kapitler om krigsfanger, om syke og sårede (bestemmelsene er her avløst av bestemmelser i Genèvekonvensjon nummer 1 og 2), om midler til å skade fienden, herunder beleiringer og bombardementer, om spioner, om parlamentærer, om kapitulasjoner, om våpenstilstand og endelig om militære myndigheter på en fiendtlig stats territorium. Paul Nilsson. Lars Johan Paulinus «Paul» Nilsson (født 22. juni 1866 i Längjum, Skaraborgs län, død 28. oktober 1951) var en svensk kyrkoherde (sogneprest), hoffpredikant, forfatter og salmedikter. Han gav ut flere salmebokforslag. Som prest virket han i Sjogerstad i Rådene og Häggum i Skara stift. Han er representert i den svenske salmeboken "1986 års psalmbok" med sju originalverk og en bearbeidelse av andre salmer. I "1937 års psalmbok" har ham med elleve verk. I "Norsk Salmebok" er det tatt med to av hans salmer. Noen av Paul Nilssons tekster er tonesatte av Otto Olsson i dennes "Advents och julsånger" op 33, (for blandet kor og orgel), blant annet den populære salmen «Advent», som framføres i mange kirkekor i Sverige på første søndag i advent. I tillegg gjelder dette salmer som «Julsång», «Det brinner en sjärna i Österland» og «Jungfru Marias lovsång». Hans tekster «faller i det fri» i 2021. Lost Tapes 1966. "Lost Tapes 1966" er et samlealbum av det norske bandet Zaks, utgitt 11. desember 2009. Utgivelsen er kun blitt trykt opp i 300 eksemplarer, serienummererte sertifikat signert av bandet følger med hver CD. De aller fleste bildene i CD-heftet ble tatt av gruppens daværende manager, Bjørn Saastad. Historie. 16 av låtene er spilt inn i Vardø gymsal i 1966, på en Tandberg båndopptaker der mikrofonen lå på gulvet på scenen. Demotapen ble sendt som et lydbrev til Svein Erik Børja, i håp om å få platekontrakt. Tapen dukket opp hjemme hos Børja etter hans død, og kom i bandets eie igjen. De to siste låtene på plata er studioinnspillinger, og gruppens eneste single. Sporliste. Intro er gjort av Bjørn Jørgensen, mens den enkelte låt introduseres av Bjørn Saastad. Liste over formennene i Den litauiske sovjetiske sosialistiske republikkens øverste sovjet. Liste over formennene i Den litauiske sovjetiske sosialistiske republikkens øverste sovjet Ski-VM 2011 – 5 kilometer klassisk kvinner kvalifisering. Kvinnenes kvalifisering til 10 kilometer klassisk under Ski-VM 2011 ble holdt den 23. februar 2011 i Oslo. De ti beste utøverene fikk delta i 10 kilometeren i induviduell start den 28. februar. Milarepa. Milarepa (ca 1040—1123), det vil si "Mila den bomullskledte", var en tibetansk yogi, dikter og buddhistisk asket og eneboer. Hans selvbiografi og tekstsamlingen «Milarepas hundre tusen sanger» er begge vurdert som litterære mesterverk og er blant Tibets mest populære bøker. Milarepa var en dispippel av Marpa og ga selv sin lærdom videre til Gampopa. Disse tre regnes som grunnleggerne av kagyuskolen i tibetansk buddhisme. Ifølge hans egne sanger skal han ha behersket en spesiell åndedrettsteknikk som holdt kroppen varm i ekstrem kulde, og i en av sangene skildrer han en «tvekamp» med en snøstorm. Flere av sangene framstår også som leilighetssanger laget til den enkelte anledning for å undervise gjester som oppsøkte ham. Milarepas selvbiografi er skrevet i første person, unntatt den siste delen, som skildrer hans død. Hans tekster ble utgitt, redigert og/eller skrevet av Tsang-nyön (1452-1507). Utdrag fra tekstene er utgitt på norsk i antologien "Tibet," 2005. Martin Jäger. Martin Jäger (født 20. desember 1987 i Vättis) er en sveitsisk langrennsløper. Hans paradegren er sprint i friteknikk. Liv og karriere. Martin Jäger er sønn av Helen og Beat Jäger. Han vokste opp sammen med sine søstre Barbara og Christa i Vättis (Sankt Gallen kanton). Jäger tok sølvmedalje ved de nasjonale mesterskapene 2008 i sprint (friteknikk). I februar 2009 deltok han i VM i Liberec. Han ble nummer 2 i sprint under U23-VM 2010 bak Ole-Marius Bach. Under VM 2011 i Oslo hadde Jäger i sprintøvelsen tredjebeste tid i kvalifiseringen. Han vant også sitt kvartfinaleheat, og kvalifiserte seg dermed til semifinalen, hvor han derimot endte sist i sitt heat og ble slått ut. Zdeněk Štybar. Zdenek Štybar (født 11. desember 1985 i Planá u Mariánských Lázní) er en tsjekkisk syklist. Han startet sin karriere i sykkelcross, og har blant annet blitt verdensmester to ganger. Fra og med mars 2011 satser han på landeveissykling og sykler for Quick Step. Peter Magnusson. Peter Magnusson (født 16. juli 1984) er en svensk fotballspiller, spiller for tiden for Sandefjord Fotball i Norge. Han ble med Djurgårdens IF fra Vasalunds IF i 2008. Tidligere i sin karriere, hadde Magnusson en kort periode på HTFF, de unge team av Hammarby som er en av Djurgården største rivaler. Som et ungt talent i Hammarby uttalte han at han aldri kunne spille for Djurgården eller den andre Stockholm rival AIK. Magnusson gjorde sin Allsvenskan debut for Djurgården den 6. juli 2008, mot Trelleborg FF. Siden han spilte 22 kamper for DIF som en midtstopper i hovedsak med Toni Kuivasto. Han forlot Djurgården 17. februar 2010. Han signerte for ett år med HJK Helsinki like før den finske 2010-sesongen startet. Han ble anbefalt av tidligere DIF spillere Aki Riihilahti og Toni Kuivasto. Han er også dobbelt registrert med HJK's materen klubben Klubi-04. 28 februar han signere en to års kontrakt med Sandefjord Fotball. Bengalske sanger. "Bengalske sanger" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Wera Sæther og utgitt i 2005. Boken inneholder sanger og sangdikt skrevet på bengali i Bengalregionen, som i dag er delt mellom India og Bangladesh. Bok & samfunn. Bok & samfunn er det eneste fagbladet for bokbransjen i Norge. Det ble etablert i 1879 under navnet «Norsk Bokhandlertidende», og skiftet i 1976 navn til Bok & samfunn. Typiske redaksjonelle temaer er trender og nyheter som angår bokbransjen, som for eksempel offentlige rammevilkår, forleggeri, digitalisering, litteratur- og kulturformidling, og andre sider ved det litterære Norge. I formålsparagrafen heter det at bladet skal stimulere til faglig refleksjon og debatt og ha fokus på de kulturpolitiske rammene som omgir bokbransjen. Bladet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Målgruppen er ansatte i de ulike leddene i bokbransjen. Bladet utgis av Bok & samfunn AS, et selskap som er eid av Den norske Bokhandlerforening. Bok & samfunn utkommer 21 ganger i året i et opplag på 2000. FC Nantes. Football Club de Nantes er en fransk fotballklubb basert i Nantes i regionen Pays de la Loire. Klubben ble grunnlagt i 1943, og lagets draktfarger er gult med lysegrønne vertikale striper på skjorten, mens bortedraktene er svarte med en gul vannrett stripe på skjorten. FC Nantes spiller for øyeblikket i landets nest høyeste avdeling Ligue 2, og spiller sine hjemmekamper på Stade de la Beaujoire. Nåværende trener er Baptiste Gentili. FC Nantes har siden dens grunnleggelse hvert en av de større franske fotballklubber. Klubben står med åtte seriemesterskap mellom 1965 til 2001, samt tre cupmesterskap fra 1979 til 2000. Klubben nådde blant annet semifinalespill i 1996, hvor de til slutt ble slått ut av italienske Juventus med 3–4 sammenlagt. De spilte for øvrig også semifinale i Cupvinnercupen i 1980 mot Valencia CF, som vant sammenlagt og siden vant turneringen dette året. Fra 1992 til 2007 var klubben kjent under navnet FC Nantes Atlantique, før den byttet til sitt nåværende navn i forkant av 2007/08-sesongen. Klubben har også et etablert ungdomsakademi, som har fostret opp store franske fotballspillere som blant andre Marcel Desailly, Didier Deschamps og Christian Karembeu. Eva Norberg. Eva Norberg Hagberg (født i 1915 i Ludvika, død i 2004 i Sunnansjö) var en svensk forfatter og oversetter. Eva Norberg har skrevet tekst til 16 salmer i den svenske salmeboken "1986 års psalmbok". Hun er også representert med to salmer i den norske "Salmer 1997". Nicolas de Grigny. Nicolas de Grigny (døpt 8. september 1672 i Reims; død 30. november 1703 samme sted) var en fransk organist og komponist. Av Grignys verk, som også Johann Sebastian Bach beundret, er bare "Livre d'orgue" bevart. Dette er en stor samling orgelstykker som består av to deler; første del er en orgelmesse, den andre består av fem hymner, deriblant "Veni, Creator Spiritus". Sammen med François Couperin representerer de Grigny høydepunktet i den franske barokke orgeltradisjonen. Blomsterdalen Senter. Blomsterdalen Senter ligger i Ytrebygda bydel i Fana. Senteret inneholder kjøpesenter med ni butikker, parkeringsanlegg og tre punkthus med 36 leiligheter. Senteret er lokalsenter for Blomsterdalen med boliger, forretninger, kontor, parkering og grøntområder. Bygningene. Senteret er oppført i 2008 og tegnet av Link Signatur. Det har bærende konstruksjon av betongelementer med flatt tak både på kjøpesenterdelen og på punkthusene. Kjøpesenteret har en fasade av hvite betongelementer. De tre punkthusene har i hver etasje fire ulike leiligheter som er fra 65 til 80 kvadratmeter. Kjøpesenteret har to matvarebutikker, bokhandel, sportsbutikk, apotek, solstudio, frisør, blomsterbutikk og konditori. Le Creusot. Le Creusot er en kommune i departementet Val-de-Marne i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Eksterne lenker. Le Creusot Taylor Henrich. Taylor Henrich (født 1. november 1995) er en canadisk skihopper. Hun representerer Altius Nordic ski club. I januar 2011 deltok hun i junior-VM i Otepää, der hun kom på 25. plass. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen i februar kom hun på 18. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Monte Brione. Monte Brione er et lite fjellparti i den italienske provinsen Trento. Monte Brione ligger på nordsiden av Gardasjøen og danner en naturlig grense og sperre mellom byen Riva del Garda i vest og landsbyen Torbole sul Garda i øst. På dens topp, som ligger 376 meter over havet, finnes det et militærbatteri fra det 19.århundre. Det går en tunnel gjennom fjellets sørside – SS249 – der den motoriserte trafikken beveger seg. Referanser. Elmar Moser: "Bike Guide," bind 11. Utgitt av Delius Klasing, ISBN 3-7688-1002-x Nokoreach. "Nokoreach" (Khmer: បទនគររាជ; Kongelige rike) er Kambodsjas nasjonalsang. Tittelen på nasjonalsangen er avledet fra et gammelt navn ("Nokor Reach") på Khmerriket i Angkor. Den var basert på en kambodsjansk folketone og teksten ble skrevet av Chuon Nath. Sangen ble opprinnelig vedtatt som nasjonalsang i 1941 og bekreftet i 1947, i tiden rundt uavhengigheten fra Frankrike. I 1970 ble monarkiet avskaffet, og dermed ble også nasjonalsangen erstattet. Etter kommunistenes seier i 1975 ble tidligere rojalistiske symboler, inkludert Nokoreach, gjeninnført for en kort stund, men Røde Khmer erstattet den med Dap Prampi Mesa Chokchey ("Strålende syttende april"). Nokoreach ble gjeninngørt som Kambodsjas nasjonalsang i 1993. Global Financial Integrity. Global Financial Integrity (GFI) er en amerikansk tankesmie (non-profit) som driver med forskning og påvirkningsarbeid innen forebygging av korrupsjon, lokalisert i Washington DC. GFIs formål er å drive politisk påvirkningsarbeid og forske på nasjonal og multilateral politikk innen korrupsjonsforebygging og ulovlig kapitalflyt, og å styrke global utvikling og sikkerhet. Global Financial Inegrity ble grunnlagt i 2006, som en følge av utgivelsen av boken "Capitalism`s Achilles Heel: Dirty Money and How to Renew the Free Market System", (John Wiley & Sons 2005), som er skrevet av direktør for GFI, Raymond W. Baker, som er Senior Fellow ved Center for International Policy. Global Financial Integrity arbeider blant annet med å få Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling, OECD, og (FATF) til å implementere ytterligere økonomiske sikringsmekanismer for å øke transparensen og samarbeidet i det globale finansielle systemet. GFI har støttet også den tverrpolitiske iniativet til loven Stop Tax Haven Abuse Act, som ble introdusert i USA av Senator Carl Levin. I desember 2008 lanserte GFI en banebrytende og omfattende studie kalt «Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2002-2006», som viste at i utviklingslandene i verden forsvinner om lag 1 billion amerikanske dollar () årlig som illegale midler. Studien viste også en annen signifikant trend, at utviklingsøkonomier mister 10 amerikanske dollar i illegale midler for hver dollar de mottar i bistand fra andre land. I januar 2011 publiserte GFI studien «Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2000-2009», som viste at illegal kapitalflyt har økt med 200 milliarder amerikanske dollar, fra 1,06 billioner amerikanske dollar til om lag 1,26 trillioner amerikanske dollar, fra 2006 til 2008. Den samme rapporten (2011) viser også at mellom 2000 til og med 2008 forsvant estimerte 6,5 billioner amerikanske dollar ut av utviklingsland i illegale midler. I januar 2009 samlet GFI representanter fra en rekke frivillige organisasjoner og myndigheter for å opprette en Arbeidsgruppe, Task Force on Financial Integrity & Economic Development. Arbeidsgruppen arbeider i praksis for økt transparens og ansvarliggjøring i det globale økonomiske systemet Francesco Durante. Francesco Durante (født 31. mars 1684 i Frattamaggiore ved Napoli; død 30. september 1755 i Napoli) var en italiensk komponist fra den napolitanske barokken. Liv. Durante fikk sin musikalske utdanning i Napolis konservatorium "dei Poveri di Giesù Cristo" hvor Gaetano Greco var lærer. Senere ble han elev av Alessandro Scarlatti ved "Conservatorio di Sant'Onofrio". I Roma studerte han mesterverkene i den romerske skolen. Han kan ha studert under Bernardo Pasquini og Giuseppe Ottavio Pitoni, men det finnes ikke dokumentariske bevis for det. Rundt 1718 ble han direktør ved konservatoriet "dei Poveri di Giesù Cristo" i Napoli, og skal ha fungert som lærer ved Sant'Onofrio i 1725. I 1742 etterfulgte han Porpora som leder av "Conservatorio di Santa Maria di Loreto", også det i Napoli. Denne posten holdt han til sin død tretten år senere. Han var en berømt lærer; Niccolò Jommelli, Giovanni Paisiello, Giovanni Battista Pergolesi, Niccolò Piccinni og Leonardo Vinci var blant hans elever. Som lærer insisterte han på at regler skulle følges slavisk, til forskjell fra Scarlatti som behandlet elevene som enkeltmennesker. Lite er kjent om hans liv, men Durante giftet seg tre ganger. En av konene hans led av spillegalskap og solgte samtlige av Durantes manuskripter, men han klarte å skrive ned alle komposisjonene etter hukommelsen. De oppevares i dag i 62 bind ved ved Conservatoire Paris. Verk. Durantes skrev bare kirke- og kammermusikk, og hans "oevre" består av en mengde messer, salmer, motetter, oratorier, antifoner og annet; det meste for fire obligate stemmer i tidens nye konserterende stil. Durantes hovedfortjeneste består i at han både som lærer og skapende kunstner holdt Palestrinas romerske skoles tradisjoner i hevd i den italienske kirkemusikken i en tid da den sto i fare for å drukne i den allestedsnærværende operaen. Av denne grunn fortjener han en plass blant de andre framtredende representantene for den napolitanske skolen, som Leonardo Leo, Giovanni Battista Pergolesi, Niccolò Piccinni, Niccolò Jommelli, Giovanni Paisiello og Ignazio Fiorillo. Molins fontene. Molins fontene i Kungsträdgården, 2007. Molins fontene er en fonteneskulptur i bronse som står i Kungsträdgården i Stockholm. Fontenen er utført av Johan Peter Molin (1814–1873) og ble avduket 25. september 1873 etter Molins død. Fontenen er omgitt av seks svaner og er dekket med figurer fra nordisk mytologi: Nøkk og Æge med ektefellen Rån og deres døtre. Den er plassert der den tidligere Näckströmmen ble forenet med Norrström. Rundt fontenen vokser det pil av arten "Salix elegantissima" som på grunn av sin nærhet til fontenen kalles "fontänpil" på svensk. Molin fikk bestilling på fontenen våren 1866. Han utførte den i gips til Stockholmsutstillingen 1866 og den ble utstilt som midtgruppe i den store utstillingshallen. Den store hallen lå omtrent hvor dagens fontene står. Den ble en stor suksess og det ble bestemt at man skulle utføre en bronseutgave etter at det hadde blitt foretatt en pengeinnsamling til formålet. Oppdraget med å støpe fontenen ble gitt til kunststøperiet Lenz-Heroldt i Nürnberg som hadde en filial i Stockholm. Innsamlingen til fontenen gjorde at man kunne starte arbeidet i 1871. Imidlertid måtte både Stockholm by og kunstneren selv skyte inn kapital. Man begynte med støpingen på Kungliga Myntet under ledelse av Georg Heroldt som var deleier i støperiet i Nürnberg og leder for støperiets filial i Stockholm. Etter en dødsulykke 28. juli 1871 da et metallstykke falt over Georg Heroldt, fortsatte arbeidet i Nürnberg. Otto Meyer var med som lærling både i Stockholm og Nürnberg. Giovanni Alberto Ristori. Giovanni Alberto Ristori (født 1692 muligens i Bologna; død 7. februar 1753 i Dresden) var en italiensk komponist, organist og kapellmester fra senbarokken. Liv. Giovanni Alberto Ristori var sønn av den italienske skuespilleren Tomaso Ristori som ble ansatt ved det saksiske hoffet som leder for en italiensk skuespillertrupp. Sønnen Giovanni Alberto markerte seg etterhvert som en dyktig komponist, klaverspiller og organist, og ble i 1717 ansatt ved det italienske hoffteateret som «compositeur». Ristori var samtidig leder for det polske kapellet. I 1733 fikk Ristori stilling som kammerorganist, i 1746 som kirkekomponist og i 1750 ble han utnevnt til visekapellmester under Johann Adolf Hasse. Verk. Den kongelige musikksamlingen i Dresden inneholdt et stort antall av Ristoris verk, blant annet elleve fullstendige messer, tre messer uten credo, fem glorias (hvorav fire dobbeltkorige), 21 motetter, tre rekviem, 20 salmetoner og tre oratorier. Ristori skrev dessuten 19 sceneverk, 16 kantater, flere arier, instrumentalkonserter og læreverket "Esercizi per l’Accompagnamento". Necmettin Erbakan. Necmettin Erbakan (født 29. oktober 1926 i Sinop, død 27. februar 2011) var en tyrkisk ingeniør, akademiker og høytstående politiker som også satt i en kortere periode som statsminister for Tyrkia. Han var Tyrkias første islamistiske statsminister og ble innsatt i 1996. I 1997 ble han presset ut av de militære og han ble tvunget til å gå av som statsminister og senere ble han utestengt fra hele hans politiske virke, av den konstitusjonelle domstolen. Erbakan ble født i Sinop, ved kysten av Svartehavet, nord i Tyrkia. Hans far het Mehmet Sabri, og var en dommer fra det velrenommerte Kozanoğlu klanen av Kilikia, og hans mor Kamer var født i Sinop, og var den andre kona til Mehmet Sabri. Han ble uteksaminert fra Istanbul Technical University i 1948 og han fikk en doktorgrad fra RWTH Aachen universitetet i Tyskland. Etter hjemkomsten til Tyrkia, Erbakan ble foreleser ved Islamic University of Technology og der ble utnevnt til fast professor i 1965. Så vel som hans politiske karriere hadde Necmettin Erbakan mye suksess innen maskinteknikk og han har oppfunnet flere enheter. Han var maskinsjefen i en gruppe som utviklet en type tysk stridsvogn. I kjølvannet av militærkuppet i 1980, ble Erbakan og hans parti utestengt fra den tyrkiske politikken. Han gjenoppstod etter en folkeavstemning for å oppheve forbudet mot ham og i 1987 ble han leder for det politiske partiet Refah Partisi. Han ledet sitt parti til en overraskende suksess ved valget i 1995. Leila Trabesi. Leila Trabesi (født 20. juli 1957), er kona til Zine el-Abidine Ben Ali som var den tidligere presidenten i den tunisiske republikken og hun var dermed førstedamen i Tunisia. Hun er den nåværende presidenten i den arabiske Women Organization (AWO) og leder av Basma Association, en veldedig organisasjon som arbeider for å sikre sysselsetting for funksjonshemmede. I juli 2010 grunnla fru Ben Ali Saida, for å bedre omsorg for pasienter med kreft i Tunisia. Leila Ben Ali er datter av Mohamed og Saida Trabelsi. Hun har 10 brødre og søstre. Før sitt ekteskap i 1992 med president Ben Ali, jobbet hun som frisør og hadde lite formell utdanning. Etter hennes romantiske forhold og påfølgende ekteskap med den tunisiske presidenten Zine El Abidine Ben Ali, steg hun og hennes familie til ulike posisjoner innen tunisisk politikk og andre fremtredende roller i Tunisia. Familien ble ble etter hvert kjent for deres grådighet, makt og hensynsløshet for å berike seg selv. Leila Ben Ali og mange av hennes slektninger flyktet fra Tunisia til Saudi-Arabia, den 14. januar 2011, etter folkets revolusjon fant sted også der. Leila Ben Ali har vært aktiv innen filantropi og humanitært arbeid i rollen som Tunisias førstedame. Hun grunnla Basma Association i 2000 for å bidra med å sikre sysselsettingen for funksjonshemmede i arbeidslivet, og hun har ledet organisasjonen siden den gang. Under hennes ledelse har hennes veldedige foreningen gitt mikrofinans-lån, sikret sysselsetting for mange mennesker, og de åpnet et senter for funksjonshemmede i oktober 2010. Senteret tilbyr teknisk opplæring på en rekke områder, inkludert informatikk, broderi, snekring, teater og musikk. Førstedamen har også tatt initiativ til å bedre kreftbehandlingen i Tunisia. Hun ga ofte foredrag, og var til stede ved offisielle seremonier og av og til holdt hennes mann taler. Leila Ben Ali og president Ben Ali har tre barn sammen. Det er blitt rapportert at Leila Ben Ali fjernet 1,5 tonn gullbarrer (verdt ca. $ 65 mill. kroner) fra sentralbanken i Tunisia (som representerer en fjerdedel av den tunisiske gullbeholdningen) før hun flyktet fra landet da hennes ektemann ble styrtet den 14. januar 2011, imidlertid skal fjerningen av gullet blitt avvist av banken. Den sveitsiske regjeringen kunngjorde at de hadde fryst millioner av dollar som ble holdt i bankene. Oberpfalz. Oberpfalz er både et Bezirk og et Regierungsbezirk i den tyske delstaten Bayern. Oberpfalz ligger i den østlige delen av Bayern og grenser til Tsjekkia og de bayeriske regierungsbezirke Oberbayern, Niederbayern, Mittelfranken og Oberfranken. Administrasjonsby for både bezirk regierungsbezirk er Regensburg. Wendy Vuik. Wendy Vuik (født 25. november 1988) er en nederlandsk skihopper. Hun deltok i junior-VM i Tarvisio i 2007 og Zakopane i 2008, der hun endte på hhv. 29. plass og 24. plass. I 2009 kom hun på 23. plass under Ski-VM 2009 i Liberec, og i 2011 kom hun på 23. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Frank Frost. Frank Frost var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Frost vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var målvakt på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Mittelfranken. Mittelfranken er både et Bezirk og et Regierungsbezirk i den tyske delstaten Bayern. Mittelfranken ligger i den nordvestlige delen av Bayern og grenser til Baden-Württemberg og de bayerske regierungsbezirke Oberbayern, Oberfranken, Unterfranken, Schwaben og Oberpfalz. Administrasjonsby for både bezirk og regierungsbezirk er Ansbach. Fjell. Deler av Fränkische Alb ligger i den østlige delen av Mittelfranken. Det høyeste fjellet er det 689 meter høye Hesselberg i den vestlige utkanten av fjellkjeden. André Raison. André Raison (født ca 1640 i Nanterre; død 1719 i Paris) var en fransk organist og komponist. Liv. Raison fikk sin utdannelse ved klosteret "Sainte-Geneviève" i Nanterre, der han også holdt organistposten. Han ble dessuten organist ved jesuittkirken i rue Saint-Jacques i Paris, og ble regnet som en av de beste organistene i byen mot slutten av 1600-tallet. Louis-Nicolas Clérambault antas å ha vært en av hans studenter. Johann Sebastian Bach brukte et tema av Raison for den kjente "Passacaglia og fuge i c-moll (BWV 582)". Verk. Raison etterlot seg to samlinger orgelverk, den første ble publisert i 1688, den andre i 1714. De besto av fem orgelmesser i ulike kirketonearter, «Noëls variés» (bearbeidelse og variasjon over folkelige julesanger), en magnifikat og ulike andre stykker. Ski-VM 2011 – 15 kilometer klassisk menn. 15 kilometer klassisk for herrer under Ski-VM 2011 ble avholdt den 1. mars 2011 i Oslo. Regjerende verdensmester fra 2009 var Andrus Veerpalu, mens regjerende olympisk mester er Dario Cologna. Forut for 15-kilometeren, som i dette VM gikk i klassisk stil med intervallstart, ble det den 23. februar avholdt et kvalifiseringsrenn over 10 km, for å la deltakere uten tilstrekkelige FIS-poeng få kjempe om ti ledige plasser. Løperne som kvalifiserte seg er markert med Kval. i notene, og full resultatliste finnes under Ski-VM 2011 – 10 kilometer klassisk menn kvalifisering. Resultat. DNF = Ikke fullført DNS = Ikke startet Kvalifisert gjennom et kvalifiseringsrenn Fredrik Wilhelm Keyser. Fredrik Wilhelm Keyser (født 27. oktober 1800 i Kristiania, død 10. november 1887 samme sted) var en norsk bibliotekar. Keyser var sjef ved Universitetsbiblioteket i årene 1845–1863 og 1869. Keyser ble i 1820 ansatt som amanuensis Universitetsbiblioteket, hvor han begynte å arbeidet i utlånet. Samtidig var han lærer i latin ved flere skoler. Da Georg Sverdrup sluttet i 1845 overtok Keyser stillingen som sjef. Keyser gikk av med pensjon i 1863, men fortsatte å arbeide på biblioteket. Da Paul Botten-Hansen døde i 1869 fungerte Keyser på nytt som sjef i et halvt år. Keyser ble 25. august 1860 Ridder av Sankt Olavs Orden «for fortjenstlig Embedsvirksomhed». Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (1843) og av Det Norske Videnskaps-Akademi i Kristiania (1858). I 1870 ble hans marmorbyste av Olaf Glosimodt, utført etter innsamling blant bibliotekets lånere, plassert i bibliotekets utlånsavdeling. Hans boksamling ble sammen samlingen etter broren historiker Rudolf Keyser testamentert til UB. Han redigerte og utgav en årlig fortegnelse over bibliotekets tilvekst for årene 1837— 1862. Beske ballader og blidgjort blues. "Beske ballader og blidgjort blues" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1975. Dette er hans debutalbum som soloartist og albumet er meget sjelden i dag. Albumet ble innspilt i Roger Arnhoff Studio i Oslo fra 24. februar til 26. februar 1975. Ski-VM 2011 – 4x10 kilometer stafett menn. Herrenes 4 x 10 kilometer stafett under Ski-VM 2011 i Oslo ble avholdt fredag den 4. mars kl. 12:45. Norge tok gull, Sverige sølv og Tyskland bronse. Norges lag bestod av Martin Johnsrud Sundby, Eldar Rønning, Tord Asle Gjerdalen og Petter Northug. Norge var regjerende verdensmestre fra Ski-VM 2009. Sveriges tropp med Daniel Rickardsson, Johan Olsson, Anders Södergren, og Marcus Hellner forsvarte tittelen fra Vinter-OL 2010. Charles Dieupart. Charles Dieupart (François) (født ca 1667; død rund 1740 i London) var en fransk fiolinist, cembalist og komponist. Liv. Hvem som var Dieuparts lærer er ikke kjent; navnet han dukker første gang opp i en skatteliste fra 1695, der han er oppført som musiker. Senest fra 1704 bodde Dieupart i London, antakelig kom han i følge med grevinne Elisabeth of Sandwich, som av helsemessige årsaker hadde oppholdt seg i Frankrike. I 1701 dediserte han 6 cembalosuiter til henne som ble trykt av Estienne Roger i Amsterdam. Av denne grunn er det sannsynlig at hun var hans elev. I 1704 skrev han musikk for skuespillet "Britain’s Happiness" av Peter Motteux som ble oppført i «Drury Lane Theater» i London. Et år komponerte han på en italiensk opera sammen med Thomas Clayton(1673-1725/30) og Nicola Francesco Haym. På oppføringen medvirket Johann Christoph Pepusch og fløytisten og oboisten Jean-Baptiste Loeillet de Gant. Flere oppføringer med operaer av de italienske komponistene Giovanni Battista Bononcini og Alessandro Scarlatti. I 1711 gikk Drury Lane konkurs, ikke minst som en følge av suksessen Georg Friedrich Händel hadde med sin opera "Rinaldo". I årene 1711 og 1712 organiserte Dieupart konserter som fikk en viss suksess, han spilte fiolin i Händels orkester og levde framfor alt av å gi klaverundervisning, som i blant gjorde at han kom i kontakt med landets mest innflytelsesrike familier. I sine siste leveår var han syk og forarmet. Musikkhistorikeren John Hawkins fortalte at Dieupart kom til ølstuer og spilte elegante fiolinsoli av Arcangelo Corelli. Fra 1740 forsvinner sporene hans. Kaufhaus Jonaß. Kaufhaus JonasKaufhaus Jonaß (også skrevet som Kaufhaus Jonas) i Berlin ble i 1929 åpnet som det første varehus hvor man kunne handle på kreditt. Bygningen ble oppført i årene 1928-1929. Etter nazistenes beslagleggelse av bygningen tjente den som kontor for Hitlerjugend og senere som sentral for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). I den vernede bygningen finnes fra 2010 en medlemsklubb for kunstnere, presse- og mediefolk "Soho House", som også driver hotell. Beliggenhet. Bygningen finnes i ytterkanten av "Kollwitzkiez" (Kollwitzkvarteret) i Prenzlauer Berg i bydelen Pankow, på hjørnet av Torstraße og Prenzlauer Allee. Starten i 1920-årene. " -Jonass hjelper, med medlemskortet" Aksjeselskapet Jonas ble grunnlagt i 1889. Det hadde sitt største varehus i Belle-Alliancestrasse 7 i Berlin, i det såkalte "Berliner Telefunkenhaus". Den jødiske kjøpmann Hermann Golluber, som eide selskapet, hadde kjøpt tomten til det som fra 1828 var et ekserser- og ridehus. Deretter ble det nye varehuset oppført på tomten. Arkitekter var Georg Bauer og Siegfried Friedländer. Stilen kalles Neue Sachlichkeit, forøvrig i stålkonstruksjoner. De to nederste etasjer ble kledt med naturstein, mens etasjene over ble utført med pusset fasade. I tillegg ble det bygget en loftsetasje med restaurant. Det var fremfor alt befolkningen i den nærliggende Scheunenviertel, et boligområde som besto av en i stor grad jødisk befolkning, som benyttet seg av kredittvarehuset med over 15 000 m2 salgsflate. Med et medlemskort kunne kundene betale en firedel med det samme og resten over fire måneder. Hermann Golluber og hans jødiske forretningspartner, Hugo Haller, ledet selskapet. Under nasjonalsosialismen. Etter 1933 tok Golluber og Haller inn to ikke-jødiske ansatte i bedriftsledelsen for å unngå at nazistene beslagla eiendommen. Begge de to gründerne ble imidlertid trengt ut av selskapet. Golluber flyktet i 1939 til USA, hvor han kort tid etter døde. Kaufhaus Jonas flyttet i 1934 fra bygningen og til det såkalte Aleksanderhaus tegnet av Peter Behrens. Selskapet ble oppløst i mai 1945. De nye eierne stengte bygningen som varehus og solgte det i 1942 til NSDAP, som brukte det til hovedkvarter for Hitlerjugend. Reichsjugenführer Arthur Axmann residerte i bygningen, som var en del av den daværende bydelen Mitte. Etterkrigstiden. Da den andre verdenskrigen var over ble bygningen overdratt til staten og hovedkvarter for SPD. Etter at SPD ble slått sammen med KPD til SED, ble bygningen i 1946 hovedkvarter for SEDs sentralkomite og ble kalt "Haus der Einheit". De som flyttet inn i bygningen var politbyrået til SED under ledelse av general- og senere førstesekretær Walter Ulbricht, og dermed DDRs maktsentrum. Under opprøret 17. juni 1953 ble bl.a. Haus der Einheit omringet og angrepet av arbeidere. Fra 1959 til 1990 ble bygningen brukt av "Institut für Marxismus-Leninismus". Herfra ble i 1960-årene den største tyskspråklige utgaven av Marx og Engels' samlede verker utgitt. Kontoret til den første og siste president i DDR, Wilhelm Pieck ble beholdt som museum. Selv som president beholdt snekkeren Pieck en rekke av sine gamle verktøy på sitt kontor. To minnetavler på bygningen ble oppført til ære for Pieck og Otto Grotewohl. Etter gjenforeningen. Etter Tysklands gjenforening ble institusjonene oppløst og dokumentene overført til Bundesarchiv. Bygningen ble 1996 overdratt til et jødisk arvesameie og sto tom til 1995. Planer for å nytte huset som hotel og kontorer kunne ikke gjennomføres og arvingene la derfor bygningen ut for salg. Soho Club Berlin. Den tysk-britiske investorgruppen Cresco Capital kjøpte bygningen i 2004 for 9 millioner Euro. Arkitektfirmaet JSK i Berlin fikk oppdraget med å renovere den vernede bygningen for den britiske medlemsklubben Soho House. Etter å ha brukt 30 millioner Euro ble bygningen ferdig i 2010. Her finnes kombinerte bo- og arbeidsmuligheter for kunstnere, journalister, regissører og ledere i medievirksomheter. Hverken kontoret til Wilhelm Pieck eller de tre første etasjene er offentlig tilgjengelige. Disse lokalene brukes til konferanser, rekreasjon og bespisning. Minnetavlene er fjernet. Johan Peter Molin. Johan Peter Molin'", (født 17. mars 1814 i Göteborg, død 27. juli 1873 i Stockholm) var en svensk billedhugger og professor. Molin reiste til København for å studere under Herman Wilhelm Bissen i 1843. Senere besøkte han Paris og han bodde åtte år i Roma. Molin forsørget seg delvis som baker, men i 1847 kjøpte Karl IV et verk av han og deretter skjøt berømmelsen fart. Mange av Göteborgs velstående menn bestilte hos han. Fra 1853 var han lærer ved Konstakademien og ble to år senere professor i skulptur. I 1859, i Paris, ble Molin ferdig med figurgruppen «Bältesspännarna» som står ved Kungsportsavenyn i Göteborg. Kopier av den finnes også i Stockholm, Vänersborg og Hällefors. Molin skapte Karl XII:s statue som ble avduket i Kungsträdgården i Stockholm i 1868, der også Molins fontene finnes. Gudbrandsdalen fogderi. Gudbrandsdalen fogderi "(Gulbrandsdalens)" var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1500-tallet. Etter 1662 inngikk det i Akerhus amt, som lå under Akershus stiftamt. Etter 1757 lå foderiet i de nyopprettede Oplandenes amt og tilsist fra 1781 i Kristians amt. Begge del av Akershus stiftamt. Fogderiet hadde i hovedsak den samme utstrekningen inntil 1815, da Gausdal og Fåberg ble lagt til Toten og det sydlige Gudbrandsdal fogderi. Gudbrandsdal fogderi ble i 1860 delt i Nordre Gudbrandsdalen fogderi og Søndre Gudbrandsdalen fogderi, sistnevnte fikk samtidig tilbakeført Gausdal og Fåberg fra Toten fogderi. Øvre Folldal tilhørte Gudbrandsdalen inntil 1863, Sollia (nå i Stor-Elvdal) til 1890. Fogderiene i Kristians amt ble avviklet i 1909. Bambieffekten. "Bambieffekten" er en norsk indiefilm regissert av Øystein Stene, skrevet av Stene og Linda Gabrielsen og produsert av Ravn Wikhaug og Johan Kaos. Filmen hadde premiere 29. juli 2011. Hovedrollene spilles av Viktoria Winge og Julia Schacht. Andre roller er besatt av Kristoffer Joner, Kim S. Falck-Jørgensen, Knut Joner og Ane Dahl Torp. Store deler av filmen ble spilt inn på ei privat hytte på Hvasser på Tjøme, og alle som jobbet med innspillingen bodde der mens innspillingen foregikk. Filmen ble sett av tilskuere da den gikk på kino. __NOTOC__ Handling. Veronica og Cecilie treffer hverandre på nettet. De inngår en dødspakt og drar ut på Veronicas familiehytte i havgapet med et videokamera for å dokumentere sine siste dager. Når gutta fra nabohytta dukker opp, avsløres det at de har vidt forskjellige behov og mål… Trygdekontoret (radioprogram). "Trygdekontoret" var et humoristisk debattprogram, ledet av Thomas Seltzer, som ble sendt søndager mellom 12.00-14.00 på NRK P3 fra 21. november 2010 til 6. februar 2011. Programmet ble beskrevet som et «elitistisk, krøkkete, upedagogisk debattprogram». Etter at NRK ble påført ekstra kostnader i forbindelse med avviklingen av finalen i Eurovision Song Contest 2010, ble tv-programmet Trygdekontoret flyttet til radio etter tredje sesong. I februar 2011 kom Trygdekontoret tilbake på tv igjen. MF «Fosen». MF «Fosen» er ei ferje bygd i 1989, og gikk i fergesambandet Flakk–Rørvik frem til januar 2011. Fra 6. januar 2011 ble den satt inn i sambandet Hatvik-Venjaneset i Hordaland og hadde sin første avgang fra Hatvik 18:25. Teigstad. Teigstad er en gård og ei grend i Dønna kommune i Nordland fylke. Den ligger ved Dønnessundet, på sørsida av øya Dønna. Gjeble Pederssøn, Norges første lutherske biskop, ble født og fostret opp på Teigstad. Den karolingiske renessanse. Tekst skrevet med skrifttypen karolingisk minuskel. Den karolingiske renessanse betegner en klassisistisk periode som innebar en intellektuell og kulturell gjenfødelse av romersk kultur i Vest-Europa på slutten av 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet. Høydepunktet for den kulturelle strømningen som søkte etter idealer i romersk kunst, litteratur og skrift i Frankerriket under Karl den store (død 814). Denne perioden, generasjonen til Alkuin av Tours på begynnelsen av 800-tallet, og generasjonen til Heiric av Auxerre mot slutten av 800-tallet, var preget av en oppblomstring innen litteraturen, kunsten, arkitekturen, og juridiske og teologiske studier. Middelalderlatin ble utviklet på samme tidspunkt sammen med skrifttypen karolingisk minuskel som til sammen skapte et felleseuropeisk skriftlig og språklig grunnlag for kommunikasjon på tvers over det meste av Europa. Det kulturelle sentrum var hovedsakelig det lærde miljøet ved Palatinskolen, Karl den stores læresete i Aachen og i St Martinklosteret i Tours. Renessansebegrepet. Antatt rekonstruksjon av bygningene av klosteret Sankt Gallen ved J. Rudolf Rahn, 1876. Følelsen av en fornyelse i et nytt, stabilt samfunn ble galvanisert av en elite med lærde som samlet seg ved Karl den stores hoff. I løpet av denne perioden var det en økning i litteraturen, skriving, kunstartene, arkitekturen, og de juridiske og teologiske studiene. Karl den stores "Admonitio generalis" (789) og hans "Epistola de litteris colendis" tjente som manifester. Effekten var dog begrenset utover den lærde eliten: «den hadde en storslått effekt på utdannelse og kultur i Frankerriket, en diskutabel effekt på de kunstneriske bestrebelsene, og en ikke målbar effekt på hva som betydde mest for karolingerne, en moralsk gjenfødelse av samfunnet,» i henhold til John Contreni. Bortsett fra deres anstrengelser i å skrive en bedre latin, å kopiere og bevare patristisk og klassiske tekster og utvikle en mer tydelig og lesbar klassisistisk skrifttype, karolingisk minuskel, som de senere renessansehumanistene misforsto som en romersk skrift og benyttet som en humanistisk minuskel og fra den ble utviklet en tidlig moderne kursiv skrift. Et vesentlig trekk var at verdslige og kirkelige ledere for første gang på århundrer benyttet rasjonelle tanker på sosiale emner, fremmet et felles språk og skrivestil som tillot bedret kommunikasjon over det meste av Europa. Lærde bedrifter. a> (avbildet i midten), var en av ledende lærde under karolingiske renessanse. Mangelen på skrivekyndige personer på 700-tallet i Vest-Europa skapte problemer for herskerne fra karolingernes dynasti ved at det begrenset antallet som kunne tjene som skrivere ved hoffet. En større bekymring for kirkens autoriteter var det faktum at ikke alle sogneprestene var i stand til å lese fra Vulgata-Bibelen. Et ytterligere problem var at vulgærlatinen begynte å skille seg ut i regionale dialekter, forgjengerne til dagens romanske språk, og som ble gjensidig uforståelig og forhindret lærde fra en del av Europa til å kommunisere med personer fra en annen del av Europa. For å adressere disse problemene beordret Karl den store opprettelsen av en rekke skoler og læresteder. En betydelig del av hans reformprogram var å tiltrekke seg mange av samtidens ledende lærde til sitt hoff. Blant de første som ble trukket til hoffet var italienere: Peter av Pisa, som fra 776 og til rundt 790 instruerte kongen selv i latin, og fra 776 og til 787 Paulinus av Aquileia som Karl den store utnevnte til patriark av Aquileia i 787. Langobarderen Paulus Diaconus ble trukket til hoffet i 782 og forble der fram til 787 da kong Karl utnevnte ham til abbed av Monte Cassino. Teodulf av Orléans var en goter fra Spania som tjenestegjorde ved hoffet fra 782 og til 797 da han ble utnevnt til biskop av Orléans. Teodulf hadde vært i en vennlig konkurranse over standardiseringen av "Vulgata" med den fremste andre blant Karl den stores lærde, angelsakseren Alkuin av Tours. Alcuin var opprinnelig en munk og diakon fra Northumbria som tjente som rektor ved hoffskolen fra 782 til 796, unntatt for årene 790 til 793 da han var tilbake i England. Etter 796 fortsatte han sitt lærde arbeid som abbed av Sankt Martins kloster i Tours. Blant de som fulgte Alcuin over den engelske kanal og til det frankiske hoffet var Josephus Scottus, en irlender som har etterlatt seg en del originale bibelkommentarer og akrostiske eksperimenter. Etter denne første generasjonen av lærde som ikke var frankere markerte deres frankiske elever seg, blant annet Angilbert. Ved hoffene til de senere kongene Ludvig den fromme (død 840) og Karl den skallede (død 877) var det også en tilsvarende gruppe av lærde. Blant de mest betydningsfulle var Johannes Scotus Eriugena. Blant de fremst bedrifter var dannelsen av et standardisert pensum for bruk i de nyopprettede skolene. Alcuin ledet dette og var ansvarlig for å skrive lærebøker, opprette ordlister og etablere "trivium" (grammatikk, logikk, og retorikk) og "quadrivium" (aritmetikk, geometri, musikk, og astronomi) som grunnlag for utdannelsen. "Quadrivium" ble betraktet som forberede for de mer betydningsfulle studiene av filosofi og teologi. Et annet bidrag i denne perioden var utviklingen av karolingiske minuskel, en skrifttype som ble benyttet ved klostrene i Corbie og Tours og som introduserte bruken av små bokstaver. En standardisering av latin ble også utviklet og som tillot opprettelsen av nye ord samtidig som man beholdt de grammatikalske reglene til klassisk latin. Denne middelalderlatin ble felles språk for lærde og tillot at administratorer og reisende å gjøre seg forstått over det meste av Europa. Kunstnerisk aktivitet. "Aachenevangeliene" (ca 820) er et eksempel på karolingisk illuminasjon. Karolingisk kunst. Kunsten i karolingisk renessanse strakte seg løselig rundt 100 år i tiden mellom 800 og 900. Selv om det var en kortvarig tid var det betydningsfull periode: nordlige Europa omfavnet de klassiske, romerske kunstformene ved Middelhavet for første gang, klargjorde grunnen for en kommende romersk kunst og til sist gotisk kunst i Vest-Europa. Illuminert manuskripter, metallarbeider, skulpturer i liten skala, mosaikker og freskoer er bevart fra denne tiden. Karolingisk arkitektur. Arkitekturen var den nordeuropeiske arkitektur som ble fremmet av Karl den store. Arkitekturens tid strakte seg fra slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet og fram til styret til Otto den store i 936. Den var et bevisst forsøk på skape en romersk renessanse, og etterlignet romersk, tidlig kristen og bysantinsk arkitektur med sine egne nyvinning, noe som resulterte i dens særegenhet. Dens arkitektur var det mest framtredende for et samfunn som selv aldri så et illuminert manuskript og kun sjelden kunne holde en av de nye myntene. «Ikke mer enn åtte tiår mellom 768 og 855 alene så konstruksjonen av 27 nye katedraler, 417 klostre og 100 kongelige boliger,» har John Contreni beregnet. Karolingisk musikk. I vestlig kultur hadde det vært en ubrutt tradisjon i musikalsk praksis og teori fra de tidligste skrevne nedtegnelser hos sumerne (ca 2500 f.Kr.) via babylonerne og perserne og ned til oldtidens Hellas og Roma. De germanske folkevandringene på 400-tallet brakte et brudd med tradisjonen. Det mest av Europa i de neste få århundrene forsto ikke lenger gresk språk. Den lærde Boëthius, som så hva som skjedde, oversatte mange av oldtidens greske tekster og avhandlinger til latin som var tilgjengelig for alle geistlige i Europa, og disse verkene ble grunnlaget for høyere lærdom i denne perioden. De vitenskapelige reformer som Karl den store fremmet, og som selv var meget interessert i musikk, førte til en periode med intens aktivitet i klostrene i å skrive og kopiere avhandlinger med musikkteori, "Musica enchiriadis" er en av de tidligste og mest interessant. Karl den store søkte å forene utøvelsen av kirkemusikk ved å fjerne regionale, stilistiske forskjeller. Det er bevis for at den tidligste vestlige musikknotasjon i form av neumer "in camp aperto" (uten noterader) ble skapt i Metz en gang rundt 800 som et resultat på kongens ønske om at frankerske kirkemusikere skulle kunne huske nyansene i framføringene som ble benyttet av romerske sangere. Vestlig musikalsk praksis og teori i dag kan bli sporet i en ubrutt linje tilbake til denne tiden. Økonomiske og juridiske reformer. Karl den store sto overfor en rekke ulike myntenheter i begynnelsen av sitt styre. For å korrigere problemene dette medførte skapte han et standardisert system basert på et pund med sølv ("Livre tournois"). Deniere ble preget til mynt med en verdi av 240 deniere til et pund med sølv. En annen verdi, solidus, ble skapt som et bokføringsgrep med en verdi av tyve deniere eller en tjuendedel av et pund med sølv. Solidus ble ikke preget til mynt, men isteden ble verdien nedtegnet som en «solidus av korn» som igjen var likestilt til verdien av korn som tolv deniere kunne kjøpe. Salto (Uruguay). Salto er en by i den nordvestlige delen av Uruguay, ved grensa til Argentina. Den er landets nest største by (etter hovedstaden Montevideo), og hadde innbyggere i 2004. Byen ligger ved elva Uruguay, rundt 500 kilometer nordvest for Montevideo. På motsatt side av elva ligger den argentinske byen Concordia. De to byene er knyttet sammen via vei og jernbane bygget på toppen av Salto Grande-demningen. Byen ble grunnlagt i 1756 og er administrativt senter i departementet Salto. Næringsliv. Distriktene rundt byen er jordbruksområder, hvor det i tillegg til kvegavl blant annet også dyrkes sitrusfrukter, sukkerrør og vindruer. Salto er et handelsenter for korn og grønnsaker. Byen har også en landbruksskole. De største industrinæringene er næringsmiddelindustri, skipsbygging og produksjon av kjemiske produkter, legemidler og flettede kurver. Noen kilometer nord for byen ligger den nevnte Salto Grande-demningen i elva Uruguay, hvor det ligger et betydelig vannkraftverk. Salto har regelmessige bussforbindelser til Montevideo. Det er også en lokal lufthavn i byen, med planer om å forbedre og utvide den, noe lokale forretningsfolk er spesielt interessert i for å muliggjøre frakt, spesielt av frukt, direkte fra regionen til eksterne markeder. Befolkning. Salto har 99 072 innbyggere "(Beregning 2004)" Dommedag (van der Weyden). Dommedag er en altertavle som antas å ha blitt malt av Rogier van der Weyden, trolig i perioden 1446-1452. Altertavlen ble bestilt til innvielsen av hospitalet i Beaune i det nåværende Frankrike, av hospitalets grunnleggere Nicolas Rolin og hans tredje kone Guigone de Salins. Altertavlen befinner seg fortsatt i hospitalet, som nå er museum. Altertavlen i Beaune er en polyptyk bestående av ni paneler som er hengslet sammen. Når altertavlen er åpen, viser de ni panelene Jesus som feller sin dom over menneskeheten på dommedag. Polyptyken består av i alt ni paneler, hvorav seks er bemalt på begge sider. Panelene er hengslet sammen slik at altertavlen kan betraktes åpen eller lukket. Når altertavlen er åpen viser polyptykens ene side, med de i alt ni panelene, Jesu dom over menneskeheten på den ytterste dag - eller med andre ord dommedag. Når altertavlen er lukket vises seks paneler med portretter av hospitalets to grunnleggere samt skildringer av helgenene Sankt Sebastian og Den hellige Antonius, erkeengelen Gabriel og Jomfru Maria. Altertavlen ble trolig malt i perioden 1446-1452, og har befunnet seg i Hospices de Beaune like siden det var nytt. Det var opprinnelig plassert slik at de sengeliggende kunne betrakte bildet av dommedag fra sitt sykeleie. På et tidspunkt, trolig under den franske revolusjonen, ble altertavlen overmalt, men i 1836 ble kunstverket gjenoppdaget og restaurert. Man antok da at det var malt av Jan van Eyck, men i 1843 kom man frem til at mesteren for altertavlen måtte være en annen flamsk maler, nemlig Rogier van der Weyden. Det ansees for sannsynlig at van der Weydens assistenter har malt englene og ni av apostlene på altertavlen. Sabrina Windmüller. Sabrina Windmüller (født 13. oktober 1987) er en sveitsisk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 18. januar 2006, og kom på 31. plass. Et år senere fikk hun sin første topp 15-plassering, med en 13. plass i Villach i Østerrike. Hennes beste plassering til nå er 9. plass, som hun har fått både i 2007 og 2010. I 2011 kom hun på 25. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Oberfranken. Regjeringsbygningen for Oberfranken i Bayreuth Oberfranken er både et Bezirk og et Regierungsbezirk i den tyske delstaten Bayern. Oberfranken ligger i den nordøstlige delen av delstaten og grenser til Sachsen, Thüringen, Unterfranken, Mittelfranken og Oberpfalz. Internasjonalt deler den også grense med Tsjekkias Verwaltungsbezirk Karlsbad (Karlovarský kraj). Administrasjonsby for både bezirk regierungsbezirk er Bayreuth. Roberta d'Agostina. Roberta d'Agostina (født 17. august 1991) er en italiensk skihopper. Hun er født i Tolmezzo, men bor i Tarvisio. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 19. januar 2005. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 7. plass, som hun fikk i februar 2007 i Schonach. Hun deltok i junior-VM 2007 i Tarvisio i Italia, der hun kom på 25. plass. I 2011 deltok hun først i junior-VM i Otepää i Finland i januar, der hun kom på 20. plass, og i februar kom hun på 27. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. «Ved evighetens port». «Ved evighetens port» (1890) er et maleri av den nederlandske kunstmaleren Vincent van Gogh. Bildet ble malt i Saint-Rémy-de-Provence, etter en litografi han hadde gjort i 1882. Maleriet ble ferdigstilt bare noen dager før van Gogh skjøt seg selv og viser en mann som skjuler ansiktet i hendene, bildet gir et inntrykk av depresjon og håpløshet. Federico Pellegrino. Federico Pellegrino (født 1. september 1990 i Aosta) er en italiensk aktiv langrennsløper. Siden 2010/11-sesongen har Pellegrino satset jevnlig på sprintkonkurranser i verdenscupen Han gjorde sin første konkurranse på seniornivå i verdenscupen den 11. mars 2010 i Drammen, hvor han til slutt endte opp på en 49. plass. Hans beste individuelle plassering i konkurransesammenheng er en andreplass, som han tok på sprinten under verdenscupen i Liberec den 15. januar 2011, kun slått av Ola Vigen Hattestad i finalen. Pellegrino deltok også under Ski-VM 2011 i Oslo, hvor han kvalifiserte seg til kvartfinalen i samme heat med blant andre Marcus Hellner og Eirik Brandsdal. Etter å ha kommet på andreplass kun 0,3 sekunder bak Hellner gikk han videre til semifinalen, hvor han ble slått ut av blant andre Petter Northug og Ola Vigen Hattestad. Tero Similä. Tero Similä (født 26. februar 1980 i Ylivieska) er en finsk aktiv langrennsløper. Han representerer klubben Ylivieskan Kuula og blir trent av Erkki Mustola. Similä har deltatt i flere større internasjonale mesterskap, blant annet Ski-VM 2005 og Ski-VM 2007, samt Vinter-OL 2006. Han deltok også under Ski-VM 2011 i Oslo. Hans beste individuelle plassering i konkurransesammenheng var en 13. plass under VM i Oberstdorf. Under Verdenscupen i langrenn har Similä endt blant topp ti kun to ganger, hvor han på kombinasjonen i Falun i februar 2005 kom på en åttendeplass og en åttendeplass på 50 kilometer fristil i Oslo i mars 2006. Nasjonalt har Similä vunnet det finske mesterskapet fire ganger, kommet på andreplass syv ganger og endt på tredjeplass tre ganger. Michaela Doleželová. Michaela Doleželová (født 12. juli 1994) er en tsjekkisk skihopper. Hun er født og bor i Ostrava. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 6. august 2006. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 5. plass, som hun fikk i februar 2009 i Zakopane. Hun har deltatt i junior-VM fem ganger; hun kom på 20. plass i 2007, 27. plass i 2008, 16. plass i 2009, 25. plass i 2010 og 31. plass i 2011. I 2009 deltok hun i sitt første senior-VM, i Liberec, der hun kom på 27. plass, og i februar 2011 kom hun på 28. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Zoja Kosmodemjanskaja. Zoja Anatoljevna Kosmodemjanskaja, russisk Зоя Анатольевна Космодемьянская (født 13. september 1923, død 29. november 1941) var en sovjetisk partisan som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen (tildelt posthumt). Hun er en av de mest ærverdige martyrene av Sovjetunionen. Zojas bestefar Pjotr Kosmodemjanskij ble myrdet i 1918 av en gruppe militante ateister for hans motstand mot blasfemi. Hennes far, Anatolij Kosmodemjanskij, studerte på et teologisk seminar, men studerte ikke mer teologi etter det. Han arbeidet senere som bibliotekar. Hennes mor, Ljubov Kosmodemjanskaja (pikenavn Tsjurikova), var skolelærer. I 1925 ble Zojas bror, Aleksandr Kosmodemjanskij, født. I likhet med hans søster, ble også han utnevnt til Helt av Sovjetunionen, og i likhet med Zoja ble denne utmerkelsen tildelt posthumt. I 1929 flyttet familien til Sibir av frykt for å bli forfulgt. I 1930 flyttet de til Moskva. Zojas favoritt-fag på skolen var litteratur. Hennes lærere bemerket at hennes essays viste dyp forståelse for faget og for bilder. Hun leste langt utover pensum. Kosmodemjanskaja ble med i den kommunistiske ungdomsorganisasjon Komsomol i 1938. I oktober 1941 mens hun fortsatt var en student på videregående skole i Moskva, meldte hun seg til en partisan-enhet. Zoja ble tildelt partisan-enheten 9903. Av de tusen mennesker som sluttet seg til denne enheten i oktober 1941 var det bare halvparten som overlevde hele verdenskrigen. Sammen med andre partisansoldater bevegde Zoja seg mange ganger inn i territorium som var okkupert av nazistene. De plasserte miner langs veiene og kuttet kommunikasjonslinjer. 27. november 1941 fikk Zoja i oppgave å brenne landsbyen Petrisjtsjevo, der et tysk regiment fra kavaleriet var utstasjonert. Zoja klarte å sette fyr på noen få hus før hun ble oppdaget av en gruppe sovjetiske kollaboratører som informerte tyskerne. Tyskerne tok Zoja til fange mens hun var opptatt med å sette fyr på et hus. Hun ble avhørt og torturert gjennom natten, men nektet å gi dem noe nyttig informasjon. Neste morgen ble hun tatt med til sentrum av byen der hun ble hengt. Tyskerne lot Zojas kropp henge i galgen i flere uker. Til slutt ble hun gravlagt like før den sovjetiske frigjøringen i januar 1942. Historien om Zoja Kosmodemjanskaja ble kjent etter en artikkel i Pravda skrevet av Pjotr Lidov og publisert 27. januar 1942. Denne artikkelen ble lagt merke til av Josef Stalin som erklærte: "Her er folkets heltinne", og startet en propagandakampanje for å hedre Kosmodemjanskaja. I februar ble hun identifisert og ble umiddelbart tildelt ordenen Helt av Sovjetunionen for sitt mot og tapperhet ansikt til ansikt med fienden. Vladislav Volkov. Vladislav Nikolajevitsj Volkov (født 23. november 1935 i Moskva, død 30. juni 1971) var en sovjetisk kosmonaut som deltok på romferdene Sojuz 7 og Sojuz 11. Han ble uteksaminert fra Moskva luftvåpeninstitutt i 1959. Som ingeniør innen luftfart ved Koroljov designbyrå var han involvert i utviklingen av romskipene Vostok og Voskhod før han valgte å bli kosmonaut. Han tilbrakte 23 dager på Saljut, verdens første romstasjonen, i 1971. Asteroiden 1790 Volkov ble oppkalt etter ham. Han var medlem av den andre sovjetiske mannskapet som døde under en romferd. Han ble kvalt sammen med resten av mannskapet på grunn av en ødelagt ventil. Vladislav Volkov ble to ganger dekorert med ordenen Helt av Sovjetunionen, første gang 22. oktober 1969 og andre gang for romferden som også tok livet av ham, 30. juni 1971. Han ble også tildelt Leninordenen. Krateret Volkov som ligger på månen er oppkalt etter ham, i tillegg til en gate i Moskva som har fått hans navn. Ravn Wikhaug. Ravn Wikhaug (født 29. november 1985 i Moss) er en norsk filmprodusent. Han er daglig leder og hovedprodusent i selskapet Feil Film AS, og produserte i 2011 spillefilmen Bambieffekten sammen med Johan Kaos og ble med det tidenes yngste norske spillefilmprodusenter med film på kino (henholdsvis 25 og 24 år gamle). Ravn startet ut som produksjonsleder for produsent Knut Inge Solbu og sammen produserte de kortfilmen "November" med regissør Guro Ekornholmen. Han har også produsert kortfilmen "I siste øyeblikk" (2010) En av de siste prosjektene til Wikhaug er Dagbladets serie "Jomfru i nød" (2011) For tiden jobber han med filmatiseringen av romanen "Pornopung" som har premiere høsten 2013. Kittmodnet ost. Kittmodnet ost er en fellesbetegnelse på ost hvor modningen skjer fra overflaten og innover. Den ferdigformede osten påføres en bakteriekultur på overflaten som bidrar til at osten får den spesielle smaken og lukten som kjennetegner kittmodnede oster. Osten fremstilles ved bruk av syrekultur inneholdende melkesyrebakterier (LAB), men ostens smak bestemmes hovedsakelig fra mikroorganismene som vokser på overflaten. Den mikrobiologiske overflatefloraen på kittmodnet ost er kompleks, men hovedorganismene er gjær og coryneformbakterier, som begge er meget salttolerante. Fremstilling. Vanligvis benyttes det en mesofil blandingskultur av LAB under fremstilling av kittmodnede oster, og ostemassen blir derfor ettervarmet ved lav temperatur (Pasteurisert kumelk blir inokulert med syrekultur, og deretter tilsatt løpe. Koagelet grovskjæres, røres, og ettervarmes. Myse tappes av og ostemassen overføres til blokkformede former. Her dreneres myse naturlig, og formene snus hyppig for å få en pen form og for å unngå at ostemassen henger seg fast i formen. Osten presses lett. Behandlingen i formene, og tiden osten oppbevares i formene, varierer ut i fra hvilken variant av kittmodnet ost en ønsker. Kittmodnede oster blir vanligvis lakesaltet i 4-18 timer, avhengig av ostens størrelse. Etter lakesalting blir osten enten direkte inokulert med en bakteriekultur inneholdene "Brevibacterium linens", "Debaryomyces hansenii" og/eller "Geotrichum candidum", eller så blir osten smørt inn eller vasket med overflatekultur fra gamle oster. Her er det større fare for kontaminering av "Listeria", fordi bakterien kan overføres fra gammel kittmodnet ost til den yngre osten. Osten blir enten dyppet, sprayet eller børstet med bakteriesuspensjonen så fort osten er tatt opp fra saltlaken. Modning av osten skjer ved relativt høy fuktighet (RH), ved en temperatur mellom 10-15 °C i en periode mellom 14 – 63 dager, og vaskes ofte med saltlake i tidlig modningsstadium. Årsaken til høy RH, er for å forhindre tap av fuktighet på ostens overflate. Modningstiden for kittmodnede oster er avhengig av ønskelig smaksintensitet, men modningstiden er vanligvis relativt kort. Ytre faktorer som påvirker modning. Ytre faktorer som RH, modningstemperatur, modningstid, mikroflora i ysteutstyret, saltlaken og hyppigheten av vasking påvirker utviklingen av ostens overflateflora, som er avgjørende for ostens karakteristiske smak og utseende. Høy RH hindrer uttørkning av ostens overflate, mens temperaturen og modningstiden fremmer vekst av tilstedeværende mikroorganismer, og vasking sikrer ensartet fordeling av mikroorganismene på ostens overflate. Det er også viktig at osten blir snudd under modning hvis den ligger på faste hyller, slik at mikrofloraen får tilgang på oksygen. Sammenlignet med andre ostetyper, kan kittmodnet ost karakterises ved en raskere modningsprosess og den får en mer intens smak grunnet høyt vanninnhold, lite volum men stor overflate på osten og den spesielle etterbehandlingen som fører til dannelse av et komplekst mikrobiologiske samfunn på ostens overflate. Fysiske og kjemiske egenskaper for osten. pH på ostens overflate øker gjennom modningen grunnet nedbrytning av laktat (melkesyre), og produksjon av NH3 gjennom deaminering av aminosyrer på ostens overflate forårsaket av mikroorganismene som vokser der. pH i en ung ost, etter syrning av ostemassen vha LAB, er rundt 5,0. Mugg og gjær kan vokse ved denne pH, mens resten av den salttolerante mikrofloraen ikke kan vokse ved pH-verdier lavere enn 5,6, eller til og med 6,0. Gjæren som vokser i tidlig modningsstadium, nøytraliserer osteoverflaten. Det gir økt pH og bakteriene kan deretter vokse frem. pH, salt og fuktighet påvirker også overflatefloraen. Variasjon i disse faktorene, sammen med ulik melkebehandling, tilsatt syrekultur, grad av ettervarming, pressing og salting av ostemassen før forming og hyppighet av vasking gjennom modning, modningstemperatur og RH, og lengden på modningstiden har ført til utvikling av flere ulike varianter av kittmodnede oster. Siden kittmodnede oster er lakesaltet, har man en salt gradient fra overflaten til sentrum av osten til å begynne med. De fleste ostene er likevel små av størrelse, og har et høyt vanninnhold, og saltet vil derfor diffundere inn i osten relativt raskt. Både salt og vanninnhold påvirker vannaktiviteten i osten. Disse ostevariantene har høyt vanninnhold, og kommer i halvbløt til halvfast konsistens. Mikroorganismer på ostens overflate. Ved starten av modningen dominerer gjær på ostens overflate grunnet dens syre- og salttoleranse. I slutten av modningsperioden, dominerer derimot mikroorganismer som "Brevibacterium", "Arthobacter", "Micrococcus" og "Corynebacterium". Gjær. Gjær vokser godt på overflaten av osten grunnet dens lave pH fra LAB fermentering, relativt lave vanninnhold, lav temperatur på lageret og høyt saltinnhold. Generelt er gjærtypene "D. hansenii" og "G. candidum" de viktigste i kittmodnede oster. Gjærtypene som er tilstede på overflaten har to hovedfunksjoner; nøytralisere pH og produsere komponenter som stimulerer vekst av mikroflora. Gjæren omdanner laktat produsert fra LAB til CO2 og H2O, og deaminerer aminosyrer som gir produksjon av NH3, dette øker pH på ostens overflate fra ca. pH 5,0 til >6,5. Ostens kjerne er mer syrlig enn overflaten. Økt pH gir økt vekst av salttolerant bakterieflora. Nøytraliseringen av pH gir også økt enzymaktivitet, noe som er viktig for ostens modning. I tillegg gir økt pH endring av ostens rheologiske egenskaper, dette gir osten en mykere konsistens, noe som er ønskelig i denne type ost. Gjær bidrar til modningsprosessen gjennom dens proteolytiske og lipolytiske aktivitet. I tillegg hindrer gjæren at overflaten tørker ut, og den påvirker smaksdannelse ved å produsere flyktige syrer og karbonylkomponenter. Bakterier. Alle bakterier i overflaten på kittmodnet ost er salttolerante, aerobe, eller fakultativt anaerobe mikroorganismer, og de vokser lett ved høye saltnivå i ostens overflate etter lakesalting. Coryneformbakterier er viktigst for modning av kittmodnede oster, og nylige studier indikerer at micrococci og staphylococci også finnes i store mengder på overflaten. Coryneform bakterier ("Arthrobacter, Brachybacterium, Brevibacterium, Corynebacterium, Microbacterium og Rhodoccus" ssp.) er viktige for overflaten til kittmodnede oster, og "B. linens" er hovedmikroorganismen. Bakteriens enzymer, spesielt de proteolytiske og lipolytiske, og deres biokjemiske egenskaper påvirker modningen og endelige karakteristika for kittmodnet ost. Optimums pH for "B.linens" er mellom 6,5-8,5, og veksten av mikroorganismen på overflaten stimuleres av vitaminer og aminosyrer produsert fra gjær. Mikroorganismene har evne til å produsere ulike bakteriosiner og pigmenter for fargeutvikling i ostene. Mikrofloraens biokjemiske aktivitet fører til produksjon av svovelkomponenter, som er viktige for den typiske smaksutviklingen i kittmodnede oster. "B. linens" bryter ned metionin til methonial, som er ansvarlig for den karakteristiske lukten av "sure sokker" fra kittmodnet oster. Produkter fra bakterienes metabolske aktivitet kan diffundere inn i osten og påvirker dennes smak. Svovelkomponentene er tilstede i små mengder, men det er lav smaksterskel for å oppdage disse komponentene, og det gir kittmodnede oster sin karakteristisk smak. Louis Delasiauve. Louis Jean Francois Delasiauve (født 14. oktober 1804 i Garennes-sur-Eure i Frankrike, død 5. juni 1893) var en fransk psykiater. I 1830 avla han eksamen i Paris og de neste 8 årene praktiserte han i Ivry. Etter det arbeidet han ved Bicêtre-hospitalet og ble senere direktør ved La Salpêtrière hvor han arbeidet med epileptikere og mentalt tilbakestående pasienter. Louis Delasiauve var en pioner innen barnepsykiatrien og talsmann for utdanning til mentalt tilbakestående. Han er mest kjent for sin forskning innenfor epilepsi og han beskrev tre ulike former av sykdommen. Grimethorpe. Grimethorpe er en landsby i Barnsley-distriktet i South Yorkshire. Jump. Jump er en liten landsby i Barnsley-distriktet i South Yorkshire. Tankersley. Tankersley er et sogn i Barnsley-distriktet i South Yorkshire med om lag 1400 innbyggere. Nanni Cagnone. Nanni Cagnone (født i 1939 i Carcare, Liguria) er en italiensk poet, romanforfatter, essayist og dramatiker. Han debuterte som lyriker i 1954, og har siden da skrevet flere bøker, hovedsakelig diktsamlinger men også skuespill og romaner, teoretiske essays og aforismer, fra "I giovani invalidi" (1967) til "The Oslo Lecture" (2008). Han er gift med Sandra Holt, og bor for tiden i Bomarzo. Biografi. I 60- 70- årene var han seniorredaktør av Lerici Publisher, redaktør av Marcatré (avant-garde magasin for kunst, litteratur, musikk) og redaktør for Design Italia. Senere grunnla og ledet han det italienske forlaget Coliseum. Han var også professor i estetikk, og har bidratt med artikler til aviser og kulturmagasiner, blant dem Chelsea Review, Incognita, Alea, Or, Il Giornale,Il Messaggero, Bonniers Litterära Magasin, FMR, Il Verri. Hans oversettelser omfatter bl.a. Gerard Manley Hopkins' "The Wreck of the Deutschland", Jack Spicer' "The Heads of the Town Up to the Aether", Gabriel Magaña Merlo's "Intolerante superficie" og Aiskhylos' "Agamemnon". Cagnones arbeider kjennetegnes av rene, nesten puristiske meditasjoner, hvor mytologi og modernitet, følelse og kritikk komprimert på en underlig og intens ontologisk restitusjon. Cagnone sies å være en av de mest nyskapende og særegne poeter i europeisk samtidslitteratur. På norsk finnes diktsamlingene "Gangart" (Oktober 2004) og "Index Vacuus" (Oktober 2005), begge gjendiktet av Tommy Watz. Hans lyrikk har vært brukt som tekster eller inspirasjon for musikk. Den norske komponisten Harald Sæther har skrevet en sangsyklus med tekster fra "Index Vacuus", kantaten "Obstupescit Venti Cinque" med tekst fra "What's Hecuba to Him or He to Hecuba?" og "A, in altre parole B", for tre vokalkvartetter, etter diktet med samme tittel. Om sin egen poesi, skriver Cagnone: «Poesi er denne avstanden mellom oss og ting, denne tapte gjenstanden i begjærets hjem, denne forstyrrede følelsen som en ser ved ikke å se noen gjenstand, sier uten å si det, snakker uten beskyttelse, skriver hva han ikke kan tenke. Poesi er et overflødig arbeid, noe søvn kunne lære bevisstheten. Det krever en passiv følelse, en mottagelig tanke og ønske om en lærd tanke tilbake. Poesi er ikke en handling som samler verden som en oppfordring til mening, eller smiger av språket, men opplevelsen av en trofasthet som kapsler inn det uutsigelige. Poesi innebærer å bevege seg forbi det man kan tenke». Vladěna Pustková. Vladěna Pustková (født 11. juli 1992) er en tsjekkisk skihopper. Hun er født i Celadna, men bor i Frenstat. Hun debuterte internasjonalt i FIS-Ladies-Grand-Prix 2003 og 2004, og debuterte i Kontinentalcupen i skihopping siden 16. januar 2005, med en 27. plass. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 11. plass, som hun fikk i august 2008 i Bischofshofen. Hun har deltatt i junior-VM seks ganger; hun kom på 10. plass i 2006, 12. plass i 2007, 35. plass i 2008, 28. plass i 2009, 26. plass i 2010 og 21. plass i 2011. I 2009 deltok hun i sitt første senior-VM, i Liberec, der hun kom på 35. plass, og i februar 2011 kom hun på 29. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Monk Bretton. Monk Bretton er en landsby i Barnsley-distriktet i South Yorkshire. Utvalg (statistikk). Et utvalg er et begrep innenfor statistikkfaget for å beskrive en andel av en større populasjon. Da utvalget bare representerer en andel av en populasjon så vil det være usikkerhet rundt resultatet og hvor nær dette vil være populasjonens egentlige resultat. Er utvalget for lite så vil det være større usikkerhet rundt resultatet. En større utvalg som nærmer seg populasjonens størrelse vil skape mindre usikkerhet, men kan være uhensiktsmessig da populasjonens størrelse i teorien kan være uendelig. Utvalgstyper. Det finnes flere typer utvalg som kan deles inn i to hovedkategorier; sannsynlighetsutvalg og ikke-sannsynlighetsutvalg. Sannsynlighetsutvalg er utvalg hvor observasjoner har en gitt og positiv sannsynlighet for å bli trukket ut fra utvalget. Ikke-sannsynlighetsutvalg er utvalg hvor vi ikke kjenner sannsynligheten for enhver observasjon. Christian McBride. Christian McBride (født 31. mai 1972 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk jazzbassist. I løpet av det siste tiåret har McBride blitt regnet som en av de mest innflytelsesrike jazzmusikerene. Han er regnet som en virtuos og er en av de bassistene som med flest innspillinger bak seg de siste 20 årene. Biografi. Etter å ha startet med bassgitar, byttet McBride til kontrabass og studerte ved Juilliard School. Han har spilt med en rekke jazzlegender som Freddie Hubbard, Joe Henderson, McCoy Tyner, Herbie Hancock, Pat Metheny, Diana Krall, Roy Haynes, Chick Corea, John McLaughlin, Wynton Marsalis, Hank Jones, Joshua Redman, og Ray Browns «Superbass» med John Clayton, i tillegg til hip-hop, pop, soul, og klassiske musikere som The Roots, Kathleen Battle, Carly Simon, Sting, Bruce Hornsby, og James Brown. Siden 2000 har McBride frontet sitt eget jazzband «The Christian McBride Band». Som studiomusiker. Med Queen Latifah Med Freddie Hubbard Med Joe Henderson Med McCoy Tyner Med Benny Green Med Roy Hargrove Med Joshua Redman Med Diana Krall With George Duke Med Chick Corea Med David Sanborn Med Chris Botti Et tøyelig band. "Et tøyelig band" er et musikkalbum med Strikk, utgitt i 1980. Dette ble bandets første og siste studioplate. Muhammad al-Gaddafi. Muhammad al-Gaddafi () er en libysk politiker og eldste sønn av Muammar al-Gaddafi. Han hadde flere betrodde verv under sin fars regime. Blant annet så var han leder for den libyske olympiske komité og formann i "General Post and Telecom Company" som eier og driver mobiltelefon- og sattelittjenester i Libya. Tross sine sentrale posisjoner holdt han en svært lav profil også innad i landet. Han flyktet til Algerie like etter at regimet til hans far ble styrtet i 2011. Mutasim-Billah al-Gaddafi. Mutasim-Billah al-Gaddafi (1977- 20. oktober 2011) var den fjerde sønnen til Libyas eneveldige statsoverhode og diktator Muammar al-Gaddafi. I april 2009 hadde Moatassem et møte med USAs utenriksminister Hillary Clinton. Han var oberstløytnant i den libyske hæren. Han flyktet til Egypt etter at han angivelig skal ha vært hovedansvarlige for et egyptisk-støttet kuppforsøk mot hans egen far. Faren hans, Muammar al-Gaddafi tilga sønnen og han vendte etter hvert tilbake til Libya, der han ble tildelt stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver i tillegg til at han leder sin egen avdeling i hæren. Anja Tepeš. Anja Tepeš (født 27. februar 1991) er en slovensk skihopper. Hun er født og bor i Ljubljana, og har drevet med skihopp siden hun var fem år gammel. Hun er datter av den tidligere skihopperen Miran Tepeš, og bror til Jurij Tepeš, som også driver med skihopp. Hun deltok i sitt første FIS-renn i 2003, og debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 16. januar 2005, med en 16. plass. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 4. plass, som hun fikk i februar 2007 i Saalfelden og i januar 2011 i Ljubno. Hun har deltatt i junior-VM fire ganger; hun kom på 21. plass i 2006, 13. plass i 2007, 18. plass i 2010 og 35. plass i 2011. I februar 2011 kom hun på 30. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Ayesha al-Gaddafi. Ayesha al-Gaddafi (født i 1976 i Tripoli, Libya) er datter av Libyas tidligere eneveldige leder og de facto statsoverhode Muammar al-Gaddafi. Hun er utdannet til jurist og er advokat av yrke. I juli 2004 ble hun utnenvnt til en del av det juridiske forsvaret av Iraks tidligere president og diktator Saddam Hussein. Hun giftet seg med en fetter av hennes far i 2006. Aisha al-Gaddafi ble underlagt reiseforbud 26. februar 2011, etter en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd. Aisha al-Gaddafi ble utnevnt som FNs goodwill-ambassadør fra Libya den 24. juli 2009. Hun jobbet da med et utviklingsprogram som primært tok opp spørsmål angående HIV/AIDS, fattigdom og kvinners rettigheter i Libya. Alle disse emnene er kulturelt sensitive emner i landet. I februar 2011 skal FN ha trukket Aisha al-Gaddafi fra hennes rolle som goodwill-ambassadør og hun ble fritatt fra sine plikter. Roast fra Chat Noir. Roast fra Chat Noir er en norsk humorprogramserie som hadde premiere på TVNorge onsdag den 9. mars 2011. Serien hyller kjente norske personligheter som har gjort seg spesielt bemerket innen kultur og samfunnsliv. De fremtredende personene inviteres til en gallaforestilling på Chat Noir i Oslo. Der er et panel med venner, komikere og andre kjente fjes er samlet for å gjøre stas på æresgjesten med humoristiske taler som består av harselas, latterliggjøring og komplimenter. Programmet blir produsert av Thomas Giertsens produksjonsselskap Feelgood Scene Film & TV, og programleder for serien er Helén Vikstvedt. Programserien er bygget på en amerikansk humortradisjon, kalt roast, datert tilbake til før 1920-tallet. Gjester. Hvert program av "Roast fra Chat Noir" har en hedersgjest, og et panel med 5 gjester som holder hver sin tale (også kalt roastere). Disse var hedersgjester i programmet: Jan Fredrik Karlsen, Elisabeth Andreassen, Eyvind Hellstrøm, Per Inge Torkelsen, Tommy Steine, Hans-Erik Dyvik Husby, Espen Eckbo, Thomas Giertsen, Tom Nordlie og Mia Gundersen. Av gjestene i programmet, som holdt tale til hedersgjesten, var disse blant de som først ble annonsert: Thomas Giertsen, Espen Eckbo, Harald Eia, Bård Tufte Johansen, Bård Ylvisåker, Else Kåss Furuseth, Henrik Elvestad, Jonna Støme, Sigrid Bonde Tusvik, Silje Stang, Lisa Tønne, Henrik Thodesen, Elisabeth Andreassen, Yngve Skomsvoll, Ole Martin Alfsen og Nils Ingar Aadne. Mottagelse. Serien ble på premieredagen, den 9. mars 2011, anmeldt av VG og Dagbladet. Begge aviser ga premiereprogrammet terningkast 4. Den 10. mars 2011 ble programmet anmeldt av Adresseavisen som også ga programmet terningkast 4. Premiereprogrammet fikk ca. 277.000 seere, og en markedsandel på 28% i målgruppen fra 12 til 40 år. Fazlollah Zahedi. Fazlollah Zahedi (født cirka 1897 i Hamedan, Iran, død 2. september 1963) var en iransk general, statsmann og politiker. Under hans tjeneste ved den russisk-trente iranske kosakkbrigaden, var en av hans militære overordnede Reza Khan, som senere ble den iranske monarken. I en alder av 23 år, var han kompani-sjef, og han førte tropper i kamp mot opprørere blant stammefolkene i de nordlige provinsene av Iran. To år senere forfremmet Reza Shah ham til graden brigadegeneral. Alliansen mellom de to mennene holdt livet ut på det personlige plan som vel som politisk og militært. Han var også involvert i å styrte Seyyed Zia'eddin Tabatabaee og hans regjering i 1920. Det var oberst Zahedi som pågrep Sheikh Khaz'al Khan og førte ham med tilbake til Teheran. Under Reza Shah's styre, var General Zahedi militærguvernør i Khuzestan-provinsen, der mye av Irans oljeindustri holder til, og i 1932 ble han sjef for det nasjonale politiet. Under andre verdenskrig ble han utnevnt til kommanderende general. Da Reza Shah ble tvunget til å abdisere i 1941, ble Zahedi arrestert av britiske styrker, angivelig for hans sympati for Nazi-Tyskland. Han ble arrestert på sitt eget kontor. Zahedi ble deretter fløyet ut av landet og han ble internert i Palestina frem til slutten av verdenskrigen. Da han var tilbake fra internering i Palestina i 1945, under styret til Mohammad Reza Shah (Reza Shah`s sønn og etterfølger), ble general Zahedi Inspektør for de militære styrkene i de sørlige delene av Iran. Etter at han pensjonerte seg fra hæren, ble Zahedi innsatt som senator i 1950. Zahedi ble utnevnt til innenriksminister i 1951, i Hossein Ala's administrasjon, en stilling han beholdt også da Dr. Mohammad Mossadegh ble Iran`s neste statsminister. Zahedi giftet seg med Khadijeh Pirnia, datter av Mirza Hussein Khan Pirnia og barnebarn til Mozzafar-al-Din Shah Qajar (1853–1907). Zahedi hadde sønnen, Ardeshir, og datteren, Homa. Hans sønn Ardeshir ble politiker og diplomat, og giftet seg med prinsesse Shahnaz Pahlavi, datter av Mohammad Reza Pahlavi fra hans første ekteskap med prinsesse Fawzia av Egypt, datter av kong Fuad I. Hans datter Homa Zahedi var medlem av parlamentet, som representant for valgkretsen i regionen Hamadan. Norges Toppidrettsgymnas i Tromsø. Norges Toppidrettsgymnas i Tromsø (NTG Tromsø) er en videregående skole som ligger på Alfheim Stadion i Tromsø. Skolen er en del av Norges Toppidrettsgymnas. NTG Tromsø ble etablert i 2008, etter at flere toppidrettsmiljøer i Tromsø med TIL i spissen var pådrivere. Tromsø Oligota. "Oligota" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 50 arter, seks av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (gjerne 1-1,5 millimeter), litt brede, blanke, brunlige eller svarte kortvinger. Antennene har en forholdsvis tydelig, løse klubbe av utvidete ytterste ledd. Beina er temmelig korte og spinkle. Levevis. Disse små billene er rovdyr og i alle fall noen av artene lever av midd. Noen arter er regnet som viktige nyttedyr i plantedyrking fordi de angriper spinnmidd (Tetranychidae). Radha. Radha (devanagari: राधा, IAST: Rādhā; også "Radhika, Radharani" og "Radhikarani") er en kvinne fra hinduistisk mytologi; hun inngår i flere fortellinger om Krishna som hans ungdomskjæreste, særlig opptrer hun i Bhagavata Purana og Gitagobinda. Fortellingene tolkes vanligvis som et eksempel på bhakti, en inderlig hengivelse til guddommen, og Radha kan også sees som et uttrykk for shakti, den kvinnelige guddomskraften. Radha er en av flere gopier (sanskrit for gjeterjente) som er forelsket i Krishna, men hun er hans favoritt. Fortellingene, som utspiller seg i skogen Vrindavana ved byen Vraj skildrer kjærlighetseventyr mellom Krishna og gopiene. Noen av tekstene er entydig forkusert på forholdet mellom Radha og Krishna. Tekstene utbroderer begjær og kjærlighetslengsel. I noen tekster er det også et tema at Radha allerede er gift med en annen gjeter, og at kjærlighetsmøtene skjer i hemmelighet. Innenfor vaishnavismen finnes det retningen som oppfatter Radha som Krishnas rådgiver, likemann eller endog som mektigere enn ham. På norsk. Tekster om henne finnes på norsk i antologiene "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" (Bhagavata Purana) og "Bengalske sanger" (Gitagobinda). Hege Toft Karlsen. Hege Toft Karlsen, f. 1969, er en norsk næringslivsleder. Hun har en cand.jur. fra Universitetet i Bergen, advokatbevilling og AMP (Advanced Management Program) fra Harvard Business School. Toft Karlsen er konsernsjef i Terra Gruppen AS, hun tiltrådte som konserndirektør i Terra i april (2011) og var konserndirektør i Gjensidige fram til 2011. I 2005 ble hun Gjensidiges første kvinnelige konserndirektør. Perry Olsson. Nils Perry Olsson (født 29. desember 1955) er en svensk skismører. Han arbeider som assisterende smøresjef for det norske langrennslandslaget, med særlig ansvar for Petter Northug, Marit Bjørgen og Celine Brun-Lie. Olsson var tidligere smøretekniker og utstyrssjef for det svenske skilandslaget, men da Svenska Skidförbundet ville kutt i stillingen hans fra full til halv tid tilbød han sine tjenester på det åpne markedet, og ble ansatt av Norges skiforbund. Han har vært en del av det norske laget siden 2003, og har side 2009 også hatt selskap i teamet av sin bror Ulf. Olsson var selv en dyktig skiløper på 1980-tallet, med blant annet en ellevteplass i Vasaloppet på merittlisten. Placusa. "Placusa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, seks av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (gjerne rundt 2 millimeter), mørke kortvinger, kroppen litt flat. Artene ligner hverandre mye men kan skilles på formen på noen tenner ved bakkanten av det bakerste ryggleddet. Antennene er jevntykke (uten kølle mot spissen), leddene er tydelig bredere enn lange, med utstående børster. Levevis. I alle fall noen av artene finnes under barken på døde trær. I motsetning til de aller fleste andre kortvinger, som er rovdyr, lever både larver og voksne av hyfer og sporer av ulike sopper. VIF (statistikk). Hvor formula_2 er determinasjonskoeffisient til forklaringsvariabelen j som vi ønsker å teste. VIF verdien er et tall fra 1 til uendelig, mens TOL verdien er et tall mellom 0 og 1. Hva som er grensen for når det eksisterer multikollinearitet er ikke gitt og er dermed utsatt for å bli skjønnsbehandlet. En tommelfingerregel sier at en variabel har stor grad av kollinearitet med flere variabler dersom VIF er større enn 10. Av dette kan man utlede at variabelen har en stor grad av kollinearitet med andre variabler dersom formula_4 er større enn 0,9 eller TOL er mindre enn 0,1. Svenska Skidförbundet. Svenska Skidförbundet er særforbundet for skisport på organisert nivå i Sverige. Forbundet er lokalisert i Falun. Historikk. Riksidrottsförbundet ble stiftet i 1903 og alt i 1904 ble "«Föreningen för skidlöpingens främjande»" tatt inn i forbundet, men ettersom denne foreningen ikke godtok distriktsmesterskap ble det i 1908 vedtatt å stifte et nytt forbund, Svenska Skidlöpningsförbundet. Forbundet fikk sitt nåværende navn i 1911. Mocyta. "Mocyta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet arter, seks av dem er funnet i Norge. Arten "Mocyta fungi" er trolig en av de aller vanligste billene i norske skoger. Utseende. Små (gjerne rundt 3 millimeter), brunlige kortvinger. Forføttene har fire ledd, mellom- og bakføttene fem. Som hos mange andre grupper av Athetini må man vanligvis undersøke kjønnsorganene for å bestemme artene med sikkerhet. Levevis. Disse små billene lever i skog. De kan finnes på skogbunnen eller i tilkytning til sopp. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten ble inntil nylig regnet som en underslekt av den meget artsrike slekten "Atheta". Léa Lemare. Léa Lemare (født 21. juni 1996) er en fransk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 8. august 2009, med en 48. plass. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 22. plass, som hun fikk i desember 2010 på Notodden. I april 2010 vant hun bronse i det franske mesterskapet i skihopp for kvinner. Hun har deltatt i junior-VM to ganger; hun kom på 36. plass i 2010 og 22. plass i 2011. I februar 2011 kom hun på 33. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Sauemelk. Produksjonen av sauemelk er tradisjonelt lokalisert i Middelhavsområdet i Syd-Europa, Sentral-Europa, Øst-Europa og i Midtøsten (Carta et al., 2009). Mange geiter holdes sammen med sauer, og i flere land blandes geitemelken med sauemelk. Det eksakte produksjonsvolumet av sauemelk er derfor vanskelig å fastslå (Kalantzopoulos, 1993). På verdensbasis ble det produsert 9 146 535 tonn sauemelk i 2007, som kun er en liten mengde sammenlignet med at det ble produsert 560 487 275 tonn kumelk. Landene som er størst på antall sauer og melkeproduksjon finnes nedenfor (Carta et al., 2009). "Oversikt over melkeproduksjon og antall melkesauer i Hellas, Italia, Spania og Frankrike" 85 % av all ost produsert i Hellas består av sau eller geitemelk. Den lokale produksjonen av ost fra kumelk er liten, men det importeres store mengder ost fra kumelk til Hellas (Kalantzopoulos, 1993). __TOC__ Sammensetning. "Sammensetningen av sauemelk i forhold til melk fra ku og geit (%) (Fox og McSweeney, 1998)" Sammensetningen til melk fra sau skiller seg ut fra både ku og geit når det gjelder både fett og proteiner (Kalantzopoulos, 1993). Fettet i sauemelk har et høyt innhold av kortkjedede, mellomlange og forgrenede fettsyrer som gir melken en karakteristisk smak (Fox et al., 2000). Proteinene i melk kan deles i to hovedgrupper; Kaseiner og myseproteiner. Kaseinene er i hovedsak proteinene i ost, mens myseproteinene blir igjen i væsken og dreneres bort fra ostemassen hvor kaseinene befinner seg. "Oversikt over innholdet av kasein/myseprotein i melk fra ku, geit og sau (Fox og McSweeney, 1998)" Sauemelk inneholder mye mer kasein enn det melk fra ku eller geit gjør. Ost. Sauemelk egner seg spesielt godt til osteproduksjon på grunn av det høye protein- og fettinnholdet. Mesteparten av sauemelken som produseres i verden benyttes i osteproduksjon. Den vanligste ostetypen er Roquefort, og den er godt kjent over hele verden. Feta er en annen vanlig type ost basert på sauemelk. Pecorino er den tredje mest produserte osten fremstilt av sauemelk (Kalantzopoulos, 1993). Harde oster (< 42 % H2O). Pecorino Romano er en italiensk ost som fremstilles ved hjelp av en termofil syrekultur. Før drenering av myse varmes blandingen til 45–48 °C. Blokker av ostemassen plasseres i former og presses lett før tørrsalting eller salting i lake. Pecorino modnes i 8 måneder. Osten får en sterk, noe syrlig smak etter modning på grunn av fettsyresammensetningen til melken. Kefalotiri er en ost hvor fettinnholdet i melka reguleres til 6 % før ysting. Melken inokuleres med en termofil syrekultur og ostemassen oppvarmes til 43-45 °C. Deretter plasseres ostemassen i former og presses ved et sakte økende trykk. Osten saltes til saltkonsentrasjonen er på 4 % og modnes deretter i 3 måneder. Osten får en hard konsistens og en sterk, salt smak. Graviera er en relativt ny gresk ostetype, som syrnes med en mesofil starterkultur og en liten mengde termofil syrekultur. Ostemassen varmes til omtrent 50 °C. Etter mysedrenering presses ostemassen ned i former under et økende trykk. Ostene tørrsaltes i 2-3 uker og modnes i 3-4 måneder. Queso Manchego (PDO) er sannsynligvis Spanias viktigste ostesort. To ulike typer Manchego produseres; Artisano Manchego fra upasteurisert melk uten bruk av syrekulturer, og Manchego fra pasteurisert melk og da benyttes en mesofil syrekultur. Osten har et karakteristisk zik-zakk mønster av flettet kurv, siden den opprinnelig ble presset i kurver som hadde slikt mønster. Manchego lakesaltes og modnes i minst 2 måneder Idiazábal er en også en spansk ost, som er lagd av upasteurisert melk og koagulert ved 38 °C. Ostemassen øses i former, og saltes deretter. Osten har en modningstid på 2 måneder i spesielle gruver og deretter i 5-7 uker. Semi-harde oster (43 - 55 % H2O). Bryndza er en ost som syrnes med en mesofil kultur. Ostemassen får synke til bunns i ystekaret og mysen fjernes. Ostemassen formes til kuler for hånd, plasseres i tøyposer og lagres i 3 dager slik at tilstrekkelig med syre dannes. På dette trinnet i prosessen kalles osten; Hrudka, og kan selges lokalt (Fox et al., 2000). Oster med høy saltkonsentrasjon. Feta tilhører en ostegruppe som har høy saltkonsentrasjon. Etter ysting og forming og syrnes Feta til pH er 4,5-4,8, derettes tørrsaltes den og lagres i minst 2 måneder. Teleme ligner Feta i fremstillinge, bortsett fra at osten blir presset ned i form og salting skjer først etter at osten er ute av formene. Halloumi er en lakesaltet ost fra Kypros. Ostemassen varmes til 38-42 °C, formes og skåldes deretter i myse som holder 90-92 °C i 30 minutter. Osten tørrsaltes og konsumeres fersk eller etter en kort lagring i saltlake. Pasta Filata oster. Kashkaval er en ostetype fra Balkan der ostemassen strekkes. Osten blir vanligvis lakesaltet, men noen tørrsaltes eller lagres i saltlake. Modningstiden er på 2-3 måneder. Ostiepok er an annen sauemelksost som strekkes. Denne produseres i Tsjekkia og Slovakia. Det spesielle med denne osten er at den i tillegg til at den lakesaltes og blir utsatt for en kraftig røyking (Fox et al., 2000). Blåmuggoster. Roquefort er en Blåmuggost fra Frankrike, som tradisjonelt fremstilles av upasteurisert melk. På grunn av at sauemelk ikke inneholder fargestoffet karoten, som gir den svake gulfargen i kumelk, er osten kritthvit. Denne kritthvite fargen blir forsterket av kontrasten til blåmugget i osten. Tradisjonellt blir det ikke benyttet syrekultur og syrningen av melken skjer med den allerede eksisterende mikrofloraen som befinner seg i melken. Mysen dreneres av i løpet av 4-5 dager. Deretter tas ostene ut av formene og tørrsaltes i 1 uke. Etter endt salting plasseres ostene i kalksteingruver som har korrekt temperatur og luftfuktighet for at muggen skal vokse. Roquefort modnes i 3-5 måneder (Fox et al., 2000). Referanser. Carta, A., Casu, S. og Salaris, S., 2009, Invited rewiew: Current state of genetic improvement in dairy sheep, Research Unit – Genetics and Biotechnology, DIRPA-AGRIS Sardegna, 07040 Olmedo, Italia Fox, P.F., Guinee, T., Coagan, T.M., McSweeney, P.L.H. (Eds.), 2000. Fundamentals of Cheese Science. Aspen Publishers. Maryland, USA Kalantzopoulos, G.C., 1993, Cheeses From Ewes’ and Goats’ Milk, Department of Food Science and Technology, Agricultural University of Athens, Hellas Lucie Míková. Lucie Míková (født 21. september 1994) er en tsjekkisk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 11. desember 2007 på Notodden, med en 36. plass. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 22. plass, som hun fikk i januar 2011 i Braunlage. Hun har deltatt i junior-VM fire ganger; hun kom på 34. plass i 2008, 27. plass i 2009, 37. plass i 2010 og 33. plass i 2011. I februar 2011 kom hun på 36. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Hun ble ikke kvalifisert til finaleomgangen. Martti Jylhä. Martti Samuel Jylhä (født 3. juni 1987 i Sotkamo) er en finsk langrennsløper. Jylhä representerer Vuokatti Ski Team Kainuu og trenes nå av sin egen far, Reijo Jylhä, som er en tidligere finsk hovedtrener på ski. Var med den finske troppen til Ski-VM i Liberec, Tsjekkia i 2009 og Oslo, Norge i 2011 og deltok i individuell sprint i begge mesterskapene der med henholdsvis en 33. plass og en 22. plass. Rett før VM i Oslo 2011 fikk han sin beste verdenscup plassering så langt med en 5. plass i sprint fristil på Konnerud/Drammen. I 2008 deltok han også i Militær-VM med en 37. plass på (3 x 5 km) 15 km. Sesongen 2006/07 klarte han en 9. plass sammenlagt i Scandinavian Cup. Billingley. Billingley er et sogn i Barnsley-distriktet i South Yorkshire med om lag 177 innbyggere. Cui Bai. Cuī Bái - Hare og to skjærer, 1061 Cui Bai (kinesisk: 崔白; pinyin: "Cuī Bái", også "Cuī Bó"; Wade-Giles: "Ts’ui Po", levde på 1000-tallet, født i Fengyang i provinsen Anhui i Kina) var en maler under Songdynastiets Kina. Lite er kjent om ham. Han ble hentet til hoffet i Kaifeng av keiser Shenzong, og virket der som maler med spesialitet dyre- og plantemotiver. Han ble beskrevet som genial innet sitt fag men ellers som heller eksentrisk og hjelpeløs i det daglige. Hans vedvarende berømmelse skyldes egentlig det eneste maleri som er blitt bevart for ettertiden som med sikkerhet kan tilskrives ham: "Hare og to skjærer", malt i 1061. Det var nyskapende i sin ekspressivitet og regnes som et av den kinesiske malerkunsts mesterverker. Verket er blitt tilskrevet en rekke symbolske meninger, også skjulte politiske budskap. Oxspring. Oxspring er en landsby og et sogn i Barnsley-distriktet i South Yorkshire med om lag 1000 innbyggere. Purity. Purity er spor nr. 9 fra Slipknots første album, "Slipknot". Olaf Ryes minnerenn. Olaf Ryes minnerenn er et hopprenn som arrangeres årlig i Hensfjerdingen i Eidsberg. Rennet ble holdt første gang i 2008, til minne om den første verdensrekorden i skihopping satt av Olaf Rye i 1808 i Eidsberg. KV64. "KV64" er en tentativ betegnelse på noe som kan være en grav oppdaget ved bruk av jordradar i Kongenes dal, nær Luxor i Egypt av Amarna Royal Tombs Project (ARTP), ledet av Nicholas Reeves, høsten. Ingen grav er ennå grav ut. Referanse. KV64 Øyvind Nissen. Øyvind Nissen (født 26. mai 1988) er en norsk rullebrettkjører fra Kjelsås i Oslo. Han har vunnet den prestisjefylte konkurransen Bernhard Sports Invitational 2 ganger, i 2008 og 2009. Han er med dette den eneste som har vunnet denne konkurransen to år på rad. Nissen ble av mange sett på som Norges største skatetalent på begynnelsen av 2000-tallet, men har vært mye borte fra arenaen på grunn av skader. Høsten 2010 meddelte Elwood Clothing på sin hjemmeside at Nissen var en del av deres europa-team. Han har medvirket i en rekke skatefilmer, og er mest kjent for sin part i den norske skatefilmen DC(Nor), hvor han viste et utrolig høyt nivå i forhold til sin alder. Liogluta. "Liogluta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet arter, seks av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (3-6 millimeter), mørke kortvinger. I forhold til beslektede grupper er disse arten nokså avlange og slanke. Antennene er tydelig lengre enn hode + pronotum. Beina er slanke og ikke spesielt lange, føttene har fire ledd på frambeina, fem på mellom- og bakbeina. Artene er til dels svært vanskelige å skille på ytre utseende, men det finnes gode artsforskjeller i kjønnsorganene. Halsskjoldet (pronotum) er forholdsvis bredt og har ofte noen grunne groper som kan være til hjelp ved bestemmelse av artene. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I likhet med mange andre Aleocharinae kan de finnes på skogbunnen, men også på fjellet og i andre miljøer. Systematisk inndeling / norske arter. "Liogluta"-artene ble tidligere regnet til den meget artsrike slekten "Atheta". UNTAC. UNTAC, formelt United Nations Transitional Authority in Cambodia og på norsk også kalt FNs overgangsmyndighet i Kambodsja, var en fredsbevarende styrke opprettet 28. februar 1992 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 745 (1992). Operasjonen, som er en av de største FN har gjennomført, ivaretok administrasjonen av Kambodsja og forberedte frie valg inntil en ny regjering kunne overta styret av landet. Operasjonen var i virksomhet fra februar 1992 til september 1993. UNTAC hadde et omfattende mandat og skulle i utgangspunktet påse iverksettelsen av Paris-avtalen av 23. oktober 1991 om en omfattende politisk løsning på konflikten i Kambodsja. Styrken fikk i mandatperioden ansvar for å ivareta Kambodsjas suverenitet og territorielle integritet. FNs overgangsmyndighet ivaretok ikke bare militær sikkerhetsoppgaver, med var også ansvarlig for den sivile administrasjonen av Kambodsja, opprettholdelse av lov og orden, hjemvendelse av flyktninger og internt fordrevne, oppbygging av infrastruktur og avholdelse av frie valg. Operasjonen ble avsluttet i september 1993, da en ny grunnlov trådte i kraft og en ny kambodsjansk regjering overtok styret av landet. UNTAC ble ledet av japaneren Yasushi Akashi, med generalløytnant John Sanderson fra Australia som militær sjef. Hovedkvarteret lå i Phnom Penh. På det sterkeste hadde UNTAC en styrke på 15 991 militære og 3359 politifolk. Ved valgavviklingen kom 900 internasjonale og 50000 lokale valgfunksjonærer i tillegg. Kostnadene for operasjonen, inkludert den forberedende styrken UNAMIC, beløp seg til 1,6 milliarder amerikanske dollar. I alt 45 land bidro med militært personell og politifolk til UNTAC. I tillegg til Norge var det: Algerie, Argentina, Australia, Bangladesh, Belgia, Brunei, Bulgaria, Canada, Chile, Kina, Colombia, Egypt, Fiji, Filippinene, Frankrike, Ghana, India, Indonesia, Irland, Italia, Japan, Jordan, Kamerun, Kenya, Malaysia, Marokko, Namibia, Nepal, Nederland, New Zealand, Nigeria, Pakistan, Polen, Russland, Senegal, Storbritannia, Sverige, Thailand, Tunisia, Tyskland, USA, Ungarn, Uruguay og Østerrike. Irina Taktajeva. Irina Avakumova (født Taktajeva, 14. september 1991) er en russisk skihopper. Hun var den første kvinnelige skihopperen fra Russland som deltok i et junior-VM i skihopping for kvinner. Hun debuterte i kontinentalcupen 8. august 2009 i Bischofsgrün, med en 47. plass. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 17. plass, som hun fikk i januar 2011 i Ljubno. Hun har deltatt i junior-VM to ganger; hun kom på 38. plass i 2010 og 39. plass i 2011. I februar 2011 kom hun på 37. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Hun ble ikke kvalifisert til finaleomgangen. Haploglossa. "Haploglossa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, avlange, brunlige kortvinger. Den kan minne on slekten "Aleochara". Forkroppen er forholdsvis kort og bred, og antennene nokså korte. Bakkroppen er markert smalere enn dekkvingene. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. Meotica. "Meotica" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, slanke og spinkle kortvinger. Kroppen er parallellsidig, lang og slank, hodet forholdsvis bredt, beina korte. Antennene er litt klubbeformede, ganske tykke i spissen. Levevis. Den slanke kroppsformen kan tyde på at disse billene i stor grad fører en underjordisk tilværelse. Gnypeta. "Gnypeta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 110 arter, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Ganske små (2,3-3,6 millimeter), middels slanke, vanligvis mørke, mer eller mindre blanke kortvinger. Antennene er temmelig lange og slanke, hodet tydelig skilt fra halsskjoldet (pronotum). Dekkvingene har markerte "skuldre" og rette sider, de er tydelig bredere enn pronotum og bakkroppen, som er nokså lang og smal. Framføttene består av fire ledd, mellom- og bakføttene av fem. Kroppen har fin punktering og fine, ofte silkeaktige hår. Levevis. Disse billene lever ved ferskvann, på strender, elvebredder, mellom oppskylt, råtnende materiale og lignende. De er også funnet i beverhytter. Mange av artene er nordlige. Hadeland og Land fogderi. Hadeland og Land fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len med røtter fra 1500-tallet, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1757 i Oplandenes amt og fra 1781 i Kristians amt. Det opprinnelige Hadeland fogderi omfattet hele det vestre og søndre Oppland, samt Ringerike som i 1615 ble overført til Buskerud fogderi. Embedet ble etterhvert benevnt Hadeland, Land og Valdres fogderi, og i perioden 1631-35 var Land og Valdres fogderi skilt ut som eget embede. Det igjen samlede embedet ble fra 1637 benevnt Hadeland og Valdres fogderi, og fra 1685 Hadeland, Toten og Valdres fogderi. I ble 1764 embedet delt i Toten fogderi og Valdres fogderi. I 1815 ble Hadeland og Land overført fra Toten og slått sammen med Valdres til Valdres, Land og Hadeland fogderi, som i 1856 igjen ble delt i Hadeland og Land fogderi og Valdres fogderi. Fogderiene i Kristians amt ble avviklet i 1909. Christian Friedrich Henrici. Christian Friedrich Henrici (pseudonym "Picander"; født 14. januar 1700 i Stolpen ved Dresden; død 10. mai 1764 i Leipzig) var en tysk poet og librettist, mest kjent som tekstforfatter til mange av Johann Sebastian Bachs Leipzig-kantater. Liv. Henrici studerte ved Universität Wittenberg fra 1719, og fortsatte året etter ved Universität Leipzig. Da han ikke klarte å tjene stort som privatlærer i Leipzig, begynte han i 1721 forfatterkarrieren med å skrive lumre erotiske dikt og dramaer. De første kontaktene med Bach var antakeligvis ganske tilfeldig. I 1725 skrev han under pseudonymet «Picander» tekster til Bachs verdlige kantater "Entfliehet, verschwindet" (BWV 249a) og «Zerreißet, zersprenget» (BWV 205). Med diktet «Weg ihr irdischen Geschäfte» leverte han allerede i 1723 tekstunderlaget til Bachs kirkekantate "Bringet dem Herrn Ehre seines Namens" (BWV 148). Kantaten "Es erhub sich ein Streit" (BWV 19) fra 1726 var basert på et lignende verk av Henrici. Begge diktene ble publisert i diktsamlingen "Sammlung erbaulicher Gedancken" (1724–1725) tilegnet grev Franz Anton von Sporck. Denne var også kjent med Bach og kan ha formidlet kontakt mellom dikter og komponist. De ble snart venner, og det kunstneriske samarbeidet ble tettere. Alle fem bind av Picanders "Ernstschertzhaffte und satyrische Gedichte" (Leipzig, 1727–51) inneholder tekster som Bach tonesatte, blant annet Matteuspasjonen (BWV 244), Markuspasjonen (BWV 247) og den populære Kaffekantaten (BWV 211). Henrici hadde en rekke stillinger i den saksiske forvaltningen. Autalia. "Autalia" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 34 arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, slanke, blanke kortvinger. Hodet er rundt og tydelig avsatt fra det foran rundede halsskjoldet (pronotum). Dekkvingene er markert bredere enn pronotum og bakkroppen, blanke, med rundede "skuldre", ved roten med noen dype lengdefurer. Bakkroppen er smal ved roten, blir litt bredere lenger bak. Beina er forholdsvis lange og slanke, fram- og mellomføttene består av fire ledd, bakføttene av fem. Levevis. Disse billene, som er rovdyr, kan være tallrike ved fersk gjødsel der de mest trolig jakter på andre smådyr. Ellers finnes de mellom råtnende plantemateriale, og det er også noen arter som er knyttet til maur (myrmekofiler). Drusilla canaliculata. "Drusilla canaliculata" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Denne arten, som er knyttet til maur, er svært vanlig i norske skoger. Utseende. En liten (ca. 5 millimeter), slank, rødbrun kortvinge. Hodet er tydelig avsnørt fra halsskjoldet (pronotum), som er lengre enn bredt og har en markert lengdegrop i midten. Dekkvingene er ganske korte. Beina er rødgule og nokså lange. Bakkroppen er bredest i midten, den bakerste delen mørk. Levevis. I likhet med de andre artene i gruppen Lomechusini er denne arten sterkt knyttet til maur. Den er et rovdyr som fanger maur, men spiser trolig også selvdøde. Den kan finnes sammen med mange ulike maur-arter, men kanskje særlig med slekten eitermaur ("Myrmica" spp.). Arten er særlig tallrik på fuktige steder i barskog. Denne arten forsvarer seg ved å sprøyte ut en kompleks blanding av irriterende kjemikalier som inkluderer alkaner, alkener, aldehyder, kinoner og hydrokinoner. Robert Bina. Robert Bina (født 4. januar 1983), også kjent som Robbie Bina, er en amerikansk ishockeyspiller som spiller for Grizzly Adams Wolfsburg i Tyskland. Han spilte tidligere i 10-sesongen for Stavanger Oilers. Der fikk han bronsemedalje i GET-ligaen og vant Kongepokalen i sluttspillet samme sesongen. Nata de Leeuw. Nata de Leeuw (født 2. februar 1991) er en tidligere canadisk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 1. oktober 2005 i Park City, med en 20. plass. Hun har flere andreplasser i Kontinentalcupen, men hittil ingen seire. I 2007/08-sesongen endte hun på 7. plass, og i 2008/09-sesongen på 8. plass. Hun har deltatt i junior-VM fire ganger; hun kom på 13. plass i 2006, 28. plass i 2007, 12. plass i 2008 og 4. plass i 2009. I februar 2009 kom hun på 11. plass under Ski-VM 2009 i Liberec. Alberto Del Rio. Alberto Del Rio (egentlig Alberto Rodríguez) (født 25. mai 1977 i San Luis Potosí) er en mexicansk wrestler i World Wrestling Entertainment (WWE), hvor han deltar på WWE Friday Night SmackDown!. I 2011 vant han den tradisjonsrike Royal Rumble match. Skjevhet. formula_2 brukes som notasjon for skjevhetsverdien som er et tall mellom 0 og 1. Jo nærmere 0 verdien er jo mer symmetrisk er den. Jo nærmere verdien er 1 dess skjevere er den. Grafisk fremstilling. center Ferragosto. Ferragosto (av latin "feriae Augusti", «Augustus' festdag») er en italiensk merkedag som feires hvert år den 15. august både som fest- og feriedag for familier og som Maria himmelfart innen kirken. Dagen markeres også i andre land og områder med katolske tradisjoner. Historikk. Opprinnelig var feiringen av ferragosto knyttet til midtsommer og slutten på det harde arbeidet på åkrene; 15. august er vanligvis den varmeste dagen i løpet av sommeren, og den romeske keiseren Augustus bestemte at både borgere og slaver skulle holde fri da. Den katolske kirken knyttet dagen til Jomfru Marias opptagelse i himmelen, og "Maria himmelfart" (på latin "assumptio Mariae") var høytidsdag også i Norden før protestantismen kom på 1500-tallet. Philonthus. "Philonthus" er en artsrik slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 1200 arter, 46 av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (kroppslengde 5-12 millimeter), vanligvis blankt svarte kortvinger. Kroppen er lang og slank. Mange arter har en bronse- eller blyaktig metallglans, dekkvingene er ofte rødlige og pronotum kan ha røde kanter. Hodet er vanligvis nokså avlangt, glatt og tydelig smalere enn pronotum. Pronotum mangler hår men har gjerne noen grove børster, er blankt og skinnende men vanligvis også med tydelig mikroskulptur, hos de fleste artene med to rekker av grove punkter. Dekkvingene er kort, nedliggende behåret. Bakkroppen er jevnt tilsmalnende bakover, med forholdsvis lange, svarte cerci. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) gjerne litt krumme med kraftige, stive børster. Hannene kan kjennes på at framføttene er litt utvidete og på at det bakerste bukleddet gjerne er innbuktet i midten. Levevis. "Philonthus"-artene er særlig tallrike i kulturlandskapet, kanskje spesielt på beitemark der de gjerne finnes ved fersk gjødsel. De er rovdyr som lever blant annet av fluelarver. I skog er det derimot forholdsvis få arter av denne slekten. De fleste "Philonthus"-artene flyr godt og gjerne. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir i dag ofte delt opp i flere mindre slekter. Noen av artene ble tidligere regnet til slektene "Paragabrius" og "Spatulonthus". Bryan Danielson. Bryan Danielson (født 22. mai 1981) er en amerikansk profesjonell wrestler i World Wrestling Entertainment (WWE), hvor han wrestler under navnet Daniel Bryan. Han har vært united states champion en gang.Han mistet world heavyweight champion tittelen sin på 18 sekunder mot sheamus på wrestlemania 28 miami, florida. Izumi Yamada. Izumi Yamada (født 28. august 1978) er en japansk skihopper. Hun debuterte i FIS-sammenheng med 15. plass i et FIS-renn (kvinnenes Hoppuke) i Rastbüchl 19. februar 2003. Hennes beste plassering i kontinentalcupen (plast) er 1. plass i Bischofshofen 17. august 2008. På snø er hennes beste plassering 2. plass i Zaō 3. mars 2009. Under VM på ski 2009 i Liberec kom hun på 25. plass i normalbakke. Martin Strandfeldt. Martin Strandfeldt (født 10. mars 1981 i Årsta) er en svensk ishockeyspiller som spiller for Stavanger Oilers. Karriere. Han kom til Stavanger Oilers i 07-sesongen fra Bofors. Han har tidligere spilt i Djurgården, Huddinge og Bofors. Med Stavanger Oilers har han tatt to bronsemedaljer, to sølvmedaljer og vunnet Norgesmesterskapet i ishockey med klubben. I 2011/2012 sesongen vant han også Get-ligaen med Stavanger Oilers. Han tangerte også rekorden for antall poeng for en spiller i Stavanger Oilers i den norske grunnserien med 65 poeng sammen med Christian Dahl Andersen og vant dermed poengligaen i 11. Dette selv om han kom likt med Stavanger Oilers-spiller Christian Dahl Andersen og Sparta Warriors-spiller Henrik Malmstrøm, men Martin Strandfeldt hadde flere scorede mål enn begge de to andre spillerne og ble dermed sesongens toppscorer. Krigsoppsetningsplan. Krigsoppsetningsplan (forkortelse: KOP) plan som viser militære enheters organisasjon og utrustning i krig. Mono (programvare). Mono er en implementasjon av Microsofts .NET utviklingsmiljø som åpen kildekode. Utviklingen er støttet av Novell, og baserer seg på standardiseringsorganet ECMA sine standarder for og Common Language Runtime – henholdsvis programmeringsspråket og kjøremiljøet som er grunnlaget for .NET. Mono støtter både utvikling og kjøring av programmer laget for .NET på en rekke operativsystemer og datamaskinarkitekturer. Programmer utviklet på Mono kan også kjøres på Microsofts implementasjon av .NET, men det motsatte er ikke alltid tilfellet. Virgile Gaillard. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Virgile Gaillard (født 1876, død ?) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Gaillard spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Autokorrelasjon. Autokorrelasjon er et statistisk begrep for å beskrive samvariasjon i en observasjon av en variabel fra et punkt i tid til det neste. Et nærliggende begrep er seriekorrelasjon som beskriver samvariasjon i observasjoner basert på rom istedet for tid. Spatial korrelasjon brukes om samvariasjon i tid og rom i paneldata (data i flere dimensjoner). Maurice Macaire. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Maurice Macaire (født 1879, død ?) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Macaire spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Nobu Shirase. Nobu Shirase, leder for den japanske antarktisekspedisjonen 1910-12 Nobu Shirase (nihongo:白瀬 矗, født 20. juli 1861, død 4. september 1946) var en japansk offiser og leder av den japanske antarktisekspedisjonen 1910–12. Ekspedisjonen utforsket kystområdene av King Edward VII Land og de østlige delene av Rossbarrieren, og nådde 80°05'S. Walther von Lüttwitz. Walther von Lüttwitz (født 2. februar 1859 i Bodland, Øvre Schlesien, død 20. september 1942 i Schwangau ved Füssen i Bayern) var en tysk general som er mest kjent for sin deltakelse i Kappkuppet. Lüttwitz forlot kadett-opplæringen 15. april 1878 og ble utnevnt til sekondløytnant. Han hadde ulike kommandoer under første verdenskrig, både som brigadesjef og som medlem av generalstaben i blant annet armégruppe «Kronprinz Wilhelm». Fram til 20. august 1916 var han sjef for 10. armekorps, og fra 16. november samme år og for resten av krigen var han sjef for 3. armekorps. Ved fredsslutningen i 1918 ble han øverstkommanderende for Reichswehr i Berlin. I kraft av denne stillingen var han sentral i å slå ned Spartakistopprøret i 1919. Han var en uttalt motstander av Versaillestraktaten bestemmelser om styrkereduksjoner for Tyskland til mann, oppløsningen av Frikorpsene og utlevering av rundt 900 personer som de allierte mente var skyldige i krigsforbrytelser, og han ønsket å bestride disse punktene. Etter at forsvarsminister Gustav Noske av satte ham 11. mars 1920, bestemte han seg for å handle og frikorpset "Marinebrigade Ehrhardt" som hadde vært under hans kommando og som det var besluttet skulle oppløses, marsjerte mot sentrale bygninger i Berlin. Under Kappkuppet som dette ble kalt, fungerte Lüttwitz som forsvarsminister og var den operative lederen under kuppet, mens Wolfgang Kapp var den politiske lederen. Etter at kuppet etter få dager falt sammen, flyktet Lüttwitz 17. mars til Ungarn, men vendte tilbake til Tyskland i 1925 under et generelt amnesti. Han var svigerfar til Kurt von Hammerstein-Equord og sønnen Smilo von Lüttwitz var general under andre verdenskrig og ble senere general i Bundeswehr. Quedius. "Quedius" er en artsrik slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, 32 av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (kroppslengde 5-15 millimeter), vanligvis blanke kortvinger, oftest svarte eller mørkbrune på farge, dekkvingene ofte rødlige. Kroppen er lang og slank, vanligvis parallellsidig. Hodet er temmelig stort og bredt, ofte med store fasettøyne som dekker det meste av hodets sider, men ikke stikker ut. Det sitter gjerne noen korte børster i pannen. Halsskjoldet (pronotum) slutter tett om hodets sider på sidene ("oppbrettet krage") slik at den korte "halsen" ikke er synlig ovenfra. Antennene er vanligvis forholdsvis korte og kraftige, leddene bredere enn de er lange. Pronotum er blankt, uten hår og vanligvis også uten eller nesten uten børster bortsett fra langs kantene. Dekkvingene er forholdsvis korte, vanligvis kledt med korte hår og med enkelte oppstående børster. Beina er korte og kraftige, leggene gjerne litt krumme, med korte, stive børster. Bakkroppen er forholdsvis langstrakt. Hannene kan kjennes på at framføttene er utvidet, ofte også på at bakkroppens siste bukledd er innbuktet i midten. Levevis. De fleste "Quedius"-artene er skogsdyr. De er rovdyr som lever av ulike slags smådyr. Noen arter kan finnes i mange ulike habitater, andre er ganske spesialiserte, for eksempel noen arter som bare lever i hule trær. Andre arter lever blant annet i huler og i gamle fuglereir og vepsebol. De er ikke like aktive som "Philonthus-"artene og flyr ikke like mye. Charya-sangene. "Charya-sangene" eller Charyapada (bengali চর্যাপদ, assamesisk: চৰ্যাপদ) eller Caryagiti er en samling av vajrayanabuddhistiske tekster fra ca 800-1200-tallet, skrevet i den tantriske tradisjonen i det østlige India. Tekstene omfatter 46 sanger og noen sangfragmenter, og manuskriptet ble funnet i det kongelige biblioteket i Kathmandu i 1907 og publisert i 1916. Manuskriptet til Charyapada er den eldste kjente teksten på gammelbengali Sangene har både folkelige, erotiske og esoteriske trekk. De presenterer seg selv som «sanger om visdom og kunnskap om kroppen». De er ment å skulle framføres i en rituell sammenheng, sammen med dans. Tekstene er skrevet på assamesisk, oriya og bengali, og har utspring i Assam, Bengal, Orissa and Bihar. Et utvalg av tekstene er utgitt på norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. Soho House (Club). Takterassen i Soho Club, New YorkSoho House er en medlemsklubb for kunstnere og mediefolk. Klubbens opprinnelige sted er Greek Street, Soho i London. Den har andre medlemssteder i Babington, Notting Hill, Chiswick og Shoreditch. Klubben har ekspandert internasjonalt og har lokaler i Manhattan (Meatpacking District), West Hollywood, Berlin (Kaufhaus Jonas) og Miami Ski-VM 2011 – 10 kilometer klassisk menn kvalifisering. Mennenes kvalifisering til 15 kilometer klassisk under Ski-VM 2011 ble holdt den 23. februar 2011 i Oslo. Kvalifiseringsrennet gikk over 10 km. De ti beste utøverne kunne delta i 15 kilometeren i individuell start den 1. mars. Bare åtte av de ti kvalifiserte (merket Q) stilte imidlertid til start på 15-kilometeren. Daniel Soubeyran. Daniel Soubeyran var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Soubeyran vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "Union Nautique de Lyon", som kom på andre plass i den første finalen i firer med styrmann bak en annen fransk båt. De andre roerne var Georges Lumpp, Charles Perrin og Émile Wegelin. Hvem som var styrmann er ukjent. Georges Lumpp. Georges Lumpp (født 18. september 1874, død 1934) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Lumpp vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "Union Nautique de Lyon", som kom på andre plass i den første finalen i firer med styrmann bak en annen fransk båt. De andre roerne var Daniel Soubeyran, Charles Perrin og Émile Wegelin. Hvem som var styrmann er ukjent. Charles Perrin. Charles Perrin (født 6. juli 1875, død 26. mars 1954) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Perrin vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "Union Nautique de Lyon", som kom på andre plass i den første finalen i firer med styrmann bak en annen fransk båt. De andre roerne var Daniel Soubeyran, Georges Lumpp og Émile Wegelin. Hvem som var styrmann er ukjent. Katie Willis. Katie Willis (født 2. februar 1991) er en tidligere canadisk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 23. juli 2004 i Park City, med en 7. plass. Hun har to førsteplasser og tre andre pallplasseringer i Kontinentalcupen. I 2006/07-sesongen endte hun på 6. plass sammenlagt. Hun har deltatt i junior-VM fire ganger; hun kom på 9. plass i 2006, 2. plass i 2007, 7. plass i 2008 og 24. plass i 2009. I februar 2009 kom hun på 19. plass under Ski-VM 2009 i Liberec. Ocypus. "Ocypus" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 50 arter fra Europa, ni av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til store (kroppslengde 10-30 millimeter), avlange og mer eller mindre sylindriske kortvinger, oftest svarte eller mørkbrune på farge, dekkvingene ofte rødlige. De kan minne om det store artene i slekten "Quedius", men skiller seg fra disse på at pronotum er matt og tydelig hårete. Fra slektene "Staphylinus" og "Platydracus" skiller de seg på den smale og sylindriske kroppsformen. Kroppen er lang og slank, vanligvis parallellsidig, hele kroppen er kledt med korte hår og overflaten mer eller mindre matt, ofte med litt matt bly- eller bronseglans. Hodet er temmelig stort og bredt, med temmelig små fasettøyne og lange, sigdformede kjever. Halsskjoldet (pronotum) er nokså bredt, hvelvet, matt og fint hårete. Antennene er vanligvis forholdsvis korte og kraftige, leddene bredere enn de er lange. Dekkvingene er forholdsvis korte, vanligvis kledt med korte hår og med enkelte oppstående børster. Beina er korte og kraftige, leggene gjerne litt krumme, med korte, stive børster. Bakkroppen er forholdsvis langstrakt. Hannene kan kjennes på at framføttene er utvidet, ofte også på at bakkroppens siste bukledd er innbuktet i midten. Levevis. "Ocypus" truer ved å gape og bøye opp bakkroppenSom andre kortvinger er "Ocypus"-artene rovdyr, og med sine kraftige kjever kan de takle nokså store byttedyr. De opptrer imidlertid også som åtseletere. De fleste av disse artene går mest og flyr ikke så mye som mange mindre kortvinger gjør. Om de blir skremt, bøyer de ofte bakkroppsspissen opp over ryggen samtidig som de sprøyter ut illeluktende kjemikalier. Denne posisjonen er muligens en etterligning av skorpioner. "Ocypus"-artene kan finnes i mange ulike miljøer men er ikke vanlige i skog. Noen arter lever på havstrender. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten ble tidligere regnet som en undergruppe av slekten "Staphylinus". Maurice Hemelsoet. Maurice Hemelsoet var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Hemelsoet vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Frank Odberg. Frank Odberg (født ?, død 1917) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Odberg vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Highland Clearance. a>. Stedet hadde vært bebodd siden prehistorisk tid, men ble ryddet på midten av 1800-tallet Highland Clearance eller Ryddingen av Høylandet var en prosess med dramatiske omlegginger av jordbruk og bosettingsmønster i det skotske høylandet på 1800-tallet. Den gamle samfunnsstrukturen basert på klaner var i oppløsning, og de store godseierne forsøkte å modernisere jordbruket for å få høyere profitt. Høylandet var relativt tett befolket, og de fleste innbyggerne vas husmenn (engelsk:"crofters") på ettårskontrakter under store gods. Høye ullpriser gjorde mange godseierne ønsket å gå over fra kveg til sauedrift, og denne omleggingen gjorde mange av husmennene overflødige. Godseierne sa derfor opp kontraktene, og husmennene ble kastet ut fra sine hjem. Lignende omlegginger av jordbruket hadde skjedd andre steder, men i høylandet kom denne prosessen sent. Den var også påfallende bråere og mer brutal enn andre steder. Hele landsbyer ble brent ned av godseierne, og beboerne fikk liten tid til å berge folk og eiendeler. Mange omkom i forbindelse med den brutale brenningen og rivingen av hus, og flere barn og gamle døde av sult og kulde etter at hjem og forråd var ødelagt. Prosessene har blitt sammenlignet med etnisk rensing, og bidro til å varig svekke den keltiske kulturen og det gæliske språket i Skottland. En svært stor andel av befolkningen emigrerte til Canada og USA. Gonjo. Gonjo (tibetansk: གོ་འཇོ་རྫོང་ Wylie: "go 'jo rdzong"; kinesisk: 贡觉县; pinyin: "Gòngjué Xiàn") er et fylke i prefekturet Chamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i øst til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På østsiden av elven begynner provinsen Sichuan. Lucien Martinet. Lucien Martinet (født 1878, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Martinet vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1900 i Paris. Sammen med René Waleff kom han på andre plass i toer med styrmann bak François Brandt / Roelof Klein fra Nederland. René Waleff. René Waleff (født 1875, død 1940) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Waleff vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1900 i Paris. Sammen med Lucien Martinet kom han på andre plass i toer med styrmann bak François Brandt / Roelof Klein fra Nederland. Carlos Deltour. Carlos Deltour (født 17. september 1878, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Deltour vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1900 i Paris. Sammen med Antoine Védrenne kom han på tredje plass i toer med styrmann bak François Brandt / Roelof Klein fra Nederland og René Waleff / Lucien Martinet fra Nederland. Statistisk inferens. Statistisk inferens (også kalt statistisk induksjon) er prosessen å ta konklusjoner om en populasjon ut i fra et utvalg av denne populasjonen. Analyser tatt av utvalget er spesifikke for utvalget og trenger ikke nødvendigvis være lik populasjonen. En stor del av emnet tar derfor for seg usikkerhet knyttet til inferens slik at statistiske feil kan unngås. Antoine Védrenne. Antoine «Erneste» Védrenne (født 17. september 1878, død 13. januar 1937) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Védrenne vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1900 i Paris. Sammen med Carlos Deltour kom han på tredje plass i toer med styrmann bak François Brandt / Roelof Klein fra Nederland og René Waleff / Lucien Martinet fra Nederland. Pedro Zamora Álvarez. Pedro Zamora Álvarez (født i 1964, død 15. januar 2007) var et høytstående medlem av en fagforening i Guatemala. På tidspunktet for hans død, satt han som generalsekretær i "Sindicato de Trabajadores de la Empresa Portuaria Quetzal" (for havnearbeidere i Puerto Quetzal) som var et datterselskap av International Transport Workers' Federation). Han ble skutt i nærheten av Puerto Quetzal den 15. januar 2007, i et angrep der hans pick-up truck ble pepret med godt over 100 kuler og en av hans barn ble også skadet i angrepet, han og andre ledere av fagforeningen hadde fått hyppige anonyme drapstrusler i de foregående månedene til dette angrepet. Kiez. Kieztreff i Berlin 1990Kiez, (flertall Kieze) er et tysk ord som betegner et strøk. Ordet brukes fremfor alt i Berlin og nord i Tyskland. Et "Kiez" bestemmes ikke offisielt, men av beboerne og omfatter gjerne fra 5 til 20 gater med spesiell stil og atmosfære. Leroy Jethro Gibbs. Leroy Jethro Gibbs er en fiktiv person og hovedfiguren fra TV-serien NCIS på CBS Television. Rollen blir spilt av skuespilleren Mark Harmon. Gibbs sin nøyaktige alder har aldri blitt avslørt, men det ble avslørt at han ble født i den landlige byen Stillwater, Pennsylvania. Hans far, Jackson Gibbs (spilt av Ralph Waite), eier en butikk (Stillwater General Store) i denne byen. Det har vært nevnt i en episode at Gibbs's far muligens var med i United States Army Air Force fordi Gibbs viser til en pin-up på sin fars P-51 Mustang. Gibbs ble oppkalt etter sin fars gode venn, Leroy Jethro, som var hans forretningspartner i butikken hans etter at det jobbet sammen i kullgruvene som var eid av Winslow Mining Company. Gibbs junior forlot hjembyen Stillwater i 1976 da han var mellom 18 og 20 år og, ifølge hans egne uttalelser, kom han ikke tilbake på over tretti år. I en flashback-scene i en episode, havnet Jethro ofte i voldelige episoder og faren hans som til stadighet kom til unnsetning med en Winchester rifle eller hagle. Leroy Jethro var tidligere en Marine Scout Sniper og han var i militærpolitiet en kortere periode før han begynte i NCIS der Gibbs blir portrettert som en disiplinert og krevende sjef. Selv om Gibbs ikke har fungert som en aktiv snikskytter i militæret på flere år, har han beholdt sine ferdigheter og treffsikkerhet, noe som blir tydelig underveis i serien, blant annet i premieren på sesong 7, "Truth or Consequences" der han skyter en terrorist over lengre avstand. Før han ble ansatt i NCIS reiste Gibbs på flere hemmelige operasjoner, særlig i Øst-Europa. Dette blir demonstrert av en rekke flashbacks, mange av disse inkluderer hans tidligere elsker, direktør Jenny Shepard (spilt av Lauren Holly). Gibbs har vært gift fire ganger og han ble skilt tre ganger. Hans første ekteskap ble holdt hemmelig for resten av Gibbs`s kollegaer og bekjente frem til episoden "Hiatus (Part 1)" som er den siste episoden av sesong 3. Det første tegnet på Gibbs sin første familie kommer frem i episoden "Honor Code". I løpet av denne episoden, har Gibbs ansvaret for en 5 år gammel sønn av en kidnappet marineoffiser, ved navn Zachary. Hans agenter og sjefen hans, påpeker hvor godt Gibbs arbeider med barn og sjefen hans spør om han noen gang har vurdert å få noen barn selv. Episoden avsluttes med noen utklipp av flashbacks der Gibbs tilbringer tid med gutten i kjelleren der de arbeider på en trebåt som han har bygd selv, mens gutten har på seg en gammel NIS-genser, og til slutt vises et klipp av en mye yngre Gibbs iført sin gamle militære uniform, der han holder rundt en ung jente som også har på seg den samme gamle NIS-genseren, der de arbeider på skroget til en båt i Gibbs sin kjeller, som ligner på det tidligere bildet av Gibbs og Zachary. I episoden "Heartland" fra sesong 6, blir det avslørt via diverse flashbacks at Gibbs møtte sin første kone, Shannon, mens han ventet på tog-plattformen i hjembyen Stillwater rett før han dro fra byen i 1976. Shannon, sammen med deres ni år gamle datter Kelly, ble myrdet av en meksikansk narkolanger ved navn Pedro Hernandez på den siste offisielle dagen av Operation Desert Storm den 28. februar 1991. Shannon og Kelly ble drept fordi de hadde sett Hernandez begå ett mord og de hadde blitt satt under vitnebeskyttelse frem til rettssaken mot narkotika-kongen. Ifølge pilot episoden av spin off-serien NCIS:.Los Angeles, kommer det frem at Gibbs ble mistenkt og, faktisk, etterforsket i forbindelse med mordet på Pedro Hernandez, men agenten som ledet etterforskningen, Lara Macy (spilt av Louise Lombard), besluttet å ikke etterforske saken videre til tross tilstrekkelige beviser på at Gibbs var skyldig i mordet, ettersom hun betraktet drapet som berettiget. Lara Macy skulle senere komme til bli drept på ordre fra oberst Merton Bell (spilt av Robert Patrick) som hadde et horn i siden til Gibbs og NCIS. En av Gibbs sine andre koner, Diane, giftet seg senere med Gibbs sin gode venn og FBI senior-agent Tobias Fornell (spilt av skuespiller Joe Spano) Fornell innrømmet senere ovenfor Gibbs at dette ekteskapet var den største feilen han hadde begått i sitt liv. Gibbs sin kone Stephanie Flynn (skuespiller Kathleen York) bodde sammen med Gibbs under hans utenlandstjeneste i Moskva, Russland for cirka et år. Alle hans tre senere koner var rødhåret i likhet med hans første kone, Shannon, som ble drept. Selv patologen Dr. Donald "Ducky" Mallard og direktør Shepard, som hadde kjent Gibbs i mange flere år lenger enn resten av kollegaene hans, var ikke blitt informert om drapet på Shannon og Kelly før de oppdaget artikkelet som var skrevet om drapet på dem mens Gibbs lå i koma i episoden "Hiatus" i sesong 3. Gibbs også en gang hadde et romantisk forhold med den nå avdøde direktøren for NCIS, Jenny Shepard, som også var en rødhåret kvinne som ble drept i en skyte-episode, mens hun allerede var døende av kreft. I de tre første sesongene av NCIS ble han sett i selskap med en mystisk (og aldri-identifisert) rødhåret kvinne. I sesong fire, hadde Gibbs et langvarig seriøst forhold med Hollis Mann som også arbeidet i militæret, merkelig nok var hun ikke en rødhåret, men forholdet tok slutt i begynnelsen av sesong fem av serien, da det ble avslørt at hun hadde bosatt seg på Hawaii. Etter Shannon og Kelly sin død, og før han giftet seg med sin andre kone, ble det antydet at Gibbs hadde hatt en affære med en kvinne i Colombia, som het Rose, mens han bekjempet geriljakrigere og narkotika-baroner i Colombia. Gibbs ble såret under dette oppdraget. I en episode blir det avslørt at Rose fikk sønn og Gibbs ble mistenkt (av hans kollegaer) for å være guttens biologiske far, men Gibbs avslørte senere at Rose allerede var gravid med sønnen da Gibbs kom til landsbyen deres, og han nevner at narkobaronen som Gibbs ble sendt dit for å myrde faktisk var guttens far. I sesong 7, møter Gibbs for første gang på advokaten Margaret Allison Hart som ble sendt av en gammel fiende som Gibbs hadde satte i et meksikansk fengsel. Selv om de er uvenner med hverandre og krangler mye, så blir de i mange tilfeller også tiltrukket av hverandre. I en senere episode manipulerer en ukjent person hendelsene slik at kriminaltekniker Abby Sciuto ender opp med å etterforske drapet på narko-baronen Pedro Hernandez og hun finner ugjendrivelige bevis på at det var Gibbs som var ansvarlig for drapet på ham. Til tross for dette, havner hun i en konflikt med seg selv om hun skal droppe saken eller rapportere den inn. Gibbs er en dedikert kaffe-drikker. I episoden "Hiatus (Part 1)", hevder Ziva at om Gibbs hadde blitt drept i eksplosjonen på skipet, vil fargen på hans innvoller «være mer kaffebrune enn røde». Gibbs sin hobby er trearbeid. Han har nesten alltid skroget på en seilbåt av tre, under påbygging i hans egen kjeller, som han bygger helt på egen hånd uten å bruke noe elektrisk verktøy. I episoden «Faking It» i sesong 4, blir det avslørt at Gibbs snakker flytende russisk, og at han snakker litt japansk og kinesisk. Han også tegnspråk som vises i mange episoder i hans samtaler med den rettsmedisinske forskeren Abby Sciuto. I episode 10 av sesong 5 blir det avslørt at Gibbs var kraftig imot USAs invasjon av Irak i 2003, og han uttaler at han ikke støtter krigen, men han støtter de menn og kvinner i uniform som utkjemper krigen". På slutten av episoden "Murder 2.0" i sesong seks, blir Gibbs tildelt sin syvende tjeneste-medalje for hans tjenester for landet, men som i likhet med de seks andre gangene, deltok han ikke på prisutdelingen, og spesialagent Tony DiNozzo aksepterte medaljen på hans vegne. Gibbs viser ingen interesse for medaljene sine, og Tony DiNozzo legger dem i en eske i skrivebordsskuffen som inneholder flere lignende medaljer som Gibbs har mottatt for hans mange militære og sivile prestasjoner. Gibbs ble tildelt medaljen Purple Heart da han tjenestegjorde i Operation Desert Storm, der han også havnet i koma i nitten dager. I tillegg til Purple Heart har Gibbs blitt tildelt medaljene Silver Star, Combat Action Ribbon, Navy Unit Commendation, Saudi Arabian Liberation of Kuwait Medal, Kuwaiti Liberation of Kuwait Medal og mange andre medaljer og utmerkelser. Bolfoss. Bolfoss er en liten grend i Eidskog kommune, Hedmark. Før byggingen av riksvei 21 var Bolfoss et viktig knutepunkt der veien fra Mangen og Bjørkelangen møtte veien fra Setskog. Staphylinus. "Staphylinus" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Denen slekten omfatter noen av de største og mest oppsiktsvekkende kortvingene. Det er beskrevet ca. 50 arter fra Europa, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Store (15-25 millimeter), brede og kraftige kortvinger, hodet svært stort og bredt. Kroppen er litt flattrykt, i motsetning til slekten "Ocypus". Hele kroppen er kraftig punktert, matt og nokså tett kledt med hår som gjerne er litt silkeaktige. Hodet har nokså små fasettøyne og meget store, sigdformede kjever (mandibler), antennene er temmelig korte og tykke. Scutellum er tett hårkledt, dekkvingene forholdsvis korte, ofte røde på farge. Bakkroppen er forholdsvis kort og bred, ofte med påfallende flekker av gylne hår. Beina er meget kraftige, gjerne røde på farge. Hannen kan kjennes på at framføttene er utvidet og på at bakkroppens bakerste bukledd gjerne er innbuktet i midten. Levevis. "Staphylinus"-artene er rovdyr som med sine store kjever kan takle vanskelige byttedyr som snegler og meitemark, men der er for trege til å fange raske insekter. De tar også en del åtsler. I likhet med mange andre kortvinger forsvarer de seg ved å sprøyte ut irriterende kjemikalier. Av de norske artene er "Staphylinus erythropterus" vanlig på heier og i åpen skog, mens den større "Staphylinus caesareus" er en sjelden, varmekjær, sørlig art. Systematisk inndeling / norske arter. Tidligere ble slektene "Ocypus" og "Platydracus" også regnet til "Staphylinus". Blåmuggost. Blåmuggoster er en gruppe løpefelte ost med et fettinnhold som vanligvis er på ca. 30 %. Den mikrobiologiske floraen i blåmuggost gir osten dennes karakteristiske egenskaper. Floraen i blåmuggost består av melkesyrebakterier i tillegg til muggsoppen "Penicillium roqueforti". Som regel benyttes det melk fra sau eller ku, og på grunn av dette kan blåmuggostene variere i smak. Blåmuggost kan klassifiseres som en halvfast ost som er modnet hovedsakelig av blåmugg som finnes inne i osten. Eksempel på blåmuggoster er Normanna (norsk Roquefort), Roquefort (fransk), Norzola (norsk Gorgonzola), Gorgonzola (italiensk), Danablu (dansk), Blue Cheshire (engelsk), Blå Castello (dansk) og Stilton Cheese (engelsk). De ulike blåmuggostene har generelt samme produksjonsmåte og modning, men noen få særegne unntak. Variasjoner i produksjonsprosessen og type melk påvirker ostens kvalitet. Blåmuggostene som lages av kumelk vil ha en gulere farge enn oster laget av sauemelk fordi kumelken inneholder fargestoffet betakaroten. Derfor tilsettes klorofyll til produksjonen av Danablu for å gi osten en hvitere farge. Produksjon av blåmuggost. Ved produksjon av blåmuggoster benyttes det som regel upasteurisert melk eller pasteurisert melk. I enkelte blåmuggoster er all melken eller deler av melken homogenisert for å oppnå en hvitere farge i osten, det gir også en foretrukket lipolyse og gjør fettet mer tilgjengelig for muggsoppen i tillegg til at det forbedrer ostens konsistens. Ved produksjon av Roquefort benyttes det upaseturisert melk fra sau. Videre tilsettes det eventuelt en syrekultur. En syrekultur består av en eller flere arter av melkesyrebakterier som blir tilsatt melken slik at den skal fermentere eller syrne. Dersom det benyttes upasteurisert melk, tilsettes det vanligvis et lavt nivå av en mesofil DL syrekultur, som består av melkesyrebakteriene "Lactococcus lactis" ssp. "lactis", "Lactococcus lactis" ssp. "cremoris", "Lactococcus lactis" ssp. "lactis" biovar. "diacetylactis" og "Leuconostoc cremoris". Det er også mulig å ikke benytte noen syrekultur. Et eksempel på dette er ved produksjon av Roquefort. Til pasteurisert melk benyttes det alltid en syrekultur, for eksempel ved produksjon av Stilton benyttes en mesofil syrekultur. I de fleste muggoster benyttes det som regel et lavt nivå av DL-kulturen siden melkesyrebakterien "Leuconostoc" (som en ønsker fremvekst av) ikke tåler for rask syrning av ostemassen (dvs. for sterk fremvekst av "Lactococcus" som vil kunne dominere over den). "Leuconostoc" er ønskelig i blåmuggoster siden den sørger for å produsere CO2 og er derfor gunstig for at muggsoppen skal vokse frem. Sporer fra "P. roqueforti" tilsettes enten melken eller ostemassen under produksjonen. Melken varmes så opp til 30-33 °C og løpe tilsettes slik at det skjer en koagulering. Koaguleringstiden varierer fra 30 minutter til flere timer (2 timer for Roquefort). Deretter skjæres koagelet når det er passe fast. Ostemassen til blåmuggoster er som oftest lite avkjølt før den formes og mysedreneringen tar lang tid. Ved produksjon av Roquefort vil ostemassen overføres til perforerte former der mysen separeres fra resten av ostemassen. Det er viktig å ikke presse osten noe særlig under forming siden luftkanalene i osten kan forsvinne. pH i ostemassen vil synke til omtrent 4,6-4,8 ved drenering av mysen. Osten tas så ut av formene for tørrsalting i en uke. Saltingen av blåmuggoster skjer ved tilsetning av salt på overflaten av osten (tørrsalting) eller ved å male ostemassen etter at mysen er fjernet og dermed blande inn salt før osten formes. Den tilsatte muggsoppen kan vokse ved lavt oksygentrykk, høyt CO2-innhold og ved lave temperaturer (5-10 °C). For at muggkulturen "P. roqueforti" som tilsettes ostemassen skal vokse, er den avhengig av luft (O2), derfor blir de blågrønne muggostene prikket med nåler under produksjonen slik at det tilføres oksygen. Dermed dannes det kanaler med luft inne i osten hvor muggsoppen vokser. I tillegg vil CO2 som produseres av muggsoppen forsvinne ut av osten. Siden det fortsatt finnes luft i hulrommene mellom ostekornene, vil muggsoppen vokse her også. Dette kan ses ved å se på snittflaten til ostene. Deretter legges osten til modning. Modning. Selve ostemodningen skjer ved 10-12 °C og ved relativ fuktighet på omkring 90 %, for at muggsoppen skal vokse. Blåmuggostene må vendes og overflaten på osten vaskes jevnlig under modningstiden. Dette er for på hindre tilstopping av hullene. Modningstiden varierer mellom de ulike blåmuggostene, fra 3 uker opptil flere måneder. pH i moden ost er omtrent 6. Etter at den ønskede smaken har utviklet seg, blir osten pakket i tynn aluminiumsfolie for å hindre lufttilgang og at skarp smak skal utvikle seg. Mange av de kjente ostene har spesielle og tradisjonsrike modningsforhold. Roquefort modnes for eksempel i kalksteinsgrotter i 3-5 måneder. De unike karakteristikkene til osten utvikles under modning og er et resultat av flere biokjemiske reaksjoner. Dette påvirker ostens smak, aroma og tekstur. Forandringene som skjer under modning er veldig omfattende i blåmuggoster, spesielt ved lipolyse. I enkelte tilfeller kan opptil 25 % av fettsyrene omdannes til frie fettsyrer. Påvirkningen av frie fettsyrer på smaken er likevel ikke like stor i blåmuggoster som i harde Italienske oster. Dette kan muligens skyldes at det blir en nøytralisering av de frie fettsyrene når pH øker under modning og fordi det er en dominerende innflytelse av metylketoner på smaken i blåmuggost. Blåmuggoster inneholder omtrent 3-5 % NaCl og er dermed blant de mest saltede ostene. Germinering av "P. roqueforti" stimuleres ved et saltinnhold på 1 %, men dersom saltinnholdet når 3-6 % kan de inhiberes. Dette avhenger også av "P. roqueforti" stammen som benyttes. Sensoriske egenskaper. Blåmuggoster har som regel en myk tekstur og smaken domineres av metylketoner som muggsoppen produserer fra frie fettsyrer ved hjelp av β-oksidasjon. Spalting av de frie fettsyrene gjør at blåmuggosten får sin karakteristiske skarpe smak. Konsentrasjonen av laktoner er høyere i blåmuggoster enn for eksempel Cheddarost. Dette kan skyldes den utvidede lipolysen hos blåmuggoster. Annet. Noen stammer av "P. roqueforti" kan også produsere toksiner, men de nivåene av toksinene som er funnet i kommersielle oster er så lave at de ikke utgjør noen fare for mennesker. Blåmuggoster har tross alt blitt spist i flere hundre år uten å lede til sykdom. Orkanger IF Fotball. Orkanger IF Fotball (stiftet i 1901) er en fotballklubb fra Orkanger i Sør-Trøndelag. Klubben spiller sine hjemmekamper i Idrettsparken og er underlagt Orkanger Idrettsforening. OIF Fotball har lag i alle aldersklasser på både herresiden samt lag i aldersbestemte klasser for jenter. Herrenes seniorlag spiller sesongen 2011 i 6. divisjon avdeling 4. Herrelaget. Orkanger fikk på nytt et seniorlag på herresiden etter sesongslutt i 2010. Sist gang Orkanger hadde eget seniorlag var i 1996, før klubben gikk inn i et samarbeid med Orkdal Idrettslag og innlemmet all senior- og juniorfotball for begge kjønn i nystiftede Orkla Fotballklubb. Etter sportslig fiasko og massivt press fra Orkanger-patrioter gikk Orkanger IF Fotball ut av samarbeidet om Orkla og dannet to egne seniorlag fra og med sesongen 2010. Begge lag starter i 6. divisjon. Orkanger Idrettspark. Orkanger Idrettspark, kjent som Idrettsparken, er en idrettsarena for friidrett og fotball i Orkanger i Sør-Trøndelag. Idrettsparken brukes og drives av Orkanger Idrettsforening. Anlegget består av blant annet tre fotballbaner, hvorav én moderne kunstgressbane, to gressbaner, samt én grusbane og gresslette for aldersbestemt fotball. Det er løpebane med grusdekke rundt en av gressbanene. Idrettsparkens nærmeste nabo er Orklahallen med tre spilleflater for håndball, to tennisbaner med asfaltdekke, en sandvolleyballbane og trimløyper rundt Gammelosen. Joseph Wallis. Joseph Godfrey Wallis (født 20. juli 1873, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Wallis var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Herbert Loveitt. Herbert Arthur Loveitt (født 1874, død 1909 i Coventry) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Loveitt var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Laila Selbæk Rønning. Laila Selbæk Rønning (født 24. november 1981) er en tidligere norsk langrennsløper som representerte Strindheim Idrettslag. Hun er gift med den norske langrennsløperen Eldar Rønning. Hennes beste plassering i verdenscupen i langrenn er fra 2003 da hun ble nummer 28 i Holmenkollen på 30 km klassisk. Nössemark. Nössemark er en bygd i Dals-Ed kommune i Dalsland, som ligger i Västra Götalands län i Sverige. Det grenser til Aremark i Norge. Bygden har ca 200 faste beboere, men Nössemark mottar mange sommergjester og besøkende, som kommer for å oppleve bl.a. båtliv, skimuligheter, jakt og fiske. Jakt er populært i Nössemark, særlig elgjakt som pågår i oktober måned. Tettstedet Ed, som er kommunens administrasjonssenter, ligger ca 30 kilometer sør for Nössemark. Det finnes også en rekke gamle gårder i Nøssemark, som har vært produktive gårder. Eksempler på dette er Timmermyra, prestegården Lahögen og Pagandre. Moelven sag er stedets største arbeidsgiver. Forsterkning. Forsterkning er et mål på en elektronisk krets sin evne til å øke styrken på et signal. Inna (Rennebu). Inna er ei 23 km lang, nordgående elv hovedsakelig i Tynset kommune i Hedmark, som renner inn i elva Orkla ved kirkestedet Innset i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Inna har kilder i Tynset i Storinnsjøen (824 moh.) og videre Innerdalsvatnet (813 moh.). Sistnevnte ble regulert i 1982 og forsyner Litjfossen kraftverk og Brattset kraftverk (via tunnel). Utbyggingen av kraftverk i Inndalen vakte sterke protester rundt vedtaket i 1978, og utbyggingen var ferdigstilt i 1982. I 1981 utkom regissør Oddvar Einarsons dokumentarfilm "Prognose Innerdalen". Jack Sullivan. John «Jack» Sullivan (født 29. august 1870 i Ontario i Canada) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Sullivan vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "St. Louis Amateur Athletic Association" som tapte finalen med 2-8 til det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team". Patrick Grogan. Patrick Grogan var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Grogan vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "St. Louis Amateur Athletic Association" som tapte finalen med 2-8 til det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team". Byna (elv). Byna er ei 15 km lang sideelv til Orklavassdraget fra vest, som renner parallelt med Inna og har kilder i østlige Oppdal kommune. E6 og Dovrebanen kommer inn i Rennebu kommune fra Oppdal langs Byna-elva, og den renner ut i Orkla mellom Ulsberg og Innset kirke. Grana (elv). Grana er ei 25 km lang elv i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag, som renner fra vest inn i Orklavassdraget ved stedet Grindal, 10 km nord for Rennebu kirkested. Grana-vassføret renner nordøstover fra Skarvatnet i Oppdal (869 moh.), og gjennom mellomkrigstidens nyrydningsbygd Nerskogen i Rennebu. Nedenfor Nerskogen får Grana tilsig av 15 km lange sideelva Minnilla, men utløpet ligger siden 1982 i den oppdemmede Granasjøen (650 moh.), som forsyner Grana kraftverk. Oppdemmingen av Granasjøen vakte store protester før og etter vedtaket i 1978, og det kom til aksjoner i Granadalen. Grana kraftverk med en effekt på 75 MW har fallhøyde 462 meter. Granasjøen har oppdemmet 144 mill m³, og ligger 610-60 moh. Da Innerdalen og Granadalen ble foreslått neddemt, vakte det politiske protester både fra lokalsamfunnene, naturverngrupper, og Landbruksdepartementet. Foruten naturhensynene var også landbruket i dalene viktig, Gransjøutbyggingen førte til neddemmingen av et jordbruksområde i Nerdalen i Rennebu som ble nydyrket før og etter andre verdenskrig. Resa (elv). Resa er ei 25 km lang elv som renner ut i Orkla ved tettstedet Å helt sør i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Resa har to kilder, Jølvatnet (710 moh.) med den nordgående og 12 km lange sideelva Jøla helt vest i Resdalen, og selve Resa fra Resvatnet (474 moh.) som renner 13 km videre rett øst til Å. Kildene til Resa-vassdraget ligger i Trollheimen, ved grensa til Rindal kommune i Møre og Romsdal. Ya (elv). Ya er ei 38 km lang elv i Tynset kommune i Hedmark, som renner ut i Orklavassdraget ved tettstedet Yset, ved riksvei 3. Sideelva renner vestover og renner ut i Orklas høyrebredd fra øst. Den største kilden for Ya er Falningsjøen (872 moh.) som forsyner Ulset kraftverk, og sideelvas nedbørsområde er 285 km². Ya-vassdraget renner gjennom både Forollhogna nasjonalpark og langs Grøntjønnan naturreservat. Valdres fogderi. Valdres fogderi "(Valders)" var en administrativ enhet (fogderi) i Oplandenes amt opprettet i 1764 ved delingen av Hadeland, Toten og Valdres fogderi og inngikk fra 1781 i Kristians amt. I 1815 ble Valdres slått sammen med Hadeland og Land overført fra Toten fogderi til Valdres, Land og Hadeland fogderi. I 1856 ble embedet igjen delt i Hadeland og Land fogderi og Valdres fogderi. Fogderiene i Kristians amt ble avviklet i 1909. Harmonisk gjennomsnitt. Aritmetisk og geometrisk gjennomsnitt er to andre typer gjennomsnitt. Liste over kriger Liberia har deltatt i. Liberia KV19. Gravstedet KV19 som befinner seg i en sidegrein til Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt som var tiltenkte å være graven til prins Ramses Sethherkhepshef, bedre kjent som faraoen Ramses VIII. Men ble seinere brukt til begravelsen av prins Mentuherkhepshef i stedet for, sønn av Ramses IX og som døde under Ramses X sin regjeringstid. Den første korridoren er fortsatt ufullstendig og arbeidet forlatt og gravstedet er brukt som det står. Dekorasjonene viser gravens eier som blir fulgt av sin far og presentert for flere guder, som innbefatter Osiris, Khonsu, Thoth og Ptah. Dekorasjonene som fortsatt er i denne korridoren blir ansett å være av høyeste kvalitet. Eksterne lenker. KV19 KV21. Gravstedet KV21 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Den inneholder mumier av to kvinner som man tror er fra det 18. dynasti. I brukte et team som innbefattet genetiker Carsten Pusch DNA-bevis for å identifisere en mumie som den biologiske moren til to bevarte foster i graven til faraoen Tutankhamun. Graven ble oppdaget av Giovanni Belzoni i 1817. Belzoni beskriver hvor lett håret løsnet fra en av mumiene når har dro i det. Graven har et smalt lavt kammer ved siden av et begravelseskammer hvor store det er hvitvaskede krukker (som trolig inneholder avfall etter balsamering). James Burton, som kartla den i, kalte den en «rein ny grav». Men graven ble undersøkt på nytt i av Donald Ryan, hadde mumiene blitt revet i stykker, krukkene som var lagret ved siden av gravkammeret var blitt knust, og en stor graffiti på veggen stod det "ME 1826." Da DNA-resultatene ble offentliggjort i uttalte Carsten Pusch: "Data hentet fra KV21A peker i retning av at dennes mumien er mor til forstrene. Men uheldigvis kan vi ikke ennå identifisere henne som Ankhesenamun, Nefertitis datter." Eksterne lenker. KV21 WV22. Gravstedet WV22 som befinner seg i den vestlige armen av Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt ble brukt til hvilested for en av de største herskerne under Det nye rike i Egypt, Amenhotep III. Graven er enestående da den har to underordnede gravkammer for faraoens hustruer Tiye og Sitamen (som også var hans datter). Gravens layout og dekorasjoner følger mønsteret til kongens forgjengere Amenhotep II og Thutmoses IV, men dekorasjonene har mye høyere kvalitet. Den ble offisielt oppdaget av Prosper Jollois og Édouard de Villiers du Terrage, som var ingeniører i Napoleons ekspedisjon til Egypt i august, men hadde sannsynligvis blitt åpnet en tid før det. Etter hvert ble flere bilder fra forskjellige plass i graven av faraoens hode fjernet og kan i dag sees i Louvre. Gravstedet ble offisielt undersøkt av Howard Carter i på det tidlige 1900-tallet. Sarkofagen er forsvunnet fra graven. Eksterne lenker. WV22 Sakuji Yoshimura. Sakuji Yoshimura, 吉村 作治 (født 1. februar 1943) er en japansk egyptolog. Han er nå leder for Institutt for egyptologi ved Wasedauniversitet i Tokyo Han har blant annet arbeidet med graven WV22 i Kongenes dal i Egypt. Sakuji Yoshimura er den første presidenten ved onlinehøyskolen Cyber University. Jiro Kondo. Jiro Kondo, 近藤 二郎, Kondō Jirō (født 2. desember 1951) er en japansk egyptolog som har arbeidet med gravstedene KVA og KV22 i Kongenes dal og med ARTP. Han er professor i arkeologi ved Wasedauniversitet i Tokyo. Erold Lynghjem. Eroll Lyngheim (født 6. oktober 1949 i Ballangen) har studert økonomi og data og er bl.a lærebokforfatter. Lyngheim var en av de første i Norge som utga bøker i praktisk bruk av data. Han var også kursleder og konsulent for mange bedrifter og organisasjoner som ønsket å begynne å bruke databaserte verktøy i sin virksomhet. Sammen med Jan Helge Lillebo utga han i 1984 "Tekstbehandling. Den nye kontorrevolusjonen", som ble omtalt som «den eneste læreboka om elektronisk tekstbehandling som er skrevet så vel i Norge som i resten av Europa og USA.» Spesialutgaver av boka ble også gitt ut på KA-Skolen og Folkets Brevskole. "Terminaler og Basic" er utgitt på Datafagskolen KA (1986),sammen med universitetslektor Arvid Holme ved NTNU i Trondheim. "Praktisk Terminalarbeid" er utgitt i 1986 på Datafagskolen KA. "Markedsføring for AOF" er utgitt på AOF i 1987. Har vært ansatt som informasjonskonsulent i COMTEC A/S, som utviklet tekstbehandlingssystemer for det internasjonale markedet, og som informasjonssjef i utviklingsselskapet NTNU-Nord Trøndelag fylkeskommune. Videre har han vært utviklingsjef i Datafagskolen og opplæringssjef i EB Scanword. På slutten av 1980-tallet og først på 1990-tallet drev han et kontor i finansrådgivning i Trondheim. Han har også drevet egen konsulentvirksomhet rettet mot internasjonale kunder. Han har også skrevet kurser og artikler innenfor data for bl.a. "Teknisk Ukeblad", og om astronomi for "Arbeideravisa" i Trondheim, samt flere andre aviser. En serie på 15 artikler om generell astronomi er utgitt i "Arbeideravisa" i Trondheim i 1979 og 1980. Han har også skrevet flere rapporter fra internasjonale teknologi messer, for bl.a Teknisk Ukeblad. Ayuka Takeda. Ayuka Takeda (født 23. januar 1990 i Sapporo) er en japansk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 1. mars 2006 i Zao, med en 21. plass. Hun har en 13. plass som beste plassering i Kontinentalcupen, fra Notodden februar 2009. Hun har deltatt i junior-VM tre ganger; hun kom på 21. plass i 2007, 26. plass i 2008 og 7. plass i 2009. I februar 2009 kom hun på 21. plass under Ski-VM 2009 i Liberec. Pammene insulana. Blåsvart solvikler ("Pammene insulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-12 millimeter), mørk brunlig vikler. Forvingen har en firkantet, snøhvit flekk ved bakkanten, i den ytre delen noen mindre tydelige, sølvfargede striper, ellers uten tegninger. Bakvingen er brun. Levevis. Man antar at larvene til denne uvanlige arten lever på bjørk. Utbredelse. Arten er utbredt i sentrale og nordlige deler av Europa, men mangler i den østlige delen. Den finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet i det sørligste Østlandet og i Aust-Agder. Pammene ignorata. Almesolvikler ("Pammene ignorata") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-12 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingens farge virker "skitten" og det er en uregelmessig, hvit flekk ved bakkanten. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene lever trolig på alm ("Ulmus" spp.) eller lind ("Tilia" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni. Utbredelse. Arten er utbredt i et begrenset område i Mellom- og Nord-Europa, fra Sveits i sør til Norge i nord og fra Storbritannia i vest til Baltikum i øst, dessuten i det nordlige Asia. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Aust-Agder. Pammene giganteana. Vårsolvikler ("Pammene giganteana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-16 millimeter), gråbrun-spraglete vikler. Asrtsnamnet "giganteana" er lite treffende for denne arten, som er av ganske beskjeden størrelse. Forvingene er ganske smale, med en lysere, kommaformet flekk ved bakkanten, når sommerfuglen hviler danner disse flekkene en hesteskoformet tegning på ryggen. Bakvingen er hvit ved roten, brun langs kanten. Levevis. Larvene utvikler seg i galler som er laget av gallveps på eik. Man kan ofte se at en galle er bebodd av en slik larve ved at gnagemel drysser ut. De voksne sommerfuglene flyr fra mars til mai. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i den vestlige delen av Europa. I Norge finnes den bare i eikeskogs-beltet på Sørlandet. Den er tilsynelatende sjelden og er funnet tre steder ved Arendal og Kristiansand. Den blir vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Pammene argyrana. Bremsolvikler ("Pammene argyrana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-13 millimeter), mørkt gråaktig vikler. Forvingen har en hvit eller brunhvit flekk ved bakkanten. Bakvingens farge er karakteristisk: brunhvit med skarpt avgrensede, brune områder i den bakre delen og i spissen. Levevis. I likhet med vårsolvikler ("Pammene giganteana") har denne arten larver som utvikler seg i galler laget av gallveps på eik. De voksne viklerne flyr i april-mai, mest om natten, de hviler gjerne i en barksprekk om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og over det meste av Europa, bortsett fra lengst i nord. I Norge finnes den nord til Sogn og Fjordane. Keiji Imamura. Keiji Imamura (今村 啓爾, イマムラ ケイジ "Imamura Keiji", født 1946) er en japansk arkeolog og internasjonalt ansett ekspert på den japanske Jōmonkulturen (縄文文化). Han arbeider ved Universitetet i Tokyo som professor i arkeologi innen Graduate School. Imamuras vitenskaplige gjerning har vært innen eldre historisksørøstasiatisk arkeologi knyttet til forekomsten av pottemakeri og verktøy av bronse. Mange utgravninger har blitt styrt av undersøkelseskrav før utbygging av eiendommer, kommunikasjon og gruvedrift. Hans studier har hatt fokus på Jōmon- og Yayoiperiodene. Hans forelesninger omfatter først og fremst kurs og seminarer om Japans oldtidshistorie og sørøstasiatisk arkeologi. Frøviklere. Frøviklere ("Grapholita" spp.) er en artsrik slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ca. 125 arter på verdensbasis, ti av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore, tettbygde viklere (de norske artene med vingespenn 8-19 millimeter). På farge er den gjerne mørkt brunlige med mer eller mindre utbredte, hvite tegninger. Mange av artene har en kommaformet, hvit flekk ved bakkanten av forvingen, og kan minne om kommamøll (Glyphipterigidae). Levevis. De fleste av artene har larver som lever på frukter og frø, gjerne på busker og trær eller på urter i erteblomstfamilien. Det er også noen som borer inne i stengler. Skadedyr. Flere av artene er brysomme skadedyr ved dyrking av ulike slags frukter, men ikke i Norge. Utbredelse. Slekten er utbredt i hele Holarktis, dessuten i Sør-Amerika og Australia. Mikronæringsstoffer i ost. Ostens viktigste ingrediens er melk, og da er det også naturlig at en finner de samme næringsstoffer som naturlig finnes i melken, enten i høyere eller lavere konsentrasjon. Sammensetning av den opprinnelige melken kan variere i forhold til ernæringsmessige, genetiske og fysiologiske faktorer hos dyrene. Det vil også være ulikheter mellom melk fra ulike dyrearter, eks. ku, sau og geit (Lucas et al., 2005). Mikronæringsstoffer i melken består i hovedsak av vitaminer og mineraler, og de viktigste er kalsium, fosfor, vitamin B12 og riboflavin. Melken er også en god kilde til vitamin A (retionol), tiamin, niacin, magnesium og noe folat. Vitaminer har en viktig funksjon i kroppen, enten som koenzymer (hjelpestoffer) eller deres forløpere, som komponenter av kroppens forsvarssystem (antioksidanter) eller som faktorer involvert i genetisk regulering. Når en lager ost av melken vil en bevare de fettløselige vitminene bra, mens de vannløselige vitaminene i hovedsak vil følge med mysen som dreneres vekk fra ostemassen (Fennema 1996). Mineraler er essensielle uorganiske stoffer som er nødvendig for at kroppen skal fungere optimalt. Dersom kroppen ikke får tilført tilstrekkelige mengder av de ulike mineraler, vil det oppstå mangelsykdom(er). Et for høyt inntak kan derimot være toksisk (Fennema 1996). Mineraler som finnes i kroppen i mindre mengder (totalt sporstoffer. Eksempel er jern, selen og sink (Nes et al., 1998). Mineraler i melken befinner seg enten i vannløselig form eller i uløselig kolloidal form bundet til kasein. I kumelk finner vi kalsium, fosfor og sink hovedsakelig bundet til kasein, mens magnesium og kalium er i løselig form. Mineralinnholdet i osten vil ha stor grad bli påvirket av selve prosessen som benyttes for framstilling av de ulike typer ost. Eksempel er grad av syrning av melken, hvor lavere pH før myseavtapp vil bidra til et større tap av mineraler til mysen. En høyere temperatur under ystingen vil også bidra til at mer kalsium blir bundet til kasein (Lucas et al., 2005). Geitemelk inneholder ikke β-karoten, og oppfattes dermed som hvitere på farge enn kumelk. Dette ser en også dersom en lager ost av geitemelk. Kumelk inneholder en del mer folat og sink enn geitemelk, mens geitemelk har noe større mengde magnesium og fosfor enn kumelk. Ellers ligger innholdet av mikronæringsstoffer på likt nivå (Lucas et al., 2005). Kalsium. Melk er den største kilden til kalsium gjennom kosten. Det er anbefalt et daglig inntak av kalsium på 800 mg for en voksen person på over 20 år. Tre enheter melkeprodukter vil være nok for å dekke dagsbehovet for kalsium. Eksempel på en enhet er et glass melk (1,5 dl) eller en brødskive med ost (20 g ost) (Faktaark fra TINE). Harde oster inneholder omtrent 800 mg kalsium/100 g ost (Fox et al., 2000). Det har vært et spesielt fokus på nok kalsium gjennom oppvekst og i tenårene for å utvikle en tilstrekkelig benmasse, noe som vil være med å redusere risiko for benbrudd forårsaket av osteoporose senere i livet(Fox et al., 2000). Men kalsium er også nødvendig for en del andre aktiviteter i kroppen som overføring av impulser fra nerver, musklenes sammentrekning, koagulering av blodet, cellemembranens egenskaper og som kofaktor i flere fysiologiske reaksjoner (Nes et al., 1998). Kalsium finnes sammen med kaseinmicellene, og vil derfor bevares i løpefelte oster. I motsetning til dette vil det i syrefelte oster som eks. Cottage Cheese bli reduserte kalsiummengder (Fennema 1996). Vitamin A (retinol). Vitamin A er et fettløselig vitamin, og en bevarer 80-85 % av melkens totale innhold i osten. (Fox et al., 2000). Vitaminet er nødvendig for mange av kroppens funksjoner, og spesielt for regulering av cellevekst og differernsiering. Men også har vitaminet funksjoner i forbindelse med mørkesyn, reproduksjonssystemet hos begge kjønn og for fosterutvikling (Bjørneboe, Drevon, 2006). Karotenoider i plantevev, deriblandt ß-karoten kan omdannes til retinol hos mennesket. Som nevnt over inneholder kumelk noe ß-karoten som gir melken en gulaktig farge (Nes et al., 1998). Vitamin A er meget lyssensitiv, og lyset vil ikke bare påvirke ostens konsentrasjon av vitamin A i overflaten, men konsentrasjonen gjennom hele osten (Lucas et al., 2005). Vitamin B12. Vitamin B12, Kobalamin, er nødvendig for DNA-syntese og for dannelse av myelin som omgir nervecellen. Vitaminet har også en regulerende funksjon i karbohydrat-, fett- og proteinomsetningen (Bjørneboe, Drevon, 2006). Vitamin B12 er nødvendig for at vitaminet folat skal bli omdannet til sin aktive form i kroppen. Vitamin B12 er videre også nødvendig for transport og lagring av folat i cellene (Nes et al., 1998). Propionsyrebakterier har evne til å produsere signifikante mengder vitamin B12, og en finner dermed høyere konsentrasjoner i Sveitserost og Jarlsberg (Fox et al., 2000). Riboflavin (vitamin B2). Riboflavin inngår i koenzymene flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenindinukleotid (FAD) (Nes et al., 1998), og er nødvendig i mange redoks-reaksjoner og for energiprodukjsonen i elektrontransportkjeden (Bjørneboe, Drevon, 2006). Hovedsakelig finner vi riboflavin i form av FAD i lever og nyrer (Nes et al., 1998). Melk og ost svarer for ca. 50 % av riboflavininntaket i norsk kost (Bjørneboe, Drevon, 2006). Fosfor. Fosfor er etter kalsium det vanligste mineralet i kroppen, og 85 % er bundet til beinvev og tannemalje (Bjørneboe, Drevon, 2006). Fosfat er bundet sammen med kalsium i beinvevet (skjelettet). Ellers finner vi organisk bundet fosfor i fosfolipider som deltar i transport av fett og inngår som en viktig bestanddel av cellemembraner. Helfet hvitost inneholder relativt mye fosfor (590 mg/100g) (Nes et al., 1998). Tiamin (vitamin B1). Tiamin er nødvendig for utnyttelsen av karbohydrat i kroppen (Bjørneboe, Drevon, 2006). Den høyeste konsentrasjonen av tiamin er i muskler, men også hjerte, lever og nyrer har høye konsentrasjoner (Nes et al., 1998). I norsk kosthold bidrar melk og melkeprodukter med 16 % av tiamintilførselen (Bjørneboe, Drevon, 2006). Magnesium. Mg2+ er det nest viktigste kation intracellulært i organismen, og mesteparten av kroppens totale mengde (70 %) finnes i skjelettet (Bjørneboe, Drevon, 2006). Resten av kroppens magnesium finnes hovedsakelig intracellulært i bl.a. muskelceller, leverceller og røde blodceller. Mg2+ virker som aktivator for en rekke enzymer, bl.a. flere av dem som katalyserer karbohydratstoffskiftet (Nes el al., 1998) i tillegg til kofaktor for mer enn 300 ulike enzymer (Bjørneboe, Drevon, 2006). Folat. Folat er er vannløselig vitamin (Lucas et al., 2005), og fungerer som koenzym i nukleinsyresyntesen og aminosyreomsetningen i kroppen. Hos gravide er et tilstrekkelig inntak av folat meget viktig da dette vitaminet er viktig i prosessen for lukking av nevralrøret hos fosteret innen 30 dager etter befruktning (Bjørneboe, Drevon, 2006). Niacin (vitamin B3). Melk inneholder en god del niacin, og varianter av dette vitaminet inngår som koenzymer i en rekke kjemiske reaksjoner i kroppen som har med nedbrytingen av næringsstoffer å gjøre (www.melk.no). De to viktigste koenzymene niacin er en del av er niacinamid-adenin-dinukleotid (NAD) og niacinamid-adenin-dinukleotidfosfat (NADP). NAD inngår som koenzym i enzymer i glykolysen og Krebs syklus, mens NADPH inngår ved bl.a. syntesen av fettsyrer og i en rekke enzymer som er viktige i avgiftningsreaksjonene i leveren. Kroppen kan også selv danne niacin fra den essensielle aminosyren tryptofan (Nes et al., 1998). Tabell over innholdet av mikronæringsstoffer i ulike ostetyper. Tabellen viser et utvalg oster og deres innhold av de viktigste vitaminer og mineraler. Mineralinnholdet er som tabellen viser korrelert med ostens tørrstoffinnhold og grad av syrning under ysting. Oster med høyt mineralinnhold er de harde Parmesan og Emmentaler ostene som også har høy pH ved myseavtapp, mens de bløte ostene har mindre enn halvparten så mye mineraler. Meghnad Dsai. Meghnad Dsai (født 1940 i India) er en britisk økonom og politiker i Labour-partiet. Aftenposten hevdet i 2011 at det har blitt pinlig for blant annet Dsai, at han var akademisk veileder for Seif al-Islam, ettersom al-Islam beskyldes for konkrete tilfeller av plagiat i sin doktoravhandling ved lærestedet London School of Economics. KV26. Gravstedet KV26 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt ble besøkt av James Burton, og så sannsynligvis av Victor Loret. Ingenting er kjent om de(n) som er gravlagt her, men en antar at det er en grav fra 18. dynastiet fordi den har likheter med andre i denne perioden. Selv om den er veldig kort, med en lengde på mindre enn 12 meter, er den ikke fult ut blitt undersøkt eller utgravet. Eksterne lenker. KV26 Saif al-Islam. Saif al-Islam (født 25. juni 1972) er den nest eldste av sønnene til Muammar al-Gaddafi og Safia Farkash. Fornavnet kan på norsk gjengis både som «Seif» og «Saif», avhengig av hvilken arabisk uttale man legger til grunn. Al-Islam er lederen for organisasjonen "Libyan National Association for Drugs and Narcotics Control" (DNAG). Han grunnla organisasjonen Gaddafi International Foundation for Charity Associations i 1997. Den 27. juni 2011 ble han ettersøkt for forbrytelser mot menneskeligheten av Den internasjonale straffedomstolen, og ble pågrepet ved ørkenbyen Obari i Libya 19. november 2011. Platydracus. "Platydracus" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 75 arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Store (15-25 millimeter), brede og kraftige kortvinger, hodet svært stort og bredt. Kroppen er litt flattrykt, i motsetning til slekten "Ocypus". Hele kroppen er kraftig punktert, matt og nokså tett kledt med hår som gjerne er litt silkeaktige. Hodet har nokså små fasettøyne og meget store, sigdformede kjever (mandibler), antennene er temmelig korte og tykke. Scutellum er tett hårkledt, dekkvingene forholdsvis korte, ofte røde på farge. Bakkroppen er forholdsvis kort og bred, ofte med påfallende flekker av gylne hår. Beina er meget kraftige, gjerne røde på farge. Hannen kan kjennes på at framføttene er utvidet og på at bakkroppens bakerste bukledd gjerne er innbuktet i midten. Slekten ligner mye på slekten "Staphylinus", men kan kjennes på at hodet er påfallende firkantet, med markerte bakhjørner, mens det er mer avrundet hos "Staphylinus"-artene. Levevis. "Platydracus"-artene kan påtreffes blant annet i åpen skog. De er rovdyr som med sine kraftige kjever kan greie forholdsvis store byttedyr. Systematisk inndeling / norske arter. Tidligere ble artene i slekten "Platydracus" regnet til "Staphylinus". Eva Nývltová. Eva Nývltová (født 6. februar 1986 i Trutnov, daværende Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk langrennsløper som har konkurrert på øverste profesjonelle nivå siden 2005. Som deltaker under et Vinter-OL, fikk hun sin beste plassering med en 13. plass i 4 x 5 km stafett i Vancouver, Canada, i 2010 samtidig som hun fikk hennes beste tid så langt med den 33. plass i den individuelle sprinten under dette arrangementet. Nývltová`s beste plassering i FIS Ski-VM var en 37. plass som hun fikk to ganger, både i Sapporo, Japan, i 2007 under 10 km og under 7,5 km + 7,5 km dobbel jaktstart. Hennes beste plassering i et verdensmesterskap var med en niende plass i en 4 x 5 km stafett i Norge samme året, mens hennes beste individuelle plassering var en 35te plass under 10 km som også ble arrangert i Norge to år senere. Under Kvinnenes 15 kilometer jaktstart under Ski-VM 2011 ble avholdt den 26. februar 2011 i Holmenkollen, Oslo havnet hun på en 34. plass og hadde derfor den dårligste plasseringen av de tsjekkiske deltakerne. Kateryna Hryhorenko. Kateryna Vasylivna Hryhorenko, ukrainsk Катерина Василівна Григоренко (født 30. oktober 1985) er en ukrainsk langrennsløper som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 2004. Hun fikk sin beste plassering under et vinter-OL med en åttende plass under 4 x 5 km stafett i Torino, Italia i 2006 og hun fikk hennes beste individuelle tid på plass nummer 27 på den 30 km arrangementet på Vancouver, Canada fire år senere. Hryhorenkos beste plassering i et Ski-VM arrangert av Det internasjonale skiforbund som nummer 38 etter 30 km i Sapporo, Japan, i 2007. Hennes beste plassering i verdensmesterskap var en førtinde plass etter 10 km løpet i Estland i 2009. Hun havnet på 33. plass under Kvinnenes 15 kilometer jaktstart under Ski-VM 2011 som ble avholdt den 26. februar 2011 i Holmenkollen, Oslo. Sara Lindborg. Lindborg under 30 km i Ski-VM, Oslo 2011. Sara Lindborg (født 30. november 1983) er en svensk langrennsløper som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 2002. Hennes beste plassering i et verdensmesterskap var en andre plass som hun gikk inn til to ganger, både på 4 x 5 km stafett i Frankrike i 2006 og 2008. Lindborg`s beste individuelle plassering var en tolvte plass på en 10 km som fant sted i Estland i 2007. Under Ski-VM i 2007 som ble arrangert av Det internasjonale skiforbundet i Sapporo, Japan endte hun med en 16. plass på 30 km, 24. plass på 10 km, og en 31. plass under den 7,5 km + 7,5 km dobble jaktstarten. Hun havnet på 30. plass etter Kvinnenes 15 kilometer jaktstart under Ski-VM 2011 som ble holdt den 26. februar 2011 i Holmenkollen, Oslo. Ivana Janečková. Ivana Janečková (født 8. mars 1984 i Rychnov nad Kněžnou) er en tsjekkisk langrennsløper som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 2002. Hennes beste plassering under et Ski-VM som blir arrangert av Det internasjonale skiforbundet, var under 4 x 5 km stafetten i Sapporo, Japan i 2007 da hun gikk inn til en femte plass, mens hennes beste individuelle plassering ble en 21de plass da hun gikk 30 km under det samme mesterskapet i Japan. Janečková`s beste individuelle tid under et Vinter-OL var som nummer 23 7.5 km + 7.5 km dobbel jaktstart som foregikk i Torino, Italia i 2006. Hennes beste individuelle VM-plassering var som nummer 22 i en 15 km langt løp i Frankrike i 2006. Hun havnet også på 22 plass under 15 kilometer jaktstart kvinner i Ski-VM 2011 som ble arrangert i Holmenkollen, Oslo, den 26. februar 2011. Gabrius. "Gabrius" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 300 arter, 12 av dem er funnet i Norge. Utseende. Nokså små (kroppslengde 3-6 millimeter), vanligvis blankt svarte kortvinger. Kroppen er lang og slank. De kan ligne på slekten "Philonthus", men er jevntover mindre og spinklere. Hodet er nokså avlangt, glatt og tydelig smalere enn pronotum. Maksillepalpenes ytterste ledd er fint og tynt, i motsetning til "Philonthus"-artene der det er mye mer robust. Pronotum mangler hår men har gjerne noen grove børster, er blankt og skinnende men vanligvis også med tydelig mikroskulptur, med to rekker av grove punkter. Dekkvingene er kort, nedliggende behåret. Bakkroppen er jevnt tilsmalnende bakover, med forholdsvis lange, svarte cerci. Levevis. "Gabrius"-artene er rovdyr som blant annet kan påtreffes ved fersk gjødsel. De flyr godt. Systematisk inndeling / norske arter. Diise artene ble før ofte regnet til den store slekten "Philonthus". Maryna Antsybor. Antsybor under 30 km i Ski-VM, Oslo 2011. Maryna Mykolajivna Antsybor, ukrainsk Марина Миколаївна Анцибор (født 10. oktober 1987 i Konotop, Sumy oblast, Ukraina) er en ukrainsk langrennsløper som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 2005. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada havnet hun på en 14. plass i 4 x 5 km stafett, 15. plass under lagsprinten, og hun havnet helt nede på 37. plass etter 10 km-løpet. Antsybor deltok også under 7,5 km + 7,5 km dobbel jaktstart, men hun fullførte ikke hele dette løpet. Hennes beste plassering i et Ski-VM som ble arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS) var en 12. plass som hun fikk uner 4 x 5 km stafett, både i 2007 og 2009, mens hennes beste individuelle plassering var en 31ste plass under 30 km på Liberec, Tsjekkia i 2009. Antsybors beste plassering under et verdensmesterskap var med en 19nde plass som hun tok i Tsjekkia i 2008. Marina Matrosova. Marina Matrosova (født 2. juli 1990) er en langrennsløper fra Kasakhstan som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 2008. Under Vinter-OL i 2010 i Vancouver, Canada avsluttet hun med en 35te plass under 30 km og hun havnet på 48nde plass både i enkeltsprinten og under 7,5 km + 7,5 km dobbel jaktstart. Matrosovas beste plassering i et verdenscuprenn er en 12. plass i lagsprint, mens hennes beste individuelle plassering er en 40. plass på 15 km i Slovenia i desember 2009. Svetlana Malakhova-Sjisjkina. Malakhova-Sjisjkina fikk 36. plass både på 15 km og på 30 km i SKi-VM i Oslo, 2011. Svetlana Anatoljevna Malakhova-Sjisjkina (russisk: Светлана Анатольевна Малахова-Шишкина; født 27. mars 1977) er en kasakhstansk langrennsløper som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 1995. Hennes beste plassering i et verdensmesterskap var en tredje plass på 10 km i Kina i 2007. Hun havnet på en 36. plass under kvinnenes 15 kilometer jaktstart i Ski-VM 2011 som ble avholdt den 26. februar 2011 i Holmenkollen, Oslo, og fikk samme plassering i 30 km-løpet en uke senere. MS «H.U. Sverdrup II». MS «H.U. Sverdrup II» er et norsk forskningsfartøy eid av det norske forsvar. Skipet er kalt opp etter den norske oseanograf og meteorolog Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957). Skipet ble levert i 1990 av Simek AS. Det er sertifisert for europeisk fart og er i bruk nesten hele året. Skipet gir plass til 15 forskere som kan benytte 151 m² med laboratorier og 200 m² med dekksplass akter. For å redusere støy fra hovedmotoren er denne elastisk opplagret og et passivt stabiliseringssystem demper fartøyets rullebevegelser under dårlige værforhold. Se også. Harald Ulrik Sverdrup Peiligangkulturen. Peiligangkulturen (kinesisk: 裴李崗文化, pinyin: "Péilǐgāng Wénhuà") er arkeologenes navn på en gruppe neolittiske samfunn i Yi-Luo-elvebassenget i provinsen Henan i Kina. Kulturen bestod fra 7000 til 5000 f.Kr. Over 70 funnsteder er blitt knyttet til Peiligangkulturen. Kulturen har sitt navn etter det funnsted som ble oppdaget i 1977 i Peiligang (i Xinzheng fylke). Arkeologene tror at Peiligangkulturen var egalitær, med lite politisk organisasjon. Kulturen bedrev jordbruk ved dyrking av hirse og husdyrhold med griser. Kulturen var en av de første i Kina som laget steintøy. Funnstedet i Jiahu (i Wuyang fylke) er et av de eldste og viktigste knyttet til kulturen. Marsa al-Burayqah. Marsa al-Burayqah er avmerket som al-Burayqah på kartet Marsa al-Burayqah eller Marsā al-Burayqah (marsā=havn) (arabisk: مرسى البريقة) er en oljehavn i det nordøstre Libya, innerst i den nordøstre hjørnet av Sidrabukten. Siden 2007 har området vært en del av kommunen Ajdabiya. Området var under den italienske koloniperioden omtalt som "Mersa Brega", "Marsa el-Brega". Under andre verdenskrig omtalte den tyske øverstkommanderende for Afrikakorpset Erwin Rommel under Felttoget i Nord-Afrika i 1941 stedet som «porten til Kyrenaika». Området var ubebygget fram til 1960, da det ble bestemt at dette skulle være sluttpunktet for Libyas første oljeledning fra innlandet. I dag er det flere olje- og gassledninger samt raffinerier i området som har et beregnet innbyggertall på 12 594 (2003). Under opprøret i Libya i 2011 raste det harde kamper om byen 2.-4. mars 2011 da styrker lojale til Muammar al-Gaddafi forsøkte uten hell å gjenerobre byen. Hua (stat). Hua (kinesisk: 滑国, pinyin: "Huá Guó") var en liten kinesisk oldtidsstat under Vår- og høstannalenes tid. Dens gamle hovedstad lå nordvest i dagens fylke Sui (睢县) i Henan. Senere blke hovedstaden flyttet til Fei (费), sørvest i dagens Yanshi (偃师). Staten ble erobret i 627 f.Kr. av staten Qin. Ski-VM 2011 – Lagsprint kvinner. Lagsprint for kvinner under Ski-VM 2011 ble holdt den 2. mars 2011 i Holmenkollen i Oslo. Distansen var 1,3 km, de to utøverne gikk tre ganger hver. De tre beste fra begge semi-finalene kvalifiserte seg til finalen, samt de fire beste tidene. Det var ti lag i finalen. Mestere ble Sverige, og laget besto av Ida Ingemarsdotter og Charlotte Kalla. På 2.-plass og 3.-plass fulgte henholdsvis Finlands lag med Aino-Kaisa Saarinen og Krista Lähteenmäki foran Norges lag med Maiken Caspersen Falla og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Finlands lag bestående av Aino-Kaisa Saarinen og Virpi Kuitunen var regjerende verdensmestere fra Liberec i 2009, mens Tysklands lag bestående av Evi Sachenbacher-Stehle og Claudia Nystad var regjerende olympiske mestere fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. Semifinale 1. Q = kvalifisert videre på plassering. q = kvalifisert videre på tid. Semifinale 2. Q = kvalifisert videre på plassering. q = kvalifisert videre på tid. Holmfirth. Holmfirth er en liten by i Kirklees-distriktet i West Yorkshire med om lag 2000 innbyggere. Denis Mukwege. Denis Mukwege (født 1. mars 1955) er en lege fra Kongo som mottok FNs menneskerettighetspris for 2008. Han arbeider på Panzi sykehus i Bukavu, hvor han har spesialisert seg i å behandle kvinner som er blitt voldtatt av Rwandamilitsen. Han er blitt en av verdens ledende eksperter på hvordan man skal helbrede indre fysisk skade forårsaket av gruppevoldtekt. Han har behandlet 21000 kvinner i løpet av Kongos tolvårige krig, noen av dem mer enn en gang. Han kan ha opp til ti operasjoner på en dag i arbeidsdager som varer 18 timer og har fortalt at pasienter noen ganger kommer nakne til sykehuset, som ofte blødende og med urin og avføring som lekker fra istykkerrevne vaginaer. Mukwege var tredje av ni barn av en pinsepastor og hans kone. Han studerte medisin fordi han ønsket å helbrede de syke som hans far ba for. Først arbeidet han på et sykehus på landsbygda, så reiste han til Frankrike for å studere gynekologi etter at han hadde sett komplikasjonene som kunne ramme fødende kvinner som ikke hadde tilgang til spesialisttjeneste. Xantholinus. "Xantholinus" er en artsrik slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 123 arter fra Palearktis, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (kroppslengde ca. 6-10 millimeter), lange og slanke, blanke, brunlige eller svarte kortvinger. Kroppen er sparsomt hårete, pronotum helt glatt. Hodet er tydelig lengre enn bredt, ganske flatt med små fasettøyne. Antennenes første ledd er forlenget, gjerne litt krumt kølleformet. Pronotum er minst så lang som bredt. Dekkvingene er ganske små, noen arter mangler flygevinger. Et særtrekk er at dekkvingenes innerkant er buet, slik at de ikke slutter tett inntil hverandre på midten. Bakkroppen er sylindrisk, fint hårete og blank. Beina er korte og kraftige, gjerne gulrøde på farge. Levevis. Som den slanke, kortbeinte kroppsformen kunne tyde på, er "Xantholinus"-artene gravende og tilbringer mye av tiden under jorda. De kan også finnes under steiner. Som vanlig for kortvinger er de rovdyr som lever av ulike slags smådyr. Hepworth (West Yorkshire). Hepworth er en liten landsby sørøst for byen Holmfirth i West Yorkshire. Det var en av stedene som ble brukt under filmingen av situasjonskomedien Last of the Summer Wine. Hepworth (Suffolk). Hepworth er en liten landsby i St. Edmundsbury-distriktet i det engelske grevskapet Suffolk. Mocambo. Mocambo var en nattklubb på Sunset Strip i West Hollywood. Klubben ble eid av Charlie Morrison og Felix Young. Historie. Mocambo ble åpnet 3. januar 1941 og ble en umiddelbar suksess. Klubbens latinamerikanske dekorasjon var designet av Tony Duquette og kostet 100 000 dollar. Langs veggene var det glassbur hvor levende kakaduer, araer, måker, duer og papegøyefugler ble holdt fanget. Man kunne ofte finne kjente menn og kvinner fra filmindustrien blant gjestene. Frank Sinatra fikk sin Los Angeles-debut som soloartist på Mocambo i 1943. På midten av 1950-tallet ble Ella Fitzgerald den første afroamerikanske artisten som opptrådte på Mocambo, etter at Marilyn Monroe hadde drevet med lobbyvirksomhet overfor bookingsjefen. Spillejobben var viktig for Fitzgeralds karriere og ble senere inspirasjonen til musikalen "Marilyn and Ella", skrevet av Bonnie Greer, som første gang ble fremført i 2006. Blant kjendisene som frekventerte på Mocambo var blant annet Clark Gable og Carole Lombard, Humphrey Bogart og Lauren Bacall, Errol Flynn, Charlie Chaplin, Elizabeth Taylor, Judy Garland, Henry Fonda, Lana Turner, Ava Gardner, Bob Hope, James Cagney, Sophia Loren, Janet Leigh og Tony Curtis, Natalie Wood og Robert Wagner, Grace Kelly, Debbie Reynolds og Eddie Fisher, Howard Hughes, Kay Francis, Marlene Dietrich, Theda Bara, Tyrone Power, Jayne Mansfield, John Wayne, Ann Sothern og Louis B. Mayer. Klubbens hovedscene ble rekonstruert i TV-serien "I Love Lucy" som Tropicana Club. Seriens hovedrolleinnehavere, Lucille Ball og Desi Arnaz, var ofte på Mocambo og var nære venner av eieren Charlie Morrison. Mocambo ble også parodiert i Snurre Sprett-tegnefilmen «Slick Hare». Ifølge kommentatorsporet på DVD-utgivelsen av denne filmen fikk animatørene adgang til kjøkkenet på klubben og tegnet det akkurat slik de så det, med både dryppende fett på kjøleskapet og grønnsaker som lå rundt på gulvet. Mocambo stengte dørene i 1959. Stedet er nå en parkeringsplass for en Burger King-restaurant som har deler av interiøret fra det opprinnelige bygget. The Seven Year Itch (skuespill). "The Seven Year Itch" er et teaterstykke som hadde premiere på Broadway 20. november 1952. John Gerstad hadde regien, mens Courtney Burr og Elliott Nugent var produsenter. I hovedrollene spilte Vanessa Brown og Tom Ewell. Teaterstykket handler om en mann som har vært lykkelig gift i sju år, men som fristes av en annen kvinne når han er alene hjemme en sommer. Manus er skrevet av George Axelrod. Produksjonen ble avsluttet 13. august 1955 etter 1141 forestillinger. Filmen "Gresskar i nød" fra 1955 er basert på teaterstykket. Andre versjoner. Teaterstykket ble filmatisert som "Gresskar i nød" i 1955, med Marilyn Monroe og Tom Ewell i hovedrollene. Angry Birds. Angry birds er et dataspill i sjangeren «Puzzle». Produsent er selskapet Rovio Mobile, som har hovedkvarter i Finland. "Angry Birds" er et mobilspill som opprinnelig ble utviklet for Apples iPhone, men er seinere tilpasset også andre plattformer. Sånn som Ipad og Ipod touch Salgstallet hos nettbutikken App Store er på over 12 millioner. Med over 250 millioner downloads (juli 2011) blir Angry Birds nå også til spillefilm. A Tree Grows in Brooklyn (musikal). "A Tree Grows in Brooklyn" er en musikal som hadde premiere på Broadway 19. april 1951. George Abbott hadde regien, i tillegg til å produsere det i samarbeid med Robert Fryer. I hovedrollene spilte Shirley Booth, Johnny Johnston, Nathaniel Frey, Nomi Mitty, Marcia van Dyke, Lou Wills jr. og Ruth Amos. Musikalen forteller historien om arbeiderklassefamilien Nolan ved skiftet til det 20. århundre. Manus er skrevet av George Abbott og Betty Smith, basert på Smiths selvbiografiske roman "A Tree Grows in Brooklyn". Sangtekstene er skrevet av Dorothy Fields, og musikken av Arthur Schwartz. Produksjonen ble avsluttet 8. desember 1951 etter 267 forestillinger. Handling. Handlingen forteller historien om arbeiderklassefamilien Nolan ved skifte til det 20. århundre. Faren, Johnny, er en optimistisk, men upålitelig syngende kelner som bruker lønnen sin i nabolagets saloon. Hans hardarbeidende kone, Katie, er blitt en skuffet realist etter flere år med brutte løfter, mens datteren Francie forguder sin far. Tante Sissy er på sin side blitt et offer etter en rekke mislykkede romantiske eventyr med menn i samvittighetsekteskap. Andre versjoner. Goodspeed Opera House satt opp en revidert produksjon av musikalen i 2003. En "Encores!"-versjon ble satt opp på New York City Center i 2005 med Emily Skinner i hovedrollen. Rovio Entertainment. Rovio Entertainment er den finsk-basert produsent av dataspill – blant annet "«Angry Birds»". Firmaet hadde 40 ansatte, pr. desember 2010. Orklahallen. Orklahallen er en idrettshall i Orkanger i Sør-Trøndelag. Hallen eies av Orkdal Kommune og brukes av de fleste idrettslag i Orkanger og Fannrem. Hallen arrangerer landskamper i håndball med jevnlige mellomrom, samt flere større konserter og messearrangementer. Hallen har tre spilleflater for håndball der to av spilleflatene ble utbygd i 1993 og er skilt med gardin. Én av spilleflatene (Bane 3) ligger i egen adskilt hall, kjent som «Gammelhallen», og anses som utdatert. Ny Bane 3 har byggestart i 2011 og vil erstatte «gammelhallen». Det er skissert at det skal bygges et fullverdig svømmeanlegg der den eldre hallen i dag ligger. Rettsmedisinsk institutt. Rettsmedisinsk institutt (RMI) er et institutt som ble overtatt av Folkehelseinstituttet, fra Universitetet i Oslo, den 1. juni 2011. Oppgavene er blant annet å analysere DNA-prøver for politiet. Instituttet har 90 ansatte pr. 2011. Et «skyhøyt konfliktnivå og opphopning av arbeidsoppgaver» førte til at et interrimstyre ble opprettet i 2010. Instituttet er ansvarlig for å levere sakkyndige analyser, kliniske rettsmedisinske undersøkelser og likundersøkelser på oppdrag fra politiet, påtalemyndighetene, domstolene, NAV, sykehus og private oppdragsgivere. I tillegg møter enkelte av RMIs medarbeidere for domstolene som rettsoppnevnte sakkyndige. RMIs oppdragsvirksomhet knyttet til analyser, rettsmedisinske undersøkelser og sakkyndige rapporter utgjør den største delen av RMIs virksomhet. I tillegg er RMI engasjert i undervisning av medisinske studenter og forskning innenfor RMIs fagområder, samt kursvirksomhet og kunnskapsformidling for relevante målgrupper som for eksempel jurister, politi og helsepersonell. Annet. Instituttet fikk «internasjonal akkreditering» våren 2011 – noe firmaet GENA har hatt siden 2005. Norgesmesterskapet på ski 1996. NM på ski 1996 ble arrangert i Stryn fra 20. januar til 1. februar 1996. Eksterne lenker. Ski Chandidas. Chandidas (bengali: চন্ডীদাস; født 1408) var en (eller flere) diktere fra Bengal. Man kjenner mer enn 1 250 dikt eller sanger av ham eller dem, som skildrer kjærligheten mellom Radha og Krishna, karakterer som er kjent fra hinduistisk mytologi. Diktene er skrevet på bengali, og er tilskrevet "Chandidas". Chandidas kan være én person som bruker flere karakteriserende tilnavn, eller inntil fire ulike personer. I tillegg til de to følgende er også "Dvija Chandidas" og "Dina Chandidas" kjent. "Adi Chandidas" regnes som forfatteren av flere vishnuittiske bhaktisanger. Han er påvirket av både Jaydeb og Vidyapati. "Baru (Baḍu) Chandidas" skrev det omfattende "Shrikrishnakirtan" (bengali শ্রীকৃষ্ণকীর্তন কাব্য; eller "Sri Krishna Kirtana Kabya"), et verk med 8500 linjer og 411 sanger. Verket skildrer kjærlighetsforholdet mellom Radha og Krishna, og er delt i tretten seksjoner som skildrer hele den episke syklusen omkring paret. Karakteristisk for dette verkets fremstilling av Radha-Krishna forholdet er at Chandidas fremstiller Radha som «det lyriske subjektet». Verket ble funnet i et uthus i 1909 og utgitt i 1916. Utdrag fra Shrikrishnakirtan er utgitt på norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. KV27. Gravstedet KV27 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Denne graven ble besøkt av John Wilkinson, men ble ikke undersøkt fullt ut før i, av Donald P. Ryan ved Pacific Lutheran University. Gravstedet er uten dekor, og det er ukjent hvem det gravsted for. Eksterne lenker. KV27 Ride ride ranke. a>s maleri "Rida ranka" fra 1877 forestillende dronning Blanka med sønnen Håkon på fanget Ride ride ranke er et folklig barnerim som er kjent i forskjellige varianter fra hele Norden. Det blir gjerne sunget når man har et lite barn som "rir" på kneet til en voksen. I folketradisjonen kan hesten hete Blanka, men den kan like gjerne hete Blakken, Planke eller Blanke. I 1871 gav Zacharias Topelius ut en variant av Ride, ride ranke-rimet i sin samling "Läsning för barn". I samband med rimet skrev han en liten fortelling om dronning Blanka av Namur, Magnus Erikssons dronning, som synger visen for sin sønn Håkon, senere konge av Norge. I fortellingen opptrer også Margareta, Valdemar Atterdags datter, som ble giftet bort i 10 års alder med Håkon. Dette har ført til at Hallbäck også i mange tilfeller er blitt oppført som forfatter til det folkelige rimet. KV28. Gravstedet KV28 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Det ble først gravd av ukjente personer, og nylige utgravninger av Donald P. Ryan har funnet mange skadede gjenstander fra to individer, muligens kongelige med tilknytning til den nærliggende graven til Thutmose IV. Eksterne lenker. KV28 UNOSOM I. Canadiske FN-soldater i Somalia i 1992 UNOSOM I, formelt United Nations Operation in Somalia I, var en fredsbevarende styrke opprettet 24. april 1992 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 751 (1992) for å overvåke våpenhvilen i Mogadishu og sikre forsyning av livsnødvendigheter og humanitær hjelp, opprinnelig i hovedstaden, men senere utvidet til å gjelde hele Somalia. Landet var herjet av borgerkrig og operasjonen ble hemmet av dette. Den var i virksomhet til mars 1993, da den FN-sanksjonerte og USA-ledete Unified Task Force (Operation Restore Hope), som var satt inn allerede i desember 1992, tok over oppgavene. UNOSOM I hadde en styrke på 54 militærobservatører og en øvrig militært personell på 893. I tillegg kom en sivil administrasjon, bestående av internasjonalt og lokalt personell. 16 land bidro med militært personell til operasjonen, deriblant Norge. KV29. Gravstedet KV29 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Det har ikke blitt gravd ut og er fylt med skrot. Det er mulig at det bare er en inngangssjakt. Eksterne lenker. KV29 EM i stuping 2011. EM i stuping 2011 finner sted fra 8. til 13. mars 2011 i Torino, Italia. Konkurransen vil bli arrangert av Ligue Européenne de Natation (LEN). Det er andre gang at EM i stuping har blitt arrangert utenom EM i svømming, og for andre gang på rad går mesterskapet i Torino. Norges tropp. Norge sender tre utøvere til mesterskapet. Idrettsklubben Start i 1969. For første gang spilte Start i den landsdekkende 1. divisjon. Sesongen startet med seier 2-1 hjemme mot, med Øyvind Oterholt som mannen bak den historiske første scoringen. Fortsettelsen på sesongen ble ikke like bra, med kun 12 poeng på 18 kamper. Start endte nest sist og rykket ned med samme poengsum og samme målforskjell som, det andre nyopprykkede laget, men med fire færre scoringer. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1969" Kilder. 69 Start Idrettsklubben Start i 1973. "Vi tar de på teknikken", var Svein Mathisens svar til Sportsrevyens Knut Th. Gleditsch før sesongstart på spørsmål om hvordan Start ville kunne hevde seg i 1. divisjon. Matta debuterer senere i 1. divisjon, og i kampen mot Raufoss 6. mai scorer han det første av det som etterhvert skal bli 106 mål. Blant høydepunktene denne sesongen var 2-1 borte mot suverene Viking, som hadde 18 seriekamper på rad uten tap. Attesten fra Vikings og Bronselagets Reidar Kvammen etter kampen: "Dere har nettopp laget den fineste kampen i Stavanger noensinne." Harald Båsland legger opp etter sesongen etter 336 klubbkamper i gult og svart. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1973" Kilder. 73 Start Manja Pograjc. Manja Pograjč (født 20. januar 1994) er en slovensk skihopper som representerer SK Zagorje. Hun debuterte internasjonalt med 36. plass i kontinentalcupen i Ljubno 6. februar 2007, mens hennes beste resultat er en 11. plass i Dobbiaco-Toblach 21. januar 2009. Pograjč endte på 8. plass under junior-VM i Zakopane i 2008, mens hun i det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 24 (av 36 deltakere). Lara Thomae. Lara Thomae (født 29. april 1993 i Nijmegen) er en nederlandsk skihopper. Hun debuterte internasjonalt med 48. plass i kontinentalcupen i Bischofsgruen 12. august 2007, mens hennes beste resultat er en 13. plass i Notodden 11. desember 2007. Hun deltok i junior-VM i Zakopane i 2008, Štrbské Pleso i 2009 og Hinterzarten i 2010, der hun endte på hhv. 21. plass, 20. plass og 15. plass. I 2009 kom hun på 31. plass under Ski-VM 2009 i Liberec. Skredderåsen. Skredderåsen er et område i den nordlige delen av Moss. Moss kommune kjøpte tomten av Ingar Wankel på Kambo gård og boligbyggingen startet på 1970-tallet. KV30. Gravstedet KV30 befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Det ble oppdaget av Giovanni Belzoni i, som arbeidet på oppdrag (provisjon) for Lord Belmore - Somerset Lowry-Corry. Som følge av dette er den også kjent som "Lord Belmores grav". Det ligger omkring førti meter nord for graven KV32. Den består av et inngangsparti og en korridor som fører til et stort hovedgravkammer og fire tilsluttede kammer. Den uvanlige utformingen av graven med sine mange rom er lik KV5 (men i mindre skala), og likner også på KV12 og KV27. Den første delen av gravstedet er fremdeles fylt med skrot. Berget som omhyller graven er i god stand, men er grovt tilhugget. Ingenting er kjent om hvem som opprinnelige er begravd her. Eksterne lenker. KV30 Wey. Wey (tradisjonell kinesisk: 衞, forenklet kinesisk: 卫, pinyin: "Wèi", eller trad.: 衞國, forenkl.: 卫国, "Wèiguó") var en oldtidsstat på Zhoudynastiets tid i Kina. Stavemåten Wey i stedet for Wei er foretrukket av mange sinologer for bedre å kunne skjelne staten fra andre kinesiske stater som transkriberes "Wei." Herskerfamilien i Wey het "Ji" (姬). Tidlig under Zhoudynastiet gav kong Wu (武王) sin lillebror Kang Shu (康叔) området som len. Staten lå nordøst i det som nå er provinsen Henan, i byprefekturet Puyang (濮阳), i dagens fylker Hua (滑县), Qi (淇县) og Qinyang (沁阳). I 254 f.Kr. ble staten nedkjempet av staten Wei (魏) og ble dens vasall. I 209 f.Kr. ble den erobret av staten Qin. St George's Concert Hall. St George's Concert Hall er et konsertlokale i Bradford, West Yorkshire. Hovedsalen kan i dag tilby sitteplass til et publikum på om lag 1500. Jevgenij Levkin. Jevgenij Levkin (født 14. oktober 1992) er en kasakhstansk skihopper som konkurrerer innen Almaty Ski Club. Levkins beste plassering i Continental Cup er en tjueandre plass. Han har også konkurrert i flere forskjellige verdensmesterskap, tre ulike ganger. Han har også forsøkt å kvalifisere seg til deltakelse i verdensmesterskap, syv andre ganger. I 2011 deltok han i de 11. asiatiske vinterlekene i Almaty. Radik Zjaparov. Radik Zjaparov (kasakhisk: Радик Жапаров; født 29. februar 1984) er en skihopper fra Kasakhstan som har konkurrert på profesjonelt nivå siden 2003. Under OL i 2006 i Torino kom han på ellevte plass i stor bakke og han havnet på 26. plass i den individuelle konkurransen. Under Det internasjonale skiforbundet sine Ski-VM, har Zjaparov havnet på 11. plass tre ganger. To ganger i 2005 i både stor og liten bakke, og i 2007 kom han på ellevte plass i en stor bakke. Han havnet på 24. plass i den individuelle normalbakken i 2007. Zjaparovs beste individuelle VM-plassering var en 11. plass etter et løp i en stor bakke i Finland i 2007. Hans beste individuelle plassering var etter et hopp i en normal bakke i Østerrike, som også fant sted i 2007. Statistikkloven. Statistikkloven, fullt navn "Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå", regulerer innsamling og bruk av opplysninger til statistiske formål og legger rammer for Statistisk Sentralbyrås organisasjon og virksomhet. Loven gir myndighetene hjemmel til å kreve at borgere avgir ikke-taushetsbelagte opplysinger til Statistisk Sentralbyrå. Plikten kan gis gjennom forskrift eller pålegg. Loven gir også rett til å gi tvangsmulkt dersom en nekter å gi opplysninger til SSB. Innsamlede personopplysninger samlet inn med hjemmel i statistikkloven er underlagt streng taushetsplikt i 100 år. Derfor ble kunne for eksempel innsamlede data fra folketellingen 1910 først offentliggjøres i 2010. Loven definerer statistikk som "«tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, som fremkommer ved sammenstilling og bearbeiding av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet.»" Paul Ola Kjerkreit. Paul Ola Kjerkreit (født 5. mars 1946 i Beitstad) er en norsk pressemann. Han har realeksamen fra 1963, examen artium fra 1966 og lærereksamen med grunnfag i matematikk fra Oslo lærerskole fra 1970. Han var lærer i Tromsø 1970–1973 og i Steinkjer 1973–1978, og har vært journalist i "Trønder-Avisa" siden 1978. Kjerkreit var ansvarlig redaktør i "Trønder-Avisa" for Venstre 1986–1996. Othius. "Othius" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet litt over 100 arter, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (kroppslengde ca. 6-12 millimeter), lange og slanke, blanke, brunlige eller svarte kortvinger. Kroppen er sparsomt hårete, pronotum helt glatt. Hodet er tydelig lengre enn bredt, ganske flatt med små fasettøyne. Antennenes første ledd er forlenget, gjerne litt krumt kølleformet. Pronotum er minst så lang som bredt. Dekkvingene er ganske små, noen arter mangler flygevinger. Bakkroppen er sylindrisk, fint hårete og blank. Beina er korte og kraftige, gjerne gulrøde på farge. De ligner på artene i slekten "Xantholinus" men er ikke fullt så slanke, og kan kjennes på at dekkvingenes innerkanten (som danner sømmen mellom dekkvingene) er rette, ikke buede som hos "Xantholinus". Levevis. Som den slanke, kortbeinte kroppsformen kunne tyde på, er "Othius"-artene gravende og tilbringer mye av tiden under jorda. De kan også finnes under steiner. Som vanlig for kortvinger er de rovdyr som lever av ulike slags smådyr. Flere arter er vanlige i skogbunnen. Leptacinus. "Leptacinus" er en artsrik slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 150 arter, fem av dem er funnet i Norge. Utseende. Ganske små (kroppslengde 3-5,5 millimeter), lange og slanke, kortbeinte, blanke kortvinger. Kroppen er sparsomt hårete, svart med brunlige dekkvinger og mer eller mindre rødlige antenner og bein. De ligner særlig på slekten "Xantholinus", men kan skilles fra disse på at hodet har fire lengdefurer i den fremre delen, og på at maksillarpalpenes ytterste ledd er fint og krumt. Hodet er forholdsvis stort og flatt, tydelig lengre enn bredt, svart, svært blankt og grovt punktert, med markerte, omtrent rettvinklede bakhjørner og tydelig "hals". Pronotum er rektangulært, tydelig lengre enn bredt, også svært blankt, med to buede rekker av grove punktgroper. Dekkvingene har avrundede "skuldre", er til sammen litt bredere enn pronotum med rette, parallelle ytterkanter. Innerkantene, som danner sømmen i midten, er litt buede men ikke så tydelig som hos "Xantholinus"-artene. Levevis. Som den slanke, kortbeinte kroppsformen kunne tyde på, er "Leptacinus"-artene gravende og tilbringer mye av tiden under jorda. De kan også finnes under steiner. Som vanlig for kortvinger er de rovdyr som lever av ulike slags smådyr. Ontholestes. "Ontholestes" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 17 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Store, kraftige kortvinger med store, sigdformede kjever. Hele kroppen er dekket med bestøving og helt matt, bestøvingen er avvekslende gulgrå og svart, slik at hele billen får et sjakkbrettmønster. Hodet er stort og bredt med markerte, rettvinklede bakhjørner. Pronotum har skarpt vinklede forhjørner. Levevis. Som de fleste andre kortvinger er "Ontholestes"-artene rovdyr. De kan ofte finnes ved åtsler, der de trolig livnærer seg av andre insekter som spiser der. Vidar Andersen. Vidar Andersen (født 23. februar 1952) er en norsk lokalpolitiker (FrP) og varaordfører i Sandefjord. Andersen var 1. vararepresentant fra Vestfold til Stortinget i perioden 2001 til 2005, og møtte totalt 69 dager. Hochschule für Musik und Theater Leipzig. Hochschule für Musik und Theater «Felix Mendelssohn Bartholdy» Leipzig (forkortet "HMT Leipzig") er en statlig høgskole i Leipzig. Den ble grunnlagt i 1843 av pianisten, komponisten og kapellmester ved Gewandhausorkesteret, Felix Mendelssohn Bartholdy under navnet "Conservatorium der Musik", og er den eldste musikkhøgskolen i Tyskland. Den utviklet seg raskt til å bli en av de mest velrenommerte i Europa. Eksterne lenker. Tyskland Grå substans. Grå substans er en viktig del av sentralnervesystemet. Den består av nevronale cellekropper, neuropil (dendritter, myeliniserte og umyleiniserte aksoner), glia celler (astroglia og oligodendrocytter) og kapillarblodårer. Fargen til grå substans i levende vev er gråbrun, og skyldes kapillærblodårer og nevronale cellekropper. Grå substans finner man på overflaten av de to hjernehalvdelene, overflaten av lillehjernen og dypt i storehjernen. Capsula interna. Capsula interna består av en bred streng av nervtrådar (hvit substans) som går mellom nucleus lentiformis og nucleus caudatus fra cortex ned til talamus. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter er Norges eldste vitenskaplige publikasjonsserie, og har vært utgitt siden 1761. Tidsskriftet utgis av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Skriftserien omfatter i all hovedsak frittstående monografier, skrevet av en eller flere forfattere. Serien omfatter flere fag: humaniora, naturvitenskap, matematikk, samfunnsvitenskap og teknologi. DKNVS utgir også Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs årbok (Tidligere "DKNVS' forhandlinger") og "Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs meddelelser". Subtalamus. Subtalamus er en del av hjernen, nærmere bestemt diencephalon. Den viktigste delen er den subtalamiske kjernen. Funksjonelt er også globus pallidus en del av subtalamus selv om den topografisk er en del av telencephalon. Anatomi. Under forsterutvikling er subtalamus en del av hypotalamus, men skilles av hvit substans fibre fra capsula interna. Postnatalt ligger subtalamus under talamus, derav 'sub' (betyr under). Den ligger dorsolateralt til hypotalamus. Hvit substans. Hvit substans er en av de to komponentene av sentralnervesystemet (den andre er grå substans) og består for det meste av myeliniserte aksoner. I levende vev vil hvit substans være rosahvitt til det nakne øyet siden myelin for det meste består av lipidvev og kapillarblodårer. Hvitfargen som har gitt vevet sitt navn kommer etter oppbevaring av hjerner i formaldehyd. Hvit substans virker noen ganger mørkere enn grå substans i mikroskop, avhengig av hvilken metode som har blitt brukt for å farge vevsprøven. Creophilus maxillosus. "Creophilus maxillosus" er en bille som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Denne umiskjennelige arten er knyttet til mennesker i Norge. Utseende. En umiskjennelig, stor (12-22 millimeter) og kraftig kortvinge. Kjevene (mandiblene) er sigdformede og påfallende store. Kroppsformen er ganske bred. Hele dyret er blankt svart, bortsett fra et lysgrått tverrbånd på dekkvingene og grå bestøving på mesteparten av bakkroppen. Levevis. "Creophilus maxillosus " finnes ofte i nærheten av mennesker, for eksempel i fjøs der den gjerne spiser fluelarver. Den kan også finnes mellom oppskylt tare i fjæra, og er vanlig ved åtsler der den trolig spiser både av åtslene og av andre insekter som kommer dit. I varmere strøk er den også vanlig i skog. Arten blir normalt regnet som et nyttedyr fordi den spiser blant annet fluelarver, men av og til kan den opptre i store mengder innendørs og skape noe ubehag, blant annet fordi den forsvarer seg ved å sprøyte ut illeluktende stoffer. I likhet med "Staphylinus"-artene bøyer den opp bakkroppen og gaper med de lange kjevene for å avskrekke angripere. Arten er spredt med mennesker over mye av Jorda. Kart og Plan. Kart og Plan er et norsk vitenskapelig tidsskrift som eies av Tekna-forbundet Norges Jordskiftekandidatforening. Artiklene omhandler fagområdene geomatikk, landmåling, geodesi, fotogrammetri, kartografi, hydrografi, geografiske informasjonssystemer, satellittkartlegging, arealplanlegging, eiendomsfag, privat eiendoms- og arealforvaltning, jordskifte og verdsetting av fast eiendom. Tidsskriftet har to ganger skiftet navn to ganger. I 1908 var navnet "Tidsskrift for Det norske Utskiftningsvæsen" og i 1952 byttet det navn til "Norsk tidsskrift for Jordskifte og Landmåling". Siden 1970 har det hatt navnet "Kart og Plan". Redaksjon. Inge Revhaug (Ansvarlig redaktør), Geir Harald Strand (fagredaktør geomatikk), Sølve Bærug (fagredaktør eiendomsøkonomi), August E. Røsnes (fagredaktør arealplanlegging), Arve Leiknes, Helge Onsrud, Anton S. Bachke, Eva Falleth, Jan Terje Bjørke Erling Kroner. Erling Kroner (født 16. april 1943, død 2. mars 2011 København) var en dansk trombonist og orkesterleder. Kroner var utdannet på Berklee College of Music i Boston i 1969–1970 og 1973–1974, men spilte allikevel profesjonelt allerede fra 1961, blant annet i Tyskland med Dixieland Stompers. Han spilte deretter også avantgarde-musikk, blant annet med John Tchicai, samt rock med Melvis & His Gentlemen. Fra 1967 spilte han dessuten med sin egen gruppe, som han har holdt i drift siden, og som fortrinnsvis har hatt kvintett- eller tentet-form. Kroner var i 1973-1986 også medlem av DR Big Band og spilte i 1970-årene dessuten med NDRs Big Band i Hamburg, Leif Johanssons orkester og med svenske Lasse Beijboms gruppe, White Orange. Fra midten af 1990-tallet var han leder for et stort orkester sammen med Lasse Beijbom, Beijbom-Kroner Big Band. I 2004 dannet han sammen med den Amerikanske barytonsaksofonist Ed Epstein gruppen «Bari-Bone Connection», som spilte inn CD-en"Bari my heart" i 2007. Kroner har som frilanser spilt med og dirigert en rekke store europeiske jazzensembler, især med musikk av Charles Mingus eller i egne komposisjoner, som bærer preg av hans store og tidlige interesse for og innsikt i Argentinsk musikk og spesielt tango. I Argentina har han dessuten arbeidet med lokale musikere og skrevet musikk til tekster av Jorge Luis Borges. I 2005 startet han sitt eget storband EKNMO (Erling Kroner New Music Orchestra), som er tilegnet å spille hans og samarbeidspartneren Niels Gerhards egne komposisjoner. Kroner døde i sitt hjem omgitt av familien etter lengre tids sykdom. Alexis Bœuf. Alexis Bœuf (født 4. mars 1986 i Chambéry, Savoie, Frankrike) er en fransk skiskytter og langrennsløper. Han kom for første gang på seierspallen under et verdensmesterskap etter et individuelt løp som ble holdt i Antholz, Italia, den 21. januar 2010. Han hadde startnummer 9 under sprinten for menn under Ski-VM 2011 som ble avholdt den 24. februar 2011 i Holmenkollen, Oslo. Han gikk over målstreken på en 35. plass. Han gikk inn på tiden 3.05,09 nesten 8 sekunder bak Jesper Modin fra Sverige som vant sprint-prologen denne gangen. Marit Stykket. Marit Stykket (født 1958), NITOs første kvinnelige president og hun tiltrådte høsten 2003. Utdanning og erfaring. Marit Stykket er bioingeniør av utdanning. Før hun ble president i NITO har hun arbeidet ved Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus Aker og hatt en rekke lokale og sentrale tillitsverv. Bare to NITO-ledere har sittet lenger enn to valgperioder før Marit Stykket. NITO har opplevd en kraftig medlemsvekst i tiden hun har sittet som president. Roman Trofimov. Roman Sergejevitsj Trofimov (russisk: Роман Сергеевич Трофимов; født 19. november 1989 i Leninogorsk, Tatarstan, Russland) er en russisk skihopper som konkurrerer for den russiske klubben Moskva WVSM i tillegg til å være med på det russiske landslaget. Hans første konkurranse under et verdensmesterskap fant sted i Willingen, Tyskland i 2010 selv om han tidligere hadde konkurrert i flere tidligere kvalifiseringsrunder uten å bli akseptert til videre kvalifisering. Han ble nummer 48 i hans konkurranse som profesjonell skihopper i Willingen, Tyskland. Han begynte på sin karriere i Bischofshofen i 2007. Kort tid etterpå avanserte han til å delta i Continental Cup. Hans beste plassering i Continental Cup var en 2. plass fra Liberec som han fikk i 2008. I vinter-sesongen 2008-2009 deltok Trofimov under enkelte kvalifikasjoner til VM, og han også under Sommer Grand Prix (blir også kalt Sommer World Cup) der nummer 39 ble hans beste plassering. I 2009-2010-sesongen ble Trofimov tatt opp på det russiske VM-laget og han deltok under flere konkurranser både i Willingen og i Klingenthal. Han endte opp som nummer 38 i den individuelle konkurransen og hans russiske lag endte opp på en 9. plass i lag-konkurransen. Trofimov havnet på på en 44. plass under herrenes kvalifiseringrunde til skihopp i normalbakke under Ski-VM 2011 som ble avholdt den 25. februar 2011 i Holmenkollen, Oslo. De 40 beste utøverene av de 56 deltagerne under kvalifisering klarte å kvalifiser seg til selve hopprennet som skulle finne sted dagen etter. Vadvetjåkka nasjonalpark. Vadvetjåkka nasjonalpark, fra nordsamisk "Vádvečohkka", er en nasjonalpark i Kiruna kommune i landskapet Lappland i Sverige. Den ligger nordvest for Torneträsk ved riksgrensen mot Norge. Nasjonalparkens areal er hektar, fordelt på fjellbjørkeskog, isbreer, myr, innsjøer og snaufjell. Vadvetjåkka er Sveriges nordligste nasjonalpark og ble opprettet i 1920. Hensikten var å bevare et høynordisk fjellandskap i sin naturlige tilstand. På nyere kart staves nasjonalparkens navn med nordsamisk ortografi: "Vádvečohkka". Geografi. Vadvetjåkka nasjonalpark er oppkalt etter fjellryggen som dominerer topografien i området. På begge sider av denna fjellryggen går det dalfører i retning nord-sør. Nasjonalparken omfatter fjellryggen, dalene og elvedeltaet som ligger nedenfor fjellets sørhelling. Vadvetjåkka er vanskelig tilgjengelig. Nasjonalparken kan nås via en sti fra Pålnoviken ved Torneträsk, dit det går regulære båtturer fra Björkliden eller Abisko. Enklest er dog å gå ut fra E 10 ved Låktatjåkka stasjon, hvor det går en 12 kilometer lang tursti fram til nasjonalparken. Vadvetjåkkas fjellgrunn består for det meste av lettforvitret kalkstein, som viser seg som store strenger langs fjellryggens sider. I kalksteinsstrengene finnes noen av Sveriges største karstgrotter, blant annet den dypeste på 155 meter. Klima. Nasjonalparkens klima er påvirket av den geografiske beliggenheten nær Atlanterhavet. Himmelen er oftest skyet og nedbørsmengdene er meget store. Mange snøfelt smelter heller ikke bort i løpet av sommeren, hvilket har gjort Vadvetjåkka til landets laveste fjell med isbreer på fjellsidene. Vanligvis påtreffes isbreer i de svenske fjellene på høyder over 1600 meter over havet, men på grunn av det havsnære klimaet har de kunnet vokse på Vadvetjåkka som bare er 1248 meter høyt. Gyrohypnus. "Gyrohypnus" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 15 arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore, lange og slanke, kortbeinte, blankt svarte eller mørkebrune kortvinger. Hodet er lengre enn bredt, omtrent firkantet men med litt avrundede bakhjørner, kraftig punktert. Antennene er forholdsvis korte. Pronotum er rektangulært, lengre enn bredt, gjerne med to litt ujevne rekker av grove punktgroper. Dekkvingene er nokså korte og har buet innerkant. Levevis. Som den slanke, kortbeinte kroppsformen kunne tyde på, er "Gyrohypnus"-artene gravende og tilbringer mye av tiden under jorda. De finnes ofte i kompost og mellom råtnende plantedeler. De kan også finnes under steiner. Som vanlig for kortvinger er de rovdyr som lever av ulike slags smådyr. Kanelaldehyd. Kanelaldehyd (Systematisk navn 3-fenyl-2-propenal) er et stoff med en karakteristisk kanelduft. Stoffet viser trans"-isomeri, men det er bare "trans"-formen som forekommer naturlig. Dette kjemiske stoffet finnes i barken på kaneltreet og andre arter av slekten "Cinnamomum", som er kilden til kanel. Ca. 90 % av den eteriske oljen fra kaneltreeets bark er kanelaldehyd. Fysiske og biokjemiske egenskaper. Kanelaldehyd er en gul oljeaktig væske ved romtemperatur, og det lukter sterkt av kanel. I konsentrert form irriterer kanelaldehyd huden, og der er giftig i store doser, men ingen helsemyndigheter anser at det har karsinogene egenskaper, eller på andre vis utgjør noen helserisiko. Kanelaldehyd omsettes til kanelsyre i kroppen og denne utskilles i urinen. Framstilling. Syntese av kanelaldehyd ved en aldolreaksjon mellom bensaldehyd og acetaldehyd ble først beskrevet i 1884. Flere syntesmetoder er kjent i dag, men den billigste framstillingsmetoden er fremdeles vanndampdestillation av oljen fra kanelbark. Anvendelse. Det mest opplagte anvendelsesområdet for kanelaldehyd er som smakstilsetning. Det tilsettes mellom 9 og 4900 ppm (mindre enn 0,5 %) for å smaksette tyggegummi, is, smågodt och drikkevarer. Videre anvendes stoffet i en del parfymer med søte eller fruktige dufter. Mandel- og aprikosaroma kan ha kanelaldehyd som en ingrediens. Kanelaldehyd har også en fungicid effekt, og på grunn av sin lave toksisitet brukes den derfor en del som soppmiddel på ulike nyttevekster, idet det sprøytes på plantenes rotsystem. I mindre utstrekning brukes det også til å skremme bort insekter, og større dyr som katter og hunder. Kanelaldehyd har også en viss anvendelse utenfor jordbruks- og matvaresektoren, blant annet i korrosjonsbeskyttelse av jernlegeringer. Kirke og kultur. Kirke og kultur er et norsk kristent kulturtidsskrift som har vært utgitt siden 1894. Tidsskriftet ble grunnlagt av Christopher Bruun og Thorvald Klaveness. Tidsskriftet inneholder artikler om samfunns- og kultur- og verdispørsmål, litteratur, etikk og filosofi. Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Norsk kulturråd. Kirke og kultur ble kåret til "årets tidsskrift" av Norsk tidsskriftforening i 2007, for sin "evne til å gjøre sitt eget felt relevant for lesere som ikke nødvendigvis bekjenner seg til de spørsmål tidsskriftet kretser om". Redaktører er Inge Lønning (siden 1968) og Kjetil Hafstad (siden 1994). Redaksjon består av Dag Kullerud (redaksjonsleder), Anne Hilde Laland, Anne Veiteberg, Inger Vederhus, Mette E. Nergård, Oddbjørn Leirvik, Rolf Nøtvik Jakobsen, Åste Dokka og Marianne B. Kartzow Paragabrius. "Paragabrius" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Nokså små (kroppslengde millimeter), vanligvis blankt svarte kortvinger. Kroppen er lang og slank. De kan ligne på slekten "Philonthus", men er jevntover mindre og spinklere. Systematisk inndeling / norske arter. Disse artene blir nå oftest regnet til den store slekten "Philonthus". Buskerud fogderi. Buskerud fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1500-tallet, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1679 i Buskerud amt. Ved lensavviklingen i siste halvdel av 1500-tallet ble "Bragernes len" delt i Bragernes fogderi og Buskerud fogderi. Bragernes ble opprinnelig tillagt Nedre Buskerud og Hallingdal, mens Buskerud omfattet Modum og Sigdal. Hallingdal ble omkring år 1600 overført fra Bragernes til Buskerud fogderi. I årene 1610-1615 var det gamle lenet samlet som Bragernes og Buskerud fogderi. Fra 1615 var Bragernes igjen eget fogderi, mens Ringerike ble overført fra Hadeland og Land fogderi til Buskerud og Ringerike fogderi. I 1628-35 var Hallingdal fogderi tidvis eget embede, fra 1636 samlet igjen i Buskerud og Hallingdal fogderi, før det i 1650 ble delt i Ringerike og Hallingdal fogderi og Buskerud fogderi som da var tilbake til utgangspunktet. Fra 1679 inngikk Buskerud, Ringerike og Hallingdal i det nye Buskerud amt. Bragernes fogderi forble under Akershus stiftamt inntil 1760 da det ble overført til Buskerud amt og samtidig lagt under Buskerud fogderi, som bestod siden uten ytre grensereguleringer inntil fogderiene i Buskerud amt ble avviklet år 1900. Euryporus picipes. "Euryporus picipes" er en bille som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er vanlig i skog i Norge. Utseende. En middelsstor, blankt svart kortvinge med temmelig store fasettøyne. Den ligner mye på artene i slekten "Quedius", men kroppsformen er bredere. Levevis. "Euryporus picipes" er en nokså vanlig art på skogbunnen i barskog. Som de fleste kortvinger er den et rovdyr. Den er utbredt ver det meste av Europa, men ikke i de sørøstlige og østlige delene. Andi Rauschmeier. Andreas «Andi» Rauschmeier (født 9. september 1970 i Salzburg) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 105. plass i Innsbruck 3. januar 1988. Hans beste plassering i verdenscupen er en 3. plass fra storbakken i Engelberg i februar 1990. Han deltok i junior-VM i 1988 og 1989. Han var på det østerrikske laget som tok gull i lagkonkurransen i Saalfelden i 1988, og 1989 fikk han sølv individuelt og gull i laghopp i K90-bakken på Hamar. Sesongen 1991/92 vant han Kontinentalcupen i skihopping sammenlagt. Teateråret 1911. Teateråret 1911 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1911. Barbara Klinec. Barbara Klinec (født 24. august 1994) er en slovensk skihopper som representerer SSK Alpina Ziri. Hun debuterte internasjonalt med 36. plass i kontinentalcupen i Dobbiaco 23. januar 2008, mens hennes beste resultat er en 14. plass i Dobbiaco-Toblach 21. januar 2009 og i Ljubno 23. januar 2011. Ved junior-VM 2009 kom hun på 19. plass, og i det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 34 (av 36 deltakere). Hans-Peter Friedrich. Hans-Peter Friedrich (født 10. mars 1957 i Naila) er en tysk politiker fra CSU. Han er fra 3. mars 2011 Tysklands Innenriksminister. Fra 2005 til 2011 var han nestleder i CDU og CSUs felles gruppe i Forbundsdagen og fra oktober 2009 til mars 2011 leder av CSUs fraksjon samme sted. Liv og yrke. Etter gymnaset i Naila gjorde Friederich vernepliktstjeneste og studerte deretter jus i München og Augsburg. Han har siden tatt den juridiske doktorgrad. Friedrich har arbeidet i det tyske næringsdepartementet og ved den tyske ambassaden i Washington. Videre har han vært vitenskapelig medarbeider for CDU/CSU-fraksjonen i Forbundsdagen og fra 1993 rådgiver for CSU-delstatsleder Michael Glos. Hans-Peter Friedrich er gift og har tre barn og er medlem av den lutherske kirke. Partiet. Friedrich ble allerede som elev i 1973 medlem av Junge Union og fra 1974 også i CSU. Han er nestleder i CSU i Oberfranken. Forbundsdagen. Fra 1998 er han medlem av Forbundsdagen for Bayern. Ved valget i 2005 fikk han 50,1 % av førstestemmene. Regjeringen. Friedrich etterfulgte Thomas de Maizière som innenriksminister i 2011 da denne ble utnevnt til forsvarsminister etter Karl-Theodor zu Guttenbergs fratreden. Ringerike og Hallingdal fogderi. Ringerike og Hallingdal fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1650, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1679 i Buskerud amt. Hallingdal ble lagt under Buskerud fogderi omkring 1600 og i 1615 ble Ringerike overført fra Hadeland og Land fogderi til Buskerud og Ringerike fogderi, fra 1636 benevnt Buskerud og Hallingdal fogderi. Dette ble i 1650 delt i Buskerud fogderi og Ringerike og Hallingdal fogderi, som i 1856 igjen ble delt i Hallingdal fogderi og Ringerike fogderi. Det var ingen nye grensereguleringer inntil fogderiene i Buskerud amt ble avviklet i 1900. Ski-VM 2011 – Lagsprint menn. Lagsprint for menn under Ski-VM 2011 ble holdt den 2. mars 2011 i Holmenkollen i Oslo. Distansen var 1,5 km, de to utøverne gikk tre ganger hver. De tre beste fra begge semi-finalene kvalifiserte seg til finalen, samt de fire beste tidene. Det var ti lag i finalen. Mestere ble Canada, og laget besto av Devon Kershaw og Alex Harvey. På 2.-plass og 3.-plass fulgte henholdsvis Norges lag med Petter Northug og Ola Vigen Hattestad foran Russlands lag med Alexander Panzhinskiy og Nikita Kriukov. Norges lag bestående av Ola Vigen Hattestad og Johan Kjølstad var regjerende verdensmestere fra Liberec i 2009, mens Norges lag bestående av Øystein Pettersen og Petter Northug var regjerende olympiske mestere fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. Semifinale 1. Q = kvalifisert videre på plassering. q = kvalifisert videre på tid. lap = tatt igjen med en runde i løypa. Semifinale 2. Q = kvalifisert videre på plassering. q = kvalifisert videre på tid. Offside (fotball). Offside i fotball oppstår når en spiller er på banehalvdelen til motstanderlaget og nærmere mållinjen enn ballen og nest siste motstander. En spiller i offsideposisjon skal kun straffes for offside hvis han eller hun, i det øyeblikket ballen berøres eller spilles av medspiller, etter dommerens oppfatning, deltar aktivt i spillet eller oppnår en fordel av sin posisjon. Det er ikke mulig å komme i offside på egen banehalvdel. Opprinnelig ble det blåst offside når en angripende spiller var nærmere motstanderens mål enn den tredje bakerste forsvarsspilleren, men regelen ble endret til sin nåværende form i 1925. En annen endring av offsideregelen kom i 1990. Før 1990 ble det blåst offside hvis spilleren på det angripende lag var på linje med nest bakerste spiller på det forsvarende lag. Nå heter det at den angripende spilleren må være «nærmere» målet enn forsvarsspilleren idet ballen blir spilt. Offsideregelen er den eneste fotballregelen som setter taktiske begrensinger på utøvelsen av fotballspillet. I praksis ser man dette ved at forsvarende lag etter å ha erobret ballen flytter sine spillere fremover, for på den måten å hindre motstanderne i å plassere laget høyt på banen. Når en spiller blir avblåst for offside, blir det forsvarende lag tildelt indirekte frispark fra der forseelsen fant sted. Offsidefelle. For at en offsideposisjon skal være straffbar, må spilleren som er i offside kunne anses å være delaktig i spillet. I internasjonal fotball er dette en relativt ny tolkning, og tidligere kunne man ofte se offsideregelen bli utnyttet av det forsvarende lag ved bruk av såkalt "offsidefelle", der man like før motstanderen spilte ballen fremover ville sørge for at minst én motspiller ble offsideplassert, for eksempel ved å stoppe en tilbaketrekning eller gjøre en forflytning av forsvaret fremover. Delaktighetstolkningen, og særlig de strenge krav man stiller til delaktighet i dagens fotball for at en offside skal være straffbar, har imidlertid gjort denne taktikken svært risikabel, og den er derfor nærmest forsvunnet fra fotballen. Teateråret 1901. Teateråret 1901 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1901. Mazel tov. "Mazel Tov!" fra stetten til et vinglass Det er tradisjon, etter at brudgommen knuser glasset, alt gjestene roper «Mazel Tov!» Mazal tov skrevet på hebraisk "מזל טוב" som dekor på en bursdagskake Mazel tov eller mazal tov (hebraisk og jiddisch: מזל טוב, for "lykke til") er uttrykk brukt som «gratulerer» i forbindelse med en gledelig hendelse eller markant feiring. Lyststeder i Bergen. a> er typisk for lyststedene fra 1700-tallet med midtark og valmtak a>s prospekt «Udsigten ved Grawdal» (1821) a>s berømte rokokkofasade fra slutten av 1770-årene a> ble ombygget i 1844 er preget av den stramme empiren Lyststedene i Bergen dokumenterer en bygningskultur tidfestet til perioden rundt 1750-1850. Lystedene ble benyttet av byborgere som «fritidsbolig» i sommerhalvåret eller til kortere opphold i forbindelse med selskapligheter og andre «fritidsaktiviteter». Historie. Ved reformasjonen overtok Kongen kirkegodsene. På grunn av kostnader med Karl Gustav-krigene solgte kongen mange landeiendommer til rike embedsmenn og kjøpmenn i tiden 1660-1679. Interessen for gårdsdrift og landlivet ble vekket ut på 1700-tallet. Byborgerne bygget da landsteder som ble kalt lyssteder og brukt til selskapligheter og annen adspredelse. Kontinentale forbilder for skikken finner man eksempelvis i «vingårder» som Sanssouci. Lystedene i Bergen ble i stor grad oppført tiden 1776-1807, en fredelig periode preget av økonomisk oppgang for handel og skipsfart. På begynnelsen av 1800-tallet var det oppført rundt 70-80 lysteder rundt Bergen by. Lyststedene ble bygget som frittliggende byborgerhus plassert iøyenfallende i terrenget. For tilkomst til lystedene ble det som regel benyttet båttransport. De frittliggende husene ga mulighet for en flottere arkitektonisk utforming enn det som hadde vært mulig i byen. Lyststedene er som regel symmetriske hus med plan av barokktypen med dobbelt romrekker. Bygningene er preget av to hovedformer. På 1700-tallet dominerer enetasjeshus med midtark med saltak eller valmtak. Våningshusene på 1800-tallet er som regel kubiske, toetasjes hus med valmtak og en nyklassisistiske fasader. På 1800-tallet fikk også flere av lyststedene valmtak med flatere vinkel og hovedfasade utstyrt med en antikk tempelfront. Mange av lyststedene fikk også anlagt geometriske hager påvirket av franske slottparker. Utover på 1800-tallet kom også de engelske landskapshagene til å prege en rekke av lyststedene ved Bergen. Etter at Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920 ble mange av lystedene i Bergen listeført som fredete bygninger. Gävle brannstasjon. Gävle brannstasjon ble oppført i perioden 1890–1891. Gävles daværende stadsarkitekt E.A. Hedin hadde mislyktes i å frembringe tegninger som kunne aksepteres av kommunen. Det ble anført at Hedins forslag manglet «ett värdigt utseende» og en omarbeidelse hjalp heller ikke. Man vendte seg da til den ukjente Stockholmsarkitekten Ferdinand Boberg og ba han om å tegne om forslaget. Dette nektet han å gjøre, men han fikk allikevel oppdraget i 1889. Gävle brannstasjon ble Bobergs gjennombrudd. Karakteristisk for bygningen er blant annet de typiske rundhvelvene over inngangene, et stilelement som han skulle tillempe på mange industri- og forretningsbygg fremover, eksempelvis på Bjertorp slott, men kanskje først og fremst på Brunkebergsverket, Värtagasverket og Centralposthuset, alle i Stockholm. Bragernes fogderi. Bragernes fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1500-tallet, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1679 i Buskerud amt. Ved lensavviklingen i siste halvdel av 1500-tallet ble "Bragernes len" delt i Bragernes fogderi og Buskerud fogderi. Bragernes ble opprinnelig tillagt Nedre Buskerud og Hallingdal, mens Buskerud omfattet Modum og Sigdal. Hallingdal ble omkring år 1600 overført fra Bragernes til Buskerud. I årene 1610-1615 var det gamle lenet samlet som Bragernes og Buskerud fogderi. Fra 1615 var Bragernes igjen eget fogderi, og 1679 inngikk Buskerud, Ringerike og Hallingdal i det nye Buskerud amt. Bragernes fogderi forble under Akershus stiftamt og var i perioder delt i Hurum og Røken fogderi og Eker og Lier fogderi, inntil 1760 da disse ble overført til Buskerud amt og samtidig lagt under Buskerud fogderi. Dette bestod siden uten ytre grensereguleringer inntil fogderiene i Buskerud amt ble avviklet år 1900. Numedal og Sandsvær fogderi. Numedal og Sandsvær fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len fra 1624, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1760 i Buskerud amt. På reformasjonens tid lå Numedal under Brunla len, mens Sandsvær hørte til Tunsberg len. I forbindelse med etableringen av Kongsberg Sølvverk ble Numedal og Sandsvær len etablert i 1624 under Akershus hovedlen. Fra 1660-tallet benyttes benevnelsen Numedal og Sandsvær fogderi, som viser at området ikke lenger var et privat len. Fogderiet ble i 1760 overført fra Akershus stiftamt til Buskerud amt. Numedal og Sandsvær bestod uten ytre grensereguleringer inntil fogderiene i Buskerud amt ble avviklet i 1900. I anstendighetens navn. "I anstendighetens navn" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1976. Kjellersanger. "Kjellersanger" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1979. Samløp. Samløpet mellom elvene Bhagirathi og Alaknanda, som danner elva Ganges ved Devprayag i India. Det sedimentrike vannet kommer fra Alaknanda. Et samløp er i geografi et sted hvor to eller flere elver løper sammen. Det kan være hvor ei sideelv løper sammen med hovedelva i et vassdrag, eller hvor to tilløpselver møtes og danner en ny og større elv med et nytt navn. Samløp danner ofte knutepunkter for båttrafikken på elvene, og det har derfor vokst fram havnesteder der, som da også har blitt knutepunkt for landveis transport til og fra havnene. Mange større byer har begynt på denne måten. Uttrykket samløp brukes også om steder hvor kanaler, isbreer, fjorder og sund møtes. __NOTOC__ Seisa. Seisa er en sittestilling brukt i alt fra japansk kampsport, til de japanske samurai når de skulle utføre seppuku. Seisa er også god brukt i diverse meditasjonsformer, blant annet i kampsport før, og etter trening. I seisa-stilling sitter man på knærne med føttene liggende flate under kroppen. Stortærne skal krysses. Kroppen skal være rett og hodet skal «hvile på ryggraden». Blikket skal være rettet 90 grader rett framover. Amfi Borg. Borg Amfi tidligere Borg Storsenter er et kjøpesenter beliggende i Sarpsborg kommune ved E6. Kjøpesenterets arkitektur og løsninger har høstet nasjonal anerkjennelse. Det omfatter i dag 75 butikker, har et areal på 23 000 m². Amfi er kjede av kjøpesentre i Norge. Maria Zotova. Maria Zotova (født 7. januar 1984) er en russisk skihopper. Hun debuterte i Kontinentalcupen i skihopping 23. januar 2008 i Dobbiaco, med en 37. plass. Hennes beste plassering i denne cupen til nå er 26. plass, som hun fikk i september 2010 i Falun. I februar 2011 kom hun på 38. plass under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. Hun ble ikke kvalifisert til finaleomgangen. Pikens klagesang over ikke å bli gift. "«Pikens klagesang over ikke å bli gift»" er et skillingstrykk av den danske dikteren Erik Bøgh til melodien «Enkens trøst». Teksten. 1.Verden er nu rent av lave mannfolk er forunderlig, ingen vil meg stakkels have jeg er helt ulykkelig. Ja mitt hjerte det må briste, mine øyne står i vann, thi jeg må den skjebne friste at jeg ei kan få en mann. 2.Tenk o hvilken stor ulykke jeg er alt nu femten år, jeg må savne all den lykke mann og seng jeg ikke får, hva dertil kan årsak være er meg ganske ubekjent speglet vil meg daglig lære om hvortil jeg er bestemt. 3.Søte spegl du alltid siger at jeg er så hvit og rød alle andre stadens piker kan jo få en mann så søt. Jeg har ingen feil og lyte smukk og glatt er ell min hud billig må jeg dog fortryde at jeg ei får stå som brud. 4.Smukke øyne, hvite tenner bløtt som silke er mitt hår, rette ben og glatte hender nett jeg ut i dansen går. Lik roser skinner mine kinner munn og lepper sukkersøt, likevel ei mann jeg finner jeg er nok uheldig født. 5.Fromt og godt er mitt gemytte penger mangler jeg dog ei men hvor til kan penger nytte når hver unkarl sier nei. Jeg vil jo ikke annen have enn en mann og brudeseng og til slutt som morgengave sikken yndig liten dreng. 6.Unge karler se jeg bier venter at I komme skal, kom kun derfor til meg frier og gjør ende på min kval. Mø vil jeg ei lenger være brudesengen står meg an og jeg sverger ved min ære at jeg snart skal få en mann. Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt. Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt (født 2. juli 1894 i Arendal, død 4. september 1974) var en norsk redaktør. Han var sønn av boktrykkeren Olav Bjørnsen Bunkholdt (1856–1937) og Caroline Amalie Corneliussen (1857–1938). Bunkholdt var journalist i Drammen i 1914, redaksjonell sekretær i Varden, Skien, 1914–1916, journalist i Ringerikes blad 1916–1917, og ansatt i Aftenposten siden 1917, hvor han var London-korrespondent 1921–1923 og utenriksredaktør 1945–1964. Bunkholdt var også mangeårig korrespondent til Daily Telegraph, London, Berlingske Tidende, København og Svenska Dagbladet i Stockholm. Idrettsklubben Start i 1974. Denne sesongen vinner Start Junior-NM for første gang når blir slått 2-0 i finalen etter mål av Helge Vidar Johansen og John Sollie. Blant spillerne som senere skulle markere seg på A-laget var Helge Haugen og finalens yngste spiller Audun Myhre. Klubben får også etter bronsemedaljen året før prøve seg i Europa for første gang. Deltakelsen i UEFA-cupen ender med tap 1-7 sammenlagt mot, etter at Svein Mathisen scorer Starts første mål i europacupen noensinne. For første gang spiller Start seg også fram til kvartfinale i cupen, men må reise hjem fra Stavanger med 1–2 mot. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1974" UEFA-cupen. "Utdypende artikler: UEFA-cupen, 75" Kilder. 74 Start Arne Stangebye. Arne Stangebye (født 25. november 1893 i Fredrikstad, død 3. juli 1973) var en norsk industrigründer og politiker (H). Han etablerte det som tidligere var Norges største frittstående margarinfabrikk, Borgar Margarinfabrikk. Stangebye var også lokalpolitiker i hjembyen, og hans store samling av malerier, tegninger og fotografier fra Fredrikstad gir en enestående dokumentasjon av byens historie på 1800- og 1900-tallet. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i Fredrikstad i 1893 som sønn av skipsfører Edward Stangebye (1848–1934) og Anna Helene Mørch (1857–1933). Han var nevø av konsul Emil Mørch (1850–1921). Arne Stangbye forble ugift hele livet, og med unntak av skolegang i Kristiania og et utenlandsopphold 1921–1922 bodde han hele livet i Fredrikstad. Stangebye tok examen artium ved Kristiania Handelsgymnasium i 1911 og var ansatt ved Sellebak Brug, eid av morbroren Emil Mørch, 1912–1928. I 1928 startet han et samarbeid med Theodor Broch Unger med hensikt å utvikle Fredrikstad Saapefabrik A/S, hvor Stangebye var disponent, men i 1932 ble samarbeidet brutt. Stangebye etablerte deretter Borgar Margarinfabrikk A/S i Fredrikstad i kompaniskap med Tuxen Werring, og i Stangebyes direktørtid ble fabrikken etterhvert landets største frittstående margarinfabrikk med markeder også utenlands. I 1958 trakk Stangebye seg ut av forretningsdriften og brukte tiden til å pleie andre interesser. Han hadde en rekke tillits- og styreverv i bedrifter, institusjoner og foreninger, deriblant som styremedlem i Blikemballagefabrik A/S i Moss, styremedlem i Fredrikstad og omegns Bank, styremedlem i Fredrikstad Bryggeri, formann i Fredrikstad og omegns Industriforening 1944–1947, styreformann i aldershjemmet Alders Hvile i Fredrikstad, styremedlem i "Fredriksstad Blad" og medlem av representantskapet i "Morgenbladet" 1945–1953. I 1932 overtok han morbroren Mørchs herskapshus i Fredrikstad sentrum, hvor han stilte ut sin omfattende bildesamling og villig viste gjester rundt. Stangebye testamenterte samlingen til byen via Fredrikstad Museum i 1972, og ialt består den av 4 225 fotografier og omlag 600 malerier, foruten bøker, opptegnelser, møbler og andre gjenstander. Testamentet inkluderte også en betydelig pengesum myntet på vedlikehold og komplettering. Politisk arbeid. Stangebye begynte sitt politiske engasjement som formann i Fredrikstad Unge Høyre i 1922. Senere var han medlem av Fredrikstad bystyre for Høyre 1951–1961 og satt i gatenavnkomiteen i en årrekke, og i sistnevnte sørget han for at mange brukseiere, kjent som «plankeadelen», fikk veier og gater oppkalt etter seg. Utmerkelser. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt samfunnsnyttige virke i 1963, og mottok Fredrikstad bys æresstipend og Wilse-medaljen. I 1978 ble Mellomgaten i Fredrikstad sentrum omdøpt til Arne Stangebyes gate, hvor man også avduket en bronsebyste av ham utført av billedhugger Per Palle Storm. Idrettsklubben Start i 1975. Start gjentok bronsemedaljen fra, og spilte seg samtidig for første gang fram til semifinale i cupen der det blir tap med 0-1 mot. Hjemmekampen og lokaloppgjøret mot Viking 31. august trakk 16.516 tilskuere, publikumsrekord på Kristiansand stadion fram til 2005. To av Starts mest profilerte spillere på 70-tallet fikk sin debut på dette året, Trond Pedersen mot 9. juni, og Svein Mathisen mot 7. juli. Og klubbens yngste medlemmer vant klasse B og ble beste klubb i Norway Cup. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1975" Kilder. 75 Start Gimle skule. Gimle skule er en skole i Fyresdal som ligger midt i Fyresdal sentrum. I 2011 skal skolen bygges om. Bjørn Munthe. Bjørn Munthe (født i 1970) er en norsk næringslivsleder. Han er i dag viseadministrerende direktør og CFO i Ahlsell Norge. Munthe har hatt roller som administrerende direktør i det tidligere Telenor-selskapet OilCamp og han har vært Managing Director & Vice President Europe and Africa i det Houston-baserte selskapet RigNet Inc (notert på Nasdaq-børsen). Munthe var også med å etablerte verdipapirforetaket SSB Securities i 2007, som i dag går under navnet Wunderlich Securities med kontor i Oslo og Stavanger. Ramprasad. a>. Tegning fra bok utgitt 1935 Rāmprāsad Sen (bengali: রামপ্রসাদ সেন; ca. 1723 – ca. 1775) var en shaktapoet fra Bengal i India. Han var en svært populær dikter i sin samtid og diktene synges fremdeles. Historiene om hans liv er en blanding av faktiske opplysninger, legender og myter. Ramprasad skapte en ny musikksjanger med sin kombinasjon av bengalsk folkemusikk fra baultradisjonen og kirtansang. Han er også en praktisk tantriker. Hans dikt, kjent som "Ramprasadi", var stilet til gudinnen Kali og skrevet innenfor den religiøse hengivelsestradisjonen bhakti. Mange av diktene er skrevet i en form som fra barnets posisjon til modergudinnen: «Det er temperatur i Ramprasads sangdikt til Kali. Sangeren feirer gudinnens nærvær og raser over hennes fravær; ikke hennes fravær fra alt og alle, men fraværet fra ham og hans pinte tilværelse» Forfatterskapet omfatter verkene "Vidyasundar", "Kali-kirtana", "Krishna-kirtana" and "Shaktigiti". Noen av hans tekster er utgitt på norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. Liste over meteorologiår. __NOTOC__ For værhendelser før 1800, se liste over vitenskapsår. Meteorologiår Meteorologiåret 1990. Meteorologiåret 1990 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1990. Idrettsklubben Start i 1976. Start avsluttet sesongen med 390 minutter uten å slippe inn mål etter Arne Dokkens scoring for etter 60 minutter den 19. september. I -sesongen tok det 34 minutter før første baklengs kom. Dette utgjør 424 minutter uten baklengsmål, en klubbrekord som fortsatt står. Og 19 baklengs i serien var det kun seriemester som kunne matche. Forsvaret hold tett i cupen også, med kun ett baklengs på fem kamper. Likevel holdt det ikke lenger enn til kvartfinalen der det ble 0-1 mot årets overraskelse. Sogndal spilte dette året i og ble det første laget fra 3. nivå som spilte seg fram til en finale, der det forøvrig ble tap mot og senere Steinar Aase. 19 år gamle Helge Haugen debuterte med scoring i 1-1 kampen mot, og scoret også Starts mål i to andre 1-1 kamper i løpet av juni. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1976" UEFA-cupen. "Utdypende artikler: UEFA-cupen, 77" Intertoto Cup. "Utdypende artikkel: UEFA Intertoto Cup, 1976 Intertoto Cup " Kilder. 76 Start Bernhard Tritscher. Bernhard Tritscher (født 25. april1988) er en østerriksk langrennsløper, som tidligere konkurrerte i kombinert. Som kombinertløper konkurrerte han internasjonalt fra 2003 til 2007, og har flere topp 20-plasseringer i FIS-renn. Han deltok i sitt første FIS-renn som langrennsløper i 2006, og deltok i det østerrikske mesterskapet i 2007, der han kom på 15. plass på 30 km fellesstart. I 2008 fikk han en 6. plass på 30 km fristil i et FIS-renn i Hochfilzen, og samme år deltok han også i junior-VM, der han fikk 56- plass individuelt på 20 km fristil, og 16. plass i stafetten sammen med det østerrikske laget. I 2009 fikk han sin første pall-plassering i et FIS-renn, da han kom på 3. plass på 10 km fristil i St.Jakob/Rosental. I desember deltok han i Aspen cup, og kom der på 9. plass i sprinten. Han deltok i Alpen cup i januar 2010 i Oberwiesenthal, der kom han på 5. plass i sprinten. Senere i januar deltok han i det østerrikske mesterskapet, og kom på 11. plass på både 10 km klassisk og den påfølgende jaktatarten. I Alpen cup i Campra i februar kvalifiserte han seg igjen til finalen, og endte på femteplass der. I mars fikk han sølv på 30 km fellesstart i det østerrikske mesterskapet. I februar 2011 deltok han i Ski-VM i Holmenkollen. I sprinten kom han på 13. plass i kvalifiseringen, men ble slått ut med 5. plass i kvartfinalen. Dette ga en 13. plass på sprinten. Villa Arneborg. Villa Arneborg er en privatvilla i Trosa oppført i 1907 og tegnet av den svenske arkitekten Ferdinand Boberg Villaen er bygget i jugendstil. Huset har et søylebåret inngangsparti med balustrade. Partiet krones av en rundet frontispis med et sirkelformet kransornament. Meteorologiåret 1850. Meteorologiåret 1850 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1850. Meteorologiåret 1851. Meteorologiåret 1851 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1851. Vidyapati. Vidyapati Thakur (født 1352? i Bihar, død 1448?) var en indisk forfatter som skrev religiøse dikt og sanger på maithili. Navnet hans er dannet av to sanskritord: "Vidya" for kunnskap og "Pati" for mester, altså en vismann; han er også kjent under tilnavnet "Maithil Kavi Kokil" (maithilis diktergjøk). Han skal ha vært tilknyttet hoffet til kong Shiva Singh og dronning Latchima Devi, inntil hoffet i 1406 ble brutt opp og kongen måtte flykte som følge av en islamsk invasjon. Vidyapati skal etter dette ha flyktet til Nepal. Hans forfatterskap utspant seg i en tid da moderne språk som bengali, oriya og maithili var i ferd med å finne sin form, og hans betydning i denne prosessen har blitt sammenlignet med Dantes for italiensk og Chaucers for engelsk. Han har hatt stor betydning for senere diktere og er blitt mye imitert. I sin kjærlighetsdiktning følger han tradisjonen i vaishnavismen og arven fra Jaydebs "Gitagobinda", og skildrer kjærligheten mellom Radha og Krishna. «Mens Radha hos Chandidas glemmer sin egen kropp for Krishna, smykker og sminker Vidyapatis Radha sin kropp uavlatelig. Smerten er størst hos Chandidas; leken og ynden er størst hos Vidyapati.» Han har også skrevet tilbedelsessanger rettet mot Shiva. Legendene om Vidyapati forteller at Shiva fant behag i sangene, og oppsøkte ham for å bo i hans hus som tjeneren "Ugna". I tillegg skrev han også etiske tekster, historie og geografi, og selvbiografien "Vibhāgasāra". Noen av hans tekster er utgitt på norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. LO-borgen (Stockholm). LO-borgen (opprinnelig "Carlbergska huset"), er en bygning oppført i 1899 etter tegninger av Ferdinand Boberg. Bygningen ligger på Barnhusgatan 18 ved Norra Bantorget i Stockholm. Bobergs oppdragsgiver var trevarehandleren Gustaf Carlberg. Opprinnelig innehold bygningen paradeleiligheter og lokaler for Kungliga Vetenskapsakademiens nobelkomitéer. Da nobelkomittéene flyttet ut i 1909 flyttet Svenska akademiens Nobelbibliotek inn og var der frem til 1921. Huset ble overtatt av LO i 1926 og bygget om til kontorer ved arkitekt Sven Wallander. Det nye inngangspartiet ble samtidig smykket ut med veggfresker med arbeidermotiver av Olle Hjortzberg. LO har siden dette hatt sitt sete på adressen og har gitt bygningen sitt nåværende navn. Frode Olav Olsen Urkedal. Frode Olav Olsen Urkedal (født 14. mai 1993) er en norsk sjakkspiller for sjakklubben SK1911. Han Norges høyest rangerte junior og er pr. april 2011 nr. 9 totalt på den norske ratinglista. I 2010 var han på Norges Olympiske sjakklag. Under Landsturneringen i sjakk 2012 endte han på delt førsteplass med ni år eldre Espen Lie. Ni Tian. Ni Tian (kinesisk: 倪田; født 1855 i Jiangdu i provinsen Jiangsu i Kina, død 1919), født "Baotian", også kalt "Mogeng", "Modaoren" og "Biyuehezhu", var en kinesisk maler under Qingdynastiet og den kinesiske republikk. Idrettsklubben Start i 1977. Blant høydepunktene denne sesongen var klubbens første avansement i europacupen da Fram Reykjavík ble slått 8-0 sammenlagt, og ikke minst seieren mot storlaget Eintracht Braunschweig med europa- og verdensmester Paul Breitner på laget i runden etter. Helge Haugen scoret i 1-0 seieren på hjemmebane, men tyskerne ble for sterke i returkampen der det ble tap med 0-4. I sesongens første seriekamp scoret Vikings Gunnar Berland etter 34 minutter, noe som var første baklengsmål siden Arne Dokkens mål for Strømsgodset etter 60 minutter den 19. september 1976. I mellomtiden spilte Start mot Vard, Ham-Kam, Lillestrøm og Viking uten å slippe inn mål. Dette utgjør 424 minutter uten baklengsmål, en klubbrekord som fortsatt står. 18 år gamle Audun Myhre fikk en uforglemmelig debut mot Viking i samme kamp. Etter å ha gått gradene i klubben fikk han sjansen to minutter før slutt, og etter 25 sekunder på banen ga han Start seieren med sitt første spark på ballen. Han fulgte forøvrig opp med å bli matchvinner også mot Rosenborg i runden etter. Stein Thunberg gjorde Starts første hat-trick i Eliteserien mot Mjøndalen 2. oktober. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1977" UEFA-cupen. "Utdypende artikler: UEFA-cupen, 78" Kilder. 77 Start Ju Chao. Ju Chao (kinesisk: 居巢, pinyin: "Jū Cháo", Wade-Giles: "Chü Ch'ao"; født 1811 i Panyu, født 1865) var en kinesisk maler og forfatter under Qingdynastiets tid. Han var også kjent som "Meisheng" (梅生), "Meichao" (梅巢) eller "Guquan". Han var eldre bror (eller fetter) til maleren Ju Lian. Han skrev også dikt, som «Shouxie Shi-diktene» (首邪室诗) og «Yanyu Ci» (烟语词). Meteorologiåret 2011. Meteorologiåret 2011 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2011. Alf Pröysen sjunger Teskedsgumman och andra barnvisor. "Alf Pröysen sjunger Teskedsgumman och andra barnvisor" er et svensk musikkalbum med Alf Prøysen, utgitt i 1968. Kjæm du i kvell. Kjem du ikvell Vacas (Cochabamba). Vacas er en landsby i departementet Cochabamba i Bolivia. Vacas hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 650. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 870. Sascha Klein. Sascha Klein (født 12. september 1985 i Eschweiler) er en tysk stuper, som konkurrerer i plattform (10 meter tårnstup). Klein har flere sterke resultater fra internasjonale mesterskap, blant annet sølv fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina (synkron), og ett gull fra EM i stuping i 2009. Hans faste partner når han stuper synkronstup er Patrick Hausding. Shell Cup. Shell Cup er en håndballcup som arrangeres av Kristiansund Håndballklubb den siste helgen i april hvert år. Shell Cup ble arrangert første gang i 2000. Shell Cup startet som en liten cup med ca. 20 lag påmeldt. I årene 2005–2010 det vært mellom 160–200 lag påmeldt og ca. håndballspillere. Den helgen cupen blir arrangert er det ca. tilreisende til byen. Cupen gjennomføres i Kristiansund, hvor man har 5 haller til disposisjon. Yi Gang. Yi Gang (Hangul: 이강) (født 30. mars 1877, død 16. august i 1955) var prins i koreanske kongehuset Yi. Ski-VM 2011 – 4x5 kilometer stafett kvinner. Kvinnenes 4 x 5 kilometer stafett under Ski-VM 2011 i Oslo vil bli holdt 3. mars kl. 1400. Fire utøvere fra samme nasjon går en løype på 5 km. De 2 første på laget går i klassisk stil og de 2 siste på laget går i fristil = 4 x 5 km. Mestere ble Norge, og laget besto av de samme utøverne som ble olympiske mestere i Vancouver 2010 (Vibeke Skofterud, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen). På 2.-plass og 3.-plass fulgte henholdsvis Sveriges lag med Ida Ingemarsdotter, Anna Haag, Britta Norgren og Charlotte Kalla foran Finlands lag med Pirjo Muranen, Aino-Kaisa Saarinen, Riitta-Liisa Roponen og Krista Lähteenmäki. Finlands lag bestående av Pirjo Muranen, Virpi Kuitunen, Riitta-Liisa Roponen og Aino-Kaisa Saarinen var regjerende verdensmestere fra Liberec i 2009, mens Norges lag bestående av Vibeke Skofterud, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen var regjerende olympiske mestere fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hasle/Ise Salongskytterlag. Hasle/Ise Salongskytterlag (HISSL) er et skytterlag med tilhørighet i bydelene Hasle og Ise i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget ble stiftet 1. juni 1997, ved en sammenslåing av de to lagene Hasle Salongskytterlag og Ise Miniatyrskytterlag. Det eldste av lagene, Ise Miniatyrskytterlag, ble stiftet 20. november 1927. Lagets første formann var Sigurd Thue. Han ble etterfulgt av Godtfred Haakafoss, som var formann i 60 år, fra 1934 til 1994. Laget holdt til i lokalet Varden på Ise, hvor det var en 15-metersbane med 6 standplasser. En 50-metersbane med 15 standplasser ble i 1965 bygget ved Sikkeland på Ise. På denne banen er det senere blant annet blitt arrangert norgesmesterskap 2 ganger. Skytterlaget fikk i 1980 bygget en 10-meters luftgeværbane i kjelleren i rådhuset til tidligere Skjeberg kommune. I 1995 var det slutt på skytingen i Varden, ettersom både lokalet og baneforholdene ikke lenger tilfredstilte kravene som nå ble stilt. I de 2 årene fram til sammenslåingen var laget derfor uten egen 15-metersbane. Hasle Salongskytterlag ble stiftet 18. februar 1967. Laget hadde 25 medlemmer fra starten, og deres første formann var Robert Lilleborgen. Laget holdt de første 5 årene til i en brakke ved Hasle trafo. Skytterhuset sto ferdig i 1972, og det er senere blitt påbygget flere ganger. Det rommer i dag en bane med 6 standplasser og skivetrekk. Det har vært lagt stor vekt på rekrutteringen, og laget har hatt en av fylkets største ungdomsgrupper gjennom mange år. Ivan Sarajishvili. Ivan Sarajishvili (født 1972) er en georgisk organist. Etter fullførte jusstudier ved Det statlige universitetet i hjembyen Tbilisi i Georgia, flyttet han til Norge. Han tok kantorutdanning ved Norges musikkhøgskole (NMH) og var deretter stipendiat ved Hochschule der Künste i Berlin. Etter hovedfagsstudium ved NMH og solistklasse ved Det kgl. Danske Musikkonservatorium, hadde han debutkonsert på både orgel og cembalo i Oslo Domkirke 29. mars 2006. Sarajishvili har holdt konserter i Norden, Tyskland, Ungarn, Polen, Tsjekkia, Russland, Spania og Italia. Han har hatt flere kantor- og organiststillinger i Tbilisi, Berlin, Oslo, Hadeland og er fra 2007 domorganist i Stavanger domkirke. Vivian Bullwinkel. Vivian Bullwinkel (født 18. desember 1915 i Kapunda, Sør-Australia, død 3. juli 2000 i Perth, Vest-Australia) var en australsk militær sykepleier under andre verdenskrig. Hun var den eneste overlevende fra Banka Island Massakren, der den japanske hæren drepte minst 21 av hennes kollegaer blant sykepleierne ved Radji Beach, Bangka Island i Indonesia, den 16. februar 1942. Hun ble utdannet som sykepleier og jordmor i Broken Hill, New South Wales, og begynte på sin karriere innen sykepleie i Hamilton, Victoria, før hun ble forflyttet til Jessie McPherson Hospital, senere ble hun ansatt ved Matron av Melbourne's Fairfield Hospital. Japanske soldater invaderte Malaya i desember 1941 og de begynte umiddelbart å rykke sørover, der de vant en rekke seire, og i slutten av januar 1942. Byllwinket og flere andre sykepleiere valgte å evakuere til Singapore for å unnslippe hæren. Men det kortvarige forsvaret av øya endte i et nytt nederlag, og den 12. februar gikk Bullwinkel og 65 andre sykepleiere ombord på skipet SS Vyner Brooke for å rømme fra øya. To dager senere ble skipet senket av japanske krigsfly. Bullwinkel, 21 andre sykepleiere og en stor gruppe menn, kvinner og barn klarte å komme seg i land på Radji Beach ved Banka Island. De andre passasjerene om bord gikk enten ned med skipet, ble skutt mens av de japanske flyene mens de lå i vannet eller de ble feid vekk av strømmen og ble aldri funnet igjen. Bullwinkel og de andre sykepleierne som overlevde sluttet seg neste dag sammen med omlag 100 britiske soldater. De valgte å overgi seg til de japanske soldatene. Japanske soldater kom og drepte alle mennene for så å skyte på flere av de gjenlevende kvinnelige sykepleierne med maskinpistoler bakfra. Bullwinkel ble truffet av en kule som gjennom hele kroppen hennes, men som bommet på hennes viktige indre organer. Bullwinkel var en av bare 24 av de til sammen 65 sykepleierne som klarte å overleve hele verdenskrigen. En annen overlevende av sykepleierene var Pat Darling, som døde i 2007. Vivian pensjonerte seg fra hæren i 1947 og ble istedet ansatt som direktør for Fairfield Hospital. Hun viet seg til sykepleiefaget og for å hedre de drepte på Banka Island, samlet hun inn penger for et minnesmerke over de falne sykepleierene. Vivian Bullwinkel har i årenes løp blitt tildelt en rekke æresbevisninger, inkludert Florence Nightingale-medaljen. Hun ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1973, og hun er en offiser av Order of Australia. Hun giftet seg i 1977, og endret sitt navn til Vivian Statham. Hun returnerte til Banka Island i 1992 for å avduke et minnesmerke til de sykepleierne som ikke hadde overlevd den 2. verdenskrigen. Hun døde av et hjerteinfarkt den 3. juli 2000, da var hun 84 år gammel. Lalan Fakir. Lalan Fakir (bengali: ফকির লালন সাঁই) eller Lalan Baul eller Lalon Shah (født ca 1774, død 17. oktober 1890) var en forfatter og filosof fra Bengal. Hans dikt synges som klassikere i bengali. Etter etableringen av Bangladesh i 1971 har Lalan fått en rolle som nasjonaldikter og identitetsmarkør, og det arrangeres årlige festivaler ved hans grav. Lalon hevet seg over religiøse skiller, og betraktet seg både som sufi eller bhakti, eller som ingen av delene. «Både metafysisk og metaforisk er forbindelsen til de buddhistiske charya-sangene tydelig.» Hans sanger «er intenst bengalske, også fordi metaforer og erkjennelser fra alle Bengals kilder - både den buddhistiske og den hinduistiske tantra, Radha-Krishna-fromheten, sufi-islam og feiringen av Kali - lever i dem.» Noen av hans tekster er utgitt på norsk i antologien "Bengalske sanger", 2005. Dixie Freaks. Dixie Freaks er et band fra Ørje i Østfold som har et bein i flere sjangere som folk, country og bluegrass. Bandet ble etablert, nærmest ved en tilfeldighet, i 2002. Dixie Freaks besto på det meste av 9 personer. I dag teller de 5 personer. Historien om Kieu. Historien om Kiều eller Kim Vân Kiều er et berømt epos på vers, skrevet av Nguyễn Du (1765–1820), en populære og stor poet i Vietnam. Eposet er av mange regnet for å være det viktigste verket i vietnamesisk litteratur. Den vietnamesiske originaltittelen er "Đoạn Trường Tân Thanh" (斷腸新聲), som bokstavlig betyr "En ny gråt fra et knust hjerte", men er bedre kjent som Truyện Kiều (傳翹), "Kiềus historie". Eposets 3254 vers er skrevet med en metrikk hvor versparene har seks stavelser i førsta rad og åtte i den andre. Den folkelige talemåte veksler med klassisk litterær uttrykksmåte, bugner av spesielle uttrykk, hentydninger til legender, gamle dikt og fortellinger. Selv ulærde i Nguyễn Dus samtid, landsens folk og fiskere, elsket Kiều, kunne lange stykker utenatt og likte å deklamere favorittene. Kvinner synger de ofte som voggesanger, ungjenter konsulterer den om sin egen framtid. Bakgrunn. For å unngå sensur og straff, baserte forfatteren fortellingen på kinesiske hendelser, når han skrev om virkeligheten i samtidens vietnamesiske samfunn. Handling. Hovedpersonen i Nguyễn Dus verk er "Kim Vân Kiều", den eldste datteren i en mandarinfamilie. Hun var vakrere, hadde større talent for poesi, maling, deklamering og sang enn alle andre ungjenter. Dessuten var hun en klok og selvoppofrende datter, som alltid var pliktoppfyllende og from overfor foreldrende sine. Under et besøk ved sin families graver, traff Kiều tilfeldigvis Kim Trọng, en fornem ung herre av adelig familie, og kjenning av hennes bror Vương Quan. Hun ble straks forelsket i ham, uten å vite at han alt hadde vært forelsket i henne lenge, uten å ha funnet en god anledning for å kunne bli kjent med henne. Etter dette møte, led Kim Trọng av lengsel, og ønsket svært å se henne igjen. Derfor lette han bevisst etter en utvei, og leide til slutt et rom ved hennes bolig, og fikk seg på den måten en fordelaktig posisjon for å være i forbindelse med henne. Snart erklærte han sin lidenskapelige kjærlighet for henne, som hun gjengjeldte til tross for konfutsianismens etikk, som forbydde kjærlighet, og til og med vennskap, mellom unge. Deres kjærlighetsforhold måtte holdes hemmelig, men de utvekslet kjærlighetsløfter og lovte hverandre at de skulle gifte seg. Men de elskende ble ufrivillig skilt, fordi Kim Trọng måtte dra tilbake til sin hjembygd for å delta i sin onkels begravelse. I mellomtiden skjedde en ulykke i familien til Kiều, og hun ofret sin ungdom og sin første kjærlighet for å redde sin far. På grunn av en falsk beskyldning, ble Kiềus far innesperret og torturert etter ordre fra en pengeglupsk mandarin, hvis underordnede kjøpte opp familiens verdisaker da de kom for å arrestere ham. Kiều solgte seg frivillig, for å skaffe familien den sum som var forlanget av mandarinen for løslatelse av hennes far. Ved hjelp av en ekteskapsformidler, ble hun kone til den simple Mã Giám Sinh, som satte henne i Tú Bàs bordell. Før hun forlot sine kjære, ba Kiều sin eldre søster oppfylle løftet om ekteskap til Kim Trọng, i hennes sted. Avskjeden var virkelig smertefull og hjerteskjærende. I protest mot Tú Bà, som tvang henne til å tilfredsstille horekunder, prøvde Kiều om ta livet av seg med en kniv, men hun døde ikke. Den forræderske kvinnen latet som om hun ga seg, og forflyttet henne til et isolert sted. I mellomtiden forberedte hun, sammen med en ussel mann, en felle for å tvinge Kiều til å forbli ved bordellet. En bedrager kom som en elsker og hjalp henne med å rømme, men straks ble hun fanget av Tú Bà og måtte adlyde henne. En av kundene, Thúc Sinh, ble forelsket i henne, og betalte for hennes frigivelse fra bordellet. Det ettårige harmoniske samlivet med ham gav henne glede og selvsikkerhet. Ulykkeligvis ba herr Thúc, Thúc Sinhs far som kjente til henne, om en lokal mandarins vurdering, med den intensjon å få henne tilbake til bordellet. Etterpå, takket være denne mandarinens medlidenhet og toleranse, og også herr Thúcs, kunne hun nyte et rolig familieliv som konkubine. Ulykkeligvis ble dette livet gjort slutt på av Hoạn Thư, den svært sjalue konen til Thúc Sinh. Kiều ble fraranet og hentet av henne for å tjene som tjenestepike. Hoạn Thư slo henne mer enn en gang som hevn. Under gildet hun fikk i stand da Thúc Sinh kom hjem, måtte Kiều spille den firestrengers lutten for å opplive dem. Da Hoạn Thư fikk se Kiều storgråte, ba han sin kone spørre om grunnen. Kiều fortalte skriftlig om sin smertelige erfaring og uttrykte ønsket om å leve i en pagode for å frigjøre seg fra sine skylder. Hoạn Thư overdro til Kiều kopieringen av buddhistiske bønnebøker i det lille tempelet i hagen sin. På den måten dyttet hun bevisst Kiều til flukt. Kiều traff den buddhistiske presten Giác Duyên, som hjalp henne til å få bo hos en kjent buddhist som gikk i pagoden. Uheldigvis for Kiều, så var denne buddhisten et dårlig menneske, og på ny ble hun solgt til et bordell, hvor hun ble kjent med kunden Từ Hải, en berømt, talentfull og djerv helt, som på grunn av kjærlighet giftet seg med henne. Hun fortalte om sitt ulykkelige liv til sin ektemann, og uttrykte et ønske om å betale tilbake takknemlighetsgjelder, og hevne seg på de som hadde dyttet henne ut i ulykke. Hennes ønske ble fullbyrdet av Từ Hải, som rettferdig både straffet og belønnet. Vel vitende om at Kiều tilstrebet et fredelig familieliv, overtalte mandarin-provinsguvernøren henne listig til å råde sin ektemann til å kapitulere til hoffet, og han forberedte å omringe og legge under seg Từ Hải. På grunn av smerte og anger over sin ektemanns død, som hun selv ufrivillig hadde forårsaket, ville Kiều for tredje gang ta sitt liv, men kunne ikke. Provinsguvernøren tvang henne til å spille lutt for å glede deltakerne under banketten som ble holdt for å feire seieren over Từ Hải. Etterpå gav han henne til en lokal mandarin, som førte henne til sitt hjem med båt. Hun prøvde å drukne seg i elven, men ble på ny reddet av den godhjertede buddhistiske presten. Til tross for at hans atskillelse fra Kiều, og også hennes ulykke smertet ham sterkt, oppfylte Kim Trọng hennes anbefaling, og giftet seg med hennes søster og tok vare på hennes foreldre. Likevel anstrengte han seg for å lete etter sin første elskede, som han slett ikke kunne glemme. Da han fikk høre at hun hadde kastet seg i en elv, skyndte han seg dit og traff den buddhistiske presten, som ledet ham til Kiều. Det var en gedigen glede for Kiều, da hun etter 15 ulykkelige år fraskilt fra sine kjære, på ny fikk leve sammen med dem igjen. Hennes søster antydet at hun skulle leve med Kim Trọng, men Kiều var ikke enig under det påskudd at hun ikke lenger var verdig hans kjærlighet og oppmerksomhet. De begge bestemte seg for å være venner om poesi. Oversettelser. Til tross for at dette er et verk som nesten er umulig å oversette, ikke bare på grunn av rimene, men også ved at rytmen bygger på tonekontraster, så er det så langt oversatt til sju språk – engelsk, kinesisk, fransk, tysk, japansk, koreansk og svensk. En oversettelse til esperanto er underveis, og skal være ferdig i 2012. Eksikator. Eksikator er et apparat som brukes til å tørke et hydrert fast stoff. Eksikatorer er vanligvis utformet som en stor glassbolle med en fordypning i bunnen, hvor en har i et tørkemiddel, f. eks silica gel. Over tørkemiddelet settes en rist og oppå der igjen det stoffet som en skal tørke, og et lokk settes over igjen. Andre eksikatorer bruker vakuum i stedet for tørkemiddel ettersom kokepunktet synker dersom trykket blir under 1 atmosfære Byströms villa. __NOTOC__ Byströms villa (også kalt Prins Carls palass) er en bygning på Djurgården i Stockholm med adresse Djurgårdsvägen 21. Villaen ble opprinnelig oppført for skulptøren Johan Niclas Byström og ble bygget om for prins Carl og hans familie i 1905 etter arkitekt Ferdinand Bobergs tegninger. I dag (2011) holder Spanias ambassade til i bygningen. Byströms villa. Navnet "Byströms villa" kommer fra husets skaper Johan Niclas Byström. Etter å ha bodd mange år i Italia besluttet han i 1828 å returnere til Sverige og bygge et kunstmuseum over seg selv og sine arbeider. Villaen skulle bli Byströms livsverk, «något djevla gentilt» som han selv uttrykte det. Arkitekturen var i romersk stil med atrium, rotunde og lanternin. Han benyttet marmor fra sitt eget marmorbrudd i Carrara og kjøpte fontener, vaser, alabastkolonner og annet utstyr til huset. Bygningen sto ferdig i 1844, men Byström fikk ikke mye glede av den ettersom han døde i Italia i 1848. Etter Byström kom villaen i juveleren og kunstsamleren Christian Hammers eie. Han hadde til hensikt å bruke villaen som museum for sine egne samlinger, blant annet et bibliotek på bind. Etter Hammars død ble huset solgt til prins Carl, bror av Gustaf V og far til kronprinsesse Märtha, i 1905. Prins Carls palass. Da villaen kom i prinsens eie skulle huset tilpasses tidens smak og Ferdinand Boberg fikk i oppdrag å stå som arkitekt for omdannelsen. Boberg hadde allerede på et tidligere tidspunkt blitt benyttet av prins Carl til ombyggingen av Parkudden på Djurgården. Den energiske Boberg utførte en omfattende om- og påbygging av villaen. Takhøyden ble endret, rom ble lagt til, en ny bygningsdel ble tilført og mye av den faste, opprinnelige innredningen ble tatt bort eller forandret. Bobergs renovering ble sterkt kritisert i samtiden og enkelte mente at han hadde endret villaen til det ugjenkjennelige. Tross Bobergs store endringer finnes det mange detaljer fra Byströms villa igjen i interiøret, som for eksempel hyllingsfrisen til Karl XIV Johan i marmor på øvre galleriet og entréhallens marmorkolonner og marmorgulv. Prins Carl og hans ektefelle Ingeborg med barna bebodde villaen frem til 1923 da familien av økonomiske grunner flyttet ut. I 1928 ble huset kjøpt av Alfonso XIII av Spania som offisiell residens for den spanske ambassadøren. Rosenborgshuset. Rosenborgshuset er en femetasjes eiendom som ligger ved Stureparken på Östermalm i Stockholm. Det ble bygget i perioden 1883-1884 etter tegninger av Ferdinand Boberg. Isak Gustaf Clason hadde tegnet opp en skisse av Rosenborg slott på baksiden av en konvolutt og utfra denne skissen utviklet Boberg tegningene for eiendommen. Detaljer som kom til å kjennetegne Bobergs bygninger merkes allerede her med det hengende tårnet og den befestningslignende graderingen på husets høye sokkel. Byggherre og byggmester var CM Söderlind och SA Sundblad. Dag Hammarskjöld har bodd i huset. Tor Øyvind Westbye. Tor Øyvind Westbye (født 25. november 1983 i Hof), er norsk samfunssdebattant og politiker (MDG). Han er fylkesleder for Miljøpartiet De Grønne i Sogn og Fjordane og medlem i arbeidsprogramkomiteen. Tor Øyvind Westbye har tidligere vært ungdomspolitiker for KrF og ble gjenstand for en kontrovers da han satt som fylkesleder i Hordaland Kristelig Folkepartis Ungdom i 2006, tok et oppgjør med holdningene til homofili i moderpartiet. Saken fikk mye mediaomtale, ettersom det endte med at Westbye ble vraket fra bystyrelisten til KrF i Bergen. Vrakingen førte til kritikk av KrF og særlig Bjarte Ystebø for dobbeltrollen som redaktør i avisen Norge I Dag som skrev kritiske artikler om Westbye, samtidig som Ystebø var aktiv i vrakingen Westbye i sitt verv i nominasjonskomiteen i KrF. Tor Øyvind Westbye ble i 2006 tildelt homofrydprisen av LLH på Bergen Gay Galla. Westbye har tidligere vært styremedlem i Naturvernforbundet i Hordaland. Funckska huset. Funckska huset er en bygning som ligger ved Kornhamnstorg 53 i Gamla stan i det sentrale Stockholm. Bygningen ble opprinnelig oppført på 1640-tallet, men ble bygget om i 1908. Ferdinand Boberg sto for tegningene. Boberg var i denne perioden ansatt i firmaet '. Ved ombyggingen ble huset forhøyet med to etasjer og de gamle gavlene ble gjenskapt på det nye taket. Mot øst grenser huset til Funckens gränd som forbinder Kornhamnstorg med Västerlånggatan. Ovenfor husets port finnes en inskripsjon som forteller at på dette stedet oppførte Tomas Funck et hus som ble bygget på i 1908. Main-Neckar-banen. Main-Neckar-banen er en tysk jernbanestrekning mellom Frankfurt am Main og Heidelberg. Strekningen er en hovedstrekning og blir betjent både av regional- og av fjerntrafikk. Linjekart. Jernbanen ved Frankfurt rundt 1897 Christian Dahl Andersen. Christian Dahl Andersen (født 2. september 1980) er en norsk ishockeyspiller som nå spiller i klubben Stavanger Oilers. Karriere. ¨Christian Dahl Andersen har spilt i Frisk Asker (1998–2003), Trondheim (2003–2004), Stavanger Oilers (2003–2004, 2005–2011- og Arboga (2004–2005). Totalt har han pr 03. mars 2011 spilt 450 seniorkamper for et ishockeylag, hvorav 21 av dem var i Allsvenskan mens 429 av dem var i norsk hockeyliga (UPC-ligaen, GET-ligaen). I alle disse kampene har han tatt tilsammen 287 (124 mål og 163 assister) poeng. Han har vunnet Norgesmesterskapet i ishockey to ganger, en med Frisk Asker (2000–2001) og en med Stavanger Oilers (2010). Han har også tatt to bronsemedaljer og to sølvmedaljer i GET-ligaen med Stavanger Oilers. Han vant GET-ligaen med Stavanger Oilers i 2012 sesongen. Notker Balbulus. Notker Balbulus (også skrevet Notger og kjent som Notker stammeren, Munken av St. Gallen og Notker av St. Gallen) var en frankisk benediktineremunk, musiker og poet. Han regnes som den som er ansvarlig for utbredelsen av gregoriansk sang i tyske klostre. Allerede som barn kom han til benediktinerklosteret i St. Gallen. Der fikk han opplæring og ble der hele livet som legbror. På grunn av en talefeil fikk han tilnavnet den stamme (latin: Balbulus). Kanskje på grunn av dette handicapet fant han interesse i musikk. Sammen med to andre studerte han musikk og gjorde klosteret til et senter for kirkemusikk. Han ble etterhvert legbror i klosteret, og ble omtalt som «svak av legeme, men ikke av sinn, stam av tunge, men ikke av intellekt». I årene i klosteret var han lærer, bibliotekar, gjestemester, forsanger og til slutt leder for klosterskolen. Han var vel ansett i samtiden og folk søkte ofte råd hos ham. Keiser Karl den tykke skal jevnlig ha søkt til ham for råd. Hans litterære innsats var stor, og han oversatte verker av blant andre Aristoteles og Boethius til tysk. Det er mulig at han er «Munken fra St. Gallen» (Monachus Sangallensis) som skrev "Gesta Caroli Magni" en biografi om Karl den store skrevet på vers etter kongens bestilling, "De frankiske kongenes breviarium" og "Metrum de vita sancti Galli", en biografi om St. Gallen som hadde grunnlagt klosteret. Han skrev også sannsynligvis et martyrologium. Hans største arbeid gjorde han innen kirkemusikk, og han skrev flere salmer. I "Norsk Salmebok" som kom ut i 1985 er han representert. Han er kjent som den som er ansvarlig for utbredelsen av den gregorianske sangen i tyske kloster. Hans viktigste verk er "Liber Hymnorum" fra 884. Han skrev både tekst og melodi til salmene. Han spesialiserte seg på såkalte «sekvenser», en salmetype brukt på viktige dager i kirkeåret. Han døde 8. april 912 og relikviene etter ham blir oppbevart i domkirken i St. Gallen. Kulten etter ham startet rett etter hans død og ble godkjent av pave Julius II i 1512. Minnedagen hans er 6. april. Tele (jord). Tele kalles det når vannet i jorden fryser. Dette er blant annet årsak til telehiv. Miriam Margolyes. Miriam Margolyes (Født 18. mai 1941 i Oxford, England) er en engelsk skuespiller og artist. Hennes tidligste roller som skuespiller var i oppsetninger på teater og hun hadde flere biroller i filmer og på fjernsyn der hun vant en BAFTA Award for hennes rolle i filmen "The Age of Innocence" fra 1993. Med sin særegne stemme, fikk Margolyes først anerkjennelse for hennes arbeid som en artist og sanger. Hun spilte inn en myk-porno film som heter "Sexy Sonia: Leaves from my Schoolgirl Notebook". Hun arbeidet også sammen med teatergruppen Gay Sweatshop og hun ga kommentarer under den japanske TV-serien The Water Margin. Margolyes sin første store rolle i en film var som Elephant Ethel i Stand Up, Virgin Soldiers (1977). Hun høstet strålende kritikker for hennes rolle som Flora Finching i 1988 i filmen Little Dorrit. På amerikansk fjernsyn, hadde hun en av hovedrollene i den kortlivede situasjonskomedie Franny's Turn fra 1993 som ble vist på CBS Television. I 1993 vant hun en BAFTA Award innen kategorien Beste kvinnelige birolle for hennes rolle som Fru Mingott. Margolyes begynte å bli lagt merke til et mye yngre publikum da hun spilte som tante Sponge i James and the Giant Peach, hun har også gitt stemmen til Glow Worm i den samme filmen. På denne tiden, hadde hun også en rolle i de animerte reklamefilmene for Cadbury's Carmel barer og hun ga stemmen til den snakkende hunden i den animerte filmen Babe. Hun spilte Professor Sprout i filmen Harry Potter And The Chamber Of Secrets i 2002. I 1980 hadde hun opptredener i Blackadder der hun spilte mot Rowan Atkinson. Hun var en av de opprinnelige skuespillerne i London-produksjonen av musikalen Wicked i 2006 der hun spilte karakteren Madame Morrible der hun spilte mot Idina Menzel, en rolle som hun også spilte på Broadway-teateret i 2008. Margolyes vil gjenta sin rolle som professor Sprout i den kommende filmen Harry Potter og Dødstalismanene: Del 2 som planlagt å komme ut i 2011. Hun hadde en rolle i BBC-dokumentaren University Challenge: The Story So Far. Hun har uttalt sin intensjon om å bli en australsk statsborger. Drodling. a> av læreren og andre tilsynelatende formålsløse skriblerier. Drodling er å lage kruseduller og andre uhøytidelige og intetsigende småtegninger, særlig mens man er opptatt med noe annet. Slik ufokusert, halvt automatisert, ubevisst og uoppmerksom skribling, rabling og klussing skjer typisk på et stykke papir når man kanskje bør notere noe viktig; det kan for eksempel være når noen lytter passivt eller kjeder seg under en telefonsamtale, i en undervisningssituasjon eller et kontormøte. Tegningene kan forestille konkrete figurer, gjenstander, skriftbilder og liknende, eller mer abstrakte former og repeterende mønstre. Drodleriene har vanligvis ingen nyttefunksjon som produkt i seg selv, men aktiviteten kan hjelpe en person å holde oppmerksomheten om et emne og å unngå å forsvinne fullstendig i dypere dagdrømmer eller enda fjernere tanker. Det norske ordet kommer fra det engelske "doodle", som betyr «(å lage en) krussedull», men som tidligere blant annet kunne bety «å lure». «Å drodle» kan i øverført mening bety å kaste fram tanker og idéer om noe, på en litt mindre konsentrert måte enn under en idédugnad. Arque. Arque er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Arque hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 487. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 652. Livets farver. "«Livets farver»" er et skillingstrykk med tekst av Johanne (Hanna) Christiane Irgens (1793–1853). Hun var forfatter, lærerinne og instituttbestyrerinne i Næstved. Hun komponerte, skrev romaner, fortelleringer og dikt. Melodien til denne visa er en gammel tysk melodi av Bernhardt. Kielland har brukt bruddstykker av denne sangen i sin novelle «Haabet er lysegrønt». Visa er også kjent under titlene «Farvene» eller «Livets farvespill». Sangen ble skrevet i 1840, og er første gang trykket på begynnelsen av 1900-tallet i «Nyesta Harmonia eller Visebog for Damer». Teksten. 1.Livet er alltid skjønt, håpet er lysegrønt, mismot er stedse grå, gleden er himmelblå. 2.Brunt er standhaftighet flykter deg hjertets fred, lid da tåldmodig sterk skjebnen er Herrens verk. 3.Gul er den falskes skinn, troløst og trædsk hans sinn vennskap er violett si meg hvor finnes det. 4.Uskyld er liljehvit engel fra fordumstid, elskov er rosenrød mangengang uskylds død. 5.Døden er mørk og sort kaller for evig bort lukker vårt øye til for livets farvespill. Cliza. Cliza er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Cliza hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 6 534. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 8 509. Morens sang. "«Morens sang»" er et skillingstrykk skrevet av Emil Juel Fredriksen (1873–1950). Han var en dansk musiker og organist ved Apostelkirken (1901–1943), og skrev enkle sanger og pianostykker. Teksten. 1.Sov nå søtt min egen skatt, mor er ved din side, om ditt leie vil i natt sveve engler hvite. Langt herfra på bølgen blå seiler far, du lille hjemad hans tanker gå her er tysst og stille. 2.Ligg nå rolig i din seng mørkt det blir bak rute be da først en bønn min dreng for din far der ute. Når en gang du så blir stor og avsted vil drage send da tanker til din mor som blir her tilbake. Ivirgarzama. Ivirgarzama er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Ivirgarzama hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 6 366. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 12 645. Southeast Division (NHL). Endringer fra og med 2011-2012-sesongen. Atlanta Thrashers er blitt solgt og flyttet til Winnipeg, Manitoba og fått navnet Winnipeg Jets. Winnipeg vil ta Atlantas plass i Southeast i 2011-12-sesongen. Det er imidlertid forventet at det vil bli endringer i divisjonsoppsettet etter den sesongen, da Jets befinner seg så langt fra de andre lagene i denne divisjonen. Colcapirhua. Colcapirhua er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Colcapirhua hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 41 637. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 47 728. Colomi. Colomi er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Colomi hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 3 699. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 4 111. När mamma var flicka. "«När mamma var flicka»" er et skillingstrykk av Elis Olson. Teksten. 1.Jag kan vel ej annat än klaga och ropa, som äger en mamma så sträng. Hvar morgon för'n klockan är sju skall jag sopa och senn får jag bedda min seng. Så får jag där sitta så ensam att stricka månn mamma det gjorde när mamma var flicka. 2.Och jag är ju redan en fjorten års snärta Och därtill jag har ju ett älskande hjärta som klappar jag vet väl vem för. Man jag er förbjuden på gossorna blicka fast det gjorde mamma när mamma var flicka. 3.Jag sjöng på en visa om kärlek och svika en dag när jag satt i min vrå, om kärlek min flicka, hörs mamma predika är nogot du ej bör förstå. På kärlekens stig är så lett sig att vricka fast mamma hon gick den, när mamma var flicka. 4.Men snart skall jag möta min Kalle på isen, Min mamma skall ej få ett nys om kurtisen ty då får Karl Göransson stut. Och smygväger går vi dit ingen kan blicka för det gjorde mamma när mamma var flicka. 5.När tjuge jeg fyllt får i frihet jag vandra Ett hus skal vi ha som är högre än andra och mitt i en stad skall det stå. Och då skal vi både jungfru och amma för det hadde mamma när mamma blef mamma. Kilder. Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976 Irpa Irpa. Irpa Irpa er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Irpa Irpa hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 721. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 3 461. San Benito (Cochabamba). San Benito er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. San Benito hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 029. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 2 715. Vinto. Vinto er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Vinto hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 14 180. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 18 976. Meteorologiåret 2010. Meteorologiåret 2010 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2010. Februar. a> i snøkaoset 2010, men da bildet ble tatt hadde mye av snøen rukket å smelte. Anna Rossinelli. Anna Rossinelli (født 20. april 1987 i Basel) er en sveitsisk-polsk sanger. Hun er vokalist i pop-soul trioen "Anna Rossinelli". Eurovision Song Contest. Den 11. desember 2010 vant Rossinelli den sveitsiske nasjonale finalen, "Die grosse Entscheidungs Show", med sangen «In Love For a While». Hun representerte derfor Sveits i Eurovision Song Contest 2011, som ble avholdt i Düsseldorf, Tyskland. Der endte hun på sisteplass i finalen, etter å ha kvalifisert seg fra første semifinale. Høye Tatra. Høye Tatra (slovakisk og tsjekkisk: "Vysoké Tatry", polsk: "Tatry Wysokie") er en fjellkjede i Tatrafjellene på grensen mellom Polen og Slovakia i Karpatene. Byen Vysoké Tatry med vintersportsstedet Štrbské Pleso ligger i Høye Tatra. Tiraque. Tiraque er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Tiraque hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 1 906. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 2 551. Skjønn jomfru, lukk ditt vindu opp. "«Skjønn jomfru, lukk ditt vindu opp»" er et skillingstrykk av Adam Gotttlob Oehlenschläger. Melodien er av C. E. Weyse (1774–1842), en dansk musiker og komponist. Han var kjent for en rekke kantater, kirkemusikk, opraer og syngestykker som «Balders død», «Macbeth», «Et eventyr i Rosenborgs have» samt «Gud signe vårt dyre fedreland». Teksten. 1.Skjønn jomfru lukk ditt vindu opp, Blek månen stander på himmelens blå skjønn jomfru lukk ditt vundu opp 2.Skjønn jomfru rekk meg din liljehand jeg er så syk og matt, akk fra den tid jeg skuet deg bortsvinner all ro og søvn fra meg. Skjønn jomfru rekk meg din liljehånd o la meg få den fatt. 3.Skjønn jomfru rekk meg din purpurmunn jeg blusser og høyt mitt hjerte slår du som har såret o leg mine sår. Skjønn jomfru rekk min din purpurmunn Shinahota. Shinahota er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Shinahota hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 4 291. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 6 011. Tolata. Tolata er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Tolata hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 207. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 2 953. Villa Rivero. Villa Rivero er en landsby i departementet Cochabamba i Bolivia. Villa Rivero hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 671. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 898. Puerto Villarroel. Puerto Villarroel er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Puerto Villarroel hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 1 778. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 2 379. Pasorapa. Pasorapa er en landsby i departementet Cochabamba i Bolivia. Pasorapa hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 1 114. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 1 491. Mizque. Mizque er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Mizque hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 677. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 3 582. Ironcollo. Ironcollo er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Ironcollo hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 4 778. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 6 394. Ayopaya. Ayopaya er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Ayopaya hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 014. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 2 695. Entre Ríos (Cochabamba). Entre Ríos er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Entre Ríos hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 3 796. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 5 080. Steinar Johansen (skuespiller). Steinar Johansen (født 4. september 1989) er en norsk skuespiller fra Rognan. I 2006 deltok han i "Alt for Rognan". Fra 2011 til 2012 hadde han rollen som Tom Lycke i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar". Chulla. Chulla er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Chulla hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 522. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 3 375. Bulo Bulo. Bulo Bulo er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Bulo Bulo hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 2 389. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 3 197. Alalay. Alalay er en landsby i departementet Cochabamba i Bolivia. Alalay hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 638. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 854. IHEID. Institut de hautes études internationales et du développement (IHEID) eller Graduate Institute of International and Development Studies er en ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon i Genève, Sveits. Instituttet tilbyr utdannings- og forskningsprogrammer på master- og doktorgradsnivå innen fagene statsvitenskap, internasjonal jus, internasjonal økonomi, internasjonal historie og utviklingsstudier. IHEID ble opprettet 1. januar 2008 da Institut universitaire de hautes études internationales (HEI; etablert 1927) ble slått sammen med Institut universitaire d’études du développement (IUED; opprettet 1961). IHEID er Europas eldste studiested for internasjonale relasjoner. I mellomkrigstiden utdannet IHEID mange av Folkeforbundets diplomater i Genève. IHEID er som uavhengig utdanningsinstitusjon løst knyttet til Universitetet i Genève. Undervisningen foregår på engelsk og fransk. Flere anerkjente professorer har forelest ved IHEID, blant dem Ludwig von Mises, Wilhelm Röpke, Robert Mundell, Hans Kelsen og Maurice Allais. Blant tidligere studenter finner man flere aktører i internasjonal politikk og samfunnsliv, som blant andre nobelprisvinnerne Kofi Annan og Mohammed ElBaradei. Mâcon. Mâcon er en kommune i departementet Saône-et-Loire i regionen Bourgogne. Mâcon er hovedstad ("prefecture") i departementet, og innbyggerne kalles "Mâconnais". Eksterne lenker. Mâcon Peder Matthissøn Ofvid. Peder Matthissøn Ofvid (født 1606, død 1684) var en norsk bonde og salmedikter. Ofvid skrev salmer, og gav ut salmesamlinger som "Aandens Glæde" som kom i 1648. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Eyvind Getz. Eyvind Getz (1888 – 1956) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker for Høyre. Han var sønn av riksadvokat Bernhard Getz (1850–1901) og Johanne Christiane Fredrikke Berg (1855-1924), bror til advokaten Bernhard Nicolai Getz (1878–1932). Hans oldefar innvandret til Norge, sannsynligvis fra Schwarzwald. Getz var advokat av yrke (med møterett for Høyesterett) og ordfører i Oslo fra 1932 til 1934. Han var også styremann for Oslo Kinematografer fra 1932 til 1934. Puntarenas. Puntarenas er hovedstaden og den største byen i den costaricanske provinsen Puntarenas. Den befinner seg på en smal landtunge ved Nicoyagolfen i Stillehavet, og er en av landets viktigste havner. Sentrum av byen utgjør et distrikt i kantonen Puntarenas, og hadde et innbyggertall på 8 335 i 2011. Hele kantonen hadde 115 019 innbyggere i 2011. Hevet knyttneve. Hevet knyttneve er et symbol og et politisk hilsen. Denne hilsen er brukt av marxister, anarkister, sosialister, kommunister, pasifister, fagforeningsaktivister og innen svart nasjonalisme. Knyttneven er vanligvis betraktet som et uttrykk for solidaritet og styrke. Historie. Den hevede knyttneven ble brukt som logo av Industrial Workers of the World i 1917. Det grafiske symbolet ble popularisert i 1948 av Taller de Grafica Popular, et trykkeri i Mexico som brukte kunst for å fremme revolusjonære sosial saker. Symbolet har blitt brukt av ulike grupper som kjemper mot undertrykkelse. En meget kjent bruk av knyttet neve stod medaljevinnerne Tommie Smith og John Carlos for, da de stod på seierspallen i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Dette var under borgerrettsbevegelsens høydepunkt i USA, og de to afroamerikanske utøverne markerte sin støtte til denne ved å knytte neven under avspillingen av USAs nasjonalsang. Symbolet har også blitt brukt i en rekke opprør under den arabiske våren. Montezuma (Costa Rica). Montezuma er ei bygd i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Den befinner seg ved Stillehavskysten, nær sørspissen av Nicoyahalvøya. Den blei grunnlagt som en fiskerlandsby, men er i dag et populært turistmål på grunn av de flotte strendene, fossene og landskapa som omgir stedet. Påskeoratoriet (Bach). Påskeoratoriet (BWV 249, D-dur) er et oratorium av Johann Sebastian Bach, første gang oppført 1. påskedag, 1. april 1725. Det finnes tre ulike senere versjoner med store forskjeller i besetning og tekst. Verket regnes som et oratorium fordi det ligger en fortellende bibeltekst til grunn, men til forskjell fra i den ordinære oratorieformen foredras ikke teksten av en evangelist; istedet gjengis teksten i en fritt omdiktet form. Innhold. Apostlene Peter (tenor) og Johannes (bass) iler til Jesu grav og finner den tom, da Jesus er stått opp fra de døde. Der finner de Maria Magdalena (alt) og «den andre Maria», Kleofas hustru (sopran). Historie. Påskeoratoriet griper tilbake til den liturgiske framstillingen av påskeopptoget og påskelatteren slik det hadde vært vanlig i gudstjenesten siden middelalderen for å illustrere påskens hendelser (på samme måte som julegudstjenestenes krybbe). Teksten ble antakeligvis skrevet av Picander. Musikken var gjenbruk av «Schäferkantate», "Entflieht, verschwindet, entweichet, ihr Sorgen" (BWV 249a), som Bach skrev for fødselsdagsfeiringen til hertug Christian av Sachsen-Weißenfels, og som det finnes minst to versjoner av. Det var bare resitativene fra den verdslige versjonen som ikke ble brukt i Påskeoratoriet; de ble erstattet med nyskrevne resitativ. Påskeoratoriet/Schäferkantates tre første satser er sannsynligvis bearbeidelser av tapte instrumentalkonserter. Mljet. Mljet (latin "Melita", italiensk "Meleda") er en øy i Adriaterhavet Den lligger i regionen Dalmatia i Kroatia, og er den sørligste og østligste av de større øyene i Adriaterhavet. Administrativt tilhører øya fylket Dubrovnik-Neretva. Ved folketellingen i 2001 hadde øya 1 111 innbyggere. Mljet ligger sør for Pelješac-halvøya, og mellom disse ligger Mljetsundet. Øya har vulkansk opphav med mange kløfter og juv. Polače (it. "Palazzo") er den største havnen på øya, og ligger i nord der turistfergene fra fastlandet legger til. Det er ett hotell på øya, i den nordvestlege delen. I nordvest ligg det også en liten innsjø med en liten øy. Den har vært nasjonalpark siden 1960. I antikken var øya på gresk kjent som Melita, som betyr «honning». Dette navnet utviklet seg til det slaviske navnet Mljet. Historie. Mljet er nevnt rundt 950 av den østromerske keiseren Konstantin VII Porphyrogennetos i hans verk "De Administrando Imperio" («Om å styre et imperium») som en av øyene til den serbiske stammen Pagania. Konstantin var også den første som identifiserte Mljet med øya Melita hvor Apostelen Paulus strandet. Benediktinerne fra Pulsano i Apulia ble lensherrer over øya i 1151, etter at de kom frå Monte Gargano i Italia. De kom på land ved Sutmiholjska-vika og den serbiske prinsen Desa frå Huset Vojislavljević ga dem innsjøen på øya, og fikk bygget en kirke og et kloster på øya i innsjøen viet til Jomfru Maria. Pave Innocens III skrev et dokument som konsekrerte kirken i 1198. Øya ble en del av Serbia under Stefan Nemanja i 1166–1168. I 1222 gav den serbiske kongen Stefan Prvovenčani av Nemanjić bort landområdene med kloster og kirker på Korčula til benediktinenordenen på Mljet. Den serbiske keiseren Stefan Uroš V ga øya til Balša I i 1357. Benediktinerne sa fra seg herredømmet over øya i 1345, og holdt bare på en tredjedel av øya. Den ble så annektert av Republikken Dubrovnik i 1410. I 1809, under Napoleons styre, ble klosteret på Mljet forlatt. Da Østerrike-Ungarn tok over øya ble skogbrukskontoret plassert i klosterbygningen. Mellom verdenskrigane var bygningen eid av Dubrovnik bispedømme. I 1960 ble bygningen et hotell, og i 1998 igjen gitt tilbake til bispedømmet. Munkene på øya grov ut en kanal mot sørkysten fra innsjøen, slik at den ble saltvannsholdig. I middelalderen ble det innført mungoer på øya for å redusere tallet på slanger (som visstnok var en stor plage). Mungoene tok knekken på slangene, men samtidig tok de livet av fuglelivet på øya, og særlig eggene. I dag er det fremdeles lite fugler på øya. Geografi. Over 72 % av øya er skog. Bergarten på øya er stort sett kalkstein og dolomitt. Enkelte senkinger på øya ligger under havnivå, og blir kalt blatine («gjørmesjøer») eller slatine («saltsjøer»). Disse ble fylt med vann når det regner. Øya har middelhavsklima med en middeltemperatur på 9 ºC i januar og 24 ºC i juli. Zhou Lüxin. Zhou Lüxin (, født 31. juli 1988 i Wuhu) er en kinesisk stuper, som konkurrerer for det meste i 10 meter tårnstup (plattform). Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han tok sølv. Huo Liang. Huo Liang (født 29. september 1989 i Shanghai) er en kinesisk stuper, som konkurrerer for det meste i 10 meter tårnstup (plattform). Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han kom på fjerdeplass individuelt, og tok gull i synkron. Tokyos tunnelbane. Tokyos tunnelbane er tunnelbanesystemet til Japans hovedstad, Tokyo. He Chong. He Chong (kinesisk: 何冲; født 10. juni 1987 i Zhanjiang) er en kinesisk stuper, som konkurrerer for det meste i 3 meter springbrett. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han tok gull. Jernbanefag. Jernbanefag er samlebetegnelsen som brukes om håndverkfagene som er grunnlaget for all jernbanevirksomhet. Qin Kai. Qin Kai (født 31. januar 1986 i Xi'an) er en kinesisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter (springbrett). Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han tok bronse. Danza Kuduro. «Danza Kuduro» er en sang av puertoricanske Don Omar og fransk-portugisiske Lucenzo. Teksten er delvis på spansk og delvis på portugisisk. Sangen blei utgitt som singel fra Don Omars album "Meet the Orphans" 15. august 2010. Kuduro er en angolansk musikksjanger som er meget populær i Portugal. «Danza Kuduro» gikk til topps på flere hitlister i Latin-Amerika og USA. Sangen er skrevet av Don Omar, Barkati, Fabrice Toigo og Lucenzo, som også er sangens produsent. Musikken i Danza Kuduro (som på norsk betyr kudurodansen) er hovedsakelig basert på Lucenzos engelsk-portugisiske hit «Vem Dançar Kuduro», men mesteparten av teksten er skrevet om på spansk. Musikkvideo. Musikkvideoen ble filmet på den karibiske øyen St. Martin, og ble regissert av Carlos Pérez, som har regissert flesteparten av Don Omars nyeste videoer. Videoen viser sangerne som nyter en millionærs velstand. Don Omar inviterer Lucenzo på en båttur, og henter ham i en BMW E89. Det er også scener av jenter som fester med de to på stranden. Før videoen hadde premiere, lanserte Omar en forhåndsvisning gjennom sin Facebook-bruker. Den ferdige musikkvideoen hadde premiere 17. august 2010 gjennom Vevo. På de første dagene siden utgivelsen ble musikkvideoen sett mer enn 1 million ganger, og ble dermed den tredje mest sette videoen i verden. «Danza Kuduro» klassifiseres som et YouTube-fenomen, og hadde per 11. juni 2012 blitt vist mer enn 353 millioner ganger. Signalmontør. Signalmontør er en person som arbeider med drift, vedlikehold, feilretting og montering av ulike typer signalanlegg på jernbane. Signalanleggene omfatter sikringsanlegg for stasjoner, strekninger og planoverganger, fjernstyring av sikringsanlegg og automatisk togkontroll. Systemene består av både relébaserte og datastyrte anlegg. Mye av yrket går ut på vedlikehold og feilretting, og signalmontørene er sikkerhetsmessig ansvarlige for at signalanleggene fungerer som de skal. Faget stiller store krav til kompetanse innen elektro, dataeteknologi og mekanikk, og fagutdanningen er veldig spesifikt tilrettelagt for å etablere den kompetansen som er nødvendig for å arbeide med de mest vanlige anleggene i Norge i dag. Ved endt utdanning må signalmontøren jobbe en gitt stund før han kan jobbe alene, og det er i tillegg mye undervisning som kommer i etterkant av læretiden, for å gi montøren den nødvendige kompetansen for å arbeide med de forskjellige signalanleggene som brukes i dag. Sigøynerpikens hevn mot sin troløse festemann. "«Sigøynerpikens hevn mot sin troløse festemann»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det er merket med initialene «C.O.W» til melodien «To drosler». Teksten. 1.Ved Ebros stille skjønne bredd en hytte ligger lunt i fred, i den sigøynerpiken bor til sammen med sin Alberto. 2.De lever glad og lykkelig på kjærlighet de synes rik, for Rosa hun var skjønn og ren men vill i sinn som tigeren. 3.Hun elsket høyt sin Alberto han givet henne har sin tro, hun så i ham en stolt gestalt hun elsket ham jo høyst av alt. 4.Alberto var en liremann han spilte for den simple stand, mens Rosa syslet i sitt hjem som var et paradis for dem. 5.Således rinner tiden frem to vakre barn ble skjenket dem de var en trøst for Rosas blikk når mannen ut på vandring gikk. 6.Dog gleden ofte trykkes ned da flykter også hjertets fred når kjærligheten slukkes ut da ve den sønderknuste brud. 7.Ti kvinnen hun skal bære alt når hun i mannens garn er falt, ja sorg og smerte, savn og nød det må hun bære til sin død. 8.Således gikk det også her Alberto helt forandret er, sin troskapsed til Rosa skjønn tildekker han med svik og løgn. 9.En annen skatt han funnet har hun i en landsby tett ved var til henne sto hans hu og sinn for Rosas smerte var han blind. 10.Hun med ham ut på vandring dro hun sang og tamburinen slo de drager om fra sted til sted mens Rosa ene smerten led. 11.Men hevnens time sikkert slår de skyldige snart straffen får, ti Rosas ville sinn er tent det lenge har i barmen brent. 12.Nu hatets flamme luer bratt ti Rosa er forskutt, forlatt, med sine barn hun ene står hvor skal hun hen i verden gå. 13.Hun sverger ved sin fedres tro de mistet livet skal de to de sorte øyne luer vill som før i kjærlighet var mild. 14.Kun noen få mil fra Rosas hjem et marked skulle holdes frem, Alberto drager og der hen alt med sin nyss utvalgte venn. 15.Den nyhet ble for Rosa bragt hun sine planer snart har lagt, på marked vil hun myrde dem sin falskhet skal han få igjen. 16.En dolk hun lenge hadde skjult for andre hun den hadde dulgt med denne hun sin gjerning vil utøve i et blodig spill. 17.Om natten Rosa monne gå fra hytten og de kjære små hun kysser dem de sover søtt på moseleiet varmt og bløtt. 18.På markedsplassen var det liv ja mangt et lystig tidsfordriv Alberto glad sin lire dro mens vennen tamburinen slo. 19.De ante intet grufullt at de av Rosa var forfulgt de ante ei at døden er så lumskeligen og så nær. 20.Da styrter frem fra folkets hop en kvinne vill dog uten rop, hun knuger dolken fast og trygg og boren den i mannens rygg. 21.Hans venn den samme skjebne bød i brystet hun fikk dolkestøt, livløse nu de faller om mens blodet strømmer i en flom. 22.Nu Rosa jager dolken rød inn i sin egen barm så bløt, i samme nu hun segner ned på torgets blodbestenkte sted. 23.I Rosas barm dypt dolken står ei mere hennes hjerte slår nu er hun fri fra sorg og skam grumt har hun hevnet seg på ham. 24.Forferdelse på folket kom og kvinner falt i avmakt om på torvet lik det ligger tre dog Rosa var den skjønneste. 25.Skinnsyken gjorde Rosa vill sigøynerblodet kom i ild når hat og hevn hos dem er vakt da frykter de ei noen makt. 26.Skjønt Rosa var beklagelig et offer for bedrageri hun kristendommen ei har kjent sin fedretro den holdt hun strengt. 27.I hytten finner man de små så smilende på mos og strå, ei Rosas hjerte banker mer man varm og kjærlig for dem ber. 28.Fra hytten tar man nu de små de skulle kristendommen få, men hytten står der trist og tom til minne om en blodig dom. Kilder. Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976 Harry Glaß. Harry Glaß (født 11. oktober 1930 i Klingenthal, død 14. desember 1997 i Rodewisch) er en tidligere tysk skihopper. Han tok bronse i den individuelle konkurransen under OL i 1956. Glaß, som ikke er beslektet med hopperen fra Øst-Tyskland som konkurrerte på 1970-tallet Henry Glaß, begynte å trene hopp i 1952, og ble medlem av det østtyske laget året etter i 1953. En forandring i stilen i 1954 førte til at han tok OL-medalje i 1956. Hoppkarrieren til politimannen i Volkspolizei, Østtysk mester i 1954, 1955, 1956 og 1958, endte i 1960 grunnet et fall i hoppukerennet i Bergiselbakken. Et senere forsøk på comeback ble mislykket. Belikin. Belikin er et belizisk øl. Det er det ledende ølmerket i landet, og brygges av Belize Brewing Company. Navnet Belikin er maya og betyr «Vei østover». Gjemsel. Oljemaleri av tre barn som leker gjemsel Gjemsel er en klassisk barnelek som kan lekes både ute og inne hele året. Gjemsel kan lekes på forskjellige måter. Det må være minst to personer, og det vanlige er at en person blir valgt til å være den som står, mens de andre løper og gjemmer seg. Når den som står har telt til et avtalt tall, f.eks. 100, kan han / hun åpne øynene og begynne å lete etter de andre. Dere blir enige om hvem som først skal lete (og som skal stå og telle). Når tellingen starter, løper den andre og gjemmer seg. Som en variasjon kan man bestemme at man må finne de den som har gjemt seg innen et gitt tidsrom, eller man kan si «Gi et lite pip!», og den/de som har gjemt seg må da gi et lite «pip». Tampen brenner. En variant av gjemsel heter «Tampen brenner». Da gjemmer man enten en ting eller et menneske, og så skal den som står begynne å lete. Når han/hun kommer nærmere det (den) som er gjemt, sier man «varmere», og når personen går lenger fra, sier man «kaldere». Barbara Stuffer. Barbara Stuffer (født 7. september 1989) er en italiensk skihopper som representerer Sci Club Gardena Raiffeisen. Hun debuterte internasjonalt med 36. plass (av 39 deltakere) i et FIS-renn (plast) i Bischofshofen 13. august 2003. I kontinentalcupen er hennes beste plassering 9. plass i Poehla (plast) 12. august 2009. Hun har deltatt i junior-VM i 2006, 2007 og 2009, hvor hun endte på henholdsvis 17. plass, 26. plass og 31. plass. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 endte hun sist av de 36 deltakerne. Meteorologiåret 1911. Meteorologiåret 1911 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1911. Toña. Toña er et nicaraguansk ølmerke. Det har en alkoholprosent på 4,6. Ølet blei lansert i 1977 av ICSA, og brygges i dag av Compañía Cervecera de Nicaragua. Det eksporteres til en rekke land. Logoen er en vei omkransa av palmer som leder til en vulkan i bakgrunnen. Barnstaple. Barnstaple er en by i North Devon i England med om lag 20 000 innbyggere. Flor de Caña. Flor de Caña Gran Reserva – 7 år Flor de Caña er en nicaraguansk rom. Den produseres i Managua av Compañía Licorería de Nicaragua. Den har en alkoholprosent på 40. Flor de Caña regnes som et av de beste rommerkene i Latin-Amerika. Muncie. Muncie er en by i Indiana i USA med 70 085 (2010) innbyggere. Reading (Pennsylvania). Reading er en by i Pennsylvania i USA med 81 207 (2000) innbyggere. Cannes filmfestival 2011. Den 64. årlige Cannes filmfestival ble avholdt mellom 11. og 22. mai 2011. Den amerikanske skuespilleren Robert De Niro var juryformann for hovedkonkurransen, og den franske regissøren Michel Gondry var juryformann for kortfilmkonkurransen. Festivalen åpningsfilm var Woody Allens "Midnight in Paris"., og festivalen ble avsluttet med visningen av "Les Bien-aimés", regissert av Christophe Honoré. Den norske filmen "Oslo, 31. august", regissert av Joachim Trier, ble vist under festivalen og ble godt mottatt. Årets gullpalme gikk til den amerikanske filmen "The Tree of Life", regissert av Terrence Malicks. "The Tree of Life" er den første amerikanske filmen som har vunnet gullpalmen siden "Fahrenheit 9/11" i 2004. Eksterne lenker. 2011 Jöri Kindschi. Jöri Kindschi (født 8. oktober 1986) er en sveitsisk langrennsløper, og representerer Ski Club Davos og det sveitsiske skilandslaget. Deltok under Ski-VM 2011 i Oslo, i sprint individuelt med en 38. plass og lagsprint (sammen med Christoph Eigenmann) med en 16. plass. Jöri har også vært deltatt i Junior-VM på ski, nordiske grener 3 år på rad, 2004 på Stryn Norge, 2005 i Rovaniemi Finland og i 2006 i Kranj Slovenia. Det var i det siste mesterskapet i Kranj at han fikk sin beste plassering i et Junior-VM med en 6. plass på den individuelle sprinten. 2009 var han med i Vinter-universiaden i Harbin, Kina, hans plasseringer der var 8. plass i prologen til sprinten(hvor han ble nr 12 etter finalene), nr 11 på 4x10 km stafett og 38. plass på 30 km fellesstart. Cargo-kult. Cargo-kult er religiøse vekkelsesbevegelser som har utspring i tradisjonelle førindustrielle indianerstammer. Kultene fokuserer på å få tak i materiell rikdom (derfra ordet Cargo) dette gjøres gjennom spirituelle og religiøse ritualer og praksiser. Kult medlemmer tror materielle goder er en gave fra deres guder og forfedre. Cargo-kulter utviklet seg først og fremst i avsidesliggende deler av New Guinea og andre Melanesiske øysamfunn sørvest i Stillehavet. Lignende kulter har også dukket opp andre steder i verden. Tilber varer. Cargo-kulten i Stillehavet økte betraktelig under og rett etter andre verdenskrig, da innbyggerne i disse regionene observerte japanske og amerikanske militærstyrker importere store mengder varer. Da krigen var over ble militærbasene stengt og ingen flere varer ble sendt. I et forsøk på å tiltrekke seg nye leveranser av varer, utfører sektene rituelle praksiser som å male imitasjoner av flystripene, og etterligne adferden til militært de hadde observert. I løpet av de siste seksti årene, har sektene nesten forsvunnet. Nicolas Rolin. Nicolas Rolin (født ca. 1376, død 18. januar 1462) var en fremtredende skikkelse i hertugdømmet Burgund og i Frankrike på 1400-tallet. Han var kansler for Filip den gode av Burgund i 40 år, og spilte en viktig rolle i europeisk politikk og kultur i denne perioden. Nicolas Rolins sønn Jean Rolin skulle for øvrig også komme til å spille en betydelig rolle, både som biskop og senere kardinal i den katolske kirke, og som kunstmesén. Politisk aktør. Som kansler for Filip den gode av Burgund gjennom 40 år var Nicolas Rolin sentral i det politiske maktspillet i Europa. Blant annet øvet han viktig innflytelse på hundreårskrigens forløp. Grunnlegger av hospitalet i Beaune. Sammen med sin tredje kone Guigone de Salins grunnla Nicolas Rolin et hospital i byen Beaune i det daværende Burgund. Hospitalet var unikt for sin tid fordi det tilbød gratis pleie til fattige trengende. Det antas at Guigone de Salins var den av ektefellene som gikk i bresjen for såvel sykehuset som andre veldedige gjerninger. Hospitalet i Beaune tok imot sin første pasient i 1452. Det var i drift helt frem til 1900-tallet, da det ble bygget et nytt sykehusanlegg ved siden av det gamle. Den opprinnelige bygningen er i dag et museum. Kunstmesén. Nicolas Rolin bestilte en rekke kunstverk fra tidens fremste malere. Som skikken var på hans tid, lot han seg portrettere i flere av de verkene han bekostet, og mange av disse verkene eksisterer den dag i dag. Jan van Eyck og Rogier van der Weyden er eksempler på kunstnere som utførte bestillingsverk for Nicolas Rolin. Château. Château (i flertall Châteaux; fransk uttale: [ʃato] for både entall og flertall) er enten en vanlig herregård eller slott, med eller uten festningsanlegg. Opprinnelig og fremdeles hyppigst i fransktalende områder. For avklaring, en befestet herregård (det vil si et slott eller borg) kalt Château Fort, som for eksempel Château fort de Roquetaillade. Forsiktighet bør utvises ved oversettelse av ordet Château til norsk. Det er ikke brukt på samme måte som "slott", og de fleste Châteaux er herregårder eller vanlige hus på landet. For eksempel Château de Versailles har fått navnet fordi det var plassert på landet når det ble bygget, men det bærer ikke noen likhet til et slott. Det urbane motstykket til Château er Palais, som på fransk brukes om store hus i en by eller landsby. Sigvald og Thora. "«Sigvald og Thora»" er et skillingstrykk med tekst av Adam Gottlob Oehlenschläher til melodien «Emor og Thora», eller «En vennlig aften under rosers ly» som den og er kjent som. Teksten. slet Sigvald seg med vill og reddsom latter, 2.Kold skyndte han seg bort til fremmed land, for ei at høre uskylds svake stemme. Der kjøpte trellen seg i adelstand og gledens rus ham lærte Thora glemme. 3.Ti år forgikk, så har han ødslet hen sitt gull og sunnhetens roser på hans kinner. Nu står han fattig, syk og svak igjen og all hans glede fryd og lyst forsvinner. 4.Nu engstes han av underlige nag og Thoras tårer på hans hjerte brenner. Han skuer henne blek ved natt og dag at vinke seg med sine matte hender. 5.Et sort kuns betlet brød innsvøper han til fots med betlerstav og revne kleder, han iler atter til det kjære land som fordums smilte til hans ungdomsgleder. 6.Ved midnattstid igjennom storm og regn han vanker skjelvende med bange tanker, snart skuer han den velbekjente egn og engstelig han knuste hjerte banker. 7.I reddsom taushet lå den hele by, hver dør var lukket og forgjeves beder han fordums venner om et ringe ly han vises bort med gresselige eder. til kirkegårdens benk for der at hvile, han svimler skrekksom, matt og underlig og reddsom frykt ham hindrer i at ile. han ser et lys ved muren rolig lue, av skrekk han stanser, frykter for å gå og stirrer vilt mot himlens sorte bue. 10.Men synet vinker ham, han går der inn han ser et lys i dunkle lykte brenner, og graverkarlen med et rolig sinn sang en: Hvo ved, hvor nær mig er min ende. hvorledes kan du uten at forsake de dødes fred så roligen forjage. 12.De dødes fred forstyrrer ingen her, de døde slumre alle trygt og rolig, i jordens skjød i lette hvelvinger i sorte muld i gravens tause bolig. 13.Og til mitt arbeid er jeg lenge vandt, nu kjenner dødningen og jeg hverandre, før ble jeg blek og bange det er sant når jeg dem så ved sakristiet vandre. 14.Men jorden er så stenig og så hård, her har ei været gravet meget lenge, det er alt svunnet hen ti lange år, fra sist jeg redet her de dødes senge. 15.Hvem, spurte Sigvald, er begravet her, ved skumle benhus saktens du ham kjenner. Gjensvarte karlen: Det en moder er som drepte seg av frykt for bøddelens hender. 16.Det var en deilig pike med sitt barn i raseri hun tok det selv av dage, da faderen som var et nedrigt skarn løp bort og spottet hennes stille klage. 17.Hva het hun, spurte Sigvald skjelvende. Hva het hun, stammet frem hans brustne stemme. Hun hette Thora det er hennes ben som her jeg kaster opp av gravens gjemme. 18.Hul Thoras hjerneskald mot muren klang ennu et ben og ennu ett og atter fra Sigvalds panne dødens perler sprang 19.Hans hode tumlet vilt mot murens sten og skyldig blod de bleke vegger malte. Tre varme dråper falt på Thoras ben dump midnattsklokken slo og hanen galte. 20.Forgjeves kalker man den gamle mur bladblomsten vokser stedse fra sin kime, mest minner morderen om hevnens time. Meteorologiåret 1910. Meteorologiåret 1910 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1910. Skjønn Clara og ung Edmund. "«Skjønn Clara og ung Edmund»" er et skillingstrykk med ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Skjønn Clara satt så ene og sorgfull ut på kveld, fra hennes øyne renner, der randt et tåreveld. De kinner var så bleke, ei mer som rosen rød de kjælne blikke leke ei mer med elskovs glød. 2.Akk barmen høyt seg hever hun støter sukker ut og ber mens leppen bever så varm en bønn til Gud. Slukk livets gnist som luer, thi svær min kummer er. 3.Hårdt skjebnen meg har prøvet, slik klaget arme mø, min Edmund har de røvet, o fader la meg dø. O ta meg til din himmel der finner jeg ham visst jeg hater jordens vrimmel og all dens argelist. 4.Meg piner livets smerte så grumt på denne jord, fast briste må mitt hjerte akk himmel hør mitt ord, jeg Edmund ei kan glemme min beiler gjev og bold hvem graven nu mon gjemme så blodig stiv og kold. 5.Ung Edmund var just fallen i krigens hete stund en kule rammet pannen han sov sin siste blund. Men just som han ble rammen og falt i dødens favn man hørte leppen stamme hans elskede Claras navn. 6.Hils Clara da, han sukker, min stakkars unge brud hans brustne øyne lukkes og livet slukkes ut. På valen ligger legemet men sjelen er hos Gud der bor enhver som segnet på fedrelandets bud. 7.Men Clara fant sin Edmund i himmelens lyse sal, thi før enn solen fremgled var endt den bitre kval. Hist møttes nu de tvende i herlighet og glans av engler raktes henne en deilig brudekrans. Dayr al-Bahri. Dayr al-Baḥrī også skrevet Deir el-Bahri (Arabisk الدير البحري "ad-Dayr al-Bahri", som bokstavelig betyr, «Det nordlige kloster») er et kompleks av likhus, templer og graver ved vestbredden av Nilen, på motsatt side av byen Luxor i Egypt. Ofte kalt Dronningenes dal ettersom Kongenes dal ligger like i nærheten. Den første monument bygget på stedet var likhustempelet til Mentuhotep II av det ellevte dynastiet. Under det attende dynastiet på 1400-tallet f.Kr. med Amenhotep I og Hatshepsut ble det også bygget mye på stedet. Terrorisme. I 17. november 1997 ble 58 turister og fire egyptere i busser foran tempelet massakrert av islamistiske terrorister fra Al-Gama'a al-Islamiyya i det som har blitt kalt Luxor-massakren, dette forårsaker en reduksjon av turisme i området. Ut på livets vei. "«Ut på livets vei»" er et skillingstrykk som det ikke oppgis noen opplysninger om hverken komponist eller tekstforfatter på trykket. Teksten. 1.Den boken som du ga meg med gyldne spenner på, kan du få tilbake den passer jeg ei på. For ut på livets vei har du lokket meg nei aldri, aldri, aldri vil jeg gifte meg med deg. 2.Og sjalet som du ga meg med røde frynser på det kan du bare få igjen det akter jeg ei på. For ut på livets vei har du lokket meg nei aldri, aldri, aldri vil jeg gifte meg med deg. 3.Og ringen som du ga meg med navnet ditt deri, den kan du bare ta igjen dermed så er jeg fri. For ut på livets vei har du lokket meg, nei aldri, aldri, aldri vil jeg gifte meg med deg. 4.Den klabben som du ga meg den erget meg så smått for nesen min ble rød den og øyet himmelblått. Ja ut på livets vei fikk du lokket meg nei aldri, aldri, aldri om jeg gifter meg med deg. 5.Og kyssen som du ga meg den smakte jo så godt, den kan du bare få igjen så har jeg ingen fått. For ut på livets vei har du lokket meg sett deg her i trappa skal jeg rundkjæle deg. 6.Og gutten som du ga meg han ligner deg så rått, ham kan du bare ta igjen så har jeg ingen fått. For ut på livets vei har du jo narret meg nei aldri, aldri, aldri vil jeg gifte meg med deg. 7.Akk hvorfor løp du fra meg du skjendige barbar har du da ganske glemt at du er guttebassens far. Ja ut på livets vei dit fikk du narret meg men hvorfor har jeg gitt meg ut på livets galei. Ung Erik og skjønn Karen. "«Ung Erik og skjønn Karen»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Ung Erik møtte Karen på skovens grønne sti, han sagde: Vær min kjæreste så blir jeg lykkelig, og er deg tro til livets den aller siste stund skjønn Karen lo og rødmede og svarede da kun. 2.Du kjenner mitt sinn, at jeg elsker deg velan og stadig vil deg elske så høyt som elskes kan. Men om du meg sviker, ei Herren glemmer deg da svarte ung Erik: Jeg kan ei romme svik. 3.Før skulle stjerner falle som perler ned på jord før jeg deg skulle svike Gud hører mine ord. Så talede ung Erik, sluttet Karen i sin arm han kysset rosenleppen og hun sank til hans barm. 4.Fra Erik løp nu Karen alt til sin hytte hen til avskjed varmt og ømt kysset hun sin elskede venn. For hvert et fjed hun løp, hjertet frydefullt monne slå til julen skulle bryllupet da med glede stå. 5.Først rolig hun ble, dengang hun fikk moder sagt alt om den store lykke og om den dyre pakt. Da talte moderen tvilende og med varselsord men Karen ropte: Falskhet ei hos min Erik bor. 6.Nu ferdedes Karen med rokk og vev så vel, hver søgnedag hun virket med tro og ivrig sjel. Og når det så var søndag med solens milde skinn så ilte hun i marken som vårens lette hind. 7.Og blomsterbuketter hun plukket til sin venn med dem og salmeboken hun til Guds hus gikk hen. Med glede mottok Erik den deilige bukett og måske enda siden han mere fikk enn det. 8.Og sommeren svandt, ja og høsten den gikk bort og vinteren kom og dagene ble kjedelig og kort. Hun lengtes thi ung Erik hun ikke mere så en søndag monen moderen selv til kirke gå. 9.Men Karen satt hjemme så sorgfull i sin sjel og speglede seg i elvens det sølverklare veld, og moderen hun kom nu: En sorg jeg til deg bær ung Erik har forglemt deg han har en annen kjær. 10.I dag første gang ble der lyst, ja-ordet lød Så er min lykke borte det bliver visst min død og med et spring lå Karen i elvens kolde skjød. 11.Tre uker der etter gikk Erik med sin brud for alterets fot der svor han høyt ved himmelens Gud. At følges ad med bruden trofast til sin død fra tempelet brudeskaren nu gikk med jubelfryd. 12.Men utenfor porten alt på den kirkesti der møtte man en skare som stille bar et lik, og hvem er vel den døde, ung Erik spørger nu da svarede en mann: Liket visstnok kjenner du. 13.Thi det er skjønn Karen i sorg hun døden fant og hver en dråpe blod fra ung Eriks kinner svandt, det sortnet for hans øye som i en stjerneløs natt en latter vilø utstønner og styrter bort så bratt. 14.Ved dag og ved natt han i vanvidd går omkring med et fordreiet åsyn ei fred på jordens ring. Han får i sine dage han elskovseden brøt han kan rett aldri glemme han voldte Karens død. 15.Men blidelig slumrer i gravens stille bo skjønn Karen hennes søvn har den blideligste ro. Og dit går titt i våren så mang en vennlig mø at felle tårer og grønt og blomster strø. Småpiker det er noe underlig noe, å ja. "«Småpiker det er noe underlig noe, å ja»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Småpiker det er noe underlig noe, å ja, med vrøvl og fornuft og med kvikksølv i blodet å ja, med alle slags drømmer og alle slags tanker med kinner så røde og Gud de er søte, å ja. 2.Først går de en stund på vemmelig skole, æsj ja med bøker og lekser og ganske kort kjole, æsj ja. Med mange slags sladder og skoletretten om frøken som engang dro Sussen i fletten med syvøres kaker å Gud som de smaker å ja. 3.Og så tar Sussen sin middelskole, akk ja og får liksom sveisen alt over sin kjole, akk ja. Og Janken og Bobben og Mosse og Nunne forelsker seg alt det de bare kunne. Du er alt den første Kadett ja, i første å ja. 4.Men Lillemor vokser og fordringene stiger huff ja, og drømmene flyver til fjernere riker, huff ja. Kandidaten, nei løytnanten, Gud han er mandig han bruker ei vatt og han hilser bestandig så stille og nydelig jo han er tydelig Ja. 5.Men tiden svinner og Sussen blir frue og mor, og pusselanken som før var så liten blir stor. De smilehuller som før var så yndig er borte, madammen er fet og myndig. Hun legger kabaler og nyter skandaler og tror. 6.Og så en dag har vips vi fått å ja en bestemamma med hår så grått, å ja. Hun lever på minner og drømmer om sine hun sitter og strikker hukommelsen klikker akk ja. Smukke pike med det sorte hår. "«Smukke pike med det sorte hår»" er et skillingstrykk med tekst av N.T. Bruun. Sangen forekommer i syngespillet «Sankthansdagsfesten» av den danske forfatteren Bruun fra 1820. Teksten. 1.Smukke pike med det sorte hår se litt på meg, føl hvor stormende mitt hjerte slår, jeg elsker deg. Nei Herr Jeger la meg gå min vei, hvis mamma det så vil jeg utakk få. 2.Smukke pike med den trinne barm, søteste glut kom og hvil deg i min kjælne arm blott et minutt. Ti med sådant snakk nei jeg sier takk unkars favntak er ikke mitt behag. 3.Smukke pike med det lekre liv gi meg et kyss, kyss er blott uskyldig tidsfordriv nei skrik ei, tyss. Nei jeg bedre vet om den ting beskjed og at blive kysset aldri var min lyst. 4.Pike med den skjære liljehud skjemt ikke nu, rekk meg så din hand og bli min brud, hva svarer du. Når du lover meg fast ubrytelig at til siste stund meg at elske kun. Rosmunda som drepte sin elskede. "«Rosmunda som drepte sin elskede»" er et skillingstrykk som synges på samme melodi som «Hjalmar og Hulda». Teksten. 1.Skjønn Rosmunda ensom i lunden gikk ut kledd var hun i sørgelig skrud, fra rosenrød leppe lød klagende sang så vemodig tonene klang. Musikken den strømmet så søtt i fra leppen at hele naturen taus lyttet med streben thi vakkert og yndig Rosmundas kvad som havfruen synger til harpen så glad. 2.Rosmunda just svulmet i ungdommens lyst dog hadde hun sorg i sitt bryst, og liljehvit var den bølgende barm og silkebløt som hennes arm. Og gyllene lokker for vinden den blide, smukt bølget og viftet nedom hennes side for rødmende kinner nu snehvite var og spor ut av tårer ennå øyet bar. 3.Så bittert hun klaget for kjærlighets makt som dypt ut i hjertet var lagt nu må jeg vel gråte som før var så glad akk mere hun ei leve gad, thi Aksel hun haver utroskap forøvet og derfor er hun nu så såre bedrøvet akk ve meg jeg elsket ham kun altfor ømt om sådan ulykke jeg ei hadde drømt. 4.Så kvad hun men plutselig stanset hun bratt i det raslende grønne kratt, den troløse elsker i lunden skred frem ved siden en jomfru så sped. Den unge herr Aksel han var nu så fager ei skulle man ane han var en bedrager hans arm kring Elvira den hvilte så blidt sin skjønne brud favnet og kysset ham titt. 5.De nærmet se sakte med kjærlighets snakk Rosmunda tilbake seg trakk, hun sukket og stønnet for leppen var rød ble blek liksom på en død. Og barmen den fulle seg bølgende hevet sitt stengsel fast sprengte den slik som den bevet men øynene funklet og lynte så kvasst å drepe sin elskede ønsket hun fast. 6.Å hør min Elvira min skatt herpå jord så ømt talte Aksel de ord, deg elsker jeg høyest iblant hver en mø fra klippene til salten sjø. Og derfor min lyst er i favn deg å tage så ømt og så lett til mitt bryst deg å drage og trykke et kyss på din elskede munn sitt ord han utførte i selvsamme stund. 7.Men ordene brente i Rosmundas barm som inntrykket stempel så varm sin sølverne dolk dro hun frem fra sitt bryst og styrtede frem med vill lyst. Og dolken hun støtte i falskelig hjerte slik at han blødde og døde av smerte, så vendte hun seg mot skjønn Elvira nu så rasende vred var hun ut i sin hu. 8.Du falskeste kvinnesjel, ropte hun harm, som røver min elsker så varm, nu skal du betale den falskhetens dåd med blod sone brøden så kåt. Og dolken hun støtte i bevende hjerte så blodet utstrømmet med sorg og med smerte men paret i dødskampen vred seg så villt inntil de var døde og alt var blitt stilt. 9.Men Rosmunda sto der med nedslagent blikk sin sans hun i sinnet gjenfikk, med avsindig smerte de ofre hun så som kalde og dødsstive lå. Akk ve meg, hun klaget, min elsker jeg myrdet, akk jeg vil deg følge mitt liv er en byrde og hurtig hun førte mot hjertet et støt så blodet utstrømmet, Rosmunda var død. Å, mor la meg legge mitt hode. "«Å, mor la meg legge mitt hode»" er et skillingstrykk med tekst av Harald Olstad, og melodi av Oscar Hvalbye. Teksten. 1.Å mor la meg legge mitt hode, inntil deg som da jeg var gutt, den gang da du tok meg på fanget om kvelden når leken var slutt. 2.Den gang da du lærte meg bede, den gang da jeg hørte deg kvede 3.Å nu er det lenge siden din gutt er blitt skjegget og grå, men aldri vel glemmer ham tiden da han på fanget ditt lå. 4.Å mor la meg legge mitt hode for siste gang i ditt fang for gutten din enda en gang. Jarlsberg fogderi. Jarlsberg fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Jarlsberg og Larviks amt fra 1821, opprettet ved avviklingen av Jarlsberg grevskap. I 1821 ble grevskapet i administrativ forstand omgjort til fogderi og slått sammen med tidligere Laurvigen grevskap til Jarlsberg og Laurviks amt. Landets fogderier ble avviklet i perioden 1898-1919, og amtet fikk navnet Vestfold fylke i 1919. Idrettsklubben Start i 2011. Til tross for en god start og serieledelse etter fire runder måtte Start for 7. gang ta den tunge veien ned i 1. divisjon. Lyspunktet i sesongen var innsatsen i cupen, selv om det heller ikke denne gang skulle lykkes å komme til Ullevaal. Det ble stopp i semifinalen for sjette gang, den sjette semifinalen som ble tapt på bortebane. Starts eneste semifinale på hjemmebane var i, da 0-0 mot i Kristiansand ble etterfulgt av tap på Åråsen i omkampen. Ellers satte laget ny klubbrekord med 22 Eliteserie-kamper på rad med scoring på hjemmebane, mens det ble satt to negative rekorder på bortebane: 11 tap på rad, og 14 kamper på rad uten seier. Kun seks poeng ble hentet på bortebane denne sesongen, noe som bidro vesentlig til nedrykket. Økonomisk gikk det heller ikke så bra, da det ble kjent at klubben slet med store økonomiske problemer. Ole Martin Årst lyktes nesten i å bli toppscorer i Eliteserien for andre gang i sin siste sesong på Sørlandet. Han holdt tittelen delt med Rade Prica og Mos Abdellaoue inntil det gjensto 11 minutter av sesongen, da sistnevnte scoret sitt tredje mål for dagen mot nettop Start. Start annonserte før sesongstart at hovedtrener Knut Tørum ikke ville få fornyet tillit etter sesongen. Den 22. juni kom meldingen om at Tørum hadde trukket seg fra sin stilling, bare timer før cupkampen mot Strømsgodset. Assistenttrener Frode Fredriksen ledet laget mot Strømsgodset og i tre seriekamper før Mons Ivar Mjelde ble ansatt som ny trener 12. juli. Han skrev under kontrakt ut og ble med dette Starts 15. trener siden 1995. Starten ble ikke den beste for Mjelde, da han tapte de fem første seriekampene før det ble seier mot. Blant spillerne som var borte siden var Rune Nilssen og Bernt Hulsker, som begge la opp, Clarence Goodson (til) og Hunter Freeman. For første gang siden 2002 ble norsk toppfotball rammet av streik. 9. runde ble utsatt da 96 NISO-organiserte Eliteseriespillere (derav 12 fra Start) ble tatt ut i en streik der klubbenes utstyrsavtaler var et sentralt spørsmål. Seriekamper. "Utdypende artikkel: Eliteserien 2011" Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2011" Start 2. Start 2 spilte i 2011 i 3. divisjon (nivå 4) og vant et suverent mesterskap i avdeling 6 med 20 seire på 26 kamper. Siden førstelaget rykket ned fra Eliteserien ble det Egersund som rykket opp fra avdelingen, og Start 2 spiller i 3. divisjon også i 2012. Mange unge talenter fikk vist seg fram, og Dardan Dreshaj og Henrik Dahlum fikk også sjansen i Eliteserien, førstnevnte med scoring mot Haugesund. Kilder. 11 Start Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd. Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd, forkortet EDL, er en norsk, tverrpolitisk organisasjon som jobber for etnisk og demokratisk likeverd». Organisasjonens hovedsak er å fremme demokrati og likeverd for alle grupper i samfunnet i Norge. Organisasjonen ble etablert i Finnmark 27. mars 2007 og har ca. 700 medlemmer Organisasjonen er et resultat av motstanden mot Finnmarksloven. EDL er ikke tilknyttet engelske EDL (English Defence League), en muslimkritisk organisasjon med sterke rasistiske elementer. Denne gruppens avlegger i Norge heter Norsk forsvarsallianse (NDL). Formål. EDLs formål er å endre Finnmarksloven slik at ikke grupper eller enkeltpersoner gis retten til å kreve bruks- og eiendomsrett gjennom Finnmarkskommisjonens granskningsarbeid. EDL ønsker å videreføre arealet som i dag eies av Finnmarkseiendommen i Finnmark som offentlig allmenning. EDL er motstander av samiske rettigheter slik de fremkommer i loven, og krever lovbestemmelsen om ILO-konvensjon nr. 169 fortrinn fjernet. De mener videre at Sametingets representasjon i styret for Finnmarkseiendommen må reduseres, og samers anledning til å påvirke sammensetningen av styret gjennom både sametingsvalg og fylkestingsvalg begrenses. Utspill og aktiviteter. EDL har først og fremst markert seg som en sterk motstander av samiske politiske særrettigheter (samerett).EDL mener det bør være like rettigheter for alle. Motstand mot "urfolksbetegnelsen". Organisasjonens leder, Turid Bjørstrøm, hevder at det samiske folk ikke kan karakteriseres som et eget folk eller urfolk, iflg. definisjonene i "ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater". De begrunner det med at samer i liten grad skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen. Argumentet er at samer er fullt ut assimilert som nordmenn. Historisk revisjonisme. EDL hevder at en politisk forankret fornorskning av samer aldri har funnet sted, og at den kulturelle assimileringen fram til nyere tid har vært selvvalgt. Konspirasjonsteorier. EDL er også svært kritisk til konsultasjonsordningen mellom Sametinget og Regjeringen, etablert i 2005. Medlem i EDLs fagråd, Jarl Hellesvik, karakteriserer denne ordningen som en «ordning for hemmelig diplomati mellom to sentralmakter». De hevder denne typen hemmelige konsultasjoner har pågått siden 1990 og startet med etablering av et eget samemanntall til sametingsvalget. EDLs konspirasjonsteori er sterkt kritisert av professor Frank Aarebrot. Han sammenlikner påstandene med retorikken rettet mot sigøynere og jøder i mellomkrigstiden i Europa. EDL er sterkt i mot den journalistiske vinklingen NRK Sapmi har i artikkelen "Samene har skjulte planer". Saken har aldri kommet fram slik den var ment. EDLs har hevdet at samene planlegger å opprette en egen delstat ref. forslaget til Felles Nordisk Samekonvensjon, Honningsvågdeklarasjon og Rovaniemideklarasjon. EDL hevder videre at det er Sametinget som er ansvarlig for at siste revisjon av Offentlighetslovens paragraf §19 inneholder en bestemmelse om at det kan gjøres unntak fra innsyn i dokumenter som utveksles mellom staten og Sametinget og samiske organisasjoner som ledd i konsultasjoner. Reaksjoner. Organisasjonen og dens formål har vært sett på som kontroversiell, blant både samiske politikere, norske politikere, og av historikere. Én akademiker som har støttet organisasjonen er imidlertid jusprofessor og folkerettsekspert Carl August Fleischer som støtter EDLs syn på ILO-konvensjon nr. 169. På denne bakgrunn har EDL også tatt til orde for å oppheve Norges vedtak om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169. Meteorologiåret 1862. Meteorologiåret 1862 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1862. Norsk ved. Norsk Ved er et interesseforum for vedprodusenter og andre vedinteresserte i Norge. Historie. Norsk Ved ble etablert som et forum for vedinteresserte i 1991. Helt siden starten har de holdt til på Ål i Hallingdal. Norsk Ved har nå over 4200 medlemmer. Det overordnede mål har hele tiden vært å fokusere på ved som energikilde. Det arbeides med små og store oppgaver innenfor vedbransjen. Medlemstidsskriftet Norsk Ved blir utgitt 4 ganger i året og er et fagblad om ved. Det arrangeres regionale Ved Dager rundt om i landet med fokus på alle sider av vedproduksjonen. En annen viktig oppgave for Norsk Ved er å fronte veden og vednæringen overfor offentlige myndigheter og kundegrupper. «Sankt Georg og dragen» (skulptur). «Sankt Georg og dragen» i Storkyrkan «Sankt Georg og dragen» er en middelalderskulptur i Storkyrkan i Stockholm som forestiller legenden om Sankt Georg og dragen. Skulpturen er tilskrevet Bernt Notke. En av årsakene til at Notke er tilskrevet skulpturen kommer av hans dokumenterte forbindelser til kretsen rundt Sten Sture den eldre, det faktum at han oppholdt seg i Stockholm samt et brev undertegnet: «Henrik Wilsing, der hjalp med at lave Jørgen i Stockholm». Wilsing anses som Notkes medhjelper. Sten Sture den eldre bestilte en skulptur som gravmæle og sannsynligvis for å hylle sin seier over unionskongen Christian I ved slaget ved Brunkeberg i 1471. Teorien om at skulpturen skulle være til minne om slaget ved Brunkeberg avvises av enkelte nye forskere som også anser at den ikke kan være et verk av Notke. Skulpturen «Sankt Georg og dragen» ble satt opp i Storkyrkan i Stockholm i 1489 og var Nordeuropas første store ryttermonument. I forbindelse med innvielsen fikk kirken tilsendt en gave fra paven med tre små benbiter lagt inn i et rødt tøystykke. Etter tradisjonen var dette relikvier av Sankt Georg og to andre helgener. Relikviene ble plassert innenfor Sankt Georgs harnisk. Skulpturen knytter seg til legenden om Sankt Georg og dragen, et billedmotiv som ble mye benyttet i middelalderen. Den anses imidlertid å skulle forestille Sten Sture den eldre som ridderen, byen Stockholm og nasjonen Sverige som jomfruen og danskene under unionskongen som dragen. Hestens seletøy viser tre vannliljeblader, som var den eldre Stureættens, «Sjöbladsättens», våpen. Rustningen på Sankt Georg og på hesten stemmer overens med Sten Stures. Jomfruen bærer en burgundersk drakt og smykker etter samtidens fornemme smak og kan muligens ha hatt Sten Stures ektefelle Ingeborg Tott som forbilde. Skulpturen er utformet av eketre og hver figur er hul, sannsynligvis for å unngå sprekkdannelser. I tillegg til ek består den av andre materialer som lær, tegl og jern. Det ble laget en replika i bronse rundt 1910 og denne er plassert på Köpmantorget i Stockholm. Lobet Gott in seinen Reichen, BWV 11. Lobet Gott in seinen Reichen ("«Himmelfartsoratoriet»" BWV 11, D-dur) er et oratorium av Johann Sebastian Bach som sannsynligvis stammer fra 1735 med første oppføring Kristi Himmelfartsdag, 1. mai 1735. Teksten ble formodentlig skrevet av Picander som også tok i bruk koraltekster og tekster fra bibelske kilder. Oratoriet er todelt med elleve satser og en oppføringstid på omtrent en halv time, der sats 1–6 ble framført før prekenen, 7–11 etter. Bach selv kalte det "Oratorium In Festo Ascensionis". Det lave BWV-nummeret skyldes at den gamle "Bach-Gesamtausgabe" (BGA) klassifiserer verket som en kantate. Verkets form, med evangelister og andre som på resitativform forkynner bibelteksten som ligger til grunn for handlingen, gjør at det nye "Bach Compendium" klassifiserer verket som oratorium med nummer BC D 9. Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke menn. Hopp stor bakke for menn under Ski-VM 2011 ble avholdt i Holmenkollen, Oslo den 3. mars 2011 klokken 17:00. Kvalifiseringen skulle vært avholdt dagen før, men på grunn av vind og tåke ble den utsatt til samme dag som konkurransen. Norge stilte med de fire utøverne Anders Jacobsen, Anders Bardal, Johan Remen Evensen og Tom Hilde. Jacobsen og Bardal lå på henholdsvis 2. og 3. plass etter første omgang, men klarte ikke å følge opp dette i den andre omgangen. Tom Hilde falt etter fallgrensen i første omgang, men ble likevel trukket mye av dommerne for stilen. Sammenliknet med de øvrige hopperne, hadde Johan Remen Evensen svært dårlige vindforhold og endte til slutt på 14. plass. Det ble dobbelt østerriksk hvor Gregor Schlierenzauer ble verdensmester kun 0,3 poeng foran Thomas Morgenstern. Simon Ammann, Sveits stilte i konkurransen som regjerende olympisk mester, og tok bronsemedaljen. Andreas Küttel, Sveits stilte som regjerende verdensmester fra 2009 i Liberec, men endte denne gangen på 43. plass og fikk ikke hoppe finaleomgangen. Pilotprosjekt. Et pilotprojekt (også kalt pilotundersøkelse eller piloteksperiment) er en preliminær undersøkelse til en egentlig undersøkelse, eller som en test eller prøveordning til et eksperiment eller et prosjekt. Uttrykket kan henvise til mange forskjellige typer undersøkelser og prosjekter, men oftest er det en nesten nøyaktig kopi av det egentlige prosjektet, men i mye mindre skala. Et pilotprosjekt brukes ofte for å teste utformingen av det endelige prosjektet eller undersøkelsen i realistiske omgivelser. På denne måten kan man oppdage feil ved prosjektets design før det egentlige og mye dyrere fullskalaprosjektet igangsettes. Et eksempel er samfunnsforskere som bruker en pilotundersøkelse for å teste om spørsmålene i et spørreskjema fungerer i praksis. Skulle det vise seg å være uhensiktsmessige eller åpenbart glemte spørsmål kan justering foretas i tide. Pilotprojekter kan derfor bidra til å sikre at den endelige undersøkelsen eller prosjektet er i samsvar med kriteriene som er satt for det, og de minimerer derfor risikoen for feil og unødvendige omkostninger. Nor-Shipping. Nor-Shipping er en norsk shippingmesse som har blitt arrangert annethvert år siden 1965. Den anses som en av verdenes mest betydningsfulle og kjente shippingmesser, og er et viktig møtested og forum for verdens skipsfartsnæring. Her møtes representanter fra den internasjonale maritime industrien til utstillinger, konferanser, debatter og nettverksbygging. Nor-Shipping 2011 ble arrangert i tiden 24 – 27. mai og hadde i alt deltagere, noe som er ny rekord. Også under forrige Nor-Shipping, i 2009, ble det satt ny besøksrekord, da med – til tross for finanskrisen. Haugtussa (boligområde). Haugtussa er et boligområde i Stavanger. Boligområdet ligger på grensen mellom bydelene Ullandhaug, Tjensvoll og Madlamark. Historie. Utformingen av feltet er et resultat av en arkitektkonkurranse som Stavanger kommune utlyste i 1968. Arkitektfirmaet Brandtenberg, Brandtenberg og Hiortøy MNAL fikk 2. premie for sitt utkast. Dette ble så valgt til utførelse i felt F, som i dag er Haugtussa. Etter videre anbudskonkurranser, ble G. Block Wathne AS valgt som konsulent og utbygger for feltet. Kommunen stod som byggherre. Bakgrunnen for utformingen av området var delvis tanken om at en med konsentrert småhusbebyggelse lettere kunne oppnå etterspurte kvaliteter som smågater, fellesfunksjoner og sosial kontakt. Totalt er det 282 leiligheter på feltet, og størrelsen varierer fra 1 til 5 roms leiligheter. Mange leiligheter er påbygd med en eller flere moduler. Borettslaget Haugtussa feiret 25 års jubileum i 2000. Speed (andre betydninger). Personer. Gary Speed (f. 1969), walisisk fotballspiller som er spillende trener for Sheffield United James Speed, USAs justisminister fra 1864 til 1866. Joshua Fry Speed (1814–1882), nær ungdomsvenn av USAs president Abraham Lincoln Scott Speed (f. 1983), amerikansk Formel 1-fører Den Norske Aktuarforening. Den Norske Aktuarforening er en forening av aktuarer i Norge. Foreningen ble stiftet 11. juli 1904. Foreningen er medlem av the International Actuarial Association og Groupe Consultatif. Per desember 2010 har foreningen 284 medlemmer, inkludert pensjonister. Leder i foreningen fra februar 2011 er Erik Falk. Foreningen gir ut medlemsbladet Aktuarielt. Jessie J. Jessica Ellen Cornish (27. mars 1988 i London), bedre kjent under artistnavnet Jessie J, er en britisk sanger og låtskriver. Hun slo igjennom med debutsinglen Do It Like a Dude på slutten av 2010. Hennes andre singel, Price Tag, som ble laget sammen med rapperen B.o.B, gikk direkte inn som nummer en på den britiske singlehitliste. Jessie J har tidligere skrevet låter til Justin Timberlake, Alicia Keys og Christina Aguilera, i tillegg til at hun også har vært med å skrive Miley Cyrus' kjempehit "Party in the USA". Idrettsklubben Start i 2010. Hele 57 scoringer var ny klubbrekord i Eliteserien, men med 60 baklengs (snitt på to per kamp) holdt det likevel ikke til bedre enn en plass midt på tabellen. 1-8 mot var tangering av klubbens største tap. Ole Martin Årst gjorde comeback etter å ha gått skadet hele og, og ble klubbens toppscorer som i. I kampen mot i september scoret han tre mål og ble den eldste spilleren som har scoret hat-trick i norsk eliteserie, en rekord som senere har blitt slått av tidligere lagkamerat Sigurd Rushfeldt. Blant årets nye spillere var Fredrik Strømstad (tilbake på lån fra) og Espen Hoff, mens Christian Bolaños () og Geir Ludvig Fevang () forsvant i løpet av sesongen. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2010" Start 2. Start 2 spilte i 2010 i 2. divisjon (nivå 3), men endte på 12. plass i avdeling 3 og rykket ned, og spiller i 3. divisjon i 2011. Laget ble trukket ett poeng for bruk av ikke-berettiget spiller (Rune Nilssen) i kampen mot 19. april. Kilder. 10 Start Faust (Goethe). Djevlepakten. Tysk bokillustrasjon fra 1840. "Faust" er en serie skuespill av den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). Den endelige versjonen av "Faust. Del I" utkom i 1808, og "Faust. Del II" utkom posthumt i 1832. Hovedpersonen doktor Faust ville utforske tilværelsens gåter, og ble dratt mellom Mefistofeles og den uskyldige Gretchen, som han drev til barnemord og fengsel. Verket har blitt beskrevet som «et av de fremste verk som er skrevet om menneskelige ambisjoner, lengselen etter å vite, se og oppleve mer enn det som kan rommes i et kort liv». Bakgrunn. Goethe bygger ganske fritt på sagnet om Johann Faust, som ifølge legenden solgte sin sjel til djevelen mot overnaturlig viten. Den eldste teksten om den legendariske Faust er tyske folkeboken fra 1587. Det kom flere versjoner av legendene fra 1593 til utgave i 1725, en utgave som også Goethe kjente og brukte. Bokens handling «er enkel nok: Doktor Faust er en lærd som overskrider grensene for sin viten og kunnskap ved hjelp av en pakt med djevelen.» I eldste kjente versjonen av fortellingen, den tyske folkeboken om Faust, benyttes folkeminne om denne personen, og han fremstilles som en eventyrlig og karnevalsaktig trollmann med underholdende magiske evner, før han blir hentet av døden eller den onde. Mens den alminnelige oppfatning er at en pakt med djevelen må føre til undergang og fortapelse, mente Goethe «som bygget hele sitt allsidige livs erfaringer inn i Faustskikkelsen […] at resultatet måtte bli et annet: Faust blir 'frelst', men opprøreren må først gjennom skyld, prøvelse og lutring.» I "Urfaust" er Sturm und Drang-tidens frihetspatos og sosialkritikk de bærende elementer. Verket er lite egnet for oppføring på teateret, særlig ikke annen del, og er sannsynligvis ment som lesedrama. Selv om verket vanligvis oppfattes som et idedrama, er det også elementer av realisme i det: «Gretchen-tragedien i første del står i direkte dialog med samtidige debatter om avstraffelse av barnemordersker». Innhold. Prologen til "Faust 1" foregår i himmelen, hvor Gud og Mefisto vedder om «hvorvidt noe kan friste den fromme, men vitebegjærlige legen Faust, Guds favoritt, bort fra det gode». Faust inngår pakten, og legger ut på en livsreise som fører han gjennom både denne verden og til «ekskursjoner til det demoniske og folkelig-fantastiske i Auerbachs kjeller og i Heksekjøkkenet». Faust forfører den unge og uskyldige Gretchen, som i fortvilelsen dreper barnet hun føder, og blir dømt til fengsel og dødsstraff. Første del har blitt beskrevet som et verk med to hovedtema: det ene gjelder den lærdes uutslukkelige erkjennelseshunger; det andre er forholdet til Gretchen, hvor livslykken snart blir for trang, og Faust «ofrer Gretchen – åpenbart 'nødvendig' for hans egen utvikling, men samtidig har hennes lidelse og død påført ham en skyld som hviler på ham videre.» Første del er uten aktinndeling, mens andre del er formet «etter klassisk mønster med fem akter, men med shakespearsk veksling mellom scenene i hver akt». Fausts reise fører ham til «den store verden»; både Hellas og Tyskland, og både oldtid, middelalder og samtid. Ved keiserhoffet finner han tomhet og et samfunn i oppløsning, og i antikkens Hellas blir han tilsynelatende gift med Helena. Deretter utfolder Faust seg som hærfører og statsmann og nyter et øyeblikk «forutanelsen om den sanne lykke som fritt og dådskraftig menneske». Stykket slutter med at Mefisto blir snytt for Fausts sjel, og at Faust reddes hjem til Guds nåde. Stykkets sluttreplikk «Das ewig-weibiche zieht uns an» ("Alt evig-kvinnelig løfter oss hjem") «klinger noe underlig i moderne ører […] For der Faust er et komplekst og uutgrunnelig menneske som vakler mellom tro, kunnskapstørst og begjær, fungerer Gretchen-skikkelsen i den omdiskuterte slutten først og fremst symbolsk. Slik Kristus tar på seg de feilbarlige menneskenes skyld, slik frelser også kjærligheten og tilgivelsen, inkarnert i uskyldsren pikeform.» Goethe var selv ingen sterkt troende, men brukte den kristne mytologien som en dramatisk ramme. Bak den uttalte religiøse tematikken «må det erkjennes at det ikke er tale om en egentlig religiøs, men snarere en borgerlig ('ungkapitalistisk') innstilling. Faust er fremstilt som en aktiv, fremsynt samfunnsreformator». Men Faust er også «et umodent og uansvarlig menneske; han har gitt avkall på alle former for moralsk autoritet» og verket har blitt kritisert «for å være ekstremt individorientert, en høysang til nådeløs selvrealisering, selve vrengebildet på de siste århundrers erobrende vestlige menneske som bare tekst på egen 'vekst'. Men verket er så mangfoldig at et slik tolkning blir ensidig.» Annen Faustlitteratur. Goethes Faust er det mest kjente av de verkene som benytter seg av Faust-myten. Verket forholder seg forholdsvis fritt til de opprinnelige versjoner av myten, langt friere enn for eksempel Christopher Marlowes "Doktor Faustus" (1589). Goethes Faust har inspirert Charles Gounod til å komponere sin opera " Faust", hvor librettoen skrevet av Jules Barbier og Michel Carré følger handlingen i Goethes drama. Thomas Manns roman " Doktor Faustus" (1947) er også inspirert av Goethe, selv om handlingen hos Mann har en sterkere undergangsstemning. Sportsklubben Speed. Sportsklubben Speed (stiftet 13. juli 1918) er et norsk idrettslag fra Oslo. Først sentrert i Vika, i sentrum av Oslo. Klubben har siden flyttet til Groruddalen og er i nyere tid best kjent som en svømmeklubb. Speed har også tilbud innen fotball. Siden etableringen har klubben tilbudt flere sportsgrener, blant annet ski, friidrett, bandy og håndball, og har en rekke norgesmestere i ulike idretter, ikke minst i svømming. Etter at klubbens svømmerne flyttet fra gamle Torggata bad til Nordtvet bad i bydel Grorud, har klubben etablert seg med tilhørighet i Groruddalen. Svømmegruppa nytter svømmehallene Nordtvedt bad, Romsås bad og Tøyenbadet. Uno-X Automat. Uno-X Automat AS er en kjede av ubemannede bensinstasjoner i Norge. Kjeden består i overkant av 140 stasjoner med beliggenhet fra Mandal i sør til Alta i nord. I 2010 ble 17 stasjoner etablert eller oppgradert. Bensinmarkedet. Andre ubemannede bensinstasjonkjeder i Norge er St1, Statoil 123, Shell Express og Esso Express. Av totalmarkedet til automatstasjoner i Norge har Uno-X ca 40 % markedsandel, og blant alle bensinstasjoner har Uno-X ca 8 %. En del av Uno-X Gruppen. I 2010 ble Uno-X Energi AS fisjonert til fire rendyrkede forretningsområder (Rangert etter antall ansatte): Uno-X Energi, Uno-X Automat AS, YX Betjent AS, og Uno-X Smøreolje AS. Selskapene danner Uno-X Gruppen som er forretningsområde under Reitangruppen. Produkter. De to mest solgte produktene er 95 blyfri og blank diesel. Noen av stasjonene har også 98 blyfri. Dieselen er etter myndighetenes krav tilsatt biodiesel. Kravene for 2010 sier at 7 % av det totale solgte volum drivstoff skal være biodrivstoff. Søsterselskap i Danmark. Søsterselskapet Uno-X Automat i Danmark har i overkant av 300 stasjoner. Hans Kirkegaard Fleischer. Hans Kirkegaard Fleischer (født 23. januar 1803 i Glemmen, død 3. februar 1884 i Oslo) var en norsk offiser og hoffsjef. Fleischer ble offiser i 1820, sekondløytnant i artilleribrigaden i 1823 og premierløytnant 1830. I 1837 dro han til Frankrike for å fortsette sin militære utdannelse. I 1848 ble han kaptein og i 1853 kommandant på Oscarsborg festning. I 1855 ble han sjef for artilleribrigaden og etterfulgte general J.G. Meydell i stillingen. I 1859 ble han generalmajor og i 1875 generalløytnant. General Fleischer var kommandant på Akershus festning fra 1862 til 1868 og kommanderende general fra 1872 til 1878. I 1830 ble Fleischer ordonnansoffiser og i 1832 kammerherre hos kronprins Oscar. Han var hoffsjef både hos kong Karl IV og kong Oscar II og fortsatte som hoffsjef til sin død. Fleischer var en av grunnleggerne av Oslo Militære Samfund, hvor han var formann fra 1857 til 1859. General Fleischer ble pensjonert den 9. desember 1878 Strutsepolitikk. Strutsepolitikk er et uttrykk for å lukke øynene for en ubehagelig sannhet. Uttrykket viser til at strutsen visstnok skal stikke hodet ned i sanden når den blir angrepet, fordi den tror at problemet blir borte. I virkeligheten stikker ikke strutsen hodet i sanden. Den løper avgårde i inntil 70 km/t, eller legger seg ned på bakken og spiller død – noe mange andre dyr også gjør. Meteorologiåret 1951. Meteorologiåret 1951 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1951. Lag (forband). Slik markeres et lag på feltkartet Et lag er et militært forband som det laveste kommandoforholdet gjerne ledet av en sersjant eller korporal og består av alt mellom fem og tolv personer. Laget kan ytterligere deles opp i patruljer med seks til ti personer uten noe bestemt kommandoforhold. Schübler-koralene. Schübler-koralene (originaltittel: Sechs Choräle von verschiedener Art) er seks koralbearbeidelser for orgel av Johann Sebastian Bach. «Wachet auf» og «Kommst du nun, Jesu, vom Himmel herunter» hører til de mest kjente av Bachs orgelverk. Melodien til den siste er mer kjent til teksten "Lobe den Herren" og støtter en antakelse om at denne samlingen tekstløse koraler kan knyttes til kirkeårets slutt og advent. Siden Bach tok på seg arbeidet med og utgifter til gravering for å publisere en samling notetro transkripsjoner av dette slaget, må han ha ansett Schübler-koralene som et betydelig verk på linje med sine andre graverte samlinger klaviaturmusikk. Disse seks koralene gjør Bachs kantater lettere tilgjengelige ved hjelp av det mer markedsvennlige mediet som klaviaturtranskripsjoner er. Opprinnelse og spillbarhet. Det er ikke kjent nøyaktig når samlingen ble til, men originalutgaven ble trykket i Zella i 1748/1749 av gravøren og forleggeren. Navnet hans står på tittelsiden og det har gitt opphav til det gjengse navnet "Schübler-koralene". Fem av de seks satsene er bearbeidelser av bevarte kantatesatser. For den sjette antas at den delvis bevarte kantate 188 er kilden, men dette er spekulasjoner. Satsene ble kanskje først valgt ut etter det kriteriet at de skulle være lette å spille; de fleste satsene er bare trestemmige, og pedalbassen spiller enten cantus firmus eller tjener som en rytmisk enkelt utarbeidet harmonisk støtte for overstemmene. Noe vanskeligere er de firstemmige satsene "Wer nur den lieben Gott lässt walten" og "Meine Seele erhebt den Herrn". I den siste er pedalen jevnbyrdig med venstrehåndens to stemmer når det gjelder gjennomføring og bearbeidelse av temaene. Richard Udugama. Richard Udugama (død 14. mai 1995 i Matale, Sri Lanka) var en militær leder, politiker og diplomat fra Sri Lanka. Udugama ble utdannet ved Trinity College men tok en pause fra studiene på grunn av den andre verdenskrig, da han sluttet seg til Ceylon Defence Force og begynte som fenrik i det srilankiske infanteriet i 1940. Han var medlem av en bataljon i infanteriet og han tok flere infanteri-kurs i Sri Lanka og India. Han ble forfremmet til graden kaptein, den 1. januar 1943. Han var kommandør i den srilankiske militæret fra 1964 til 1966 før han ble valgt inn som stortingsrepresentant for hjemdistriktet hans, Matale, i 1970 og han tjenestegjorde som Sri Lankas ambassadør til Irak mellom 1979 og 1982. Han ble anklaget for et påstått statskupp i 1966. I november 1943 ble han overført til det britiske hæravdelingen som opererte i Burma under den andre verdenskrig. I løpet av denne tiden var han med i Punjab Regiment i Arakan-området, på østsiden av Mayu Range. For hans krigstjeneste ble han tildelt flere medaljer som f.eks. Burma Star, Defence Medal og Krigsmedaljen. Han ble også tildelt en Order of the British Empire. Etter krigen ble han demobilisert, men imidlertid sluttet seg til den nye srilankiske hæren da denne ble etablert i 1949. Da ble han ansatt som vanlig offiser med grad som major. Ved begynnelsen av 1960-tallet hadde han nådd graden oberst og han ble ansatt i Ceylon Sinha Regiment som en kommanderende offiser og han var stasjonert i distriktet Jaffna. Der ble han kjent for å bryte opp en protest. I 1962 ble det gjort forsøk på et statskupp ble han beordret tilbake til Colombo og han ble utnevnt til Kommandør av den srilankiske militæret i 1964. Han var den første singalesisk-buddhistiske kommandøren som ble tildelt graden brigader. Han ble arrestert, anklaget for medvirkning til statskupp mot regjeringen og dens daværende statsminister Dudley Senanayake. Udugama ble holdt fanget på Welikada fengsel i tre år til rettssaken fant sted, og Høyesterett fant ham ikke skyldig, og de frikjente ham for alle anklager om statskupp. Etter hans frifinnelse ble han tildelt et sete for distriktet Matale for det politiske partiet Freedom Party, og ble valgt som medlem av parlamentet, et sete som han beholdt frem til 1977. På slutten av 1970-tallet ble han en støttespiller for United National Party, og i 1979 ble han utnevnt til Sri Lanka`s ambassadør til Irak frem til 1982. Regjeringen i Sri Lanka skjenket ham tittelen Deshamanya og da han døde i 1995 ble en statsbegravelse innvilget med fulle militære æresbevisninger. General Udugama giftet seg med Rita Nugawela Kumarihamy, datter av Tikiri Banda Nugawela Rate Mahatmaya. Ekteparet hadde en sønn og en datter sammen. Islam-Beka Albijev. Islam-Beka Said-Tsilimovitsj Albijev, russisk Ислам-Бека Саид-Цилимович Альбиев (født 28. desember 1988 i Groznyj) er en russisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 60-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok gull foran Vitali Rahimov fra Aserbajdsjan. Nazir Mankijev. Nazir Junuzovitsj Mankijev, russisk Назир Юнузович Манкиев (født 27. januar 1985 i Surkhakhi) er en russisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 55-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok gull foran Rovschan Bajramov fra Aserbajdsjan. Charley Chase. Charley Chase (født Charles Joseph Parrott 20. oktober 1893, død 20. juni 1940) var en amerikansk komiker, regissør og sanger, best kjent for sine arbeider under stumfilmtiden. Chase begynte sin filmkarriere allerede i 1912, og spilte småroller i mange filmer hos bl.a. Mack Sennett sitt Keystone-studio. Men det store vendepunktet for Chase inntraff først i 1920, da han ble ansatt som regissør hos Hal Roach. Kort tid etter ble han utnevnt til Roach-studioets hovedregissør, og fikk bl.a. ansvaret for den populære "Our Gang"-serien. I 1924 lanserte Roach en serie kortfilmer med Chase i hovedrollen, som snart ble veldig populære. Sammen med regissøren Leo McCarey utviklet Chase en stil som bygget mer på situasjonskomikk enn slapstick-humoren som i stor grad dominerte under stumfilmtiden. Chase nevnte ofte komikeren Lloyd Hamilton som en viktig inspirasjonskilde. Chase fortsatte å være aktiv også etter lydfilmens inntog mot slutten av 1920-årene; i tillegg til sine egne kortfilmer opptrådte han bl.a. i Helan og Halvan-filmen "Sons of the Desert" (1933). Etter mange års samarbeid forlot Chase Roach-studioet i 1936, og gikk over til Columbia Pictures hvor han bl.a. regisserte flere kortfilmer med komikerne The Three Stooges. Under sine siste leveår fikk Chase problemer med helsen, delvis forårsaket alkoholisme. Chase giftet seg i 1914 med Bebe Eltinge; ekteskapet varte livet ut og paret fikk to barn, døtrene Pauline og June. Chase hadde en yngre bror, James Parrott, som også var aktiv innen filmmediet, først og fremst som regissør. Magnificat (Bach). Magnificat BWV 243 er Johann Sebastian Bachs eneste tonesetting av Marias lovsang. Verket stammer fra året 1723 og ble sannsynligvis oppført første gang på Maria Besøkelsesdag, 2. juli 1723. Tilblivelse. Bach komponerte den første Ess-dur-versjonen av verket i 1723 og dette ble oppført på nytt under julegudstjenesten 25. desember 1723 i Leipzig i en versjon med fire nye julerelaterte satser plassert inn mellom de opprinnelige satsene. Den fjerde av disse er bare fragmentarisk overlevert, men siden den er parodiert i femte sats av kantate "Unser Mund sei voll Lachens" BWV 110 er det mulig å rekonstruere den. Omtrent sju år senere fjernet Bach disse fire satsene, transponerte verket til D-dur, endret instrumentbesetningen og avdempet harmoniene noe i forhold til den litt harmonisk røffere versjonen fra 1723. Besetning. Sangstemmer: sopran I/II, alt, tenor, bass Instrumenter: tromba I-III, pauker, flauto traverso I/II, obo hhv. oboe d'amore I/II, Strykere, basso continuo Oppbygning. I tråd med vanlig praksis i senbarokkens har verket form som en kantate der teksten er fordelt over flere satser med ulik besetning. I framstillingen nedenfor vises satsene som ble satt inn i juleversjonen vist innrykket. Betydning. Bachs Magnificat er hans eneste tonesetting av denne teksten. De enkelte satsene er uvanlig korte. Et bemerkelsesverdig trekk er at Bach bare sjelden bruker femstemmige vokalbesetninger; Magnificat har altså ikke bare den latinske teksten, men også en nær besetningsstørrelse til felles med Messe i h-moll, Aslanbek Khusjtov. Aslanbek Vitaljevitsj Khusjtov (russisk: Асланбек Витальевич Хуштов, født 1. juli 1980 i Kabardino-Balkaria) er en russisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 96-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok gull foran Mirko Englich fra Tyskland. Lloyd Hamilton. Lloyd Hamilton (født 19. august 1891, død 19. januar 1935) var en amerikansk komiker som var aktiv først og fremst under stumfilmtiden. Hamilton slo først igjennom sammen med Bud Duncan som komikerparet Ham and Bud; disse medvirket i en rekke kortfilmer i årene 1915-17. Etter at samarbeidet med Duncan hadde opphørt, utviklet Hamilton en egen karakter, som først og fremst blir husket for sin stadige uflaks. Hamilton medvirket i mange kortfilmer hos flere studio, bl.a. Sunshine Comedies. Han ble omsider stor publikumfavoritt, og mottok lovord fra andre komikere; Charlie Chaplin skal angivelig ha sagt at "Hamilton er den eneste skuespilleren som gjør meg misunnelig." Buster Keaton utpekte i et intervju mot slutten av livet at han anså Hamilton som en av de tre største stumfilmkomikerne, i selskap med Chaplin og Harry Langdon. Privat opplevde Hamilton mange vanskeligheter. Han ble etter hvert kraftig alkoholisert, noe som fikk som følge at stadig færre studio ville ansette ham mot slutten av livet. Peter Ackroyd. Peter Ackroyd (født 5. oktober 1949, East Acton, Middlesex) er en engelsk forfatter. Tidebok. a> fra ca. 1410. Dette er tidebokens oppslag for januar måned. Tidebok (latin "horae"; fransk "Les Heures" eller "Livre d'heures"; engelsk "Primer" eller "Book of Hours"; tysk "Stundenbuch", "Stundenbücher"; italiensk "libri d'ore") er en bønnebok, nærmere bestemt en bok som inneholdt den katolske kirkes tidebønner, og tideboken var av de oftest forekommende bøker i privateie i middelalderen fra ca. 1200. Tidebøkene var illuminerte manuskripter, og var derfor svært kostbare statusgjenstander i tillegg til å bli brukt i bønnesammenheng. Flere tidebøker har blitt bevart opp gjennom århundrene og kan fortsatt beundres i våre dager; kjente eksempler er "Les Belles Heures de Jean de France, Duc de Berry" og "Les Très riches heures du Duc de Berry". Jan Sture Jarlum. Jan Sture Jarlum (født 2. mars 1938 i Oslo, død 6. august 2004) var en autodidakt billedhugger, maler og grafiker. Han var assistent hos billedhuggeren Arnold Haukeland ved utarbeidelsen av Sjøfartsmonumentet i Stavanger og hos billedhuggeren Gunnar Janson ved utarbeidelsen av Nasjonalmonumentet på Akershus Festning. Jan Sture Jarlum var far til Gry Jannicke Jarlum også kjent som J-Diva. Studiereiser. Holland, Frankrike, Tyskland, Belgia, Spania, Danmark, Sverige, Finland. Eric Kraan. Eric Rijk Kraan Osmanchuk (født 10. desember 1971) er en meksikansk forretningsmann. Han var en tidligere aktiv skøyteløper og var på det meksikanske landslaget mellom 2000 og 2006. Kraan innehar for tiden alle nasjonale rekorder i skøyteløp for Mexico. Veronica Ampudia. Veronica Ampudia (født 31. juli 1973) er en meksikansk alpinist. Hun deltok i slalåm og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Veronica er søster til Eduardo Ampudia som også deltok i Vinter-OL 1992. Liste over meteorologer. __TOC__ Se også. Meteorologer Ljudmila Privivkova. Ljudmila Andrejevna Privivkova (russisk: Людмила Андреевна Прививкова; født 13. september 1986 i Moskva) er en curler og skip fra Russland. Hun vant europamesterskapet i curling i 2006. Hun har representert Russland i en rekke internasjonale mesterskap inkludert i de olympiske vinterleker 2006 og 2010. Herbrand Larsen. Herbrand Larsen (født 1973) er en norsk musiker og keyboardspiller fra Nesbyen. Han spiller for det norske Ekstrem metal bandet Enslaved. Han har spilt i bandet siden 2004. Før det spilte han for bandet Audrey Horne. Larsen har vært samboer med NRK-programlederen Øyvor Bakke siden 2002. Emmy (artist). Emmy (født Emma Bejanyan (armensk: Էմմա Բեջանյան); den 12. april 1984), er en armensk sangerinne. Emmy blir sett på som en av Armenias mest populære og inflytelsesrike sangere. Hun er blant annet blitt kalt "pop-prinsesse" og "armensk pop-ikon". Tidlig karriere. Emmys karriere skjøt virkelig fart da hun spilte inn sin første sang, «Hayastan», i 1993. Hun lagde også en musikkvideo til låten. Emmy vant flere forskjellige sangkonkurranser i Armenia, Russland, Tyrkia og i resten av Europa. Samtidig som dette, fra 1994 til 2000, var hun med i og turnerte med jentegruppa "Hayer". Andre prosjekter. Hun driver også «Emmy-B Production Center», et musikkselskap som leter etter nye, unge talenter i Armenia. Eurovision Song Contest. I februar 2010 deltok hun og sangeren Mihran i den armenske utvelgelsen for Eurovision Song Contest 2010. Sangen de deltok med het «Hey (Let Me Hear You Say)», og de fikk kom på annen plass. Emmy representerte Armenia i Eurovision Song Contest 2011. In Love For a While. «In Love For a While» er en sang som blir sunget av Anna Rossinelli. Den representerte Sveits i Eurovision Song Contest 2011. Sveits gikk videre med en 10. plass i semifinale 1, men kom på sisteplass i finalen. Deskriptiv statistikk. Deskriptiv statistikk er en grunnleggende statistisk analyse av kvantitative data. Grunnleggende deler av en deskriptiv statistisk analyse er å finne en middelverdi, hvor spredt datasettet er og hvordan punkter i datasettet skaper en form sammen. Frank Kehoe. Frank D. Kehoe var en amerikansk stuper og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Kehoe vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" med 5-0 og siden finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Kehoe vant også en bronsemedalje i stuping, han kom på tredje plass i tårnstup bak sin landsmann George Sheldon og Georg Hoffmann fra Tyskland. Awesome as Fuck. "Awesome as Fuck" (også kjent som "Awesome as F**k") er et konsertalbum fra det amerikanske punkrock-bandet Green Day. Albumet ble utgitt 22. mars 2011. Albumet er tatt opp under bandets 21st Century Tour i forbindelse med utgivelsen av bandets 8. studioalbum, "21st Century Breakdown" i 2009. Albumet inkluderer også en bonus DVD/Blu-ray med opptak fra en konsert Green Day holdt i Saitama i Japan. Album. Alle låter skrevet av Billie Joe Armstrong med unntak hvor annet er skrevet. Melodi er av Green Day. Video. Livekonsert i Saitama, Japan. Alle låter er skrevet av Billie Joe Armstrong. Melodi er av Green Day. IHI Corporation. IHI Corporation, tidligere kjent som Ishikawajima-Harima Heavy Industries Co., Ltd., er et japansk selskap som produserer skip, motorer, industrimaskiner, hengebroer og annet transportrelatert utstyr. Frank Schreiner. Francis Louis «Frank» Schreiner (født 24. mars 1879 i St. Louis, død 6. juli 1937 i Chicago) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Schreiner vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Davy Jones (legende). Davy Jones et kallenavn som primært har blitt brukt av sjømenn på det som kunne være Djevelen. Hans opprinnelse er uklar, og mange teorier har blitt tenkt ut, inkludert bl.a. inkompetente sjømenn, en pubeier som kidnappet sjøfarere og det at Davy Jones er et annet navn på djevelen. En av de mytologiske teoriene om Davy Jones, var at han ble forelsket i sjøen som liten gutt. Han vokste opp på sjøen og skipet som han seilte på, ble oppnevnt av selveste "Djevelen". Oppgaven til Davy Jones er og bringe de dødes sjeler til djevelens rike. Flere har påstått at de har sett den fryktede sjømannen, men ingen bevis er påpekt. Andre sagn forteller om en grusom kaptein som velger å redde sitt eget liv i stedet for andres, i en forferdelig storm. Da er det sagt at en gigantisk mann kledt i grått, kom ombord på skipet hans og forbannet Jones til et liv på sjøen. Dette livet skulle aldri ende før alle verdens hav tørket ut. I flere hundre år har sjømenn snakket om "Davy Jones' Locker" (Davy Jones' skap) – et symbol på bunnen av havet – hvilestedet til druknede sjømenn. Det blir brukt som en eufemisme for å dø til sjøs (f.eks. "å bli sendt til Davy Jones' skap). Edmond De Knibber. Edmond De Knibber var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Knibber ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Asagiri-klassen. Asagiri-klassen er en japansk destroyer-klasse som består av åtte skip. Klassen er hovedsakelig beregnet for anti-ubåt og overflate krigføring. Bronsesvampen. Bronsesvampen er studentenes foreleserpris på bachelornivå på Norges Handelshøyskole, og deles ut hvert semester av Bachelorfagutvalget. Bystasjonen (holdeplass). Bystasjonen en holdeplass på Bybanens linje 1 i Bergen. Holdeplassen er lik perrong 20 på Bergen busstasjon, med overgang til buss samme sted. Bergen busstasjon ligger under parkeringsanlegget Bygarasjen, derfor ligger hele holdeplassen under tak. Bergen Storsenter ligger like ved. På sydsiden ved Store Lungegårdsvannet er Amalie Skram videregående skole og Helleren nasjonale svømmeanlegg er under oppførelse. Ari og Per. "Ari og Per" er en norsk underholdningsserie på 6 episoder som ble sendt på NRK-kanalene våren 2011. Serien er produsert av Rubicon TV. I programserien besøker Ari Behn og Per Heimly uvanlige miljøer og spesielle mennesker rundt om i verden. Programmet ble kåret til beste underholdningsprogram under Gullruten 2011 og ble dessuten nominert i klassen beste nye programserie. Simon Schempp. Simon Schempp (født 14. november 1988 i Mutlangen) er en tysk skiskytter. Han debuterte i Verdenscupen i skiskyting i 2009. Han deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver der han var med på Tysklands lag i 4 x 7,5 km stafett som kom på 5. plass. Han var med på Tysklands lag som vant VM i mixed stafett i Khanty-Mansijsk i 2010. Rango. "Rango" er en amerikansk animert filmkomedie fra 2011, regissert av Gore Verbinski. Stemmene i den enegelsktalende versjonen tilhører Johnny Depp, Isla Fisher, Abigail Breslin, Alfred Molina, Bill Nighy, Harry Dean Stanton, Ray Winstone og Timothy Olyphant. I den norskspråkelige utgaven tilhører stemmene Frank Kjoås, Katrine Blomstrand, Erik Hivju, Paul-Ottar Haga, Duc Paul Mai-The, Tommy Karlsen, Roy Markussen og Kalle Øby. "Rango" er den første animasjonsfilmen produsert hos Industrial Light and Magic, som tidligere er kjent for sitt spesialeffektarbeide. Filmen ble belønnet med en Oscar for beste animasjonsfilm. Handling. Kameleonen Rango faller ut av bilen til eierene sine midt i Mojaveørkenen, og ender opp i westernbyen Dirt, bebodd av forskjellige ørkendyr. Byen er rammet av vannmangel, og etter å ha skrytt på seg en fargerik og skummel bakgrunn, ender Rango opp som byens sheriff, og må etterforske hvor vannet er blitt av. Irina Malgina. Irina Malgina (russisk: Ирина Анатольевна Мальгина) (født 8. juni 1973 i Murmansk) er en russisk trener og tidligere skiskytter som konkurrerte fra 1991 til 2007. Malgina var med på Russlands lag som vant VM i mixed stafett 2006. Kateřina Holubcová. Kateřina Holubcová-Jakešová (født 28. juni 1976 i Ústí nad Labem), er en tsjekkisk tidligere skiskytter som konkurrerte mellom 1989 og 2006. Holubcová deltok i tre olympiske vinterleker med 19. plass på 15 km under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City som beste individuelle plassering. Hun ble verdensmester på 15 km under VM i skiskyting 2003 i Khanty-Mansijsk, hvor hun også tok bronse på 7,5 km. Palmemordet. Palmemordet var et attentat på Sveriges statsminister Olof Palme fredag kveld den 28. februar 1986 klokken 23.21. Han ble skutt og drept i krysset Sveavägen – Tunnelgatan midt i Stockholm sentrum. To år etter hendelsen ble Christer Pettersson – en småkriminell alkoholisert narkoman arrestert, siktet og dømt for mordet på Palme av Stockholms tingsrätt. Etter at domfellelsen senere ble omgjort av Svea hovrätt ble det begjært gjenopptakelse av riksadvokaten, men dette ble avslått av Högsta domstolen den 28. mai 1998. Det har versert et stort antall teorier knyttet til hvem som utførte mordet. Kriminaletterforskningen knyttet til Palmemordet er Sveriges største og dyreste noensinne, og pågår fortsatt. Ifølge professor Leif GW Persson er etterforskningen også den største i verden gjennom tidene. Saken er fortsatt formelt uoppklart, selv om det fremkom i 2007 at Pettersson, som døde i 2004, hadde innrømmet i noen brev til sin kjæreste i 1986 at han begikk mordet. Eksperter tviler likevel på at Petterssons 21 år gamle «tilståelse» vil føre til gjenåpning av rettssaken rundt Palmemordet. Mordet på Olof Palme markerte på mange måter et tidsskille for Sverige, og det ble et nasjonalt traume, dels fordi landets statsminister ble myrdet og dels fordi mordet aldri ble oppklart. Den merkelige utviklingen, skandalene og de politimessige mangler på resultater som fulgte etter dette, har i lang tid satt sitt preg på samfunnsdebatten. For mange svensker har mordet på Palme samme sentrale posisjon som de tilsvarende spektakulære politiske mordene på den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi og den amerikanske presidenten John F. Kennedy. Før kinobesøket. Den 28. februar 1986 bestemte familien Palme seg for et kinobesøk på meget kort varsel. Dette ble diskutert av Lisbet Palme på hennes arbeidsplass på ettermiddagen, og deretter med sønnens forlovede over telefon ved 17-tiden. Olof Palme fikk høre om kinoplanene da han kom hjem rundt 18.30. Palme hadde tidligere på ettermiddagen sendt hjem sine livvakter. Han pratet med sin sønn over telefonen om et mulig kinobesøk på enten Grand eller Spegeln, men ingenting ble bestemt. Sønnen hadde da allerede kjøpt billetter til Grand. At også herr og fru Palme skulle besøke Grand ble bestemt dem imellom omtrent klokken 20.00. Politietterforskningen har undersøkt om Lisbet Palmes arbeidsplass, deres hjem eller telefon har vært avlyttet, men uten å finne noen slike spor. Ifølge politiet finnes det heller ikke noe som tyder på at paret ble forfulgt på veien fra hjemmet til kinoen. Kinobesøket og mordet. Fredag den 28. februar 1986 ankom Olof Palme sitt hjem i Västerlånggatan 31 i Gamla stan, omtrent kl. 18.30. Han tok et par telefonsamtaler og spiste middag med sin kone, Lisbet Palme. Like etter kl. 20.30 forlot paret sitt hjem og gikk til fots til tunnelbanestasjonen Gamla stan. De reiste med tunnelbanen til stasjonen Rådmansgatan og spaserte derfra til kinoen Grand på Sveavägen. Der møtte de sønnen Mårten med sin forlovede. Klokken var da nesten 21.00. Palme kjøpte selv billetter i skranken til Suzanne Ostens film "Brødrene Mozart" som begynte kl. 21.15. Etter filmens slutt ble alle fire igjen utenfor kinoen frem til kl. 23.15, hvorpå de skilte lag og herr og fru Palme startet å gå sørover i Sveavägen. Ved Adolf Fredriks kyrkogata krysset de Sveavägen og fortsatte på gatens østre side. Da de passerte Tunnelgatan og Dekorima-butikken (som idag heter Kreatima) kom en mann opp bak Palme og skjøt ham i ryggen fra kloss hold, omtrent kl. 23.21:30. Skuddet tok livet av Palme, som ble erklært død da han ankom sykehuset like etter. Et andre skudd laget en skramme på ryggen til Lisbet Palme. Deretter rømte gjerningsmannen inn til Tunnelgatan og opp trappene mot Malmskillnadsgatan. Han fortsatte over gaten og ned til David Bagares gata. Deretter forsvant alle spor. Hva som skjedde de påfølgende minuttene etter skuddene kan i noen tilfeller tidsbestemmes på sekundet, fordi telefonsamtaler med alarmsentralen ble spilt inn automatisk, og opptaket inneholder tidsangivelser fra Frøken Ur. På grunn av dette har man kunnet anslå når andre hendelser inntraff. Timene etter mordet. Lørdag formiddag kommer riksdagens talmann Ingemund Bengtsson tilbake til Stockholm fra Spania, kong Carl XVI Gustav kommer tilbake fra Storlien og länspolischef Hans Holmér kommer fra Borlänge. Talmannen fristiller samtlige statsråder, men ber dem om å fortsette som et forretningsministerium. Under et møte kl. 09.00 velger det sosialdemokratiske partistyret Ingvar Carlsson til konstituert partileder. På lørdag og søndag avlyser Sveriges Television alle underholdningsprogrammer, f.eks. Gomorron Sverige, Jubel i busken og Razzel. Det ble også diskutert om Vasaloppet, tidligere planlagt gjennomført den 2. mars, skulle avlyses, men konkurranseledelsen besluttet seg for å gjennomføre skirennet som planlagt. Spor. De eneste sporene gjerningsmannen etterlot seg var to kuler av typen Winchester-Western .357 Magnum. Begge kulene stemmer overens med de blyfragmentene som ble funnet i paret Palmes klær. Det vanligste våpenmerket for denne ammunisjonstypen er Smith & Wesson. I etterforskningens gang har politiet prøveskutt 500 magnumrevolvere. Etterforskningen har lagt særskilt vekt på å spore opp de ti magnumrevolverne som var meldt stjålet i tiden før mordet. Mockfjärdsrevolveren. Mockfjärdsrevolveren er kallenavnet på en revolver av typen Smith & Wesson Model 28 («Highway Patrolman») i kaliber.357 Magnum som politiet har ettersøkt i utredningen av mordet. Revolveren ble kjøpt lovlig i Luleå av en privatperson fra Haparanda, sammen med 91 patroner av merket Metal Piercing fra den amerikanske produsenten Winchester Western, men ble stjålet under et innbrudd i september 1983. Det antas at våpenet ble brukt under et ran av et postkontor i Mockfjärd, Dalarna, i oktober samme år, da det ble avfyrt et skudd. Revolveren skal også ha blitt brukt under et bankran i Småland. To ukjente, finske, kriminelle brødre innrømmet senere tyveriet. En analyse av kulen som ble avfyrt under ranet i Mockfjärd viste at blyisotopsammensetningen var den samme som for de to kulene som ble funnet i Sveavägen etter mordet på Palme. Dermed skal de være produsert på samme tid og sted, altså i samme støpeform. Knapt 6 000 kuler fra denne formen ble solgt i Sverige på slutten av 1970-tallet. Det er derfor stor usikkerhet om hvorvidt Mockfjärdsrevolveren er nettopp det våpenet som ble brukt under statsministermordet i 1986. Revolveren ble funnet i november 2006 av private fritidsdykkere i Djursjön, vest for Mockfjärd, etter tips til avisen Expressen. Ålendingen Christian Holmén i Expressen kontaktet to ålandske dykkere, Benny Gustafsson og Ove Jansson, som fant våpenet etter bare tre timer. Revolveren hadde da vært ettersøkt i 20 år. Den ble overlevert til politiet den 20. november 2006. Ifølge opplysninger til politiet ble revolveren kastet i sjøen i oktober 1983, og derfor har det blitt stilt spørsmål om våpenet virkelig ble brukt under mordet på statsministeren den 28 februar 1986. Det ble først antydet at Mockfjärdsrevolveren var i altfor dårlig teknisk stand til at politiet kunne avgjøre hvorvidt dette var mordvåpenet. Sjefen for Rikskriminalens utredningsgruppe, Stig Edqvist, fortalte i desember 2007 at man nå har gått over til en annen type undersøkelse. Revolveren har blitt sendt til Korrosionsinstitutet, mens kulene har blitt gransket av eksperter ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Resultatet er enda ikke gitt til offentligheten. Sucksdorffsrevolveren. Sucksdorffsrevolveren er kallenavnet på en revolver av typen Smith & Wesson Model 28 («Highway Patrolman») med seks tommers løp som også var innblandet i utredningen. Våpenet ble stjålet hjemme hos regissøren Arne Sucksdorff i Stockholm i 1977. Noen dager etter innbruddet solgte tyven våpenet for 2 000 svenske kroner. Personen som stjal våpenet var en gammel venn av Sigge Cedergren. Cedergren avslørte på sitt dødsleie at han hadde lånt ut et våpen av samme typen til Christer Pettersson, to måneder før Palme ble myrdet. Våpenet holdes bevart på et hemmelig sted av en forhandler som har krevd 500 000 kroner for å overlevere det til politiet. Han hevder at han fant våpenet i en sjø mens han fisket og at han deretter solgte våpenet til Sigge Cedergren. Etter mordet ba Cedergren forhandleren om å ta vare på og gjemme våpenet. Sucksdorffsrevolveren er det eneste våpenet politiet ikke har kunnet spore opp. Gjerningsmannen. Ved å oppsummere vitnesforklaringene kan man anta følgende: mordet ble begått av en mann som var 175–190 cm høy, bar en mørk jakke eller kåpe, hadde et bevegelsesmønster som visse vitner beskrev som klumsete, haltende, rullende, andre som smidig, og som var mellom 30 og 50 år. Noe skikkelig detaljforhør med Lisbet Palme har ikke blitt dokumentert og hennes opplysninger om gjerningsmannen har kommet fortløpende. Av beskrivelsen av gjerningsmannen, som ble presentert i 1994, trekkes konklusjonen at mordet ble gjennomført av én gjerningsmann som traff Palme ved kinoen Grand. Gjerningsmannen er en personlighetsforstyrret mann som ble drevet av sitt hat for Palme. Han har sannsynligvis hatt relasjonsproblemer hele livet, spesielt i forhold til myndigheter av ulike slag. Han er innadvendt, ensom og personlighetsforstyrret, men ikke psykopatisk. Hans tilstand har en sterk sammenheng med at han har «mislyktes» i livet. Motgangen gjør ham deprimert, og depresjonen forverres til paranoia. Når/dersom personer av denne typen begynner med å begå voldsforbrytelser er de som regel 35–45 år gamle. Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt denne beskrivelsen av gjerningsmannen er relevant i det hele tatt, ettersom en slik beskrivelse vanligvis lages for gjerningsmenn som gjentar sine lovbrudd, som f.eks. seriemordere, der det er mulig å se mønstre mellom de ulike gjerningene. SOU 1999:88 mener derimot at det viktige er hvor mye informasjon som er tilgjengelig, ikke antallet kriminelle gjerninger. Fantombildene. Ved hjelp av en beskrivelsesmaskin lånt av Bundeskriminalamt i Wiesbaden i Vest-Tyskland, fremstilte politiet et såkalt fantombilde av gjerningsmannen, med hjelp av et vitne. Bildene ble publisert den 6. mars 1986 og resulterte i mange tips til politiet, rundt 7 000–8 000. Det aktuelle vitnet har mellom kl. 23.30 og 23.40 «nesten støtt på» en mann i "Smala gränd" utenfor restauranten Alexandra. Da mannen fikk øye på vitnet hadde han sett forskrekket ut, snudd seg rundt og skyndt seg videre. Ved Snickarbacken hadde han tatt til høyre mot Birger Jarlsgatan. I perioden frem til 1987 får politiet inn seks tips om en viss mann som er bosatt i nærheten av mordstedet. Mannen var psykisk syk og har på ulike måter vært fiksert av Olof Palme. Han har beskrevet seg selv som «Palmes kronprins» eller «Palmes høyre hånd». Vitnet fra Smala gränd har i et forhør pekt ut den psykisk syke mannen, som den som var mest lik den hun møtte på mordkvelden. Den psykisk syke mannen har oppgitt til politiet at han befant seg på et visst fornøyelsessted fra omtrent 21.00 til 02.00. Han har ikke kunnet vise til noe alibi. Det har aldri blitt funnet noen spesielt troverdige årsaker til å tro at denne mannen er gjerningsmannen. Et annet fantombilde ble publisert den 24. mars 1986. Bildet bygger på informasjon fra et vitne som har sett en mann følge etter Olof Palme på Sergels torg den 27. februar 1986. Politiets nåværende standpunkt er at vitnet bevisst gav falsk informasjon – at den forfølgende mannen aldri har eksistert. Etterforskningen. Frem til 2006 hadde etterforskningen kostet 350 millioner svenske kroner. Christer Pettersson. Den 28. mai 1986 ble Christer Pettersson – en småkriminell narkoman og alkoholiker på uføretrygd – angivelig kryssforhørt for første gang om hva han gjorde på mordkvelden. Fra oktober 1988 har politiet interessert seg spesielt for Pettersson, og fra 16. november 1988 begynte de å avlytte hans telefon. Den 14. desember 1988 ble han nok en gang hentet inn til forhør, og Lisbet Palme pekte ut Pettersson som gjerningsmann under en videokonfrontasjon. Pettersson ble pågrepet og satt i varetekt. Rettsforfølgelsen startet i Stockholms tingsrätt den 29. mai 1989. Årsaker til mistanke. Pettersson har helt siden han kom under mistanke hevdet at han etter et besøk på en spillklubb på Oxtorgsgränd, nær Sveavägen, forlot klubben omtrent kl. 22.30 og tok pendlertoget til bostedet i Rotebro, med avgangstidspunkt enten kl. 22.45 eller 23.15, at han sovnet på toget og våknet først i Märsta, og at han tok motgående tog tilbake til Rotebro. Han kom til sitt bosted like før midnatt, noe som ifølge Pettersson skulle kunne bekreftes av en kamerat som befant seg i hans leilighet. Dette vitnet har i forhør oppgitt at Pettersson sannsynligvis kom hjem mellom kl. 00.15 og 01.00, men at Pettersson hadde forlatt leiligheten såpass sent på kvelden at han ikke kan ha hatt mulighet til å se ekteparet Palme ta seg inn på Grand. Forskjellene her kan muligens bero på at forhøret ble utført flere år i ettertid. Behandling i tingretten. Aktor i saken hadde i tingretten problemer med å vise at Pettersson hadde motiv for å myrde Palme. Noen vitner hadde hørt Pettersson, i vage ordlag, uttrykke misnøye med myndighetene. I tingretten erklærte Pettersson sin beundring for Palme som «Sveriges eneste statsmann». Politiets utredningsgruppe forsøkte å klargjøre Petterssons kunnskaper og erfaring med bruk av skytevåpen, og om han har hatt tilgang på slike, som gjennom spilleklubben han pleide å besøke i nærheten av mordplassen. Det fremkom ikke noe i tingrettsbehandlingen som viste at Pettersson hadde noe våpen disponibelt da Palme ble myrdet. Hovretten påpekte at ingenting tilsa at Pettersson hadde tilgang til skytevåpen om kvelden den 28. februar 1986. Rettssaken pågikk fra 5. juni – 10. juli 1989. I dommen den 27. juli 1989 dømte tingretten Pettersson til fengsel på livstid for mord på Olof Palme og fremkallelse av fare ved å skyte mot Lisbet Palme. Tingrettens medlemmer var uenige, og dommen ble dermed avsagt under dissens; lekdommerne stemte for domfellelse, mens de to fagdommerne mente at tiltalen skulle fjernes og at Pettersson skulle frikjennes. Frikjennelse i hovretten. Dommen ble anket til Svea hovrätt, som holdt rettssak den 12. september – 9. oktober 1989. Noen dager etter den rettslige prosessens slutt, ble Pettersson satt fri. I dommen av 2. november 1989 frikjenner hovretten Pettersson fra alt ansvar etter en enstemmig vurdering. Hovretten pekte på at ingen andre vitner enn Lisbet Palme kunne peke ut Pettersson ved åstedet, mangelen på teknisk bevis (kruttrester, mordvåpen) og at utredningen ikke kunne bevise at Pettersson hadde motiv for å myrde Olof Palme. Det stilles spørsmål ved Lisbet Palmes minne av den flyktende gjerningsmannen, ettersom hun med sikkerhet må ha vært opprørt og med oppmerksomheten rettet mot sin ektemann. Riksadvokaten valgte derfor å ikke føre saken videre til Högsta domstolen. Pettersson ble tilkjent 300 000 svenske kroner i erstatning for den tiden han hadde blitt frarøvet sin frihet. «Bombemannen». I 1996 utleverte advokat Pelle Svensson deler av den såkalte Bombemannen Lars Tingströms testament, som ble skrevet av Tingström på sitt dødsleie i 1993. I testamentet forteller Tingström at Pettersson utførte mordet sammen med ham, dette fordi han ble dømt uskyldig i «det store bombemålet», som omfattet to større bombeangrep i Stockholm og Nacka. Pettersson og Tingström var på den tiden bestevenner, og Tingström skal ha sagt at han skulle ta en voldsom hevn «og blod skulle flyte i Stockholms gater». Da Tingström senere ble dømt til fengsel på livstid, gikk «ansvaret» over på Pettersson, som til slutt også skal ha myrdet Palme, som ble ansett for å ha vært «hovedansvarlig for den rettslige smørja» han hadde vært utsatt for. Ny sak mot Petterson. Den 5. desember 1997 leverte riksadvokaten inn en søknad om gjenopptakelse av saken mot Petterson til Högsta domstolen. Den 28. mai 1998 avslo Högsta domstolen søknaden om gjenopptakelse av saken. Det ble ikke ansett som sannsynlig at de nye opplysningene ville ha ført til en fellende dom i hovretten (sannsynlighetskrav). Den 29. september 2004 døde Christer Pettersson av hjerneblødning etter en hodeskade. 33-åringen. Allerede dagen etter mordet kom det inn et tips fra en kvinne, som fortalte at hun kvelden før hadde vært på kafé Mon Chéri i Kungsgatan, da hun hadde kommet i prat med en mann som uttalte seg om sitt hat for Olof Palme. Mannen, som viste seg å hete Victor Gunnarsson, hadde delt ut et visittkort med navnet "Vic G" og et telefonnummer. Andre tipsere fortalte også om Palme-hatske uttalelser, samt at mannen eide et våpen tilsvarende mordvåpenet. Den 8. mars 1986 ble Victor Gunnarsson hentet inn til forhør, men ble løslatt samme kveld. Den 12. mars ble han tatt inn igjen, og denne gangen ble det fattet mistanke om hans delaktighet i mordet på Olof Palme. Gunnarsson ble varetektsfengslet samme kveld. Under husransakelse i hans hjem ble det funnet Palme-fiendtlige tekster, samt en parkas som Gunnarsson bar på mordkvelden. En kriminalteknisk undersøkelse av parkasen fant spor som eventuelt kunne komme fra et skytevåpen, men ikke av den typen etterforskningsgruppen var på utkikk etter. I forhøret oppgav Gunnarsson at han hadde besøkt Mon Chéri og pratet med tre kvinner der. Etter at de hadde gått hadde han pratet med to ungdommer. Deretter gikk han til kinoen Rigoletto for å se en film, og deretter videre til McDonalds i Kungsgatan. Ungdommene ble forhørt av politiet og de sa at Gunnarsson forlot kafeen mellom kl. 23.00 og 23.30. Andre vitner har sett ham på McDonalds. Ingen av vitnene på mordstedet kunne med sikkerhet peke ut Gunnarsson, og Lisbet Palmes opplysninger om gjerningsmannens klesstil stemmer ikke overens med de klærne Gunnarsson bar den aktuelle kvelden. Gunnarsson ble arrestert den 17. mars 1986 og løslatt den 11. april samme år. Han ble derimot telefonavlyttet i perioden mai–juni 1987, august–november 1987 og januar 1988. Etter tingrettens dom mot Pettersson ble forundersøkelsen mot Gunnarsson avsluttet. Detaljene fra politiets saksutredning viser til en person som er oppvokst i Jämjö i Blekinge; en utadvendt mann som har reist mye og forsørget seg ved tilfeldige jobber, hater Palme, er glad i våpen, interessert i politikk og samfunnsspørsmål, og er tilhenger av ekstreme grupper, deriblant EAP. I vitneboksen har han oppgitt at han har kjempet for USA i Vietnamkrigen (en urimelig påstand med tanke på hans alder), at han er trent av FBI og CIA, og at han var CIA-agent. En kontrollsjekk viste derimot at bare skal ha utført våpenløs tjeneste i vernepliktstiden. Personer i hans omgivelser beskrev ham som «ufarlig», «godtroende», «fantaserende», «løgnaktig» og «lever i sin egen verden». Politimannen Börje Wingren, som ledet forhøret med Gunnarsson, gav i 1993 ut boken "Han sköt Olof Palme", skrevet i samarbeid med journalisten Anders Leopold. Wingren angir i boken at han tror Gunnarsson er gjerningsmannen. I januar 1994 ble Gunnarsson funnet myrdet i North Carolina i USA. En tidligere politimann har blitt dømt for mordet, med sjalusi som motiv, men han benekter skyld i saken. Politiet. Det verserer en utbredt mistanke om en sammensvergelse som skal ha eksistert blant et flertall politimenn i Stockholm. I politiets utredning finnes det ikke et eneste konkret spor som kan kalles for et «polisspår», som det har blitt kalt i svensk presse, men derimot et stort antall tips som gjelder visse politimenn. Disse skal ha oppført seg på en mistenkelig måte i tiden før, under eller etter selve mordet. På mordkvelden gjelder det først og fremst vitneobservasjoner av menn med toveisradioer på steder som i tid og rom tangerte ekteparet Palmes spasertur til og fra kinoen Grand, bevisst forsinkelse ved Stockholm-politiets sambandssentral og drøying av alarmen, som i kombinasjon med visse utpekte politimenns aktiviteter – eller deres fravær – skal ha ført til at gjerningsmannen fikk unnslippe. Det eneste politiets etterforskningsgruppe har kunnet komme frem til, er at det fantes politifolk i Stockholm med høyreekstreme meninger og våpeninteresse, men ingenting som tyder på innblanding i Palmemordet. SOU 1999:88 mener likevel at politisporet burde ha blitt gransket dypere, bl.a. for å forebygge den mistroen mot politiet som private kritikere av utredningen har kunnet utnytte. PKK. Allerede den første uken etter mordet rettet politiets etterforskningsgruppe sin interesse mot den kurdiske organisasjonen PKK, for en eventuell innblanding i mordet. I 1984 og 1985 hadde frafalne PKK-medlemmer blitt myrdet i Uppsala og Stockholm. Rundt i Europa hadde PKK vært innblandet i grove forbrytelser. Regjeringen hadde definert PKK som en terrororganisasjon, og medlemmer av PPK hadde blitt dømt til kommunearrest (begrenset bevegelsesfrihet). Man hadde derfor mistanke om at PKK kunne ha både motiv og mulighet til å slå tilbake mot den svenske regjeringen. Den 14. mars 1986 ble det gjennomført en razzia, kalt for Operation Alfa, mot den svensk-kurdiske foreningen. Høsten og vinteren 1986 forberedte politiet en større razzia der 22 personer skulle hentes inn til forhør. Tanken bak dette var at et tilslag skulle skape uro slik at personer begynte å fortelle hva de visste om PKKs innblanding i Palmemordet. Sluttresultatet ble at tre personer satt i arresten i en uke. Politiets utredning førte dermed ikke frem som planlagt. Svakheten med PKK-sporet har alltid vært at selv om PKK har hatt motiv og mulighet til å myrde Olof Palme, så har man aldri hatt noe informasjon om PKK-medlemmer som oppholdt seg i Sveavägen den aktuelle kvelden. I forlengelsen ledet PKK-sporet til den såkalte Ebbe Carlsson-skandalen, der justisminister Anna-Greta Leijon gikk av etter avsløringen om at hun hadde skrevet et anbefalingsbrev til forleggeren Ebbe Carlsson for å bedrive privat spaning. Politisjefer som Hans Holmér og P-G Näss ble dømt for å ha bedrevet ulovlig avlytting, og Ebbe Carlsson og noen politimenn ble dømt for å ha smuglet avlyttingsutstyr inn i landet. Sør-Afrika. Det verserer en teori om at det var den sørafrikanske etterretningstjenesten Bureau of State Security (B.O.S.S.) som myrdet Palme. vier 35 sider til sin forklaring av omstendighetene. I korthet handler det om anklager og motanklager fra personer som har hatt samarbeid med Sør-Afrikas etterretningstjeneste. Opplysningene er motstridende, har status som annenhåndsinformasjon og informatørenes troverdighet kan betviles. Den 21. februar 1986 – en uke før han ble myrdet – holdt Palme en tale i Stockholm for hundrevis av sympatisører mot apartheid og ledere fra ANC og Anti-Apartheid Movement, blant andre Oliver Tambo. I talen ytret Palme at «Apartheid kan ikke reformeres, det må elimineres». Han var kjent internasjonalt for sin kamp mot apartheid. Ti år senere, mot slutten av september 1996, forhørte den tidligere sørafrikanske politimannen Eugene de Kock seg hos høyesteretten i Pretoria, hvor han hevdet at Palme hadde blitt skutt og myrdet i 1986 fordi han var «sterkt imot apartheidregimet og fordi Sverige gav betydelige bidrag til ANC». De Kock hevdet videre at han kjente personen som var ansvarlig for mordet, nemlig Craig Williamson, en tidligere politikollega av ham og en sørafrikansk spion. Noen dager senere utpekte brigadegeneral John Maxwell Coetzee, Williamsons tidligere sjef, Anthony White som morderen. White var en tidligere rhodesisk Selous Scout med tilknytninger til sørafrikanske forsvarstjenester. En tredje person, den svenske leiesoldaten Bertil Wedin som hadde bodd i Nord-Kypros siden 1985, ble utpekt som morderen av Peter Caselton, et medlem av Coetzees attentatgruppe kjent som "Operation Longreach". I oktober 1996, måneden etter, besøkte svensk politi Sør-Afrika, men var ikke i stand til å avdekke noe bevis som støttet opp om Kocks påstand. En bok som ble utgitt i 2007 hevdet at en privatdetektiv i Civil Cooperation Bureau, Athol Visser (eller «Ivan the Terrible»), var ansvarlig for planleggingen og utførelsen av Palmemordet. Av disse personene har Williamson fått mest oppmerksomhet, og sjefsaktoren i saken, Anders Helin, har senere bekreftet at han befant seg i Stockholm da mordet fant sted. Bofors-forbindelser. Olof Palme hadde på sin dødsdag et formiddagsmøte med Mohammed Said al-Sahhaf («Komiske Ali») som på daværende tidspunkt var Iraks ambassadør i Sverige. På dette møtet skal al-Sahhaf ha fortalt Palme at den svenske våpenprodusenten Bofors eksporterte våpen til Iran. Han skal også ha fortalt at Bofors brukte bestikkelse for å oppnå en stor ordre til India. Ifølge teoriens videre spekulasjon, ringte Palme til Bofors-direktøren og skjelte ham ut i en rasende tone for bruken av bestikkelse; Bofors-direktøren ringte videre til en mellommann, og mellommannen gikk i panikk og iverksatte et mord. Denne teorien er nærmere beskrevet av Jan Bondeson i hans engelskspråklige bok "Blood On The Snow. The Killing Of Olof Palme". Også Salman Rushdie har henledet oppmerksomheten mot Bofors Også direktøren for det svenske Civilförsvarsförbundet, Karl-Gunnar Bäck, skal ha gitt politiet et lignende tips allerede i begynnelsen av mars 1986. Som tidligere journalist hadde han vært en anerkjent korrespondent i London, med forbindelser til den britiske kontraspionasjen. Gjennom disse forbindelsene skal han ha mottatt tipset. Særlig oppmerksomhet ble rettet mot et selskap ved navn A&E Services, og en leder som skulle hete «Robertson» eller «Donaldson», som bodde både i London og Sør-Afrika. Øvrige teorier. Et stort antall bøker har blitt skrevet om mordet. I bibliotekskataloger kan man normalt søke med «Palmemordet» som oppslagsord for relevante søketreff. Hylins intervjuer og teori. I februar 2006 presenterte filmeren Mikael Hylin en teori i SVT-dokumentaren "Jag såg mordet på Palme" teorien om at Christer Pettersson faktisk begikk mordet, men i den tro at Palme var Sigge Cedergren, en narkotikadistributør. Teorien bygger på intervjuer med personer fra kriminelle miljøer, og ble utarbeidet tidlig i etterforskningen, men fordi visse politimenn jobbet for å skjule sine bekjentskap med blant andre Cedergren, lyktes de i å få avgjørende bevismateriale ødelagt. Teorien ble dermed møtt med stor skepsis. Dokumentaren beskriver hvordan noen av Christer Pettersons gamle bekjente har snakket mer og mer om hva de vet, desto nærmere de selv nærmer seg døden. En person som stod Pettersson nær fortalte at Pettersson (som på den tiden iblant jobbet som leiemorder) hadde fått i oppdrag å skremme Cedergren. Andre sier at Cedergren hadde bestilt et mord på Pettersson, som ble meget sint da han fikk høre om dette, og begynte å lete etter Cedergren for å myrde eller mishandle ham. På en eller annen måte var uansett Pettersson ute etter Cedergren, og han hadde en ladd pistol med seg. Cedergren bodde i nærheten av kinoen Grand, i Tegnérgatan 16, og Pettersson ventet derfor på ham utenfor Grand. Pettersson var imidlertid påvirket av narkotika, og da kinogjengerne kom ut og passerte Decorima fikk han syn på Palme og hans frue, som bakfra lignet på Cedergren og hans kjæreste. Teorien går ut på at han fulgte etter dem og myrdet Palme bakfra – en metode som han hadde brukt flere ganger tidligere. Denne versjonen fikk støtte fra flere personer som kjente eller intervjuet Petterson og hans nærmeste bekjente i mange år etter mordet. Petterson skal ha innrømmet for sine nærmeste venner at han skjøt Palme ved et uhell. Hans bekjente har dessuten gitt tilstrekkelig med faktaopplysninger som i utgangspunktet bør tilsi at Petterson var innblandet i en konflikt i Stockholms undergrunn. Cedergren truet Pettersons på livet, Petterson var ute etter Cedergren akkurat den kvelden, og hadde et ladd våpen med seg. Ifølge programmet førte denne konflikten til at Pettersson myrdet Palme ved et uhell. Filmen prøver også å vise at politiets atferd på mordkvelden var direkte koblet til et planlagt mord på Cedergren. Et mord beordret av Leif Stenberg-Skiffer, også kalt "Mr X", som sies å være den som leverte dop til Cedergren og som på et vis kan kalles for Sveriges narkotikakonge. Ifølge de intervjuede var det blant annet politimenn til stede som bryskt avviste Roger Östlund, som senere har uttalt at han så Pettersson skyte Palme, da han skulle besøke Cedergrens leilighet. Kort tid før mordet forsvant politimennene fra området. Filmen indikerer at politimennene var kjent med mordplanene knyttet til Cedergren, og at de derfor lot området være politifritt for Cedergrens morder. Siden det finnes motstridende utskrifter av Cedergrens avlyttede telefon, indikerer Hylin at politiet kan ha forlatt stedet bevisst, og at de i etterkant forsøkte å dekke til sporene. Det skulle absolutt ikke bli kjent at politiet åpnet for at Pettersson kunne myrde Cedergren. Filmen indikerer også at dette er årsaken til politiets relativt trege reaksjon etter skuddene ble avfyrt. Den 28. februar samme år publiserte Dagens Nyheter en debattartikkel av Lars Borgnäs og Tomas Bresky som stiller spørsmål ved riktigheten av filmens opplysninger. De påstår at Mikael Hylin har ignorert kilder som taler imot hans teori, og at filmen ikke kan bli tatt på alvor. Vitnet som skal ha sett Pettersson skyte Palme, befant seg kl. 23.15 – 23.21 i Grands foajé da han ringte Cedergren. Han kan dermed ikke ha vært vitne til mordet. Vitnet var en kjenning av politiet før rettssaken, og det fremkom heller ikke hvorfor han ikke gikk ut med opplysningene, med tanke på at belønningen var 50 millioner svenske kroner. Borgnäs og Bresky har tidligere drevet med flere undersøkelser av materialet. Dagens situasjon. Christer Pettersson hadde et forhold til en kvinne før sin død. I februar 2007 ble hun intervjuet av avisen Aftonbladet, og ifølge kvinnen hadde hun lovet Pettersson at hun skulle offentliggjøre omtrent 40 brev som Pettersson hadde skrevet til henne. I brevene nevnes Palmemordet flere ganger. Pettersson har også fortalt kvinnen muntlig at «"Du vet at jeg ikke bruker skytevåpen, har aldri gjort det... det var jeg som skjøt Olof Palme."». Ifølge Pettersson selv var motivet å få hevn for dommen mot Lars Tingström: «"Jeg gjorde det for bombemannen" [...] "Han ble helt feil dømt til livstid. Jeg gjorde det for hans skyld"». Sjefen for rikskriminalens mordutredning, Stig Edqvist, har derimot forklart at de ikke bearbeider tipsene som gjelder Christer Pettersson: «"Men vi jobber ikke med dem. Pettersson er frikjent. Gjennom dommen er han mer fredet enn noen annen."». Det virker heller ikke sannsynlig at en ny person skal tiltales for mordet på Olof Palme, med tanke på at Lisbet Palme har utpekt Christer Pettersson som gjerningsmannen. Hovrettens frifinnende dom viser at det ikke er tilstrekkelig med vitneforklaringer i dette tilfellet, men at det må foreligge teknisk bevis, slik som f.eks. et mordvåpen som kan knyttes til en bestemt person og at denne personen kan knyttes til mordstedet. Rikskriminalens utredningsgruppe satser derfor på at den nyeste undersøkelsen av Mockfjärdsrevolveren og de tilhørende kulene skal føre dem nærmere en løsning. Det er fortsatt utlyst en belønning på 50 millioner svenske kroner for tips som fører til at en gjerningsmann felles for mordet på Olof Palme. Mordet som tidsskille. Mordet på Olof Palme markerte på mange måter et tidsskille for Sverige, og det ble et nasjonalt traume, dels fordi landets statsminister ble myrdet og dels fordi mordet aldri ble oppklart. Den merkelige utviklingen, skandalene og de politimessige mangler på resultater som fulgte etter dette, har i lang tid satt sitt preg på samfunnsdebatten. For mange svensker har mordet på Palme samme sentrale posisjon som tilsvarende spektakulære politiske mord; attentatene på Gandhi og Kennedy. Svetlana Tsjernousova. Svetlana Albertovna Tsjernousova ("russisk: Светлана Альбертовна Черноусова") (født 18. september 1970 i Krasnojarsk) er en russisk tidligere skiskytter. Hun var med på Russlands lag som vant 4 x 7,5 km stafett under VM i skiskyting 2000 i Oslo, og på Russlands lag som vant 4 x 6 km stafett under VM i skiskyting 2003 i Khanty-Mansijsk. Natalja Prikostsjikova. Natalja Viktorovna Prikostsjikova ("russisk:Наталья Викторовна Приказчикова") (født i 1968) er en tidligere sovjetisk skiskytter. Under VM i skiskyting 1989 i Feistritz var hun med på Sovjets lag som vant både 3 x 7,5 km stafett og lagkonkurransen. Under samme mesterskap tok hun bronse på 7,5 km. Red Stripe. Red Stripe er et jamaicansk ølmerke. Det er av typen lager og har en gyllen, lys farge. Det har en alkoholprosent på 4,7. Logoen er en rød, diagonal stripe. Ølet produseres av bryggeriet Desnoes & Geddes. Det blei grunnlagt i 1918, og produserte bare mineralvann fram til Red Stripe blei lansert i 1927. I begynnelsen var det av typen ale, men blei i 1938 bytta ut med dagens lyse variant. Red Stripe eksporteres til en rekke land. Installatørprøven. Installatørprøven er en prøve som en kandidat må bestå for å kunne foreta elektriske installasjoner som selvstendig næringsdrivende. Kandidaten vil da bli vil da bli "ansvarlig installatør", og vil kunne registrere ombygging eller nye elektriske anlegg. Prøveadministrasjon. Prøven administreres for tiden av Energibedriftenes Landsforening (EBL) på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). For kunne gå opp til prøven må man ha enten teknisk fagskole eller ingeniørhøyskole, samt relevant praksis. Praktisk gjennomføring. Prøven er todelt og består av forberedende del og hovedprøve. Forberedende del er en test på datamaskin etter flervalgsmetoden, og blir levert av Didac. Det er 600 spørsmål i databasen, og 100 spørsmål velges ut fra disse. (Spørsmålsnummeret oppgis i skjermbildet under prøven) Kandidaten må ha 75% rett for å bestå. Denne forbredende prøve avlegges normalt hos NELFO som EBL har avtale med. NELFO er bransjens interesseorganisasjon hvor etablerte installatører ofte er medlem. Denne koblingen med at en kandidat skal avlegge prøven hos en organisasjon hvor fremtidige konkurrenter allerede er medlem har vært gjenstand for kritikk, da NELFO således ikke er en uavhengig interesseorganisasjon for kandidaten. Hovedprøven er et komplett elektrisk anlegg som kandidaten skal prosjektere og beregne. Strykprosent. Prøven har mellom 50-70% stryk. De som stryker er hovedsakelig dem som prøver seg uten å ha gjennomført et kurs før prøven. Spørsmålene til forberedende prøve er veldig detaljerte, som f.eks. å kunne paragrafnummer til lovtekster. Kandidatene får også overraskelsesspørsmål som ikke er nevnt på pensumlisten. Det er derfor viktig å ta kurset, hvor man blant annet får utlevert løsningsforslag på mesteparten av disse spørsmålene. Kandidater kan også samarbeide og skrive ned spørsmålene. Personer fra EBL og DSB vil komme på kurset og gi tips og eksempler til prøven. Prøvegebyr. Gebyret for å prøve å bestå installatørprøven var i 2010 på NOK 13.750,- Prøvegebyret blir ikke refundert om en stryker.«» Gebyret skal finansiere de faktiske kostnadene ved installatørprøven. Åpning for utenlandske installatører. Det ble i 2010 åpnet for at svenske installatører kunne overføre sine installatørpapirer til Norge uten å ta testen til Energibedriftenes Landsforening (EBL). Dette kom til som følge av EØS-avtalen og direktiv 2005/36/EC som skal sikre fri flyt av arbeidskraft mellom medlemsland. Svenske installatører. I svergie er det ingen test for å bli godkjent installatør, men reglene sier at du må ha et vist nivå av utdannelse og praktisk erfaring for å kvalifisere til autorisasjon. Man trenger ikke nødvendigvis ha teknisk fagskole eller ingeniørhøyskole slik som i Norge for å få «behörighet», men man må ha 7 års praksis som generell elektriker. Om en kandidat mangler utdanning tilsvarende teknisk fagskole eller ingeniørhøyskole må vedkommende ta et kurs som retter seg inn mot installatørprøven for å få den nødvendig kompetansen en mangler. I Sverige er det Elsäkerhetsverket som administrerer «» Dersom autorisasjon innvilges tilkommer et gebyr på SEK 2000,- (i 2010) for registrering. Etter 3 års praksis som svensk installatør i Sverige kan man så overføre beviset til Norge. Sistnevnte er sannsynligvis innført for at norske kandidater ikke skal kunne unngå norsk lovgivning med å ta svenske installatørpapirer. Den andre måten å få autorisasjon på i Sverige er å søke på "behörighet" basert på autorisasjon ifra et annet EØS land, f.eks. Norge. Quilmes (øl). Quilmes er et argentinsk øl. Det brygges i byen Quilmes, som det har fått navnet sitt fra. Det blei lansert i 1888, da bryggeriet Cervecería y Maltería Quilmes blei grunnlagt av den tyske innvandreren Otto Bemberg. Quilmes er i dag Argentinas mest solgte ølmerke, og eksporteres til en rekke land. Den mest solgte varianten er av typen lager, og har en alkoholprosent på 4,9. Det er gyllent og klart, med en svak maltsmak. Quilmes' etikett er blå med en hvit diagonal stripe, inspirert av Argentinas flagg. Quilmes. Quilmes er en by og en kommune i provinsen Buenos Aires i Argentina. Den har rundt 230 000 innbyggere. Byen ligger om lag 15 kilometer sør for landets hovedstad Buenos Aires. Quilmes er kjent for å produsere Argentinas mest solgte ølmerke, Quilmes. Stanislav Volzjentsev. Stanislav Valentinovitsj Volzjentsev (russisk: Станислав Валентинович Волженцев; født 28. oktober 1985 i Orsk) er en russisk langrennsløper. Hans internasjonale gjennombrudd kom like før VM i Oslo 2011. Han kom på 4. plass i det siste verdenscuprennet før VM, på 15 km klassisk i Drammen. Han kom også på fjerdeplass på 15 km i VM. Denne formtoppen gjorde at Volzjentsev fikk gå 2. etappe for Russland på VM-stafetten. Dette ble ingen suksess. Før hans etappe ledet Russland og Sverige 20 sekunder foran Norge. Etter etappen til Volzjentsev, lå Russland 20 sekunder bak Norge og Sverige. DX-Listeners’ Club. DX-Listeners’ Club (DXLC) ble etablert i 1955 og var da en av de første organiserte klubbene for DX-ing i Europa. Siden starten har DXLC gitt ut medlemsbladet DX-News, som de første årene kom ut på engelsk ettersom organisasjonen da tok imot medlemmer fra hele kontinentet. I dag retter DXLC seg mot norske og nordiske DX-ere og medlemsbladet kommer ut på norsk åtte ganger i året i en papirutgave samt en Internett-distribuert pdf-versjon. Høsten 1997 var DXLC arrangører av det årlige nordiske mesterskapet i DXing, «Nordx ‘97». Louis Delcon. Louis Delcon var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Delcon ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Piazzale Flaminio. Piazzale Flaminio er en plass i Roma like utenfor Aurelianusmuren, og er begynnelsen på Via Flaminia. Porta del Popolo på dets sørside knytter den til Piazza del Popolo. Flaminio-Piazza del Popolo metrostasjon befinner seg her. På østsiden er den nyklassisistiske propylaea til Villa Borghese, designet av Luigi Canina. Piazzale Flaminio er delt mellom Flaminio og Pinciano kvarter. Flaminio Pierre van Thielt. Pierre van Thielt var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Thielt ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Louis van Beeck. Louis van Beeck var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Beeck ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Louis Fierens. Louis Fierens (født 1877, død 1967) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Fierens ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Paul Leroy. Paul Leroy var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Leroy vant tre olympiske medaljer i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de franske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen på "33 meter- og 50 meter bevegelig fugl" og bronse på "28 meter bevegelig fugl". Piazza del Popolo. Piazza del Popolo er en stor piazza (plass) nord i Roma. Piazza del Popolo fikk sin nåværende form i, da arkitekten Giuseppe Valadier la ut dets store oval. Det er anlagt terrasser i bakken opp mot Pinciohøyden, og ramper forbinder den med piazzaen. Eksterne lenker. Popolo Léon Epin. Léon Epin var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Epin vant tre olympiske medaljer i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de franske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen på "33 meter- og 50 meter bevegelig fugl" og bronse på "28 meter bevegelig fugl". Artur Mabellon. Artur Mabellon var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Mabellon vant tre olympiske medaljer i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de franske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen på "33 meter- og 50 meter bevegelig fugl" og bronse på "28 meter bevegelig fugl". Pincio. Pincio er en av Romas høyder. Pincio lå utenfor det antikke Romas bygrense og regnes ikke som en av de klassiske Romas sju høyder. Giuseppe Valadier. Giuseppe Valadier (født 14. april 1762 i Roma, død 1. februar 1839 i Roma) var en italiensk arkitekt og arkeolog. I overensstemmelse med nyklassisismenens ideal restaurerte Valadier mange av Romas kirker og ga dem en ny fasade, for eksempel "San Pantaleo" (1806), "Santi Apostoli" (1827) og "San Rocco" (1834). Han utførte også en omfattende restaurering av Titusbuen og en omstrukturering av Piazza del Popolo. Petra Voge. Petra Voge (født Sölter den 23. oktober 1962 i Elbingerode) er en tidligere øst-tysk skiløper. Hun tok bronse på 4×5 km i 1982 sammen med Barbara Petzold, Veronika Hesse og Carola Anding. Hun deltok også i Vinter-OL 1984 i Sarajevo der var hennes beste plassering en åttende plass på samme distanse. Hun var tidligere gift med bobkjøreren Ingo Voge. Georges Trombert. Georges Trombert var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Trombert vant tre olympiske medaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de franske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel og florett bak Italia. Han var også med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Belgia Lars O. Meling. Lars Olai Meling (født 8. mai 1876, død 1951) var en norsk skipsreder og politiker (V). Han var statsråd for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri (handelsminister) i periodene 1924–1926 og 1933–1935 i to Mowinckel-regjeringer. Meling ble som 16-åring ansatt i H. M. Wrangell, et kjøpmanns- og skipsrederfirma. Her gikk han gradene til han ble medinnehaver fra 1910. Meling var sentral i handels- og skipsfartsmiljøet i Haugesund i en årrekke, og var blant annet initiativtaker til byens børs, formann i Haugesunds Rederiforening 1932–1933, og styremedlem i flere banker og forsikringsselskaper. Meling ble valgt inn i Haugesund bystyre i 1910, og satt fem perioder. Han var ordfører 1916–1917. På det rikspolitiske plan ble Meling vararepresentant på Stortinget i 1922, og møtte fast i Post- og telegrafkomiteen og Justiskomiteen. Han fikk fast plass perioden etter, og ble formann i Post- og telegrafkomiteen. I perioden 1937–1945 satt Meling i Finans- og tollkomiteen og i Post- og telegrafkomiteen. Gaston Amson. Gaston Amson (født 20. november 1883, død 16. juli 1960) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Amson vant to olympiske medaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Han var også med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Belgia Åtte år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam vant han en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde sammen med Armand Massard, Georges Buchard, Émile Cornic, René Barbier og Bernard Schmetz. Ann Richards. Ann Richards (født 1. september 1933 i Lakeview, McLennan County, Texas, død 13. september 2006 i Austin, Texas) var en amerikansk politiker og guvernør fra Texas. På 1970-tallet, ble Richards ansett som en dyktig politisk arbeidstaker, etter å ha jobbet for å en rekke liberale demokrater som f.eks. Sarah Weddington og Wilhelmina Delco. Hun fikk nasjonal oppmerksomhet for første gang da hun satt som kasserer for myndighetene i Texas. Richards ble innsatt som den førtifemte guvernøren i Texas og var innsatt fra 1991 til 1995 før hun ble beseiret ved gjenvalget i 1994, da hun ble erstattet av den fremtidige president George W. Bush. Ann Richards var den andre kvinnelige guvernøren i Texas, og den 39. demokratiske guvernøren for denne delstaten. Hun vant valget om å bli den guvernøren i Texas som ble gjennomført i 1990, mot republikanernes nominerte kandidat, mangemillionær og ranch-eier Clayton Wheat Williams Junior. Etter en brutal kampanje og en lang rekke legendariske tabber av Clayton Williams (særlig en bemerkning om voldtekt) i den siste innspurten før valget, vant Richards snevert valget den 6. november 1990. Hun ble innviet som guvernør i januar det følgende året. Som guvernør, reformerte Richards fengselsvesenet i Texas, hun etablere et rus-program for innsatte fanger, redusere antall voldelige lovbrytere, og økte antallet plasser i fengselet for å håndtere en voksende befolkning som satt i fengsel (fra mindre enn 60 000 innsatte i 1992 til mer enn 80 000 i 1994). Hun støttet forslaget om å redusere salget av semi-automatiske skytevåpen. Hun ble noe uventet beseiret i 1994 av George W. Bush, da hun fikk 46 prosent av stemmene mot Bush sine 53 prosent. I mars 2006, avslørte Richards at hun hadde blitt diagnostisert med kreft. Hun fikk behandling ved The University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston. Hun døde av kreft 13. september 2006 om natten i hennes hjem i Austin, omgitt av familien sin. Ann ble gravlagt i Texas State Cemetery Austin Texas, USA. Hun hadde fire barn og åtte barnebarn. Tre minnestunder ble holdt til minne om henne. I løpet av hennes karriere, fikk Ann Richards mange priser og æresbevisninger, inkludert: Baylor Distinguished Alumna, Texas NAACP Presidential Award for hennes fremragende bidrag til sivile rettigheter, National Wildlife Federation Conservation Achievement Award og Texas Women's Hall of Fame honoree for offentlig tjeneste. Emma T.R. Williams Vyssotsky. Emma T.R. Williams Vyssotsky (født 23. oktober 1894, død i mai 1975) var en kjent amerikansk astronom. Hun studerte til en doktorgrad i astronomi fra Harvard College i 1930. Hun tilbrakte mye av hennes karriere som astrom ved McCormick Observatory som var en del av University of Virginia, der hennes spesialitet var bevegelsene på stjernehimmelen og kinematikken av Melkeveien. Hun giftet seg med den russisk-fødte astronomen Alexander N. Vyssotsky i 1929. De hadde en sønn sammen, Victor A. Vyssotsky, som ble matematiker og vitenskapsmann som også var skaperen av flere forskjellige dataspill. Emma ble tildelt en Annie J. Cannon Award innen astronomi fra American Astronomical Society i 1946. Hun fikk asteroiden 1600 Vyssotsky oppkalt etter seg. Blue Diamond-kriminalsaken. "Blue Diamond"-kriminalsaken begynte med at juveler tilhørende den saudi-arabiske kongefamilie, ble stjålet i 1989 av en thailandsk gjestearbeider som jobbet som vaktmester. Kongefamilien svarte med å kaste ut av landet nesten 150 000 thailandske gjestearbeidere, fjerne deres ambassadør i Thailand, og nedtrapping av handelsforbindelsene. Blant edelstenene som ikke har blitt returnert til Saudi-Arabia, er en blå diamant som veier 10 gram (eller 50 karat). Georges Casanova. Georges Casanova var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Casanova vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Belgia. Casanova kom på femte plass i den individuelle konkurransen i kårde. Émile Moureau. Émile Moureau var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Moureau vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Belgia. Casanova kom på sjette plass i den individuelle konkurransen i kårde. Arkitekturåret 1762. Arkitekturåret 1762 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1762. Jean Margraff. Jean Margraff var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Margraff vant en olympisk sølvmedaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. Marc Perrodon. Marc Perrodon (født 31. august 1878, død 22. februar 1939) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Perrodon vant en olympisk sølvmedaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. Igor Kurtsjatov. Igor Vasiljevitsj Kurtsjatov (russisk: Игорь Васильевич Курчатов; født 12. januar 1903, død 7. februar 1960) var en sovjetisk / russisk atomfysiker. Han fikk asteroiden 2352 Kurchatov oppkalt etter seg. Under hans ledelse, testet Sovjetunionen ut deres første plutonium-baserte kjernefysiske innretning i 1949. Av den grunn er han husket som "The Father of the Soviet Atomic Bomb". Etter å ha studert både fysikk og maritime ingeniørfag. Kurtsjatov var vitenskapelig assistent ved fakultet for fysikk ved Ioffe Fysikalsk-Technical Institute i Baku, Aserbajdsjan og senere jobbet han under Dr. Abram Fedorovich Ioffe ved det Fysisk-Tekniske Instituttet for ulike problemstillinger knyttet til radioaktivitet. I 1932 fikk han støtte til sin egen kjernefysiske forskning som sto bak Sovjetunionens første syklotron i 1939. Da andre verdenskrig brøt ut mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen i 1941, ble Kurtsjatov utnevnt til direktør for den gryende sovjetiske kjernefysiske programmet. Under det økende presset som følge av krigen, inkludert den amerikanske atombombingen av de japanske områdene Hiroshima og Nagasaki sto Kurtsjatov og hans kollegaer bak den vellykkede detoneringen av en bombe med plutonium implosjon i 1949. Blant prosjektene som ble fullført under Kurtsjatov`s ledelse var den første syklotron i Moskva (1949), den første atomreaktoren i Europa (1946), den første atomreaktoren for ubåter (1959). I 1943 fikk NKVD tilgang til en kopi av en hemmelig britisk rapport fra en komité om gjennomførbarheten av atomvåpen, noe som førte til at diktator Josef Stalin bestilte påbegynnelsen av et sovjetisk atomprogram (om enn med svært begrensede ressurser i begynnelsen). Kurtsjatov ble utnevnt til direktør for det gryende sovjetiske atomprogrammet senere dette året. Stalin ville ha raske resultater i forskningen og han satte den hensynsløse Lavrenti Beria i direkte kommando av det nye atom-prosjektet. Martigues. Martigues er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur nord-vest for Marseille i Frankrike. Eksterne lenker. Martigues Henri de Saint Germain. Henri Marie Raoul Gaillard de Saint Germain (født 30. juni 1878, død 19. desember 1951) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Saint Germain vant en olympisk sølvmedaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. Arkitekturåret 1839. Arkitekturåret 1839 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1839. Aubagne. Aubagne er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Kommunen ligger 17 km øst for Marseille sør i Frankrike. Fremmedlegionens hovedkvarter ligger i Aubagne. Eksterne lenker. Aubagne Diamant-typifisering. Typifisering av diamanter kan gjøres på vitenskapelig vis ved å kategorisere kjemiske urenheter – nivå og type. Diamanter finnes i gruppene: type Ia, type Ib, type IIa, og type IIb. Til å måle urenhetene, kreves infrarød spektroskopi. Forskjellige typer kan eksistere i en og samme stein; natur-diamanter som innehar både type Ia og Ib, kan påtreffes, og påvisning skjer ved observasjon av måten de absorberer infrarød stråling. "Grønne" diamanter finnes, "not restricted to type", og fargen er forårsaket av ioniserende stråling. Len Väljas. Lennard «Len» Väljas (født 21. november 1988 i Toronto) er en canadisk langrennsløper av estisk opprinnelse. Väljas deltok i sprintøvelsen under Ski-VM 2011 i Oslo, hvor han fikk en 15. plass. På 15 kilometer klassisk kom han på 48. plass. Han representerte også Canada i stafetten, hvor laget endte på 12. plass. Salomon Zeldenrust. Salomon Zeldenrust (født 17. februar 1884 i Amsterdam, død 20. juli 1958) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Zeldenrust vant en olympisk bronsemedaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på detnederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia og Frankrike Francisco Morazán. Francisco Morazán Quesada (død 3. oktober 1792, død 15. september 1842) var en honduransk general og en politiker som var leder for flere sentralamerikanske stater på ulike tidspunkter under de turbulente perioden fra 1827 til 1842. Han ble berømt som følge av det legendariske slaget ved La Trinidad den 11. november 1827. Siden da og frem til han ble henrettet i 1842, dominerte Morazán både det politiske og militære Sentral-Amerika. Han satt som president i Costa Rica fra april til september 1842, da han ble avsatt gjennom opprør, og han ble henrettet i september samme år. På den politiske arenaen var Francisco Morazán anerkjent som en visjonær og en stor tenker, og han forsøkte å forvandle Mellom-Amerika til en stor og progressiv nasjon. Han vedtok flere liberale reformer i den nye føderale republikken i Mellom-Amerika, herunder presse-, tale- og religionsfrihet. Morazán begrenset også kirkens makt ved å gjøre ekteskapet sekulært. Disse reformene gjorde at han fikk flere mektige fiender, og hans periode som leder var i stor grad preget av bitter strid mellom liberale og konservative politikere. Men gjennom sine militære ferdigheter, var Morazán i stand til å holde et fast grep om makten frem til 1837, da Forbundsrepublikken ble ugjenkallelig knust. Dette ble utnyttet av de konservative lederne, som samlet seg rundt ledelsen til Rafael Carrera som, for å beskytte sine egne interesser, endte opp med å dele opp Mellom-Amerika i fem mindre nasjoner. Francisco Morazán giftet seg med María Josefa Lastiri i katedralen i Comayagua 30. desember 1825. De fikk datteren Adela Morazán Lastiri i San Salvador i 1838. Kona tilhørte en av de rikeste familiene i provinsen Honduras. Hennes far var den spanske kjøpmannen Juan Miguel Lastiri, som spilte en viktig rolle i den kommersielle utviklingen av Tegucigalpa. Hennes mor var Margarita Lozano, som var medlem av en mektig kreolsk familie fra Honduras. María Josefa Lastiri var en enke som tidligere hadde vært gift med grunneieren Esteban Travieso, som hun hadde 4 barn sammen med. Etter hans død, arvet hun en formue. Hennes formue og den nye kretsen av mektige og innflytelsesrike venner som kom ut av det tidligere ekteskapet, forbedret Francisco Morazán sin virksomhet, og dermed også hans politiske og militære prosjekter. Antonio Pinto Soares. Antonio Pinto Soares (født i 1780 i Porto, Portugal, død 6. april 1865) var for en kortere periode statsoverhode i Costa Rica fra 11. september til 27. september 1842. Han ledet de opptøyene som felte Francisco Morazán 11. september 1842, og han fungerte som statsoverhode frem til 27. september dette året, da han fredelig ga fra seg makten til den neste presidenten José María Alfaro. Han giftet seg med María del Rosario Castro Ramírez den 26. april 1813 i San José. I dette ekteskapet fikk han femten barn: José Dolores, Fernando, Mercedes, José Antonio, Baltazar, Petronila, José Antonio Raimundo, Francisca, Liborio, José Concepción, Jesús, Francisco, José, Manuel og Remigio. I september 1842, da misnøyen med Francisco Morazán hadde nådd toppen og landet var på randen av en krig med Nicaragua, ledet Pinto et folkelig opprør for å styrte ham. Soares ble innsatt som det neste statsoverhode den 11. september 1842. Av Juan Rafael Mora Porras og hans administrasjon ble Soares i 1851 anklaget for å ha konspirert mot regjeringen og han skal ha planlagt statskupp. Dette førte til at en straffesak ble åpnet mot ham og hans sønn Liborio, men denne ble avbrutt kort tid senere. Han døde i San José den 6. april 1865. Istres. Istres er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Istres ligger ca. 60 km nord-vest for Marseille sør i Frankrike. Byen er underprefektur i departementet, og innbyggerne kalles "Istréens". Eksterne lenker. Istres Ettkammersystem. Et ettkammersystem innebærer, at en stat eller en delstats parlament kun består av én lovgivende forsamling, kalt kammer. Mange land med ettkammersystemer er små, homogene enhetsstater, som oppfatter et overhus eller andre kammer som unødvendig. Danmark har været et ettkammersystem siden Landstingets nedleggelse i 1953, mens Sverige først fikk et ettkammersystem i 1971. Louis Delaunoij. Louis Albert Armand Etienne Delaunoij (født 3. mars 1879 i Amsterdam, død 29. oktober 1947) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Delaunoij vant en olympisk bronsemedaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på detnederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Italia og Frankrike Salon-de-Provence. Salon-de-Provence er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Det franske luftforsvaret har en stor base ("Base aérienne 701 Salon-de-Provence") i kommunen. Eksterne lenker. Salon-de-Provence Marcel Perrot. Marcel Perrot var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Perrot vant en olympisk medalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. I den individuelle konkurransen i florett ble han nummer elleve. Lionel Bony de Castellane. Lionel Bony de Castellane (født 28. september 1891, død 29. november 1965) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Castellane vant en olympisk medalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. I den individuelle konkurransen i florett ble han nummer elleve. ONUMOZ. ONUMOZ, formelt Opération des Nations Unies au Mozambique eller United Nations Operation in Mozambique, var en fredsbevarende styrke opprettet 16. desember 1992 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 797 (1992) for å bistå iverksettelsen av fredsavtalen mellom Mosambiks regjering og Resistência Nacional Moçambicana (RENAMO). Operasjonen var i virksomhet fra desember 1992 til desember 1994. ONUMOZ fikk i oppdrag å bistå med å virkeliggjøre bestemmelsene i fredsavtalen mellom partene i borgerkrigen i Mosambik, herunder overvåke våpenhvilen mellom partene og påse tilbaketrekking av fremmede lands styrker. ONUMOZ hjalp også til med forberedelsene til valg og overvåket avholdelsen av valget i 1994. På det meste hadde ONUMOZ en styrke på 6576 soldater og 1087 politiobservatører. I alt 41 land bidro til operasjonen, deriblant Norge. Lee Evans (amerikansk fotball). Lee Evans (født 11. mars 1981) er en utøver av amerikansk fotball fra USA. Han spiller wide receiver for the Baltimore Ravens i National Football League. Han ble drafted av Bills i første runde (13 totalt) i 2004 NFL Draft. Han spilte collegefotball ved University of Wisconsin. I 2011 byttet Baltimore Ravens til seg Lee Evans i bytte mot 4. runde valg i 2012 NFL Draft til Buffalo Bills. Vitrolles (Bouches-du-Rhône). Vitrolles er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Vitrolles ligger sør-vest for Aix-en-Provence og er byens største forstad. Eksterne lenker. Vitrolles EM i friidrett innendørs 2011. De 31. Europamesterskaper i friidrett innendørs i 2011 fant sted fra 4. til 6. mars i Palais Omnisports de Paris-Bercy i Paris, Frankrike. Deltakere. Med totalt 630 utøvere, 346 menn og 284 kvinner, ble det ny påmeldingsrekord. Av de 50 nasjonale medlemsforbund i Det europeiske friidrettsforbundet sendte alle deltakere utenom Andorra, Liechtenstein, Luxemburg og Montenegro. Norske deltakere. Det er den største troppen forbundet har sendt til innendørs-EM noensinne. Resultater. Stevnets fremste resultat var Teddy Tamghos (Frankrike) nye innendørsverdensrekord i tresteg med 17,92 m. Han hoppet lengden faktisk to ganger i 2. og 4. forsøk. 400 m. Gullvinner Leslie Djhone (ventre) i semifinalen. 3000 m. Mohammed Farah forsvarte sin tittel på 3000 meter. Hans vinnertid var nesten 13 sekunder saktere enn to år siden i Torino. Bak ham tok Hayle Ibrahimov den første medaljen i et innendørs-EM i Friidrett noensinne for Aserbajdsjan. 60 m hekk. Adrien Deghelt oppnådde sin største suksess så langt i karrieren. Høyde. Ivan Ukhov var en av favorittene. Tittelholder og regjerende innendørsverdensmester hoppet årsbeste i verden, og vant som forventet. Jaroslav Bába vant sølv foran Alexander Schustow, med samme høyde men med færre mislykkede forsøk. Stavsprang. Et sportslig høydepunkt på den andre konkurransedagen var den nasjonale innendørsrekorden som ble satt av Renaud Lavillenie. Etter å ha vunnet med 5,81 m hoppet han 5,91 meter på tredje forsøk, og 6,03 m i første forsøk. Han prøvde seg også på verdensrekorden til Sergej Bubka (6,15 m), men rev tre ganger på 6,16 m. Lengde. Tittelholder og innendørsrekordholder Sebastian Bayer greide 8,10 m i sitt andre hopp, og tok ledelsen. I fjerde forsøk økte han med seks centimeter, noe som holdt til gull. Trestegspesialist Teddy Tamgho greide bronse, med én cm margin ned til fjerdeplassen. 60 m hekk. Caroline Nytra vant finalen på målfoto, foran. Seiersmarginen ble ett tusendels sekund (7,793 mot 7,794 sekunder). Christina Vukicevic løp inn til ny norsk innendørsrekord, og kom på tredjeplass. Tresteg. Simona La Mantia champion ble den andre andre italienske utøveren som vant medalje i tresteg i friidrett-VM innendørs, og tok ledelsen i den årlige verdensrankingen. I kvalifiseringen ble både tyske Katja ydmykhet og greske Paraskevi Papahrístou, som lå på første- og tredjeplass på årsbeste-listen i Europa, overraskende slått ut i kvalifiseringen. Femkamp. Austra Skujytė mistet førsteplassen i siste øvelse. UNOMUR. UNOMUR, formelt United Nations Observer Mission Uganda-Rwanda, var en fredsbevarende styrke opprettet 22. juni 1993 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 846 (1993). Operasjonen hadde i oppdrag å overvåke grensen mellom Uganda og Rwanda for å påse at ikke militære forsyninger eller tropper beveget seg over grensen og inn i Rwanda. UNOMUR var basert i Uganda, med hovedkvarter i Kabale, og skulle patruljere en sone på ugandisk side av grensen. Operasjonen klarte ikke å oppfylle sitt mandat og etter folkemordet i Rwanda ble operasjonen avsluttet. Den varte fra juni 1993 til 21. september 1994. UNOMUR hadde en styrke på 81 militærobservatører støttet av en administrasjon av internasjonale og lokale sivile. UNOMURs første sjef var brigadegeneral Roméo Dallaire fra Canada. Han fikk i oktober 1993 i oppdrag å lede UNAMIR, FNs fredsbevarende styrke for Rwanda. Robert Sears. Robert Wilson Sears (født 30. november 1884 i Portland i Oregon, død 9. januar 1979 i Atlanta) var en amerikansk fekter og modere femkjemper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sears vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Harold Rayner. Harold Marvin Rayner (født 27. juli 1888 i Glen Ridge i New Jersey, død 8. januar 1954) var en amerikansk fekter og modere femkjemper som deltok i de olympiske leker 1912 i Antwerpen og 1920 i Antwerpen. Rayner vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Fanny Welle-Strand Horn. Fanny Welle-Strand Horn (født 8. mars 1988) er en norsk skiskytter som representerer Oslo Skiskytterlag. Horn debuterte i verdenscupen i skiskyting i 2009, og har tatt verdenscuppoeng i en rekke renn. Marignane. Marignane er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Kommunen ligger nord-vest for Marseille og er den største forstaden til byen. Eksterne lenker. Marignane La Ciotat. La Ciotat er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. La Ciotat ligger øst for Marseille, midt mellom Marseille og Toulon. Innbyggerne kalles for "Ciotadens" eller "Ciotadennes". Byen La Ciotat er opphavesstedet til boule/petanque. Eksterne lenker. La Ciotat Mark Lemon. Mark Lemon (født 30. november 1809 i London, England, død 23. mai 1870 i Crawley, West Sussex, England) var en britisk humorist og grunnlegger og redaktør for avisene Punch og The Field. Hans foreldre giftet seg 26. desember 1808 i St Mary, Marylebone, London. Hans far har døde i 1817, da Lemon bare var 15 år og da ble han sendt for å bo i Boston, Lincolnshire hos hans onkel Thomas Collis som var broren til moren hennes. Mark hadde et naturtalent for journalistikk og teater. Mer enn seksti av hans melodramaer og komedier ble produsert i London, og på samme tid bidro han til et bredt utvalg av magasiner og aviser. Symbolpolitikk. Symbolpolitikk er betegnelse på politisk virksomhet som ikke resulterer i budsjetter, lover, regelendringer eller vedtak med konkrete virkninger. I politisk debatt brukes begrepet ofte noe nedsettende om politikk som oppfattes som substandsløs. I denne betydningen betyr symbolpolitikk retorikk til fortrengsel for realiteter. I statsvitenskap er ikke symbolpolitikk et negativt begrep. I faget ser på hvordan politikere kan bruke symboler for å fremme politiske budskap. Dette fordi symboler gir mer tilhørighet, engasjement blant velgerne, mens selve politiske innholdet oppfattes som langt mer kjedelig. Symbolpolitikk kan også referere til rituelle handlinger i politikken, for eksempel trontalen eller grunnloven. Dessuten kan alle politiske uttalelser og handlinger ha symbolske tolkninger. For eksempel kunne hvilke partiledere som hadde sitteplass ved siden av hverandre vise/symbolisere hvem som har mest innflytelse i statsledelsen ("kremlologi"). Johann Olearius. Johann Olearius (også Johannes Olearius) (født 17. september 1611 i Halle (Saale), død 14. april 1684 i Weißenfels) var en tysk protestantisk teolog og salmedikter. Liv. Johann Olearius ble født som den tredje sønnen til teologiprofessoren Johann Olearius (1546–1623), som hadde virket som superintendent og prest i Halle fra 1581. Moren døde i 1622, og faren ett år senere. Olearius bodde da først hos Andreas Sartorius i Halle, og etter dennes død i Mersburg hos presten og suprintendenten Simon Gedike (1549–1631). Etter å ha gått på gymnaset i Halle og Merseburg begynte han 19. oktober 1629 på teologistudiet på universitetet i Wittenberg. 20. mars 1632 fikk han en magistergrad i filosofi. Han gikk gradene videre, og ble adjunkt på det filosofiske fakultetet i 1635. Siden han også hadde jobbet med teologi, fikk han i 1638 et teologisk lisensiat fra det teologiske fakultetet. Samme år ble Olearius kallet til superintendent i Querfurt. I 1643 ble Johann Olearius hoffpredikant for August von Sachsen-Weißenfels i Halle. Han ble utnevnt til doktor i teologi 21. november 1643 i Wittenberg. Han ble så overhoffpredikant, kirkeråd i 1657 og i 1664 generalsuperintendent. Verker. Han skrev også annet litterært og vitenskapelig arbeid. Teologisk stod han nær Philipp Jacob Spener. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Eldreomsorg. Eldreomsorg omfatter den delen av helse og sosialtjenestene som tar hånd om eldre brukere, deriblant aldershjem, pleiehjem, hjemmehjelp, hjemmesykepleie og kurator- og besøkstjeneste. Norge. Enkelte steder i Norge er det opprettet eldresentrer som tilbyr rimelig middagsmat som eventuelt kan også bringes hjem. Det er hver enkelt kommune som har ansvaret, men private institusjoner medvirker i stor utstrekning. Rådet for eldreomsorg ble opprettet 1970, og i 1971 fikk Sosialdepartementet et eget kontor for disse sakene. I 1985 ble Statens eldreråd opprettet som rådgivende organ som fritt og selvstendig skulle ta opp de eldres levekår og livsvilkår. Som ble erstattet av Statens seniorråd i 2002 for å ta seg av eldres rettigheter. Miramas. Miramas er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Eksterne lenker. Miramas Gardanne. Gardanne er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Eksterne lenker. Gardanne Nussbaum. Nussbaum er et "tysk" ord som betyr «nøttebusk». Det er også i bruk som etternavn. Arthur Lyon. Arthur Lyon (født 1. august 1876, død 13. juni 1952) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Lyon vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Francis Honeycutt. Francis Webster Honeycutt (født 26. mai 1883, død 21. september 1940) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Honeycutt vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Beskyttet etternavn. Et beskyttet etternavn er i Norge alle etternavn som ikke has av flere enn 200 personer. Om en person vil endre navn til et beskyttet etternavn utenfor giftemål, må han eller hun innhente samtykke fra samtlige som har dette etternavnet. For barn under 18 år gis samtykke av den eller dem som har foreldreansvaret. Henry Breckinridge. Henry Skillman Breckinridge (født 25. mai 1886 i Chicago, død 2. mai 1960) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Breckinridge vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Daniel Heun. Daniel Heun (født 18. oktober 1986 i Fulda) er en tysk langrennsløper. Han er tvillingbror til Alexander Heun, som også er langrennsløper, og er bosatt i Rengersfeld. Resultater. Heun hadde sin internasjonale debut på 10 km fellesstart i Abtenau i mars, og endte på 28. plass. Han deltok i fire renn i "Alpen cup" i desember, og deltok også i det tyske mesterskapet i desember, der han kom på 14. plass i kvalifiseringen, og gikk ikke videre. I 2005 deltok han i sitt første verdenscuprenn, i Reit im Winkl i februar. I mars var det junior-VM i finske Rovaniemi, og Heun deltok i sprint og på 10 km fri teknikk. Han endte på 17. plass i sptint og 78. plass på 10 km. Han deltok i flere Alpen cup-renn, med 22. plass som beste resultat. I desember var det tysk mesterskap, der han kom på 12. plass i sitt kvalifiseringsrenn, og gikk ikke videre. I februar 2006 var det igjen junior-VM, denne gang i Kranj i Slovenia. Her fikk han sølv på 1 km sprint og 8. plass på 2x10 km fellesstart. I mars deltok han i det tyske mesterskapet, og fikk 36- plass på 10 km klassisk og 24. plass på den påfølgende jaktstarten. Beste resultat i Alpen cup dette året ble 25. plass, som han oppnådde to ganger. Han deltok også i et world cup-renn, og året ble avsluttet med det tyske mesterskapet i desember. Der deltok han i sprint, der han kom på 3. plass i sitt kvalifiseringsheat, og gikk ikke videre. Dette året deltok han i tre world cup-renn, og han forbedret sine resultater i Alpen cup, med en 6. plass i sprinten i Oberstdorf i januar som beste plassering, og 11. plass på 10 km klassisk i Klosters i januar. Han greide også 3. plass i et FIS-renn i Oberwiesenthal i desember. I Alpen cup greide han to femteplasser; på sprinten i Reit im Winkl i januar og sprinten i Zwiesel i februar. Han deltok i tre world cup-renn, som ga en 38. plass og en 44. plass og en 47. plass. I desember fikk han sin første medalje i det tyske mesterskapet, med bronse på 20 km klassisk, fellesstart. På 10 km fri stil fikk han en 6. plass. Under U23-VM på ski 2009 fikk han bronse på sprinten, bak Ales Razym og Andrey Feller. Det ble ingen pallplasseringer dette året, verken i nasjonale eller internasjonale renn. I Alpen cup fikk han en 9. plass som beste resultat, og i det tyske mesterskapet kom han på 11. plass på 10 km klassisk. Under Ski-VM 2011 i Oslo kvalifiserte han seg til kvartfinalen, men kom der sist, og ble slått ut. Han endte med det på 22. plass. Richard Freitag. Richard Freitag (født 14. august 1991) er en tysk skihopper. Han har gjennom sesongen 2010/2011 hoppet i verdenscupen i hopp, men hans verdenscupdebut kom under hoppuka i 2009/2010 sesongen. Freitag kom på 15. plass under storbakkerennet i Oslo-VM. Han tok også sølv i junior-VM samme sesong- I hoppuka den sesongenn ble han sammenlagt nr 17. Freitag bruker skimerket DSV. Han er sønn av skihopperen Holger Freitag, som deltok i verdenscupen, VM og OL. Han vant sitt første verdenscuprenn i Harrachov i Tsjekkia 11. desember 2011 i samme bakke som faren vant sitt eneste verdenscuprenn. Nat Pendleton. Nathaniel Greene «Nat» Pendleton (født 9. august 1895, død 12. oktober 1967) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Pendleton vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i fristil. I finalen tapte han til Robert Roth fra Sveits. Det var åtte brytere fra fem nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Holiday (sang). «Holiday» er en sang av det amerikanske punkrock-bandet Green Day. Sangen ble utgitt som singel den 14. mars 2005 (UK), som den tredje singelen fra albumet American Idiot. Til tross for at sangen er forspillet til «Boulevard of Broken Dreams», ble Holiday utgitt som singel etter «Boulevard of Broken Dreams». Musikkvideo. Musikkvideoen, som var regissert av Samuel Bayer, har tre hovedfaser. I den første hovedfasen, kjører bandet rundt i en Mercury Monterey 1968 model, mens de fester vilt. Den andre hovedfasen, foregår inne på en bar hvor bandets medlemmer spiller alle gjestene. Billie Joe Armstrong spiller to menn fra California, som havner i slåsskamp med hverandre og Rivers Cuomo fra Weezer. Mike Dirnt spiller bartenderen, en politimann og Sid Vicious fra Sex Pistols. Trè Cool spiller en full prest, en forretningsmann som blir arrestert, og ei prostituert. I den siste hoveddelen ser man Armstrong ytre fram den kontroversielle bro i sangen mens can-can dansere danser i bakgrunnen. Musikkvideoen ender med at bilen med bandet triller inn på en øde vei. Den samme veien hvor musikkvideoen til «Boulevard of Broken Dreams» starter. Coverversjoner. «Holiday» ble for første gang coveret av det irske pop punk-bandet Scuba Dice i 2006, og oppnådde en 8. plass på den irske singellista som beste plassering samme år. Det amerikanske bandet Hayseed Dixie lagde en coverversjon av låta for albumet "A Hot Piece of Grass". Epoke (astronomi). Innenfor astronomien er epoke et øyeblikk i tid der himmelkoordinatene eller baneelementene er spesifisert. For himmelkoordinatene er posisjonen ved andre utregnet ved å se på presesjon og egenbevegelse. For et baneelement er det nødvendig å ta hensyn til avvik og påvirkninger av andre legemer for å regne ut baneelement for en annen tid. Epokestandarden som blir brukt nå er J2000.0, som betyr 1. januar 2000 klokka 12.00 jordtid (jordtid blir også kalt terrestrisk tid, TT). Bokstaven «J» viser at typen epoke er av juliansk epoke. Den forrige epokestandarden var B1950.0, der «B» står for besseliansk epoke. Etter 1984 er juliansk epoke vært i bruk, hvor det tidligere var besseliansk. Henry Draper-katalogen bruker for øvrig B1900.0 Sangene i våre hjerter. "«Sangene i våre hjerter»" med undertittelen «141 viser fra den glemte sangskatten», er en visesamling utgitt av Elin Prøysen på Damm i 2007. «Sangene i våre hjerter» var også en spalte i ukebladet «Familien», og denne viseboka er en forlengelse av denne spalten. I boka finner man kjærlighetsviser, rallarsanger, sanger med religiøst innhold, sjømannsviser, revysanger, og viser fra de gamle lesebøkene kjent fra barneskolen – alt presentert med noter og enkel besifring. Boka er et kulturhistorisk referanseverk med faktastoff og kommentarer til hver sang. Som et tillegg i boka medfølger 2 CD'er innspilt av Elin Prøysen og Egil Johansson, der du får høre første verset i hver sang. Elin Prøysen retter også en takk til sine kolleger i Norsk visearkiv Velle Espeland og Astrid Nora Ressem for opplysniger om de enkelte visenes forfattere og komponister. Boka er delt inn i 11 kapitler, pluss et tilleggskapitel med kildehenvisninger, litteratur- og rettighetsliste. Shapurji Saklatvala. Shapurji Saklatvala (født 28. mars 1874 i Mumbai, India, død 16. januar 1936) var en britisk politiker av indisk avstamming. Han var den tredje indiske medlemmet av parlamentet etter Dadabhai Naoroji og Mancherjee Bhownagree. Han var sønn av en kjøpmann og flyttet til England i 1905 da han var 31 år gammel. Saklatvala sluttet seg til Independent Labour Party og var med under grunnleggelsen av Communist Party of Great Britain i 1920. Han deltok på den andre Pan-African Congress som ble avholdt i Paris i 1921. Ved valget i 1922 ble han valgt som kommunistenes kandidat fra valgkretsen Battersea i Wandsworth, London. Han var en av de første kommunistene som ble valgt inn til det britiske parlamentet, sammen med Walton Newbold. Saklatvala mistet sitt sete i parlamentet etter valget i 1923. Året etter ble han gjenvalgt, men denne gangen uten noen offisiell støtte fra Labour Party som hadde støttet ham under det forrige valget. Han mistet setet igjen som følge av valget i 1929. Han ble arrestert i 1926 og han ble fengslet for en periode på to måneder. Saklatvala giftet seg med Sarah Elizabeth den 14. august 1907, i Parish Church of St. Thomas i Moorside, Oldham etter en forlovelse på cirka ett år. Hans kone var den tredje datteren og det fjerde barnet i en søskenflokk på tolv barn, hvorav ti av dem var kvinner. Edward Tufte. Edward R. Tufte under en av sine foredragsturneer Edward Rolf Tufte (uttalt: ˈtʌfti) (født 1942 i Kansas City) er en amerikansk statistiker. Han er særlig kjent som spesialist på informasjonsvisualisering og forfatter av et firebindsverk om hvordan best vise tall og avansert informasjon gjennom informasjonsgrafikk. Tufte er professor emeritus fra Yale University i fagene statsvitenskap, statistikk og informatikk. Tufte er særlig inspirert av statistikeren John Tukey, som var pioner innen forklarende dataanalyse, det vil si hvordan bruke og fremstille statistisk informasjon grafisk for å få innsikter som er vanskelig tilgjengelig gjennom rene tall- eller tekstlige fremstillinger. I 1975 forberedte Tufte et kurs for journalister i bruk av statistikk. Materialet fra dette kurset ble senere utvidet til boka "The Visual Display of Quantitative Information" i 1983. Boka ble en klassiker innen informasjonsvisualisering, og introduserte en rekke begreper for hvordan vurdere kvalitet på informasjonsgrafikk. Begreper som datadensitet, løgnfaktor, «søppelgrafikk» ("chartjunk"), multifunksjonell datagrafikk, visualiseringstekknikken "sparklines", ble introdusert i bokserien. Tuftes bøker består mer illustrasjoner enn tekst, og han har brukt syv år på utarbeidelsen av hver av disse. Illustrasjonene er eksempler som Tufte regner som eksempler på fremragende informasjonsgrafikk flere århundrer. Særlig har han fremhevet den franske ingeniøren Charles Joseph Minards (1781-1870) arbeider, og Tufte har regnet Minards femdimensjonale flytdiagramkart om Napoleons felttog i Russland 1812 som den trolig beste informasjonsgrafikk noen sinne laget. I 2003 gav Tufte ut et essay som sterkt kritiserte presentasjonsprogramvare (som PowerPoint) og hvorden disse programmene blir bruk. I "The Cognitive Style of PowerPoint" kritiserte han presentasjonsprogrammene for at de tvang foredragsholdere til å overforenkle saksforhold, slik at de fikk plass på enkeltlysbilder. Fortellerteknikken, med en monoton og linjær serie av lysbilder, ødela en 2500-årig tradisjon for god talekunst, og mengden informasjon det var plass til på en slide var like lav som i lærebøker for 1. klasse på barneskolen. I mars 2010 ble Tufte oppnevnt president Obama til å delta i en komité for å bidra bedre innsyn og froståelse for hvordan bevilgningene til motkonjunkturtiltak ble brukt. Charles Joseph Minard. Charles Joseph Minard (født 27. mars 1781 i Dijon, død 24. oktober 1870 i Bordeaux) var en fransk brobyggingsingeniør, som i ettertid har blitt kjent for innovasjon innen informasjonsvisualiering. Minard studerte matematikk ved École Polytechnique og senere til sivilingeniør ved École nationale des ponts et chaussées. På 1860-tallet skapte Minard flere nye teknikker for grafisk fremstilling av informasjon. Blant annet flytdiagram, og teknikken med å la bredden på diagramlinjer å representere en kvantitativ variabel. Travis Smith. Travis Smith (født 29. april 1982 i Bainbridge, Georgia, USA) er den tidligere trommeslageren i Rocke bandet Trivium. Han er et av bandets opprinnelige medlemmer og er kjent for sitt raske fotarbeid med pedaler, noe som han har gitt han anerkjennelse i musikkmagasiner som "Revolver" og "Modern Drummer". Travis sluttet i Trivium for å tilbringe tid med sin familie. Han rakk likevel å få prisen «Universets Beste Trommeslager» av Metal Hammers Golden God Awards. Haakon Hellenes. Haakon Hellenes (født 1936 i Hedrum) er en norsk økonom og forfatter. Han var på hvalfangst i Sørishavet i sesongen 1956–1957 og er utdannet siviløkonom fra Handelshøjskolen i Århus fra 1961. Han arbeidet som hjelpearbeider ved en armaturfabrikk i Mannheim i Tyskland 1961–1962 og studerte mange fag i matematikk, matematisk statistikk og teknologi imens han var stipendiat og vitenskapelig assistent ved NTH 1963–1968. Hellenes var amanuensis ved NTH 1968–1973, førsteamanuensis fra 1973, underviste ved Institute of Management Development (IMD) i Tanzania 1975–1978, delvis førsteamanuensis, i professorvikariat og som instituttbestyrer ved Institutt for økonomi ved NTH 1978–1984, seniorforsker ved SINTEF fra 1984, deltager i mange forsknings- og utredningsprosjekter i Tanzania i 1980- og 1990-årene og SINTEFs stedlige representant på et stort utviklingsprosjekt i Zimbabwe 1999–2000. Hellenes har også utgitt to skjønnlitterære bøker, novellesyklusen "Sølvnakken" og romanen "Deretter drømmer jeg ikke mer". Han har også en egen YouTube-kanal, «haahell», med produksjon av et anseelig antall videoer, for det meste om politiske, kulturelle og sosiale emner. Les Pennes-Mirabeau. Les Pennes-Mirabeau er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Eksterne lenker. Les Pennes-Mirabeau Jensen & co. Jensen & Co ble etablert av Ludvig Christian Jensen som åpnet kolonialforretning i sentrum av Oslo. Forretningen i Torggata 5 ble raskt et samlingspunkt for Oslofolk. Jensen & Co representerte Lipton fra 1895 og det var dette agenturet som var utgangspunktet for omleggingen i 1975 til salgs og markeds- organisasjonen som de driver i dag. Jensen & Co er fremdeles et familie-eid og drevet firma. Christine Bugge Jensen representerer i dag 5 generasjon Jensen i sjefsstolen.. Jensen & Co har idag 45 ansatte, og dekker hele Norge. Kidatu. Kidatu er en by og en krets i det sydlige Tanzania, om lag 30 mil sørvest for Dar-es-Salaam Kidatu ligger i distriktet Kilombero i regionen Morogoro. Befolkningen er omlag 3 300 og vikigste næringsvei er dyrking av sukkerrør. En av Afrikas største sukkerplantasjer; Illovo Sugar Plantation ligger i Kidatu. Kidatu stasjon på TAZARAjernbanen er overgangsstasjon til den tanzanianske jernbanen. En ti mil lang forbindelse til Kilosa på Tanzania Railways ble tatt i bruk i 1997. Denne forbinder de to jernbaner med ulik sporvidde, TAZARa med Kappspor, 1 067 mm og Tanzanias meterspor. På 1970-tallet ble Rufiji-elven demmet opp og det ble bygget en større kraftstasjon i Kidatu. Kraftstasjonen som har fire turbiner har en kapasitet på 400 MW og forsyner bl.a. Dar-es Salaam med elektrisk kraft. Dam-anlegget og kraftstajonen ble bygget med økonomisk og teknisk bistand fra Sverige gjennom den svenske u-hjelpen SIDA Aba (elv). Aba (russisk Аба) er en elv i Kemerovo oblast i Russland og en av sideelvene til Tom fra venstre. Elven er 71 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 867 km². Elven har sin kilde i området nær byen Kiseljovsk, og munner ut i Tom rundt 580 km før den selv renner ut nord for Tomsk. Av byer langs Aba finner man Kiseljovsk og Novokuznetsk. Hoppbakken på Spurvehøyden. Hoppbakken på Spurvehøyden i Moskva i Russland ligger i skråningen ved Moskvaelvas høyre bredd, rett overfor Luzjniki Stadion. Bakken har K-punkt 72 meter og bakkestørrelse 75 meter. Den ble bygd i 1953, og var i sin tid Sovjetunionens viktigste hoppbakke. Bakken var arena for både internasjonale hopprenn og sovjetiske og russiske mesterskap, og brukes fremdeles til trening og nasjonale renn. Anlegget er i brukbar stand, og bakken har plastmatter til helårsbruk, som sist ble skiftet ut i 2010. Anlegget har også snøkanoner. Men heisen er i ustand, og bakken har utdatert bakkeprofil og er i minste laget til internasjonale renn. Det russiske skiforbundet ønsker å modernisere bakken, men planene kompliseres av at den ligger i et naturvernområde. Hoppbakken ble skadet av brann 2. mai 2012. Den første hoppbakken på Spurvehøyden ble bygd i 1936, og restene av den er ennå synlige i terrenget. I tilknytning til dagens K72-bakke ligger tre mindre hoppbakker med størrelse K45, K20 og K10, som i likhet med den største bakken er utstyrt med plastmatter. Ifølge nettstedet Skisprungschanzen-Archiv er bakkerekorden i K72-bakken 80,5 meter, satt av Pjotar Tsjaadajev (Hviterussland) 4. september 2010. Buvajsar Sajtijev. Buvajsar Khamidovitsj Sajtijev, russisk Бувайсар Хамидович Сайтиев (født 11. mars 1975 i Khasavjurt) er en russisk bryter som bryter i fristil i 74-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok gull foran Soslan Tigiev fra Usbekistan. Han har også gull fra Sommer-OL i 2004 og 1996. Mavlet Batirov. Mavlet Alavdinovitsj Batirov (russisk Мавлет Алавдинович Батиров; født 12. desember 1983 i Khasavjurt) er en russisk bryter som bryter i fristil i 60-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok gull foran Vasyl Fedoryschyn fra Ukraina. Han tok også gull under lekene i 2004. Liste over oppdagelsesreiser i Norge. Liste over oppdagelsesreiser i Norge gir en oversikt over fortrinnsvis utenlandske oppdageres og forskeres reiser i Norge i historisk tid fram til første verdenskrig. Siden Pytheas fra Massalia kanskje oppdaget Thule (Norge) for drøyt 2300 år siden, var oppdagelsesreiser til Norge ytterst sjeldne i middelalderen. I andre halvdel av 1500-tallet forsøkte både britiske og hollandske sjøfarende å finne en sjøvei til Asia nord for Russland, via Norge. Helt fram til 1700-tallet gik nordmennene for å være ond og generelt besatte av trolldom og hekseri. Beskrivelser av uhyrer og umenneskelige skapninger florerte. Mer folkloristiske reiser ble svært vanlige i opplysningstiden, særlig som en refleks av tidens svermeri omkring det «ekte» og «naturlige» samfunn, og "Le noble savage". På 1800-tallet ble det foretatt spesielt mange reiser i Norge, ikke minst til Nord-Norge som datidens europeere anså som svært eksotisk. Etter et opphold under og like etter Napoleonskrigene, var interessen blant italienske reisende spesielt stor på 1800-tallet for å studere samene i Finnmark. Britiske gentleman-reisende begynte derimot å fokusere mer på den rene fornøyelsestur med jakt og laksefiske, og med Jotunheimen som yndet reisemål. Tyskere var lite populære under krigene mot Danmark midt i århundret, selv om malerne Thomas Fearnley og J. C. Dahl fikk mange tyske malere til å besøke Norge. Etterhvert oppstod et svermeri for Norge som toppet seg med Keiser Wilhelm II's mange besøk fra 1890-tallet, og de mange påfølgende tyske cruiseanløp langs norskekysten, som mange kunstmalere og folklorister fulgte med. Sjirvani Muradov. Sjirvani Gadzjikurbanovitsj Muradov, russisk navn Ширвани Гаджикурбанович Мурадов (født 20. juni 1985 i Dagestan) er en russisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 96-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok gull foran Taimuraz Tigiyev fra Kasakhstan. Askimtorget. Askimtorget er et kjøpesenter i Askim. Det er det største kjøpesenteret i regionen med 52 butikker under samme tak. Askimtorget ligger sentralt i Askim, med og Askim Kulturhus som nærmeste naboer. Askimtorget holder til i samme lokaler som den den gamle hjørnesteinsbedriften, Gummivarefabrikken Viking Askim. Historie. Det var sunnmøringen og forretningsmannen Peter Mathias Røwde som i sin tid bygde Viking Askim Gummivarefabrikk. Valget falt på Askim på grunn av stedets tilgang til kraft og elektrisitet og nærheten til jernbane. Et annet fortrinn var at Askim var kjent for å ha de laveste skattene i landet. Den 17. januar 1920 sto fabrikken klar til bruk. Arbeidsstokken vokste raskt fordi etterspørselen var stor. Røwde som til å begynne med importerte gummikalosjer fra Sverige var nå i gang med egen produksjon. Han hentet inn ekspertise fra Europa, noe som gjorde at produktene ble kjent for god kvalitet. ”Eide du et par gummistøvler fra Viking fikk du aldri nye”. Holdbarhetsstempelet var god reklame for Viking. Etter hvert utvidet man produksjonen til sko, støvletter, sandaler, fotballsko og ikke minst; bildekk. Viking Askim ble en hjørnesteins bedrift som på det meste rommet så mange som 3000 arbeidere. Alle som bodde i regionen hadde noen i familien som var tilknyttet bedriften. Sorgen var derfor stor da bedriften ble lagt ned på for godt begynnelsen av 90-tallet. Besik Kudukhov. Besik Serodinovitsj Kudukhov, russisk Бесик Серодинович Кудухов (født 15. august 1986 i Tskhilon, Georgia) er en russisk bryter som bryter i fristil i 55-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok bronse. Georgij Ketojev. Georgij Vazjajevitsj Ketojev, russisk Георгий Важаевич Кетоев (født 19. november 1985 i Tbilisi) er en russisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 84-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok bronse. Bakhtijar Akhmedov. Bakhtijar Sjakhabutdinovitsj Akhmedov, russisk Бахтияр Шахабутдинович Ахмедов (født 5. august 1987 i Bujnaksk) er en russisk bryter som bryter i fristil i 120-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han tok sølv. Askim kino. Askim Kino består av en storsal med 383 seter og en THXsal med 84 seter. Det er Indre Østfolds største kino med rundt 51 000 besøkende per år. Askim kinoteater er under kinokjeden Norsk Kinodrift AS som igjen er eid av Oslo Kino Ronny Brede Aase. Ronny Brede Aase (født 1986 i Førde) er en norsk journalist og programleder i radio. Han startet i NRK Sogn og Fjordane sommeren 2007 og gikk samme høst over til NRK P3. Han er for tiden programleder i P3morgen sammen med Silje Therese Reiten Nordnes og Yngve Hustad Reite. I 2009 ble han tildelt Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar. Fred Karger. Fred Karger (født 31. januar 1950) er en amerikansk republikansk politisk konsulent og aktivist for de homofiles rettigheter. Karger politiske karriere begynte mens han var ansatt hos Dolphin Group i 1977. Selv om han ikke har stilt til valg til noe offentlig kontor, har Karger jobbet under ni presidentvalg og han fungerte som en senior konsulent under kampanjene til presidentene Ronald Reagan, George H. W. Bush og Gerald Ford. Karger var partner i Dolphin Group, en kampanje i California som ble drevet av et konsulentfirma. Han pensjonerte seg etter 27 år og har siden jobbet som en meget aktivist for homofiles rettigheter. 10. april 2010 presenterte han sitt kandidatur til å stille som president under det neste valget i 2012. Etter at han annonserte at han ville stille opp som kandidat har han flere ganger vært i delstatene Iowa og New Hampshire der han har holdt møter, offentlige taler til velgerne og hatt flere intervjuer med TV og aviser. Til tross for at han nå er en av de første som har lansert sitt kandidatur, så blir han på ingen måte alene. Han har heller ingen større sjanse, selv om han er tidlig ute. Det var 366 kandidater som stilte til presidentvalget i 2008. De færreste har hørt noe særlig om flere av dem. Arcetri. Oversiktsbilde over Arcetri, i åsene sør for Firenze Arcetri er en del av Firenze i Italia og ligger sør for byens sentrum. Arcetri er særlig kjent for en rekke historiske bygninger, blant annet huset til astronomen Galileo Galilei. Det ligger også et astronomisk observatorium der, Osservatorio Astrofisico di Arcetri. Live in America (Transatlantic-album). "Live in America" er det første konsertalbumet til progressiv rock-supergruppen Transatlantic, utgitt i mars 2001. Albumet dokumenterer bandets '-turné i USA sommeren 2000. Innspillingen ble foretatt under bandets konsert i 930 Club i Washington D.C 24. juni 2000. Konserten 21. juni 2000 i Theater of the Living Arts i Philadelphia i Pennsylvania ble også innspilt. Disse opptakene ble utgitt på VHS under samme tittel, men har et litt annerledes innhold. Sporliste. All tekst og musikk av Neal Morse, Roine Stolt, Mike Portnoy og Pete Trewavas unntatt hvor annet er notert. På en grønnmalt benk. "«På en grønnmalt benk»" er en vise med tekst og melodi av Otto Nielsen (1909–1982). Han har skrevet en rekke viser, men var også en kjent stemme i NRK, blant annet gjennom programmet «Søndagsposten» som han ledet i mange år. Han sang inn flere plater sammen med sin søster Gerd Røstad (1917–1997), under tittelen «Gerd og Otto». Visen «På en grønnmalt benk» er skrevet i 1946, men kom første gang ut på plate i 1948, og ble en av duoens største slagere. Foruten den grønnmalte benken sang de inn viser som «Det bestemmer jeg» og «Jeg vil sitte på en sky å gynge». Enduro. Enduro er en motorsykkelsport der det kjøres på baner i tøft terreng. Navnet er den italienske og spanske oversettelse fra det engelske ordet «Endurance» ("utholdenhet"). Rally Dakar er et typisk enduro-løp. Tramteatrets siste sang. Tramteatrets siste sang er en radiodokumentar som gikk på Radiodokumentaren. Denne dokumentaren forteller Tramteatrets historie fra 70-tallet og 80-tallet. Den ble laget i Chateau Neuf torsdag den 3. mars 2011 med publikum. Her spilte teatret også sin avskjedskonsert hvor en av sangene var deres siste sang «Så lenge verden består». Radiodokumentaren var av Line Alsaker, Teknisk regi av Merete Antonsen og konsulent Kari Hesthamar. Line Alsaker sa at det var nok penger til å lage bok om Tramteatret. En av de som snakket om teatret var Ivar Køhn. Eduard Kotsjergin. Eduard Stepanovitsj Kotsjergin (russisk: Эдуард Степанович Кочергин, født i Leningrad i 22. september 1937) er en russisk scenograf, kunstner og forfatter. Biografi. Kotsjergins foreldre ble ofre for Stalins terror. Faren ble skutt i 1937, moren satt fengslet i 10 år, mens Eduard ble sendt til et barnehjem for «barn av folkefiender» i Omsk i Sibir. I 1945 flyktet han fra barnehjemmet og brukte seks år på flukten tilbake til Leningrad, der han til slutt ble gjenforent med sin mor. Kotsjergin studerte på Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg og har det meste av livet jobbet på teateret, fra 1972 på Tovstonogov Bolsjoj Dramateater i St. Petersburg, som kunstner og scenograf. Han har publisert fortellinger i tidsskrifter siden 1997, før han debuterte som forfatter i bokform med novellesamlingen «Engledukken» (Ангелова кукла, 2003). For den selvbiografiske romanen «Med Stalin som gudfar» (Крещенные крестами, 2009) mottok Kotsjergin litteraturprisen «Natsbest» («Nasjonal bestseller»). Kotsjergin har også mottatt tallrike utmerkelser for sitt kunstneriske arbeid på teateret. Forfatterskap. Kotsjergins forfatterskap er sterkt selvbiografisk. Romanen «Med Stalin som gudfar: opptegnelser på knærne» beskriver Kotsjergins flukt vestover fra barnehjemmet i Omsk. Russlands enorme jernbanenett er den sentrale «kronotop» i Kotsjergins flukt - han reiser som blindpassasjer på ymse vis, som togrøver-hjelpegutt, osv. Hver vinter melder han seg for militsiaen og tar han inn på det lokale barnehjem. Hver vår går flukten videre vestover. Kotsjergin overlever fordi han kan forme Lenins og Stalins profiler av to biter kobbertråd han stadig har i lommen. Han underholder med kunstene sine og får mat i bytte. Boken er en selvbiografi med sterke skjønnlitterære kvaliteter. De presise beskrivelsene er nøkterne og autentiske, men med stor visuell rikdom. Språket er frodig, folkelig, og dialoger og stemmer tegner et unikt tidsbilde av etterkrigstidens vidstrakte Russland, som tar i mot sine seirende og sårede hjemvendte soldater vestfra, et folk som kjemper for overlevelsen, alt sett fra et barns enkle, men gripende, perspektiv. Novellesamlingen «Engledukken» bygger på Kotsjergins liv etter at han vendte tilbake til Leningrad. The Guest. "The Guest" er et musikkalbum med Ingrid Olava. Albumet ble utgitt den 15. februar 2010. For albumet vant Olava Spellemannprisen 2010 i klassen kvinnelig artist. Hun var også nominert i klassene tekstforfatter og populærkomponist. Juliet's Wishes. "Juliet's Wishes" er et musikkalbum med Ingrid Olava. Albumet ble utgitt den 31. mars 2008. Live in Europe (Transatlantic-album). "Live in Europe" er det andre konsertalbumet fra progressiv rock-supergruppen Transatlantic, utgitt i november 2003. Albumet dokumenterer bandets konsert 12. november 2001 i 013 Club i Tilburg i Nederland. Konserten ble også filmet og utgitt på DVD under samme tittel. Albumet består av seks låter hentet fra bandets to første album, samt The Beatles' Abbey Road-medley. Daniel Gildenlöw fra Pain of Salvation er gjestemusiker, og bidrar med utfyllende keyboard, gitar, vokal og perkusjon. Sporliste. All tekst og musikk av Neal Morse, Roine Stolt, Pete Trewavas og Mike Portnoy unntatt Abbey Road-medleylåtene som er merket *, skrevet av John Lennon/Paul McCartney. Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria di Montesanto. Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria in Montesanto er to søsterkirker i Roma i Italia. De ligger ved plassen Piazza del Popolo og vender mot den nordlige porten i Aurelianusmuren. Kirkenes eksteriør er likeartet, men innvendig er forskjellene større. Opprinnelsen for de to kirkene kan utledes til 1600-tallets restaurering av hovedinngangen til middelalderens og renessansens Roma fra Via Flaminia. Pave Alexander VII bestilte opprustningen av området hos arkitekt Carlo Rainaldi. I oppdraget inngikk to kirker og disse ble finansiert av kardinalen Girolamo Gastaldi (1616-1685). Hans våpenskjold finnes avbildet i begge kirkene. Santa Maria in Montesanto. Santa Maria in Montesanto ble bygget på plassen til en eldre kirke med samme navn og som administreres av karmelittmunker. Navnet Montesanto, italiensk for "hellige fjellet", sikter til Karmelberget i Israel. Byggingen av kirken begynte den 15. juli og ble avsluttet i, selv om ytterligere påbygning ble utført i. Opprinnelig arkitekt var Carlo Rainaldi, tegningene ble endret av Giovanni Lorenzo Bernini og ble etter hvert sluttført av Carlo Fontana. Helgenstatuene på utsiden anses å være formgitt av Bernini. Klokketårnet ble oppført på 1700-tallet. Interiøret er elliptisk med en dodekagonal, tolvsidet, kuppel. Det første kapellet til venstre er helliggjort til helgenen Lucia, neste kapell er helliggjort til Santa Maria Maddalena dei Pazzi, en karmelittnonne som ble kanonisert av pave Klemens X i 1669. Det tredje kapellet kalt "Cappella Montioni", ettersom det ble finansiert av familien Montioni. I 1951 innførte monsignoren tradisjonen at i kirken holder en kunstnermesse. Hver søndag fra og med den siste søndagen i oktober til den 29. juni holdes en gudstjeneste hver søndag der en kunstner leser messen blandet med musikkinnslag. Mot slutten ber forsamlingen en særskilt bønn, "Preghiera degli Artisti", for kunstnere. Santa Maria dei Miracoli. Byggingen av Santa Maria dei Miracoli ble innledet 1675 og avsluttes i 1681. Et lite oratorium, Sant'Orsola, måtte gi plass til den nye kirken. Interiøret er sirkulært med en oktagonal, åttesidet, kuppel. Interiøret har en sirlig stukkatur utført av Berninis elev Antonio Raggi. Statuene av kardinalen Girolamo Gastaldi og hans bror, markisen Benedetto Gastaldi, formgavs av Carlo Fontana, som også tegnet kuppelen. Bystene i bronse er utført av Girolamo Lucenti. Eksterne lenker. Maria Miracoli Háttatal. Háttatal («Verselisten») er den siste seksjonen av "Den yngre Edda" som ble skrevet av den islandske dikteren og historikeren Snorre Sturlason. Den består av rundt 20 000 ord eller på 102 strofer. Han brukte for det meste sine egne diktkomposisjoner, en lang og merkelig kongehyllest på vers og gir eksempler på ulike verseformer som ble brukt i den gamle norrøne skaldekunsten. Ettersom det er et læredikt er det et nytt versemål for hver strofe. Snorre hadde en beskrivende tilnærming til sitt verk; han systematiserte materialet og noterte ofte at «de eldre skaldene fulgte ikke alltid» disse reglene. De fleste av formene avhenger av antallet stavelser per linje foruten også assonans, halvrim, klanglikhet, og bokstavrim. Selv om enderim er representert er det ikke i den form som de fleste moderne lesere vil forvente; det vil si former som AAAAAAAA og AAAABBBB, og spiller dessuten en mindre rolle i Snorres eksempler. Det er enklere å forstå dette verket hvis leseren har "Den første grammatiske avhandling" tilgjengelig, en norrøn avhandling fra rundt 1150 om norrønt språk. Mange forskere har foreslått at formen til "Háttatal" antyder en klassisk innflytelse som er avledet fra kristen læring som Snorre uten tvil var utsatt for. Andre har argumentert at dette var et resultat av en logisk tilnærmelse innenfor rammeverket av en dialog og at en del aspekter av verket viser at det ikke var direkte påvirket av klassiske tekster. Stålmenn. Stålmenn var et norsk rockeband som eksisterte mellom 1994 og 1998. Det var dannet av Ståle Kverndokk (bror til komponisten Gisle Kverndokk) og Pär Basset. Siden kom Lars Gudmestad og John Terje Johnsen med. Debuten til bandet var albumet «Ingen spøk» som ble gitt ut i 1995. Et av sporene på albumet, «Sommerfugler i magen», ble en liten hit på radiokanalen NRK P3. Bandet holdt sin siste konsert sommeren 1998 i Holmestrand under festivalen Bakgårspop. Transatlantic Demos. "Transatlantic Demos" er et samlealbum av Neal Morse, utgitt i 2003. Albumet består av en samling demoer av Morse som senere ble bearbeidet av Morse, Mike Portnoy, Roine Stolt og Pete Trewavas og utgitt på Transatlantics to første album ' og "Bridge Across Forever". Etter et forslag fra Portnoy, samlet Neal Morse sammen en CD med demoer og låtsnutter han hadde spilt inn, som en dokumentasjon på hvordan flere av supergruppens låter startet sitt «liv». Sporliste. All tekst og musikk av Neal Morse. Frederick Meyer. Frederick «Fred» Julius Meyer (født 17. mai 1900 i Chicago, død 12. mars 1983 i Los Angeles) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Meyer vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på delt tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i fristil bak Robert Roth fra Sveits og sin landsmann Nat Pendleton. Det var åtte brytere fra fem nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Walter Maurer. Walter Stark Maurer (født 9. mai 1893 i Kenosha i Wisconsin, død 18. mai 1983 i Chicago) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Maurer vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt 82,5 kg, i fristil bak Anders Larsson fra Sverige og Charles Courant fra Sveits. Det var tretten brytere fra åtte nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Snorre Kverndokk. Snorre Kverndokk (født 24. desember 1962 i Trondheim) er en norsk økonom. Kverndokk var en av bidragsyterne til IPCCs tredje og fjerde hovedrapport. Kverndokk er oppvokst i Skien. Han er utdannet som cand.oecon i 1988 og dr.polit i sosialøkonomi i 1994, begge grader tatt ved Universitetet i Oslo. Siden 1998 har han arbeidet ved Frischsenteret i Oslo. Han var rådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fra 2004 til 2005. I tillegg var han gjesteforeleser ved University College London, University of Colorado, Katholieke Universiteit Leuven, Johns Hopkins University-SAIS, University of Maryland. Fra 2011 har han vært senterleder for CREE-senteret på Frischsenteret. Snorre Kverndokk er bror til komponisten Gisle Kverndokk. Charles Johnson. Charles «Charley» Frithiof Johnson (født 14. august 1896 i Massachusetts, død 17. september 1967 i Massachusetts) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Johnson vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg, i fristil bak Eino Leino og Väinö Penttala begge fra Finland. Det var atten brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Hublot. Hublot SA er et selskap som produserer elektroniske artikler, spesielt klokker, og hovedsakelig armbåndsur. Selskapet ble grunnlagt i 1980 og har hovedsete i den Sveitsiske byen Nyon. Charles Chaplin (maler). Charles Joshua Chaplin (født 8. juni 1825 i Andelys i Frankrike, død 30. januar 1891 i Paris) var en fransk maler og grafiker. Hans mor var fransk og faren engelsk, og Charles Chaplin ble først fransk statsborger i 1886. Biografi. Chaplin var i 1845 elev av Michel Martin Drolling ved det franske kunstakademiet École nationale supérieure des beaux-arts i 1845. Chaplin var da stilmessig påvirket av rokokko-maleriet, og den tandre paletten i arbeidene hans fra denne tiden minner om fargene til kunstnerne Jean-Siméon Chardin og Jean-Étienne Liotard. Keiserinne Eugenie av Frankrike satte stor pris på Chaplins kunst, og bestilte flere malerier fra ham. Hun ga ham også i oppdrag å dekorere "Halvsirkel-salen" i Elysépalasset, Garnier-operaen og Tuileriene. Chaplin ble utnevnt til Det annet keiserdømmes hoffmaler, og regnes som en av de såkalte akademi-malerne i Frankrike. Blant elevene hans finner vi blant andre Mary Cassatt, Louise Abbéma og norske Mathilde Dietrichson. Chaplin viet seg særlig til såkalt landskapskunst – hovedsakelig med motiver fra Auvergne og Lozère – frem til 1851, da han begynte å stille ut portretter. Dikteren Xavrier Aubriet dediserte sonette "Porchers des Cévennes" til Chaplin; dedikasjonsteksten lød "Til Charles Chaplin som har malt griser og kvinner" (på fransk: "À Charles Chaplin qui a peint des cochons et des femmes"). Maleriene hans befinner seg i dag i museer i Bordeaux, Bayonne, Bourges, Mulhouse, Paris, Reims, Rouen og i Baltimore. Sønnen Arthur Chaplin ble for øvrig maler i likhet med sin far. Utstillinger. Chaplin deltok på Parisersalongen i 1845, 1847, 1848, 1849, 1851, 1852, 1853, 1855, 1857, 1859 (i 1859 avviste juryen et verk med tittelen "Aurora", utvilsomt fordi det var for sensuelt med datidens øyne), 1861, 1863, 1864, 1865, 1866 ("En Drøm/Un rêve", utsmykning til hotell Demidoff), 1867 og 1868. Madlavoll Skole. Madlavoll skole er en barneskole som ligger i Madla bydel, i Stavanger. Skolen er nabo til Jernaldergården, Universitetet i Stavanger og høyblokkene på Ullandhaug. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser med gangavstand til Sørmarka, Stokkavannet, Hafrsfjord og Mosvannet. Om skolen. Skolen er knyttet opp til Universitetet i Stavanger gjennom å være øvingsskole, samt tilknytning gjennom ulike prosjekter. I tillegg til å være en ordinær nærmiljøskole i Madla bydel, har skolen også et bydekkende tilbud til barn som trenger særskilt tilrettelagt undervisning. Fra 2006 ble dette tilbudet utvidet med en egen avdeling for barn med diagnoser innen autismespekteret. Det er ca 110 ansatte ved skolen. De fleste av disse er lærere, men skolen har også en stor andel med miljøarbeidere, barne-og ungdomsarbeidere og assistenter. Skolens administrasjon består av rektor Stein Erik Olsen, inspektørene Tone Solheim, Jone Selvikvåg, Anne Mette Færøyvik Karlsen, skolekonsulent Ann Evy Scrase Hansen og sekretær Therese Bjørgen. "Flerintelligensteorien" ligger til grunn for skolens pedagogiske plattform. Det betyr at skolen forsøker å gi tilpasset opplæring med utgangspunkt i elevenes ulike sterke sider, gjennom varierte undervisningsmetoder. Skolen har en egen teknolab som inneholder blant annet Lego Educational Center. Det er foreldrene som har stått i spissen for etableringen av denne. Madlavoll skole har i alle år hatt som mål å gi et godt skoletilbud til barn med ulike læreforutsetninger bygget på verdier som likeverd, respekt og tillit. Skolens visjon er: ”En skole for alle”. Madlamark Skole. Madlamark Skole er en barneskole som ligger på Madlamark, i Madla bydel i Stavanger. Skolen er den eneste på Madlamark med svømmebasseng. Madlamark Skolekorps hører også til skolen. Reimund Voll. Reimund Voll (født 1. juli 1975) er en musiker og fotballtrener fra Tau i Rogaland. Han spiller trommer i bandet Dorian, og er trener for 4. divisjonsklubben Midtbygden fra Tau. Sewellia speciosa. "Sewellia speciosa" er en ferskvannsfisk som lever i elv med bunn av stein og grus. Den finnes i elva Sê Kông i Laos og Vietnam. Den er dagaktiv, og blir ca. 5,5 cm lang. Under buken har den en sugeplate som den bruker til å feste seg til steiner og andre harde overflater. Til forskjell fra de andre artene i gruppen "Sewellia", har den en flekkete kropp uten mørke striper. Skal den holdes i akvarium, trenger den mange steiner og røtter å gjemme seg blant, og bør ikke holdes sammen med større, aggressive fisker. Den foretrekker oksygenrikt vann i bevegelse. VM i mixed stafett 2010. Det 3. VM i mixed stafett er en konkurranse innen skiskyting, som ble arrangert 28. mars 2010 i Khanty-Mansijsk i Russland i forbindelse med verdenscuprennene. Mesterskapet ble arrangert da mixed stafett ikke var med på programmet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Det ble arrangert egne mesterskap i mixed stafett også i 2005 og 2006. 2 x 6 km + 2 x 7,5 km mixed stafett. Dato: 28. mars 2010 Skiskyting Pella (Jordan). Pella (kjent på arabisk som "Tabaqat Fahl", طبقة فحل) er en landsby og stedet for ruiner fra oldtiden i nordvestlige Jordan. Det ligger i Jordandalen en halv times kjøretur fra Irbid i den nordlige delen av landet, og rundt 130 km sør ligger Amman. a> som viser lokaliseringen av Pella i Jordandalen. Migdoltempelet, arkeologiske utgravninger i 2005. Pella har vært bosatt siden steinalderen og neolittisk tid. Det ble først nevnt i skriftlige kilder en gang på 1800-tallet f.Kr. i egyptiske inskripsjoner, dets navn Pella er gresk, muligens omdøpt til ære for Aleksander den stores fødested. Den romerske byen, som det gjenstår en del iøynefallende ruiner fra, fortrengte den greske byen. I løpet av denne perioden var Pella en av de byene som utgjorde Dekapolis. Byen var stedet hvor en av de første kristne kirkene ble bygd. I henhold til Eusebius av Cæsarea var det hit kristne fra Jerusalem flyktet på 100-tallet som følge av jødisk-romerske krigene. Rett nedenfor oldtidsstedet er det en moske som minner dødsfallet til en av profetens Muhammeds forkjempere som falt i slaget ved Fahl i januar 635. Arkeologi. Sentrum av byen ble ødelagt av «det syvende jordskjelv», også kalt for Golanjordskjelvet i 749. En liten landsby gjenstår i området. Kun en liten andel av ruinene har blitt undersøkt. Universitet i Sydney og Jordans departement for fortidsminner har utført utgravninger ved Pella siden 1979. I de siste årene har fokuset vært, ledet av Stephen Bourke, på stedets templer og administrative bygninger fra bronse- og jernalderen. Et kanaanittisk tempel ble avdekket i tidsrommet 1994 til 2003. I mai 2010 annonserte Stephen Bourke oppdagelsen av en bymur og andre strukturer, som gikk tilbake i tid til rundt 3400 f.Kr., noe som indikerer at Pella var en bystat på omtrent samme tid som byene i Sumer begynte å ta form. Dekapolis. Kart over Midtøsten som viser de viktigste byene, inkludert Dekapolis markert i svart. Dekapolis («Ti byer», gresk: "deka", ti + "polis", by) var en gruppe på ti byer på den østlige grensen av det romerske riket i Judea og Syria. De ti byene var ikke en offisiell politisk enhet, men de ble gruppert sammen på grunn av språk, kultur, beliggenhet og politiske status. Byene var sentre for gresk og romersk kultur i en region som ellers var semittisk (nabatisk, arameisk og jødisk). Alle byene, med unntak av Damaskus, befant seg i det som i dagen er Jordan, men en av dem var lokalisert vest for Jordanelven i Israel. Hver by hadde et visst selvstyre. Byene. I henhold til andre kilder kan det ha vært så mange som 18 eller 19 gresk-romerske byer som ble regnet sammen som en del av Dekapolis. For eksempel er Abila svært ofte sitert som tilhørende bygruppen. Hellenistisk tid. De ovale forum og cardo til Gerasa (Jerasj) Med unntak av Damaskus var byene i Dekapolis i de store og hele grunnlagt under den hellenistiske perioden, i tiden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr. og den romerske erobring av Koilesyria, inkludert Judea i 63 f.Kr. En ble etablert under det egyptiske Ptolemeerdynastiet som styrte over Judea fram til 198 f.Kr. Andre ble grunnlagt senere da Selevkide-dynastiet hersket over regionen. En del byer inkluderte «Antiokia» eller «Selevkia» i deres offisielle navn, eksempelvis "Antiokia Hippos", noe som vitner om deres opprinnelse under selevideene. Byene var gresk (hellenistiske) deres opprettelse, og de modellerte seg selv på den greske "polis". Dekapolis var en region hvor to ulike kulturer sameksisterte og hadde gjensidig påvirkning: kulturen til de greske kolonistene og den stedegne semittiske kulturen. Det var også konflikter. De greske innbyggerne var sjokkerte over den semittiske praksisen med omskjæring mens ulike elementer av semittisk motstand mot den dominerende og assimilerende vesenet til den hellenistiske sivilisasjon kulminerte gradvis i tilpasning. På samme tid var det også en del kulturell blanding og lån i regionen til Dekapolis. Byene fungerte som sentre for spredning av gresk kultur. En del lokale guddommer begynte å bli omtalt under deres greske navn samtidig som en del grekere begynte å dyrke den lokale «Zevs» side ved side av deres egen Zevs Olympios. Det er bevis på at kolonistene adopterte dyrkelsen av andre semittiske guder, inkludert fønikiske guddommer og den fremste nabatisk guden Dushara, skjønt dyrket under hans hellenistiske navn "Dusares". Dyrkelsen av disse semittiske gudene er bevitnet på mynter og inskripsjoner i byene. I løpet av hellenistisk tid var disse byene åpenbart særskilte fra den omgivende regionen ved deres greske kultur og språk. Den romersk-jødiske historikeren Josefus nevner flere av dem i en liste over "gentile" (ikkejødisk) byer i Judea før den romerske erobringen. Begrepet «Dekapolis» kan allerede ha vært i bruk for identifisere disse byene allerede i hellenistiske tid. Begrepet er imidlertid hovedsakelig knyttet til perioden etter den romerske erobringene i 63 f.Kr. Den romerske generalen Pompeius erobret Judea i dette året. Folket i byene til Dekapolis ønsket Pompeius velkommen som en "liberator", frigjører, fra det jødisk hasmonske dynasti som hadde hersket over mye av regionen. I århundrer hadde byene basert deres kalender på denne erobringen: 63 f.Kr. var det epokegjørende året for Pompeius' tid, benyttet for telle årene gjennom både den romerske og bysantinske periodene. Det er fra denne tiden at historikerne identifiserer regionen og byene under fellesbetegnelsen «Dekapolis». Amegilla dawsoni. "Amegilla dawsoni" er en art av bier og regnes til gruppen pelsbier. Den holder til i det vestlige Australia og er en av verdens største bier. Arten er kjent for å legge egg og utvikle seg i hull som graves i leire. De hannlige biene forlater hulene sine tidligere enn de hunnlige biene. Hannbiene er så aggressive at de dreper hverandre i hopetall i et forsøk på å pare seg med hunner. «Norske Løve» (1634). «Norske Løve» er det første dansk-norske orlogsskipet i historien med navnet etter "Den norske løve", symbolet i det norske riksvåpenet. Den første «Norske Løve» var en gallion med et lukket batteridekk og et åpent dekk sammen med et halvdekk med en varierte bestykning på cirka 42 kanoner. Gallioner og deretter linjeskiper i den dansk-norske fellesflåten i 1600-tallet var rangert i bestemte kategorier, "hovedskiper" for de større og "mellomskiper" for de mellomstore mens de minste krigsfarkoster var "mindre orlogsfartøyer". «Norske Løve» var et mellomskip som også er det siste skipet som var bygd og sjøsatt av den kjente skipsbyggeren Daniel Sinclair som sjøsatt hovedskipet «Sanct Sophia», en tredekker, i 1627. Den skotske skipsbyggeren kom til Danmark hvor han inngikk et nært samarbeid med David Balfour som også kom fra Skottland. Balfour som hadde alvorlige sammenstøter med Christian IV flere ganger, blant annet ved å bli satt i fengsel, var kjent for byggingen av den store «Tre Kroner» og flere andre orlogsskiper. Han døde i 1634, etterlatt seg konstruksjonstegninger som er bevart til våre dager, som blant annet var brukt av Sinclair for bygging av to skip. «Norske Løve» som var Sinclairs siste skip, var basert på tegninger av David Balfours mellomskipet «Oldenburg». Kontrakten fra 1631 mellom skipsbyggeren og kongen gikk ut på at det planlagte skipet skulle bygges etter en tegning som formodentlig er av «Oldenburg» som var bygd og sjøsatt i 1628 i København som et stort mellomskip med en besetning på 300 mann. Sinclair leverte skipet fra verftet i Nakskov i 1635, men med hans død i det neste året ble «Norske Løve» også det siste som var sjøsatt fra beddingen i verftet som ble nedlagt. Etter sjøsettingen skulle det vise seg at det nye skipet var en verdig etterfølger av en av flåtens beste seilere ifølge kongen som bedømte «Oldenburg» som et av sine beste skiper med to lag. «Norske Løve» var utrustet hvert år i de neste tolv år, og deltok i flere sjøslag deriblant Slaget i Lister Dyb den 16. mai 1644, Slaget på Kolberg Heide den 1. juli 1644 og blokaden av Göteborg i 1645. Det ble senere satt i opplag i 1653, men det oppsto motstridende opplysninger ettersom det eldre skipet har blitt forvekslet med «Norske Løve» sjøsatt i Lübeck i 1654, og som var av samme størrelse med lik stor besetning og bestykning. Man vil at skipet fra Nakskov skulle ha fortsatte i tjeneste fram til 1666 da det forliste i en storm utenfor Eigersund syd for Stavanger. Det samme skjebne hendte også «Norske Løve» fra Lübeck under den samme stormen, det kan være tale om en forveksling. Huladalen. Huladalen (hebraisk עמק החולה, "Emeq Ha'Hula") er et område lengst nord i Israel ved Jordanelven. Hulasjøen, en grunn innsjø nord i Israel som elven rant igjennom, utgjør en del av området. Dalen er et viktig landbruksområde og omfatter også et naturreservat. Sjøen var omkring 4,4 km bred og 5,3 km lang. Siden 1950-tallet har imidlertid denne sjøen vært nesten helt tørrlagt fordi den har blitt drenert. I Bibelsk tid var Hulasjøen kjent som Meromsjøen eller Meromvannet. Arkitekturåret 1661. Arkitekturåret 1661 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1661. Sulpicius Alexander. Sulpicius Alexander (slutten av 300-tallet) var en romersk historiker som det er lite informasjon om. Han skrev om de germanske stammene, men hans 4-bindsverk "Historia", som ble detaljert sitert av Gregorius av Tours, er gått tapt. Verket var kanskje en fortsettelse av "Res gestae" av Ammianus Marcellinus (som ble avsluttet i 378 e.Kr.) og handlet om hendelsene fram til keiser Valentinianus IIs død i 392 e.Kr. Det som kan bli utvinnet fra Gregorius' Decem Libri Historiarum (II 9) er betraktet som en viktig kilde til enhver historisk diskusjon om opprinnelsen til de frankiske stammene. Sulpicius Alexander har samme skjebne som en annen romersk historiker, Renatus Profuturus Frigeridus, som også eksisterer kun i sitater hos Gregorius. Arkitekturåret 1662. Arkitekturåret 1662 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1662. Augustus triumfbue (Forum Romanum). Augustus triumfbue ("Arcus Augusti") var en triumfbue på Forum Romanum i Roma. Den ble oppført i 29 f.Kr. for å minnes Augustus seier i slaget ved Actium over Marcus Antonius og Kleopatra i 31 f.Kr. Buen gikk over veien mellom Castor og Pollux-templet og Julius Cæsars tempel, nær Vestatempelet. En stor inskripsjon ble funnet på det samme stedet i 1546, med en dedikasjon til Augustus, slik at identifikasjon av buen er sikker. Veldig lite finnes igjen av selve buen, men utseende er kjent fra mynter fra perioden. Denne hadde tre passasjer, den første av denne typen buer i Roma, og tjente som modell for Septimius Severus-buen, som igjen var modell for den seinere oppførte Konstantinbuen. Miragoânesjøen. Miragoânesjøen (fransk: "Etang de Miragoâne") er en innsjø i provinsen Nippes i det sørlige Haiti. Det er den nest største naturlige ferskvannsinnsjø i Haiti, og en av de største i Karibia. Den ligger omtrent en kilometer sørøst for byen Miragoâne. Geologi. Det dypeste sedimentet på bunnen er fra pre-colombiansk tid. Det inneholder mye organisk materiale og relativt få karbonater. De øverste 30 centimetrene dokumenterer tiden etter eropeernes ankomst, og kan blant annet avsløre to perioder med avskoging. Natur. Miragoânesjøen er tilholdssted for blant annet stokkender og skilpadder. Innsjøen rommer også en art av levendefødende tannkarper som er endemiske her. Det engelske populærnavnet til denne arten, Miragoâne Gambusia ("Gambusia beebei") refererer til innsjøen. Concordiatemplet. Concordiatemplets plassering i Forum Romanum Concordiatemplet, antikt tempel befinner seg i Forum Romanum i Roma. Templet, som befinner seg nedenfor Tabularium, var innviet til konsensus og harmoniens gudinne Concordia. Det var et viktig monument over Romas politiske utvikling; det ble grunnlagt av Camillus i 367 f.Kr. i forbindelse med pakten mellom patrisier og plebeier, de rivaliserende samfunnsklassene. Templet ble restaurert flere ganger, men i dag finnes bare podiet. UNOMIG. Kart over UNOMIGs operasjonsområde i april 2007 UNOMIG, formelt United Nations Observer Mission in Georgia, var en fredsbevarende styrke opprettet 24. august 1993 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 858 (1993). Mandatet var opprinnelig å verifisere at Georgias regjering og regjeringene i utbryterregionen Abkhasia overholdt våpenhvileavtalen de hadde inngått, men dette måtte fornyes etter at det i september 1993 brøt ut nye fiendtligheter mellom partene. En nye våpenhvileavtale ble undertegnet i mai 1994 og samme år gikk en russisk styrke med mandat fra Samveldet av uavhengige stater inn i Abkhasia. UNOMIG var i aktivitet til juni 2009 da Sikkerhetsrådets medlemmer ikke lenger kunne oppnå enighet om fornyelse av mandatet. På det sterkeste hadde UNOMIG en styrke på 129 militærobservatører og 16 politifolk. I tillegg kom en sivil administrasjon på 105 internasjonale medarbeidere og 208 lokalt ansatte. UNOMIG hadde hovedkvarter i Sukhumi, Abkasias hovedstad. Merete Junker. Merete Junker (født 1959 i Skien) er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2008 med kriminalromanen "Jenta med ballongen", utgitt på Gyldendal. For debutromanen ble hun i 2009 tildelt Maurits Hansen-prisen – Nytt Blod for beste norske krimdebut. Hovedpersonen i krimbøkene hennes er NRK-journalisten Mette Minde og handlingen utspiller seg i Grenlandsområdet. Junker er utdanna cand.mag. med kriminologi, historie og statsvitenskap i fagkretsen. Hun har tidligere jobba som journalist i aviser og i NRK Telemark og som lærer i den videregående skolen. UNOMIL. UNOMIL, formelt United Nations Observer Mission in Liberia, var en fredsbevarende styrke opprettet 22. september 1993 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 866 (1993). Styrken skulle støtte innsatsen til De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap i Liberia og hjelpe den liberiske overgangsregjeringen med å iverksette fredsplanen for det borgerkrigsherjede landet. UNOMIL fikk i oppdrag å overvåke våpenhvilen og bistå demobilisering av væpnede grupper. I forbindelse med avholdelse av frie valg, skulle UNOMIL sørge for valgobservasjon og verifisering av valgresultatet. Operasjonen var i virksomhet fra september 1993 til september 1997. UNOMIL var på det sterkeste autorisert med en styrke på 303 militærobservatører, støttet av en ingeniøravdeling på 45 og en militærmedisinsk avdeling på 20. I tillegg kom internasjonale og lokale sivile. Hovedkvarteret lå i Monrovia. I september 2003 satte FN inn en ny fredsbevarende styrke i Liberia, kalt UNMIL. Forbundsdagspresident. Forbundsdagspresidentens utsyn over ForbundsdagenForbundsdagspresidenten (tysk: Präsident des Deutschen Bundestages) er presidenten i Tysklands parlament, Forbundsdagen. Tyskland har ingen offisiell rangordning, men embetet regnes likevel som den nest høyeste etter Forbundspresidenten som er landets statsoverhode. Forbundsdagspresidenten er også president i Forbundsforsamlingen som velger Forbundspresidenten. Forbundsdagspresident fra 2009 til 2013 er Norbert Lammert (CDU). UNMIH. UNMIH, formelt United Nations Mission in Haiti, var en fredsbevarende styrke opprettet 23. september 1993 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 867 (1993). Styrken skulle hjelpe til med iverksettelsen av fredsavtalen for Haiti, inngått 3. juli 1993, og hjelpe regjeringen med å opprettholde en stabil situasjon og avholde frie valg. UNMIH var i aktivitet fra september 1993 til juni 1996. På det meste hadde UNMIH utplassert en styrke på 6065 soldater støttet av 847 politifolk. I tillegg kom en sivil administrasjon av internasjonale og lokale medarbeidere. Etter at UNMIHs mandat utløp, har FN satt inn en rekke fredsbevarende styrker på Haiti: UNSMIH (juli 1996–juli 1997), UNTMIH (august–november 1997), MIPONUH (desember 1997–mars 2000) og MINUSTAH (siden april 2004). Espen Aarnes Hvammen. Espen Aarnes Hvammen (født 13. november 1988) er en norsk skøytesprinter som representerer Eidsvold Turn. Han har norsk rekord i sprint 4-kamp fra Sprint-VM på skøyter 2012. Han har også banerekordene på 500m på Dølemo idrettspark i Åmli, Myra kunstisbane i Arendal og på Risenga kunstis i Asker. Internasjonale mesterskap. VM på skøyter, sprint for herrer Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) Romulustemplet. Romulustemplet er et antikt tempel på Forum Romanum i Roma viet til keiser Maxentius guddommeliggjorte sønn Romulus (død 309). Templet består av en rund bygning med kuppel, flankert av to symmetrisk plassert saler som forenes med midtpartiet ved buede murer med skulpturnisjer. Janustemplet. Janustemplet, tempel viet til Janus på Forum Romanum i Roma. Templets to dører var åpne i krigstid og stengte i fredstid. Templet ble bare stengt i sjeldne tilfeller. Første gangen det ble stengt var under Numa Pompilius styre. Andre gangen under Titus Manlius styre, 235 f.Kr.. Tredje gangen var under Augustus styre, 29 f.Kr.. Fjerde gangen under Neros styre i 66 og for femte gangen under Vespasians styre i 70. Väinö Penttala. Väinö Verner Penttala (født 16. januar 1897, død 28. februar 1976) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Penttala vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg, i fristil bak sin landsmann Eino Leino. Det var atten brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Comitium. Comitium, folkeforsamlingenes møteplass, fantes på Forum Romanum i Roma. Den var stedet for all politisk og juridisk aktivitet under Kongeriket Roma og Den romerske republikk. Philip Bernard. Philip William Samuel Bernard var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Bernard vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i letteste vektklassen, fjærvekt opp til 60 kg, i fristil bak Charles Ackerly og Samuel Gerson begge fra USA. Det var ti brytere fra sju nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Peter Wright. Peter Wright var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Wright vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg, i fristil bak Kalle Anttila fra Finland og Gottfrid Svensson fra Sverige. Det var ni brytere fra seks nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Ikkevold-saken. Politiet foretok en razzia av lokalene til avisen Ikkevold i Oslo den 13. oktober 1983. Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket. «15. juni 1984, la de to sakkyndige i Ikkevoldsaken, Jacob Børresen og Finn Lied, fram sine rapporter.– Deres konklusjon var den samme som aktoratets: Redaksjonsmedlemmene i avisa Ikkevold har gjennom en artikkel om en lyttestasjon for ubåter på Andøya gjort seg skyldige i å spre forsvarshemmeligheter. Dermed har de brutt straffelovens paragraf 90 og 91, de såkalte spionparagrafene, med en strafferamme på tjue år», i følge nettstedet Ny Tid. Ernst Nilsson. Ernst Hilding Waldemar Nilsson (født 10. mai 1891 i Malmö, død 11. februar 1971 i Malmö) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på delt tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i fristil bak Robert Roth fra Sveits og sin landsmann Nat Pendleton. Det var åtte brytere fra fem nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Sulaiman Bin Abdul Al Rajhi. Sulaiman Bin Abdul Al Rajhi (Født i 1920) vokste opp i Nejd-ørkenen og har sammen med broren sin den største enkelte eierandelen i familiens Al Rajhi Bank som han var med-grunnlegger av. Al Rajhi sitter som styreleder for National Agricultural Development Company (NADEC) og det er blitt anslått at han har en formue på cirka 11 milliarder dollar. Al Rajhi Banken er konsekvent blitt rapportert å ha den mest lønnsomme virksomhetene blant alle bankkonsern i hele Saudi-Arabia. En CIA-rapport har sterkt antydet at Al Rajhi-banken blir brukt til å finansiere islamske ekstremister selv om de ikke har funnet sterke nok beviser på dette. Sulaiman mottok sin Bachelor-grad fra King Abdulaziz University. Han er bosatt i Saudi-Arabia, og er far til 31 barn. Al Rajhi-familien blir vurdert som landets rikeste ikke-kongelige, og blant verdens ledende filantroper. Al Rajhi-brødrenes vekst og ekspansjon kom som følge av den store flommen av arbeidsinnvandrere til Saudi-Arabia på 1970-tallet. I 1983 fikk brødrene tillatelse fra myndighetene til å åpne Saudi-Arabias første islamske bank, en bank som skulle observere at muslimer overholdt de religiøse læresetningene, for eksempel forbudet mot å ta opp renter som i følge islam er strengt forbudt for troende muslimer. Al Rajhi-familiens flaggskip Saar Foundation ble den sentrale gjenstand for raidet som ble utført 20. mars 2002 av det amerikanske Federal Bureau of Investigation (FBI), som en del av deres Operasjon Green Quest. Operasjon Green Quest førte til arrestasjon av to personer som arbeiedt for Saar Foundation. En av disse innrømmet i avhør at han hadde planer om å myrde flere saudiarabiske ledere og han ble senere dømt til 23 års fengsel. Milliarium Aureum. Milliarium Aureum var en marmorpilar belagt med bronse i Forum Romanum i Roma. Den befinner seg nå nær saturntempelet. Den ble innviet i 20 f.Kr. av keiser Augustus. Fra Milliarium Aureum målte man avstanden til de viktigste byene i det romerske imperiet. Bruksmønster. Et bruksmønster (eng: Use case) i systemutvikling er en beskrivelse av hvordan programvare og en ekstern agent samhandler på en måte som gavner agenten. Å lage bruksmønster blir brukt som en teknikk av utviklere i samhandling med brukere for å finne ut hvordan et spesifisert krav bør implementeres, og hvordan avvik bør håndteres. Gleditsch/Wilkes-saken. Gleditsch/Wilkes-saken fra 1982, dreide seg om «to fredsforskeres utgivelse av en forskningsrapport basert på innsamling av opplysninger fra åpne kilder og senere sammenstilling av dem til et helhetsbilde som utgjorde en hemmelighet – puslespilldoktrinen». Lyttestasjoner i Nord-Norge, og deres betydning, var hemmeligheten som ble avslørt. (Saken er blitt forvekslet med Loran C-saken, som dreide seg om offentliggjøring av eksistensen til en radiobølge-sender brukt til navigasjon, en såkalt peilestasjon.) Nils Petter Gleditsch og Owen Wilkes ble dømt for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, med betinget fengselsstraff, bot og saksomkostninger. Bakgrunnen. «Fram til 1976 ble det betraktet som en hemmelighet at den militære etterretningstjenesten i Norge drev avlytting av radiosignaler. I telefonkatalogen kunne en imidlertid finne seks stasjoner som var ført opp under «Forsvarets radiostasjon». Fire av disse stasjonene lå i Finnmark, to meget nær grensen til Sovjetunionen. Ifølge den statlige eiendomsfortegnelsen ligger disse stasjonene under sentrale forsvarsmyndigheter og ikke under Forsvarets Fellessamband eller de enkelte våpengrenene. De sivilt ansatte ved disse stasjonene er fagorganisert i en spesiell avdeling av Norsk Tjenestemannslag, separat fra den avdelingen som organiserer andre sivilt ansatte i Forsvaret. Og endelig: den militære etterretningstjenesten i Sverige som driver radioavlytting, heter Forsvarets Radioanstalt. Kombinerer en disse opplysningene - eller bare en del av dem - er det vanskelig å unngå den slutning at disse seks stasjonene driver med radioavlytting», skrev O.Wilkes og N.P.Gleditsch i følge nettstedet tidsskrift.dk. Eksterne lenker. Hellebust, Anders; "Aftenposten Morgen – Kronikk" (07. april 1988, side 6) () Martha Gellhorn. Martha Gellhorn (født 8. november 1908, død 15. februar 1998 i London, England) var en amerikansk forfatter og journalist som regnes som en av de største krigsreportere av det 20. århundre. Hun rapporterte fra alle store verdenskonflikter som fant sted under hennes 60 år lange karriere som journalist. Gellhorn var også den tredje kona til den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway, ekteskapet mellom dem varte fra 1940 til 1945. Hun og Hemingway bodde sammen av og på i fire år, før de giftet seg i desember 1940. Hemingway bodde også delvis sammen med hans andre kone frem til 1939. Gellhorn møtte Hemingway for første gang i 1936 og de ble enige om å reise i Spania sammen for å dekke den spanske borgerkrigen, der Gellhorn var blitt leid inn for å rapportere for magasinet Collier's Weekly. Paret feiret julen 1937 sammen på Barcelona. Under den andre verdenskrig rapporterte hun om krigene i Finland, Hongkong, Burma, Singapore og Slaget om Storbritannia. Hun var blant de første journalister som rapporterte fra Dachau konsentrasjonsleir etter at den ble frigjort av de allierte styrkene. I en alder av 89 år var hun meget syk av kreft og nesten totalt blind da hun begikk selvmord med en overdose mindre enn 9 måneder før hun ville ha fylt 90 år. Martha Gellhorn Prize for Journalism er oppkalt etter henne. Gellhorn publiserte også en rekke bøker, blant annet en samling av artikler om krig, "The Face of War" (1959), en roman om mccarthyismen som ble publisert i 1967 og "The View From the Ground" (1988). Merna Kennedy. Merna Kennedy (født 7. september 1908 i Kankakee, Illinois, død 20. desember 1944 i Los Angeles, California) var en amerikansk skuespillerinne som hadde en kort karriere i noen av de siste stumfilmene som ble lagd. Kennedy (født som Maude Kahler) var mest kjent for hennes rolle mot Charlie Chaplin i stumfilmen "The Circus" (1928). Kennedy ble gjort oppmerksom på Chaplin av hennes venninne Lita Grey, som ble Chaplin sin andre kone i 1924. Ryktene skulle ha det til at Chaplin og Kennedy hadde en affære under filmingen av The Circus. Lita Grey brukte disse ryktene som bevis på utroskap fra hans side under skilsmissen i 1927. Hun hadde enkelte roller i noen av de første filmene med lyd men trakk seg fra yrket som skuespiller i 1934, da hun giftet seg med koreograf og regissør Busby Berkeley. Deres ekteskap endte i en skilsmisse et år senere og Kennedy døde av et hjerteinfarkt i 1944, i en alder av 36 år. UNMOT. UNMOT, formelt United Nations Mission of Observers in Tajikistan, var en fredsbevarende styrke opprettet 16. desember 1994 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 968 (1994). Styrken skulle overvåke våpenhvilen mellom Tadsjikistans regjering og Den forente tadsjikiske opposisjon, som 1992–1997 utkjempet borgerkrig. Etter at partene i 1997 inngikk en fredsavtale, fikk UNMOT i oppdrag å overvåke iverksettelsen av denne. Etter at UNMOT hadde løst sine oppgaver i henhold til mandatet, ble styrkens virksomhet avsluttet 15. mai 2000. På det meste hadde UNMOT utplassert en styrke på 81 militærobservatører. Styrken omfattet de to siste årene av sin eksistens også to politiobservatører. I tillegg kom en sivil administrasjon av internasjonale og lokale medarbeidere. Hovedkvarteret var i Dusjanbe. Midtstuen. Midtstuen eller Midtstua er et strøk nordvest i Oslo i bydel Vestre Aker i nedre del av Holmenkollen mot Nordmarka. Området er bebygget med småhus, hovedsakelig fra 1960-årene og senere. Her finnes t-banestasjonen Midtstuen stasjon som ligger på Frognerseterbanen, et sanatorium, en ungdomsskole og den kjente Midtstubakken. Akebakken Korketrekkeren som går fra Frognerseteren ender ved t-banestasjonen på Midtstuen. I Am…I Said. «I Am...I Said» er en sang som ble skrevet, og innspilt av Neil Diamond. Den ble utgitt som singel i mars 1971, og den var ganske suksessfull, den steg først langsomt på de amerikanske hitlistene, for deretter hurtigere til den nådde en fjerdeplass 4 i mai 1971. Den nådde tilsvarende plasseringer i Europa. «I Am...I Said» ble senere tatt med på albumet "Stones" fra november samme år. Singelversjonen innleder albumet, mens en annen versjon avslutter ette. Sangen høstet også gode kritikker, hvor "Rolling Stone" omtalte teksten som fremragende («excellent»)i en anmeldelse fra 1972, mens "The New Yorker" brukte sangen til å eksemplifisere den skjulte underteksten i Diamonds tekster i en tilbakeskuende artikkel fra 2006. I en profilartikkel i "The Daily Telegraph" fra 2008 beskrives sangen som å uttrykke «en rasende, eksistensiell angst» og Allmusic kaller den «et lidenskapelig uttrykk for følelsesmessig uro... i stor grad i samsvar med den bekjennende stilen som sanger ble skrevet i på den tiden». Sangen ga Diamond sin første Grammy Awards-nominasjon for beste mannlige popvokalist. «I Am...I Said» er senere inkludert i samlealbum og album med liveinnspillinger. Andres bruk av sangen. Sangen ble brukt av Brooke White i den syvende sesongen av "American Idol" i dens Neil Diamond-uke, hvor hun endret teksten ved å bytte ut New York City med sin hjemstat Arizona. Den er utgitt i en rekke utenlandske, oversatte versjoner, blant annet til italiensk: «La casa degli angeli» («Englenes hus») med Caterina Caselli fra 1971. og til nederlandsk med Jan Rot fra 2008. Det amerikanske post-hardcore-bandet Killdozer laget en coverversjon av sangen på albumet "Twelve Point Buck" fra 1989. I Norge ble det laget en innspilling i 1971 med Stein Ingebrigtsen som ble tatt med på albumet "Treff 2" fra "Treff-serien", men der under navnet «I Am I Said». Hanna Brodin. Hanna Brodin (født 2. juni 1990) er en svensk langrennsløper. Hun slo gjennom i februar 2009 da hun tok tre medaljer i Junior-VM i franske Praz de Lys. Hennes resultat ga henne en plass i den svenske VM-troppen till senior-VM i Liberec ukene etter. Brodin debuterte i mesterskapet på 10 km klassisk stil, der hun sluttet på en 38. plass. Brodin ble nummer to i den klassiske sprinten i Otepää den 23. januar 2011. Slovenske Petra Majdic vant. Hun deltok i sprintøvelsen under U23-VM 2011, også det arrangert i Otepää, hvor hun ble nummer fem. I VM 2011 i Oslo nådde Brodin semifinalen i sprintøvelsen. UNCRO. UNCRO, formelt United Nations Confidence Restoration Operation, var en fredsbevarende styrke opprettet 31. mars 1995 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 981 (1995). Styrken overtok virksomheten etter UNPROFOR i Kroatia og var i virksomhet i siste fase av Kroatia-krigen, til den ble avviklet i januar 1996. UNCRO hadde oppgaver knyttet til våpenhvileavtalen mellom stridende parter i landet, særlig i serbiskkontrollerte områder i Krajina og Slavonia, overvåkning av grensene for å hindre våpenforsyninger, sikring av humanitær bistand til Bosnia-Hercegovina, samt demilitarisering av Prevlakahalvøyen. Etter at Kroatias regjering med gjennomførte Operasjon Flash og Operasjon Storm i mai og august 1995, og gjenerobret serbiskkontrollert territorium, ble UNCRO avviklet med virkning fra 15. januar 1996. På det meste hadde UNCRO utplassert en styrke på 6581 soldater, 194 militærobservatører og 296 politifolk. I tillegg kom en sivil administrasjon av internasjonale og lokale medarbeidere. Hovedkvarteret var i Zagreb. Militærjunta. En militærjunta er en styresmakt, ledet av en komité av militære ledere. Uttrykket har sitt utspring fra portugisisk og spansk språk, der "Junta" betyr komité. Militærjunta utvikler seg ofte til militærdiktatur, selv om uttrykkene ikke er synonyme. Saint-Herblain. Saint-Herblain er en kommune i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Saint-Herblain er den største forstaden til Nantes og ligger vest for byen. Eksterne lenker. Saint-Herblain Kerttu Niskanen. Kerttu Niskanen (født 13. juni 1988 i Vieremä) er en finsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 2. desember 2007 i Kuusamo, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 10. plass i 10 km klassisk fra januar 2011. Hun har også to fjerdeplasser, i lagsprint og stafett, begge fra 2010. Under U23-VM på ski 2009 kom hun på 4. plass på 1,2 km sprint, klassisk, og under U23-VM på ski 2010 fikk hun gull på 10 km klassisk. I 2011 deltok hun først i U23-VM på ski 2011 i Otepää i januar, der hun fikk gull på sprinten og bronse på jaktstarten. Under Ski-VM 2011 i Oslo i februar kom hun på 8. plass på 10 kilometer klassisk. På nasjonalt nivå har hun to fjerdeplasser fra 2009 og en fjerdeplass fra 2010 i det finske mesterskapet. Rezé. Rezé er en kommune i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Eksterne lenker. Rezé Roger Dorsinville. Roger Dorsinville (11. mars 1911 – 12. januar 1992) var en haitisk poet, journalist, forfatter, politiker og diplomat. I tillegg til forfatterskapet tjente han en periode som helseminister i Haiti før han ble ambassadør til Venezuela. Noen av hans mest kjente verker are "Barrières" (1946), "Pour la Terre Célébrer" (1954), "Le Devoir Grand" (1962) og "Toussaint Louverture" (1965). Marie-Thérèse Colimon-Hall. Marie-Thérèse Colimon-Hall (født 11. april 1918, død 1997) var en haitisk forfatter. Colimon ble født i Port-au-Prince og begynte sitt forfatterskap som dramatiker og publiserte fem skuespill mellom 1949 og 1960. I 1974 utga hun sin første og mest kjente roman, "Fils de Misère". Hun skrev også essays, noveller, og barnelitteratur. Colimons observasjoner av det haitiske folks kamp mot fattigdom ga en særlig brodd til hennes arbeid, noe som er tydelig i blant annet "Fils de Misère". I novellesamlingen "Les Chants des sirenes" utforsket hun den smertefulle virkningen av Haitis diaspora både på individer i eksil og det haitiske samfunnet. Trådløs strøm. Trådløs overføring av energi eller trådløs strøm er overføring av elektrisitet fra en strømkilde til en elektrisk krets uten fysiske ledninger. Selve energioverføringen foregår ved hjelp av spoler og kontrollelektronikk. Trådløs overføring er nyttig i tilfeller der bruk av ledninger eller tradisjonelle kontakter er upraktisk, farlig, eller umulig. Teknologien kan benyttes til å lage kontakter uten eksponert metall, noe som kan redusere faren for slitasje, korrosjon, støt og kortslutning. Selv om Nikola Tesla demonstrerte trådløs overføring av strøm allerede i 1893 har det tatt lang tid før teknologien ble kommersielt tilgjengelig. Flere norske bedrifter har utviklet produkter basert på trådløs overføring av strøm Trådløs strømoverføring skiller seg fra trådløs telekommunikasjon, som for eksempel radio. For denne teknologien er det kritisk at signalet er kraftig nok for å kunne skilles fra annen støy. Forskjellen er at trådløs strøm trenger mest mulig effektivitet. For at den største andelen av energien som blir sendt ut ankommer mottakeren. Den vanligste formen for trådløs strømoverføring gjøres ved hjelp av direkte induksjon etterfulgt av resonant magnetisk induksjon. Andre metoder er under vurdering som elektromagnetisk stråling i form av mikrobølger eller lasere. Owen Wilkes. Owen Wilkes (f. 1940 i Christchurch, død 2005) var en newzealandsk forsker og forfatter som ble dømt i Wilkes-saken i 1982. Dommen var betinget, og ledsaget av en bot. Han jobbet i PRIO år 1977-1978. Jörn Klimant. Jörn Klimant (født 23. september 1958 i Kiel) er en tysk jurist og embedsmann. Han ble uteksaminert fra Humboldt-Schule i Kiel i 1977 og gikk deretter i lære i Dresdner Bank, før han påbegynte studier i rettsvitenskap ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel i 1979. Etter sin andre eksamen i 1989 begynte han å arbeide i Landesbank Schleswig-Holstein. I løpet av denne tiden jobbet han hovedsakelig med opprettelsen av Investitionsbank Schleswig-Holstein og doktorgradsavhandling i rettsvitenskap med kommunalforvaltning som spesialfelt. I 1990 ble han ansatt i Innenriksdepartementet i delstaten Schleswig-Holstein. I 1994 ble han kontorsjef og personlig rådgiver hos delstatens sosialminister. Fra 1. juni 1996 er han kretsforstander ("Landrat") i Ditmarsken, og han er hittil gjenvalgt to ganger, hvilket betyr at hans tredje 8-årsperiode utløper 1. juni 2018. Klimant er partipolitisk uavhengig. Saturntempelet. Saturntempelet befinner seg i Forum Romanum i Roma. Tempelet ble trolig grunnlagt så tidig som 497 f.Kr. og representerte en eldgammel kult. De tolv lovtavlene, bronseplattene med grunnlaget for republikken, var satt opp i templet, og innenfor podiets kraftig murer ble den romerske statskassen oppbevart. Plassens hellighet burde ha gjort sikkerheten total, men da Julius Caesar gjennomførte sitt statskupp i 49 f.Kr., lade han uten skrupler beslag på kassen. Tempelet er blitt rekonstruert flere ganger. Raden av søyler som nå reiser seg over podiet ble bygget opp etter en brann omkring 370 e.Kr. med hjelp av tilgjengelig materiale fra ulike hold. Søylene er av to sorts egyptisk granitt og har ikke eksakt samme mål, marmorblokken i arkitraven er tatt fra andre bygninger, derimot er de joniske kapitélene med sine store voluter typisk for seinantikken og sikkert nylagede. Eduardo Ampudia. Eduardo Ampudia (født 8. september 1971) er en meksikansk alpinist. Han deltok i Super-G og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Eduardo er bror til Veronica Ampudia som også deltok i Vinter-OL 1992. Íñigo Domenech. Íñigo Domenech (født 14. februar 1973) er en meksikansk alpinist. Han deltok i Super-G for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Ekstraordinær bortføring. Ekstraordinær bortføring (Ekstraordinær/Irregulær bortføring/utlevering, engelsk: rendition) er bortføring og utenomrettslig transportering av en person, fra en nasjon til en annen ofte med formål å omgå involverte nasjoners egne lovfestede rettigheter for den bortførte personen. Annet begrep som også brukes, men som er knyttet til handlingene som er foranlediget av den ekstraordinære bortføringen er "Torture by proxy", hvor «proxy» benevner den som opptrer på vegne av den som ønsker torturen utført. Bruk av ekstraordinære bortføringer er sterkt kritisert, blant annet har den sveitsiske juristen Dick Marty i en granskingsrapport til Europarådet uttalt at det er "«ingen tvil» om at praksisen er ulovlig". I samme rapport konkluderer Marty med at europeiske regjeringer tolererer og i noen tilfeller deltar aktivt. Ekstraordinær bortføring er i utstrakt bruk i forbindelse med USA sin bortføring og uttransportering av personer mistenkt for terrorisme, både fra steder hvor de er involvert i aktiv krigføring og i stater som samarbeider med dem. Personer som blir bortført holdes på et antall forskjellige lokasjoner, men hovedsakelig utenfor USA. Gjennomgående synes det som om de blir aktivt hindret fra å få hjelp fra eget lands private og statlige juridiske system og fra tilsvarende juridiske system i USA. Ekstraordinær bortføring blir ofte utført for å unngå lovgivingen i enkelte av de involverte landene, mens noen av de (gjerne de der fangen blir plassert) tillater eller endog ønsker å bruke tortur som virkemiddel. De involverte kan da sies å «outsource» torturen til et annet land for selv unngå en situasjon som vil være i strid med eget lands lover. Den britiske journalisten Stephen Grey beskriver i boka «Ghost plane» (2006) hvordan fanger ankommer med forberedte lister av spørsmål. Landene som var involvert i den ekstraordinære bortføringen visste at tortur ville bli brukt. Spesielt vises det til at Det hvite hus var fullt informert, og at USAs utenriksminister Condoleezza Rice i desember 2005 sa at CIAs private jetfly ikke var blitt brukt til å sende fanger til tortur. Hun uttalte at – "USA har ikke fraktet noen, og vil ikke frakte noen, til et land der vi tror vedkommende vil bli torturert". Det ble i 26. april 2006 publisert en liste over et stort antall land som på ett eller annet tidspunkt har vært involvert i slike ekstraordinære bortføringer, enten ved selv å ha vært aktive eller tillatt slike aktiviteter. Avisen Aftenbladet startet i 2005 å skrive om landingene av CIA-fly på Sola til CIA-fly på Sola, hvor de mellomlandet med fanger som ble transportert til og fra fengsler i Romania og Polen. De har også fotografert og identifisert, og senere også publisert bilder av et av flyene som er brukt. Det er et Casa CN235-300M som bærer registreringsnummeret N196D. Flyet ble fotografert under en mellomlanding på Stavanger lufthavn i 2007. Dette flyet er eid av "Devon Holding and Leasing Inc." og "Steven Express Leasing" som holder til i Tenneesse. Flyet er så kontraktert til "Aero Contractors Ltd." som holder til i Nord-Carolina. En rekke amerikanske aviser har utpekt dette selskapet og også de to eierselskapene som dekkselskaper for CIA. I tillegg til dette flyet er det kjent at selskapet operer to andre tilsvarende fly med kjennetegnene "N168D" og "N187D". Slike fangefly får ikke lande i Europa har Europaparlamentet slått fast. Hvorvidt dette forbudet også gjelder i Norge er uklart. Aktiviteten har i enkelte tilfeller vært såvidt omfattende, samtidig som den har kunnet bli etterprøvet i ettertid, slik at det har vært mulig å reise straffesak mot de involverte. Det førte til at Cyntia Dame Logan og Gregory Asherleigh ble dømt in absentia av en italiensk domstol sammen med 24 andre agenter for bortføring av den egyptiske imamen Abu Omar i Milano i februar 2003. Den svenske stat stanset i 2006 bruken av svenske flyplasser i forbindelse med ekstraordinære bortføringer i regi av USA. Carlos Mier y Terán. Carlos Mier y Terán (født 31. oktober 1973 i London) er en meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. I tillegg til OL-deltakelse har han også deltatt i VM i alpint 1991 og i 1993. Chus Cortina. Chus Cortina (født 14. oktober 1974) er en meksikansk alpinist. Hun deltok i slalåm og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Utenomrettslig straff. Utenomrettslig straff er straff som tildeles av en stat eller annen offisiell autoritet, uten å benytte rettssystemet. Sammantha Teuscher. Sammantha Teuscher (født 7. juli 1972) er en meksikansk alpinist. Hun deltok i slalåm og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. German Sánchez. German Sánchez (født 14. februar 1972) er en meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Rufiji. Rufiji er Tanzanias lengste elv. Den har sitt utspring øst for Malawisjøen og munner ut i Indiahavet om lag 200 km sør for Dar-es-Salaam ved Mafiakanalen og Mafiaøya. Elven er delvis seilbar, i alle fall frem til Kidatu-demningen. Deler av elvens øvre løp, mellom Kidatu og Mufindi, løper mer eller mindre parallelt med jernbanesporet til TAZARA. Virksomheten langs elven. I Rufijideltaet finnes 41 % (53 000 ha) av Øst-Afrikas samlede forekomst av mangroveskog. Elven er demmet opp ved Kidatu, men ellers uregulert, og store deler av elven renner gjennom det store Selous viltreservatet. Området er derfor relativt upåvirket av menneskelig aktivitet. Deltaet er rikt på fisk, reker og krabber året rundt. Lokalbefolkningens viktigste næringsvei er risdyrking og hugst i mangroveskogen. Det bor om lag 21 000 personer i Rufijideltaet, og tre fjerdedeler dyrker ris for selvforsyning. Vanskelige transportforhold bidrar til at deltabefolkningen har vansker med å drive handel med fastlandet, og regionen er derfor blant Tanzanias fattigste. I elvens midtre del, ved Kidatu, ble det på 1970-tallet anlagt en demning og bygget en større kraftstasjon. I elvens øvre del, i Mufindi, ble det på 1980-tallet bygget en cellulose- og papirfabrikk, "Mufundi Pulp and Paper Mill". Det var den finske u-hjelpen, FINNIDA, som stod for denne oppgaven. Jorge Eduardo Ballesteros. Jorge Eduardo Ballesteros (født 10. mars 1976 i Mexico by) er en meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Beskyttelsesbrevet for Fogdö kloster 1252. Beskyttelsesbrevet for Fogdö kloster 1252 Beskyttelsesbrevet for Fogdö kloster 1252 er et beskyttelsesdokument på pergament utferdiget for Fogdö kloster (senere kalt "Vårfruberga") i Södermanland og undertegnet av Birger jarl og hans sønn kong Valdemar i «Stokholm» i juli 1252. Beskyttelsebrevet kunngjorde at kong Valdemar og Birger jarl tok klosteret i beskyttelse samt at nonnenes eiendommer slapp allmene og kongelige avgifter. Midt på siste linje står det «dat(um) Stockholm». Beskyttelsebrevet er kjent som det eldste bevarte skriftlige dokument hvor Stockholm blir omtalt. Datoen på brevet brukes som tidspunkt for grunnleggelsen av Stockholm selv om byen anses å ha eksistert før det. Originalen oppbevares i "Stora pergamentsbrevsamlingen" på Riksarkivet. Juan-Carlos Elizondo. Juan-Carlos Elizondo (født 2. oktober 1975) er en meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Riksrådets privilegiebrev 1436. __NOTOC__ Riksrådets privilegiebrev er benevnelsen på Stockholms eldste bevarte privilegiebrev. Det ble utferdiget av riksrådet den 1. mai 1436. Brevet anses å markere starten på Stockholms rikspolitiske storhetstid og benyttes gjerne som tidsangivelse for når Stockholm innledet sin posisjon som hovedstad i Sverige. Originalbrevet er av pergament, måler 62 x 34 cm og har 54 bevarte segl hvor hvert bånd bærer segleierens navn. "Riksrådets privilegiebrev" oppbevares i Stockholms stadsarkiv. Lapis Niger. Lapis Niger (lat. "den svarte steinen") befinner seg i Forum Romanum i Roma. Lapis Niger er en nesten kvadratisk flate steinlagt med svart marmor og omgitt av en lav barriere av hvit marmor. Lapis Niger påstås ha blitt lagd av Julius Caesar. Under antikken ble stedet vanligvis identifisert som Romulus grav, og hadde dermed en stor symbolisk betydning. Stedet ble gjenoppdaget og gravd ut fra til av den italienske arkeologen Giacomo Boni. Under steinleggingen fantes da et alter og en steinblokk med den eldste kjente innskriften på latin, datert til 500-tallet f.Kr. Teksten er skadet og vanskelig å tolke, men inneholder antagelig en advarsel mot å vanhellige stedet, og det nevnes også en konge. Noen grav har ikke blitt funnet, kanskje dreier det seg om et såkalt "heroon" av den type som fantes i greske byer, det vil si en kultplass tilegnet byens grunnlegger. Eystein Michalsen. Hotell Astoria, Akersgata 21, Oslo, tegnet av Michalsen & Michalsen 1928–30 Eystein Michalsen, født i Kristiania 1894, død 1964, var en norsk arkitekt. Han gikk ut fra NTH i 1917 og praktiserte som murer fram til 1921. Michalsen, Smith, Michalsen. Michalsen var sønn av arkitekt Carl Michalsen. Fra 1923 drev far og sønn Michalsen, sammen med Einar Smith, arkitektkontoret «Michalsen, Smith, Michalsen» i Oslo. Sammen med Kristian Biong tegnet de Den norske Creditbanks bygning i Oslo (1923–26). Michalsen & Michalsen. Eystein Michalsen arbeidet fra 1925 kompaniskap med faren. Sammen tegnet de en rekke bygninger i overgangen mellom nyklassisisme, art deco og funksjonalisme. Både Hotell Astoria (nå kontorbygg for Stortinget) i Oslo (1928–30) og Studentersamfundet i Trondhjem (1927–29) ble belønnet med Houens fonds diplom i henholdsvis 1930 og 1931. Distriktsarkitekt Michalsen. Etter farens død i 1940 arbeidet Michalsen som distriktsarkitekt i Nordland. Etter krigen fungerte Michalsen som gjenreisingsarkitekt og byplanlegger i Bodø. Byarkitekt Michalsen. Etterfulgt av Kaspar Hassel, fungerte Michalsen som byarkitekt i Bergen perioden 1947–61. Som byarkitekt fikk Michalsen tegnet en rekke skolebygg i Bergen. Konrad B. Knutsen. Konrad Birger Knutsen (født 21. september 1925 på Voss, død 2. oktober 2012) var en norsk embetsmann. Knutsen var utannet jurist. Han var økonomisjef i Stavanger kommune fra 1967 til 1973 og fylkesmann i Rogaland fra 1973 til 1981. Fra januar 1975 til november 1981 var Knutsen riksmeglingsmann. Etter det var han administrerende direktør i Rogalandsbanken fra 1981 til 1987, og siden jurist. Han engasjerte seg sterkt for Stavangerregionen, blant annet for å få Statoil og Oljedirektoratet og et universitet i byen. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1980 og i 1984 til kommandør av den franske Æreslegionen. National Institute for Health and Clinical Excellence. National Institute for Health and Clinical Excellence, eller NICE, er en spesiell helsemyndighet under National Health Service (NHS) i England og Wales. Det ble satt opp som National Institute for Clinical Excellence i 1999, og 1. april 2005 slått sammen med Health Development Agency til å bli den nye National Institute for Health and Clinical Excellence (fortsatt forkortet til NICE). NICE publiserer retningslinjer på tre områder. Bruk av helse-teknologier innenfor NHS (som bruk av nye og eksisterende medisiner, behandlinger og prosedyrer), klinisk praksis (retningslinjer for riktig behandling og omsorg for mennesker med ulike sykdommer og tilstander), og veiledning for offentlig ansatte som driver med helsefremmende arbeid og sykdomsforebygging. Disse vurderingene er primært basert på vurderinger av effekt og kostnadseffektivitet under visse forutsetninger. NICE ble etablert i et forsøk på å få en slutt på det såkalte postnummerlotteriet i helsetjenesten i England og Wales, der tilgjengelig behandling avhang av området der pasienten tilfeldigvis bodde, men det har siden fått et godt rykte internasjonalt som et forbilde for utviklingen av kliniske retningslinjer. En side av dette er eksplisitt bestemmelse av kost-nytte-grenser for visse teknologier som den vurderer. NICE spiller også en viktig rolle i banebrytende teknologivurdering i andre lands helsevesen gjennom NICE International, etablert i mai 2008 for å dyrke forbindelser med andre lands helsemyndigheter. Teknologivurderinger. Siden januar 2005 har NHS i England og Wales vært juridisk forpliktet til å bevilge midler til medisiner og behandlinger som anbefales av NICEs teknologivurderinger. Dette skjedde i alle fall delvis som et resultat av de godt publiserte postnummerlotteri-avvikene hvor enkelte mindre vanlige behandlinger ble finansiert i enkelte deler av Storbritannia, men ikke i andre på grunn av lokale beslutningsprosesser i NHS. Den rådgivende komitéen for emnevalg setter opp en liste over mulige emner for en klinisk betydning. Helseministeren eller den walisiske forsamlingen må så peke ut en teknologi slik at vurderingsprosessen kan bli formelt igangsatt. Når dette er gjort, arbeider NICE med Helsedepartementet for å trekke opp omfanget av vurderingen. NICE inviterer deretter rådgivende organisasjoner og kommentatororganisasjoner til å delta i vurderingen. En rådgivende organisasjon vil omfatte pasientgrupper, organisasjoner som representerer helsepersonell og produsentene av produktet under vurdering. De rådgivende gruppene fremlegger dokumentasjon under vurderingen og uttaler seg om vurderingsdokumenter. Kommentatororganisasjoner omfatter produsentene av andre produkter som sammenlignes med det som blir vurdert. De kommenterer dokumentene som er sendt inn og satt opp, men sender ikke faktisk inn informasjon selv. Et uavhengig akademisk senter oppsummerer og analyserer all publisert informasjon om teknologien under evaluering, og utarbeider en vurderingsrapport. Dette kan bli kommentert av rådgivere og kommentatorer. Kommentarer er da tatt hensyn til, og endringer i evalueringsrapporten å produsere en evalueringsrapport. En selvstendig vurderingskomite ser da på evalueringsrapporten, hører talte kommentarer fra kliniske eksperter, pasientgrupper og omsorgspersoner. De tar kommentarene i betraktning og utarbeider et høringsdokument. Dette er sendt til alle consultees og kommentatorer som er da i stand til å gjøre ytterligere kommentarer. Når disse kommentarene er tatt hensyn til, blir det endelige dokumentet utarbeidet. Dette sendes til NICE for godkjenning. Prosessen skal være helt uavhengig av regjeringen og lobbyister, og beslutninger skal baseres fullt og helt på klinisk nytte og kostnadseffektivitet. Det har vært bekymring for at lobbyvirksomhet fra farmasøytiske selskaper for å mobilisere medieoppmerksomhet, kan påvirke beslutningsprosessen. Et raskt vurderingssystem er innført for å ta beslutninger der det er størst press for en konklusjon. Kliniske retningslinjer. NICE gjennomfører vurderinger av de mest hensiktsmessige behandlingsregimene for ulike sykdommer. Dette må ta hensyn til både ønskede medisinske utfall (dvs. best mulig resultat for pasienten), og også økonomiske argumenter om ulike behandlinger. NICE har satt opp flere nasjonale samarbeidssentre som samler ekspertise fra medisinske fakulteter, fagorganisasjoner og organisasjoner for pasienter og pårørende som trekker opp retningslinjene. Sentrene er Det nasjonale kompetansesenteret for kreft, Det nasjonale kliniske retningslinjesenter for akutte og kroniske tilstander, Nasjonalt kompetansesenter for kvinner og barns helse og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse. Det nasjonale kompetansesenteret oppnevner da en Guideline Development Group som har til oppgave å arbeide med utvikling av de kliniske retningslinjene. Denne gruppen består av medisinske fagfolk, representanter for pasienter og omsorgspersongrupper og tekniske eksperter. De jobber sammen for å vurdere dokumentasjonen for retningslinjens tema (for eksempel kliniske studier av konkurrerende produkter) før man utarbeider et utkast til retningslinje. Det er deretter to konsultasjonsperioder hvor interessentorganisasjonene kan kommentere utkastet til retningslinje. Etter den andre høringsperioden vurderer et uavhengig Guideline Review Panel retningslinjen og interessentenes kommentarer og sikrer at disse kommentarene blir tatt hensyn til. Utviklingsgruppen for retningslinjen ferdigstiller så anbefalingene, og Det nasjonale samarbeidssenteret produserer den endelige retningslinjen. Dette blir sendt til NICE som deretter formelt godkjenner retningslinjen og sender den til NHS. Kostnadseffektivitet. NHS har et begrenset budsjett og må velge hvordan det skal anvendes. Dette skal gjøres ved å sammenligne kostnadseffektiviteten i forhold til helsekvalitet man får for de pengene som brukes. Ved å velge å bruke endelige NHS-budsjettet på de behandlingstilbud som gir de mest effektive resultatene, kan samfunnet sikre at det ikke sløser bort mulige helsegevinster gjennom utgifter til ineffektive behandlinger og neglisjerer dem som er mer effektive. NICE forsøker å vurdere kostnadseffektivitet for potensielle behandlinger innenfor NHS for å vurdere om de representerer «mer verdi» for pengene enn andre behandlinger. Det vurderer kostnadseffektivitet av nye behandlinger ved å analysere kostnader og nytte av den foreslåtte behandlingen i forhold til den nest beste behandlingen som er i bruk. Kvalitets-leveår. NICE bruker kvalitets-leveår (QALY) for å måle de helsemessige fordelene som leveres av et gitt behandlingsregime. Ved å sammenligne dagens verdi av forventet QALY med og uten behandling, eller i forhold til annen behandling, kan netto/relativ helsemessig fordel ved en slik behandling utledes. Kombinert med den relative kostnaden ved behandlingen kan denne informasjonen brukes til å danne en økt kostnadsffektivitetsratio for å muliggjøre sammenlikning av foreslåtte utgifter mot dagens ressursbruk (kostnadseffektivitets-terskelen). Som en tommelfingerregel godtar NICE som kostnadseffektive de intervensjonene som har en kost-nytte-forhold på mindre enn £ 20 000 (200 000 NOK) per QALY. Bet bør være sterke grunner for å akseptere som kostnadseffektive intervensjoner som har en kostnadseffekt på over £ 30 000 (300 000 NOK) per QALY. Kostnad per kvalitetsleveår vunnet. Kostnaden for en behandling kan være relativt enkelt å beregne, men fordi folk er på ulike alderstrinn når de får behandling, kan fordelen variere etter alder. En hjerteoperasjon på et lite barn kan levere mange flere år med livskvalitet enn den samme operasjonen på en 76 år gammel mann. Ved å ta kostnadene ved behandlingen og dele det på år vunnet, kan det samlede kost-nytte-forholdet avgjøres som "kostnaden per kvalitetsjusterte-leveår vunnet" eller CQG. Grunnlag for anbefalinger. Teoretisk kan det være mulig å trekke opp en tabell over alle mulige behandlinger sortert ved å øke kostnaden per kvalitetsjusterte-leveår vunnet (CQG). De behandlinger med lavest kostnad per kvalitetsjusterte-leveår vunnet ville dukke opp i toppen av tabellen og levere mest mulig nytte for pengene og vil være lettest å begrunne finansiering for. De tiltakene som gir små fordeler og høye kostnader, vil vises nederst på listen. Beslutningstakere vil, teoretisk sett, arbeide eg nedover tabellen og vedta de tjenestene som er mest kostnadseffektive.s Punktet hvor NHS-budsjettet er oppbrukt vil avsløre skyggeprisen, terskel som ligger mellom CQG vunnet ved den siste tjenesten som er finansiert og prisen for den neste mest kostnadseffektive tjenesten som ikke er finansiert. I praksis blir ikke denne øvelsen gjort, men en antatt skyggepris har blitt brukt av NICE i mange år i deres vurderinger for å finne ut hvilke behandlinger NHS bør og ikke bør finansiere. NICE sier at for medikamenter bør ikke kostnaden per QALY normalt overstige £ 30 000, men at det ikke er en fast terskel, selv om forskning har vist at en eventuell terskel er "noe høyere" enn £ 35 000 - £ 40 000. Underhuskomiteen for helse uttalte i sin rapport om NICE i 2008 at «(...) prisen per QALY som avgjør om en behandling er kostnadseffektiv er grunnlag for alvorlig bekymring. Terskelen den benytter er ikke basert på empirisk forskning og er ikke direkte relatert til NHS-budsjettet. Den er heller ikke på samme nivå som brukes av Primary Care Trusts (PCT) for å tilby behandling ikke vurdert av NICE, som pleier å være lavere. Noen vitner, herunder pasientorganisasjoner og farmasøytiske bedrifter, tenkte NICE bør være mer sjenerøse i kostnaden per QALY-terskelen det bruker, og bør godkjenne flere produkter. På den annen side, noen Primary Care Trusts strever med å gjennomføre NICEs veiledning på den nåværende terskelen og andre vitner hevdet at et lavere nivå bør brukes. Men det er mange usikkerheter knyttet til grenseverdiene som brukes av Primary Care Trusts». Det gikk på å anbefale at "et uavhengig organ bør bestemme terskelen som benyttes ved vurderinger av verdien av legemidler til NHS." Kritiske bemerkninger. Arbeidet som NICE er involvert i tiltrekker seg oppmerksomheten til mange grupper, deriblant leger, farmasøytisk industri og pasienter. NICE er ofte forbundet med kontrovers, fordi behovet fordi å ta beslutninger på nasjonalt nivå kan komme i konflikt med hva som er (eller antas å være) til det beste for den enkelte pasient. Fra et individuelt perspektiv kan det noen ganger virke som om NICE nekter adgang til visse behandlinger, men dette er ikke riktig. Pasientene kan fritt få tilgang til behandling, men kan måtte bidra selv til å dekke kostnadene. For eksempel blir godkjente kreftlegemidler og behandlinger som strålebehandling og kjemoterapi finansiert av NHS uten at pasienten må bidra økonomisk. Men visse kreftmedikamenter er på grunn av kostnadene ikke godkjent av NICE. Disse vil være tilgjengelig bare hvis pasienten er villig til å betale et bidrag som utgjør forskjellen mellom verdien slik den oppfattes av NICE og den faktiske kostnaden. Behandlinger som NICE har godkjent en behandling, må NHS finansiere. Men ikke alle behandlinger har blitt vurdert av NICE, og disse behandlingene er vanligvis avhengige av lokale beslutningsprosesser i NHS. For eksempel betaler NHS vanligvis for flere runder med behandling for infertilitet, men fordi NICE ikke har vurdert dem, kan noen Primary Care Trusts sette et maksimalt antall runder, og pasienten vil da måtte betale privat hvis han eller hun ønsket å fortsette med fruktbarhetsbehandlinger utover maksimalt nivå. NICE har blitt kritisert for å være for trege til å nå beslutninger. Noen av de mer kontroversielle beslutningene til NICE har gjeldt donepezil, galantamin, rivastigmin (review) og memantin for behandling av Alzheimers sykdom og bevacizumab, sorafenib, sunitinib og temsirolimus for nyrecellekarsinom. Alle disse er medisiner med en høy kostnad per behandling, og NICE har enten avvist eller begrenset bruken deres i NHS med den begrunnelse at de ikke er kostnadseffektive. En konservativ skyggeminister kritiserte en gang NICE for å bruke mer på kommunikasjon enn på vurderinger. Til sitt forsvar sa NICE at det meste av kommunikasjonsbudsjettet ble brukt for å informere legene om hvilke medikamenter som hadde blitt godkjent og om nye retningslinjer for behandling, og at de faktiske kostnadene for å vurdere nye legemidler for NHS inkluderer penger brukt på NICEs vegne av helsedepartementet. Når disse kostnadene blir lagt til NICEs egne kostnader, blir den totale kostnaden for teknologivurdering langt større enn kostnaden for NICEs kommunikasjon. Charles Blewitt. Charles Edward Blewitt (født 1. november 1895, død 30. mai 1954) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Blewitt vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen på 3000 meter bak USA. De andre på laget var Albert Hill og William Seagrove. William Seagrove. William Raymond Seagrove (født 2. juli 1898, død 5. juni 1980) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Seagrove vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen på 3000 meter bak USA. De andre på laget var Albert Hill og Charles Blewitt. Seagrove kom på sjette plass på 5000 meter. Ski-VM 2011 – 30 kilometer fri teknikk kvinner. Kvinnenes 30 km fri teknikk under Ski-VM 2011 i Holmenkollen, Oslo ble avholdt lørdag den 5. mars 2011. Therese Johaug ble verdensmester foran Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk. Charles Gunn. Charles Edward James Gunn (født 14. august 1885, død 30. desember 1983) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gunn vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 10 km kappgang bak Ugo Frigerio fra Italia og Joseph Pearman fra USA. Erik Abrahamsson. Erik Adolf Efraim Abrahamsson (født 28. januar 1898 i Södertälje, død 19. mai 1965 i Södertälje) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Abrahamsson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i lengdehopp bak sin landsmann William Pettersson og Carl Johnson fra USA Abrahamsson spilte ishockey på landslaget og ble europamester i 1921 i Stockholm. Vestatempelet. Vestatempelet er et rundtempel i Forum Romanum i Roma bygget til gudinnen Vestas ære av Numa Pompilius. Der voktet vestalinnene den evige ild. Tempelet, helliggjort til hjemmets og ildens gudinne, tilhører vestalinnenes anlegg og var opprinnelig avskjermet fra gaten av en mur. Det hadde en åpning i taket for røyken fra ilden. Formen ansees gå tilbake til den runde hytte, som en gang i oldtiden hadde tjent som en helligdom. Det tempel, som nå kan ses på stedet, er en rekonstruksjon i travertin fra 1930-tallet; den inkorporerer marmorfragment som stammer fra en restaurering på 190-tallet e.Kr. I 391 lot Theodosius I slukke den evige ilden i Vestatempelet og forbød vestalinnene å fortsette sin virksomhet. Luftfartsdirektør. Luftfartsdirektør er et norsk statlig embede. Luftfartsdirektøren er sjef for Luftfartstilsynet. Frem til 2000 var luftfartsdirektøren sjef for Luftfartsdirektoratet, senere Luftfartsverket. Stillingen er en åremålsstilling med en periode på 6 år. Pekka Johansson. Paavo «Pekka» Johansson senere Jaale (født 21. oktober 1895 i Helsingfors, død 5. desember 1983 i Helsingfors) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johansson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i spydkast bak sine landsmenn Jonni Myyrä og Urho Peltonen. Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke lag menn. Hoppkonkurransen for lag i stor bakke ble avholdt den 5. mars 2011 i Holmenkollen. Det østerrikske laget ble verdensmestere, mens Norge tok sølv og Slovenia tok bronse. Det ble kun avviklet én omgang på grunn av ujevne vindforhold. Resultatene etter første omgang ble derfor stående som det endelige resultatet. DOMREP. DOMREP, formelt Mission of the Representative of the Secretary-General in the Dominican Republic, var en fredsbevarende observasjonsstyrke opprettet 14. mai 1965 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 203. Oppgaven var å observere situasjonen i landet etter borgerkrigen og rapportere brudd på våpenhvilen. DOMREP hadde til enhver tid to militærobservatører til disposisjon. Observatørene kom fra Brasil, Canada og Ecuador. Observasjonsstyrken var i aktivitet til oktober 1966. Hugo Lahtinen. Hugo Jalmari Lahtinen (født 29. november 1891 i Tammerfors, død 29. desember 1977 i Tammerfors) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lahtinen vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i femkamp bak sin landsmenn Eero Lehtonen og Everett Bradley fra USA. Femkampen besto av følgende grener; lengdehopp, spydkast, 200 meter, diskoskast og 1500 meter. UNGOMAP. UNGOMAP, formelt United Nations Good Offices Mission in Afghanistan and Pakistan, var en fredsbevarende observasjonsstyrke opprettet i mai 1988 og bekreftet 20. september samme år ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 622. Styrken ble etablert i siste fase av den afghansk-sovjetiske krig og oppgaven var å bistå med iverksettelsen av Genèveavtalen av 14. april 1988 mellom Afghanistan og Pakistan, som hadde USA og Sovjetunionen som garantister, og rapportere brudd på denne. UNGOMAP var i aktivitet til mars 1990. På sitt sterkeste hadde UNGOMAP til disposisjon 50 militærobservatører, som ble hentet fra andre pågående fredsbevarende operasjoner; UNDOF, UNTSOog UNIFIL. Colin Campbell. Colin Campbell var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Campbell ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. «Ormen» (1710). «Ormen», også kjent som «Lindormen», var den første kommandoen for den dansk-norske sjøhelten Peter Wessel som formelt overtok fartøyet fra skipsbygger Jørgen Pedersen i Langesund den 9. september 1711. «Lindormen», som er bedre kjent for ettertiden som løytnant Wessels «Ormen», var et tomastet fartøy med råseil, en såkalte "snau" med seks kanonporter og et halvdekk mot akterspeilet, som skulle ha en total lengde på 23,9 meter med en bredde på 5,7 m. Andre opplysninger vil at fartøyet skulle være 11,5 meter langt og litt over 4 meter bredt med en dypgang på 2 meter, bestykket med fire eller fem kanoner. Som et rekognoseringsfartøy med kapasitet for å bekjempe de svenske kapere som herjet blant dansk-norske handelsskip i Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen, var snauen bestykket med et varierte antall kanoner fra ett til fire pund. I tillegg måtte besetningen på 46 mann ha 36 geværer og 19 huggerter for å kunne verge seg mot fiendtlige kapere. Mens Wessel hadde kommandoen, var det fra fire til fem kanoner som bestykningen på et fartøy som likevel var en hurtig seiler. I trang farvann som skjærgården var «Ormen» utstyrt med 28 årer om vinden skulle utebli. Løytnant Wessel ble utnevnt til sjef for det nye fartøyet som var under utrustning i Langesund den 25. august bare to dager etter møtet med stattholderen i Norge, Ulrich Frederik Valdemar Løvendal i Tanum, Båhuslen. Løvendal hadde irriterte seg over passiviteten hos skipsoffiserene som opererte i norske farvann, dermed ble møtet med den ærgjerrige og aggressive løytnanten fra «Postillon» oppmuntrende for stattholderen som gav ham et skip. Det var om bord på den nye snauen løytnanten startet sin karriere i den dansk-norske orlogsflåden som skulle slutte ni år senere med viseadmiralgraden. Med «Ormen» seilte Wessel til Frederikstad for et møte med stattholderen, og deretter til Halden hvor skipet ble beskutt for første gang ved en misforståelse ved Sponviken av den danske skansen. I de første fire måneder krysset «Ormen» i Kattegat, rekognoserte ved svenskekysten og fungerte som eskorte for transporter mellom Danmark og Norge. Det var først i det neste året den unge løytnanten skulle skape seg et navn under sjøkrigen med dristige tokter langs svenskekysten. Den første trefningen mellom Wessel og svenskene var ved Käringön mellom Marstrand og Lysekil den 24. april 1712, da hadde han gjort seg beryktet for sine raider langs Båhuslenskysten. Wessel hadde den 23. april forsøkt å fange den svenske kaperbåten «Vinthunden», men svenskene kom seg bort, og i den neste dagen kom to store sjalupper mot «Ormen» som lå utenfor Gulholmen i trangt farvann. Wessel klarte å komme seg ut ved hjelp av årene på fjorden, og dermed kunne ta opp kamp med sjaluppene. Etter to timers strid uten tap for noen av partene trakk svenskene seg tilbake mellom skjærene. Både før og etter trefningen hadde Wessel rekognoserte på vegne av eskadresjef Knoff som var på vei til Fladstrand for å eskortere en konvoi til Norge. Kommandørkaptein Knoff ombord på orlogsskipet «Fyen» kom til Fladstrand sammen med fire fregatter og tre snauer, stadig i kontakt med «Ormen». Svenskene sendt ut en sterk eskadre på fire orlogsskip og tre fregatter fra Göteborg for å angripe den dansk-norske eskadren og konvoien, dermed startet Slaget ved Fladstrand den 11. mai 1712. Ved dette tidspunktet hadde Wessel gått fra borde i Stavern den 30. april, overlatt kommandoen til løytnant Andreas Kralbeck. «Ormen» fortsatte som en del av Nordsjøeskadren sammen med den nye fregatten «Løvendals Galei», med Peter Wessel som skipssjef i mai 1712. Snauen forliste den 4. april 1714 utenfor Norge. Ski-VM 2011 – 50 kilometer fri teknikk menn. Herrenes 50 km fri teknikk under Ski-VM 2011 i Holmenkollen, Oslo ble avholdt søndag den 6. mars 2011. Petter Northug ble verdensmester foran Maksim Vylegzjanin og Tord Asle Gjerdalen. Like etter startskuddet på 50 kilometeren. a> til runding. Briten ble til slutt nummer 59 av de 79 startene. Harold Cooke. Harold Douglas Cooke var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Cooke ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Hamar Frikirke. Hamar Frikirke ligger i Hamar sentrum. Den ble bygget i 1894 etter at menigheten var blitt stiftet på begynnelsen av 1890-tallet. George McGrath. George F. McGrath var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. McGrath ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Mors hus. "Mors hus" er en norsk film fra 1974 basert på boken "Sin Mors Hus" av Knut Faldbakken fra 1969. Den er regissert av Per Blom og er en kontroversiell norsk film med sine skildringer av incest. Filmen ble innspilt i Oslo og på Gjøvik og hadde 18-års aldersgrense da den gikk på kino. Den ble en suksess i sin tid og filmen er i ettertid vist flere ganger på NRK2. Filmen er foreløpig ikke gitt ut på DVD. Handling. Filmen begynner med hovedpersonen Petter (Svein Sturla Hungnes), som sitter på Universitetet under en prøve. Han klarer ikke å konsentrere seg og alt han får rablet ned er en naken dame. Han leverer inn prøven, avbryter sine studier og drar til sin forlovede. Han bryter med henne og hun gråter. Nå vil Petter reise hjem til mor, som bor alene etter farens død i et stort hus. Han tar toget hjem til Gjøvik og på toget møter han Eva (Frøydis Armand). Hun har nettopp fått jobb som lærer på Petters gamle barneskole på Gjøvik. Petter blir tiltrukket av Eva og de veksler noen ord under togturen. Moren (Bente Børsum) går ensom hjemme i det store huset, røyker og leser ukebladefortellinger. Hun blir svært overrasket, men glad, over at sønnen er kommet hjem. Hun viser ingen tegn til bekymring over at Petter har avbrutt sine studier og brutt med sin forlovede. Nå som sønnen er hjemme lager hun mat til ham, de to blir mer og mer knyttet til hverandre igjen. Akkurat slik som det var da Petter vokste opp hjemme. En kveld overtaler hun Petter til å sove inne hos seg i dobbeltsengen og Petter går med på det. Det blir jul og de feirer jul sammen. Petter gir moren sin en LP-plate og de danser lenge sammen til musikken. Petter begynner også å treffe Eva og de to innleder et forhold. Når moren får vite om Eva tilspisses situasjonen hjemme i huset og vi forstår etterhvert at moren vil ha Petter for seg selv – på alle måter. Moren går med på å inviterer Eva på kaffe og Petter blir dratt mellom to kvinner den kvelden. Moren reiser bort en tid og Petter treffer Eva i mors hus. De to leker gjemsel og sover sammen i mors seng. En dag når moren er kommet hjem merker Petter at noe er galt. Moren har funnet et brukt kondom og viser det til Petter. Hun er skuffet over Petter som går til Eva. Etter en stund forteller Eva at hun er med barn. Dette passer ikke for Petter og han stikker av. Petter løper den lange veien hjem til mors hus og til moren som ligger våken i sengen. De to møtes på sengekanten og omfavner hverandre. Petter gråter og moren klemmer og holder rundt ham. Etterhvert glir det over i kyssing og det ender med at de to kler av hverandre. Og ligger sammen på mors soverom. Idet filmen slutter ser vi mors hus. Om filmen. Bente Børsum fikk Norsk Filmkritikerlags-pris for rollen som Moren i "Mors hus"."Mors hus" er Frøydis Armands første spillefilm."Sin mors hus" er Knut Faldbakkens debutroman fra 1969. Mottakelse. Filmen fikk terningkast 3 i Programbladet, VG og Dagsavisen. Aftenposten ga den terningkast 4. René Strauwen. René Strauwen (født 14. mai 1901, død 19. september 1960) var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Strauwen vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Louis Diercxsens. Louis Diercxsens (født 28. september 1898, død 21. april 1992) var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Diercxsens vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Åtte år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom det belgiske laget på fjerde plass. Diercxsens spilte alle fem kampene og scoret fire mål. Adolphe Goemaere. Adolphe Joseph Henri Goemaere (født 7. mai 1895, død 12. september 1970) var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Goemaere vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Åtte år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom det belgiske laget på fjerde plass. Goemaere spilte en kamp i turneringen. Universitetet i Pisa. Universitetet i Pisa (italiensk Università di Pisa) ligger i Pisa i Toscana. Det ble formelt etablert den 3. september 1343 ved et edikt av pave Clemens VI, men det hadde blitt gitt forelesninger i jus siden 1100-tallet. Universitetet har en av Europas eldste akademiske botaniske hager, grunnlagt i 1544. Pierre Chibert. Pierre Chibert var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Chibert vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Maya Vik. Maya Vik (født 1980) er en norsk musiker. Hun spiller bass og bassynthesizer i bandet Montée. Vik har tidligere spilt i bandene Furia og Savoy, og med Chris Lee. Som soloartist har hun sluppet albumene "Château Faux-Coupe" (2011) og "Bummer Gun" (2012). Hun er datter av den norske høydehopperen Per Kristian Vik. Abdurahman Alamoudi. Abdurahman Alamoudi eller Abdul Rahman Al-Amoudi er grunnleggeren av det amerikanske muslimske rådet, og som ble dømt for anklager om økonomisk kriminalitet og konspirasjon i 2004. Noe som resulterte i en dom på 23 år i fengsel. Al-Amoudi ble født i Yemen, og senere emigrerte han til USA der han grunnla American Muslim Council, en islamsk gruppe som drev med lobbyvirksomhet for å argumentere på vegne av muslimer i USA. Organisasjonen ble dannet i 1990. Rådets hovedmål var å informere og påvirke både republikanere og demokrater i Senatet og Kongressen. Fram til 1998 var Al-Amoudi involvert i valget av muslimer som prester det amerikanske militæret. Han fungerte også som konsulent for Pentagon gjennom 1990-tallet. Al-Amoudi fungerte som en islamsk rådgiver for president Bill Clinton og han samlet penger både for det republikanske og demokratiske partiet. Al-Amoudi ble tildelt amerikansk statsborgerskap i 1996. Al-Amoudi og mange andre muslimske ledere hadde et møte med den daværende presidentkandidaten George W. Bush i Austin, Texas i juli 2000, der de tilbød ham støtte under valget i bytte mot at Bush opphevet visse anti-terrorist lover. Han har flere ganger uttrykt sin støtte til palestinske organisasjoner som Hamas og Hizbollah. I 2004 sa han seg skyldig i anklager om ulovlige økonomiske transaksjoner med den libyske regjeringen, ulovlig anskaffelse av statsborgerskap samt for hans rolle i en libysk konspirasjon som planla å myrde daværende kronprins Abdullah av Saudi-Arabia. Han ble dømt til 23 år i fengsel i oktober 2004. Al-Amoudi ble i en rapport av Newsweek-journalistene Mark Hosenball og Michael Isikoff, beskrevet som en ekspert i kunsten å bedra. Arvis Liepiņš. Arvis Liepiņš (født 18. mars 1990) er en latvisk langrennsløper. Liepiņš debuterte i verdenscupen i Otepää i 2009. Der endte hans sist blant alle 70 startende. Han representerte Latvia i Ski-VM både i Liberec 2009 og i Oslo 2011. Justus Sustermans. Justus Sustermans (født 28. september 1597, død 23. april 1681), også kjent som Giusto Sustermans, var en kunstmaler fra Flandern som malte i barokkstil. Han ble født i Antwerpen og døde i Firenze. Louise Brooks. Louise Brooks (født 14. november 1906, død 8. august 1985) var en amerikansk danser, modell, showgirl og skuespillerinne i flere stumfilmer. Brooks gjorde sin debut som skuespiller i stumfilmen The Street of Forgotten og har senere spilt i 17 andre stumfilmer før filmene med lyd tok over. Brooks pensjonerte seg skuespiller etter å ha fullført den siste filmen Overland Stage Raiders fra 1938. Hun prøvde seg senere som forfatter men ingen av bøkene hennes ble publisert. Hun var ble kjent som et notorisk ødeland for det meste av sitt liv, og hun registrerte seg for konkurs. Til tross for hennes to ekteskap, fikk hun aldri noen barn. Blant hennes mange elskere var en ung William S. Paley, grunnleggeren av TV-kanalen CBS Televison. Hun var en danser i Ziegfeld Follies da hun møtte Charlie Chaplin for første gang. Han hadde reist til New York for å promotere en ny film og de hadde en romanse sammen. Sommeren 1926 giftet Brooks seg med Eddie Sutherland, regissøren av en film hun var med i.. Hun skilte seg fra Sutherland i juni 1928. I 1933 giftet hun seg med millionær Deering Davis fra Chicago, men brått forlot hun ham i mars 1934 etter bare fem måneders ekteskap, Paret skilte seg offisielt i 1938. Den 8. august 1985, ble Louise Brooks funnet død av hjerteinfarkt etter å ha lidd av leddgikt og emfysem i mange år. Hun ble gravlagt i Rochester, New York. Via Sacra. Via Sacra (latin for "den hellige veien") befinner seg i Forum Romanum i Roma. Via Sacra var hovedgaten i det antikke Roma. Veien leder fra Kapitolhøyden til Colosseum. Den var først og fremst en prosesjonsvei. Johan Kaos. Johan Kaos Nåden Dyrstad (født 2. desember 1986 i Stavanger) er en norsk filmregissør og filmprodusent som driver filmproduksjonsselskapet "Feil Film AS" i Oslo sammen med Ravn Wikhaug. Kaos og Wikhaug produserte i 2011 spillefilmen Bambieffekten, regissert av Øystein Stene, som hadde premiere på kino 29. juli 2011, og ble med det tidenes yngste norske spillefilmprodusenter med film på kino (henholdsvis 24 og 25 år gamle). André Becquet. André Becquet var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Becquet vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Robert Gevers. Robert Gevers var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gevers vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Råd for uråd. «"Råd for uråd"» eller «Gudmun Torsen Storebingen» som den og er kjent undder, er et skillingstrykk av Johan Sebastian Welhaven (1807–1873). I tillegg til dette diktet, skrev også Welhaven «Dyre Vaa». Begge disse var med i O.Vigs store sangbok «Sange og Rim for norske folk», som utkom i 1854. Melodien til «Råd for uråd» er tradisjonell. Teksten. 1.Gudmun Torsen Storebeingen han var gjev i ett og alt, smal om livet, bred om bringen fast på tå hvor andre falt, glad og lett men arm på god derfor var han flink til fots, flink med skreppen på sin nakke både opp og nedad bakke. 2.Knut Labeit i Viumåsen var en tverr og uglad mann men han hadde fe på båsen sølv i skap og fulle spann. Knut var både grim og gram skakk i vekst og hoftelam, derfor dro den rike styggen helst i vei på hesteryggen. 3.Ingeborg i Fagerlien bedre terne så du ei, gikk hun først i seterstien ble det snart en alfarvei. Bygdens unge karleflokk dro til seters flittig nok men hun så hun enste ingen uten Gudmund Storebringen. 4.Det gikk hen til ut på høsten seterhytten sto forlatt, da ble Gudmund reiselysten og så tok han skeppen fatt. Mens han dro på salg og kjøp Gudmund fra sin lykke løp, Knut Labeit hvis fart var liten passet desto bedre tiden. 5.Så kom Gudmund hjem for silde thi hans hjertenskjær var brud tvungen skjønt hun var seg ille solgt for sølv til rike Knut. Gudmund sagde: Stans din gråt, vent der finnes vel en råd, råd for uråd om ei før enn du skal inn ad kirkedøren. 6.Det ble vår i alle dale elven steg og løvet sprang da begynte Knut å prale med den fest han fikk i gang, det ble brygget det ble bakt, det var nok av stas og prakt, vidt omkring dro etter gjester, spillemann og kjøkemester. 7.Mellom Fagerliens birke og det strie elvedrag, red i brudeferd til kirke Knut Labeit på pinsedag. Foran spillemannen dro så kom bruden med sitt tog først bak den der slo på tromme så man Knut med følge komme. 8.Men i skjul av grønne grene på den samme kirkesti, Gudmund Torsen gikk alene just da ferden kom forbi. Snilt han passet sine skritt så han fulgte brudens ritt og da var der intet uten krattet mellom ham og bruden. 9.Sådan gikk det frem til neset der hvor elven bøyde av her sto flommen over gresset opp til sti og gjerdestav. Kirken lå så nær derved over på den andre bredd, men av bro der var ei annet enn en stump som drev i vannet. 10.Tør her nogen vade over, ropte i sin vånde Knut. Den der prøver det jeg lover Viumåsens beste stut. Men de svarte han med spott, rike Knut du lover godt vade over det kan ingen, jo jeg kan sa Storebingen. 11.Og i tummelen og larmen frem til bruden trengte han, løftet henne høyt på armen sprang så i det strie vann. Elven om hans hofte sto men han stemte seg i mot og man så han opprett skride over til den andre side. 12.Da han sto på kirkevollen, jublet store der og små, i hans arm satt hel og holden, bruden med sin krone på. Knut Labeit forsøkte ei Gudmunds nye kirkevei ingen av hans bryllupsfeller bar ham over elven heller. 13.Folk på dette kirkestevnet lovet og besvoret det at hver mann med all sin evne skulle stå på Gudmun rett. Prest og klokker likedan lovet ham å holde stand Knut ble snart så spak til mote at han ga seg med det gode. 14.Og man har i disse egne fra den tid et munnhell hatt som i korthet kan betegne Gudmund Storebingens kraft. Er et arbeid tungt og slemt, har man straks den faste skjemt når man just får bukt med tingen: Jo jeg kan, sa Storebingen. Charles Gniette. Charles Gniette var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gniette vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Raymond Keppens. Raymond Keppens var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Keppens vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Pierre Valcke. Pierre Valcke var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Valcke vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Judaskyss. Judaskyss er et svikefullt kyss som gis som en dødsdom og et definitivt og endelig farvel. I overført mening og mer generelt brukes ordet om «en forrædersk handling som virker vennskapelig». Betegnelsen er hentet fra den bibelske fortellingen i Evangeliet etter Matteus om Jesu lidelse og død; I Matt 26.49 berettes det hvordan Judas Iskariot, som var en av Jesu tolv disipler, forrådte sin herre med et ømt kyss i Getsemane hage da Jesus skulle utpekes for de romerske soldatene som skulle pågripe ham. Judaskyss kan også kalles dødskyss, et begrep med en videre symbolsk betydning, både om svikefulle handlinger, et signal om for eksempel en hemmelig dødsdom og hvordan Døden ømt kysser den døende i dødsøyeblikket. Varianter av judas- eller dødskyss forekommer i flere fortellinger, og en rekke bøker, filmer og annet har tittelen «Dødskysset» og liknende. På samme måte som judaskyss i kristen og antisemittisk tradisjon kan bety «svik», er selvet navnet Judas blitt ensbetydende med «forræder». Navnet har også gitt opphav til begreper som «judaspenger», det vil si blodpenger eller belønning for forræderi, og «judasfarge» om rød hårfarge. Feil Film AS. Feil Film AS er et norsk filmproduksjonsselskap basert i Oslo. Selskapet produserer både fiksjonsfilm, tv-serier og reklamefilm. Feil Film drives av Ravn Wikhaug (daglig leder) og Johan Kaos. Feil Film produserte i 2011 spillefilmen Bambieffekten, regissert av Øystein Stene, som hadde premiere på kino 29. juli 2011. Feil Film er også kjente for å stå bak webtv-serien "@home" (2010) med Hasse Hope på VGTV og "Jomfru i nød" med Kim Michael Hafskjær på DBTV. Jan Berg (politiker). Jan Berg (født 26. mars 1941 i Oslo) er en norsk typograf, fagforeningsmann og politiker (Ap). Berg tok svennebrev som typograf i 1960, og arbeidet deretter som typograf/repromontør. Han tok pedagogisk høyskole i 1988–1989 og videreutdanning ved Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag i 1994–1995, og arbeidet som lærer ved Sogn videregående skole fra 1987 til 2003. Berg var varamedlem i Oslo formannskap 1975–1979 og medlem i Oslo bystyre 1979–1983. Han var vararepresentant på Stortinget for Oslo i perioden 1973–1985, og møtte fast for Einar Førde fra oktober 1979 til september 1981. Der satt Berg i Sjøfarts- og fiskerikomiteen. Berg har blant annet vært nestformann i Oslo typografiske forening 1969–1975, medlem av forbundsstyret i Norsk Grafisk Forbund 1975–1979 og styremedlem i Oslo Arbeiderparti 1976–1977. Vicus Tuscus. Kart over det sentrale Roma under Romerriket viser Vicus Tuscus i sentrum Vicus Tuscus er myteomspunnet gate i Forum Romanum i Roma. Vicus Tuscus gikk fram mellom Basilica Iulia og Castor- og Polluxtempelet og endte i Velabrum. Dødskyss. Dødskyss er vanligvis betegenlse på et svikefullt kyss som gis som et signal om en dødsdom og et definitivt og endelig farvel. I overført betydning brukes ordet da om «en forræderisk handling som foretas under dekke av å være vennskapelig». Ordet er synonymt med «judaskyss», oppkalt etter kysset som disippelen Judas ifølge Bibelen ga sin herre Jesus som tegn til de romerske soldatene som skulle pågripe ham. Betegnelsen "dødskyss" har imidlertid en videre symbolsk betydning; Dødskysset er et allegorisk motiv som viser hvordan den personifiserte Døden kysser den døende i dødsøyeblikket. Kysset gis gjerne med ømhet og lidenskap og mer som en velkomst enn avskjed. Mer generelt er slike dødskyss uttrykk for en mild, rolig, tilsynelatende kjærlig handling som leder til død, ødeleggelse eller endelig slutt. Et «dødskyss» kan også tolkes som en lek med dødsfare. Varianter av døds- og judaskyss forekommer i flere fortellinger, og en rekke bøker, filmer og kunstverk har tittelen «Dødskysset» og liknende; Kiss of Death er for eksempel et musikkalbum med heavy metal-bandet Motörhead. I noen historier gis dødskyss til en person som skal likvideres, gjerne fra en mektig sjef som kjenner offeret personlig, men likevel i hemmelighet bestemmer at vedkommende må dø. Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke menn kvalifisering. Herrenes kvalifisering til skihopp i stor bakke under Ski-VM 2011 ble holdt den 3. mars 2011 i Oslo. Kvalifiseringen holdt sted i Holmenkollbakken. Kvalifiseringen skulle vært avholdt dagen før, men på grunn av vind og tåke ble den utsatt til samme dag som konkurransen. De 40 beste utøverene av de 53 deltagerene i kvalifisering kvalifiserte seg til hopprennet samme dag i tillegg til de 10 forhåndskvalifiserte fra topp 10 i 11, se under for hopplengder i kvalifiseringsomgang for forhåndskvalifiserte. Robert Newman. Robert ("Rob") Newman (født 7 Juli 1964) er en britisk stand-up komiker, forfatter og politisk aktivist. I 1993 var Newman og hans komediepartner David Baddiel de første komikerne til å spille på et utsolgt Wembley Arena i London (12 000 seter). Hans far er Gresk-Kypriot, hans mor er britisk. «Slesvig» (1684). «Slesvig» (også kjent som «Schleswig») var et orlogsskip som ble sjøsatt i Bremerholmen, København for den dansk-norske fellesflåten i 1684. Det var også betegnet som en stor fregatt med to lag, dvs. to kanondekk, med en bestykning på femti kanoner. Det var utrustet for den dansk-norske hovedflåten i året 1700, ved utbruddet av Ellevårskrigen var «Slesvig» tildelt eskadren i Øresund før den ble overført til den nye Nordsjøeskadren i 1710. Nordsjøeskadren skulle ikke bare patruljere farvannet mellom Norge og Danmark etter svenske krigsskip, men også sikre overførsel av transporter mellom de to landene. Store konvoier ble førte under eskorte fram og tilbake hvert år så lenge krigen varte. Men ledelsen av eskadren skulle etter hvert ble dårlig i en flåte som allerede i forveien var i en elendig tilstand, sterk passivitet og store materielle mangler hjemsøkte fartøyene. Stattholderen i Norge, general Løvendal, organiserte et felttog inn i Båhuslen etter den effektive viseadmiral Sehested i sommeren 1711 gjorde et betydelig innsats. Men kongen beordret Sehested tilbake og det som var tilbake, seks orlogsskip, en fregatt og fem snauer, var i verre tilstand enn tidligere. Norsk farvann var langt mer krevende for et seilskip bygd av tre enn i Østersjøen, og dette tok sin toll på orlogsskipene. Den såkalte "Løvendalfeiden" som felttoget het, begynte den 27. august 1711 med en hær på 7 500 mann, hvorav ett tusen mann innskipet på skjærbåter og proviantskiper fra Enningdalen, men det ble ikke mer enn et stort streiftog fra Norge på grunn av forsyningsvansker som skyldes problemene med å få fartøyene fram til de norske styrkene. Uten større bataljer trakk Løvendal seg fra Båhuslen i dagene fram til 17. september. Løvendal som hadde irritert seg over manglene hos Nordsjøeskadren, skulle under et møte med eskadresjef Knoff den 1. september få viten om at et orlogsskip hadde blitt meldt savnet i august. Det var dårlig vær som av og til gikk over i storm. Det savnede skipet som ble registert som forlist uten et spor den 1. oktober 1711, var «Slesvig» som gikk tapt med hele besetningen, tilsammen skal 289 mann ha forsvunnet sporløst under et av de verste forliser i sin samtid. Bare en mann skulle ha overlevd. Nordsjøeskadren hadde påtatt seg ansvaret for å sikre farvannet mot Båhuslen så lenge Løvendals tropper var på svensk grunn i tillegg til å konvoiere handelsskip til Norge. Skjærgårdsflåten som skulle til Herrestad ved Uddevalla, møtte en overlegen svensk flåte ved Nötesund uten at Nordsjøeskadren kunne hindre de svenske bevegelsene fra Göteborg, og ble tvunget tilbake. Knoff måtte forklare under møtet at orlogsskipene ikke kunne brukes i det spesielle farvannet. «Slesvig» skulle ha forsvunnet den 13. august på Missingene utenfor Østfold. Det var først i 1956 vraket ble funnet i vestsiden av Søndre Missingen, blant annet er et stort antall kanoner funnet på vrakstedet. Norsk Sjøfartsmusum gjennomførte en begrensede undersøkelse av vrakfunnet, blant annet hevet flere kanoner. Det er nå et populært dykkersted som gjerne dro til Søndre Misingen for å betrakte vrakstedet. Volcanal. Volcanal var en helligedom til guden Vulkan i Forum Romanum i Roma. Helligedommen lå på den vestre delen av Forum Romanum, mellom Milliarium Aureum og Umbilicus Urbis. Restene av Volcanal beskyttes av et tak. Ved Volcanal stod under republikens epoke to trær, et lotustre og en sypress, som det ble sagt var eldre enn selve byen Roma. Charles Delelienne. Charles Delelienne var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Delelienne vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Jean van Nerom. Jean van Nerom var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nerom vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Umbilicus Urbis. Umbilicus Urbis var et antikt monument som lå i Forum Romanum i Roma. Et eller annet sted nedenfor Kapitolhøyden, sannsynligvis ganske nær Septimius Severus-buen, markerte Umbilicus Urbis (latin ’byens navle’) symbolsk Romas sentrum. Puteal Libonis. Puteal Libonis (lat. "Libos brønnhode" eller "Puteal Scribonianum") ble oppført i Comitium i Forum Romanum i Roma rundt et sted som hadde vært rammet av et lynnedslag. Like i nærheten av Puteal Libonis ble pretorens tribunal oppført. Danablu. Danablu er en dansk ost, som kan minne om Roquefort. Danablu er dog i motsetning til den fåremelkbaserte roquefort, basert på kumelk. Hanne Nielsen (1829–1903) laget en av de første danske forsøk med "blåskimmeloste" i 1874. På 1920-tallet tilsatte Marius Boel homogenisert kaffefløte, og dermed oppstod en mere fet og hvit blåmuggost; den nye Danablu var født. Osten er nå anerkjent som regional spesialitet innen EU. Omid Djalili. Omid Djalili (født 30. september 1965 i Chelsea, London) er en britisk skuespiller, stand-up komiker og skribent. Hans foreldre er fra Iran, de er Bahá'í Han har hatt forestillinger i mange land, Australia, Irland, Danmark, Canada, Tyskland, og i USA hvor han hadde en forestilling på tv-kanalen HBO og spilte 22 episoder i rollen som Nadim i NBC sitcomen "Whoopi" der Whoopi Goldberg hadde hovedrollen. Serien ble kansellert etter den første sesongen. Maurice van den Bemden. Maurice van den Bemden var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bemden vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Raoul Daufresne de la Chevalerie. Raoul Daufresne de la Chevalerie (født 17. mars 1881 i Brugge, død 25. november 1967) var en belgisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Daufresne de la Chevalerie vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia og Danmark. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Belgia vant første kampen mot Frankrike med 3-2 men tapte siden de to siste kampene, mot Storbritannia med 1-12 og mot Danmark med 2-5. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Álvaro de Figueroa. Álvaro de Figueroa y Alonso-Martínez (født 24. desember 1893 i Madrid, død 11. oktober 1950 i Madrid) var en spansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Amsterdam. Figueroa vant en olympisk sølvmedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det spanske laget som kom på andreplass i poloturneringen bak Storbritannia. I semifinalen beseiret de USA med 13-3 men tapte finalen mot Storbritannia med 11-13. De andre på laget var Leopoldo Saínz de la Maza, José de Figueroa, Hernando Fitz-James og Jacobo Fitz-James. José de Figueroa. José María Figueroa y Alonso-Martínez (født 24. desember 1897, død 20. oktober 1920) var en spansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Figueroa vant en olympisk sølvmedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det spanske laget som kom på andreplass i poloturneringen bak Storbritannia. I semifinalen beseiret de USA med 13-3 men tapte finalen mot Storbritannia med 11-13. De andre på laget var Leopoldo Saínz de la Maza, Álvaro de Figueroa, Hernando Fitz-James og Jacobo Fitz-James. Leopoldo Saínz de la Maza. Leopoldo Saínz de la Maza Gutiérrez-Solana y Gómez de la Puente (født 22. desember 1879, død 3. februar 1954) var en spansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Saínz de la Maza vant en olympisk sølvmedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det spanske laget som kom på andreplass i poloturneringen bak Storbritannia. I semifinalen beseiret de USA med 13-3 men tapte finalen mot Storbritannia med 11-13. De andre på laget var José de Figueroa, Álvaro de Figueroa, Hernando Fitz-James og Jacobo Fitz-James. Hernando Fitz-James. Hernando Carlos María Teresa Fitz-James Stuart y Falcó Portocarrero y Osorio (født 3. november 1882 i Madrid, død 7. november 1936 i Madrid) var en spansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Amsterdam. Fitz-James vant en olympisk sølvmedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det spanske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Storbritannia. I semifinalen beseiret de USA med 13-3 men tapte finalen mot Storbritannia med 11-13. De andre på laget var Leopoldo Saínz de la Maza, José de Figueroa, Álvaro de Figueroa og Jacobo Fitz-James. Jacobo Fitz-James. Jacobo María del Pilar Carlos Manuel Fitz-James Stuart y Falcó Portocarrero y Osorio (født 17. oktober 1878 i Madrid, død 24. september 1953 i Lausanne) var en spansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fitz-James vant en olympisk sølvmedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det spanske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Storbritannia. I semifinalen beseiret de USA med 13-3 men tapte finalen mot Storbritannia med 11-13. De andre på laget var Leopoldo Saínz de la Maza, José de Figueroa, Álvaro de Figueroa og Hernando Fitz-James. Frederick Barrett. Frederick Whitfield Barrett (født 20. juni 1875 i Cork i Irland, død 7. november 1949 i Swindon) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Barrett ble olympisk mester i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant poloturneringen foran Spania. I semifinalen beseiret de Belgia med 8-3 og finalen mot Spania endte 13-11. De andre på laget var Teignmouth Melville, Vivian Lockett og John Wodehouse. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris vant han en bronsemedalje. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i poloturneringen bak Argenrtina og USA. De andre på laget var Dennis Bingham, Frederick Guest og Percival Wise. Teignmouth Melville. Teignmouth Philip «Timothy» Melvill (født 13. februar 1877 i Cape Town i Sør-Afrika, død 12. desember 1951) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Melville ble olympisk mester i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant poloturneringen foran Spania. I semifinalen beseiret de Belgia med 8-3 og finalen mot Spania endte 13-11. De andre på laget var Frederick Barrett, Vivian Lockett og John Wodehouse. Al-Rifa'i-moskeen. Al-Rifa'i-moskeen (, navnet kan også transkriberes Al Rifai, Al-Refai, Al-Refa'i, på engelsk oversatt med The Royal Mosque, altså «Den kongelige moské»), er en moské i Kairo i Egypt. Beliggenhet. Moskeen befinner seg i Midan al-Qal'a, som ligger like ved Citadellet i Kairo. Ved siden av Al-Rifa'i-moskeen ligger Sultan Hassans madrassa-moské fra ca. 1361, og Al-Rifa'i-moskeen ble tegnet slik at den skulle harmonere med den eldre nabobygningen. Byggingen av Al-Rifa'i-moskeen inngikk således i et omfattende intitativ fra Egypts herskere på 1800-tallet som gikk ut på både å knytte sitt eget styre opp till det som ble ansett for å være ærefulle epoker i Egypts islamske historie, og samtidig modernisere landets hovedstad. Den nye moskeen ble bygget ved to store, offentlige plasser og i nærheten av flere boulevarder som ble bygget etter europeisk modell omtrent på samme tid. Byggearbeidet. Al-Rifa'i-moskeen ble bygget i to byggefaser i tidsrommet 1869-1912. Den opprinnelige oppdragsgiveren var Khushyar Hanim, mor til khediv Ismail Pasha, og hensikten var å utvide og erstatte et allerede eksisterende zawiya (gravminne) viet til den islamske helgenen Ahmad al-Rifa'i, som levde i middelalderen. "Zawiya-en" var et mål for lokale pilegrimer som mente graven hadde helbredende krefter. Khushayer så for seg at den nye bygningen skulle ha to bruksområder: for det ene skulle bygget huse relikvier knyttet til sufismen, og for det annet skulle moskeen benyttes som mausoleum for den kongelige familie. I løpet av den lange byggeperioden ble imidlertid såvel arkitekt som tegninger og planlagt bruksområde endret. Moskeens første arkitekt var Husayn Fahmi Pasha al-Mi'mar, som var en fjern slektning av det dynastiet som Muhammad Ali hadde grunnlagt i 1803. Han døde imidlertid i den første byggefasen, og etter at khediv Ismail Pasha abdiserte i 1880 ble byggearbeidene stanset. Khushayar Hanim selv døde i 1885, og arbeidet med moskeen ble første startet opp på nytt i 1905, da khediv Abbas Hilmi II beordret byggingen fullført. Denne gangen var det den østerriksk-ungarske arkitekten Max Herz som ledet arbeidet; han var for øvrig formann for Komiteen for konservering av arabiske monumenter i Kairo (engelsk: "Committee for the Conservation of Arab Monuments in Cairo"). Arkitektur. Arkitektonisk er Al-Rifa'i-moskeen preget av stilblanding, men hovedtrekkene er hentet fra perioden da mamelukkene hersket i Egypt. Dette ser man særlig når man gransker moskeens kuppel og minaret. Foruten en stor hall som benyttes til bønn, består bygningen av gravminnene over al-Rifa'i og to andre lokale helgener, nemlig Ali Abi-Shubbak og Yahya al-Ansari. Mausoleum. Al-Rifa'i-moskeen er også det siste hvilestedet til Khushyar Hanim og hennes sønn Ismail Pasha, og til en rekke andre medlemmer av Egypts kongefamilie, herunder kong Faruk I av Egypt, som døde i eksil i Roma i 1965. Den nestsiste sjahen av Iran, Reza Shah Pahlavi, som døde i eksil i Sør-Afrika i 1944, lå en tid også gravlagt her, før båren hans ble ført til Iran etter den andre verdenskrigen. Da hans sønn, Mohammed Reza Pahlavi, døde i Kairo i 1980 etter å ha blitt avsatt under Den iranske revolusjonen i 1979 og kastet ut av Iran, ble han stedt til hvile i gravkammeret i Al-Rifa'i-moskeen. Tenalje. Tenalje (fr. tenaille (knipetang)) Betegner opprinnelig en innspringende vinkel i et forsvarsverk, en «knipetang». Senere benyttet som betegnelse på et forsvarsverk der vollen vekselvis springer ut og inn og danner et stjerneformet festningsverk. Mens tenaljene kjennetegnes av sine rette faser, utvikles dette videre i bastionsystemet der det innføres knekker i vollen slik at vollens enkelte faser kan bestykes fra andre prosisjoner langs vollen. Ofte finner en en tenalje i front foran en kurtine. Et eksempel på en nær tenaljeformet festninger er Vardøhus festning. Enkelte av festningens tenaljer bør imidlertid omtales som bastioner. Et annet eksempel er deler av muren mot syd på Kongsten fort i Fredrikstad. Denne løsningen kan være valgt på grunn av lite plass til et mer omfattende system. Pilsen (costaricansk øl). Pilsen er et costaricansk ølmerke. Det produseres i Cervecería Costa Rica, som tilhører Florida Ice & Farm Company. Det kom på markedet i 1888, og er dermed landets eldste ølmerke. Pilsen er et lyst og forholdsvis bittert øl, med en alkoholprosent på 5,1. Logoen er en skrå, rød stripe med gullkanter på hvit bakgrunn, med «Pilsen» skrevet med hvite bokstaver. Cervecería Costa Rica. Cervecería Costa Rica er et ølbryggeri i Costa Rica. Det blei grunnlagt i 1908 i Florida de Siquirres i provinsen Limón. Det eies av Florida Ice & Farm Company. Cervecería Costa Rica produserer alle landets ølmerker, hvorav det mest kjente er Imperial. Rock Ice. Rock Ice er et costaricansk ølmerke. Det produseres av Cervecería Costa Rica, og blei introdusert i 1995. Det brygges med en såkalt «isbryggingsmetode», som gir det en rundere og mildere smak. Rock Ice. Rock Ice er den opprinnelige varianten. Den har en alkoholprosent på 5,2. Rock Limón. Rock Limón er en variant av Rock Ice med sitron- og saltsmak. Alkoholprosenten er på 5,2. Ølet kom på markedet i 2005. Fram til 2011 het det Rock Ice Limón. Rock Golden Monkey. Rock Golden Monkey er et øl med mangostansmak. Det kom på markedet i 2010. Ølet har en alkoholprosent på 5,0. Ostilio Ricci. Ostilio Ricci (født 1540 i Fermo; død 1603 i Firenze) var en italiensk matematiker, kjent som Galileo Galileis lærer. Biografi. Ricci var en universitetsprofessor ved Accademia delle Arti del Disegno i Firenze, grunnlagt i 1560 av Giorgio Vasari. Da Galileo fulgte forelesningene hans i Pisa, var Ricci hoffmatematiker hos storhertug Francesco I de' Medici av Toscana. Vincenzo Galileis intensjon var at sønnen skulle studere medisin, men etter å ha møtt Ostilio Ricci, en tidligere student av Niccolò Tartaglia, ble Galileo mer interessert i matematikk. Ricci betraktet ikke matematikk som et eget fag, men et praktisk verktøy for løsning av problemer innen mekanikk og ingeniørkunst. Galileo Galilei siterer Ricci en rekke steder i sine biografier. Pammene suspectana. Askesolvikler ("Pammene suspectana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 11-13 millimeter), grønnlig-grå vikler. Forvingen har en vag, lysere flekk ved bakkanten, ellers ingen tegninger. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på ask ("Fraxinus excelsior"), men dette er ikke kjent med sikkerhet. Ellers er lite kjent om denne uvanlige arten, som er rødlistet i Sverige men ikke i Norge. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Vest-Europa østover til Baltikum. I Norge er den bare kjent langs kysten fra Akershus til Aust-Agder. Pammene albuginana. Gallesolvikler ("Pammene albuginana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-14 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen har en mer eller mindre tydelig, hvit flekk ved bakkanten. Bakvingen er ensfarget brun. Levevis. I likhet med flere andre arter i slekten "Pammene" utvikler larvene til denne arten seg inne i galler laget av gallvepser (Cynipoidea) på eik ("Quercus" spp.). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den østligste delen. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane. Pammene clanculana. Dvergbjørksolvikler ("Pammene clanculana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 11-13 millimeter), tettbygd, gråbrun vikler. Forvingen har en litt utydelig, lysere flekk ved bakkanten, utenfor denne et par vage, skrå, lyse tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på rakler av dvergbjørk ("Betula nana"), der de spiser av frøene. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Europa og det nordlige Asia, dessuten er den funnet i Italia. I Norge finnes den i fjellet over hele landet. Idrettsklubben Start i 2009. Start var tilbake i Eliteserien etter ett år i 1. divisjon og endte på 9. plass den første sesongen toppdivisjonen besto av 16 lag. Kun målforskjellen skilte fra å havne tre plasser høyere - en målforskjell som 1-8 tapet mot bidro til, lagets største tap i Eliteserien noensinne. I sesongens første kamp scoret Christian Bolaños Starts mål nummer 1000 i Eliteserien siden debuten i da laget spilte uavgjort mot i Knut Tørums debutkamp. Sesongen bød også på gjensyn med Erik Mykland i Eliteserien. Han åpnet med å bidra til årets første hjemmeseier mot og spilte totalt sju seriekamper før de gamle skadeproblemene tvang ham til å legge opp for godt etter kampen mot i juni. Et annet av sesongens høydepunkter var seieren mot på Lerkendal i oktober. Hjemmelaget var ubeseiret gjennom de 26 første kampene, hadde allerede sikret seriemesterskapet og ledet 2-1 til det 89. minutt. Men Start kom tilbake, scoret to mål, og påførte trønderne sesongens eneste serietap. Kampen mot 15. juni markerte 50-årsdagen for klubbens første opprykk til Hovedserien. Blant de nye spillerne dette året var Mads Stokkelien, som ble lagets toppscorer, Hunter Freeman og Christian Bolaños Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2009" Start 2. Start 2 spilte i 2009 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 7. plass i avdeling 1 og spiller i 2. divisjon også i 2010. Kilder. 09 Start Sixaola. Sixaola er en landsby og et distrikt i kantonen Talamanca sørøst i Costa Rica. Den ligger ved elva Sixaola, som utgjør grensa mellom Costa Rica og Panama. På den andre sida av grensa ligger den panamanske landsbyen Guabito. Sixaola er den eneste grenseovergangen mellom disse to landa på den karibiske sida. Distriktet Sixaola hadde 10 234 innbyggere i 2001, og ble beregna å ha rundt 15 000 innbyggere i 2010. Pammene obscurana. Bjørkesolvikler ("Pammene obscurana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-14 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen har en firkantet, brunhvit flekk med brun midtstripe ved bakkanten, ellers ingen tydelige tegninger. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på rakler av bjørk ("Betula" spp.). De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt i nordøst, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Dominical. Dominical er ei bygd og ei strand ved Stillehavskysten i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Stranda er kjent for gode bølger for surfing. Dominical ligger rundt 45 km sør for Quepos og 17 km nord for Uvita. Pammene luedersiana. Blokkebærsolvikler ("Pammene luedersiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 11-12 millimeter), gråbrun vikler. Forvingen har to litt utydelige, buede, lyse tverrbånd. Levevis. Arten lever i fuktig barskog og på myrer. Larven utvikler seg mellom sammenspundne blader av finnmarkspors og blokkebær. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest-Europa østover til Baltikum og er dessuten funnet i Romania og i Kaukasus. I Norge er den sjelden og bare kjent fra Akershus, Hedmark og Vestfold. Den blir vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Poipet. Grenseovergangen til Kambodsja i Poipet Poipet (khmer: ប៉ោយប៉ែត; også "Poiphet", "Paoy Paet") er en kambodsjansk by på grensen mellom Kambodsja og Thailand i provinsen Banteay Meanchey. Det er en viktig grenseovergang mellom de to landene, og også svært et populært reisemål for thaier som liker gambling. Gambling er populært, men ulovlig i Thailand. Mellom de kambodsjanske og thailandske passkontrollene ligger en stripe med kasinoer og hoteller, slik at thaier kan spille i Kambodsja uten å måtte gå gjennom den kambodsjanske grensekontrollen. Dette området er en «spesialsone» som hindrer kambodsjanere fra å gamble. Poipet ligger nær byen Aranya Pratet på den thailandske siden av grensen. Befolkningen har økt fra 43 366 i folketellingen i 1998 til 89 549 i folketellingen i 2008, og er nå den fjerde mest folkerike byen i Kambodsja like foran Sihanoukville og større enn sin provinshovedstaden Sisophon. Mahsa Vahdat. Mahsa Vahdat (født 1973) er en sanger og musiker fra Iran. Hun er utdannet sanger og pianist, med en batchelorgrad fra Art University i Teheran 1999. Hun har turnert og opptrådt i Vesten siden 1995. Hun har medvirket på flere plater fra Kirkelig Kulturverksted: "Lullabies from the Axis of Evil" (2002), "Songs from a Persian Garden" (2007), "I am Eve" (2008), Scent of Reunion (2009, med Mighty Sam McClain og "I vinens speil" (2010, med SKRUK). På flere av platene synger hun sammen med søsteren Marjan Vahdat. I tillegg har hun utgitt "Risheh dar khak" (2005). Hun var også medredaktør for boken "I vinens speil" med tekster av Hafez, utgitt i serien Verdens hellige skrifter 2010. Oswald Watt. Walter Oswald Watt (født 11. februar 1878 i Bournemouth i England, død 21. mai 1921 i Bilgola i New South Wales i Australia) var en australsk flyger, forretningsmann og veteran fra den første verdenskrig. Watt flyttet til Sydney i Australia sammen med sin familie da han var bare ett år gammel. Han var tilbake i Storbritannia i en alder av elleve år for å få utdanning i Bristol og senere ved Cambridge University. Han dro tilbake til Australia i 1900 og vervet seg til det australske militæret. Watt lærte seg å fly i 1911 før han ved utbruddet av første verdenskrig vervet seg til den franske Fremmedlegionen som pilot. Fordi han ikke var fransk borger var han ikke kvalifisert til å lede en fransk enhet i Fremmedlegionen. Watt ble overført til Australian Flying Corps (AFC) i 1916 og ble utstasjonert ved vestfronten. I februar 1918 ble han forfremmet til oberstløytnant og ble tildelt kommandoen over AFCs første treningssenter i England. Han var mottaker av Frankrikes Croix de guerre og Æreslegionen. I tillegg ble han den 1. januar 1919 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire. Han fikk også en gullmedalje oppkalt etter seg. Den tildeles for fremragende innsats for australsk luftfart. Watt forlot militæret for å istedet ivareta sine næringsinteresser i Australia, og han ble etter hvert berømmet for sin generøsitet overfor andre hjemvendte flyvere og veteraner fra første verdenskrig. Han ga disse økonomisk støtte og hjalp dem med å etablere seg i det sivile liv. Oswald Watt druknet ved Bilgola Beach, nær Newport i New South Wales, den 21. mai 1921, i en alder av 43 år. Kutt og blåmerker på kroppen hans antydet at han hadde sklidd på de våte steinene, slått hodet kraftig, før han ble liggende bevisstløs på relativt grunt vann. Han ble gitt militær begravelse og ble gravlagt ved St. Jude's Church i Randwick. Peter Arnison. Peter Arnison (født 21. oktober 1940 i Lismore, New South Wales) satt som guvernør i den australske delstaten Queensland i seks år, fra juli 1997 til juli 2003. Han ble etterfulgt av Quentin Bryce som er Australias nåværende generalguvernør. Han ble uteksaminert fra Royal Military College, Duntroon i 1962, og han pensjonerte seg fra den australske hæren i 1996. For hans mange omfattende arbeider for Australia ble han tildelt ordenene Royal Victorian Order og Order of Australia. Etter at han var guvernør satt han som kansler for Queensland University of Technology, styreleder i Panbio Limited, leder av Senteret for militære og krigsveteraners helse, i tillegg til at han var direktør for Energex Limited og guvernør i Queensland Community Foundation og han hadde flere andre oppgaver og verv. Idrettsklubben Start i 2007. Hjemmekampen mot Viking i andre serierunde markerte åpningen av klubbens nye stadion Sør Arena. Stefan Bärlin misbrukte sjansen til å bli første målscorer da han brant et straffespark etter 10 minutter, istedet ble det Vikings Søren Berg som fikk denne æren mens Ygor Santiago ble Starts første målscorer på den nye hjemmebanen. 14.448 tilskuere overvar åpningskampen. Dette er publikumsrekord på Sør Arena, en rekord som vil komme til å stå en stund da kapasiteten senere er blitt redusert. Rekord ble det også i bortekampen mot. 21.901 er det største antallet som har sett Start i en seriekamp. Og et snitt på 11.216 er klubbens høyeste på hjemmebane - dette til tross for at laget kjempet i bunnen av tabellen gjennom store deler av sesongen, Etter tapet mot Vålerenga 2. september lå Start nest sist på tabellen med 16 poeng på 19 kamper, to poeng bak på kvalikplass og seks poeng bak Strømsgodset på sikker plass. Dermed var det slutt på Stig Inge Bjørnebyes karriere som Start-trener, og rutinerte Benny Lennartsson ble hentet inn for å redde plassen. Poenghøsten bedret seg noe, men tap i skjebnekampene mot Odd Grenland og Lyn bidro til at det likevel ble nedrykk, ett poeng unna kvalikplass. Seier nr. 250 i eliteserien siden 1969 kom med 3-1 i bortekampen mot Sandefjord 1. oktober. Mål nummer 1000 i samme periode var også innen rekkevidde, da Ole Martin Årst scoret nr 998 i siste serierunde. Medregnet 15 mål fra Hovedserien 1959–60 kom likevel mål nr 1000 denne sesongen, da Kristofer Hæstad ga Start ledelsen mot Brann 26. august. Ellers ble eliteseriens første mål scoret av Espen Børufsen etter tre minutter i kampen mot Ålesund, mens Steinar Pedersen pådro seg årets første gule kort åtte minutter senere. En av sesongens styggere episoder kom 24. juni på Åråsen der Lillestrøms keeper Heinz Müller sparket ned og skadet Geir Ludvig Fevang. Dommer Brage Sandmoen lot spillet gå, men Müller ble i etterkant ilagt to kampers karantene mens Fevang ble påført kinnbeinsbrudd og hjernerystelse og var ute i lang tid. Juniorene gjentok suksessen fra fjoråret og vant klubbens 4. norgesmesterskap ved å slå Vålerenga 2-1 i finalen. Aram Khalili scoret begge målene dagen etter at A-lagets nedrykk var et faktum. Ole Martin Årst kom fra Tromsø i juli og ble lagets toppscorer med sju mål på de siste 11 kampene. Blant de øvrige nye spillere var Anthony Annan, Bernt Hulsker, Christer Kleiven og Espen Børufsen, mens Alex Valencia, Marius Johnsen og Bala Garba var borte siden siden 2006. I tillegg forsvant Ben Wright, David Nielsen og Stefan Bärlin i løpet av sesongen. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2007" Start 2. Start 2 spilte i 2007 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 6. plass i avdeling 3, men siden førstelaget rykket ned fra Eliteserien ble Start 2 flyttet ned til 3. divisjon i 2008 mens Åsane beholdt plassen på Starts bekostning. Kilder. 07 Start Ravensbourne College. Ravensbourne College (grunnlagt 1962, tidl. Ravensbourne College of Design and Communication) er en britisk designhøyskole beliggende i Greenwich. Skolen har ca. 1900 studenter og 140 ansatte. Det er ca. 10% internasjonale studenter (ikke-EU medlemmer). Skolen underviser blant annet i klesdesign, tv-, multimedia- og grafisk design. Det er mulig å ta forkurs, bachelor og master på skolen. Den har hatt en rekke fremtredende studenter, blant annet Stella McCartney og David Bowie og har i tillegg vunnet en rekke priser. I 2010 ble skolen omdøpt fra å hete Ravensbourne College of Design and Communication til å hete Ravensbourne. Cordaitaceae. Cordaitaceae er en familie med mellomstore til store nakenfrøede busker og trær som dukket opp for omkring 330-250 millioner år siden og var utbredt i sen carbon. Familien døde trolig ut i løpet av mesozoicum. Stammen bar arr etter bladfester, slik som hos moderne konglepalmer. Fossile blader og stammefragmenter er funnet i berglag fra Perm i Oslo-feltet. Bygning og utseende. De største artene kunne nå opp i 30 meters høyde, og hadde rosetter av store læraktige blader. Bladnervene gikk langs bladene og gav dem en overfladisk likhet med blader hos enfrøbladede planter, for eksempel tulipan. Bladene hos de fleste former var lange og tungeformede. Tilsvarende rettnervede blader finnes i dag hos slekten "Agathis". Bladnervene var parallelle og hadde en eller to falske midtribber (uten xylem). Hos noen arter kunne de bli en meter lange. Selve trestammen kunne bli en meter i diameter. Hos de best kjente slektene "Cordaites" og "Cordaianthus" bar stammen langsgående tette furer, som gir fossilene en langsgående stripet utseende, derav navnet ("chorda" - (gr.) streng/tråd). Greinene hos de treformende artene satt langt oppe, slik at planten fikk en lang, ugreinet stamme med en markant krone på toppen. Planten var særbu, med hunn- og hannpblomster. Hunnblomstene formet løslig samensatte kongler, ikke ulike dem man i dag finner hos konglepalmer. Frøene var store og hjerteformede, opptil en cm i diameter og er godt kjent som fossiler. Levevis. De tidlige cordaitaceaene, særlig slekten "Cordaites" vokste i sumpområder. Funn av muslinger langs trerøttene viser at de kunne vokse i havet og i brakksvannsumper. I kystsumper var plantene mindre og busk- eller mangroveaktige. Trestammen hadde en ganske stor marghule. Når trærne døde, ble disse fort brutt ned og fylt med sedimenter. I tidligere tider ble de hule stammene, konglene og bladene beskrevet uavhengig av hverandre, og det finnes en rekke navn som alle viser til de samme artene. Pammene fasciana. Båndsolvikler ("Pammene fasciana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-18 millimeter), grå eller gråbrun vikler. Forvingen har et bredt, skrått, hvitt tverrbånd som kan være utydelig i den fremste delen. På nyklekte eksemplarer har det hvite båndet et rosa skjær, og vingen har blåaktig metalliske flekker og tverrbånd, men dette er mindre tydelig på slitte eksemplarer. Levevis. Larven utvikler seg på eikenøtter, kastanjer, bøkenøtter og frukter av lønn. De voksne viklerne flyr i juni-juli, i alle fall delvis om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt den nordøstlige delen. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. George Arney. George Alfred Arney (født i 1810, død i 1883) var en dommer og den andre høyesterettsjustitiarius på New Zealand. Arney ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius i 1857, men han ankom ikke New Zealand før året etter. Han satt i dette embedet frem til 1875. Han var også medlem av den lovgivende forsamlingen på New Zealand. Han ble adlet i 1862, mens han fremdeles satt som høyesterettsjustitiarius. Hans bror, oberst Arney, døde i tjenesten mens han var utstasjonert sammen med 58th Regiment på New Zealand, og George Arney trakk seg fra sin posisjon som dommer i 1875 og deretter trakk han seg tilbake til Torquay i delstaten Victoria der han hadde arvet en eiendom etter sin militære bror. Solviklere. Solviklere ("Pammene" spp.) er en artsrik slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ca. 90 arter på verdensbasis, 16 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore, tettbygde viklere (de norske artene med vingespenn 8-18 millimeter). På farge er den gjerne grå eller brunlige med mer eller mindre utbredte, hvite eller gule tegninger. Bakvingene er mørke hos de fleste artene. Levevis. Artene i denne slekten utnytter mange forskjellige miljøer men mange har larver som lever på frukter eller frø av busker og løvtrær. Noen arters larver lever i galler på eik som er produsert av gallvepser (Cynipoidea). De voksne viklerne flyr gjerne på våren og forsommeren. Skadedyr. Noen få av artene er brysomme skadedyr ved dyrking av ulike slags frukter, men ikke i Norge. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Palearktis og forekommer i Nord-Afrika, over hele Europa og i det nordlige Asia. Kunstindustriutstillingen 1909. Kunstindustriutstillingen 1909 var en utstilling i "Frisens park" ved Biskopsudden på Djurgården i Stockholm som ble arrangert av Svenska Slöjdföreningen. Utstillingen ble arrangert med kun svenske deltakere. Utstillingen varte fra 4. juni til 30. september 1909 etter å ha blitt forlenget fra 15. september. Utstillingen ville gi en sammenfatning av aktuell svensk kunsthåndverk og kunstindustri og kan sees som en noe mindre oppfølger til Stockholmsutstillingen 1897. Akkurat som ved 1897-utstillingen var det Ferdinand Boberg som var hovedarkitekt. Han tegnet alt fra utstillingskatalogen til den pompøse arkitekturen med fontener, kaskader, tårn og arkader. Alt var holdt i en lys, nesten hvit fargeskala og bygningene kaltes også "den Vita staden". Gustaf V var utstillingens beskytter og arbeidsutvalget besto av Prins Eugen, hoffintendent Carl Bendix og Erik Gustaf Folcker. Bedriftene som stilte ut viste det beste fra sin produksjon, som regel av høy kvalitet. Bobergs takarrangement med hundrevis av glødelamper i den store restauranten vekket oppmerksomhet. Elektrisiteten var den nye, rene energien. Den store restauranten var møblert med en kopi av Michael Thonet bøytrestol "Stuhl Nr. 14" fra 1859. Utstillingen inneholdt i tillegg en lang rekke boliginnredninger og møbler, imidlertid kom det sosiale programmet til kort og kun noen småhus med enkel innredning ble vist. I ettertid fremsto utstillingen på mange måter som en pompøs, usvensk oppvisning av den etablerte jugendstilen. Utstillingen arrangerte også et lotteri hvor førstepremien var en fullt innredet villa tegnet av arkitekt Ivar Callmander inklusive tomt i Storängen. Neste og siste internasjonale utstilling som Ferdinand Boberg skulle stå for som hovedarkitekt ble den baltiske utstillingen i Malmö i 1914. Purnululu nasjonalpark. Purnululu nasjonalpark ligger i Vest-Australia, Australia, 2054 km nordøst for Perth. Den nærmeste byen er Kununurra. En vei gjennom Spring Creek Track, ca 25 km sør for Kunurra går til parkens besøkssenter. Veien er 53 km lang og er bare farbar under den tørre sesongen (ca. 1. april til 31. desember), og kun av firehjulsdrevne biler. Det tar omtrent tre timer å kjøre. Det er mye lettere å komme til parken med fly. Helikopterturer kjøres fra Turkey Creek Roadhouse i Warmun, 187 km sør for Kununurra, og småfly fra Kununurra. Nasjonalparken ble i 2003 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Purnululu er sandsteinområde i Bungle Bungle av Kija Aboriginal mennesker. Navnet betyr sandstein eller kan være en forvanskning av bunt gress. Rocks ligger helt innenfor nasjonalparken og nå en topp på 578 moh Området er kjent for sin sandstein kupler, uvanlig og visuelt slående med sin varierende striper i oransje og grått band. Bandene i kupler skyldes forskjellen i lerinnehållet og i porøs sandstein lagene er. Den oransje band består av jernoksid akkumulert i lag som tørker ut for raskt for cyanobakterier for å kunne ta tak. Den grå band består av cyanobakterier på overflaten av sandstein der fuktighet samles. Roberto Alvárez. Roberto Alvárez-Hovel (født 1960) er en meksikansk langrennsutøver bosatt i Milwaukee i Wisconsin. Han deltok i 3 renn for Mexico under Vinter-OL 1988 og 4 renn for Mexico under Vinter-OL 1992. Under Vinter-OL 1992 var han flaggbærer for Mexicos tropp. Idrettsklubben Start i 2006. Det ble en dårlig start på sesongen der Start skulle forsvare eller helst forbedre fjorårets sølvmedaljer, gjennom første halvdel av sesongen lå laget stort sett på nedrykksplass. Etter kampen mot Tromsø i juli var Nordli ferdig, til tross for fire strake kamper uten tap. Stig Inge Bjørnebye overtok, og åpnet med seier mot Lyn og vant fem av sine første seks seriekamper. Dette førte til at Start gikk fra bunnstrid til i en periode å nærme seg medaljekamp, selv om det buttet litt imot på slutten. Sesongen startet rekordtidlig med Royal League allerede i november, under en måned etter at 2005-sesongen var avsluttet. Da Kristiansand Stadion ikke ble godkjent måtte lagets hjemmekamper spilles på s daværende hjemmebane Odd stadion i Skien. Interessen for turneringen var lav i Skien, og heller ikke mange valgte å ta turen fra Kristiansand. Dette ga seg utslag i et tilskuerantall på totalt 1.131 for de tre "hjemmekampene", med et rekordlavt oppmøte på 63 mot Midtjylland 8. desember. Sportslig gikk det heller ikke så bra, med tre uavgjorte, tre tap og sisteplass i gruppe 1. I cupen ble det dramatisk i både kvart- og semifinale etter at turneringen startet med 10-1 mot Arendal, tangering av rekorden fra 1981 som Starts største seier i moderne tid. I kvartfinalen hjemme mot Lillestrøm utlignet gjestene fire minutter på overtid før Alex Valencia ble matchvinner etter 119 minutter. Start var dermed klar for sin 5. semifinale, borte mot Fredrikstad. Der ledet hjemmelaget 2-1 da Start fikk keeper Rune Nilssen utvist etter 89 minutter. Alle byttene var oppbrukt, og Steinar Pedersen måtte gå i mål. Todi Jónsson utlignet tre minutter på overtid, men med 10 mann og en utespiller i mål klarte ikke Start å stå imot presset i ekstraomgangene. En mager trøst var likevel at Geir Ludvig Fevang scoret klubbens første mål i en semifinale noensinne. I junior-NM vant Start sitt tredje mesterskap ved å slå Rosenborg 4-2 i finalen. Christer Kleiven, Rolf Daniel Vikstøl og Espen Børufsen var blant spillerne på vinnerlaget, mens målene kom fra Magnus Ask Mikkelsen (2), Morten Benestad og Aram Khalili. Det ble også avansement i UEFA-cupen. I andre runde var Start involvert i straffesparkkonkurranse mot Drogheda etter at begge kampene endte 1-0. Samtlige 22 spillere satte sine straffer, og lagene begynte på ny runde før før Rune Nilssen reddet og Stefan Bärlin satte inn avgjørelsen. I neste runde var det gamle storlaget Ajax motstander, et oppgjør som endte med 2-9 sammenlagt. Heller ikke nå ble Kristiansand Stadion godkjent, og hjemmekampen mot Ajax ble spilt på Åråsen. Start avsluttet sesongen med 2-1 mot 5. november, den siste hjemmekampen på Kristiansand stadion før åpningen av Sør Arena. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2006" Royal League. "Utdypende artikler: Royal League, 2006, Royal League 2005–06 " UEFA-cupen. "Utdypende artikler: UEFA-cupen, 07, 2006–07 UEFA Cup " Start 2. Start 2 spilte i 2006 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 5. plass i avdeling 3 og spiller i 2. divisjon også i 2007. Kilder. 06 Start Pammene rhediella. Fruktsolvikler ("Pammene rhediella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-12 millimeter), karakteristisk farget vikler. Forvingens indre to tredjedeler er mørk brunlig, den ytterste tredjedelen rødlig okerfarget med smale, sølvfargede tverrstriper. Ytterst er det en mørk kantstripe, vingefrynsene er gråaktige. Bakvingen er lys gråbrun, litt bakenfor midten med en rett, hvit stripe som i den ytre delen er kantet med mørkbrunt (danner en pileaktig tegning). Levevis. Larven utvikler seg mellom sammenspundne blomster og frukter (kart) på busker og trær i rosefamilien, hyppigst på hagtorn men av og til også på eple og pære. De voksne viklerne flyr i mai-juni, mest om dagen i solskinn. Siden artens hoved-næringsplante er hagtorn er den vanligvis ikke regnet som et problematisk skadedyr, men dersom den angriper frukttrær kan den gjøre betydelig skade ved å ødelegge karten. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de østligste delene og den Iberiske halvøya, og i det nordlige Asia. I Norge er den utbredt nord til Sogn og Fjordane. Strzeleckiørkenen. Strzeleckiørkenen er en ørken i Australia. Den ligger i grenseområdet mellom den nordøstlige delen av Sør-Australia, den sørvestlige delen av Queensland og den nordvestlige delen av New South Wales. I vest ligger Tirariørkenen, og i nord Sturt steinørken. Nordvest for alle disse tre ørkenene ligger den langt større Simpsonørkenen. Ørkenen ble av Charles Sturt oppkalt etter den polske utforskeren Paweł Edmund Strzelecki. Han var den første utforskeren i området, og ble like etterpå fulgt av den skjebnesvangre Burke- og Wills-ekspedisjonen. Ørkenen består av omfattende områder med sanddyner som strekker seg fra like innenfor grensa til New South Wales i sørøst til elva Cooper Creek i nord. Mellom sanddynene ligger tallrike tørre leiresjøer. Ørkenens sørgrense markeres av en kjede av sammenhengende saltsjøer som ender opp i Lake Frome. Gjennom ørkenen, i en stort sett nord-sør-retning, går elva Strzelecki Creek og parallelt med denne går veien Strzelecki Track. Det over kilometer lange Dingogjerdet passerer også gjennom Strzeleckiørkenen. Tre vernede villmarksområder, sentrert rundt saltsjøene Lake Hope, Lake Callabonna og Lake Frome ligger helt eller delvis i Strzeleckiørkenen. En stor del av ørkenen er bevart innenfor Strzelecki Regional Reserve i Sør-Australia. I øst ligger deler av ørkenen innenfor Sturt nasjonalpark. En bestand av den truede hoppemusarten "Notomys fuscus" (engelsk: "Dusky Hopping Mouse") har tilhold i ørkenen. I Cobbler Sandhills ved Lake Blanche er sanddynene erstattet av små, forvitrede koller, de fleste med vegetasjon på toppen. Dette området forårsaket store vansker for de første forsøkene på å krysse ørkenen med bil. Navnet relaterer seg til de sauene som var vanskeligst å klippe, som ble kalt «cobblers». Brighouse. Brighouse er en liten by i Calderdale-distriktet i West Yorkshire med om lag 30 000 innbyggere. Ricardo Olavarrieta. Riccardo Olavarrieta (født 2. april 1970) er en tidligere meksikansk kunstløper. Olavarrieta ble nasjonal mester i 1986, 1987, 1997 og 1999. Han har representert Mexico i 2 Vinter-OL i 1988-OL var han også flaggbærer. Paweł Edmund Strzelecki. Paweł Edmund Strzelecki, eller Sir Paul Edmund de Strzelecki (uttale: st-ʂɛˈlɛʦki, født 20. juli 1797 i Głuszyno ved Poznań, død 6. oktober 1873 i London) var en polsk oppdagelsesreisende, geolog og geograf som er best kjent for sine undersøkelser av Australia. Paweł Strzelecki var sønn av Franciszek Strzelecki, som var av polsk adelig herkomst. I Australia ble han kalt «greve», men ingenting tyder på at han brukte denne tittelen selv. I 1829 arvet han en stor formue som han brukte til å finansiere sine senere reiser. Han skal ha studert geografi og geologi i Heidelberg og Edinburgh. Den 8. juni 1834 seilte han fra Liverpool til New York, på de som ble starten på en ni år lang reise verden rundt. Han reiste mye rundt i Nord- og Sør-Amerika, Cuba, Tahiti og Polynesia. Han kom til New Zealand tidlig i 1839, og ankom Sydney 25. april 1839. Han utforsket store deler av sørøst- Australia, og besteg i 1840 Australias høyeste fjell, som han kalte Mount Kosciuszko etter den polske nasjonalhelten Tadeusz Kościuszko. Fra 1840 til 1842 utforsket han øya Tasmania (som da var kjent som «Van Diemen's Land»). Han vedte tilbake til England etter å ha besøkt Kina, de øst-indiske øyer og Egypt. I 1845 utga han sin "Physical Description of New South Wales and Van Diemen's Land", som i mai 1846 ble tildelt gullmedaljen til Royal Geographical Society. Mayda Navarro. Mayda Navarro (født 22. august 1975 i Cuernavaca) er en meksikansk kunstløper. Hun representerte Mexico ved olympiske vinterleker i Albertville 1992. Korrelogram. Korrelogram er en grafisk fremstilling av en variabels verdi i forhold til variabelens tidligere verdier (lagvariabler). En slik fremstilling kan gi innsikt i grad av tilfeldighet i et datasett eller vise autokorrelasjon. Korrelogram brukes ofte som et hjelpemiddel for å vise autokorrelasjon og kalles derfor ofte for autokorrelasjonsplott. William George Hayden. William George Hayden (født 23. januar 1933 i Brisbane, Queensland, Australia) var den 21. generalguvernør av Australia. Før dette representerte han Australian Labor Party i parlamentet, han var minister i regjeringen til Gough Whitlam, og senere ble han leder for opposisjonen. Han ble aktiv i Labour Party og under det føderale valget i 1961 overrasket han alle, inkludert seg selv, ved å vinne et sete i Representantenes hus for distriktet Oxley. Han var sønn av en irsk-amerikansk sjømann og han ble utdannet ved Brisbane State High School og han tjenestegjorde i Queensland Police Force fra 1953 til 1961. Han fullførte sin utdannelse som sosialøkonom ved Universitetet i Queensland. Før 1970-tallet var han en selverklært demokratisk sosialistisk politiker. Da Labour Party tapte valget i 1977, pensjonerte Whitlam seg som leder for partiet og Hayden ble valgt til å etterfølge ham som ny leder. Hans politiske synspunkter hadde flyttet til det politiske sentrum, og han forfektet økonomisk politikk som favoriserte den private sektor og støttet den amerikanske alliansen med Australia. Ved valget i 1980 forbedret han partiets posisjon, men klarte likevel ikke å beseire Malcolm Fraser og hans liberale regjeringen. Etter det føderale valget i 1987 ble Hayden tilbudt stillingen som generalguvernør. Han ble utnevnt til "companion " av Order of Australia. Haydens selvbiografi ble publisert i 1996. På slutten av 1990-tallet ble Hayden medlem av styret i magasinet "Quadrant". The Adjustment Bureau. "The Adjustment Bureau" er en amerikansk spenningsfilm fra 2011, regissert av George Nolfi og med Matt Damon og Emily Blunt i hovedrollene. Filmen er basert på novellen «Adjustment Team», skrevet av Philip K. Dick. Handling. Politikeren David Norris (Matt Damon) treffer ballerinaen Elise Sellas (Emily Blunt) før han skal holde en viktig tale under sin senatorvalgkamp. De forelsker seg, og hun inspirerer han til å holde en mer personlig tale, etter å a overhørt han øve, som han gjør til stor suksess. Norris treffer Sellas igjen senere på en buss på vei til jobben sin, og han får telefonnummeret hennes. Når han kommer frem til jobben sin, blir han tatt til fange av Adjustment Bureau, som forteller at det bare var meningen at han skulle treffe Sellas en gang, og at han må kaste lappen med telefonnummeret hennes. Hun er ikke en del av planen «Formannen» har lagt for Norris. Men Norris nekter å følge planen, og forsøker å finne igjen Sellas, og sammen prøver de å kjempe mot byrået og skjebnen. Lærdal golfklubb. Lærdal golfklubb ble stiftet 1. januar 2000. Sekshullsbanen er den eneste golfklubben i indre Sogn. Medlemmene kommer fra kommunene Lærdal, Årdal, Aurland, Sogndal, Luster og Leikanger. I tillegg er det fjernmedlemmer fra hele landet. Pammene populana. Seljesolvikler ("Pammene populana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-13 millimeter), brun vikler. Forvingen har en trekantet, lyse flekk ved bakkanten, på nyklekte eksemplarer har denne et tydelig gulskjær og en mørk midtstripe, begge deler er vanskelig å se på slitte eksemplarer. Nær vingespissen er det to smale, sølvfargede skråstriper. Bakvingen er brun. Levevis. Larvene utvikler seg på sammenspundne skudd av selje ("Salix caprea") og andre viere ("Salix" spp.). De voksne viklerne flyr i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, men mangler i mye av de østligste delene (tidligere Sovjetunionen). I Norge er den funnet spredt i de sørligste landsdelene nord til Hordaland. Bariumnitrat. Bariumnitrat med kjemisk formel Ba(NO3)2 er et salt av barium og nitrat-ionet. Bariumnitrat forekommer som et hvitt fast stoff ved romtemperatur. Saltet er løselig i vann. Det er giftig og forekommer i naturen som det sjeldne mineralet "nitrobaritt". Baratol er et eksplosiv som består av bariumnitrat, TNT og binder; den høye tettheten til bariumnitrat gir høy tetthet også for baratol. Bariumnitrat blandet med aluminiumpulver, en formel for flashpulver, er høyeksplosivt. Det kan blandes med termitt til Termat-TH3, som er brukt i militære termittgranater. Det brukes også til å fremstille bariumoksid til å produsere vakumslange i industrien og for grønt lys i pyroteknikk. I'm a Believer. «I'm a Believer» er en sang, skrevet og framført av Neil Diamond, men først produsent med The Monkees i 1966. I denne innspillingen er det Micky Dolenz som har hovedvokalen og ble produsert av Jeff Barry. Den nådde en rekke førsteplasser rundt om i verden, i USA nådde den førsteplassen 31. desember 1966 og ble der i syv uker, og ble den mestselgende singelen i USA i 1967, og en av de mest solgte singler gjennom historien. På grunn av det store forhåndssalget, fikk den gullplate allerede to dager etter at den ble utgitt. I Norge var den på toppen av den norske singellista i seks uker, fra og med uke 4, til og med uke 9. Selv ga Neil Diamond ut sangen på sitt andre album, "Just for You", utgitt 16. september 1967, i en innspilling som ble gjort før The Monkees'. Det har senere vært en rekke coverinnspillinger med andre artister som har brukt sangen. Pammene regiana. Platanlønnsolvikler ("Pammene regiana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), kraftig, brun vikler. Arten kjennes lett på at den har en ganske stor, rund, gul flekk ved forvingens bakkant. Ved vingespissen er den noen korte, gule (ikke hvite) skråstreker, og i vingens ytre del et par buede, sølvfargede tverrlinjer. Levevis. Larvene utvikler seg på fruktene av platanlønn ("Acer pseudoplatanus"), der de spiser av frøene. De voksne viklerne flyr fra mai til juli, gjerne om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, men mangler på den Iberiske halvøya og i de østlige delene av Europa. I Norge har den spredt seg etter som platanlønna har forvillet og spredt seg her i landet, langs kysten nord til Møre og Romsdal. Idrettsklubben Start i 2005. Start tok sin første sølvmedalje i 2005 i sin comebacksesong i Tippeligaen, samme år som klubben rundet 100 år. Med et lag bestående av mange unge talenter overrasket laget med å ligge på toppen av tabellen det meste av sesongen. Gullmedaljen glapp i siste runde, da laget tapte 1-3 for Fredrikstad. Uavgjort ville holdt, men på stillingen 1-2 kort tid før slutt fikk Stefan Bärlin et mål annulert for en tvilsom offside, og på overtid økte Fredrikstad til 3-1. 16.563 tilskuere overvar kampen, noe som for alltid vil stå som Starts publikumsrekord på klubbens daværende hjemmebane Kristiansand stadion. Dette var også kampen der Dagfinn Enerly brakk nakken i en kollisjon med en medspiller. Det kan også nevnes at Start gikk gjennom hele serien uten å få tildelt straffespark. Starts suksess i serien medførte storinnrykk på, og i troppen til VM-kvalifiseringskampene mot og 8. og 12. oktober fant Åge Hareide plass til hele seks spillere: Bård Borgersen, Atle Roar Håland, Marius Johnsen, Kristofer Hæstad, Fredrik Strømstad og Alex Valencia. Sølvmedaljen ga også klubben mulighet til spill i Europa neste sesong for første gang siden 1981, med deltagelse i Royal League og UEFA-cupen. Og laget fortsatte gode trend med å komme tilbake i kampen etter at motstanderen tok ledelsen, med seier mot,, og og uavgjort mot og. Blant forsterkningene før sesongen var Bård Borgersen (tilbake fra AaB), Kenneth Høie, Stefan Bärlin, Jon Midttun Lie og Bjarte Lunde Aarsheim. Og i anledning klubbens 100-års jubileum ble boka "Start i hundre, fra gutteklubb til eliteserielag: 1905-2005" (ISBN 9788290581393) utgitt. Kampen mot Lyn i 3. serierunde ble dømt av den rumenske dommeren som en del av et utvekslingsprogram i regi av UEFA etter at Tom Henning Øvrebø hadde vært i Romania og dømt uka før. Start tok godt for seg ved utdelingene av årets priser og utmerkelser. Det ble tre Kniksenpriser, til Bård Borgersen som årets forsvarsspiller, Kristofer Hæstad som årets midtbanespiller, og Tom Nordlie som årets trener. Nordlie ble også kåret til årets trener av Norsk Fotballtrenerforening, Marius Johnsen ble kåret til årets spiller av NRK, Norsk Tipping og Norges Fotballforbund, mens NISO fant plass til hele fire spillere (Borgersen, Hæstad, Johnsen og Valencia) på årets lag. Starts sølvvinnere: Glenn Andersen, Tom Berhus, Bård Borgersen, Stefan Bärlin, Lars Martin Engedal, Bala Garba, Jóhannes Harðarson, Kristofer Hæstad, Atle Roar Håland, Marius Johnsen, Todi Jónsson, Jon Midttun Lie, Rune Nilssen, Alex Nyarko, Steinar Pedersen, Kai Risholt, Fredrik Strømstad, Alex Valencia, Ben Wright, Bjarte Lunde Aarsheim, Tom Nordlie (trener) Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2005" Start 2. Start 2 spilte i 2005 i 3. divisjon (nivå 4). Laget vant avdeling 11 og slo 4-3 over to kvalifiseringskamper. Start 2 kvalifiserte seg med det til spill i 2. divisjon i 2006. Kilder. 05 Start Jim Whittaker. Jim Whittaker (født 10. februar 1929 i Seattle, Washington) er en amerikansk fjellklatrer som har besteget noen av verdens høyeste fjelltopper. Som medlem av den amerikanske Mount Everest-ekspedisjonen i 1963 som ble ledet av Norman Dyhrenfurth, var han den første amerikaneren til å nå toppen av Mount Everest. Han besteg fjellet 1. mai 1963 sammen med den sherpaen Nawang Gombu, en nevø av Tenzing Norgay som hadde ledet syv ekspedisjoner til Mount Everest. Whittaker og hans gruppe av fjellklatrere gikk tom for oksygen, men klarte likevel å nå toppen. Når de var der, plantet Whittaker et amerikansk flagg på toppen av fjellet. Jim Whittaker er tvilling-broren til Lou Whittaker, en fjellfører som ofte ble feilaktig kreditert for Jim`s prestasjoner som fjellklatrer. Whittaker ble uteksaminert fra West Seattle High School og senere fra Seattle University. Han var den første fulltids ansatte i Recreational Equipment Inc. og han ble innsatt som administrerende direktør for dette selskapet i 1960. Senere ble Whittaker ansatt som styreleder i Magellan Navigation, et selskap som produserer håndholdte globale posisjoneringssystem også kjent som GPS-enheter. Han ledet Earth Day 20 International Peace Climp som førte sammen klatrere fra flere land blant annet USA, Sovjetunionen og Kina til toppen av Mount Everest. I tillegg til å lede mer enn et dusin klatrere opp på toppen, så plukket denne ekspedisjonen opp igjen en stor mengde søppel som lå igjen på fjellet etter tidligere ekspedisjoner. Fordi han var den første amerikaneren som besteg Mount Everst ble han tildelt en Hubbard Medal av USAs daværende president John F. Kennedy. I 1999 publiserte Whitaker sin egen selvbiografi som ble kalt "A Life on the Edge: Memoirs of Everest and Beyond". Avtaleloven. Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer, oftest kalt avtaleloven, (forkortet "avtl.") er en norsk lov som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakter osv., og som bestemmer hva som skal til for at en avtale skal anses for ugyldig. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 1. mai 1918. Som det fremkommer av lovens paragraf 1, er loven fravikelig (deklaratorisk) i den forstand at man kan inngå avtaler om at andre regler enn avtalelovens regler skal gjelde for et forhold. Loven fravikes også hvis det kan bevises at andre regler gjelder som sedvanerett. Basilica Aemilia. Basilica Aemilia, rekonstruksjon (tegning fra 1905). Basilica Aemilia er en antikk basilika i Forum Romanum i Roma. Basilica Aemilia ligger inntil Curia Iulia på Forums nordre langside. Den ble oppført i 179 f.Kr. av censorene "Aemilius" og "Fulvius". Den ble ført opp på ny 55-34 f.Kr. og gjenoppbygget av Augustus etter en omfattende brann i 14 f.Kr. Liksom sine forgjengere var bygningen et sentrum for forretningslivet ved Forum. Som erstatning for tidligere butikker la Augustus en monumental portiko i to etasjer framfor (innviet 2 f.Kr.); rester av førsteetasjen står fortsatt, men en del veggpartier i tuffstein er moderne rekonstruksjoner. Plinius den eldre utropte Basilica Aemilia til et av verdens tre vakreste byggverk. Fragmenter av veggbekledningen og store partier av gulvet og søyleene vitner om det praktfulle interiøret i polykrom marmor, hentet fra Hellas, Lilleasia og Afrika. Biter av de skulpturelle frisene som prydet bygningen er bevart, en avstøpning er satt opp inntil basilikaen. Rettshandel. Rettshandel, også kjent som viljeserklæring, er et juridisk begrep som brukes om transaksjoner som tar sikte på å stifte, endre eller oppheve en rett. En rettshandel reguleres som oftest av en avtale mellom to parter, en avgiver og en mottaker av en rett. Rettshandler kan deles inn i tre typer; løfter, påbud og reklamasjoner. Løfter gir mottaker en rett og gir avgiver en plikt. Påbud gir mottaker en plikt og gir avgiver en rett. Reklamasjon er en rettshandel som skal sørge for å opprettholde en rett for avgiver. Michael Jeffery. Philip Michael Jeffery (født 12. desember 1937 i Wiluna i Vest-Australia) var den 24. generalguvernør for Australia mellom 2003 og 2008. Han var den første australske karrieresoldaten som ble utnevnt til generalguvernør. Han hadde tidligere vært guvernør i delstaten Vest-Australia fra 1993 til 2000. Michael Jeffery ble utdannet ved Kent Street Senior High School og som 16-åring forlot han Perth for å delta på Royal Military College i Duntroon i Canberra. Etter endt eksamen i 1958, tjenestegjorde han i en rekke junior stillinger før han ble sendt på operativt oppdrag til Malaya i 1962. I 1972 ble han forfremmet til oberstløytnant og fikk kommando over andre bataljon av Pacific Islands Regiment. I 1975 fikk han kommandoen over Special Air Service Regiment (SASR) som var stasjonert i Perth, Vest-Australia. Fra 1966 til 1969 tjenestegjorde Jeffery i det australske militæret i Papua Ny Guinea. Under denne tjenesteperioden giftet han seg med Marlena Kerr, som han hadde tre sønner og en datter sammen. Dette ble etterfulgt av en tjenesteperiode i Vietnam der han ble tildelt Military Cross (MC). Jeffery forble overbevist om at Australias deltakelse i Vietnamkrigen var riktig. «Jeg tror lidenskapelig at Vietnam var en rettferdig sak i forhold til dens tid», skal han ha uttalt under en tale til en gruppe australske krigsveteraner i 2002. Michael Jeffery ble deretter forfremmet fra oberstløytnant til oberst og han satt som den første direktør for hærens Special Forces Action (SFA) og han satt i dette embetet mellom 7. januar 1976 og frem til den 22. oktober 1977. Han var sterkt medvirkende til at utviklingen av overvåkingskonseptet for Nord-Australia og som direktør for Special Forces Action har han stått bak mye av utviklingen av den australske anti-terrorstyrkene. Mellom 1981 og 1983 ledet Jeffery Australias nasjonale anti-terrorist koordineringslag. I 1985 ble han forfremmet til generalmajor og utnevnt til å lede Hærens 1. divisjon. I 1990 ble han stedfortredende sjefen for den australske generalstaben, og i 1991 ble han utnevnt til assisterende sjef for generalstaben som hadde ansvaret for alt militært materiell. Selv om Jeffery pensjonerte seg fra hæren i 1993, sitter han fortsatt som dens æresoberst i SASR, hvor han har den seremonielle rolle å innvie nye soldater inn i regimentet. I november 1993 ble Jeffery utnevnt til guvernør i Vest-Australia og i juni 1996 ble han utnevnt til "companion" Order of Australia (AC). Han ble den 1. april 2000 utnevnt til kommandør (CVO) av Den kongelige Victoriaordenen. Jeffery holdt en rekke offentlige uttalelser når det gjaldt hans konservative syn på emner som ekteskapet, kjønn og utdanning. Han fikk mye kritikk fra den politiske opposisjonen og deler av media for hans meninger og posisjoner i en rekke politiske spørsmål. Han har blitt tildelt flere medaljer blant andre Order of Australia (1996), Order of Logohu (2005), General Service Medal, Vietnam Medal og Australian Defence Medal samt han ble utnevnt til kommandør av Royal Victorian Order i 2000. Bestemors brudekrone. "Bestemors brudekrone" er et nasjonalromantisk oljemaleri malt av Adolph Tidemand i 1869 som en gave til Prinsesse Lovisa av Norge og Sverige da hun giftet seg med Kronprins Frederik VIII av Danmark. Carlton Gardens. Carlton Gardens er en park i Melbourne, Australia som ble erklært en del av verdensarven av UNESCO i 2004. Parken ligger i den nordøstlige delen av Melbourne sentrum i bydelen Carlton. Parken er et typisk eksempel på victoriansk parklandskap med alleer med alm og eiketrær. Almetrærene i Carlton Gardens er svært gamle, siden de ikke har blitt angrepet av almesyke. Sørsiden av Carlton Gardens. "The Royal Exhibition Building" kan sees midt i fotografiet bak trærne. Maserati Merak. Maserati Merak (oppkalt etter en stjernen "Merak" i Ursa Major konstellasjonen) er en midtmotors sportsbil fra den italienske bilprodusenten Maserati. Modellen er designet av Giorgetto Guigiaro (Ital Design), og ble produsert mellom 1972 og 1983 i tilsammen ca. 1900 eksemplarer. Maserati Merak er utstyrt med en 3,0-liters V6-motor med en effekt på 190 hk, senere oppgradet til 220 hk i SS-versjonen introdusert i 1975. Toppfarten ble angitt til 245 km/t. En 2,0 liters versjon (170 hk) beregnet for det italienske markedet ble også produsert i begrenset omfang (under 200 stykker) mellom 1977 og 1980. Modellen var Maseratis mestselgende på 1970-tallet, et tiår som ble vanskelig for Maserati på grunn av oljekrisen 1973-74 og ustabile eierskapsforhold. Basilica Iulia. Rekonstruert søyle i Basilica Iulias portikk. Basilica Iulia er en antikk basilika i Forum Romanum i Roma. Bygningen ble påbegynt av Julius Caesar på 40-tallet f.Kr. og gjenoppbygget av Augustus etter brannen på Forum i 14 f.Kr. Den drøyt ett hundre meter lange fasaden hadde arkader i to etasjer mot Forum. Det høye midtskipet fikk direkte lys fra store vinduer høyt oppe, og mot det åpnet sideskipet seg i to etasjer. Etter at under århundrene å ha blitt plyndret for bygningsmateriale er nesten ingenting igjen av basilikaen, men dets utseende er kjent fra myntbilder og andre kilder. En av portikkens søyler ble rekonstruert på 1800-tallet og teglmurer har blitt gjenoppbygget i hjørnet mot Kapitolhøyden, der en kirke, "Santa Maria in Cannapara", ble satt opp tidlig i middelalderen. Basilica Iulia ble benyttet til domstolsforhandlinger, hovedsakelig sivilrettssaker. Slike hadde tidigere vært holdt i ulike lokaler ved Forum eller under bar himmel. Ved store rettssaker kunne hele basilikaen bli benyttet, men vanligvis ble den delt den opp av draperier og provisoriske oppdelinger. Lyttheten synes å ha vært et problem, ettersom det omtales at en veltalende advokat, som plederte i en sak, kunne lokke fram applaus fra tilhører i rommene ved siden av. José Mujica. José Alberto Mujica Cordano (født 20. mai 1935) i Montevideo er en uruguyansk politiker og tidligere geriljakriger. Mujica er nåværende president i Uruguay. Han representerer den sosialistiske koalisjonen Frente Amplio ("Den brede front"), som består av elleve partier på venstresiden. Han ble innsatt som president 1. mars 2010. Amerikansk curl. Amerikansk curl er en katterase som har en form for uvanlige ører som krølles bakover fra ansiktet i en jevn bue mot midten av baksiden av skallen, men som ikke er et problem som katten selv. Den er en middels stor (7-11 kg). Disse kattene er sterke, sunne og bemerkelsesverdig fri for genetiske defekter som påvirker mange rasekatter, og vil ikke bli kjønnsmoden før 2-3 års alder. Hvis kattens ører er krøllet, det vil ikke bli klart før to eller tre dager etter fødselen, og vil ta sin endelige form etter fire måneder. Adelaide United FC. Adelaide United Football Club er en australsk fotballklubb basert i Adelaide i delstaten Sør-Australia. Klubben ble grunnlagt i 2003, og lagets draktfarger er helrød skjorte med gule detaljer, mens bortedraktene er svarte med en gule og røde detaljer på skjorten. Adelaide United spiller for øyeblikket i landets høyeste avdeling A-League, og spiller sine hjemmekamper på Hindmarsh Stadium. Nåværende trener er nederlenderen Rini Coolen. Adelaide United ble grunnlagt i 2003 som en etterfølger av klubben Adelaide City, som spilte i den daværende serien National Soccer League (NSL). Klubben debuterte i A-League i 2005/06-sesongen, hvor de kun endte på en syvendeplass i serien, men likevel på en respektabel tredjeplass i sluttspillet. De var for øvrig også finalist i sluttspillet under den påfølgende 2006/07-sesongen. Klubben innehar for øvrig også et kvinnelag, som har etablert seg i den australske proffserien W-League. Adelaide United har hatt flere kjente spillere i sin stall, blant andre brasilianske Romário (2006), Shane Smeltz (2003–2004) og Eugene Galeković (2007–), som alle har deltatt i VM-sluttspill. Horseshoe Bay Beach. Horseshoe Bay Beach er en strand på Bermuda. Den beskyttes av korallrev, og sanden på stranda er til dels rødlig som følge av de samme korallrevene. Det er kort vei fra offentlig kommunikasjon til stranda, man kan også leie moped eller taxi for å komme dit. Mikumi nasjonalpark. Mikumi nasjonalpark er et villdyrreservat i Mikumi, nær Morogoro, Tanzania. Parken ble opprettet i 1964, og omfatter et område på omlag 3 230 km² og er landets fjerde største nasjonalpark. Territorium. Mikumi grenser i syd til Selous nasjonalpark, og de to områder sammen danner et unikt økosystem To andre naturområder grenser mot parken; Udzungwa Mountains og Uluguru Mountains. Flora og fauna. Landskapet i Mikumi sammenlignes ofte med landskapet i Serengeti. Hovedveien fra Dar-es-Salaam til Zambia, Tanzamveien går tvers gjennom parken fra øst mot vest og deler denne i to med delvis forskjellig natur. Området nord for veien har karakteristiske trekk av avleiringer fra elven Mkata. Her består vegetasjonen av acacia, baobab, tamarinds, og noen sjeldne palmer. I dette området lengst fra veien er det spektangulære bergformasjoner dannet av fjellene Rubeho og Uluguru. Området på sydsiden av veien er mindre rik på dyreliv og mer vanskelig tilgjengelig. Dyrelivet i parken omfatter mange arter som er karakteristiske for den afrikanske savanna og etter det lokale parkvakter kan fortelle er det større sjanser til å se en løve klatre i et tre her enn i Manyara (kjent som en av de få steder hvor løver bedriver dette). I parken finnes en art av griaffer som biologer betrakter som en lenke mellom Masai giraff og Somali giraff. I parken finnes ellers elefanter, zebra, gnu, impala, eland, antiloper og sort antilope, aper, og buffalo. I parkens utkant. to innsjøer hvor det finnes flodhester. Mer enn 400 ulike fuglearter er registrert. Parken er et av de få steder hvor Marabustorken holder til. Turisme. Mikumi-parken hører inn under den statlige organisasjonen, Tanzania National Parks. og hører til de nasjonalparker som er mindre besøkt av internasjonale turtister og dermed mindre miljømessig belastet. Fleste organiserte turistruter som går gjennom Mikumi fortsetter til Ruaha nasjonalpark og Selous. Tungtrafikken gjennom parken ser ikke ut til å affisere dyrene. En bilist som ferdes gjennom parken på natterstid i den mer kjølige årstid bør være oppmerksom på at løver og andre større dyr finner den varme asfalten behaglig for en hvile, men de fleste dyrene oppfatter bilens lykter i god tid og vandrer rolig ut av veibanen. Anbefalt tid for å besøke er parken er den tørre årstid mellom mai og november. Julio María Sanguinetti. Julio María Sanguinetti Coirolo (født 6. januar 1936 i Montevideo, Uruguay) er en uruguayansk politiker og journalist, i tillegg til en tidligere president i Uruguay (fra mars 1985 til mars 1990, og, igjen, fra mars 1995 til mars 2000) med partiet "Colorado". Biografi. En advokat og journalist av yrke, ble han født inn i en middelklasse-familie av italiensk opprinnelse. Han studerte jus og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Montevideo. Han har sin juridiske embetseksamen i 1961, og senere kombinert sin advokatpraksis med arbeid som journalist. Han hadde allerede vært å skrive for pressen, først i den ukentlige "Canelones" og senere, siden 1955, som en spaltist for "Acción", en avis etablert av daværende president, Luis Batlle, hvor han dekket begivenheter som den cubanske revolusjonen (1959) og fortsatte frem til 1970-tallet. Begge kommunikasjonsmidler ble koblet til Colorado Politiske Parti ("Partido Colorado" – PC), den historiske liberale grupperingen hvor progressive og konservative sensitiviteter delte bakken (en blanding av doktriner og stiler som var ofte til hinder for å klassifisere det i forhold til ideologi) og som hadde som sin rival den erfarne Nasjonalt Parti (PN) eller "Blancos" ("hvite"), skaper et toparti system som dominerte uruguayanske politikk under sin historie, men på de fleste anledninger den styrende kraft var PC. Terry Allen. Terence de la Mesa «Terry» Allen (født 1. april 1888 i Utah, død 12. september 1969 i El Paso Texas) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Allen vant en olympisk bronsemedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Storbritannia og Spania. I semifinalen tapte de til Spania med 3-13 men vant bronsefinalen med 11-3 over Belgia. De andre på laget var Arthur Harris, John Montgomery og Nelson Margetts. Permeabilitet (fysikk). Magnetisk permeabilitet betegner innen elektromagnetisme et mål for et materiales evne til å danne et magnetfelt inne i selve materialet og beskriver sammenhengen mellom den magnetiske feltstyrke "H" og den magnetiske flukstetthet "B". Med andre ord er permeabiliteten den magnetiseringsgrad, som et materiale oppnår når det blir utsatt for et magnetfelt. Magnetisk permeabilitet angis typisk med den greske bokstaven μ. Denne betegnelse ble fastlagt i september 1885 av Oliver Heaviside. I SI-enheter angis permeabilitet i enheten henry per meter (H m-1) eller i newton per ampere i annen potens (N A-2). Permeabilitetkonstanten (μ0), som også kalles den "magnetiske feltkonstant" eller "vakuumpermeabiliteten", er et mål for den motstand, som møtes, når der dannes et magnetfelt i klassisk vakuum. Den magnetiske konstant har den nøyaktig (definerte) verdi µ0 = 4π×10−7 ≈ 1,2566370614...×10−6 H·m-1 eller N·A-2). Forklaring. Den magnetiske feltstyrke H, er et uttrykk for, hvordan et magnetfelt med magnetisk flukstetthet B påvirker organisasjonen av magnetiske dipoler i et gitt medium, herunder dipol-migration og magnetisk dipol-reorientering. Relasjonen til permeabilitet er hvor "permeabiliteten μ" er en skalar, hvor mediet er isotropisk og en 2-tensor (tensor av grad to) for et anisotropisk medium. I alminnelighet er permeabilitet ikke en konstant, men kan variere med mediets posisjon, frekvensen av det anvendte felt, fuktigheten, temperaturen og andre parametre. I et ikke-lineært medium kan permeabiliteten avhenge av det magnetiske felts styrke. Permeabilitet som funksjon av frekvens kan ha reelle eller komplekse verdier. I ferromagnetiske materialer utviser forholdet mellom B og H både ikke-linearitet og hysterese: B er ikke en funksjon av H med en enkelt verdi, men avhenger også av materialets historie. For slike materialer kan det være hensiktsmessig å betrakte "permeabilitetstilveksten", som defineres som Denne definisjon er nyttig i lokale, lineære representasjoner av ikke-lineært materiales oppførsel, for eksempel i et iterativt Newton-Raphson-løsningsskjema, som beregner den skiftende magnetiske metning av et magnetisk kretsløp. Permeabiliteten er det samme som induktansen per enhetslengde. I SI-enheder måles permeabiliteten i henry per meter (H·m-1 = J/(A2·m) = N A-2). Den magnetiske feltstyrke H har dimensjonen strøm per enhedslengde og måles i enheten ampere per meter (A m-1). Produktet μH har derfor dimensjonen induktans gange strøm pr arealenhet (H·A/m²). Men induktans er magnetisk flux per strømenhet, så produktet har dimensjonen magnetisk flux per arealenhet. Det er nettopp det magnetiske felt B, som måles i weber (volt-sekunder) per kvadratmeter (V·s/m²) eller tesla (T). "H" forholder seg til den magnetiske dipoltetthet. En magnetisk dipol er et lukket kretsløp av elektrisk strøm. Dipolmomentet har dimensjonen strøm gange areal, enheten er ampere-kvadratmeter (A·m²), og størrelsen er lik strømmen i kretsløpet gange kretsløpets areal. Størrelsen av "H"-feltet i en avstand fra en dipol er proporsjonal med dipolmomentet divideret med kvadratet på avstanden, som har dimensjonen strøm per lengdeenhet. Relativ permeabilitet. χm, som er uten enhet, kalles ofte "romfangs-suspektibilitet" for å skille den fra χp ("magnetisk masse" eller "spesifikk" suspektibilitet) og fra χM ("molar"- eller "molarmasse"-suspektibilitet). Et materiale med god magnetkjerne må ha høy permeabilitet. Ferromagnetiske materialer som bl.a. jern og nikkel har stor magnetisk permeabilitet. Deres egenskaber er vesentlige i transformatorer, elektromotorer og generatorer. For å kunne få materiale til å sveve, kreves en permeabilitet under 1. Den magnetiske feltkonstant formula_8 har en nøyaktig verdi i SI-enheder (dvs. at det ikke er usikkerhet forbundet med verdien), fordi definisjonen av ampere fastsetter dens verdi til nøyaktig 4π × 10−7 H/m. Arthur Harris. Arthur Ringland Harris (født 1. august 1890 i Nebraska, død 20. mars 1968 i Florida) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Harris vant en olympisk bronsemedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Storbritannia og Spania. I semifinalen tapte de til Spania med 3-13 men vant bronsefinalen med 11-3 over Belgia. De andre på laget var Terry Allen, John Montgomery og Nelson Margetts. Nelson Margetts. Nelson Emery Margetts (født 27. mai 1879 i Salt Lake City i Utah, død 17. april 1932 i San Francisco i California) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Margetts vant en olympisk bronsemedalje i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Storbritannia og Spania. I semifinalen tapte de til Spania med 3-13 men vant bronsefinalen med 11-3 over Belgia. De andre på laget var Terry Allen, John Montgomery og Arthur Harris. Marius Lien. Marius Lien (født 1975) er en norsk religionshistoriker, skribent og journalist. Han har hovedfag i religionshistorie fra Universitetet i Oslo 2005 med oppgaven "Messias i Hollywood", om nasjonalreligiøsitet og samfunnsreligion i USA, og tilstedeværelsen av dette i Hollywood-filmer. Han har skrevet artikler i "Ung teologi", "Arr", "Din", "Den blå port" og "Vinduet". Han var medlem av "Vinduets" redaksjonsråd 2008-11. Han arbeidet i "Natt&Dag" 2000-07, var i 2009 med på å starte fotballtidsskriftet "Josimar", og har vært tilknyttet bladet siden. Siden 2007 har han vært journalist i Morgenbladet. Han redigerte boken "Svart Messias" i serien Verdens hellige skrifter 2011. Ferrie Bodde. Ferrie Bodde født 5. mai 1982 i Delft, er en nederlandsk fotballspiller som for tiden er kontraktsløs etter sist å ha spilt for det walisiske laget Swansea City AFC frem til sommeren 2012. ADO Den Haag. Ferrie Bodde startet sin seniorkarriere i den nederlandske klubben ADO Den Haag. Som 18 åring skrev han proff-kontrakt med dem i juni 2000. Han spilte 161 kamper og scorte 10 mål over sju år, før han ble solgt til Swansea City for £ 50 000 som skal stige til £ 85 000 om de skulle rykke opp til neste nivå (Premier League). Swansea City. Bodde valgte å ta drakt nummer 6 i swansea og har den enda. Han fikk sin debut for Swansea mot det svenske laget Östersunds FK i en "pre-season" treningskamp 17. juli 2007. Han scorte og hjalp Swansea til og vinne sin første kamp på svensk jord 5-2. Hans ligadebut ble mot Oldham, en kamp som Swansea tapte 2-1. Hans første ligamål for Swansea kom mot Yeovil da Swansea vant 2-1 i oktober 2007. Han fikk to røde kort, først mot Doncaster Rovers og deretter sitt andre mot Leeds United. Etter sin første sesong for Swansea City kom han på årets lag. På sommeren 2008 kom det inn et bud på han fra Derby County på £ 500 000 som styrelederen Huw Jenkins avviste og kalte latterlig. Derby County kom tilbake med et imponerende bud som man tror lå på £ 2 000 000 som fortsatt ikke møtte Swanseas krav. Bodde leverte senere inn et krav på og bli ført opp på overgangslisten men trakk senere tilbake kravet og skrev en ny tre års kontrakt 15. juli. Bodde skadet seg stygt i en kamp mot Birmingham City FC der han ødela fremre korsbånd på kneet og fikk avrevet brusk i venstre kne etter en stygg takling fra Birminghams Sebastian Larsson. Han fikk to innhopp på slutten av sesongen, men måtte gå av banen i kampen mellom Swansea City og Stoke City der han slo opp den gamle skaden. Bodde kom også på FourFourTwo's topp 50 liste av spillere i ligaen og kom på en sterk 11. plass, med beskrivelsen "En god boks til boks spiller, sterk i taklinger, med en enorm sans for målscoringer og med en god spillforståelse". Paul Staub. Paul Staub var en sveitsisk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Staub ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var styrmann på den sveitsike fireren og roeren var Willy Brüderlin, Max Rudolf, Hans Walter og Paul Rudolf. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av tre semifinaler, der beste båt i hvert heat gikk videre til finalen. Finalen vant Sveits foran USA, og på tredje plass kom Norge. Gabriel Poix. Gabriel Augustin Poix (født 8. november 1888 i Paris, død 23. januar 1946) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Poix vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Maurice Bouton og Ernest Barberolle kom han på andre plass i toer med styrmann bak Italia. Maurice Bouton. Maurice Paul René Monney-Bouton (født 24. februar 1892 i Paris, død 15. juni 1965) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Bouton vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Gabriel Poix og sin svigerfar Ernest Barberolle som var styrmann, kom han på andre plass i toer med styrmann bak Italia. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en sølvmedalje i toer uten styrmann sammen med Georges Piot. Willy Rösingh / Antonie Beijnen fra Nederland vant gull. Catherine Anne Tizard. Catherine Anne Tizard (født Maclean 4. april 1931) var borgermester i Auckland City på Nordøya, før hun ble valgt til den sekstende generalguvernør av New Zealand og hun ble dermed den første kvinnen til begge disse kontorene. Catherine Anne Maclean var datter av de skotske innvandrerne Neil og Helen Maclean. Hun vokste opp i Waharoa, nær Matamata, i Waikato-regionen. Faren var fabrikkarbeider. Hun var elev ved Matamata High School og studerte i 1948 ved University Bursary. I 1949 ble hun immatrikulert ved Auckland University College der hun studerte zoologi. På universitetet møtte hun sin fremtidige ektemann Bob Tizard, som hun giftet seg med i 1951. Paret flyttet senere til Avondale der de stiftet familie, og ekteparet fikk fire barn gjennom de neste seks årene. Catherine fullførte sin utdannelse innen zoologi, og senere begynte hun å undervise ved University of Auckland. Catherine ble valgt inn til Auckland City Council i 1971 og hun ble gjenvalgt ved de neste valgene i 1974, 1977 og 1980. Catherine Tizard ble også valgt inn i fylkeskommunen i Auckland ved valget i 1980. Fra 1976 til 1985 hadde Tizard opptredener på det populære TVNZ-serien Beauty and the Beast. Ved lokalvalget i 1983 beseiret hun den sittende ordføreren Colin Kay. Hun var den første og hittil eneste kvinnen som har fungert som ordfører for Auckland City. Hun stilte til gjenvalg i 1986 og igjen i 1989 etter en omfattende sammenslutning av de lokale myndighetene. I 1989 ble Catherine Tizard utpekt av dronning Elizabeth II som den første kvinnelige generalguvernøren for New Zealand etter at hun ble anmodet til denne posisjonen av daværende statsminister Geoffrey Palmer. Tizard overtok oppgaven som generalguvernør den 13. desember 1990. Hun er blitt tildelt mange utmerkelser og er medlem av flere ridderordener som Venerable Order of Saint John, Queen's Service Order, den britiske Order of the British Empire, Royal Victorian Order, Order of Saint Michael and Saint George og Order of New Zealand. I desember 2004 ble "Dame" Catherine Tizard medlem av nettstedet NZ Flag.com Trust, som støttet en folkeavstemning angående hvorvidt flagget til New Zealand skal endres. Tizard uttalte at flagget minnet mest om kolonitiden og at det derfor burde vurdere en endring som mer hensiktsmessig anerkjente identiteten til folket i New Zealand og tilliten til dem selv. Peter Wilson (australsk fotballspiller). Peter Frederick Wilson (født 15. september 1947 i Felling, Gateshead, England) er en tidligere australsk fotballspiller. Han var kaptein for den troppen til VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland. Hans kallenavn er "Big Willie" og spilte i forsvar som sweeper. Biografi. Ofte sett på som en av de tøffeste forsvarerne i moderne tid, var Wilson en dominerende skikkelse i det australske laget på 70-tallet. Født i England i 1947, flyttet Wilson til Australia i 1969 for å bli med South Coast United etter å ha mislyktes i å bryte seg inn i førstelaget for den engelske klubben Middlesbrough. Han startet sin karriere som back, men skader på en annen spiller flyttet ham til sweeper-rollen der han hadde sin største suksess. Mellom 1970 til 1979, satte han rekord med 116 spilte kamper for landslaget (selv om ikke alle disse kampene er godkjente av FIFA som offisielle kamper), og var kaptein på Australias landslag fra 1971, inkludert VM i fotball 1974. Da han signerte med Sydney-klubben Western Suburbs, reiste Wilson 257 kilometer fire ganger i uken til trening. Han spilte også med Marconi og APIA Leichhardt og i senere år var han manager for både South Coast og APIA. Peter Wilson lever nå alene nær Wollongong i New South Wales. Etter å ikke ha snakket offentlig, for mer enn to tiår, sporet en australsk avis ham ned og fortalte, at han bodde i et fjell bortgjemt sør for Sydney. «There's nothing I want to say», sa han. «I've got nothing to add.» Luis Alberto Lacalle. Luis Alberto Lacalle de Herrera (født 13. juli 1941) er en uruguayansk advokat og politiker som var president i Uruguay fra 1990 til 1995. Han er medlem av Nasjonalpartiet ("Partido Nacional")og hører til den konservative fløyen i partiet. Hebden Bridge. Hebden Bridge er en liten by i Calderdale-distriktet i West Yorkshire med om lag 4 500 innbyggere. Ernest Barberolle. Ernest Barberolle (født 16. oktober 1861 i Paris, død 5. september 1948) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Barberolle vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med roerne Gabriel Poix og Maurice Bouton kom han på andreplass i toer med styrmann bak Italia. Barberrolle var styrmann og han var svigerfar til Maurice Bouton José Fructuoso Rivera. José Fructuoso Rivera y Toscana (født 17 oktober 1784, død 13. januar 1854) var en uruguayansk general og patriot som bisto i arbeidet med å tvinge brasilianere ut av Banda Oriental. Han fungerte som den første president i Uruguay fra 6. november 1830 til 24. oktober 1834. Université de Genève. Université de Genève er et sveitsisk universitet, beliggende i Genève. Universitetet er med sine omlag 14.000 studenter et av landets største universiteter. Universitetet ble grunnlagt av Jean Calvin i 1559 som et presteseminarium, men hadde også undervisning i jus. Fokus var på teologi inntil det 17. århundre, da institusjonen ble et sentrum for opplysningstidens utdannelse. I 1873 ble universitetet sekulært. I dag består universitetet av åtte fakulteter og har utdannelser innenfor både naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap og teologi. Universitetet er spesielt førende innen forskning og studier av internasjonal politikk og i naturvitenskapene. Størstedelen av undervisningen foregår på fransk. Det ledende studie- og forskningsstedet for internasjonale studier Institut de hautes études internationales et du développement var tidligere, som universitetsinstitutt, en del av Université de Genève. De to uavhengige institusjonene samarbeider idag om noe undervisning og tilbyr enkelte studieløp sammen. Ad fontes (bokserie). Ad fontes var en bokserie med religionshistoriske tekster, utgitt av Gyldendal forlag fra 2000 til 2004 og redigert av Jan-Erik Ebbestad Hansen. Peter Hollingworth. Peter Hollingworth (født 10. april 1935) er en australsk anglikansk biskop, politiker og generalguvernør av Australia. Han fungerte som erkebiskop av Brisbane i elleve år, før han ble utnevnt som den 23. generalguvernøren av Australia fra 2001 til 2003. Hollingworths periode som generalguvernør var i stor grad preget av striden angående påstander om at han ikke hadde gjort nok for å undersøke anklager om seksuelle overgrep begått av prester innenfor bispedømmet Brisbane da Hollingworth satt som erkebiskop. Gjennom mye av hans tid manglet han den tverrpolitiske støtten, og mange sentrale medlemmer av den politiske opposisjonen ba ham gjentatte ganger om å gå av. Hollingworth ble i 1954 immatrikulert ved University of Melbourne der han blant annet studerte teologi. Han ble uteksaminert fra universitetet i 1960 med en Bachelor of Arts-grad og deretter tok han en lisensiatgrad i teologi. Den 6. februar 1960 giftet han seg med Kathleen Ann Turner. Han virket sammen med Brotherhood of St Laurence i 25 år. Han ble vigslet som biskop i 1985 og før dette fullførte han studiene til en Master of Arts-grad innen sosialt arbeid og han skrev flere bøker om hans arbeider med fattige mennesker. Den 22. april 2001 kunngjorde statsministeren John Howard at Peter Hollingworth skulle utnevnes til generalguvernør av Australia. Han var den første biskopen som hadde denne stillingen, noe som skapte en del kontrovers i enkelte kretser. At personer med religiøse verk også kunne inneha politiske posisjoner var tillatt i Australia på grunn av skillet mellom kirke og stat. Og det er derfor ingenting som forbyr religiøse mennesker fra å ta over offentlige verv selv om dette er noe upopulært hos enkelte. Mediene, derimot, roste Hollingworths personlige egenskaper og prestasjoner som politisk figur. Den 29. juni 2001 ble Peter Hollingworth tatt i ed som generalguvernør for Samveldet av Australia og som øverste sjef for det australske militæret. Som generalguvernør ble han tildelt utmerkelsen Order of Australia og han ble utnevnt til Companion av Order (AC) den 29. juni 2001. Han satt som generalguvernør frem til den 28. mai 2003, da han trakk seg under kontroversielle omstendigheter. I 1976 ble Hollingworth også utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) og i 1988 ble han utnevnt til offiser av Order of Australia (AO) for hans arbeider innen australsk kirke og samfunnet. I 2001 ble han ble tildelt Centenary Medal og senere samme år ble han forfremmet til Companion av Order of Australia (AC). I 1991 ble han utnevnt til «Australian of the Year», og han ble inkludert i den første listen over australske Living Treasures i 1997. Den 21. mai 2001 ble Hollingworth tildelt graden Doctor of Letters (DLitt) av George Carey, som satt som den daværende erkebiskopen av Canterbury erkebispedømme. Peter Hollingworth ble også tildelt en doktorgrad i anerkjennelse for hans forskning, mange publikasjoner, undervisning som professor og for hans prestasjoner innen kristen sosial etikk, sosial velferd og hans studier angående fattigdom og episkopalt lederskap. I tillegg til denne doktorgrad som han allerede var innehaver av, hadde han også seks æresdoktorater fra australske universiteter. Frank Hurley. James Francis «Frank» Hurley (født 15. oktober 1885, død 16. januar 1962) var en australsk fotograf og eventyrer. Han deltok i en rekke ekspedisjoner til Antarktis og tjenestegjorde som offisiell fotograf for de australske styrkene under begge verdenskrigene. Hans kunstneriske stil frembragte mange minnerike bilder, men han benyttet også arrangerte og sammensatte bilder og bildemanipulasjon, noe han har blitt kritisert for fordi det reduserte dokumentarverdien av hans arbeid. Biografi. Frank var den tredje i rekken av Edward og Margaret Hurleys fem barn og vokste opp i Glebe, en forstad til Sydney. Han reiste hjemmefra 13 år gammel for å arbeide ved Lithgow stålverk, men vendte tilbake etter to år for å studere ved den lokale tekniske skolen og følge forelesninger ved University of Sydney. Sytten år gammel kjøpte han sitt første kamera – et Kodak Box Brownie som han betalte med én skilling per uke i 15 uker. Han lærte seg fotografering på egenhånd og produserte postkort. Han fikk rykte på seg for å sette seg selv i fare for å frembringe fantastiske bilder. Antarktisekspedisjoner. I 1908, 23 år gammel, fikk Hurley nyss om at den australske oppdageren Douglas Mawson planla en ekspedisjon til Antarktis. I 1911 anbefalte Henri Mallard, også han fotograf fra Sydney, Hurley til stillingen som offisiell fotograf på Mawsons australasiatiske antarktisekspedisjon. Ekspedisjonen avreiste for Antarktis i desember 1911 og vendte hjem i 1914. Hurley var også offisiell fotograf på Ernest Shackletonss Endurance-ekspedisjon som reiste ut i 1914 og som led skibbrudd da ekspedisjonsfartøyet «Endurance» ble knust i isen. Hurley tok mange banebrytende fargefotografier på ekspedisjonen som ble utgitt i dokumentarfilmen "South" i 1919. Hans bilder ble også benyttet i IMAX-filmen "Shackleton's Antarctic Adventure" fra 2001. Hurleys tredje antarktisekspedisjon som offisiell fotograf var på BANZARE-ekspedisjonen 1929–31, ledet av Douglas Mawson. Krigsfotograf. I 1917 gikk Hurley inn i Australian Imperial Force (AIF) som honorær kaptein og tok bilder av mange kampscener under slaget ved Passchendaele. I tråd med sin eventyrånd, tok han en vesentlig risiko under fotograferingen. Han produserte også en rekke sjeldne fargefotografier av konflikten. Hans periode i AIF endte i mars 1918. Hurley tjenestegjorde også som krigsfotograf under andre verdenskrig. Ekspedisjoner til Papua Ny Guinea. I perioden 1920 til 1923 deltok Hurley i to ekspedisjoner til Papua Ny-Guinea, der han avbildet mennesker, bygninger, kulturgjenstander, fjellandskap og misjonsstasjoner. Fotosamlinger. Samlinger av Hurleys bilder finnes ved en rekke institusjoner, blant annet ved Australian War Memorial i Canberra, National Library of Australia i Canberra, Scott Polar Research Institute i Cambridge, Royal Geographical Society i London og South Australian Museum i Adelaide. Graveson. Graveson er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Eksterne lenker. Graveson Sportsåret 1963. Sportsåret 1963 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1963. William Maddison. William J. Maddison var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Maddison ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Dorothy Wright, Cyril Wright og Robert Coleman olympisk gull i 7 meter-klasse med den britiske båten «Ancora». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» og en norsk «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Kung Fu Hustle. Kung Fu Hustle er en actionkomedie satt til Shanghai, Kina i 1940-årene. Filmen har Stephen Chow i hovedrollen, som i tillegg både skrev og regisserte filmen. Handling. I kaoset som preger Kina før kulturrevolusjonen, møter vi den ambisiøse tyven Sing (Chow), som drømmer om å bli medlem av den sofistikerte og ubarmhjertige Øksegjengen som preger byen med sine lyssky aktiviteter. Sing snubler over et overbefolket boligkompleks kjent som Pig Sty Alley – grisebingesmuget – der han forsøker å presse penger fra en av beboerne, men naboene er ikke helt hva de utgir seg for å være. Sings latterlige trusler tiltrekker seg Øksegjengens oppmerksomhet, og setter i gang en rekke hendelser som fører de to svært ulike verdenene ansikt til ansikt. Beboerne i grisebingesmuget må slåss for sine liv, og det påfølgende sammenstøtet mellom kung fu-giganter avdekker noen legendariske kampsportmestre. Til tross for sine forgjeves forsøk, mangler Sing en morders hensynsløshet, og må konfrontere sin egen dødelighet for å oppdage en kung fu-mesters sanne vesen. Priser og utmerkelser. Kung Fu Hustle mottok en rekke nominasjoner på Hong Kong Film Awards og Golden Horse Awards i 2005. Ved Golden Horse Awards ble filmen nominert til 10 priser, den vant 5. Religionens stormenn. Religionens stormenn var en bokserie med religionshistoriske tekster og biografier, utgitt av Gyldendal forlag fra 1942 til 1950. Sikariere. Sikariere (latin: "Sicarii", flertall av "Sicarius", «dolkmenn», «knivstikker» eller senere «kontraktsdrapsmenn») er et begrep som var i bruk i århundrene etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. om en ekstremistisk utbrytergruppe fra de jødiske selotere som forsøkte å forvise romerne og deres tilhengere ved hjelp av snikmord med deres skjulte dolker. Sikariere var tilhengere av et politisk-religiøst parti under det jødiske opprøret mot Roma i tiden 66-73 e.Kr. Den jødiske historikeren Josefus har fortalt at der hvor mange var forsamlet stakk sikarierne ned de som de mente var kollaboratører og forsvant deretter raskt unna. Sikariere er også omtalt i "Apostlenes gjerninger" i "Det nye testamente". Historie. Sikariere benyttet seg av skjulte taktikker for å oppnå sine mål. Under deres kapper skjulte de sine "sica", små dolker, som også hadde gitt dem deres navn. Ved populære forsamlinger, særlig ved pilegrimsreisene til Tempelhøyden, benyttet de anledningen til å stikke ned sine motstandere, det være romere eller de som sympatiserte med Romerriket, herodianere, eller rike jøder som var tilfredse med romersk styre. Etter angrepet blandet de seg med folkemengden for å slippe unna. Blant de kjente ofrene av sikariere var ypperstepresten Jonatan, skjønt det er mulig at mordet på ham ble instrumentert av den romerske guvernøren Antonius Felix. Noen av mordene førte til harde represalier på alle jøder i landet. Ved en del anledninger kunne sikariere bli bestukket for å spare sine påtenkte ofre. Som med Barabbas kunne selv dømte sikariere tidvis bli løslatt mot løfte om å spare sine motstandere, skjønt det er ingen bevis på at dette faktisk skjedde utover vitnemål i Evangeliene. Josefus har fortalt at straks etter at de hadde kidnappet guvernøren av tempeldistriktet aksepterte de å løslate ham i bytte for ti av sine fengslete kamerater. Etter at det jødiske opprøret i 66 e.Kr. hadde begynt fikk sikariere og muligens seloterne (Josefus skjelnet mellom de to gruppene, men forklarte ikke hva hovedforskjellen besto i) tilgang til Jerusalem og begikk en rekke grusomheter for å tvinge folket til opprør. I en redegjørelse, gitt i "Talmud", ødela de byens matlagre slik at folket skulle bli tvunget til å slåss mot romerne framfor å forhandle om fred. Deres ledere, blant annet Menahem ben Jair, Eleazar ben Ya'ir, og Simon Bar Giora, var betydningsfulle figurer i krigen, og Eleazar ben Ya'ir greide til sist å unnslippe den romerske nedslaktningen. Sammen med en liten gruppe tilhengere klarte han å komme seg til den forlatte festningen Masada hvor han og sine folk fortsatte motstanden mot romerne helt fram til år 73. Da erobret romerne festningen, og i henhold til Josefus, fant de ut at de fleste av forsvarerne hadde begått selvmord framfor å overgi seg. I navnet til Judas Iskariot, apostelen som angivelig forrådet Jesus, er tilnavnet «Iskariot» blitt tolket av enkelte forskere som en hellenistisk transformasjon, ved enkleste metatese, av «sicarius». Endelsen «-ot» betegner medlemskap eller tilhørighet til, i dette tilfellet, sikariere. Denne meningen gikk tapt da de greske evangeliene ble oversatt til moderne hebraisk. Judas er gjengitt som «Is-kariot», noe som gjorde ham til en mann fra byen. Robert Eisenman har gjengitt verdslige historikeres syn i å identifisere ham isteden som «Judas sikarieren». De fleste konsonanter og vokaler merkes, i Josefus, "Sicarioi/Sicariōn"; i Det nye testamente, "Iskariot". Moderne sammenligninger. Det finnes i dag ekstremister med sammenlignbar oppførsel og som benytter tilsvarende navn. Sikarierne har åpenbare paralleller til et langt senere fenomen, middelalderens "assasinere", muslimske fanatikere og hvor deres talent for snikmord har inspirert det latinske begrepet "assassin", «snikmorder». Assasinerne, som sikarierne, var meget villige i å drepe sine trosfeller som ikke støttet deres politikk. Som fanatikerne ved Masada bygde assasinerne fjellfestninger på isolerte steder for å forsvare seg mot militære fiender. De benyttet nesten utelukkende dolk i å utføre sine snikmord. En mer åpenbar referanse til oldtidens sikariere skjedde i Colombia siden 1980-tallet. Profesjonelle leiemordere som kaller seg for "sicarios" og med snikmord, kidnapping, bombing og tyveri, har gradvis blitt en egen klasse innenfor organisert kriminalitet i Colombia. Beskrevet av Mark Bowden i hans undersøkelse "Killing Pablo: The Hunt for the World's Greatest Outlaw" (2001), spilte sicarios en nøkkelrolle i bølgen av vold mot politiet og myndighetene tidlig 1990-tallet i kampanjen for å fange og utlevere narkotikabaronen Pablo Escobar og andre innenfor kokainkartellet Medellin. I motsetningen til deres inspirasjon for navnet hadde sicarios aldri en form for ideologisk tilknytning. Kanskje den eneste saken de var dedikert til var å være imot utlevering av notoriske colombianske kriminelle. Selv om Escobar hyret sicarios for å fjernet sine fiender var disse morderne mer å betrakte som uavhengige enkeltpersoner eller kriminelle gjenger enn lojale tilhengere av en leder, og det var mer enn nok av andre sicarios som stilte seg på motsatt side hos den rivaliserende Cali-kartellet. Det døde uansett mange i sammenstøt og kriger med politistyrkene, noe som indikerer at de var ikke uvillige til å bøye seg med vinden. lenge før Escobars tid har Colombia hatt en lang periode med profesjonelle kidnappere ("secuestradore"). Grønn utdanning. Grønn utdanning er en samlebetegnelse på høyere utdanninger innen landbruk, skogbruk og miljø. Eksempler på grønne studieretninger er agronom, veterinær, husdyrvitenskap, landbruksforvaltning, avløser, plantevitenskap, landbruksøkonomi, arealplanlegging, skogfag og landbruksteknikk. Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås i Akershus (tidligere Norges Landbrukshøgskole), Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Nord-Trøndelag er eksempler på utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr grønne utdanningsløp både på bachelor- og mastergradsnivå. Begrepet «grønn utdanning» kommer fra en rekrutteringskampanje lansert av Norges Bygdeungdomslag i samarbeid med McDonald's i Norge. Norges Bygdeungdomslag er en organisasjon som har som mål å fremme bygdeungdommens og bygdenes interesser, samt ivaretar og utvikler næringsgrunnlaget, bosettingen og kulturen i bygde-Norge. Kampanjen Grønn utdanning ble lansert i 2010, og har som mål å øke rekrutteringen til norsk landbruk, samt å øke fokuset på norsk kvalitetsmat. Kampanjen retter seg hovedsakelig mot fremtidige og nåværende studenter innen grønne utdanninger, men også mot mennesker som ønsker å støtte opp om norsk landbruk generelt. Hensikten er å rekruttere nye studenter som vil bidra til å forme fremtidens matproduksjon og sikre et bærekraftig og levende landbruk i Norge. I 2010 økte søkertallene til grønne utdanninger med 17, 6 % sammenliknet med året før, ifølge tall fra Samordna opptak. I 2011 ble disse søkertallene opprettholdt. Høsten 2010 ble konkurransen «Årets unge bonde» lansert for første gang som et ledd i Grønn utdanning-kampanjen. Totalt ble nesten hundre norske bønder nominert til prisen. Vinneren var grisebonden Roar L. Grødeland (28 år) fra Jæren som fikk avløser for en helg og en tur til Barcelona, foruten også heder og ære. Formålet med konkurransen var å finne sunne forbilder som kunne inspirere andre til å finne veien til norsk landbruk. Kåringen av «Årets unge bonde» er en årlig begivenhet og finner sted på høsten. Høsten 2011 ble konkurransen igjen lansert, denne gangen også med avisen "Nationen" som samarbeidspartner. Konkurransen startet midtveis i september, og avsluttes med en kåring i Studentersamfunnet på Ås 16. november. For dette året er det landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) som leder juryen. Vinneren av "Årets unge bonde" 2011 ble Elisabeth Holand (31) fra Vestvågøy kommune i Nordland. Våren 2011 lanserte Grønn utdanning sin egen nettside på Facebook. Gjennom denne nettsiden ønsker NBU og McDonald's å nå ut til ungdom som skal søke høyere utdanning, i tillegg til andre støttespillere av grønne utdanninger og norsk landbruk. Målet for siden er å bli en samleportal og et diskusjonsforum der studenter og andre kan ta opp temaer av interesse, samt finne relevant informasjon knyttet til grønne utdanningsretninger i Norge. Våren 2012 lanserte samarbeidspartnerne et nytt ledd i kampanjen, Bondesjakk. Spillet er et ledd i samarbeidspartnernes ønske om å nå ut til en enda bredere målgruppe, samt bygge engasjement og stolthet blant nåværende unge bønder. Furet værbitt. "Furet værbitt" er et musikkalbum med Åge Aleksandersen og Sambandet. Albumet ble utgitt den 1. april 2011 og inneholder også en bonus-DVD med høydepunkter fra en konsert på Trondheim Torg i 2009. Albumet er produsert av Kåre Vestrheim. Curia Iulia. Curia Iulia eller "Curia Julia" befinner seg i Forum Romanum i Roma. Det var Senatets tredje møtesplass. Den opprinnelige curiaen, som hadde blitt herjet av brann, ble oppført på Forums nordre langside av Julius Cæsar i 44 f.Kr. og samordnt med det nyanlagte Cæsars forum. Curiaen ble ferdigstilt under Augustus og innviet den 28. august 29 f.Kr. Den brant på ny under Domitia, som lot den gjenoppbygge i 94 e.Kr. Curian hadde en søylebåret portiko på inngangssiden og fasaden over var gipset med stukk, som imiterte marmorblokker (rester finnes kvar høyest oppe under gavlen). Bronseportene er kopier av de opprinnelige, som ble flyttet til Laterankirken i 1660. Inni finnes avsatsene for senatorenes stoler på langsidene og nisjer for skulpturer langs veggene. Det fargerike gulvet med et elegant mønster i ulike marmorsorter kan dateres til Diokletians restaurering etter en brann i 283 (den ytre halvdelen er allikevel en rekonstruksjon fra 1939). Curiaens nåværende tak er moderne. Curiaen ble forvandlet til kirken "Sant'Adriano" på 600-tallet av Honorius I til minne om martyren Hadrianus av Nicomedia. Middelalder fresker finnes forsatt i et par av skulpturnisjene. Den kraftige jordhevningen i området gjorde at gulvnivået ble forhøyet i flere omganger, i fasaden kan man se hvor nye døråpninger er satt opp over den opprinnelige åpningen. Først på slutten av 1800-tallet stod det klart for forskningen at kirken var identisk med den gamle Curiaen. På 1930-tallet da innredningen fra barokken ble fjernet, ble også det tilhørende klosteranlegget revet. De to store marmorreliefene som er oppstilt inne i Curiaen stod tidligere på Forum Romanum. De er muligens fra Trajans tid, men man vet ikke hvor de opprinnelig hørte hjemme. De forestiller etter alt å dømme keiserlige embetshandlinger, som fant sted i Forum. Dessuten er flere bygging i Forum avbildet. William Carlos Williams. William Carlos Williams (født 17. september 1883 i Rutherford i New Jersey, død 4. mars 1963 samme sted) var en amerikansk lyriker innenfor modernistisk litteratur. Han var også barnelege og allmennlege, med medisinereksamen fra Universitety of Pennsylvania. Det har blitt sagt at Williams «la ned større arbeidsinnsats som forfatter enn han gjorde som lege», men i løpet av sin lange karriere utmerket han seg i begge deler. William Carlos Williams var en forfatter som Jan Erik Vold trakk fram og oversatte til norsk på slutten av 1960-tallet. Som poet interessert Williams seg for språket og fant interesse i de mest hverdagslige ting. Barndom og ungdom. Williams Carlos Williams ble født i Rutherford i New Jersey som sønn av en engelsk far og en mor var fra Puerto Rico med fransk, spansk og jødisk bakgrunn. Han gikk på skole i hjembyen Rutherford frem til 1897 da han ble sendt først til en skole i Geneve og deretter til Lycée Condorcet i Paris. Etter to år på skole utenlands begynte han på Horace Mann High School i New York by. Etter å ha bestått en særskilt prøve kom han i 1902 inn på legestudiet ved Universitetet i Pennsylvania. Williams tok medisinsk embetseksamen i 1906 og spesialiserte seg i pediatri. Fra 1910 praktiserte han som huslege, barnelege og fødselslege i sin fødeby, der han ble boende til sin død. Han hevdet med stolthet at han var den eneste amerikaner som hadde hatt den samme adressen i femti år. Familieliv. I 1912 giftet Williams seg med Florence Herman (1891-1976), etter først å ha fått avslag da han fridde til hennes eldre søster. Ekteparet flyttet inn i et hus i Rutherford der de kom til bli boende i mange år. Ikke lenge etterpå ble Williams' første seriøse diktsamling "The Tempers" utgitt. På en reise i Europa i 1924 var Williams mye sammen med forfatterne Ezra Pound og James Joyce. Florence og parets sønner ble værende i Europa da Williams reiste tilbake til USA, slik at sønnene skulle få oppleve å bo utenlands i et år, på samme måte som Williams og hans bror hadde gjort da de var unge. Karriere. Selv om Williams var lege på fulltid, hadde han en fullverdig karriere som forfatter ved siden av. Han skrev både noveller, lyrikk, romaner, essayer og en selvbiografi, foruten at han arbeidet med oversettelser og hadde en utstrakt korrespondanse. Han skrev om kveldene og tilbragte helgene i New York by sammen med forfattervenner og kunstnere, blant andre avant-garde-kunstnerne Marcel Duchamp og Francis Picabia og lyrikerne Wallace Stevens og Marianne Moore. Han fikk kontakt med imagistene, en anglo-amerikansk litterær retning som avviste poesiens følelses- og symbolladete uttrykk og krevde presise og klare bilder. Selv begynte han å danne seg meninger om litteraturen som avvek fra oppfatningene til Ezra Pound og T.S. Eliot. Senere i livet dro Williams på turneer rundt om i USA hvor han leste dikt og holdt foredrag. Under første verdenskrig, da en rekke europeiske kunstnere slo seg ned i New York, ble Williams venn med europeiske avant-garde-kunstnere som Man Ray og ovennevnte Francis Picabia og Marcel Duchamp. I 1915 begynte Williams å bli ansett som medlem av en gruppe New York-kunstnere og -forfattere som gikk under navnet «The Others», «de andre». Disse ble dannet av lyrikeren Alfred Kreymborg og Man Ray, og blant medlemmene fant man også Walter Conrad Arensberg, Wallace Stevens, Mina Loy, Marianne Moore og Duchamp. Slik ble Williams kjent med dadaismen, og dette kan forklare at man i hans tidligste dikt kan se påvirkning fra såvel dadaistiske som surrealistiske prinsipper. Williams' deltagelse blant «de andre» ga ham en sentral plass i den tidlige modernist-bevegelsen i USA. Williams mislikte Ezra Pounds, og særlig T.S. Eliots, hyppige bruk av allusjoner og henvisninger til utenlandske språk og klassiske kilder, som Eliots dikt "The Waste Land" (1922) er et godt eksempel på. Williams på sin side foretrakk å hente inspirasjon fra det han kalte «det lokale» ved at han foretrakk stedsnære og hverdagslige motiver. Et godt eksempel på Williams' modernistiske lyrikk er "Paterson", hans store episke diktkollasje av byen Paterson i New Jersey. Williams beskriver historiske begivenheter, mennesker og andre trekk knyttet til området, og derigjennom setter under lupen hvilken rolle poeten innehar i det amerikanske samfunnet. Han argumenterte sterkt for at lyrikere skulle forsøke å se verden slik den virkelig er, og ikke benytte seg av stilistiske grep nedarvet fra den klassiske lyrikken eller unødvendige litterære allusjoner. I diktet "A Sort of a Song" forekommer linjen "«No ideas but in things»", og dette sitatet har siden blitt hyppig brukt som en oppsummering av Williams' poetiske «metode». Marianne Moore, en annen skeptiker av tradisjonelle poetiske former, skrev om Williams at språket i hans forfatterskap var "«rett-fram-amerikansk som katter og bikkjer kan lese»" og at han anvendte typisk amerikanske uttrykksmåter. Et av Williams' viktigste bidrag til den amerikanske litteraturen var at han gjerne stilte opp for å veilede yngre poeter. Selv om Pound og Eliot kanskje høstet mer heder og anerkjennelse i sin levetid, var det et stort antall av de mest sentrale lyrikerne i generasjonen etter dem som enten hadde fått personlig oppfølging av Williams, eller trakk frem Williams når de nevnte sine viktigste inspirasjonskilder. Williams hadde særlig sterk innflytelse på en rekke av USAs litterære bevegelser på 1950-tallet, som for eksempel poetene i Beat-generasjonen, San Francisco-renessansen, Black Mountain-poetene og New York-skolen. Han tok personlig Theodore Roethke og Charles Olson under sine vinger; begge var sentrale i utviklingen av poesien som ble skrevet ved Black Mountain College, og gjennom dem ble Williams' innflytelse bragt videre til andre poeter. Robert Creeley og Denise Levertov var to andre lyrikere som var tilknyttet Black Mountain; begge studerte under Williams. Williams var også en venn av Kenneth Rexroth, som grunnla San Francisco-renessansen. Williams holdt en forelesning ved Reed College i Portland som ble retningsdannende for tre andre sentrale medlemmer av San Francisco-renessansen, nemlig Gary Snyder, Philip Whalen og Lew Welch. Han var videre mentor for en annen poet fra New Jersey, Allen Ginsberg, og i forholdet til Ginsberg skulle Williams vise seg på sitt mest dynamiske som mentor. Ginsberg hevdet at Williams i bunn og grunn var den som lærte ham hvordan han skulle skaffe seg en egen poetiske røst. I det ovennevnte diktet "Paterson" har Williams inkludert flere av Ginsbergs brev, og Williams selv sa at et av disse brevene var en av inspirasjonskildene til diktets femte sekvens. Williams skrev dessuten forordet til to av Ginsbergs bøker; en av dem var den kjente "Howl" (utgitt som "Hyl og andre dikt" i 1968 i Olav Angells oversettelse). Williams støttet flere daværende ukjente lyrikere, blant andre H.H. Lewis, som var en radikal kommunist fra Missouri og som Williams mente ga stemme til folket i sine dikt. Selv om Williams var svært begeistret for diktene til sine disipler, kunne det variere hvor godt han likte resultatet av at andre poeter hadde hentet inspirasjon fra ham selv. Eksempelvis var han ikke udelt begeistret for visse Beat-poeters formløse skrivemåte. Williams trodde mer på samspillet mellom form og uttrykk. Sykdom og død. Williams fikk et hjerteanfall i 1948, og deretter begynte helsen hans å bli dårligere. Etter 1949 fikk han slag en rekke ganger. I 1953 ble han også behandlet for klinisk depresjon ved et psykiatrisk sykehus. Williams døde 79 år gammel i sitt hjem i Rutherford den 4. mars 1963. To dager etter at Williams døde, gjorde en britisk forlegger det kjent at han ville utgi Williams' dikt i Storbritannia. Williams hadde i sin levetid aldri høstet like stor anerkjennelse på de britiske øyer som i USA, og han hadde dessuten bestandig protestert mot den engelske innflytelsen på amerikanske poesi. Lyrikk-utgivelser. De mest sentrale samlingene i Williams' produksjon er "Korea in Hell" (1920), "Spring and All" (1923), "Pictures from Brueghel and Other Poems" (1962), "Paterson" (1963, nyutgivelse i 1992) og "Imaginations" (1970). Det diktet som oftest har blitt tatt med i diktantologier er «The Red Wheelbarrow», som ansees som et eksempel på den stilen og de prinsippene til Imagistbevegelsen bekjente seg til (et annet eksempel er diktet «This Is Just To Say»). Men i likhet med Ezra Pound hadde Williams forlengst forkastet imagistbevegelsen på det tidspunkt da «The Red Wheelbarrow» ble utgitt i samlingen "Spring and All" i 1923. Williams er sterkere forbundet med den amerikanske litterære modernistbevegelsen, og han vurderte seg selv som en utpreget "amerikansk" poet. Med dette mente han at han la an på å fornye språket ved å benytte det friske, upolerte talemåten som hadde sitt utspring i USAs kulturelle og sosiale mangfold, og samtidig befri språket fra det han anså å være en forslitt arv fra den britiske og europeiske kulturen. Bruddene i diktet søker ut en naturlig pause slik det blir snakket i amerikanske vendinger, men som også reflekterer taktrytmene slik de er innenfor jazz foruten at de berører sapfisk harmoni. Williams eksperimenterte med ulike typer linjer og fant til sist «trappeformet triadisk linje», det vil si at en lang linje er delt i tre segmenter i ulikt innrykk. Denne linjen er benyttet diktet «Paterson» og i dikt som «To Elsie» og «The Ivy Crown». Her er på nytt Williams’ mål å vise den sanne amerikanske puls (i motsetning til den ditto europeiske) som er ubemerket, men likevel tilstede i hverdagslivets amerikanske språk. Stilistisk arbeidet Williams med variasjoner av frie vers, og utviklet og benyttet seg av den triadiske linje som i hans lange kjærlighetsdikt «Asphodel, That Greeny Flower». Politikk. Moderate liberale framstiller Williams som i overensstemmelse med amerikansk liberale demokratiske emner, men hans utgivelser er langt mer radikale, som "New Masses" antyder, gikk hans politiske overbevisning langt lengre mot venstre enn begrepet «liberal» indikerer. Han betraktet seg selv som sosialist og som en motstander av kapitalismen, og i 1935 utga han "The Yachts", et dikt som anklaget den rike elite som parasitter og massene som strebet etter revolusjon. Diktet inneholder et bilde av havet som "«watery bodies»", «vannlegemene», til de fattige massene som banker mot skipsskrogene "«in agony, in despair»", «i sjelekval, i desperasjon», i forsøket på å senke seilskutene og avslutte «the horror of the race», «rasens uhyrligheter». I introduksjonen til 1944-utgivelsen av diktene i "The Wedge" skrev han om sosialismen som en uunngåelig framtidig utvikling og som en nødvendighet for den sanne kunsten å utvikle. I 1949 utga et hefte kalt "The Pink Church" som handlet om det menneskelige legeme, men ble forstått innenfor konteksten av McCarthyismen og kommunistforfølgelsene, som en farlig pro-kommunist. Antikommunismen førte til at han mistet sin posisjon som konsulent ved Library of Congress (det amerikanske nasjonalbibliotek) vinteren 1952–1953. Det førte til at han måtte legge seg inn og bli behandlet for tung depresjon. I en ikke utgitt artikkel for "Blast", et kortvarig britisk kunstmagasin som hyllet teknologiens kraft i årene 1914–1915,skrev Williams at kunstnere burde motsette seg å skrive «propaganda» og «hengi seg til skriving (først og sist)». I den samme artikkelen hevdet imidlertid Williams at kunsten kunne også være «i proletariatets tjeneste». Ettermæle og æresbevisninger. I mai 1963 ble Williams posthum gitt Pulitzerprisen for diktsamlingen "Pictures from Brueghel and Other Poems" (1962) og Gullmedaljen for poesi av National Institute of Arts and Letters. Det amerikanske samfunnet av poeter, The Poetry Society of America, har fortsatt å beære William Carlos Williams ved å presentere en årlig pris i hans navn for den beste boken med lyrikk som blir utgitt av et lite forlag uten inntjening. Williams’ hus i Rutherford er i dag listet av National Register of Historic Places som et historisk sted, og han ble introdusert til New Jersey Hall of Fame i 2009. Komiteen for Sydøst-Asia. a>bomber slippes over Vietnam omkring 1967. Komiteen for Sydøst-Asia (KSA) var en norsk ungdomsorganisasjon i 1960- og 1970-årene. Organisasjonen støttet USAs engasjement i Sør-Vietnam under Vietnamkrigen. På grunn av den høyt profilerte sørvietnamesiske politikeren og generalen Nguyen Cao Ky, ble gruppen av sine motstandere gitt kallenavnet «Ky-gutter» eller «Ky-ungdommen» som skjellsord. Dette ble etterhvert også brukt om andre tilhengere av Sør-Vietnam og det amerikanske militære engasjementet i krigen. Komiteen hadde sitt utspring blant annet i deler av Unge Høyre. Politisk ble organisasjonen beskrevet som USA-vennlig, antikommunistisk og konservativ eller reaksjonær. Komiteen for Sydøst-Asia dannet slik sett en klar motvekt til den radikale venstresiden representert ved organisasjoner som FNL-vennlige Solidaritetskomiteen for Vietnam og Vietnam-bevegelsen i Norge. Komiteen for Sydøst-Asia var også en forløper til Norsk-Vietnamesisk Forbund, opprettet i 1970, og igangsatte arbeidet med de første adopsjonene fra Vietnam til Norge. Sentral i oppbyggingen og ledelsen av begge organisasjoner var Torbjørn Jelstad (1941–2006), som forøvrig også var sterkt engasjert i World Anti-Communist League (WACL). Blant andre medlemmer var også Per Danielsen, Dag Danielsen, Jan Simonsen og Per Flatabø. Tidligere var man av den oppfatning at organisasjonen ble holdt under oppsyn av Politiets overvåkningstjeneste. I 2003 vedgikk Jelstad at organisasjonens egentlige formål var å overvåke den norske venstresiden, betalt av Sør-Vietnam og i samarbeid med Politiets overvåkningstjeneste, og at partisekretær Haakon Lie i Arbeiderpartiet også angivelig var innblandet. Hal Jordan. Hal Jordan er den mest kjente Green Lantern. Han var det første mennesket noen gang erververt inn i Green Lantern Corps, og har blitt hyllet som den beste Green Lantern gjennom tidene. Hal Jordan er også en av grunnleggerne av Justice League of America. I den senere tid har han vært kjent som både Parallax og Spectre før han i 2005 kom tilbake og gjentok sin plass som Green Lantern for Sektor 2814. Tidlige år. Hal Jordan ble født i Coast City den 20ende Februar til foreldre Martin Jordan og Jessica Jordan. Han har to brødre, hans eldre bror Jack og den yngre Jim. Hans far, Martin Jordan, fløy under krigen og var en erfaren pilot. Etter krigen hadde han blitt ansatt som testpilot for Ferris Aircraft. I sin barndom hadde Hal et særlig tett bånd med sin far, begge to delte en forkjærlighet for fly. Hal skulket ofte skolen for å se sin far fly. I svært ung alder opplevde Hal sin største frykt når hans far døde i en flyulykke. Som et resultat, forbød hans mor ham fra å bli pilot som sin far. Men til tross for familiens ønsker så fulgte Hal i farens fotspor og meldte seg for det amerikanske luftforsvaret United States Air Force i en alder av 18 år. Flere år senere, en kveld ut på byen med sine felles pilotkamerater så begynte Hal og flykompaniet en krangel med marinen. Hal endte opp med å utveksle slag med marine soldaten John Stewart, som senere ville bli en Green Lantern slik som han. Etter baren måtte stenges på grunn av masseslagsmålet møtte Hal sin yngre bror Jim som informerte han at moren lå for døden men han ble nektet å besøke henne. Hans eldre bror Jack ville senere fortelle han at moren hadde ingen interesse av å se sin sønn. Hal brøt ofte reglene som testpilot og en morgen da han fikk kjeft av sin overordnede så smalt det for han. I et desperat øyeblikk slo Hal til sjefen og sa opp sin jobb. Han dro umiddelbart for å se sin mor men hun gikk bort like før han kom til sykehuset. Hal gikk til alle flyselskapene i Coast City på søken etter en jobb. Han unngikk Ferris Aircraft bevisst. Han endte opp med å få jobb hos Ken Arden, en god bekjent av familien Jordan og tidligere pilot. Hal fikk jobb hos Arden men ikke som pilot, men som mekaniker. Dessverre så solgte Arden selskapet til Ferris Aircraft, selskapet hvor hans far var stjerne pilot. Carl Ferris, eieren av selskapet var også tidligere bekjent av Jordan familien ettersom han og Martin Jordan hadde flydd sammen under krigen. Carl Ferris var nå en gammel mann og det var hans unge datter Carol Ferris som kontrollerte selskapet. Hun var ikke interessert i å få med Hal på kjøpet med Arden overbeviste henne. Det var ingen tvil om Hal sine ferdigheter men hans rebelske natur og fryktløshet ødela flere fly enn det hjalp. Han fortsatte som mekaniker og ble bekjent med Tom Kalmaku. Under dette periode hadde Jordan motsigende følelser mot Carol Ferris. Faren hennes hadde blitt rik og gammel men hans far lå og råtnet i graven. Ringen Av Makt. "Hal Jordan av Jorden, godtar du denne plikten?" spør Abin Sur mens han holder ut ringen. Hal Jordan svarer, "Hvis jeg ikke drømmer, absolutt." Abin Sur smiler av Hal sin kommentar og uttrykker, "Jeg trodde jeg aldri skulle se et mennesket bli Green Lantern." Før han dør så hvisker han "Sinestro". Hal ville ikke forstå hva det betydde før senere. "Hal Jordan av Jorden. Du har muligheten til å overkomme stor frykt. Velkommen til Green Lantern Corps. " Pammene ochsenheimeriana. Gransolvikler ("Pammene ochsenheimeriana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 8-11 millimeter), gråbrun vikler. Forvingens innerste tredjedel er ensfarget, de ytterste to tredjedelene er karakteristisk "skjellete" fordi vingeskjellene har lyse spisser, dessuten er det to mørkbrune tverrbånd omtrent en tredjedel og to tredjedeler ut i vingen, det ytterste av disse er kantet med hvite skjell. Det er også noen hvite skjell ved vingespissen. Bakvingen er brun. Også hodet og beina er kledt med hårlignende skjell som har lys spiss, og får dermed også et "småflekkete" utseende. Levevis. Larvene kan trolig lever på mange ulike bartrær, både gran, edelgran og furu, der de spiser på toppskudd. Det ser ut til at arten bare lever på skudd som har blitt skadet ved angrep fra andre sommerfugler, særlig viklerne "Epinotia nigricana" og "Choristoneura murinana". Så selv om denne arten ofte finnes assosiert med skogskader, blir den ikke selv regnet som et skadedyr. De voksne viklerne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest- og Sentral-Europa (unntatt den Iberiske halvøya) og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet i indre strøk av Sørlandet og det sørlige Østlandet. Norsk Kvinneforbund. Norsk Kvinneforbund, ble stiftet i Oslo 1954 som en sammenslutning av Norges Husmorlagsforbund og Norges Demokratiske Kvinneforbund (stiftet 1948). Organisasjonens formål var å samle og aktivere kvinner til innsats for fred, frigjøring, solidaritet og trygging av barns og ungdommers rettigheter. Etter andre verdenskrig feiret det nystartede Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund den internasjonale kvinnedagen 8. mars. gjennom mindre markeringer. Paris–Nice 2011. Paris–Nice 2011 var den 69. utgaven av Paris–Nice. Rittet ble arrangert fra 6. til 13. mars 2011. I tillegg til de 18 ProTeams ble Bretagne-Schuller, Cofidis, Europcar og FDJ invitert til å delta. Tony Martin vant rittet sammenlagt. Pammene gallicana. Strandsolvikler ("Pammene gallicana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-13 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er nokså mørkt brun med uregelmessige, sølvfargede tverrstriper. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Denne arten finnes først og fremst ved kysten. Larvene lever av modnende frø på planter i skjermplantefamilien, særlig på vill gulrot ("Daucus carota"), men også på sløke, bjørnekjeks, pastinakk og andre. De spinner noen frå sammen med silke og lever inne i dette spinnet. De voksne viklerne flyr i juli-august, mest om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Vest-Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet i Akershus og langs kysten fra Vest-Agder til Hordaland. Strophedra weirana. Bøkesmalvikler ("Strophedra weirana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 10-12 millimeter), brun vikler. Forvingen er forholdsvis smal, avrundet i spissen, uten noen påfallende tegninger, men det er et utydelig, lyst tverrbånd i den indre delen og noen små, hvite flekker ved framkanten nær spissen. Levevis. Denne arten er knyttet til bøk ("Fagus sylvatica") og finnes bare i bøkeskog. Larven utvikler seg mellom to sammenspundne blader. De voksne viklerne flyr i juni, helst om dagen i solskinn. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er det noen få funn av den i Østfold, Vestfold og Aust-Agder. Strophedra nitidana. Eikesmalvikler ("Strophedra nitidana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 9-10 millimeter), brun vikler. Den ligner på slektningen bøkesmalvikler ("Strophedra weirana") men har noe tydeligere tegninger. Forvingen er ganske smal og har et lyst, V-formet tverrbånd med smal, brun midtstripe omtrent midt på, dessuten noen små, lyse flekker ved framkanten. Levevis. Larvene utvikler seg på eik ("Quercus" spp.) der de spinner to blader sammen med silke og lever mellom disse. De gnager etter hvert ut "vinduer" i bladene. De voksne viklerne flyr i mai-juni, gjerne om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt de sørligste og nordligste delene, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Y (Somme). Y er en kommune i departementet Somme i regionen Picardie nord i Frankrike. Navnet uttales som bokstaven "I" på norsk. Den har det korteste navnet i Frankrike og et av de korteste navnene i verden. Innbyggerne kaller seg selv for "Ypsilonien(ne)s". Geografi. Y ligger 50 km øst for Amiens, i krysset der veiene D15 og D615 møtes, lengst øst i departementet. Vennskapsby. Y er vennskapsby med Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogochl i Wales. Eksterne lenker. Y Smalviklere. Smalviklere ("Strophedra" spp.) er en artsfattig slekt i sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae) som hører til undergruppen Olethreutinae. Det er beskrevet ni arter på verdensbasis, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små viklere (de norske artene med vingespenn 9-12 millimeter). Forvingene er forholdsvis smale, brune med et mer eller mindre tydelig, lyst tverrbånd og noen lyse flekker ved vingespissen. Levevis. Larvene utvikler seg på løvtrær, der de spinner sammen to blader og lever mellom dem. De voksne viklerne flyr på forsommeren, gjerne om dagen. Skadedyr. Denne slekten er ikke regnet som skadedyr, da artene er små og uvanlige. Utbredelse. Slekten er utbredt i Europa og det nordlige Asia. Heidi Greni. Heidi Greni (født 3. juli 1962) fra Ålen i Sør-Trøndelag er en norsk politiker fra Senterpartiet. Hun er 1. vararepresentant for Senterpartiet til Stortinget i perioden 2009-2013 og fra 4. mars 2011 møter hun fast på Stortinget for Ola Borten Moe. Greni ble historisk ved kommunevalget i 2011, da hun både ble første kvinnelige ordfører og første ordfører uten tilknytning til Arbeiderpartiet på 104 år i Holtålen. Greni har permisjon fra vervet som ordfører så lenge hun møter på Stortinget. Jan Håvard Refsethås er fungerende ordfører. John Michael Geoffrey Manningham Adams. John Michael Geoffrey Manningham Adams (født 24. september 1931, død 11. mars 1985) var en barbadisk politiker som var statsminister på Barbados fra 1976 til 1985. Adams ble utdannet ved Harrison College, hvor han ble tildelt et stipend til Magdalen College ved University of Oxford. Han fungerte som den andre statsministeren på Barbados mellom 1976 og 1985. Hans parti, Barbados Labour Party (BLP), hadde utnyttet befolkningens ønske om en endring fra Errol Barrow og hans Democratic Labour Party (DLP), som hadde vært det ledende partiet på øya siden landets uavhengighet fra Storbritannia den 30. november 1966. Adams flyttet landets politiske retning fra Margaret Thatcher`s Storbritannia til Ronald Reagan`s USA på 1980-tallet. Da det cubanske-støttede kommunistregimet til Maurice Bishop i Grenada ble veltet ved hjelp av den amerikansk-ledende Operasjon Urgent Fury i 1983 ble Barbados brukt som et springbrett for flere av de amerikanske styrkene. Adams døde av hjerteinfarkt ved Ilaro Court, statsministerens offisielle residens, den 11. mars 1985. Han var den første sittende statsministeren for Barbados som døde ved statsminister-kontoret. Adams ble etterfulgt av Bernard St. John til statsminister-embetet. Grapholitini. Grapholitini er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Det er en mangfoldig gruppe av viklere som omfatter 62 arter som er registrert i Norge. Utseende. De fleste Grapholitini er forholdsvis små viklere, mange med vingespenn 10-12 millimeter. De aller fleste er mer eller mindre brunlige, gjerne med en lys flekk ved forvingens bakkant eller et lyst tverrbånd. Levevis. Gruppen viser et bredt spekter av levesett men alle har largver som lever på levende planter. Både bartrær, løvtrær og urter blir brukte. Mange lever på frukter eller frø, men det er også tallrike arter som spiser blader eller borer i røttene på vertsplanten. Noen lever i galler produsert av andre insekter, eller bare på trær som er skadet av angrep fra andre insekter, gjerne andre viklere. Noen arter er regnet som skadedyr, mest ved fruktdyrking. Stihl. Andreas Stihl AG & Company er en tysk produsent av motorsager og andre håndholdte motordrevne redskaper inkludert gresstrimmere og løvblåsere. Hovedkontoret er i Waiblingen, Baden-Württemberg nær Stuttgart. Firmaet ble stiftet i 1926 av Andreas Stihl, som var en viktig utvikler av de første motorsagene. Firmaet er det mestselgende motorsagmerke i verden, og er det eneste merket som lager sine egne sagkjeder og sagsverd. Andreas Stihl AG er et privateid selskap som eies av etterkommerne til Andreas Stihl. Isaac Alfred Isaacs. Isaac Alfred Isaacs (født 6. august 1855, død 11. februar 1948) var en australsk dommer og politiker som var innsatt som generalgeneralguvernør i Australia. Han var innsatt som den tredje Høyesterettsjustitiarius for Australia, den niende generalguvernør i Australia, og den første australske generalguvernøren som ble født i Australia. Han er den eneste personen som noensinne har hatt begge stillingene som Høyesterettsjustitiarius i Australia og som også være generalguvernør for Australia. Isaacs var sønn av Alfred Isaacs, en skredder som var av jødisk herkomst fra Mława, Polen. Faren Alfred forlot Polen og jobbet seg gjennom det som nå heter Tyskland der han tilbrakte noen måneder i de tyske byene Berlin og Frankfurt. I 1845 hadde han også reist gjennom Paris og flere andre steder i Frankrike før han begynte å arbeide i Storbritannia. I London arbeidet han som skredder da han møtte sin fremtidige kone Rebecca Abrahams, som også var av jødisk avstamming, de to giftet seg i 1849. Etter nyheten om det viktorianske gullrushet i 1851, nådde England, ble Australia et veldig populært reisemål for lykkejegere fra hele verden og Isaacs bestemte seg for å emigrere til Australia for å prøve lykken han også. Han hadde spart opp nok penger til reisen i 1854 og han reiste sammen med hans kone Rebecca fra Liverpool i juni 1854 og ekteparet ankom Melbourne, Australia i september 1854. Isaacs tre søsken, John, som senere ble en advokat og viktoriansk medlem av det australske parlamentet, og hans to søstre Carolyn og Hannah ble født i Yackandandah. En annen bror, født i Melbourne, og en søster, født i Yackandandah, begge døtrene døde i svært ung alder. Isaacs utmerket seg på skolen særlig innenfor aritmetikk og språk, selv om han hyppig skulket fra skolen, for istedet å tilbringe tid i de nærliggende områdene som drev med gruvedrift. I september 1870, da Isaacs bare var 15 år gammel, tok han sin eksamen som lærer og underviste ved skolen fra da av og frem til 1873. Isaacs ble ansatt som assisterende lærer ved Beechworth State School. Mens han fremdeles var ansatt ved den statlige skolen hadde Isaacs sin første opplevelse med lovverket, som den mislykkede parten i en rettssak i 1875. Som barn lærte Isaacs seg å snakke flytende russisk, som hans foreldre snakket ofte, i tillegg lærte han seg engelsk og litt tysk. Isaacs senere fikk varierende kunnskaper i italiensk, fransk, gresk, Hindustani og kinesisk. I 1875 flyttet han til Melbourne og fant seg arbeid ved Prothonotary kontor for den juridiske avdelingen. I 1876, samtidig som du arbeider full tid, studyed han jus ved universitetet i Melbourne. Han ble uteksaminert i 1880 med en Master of Laws grad i 1883. I 1888 giftet han seg med Deborah Jacobs, da de hadde to døtre. I 1892 ble Isaacs valgt inn til den viktorianske lovgivende forsamlingen som en liberal politiker. Han hadde flere ulike politiske verv på 1890-tallet, og i 1897 ble han valgt til konvensjonen, som utarbeidet den australske grunnloven, hvor han støttet dem som argumenterte for et mer demokratisk utkast til grunnloven. Han ble medlem av Queen's Counsell i 1899. Isaacs ble valgt inn til det første føderale parlamentet i 1901 som en mer kritisk tilhenger av Edmund Barton og hans proteksjonistiske regjering. Han presset på for en mer radikal politikk og han ble mislikt av mange av hans kolleger for noe selvgode holdning til politikken. Alfred Deakin utnevnte Isaacs til regjeringsadvokat i 1905. I 1940 ble han involvert i strid med det jødiske samfunnet både i Australia og internasjonalt gjennom sin frittalende motstand mot sionismen. Hans viktigste kritiker var Julius Stone. Isaacs ble støttet av Rabbi Jacob Danglow og Harold Boas. Isaacs insisterte på at jødedommen var en religiøs identitet og ikke en nasjonal eller etnisk nasjonalitet. Isaacs motsatte seg tanken om et eget jødisk hjemland i Palestina-området. Isaacs uttalte at «politisk sionisme som jeg er ugjenkallelig imot må være skarpt atskilt fra religiøs og kulturell sionisme som jeg er sterkt knyttet til». Isaacs var så kraftig imot sionismen dels fordi han mislikte nasjonalisme av alle slag og dermed sionismen som en form for jødisk nasjonal sjåvinisme. I mai 1949 ble Isaacs hedret med navngiving av Australian Electoral Division of Isaacs i de ytre sørlige forstedene til Melbourne. I 1973 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt av Australia Post. Han døde i 1948, da han var 93 år gammel. 1. serierunde i Tippeligaen 2011. 1. serierunde i Tippeligaen 2011 startet fredag 18. mars klokken 19:00 med Sarpsborg 08 mot Molde. En kamp ble spilt lørdag 19. mars, før runden fortsatte med fem kamper søndag 20. mars, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Brann og Rosenborg på Brann Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 21. mars klokken 19:00 med Aalesund mot Fredrikstad. __NOTOC__ Foliasjon. Foliasjon, betegnelse for parallellstruktur i en metamorf (omdannet) bergart, består ofte i at plateformede mineraler (f.eks. glimmere) er parallellorientert. Tilsvarende betegner lineasjon enhver lineær struktur i en bergart, som f.eks. parallellorientering av nålformede mineraler. Idrettsklubben Start i 2002. 2002 var tidenes dårligste sesong, med 11 poeng på 26 kamper og en klar sisteplass. Dette er en nærmest uslåelig rekord i Eliteserien, og den laveste poengsummen siden Strømmen tok 8 poeng på 22 kamper i 1986. Etter tapet mot Stabæk i juni fikk trener Jan Halvor Halvorsen sparken etter 7 poeng på 13 kamper, og Gudjon Thordarson overtok. Resultatene bedret seg ikke, tvert imot ble det kun 4 poeng på de 13 siste og dermed var islendingen også ferdig i klubben. De negative rekordene og resultatene var mange denne sesongen: 21 scoringer, 72 baklengs, 2 seire, 19 tap, 11 poeng, og 12 av 26 kamper uten scoring er stygge tall. Det ble 0-7 borte mot Lillestrøm, klubbens største tap i Eliteserien, og 1-6 hjemme i bunnoppgjøret mot Moss. I hjemmekampen mot seriemester Rosenborg tok Start ledelsen etter 81 minutter, men klarte å slippe inn to mål nærmest på overtid. Sesongen ble innledet med ni kamper uten seier (14 på rad inkludert de 5 siste fra) og avsluttet med 8 tap på rad, begge deler klubbrekord. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2002" Start 2. Start 2 spilte i 2002 i. Laget endte på 9. plass i avdeling 11 og spiller i 3. divisjon også i 2003. Kilder. 02 Start Erik Möller. Erik Möller er en tysk freelance journalist,forfatter softwareutvikler og er visedirektør for Wikimedia i San Francisco i California. Möller har også arbeidet som webdesigner og tidligere administrerende direktør for myoo.de. Han har skrevet boken "Die heimliche Medienrevolution - Wie Weblogs, Wikis und freie Software die Welt verändern". EM i friidrett innendørs 2009. De 30. Europamesterskaper i friidrett innendørs i 2011 fant sted fra 6. til 8. mars i Oval Lingotto i Torino, Italia. Det var fjerde gang stevnet ble avholdt i Italia. Norsk deltakelse. Norges Fri-idrettsforbund stilte med seks kvinnelige utøvere, en forholdsvis liten tropp. Norske resultater. Ezinne Okparaebo vant en sølvmedalje over 60 m med tiden 7,21 sek. Christina Vukicevic, IL Ski klarte en fjerdeplass over 60 m hekk (8,04 sek). De andre deltakerne klarte ikke å kvalifisere seg til finaleomgangene. Forum for barnekonvensjonen. Forum for barnekonvensjonen (FFB) ble opprettet i 1994, og er et nettverk av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner som er opptatt av barns rettigheter i Norge og internasjonalt. Nettverket består av nærmere 50 deltakere. FFB har som målsetting å bidra til utveksling av informasjon og erfaringer om arbeid med barn, samt å være en kilde til inspirasjon for videre utvikling av forståelsen av barns rettigheter. FFB var en viktig pådriver for inkorporeringen av FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) i norsk lovverk og er opptatt av å sikre at konvensjonens artikler og prinsipper får en sterk rettslig stilling i Norge. FFB deltar også i internasjonale prosesser for å fremme barns rettigheter. Redd Barna er sekretariat for forumet. Forum for Barnekonvensjonen utarbeidet Supplerende rapport til Norges fjerde rapport til FNs komité for barnets rettigheter. Rapporten beskriver en mangelfull oppfølging av flere av konvensjonens artikler, og ble overlevert i juni 2009. Wattrelos. Wattrelos er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Byen ligger ved grensen til Belgia, nord-øst for byen Lille. Eksterne lenker. Wattrelos KK-forum. KK-forum er en e-postliste og et diskusjonsforum på internett. Forumet ble etablert i tilknytning tilKlassekampen, men er frittstående og uten formell tilknytning til avisen. KK-forum hadde en sentral rolle i den dramatiske konflikten i avisen i 1997. Kritikken som ble artikulert på KK-forum ledet den gang opp til en situasjon der redaktøren ble avsatt og nesten hele redaksjonen sluttet i protest. Flere av de involverte har i ettertid understreket KK-forums betydning for utfallet av denne striden. Midt på 1990-tallet sto alle papiraviser overfor utfordringen fra nettet. Et stort diskusjonstema var hvordan det burde brukes til å få leserreaksjoner og organisere leserdebatt. Avisene prøve ut ulike modeller; med og uten pålogging, med mer eller mindre modifiserte, redigerte debatter osv. I de fleste tilfeller fant de en form både lesere og avis var komfortabel med. KK-forum og Klassekampen ble et pressehistorisk eksempel på det motsatte: Den nye teknologien førte til åpen strid mellom en papiravis-redaksjon og lesere i et nettforum, en strid der nettet «seiret» over papiret. KK-forum ble opprettet i mars 1996 av Trond Andresen. Han var skribent i Klassekampen og en av avisens nærmeste støttespillere. Men samtidig var han en av dens skarpeste kritikere. Hans uttalte mål for forumet var ikke bare at det skulle gi rom for utveksling av informasjon og debatt, men også at det skulle gi rom for kritikk av pressen generelt og Klassekampen spesielt: «KK-forum er en (av redaksjonene ukontrollert) arena for kritikk og meningsutveksling rundt ikke bare avisa Klassekampen, men medier generelt». Utviklingen av konflikten. Den første bølgen av kritikk mot avisen vokste fram i 1996, i en debatt om avisens kulturprofil. Dels ble kultursidene kritisert for å være for tunge, akademiske og vanskelig tilgjengelige. Dels var det en politisk kritikk fra deler av leserkretsen. Kritikken munnet ut i et «kulturopprop». Denne kultur-striden endte etter hvert med at kulturredaktøren gikk av. Etter denne feiden ble diskusjonene på KK-forum i en periode mindre konfliktfylte. Samtidig var det grodd fram en mistillit mellom redaksjonen og mange av deltagerne på forumet. Mange i redaksjonen oppfattet kritikken som en ekstra belastning i en ellers hektisk hverdag. Mange på forumet oppfattet redaktørens og redaksjonens manglende deltagelse på forumet som arroganse og manglende vilje til å komme leserkritikk i møte. I 1997 vokste debatten om avisen i styrke igjen, og denne gangen var det ikke bare kultursidene som ble kritisert. Liksom året før møtte redaksjonen i stor grad utspillene med taushet. Redaktøren Paul Bjerke «gjorde ein fatal feil ved å undervurdere effekten av køyret mot avisa på KK-forum», oppsummerte redaksjonens nestor Roald Helgheim i ettertid. I praksis ble debatten ført både i avisspaltene og på nettet. I spaltene rådde redaksjonen. På nettet rådde kritikerne. Da eierne i AKP til slutt bestemte seg for redaktørskifte i avisen, hadde det bygget seg opp en massiv kritikk på forumet. – Det kan godt hende AKP ikke hadde gjort det de gjorde om ikke KK-forum hadde vært der, mente redaktør Bjørgulv Braanen i ettertid. Da det endte med at AKP lot Jon Michelet bli ny redaktør og nesten hele redaksjonen sluttet i protest kunne norsk presse rapportere fra striden med både redaksjonen og KK-forum som åpne kilder. KK-forum etter konflikten. Etter redaktørskiftet i 1997 hadde redaksjonen i noen år en positiv holdning til KK-forum, og redaktør Jon Michelet deltok i debatten der. KK-forum fungerte som et halvoffisielt nettforum for Klassekampen i en periode fram til 2002, da Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen avsluttet samarbeidet. På 2000-tallet har forumet spilt en mer perifer rolle. Samtidig har det fått konkurranse fra et nytt leserforum på Klassekampens egne nettsider og fra debatten på Facebook. Flere av deltagerne i KK-forum har deltatt i Facebook-gruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen». Luigi Canina. Luigi Canina (født 1795 i Casale Monferrato, død 17. oktober 1856 i Firenze) var en italiensk arkeolog og arkitekt. Han var elev av F. Bonsignore i Torino, og slo seg ned i Roma i 1818. Blant hans verk er: noe byggverk på Villa Borghese (monumental nyklassisistisk propylea fra Piazzale Flaminio); Casino Vagnuzzi på utsiden av Porta del Popolo i egyptisk stil; ikke realiserte prosjekter med byggingen av Helligdommen Oropa (). Han ble professor i arkitektur i Torino, og hans viktigste arbeid var utgravningene i Tusculum i og Via Appia i. Resultatene fra utgravningene ble publisert i flere påkostede verk av hans beskytter dronningen av Sardinia. Canina er også kjent for sine studier av historie og arkeologi: "Ancient architecture described and represented in documents" (1830–44). En søyle som står på motsatt side av San Sebastiano fuori le mura på Via Appia nær Roma lister opp Caninas arbeid med å redde mange romerske ruiner og gjøre veien til den arkeologiske parken den er i dag. I England restaurerte han Alnwick Castle, Northumberland innvendig. Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (forkortet HR'", se også "andre tiltaleformer") er den viktigste koordinatoren og representanten for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP) innenfor den europeiske union (EU). Stillingen innehas i dag av Catherine Ashton. Stillingen beskrives gjerne som EUs utenriksminister. Stillingen ble opprettet som følge av Amsterdamtraktaten iverksatt i 1999, da som en posisjon for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den første innehaveren av stillingen var Javier Solana, som innehadde posisjonen i ti år. Senere ble stillingen utvidet ved Lisboa-traktaten til å være del av Europakommisjonen og rådet for EUs utenriksministre. Traktaten supplerte stillingenmed den europeiske utenrikstjeneste, som ble etablert i desember 2010. Tittel. Den høye representant har den formelle tittelen Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, men tidligere var stillingens navn Høy representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (engelsk: "High Representative of the Common Foreign and Security Policy"). Også EUs utenriksminister benyttes som en kortere stillingstittel. Manuel Oribe. Manuel Ceferino Oribe y Viana (født 26. august 1792 – død 12. november 1857) var den fjerde president i Uruguay. Han er grunnleggeren av det Nasjonale Parti (spansk: "Partido Nacional"). Biografi. Manuel Oribe var sønn av kaptein Francisco Oribe og María Francisca Viana, en etterkommer av den første guvernøren i Montevideo, José Joaquín de Viana. I begynnelsen av revolusjonen av uavhengighet i Río de la Plata vervet han i patrioten rekkene som frivillig. Han fungerte som president i Uruguay mellom 1835 og 1838. I 1838 ble han tvunget til å gå av José Fructuoso Rivera, men startet en opprørshær og begynte en lang borgerkrig som varte frem til 1851. Etter en beleiring av hovedstaden Montevideo, som varte i 8 år, Oribe ble beseiret i 1851 med hjelp fra Brasil og Argentina opprørere som var mot Rosas. Idrettsklubben Start i 2000. Etter tre sesonger i 1. divisjon ble det et kort gjensyn med Eliteserien. Forsvaret holdt nullen i kun én kamp og slapp inn totalt 66 mål på 26 kamper, likevel var muligheten for kvalik-plass tilstede helt til siste runde. I cupen spilte Start seg fram til sin 4. semifinale og den første siden etter en kontroversiell kvartfinale mot. Start leverte protest på Moldes bruk av Martin Andresen, da spilleren ikke sto oppført på dommerkortet. NFF tok protesten til følge og tildelte Start semifinaleplassen til tross for at Molde vant kampen 4-3. Semifinalen endte forøvrig med 0-4 mot. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2000" Start 2. Start 2 spilte i 2000 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 5. plass i avdeling 4, men siden førstelaget rykket ned fra Eliteserien ble Start 2 flyttet ned til i 2001. Kilder. 00 Start Yackandandah. Yackandandah er en liten turistby i det nordøstlige Victoria, Australia. Byen ligger i nærheten av de to industrielle byene Wodonga og Albury, i tillegg til å ligge i nærheten av byen Beechworth som også er en turistby. Ved folketellingen i 2006, hadde Yackandandah en befolkning på 663 personer. Byen hadde tidligere flere gruver der det ble drevet med gruvedrift og leting etter gull. Noen av de eldste bygningene er postkontoret som ble offisielt åpnet 13. juni 1856. Et annet postkontor som ligger i nærheten er Yackandandah Junction som ble åpnet i 1872, men som ble stengt igjen i 1885. Sentrum av byen, kjent som Yackandandah Conservation Area, er registrert i «Register of National Estate». Byen har en australsk fotballag som konkurrerer i Tallangatta & District Football League. Byen har også Yackandandah Golf Club for golfspillere. Jernbanelinjen som en gang knyttet Yackandandah til nabo-byen Beechworth ble åpnet i 1891. Det siste toget som gikk strekningen fra Yackandandah til Beechworth ble stengt i juli 1954. To historiske bygninger, et museum som tidligere het Bank of Victoria og bygningen der butikken Rainbow Crystal, ble ødelagt av en stor brann tidlig om morgenen den 21. desember 2006. Et eiendomsmeglerebyrå ble også alvorlig skadet i denne brannen. Solsystemets oppdagelse og utforskning. Solsystemets oppdagelse og utforskning har pågått over flere hundre år. På 1600–tallet begynte en mer systematisk utforskning å skje gjennom utviklingen av jordbaserte teleskop, som muliggjorde nærmere studier av objekter i solsystemet. Teleskopenes utvikling har siden den gang blitt betydelig bedre og moderne teleskoper kan til og med skape bilder i andre bølgelengder enn synlig lys, som blant annet røntgen-, radio-, gamma-, ultrafiolett- og infrarød stråling. I moderne tid skjer også utforskningen med romsonder som enten flyr forbi objektene, legger seg i bane rundt dem eller lander/krasjer på dem. Siden 1961 har også mennesker blitt sendt ut i rommet (dyr fra 1957) og i 1969 ble den amerikanske astronauten Neil Armstrong det første mennesket på månen. Ingen andre himmellegemer har imidlertid blitt besøkt av mennesker, selv om det finnes planer om dette. Observasjoner med teleskop. En tro kopi av Isaac Newtons teleskop. Den første utforskningen av solsystemet ble gjennomført ved studier gjennom teleskop da astronomer begynte å ta bilder av de objektene som var for svake til å kunne betraktes med det blotte øyet. Galileo Galilei var den første som oppdaget fysiske detaljer på den enkelte objektene i solsystemet. Han oppdaget at månen hadde kratre, at solen var dekket med solflekker og at Jupiter hadde fire måner som kretset rundt den. Christiaan Huygens fortsatte Galileo Galileis studier og oppdaget Saturns måne Titan og formen på Saturns ringer. Giovanni Domenico Cassini oppdaget senere ytterligere fire av Saturns måner, Cassini-delinga. a> kan tydelig sees på bildet. Edmond Halley innså i 1705 at de gjentatte observasjonene av en komet egentlig kom fra samme objekt som regelmessig kom tilbake hvert 75.–76. år. Dette var det første beviset på at noe annet enn planetene kretset rundt solen. På denne tiden (1704) dukket begrepet «Solar System» («solsystemet») opp på engelsk. I 1781 spanet William Herschel etter dobbeltstjerner i stjernebildet Tyren da han oppdaget det han trodde var en ny komet. Etter å ha studert objektets baner viste det seg imidlertid å være en ny planet, Uranus. Giuseppe Piazzi oppdaget dvergplaneten Ceres i 1801. Et mindre objekt mellom Mars og Jupiter som opprinnelig var trodd å være en planet. Etterfølgende oppdagelser av tusenvis av mindre objekter i samme område førte imidlertid til at disse ble omklassifisert som asteroider. I 1846 førte uregelmessigheter i Uranus' bane til mistanker om at planeten ble påvirket av gravitasjonen fra en større, ytre planet. Urbain Le Verriers betraktninger ledet etterhvert til oppdagelsen av Neptun. Selv om tidspunktet for «oppdagelsen» av solsystemet er omdiskutert, var det tre observasjoner på 1800-tallet som til slutt avgjorde dets natur og plass i universet. Til å begynne med lyktes Friedrich Bessel i å måle en stjerneparallakse i 1838, en åpenbar forandring i posisjonen for en stjerne på grunn av jordens ferd rundt solen. Dette var ikke bare det første direkte, eksperimentelle beviset for det heliosentriske verdensbildet, men det avslørte også, for første gang, den enorme avstanden mellom vårt solsystem og stjernene. I 1859 brukte Robert Bunsen og Gustav Kirchhoff det nylig oppfunnede spektrometeret til å undersøke solens spektrale signatur. De oppdaget da at den bestod av de samme grunnstoffene som jorden og etablerte for første gang en fysisk kobling mellom jorden og himmelen. Til slutt sammenlignet Angelo Secchi den spektrale signaturen for solen med de andre stjernene og delte disse inn i klasser, hvorav solen regnes som en gul stjerne. At de inneholdt samme grunnstoff anså han som et bevis for at solen var en stjerne, noe som førte til teorien om at andre stjerner kunne ha egne planetsystem. Det tok imidlertid nærmere 140 år før det kunne bevises. Ytterligere ujevnheter i de ytre planetenes baner førte til at Percival Lowell dro konklusjonen om at ytterligere en annen planet, «Planet X», måtte ligge utenfor Neptun. Etter hans død fortsatte hans observatorium, Lowell Observatory, letingen, og Clyde Tombaugh fant til slutt Pluto i 1930. Pluto viste seg imidlertid å være for liten til å ha kunnet påvirke banen til de ytre planetene, så oppdagelsen var derfor en tilfeldighet. Som Ceres ble den i starten ansett å være en planet, men da ytterligere objekter med samme størrelse ble oppdaget i dens nærhet, ble den omklassifisert til dvergplanet av IAU i 2006. De første bevisene for andre planetsystem enn vårt eget ble oppdaget i 1992 (alt i 1989 oppdagdes det som kan være en eksoplanet, men det er enda ikke bekreftet). Planetsystemet kretset rundt pulsaren PSR B1257+12. Tre år senere ble 51 Pegasi b, den første eksoplaneten som kretset rundt en sollignende stjerne, oppdaget. Frem til 18. juli 2009 var 353 ekspolaneter oppdaget. I 1992 ble også (15760) 1992 QB1 oppdaget av astronomene David C. Jewitt og Jane Luu. Objektet viste sseg å være det første av en ny gruppe objekter som senere ble kalt Kuiper-legemer. Det var en isete motsetning til det asteroidebeltet som Pluto og Charon anses å tilhøre. Mike Brown, Chad Trujillo og David Rabinowitz offentliggjorde oppdagelen av Eris i 2005. Eris var et objekt som var større en Pluto, beliggende i den såkalte spredte skiven, og var det største objektet som var blitt oppdaget i bane rundt solen siden Neptun. Observasjoner med romfartøyer. Siden starten på romalderen har en stor del av utforskningen av solsystemet skjedd ved bruk av romsonder som sendes ut på fjernstyrte ubemannede oppdrag. Disser har blitt sendt opp av en rekke ulike romfartsorganisasjoner. Alle planetene i vårt solsystem har nå i varierende grad hatt besøk av romsonder sendt opp fra jorden. Gjennom disse ubemannede oppdragene har det blitt tatt nærbilder av planetene, og i enkelte tilfeller har det også romfartøyene landet på planetene og tatt prøver av grunnen og atmosfæren. Det første menneskeskapte objektet som ble sendt ut i rommet, og plassert i bane rundt jorden, var den russiske satellitten Sputnik 1 i 1957. Den lyktes i å legge seg i bane rundt jorden den 4. januar etterfølgende år. Den amerikanske romsonden Explorer 6, som ble sendt opp i 1959, var den første satellitten som tok bilder av jorden fra rommet. Passeringer. Den første romsonden som lyktes i å fly til et annet himmellegeme i solsystemet var Luna 1, som akselererte forbi månen i 1959. Den var opprinnelig tenkt å skulle krasjlande på månen, men bommet på målet og ble istedet det første menneskeskapte objektet til å gå i bane rundt solen. Mariner 2 var den første romsonden til å ferdes til en annen planet. Målet var Venus, og sonden nådde dit i 1962. Den første gjennomførte passeringen av Mars ble utført av Mariner 4 i 1965. Merkur fikk for første gang besøk i 1974, av romsonden Mariner 10. Den første romsonden til å utforske de ytre planetene var Pioneer 10, som fløy forbi Jupiter i 1973. Pioneer 11 ble den første romsonden som besøkte Saturn i 1979. Voyagersondene gjennomførte en lang ferd til de ytre planetene etter at de ble skutt opp i 1977. Begge sondene passerte Jupiter i 1979 og Saturn i 1980–81. Voyager 2 fortsatte deretter å holde seg nær og undersøke Uranus i 1986 og Neptun i 1989. Begge Voyagersondene er nå langt forbi Neptuns bane, og ligger på en kurs for å finne og studere det området hvor solvinden avtar til lysets hastighet samt heliopausen og heliosfæren. I følge NASA har begge Voyagersondene nådd det "indre sjokket" på en avstand av ca. 93 AU fra solen. Den første passeringen av en komet fant sted i 1985 da International Cometary Explorer (ICE) passerte forbi kometen Giacobini-Zinner, mens den første passeringen av en asteroide ble gjennomført av romsonden Galileo. Galileo tok bilder av både 951 Gaspra (1991) og 243 Ida (1993) på dens vei mot Jupiter. Ingen objekter i Kuiperbeltet er per mars 2011 besøkt av en romsonde. Den 19. januar 2006 ble romsonden new Horizons skutt opp i en bane som gjør at den blir det første menneskeskapte objektet til å utforske dette området, dersom alt går som planlagt. Etter planen skal den passere Pluto i 2015. Skulle oppdraget gå som planlagt, kan det komme til å bli forlenget for å undersøke ytterligere objekter i Kuiperbeltet. Kretsere, rovere og landere. I 1966 ble månen det første himmellegemet i solsystemet, bortsett fra jorden, til å få en menneskeskapt satellitt, Luna 10, kretsende rundt seg. Mars var den første planeten da Mariner 9 gikk i bane i 1971, Venera 9 gikk i bane rundt Venus i 1975, Galileo gikk i bane rundt Jupiter i 1995, NEAR Shoemaker gikk i bane rundt asteroiden 433 Eros i 2000 og Cassini-Huygens gikk i bane rundt Saturn i 2004. Sonden MESSENGER er på vei for å legge seg i bane rundt Merkur i 2011, og rundt dvergplaneten Ceres i 2015. Den første sonden til å lande på en annen planet var den sovjetiske sonden Luna 2 som slo på månen i 1959. Siden da har planeter beliggende enda lengre unna blitt nådd av sonder som har landet på eller krasjet med overflaten. Venus ble nådd i 1966 av Venera 3, Mars i 1971 av Mars 3 (selv om en helt perfekt landing ikke skjedde før Viking 1, som landet i 1967) og 433 Eros i 2001 av NEAR Shoemaker. Saturns måne Titan fikk besøk av sonden Huygens, som hadde delt seg fra moderfarkosten Cassini og kometen Tempel 1 fikk besøk av Deep Impact i 2005. Kretseren Galileo slepte også ned en sonde i Jupiters atmosfære i 1995. Da Jupiter mangler fysisk overflate ble den ødelagt av den økende temperaturen og trykket mens den dalte nedover. Til dags dato (2011) har kun to andre himmellegemer, månen og Mars, blitt besøkt av mobile rovere. Den første roveren til å besøke et annet himmellegeme var den sovjetiske Lunokhod 1 som landet på månen i 1970. Den første til å besøke en annen planet var pathfinderen Sojourner som landet på Mars i 1997 og beveget seg ca. 500 meter over overflaten. De eneste bemannede roveroppdragene som har besøkt en annen verden er NASAs månebil som ble fraktet dit med Apollo 15–, 16– og 17-oppdragene som fant sted mellom 1971 og 1972. Bemannet utforskning. Bemannet utforskning av solsystemet er per i dag (2011) begrenset til jordens umiddelbare omgivelser. Det første mennesket til å nå rommet (definert til en høyde på over 100 km) og gå i bane rundt jorden var den sovjetiske kosmonauten Jurij Gagarin som ble skutt opp med Vostok 1 12. april 1961. Første mennesket til å entre overflaten på et annet himmellegeme i solsystemet var den amerikanske astronauten Neil Armstrong da han steg ut på månen den 21. juli 1969 under Apollo 11-landingen. Ytterligere fem månelandinger fant sted frem til 1972. Den amerikanske romfergen, som ble brukt for første gang i 1981, er det eneste romfartøyet som har kunnet returnere ved gjentatte tilfeller. De ferm romfergene som har blit bygd har totalt flydd 121 oppdrag, med to ferjer som har blitt ødelagt i ulykker. Den første romstasjonen som ble plassert i bane rundt jorden, og som har hatt besøk av mer enn én besetning, var NASAs Skylab. Skylab fikk til sammen besøk av tre besetninger i årene 1973–74. Den første virkelige bosetningen i rommet var den sovjetiske romstasjonen Mir, som konstant hadde kosmonauter boende der i ti år fra 1989 til 1999. Den ble stengt ned og bevisst ødelagt i jordens atmosfære hvor den brant opp 23. mars 2001. Den internasjonale romstasjonen tok over plassen etter Mir, og har hatt en kontinuerlig besetning siden 2. november 2000. I 2004 ble SpaceShipOne den første privatfinansierte farkosten til å nå en høyde på 100 km. Samme år presenterte den daværende amerikanske presidenten George W. Bush sin Vision for Space Exploration. Der fastslo han at romfergene skulle avvikles og erstattes, at amerikanerne igjen skulle sette sin fot på månen og at en bemannet ferd til Mars skulle finne sted. Septillion. Septillion er 1042 eller 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000. Det skrives med et ettall etterfulgt av 42 nuller. Det er det samme som 1000 sekstillioner eller en milliard kvintilliard. Marcq-en-Barœul. Marcq-en-Barœul er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Kommunen ligger nord-øst for Lille og er en forstad til byen. Eksterne lenker. Marcq-en-Barœul Barry Allen. The Flash, kjent under sitt ekte navn Bartholomew Henry "Barry" Allen er en fiktiv person som er superhelten Flash i DC Comics-universet. Han er den andre Flash. Allen dukket først opp i Showcase # 4 (okt. 1956), skapt av forfatterne Robert Kanigher og John Broome og tegneren Carmine Infantino. Hans navn kombinerer navnene til talkshowvertene Barry Gray og Steve Allen. Hans død i 1985 fjernet han fra den vanlige DC besetningen i over 23 år. Han kom tilbake til 2008 på sidene på Grant Morrison's "Final Crisis limited edition", men ikke offisielt før 2009. Tidlige år. Barry Allen og hans tvillingbror ble født 19. mars, to uker over tiden, til "Henrik" og "Nora Allen" i den lille byen "Fallville", Iowa. Broren ble erklært dødfødt av "Dr. Gilmore", men hadde i realiteten overlevd for deretter å bli gitt til en annen familie ved navnet "Thawnes", som hadde mistet sitt eget barn. Den sene fødselen av Barry virket som om den hadde gitt han den dårlige vanen av å alltid være sen. Barry vokste opp med å lese eventyrene til hans favoritt superhelt, Jay Garrick, den opprinnelige Flash, og ofte lekte som han med sin venn og fremtidige skuespiller, "Daphne Dean". Da han var barn, ble hans mor drept og hans far ble dømt for mordet. Viljen for å bevise sin fars uskyld ga Barry en sterk tro på konseptet rettferdighet. Under videregående, hadde Barry et rykte for å være treg og omgjengelige. På sin første date, dro han til et karneval. Hans date hadde ønsket å sette litt bevegelse i livet sitt, og de gikk på berg-og-dal-bane første. På grunn av dette, utviklet han en frykt for berg-og-dal-baner, en frykt for at han ikke blir kvitt før mye senere i livet sitt. Barry elsket kjemi fra en tidlig alder, og som hjalp sine ferdigheter som gårdbruker. Han vant første plass i "Fallville County Fair Agricultural" konkurransen, en pris som inkluderte en stipend til "Sun City University". Han ble uteksaminert i tre år med fordypning i organisk kjemi med kriminologi som sidefag. Siste året på videregående, hjalp Barry myndighetene med å pågripe en bankraner, og han ble tilbudt en jobb som politiforsker for "Central City Police Department Scientific Detection Bureau". Ivrig etter å være i søsterbyen til sitt barndomshjem, "Keystone City", aksepterte han tilbudet. Etter å ha flyttet til Central City og fått en leilighet med et laboratorium, begynte Barry dating "Picture News" reporter Iris West, som han traff mens på jobben. Hun ble sjarmert av hans ærlighet og stabilitet. Senere liv og Flash. Barry Allen jobbet som rettsmedisinsk vitenskapsmann med et rykte for å være veldig treg, bevisst, og ofte sen, noe som frustrerer hans forlovede, Iris West. En natt som han forbereder seg til å forlate arbeidet, knuser et lyn en hylle full av kjemikalier og velter over Allen. Som et resultat, finner Allen at han kan bevege seg ekstremt fort, og har utrolige reflekser. Han anskaffer seg et kostyme og kaller seg for Flash, etter hans barndomshelten, Jay Garrick, og blir Central Citys egen superhelt. Central City University professor Ira West (Iris adoptivfar) utformet Allen's kostyme. I tillegg oppfant Allen den kosmiske tredemølle, en enhet som er tillatt for presis tidsreiser og ble brukt i mange historier. Allen ble så godt likt at nesten alle speedsters som kommer etter ham hele tiden i forhold til ham. Batman en gang sa at "Barry er den type mann som jeg ville har håpet å bli hvis mine foreldre ikke hadde blitt myrdet." Tachinus. "Tachinus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er middelsstore, glatte og blanke, svarte biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Middelsstore (5-12 millimeter), litt brede, svarte og blanke kortvinger. Kroppen er blank og glatt, ofte med fin mikroskupltur men nesten helt uten hår og tydelig punktering. Dekkvingene kan være rødbrune eller ha gule flekker, og pronotum har ofte gul kant, ellers er de svarte. Hodet er forholdsvis lite og holdet gjerne litt nedbøyd slik at det ofte såvidt er synlig foran pronotum. Antennene er forholdsvis lange, uten tydelige børster, litt tykkere mot spissen men ikke kølleformede. Pronotum er hvelvet, nær halvsirkelformet sett ovenfra, uten påfallende børster. Dekkvingene er hårløse, men kan være litt matte på grunn av markert mikroskulptur. Bakkroppen er mer eller mindre jevnt avsmalnende bakover, i alle fall de bakerste leddene har noen lange og kraftige børster ved bakhjørnet. De bakerste rygg- og bukleddene varierer mye i formen og gir nyttige karakterer for å skille både kjønn og arter. Beina er middels lange, vanligvis rødlige på farge. Levevis. "Tachinus"-artene er særlig knyttet til gjødsel og er derfor vanlige der det beiter husdyr. De lever ikke av selve gjødselen men av andre insekter, særlig fluelarver, som lever der. De flyr godt og kan ofte påtreffes flygende. Noen arter er vanlige i skog, men mange finnes først og fremst i kulturlandskapet. Systematisk oversikt / norske arter. Det er beskrevet vel 150 arter totalt. Maubeuge. Maubeuge er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Kommunen ligger ved elva Sambre, 36 km øst for Valenciennes og ca. 9 km fra den belgiske grensen. Eksterne lenker. Maubeuge Norsk Yrkesdykkerskole. Norsk Yrkesdykkerskole – NYD er en privatskole som utdanner yrkesdykkere klasse 1 for arbeid inshore og offshore. Skolen som ligger på Fagerstrand – ca 45 minutter fra Oslo – startet sin virksomhet i 1990. Skolen er godkjent for lån hos Statens lånekasse for utdanning. Yrkesdykkeropplæringen ved skolen har en varighet på 4 måneder. Læreplanene bygger på krav i forskrift om dykking, NORSOK U-100 Bemannede undervannsoperasjoner, IDSA (International Diving Schools Association) Diver Training Standards og EDTC (European Diving Technology)Standards. Sertifikatene utstedes av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynets sertifikat er godkjent av IMCA og HSE. Jorunn Westeraas. Jorunn Westeraas, (født 15. september 1971) er en norsk sanger, sangtekstforfatter og låtskriver. Hun har spilt inn en rekke sanger på cd, bidratt på andres innspillinger med både sang og egne låter, og er brukt som korist på flere innspillinger. Westeraas har lang erfaring som janitsjarmusiker og musikklærer, og spiller selv gitar, saxofon og piano. I 2011 skrev hun musikk sammen med forfatteren og dramatikeren Stig Nilsson til barnemusikalen Julebrainn i Snemainnland for Operaen i Kristiansund. Verket skal etter planen ha urpremiere i 2013. Hun leverer tekster og sanger til andre utøvere, som Knut Nordhagens cd "Vinterblod" med sangene «Vakker i sin ensomhet» og «En bøddel kjører Harley», samt bidratt musikalsk for Rubbel & Beat. Hun samarbeider med Stig Nilsson om flere prosjekter, blant annet en ny musikkteaterforestilling. Westeraas utgir høsten 2012 sin første cd med egne tekster og komposisjoner på labelen "Fermate". Hennes to første singler fra debutplaten, «Springtime» og «Hennes sang» og, ble utgitt i 2011 og er tilgjengelig blant annet hos itunes. Hun har i 2012 levert et spesialskrevet korarrangement av en av sangene fra cd-en, «The Words I Write», bestilt av Sandefjord damekor. Lille Billefjord. "Lille Billefjord" var et underholdningsprogram som ble sendt på NRK1, 22. desember 2010. Programet kom i stand som følge av at gevinsten i humorkonkurransen "Den norske humor" var å få lage sitt eget tv-program. Manus og regi var ved Trine Lise Olsen, Kjetil Kooyman, Øystein Bache. Trine Lise Olsen, som vant "Den norske humor", vokste opp i Indre Billefjord og ville spille inn programmet i sin hjembygd. Programmet ble beskrevet som en krysning av tv-seriene Little Britain og Himmelblå. Lambersart. Lambersart er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Kommunen ligger lengst i nord mot grensen til Belgia. Den er en del av storbyområdet som omkranser Lille, og er en forstad til byen i nord-vest. Eksterne lenker. Lambersart Brisbane Roar FC. Brisbane Roar Football Club (tidligere kjent som Queensland Roar Football Club) er en australsk fotballklubb basert i Brisbane i delstaten Queensland. Klubben ble grunnlagt i 1957, og lagets draktfarger er oransje skjorter med mørkerøde detaljer og mørkerød shorts, mens bortedraktene er hvite med en oransje detaljer på skjorten og oransje shorts. Brisbane Roar spiller for øyeblikket i landets høyeste avdeling A-League, og spiller sine hjemmekamper på Suncorp Stadium, et stadion som blir delt med blant andre rugbyklubben Brisbane Broncos. Nåværende trener er nederlenderen Ange Postecoglou. Klubben ble grunnlagt i 1957 under navnet "Hollandia-Inala Soccer Club" av nederlandske innvandrere (derav klubbens farger), og var basert i bydelen Richlands. Da fotballklubbene på begynnelsen av 1970-tallet ble pålagt å endre sine etniske navn, tok klubben dermed navnet "Brisbane Lions", hvor blant andre George Best spilte i 1983/84-sesongen. De spilte i den australske fotballserien National Soccer League fra 1977 og frem til 1988, før de deretter spilte i den regionale serien Brisbane Premier League. Klubben endret på nytt navn til "Queensland Lions" på 1990-tallet, etter å ha kommet til enighet med den australske fotballklubben Brisbane Lions. Da klubben i 2004 fikk rett til å spille i A-League byttet klubben navn til "Queensland Roar", og året etter til sitt nåværende navn. A/S Gentlemen. A/S Gentlemen (originaltittel: "Gli Aristocratici") er en tegneserie som gikk i "Tempo" mellom 1975 og 1979. Aleksej Grigorjevitsj Orlov. a>en har tradisjonelt blitt brukt mest til å dra vogn og slede. Aleksej Grigorjevitsj Orlov (1737–1808) var en russisk greve og soldat i Den keiserlige russiske hær. Orlov var blant nøkkelkonspiratorene i kuppet i 1762 der tsar Peter III ble avsatt til fordel for sin kone, tsarina Katarina II. Under Orlovs beskyttelse ble Peter satt i fengsel, hvor han døde kort tid etter under mystiske omstendigheter, noe som fikk mange til å tro at Orlov enten beordret mordet, eller utførte det selv. Orlov ble belønnet av Katarina for sin innsats, og steg i gradene. I 1770 ble han utnevnt til kommandør av den russiske flåten som ble sendt til angrep mot Det osmanske riket under Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Under ledelse av Aleksej Grigorjevisj Orlov sikret den russiske flåten seg en rekke seire, og i 1771 utslettet den nesten hele den osmanske flåten i slaget ved Çeşme. Under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) var Orlov medvirkende til at Krim-khanatet kom under russisk kontroll. Under krigshandlingene mellom Russlands og Frankrikes Napoleon Bonaparte i 1806 og 1807 var det Orlov som ledet den russiske militsen i femte distrikt, som ble utplassert på krigsfot nesten utelukkende på hans egen regning. Aleksej Orlov var bror til Grigori Orlov, Katarinas elsker, og Fjodor Orlov, som også deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Etter at Orlov pensjonerte seg fra militæret og bosatte seg i Moskva viet han seg til avl av kylling, og av hesterasen som ble kjent som orlovtraver. Da tsaur Paul I overtok etter Katarina i 1796, forlot Orlov landet, men han kom tilbake etter at Paul døde i 1801 og ble boende der til sin død i 1808. Tachyporus. "Tachyporus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er små, glatte og blanke, ofte broket fargede biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Små (gjerne 3-5 millimeter), nokså brede, blanke og glatte kortvinger. På farge er de gjerne helt eller delvis gul- eller rødaktige, ofte med svarte partier. Hodet er lite og noe nedbøyd, ofte svart, uten punktøyne og med forholdsvis små fasettøyne. Antennene er forholdsvis lange og tynne. Brystskjoldet (pronotum) er stort og bredt, glatt og hvelvet, gjerne med noen børster ved framkanten. Dekkvingene er forholdsvis korte, med noen kraftige, oppstående børster langs innerkanten (sømmen). Bakkroppen er temmelig kort kjegleformet, på sidene med påfallende lange og kraftige børster – slik skiller slekten seg fra den ellers nokså lignende slekten "Mycetoporus". Levevis. Tachyporus-artene er blant annet å finne på skogbunnen. De kan finnes i mange forskjellige miljøer, blant annet ved åtsler, gjødsel og sopp. Som de fleste kortvinger er de rovdyr. De flyr godt. Armentières. Armentières er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Kommunen er en del av storbyområdet som omkranser Lille, og ligger ved den belgiske grensen, nord-vest for Lille på den høyre bredden av elva Lys. Byens motto er "Pauvre mais fière" (Fattig, men stolt). Eksterne lenker. Armentières Mycetoporus. "Mycetoporus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er små, glatte og blanke, ofte broket fargede biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Små (gjerne 3-5 millimeter) blanke og glatte kortvinger. På farge er de gjerne helt eller delvis gul- eller rødaktige, ofte med svarte partier. Hodet er lite og noe nedbøyd, uten punktøyne og med forholdsvis små fasettøyne. Antennene er forholdsvis lange og tynne. Brystskjoldet (pronotum) er stort og bredt, glatt og hvelvet. Dekkvingene er forholdsvis korte. Bakkroppen er temmelig langt kjegleformet, på sidene uten påfallende lange og kraftige børster – slik skiller slekten seg fra den ellers nokså lignende slekten "Tachyporus", i tillegg til at de gjerne har en noen slankere kroppsbygning enn denne slekten. Levevis. I likhet med flere andre slekter av Tachyporinae er "Mycetoporus"-artene knyttet til sopper. De finnes gjerne i skog på fruktlegemene til ulike sopper. De voksne billene er gjerne mest aktive om høsten da soppmengden er størst. Idrettsklubben Start i 1996. Klubbens tredje nedrykk etter åtte strake sesonger i Eliteserien var et faktum etter en av de verste sesongene i kubbens historie, en sesong med mye turbulens og støttespillere som forsvant. Blant disse var Petter Belsvik og Claus Eftevaag som gikk til hhv Stabæk og Brann før sesongstart, mens Erik Mykland gikk til FC Linz. Trener Teddy Moen trakk seg etter dårlige resultater, og klubblegenden Karsten Johannessen gikk løs på sin 9. og siste periode som trener i Start. Han startet med 2-2 mot Glimt, men klarte ikke å berge plassen. Trenerskiftet innebar at Eliteseriens eldste trener (70 år) overtok etter den yngste (31 år). Karsten var Starts femte trener på halvannen sesong: "På 17 måneder hadde vi fem trenere. Dette ble latterliggjort i hele fotball-Norge, og vitner om fullstendig mangel på fotballkunnskaper og hvilke krav som settes for å være med i eliteserien." Sesongen bød på en del stygge tap, som 1-7 mot og 1-5 mot i Ole Gunnar Solskjærs siste seriekamp i Norge. I siste kamp ble det 2-6 hjemme mot Strømsgodset, et resultat som gjorde at Godset berget plassen med ett mål. Det siste og avgjørende målet ble scoret av Krister Isaksen, som returnerte til Start før -sesongen. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1996" Start 2. Start 2 spilte i 1996 i 2. divisjon (nivå 3), men endte på 12. plass i avdeling 3 og rykket ned, og spiller i i 1997. Kilder. 96 Start Coudekerque-Branche. Coudekerque-Branche er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Det er den største forstaden til Dunkerque, og ligger sør-øst for byen. Eksterne lenker. Coudekerque-Branche Ronald Munro Ferguson. Ronald Craufurd Munro Ferguson, 1. viscomte Novar KT GCMG PC (født 6. mars 1860, død 30. mars 1934), var en skotsk-australsk politiker og guvernør. Ronald Munro Ferguson var den sjette generalguvernøren for Australia og han satt i dette embetet fra 1914 til 1920, og regnes som en av de mest innflytelsesrike innehaverne av dette embetet. Etter hjemkomsten til Storbritannia ble han minister for Skottland fra 1922 til 1924. Munro Ferguson ble født som Ronald Craufurd Ferguson i Kirkcaldy, Fife, Skottland, som eldste sønn av oberstløytnant Robert Ferguson, som var et velstående medlem av det britiske House of Commons og slekten hans var av gammel skotsk avstamning. Hans mor het Emma Eliza (født Mandeville). Ronald Ferguson ble utdannet ved Royal Military Academy Sandhurst og han hadde en militær karriere i Storbritannia frem til 1884. I 1884 ble Munro Ferguson valgt inn i det britiske House of Commons. Han satt som privatsekretær for Lord Rosebery som var en ledende liberal politiker i England. I likhet med Rosebery, var Munro Ferguson en liberal-imperialistisk politiker. Ferguson støttet den keiserlige politikken som den konservative regjeringen førte. Lord Novar giftet seg med Lady Helen, datter av Frederick Hamilton-Temple-Blackwood, i 1889. Lady Novar arbeid for det britiske Røde Kors og hun ble tildelt storkors av Order of the British Empire (GBE) i 1918. Lord Novar døde i sitt eget hjem i 1934, i en alder av 74 år. I februar 1914, aksepterte Munro Ferguson stillingen som generalguvernør for Australia. Han ble utnevnt til Ridder med storkors av Order of St. Michael and St. George (GCMG). Under valget i Australia i 1914, kom nyheten om utbruddet av den første verdenskrig. Da han om tilbake til Storbritannia på 1920-tallet ble han hedret ved å bli adlet og han utnevnt til ridder av Thistle i 1926. Han tok deretter tittelen 1. Viscomte Novar. Beachy Head. Beachy Head er en kalkklippe og et nes på sørkysten av England, nær byen Eastbourne i East Sussex, like øst for Seven Sisters. Lordithon. "Lordithon" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er små, glatte og blanke, ofte broket fargede biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Små til middelsstore (gjerne 4-7 millimeter) blanke og glatte kortvinger. På farge er de gjerne helt eller delvis gul- eller rødaktige, ofte med svarte partier. Hodet er lite og noe nedbøyd, uten punktøyne og med forholdsvis små fasettøyne. Det er temmelig smalt, tydelig lengre enn bredt. Antennene er forholdsvis lange og tynne. Brystskjoldet (pronotum) er stort og bredt, glatt og hvelvet. Dekkvingene er forholdsvis korte. Bakkroppen er temmelig langt kjegleformet, på sidene uten påfallende lange og kraftige børster – slik skiller slekten seg fra den ellers nokså lignende slekten "Tachyporus". Flere av artene er påfallende fargerike. Levevis. I likhet med flere andre slekter av Tachyporinae er "Lordithon"-artene knyttet til sopper, ofte til poresopper (kjuker). De finnes gjerne i skog på fruktlegemene til ulike sopper. De voksne billene er gjerne mest aktive om høsten da soppmengden er størst. Benkös åpning. Benkös åpning er en sjakkåpning som kjennetegnes av hvits førstetrekk 1.g3. Andre navn er Kongefianchetto, Ungarsk åpning eller Benkö-Bilek-Barcza åpning. Også betegnelsen Larsens åpning var en stund i bruk, men den ble etterhvert overført til åpningstrekket 1.b3. Benkö oppnådde enkelte oppsiktsvekkende gode resultater med åpningen – blant annet en seier mot Robert Fischer – men tilførte den forholdsvis få nye ideer. En av åpningens pionerer var Richard Reti, som imidlertid hadde noe skuffende praktiske resultater med trekket. Med sitt førstetrekk planlegger hvit Lg2, som bringer hvitfeltsløperen til brettets lengste hvite diagonal, og angriper de viktige sentrumsfeltene e4 og d5. En av åpningens styrker er at hvit utsetter alle avgjørelser om sin bondestilling i sentrum, og derfor forholder seg svært fleksibelt. Åpningen kan ofte transponere til andre åpninger som Kongeindisk angrep, Engelsk åpning eller Katalansk. En av hvits viktigste avgjørelser er om han etter 1...e5 eller 1...d5 skal fortsette 2.Lg2, og tillate sort å sette opp et sentrum med bønder på e5 og d5 (diagram 2). Hvit kan unngå dette, for eksempel ved å møte 1...e5 med 2.c4 og 1...d5 med 2.Sf3, men dermed går spillet over i andre åpningssystemer (henholdvis Engelsk og Kongeindisk Angrep). En selvstendig fortsettelse er 1.g3 e5 2.Sf3, som kan betraktes som et forsøk på å spille Alekhines forsvar (1.e4 Sf6) med omvendte farger (og dermed et ekstra trekk). Også varianten 1...c5 2.Lg2 Sc6 3.e4 må betraktes som selvstendig, selv om stillingen har et "Siciliansk" preg, og kan oppstå via åpningen Siciliansk etter trekkrekkefølgen 1.e4 c5 2.g3 Sc6 3.Lg2. Denne trekkrekkefølgen tillater imidlertid 2...d5, som antakelig løser alle svarts åpningsproblemer. Lee Robertson. Lee Robertson (født 25. august 1973) er en skotsk tidligere fotballspiller. Han begynte karrieren i Glasgow Rangers, men fikk bare tre kamper for laget. Han har senere spilt for de norske klubbene Start, Molde og Glimt og for Greenock Morton i Skottland. Trøndelags Europakontor. Trøndelags Europakontor (Mid-Norway European Office) er Trøndelagsregionens permanente representasjon i Europa, og er lokalisert i Brussel, Belgia. Kontorets uttrykte hovedmålsettinger er å fungere som en kompetansepartner for trøndersk nærings- og samfunnsliv innenfor EU- og EØS-spørsmål, samt å assistere Trøndelagsregionen med å se muligheter i, og hente mer ut av, Norges EØS-medlemskap. Kontoret ble etablert som et prøveprosjekt i 2001. I løpet av 2005 ble kontoret omorganisert til en permanent representasjon, og er fra januar 2006 av registrert som Foreningen Trøndelags Europakontor. Trøndelags Europakontor har per i dag 11 medlemmer; Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim Kommune, Steinkjer Kommune, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag, SpareBank 1 SMN, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Bioforsk Midt-Norge, Sintef og NTNU. Medlemmer. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Trondheim Kommune Steinkjer Kommune Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag SpareBank 1 SMN Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bioforsk Midt-Norge UNPREDEP. UNPREDEP, formelt United Nations Preventive Deployment Force, var en fredsbevarende styrke opprettet 31. mars 1995 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 983. Styrken skulle bidra til å sikre Republikken Makedonias stabilitet og territorielle integritet ved å overvåke landets grenser, særlig mot Albania og Jugoslavia. Den erstattet UNPROFORs aktiviteter i Makedonia. Operasjonen var i aktivitet til 28. februar 1999. Ved avslutningen av mandatperioden hadde UNPREDEP en styrke på 1049 soldater, 35 militærobservatører og 26 politifolk. Styrken hadde to mekaniserte infanteribataljoner, en fra USA, den andre sammensatt av bidrag fra de nordiske land, samt en ingeniørtropp fra Indonesia. Norge bidro til UNPREDEP med 152 soldater og to politifolk. Den militære styrken ble ledet av offiserer fra de nordiske land, ved slutten av operasjonen brigader Ove Strømberg. Hovedkvarteret var i Skopje. Brian Green. Brian Geoffrey Green (født 5. juni 1935 i England - død 14. august 2012) er en tidligere fotballspiller og trener. Som aktiv spilte han for Rochdale, Southport, Barrow, Exeter City og Chesterfield. Han ble senere trener for i 1975-76, men fikk sparken etter å ha blitt dømt for butikktyveri.. Green var også trener for fra 1980-82 og for i 1986-87. André Blomberg-Nygård. André Blomberg-Nygård (født 1974 i Bergen) er en norsk restauratør og skribent. Han har tidligere drevet flere velkjente restauranter og hotell slik som Oro Restaurant & Bar i Oslo og Munkestuen i Bergen. Sammen med sin kone stod han også bak gourmetsatsningen ved Ronnums Herrgård i Sverige. Blomberg-Nygård er utdannet Dipl. Hotelier fra Swiss School of Hotel and Tourism Management, Chur. Han har ved to anledninger deltatt i NM for vinkelnere. Blomberg-Nygård har lang internasjonal erfaring og har foruten i Norge arbeidet i Spania, Sveits, Sverige, og England. Senest som direktør ved hotellet Grims Grenka i Oslo inntil sommeren 2010. Siden høsten 2010 var André Blomberg-Nygård sammen med Erik Fosnes Hansen restaurantanmelder i VG. De to anmelderne har gjort seg bemerket ved å imøtekomme bransjens mangeårige ønske om anmeldelser under fullt navn, og ved å knesette en mer definert sjangerforståelse, slik at ikke utelukkende restauranter i det øvre kulinariske sjikt skal kunne få gode bedømmelser og terningkast. I den forbindelse har de to anmelderne vakt en viss oppsikt for sine strenge bedømminger av blant annet den gjenåpnede restaurant Bagatelle (Fosnes Hansen) og nyåpningen Maaemo (Blomberg-Nygård.) Blomberg-Nygård har også uttalt at tipsing er en del av lønnstrukturen i restaurantbransjen. Blomberg-Nygård har siden 2011 vært ansatt som restaurantsjef ved Refsnes Gods og har en ukentlig vinspalte på Radio Prime Moss. Gold Coast United FC. Gold Coast United Football Club var en australsk tidligere fotballklubb basert i byen Gold Coast i delstaten Queensland. Klubben ble grunnlagt i 2008, og lagets draktfarger var gule skjorter med blå shorts, mens bortedraktene er helhvite. Gold Coast United står for øyeblikket uten lisens etter å ha spilt i landets nest høyeste avdeling A-League frem til 2011/2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper på Skilled Park, et stadion som ble delt med rugbyklubben Gold Coast Titans. Trener frem til klubben opphørte var Miron Bleiberg. Klubben var eiet av Clive Palmer (70% eierandel per 2011), som er eier av gruveselskapet Mineralogy Pty Ltd, og er en av Australias rikeste menn. Eirik Valheim. Eirik Valheim (født 15. juli 1991 i Stavanger) er en norsk stuper som stuper for Pingvin Stupeklubb i Stavanger. Han er tatt ut i den norske troppen til EM i stuping 2011 som går i Torino, sammen med Amund Gismervik og broren Espen. Han har flere ganger deltatt i internasjonale mesterskap, og har blant annet en 21. plass fra stupekonkurransen under EM i svømming 2010. Han har i tillegg to gull fra norgesmesterskapet i stuping, begge i synkronstup sammen med sin tvillingbror. Eirik og Espen Valheim ble nummer fem i 3 m synkronstup under EM, Norges beste plassering i synkronstup, og Eirik ble nummer ti på 3 m sviktstup individuelt. Espen Valheim. Espen Valheim (født 15. juli 1991 i Stavanger) er en norsk stuper som stuper for Pingvin Stupeklubb i Stavanger. Han deltok med den norske troppen i EM i stuping 2011 som ble avholdt i Torino, sammen med Amund N. Gismervik og broren Eirik. Han har flere ganger deltatt i internasjonale mesterskap, og har blant annet en 14. plass fra stupekonkurransen under EM i svømming 2010. Han har i tillegg seks gull fra norgesmesterskapet i stuping, to av de i synkronstup sammen med sin tvillingbror. Espen ble sammen med broren Eirik nummer fem i 3 m synkronstup under EM 2011. Dette er den beste plasseringen av norske utøvere i synkronstup i et europamesterskap gjennom alle tider. Innsjøer i New Zealand. Det finnes 3 820 innsjøer i New Zealand med en overflate på over en hektar. Innsjøene er av varierende type og opprinnelse. Mange av innsjøene som ligger i sentrale området av Nordøya er vulkanske kraterinnsjøer, mens majoriteten av innsjøene nær Southern Alps har blitt gravd ut av isbreer. Vannreservoarer er vanlige i South Canterbury, Central Otago og langs Waikato River. Forurensning. En forurensningsindeks, trophic level index, brukes for å måle forurensningsnivåene i innsjøene i New Zealand. Basert på overvåking av 134 innsjøer er det anslått at en tredel av New Zealand innsjøer har høye nivåer av næringsstoffer eller har dårlig vannkvalitet. Tilbakekallingsvalg. Tilbakekallingsvalg (engelsk: "recall election") er en form for folkeavstemning hvor innbyggere kan stemme over hvorvidt en valgt politiker eller embetsmann skal miste jobben. For at et tilbakekallingsvalg skal holdes må et visst antall av innbyggerne ønske det. Dette skjer oftest gjennom underskriftskampanjer. Valgformen er mest kjent i USA, men finnes også i Canada, Sveits, Filippinene og Venezuela. De mest kjente tilfellene fra nyere tid, er tilbakekallingsvalget av Californias guvernør Gray Davis i 2003, og det mislykkede tilbakekallingsvalget av Venezuelas president Hugo Chávez i 2004. I Davis' tilfelle var det samlet inn 1 356 408 gyldige underskrifter for et tilbakekallingsvalg. Kravet var litt under 900 000 stemmer. I selve valget stemte 55% av 9,5 millioner stemmende at Davis ikke fikk beholde jobben. 44,6% ønsket at han ikke skulle tilbakekalles. I det samme valget ble Arnold Schwarzenegger valgt til ny guvernør. For å tilbakekalle Hugo Chávez måtte det samles inn rundt 2,4 millioner underskrifter. Etter en lang prosess og flere rettssaker hvor underskriftenes validitet ble vurdert ble det til slutt avholdt et valg. I valget stemte 58% nei til tilbakekalling av presidenten. I 2012 ble det reist krav om tilbakekallingsvalg på guvernør Scott Walker i Wisconsin. Republikaneren Walker vant valget som ble avholdt 5. juni 2012 med 53,2 % av stemmene mens Demokratenes utfordrer Tom Barrett fikk 46,3 %. Standard for yrkesklassifisering. Standard for yrkesklassifisering (forkortet STYRK) er den norske standarden for kategorisering av yrker som benyttes av offentlige myndigheter i Norge. Standarden består av en tallkode på et til fire siffer, for eksempel betyr STYRK-koden "3310" «Grunnskolelærere». Det er til sammen 350 forskjellige yrkeskategorier i standarden. Hensikten med standarden er å kunne sammenligne statistikk om arbeidsmarkedet mellom ulike geografiske områder og kunne sammenligne utvikling i arbeidsstyrken over tid. Standarden er en norsk tilpassing av standarden FN-standarden "International Standard Classification of Occupations" ISCO-88 slik at statistikker kan sammenlignes på tvers av grenser. Standarden erstattet den eldre standarden Nordisk Yrkesklassifisering (NYK). __NOTOC__ Brukere av STYRK. Alle personer i Norge med fast ansettelse klassifiseres med en STYRK-kode i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret knyttet til personnummer. Alle offentlig utlyste stillinger klassifiseres i STYRK-kode av NAV når de legges inn i fagsystemet ARENA som er NAVs database over ledige jobber. Registreringssentral for historiske data benytter en variant av standarden, HISCO, som også inneholder kategorier for historiske yrker, det vil si yrker som ikke er vanlige lenger, i folketellinger for å muliggjøre demografisk- og sosialhistorisk forskning. Nivåinndeling. Standarden er hierarkisk, det vil si at hver gang en tar vekk siste siffer i en kode, går en et nivå opp. Når NAV bruker standarden til å klassifisere ledige jobber, bruker de et mer fininndelt system med løpenummer, med tilsammen 1200 kategorier. Danmarks statistik har i sin tilpassing av standarden, kalt DISCO, også lagt til underkategorier i tillegg til firesiffret kode slik at det er 800 forskjellige yrkeskategorier. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2011. Det 13. verdensmesterskapet på enkeltdistanser i hurtigløp på skøyter blir arrangert fra 10. mars til 13. mars 2011 i den nye skøytehallen i Inzell, Tyskland. På samme sted, Ludwig Schwabl Stadion, ble det arrangert VM enkeltdistanser i 2005. Siden desember 2010 har banen vært overbygd. Etter Salt Lake City og Nagano er Inzell det tredje stedet VM enkeltdistanser blir arrangert for andre gang. Eksterne lenker. 2011 Melbourne Heart FC. Melbourne Heart Football Club er en australsk fotballklubb basert i byen Melbourne i delstaten Victoria. Klubben ble grunnlagt i 2008, og lagets draktfarger rødt, hvor skjorta har vertikale striper av rødt og hvitt, mens bortedraktene er helhvite med en kryssende stripe fra venstre skulder. Melbourne Heart spiller fra 2010-sesongen i landets høyeste avdeling A-League, og spiller sine hjemmekamper på AAMI Park, et stadion som blir delt med rugbyklubbene Melbourne Storm og Melbourne Rebels, samt den rivaliserende fotballklubben Melbourne Victory FC. Nåværende trener er nederlenderen John van 't Schip, mens assistentrener er danske Jesper Olsen. La Madeleine (Nord). La Madeleine er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Det er en forstad til Lille og ligger nord for byen. Eksterne lenker. La Madeleine Fjällräven. Fjällräven er et svensk klesmerke grunnlagt av Åke Nordin i 1960. Navnet er inspirert fra dyrearten fjellrev. Firmaet produserer først og fremst utendørsklær som passer for friluftsliv, jakt- og fiske og skandinaviske forhold. Produktene er populære også i Storbritannia og mellomeuropeiske land. De mest kjente produktene fra Fjällräven er Greenland- (bilde) og Nordlijakkene. Mons-en-Barœul. Mons-en-Barœul er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Den er en forstad til Lille, og ligger nord-øst for byen. Eksterne lenker. Mons-en-Barœul Willoughby Shortland. Willoughby Shortland (født 30. september 1804 i Plymouth, Devonshire, England, død 7. oktober 1869) var en britisk marineoffiser, politiker og koloniadministrator på New Zealand. Willoughby ble utdannet ved Royal Naval College, og gikk inn i militær tjeneste, den 9. januar 1818. Han ble løytnant i 1828 og tjenestegjorde på skipet Galatea med 42 kanoner. Den 21. mars 1831 overtok han kommandoen over en britisk skonnert med 5 våpen, og i han forble utstasjonert i Vest-India frem til juni 1833. Han pensjonerte seg fra den britiske marinen og ble New Zealand`s første kolonisekretær fra 1841, etter å ha kommet til New Zealand sammen med viseguvernør og kaptein William Hobson i januar 1839, året før New Zealand ble annektert av England i 1840. Shortland ble senere president på øya Nevis før han ble ansatt som sysselmann på Tobago. Da den britiske suvereniteten over New Zealand var proklamert,ble løytnant Shortland utnevnt forskjellige politiske posisjoner på New Zealand. Shortland ble utnevnt til den første kolonisekretær på New Zealand den 3. mai 1841. Da kaptein William Hobson døde den 10. september 1842, overtok løytnant Shortland til å administreres regjeringen i New Zealand inntil ankomsten av kaptein Robert FitzRoy som overtok disse oppgavene fra og med 31. desember 1843. I 1845 ble han utnevnt til president på øya Nevis som ligger på Leeward Islands. Etter det, satt han som guvernør i Tobago fra 10. januar 1854 frem til 1856, og deretter var han tilbake til England og boddde i Charleton, Kingsbridge, Devon frem til sin død. Han giftet seg i 1841 i Auckland med Isabella Kate Johnston, datter av Robert A. Fitzgerald. Shortland døde i Courtlands, den 7. oktober 1869, i en alder av 65 år. Newcastle United Jets FC. Newcastle United Jets Football Club er en australsk fotballklubb basert i byen Newcastle i delstaten New South Wales. Klubben ble grunnlagt i 2000, og lagets draktfarger er en kombinasjon av gull og marineblå, hvor skjorta er gullfarget og resten er marineblått, mens bortedraktene er marineblå skjorter med hvite underdeler. Newcastle United Jets spiller for øyeblikket i landets høyeste avdeling A-League, og spiller sine hjemmekamper på Ausgrid Stadium, et stadion som blir delt med rugbyklubben Newcastle Knights. Nåværende trener er Branko Čulina. Klubben ble grunnlagt som Newcastle United i 2000, og hadde fargene blått og rødt i likhet med Newcastle Knights, men den byttet navn i 2005/06-sesongen da den ble med i A-League for å unngå forvirring med den engelske klubben Newcastle United FC. «Jets» ble lagt til i navnet som en referanse til flybasen RAAF Base Williamtown under Royal Australian Air Force, som ligger i underkant av 20 kilometer nord for byen. Klubbens logo avspeiler dette med illustrasjoner av tre stk jagerfly av typen A-18 Hornet. Smelteoster. Smelteoster eller smøreoster i forskjellige varianter har blitt laget siden 1924, da nordmannen Olav Kavli utviklet den første oppskriften basert på oster av Gouda- eller Sveitserost-typer, de første gjort smørbare gjennom tilsetning av vann, melk, fløte eller yoghurt. Kavlis varemerke "Primula" fra 1924 ble en døråpner til et stort marked. Selv om også andre produsenter har kommet til, er Kavli fortsatt en ledende produsent. Gjennom tidene har produktutviklingen frembragt oster som Karviost (Primula med karve), Baconost, Skinkeost, Rekeost, Smøreost med salami, med champignon, med pepper, med gressløk og med camembert eller blåmuggost. Andre produsenter har fremstilt dessertoster med tilsetning av frukt som appelsin, ananas, fersken eller mango, mens smøreoster med dill – eller med hvitløk og krydder – finnes i mange utgaver. Fra 1980-tallet ble det utviklet tallrike "mageroster", hvor emulgatorer ble brukt som fortykningsmiddel for å kunne redusere fettprosenten. Stadig nye oster er blitt utviklet, tilsetningene har få begrensninger. De aller magreste ostene fåes nå med fettinnhold ned mot 3%, mens de feteste ostene i markedet kommer opp mot 50%. Her i Norge kom de første smelteostene i halvmåneformede esker, senere i tuber. Idag omsettes det meste i plastbegre eller aluminiumsbegre, med størrelse fra 60 gram og oppover, eller i utvalg med små porsjonsoster pakket i folie. Abin Sur. Abin Sur var navnet en Green Lantern, et romvesen som kolliderte i ørkenen, utenfor Coast City. Han overgav sin kraftring til Hal Jordan av jorden. Opprinnelig en professor i historie på planeten Ungara, Abin Sur ble rekrutert til å bli Green Lantern av Space Sektor 2814 i midten av 1860-årene. Rekruttert av Green Lantern kjent som Starkaðr, han er kjent for å ha kommet til Jorden ved flere anledninger. I det gamle vesten, slo han seg sammen med en stamfar til Hal Jordan å kjempe en utlending kalt Traitor (som var ansvarlig for drapet på Starkaðr). Under andre verdenskrig, han kort møtte Starman og Bulletman da de tre kjempet en utlending å være under kontroll av Mr. Mind. Han har også besøkt Jorden på et tidspunkt mellom Golden og Silver Ages, da han møtte den Martian Manhunter. Under en patrulje, ble han angrepet og forfulgt av å være kjent som Legion mens de er på vei til Oa. Hardt skadet og med plass skipet hans alvorlig skadet, gjorde han en nødlanding på nærmeste beboelige planeten (Jorden) og begynte å bruke sin makt ring for å søke etter en etterfølger til å svinge i ringen etter at han gikk på. Ringen avgjort på Hal Jordan som den mest passende erstatter rett før han døde. I 2008 ble hans historie oppdatert av forfatteren Geoff Johns og tegner Ivan Reis i serien Green Lantern Secret Origins. Den gjenforteller historien til jordens første Green Lantern Corps medlem Hal Jordan. Den inneholder Abin Sur, Sinestro som Green Lantern, det skurken Atrocitus av Five inversjoner, og var en av mange preludier til svarteste Night historie linje. I denne historien er det Atrocitus som dødelig skader Abin Sur som resulterer til kollisjon i ørkenen utenfor Coast City. Depresjon (økonomi). Den store depresjonen i 1929 er hva de fleste forbinder med økonomisk depresjon Depresjon er innen økonomi betegnelsen for en vedvarende, langvarig nedgang i økonomisk aktivitet i et eller flere land. Det er et mer alvorlig tilbakeslag enn en resesjon, som av økonomer sees som en del av en moderne økonomis naturlige svingninger. Den norske varianten. Den norske varianten er en variant i sjakkåpningen "Spansk". Den oppstår etter trekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 b5 5.Lb3 Sa5. Andre (etterhvert mindre brukte) navn er Jaktvarianten eller Taimanov-Furman-varianten. Carl Schlechter publiserte analyser i varianten allerede i 1901, men den fikk bredere oppmerksomhet først da Mark Taimanov og Semyon Furman praktiserte varianten på høyt nivå i perioden 1954-56. Varianten ble blant annet spilt av Robert Fischer i 1963. Sorts plan er å eliminere hvits sterke hvitfeltsløper, men varianten er ansett som risikabel fordi svart kommer etter i utvikling. Varianten ble tidlig (antakelig første gang i 1957) adoptert av nordmannen Svein Johannessen, som oppnådde gode resultater med den gjennom sin karriere helt fram til 2006. På 1960-tallet trakk Johannessen med seg andre nordmenn, med Arne Zwaig i spissen. Sent på 1980-tallet tok en ny generasjon norske spillere, anført av stormesterne Simen Agdestein, Jonathan Tisdall og Einar Gausel opp tradisjonen med tildels gode resultater. Den norske tilknytningen ble styrket da Tisdall i 1995 publiserte en artikkel med tittelen "Ruy Lopez. The Norwegian Variation" i "New in Chess Yearbook 37". a) 7...Sxb3 8.axb3 f6 – Johannessen-varianten c) 7...exd4 – Den russiske varianten. Sjakkmesteren Svein Johannessen, Øystein Brekke 2009, Norsk Sjakkforlag New in Chess Yearbook 37, New in chess 1995 Perth Glory FC. Perth Glory Football Club er en australsk fotballklubb basert i byen Perth i delstaten Vest-Australia. Klubben ble grunnlagt i 1995, og lagets draktfarger er en kombinasjon av lilla og hvit, hvor skjorta er lilla med hvite vertikale striper og hvite strømper, mens bortedraktene er helhvite med lilla ermer. spiller for øyeblikket i landets høyeste avdeling A-League, og spiller sine hjemmekamper på NIB Stadium, et stadion som blir delt med rugbyklubbene Western Force og WA Reds. Nåværende trener er Ian Ferguson. Sepedophilus. "Sepedophilus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er små, glatte og blanke, ofte broket fargede biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Små (1,5-4 millimeter), temmelig brede, litt blanke kortvinger. På farge er de gjerne helt eller delvis gul- eller rødaktige, ofte med svarte partier. Hodet er lite og noe nedbøyd, uten punktøyne og med forholdsvis små fasettøyne. Alle kroppsdeler er kledt med korte, fine, litt silkeaktige hår. Slekten kan særlig kjennes på den brede forkroppen og den smale, langt tilspissede bakkroppen, og på at kroppen er fint hårete – nesten alle andre Tachyporinae er helt glatte. Artene er til dels svært vanskelige å skille fra hverandre, det kreves ofte en nøye undersøkelse av kjønnsorganene for å bestemme disse billene til art. Levevis. Disse billene lever mellom råtnende plantedeler, under barken på døde trær, i reirene til små pattedyr og lignende. Man vet lite om biologien deres men antar at de lever av sopphyfer. Discovery (album). "Discovery" er et musikkalbum med ASA og Lars Børke, utgitt i 1978. Bolitobius. "Bolitobius" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er middelsstore, glatte og blanke, broket fargede biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Kroppsformen er langstrakt. Utseende. Middelsstore (7-12 millimeter), temmelig langstrakte, blanke, broket fargede kortvinger. De er gjerne farget i svart, rødt, gult og hvitt. Hodet er forholdsvis langstrakt, antennene kraftige. Maksillepalpene har et stort, utvidet og tvert avskåret ytterste ledd. Pronotum er svart, blankt og hvelvet. Dekkvingene kan være nakne eller fint hårete, oftest rødlige på farge, med noen oppstående børster langs innerkanten (sømmen). Bakkroppen er lang, forholdsvis jevnbred, blank. Beina er middels lange, hos hannen kan for- og midtføttene være noe utvidet. Med den forholdsvis store kroppsstørrelsen og de livlige fargene er denne slekten lett å kjenne igjen. Levevis. "Bolitobius"-artene lever i skog, der de trolig er knyttet til sopp. Released. "Released" er et musikkalbum med ASA og Lars Børke, utgitt i 1980. Dronningbondeåpning. Dronningbondeåpning er en betegnelse på åpningstrekket 1.d4 i sjakk. Også trekkene 1.Sf3 og 1.c4 (Engelsk åpning) kan (etter et senere d2-d4) føre til stillinger som vanligvis oppstår etter 1.d4. Betegnelsen oppfattes vanligvis ikke som en ordinær Sjakkåpning, men snarere som en betegnelse på en gruppe sjakkåpninger. I blant brukes betegnelsen synonymt med Dronningbondespill, som imidlertid er en betegnelse på en underkategori av åpninger der hvit etter 1.d4 ikke raskt følger opp med trekket c2-c4. Stillingene som oppstår hvis sort svarer 1...d5, kalles ofte "lukkede spill", mens andre svartrekk (blant annet 1...Sf6) leder til de såkalte "halvåpne spill". Disse betegnelsene viser ikke til at Dronningbondeåpning som regel fører til lukkede stillinger (der sentrumsbøndene er fastlåst), men snarere at sjansen for å få en lukket stilling er større enn etter 1.e4 (Kongebondeåpning). Snu pulken. "Snu pulken" er et musikkalbum med ASA, utgitt i 1983. Patrice Martell. Patrice Martell Spitalier (født den 10. februar 1961) er en tidligere meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm og super-G for Mexico under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. TerraPi. "TerraPi" er en EP med asanova.no, utgitt i 2007. Alex Christian Benoit. Alex Christian Benoit (født den 16. februar 1964) er en tidligere meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm, storslalåm og super-G for Mexico under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. August og våren. "August og våren" er et musikkalbum med ASA, utgitt i 1970. Carlos Pruneda. Carlos Pruneda (født 3. mars 1961) er en tidligere meksikansk alpinist. Han deltok i slalåm og storslalåm for Mexico under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. I første omgang av slalåmrennet holdt Pruneda en en 66. plass, men han kjørte ut i 2. omgang. I Storslalåm kjørte han ut i 1. omgang. I tillegg til OL-deltakelse deltok Pruneda i VM i alpint 1989. Svarte fugler. "Svarte fugler" er en norsk/svensk dramafilm fra, regissert av Lasse Glomm. Den er basert på en novelle av Espen Haavardsholm, "Det uåpnede brevet", og ble spilt inn med både norske, franske og svenske skuespillere. Filmen handler om et vanskelig kjærlighetsforhold mellom norske Steinar og svensk/franske Simone. Svarte fugler er vist på NRK flere ganger. Handling. Filmen handler om Simone (Bibi Andersson) og Stein (Bjørn Skagestad) som møtes på en bokmesse i Frankfurt. De to blir tiltrukket av hverandre. Simone Cambral er svensk/fransk og jobber i Paris som redaktør, mens norske Stein Carlsen jobber i et forlag i Oslo. De forrelsker seg i hverandre og fortsetter å møtes i en uke etter messen. Det blir en het og intens uke, men etter denne uken skilles de ad og har kun kontakt på telefon. Steinar drar etter en tid tilbake til Paris for å møte Simone igjen, men finner ut at hun bærer på en redsel for å gå inn i et forhold. Hun plages også av stadige mareritt om svarte fugler og blir bare mer og mer deprimert og desillusjonert. Steinar trekker seg skuffet tilbake, men han kommer ikke over Simone. Igjen reiser han til Paris for å finne henne. Simone har sunket ned i en dyp depresjon og når de to prøver å finne ut av forholdet, klarer de ikke å avslutte forholdet. Det blir siste gangen Steinar ser Simone. Tilbake i Norge forsøker han å komme i kontakt med Simone, men hun svarer ikke. Et år etter den første gangen Steinar traff Simone, er han igjen tilbake på den samme messen i Frankfurt. Han prøver å finne Simone, men finner henne ikke. Så finner han ut at hun er død. Hun har tatt livet av seg. Mottakelse. Filmen fikk god mottakelse da den gikk på kino. VG og Dagsavisen ga den terningkast 3, mens Aftenposten ga den terningkast 5. Milwaukee Journal Sentinel. "Milwaukee Journal Sentinel" er en fullformatsavis som gis ut i Milwaukee, den største byen i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det er Wisconsins største avis, og distribueres i store deler av delstaten. Avisen er resultatet av en sammenslåing i 1995 mellom morgenavisa "Milwaukee Journal" og ettermiddagsavisa "Milwaukee Sentinel". Avisene hadde vært eid av det samme selskapet i tjue år før sammenslåingen. Avisen(e) har vunnet Pulitzer-priser sju ganger fra 1919 til 2010. Diana Encinas. Diana Encinas (født 2. januar 1968) er en tidligere meksikansk kunstløper. Hun deltok for Mexico under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada der hun endte på en 29. plass. Kerli. Kerli (Kerli Koiv) (født 7. februar 1987) er en estisk sanger og låtskriver. Hun ble signert til Island Def Jam Music Group i 2006, og slapp sitt første album "Love Is Dead" i 2008. Sangeren er spesielt kjent for sin gothic lolita-inspirerte klesstil, som hun selv klassifiserer som "Bubble Goth". Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, ofte forkortet Aa-registeret, er det sentrale grunndataregisteret som viser knytningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge. Registeret inneholder kobling mellom arbeidsgivers organisasjonsnummer og arbeidstakers personnummer. Aa-registeret forvaltes av NAV som selv benytter registeret til behandling av stønadssaker, utbetaling og refusjon av sykepenger samt andre bruksområder. Dessuten benyttes registeret brukes flere offentlige etater, blant dem skattemyndigheter, politi, kemneren, sosialkontor og andre kommunale etater. Registeret er grunnlaget for den offisielle sysselsettings- og sykefraværsstatistikken som publiseres av Statistisk sentralbyrå. Alle fast ansatte i Norge og norske og utenlandske personer som arbeider på norske og NIS-registrerte skip skal være oppført i registeret. Alle arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte som arbeider mer enn 4 timer i uken i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Den enkelte arbeidsgiver har rett til å se de opplysninger som er registrert om arbeidsgiveren. Dette gjelder både opplysninger om enheten og opplysninger om hvem som er eller har vært ansatt. Arbeidsgiveren har ikke tilgang til opplysninger om de ansattes tidligere arbeidsforhold eller om arbeidstakeren har flere arbeidsforhold. Andre offentlige etater kan få innsyn i registeret, for eksempel Utlendingsdirektoratet. Anonymiserte opplysninger kan utleveres til forskere. Frans Hogenberg. Frans Hogenberg, (født 1535 i Mechelen, død 1590 i Köln), var en tysk kobberstikker og etser. Sammen med Georg Braun (1541-1622) ga han ut boken "Civitates Orbis Terrarum" i 1572. Dette er et verk som viser oversiktsbilder av verdens byer. Verket inneholder på sider over 600 virklighetstro vedutamalerier og reguleringsplaner, det har formatet 280x410 mm og ble utgitt i seks bind mellom 1572 og 1618. I boken vises samtlige større byer i Europa, Afrika, Asia og Amerika. George Ferguson Bowen. George Ferguson Bowen (født 2. november 1821, død 21. februar 1899 i Sussex i England) var på 1800-tallet en britisk administrator og generalguvernør for de britiske koloniene New Zealand, Australia, Mauritius og Hongkong på 1800-tallet. Tjeneste på De joniske øyer. Bowen ble den britiske sjefssekretæren for De joniske øyer (som er en øygruppe i Hellas) i 1854. Han giftet seg med Contessa Diamantina di Roma, den 28. april 1856. Diamantina var datter av Conte Giorgio-Candiano Roma og hans kone Contessa Orsola, født di Balsamo. Hennes familie var av den lokale overklassen, hennes far satt som president i Det joniske Senatet fra 1850 til 1856. Bowen ble utnevnt til kommandør av Order of St. Michael and St. George i 1855 og han avanserte til ridderkommandør året etter. Han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Bowen ble senere forfremmet til storkorsridder. Guvernør av Queensland. I 1859 ble Bowen utnevnt til den første guvernøren i den australske delstaten Queensland, en koloni som nettopp hadde blitt skilt fra New South Wales. Bowens innflytelse over Queensland var større enn for de fleste andre guvernørene i de andre britiske koloniene i Australia. Guvernør av New Zealand. I 1867 ble Bowen utnevnt til generalguvernør for New Zealand, i denne posisjonen lyktes han i å forsone urfolket maoriene som hadde ligget i strid med det britiske kolonistyret. Bowen innstiftet medaljen New Zealand Cross, som er en av de sjeldneste tapperhetsmedaljene i verden. Denne medaljen er tilsvarende den britiske Victoria Cross. Guvernør av Victoria. I mars 1873 ble Bowen overført til posisjonen guvernør for kolonien Victoria, der han blant annet forsøkte å redusere Storbritannias utgifter til denne spesifikke kolonien. En politisk krise i Victoria sørget for at Bowen søkte om avskjed som guvernør og han reiste til England i januar 1875 da William Stawell ble innsatt som fungerende guvernør. Guvernør av Mauritius. Bowen ankom Mauritius den 4. april 1879 og ble innsatt som den trettende guvernøren for denne britiske kolonien frem til 9. desember 1880. Guvernør av Hongkong. Den 30. mars 1883, ble Bowen gjort til guvernør i Hongkong som også var en britisk koloni på denne tiden. I løpet av hans periode som politiker, etablerte han Royal Observatory, som også fungerte som et meteorologiske instituttet i dette territoriet. Bowen grunnla den første høgskolen i Hongkong, og han beordret påbyggingen av Typhoon Shelter i Causeway Bay, i tillegg til et regjeringssykehus. Han pensjonerte seg som politiker i 1887, årsaken til hans pensjonering var hans stadig skrantende helse. Etter tiden som Guvernør. Bowen returnerte tilbake til England etter hans periode som guvernør i Hongkong, og han ble utnevnt til sjef for en kongelig kommisjon som ble sendt til Malta i desember 1887 der han skulle bidra til et utkast til ny grunnlov for denne øya. Alle anbefalinger fra kommisjonen ble vedtatt av det britiske parlamentet. Personlige liv. Bowens kone Diamantina døde i London i 1893 da hun var rundt 60 år gammel. Hun fikk en elv i Queensland i Australia oppkalt etter seg. George giftet seg med sin andre kone, Letitia Florence White, sent i 1896 ved Chelsea i London. Firenze var datter av Thomas Luby, en matematiker, og var enke etter Henry White, som hun hadde giftet seg med i 1878. George Ferguson Bowen døde 21. februar 1899 i Brighton i Sussex, i en alder av 77 år gammel. Han døde av bronkitt etter et kort sykeleie på 2 dager. Han ble gravlagt den 25. februar 1899 ved Kensal Green kirkegård i London. Bruno Mars. Peter Gene Hernandez (født 8. oktober 1985 i Honolulu, Hawaii) kjent som Bruno Mars, er en amerikansk sanger og produsent. Han er mest kjent for sine sanger «Just the way you are», «The lazy song», «Grenade», «it will Rain» og «Lighters» som er Bad Meets Evil (Eminem og Royce Da 5`9) sin sang. Han ble nominert for syv Grammys, han vant Beste Mannlig Pop Artist Fremfører med «Just the Way You Are». Hans første album var "Doo-Wops & Hooligans". Grunnen for at kjendisnavnet hans er Bruno Mars, er at da han var liten kalte faren han alltid for Bruno. Og mars kommer fra at han og noen venner tullet om planeter. Da sa han -jeg heter Bruno og jeg er fra Mars. Og da kalte de han Bruno Mars. Han har og skrevet sangene til karate kid. Og samerbeidet blant annet med Lil Wayne, Eminem, Travie Mccoy, Taylor Swift og mange flere. Palpasjon. En lege undersøker et barn ved å føle foran og på siden av magen på et barnPalpasjon er en medisinsk diagnoseteknikk som innebærer at den undersøkende, for eksempel en lege eller en fysioterapeut, føler med hendene og fingrene for å oppdage patologiske forandringer. Eksempel: Kontrollere puls, livmorstørrelse, kontroll av bryster og prostata. Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe». Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe» bekymret svensk etterretningstjeneste rundt unionsoppløsningen i 1905. Det var den norske utvandreren, vellykkede forretningsmann og generalkonsul «Don Pedro» Christophersen som forhandlet med Argentina om kjøp av to slagskip. Det ble ikke noe av handelen, men ryktet uroet svenskene – og statsminister Michelsen dementerte ikke. «Slagskipene» ble i all hemmelighet og stor munterhet døpt «Asbjørnsen» og «Moe». Solsystemets opprinnelse og utvikling. Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky. Det meste av massen i senter av kollapsen dannet solen, mens resten flatet ut til en protoplanetarisk skive som planetene, måner, asteroider og andre smålegemer i solsystemet ble dannet utfra. Den allment aksepterte modellen, kjent som nebularhypotesen, ble først utviklet på 1700-tallet av Emanuel Swedenborg, Immanuel Kant og Pierre-Simon Laplace. Den etterfølgende utviklingen har knyttet til seg en rekke vitenskapelige disipliner, deriblant astronomi, fysikk, geologi og planetologi. Siden begynnelsen av romalderen på 1950-tallet og oppdagelsen av eksoplaneter, har modellen både vært utfordret og raffinert for å ta hensyn til nye observasjoner. Solsystemet har utviklet seg betydelig siden den formasjonen. Mange måner har har blitt dannet fra sirklende skiver av gass og støv rundt deres tilhørende planeter, mens andre måner er antatt å ha blitt dannet uavhengig og senere blitt fanget av gravitasjonen fra sine tilhørende planeter. Andre, som for eksempel månen, kan være et resultat av gigantiske kollisjoner. Kollisjoner mellom legemer har skjedd kontinuerlig frem til i dag og har vært sentralt i utviklingen av solsystemet. Planetenes posisjoner har ofte endret seg, og planeter har også skiftet plass. Denne planetariske vandringene er nå antatt å ha vært ansvarlig for store deler av solsystemets tidlige utvikling. Om drøye fem milliarder år vil solen avkjøles og ekspandere utover til mange ganger sin nåværende diameter (bli en rød kjempe), før de ytre lagene blir sprengt ut som en planetarisk tåke og etterlater seg et hvit dverg. I fjern fremtid vil tyngdekraften fra passerende objekter gradvis skave av solens følge av planeter. Noen planeter vil bli ødelagt, andre vil bli ført ut i det interstellare rom. Til syvende og sist, i løpet av billioner av år, er det sannsynlig at solen vil ha mistet alle de opprinnelige legemene i bane rundt den. Historie. a>, en av en av initiativtakerne tåkehypotesen Ideer om verdens opprinnelse og skjebne er fra de tidligste kjente skrifter, men for nesten hele denne perioden var det ikke noe forsøk på å koble slike teorier til eksistensen av et «solsystem». Dette kom ganske enkelt av at det ikke var allment kjent at solsystemet, i den forstand vi nå kjenner det, eksisterte. De første skrittene mot en teori om solsystemets dannelse og utvikling var den generelle aksepten av heliosentrismen som plasserte solen i sentrum av systemet, og jorden i bane rundt den. Denne oppfatningen hadde eksistert i årtusener (filosofer som Aristarkhos av Samos hadde foreslått dette så tidlig som 600 f.Kr.), men det ble først allment akseptert mot slutten av det 17. århundret. Det første dokumenterte bruken av begrepet «solsystemet» er fra 1704. Den gjeldende standardteorien for solsystemets dannelse, tåkehypotesen, har falt inn og ut av unåde siden utformingen av Emanuel Swedenborg, Immanuel Kant, og Pierre-Simon Laplace i det 18. århundre. Den viktigste kritikken av hypotesen var dens tilsynelatende manglende evne til å forklare solens relative mangel på drivmoment sammenlignet med planetene. Siden tidlig på 1980-tallet har imidlertid studier av unge stjerner vist at de er omgitt av kjølige skiver av støv og gass, akkurat som tåkehypotesen forutsier, noe som har ført til at den ble akseptert igjen. Forståelse av hvordan solen vil fortsette å utvikle seg krever en forståelse av kilden til dens kraft. Arthur Stanley Eddingtons bekreftelse av Albert Einsteins relativitetsteori førte til hans erkjennelse om at solenergien kommer fra kjernefysisk fusjon i kjernen. I 1935 gikk Eddington videre og antydet at andre elementer også kunne dannes innen stjerner. Fred Hoyle utdypet dette premisset ved å argumentere for at utviklede stjerner kalt rød kjempe skapte mange grunnstoffer tyngre enn helium og hydrogen i sine kjerner. Når en rød kjempe til slutt frigjør sine ytre lag, vil disse stoffene kunne gjenvinnes og danne andre stjernesystemer. Tidlig stjernetåke. Tåkehypotesen fastholder at solsystemet ble dannet fra den gravitasjonelle kollapsen av et fragment fra en gigantisk molekylsky. Skyen i seg selv hadde en størrelse på 20 pc, mens fragmentene var drøyt 1 pc (tre og et kvart lysår i diameter). Den videre kollapsen av fragmentene førte til formasjonen av tette kjerner fra 0,01–0,02 pc (– AU) i størrelse. Et av disse kollapsede fragmentene (kjent som tidlig stjernetåke) skulle danne det som ble solsystemet. Sammensetningen av denne regionen, med en masse så vidt over solens, var omtrent den samme som for solen i dag, med hydrogen, sammen med helium og spor av litium produsert av Big Bang-nukleosyntese. Disse utgjorde ca. 98 % av den totale massen, mens de resterende 2 % av massen bestod av tyngre stoff som ble skapt av nukleosyntese i tidligere generasjoner av stjerner. Sent i disse stjernenes liv kastet de tyngre stoffer inn i det interstellare materiet. a>, sannsynligvis svært lik den tåken hvor vår egen sol ble dannet. Studier av gamle meteoritter avdekker spor av stabile datterkjerner av isotoper med kort levetid, som jern-60, som kun dannes i eksploderende stjerner med kort levetid. Dette indikerer at en eller flere supernovaer oppstod nær solen mens den ble dannet. En sjokkbølge fra en supernova kan ha utløst dannelsen av solen ved å lage regioner med overtetthet i skyen, noe som fikk disse regionene til å kollapse. Fordi kun massive stjerner med kort levetid produserer supernovaer, må solen ha blitt dannet i en stor stjernedannende region som produserer massive stjerner, muligens lik Oriontåken. Studier av kuiperbeltets struktur og avvikende materialer inne beltet tyder på at Solen ble dannet i en klynge av stjerner med en diameter på mellom 6,5 og 19,5 lysår, og med en samlet masse tilsvarende soler. Flere simuleringer av vår unge sol vekselvirker med nært passerende stjerner over de første 100 millioner år av dens liv og produserer unormale baner observert i det ytre solsystemet, slik som E-SDO. På grunn av bevaringen av drivmomentet spant tåken raskere under kollapsen. Ettersom materiet i tåken kondenserte, begynte atomene inne i tåken å kollidere med økende frekvens og den kinetiske energien ble konvertert til varme. I sentrum, hvor det mesteparten av massen var samlet, ble stadig varmere enn den omkringliggende skiven. Over en periode på år forårsaket de konkurrerende kreftene av gravitasjon, gasstrykk, magnetiske felt og rotasjon at tåken strakk seg ut til en spinnende protoplanetarisk skive med en diameter på ~200 AU og dannet en tett protostjerne (en stjerne der hydrogenfusjon enda ikke har startet) i sentrum. På dette stadiet i sin utvikling er solen antatt å ha vært en T Tauri-stjerne. Studier av T Tauri-stjerner viser at de ofte er ledsaget av skiver av pre-planetarisk materie med masser på 0,001–0,1 solmasser. Disse skivene utvidet seg til flere hundre AU – Hubble-teleskopet har observert protoplanetariske skiver opp til AU i diameter i stjernedannende regioner slik som Oriontåken – og er relativt kjølige, kun opp til et par tusen kelvin på det varmeste. I løpet av 50 millioner år ble trykket og temperaturen i solens kjerne så stort at hydrogenet begynte å fusjonere, og skapte en intern energikilde som motvirket gravitasjonell sammentrekking frem til hydrostatisk likevekt var oppnådd. Dette markerte solens inntreden i den primære fasen av sitt liv, kjent som hovedserien. Hovedseriestjerner henter energi fra fusjon av hydrogen til helium i sine kjerner. Solen er fortsatt en hovedseriestjerne i dag. Dannelsen av planeter. En kunstners oppfatning av den solare stjernetåken De forskjellige planetene er antatt å ha blitt dannet fra den "solare stjernetåken", den skiveformede skyen av gass og støv som ble igjen etter solens dannelse. Den nåværende aksepterte måten planetene ble dannet på er kjent som akkresjon, hvor planetene begynte som støvkorn i bane rundt den sentrale protostjernen. Gjennom direkte kontakt ble disse kornene formet til klumper på opp til 200 meter i diameter, som igjen kolliderte og ble til større legemer (planetesimaler) på ~10 kilometer i størrelse. Disse økte gradvis gjennom ytterligere sammenstøt, med en vekst på centimetere per år de neste par millioner år. Det indre solsystemet, regionen av solsystemet innenfor 4 AU, var for varmt til at flyktige molekyler som vann og metan kunne kondensere, så planetesimalene som ble dannet der, kunne kun dannes fra sammensetninger med høyt smeltepunkt, som for eksempel metaller (jern, nikkel og aluminium) og steinete silikater. Disse steinete legemene skulle bli de terrestriske planetene (Merkur, Venus, jorden og Mars). Disse sammensetningene er ganske sjelden i universet – de utgjør kun 0,6 % av tåkens masse – så de terrestriske planetene kunne ikke bli veldig store. De terrestriske embryoene vokste til rundt 0,05 jordmasser og sluttet å samle materie rundt år etter dannelsen av solen; etterfølgende kollisjoner og fusjoner mellom disse legemene med planetstørrelser tillot terrestriske planeter å vokse til sin nåværende størrelse (se terrestriske planeter nedenfor). Da de terrestriske planetene ble danne, forble de innlemmet i en skive av gass og støv. Gassen ble delvis støttet av trykk og gikk dermed ikke like raskt i bane rundt solen som planetene. Det resulterende draget forårsaket en overføring av drivmoment, og som et resultat ble planetene gradvis overført til nye baner. Modeller viser at temperaturvariasjoner i skiven styrte farten for disse vandringene, men trenden for de indre planetene var å migrere innover mens skiven svevde utover, og etterlot planetene i sine nåværende baner. Gasskjempene (Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) ble dannet lengre ute, utenfor frostlinjen, punktet mellom banene til Mars og Jupiter, hvor materiet er kjølig nok til at flyktige isete sammensetninger kan holde seg stabile. Isen som dannet gasskjempene var mer rikelig enn de metallene og silikatene som dannet de terrestriske planetene, noe som gjorde kjempene i massive nok til å oppta hydrogen og helium, de letteste og mest vanlige grunnstoffene. Planetesimalene utenfor frostlinjen samlet opptil fire jordmaser innen ca. 3 millioner år. I dag omfatter de fire gasskjempene rett under 99 % av all massen som går i bane rundt solen. Teoretikere mener at det ikke er tilfeldig at Jupiter ligger like utenfor frostlinjen. Fordi frostlinjen samlet store mengder vann vie fordamping av innfallende iskalde materier, skapte det et område med lavere trykk som økte hastigheten på støvet i bane og stopper deres bevegelse mot solen. I praksis fungerte frostlinjen som en barriere som medførte at materiet ble raskt samlet ~5 AU fra solen. Dette overskuddsmateriet samlet seg sammen til et stort embryo på ca. 10 jordmasser, som deretter begynte å vokse raskt ved å oppta hydrogen fra den omkringliggende skiven. Planeten voks til 150 jordmasser de neste årene før den til slutt nådde 318 jordmasser. Saturns lavere masse kan skyldes at den ble dannet et par millioner år etter Jupiter, da det var mindre gass tilgjengelig å konsumere. T Tauri-stjerner, som den unge solen, har langt sterkere stjernevind enn mer stabile, eldre stjerner. Uranus og Neptun er antatt å ha blitt dannet etter Jupiter og Saturn, da den sterke solvinden hadde blåst bort store deler av materiet i skiven. Som et resultat samlet planetene lite hydrogen og helium – ikke mer enn 1 jordmasse hver. Uranus og Neptun er noen ganger referert til som mislykkede kjerner. De største problemene med dannelseteoriene for disse planetene er tidsskalaen for dannelsen. På deres nåværende steder ville det tatt hundre millioner år for kjernene å samles. Dette betyr at Uranus og Neptun trolig ble dannet nærmere solen – nær eller til og med mellom Jupiter og Saturn – og migrerte senere utover (se planetvandring nedenfor). All bevegelse i planetesimaltiden var ikke innover mot solen – prøven romsonden "Stardust" brakte med tilbake fra Wild 2 har antydet at materier fra den tidlige dannelsen av solsystemet vandret fra det varme indre solsystemet til regionen hvor kuiperbeltet ligger. Etter mellom tre og ti millioner år, ville den unge solens solvind ha ryddet vekk alt av gass og støv i den protoplanetariske skiven, og blåste det inn i det interstellare rommet og dermed endt planetenes vekst. Etterfølgende utvikling. Planetene ble opprinnelig antatt å ha blitt dannet i eller i nærheten av deres nåværende baner. Dette synet gjennomgikk imidlertid en radikal forandring mot slutten av det 20. og begynnelsen av det 21. århundret. Foreløpig er det antatt at solsystemet så ganske annerledes ut etter den første dannelsen: flere legemer med minimum lik masse som Merkur fantes i det indre solsystemet og det ytre solsystemet var mye mer kompakt enn det er nå. Kuiperbeltet var også mye nærmere solen. Terrestriske planeter. Mot slutten av epoken med planetdannelser ble det indre solsystemet bosatt med 50–100 protoplaneter med måne- til Mars-størrelser. Videre vekst var kun mulig fordi disse legemene kolliderte og slo seg sammen, noe som tok mindre enn 100 millioner år. Disse objektenes gravitasjon ville ha påvirket hverandre og slitt i hverandres baner før de kolliderte, for så å vokse seg større til de fire terrestriske planetene vi kjenner i dag tok form. En slik gigantisk kollisjon er antatt å ha dannet månen (se måner nedenfor), mens en annen fjernet det ytre laget til den unge Merkur. Asteroidebeltet. Den ytre kanten av den terrestriske regionen, mellom 2 og 4 AU fra solen, kalles asteroidebeltet. Asteroidebeltet inneholdt opprinnelig mer enn nok materie til å danne to til tre jordlignende planeter, og et stort antall planetesimaler ble dannet der. Som med de terrestriske planetene kollapset også planetesimalene i denne regionen og dannet 20–30 protoplaneter med måne- til Mars-størrelse; nærheten til Jupiter gjorde imidlertid at denne regionen ble dramatisk endret etter Jupiters dannelse 3 millioner år etter solen. Baneresonanser med Jupiter og Saturn er spesielt sterke i asteroidebeltet og gravitasjonell påvirkning med mer massive embryoer spredte mange planetesimaler inn i disse resonansene. Jupiters gravitasjon økte hastigheten på objekter innenfor disse resonansene, og forårsaket at de ble knust i kollisjoner med andre legemer heller enn å samles. Etter som Jupiter vandret innover etter dannelsen (se planetvandring nedenfor) ville resonanser ha feid over asteroidebeltet og dynamisk eksitert regionens populasjon og økt hastigheten deres relativt til hverandre. Den kumulative virkningen av resonansen og embryoene enten spredte planetesimalene bort fra asteroidebeltet eller eksiterte inklinasjonen eller eksentrisiteten. Noen av disse massive embryoene ble også kastet ut av Jupiter, mens andre kan ha vandret til det indre solsystemet og spilt en rolle i den endelige akkresjonen av de terrestriske planetene. I løpet av denne primære utarmingsperioden forsvant virkningene fra de store planetene og protoplanetene forlot asteroidebeltet med en total masse som tilsvarer mindre enn 1 % av jorden, hovedsakelig bestående av små planetesimaler. Dette er fortsatt 10–20 ganger mer enn den nåværende massen i hovedbeltet, som er ca 1/ av jordens masse. En sekundær utarmingsperiode som brakte asteroidebeltet ned i nærheten av dagens masse er antatt å ha fulgt når Jupiter og Saturn gikk inn i en midlertidig 2:1 baneresonans (se nedenfor). Det indre solsystemets periode med enorme kollisjoner spilte trolig en rolle for at jorden har fått sitt nåværende innhold av vann (~6×1021 kg) fra det tidlige asteroidebeltet. Vann er for flyktig til å ha vært til stede under jordens dannelse og må ha blitt «levert» fra ytre, kaldere deler av solsystemet i ettertid. Vannet har trolig blitt «levert» av protoplaneter og små planetesimaler som ble kastet ut fra asteroidebeltet ved Jupiter. En populasjon av asteroidebeltekometer oppdaget i 2006 har også blitt foreslått som en mulig kilde til vannet på jorden. Som kontrast har kometer fra kuiperbeltet eller fjernere regioner «levert» mer enn ca. 6 % av vannet på jorden. Panspermi-hypotesen mener at livet i seg selv kan ha vært deponert på jorden på denne måten, selv om denne ideen ikke er allment akseptert. Planetvandring. I følge tåkehypotesen er de to ytterste planetene på «feil sted». Uranus og Neptun (kjent som «iskjemper») befinner seg i en region hvor den reduserte tettheten av stjernetåken og lengre omløpsperioder gjør de høyst usannsynlig ble dannet her. De to er i stedet antatt å ha blitt dannet i baner nær Jupiter og Saturn, hvor det var mer materie tilgjengelig, for så å ha vandret utover til deres nåværende posisjoner over flere hundre millioner år. De ytre planetenes vandring er også nødvendig for å gjøre rede for eksistensen og egenskapene til solsystemets ytterste regioner. Forbi Neptun fortsetter solsystemet i Kuiperbeltet, den spredte skiven og Oorts sky, tre glisne populasjoner av isete legemer antatt å være stedet hvor de fleste observerte kometer stammer fra. I denne avstanden fra solen var tilveksten for liten til at planeter kunne dannes før stjernetåken spredte seg, og dermed manglet den opprinnelige skiven nok massetetthet til å stabilisere seg til en planet. Kuiperbeltet ligger mellom 30 og 55 AU fra Solen, mens den spredte skiven strekker seg til over 100 AU og den fjerne Oorts sky begynner ved rundt AU. Opprinnelig var imidlertid kuiperbeltet mye større og nærmere solen, med en ytre grense på ca. 30 AU. Dets indre grense ville ha vært like utenfor banene til Uranus og Neptun, som i sin tur var langt nærmere solen da de ble dannet (mest sannsynlig i området rundt 15–20 AU), og i motsatt posisjon med Uranus lengre fra solen enn Neptun. Etter dannelsen av solsystemet fortsatte banene til de store planetenes og endres sakte, påvirket av deres samhandling med det store antallet gjenværende planetesimaler. Etter 5–600 millioner år (ca. 4 milliarder år siden) falt Jupiter og Saturn inn i en 2:1-resonans; Saturn gikk én runde rundt solen på den tiden Jupiter gikk to runder. Denne resonansen skapte en gravitasjonell kraft mot de ytre planetene og forårsaket at Neptun passerte Uranus og gikk inn i deg gamle kuiperbeltet. Planetene spredte seg flertallet av de små isete legemene innover mens de selv beveget seg utover. Disse planetesimalene ble deretter spredte på samme måte de neste planetene de møtte, og endret planetenes baner utover mens de selv beveget seg innover. Denne prosessen fortsatte til planetesimalene ble påvirket av Jupiter, hvis enorme tyngdekraft sendte dem ut til svært elliptiske baner eller til og med ut av hele solsystemet. Dette førte til at Jupiter forflyttet seg noe innover. Objektene som ble spredt ut til svært elliptiske baner dannet Oorts sky; de objektene som ble spredt i mindre grad av den vandrende Neptun dannet det nåværende kuiperbeltet og den spredte skiven. Dette scenariet forklarer den nåværende lave masen i kuiperbeltet og den spredte skiven. Noen av de spredte objektene, inkludert Pluto, ble knyttet til gravitasjonellt knyttet til Neptuns bane og tvunget inn i en baneresonans. Til slutt gjorde friksjonen innenfor skiven med planetesimaler banene til Uranus og Neptun sirkulær igjen. I motsetning til de ytre planetene antas ikke de indre å ha vandret betydelig etter solsystemets dannelse. Dette kommer av at deres baner har holdt seg stabile etter perioden med gigantiske kollisjoner. Under og etter det sene tunge bombardementet. a> på 50 meter i diameter slo ned. Gravitasjonelle forstyrrelser fra de ytre planetenes vandring ville ha sendt et stort antall asteroider inn i det indre solsystemet, og i stor grad tappe det opprinnelige beltet til det nådde dagens ekstremt lave masse. Denne hendelsen kan ha utløst det sene tunge bombardementet som skjedde for rundt 4 milliarder år siden, rundt 5ndash;600 millioner år etter dannelsen av solsystemet. Perioden med tungt bombardement varte i flere hundre millioner år og de tydelige kratrene på geologisk døde legemer i det indre solsystemet, som Månen og Merkur, er fremdeles synlige. De eldste kjente bevisene for liv på jorda går 3,8 milliarder år tilbake, nesten umiddelbart etter slutten på det sene tunge bombardementet. Nedslag er antatt å være en vanlig del av solsystemets utvikling. At de fortsetter å skje kan dokumenteres av en kollisjon mellom Shoemaker-Levy 9 og Jupiter i 1994, og Barringerkrateret i Arizona. Akkresjonsprosessen er derfor ikke komplett, og kan fremdeles utgjøre en trussel for livet på jorden. I løpet av solsystemets utvikling har kometer blitt kastet ut av det indre solsystemet av de store planetenes gravitasjon og sendt tusenvis av AU utover for å danne Oorts sky, en sfærisk ytre sverm av kometkjerner i det fjerneste av solens gravitasjonskraft. Til slutt, etter ca. 800 millioner år, begynte påvirkningen fra galaktiske tidevannskrefter, passerende stjerner og gigantiske molekylskyer å utarme skyen og sende kometer til det indre solsystemet. Utviklingen av det ytre solsystemet synes også å ha blitt påvirket av erosjon fra solvinder, mikrometeoritter og nøytrale komponenter i det interstellare materiet. Utviklingen av asteroidebeltet etter det sene tunge bombardementet ble i hovedsak styrt av kollisjoner. Objekter med store masser har nok gravitasjon til å beholde materie kastet ut av en kraftig sammenstøt, men i asteroidebeltet er dette vanligvis ikke tilfelle. Som et resultat har mange objekter blitt knust, og mange ganger har nyere objekter blitt satt sammen av mindre voldsomme sammenstøt. Måner rundt enkelte asteroider kan per i dag kun forklares som konsolideringer av materier slynget vekk fra det overordnede objektet uten nok energi til å fullstendig unnslippe dets tyngdekraft. Måner. Jupiter og Saturn har en rekke store måner, slik som Io, Europa, Ganymedes og Titan som kan ha opprinnelse fra skiver rundt hver planet på samme måte som planetene ble dannet fra skiven rundt solen. Denne opprinnelsen er antydet av den månenes størrelse og nærheten til planetene. Disse egenskapene er umulig å oppnå ved å fangst, mens den gassaktige karakteren til de primære gjør dannelse fra kollisjonsrester umulig. De ytre månene til gasskjempene har en tendens til å være små og ha eksentriske baner med vilkårlige inklinasjoner. Dette er egenskaper som er karakteristiske for fangede legemer. De fleste slike måner går i bane i motsatt retning av planeten de tilhører. De største irregulære månene er Neptuns måne Triton, som er antatt å være et fanget kuiperlegeme. Måner av massive legemer i solsystemet har blitt skapt av både kollisjoner og fangst. Mars' to små måner, Deimos og Phobos er antatt å være fangede asteroider. Jordens måne er antatt å ha blitt dannet som et resultat av en enkelt, stor og skrå kollisjon. Det nedslående objektet hadde trolig en masse sammenlignbar med Mars, og nedslaget skjedde trolig mot slutten av perioden med store nedslag. Kollisjonen sendte noe av kjernene til objektene som slo ned ut i bane, og disse dannet så månen. Nedslaget var trolig det siste i rekken av sammensmeltninger som dannet jorden. En annen hypotese er at objektet på størrelse med Mars kan ha blitt dannet ved et av de stabile Lagrange-punktene til jorden og solen (enten L4 eller L5) og drev bort fra sin posisjon. Plutos måne Charon kan også ha blitt dannet ved hjelp av en stor kollisjon; Pluto–Charon og jorden–månen-systemene er de eneste to i solsystemet der satellittenes masse er minimum 1 % av de større legemene. Fremtid. Astronomer estimerer at solsystemet, slik vi kjenner i dag, ikke vil endre seg drastisk før solen har fusjonert alt hydrogenet i kjernen om til helium og begynt stjerneutviklingen fra hovedserien av Hertzsprung-Russell-diagrammet og inn dens rød kjempe-fase. Likevel vil solsystemet fortsette å utvikle seg til da. Langvarig stabilitet. Solsystemet er kaotisk over tidsskalaer på millioner og milliarder av år, med planetenes bane åpne for langvarige variasjoner. Et kjent eksempel på dette kaoset er Neptun–Pluto–systemet som ligger i en 3:2 baneresonans. Selv om resonansen i seg selv vil holde seg stabil, vil det vær umulig å forutse Plutos plassering mer enn 10–20 millioner år frem i tid (Ljapunov-tid) med noen grad av nøyaktighet. Et annet eksempel er jordens aksehelning som, takket være friksjon fra jordens mantel på grunn av tidevannspåvirkning fra månen (se nedenfor), vil bli uberegnelig på et tidspunkt på mellom 1,5 og 4,5 milliarder år fra nå. De ytre planetenes bane er kaotiske over lengre tidsskalaer, slik at de har en Ljapunov-tid i størrelsesorden 2–230 millioner år. I alle tilfeller betyr dette at posisjonen til en planet langs sin bane til slutt vil bli umulig å forutsi med sikkerhet (så, for eksempel tidspunktet for vinter og sommer blir usikkert), men i noen tilfeller kan banene i seg selv endres dramatisk. Slikt kaos utpeker seg sterkest som endringer i eksentrisitet hvor noen planeters baner blir mer eller mindre elliptiske. Til syvende og sist er solsystemet stabilt i og med at ingen av planetene vil kollidere med hverandre eller bli kastet ut av systemet de neste par milliarder år. Utover dette vil Mars' eksentrisitet vokse til rundt 0,2 innen fem milliarder år, slik at den vil ligge i en jordkryssende bane og føre til en potensiell kollisjon. I det samme tidsrommet kan Merkurs eksentrisitet vokse enda mer, og et nært møte med Venus kan teoretisk bringe den ut av hele solsystemet eller sende den på kollisjonskurs med Venus eller jorden. Månering-systemer. Utviklingen av månesystemer er drevet av tidevannskreftene. En måne vil fremkalle en tidevannsheving i objektet det går i bane rundt (det primære) på grunn av ulik gravitasjonskraft i primærobjektet tverrsnitt. Hvis en måne går i ring i samme retning som planetens rotasjon, og paleten roterer raskere enn omløpstiden på månen, vil hevingen stadig bli trukket i forkant av månen. I denne situasjonen blir et drivmoment overført fra rotasjonen av primærobjektet til omløpet av satellitten. Månen får energi og går gradvis utover i en spiral mens primærobjektet roterer saktere over tid. Jorden og dens måne er ett eksempel på denne konfigurasjonen. I dag er månen fanget i bane rundt jorden og et omløp rundt jorden (for tiden ca. 29 dager) tilsvarer en rotasjon rundt sin egen akse, slik at den alltid viser én side mot jorden. Månen vil fortsette å bevege seg bort fra jorden, og jordens spinn vil fortsette å avta gradvis. Om rundt 50&nbps;milliarder år, hvis de overlever solens ekspansjon, vil jorden og månens bane bli låst til hverandre; hver av dem vil ble fanget i det som kalles en «spinn-bane-resonans» der månen vil sirkle rundt jorden på rundt 47 dager og både jorden og månen vil rotere rundt sine akser på den samme tiden, og kun være synlig fra den ene halvkulen. Andre eksempler er de galileiske månene til Jupiter (i tilleg til mange av Jupiters mindre måner) og de fleste av de større månene til Saturn. a>, rive den fra hverandre og eventuelt danne et ny ringsystem. Et annet scenario oppstår når månen kretser raskere rundt det primære objektet enn det selv roterer, eller kretser i motsatt retning av primærobjektets rotasjon. I disse tilfellene vil tidevannsforhøyningen ligge i etterkant av månen i dens omløpsbane. I de foregående tilfellene vil retningen av drivmomentet bli reversert, slik at rotasjonen til primærobjektet øker mens satellittens bane blir mindre. I sistnevnte tilfelle vil drivmomentet til rotasjonen og kretsingen ha motsatt fortegn slik at overføring leder til nedgang i størrelsesklasse for begge (som motvirker hverandre). I begge tilfeller fører tidevannsretardasjon til at månen spinner innover mot primærobjektet helt til den enten blir revet i biter av tidevannspåkjenninger og potensielt skaper et planetarisk ring-system, eller krasjer inn i planetens overflate eller atmosfære. En slik skjebne venter Mars' måne Phobos (i løpet av 30–50 millioner år), Neptuns måne Triton (om 3,6 milliarder år), Jupiters måner Metis og Adrastea, og minst 16 av Uranus' og Neptuns satellitter. Uranus' måne Desdemona kan også kollidere med en av sine nabomåner. En tredje mulighet er der hvor det primære objektet og månen er tidevannslåst til hverandre. I dette tilfellet forblir tidevannsforhøyningen rett under månen og der er ingen overføring av drivmoment eller endring av omløpstid. Pluto og Charon er et eksempel på denne konfigurasjonen. Inntil romsonden Cassini-Huygens kom frem i 2004, ble Saturns ringer antatt å være mye yngre enn solsystemet og var ikke ventet å overleve mer enn 300 millioner år. Gravitasjonell påvirkning fra Saturns måner var forventet å gradvis føre ringenes ytterkanter nærmere planeten og at slitasje fra meteoritter og Saturns gravitasjon ville fjerne resten av ringene. Data fra "Cassini" førte imidlertid til at forskerne endret dette tidlige synet. Observasjoner viste 10 km brede isklumper av materie som gjentatte ganger brytes og gjendannes og på den måten holder ringene «ferske». Saturns ringer er langt mer massive enn ringene til de andre gasskjempene. Denne store massen er antatt å bevart Saturns ringer siden planeten ble dannet 4,5 milliarder år siden og vil trolig bevare dem i flere milliarder år fremover. Solen og planetenes miljøer. På lang sikt vil de største endringene i solsystemet kommer fra endringer fra solen i seg selv etter hvert som den eldres. Etter hvert som solen forbrenner alt drivstoffet av hydrogen, vil det bli varmere og det gjenværende drivstoffet vil forbrennes enda raskere. Som et resultat av dette vil solen vokse seg lysere med hastighet på ca. 10 % hvert 1,1 milliarder år. Om ca. en milliard år vil den beboelige sonen i solsystemet ha forflyttet seg utover på grunn av økning av solens stråling. Jordens overflate vil bli så varm at flytende vann ikke lengre vil eksistere naturlig. Ved dette tidspunktet vil alt liv på jorden være utryddet. Fordamping av vann, en sterk drivhusgass, fra havets overflate kan akselerere temperaturøkningen, potensielt endre alt livet på jorden raskere. I løpet av denne tiden er det mulig at temperaturen på Mars' overflate stiger og at karbondioksid og vann som for tiden er frosset under overflaten vil slippe ut i atmosfæren. Dette vil kunne føre til en drivhuseffekt som vil varme opp planeten til den oppnår forhold lignende de som er på jorden i dag, og potensielt gi grunnlag for liv. Om 3,5 milliarder år fra nå vil forholdene på jordens overflate være tilsvarende forholdene på Venus i dag. Relativ størrelse på vår egen sol som den er nå (innfelt) i forhold til antatt fremtidig størrelse som en rød kjempe Om rundt 5,4 milliarder år fra nå vil solens kjerne bli så varm at den kan utløse fusjon av hydrogenet i sitt omkringliggende skall. Dette vil medføre at de ytre lagene av stjernen ekspanderer kraftig og gå inn i en fase hvor den blir kalt rød kjempe. Innen 7,5 millioner år vil solen ha utvidet seg til en radius på 1,2 AU – 256 ganger sin nåværende størrelse. Mot slutten av den røde kjempe-fasen vil solens overflate bli vesentlig kjøligere (rundt  K) som følge av økt overflateareal og luminositeten vil bli mye høyere – opp til  ganger solens nåværende luminositet. I en del av perioden som rød kjempe vil solen ha en sterk stjernevind som vil frakte bort ca. 33 % av dens masse. I disse periodene er det også mulig at Saturns måne Titan kan oppnå en overflatetemperatur som gan gi grunnlag for liv. Etter hvert som solen utvides vil den sluke planetene Merkur og, sannsynligvis, Venus. Jordens skjebne er mer usikker; selv om solen vil omslutte jordens nåværende bane vil stjernens tap av masse (og dermed svakere gravitasjon) forårsake at planetenes baner flytter seg utover. Dersom det bare var for dette, ville Venus og sannsynligvis jorden sannsynligvis unnslippe forbrenning, men en studie fra 2008 antyder at jorden trolig vil bli slukt som følge av tidevannspåvirkning med solens svakt bundne, ytre omslutning. Gradvis vil det brennende hydrogenet i skallet rundt solens kjerne øke kjernens masse til den når ca. 45 % av dagens solmasse. Ved dette tidspunktet vil tettheten og temperaturen være så høy at fusjonen av helium til karbon vil begynne og føre til et heliumflash. Solen vil krympe fra rundt 250 til 11 ganger sin nåværende (hovedserie) radius. Følgelig vil luminositeten reduseres fra rundt til 54 ganger dens nåværende nivå og overflatetemperaturen vil øke til rundt  K. Solen vil bli en horisontal kjempegren og forbrenne helium i kjernen på en stabil måte omtrent på samme måte som den forbrenner hydrogen i dag. Denne fasen med fusjon av helium vil kun vare i 100 millioner år. Til slutt vil den måtte forbrenne reservene av hydrogen og helium i de ytre lagene og vil da utvides en andre gang og bli til det som er kjent som en asymptotisk kjempegren-stjerne. Ved dette stadiet vil solens luminositet øke igjen. Den vil nå rundt ganger dagens luminositet og den vil kjøles til rundt  K. Denne fasen vil vare ca. 30 millioner år, hvorpå solens gjenværende ytre lag vil falle bort over en periode på ytterligere  år og forårsake en strøm av materie ut i rommet som danner en glorie gjent (misvisende) som planetarisk tåke. Det utkastede materiet vil inneholdet heliumet og karbonet produsert av solens kjernefysiske reaksjoner og fortsette anrikingen av det interstellare materiet med tunge elementer for fremtidige generasjoner av stjerner. a>, en planetarisk tåke tilsvarende til det solen vil bli Dette er en relativt fredelig prosess og ikke sammenlignbart med en supernova som vår sol er for liten til å gjennomgå som en del av utviklingen sin. Enhver observatør til stede for å bevitne denne forekomsten vil se en massiv økning i solvindens hastighet, men ikke tilstrekkelig til å ødelegge en planet fullstendig. Stjernens tap av masse kan imidlertid sende banene til de overlevende objektene ut i kaos og forårsake at noen kolliderer med hverandre, noen kan bli sendt ut av solsystemet mens andre kan bli revet i stykker av tidevannskrefter. I etterkant vil det som er igjen av solen bli en hvit dverg, et usedvanlig tett objekt med 54 % av sin opprinnelige masse, men kun på størrelse med jorden. I utgangspunktet kan denne hvite dvergen vær 100 ganger så lyssterk som solen er i dag. Den vil bestå utelukkende av degenerert karbon og oksygen, men vil aldri nå temperaturer høye nok til å at det kan oppstå en fusjon mellom disse grunnstoffene. Dermed vil solen som nå er en hvit dverg gradvis avkjøles og vokse seg mørkere og mørkere. Etter hvert som solen dør vil dens gravitasjonskraft på legemer i baner som planeter, kometer og asteroider svekkes på grunn av dens tap av masse. Alle gjenværende planeters omløpsbane vil utvides; hvis Venus, jorden og Mars fremdeles eksisterer vil deres baner ligge på henholdsvis 1,4 AU (210 millioner km), 1,9 AU (280 millioner kilometer) og 2,8 AU (420 millioner kilometer). De og de andre gjenværende planetene vil bli mørke, iskalde ruiner fullstendig blottet for enhver form for liv. De vil fortsette å gå i bane rundt sin stjerne, dog med lavere hastighet på grunn av den økte avstanden til solen og solens reduserte gravitasjon. To milliarder år senere, når solen er blitt kjølt ned til størrelsesorden – K, vil karbonet og oksygenet i solens kjerne fryse og over 90 % av den gjenværende massen vil anta en krystallinsk struktur. Til slutt, etter milliarder av år, vil solen slutte å skinne helt og bli en sort dverg. Galaktisk påvirkning. Solsystemets lokalisering i vår galakse Solsystemet forflytter seg alene gjennom galaksen Melkeveien i en sirkulær bane ca.  lysår fra galaksens sentrum. Hastigheten er ca. 220 km/s. Tiden det tar for solsystemet å gjennomføre et omløp rundt galaksens sentrum, et galaktisk år, er i størrelsesorden 220–250 millioner år. Siden dannelsen har solsystemet fullført minst 20 slike omløp. En rekke forskere har spekulert i at solsystemets bane gjennom galaksen er en faktor i periodisiteten av masseutryddelser observert i jordens fossilsamlinger. En hypotese foreslår at vertikale svingninger gjort av solen mens den går i bane rundt galaksens sentrum fører til at den regelmessig passerer gjennom galaksens plan. Når solens omløpsbane fører den på utsiden av den galaktiske skiven blir påvirkningen fra det galaktiske tidevannet svakere; når den entrer den galaktiske skiven igjen, noe den gjør hvert 20–25 millioner år, blir den påvirket av den langt sterkere «tidevannsskiven», som i følge matematiske modeller øker fluksen til kometer i Oorts skys med en faktor på fire og fører til en massiv økning i sannsynligheten for en ødeleggende nedslag. Andre hevder imidlertid at solen for tiden er nær det galaktiske planet og at likevel var den siste store utryddelsen for 15 millioner år siden. Derfor kan ikke solens vertikale posisjon alene forklare slike periodiske utryddelser, og at utryddelser istedet skjer når solen passerer gjennom galaksens spiralarm. Spiralarmene er ikke hjem bare for et større antall molekylskyer hvis tyngdekrefter kan forvrenge Oorts sky, men også for høyere konsentrasjoner av lyse blå kjempestjerner som eksisterer i relativt korte perioder for så å eksplodere voldsomt som supernovaer. Galaktisk kollisjon og planetenes spredning. Selv om de aller fleste galaksene i universet beveger seg bort fra Melkeveien, er Andromedagalaksen, det største medlemmet av vår lokale gruppe, på vei mot Melkeveien i rundt 120 km/s. Om rundt 2 milliarder år vil Andromeda og Melkeveien kollidere deformeres som tidevannskrefter og forvrenge sine ytre armer til store tidevannshaler. Dersom denne antatte hendelsen oppstår, beregner astronomer at det er 12 % sjanse for at solsystemet vil bli trukket utover i Melkeveiens tidevannshale, og 3 % sjanse for at det vil bli gravitasjonellt bundet til Andromeda og dermed en del av denne galaksen. Etter ytterligere serier med utstøtende eksplosjoner, hvor sannsynligheten for utstøting av solsystemet øker til 30 %, vil galaksenes supermassive sorte hull slå seg sammen. Til slutt, etter rundt 7 milliarder år vil Andromeda og Melkeveien være sammenslått til en stor elliptisk galakse. Dersom der er nok gass, vil gassen i løpet av sammenslåingen bli tvunget til sentrum av den formende galaksen. Dette kan føre til en kort periode med intensiv stjernedannelse kalt starburst. I tillegg vil den innfallende gassen mate det nydannede sorte hullet og omdanne det til en aktiv galaksekjerne. Kreftene fra disse påvirkningene vil trolig presse solsystemet inn i den nye galaksens ytre halo, og etterlate den relativt uskadd etter strålingen fra disse kollisjonene. Det er en vanlig misforståelse at denne kollisjonen vil forstyrre planetenes omløpsbane i solsystemet. Mens det er sant at gravitasjonen til passerende stjerner kan løsrive planeter til det interstellare rom, er avstanden mellom stjerner så store at sannsynligheten for at en kollisjon mellom Andromeda og Melkeveien vil forårsake forstyrrelser til et individuelt stjernesystem er ubetydelig. Mens solsystemet som helhet kunne bli påvirket av disse hendelsene, forventes det ikke at olen og planetene blir det. Over tid øker imidlertid den kumulative sannsynligheten for et tilfeldig møte med en stjerne, og forstyrrelser av planeter blir unngåelig. Forutsatt at Big Crunch- eller Big Rip-scenarioer for slutten på universet ikke forekommer, tyder beregninger på at gravitasjonen fra passerende stjerner vil fullstendig ha fjernet alle de gjenværende planetene fra den døde solen innen en kvadrillion (1015) år. Dette markerer slutten på solsystemet. Mens solen og planeten kan overleve vil solsystemet, i noen meningsfull forstand, opphøre å eksistere. Kronologi. Tidsrammen for solsystemets dannelse har blitt fastsatt ved bruk av radiometriske dateringer. Forskere anslår at solsystemet er 4,6 milliarder år gammelt, og de eldste kjente mineralkornene på jorden er ca. 4,4 milliarder år gamle. Mineraler som er så gamle er sjeldne ettersom jordens overflate til stadighet blir omformet av erosjon, vulkanisme og platetektonikk. For å anslå alderen på solsystemet bruker forskere meteoritter som ble dannet under den tidlige sammensetningen av stjernetåken. Nesten alle meteoritter (se Canyon Diablo) er funnet å ha en alder på 4,6 milliarder år, noe som antyder at solsystemet må være minst så gammelt. Studier av skiver rundt andre stjerner har også gjort mye for å etablere en tidsramme for solsystemets dannelse. Stjerner på mellom én og tre millioner år har skiver som er rike på gass mens skiver som er mer enn ti millioner år gamle har lite eller ingen gass, noe som tyder på at gasskjempene i dem har opphørt dannelsen. Tidslinje for solsystemets utvikling. Merk: Alle datoer og tider i denne kronologien er omtrentlige og bør kun tas som en indikator på størrelsesordenen. Bjarne Kolbeinsson. Bjarne Kolbeinsson (født ca 1150 – død 15. september 1223 i Norge) var biskop på Orknøyene fra 1188 og fram til sin død. Han var av både norsk og orknøysk ætt, han var både skald, geistlig og politiker, og deltok ofte i politiske forhandlinger i Norge. Han tilhørte makteeliten på Orknøyene. Hans foreldre var den norsk-orknøyske høvdingen Kolbein Ruga og Herborg, datterdatters datter til orknøyjarlen Pål Torfinnsson. Bjarne var mer enn utelukkende biskop. Også hans samtid forsto ham som skald. "Orknøyingenes saga" i kapittel 84 tiltaler ham som skald. Han diktet "Jómsvikingadrápa" om slaget i Hjørungavåg, hvor store deler er bevart, og hans dikt er en av de fremste kildene til dette slaget og jomsvikingene. I spørsmålet når dette diktet ble skrevet heller forskeren John Megaard, grunnet den uhøytidelige og erotiske tonen i diktet, at det må ha blitt gjort av en ung mann. Kanskje så tidlig som rundt 1188. Det er den samme tid som da han ble biskop. Det er mulig at han også var forfatter av ordspråkdiktet "Málsháttakvæði". Begge er bevart i en håndskrift av Snorre Sturlasons "Edda" ("GkS 2367 4to") uten at han nevnes ved navn som forfatter, men han nevnes som kilde i en del andre håndskrifter. Det finnes derimot ingen kilder som bekrefter at han er forfatter av "Málsháttakvæði". Det bygger utelukkende på antagelse ved moderne forskere. "Jómsvíkingadrápa" er et dikt om heltedåder av legendariske helter fra et slag da nordmenn slo tilbake et angrep fra dansker, inkludert de farlige jomsvikingene. Det er tidvis bruk av mytologiske navn og vendinger. "Málsháttakvæði" er et blandet og ujevnt dikt. Det består hovedsakelig av ordtak, mange som har paralleller utenfor den norrøne verden, og har dessuten en rekke hentydninger til legendariske helter og en rekke myter. Av de mytologiske mytene nevnes gull som Frøyas tårer, skaldeskap som Odins mjød og lignende. I 1192 fikk Bjarne satt i gang helgenerklæringen av Ragnvald Kale Kollson, skald og jarl. Som en del av helliggjøringen av Ragnvald medvirket Bjarne til det andre byggetrinnet av St. Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene. Den ble først oppført av Ragnvald Kale Orknøyjarl til ære for hans onkel Magnus Orknøyjarl. Byggearbeidet startet i 1137. Katedralen har store likhetstrekk med Nidarosdomen. Bjarne fremmet en ambisiøs overgangsstil mellom romansk og gotikk for katedralen hvor koret ble utvidet til dobbel størrelse, krysset bygget om og reisningen av et massivt tårn. Da han døde i 1223 var transeptkapellene og arkadene i krysset fullført. Som deltager i det politiske spillet mellom Orknøyene, Shetlandsøyene og Norge fulgte Bjarne Kolbeinsson med på sjøreisen til jarl Harald Maddadsson til Norge for å forhandle med kong Sverre Sigurdsson i tiden 1194–1195 i henhold til både "Orknøyingenes saga" og "Sverres saga". I henhold til "Saga om birkebeinere og baglere" ("Bǫglunga sǫgur") hadde han også vært i Bergen i 1208 for å forhandle fram en fredsavtale for orknøyjarlene Jon og David, og i 1210 fulgte han disse to på nytt på sjøreisen til Norge for ytterligere forhandlinger om forlik. I tillegg deltok han i riksmøte i Bergen i både 1218 og 1223. Fra sistnevnte møte kom han aldri tilbake, men døde i Bergen. Fra tiden før han ble biskop finnes det ingen informasjon. Kropp uten sjel. "Kropp uten sjel" er et musikkalbum med Elektrisk Regn, utgitt i 1984. Hilsen ElRegn. "Hilsen ElRegn" er en EP med Elektrisk Regn, utgitt i 1987. James Prendergast. James Prendergast (født 10. desember 1826 i London, Storbritannia, død 27. februar 1921 i Wellington, Australia) var den tredje Høyesterettsjustitiarius for New Zealand. Prendergast var den første Høyesterettsjustitiarius som ble utnevnt til denne posisjonen etter råd fra et medlem av regjeringen av New Zealand. Han ble utdannet ved St Paul's School i London, England. Han studerte ved Caius College, Cambridge i 1845, men snart migrerte han til Queens 'College, derfra ble han uteksaminert med en doktorgrad i 1849. Samme året giftet han seg med Mary Jane Hall ved Cambridge. De hadde ingen barn sammen. Han ble innskrevet ved Middle Temple i London i 1849, og tilbrakte noen av følgende årene som professor og holdt flertallige forelesninger ved Routledge's School, Bishop's Hull, Somersetshire. I 1852 reiste han til Victoria, Australia. Han hadde litt flaks under hans leting etter gull, men han ble smittet med dysenteri og han flyttet tilbake til byen der han ble ansatt som sorenskriverens kontorist, først ved Elephant Bridge, så i Carisbrook og, i 1854 begynte han å arbeide i Maryborough, Irland. Prendergast bestemte seg for å emigrere til New Zealand fra Irland sammen med hans kone og de ankom Dunedin, den 20. november 1862. Hans karriere i Dunedin, Prendergast blomstret og han ble senior partner i firmaet Prendergast, Kenyon og Maddock. I 1863 ble han konstituert som advokat for Otago-provinsen, og i 1865 ble han Advokat i Otago. Fra 1865 og fremover steg Prendergast i gradene og han ble tildelt en rekke nasjonale roller i New Zealand. Han satt som stortingsrepresentant, Regjeringsadvokat før han ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius i april 1875 for New Zealand noe som førte til at han ble adlet av den britiske dronningen i november 1881. I 1865, ble Prendergast utnevnt som medlem av parlamentet til den lovgivende forsamlingen, det daværende overhuset i det newzealandske parlamentet. Prendergast gikk av som Høyesterettsjustitiarius den 25. mai 1899, etter at hans kone gjennom mange døde den 5. mars. Etter hans avgang som høyesterettsjustitiarius, ble han direktør for institusjoner som Bank of New Zealand, Wellington Trust, Lån og Investment Company Limited, og Colonial Mutual Life Assurance Society Limited. Prendergast døde i Wellington, på Nordøya, den 27. februar 1921, i en alder av 95 år. Stein igjen. "Stein igjen" er et musikkalbum med Elektrisk Regn, utgitt i 2002. Extracellulærmatrix. Ekstracellulærmatriks (ECM), eller intercellulærsubstans er et begrep innen biologien som betegner substansen som finnes mellom cellene. Rundt alle celler, bortsett fra de cellene som sirkulerer i blodet, finnes denne substansen som består av et nettverk av proteinfibre, en grunnsubstans som består av ikke-fibrøse proteiner og molekyler samt væske. Ekstracellulærmatriks finnes i alle typer vev, men spesielt mye i bindevev og brusk. I cellmembranen sitter proteiner, kalt integriner, som forbinder ECM med de omliggende cellene. Integrinene stikker ut på hver sin side av celleveggen slik at de enkelt kan overføre signaler mellom intracellulære proteiner og ECM-proteiner. Ronald Davison. Ronald Davison (født 16. november 1920 i Kaponga, Taranaki) var den tiende høyesterettsjustitiarius for New Zealand fra 3. februar 1978 og frem til 4. februar 1989. Han giftet seg med Jacqueline Carr i 1948, og de fikk tre barn sammen. Hans sønn ble en kjent og prominent advokat på New Zealand. Hans forgjenger som høyesterettsjustitiarius var Richard Wild, og hans etterfølger til dette embetet var Thomas Eichelbaum. Davison ble utnevnt til den britiske Kommandør for Order of the British Empire og han ble tildelt The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George. Orkestersuiter (Bach). De fire orkestersuitene BWV 1066–1069 av Johann Sebastian Bach består hver av en serie dansesatser med en foranstilt ouverture. Siden Bach ikke gav disse suitene en egen overskrift, kalles de i dag ofte bare «ouverturer» etter overskriften på den første satsen. Generelt. Ouverturesatsenes betydning understrekes av at de for flere av suitenes vedkommende opptar mer enn halvparten av plassen – selv i partituret. Alle overturene består av et første avsnitt holdt i en punktert rytme, en påfølgende fugato med omfangsrike konsertante passasjer og en sterkt omdannet gjentakelse av åpningen. Repetisjonstegn ved slutten antyder at andre og tredje del skal gjentas, men etter dagens standard ville gjentagelser gi de første satsene alt for mye vekt og blir derfor vanligvis sløyfet. Hva Bachs praksis var vites ikke. Etter den omfangsrike førstesatsen følger en fri rekkefølge av danser; i disse suitene tok ikke Bach hensyn til en bestemt rekkefølge danser. Det finnes ikke en eneste "allemande", og bare én "gigue" – en dans han ellers brukte mye i sine suiter. Til gjengjeld dukker "Forlane", "Réjouissance" og "Badinerie" opp, danser han ellers praktisk talt ikke bruker. Mens åpningssatsene tydelig preges av konsertante elementer, settes instrumentgruppene opp mot hverandre på en relativt enkel måte i dansesatsene, spesielt i den første og andre suiten. De fire komposisjonene er blitt overlevert uavhengig av hverandre, og danner dermed ingen egentlig syklus. Det foreligger ingen autografe partiturer, bare avskrifter av enkeltstemmene. Derfor var en datering lenge ikke mulig (se om datering nedenfor). Det som er sikkert er at Bach fra 1723 oppførte verkene med "Collegium musicum" i Leipzig. I 1909 oppførte Gustav Mahler "Suite nach den Orchesterwerken von J. S. Bach." som kombinerte satsene fra andre og tredje orkestersuite. Suite nr. 1 i C-dur BWV 1066. Lite er kjent om tilblivelsen av verkgruppen som helhet, og første suite er intet unntak. Det er bevart enkeltstemmer fra Bachs første tid i Leipzig, og siden disse mest sannsynlig ikke kan tilbakeføres til et komposisjonspartitur men på et allerede eksisterende sett av stemmer, og siden kopisten ellers ikke skrev for Bach, går man i dag ut fra at Bach tok verket med seg til Leipzig og stilte det til disposisjon for oppføring av en kollega. Hvorvidt verket kom til i Köthen eller Weimar, kan man imidlertid ikke slå fast. Som eneste sats i denne suiten er ouverturen konsertant utarbeidet med omfangsrike trestemmige partier for oboene og (som bare i dette tilfellet har en egen stemme) fagotten. Blåserne innfører ikke noe eget tema, men danner heller et karakteristisk kontrapunkt. I enkelte solopassasjer spiller de rundt orkesterfiolinene, som presenterer temaet etter hverandre unisont på ulike tonetrinn. Slik er fugetemaet hele tiden tilstede under hele midtpartiet av satsen. Det tredje avsnittet er en fri variasjon over begynnelsen der førstefiolinen og bassen – i det minste rytmisk – bytter stemmer. Etter ouverturen settes treblåsertrioen vanligvis inn som et kor mot strykerne. Slik er "Courante" og "Gavotte I" i firstemmig sats; begge oboene dobler førstefiolinene. "Gavotte II" er en «klassisk» trio med oboer og continuo, strykere føyer her og der til små fanfarer i det høye register. I den påfølgende Forlane brer oboer og førstefioliner et rolig tema over en virvlende mellomstemme. Menuetten inneholder igjen en «trio», men denne gangen for strykerne alene. Spitta beskrev satsens mystiske karakter med ordene: "«duftende søt og hemmelighetsfullt kjælende svever den med spenstige steg.»" Så følger en Bourrée hvor den klassiske treblåsertrioen igjen settes inn. I den avsluttende Passepied anvendes originaltemaet i det høye strykerregisteret og en fortløpende kjede åttendedeler føyes til de to unisone oboene. Suite nr. 2 h-moll BWV 1067. Autografe partitur er ikke bevart, bare stemmer fra 1738/39. Etter en toårig pause overtok Bach igjen Collegium musicum og verket er nok tiltenkt oppført under hans regelmessige konserter i det Zimmermannske kaffehuset i Leipzig. Dette var imidlertid ikke de første oppføringene; dagens forskning regner med at det fantes en forutgående versjon i a-moll. Gode grunner taler for at den første versjonen bare var skrevet for strykere, og var nok uten den solistiske Bourrée II, og de påfallende få andre solopartiene var sannsynligvis tildelt førstefiolinen. Den andre suiten inneholder enkelte mesterlige satstekniske finesser, blant annet antydes det i ouverturens sluttparti flere ganger en kanon i alle stemmene og i flere satser kanons mellom overstemme og bass; i sarabanden sågar en rigorøs kanonisk imitasjon av overstemmen i generalbass-stemmen, så sømløst utført at selv godt opptrente ører kan ha problemer med å oppfatte den. Det innledende avsnittet anvender fløyten bare til dobling av førstefiolinen, og er basert på imitasjoner mellom denne og bassen. Den etterfølgende delens fugatotema kjennetegnes av et karakteristisk forslag som nå vanligvis spilles staccato; i eksposisjonen føres temaet gjennom alle stemmene før det første mellomspillet hvor fløyten introduseres som soloinstrument. I de stort sett svært omfattende solopassasjene presenterer generalbassen gjentatte ganger fugetemaet, noe som sørger for en sterk tematisk sammenheng mellom den lange satsen. Sluttpartiet – på ny i samme punkterte rytmer som i begynnelsen – henspiller tydelig på dette temaet og fører det kontrapunktisk gjennom alle strykerne. De sentrale satsene er "Bourrée" og "Polonaise"; den siste i parallelltonearten D-dur. Hver av dem har en andre sats som gir fløyten rom for virtuose soli – i bourréen er den støttet av myke ("«doucement»") strykerakkorder, i polonesen av grunntemaet i continuoen. Begge satsene omrammes av "Sarabande" og "Menuett", som er bygd på gjennomgående imitasjoner av førstefiolinen og bassen – fløyten dobler her og der fiolinen. Rekken av dansesatser innledes av en Rondeau – denne føyer inn kontrasterende passasjer mellom temagjentakelsene, som hovedsakelig framhever mellomstemmen, dvs. ikke fløyten. Den avsluttende Badinerie (omtrent «tidsfordriv», «lek») krever en virtuos fløytist og understøttes av en drivende continuo og strykernes akkordslag. Dette er en av barokkens mest kjente enkeltsatser; temaet er mye brukt som ringetone i mobiler. Suite nr. 3 D-dur BWV 1068. Autografe partitur ikke er bevart, og man kjenner ikke til hvordan verket kom til. Satsteknikken er påfallende ved at grunnlaget for orkestreringen ligger hos strykerne: Oboene dobler uten unntak førstefiolinene (bare i Gavotte II både første- og andrefioliner), og trompetene understøtter rytmisk og klanglig, spesielt ved at de framhever temahoder og kadenser. Det er nærliggende å tenke seg at den første versjonen var for strykere alene; den skjematiske orkestreringsmåten der førstefiolinstemmen stadig framheves behøver ikke bety at verket stammer fra en tidlig periode; tidsknapphet kan være en like god forklaring. Da det åpenbart primært er snakk om å forsterke melodistemmen, kan en forklaring ganske enkelt være at verket var tiltenkt utendørs oppføring i det zimmermannske kaffehusets hage. Fugatotemaet er i bunn og grunn bare en langt utspunnet dominantseptimakkord. de la Motte kommenterer at dette først kunne gjøres når harmonikken hadde tatt opp septimakkorden i sitt språk Det finnes bare to – riktig lange – solopassasjer, og de er oppbygd ganske likt: en stort anlagt solo for førstefiolinen, til å begynne med bare støttet av strykerne. Litt etter litt kommer oboer og trompeter med ledsagerstemmer med, til hele tuttiklangen til slutt toner med. Ytterligere to takter med førstefiolin og continuo leder igjen til tutti og en ny gjennomføring av fugetemaet. Den etterfølgende "Air" («sang», altså ingen dansesats) foredras av strykerne alene. Den består av langt utholdte akkorder og en langsom kantilene over en basslinje i karakteristiske oktavsprang. «Air» hører til den klassiske musikkens mest kjente enkeltsatser og finnes i en mengde bearbeidelser. De andre satsene er ganske korte komposisjoner basert på klare, tydelige og karakteristiske rytmer som blir gjentatt flere ganger, noe som gir satsene karakter av å være ganske knapt tilskåret. En gavotte med et kontrasterende mellomparti og en bourrée følger. I den avsluttende giguen kommer rett før slutten et parti med typisk Bach-kromatikk. Suite nr. 4 D-dur BWV 1069. Bortsett fra i ouverturens første tre takter anvender Bach trompetene bare til dobling av andre instrumenter; derfor antas det at det fantes en opprinnelig versjon helt uten trompeter. Siden originalpartituret ikke er bevart blir dette riktignok bare spekulasjoner. Til hjelp for dateringen gir bare den – sikkert senere – omarbeidede overturen i kantate "Unser Mund sei voll Lachens" BWV 110 et holdepunkt: her føyer Bach inn en firstemmig sats til det fugerte midtpartiet. Denne kantaten ble oppført 1. juledag 1725, og da Bach de første årene i Leipzig framfor alt konsentrerte seg om kantateproduksjon, antas det at partituret ble med fra Köthen eller Weimar. I motsetning til for den tredje overturen er oboene obligate, slik at instrumentgruppene allerede fra begynnelsen er tydelig atskilt og satt opp mot hverandre. Fugatoen anvender et ganske uanselig tema i kontinuerlige trioler, hvis karakteristiske kontrapunkt ved hjelp av gjentatte toner i punkterte rytmer forklarer hvorfor Bach senere i samme sats griper til samme tema for å illustrere latter. I den første soloseksjonen anvendes bare treblåsere, men intet ytterlige temamateriale presenteres. Et andre soloparti presenterer enkeltkor, lar de igjen forenes og fører dem så mot hverandre i lange passasjer; legg spesielt merke til de lange motiviske triolkjedene i bassen. Den tredje solopassasjen er forbeholdt strykerne, før oboene kommer til og avsnittet avsluttes med en ytterligere antydet temagjennomføring. Den avsluttende punkterte delen er ingen kopi av begynnelsen, men anvender likevel det samme motivmaterialet og setter instrumentgruppene opp mot hverandre med samme intensitet. Legg også merke til den sterkt dissonante, uttrykksfulle harmonikken i begynnelsen. Den første Bourréen setter obo- og strykerkor konsekvent opp mot hverandre og lar temaavsnittene veksle på å spilles. Den andre gruppen kaster inn små fanfarelignende motiver mot slutten. "Bourrée II" går i den parallelle molltonarten og består av en sorgtung, forslagbetont obomelodi over en morsom-virtuos fagottsolo og med et lite vispende motiv hos strykerne. I Gavotten blir den første temahalvdelen spilt sammen, den andre består av et bassmotiv som oboene og strykerne i høyt register vekselvis «berører» med lette fjerdedeler. Menuetten er rolig og heller tradisjonell. I første sats dobler oboene strykerne, i trioen er strykerne alene. Den avsluttende Réjouissance driver et svært uvanlig spill med melodikk og periodikk som man først forventer hos komponister av neste generasjon. En uttrykksfull overstemme over et vidt intervall deler igjen begge instrumentgruppende og inneholder regelrette gjennomførings-trekk, særlig i en passasje før temaet gjenopptas der en utbredt kromatikk settes inn over et orgelpunkt. Datering. Da det bare foreligger instrumentalstemmer fra Bachs tid i Leipzig, blir det ofte antatt at verkene ble skrevet på den tiden Bach overtok Collegium musicum. På den andre siden kan de av stilistiske grunner meget vel stamme fra tiden som hoffmusiker i Köthen, spesielt suitene 1 og 2 som har en noe mindre besetning. Nyere undersøkelser har konkludert med at de overleverte versjonene godt kan ha vært skrevet for behovene i Leipzig, men at de antatte første versjonene må ha oppstått vesentlig tidligere – i det minste før Franske suiter (BWV 812 – 817). Dette følger av mangelen på visse stilistiske trekk i ouverturenes innledningsdel. Bach skrev en rekke franske kantateouverturer fra tiden i Weimar og Köthen som foreligger i daterbare autografe partiturer slik at det kan gjennomføres presise og detaljerte sammenligninger. Som et resultat av undersøkelsene virker det nå relativt sikkert at en versjon av den fjerde ouverturen (uten trompet) ble skrevet allerede i Weimar rundt 1716. Den tredje stammer fra begynnelsen av Köthen-tiden (rundt 1718) og forelå da i en ren strykerversjon, og de to siste fra 1723, hvorav den andre var i a-moll med solistisk fiolin. Disse tidlige versjonene hadde ganske sikkert de kjente ouverturene, men ikke nødvendigvis alle dansesatsene. Suite g-moll BWV 1070. I Bach-Werke-Verzeichnis er denne suiten oppført med en besetning på to fioliner, bratsj og basso continuo. Stilen er imidlertid ikke Johann Sebastian Bachs, og i dag tilskrives verket den neste komponistgenerasjonen, sannsynligvis en av sønnene. Suite F-dur BWV 1071. Dette er en tidlig versjon av 1. Brandenburgkonsert. Konserten åpner ikke med en fransk ouverture slik suitene som er omtalt i denne artikkelen gjør, men inneholder en tidlig versjon av en såkalt italiensk ouverture – en tresatsig form med en hurtig konsertsats, adagio og dans. Humphrey O'Leary. Humphrey O'Leary (født 12. februar 1886 i Blenheim, England, død 16. oktober 1953) var den syvende høyesterettsjustitiarius for New Zealand fra 1946 og frem til 1953. O'Leary satt som president for Wellington Law Society 1921–1922, og han satt som president for New Zealand Law Society fra 1935 til 1946. Han ble adlet og var innsatt som medlem av Victoria University College Council og Senatet til University of New Zealand. Han ble tildelt den britiske fortjenesteordenen The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George. Han satt som høyesterettsjustitiarius på New Zealand fra 1946 og frem til sin død i 1953. Han ble King's Counsel i 1935, og ble utnevnt til Knight Commander av Order of St. Michael og St. George i 1947, i tillegg til å inneha flere andre tildelinger og ordener. O'Leary giftet seg med Lillian Gallagher i 1912. De hadde en sønn sammen. Sir Humphrey O'Leary døde i Auckland i 1953, i en alder av 67 år. World League for Freedom and Democracy. World League for Freedom and Democracy (WLFD) er en internasjonal antikommunistisk organisasjon. Den ble grunnlagt som World Anti-Communist League (WACL) i Taipei i Republikken Kina på Taiwan i 1966 på initiativ fra Chiang Kai-shek. Målet var å bekjempe kommunismen verden over gjennom «ukonvensjonelle» metoder, og spesielt i 1980-årene ble organisasjonen sterkt kritisert og karakterisert som høyreekstrem. I 1990 byttet organisasjonen til sitt nåværende navn. Eng-chi Yao fra Taiwan er WLFDs sittende president. __NOTOC__ Historie. WACLs forløper var den regionale organisasjonen Asian Peoples' Anti-Communist League (APACL), som i sin tur var etablert på initiativ av Chiang Kai-shek, Syngman Rhee og Elpidio R. Quirino i 1954. Ønsket om å etablere en verdensomspennende organisasjon resulterte i stiftelsen av World Anti-Communist League i 1966. Blant lederne for organisasjonen har vært I slutten av 1960-årene hadde WACL avdelinger i 43 land, og den norske avdelingen, Norsk Frihetsråd, ble dannet i Oslo den 19. juni 1969. I 1980-årene kom WACL i blant andre Anti-Defamation Leagues søkelys, og ADL mente at WACL hadde i stor grad blitt et «møtested for ekstremister, rasister og antisemitter.» Organisasjonen bestod blant annet av latinamerikanske dødspatruljer, antikommunistiske geriljagrupper i Afrika, amerikanske høyreekstremister som Ku Klux Klan samt europeiske nynazister. Støtten til Contras i Nicaragua var også svært kontroversiell. I løpet av tiåret ble det visstnok tatt et internt oppgjør med disse, spesielt i USA. Den høyreekstreme lederen i WACL i årene 1978–1980, Roger Pearson, ble avsatt. I midten av 1980-årene var WACL den ledende ikke-statlige leverandøren av våpen til antikommunistiske opprørbevegelser i det sørlige Afrika, Sentral-Amerika, Afghanistan og det fjerne Østen. Med kommunismens fall i Øst-Europa i begynnelsen av 1990-årene mistet WLFD storparten av sin betydning i Europa, og i dag er WLFD igjen dominert av Taiwan og Sør-Korea. The Best of Aunt Mary Volume 2. "The Best of Aunt Mary Volume 2" er et samlealbum med Aunt Mary, utgitt i 1975. Richard Wild. Richard Wild (født 20. september 1912, død 22. mai 1978) var den niende høyesterettsjustitiarius for New Zealand. Den 18. januar 1966 ble Wild utnevnt til høyesterettsjustitiarius i New Zealand, og han ble dermed den yngste til å overta dette kontoret siden utnevnelsen av James Prendergast i 1875. Wild ble medlem av Privy Council og han ble slått til ridder. Wild ble diagnostisert med en hjernesvulst i 1977. Han gikk av som høyesterettsjustitiarius tidlig i 1978. Den 22. mai 1978 døde han i Karori, Wellington, og etterlot seg sin kone, to sønner og to døtre. En av hans sønner ble senere utnevnt til dommer i lagmannsretten i New Zealand. Liste over innsjøer i New Zealand. Dette er en liste over innsjøer i New Zealand. En innsjøs plassering er identifisert av region og distrikt. Nedbørfeltet er det geografiske området som bringer vann inn i innsjøen. Størst. Innsjøer med et overflateareal på minst 10 km². Dypeste. Disse fire innsjøene ligger alle på Sørøya. Den dypeste innsjøen på Nordøya er Lake Waikaremoana har en dybde på 248 m I Auckland. Mange av innsjøene i Auckland regionen er kunstige reservoarer, konstruert i de kuperte catchmentområdet til Waitakere og Hunua kjedene for å skaffe vanntilførsel til Aucklands drabantområder. Rodrigo Cortina. Rodrigo Cortina (født 1979) er en tidligere meksikansk alpinist. Han deltok i utfor i VM i alpint 1999 men fikk ingen plassering fordi han kjørte ut. Cortinas beste plassering internasjonalt er en 4. plass i fra et FIS juniorrenn i storslalåm i Breckenridge i 1998. Edward Perronet. Edward Perronet (født 1726, død 2. januar 1792) var en engelsk salmedikter og i mange år en nær medarbeider av metodismen John og Charles Wesley. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet teksten til salmen «All Hail the Power of Jesus' Name» som står i "Norsk Salmebok" under tittelen «Lov Jesu namn og herredom» i en oversettelse av Arne Garborg. Perronet ble født i Sundridge, Kent, England som sønn av en anglikansk prest. Han var etterkommer etter franske hugenotter som først hadde flyktet til Sveits og så til England for å unngå forfølgelse i Frankrike. Virke. På den tiden Perronet var virksom var forfølgelse av metodister vanlig. John Wesley skrev en gang i dagboken sin at Edward Perronet hadde blitt angrepet og rullet i møkk i Bolton. Perronet ble ansett som en dyktig taler, men han var ikke komfortabel med å tale foran John Wesley, til tross for dennes stadige oppfordringer. Etter å ha gått lei av å spørre ham, gjorde Wesley en dag kort prosess og informerte en forsamling om at Perronet skulle preke. Han snodde seg da unna situasjonen med å gå opp på prekestolen og erklære han han skulle holde den beste talen som noen gang hadde vært holdt, for så å lese «Bergprekenen» før han umiddelbart satte seg igjen. I løpet av sin levetid gav Perronet ut tre bind med kristne dikt, inkludert en poetisk gjendikting av Bibelen. Australias geografi. Australias geografi omfatter en rekke biogeografiske regioner innen det som er verdens minste kontinent, men det sjette største landet i verden. Befolkningen i Australia er konsentrert langs den østlige og sørøstlige kysten. Geografien i landet er svært variert, alt fra de snødekte fjellene i de australske alper og Tasmania til store ørkener og tropiske og tempererte skoger. Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima, og vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrove sumper, og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet som fører til periodisk tørke, og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia. Fysisk geografi. Australia er et land, en øy, og et kontinent. Australias 7 686 850 km store landmasse ligger på den Indo-Australske plate, og er omgitt av det Indiske hav, Sørishavet og Stillehavet. Det er separert fra Asia av Arafurasjøen og Timorsjøen, har en kystlinje på 25 760 km, og gjør krav på en økonomisk sone på 8 148 250 km, ikke inkludert det australske antarktiske territoriet. Med dette har Australia det største territorialfarvannet av alle land på jorden. Det har ingen landegrenser. De nordligste punktene i landet er Kapp York-halvøya i Queensland og Top End i Nordterritoriet. Verdens største korallrev, Great Barrier Reef, strekker seg 2 000 km langs den nordøstre kysten. Verdens største monolitt, Mount Augustus, ligger i Vest-Australia. Den vestlige delen av Australia består av Western Plateau, som når fjellhøyder nær vestkysten og faller til lavere høyder nær det kontinentale sentrum. Western Plateau-regionen er generelt flatt, men brytes av ulike fjellkjeder som Hamersley Range, Macdonnell Ranges, og Musgrave Range. Det er sparsomt med vann i denne regionen, men er det flere større elver i vest og nord, slik som Murchison, Ashburton, og Victoriaelven. Eastern Highlands, eller Great Dividing Range, ligger nær østkysten av Australia og skiller den relativt smale østlige kyststripen fra resten av kontinentet. Disse tempererte skogene har det mest kupperte terrenget, mest nedbør, den mest tallrike og varierte flora og fauna og den tetteste bosetningen i Australia. Mellom det østlige høylandet og det vestlige platået ligger Central Lowlands, som består av Great Artesian Basin og Australias største elvesystemer, Murray-Darlingbassenget og Lake Eyrebassenget. Staten Tasmania, en stort og kupert øy, ligger i det sør-østlige hjørnet av Australia. Geologi. Australia er den laveste, flateste, og eldste kontinentale landmassen på jorden, og har hatt en relativt stabil geologisk historie. Geologiske krefter, slik som tektonisk heving av fjellkjeder eller sammenstøt mellom tektoniske plater oppsto hovedsakelig i Australias tidlige historie, da det fortsatt var en del av Gondwana. Den høyeste toppen er Mount Kosciuszko på 2228 m, noe som er relativt lavt sammenlignet med de høyeste fjellene på andre kontinenter. Erosjon har tæret sterkt på Australias overflate. Australia ligger i midten av en tektonisk plate, og har dermed for tiden ingen aktive vulkaner. Mindre, ufarlige jordskjelv oppstår regelmessig, mens større jordskjelv som måler mer enn 6 forekommer i gjennomsnitt hvert femte år. Terrenget består stort sett av lave platå med ørkener, rangelands og en fruktbar slette i sørøst. Tasmania og de australske alper har ingen permanent snødekte områder eller isbreer, selv om de kan ha eksistert i fortiden. Great Barrier Reef, det desidert største korallrevet i verden, ligger et lite stykke utenfor nord-østkysten. Mount Augustus, i Vest-Australia, er den største monolitten i verden. Vann og vassdrag. Reliefkart som viser store elver og innsjøer Det at mye av Australias indre er så tørt betyr at det er lave gjennomsnittlige årlige nedbørsmengder, og elver i innlandet er ofte tørre og innsjøer tomme. Utspringene i noen vassdrag ligger i tropiske regioner hvor sommerregnet kan gi en høy vannføring. Oversvømmelser endrer drastisk det tørre miljøet, og de økologiske systemene i det sentrale Australia har måttet tilpasse seg de store variasjonene. Great Artesian Basin – en viktig kilde til vann, er verdens største og dypeste ferskvannsbasseng. Tilgang til vann fra bassenget har ført til en økning av beitemarker i områder som tidligere var altfor tørre for husdyr. Billabong er det australske navnet gitt til kroksjøer som kan dannes langs en buktende elv. I en verdensomspennende sammenligning av høyde er Australias fosser relativt ubetydelige, med det høyeste fallet rangert på 135. plass ifølge World Waterfall Database. Politisk geografi. Australia består av seks stater, to store fastlandsterritorier, og andre mindre territorier. Statene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Victoria og Vest-Australia. De to store fastlandsterritoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory. Australia har også flere mindre territorier, den føderale regjeringen forvalter et eget område innenfor New South Wales, Jervis Bay Territory, som en marinebase og havn for den nasjonale hovedstaden. I tillegg har Australia følgende bebodde territorier: Norfolk Island, Christmasøya, Kokosøyene, og flere stort sett ubebodde territorier: Ashmore og Cartierøyene, Korallhavøyene, Heard- og McDonaldøyene og Australian Antarctic Territory. Klima. Den langt største delen av Australia er ørken eller halvtørr - 40% av landmassen er dekket av sanddyner. I alt 18% av Australias fastland er ørken. Bare i de sørøstre og sørvestre hjørnene er det temperert klima og moderat fruktbar jord. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima: delvis dekket av tropisk regnskog, delvis gressletter og delvis ørken. Nedbøren er svært variabel, med hyppige tørkeperioder over flere sesonger antatt å være forårsaket delvis av El Niño. Innimellom vil en sandstorm dekke en eller flere regioner og det er rapportert om sporadiske store tornadoer. Økende nivåer av salt og forørkning i noen områder tærer på landskapet. Australias tropiske/subtropiske beliggenhet og kalde farvann utenfor vestkysten gjør det meste av det vestlige Australia til en varm ørken med tørke, et markert trekk ved store deler av kontinentet. Disse kalde farvannene produserer lite fuktighet til fastlandet. "Outbacken" dekker 70 prosent av kontinentet. Miljø. Aktuelle saker: jorderosjon fra overbeiting, industriell utvikling, urbanisering, og dårlig jordbrukspraksis; stigende saltholdighet i jorda grunnet bruk av vann med dårlig kvalitet, forørkning (blant annet som følge av innføringen av kaniner av europeiske nybyggere); innførte skadedyr, rydding for landbruksformål truer den naturlige habitaten for mange unike dyre- og plantearter, Great Barrier Reef utenfor den nordøstlige kysten, den største korallrev i verden, blir truet av økt skipsfart og dens popularitet som turistmål; begrensede naturlige ferskvannsressurser, trusler fra invaderende arter. Salem Al Fakir. Lars "Salem" Al Fakir (født 27. oktober 1981 i Huddinge i Stockholms län) er en svensk pop- og soulmusiker. Han er mest kjent som solomusiker, men har også bidratt i flere grupper. Han vant i 2008 flere priser på svenske Grammisgalan, og deltok i 2010 i Melodifestivalen med låten "Keep On Walking", som endte på en andreplass. Biografi. Al Fakirs far er fra Syria og hans mor fra Sverige. Han vokste opp i Huddinge, men bodde i Sveg mellom 1983 og 1988 i en familie med fem søsken, blant andre musikeren og fjernsynsprogramlederen Nessim Al Fakir og skuespilleren Aminah Al Fakir Bergman. Foreldrene sendte barnene tidlig på opplæring i musikk hos private lærere, da de ville lære barna sine å spille instrumenter, noe de aldri selv hadde fått sjansen til å lære. Al Fakir begynte som fireåring å spille fiolin, og en av hans lærere var fiolinisten og kulturprofilen Michail Kazinik. Under Kaziniks regi turnerte Al Fakir allerede som trettenåring både i Sverige og Russland. I denne perioden fikk han en interesse for jazzpiano, og begynte å studere på Södra Latins musikklinje med jazzpioano som spesialinstrument og senere på Kungliga Musikhögskolans afroamerikanske linje, men han hoppet tidlig av. Al Fakir har arbeidet med artiser som Snook, Robyn og Wille Crafoord. Han er mest kjent som soloartist, men ved siden av solokarrieren er han med i grupperne Örjan Hultén Trio – Fakir-Karlsson og PH3. Tidligere hadde han og søsknene Nassim og Aminah en gruppe som het Al Fakir, som de startet i 1993. Ved siden av musikken interesserer Al Fakir seg for biler, ettersom faren hans drev et bilverksted. Han slapp EP-en "Dream Girl" høsten 2006. Denne ble fulgt opp av debutalbumet "This is Who I Am", som kom ut 24. januar 2007. Begge utgivelsene fikk mye ros fra kritikerne og gikk rett til førsteplass på salgslistene. Med unntak av blåseinstrumentene, som spilles av broren Sami, og trommene på låten "Dream Girl" som spilles av Tim Lundblad, spilte Al Fakir alle instrumenter på platen. Han har også komponert og skrevet alle låtene, med unntak av "Good Song" som er skrevet sammen med Tim Lundblad. Fra albumet har låtene "Dream Girl", "Good Song" og "This Is Who I Am" blitt utgitt som singel. Sommeren 2007 turnerte Al Fakir sammen med bandene Moneybrother og Säkert!. 9. januar 2008 vant Al Fakir fire "grammisar" i kategoriene beste nykommer, beste mannlige artist, beste komponist og beste produsent på Grammisgalan. Han var også nominert til årets komponist og årets mannlige artist på Grammisgalan 2009. 18. mars 2009 slapp han sitt andre album, "Astronaut", og april samme år gjennomførte han en Sverigeturne med svenske Jonna Lee som oppvarmingsband. Første singel fra platen ble sluppet høsten 2008 og het "It's Only You (Part II)", og denne var soundtrack til en reklamefilm for Volvo. Samtidig som "Astronaut" ble sluppet, kom også en singel med samme navn, og på begynnelsen av sommeren slapp Al Fakir den tredje singelen fra platen, "Roxy". Han deltok i Melodifestivalen 2010 med bidraget "Keep On Walking", og hans bidrag var det første som gikk til finalen i Globen. I finalen endte han på andreplass. Platen "Ignore This" ble sluppet 3. mars 2010 og gikk til topps på salgslistene og solgte senere til gull. Tommy Körberg (album). "Tommy Körberg" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1971. Hans Kristiansen. Hans Kristiansen fotografert i 2010, i forbindelse med et intervju i bladet "70+" Hans Kristiansen (født 14. august 1913 i Kristiania) er en norsk lektor, poet, dramatiker og librettist. Kristiansen fikk sitt gjennombrudd som lyriker allerede med debutboken "Lilje i blekkhus" i 1948. Den er senere utgitt i flere utgaver. Som dramatiker har han både skrevet og gjendiktet lettere operetter og skrevet libretto til mer dramatiske operaer, som "Anne Pedersdotter" med musikk av Edvard Fliflet Bræin. Denne er oppført flere ganger i inn- og utland og er oversatt til engelsk og tysk. Kristiansen har vært flittig brukt som prologforfatter, har en fortid som leverandør av viser til studentrevyene under UKA i Trondheim på 1950-tallet – og skriver fortsatt små dikt i Adresseavisen, med skråblikk på samfunnet og sans for ordspill. Lektoren. Hans Kristiansens foreldre var Olav Kristiansen, som var lærer ved Lilleborg skole i Kristiania, og Marthe Marie Kristiansen, født Skovseth. Hans er eldst av tre søsken. Han tok examen artium i 1932 og studerte deretter filologi i Kristiania. I 1938 flyttet han til Kristiansund for å praktisere som lektor ved Kristiansund høyere almenskole. Etter ti år i Kristiansund, flyttet Kristiansen til Trondheim. Her arbeidet han som lektor, først ved Strinda gymnas og senere ved Gerhard Schønings skole. Etter å ha arbeidet som lærer i ca 30 år, førtidspensjonerte Kristiansen seg rundt 1970 og kunne bruke mer av sin tid på diktning. Poeten. Selv om Kristiansen i et intervju understreket at lyrikken aldri har vært hans «hovedbeskjeftigelse som skrivende menneske», har han utgitt i alt elleve diktsamlinger gjennom årene, inklusive ulike utgaver av debutboken. Lilje i blekkhus. Hans Kristiansens debutbok, diktsamlingen "Lilje i blekkhus", ble utgitt i 1948. Boken ble positivt mottatt av publikum. Den ble en bestselger og utkom i to opplag. Den fikk også stor oppmerksomhet fra kritikerne. En av dem avslutter sin anmeldelse med dette ønsket: «"Hans Kristiansen, sett flere liljer i blekkhuset!"» De fleste diktene i "Lilje i blekkhus" ble skrevet mens Kristiansen bodde i Kristiansund, men boken ble først utgitt etter at han hadde flyttet til Trondheim. Mange av diktene er betraktninger over livet sett fra kateteret, som i «Ordene», der lektoren fabler om en stille verden der man kunne få betalt for å holde kjeft. Diktet starter slik: «Ordene gir meg mitt brød/ Jeg spyr dem ut i tusenvis/ Jeg sprøytelakkerer ungdom med dem hver eneste dag...» Debutboken er totalt utgitt i fire utgaver, hver ny utgave med tilføyelse av nye dikt. Alle diktene er i bunden form, og i sin anmeldelse av 1973-utgaven skrev lyrikeren Jan Erik Vold at «alt er musikk». Prologer, vers og sanger. I tillegg til de publiserte diktsamlingene, har Kristiansen en variert produksjon bak seg, med prologer, viser og andre vers. Daværende teatersjef Alfred Maurstad ba ham i 1948 om å skrive en 17.mai-prolog for Trøndelag Teater. Senere har han vært en flittig brukt prologforfatter, både av teateret og i andre sammenhenger. På 1950-tallet var han med i forfatterkollegiet bak fem studentrevyer i Trondheim, og skrev viser som «Det var i 1905!» og «Jeg har artium, jeg har briller på», som stadig trykkes opp i trondheimsstudentenes visebøker. Han har i en årrekke skrevet små poetiske «dagsvers» i Adresseavisen, med skråblikk på store og små hendelser og fenomener i samfunnet. Versene er alltid skrevet i bunden form; ikke sjelden med ordspill og sluttpoeng. Diktene er ofte illustrert av avisens faste tegner Jan O. Henriksen Flere av Kristiansens dikt er blitt tonesatt, av ulike komponister. Diktet «Fattig», som han skrev i Kristiansund under krigen og publiserte i "Lilje i blekkhus", har senere fått melodi av Øistein Sommerfeldt. Kirsten Flagstad var begeistret for både diktet og melodien, og fremførte sangen ved sin avskjedskonsert i Carnegie Hall i New York. Oddvar S. Kvam brukte Kristiansens dikt i sitt korverk "Kateter-episoder: op. 11: for blandet kor". Per Hjort Albertsen laget melodi til «Jenta med hatten», og arrangerte den for damekor. Albertsen og Kristiansen har samarbeidet om flere ulike typer musikkverk. De har blant annet skrevet revyviser, akademisk kantate, operaer og forestillingen "Dikt og ulikt", fremført på Ringve Museum i 1998. De to fremførte selv åpningsnummeret «Ouverture for to fossiler». Dramatikeren. Hans Kristiansen morer seg under urpremièren på «Sensommer i Selbu»10. august 2007 Mange assosierer nok ennå Kristiansen med "Lilje i blekkhus", og i Trondheim er han kjent for sine små, ofte ironiske, vers på «Ordet fritt»-siden i Adresseavisen, men det er teaterscenen som er hans fremste arena. Han har en mangfoldig teaterproduksjon bak seg. Han har oversatt og gjendiktet teaterstykker på oppdrag fra Trøndelag Teater, både klassiske drama som "Antigone" og komedier som "Slapp av du'a, mamma". Etterhvert er operaer og operetter blitt Hans Kristiansens spesialitet. Librettisten. Det første større verk Kristiansen skrev for scenen, etter initiativ av Edvard Fliflet Bræin, var operaen «"Anne Pedersdotter"». Bræin hadde vært Kristiansens elev på gymnaset i Kristiansund og ble nå hans samarbeidspartner. Kristiansen skrev librettoen til "Anne Pedersdotter" med utgangspunkt i Hans Wiers-Jenssens skuespill ved samme navn – og Bræin skrev musikk til. Operaen ble en suksess. Den hadde première på Den norske opera i 1971 og er senere oppført flere ganger der, i tillegg er den spilt i utlandet, både på norsk, engelsk og tysk. Den var også del av kulturprogrammet under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Kristiansen selv regner denne librettoen som det beste han har gjort. Bræin og Kristiansen rakk bare å skrive én opera til, "Den stundesløse", før Bræin døde i 1976. "Den stundesløse" var basert på Ludvig Holbergs komedie ved samme navn. Dette stykket er også oversatt til engelsk og tysk. Kristiansen har skrevet operaer sammen med flere komponister. Han fremholder selv samarbeidet med Per Hjort Albertsen som spesielt givende. Sammen skrev de skoleoperaen "Russicola" i 1957 og har laget en operaversjon av folkeeventyret "De tre kongsdøtre i berget det blå" (1985). I samarbeid med komponisten Terje Bjørklund skrev Kristiansen librettoen til "Frøken Victoria" i 1989. Historien var en fri tolkning av Knut Hamsuns roman Victoria. "Frøken Victoria" ble først oppført i en kammerversjon i Bodø i 1998. I full versjon ble den urfremført i Olavshallen i Trondheim i 2003. I tillegg til operalibrettoene, der dikteren i de fleste tilfeller skriver teksten først – og komponisten deretter setter musikk til denne; har Kristiansen oversatt og gjendiktet flere operetter, der musikken allerede eksisterte. De fleste av disse er gjort på oppdrag fra Trøndelag Teater, og oppført der. Språkmannen. Jan Erik Vold har omtalt Hans Kristiansen som «en formens mester». Kristiansens produksjon viser at han har en sikker sans for rim og rytme, et lekent forhold til ord og ordspill og stor interesse for dialekter og språk. Han skriver som oftest på riksmål, men han har også dikt i et ganske muntlig Oslo-språk og dikt på nynorsk og dialekt. I diktsamlingen "Målet hennar mor" (2002), skrev han på ulike norske dialekter, og han har utgitt "Norske eventyr på todalsmål" (1999). Kristiansen ble kjent med sin finske livsledsager i voksen alder. Han har bodd med henne i Finland i måneder av gangen gjennom mange år. Han lærte seg finsk på egen hånd i en alder av 60 år og tok etterhvert eksamen i finsk for utlendinger ved universitetet i Helsingfors. Han har skrevet dikt, med rim og rytme, på finsk. Som den lekne lyriker han er, bestemte han seg en gang for å skrive et dikt om president Kekkonen, der han brukte Kekkonens navn i alle 15 kasus av det finske språket. Diktet er senere trykket i en lærebok, som ligger oppslått på dette diktet i en monter i Kekkonen-museet. I Finland har han holdt norskkurs ved universitetene i Jyväskylä og Tammerfors. Sammen med Einar Lundeby har han skrevet en lærebok i norsk, som er utgitt ved Universitetet i Tammerfors: "Akkurat, sa nordmannen: kompendium i norsk" (1989) Gjendiktninger og oversettelser. Der årstall for oversettelsen er kjent, står dette i parentes. Oppdrag for Trøndelag Teater. Kristiansen har i tillegg hatt oversetter- og gjendiktningsoppgaver for Trondheim Symfoniorkester. Christoph Carl Ludwig von Pfeil. Christoph Carl Ludwig von Pfeil (født 20. januar 1712, død 14. februar 1784) var en tysk embedsmann og salmedikter. Han skrev rundt 950 salmer i løpet av livet, og en av disse finner man i dag i "Norsk Salmebok". Rajaobélona. Rajaobélona (Radzaobélona) (født 1868, død 1938) var en gassisk adelsmann, prest, salmedikter og professor i teologi. Rajaobélona ble født som sønn av en av kongen i merinariket sine rådgivere. Faren, Randrianaivo, ble anklaget for å stå bak et forsøk på statskupp, noe som gjorde at Rajaobélona ble dømt til tvangsarbeid. Mens han drev med dette, kom han i kontakt med norske misjonærer fra NMS. S. R. Jørgensen fikk tillatelse fra Randrianaivo og hans kone Ravelonjanahary til å ta sønnen deres, Rajaobélona, med seg til Antananarivo for å gi ham opplæring. Der flyttet han inn med misjonærene og ble behandlet som deres sønn. Mens han bodde hos dem, lærte han seg flytende norsk, i tillegg til at han lærte seg engelsk og gresk. Han gikk videre på skole og ble ordinert til pastor i 1893. Da det lutherske seminaret i Fianarantsoa åpnet i 1896 ble han professor i GT og praktisk teologi der. Senere studerte han to år i Frankrike og dro på en langt preketurne i Norge, der han hadde en berømt preke om den barmhjertige samaritan i Trondheim. Tilbake på Madagaskar fortsatte han undervisningen og han oversatte flere norske salmer til gassisk. Ti av disse finnes fremdeles i den gassiske salmeboken "Fihiràna". To ganger var han medlem i salmebokkomiteer for denne salmeboken. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Han gav også ut kommentaren til Jesaja "Heviteny Esaia" Monika Zuckermann. Monika Zuckermann er en tidligere meksikansk alpinist. Hun var kvalifisert for VM i alpint 1989 men startet ikke. Johann Jakob Rambach. Johann Jakob Rambach (født 24. februar 1693 i Halle (Saale), død 19. april 1735 i Gießen) var en tysk protestantisk teolog og salmedikter. Rambach var først håndverker, men studerte så teologi under August Hermann Francke, som han så senere tok over professoratet fra. I 1731 ble han professor og superintendent i Gießen. Han gav ut en sangbok med tallrike nye salmer, og er fremdeles representert med to salmer i "norsk Salmebok" Task Force on Financial Integrity and Economic Development. The Task Force on Financial Integrity and Economic Development ("Arbeidsgruppen for Finansiell Integritet og Økonomisk Utvikling") er en internasjonal koalisjon av ikke-statlige organisasjoner og nasjonale myndigheter fra rundt femti land som har til hensikt å bekjempe hva man oppfatter som skjevheter i det finansielle systemet. Organisasjonen ble opprettet av Global Financial Integrity i januar 2009. Medlemskap. Medlemmene i Task Forces koordinerende komité, som er ansvarlig for gruppens operasjoner, er, Global Financial Integrity,, og Ledergruppen innen Innovativ finansiering for utvikling (Leader Group on Innovativ Financing for Development) representerer 54 land samt Europakommisjonen. Tre land har observatørstatus. I tillegg er Task Force støttet av et panel som representerer myndigheter og organisasjoner. Dette panelet inkluderer Norske bidrag. Norad bidrar i perioden 2009-2011 med støtte til "Task Force on Financial Integrity and Economic Development" under CIPs Global Financial Integrity Programme (GFI). Det norske Utenriksdepartementet sto sentralt i etableringen av Task Force-prosjektet. Det overordnede målet med prosjektet er å redusere mengden ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland, som en måte å øke tilgjengelige ressurser for økonomisk utvikling på. Innsatsen består blant annet i påvirkningsarbeid, kunnskapsøkning og styrking av internasjonalt samarbeid på temaet. John Klotz. John Klotz var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Klotz vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen "6 meter type 1919" med den belgiske båten «Tan-Fe-Pah». Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Tan-Fe-Pah» var; van den Bussche, Charles van den Bussche og Leon Huybrechts. Monica Berrondo. Monica Berrondo (født 1. desember 1983) er en tidligere meksikansk alpinist. Hun har deltatt i en rekke FIS-renn med en 7. plass som sitt beste resultat i slalåm. Albert Grisar (seiler). Albert Grisar (født 1868, død 1930) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Grisar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i klassen "8 meter type 1919" med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Antwerpia V» var; Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck. Léopold Standaert. Léopold Standaert var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Grisar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i klassen "8 meter type 1919" med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Antwerpia V» var; Standaert, Willy de l'Arbre, Albert Grisar, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck. Claudia Cosio. Claudia Cosio (født 1975) er en tidligere meksikansk alpinist. Hun har deltatt i en rekke FIS-renn med en 13. plass som sitt beste resultat i slalåm. Félix Picon. Félix Picon var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Picon vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 6,5-meter klassen med den franske båten «Rose Pompon». Det var kun to båter i denne klassen, en fransk og en nederlandsk. «Oranje» vant og den franske båten «Rose Pompon» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Rose Pompon» var; Picon, Albert Weil og Robert Monier. Robert Monier. Robert Monier var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Monier vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 6,5-meter klassen med den franske båten «Rose Pompon». Det var kun to båter i denne klassen, en fransk og en nederlandsk. «Oranje» vant og den franske båten «Rose Pompon» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Rose Pompon» var; Monier, Albert Weil og Félix Picon. Albert Weil. Albert Weil var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Weil vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 6,5-meter klassen med den franske båten «Rose Pompon». Det var kun to båter i denne klassen, en fransk og en nederlandsk. «Oranje» vant og den franske båten «Rose Pompon» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Rose Pompon» var; Weil, Robert Monier og Félix Picon. Tendinose. Tendinose'", også kalt kronisk tendinitt, kronisk senebetennelse, kronisk tendinopati eller kronisk seneskade, er en skade på en sene på cellenivå (suffikset «ose» innebærer en patologi med kronisk degenerasjon uten betennelse). Skaden er antatt å være forårsaket av mikrorifter i bindevevet i og rundt senen og fører til en økning i reparasjonsceller i den aktuelle senen. Dette kan føre til redusert strekkfasthet, og dermed øke sjansen for seneruptur. Tendinose blir ofte feildiagnostisert som tendinitt som en følge av begrenset forståelse av tendinopatier i det medisinske miljøet. Diagnose. Hevelse i en kroppsregion med mikroskade eller delvis rift kan påvises visuelt eller ved å kjenne på pasienten. Økt vanninnhold og disorganisert kollagen ved lesjoner i senen kan påvises ved ultralydundersøkelse eller magnetresonanstomografi (MR). Symptomene kan variere fra verk eller smerte til stivhet lokalt i senen, eller en brennende følelse rundt den berørte senen. Med denne tilstanden er smertene som regel verre under og etter aktivitet, og senen og det omkringliggende området kan bli stivere den påfølgende dag ettersom hevelsen "sammenstøter" med senen når denne beveges. Behandling. Sener gror veldig tregt hvis de skades, og får sjelden tilbake sin opprinnelige styrke. Delvise rifter helbreder gjennom hurtig produksjon av disorganisert type-III kollagen, som er svakere enn normal sener. Tilbakefall av skader i de ødelagte regionene i senen er vanlig. Standard behandling av seneskader er stort sett palliativ (smertelindrende). Bruk av ikkesteroide antiinflammatoriske midler kombinert med fysioterapi, hvile og en gradvis tilbakegang til trening er en vanlig behandling, selv om det er tegn som tyder på at tendinose ikke er en inflammatorisk lidelse og at ikkesteroide antiinflammatoriske midler derfor ikke er en effektiv behandling. Videre finnes det også indikasjoner på at betennelse ikke forårsaker dysfunksjon i senen. Det finnes en rekke behandlingsmuligheter, men videre forskning er nødvendig for å fastslå deres effektivitet. Initiell restitusjon er vanligvis innen 2 til 3 måneder og full restitusjon er innen 3 til 6 måneder. Omtrent 80 % av pasientene vil få fullt restitusjon. Pågående forskning. Både eksentrisk belastning og ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy) er nå forsket på som mulige behandlinger for tendinose. En studie fant begge modaliteter å være like effektiv i behandling tendinose i akillessene og mer effektivt enn en "vente og se"-tilnærming Andre behandlinger der forskning pågår inkluderer vitamin E, Vitamin B6, nitrogenoksid og stamcelleinjeksjoner. "Soft Tissue-mobilisering". "Augmented Soft Tissue-mobilisering" (ASTM) er en form for manuellterapi som har vært påvist i studier på rotter å kunne fremskynde helbredelsen av sener ved å øke fibroblast aktivitet. En studie viste at ASTM resulterte i full restitusjon hos en idrettsutøver som led av kroniske ankelsmerter og fibrose, etter mislykkede kirurgiske inngrep og konvensjonell fysioterapi. Vitamin B6. Ulike studier har støttet Vitamin B6s effekt med å redusere eller forhindre patologi i synovialmembranen hos berørte sener, noe som vanligvis forekommer i mange tilfeller av kronisk senebetennelse. Eksentrisk belastning. Kanskje den mest lovende, nye terapiform er indikert i en rekke studier som har funnet dramatisk høye restitusjonsrater, inkludert fullstendig remodellering av kronisk skadet senevev med eksentrisk belastning. Oppblåsbar ortese. Bruken av en oppblåsbar ortese (AirHeel) ble vist å være like effektiv som eksentrisk belastning i behandling av kronisk akilles-tendinopati. Begge modaliteter produserte en betydelig smertereduksjon, men kombinasjonen av begge behandlinger var ikke mer effektiv enn hver behandling alene Sjokkbølgeterapi. ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy) kan være effektive i behandling av kalsifiserende tendinose hos både mennesker og rotter. I rotteforsøkene forårsaket SWT økte nivåer av legende hormoner og proteiner, som fører til økt celleproliferasjon og regenerering av vev i sener. En annen studie fant ingen bevis for at SWT var nyttig i behandling av kroniske smerter i akillessenen Bioteknologi. Fremtiden for ikke-kirurgisk behandling for tendinose er sannsynlig bioteknologi. Ligament rekonstruksjon er mulig ved hjelp av Mesenchymale stammceller og et silkestillas Disse samme stamceller var i stand til å forårsake påbegynnende reparasjon av skadede dyresener Vitamin E. Vitamin E har blitt påvist å øke fibroblastenes aktivitet. Dette fører til forhøyede nivåer av kollagen-fibriller og økt syntese, noe som ser ut til å øke regenereringshastigheten og den regenerative kapasiteten i senene. Nitrogenmonoksid. Nitrogenmonoksid (NO) synes også å spille en rolle i helbredelse av sener og hemming av NO-syntese svekker helbredelsen. Ved å supplere med arginin, kan den aminosyren som kroppen bruker for å danne NO, være nyttig i helbredelse av sener. Bruk av et NO-leveringssystem (glyceryltrinitrat-lapper) påført over områdene med høyest ømhet ble testet i tre kliniske studier for behandling av tendinopatier og ble funnet å redusere smerte signifikant samt øke omfanget av bevegelse og styrke. Lloyd Spooner. Lloyd Spencer Spooner (født 6. oktober 1884 i Tacoma i Washington, død 20. desember 1966 i Zephyrhills i Florida) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Spooner ble olympisk mester i skyting fire ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant fire gull- en sølv- og en bronsemedalje i lagskyting. Magdalena Tul. Magdalena Tul (født 29. april 1980 i Gdańsk) er en polsk sanger. Den 14. februar 2011 ble hun valgt til å være Polens deltaker i Eurovision Song Contest 2011. Sangen hun sang heter «Jestem». Sangen havnet på sisteplass i sin semifinale, og kvalifiserte seg dermed ikke til finalen. Simpsonørkenen. Fra Ted Colsons ekspedisjon over Simpsonørkenen i 1936 Astronautfoto av spor etter gressbranner i Simpsonørkenen, som har blottlagt den underliggende røde sanden. Bildet viser hvordan brannene har spredt seg over bakgrunnen av parallelle sanddyner. Den første brannen har kommmet inn fra venstre, og har spredt seg parallelt med sanddynene og den dominerende vindretningen. Vinden har så snudd 90 grader, slik at brannene har spredt seg på tvers av dynene. Hvert av de nye brannsporene starter et sted på det gamle brannsporet, og sporene blir etterhvert smalere og ender i en spiss de hvor brannene har stoppet av seg selv. De skarpe kantene på brannsporene skyldes en stabil men sannsynligvis svak sørvestlig vind, som har redusert gnistdannelse og minsket antall nye branner i gresset og buskene ved siden av det eksisterende brannsporet. Simpsonørkenen (engelsk "Simpson Desert") er en ørken i grenseområdene mellom Nordterritoriet, Sør-Australia og Queensland i de sentrale delene av Australia. Den har et flateinnhold på. Den første europeeren som så ørkenen var forskeren og oppdageren Charles Sturt i 1845, på sin reise i området i 1844–46. Først i 1936 lyktes det Ted Colson, som den første hvite mann, å krysse ørkenen i sin helhet. Ørkenen er oppkalt etter den australske geografen Allen Simpson. Geografi. Big Red, den høyeste sanddynen i Simpsonørkenen. Simpsonørkenen består av et stort område med tørre, rødfargede sandsletter og sanddyner. Den største delen ligger i Nordterritoriet, men ørkenen strekker seg også inn i Sør-Australia og Queensland. Ørkenen avgrenses i sørvest av elva Finke, i nordvest av østlige utløpere av MacDonnellfjellene, i nordøst av elva Georgina, i sørøst av elva Diamantina og i sør av Eyresjøen. Simpsonørkenen er en erg, og gjennom ørkenen, i retning nord-sør, går de lengste parallelle sanddynene i verden. Disse sanddynene er statiske, og blir holdt på plass av vegetasjon, hovedsakelig i form av hardføre gressarter. Dynene varierer i høyde fra 3 meter i vest til rundt 30 meter i øst. Den største og mest berømte dynen er den 40 meter høye Nappanerica, som vanligvis blir kalt «Big Red» (et navn den fikk av Dennis Bartell, en utforsker i Simpsonørkenen). Klimaet i ørkenen er usedvanlig tørt, og mesteparten av området har en årlig nedbør på 125 mm eller mindre. Et spesielt trekk ved Simpsonørkenen er periodiske flommer i enkelte områder, forårsaket av regn som renner inn i ørkenen fra utenforliggende områder. Foruten elvene som er nevnt over renner flere elver som bare er vannførende i regnsesongen inn i ørkenen, så som Todd, Plenty, Hale og Hay. Under Simpsonørkenen ligger Great Artesian Basin, et enormt grunnvannsreservoar i det endorheiske bekkenet som drenerer til Eyresjøen. Vann fra bekkenet kommer til overflaten gjennom tallrike naturlige kilder, som ved Dalhousie Springs, og gjennom brønner som er blitt boret langs vandringsruter for kveg og sauer, eller som følge av leting etter petroleumsforekomster. Som følge av utnyttelsen av slike brønner har vannføringen til kildene blitt stadig lavere i senere år. Historie. Utforskeren Charles Sturt, som besøkte regionen fra 1844-1846, var den første europeeren som så ørkenen. Det skulle imidlertid vare helt til 1936 før Ted Colson ble den først hvite person til å krysse over ørkenen i sin helhet. Ørkenen ble gitt navnet Simpsonørkenen av Cecil Madigan, og den er oppkalt etter Alfred Allen Simpson, en australsk filantrop, geograf og president i den Sør-Australske avdelingen av Royal Geographical Society of Australasia. I 2009-2010 hadde regionen som drenerer til ørkenen den mest nedbørrike perioden som har vært registrert på flere tiår, og som følge av dette våknet Simpsonørkenens planteliv i en eksplosjon av liv og farge. Regnvær oversvømmet det nordvestre Queensland og områdene sør for Carpentariabukta. Totalt rant 17 kubikkilometer inn i elvene som renner fra Queensland sørvestover gjennom Channel Country mot Eyresjøen. I 2010 oppdaget forskere elveleier fra forhistoriske elver under ørkenen. Økologi og vern. Vegetasjonen i Simpsonørkenen består i all hovedsak av hovedsakelig av gressarter som "Zygochloa paradoxa" og forskjellige arter av slekten triodia (spinifex), som vokser mellom og delvis langs sidene på sanddynene. Relativt vanlige er også mulgatrær, en type akasiebusker. Når en av områdets sjeldne regnskurer viser seg dukker det opp en overflod av ville blomster. Langs elveleiene vokser også eukalyptustrær. Dyrelivet i ørkenen er tilpasset det hete og tørre miljøet og de sesongmessige flommene, og omfatter blant annet vannholderfrosken "(Litoria platycephala)" og et antall andre reptiler som har tilhold i ørkengresset. Andre stedegne arter er blant pattedyrene Byrnes pungmus "(Dasycercus byrnei)" (lokalt kalt «kowari»), og av fugler kan nevnes grå gressgjerdesmett "(Amytornis barbatus)". Eyresjøen og de øvrige sesongmessige våtmarkene er viktige habitater for fisk og fugler, spesielt som hekkeplass for vannfugler, mens det i og langs elvene finnes fugler, flaggermus og frosker. Foruten Eyresjøen omfatter de sesongmessige våtmarkene Coongiesjøene samt sumpene som dukker opp når elvene Diamantina, Cooper Creek og Strzelecki Creek er i flom. Blant de mange fuglene som holder til i disse våtmarkene er fregneand "(Stictonetta naevosa)", pungand "(Biziura lobata)", australmåke "(Larus novaehollandiae)", australsk pelikan "(Pelecanus conspicillatus)", egretthegre "(Ardea alba)", bronseibis "(Plegadis falcinellus)" og beltestylteløper "(Cladorhynchus leucocephalus)". De mange kildene i Great Artesian Basin er også viktige habitater for mange planter, fisk, snegler og andre virvelløse dyr. Ettersom ørkenen er ubeboelig for mennesker er den opprinnelige vegetasjonen stort sett intakt. Habitatene er ikke truet av jordbruk, men er truet av innførte arter, spesielt kameler og ville kameler. Den eneste menneskelige aktiviteten i selve ørkenen har vært bygginger av gassrørledninger. Områdene i utkanten av ørkenen blir dog brukt som kvegbeite. Områdene rundt grunnvannskildene og andre vannhull er sårbare for overbruk og skader. Det er etablert flere verneområder som helt eller delvis ligger i Simpsonørkenen, så som Simpson Desert nasjonalpark, Witjira nasjonalpark, Lake Eyre nasjonalpark, Simpson Desert Conservation Park og Simpson Desert Regional Reserve. Transport og turisme. Det går ingen faste veier gjennom ørkenen, men under seismiske undersøkelser foretatt av oljeselskaper på 1960- og 1970-tallet ble det laget flere kjørespor inn i området, med navn som French Line, Rig Road og QAA Line. Disse veisporene eksisterer fremdeles og er framkommelige for velutstyrte kjøretøyer med firehjulstrekk og ekstra drivstoff og vann. Tilgang til ørkenen går hovedsakelig gjennom byene Innamincka og Oodnadatta i Sør-Australia, samt fra Birdsville, Bedourie, Thargomindah og Windorah i Queensland. Før 1980 passerte en seksjon av jernbanen dra Adelaide til Darwin langs vestsida av Simpsonørkenen. Ørkenen er populær blant turister, spesielt om vinteren, og populære landmarker og severdigheter er ruinene og kildene ved Dalhousie Springs, våtmarkene ved Purnie Bore wetlands, Approdinna Attora Knoll og Poeppel Corner (hvor Queensland, Sør-Australia og Nordterritoriet møtes). På grunn av den voldsomme heten og utilstrekkelig utstyrte bilførere som tidligere har prøvd å krysse ørkenen har myndighetene i Sør-Australia fra 2008-2009 bestemt at Simpsonørkenen skal være stengt om sommeren, for å redde dårlig forberedte «eventyrere» fra seg selv. Ollie Schriver. Oliver «Ollie» Martin Schriver (født 17. desember 1879 i Washington, D.C, død 28. juni 1947 i Washington, D.C) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schriver ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre gullmedaljer i lagskyting. Ski-VM 2011 – Kombinert stor bakke/10 kilometer. Kombinert stor bakke/10 kilometer for herrer under Ski-VM 2011 ble holdt den 2. mars 2011 i Holmenkollen og Holmenkollbakken i Oslo. Franske Jason Lamy Chappuis vant øvelsen, mens tyskerne Johannes Rydzek og Eric Frenzel endte på henholdsvis andre- og tredjeplass. Etter hopprennet var det norske Håvard Klemetsen som ledet. Bill Demong var både regjerende verdensmester fra 2009 i Liberec, Tsjekkia og olympisk mester fra 2010 i Vancouver, Canada. Denne gangen fikk Bill en 6. plass etter et sterkt langrenn hvor han hadde nest beste tid, bare slått av Felix Gottwald i langrennsdelen. Langrenn 10 km. Rundet = Tatt igjen med en runde i langrennet og tatt ut av løypa. Østelva. Østelva var betegnelsen på hovedfløtningsvassdraget fra Gulltjern til Haldenkanalen. Fra gammelt av har man hatt to hovedfløtingsvassdrag frem til det som i dag kalles Haldenkanalen: Østelva og Vestelva. Haldenvassdragets vestelv har sitt utspring i Flolangen i Nes, og renner gjennom Floen og Bjørkelangen og får i Søndre Høland tilløp fra Øgderen og Tunnsjøen. Ved Mjermetangen på Lund i Søndre Høland treffer Vestelva sammen med Østelva som kommer fra Gulltjern, Setten og Mjermen. Østelva og Vestelva renner felles ut i Skulerudvannet. Mangenvassdraget renner inn i Sverige og hører i utgangspunktet ikke til Haldenvassdraget, men naturgeniet Engebret Soot greide å binde disse fløtningssystemene sammen via Sootkanalen. Hand Us The Alpha Male! "Hand Us The Alpha Male!l " er tredje og siste EP i grunnfargeserien til Blood Command fra April 2011. Bryoporus. "Bryoporus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er middelsstore, glatte og blanke, broket fargede biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Små (ca. 4 millimeter), langstrakte, blanke kortvinger, gjerne mer eller mindre rødbrune på farge. Hodet er forholdsvis lite med nokså små fasettøyne, kort og bredt. Halsskjoldet (pronotum) er stort og hvelvet, blankt og glatt. Dekkvingene er kraftig punkterte. Bakkroppen er lang, jevnt avsmalnende, blank, med tydelige, utstående hår. Levevis. "Bryoporus"-artene finnes gjerne i skog der de kan leve mellom løvstrø, på trestammer og mange andre steder. De flyr godt og gjerne og kan påtreffes flygende i solskinn. Systematisk oversikt / norske arter. Slekten blir ofte delt opp i flere slekter. Nordstrandhallen. Nordstrandhallen (innviet 8. november 1955) ble bygd som innendørs idrettshall. I spissen ved innvielsen stod Finn Stokke Hansen, hallsjef Nico demetriades og Leiv Lie. I åpningsarrangementet avspilte man en landskamp i tennis mot Danmark. Reaksjonen var at det eksperimentelle gulvet til 90 000 kroner, finansiert av Statens Idrettsvesen, var for hurtig, og favoriserte serveren slik at kampen i det store ble en servekamp. På det norske laget spilte Torben Ulrich og Kurt Nielsen. Andre idretter som ble tilgodesett var håndball og boksing. Hallen ble raskt tatt i bruk for musikk, som Stan Kenton i april 1956, samt kostymeball til Big Chief Jazzband med raggsokker. Andre verdensstjerner i oppstarten var Ella Fitzgerald med trioen Oscar Peterson, Ray Brown og Herb Ellis (april 1958). fulgt av Benny Goodmans orkester (mai 1958), og Jazz at the Philharmonic (også mai 1958). Ischnosoma. "Ischnosoma" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er små, glatte og blanke, gulbrune biller med et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode. Utseende. Små (gjerne 3-5 millimeter) blanke og glatte kortvinger. På farge er de gjerne gulbrune. Hodet er lite og noe nedbøyd, uten punktøyne og med forholdsvis små fasettøyne. Antennene er forholdsvis lange og tynne, de kan kjennes fra den nærtstående slekten Mycetoporus på at hvert enkelt antenneledd er tydelig lengre enn bredt. Brystskjoldet (pronotum) er stort og bredt, glatt og hvelvet. Dekkvingene er forholdsvis korte, med noen oppstående børster. Bakkroppen er temmelig langt kjegleformet, på sidene uten påfallende lange og kraftige børster. Levevis. I likhet med flere andre slekter av Tachyporinae er "Ischnosoma"-artene knyttet til sopper. De finnes gjerne i skog på fruktlegemene til ulike sopper. De voksne billene er gjerne mest aktive om høsten da soppmengden er størst. Royal Crescent. Royal Crescent er den mest kjente bygningsrekken i Bath. Royal Crescent ble bygget mellom 1767 og 1774, og ble tegnet av John Wood den yngre. Bygningen er et av de tydeligste eksempler på georgiansk arkitektur i Storbritannia og er Bygningsvern i Storbritannia|listeført som Grade I («bygninger av særskilt stor eller nasjonal arkitektonisk eller kulturell interesse»). __NOTOC__ Navn. Anlegget het opprinnelig bare The Crescent («halvmåne», ut fra formen) og adjektivet Royal ble lagt til på slutten av 1700-tallet etter at Frederick, hertug av York og Albany hadde bodd i numrene 1 til 6. Utforming. Anlegget er imidlertid ikke så helhetlig som en kan få inntrykk av utenfra. Wood tegnet den store, buede fasaden til det som er 30 hus med jonisk søyleorden, hvor de 144 søylene er 76 cm i diameter og er 14,3 meter høye. Hver har entablement på 1,5 meter. Husene i midten har to sett med søyler parvis. Innenfor denne helhetlige fasaden har det enkelte hus fått en individuell utforming. Huseierne kjøpte en bestemt lengde av fasaden og brukte egne arkitekter til å finne sin løsninger innenfor deres del av bugningen. Dette medfører også at det som fra utsiden kan se ut som å være to boligenheter, i virkeligheten er en bolig. Interiøret har også vært endret gjennom rene, selv om fasaden har vært intakt. Baksiden avviker også fra byplanen ellers, mens forsiden er enhetlig og symmetrisk, er baksiden en blanding av ulike takhøyder og vindusstørrelser og -plassering. Dagens bruk. I dag er det blant annet i Royal Crescent et hotell og et museum og noen av husene er ombygget til leiligheter og kontorer. Bygningene har også blitt brukt til film- og TV-innspillinger. En panoramabilde av Royal Crescent. Vår beste dag. "Vår beste dag" er en norsk vise med tekst skrevet av Erik Bye og melodi av Jon Rosslund. Sangen ble opprinnelig skrevet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo) sitt hundreårsjubileum, og ble første gang oppført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Erik Bye. Den ble utgitt i 2003 som første spor på musikkalbumet "Støv og stjerner" (Via Music), Erik Byes siste album før han døde i 2004, og med Sigbjørn Tveite som produsent. Visa har fått ny oppmerksomhet gjennom NRK sin selvpromoteringskampanje i 2010/11, både i Erik Byes egen versjon og en nyinnspilling gjort av Marit Larsen sammen med Morten Qvenild. Stuff Smith. Stuff Smith (født 14. september 1909 i Portsmouth, Scioto County Ohio, død 25. september 1967 i München) var en amerikansk jazzmusiker (fele), ansett for å være en av verdens ledende. I ungdommen spilte han med Coleman Hawkins, Charlie Parker, Dizzy Gillespie, likte ikke bebop, ble en pioner på elektrisk fiolin, og ga ut et titall plater med egne besetninger. Han flyttet til København i 1965. Hans første besøk i Norge var med Jazz at the Philharmonic til Nordstrandhallen i april 1957. Smith opptrådte med verdensstjernene Oscar Peterson, Herb Ellis, Ray Brown, Roy Eldridge, Jo Jones og Ella Fitzgerald; av Omar Heide Midtsæter vurdert som «gnistrende felespill av jazzfiolinistenes Grand Old Man med rot i tredve-årene». Smith lot inspirere den norske jazzfiolinisten Frank Ottersen som mente han «spilte freskt». Det samme gjaldt dansken Svend Asmussen da Smith opptrådte i København samtidig, i mars 1965. Men, i Norge måneden efter, havnet han på Rikshospitalet etter en konsert ved Metropol Jazz Club, og Dr. Hall tilrådte ikke at konserten kunne fortsette til Stockholm, så han reiste til Paris i stedet (bosatte seg der med konen), etter å ha blitt utskrevet og spilt for personalet. Hans akkompagnement var ved Karl Otto Hoff trommer, Øistein Ringstad piano og Bjørn Pedersen bass, som hadde hatt lykke som Ben Webseter-komp like før. Smith's musikalske uttrykk ble derfra beskrevet av Johs. Bergh som «sterkt musikalsk overraskende fraseforråd, i stor grad preget av klangeffekter som man normalt ikke hører hos fiolinister...». Opptak av NRK ved Thorleif Østereng ble til dokumentaren «15 minutter med felejazz», sendt i «Jazzhalvtimen» den 28.4.1965. I likhet med Jimmy Cleveland meldte han avbud til Moldejazz 1965. Året etter var han i Oslo en drøy uke, ved "Club Manhattan" med Karl Otto Hoff og hans Hoff, samt "Down Town" med Einar Iversen piano, Gunnar Moreite og en bassist. Til Moldejazz 1966 kom han med blant andre Don Byas og underholdt på campingplassen. Så døde Smith året efter. Finneid. Finneid er et tettbebygd sted med ca. 600 innbyggere som ligger ca. 3 km sør for Fauske. På Finneid var det utskipingshavn for malm som kom fra gruvedriften i Sulitjelma. Stedet hadde tidligere både hotell, pensjonat og butikker, men etter hvert som gruvedriften i Sulitjelma ble mindre ble de fleste etablerte bedriftene på Finneid lagt ned. Saint-Pol-sur-Mer. Saint-Pol-sur-Mer er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Det er den nest største forstaden til Dunkerque. Eksterne lenker. Saint-Pol-sur-Mer Robert Stout. Robert Stout (født 28. september 1844 i Lerwick i Skottland, død 19. juli 1930 i Wellington på New Zealand) var innsatt som den trettende statsministeren på New Zealand på slutten av det 19. århundre, og senere ble han dommer og høyesterettsjustitiarius på New Zealand. Han var den eneste personen som har vært både statsminister og høyesterettsjustitiarius. Han beholdt en sterk tilknytning til hjemstedet Shetlandsøyene gjennom hele livet. Han fikk en god utdannelse, og til slutt kvalifiserte han seg til å undervise som lærer. Han kvalifiserte seg også som landmåler i 1860. Han ble svært interessert i politikk gjennom hans utvidede familie, som ofte møttes for å diskutere politiske saker som var aktuelle på denne tiden. Stout ble utsatt for mange forskjellige politiske filosofier fra familien sin gjennom hans ungdomstid. I 1863 emigrerte Stout fra Skottland til Dunedin på New Zealand. I New Zealand ble Stout raskt involvert i den politiske debatten, som han satte stor pris på. Han ble også aktiv som fri-tenker i forskjellige politiske sirkler. Etter å ha mislyktes i å finne seg arbeid som landmåler på noen av gullfeltene i Otago, returnerte Stout til å drive med utdanning, og han holdt en rekke ledende stillinger som lærer og professor, hovedsakelig på videregående nivå i New Zealand. Etter hvert ga Stout seg med utdanning og han gikk inn den juridiske profesjonen. I 1867 ble Stout ansatt i advokatfirmaet til William Downie Stewart Sr. (far til William Downie Stewart, Jr. som senere ble finansminister). Stout viste seg som en vellykket advokat under flere rettssaker. Stout`s politiske karriere begynte da han ble valgt inn som medlem av Otago Provincial Council. Under hans tid i dette rådet, imponerte han mange mennesker både med hans energi og hans retoriske ferdigheter. Stout ble et medlem av New Zealands parlament etter valget i 1875. Den 13. mars 1878, ble Stout valgt til justisminister i regjeringen til statsminister George Grey. Stout var på denne tiden involvert i en rekke viktige rettsakter mens han samtidig satt som justisminister i regjeringen. Den 25. juli 1878, ble Stout gitt rollen som minister for Utlendingsdirektoratet. Han var i tillegg en sterk talsmann for reformer innen landbruket. Den 25. juni 1879 trakk Stout seg både fra sine politiske posisjoner og hans fra hans ministerpost i parlamentet, og han uttalte behovet for å fokusere på hans egen advokat-virksomhet. Hans partner i advokat-praksisen var stadig syk, og suksessen til firmaet hans var viktig for velferden til både Stout og hans familie. Ved valget i 1884, ble Stout på nytt medlem av det newzealandske parlament, og han forsøkte å samle de ulike liberal-orienterte politikerne bak seg. Stout dannet umiddelbart en allianse med Julius Vogel, en tidligere statsminister. Dette overrasket mange politiske observatører, fordi selv om Vogel delte mange Stouts progressive sosiale synspunkter, hadde de to ofte braket sammen på grunn av den økonomiske politikken og fremtiden for de provinsielle regjeringene. Mange mente at Vogel var den dominerende partneren i denne alliansen. I august 1884, bare en måned etter hans retur til parlamentet, ble et mistillitsvotum rettet mot den konservative statsministeren Harry Atkinson, og Stout overtok som statsminister da Atkinson måtte gå av. Julius Vogel ble gjort til kasserer i denne regjeringen, og dermed fikk han en betydelig grad av makt innen Stout-administrasjonen. Stouts nye regjeringen varte i mindre enn to uker, ettersom Atkinson klarte å få igjennom sitt eget mistillitsforslag mot Stout, og Atkinson ble dermed re-innsatt på statsminister-posten, men han klarte ikke å etablere sin egen regjering, og han ble dermed fjernet fra makten av enda et mistillitsvotum. Stout og Vogel kom derfor tilbake til makten igjen etter kort tid. Stouts andre regjering varte vesentlig lengre enn hans første periode. Regjeringens primære prestasjoner var en reform for den sivile tjenesten og et program som skulle øke antallet videregående skoler i landet. Denne regjeringen organiserte også bygging av Midland jernbanen mellom Canterbury og vestkysten. Økonomien derimot, gikk ikke fullt så bra, med alle forsøkene på å trekke landet ut av en økonomisk depresjon var heller sviktende. Ved valget i 1887 mistet Stout sitt eget sete i parlamentet til fordel for politiker James Allen som vant over ham med tjueni stemmer, Den tidligere statsministeren Harry Atkinson, Stouts gamle rival, var i stand til å danne en ny regjering etter dette valget. På dette punktet, besluttet Stout å forlate parlamentarisk politikk for godt, og han valgte heller å fokusere på andre metoder for å fremme sine liberale synspunkter. Særlig var han interessert i å løse det voksende antall arbeidstvister som fantes på denne tiden. Han var svært aktiv i å bygge konsensus mellom den voksende arbeiderbevegelsen og middelklassen som i stor grad bestod av liberale. Stout hadde også vært svært aktiv i kampanjen for å øke eiendomsretten for kvinner, og han var spesielt opptatt av at gifte kvinner også kunne eie eiendommen uavhengig av deres ektemenn. I tillegg var han en sterk tilhenger av kvinners stemmerett selv om dette ikke ble godt likt av de mer konservative politikerne. I 1898 pensjonerte Stout seg fra politikken på permanent basis. Per 2011, er Stout den siste høyesterettsjustitiarius av New Zealand som også var et medlem av parlamentet i New Zealand. Mens han satt som høyesterettsjustitiarius hadde Stout en spesiell interesse for rehabilitering av kriminelle personer, i kontrast med den vekten på straffen som hersket på denne tiden. Stout ble i 1885 medlem av Det akademiske kollegium ved Universitetet i New Zealand og han hadde denne posisjonen frem til sin død i 1930. Fra 1903 til 1923, var han dette universitetets kansler. Han hadde også en fremtredende rolle ved Otago University fra 1891 til 1898. Han spilte en svært viktig rolle i grunnleggelsen av det som i dag heter Victoria University of Wellington. Fra 1929 ble Stout stadig sykere og den 19. juli 1930 døde han i Wellington, i en alder av 86 år. Loos (Nord). Loos er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Loos er en forstad til Lille, og ligger sør-vest for byen. Klokketårnet i rådhuset er et av de 56 klokketårnene i Belgia og Frankrike som er endel av verdensarven. Eksterne lenker. Loos Hypokloritt. Hypokloritter er salter av hypoklorittsyre og inneholder hypokloritt-ionet ClO–. Hypokloritter er sterke oksidasjonsmidler og brukes som blekemidler. De er også ustabile og omvandles til klorider, klorater eller til giftig klorgass. Bernard Fergusson. Bernard Fergusson (født 6. mai 1911, død 28. november 1980) var en offiser i den britiske hæren, militær historiker og den siste britiskfødte generalguvernøren for New Zealand. Fergusson ble utdannet ved Eton College og senere ved Royal Military Academy Sandhurst. Etter endt militær utdannelse ved Sandhurst, begynte han i det britiske militæret. Han tjenestegjorde i det britiske Palestina-mandatet. Ved utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde Fergusson som brigademajor for det 46. Infantry Brigade i 1940 før han ble utnevnt til stabsoffiser og ble utstasjonert i Midtøsten. I oktober 1943 ble han gitt kommandoen over det 16. Infantry Brigade som gjennomførte operasjoner dypt inne i jungelen i Burma milevis bak de japanske linjene. Etter andre verdenskrig hadde han en rekke forskjellige militære posisjoner, blant annet hadde han kommandoen over den berømte første bataljon, Black Watch før han pensjonerte seg fra det britiske militæret i 1958. I 1962 ble han utnevnt til generalguvernør for New Zealand og satt i denne posisjonen frem til 1967. Han ble adlet i 1972 og fungerte som kansler ved University of St Andrews fra 1973 og frem til sin død i 1980. Hans sønn George Fergusson var den britiske høykommissæren i New Zealand fra 2006 til 2010. The Bernard Fergusson Memorial Scholarship ble etablert i 1982 som er et fond til minne om Fergusson. Bream Head. Bream Head er et klippeframspring på østkysten av Northland på Nordøya på New Zealand. Klippeframspringet ligger i enden av en 30 km lang halvøy som stikker ut i Stillehavet sørvest for Whangarei. Øygruppa Hen and Chicken Islands ligger 12 km utenfor. Bream Head, som utgjør en framstående klippe med en høyde på rundt 490 m, er restene av en vulkan fra miocentiden. Klippen danner den nordlige utstrekningen til "Bream Bay", og vokter innløpet til Whangarei Harbour, som er en naturlig havn som går innover mot nordvest. Oljeraffineriet på Marsden Point ligger på motsatt side av havna, rundt fem kilometer mot vest. Like nord for Bream Head ligger en lengre sandstrand som heter Ocean Beach. Marsden Point. Marsden Point er et nes i Whangarei Harbour, nær Whangarei på New Zealand. Neset ligger nær nordspissen til havbukta Bream Bay, og er også et større industriområde hvor landets eneste oljeraffineri, "Marsden Point Oil Refinery", ligger. To store nedlagde kraftverk, kalt Marsden A og Marsden B, ligger også ved Marsden Point. Plan om jernbaneutbygging. Helt fra 1970-tallet har det vært fremmet forslag framlegg om å bygge en sidelinje, kalt Marsden Point Branch, fra jernbanelinjen North Auckland Line for å yte transporttjenester både til de ulike virksomhetene i Marsden Point-området samt en dypvannshavn det er reist forslag om bygge. Fra og med 2007 startet arbeidet med å sikre byggegrunn for en fremtidig linjetrasé. Harold Barrowclough. Harold Barrowclough (født 23. juni 1894 i Masterton, New Zealand, død 4. mars 1972) var en militær leder, advokat og høyesterettsjustitiarius for New Zealand. Som kompanisjef ble han tildelt medaljen Military Cross for hans tjenester under Slaget ved Somme i Nord-Frankrike under den første verdenskrig. Han ble skadet i 1917. Da han var tilbake i Frankrike etter endt rehabilitering ble han forfremmet til graden oberstløytnant og han ble gjort til sjef for den fjerde bataljonen av New Zealand Rifle Brigade i 1918. Han ble tildelt flere medaljer for hans mot og tapperhet under første verdenskrig, blant hans medaljer finnes også den franske medaljen Croix de Guerre. Han ble utdannet ved Palmerston North Boys 'High School og senere studerte han ved University of Otago. Han vervet seg til New Zealand Expeditionary Force som en menig soldat i 1915, men han fikk snart flere oppdrag som offiser. Han ble tildelt flere utenlandsopphold i oktober 1915, da var han en del av New Zealand Rifle Brigade. Etter at den første verdenskrig var ferdig arbeidet Barrowclough i en kortere periode som advokat under flere rettssaker, og etter en kort periode med inaktiv militær tjeneste sluttet han seg i 1921 til det militæret igjen, og senere kommanderte han den første bataljon i Otago Regiment. Fra og med 1930 ledet han den tredje New Zealand Infantry Brigade, men han trakk seg fra denne posisjonen i 1931. Han kom tilbake til hæren i 1939 og ledet New Zealand Division's sjette brigade og ble blant annet sendt til Hellas og senere var han utstasjonert i Nord-Afrika. Barrowclough returnerte til New Zealand tidlig i 1942 for å lede den tredje divisjon som senere ble en del de allierte styrkene under Stillehavskrigen. Under hans kommando spilte denne divisjonen en viktig rolle under den allierte landsgangen på Salomonøyene, og divisjonen var en del av flere amfibiske landganger i Stillehavet etter det. Hans militære utmerkelser fra den andre verdenskrig inkluderer medaljen Legion of Merit som ble tildelt ham fra USA, The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George, Order of the Bath, Distinguished Service Order og den britiske Military Cross. Han var høyesterettsjustitiarius av New Zealand fra 1953 til 1966. Han giftet seg med Mary Duthie i 1921, og de hadde tre barn sammen. Grande-Synthe. Grande-Synthe er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Det er den tredje største forstaden til Dunkerque og ligger vest for byen. Eksterne lenker. Grande-Synthe Birger jarls tårn. __NOTOC__ Birger jarls tårn i 2005 Birger jarls tårn er et tårn som ligger ved Norra Riddarholmshamnen i Stockholm. I følge en myte som oppsto på 1700-tallet skulle tårnet ha blitt bygget på Birger jarls tid på 1200-tallet og dermed være Stockholms eldste bygning. En undersøkelse av teglet som ble gjennomført i 1917 viste imidlertid at tårnet sannsynligvis er bygget av murtegl fra Sankta Klara kloster som ble revet i 1527 og det er dermed betydelig yngre. Bygningen er et forsvarstårn i Gustav Vasas befestningsverk fra rundt 1530. Sammen med Wrangels palass` sydlige tårn er Birger Jarls tårn den eneste synlige resten i bybildet av de omfattende middelalderske forsvarsanordningene og Stockholms bymurer. Birger jarls tårn er 12,9 meter i diameter og på siden mot Mälaren 14,4 meter høyt til taklisten. Det har fire etasjer med bjelkelag. I begynnelsen hadde tårnet krenelering, noe som bekreftes av «Vädersolstavlan» og det synes også på Frans Hogenbergs Stockholmutsiktene i "Civitates Orbis Terrarum". Kreneleringene forsvant under en ombygging på Johan IIIs tid. Tårnet ble bygget på på 1750-tallet og ble da også forsynt med tak. Tårnet ble restaurert i 1953 og 2006 og i 1995 ble det malt. Det benyttes i dag (2011) av Justitiekanslern. Tross navnet er ikke tårnet relatert til Birger jarl som levde på 1200-tallet eller rundt 300 år før tårnet ble reist. Det nåværende navnet og myten om at tårnet skulle være Stockholms eldste bygg oppsto på 1700-talet. Birger jarls tårn er bygget av et uvanlig teglformat og samme slags tegl ble benyttet i Sankta Klara kloster, som ble revet i 1527. Det har også vist seg at teglet til tårnet har vært brukt før og at murbruksrester har blitt funnet som ikke kommer fra tårnet. Birger jarls tårn bør dermed ha blitt oppført av tegl fra Klara kloster over en toårsperiode som startet høsten 1527. Og den myten som spreddes på 1700-tallet om at Birger jarls tårn ble oppført på Birger jarls tid på 1200-tallet kunne avlives. Historiske avbildninger. Begge forsvarstårnene på Riddarholmen sees på Frans Hogenbergs Stockholmutsiktene i "Civitates Orbis Terrarum" fra 1570-tallet. På Riddarholmens nordre odde synes et av de to forsvarstårnene, med vingmurer mot nordøst og syd. Vingmuren mot nordøst utgjør i dag en del av den sydlige ytterveggen til Överkommissariens hus. Bak berget skimtes det sydlige tårnet. Mellom tårnene langs stranden ligger en rad trehus. Det lille skjæret er nåværende Strömsborg. Husene i forgrunnen tilhører Norrmalm. På 1500-tallet sto forsvarstårnene inntil Riddarfjärdens vann, men på grunn av isostasi står de nå et stykke opp på land. Carlo Thränhardt. Carlo Thränhardt, født 5. juli 1957 i Bad Lauchstädt, Tyskland er en tidligere friidrettsutøver med høydehopp som spesialitet. Innendørs. Han vant sin første internasjonale medalje i EM i friidrett innendørs 1981 i Grenoble med 2,35 m (sølv). To år senere vant han sitt eneste gull i internasjonale mesterskap i innendørs EM i Budapest med 2,32 m. Han tok ytterlige tre sølvmedaljer i samme mesterskap i 1984 (Göteborg) (2,30), 1986 (Madrid) (2,31) og 1987 (Liévin, Frankrike) (2,36). Thränhardt satte innendørsverdensrekord med 2,40 16. januar 1987. Denne ble imidlertid toppet av Patrik Sjöberg med 2,41 to uker senere, videre klarerte Sjöberg 2,42 utendørs i juni 1987. 26. februar 1988 hoppet så Thränhardt 2,42 under et stevne i Berlin. Dette hoppet var altså innendørsverdensrekord og likt med utendørsverdensrekorden. Fortsatt er det historiens nest høyeste hopp innendørs, bare overtruffet med én cm av Javier Sotomayor i 1989. Høyden er også fortsatt europarekord (mars 2011). Utendørs. Utendørs ble han i EM i friidrett 1986 tredje med 2,31 m. Han hoppet en personlig rekord utendørs på 2. september 1984 med 2,37, høyden er fortsatt tysk rekord utendørs. Han deltok to ganger i OL, 1984 (Los Angeles) og 1988 (Seoul). Thränhardt var sammen med klubbkameraten Dietmar Mögenburg den ledende tyske høydehopperen på 1980-tallet. Stort sett var Mögenburg en bedre konkurransehopper og har derfor flere titler. Thränhardt var mer ujevn, men kunne slå til uventet og har høyere personlige rekorder enn Mögenburg. Thränhardt er gift og jobber som journalist. Birger jarls torg. Birger jarls torg er et torg på Riddarholmen i Stockholm. Torget har fått navn etter skulpturen av Birger jarl utført av Bengt Erland Fogelberg og satt opp på torget i 1854. Torget ble tidligere kalt "Riddarholmstorget". Samma år som skulpturen ble reist kom det forslag om at torget skulle få navnet "Birger Jarls Torg". I 1922 kom et nytt utspill, hvor det ble foreslått at deler av torget skulle hete "Ständernas Gata" og "Tottska Planen" (etter Åke Henriksson Tott). På stedet lå det tidligere en kirkegård som hørte til Riddarholmskyrkan. Kyrkegårdsmuren ble revet fire år etter Riddarholmsbrannen i 1802, kirkegården ble fjernet og plassen gjort om til torg. Passebekk. Passebekk er en bygd i Kongsberg kommune, om lag 25 km sør for Kongsberg sentrum. Provinsen Schleswig-Holstein. Provinsen Schleswig-Holstein (tysk: "Provinz Schleswig-Holstein") var en provins i Kongeriket Preussen og i Fristaten Preussen fra 1868 til 1946. Provinsen ble opprettet med utgangspunkt i hertugdømmene Slesvig og Holstein etter at disse ble erobret av Preussen og Østerrike fra Danmark under Andre slesvigske krig i 1864. Etter Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 ble Schleswig og Holstein annektert av Preussen etter det østerrikske nederlaget. Provinsen ble opprettet i 1868 og omfattet også Sachsen-Lauenburg. Etter Det tyske keiserrikes nederlag i første verdenskrig, organiserende de allierte to folkeavstemminger i det nordlige og sentrale Schleswig 10. februar og 14. mars 1920. I Nord-Schleswig stemte 75% for en gjenforening med Danmark og 25% for å fortsatt være en del av Tyskland, mens i et sentrale Schleswig stemte 80 % for å forbli i Tyskland. 15. juni 1920 ble Nord-Schleswig offisielt overført til Danmark, mens resten av Schleswig forsatte som en del av Provinsen Schleswig-Holstein som på dette tidspunktet var blitt en provins i Fristaten Preussen. Loven om Stor-Hamburg fra 26. januar 1937 regulerte provinsens grenser, da den frie riksstaden Lübeck ble innlemmet i provinsen, mens byområdene opp til Hamburg, Altona og Wandsbek ble overført til denne. Etter andre verdenskrig ble Schleswig-Holstein en del av den britiske okkupasjonssonen, bortsett fra det lille området øst for Ratzeburg ble overført til Mecklenburg i den sovjetiske okkupasjonssonen. Den britiske sektoren ble den nye tyske delstaten Schleswig-Holstein i 1949. Cavalli Islands. Cavalli Islands er en liten øygruppe i Whangaroa på østkysten til regionen Northland på Nordøya i New Zealand. Den ligger fem kilometer øst for havbukten Matauri Bay på Nordøya. Øygruppen består av øyene Motukawanui (areal 3,40 km²) og de mindre øyene Motutapere, Panaki, Nukutaunga, Motuharakeke, Haraweka og Motukawaiti. Den største øya er gjort til et naturreservat, men noen av de mindre øyene i privat eie. Den 2. desember 1987 ble skroget til den sprengte Greenpeacebåten "Rainbow Warrior" senket mellom Matauri Bay og Cavalli Islands, for å tjene som et dykkemål og som reservat for fisk. Dette ble sett på som en passende slutt for dette skipet. Julius Cæsars tempel. Restene av Julius Cæsars tempel Julius Cæsars tempel, latin "Aedes Divi Iulii", befant seg i Forum Romanum i Roma. Av tempelet finnes i dag bare det høye podiet. Tempelet til Julius Cæsar ble innviet av keiser Augustus i 29 f.Kr. Altaret var plassert i en halvsirkelformet nisje foran tempelet; denne nisjen markerte ganske sikkert stedet der den myrdede Cæsar ble kremert i 44 f.Kr.. Ettersom han hadde vært yppersteprest, hadde Regia vært residensen hans. Templet var sannsynligvis flankert på begge sider av triumfbuer (den sørligste oppført til Augustus ære), som det er lite igjen av; de dannet sammen med templet en monumental front på denne kortsiden. Faiza-saken. Faiza-saken er en norsk straffesak fra 2011. Den 3. februar 2010 ble Faiza Ashraf bortført og drept. Hun ble plukket opp på Haslum i Bærum, lagt i bagasjerommet på en bil og kjørt til Solli i Asker. Hun varslet selv politiet om at hun ble bortført. Like ved parkeringsplassen ble hun gravd ned. Dom. I Asker og Bærum tingrett ble Håvard Nyfløt dømt til 17 års fengsel for kidnapping og forsettelig drap.Shamrez Khan ble dømt til 8 års fengsel for kidnapping med døden til følge. Dommen ble anket av Nyfløt og påtalemyndigheten. Borgarting lagmannsrett skjerpet straffen for begge gjerningsmennene, og dømte begge for overlagt drap. Dette var i tråd med aktors påstand. Straffen ble av lagmannsretten satt til 19 års fengsel for Khan og 18 års fengsel for Nyfløt. Begge ble også dømt til å betale 200 000 i erstatning til Ashrafs foreldre. Khan anket lagmannsrettens dom på stedet, mens Nyfløt tok betenkningstid, men også han anket saken 7. oktober 2011, dagen fristen for anke utløp. Høyesterett avviste ankene. Idrettsklubben Start i 1995. I den første sesongen med 14 lag i Eliteserien satte Petter Belsvik tre klubbrekorder som alle fortsatt står. Han scoret 22 seriemål, det holdt likevel bare – som i 1994 – til en andreplass bak Harald Brattbakks 26 mål. Belsvik og Andreas Lund tangerte også Frank Strandlis klubbrekord på 4 mål i én seriekamp, mens Belsvik med sitt mål i første serierunde scoret i sin 8. kamp på rad og slo Svein Mathisens rekord på seks kamper fra 1977-78. 4-6 tapet hjemme mot Strindheim kom i klubbens 500. kamp i eliteserien siden 1969, og er Starts mest målrike eliteseriekamp noensinne. Trenersitasjonen dette året var preget av mange utskiftninger. Brede Skistad trakk seg etter fjorårssesongen da han fikk påvist leukemi. Hans assistent Erik Ruthford Pedersen ledet laget fra starten av 95-sesongen, men trakk seg i mai på grunn av sin sivile arbeidssitasjon. Skistad var da blitt bedre av sykdommen og kom tilbake i jobben, men ledet laget kun i en cupkamp mot Sola og to seriekamper mot Molde og Kongsvinger før han ble syk igjen. Pedersen kom tilbake i tre seriekamper før Steve Perryman tiltrådte med seier i bortekampen mot Viking. Tommy Svindal Larsen og Viggo Strømme var borte siden fjorårssesongen, mens Andreas Lund var blant årets nye spillere. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1995" Start 2. Start 2 spilte i 1995 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 8. plass i avdeling 3 og spiller i 2. divisjon også i 1996. Kilder. 95 Start Stan Kenton. Stan Kenton i Munchen, 1973. Stan Kenton (født 15. desember 1911 i Wichita, død 25. august 1979) var en kjent jazzpianist og orkesterleder. Han startet sitt orkester i 1941, lanserte Anita O'Day og ble i 1946 kåret til Årets Orkester, ikke uten den viktige arrangøren Pete Rugolo's viktige hjelp. Etter å ha lagt ned orkestret i 1947 startet han i 1950 et 39-manns ensemble med tittelen Innovations in Modern Music. Da han besøkte Oslo med konen Ann Richards og 20 musikere i 1956 var han «ennå den ubestridte leder og drivende kraft i moderne jazz.» Ved landingen på Fornebu ble det jamsession. Dessverre manglet tre mann i orkestret, og Kenton uttrykte også at «--Jeg tror ikke at det norske publikumet forsto vår jazz». Et konsertopptak av ham fra København 1971 ble vist på NRK i 1972. Han døde og ble lagt i Westwood Village Memorial Park Cemetery. 100 Monkeys. 100 Monkeys er et amerikansk funk-rockband bestående av Jerad Anderson, Ben Graupner, Jackson Rathbone, Ben Johnson og Lawrence "Uncle Larry" Abrams. Bandet ble dannet i 2008, og de har siden gitt ut flere singler: Ugly Girl, Smoke, Wasteland Too, Future Radio, Kolpix og Wandering Mind. De har hittil gitt ut ett studioalbum, Grape. Deres andre studioablum, Liquid Zoo, ble publisert 28. juni 2011. Loven om Stor-Hamburg. Loven om Stor-Hamburg (tysk: "Groß-Hamburg-Gesetz") ble vedtatt av den tyske regjeringen 26. januar 1937 og gjennomført pr 1. april samme år. Loven regulerte grensene mellom den frie riksstaden Hamburg og Fristaten Preussen, særlig mot provinsen Schleswig-Holstein, men også provinsen Hannover og Mecklenburg ble berørt. Lovens fulle navn var «"Gesetz über Groß-Hamburg und andere Gebietsbereinigungen"» («Lov om Stor-Hamburg og andre territorielle justeringer»). Stor-Hamburg. Hamburg mistet de fleste av sine eksklaver, blant dem Geesthacht og Cuxhaven, den siste som hadde tilhørt Hamburg i over 600 år. Til gjengjeld ble byområdene opp til byen, som Altona, Harburg-Wilhelmsburg og Wandsbek overført til Hamburg. Slik ble området som til da hadde blitt kalt «Fire-by-regionen» samlet. Videre ble det offisielle bynavnet endret fra tidligere «Hansestadt Hamburg» («Hansabyen Hamburg») til «Freie und Hansestadt Hamburg», noe som ga en referanse til Hamburgs tidligere posisjon som fri riksstad. Preussen. Preussen avsto blant annet byene Altona, Wandsbek og Harburg-Wilhelmsburg, hvor de to første hadde vært i provinsen Schleswig-Holstein og den siste fra provinsen Hannover. Cuxhaven ble overført til provinsen Hannover og noen mindre landsbyer i øst ble overført til Mecklenburg. Loven regulerte videre provinsen Schleswig-Holsteins grenser mot nordøst, da den frie riksstaden Lübeck ble innlemmet i provinsen, som en kompensasjon til Preussen for de områdene som ble avstått til Hamburg. Videre ble Geesthacht overført til Preussen og provinsen Schleswig-Holstein. Wrangels palass. Wrangels palass på Birger jarls torg 16, Riddarholmen i Stockholm har siden 1756 vært sete for Svea hovrätt, men har en lang og broket historie bak seg. Det var residens for kongehuset i årene 1697–1754. Det sydlige rundtårnet er fra Gustav Vasas befestningsverk fra 1530-tallet. Fra rundt 1630 var bygningen palass for Lars Eriksson Sparre. Det ble bygget om i perioden 1652–1670 av arkitekt Nicodemus Tessin den eldre for Carl Gustaf Wrangel. Det ble bygget om etter en brann i 1693 og igjen etter brannen på Tre Kronor i 1697, da Wrangels palass ble gjort om til kongelig residens. På denne tiden ble palasset omtalt som "Kungshuset" og det var bosted for kongehoffet helt frem til Stockholms slott sto klart i 1754, det vil si i 57 år. Regenter i den tiden kongefamilen holdt til i palasset var Karl XII, Ulrika Eleonora, Fredrik I og Adolf Fredrik. Etter Riddarholmsbrannen i 1802 ble palasset bygget om av arkitekt Carl Christoffer Gjörwell. Anita O'Day. O'Day ved Newport Jazzfestival (1958) Anita O'Day (født 18. oktober 1919 i Chicago, død 23. november 2006) var en amerikansk sangerinne, kjent fra nær hundre plateinnspillinger med storbandene til Gene Krupa, Woody Herman og Stan Kenton på 1940- og 1950-tallet. Om henne ble det sagt at hun var en typisk jazzsangerinne, i motsetning til Connie Francis som bare sang pop, mens Cleo Laine håndterte pop, jazz og opera. Hun ble svært kjent da hun med andre verdensstjerner som George Shearing og Louis Armstrong, figurerte i den Bert Stein-regisserte helaftens-filmen "Jazz on a Summer's day" fra Newport Jazzfestival (1958) som ble vist først i Trondheim, så i Oslo. Hennes fremføring av «Sweet Georgia Brown» ble en klassiker. O'Day var kjent for sin scat-sang, hun hadde en mer "backbeat" (synkopert vekt på ettertakten) stil enn for eksempel Billie Holiday og Lena Horne, og influerte blant andre Karin Krog, som etter sin suksess ved Gyllene Cirkeln ble sammenlignet med O'Day. Hazebrouck. Hazebrouck er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Eksterne lenker. Hazebrouck Croix (Nord). Croix er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Croix ligger ca. 7 km nord-øst for Lille. Eksterne lenker. Croix Vangar. Vangar er et drikkekar eller kar av tre til å sette bort melk i. De fleste bevarte vangare er fra 1700- og 1800-tallet, men vangare kunne være i bruk, særlig til melk, i flere bygder et stykke ut på 1900-tallet. Vangar har form som en bolle eller skål med to symmetriske ører. Ørene kan være både smale og brede. Vangare som er brukt til øl eller små vangare brukt til brennevin har gjerne malt eller skåret dekor, mens vangare som er brukt til melk gjerne er trehvite eller malt ensfarget utvendig. Synonymer: hankeskål, vanger, vengebolle, vengeskål, vingefat, ølvengje og øreskål. Folkebok. Folkebok (etter det tyske "Volksbuch") er en samlebetegnelse for populære skrifter og bøker innen ulike litterære sjangre som oppstod med boktrykkerkunsten sist på 1400-tallet og ble utbredt som folkelesning i flere land i Europa til ut på 1800-tallet. Historikk. a> og viser hvordan en «enfoting» søker skygge under sin store fot. Som europeiske folkebøker regnes særlig populære prosatekster i form av bearbeidede versjoner av legender, eventyr, anekdoter, fortellende dikt og romaner fra middelalderen. Dette var tekster som tidligere bare forelå som håndskrevne manuskripter med liten spredning eller som muntlige fortellinger. Betegnelsen omfatter imidlertid også akademiske verk innen for eksempel historie og medisin, fantastiske reiseskildringer og annen folkeopplysning innenfor et «massemarked». Mange gamle forestillinger og historier spredte seg til brede lag av folket gjennom folkebøkene. Utgivelsene la dermed grunnlaget for datidens populærkultur. Litteraturen inspirerte også både videre folkediktning og samtidige forfattere, for eksempel Goethes drama om Faust fra 1790-tallet, en fortelling som bygger på sagnet om alkymisten doktor Faustus slik det ble fortalt i en populær folkebok utgitt avJohann Spiess 1578. Folkebøkene var ikke sjelden utstyrt med talende illustrasjoner i samtidens visuelle stil og trykkteknikk. På 1500- og 1600-tallet vil det si tresnitt. Bøkene hadde ellers billigere preg enn kostbare bøker for samfunnets høyere klasser og makteliter. Renessansens folkebøker var forløpere for moderne underholdnings- og triviallitteratur. Seinere kom 1600-tallets ridderromaner og skrekkromantikken i 1700-tallets gotiske romaner, men det var først fra midten av 1800-tallet, da aviser ble billigere og en stor middelklasse vokste fram, at populærlitterturen virkelig ble intressante som kommersiell vare. Norske folkebøker. Den eldste kjente norske folkebokutgivelsen er "En tragoedisk historie om den ædle og tappre Tistrand, hertugens søn af Burgundien, og den skiønne Indiana, den store Mogul keiserens datter af Indien" som kom i 1775. Idrettsklubben Start i 1994. I den siste sesongen med 12 lag i Eliteserien åpnet Start med seks 1-1 kamper på de ni første før det løsnet litt. 7-0 mot er tidenes største seier hjemme, mens 6-0 mot er tidenes største seier borte. Petter Belsvik scoret i de 7 siste kampene og slo Svein Mathisens rekord på seks kamper fra 1977-78. Han ble også nummer to på toppscorerlista med 16 mål, ett bak s Harald Brattbakk. Under utdelingen av årets Kniksenpriser fikk Pål Lydersen prisen som årets forsvarsspiller for andre gang, mens Erik Mykland ble årets midtbanespiller, også dette for andre gang. Mykland ble også tildelt gullklokke etter kampen mot 5. juni Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1994" Start 2. Start 2 spilte i 1994 i. Laget endte på 8. plass i avdeling 2 og spiller i 2. divisjon også i 1995. Kilder. 94 Start 10-krone (Sverige). 10-krone er en svensk mynt, som første gang ble preget i gull i perioden 1873–1901. I 1873 etablerte Norge, Sverige og Danmark en skandinavisk myntunion basert på gullstandarden. Mynter fra de tre landene hadde samme navn, vekt og størrelse, og samme renhet i henholdsvis sølv og gull. Mynter som ble preget i ett land, var derfor gyldig betalingsmiddel i alle tre. 1 krone ble definert som verdien av 1/2480 kg fint gull. En krone ble inndelt i 100 øre, og erstattet de tidligere myntenhetene skilling, riksdaler og dukat. Den skandinaviske myntunionen opphørte i praksis i 1914, selv om den formelt eksisterte frem til 1972. Den neste svenske 10-krone ble preget i 1972. Dette var en jubileumsmynt av sølv i forbindelse med 90-års jubiléet for Gustav VI Adolfs fødselsdag. Den var gyldig betalingsmiddel, men innledet ingen ny myntrekke. I 1991 ble 10-krone gjeninnført som en mynt som ble preget på regulær basis. Mynten er preget i aluminiumsbronse og erstattet de svenske pengesedlene pålydende 10 kroner. Gullmyntene (1873–1901). Første utgave 10 krone gull 1874–1876 De svenske 10-kroner myntene av gull hadde en vekt på 4,48 gram, og en renhet på 900/1000 eller 4,03 gram gull. Forsiden i de tre første pregningene, i henholdsvis 1873, 1874 og 1876, viste et portrett av kong Oscar II, og teksten «OSCAR II NORGES O. SVERIGES KONGE». Årstallene var også på forsiden. Baksiden viste Sveriges riksvåpen omgitt av teksten «BRÖDRAFOLKENES VÄL 10 KRONOR». Motivet på pregningene fra 1876, 1877, 1880, 1883, 1894 og 1895 var identisk, bortsett fra at forsiden inneholdt teksten «OSCAR II NORGES OCH SVERIGES KONGE». I 1901 kom det en tredje utgave, der motivet av Kong Oscar II er endret. Første utgave i aluminiumsbronse (1991–2000). Den første utgaven av 10-krone i aluminiumsbronse ble produsert fra 1991 til 2000, og hadde motiv av Carl XVI Gustaf i halvprofil på advers med teksten «CARL XVI GUSTAF – SVERIGES KONUNG – FOR SVERIGE I TIDEN» rundt. Revers hadde motivet Tre kronor med teksten «10 KRONOR» i midten, og produksjonsårstallet nederst. Falske mynter. I 1994 avslørte politiet i Ukraina en falskmyntnerliga som hadde spesialisert seg på svenske 10-krone mynter. I deres lager fant politiet mer enn titusen falske 10-kroner, alle med årstallet 1991. Det er ikke kjent hvor mange slike mynter som fortsatt finnes i omløp i Sverige. Myntene kan avsløres som falske ved å studere kongens motiv eller de tre kronene på revers, som ligger utenpå istedet for å være innflettet i sifrene 10 KRONOR. Det finnes også en variant som er uten rifler omkring. I 1995 laget kunstneren Pär Lindblom 10 falske eksemplarer i 18 karat gull med årstallet 1995. Myntene er litt mindre i diameter enn de ekte myntene, og er med vekten 10,7 gram merkbart tyngre enn de ekte. Mellom to riflede partier i randen er mynten nummerert og bærer falskmyntnerens initialer PL. Kunsteren beholdt et eksemplar selv og benyttet de andre ni på kroer i Stockholm. Hensikten var å vekke tanker om penger og deres verdi. Nummer åtte i denne serien ble oppkjøpt av Kungliga Myntkabinettet i 1999 for 5000 kroner. Mynten ble oppdaget av en drosjesjåfør som la merke til at den var tyngre enn øvrige mynter. Bindemiddel. Bindemiddel er betegnelsen på en komponent som tilsettes andre komponenter for å binde dem sammen. I stedet for "bindemiddel" brukes iblant begrepet "medium". Maling. For å feste fargestoffer, også kalt "pigmenter", til et underlag trenger man et bindemiddel. Det er ved å tilsette bindemiddelet at man lager en maling, faktisk er bindemiddelet den eneste påkrevde komponenten i en maling; de øvrige bestanddelene kan varieres. Man deler malingstyper i ulike grupper, og det er da i realiteten typen bindemiddel man karakteriserer: malinger med og uten fettstoffer. Oljemalinger. Eksempler på bindemidler som brukes for å lage oljemaling er Vannbaserte malinger. Tradisjonelt var det – som betegnelsen tilsier – "vann" man tilsatte for å lage vannbaserte malinger. Vannbaserte kunstnermalinger kalles akvarell og gouache. Lim-malinger. Lim kan også brukes som bindemiddel til å feste farge til et underlag. Tirreno–Adriatico 2011. Tirreno–Adriatico 2011 var den 46. utgaven av sykkelrittet Tirreno–Adriatico. Det ble arrangert fra 9. til 15. mars 2011 og gikk over sju etapper. Cadel Evans vant rittet sammenlagt. Vespasiantempelet. Vespasiantempelet befinner seg i Forum Romanum i Roma. Det ble oppført til keiser Vespasian og stod ferdig på 80-tallet e.Kr. Vespasian døde i 79 e.Kr. og hans sønn Titus bare to år seinere; den andre sønnen, Domitian, fikk da ansvaret med å fullbyrde tempelet og tilegnet det også til Titus. I tempelets cella stod statuer som forestilte Vespasian og Titus som var utrop til guder. I dag gjenstår bare tre søyler med entablement, blottlagt av Giuseppe Valadier i. På frisen kan sees bukranion. Industrivärden. Industrivärdens hovedkontor på Östermalm i Stockholm Industrivärden er et svensk investeringsfirma, det ble grunnlagt i 1944 og hovedkontor er i Stockholm. Industrivärden er kontrollert av Svenska Handelsbanken. Sinober (farge). Sinober er en rødfarge som utvinnes av mineralet sinober. Lathrobium. "Lathrobium" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er middelsstore, slanke, kortbeinte kortvinger som i stor grad lever nede i bakken. Utseende. Middelsstore (5-10 millimeter), lange og smale, sylindriske kortvinger. Hele kroppen er kraftig punktert og med spredte, korte hår. På farge er de svarte eller brunlige, beina ofte rødlige. Hodet er litt flatt, fasettøynene ganske små, antennene froholdsvis korte og kraftige. Halsen er markert men forholdsvis tykk. Pronotum er nesten rektangulært sett ovenfra, med litt avrundede hjørner, tydelig lengre enn bredt. Dekkvingene er temmelig korte, bakkroppen lang og sylindrisk. Beina er svært korte og kraftige. Disse billene er preget av sitt underjordiske levesett. Noen arter har reduserte øyne og flygevinger. Levevis. Disse lange og smale billene lever i stor grad underjordisk, der de graver i jorda. De er blant annet vanlige i strølaget og rett under dette i skog. Bukranion. Bukranion, "boukranion" (gresk "boukranion" "oksehode"), er et ornament i form av en frontalt avbildet oksekranium (enkelte ganger et oksehode), som forekommer i gresk og romersk kunst. Flere bukrania kunne være plassert på rekke, sammenbundet med for eksempel planteornament eller festonger. Ornamenttypen stammer fra skikken med å sette opp offerdyrenes skaller på kultplasser. Ornamentet kan sees på Vespasiantempelets friser. Sparres palass (Riddarholmen). Sparres palass er et palass som ligger på Birger jarls torg 11 på Riddarholmen i Stockholm. Palasset benyttes av Kammarrätten. Bygningen ble oppført på 1630-tallet av riksråd Peder Eriksson Sparre. I begynnelsen av 1700-tallet ble huset kjøpt av grev Samuel Barck. Professor i fødselskunst David von Schulzenheim overtok palasset i 1763 og innredet fødestue med ti senger i første etasje. Det ble opprinnelsen til Allmänna barnbördshuset. I 1776 ble huset solgt til staten og ble benyttet av Amiralitetskollegiet i nesten 150 år. Riksräkenskapsverket (Riksrevisionen) holdt også til i bygningen. I 1967 ble Kammarrätten eneste leietaker i palasset. Palasset er bygget sammen med Kammarrättens hus. Begge bygningene forvaltes av Statens fastighetsverk. Västra Gymnasiehuset. Västra og östra gymnasiehusene i midten av bildet foran Riddarholmskyrkan. Det västra gymnasiehuset er det venstre. Västra Gymnasiehuset er et hus på Riddarholmen i sentrale Stockholm oppført på 1800-tallet av Stockholms kommune for Stockholms gymnasium som da fantes i Östra Gymnasiehuset. Fasaden er tegnet av Johan Fredrik Åbom. Bygningen er sammenbygd med Östra Gymnasiehuset gjennom en forbindelsegang. Huset disponeres idag (2011) av Marknadsdomstolen. Impingementsyndrom. Impingementsyndrom, eller kun impingement, også kalt "subakromialt smertesyndrom", supraspinatus-syndrom eller svømmerskulder, er et klinisk syndrom i skulderen. Impingement betyr inneklemming og forårsakes av at sener i rotatorkuffmusklene kommer i klem, blir irritert og betent når de passerer gjennom subakromialrommet, passasjen under akromion. Dette kan føre til smerte, svakhet og tap av bevegelighet i skulderen. Historie. Impingementsyndrom ble rapportert i 1852. Impingement i skulderen ble tidligere antatt å være utløst av skulderabduksjon (utoverrettede bevegelser) og kirurgiske inngrep fokuserte på lateral eller total akromionektomi. I 1972 foreslo Charles Neer at impingement skyldtes fremre tredjedel av fremspringene på akromion og det coracoakromiale leddbåndet og foreslo at kirurgi burde fokusere på disse områdene. Betydningen til det anteriorinferiore (fremre/nedre) aspektet ved fremspringene på akromion i impingementsyndrom og fjerning av deler av anteriorinferiorakromion har blitt en sentral del av den kirurgiske behandlingen av syndromet. Årsaker. Rotatorkuffens muskelsener passerer gjennom et smalt rom mellom fremspringene på akromion i skulderbladet og "hodet" på overarmsbenet. Alt som fører til ytterligere innsnevring av dette rommet kan føre til impingementsyndrom. Dette kan være forårsaket av benete strukturer, så som subakromiale sporer (benete anslag fra fremspringene på akromion), osteoartritiske sporer på akromioklavikularleddet (det ytre nøkkelbensleddet), og variasjoner i akromions form. Fortykkelse eller forkalkning i coracoakromial-leddbåndet kan også føre til impingement. Gjentagende ensidig arbeid over skulderhøyde eller en overbelastning av skulderen, som kan starte en betennelsesprosess. Tap av funksjon i rotatorkuffmusklene, på grunn av skade eller tap av styrke, kan føre til at humerus begynner å bevege seg superiort ("over planet") og dermed forårsake impingement. Betennelse og påfølgende fortykkelse av den subakromiale slimposen kan også føre til impingement. Er man svak i muskulaturen rundt skulderen, har dårlig stabilitet eller stor styrkeforskjell mellom for eksempel for og bakside er man utsatt ved at leddet ikke stabiliseres på en måte det godt tåler belastning. Dermed kan noen av senene komme i klem og provosere smerte ved bruk av skulderen. Tegn og symptomer. De vanligste symptomene i impingementsyndrom er smerter, svakhet og tap av bevegelse i den berørte skulderen. Smerten blir ofte forverret ved skulderbevegelser som løfter armene over hodet og kan også oppstå om natten, spesielt hvis pasienten ligger på den berørte skulderen. Smerteutbrudd kan være akutt dersom det skyldes en skade og tilstanden kan være lumsk hvis den skyldes en gradvis prosess, for eksempel en osteoartritisk spore. Andre symptomer kan inkludere en slipende eller smellende følelse ved bevegelse av skulderen. Skulderbevegeligheten kan begrenses av aktuelle smerter. Visse bevegelser kan være smertefulle ved fremoverrettet elevasjon av armen fra 60° til 120° Passiv bevegelse i skulderen vil virke smertefullt når denne utsettes for en nedoverrettet kraft ved akromion mens smerten avtar når kraften fjernes. Diagnose. Impingementsyndrom diagnostiseres vanligvis ved pasientens historie og fysisk undersøkelse. Vanlig røntgenundersøkelse av skulderen kan brukes til å oppdage patologisk tilstand i leddet samt variasjoner i benene (inkludert akromioclavicular leddgikt), variasjoner i fremspringene på akromion, og forkalkning. Ultralyd, artrografi og MR kan brukes til å oppdage muskelpatologi i rotatorkuffen. På grunn av manglende forståelse av syndromets patoetiologi, og mangel på diagnostisk nøyaktighet i undersøkelsesprosessen hos mange leger, anbefales det å innhente flere meninger før intervensjon startes. Behandling. Impingementsyndrom behandles vanligvis konservativt, men blir noen ganger behandlet med artroskopisk kirurgi eller åpen kirurgi. Konservativ behandling inkluderer hvile, unngåelse av smertefulle aktiviteter, samt fysioterapi fokusert på å opprettholde bevegelighet og unngå skulderstivhet. Ikkesteroide antiinflammatoriske midler og kjøleelementer kan brukes til smertelindring. Skyldes smertene svakheter i muskulaturen rundt skulderen kan stabilitetstrening av skulderen slik at leddet beveges på en måte der hverken sener eller slimpose kommer i klem fjerne årsaken til problemet. Slyngetrening/treningsøvelser i slynger kan bedre samspill mellom muskulaturen rundt skulderen slik at leddet belastes på en gunstig måte og man vil få bedre bevegelsesutslag og høyere belastningsevne uten at det forårsaker smerter. Terapeutiske injeksjoner av kortikosteroid og lokalbedøvelse kan brukes for vedvarende impingementsyndrom. Det totale antall injeksjoner er vanligvis begrenset til 3 på grunn av mulige bivirkninger fra kortikosteroid. Kortikosteroider gir muskel-og skjelettplager, hvilket forklarer den lave suksessraten oppnådd med kortisoninjeksjoner. Forskning har vist at over 90 % av alle tendinopatier er uten betennelse, og dermed er begrepet tendinose mer hensiktsmessig enn tendinitt for de fleste diagnoser. For tendinose kan proloterapiinjeksjoner (proliferative Injection Therapy) eller kryssfiber (tverrgående) friksjonsmassasje være svært effektivt. En rekke kirurgiske inngrep er tilgjengelige, avhengig av art og den patologiske tilstandens lokasjon. Kirurgi kan gjøres artroskopisk eller via åpen kirurgi. Strukturene utsatt for impingement kan fjernes kirurgisk, og subakromialrommet kan utvides ved reseksjonering av det distale kragebenet og eksisjon av osteofytter på under-overflaten av akromioclavicularleddet. Skadede rotatorkuffmuskler kan også repareres kirurgisk. Rotatorkuff. Rotatorkuffen er en muskelgruppe som består av fire skjelettmuskler som inngår i de øvre ekstremiteters muskulatur og som stabiliserer skulderleddet. Alle fire rotatorkuffmusklene har sine utgangspunkt i skulderbladet ("scapula") og deres fester i overarmsbenets laterale tuberkler ("tuberculum majus humeri, "tuberculum minus humeri"). Sammen holder musklene overarmsbenets hode ("caput humeri") trykket mot skulderbladets ledpanne ("fossa glenoidalis"). Rotatorkuffens stabiliserende funksjon gjør at den kalles skulderens aktive leddbånd. Tabularium. Tabularium (av latin "tabula" ’tavle’, ’bekjentgjørelse’) var en arkivbygning i antikkens Roma, som lå på Kapitolhøydens østre skråning. Tabularium ble oppført i 78 f.Kr. av en av Sullas konsuler, Quintus Lutatius Catulus, som en del av gjenoppbyggingsarbeidet etter en alvorlig brann i 83 f.Kr. Arkitekten var Lucius Cornelius fra Ostia. Fasaden hviler på et høyt fundament og har en arkade med doriske, engasjerte søyler. Oppe på restene av Tabularium ble Palazzo Senatorio, Romas nåværende rådhus oppført 1582-1605. Arusha nasjonalpark. Arusha nasjonalpark omfatter Mount Meru, en prominent vulkan som ligger på en høyde, 4 566 m, i Arusharegionen nordøst i Tanzania. Parken er liten, 552 km², men har et variert og spektangulært landskap i tre avgrensede områder. I vest, Meru Crater og Jekukumia River samt Mount Meru med Ngurdoto Crater. I sydøst er det steppeland og i nordøst finner vi den grunne innsjøen Momella Lakes som er kjent for sine vadefugler, bl a. flamingo. Mount Meru er den nest høyeste fjelltopp i Tanzania etter Kilimanjaro som ligger bare 60 km unna og danner bakgrunnen for utsikten fra parken mot øst. Arusha nasjonalpark ligger på en 300-kilometer akse med Afrikas mest berømte nasjonalparker, fra Serengeti og Ngorongoro-krateret i vest til Kilimanjaro nasjonalpark i øst. Parken ligger noen få kilometer nordøst for Arusha, men inngangen til parken er 25 km øst for byen. Avstand til Moshi er 58 km. og med 35 km til Kilimanjaro internasjonale lufthavn (KIA). Dyreliv. Arusha nasjonalpark har et rikt og variert dyreliv men besøkende bør ikke forvente den samme opplevelse av å se villdyr her som de vil finne i andre nasjonalparker i den nordlige delen av Tanzania. Dyrelivet omfatter den kjente fauna som giraff, bøffel, zebra, villsvin, aper og flere. Elefanter finnes, men en besøkende i parken vil som oftest ikke se noen. Leoparder finnes, men ingen løver. Fuglelivet i skogene kan fremvise mange arter som er lettere å se her enn i andre nasjonalparker. Dorothee Stapelfeldt. Dorothee Stapelfeldt (født 12. august 1956 i Hamburg) er en fremtredende tysk kunsthistorier og politiker fra SPD. Hun er medlem av delstatsforsamlingen Hamburgs borgerskap siden 1986 og president samme sted fra 2000 til 2004. Hun ble på nytt valg til president i delstatsforsamlingen i mars 2011. Da hun siden kalt til delstatsregjeringen som andre borgermester og senator for vitenskap og forskning, fratrådte hun vervet som borgerskapspresident. Hun ble i presidentvervet etterfulgt av Carola Veit. Portiko. Portiko eller "portikus" av latin "porticus", av "porta" ’port’, ’inngang’, er en søyle- eller pilarbåret overdekket forhall framfor inngangen til en bygning, for eksempel en kirke. Juan Antonio Lavalleja. Juan Antonio Lavalleja y de la Torre (født 24. juni 1784, død 22. oktober 1853) var en uruguayansk politiker. Biografi. Lavalleja ledet gruppen som kalles «trettitre orientalere» under Uruguay uavhengighetskamp fra Brasil i 1825. Hans lederskap har antatt mytiske proporsjoner i populære uruguayansk historieskriving. Etter Uruguay uavhengighet i 1827, søkte Lavalleja presidentskapet i konkurranse med José Fructuoso Rivera, som vant. I protest mot tapet iscenesatt Lavalleja et opprør. Han var i 1852 medlem av et triumvirat som skulle styre Uruguay, men døde kort tid etter tiltredelsen. Provinsen Lavalleja er oppkalt etter Juan Antonio Lavalleja. Tetartopeus. "Tetartopeus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er middelsstore, slanke, kortbeinte kortvinger som i stor grad lever nede i bakken. Utseende. Små til middelsstore (4-11 millimeter), slanke og sylindriske kortvinger. Kroppen er tett og grovt punktert. De ligner mye på artene i slekten "Lathrobium" men kan kjennes blant annet på det store og brede hodet og den nokså smale halsen. Levevis. Disse lange og smale billene lever i stor grad underjordisk, der de graver i jorda. De er blant annet vanlige i strølaget og rett under dette i skog. Systematisk oversikt / norske arter. Disse artene ble tidligere gjerne regnet til den artsrike slekten "Lathrobium". José Batlle y Ordóñez. José Pablo Torcuato Batlle y Ordóñez (født 21. mai 1856, død 20. oktober 1929) var president i Uruguay i 1899 (midlertidig) og fra 1903 til 1907 og for en videre periode fra 1911 til 1915. Han var sønn av tidligere president Lorenzo Batlle y Grau. Hans barn César, Rafael og Lorenzo Batlle Pacheco, var aktivt engasjert i politikk. Han var også onkel til en annen uruguayansk president, Luis Batlle Berres, og grandonkel av ekspresident Jorge Batlle. I løpet av hans regjering ble Uruguay kjent som «Amerikas Sveits». Han moderniserte staten, og skilte den katolske kirken fra staten under en streng prosess med sekulariseringen. Rugilus. "Rugilus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er ganske små, slanke, kortbeinte kortvinger som i stor grad lever nede i bakken. Slekten kan blant annet kjennes igjen på at hodet er påfallende stort. Utseende. Ganske små, slanke, mørkt fargede kortvinger. Kroppen er kraftig punktert og fint hårete. Hodet er omtrent kvadratisk, påfallende stort med små fasettøyne. Det er festet til kroppen med en ganske smal "hals". Pronotum er ovalt, litt lengre enn bredt, gjerne med en blank midtstripe. Dekkvingene er ganske korte, bakkroppen lang og sylindrisk, beina korte og kraftige. Levevis. Som de fleste andre smalkortvinger lever disse artene delvis underjordisk. De kan blant annet finnes i tilknytning til kumøkk i kulturlandskapet. Astenus. "Astenus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, slanke, kortbeinte kortvinger. Kroppen er kraftig punktert. Hodet er påfallende stort og firkantet, med små fasettøyne. Antennene er ganske korte og tynne. Hodet er forbundet med kroppen med en ganske smal "hals". Pronotum er ovalt, tydelig smalere enn hodet. Dekkvingene er ganske korte. Levevis. Som de fleste andre smalkortvinger lever disse artene delvis underjordisk. Ilsvika reservekraftverk. Ilsvika reservekraftverk, også kjent som Dampsentralen i Ilsviken, er et tidligere varmekraftverk i Ilsvika i Trondheim som var i bruk som reservekraftverk av Trondhjems Elektricitetsverk (senere Trondheim Energi) i perioden 1915 til 2000. Gjennom denne perioden har kraftverket blitt drevet med henholdsvis diesel, kull, tungolje og til sist av gass. Bygningen ble i 2001 hedret med en plakett fra Trondhjems Historiske Forening (THF). Bakgrunn. På grunn av stadig mangel på strøm i Trondheim, med stadig økende private tilknytninger til det da nybygde strømnettet, utbygging av trikkelinjer samt leveringsproblemer ved lav vannføring i Nidelva, ble det av Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei besluttet å bygge et reservekraftverk for å få en mer stabil strømlevering til byen. Datidens kraftverk var Øvre Leirfoss kraftverk (ferdig utbygd i 1901), Nedre Leirfoss kraftverk (ferdig utbygd 1910) og en sekundærstasjon ved Hospitalsløkkan i forbindelse med trikkestallen der. Tomtevalget falt på en ledig tomt i Ilsvika, rett vest for Ilens smelteverk og like ved siden av Ilsvikbanen, med tilgang ned mot Trondheimsfjorden. Byggingen tok til i oktober 1913 etter tegninger av Axel Guldahl og det hele stod ferdig høsten 1915. Byggets dimensjoner hadde en lengde på 50 meter, rundt 37 meter i bredde og en største høyde på 14 meter. Reservekraftverket ble bygget i betong, med jernbetong på tak og veggpilarer, noe som gjør at bygget fremstår som enkelt i forhold til andre installasjoner av e-verket og tilsvarende industribygg fra samme periode i Trondheim. Eksteriørmessig fikk bygget buede vinduer på det nedre plan, med rektangulære lysåpninger i øvre del av bygget. Bygget ble også utstyrt med to rundbuede porter av tre inn mot maskinhallen og kjelehuset, hvor sistnevnte port siden ble erstattet av en rektangulær metallport. Bygningen rommet en maskinsal, som opprinnelig var dimensjonert for to stk dieselaggregater på rundt 1500 hestekrefter samt tre stk dampturbiner på rundt 3000 hestekrefter. Videre rommet bygget et kjelehus med tre stk dampkjeleaggregater, en apparatavdeling og et kullskur med en kapasitet på 800 tonn kull i et tilbygg mot nord. (Mot høyre i bildet). Også en dieseltank med en kapasitet på 30 tonn ble lagt i sjakt mot den vestre delen av bygget. Fra bygningens vestside ble det også lagt en kjølevannledning til dampkjeleaggregatene som gikk ut i fjorden. Det gikk for øvrig også en mindre dobbeltsporet jernbanelinje fra kaianlegget ved Ilen smelteverk og frem til kullskuret. I 1937 ble både diesel- og dampaggregatene byttet ut med et nytt dampaggregat på 11 MW som gikk på tungolje. Kapasiteten ved kraftverket ble forbedret i 1980, da man etter en investering på 46,7 millioner kroner, monterte en gassturbin slik at reservekraftverkets kapasitet da ble økt med 24 MW. Til tross for denne investeringen ble reservekraftverket i Ilsvika lite benyttet, da forsyningssikkerheten i senere tid hadde bedret seg, samtidig som det ble rimeligere for Trondheim Energi å kjøpe inn kraft utenfra fremfor å produsere den selv. I år 2000 ble det vedtatt å koble reservekraftverket av strømnettet, mens mesteparten av kraftproduserende utstyr i senere tid ble fjernet og solgt. Bygningsmassen har siden stått tom og uvirksom. I begynnelsen av 2011 ble det av kunst- og arkitekturstudenter ved NTNU foreslått å benytte reservekraftverket som kunsthall, benyttet etter samme lest som Tate Modern i London. Scopaeus. "Scopaeus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (gjerne 2,5-3 millimeter), slanke kortvinger. Hodet er stort, tvert avskåret bak med markerte bakhjørner – dette er det beste kjennetegnet på slekten. "Halsen" som forbinder hodet med kroppen er ganske smal. Dekkvingene er korte. Levevis. Disse lange og smale billene lever i stor grad underjordisk, der de graver i jorda. Systematisk oversikt / norske arter. Disse artene ble tidligere gjerne regnet til den artsrike slekten "Lathrobium". Liste over New Zealands statsministere. Statsministeren på New Zealand er regjeringssjef av New Zealand, og leder av New Zealands regjering, med makt og ansvar som er konvensjonsdefinert. Denne listen inkluderer personer som har holdt titlene som Colonial Secretary og Premier, den direkte forgjengeren til den moderne posisjonen som statsminister. Tittelen på posisjonen ble formelt endret til «Premier» i 1869, og deretter til «statsminister» i 1907 da New Zealand ble tildelt status som Dominion i Det britiske imperiet. 38 personer har så langt holdt posisjonen som statsminister, ikke medregnet Hugh Watt, som var i 1973 en kort stund konstituert statsminister. Henry Sewell regnes som New Zealands første statsminister. Ni Statsministre har hatt posisjonen mer enn en regjeringsperiode. Den lengste periode i embetet var som Richard Seddon, som holdt posisjonen i 13 år, mellom 1893 og 1906. Den nåværende statsministeren er John Key, som tiltrådte 19. november 2008. Liste. New Zealand Paederus. "Paederus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (gjerne 3-4 millimeter), slanke kortvinger. De er livlig farget i skarpt rødt og metallisk blått. Hodet er avsnørt fra kroppen ved en smal "hals". Kroppsformen er omtrent sylindrisk. I motsetning til en del andre Paederinae har de velutviklede fasettøyne og flygevinger. Levevis. "Paederus"-artene er livlige, dagaktive insekter som flyr godt og gjerne. De finnes blant annet på strender. De friske fargene er en advarsel om at disse billene er giftige – de kan skille ut stoffet pederin som forårsaker hevelser og sår om man får det på huden. Slike sår blir gitt diagnosen "Paederus dermatitis", denne synes imidlertid også å bli brukt om blemmer og sår forårsaket av andre biller, særlig oljebiller. Murchison. Murchison River er den nest lengste elva i Vest-Australia. Den renner omkring 780 km fra den sørlige kanten av Robinson Ranges til Det indiske hav ved byen Kalbarri. Den har en gjennomsnittlig årlig vannføring på omtrent 200 millioner kubikkmeter. Løp. Murchison har sin kilde på sørsiden av Robinson Ranges, om lag 75 kilometer nord for Meekatharra i det sentrale Vest-Australia. Derfra renner den i vestlig retning i ca 130 km til renner sammen med med Yalgarelva, så vestover i 100 kilometer før den snur sør-sørvest i 120 kilometer til den møter Roderickelva, om lag 30 kilometer øst for Murchisonbosetningen. 70 kilometer videre sør-sørvest møter den sin andre viktig sideelv, Sanford River. I løpet av de neste 100 kilometerne er det en rekke skarpe svinger som tar elva ca 70 kilometer vestover. Den renner deretter til sørvest, passerer under North West Coastal Highway ved Galena Bridge. Den renner så inn i Kalbarri nasjonalpark, først i nordvestlig og deretter i nordlig retning, før den renner gjennom Murchison Gorge og passerer gjennom en rekke krappe svinger kjent som "the Z Bend" og "The Loop". Den dreier etter hvert mot sørvest og går gjennom enda en sving før den når sitt utløp i Det indiske hav ved Kalbarri, den eneste bosetningen på noe punkt langs elva. Estuarie. De siste 18 km av Murchisonelva, fra Murchison House Ford til munningen, er estuarisk, og består av en sekvens av lange sandbanker og grunne bassenger stort sett mindre enn en meter dype. Munningen er permanent åpen mot havet, så blir konstant påvirket av tidevannet og tilsig av salt sjøvann. Når gjennomstrømningen i elva er lav akkumulerer elvemunningen sedimenter fra havet og elveløpet innsnevres, disse sedimentene fraktes tilbake til havet i perioder med høy gjennomstrømning. Kombinert med at høy vannføring også bringer sedimenter til elvemunningen fra lenger oppe i elva er vannet gjerne grumsete. Munningen av elvemunningen er et lite delta, stengt av en sandbanke med unntak av en smal kanal. Selv om denne kanalen er permanent åpen er den vanligvis svært smal og grunn, så nå graves den ut hvert år for å la fiskebåter passere. Grand final 2006. Grand final 2006 fant sted på Aussie Stadion i Sydney den 5. mars 2006. Det var et Sør NSW derby. Sydney FC fikk hjemmebane fordel etter å ha slått Adelaide United over 2 semifinalekamper. Sydney FC skulle til slutt få æren av å bli kronet som den første A-League Grand final-mestere. Etter en pasning fra Sydney's kaptein Dwight Yorke scoret Steve Corica det eneste målet i 62. minutt og ble dermed matchvinner. Veien til finalen. Disse kampene inkludert finalen ble spilt i perioden 10. februar 2006 til 5. mars 2006 Liten semifinale kamp spilles som et hjemme-borte oppgjør og her møttes Newcastle Jets som ble nr 4 i A-League mot Central Coast Mariners som ble nr 3 i serien. Her vant CCM 2-1 sammenlagt (1-0 og 1-1), og gikk videre til den foreløpige finalen mot taperen av kampen mellom nr 1 og nr 2 i serien som ble spilt mellom Sydney FC og Adelaide United. Her ble det også spilt hjemme-borte kamper hvor Sydney vant 4-3 sammenlagt (2-2 og 2-1). Noe som ga Sydney plass i Grand final, noe også vinneren av den foreløpige finalen ville få. Den ble spilt mellom Central Coast Mariners og Adelaide United som endte 1-0 til CCM og fikk dermed møte Sydney i Grand final 2006. Kamp statistikk. a> i 2006 – Vinner av Joe Marston medaljen for finalekampen. Medon. "Medon" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, slanke kortvinger. Hodet er stort og avsnørt fra kroppen ved en smal "hals", dette er imidlertid ikke så utpreget som hos mange andre smalkortvinger. Levevis. Noen av artene lever i huler. John Hope, 1. marki av Linlithgow. Statue av Markien av Linlithgow på Linlithgow Avenue i Melbourne John Adrian Louis Hope, 1. marki av Linlithgow (født 25. september 1860 i det sørlige Queensferry, Vest-Lothian, Skottland, død 29. februar 1908 i Pyrénées-Atlantiques, Frankrike), kjent som viscomte Aithrie før 1873, og 7. jarl av Hopetoun mellom 1873 og 1902, var en skotsk aristokrat, politiker og administrator for flere britiske kolonier. Han er mest kjent for hans korte og kontroversielle periode som den første britiske generalguvernøren for Australia. Hope ble født som den eldste sønnen av den 6. jarlen av Hopetoun og hans kone Ethelred Anne Hope. Han ble utdannet ved Eton College og senere ved Royal Military Academy Sandhurst, der han ble uteksaminert i 1879. Ved uteksaminering vervet han seg ikke til hæren, men fokusert på driften av familiegodset. I 1883 ble Hope en konservativ politiker i House of Lords. I 1889 ble han også utnevnt til høykommissær for generalforsamlingen til kirken i Skottland. I 1889 ble han også utnevnt til guvernør i den australske delstaten Victoria, hvor han tjenestegjorde i seks år frem til 1895. Hopes utnevnelse kom midt i en generell stilistisk periode med flere endringer under den britiske kolonitiden. Hopetouns periode som guvernør var i tråd med denne nylig dannede stilen. Han utviklet seg raskt et rykte med hans mange overdådig underholdende fester og med flere spektakulære kongelige galla-middager. Den økonomiske oppturen i den britiske kolonien Australia ble reversert av det store økonomiske krasjet i 1891 som førte til et tiår med depresjon, svikt i bankvesenet, streik og politisk ustabilitet. Han ble tilbudt stillingen som generalguvernør i 1898, men avslo dette. Alle de australske koloniene hadde avtalt å forene seg og dannet Samveldet av Australia fra 1. januar 1901. Hopetoun hadde stor popularitet i delstaten Victoria, og hans gode vennskap med mange ledende australske politikere gjorde ham til et logisk valg for å være den første general-guvernøren av Samveldet av Australia. Hans sterke bånd til den britiske dronningen og med den sittende politiske administrasjonen i London var også viktig støtte i hjemlandet for at han skulle komme til å bli valgt til dette embetet. Hans utnevnelse som Australia første generalguvernør ble godkjent av dronning Victoria i juli 1900 og deretter ble den kunngjort av den politiske administrasjonen i Australia, den 13. juli 1900. Hopetoun ankom Sydney den 15. desember. Han hadde reist via India, hvor han hadde blitt smittet med tyfoidfeber og hans kone hadde blitt smittet med malaria. Hopetoun umiddelbare oppgave var å utnevne en statsminister som skulle danne en midlertidig australsk regjering. Han valgte Sir William Lyne til denne jobben. Kunngjøringen av Lyne som Australias premierminister forårsaket stor overraskelse blant både australske og britiske politikere. I Australia, hadde det generelt vært antatt at Edmund Barton som var en sentral politisk leder og forfatter av den nye australske grunnloven, skulle bli tilbudt stillingen som statsminister i første omgang. I motsetning til Burton var Lyne upopulær blant de fleste ledende politikerne i Australia. Lyne, til tross for at han var en anti-føderalist, ble han anerkjent som en tøff og erfaren politiker. Imidlertid ble det raskt klart at William Lyne ikke ville være i stand til å danne den første australske regjeringen. Alfred Deakin og andre fremtredende politikere, spesielt viktorianske politikere, fortalte generalguvernør Hopetoun de ikke ville sitte i en regjering under ledelse av Lyne. Det første frie valget i Australia ble avholdt i 1901. Flere problemer oppsto snart for Hopetoun som hadde med sin egen offisielle sekretær, kaptein Edward William Wallington fra Storbritannia. Wallington skulle håndterte all kommunikasjon mellom Hopetoun og den politiske ledelse i London. Men mange australiere mislikte kraftig at det var en engelskmann som var ansvarlig for den offisielle virksomhet, og det faktum at Wallington hadde noe ansvar for den mye av det australske parlamentet til tross for hans innflytelsesrike statlige stilling. Hopetouns periode som generalguvernør over Australia kom til en brå og pinlig slutt etter en krangel angående de økonomiske ordninger som oppstod på midten av 1902. De konstitusjonelle konvensjonene fra 1890-tallet hadde bestemt general-guvernørens lønn på den generøse sum av 10 000 dollar. Hopetoun ble rådet av det britiske koloni-kontoret at han burde begrense sitt underholdsbidrag og andre utgifter, men Hopetoun var av natur en ekstravagant skikkelse i det offentlige liv, og betydelige ressurser ble brukt på Hopetoun under hans mange reiser og middager. Det australske parlamentet gjorde det klart at ingen godtgjørelse ville bli godkjent for politiske personers aktiviteter utover den summen som ble gitt som avtalt lønn. Hopetoun ble sjokkert over denne bestemmelsen, ettersom han allerede hadde pådratt seg svært store kostnader som han hadde regnet med at den australske økonomien kom til å dekke. Istedet måtte han bruke av hans egne personlige formue. Offentlig ydmyket av den parlamentariske irettesettelsen, og fortsatt under relativt dårlig helse, og nå under økonomisk tvang, annonserte Hopetoun til koloni-kontoret hans ønske om å bli tilbakekalt fra hans stilling som Australias generalguvernør. Koloni-kontoret uttrykte deres misnøye med handlingene hans de aksepterte denne anmodningen om tilbakekallelse. Hopetoun forsøke i ettertid å fremstå som en mer glamorøs figur og at det britiske imperiet hadde brakt ham i skarp konflikt med den nasjonale politikken og at dette til slutt var årsaken til den brå slutten på hans periode som generalguvernør for Australia. Hopetoun og hans familie forlot Brisbane, Australia den 17. juli 1902, selv om han formelt forble i stillingen som generalguvernør frem til 9. januar 1903. Fremdeles var han svært populær blant den australske offentligheten, og det var mange omfattende og tårevåte farvel-seremonier for ham både i Melbourne og Sydney da han forlot posisjonen som generalguvernør og etterhvert også reiste fra Australia. Da han hadde returnert tilbake til Storbritannia ble han tilbudt en posisjon i et visekongedømme i India. Men han ble forhindret fra å bli tildelt denne posisjonen på grunn av hans stadig skrantende helse. Hans barnebarn Lord Glendevon giftet seg med datteren til den kjente engelske forfatteren W. Somerset Maugham. Hans siste politiske utnevnelse var som minister under de siste månedene av tjenesten til Arthur Balfour i Skottland i 1905. Mens hans politiske karriere gikk videre var han fortsatt plaget av dårligere helse, og han døde plutselig av pernisiøs anemi i Pau, i det sør-vestlige Frankrike, den 29. februar 1908, i en alder av 48 år. Utmerkelser. Hope var ridder av Tistelordenen, storkorsridder av Order of Saint Michael and Saint George og storkorsridder av Royal Victorian Order. Han var også medlem av Det kongelige råd. Kalbarri. Kalbarri er en kystby i Vest-Australia 592 km nord for Perth. Byen ligger ved munningen av elva Murchison og ligger på 6 moh. Historie. Aboriginer bebodde området i tusenvis av år og har en drømmehistorie om regnbueslangen som danner Murchisonelva da hun kom fra innlandet til kysten. De første europere som besøkte området var mannskapet på handelsskipet "Batavia" som var tilknyttet Det nederlandske Ostindiske kompani, som satte i land to mytterister nær Bluff Point like sør for byen. Klippene ved elvemunningen ble oppkalt etter et annet handelsskip, "Zuytdorp", som forliste der i 1712. Området ble en populær fiske- og turistplass i 1940 og ble erklært som bytomt av regjeringen i 1948. Tomter ble planert og byen ble grunnlagt i 1951. Kalbarri ble oppkalt etter en aboriginsk mann fra Murchison-stammen, og er også navnet på et spiselig frø. Turisme. Byen er rettet mot turisme og fiske, med attraksjoner som daglig pelikanforing, Kalbarri nasjonalpark, Murchison Gorge og elva Murchison. Det er to charterbåter som seiler opp Murchisonelva. Byen tiltrekker seg 200 000 turister hvert år og befolkningen i byen øker til 8000 i løpet av feriesesongen. Kalbarri nasjonalpark er hjem til et geografisk og geologisk fenomen kjent som "Z Bend", en merket tursti og "Nature's Window", en steinformasjon med utsikt over hundrevis av kilometer av Murchisonelva. The Rainbow Jungle, som ligger noen kilometer sør for sentrum, har hundrevis av eksotiske fuglearter i sitt naturlige habitat og et bur som folk kan gå inn i for å oppleve fuglene på nært hold. Red Bluff og andre kystnære klipper og formasjoner ligger sør for byen. Fritidsfiske er også populært, og mange gode fangster blir tatt fra strendene på Wittecarra Creek samt fra de mange klippene. Nouriel Roubini. Nouriel Roubini (født 29. mars 1959) er en amerikansk professor i økonomi ved Universitetet i New Yorks Stern School of Business og formann i konsulentvirksomheten Roubini Global Economics. Han har fått kallenavnet «Dr. Doom», etter at han i 2006 påsto at «husprisene ville ødelegge økonomien». To år senere kom den globale finanskrisa, utløst av ikke overholdt husgjeld i USA. Australias riksvåpen. Australias riksvåpen er Australias heraldiske våpen og den australske statens offisielle symbol. Første gang Australia fikk et slikt, var 7. mai 1908, da kong Edvard VII bevilget landet et våpen. Versjonen av våpenet som nå er i bruk ble bevilget av kong Georg V den 19. september 1912. Australias riksvåpen ble tidligere omtalt som "samveldets våpen", da Australias offisielle benevnelse er Samveldet Australia ("Commonwealth of Australia"). Australias riksvåpen består av et våpenskjold inndelt i seks deler, hver del med symboler for delstatene: New South Wales, Victoria, Queensland, Sør-Australia, Tasmania og Vest-Australia. Over skjoldet finnes en stjerne med sju tagger, en for hver av delstatene, samt en for territoriene som tilhører Australia. Skjoldholderne er en emu og en rød kjempekenguru. Omkring det hele finnes mimosa, eller "golden wattle". Utforming. Den sjutaggede stjernen representerer unionen Skjoldet i midten av riksvåpenet er delt i seks deler. Hver del inneholder et heraldisk merke for hver av landets seks delstater. I skjoldets øvre del står merkene for New South Wales, Victoria og Queensland. I nedre del finnes merkene for Sør-Australia, Vest-Australia og Tasmania. Den sjutaggede stjernen over skjoldet, som står på en vulst i blått og gult, kalles "samveldestjernen" og symboliserer den australske unionen. Her er også territoriene, som ikke har sine heraldiske merker med i selve skjoldet, er representert ved at antallet tagger er sju. Skjoldholderne, en rød kjempekenguru og en emu, er uoffisielle nasjonalsymboler. Begge arter finnes utelukkende i Australia. Mimosa, eller "golden wattle", er landets offisielle planteemblem siden 1988. I nedre del av riksvåpenet står landets navn på et banner. Historisk utvikling. Etter at de britiske koloniene i Australia gikk sammen i en forbundsstat, ble det første våpenet for føderasjonen gitt av kong Edvard VII i 1908. Skjoldet hadde her et rødt kors, Georgskorset, besatt med hvite stjerner og med blåhvite kantstriper. Skjoldet var omgitt av en blå bord der det fantes seks hvite skjold med røde sparrer. Dette representerte delstatene. Føderasjonens sjutaggede stjerne var å finne over skjodlet, som ble holdt av en kenguru og en emu. Mottoet var «Advance Australia». Våpenet av 1908 kan ha vært inspirert av et flagg fra 1805, Bowmanflagget, som hadde en rose, et trekløver og en tistel i et våpenskjold holdt av en kenguru og en emu. Våpenet ble endret av kong Georg V den 19. september 1912, til den versjon som fortsatt benyttes. Endringen kom fordi delstatene ikke var representert i våpenet fra 1908. Dette ble endret slik at heraldiske motiver fra hvert av delstatenes våpen ble kombinert i riksvåpenet. New South Wales er representert ved et hvitt felt med rødt Georgskors som har en løve og fire stjerner. Feltet for Victoria er blått og har en krone over sydkorskonstellasjonen. Queenslands heraldiske merke er et blått malteserkors og en krone, det hele på hvitt felt. Sør-Australia har et felt i gull med en svart fugl med oppslåtte vinger, omtalt som en "piping shrike". Vest-Australia har en svart svane i gult. Det heraldiske merket for Tasmania er en rød løve i hvitt felt. Våpenskjoldet der disse merkene finnes er omgitt av en hermelinsbord. Bruk. Selv om Australia fikk et nytt våpen i 1912, kunne likevel den gamle versjonen forekomme i noen sammenhenger, slik tilfelle inntil 1966 var med sekspencemynten. Australias riksvåpen benyttes for å identifisere australske myndigheter og eiendom som tilhører staten. Siden 1973 benyttes riksvåpenet i Australias stor segl. Australias riksvåpen danner grunnlag for dronningens personlige flagg for Australia. Bruk av riksvåpenet signaliserer at staten står bak og det er derfor ikke tillatt for andre å benytte det. Unntak fra dette gjøres sjeldent, men forekommer blant annet i sportssammenheng. Uautorisert bruk av riksvåpenet rammes av en rekke lover, blant annet markedsførings- og merkevarelovgivning og straffeloven. Sweetwater. "Sweetwater" er en norsk sci-fi/thriller film fra 1988, regissert av Lasse Glomm. Den handler om kampen for å overleve i en anarkisk fremtidsvisjon og er basert på bøkene "Uår. Aftenlandet" og "Uår. Sweetwater" av Knut Faldbakken. Bøkene ble gitt ut i 1974 og 1976. "Sweetwater" er spilt inn på locations i Roma og London. Filmen er vist på NRK flere ganger. Handling. Handlingen foregår i en uhyggelig anarkistisk fremtidssivilisasjon, etter et stort krakk eller krig. En ung mann, Allan (Bentein Baardson), bestemmer seg for å flytte ut av byen som hans familie bor i. Han tar med sin kone, Lisa (Petronella Barker), og sønnen til en stor søppelfylling som ligger utenfor byen. Der slår de seg ned og overlever på avfallet de finner på fyllinga. De blir på mange måter tettere knyttet til hverandre av å leve på denne måten og Lisa blir etterhvert gravid. Men det er stor mangel på vann (Sweetwater) og familien på tre må ut og lete etter vann. Da oppdager de at de ikke er alene om å bo på søppelfyllingen. Det blir en kamp for tilværelsen. Location. Filmen er spilt inn i 1987 på en stor søppelplass, Malagrotta, utenfor Roma og i den fraflyttede byen Docklands, nær London. På Malagrotta var det enorme mengder søppel, det var veldig varmt og lukten der var meget sjenerende. I Docklands var området på den tiden bestående av mange uferdige blokker og nedrivningsklare hus. Slik fikk man dette triste og deprimerende preget på den urbane fremtidsivilisasjonen, som man var ute etter til denne filmen. Mottakelse. Filmen mottok en blandet mottakelse. Mange mente filmen var for monoton, tom og med lite personkarakteristikk. Aftenposten og VG gå den terningkast 3, mens Dagsavisen ga den terningkast 4. Liste over New Zealands generalguvernører. Kapt. William Hobson, New Zealands første guvernør Dette er en liste over New Zealands guvernører og generalguvernører. Generalguvernøren er representanten til New Zealands monark (per dags dato, Elizabeth II). Generalguvernøren fungerer som monarkens visekonge i New Zealand og er ofte sett på som det de facto statsoverhode. Som representant for New Zealands monark, utfører generalguvernøren mange av kronens funksjoner. Dette omfatter åpning og lukking av parlamentet, utferdigelse av kongelig sanksjon og seremonielle roller, slik som statsbesøk og mottagelse av ambassadører. Disse funksjonene utføres etter råd fra statsministeren, og generalguvernøren kan kun utøve sine utvidede fullmakter under ekstraordinære situasjoner, slik som etter at statsministeren har tapt mistillitsvotum. Generalguvernøren av New Zealands offisielle nettsted har følgende anerkjente liste. Personer som er listet med lysgrå bakgrunnsfarve er administratorer mellom guvernører og generalguvernører. Geesthacht. Geesthacht er den største by i Lauenburg i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Den ligger 30 km sørøst for sentrum av Hamburg og er den del av Metropolregion Hamburg. Byen ligger på den nordlige bredden av elven Elben som utgjør grensen mot nabostaten Niedersachsen i sør. Byen var fram til "Loven om Stor-Hamburg" kom i 1937 en eksklave tilhørende Hamburg, men ble da overført til den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. Köpenick. Köpenick er ortsteil nr 0910 i Berlins niende administrative bydel, Treptow-Köpenick. Geografi. Ortsteilen finnes ved sammenløpet av elvene Spree og Dahme. Den omfatter store skogsområder, Berlins største innsjø Müggelsee og en av Berlins høyeste berg, Müggelberge. Historie. Allerede før 1200 hadde sprevanerne, en slavisk stamme, slått seg ned i området, og kalt byen "Copnic". Under navnet "Cöpenick" ble byen selvstendig allerede under middelalderen. Byen beholdt den selvstendige status til 1920 da den ble slått sammen med Berlin. En administrativ bydel ("Bezirk") med navn Köpenick fantes inntil 1. januar 2001 og omfattet i tillegg til dagens område Köpenick en rekke andre områder. Dagens byområde ("Ortsteil") Köpenick omfatter det samme området som byen fra 1920, og er med sine 35 kvadratkilometer det største byområde i Berlin. Köpenick er kjent fra historien om skomakeren Wilhelm Voigt, som i 1906 fikk narret til seg bykassen, og dermed ble opphavet til begrepet "køpenickiade." Severdigheter. Köpenick har en egen godt vedlikeholdt gamleby og egne forsteder. Barokkslottet Schloss Köpenick er en del av Berlins kunstindustrimuseum. Theodore Drange. Theodore Michael Drange (født 1934 i Brooklyn, New York) er en amerikansk filosof som har arbeidet vesentlig innen religionsfilsofi og kunnskapsteori (epistemologi). Han er professor emeritus ved West Virginia University, hvor han underviste i filosofi fra 1966 til 2001. Utdanning og filosofisk orientering. «Mine undervisningsspesialteter er religionsfilosofi, språkfilosofi og kunnskapsteori. Jeg har også undervist i mange andre emner, som logikk, erkjennelsesfilosofi og vitenskapsfilosofi. To emner ("courses") som jeg selv har utviklet ("invented") og leilighetsvis underviser i ved WVU er spillfilosofi og fundamentalismens filosofi. Det siste er en kritisk studie av doktrinene til kristen fundamentalisme og deres filosofiske implikasjoner.» Bidrag til filosofien. Han har skrevet to bøker: "Type Crossings" (1966) om språkfilosofi; og "Nonbelief and Evil: Two Arguments for the Nonexistence of God" (1998) om religionsfilosofi. Drange har også skrevet flere artikler, fortrinnsvis for organisasjonen Internet Infidels, om religionsfilosofi og erkjennelsteori, hvor han behandler religion, ateisme og agnostisisme. Han definerer her et begrep nonkognitivisme som synes å falle innenfor det en religionsfilosofisk vil kalle ignostisisme, idet han hevder at både ateister og agnostikere opererer med at det finnes et klart gudsbegrep å ta stilling til, noe Drange og andre ignostikere mener ikke er tilfellet. Ateistene benekter Guds eksistens, agnostikerne mener at de ikke kan ta stilling til den, mens nonkognitivismen (ignostisismen) mener at spørsmålet er absurd, ifølge Drange. Glamour (magasin). "Glamour" er internasjonalt kvinnemagasin som publiseres av Condé Nast Publications. Det ble lansert i USA i 1939 under navnet "Glamour of Hollywood". Magasinet blir også utgitt i land som Storbritannia, Sverige, Frankrike, Italia, Tyskland, Spania, Russland, Hellas, Polen, Sør-Afrika, Ungarn, Romania, Nederland, Mexico, i tillegg til en latinamerikansk utgave. Palazzo Chigi. Palazzo Chigi er et palass i Roma ved Piazza Colonna og Via del Corso. Byggingen ble påbegynt i av Giacomo della Porta og ble sluttført av Carlo Maderno i for familien Aldobrandini. I 1659 ble det ervervet av familien Chigi. Palazzo Chigi er i dag residens for Italias statsminister. Kjetil Skaslien. Kjetil Skaslien (født 6. juli 1939 i Grue kommune) er en anerkjent trekkspiller og komponist, som har gitt ut flere musikkalbum. Han er i tillegg medlem av gruppen Gatesangerne. Han er blant annet kjent for å kunne spille trekkspill feilfritt med votter, noe han blant annet gjorde da han ble verdensmester i hurtigspilling av jazzlåten TIGER RAG. Han har også vært Norgesmester i trekkspilling flere ganger i yngre alder. Kaiser (øl). Kaiser er et costaricansk alkoholfritt øl, det eneste av sitt slag i landet. Det produseres av Cervecería Costa Rica. Dingogjerdet. Dingogjerdets trase (lilla) gjennom Australia Utbredelseskart for australske dingoer. Den svarte linja viser Dingogjerdet (etter Fleming et al. 2001). Dingogjerdet (engelsk: "Dingo Fence" eller "Dog Fence") er et skadedyr-gjerde i Australia som opprinnelig ble bygget på 1880-tallet og senere er blitt forhøyet og forsterket. Hensikten med gjerdet er å holde dingoer borte fra de relativt fruktbare sørøstlige delene av kontinentet, hvor de stort sett var blitt utryddet, og for å beskytte saueflokkene i det sørlige Queensland. Det er et av verdens lengste byggverk, og er med en lengde på verdens lengste gjerde. Gjerdet har bidratt til at tapene av sauer til rovdyr har blitt sterkt redusert. Men huller i gjerdet, oppdaget på 1990-tallet, gjorde at unge dingoer kom seg gjennom, slik at dingoer fremdeles kan forefinnes i de sørlige delstatene. De reduserte sauetapene er også til en viss grad blitt motvirket av økt konkurranse om beiteområdene fra kaniner og kenguruer, som også har økt i antall etter at dingoene forsvant. Geografi. Gjerdet er langt. Det begynner ved Jimbour i Darling Downs nær byen Dalby i Queensland, og går derfra vestover gjennom de endeløse og tørre områdene i Australias indre, til det ender opp vest for Eyrehalvøya, på klippene hvor Australbukta møter Nullarbor-sletta på. Den lange delen av gjerdet som ligger i Queensland kalles også "Great Barrier Fence" og "Wild Dog Barrier Fence 11". Det drives av myndighetene og i alt 23 ansatte er sysselsatt med vedlikehold, administrasjon og vakthold av gjerdet. Vaktholdet foregår ved lag på to personer som hver patruljerer en 300 km lang seksjon av gjerdet en gang i uka. Det er depoter ved Quilpie og Roma. Den neste delen av gjerdet er "Queensland Border Fence", som strekker seg vestover langs grensa mot New South Wales og inn i Strzeleckiørkenen til Cameron Corner, hvor de tre delstatene Queensland, New South Wales og Sør-Australia møtes. Herfra fortsetter gjerdet som "South Australian Border Fence", som går 257 km sørover langs grensa mellom Sør-Australia og New South Wales. Til slutt kommer den lange delen i Sør-Australia, som kalles "Dog Fence". Konstruksjon. Gjerdet er 180 cm høyt og er laget av stålnetting. Det går også 30 cm under bakken. Langs gjerdet er det ryddet i en bredde på 5 meter på hver side. Gjerdestolpene er av stål og er plassert med 9 meters avstand. Saue- og kvegstasjonene som er beskyttet av gjerdet er usedvanlig store, selv om de varierer i størrelse. Noen stasjoner er på størrelse med små europeiske land. Før gjerdet ble bygget mistet en enkelt stasjon over sauer på ett år på grunn av dingoangrep. Så nylig som i 1991 mistet en stasjon sauer på et år. Sauefarmerne kjempet tilbake ved hjelp av gift, skyting, og til slutt byggingen av verdens lengste gjerde. Luftslipp av forgiftet åte foregår ennå i dag. Deler av Dingogjerdet er opplyst om natta av lysrør som er vekselvis røde og hvite. De drives av batterier som lades av solceller om dagen. En rekke porter gjør at kjøretøy kan passere gjennom gjerdet. Historie. De første skadedyrgjerdene i Australia ble laget for å beskytte små åkerlapper mot pungdyr. På 1860- og 1870-tallet begynte innførte kaniner å spre seg raskt over det sørlige Australia. For å stoppe utbredelsen av kaninene ble det i 1884 bygget et «kaninsikkert» gjerde, som ble starten på dagens dingogjerde. Gjerdet mislyktes i å holde kaninene ute, men viste seg godt egnet til å holde ute villsvin, kenguruer, emuer og brumbier. Etterhvert som det ble opprettet flere og flere sauefarmer, økte også interessen for sperringer som var sikre mot dingoer tilstrekkelig til at myndighetene gikk inn med midler til å gjøre gjerdet høyere og lengre. I 1930 ble anslagsvis hundenetting brukt bare i Queensland for å forhøye kaningjerdene så de også sperret for dingoer. Ideen om et «Dingo Barrier Fence Scheme» som et statlig prosjekt med årlige midler til vedlikehold og reparasjon ble ikke gjennomført før i 1948. Det har i senere år vært argumentert for å gå bort fra å bruke sperringer som holder alle dyrene ute, til å skille mellom rene dingoer og krysninger med ville og forvillede hunder. Bruk av forgiftet åte har også vært sett på som et mye billigere alternativ enn fortsatt vedlikehold av gjerdet. Det er inngått et kompromiss i form av fortsatt bruk av gift og en innkorting av gjerdet fra dets tidligere lengde på over. Miljømessig innvirkning. Det er generelt sett betydelig færre kenguruer og emuer på nordvestsida (utsida) av gjerdet, hvor dingoene befinner seg, noe som tyder på at tilstedeværelsen av dingoer er en viktig begrensende faktor for størrelsen på bestandene av disse dyrene. Det har også blitt hevdet at den større bestanden av kenguruer innenfor gjerdet har sin årsak i mangel på rovdyrpress fra dingoer, og at konkurranse om maten mellom kenguruer og sauer har ført til lavere sauebestander enn hva som ville vært mulig uten gjerdet. Dingoen er antatt å ha blitt innført til Australia for rundt år siden, og hvorvidt den skal ha status som innfødt eller innført dyreart har vært gjenstand for betydelige kontroverser. I følge Dr. Mike Letnic fra Universitetet i Sydney, spiller dingoen, som Australias fremste rovdyr, en viktig rolle i å vedlikeholde balansen i naturen og at å gjeninnføre dingoen til områder hvor den er blitt utryddet vil kunne øke det biologiske mangfoldet over store deler av Australia (Avolia 2009). I områder hvor dingoen er blitt utryddet fant Dr.Letnic økte forekomster av innført rødrev og planteetere, mens små innfødte pattedyr og gressarter var gått tapt. Dingoen er i dag juridisk klassifisert som et skadedyr og det er en skuddpremie på 20 australske dollar per stykk. Skuddpremien for dingoer som blir skutt på innsiden (sørsiden) av gjerdet kan være på over 500 australske dollar. I Sør-Australia har deler av gjerdet stadig oftere blitt brutt ned av australske villkameler. For å motvirke dette er det for tiden under utarbeidelse planer både for å gjøre Dingogjerdet høyere og for å gjøre det elektrisk. Bremen (øl). Bremen er et costaricansk ølmerke. Det har en alkoholprosent på bare 2,8. Det produseres av Cervecería Costa Rica, og blei gjenlansert i 2009 etter at det hadde vært borte fra markedet siden 1992. Det blei tidligere produsert av det nå nedlagte Cervecería Americana. St. Lambertus (Düsseldorf-Altstadt). St. Lambertus er en av fire romersk-katolske kirker i Düsseldorf i bydelen Altstadt. Historie. St. Lambertus er antagelig den eldste bygningen i Düsseldorf, og historisk kan den dokumenteres tilbake til 1159, selv om opprinnelse ligger lenger tilbake i tid. På 600-tallet kom angelsaksiske munker til Rhinen, og vi vet at de bygde et kloster litt nord for dagens Düsseldorf. Under ledelse av biskop Suitbert begynte de å spre kristendommen for folkene som bodde i Westfalen. På 700-tallet bygde de, under Willeikus' ledelse, et kapell på det stedet hvor elva Düssel møter Rhinen. Dette ble innviet av misjonæren Lambertus. På 1200-tallet ble det lille kapellet omgjort til en landsbykirke. Da grev Adolf V von Berg i 1288 forente seg med de frie kölner-borgerne mot erkebiskop Siegfried von Westerburg, ble det et blodig slagsmål, kjent som Worringen-slaget, og grev Adolf førte erkebiskopen som fange til slottet Burg. Som takk for hjelpa gav han landsbyen Düsseldorf bystatus 14. august 1288. Han ville også at byen skulle få en større kirke og utvidet kapellet mot øst i en gotisk stil, dagens kor. Mot vest forlenget han bygningen og begynte på klokketårnet. Etter hans død stoppet videre bygging opp. I 1348 ble grevskapene Jülich og Berg forent, og da grevskapet Berg ble hertugdømme i 1380 valgte Wilhelm II von Berg i 1386 Düsseldorf som sin residensby. Han fullførte utvidelsen av kirken, rev midtskipet som var bygd i romansk stil og bygde videre i gotisk stil. Innvielsen av den nye kirken fant sted 13. juli 1394 til jomfru Marias ære, og som beskyttere ble Lambertus, Apollinaris, Thomas og Pankratius valgt. Denne helgenbeskyttelsen (patrozinium) beholdt kirken helt fram til sekulariseringsprosessen i 1803, se Reichsdeputationshauptschluss. I 1606 fikk kirken store skader på grunn av storm, og 10. august 1634 eksploderte det nærliggende pulvertårnet. Disse hendelsene førte til nødvendige restaureringer. Etter en brann i 1815 ble tårnet fornyet. Det ble brukt friskt og fuktig treverk, slik at tårnet fremstod skjevt og fordreid. Etter skader under 2. verdenskrig ble tårnet fornyet, og man bygde det – etter folkets ønske – like fordreid som før. Mange kaller det i dag for "det skjeve tårn i Düsseldorf". Den nye vestportalen fra 1950 er laget av billedhuggeren Ewald Mataré. I 1974 fikk kirken tildelt tittelen Basilica minor av pave Paul VI. Crocodile Rock. «Crocodile Rock» er en sang skrevet av Elton John og Bernie Taupin, og spilt inn i juni 1972 i Strawberry Studios i Frankrike. Sangen ble utgitt som singel 27. oktober 1972 i Storbritannia og 20. november 1972 i USA, som den første singelen fra albumet "Don't Shoot Me I'm Only the Piano Player" (1973). 3. februar 1973 ble den Elton Johns første singel som nådde førsteplass på Billboard Hot 100 i USA. Musikere på sangen er blant andre Davey Johnstone og Nigel Olsson, som var medlemmer av Elton Johns faste backing-band. Bavaria (øl). Bavaria er et costaricansk ølmerke. Det kom på markedet i 1932, og produseres av Cervecería Costa Rica. Bavaria markedsføres som et øl av høy kvalitet for kjennere, og er litt dyrere enn bryggeriets øvrige merker. Bavaria Gold. Bavaria Gold er den opprinnelige varianten, og er av typen dortmunder. Det har en alkoholprosent på 5,1. Bavaria Dark. Bavaria Dark er en mørkere øltype. Den blei lansert i 2001. Alkoholprosenten er på 5,0. Bavaria Light. Bavaria Light er en variant med en mildere smak og lavere alkoholprosent, 3,4. Ølet kom på markedet i 1993. Bavaria Blues. Bavaria Blues kom på markedet i 2010, og har en mildere smak enn Bavaria Gold. Ølet har en alkoholprosent på 4,5. Rocket Man. «Rocket Man» er en sang av Elton John og Bernie Taupin, og opprinnelig fremført av Elton John. Sangen har samme tema som David Bowies sang «Space Oddity» fra 1969. Sangen dukket først opp på albumet "Honky Chateau" (1972) og ble en hitsingel. Singelen nådde nummer to i Storbritannia og nummer seks i USA. Informasjon. Tekstene i sangen ble skrevet av Bernie Taupin, og ble inspirert av en novelle med samme tittel skrevet av Ray Bradbury. Det beskriver en Mars-bundet astronauts følelser på å forlate sin familie for å gjøre jobben sin. Musikalsk er sangen en pop-ballade med hovedvekt på piano, med atmosfæriske effekter lagt til med synthesizer og slidegitar. Sangen blir rangert som 242. plass på musikkmagasinet "Rolling Stones" liste over «Tidenes 500 beste sanger». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Novatus. «Sankt Novatus», maleri bak hovedalteret i kirken Santa Pudenziana i Roma av Bernardino Nocchi (1803). Den hellige Novatus (død ca 151) var en meget tidlig kristen helgen. Hans minnedag er 20. juni som han deler sammen med sin bror, martyren Timoteus. Novatus og hans bror var sønner av den hellige senatoren Pudens og hans hustru, den hellige Claudia Rufina, og deres søstre var de hellige Pudentiana og Praxedis. Hans bestefar på farsiden var Quintus Cornelius Pudens, en romersk senator, som sammen med sin hustru Priscilla var blant de første som ble konvertert til kristendommen i Roma av apostelen Peter. Det var i deres hus som apostelen bodde i mens han var i Roma. En del av strukturen i den moderne kirken Santa Pudenziana (Via Urbana) er antatt å være en del av senatorpalasset eller badene som ble bygd av Novatus. I henhold til den greske kirkehistorikeren Philostorgius fra 400-tallet skal Novatus ha vært av frygisk opprinnelse. Novatus døde rundt år 151. Det er grunn til å tro at Novatus er en legendarisk figur som aldri har eksistert. Flymedisin. Flymedisin er et eget fag som omfatter sykdommer, tilstander og fenomener som er relevante i forhold til påkjenninger på mennesker under flyging, kontroll av flygende personell, til medisinske forhold på grunn av tynnere luft, oksygenmangel / hypoksi, G-krefter, sanseillusjoner, balanseproblemer osv. Sammen med faget flypsykologi utgjør flymedisin fagbegrepet MYB, menneskelige Ytelser og Begrensninger. Flygere må ha en egen legeattest for at et flysertifikat skal være gyldig. Attesten utstedes i Norge av Legenemnda for flygere som er en underavdeling av Luftfartstilsynet. Det er endel spesielt oppnevnte flyleger i hele landet som har kurs og oppfølgende fagmøter, samt har underskrevet en villighetserklæring som utfører de medisinske undersøkelsene som blir vurdert av legenemnda for flygere. Sertifikatene og undersøkelsene følger internasjonale standarder og er gyldige i mange land. Flymedisinsk institutt er en avdeling ved Universitetet i Oslo på Blindern som er Luftforsvarets flymedisinske senter og er samlokalisert med Legenemnda for flygere. Instituttet disponerer endel spesialutstyr for undersøkelser, egen trykktank og en flysimulator som spesielt er laget for flyrelaterte sanseillusjoner. Norsk Flymedisinsk Forening er en spesialfagavdeling under Den Norske Legeforening. Foreningen arrangerer årlig faglig møte i samarbeide med Flymedisinsk institutt og Legenemnda for Flygere. Liste over Australias generalguvernører. Det følgende er en liste over Australias generalguvernører fra etableringen av Commonwealth of Australia som føderasjon i 1901 til i dag. Før føderasjonen ble en guvernør i New South Wales, Charles Augustus FitzRoy, utnevnt til «generalguvernør over alle Hennes Majestets australske besittelser». Dette ga ham en viss jurisdiksjon over guvernørene i de andre koloniene, men han ble aldri bedt om å utøve denne. Nunggubuyu. Nunggubuyu er et gunwinyguansk språk som snakkes av nunggubuyufolket i Nordterritoriet i Australia. Det er hovedspråket i den lille byen Numbulwar. Konsonanter. er sjelden. kan uttales som en trill om den kommer først i et ord, noe som er sjelden. Bledius. "Bledius" er en artsrik gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). "Bledius"-artene er spesialiserte i å leve i utgravde ganger nær vann. Utseende. Små (gjerne 1,5-4 millimeter), slanke kortvinger. Kroppen er lang og smal, dekkvingene korte, beina korte og kraftige. Hodet er temmelig stort, hos noen arter med hornlignende utvekster i pannen. Antennene er ganske korte. Levevis. "Bledius"-artene graver i sand og mudder ved ferskvann eller saltvann. De lever mesteparten av livet nede i gangene sine og man må vanligvis grave etter dem for å finne disse artene. Arter som lever ved havet kan forsegle gangene sine ved flo sjø slik at de kan klare seg godt om stedet de lever blir oversvømmet. Flere andre biller kan leve sammen med Bledius-artene, blant annet løpebiller i slekten "Dyschirius", som delvis lever av "Bledius". Arkitekturåret 1641. Arkitekturåret 1641 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1641. Tufa. Tufa er en type kalkstein dannet ved utfelling av karbonatmineraler fra vann under moderat temperatur. I varme kilder kan det av og til oppstå liknende karbonatholdige sedimenter, som kalles travertin, men disse er mindre porøse. Tufa kalles av og til meteogen travertine. Ved litteratur- og websøk må en være oppmerksom på forvekslingsmuligheten med den (ekte) termogene travertin fra varme kilder, som ofte kalles "kalktuff". Tufa, som altså er sedimentær og kalkbasert må heller ikke forveksles med tuff (It. "tufo"), some er en vulkansk bergart selv om navnet har samme etymologiske opphav. Egenskaper. Både nyere og fossile tufaavleiringer inneholder store mengder av mikroorganismer og makrobiologiske komponenter, noe som gjør dem ekstremt porøse. Tufa enten I langsomt flytende elveløp eller i innsjøer. Ford og Pedley (1996) gir en oversikt over tufasystemer over hele verden. Anvendelse. Tufa brukes noe som basis for utplanting og planteoppsatser. Den porøse konsistensen gjør tufa ideeell som element i stein- og fjellhager. Tufa blandes ofte inn i betong til et product kalt hypertufa, som har liknende anvendelse. Varslingssystem for Digital Infrastruktur. Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI) er en seksjon i NorCERT som organiserer og drifter et nasjonalt nettverk av "inntrengningsdeteksjonssensorer" på Internett for offentlige etater og private virksomheter. Sensornettverket skal oppdage om noen prøver å utføre uønsket aktivitet mot kritisk digital infrastruktur i Norge. VDI skal bidra til at virksomheten får beskjed om at datanettverket utsettes for innbrudd eller forsøk på innbrudd. VDI ble opprettet i 2000 som et samarbeidsprosjekt mellom Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I 2003 ble det bestemt at sensornettverket skulle gjøres permanent, og VDI ble etablert som en seksjon. Arkitekturåret 1723. Arkitekturåret 1723 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1723. Eleanor Manning. Eleanor Manning (født 21. mars 1906, død 21. november 1986) var en australsk tjenestekvinne og speiderleder. Hun var medlem av Women's Australian National Services og ble den mest høytstående tjenestekvinnen i Australian Women's Army Service i delstaten New South Wales. Da Australian Women's Army Service (AWAS) ble etablert i oktober 1941, ble Manning medlem av denne organisasjonen og fikk graden major. Etter å ha gjennomgått offisersutdannelse ved Yarra Junction i Victoria i november 1941 vendte hun tilbake til Sydney for å fortsette sin militære utdannelse. Sammen med sin stab var hun ansvarlig for rekruttering og den innledende opplæringen av alle nye medlemmer som sluttet seg til Australian Women's Army Service i New South Wales. Manning ble også utnevnt til sjef for Australian Women's Services Officer's Training School, som lå i Darley i Victoria. I 1946 reiste Manning og tre andre kvinner til Malaya for å arbeide sammen med Guide International Service (GIS) med rehabilitering etter krigsen. I 1955 ble hun kommissær for Girl Guides Association of Australia, en posisjon hun holdt frem til 1962. Senere ble hun 1960-1969 medlem av World Committee for World Association of Girl Guides og Girl Scouts. Manning ble utnevnt til Australian International Commissioner. Manning ble utnevnt til offiser (OBE) av den britiske ordenen Order of the British Empire i 1959 for sin militære innsats for Australia. Hun ble også tildelt Kong Georg VIs kroningsmedalje og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. The Eleanor Manning Training Fund, som ble opprettet til minne om Elanor Manning, gir økonomisk støtte til australske kvinner som deltar på utvalgte australske opplæringssentre i Asia-regionen eller Stillehavet. Manning døde i november 1986, i en alder av 80 år. Denain. Denain er en kommune i departementet Nord i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Eksterne lenker. Denain Brevik Seilforening. Brevik Seilforening (stiftet i 1918), er ett idrettslag i Porsgunn som er medlem i Norges Idrettsforbund, med seiling på alle nivåer som aktivitet. Foreningen har som mål å være en seilforening for hele Telemark. Anlegget Seivall i Eidangerfjorden er kretsanlegg for seiling. På Seivall satser foreningen på å utvikle et ungdomsmiljø for seilere. Klubben er godkjent som "barne- og ungdomsvennlig" i hht NIS-regler. Foreningen har en aktiv jollegruppe og hvert år tar den i mot 20 talls nybegynnere. Klubben samarbeider bla. med Vestfold seilkrets om å arrangere cup-konkurranser for joller og med Kragerød seilforening om koggseilaser. Årlig arrangeres Hydrostrandacamp med bortimot 100 deltagere fra hele Sør-Norge. Gjennom dugnadsinnsats de siste årene er seilforeningen rustet opp med nytt klubbhus og naust, slik at den har et moderne og publikumsvennlig idrettsanlegg. Foreningen har et aktivt tur- & havmiljø med regatta hver onsdag og trening på tirsdager i sesongen, dessuten brettseilerkurs og spesielle treningsuker i sommerferien. "«Jomfruland Rundt»", som foreningen arrangerer hvert år, er i en av landets eldste regattaer. I vinterhalvåret arrangeres en rekke kurs som også er åpne for ikke-medlemmer – fra fritidsbåtsertifikat og ISAF-sikkerhetskurs til båtførerprøven. Leighton Bracegirdle. Leighton Seymour Bracegirdle (født 31. mai 1881 i Balmain i New South Wales, død 23. mars 1970 i Sydney i Australia) var en australsk militær kommandant og politiker. Han var en offisiell sekretær til de fire australske guvernører-generalene Isaac Alfred Isaacs, Lord Gowrie, hertugen av Gloucester og William McKell. I 1898 ble han medlem av New South Wales Naval Brigade med grad som kadett. To år senere ble han utstasjonert i Kina under bokseropprøret som varte fra november 1899 til september 1901. Bracegirdle tjenestegjorde deretter med graden løytnant i løpet av det siste året av boerkrigen i Sør-Afrika i 1902. Han returnerte til Australia etter å ha blitt såret under kampene men han fortsatte å tjenestegjøre i den australske marinen. Han giftet seg med Lillian Saunders i 1910 og i 1911 sluttet han seg til Royal Australian Navy som løytnant, og han tjenestegjorde som distriktsoffiser i Newcastle frem til begynnelsen av den første verdenskrig. I august 1914 vervet Bracegirdle seg til den australske sjømilitære Expeditionary Force og han tjenestegjorde som stabsoffiser i Ny-Guinea frem til denne styrken ble oppløst i februar 1915. Den samme måneden ble han utnevnt til kommandør av første Royal Australian Naval Bridging Train og han ble dermed sendt til Gallipoli for å forberede den britiske landgangen av Suvla Bay som var planlagt å skulle finne sted i begynnelsen av august 1915. Hans avdeling presterte godt under Landgangen ved Suvlabukten. Bracegirdle ble såret under kampene på Suvla. Etter en periode på sykehus etter at han ble smittet av gulsott og malaria var Bracegirdle tilbake sammen men hans enhet, som nå var utstasjonert ved Suez-kanalen. Bracegirdle ble tildelt medaljen Distinguished Service Order i juni 1916. Bracegirdles tjenestetid i Midtøsten var over i mars 1917 og han returnerte til Australia igjen etter å ha blitt forfremmet til kommandør. Mellom 1918 og 1921, var Bracegirdle stasjonert som offiser for sjøforsvaret av distriktet Adelaide. Dette ble etterfulgt av en tilsvarende post i Sydney, hvor han var stasjonert frem til 1923, da han ble utnevnt til direktør for reservestyrkene til den australske marinen. I 1924 mottok han et annen opprykk, denne gangen til graden kaptein. Bracegirdle ble utnevnt både til militær og offisiell sekretær til den sittende australske guvernør-generalen i 1931. Hans periode som sekretær strakk seg over en periode på flere guvernører-generaler. Bracegirdle ble adlet nær slutten av hans periode som politisk sekretær, i 1947. Bracegirdle pensjonerte seg fra den australske marinen etter å ha oppnådd graden kontreadmiral. Etter at han pensjonerte seg fra marinen holdt han forskjellige styreverv i flere forskjellige australske selskaper. Han døde den 23. mars 1970 i Sydney, Australia, i en alder av 89 år. Han ble for hans mange militære prestasjoner tildelt flere medaljer. Blant disse utmerkelsene er "Knight Commander" av Royal Victorian Order, "Companion" av Order of St. Michael and St. George,Distinguished Service Order og Mentioned in Despatches, som han ble tildelt tre ganger. Attest. En attest (fra latin "attestat(um)") er en skriftlig erklæring, der et eller annet forhold bevitnes, og som underskrives av en person (attestant) som innestår for riktigheten av innholdet i attesten. Attester benyttes i flere sammenhenger, og blir ansett som viktige dokumenter i forbindelse med ansettelser i arbeidslivet og i bevisførselen i rettssaker. Liévin. Liévin er en kommune i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Historie. Ved foten av "Riaumont", som er det høyeste punktet i Liévin, er det gjort arkelogiske funn både fra neolittisk tid og fra Gallo-romersk kultur. Det er også 752 graver som viser at Merovingerne har hatt en gravplass der. I 1820 hadde kommunen 1223 innbyggere, men i 1857 ble det funnet kull i nærheten, noe som førte til en rask utvikling av området. I 1914 var befolkningen kommet opp i. Verdenskrigene og Liévin. Den første verdenskrig satte en stopper for utvikligen i Liévin. Byen ble lagt i ruiner, kirker og slott ble ødelagt. 400 sivile og 600 militære liv gikk tapt, og byen fikk det franske krigskorset i 1920. Etter krigen måtte alt bygges opp igjen, og etter noen år var Liévin igjen i full aktivitet med gruvedrift. Ved utbruddet av den andre verdenskrig stoppet utviklingen opp nok en gang. Byen ble evakuert i 1940 og besatt av tyske tropper. Under krigen var motstandsbevegelsen aktiv, og 220 sivile og 225 militære liv gikk tapt i denne krigen. Byen ble frigjort av den britiske 8. Armé 2. september 1944. Etter krigen skjøt gruvedriften fart igjen, da kullutvinningen var viktig for gjenreisningen av fransk økonomi etter krigen. Gruveulykker. Flere ulykker har rammet gruvedriften, den største enkeltulykken skjedde i 1974 da 42 arbeidere ble drept. Det hadde vært en generell nedgang i kullgruvedriften gjennom flere år, og den siste gruven ble stengt i 1974. Eksterne lenker. Liévin Arthur Wilberforce Jose. Arthur Wilberforce Jose (født 4. september 1863 i Bristol, Sørvest-England, død 22. januar 1934) var en engelsk-australsk historiker, dikter og redaktør for den australske Encyclopaedia. Arthur Jose ble utdannet ved Clifton College, hvor han ble tildelt et stipend som gjorde at han kunne begynne å studere ved Balliol College som er en del av University of Oxford. Bare ett år senere brøt Jose`s helse sammen og han ble sendt til Australia i 1882 å samle krefter. I mellomtiden gikk faren hans konkurs og mistet store deler av hans formue. Å vende tilbake til Oxford ble dermed umulig fordi de ikke lenger hadde råd til å betale studiepengene hans. I 1888, under pseudonymet Ishmael Dare publiserte Jose et samling med dikt, poesi og musikalske vers. Jose ble ansatt som en konstituert professor innen moderne litteratur ved Sydney University i 1893. I september 1899 publiserte han sitt verk History of Australia som senere ble revidert mange ganger. Jose reiste deretter til Sør-Afrika og for en kortere periode arbeidet han som krigskorrespondent for diverse aviser. Jose reise deretter til England hvor han publisert sine neste bøker i 1901. I 1902 ble han utnevnt til professor i engelsk og historie ved Anglo-Oriental College (MAO College) som ligger i Aligarh, India. Jose var snart tilbake i London igjen hvor han i 1903 ble utnevnt til korrespondent for magasinet The Times i Australia. Han beholdt denne posisjonen fra 1904 til 1915. I 1915 fratrådte Jose sin stilling som korrespondent for The Times og han begynte hos etterretningsenheten hos den australske marinen med rang som kaptein. Etter den første verdenskrig var over ble Jose utnevnt til redaktør for det australske verket Encyclopaedia, og det første bindet dukket opp i 1925 og det andre verket ble publisert i 1926. Jose døde i Brisbane den 22. januar 1934 i en alder av 70 år av bukhinnebetennelse og han ble gravlagt i Toowong Cemetery. Han etterlot seg kona og en sønn. Brennmerking (hest, storfe). Jern som brukes til brennmerking Brennmerke brukes for å kjennetegne hest og storfe. Metode og bruk. Dagens metode for brennmerking utføres ved bruk av et glødende jern eller ved hjelp av et med flytende nitrogen til ca −80 ° C avkjølt jern. Jernet brenner et symbol i det øvre lag av huden, noe som ødelegger pigmenter i cellene. Gjennom disse ødelagte cellene kan bare hvitt pels vokse på disse stedene, det vil si brennmerke blir synlig. I dag finnes brennmerking oftest ved rasehest, som tildeles av en avlsforening. Disse er ofte supplert et nummer, som brukes for identifisering. Dessuten finnes det brennmerker som brukes til registrering i avlsregister. Ved noen avlinger markeres alle dyr med et oppdretterbrennmerke. Noen stutteri bruker også eget brennmerke. I noen raser er alle dyr av en oppdrettere markert med en oppdretter merke. Fire tegn, som identifiserer eieren, ble brukt i frittgående besetninger (storfe, for eksempel, i vest av USA). Brennmerker plasseres på venstre bakbein (rasebrennmerke), stutterier bruker som regel det høyre bakbeinet. Ellers er plasseringer ved sadel (nummer brennmerke), hals (registreringsbrennmerke) eller på underkjeve (Lipizzaner). Lovverk. Lov om dyrevelferd er veldig generell og fastsetter kun at "Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger. Siden innføringen av mikrobrikker for identifisering av hester, blir brennmerking mer omdiskutert. Sannsynligvis på grunn av resultatene av en studie ved universitetet i København, som vurderer brennmerking av dyrene mer smertefull enn injeksjon av en mikrobrikke, og derfor prefererer identifisering gjennom mikrobrikke. I Mars 2010 vedtok derfor Danmarks justisdepartementet totalforbud mot å brennmerke fra og med 1. mars 2010. Overtredelser kan bli straffet med opp til fire måneder i fengsel. Carpelimus. "Carpelimus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, smale, mørke kortvinger. Kroppen er litt flattrykt, langstrakt, fint punktert og hårete. Hodet er smalere enn pronotum og har litt utstående fasettøyne. I motsetning til mange arter i den beslektede slekten "Bledius" har "Carpelimus"-artene sjelden horn i pannen. Pronotum har buede sider og er bredest foran midten, langs midtlinjen med to ganske dype lengdefurer. Dekkvingene er forholdsvis korte. Beina er nokså korte og spinkle. Levevis. Artene lever på fuktige steder, som strender (både ved ferskvann og saltvann) og sumpig skog. De kan danne kolonier med meget høye tettheter, men er lite å se utenfor disse koloniene. Flere av artene blir regnet som sjeldne. Orgelverk (Bach). Johann Sebastian Bach regnes som en av tidenes mest betydelig orgelkomponister. En påtreffer nesten alle form- og satstyper i hans omfangsrike "oevre", mange av stykkene er av den virtuose fugeformen som han var så glad i. Bach komponerte for orgelet over en lang tidsperiode, og for historikerne er det fremdeles uløste spørsmål rundt mangfoldigheten i orgelverkene hans. Selv i dag stiller mange av disse verkene temmelig høye tekniske krav til organisten, eksempelvis i "Seks triosonater" (BWV 525–530). Betydningen av Bachs orgelverk. I Bach-Werke-Verzeichnis er "Werke für Orgel" oppført under numrene 525-771, 1090-1120 og 1128. Legger man til side de som sannsynligvis ikke stammer fra Bach blir det omtrent 220 orgelkomposisjoner igjen. Dette tilsvarer en femtedel av hans samlede produksjon og viser hvilken vekt Bach la på orgelet. Grunnelementene er orgelspesifikke former han komponerte i fra tidlig ungdom og opp i høy alder, som instrumentale koralbearbeidelser, partitas, fantasier, preludier, fuger. Når det gjelder orgelkomposisjoner var Bach spesielt influert av den nordtyske orgelskole, det vil si av komponister som Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns og Johann Adam Reincken. Andre musikkstiler som preget hele Bachs skaperverk, slik som den italienske concerto og den franske hoffmusikkens ornamenteringstradisjon, fikk også innvirkning på orgelverkene hans. Bachs orgelmusikk kan grovt sett deles i stykker basert på koraler og frie orgelstykker. Også verkfortegnelsen BWV deler verkene etter dette kriteriet. Samlinger og sykluser. Koralmelodier ligger til grunn for en stor del av Bachs orgelmusikk. Hans framgangsmåte ved koralbearbeidelser bygger på forbilder som Dietrich Buxtehude og fører til ganske korte enkeltsatser med en form som bestemmes av koralstrofenes rekkefølge. Bach hentet ofte satser fra ulike koraler som passer sammen i utforming og omfang. Et eksempel er Orgelbüchlein (BWV 599–644) som ble påbegynt allerede i Weimar. Ifølge Albert Schweitzer er dette en «ordbok over Bachs tonespråk»; samlingen omfatter 46 satser. De er lagt opp på samme måte som de atten store orgelkoralene (BWV 651–668) og tredje del av Clavierübung (BWV 669-689), hvor koralbearbeidelsene innrammes av Preludium og fuge i Ess-dur – se nedenfor. De seks Schübler-koralene (BWV 645–650) var opprinnelig kantatesatser som Bach senere omarbeidet for orgel og gav ut samlet. Variasjoner. I enkelte tilfeller kombinerte Bach flere variasjoner over den samme koralen til flersatsige «partitas», som "Partite diverse sopra «Sei gegrüßet, Jesu gütig»" (BWV 768) og "Canonischen Veränderungen über «Vom Himmel hoch, da komm ich her»" (BWV 769), som regnes til Bachs sene kontrapunktiske verk. Fri orgelmusikk. En stor del av Bachs orgelverk er ikke basert på koraler. De fleste av disse verkene følger den tosatsige strukturen med preludium og fuge; i enkelte tilfeller kaller Bach forspillet for fantasi, toccata eller passacaglia. Toccata og fuge. Verdens kanskje mest kjente orgelverk er den mye spilte Toccata og fuge i d-moll (BWV 565) som enten er et ungdomsverk av Bach eller ikke av ham i det hele. Andre toccataer er Toccata og Fuge i F-dur (BWV 540), den såkalte «Dorisk» toccata og fuge (BWV 538), selv om tonearten er ekte d-moll, samt Toccata, adagio og fuge i C-dur (BWV 564) med en tresatsig oppbygning som henspiller på konsertformen. Preludium og Fuge. Til de mest spilte tosatsige stykkene er Preludium og Fuge i D-dur (BWV 532), Fantasi og Fuge i c-Moll (BWV 537) og Preludium og Fuge i C-dur (BWV 547). Fantasi og Fuge i g-moll (BWV 542) viser en bemerkelsesverdig harmonisk dristighet. Ifølge musikkviteren Hermann Keller har preludiet fra Preludium og Fuge i h-moll (BWV 544) en «lyrisk-smertelig grunnkarakter», mens fugen viser en interessant utviklingsgang. Verdt å nevne er også den tidlige Fantasi i G-dur (BWV 572), alias «Pièce d'Orgue». Bach selv viste at han satte Preludium og Fuge i Ess-dur (BWV 552) høyt ved å publisere stykket som tredje del av Clavierübung. "Åtte små preludier og fuger" (BWV 553–560) regner dagens musikkforskning med er skrevet av en Bach-elev, sannsynligvis Johann Tobias Krebs eller sønnen Johann Ludwig Krebs. Passacaglia og Fuge. Det åtte takt lange basstemaet i Passacaglia i c-moll (BWV 582) danner grunnlaget for tjue variasjoner; fugen anvender hver av temahalvdelene som subjekt og første kontrasubjekt, og føyer til et andre kontrapunkttema. Flere satser. "Seks triosonater" (BWV 525–530) ble til som opplæringsstykker for Bachs eldste sønn Wilhelm Friedemann. Likevel regnes det som et høydepunkt for den trestemmige orgelsatsen, og på grunn av en full integrasjon og likeberettigelse mellom manualer og pedaler, som noen av Bachs vanskeligste verk. Komposisjonene følger ikke "sonata da chiesas" form med fire satser, men oppviser en moderne, italiensk konsertform med tre satser. De seks konsertene (BWV 592–597) er bearbeidelser av andre komponisters instrumentalkonserter som Bach utførte for studieformål. Ebba Jungmark. Ebba Anna Jungmark, født 10. mars 1987 i Onsala, Kungsbacka kommun, er en svensk høydehopper. Hun starter for friidrettsklubben Mölndals AIK og trenes av Emil Predan. Etter å hadde perset under SM i februar 2011, klarte hun under EM i friidrett innendørs 2011 i mars 2011, med ny personlig rekord på 1,96 m, å ta bronsemedaljen. Hennes bestnotering utendørs er på 1,92 m fra 2007. 1. divisjon fotball for kvinner 2001. 1. divisjon fotball for kvinner 2001 besto av ni lag. Det tiende laget, Grand Bodø, trakk laget sitt før sesongen begynte. Grand Bodø var et av de to lagene som rykket ned fra Toppserien 2000. Det andre laget var Larvik. Etter avsluttet sesong rykket Sandviken og Larvik tilbake til Toppserien. Dette var både Larviks og Sandvikens andre opprykk til Toppserien. Ettersom det bare var ni lag, rykket bare det dårligste laget ned. Det ble Verdal som med god margin rykket ned. Den største seieren i sesongen sto Larvik for, da de slo Verdal 13-2. Det var bare én 0-0-kamp, Medkila – Follese. Mount Meru. Mount Meru er en sovende stratovulkan 70 km, vest for Kilimanjaro i Tanzania. Med en høyde på 4 566 meter er den synlig fra Kilimanjaro på klare dager og er det tiende høyeste fjell i Afrika. Mye av fjellet forsvant under et utbrudd for 8 000 år siden. Siste utbrudd var i 1910 Mount Meruer det topografiske senter i Arusha nasjonalpark. De fruktbare skråninger over den omkrinliggende savanne er beiteområder for et variert dyreliv som omfatter båre aper og leoparder, oh også mer enn 400 fuglearter. På toppen finnes et 2 meter stort tanzaniansk flagg i metall og også en merkesten med påskriftenl "Socialist Peak 4562.13M". Hamar Løkkecup. Dræf, vinner av HLC2003 og HLC2005. Hamar Løkkecup (HLC) er Nordens største løkke-fotball turnering, og har blitt arrangert i Ankerskogen i Hamar tidlig i juli hvert eneste år siden 1998, da under navnet «Uoffisielt VM i Løkkefotball». Fra 1998-2001 ble turneringen kalt «Crescendo Cup» og «Crescendo Football Challenge». HLC startet med 50 deltakere og har per 2011 over 400 deltakere. Lagene består stort sett av vennegjenger og venner av venner osv. De aller fleste er amatører, og ingen profesjonelle lag kan stille i turneringen. Det er 7 spillere inkludert keeper på hvert lag, og det spilles på små baner. I 2010 startet man også opp med egen jentepulje, slik at antall jenter i turneringen skulle øke. Hovedmålet med turneringen er ikke sportslige og fotballmessige prestasjoner, selv om det selvfølgelig er prestisje i å vinne. Fokuset å være sosial, møte gamle og nye kjente og ha det moro på løkka. Mange av lagene bruker mye tid og ressurser på kreative kostymer, spesielle drakter, maskoter og utstyr for å vise seg frem, leke og ikke minst prøve å vinne de fantastiske kåringene som blir satt opp hvert år, som man kan vinne på banketten. Først spilles det fotball på løkka, deretter samles alle til Players Banquet på en av Hamars kroer. Her serveres buffet og drikke, premiering og kåringer, fest og moro utover kvelden. Vinnere av HLC. Sandvika Rulers, vinnere av HLC1998. Menn. Himmel full av stjerner, vinner av HLC2004, HLC2006 og HLC2007. Wakkalele Rovers, vinnere av HLC2009. HLC Ærespris. Ble tildelt Arild Feragen fra Superloosers i 2007. Arild Feragen, HLC2007 Ærespris Han har vært med fra tidenes morgen. Han koser seg enormt ved å delta på turneringen. Han elsker å spre det glade budskap til alle, og er også meget flink til å menge seg med spillere fra andre lag enn sitt egent. Han har alltid artige påfunn og historier å komme med. Noen ganger dukker han opp uten hår på hodet, andre ganger i bastkjørt eller tangatruse. Vedkommende oppleves som en artist både på og utenfor banen. Tunneler, brassespark og stupheadinger kombinert med ”rompa-bar” raid over bana i diverse finaler gjør denne karen komplett som ambassadør og forbilde for alle som deltar i Hamar Løkkecup. Fyren har også hatt en rekke priser og utmerkelser. HLC Ildsjel-pris. Ble tildelt Johnny Kjeverud fra Superloosers i 2007 Johnny har satt sitt preg på ”Løkka” siden den spede begynnelsen på 90-tallet. Han har et brennende engagement både på og utenfor banen. Han har alltid et glimt i øyet og har absolutt kjæften i orden. Han heier alltid på de som trenger det i tillegg til å alltid ha en smittende latter på lur. Vedkommende er absolutt en verdig ambassadør for Hamar Løkkecup. Han har opptrått i ulike roller under årenes løp, sånn som dommer, spiller, søppelplukker, målbærer, vaktmester, linjemann osv osv. Årets Dommer. Slapp Strømpe, klassisk innslag under Hamar Løkkecup. Årets Showlag. Eirik Skadsdammen, Årets profil 2005,2006,2008 Idrettsklubben Start i 1993. Starts juniorer vant sitt andre Norgesmesterskap ved å slå 1-0 etter scoring av Espen Ekberg. For A-laget gikk det ikke like bra. Med fem tap på de sju siste var det lenge fare for nedrykk, men plassen ble berget - ett poeng foran og. Tommy Svindal Larsen returnerte til Start før sesongen etter et år i moderklubben. Frank Strandli gikk til midt i sesongen, mens Frank Våge Skårdal valgte å trappe ned. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1993" Start 2. Start 2 spilte i 1993 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 2. plass i avdeling D og spiller i 2. divisjon også i 1994. Kilder. 93 Start Santa Sabina. Santa Sabina er en tidlig kristen basilika på Aventinerhøyden i Roma. Santa Sabina er dominikanerordenens moderkirke. Kirken ble oppført på 400-tallet, trolig i årene 422–423. På 700-tallet og 800-tallet gjennomgikk den restaureringer. Beslutningstre. Beslutningstre (engelsk "Decision tree") er innenfor kunstig intelligens en av de enklere læringsalgoritmene. Det brukes ofte innenfor induktiv læring, som er prosessen for å lære ved hjelp av eksempler og er svært enkel å implementere. Kort sagt er dette når et system prøver å lage noe regler for å tolke det som er observert. Beslutningtre er hardfør ovenfor støyende data (eng.: noisy data) og dette betyr for eksempel at det som observeres ikke kan tolkes direkte av en datamaskin (tekstdokument, mediefiler o.l.). For at systemet skal kunne lære, bruker det beslutningstreet for å tolke informasjonen, dvs. utføre tester på hvert "trinn" og lage nye grener på treet for å komme frem til et resultat. Denne artikkelen skal beskrive de grunnleggende elementene i et beslutningstre og gi en kort forklaring hvordan disse implementeres. Ytelseskriterier. Et beslutningstre tar imot objekter eller situasjoner som beskrives av et sett av egenskaper også kallt attributter og skal si noe om hvordan tilstanden er (for eksempel: Været har atributter som sol, regn, overskyet osv.). Ved å returnerer en aksjon eller handling basert på regler lages det nye noder, output og input. Disse kan enten være diskrete (se diskret matematikk) som i et tastetrykk, eller kontinuerlige, som er data i/under forandring. Det finnes flere metoder for å lære diskrete funksjoner, disse kalles for classification learning (se: http://en.wikipedia.org/wiki/Classification_in_machine_learning) og for å finne kontinuerlige data som er regression (se: http://en.wikipedia.org/wiki/Linear_regression_model). Denne artikkelen skal vise til en boolsk metode eller klassifisering, hvor eksemplene vil ha verdier som true(positive) eller false (negative). Et beslutningstre finner løsninger ved å utføre en rekke tester. Hver interne node (se foto i artikkel) i treet tilhører en slik test, hvor egenskapen av foregående verdi står som resultat, utfra denne noden (se: http://no.wikipedia.org/wiki/Grafteori) vil alle kantene bestå av mulige verdier av testen. La oss ta et eksempel fra logikk og finne et mål predikat (eng.: goal predicate) som kan være "VilVentePå" i et domene vi kaller bussen. Når vi setter opp dette predikatet som læringseksempel, bør vi finne egenskapene i dette domenet. Nå kan vi ved hjelp av et enkelt beslutningstre finne ut om vi vil vente på bussen eller ikke! (se foto til høyre) Ekspressivitet av beslutningstre. ∀(s) VilVentePå(s) ⇔ (PŒŒ¹(s) V (p²(s) V...V Pⁿ(s)) Hvor hver tilstand Pi(s) er sammensatt av tester som tilsvarer stien fra treets root til en kant (og neste node) med et positivt resultat. Det er verdt å legge merke til at et beslutningstre beskriver relasjonen mellom VilVentePå og noen logiske kombinasjoner av egenskapenes verdier. ∃ r ∃ r² Nærheten(r, r²) ∧ Pris(r, p) ∧ Pris(r², p²) ∧ Billigere (p, p²) Denne artikkelen vil ikke gå nærmere inn på bruk av flere objekter, men det kan nevnes at ved bruk at boolske uttrykk og egenskaper kan man addere bruk av flere objekter, men dette vil være nærmest uløselig med tanke på alle egenskapene som må legges til. Enhver boolsk variabel eller funksjon kan skrives i en beslutningstre-algoritme og er triviellt med at hver rad i en sannhetstabell tilsvarer funksjonens sti i treet (rot til node til kant til node osv.). Dette vil imidlertid føre til en eksponentielt lang tre representasjon, fordi sannhetstabellen vil ha eksponentielt mange rader, eksempel som ved bruk av en algorytme slik som ID3 (http://en.wikipedia.org/wiki/ID3_algorithm) og hvor rot noden representerer et dato felt, vil et bredde-først-søk føre til mange rader på første nivå. Med andre ord så er beslutningstre bra for noen former for funksjoner, men ikke så bra for andre. Induktiv beslutning ved hjelp av eksempler. Vi kan ved hjelp av eksempler hvor en vektorisert variabel x gir oss informasjon om hver atributt og danner grunnlag for videre iterasjon av treet. Et slikt eksempelsett kalles gjerne for treningssett og ved hjelp av verdiene kan vi finne neste node i iterasjonen. Entropi(S) = - p(positive) log² p(positive) - p(negative) log² p(negative) Hvor p er proposjonen til positive og negative eksempler i settet delt på det totale antall av eksempler. Husk på at i entropi kalkylen, hvor 0 log 0, er p alltid 0. Entropi([2+, 3-]) = -(2/5) log²(2/5) - (3/5) log²(3/5) 0.970. Entropien gir oss alstå muligheten for å måle tributtens effektivitet, slik at vi kan sammenligne de forskjellige tributter og velge den høyeste verdien som grunnlag for neste node. Via Giulia. Almissebøsse ved kirken Santa Maria dell'Orazione e Morte ved Via Giulia San Filippo Neri in Via Giulia Via Giulia er en snorrett gate i Roma. Den ble anlagt på begynnelsen av 1500-tallet på oppdrag fra pave Julius II og bærer hans navn. "Via Giulia" er 1 km lang og med mange palasser og kirker på hver side. Wandsbek. Wandsbek ("Bezirk Wandsbek", tidligere også Wandsbeck) er en bydel i det nordøstre hjørnet av Hamburg med rundt innbyggere (2008). Bydelen har fått navnet etter strøket med samme navn (innbyggere) i bydelens sørvestre hjørne inn mot Hamburgs sentrum, og som var en egen by i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein fram til "Loven om Stor-Hamburg" fra 1937. Kjente personer. I et nærliggende slott, som i slutten av det 16. århundre tilhørte den danske konges stattholder i Holsten Henrik Rantzau, oppholdt astronomen Tycho Brahe seg etter at han hadde forlatt fedrelandet. Her gjenopptiok han sine astronomiske observasjoner i slottets tårn, og han fikk også besøk her av astronomen David Fabricius. I 1768 ble kong Christian VIIs elskerinne Anna Cathrine Benthagen forvist til Wandsbek, hvor hun oppholdt seg i et par år. Dikteren Matthias Claudius flyttet til Wandsbek i 1771, og er gravlagt på kirkegården bak Kristuskirken samme sted. På grunnmurene av Rantzaus slott, lot kjøpmannen Heinrich Carl von Schimmelmann på slutten av 1700-tallet oppføre Schloss Wandsbek. Han ble senere begravet i byen. Foran Wandsbek rådhus ble det i 2006 oppsatt byster til minne om Henrik Rantzau, Tycho Brahe og Schimmelmann. Pga. sistnevntes innvolvering i slavehandelen, ble hans byste dog fjernet i 2008. Tallotteriet i den danske stat. Wandsbek var et av de tre steder i den danske stat, hvor tallotteriet i sin tid ble trukket. Herfra stammer uttrykket "det gælder til Wandsbek", som opprinnelig ble brukt om de numre som var uttrukket i byen og som ikke var gyldige i København. Anotylus. "Anotylus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små til middelsstore kortvinger. Kroppen er litt flattrykt. Hodet er stort og bredt (omtrent så bredt som pronotum), mer eller mindre kvadratisk på form. Fasettøynene er ganske små. Pronotum er bredest ved eller like bak framhjørnene, med tydelige, dype lengdefurer i midten. Dekkvingene er ganske korte. Bakkroppen er sylindrisk, med opphøyde sidekanter. I forhjørnene av hvert ryggledd er det et lite, trekantet, avgrenset felt. Beina er ganske korte. Levevis. I alle fall noen av artene i denne slekten er vanlige ved gjødsel, der de trolig lever av andre insekter som spiser av gjødselen. Systematisk oversikt / norske arter. Artene i denne slekten ble før ført til slekten "Oxytelus". Rjukanhallen. Rjukanhallen er en idrettshall som ligger i tilknytning til Rjukan Barneskole, i bydelen Tveito på Rjukan. Hallen har overliggende tribune på langs. Hallen var kjent som Rjukan ILs lekestue under håndballens storhetstid på Rjukan, og var en fryktet arena da Rjukan var et av de beste lagene i Norge. Det er fortsatt hjemmehall for håndballen. Hunua Ranges. Hunua Ranges er en rekke åser sørøst for Auckland på Nordøya på New Zealand. De dekker omlag 250 km², hvor av dette er rundt 178 km² vernet område, og når en største høyde på 688 moh. ved Kohukohunui. Auckland får mye av vanntilførselen sin fra reservoarer i Hunua Ranges. Skogene og åsene var i føreuropeisk tid benyttet av maorier for å skaffe mat, tømmer og som tilfluktssted, men i mindre grad for permanent bosetning. Området ble etter hvert kjøpt opp for å bygge ut vannforsyningen til Auckland, og senere innlemmet i de regionale offentlige parkanleggene. Åsene ligger omlag 50 km sørøst for Auckland, ovenfor den vestlige bredden til havarmen Firth of Thames. Bosetningen er spredd i området, hvor det meste ligger innenfor grensene til Waharau og Hunua Ranges Regional Park. Enkelte kaller området feilaktig for Bombay Hills, men dette er i egentlig en mindre åsrekke som ligger sørvest for Hunua Ranges. Saaheimhallen. Saaheimhallen er en idrettshall som ligger i tilknytning til Saaheim Kraftstasjon på Rjukan. Hallen ligger i 5. etasje i «Saaheimsoperaen» som kraftstasjonen har blitt kalt på folkemunne, og ble bygget i 1914-15 som en industrihall, før den ble ombygget til idrettshall i 1991. Hallen inneholder 11,5 meters innendørs klatrevegg, to squashbaner, og ligger vegg i vegg med Saaheim Sandhall. Hallen driftes av Tinn kommune, og er ubetjent. Siri Kristiansen. Siri Kristiansen (født 15. juni 1978 i Oslo) er en norsk stand up-komiker og radioprogramleder. Hun er kjent fra P3-programmene "P3morgen", "Lørdagsrådet" og "Verdensherredømme", satireprogrammet "Desken" på NRK3 og TV 2s ungdomsprogram "Sone 2". Høsten 2010 var hun vikar for Linn Skåber i "Nytt på Nytt". Siri Kristiansen er utdannet ved tekstforfatterlinjen på Westerdals. Sant'Ivo alla Sapienza. Sant'Ivo alla Sapienza sett fra innergården i Palazzo della Sapienza Sant'Ivo alla Sapienza er en liten barokkkirke i det sentrale Roma. Den ble tegnet av Francesco Borromini og oppført mellom og. Kirken er kjent for sin intrikate grunnplan og sitt spiraltårn. Sant'Ivo alla Sapienza er inkorporert i Palazzo della Sapienza, tidligere sete for Romas universitet, ved Corso del Rinascimento, ett kvarter øst for Piazza Navona. Bygningshistorie. I 1303 grunnla pave Bonifatius VIII universitetet, eller "Archiginnasio", som det ble kalt på den tiden. Under pavenes babyloniske fangenskap i Avignon 1309-1377 forfalt den akademiske institusjonen og ble stengt i 1370, men kunne åpne igjen ved århundrets slutt. På stedet for dagens Palazzo della Sapienza begynte man på slutten av 1400-tallet å oppføre en universitetsbygning, men det var først under Leo Xs pontifikat (1513–1521), som man dro opp retningslinjene for bygningens arkitektoniske form. Fram til denne tiden hadde universitetet stått uten eget kapell og man hadde feiret messen i den nærliggende kirken "Sant'Eustachio". Leo X lot oppføre et lite kapell innviet til den helgengjorte pave Leo I og martyren Fortunatus, men dette ble revet i 1565, da man besluttet å innlede nybyggingen av universitetskomplekset. Thinobius. "Thionobius" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, smale, mørke kortvinger. Kroppen er litt flattrykt, langstrakt, fint punktert og hårete. Hodet er smalere enn pronotum og har litt utstående fasettøyne. Artene i denne slekten er regnet for ganske vanskelige å skille fra hverandre. Levevis. "Thinobius"-artene lever på steder med mye sand og grus, som de graver i, blant annet på elvebredder. Det skal helst være litt fuktig. Schering Rosenhanes palass. Schering Rosenhanes palass, hovedbygningen med velbevarte fasader mot nord og vest, 2008 Vestfløyen som ble bygget på i 1855 Schering Rosenhanes palass er en palassbygning på Birger jarls torg 10 på Riddarholmen i Stockholm, oppført i årene 1652 -1656 for överståthållare Schering Rosenhane. Arkitekter var Nicodemus Tessin den eldre og Jean de la Vallée. I årene 1776 – 1876 var palasset Svenska Frimurare Ordens stamhus. Fløyene ble bygget på i denne tiden, det østre cirka 1800 og den vestre rundt 1850. Dette endret palassets fasade mot landsiden og den inngjerdede hagen. Fasaden mot sjøsiden, Riddarfjärden, har beholdt det meste av sin opprinnelige skjønnhet. Bak en jernluke i palassets fasade mot Schering Rosenhanes gränd finnes normalhøydepunktet for Sverige. Bygningen benyttes nå (2011) av Svea hovrätt. Terje Rasmussen. Terje Rasmussen (født 1957 i Oslo) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, og professor II ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han er utdannet sosiolog og er en produktiv sakprosaforfatter. Eskil Åsmul. Eskil Åsmul (født 13. mars 1972 i Flatåsen i Trondheim) er en norsk forfatter og blogger. Åsmul ble rammet av ME i 7 år og ble i den sammenheng portrettert i en dokumentar i NRK. Åsmul er opphavsmannen bak nettstedet Wordfeud League of Honour som arrangerer turneringer mellom spillere som spiller Wordfeud på nettbrett og mobiltelefon. Stenbocks palass. __NOTOC__ Stenbocks palass er et palass som ligger på Birger jarls torg 4 på Riddarholmen i Stockholm. Det ble oppført rundt 1640 for Fredrik Gustavsson Stenbock og hans ektefelle Katarina De la Gardie. I 1865 flyttet riksarkivet inn i huset og bygde da sammen palasset med den nye riksarkivsbygningen, dagens Gamla riksarkivet. Riksarkivet beholdt lokalene frem til 1968. Etter det var det Högsta förvaltningsdomstolen som holdt til i bygningen frem til og med 2008. Fra og med 2009 er det deler av Svea hovrätt som har lokaler i palasset. Bygningen er det best vedlikeholdte av Riddarholmens palasser både når det gjelder eksteriør og interiør. Det romerske palassmønsterets strenghet lettes av torgfasadens ankerjern fra 1640-tallet og 1700-tallspusset i rødgult og hvitt som vender seg mot Birger jarls torg. Arkitekt på bygningen var Nicodemus Tessin den eldre da Fredrik Gustavsson Stenbocks sønn Johan Stenbeck lot han restaurere huset på 1670-tallet til dagens barokkpalass. For 1740-tallets innredninger sto Carl Hårleman. 17. mars 1735 ble det første frimurerimottakelsen i Sverige holdt i Stenbocks palass. Greve Axel Wrede Sparre antok Carl Gustaf Tessin som det første medlemmet av "Greve Wrede Sparres loge". Hochsprung mit Musik. Andrea Bienias bei ihrem zweiten Sieg Arnstadt (1982). Hochsprung mit Musik er navnet til et høydehopp stevne som finner sted hvert år siden 1977 i idrettshallen til "Jahnsportpark" i Arnstadt, Tyskland, vanligvis i februar. I starten var det hovedsakelig et stevne for østtyske atleter, etter Tysklands gjenforening i 1990 kom i økende grad også utenlandske topputøvere, vanligvis flere representanter av verdenseliten. I 2006 greide svenske Kajsa Bergqvist å hoppe innendørsverdensrekord med 2,08m, fortsatt det andre høyeste hopp noensinne etter Stefka Kostadinovas utendørsverdensrekord på 2,09 m. Den uhøytidlige atmosfæren med rytmisk musikk under hoppinga (etter utøvernes ønsker) og alltid utsolgt hall har en del av ansvaret for stevnets popularitet og flere utøvere har satt sine personlige rekorder i Arnstadt. Hessensteins palass. Hessensteins palass eller Bengt Oxenstiernas palass er et palass som ligger på Birger jarls torg 2 på Riddarholmen i Stockholm. Palasset ble bygget på 1630-tallet for riksråd Bengt Bengtsson Oxenstiernas regning. Rundt år 1680 ble palasset bygget om. Palassets tomt hadde tilhørt slekten Oxenstierna siden 1500-tallet. På 1630-tallet oppførte Bengt Bengtsson Oxenstierna et mindre renessanseslott på tomten. Neste eier var Bengt Gabrielsson Oxenstierna og hans ektefelle Eva Juliana Wachtmeister. De satte også i gang renovering og bygget om palasset til dagens utseende rundt 1680, sannsynligvis etter tegninger av Nicodemus Tessin den eldre. Enkedronning Hedvig Eleonora overnattet i palasset etter brannen på Tre Kronor i 1697. Etter å ha vært i kongelig eie sjenket Fredrik I palasset til sin elskerinne Hedvig Taube i 1731 og hun kom dermed til å inneha to eiendommer på Riddarholmen. Hun bodde selv i Banérs palass, det senere Östra Gymnasiehuset. Overetasjen ble nyinnredet av Carl Hårleman, men Taube døde innen ombyggingen var ferdig og palasset gikk i arv til Fredrik Vilhelm von Hessenstein, utenomekteskapelig sønn av Taube og Fredrik I, som ga huset sitt navn. På 1750-tallet leide politikeren og diplomaten Carl Gustav Tessin huset. Han var guvernør for kronprinsen, den senere Gustav III, som fortsatt bodde i Wrangels palass med sin familie i vente på at Stockholms slott skulle bli ferdig. I tidsrommet 1835-1906 holdt Riksgäldskontoret til i palasset, senere Socialstyrelsen til 1965. I 1983 ble bygningen restaurert av arkitekt Uhlin & Malm og da ble interiører fra 1600- og 1700-tallet tatt frem. I dag (2011) disponeres bygningen av Svea hovrätt. Bergedorf. Bergedorf var tidligere en selvstendig by som fikk byrettigheter i 1275. Fra 1420 til 31. desember 1866 hørte byen under både Lübeck og Hamburg, men i 1866 solgte Lübeck sine rettigheter til Hamburg. Lars Trægde. Lars Trægde (født 12. april 1967 i Tønsberg) er en norsk billedkunstner. Han lager først og fremst installasjonskunst der han arbeider med ulike medier som foto, film, skulptur og arkivmateriale. Bakgrunn og arbeid. Lars Trægde vokste opp i Stavern. Han har kunstutdannelse fra Kungl. Konsthögskolan i Stockholm (1994- 1999), der han tok mastergrad, og fra Högskolan för fotografi och film ved Göteborgs universitet (1999- 2000). Lars Trægde har hatt en rekke utstillinger og kunstprosjekter i Sverige og Norge. Våren 2011 deltar han på kollektivutstillingen «Transit Vestfold» ved Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Installasjonen "Eliassens Samling" ble tildelt Høstutstillingens debutantpris i 2000. I den rekonstruerte Trægde den oppdiktede løytnant Oscar Eliassens ti siste leveår og presenterte blant annet en rekke båtmodeller etter ham. Også i andre installasjoner har Trægde anvendt fiktiv dokumentasjon for å skape «en virkelighet i virkeligheten». Lars Trægde er gift med billedkunstneren Anne Trægde. De bor og arbeider på Torød i Nøtterøy kommune i Vestfold. Lars Trægde arbeider også i Stockholm. Thomas Blamey. Thomas Albert Blamey (født 24. januar 1884, død 27. mai 1951) var en australsk general under den andre verdenskrig og den første, og hittil eneste, australske statsborgeren som har oppnådd graden feltmarskalk. Blamey var alltid interessert i teknisk innovasjon. Som den syvende av ti barn, ble Blamey født og vokste opp i Lake Albert i nærheten av Wagga Wagga i New South Wales i Australia. Familien hans bodde på en liten gård og faren arbeidet som tilsynsmann. Familien hans var av kornisk opphav. Blamey begynte sitt yrkesaktive liv i 1899 som skolelærer i Wagga Wagga-området før han flyttet til Vest-Australia i 1903 for å fortsette hans karriere som lærer. Blamey var sterkt involvert i Metodistkirken og hadde vært det siden barndommen. Blamey giftet seg med Minnie Millard, den 8. september 1909. Deres førstefødte barn, en gutt som fikk navnet Dolf, ble født 29. juni 1910. Hans andre barn, en gutt som heter Thomas, ble født fire år senere, i 1914. Militær karriere. Etter overbevisende korrespondanse med de militære myndigheter i Australia ble han utnevnt til en posisjon i delstaten Victoria med grad som løytnant. Han fikk i november 1906 ansvaret for den militære skolens kadetter i Victoria. Han ble forfremmet til kaptein i 1910. I 1911 var han den første australske offiseren som bestod den krevende opptaksprøven for en britisk skole for offiserer. Han begynte sine studier ved den britiske militærskolen som lå i Quetta, India i 1912. Han flyttet derfor til India sammen med sin kone og første sønn. Han gjennomførte den militære opplæringen veldig bra og fullførte kursene i 1913. Blamey ble igjen sendt til Storbritannia for å få mer militær trening i mai 1914 og han besøkte flere europeiske land som Tyrkia, Tyskland og Belgia underveis til Storbritannia. Den 1. juli 1914 ble han forfremmet til major. Blamey var stasjonert sammen med den First Australian Imperial Force (AIF) under den første verdenskrig. I november 1914 seilte Blamey til Egypt for å begynne som etterretningsoffiser i staben til den australske første divisjon under slaget ved Gallipoli. Han kjempet også på Vetsfronten og han ble tildeltDistinguished Service Order (DSO) i 1917. I september 1915 ble han ble forfremmet til midlertidig oberstløytnant og han ble ansatt i den nylig etablerte styrken 2. australske imperiestyrke ("2nd Australian Imperial Force") i Egypt og han satt offisielt som denne ekspedisjonsstyrkens første kommandør, men i praksis kjempet divisjonene i denne styrken sjelden sammen. Blamey ble forfremmet til brigadegeneral den 1. juni 1918. Den 1. januar 1918 ble han utnevnt til "companion" (CMG) av Order of St. Michael og St. George. Han ble også utnevnt til "companion" (CB) av Order of the Bath og ble tildelt den franske utmerkelsen Croix de guerre. Blamey returnerte til Australia på slutten av 1919 og han ble direktør for militære operasjoner ved det militære hovedkvarteret. I mai 1920 ble han utnevnt til stedfortredende sjef for generalstaben. Hans første store oppgave var etableringen av Royal Australian Air Force. I august samme året ble han sendt til London for å være Australias representant i Imperial General Staff. Da sjefen for generalstaben (CGS), generalløytnant Cyril Brudenell White, pensjonerte seg fra militæret i 1923, var det ventet at Blamey skulle etterfølge ham som den neste sjefen for CGS. Men det kom innvendinger mot denne beslutningen fra flere høyere offiserer, derfor ble generalløytnant Harry Chauvel, valgt til CGS istedet, selv om det var Blamey som utførte de fleste oppgavene som hørte med denne posisjonen. Blamey ble kort tid senere forfremmet til generalmajor, og ble dermed kun en av kun fire australske offiserer som ble forfremmet til denne rangen mellom 1929 og 1939. I mellomkrigstiden arbeidet han også i en kortere periode som politikommissær. Fra et tidlig tidspunkt i 1938 supplerte Blamley på hans inntekter ved å lage radio-programmer om forskjellige internasjonale spørsmål. Han ble forskrekket da han hørte om Nazi-Tyskland`s forfølgelse av jøder, sigøynere og politiske motstandere av nazistene. Senere samme år, ble Blamey utnevnt til formann i en komité som var blitt nedsatt av den australske regjeringen, som tok opp diverse militære spørsmål. Som sådan, snakket Blamley varmt om grunnlaget for utvidelsen av det australske militæret i tilfelle krig mot Nazi-Tyskland eller Japan, som han nå regnet som en uunngåelig krig. Blamey ble utnevnt til Knight Bachelor og dermed adlet i 1935. Hans første kone døde senere samme året. Den 5. april 1939 giftet Blamey seg på nytt med en 35 år gammel fashion-artist som het Olga Ora Farnsworth. Giftermålet fant sted ved St John's anglikanske kirke i Toorak. I 1936 ble han utnevnt til Kommandør av den ærverdige Order of Saint John. Den 13. oktober 1939, ble Blamey forfremmet til generalløytnant. Høydepunktet i hans militære karriere kom under den andre verdenskrig der han var med under Balkanfelttoget på Balkanhalvøya i 1940–1941 og han satt som kommandør for de australske militære styrkene og han hadde tittelen Commander-in-Chief for alle de allierte landstyrkene som var en del av South West Pacific Area (SWPA) under ledelse av den amerikanske generalen Douglas MacArthur. I 1942 ble Blamey kalt tilbake til Australia for å bli sjef over Australian Military Forces (AMF), og deretter ble han sjef for de samlede allierte landstyrkene også. General Blameys oppfatning av japanske menn og kvinner var at de var laverestående dyr som ikke var like mye verdt som andre mennesker. Han skal ha uttalt at japanerne var «en merkelig rase, en krysning mellom menneske og aper». Han ble utnevnt til ridder med storkors av Order of the British Empire (GBE), den 28. mai 1943. Den 2. september 1945, var Blamey sammen med blant andre general Douglas MacArthur ombord på det amerikanske slagskipet USS Missouri der den japanske overgivelsen ble signert, og Blamey dokumenterte denne overgivelsen på vegne av Australia. Han fløy senere til Morotai og personlig aksepterte han overgivelsen av de gjenværende japanske soldatene som fremdeles var utstasjonert i Stillehavet. Han ble tildelt den greske Military Cross for hans deltakelse i militære operasjoner i Hellas og Midtøsten under den andre verdenskrigen. Blamey pensjonerte seg fra det militære liv i 1946. Han returnerte til Melbourne, hvor han slo seg ned og viet seg til å drive forretningsvirksomhet. Blamey ble forfremmet til feltmarskalk den 8. juni 1950. Kort tid etterpå, ble han alvorlig syk og ble tvunget til å motta sin taktstokk som symbol på at han var feltmarskalk fra generalguvernøren, mens han lå i sykesengen. Han døde av en hypertensive hjerneblødning den 27. mai 1951 mens han var innlagt på General Hospital i Heidelberg i delstaten Victoria, og han ble deretter kremert. Blameys militære papirer blir oppbevart i Australian War Memorial, hvor også hans portrett henger og hans feltmarskalk-taktstokk er utstilt. Han ble tildelt flere både australske og internasjonale medaljer for hans aksjoner under verdenskrigene. Blant disse medaljene er Efficiency Decoration, Distinguished Service Order (DSO), Order of Saint Michael and Saint George, Order of the Bath og Order of the British Empire. Hobøl asylmottak. Hobøl asylmottak er det eneste asylmottaket i Øst-Norge med en forsterket avdeling (FA). Slike avdelinger ble opprettet i 2005 ved totalt 4 asylmottak i Norge (pt. er det 5 mottak med forsterkede avdelinger). FA skal være et tilbud for asylsøkere med psykiske lidelser eller som trenger tett psykososial bistand og oppfølging. Det kan søkes om plass i FA fra ulike asylmottak eller transittmottak i hele Østlandsområdet. FA har døgnbemanning. Personalet ved Hobøl mottak har sosial- og helsefaglig utdanning og erfaring. FA arbeider tett med primær- og spesialisthelsetjenesten, ulike tjenester i Hobøl kommune, lokalt politi, lokale lag og organisasjonar mfl. Hobøl mottak har 2 avdelinger – en ordinær avdeling med 130 plasser og FA. Driftsansvarlig for mottaket er Ostra Consult AS. http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=6809: Adresseliste for forsterkede avdelinger (publisert 25.10.2005) http://evaluering.nb.no/eval-utlevering/innhold/URN:NBN:no-nb_overfortdokument_1718_Eval_0/txt: Evaluering av forsterket avdeling http://evaluering.nb.no/eval-utlevering/innhold/URN:NBN:no-nb_overfortdokument_1718_Eval_0/txt: Kritisk til mottak http://www.verdensdagen.no/om-oss/kalender/asylsoekeres-psykiske-helse-brukermedvirking-og-resultater: Asylsøkeres psykiske helse – Brukermedvirking og resultater http://www.udi.no/Global/upload/RegionKontor/felles%20for%20alle%20regionkontor/Tilsyn%202011/Hob%C3%B8l.pdf: Rapport fra tilsyn 2011 – Hobøl statlig mottak. Joseph Foveaux. Joseph Foveaux (født i 1767, død 20. mars 1846 i London) var en offiser fra Australia som også var innsatt som koloni-administrator for den britiske kolonimakten. Foveaux ble utnevnt til fenrik i det australske 60. regiment, og deretter sluttet han seg til New South Wales Corps i juni 1789 med graden løytnant før han reiste til Sydney i 1791. I Sydney ble han forfremmet til major, og han var senior offiser mellom august 1796 og november 1799, og han kontrollerte korpset i en tid da de fleste høytstående australske offiserer gjorde seg opp store formuer med handel samtidig som de utvidet sine allerede store landområder. Foveaux ble raskt den største grunn-eieren i den britiske kolonien Australia. Innen 1800-tallet hadde han etablert seg et rykte som en dyktig og effektiv koloni-administrator. Foveaux`s styre som løytnant-guvernør i de britiske koloniene var i stor grad preget av et ønske om billig og effektiv administrasjon, forbedring av offentlige arbeider, og oppmuntring av små-handlere. Foveaux returnerte til England i 1810 der han ble forfremmet til inspeksjonsoffiser i Irland og i 1814 ble han utnevnt til major-general. Han hadde en heller begivenhetsløs militære karriere etter dette, og han steg i gradene til generalløytnant i 1830. I 1814 giftet han seg med Ann Sherwin og de hadde en datter sammen, født i 1801. Han døde i London, England den 20. mars 1846, i en alder av 79 år, og han ble deretter gravlagt i Kensal Green Cemetery. Anne Trægde. Anne Trægde (født 15. juni 1968 i Tønsberg) er en norsk billedkunstner. Hun arbeider særlig med skulptur og installasjon, men også animasjon og tegning, ofte kombinert med tekst. Bakgrunn og arbeid. Anne Trægde er født og oppvokst i Tønsberg i Vestfold. Hun har kunstutdannelse fra SHKS i Oslo (1990–1994), Kungl. Konsthögskolan i Stockholm (1994–1999) og Högskolan för fotografi och film ved Göteborgs universitet (1999–2000). Trægde har hatt en rekke utstillinger og kunstprosjekter i Sverige og Norge, deriblant som første utstiller i Galleri Backer på Høgskolen i Vestfold med utstillingen «Portrett etter minnet» 2010. Våren 2011 deltar hun på kollektivutstillingen «Transit Vestfold» ved Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Anne Traegde er gift med installasjonskunstneren Lars Trægde. De bor og arbeider på Torød i Nøtterøy kommune i Vestfold. Anne Trægde arbeider også i Stockholm. Marinus II. Marinus II (eller "Martin III"), født i Roma, var Den katolske kirkes pave fra 30. oktober 942 og fram til sin død i mai 946. Mariunus var fra Roma, og kardinal av St. Ciriacus før han ble pave. Han ble opphøyd til pave ved innblanding fra Romas hersker Alberik II av Spoleto (932–954). Ettersom Alberik II ikke ga fra seg noe av sin verdslige makt konsentrerte Mariunus seg i de knappe fire årene han var pave om kirkens administrasjon. Innenfor de åndelige saker påvirket han utviklingen til den framvoksende klostervesenet samt få renovert en del basilikaer. Leptotyphlinae. Leptotyphlinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Denne underfamilien er representert med over 400 arter i Mellom- og Sør-Europa, men finnes ikke nord for Østerrike. Utseende. Bittesmå (0,8-2,1 millimeter), slanke, blekt fargede (gjerne rødlige) kortvinger. Disse billene bærer preg av sitt underjordiske levesett. Øyne og flygevinger mangler helt. Kroppen er lang og tynn, jevbred, hodet forholdsvis stort med korte antenner. Pronotum og dekkvinger er ganske små, bakkroppen lang og smal. Beina er korte. Levevis. Disse billene lever dypt nede i jorda og kommer sjelden til overflaten. De fleste av de kjente artene lever i områder med Middelhavsklima. Det har blitt spekulert i at årsaken til at gruppen mangler i Nord-Europa er at de ennå ikke har vandret inn etter siste istid, da disse billene trolig har ganske dårlig spredningsevne. Dronningbondespill. Dronningbondespill er en gruppe av sjakkåpninger der hvit etter åpningstrekket 1.d4 ikke raskt spiller c2-c4. Dette fører ofte til rolig spill, og mange av åpningene i denne gruppen har et preg av å være «systemåpninger», der hvit spiller mange av de samme trekkene nesten uten å ta hensyn til svarts svartrekk. P3morgen. "P3morgen" er et morgenshowet på radiokanalen NRK P3. Programmet ledes av Ronny Brede Aase og Silje Therese Reiten Nordnes med Yngve Hustad Reite som sidekick. (Live Nelvik er ute i mammapermisjon og er derfor erstattet av Silje.) Ofte har de besøk av en gjest, gjerne en aktuell kjendis. Det er også konkurranser av forskjellige slag og "dialog" med lyttere gjennom SMS. P3morgen sendes hverdager 06:30-09:00. Tidligere sendetid 06.30-10.00. Tidligere programledere og reportere inkluderer blant annet Siri Kristiansen, Henrik Thodesen, Jørgen Strickert, Torkil Risan, Martin Jahr, Martin Beyer-Olsen og Kristine Riis. Idrettsklubben Start i 1992. En god start på sesongen med ett tap på de 14 første ga delt ledelse med etter 18 runder. Tre tap på de fire siste bidro til at det likevel kun ble bronse, klubbens syvende. De to kampene mot RBK endte tilsammen med 0-10 i det som skulle bli det første av 13 strake seriemesterskap for trønderne. I serieåpningen mot scoret 19 år gamle Frank Strandli alle Starts fire mål og ble den første som oppnådde dette for Start i Eliteserien. Rekorden har senere blitt tangert av Petter Belsvik og Andreas Lund, begge i. Og Erik Mykland mottok etter sesongslutt Kniksenprisen som årets midtbanespiller. Blant årets nye spillere var Helge Bjønsaas og Frode Olsen, etter at Pål Lydersen var solgt til og Tore André Dahlum til. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1992" Start 2. Start 2 spilte i 1992 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 9. plass i avdeling C og spiller i 2. divisjon også i 1993. Kilder. 92 Start Viva Villaveien! "Viva Villaveien!" er en norsk komedie fra 1989 regissert av Tor M. Tørstad. Filmen handler om et veldig spesielt nabolag hvor det bor mange originaler og alle beboerne krangler med hverandre. Familien Frank bestemmer seg for å dra på ferie på Gran Canaria for å komme bort fra alt bråket hjemme. Men det de ikke vet er at de andre beboerne også har dratt på ferie til nettopp Gran Canaria. Filmen var basert på TV-suksessen "Vill, Villere, Villaveien" som ble sendt som føljetong i Halvsju i 1985, 1987 og 1988. Handling. I Viva Villaveien bor det flere familier og mange originaler. De kommer stadig i tottene på hverandre og det er mye bråk der. Familien Frank bestemmer seg for å dra på ferie til Gran Canaria og bort fra alle de andre beboerne. De aner fred og ingen fare når de ankommer det idylliske feriestedet. Det de ikke vet er at også de andre beboerne i Viva Villaveien har dratt på ferie til nettopp Gran Canaria. Det blir ingen fredelig ferie for familien Frank og det er duket for en ellevill ferie med mange vanvittige episoder for alle naboene i Viva Villaveien. Utgivelse på dvd. Viva Villaveien! ble gitt ut på DVD i 2004, i serien "Norske Klassikere". Shark Bay. Shark Bay er et naturreservat på nordvestkysten av Australia, og er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Mikrober i Hamelin Pool, sør i bukta, bygger stromalitter som ligner på de første viktige livsformene på jorda dannet for tre tusen millioner år siden. I reservatet lever også en gruppe på cirka ti tusen av den truede arten dugong. Det fins to større bosettinger i Shark Bay: Denham, som er administrasjonssenter, og Monkey Mia. Verdensarven Shark Bay. Bukta Shark Bay dekker et område på 8000 km², med en middeldybde på 9 meter. Kystlinjen er over 1500 km lang. Shark Bay ligger i grenseområdet mellom tre store klimasoner og mellom to store botaniske regioner. Shark Bay er et område av stor zoologisk viktighet. Det er hjem for omkring 10 000 sjøkuer og mange delfiner, særlig ved Monkey Mia. Området inneholder 26 utrydningstruede australske pattedyrarter, over 300 fuglearter og inntil 100 reptilarter. Det er dessuten en viktig yngleplass og biotop for fisk, skalldyr og nesledyr. Det fins 323 fiskearter og mange hai og rokker. Shark Bay har verdens største kjente sammenhengende område av sjøgress, med sjøgressenger som dekker mer enn 4000 km² av bukten. Det er inklusive 1030 km² Wooramel sjøgressbanke, den største sjøgressbanken i verden. Shark Bay inneholder også det største antallet arter av sjøgress som noensinne er dokumentert i ett område. 12 arter har blitt funnet, hvorav opp til 9 forskjellige på samme sted. Shark Bay ble i 1991 ført opp UNESCOs verdensarvsliste. Verdensarvsområdet dekker et areal på 23000 km². Det inkluderer mange vernede områder og naturreservat, inklusive Shark Bays marinpark, Francois Peron nasjonalpark, Hamelin Pools marine naturreservat og Zuydorps naturreservat. Byene Denham og Useless Loop faller begge innenfor grensene til verdensarven, men ingår ikke i selve verneområdet. Polyfarmasi. Polyfarmasi er et begrep for at pasienter benytter flere medikamenter enn ønskelig og i større doser enn ønskelig. Vanligvis er årsaken at flere medikamenter gis for flere tilstander og at behandlingen ikke avsluttes når tilstanden er gått over. For enkelte pasienter vil det totale antallet tabletter bli for stort selv om den enkelte av mange tilstander hver for seg gir riktig behandling. Dersom pasienten har vært hos flere spesialister (bortsett fra geriatere og allmennpraktikere), for mange forskjellige tilstander, vil de kunne få flere medikamenter for hver enkelt tilstand uten at den totale medikamentbelastningen blir vurdert. For en fersk fastlege vil det kunne være vanskelig å fjerne medikamenter som forskjellige spesialister har gitt. Enkelte medikamenter kan være gitt med manglende grunnlag i medisinsk litteratur og kan dermed bidra til et for stort medikamentforbruk for pasienten. Det er stor oppmerksomhet om såkalt "evidence based medicine" som baserer seg på samlede vurderinger av flere vitenskaplige undersøkelser om medikamenters virkning på forskjellige tilstander. Noen av disse undersøkelsene er gjort på unge pasienter og kan gi feil konklusjon for gamle. «Monoterapi» er et begrep som brukes om behandling av en tilstand med ett enkelt medikament, som motsetning til "kombinasjonsterapi" som beskriver bruk av to eller flere medikamenter for å behandle en tilstand. Resultatet av polyfarmasi blir de enkelte bivirkningene hvert enkelt medikament kan gi, i tillegg til interaksjoner som er bivirkninger som oppstår når to medikamenter gis samtidig. Det må antas at bivirkninger kan oppstå når kombinasjonen av tre eller flere medikamenter gis samtidig, men slike bivirkninger er lite beskrevet. I enkelte tilfelle kan det sees bruk av medikamenter som virker motsatt retning på en type reseptor (virkningssted for medikamentet). Ett eksempel er bruk av betablokker for høyt blodtrykk eller migrene, samtidig med bruk av betastimulator for astma. Betablokkeren vil gjøre astmaen verre og betastimulatoren kan øke blodtrykket. Effekten av både betablokkeren og betastimulatoren kan være uforutsigbar. Bruk av for mange og for mye medikamenter vil ofte være kostbart for pasienten, for institusjoner som sykehus og sykehjem, og for samfunnet igjennom refusjonsordninger som blåreseptordningen. Det å bruke faste medikamenter er i seg selv et ubehag og en moderat til alvorlig belastning for pasienten. Ritualeffekten av å definere seg som pasient en eller flere ganger om dagen ved å ta medikamenter kan ha negative virkninger vi ikke har oversikt over. Bruk av depottabletter som avgir medikamentet over lengre tid kan redusere antall tabletter som pasienten må ta. I noen tilfelle kan også bruk av kombinasjonspreparater med flere medikamenter i samme tablett redusere antall tabletter pasienten må ta. Legemiddelkontrollen i Norge har vært tilbakeholdende med å godkjenne kombinasjonspreparater. Polyfarmasi øker risikoen for bivirkninger som kan forårsake sykehusinnleggelser. Faren for feildosering øker også med antallet faste medikamenter for en pasient. Det er grunn til å anta at endel dødsfall har bivirkninger av polyfarmasi som årsak. Når det oppstår en ny plage for en pasient er det vanlig å gi et nytt medikament for å behandle den nye plagen. Dersom pasienten allerede bruker mange medikamenter, kan den nye plagen være en bivirkning som ideelt sett burde behandles ved å seponere (avslutte behandlingen) av ett eller flere av pasientens faste medikamenter. Slik seponering er dessverre ikke så vanlig som det burde være. En pasient som bruker mange medikamenter bør vurderes med jevne mellomrom for å finne medikament som er aktuelle for seponering (avslutte behandlingen). Det er viktig å sette opp et kontrollregime slik at tilstandene som har blitt behandlet ikke forverrer seg. Ved reduksjon av blodtrykksmedisin bør blodtrykket kontrolleres ofte til å begynne med og noe sjeldnere etterhvert. Polyfarmasi sees ofte hos gamle siden de vanligvis har gått igjennom flere sykdomsforløp i de siste årene enn resten av befolkningen, men det sees også hos yngre med et sammensatt sykdomsbilde «Compliance» er et begrep som beskriver om pasienten bruker de medikamentene som er foreskrevet. Ved dårlig compliance kan polyfarmasien bli mindre alvorlig fordi pasienten selv bestemmer seg for å la være å ta enkelte medikamenter. På sykehjem, sykehus og ved medikamentadministrasjon av hjemmesykepleien vil kulturen blant sykepleierene tilsi at alle forskrevne medikamenter skal gis. Dette gir en helt annen compliance og et helt annet medikamentforbruk for enkelte pasienter enn når de selv styrer medikamentbruken. Legemiddelindustrien tilbyr stadig flere medikamenter som skal brukes over lang tid for å forebygge spesielle sykdommer. Dersom en pasient har hatt en av disse sykdommene, er det vanlig å bruke tilsvarende forebyggelse fast for å hindre nytt tilfelle av sykdommen. Andre personer med kjente risikofaktorer anbefales også ofte å bruke forebyggende medisin fast. "Doses needed to treat" (Antall doser for å behandle ett sykdomstilfelle) kan bli svært høyt ved slik behandling. Hvis risikoen for å få ett brudd av benskjørhet i ett år reduseres 50%, fra 1% til 0,5% må 200 pasienter ta tabletten alle dager i ett år for å hindre ett brudd. "Doses needed to harm" (antall doser for å gi en bivirkning) er antall tabletter som trengs for å skape en bivirkning med aktuell medisin. Siden det finnes mange tilstander som kan forebygges, kan den totale medikamentbelastningen for pasientene bli stor, særlig når disse medikamentene kommer i tillegg til behandling for plager pasienten har, eller har hatt. Mange gamle går ned i vekt de siste årene av livet. Dersom de bruker mange medikamenter vil konsentrasjonen av medikamentene i kroppsvæskene øke bare på grunn av vektreduksjonen. For medikamenter som utskilles gjennom nyrene vil en normal reduksjon i nyrefunksjon med alderen også bidra til øket medikamentnivå i kroppen ved normal elding med økende risiko for polyfarmasirelaterte plager. Hodejegerne (film). "Hodejegerne" er en norsk-tysk action/krim/thrillerfilm fra, regissert av Morten Tyldum og med Aksel Hennie i hovedrollen. Filmen er basert på Jo Nesbøs bestselgerroman med samme navn. "Hodejegerne" hadde nasjonal premiere 26. august 2011, og 104 977 personer så filmen i åpningshelgen. Dette var den nest beste premierehelgen for en norsk film, etter Max Manus (2008). Samlet hadde filmen et besøkstall på norske kinoer på, det klart høyeste besøkstallet for norske filmer i 2011. I tillegg ble filmen norsk films største internasjonale salgssuksess; per 9. september var visningsrettigheter allerede solgt til rundt 50 land. Den ble også vist på en rekke internasjonale filmfestivaler, inkludert Toronto internasjonale filmfestival. Filmen ble ikke nominert til «Beste kinofilm» under Amandaprisen 2012, noe juryen fikk sterk kritikk for. Filmen vant imidlertid publikumsprisen. Handling. Handlingen foregår rundt Roger Brown. Han er hodejeger, men også kunsttyv. Ut over å være en mann på kun 1,68, er Roger er en mann som tilsynelatende har alt; han er Norges mest vellykkede hodejeger, er gift med den altfor vakre galleristen Diana, har en altfor dyr villa, og for å holde hodet over vannet økonomisk, må han stjele litt for mye kunst. Claes Greve er den perfekte kandidaten til Rogers nye rekrutteringsoppdrag, med sin bakgrunn som tidligere elitesoldat og toppleder i elektronikkbransjen. Han er dessuten i besittelse av et verdifullt maleri. Roger øyner nå sjansen til å bli kvitt sine økonomiske problemer for godt – og setter i gang med å planlegge sitt største og siste kupp. Men det viser seg at Greve også spiller et spill. Da Roger så bryter seg inn hos Greve, oppdager han noe som snur hele hans tilværelse på hodet, og snart må han flykte for livet… Ngurdoto Crater. Ngurdoto Craterer et vulkansk krater i Arusha nasjonalpark.Tanzania. Krateret er 3.6 km. i diameter på sitt videste og 100 m. dyp. Ngurdoto Crater er omgitt av skog mens kraterets bunn er sump. I likhet med Ngorongoro-krateret er en utdødd vulkan som ble fylt av smeltet lava da vulkanen hadde sitt siste utbrudd for omkring 2,5 millioner år siden. Toppen kollapset og krateret sto tilbake. Det australske monarkiet. "Dronning Elisabeth II, av Guds nåde dronning av Australia og hennes andre riker og territorier, Samveldets overhode". Dette er den offisielle tittelen til regjerende monark i Australia Det australske monarkiet er en statsform der rollen som Australias statssjef innehas av en monark, i det daglige representert ved en generalguvernør for hele landet og guvernører for den enkelte delstat, og der stillingen som stasoverhode går i arv innen den kongelige familie. Australia er et konstitusjonelt monarki organisert etter bestemmelsene i landets grunnlov. Landet er organisert som en føderalstat, der kronen er representert på både føderalt nivå og delstatsnivå. Det politiske system er basert på Westminstermodellen, med en regjering som utgår fra underhuset i nasjonalforsamlingen (representantenes hus), men med et overhus i form av et senat med representanter for delstatene. Myndighetsutøvelse skjer i monarkens, dronningens navn. Australias nåværende monark er dronning Elisabeth II av Australia. Hun har regjert siden 6. februar 1952. Arvefølgen for Australia er den same som i Storbritannia og andre samvelderiker. Fra britisk til australsk monarki. Monarkiet i Australia har sitt utspring i britisk styresett og det britiske monarkiet. Gradvis har monarkiet og de monarkiske institusjonene blitt mindre britiske og mer australske. I forhold som gjelder Australia, handler dronningen nå som dronning av Australia, aldri som dronning av Storbritannia. Kronen er representert i Australia ved en generalguvernør, som utøver fullmakter som visekonge og i praksis til daglig fungerer som landets statsoverhode, og ved guvernører i hver av de seks delstatene. Den australske kronen har sitt opphav i den britiske og de to landene deler monark. Fra 1930-tallet og framover har monarkiet gradvis fått et sterkere australsk preg, noe som ikke minst kommer til uttrykk gjennom monarkens titulatur. Da kong Georg VI ble kronet i 1937 avla han en ed som for første gang henviste til Australia som et rike. Tidligere hadde kroningseden kun vist til at monarken hersket over Storbritannia og de oversjøiske britiske dominions. I 1953 ble det ved "Royal Style and Titles Act" fastsatt et eget, australsk titulatur. Dronningen fikk derved tittelen "dronning Elisabeth den andre, av Guds nåde dronning av Det forente kongerike, Australia og hennes andre riker og territorier, Samveldets overhode, troens forsvarer". Tjue år senere, i 1973, ble tittelen igjen endret og referansen til Storbritannia ble tatt bort, sammen med tittelen "troens forsvarer". Etter dette bærer monarken tittelen "dronning Elisabeth den andre, av Guds nåde dronning av Australia og hennes andre riker og territorier, Samveldets overhode". Ved føderasjonen i 1901 ble embetet som generalguvernør opprettet, samtidig som guvernørembetene i de seks delstatene ble beholdt. Kronen var på denne måten direkte representert på begge nivåer. Generalguvernøren var både kronens og den britiske regjeringens representant i landet. Etter at Australia ved imperiekonferansen i 1926 fikk bekreftet sin autonome status, og fikk selvråderett over innenrikssaker så vel som utenrikspolitikk, gikk generalguvernøren over til å bli utelukkende kronens representant. De første generalguvernørene var som regel britiske adelsmenn, utnevnt etter råd fra regjeringen i London. I 1931 ble dette endret og den australske regjeringen overtok retten til å gi majesteten råd om hvem som burde utnevnes til embetet. Neste steg var utnevnelsen av australiere til posten som generalguvernør, noe som skjedde samme år da Isaac Isaacs ble den første australskfødte innehaver av embetet. Prosessen som ga kronen et større australsk preg gikk raskere for generalguvernørinstitusjonen enn for delstatsguvernørene, som formelt ble utnevnt av dronningen etter råd fra Storbritannias regjering helt til 1986, da "Australia Act" ble vedtatt i likelydende form av parlamentene i Australia, de seks delstatene og Storbritannia. Utviklingen der kronen har blitt mer australsk har fått følge av andre reformer der australske institusjoner har overtatt funksjoner fra britiske. Det kongelige råds rolle som øverste appellinstans avskaffet, slik at Australias høyesterett er øverste domstol for alle saker, og Det britiske parlamentets rett til å gi lover for Australia er avskaffet. Folkeavstemning om republikk. En folkeavstemning om statsformen i 1999, der forslaget var at Australia skulle bli en republikk, medførte at et flertall av velgerne uttrykte støtte til at Australia skulle fortsette som et konstitusjonelt monarki. Det var flertall mot republikken i alle delstater og i Nordterritoriet, men flertall for å skifte statsform i Australian Capital Territory rundt hovedstaden Canberra. Danny Kah. Daniel «Danny» Kah (født 5. mai 1967 i Two Wells, Sør-Australia) er en tidligere skøyteløper fra Australia, som representerte hjemlandet i tre påfølgende OL, med sin olympiske debut i 1988 i Calgary, Canada. Skøytekarriere. 19. januar 1991 satte Danny ny banerekord på 10000m i Davos på Davos Eisstadion med tiden 14.33,60. Den ble slått av franske Tristan Loy da han gikk på 14.21,25 den 8. januar 2006. Kah la opp som skøyteløper i 1994, og hadde flere nasjonale rekorder på 5000 og 10.000 meter. Han ble i løpet av sesongen 2008/09 passert av Joshua Lose som raskeste australske langdistanseløper på skøyter. Ved 11. januar 2009, ble Kah plassert 463. plass på Adelskalenderen, som er en rankingliste over all-time personlige rekorder på de 4 klassiske distansene 500m, 1500m, 5000m og 10000m. Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt 3 ganger Allround-VM på skøyter (deltatt 8 ganger) Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Junior-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Personlig. Danny er bror av OL-deltager John Kah, kortbaneløper i 1992, samt svogeren til OL-deltager Karen Gardiner-Kah (gift med John Kah), kortbaneløper i 1992 og 1994. Danny Kah var Australias flaggbærer under åpningsseremonien av Vinter-OL i Albertville i 1992. Blerim Džemaili. Blerim Džemaili (født 12. april 1986) er en sveitsisk fotballspiller. Han er kosovo-albaner opprinnelse fra Republikken Makedonia og spiller som midtbanespiller for Napoli. David Kilcullen. Dr. David Kilcullen er en australsk forfatter og konsulent når det gjelder bekjempelse av opprørsvirksomhet og anti-terror. Han er også grunnlegger og administrerende direktør i Caerus Associates, et konsulentselskap som er basert i Washington D. C. Han er en tidligere australsk oberstløytnant og militær analytiker i Army Royal Australian Infantry Corps. Kilcullen var utlånt til United States Department of State Office som koordinator og strateg for kontraterrorisme. Han var spesialrådgiver for den tidligere utenriksminister Condoleezza Rice når det gjaldt virksomheten til opprørere og terrorister. I 2007 var han senior rådgiver for general David Petraeus i Irak. Kilcullen har også vært rådgiver for både den britiske regjeringen og den australske regjeringen, for North Atlantic Treaty Organization og International Security Assistance Force, i tillegg til å hjelpe en rekke andre private og offentlige institusjoner. Kilcullen har en doktorgrad i filosofi og politisk antropologi fra University of New South Wales som er en del av Australian Defence Force Academy, der han hadde fokus på effekter av gerilja-krigføring på ikke-statlige politiske systemer i tradisjonelle samfunn. Hans doktoravhandling ved dette universitetet handlet om de politiske konsekvensene av militære operasjoner i Indonesia fra 1945 til 1999 som også hadde søkelyset på hvordan gerilja-krigføringen fungerte og satte sitt preg på dette landet i denne perioden. Dr. Kilcullen ble uteksaminert fra Australian Defence Force School of Languages i 1993 med en diploma innen anvendt språkvitenskap i indonesisk og han ble en kvalifisert translatør og tolk for språkene indonesisk, malaysisk, fransk og en rekke moderne arabiske språk. Kilcullen har tjenestegjort under flere fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner og kampanjer i Sørøst-Asia, Stillehavsøyene og Midtøsten som hadde fokus på gerilja-krigføring. Hans utenlandstjeneste i det australske militæret inkluderte også flere turer både til Irak og Afghanistan. Han tjenestegjorde også i Øst-Timor i 1999 som sjef for et kompani som var en del av andre bataljon, Royal Australian Regiment. Australske styrker var i Øst-Timor som en del av De forente nasjoners internasjonale styrke for Øst-Timor. Før han ble utlånt til United States Department of State, var Kilcullen oberstløytnant og analytiker i den australske militære hovedkvarteret. Han tjenestegjorde som sjefstrateg og koordinator innen kontraterrorisme og i denne posisjonen arbeidet han i Pakistan, Afghanistan, Irak, Afrikas Horn og i Sørøst-Asia. Han har også skrevet flere artikler om det irakiske opprøret etter fallet av diktatoren Saddam Hussein. Han hjalp også til med å designe en doktrine for USAs utenrikspolitiske strategi. Hans bok "The Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars" ble publisert tidlig i 2009. Statsstøtte. Statsstøtte er et begrep som Den europeiske union (EU) og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) bruker om økonomisk støtte fra et offentlig organ eller et offentlig finansiert organ til bestemte bedrifter og som er egnet til å påvirke konkurranse og handelen mellom medlemsstatene. Begrepet brukes også i annet internasjonalt og nasjonalt regelverk. Regelverket for statsstøtte skal hindre offentlige myndigheter i å gi enkelte bedrifter eller sektorer gunstigere konkurranseposisjon enn bedrifter som ikke nyter godt av slik støtte. Støttebegrepet er svært vidt og omfatter tiltak som tilfører mottakeren midler, for eksempel direkte tilskudd. Det vil også foreligge støtte dersom bedrifter fritas for økonomiske byrder som ellers skulle vært pålagt, for eksempel avgiftsfritak. Det finnes også former for lovlig statsstøtte. Støtten må som hovedregel være meldt og godkjent hos Europakommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan. Myndighetene vil også kunne sette i gang støtteordninger i en del unntatte områder. Fritakene gjelder på områder som små og mellomstore bedrifter, opplæringstiltak, sysselsettingstiltak, miljøstøtte, samt forskning og innovasjon. Litteratur. Bjørnar Alterskjær, Erling Hjelmeng, Robert Lund og Thomas Nordby "Statsstøtte. EØS-avtalens regler om offentlig støtte" Fagbokforlaget 2008 ISBN 978-82-450-0807-4 Jørgen + Anne = sant (film). "Jørgen + Anne = sant" er en norsk spillefilm fra 2011 med regi av Anne Sewitsky. Manus til filmen er skrevet av Kamilla Krogsveen, basert på barneboken Jørgen + Anne er sant av Vigdis Hjorth. Handling. Anne Lunde går i 5. klasse og forelsker seg hodestups i den nye gutten i klassen, Jørgen Ruge. Anne har selv har vært mest opptatt av å slå guttene i håndbak eller løpe fra dem. Men når skolens peneste jente Ellen også forelsker seg i den nye innflytteren, tilspisser situasjonen seg. I motsetning til Anne har Ellen verdens lengste, vakreste hestehale, alltid pene, rene klær og jobb som skuespiller i en reklamefilm på TV. Men Anne har bestemt seg. Oddsen er kanskje ikke på hennes side, men Jørgen Ruge skal bli hennes kjæreste. Selv om noen voksne ikke tror man kan bli ordentlig forelsket når man bare går i femte klasse, så vet Anne bedre… for det kan man! Skuespillere. Maria Annette Tanderø, Otto Garli, Aurora Bach Rodal, Vilde Fredriksen Verlo, Silje Breivik, Terje Rangnes. Mottakelse. Filmen fikk gjennomgående terningkast 5 av filmanmelderne i media: "Dagsavisen", "Adressa", "Dagbladet", NRK P3, "FilmMagasinet", "VG", "Natt&Dag", "Side2", "Stavanger Aftenblad" og "Aftenposten". Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Tano trust. Tano Trust er en norsk ideell organisasjon som i samarbeid med "Moyo Mmoja Trust", Bagamoyo, Tanzania utvikler og drifter utviklingsprogrammer med fokus på vanskeligstilte kvinner og forlatte og andre særdeles vanskeligstilte barn og unge. Programmene innebærer hjem for helt forlatte barn, bistand til særlig utsatte kvinner med forsørgeransvar – og et skole- og yrkesopplæringsprogram for vanskeligstilte unge kvinner. Det legges i økende grad opp til at samarbeidspartneren i Tanzania, "Moyo Mmoja Trust", driver inntektsbringende aktiviteter til inntekt for sine programmer. Organisasjonen har sine inntekter fra Norad, private givere og bedrifter. Organisasjonen er registrert som stiftelse og ble opprettet i 2000 under navnet "Moyo Mdogo". Dette ble endret til Tano Trust (forkortelse av Tanzania – Norge) i 2006. Tano Trust er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysundsregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Innsamlingskontrollen med fler. Arkeologiåret 1658. Arkeologiåret 1658 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1658. Mørke sjeler. "Mørke sjeler" er en norsk skrekkfilm-satire regissert av César Ducasse og Mathieu Péteul, med bl.a. Morten Rudå, Kyrre Haugen Sydness og Ida Elise Broch. Filmen hadde premiere på norsk kino 14. januar 2011. Filmen ble sett av tilskuere da den gikk på kino. Priser og nominasjoner. Mørke sjeler har gjort seg svært bemerket på internasjonale sjangerfestivaler, og var en av de nominerte til Beste Film i 2011 under Brussel International Fantastic Films Festival og under 44th Sitges International Fantastic Films Festival. Samtidig vunnet Mørke sjeler flere priser, bl.a. publikumprisen under Manhattan Film Festival i New York, Beste film under Rhode Island International Film Festival, Beste mannlige hovedrolle under Melbourne International Film Festival i Australia, og beste regi under både SP Terror og Cine Fantasy i Sao Paulo, Brasil. Filmen ble dermed solgt til flere land, bl.a. Japan, USA, Frankrike og Tyskland. Synopsis. Johanna blir overfalt og tilsynelatende drept på en joggetur i skogen, men samtidig som hennes far får telefon fra politiet med dødsbudskapet, kommer Johanna gående inn døren til deres hjem. Den en gang så livlige tenåringsjenta er nå forandret til en desorientert, blek og apatisk skygge av seg selv. Samtidig dukker det opp rapporter om lignende overfall rundt omkring i byen. Myndighetene står maktesløse i jakten på overfallsmannen som har fått økenavnet «hjernesugeren», og Johannas far bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning. Han legger ut på en mørk og angstfylt jakt fylt med konspirasjoner, tapte minner og zombie-lignende symptomer, i et håp om å finne sannheten bak den bisarre verden han har avdekket. Arkeologiåret 1605. Arkeologiåret 1605 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1605. Arkeologiåret 1678. Arkeologiåret 1678 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1678. Alberik II av Spoleto. Alberik II (912-954) var hersker av Roma fra 932 til 954 etter å ha avsatt sin mor og sin stefar, og plassert paven, sin egen halvbror i fengsel. Alberik var sønn av Alberik I av Spoleto og Marozia. Gjennom sin far var han greve av Tusculum og arvet hertugdømmet Spoleto da faren døde mens han fortsatt var barn. Etter farens død giftet moren Marozia seg på nytt med Hugo, konge av Italia. Ved morens bryllup havnet Alberik og hans nye stefar Hugo i en voldsom krangel etter at Hugo hadde slått til Alberik for at han hadde vært klosset. Rasende over dette og kanskje motivert over ryktene om at Hugo hadde til hensikt å få ham blindet forlot han festlighetene. I desember 932 fikk Alberik II til opptøyer i Roma på grunn av den behandlingen som hans stefar hadde latt ham gjennomgå. Hugo flyktet til Lombardia og Alberik lot fengsle så vel sin mor Marozia som hennes sønn, pave Johannes XI, som var Alberiks halvbror. Selv tok han kontroll over byen og tittelen «fyrste og alle romeres senator». Alberik styrte deretter Roma med både kraft og klokskap fram til sin død i 954, slo tilbake gjentatte angrep fra kong Hugo, og behersket og kontrollerte også pavemakten helt og holdent. I 936 giftet han seg med sin stesøster Alda, datter av kong Hugo av Italia, og han fikk en sønn med henne, Ottaviano. På sitt dødsleie fikk han nominert sin sønn som den neste pave ved å tilkalle Romas adel og få dem til sverge på å velge hans sønn Ottaviano til pave. Hensikten var blant annet å forene den åndelige og verdslige makten i Roma. Sønnen skulle således også arve Alberiks verdslige makt. Dette skjedde også i år 955 da Ottaviano ble pave under navnet Johannes XII. Moyo Mmoja Trust. Moyo Mmoja Trust er en tanzaniansk ideell organisasjon, opprettet i år 2000. I samarbeid med norske Tano trust utvikler og drifter Moyo Mmoja utviklingsprogrammer med fokus på utsatte kvinner med forsørgeransvar og forlatte og andre særdeles vanskeligstilte barn og unge i kystlandsbyen Bagamoyo 75 km nord for Dar Es Salaam i Tanzania. Programmene innebærer omsorgsfulle "familiehjem" for helt forlatte barn, små rentefrie lån og oppfølging til utsatte kvinner med forsørgeransvar, og et skole- og yrkesopplæringsprogram for vanskeligstilte unge kvinner. Moyo Mmoja driver i den rolige kystlandsbyen Bagamoyo Moyo Mmoja Guesthouse til inntekt for sitt arbeid. Gjestehuset skaper inntekter for organisasjonen – og er et populært sted for tilreisende fra Europa og Nord-Amerika som oppholder seg i Bagamoyo i lengre perioder. Moyo Mmoja Guesthouse. Moyo Mmoja Guesthouse er et gjestehus i kystlandsbyen Bagamoyo i Tanzania som drives til inntekt for Moyo Mmoja Trusts programmer for vanskeligstilte kvinner, barn og unge. Gjestehuset er særlig populært blant unge tilreisende fra Europa og Nord-Amerika, men har også gjester fra Øst-Afrika – og land som Israel og Japan. Hoveddelen av de tilreisende bor gjerne på gjestehuset i lengre tid, fra 2-3 uker til flere måneder om gangen – og mange gjør feltarbeid for sine studier eller deltar som frivillige i lokale organisasjoner og skoler og lignende. Andre tilreisende har ikke annet fore enn for noen uker eller måneder oppleve livet og ta pulsen på en øst-afrikansk småby. Bagamoyo ligger langs kysten 75 km nord for Dar es Salaam. Moyo Mmoja Trust sitt arbeid drives i samarbeid med den norske stiftelsen Tano trust. Arkeologiåret 1640. Arkeologiåret 1640 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1640. Nedtur. Nedtur er en norsk spillefilm fra 1980, regissert av Hans Lindgren. Filmen handler om en musiker og hans venners liv. De sliter med både forhold og ekteskap, og tar ofte en fest sammen. Det blir en nedtur. Handling. Nils (Nils Sletta) er en selvopptatt ung jazzmusiker som utrykker seg gjennom musikken. Christian (Helge Jordal) er Nils` venn og jobber som fotograf i et ukeblad. For å tjene ekstra penger tar han også nakenbilder. Christian sliter i ekteskapet sitt med Kari (Frøydis Armand). Nils og Christian tar gjerne en fest sammen og drikker mye. En dag møter Nils narkomane Elin (Sigrid Huun) og de to blir kjærester. Men det blir et vanskelig forhold og de krangler mye. Når Nils en dag reiser ut på turne, gjør han det slutt med Elin. Hun bryter sammen og begynner med narkotika igjen. Christian på sin side blir kastet ut hjemmefra og det går opp for ham hva slags liv han har ført. Det ender med at han får et nervesammenbrudd. Mottakelse. Aftenposten ga filmen terningkast 3, mens VG ga terningkast 4. Lies Inc.. Lies Inc. er en norsk science fiction film med blant andre Daniel Karlsson, Ida Marie Bakkerud, Ole-Jørgen Nilsen og Jan Hårstad i rollene. Filmen hadde premiere på norsk kino 30. juli 2004. Plassen (kulturhus). Plassen er et kulturhus på Gørvellplassen i Molde. Huset er et samarbeidsprosjekt mellom Moldejazz, Teatret Vårt, Bjørnsonfestivalen, Molde bibliotek og Kunstnersenteret Møre og Romsdal. Det er sto ferdig i 2012 og ble offisielt åpnet 14. juli samme år. Huset er tegnet av det danske arkitektfirmaet 3XN. Huset har 160 sitteplasser og kostet 195 millioner kroner i 2010-priser. Prosjektet har vært kjent i media under betegnelser som «jazz- og teaterhuset» og «teaterjazzhuset». 10. mars 2011 ble det offentliggjort at huset skal hete Plassen. Navnet har vakt reaksjoner: Sylfest Lomheim er blant de som har uttalt seg negativt om navnevalget. William Hobson. Kaptein William Hobson (født 26. september 1792, død 10. september 1842) var den første guvernør av New Zealand og medforfatter av Waitangitraktaten. Tidlige liv. Hobson ble født i Waterford i Irland som sønn av advokat Samuel Hobson. Noen kilder refererer til 1793 som hans fødselsår. Han gikk inn i Royal Navy den 25. august 1803 som en «second-class volunteer». Han tjenestegjorde under Napoleonskrigene og var senere involvert i undertrykkelsen av karibiske pirater. Han ble sjøkadett i 1806 og omtrent syv år senere var han en premierløytnant. Han ble forfremmet til kommandørkaptein i mai 1824. I desember 1834 fikk han et oppdrag fra Lord Auckland til Øst-India på HMS «Rattlesnake». I 1836 ble han beordret til Australia og ankom Hobart den 5. august 1836 og Sydney 18 dager senere. Den 18. september 1836 forlot "HMS «Rattlesnake»" Port Phillip District (senere Melbourne) for å bringe kaptein Lonsdale og andre tjenestemenn til den nye kolonien. I løpet av de neste tre månedene utførte Hobson og hans offiserer en grundig kartlegging av Port Phillip, der den nordlige del av denne, etter anbefaling av guvernør Sir Richard Bourke, ble kalt Hobson's Bay, etter Hobson. Hans skip var involvert i opprettelsen av Williamstown. Han ble tilbudt stillingen som "Superintendant" av Bombay Marine med en lønn på 2000 pund per år, men han hadde en forkjærlighet for Australia og var en kandidat til guvernør i Port Phillip, selv om lønnen ikke var forventet å være mer enn 800 pund per år. New Zealand. I 1837 seilte han til Bay of Islands i New Zealand, som svar på en forespørsel om hjelp fra James Busby, en brite som følte seg truet av krigene mellom maoristammene. Han ankom 26. mai 1837, og bidro til å redusere spenningene. Da han returnerte til England i 1838 leverte han en rapport om New Zealand, der han foreslo at britisk suverenitet burde bli etablert over New Zealand, på samme måte som Hudson Bay Company i Canada. Viseguvernør på New Zealand. På den tiden anerkjente den britiske regjeringen suvereniteten til maorifolket, representert i Declaration of Independence of New Zealand av oktober 1835, som hadde blitt organisert av Busby. Hobson ble utnevnt til viseguvernør under guvernør i New South Wales, Sir George Gipps (ratifisert 30. juli 1839) og den britiske konsul til New Zealand (bekreftet 13. august 1839). Han ble utstedt med detaljerte instruksjoner via Lord Normanby 14. august 1839, som ga grunner for intervensjon i New Zealand og informasjon for kjøp av land ved «rettferdige og likeverdige kontrakter». Landområdene ble senere solgt videre til nybyggere med fortjeneste for å dekke videre drift. Hobson ankom Bay of Islands den 29. januar 1840 (som er feiret som Auckland Anniversary Day) med en liten gruppe tjenestemenn, som inkluderte en ledergruppe som besto av kolonisekretær Willoughby Shortland, kolonikasserer George Cooper og statsadvokat Francis Fisher. Den lovgivende forsamlingen besto av de ovenfor nevnte tjenestemenn og tre fredsdommere. Waitangitraktaten. Hobson satte nesten umiddelbart etter ankomsten sammen Waitangitraktaten, sammen med sin sekretær James Freeman og Busby. Etter innhenting av signaturer ved Bay of Islands, reiste han til Waitemata Harbour for å få flere signaturer og undersøke et egnet sted for en ny hovedstad (han sendte også assisterende landmålergeneral William Cornwallis Symonds til de andre områdene for å få flere signaturer). Etter å ha fått et slag 1. mars 1840 ble han tatt tilbake til Bay of Islands, der han kom seg nok til å fortsette arbeidet. New Zealand Companys nybyggere i Port Nicholson, det senere Wellington, bygget opp en ny by under flagget til et selvstendig New Zealand. Som svar på at nybyggerne utropte en republikk, erklærte Hobson 21. mai 1840 britisk suverenitet over hele New Zealand. Dette skjedde til tross for at traktaten ikke hadde et ferdig underskrevet. Han sendte Willoughby Shortland og noen soldater til Port Nicholson den 25. mai 1840, og rådet av bosettere ble oppløst. Deres leder, William Wakefield, reiste senere til Bay of Islands for å avgi troskap til kronen. Hans forslag til å gjøre Port Nicholson hovedstaden ble forkastet til fordel for Hobsons plan for en ny by ved Waitemata Harbour, som skulle bli kalt Auckland etter Jarlen av Auckland. 11. juli 1840 ankom den franske fregatt "L'Aube" Bay of Islands på vei til Banker Peninsula som en del av oppgjørsplanen til Nanto-Bordelaise Company. Hobson sendte straks to magistrater til området for å etablere det britiske krav på suverenitet ved å avholde domstoler. Mot slutten av 1840 sendte Port Nicholson-bosettere ut et opprop til Dronning Victoria hvor de ba om at Hobson ble sparket for sin behandling av dem. Hobson svarte 26. mai 1841 til utenriksministeren. Guvernør av New Zealand. I november 1840 undertegnet dronningen et Royal Charter for at New Zealand skulle bli en kronkoloni adskilt fra New South Wales. Hobson ble tatt i ed som guvernør og øverstkommanderende 3. mai 1841. Hobson reiste til Wellington i august 1841 hvor han hørte klager av bosettere og utvalgte dommere. Han besøkte Akaroa å gjøre opp de franske kravene. Tilbake i Auckland, hadde han litt problemer med maoriene og hans regjering ble latterliggjort av journalister i Wellington og Auckland. Han svarte med å stenge "New Zealand Herald and Auckland Gazette." Da hans regjering hadde lite med midler, tydde han til å utstede uautorisert sedler på det britiske finansdepartementet i 1842. Hobson møtte motstand fra den «senatsklikken»-radikalere som sendte en anmodning til utenriksministeren for å ha Hobson tilbakekalt. En av Hobsons siste handlinger var å erklære en Auckland Anniversary Day, for å markere årsdagen for hans ankomst i Bay of Islands. Hobson fikk en nytt slag og døde 10. september 1842, før han ble tilbakekalt fra tjenesten. Han ble gravlagt i Symonds Street cemetery i Auckland. Eurotreff 6. "Eurotreff 6" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1975. James Clapper. James R. Clapper (født 14. mars 1941) er en pensjonert general fra United States Air Force. Han ble i august 2010 innsatt som USAs nasjonale etterretningsdirektør. Eurotreff. "Eurotreff" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1972. Eurotreff 2. "Eurotreff 2" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1973. Roberto Tamés. Roberto Tamés (født den 21. august 1964 i Guadalajara) er en meksikansk bobkjører. Han har deltatt i toerbob for Mexico under Vinter-OL 1988, 1992 og i 2002. Brødrene til Roberto, José Tamés, Jorge Tamés og Luis Adrián Tamés har alle også tidligere vært aktive bobkjørere med deltakelse i OL. Tamés var flaggbærer for Mexico ved Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Roberto Lauderdale. Roberto Lauderdale (født 20. mai 1981) er en meksikansk bobkjører. Han deltok i toerbob sammen med Roberto Tamés for Mexico under Vinter-OL 2002. Nærbilde av Finn Kalvik. "Nærbilde av Finn Kalvik" er et samlealbum med Finn Kalvik, utgitt i 1980. Luis Carrasco. Luis Andrés Carrasco (født 2. oktober 1963 i Mérida) er en tidligere meksikansk aker fra 1994 til 2002. Carrasco deltok i skeleton for Mexico under Vinter-OL 2002. Stephen Chow. Stephen Chow Sing-Chi (周星馳), født 22 juni 1962) er en skuespiller, komiker, skribent, regissør og produsent fra Hongkong. Han startet sin skuespillerkarriere i TV kanalen TVB, der han i et par år spilte småroller i forskjellige programmer, før han fikk stor suksess som programleder for barneprogrammet 430 Space Shuttle, som han ledet sammen med Tony Leung Chiu-Wai I 1987 fikk han sin første filmrolle, da han spilte i Final Justice, som han også ble kåret til beste birolle ved Taiwan Golden Horse Award for. Hans stjernestatus kom i 1990 med filmen All for the Winner, Chow og medskuespiller Ng Man-Tat ble de mest ettertaktede skuespillerne i Hongkong. Chow og Man-Tat kom senere til å samarbeide i mange filmer, blant annet Shaolin Soccer. I 1994 regisserte han sin første film, From Beijing with Love sammen med Lee Lik-Chi. På slutten av 1990 tallet, begynte fastlands kina å få øynene opp for Stephen Chow. Hans filmserie A Chinese Odyssey ble (og forblir) en kultklassiker i Fastlandskina selv om den på Hongkong gjorde det relativt dårlig. I 2001 regisserte han og hadde hovedrollen i Shaolin Soccer, filmen ble en enorm suksess, den vant masse priser. Filmen ble også en internasjonal hit og gjorde Chows navn kjent i vesten. Edward Larkin. Edward Rennix «Teddy» Larkin (født 21. september 1880 i North Lambton i New South Wales, død 25. april 1915 i Gallipoli i Tyrkia) var en australsk parlamentariker og en nasjonal representativ rugby-spiller som deltok under den første verdenskrig og han ble drept i en aksjon i Tyrkia på den aller første dagen av kampene i Gallipoli. Han var en av bare to medlemmer av det australske parlamentet som falt under den første verdenskrigen. Han var medlem av det australske parlamentet for distriktet Willoughby i delstaten New South Wales sin lovgivende forsamling fra desember 1913 og frem til sin død i 1915. Familien hans flyttet til Camperdown i Sydney, hvor den unge Edward Larkin fikk utdannelse ved St. Benedict's Broadway og senere begynte ved St. Joseph's College, Hunters Hill der han spilte på skolens rugby-lag. Etter skolen jobbet han innenfor journalistikk før han ble ansatt ved Metropolitan Police Force i 1903 som en vanlig konstabel, senere ble han forfremmet til første-konstabel i 1905. Larkin opprettholdt sitt aktive engasjement innenfor flere idrettsgrener etter å ha fullført hans skolegang spilte han cricket og drev med svømming og rugby. Han spilte for Australias nasjonale rugby-lag før han ble medlem av det australske Labour Party. Larkin var medlem av New South Wales lovgivende forsamling fra desember 1913 og frem til hans død. Ted Larkins lovende karriere innenfor australsk politikk ble avsluttet på grunn av utbruddet av første verdenskrig, den 4. august 1914. Av patriotisk glød vervet Larkin seg til C Company av 1. bataljon, 1. Brigade som var en del av First Australian Imperial Force. Han vervet seg til det australske militæret mindre enn ti dager etter at verdenskrigen var erklært. Bataljonen som Larkin var medlem av ankom Egypt den 2. desember 1914. Larkins bror Martin hadde også vervet seg til militæret og ble utstasjonert i Egypt, der begge brødrene var aktive med å fremme spilling av rugby blant de andre australske soldatene. Bataljonen som Eward Larkin var med i, gikk i land på Anzac Cove i Tyrkia ved daggry den 25. april 1915, der de tok del i de desperate kampene for å et fotfeste på denne halvøya. Tyrkerne tilkjempet seg etter hvert kontroll og de igangsatte flere mot-angrep for å drive de allierte soldatene vekk fra høydene i landskapet. Edward Larkin døde under disse kampene i en skur av kuler fra et maskingevær. Med-soldater som overlevde den første verdenskrig skal senere ha uttalt at sårede og døende soldater lå strødd rundt Larkin, men da den medisinske hjelpen ankom skal han ha vinket dem vekk og sagt at «Det er soldater med mye verre skader enn meg der ute». Senere fant de ham død. Hans bror Martin som var 37 år gammel, mistet også sitt liv den samme dagen på høydene ovenfor Anzac Cove. Kroppen han ble ikke gjenfunnet før våpenhvilen den 24. mai. Men det finnes ingen kjent grav for noen av Larkin-brødrene og deres navn er registrert på et minnesmerke over 4934 soldater fra Australia og New Zealand som ble drept i dette området. Ingen av soldatene som står oppført på dette minnesmerket har ingen annen kjent grav. Česká Lípa. Česká Lípa er en by i Liberec-regionen i Nord-Böhmen i Tsjekkia. Den har rundt 40 000 innbyggere. Česká Lípa har Molde som norsk vennskapsby. FARICE-1. FARICE-1 er en sjøkabel som siden 2004 har forbundet datatrafikk og telekommunikasjon fra Island og Færøyene med Skottland. På verdens tak. "På verdens tak" er et musikkalbum med Benny Borg og Kirsti Sparboe, utgitt i 1974. Helle Hammer. Helle Hammer (født 1965) er en norsk næringslivsleder og politiker (H). Hun har examen artium fra Ajer videregående skole fra 1984 og er utdannet handelsøkonom fra Handelsakademiet fra 1989. Hammer var byrådssekretær i Oslo 1991–1992 og politisk rådgiver for Oslo Høyres bystyregruppe 1992–1996. Deretter hadde hun forskjellige stillinger som rådgiver, avdelingsleder og direktør i Norges Rederiforbund 1995–2001. Videre var hun statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet 2001–2004 (konstituert 2004–2005) og statssekretær i Finansdepartementet 2004–2005, herunder også en periode som norsk viseguvernør i Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) fra 2002. Hun var direktør ved Innovasjon Norges kontor i Houston 2005–2007 og er administrerende direktør i den nordiske sjøforsikringsforeningen Cefor fra 2007, styremedlem i Maritimt Forum fra 2007 og medlem av Oslo Høyres representantskap fra 2010. At dere tør! "At dere tør!" er en norsk film fra 1980, regissert av Lasse Glomm. Filmen bygger på en sann hendelse fra Oslo i 1975. Handling. To gutter, Kalle og Reinert på 16 år, stjeler en bil og blir sett av politiet. De stikker av med politiet i hælene og det blir en dramatisk biljakt. Så prøver guttene å rømme til fots, og den ene politimannen skyter etter dem. En av guttene, Kalle, blir truffet og drept av skuddet. Filmen fokuserer på Reinert, som ikke ble skutt. Livet hans må gå videre. Reinert venter på en rettssak i forbindelse med biltyveriet hvor hans kamerat ble skutt og drept. Han har gått ut av ungdomsskolen og er arbeidsledig. Han blir med i en gjeng og begynner med dop. Så møter han Siri. Hun har fast arbeid og vet hva hun vil. Dette påvirker Reinert og Siri med på å gjøre ham mer samfunnsbevisst og hjelper ham å endre sine holdninger. Slik kommer han seg ut av den onde sirkelen med gjengen, dop og arbeidsløsheten. Seks måneder etter hendelsen er rettssaken, og politimannen frifinnes på alle punkter. Eidsbergdrakt. Eidsbergdrakt (også kalt Kvinne- og mannsbunad fra Mysen og Eidsberg og Mysen og Eidsbergbunad) er en bunad fra Eidsberg og Mysen, som ble presentert i 1997. Bunaden har blant annet motiver fra døpefonten i Eidsberg kirke og prekestolen i Mysen kirke. Yahya Khan. a> snakker sammen i august 1969 Yahya Khan (født 4. februar 1917 i Chakwal i Vest-Pakistan, død 10. august 1980 i Rawalpindi) var Pakistans tredje president. Han etterfulgte Ayub Khan 25. mars 1969 og overlot vervet til Zulfikar Ali Bhutto 20. desember 1971. Mange mente han var pashto, men han var en shiamuslimsk qizilbash. Han fikk en militære utdannelse og gikk ut av Indias militærakademi i Dehradun i 1939. Under andre verdenskrig deltok han med 4. infanteridivisjon (India) i Irak, Italia og Nord-Afrika, hvor han ble tatt til fange og ble internert i en krigsfangeleir i Italia, som han etter hvert lyktes å rømme fra. Etter krigen fortsatte han sin militære karriere og steg raskt i gradene og ble general etter å ha vært infanterisjef og stabssjef. Stockholmsutsiktene i Civitates Orbis Terrarum. Stockholmsutsiktene i "Civitates Orbis Terrarum" er to kobberstikk fra 1570-tallet som inngår i verket "Civitates Orbis Terrarums" fjerde bind utgitt i 1588 i Köln av teologen Georg Braun og gravøren Frans Hogenberg. Stockholmsutsiktene anses å være gravert av Frans Hogenberg etter tegninger av Hieronymus Scholeus Bildene har en horisontal billedkomposisjon og anses å være den første visuelt troverdige avbildningen av Stockholm, sammenlignet med blant andre den tidigere, vertikalt komponerte «Vädersolstavlan». Varianter. Montalegres kobberstikk av Stockholmsbrannen i 1697. Plagiat. Stockholmsutsiktene kom også til å bli benyttet som grunnlag for senere avbildninger av Stockholm, deriblant Montalegres kobberstikk over brannen på slottet Tre Kronor i 1697, som er utført med Frans Hogenbergs arbeid som forbilde. Graue Panther. Trude UnruhGraue Panther (inntil 1993 Die Grauen) var et tysk småparti som eksisterte fra 1989 til 2008. Partiet ble grunnlagt av Trude Unruh (født 1925) som tidligere hadde vært partiuavhengig medlem av de Grønnes fraksjon i Forbundsdagen. Forgjengeren var Unruhs Senioren-Schuz-Bund – en interesseorganisasjon for eldre. I 2006 fikk partiet 3,8 % av stemmene i Berlin. Som følge av en partistøtteaffære i 2008 ble partiet oppløst med opphørsdato 29. mars 2008. Etterfølgende partier. Etter oppløsningen av Graue Panther ble to nye partier stiftet: "Die Grauen – Generationspartei" og "Allianz Graue Panther". Lawrence Nuesslein. Lawrence Adam Nuesslein (født 16. mai 1895 i Richfield i New Jersey, død 10. mai 1971 i Allentown i Pennsylvania) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nuesslein ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han både den individuelle- og lagskyting 50 meter rifle. Han vant med 391 poeng foran sine landsmenn Arthur Rothrock 386 og Dennis Fenton med 385 poeng. USA vant lagskytingen foran Sverige og Norge. De andre på laget var Dennis Fenton, Willis Lee, Arthur Rothrock og Ollie Schriver. Nesslein vant også en sølv- og to bronsemedaljer. San Giovanni dei Fiorentini. San Giovanni dei Fiorentini er en kirke i Roma. Den er innviet til Johannes Døperen. Bygningshistorie. Byggingen av kirken begynte i og ble fullført cirka da fasaden stod ferdig. En rekke kjente arkitekter har bidratt til utformning av kirken, blant andre Antonio da Sangallo den yngre, Michelangelo, Giacomo della Porta, Borromini og Carlo Maderno. Fasaden er et verk av Alessandro Galilei. Eksterne lenker. Giovanni Fiorentini, San Davis (forskningsstasjon). Davis Station er en australsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i den antarktiske oasen Vestfold Hills i Princess Elizabeth Land. Stasjonen er helårsbemannet og opereres av Australian Antarctic Division (AAD). Det er den travleste australske forskningsstasjonen i Antarktis. Historie. I 1955 kunngjorde australske myndigheter at landet ville etablere en stasjon i Vestfold Hills. I januar 1957 skulle en ekspedisjon lokalisere et egnet sted for å etablere basen, noe som viste seg å være utfordrende på grunn av mangel på gode ankringsplasser og ferskvannskilder. Etter to dager med undersøkelser, ble imidlertid en brukbar plass identifisert og utpekt. Fra 13. til 20. januar ble ekspedisjonsskipet «Kista Dan» losset. Den første sesongen overvintret fem mann. Davis Station var midlertidig stengt fra januar 1965 til februar 1969 i forbindelse med etableringen av Casey Station, men har vært i kontinuerlig drift siden. Statsjonen er oppkalt etter den australske oppdageren og navigatøren John King Davis (1884–1967). Arthur Rothrock. Arthur Dale Rothrock (født 7. januar 1886 i Hancock County i Ohio, 28. november 1938) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rothrock ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen foran Sverige og Norge. De andre på laget var Dennis Fenton, Willis Lee, Lawrence Nuesslein og Ollie Schriver. I den individuelle konkurransen kom han på andre plass bak sin landsmenn Lawrence Nuesslein. I ungdommens makt. "I ungdommens makt" er en norsk fantasy/drama-film fra 1980, regissert av Roar Skolmen. Han spiller også hovedrollen som Arbo Ungdomslederen. Handling. Filmen handler om Arbo Ungdomslederen, som fremstiller sin virkelighet på en engasjerende og gjenkjennende måte. Vi blir kjent med disse til tider provoserende og ganske så forskrekkende fremstillinger av virkeligheten slik Arbo ser det. Arbo Ungdomslederen tar for seg ungdommer og forteller dem at de må være selvstendige. Han oppfordrer dem til å ta igjen. Han viser dem også hvem som er deres virkelige fiender på skolen og ungdommen blir engasjert. De blir en slags geriljahær som invaderer skolen og alle de ansatte der. De angriper overlæreren og de forsøker å endre hele undervisningsopplegget fra myndighetene. Ungdommen ønsker å innføre egne nye fag som innebærer alt fra nye tanker til nye holdninger. Mustang (album). "Mustang" er et musikkalbum med Svein Finjarn, utgitt i 1977. Dette er hans første plate som soloartist. Dennis Fenton. Dennis Fenton (født 20. november 1888 i Ventry på Irland, død 29. mars 1954 i Denver i Colorado) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Fenton ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de amerikanske lagene som vant, 50- og 300 meter rifle og 600 meter armégevær liggende. Esperanza (forskningsstasjon). Esperanza (spansk: "Base Esperanza") er en argentinsk forskningsstasjon beliggende ved Hope Bay på Trinityhalvøya, Antarktishalvøya. Basen ble bygget i 1952 og huser 66 innbyggere om vinteren (2010), inkludert 9 familier og 16 barn. Provinsskolen "#38 «Julio Argentino Roca»" ble grunnlagt i 1978 og fikk status som uavhengig i 1997. Radiostasjonen LRA 36 "Radio Nacional Arcángel San Gabriel" startet sendinger i 1979. De gjennomsnittlige temperaturene er -5,5 °C og varierer fra -10,8 °C om vinteren til 0,2 °C om sommeren. Temperaturtrenden siden 1948 er +0,0315 °C/år (årlig), +0.0413 °C/år (vinter) og +0.0300 °C/år (sommer). De 43 bygningene på basen har en samlet areal på ca.  m² og  liter drivstoff brukes årlig til å drive fire generatorer som produserer elektrisitet til basen. Forskningsprosjekter inkluderer glasiologi, seismologi, oseanografi, kystøkologi, biologi, geologi og limnologi. Esperanza er også blitt kjent som fødestedet til Emilio Marcos Palma, den første personen til å bli født i Antarktika. Basen har også turistfasiliteter, og blir årlig besøkt av rundt turister. Elfi Sverdrup. Elfi Sverdrup (født 14. november 1958) er en norsk billedkunstner, kunsthåndverker og sanger. Som kunstner har hun særlig arbeidet med smykkedesign. Bakgrunn og arbeid. Elfi Sverdrup vokste opp i Stokke i Vestfold som datter av lyrikeren Harald Sverdrup. Hun fikk kunstutdannelse ved metallinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1981–1985) og i malerklassen ved Statens Kunstakademi (1985–1989). Hun har deltatt med arbeider på en rekke separat- og gruppeutstillinger. Som smykkekunstner arbeider hun ofte tett opp mot naturfolkenes objekter i materiale, formgivning og idé. Elfi Sverdrup synger i musikkgruppa AKKU sammen med tubaisten Lars Andreas Haug, vokalisten Ruth Wilhelmine Meyer, saxofonisten Grzech Piotrowski og trommeslageren Knut Aalefjær. Sverdrup har arbeidet med forskjellige folkelige sangteknikker, blant annet kveding, joik, inuittisk catajasang og overtonesang. Etter studieår i Oslo bor og arbeider Elfi Sverdrup fortsatt i Stokke. Hun var i flere år samboer med Drammens-dikteren Triztan Vindtorn. Willis Lee. Willis Augustus Lee (født 11. mai 1888, død 25. august 1945) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lee ble olympisk mester i skyting fem ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant fem gull-, en sølv- og en bronsemedalje, alle i lagskyting. Arme syndige menneske. "Arme syndige menneske" er en norsk spillefilm fra 1980, regissert av Egil Kolstø. Filmen handler om en ung manns alkoholmisbruk og tiden hans på et psykiatrisk sykehus. Han jobber som journalist og drar til København for å oppsøke narkomane ungdommer. Dette kommer til å prege livet hans og han får mange riper i lakken. Handling. Den tilsynelatende vellykkede unge journalisten Erik Mogensen reiser til København for å skrive en artikkel om narkomane ungdommer. Erik er periodedranker og sliter en del med dette. Han oppsøker ungdommer i narkotikamiljøet i København og på samme tid begynner han å misbruke alkohol for alvor. Innimellom i filmen får vi tilbakeblikk fra den tiden Erik ble innlagt på et psykiatrisk sykehus. Og vi ser scener fra hans fortrolige samtaler med andre pasienter på denne institusjonen. Vi følge også Erik under gruppebehandlingen på det samme sykehuset. Gjennom filmen forstår vi at Erik bærer på mye av den samme angsten og utryggheten som disse unge narkomane i København. Han får på disse dagene blant de narkomane flere riper i den tilsynelatende vellykkede fasaden. Mottakelse. Filmen mottok terningkast 3 i VG og Programbladet, mens Aftenposten ga den terningkast 4. Oratorio del Gonfalone. Oratorio del Gonfalone, iblant kalt "Santi Pietro e Paolo", er en bygning i nærheten av Via Giulia i rione Ponte i sentrale Roma. Den ble tidligere brukt som oratorium for "Arciconfraternita del Gonfalone", et kristent brorskap, grunnlagt i 1264, som opprinnelige viet seg til bønn og botsgjerninger. På siste delen av 1500-tallet kjøpte brorskapet fri kristne slaver fra tyrkerne. Oratoriet ble oppført mellom og ovenpå 700-tallskirken "Santa Lucia ad flumen" (’Sankta Lucia ved elven’, d.v.s. Tiberen). Den eldste kirken ble etter hvert benyttet som krypten til oratoriet. Oratoriet ble utsmykket på 1550- og 1560-tallet med fresker i manieristisk stil, utført av en rekke av datidens fremste kunstnere, deriblant Federico Zuccaro, Raffaellino da Reggio, Livio Agresti, Cesare Nebbia, Marco Pino, Matteo da Lecce og Il Bertoja. Siden 1960 er det tidligere oratoriet sete for Coro Polifonico Romano, som noen ganger holder konserter i bygningen. Zitadelle Spandau. Zitadelle Spandau er et citadell i den administrative bydelen Spandau i Berlin. Det ble oppført 1559–1594 og regnes for å være en av Europas mest betydningsfulde og best bevarte festninger fra renessansen. Festningsanlegget er oppført på en øy nordøst for Spandauer Altstadt, hvor elvene Havel og Spree møtes. Det ble bygget for å beskytte byen Spandau, som var selvstendig helt frem til 1920. Arkitekt var italieneren Francesco Chiaramella de Gandino. Anlegget gjenspeiler datidens byggetekniske ideal – det er symmetrisk, har fire bastioner og dermed ingen blinde vinkler. Citadellet har vært brukt til en rekke forskjellige formål, bl.a. som ammunisjonsfabrikk under tredveårskrigen og gasslaboratorium under den andre verdenskrigen. I de senere år har det fungert som museum og er en populær severdiget. Zitadelle Spandau må ikke forveksles med Spandaufengslet som nå er revet. Flaggermus. Citadellet er et av de viktigste vinterkvarterer for flaggermus i Europa. I kjelleren til hus nr 4 finnes flere ulike arter. Medarbeiderne i flaggermuskjelleren organiserer årlig en "flaggermusfest" og det gis også omvisninger. Joseph Jackson (skytter). Joseph Jackson (født 23. september 1880 i St. Louis i Missouri, død 30. desember 1960) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jackson ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de amerikanske lagene som vant, 300 meter rifle, 600 meter armégevær liggende og 300 og 600 meter armégevær liggende. 3XN. a> bygget av 3XN sto ferdig i 2011 3XN er et dansk arkitektfirma med kontorer i Århus og København. 3XN ble grunnlagt som Nielsen, Nielsen & Nielsen ("3xNielsen") i 1986 i Århus av Kim Herforth Nielsen, Lars Frank Nielsen og Hans Peter Svendler Nielsen. Sistnevnte gikk ut av firmaet 1992, Lars Frank Nielsen gikk ut i 2001. I dag (2009) ledes 3XN av en partnerkrets på tre: kreativ sjef Kim Herforth Nielsen, administrerende direktør Bo Boje Larsen og konkurransesjef Jan Ammundsen. 3XN er i Norge representert med prosjekter som kulturbygget Plassen i Molde, kulturhus i Mandal og et boligområde i Bjørvika. 3XN mottok Eckersbergmedaljen i 1999. Molde bibliotek. Molde bibliotek er et bibliotek med hovedfilial i kulturbygget Plassen i Molde. Evy Sisilie Bergum er biblioteksjef. Biblioteket hadde tidligere lokaler i Kirkebakken. Marcus Aurelius-søylen. Marcus Aurelius-søylen er en søyle på "Piazza Colonna" i Roma. Monumentet er en imitasjon av Trajansøylen. Søylen, som er 39 m høy, var opprinnelig en del av et gravmonument over den romerske keiseren Marcus Aurelius, reist 180 e.Kr. Den er smykket av en relief, som løper i spiral rundt søyleskaftet og skildrer hans strider mot folkene nord for Donau, som da truet det romerske imperiet. På grunn av jordhevningen har en del av basen havnet under jorden, og en ny base ble laget i, samtidig som pave Sixtus V lot plassere en statue av apostelen Paulus på toppen, med blikket i retning mot Peterskirken. Plassen er prydet med en av Giacomo della Portas fontener (). Kunstnersenteret Møre og Romsdal. Kunstnersenteret Møre og Romsdal (KMR) ble etablert i 1978 og har fra 2012 lokaler i kulturbygget Plassen i Molde. Senteret produserer egne utstillinger, og har også et kommisjonsgalleri for salg av billedkunst og kunsthåndverk. Kunstnersenteret samarbeider tett med Moldejazz og Bjørnsonfestivalen. Daglig leder er Kristin Mandt Heim. Kunstnersenteret hadde tidligere lokaler i Sandvegen i Molde. Solo Flight. "Solo Flight" er et musikkalbum med Svein Finjarn, utgitt i 1978. Guitar Player. "Guitar Player" er et musikkalbum med Svein Finjarn, utgitt i 1980. Koen Verweij. Koen Verweij (født 26. august 1990 i Koedijk) er en nederlandsk skøyteløper og inline-skøyteløper. I sesongen 2010-2011 tok han steget opp til topp 10 på adelskalenderen og ble nr. 3 under EM 2011, og nr 4 i Allround-VM 2011. Under junior-VM på skøyter i 2009 og 2010 ble han verdensmester allround samt på distansen 5000m begge år. Han ble også verdensmester i lagtempo i årene 2008 og 2009. John Edwin Ashley Williams. John Edwin Ashley Williams (født 6. mai 1919 i Wellington i New Zealand, død 29. mars 1944 i tysk fangenskap) var et australsk flyver-ess under den andre verdenskrig. Willams reiste til Storbritannia der han sluttet seg til flyvåpenet RAF i 1938 og han tjenestegjorde blant annet i Midtøsten og Nord-Afrika sammen med Royal Air Force (RAF). Den 14. august 1939 ble Williams forfremmet til løytnant. Han var blant de allierte krigsfanger som ble drept av det tyske Gestapo i 1944. Han ledet en skvadron som en del av Royal Australian Air Force (RAAF) i tre dager, før han ble tatt til fange av nazistene i 1942. I løpet av juni 1942 ødela Williams en tysk Junkers Ju 87 og en Messerschmitt Bf 109 i nærheten av Gambut. Den 5. juli samme år skjøt Williams ned et Junkers Ju 88. I slutten av september 1942, ble Williams tildelt utmerkelsen Distinguished Flying Cross. Under det andre slaget ved El Alamein, spilte RAF en viktig rolle og de gjennomførte en rekke angrep som sørget for store tap på aksemaktenes militære våpen og utrustning. Williams ble i 1942 forfremmet til fungerende skvadron-leder og han ble utnevnt til sjef for den 450. skvadronen. Samme året ble Williams sitt fly tilfeldigvis truffet av ild fra et annet medlem av hans skvadron. Flyet hans krasjlandet og han ble oppdaget og tatt til fange av tyskerne. Williams hadde fem offisielle seire under luftkamper mot det tyske Luftwaffe på tidspunktet for hans fangenskap i tyske fengsler. Reginald Swartz. Reginald William Colin Swartz (født 14. april 1911 i Brisbane i Australia, død 2. februar 2006) var en australsk politiker, minister i regjeringen til statsministerne Robert Menzies, Harold Holt og John Gorton i Australia. Swartz ble utdannet ved Toowoomba Grammar School. Han sluttet seg til andre den første australske imperiestyrke under den andre verdenskrig. Swartz var medlem av en infanteri-bataljon i den australske åttende divisjon under slaget om Malaya. Etter at han ble tatt til fange av en gruppe japanske soldatene, satt han som krigsfange i Changi fengselet og arbeidet på en jernbane mellom Burma og Thailand, sammen med en rekke andre allierte krigsfanger. Han ble utnevnt til medlem (MBE) av den britiske Order of the British Empire for sin krigstjeneste for de allierte under krigen. Senere ble han forfremmet til kommandørridder (KBE). Spesielt kjent er Swartz for hans periode som minister for den australske sivile luftfarten mellom 1966 og 1969. Han representerte Division of Darling Downs i Representantenes hus i Australia mellom 1949 og 1972 og han var medlem av regjeringen gjennom hele hans parlamentariske tjeneste. I 1988 åpnet han sammen med John Carrick og Tom Uren – som også var australske parlamentarikere som tidligere hadde sittet som japanske krigsfanger fra den andre verdenskrig – og åpnet Hellfire Pass Memorial Museum til minne om de over 2700 australierne som døde mens de arbeidet på jernbanen mellom Burma og Thailand. Statsminister Robert Menzies utnevnte Swartz til posisjonen som statssekretær for australsk handel i 1956. I denne stillingen ledet han samme året flere handelsavtaler mellom India og Australia, og senere også med Sørøst-Asia i 1958. Han ble utnevnt til helseminister i 1964 og satt på denne posten frem til 1966 og for en kortere periode satt han som minister for sosiale tjenester tidlig i 1965. Han ble adlet i 1972. Han døde i 2006, i en alder av 95 år. Varbas. AS Varbas er et kommunalt foretak og en attførings- og produksjonsbedrift på Økern i Oslo. Bedriften er et aksjeselskap heleid av Oslo kommune og samarbeider tett med NAV om kompetanseutvikling gjennom avklaringskurs, arbeidstrening, kvalifisering og tilrettelagt arbeid. Arbeidet foregår i Varbas egne bedrifter, eller hos en av samarbeidspartnerne. Varbas selger produkter og tjenester i et reelt marked, og omsetter for ca 85 millioner kroner årlig. Selskapet har eget mekanisk verksted, der de driver blant annet dreiing, fresing, boring og stansing. Videre har de egen sømavdelingen med produksjon innen søm og tekstil, pakking og levering av frukt og egen printavdeling under navnet "Varbasprint". Amaszonas. Amaszonas er et boliviansk flyselskap. Det opererer i de nordlige og nordøstlige delene av landet. Det flyr fra La Paz, Cochabamba og Santa Cruz til sju mindre byer nord i landet. De viktigste av disse er Trinidad og Rurrenabaque. Navnet er et ordspill på uttrykket "A más zonas" («til flere områder») og det nesten identiske Amazonas. Lacsa. Lacsa er Costa Ricas nasjonale flyselskap. Det blei grunnlagt i 1945 og holder til i hovedstaden San José. Det er medlem av TACA-alliansen. Lacsa flyr til over 35 destinasjoner i Mellom-, Nord- og Sør-Amerika. Alle de internasjonale flygningene opereres nå av TACA, men Lacsa er det eneste av de seks selskapene i alliansen som har beholdt sin egen IATA-kode (LR) og flygningsnummer. Lacsas ICAO-kode er LRC. Benedikt IX. Benedikt IX (ca. 1012– ca. 1056), født "Theophylactus av Tusculum", var pave ved tre ulike anledninger mellom 1032 og 1048. Han var en av de yngste paver noensinne, den eneste som har vært pave ved mer enn en anledning og den eneste som har solgt pavestolen. Han var nevø av Benedikt VIII, har blitt kalt for «djevelen på sankt Peters stol», og skal ha levde så skamløst at hans samtidige ikke fortelle om detaljene. Til sist sammensverget Romas innbyggere seg mot ham og valgte Sylvester III til pave, men gjenerobret pavestolen med makt med støtte fra den tysk-romerske keiser. Da han fikk lyst til å gifte seg solgte han pavestolen for penger til Gregor VI og etterpå gjorde han et mislykket forsøk på atter å bemektige seg pavestolen. Liv og virke. Benedikt ble født i Roma som Theophylactus, sønn av Alberik III, greve av Tusculum, og nevø av pave Benedikt VIII (1012–1024) og pave Johannes XIX (1024–1032). Hans far skaffet ham den hellige stol for ham i oktober 1032. I henhold til "Catholic Encyclopedia" og andre kilder var Benedikt IX rundt 18 eller 20 år gammel da han ble gjort til pave, og en del kilder hevder at han faktisk var så ung som 11 eller 12 år gammel. Han skal etter hva som ble sagt ha levd et heftig tøylesløst og utsvevende liv og hadde knapt noen kvalifikasjoner til å være pave, annet enn å være tilknyttet en meget mektig familie, skjønt innenfor teologi og ordinære kirkeaktiviteter var han tradisjonell og rettroende. Peter Damian, kardinal og senere helgen, beskrev ham som «festet på umoral» og"«en demon fra helvete i en prests forkledning» i "Liber Gomorrhianus". "Catholic Encyclopedia" har slått fast at han var «en skam for sankt Peters stol». Han ble også anklaget av biskop Benno av Piacenza for «mange skammelige utroskap og mord». Pave Viktor III i sin tredje bok "Dialogues" refererte til «hans voldtekter, mord og andre unevnelige handlinger. Hans liv som en pave så nederdrektig, så motbydelig, så avskyelig, at jeg får gysninger av å tenke på det.» Han ble kortvarig jagd ut av Roma i 1036, men kom tilbake med hjelp av Konrad II av det tysk-romerske rike. I september 1044 tvang opposisjonen i Roma ham igjen ut av byen og de valgte Giovanni dei Crescenzi, biskop av Sabina, som pave Sylvester III. Benedikt IX og hans soldater kom tilbake i april 1045 og forviste den nye paven. Den bortjagde Sylvester III fortsatte uansett i alle år å hevde sitt krav til pavestolen. I mai 1045 oppga Benedikt IX sin posisjon og pavestolen for å kunne gifte seg. Han solgte pavedømmet til sin gudfar, presten Johannes Gratianus, for mellom 1000 eller 2000 pund sølv. Johannes Gratianus ble da den neste pave under navnet Gregor VI. Imidlertid angret Benedikt IX raskt at han hadde gitt fra seg pavestolen og kom tilbake til Roma. Han tok byen med makt og inntok pavestolen igjen og beholdt den fram til juli 1046, skjønt Gregor VI fortsatte å bli anerkjent som den sanne pave. På samme tid hevdet også Sylvester III at han fortsatt var den sanne pave. Den tysk-romerske keiser Henrik III (1039–1056) blandet seg inn og ved kirkemøtet i Sutri i desember 1046 ble både Benedikt IX og Sylvester III erklært avsatt mens Gregor VI ble oppmuntret til å gå av, noe han gjorde. Den tyske biskop Suidger ble deretter kronet som pave Clement II. Benedikt IX var hverken tilstede ved kirkemøtet eller aksepterte at han var blitt avsatt. Da Clement II døde i oktober 1047 besatte Benedikt Lateranpalasset måneden etter det samme året, men ble drevet ut av tyske soldater i juli 1048. For å fylle maktvakuumet ble biskop Poppo av Brixen valgt som pave under navnet pave Damasus II, og ble anerkjent som det over alt. Benedikt IX nektet å møte i retten anklaget for simoni (kjøp og salg av kirkelige embete) i 1049 og ble deretter bannlyst. Hans senere skjebne er mer uklare, men det synes som om han endelig hadde oppgitt sine krav på pavestolen. Pave Leo IX (1049–1054) skal ha fjernet bannlysningen, og i henhold til en del redegjørelser skal han bli gravlagt i klosteret Grottaferrata en gang i 1056. TACA. TACA er et flyselskap som består av seks underselskaper, hovedsakelig fra Mellom-Amerika. Det blei grunnlagt i 1931. Navnet TACA var opprinnelig en forkortelse for "Transportes Aéreos Centroamericanos" («Mellomamerikansk lufttransport»), men står nå for "Transportes Aéreos del Continente Americano" («Lufttransport på det amerikanske kontinentet»), etter at selskapet har utvida rutetilbudet i Sør-Amerika betraktelig ved opprettelsen av TACA Peru. TACAs IATA-kode er TA. Lacsa bruker fremdeles sin egen kode (LR). Eurotreff 4. "Eurotreff 4" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1974. Sol om natten. "Sol om natten" er et musikkalbum med Kate Gulbrandsen, utgitt i 1991. Rendition of You. "Rendition of You" er et musikkalbum med Montée, med utgivelsesdato 15. april 2011, utgitt av Oslo Records. Dette er bandets andre plate. Følgende singler ble sluppet før platen: "«Ghost»" (juni 2010) og "«Faith»" (januar 2011). Oslo Records. Oslo Records er et norsk plateselskap etablert i 2007. Nedslagsteorien. En kunstners forestilling av sammenstøtet som man antar kan ha stått for dannelsen av månen. Nedslagsteorien framstiller månens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt. Denne framstillingen er den for tiden mest anerkjente teorien for dannelsen av månen. Blant de bevis som understøtter teorien, er prøver fra månens overflate, som indikerer at månen en gang har vært i smeltet tilstand, månens tilsynelatende beskjedne kjerne av jern, månens densitet som er mindre enn jordens, og bevis for lignende kollisjoner i andre solsystem, med fragmentskiven rundt stjernen som resultat. Objektet som skal ha kollidert med jorden, blir noen ganger omtalt som Theia, som i gresk mytologi var mor til månegudinnen Selene. Det er fortsatt uoppklarte elementer i forbindelse med teorien. Oksygenets sammensetning av isotoper er tilnærmet identisk på månen og på jorden, uten tegn til innblanding fra et annet himmellegeme. Prøver fra månens overflate har heller ikke forventede mengder av enkelte grunnstoffer og kjemiske forbindelser ut fra sammensetningen som er vanlig på jorden, og det er heller ingen bevis for at jorden noen gang har hatt magmahavet som implisert må ha vært der i henhold til teorien. Opprinnelse. I 1898 foreslo den britiske astronomen og matematikeren George Darwin at jorden og månen en gang kunne ha vært samme legeme. Darwins hypotese gikk ut på at en måne i flytende form hadde blitt slynget ut fra jorden på grunn av sentrifugalkraften, en teori som ble den tids akademiske forklaring på månens opprinnelse. Ved å benytte Newtonisk mekanikk hadde han beregnet at månen tidligere hadde gått i bane betydelig nærmere jorden, og at den gradvis driver bort fra jorden, noe som senere ble bekreftet ved amerikanske og sovjetiske eksperimenter med lasermålinger av bestemte objekter på månen. Darwins beregninger kunne imidlertid ikke løse problemet med hvordan månen kunne spores tilbake til jordens overflate. I 1946 utfordret imidlertid Reginald A. Daly ved Harvard University Darwins forklaring med en justering av teorien, hvor dannelsen av månen ble forklart som et resultat av et sammenstøt heller enn ved hjelp av sentrifugalkraft. Dalys nye teori fikk imidlertid liten oppmerksomhet, helt til en konferanse om satellitter i 1974, hvor den ble reintrodusert. Den ble da utgitt i tidsskriftet Icarus i 1975 av professor William K. Hartmann og professor Donald R. Davis. I deres modell ble det foreslått at det ved slutten av perioden hvor planetene ble dannet, også var blitt dannet flere objekter på størrelse med satellitter, som kolliderte eller ble fanget opp av planetene. De foreslo at en av disse objektene kan ha kollidert med jorden, og at ildfast, kompakt støv utformet jorden. Kollisjonen kunne forklare månens unike geologiske egenskaper. En lignende tilnærming ble antatt av Alfred G. W. Cameron og William Ward, som foreslo at månen ble dannet av et tagentielt sammenstat med et objekt på størrelse med Mars. De ytre silikatene fra det kolliderende objekt ville for det meste fordampe, en metallisk kjerne ville ikke. På grunn av dette ville derfor det meste av materien sendt i bane rundt jorden, bestå av silikater, og i samlet tilstand framstå som en satellitt med relativt liten kjerne av jern. Den mere volatile delen av materie etter en slik kollisjon, ville unnslippe solsystemet, mens silikatene ville tendere til samle seg. Theia. Den hypotetiske protoplaneten er oppkalt etter Theia, gudinne og titan i gresk mytologi, og mor til Selena, månegudinnen. Ifølge nedslagsteorien ble Theia dannet, sammen med andre objekter på størrelse med planetene i solsystemet, for 4,6 milliarder år siden, og var anslagsvis på størrelse med Mars. En foreslått mulig versjon av kollisjonen sett fra jordens sørside. En formasjonjsteori går ut på at Theia materialiserte seg ved L4 eller L5 L-punkter i forhold til jorden (i samme bane og omlag 60° foran eller bak), på samme måte som de trojanske asteroider. Theias banestabilitet ble forstyrret da objektets masse oversteg omlag 10 % av jordens. Gravitasjonelle uroligheter forårsaket av planetesimaler forårsaket at Theia avvek fra sin stabile Lagrange-posisjon, og inkonsekvente bevegelser i forhold til protojorden førte til de to objektenes kollisjon. Astronomer mener kollisjonen mellom Jorden og Theia skjedde for omlag 4,53 milliarder år siden, omlag 30-50 millioner år etter dannelsen av solsystemet. Nye beviser, presentert i 2008, tyder imidlertid på at kollisjonen kan ha skjedd noe senere, for omlag 4,48 milliarder år siden. Sammenstøtet. I astronmisk målestokk kan man si at et sammenstøt ville ha funnet sted i beskjeden hastighet. Man antar at Theia må ha truffet jorden fra en skrå vinkel på et tidspunkt da jorden var tilnærmet ferdig dannet. Datasimuleringer av et scenario med et sammenstøt som beskrevet, anslår en vinkel for nedslaget på rundt 40°, og en hastighet for kolliderende objekt på under 4 km/s. Theias jernkjerne sank inn i jordens kjerne, og det meste av Theias mantel, og en betydelig del av den unge jordens mantel, ble knust og sendt i bane rundt jorden. Denne materien samlet seg raskt og dannet månen (muligens innen en måned, men ikke på lengre tid enn et århundre). Beregninger basert på datasimuleringer av en slik hendelse, anslår at vel to prosent av Theias opprinnelige masse endte opp i en støvring i bane rundt jorden, og at omlag halvparten av denne materien ville ha blitt samlet under dannelsen av månen. Jorden ville ha fått et betydlig tilskudd av drivmoment og masse fra en slik kollisjon. Uavhengig av hvilken rotasjon og helling jorden måtte ha før sammenstøtet, ville jordens rotasjonstid ha endret seg til vel fem timer, og dens ekvator ville ha blitt dreid mot månens plan. Det er blitt foreslått at også andre betydelige objekter kunne ha blitt dannet som et resultat av sammenstøtet, objekter som kan ha gått i bane mellom jorden og månen, fanget i Lagrange-punkt. Slike objekter kan ha vært i jord-måne-systemet i opptil 100 millioner år, inntil gravitasjonell påvirkning fra andre planeter destabilserte systemet nok til å fri objektet fra dets bane. Bevis. Animasjon som viser et mulig scenario for dannelsen av Theia i jordens L5-punkt, og hvordan objektet drives inn i sammenstøt med jorden. Animasjonen viser prosessen i steg på ett år (fram til sammenstøtet), slik at det ser ut som at jorden ikke beveger seg. Innfallsvinkelen for animasjonen er fra over sydpolen. Indirekte bevis for nedslagsscenarioet kommer fra månesteiner samlet i forbindelse med månelandingene gjennom Apollo-programmet. Disse viser at ratioen av ulike isotoper av oksygen er tilsvarende de man finner på jorden. Månens rike forekomster av Anortositt, såvel som de rike KREEP-forekomstene, styrket ideen om at en stor del av månen en gang må ha vært flytende, og nedslagsscenarioet kunne lett ha tilført nok energi til månens magmahav. Videre vises det til at dersom månen har en kjerne av jern, må den være relativt beskjeden. I all hovedsak viser densitet, treghet, rotasjonsmønster og magnetisk induksjon at kjernens diameter er mindre enn 25 % av månens radius, i motsetning til omlag 50 % for steinplanetene. Foreløpige funn styrker teorien om at månen i all hovedsak er dannet av mantlene fra jorden og nedslagsobjektet, at kjernen ble en del av jorden, og gir også en tilfredsstillende forklaring på forholdet i helning mellom jorden og månens bane. Varmt silikaholdig støv og større mengder SiO-gass, produkter etter kollisjoner i høy hastighet (mer enn 10 km/sek) av objekter i stein har blitt påvist rundt stjernen HD172555, som er bare omlag 12 millioner år, i Beta Pic-systemet ved hjelp av Spitzer Space Telescope. Et belte av varmt støv i en avstand på 0,25 til 2 AE rundt den unge stjernen HD 23514 i Pleiadene framstår slik man har beregnet resultatet ville blitt etter en kollisjon mellom jorden og Theia. Et lignende tilfelle av et belte av varmt støv rundt en stjerne har man oppdaget rundt BD +20°307 (HIP 8920, SAO 75016). Alternative hypoteser. Andre teorier for månens opprinnelse inkluderer at månen har blitt slynget ut fra den smeltede jordskorpen ved hjelp av sentrifugalkraft, at månen ble dannet et annet sted og senere fanget opp av jordens gravitasjonsfelt, og at månen ble dannet samtidig og på samme sted som jorden fra samme kilde til masse. Ingen av disse teoriene kan forklare de fysiske mekanismene vi finner i jord-månesystemet. Preussens administrative inndeling. Preussens administrative inndeling er en oversikt over organiseringen av forvaltningen i kongedømmet Preussen (1701–1918) og senere Fristaten Preussen (1918–1947). Fra 1701 til 1947 var det fem distinkte faser i Preussens historie. Den første perioden omfatter kongedømmet Preussens innlemmelse i det tysk-romerske rike frem til oppløsningen av dette i 1806 og Wienerkongressen i 1815. Den andre perioden går fra 1815, da delstatene i Tyskland fikk tilbake sin suverenitet, frem til den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, da Preussen annekterte flere omkringliggende områder. Den tredje perioden går fra 1866 frem til opprettelsen av det tyske keiserrike i 1871. Den fjerde perioden er tiden fra 1871 frem til opprettelsen av Fristaten Preussen i 1918 under Weimarrepublikken. Den femte perioden er Fristatens eksistens fra 1918 til 1947. Disse tidsfasene gjenspeiler seg i ulike organiseringer av forvaltningen, og det er derfor også naturlig å dele denne artikkelen inn i underkapitler som følger disse tidsfasene. Forvaltningsnivåer. De tre nivåene i den prøyssiske forvaltningen ble et forbilde for resten av Tyskland. "Landkreise" (landkretser) und "Regierungsbezirke" er ennå den dag idag bestanddeler av Tysklands lokalforvaltning. Provinsene finnes ikke lengre, men deres grenser finnes fortsatt. Etter andre verdenskrig ble Preussen oppløst, og de allierte erstattet statsdannelsen med 8 nye delstater, som stort sett tilsvarer områdene til tidligere prøyssiske provinser. Provinser. Etter opprettelsen av det tysk-romerske rike i 1871, var kongedømmet Preussen den klart dominerende delstaten. Denne dominerende posisjonen ble i 1918 overtatt av Fristaten Preussen. Fristaten omfattet omkring 62 % både av Weimarrepublikkens territorium og befolkning. I 1925 hadde den et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere. De 12 provinsene i Preussen i 1895 Provinsene utgjorde det høyeste forvaltningsnivået i Preussen. På grunn av statens størrelse, spilte provinsene en identifikasjonsrolle som er sammenlignbar med tyske delstater. Både avgrensningen og navngivingen av provinsene er nyttige for å definere historiske og etniske relasjoner. Som historiske landskap er de fortsatt viktige, særlig i regioner som ikke lenger utgjør noen administrativ enheter. Dette gjelder regionene Westfalen, Schlesien, Rhinland og Øst-Preussen. Fra 1875 fikk provinsene et utstrakt selvstyre, og ble regionale selvstyreenheter som sendte representative delegater fra rurale og urbane kretser ("Landkreise" og "Stadtkreise") til Provinsiallanddagen. I Berlin hadde denne forsamlingen benevnelsen «statsordnende forsamling» ("Stadtverordnetenversammlung"). I provinsene Grenzmark Posen-Westpreußen og Hohenzollern var benevnelsen «kommunal landdag». Provinsiallanddagen var en folkevalgt forsamling der representantene ble valgt for 6 år. Provinsiallanddagen valgte en "Landesdirektor" eller "Landeshauptmann" for 6-12 år til å lede denne selvstyrte enheten, og en provinsiell regjering ("Provinzialausschuss"). I Berlin, som hadde status på linje med provinsene, tilsvarte byens overborgermester ("Oberbürgermeister") det provinsielle embedet "Landesdirektor". Provinsiallanddagen, dens "Landesdirektor" og dens provinsielle regjering hadde ansvaret for kultur- og helsepolitikk, deriblant provinsielle mentalsykehus. Provinsiallanddagen valgte også embedsmenn som ble en del av den kongelige prøyssiske administrasjonen, og som innenfor provinsen hadde ansvaret for det andre forvaltningsnivået som bestod av Regierungsbezirke. Disse var inndelt i rurale kretser ("Landkreise") og urbane kretser ("Stadtkreis") som utgjorde det tredje forvaltningsnivået. Kommunene, kalt «forsamlinger» ("Gemeinde"), var det fjerde og laveste nivået i administrasjonen. De såkalte "Regierungsbezirke" var, som navnet tilsier, en del av den prøyssiske regjeringen. Av denne grunn utnevnte innenriksministeren i Preussen en Overpresident ("Oberpräsident") for hver provins, som hadde et provinsialråd ved sin side. Provinsialrådet hadde et medlem utnevnt av innenriksministeren, og fem medlemmer valgt av Landdagen. Både Overpresidenten og Provinsialrådet hadde tilsynsfunksjoner for de statlige myndighetene innenfor provinsielle rammer. De nåværende delstatene Schleswig-Holstein og Brandenburg går direkte tilbake til prøyssiske provinser, mens Niedersachsen, Hessen og Sachsen-Anhalt ble opprettet gjennom en sammenslåing av prøyssiske provinser med tidligere ikke-prøyssiske nabostater. I perioden 1824–1877 utgjorde Øst- og Vestpreussen den felles provinsen Preussen som var en svært perifer del av det tyske rike. På grunn av den tvungne avståelse av territorium i 1920, de alliertes kontroll over Tyskland i 1945 og den påfølgende avståelse av mer territorium, er idag benevnelsene Øst- og Vest-Preussen mest vanlige. Regierungsbezirke. Under provinsnivå var «den kongelige regjeringen» innrettet, som senere ble betegnet som Regierungsbezirk og ble senere innført som mellominstans for andre delstater. Per provins var det fra én (Schleswig-Holstein) til seks (Hannover) Regierungsbezirke. Rhinprovinsen hadde fem, Schlesien, Sachsen, Pommern og Westfalen tre, og de øvrige provinsene to Regierungsbezirke. I ledelsen for den enkelte Regierungsbezirke stod en regjeringspresident. I motsetning til provinsene, bar de ulike Regierungsbezirke og landkretser ikke de tradisjonelle navnene på sine regioner, men snarere navnene på deres forvaltningsseter. Disse lå i mange tilfeller slett ikke som områdets sentrale sted. Eksempelvis ble det østlige Ruhrområdet regjert fra Arnsberg, det sørlige Vestpreussen fra Marienwerder og byen Frankfurt am Main fra Wiesbaden. Dette bidro til at den almene identifikasjonen med de ulike Regierungsbezirke var svært lav. Unntaket var tilfeller der Regierungsbezirke reflekterte historiske landskap: Regierungsbezirk Stettin omfattet grovt sett den historiske Vorpommern og Regierungsbezirk Oppeln kunne identifiseres med Øvre Schlesien, selv om det også fantes en provins med dette navnet. Sam Rainsy-partiet. En av Sam Rainsy-partiets valgkampbusser i 2008 Sam Rainsy-partet ("Kanakpak Sam Rainsy") Sam Rainsy Party er et personalistisk og liberalt politisk parti i Kambodsja. Partiet er medlem av Rådet for asiatiske liberale og demokrater. Navnet på lederen er Sam Rainsy (uttales på khmer som "Som Raeangsee"). Sam Rainsy-partiet ble grunnlagt i 1995 som Khmer National Party og gitt sitt nåværende navn i 1998, og utgjør den offisielle motstanden mot den herskende Kambodsjas folkeparti. Siden nedgangen til koalisjonspartneren Funcinpec ved valget i 2008 er Sam Rainsy-partiet nå regnet som det nest største partiet i Kambodsja. Partiet vant 15 av de 123 setene i nasjonalforsamlingen ved valget i 1998, 24 seter i 2003 og 26 plasser i 2008-valget med 21% av stemmene. Ved senatsvalget i 2006 fikk partiet to seter. I 2009 gikk inngikk partiet en valgallianse med Menneskerettspartiet for å stille samlet til lokalvalget i 2012 og valget på nasjonalforsamling i 2013. Menneskerettspartiet (Kambodsja). Menneskerettspartiet ("Parti des droits de l'homme") er et liberaldemokratisk politisk parti i kongeriket Kambodsja ledet av Kem Sokha. Plattformen bygger offisielt på beskyttelse av demokratiet, respekt for menneskerettigheter og eliminering av et personorientert partisystem. Partiet har størst popularitet blant kambodsjanere som bor utenfor landets grenser, men populariteten er også økende på landsbygda. Ved valget i juli 2008 fikk partiet 6,6% av stemmene og vant tre seter i det nasjonale parlamentet. Historie. Partiet ble grunnlagt 22. juli 2007 av Kem Sokha. Kritikere hevder at stiftelsen var ment å svekke opposisjonspartiene til Kambodsjas folkeparti (PPC) og at det drives av det herskende partiet. Denne oppfatningen synes å være vanligst i det regjerende partiet selv, da Kem Sokha lenge har vært en svært frittalende kritiker av PPC. Etter valget i 2008 ble Menneskerettspartiet det tredje største partiet i Kambodsja etter PPC og Sam Rainsy-partiet. I 2009 gikk inngikk partiet en valgallianse med sistnevnte parti for å stille samlet til lokalvalget i 2012 og valget på nasjonalforsamling i 2013. Morten Tyldum. Morten Tyldum (født 1967) er en norsk filmregissør. Han fikk sin spillefilmdebut med filmen "Buddy" i. En film som ble ble hyllet av både publikum og anmeldere, og vant Amanda for beste norske kinofilm det året. Før "Buddy" har Tyldum jobbet med fjernsyn, reklamefilmer og kortfilmer, og ble kåret til «årets filmtalent» av Dagbladet i 1999. Siden har han regissert kriminalfilmene "Varg Veum – Falne engler" (2008) og "Hodejegerne" (2011). Han er utdannet ved "School of Visual Arts" i New York. Han bor nå i Oslo. John Perkins (forfatter). John Perkins (født 28. januar 1945 i Hanover, New Hampshire) er en økonom og forfatter. Hans mest kjente bok er "Confession of an Economic Hitman" (2004), en inside beretning om utnyttelsen eller ny-kolonialismen av den tredje verden (men også i nyere tid andre land). Det Perkins beskriver som et komplott av selskaper, banker, og den amerikanske regjeringen. Boka han skrev i 2007 "The Secret History of the American Empire", gir mer argumenter for de negative virkningene globale selskaper har på økonomien og økologien i fattige land (eller land med store lån), samt fåreslår ideer for å gjøre selskapers oppførsel bedre for borgere. Oxytelus. "Oxytelus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små til middelsstore (gjerne 3-4,5 millimeter) kortvinger. Kroppen er litt flattrykt. Hodet er stort og bredt (omtrent så bredt som pronotum), mer eller mindre kvadratisk på form. Kjevene (mandiblene) stikker tydelig fram foran hodet (prognathe kjever). Fasettøynene er små til middelsstore. Pronotum er bredest ved eller like bak framhjørnene, med tydelige, dype lengdefurer i midten. Dekkvingene er ganske korte, med markerte "skuldre" og parallelle sider. Bakkroppen er avlang, med opphøyde sidekanter. I forhjørnene av hvert ryggledd er det et lite, trekantet, avgrenset felt. Beina er ganske korte, uten pigger på leggene. Levevis. I alle fall noen av artene i denne slekten er vanlige ved gjødsel, der de trolig lever av andre insekter som spiser av gjødselen. Jordskjelvet ved Tōhoku 2011. Jordskjelvet ved Tōhoku 2011 (japansk: 東日本大震災, "Higashi Nihon Daishinsai") var et jordskjelv 11. mars 2011 med momentmagnitude på 9,0 utenfor kysten av regionen Tōhoku, med episentrum 130 km øst for byen Sendai på Japans nordøstre kyst mot Stillehavet. Jordskjelvet utløste en tsunamibølge som først og fremst rammet den nordøstlige delen av Japan, men tsunamivarsel ble sendt til hele Stillehavsområdet. I begynnelsen av april 2011 bekreftet det japanske nasjonalpolitiet at det var 13 127 drepte, 4 793 skadede og 14 348 savnede i tilsammen 18 prefekturer som følge av jordskjelvet og tsunamien. Dessuten var over 125 000 bygninger skadet eller ødelagt. Jordskjelv. Kart over jordskjelvene i mars 2011 i Japan. Forskjelv. I forkant av jordskjelvet foregikk det et antall større forskjelv, innledningsvis med et skjelv på 7,2 MW den 9. mars cirka 40 km fra skjelvet den 11. mars. Dette forskjelvet ble fulgt av ytterligere tre den samme dagen, som ble målt til en intensitet av 6 MW. Et minutt før det store jordskjelvet reagerte systemet "Earthquake Early Warning", som er koblet til rundt 1 000 seismografer rundt om i Japan, og man rakk å advare millioner av mennesker via pc og TV. Jordskjelvet med magnitude 9,0. Jordskjelvet var lokalisert utenfor kysten rett øst av Oshikahalvøya i Honshu i Japan fredag 11. mars 2011 klokken 05:46:23 UTC (klokken 14:46 lokal tid) på et dyp på 32 km. Episenter lå 130 km øst for Sendai. Først ble styrken anslått til 7,9, deretter ble det oppgradert til 8,8, og deretter anslått til 8,9 av United States Geological Survey. Målinger ved Harvard University oppgraderte den til 9,1 dagen etter skjelvet, Til slutt fastslo Japans meteorologiske institutt to dager etter skjelvet at det hadde en magnitude på 9,0. Etterskjelv. Et stort antall etterskjelv fulgte hovedskjelvet. De tre største, med magnituder mellom 7,0 og 7,4 inntraff innen en time etter hovedskjelvet. I løpet av de første døgnene som fulgte ble området rammet av flere etterskjelv med en magnitude på 4,5 eller sterkere. Den 25. mars 2011 ble det målt et nytt etterskjelv på 6,5 med episenter i havet utenfor den nordøstlige regionen Myagi. Den 10. juli 2011 var det et nytt etterskjelv på 7,1 i området. Det ble estimert en tsunami på 50 cm, men da tsunamien traff land viste det seg at bølgen var på kun 10 cm. Atomkraftverket Fukushima Daiichi ble evakuert. Det er ikke meldt om at nye skader har oppstått som et resultat av skjelvet. Geofysisk påvirkning. Italias nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi opplyste at jordskjelvet var så sterkt at jordens aksel ble endret med 25 centimeter. I en rapport fra U.S. Geological Survey ble det meldt at Honshu, Japans største øy, hadde flyttet seg 2,4 meter i retning mot nordamerika som en direkte konsekvens av jordskjelvet. Ødeleggelser. Flyfoto fra et område nord for byen Sendai viser hvordan bygninger er fjernet av tsunamibølgen TV-bilder viste at et japansk oljeraffineri stod i brann. Folk i sentrum av hovedstaden Tokyo, stormet i panikk ut av bygninger som svaiet kraftig da skjelvet rammet midt på dagen fredag. Det ble observert røyk fra en bygning i havna, og lyntogene shinkansen stoppet automatisk. Avstengte atomkraftverk. Atomkraftverket i Onagawa ligger 350 kilometer nordøst for hovedstaden Tokyo. Atomkraftverket Tokai i Ibaraki-provinsen ligger cirka 120 kilometer nord for Tokyo. Fire kjernekraftverk ble automatisk slått av ved seismisk registrering av jordskjelvet. Mandag 13. mars 2011 var i alt elleve japanske kjernekraftverk avstengt eller kjørte for redusert effekt fordi de var berørt eller truet av jordskjelv, og det ble iverksatt roterende strømutkobling i hele landet. Fukushima I. Fukushima I kjernekraftverk består av seks reaktorer bygget i perioden 1971 til 1979. Reaktorene ble straks stengt da jordskjelvet startet, og i første omgang så det ut til at dette skulle være vellykket. Det viste seg imidlertid at anlegget fikk problemer med både nedkjøling, brann og eksplosjoner, slik at dette ble en atomulykke. Anlegget ligger omlag 250 kilometer nordøst for hovedstaden Tokyo. Alle personer i en 20 kilometers omkrets ble evakuert, og alle personer i en 30 kilometers omkrets ble bedt om å holde seg inne. Flere mennesker har jobbet for å hindre en atomkatastrofe, men det er nå stor fare for nedsmelting. Fukushima II. Myndighetene frykter at Fukushima II kjernekraftverk også vil smelte ned, fordi kjølesystemet i reaktorene 1, 2 og 4 ikke fungerer normalt. Dette kjernekraftverket ligger 11,5 kilometer sør for Fukushima I. Onagawa. I følge AFP ble det søndag 13. mars utløst katastrofealarm for Onagawa kjernekraftverk. De japanske myndighetene hadde informert Det internasjonale atomenergibyrået, om at det laveste nivået av alarmberedskab ble iverksatt på Onagawa på grunn av en kraftig stigning i strålingsnivåene. Etter en brann kort etter jordskjelvet den 11. mars ble atomkraftverket stengt. Turbinene ble ødelagt og det oppstod brann i reaktor nummer 3. Tōkai. Kjølepumpen på kjernekraftverket i Tōkais reaktor 2 ble stoppet søndag 13. mars 2011, skriver det japanske nyhetsbyrået Kyodo. Økonomi. Tokyobørsen Nikkei sank med 1,7 % etter jordskjelvet, hvilket også påvirket andre børser i verden. Også i Europa sank visse selskaper med opp til 4 %. Flere store japanske selskaper stengte umiddelbart sine fabrikker, deriblant elektronikkprodusenten Sony og bilprodusentene Toyota, Nissan og Honda. Tokyo Electric Power Company, Toshiba, East Japan Railway Company og Shin-Etsu Chemical Company ble av nevnt av analytikere som de mest sårbare i forhold til jordskjelvets følger for selskapene. Sony stanset all sin produksjon på alle sine seks fabrikker i området, mens Fuji Heavy Industries Ltd. stanset sin produksjonen på fabrikker i Gunma- og Tochigi-provinsene. Andre fabrikker som valgte å stenge produksjonen var Kirin Holdings, GlaxoSmithKline, Nestlé og Toyota som følge av store kutt i strømleveransen til produksjonen. Den nordlige Tohoku-regionen står for omlag 8 prosent av Japans produksjonsinntekt, siden fabrikker som lager både biler, øl, energi og infrastruktur er lokalisert der. Det er spådd at siden fabrikkene stenger kan dette medføre en sannsynlighet for at forbrukernes tillit til produkter fra Japan vil være lave i tiden fremover. I verste fall vil hele den japanske industrien kunne lide i flere måneder fremover. Den 14. mars 2011 forsøkte Japans bank å stabilisere markedet ved å gi 15 trillioner yen inn i det japanske pengemarkedet i et forsøk på å stabilisere den japanske økonomien. Seicher i Sognefjorden. Bølger på nesten to meter oppsto i Sognefjorden som trolig er en direkte følge av jordskjelvet. Årsaken til dette er stående bølger - såkalte seicher. Sturt steinørken. Sturt steinørkens beliggenhet i Australia Sturt steinørken (engelsk: "Sturt Stony Desert", tidligere "Sturt's Stony Desert") er en ørken i den nordøstre delen av Sør-Australia. Deler av ørkenen ligger også i Queensland. Ørkenen er oppkalt etter Charles Sturt, som i 1845 besøkte området under sitt forsøk på å nå fram til Australias eksakte senter. Steinene gjorde at hestene hans ble halte og de sleit ned klauvene på kveget og sauene som Sturt hadde brakt med seg på ekspedisjonen. Ørkenen ble gitt navnet av den britiske oppdageren John McDouall Stuart, som i 1861 ble den første som reiste gjennom hele ørkenen. Stuart hadde tidligere også deltatt på Sturts ekspedisjon. Sturt steinørken grenser i vest til den langt større Simpsonørkenen, mens den i sørøst grenser til Strzeleckiørkenen og i sørvest til Tirariørkenen. Gjennom ørkenen går grusveien Birdsville Track, som begynner i Marree i Sør-Australia og ender i Birdsville i Queensland. Kobojsarna. Kobosjarna er en svensk musikkgruppe fra Malmö. Gruppa består av Mikael Danielsson, Emil Carlin og Richard Pettersson. De er alle født i 1986 og kommer i fra Malmö. Gruppa ga ut singelen "Sång om ingenting" og "Jag Vet Att Du Vill Ha Mig" som ble årets russelåter i Norge i 2007 og 2008. De har også opptrådt på VG-Lista Topp 20 og Russefeber i Norge. Platystethus. "Platystethus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Mellomstore, ganske brede kortvinger. De kan kjennes på at hodet er meget stort og bredt, pronotum nærmest omvendt klokkeformet sett ovenfra, og på at dekkvingene er ganske små, tydelig kortere enn pronotum. De kan ligne på slekten "Oxytelus" men kroppsformen er bredere. Kjevene (mandiblene) er store og fremoverrettede. Hodet og pronotum er nokså blanke og grovt men grunt punkterte, pronotum har en rett midtfure i hele sin lengde. Levevis. I alle fall noen av artene i denne slekten er vanlige ved gjødsel, der de trolig lever av andre insekter som spiser av gjødselen. Kansai internasjonale lufthavn. er en internasjonal flyplass som ligger på en kunstig øy midt i Osaka Bay, 38 km sørvest for Ōsaka Stasjon, utenfor kysten av byene Sennan, Izumisano og Tajiri i Osaka prefektur, Japan. Den må ikke forveksles med Osaka Internasjonale Flyplass, som ligger nærmere Osaka og som nå kun betjener innenlandsreiser. Den ble rangert som nummer 4 i kåringen av årets flyplass 2006 av Skytrax, etter Singapore Changi lufthavn, Hongkong internasjonale lufthavn og Franz Josef Strauß lufthavn. Flyplassen er en internasjonal hub for All Nippon Airways, Japan Airlines, og Nippon Cargo Airlines. Historie. Flyplassen er bygget på en kunstig øy På 1960-tallet tapte Kansai-regionen raskt handels- og passasjertrafikk til fordel for Tokyo. Planleggingen av en ny flyplass nær Kobe og Osaka startet. Ettersom datidens hovedflyplass, Osaka Internasjonale flyplass, var omringet av bygninger, ble det fastslått at det ikke var mulig med flere utvidelser. Naboer hadde over lang tid klaget på støy fra flyplassen, og noe måtte gjøres innen nær fremtid for å imøtekomme klagene og å ta opp konkurransen med Tokyo. Da det ble bygget en ny flyplass i Tokyo (Narita Internasjonale Lufthavn), ble store mengder landareal ekspropriert i et svært tettbygd område. Dette førte til mange klager, og det ble dermed bestemt at Osakas nye flyplass skulle bygges i sjøen. I utgangspunktet skulle flyplassen bygges nær Kobe, men byen avslo planene og plasseringen ble flyttet lenger sør i Osaka Bay. Mulighetene for døgnåpen flyplass åpnet seg samtidig. I 1987 startet konstruksjonen av en kunstig øy, og i 1990 sto en tre kilometer lang bru mellom øya og fastlandet ferdig. Brua kostet 1 milliard dollar. Totalt kom prislappen på 20 milliarder dollar, og flyplassen ble åpnet i 1994. Flyplassen ble bygget med tanke på å kunne tåle jordskjelv, og da et kraftig jordskjelv rammet Kobe den 17. januar 1995 fikk ikke flyplassen en eneste skade. Selv glassvinduene tålte påkjenningen. Morten Pettersen. Morten Ørum Pettersen (født 25. februar 1970) er en tidligere fotballspiller fra Grimstad. Pettersen spilte i Start i to perioder (1990-96 og 99) og var med på å vinne to bronsemedaljer. I 1997 ble han solgt til Brann for 1,5 millioner og vant en sølvmedalje i serien i 1997. Han fikk også med seg 5 kamper på U-landslaget. Giacomo della Porta. Giacomo della Porta (født ca. 1533 i Genova, død 1602 i Roma) var en italiensk arkitekt og billedhugger som arbeidet i Roma ved overgangen mellom manierismen og barokken. Giacomo della Porta var en av de fremste arkitektene under den romerske ungbarokken. Han ble tidlig en av Michelangelos medhjelpere. På slutten av 1580-tallet dreide Giacomo della Porta Peterskirkens kuppel etter Michelangelos tegninger. Men han ga den en noe spissere form enn hva den døde mesteren hadde tenkt seg. Han fullbyrdet også Michelangelos påbegynte prosjekt på Kapitolhøyden med den åpne plassen "Piazza del Campidoglio", og "Palazzo del Senatorio" som ligger ved den samme plassen. I utlystes en konkurranse om designen for jesuittenes moderkirke Il Gesù i Roma. Della Porta seiret, og hans innovative formspråk ble stildannende. Særlig karakteristisk for den imponerende fasaden med tydelige søyler og dype nisjer og at de to etasjene som bindes sammen av store voluter. I tegnet han den harmoniske fasaden til kirken Madonna dei Monti, med "Il Gesù" som forbilde. Della Porta formga også flere av Romas fontener, blant andre "Fontana delle Tartarughe" ("Skillpaddefontenen"). Utenfor Roma, i Frascati i Albanerfjellene, anla Giacomo della Porta "Villa Aldobrandini" (også kalt "Belvedere") (-) for kardinal Pietro Aldobrandini. Ved utformningen av denne praktfulle villaen har della Porta tatt hensyn til naturens beskaffenhet og utnyttet dette ved konstruksjonen. Sendai. Sendai (japansk: 仙台市) er en storby i Japan og hovedstaden i Miyagi-prefekturet. Befolkningen var på 1.033.515 innbyggere pr. 1. oktober 2009. Byen ble grunnlagt av samuraien Date Masamune i 1600. Den 11. mars 2011 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som gjorde stor skade og medførte mange dødsfall. Sentrum av byen ligger et godt stykke inn i landet, men i øst i bydistriktets utkant ble kyststripen rammet av en høy tsunami. Idrettsklubben Start i 1991. Det ble bronse for 6. gang den første sesongen etter at 1. divisjon byttet navn til Tippeligaen. Start åpnet svakt med tre strake tap, men syv seire på de åtte neste gjorde at laget var med i kampen om gullet og lå like bak Viking ved halvspilt serie. Før siste kamp var sølvmedaljene innen rekkevidde, men uavgjort mot seriemester Viking gjorde at Rosenborg gikk forbi. Start hadde en av tidenes mest talentfulle spillerstaller denne sesongen. Dette viste seg bl.a. i dobbelkampen mot 5. juni, der totalt åtte spillere var med. I den legendariske 2-1 seieren spilte Tore André Dahlum (1 mål) og Pål Lydersen, mens hele seks spillere var tatt ut på U-landslaget som vant 6-0: Claus Eftevaag (2 mål), Tommy Svindal Larsen (1), Frank Strandli (1), Erik Mykland, Morten Pettersen og Frank Våge Skårdal. To minneverdige seriekamper ble spilt på Kristiansand stadion, først 5-0 mot tittelforsvarer og sølvvinner Rosenborg 24. juni i det som må ha vært en av Starts beste kamper noensinne, og 4-1 mot årets seriemester Viking to uker senere, der over 14.000 tilskuere måtte kjøles ned med vannspredere i tropevarmen. Pål Lydersen mottok Kniksenprisen for Årets forsvarsspiller, mens juniorene spilte seg fram til NM-finale der det ble tap mot. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1991" Start 2. Start 2 spilte i 1991 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 4. plass i avdeling C og spiller i 2. divisjon også i 1992. Kilder. 91 Start Arkitekturåret 1533. Arkitekturåret 1533 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1533. __TOC__ John Russell Savige. John Russell Savige MC, ED (født 25. juli 1908 i Moe, Gippsland, Victoria, Australia, død 21. november 1977 i Moe, Victoria) var en australsk offiser og krigsfange under den andre verdenskrig og under mellomkrigstiden var han en ledende skikkelse innen speiding i den australske delstaten Victoria. Savige`s foreldre var Albert (Bert) Savige og hans kone Alice Long. Hans bestefar John Savige ankom Australia som en fri nybygger i 1852 fra Towcester, Northampton, England. I 1856 giftet han seg i Bendigo med Emma Russell, opprinnelig fra Wales og de fikk sønnen Albert sammen. John Russell Savige var fetter av generalløytnant Sir Stanley Savige. Savige vervet i andre AIF (1. australske imperiestyrke) og fra 1939 til 1945 tjenestegjorde at under den andre verdenskrig. Han tjenestegjorde som kaptein i en australsk bataljon som var utstasjonert i Nord-Afrika hvor han ble tildelt medaljen Military Cross for hans mot og tapperhet. Fra Libya ble han beordret videre til Hellas og deretter videre til Kreta, hvor han ble tatt til fange av tyske soldater. Han ble sammen med de andre allierte krigsfangene sluppet fri fra fangenskap da tyskerne tapte verdenskrigen. Etter den andre verdenskrig ble Savagae dimittert fra det australske militæret, og han flyttet tilbake til hjemstedet Moe i Gippsland der han gjenoppbygde gården som foreldrene hans tidligere hadde eid. I etterkrigstiden var han involvert i mange lokale organisasjoner, inkludert den anglikanske kirken, Legacy, Rotary. Han var også medlem av Melbourne Cricket Club. Ida Marie Bakkerud. Ida Marie Bakkerud (født 1979) er en norsk skuespiller. Under oppveksten på Kolbotn drev hun med boksing og fotball. Hun er utdannet som skuespiller ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo, og gikk på teaterlinjen ved Gausdal Folkehøgskole. Hun har deltatt i flere teateroppsetninger, reklamefilmer og har hatt stemme i flere tegnefilmer. Hun har jobbet på Torshovteatret i Oslo og Brageteatret i Drammen. I 2004 debuterte hun i novellefilmen Lies Inc., og spillefilmdebuten var med Fritt vilt III som kom i 2010. Hun har også spilt rollen som Sophie i TV-serien Borettslaget. James Rowland. James Anthony Rowland (født 1. november 1922 i Armidale i New South Wales i Australia, død 27. mai 1999) var en høytstående offiser i det australske flyvåpenet (Royal Australian Air Force). Rowland ble utdannet ved Cranbrook School og senere studerte han ved University of Sydney. Han forlot universitetet i 1942 for å verve seg til Royal Australian Air Force som pilot. Han tjenestegjorde som personalsjef for det australske flyvåpenet fra mars 1975 til mars 1979. Han ble senere utnevnt til guvernør i delstaten New South Wales og han satt i dette embetet fra 20. januar 1981 til 20. januar 1989 og deretter ble han kansler for University of Sydney 1990-1991. Han ble tatt til fange av Gestapo og satt en tid som krigsfange i Nazi-Tyskland. Han ble reddet av to tyske Luftwaffe-offiserer som hadde blitt informert om at en fiendtlig offiser fra flyvåpenet ikke ble behandlet som en fange i samsvar med vilkårene den gjeldende Genève-konvensjonen. De tyske offiserene tok Rowland med til en annen tysk fangeleir som var under kontroll av det tyske Luftwaffe. I denne fangeleiren var behandlingen av krigsfangene mye bedre, og der ble han sittende frem til frigjøringen. Den 16. februar 1945, ble Rowland tildelt Distinguished Flying Cross (DFC) for sine operasjoner under den andre verdenskrigen. Den 1. januar 1955 ble han tildelt Air Force Cross (AFC). Etter at verdenskrigen var over dro han tilbake til universitetet som professor og senere steg han i gradene i flyvåpenet til Air Marshal og i 1975 ble han gjort til sjef for hele personalet i flyvåpenet. Denne stillingen hadde han til han pensjonerte seg fra militæret. Den 11. juni 1977 ble han utnevnt til kommandør (KBE) av den britiske Order of the British Empire. Den 20. januar 1981 ble Rowland utnevnt av dronning Elizabeth II til guvernør i den australske delstaten New South Wales, der han erstattet Roden Cutler. Hans utnevnelse ble anbefalt av den daværende australske regjeringen og han satt som guvernør for denne delstaten frem til 1989. Den 26. januar 1987, ble Rowland utnevnt til "companion" av Order of Australia. Etter at han var ferdig som guvernør satt Rowland som president for organisasjonen Royal Humane Society før han ble kansler ved University of Sydney 1990-1991. Han døde i mai 1999 i en alder av 76 år. Bradley Manning. Bradley Manning (født 17. desember 1987 i Crescent, Logan County i Oklahoma) er en soldat i USAs hær som ble arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert materiale til nettstedet Wikileaks. Han ble i juli 2010 anklaget for å ha kopiert gradert materiale over på sin private datamaskin og overført forsvarsinformasjon av nasjonal viktighet til et uautorisert sted i perioden mellom 19. november 2009 og 27. mai 2010. I tillegg ble det i mars 2011 lagt til ytterligere 22 anklagepunkter, blant annet å «assistere fienden», noe som kan gi lovens strengeste straff, men anklagerne hevder at de ikke vil anmode om dødsstraff. Det skal avholdes en høring som skal ta standpunkt til om han skal stilles for krigsrett. Manning hadde bare tjenestegjort i Irak fra oktober 2009 da han etter anklagen skal ha begynt å kopiere gradert materiale allerede måneden etter. Han hadde adgang til nettverket SIPRNet som kommuniserer gradert materiale. Han ble arrestert atter at den amerikanske hackeren Adrian Lamo rapporterte til FBI at Manning hadde fortalt ham på en online chat i mai 2010 at han hadde lastet ned gradert materiale fra SIPRNet og overlevert dette til Wikileaks som hadde startet å publisere dette i februar samme år. Det skal ha blitt lekket amerikanske diplomatmeldinger. Etter at han ble arrestert, ble Manning flyttet til en militær arrest i i Kuwait og i juli 2010 transportert til USA hvor han ble plassert under «maksimal sikkerhet» og på enecelle i en militærbase i Virginia tilhørende US Marine Corps under påvente av medisinske undersøkelser og høringen som skal avklare rettsprosedyren videre. Amnesty International uttrykte i januar 2011 bekymring over forholdene under varetekten han sitter i. Ghost (sang). «Ghost» er popgruppen Montée sin første singel fra albumet "Rendition of You". Sangen lå i hele 25 uker på NRK P3s spillelister. «Ghost» fikk gode kritikker, og havnet på fjerdeplass i VGs kåring av de beste norske låtene i 2010 VG. Adrian Lamo. Adrian Lamo (født 1981) er en data-programmerer fra USA, som ble arrestert i 2004, for å ha ulovlig å ha brutt seg inn i datasystemene til The New York Times, Yahoo og Microsoft. I 2010 meldte han fra til USAs myndigheter om at Bradley Manning hadde lekket flere hundre tusen graderte dokumenter tilhørende USA. Manyarasjøen nasjonalpark. Manyarasjøen nasjonalpark ligger nord i Tanzania nær en liten by, Mto wa Mbu cirka 120 km. vest for Arusha. Parken har et areal på 320 km² av dette omfattes 220 km² Manyarasjøen. Sjøen ligger i nasjonalparkens østre del, den vestre grensen dannes av høye bergtopper. I den søndre delen finnes det varme kilder som på swahili kalles "Maji Moto". I parken finnes de vanligste afrikanske villdyr som elefanter, sebraer, flodhester, løver og afrikansk bøffel. Parken er kjent for løver som klatrer i trærne. For besøkende i parken finnes tre campingplasser, et hotell og flere rastplasser. Idrettsklubben Start i 1990. Tore André Dahlum ble med 20 mål toppscorer i 1. divisjon, det siste året den øverste divisjonen gikk under dette navnet. Han var den andre som oppnådde dette for Start etter Arve Seland i. Dahlum ble også kåret til årets angriper under utdelingen av de årlige Kniksenprisene. Erik Mykland debuterte på landslaget med 11 min som innbytter i 3-1 seieren borte mot 7. november i Drillos andre kamp som trener. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1990" Start 2. Start 2 spilte i 1990 i. Laget vant avdeling G og kvalifiserte seg med det for spill i 2. divisjon (nivå 3) i 1991. Kilder. 90 Start Boplass. Boplass er den arkeologiske betegnelsen for et sted der en finner spor etter menneskelig bosetning i kortere eller lenger tid. Ofte nyttes den mer nøytrale betegnelsen lokalitet. Slike boplasser kan være så mangt, fra spor etter et kortvarig opphold på mindre enn ett døgn, til jordbruksboplasser som har vært i bruk gjennom generasjoner. Slike steder kan også, ved siden av gjenstandsmateriale, gi spor etter strukturer av varierende sort, som ildsteder, kokegroper, og spor etter hytter eller mer permanente bygninger. Man bruker oftest betegnelsen om spor etter bosetning fra steinalderen. I begynnelsen av eldre steinalder var befolkningen mobile jeger-sankere, som for det meste levde i små grupper som oppholdt seg relativt kort tid på hvert sted. Slike boplasser er gjerne små, ofte ikke mer enn 10-30 m². Her er sjelden spor etter hus eller telt; boplassen manifesterer seg oftest ved flint- og bergartsavslag etter produksjon eller reparasjon av våpen og redskaper. Noen ganger finnes imidlertid "teltringer"; teltduken, som har vært laget av skinn har vært festet mot bakken av store stein. Da teltet ble tatt ned, ble steinene liggende igjen. Mot slutten av eldre steinalder øker befolkningen, og bosetningen blir mer sedentær, dvs. av fastere karakter innenfor mer definerte revirer. Boplassene blir større og det blir vanligere med funn av faste strukturer i tillegg til steingjenstander og -avfall. Men fortsatt er det ikke uvanlig å finne mindre boplasser etter enkeltopphold på fangstturer og lignende. Vanligvis, og særlig i Sør-Norge, er det lite å se av en steinalderboplass. Som oftest må de lokaliseres ved prøvestikking. Et unntak er de senmesolitiske groptuftene som foreløpig bare finnes i Hedmark og Østfold. I Nord-Norge er det derimot kjent over fire tusen hustufter fra denne perioden. De kan være runde eller avlange, opp til 40 m² store. Noen ganger er de samlet i større grupper, som ved Gropbakkengen i Varanger, der 89 slike tufter ligger samlet. Det er imidlertid ikke gitt at alle har vært i bruk samtidig, men likevel må det ha vært ganske mange mennesker samlet her i noe som kunne minne om en slags landsby. Man ser altfor ofte forestillingen om at steinalderens mennesker bodde i huler. Dette kan gå tilbake på en av de aller første profesjonelle steinalderutgravningene i Norge, ved Svarthola på Viste i Randaberg utenfor Stavanger. Dette er en heller med omtrent fire meter inn fra tørrfallet. Funnene herfra, bl.a. med et nesten komplett menneskeskjelett, vakte stor oppmerksomhet, og bidro nok til å feste inntrykket at dette var regelen. Nå, over hundre år senere, vet vi at bosetning i huler og hellere snarere er unntaket. De langt fleste boplassene ligger åpent. Litteratur. Bjerck, Hein B.: Artikkel «Boplass» i Hedeager & Østmo (red.): "Norsk Arkeologisk leksikon", Pax, Oslo 2005. ISBN 82-530-2611-0 William McKell. William McKell (født 26. september 1891 i Pambula, New South Wales, død 11. januar 1985 i Sydney) var en australsk politiker, premierminister for delstaten New South Wales mellom 1941 og 1947, og han var den tolvte generalguvernøren for Australia. McKell var sønn av en slakter og han ble utdannet i Sydney på Bourke Street Public School. Han var delstatssekretær i Boilermakers' Union fra 1915. I 1920 giftet han seg med Mary Pye og samme året ble han parlamentsmedlem for valgkretsen Botany, en posisjon han hadde frem til 1927. Han ble valgt inn i den lovgivende forsamlingen for New South Wales som medlem The Labour Party for distriktet Redfern i 1917 og han beholdt dette setet frem til han i 1947 måtte gå av fordi han skulle bli generalguvernør i for hele Australia fra 11. mars 1947 og frem til 8. mai 1953. I løpet av 1930-tallet ble McKell valgt til leder for det australske Labour Party og i 1941 ble han dette partiet til en overbevisende seier under delstatsvalget. Han ble tildelt Order of Saint Michael and Saint George, den 13. november 1951. Han fikk medaljen fra Kong George VI, som personlig hadde invitert McKell til Buckingham Palace, mens McKell var på et offisielt besøk i Storbritannia. Hans personlige sekretær som generalguvernør var Leighton Bracegirdle som selv var en fremstående australsk politiker. McKell var den eneste australske generalguvernøren som ble adlet i løpet av sin periode som generalguvernør. McKell ble etterfulgt av Murray Tyrrell som generalguvernør i 1953. McKell var også medlem av en kommisjon som var hovedansvarlig for utkastet til grunnloven til Malayaføderasjonen (nå Malaysia). McKell døde i januar 1985, i en alder av 94 år. Hans enke, Mary McKell, døde i juli samme år, bare seks måneder etter ektemannen. Osoriinae. Osoriinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Denne underfamilien er representert med 37 arter i Mellom- og Sørvest-Europa, nordligst i Tyskland og Polen. Utseende. Små (2-5 millimeter), langstrakte, jevnbrede kortvinger, som oftest mørkt fargede. Ellers kan de varierer en del i utseende og ligner ofte på andre underfamilier, særlig Oxytelinae. Noen arter er påfallende flate. Et god kjennetegn er at bakkroppen ikke har markerte sidekanter. Hodet er forholdsvis stort og bredt med nokså små fasettøyne. Noen arter har hornlignende utvekster i pannen. Hos en del arter har kroppen markerte lengderibber. Pronotum er forholdsvis smalt og kan være sylindrisk eller mer eller mindre hjerteformet. Dekkvingene er temmelig korte, bakkroppen lang og smal, sylindrisk til avflatet. Beina er temmelig korte. Levevis. I alle fall noen arter lever under barken på døde trær. Andre lever på sandete elvebredder, i død ved eller i løvstrø. Noen holder til i trekroner, og en del ser ut til å være knyttet til maur og termitter. Axxept. Axxept er et norsk kommunikasjonsbyrå / PR-byrå som eies og drives av Per Arne Totland. Selskapet ble startet i 2000, under navnet Argument, og har per 2011 kontor i Oslo sentrum. Byrået består i hovedsak av seniorrådgivere med erfaring fra politikk, samfunns- og næringsliv, finans og media, og har 12 ansatte. Byrået har vært ansvarlig for en rekke større offentlige holdningskampanjer om eksempelvis alkohol, spillavhengighet, energimerking og rekruttering til helsearbeiderfaget. Byrået har en sentral posisjon innen finansiell kommunikasjon og myndighetspåvirkning. Axxept er medlem av Abelia (NHO) og NIRF (Norsk Investor Relations Forening). Axxept ble i mai 2011 en intergrert del av det nordiske nettverket til Grayling, verdens nest største komunikasjonsbyråer. Axxept er offisiell norsk representant for Huntsworth, en av verdens største PR-organisasjoner, Grayling International og Citigate. Axxept (under navnet Argument) har vært Gaselle (bedrift)flere år på rad Stiftelsen Natteravnene. Stiftelsen Natteravnene er navnet på en norsk, frivillig organisasjon etablert i 2005 av forsikringsselskapet TrygVesta (nå Tryg), hvor voksne, edru mennesker i organisert form vandrer i by- og bydelsgater hovedsakelig på kvelds- og nattetid i helgene. Natteravnene er ikke et borgervern eller reservepoliti, og de blander seg ikke inn i uroligheter, men kontakter hjelp om nødvendig. Deres tilstedeværelse er ofte nok til å roe ned situasjonen. Stiftelsens hovedoppgave er tilsvarende Natteravnene som ble etablert i 1990 i Oslo. Natteravnbevegelsen er splittet blant annet på grunn av uenigheter knyttet til navn og logo. Stiftelsen Natteravnene driver virksomhet over hele landet, mens Natteravnenes virksomhet i tillegg til grupper i andre deler av landet er særlig utbredt i Oslo og Akershus. Stiftelsen Natteravnene har forsikringsselskapet Tryg, som i 2005 grunnla stiftelsen, som dekker alle kostnader til administrasjon og nødvendig utstyr og materiell og fungerer som sekretariat, mens Natteravnene en en uavhengig organisasjon med egen administrasjon og eget styre. Stiftelsen Natteravnene er organisert lokalt og inngår i et landsdekkende nettverk med Natteravnrådet, etablert 1996, og landsmøtet som øverste organ. Leder av Natteravnrådet er Bjørn Nordstrand. Styreleder i Stiftelsen Natteravnene er skadedirektør Karsten Kristiansen fra forsikringsselskapet Tryg. I 2005 ble aktiviteten utvidet også til dagtid, da dagravner ble introdusert i Sandnes. Til tross for at stiftelsen tar navnet sitt fra fuglen natteravn, er de tre fuglene avbildet med utstrakt vingespenn i deres logo kråkefugler. Natteravngruppen på Minde i Bergen er en av landets nyeste. Vulkankrater. Et vulkankrater er en skål- eller traktformet senkning i jordoverflaten, forårsaket av vulkansk aktivitet. Under vulkanutbrudd strømmer lava, vanndamp, vulkansk aske og andre vulkanske utslipp ut gjennom krateret, som utgjør den siste delen av vulkanrøret som fører fra det underjordiske magmakammeret til overflaten. Krateret er vanligvis sirkelformet og kan variere i størrelse fra noen få meter til flere kilometer. Under enkelte typer store og voldsomme utbrudd kan vulkanens magmakammer tømmes tilstrekkelig til at jordoverflaten over det synker inn og danner en kaldera, som på overflaten kan forveksles med et vulkankrater. På de fleste typiske vulkaner befinner krateret seg på toppen av fjellet som er blitt dannet av lava og annet materiale fra tidligere utbrudd i vulkanens historie. Dette kalles et «toppkrater» og vulkaner av denne typen har vanligvis en konisk form. Vulkankratere kan også finnes på vulkanens sider, og et slikt krater kalles vanligvis «flankekrater». Noen vulkankratere kan via nedbør eller smeltet snø og is bli helt eller delvis fylt av vann og danne en kratersjø. Brutte kratere har en mye lavere kant på den en siden. Et krater kan bli brutt av eksplosjoner eller av lava under et utbrudd, eller det kan bli brutt gjennom senere erosjon. Enkelte vulkaner, så som maarer, består bare av krateret, uten noe tilhørende fjell. Disse vulkanske eksplosjonskraterne blir dannet når magma stiger gjennom vannmettede bergarter og forårsaker et freatisk utbrudd. Eberstadt. Eberstadt er en småby i landskretsen Heilbronn, Baden-Württemberg, Tyskland. Det er kjent for vindyrking og sin internasjonale høydehoppkonkurranse Internationales Hochsprung-Meeting Eberstadt). Edward Francis Lynch. 45. bataljon skyter på flyktende tyskere ved Ascension Farm. Dette fotografi er publisert i "Somme Mud". Mannen som kneler helt til venstre er antatt å være Edward Lynch. September 1918. Edward Francis Lynch (født i 1898 i Bathurst i New South Wales i Australia, død 12. september 1980) var en menig soldat i First Australian Imperial Force (AIF) under den første verdenskrigen. Lynch vervet seg militæret den 5. april 1916 i en alder av 18 år. Under første verdenskrig var han utstasjonert i Frankrike, der han blant annet deltok i slaget ved Somme og i Flandern. Han deltok også i kamphandlingene i skyttergravene på vestfronten mellom 1916 og 1919. Lynch ble såret av granatsplinter i to separate hendelser, men holdt seg likevel ved frontlinjen selv om han var skadet. Den 1. oktober 1917 ble Lynch så hardt skadet han han pådro seg flere beinskader. Han ble derfor sendt til medisinsk rehabilitering i Storbritannia, der han oppholdt seg de neste seks måneder. Lynch var tilbake i Frankrike i mars 1918 akkurat i tide til å bli sendt til Somme for å møte den tyske Våroffensiven, som ble gjennomført våren 1918. Den siste militære aktiviteten Lynch og hans bataljon var med på, var slaget ved Épehy den 18. september 1918. Han sto i første linje i slaget ved St. Quentin Canal den 29. september 1918. Lynch kom tilbake til i Australia igjen i juli 1919. Etter han kom tilbake til Australia skrev han en bok om sine mange krigsopplevelser under den første verdenskrigen. Oshikahalvøya. Oshikahalvøya (牡鹿半島 "Oshika-hantō", også uttalt "Ojika") er en halvøy som strekker seg sørvestover ut i Stillehavet fra kysten av prefekturet Miyagi i det nordvestre Honshū, hovedøya i Japan. Halvøya er innfallsport til den hellige øya Kinkasan, som kan nåes med ferjer fra Ayukawa og Onagawa. Fosen Mekaniske Verksteder. Fosen Mekaniske Verksteder AS på Kvithyll i Rissa ble etablert i 1972. Før denne tiden het bedriften "Frengen Slip og Motorverksted AS", dens lokalitet var da ved Frengen i Fevåg. Jens P. Bye kjøpte Frengen Slip og Motorverksted AS i 1962. Bedriften har omlag 350 fast ansatte og ble en del av Bergen Group ASA i 2008. Flere byggeprosjekter fra Fosen Mekaniske Verksteder har gått utenlands, blant dem til de greske firmaet Anek Line med luksusbåten "F/B Helenic Spirit" i år 2001. Det verdenskjente leilighetskipet «The World» ble bygget rundt år 2002. Idrettsklubben Start i 1989. To av Starts største profiler markerte seg denne sommeren. 18 år gamle Erik Mykland debuterte mot 23. juli etter å ha blitt kjøpt fra for 60.000. Og i hjemmekampen mot 13. august var det duket for et etterlengtet comeback når den 19 år eldre Svein Mathisen fikk 13 minutter som innbytter, i en kamp som samtidig ble Myggens store gjennombrudd. "Lille Mykland kan bli stor om dette fortsetter" skrev Aftenposten, og fikk vel rett i det. Matta scoret senere sitt mål nr. 106 i Eliteserien mot Lillestrøm og la opp for godt etter sesongslutt. Han spilte totalt 327 seriekamper på øverste nivå, noe som var rekord i Norge til han ble passert av Ola By Rise - selv om Matta selv ikke telte med folk som spiller fotball med vanter. På grunn av skadeproblemer i troppen gjorde også Stein Thunberg et kort comeback med et innhopp på 13 minutter mot 18. juni, sju år etter at han spilte sin siste kamp på toppnivå. Utenom Myggen var det en annen junior som også viste seg fram da 17 år gamle Frank Strandli ble klubbens toppscorer, noe han skulle komme til å gjenta i og. Mykland og Strandli deltok også i Norway Cup for Start dette året og var med på å spille seg fram til juniorfinalen. Start lå på nedrykks- eller kvalikplass fra runde fem til runde 21, men berget seg opp på trygg plass med ett poeng mot i siste runde. Og juniorene spilte seg fram til sin tredje NM-finale, men måtte se seg slått av med 2-0. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1989" Kilder. 89 Start Miyagi (prefektur). thumb Miyagi (宮城県; "Miyagi-ken") er et prefektur som ligger i Tohoku-området på øya Honshu i Japan. Residensbyen er Sendai. Pr 1. desember 2010 hadde prefekturet et folketall på 2.337.513, hvorav nær halvparten i Sendai. Administrativ inndeling. Prefekturet var i 2006 inndelt i tolv byer ("shi"), ti distrikt ("gun") og en by med spesiell status (Sendai, "serei shitei toshi"). Distriktene har ingen egentlig administrativ funksjon men fungerer i hovedsak som postnummerområder. De 10 distriktene er inndelte i sammenlagt 23 mindre administrative enheter som kalles "cho", "machi" eller "mura". Piestinae. Piestinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Denne underfamilien er representert med to arter i Mellom- og Sørvest-Europa. Utseende. Smale, flate, jevnbrede kortvinger, hodet er stort og bredt, noen har skarpe "horn" i pannen. Antennene er lange og tynne. Kjevene (mandiblene) stikker fram foran hodet. Pronotum er bredest nær forkanten, med rundede sider. Dekkvingene er forholdsvis lange, bakkroppen smal. John Monash. Monash under den første verdenskrig John Monash (født 27. juni 1865 i West Melbourne i Victoria, død 8. oktober 1931) var en sivilingeniør og australsk militær kommandant under den første verdenskrig. John var sønn av Ludvig Monash og hans kone Bertha som begge var av tysk-polsk og jødisk opprinnelse. Familienavnet deres ble opprinnelig stavet Monasch og ekteparet bodde i Krotoschin, Polen, men de flyttet til Australia knapt to år før John Monash ble født. Monash kunne snakke og skrive flytende tysk. I 1874 flyttet familien til den lille byen Jerilderie i Riverina-regionen i delstaten New South Wales, hvor hans far drev en butikk. Monash begynte den offentlige skolen, og hans intelligens ble raskt anerkjent. Familien ble rådet til å flytte tilbake til Melbourne for å la John nå sitt fulle akademiske potensial. Monash bestod artium da han var bare 14 år gammel og han fikk sin Master of Science fra University of Melbourne i 1893 og han ble tildelt en doktorgrad som ingeniør i 1921. Den 8. april 1891, giftet Monash seg med Hannah Victoria Moss, og deres eneste barn, datteren Bertha, ble født i 1893. Monash jobbet som sivilingeniør, og han spilte en viktig rolle med å introdusere armert betong til den australske ingeniørvirksomhet. Han arbeidet opprinnelig for private entreprenører og med jernbanebygging. Etter å ha arbeidet i en periode hos selskapet Melbourne Harbour Trust, gikk Monash i 1894 i kompaniskap med konsulent J. T. N. Anderson og de startet sitt eget firma med konsulenter og entreprenører. Da partnerskapet ble oppløst i 1905 sluttet Monash seg til byggherren David Mitchell og industriell kjemiker John Gibson som arbeidet med Monier Pipe Construction Co som produserte armert betong. Monash ble utnevnt til president i den viktorianske Institute of Engineers og han var medlem av Institution of Civil Engineers, London. Monash sluttet seg det australske militæret i 1884 og han ble utnevnt til løytnant tre år senere. Han ble tildelt graden kaptein i 1895, i 1897 ble han major og i 1906 ble han utnevnt til oberstløytnant. Han var oberst og ledet den 13. Infantry Brigade i 1912. Etter utbruddet av den første verdenskrig i 1914 fikk Monash enkelte negative kommentarer når det gjaldt hans tyske opprinnelse. Han ble kommandant for den fjerde australske infanteri-brigade og han ble sammen med denne brigaden utstasjonert i Egypt. Monash ble forfremmet til brigadegeneral i juli 1915. Monash deltok under Slaget om Gallipoli som var en større alliert operasjon under den første verdenskrig. Slaget fant sted på den tyrkiske halvøya Gallipoli fra april 1915 til januar 1916. De allierte styrkene led store tap på Det osmanske riket. Operasjonen ble regnet som bare delvis vellykket. Monash ledet ordren om evakuering av øya som kom i desember 1915. Evakueringen var vellykket, 45 000 soldater og militært materiell til en verdi av flere millioner pund ble trukket vekk fra øya uten den minste mistanke fra fienden om at de drev med store troppeforflytninger. Bare timer etterpå åpnet de tyrkiske soldatene et gigantisk bombardement mot de nå tomme skyttergravene. Etter en hvileperiode i Egypt, ble Monash i juni 1917 sendt til nord-vest Frankrike. I juli samme året, med rang som generalmajor, var han ansvarlig for den nyopprettede australske 3. divisjon. Den britiske overkommando ble imponert over Monash sine evner og entusiasme når det gjaldt treningen av soldatene. I mai 1918 ble han forfremmet til generalløytnant. Like etter avslutningen av fiendtlighetene under den første verdenskrig ble Monash utnevnt til generaldirektør med ansvar for hjemsendelse og demobilisering av alle de australske soldatene. Han ble leder for den den nyopprettede avdelingen som skulle gjennomføre tilbakeføring av de australske troppene tilbake til Australia. Han returnerte selv til Australia, den 26. desember 1919, til en stormende velkomst fra den australske sivilbefolkningen. Senere arbeidet Monash i en rekke fremtredende sivile stillinger. Han ble ansatt som visekansler for University of Melbourne fra 1923 og frem til hans død åtte år senere. Monash var et aktivt medlem av Rotary Club of Melbourne, som var Australias første Rotary Klubb, og hans tjente som denne klubbens andre president (1922–1923). I 1927 ble han den høye beskytter av det nystiftede Zionist Federation of Australia og New Zealand. John Monash døde i Melbourne den 8. oktober 1931, i en alder av 67 år, og han ble gitt en statsbegravelse. Anslagsvis 250 000 sørgende dukket opp i begravelsen hans. Som et siste tegn på ydmykhet, til tross for hans mange prestasjoner, ære, medaljer og titler, instruerte han at hans gravstein bare skulle ha påført ordene «John Monash». Han ble gravlagt i Brighton General Cemetery i Melbourne. Monash ble utnevnt til storkorsridder av Order of St Michael and St George og ridderkommandør av Order of the Bath. Han mottok Volunteer Decoration og ble seks ganger Mentioned in Despatches. Julia Julia. "Julia Julia" er en norsk spillefilm fra 1981, regissert av Wam & Vennerød. Filmen handler om den livsglade Julia og hennes menn. Handling. Julia (Gunilla Olsson) arbeider som vaskedame og vasker på tog. En dag på jobb møter hun den gifte Karl-Henrik (Knut Husebø). Han er ansatt som justisministerens sekretær. Hun forelsker seg og involverer snart Karl-Henrik i kriminelle handlinger som å sprenge et pengeskap. De blir tatt og Karl-Henrik, som er ansatt i departementer, må bruke all mulig kløkt og overtalelse for å sette de andre fri. Han vil gå tilbake til ekteskapet sitt, men igjen blir han lurt ut på tur i en stjålet bil. Etter å ha kjørt på en ku, blir de stanset av politiet og tatt med promille. Han havner i fengsel med utvidet tiltale og kan vinke farvel til sin gode jobb i departementet. Julia kommer til unnsetning og de to vandrer avsted hånd i hånd mot en fremtid som virker ganske så usikker. Mottakelse. Arbeiderbladet ga filmen terningkast 2, mens Dagbladet og VG ga den 3. Aftenposten ga filmen terningkast 4. Thomas Price. Thomas Caradoc Rose Price, ofte kjent som Colonel Tom Price, (født 21. oktober 1842 i Hobart i Tasmania i Australia, død 3. juli 1911) var en australsk offiser og fungerende kommandant for de australske militære styrkene i 1902. Han var stasjonert i delstaten Victoria på dette tidspunktet. Price fikk noe grunnutdannelse på hjemstedet Hobart og fra 1854 fikk han sin utdannelse ved Scotch College i Melbourne. I desember 1859 fikk han sin militære utdannelse ved East India Military College i Addiscombe i England før han i 1861 ble stasjonert sammen med Madras Infantry i India. Price begynte på sin tyve års militære tjeneste i India med forskjellige regimenter. Han pensjonerte seg fra hæren i 1883 og returnerte til Australia igjen kort tid senere. Fra 1900 var Price utstasjonert i Sør-Afrika under andre boerkrig, som tok slutt i 1902. Han ble utnevnt til "companion" (CB) av Order of the Bath i 1900. I 1902 ble han gitt kommando over de militære styrkene som var stasjonert i Queensland. Denne posisjonen hadde han frem til han pensjonerte seg, da han ble vurdert som medisinsk uskikket, i 1904. Han var gift to ganger, først med Maria, datter av Thomas Baillie, og dernest med Emeline Shadforth, datter av R.D. Reid. Price hadde tre sønner og en datter fra første ekteskap. Price trakk seg etter pensjoneringen tilbake til Warrnambool i Victoria der han bodde frem til sin død i juli 1911, i en alder av 69 år. Han ble gravlagt med militære æresbevisninger på Melbourne General Cemetery. Hénin-Beaumont. Hénin-Beaumont er en kommune i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Eksterne lenker. Hénin-Beaumont Reginald Pollard. Reginald George Pollard (født 20. januar 1903 i Bathurst i New South Wales i Australia, død 9. mars 1978 i New South Wales) var en australsk offiser og sjef for generalstaben i det australske hæren fra 1960 til 1963. Pollard var den tredje sønnen til Albert Edgar Pollard, en regnskapsfører fra England, og hans australskfødte kone Thalia Rebecca (født McLean). Han var utdannet ved den lokale grunnskolen og forskjellige videregående skoler før han ble tatt opp ved Royal Military College i Duntroon, i 1921. Han ble uteksaminert derfra i 1924 med Sword of Honour for «eksemplarisk oppførsel og utførelse av oppgaver». Han ble deretter stasjonert sammen med 51. Infantry Brigade i mars 1925, og han ble utnevnt til adjutant / kvartermester av den syttende bataljon i juli, samme år. Pollard giftet seg med Daisy Ethel Potter, en kontordame, ved St Andrew's anglikanske kirke i Strathfield, Sydney, den 31. oktober 1925. I september 1927 ldro øytnant Pollard til India for å få mer militær trening sammen med den britiske hæren. Han var tilbake i Sydney igjen i november 1928, der han ble stasjonert i Melbourne. I november 1938 ble han sendt til England for å delta på flere kurs som ble arrangert ved Camberley, for det som var ventet å bli et to år langt kurs. På grunn av utbruddet av den andre verdenskrig ble Pollard uteksaminert fra kurset tidlig. I september 1939, ble han tildelt stillingen som militær liasonoffiser og han arbeidet ved Australian High Commission i London. Pollard ble overført til den 1. australske imperiestyrke (AIF), og den 21. juni 1940 ble han forfremmet til major. Han ble senere forfremmet til brigademajor og i mars 1941 ble han utstasjonert i Midtøsten. Pollard ble forfremmet til midlertidig oberst i mars 1942 og han var tilbake i Australia i august samme år før han ble ble sendt ut sammen med den den sjette divisjon til Papua. I 1955 ble han gjort til kommandør (CBE) av den britiske Order of the British Empire og i 1959 ble utnevnt til "companion" (CB) av Order of the Bath. Den 1. juli 1960 ble han utnevnt til sjef for generalstaben. For sin innsats for hæren ble han i 1961 utnevnt til kommandørridder (KBE) av Order of the British Empire. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. I januar 1943 fløy Pollard til Queensland og ble trent opp med 6. divisjon frem til desember 1943. Han ble utnevnt til assisterende direktør for militære operasjoner og planer i februar 1945. Fra februar 1946 var Pollard leder for Recruit Training Centre på Greta i New South Wales, og i august ble han sendt til England for å studere hvordan flyvåpenet best mulig kunne gi støtte til operasjoner som foregikk på land. Han returnerte til Australia i februar 1947. Pollard pensjonerte seg fra det militære liv, den 20. januar 1963 og viet istedet sin tid til hagearbeid og kvegdrift på en liten gård som han kalte «Aroona» som ligger i Wesburn i Victoria, og deretter bodde han på en eiendom på Wyrallah i New South Wales, som han kalte «Duntroon». I juli 1965 ble han utnevnt til æresoberst av Royal Australian Regiment og flere ganger besøkte han australske tropper som befant seg i Vietnam på grunn av Vietnamkrigen. Før dronning Elizabeths besøk i Australia i 1970 ble Pollard utnevnt til dronningens australske sekretær. Han ble etter dronningens besøk utnevnt til kommandørridder av (KCVO) av Royal Victorian Order. Pollard døde den 9. mars 1978, i en alder av 75 år, på Wyrallah i New South Wales og ble kremert med fulle militære æresbevisninger. Han etterlot seg sin kone Lady Daisy og hans to sønner. Arkitekturåret 1530. Arkitekturåret 1530 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1530. __TOC__ José Tamés. José Taméss (Født den 24. august) er en meksikansk bobkjører. Han deltok i toerbob for Mexico under Vinter-OL 1988. Brødrene til José, Roberto Tamés, Jorge Tamés og Luis Adrián Tamés har alle også tidligere vært aktive bobkjørere med deltakelse i OL. Arkitekturåret 1531. Arkitekturåret 1531 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1531. __TOC__ Jorge Tamés. Jorge Tamés (Født den 9. mai 1958) er en meksikansk tidligere aktiv bobkjører. Han har deltatt i toerbob for Mexico under Vinter-OL 1988 og i 1992. Brødrene til Jorge, Roberto Tamés, José Tamés og Luis Adrián Tamés har alle også tidligere vært aktive bobkjørere med deltakelse i OL. Luis Adrián Tamés. Luis Adrián Tamés (født den 29. august 1960) er en meksikansk bobkjører. Han har deltatt i toerbob for Mexico under Vinter-OL 1988 og firerbob for 1992. Brødrene til Luis Adrián, José Tamés, Jorge Tamés og Roberto Tamés har alle også tidligere vært aktive bobkjørere med deltakelse i OL. Arkitekturåret 1532. Arkitekturåret 1532 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1532. __TOC__ Forfølgelsen. "Forfølgelsen" er en norsk spillefilm fra 1981, regissert av Anja Breien. Den handler om en ung kvinne på 1600-tallet som flytter til en fjellbygd og tar seg arbeid der. Hun viser seg å være en sterk og driftig kvinne, noe som gjør at hun får bygda mot seg. De mistenker henne nemlig for å stå i ledtog med djevelen. Handling. En gang på 1600-tallet kommer en ung kvinne til en fjellbygd på Vestlandet. Hun heter Eli Laupstad (Lil Terselius) og hun slår seg ned på en liten husmannsplass. Så tar hun seg arbeid på en storgård i bygda. Eli forelsker seg snart i den unge mannen, Aslak Gimra (Bjørn Skagestad), og han får hennes kjærlighet og gunst. Hun viser seg å være en sterk, driftig kvinne og snart begynner ryktene å gå i bygda. Bygda synes nemlig det blir for mye nytt og fremmed for dem, det er uvant for bygda å se en kvinne som er så sterk og selvstendig. De mistenker snart Eli for å stå i ledtog med djevelen for de tror at hun har overnaturlige evner. Aslak begynner på sin side også å tro at hun har brukt magi for å tiltrekkes ham. Nå begynner bygda å forfølge Eli Laupstad og det med øvrighetens velvillighet og hjelp. Mottakelse. Filmen fikk terningkast 3 i VG, terningkast 4 i Arbeiderbladet og 5 i Aftenposten. Shaolin Soccer. Shaolin Soccer er en Hongkong-komedie fra 2001. Filmen er skrevet, regissert og har Stephen Chow i hovedrollen. Historien. Stephen Chow spiller Shaolin-munken Sing, som har overlegne ferdigheter i kampsport. I dagens moderne Kina er det dårlig med penger for munkene, så han bestemmer seg for å prøve en ny karriere. Det viser seg at Sings tilværelse heller ikke da blir noe særlig bedre. Men når "Golden Leg" Fung (Man Tat Ng) oppdager Sings talent, begynner ting å skje. Sing gjenforenes med sine gamle kampsportsbrødre, som også har forlatt kampsporten for tradisjonelle yrker. De blir påmeldt til en turnering med en million dollar i premie. Med sin suverene kroppskontroll og nye interesse for fotball blir de snart et lag å regne med. Veien mot ære og berømmelse blir imidlertid lang og smertefull, ettersom Fungs rival Hung (Yin Tse) ikke har tenk å la dem vinne uten kamp. Carlos Casar. Luis Adrián Tamés (født den 8. august 1960) er en meksikansk bobkjører. Han deltok i toerbob og firerbob for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville. Ricardo Rodríguez. Ricardo Rodríguez (født den 21. oktober 1967) er en meksikansk bobkjører. Han deltok i firerbob for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville. Francisco Negrete. Francisco Negrete (født 21. oktober 1966) er en meksikansk bobkjører. Han deltok i firerbob for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville. Risikofylt alkoholbruk. Risikofylt alkoholbruk (hazardous use) defineres av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en bruk av alkohol som øker risikoen for skadelige konsekvenser for brukeren selv eller andre. Ut fra et folkehelseperspektiv er risikofylt alkoholbruk av betydning til tross for at det enda ikke foreligger skade eller sykdom hos den enkelte Skadelig bruk, er i motsetning til risikofylt bruk, en diagnose i diagnosesystemet ICD-10. Med skadelig bruk av alkohol menes et alkoholforbruk som fører til konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen. Enkelte mener man også bør regne de sosiale konsekvenser som skader som skyldes alkohol Skadevirkninger av alkohol. Alkohol kan inntas på flere forskjellige måter som kan medføre betydelig risiko eller skade for den enkelte. Det kan skje ved et høyt daglig alkoholforbruk, gjentatte episoder med beruselse, et alkoholforbruk som medfører fysisk eller psykisk skade og et alkoholforbruk som har ført til at den enkelte er blitt avhengig av alkohol. I tillegg er overdrevet bruk av alkohol også en risikofaktor for et bredt spekter av sosiale, økonomiske, juridiske og relasjonelle problemer både for den enkelte og dens familie. Det er vist at alkohol er knyttet til mer enn 60 forskjellige medisinske tilstander. I de fleste tilfeller er det en negativ sammenheng, men ikke i alle. I tillegg til den totale mengden alkohol som drikkes er det også vist at drikkemønsteret, spesielt uregelmessig høyt alkoholinntak, er For de fleste tilstander økte risikoen med økt forbruk (unntatt depresjon). Man fant en beskyttende effekt av lett til moderat alkoholforbruk i forhold til iskemisk hjertesykdom, iskemisk hjerneslag og diabetes mellitus dersom man ikke hadde høyt enkeltinntak (mer enn 5 alkoholenheter) I forhold til kreft er det ikke identifisert en sikker nedre grense for alkoholforbruk i forhold til utvikling av kreft og risikoen for kreft stiger parallelt med forbruket En internasjonal ekspertkonferanse for kreftforskere fastslo i 2007 at i forhold til risiko for kreft bør man ikke drikke alkohol i det hele tatt, men vurdert opp mot de potensielt gunstige effektene for hjerte- og karsykdom kom de frem til at kvinner ikke bør drikke mer enn en alkoholenhet 11 per dag og at menn ikke bør drikke mer enn to alkoholenheter per dag. Grenseverdier og anbefalinger for ukentlig eller daglig alkoholforbruk. Det finnes foreløpig ikke noen internasjonal enighet om grenseverdier (antall alkoholenheter per dag eller per uke) for risikofylt bruk, men en rekke land har offisielle anbefalinger for et alkoholforbruk som medfører lav risiko for Norge. I Norge har vi ingen offisielle grenseverdier bortsett fra Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet hvor inntaket av alkohol, fra et ernæringsmessig synspunkt, bør begrenses og ikke overstige omtrent 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g per dag for menn Imidlertid har 14 alkoholenheter per uke for kvinner og 21 alkoholenheter per uke for menn vært brukt i enkelte publikasjoner og nettsider med henvisning til WHO. Storbritannia. På bakgrunn av de alkoholens medisinske konsekvenser anbefalte man i 1987, i Storbritannia, at menn høyst kunne drikke 21 alkoholenheter og kvinner høyst 14 alkoholenheter. Anbefalingene fra Storbritannia var basert på at en engelsk alkoholenhet består av 8 gram alkohol (dvs. innholdet i en alminnelig ½ pint med øl). I 1995 ble anbefalingene endret fra antall alkoholenhter per uke til antall alkoholenhteter per dag. Menn ble anbefalt å unngå et regelmessig inntak på mer enn 3-4 engelske alkoholenheter per dag, og kvinner ble anbefalt å unngå et regelmessig inntak på mer enn ikke mer enn 2-3 engelske alkoholenhteter per dag. De gamle grenseverdiene blir fremdeles brukt i noen sammenhenger evt. sammen med anbefalingene om maksimalt daglig inntak Danmark. I Danmark har man en øvre grense på 14 alkoholenheter i uken for kvinner og 21 alkoholenheter i uken for menn. Det hevdes imidlertid at disse grenseverdiene skulle vært lavere. Årsaken til dette er at da man i Danmark på begynnelsen av 1990-tallet skulle innføre egne grenseverdier overførte man grenseverdiene fra Storbritannia direkte til danske forhold uten å korrigere for at en dansk alkoholenhet inneholder 12 gram alkohol, mot 8 gram i Storbritannia. Dvs. at de danske grenseverdiene burde vært satt til 14 alkoholenheter i uken for menn og 9 for kvinner i stedet for Ifølge den danske Sundhedsstyrelsen er risikoen for skader høy ved et ukentlig alkoholforbruk over 21 alkoholenheter for menn og 14 alkoholenheter for kvinner. I august 2010 kom den danske Sundhedsstyrelsen med en presisering av anbefalingene. I tillegg til de gamle anbefalingene (21/14 alkoholenheter) ble grenseverdier en presisering av anbefalingene. I de nye anbefalingene heter det at et ukentlig inntak på inntil 7 alkoholenheter for kvinner og inntil 14 alkoholenheter for menn innebærer lav risiko for skade. De nye endringene er blant annet basert på ny forskning og på at mange tolket det som sundt å drikke innenfor grenseverdiene Sverige. I Sverige blir risikofylt alkoholforbruk definert som å drikke mer enn 14 og 9 alkoholenheter per uke for henholdsvis menn og kvinner. Dette tilsvarer 168 gram ren alkohol for menn og 108 gram ren alkohol for kvinner per uke. Australia. I 2009 ble de reviderte Australske Guidelines publisert. Etter å ha gått gjennom eksisterende litteratur landet man på samme risikogrenser for menn og kvinner, dvs. maksimalt 20 gram ren alkohol (2 australske alkoholenheter) per dag. Omregnet til 12 grams alkoholenheter tilsvarer dette ca. 11,5 alkoholenheter per uke. Bakgrunnen for dette er at både for menn og kvinner er livstidsrisiko for død av alkoholrelatert sykdom er mindre enn 1 av 100 dersom man ikke drikker mer enn 20 gram ren alkohol per dag. Inntak over denne grensen øker livsstidsrisikoen for både sykdom og skade. I tillegg reduseres risikoen ved redusert drikkefrekvens. Det er videre lite forskjell på menn og kvinner i forhold til risiko for alkoholrelaterte skadevirkninger ved et lavt alkoholforbruk, men ved høyere inntak av alkohol øker risikoen hurtigere for kvinner. Grenseverdier og anbefalinger for enkeltinntak av alkohol. Inntak av større mengder alkohol ved samme anledning medfører økt risiko for ulykker og skader, blant annet som følge av nedsatt koordinasjon og vurderingsevne. Internasjonalt brukes ofte begrepet "Binge-drinking" eller høyt episodisk alkoholinntak. Det er ingen internasjonal enighet om definisjonen, men ofte defineres dette som et inntak av mer enn 4 alkoholenheter for kvinner og mer enn 5 alkoholenheter for menn ved samme anledning eller i løpet av en to timers periode. I Danmark anbefales at man ikke drikker mer enn 4 alkoholenheter ved samme anledning I Sverige defineres all alkoholdrikking som fører til beruselse som risikofylt alkoholforbruk, det vil si 5 alkoholenheter eller mer for menn og 4 alkoholenheter eller mer for kvinner. Arkitekturåret 1455. Arkitekturåret 1455 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1455. __TOC__ Zeppelin (1981). "Zeppelin" er en norsk barnefilm fra 1981 regissert av Lasse Glomm. Den bygger på en roman av Tormod Haugen. Handling. Nina (Silvia Myhre) har reist på sommerferie med foreldrene. De drar på hytta. Når de kommer dit ser de at det har vært innbrudd der. Nina ser en skikkelse ute i hagen og finner etterhvert ut at innbruddet er gjort av en ung gutt som har gjemt seg i et tre der ute i hagen. En natt lister Nina seg ut til treet for å få kontakt med gutten (Preben Skjønsberg). De får snart kontakt med hverandre og lager et kodeord, Zeppelin. Hver natt etter dette sitter de sammen i treet og snakker om forskjellige ting. Nina vil ikke at foreldrene skal oppdage dette og snart glir de to inn i en slags fantasiverden hvor de voksne ikke har adgang. Men en dag er gutten borte og Nina må ut i skogen for å lete etter gutten. Mottakelse. Zeppelin fikk terningkast 4 i både Dagbladet og VG. Aftenposten og Programbladet ga den terningkast 3. Filmen vant en av tre gullpriser under barnefilmfestivalen i Salerno, Italia i 1981. Miguel Elizondo. Miguel Elizondo Navarrete (født den 10. juli 1968) er en meksikansk friidrettsutøver og bobkjører. Han deltok i 4x100 meter stafett for Mexico under Sommer-OL 1988 i Seoul og toerbob for Mexico under Vinter-OL 1992 i Albertville. Eyrehalvøya. Ved Venus Bay på Eyrehalvøya Eyrehalvøya (engelsk: "Eyre Peninsula") er ei trekantet halvøy i Sør-Australia. Den ligger mellom Spencergulfen i øst og Australbukta i vest. I nord grenser den mot fjellområdet Gawler Ranges. Den er oppkalt etter oppdageren Edward John Eyre. De største byene på selve halvøya er havnebyen Port Lincoln lengst i sør og Whyalla i nordøst. Helt i ytterkanten av halvøya ligger Port Augusta og Ceduna, i henholdsvis nordøst og nordvest. På Eyre-halvøya ligger en rekke nasjonalparker, herunder Lincoln nasjonalpark, Coffin Bay nasjonalpark og Gawler Ranges nasjonalpark, samt flere naturreservater og andre verneområder. Historie. Kysten ble først utforsket av Matthew Flinders i 1801-02, mens vestkysten ble besøkt av Nicolas Baudin omtrent på samme tid. Edward John Eyre, som halvøya er oppkalt etter, utforsket deler av den i årene 1839-1841. Halvøya ble til slutt utforsket i 1844 av en gruppe ledet av John Charles Darke, som ble drept av lokale urinnvånere da han returnerte til Port Lincoln. I januar 2005 var Eyrehalvøya åsted for en av de verste skogbrannene i Australia de siste tjue år, hvor ni mennesker mistet livet. Økonomi. Den viktigste næringsveien på halvøya er jordbruk. I de tørrere områdene i nord drives det korndyrking samt sau- og kvegfarmer, mens det i de fuktigere områdene lenger sør drives melkeproduksjon og dyrkes vindruer. Port Lincoln har vært et senter for Australias fiske etter tunfisk, og i buktene langs kysten drives fiskeoppdrett. Det er også endel gruvedrift på halvøya. Ved Cowell ligger en jadegruve, men det ved Iron Knob utvinnes jernmalm. Transport. Hovedveiene på halvøya er Eyre Highway, som krysser halvøya lengst i nord, mens Flinders Highway går langs vestkysten og Lincoln Highway langs østkysten. Den smalsporede og isolerte jernbanen Eyre Peninsula Railway, med et nettverk på rundt 600 kilometer, benyttes hovedsakelig til transport av hvete og gips til havnene ved kysten. Det er lufthavner med forbindelser til Adelaide i Port Lincoln, Whyalla, Port Augusta og Ceduna. Hubert Murray. John Hubert Plunkett Murray, ofte kjent som Hubert Murray, (født 29. desember 1861 i Sydney i Australia, død 27. februar 1940) var en australsk dommer, koloniadministrator for Storbritannia og viseguvernør i Papua fra 1908 og frem til sin død i Samarai i 1861. Murray studerte ved Sydney Grammar School der han vant flere sportslige premier. Murray flyttet deretter til England i 1878 der han studerte ved Brighton College (som utviste ham etter at han slo ned en annen elev) og han studerte til en bachelorgrad ved Oxford University i 1886. Murray var cirka 190 cm høy som spilte rugby for klubben Harlequins. Murray vant også den engelske amatørtittelen innen tungvektsboksing. Murray ble etterfulgt som koloni-administrator av hans nevø, Hubert Leonard Murray (1886–1963). I 1904, ble Murray utnevnt som dommer i Ny-Guinea som på denne tiden fremdeles var en britisk koloni. Murray ble konstituert som britisk koloni- administrator i 1907 og han ble viseguvernør i 1908, en posisjon som han holdt frem til sin død i Samarai i 1940. Da Murray ankom Papua for første gang var det 64 hvite innbyggere der. Området var 230 000 kvadratmeter stort territorium, mye av dette var uutforsket jungel, med mange innfødte stammer hvorav enkelte av dem var kannibaler og hodejegere. Musikalisches Opfer. Seksstemmig fuge i c-moll fra Musikalische Opfer (Bachs autograf) Musikalisches Opfer (på norsk i blant "Det musikalske offer", BWV 1079) er en samling kontrapunktiske satser som Johann Sebastian Bach skrev tre år før sin død. Alle satsene er bygd over et tema Bach fikk seg forelagt av kong Fredrik den store av Preussen. Tilblivelse. Verket ble til etter et møte i mellom Bach og den prøyssiske kongen i Potsdam første halvdel av mai 1747. Bach ble invitert til hoffet, der sønnen Carl Philipp Emanuel var musiker, for å vise hva han dugde til. Kongen spilte et tema for Bach og ba ham om å improvisere en fuge over det. Det «kongelige temaet» er så vanskelig å variere kontrapunktisk at man kan gå ut fra at det bevisst var forberedt av Fredrik (eller helst andre) for at Bach skulle settes på en vanskeligst mulig prøve. Bach improviserte en trestemt fuge på en så mesterlig måte at avisene skrev at både kongen og alle tilstedeværende ble mektig imponert. Deretter spurte kongen om Bach kunne improvisere en "seksstemig" fuge over temaet, men her måtte Bach se seg slått. Han lovet imidlertid å skrive en skikkelig fuge over temaet og få laget et kopperstikk av stykket. Tilbake i Leipzig skrev han en tre- og seksstemmig fuge for cembalo og føyde til et antall kanons uten besetningsangivelse såvel som en triosonate for tverrfløyte, fiolin og generalbass der det «kongelige temaet» også dukker opp. Han valgte fløyte som et «kongelig instrument» siden kong Fredrik var en ivrig fløytist og elev av Johann Joachim Quantz. 7. juli avsluttet Bach arbeidet og dediserte verket til den prøyssiske kongen under navnet "«Musicalisches Opfer»". Bach var seg nok bevisst at «offer» både kunne stå for en hyllingsgave til kongen, samtidig som Bach selv var et offer for kongens listige utfordring. Samlingen forelå på trykk i slutten av september. Thema regium – «det kongelige tema». Fredrik den store av Preussens tema til "Musikalische Opfer" (muligens modifisert av J.S. Bach) Som så mange molltemaer fra barokken består også dette temaet av en tonikatreklang, men med en tilføyd sekst hvorfra temaet faller til en forminsket septim i nedre ledetone. Et karakteristisk trekk er den nedadstigende kromatiske skalaen før sluttkadensen. Denne kromatikken umuliggjør enhver form for trangføring, slik at de kontrapunktiske mulighetene innskrenkes kraftig. Den virkelige utfordringen er imidlertid ikke de komposisjonstekniske vanskelighetene ved den berømte seksstemte fugens høyt utviklede kontrapunktikk, men oppgaven med å gjøre den spillbar på et cembalo med bare to hender til rådighet. Det er uklart hvem som komponerte «det kongelige tema». Komponisten og musikkteoretikeren Arnold Schönberg kom til den konklusjon at det bare fantes en person ved den prøyssiske kongens hoff som hadde tilstrekkelig kunnskap om kontrapunktikk til å utvikle en så komplisert musikalsk figur, nemlig Bachs egen sønn Carl Philipp Emanuel. Det finnes imidlertid ikke kildebelegg som støtter denne hypotesen. Kurihara. Kurihara (japansk: 栗原市 "Kurihara-shi") er en by i prefekturet Miyagi i Japan. I 2008 hadde byen en estimert befolkning på 77 012 og en befolkningstetthet på 95,7 personer per km². Det totale arealet er 804,93 km ². Tidligere var Kurihara et distrikt som besto av ni byer og en landsby, men 1. april 2005 ble disse slått sammen for å danne en ny by. Det nye rådhuset ligger i Tsukidate. Selv om Kurihara defineres som en "by" fungerer det mer som et fylke som består av ti separate byer. Geografi. Rismarker utenfor Iwagasaki i Kurihara Kurihara dekker hele det nordvestre hjørnet av prefekturet Miyagi. Det er for det meste dyrket mark, stort sett rismarker, og små fjellkjeder gjennom hele området. Den største ligger rundt Kurikoma-san, det høyeste fjellet i Kurihara lengst nordvest i Miyagi. Louis Harant. Louis Joseph Harant (født 20. november 1895 i Baltimore i Maryland, død 2. juli 1986 i Vero Beach i Florida) var en amerikansk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Harant ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen på 30 meter militærpistol foran Hellas og Sveits. De andre på laget var Karl Frederick, Michael Kelly, Alfred Lane og James Snook. Michael Kelly. Michael Kelly (født 29. mars 1872 i Galway på Irland, død ukjent) var en amerikansk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Kelly ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen på 30 meter militærpistol foran Hellas og Sveits. De andre på laget var Karl Frederick, Louis Harant, Alfred Lane og James Snook. Han var også med på laget som vant 50 meter militærpistol foran Sverige og Brasil. De andre på laget var Raymond Bracken, Karl Frederick, Alfred Lane og James Snook. James Snook. James Howard Snook (født 17. september 1879, død 28. februar 1930 i Columbus Ohio) var en amerikansk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Snook ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen på 30 meter militærpistol foran Hellas og Sveits. De andre på laget var Karl Frederick, Louis Harant, Alfred Lane og Michael Kelly. Han var også med på laget som vant 50 meter militærpistol foran Sverige og Brasil. De andre på laget var Raymond Bracken, Karl Frederick, Alfred Lane og Michael Kelly. Snook ble dømt til døden for mord på Theora Hix, en 29-år gammel medisinstudent som han i tre år hadde hatt et seksuelt forhold til. Han ble henrettet 28. februar 1930 i Columbus i elektrisk stol. Ichihara. Ichihara (市原市, "Ichihara-shi") er en by i prefekturet Chiba øst på øya Honshu i Japan. Byen, som er en del av Stortokyo, har cirka 280 000 innbyggere og ligger ved Tokyobukta. Ichihara fikk bystatus 1. mai 1963. Raymond Bracken. Raymond «Ray» Cope Bracken (født 8. januar 1891 Steubenville i Ohio, død 23. oktober 1974) var en amerikansk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Bracken ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen på 50 meter militærpistol foran Sverige og Brasil. De andre på laget var Michael Kelly, Karl Frederick, Alfred Lane og James Snook. Han kom på andre plass på 30 meter miltærpistol bak Guilherme Paraense fra Brasil. Thomas Brown. Thomas Granville Brown (født 2. februar 1885 i Halleck i Vest-Virginia, død 4. november 1950 i Rawlins i Wyoming) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Brawn vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1920 i Antwerpen. L. M. Elizaga. L. M. Elizaga er en tidligere meksikansk bobkjører. Han deltok i femmerbob for Mexico under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Elizaga var kaptein på laget som også bestod av Mario Casasos, Juan de Landa, G. Díaz og J. Díaz J. Díaz. J. Díaz er en tidligere meksikansk bobkjører. Han deltok i femmerbob for Mexico under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Díaz deltok på lag sammen med Mario Casasos, Juan de Landa, G. Díaz og kapteinen L. M. Elizaga G. Díaz. G. Díaz er en tidligere meksikansk bobkjører. Han deltok i femmerbob for Mexico under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Díaz deltok på lag sammen med Mario Casasos, Juan de Landa, J. Díaz og kapteinen L. M. Elizaga Juan de Landa. Juan de Landa er en tidligere meksikansk bobkjører. Han deltok i femmerbob for Mexico under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. de Landa deltok på lag sammen med Mario Casasos, J. Díaz, G. Díaz og kapteinen L. M. Elizaga Mario Casasos. Mario Casasos er en tidligere meksikansk bobkjører. Han deltok i femmerbob for Mexico under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Casasos deltok på lag sammen med Juan de Landa, J. Díaz, G. Díaz og kapteinen L. M. Elizaga Fernando Soledade. Fernando Soledade var en brasiliansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Soledade vant en bronsemedalje i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 50 meter militærpistol med 2 264 poeng, bak USA og Sverige. De andre på laget var Dario Barbosa, Afranio da Costa, Guilherme Paraense og Sebastião Wolf. Soldade skjøt 424 poeng, som var det svakeste resultatet på Brasils lag. Charlie Mance. Lionel Charlie Mance (født 3. desember 1900 i Stratford, Victoria, i Australia, død 13. september 2001) var en høyt dekorert australsk offiser som kjempet på alliert side under mange av slagene under den første verdenskrig. Han var sønn av Albert Earnest og hans kone Harriot Agnus Mance. Mance giftet seg med Bessie Matilda Luckwill i 1919, og de hadde en sønnen Lionel sammen. I en alder av 16 år løy han på alderen og vervet seg til det australske militæret for å kunne delta under første verdenskrig. Han ble såret i kamper i Frankrike, den 15. juni 1918, men han returnerte til aktiv tjeneste, den 11. juli 1918. Han ble utsatt for tyske gass-angrep, noe som gjorde ham både døv og blind i flere uker, og senere ble han såret av granatsplinter, men forble på i aktiv tjeneste. Han returnerte til Australia igjen i februar 1920 og han hadde 1061 dager med effektiv militær tjeneste under første verdenskrig. De mange traumene som han fikk i ettertid på grunn av hans opplevelser under første verdenskrig hadde et bittert etterspill for ham personlig. I årene som fulgte, misbrukte han alkohol. Senere bestemte han seg for å begynne med rehabilitering og han avsto fullstendig fra å drikke alkohol, og i mange år drev han en avdeling med Anonyme Alkoholikere i Merrylands. Han utvidet sitt veldedige arbeid til å drive rådgivning for narkomane personer, og i noen tilfeller hjalp han rus-avhengige i fengsel som var blitt vurdert umulig å hjelpe. Han prøvde også å utdanne alle rundt ham om krigens farer og redsler som han selv hadde opplevd under verdenskrigen. Han arbeidet i en periode som murer både i Victoria og Canberra. Han flyttet til Merrylands i 1953. Han fortsatte å arbeide som murer frem til han pensjonerte seg i 1960. Han døde i en alder av 101 år i 2001, og han fikk en statsbegravelse. Han ble tildelt mange æresbevisninger og medaljer, som inkluderer Æreslegionen som er Frankrike`s største dekorasjon. Han var en av de aller første krigsveteranene i verden til å motta denne æren. Han fikk også Victory Medal og den britiske krigsmedaljen. House of Sweden. House of Sweden er en bygning som ligger på 2900 K Street NW i Washington, D.C., USA. I bygningen holder blant annet Sveriges ambassade i Washington til samt representanter for svenske bedrifter. Fra og med oktober 2009 holder også Islands ambassade til i bygningen. Huset ligger i bydelen Georgetown med en fasade av glass vendt mot Potomacelven. Eiendommen grenser til et parkområde og mot strandpromenaden ved Washington Harbour. Bygningen er tegnet av arkitektene Gert Wingårdh og Tomas Hansen, med innredning av glasskunstneren Ingegerd Råman. House of Sweden ble innviet 23. oktober av det svenske kongeparet i nærvær av blant annet daværende utenriksminister Carl Bildt og daværende ambassadør Gunnar Lund. House of Sweden består av et ambassadekanselli, 19 leiligheter og et ca. 700 m² stort Event Center. Den har en stor takterasse med plass for arrangementer og med fri utsikt mot Arlington, Watergate samt Kennedy Center. Huset har fem etasjer med ambassaden i andre. Paradesalene er dels Anna Lindh Hall, dels Alfred Nobel Hall. Kostnaden for bygningen har i følge Statens Fastighetsverk blitt beregnet til 480 millioner kroner. Bygningen mottok Sveriges arkitekters Kasper Salin-prisen for bygningen. Georgios Moraitinis. Georgios Moraitinis (gresk: Γεώργιος Μωραϊτίνης; født 1892, død ukjent) var en gresk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Moraitinis vant en olympiske sølvemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de greske laget som kom på andre plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA. De andre på laget var Alexandros Theofilakis, Ioannis Theofilakis, Alexandros Vrasivanopoulos og Iason Zappas. Pakketur til paradis. Pakketur til paradis er en dokumentarfilm fra 1982 om 5 eventyrlystne nordmenn som reiser til Sri Lanka. Filmen forteller hvor skadelig det er med turister med masse penger og begjær i nye kulturer. Handlingen ble improvisert og filmen bygger på situasjoner som oppstod underveis under filmingen på Sri Lanka. Erling Grønland. Erling Grønland (født 17. juli 1860 i Enebakk, død 21. august 1930 i Oslo) var en norsk prest og billedhugger. Grønland ble cand.theol i 1884 og begynte som prest i 1885, da som personellkapellan i Hol i Hallingdal. Fra 1886 til 1897 var han personellkapellan og senere sogneprest i Ullensaker på Romerike. Han drømte om en karriere som kunstner og dro i 1897 til København, hvor han lagde sin første skulptur, "Længsel – over de høie fjelle". Den forestilte en ung gutt som skuet lengselsfullt omkring seg. Den ble godt mottatt i Danmark, men ble knust da den ble fraktet tilbake til Norge for å bli vist fram. Dette ble det siste han gjorde av store skulpturer, men han fortsatte å lage mindre verker og er kjent for en portrettbyste av Hans Nielsen Hauge, som er plassert ved Bredtved gård i Oslo. Han var medlem av juryen for skulpturer på Høstutstillingen i 1903. Etter den knuste kunstnerdrømmen ble han prest igjen, og etter et kort opphold på Ås ble han i 1900 utpekt av Gustav Jensen til å bli lasaronsprest i Vaterlandskirken, en del av bymisjonens arbeid. Dette var et arbeid han passet godt til. Han jobbet for kristen vekkelse og sosial rettferdighet og holdt i 1901 et foredrag for Norges kristelige Studenterforbund om kristensosialisme. Han kom tilbake til Romerike i 1904 som prest og senere som lærer på folkehøgskole. På starten av 1900-tallet pågikk det en teologisk diskusjon rundt konfirmasjonen. Grønland markerte seg sterkt i denne debatten og hevdet at konfirmasjonen ikke var et løfte, men undervisning i kristen tro og en velsignelse, et syn som vant fram. Kirkestriden preget også denne perioden, og i denne striden søkte Grønland å skape et miljø for samtale mellom fraksjonene. Erling Grønland gav ut en rekke skrifter om teologiske emner, i tillegg til at han etterlot seg en del skulpturer. Loren Cunningham. Loren Cunningham (født 1935) grunnla sammen med sin kone Darlene Cunningham den tverrkonfesjonelle, kristne organisasjonen Youth with a Mission (YWAM) (Ungdom i Oppdrag), samt University of the Nations som er det internasjonale universitetet innen YWAM. Sayumi Michishige. Sayumi Michishige (道重 さゆみ, Michishige Sayumi, (oppkalt etter Sayumi Horie) Er født 19. juli 1989 i Ube, Yamaguchi Prefektur i Japan. Hun er fra den sjette genearasjon i J-Pop gruppen Morning Musume, og er det medlemmet som har vært der lengst sammen med Ai Takahashi, Risa Niigaki og Reina Tanaka. Hun begynte i Morning Musume] i 2003 sammen med Eri Kamei, Miki Fujimoto og Reina Tanaka, som alle debuterte med Morning Musume i konsernets nittende singel, "Shabondama". I 2005 ble hun tildelt oppgaven som mentor for medlemmet Koharu Kusumi(fra syvende generasjon), før Kusumi tok eksamen i desember 2009. Michishige var også medlem av Hello! Project enhet Ecomoni, sammen med tidligere Morning Musume medlem Rika Ishikawa. Når Michishige klarte auditionen for å bli med i Morning Musume,komenterte Morning Musume's produsent Tsunkuat sangstemmen hennes er svak og derfor begynte Michishige å ta sangtimer for å forbedre stemmen sin. Hun skildrer et ekstremt narsissistisk bilde av seg selv i TV-programmer og kaller seg ofte det søteste medlemmet i Morning Musume og sier at hennes søthet overvelder hennes dårlige sangstemme. I en av sketsjene kjent som Hello! Morning Theatre på showet deres, Hello! Morning, spilte hun ofte karakteren kjent som "Ichiban Kawaii" (søteste). "Usa-chan Peace" (Bunny Peace) er et uttrykk som Michishige bruker til å identifisere seg selv. Mens hun sier "Usa-chan peace" viser hun peace tegnet (også kjent som victory) ved siden av øret. Michishige er også medlem av Hello! Project kickball Team, Metro Rabbits H.P. Kjeld Fredrik Karl Stub. Kjeld Fredrik Karl Stub (født 18. februar 1868 i Sigdal, død 6. januar 1955) var en norsk garnisonsprest og politiker. Stub ble cand.theol i 1892. Han var hovedsekretær i Oslo Ynglingeforening fra 1892 til 1911 og hjelpeprest i Garnisonskirken i Oslo fra 1899 til 1901. Han var personellkapellan hos stiftsprosten i Oslo fra 1906 til 1911 og prest i Pipervikskirken 1911–12. Deretter var han garnisonsprest. Han var medlem av bystyret i Oslo og hadde ellers en rekke kirkelige verv, blant annet var han formann i Norsk Søndagsskoleforbund og i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Han var også norsk representant i KFUMs verdensforbund. Han var videre engasjert i Dyrebeskyttelsen. Stub var fra 1913 gift med Johanne Marie Brodtkorb Hall (født 6. mai 1871). Han var sønn av prost Jens Gerhard Heiberg Stub (1827–1906). Han var frimurer i St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, hvor han var ordførende mester fra 1924 til 1939. Stub var en aktiv skribent i dagspressen og i religiøse tidsskrifter. Han utgav en oversettelse av Carl Domanig: "Der Abt von Fiecht. Eine poetische Erzählung" (Abbeden fra Ficht). Oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste opprettet etter Reform 94 for ungdom med rett til videregående opplæring etter § 3-1 i Opplæringslova. Tilbudet skal følge opp ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid. Etter Stortingsmelding 16 (2006/2007) «… og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring» fikk oppfølgingstjenesten også en forebyggende rolle for elever i faresonen for falle utenfor. Tjenesten gjelder til fylte 21 år, og omfatter også ungdom som har mistet retten til opplæring på grunn av bortvisning. Opplæringstjenesten har som formål å sikre at ungdommer som hører til målgruppen har opplæringstilbud, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbudene formidlet gjennom oppfølgingstjenesten skal i hovedsak være rettet mot at ungdommene skal nå studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på et lavere nivå innenfor videregående opplæring. Jock McLaren. Robert Kerr «Jock» McLaren (født 27. april 1902 i Kirkcaldy i Skottland, død 3. mars 1956) var en høyt dekorert australsk offiser som drev gerilja-krigføring og allierte operasjoner mot japanske soldatene under den andre verdenskrig. Under den første verdenskrig tjenestegjorde McLaren i den britiske hæren. I løpet av mellomkrigstiden flyttet han til delstaten Queensland i Australia, hvor han tjenestegjorde som som offiser i Bundaberg. I 1938 giftet han seg med Catherine Ahern. Etter utbruddet av den andre verdenskrig vervet han seg til militæret i mars 1941. Kort tid etter meldte han seg til utenlandstjeneste og han valgte å la seg overføre til enheten 2. australske imperiestyrke (AIF). McLaren ble tatt til fange av japanske soldater, men han organiserte snart en flukt fra det japanske fengselet sammen med en gruppe andre krigsfanger. Han rømte fra fangeleiren sammen med to kamerater som også var blitt tatt som krigsfanger, de klarte seg nesten til Kuala Lumpur, og flere ganger fikk de hjelp fra den malayiske eller den kinesisk-kommunistiske geriljaen, før de ble forrådt av malayene som tystet på dem til de japanske soldatene. Under dette rømningsforsøket oppdaget McLaren og hans kamerater store massegraver med likene til hundrevis av kinesiske menn, kvinner og barn, som var blitt torturert, voldtatt og deretter drept av de japanske styrkene som hadde okkupert områdene som han måtte flykte i gjennom for å komme seg tilbake til friheten. McLaren ble oppdaget av en gruppe japanske soldater og han ble satt i japansk fangenskap igjen. Han la snart planer om å flykte fra disse fangeleirene som lå i Singapore. Han ble sammen med flere andre fanger sendt til en arbeidsleir på øya Borneo i sørøst-Asia. Der overhørte de at flere av fangene skulle bli sendt til en mer permanent leir på Sandakan, med mindre mulighet for rømning. Derfor stjal fangene så snart det lot seg gjøre en båt fra en nærliggende leprakoloni, og de satte kurs mot øygruppen Tawi Tawi. Ved ankomst til denne øygruppen tok de med en gang kontakt med filippinsk gerilja, som kjempet mot den japanske okkupasjonsmakten. Den filippinske gerilja-gruppen hjalp McLaren og de seks andre allierte fangene som hadde klart å rømme med å ta kontakt med en gerilja-organisasjon etablert på Mindanao, i juni 1943. McLaren ønsket å bli igjen på Filippinene istedet for å bli sendt tilbake til Australia. Dette ville han ettersom en overføring til en mer formell militærenhet i alliert regi ikke bare ville hemme hans fremtidige krigshandlinger og inderlige ønske om hevn mot japanerne, men hans høye alder ville også utelukke noen videre deltakelse under krigen. Med unntak for en kort permisjon i Australia mot slutten av krigen, tilbrakte han mesteparten av de kommende krigsårene som geriljaleder mot japanske styrker. Han deltok i en rekke raid mot japanske militærenheter, noen ganger i kommando av små, tungt bevæpnede kystfartøy. På et tidspunkt var han med på et angrep mot et fartøy som fraktet 3000 japanske soldater som skulle til en annen øy. De fleste av soldatene ble drept eller druknet da amerikanske ubåter sank dette skipet. De resterende japanske soldatene ble drept av filippinere ettersom de japanske overlevende nådde land utmattet og ikke i stand til å forsvare seg. McLarens aksjoner både på land og på vann forstyrret mange japanske operasjoner og japanske myndigheter utlyste en belønning på 70 000 pesos på McLarens hode. Som senioroffiserer i gerilja-enhetene i disse områdene gjorde at de allierte begynte å sette pris på hans initiativ og pålitelighet. Han hadde ofte i oppgave sammen med en liten gerilja-enhet å drive ekspedisjoner inn i japanskokkuperte områder for å hente ut etterretning som de allierte styrkene kunne ha bruk for når de skulle igangsette operasjoner mot Japan. Mot slutten av krigen, var han en betrodd geriljasoldat på høyt nivå og høytstående amerikanske og australske offiserer stolte på ham når det gjaldt å trenge seg inn på japanskokkuperte områder av Filippinene og tidligere nederlandske kolonier i forkant av planlagte invasjoner for å skaffe den nyeste etterretningsinformasjon og for å speide etter mulige ruter for en retrett dersom dette skulle bli nødvendig under de kommende allierte operasjonene. Som medlem av de amerikanske styrkene på Filippinene, sto McLaren under amerikansk kommando. Men, den 20. april 1945, etter anmodning fra det australske militæret som hadde behov for hans militære talenter, ble det gitt ordre om å slippe McLaren tilbake til den australske kommandolinjen. McLaren deltok senere under en luftbåren australsk operasjon i nærheten av Balikpapan, i Indonesia, i slutten av juni 1945. I forkant av denne viktigste allierte landingen i begynnelsen av juli 1945, førte McLaren en gruppe på fire menn på et rekognoseringsoppdrag. Til tross for at han mistet to menn, en på grunn av skade etter landing av flyet og en annen i et bakhold, så var McLaren og de to andre mennene i stand til å returnere tilbake til de australske linjene igjen den 6. juli 1945 og de rapporterte om de japanske posisjonene til den australske syvende divisjon sitt hovedkvarter. McLaren deltok også under den påfølgende militære operasjonen som han tidligere hadde skaffet etterretning om. Dette var hans siste operasjon under den andre verdenskrigen, og etter at fiendtlighetene var over forble han i Borneo-området å hjelpe til med å reetablere administrasjonen før han returnerte til Australia igjen i november 1945. Han ble forfremmet til sersjant kort tid senere. I løpet av hans militære tjeneste, ble McLaren dekorert med Military Cross to ganger for hans mange heroiske handlinger. Etter slutten av krigen, ble McLaren utskrevet fra 1. australske imperiestyrke og han ble istedet overført til reservestyrkene for offiserer, tidlig i 1946. han kjøpte seg en kaffeplantasje i Wau i Ny-Guinea. Den 3. mars 1956, i en alder av 54 år, ble McLaren ved et uhell drept da råtnet tømmer falt ned på ham nær hans eget hjem og kaffeplantasje. Palazzo Venezia. Palazzo Venezia er et palass i Roma som ligger ved Piazza Venezia. Det nåværende palasset ble oppført på -. Det har imidlertid siden undergått flere ombygninger og restaureringer. Den tidlig kristne basilikan "San Marco" er inkorporert i palasskomplekset. I "Palazzo Venezia" finnes Museo Nazionale di Palazzo Venezia, som blant annet huser terrakottaskulpturer av Bernini. I palasset finnes også Biblioteca Nazionale d'Arte. Lindsettunnelen. Lindsettunnelen er en veitunnel ved Vefsn i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 157 m lang. Holandtunnelen. Holandtunnelen er en veitunnel ved Vefsn i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 94 meter lang. Iason Zappas. Iason Zappas (gresk: Ιάσων Ζάππας; født 1892, død ukjent) var en gresk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Zappas vant en olympiske sølvemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de greske laget som kom på andre plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA. De andre på laget var Alexandros Theofilakis, Ioannis Theofilakis, Alexandros Vrasivanopoulos og Georgios Moraitinis. Lambertus. Lambertus (født 638 – død 705) var biskop av Maastricht i Nederland. Liv. Lambertus lider martyrdøden (Fra 15. århundre) Lambertus var av en adelig slekt i Maastricht, og han ble tidlig elev til sin onkel, biskop Teodard. Da biskopen ble drept i 699, ble Lambertus valgt som biskop i hans sted, med støtte fra Childerik II. Men da Childerik ble myrdet i 673, oppstod det en turbulent politisk situasjon som førte til at han måtte flyktet til benediktinerklosteret i Liège i Belgia. Sammen med Willibrord, som kom fra England, virket Lambertus som misjonær for folk i de sydlige delene av Maas, i området som seinere ble kalt Brabant. I følge legenden ble han drept fordi han fordømte den utroskap som rikshovmester Pipin av Herstal hadde med sin elskerinne Alpaida, søster til Dodo, en av Pipins ansatte. Dodo ble seinere drept. Sannsynligvis ble biskop Lambertus drept i en hevnaksjon, siden hans familie stod bak mordet på Dodo. Lambertus er blitt en maryr for sitt forsvar av ekteskapelig troskap. Selv om Lambertus ble gravlagt i Maastricht, overførte hans etterfølger, biskop Hubertus, hans relikvier til Liège, og i dag finner vi hans grav i Liège-katedralen. Screw. Screw er et Visual Kei-band fra Japan som ble startet opp i 2003. Alexandros Theofilakis. Alexandros Theofilakis (gresk: Αλέξανδρος Θεοφιλάκης; født 1877, død ?) var en gresk skytter som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Han deltok også under Jubileumslekene 1906 i Athen. Theofilakis vant en olympiske sølvemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de greske laget som kom på andre plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA. De andre på laget var Georgios Moraitinis, Ioannis Theofilakis, Georgios Vaphiaidis og Iason Zappas. Grøftviktunnelen. Grøftviktunnelen er en veitunnel ved Vefsn i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 234 meter lang. Gerard van Honthorst. Gerard van Honthorst, iblant "Gerrit van Honthorst", også kjent under navnet Gherardo delle Notti (født 4. november 1592 i Utrecht, død 27. april 1656 i Utrecht) var en nederlandsk kunstner av Utrecht-skolen. Søttartunnelen. Søttartunnelen er en veitunnel ved Vefsn i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 770 meter lang. Kamsbekktunnelen. Kamsbekktunnelen er en veitunnel ved Leirfjord i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 388 meter lang. Finnviktunnelen. Finnviktunnelen er en veitunnel ved Leirfjord i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 222 meter lang. Ioannis Theofilakis. Ioannis Theofilakis (gresk: Ιωάννης Θεοφιλάκης; født 1879, død 1968) var en gresk skytter som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Han deltok også under Jubileumslekene 1906 i Athen. Theofilakis vant en olympiske sølvemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de greske laget som kom på andre plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA. De andre på laget var Georgios Moraitinis, Alexandros Theofilakis, Alexandros Vrasivanopoulos og Iason Zappas. Alexandros Vrasivanopoulos. Alexandros Vrasivanopoulos (gresk: Αλέξανδρος Βρασιβανόπουλος; født 1890 i Volos, død ukjent) var en gresk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vrasivanopoulos vant en olympiske sølvemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de greske laget som kom på andre plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA. De andre på laget var Alexandros Theofilakis, Ioannis Theofilakis, Georgios Moraitinis og Iason Zappas. Simplicius. Simplicius (død 10. mars 483) var pave i den katolske kirke fra 468 til 10. mars 483. Han ble helgenkåret etter sin død med festdag den 10. mars. Simplicius forsvarte konsilet i Kalkedon mot eutykianske monofysittisme som ble oppfattet som kjetteri, arbeidet for å avhjelpe plagene fra de barbariske invasjoner i Italia, opplevde opprøret til heruliske leiesoldater og proklamert Odovakar som konge av Italia i 476 etter å ha avsatt Romulus Augustulus, den siste vestromerske keiser. Simplicius arbeidet for å opprettholde pavedømmets autoritet i Vest-Europa. Liv og virke. Han ble født i Tivoli i Italia som sønn av en borger ved navn Castinus. Det meste som er kjent om ham er avledet fra "Liber Pontificalis" («Paveboken»). Etter pave Hilarius’ død ble han valgt til dennes etterfølger. Det var en meget urolig tid han ble pave. Under hans pontifikat kollapset det Vestromerriket. Siden mordet på keiser Valentinianus III i år 455 hadde det vært en rask følge av vestromerske keisere som etterfulgte hverandre, og det var en stadig trussel om krig og omveltninger. Herulerne fulgte i fotsporene til andre germanske (barbariske) invasjoner og kom til Italia, og deres leder Odovakar knuste det vestromerske riket ved å avsette den siste keiseren, Romulus Augustulus, og tok selv tittelen konge av Italia. Selv om Odovakar religiøst sett var arianer behandlet han den katolske kirke i Italia med stor respekt, og sørget for at kirken ikke merket større til den nye statsdannelsen. Under den monofysittiske striden som ennå raste i Østromerriket, forsvarte Simplicius kirkens uavhengighet mot cæsaropapismen som det bysantinske rikets keisere utøvde, og hevdet apostolisk autoritet i trosspørsmål. Den 28. paragrafen fra konsilet i Kalkedon i 451 sikret patriarken av Konstantinopel de samme hedersprivilegier som biskopen i Roma, skjønt sistnevnte hadde førsterang. De pavelige legatene protesterte mot denne opphøyelsen av patriarken av Konstantinopel, og Leo I bekreftet kun konsilets beslutning om dogmatikk. Patriarken av Konstantinopel forsøkte imidlertid å tvinge igjennom paragrafen og keiser Leo krevde at Simplicius skulle godkjenne den. Simplicius avfeide keiserens krav, og minsket deretter rettighetene til patriarkene i øst. I 476 drev Basiliskos den østromerske keiser Zenon i landflyktighet og han tok deretter selv tronen. Den politiske krisen økte den monofysittiske striden. Basiliskos søkte å finne støtte hos monofysitterne, og ga de avsatte patriarkene Timotheus Ailurus av Alexandria og Petrus Fullo av Antiokia tillatelse til atter å fungere i sine respektive patriarkat. Samtidig utstedte han et religionsdiktat, Enkyklikon, til Ailurus hvor det ble besluttet at kun de første tre økumeniske konsilene skulle være godkjente, og benektet således konsilet i Kalkedon og fornektet brevet til pave Leo I. Alle biskopene ble anmodet om å skrive under ediktet. Biskopen av Konstantinopel, Akakios, nølte og tenkte først å skrive under, men folkets sterke motstand fikk biskopen til å endre syn og gå i opposisjon mot keiseren. Abbedene og prestene i Konstantinopel tok Simplicius’ parti som forsøkte å beholde de katolske dogmene slik som de hadde blitt definert ved Kalkedon. Paven anmodet om lojalitet i brev til Akakios, til prester og abbeder, også til Basiliskos selv. På samme vis tok Simplicius opp med keiseren spørsmålet om den katolske patriarken av Alexandria, Timotheus Salophakiolus, som hadde blitt veltet av Ailurus. Da keiser Zenon fordrev Ailurus i år 477 og tilbakestilte forgående ordning, sendte han en katolsk trosbekjennelse til paven. Simplicius kunne da den 9. oktober 477 gratulere ham for å ha vunnet makten og oppfordret ham til å gi æren til Gud som på dette viset hadde ønsket å gi kirken dens frihet tilbake. Simplicius pastorale omsorg for den vestlige kirken håndterte han med nidkjærhet til tross for de særdeles vanskelighetene som folkevandringstiden innebar for kirken. Han som gjorde biskop Zeno av Sevilla som sin stedfortreder i Spania slik at pavens prerogativ (særrett) skulle iverksettes i landet. Da biskop Johannes av Ravenna i år 482 bestemte at byen Mutina var underlagt hans jurisdiksjon og uten større myndighet viet biskop Georgius for denne stol, opponerte Simplicius og fremmet pavedømmets autoritet som øverste myndighet. Simplicius grunnla fire nye kirker i byen Roma. En stor rotunde på Caelius ble ombygd til kirke og innviet til den hellige Stefanus. Hoveddelen av denne kirken finnes bevart som Santo Stefano Rotondo. En fin hall i nærheten av Santa Maria Maggiore ble skjenket til kirken og innvigd til apostelen Andreas samt utsmykket med apside med mosaikker, men finnes ikke lenger bevart. Paven bygde også en kirke til den første martyren, den hellige Stefanus, bak San Lorenzo i Lucina, men heller ikke denne kirken finnes lengre. Den fjerde kirken ble oppført til minne om jomfru Bibiana, «juxta palatium Licinianum», som ble oppført på stedet for hennes grav. Denne kirken finnes fortsatt, Santa Bibiana. I den hensikt å sikre kirken regulære virksomhet, det vil si forrette ved dåp og kirketukt i gravkirkene utenfor bymurene, Peterskirken, San Paolo fuori le Mura, og San Lorenzo fuori le Mura, dannet Simplicius tre forsamlinger i byen slik at disse religiøse funksjonene ble delt. Simplicius ble gravlagt i Peterskirken på Vatikanet. Han har siden blitt æret som helgen. Michiel Coxie. a>s martyrium» (1588), Sankt Rumboldkatedralen, Mechelen Michiel Coxie, eller van Coxcien (født 1499 i Mechelen, død 3. mars 1592 i Mechelen) var en flamsk kunstmaler. Coxie ble utdannet under Bernard van Orley og ved studier i Italia. Han ble en av den romaniserende retningens ivrigste og mest framgangsrike tilhengere i Nord-Europa, kalt "den flamske Rafael". Han arbeidet i Brussel og Mechelen, tilslutt i Antwerpen og laget religiøse bilder i italiensk ånd. I kirken Santa Maria dell'Anima i Roma utførte Coxie i på oppdrag fra kardinal Willem van Enckevoirt en freskesyklus med scener fra den hellige Barbaras liv. Hans malerier har først og fremst blitt bevart i kirker og samlinger i Belgia, spesielt i Brussel, samt i Spania og Tyskland. Suitbert. Suitbert (ca 637 - 713) Basillika St. Suitbertus (sett fra sydvest) Suitbert (født ca 637 i Northumbria – død 1. mars 713) var en angelsaksisk misjonær og biskop. Liv. Suitbert (også omtalt som "Switbert, Suitbert av Kaiserswerth, Suidbert, Suitbertus, Swithbert") var en av de elleve misjonærene som Willibrord sendte til Friesland i 690. Da Willibrord døde i 692 ble han av sine kolleger bedt om å reise tilbake til England for å bli vigslet til biskop. Willfrid fra York stod for ordinasjonen. Seinere drog Suitbert tilbake til fastlandet og misjonerte, men møtte hard motstand av den frisiske kongen Radbod. Imidlertid fikk han støtte og forsvar fra Pipin av Herstal, og via hans kone Plektrude foreslo de at han skulle få slå seg ned på en holme i Rhinen, det som seinere ble kalt Kaiserswerth, og som ligger noen kilometer nord for Düsseldorf. Der bygde han et benediktinerkloster, og han ble den første abbed i Kaiserswerth. Han døde 1. mars 713 på samme sted. Historikerne i lenken under mener denne Suitbert ikke må forveksles med en munk med samme navn som levde ca 40 år seinere, og som beskrives i Bedas "Historia ecclesiastica gentis Anglorum". Steve Prefontaine. Steve Roland "Pre" Prefontaine (født 25. januar 1951 i Coos Bay, Oregon, død 30. mai 1975 i en trafikkulykke) var en amerikansk mellomdistanse- og langdistanseløper. På et tidspunkt på 1970-tallet var Prefontaine innehaver av hele syv nasjonale rekorder på løpsøvelser fra 2000 meter til 10000 meter. Han vant gull på 5000 meter under de Panamerikanske leker 1971. Dødsfallet. På vei hjem fra en fest den 30. mai 1975, slapp han av sin venn og konkurrent Frank Shorter. Prefontaine kjørte ned Skyline Boulevard, øst for University of Oregon ved Hendricks Park. Da trakk hans oransje 1973 MGB kabriolet til venstre, uten at det er kjent hvorfor, og opp etter en steinvegg og veltet. Prefointaine ble klemt under den snudde bilen. Det første vitnet bodde i et hus like ved, og kom raskt til og fant løperen levende, men fastklemt under bilen. Etter fånyttes forsøk på å løfte bort bilen løp han etter hjelp. Innen han kom tilbake med flere hjelpere hadde bilens vekt blitt for mye for Prefontaines brystkasse, og han var død. Blodprøver viste i ettertid at Prefontaine hadde dobbelt så mye alkohol i blodet som loven tillot. Martin Beyer-Olsen. Martin Beyer-Olsen (født 19. november 1980 i Rakkestad) er en norsk komiker og radioprogramleder. Han er kjent fra P3, der han blant annet har jobbet i programmene Et enklere NRK og P3morgen, og fra Roast fra Chat Noir der han figurerte som reporter. Sommeren 2011 vikarierte han for Radioresepsjonen med sitt helt eget program på P3, Martin Beyer-Olsen Live. Han er også sketsjforfatter og skuespiller i satireprogrammet Hallo i Uken på NRK P2. I tillegg er Beyer-Olsen medarrangør av humorfestivalen Crap Åppå Park og undergrunnshumorshowet Blymandag i Oslo. Han er nå også gjestekomiker på det kjente humorprogrammet Torsdag kveld fra Nydalen på TV2 Kuna Yala. Kuna Yalas flagg, som erstatta et tidligere flagg i 2010. Kuna Yala er et autonomt territorium ("comarca") nordøst i Panama. Det styres av det indianske kuna-folket, som tok makta etter en revolusjon i 1925. Områdets autonome status blei offisiell i 1930. Dagens comarca blei danna i 1938. Kuna Yala har 31 557 innbyggere (2010) og et areal på 2340,7 km². Hovedstaden er El Porvenir. Nesten alle innbyggerne bor på San Blas-øyene. Navnet Kuna Yala betyr «Kuna-land» eller «Kuna-fjellet» på språket kuna. Turisme er i dag en viktig inntekstkilde i Kuna Yala. San Blas-øyene er et særlig populært turistmål. «Bodil Knutsen». «Bodil Knutsen» er verdens største bøyelasteskip. Det var ferdigbygd i februar 2011. Skipet er på 156.000 tonn dødvekt, og er bygget ved Daewoo-verftet i Korea. Bøyelasteren vil kunne frakte 178.900 kubikk olje i en last fra oljefelt til raffineri på land. «Bodil Knutsen» vil også ha vinterutstyr som muliggjør seiling i isfylte farvatn. Gustave Amoudruz. Gustave Joseph Amoudruz (født 23. mars 1885 i Genève, død januar 1964) var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Amoudruz vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA og Hellas. De andre på laget var Domenico Giambonini, Hans Egli, Joseph Jehle og Fritz Zulauf. Han var også med på laget som kom på tredje plass på 300 meter rifle 3 stillinger bak USA og Norge. De andre på laget var Ulrich Fahrner, Fritz Kuchen, Werner Schneeberger og Bernhard Siegenthaler. Hans Egli. Hans Egli var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Egli vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA og Hellas. De andre på laget var Gustave Amoudruz, Domenico Giambonini, Joseph Jehle og Fritz Zulauf. Joseph Jehle. Joseph Jehle var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jehle vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA og Hellas. De andre på laget var Domenico Giambonini, Hans Egli, Gustave Amoudruz og Fritz Zulauf. Han var også med på laget som kom på tredje plass på 300 og 600 meter armégevær bak USA og Norge. De andre på laget var Eugen Addor, Fritz Kuchen, Werner Schneeberger og Weibel. Nullarbor-sletta. Nullabor-sletta er ikke "helt" treløs Nullarbor-sletta (engelsk: "Nullarbor Plain") er ei flat, vidstrakt, tørr og nesten treløs karstslette i Australia. Den ligger i den sørvestre delen av Sør-Australia og den sørøstre delen av Vest-Australia, mellom kysten av Australbukta i sør og Victoriaørkenen i nord. Ordet "Nullarbor" er avledet fra det latinske "nullus" («ingen») og "arbor" («tre») og uttales '. Sletta er verdens største sammenhengende stykke kalkstein. Den har et flateinnhold på rundt, og er bred fra øst til vest. En stor del av Nullarbor-sletta ble vernet ved opprettelsen av Nullarbor nasjonalpark i 1979 og Nullarbor Regional Reserve i 1989. Klima og vegetasjon. Mesteparten av området har et tørt klima, mens en stripe langs kysten har halvtørt steppeklima. Floraen er sparsom, og vegetasjonen består overveiende av små busker. Sletta er stort sett uten trær, derav navnet. På Nullarbor-sletta ligger også Australias tørreste sted, ved Farina i Sør-Australia, hvor det årlig faller kun 142 mm regn i gjennomsnitt. Til sammenligning har ørkenbyen Alice Springs i Nordterritoriet en gjennomsnittlig årsnedbør på 281 mm. Transport. Det finnes to muligheter til å krysse Nullarbor-sletta over land. Den ene er den transaustralske jernbanen Indian-Pacific Railway, som går fra Sydney via Adelaide til Perth på vestkysten. Jernbanen går direkte over den sentrale delen av sletta, med den lengste fullstendig rette jernbanestrekningen i verden på 478 km. Den andre er hovedveien Eyre Highway, som går fra Norseman i Vest-Australia til Port Augusta i Sør-Australia. I motsetning til jernbanen går veien langs kysten i sør, hvor man finner den lengste rette veistrekningen i Australia, med 146,6 km. Ulrich Fahrner. Ulrich Fahrner var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fahrner vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle 3 stillinger bak USA og Norge. De andre på laget var Gustave Amoudruz, Fritz Kuchen, Werner Schneeberger og Bernhard Siegenthaler. Bernhard Siegenthaler. Bernhard Siegenthaler var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Siegenthaler vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle 3 stillinger bak USA og Norge. De andre på laget var Gustave Amoudruz, Fritz Kuchen, Werner Schneeberger og Ulrich Fahrner. Werner Schneeberger. Werner Schneeberger var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schneeberger vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass på 300 meter rifle 3 stillinger bak USA og Norge. De andre på laget var Ulrich Fahrner, Fritz Kuchen, Gustave Amoudruz og Bernhard Siegenthaler. Han var også med på laget som kom på tredje plass på 300 og 600 meter armégevær bak USA og Norge. De andre på laget var Eugen Addor, Fritz Kuchen, Joseph Jehle og Weibel. Eugene Addor. Eugene Addor var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Addor vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass på 300 og 600 meter armégevær bak USA og Norge. De andre på laget var Werner Schneeberger, Fritz Kuchen, Joseph Jehle og Weibel. 1. divisjon fotball for kvinner 2000. __TOC__ Gruppespill. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til kvalifisering til Toppserien markert i gull, de som kvalifiserte seg til nasjonal 1. divisjon umarkert (med hvit bakgrunn) og lag som rykket ned til 2. divisjon markert med rosa bakgrunn. Gruppe 1, Østlandet. Gruppe 1 fikk en ledig plass til 1. divisjon. Liungen vant med god margin etter bare én uavgjort og ellers seire. Liungen gikk dermed videre til kvalifisering, mens de resterende lagene rykket ned til 2. divisjon. Gruppe 2, Øst- og Sørlandet. Gruppe 2 ble tilgodesett med to plasser, der vinneren gikk til kvalifisering og nummer to gikk rett til neste års 1. divisjon. Røa vant en spennende kamp mot Vålerenga om opprykk. De resterende lagene rykket ned, inkludert tidligere cupfinalist Donn. Gruppe 3, Sørvestlandet. Gruppe 3 ble ble vunnet av Haugar i overlegen stil. Gruppe 4, Vestlandet. Follese slo Sandviken på målstreken, og ble dermed Bergens nest beste lag etter Bjørnar. Dette var første og per 2011 eneste gang Sandviken ikke var et av de to beste lagene fra Bergen. Kvalifiseringsspill. Vinnerne av de forskjellige gruppene ble fordelt i to grupper som spilte en kamp mot hverandre. Alle lagene fikk en hjemmekamp og en bortekamp.Vinnerne av gruppe 1, 5 og 6 kom i gruppe 1, mens vinnerne av gruppe 2, 3 og 4 kom i gruppe 2. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til Toppserien markert i gull. De andre lagene fortsatte i 1. divisjon. Kvalifiseringsgruppe 1. Kvalifiseringsgruppe 1 besto av Fortuna Ålesund, Fløya og Liungen. De tre gruppevinnerne var alle markant bedre på hjemmebane enn bortebane. Alle slo hverandre ppå hjemmebane, og alle scoret tre hjemmemål. Det som viste seg å være avgjørende var at Liungen holdt nullen hjemme mot Fortuna Ålesund og lyktes å score mot Fløya,og dermed vant gruppen på målforskjell. Kvalifiseringsgruppe 2. Kvalifiseringsgruppe 2 besto av Røa, Haugar og Follese. I motsetning til kvalifiseringsgruppe 1 var aldri gruppe 2 spennende. Røa vant første kamp klart, og og da de i den avgjørende kampen skulle møte laget som tapte mot laget Røa slo klart, var resultatet at Røa uten problemer kvalifiserte seg til Toppserien.. Georges Roes. Georges Roes (født 1889, død 14. mai 1945 i Levallois-Perret) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Roes vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagskyting 300 meter armégevær liggende bak USA. De andre på laget var Léon Johnson, Achille Paroche, André Parmentier og Emile Rumeau. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en sølvmedalje i lagskyting frigevær, sammen med Emile Rumeau, Paul Colas, Albert Courquin og Pierre Hardy. Émile Rumeau. Émile Rumeau (født 1878, død ?) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Rumeau vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagskyting 300 meter armégevær liggende bak USA. De andre på laget var Léon Johnson, Achille Paroche, André Parmentier og Georges Roes. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en sølvmedalje i lagskyting frigevær, sammen med Paul Colas, Albert Courquin, Pierre Hardy og Georges Roes. Frans Ykens. Frans Ykens også stavet IJkens (født 1601 i Antwerpen, død 1693 i Brussel) var en flamsk barokkmaler som spesialiserte seg på å male blomsterstilleben. Han studerte hos sin onkel Osias Beert og sluttet seg til Antwerpen-avdelingen av Sint-Lucasgildet i. I 1635 giftet han seg med blomstermaleren Catarina Ykens I (1608/1618 – 1666/1685), som var datter av Lucas Floquet I og søsteren til tre malere. Gjennom hele sin lange karriere adopterte han stilen til andre malere, herunder "frokost"-stykker ("ontbijtjes") lik Willem Claeszoon Hedas verk, store overdådige malerier i stilen til Frans Snyders og fromme blomsterkranser influert av Daniel Seghers. Et eksempel på det siste, "Madonna og barnet omgitt av en blomsterkrans", er i Musée des Beaux-Arts i Caen. Peter Paul Rubens eide seks av Ykens sine stilleben. Norseman (Vest-Australia). Norseman er en by i Goldfields-Esperance-regionen av Vest-Australia. Den ligger 726 kilometer øst for delstatshovedstaden Perth og 278 meter over havet. De større nabobyene Kalgoorlie og Esperance ligger henholdsvis 200 km nord og 200 km sør for Norseman. Byen har rundt innbyggere. Norseman er det vestlige startpunktet for Eyre Highway, og det siste større stedet i Vest-Australia før grensa mot Sør-Australia, 720 kilometer lenger øst, på Nullarbor-sletta. Norseman har et tørt klima. De viktigste næringsveiene er turisme og gullgruver. Det er flere små gullgruver i området, men bare Central Norseman Gold Corporation kan anses som en stor produsent. Historie. Det var jakten på gull i området som førte til grunnleggelsen av Norseman. Gull ble først funnet i området i 1892, ved den nå avfolkede gruvebyen Dundas, 10 km sør for byen, og «Dundasfeltet» ble satt i drift i 1893. I juli 1894 oppdaget Lawrence Sinclair ei rik gullåre som han oppkalte etter hesten sin, «Norseman», og 22. mai 1895 ble byen grunnlagt, med samme navn. De australske urinnvånernes navn på området er «Jimberlana». Til å begynne med slet Norseman litt med å utvikle seg, på grunn av den etablerte byen Dundas like ved, men mellom 1895 og 1901 ble det opprettet et postkontor, banker, doktor, rettshus, butikker og kirker. I 1935 kom Western Mining Corporation til Norseman og investerte betydelige summer i byens infrastruktur, som fikk asfalterte veier, elektrisitet og vannforsyning. Norseman var på et tidspunkt det nest rikeste gullfeltet i Vest-Australia, etter Golden Mile i Kalgoorlie. Det er anslått at det siden 1892 er blitt utvunnet over 100 tonn gull i området. Norseman Gold Mine er den gullgruva i Australia som har hatt lengst sammenhengende drift. Per 2006 hadde den vært i drift i over 65 år, med en akkumulert produksjon på mer enn 5,5 millioner unser gull. Vilhelm Vauhkonen. Vilhelm «Vilho» Vauhkonen (født 6. februar 1877 i Pieksämäki, død 1. februar 1957 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Vauhkonen vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass på 300 meter armegevær liggende lagskyting bak USA og Frankrike. De andre på laget var Voitto Kolho, Kaarlo Lappalainen, Veli Nieminen og Magnus Wegelius. Han var også med på laget som kom på tredje plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Norge og Sverige. De andre på laget var Yrjö Kolho, Robert Tikkanen, Nestori Toivonen og Magnus Wegelius William Refshauge. William Refshauge (født 3. april 1913 i Wangaratta, Victoria i Australia, død 27. mai 2009) var en australsk offiser, politiker og administrator for den australske folkehelsen. Han satt som generaldirektør i Departementet for helse mellom 1960 og 1973, og han var generalsekretær i organisasjonen World Medical Association fra 1973 til 1976. Hans far var rektor ved Wangaratta High School. En av hans fire søsken var doktor Joan Refshauge (1906–1979) som ble tildelt den britiske Order of the British Empire for hennes betydelige arbeider som hun administrerte i Papua Ny-Guinea. Familien deres var opprinnelig av dansk avstamming og er etterkommere av Peder Pedersen Refshauge. Familien flyttet til Hampton, Melbourne da faren hans ble alvorlig syk. Refshauge arbeidet ved The Alfred Hospital da den andre verdenskrig brøt ut i 1939, og han valgte å verve seg til Australian Imperial Force (AIF) som et medisinsk offiser med rang som kaptein i den militære ambulansetjenesten. Han hadde det meste av sin utenlandstjeneste på forskjellige steder i Midtøsten der han blant annet deltok under slaget ved Bardia, erobringen av Tobruk, kampene i Hellas, og slagene om Kreta, New Guinea og Borneo. Han ble forfremmet til major i 1942 og senere ble han utnevnt til oberstløytnant. Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 1944. I Syria, tok han det overordnede ansvaret for et sykehus hvor han behandlet mennesker med seksuelt overførbare sykdommer, noe som forårsaket at forekomsten av slike sykdommer blant de lokale soldatene nærmest stoppet opp. Etter at den andre verdenskrig var over bestemte Refshauge seg for å spesialisere seg på obstetrikk og gynekologi og han ble etterhvert utdannet som fødselslege og gynekolog. I 1951, under Koreakrigen, sluttet han seg til den australske hæren og han ble utnevnt til assisterende direktør i Army Medical Services. Han assisterte under etableringen av Army School of Health ved Healesville, som ble grunnlagt i den australske delstaten Victoria, og han var med og vedtok et system for opplæring og rekruttering av medisinske offiserer. Han deltok under atomprøve-sprengningene som ble gjennomført ved Enewetakatollen. Han ble ikke konsultert under de britiske atomprøvesprengningene som ble gjennomført på Maralinga, hvor han mest sannsynlig ville ha insistert på større beskyttende tiltak. I 1960 ble han utnevnt til generaldirektør i det australske helsedepartementet og han hadde denne posisjonen frem til 1973. Han satt også som formann i National Health and Medical Research Council og forskjellige andre rådgivende organer. Fra 1961 til 1966 var han også medisinsk rådgiver for Forsvarsdepartementet og han var leder for Forsvarets Medisinske tjenester. Fra 1962 til 1973 var han den nasjonal koordinator for The Duke of Edinburgh's Award. Han opprettholdt sin interesse for roing, og var medlem av organisasjonskomiteen for den australske Rowing Championships i 1964 og for Olympic Trials på Lake Burley Griffin i Canberra. Han deltok på mange møter i regi av Verdens helseorganisasjon som en delegat for Australia. Han var formann i to komiteer i World Health Assembly, leder av hovedstyret i WHO, og president for den 24. World Health Assembly som ble arrangert i 1971. I 1973 ble Refshauge ansatt som generalsekretær i World Medical Association, i nærheten av Genève, en stilling han beholdt frem til 1976. Han tilskyndet flyttingen av sekretariatet fra New York til Geneve for å arbeide tettere med kontoret i WHO. Han omskrev Helsinkideklarasjonen og dens regler for WHO, men til slutt trakk han seg på grunn av manglende støtte fra styret sitt. I 1983 ble han formann i det midlertidige styret til å utvikle og etablere Menzies School of Health Research i Darwin i Nordterritoriet. I 1959 ble han utnevnt til Kommandør av Order of the British Empire (CBE) for hans tjenester til militæret og i 1965 ble han tildelt Efficiency Dekorasjon (ED). I 1966 ble han adlet av den britiske dronningen. I 1980 ble han utnevnt til Companion av Order of Australia (AC) og i 1988 ble han tildelt en æres-doktorgrad fra Medicine ved University of Sydney. Han var også den høye beskytter av Medical Association for Prevention of War i Australia. I 1942 giftet han seg med Helen Elizabeth Allwright, en senior sykepleier ved Alfred Hospital, og de hadde fire sønner og en datter. sammen To av deres sønner er Andrew Refshauge, en tidligere visestatsminister i New South Wales, og Richard Refshauge, en dommer i den australske Høyesterett. Sir William Refshauge døde 27. mai 2009, i en alder av 96 år. Voitto Kolho. Voitto Valdemar Kolho (født 6. februar 1885 i Keuruu, død 4. oktober 1963 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Kolho vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass på 300 meter armegevær liggende lagskyting bak USA og Frankrike. De andre på laget var Vilhelm Vauhkonen, Kaarlo Lappalainen, Veli Nieminen og Magnus Wegelius. Kaarlo Lappalainen. Kaarlo Kustaa «Kalle» Lappalainen (født 30. september 1877, død 9. mai 1965) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lappalainen vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det finske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Norge. De andre på laget var Yrjö Kolho, Robert Tikkanen, Nestori Toivonen og Magnus Wegelius. Han var også med på det finske laget som kom på tredje plass på 300 meter armegevær liggende lagskyting bak USA og Frankrike. De andre på laget var Vilhelm Vauhkonen, Voitto Kolho, Veli Nieminen og Magnus Wegelius. Brudenell White. Cyril Brudenell Bingham White (født 23. september 1876 i St. Arnaud i Victoria i Australia, død 13. august 1940) var en høytstående offiser i det australske militæret. Tidlige liv og karriere. White var sjef for den australske generalstaben først mellom 1920 og 1923 og igjen fra mars til august 1940 da han ble drept i en flyulykke i Canberra. Han sluttet seg til militæret i Queensland i 1898, og han tjenestegjorde under boerkrigen i Sør-Afrika fra 1898 til 1902. I 1901 var han en av grunnleggerne den nye australske armeen, og i 1906 var han den første australske offiseren som ble innskrevet ved den britiske hæren sin stabsskole for offiserer. I 1912 vendte han tilbake til Australia og ble direktør for militære operasjoner. Første verdenskrig. Da den første verdenskrig brøt ut i 1914, overvåket White de første soldatene som ble utdannet som en del av Australian Imperial Force (AIF). På Gallipoli, ble han stabssjef for majorgeneral William Bridges og deretter sto han under kommando av William Birdwood, før han ble utnevnt til brigadegeneral. Etter den allierte evakueringen fra Gallipoli ble han rådmann for AIF i Frankrike, som sto under kommando av John Monash. Mellomkrigstiden. Etter den første verdenskrigen ble White gjort til sjef for generalstaben frem til han pensjonerte seg fra militæret i 1923. I samme år ble han utnevnt til formann for den nylig konstituerte organisasjonen Commonwealth Public Service Board som skulle overvåke overføringen av avdelinger fra Melbourne til den nye australske hovedstaden Canberra. Andre verdenskrig. I 1940, da Australia igjen mobiliserte sine militære styrker for å ta del i under den andre verdenskrig, ble White kalt tilbake til aktiv militærtjeneste i en alder av 63 år. Han ble da forfremmet til general og han ble re-utnevnt til sjef for generalstaben. White ville trolig ha blitt Australias samlede militære kommandant under denne krigen, i stedet for Thomas Blamey, om han ikke hadde vært ombord et fly tilhørende Royal Australian Air Force som styrtet i Canberra, den 13. august 1940, og drepte alle passsasjerene ombord. Brudenell ble utnevnt til kommandørridder av Royal Victorian Order og ble tildelt Distinguished Service Order for sin militære innsats. Han han ble utnevnt til kommandør av Order of the Bath og kommandørridder av Order of St Michael and St George. Robert Tikkanen. Toivo Robert Tikkanen (født 15. april 1888 i Roma i Italia, død 1. juni 1947 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Tikkanen vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det finske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Norge. De andre på laget var Yrjö Kolho, Kaarlo Lappalainen, Nestori Toivonen og Magnus Wegelius. Han var også med på det finske laget som kom på tredje plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Norge og Sverige. De andre på laget var Yrjö Kolho, Nestori Toivonen, Vilho Vauhkonen og Magnus Wegelius. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en bronsemedalje i lagskytingen i trap sammen men Werner Ekman, Konrad Huber, Robert Huber, Georg Nordblad og Magnus Wegelius. Yrjö Kolho. Yrjö Eliel Kolho (født 23. april 1888 i Keuruu, død 13. februar 1969 i Vilppula) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kolho vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det finske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Norge. De andre på laget var Robert Tikkanen, Kaarlo Lappalainen, Nestori Toivonen og Magnus Wegelius. Han var også med på det finske laget som kom på tredje plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Norge og Sverige. De andre på laget var Robert Tikkanen, Nestori Toivonen, Vilho Vauhkonen og Magnus Wegelius. Hendrick Bloemaert. Hendrick Bloemaert (født 6. juni 1601 i Utrecht, død 30. desember 1672 samme sted), var kunstmaler under Den nederlandske gullalderen. Bloemaert var eldste sønn av Abraham Bloemaert. Hans brødre Cornelis og Adriaen var også malere. I 1626 var han registret i Roma, men i 1631 var han tilbake i Utrecht, hvor han sluttet seg til Sint-Lucasgildet i Utrecht og giftet seg med Margaretha van der Eem, datter av en advokat. Ifølge Arnold Houbraken ble han aldri så dyktig som faren sin, men det er uklart om Houbraken så Bloemaerts verk eller kopierte denne kommentaren fra Joachim von Sandrart. Han blir ansett å være et viktig medlem av Utrechtskolen og var kjent for sine portretter og historiske allegorier. Han var også kjent for sin poesi. Joseph Cogels. Joseph Hubert Cogels (født 14. januar 1894, død ukjent) var en belgisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Cogels vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap bak USA under Sommer-OL 1920. De andre på laget var Albert Bosquet, Emile Dupont, Edouard Fesinger, Henri Quersin og Louis Van Tilt. Émile Dupont. Émile Leon Jacques Dupont (født 8. juni 1887 i Liège, død 18. mars 1959 i Liège) var en belgisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Dupont vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap bak USA under Sommer-OL 1920. De andre på laget var Albert Bosquet, Joseph Cogels, Edouard Fesinger, Henri Quersin og Louis Van Tilt. La Pluto bli en planet igjen. "La Pluto bli en planet igjen" er det norske ska-bandet Hopalong Knut sitt tredje studioalbum, og ble utgitt i mars 2011. Louis Van Tilt. Louis Pierre Paul Van Tilt (født 28. mars 1875, død ukjent) var en belgisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Van Tilt vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap bak USA under Sommer-OL 1920. De andre på laget var Albert Bosquet, Joseph Cogels, Edouard Fesinger, Henri Quersin og Émile Dupont. Henri Quersin. Henri Quersin (født 1863, død ukjent) var en belgisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Quersin vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap bak USA under Sommer-OL 1920. De andre på laget var Albert Bosquet, Joseph Cogels, Edouard Fesinger, Louis Van Tilt og Émile Dupont. Edouard Fesinger. Edouard Feisinger var en belgisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Quersin vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap bak USA under Sommer-OL 1920. De andre på laget var Albert Bosquet, Joseph Cogels, Henri Quersin, Louis Van Tilt og Émile Dupont. Albert Bosquet. Albert Bosquet (født 1882, død ukjent) var en belgisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Bosquet vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap bak USA under Sommer-OL 1920. De andre på laget var Henri Quersin, Joseph Cogels, Edouard Fesinger, Louis Van Tilt og Émile Dupont. Guido Cagnacci. Guido Cagnacci (eller Canlassi) (født 19. januar 1601, død 1663) var en italiensk kunstmaler barokken. Cangacci var til å begynne med i lære hos Guido Reni i Bologna og arbeidet siden i Forlì, i Venezia. Han ble kalt til Wien av Leopold I, og tilbrakte tiden der som hoffmaler fram til sin død. Adrian Alvarado. Adrian Alvarado (født 2. august 1983 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Han har vunnet sølv og flere bronsemedaljer i nasjonale mesterskap. Alvarado begynte med kunstløp i 1997, da han var 14 år. For tiden blir han trent av Elena Loboda og tidligere ble han trent av Ricardo Olavarrieta. Humberto Contreras. Den meksikanske kunstløperen Humberto Contreras Humberto Contreras (født 21. august 1983 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Han flere ganger blitt nasjonal mester for Mexico. Contreras fikk en 44. plass i VM i kunstløp 2010 i Torino. Cédric Nabe. Cédric Mongha Ngonde Nabe (født 16. juni 1983 i Dardagny) er en sveitsisk sprinter, som spesialiserer seg på 100 m og 200 m. Han vokste opp i Genève. I sin ungdom spilte han fotball, men fokuserte etterhvert på friidrett. I 2004 var han student i USA. Dette året løp han 100 meter på 10,29 sekunder, noe som var sveitsisk U23-rekord. I 2007 løp han 60 meter på 6,67 sekunder, noe som var sveitsisk bestenotering innendørs dette året, og på 100 meter løp han på 10,34 sekunder. I 2009 satte han en ny personlig bestetid på 10,28 sekunder, og greide med det grensen for deltakelse i VM i Berlin. Han ble også for første gang sveitsisk mester på 100 meter. I 2011 deltok han i EM innendørs i Paris, og satte her ny personlig rekord på 60 meter i finalen, der han endte på 7. plass. Nabe er bosatt i Florida, der han har jobbet siden han tok sin bachelorgrad i informatikk i 2008. Luis Hernández. Den meksikanske kunstløperen Luis Hernández Luis Hernández (født 11. mars 1985 i Guadalajara) er en meksikansk kunstløper. Han flere ganger blitt nasjonal mester for Mexico. Hernández fikk en 34. plass i VM i kunstløp 2009 i Staples Center i Los Angeles. Victoriaørkenen. Victoriaørkenen (engelsk: "Great Victoria Desert") er en ørken i det sørlige og vestlige Australia. Den ligger i delstatene Sør-Australia og Vest-Australia, og med et flateinnhold på er den Australias største ørken. Ørkenen består av mange små sandåser, områder dekket av tettpakket småstein, gressletter og saltsjøer. Den strekker seg rundt 1000 kilometer øst-vest, fra Gawler Ranges i Sør-Australia til Eastern Goldfields-regionen i Vest-Australia. Den avgrenses i sør av Nullarbor-sletta og i nord av Musgravefjellene og Gibsonørkenen. Nedbøren i ørkenen er sjelden og uregelmessig, og gjennomsnittlig årsnedbør ligger mellom 200 og 250 mm. Tordenvær er relativt vanlig i Victoriaørkenen, med 15 – 20 tordenvær per år i snitt. Sommertemperaturene er fra 32 til 40°C og vintertemperaturene mellom 18 og 23°C. Den britiske oppdageren Ernest Giles ble i 1875 den første europeeren som krysset ørkenen. Han oppkalte den etter den daværende britiske monarken, dronning Victoria. Menneskelig aktivitet i ørkenen har bestått av endel gruvedrift og testing av atomvåpen. Ørkenen er stort sett ubefolket, og majoriteten av de få som bor i området er australske urfolk. Victoriaørkenen krysses av noen svært grove grusveier, som Connie Sue Highway og Anne Beadell Highway. Miguel Ángel Moyron. Miguel Angel Moyron (født 6. oktober 1987 i Guadalajara) er en meksikansk kunstløper. Han flere ganger blitt nasjonal mester for Mexico. Moyron fikk en 40. plass i VM i kunstløp 2004 i Dortmund. Emily Naphtal. Emily Naphtal (født 20. april 1989 i Illinois i USA) er en kunstløper som representerer Mexico. Naphtal to ganger fått sølvmedalje i det nasjoale mesterskapet i Mexico. Claudia Hoffmann. Claudia Hoffmann (født 10. desember 1982 i Nauen) er en tysk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 400 meter. Hun konkurrerer også på 800 meter. Hun er tysk mester flere ganger på 400 meter, og har deltatt i to OL; i 2004 og 2008. Junior. Hoffmann deltok ved junior-EM 2001, der hun kom på 4. plass på 400 m. Ved U23-EM 2003 kom hun på 6. plass. På nasjonalt nivå ble hun tysk junior-mester i 2002, og ungdomsmester året før. Senior. Ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors deltok hun på det tyske laget som kom på 6. plass, og ved EM i friidrett 2006 i Göteborg kom stafettlaget på 5. plass. Videre deltok hun på stafettlaget som kom på 8. plass ved Sommer-OL 2008 i Beijing, og VM i friidrett 2009 i Berlin. Årene 2005, 2006, 2007 og 2008 ble hun tysk mester på 400 meter, og i 2006, 2007 og 2009 også innendørs. Hun deltok også ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der hun vant sølv på 4 x 400 meter, sammen Esther Cremer, Fabienne Kohlmann og Janin Lindenberg. Russland vant dette mesterskapet. Ved EM i friidrett innendørs 2011 kom hun på femteplass både på 4 x 400 m stafett, sammen Janin Lindenberg, Larissa Kettenis og Wiebke Ullmann. Phillip Tahmindjis. Phillip Tahmindjis (født 7. februar 1968 i Kensington, New South Wales) er en tidligere skøyteløper fra Australia, som representerte hjemlandet i tre påfølgende OL, med sin olympiske debut i 1988 i Calgary, Canada. Tahmindjis, født i en forstad av Sydney, begynte å spille ishockey for Canterbury Pacers og var også en kortbaneløper før han begynte med lengdeløpsskøyter. Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt 3 OL (ved 8 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 8 ganger) Sprint-VM på skøyter (deltatt 4 ganger) Junior-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) UNASOG. UNASOG, formelt United Nations Aouzou Strip Observer Group, var en fredsbevarende observasjonsstyrke opprettet 4. mai 1994 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 915. Styrken skulle overvåke Libyas tilbaketrekning fra Tsjad. I 1977 hadde Libya okkuperte den nordlige delen av Tsjad, kalt Aouzoustripen, og en konflikt mellom landene fulgte. Den internasjonale domstolen avsa dom i saken og erklærte at området tilhører Tsjad. UNASOG skulle påse at avtalen mellom Libya og Tsjad om oppfølging av dommen, undertegnet 4. april 1994, ble oppfylt. Stryken, som hadde ni militærobservatører fra Bangladesh, Ghana, Honduras, Kenya, Malaysia og Nigeria, var i aktivitet fra mai til juni 1994. Abellund Borettslag. Abellund Borettslag er et norsk borettslag på Manglerud i Oslo. Laget består av totalt 254 enheter fordelt på rekkehus og firemannsboliger fordelt på 2, 3 og 4 roms. Det er kort avstand til skoler, idrettshall og butikk, og det er kommunikasjon til sentrum med både T-bane og buss. Beskrivelse av borettslagets eksisterende begyggelse. Hustype «A»: 96 stk. leiligheter i 24 horisontaldelte 4-mannsboliger, hver leilighet med 3 soverom, kjøkken og bad med WC. Hver 4-mannsbolig består av to sammenhengende hus i to etasjer. Alle fire leiligheter har balkong. Husene har felles inngang og trappehus på midten. Hustype «B»: 74 stk. leiligheter i rekkehus bygget i tre, hver leilighet med 4 rom. Husene er frittstående og innbyrdes helt like. De består av rekker på 4 og 6 vertikaldelte leiligheter, I kjelleren har leilighetene kjellerstue, vaskerom og boder, i første etasje stue og kjøkken, og i annen etasje 3 soverom og bad med WC. Hver leilighet har egen hage. Hustype «C»: 84 stk. leiligheter i 21 rekkehus i lettbetong som i 1989 ble isolert og kledd med trepanel pga. forvitring. Husene er frittstående i rekker eller tun med 4 vertikaldelte leiligheter som innbyrdes er helt like. De enkelte etasjer er likt innredet som hustype «B». Hver leilighet har sin egen hage Historie. Borettslaget ble bygd i 1961-62 med Helge B. Thams som utførende arkitekt. Første innflytting fant sted den 21. mai 1962, og siste den 5. september 1963. I følge styremøte den 9. mars 1962 var husleien ved innflytting 210 kroner per måned i firemannsboligene og 250 kroner i rekkehusene. Michael Gilpin. Michael Gilpin (født 22. juni 1981 i Toronto i Canada) er en kunstløper, bosatt i Guadalajara som representerer Mexico i internasjonale stevner. Gilpin har en 22. plass fra fire kontinenters turneringen fra 2002 som sitt beste internasjonale resultat. Fernando Hernández. Fernando Hernández (født 23. mars 1991 i Monterrey) er en meksikansk kunstløper. Han har en bronsemedalje fra det nasjonale mesterskapet i Mexico i 2010 som sitt beste resultat. Husnummer. Husnummer, sammen med gatenavn, er en måte å adressere på. Kjenner man i tillegg navnet på personer eller organisasjoner som bor i eller bruker huset, vil henvendelser, for eksempel vareleveranser, post og besøk, kunne nå rett adressat. Historikk og prinsipper for nummerering. Husnummerring ble først tatt i bruk i byer, som avløsning for at huseiere hadde skilt eller annet som markerte dem som «vertshuset med villsvinskilt», «apoteket Hjorten», «Krukkehuset» og lignende. Forutsetningen for at dette ble mere nyttig, var at folks leseferdigheter ble bedre. Rester av det gamle adressesystemet finnes fortsatt på Bryggen i Bergen. Det er flere sytemer for husnummerering. Noen få steder i verden kan man fortsatt finne gater der husene er nummerert etter når de ble bygd, altså i rekkefølge etter alder, med det første og eldste huset som nummer én. Branner og offentlige reguleringsplaner har etterhvert medført at det er tomtene som er grunnlag for nummereringen. Større bygårder kan dermed få flere husnummer, siden de dekker flere enn en tomt. Nummer med like tall (partall) blir vanligvis tildelt hus på bare en side av gaten, mens den motsatte får ulike tall (oddetall). Systemet tar enten utgangspunkt i sentrum, med stigende numre mot utkanten uavhengig av himmelretninger – eller man starter nummereringen i forhold til nord-syd, øst-vest. Dersom veien eller gaten skifter navn underveis, starter en nummereringen på nytt. (Dette har blant annet ført til at Bergen har nummer 1 som eneste hus til gateadressen Bryggesporen, som like gjerne kunne vært benevnt som Kong Oscarsgate 1, etter mange omkalfatringer i tidens løp.) I USA og Canada er det vanlig med partall og oddetall fordelt på hver side av gata. Ikke sjelden angir nummeret avstanden til et utgangspunkt, for eksempel den ene enden av veien. Da blir ikke alle numre tatt i bruk. På særlig lange veier er det vanlig med tre- og firesifrede numre. Leve sitt liv. "Leve sitt liv" er en norsk spillefilm av Wam & Vennerød fra 1982 med Wenche Foss i hovedrollen. Handling. Den tidligere fysioterapeuten Victoria Lund (Wenche Foss) er en livsglad kvinne i 50-årene. Hun har vært enke i 4 år og måtte slutte i jobben grunnet en yrkesskade. Nå sliter hun med å fylle dagene med meningsfyllt innhold og hun blir engasjert i alle mennesker hun møter på sin vei. Det er alt fra sin familie, til uteliggere som bor på gaten. Hun vil alle bare godt og sprer lys og glede til alle hun møter. En dag møter hun tilfeldigvis den unge mannen Carl (Pål Øverland). Han bærer på en vanskelig fortid og har vært inne på en psykiatrisk institusjon. Carl er en forfatterspire og han ønsker å skrive bok om sine erfaringer og opplevelser fra sin mørke fortid. Disse to menneskene fra hver sin generasjon møtes og det blir et møte som får store konsekvenser for dem begge to. Victoria Lund får en opplevelse hun sent vil glemme. Mottakelse. Filmen fikk terningkast 3 i fire norske aviser: Aftenposten, VG, Dagbladet og Arbeiderbladet. Ørkener i Australia. Ørkener i Australia utgjør en stor andel av kontinentets totale areal. De fleste ørkenene ligger i de sentrale og vestlige delene av Australia, hvor de utgjør en stort sett sammenhengende rekke av områder med tørt eller halvtørt klima. Det samlede flateinnholdet til Australias ørkener er, tilsvarende 38% av kontinentet. De største ørkenene i Australia. Note: De tre ørkenene Gibsonørkenen, Store sandørken og Lille sandørken blir noen ganger regnet som én ørken, kalt Vestørkenen, med et samlet areal på, tilsvarende rundt 9% av Australias landmasse. Johann Nikolaus Forkel. Johann Nikolaus Forkel (født 22. februar 1749 i Meeder ved Coburg; død 20. mars 1818 i Göttingen) var en tysk organist og musikkforsker. Han regnes som en av grunnleggerne av den historiske musikkvitenskapen. Liv. Forkel var sønn av en skomaker og tolltjenestemann. I 1767 ble Forkel ansatt ved domkirka i Schwerin og fikk sjansen til å perfeksjonere sitt orgelspill og fordype seg i Johann Matthesons skrifter. Han ble immatrikulert som jus-student ved universitetet i Göttingen i 1769 og fikk etter en vellykket orgelprøve jobb som organist ved universitetskirka. I 1772 begynte han å holde private forelesninger i musikk, og ble musikkdirektør ved universitetet i 1779. Han søkte på den ledige stillingen etter Carl Philipp Emanuel Bach i Hamburg i 1789, men uten hell. Med unntak av en halvårlig studiereise til Wien i 1801 ble Forkel i Göttingen resten av livet Forkel var en entusiastisk beunderer av Johann Sebastian Bach og spesielt i sine siste leveår hevet han Bachs musikk opp til en dogmatisk norm. Han skrev den første Bach-biografien, "Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke" (1802), som inneholdt informasjon han hadde fått gjennom korrespondanse med Bachs sønner Carl Philipp Emanuel Bach und Wilhelm Friedemann Bach. Etter Forkels død ble huset og hans verdifulle bibliotek solgt på auksjon; sønnen laget en katalog som omfattet 2305 bind musikkbøker og 1592 bind med notemateriale, som blant annet er en kilde til tapte verk av J.S.Bach, og som kom på trykk i Göttingen i 1819. Biblioteket hans er en verdifull del av Staatsbibliothek zu Berlin og det kongelige institutt for kirkemusikk. Forkel skrev en mengde komposisjoner, men de omfattes i dag av liten interesse. Adresse (IT og telekom). En adresse betyr i utgangspunktet det samme i IT- og telekomverdenen som i dagligspråket: den angir hvor noe befinner seg. Innen IT og telekommunikasjon skiller man mellom fysiske og logiske adresser. Fysisk adresse. Fysiske adresser angir hvor noe rent fysisk/geografisk befinner seg. I dagligtalen brukes begrepet bare om litt større avstander, man ville for eksempel ikke si at ”hylle nr 3 ovenfra, bok nr 7 fra venstre” er adressen til en bestemt bok i bokhylla. Men innen IT og telekom er det nettopp innen fysisk små områder man trenger adresser. Man trenger for eksempel å angi hvor noe er lagret i et dataminne, eller identifisere en bestemt inngangs-/utgangsport i en datamaskin. I dagliglivet angis gjerne adresser som en kombinasjon av veinavn, tall og stedsnavn. Innen IT og telekom er en fysisk adresse i praksis en "nummerert posisjon". Den kan derfor angis med "kun ett tall", posisjonsnummeret. Dette er en meget presis, kortfattet og effektiv måte å uttrykke seg på, bare man har klart definert hvordan man har nummerert. I bokhylleeksemplet over kunne man for eksempel angitt bokas adresse som 0307, hvis man først hadde definert at de to første sifrene sto for hyllenummeret regnet ovenfra, og de to neste sifrene var posisjonsnummeret regnet fra venstre. Slike adressesystemer er lite leservennlige for mennesker, men godt tilpasset datamaskiner og derfor velegnet innen IT og telekommunikasjon. (En lignende måte å definere adresser på brukes likevel faktisk for leiligheter i boligblokker.) Fysiske adresser innen IT og telekommunikasjon omtales gjerne på heksadesimal form. Dette er en enkel, mer leservennlig konvertering av formen adressene har inni eller mellom datamaskiner, binær form. Logisk adresse. Logiske adresser brukes også til å identifisere og finne frem til en adressat, men de må oversettes til fysiske adresser for å kunne angi detaljert fysisk plassering. Et telefonnummer er et eksempel på en logisk adresse. Det brukes til å identifisere en abonnent utenfor telenettet, og når en telefonsentral omtaler abonnenten overfor andre deler av telenettet. Internt i tilknytningssentralen trenger man i tillegg å vite hvor denne abonnenten er fysisk tilknyttet. I en fasttelefonsentral har man derfor en tabell med oversikt over hvilken port i sentralen (fysisk adresse) det enkelte telefonnummer (logisk adresse) er koblet til. Man sier at slike tabeller "oversetter" mellom logiske og fysiske adresser. En IP-adresse er et annet eksempel på en logisk adresse. En kombinasjon av fysiske og logiske adresser gjør IT- og telesystemer enklere og mer fleksible å administrere. Hvis for eksempel en telefonabonnent flytter innen sentralens geografiske område, endrer man bare i tabellen over fysisk-logisk adresse. Abonnenten trenger ikke kables om eller bytte telefonnummer. I praksis administreres fasttelefonnummer via nummerplanen på en slik måte at de kan gi inntrykk av å være fysiske adresser, ikke logiske adresser. For eksempel tilhører telefonnummer som starter med 22 stort sett fasttelefonabonnenter i Oslo-området. Dette har historiske, teknologiske årsaker. Mauricio Medellin. Mauricio Medellin (født 5. november 1980 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Han flere ganger blitt nasjonal mester for Mexico. Medellin fikk en 39. plass i VM i kunstløp 2001 i Vancouver. Alonso Cano. Alonso Cano eller "Alonzo Cano" (født 19. mars 1601 i Granada, død 3. september 1657, var en spansk kunstmaler, arkitekt og billedhugger. Cano kom fra Granada til Sevilla, der han utdannet seg både til maler (som lærling til Francisco Pacheco) og billedhugger (lærling til Juan Martínez Montañés), ble hoffmalere i Madrid og ble benyttet til å lage flere dekorative arbeider. På grunn av sitt voldsomme temperament og mistanken om mord på hustruen måtte han en tid holde seg borte fra hovedstaden, og arbeidet da i Valencia og andre steder. Han havnet til slutt i Granada, der han ble overbyggmester for katedralen, hvor han skapte hovedfasaden i original barokkstil og for øvrig utsmykket med skulpturer og malerier. Cano utførte også med Magdalenakirken i Granada. Som skulptør er Cano mest kjent gjennom sine kraftig modellerte og malte treskulpturer. Han ble allikevel mest kjent som maler, og hans malerier er fremst "Madonna del Rozario" i katedralen i Malaga og "Den hellige Agnes" i Berlin kjente. Henrys bakværelse. "Henrys bakværelse" er et norsk/italiensk kriminaldrama fra 1982 regissert av Gianni Lepre. Handling. Filmen tar for seg Henry (Svein Sturla Hungnes) som mislykkes i sitt ekteskap. Han føler seg også mislykket i rollen som far for sin datter Susanne (May Kristin Hernæss). Kort tid etter begår datteren selvmord og Henry begynner å utforske datterens liv. Han møter Tom (Roy Hansen), en bekjent av Susanne, og gjennom ham finner Henry ut at det var mye han ikke visste om datteren sin. Henry får vite at Susanne ble utnyttet av en hallik og etterhvert blir de to mennene nære venner. Gjennom Tom får Henry også kontakt med en annen venninne av Susanne, Zimmy (Frøydis Armand). Hun blir også utnyttet av den samme halliken og Henry overtaler henne til å finne halliken for ham. Slik kan Henry forstå hvordan hans datter Susanne egentlig var og hva det var hun gikk gjennom før selvmordet. Det hele topper seg når de alle er samlet i Henrys bakværelse. Jacobo Montemayor. Gabriel Jacobo Montemayor (født 22. juli 1985 i Monterrey) er en meksikansk kunstløper. Han har deltatt flere nasjonale og internasjonale mesterskap. I 2002 fikk han bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico. Manuel Segura. Manuel Segura (født 24. mai 1985 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Han har deltatt flere nasjonale og internasjonale mesterskap. I 2002 og 2003 vant han gullmedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico. Segura deltok også i junior VM i 2001 og 2002 der han fikk henholdsvis 41. plass og 38. plass. Katavi nasjonalpark. Katavi nasjonalpark ble opprettet i 1974 og ligger vest i Tanzania. Det er en svært lite tilgjengelig park og er langt mindre besøkt enn andre parker. Parken er på omlag 4 471 kvadratkilometer, noe som gjør den til den tredje største park i Tanzania. Parken omfatter Katuma River og de to innsjøene Lake Katavi og Lake Chada som er delvis tørrlagt i den tørre årstid. Dyrelivet. Dyrelivet] omfatter store flokker villdyr, spesielt bøfler og elefanter, samt langs Katumaelven, krokodilleer og flodhester. Enkelte kilder oppgir et stort mangfold i parkens fauna. men det er også rapportert om redusert villdyrbestand på grunn av ulovlig jakt, noe som trolig forekommer da parken, i motsetning til andre tanzanianske parker har lite besøkende og det knapt forekommer organiserte turer, Besøkende. Besøkstallet i parken er noe usikkert, men det er ekstremt lavt i forhold til andre parker, anslagsvis mindre enn 1 000 i året. Det er kun tre permanente turistleire i parken, hver med en kapasitet på et dusin gjester. Det er neppe praktisk mulig å ta seg frem til parken på individuell basis og besøk til parken blir helst arrangert av turoperatører som flyr gjestene inn med småfly som kan lande på en gresslette, "Ikuu airstrip" nær parken. Denne flystripen har minimalt med fasiliteter. noen fat med bensin som gjør det mulig å etterfylle drivstoff. Det er en ca. timers flyvning fra Dar-es-Salaam eller Arusha. Landverts transport med firehjulstrekkere over veiløst terreng må regnes i dager – ikke timer. Steven R. McQueen. Steven R. McQueen (født 13. juli 1988) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent som "Jeremy Gilbert" i The Vampire Diaries. José Álvarez Cubero. a>, skulptur av José Álvarez Cubero, 1804 José Álvarez Cubero (født 23. april 1768 i Priego de Córdoba, død 26. november 1827 i Madrid) var en spansk billedhugger. Cubero studerte i hjemlandet og - i Paris og Roma. Álvarez Cubero sluttet seg til de nyklassiske idealene og fikk sterke inntrykk fra Antonio Canova og Bertel Thorvaldsen. I vendte han tilbake til Spania, der han 1826 ble direktør for Fernando-akademiet i Madrid. Blant hans arbeider kan nevnes statuer av Karl IV av Spania og Maria Luisa av Parma, gravmonument, portrettbyster samt grupper og figurer fra den antikke mytologien. Duncan Thompson. Duncan Fulton Thompson (født 14. mars 1895 i Warwick i Queensland, død 17. mai 1980 i Auchenflower i Queensland) var en australsk rugby-spiller, trener og administrator. Thompson kjempet under i første verdenskrig og ha blir regnet blant en av de beste australske rugbyspillerne gjennom det 20. århundre. Thompson vervet seg til First Australian Imperial Force i 1916 og han deltok under den første verdenskrig. Han forlot Sydney i 1917 da han var blitt mønstret på HMAS Ayrshire sammen med den 49. bataljon fra den australske delstaten Queensland. Han hadde utenlandstjeneste både i Belgia og Frankrike. I april 1918 under den tyske Våroffensiven ble han skutt gjennom brystet mens han var i Dernancourt i Somme-distriktet, men han overlevde selv om han var hardt skadet. Han ble fortalt at han ikke ville kunne spille noen form for idrett igjen og han hadde restene etter en kule-fragment igjen i kroppen hans for resten av livet. Han ble utskrevet fra militærsykehuset først etter stridighetene var over og den påfølgende militære demobiliseringen i januar 1919. Thompson tjentegjorde igjen for landet sitt i AIF under den andre verdenskrig da han var en offiser som ble utstasjonert i Townsville og i Papua Ny Guinea. Han satt også som en administrator for Queensland Rugby League, og var trener for Toowoomba Clydesdales og han ledet dette laget til seks seire i Bulimba Cup på 1950-tallet. Thompson var i tillegg også en dyktig musiker og tennis-spiller. I 1960 ble Thompson hedret som medlem av den sivile Order of the British Empire for hans mange bidrag og lange engasjement til idretten. I 2005 ble han posthumt, innlemmet i den australske Rugby League Hall of Fame. Thompson ble også oppført på listen over Australias 100 Beste Spillere som tok for seg idrettmenn fra 1908 til 2007. Thomson døde i mai 1980, i en alder av 85 år. Høyesterettsjustitiarius i New Zealand. Høyesterettsjustitiarius i New Zealand er leder av New Zealands rettsvesenet, og presiderer over Høyesterett i New Zealand. Før etableringen av den siste retten i 2004 var høyesterettsjustitiarius rettens formann i New Zealands høyesterett og ble også "ex officio" et medlem av appellretten i New Zealand. Kontoret er opprettet av Judicature Act 1908. Høyesterettsjustitiarius er utnevnt av generalguvernøren etter råd fra statsministeren. Høyesterettsjustitiarius er også generalguvernøren av New Zealands stedfortreder når det ikke er utnevnt noen generalguvernør eller denne ikke kan utføre sine oppgaver. Når høyesterettsjustitiarius utfører tjenesten til generalguvernøren er høyesterettsjustitiarius kjent som Administrator of the Government. UNMIBH. UNMIBH, formelt United Nations Mission in Bosnia and Herzegovina, var en fredsbevarende styrke opprettet 21. desember 1995 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1035. Styrken hadde oppgaver knyttet til opprettholdelse av lov og orden og reform av politistyrkene i Bosnia-Hercegovina, samt minerydding, humanitær bistand, infrastruktur og gjenoppbygging av landet etter at Daytonavtalen gjorde slutt på Bosnia-krigen. Styrken overtok etter UNPROFOR. UNMIBH var i aktivitet fra mai til desember 2002, da oppgavene ble overlatt til European Union Police Mission (EUPM). UNMIBH hadde på det mest, i november 1997, en styrke på 2047 politifolk og militære liaisonoffiserer. Hovedtyngden av det uniformerte personellet var politifolk. I tillegg kom en internasjonalt og lokalt rekruttert sivil administrasjon. En rekke land bidro med personell til UNMIBH, deriblant Norge. FNs generalsekretærs spesialutsending utgjorde styrkens politiske ledelse. Posten ble besatt av Iqbal Riza (Pakistan, 1995–96), Kai Eide (Norge, 1997–98), Elisabeth Rehn (Finland, 1998–99) og Jacques Paul Klein (USA, 1999–2002). Boti Goa. Boti Goa Tyrolien Orphée Demel (født 3. mars 1989), bedre kjent som Boti Goa, er en ivoriansk fotballspiller som for tiden er klubbløs. Goa kan spille som både spiss, også hengende, og kant. Klubbspill. Goa kom fra Mika til Rosenborg foran sesongen 2011, og ble regnet som et stort talent. Etter å ha skulket Rosenborgs treningsleir valgte Rosenborg å gi Boti sparken i januar 2012. Han har siden vært klubbløs. Landslagsspill. Han spilte tidligere på Elfenbenskystens U20-landslag. Der har han spilt ni kamper, og scoret fire mål. UNTAES. Kart over områdene UNTAES opererte i UNTAES, formelt United Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium og på norsk også kalt "FNs overgangsadministration for Øst-Slavonia, Baranja og Vest-Syrmia", var en fredsbevarende styrke opprettet 15. januar 1996 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1037. Styrken hadde oppgaver knyttet til tilbakeføring av Øst-Slavonia, Baranja og Vest-Syrmia til Kroatia. Disse østlige delene av Kroatia hadde vært under serbisk kontroll. Kroatia og Den føderale republikken Jugoslavia undertegnet 12. november 1995 Erdutavtalen om områdenes tilbakeføring til Kroatia og UNTAES påså at så skjedde. Etter at området var reintegrert i Kroatia ble UNTAES virksomhet avsluttet i januar 1998. UNMIBH hadde en styrke på 2346 soldater, 97 militærobservatører og 404 politifolk. 30 land bidro med personell, deriblant Norge. Hovedkvarteret lå i Vukovar. Kontinuerlig sannsynlighetsfordeling. Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger er sannsynlighetsfordelinger som baserer seg på et uendelig antall verdier langs en gitt tallinje. Dette er i motsetning til diskrete sannsynlighetsfordelinger. Esther Cremer. Esther Cremer (født 29. mars 1988 i Köln) er en tysk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 200 meter og 400 meter. Hun er tysk mester på 200 meter fra 2010. Junior. Cremer deltok ved junior-EM 2007 (U20), der hun kom på 3. plass på 4 x 400 meter sammen med det tyske stafettlaget. Samme år kom hun på 4. plass i det tyske juniormesterskapet. Året etter ble hun tysk U23-mester på 400 meter. Ved U23-EM 2009 kom de tyske stafettjentene på 2. plass. På 200 meter ble hun tysk juniormester i både 2009 og 2010. Senior. Ved det tyske mesterskapet i 2009 fikk hun sølv på 400 meter utendørs, og bronse innendørs. Året etter, i 2010, vant hun gull på 200 meter. Ved VM i friidrett 2009 i Berlin kom de tyske jentene på femteplass på 4 x 400 meter. Hun deltok også ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der hun vant sølv på 4 x 400 meter, sammen Claudia Hoffmann, Fabienne Kohlmann og Janin Lindenberg. Russland vant dette mesterskapet. Gippsland. a>» skogbrannene som herjet Gippsland i 1898 Gippsland er et stort, landlig område i delstaten Victoria i Australia. Området begynner umiddelbart øst for forstedene rundt byen Melbourne i Australia og strekker seg videre mot grensen til nabo-delstaten New South Wales. Området ligger mellom Great Dividing Range i nord og Bass-stredet i sør. Regionen er mest kjent for gruvedrift, kraftproduksjon og oppdrett av husdyr, samt for turistmål som f.eks. Phillip Island, Wilsons Promontory, Gippsland Lakes, Walhalla og for Baw Baw platået. The Australian Bureau of Statistics rapporterte i 2006 om en befolkning på 239 647 mennesker for det samlede Gippsland. 80 115 bodde i det østlige Gippsland, 52 377 i Sør-Gippsland, 33 632 holdt til i Vest-Gippsland, og 73 477 personer bodde i Latrobe Valley-området. Klimaet i Gippsland er temperert og generelt fuktig, bortsett fra i den sentrale regionen rundt byen Sale, der den årlige nedbørsmengden kan være mindre enn 600 millimeter i året. Andre steder i Gippsland kan den årlige nedbørsmengden være så høyt som over 1500 millimeter (60 cm), mens på de høyeste fjelltoppene i Øst Gippsland er det mest sannsynligvis at mye av denne nedbørsmengden kommer som snø. Lavere nivåer øst i distriktet er den gjennomsnittlige årlig nedbøren vanligvis ca 900-950 millimeter (35-37 cm). De siste årene har det vært vedvarende tørke over det meste av Gippsland. Den årlige nedbørsmengden over Latrobe Valley og det sørlige Gippsland har siden 1997 være 20 prosent lavere enn det gjennomsnittet var mellom 1885 og 1996. Dette er den forsterkede drivhuseffekten som har fått det meste av skylden for den lave nedbørsmengden. I juni 2007 kom det en flom som berørte alle innbyggerne i Gippsland. Flere området ble stengt og mange veier ble stengt som følge av denne flommen. Gippsland besitter svært få forekomster av metalliske mineraler. Imidlertid opererte de dype underjordiske gullgruvene i nærheten av Walhalla for en periode på femti år mellom 1863 til 1913. Gippsland har ingen forekomster av store industrielle metalliske mineraler. Historie. Aboriginer i Gippsland, Victoria, Australia kjempet mot den europeiske invasjonen av områdene deres. Den tekniske overlegenhet i europeernes våpen ga innvandrerne en absolutt fordel. Minst 300 mennesker ble drept, hovedsakelig aboriginer, mens andre tall anslår opp til 1000 drepte, men det er ekstremt vanskelig å si noe om de reelle dødstallene fordi det ble operert med flere forskjellige tall fra de forskjellige partene i området. Sykdommer som ble innført på 1820-tallet av europeiske selfangere og hvalfangere forårsaket også en rask nedgang i antall aboriginer. Angus McMillan og hans følgesmenn skal under hans oppdagelsesreiser i disse områdene ha drept mellom 20 og opp til flere hundre innfødte aboriginer gjennom 1840-årene. I 1846 og 1847 skal minst 50 og kanskje mange flere aboriginer ha blitt skutt i det sentrale Gippsland, av en gruppe væpnede europeere under en fest. Da disse var på jakt etter en hvit kvinne som angivelig skal ha blitt holdt fanget av aboriginene, men noen slik hvit kvinne skal aldri ha blitt funnet. Opprinnelig var dette området bebodd av urfolk og indianere som hovedsakelig tilhørte aborginstammene Gunai og Bunurong. Samuel Anderson, en skotsk innvandrer og tidlig oppdagelsesreisende etablerte den tredje permanente bosetningen i Victoria i 1835. Den europeiske bosettingen av området begynte for fullt etter to separate ekspedisjoner som utforsket området. Oppdageren og utforskeren Angus McMillan ledet den første europeiske ekspedisjonen gjennom området mellom 1839 og 1840, og han navnga området "Caledonia Australis". Denne ekspedisjonen ble fulgt opp allerede i mars 1840 av den polske oppdageren Paweł Edmund Strzelecki, som uten å vite det ledet hans ekspedisjon over samme terreng som allerede var blitt oppdaget av Angus McMillan, og Strzelecki endret på mange av stedsnavnene på mange av de naturlige landemerkene og stedene i området. Etter disse to ekspedisjonene, ble området offisielt gitt navnet "Gippsland", til ære for guvernøren for kolonien New South Wales, som Victoria var del av på denne tiden, George Gipps, som Strzelecki hadde et nært personlige forhold til. Anders Petersen (skytter). Anders Martinus Petersen (født 13. juli 1876, død 8. desember 1968) var en dansk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen. Petersen ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagskytingen 300 meter armégevær stående med 289 poeng foran USA med 283. De andre på laget var Niels Hansen Larsen, Lars Jørgen Madsen og Erik Sætter-Larsen. Rotherham. Rotherham er en by i Rotherham-distriktet i South Yorkshire med om lag 117 000 innbyggere. Byen ligger ved elven Don. Os ID. Os ID er en norsk produsent av husdyrmerker og bjeller for husdyr med hovedkontor i Os i Østerdalen. Bedriften ble startet av gründeren Karstein Horten i 1936, da han begynte å lage øremerker til husdyr ved å hamre ut merkene fra håndtak til melkespann. Rørosku med øremerker fra Os ID Merkene produseres nå i plast, hvor teksten blir laserpreget og merkene sveiset sammen med ultralyd. I 2010 ble det preget 20 millioner merkesider og omsetningen var NOK 64 millioner, hvor 45% gikk til eksport. Bedriften sysselsatte i 2010 totalt 50 personer, hvorav 41 på Os, 8 i Sverige og en i Polen. Bedriften eies med 70% av det internasjonale konsernet Allflex Europe og med de resterende 30% fordelt på to av gründerens barnebarn. I 2009 fikk bedriften godkjent en ny type elektroniske øremerker for gris og storfe som også kan erstatte transpodere som henger rundt halsen på dyra og brukes i automatiske foringssystemer. Louis Balbach. Louis James Balbach (født 23. mai 1896 i San Jose i California, død november 1943 i Portland i Oregon) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Balbach vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i tre meter sviktstup bak sine landsmenn Louis Kuehn og Clarence Pinkston. Harry Prieste. Hal Haig «Harry» Prieste (født 23. november 1896, død 19. april 2001) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Prieste vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i ti meter tårnstup bak sin landsmann Clarence Pinkston og Erik Adlerz fra Sverige. Kunståret 1768. Kunståret 1768 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1768. Gaspar Becerra. Gaspar Becerra (født 1520 i Baeza i Andalusia, død 1570 i Madrid) var en spansk kunstner. Becerra utdannet seg i Italia og bidrog i høy grad til å innføre den italienske renessansen i Spania. For det anatomiske studiet ble to av hans statuer viktige, liksom hans mange tegninger. Becerra framstilte som maler hovedsakelig store dekorasjonsarbeider og altertavler, men arbeidet også som arkitekt. Han hadde allikevel mest suksess som treskulptør. Kunståret 1520. Kunståret 1520 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1520. UNSMIH. UNSMIH, formelt United Nations Support Mission in Haiti, var en fredsbevarende styrke opprettet 28. juni 1996 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1063. Styrken skulle bidra til sikkerhet og stabilitet i Haiti, reform av politistyrkene, samt fremme nasjonal forsoning og økonomisk utvikling. UNSMIH var i virksomhet til juli 1997, da UNTMIH overtok. På sitt sterkeste hadde UNSMIH 1297 soldater og 291 politifolk. I tillegg kom en administrasjon av internasjonalt og lokalt rekrutterte sivile. Algerie, Bangladesh, Benin, Canada, Djibouti, Frankrike, India, Mali, Pakistan, Russland, Togo, Trinidad og Tobago og USA sendte personell til UNSMIH. Iqbal. Iqbal er et fornavn og etternavn som kommer fra navnet Isabella / Isabel. Navnet er mest brukt i Spania, Italia, Portugal og i Tyrkia, og er et gammel latinsk navn som betyr «Skjønnheten av havet». I 1974 var det 1 745 personer som het Iqbal til fornavn. Iqbal blir mindre brukt nå enn det var før.. Iqbal har navnedag 1. mars i Skandinavia, 17. april i Latin-Amerika og resten av verden 30. november. Tullio Bozza. Tullio Bozza (født 3. februar 1891 i Napoli, død 13. februar 1922 i Napoli) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bozza ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske som vant laget som lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Antonio Allocchio, Giovanni Canova, Tommaso Costantino, Aldo Nadi, Nedo Nadi, Abelardo Olivier, Andrea Marrazi, Paolo Thaon Di Revel og Dino Urbani. Stanley Savige. Stanley George Savige (født 26. juni 1890 i Morwell i Victoria i Australia, død 15. mai 1954 i Victoria) var en australsk soldat og offiser som tjenestegjorde både under den første verdenskrig og den andre verdenskrig. Tidlig liv. Stanley Savige ble i juni 1890 som den eldste av åtte barn til Samuel Savige, en slakter, og hans kone Ann Nora (født Walmsley). Hans bestefar, John Savige, hadde kommet til Australia som en nybygger i 1852 fra Towcester, Northampton, England. I 1856, i Bendigo, giftet han seg med Emma Russell, som opprinnelig kom fra Wales. Etter å ha lett etter gull i Australia i mange år begynte han med gårdsdrift i delstaten Victoria der Stanley ble født i 1890. Stanley Savige var broren til den australske offiseren John Russell Savige som satt i krigsfangenskap under den andre verdenskrig. Første verdenskrig. Savige vervet seg til First Australian Imperial Force i 1915, og han tjenestegjorde under det allierte felttoget på Gallipoli-halvøya som er en del av Tyrkia. Senere ble han overført til vestfronten, der Savige to ganger ble anbefalt til å få medaljen Military Cross for hans mot og tapperhet under krigshandlingene. Stanley Savige ble forfremmet til korporal den 30. april 1915 og sersjant 8. mai samme året. Han ble utnevnt til adjutant den 3. februar 1917. I november 1918 ble han evakuert til et sykehus i Bombay etter å ha blitt smittet av malaria. Han returnerte til Australia i januar 1919. Savige giftet seg med Lilian Stockton, den 28. juni 1919 i South Yarra Baptist Church. De fikk en datter, Gwendolyn, sammen. Savige overtok også foreldreansvaret for hans to nevøer, Stanley James og William, etter at hans søster Hilda døde i 1924. I mellomkrigstiden skrev han en bok, "Stalky's Forlorn Hope", om hans opplevelser blant annet i Persia og Irak under den første verdenskrigen. Han spilte også en nøkkelrolle i etableringen av Legacy Australia som var et fond for enker etter soldater og offiserer som hadde mistet livet under den første verdenskrig. Savige ble dekorert med Distinguished Service Order for sin innsats under første verdenskrig. Andre verdenskrig. Savige ble beskrevet som «en av de mest kontroversielle australske soldatene» fra den andre verdenskrig, der han blant annet ledet en brigade under kampene i Nord-Afrika. Savige deltok blant annet under slaget om Hellas og under kampene i Syria og Libanon. Han var tilbake i Australia igjen etter slaget om Hellas, men senere ledet han en divisjon under krigshandlingene Salamaua-Lae. Han steg etter hvert i gradene frem til han ble utnevnt til løytnant-general i den australske hæren, og ledet sitt eget korps i Bougainville-kampanjen. Øverste ledelse ved Bougainville. Savige til høyre. Kort tid etter utbruddet av den andre verdenskrig i september 1939, kunngjorde daværende statsminister Robert Menzies hans beslutning om å danne en 2. australske imperiestyrke. En grundig medisinsk undersøkelse erklærte i august 1941 at Savige var fullstendig utmattet. Hans kommanderende offiser besluttet derfor å sende Savige tilbake til Australia sammen med brigader J. J. Murray der de skulle drive en vervekampanje. Savige ble utnevnt til "companion" av Order of the Bath for sin militære innsats i Midtøsten under andre verdenskrig. Savige ble utnevnt til kommandørridder (KBE) av Order of the British Empire den 8. juni 1950, for sine handlinger under den andre verdenskrigen. Savige døde i sitt eget hjem i Kew i Victoria, den 15. mai 1954, i en alder av 64 år. Han ble gitt en statsbegravelse med fulle militære æresbevisninger ved St. Paul's Cathedral i Melbourne. En folkemengde på cirka 3000 sørgende fulgte med da Savige ble stedt til den siste hvile i Kew Cemetery. Han etterlot sin datter Gwendolyn Lesley Savige og hans nevø Stanley Savige. Hans militære papirer ble donert til Australian War Memorial, hvor de fremdeles befinner seg. Antonio Allocchio. "Antonio Allochio (født 20. september 1888, død 13. juli 1956) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Allochio ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske som vant laget som lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Tullio Bozza, Giovanni Canova, Tommaso Costantino, Aldo Nadi, Nedo Nadi, Abelardo Olivier, Andrea Marrazi, Paolo Thaon Di Revel og Dino Urbani. Andrea Marrazzi. Andrea Marrazzi (født 2. oktober 1887 i Livorno, død 9. oktober 1972 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Marrazzi ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske som vant laget som lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Antonio Allocchio, Giovanni Canova, Tommaso Costantino, Aldo Nadi, Nedo Nadi, Abelardo Olivier, Tullio Bozza, Paolo Thaon Di Revel og Dino Urbani. Ingeniør Andrées luftferd. "Ingeniør Andrées luftferd" er en svensk/norsk spillefilm fra 1982 regissert av Jan Troell, med blant andre Max von Sydow, Sverre Anker Ousdal og Cornelis Vreeswijk i hovedrollene. Filmen bygger på en sann historie og en roman av Per Olof Sundman, utgitt 1968. Bakgrunn. I juli 1897 startet ingeniør Salomon August Andrée sammen med to ledsagere ut fra Spitsbergen mot Nordpolen med en vannstoffballong. I august 1930 fant besetningen på et norsk fartøy likene deres og restene av den siste leiren deres. I filmen følges den strabasiøse ekspedisjonen med Max von Sydow, Sverre Anker Ousdal og Gøran Stangertz i hovedrollene. Handling. Filmen er om den svenske ingeniøren August Andrèes drøm om å oppfinne en ballong som kunne ta folk til Nordpolen. Etter et mislykket forsøk ute på Spitsbergen i 1896, forsøker Andrèe og hans kolleger på nytt året etter. I 1897 drar de til Spitsbergen igjen. Der venter de på at den rette vinden skal komme før de kan sende opp ballongen. 11. juli 1897 sender de opp ballongen. Den stiger til himmels, men så kommer en kastevind og i forsøket på å stige med denne vinden imot dem, kaster de av verdifull last for å gjøre ballongen lettere. Det blir nå vanskelig å manøvrere ballongen siden de kastet av viktige ting i forsøket på å redde ballongen. Mannskapet er likevel optimistiske og fortsetter ballongferden. Det blir mange tunge tak og etter 65 timer gir de opp ferden. Ballongen blir sunket ned på is, 80 mil fra nordpolen. De er nå godt over 30 mil fra fastlandisen. Det blir en lang vandring sydover og da de når Kvitøya ser de sitt snitt til å overvintre der. Mannskapet omkommer på denne strabasiøse ferden, den første som dør er Strindberg. Og de får alle sin kalde grav der på Kvitøya. I 1930 ble likene og restene av deres siste leir funnet på Kvitøya av et norsk båt. Mottakelse. Filmen hadde premiere i Salomon August Andrée hjemsted Gränna på "Gränna-biografen" 26. august 1982. Grunnlag for filmen er Per Olof Sundmans roman "Ingenjör Andées luftfärd" fra 1967. Filmen var det svenske bidraget til filmfestivalen i Venezia september 1982, og den ble Oscarnominert som "besta utlenlandske film" og Jan Troell ble tildelt tidsskriftet "Chaplins" pris «for en gripende, presist og kinematografisk originalt rekonstruksjon av livskjebner og en epoke». For filminnspillingen ble det laget en kopi av ballongen Örnen. Troell følgte opp filmen om Andrées polarekspedisjon med dokumentarfilmen "En frusen dröm" 1997. Visninger og utgivelser. Filmen ble vist på NRK lørdag 28. desember 1985 med reprise 5. januar 1986. Filmen finnes også i en spesiallaget 3-episoders versjon som ble produsert for tysk TV. Filmen er ikke utgitt på DVD. Trivia. I starten av filmen forekommer en dialog mellom redaktør Lundström (Vreeswijk) og Andrée (von Sydow) inne i ballonghuset på Danskøya i det ballongen tømmes for hydrogengass i august 1896. Der ser man tydelig at Lundstöm røyker en sigar, noe som ville være helt utenkelig å gjøre i nærheten av tusenvis av liter med svært brennbar hydrogengass. Senere i filmen er dette korrekt fremstilt i og med at det gjøres et poeng ut av at Frænkel patter på en utent pipe i ballongen på grunn av røykesug. Friidrett under Sommer-OL 2000 – 20 kilometer kappgang damer. Dette er de offisielle resultatene fra 20 km kappgang damer i Sommer-OL 2000 i Sydney, Australia. Løpet ble avholdt torsdag 28. september 2000 med start kl 10.45. Liping Wang fra Kina vant Gull foran norske Kjersti Tysse Plätzer (Sølv) og spanske María Vasco. Det var 57 løpere til start. Resultater. Tider oppgitt i Timer: Minutter. Sekunder Gert Wingårdh. __NOTOC__ a> og American Architecture Awards i Gert Bo Wingårdh (født 26. april 1951 i Skövde) er en svensk arkitekt. Wingårdh har mottatt Kasper Salin-prisen fem ganger; fler enn noen annen svensk arkitekt. Hans arbeider spenner fra butikkinnredninger til fabrikkkompleks og han har deltatt i flere prosjekter som fått internasjonal oppmerksomhet. Likesidet trekant. Et tetraeder består av fire likesidede trekanter. En likesidet trekant er en trekant med alle sidene like lange og alle vinklene er 60 grader. Denne er spesiell fordi den alltid har samme form; sidene og vinklene varierer aldri, slik som de kan gjøre i en likebeint eller rettvinklet trekant. Derfor blir den også kalt "regulær trekant". Dette er også en type likebeint trekant. Helen Wainwright. Helen E. Wainwright senere "Stelling" (født 5. mars 1906 i New York City, død 6. oktober 1965 i Hampton Bays i New York) var en amerikansk stuper og svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wainwright vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på andre plass på tre meter sviktstup for damer bak sin landsmann Aileen Riggin. Thelma Payne. Thelma R. Payne (født 18. juli 1896, død 7. september 1988) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Payne vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på tredje plass på tre meter sviktstup for damer bak sine landsmenn Aileen Riggin og Helen Wainwright. Beatrice Armstrong. Beatrice Eileen Armstrong (født 11. januar 1894, død 12. mars 1981) var en britisk stuper og svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Armstrong vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på andre plass på ti meter sviktstup for damer bak Stefanie Clausen fra Danmark. Eva Olliwier. Eva Viola Elisabet Olliwier (født 13. januar 1904 i Stockholm, død 7. august 1955 i Stockholm) var en svensk stuper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Olliwier vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på tredje plass på ti meter sviktstup for damer bak Stefanie Clausen fra Danmark og britiske Beatrice Armstrong. Fabienne Kohlmann. Fabienne Kohlmann (født 6. november 1989 i Würzburg) er en tysk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 400 meter og 400 meter hekk. Hun er junioreuropamester på 400 meter hekk og tysk mester på samme øvelse fra 2010. Junior. Kohlmann deltok ved U20-EM i 2007, der hun vant gull på 400 meter hekk, og hun var med på det tyske laget som fikk bronse på 4 x 400 meter stafett. Året etter, i 2008, fikk hun 8. plass på 400 meter og 7. plass på stafetten. På nasjonalt nivå er hun tysk ungdomsmester på 800 meter innendørs i 2005, og B-ungdomsnester på 400 meter hekk samme år. Hun vant også det tyske ungdomsmesterskapet på både 400 meter og 400 meter hekk i 2007. I 2010 ble hun tysk juniormester på 800 meter. Senior. Ved det tyske mesterskapet i 2009 fikk hun bronse på 400 meter hekk, med tiden 57.10. Året etter ble hun tysk mester på 400 meter hekk, med tiden 56,14. Ved VM i friidrett 2009 i Berlin kom de tyske jentene på femteplass på 4 x 400 meter. Hun deltok også ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der hun vant sølv på 4 x 400 meter, sammen Claudia Hoffmann, Esther Cremer og Janin Lindenberg. Russland vant dette mesterskapet. Murray Tyrrell. Murray Tyrrell (født 1. desember 1913 i Kilmore, Victoria i Australia, død 13. juli 1994) var den offisielle sekretæren til Australias sittende generalguvernør over en periode på 26 år fra 1947 til 1973 og under denne perioden var han sekretæren til seks australske generalguvernører. Tyrrell ble utdannet ved de videregående skolene i Orbost og i Melbourne. Han giftet seg med Ellen Greig, den 6. mai 1939. De hadde en sønn og to døtre sammen. Han tjente i over 45 år i den australske offentlige tjenesten. For det meste av denne tiden satt han som assisterende sekretær eller personlig sekretær til en rekke australske ministre i forskjellige departementer, inkludert statsministeren, Ben Chifley. Murray Tyrrell ble utnevnt til kommandør av Order of the British Empire (CBE) i 1959. Murray Tyrrell hadde en liten, men sentral rolle i etableringen av den australske Conservation Foundation. Murray Tyrrell ble utnevnt til Kommandørridder av Victoriaordenen (KCVO) i 1968. Denne utnevnelsen ble tildelt for hans personlig tjeneste til den britiske dronningen, og skjedde ikke på anbefaling fra den australske statsministeren. Nicolás Factor. Nicolás Factor (født 29. juni 1520 i Valencia, død 23. desember 1583 i Valencia) (saligkåret) var en spansk maler under renessansen. Han var født i byen Valencia, sønn av en fattig skredder, og gikk inn i et fransiskaner kloster den 30. november 1537. Han malte andektige bilder. Pave Pius VI velsignet ham i 1786. Anders Mathisen. Anders Mathisen (født 18. juli 1978 i Nesseby) er en norsk samepolitiker og Holocaust-fornekter. Han ble valgt som vararepresentant for Arbeiderpartiet til Sametinget i perioden 2009-2013, og har møtt som representant til Sametingets plenum. Mathisen er senere erklært som uønsket i Arbeiderpartiet på grunn av hans holdninger til jødeutryddelsen og Holocaust. Anders Mathisen er sønn av den mer kjente samepolitikeren Magnhild Mathisen. Holocaust-saken. Mathisen ble 12. mars 2011 erklært som uønsket som partimedlem i Arbeiderpartiet og partiets sametingsgruppe som følge av sine uttalelser om at Holocaust er en historisk bløff og at utryddelsen av jødene aldri har funnet sted. Han la først ut sine synspunkter på sin profil på det sosiale nettstedet Facebook, og bekreftet senere opplysningene overfor lokalavisen Finnmarken. Mathisen hevder imidlertid at jødene er ansvarlige for folkemord i Russland. Han har senere bekreftet overfor avisen Nordlys at står inne for uttalelsene og mener han blir forsøkt kneblet fra å si sannheten om løgnene rundt Holocaust av partiledelsen i Arbeiderpartiet. Etter hans uttalelser ble det også kjent at Mathisen ikke har betalt medlemsavgiften i Arbeiderpartiet, og således ikke var et medlem som kunne ekskluderes. Mathisen møter som uavhengig representant når han innkalles som vararepresentant til Sametinget. Kitulo nasjonalpark. Kitulo nasjonalpark er et botanisk verneområde i høylandet i det sydlige Tanzania. Parken dekker et område på 412.9 km² og ligger del i Mbeya-regionen, dels Iringa-regionen. Verneområdet omfatter "Kitulo Plateau" og den tilstøtende "Livingstone Forest". Parken er administrert av Tanzania National Parks (TANAPA), og er den første nasjonalpark i det tropiske Afrika, opprettet primært for beskyttelselse av sin flora. Den lokale befolkning omtaler Kitulo som "Bustani ya Mungu (Guds have), mens botanikere betegner den som et Serengeti av blomster. Verning av Kiitulos unike flora ble først foreslått av Wildlife Conservation Society (WCS), som et tiltak mot den voksende internasjonale handel med orkide-løk og øket jakt- og hogstaktivitet i den omkringliggende skog. Tanzanias president Benjamin Mkapa kunngjorde opprettelsen av Kitulo nasjonalpark i 2002. Parken ble formelt opprettet i 2005, og ble Tanzanias 14. nasjonalpark. Fremtidige forslag fra TANAPA går ut på utvidelse av parken til å omfatte den tilstøtende Mount Rungwe Forest. I 2005,oppdaget feltarbeidere fra WCS en ny art av aper i og omkring Mount Rungwe og i Livingstone skogsområde av nasjonalparken. Opprinnelig kjent av lokalbefolkningen som mangabey, senere ble navnet forandret til sitt tanzanianske navn på swahili som kipunji. Den er en av de 25 mest truede arter av aper i verden. Cyril Alden. Cyril Albert Alden (født 1884, død ?) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Alden vant to olympiske sølvmedaljer i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass på 50 kilometer bane bak Henry George fra Belgia. Han var også med på det britiske laget som kom på andre plass på 4000 meter bak Italia. de andre på laget var Horace Johnson, William Stewart og Albert White. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, kom han på andreplass på 50 kilometer bane bak Jacobus Willerns fra Nederland. Leonardo Brescia. Leonardo Brescia (født 1520 i Ferrara, død 1582) var en italiensk maler under renessansen. Han var født og virket i Ferrara, og arbeidet med Bastianino. Han malte en "Jomfru Marias himmelfart" for kirken II Gesu, en "Bebudelse" for Madonna del Buon Amore; og en "Oppstandelse" for Santa Monica. Albert White (syklist). Albert White (født 19. februar 1890, død 1. mars 1965) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. White vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4000 meter bane bak Italia. de andre på laget var Horace Johnson, William Stewart og Cyril Alden. William Stewart. William George «Jock» Stewart (født 1884 i Skottland, død 9. august 1950) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Stewart vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4000 meter bane bak Italia. de andre på laget var Horace Johnson, Albert White og Cyril Alden. Casey (forskningsstasjon). Casey Station er en australsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Vincennes Bay i Wilkes Land. Stasjonen er helårsbemannet og opereres av Australian Antarctic Division (AAD). Historie. Casey ligger i nærheten av den nedlagte Wilkes Station, som ble etablert av USA i forbindelse med Det internasjonale geofysiske år (IGY) i 1957/58. Australia overtok Wilkes etter IGY, men de amerikanske bygningene var allerede blitt ubrukelige på grunn av akkumulering av snø. På slutten av 1960-tallet ble den første Casey Station, oppkalt etter Richard Gardiner Casey, bygget på motsatt side av Newcomb Bay. Disse bygningene var særegne ved at de ble plassert på påler, slik at vinden kunne blåse under dem for å unngå problemer med oppbygging av snø. Bygningene ble koblet sammen med tunneler av korrugerte stålrør. Denne løsningen var velfungerende en stund. Den nåværende hovedbygningen til Casey Station («Big Red Shed») ble bygget i slutten av 1980-årene som en del av austaralske myndigheters antarktiske gjenoppbyggingsprogram. Den ble prefabirkert i Hobart og tatt i bruk i 1988. Det er en av de største strukturene på det antarktiske kontinent. Forskning. En av hovedårsakene til Caseys plassering, er muligheten for å studere Law Dome, en miniatyrversjon av den antarktiske iskappen. Flystriper. Cassey har en viktig rolle som knutepunkt for det australske antarktisprogrammet. Wilkins Runway, 65 kilometer sør for Casey Station, jetflyforbindelse med Hobart. Det første Airbus A319-flyet landet her den 9. desember 2007. Den mindre Casey Station Skiway ligger 8 kilometer øst for stasjonen og åpnet 30. desember 2004. Traktaten som etablerer den søramerikanske union. Traktaten som etablerer den søramerikanske union (spansk: Tratado constitutivo de Unasur, portugisisk: Tratado Constitutivo da Unasul) er en overnasjonal traktat som ble underskrevet på det tredje Sør-Amerikanske toppmøtet i Brasilia, Brasil den 23. mai 2008. Traktaten trådte i kraft den 11. mars 2011, og utgjør den offisielle opprettelsen av den søramerikanske union som en overnasjonal, kontinental union mellom 12 Sør-Amerikanske nasjoner. Traktaten måtte være ratifisert av minst 9 av de 12 medlemslandene for å tre i kraft. Ved ikrafttredelsen den 11. mars 2011 var den ratifisert av 10 land. Den 9. juni 2011 ble den ratifisert av Paraguay, og den 14. juli 2011 av Brasil som det siste medlemslandet. Henry Kaltenbrunn. Henry Gustaves Kaltenbrunn (født 15. mai 1897, død 15. februar 1971) var en sørafrikansk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Kaltenbrunn vant to olympiske medaljer i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 175 kilometer landevdei bak Harry Stenqvist fra Sverige. Han var også med på det sørafrikanske laget som kom på tredje plass på 4000 meter banesykling bak Italia og Storbritannia. De andre på laget var Harry Goosen, William Smith og James Walker Spencergulfen. Spencergulfen (engelsk: "Spencer Gulf") er ei bukt på kysten av delstaten Sør-Australia i Australia. Den har innløp fra Australbukta og er 322 kilometer lang og 129 km bred ved innløpet. På vestsida av gulfen ligger Eyrehalvøya, og på østsida ligger Yorkehalvøya som skiller den fra den mindre St. Vincentgulfen. De største byene ved gulfen er Whyalla, Port Pirie og Port Augusta. Tanzania National Parks. Tanzania National Parks (TANAPA) er en tanzaniansk statlig organisasjon som har ansvar for drift av Tanzanias nasjonalparker og viltreservater. Milano–Sanremo 2011. thumb Milano–Sanremo 2011 var den 102. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. Rittet ble arrangert over 298 km lørdag 19. mars. Matthew Goss vant i spurtoppgjør med åtte andre ryttere. Stanisław Gąsienica Daniel. Stanisław Gąsienica Daniel (født 6. mars 1951 i Zakopane) er en tidligere polsk skihopper som konkurrerte på 1970-tallet. Hans beste plassering var bronsemedaljen under VM 1970 i Vysoké Tatry i storbakken. John Curtin. John Joseph Curtin (født 8. januar 1885 i Creswick i Victoria i Australia, død 5. juli 1945) er en australsk politiker og den fjortende statsministeren for Australia. Som medlem av Australian Labor Party dannet Curtin en mindretallsregjering i 1941. Curtin ledet Australian Labor Party til deres største seier noensinne med to tredeler av setene i underhuset og over 58 prosent ved det neste valget i 1943. Curtin døde to år senere og han ble etterfulgt i statsministerembetet av Ben Chifley. Curtin ble ansett som en av de største statsministerne for Australia. General Douglas MacArthur uttalte at Curtin var «en av de største statsmennene i krigstid». Hans forgjenger som statsminister, Arthur Fadden uttalte at «Det finnes ingen større politisk figur i det australske offentlige liv i min levetid enn John Curtin». Hans navn blir noen ganger referert til som «John Joseph Ambrose Curtin». Curtin valgte navnet «Ambrose» som en bekreftelse på hans religiøse tro til katolisismen da han var rundt 14 år gammel, men dette navnet ble aldri en del av hans juridiske navn. Han forlot den katolske tro som en ung mann, og han droppet dermed også navnet «Ambrose» som en del av hans navn. Johns far arbeidet som en politimann og var av irsk avstamning, Curtins skolegang varte frem til han fylte 14 år da han begynte å jobbe for en avis på hjemstedet Creswick. Han ble snart aktiv i både Australian Labor Party og i Victorias Sosialistparti som var en marxistisk gruppe. Han skrev flere artikler for forskjellige radikale og sosialistiske aviser som under navnet Jack Curtin. Det antas at Curtin sitt første offentlig verv da han søkte på stillingen som sekretær for Brunswick Football Club som spilte australsk fotball, men han ble nedstemt. Han hadde tidligere spilt for Brunswick mellom 1903 og 1907. Fra 1911 til 1915 var Curtin ansatt som sekretær for fagforeningen Timberworkers' Union og under den første verdenskrig var han pasifist. Han var Labor Party sin kandidat for distriktet Balaclava i 1914. Han ble for en kortvarig periode fengslet for å ha nektet å delta på en obligatorisk legeundersøkelse, selv om han visste at hans syn var så dårlig at han ikke ville vært aktuell for verving. I 1917 giftet han seg med Elsie Needham, søster av den australske politikeren Ted Needham. Curtin flyttet til Cottesloe i nærheten av Perth i 1917 for å bli redaktør for Westralian Worker, den offisielle avisen for den australske fagforeningen. I tillegg til hans holdning til arbeidstakerrettigheter, ble Curtin også en sterk talsmann for rettighetene til kvinner og barn. I 1927, innkalte den føderale australske regjeringen til en kongelig kommisjon for barn og Curtin ble utnevnt som medlem av denne kommisjonen. Han stod til valg for det australske parlamentet flere ganger før han vant et føderalt sete for distriktet Fremantle i 1928. Han var ventet å bli valgt som minister til kabinettet til James Scullin sin Labor Party-regjeringen etter valget i 1929. Han mistet sitt sete i parlamentet som følge av valget i 1931, men han vant setet tilbake igjen tre år senere, i 1934. Da Scullin gikk av som leder for Australian Labor Party i 1935, ble Curtin uventet valgt (med bare én stemmes overvekt) til å etterfølge ham som Labor-partiet nye leder. I september 1939 ble hele verden kastet ut i krig da Nazi-Tyskland invaderte Polen og Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig. Den daværende australske statsministeren Robert Menzies erklærte landets troskap og støtte til den britiske krigsinnsatsen mot tyskerne. I 1941 reiste Robert Menzies til Storbritannia for å diskutere Australias rolle under krigen. Samtidig som han befant seg i Storbritannia, mistet Menzies mye av hans støtte fra sitt eget parti i hjemlandet. I 1941 ble Curtin innsatt som Australias nye statsminister etter Menzies. Den 7. desember 1941 brøt Stillehavskrigen ut. Curtin holdt en historisk tale som markerte et vendepunkt i Australia sitt forhold med Storbritannia. Mange følte at statsminister Curtin skrinla Australias politiske bånd med Storbritannia og Winston Churchill uten å ha noe solid partnerskap med USA. Denne talen fikk også kritikk på høyt nivå fra regjeringene i Storbritannia og USA og USAs president Roosevelt skal ha uttalt at det «luktet panikk» av talen hans. Curtin døde den 5. juli 1945 i en alder av 60 år. Han var den andre australske statsministeren som døde mens han fremdeles var innsatt ved statsministerkontoret innen de seks siste årene. Kroppen hans ble returnert til Perth, ombord på en Dakota fra RAAF som ble eskortert under flyturen av ni jagerfly. Han ble gravlagt ved Karrakatta Cemetery i Perth i Australia. Begravelsen ble fulgt av over 30 000 som var tilstede på kirkegården med mange flere tilskuere langs gatene. Curtin var mest kjent for hans betydelige utvidelse av forskjellige sosiale tjenester og velferdstilbud under hans periode som statsminister. Blant hans mange opprettelser av sosiale tjenester var blant annet fødselspermisjon for aboriginere i 1942. Vesentlige forbedringer med den australske pensjonsordningene ble gjort som for eksempel med uførhet og alderspensjonen økte. Curtin ble hedret med Curtin University of Technology i Perth, John Curtin College of the Arts i Fremantle og John Curtin School of Medical Research i Canberra. En bronsestatue av ham ble avduket den 14. august 2005. I 1975 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett som ble utstedt av Australia Post. Bjarne Rise. Bjarne Rise (født 18. juni 1904 i Minneapolis, USA, død 30. september 1984 i Oslo) var en norsk maler. Bakgrunn. Bjarne Rise var født i Minneapolis, USA av norske foreldre. Da han var fem år gammel, flyttet familien tilbake til hjembygda Oppdal hvor han hadde sin oppvekst. Høsten 1925 flyttet han til Oslo hvor han først gikk på Kunst- og Håndverkskolen. Etter det studerte han ved Statens Kunstakademi først i 1927 og i 1932/33 med Axel Revold senere, i 1935/36 med Georg Jacobsen. Han var også en tid, etter avsluttet studium ved Kunstakademiet, elev hos Aksel Jørgensen ved Kunstakademiet i København Stil. Kunstneren Bjarne Rise regnes som Norges første surrealist. Periodevis dyrket han abstraksjonen men stort sett har hans kunst figurativ karakter. Både landskap, figurbilder og stilleben uttrykker en myk lyrisk følelse gjennom en lys koloritt og en bevisst konstruktiv oppbygging noe som viser påvirkningen fra Georg Jacobsen. Han var også påvirket av den danske maleren Vilhelm Bjerke Petersen. Arbeider. Rise er best kjent for sine altertavler og trerelieffer bl.a. altertavlene i Follafoss kirke, (1955), Fagerhaug kapell, (1960) og Ringkollen kapell, 1981), og kalkmalerier i Glomfjord kirke, 1957). I tillegg til malerier og trerelieffer arbeidet han med billedtepper. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier et trerelieff og 8 malerier av ham. I 1955 utga han en bok om kunstneren Jean Heiberg. Gondwana-regnskogen. Gondwana-regnskogen (Gondwana Rainforests of Australia) tidligere kjent som Central Eastern Rainforest Reserves, er det mest omfattende området med subtropisk regnskog i verden. Regnskogen er 3665 km² stort og er hovedsakelig samlet rundt grensen mellom de australske delstatene New South Wales og Queensland. Antallet besøkende til dette reservatet ligger på cirka 2 millioner mennesker hvert år. Skogene ble innskrevet på World Heritage List i 1986, den gang dekket den bare et område som var cirka 3108 km² stort og som ble utvidet i 1994 og dekket dermed visse områder i delstaten Queensland. Reservene som regnskogene er en del av har en ekstremt høy bevaringsverdi, med mer enn 200 sjeldne eller veldig truede plante-og dyrearter. Åtte separate områder har blitt identifisert som å ha en fremragende kulturarv og høy betydning for Australia og er inkludert som en del av den australske National Heritage List. Høyden på regnskog-reservene varierer fra havnivå til nesten 1600 meter (5200 fot) over havet. De kraftigst besøkte delene av denne nasjonalparken er Dorrigo National Park og Springbrook National Park. Colin Coates. Colin Victor Coates (født 4. april 1946 i Richmond, New South Wales) er en tidligere skøyteløper og racing-seiler fra Australia. Colin er nå skøytetrener. Biografi. Han representerte hjemlandet i 6 påfølgende OL, med sin olympiske debut i 1968 i Grenoble, Frankrike. Colin ble med det den første skøyteløper til å klare den bragden. Etter sin aktive karriere, ble Coates landslagstrener for de australske skøyteløperne (Danny Kah og Mike Richmond). Den 6. OL-deltagelsen fikk han til ved å sette seg selv inn som reserve for Danny Kah på 10000m i OL Calgary i 1988, og forbedret sin personlige rekord på 10000m med ca 7 sekunder, nesten 42 år gammel. Etter sin skøyteløperkarriere var han aktiv i fjellklatring og landeveissykling. I 1983 vant han den norske klassikeren "Den Store Styrkeprøven" (Trondheim-Oslo, 560 km). Da han avsluttet som den første noensinne under 15 timer. Han har også syklet verden rundt på 80 dager. Coates deltok i Elfstedentocht skøyter og sykling (ti ganger). Han deltok også som mannskap i Volvo Ocean Race 2001-2002. Colin bor i dag i Norge, der han jobber som snekker og deltidstrener for skøyteløpere. I 2009 fulgte han de franske deltakerne i Allround-VM i Norge. Siden da har han vært personlig trener for den franske skøyteløperen Pascal Briand i sin forberedelse til Olympiske Leker i Vancouver 2010. Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 6 OL (ved 18 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 13 ganger) Sprint-VM på skøyter (deltatt 7 ganger) Po' Boy. New Orleans kan påberope seg berømmelse for opprinnelse av to forskjellige sandwicher. Muffuletta og Po’ Boy. En Po’ Boy er en tradisjonell sandwich fra New Orleans. Den minner om den type sandwich som i andre steder av USA kalles submarines eller bare subs. Den består av kjøtt, fisk eller skalldyr, servert på en baguette. En Po’ Boy kan bestilles ”påkledt” (dressed) med eller uten salat, tomater og majones. Normalt kan man velge mellom halve og hele Po’ Boys. En halv Po’boy er 6 tommer (ca. 15 cm) lang og en hel er en fot (ca. 30 cm) lang. Det mest alminnelige pålegg er stekte reker, østers eller catfish (en alminnelig amerikansk ferskvannsfisk). Vanlig fyll er også skinke og kalkun. Roastbeef serveres varm med stekeskyen (kaldes ofte ”vrakgods Po’ Boy” fordi den lages av de kjøttstykkene som faller av roastbeefen når den stekes). Navnet Po’ Boy er en dialektform av Poor Boy og stammer antagelig fra depresjonens USA. Under en fire måneder lang trikkestreik i 1929 serverte restauranteieren Benny Martin, som tidligere var trikkekonduktør, gratis sandwich til sine tidligere kolleger. De ansatte i restauranten kalte de streikende”poor boys”, og etter hvert kom denne betegnelsen til å dekke selve sandwichen. Senere under depresjonen ble samme type sandwich – som i sin opprinnelige versjon alltid ble servert med østers – solgt til arbeidsløse og andre med dårlig økonomi, etter som østers var noe av det billigste man kunne skaffe i New Orleans. Prisen var omtrent 25 cent for en hel poor boy. Etter hvert ble navnet forkortet til Po’ Boy. Po’ Boys selges mange steder i New Orleans, men spesielt i bydelen Uptown. Vanlig kameleon. Vanlig kameleon er en kameleonart som er utbredt i de varmeste delene av Middelhavsområdet. Denne arten kan bli opptil lang hvis en tar med halen. I likhet med andre kameleoner, er den flatklemt fra siden, og har gripehale og utstående øyne. Fargen varierer mye, og kan skifte raskt. Grønt er den vanligste fargen, men vanlig kameleon kan også være nesten svart, brun, grå, eller ganske lys. Ofte har den forskjellige mønstre med mørke, hvite eller oransje flekker. Fargeskiftene har sammenheng med kamuflasje, regulering av kroppstemperaturen, og sosialt samspill med artsfrender. En finner som regel vanlig kameleon klatrende i busker, ofte på ganske tørre steder som furuskog, eukalyptus-plantasjer og frukthager, og sjeldnere i olivenlunder og vinmarker. Den beveger seg sakte, og sniker seg inn på byttet, som den fanger ved å skyte ut den lange tunga. De viktigste byttedyrene er insekter som fanges når de sitter i ro på vegetasjon, men den tar også små øgler og fugleunger. Vanlig kameleon kommer sjelden ned på bakken, men under egglegging må den klatre ned på marka. Når kameleonen blir skremt blåser den seg opp ved hjelp av luftsekker i kroppen, samtidig som den åpner munnen, og får en mørk farge. Hannene har territorier som de ivrig forsvarer mot andre hanner, samtidig som de vokter på hunner som befinner seg i territoriet. Etter paring graver hunnen en lang jordgang, der hun legger 5–35 egg. Etter 8–12 uker klekkes eggene, og ungene blir forplantningsdyktige på under ett år. Eggleggingen er en stor belastning, og 30–40 prosent av hunnene dør etterpå. Få kameleoner blir mer enn tre år gamle. Den korte levealderen gjør at antall individer i et område ofte skifter mye fra år til år avhengig av miljøforholdene. Vanlig kameleon forekommer naturlig i Nord-Afrika nord for Sahara, og kanskje i deler av Sørvest-Asia. Arten er innført av mennesker mange steder rundt Middelhavet, og det ser som om fønikerne var de første som begynte å spre den. Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre om en populasjon er naturlig eller innført. Vanlig kameleon finnes nå på de greske øyene Kreta, Khios og Samos, på Kypros, Malta og Kanariøyene, og i sørlige Tyrkia, Syria, Libanon, Israel, Jordan, Sinai og nordvestlige Saudi-Arabia. På Den iberiske halvøy finnes arten bare i de spanske provinsene Málaga, Cádiz og Huelva, samt i Algarve i Portugal. En molekylærgenetisk undersøkelse antyder at de iberiske kameleonene stammer fra to ulike introduksjoner. Populasjonen i Málaga er eldst, og det kan tenkes at den er naturlig. Det angis ofte at arten finnes på Sicilia, men det er ingen bekreftede funn på denne øya. I litteraturen hevdes det også at vanlig kameleon forekommer i Iran og Irak, men arten er overhodet ikke nevnt i de mest omfattende oversiktene over krypdyr i disse landene. Kameleonene sørvest på den greske halvøya Peloponnes tilhører en annen art, "Chamaeleo africanus". Eksterne lenker. En vanlig kameleon prøver å skremme fotografen James Walker. James R. Walker (født 1887) var en sørafrikansk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Walker vant to olympiske medaljer i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Sammen med William Smith kom han på andre plass i tandem bak Thomas Lance / Harry Ryan fra Storbritannia. Han var også med på det sørafrikanske laget som kom på tredje plass på 4000 meter banesykling bak Italia og Storbritannia. De andre på laget var Harry Goosen, William Smith og Henry Kaltenbrunn. Fortaleza Esporte Clube. Fortaleza Esporte Clube er en brasiliansk fotballklubb, som holder til i Fortaleza i delstaten Ceará. Klubben ble stiftet 18. oktober 1918. Harry Goosen. Hendrik Willem Nicolaas «Harry» Goosen (født 1892) var en sørafrikansk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Goosen vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sørafrikanske laget som kom på tredje plass på 4000 meter banesykling bak Italia og Storbritannia. De andre på laget var James Walker, William Smith og Henry Kaltenbrunn. William Smith (syklist). William R. «Bill» Smith (født 1893, død oktober 1958 i Johannesburg) var en sørafrikansk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Smith vant to olympiske medaljer i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Sammen med James Walker kom han på andre plass i tandem bak Thomas Lance / Harry Ryan fra Storbritannia. Han var også med på det sørafrikanske laget som kom på tredje plass på 4000 meter banesykling bak Italia og Storbritannia. De andre på laget var Harry Goosen, James Walker og Henry Kaltenbrunn. Mason Ryan. Mason Ryan er en fribryter fra Wales. Han konkurrerer for WWF (World Wrestling Foundation), og er 197 cm og 120 kilo. Ryan debuterete i RAW, da han kom inn og avbrøt en kamp, hvor han slo John Cena. Albert De Bunné. Albert De Bunné (født 16. februar 1896 i Brussel, død ukjent) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bunné vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 175 kilometer landeveisykling bak Frankrike og Sverige. De andre på laget var Jean Janssens, André Vercruysse og Albert Wyckmans. Jean Janssens (syklist). Jean Janssens var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Janssens vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 175 kilometer landeveisykling bak Frankrike og Sverige. De andre på laget var Albert De Bunné, André Vercruysse og Albert Wyckmans. André Vercruysse. André Vercruysse var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vercruysse vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 175 kilometer landeveisykling bak Frankrike og Sverige. De andre på laget var Albert De Bunné, Jean Janssens og Albert Wyckmans. Albert Wyckmans. Albert Wyckmans var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wyckmans vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 175 kilometer landeveisykling bak Frankrike og Sverige. De andre på laget var Albert De Bunné, Jean Janssens og André Vercruysse. IAAF Grand Prix Final. IAAF Grand Prix Final var en årlig friidrettskonkurranse arrangert av IAAF i perioden 1985 til 2002. Konkurransen ble ersattet i 2003 av IAAF World Athletics Final. De utøverne som hadde samlet mest poeng i de utvalgte øvelser gjennom årets serie av IAAF Grand Prix stevner ble invitert. Grand Prix-finalen markerte avslutningen på friidrettsåret med en påfølgende kåring av den kvinne og mann som hadde samlet mest poeng uansett øvelse. Totalvinnere. Liste over utøverne med høyeste total poengsum. Jean Verboven. Jean Verboven var en belgisk turner som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Verboven vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse bak Italia. Det var fem lag som deltok og konkurransen ble avviklet 23. og 24. august 1920. Julien Verdonck. Julien Verdonck var en belgisk turner som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Verdonck vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse bak Italia. Det var fem lag som deltok og konkurransen ble avviklet 23. og 24. august 1920. Joseph Verstraeten. Joseph Verstraeten var en belgisk turner som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Verstraeten vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse bak Italia. Det var fem lag som deltok og konkurransen ble avviklet 23. og 24. august 1920. Georges Vivex. Georges Vivex var en belgisk turner som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vivex vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse bak Italia. Det var fem lag som deltok og konkurransen ble avviklet 23. og 24. august 1920. François Walker. François Walker var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Walker vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Louis Kempe. Louis Kempe var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kempe vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Georges Duvant. Georges Duvant var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Duvant vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Liste over kriger Mexico har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Mexico har vært delaktig i. Mexico Mirabello Cavalori. Mirabello Cavalori (født 1520 i Salincorno, død 1572) var en italiensk maler innen manierismen, som hovedsakelig arbeidet i Firenze. Cavalori ble født i Salincorno, nær Montefortino. Han var en samtidig av Maso da San Friano og yngre enn Vasari. Den siste maleren ansatte Cavalori for dekorasjonen av Studiolo di Francesco I i Palazzo Vecchio, som han laget "Ullfabrikken" for. Også i Palazzo Vecchio finnes malerier som "Ofringen av Lavinia" og "Velsignelsen av Isak". Utilsiktet tap. Utilsiktede tap (engelsk: collateral damage) er innen krigføring tap som ikke er planlagte (som en del av sluttresultat). Det er blitt hevdet at begrepet oppsto som en eufemisme under Vietnamkrigen. Blant dem som har fått kritikk for å bruke betegnelsen "collateral damage" synonymt med «dødsfall blant sivile» ("civilian casualties") er Jamie Shea (tidligere talsmann for NATO). Étienne Dupérac. Rester av bad i Constantine i Roma, etsninger av Dupérac (ca. 1575) Étienne Dupérac (eller du Pérac) (født eller, død mars) var en fransk maler, tegner og gravør, og en topograf og antikvar, som kom til Roma i 1559. He utga plantegning over det antikke Roma (hans "Urbis Romae Sciographia", 1574) og over det moderne Roma (hans "Descriptio", 1577) og en bok med førti kobberstikk av romerske monumenter og antikviteter, "I vestigi dell'antichità di Roma" (Roma, 1575). En upublisert bok med tegninger på pergament av ruiner i Roma sammenlignet med rekonstruksjoner av sitt opprinnelige utseende, fra samme vinkel, "Disegni de le Ruine di Roma e Come Anticamente Erono", tilskrives ham og datert ca. 1564-1574 ble publisert i faksimile (Milano 1964) med en introduksjon av Rudolf Wittkower, som daterte dem på basis av den faktiske tilstanden av bygningene som ble vist; teksten som må ha ledsaget tegningene har ikke overlevd, og det er blitt stilt spørmåltegn ved Dupéracs forfatterskap. Boken er del av samlingen til Morgan Library & Museum i New York (acc. no. MS M.1106). Dupéracs stikk av det moderne Roma, som" karrusel" i Cortile del Belvedere eller hans fremstilling av Villa Lante, tjente å overføre arkitektoniske og hagedesign ideer til Frankrike og Nord-Europa. Dupérac arbeidet en tid for Antonio Lafreri. Han vendte tilbake til Frankrike i 1578, Dupérac fikk i oppdrag å male "Cabinet des Bains" i Château de Fontainebleau, til å designe parterrer for hager og da, under Henrik IV, laget han design for Tuileriene i Paris. Et album signert av Dupérac og datert 1575, "Illustration des fragments antiques", er bevart i Musée du Louvre. En etsning av fra "Speculum Romanae Magnificentiae" er utstilt i Palazzo Braschi i Roma. 1. divisjon fotball for kvinner 1999. __TOC__ Lagene som rykket ned fra Eliteserien i fotball for kvinner 1998 var Fløya og Byåsen. Gruppespill. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til kvalifisering til Toppserien markert i gull, de som fortsatt skulle spille i 1. divisjon umarkert (med hvit bakgrunn) og lag som rykket ned til 2. divisjon markert med rosa bakgrunn. Lag som ble trukket er også markert i rosa. Lag som hadde rykket ned, men som berget plassen fordi et lag ble trukket, er ikke merket. Gruppe 1, Østlandet. Lagene som rykket opp til denne avdelingen var Lørenskog og Kvam. Larvik vant klart sin gruppe med fem poeng på Røa. Disse to var godt foran nummer tre. I bunnen kom Eik-Tønsberg og Kvam sist, men ettersom Jardar trakk laget, rykket bare Kvam ned. Gruppe 2, Øst- og Sørlandet. Skeid og Jerv var de nye lagene i 1. divisjon. KFUM trakk laget etter sesongslutt. Notodden tok over Snøggs plass. Gruppe 3, Sørvestlandet. Vinner gikk videre til kvalifisering, Siden gruppen skulle utvides fra åtte til ti lag, rykket ingen lag ned. Flekkefjord, Eiger og Bryne rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Gruppe 4, Vestlandet. Voss vant serien. Bjørnar 2 rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Eid rykket også opp, men trakk laget. Sandviken 2 rykket ned etter sesongslutt fordi Sandviken rykket ned fra Toppserien og første- og andrelaget ikke kan være i samme divisjon. Gruppe 5, Nordvestlandet og Trøndelag. Herd og Buvik/Gimse rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Ettersom Byåsen kvalifiserte seg til Toppserien, rykket bare det dårligste laget ned. Gruppe 6, Nord-Norge. Bossmo & Ytteren og Tromsdalen rykket opp til 1. divisjon gruppe 6 før sesongstart. Medkila vant en spennende kamp mot Fløya, som året tidligere hadde spilt i Toppserien. Halsøy trakk laget etter sesongslutt. Kvalifiseringsspill. Vinnerne av de forskjellige gruppene ble fordelt i to grupper som spilte en kamp mot hverandre. Alle lagene fikk en hjemmekamp og en bortekamp.Vinnerne av gruppe 1, 4 og 6 kom i gruppe 1, mens vinnerne av gruppe 2, 3 og 5 kom i gruppe 2. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til Toppserien markert i gull. Kvalifiseringsgruppe 1. Kvalifiseringsgruppe 1 besto av Larvik, Voss og Medkila. De tre gruppevinnerne var alle markant bedre på hjemmebane enn bortebane. Larvik vant knepent over Medkila og spilte uavgjort mot Voss. Kampen om opprykk ble avgjort på Voss' hjemmebane, der Voss med en tomålsseier over allerede utslåtte Medkila ville ha rykket opp. Det endte i stedet uavgjort 0-0, og Larvik ble første lag fra Vestfold i Toppserien. Kvalifiseringsgruppe 2. Kvalifiseringsgruppe 2 besto av Liungen, Haugar og Byåsen. I motsetning til kvalifiseringsgruppe 1 var aldri gruppe 2 spennende. Byåsen vant begge sine to første kamper, og avgjorde dermed serien. Kampen mellom Haugar og Luiungen ble derfor ikke spilt. Arkeologiåret 1535. Arkeologiåret 1535 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1535. Arkeologiåret 1604. Arkeologiåret 1604 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1604. Finnmarksløpet 2011. Finnmarksløpet 2011 startet for for 31. gang i gågata i Alta sentrum den 12. mars 2011. Flere tusen tilskuere overvar starten for de 110 hundespann som deltok. Det var sol og en temperatur på minus fire grader. Til stede var bl.a. daglig leder for Finnmarksløpet, Gro Anett Olaussen, Alta-ordfører Geir Ove Bakken, statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og den firedobbelte vinneren av Iditarod, Jeff King. Resultater. Mandag ettermiddag ankom de første hundespannene Alta sentrum. Elisabeth Edland vant Finnmarksløpet 500 km og ble norgesmester i langdistanse hundekjøring 8-spann. Sjekkpunkter. Se også hovedartikkelen Finnmarksløpet for løypebeskrivelse. Jotka FL-500/FL-1000. FL-500: Stor fart til Jotka, og det settes løyperekorder. Ole Sigleif Johansen brukte 2t og 35 minutter. Den nest raskeste på Jotka var Elisabeth Edland fra Nannestad med 2t og 49 minutter. Skoganvarre FL-500/FL-1000. Forholdene i sporet varierer noe, siden det har vært sol og forholdsvis varmt i løpet av dagen, og dette har skapt sukkersnø i noen områder. Ole Sigleif Johansen holdt rekordfart fra Jotka til Skoganvarre og ledet FL500. FL1000: Ralph Johannessen ankom først fulgt av Roger Dahl, Kjell Brennodden, Robert Sørlie og Nina Skramstad. Levajok FL-500/FL-1000. FL500 – Tyske Bernd Helmich stakk først ut fra Skoganvarre og ledet med Marianne Skjøthaug bak. Robert Sørlie var første FL-1000 kjører inn til Levajok. Etappetiden var på 4.51 som er ny rekord på strekket over Gaisene. Karasjok FL-500/FL-1000. Ole Sigleif Johansen hvilte på Levajok i nesten seks timer og gikk først ut mot Karasjok. FL1000 – Ralph Johannessen gikk først ut fra Levajok i morgentimene søndag. Fem kjørere lå innenfor en halvtime. Etter Johannessen kom Bernd Helmich, Elisabeth Edland og Alta-kjører Kristian Walseth. Jergul FL-500. Ole Sigleif Johansen har ligget i tet stort sett hele løpet og kjørte først ut fra Jergul. To minutter senere tok Elisabeth Edland løs, deretter fulgte Marianne Skjøthaug, Bernd Helmich og Jørn Sødahl Kvam henholdsvis 9, 34 og 59 minutter etter førstemann. Tana bru FL-1000. FL 1000 – Roger Dahl kom inn først til Tana med Ralph Johanessen to minutter etter. Dahl har brukt 7:34 og det er ny løyperekord. Neiden FL-1000. Roger Dahl kom først til Neiden II. Han har brukt 6timer og 11 minutter på den 75km lange etappen. Kirkenes FL-1000. Roger Dahl ankom Kirkenes kl. 02.50 natt til tirsdag med 14-spannet. Dahl brukte 8.28 fra Neiden 1 som er den fjerde beste etappetiden noensinne. Robert Sørlie ankom Kirkenes klokken 04.41 og Ralph Johannsesen kl. 05.27. Varangerbotn FL-1000. Roger Dahl kom først til sjekkpunktet i Varangerbotn med 14 hunder. Robert Sørlie tok innpå Roger Dahl med ni hunder. Han hadde fire timers hvile og gikk ut igjen med ni hunder sammen med Roger Dahl. Sigrid Ekran fulgte bak. Thomas Wærner og Kjell Brennodden tok seg en rast i Varangerbotn, og videre var de enige om å holde et rolig tempo av hensyn til hundene. Mål - Alta. FL500 – Elisabeth Edland vant Finnmarksløpet 500 km foran Marianne Skjøthaug. Edland ble dermed norgemester i langdistanse hundekjøring 8-spann. Johannes Thingnes Bø. Johannes Thingnes Bø (født 16. mai 1993 i Stryn) er en norsk skiskytter. Han kommer fra bygda Markane og representerer Markane IL. Bakgrunn. Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø, født og oppvokst i jordbruksbygda Markane i Stryn, på grensen mot Hornindal, ikke langt fra skianlegget Ullsheim. Han er nest yngst av fem søsken, der den fem år eldre broren Tarjei Bø er flere ganger verdensmester i skiskyting. Thingnes Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side. 2009. Thingnes Bø kom på sprinten ved Hovedlandsrennet 2009 på Beitostølen.I tillegg fikk han sølv på stafetten, sammen Jarle Midtfjell Gjørven, Runar Netland og Johan Eirik Meland. I september fikk han to gull ved NM i rulleskiskyting i Vik i Sogn, i klassen Menn 17 år. Først vant han sprinten, deretter jaktstarten. 2010. I februar 2010 var det junior-NM på Stiklestad, der han stilte i klassen 17 år. Her fikk han femteplass på normaldistanse, sølv på sprinten (bak Tommi Luchsinger) og fjerdeplass på stafetten, sammen Asbjørn Wold, Einar Fannemel og Håvard Gutubø Bogetveit. Ved NM i mixstafett i mars kom han på 9. plass i klassen 17-19 år, sammen Sigrid Teigen Kvåle og Ole Martin Erdal. Han stilte også ved NM for seniorer i april, der han kom på 10. plass på 10 km sprint. På fellesstart 15 km kom han på 55. plass – sist av de som fullførte. På stafetten fikk han 6. plass, sammen Magnus Brendehaug, Håvard Gutubø Bogetveit og Ronny Hafsås. Ved NM i rulleskiskyting 2010 i Sirdal i september fikk han to gull i klassen 18 år, først i sprint og deretter i jaktstarten. Han gjorde seg også bemerket i Norgescupen, med bl.a. andreplass på 7,5 km sprint i Drangedal og gull på NC-rennet i Mo i Rana. I april 2012 ble Bø for aller første gang tatt ut til Norges seniorlandslagstropp. 2011. Bø fikk oppmerksomhet i media i 2011 etter at hans fem år eldre bror, Tarjei, fikk sitt gjennombrudd i verdenscup og VM, og Johannes vant to individuelle gull under junior-NM i skiskyting samt et gull i spesiallangrenn samme året. Han ble juniornorgesmester på normaldistanse (20 km) og sprint, og fikk sølv på stafetten sammen Jarle Midthjell Gjørven, Ole Martin Erdal og Håvard Bogetveit. I februar 2011 deltok han i Europeisk olympisk ungdomsfestival («Ungdoms-OL») i Liberec i Tsjekkia. Her fikk han sølv på 12,5 kilometer, til tross for fall og brekt stav, og til sammen fem bom på skytingen. Tyske Matthias Dorfer vant gullet på denne distansen, 1.26,9 foran Bø. Dagen etter tok han gull på sprinten, til tross for 4 bom. Han deltok også i Norgesmesterskapet i skiskyting 2011 for seniorer, der han traff på 16 av 20 skudd på normaldistanse (20 km), og endte på sjetteplass. Storebror Tarjei vant gullet. Også i langrenn gjorde han seg bemerket. Ved junior-NM på ski 2011 i Selbu fikk Sogn og Fjordane skikrins lag 1 syvendeplass på stafetten, med Johannes Bø på laget. Individuelt vant han gull på 15 km, foran Håvard Solås Taugbøl og Ole Anders Hattestad, og han fikk syvendeplass på 10 km. 2012 - trippel juniorverdensmester. Han deltok i junior-EM i januar 2012. På sprinten kom han på 8. plass etter én bom på liggende skyting og tre bom på stående. Gullet gikk til hans lagkamerat Vetle Sjåstad Christiansen. På jaktstarten gikk han seg opp, og tok bronse, kun 0,2 sekunder bak Vetle Sjåstad Christiansen som tok sølvet. I slutten av februar vant han tre gull ved junior- og ungdoms-VM 2012 i finske Kontiolahti. Først var han med på det norske stafettlaget som tok gull i juniorklassen, sammen med Erling Aalvik, Vetle Sjåstad Christiansen og Marius Hol. Deretter vant han sprinten i ungdomsklassen (7,5 km), til tross for to bom. Her gikk sølvet til Maksim Ramanouski og bronsen til Artem Tyshcenko. Med 50 sekunders forsprang tok han gull også på jaktstarten, der tyske Matthias Dorfer gikk seg opp til sølv. Junior-NM i langrenn 2012 ble arrangert 16. – 18. mars i Holmenkollen. Bø fikk her to gull; først på 10 km fri teknikk i klassen 19/20 år, deretter i 4 x 5 km stafett, for Sogn og Fjordanes førstelag. Stafettgullet vant han sammen Mats Bjørnar Leirdal, Gjøran Tefre og Håvard Bogetveit. Han deltok også i 20 km klassisk, men endte der på 13. plass. Sonater og partitas for fiolin solo (Bach). Sonater og partitas (BWV 1001–1006), i originaltittel "«Sei Solo. a Violino senza Basso accompagnato.»" er seks verk av Johann Sebastian Bach for fiolin solo uten akkompagnement. Samlingen består av tre fiolinsonater hver med fire satser og tre partitas som er sett med dansesatser – i renskriften brukte Bach navnene "«Sonata»" og "«Partia»". Den polyfone skrivemåten er uvanlig ved at det skapes en høyt utviklet flerstemmighet av en enkelt fiolin. Tilblivelse. Bach renskrev manuskriptet i 1720 under sin tid som kapellmester i Köthen. Likevel går man idag ut fra at at i det minste noen av stykkene stammer fra tidlige versjoner som ble skrevet i Weimar, mellom 1708 og 1717. Stilkritiske analyser viser at alle komposisjonene ble skrevet mellom 1714 og 1720 og tilslutt renskrevet og samlet i et hefte. Det finnes ikke mye musikk for akkompagnert fiolin fra 1600- og 1700-tallet, men det var likevel ikke helt uvanlig. Bach hadde sannsynligvis Johann Paul von Westhoffs "6 Suiten für Violine solo" (1696) som forbilde. Westhoff var ansatt ved Weimar hoffkapell, og de to ble nok kjent da Bach arbeidet i Weimar noen måneder i 1703. Også Bachs venn Johann Georg Pisendel skrev en solosonate, men hvilken retning innflytelsen gikk er ennå ikke avklart. Det er ukjent hvilken musiker som oppførte verket første gang. Det kan ha vært en av fiolinvirtuosene Johann Georg Pisendel eller Jean-Baptiste Volumier. En annen mulighet er Joseph Spieß, konsertmesteren ved orkesteret i Köthen. Bach var selv en habil fiolinist, han kan ha skrevet disse stykkene for å foredra dem selv. Heftet var påskrevet "«Libro Primo»" («første bok»); det er ikke kjent om Bach anså de seks cellosuitene for å være den andre boken eller om han planla å skrive (eller skrev) flere verk for solo fiolin. Oppbygning. Som nevnt omfatter syklusen tre sonater og tre partitas. Sonatene er på Sonata da Chiesa-form, med fire satser i rekkefølgen "langsom – hurtig – langsommere – hurtigere". Den andre satsen i hver er en firstemmig fuge. "Partitaene" er samlinger med dansesatser. Ikke alle har den typiske sammenstillingen av standardsatser allemande, courante, sarabande og gigue: den første partitaen avsluttes av «Tempo di Borea», den andre av «Chaconne», som er den mest kjente (og vanskeligste) satsen i denne syklusen, og kanskje den mest kjente chaconnen i det hele. Den tredje partitaen er med de franske motedansene «Loure», «Gavotte», «Menuet» og «Bourrée» mest frigjort fra standarden. Mottagelseshistorikk. Bach omarbeidet senere flere av satsene for lutt, cembalo eller orgel. Den første satsen av Partita i E-dur transponerte han til D-dur, arrangerte den for orgel solo og føyde til et stort strykeorkester, colla parte-oboer, tre trompeter og pauker – denne bearbeidelsen danner åpningssatsen av kantaten "Wir danken dir, Gott, wir danken dir" (BWV 29). Verket ble publisert først i 1843. Deler ble første gang spilt inn av Joseph Joachim i 1903, det komplettet settet ble første gang innspilt i 1930-årene av deg unge violinvirtuosen Yehudi Menuhin. Ferdinand David, som sto for den første utgivelsen i 1843 Ferdinand David, gjorde verke kjent gjennom sin konsertvirksomhet. Til tider akkompagnerte Felix Mendelssohn Bartholdy ham ved å improvisere på klaver. Disse oppføringene inspirerte Robert Schumann til å komponere klaverakkompagnement. Johannes Brahms skrev en bearbeidelse av chaconnen i d-moll for venstre hånd, mens Ferruccio Busonis versjon for begge hendene til slutt ble den mest kjente og mest virtuose klaverversjonen. Forut for disse gikk Joachim Raffs to versjoner, en for soloklaver og en for orkester; han transkriberte også satser fra partitas for klaver. Bachs elev Johann Friedrich Agricola fortalt allerede i 1775: "«Komponisten spilte dem ofte selv på klavikord og føyde til å mye harmonier som han fant nødvendig.»" Etter at Arnold Schering og spesielt Albert Schweitzers publiseringer om J.S. Bach fra begynnelsen av 1900-tallet, har det vært gjort forsøk på å framføre verket og cellosuitene med rundbue slik at det skulle bli mulig å spille akkorder på strykeinstrumentene. Stockholm Waterfront. __NOTOC__ Stockholm Waterfront, fasade mot syd 2010. Stadshuset og Stockholm Waterfront juni 2010 Kongressdelen, fasade mot vest januar 2011 Stockholm Waterfront, også kalt "Klara Hotell och Konferens", er en bygning for kontor, kongressvirksomhet og hotell ved Klarabergsviadukten i Stockholm. På stedet sto tidligere Klara postterminal. Området med utsikt over Riddarfjärden ligger i en bygningshistorisk ømtåelig del av Stockholm. I umiddelbar nærhet ligger Stockholms stadshus og det fremkom en del kritikk av blant annet Stockholms skönhetsråd. Utformingen av Stockholm Waterfront har blitt kritisert for ikke å passe inn i bybildet både når det gjelder farger, volum og høyde. Anlegget er oppdelt i tre funksjoner med navnene "Waterfront Building" (for kontor), "Radisson Blu Stockholm Waterfront" (for hotell) og "Stockholm Waterfront" (for kongressdelen). Arkitekt for komplekset er White arkitekter. Radisson Blu er operatører for både hotell og kongress. Anlegget ble innflyttingsklart i januar. Bakgrunn. I begynnelsen av 2000-tallet la arkitekt Gert Wingårdh frem et forslag til et nytt hotell- og kongressentrum på kvartalet Bangårdsposten 1 og 2. Hans forslag ble ansett for å være for dristig på en av Stockholms mest utsatte plasser, ved Riddarfjärden og nabo med Stockholms stadshus og ble derfor aldri realisert. Prosjektet Stockholm Waterfront startet i 2005 da Stockholm stad spurte om "Jarl Asset Management" ville legge inn forslag på hvordan området ved den gamle postterminalen skulle kunne utvikles. Byen ville ha et kongressanlegg og et hotell. Men for at anlegget skulle bære seg økonomisk ville eierne av "Jarl Asset Management" også bygge et kontorkompleks. Arkitekt på prosjektet ble White arkitekter. I midten av 2008 begynte man å rive Klara postterminal. Bygningskompleksets enheter. Hotell- og kontordelens fasader er utført i curtain wall-konstruksjon med store glassfasader og kledd med plater av naturmateriale. For å holde vekten nede valgte White Arkitekter keramiske plater som ble utført i Italia. Platene er 11-12 mm tykke, måler 600 x mm og er montert med aluminiumsklips. Til kontordelen valgte man svarte og til hotelldelen hvite plater. Stockholm Waterfront Congress Centre. På den sydlige siden, mot Riddarfjärden ligger et kongressenter kalt "Stockholm Waterfront Congress Centre", som blant annet inneholder en fleksibel kongressal med plass til opp mot deltakere. Kongresskomplekset inneholder også en stor festsal med plass til opp mot gjester, dessuten er det et business-center som består av møterom i forskjellig størrelse og med plass for ca. gjester. Kongresshallens fasader og tak avviker fra dens bakenforliggende kontor- og hotelldelens stramme arkitektur og har blant annet et stort panoramavindu ut mot Riddarfjärden og Stadshuset. Taket får sitt bølgende utseende gjennom et ribbeverk av 21 km stålprofiler som gir en asymmetrisk form. Den totale høyden inne i kongressens store auditorium er ca. 17 meter. Kongressdelen ble innflyttingsklart i begynnelsen av 2011. Radisson Blu Waterfront Hotel. "Radisson Blu Waterfront Hotel" åpnet med 414 rom den 20. januar 2011. Waterfront Building. Kontordelen "Waterfront Building" inneholder ca. kvadratmeter kontorlokaler fordelt på 11 etasjer (ca. kvadratmeter per etasje). PlayStation Vita. PlayStation Vita, også kjent som PlayStation Portable 2 (PSP2), tidligere kjent med kodenavnet Next Generation Portable (NGP) er en håndholdt spillkonsoll av Sony Computer Entertainment som ble offisielt gitt ut 22. februar 2012 i Europa og Nord-Amerika, og utgitt i Japan i desember 2011. Den har innebygd støtte for PlayStation Network. I motsetning til sin forgjenger, kommer PlayStation Vita til å ha to analoge spaker, som gjør den bedre for en rekke spill. Skjermen er på fem tommer AMOLED, og oppløsningen på skjermen kommer til å være 960x544. Både skjermen og baksiden av konsollen vil være berøringsfølsom. Den kommer til å ha både 3G, WIFI, NFC, GPS og Bluetooth. Den kommer til å støtte Sixaxis. Denne kommer også til å ha mikrofon og innebygde kameraer: Ett på framsiden (HD) og ett på baksiden (8.1 pixler). Opptil 9 timer batteri levetid og 64 timer og 40 minutters opplading av batteri. PS Vita er fordelt i fire pakker, med og uten 4G, og en reise og startpakke. Girolamo Porro. Girolamo Porro (født ca. i Padova, død etter) var en italiensk gravør som arbeidet med stikk både i tre og kobber. Han ble født i Padova, men arbeidet største delen av livet i Venezia. Han graverte for en bok med tittelen "Imprese illustri di diversi", publisert av Camillo Camilli i 1535. Han laget også platene for "Orlando Furioso" av Ariosto, publisert i Venezia i 1584; for "Funerali antichi di diversi Popoli et Natione", av Tommaso Porcacchi, publisert i 1574; og portrettene til "Sommario delle Vite do' Duchi di Milano" av Scipione Barbuo, 1574. Kartene i Girolamo Ruscellis oversettelse av "Geographia" av Ptolemaios, 1574, og kartene i Porcacchis "Isole piu famose del Mondo", først publisert i 1572, er også av ham. UNMOP. UNMOP, formelt United Nations Mission of Observers in Prevlaka, var en fredsbevarende styrke opprettet 1. februar 1996 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1038. Styrken overvåket demilitariseringen av Prevlakahalvøyen i Kroatia på grensen til Montenegro i Den føderale republikken Jugoslavia. Halvøyen er strategisk beliggende ved innløpet til Kotorbukten, der Jugoslavia hadde sin viktigste orlogsbase. Overvåkningsoppgaven ble overtatt fra UNCRO. UNMOP var i virksomhet til 15. desember 2002, da Kroatia overtok full kontroll av området. Sikkerhetsrådet godkjente en styrke på maksimalt 28 militærobservatører støttet av en sivil administrasjon på tre internasjonale tjenestemenn og seks lokale. Argentina, Bangladesh, Belgia, Brasil, Danmark, Egypt, Finland, Ghana, Indonesia, Irland, Jordan, Kenya, Nepal, New Zealand, Nigeria, Norge, Pakistan, Polen, Russland, Sveits, Tsjekkia og Ukraina bidro med observatører. Hovedkvarteret lå i Cavtat. MINUGUA. MINUGUA, formelt Misión de Verificación de las Nacionas Unidas en Guatemala eller United Nations Verification Mission in Guatemala, var en fredsbevarende styrke opprettet 20. januar 1997 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1094. Styrken skulle verifisere at våpenhvilen mellom regjeringen i Guatemala og Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca ble overholdt. Partene hadde utkjempet en borgerkrig. Styrken virket innenfor et videre sivil og humanitært mandat. Det militære oppdraget varte fra januar til mai 1997. MINUGUA hadde en styrke på 132 militærobservatører støttet av en sanitetsenhet på 13. Argentina, Australia, Brasil, Canada, Ecuador, Norge, Russland, Singapore, Spania, Sverige, Tyskland, Ukraina, USA, Uruguay, Venezuela og Østerrike bidro med militært personell til operasjonen. Hovedkvarteret lå i Guatemala by. White arkitekter. White arkitekter er et svensk arkitektkontor etablert i 1951. Firmaet har hovedkontor i Göteborg og sysselsetter ca. 500 medarbeidere. Firmaet ble stiftet av Sidney White og P A Ekholm. White arkitekter har senere etablert seg i Stockholm, Malmö, Halmstad, Linköping, Örebro, Uppsala, Umeå, København og Næstved. Firmaet er eid av medarbeiderne, noe som innebærer at rundt 100 av dem er partnere i kontoret og totalt har man ca. 320 aksjeeiere. White arkitekter mottok Kasper Salin-prisen i for eget kontorbygg i Östgötagatan i Stockholm. MONUA. MONUA, formelt Mission d’Observation des Nations Unies en Angola eller United Nations Observer Mission in Angola, var en militær observasjonsstyrke opprettet 30. juni 1997 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1118. Observasjonsstyrken etterfulgte UNAVEM III og skulle bistå Angolas regjering og União Nacional para a Independência Total de Angola (UNITA) i å sikre fred, nasjonal forsoning og varig stabilitet. Partene hadde utkjempet en langvarig borgerkrig. MONUA lykkes ikke i å gjøre slutt på stridighetene og borgerkrigen ble ikke avsluttet før i 2002. FN-styrken var i aktivitet til februar 1999. MONUA hadde på det meste en styrke på 3026 soldater, 253 militærobservatører og 289 politifolk, støttet av internasjonale og lokale sivile. 36 land bidro med militærpersonell til operasjonen, blant dem Norge. Hovedkvarteret lå i Luanda. Hans Eworth. Hans Eworth eller "Hans Ewouts" (født cirka, død) var en flamsk portrettmaler som var virksom i England. Han var hoffmaler ved Maria Is hoff. Han malte allegorier og portretter av adel og kongelige. Cirka 40 malerier er kreditert Eworth, blant dem portretter av Maria I og Elisabeth I. Store sandørken. Store sandørkens beliggenhet i Australia Store sandørken (engelsk: "Great Sandy Desert") er en ørken i Australia. Den ligger i regionene Pilbara og Kimberley i den nordøstre delen av delstaten Vest-Australia. Den østligste delen av ørkenen strekker seg også inn i Nordterritoriet. Den er, etter Victoriaørkenen, Australias nest største ørken, med et areal på Store sandørken grenser i sør til Gibsonørkenen og i øst til Tanamiørkenen. Enkelte anser Store sandørken, Gibsonørkenen og Lille sandørken som én sammenhengende ørken, kalt Vest-ørkenen (engelsk: "Western Desert"). Store sandørken er et lavtliggende sletteland mellom fjellene i Pilbara og Kimberley. Den inneholder store erger, ofte bestående av langstrakte sanddyner. Mellom sandområdene ligger områder med naken berggrunn med kompleks geologi. I den nordøstlige delen av ørkenen ligger meteorittkrateret Wolfe Creek. Vegetasjonen i Store sandørken domineres av spinifex-gress. Dyrelivet i regionen omfatter ville kameler, dingoer, goannaer og mange forskjellige øgle- og fuglearter. Den første europeeren som krysset ørkenen var Peter Warburton. Han begynte reisen fra Alice Springs i Nordterritoriet i april 1873 og kom fram til De Grey Station i januar 1874, utsultet og blind på et øye. At han overlevde turen tilskrev han sin innfødte kompanjong Charley. Møtefri vei. Møtefri vei innebærer en vei med trafikk i begge kjøreretningene, men at trafikken ikke møter hverandre. Den er fysisk adskilt med en eller annen form for fysisk midtrekkverk. Eksempler på møtefrie veier er blant andre motorveier og 2+1-veier. I Norge hadde man ved utgangen av 2009 617 km med møtefri veg. Sverige hadde på slutten av 1990-tallet rundt 1500 kilometer med møtefri vei, og ved utgangen av 2009 var tallet kommet opp på 4200 kilometer. Foreningen Nei til Frontkollisjoner jobber aktivt for at alle norske riksveier med en trafikk på over 4000 årsdøgntrafikk (ÅDT) skal kvalifisere til bygging av møtefri vei. Foreningen mener dette må gjelde både eksisterende og nye veier. Per april 2011 går grensen for å bygge midtrekkverk mellom kjøreretningene ved 8000 ÅDT, og dette gjelder også kun ved bygging av nye veier. Svenska Handelsbanken. Svenska Handelsbanken er en svensk bank, opprettet i 1871 og er en av de største i Norden. Svenska Handelsbanken kontrollerer også viktige deler av svensk næringsliv gjennom investeringsselskapet Industrivärden. Eksterne lenker. Sverige Francesco Imparato. Francesco Imparato (født ca. i Napoli, død) var en italiensk maler innen renessansen hovedsakelig i fødebyen Napoli. Han var far til Girolamo Imparato. Han gikk i lære hos Giovanni Filippo Criscuolo, hvor han ble en nær venn med medlærling Fabrizio Santafede. Han ble tilhenger av Andrea Sabbatini (di Salerno). Arthur Calwell. Arthur Augustus Calwell (født 28. august 1896 i Melbourne i Australia, død 8. juli 1973) var en australsk politiker og medlem av det australske Representantenes hus i hele 32 år mellom 1940 og 1972. Han ble valgt til immigrasjonsminister i regjeringen til Ben Chifley fra 1945 til 1949 og han var leder for Australian Labor Party fra 1960 til 1967. Arthurs far var en politimann av irsk avstamning, og både faren og sønnen var meget aktive i det irske samfunnet i Melbourne. Hans mor var av irsk-amerikansk bakgrunn. Calwell var en hengiven katolikk og gikk inn i ungdomspartiet til Australian Labor Party i sine ungdomsår. Manglende ressurser til å begynne på en utdannelse ved universitet, gjorde at Calwell istedet begynte å arbeide som en kontorist i den offentlige tjenesten der han blant annet jobbet for det amerikanske Landbruksdepartementet og den australske finansdepartementet. Calwell virket som president for fagforeningen for offentlige ansatte i Victoria mellom 1927 og 1931. Han fikk sete i Representantenes hus da han ble valgt inn for Melbourne sentrum i 1940. Under den andre verdenskrig virket Calwell som minister for informasjon i daværende statsminister John Curtin Labor Party-regjering, og han ble godt kjent for hans tøffe holdning mot alle australske aviser og hans strenge håndheving av sensuren under krigstiden. Dette gjorde at han fikk seg fiender innen store deler av den australske pressen. I 1945 ble Calwell gjort til immigrasjonsministeren i Ben Chifley sin Labor-regjering. Dermed ble han hovedmannen ba etterkrigstidens australske innvandringspolitikk. Etterkrigstidens var en tid da mange europeiske flyktninger ønsket et bedre liv langt fra sine egne krigsherjede hjemland, og Calwell ble kjent for hans nådeløse immigrasjonspolitikk. Calwell overvant den australske befolkningens motstand mot masseinnvandring ved å fremme hans politikk under slagordet "populate or perish" (befolkningsvekst eller å gå til grunne). Dette trakk oppmerksomhet til behovet for en økt arbeidsinnvandring til Australia, for å øke Australias industrielle og militære evner gjennom en massiv økning av befolkningen. I juli 1947 signerte han en avtale med FN om å akseptere innvandrere som var blitt fordrevet fra andre europeiske land som var blitt kraftigst ødelagt under den andre verdenskrig. Til tross for hans fremsynt innvandringspolitikk, var Calwell en sterk talsmann for en mest mulig hvit innvandring (White Australia Policy). Mennesker som kom fra Europa var mest velkommen til Australia. Samtidig sørget Calwell for å deportere mange innvandrere som hadde kommet fra land som Malaysia, Indonesia eller Kina. Noen av disse flyktningene hadde allerede giftet seg med australske borgere og startet familier i Australia da de likevel ble sendt ut av landet igjen. Calwell gikk av i 1949 da Chifley og hans regjeringen ble beseiret av det liberale partiet, som på denne tiden var ledet av Robert Menzies. Hans påfølgende periode i opposisjon var en stor frustrasjon for ham. Som mange parlamentarikere fra Labor Party tilhørte også Calwell den romersk-katolske tro. Den australske katolske kirken var i denne perioden sterkt anti-kommunistisk og hadde i 1940 oppfordret katolske fagorganiserte til å motsette seg kommunister innenfor deres fagforeninger. Organisasjonene som samordnet den katolske innsatsen ble kalt industrielle grupper. Calwell hadde opprinnelig støttet de industrielle gruppene som oppstod i Victoria, og han fortsatte å gjøre dette frem til tidlig på 1950-tallet. Etter Chifley`s død i 1951 ble Dr H.V. Evatt den nye lederen for Labor Party, og Calwell ble hans stedfortreder. Under Evatt`s ledelse, begynte Labor`s holdning til de industrielle gruppene å endre seg. H. V. Evatt hadde mistanke om at en av hovedmålene til disse katolske industrielle gruppene var å fremme det katolske element i Labor Party. Calwell sitt nære vennskap med mange av lederne i de industrielle gruppene gjorde at Evatt tstilte spørsmål ved hans lojalitet til partiet. De to mennene hadde derfor et stadig vanskeligere samarbeid. Evatt sine påfølgende offentlige angrep på medlemmer av de industrielle gruppene plassert Calwell i en vanskelig posisjon. Han måtte velge mellom den Evatt-ledede offisielle Australian Labor Party og gruppene som var hovedsakelig bestod av viktorianske og katolske medlemmer. I mai 1955 ble medlemmer disse gruppene utvist av Labor Party og Calwell valgte å holde seg innenfor partiet. Calwell`s lojalitet til partiet ga ham mane både personlige og politiske sorger og kvaler. Han mistet mange av sine eldste og beste venner på denne tiden, blant annet erkebiskopen av Melbourne, Daniel Mannix, og han ble for en periode nektet nattverd under hans besøk til den lokale katolske sognekirken som han var medlem av. Labor Party-lederen Evatt pensjonerte seg fra politikken i 1960, og Calwell etterfulgte ham som leder for dette partiet og han valgte Gough Whitlam som hans visepresident. Calwell beseiret nesten Robert Menzies under det føderale valget i 1961, på grunn av utbredt misnøye hos Menzies på grunn av den økonomiske politikken han førte. Calwell motsatte seg bruken av australske tropper i Malaya og han var kraftig imot etableringen av at den amerikanske militære kommunikasjonen skulle bli basert i Australia. Calwell har også opprettholdt det tradisjonelle politikken til Labor Party med å nekte statsstøtte til private skoler. Ved valget i 1963 vant Menzies ti seter i parlamentet fra Labor Party. Mange trodde at Calwell skulle pensjonere seg etter dette valget, men han var bestemt på å fortsette og kjempe til han hadde gjenvunnet setene de hadde tapt. Calwell gikk av leder for Australian Labor Party i januar 1967. Han ble etterfulgt i denne posisjonen som den universitetsutdannede Gough Whitlam fra den australske middelklassen. Calwell viste sin voldsom motstand til Australias militære engasjement under Vietnam-krigen og han var imot innføring av verneplikt for å få nok soldater til å sende til denne krigen. Han skal ha offentlig uttalt at «en stemme for Menzies er en blodstemme". Dessverre for Calwell, var krigen i utgangspunktet svært populær i Australia, og det fortsatte å være slik etter at Menzies pensjonerte seg fran hans politiske posisjoner i 1966. Australian Labor Party led et knusende nederlag under valget i 1966 og Menzies sin etterfølger ble Harold Holt. Calwell er også kjent for å være det andre offeret for et forsøk på et politisk attentat i Australia (den første var Prince Alfred i 1868). Den 21. juni 1966 var Calwell til stede ved en anti-verneplikt demonstrasjon ved Mosman Town Hall i Sydney. Da han forlot møtet, og akkurat i det bilen han satt i var i ferd med å kjøre ut, kom en 19 år gammel student ved navn Peter Kocan opp til passasjersiden av bilen og avfyrte et skudd med en avsagd rifle mot Calwell på kloss hold. Heldigvis for Calwell, var bilvinduet lukket og den forandret retningen til kulen og derfor pådro Calwell seg kun mindre skader i ansiktet på grunn av det knuste glasset. Calwell besøkte senere attentatmannen Kocan mens han var innlagt på mentalsykehus, hvor han var innesperret i ti år. Gjennom en vanlig korrespondanse mellom de to oppmuntret Calwell til hans videre mentale rehabilitering. Bruay-la-Buissière. Bruay-la-Buissière er en kommune i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas de Calais nord i Frankrike. Bruay-la-Buissière er en tidligere kullgruveby ca. 10 km sør-vest for Béthune og 48 km sør-vest for Lille, hvor veiene D57 og N47 krysser hverandre. Historie. De to kommunene Bruay-en-Artois og La Buissiere ble slått sammen i 1987. Eksterne lenker. Bruay-la-Buissière Scott Walker (politiker). Scott Kevin Walker (født 2. november 1967 i Colorado Springs, Colorado) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han har siden 3. januar 2011 vært guvernør i delstaten Wisconsin. Han var valgt "county executive" (en slags rådmann) i Milwaukee County fra 2002 til 2010. Budsjettbalanseringsforslaget i 2011. Demonstranter inne i Wisconsins delstatsforsamling. De protesterer mot lovforslaget til guvernør Walker. Han ble landskjent 11. februar 2011 da han kom med et forslag om balansering av delstatens budsjett, som sammen med en del kutt samtidig ødela de offentlig ansattes mulighet til å lage tariffavtaler. Offentlig ansatte skulle etter lovens forslag ikke få høyere lønnsøkning enn inflasjonen; hvis de skulle få høyere lønning enn dette, må det vedtas via en folkeavstemning av delstatens innbyggere. Fagforeningene fikk heller ikke lov til å få penger direkte fra de ansattes lønn. Forslaget førte til at de 14 demokratiske medlemmene av Wisconsins delstatssenat rømte til Illinois for at forslaget ikke skulle bli vedtatt. For at et finansieringsforslag skal bli vedtatt i Wisconsin må 20 senatorer være tilstede, og republikanerne hadde bare 19 representanter. Det ble store daglige demonstrasjoner, og saken fikk stor oppmerksomhet i nasjonale media. 9. mars 2011 fjernet republikanerne alle finansieringsforslag fra loven, slik at den kun handlet om fagforeninger, og vedtok den med 18 stemmer mot én. Saken igangsatte en rekke ønsker om tilbakekallingsvalg, og innen fristen 16. januar 2012 ble det levert 720 000 underskrifter med krav om tilbakekallingsvalg, mens det er krav om 540 000 for at et tilbakekallingsvalg skal bli innvilget. Walker vant valget som ble avholdt 5. juni 2012 med 53,2 % av stemmene mens Demokratenes utfordrer Tom Barrett fikk 46,3 %. Han har blitt kalt USAs mest polariserende guvernør; en undersøkelse viste at 86 prosent av republikanerne mente han gjorde en god jobb, mens kun åtte prosent av demokratene mente det samme. Lille sandørken. Lille sandørkens beliggenhet i Australia Lille sandørken (engelsk: "Little Sandy Desert") er en ørken i Australia. Den ligger i Pilbara-regionen i Vest-Australia, sør for Store sandørken og vest for Gibsonørkenen. Den fikk navnet fordi den ligger relativt nær, og har landformer, flora og fauna som er svært lik Store sandørken, men er mye mindre. Canning Stock Route, som kun er farbar med firehjulsdrevne kjøretøy, går gjennom begge ørkenene. Ørkenen har mange sanddynefelt og fjell av rød sandstein. Klimaet er tørt og det faller regn bare om sommeren. Når det regner renner vannet til Lake Disappointment og andre, mindre saltsjøer. I utkanten av ørkenen ligger byen Newman (Mundiwindi). Tanamiørkenen. Tanamiørkenen (engelsk: "Tanami Desert") er en ørken i Australia. Den ligger i den vestlig-sentrale delen av Nordterritoriet og har et flateinnhold på. Tanamiørkenen ble oppkalt av den britiske oppdageren Allan Davidson, etter "Tanami", som var urinnvånernes opprinnelige betegnelse på ørkenen. Landskapet i Tanami består av røde sandsletter som veksler med et steinete landskap med små åser. Den sporadiske nedbøren muliggjør kun en sparsom vegetasjon. En bestand av villkameler holder til i ørkenen. I 1900 ble det oppdaget gullforekomster i Tanamiørkenen, og gruven Tanami Goldmine er ennå i dag i drift. Kiruna rådhus. Kiruna rådhus (Kiruna stadshus) er en bygning i Kiruna i Sverige som er sete for administrasjonen i Kiruna kommune i Lappland i Norrbottens län. Bygningen ble innviet i 1963 og fungerer også som kunsthall. I oktober 2009 ble det rapportert at huset kommer til å bli revet på grunn av LKAB:s gruvedrift. Alternativet hadde vært å flytte huset, men dette er ansett som for dyrt og komplisert. Rådhuset er tegnet av arkitekt Artur von Schmalensee som kalte konstruksjonen for «Igloo» på grunn av det lave inngangspartiet inn mot en stor åpen hall med høye vinduer. Bygningen ble oppført mellom 1959 og 1962. I ble den tildelt Kasper Salin-prisen for «Sveriges vackraste offentliga byggnad». Bygningen kalles også «Kirunabornas vardagsrum» ettersom det er en velfungerende møteplass. Tropeområdene i Queensland. Tropeområdene i Queensland () er et verdensarvsted og et samlingsnavn for en rekke av nasjonalparker som strekker seg 450 km langs Australias nordøstlige kyst. Området er omtrent 8,940 km² stort og går fra Townsville til Cooktown og grenser til Great Barrier Reef, en annen verdensarv. __NOTOC__ Tropeområdene i Queensland ble også innskrevet på Australian National Heritage List i mai 2007. Nationalparker som inngår i verdensarven. I tillegg over 700 vernede områder inklusive privat land. Vegetasjon. Området inneholder over 390 sjeldne plantearter, derav 74 truede arter. Det er minst 85 arter som bare finnes her, 13 forskjellige slag med regnskog og 29 arter av mangrove, som er mer enn noe annet sted i landet. Victory Today. "Victory Today" er et musikkalbum med Hans Bollandsås. Albumet ble utgitt 1. april 2011 og er hans første plate som soloartist. Domenico Campagnola. Domenico Campagnola (født ca., død) var en italiensk maler og grafiker. Campagnola assisterte ved Tizians arbeid i Padova i. Hans egne malerier har ikke blitt ansett som særlig betydningsfulle og bare 15 kopperstikk, signert 1517-18 er kjent etter hans hånd. Etter dette arbeidet Campagnola hovedsakelig som tegner, en av de første som utøvde pennetegning som selvstendig kunstart. Marx Reichlich. Marx Reichlich (født, død) var en østerriksk maler. Reichlich var en maler av hovedsakelig religiøse verk. Han malte mange tradisjonelle scener på oppdrag fra kirker, herunder "Åpenbaringen for hellig tre konger", og "Dommedag". Noen av hans verk finnes i Kunsthistorisches Museum. Olfert Herman Ricard. Olfert Herman Ricard (født 2. april 1872 på Frederiksberg, død 20. juni 1929 i København) var en dansk prest av fransk hugenotisk familie. Han hadde stor innflytelse som predikant, ungdomsleder og som forfatter av mange oppbyggelsesbøker. Han var bror til Frederik Ricard. Ricard var sønn av geheimeråd, departementssjef C.F. Ricard og hans kone Signe Sophie Vilhelmine Møller. Han ble student fra Borgerdydskolen på Christianshavn i 1889, cand.theol. i 1895 og reiste året etter til Tyskland og England. I 1899 var han i Amerika, 1904–05 i Syden og i 1908 i Japan og Kina. Ricards navn er først og fremst knyttet til den kristelige ungdomsbevegelsen, og få har som han klart å samle gutter og unge menn i København. Det er i stor grad på grunn av hans energi at KFUM i Danmark fikk sin røde "Borg" i Gothersgade (innviet i 1900, tegnet av Jens Christian Kofoed, senere utvidet ved Henning Hansen). Fra 1896-1908 var han sekretær ved Københavns KFUM og fra 1902–15 generalsekretær for KFUM i Danmark. I 1908 ble han residerende kapellan ved Sankt Johannes Kirke i København, i 1917 sogneprest ved Garnisons kirke og fra 1915 lærer i homiletikk ved pastoralseminariet. Ricard var med på å skape den internasjonale, kristne studenterbevegelsen, og han var sterkt påvirket av engelsk og amerikansk kristendom. Teologisk var Ricard preget av den liberale teologi, blant andre F.C. Krarup – kristendomen var opplevelse og erfaring og Jesus det store ideal. Ifølge Lindhardt får man av biografier, som blant annet ble skrevet i forskjellige sammenhenger av de såkalte «Ricard-epigonerne», rikelig dokumentasjon for at det ved en sammensmelting av vekkelsen og den liberale personlighetsreligiøsiteten hadde utviklet seg en persondyrkelse som også rammet KFUM. Blant epigonerne finner man Gunner Engberg, Axel Malmstrøm, Johannes Larsen og Svend Rehling som kom til å prege mindst én generasjon dansk ungdom og dermed fikk kirkehistorisk betydning. Det var også særlig mot dem kritikken senere reiste seg: «Hvad der hos Ricard kun er tilstede som tendenser, behersket af smag og stilsans, flyder hos epigonerne over alle bredder». I kjølvannet av de teologiske strømningene som oppsto etter 1. verdenskrig med Karl Barth og dialektisk teologi leverte Tidehvervsbevegelsens få, men teologisk begavede, unge en heftig kritikk av den sosiale kristendom som var dominerende hos KFUM-lederne, Ricard og «epigonerne». I 1924 leverte Niels Ivar Heje et angrep på den «oplevelsesreligiøsitet» som hadde vært dominerende i deres forkynnelse med føleri, påtatt gjevhet, drivende sentimentalitet og effektjageri påvirket af amerikansk vekkelsespropaganda. Fra 1926 fant kritikken sted i bevegelsens blad "Tidehverv". Han mottok Fortjenstmedaljen i gull i 1908, ble Ridder af Dannebrog i 1918 og såkalt «Dannebrogsmand» i 1923. Han er begravet på Vestre Kirkegård i København. Ricard er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Alvar Aalto-medaljen. Alvar Aalto-medaljen er en arkitekturpris som ble etablert av Finlands arkitekturmuseum og Finlands arkitektforening (SAFA) i. Prisen er oppkalt etter Alvar Aalto og deles ut rundt hvert femte år til personer som kan vise til særlig betydelige resultater innen kreativ arkitektur. Medaljen er tegnet av Alvar Aalto. Arthur Fadden. Byste av Arthur Fadden av skulptøren Wallace Anderson som står i Prime Minister's Avenue i Ballarat Botanical Gardens Arthur William Fadden (født 13. april 1894 i Ingham i Queensland, død 21. april 1973 i Brisbane i Australia) var en australsk politiker og for en kortere periode satt han som den trettende statsministeren for Australia. Fadden var sønnen til en presbyteriansk politimann. Han ble utdannet ved statlige skoler, og senere studerte han regnskapsføring mens han arbeidet som assistent. I 1919 var Fadden med på å danne North Queensland Rugby League, og han fungerte som denne organisasjonens aller første sekretær. I 1920 etablerte han et vellykket regnskapsbyrå som hadde kontorer både i Brisbane og i Townsville. I 1932 ble Fadden valgt inn som medlem for den lovgivende forsamlingen i delstaten Queensland. Han ble beseiret ved det neste valget i 1935. I august 1941 gikk Robert Menzies av som statsminister og Fadden ble utnevnt til den nye lederen for United Australia Party (UAP). Etter valget i 1946 gjenopptok Fadden det politiske samarbeidet med tidligere statsminister Robert Menzies. Fadden var alltid kjent som en frittalende konservativ politiker, men slutten av 1940-tallet ble han en sterkt anti-kommunistisk i sin tankegang. Menzies vant en massiv seier under det neste valget, og Fadden ble utnevnt til kasserer i den andre regjeringen til Menzies. Selv om inflasjonen var svært høy i Australia på begynnelsen av 1950-tallet, som tvang ham til å innføre flere svært stramme budsjetter, så presiderte han over en blomstrende økonomi under denne perioden, og det var spesielt gode tider for bøndene. Han pensjonerte seg som politiker like før valget i 1958 og han levde deretter en stille tilværelse frem til sin død i Brisbane i 1973, i en alder av 79 år. Fadden ble gjort til kommandørridder av Order of St. Michael og St. George (KCMG) i 1951. Han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. I 1958 ble han hevet til storkorsridder (GCMG) av den samme ordren. Den æren ble overdratt til Fadden av Kong George VI under en seremoni i London som ble avholdt den 31. januar 1952, bare en ukes tid før kongens død. En forstad i Canberra er blitt oppkalt etter Fadden. I 1975 ble han hedret på et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt av Australia Post. Sondre Turvoll Fossli. Sondre Turvoll Fossli (født 10. august 1993) er en norsk langrennsløper. Han representerer Hokksund IL og regnes som et stort talent. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 20. februar 2011 i sprintlangrenn i Drammen hvor han endte på 25. plass. Under junior-VM 2011 tok han sølv i sprint. Arkitekturåret 2011. Arkitekturåret 2011 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2011. Rachel Nordtømme. Rachel Nordtømme (født 8. juni 1989) er en norsk friidrettsutøver og blogger, bosatt i Steinkjer i Nord-Trøndelag. I april 2011 ble det kjent at forholdet til Petter Northug hadde tatt slutt. Karriere. Hun har et individuelt NM-gull i friidrett fra 2007 som sitt høydepunkt i karriéren, men hun har også to stafettgull og flere andre medaljer.. Ved NM i friidrett innendørs 2011 kom hun på sjetteplass i lengde uten tilløp. Frank Forde. Francis Michael Forde (født 18. juli 1890 i Mitchell i Queensland, død 28. januar 1983) var en australsk politiker og den 15. statsministeren i Australia. Han var den statsministeren som satt i dette embetet i for den korteste perioden i Australias historie. Forde var den andre av seks barn av irske innvandrerforeldre og han ble utdannet ved St. Mary's College i Toowoomba, en katolsk skole, der han ble utdannet til lærer. Han slo seg senere ned i Rockhampton, der han ble aktiv innenfor Australian Labor Party. Han ble samtidig medlem i en utdanningsgruppe for arbeidere. I 1917 ble han valgt inn i den lovgivende forsamling for den australske delstaten Queensland. I 1922 trakk han seg fra dette embetet og han ble valgt inn til det australske Representantenes hus for distriktet Capricornia. Forde avanserte snart innenfor rekkene til det australske Labor Party. Da Labor Party vant valget i 1929, ble han ansatt som assisterende minister for handel og tollvesenet i regjeringen til James Scullin. I de siste dagene til denne regjeringen satt han som minister for handel og tollvesenet. Forde var en av de få senior parlamentsmedlemmer fra Labor Party som overleve nederlaget under valget i 1931. Forde ble nestleder for den politiske opposisjonen i 1932. James Scullin pensjonerte seg fra politikken i 1935. Forde var en lojal nestleder for den politiske opposisjonen, og i 1941, da Australian Labor Party kom tilbake til makten ble han innsatt som den neste forsvarsministeren. Dette var en svært viktig oppgave under den andre verdenskrig. Som forsvarsminister fikk han mye kritikk for tregheten til det militære personell som skulle demobiliseres når verdenskrigen var over. Som et resultat mistet han sin posisjon under valget i 1946. Den 5. juli 1945 døde statsminister John Curtin mens han fremdeles satt i embetet. Som nestleder, ble Forde tatt i ed som Australias neste statsminister, dagen etter. Daværende generalguvernør for Australia var prins Henry, hertug av Gloucester. Forde døde i 1983. Hans begravelse ble avholdt den 3. februar 1983, samme dag som Bob Hawke ble valgt den nye lederen for Labor Party. Forde var 93 år gammel da han døde. Jim Larsen. Jim Larsen (født 6. november 1985) er en dansk fotballspiller som spiller for den belgiske fotballklubben Club Brugge. Han blir beskrevet som hurtig, kraftfull, taklingssterk og god i lufta. Klubbspill. Larsen kom fra Silkeborg foran 2011-sesongen. Han debuterte for RBK borte mot Brann 20. mars, og scorte sitt første mål borte mot Molde 8. mai. Landslagsspill. Han ble i 2009 tatt ut i det danske landslaget til en VM-kvalifiseringskamp mot Ungarn da han spilte for Silkeborg, men kom ikke på banen. Han har til nå ikke spilt en landskamp. English Defence League. a>. En britisk politkonstbel til høyre. English Defence League, forkortet EDL, er en høyreekstrem, islamfiendtlig protestbevegelse i England som vil bekjempe påståtte muslimske ekstremister og sharia-lover i landet. Siden organisasjonen ble stiftet i juni 2009, er det blitt arrangert en rekke gatedemonstrasjoner i engelske byer. Opptil 3 000 mennesker har deltatt i demonstrasjonene, og det har ofte kommet til konfrontasjoner med meningsmotstandere. EDL forbindes ofte med vold og anti-sosial oppførsel, og bevegelsen har blitt beskyldt for å være nynazistisk, militant og nasjonalistisk. EDL-lederen Stephen Yaxley Lennon har imidlertid tidligere tatt avstand fra nazisme og deltatt i brenningen av et naziflagg utenfor et varehus i Luton. English Defence League uttrykker sterk støtte til Israel og bruker ofte israelske flagg under sine demonstrasjoner. Norsk forsvarsallianse, også kalt Norwegian Defence League (NDL), er en tilsvarende islamfiendtlig gruppe opprettet i Norge. Best of Ruphus. "Best of Ruphus" er et samlealbum med Ruphus, utgitt i 1977. Raúl Spank. Raúl Roland Spank (født 13. juli 1988 i Dresden) er en tysk høydehopper. Han har én VM-bronse og flere tyske mesterskap i høyde. Junior. Ved U18-VM 2005 i Marrakech kom han på 7. plass med høyden 2,11. Året etter deltok i U20-VM, og greide her en 5. plass. I 2007 fikk han sin første internasjonale medalje, med en sølvmedalje i U20-EM. På nasjonalt nivå ble han tysk B-ungdomsmester i 2005, og ungdomsmester i 2007. I 2006 fikk han sølv i ungdomsmesterskapet, men han fikk også bronse i det tyske mesterskapet. Senior. På nasjonalt nivå har han flere tyske mesterskap. Innendørs fikk han sølv i 2008, men ble tysk mester i 2009 og 2011, og utendørs vant han i 2008 og 2010. I 2008, 20 år gammel, deltok han i sitt første OL, og med en høyde på 2,32 greide han en femteplass. Ved VM i friidrett 2009 i Berlin greide han også 2,32 meter, og greide med det delt bronse sammen polske Sylwester Bednarek. Samme år var det også innendørs-EM i Torino, der han kom på 7. plass. Ved EM i friidrett innendørs 2011 kom han på 8. plass, med 2,20 meter. Han fikk bronse ved Lag-EM i friidrett 2011 i Stockholm, og kom på 9. plass ved VM i friidrett 2011. Også ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 9. plass, med 2,28 i finalen. Hot Rhythms and High Notes. "Hot Rhythms and High Notes" er et samlealbum med Ruphus, utgitt i 1978. Rogaland anortosittprovins. Rogaland anortosittprovins er en geologisk formasjon som dekker hele det sørøstre Rogaland innenfor landskapet Dalane, med et areal av 1 700 km². Den er tidligere kjent som «Egersundfeltet». Området utgjør Magma Geopark, som er en av 37 europeiske geoparker og den ene av bare to slike i Norden. Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon. Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone. Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet. Mike Richmond. Michael «Mike» Richmond (født 13. august 1960 i Adelaide, Sør-Australia) er en tidligere skøyteløper fra Australia, som representerte hjemlandet i tre påfølgende OL, med sin olympiske debut i 1980 i Lake Placid, USA. Han er nå en fysioterapeut ved sitt treningssenter i Biografi. Han begynte sin karriere som allround-løper, men spesialiserte seg i senere år på sprint distansene. Richmond var tidligere innehaver av de nasjonale rekorder på de tre korteste distansene, 500, 1000 og 1500 meter, inntil de ble forbedret i 2004 og 2005 av Richard Goerlitz. Etter sin aktive idrettskarriere har Richmond vært fysioterapeut og eier et treningssenter (Fit Life Health and Fitness centre) i Adelaide, som nylig vant Sør-Australias treningssenter av året (2007). Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 3 OL (ved 9 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) Sprint-VM på skøyter (deltatt 6 ganger) Junior-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Arkitekturåret 1923. Arkitekturåret 1923 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1923. Liste over kraftverk i New Zealand. Dette er en liste over kraftverk i New Zealand. Mordet på Ebony Simpson. Mordet på Ebony Jane Simpson skjedde i Bargo i New South Wales den 19. august 1992. Ebony var ni år gammel. Andrew Peter Garforth (født 8. august 1963) ble senere funnet skyldig i mordet og ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. Bortføring og mord. Den 19. august 1992, gikk Ebony ut fra skolebuss og gikk forbi en parkert Mazda 808 som tilhørte Garforth. Garforth tvang henne inn i bilen, la henne i bagasjerommet og bortførte henne. Han kjørte til Wirrimbirra Sanctuary med Ebony Simpson bundet i bagasjerommet. Garforth voldtok henne gjentatte ganger, bandt henne til ryggsekken hennes og kastet henne inn i en dam i nærheten, hvor hun druknet. Over 200 frivillige og 100 polititjenestemenn søkte etter Ebony. Morderen deltok også i dette arbeidet. Garforth tilsto til slutt forbrytelsen etter at politiet fikk mistanke og anholdt ham. Garforth viste overhodet ingen anger for hans handlinger under rettssaken. Han erklærte seg skyldig i drapet på Ebony Simpson og ble i 1993 dømt til livsvarig fengsel. Dommeren Peter Newman nektet å gi Garforth noen mulighet for en prøveløslatelse til det beste for samfunnet. Garforth var også mistenkt i den uoppklarte saken angående drapet på tenåringsjenta Felicia Marie Wilson fra Kwinana, Perth som var 19 år gammel da hun forsvant, men denne saken ble ikke oppklart. Bukken. Buch van Raa eller «Bukken» er et fredet handelssted og gjestgiveri like nord for Krossfjorden i Bukkasundet mellom Lerøy og Bjelkarøy i Sund kommune i Hordaland. «Bukken» var et av de gamle, handelsstedene langs kystleden. Den sentrale beliggenheten ved innseilingen til Bergen gjorde at det fikk stor betydning. Det var i sterk konkurranse med privilegiestedet på Godøysund, Tysnes. Hardingene foretrakk Godøysund, mens midthordalendingene søkte til «Bukken». Historie. Alt på 1600-tallet var «Bukken» en av de sentrale gjestgiverstedene ved innseilingen til Bergen. Tidlig på 1700-tallet var det biskopen i Bergen, Nils Smed, som eide stedet. Han bodde i byen, men senere bosatte de fleste eierne seg på stedet. Blant dem var Cornelius Pettersen som kjøpte Bukken i 1793, og Jacob von Krogh overtok i 1800. Gjestgiveret ble kjøpt i 1811 av Bertil Olai Wilhelmseen. Slekten drev stedet helt frem til 1897. I 1849 ble gjestgiveriet utvidet til landhandel og drevet den frem til handelen tok slutt i 1901 og få år senere ble gjestgiveriet nedlagt. De som skulle sørover hovedleden gjennom Austevoll og Fitjar, måtte gjerne ligge i «Bukken» og vente på bør, før en kunne legge ut på det harde fjordstykket over Korsfjorden. Handelsstedet mistet sin betydning og ble liggende utenom leden da dampbåtene gjorde sitt inntog. Hovedbygningen i empire er typisk for den borgerlige bebyggelsen i Bergen rundt århundreskiftet 1800. Også sjøboden med den åpne svalgangen, og tinghuset/«skjenkestuen» er tidstypiske. «Folkestuen», for rorskarane og bygdefolket, er nå revet. Stedet er idag fredet og holdt i meget god stand. Hovedhuset brukes nå som feriebolig. En anekdote i kong Christian IVs dagbok fra hans Norgesreise i 1599 forteller om opprinnelsen til navnet «Buch van Raa». Sagnet forteller at en hollandsk fullrigger passerte fjellhammrene ved Bukkasundet så nært at en bukk hoppet ned på en rånokk. Jarkko Määttä. Jarkko Määttä (født 28. desember 1994 i Kuusamo) er en finsk skihopper. Määttä debuterte i verdenscupen i skihopping 28. november 2011, og tok sine første verdenscuppoeng i rennet i Lahtis 13. mars 2011. Leneen Forde. Mary Marguerite Leneen Forde (født 12. mai 1935 i Ottawa i Canada) er en kanadisk-født kansler ved Griffith University som ble utnevnt til guvernør i den australske delstaten Queensland fra 1992 til 1997. Leneen Forde den andre kvinnen som ble utnevnt til stillingen som guvernør i en australsk delstat og den første kvinnen til å ta på seg denne oppgaven i Queensland. Hun var en høyt respektert guvernør og i 1998, ble Forde valgt til leder for en granskningskommisjon som skulle undersøke misbruk av barn som fant sted på forskjellige institusjoner i Queensland. Hennes rapport på dette området ble avsagt i mai 1999. Hun arbeidet som en tekniker på et medisinsk laboratorium samtidig som hun studerte på til en Bachelor of Arts før hun flyttet til Australia i 1954. I 1955 giftet hun seg med Francis Gerard Forde som var en tidligere statsminister for Australia. Forde jobbet ved det hematologiske instituttet som var en del av Royal Brisbane Hospital. Hun ble utdannet med en Bachelor of Laws fra University of Queensland i 1970 og fra 1971 ble hun ansatt som advokat. Forde ble utnevnt til Companion av Order of Australia i 1993 og hun ble tildelt Order of St. John of Jerusalem. Alfred Buyenne. Alfred Buyenne var en fransk turner som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Buyenne vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Arkitekturåret 1924. Arkitekturåret 1924 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1924. Pork pie-hatt. En pork pie-hatt er en hatt med flat topp som oppsto på 1800-tallet og har blitt knytt til ulike stiler, fra viktoriansk ungjentemote til jazz- og ska-musikere. Hatten finnes som strå- og filthatt. Navnet har den fått av fordi den ligner på en type engelsk kjøttpai. Pork pie-hatten er lav, ofte med en flat topp, og har smal brem. Moderne utgaver har ofte et søkk langs kanten på toppen. Bremmen er som oftest brettet opp, noen bærer hatten med bremmen ned foran. Hatten er gjerne pyntet med et bånd, av og til også med ting som fjær. Filtversjonen av hatten kan minne om andre hatter som homburg, fedora eller trilby. Stråversjonen minner mye om "straw boater", en flat stråhatt. Historie. a>" fra 1860 viser både fasjonable kvinner og karikerte jøder i porkpie-hatter. Betegnelse pork pie-hatt ble først brukt om runde, flataktige hatter fra 1850-tallet fordi de hadde en form som kunne minne om en engelsk svinepai, "pork pie". Slike hatter var hovedsakelig på mote for unge kvinner og jenter i tiden 1855-1865, da de ble brukt ved uhøytidelige anledninger, gjerne utendørs, til spaser- eller rideantrekk. Hattene satt fremoverlent på hodet, ofte i kombinasjon med hårnett, silkebånd, blomster eller fjær, og var sammen med pilleeskehatter et noe vågalt alternativ til kyse. På samme tideble pork pie-hatter av en noe annen utforming – høye, sylindriske hatter med kort brem – brukt av menn, for eksempel som soldatuniform. Det finnes også satiriske omtaler av jøder med porkpie-hatt. Rundt begynnelsen av 1900-tallet fikk porkpie-hatt en ny vår som moteplagg, denne gangen først for menn, etter hvert også for kvinner. Den var særlig populær i tiden 1920-1950, og var knyttet til den navngjetne zoot suiten og til jazzkulturen. Den fremstående musikeren Lester Young var blant annet kjent for å bruke porkpie-hatt, og etter at han døde skrev Charles Mingus en elegi tilegnet ham kalt «Goodbye Pork Pie Hat». Senere gikk hatten gradvis ut av bruk sammen med vestlige hodeplagg ellers. I Jamaica og Storbritannia ble porkpie-hatt brukt i rude boy-miljøet knyttet til skamusikk i 1960-årene, og påvirket videre mod- og skinhead-kulturene. Skamusikeren Laurel Aitken både brukte porkpie-hatt og omtalte den i sine sanger. Hatten ble på ny kjent gjennom gangsterfilmen "The French Connection" (1971), der Jimmy «Popeye» Doyle, spilt av Gene Hackman, brukte en porkpie-hatt. I vår tid blir hattene fremdeles brukt som moteelement, særlig hvis en ønsker en viss blues-, jazz- eller skastil. Hattetypen er populær blant harediske jøder. Enkelte moderne militære hattetyper blir også kalt porkpie-hatt. a> var kjent for å bruke pork pie-hatt. Kjente brukere. Stumfilmkomikeren Buster Keaton gjorde hatten til et varemerke, og lagde sine egne hatter til bruk i filmer og reklame. Andre som er kjent for å bruke pork pie-hatt er fysikeren Robert Oppenheimer, arkitekten Frank Lloyd Wright og musikerne Lester Young, Laurel Aitken, Pete Doherty og Nick Baines (Kaiser Chiefs). Arthur Hermann. Arthur Alfred Hermann (født 16. oktober 1893 i Mulhouse, død 28. mars 1958 i Belfort) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Hermann vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en sølvmedalje med det franake laget som kom på andre plass bak Italia i lagkonkurransen i mangekamp. Norsk forsvarsallianse. Norsk forsvarsallianse, også kalt Norwegian Defence League (forkortet NDL) er en norsk anti-islamsk gruppe opprettet etter inspirasjon fra "English Defence League" (EDL), en angivelig høyreekstrem, anti-islamsk protestbevegelse i England som vil bekjempe muslimske ekstremister og sharia-lover i landet. Historie. Gruppen ble kjent rundt årsskiftet 2010/2011 da haugesunderen Remi Huseby ble intervjuet på TV 2 i forbindelse med en demonstrasjon i England. Huseby ga uttrykk for at han representerte en ny gruppe, NDL. Etter at den norske avleggeren av EDL ble offentlig kjent tok Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) gruppa med i sin vurdering av forhold som kan true norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser i 2011. PST fryktet at økt aktivisme og polarisering innad i og mellom ekstreme politiske miljøer i Norge, kunne føre til mer uro og vold i samfunnet. Den 19. mars 2011 ble Lena Andreassen fra Aurskog Høland ny leder for organisasjonen, angivelig etter en intern maktkamp. Den nye lederen samarbeidet angivelig med Oslo-politiet og fikk fjernet «en lang rekke nynazister» fra organisasjonen. Det var noe aktivitet i organisasjonen på vårparten i 2011. Den 26. mars skulle det angivelig arrangeres en demonstrasjon i regi av organisasjonen, men det var ikke søkt polititillatelse. Demonstrasjonen, som isteden ble avholdt 9. april, ble karakterisert som mislykket, og organisasjonens ledelse ble på nytt skiftet ut. Ronny Alte ble ny leder/talsmann. Han trakk seg 19. april 2012, angivelig fordi han av NDF ikke fikk lov til å ta avstand fra Anders Behring Breivik. Demonstrasjon 9. april 2011. Organisasjonen gjennomførte 9. april 2011 en demonstrasjon på Kontraskjæret ved Akershus Festning mot det organisasjonen mener er «muslimsk okkupasjon av Norge». Daværende leder Lena Andreassen holdt en appell til de 10 fremmøtte demonstrantene, samt et stort pressekorps. Samtidig ble det arrangert en antirasistisk motdemonstrasjon på Jernbanetorget som samlet 1 000 personer. Krigsveteranen og demokratiforkjemperen Gunnar Sønsteby, som gjennom den andre verdenskrig kjempet mot den nasjonalsosialistiske okkupasjonen av Norge, reagerte og kalte planene om demonstrasjon på denne dagen for «håpløst». Terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Den norske nasjonalisten og massemorderen Anders Behring Breivik, som drepte 77 personer i to terroraksjoner 22. juli 2011, var medlem av NDL under kallenavnet «Sigurd Jorsalfar». Tidligere leder i organisasjonen, Lena Andreassen, hevder Breivik var en av de som ble kastet ut av organisasjonen da hun overtok som leder, fordi han var for ekstrem. Breivik skrev i et kompendium at han hadde mer enn 600 facebook-venner fra EDL og at han hadde snakket med flere enn ti medlemmer og ledere. Elektroniske spor viser at Breivik kontaktet organisasjonen i 2009. Forøvrig ser det ikke ut til at Norsk forsvarsallianse kan knyttes til Breivik-saken. Drapsdiskusjoner. 4. august 2011 ble det kjent at Håvar Krane, Demokratenes daværende ordførerkandidat i Kristiansund og tidligere leder i NDL, i et hemmelig lydopptak har snakket om å drepe en statsråd, eventuelt henrette hele regjeringen. Ønsket kom fram i en uformell samtale med Kaspar Birkeland, ordførerkandidat for Demokratene i Ålesund, under et møte i Oslo i regi av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) i februar 2011. EDL-demonstrasjon. NDL-lederen Ronny Alte forsøkte september 2011 å delta i en EDL-demonstrasjon i London, men ble stoppet av lokalt politi. Han bar en genser med et norsk flagg, og ble kalt terrorist. Infiltrasjon fra SOS Rasisme. Dagbladet har i en reportasje kasta lys på at SOS Rasisme i en periode infiltrerte NDL, og deltok på den måten i å bygge opp organisasjonen. En person tidligere tilknytta NDL-ledelsen har hevda i intervju med Dagbladet at SOS Rasisme hadde tilnærma "full kontroll" over NDL i en periode, spesielt i 2010 og våren 2011. Det skal blant anna ha vært infiltratører som foreslo å legge en demonstrasjon til 9. mai, som SOS Rasisme så stilte med en større motdemonstrasjon til. Lena Andreassen har ikke ønska å kommentere saken, mens Ronny Alte bekrefter at organisasjonen på et tidspunkt var infiltrert. Søsken på Guds jord. "Søsken på Guds jord" er en norsk spillefilm fra 1983, regissert av Laila Mikkelsen. Den bygger på en roman av Arvid Hanssen. Filmen tar for seg tema som hevngjerrighet, griskhet, hat og ondskap i en fattig bygd i gamle dager. Handling. Filmen handler om et lite sted en gang i nærmere fortid. Stedet er Nord-Norge og Margit (Anneli Drecker) heter hovedpersonen. Hun er blitt satt bort på til arbeid på en gård. Margit er en enkel sjel og hun tror på det gode i alle mennesker. Gården hun er satt bort til er gården til Krestian (Odd Furøy) og Johanna (Randi Koch) og gårdsgutten Bæla (Torgils Moe). Bæla er en storvokst mann, men som et lite barn mentalt. Gårdbrukeren Krestian har vært i en langvarig strid med sin bror, Simon (Frode Rasmussen). Margit plages mye av denne konstante konflikten mellom disse to brødrene. En dag lokker Simon den storvokste gårdsgutten Bæla med penger, for å ta livet av Krestian. Paul Arets. Paul Arets var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arets vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Léon Bronckaert. Léon Auguste Marie Bronckaert (født 28. juni 1893, død ?) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bronckaert vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Charles Joughin. Charles Joughin (født 3. august 1878 i Birkenhead i Wirral, England, død – 9. desember 1956 i Paterson, New Jersey, USA) var sjefskokk på RMS Titanic. Joughin gikk om bord ved utseiligen fra Belfast, Nord-Irland den 2. april 1912. Skipet lå til kai i Southampton, England for klargjøring til jomfruturen den 10. april 1912. Da skipet gikk fra havn i Southampton var han sjefskokk om bord på skipet. Det som var spesielt med å være sjefskokk for 1. klassepasasjerene på RMS Titanic var at han også hadde ansvaret for tilberedningen av maten til de reisende på 2. klasse i tillegg. Da RMS Titanic kolliderte med isfjellet 14. april 1912 og det ble git ordre om å klargjøre livbåtene ble han tilkalt på broen og han og hans stab fikk i oppgave å bringe matvarer, hovedsakelig brødvarer ombord i livbåtene. Han ble også tildelt en plass i en av livbåtene som mannskap men han takket nei. Han forsto at skipet var i ferd med å synke og at det ikke var nok livbåter til mer enn halvparten ombord. Han fortalte selv at han gikk inn på matlagret og hentet seg noen flasker med wieskey og begynte å drikke av disse. Deretter gikk han ut på dekk igjen hvor han kastet dekkstoler og andre møbler over bord sånn at de i vannet skulle ha noe å holde seg til mens han stadig tok seg noen slurker fra flasken. Han fortalte så videre at han gikk helt bak til akterenden av skipet hvor han holdt seg fast til rekkverket. Han har fortalt at skipet brakk i to (noe som White Star Line fikk flere av de overlevende besettningsmedlemmene til å holde tyst om) og at han klarte å komme seg opp på rekkverket helt bak da akterenden sto vertikalt i været. Han har beskrevet at da akterenden sank gikk den ned vertikalt som en heis og han var ganske sikker på at han ikke ble våt i håret da hen skal ha gått av i det øyeblikket da siste del av akterenden gikk under. Han klarte så å klamre seg fast til en dekkstol som fløt i vannet og han tok seg fram mellom døde, døende og panikkslagne mennesker som fløt i vannet og han kom seg til kollapse-livbåt B som fløt oppned. Han ble nektet å komme opp og han påstår å ha holdt seg fast i denne båten i flere timer, noe som svært mange har satt spørsmålstegn ved da vannen var iskaldt denne natten og de fleste i vannet døde av nedkjøling i løpet av noen minutter, og de sterkeste kan ha overlevd i maks 1 time i det kalde vannet. Han skal ha svømt rundt livbåten hvor kokken Isaac Hiram Maynard kjenkjente han og hjalp han opp. I gitte situasjoner kan minutter føles som timer og dette kan også ha vært tilfellet for Charles Joughin. Andre hevder også at den høye verdien med alkohol i blodet kan ha gjort det slik at han overlevde lengre i det iskalde vannet. Men flere kilder viser at alkohol i blodet ikke holder en varm lengre, men tvert i mot øker nedkjøolingen da porrene åpnes. Men utrolig nok så overlevde han katastrofen og Charles Joughin er berømt for å være "Mannen som drakk seg gjennom Titanic-forliset og som overlevde sånn at han kunne fortelle om det". Nordmark (Tyskland). Nordmark mellom 965 og 983 Nordmark mellom 972 og 1032 Nordmark er et historisk markgrevskap fra middelalderen som ble opprettet da det store Marca Geronis ble delt i 965 og besto av landområdet til det slaviske folket venderne. Nordmark eksisterte fram til 1157 da det gikk inn i Markgrevskapet Brandenburg som da ble opprettet av Albrekt Bjørnen. Nordmark lå mellom Elben og Oder og omfattet store deler av det senere Markgrevskapet Brandenburg og dagens Brandenburg. I nord grenset det til Billungermarken, i øst fram til 983 til kongedømmet Polen, i sør til det sorbiske området og i vest til Stamhertugdømmet Sachsen. Léopold Clabots. Léopold Clabots (født 12. mars 1893, død ukjent) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Clabots vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Jean-Baptiste Claessens. Jean-Baptiste Claessens var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Claessens vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Stenus. "Stenus" er en artsrik gruppe (slekt) av biller som omfatter de fleste av artene i underfamilien Steninae i den artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). De kjennes lett på at fasettøynene er meget store og utstående. Levevis. Øyekortvingene er rovdyr som fanger spretthaler og andre smådyr. De store øynene gjør at de har godt syn og hjelper dem finne byttet. Munndelene kan skytes fram. Øyekortvinger kan finnes i de fleste miljøer på landjorden men er særlig artsrike på gressmarker og på litt fuktige steder. Noen arter som lever ved vann kan seile på vannflaten ved å skille ut et vannavstøtende stoff som driver dem fremover. Kunståret 1460. Kunståret 1460 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1460. 1. divisjon fotball for kvinner 2011. Lagene i 1. divisjon 2010 Alta Fløya Grand Bodø Fortuna Ålesund Voss Sandviken Haugar Sola Avaldsnes Fart Vålerenga Sarpsborg 08 1. divisjon fotball for kvinner 2011 var den nest øverste divisjonen i fotball for kvinner. Divisjonen bestod av én landsdekkende avdeling med tolv lag. Det var tredje gangen det var tolv lag i den nest øverste divisjonen. Som i fjorårssesongen, har også oppladningen til 2011-sesongen vært preget av lag som har trukket seg eller måttet vurdere det. Først ble et av lagene som skulle ha rykket ned, Donn, slått konkurs. Dermed kunne Orkla beholde plassen i 1. divisjon. Imidlertid måtte også Orkla trekke laget sitt. Alta har per 13. mars 2011 ikke fått noen henvendelse fra Norges Fotballforbund. I tillegg er det høyst usikkert om Manglerud Star kommer til å spille i 1. divisjon. Fra 2. divisjon rykket Avaldsnes og Sarpsborg 08 opp. Ingen av de to lagene har spilt i den nest øverste divisjonen siden den ble samlet. Sarpsborg har tidligere vært representert på nest øverste plan av Greåker IF. Avaldsnes spilte i den nest øverste divisjonen i 1996 til 1997, og i 1998 hadde de et samarbeid med Vard Haugesund. I tillegg til Donn, rykket Fløya ned fra Toppserien 2010. Fløya har dermed rykket ned fire ganger (også i 1990, 1994 og 1998 har de rykket ned). Av de tolv lagene har Fart, Fløya, Fortuna Ålesund, Grand Bodø og Haugar vært i Toppserien tidligere. Ochthephilus. "Ochthephilus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, slanke, gjerne brunlige kortvinger. De kan minne om artene i gruppen Omaliinae, men mangler punktøyne. Noen kan også ligne smalkortvinger (Paederinae). Hele dyret er kraftig punktert. Hodet er stort og bredt (gjerne bredere enn pronotum og like bredt som dekkvingene), flatt og rundet. Fasettøynene er ganske små, kjevene (mandiblene) lange og sigdformede. Antennene har ofte et langt første ledd og er knebøyde etter dette. Pronotum varierer i formen og kan være rektangulært, ganske smalt, tydelig lengre enn bredt, eller bredere. Dekkvingene er omtrent så lange som pronotum eller en del lengre, parallellsidige. Bakkroppen er sylindrisk, beina ganske spinkle. Levevis. "Ochthephilus"-artene lever særlig på elve- og bekkebredder, særlig i høyereliggende områder. De lever mellom fuktig mose. Hymeskvadet. a>. Illustrasjon fra det Islandske manuskriptet SÁM 66, skrevet av Jakob Sigurðsson omkring 1765–1766 Hymiskviða eller Hymeskvadet er et gudedikt i den eldre Edda og i Codex Regius, som er oppkalt etter jotnen Hyme. Diktet er blant annet kjent for sin fortelling om guden Tor, som under en fisketur får Midgardsormen på kroken. Diktet forteller om æsene som besøkte Æge. De oppdaget at han hadde mange gryter til å lage mat i, og at han derfor kunne være vertskap for dem. Æge gikk med på dette på den betingelse at æsene tok med seg en gryte som var stor nok til å koke mat i til dem alle. En så stor gryte kunne ikke uten videre skaffes, men Týr, som var sønn av Odin, kom på at faren Hyme hadde en slik gryte. Deretter reiste æsene avgårde til Hymes hjem. Vel fremme hos Hyme, spiste Tor så mye av Hymes mat, at de begge måtte ut på fisketur. Under fisketuren fikk Tor selveste Midgardsormen på kroken. Tor viste frem styrken sin, men Hyme erta han med at han umulig kunne være sterk hvis han ikke kunne knuse Hymes drikkebeger. Begeret var magisk, og kunne bare knuses ved å kastes mot Hymes hode. Til slutt fikk Tor vite om dette, og ønsket å prøve det. Hvoretter Hyme forteller til æsene at de kan ta med seg gryta og reise derifra. UNTMIH. UNTMIH, formelt United Nations Transition Mission in Haiti, var en fredsbevarende styrke opprettet 30. juli 1997 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1123. Oppdraget var å bidra til profesjonalisering av Haitis politistyrker. UNTMIH overtok dette arbeidet etter den tidligere styrken UNSMIH. Operasjonen varte fra august til november 1997. UNTMIH hadde en styrke på 250 politifolk og 50 militære. Hovedkvarteret lå i Port-au-Prince. MIPONUH. MIPONUH, formelt Mission de Police Civile des Nations Unies en Haïti eller United Nations Civilian Police Mission in Haiti, var en fredsbevarende styrke opprettet 28. november 1997 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1141. Oppdraget var å bidra til profesjonalisering av Haitis politistyrker. MIPONUH overtok dette arbeidet etter den tidligere styrken UNTMIH. Operasjonen varte fra november 1997 til mars 2000. Sikkerhetsrådet autoriserte en styrke på maksimalt 300 politifolk, støttet av en sivil administrasjon på 72 internasjonalt og 133 lokalt ansatte. I tillegg kom 17 personer fra FNs fredskorps. Lucien Dehoux. Lucien Dehoux var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dehoux vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. UNPSG. UNPSG, formelt United Nations Civilian Police Support Group, var en fredsbevarende politistyrke opprettet 19. desember 1997 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1145. Styrken hadde i oppdrag å overvåke virksomheten til Kroatias politi i Donauregionen. Oppdraget gjaldt særlig overvåking av prosessen der internt fordrevne vendte tilbake til sine hjemsteder etter at Kroatia gjenvant kontroll over tidligere serbiskkontrollerte områder øst i landet. UNPSG overtok oppgavene etter UNTAES. Operasjonen varte fra 16. januar til 15. oktober 1998. Politistyrken hadde 114 politifolk til rådighet. Den ble ledet av Halvor Hartz fra Norge. Ernest Deleu. Ernest Deleu var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Deleu vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Émile Duboisson. Émile Duboisson var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Duboisson vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Ernest Dureuil. Ernest Dureuil var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dureuil vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Kirsten Hofseth. Kirsten Hofseth, født, er en norsk skuespiller. Hun har medvirket i en rekke norske filmer og fjernsynsproduksjoner, og arbeidet ved flere norske teatere. I 1972 var hun med på å starte opp Teateret Vårt i Molde. Joseph Fiems. Joseph Fiems var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fiems vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. MINURCA. MINURCA, formelt Mission des Nations Unies en République centrafricaine eller United Nations Mission in the Central African Republic, var en fredsbevarende styrke opprettet 27. mars 1998 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1159. Styrken hadde i oppdrag å sørge for sikkerhet og stabilitet i og rundt Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk. Dette medførte også oppgaver knyttet til avvæpning, styrking av politiets kapasitet og bistand i forbindelse med valgavvikling. Operasjonen varte fra april 1998 til februar 2000. Sikkerhetsrådet autoriserte en styrke på maksimalt 1350 soldater og 24 politifolk. Under valgene i november–desember 1998 og september 1999 kom sivile valgobservatører i tillegg. UNOMSIL. UNOMSIL, formelt United Nations Observer Mission in Sierra Leone, var en fredsbevarende styrke opprettet 13. juli 1998 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1181. Styrken hadde i oppdrag å overvåke sikkerhetssituasjonen i Sierra Leone, som var herjet av borgerkrig. UNOMSIL skulle sørge for avvæpning og demobilisering av væpnede grupper. Operasjonen ble avsluttet 22. oktober 1999, da Sikkerhetsrådet satte inn den større og sterkere styrken UNAMSIL. Borgerkrigen varte til 2002. På det meste rådde UNOMSIL over 192 militærobservatører og 15 andre militære, en sanitetsenhet på to personer og sivilt ansatte. 29 land bidro med uniformert personell, deriblant Norge. Earle Page. Earle Page (født 8. august 1880 i Grafton, New South Wales i Australia, død 20. desember 1961) var den 11. statsministeren for Australia, og han er til dags dato den australske politikeren som har sittet lengst som føderal parlamentariker i hele den australsk historien. Page satt sammenhengende i det australske parlamentet i hele 41 år og 361 dager. Page ble utdannet ved Sydney Boys High School og senere ved University of Sydney, hvor han ble uteksaminert med en grad innen medisin i 1901. Han arbeidet deretter ved Sydney's Royal Prince Alfred Hospital, hvor han møtte Ethel Blunt, en sykepleier, som han giftet seg med i 1906. I 1903 åpnet han en privat sykehuspraksis i Grafton, og i 1904 ble han en av de første i personene i Australia som eide sin egen bil. Han praktiserte medisin i Sydney og Grafton før han vervet seg til det australske militæret som en medisinsk offiser under den første verdenskrig. Han hadde sin militære utenlandstjeneste i Egypt under denne krigen. I mellomkrigstiden begynte Page med landbruk. Han begynte sin karriere som politiker med å bli valgt til borgermester for byen Grafton. I 1919 ble Page valgt inn til Representantenes hus for distriktet Cowper som kandidat for bøndene og Settlers Association of New South Wales, som i 1920 ble slått sammen med flere andre rural-baserte partier for å danne det politiske partiet Country Party. Page ble denne partiets leder i 1921. Page satt som den første visestatsministeren for Australia. Dette var en embetstittel som ikke offisielt eksisterte i Australia før i 1968. Siden den gang har Country Party vært medlem av nesten samtlige australske samlingsregjeringer der Australian Labor Party ikke har vært medlem. Page fortsatte med hans profesjonelle medisinsk praksis, og den 22. oktober 1924 måtte han fortelle sin beste venn, Thomas Cole, nyheten om at hans kone Mary Ann Crane akkurat hadde dødd på operasjonsbordet på grunn av komplikasjoner etter en operasjon mot tarm eller magekreft. Page hadde en sterk tro på en ortodoks finans og en heller konservativ politikk, unntatt når det gjaldt velferden til bøndene, da var han glad for å se at offentlige penger ble brukt fritt. Page var også en tilhenger av de høye tollbarrierene som skulle beskytte næringsveiene som fantes på den australske landsbygda. Page var den første kansleren ved University of New England, som ble etablert i 1954. Da han var 81 år gammel, ble han diagnostisert av lungekreft og han ble for syk til å fortsette med sitt politiske liv. Page var blitt komatøs før det neste valget, og han kom aldri til bevissthet igjen. Han døde noen dager senere, mens han var innlagt på Royal Prince Alfred Hospital. En forstad i byen Canberra ble kalt Page til minne om ham. Earle Page College, et boligområde i nærheten av University of New England, ble grunnlagt i hans ære. I 1957 ble en ny bygning ved Royal Prince Alfred Hospital åpnet og den ble kalt Page Chest Pavilion. I 1975 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt av Australia Post. Porkeris kirkja. Porkeris kirkja er en trekirke fra 1847 i Porkeri på Suðuroy på Færøyene. Total Blackout. "Total Blackout" er et TV-program på TV Norge, der seks deltakere i hver episode konkurrerer om en premie på 25 000 kroner. I programmet skal deltakerene delta i flere konkurranser, mens lyset er skrudd av. Marcel Hansen. Marcel Hansen var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Omer Hoffman. Omer Hoffman var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hoffman vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Charles Maerschalck. Charles Maerschalck var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Maerschalck vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Haagen Krog Steffens. Haagen Krog Steffens (født 30. april 1873 i Christiania og død 9. mai 1917 i Kristiania) var en norsk arkivar og slektshistoriker (genealog). Han tok examen artium 1892 ved Kristiania katedralskole og ble cand.jur. 1897. Han praktiserte ikke som jurist, men hadde virksomhet som arkivar. Han hadde studieopphold ved arkiver i Sverige, Danmark, Tyskland og Belgia. Han var arkivar i Riksarkivet der han i 1897 begynte som vikar, han ble senere assistent, amanuensis og i 1907 arkivar. Krog Steffens skrev bl.a. "Den Norske Centraladministrations Historie 1814–1914", 1914 René Paenhuijsen. René Paenhuijsen var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Paenhuijsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Kunståret 1461. Kunståret 1461 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1461. Omalium. "Omalium" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, mørke, litt flate kortvinger, kroppen er noe mer langstrakt enn hos de fleste andre Omaliinae. Hodet er forholdsvis stort og bredt, med to punktøyne i pannen, foran disse er det temmelig dype lengdegroper. Hodet er markert innskåret bak (tydelig "hals"), antennene er ganske tynne ved roten, gradvis tykkere utover. Pronotum er tydelig bredere enn langt, med rundede forhjørner, men ofte skarpe bakhjørner. I midten er det to litt buede, brede lengdefurer. Dekkvingene er mye lengre enn pronotum (typisk minst dobbelt så lange), med markerte "skuldre" og parallelle sider. De er tett og grovt punkterte, overflaten virker gjerne litt læraktig. Bakkroppen er flat og bred (gjerne litt bredere enn dekkvingene), med brede sidekanter som er skilt fra resten ved en smal fure. Beina er forholdsvis korte. Levevis. "Omalium"-artene lever på bakken på fuktige steder, for eksempel i fuktig skogbunn og ved ferskvann. Noen arter lever også på havstrender. Kunståret 1462. Kunståret 1462 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1462. Percance. Percance er en kostarikansk musikkgruppe som spiller ska og latinorock. Gruppa blei danna i 2006 i San José, og er i dag en av landets mest populære musikkgrupper. Den er kjent for låter som «Girar el Mundo», «Me Lo Tomo Todo» og «¿Dónde Iré a Parar?». Hapalaraea. "Hapalaraea" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Denne slekten ble før gjerne kalt "Phyllodrepa", som av noen fortsatt blir regnet som en egen slekt. Utseende. Små (2-4 millimeter), gjerne brunaktige, avlange, litt flate kortvinger. De er blanke og glatte, tilsynelatende hårløse, kroppen tydelig punktert. Hodet er stort og bredt med middels store fasettøyne, markert "hals" og to små punktøyne i den bakre delen. Pronotum har rundede sider, er tydelig bredere enn langt, uten påfallende groper eller furer. Bakvingene er mye lengre enn pronotum (gjerne rundt dobbelt så lange). Bakkroppen er ganske bred. Levevis. Disse billene er gjerne typiske skogsarter som blant annet kan finnes under barken på døde trær. Kunståret 1859. Kunståret 1859 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1859. Joseph Lyons. Joseph Lyons (født 15. september 1879 på Tasmania, Australia, død 7. april 1939) var en australsk politiker og statsminister. Han var guvernør for den australske delstaten Tasmania mellom 1923 og 1928 og han satt som minister i James Scullin sin regjeringen fra 1929 og frem til han trakk seg Australian Labor Party i mars 1931. Lyons har senere ledet det politiske partiet United Australia og han satt som den tiende statsministeren i Australia fra januar 1932 og frem til hans død i 1939. Lyons ble født inn i en søskenflokk på åtte barn, hvis foreldre irske immigranter. Hans far, Michael Lyons, var en vellykket bonde som senere engasjerte seg i et slakteri og han startet et bakeri, men han måtte si fra disse arbeidene på grunn av stadig skrantende helse. Men med hjelp av to tanter, var Joseph i stand til å gjenoppta hans utdannelse ved Philip Smith Teachers 'Training College i Hobart, der han utdannet seg til lærer. Han ble allerede i ung alder medlem av det politiske partiet Australian Labor Party i delstaten Tasmania. I 1909 ble Lyons ble valgt inn i Tasmanian House of Assembly. Fra 1914 til 1916 satt han kasserer (finansminister) og minister for utdanning og jernbane for statsminister John Earle og hans Labor Party-regjering. Som utdanningsminister gjennomførte han en rekke nødvendige reformer, blant annet avskaffelsen av avgifter for de statlige skolene, forbedre lærernes lønn og arbeidsbetingelser, og han grunnla den første statlige videregående skolen i Tasmania. Australian Labor Party var splittet innad over om de skulle innføre vanlig verneplikt som følge av den første verdenskrig som begynte i 1916. John Earle fulgte med statsminister Billy Hughes ut av Labor Party som følge av stridighetene innad i partiet. Som de fleste australiere med irsk katolsk bakgrunn med Lyons værende i Labor Party som den nye lederen for dette partiet i Tasmania. Da den store depresjonen rammet Australia hard på 1930-tallet var Lyons den ledende talsmannen i regjeringen når det gjaldt å gjennomføre ortodoks finansielle reformer og etablere en bedre økonomisk politikk. Lyons var en kraftig motstander av inflasjonspress. Lyons var fungerende finansminister og kasserer for den australske statskassen fra august 1930 til januar 1931 mens John Scullin var i Storbritannia for å delta på en internasjonal konferanse. Lyons konservativ økonomisk tilnærming gjorde at han vant støtte blant forretningsfolk, men den provoserte mange innenfor hans eget Labor Party som ønsket å utvide underskuddet i statskassen for å stimulere til en bedre økonomi, og var blitt forskrekket ved tanken på de store kuttene i lønninger og offentlige utgifter som Lyons fremsatte forslag om. På 1930-tallet forlot Lyons regjeringen for å ta over ledelsen av den konservative politiske opposisjonen. Lyon og hans regjering hadde en tendens til å støtte megling for å komme til en overenskomst med diktaturer som Tyskland, Italia og Japan for å unngå en ny verdenskrig. Samtidig forberedte han seg på en mulig krig med en utvidelse av de væpnede styrker, åpning av en ny fabrikk for produksjon av krigsfly, og nye fabrikker for produksjon av ammunisjon og skipsverft ble også planlagt på denne tiden. Ved valget i 1934 ble den ambisiøse og talentfulle Robert Menzies valgt inn i det australske parlamentet. De fleste politikere forventet at Lyons snart skulle bli erstattet av Menzies som ny statsminister. Den 7. april 1939 april døde Lyons plutselig av hjerteinfarkt mens han oppholdt seg i Sydney. Han ble dermed den første australske statsministeren som døde mens han fremdeles hadde statsminister-embetet. Han var 59 år gammel da han døde. Lyons var en av de mest genuint populære mennene som var innsatt på statsminister-kontoret, og hans død forårsaket omfattende landesorg i Australia. Hans gemyttlige, utseende førte ofte ført til at han ble portrettert som en søvnig koalabjørn. Han var en troende katolikk gjennom hele livet, og han var den andre katolske politikeren som ble valgt til statsminister. Lyons var også Australias eneste statsminister som kom fra delstaten Tasmania. I 1975 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt av Australia Post. Kunståret 1463. Kunståret 1463 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1463. Arnold Pierret. Arnold Pierret var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pierret vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. René Pinchart. René Pinchart (født 24. juni 1891, død 2. november 1970) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pinchart vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. George Reid. George Reid (født 25. februar 1845, død 12. september 1918) var en australsk politiker, premierminister for delstaten New South Wales og den fjerde statsministeren for Australia. Reid var mer effektivt som statsminister for delstaten New South Wales fra 1894 til 1899 enn han var som statsminister for hele Australia i 1904 og 1905. I februar 1884, mistet Reid sitt sete i det australske parlamentet. Han fikk tittelen Queen's Counsel i 1898. I 1891 giftet Reis seg med Florence Ann Brumby, som var 23 år gammel da han var 46 år gammel. Under valget i 1894 sørget Reid for etableringen av en reell tariff-avtale når det gjaldt frihandelen. Reid var også vellykket med å bringe frem forskjellige reformer når det gjaldt offentlige regnskaper og i offentlige tjenester, generelt. Andre reformer som når det gjaldt kontrollen av vassdrag, og nødvendig lovgivning om offentlige helse, fabrikker, og gruvedrift, ble også vedtatt. I fem år hadde han oppnådd mer enn noen av hans forgjengere. Den 24. desember 1909 trakk Reid seg fra parlamentet, men han var på plass igjen under det neste valget i 1910. I 1910 ble Reid ansatt som Australias første høykommissær som ble sendt til London, Storbritannia. Han døde åtte år senere i 1918, da han var 72 år gammel. Gaspard Pirotte. Gaspard Pirotte var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pirotte vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Léopold Son. Léopold Son var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Son vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Pierre Thiriar. Pierre Thiriar var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Thiriar vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Henri Verhavert. Henri William Verhavert (født 8. september 1884, død ?) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Verhavert vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark med 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Ja, vi elsker (film). "Ja, vi elsker" er en norsk spillefilm fra 1983, regissert av Sølve Skagen og Malte Wadman. Vømmøl Spellemannslag og Erik Bye er med i filmen og Sverre Anker Ousdal medvirker med sin stemme, som stemmen til hovedpersonen i filmen. Handling. Filmen er historien om en mann i slutten av trettiårene som faller ut fra båten sin. Arve Nor (Roy Hansen) er i ferd med å drukne i vannet og like før han dør ser han livet sitt passere revy. Gjennom denne vinklingen får vi følge hans liv helt fra barndommen, gjennom studentlivet og inn i voksenlivet som gymnaslærer. Han vokste opp i Arendal og ved hjelp av klipp som er dokumentariske får vi se et bilde av hvordan det var i 1960- og 70-årene. Vi ser, via disse klippene, tilbake på den politiske bevisstgjøringen som foregikk på 1960- og 70-tallet. Mottakelse. Filmen er et slags oppgjør med 68-generasjonen, som det ble snakket mye om på 1980-tallet. Filmen mottok en blandet mottakelse i norsk presse. Pseudopsinae. Pseudopsinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Det finnes to representanter for denne underfamilien i Europa. Utseende. Små (gjerne 3-5 millimeter), litt flate kortvinger, kroppen gjerne forholdsvis bred. Kroppen er fint hårete, matt og kraftig punktert. Pronotum og dekkvingene har ofte skarpe lengderibber. Både hodet og kroppen har enkelte korte, klubbeformede børster. Hodet er forholdsvis stort og bredt, det har et par små groper som kan minne om punktøyne (ocelli) men ikke er det. Fasettøynene er middels store. Kjevene (mandiblene) er fremoverrettede, lange og sigdformede. De er gjerne asymmetriske. Pronotum er bredere enn langt, ytterkanten kan være fint tannet eller ha én enkelt utstikkende tann. Disse billene kan minne om punktøyekortvinger (Omaliinae) men er ikke i nært selkt med disse, trolig mer beslektet med Staphylininae og Paederinae. Levevis. Både voksne biller og larver lever på bakken. De er blant annet funnet i strølaget i skog og mellom flomrusk ved elver. Kjevene viser at de er rovdyr. MF «Sogn» (1982). MF «Sogn» i Trondheim i 2010 MF «Sogn», tidligere MF «Alversund», er en bilferge bygget i 1982 som trafikkerer strekningen Bruravik-Brimnes for Fjord1 Fylkesbaatane. Den ble bygget som MF «Alversund» for Bergen Nordhordland Rutelag og ble satt inn i sambandet Knarvik-Steinestø. Her gikk den frem til 1994 da sambandet ble erstattet av Nordhordlandsbrua. 26. august 2011 kjørte MF Sogn på på land på Brimnes-siden, den fikk noen småskader på ror og propell. Trilby. En trilby-hatt (eller bare en trilby) er en bløt filthat med en smal skygge og en dyp krone. Trilby-hatter er svært like Fedora-hatter, men de er bløtere og har en smalere skygge som bøyer mer nedover i forkant. Navnet kommer fra et teaterstykke basert på George du Mauriers novelle fra 1894, kalt Trilby – en hatt av denne typen ble brukt i stykket under de første fremvisninger i London. Trilbyen har vært et symbol for eleganse og klasse og har ofte vært forbundet med jazz- og soulmusikere. Hatten ble også brukt av inspektør Closeau i Peter Sellers' "Pink Panther"-filmer. Kunståret 1464. Kunståret 1464 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1464. Trigonurinae. Trigonurinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Denne underfamilien er representert med én art i Europa. Utseende. Disse kortvingene ligner overflatisk på løpebiller (Carabidae) med noe forkortede dekkvinger. Antennene er lange og trådformede, hodet forholdsvis lite, pronotum bredt, dekkvingene dekker rundt halve bakkroppen. Beina er lange og slanke. Systematisk inndeling. Alle nålevende arter blir samlet i slekten "Trigonurus", det er imidlertid også beskrevet to andre slekter fra fossiler. Painted Desert (Australia). Mount Arkaringa i Painted Desert Painted Desert («Den malte ørkenen») er en liten ørken i Australia. Den ligger i delstaten Sør-Australia, 120 kilometer nord for Coober Pedy og 70 km sørvest for Oodnadatta. Den har, i likhet med sin navnebror i USA fått navnet på grunn av sitt spektakulære, mangefargede landskap. Området hvor ørkenen i dag ligger var for 80 millioner år siden bunnen av en innelukket innsjø, hvor ulike fargede mineraler og fossiler ble avsatt. Etter at sjøen tørket inn har erosjon og utvasking av mineraler fra jordsmonnet over millioner av år brakt de mangefargede avsetningene til syne igjen, og gitt regionen sitt unike preg med et stort utvalg av farger: oker, gul, rød og brun, som sammen med kontrasten varierer avhengig av lyset og tid på døgnet. Ørkenen er også kjent for sine spesielle mesaer, fjell og geologiske formasjoner. Et stort område mellom Painted Desert og Oodnadatta består av glimmermineraler. 50 kilometer fra Oodnadatta ligger bemerkelsesverdige landformer som Arckaringa Hills og den såkalte Månesletta. Disse landskapene har i nyere tid vært brukt som filmkulisser, og er kjent bl.a. fra Mad Max-filmene. Kunståret 1465. Kunståret 1465 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1465. Sin mors hus. "Sin mors hus" er en norsk roman, skrevet av Knut Faldbakken og gitt ut i 1969. Boka ble filmatisert i 1974 med Svein Sturla Hungnes, Bente Børsum og Frøydis Armand i hovedrollene. Filmen, Mors hus, ble regissert av Per Blom. Downhill (film). "Downhill" (utgitt i USA som "When Boys Leave Home") er en stumfilm regissert av Alfred Hitchcock fra 1927 som var basert på skuespillet "Down Hill". Det var Hitchcocks femte filmregi. I hovedrollene er blant annet Ivor Novello. Corbeil-Essonnes. Corbeil-Essonnes er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France. Kommunen er en av de sørlige forstedene til Paris og ligger ca. 28 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Corbeil-Essonnois". Historie. Kommunen Corbeil-Essonnes ble dannet i august 1951 ved sammenslåingen av kommunene Corbeil og Essonnes. Kommunens rådhus ligger i Corbeil. Eksterne lenker. Corbeil-Essonnes Statens institutt for folkehelse. Statens institutt for folkehelse (SIFF, populært kalt «Folkehelsa») var en norsk statlig institusjon med ansvar for å fremme Norges folkehelse ved å bekjempe sykdommer som skyldes mikroorganismer og forebygge sykdommer og helseskader som skyldes fysiske, kjemiske og sosiale miljøfaktorer. SIFF ble grunnlagt i 1929 ved hjelp av en gave på én million kroner fra Rockefeller Foundation. Ideen om en offentlig instans med fokus på folkehelse så imidlertid dagens lys 50 år tidligere, og tanken om offentlig ansvar for forebyggende helsetiltak gikk enda lenger tilbake. I begynnelsen hadde instituttet ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Noen år senere satte instituttet i gang immuniseringsprogrammer, men i mange tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet. På 1970-tallet opprettet SIFF avdelinger for toksikologi og epidemiologi, og utvidet virksomheten til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet. I 2002 ble SIFF slått sammen med Medisinsk fødselsregister, Statens helseundersøkelser, Statens rettstoksikologiske institutt og deler av Norsk Medisinaldepot for å samle statlige ressurser for offentlig forebyggende helseomsorg i én organisasjon. Den nye institusjonen fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning. Den nye organisasjonen fikk navnet Nasjonalt folkehelseinstitutt, med kortformen Folkehelseinstituttet eller FHI. Kunståret 1466. Kunståret 1466 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1466. Pedirkaørkenen. Pedirkaørkenen (engelsk: "Pedirka Desert") er en liten ørken i Australia. Den ligger i delstaten Sør-Australia, rundt 100 km nordvest for Oodnadatta og 250 km nordøst for Coober Pedy. Ørkenen har et flateinnhold på. Antarctica New Zealand. a>, New Zealands krav i Antarktis. Antarctica New Zealand er et institutt som håndterer New Zealand interesser i Antarktis. Organisasjonen besørger logistikkstøtte for et stort, vitenskapelig program, i tillegg til å operere forskningsstasjonen Scott Base i McMurdo-sundet. New Zealand begynte sitt engasjement i Antarktis i 1923, med aktiviteter i tett samarbeid med Storbritannia. Senere har tett samarbeid med også andre nasjoner vært en viktig del av New Zealands involvering i Antarktis. Siden 1959 har Scott Base vært New Zealands permanente base i Antarktis. En vurdering fa 1994 anerkjente Antarktis som strategisk viktig for New Zealand som en av nasjonene på den sørlige halvkule. Dette resulterte i etableringen av "New Zealand Antarctic Institute", kjent som Antarctica New Zealand, den 1. juli 1996. Instituttet rapporterer til Antarctic Policy Unit i Utenriksdepartementet ("Ministry of Foreign Affairs and Trade, MFAT"). Styremedlemmer utnevnes for tre år av utenriksministeren i samråd med styreformannen. Denne perioden kan utvides med ytterligere tre år av statsråden. "Antarctica New Zealand" er lokalisert i International Antarctic Centre i Christchurch. Kunståret 1467. Kunståret 1467 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1467. Erik Smith (trommeslager). Erik Smith (født i 1965 i Hønefoss) er en norsk trommeslager som har medvirket på en mengde plateutgivelser. __NOTOC__ Chris Nicholson. Christopher John «Chris» Nicholson (født 16. mars 1967 i Bexleyheath, London, England) er en newzealandsk idrettsutøver som har representert landet både i vinter-OL som en skøyteløper og i Sommer-OL som en syklist. Han deltok i Sommer-OL i Barcelona 1992, Vinter-OL i Albertville 1992, og Vinter-OL i Lillehammer 1994. Nicholson var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien av Vinter-OL 1992. Chris er eldre bror av kortbane- og skøyteløper Andrew Nicholson. Kunståret 1468. Kunståret 1468 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1468. Katja K. Katja K (tidligere Katja Kean, egentlig Sussi La Cour Jakobsen) født 7. februar 1968 på Frederiksberg, ved København, er en dansk kvinne som har virket som undertøysprodusent, sangerinne, skuespiller og pornomodell. Hun har blant annet spilt hovedroller i filmene "Constance" (1998) og Pink Prison (1999), produsert av Zentropas pornofirma Puzzy Power. Hun har også hatt rollen som Lisa i den danske sitcom "Langt fra Las Vegas" med blant andre Casper Christensen, Sofie Stougaard, Lars Hjortshøj, Iben Hjejle, Klaus Bondam og Frank Hvam. Liste over kirker på Færøyene. Liste over kirker på Færøyene er en oversikt over kirkebygninger på Færøyene. Listen omfatter i hovedsak kirker tilhørende Fólkakirkjan, den protestantiske statskirken på Færøyene. Mariukirkjan, som er Færøyenes eneste katolske kirke, er også inkludert. Enkelte eldre kirker som ikke lengre er i alminnelig bruk er også tatt med. Se også. Færøyene Zentropa. Zentropa Productions er et dansk film- og produksjonsselskap med Peter Aalbæk Jensen som leder. Tirariørkenen. Tiraraiørkenen fra sørbredden av Cooper Creek ved Birdsville Track, med en gammel jolle til bruk for å krysse elva under flom. Tirariørkenen (engelsk: "Tirari Desert") er en ørken i Australia. Den ligger øst for Eyresjøen i den nordøstre delen av Sør-Australia. Ørkenen har et flateinnhold på. Tirariørkenen inneholder saltsjøer og store sanddyner som går i retning nord-sør. Den ligger delvis innenfor Lake Eyre nasjonalpark. Elva Cooper Creek, som som oftest er tørr, renner gjennom ørkenen. I øst ligger Strzeleckiørkenen og i nordøst Sturt steinørken. Kunståret 1469. Kunståret 1469 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1469. James Scullin. James Henry Scullin (født 18. september 1876 i Trawalla, død 28. januar 1953 i Melbourne) var en australsk politiker som representerte Australian Labor Party og satt som den niende statsministeren i Australia. To dager etter at Scullin ble tatt i ed som statsminister inntraff det store økonomiske krasjet på Wall Street i 1929, og markerte begynnelsen på den store depresjonen. Scullins periode som statsminister ble sterkt preget av dette. Han var en hengiven katolikk som verken drakk alkohol eller røykte gjennom hele sitt liv. Scullin var utdannet ved statlige grunnskoler og deretter jobbet han som assistent i en lokal dagligvareforretning mens han studerte ved forskjellige kveldsskoler. Scullin sluttet seg til Australian Labor Party i 1903 og han ble en organisator for den australske fagforeningen. I 1913 ble han redaktør for partiets avis, Evening Echo. Scullin gikk til valg for et sete i Representantenes for distriktet Ballarat i 1906 mot Alfred Deakin, men han tapte dette valget. Han ble også beseiret under det neste valget i 1913 og gikk derfor tilbake til å redigere Evening Echo. Scullin etablerte et rykte som en av de ledende foredragsholderne for Labor Party og han ble kjent som en ekspert innen økonomi og var en sterk motstander av verneplikt. Etter første verdenskrig erklærte han seg som tilhenger av pasifisme. I 1922 vant han by-valget og sikret Labor Party et sete for distriktet Yarra i det indre Melbourne, og i 1928 ble han valgt som ny leder for Australian Labor Party etter at den tidligere lederen Matthew Charlton trakk seg. I 1929 tapte den konservative regjeringen til daværende statsminister Stanley Bruce valget og Scullin vant en overveldende seier. Han ble innsatt som Australias første, katolske statsminister. Få dager etter at Scullin overtok som statsminister kollapset New York-børsen og Australia ble fanget opp i den verdensomspennende økonomiske depresjonen som skulle komme til å vare langt inn på 1930-tallet. Den økonomiske depresjonen rammet Australia meget hardt på begynnelsen av 1930-tallet. På grunn av et sammenbrudd i eksportmarkedene for Australias landbruksvarer forårsaket det en omfattende massearbeidsløshet. Scullins regjering var ute av stand til å mestre den økonomiske depresjonen, og Labor Party led kraftig på grunn av en intern konflikt om hvordan de skulle reagere. Saken ble ikke bedre av Scullins beslutning om å reise til Storbritannia for å søke om et lån på grunn av nødsituasjonen Australia befant seg. Scullin lyktes i å få et lån med noe redusert rente. I 1931 ble regjeringen til statsminister Scullin oppløst. Scullin pensjonerte seg for godt fra politikken i 1949 og han døde i Melbourne i 1953 i en alder av 76 år. Historikere har bedømt ham som en samvittighetsfull og velmenende politiker som rett og slett ble overveldet av alt som skjedde på 1930-tallet og at han ikke klarte å hanskes med alle problemene. Milano–Sanremo 2006. Milano-Sanremo 2006 var den 97. utgaven av Milano-Sanremo og ble arrangert 18. mars 2006. Rittet staret i Milano og ble avsluttet i Sanremo som gav en distanse på 294 kilometer. Italienske Filippo Pozzato vant rittet, som et av sine større gjennombrudd i karriéren. What Kind of Fool (Heard All That Before). «What Kind of Fool (Heard All That Before)» er en dansepop-sang skrevet av Kylie Minogue, Mike Stock og Pete Waterman for Minogues første samlealbum "Greatest Hits" (1992). Informasjon. Sangen ble produsert av Mike Stock og Pete Waterman, og fikk en positiv mottakelse fra kritikerne. Sangen ble utgitt som første singel fra albumet sommeren 1992, og ble Minogues nittende Topp 20-hit i Storbritannia og femtende i Australia. Den ble, på grunn av låtskriverene, sammenlignet med hennes tidligere singler som «I Should Be So Lucky» og «Better the Devil You Know». Papirfuglen. "Papirfuglen" er en norsk thrillerfilm fra 1984, regissert av Anja Breien. Den bygger på en fortelling av Knut Faldbakken, og en lang rekke av datidens største skuespillere er med i filmen. Mottakelse. Filmen mottok terningkast 2 i Dagsavisen, 3 i Aftenposten og 4 i VG. Angelos Pitzamanos. Angelos Pitzamanos (født på Kreta, død) var en gresk renessansemaler. Han var født på Kreta og migrerte til Otranto, Italia meridionale (Sør-Italia) hvor han laget de fleste verkene sine. Kamera går! – Norsk filmproduksjon gjennom 75 år. Kamera går! – Norsk filmproduksjon gjennom 75 år er en norsk filmkavalkade fra 1983, regissert av Ola Solum. Filmen inneholder klipp av filmer fra 1920 og frem til 1982. Norsk Filminstitutt hadde 25-års jubileum i 1980 og denne filmen er satt sammen i anledning dette jubileumet. Harald Heide Steen jr. knytter sammen alle filmklippene med kommentarer. Stor-Berlin. Det opprinnelige Berlin (mørkerødt) og Stor-Berlin (lyserødt). Stor-Berlin (tysk: Groß-Berlin) er en betegnelse for det Berlin som ble skapt i 1920 gjennom kommunesammenslåinger. En rekke omkringliggende kommuner og forsteder, også flere selvstendige byer, ble innlemmet i Berlin. "Loven for dannelsen av den nye bykommunen Berlin" (tysk: "Gesetz über die Bildung einer neuen Stadtgemeinde Berlin"), også kalt Stor-Berlin lovene, ble vedtatt av regjeringen i Fristaten Preussen for å gjøre Berlin til en selvstendig, administrativ delstat. Før reformen var Berlin en del av provinsen Brandenburg, som omkranset byen. Etableringen av Stor-Berlin gjorde det mulig å føre en felles politikk for hele byen, og medvirket blant annet til at Berlin ble et kulturelt sentrum i Europa på 1920-tallet. I 2001 gikk bydelene gjennom en reform, og idag består byen av 12 administrative bydeler. Bortsett fra en del mindre endringer, er det likevel fortsatt grensen for Stor-Berlin som utgjør det moderne Berlins grense. Husarvisan. "«Husarvisan»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Mange forbinder denne visa med den svenske visesangeren Margareta Kjellberg som sang visa inn på plate. Teksten. 1.Husaren han rider i från främmande land, ty han skulle från striden vara fri. Det första han gjorde så frågade han 2.Ja din älskarinna lever och hon mår ganska bra ty hon firar sitt bröllop i dag, då rir han lite fortare som småfåglars flykt ty han ville sin Elin återse. 3.Och invid Elins sida där står en ståtlig man och i handen han höll en blomsterkrans, och husarens hjärta av håpnad det brista kan ty han känder igen sin broder Frans. 4.O Albert, hon ropar med darrande röst Nu ser jag att du lever och är dej ganska lik men av mej har du intet mer att få. 5.Ty i dag skall jag fira mitt bröllop som du ser och den saken nu inte ändras kan. Och brudgommen jag tror att du känner väl igen ty det är ju din yngsta broder Frans. 6.Då sätter han Elin på ryggen av sin häst, och de redo genom grönskande äng, småfåglarna de kvittrade så glada på sin kvist för att glädja dem som lyckan hade mist. 7.Vid stranden, vid källan, där stannar han sin häst och de älskande sutto sig ned. De talade om kärlek och forna dagars fröjd och Albert han kände sig så nöjd. 8.O min elin, jag tror nog det bästa för oss att i graven tilsammans vila må, där ingen falska måanniskor bedraga oss må och vårt bröllop i himlen månde stå. 9.Och hon knäppar sina händer och tyst hon ber en bön och sin Albert hon sista kyssen ger. Och innom några ögonblick de skarpa skotten brann och de älskande lågo i sitt blod. O tyste ensomhet. "«O tyste ensomhet»" er et skillingstrykk som kom til Norge via Sverige, og fikk en norsk-svensk språkdrakt. Tekst og komponist er ukjent. Teksten. 1.O tyste ensomhet var skal jeg trøsten finna blant sorg som ingen vet skal mina dar forsvinna. En byrde tung som sten meg møter hvor jeg går av tusen finnes knapt en som kjærlighet rett forstår. 2.Hadde jeg deg aldri sett da hadde jeg lykkelig våren men dine øyne blå dem haver meg bedraget, alt fra min første tid og inntil denne stund har jeg ei annet tenkt enn du skulle blive min. 3.Jeg så et lite lam ut på den grante klippa og falske reven sprang med lammet ville leka, men se det lille lam, som nu så narret ble ja slik er gåssars lag og narre flickor med. 4.Det er den tyngste sorg som jorden monne bæra, og miste bort en venn sin alle hjertens kjæra. Din tunge er et sverd som hugger dype sår du steller deg mot meg som ulven mot et får. 5.I mellom deg og meg der tennes opp en låga der tennes opp en ild som er en daglig plåga. Hur jag skal dempa den vet jag als inte råd jag stunder til min grav om jag deg aldri får. Skjønn jomfru hun stander. "«Skjønn Jomfru hun stander»" er en av Europas de mest populære folkeviser. I den tyske vitenskapelige balladeutgaven er den registrert med over 2000 varianter. Av dem er det ca. 15 norske. En av de eldste fullstendige tekstene ble oppskrevet av Goethe i Elsass 1771. På tysk kalles visa «Graf und Nonne» eller bare «Die Nonne», noe som henspiller på at jenta har gått i kloster før greven kommer tilbake. I balladeutgaven har den typenummer DV 155. De eldste sporene etter visa finnes i Tyskland og Nederland på 1400-tallet. Visa kom til Norge som dansk skillingstrykk. Teksten. 1.Der ginger en skjønn jomfru på det høyande fjell for at skue det dybende hav. Da så hun et skip komme seg lande så fullt ut av grever som det var. 2.Den yngste og den aller minste greve han ville med jomfruen trolova sig så ung og så liten som han var. 3.Og greven tok gullringen utav fingeren sin satte den på skjønn jomfruens hånd. Tag den, tag den min lilla venn Hvor er hun min kjæreste venn. 5.Du har altfor lenge faret om i fremmede land ti i dag står din kjæreste brud. Og hvem som skal bli din trolovede 6.Så sorgfull gikk greven i kammeret inn for at kjemme sitt skjegg og sitt hår, så salet han sin gangare grå for å ride til jomfruens gård. 7.Da trådte han i salen inn imedens de dansede på gulvet omkring 8.Og greven spurte skjelvende:Hvi er du så blek, hvor er kindenes rose så rød. Hun svarte: Jeg har både hørt og spurt at du skulle lenge været død. 9.Så sorgfull gikk greven seg i kammeret inn og hans kinn var som sneen så blek. Så satte han seg på forgyllande stol da tok han frem sitt blanke sverd og jog det i sitt unge liv. Skal vi ut i lunden grønne. "«Skal vi ut i lunden grønn»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Skal vi ut i lunden grønne de vil jeg strø på veien for deg. men din falskhet har krenket meg, jeg som stor kjærlighet har til deg båret aldri, nei aldri glemmer jeg deg. 3.Og ditt navn det vil jeg skrive at aldri ditt minne skal gå meg av glemme før enn jeg legges i graven hen. 4.Du er rik, men jeg er fattig je ger fornøyet i min stand. Blott når jeg får den vennen jeg elsker se da får jeg rikdom nok. 5.Men er det så av Gud beskikket at jeg aldri skal deg få, da vil jeg ønske tiden var omme og at jeg glad herfra monne gå. 6.Nu står jeg på reisen ferdig og min hatt under armen bær, glem da min kjære at jeg har feilet glem mine feiler, glem aldri meg. Var det en drøm. "«Var det en drøm»" er en populær norsk slagermelodi skrevet av Magnus Brostrup Landstad, sønnesønn av salmedikeren med samme navn. Han skrev en mengde kabaret og revyviser. Komponisten Reidar Thommesen var kjent som «valsekongen, og komponerte over 50 valser, og mange klavérkomposisjoner. «Var det en drøm», er ved siden av «Jeg elsker ditt smil og din latter» (1916) en av de mest kjente av valsene hans. Den blir også kalt for «Måneskinnsvalsen» og «Husker du den gang i måneskinn» og ble laget i 1912. Zansibar. "«Zansibar»" er tittelen på en slagermelodi av Per Gunnar Jensen fra 1959. Han og kona utgjorde duoen «Bjørg og Per Gunnar», og var veldig populær i Norge på 1950 og 1960-tallet. Temaet i denne visa er at kjæresten reiser til Zansibar, der han lover å vente på sin utkårede, men hennes problem er at hun ikke helt vet hvor Zansibar er. Som hun synger i visa: «Jeg tror han sitter der og venter på meg, vil en stjerne lede meg på vei. Jeg vil så gjerne hen til Zansibar, men Zansibar hvor er nå det». Slageren «Zansibar» lå 10 uker på VG-lista i 1960 med 3.plass som høyeste plassering. Bjørg og Per Gunnar var og kjent for slagere som «Våren til Tarina», «Intet kommer i en lukket hånd», «Hjemlandets sang» og «Mari og Ola». Marianne Skjøthaug. Marianne Skjøthaug (født 1967) er en hundekjører fra Langfjordbotn i Alta. Hun ble verdensmester i langdistanse sledehundkjøring på Røros i 2011 (Femundløpet) og vant også Femundløpet 2012. Hun tok sølv på Finnmarksløpet 2011. Skjøthaug har til nå deltatt i to Femundløp, ett Finnmarksløp og tre ganger Pasvik Trail. Gift med hundekjøreren Arne Karlstrøm. Lederhunder: Fink, Lisa, Falk, Solan, Amigo, Bolero, Demond, Tyv, Sabel. Eusphalerum. "Eusphalerum" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Disse små billene er vanlige å finne i blomster. Utseende. Små (gjerne 1,5-2,5 millimeter), mer eller mindre brunlige eller rødlige, brede, litt flate kortvinger. Disse billene er forholdsvis tynn-skallede (lite sklerotiserte), litt myke og skjøre. Antennene er tydelig tykkere mot spissen. Pronotum er mye bredere enn langt, omtrent trapesformet. Dekkvingene er lange til kortvinger å være, hos noen arter dekker de så godt som hele bakkroppen. Beina er ganske korte. Ved første øyekast kan disse artene minne om glansbiller (Nitidulidae), særlig fordi de som mange av disse lever på blomster. Levevis. "Eusphalerum"-artene finnes ofte tallrikt på blomster, særlig åpne, hvite blomsterklaser som rogn og mjødurt, der de spiser pollen. Systematisk oversikt / norske arter. Navnet "Anthobium" har av og til blitt brukt på denne slekten, men det bør brukes om en annen slekt i Omaliinae. Charlton Athletic (kvinner). Charlton Athletic Women's Football Club er et kvinnelig fotballag fra London i England. Laget spiller i FA Women's Premier League Southern Division, det vil si det tredje øverste nivået. Historie. Laget begynte ved at misfornøyde spillere fra Millwall Lionesses dannet en egen klubb rett etter Millwalls cupseier i 1991. Laget kalte seg Bromley Borough, og gikk kjapt gjennom de lavere divisjonene. i 1993-94-sesongen rykket de til den daværende øverste divisjonen, FA Women's Premier League. Det første som skjedde var at de skiftet navn til Croydon, etter å ha startet et samarbeid med Croydon FC. Som Croydon ble laget en stor suksess. I sin første sesong i den øverste divisjonen kom de på fjerdeplass. Neste år vant Croydon både serien og FA-cupen for kvinner. Etter en liten tilbakegang med tredje- og fjerdeplass i de påfølgende sesongene, tok Croydon tilbake seriemesterskapet i 1998/99-sesongen, og gjentok bedriften i 1999/2000-sesongen. I 1999/2000-sesongen vant Croydon også FA-Cupfinalen. Charlton. Spillerne bestemte seg imidlertid for å starte samarbeidet med Charlton Athletic FC, Croydons rival, noe som skapte en del kontroverser. Det første de gjorde som Charlton Athletic, var å spille en Charity Shield-kamp mot Arsenal LFC, noe som også var lettere kontroversielt, ettersom Arsenal kom på tredjeplass bak Doncaster Belles LFC, men man anså Arsenal som mer kommersiell. Imidlertid viste deg seg at Charlton Athletic ikke lenger var verken Englands eller engang Londons beste lag de første årene. Både Arsenal og Doncaster Belles hadde gått forbi Charlton, og først i 2002/03-sesongen var Charlton i kamp om medaljer, da de tapte FA-cupfinalen mot Fulham LFC, som også i en kort periode var bedre enn dem i serien. Imidlertid, etter to tredjeplasser og en fjerdeplass, greide Charlton i 2003/2004-sesongen å ta andreplassen, poenget bak Arsenal. Samtidig vant laget for første gang ligacupen etter å ha slått Fulham i finalen. Charlton fulgte opp med nok en andreplass og deretter to nye tredjeplasser, og Charlton var igjen et etablert topplag. Imidlertid skulle det ikke vare lenge. Som resultat av at herrelaget rykket ned fra Premier League i 2007, måtte drastiske kutt gjennomføres, og det betydde blant annet å fristille kvinnelaget. Charlton ble reddet av en sponsor den 22. august, og stilte fortsatt med lag, Charlton Athletic Community Trust. Ettersom de fleste fotballspillerne hadde forlatt klubben, rykket Charlton rett ned med en svært beskjeden poengsum. Siden den tid har de tilhørt den nest øverste divisjonen, men ettersom den nesten-profesjonelle FA Women's Super League ble dannet, er divisjonen effektivt en tredjedivisjon. Phloeonomus. "Phloeonomus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (1,5-3 millimeter), mørkbrune, avlange kortvinger. De utmerker seg med en smalere kroppsform enn de fleste andre Omaliinae. Kroppen er fint punktert, knapt synlig hårete. Antennene er ganske korte, fortykkede mot spissen, de ytterste leddene mye bredere enn lange. Hodet er stort og bredt, rundet, med punktøyne og middelsstore fasettøyne. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider, bredest foran midten. Dekkvingene er middels lange (til kortvinger å være), gjerne omtrent dobbelt så lange som pronotum. Bakkroppen er lang og parallellsidig, beina ganske korte. Levevis. Disse små billene er skogsinsekter som særlig kan finnes under barken på døde trær. Systematisk oversikt / norske arter. Gruppene "Phloeostiba" og "Xylostiba" blir ofte regnet som egne slekter. Nicola Sanders. Nicola Sanders (født 23. juni 1982 i High Wycombe) er en britisk hekkesprinter og sprinter Junior. Nicola vant bronsemedalje på 400 m hekk ved Junior-EM 1999 i Riga. Samme år kom hun på 4. plass på 400 m hekk ved Ungdoms-VM i friidrett. I 2000 greide hun en 5. plass ved Junior-VM i friidrett, men vant gull i Commonwealth Youth Championships. I 2005 kom hun på sjetteplass på 4 x 400 meter stafett i World Student Games. Senior. Under VM i friidrett 2005 i Helsingfors nådde Sanders semifinalen. Sammen med Lee McConnell, Donna Fraser og Christine Ohuruogu vant hun bronsemedalje på 4 x 400 meter stafett. Hun kom på 4. plass på 400 m hekk i Commonwealth Games 2006, og vant gull på 4 x 400 m stafett, men ble senere diskvalifisert. Siden den tid har hun fokusert på 400 m på grunn av skade problemer, og deltar sjelden i hekkeløp. De britiske stafettjentene feirer bronsen i Osaka 2007. Sanders kom på sjetteplass i 400 m finalen ved friidretts-EM 2006 i Göteborg. I 2007 tok hun gull på 400 m ved EM innendørs 2007 i Birmingham, med en personlig rekord og nasjonal rekord på 50,02 sekunder. Dette var det femte raskeste løpet innendørs i historien. Hun vant også bronse på 4 x 400 m stafett. I 2007 skadet hun kneet, og hadde akilles-problemer, men 27. august 2007 brøt hun 50-sekundersgrensen for første gang i sin karriere, da hun løp på 49,77 sekunder i semifinalen på 400 m ved VM i Osaka, en tid som ga henne tredjeplass på den britiske bestenoteringslisten. Hun gikk til finalen, der hun endte på andreplass bak Christine Ohuruogu. Sanders satte også ny personlig rekord på 49,65, noe som plasserer henne som den fjerde raskeste britiske friidrettsutøveren noen sinne på 400 m, etter Kathy Cook, Katharine Merry og Ohuruogu, som også satte ny personlig rekord i VM-finalen. Under den siste dagen av mesterskapet, 2. september, løp Sanders sisteetappen, og sikret bronsemedaljen til det britiske laget på 4 x 400 m. Der ble hun den første kvinnelige britiske løperen til å bryte 49-sekundergrensen i en 400 meter stafettetappe, med tiden 48,76 sekunder. Hun slo da Sally Gunnells tidligere rekord på 49,46 sekunder. Sanders ble slått ut i den tredje semifinalen på 400 m ved Sommer-OL 2008, med tiden 50,71 sekunder, med en tøff banetrekning, der hun fikk bane 9. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona fikk de britiske jentene bronse. De andre tre på laget var Marilyn Okoro, Perri Shakes-Drayton og Lee McConnell. Oslo Voksenopplæring Nydalen. Oslo Voksenopplæring Nydalen (Oslo VO Nydalen) er en skole som har opplæringstilbud spesielt tilpasset voksne, kalt voksenopplæring. Skolen tilbyr opplæring i form av spesialundervisning til elever med ervervede eller medfødte skader. Skolen tilbyr logopedi for afatikere, og både norske og minoritetsspråklige voksne med lese- og skrivevansker gis opplæring på dag- eller kveldstid. De fleste elevene undervises på opplæringssenteret, men flere elver mottar også undervisning på arbeidsplass, i egen bolig, på dagsenter eller i sykehjem. Skolen samarbeider med en rekke arbeidsmarkedsbedrifter, samt Dysleksiforbundet og Afasiforbundet. Skolen har gjenom et prosjekt med Forsvaret tilbudt opplæring til soldater med lese-og skrivevansker for å bedre norskferdigheter med tanke på videre utdanning. Autobuses de Oriente. Autobuses de Oriente, best kjent som ADO, er et meksikansk busselskap. Det betjener ruter øst og sørøst i landet. Hovedbasen i Mexico by er terminalen TAPO. Det blei grunnlagt 23. desember 1939, med seks busser som trafikkerte strekninga Mexico by–Puebla–Perote–Xalapa–Veracruz. I dag er ADO et av Mexicos største busselskaper, og har egne terminaler i de fleste byene det betjener. Afasiforbundet. Afasiforbundet i Norge er en norsk interesseorganisasjon for personer med afasi, andre former for språkproblemer, og for deres pårørende. "Foreldreforeningen for barn med språkvansker" en en del av Afasiforbundet. Organisasjonen ble stiftet 30. mai 1987, har ca. 35 region- og lokallag, og ledes per 2011 av Ellen Borge. Medlemsbladet "Afasiposten" utkommer tre til fire ganger i året. Bøfsandwich. En pølsevogn, hvorfra man som oftest kan få kjøpt en bøfsandwich Bøfsandwich er en særlig dansk variant av en hamburger. En bøfsandwich består utover en flat hakkebøf og en bolle også av ketchup, sennep, ristet løk, rå løk og bløte løk (bløde løg). Hertil kommer rødbeter, agurksalat eller syltede agurker, remulade og evt. klassisk brun saus. Av og til benyttes også syltede asier. Bøfsandwich serveres ofte fra pølsevogner og på mer tradisjonelle fastfoodsteder. Sigurd Lewerentz. Sigurd Lewerentz (født 29. juli 1885, død 29. desember 1975) var en svensk arkitekt. Han er særlig kjent for Skogskirkegården sammen med Gunnar Asplund, Malmö stadsteater (sammen med David Helldén og Erik Lallerstedt), Östra kyrkogården i Malmö og arbeidene han utførte sent i livet; Markuskirken og Sankt Petri kirke. Lewerentz var også en av frontpersonene i forbindelse med Stockholmsutstillingen 1930 der han tegnet et par av utstillingspaviljongene og han var også delaktig i den grafiske formgivingen. For Markuskirken mottok Lewerentz den første Kasper Salin-prisen som ble utdelt i. Skogskirkegården er en del av den svenske verdensarven. Markuskirken (Stockholm). Markuskirken er en kirke som ligger i Björkhagen, en forstad til Stockholm. Den er oppført på gammel sjøbunn i den bjerkelunden som har gitt bydelen navn. Markuskirken er tegnet av den svenske arkitekten Sigurd Lewerentz etter en arkitektkonkurranse i 1955 og oppført –. Innvielsen av menigheten ble foretatt 8. mai 1960 i provisoriske lokaler. Sammen med arkitektens andre kirke Sankt Petri regnes den som en av høydepunktene i 1900-tallets brutalistiske arkitektur i Sverige. Byggearbeidet startet 29. mars 1958 og arbeidet med Markuskirken ble et uvanlig prosjekt. Det ble etablert en gammeldags bygghytte hvor arkitekten var til stede daglig og ledet arbeidet. Lewerentz oppmerksomhett var spesielt rettet mot murernes arbeid. Bygningen. I Markuskirken benyttet Lewerentz for første gang karmløse vinduer. Isolerglassrutene ble satt direkte inn i muråpningen. Det finnes ingen dørkarmer, sokler eller gesimser og de elektriske ledningene er lagt synlige utenpå murverket og inngir et eget arkitektonisk uttrykk. Malingen er ytterst sparsom, utskikten domineres av naturmaterialer, tegl fra Helsingborgs Ångtegelbruk, gulvklinker fra Höganäs, limtre og kryssfinér. Mesteparten av belysningsarmatur og benkene er formgitt av Lewerentz selv. Utsmykkingen i Markuskirken ble skapt av kunstnerparet Barbro og Robert Nilsson. De formga blant annet de to billedvevene bak alteret og krusifikset. Kirkesølvet, lysestaker og bronseplatten i treporten er av Robert Nilsson, det samme er en klinkerrelieff i fasaden ovenfor porten. Kirken har egen bygning med fire kirkeklokker som ringes manuelt. En femte klokke er plassert utenfor kirkeporten. På utsiden av kirken er det anlagt en dam med en bronsefontene – Lotusblomman – som er laget av Robert Nilsson. Kirken vakte oppmerksomhet allerede mens den ble oppført og i fikk Sigurd Lewerentz den første Kasper Salin-prisen som ble utdelt. Brunede kartofler. Brunede kartofler (brunede poteter, på fransk: "Pommes de terre danoises") er en dansk spesialitet, som særlig spises sammen med juleand og flæskesteg, alminnelig kokte poteter og rødkål. Islendinger spiser "brúnaðar kartöflur" til lam- og svinestek. Først kokes og pilles potetene, så varmes de på en panne tilsatt sukker og smør. Potetene blir karamellisert i sukkeret og den særlige brune, gyldne farve oppstår. Isabella av Portugal. Isabella av Portugal (f. 24. oktober 1503, d. 1. mai 1539) var datter av Manuel I av Portugal og Maria av Aragón. Hun ble spansk dronning og tysk-romersk keiserinne, gift med Karl V, som var tysk romersk keiser og konge av Spania. Hans Marius Andersen. Hans Marius Andersen (født 23. desember 1994 i Bergen) er en norsk trompetist fra Askøy utenfor Bergen. Som femåring begynte Hans Marius i det lokale skolekorpset og fem år senere avanserte han til det lokale brassbandet. Han har senere spilt med mange forskjellige band, korps og orkester, bla. i Norsk blåseorkester samt Eb- og solokornett i elitebandet Krohnengen Brass Band. Andersen tar og/eller har tatt timer hos bl.a Arnulf Naur Nilsen, Helge Haukås, Stian Eilertsen, Erik Halvorsen og Eyolf Dale. Andersen er hovedsakelig aktiv innen jazz og klassisk musikk. Han behersker tekniske virtuose stykker, samt rolige musikalske stykker og trompetkonserter. Han er meget aktiv som solist, og har deltatt og vunnet i både regionale og nasjonale konkurranser. Han har blant annet vunnet Norgesmesterskapet for solister i 2010. I 2012 deltok han i den NRK-produserte klassiske musikkonkurransen "Virtuos", hvor han vant publikumsprisen. Andersen har samarbeidet med kjente artister i de fleste sjangre, som Ole Edvard Antonsen, Jerry Bergonzi, Tord Gustavsen, Øyvind «Elg» Elgenes og Mike Gallaher, samt vært solist med blant annet Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastningsorkesteret og Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Julen 2010 slapp han sin første plate, «My Christmas». Høsten 2012 ble Hans Marius Andersen kvartett startet. Bandet består av Hans Marius Andersen (trompet), Erik Halvorsen (piano), Ole Amund Gjersvik (bass) og Tore Ljøkelsøy (trommer). Dyrlægens natmad. Dyrlægens natmad (dyrlegens nattmat) er navnet på et dansk smørrebrød med et bestemt utvalg pålegg på. Navnet stammer fra Oskar Davidsens restaurant i København på 1920-tallet, hvor en dyrlege hver aften bestilte dette smørrebrødet. I sin enkleste form består det av et stykke rugbrød smurt med smør eller fett. Derpå legges et lag leverpostei og tynne skiver av saltkjøtt. På toppen garneres med en skive sky (aspik) og ringer av løk, gjerne rød. Manuel I av Portugal. Manuel I av Portugal (portugisisk: "Manuel I o Grande") (f. 31. mai 1469 i Alcochete, d. 13. desember 1521 i Lisboa) var konge av Portugal fra 1495 til 1521. Han var sønn av prins Ferdinand av Visco, (sønn av kong Alfonso V) og Doña Beatriz. Manuel I ettefulgte sin farbror, Johan II. Pariserbøf. Pariserbøf består av hakket eller skrapet oksekjøtt på et stekt eller smørristet franskbrød. Man tilføyer fyll etter egen smak. Mest alminnelig er det å ha en eggeplomme, hakkede syltede rødbeter, finsnittet rå løk, kapers og høvlet pepperrot på. Pariserbøffen finnes på de fleste danske, tradisjonelle restauranter, og er også hverdagsspise siden den ikke er så dyr å tilberede. Alfonso V av Portugal. Alfonso V av Portugal, portugisisk "Dom Afonso" (15. januar 1432 – 29. august 1481), kalt for «afrikaneren» (portugisisk "o Africano") grunnet sine afrikanske erobringer, var den tolvte konge av Portugal og fra Aviz-dynastiet. I 1438 etterfulgte han sin far, kong Edvard I av Portugal, men tiltrådte og tok styringen først i 1448. Under hans tid begynte portugiserne de store oppdagelsesreiser, derav hans tilnavn. I 1446 utarbeidet han "Alfonsinske lovsamlingen". Unge år. Han var født på palasset i Sintra som den eldste sønnen til kong Edvard I og dennes hustru, "infanta" Eleanor av Aragon. Alfonso V var kun fem år gammel da han etterfulgte sin far i 1438. Mens han var mindreårig ble Alfonso V plassert under regentskapet til sin mor i overensstemmelse til sin fars testamente. Som både en kvinne og en utlending var dronningen ikke et populært valg for en regent. Opposisjonen vokste og dronningens eneste allierte var Afonso, greve av Barcelos, den illegitime halvbroren til kong Edvard I. Det påfølgende året besluttet landets forsamling, "cortes", å erstatte dronningen med infante Peter, hertug av Coimbra, den unge kongens eldste onkel. Hans viktigste politikk var å unngå at adelen vokste seg for sterk, og således utvikle «kongedømmer» innenfor kongedømmet, og konsentrere makten hos kongen. Portugal blomstret under hans styre, men det var ikke fredfylt da hans lover forstyrret adelens ambisjoner. Greven av Barcelos var en personlig fiende av hertugen av Coimbra til tross for at de var halvbrødre. Greven av Barcelos ble etter hvert en favoritt hos den unge kongen. Det førte til en vedvarende maktkamp. I 1442 gjorde den unge kongen Afonso til den første hertug av Braganza. Med denne tittelen og dets landområder ble han snart den mektigste i Portugal og en av de rikeste i Europa. For å sikre sin posisjon som regent lot Peter i 1445 den unge kongen gifte seg med hans datter, Isabella av Coimbra. Den 9. juni 1448, da kongen ble myndig, måtte Peter overgi sin makt til Afonso V. Årene med konspirasjoner ved hertugen av Braganza ble avsluttet. Den 15. september det samme året lot Afonso V alle lovene og vedtakene som var kommet under regentskapet bli nullstilt. Den politiske situasjonen ble ustabil og det påfølgende året, ledet av hva som kongen etterpå oppdaget var falske representasjoner, besluttet Afonso V å erklære Peter for en opprører og beseiret hans hær i slaget ved Alfarrobeira hvor hans onkel og svigerfar Peter ble drept. Etter dette slaget ble hertugen av Braganza "de facto" herskeren av landet. Invasjon av Marokko. Afonso V vendte deretter sin oppmerksomhet mot nordlige Afrika. I hans bestefars styre hadde Ceuta blitt erobret fra kongen av Marokko, nå ønsket den nye kongen å øke erobringene. Kongens hær erobret Alcácer Ceguer (1458), Tangiers (vunnet og tapt flere ganger i løpet av 1460 og 1464) og Arzila (1471). Disse prestasjonene skaffet kongen tilnavnet «afrikaneren». Kongen støttet også utforskningen av Atlanterhavet ledet av prins Henrik Sjøfareren, men etter Henriks død i 1460 gjorde han ingenting for å videreføre hva som var satt i gang. Som administrator av Portugal var han en fraværende konge ettersom han viste ingen interesse for å utvikle lovene eller handelen. I 1452 utsendte pave Nikolas V den pavelige bulle "Dum Diversas" som ga Afonso V retten til å redusere enhver «Sarasenere, hedninger og enhver annen ikketroende» til arvelig slaveri. Dette godkjente slaveri og ble bekreftet og utvidet med ny pavelig bulle "Romanus Pontifex" i 1455, også utstedt av pave Nikolas V. Disse pavelige buller tjente som rettferdiggjørelse av den påfølgende tid med slavehandel og europeiske kolonialisme. Krisen i Castilla. Da de militære kampanjer i Afrika var over fant Afonso V de slagmarker på den iberiske halvøy. I nabokongedømmet Castilla hadde det kommet en stor skandale med politiske og dynastiske implikasjoner. Kong Henrik IV av Castilla hadde død uten en mannlig arving, og fra hans to ekteskap hadde det kun kommet en datter, prinsesse Juana la Beltraneja (eller Johanna av Castilla). Men hennes farskap ble betvilt da ryktene sa at kongen hadde vært impotent og at dronningen, Johanna av Portugal, hadde hatt en utenomekteskapelig affære med en adelsmann ved navn Beltrán de La Cueva. Fødselen av prinsesse Johanna i 1462 førte til at hennes foreldre ble separert. Prinsessen ble aldri betraktet som legitim og da kongen var døende var det ingen som tok henne seriøs som berettiget for tronen. Hennes halvtante, den framtidige dronning Isabella I av Castilla var den som skulle arve tronen. I Portugal ønsket kong Afonso V å blande seg inn i etterfølgelsen i Castilla. I 1475 giftet han seg med sin niese Juana la Beltraneja som han hevdet var den legitime arvingen til tronen i Castilla. Ettersom hennes mor var hans egen søster hadde han ikke bare sine ambisjoner, men også familieæren å beskytte. Han utropte seg selv som konge av Castilla og León og forberedte seg å forsvare sine egne og sin hustrus rettigheter. Depresjon og abdikasjon. Det påfølgende året ble han beseiret i slaget ved Toro av kong Ferdinand av Castilla, ektefelle av Isabella I av Castilla. Afonso V dro til Frankrike for å søke støtte hos Ludvig XI av Frankrike, men ble holdt for narr av den franske kongen. Han kom deprimert tilbake til Portugal i 1477. I hjemlandet ble han ytterligere deprimert, såpass at han abdiserte til fordel for sin sønn Johan II av Portugal fra sitt første ekteskap. Han trakk seg tilbake til et kloster i Sintra hvor han døde i 1481. Idrettsklubben Start i 1987. For første gang ble det gitt tre poeng for seier i Norge. Nytt av året var også at uavgjorte kamper skulle avgjøres på straffesparkkonkurranse. Laget som gikk seirende ut av denne fikk to poeng, mens taperen fikk det vanlige uavgjortpoenget. Start vant to av fem straffekonkurranser, men ordningen fikk ingen betydning for lagets plassering. Etter 15 strake sesonger i 1. divisjon måtte Start for andre gang ta den tunge turen ned. Nedrykket ga seg også utslag i tidenes laveste tilskuerantall i Eliteserien med kun 2.493 i snitt på de 11 hjemmekampene. Bunnen ble nådd da 1.070 løste billett for å se laget tape 0-2 mot. Brian Green trakk seg fra trenerjobben 2. september. Karsten Johannessen overtok treneransvaret for åttende gang, og etter en bra start mot skilte det bare ett poeng til kvalikplass. Likevel ble det til slutt fire poeng som skilte opp til på 10. plass. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1987" Kilder. 87 Start Simen Stamsø Møller. Simen Axel Stamsø Møller (født 6. september 1988 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Strømmen i Adeccoligaen. Han kom fra klubben Kjelsås ved sesongslutt høsten 2010. Hans ungdomsklubb var Skeid. Stamsø Møller spilte sine første år for Lille Tøyen fotballklubb, før han gikk til Skeid hvor han hadde sine ungdomsår. Han kom noe i skyggen av sin ett år eldre bror, Julian Stamsø Møller, som spilte for samme klubb. Brødrene spilte også sammen i Kjelsås. Først mot slutten av tenårene vokste Simen sin bror godt over hodet, og hevet seg tilsvarende på fotballbanen. Mens storebror valgte idrettsfag ved Bjerke videregående skole, valgte Simen medier og kommunikasjon på samme skolen, og hadde et mer avslappet forhold til idretten. Mens han spilte for Kjelsås i 2. divisjon fikk han jobb i Canal+, og kommenterte der italiensk Serie A. Oktober 2010 fikk han tilbud om treårs kontrakt med Tromsø, flyttet dit, og bestemte seg for å satse på fotball. Rudolf Steinerseminariet (Järna). Rudolf Steinerseminariet er et antroposofiskt kultursentrum som ligger i Järna syd for Stockholm. Seminariet er antroposofenes nordiske sentrum og består av skole, elevhjem, bibliotek, verksteder, konserthus, butikker, sykehus, bakeri og eurytmihus. Anlegget omfatter et stort antall bygninger som ble oppført mellom 1968 til 1992 etter tegninger av arkitekt Erik Asmussen. Bygget og arkitekten ble tildelt Kasper Salin-prisen for bygningen for, prisen ble delt ut i 1981. Wouter Verbraak. Wouter Verbraak (født i 1975 i Eindhoven, Nederland) er en av verdens ledende profesjonelle seilere. Han er født i Eindhoven i Nederland i 1975, men har norsk familie og snakker flytende norsk. Wouter bestemte seg for å bli profesjonell seiler allerede som 13åring da han fulgte Whitbread Around the World – nå kjent som Volvo Ocean Race. Wouter har seilt alle de store verdenskjente regattaene som, Volvo Ocean Race, og Sistnevnte er en regatta der mannskapet består av kun TO personer – og seilasen går non-stop fra Barcelona – til Barcelona. Wouter er utdannet meteorolog og er en inbitt konkurransepersjon som ikke bare nøyer seg med å seile regattaer – men gjennomfører Birkebeinerrennet og Triathlon. Olophrum. "Olophrum" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Middelsstore (gjerne 3-6 millimeter), brede, blanke kortvinger, mer eller mindre rødlige på farge. Kroppen er fint punktert. De ligner mye på slekten "Anthobium" men er større og kroppen litt mer hvelvet. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider. Dekkvingene er forholdsvis lange og dekker gjerne ca. to tredjedeler av bakkroppen. Levevis. "Olophrum"-artene lever på bakken, gjerne på skogbunnen. De er mest aktive som voksne om høsten. Unni Lindells bibliografi. Unni Lindell (født 3. april 1957 i Oslo) er forfatter, oversetter og journalist. Hun er særlig kjent for å ha skrevet barnebøker, humor og krimromaner om politimannen Cato Isaksen og for samarbeid med Anne B. Ragde, men har et bredt forfatterskap. Bøkene hennes er oversatt til mer enn ti språk og mange av kriminalromanene er filmatisert. Temaene i Lindells bøker er ofte nære og hentet fra dagliglivet. Bibliografien tilstreber fullstendighet og har linker til fulltekst hos dersom det er tilgjengelig. Bibliografien baserer seg på bibliografisk- og katalogiseringskunnskaper hentet fra bibliotekfaget, men er tilpasset en yngre målgruppe både for lesning og tilrettelagt for at hvem som helst skal kunne oppdatere bibliografien. Lesteva. "Lesteva" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Middelsstore (gjerne 3-6 millimeter), blanke kortvinger, mer eller mindre brunlige på farge. Kroppen er fint punktert, i motsetning til mange andre Omaliinae er de fint men tydelig hårete. Med lange, tynne antenner og en langstrakt forkropp kan de overflatisk minne litt om enkelte løpebiller (Carabidae) men kan kjennes på de forkortede dekkvingene. Hodet er fremstrakt, ikke tydelig bredere enn langt, antennene er lange og tynne. Pronotum er minst så langt som bredt, med rundede sider, gjerne nesten hjerteformet. Dekkvingene er kraftig punkterte, lange til kortvinger å være, de dekker godt over halvparten av bakkroppen. Beina er forholdsvis lange og slanke. Levevis. "Lesteva"-artene lever på bakken, gjerne på skogbunnen. De vil ha det fuktig og kan være vanlige i fuktig mose ved kanten av bekker. Rémi Gaillard. Rémi Gaillard (født 7. februar 1975 i Montpellier, Hérault, Frankrike) er en fransk humorist som har bygd opp sin anerkjennelse hovedsakelig gjennom video-opplastninger på Youtube. Idrettsklubben Start i 1986. 1986 var siste sesong det ble gitt to poeng for seier, og første gang Start fikk toppscoreren i Eliteserien ved Arve Seland som scoret 12 mål. Start lå kun ett poeng bak serieleder etter den utsatte kampen mot, men endte opp uten medalje etter kun én seier på de ni siste. Svein Mathisen scoret sitt mål nr. 100 i Eliteserien mot Ham-Kam på Briskeby den 17. august da han ga Start ledelsen etter 55 sekunder. Jubileumsmålet kom etter at han hadde misbrukt muligheten mot Mjøndalen fire dager tidligere, da han brant et straffespark mot tidligere lagkamerat Roy Amundsen. Kun Odd Iversen, Per Kristoffersen, Jan Fuglset og Arne Pedersen hadde tidligere nådd denne milepælen. Starts mål nr. 500 i Eliteserien siden debuten i 1969 kom også dette året da Matta scoret lagets eneste mål borte mot Strømmen 28. september. Claus Eftevaag debuterte for Start denne sesongen. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1986" Kilder. 86 Start Ytterøy skole. Ytterøy skole er en skole på Ytterøy i Levanger kommune. Skolen er en 1–10-skole. Ytterøy skole har et stort friområde med ballvegg, ballbinge, husker og sklier. Det er ni lærere ansatt ved skolen. Grenzmark Posen-Westpreußen. Grenzmark Posen-Westpreußen var en provins i Fristaten Preussen som oppsto etter at Tyskland måtte avgi størstedelen av provinsene Posen og Vestpreussen til Polen som følge av den polske oppstanden 1918-1919 som fikk det meste av provinsen Posen på polske hender og som ble bekreftet av Versaillestraktaten. De resterende delene av provinsene Posen og Vestpreussen ble Grenzmark Posen-Westpreußen. Den ble oppløst i 12938 og delt mellom provinsene Pommern, Brandenburg og Schlesien Provinsens hovedstad var Schneidemühl. Provinsen var en typisk Ostelbien og var viktig i forhold til Preußische Ostbahn, jernbanelinjen som blant annet bandt Øst-Preussen gjennom Den polske korridor til resten av riket. Anthobium. "Anthobium" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (gjerne 2-3 millimeter), brede, blanke kortvinger, mer eller mindre rødlige på farge, hodet ofte svart. Kroppen er fint punktert. De ligner mye på slekten "Olophrum" men er mindre og kroppen litt flatere. Et annet kjennetegn er at de har en skarp tverr-list på siden av hodet rett bak hvert fasettøye. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider. Dekkvingene er forholdsvis lange og dekker gjerne ca. to tredjedeler av bakkroppen. Levevis. "Anthobium"-artene lever på bakken, gjerne på skogbunnen. De er mest aktive som voksne om høsten. Anthophagus. "Anthophagus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Middelsstore (gjerne 3-5 millimeter), blanke kortvinger, mer eller mindre gulaktige på farge, hodet ofte svart. Kroppen er noe langstrakt, hos hannene av noen arter er hodet påfallende stort med spisse "horn" i pannen. Antennene er lange og tynne, fasettøynene forholdsvis store og litt utstående. Pronotum er omtrent så langt som bredt, bredest nær framenden, sidene forholdsvis rette. Dekkvingene er grovt punkterte og blanke, blir tydelig bredere bakover og dekker omtrent halve bakkroppen. Beina er forholdsvis lange og tynne. Levevis. "Anthophagus"-artene lever i skog og kan finnes oppe i trekroner eller også på blomster. Johs. Nesse. Johannes Jeremias «Johs.» Nesse (født 26. september 1891 på Seim, død i juni 1948) var en norsk journalist, kjent for å ha vært redaktør i Aftenposten 1930-41 og 1945-48. Etter å ha studert og vært militær (student 1914-17, offiser for Intendanturen 1917-27), ble han journalist i 1921, samtidig som han skrev avhandling. Han var fra 1928 redaktør etter Frøis Frøisland med ansvar i Aftenposten frem til sin død i 1948, i det vesentlige bare avbrutt av den andre verdenskrig. Med redaksjonssekretær Torolv Kandahl ble Nesse tvert avsatt og arrestert for å ha vært engelsk-vennlig og ikke skrevet entydig eller handlet i favør av okkupantene. Han ledet Norsk Presseforbund 1936-38 og var viseformann i styret for Norsk Telegrambyrå 1938-48. På grunn av hans stilling som vernepliktig, ulønnet løytnant i det militære, yndet Martin Tranmæl, som var redaktør i Arbeiderbladet, å omtale Nesse som «løytnanten i Aftenposten». Apateisme. Apateisme er betegnelsen på en filosofisk holdning til religion som går ut på at det er likegyldig hvorvidt Gud eksisterer eller ikke. Den skiller seg fra andre ikketeistiske retninger som ateisme, agnostisisme og ignostisisme/teologisk nonkognitivisme. Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens», agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.», mens en ignostiker sier: «Jeg aner ikke hva du snakker om, når du sier: Gud eksisterer». Apateisme må altså heller ikke forveksles med ignostisisme, idet ignostikeren hevder at dersom noen (mot formodning) kom opp med en koherent definisjon av ordet «Gud», ville det sannsynligvis være interessant å definere dennes eksistens. Mens synspunktet til apateismen er at det uansett definisjon av Gud ikke er noe å bry seg om hvorvidt Gud eksisterer eller ikke. Mange apateister er troende kristne eller mosaiske. Til og med folk som går i kirken regelmessig kan, og ofte er, regnet blant apateistene., Historie. Det er rimelig å anse Kant som en forløper for apateismen med sin definisjon av filosofisk indifferentisme i sin "Kritikk av den rene fornuft". Ifølge Kant er indifferentisme en ekstrem form for skeptisisme som hevder at det er ingen rasjonell grunn for å akseptere noen som helst filosofisk påstand. Anvendt på religion skulle dette tilsi at "det er ingen grunn til at den ene religion eller filosofi er en annen overlegen." Selv om vi altså finner røttene til apateismen tilbake i opplysningstiden, har det inntil forholdsvis nylig vært vanlig fra religiøst hold å anse all opposisjon som enten kjettersk eller ateistisk. Det siste har i stor grad vært oppfattet som ensbetydende med umoralsk atferd, dovenskap, uvitenhet, og blasfemi. Unntaket har vært erklært ateistiske samfunn som de kommunistiske i det 20. århundre. Så sent som i 1961 skrev den franske katolske filosofen Étienne Borne: "Praktiserende ateisme er ikke (bare) fornektelsen av Guds eksistenns, men en fullstendig gudløshet i gjerning; det er et moralsk onde og innebærer ikke (bare) en fornektelse av den moralske lovens absolutte gyldighet, men simpelthen et opprør mot denne loven." Étiennes holdning, slik den kommer til uttrykk ovenfor, er nok noe ekstrem, men offisielle skrifter fra den katolske kirken sammenfatter gjerne alle ateistiske, materialistiske, panteistiske og agnostiske filosofier, på linje med pluralistisk religiøs filosofi, slik som Rousseaus naturfilosofi i begrepet indifferentisme. Det har dermed gjerne vært et skarpt og unyansert skille mellom de troende og ateistene, hvor det gjaldt å bekjempe hverandre med med gudsbevis og motbevis og for øvrig alle maktmidler. Først parallelt med utviklingen av kulturrelativismen og tilhørende moralsk relativisme på slutten av det 20. århundre har pragmatisk ateisme kommet i et mer positivt lys, spesielt etter år 2000, hvor blant annet journalisten Jonathan Rauch framhever apateismen som ”et produkt av en bevisst kulturell anstrengelse for å tøyle religiøs tankegang, og ofte en like bevisst personlig anstrengelse for å mestre sine åndelige lidenskaper”. Bjørn Guldvog. Bjørn Guldvog (født 16. juni 1958) er konstituert direktør i Helsedirektoratet fra 26.10.12. Han var også konstituert direktør fra 10. mars 2011 til 10. juli samme år. Guldvog ble ansatt i Sosial- og helsedirektoratet i 2002, først som divisjonsdirektør i divisjon for helse- og sosialtjenester og fra 2004 som assisterende direktør og fast stedfortreder for helsedirektøren. Guldvog er utdannet cand.med. ved Universitetet i Oslo fra 1985 med turnustjeneste i Kristiansund og Surnadal, og dr.med. fra 1993 med avhandlingen "Epilepsy surgery in Norway". Guldvog deltok på AFF Solstrands topplederprogram i 2003-04. Fra 2005 har han hatt stilling som professor II i sosialmedisin ved Universitetet i Bergen. Fra 1993-2001 var han instituttsjef ved Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF). Fra 1989-1992 var han forsker og senere forskningsleder ved Folkehelseinstituttet. Som forsker har han publisert innenfor helsetjenesteforskning, kvalitet i helsetjenesten, nevrologi og skade- og ulykkesforskning. Han har bred erfaring fra helsetjenesten, og jobbet som fastlege, sykehjemslege og lege i sykehus. Omarska-leiren. Omarska-leiren var en konsentrasjonsleir som ble drevet av bosnisk-serbiske styrker, i Omarska, en gruveby i nærheten Prijedor i nordlige Bosnia og Hercegovina, satt opp i Prijedor-massakren for bosnjaker og kroater menn og kvinner. [1] [2] Fungerende i de første månedene av krigen i Bosnia i 1992, var det en av 677 påståtte fengsler og leire satt opp i hele Bosnia og Hercegovina under krigen. [3] Mens nominelt en "undersøkelse senter" eller "møteplass" for medlemmene av den ikke-serbiske befolkningen, klassifisert [1] Human Rights Watch Omarska som en konsentrasjonsleir. Den internasjonale krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, som ligger i Haag, har funnet flere individer skyldig i forbrytelser mot menneskeheten begått i Omarska. [6] Mord, tortur, voldtekt, og misbruk av fanger var vanlig. [6] [7] Om 6000 bosnjaker og kroater ble holdt i forferdelige forholdene på campingplassen i ca fem måneder våren og sommeren 1992. Hundrevis døde av sult, straff vold og mishandling. FN påtalemyndigheten sammenlignet leirene til de som drives av nazistene. [2] Alf Næsheim. Alf Gabriel Næsheim (født 18. februar 1926 i Stavanger) er en norsk akvarellmaler og tegner, mest kjent for sine Kristiania-tegninger, men også den første norske tegner for tegneserien Donald Duck & Co. Etter Næsheim flyttet til Oslo i 1945 ble han tegner for Aftenposten og forble der til 1995. Han var også tegner for Dagbladet 1968-81 (sport), Stavanger Aftenblad og Jærbladet. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1945-50, Académie de la Grande Chaumière i Paris 1947 og Goldsmiths' College of Art i London 1951. Hans debut som grafiker kom i 1948. Han har atelier på Jæren og holdt sin første separatutstilling med Jæren som tema på Hå gamle prestegård i 1985. Hans far var kunstneren Sverre Næsheim (1900-76). Alf Gabriel er bror til tegneren Egil Torin Næsheim (født 1937) og far til grafikeren Yngve Næsheim (født 1960). Donaldtiden. På 1960-tallet virket han for et reklamefirma på kontrakt for Hjemmet (ukeblad), der redaktør Ernst Gervin ba Næsheim lage historier for Donald Duck & Co. Næsheim tegnet da "Automatmysteriet" (Næsheims manuskript, november 1968) og "Manko i Regnskapet" (Gervins manuskript, januar 1969). Kopirettene ble solgt til danske Gutenberghus, og historiene publisert i de andre nordiske land, samt Tyskland. Næsheim avslo tilbudet fra Gutenberghus om fast arbeid, som ville medført rundt 20 historier i året. Premier. __NOTOC__ Klaus Hanssen. Klaus Hanssen (født 23. mai 1844 i Bergen, død 19. desember 1914) var en norsk lege og politiker. Han tok medisinstudier og ble cand. med. i 1872 og virket som lege resten av livet. Han var overlege ved Kommunale hospital på Engen fra 1884 og var delaktig i oppstarten av Landsforeningen mot Tuberculose i 1910. Sammen med Joachim Georg Wiesener dannet han Nygaards Parkselskab i 1880. Nedre del av Nygårdsparken ble åpnet i 1883, hele i 1885. Han var formann i Den norske legeforening i periodene 1890–1891, 1896–1897 og 1906–1909. Han møtte på Stortinget 1889-1891 for Venstre, og deretter 1905-1906 Samlingspartiet (som vara for Lehmkuhl). Han var medlem av bystyret i Bergen i flere perioder og var ordfører i Bergen i 1894. Tony Sheehan. Tony (Anthony) Sheehan (født 1947 i Newcastle på østkysten av England, død 2. august 2009 i sitt hjem på Nesodden) var en meget populær og anerkjent tolker av britisk og irsk tradisjonsmusikk i de førti år han bodde her i landet. Fra sine hjemtrakter hadde han med sangen og melodien "Little Chance", som han framførte på morsmålet Geordie. Melodien ble kjent som "Ola Tveiten" med norske tekst av hans gode venn Lillebjørn Nilsen. Tony Sheehan hadde en imponerende musikalsk allsidighet som spente fra gamle swing-låter, Beatles-repertoaret og engelsk music-hall til tradisjonsmusikken fra egne hjemtrakter. Som etterkommer etter irske innvandrere hadde han i tillegg et stort repertoar av irsk musikk. En og annen gammel norsk revyvise kunne også havne i hans umiskjennelige britiske kjærlige behandling av det norske språket. Instrumenter. Tony Sheehan hadde en særegen kraftig og klangfull sangstemme. Han spilte også flere instrumenter, like karakteristiske for ham; som det lille sekskantede engelske trekkspillet concertina, banjo-ukulele og sin mer sjeldne bouzouki med fem strengpar; quindola. Han behersket også virtuost folketradisjonen med å akkompagnere med et par spiseskjeer som perkusjonsinstrument, «rhytm spoons». Grupper. Både som soloartist og medlem av grupper hadde Tony Sheehan en aktiv konsertvirksomhet i inn- og utland. Sammen med bl.a Kari Svendsen dannet han i 1971 gruppa British Folk. Han var også aktiv i gruppene Stein og Jord og Uforskyldt Skilte Menns Forening sammen med trekkspiller Geir Otnæs og bassist Thorkild Thorkildsen, som satte opp sin kabaret på Det Norske Teater. Wang E. Wang E (forenklet kinesisk: 王谔; tradisjonell kinesisk: 王諤; pinyin: Wáng È; Wade-Giles: Wang E; født 1465?, død 1545), var en keiserlig landskapsmaler under Ming-dynastiet. Wang E, stilnavn 'Tingzhi' (廷直), var født i Fenghua, Zhejiang. Han studerte under Xiao Feng og tjente seinere Hongzhi-keiseren. Keiseren priste ham som Ma Yuan av sin tid (今之馬遠). Blant malerienes hans malerier som kan definitivt dateres var to gitt til japanske utsendinger. Han trakk seg seinere tilbake for å undervise og døde 80 år gammel. Popular (sang). «Popular» er sangen Eric Saade deltok med i Melodifestivalen 2011. Sangen fikk flest stemmer i delfinalen i Linköping lørdag 19. februar og gikk derfor direkte til finalen i Globen, som ble avholdt lørdag 12. mars. Etter at de internasjonale juryene hadde gitt poeng, ledet Eric Saade og «Popular» med 81 poeng. Fra det svense folket fikk sangen 112 poeng, noe som gjorde at sangen vant med 193 poeng, 44 poeng mer enn andreplassen. Dermed deltok Eric Saade med «Popular» i Eurovision Song Contest 2011 i Düsseldorf. Under fremførelsen av «Popular» i Melodifestivalen knuser Eric Saade seg ut av et glassbur. Ifølge SVT tok det cirka fem minutter å støvsuge alle glassbitene etterpå med industristøvsugere. I Eurovision Song Contest 2011 sprenges kun én glassvegg, i motsetning til tre glassvegger i Melodifestivalen. Eric Saade og Popular vant sin semifinale og kom til slutt på en tredjeplass i finalen med 185 poeng, som er Sveriges beste plassering siden seieren i 1999. Denne ble senere toppet da Sverige vant i 2012. Horten seilforening. Horten Seilforening (stiftet 8. oktober 1965),er tilknyttet Vestfold Seilkrets og Norges Seilforbund. Ved inngangen til året 2010 hadde Horten seilforening 181 medlemmer og driver seilsport som konkurranseidrett og fritidsaktivitet. Horten Seilforening har jollegruppe og mange båteiere som driver med tur- og havseiling. Tirsdager kl. 18.00 er det tirsdagsregatta, en uformell treningsregattaserie for alle interesserte tur- og havseilere der man kan komme i kontakt med hverandre og bli kjent med regattaseiling. Horten Seilforening har eget seilsportanlegg på Rørestrand i Horten kommune med seilerhus, havneanlegg, et naust for reparasjon og oppbevaring av båtutstyr samt bilparkering og vinteropplag av båter. Anlegget er nærmeste nabo til Rørestrand camping og grenser opp til en badeplass. Horten Seilforening driver en omfattende kursvirksomhet og har tilbud til seilinteresserte i alle aldersgrupper. Hovedvekten legges på trening og instruksjon for unge seilere, og nybegynnere tilbys egne kurs hvor den første kontakt med sjøen kan skje i foreningens egne båter. Horten Seilforening er kjent som regattaarrangør og har avviklet en rekke nasjonale og internasjonale mesterskap. Årvise kappseilinger som Rørestrandsregattaen og Bastøyregattaen samler unge seilere i alle klasser. Det arrangeres også regionale og nasjonale klassemesterskap og serier i kappseiling for joller, seilbrett, flerskrogsbåter og kjølbåter. Marilyn Okoro. Marylin Chinwenwa Okoro (født 23. september 1984 i London) er en britisk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter og 800 meter. Hun er av nigeriansk herkomst, av igbo-folket. Hun har en bachelorgrad fra University of Bath fra 2007, innen politkk og fransk språk. Hun snakker fire språk, engelsk, fransk, spansk og igbo, og synger i tillegg i jazzbandet "The Felonius Monks". Junior. Okoro var en habil lacrosse-spiller fram til juniornivå, da hun begynte med friidrett. Hun gjorde det godt i sprint, og ble bl.a. AAA-mester (U20) på 400 meter i 2003, og AAA-mester (U23) på samme distanse året etter. Hun prøvde seg også på 800 meter, mens hun hadde George Harrison som trener, og greide også her fjerdeplass ved AAA-mesterskapet. Senior. I 2005 kom hun på femteplass på 800 meter i det britiske mesterskapet i 2005, og hun vant bronse ved Universiaden i 2005. Hun startet 2006-sesongen med ny personlig rekord på 2.00,84 i semifinalen i Samveldelekene, og endte her på 7. plass i finalen. Hun ble ikke kvalifisert på 800 meter til EM i friidrett 2006, men deltok på 400 meter. Hun satte her ny personlig rekord på 52,02, og nådde semifinalen. Okoro ble britisk mester på 800 meter innendørs i 2007, med Ayo Falola som ny trener. Ved innendørs-EM 2007 i Birmingham fikk hun fjerdeplass med tiden 2.00,20. Senere på året, i august, deltok hun også ved VM i friidrett i Osaka. Individuelt ble hun slått ut med fjerdeplass i sin semifinale, men hun deltok på det britiske stafettlaget som vant 4x400 meter med ny britisk rekord på 3.20,04. En måned senere vant hun også bronse ved IAAF World Athletics Final i Stuttgart. 2008-sesongen startet bra, og hun vant det britiske mesterskapet på 800 meter. I mars deltok hun ved innendørs-VM i Valencia, men ble slått ut i kvalifiseringsrunden med en forholdsvis svak tid på 2.05,09. Også i OL i Beijing ble hun slått ut i semifinalen. Senere i sesongen vant hun nok en gang bronse ved IAAF World Athletics Final i Stuttgart, med tiden 1.58,64. Hun var plaget med skader i utendørssesongen av 2009. Til tross for dette greide hun en 8. plass ved VM i friidrett 2009 i Berlin i august. Hun deltok også på stafettlaget, men var ikke med og løp finalen. Tidligere på året deltok hun ved EM innendørs i Torino, der hun endte på femteplass. Kun to timer senere deltok hun på det britiske stafettlaget som vant sølv på 4x400 meter. De andre jentene på laget var Donna Fraser, Kim Wall og Vicky Barr. Vinteren 2009 opererte både hun og hennes treningspartner Montell Douglas kneet, for å få bukt med skadene gjennom 2009-sesongen. Men, hun greide bronse ved det britiske mesterskapet, som ga henne plass på det britiske laget på 800 meter ved EM i friidrett 2010 i Barcelona. Hun ble slått ut i sin semifinale, etter en fjerdeplass i sitt heat, men løp andre etappe i stafetten, der de britiske jentene vant bronse. De andre tre på laget var Nicola Sanders, Perri Shakes-Drayton og Lee McConnell. Ved EM i friidrett innendørs 2011 kom hun på 5. plass på 800 meter, men greide sølv på 4x400 meter stafett, sammen Kelly Sotherton, Lee McConnell og Jennifer Meadows. Geodromicus. "Geodromicus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Middelsstore (gjerne 5-7 millimeter), blanke kortvinger, mørke på farge. Kroppen er noe langstrakt, og de er av de største artene i gruppen Omaliinae. De ligner mye på slekten "Lesteva" men er noe større og litt slankere. Antennene er lange og tynne, fasettøynene forholdsvis store og litt utstående. Pronotum er noe bredere enn langt. Dekkvingene er grovt punkterte og blanke, blir tydelig bredere bakover og dekker omtrent halve bakkroppen. Beina er ganske lange og tynne. Levevis. "Geodromicus"-artene lever på fuktige steder, blant annet i fjellet. De kan blant annet finnes på sandige elvebredder. De er aktive som voksne om høsten, og er rovdyr. Petrus Christus. Petrus Christus (født 1410/1420 i Baarle nær Breda, død 1475/1476 i Brugge) var en tidlig nederlandsk maler som arbeidet i Brugge fra. Petrus Christus var elev og etterfølger av Jan van Eyck, og alle hans malerier har en eller annen gang blitt forvekslets med van Eyck sine. Ved van Eycks død i overtok han mesterens verksted. Den nyeste forskningen ser ikke lenger på Christus som bare en dårlig etterligner av den store mesteren, men framhever den selvstendige kunstneren. Christus malerier viser forøvrig tydelige påvirkninger fra blant annet Dirk Bouts, Robert Campin og Rogier van der Weyden. Det er fortsatt ikke fastslått at Christus besøkte Italia og på den måten var den som overførte stilen og de tekniske framstegene hos de fremste nordeuropeiske malerne til Antonello da Messina og andre italienske malere. Det herlige "Portrett av en ung dame" regnes til et av mesterverkene i nederlandsk maleri. Bildet markerer en ny utviklingsfase i det nederlandske portrettmaleriet. Den viser ikke lenger den unge kvinnen framfor en ubestemt bakgrunn, men i et konkret definert rom av veggpanelene. Den ukjente kvinnen utstråler adelig eleganse, og bildet har en både fascinerende og uoppnåelig virkning. De utsøkte klærne gir kanskje et vink om at den unge damen kommer fra Frankrike. En liten pike på sitt dødsleie. "«En liten pike på sitt dødsleie»" er et svensk skillingstrykk, skrevet av Johan Gustaf Bäcklund (1860–1933), som var smed, predikant og dikter. I 1887 ble den utgitt som trykksak med tittelen «Sången om fritänkaren och den lille flickan», og i 1891 kom den som skillingstrykk. Teksten. 1.Det var en liten pike som på sin dødsseng lå, foreldrene de gråte når de sin elskling så, de skulle snart gjengive sitt barn til skaperen og senke ned i graven sin lille kjære venn. 2.Den lille pikens fader det var en sådan der, som skriften kaller dåre som siger Gud ei er, men moderen var lykkelig i tro på frelseren hun talte med sin lille om Jesus barnets venn. 3.En dag, da faderen ensom ved sykesengen satt Nå skal jeg kjære pappa snart sige deg farvel jeg kjenner døden kommer men akk jeg har en sjel. 4.Jeg kjenner meg så uviss jeg finner ingen ro i taler ikke like og hvem skal jeg da tro. Ti mamma hun forteller om himmelens herlighet men pappa han fornekter både Gud og evighet. 5.Da begynte faderen at grete nu tok det ei så lett, tro du som mamma siger ti hun har enda rett. Og barnet i sin enfold seg lot i Jesu favn og sovnet for at våkne i fredens trygge havn. 6.Nu fikk den mann at skue hva før han ikke sett begynte nu at søke den frelse Gud beredt. Når vantros festning ramler og alle falske støt så holder Jesunavnet i både liv og død. 7.Og hør foreldre kjære hvor fører I jers barn kan hende ut i verdens og satans falske garn, men tenk hvor svart det bliver om I skal følges ad og skilte i fra Herren gå bort i evig gråt. 8.Men I som fått den nåde at tale med de små om blødende Guds lammet o trettes ei der på. Ti Gud skal veksten give til ordet I sår ut og I skal evig gledes med eders barn til slutt. Boktyven (roman). "Boktyven" er en roman skrevet av den australske forfatteren Markus Zusak. Den ble utgitt på engelsk i 2005, og ble i 2006 oversatt til norsk av Henning Hagerup på forlaget Cappelen Damm. Romanen har i vunnet flere priser og lå i over hundre uker øverst på New York Times bestselgerliste for barn. Romanen finner sted i Nazi-Tyskland, og beskriver den unge jenta Liesels forhold til sine fosterforeldre, beboerne i nabolaget og jøden Max, som fosterfamilien holder skjult i sitt hjem i opptrappingen mot Den andre verdenskrig. Handling. Boktyvens handling utspilles i München i Tyskland, før og under den Den andre verdenskrig. Historien er fortalt fra Dødens synspunkt, som har en spesiell interesse i Liesel fordi han møter henne tre ganger. I begynnelsen av romanen møter vi Liesel, lillebroren Werner og deres mor, som er på vei til barnas nye fosterforeldre, Hans og Rosa Hubermann. Vi blir fortalt at Liesels far er kommunist, og hennes mor kommer snart i trøbbel med Nazistene. Broren dør på reisen, og Liesel stjeler Graverens Håndbok i snøen, det er også her og med dette først tyveriet, at hennes kjærlighet for lesning og bøker begynner. Liesel blir behandlet godt hos fosterforeldrene, selv om Rosa ofte fornærmer henne med å kalle henne en gris (saumensch på tysk). Ved bruk av Graverens håndbok lærer Hans henne å lese. Liesel fortsetter å lese bøker hun skaffer på ulike måter – i hovedsak fra Ilsa Hermanns bibliotek, borgemesterens kone, som etter hvert blir Liesels venn. Bøker blir også stjålet fra Nazistiske bokbål. Liesel blir også venner med de andre barna i Himmelgaten, blant dem Rudy Steiner, som blir hennes beste venn og største beundrer. Hun knytter også sterke bånd til jøden, Max Vandenburg. Jeg er en seiler. "«Jeg er en seiler»" er en salme skrevet av Henry Albert Tandberg (1871–1959). Han var oberst i Frelsesarmeen, og sjefredaktør i Krigsropet fra 1917. Melodien er av Klaus Theodor Østbye (1865–1945), oberstløytnant i Frelsesarmeen. Fra 1890 var han ansvarlig leder for musikkavdelingen i Frelsesarmeen i Kristiania. Denne kjente og kjære salmen, som finnes på en rekke plateinnspillinger, ble skrevet i 1909. Første strofe av salmen går som følger: «Jeg er en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølge, den Herre Jesus meg kursen ga og denne kurs vil jeg følge». Giovanni della Robbia. Giovanni della Robbia (født 1469, død 1529) var en italienske renessanse keramikkkunstner. Han var sønn av Andrea della Robbia og grandnevø av Luca della Robbia. Giovanni arvet sin fars verksted og utvidet den polykromiske karakteren på keramisk glasurarbeider. Michael Sittow. Maleri malt av Sittow, ca. 1500. Michael Sittow,også Master Michiel, Michel Sittow, Michiel, Miguel (født ca. 1469, død 1525) var en maler fra Reval (nåværende Tallinn, Estland). Karachi (film). "Karachi" er en norsk thriller fra 1989, regissert av Oddvar Einarson. Filmen handler om narkotikahandel i Karachi, Pakistan og flere scener i filmen er innspilt i Pakistan. Handling. Filmen tar for seg den unge kvinnen, Sara Philips (Amanda Ooms). Hun er blitt presset til å smugle 2 kg heroin inn i Norge fra Pakistan. Hun tar kontakt med narkotikaspaner Ted Hansen (Jon Eikemo) i storbyen Karachi i Pakistan. Sara blir nå involvert i et høyt spill for få tatt narkotikaligaen og de som står bak. Denne ligaen slipper uheldigvis unna, og Sara må søke tilflukt i en gammel leilighet i Oslo. Det er Ted sin dekkleilighet og de to innleder et seksuelt forhold til hverandre. Nå fortsetter Ted Hansen med å forsøke å knuse ligaen, som smugler og selger heroin. Det blir en kamp mot politisystemet, og han blir også til stadighet satt på prøve av forbrytere som har sluppet unna. Tilslutt er han nær ved å gi opp. Ted er sliten av å kjempe en tilsynelatende nytteløs kamp og Sara sliter ham også ut. Da finner han et spor som er ferskt og han drar tilbake til Karachi. Mottakelse. Amanda Ooms vant Amanda for årets kvinnelige skuespiller for rollen som Sara Philips i Karachi. Niccolo Rondinelli. Niccolo Rondinelli eller "Nicolo" eller "Niccoló Rondinello" (født ca. i Ravenna, død ca.) var en italiensk renessansemaler som hovedsakelig arbeidet i hjembyen Ravenna. Han var elev av maleren Giovanni Bellini. Blant Rondinellis elever var Baldassare Carrari og Francesco da Cotignola. For harde livet. "For harde livet" er en norsk dokumentarfilm fra 1989, regissert av Sigve Endresen. Filmen ble produsert med støtte fra Sosialdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Oslo kommune. Filmen ble en norsk suksess på kino og har vunnet flere priser. Handling. Filmen er en helaftens dokumentar og vi følger unge narkomane som jobber med å bli stoffrie. De ønsker seg tilbake til et normalt liv og vi følger disse unge menneskene fra de går på gata i Oslo til de havner på Tyrilikollektivet. Det er et behandlingssenter for narkomane i Mesnali og ligger ute i idyllisk natur, langt vekk fra storbyens bråk og mas. Der går de gjennom behandlingsopplegg og vi får følge ungdommene gjennom 16 måneder. I dette kollektivet får de hjelp til å få bukt med narkotikaavhengigheten slik at de kan få et menneskeverdig liv uten narkotika. Filmen forteller historien til disse menneskene på en varm og god måte. Vi får vite hva det egentlig vil si å være narkoman og filmen er også med på å bryte ned mange fordommer rundt det å være narkoman. Gjennom disse 16 månedene blir det både seire og nederlag og vi følger dem på nært hold. Mottakelse. VG ga filmen terningkast 2. Filmen vant to Amanda i 1989: for beste norske spillefilm og for årets dokumentarfilm. Utgivelse. Filmen er gitt ut på DVD. Acidota. "Acidota" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er blant de mest kuldetolerante billene og kan være aktive oppe på snøen. Utseende. Middelsstore (4-6 millimeter), avlange, blanke, rødlige kortvinger. Hodet er ganske lite, pronotum hvelvet og omtrent så langt som bredt. Beina er korte og har en rad av fine tenner langs ytterkanten. Levevis. "Acidota"-artene lever på bakken og kan være aktive i ganske kaldt vær. Den vanligste arten, "Acidota crenata", ses ofte krypende rundt på snøfenner om våren, der den spiser insekter som har forulykket på snøen. Faisal I av Irak. Faisal I av Irak (født 20. mai 1883, død 8. september 1933) ble konge i Irak i 1921 gjennom en folkeavstemning der han fikk 96 % av stemmene. Det var den britiske høykommissær i Irak som utnevnte Faisal til konge siden Irak var under Storbritannia som britisk mandat på den tiden. Faisal var konge i Irak til 1933, da han døde av et hjerteattakk under et besøk i Bern i Sveits. Han ble etterfulgt av sin sønn Ghazi. Eucnecosum. "Eucnecosum" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (ca. 3 millimeter), avlange, litt flate, brunlige kortvinger. Kroppen er tett punktert og fint hårete. Pronotum er nærmest rektangulært med rundede sidekanter, og har en rund grop litt foran midten ved hver sidekant. De forskjellige artene er ganske vanskelige å skille på ytre utseende. Levevis. Disse billene lever i skog. De kan påtreffes på skogbunnen, og er aktive som voksne høst og vinter. Systematisk oversikt / norske arter. Artene ble før regnet til slekten "Arpedium". Helena Garcia. Helena Garcia (født 23. mars 1985 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale juniormesterskapet i kunstløp i 2002. Internasjonalt har Garcia oppnådd eb 37. plass i junior VM i 2001 og en 48 plass i junior VM i 2002. Microsilphinae. Microsilphinae er en liten gruppe av biller som i blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De finnes bare på den sørlige halvkulen og er kjent fra Argentina, Chile, Australia og New Zealand. Utseende. Små, blanke, kraftig punkterte biller. Dekkvingene dekker så godt som hele bakkroppen, så det er ikke så lett å kjenne dem igjen som kortvinger. Antennene blir gradvis tykkere mot spissen. Priscila Alavez. Priscilla Alavez (født 12. mars 1992) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale juniormesterskapet i kunstløp i 2010. Samme år oppnådde Alavéz en 53. plass i junior VM i Den Haag. Luis Brunetto. Luis Antonio Brunetto (født 27. oktober 1901, død 7. mai 1968) var en argentinsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Brunetto vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i tresteg bak Anthony Winter fra Australia. Ingrid Roth. Ingrid Roth (født 9. oktober 1983 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Roth vant bronse i det nasjonale mesterskapet i kunstløp i 2002 og i 2003. Apateticinae. Apateticinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De forekommer ikke i Europa. Utseende. Svært brede kortvinger med dekkvinger som dekker nesten hele bakkroppen. De ligner sterkt på åtselbiller (Silphidae) men skiller seg blant annet på at antennene er jevnt fortykket mot spissen, uten en avsatt klubbe. Mary Ro Reyes. Mary Ro Reyes (født 4. januar 1992 i Puebla) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale mesterskapet i kunstløp for seniorer i 2011. I 2007 vant Reyes gullmedalje det nasjonale juniormesterskapet i Guadalajara. Reyes deltok også i junior VM 2008 der hun endte på en 40. plass. Rocio Salas. Rocio Salas Visuet (født 4. oktober 1978 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale mesterskapet i kunstløp for seniorer i 1999 og 2000. Salas oppnådde en 43. plass både i VM i kunstløp 2000 i Nice og i VM i kunstløp 2001 i Vancouver. Pierre Ollivier. Pierre Ollivier (født 1890, død ukjent) var en belgisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ollivier vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i fristil bak Fritz Hagmann fra Sveits. Massy (Essonne). Massy er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France. Massy er en av de sydlige forstedene til Paris og ligger 14,7 km fra sentrum av Paris. Befolkningsutvikling. Massy gjennomgikk en rask utvikling i løpet av en kort tidsperiode, med en forvandling fra en stor landsby med innbyggere i 1950 til en by med over innbyggere i 1968. Etter den tid har folketallet ligget stabilt på ca. innbyggere. Innbyggerne i Massy kalles for "Massicois". Eksterne lenker. Massy Sumeriske skrifter. a>. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. "Sumeriske skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006. Boken inneholder tekster fra sumerisk mytologi. Sumerisk mytologi oppsto i oldtidsriket Sumer, en av de eldste sivilisasjonene vi kjenner. De religiøse forestillingene var lenge knyttet til den enkelte bystat, og hver av de største gudene er knyttet til sin by. Etterhvert som Sargon samlet bystatene til ett rike ca 2 300 f.Kr. utviklet det seg også en enhetlig gudeverden, hvor gudene står i relasjon til hverandre. Hovedguden An er en tilbaketrukket gud uten noen aktiv kult. Sammen med Nammu har han sønnene Enlil som er den utøvende herskerguden, og Enki som er vannets og visdommens gud, og den som skapte menneskene. Enlils hustru er Ninlil. Måneguden Nanna-Suen var en viktig guddom, som representerte renselse og renhet. Han var far til solguden Utu og kjærlighetsgudinnen Inanna - som kalles Astarte i Det gamle testamente og Ishtar blant akkadierne. Trygve Bragstad. Trygve Bragstad (født 17. september 1967 i Steinkjer) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (H). Han har studekompetanse fra Steinkjer videregående skole fra 1986, eksamen fra Levanger lærerhøgskole fra 1992 og samfunnsvitenskapelig embedseksamen med pedagogikk og historie fra Universitetet i Oslo fra 1997. Etter en årrekke som politisk sekretær ble han ansatt som rådgiver innen samfunns- og myndighetskontakt i Røe Kommunikasjon AS i 2002. Bragstad er næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim fra 2006 og styreleder i Fortidsminneforeningen fra 2008. Bragstad var styremedlem i Steinkjer Unge Høyre i 1980-årene, deltager på Unge Høyres elitekurs i 1985, formann i Nord-Trøndelag Unge Høyre 1986–1987, 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993, politisk rådgiver for Høyre-leder Jan Petersen i 1990-årene, politisk sekretær for Trondheim-ordfører Marvin Wiseth 1997–1998, politisk sekretær for ordfører Anne Kathrine Slungård 1998–2002 og medlem av Trondheim bystyre 1999–2003. Toros Monterrey. Toros Monterrey er en meksikansk ishockeyklubb som spiller i den meksikanske ishockeyligaen. Klubben, som ble etablert i 2004, spiller sine hjemmekamper ved Monterrey Ice Complex som har en kapasitet på 1500 tilskuere. Monterrey Ice Complex. Monterrey Ice Complex er en ishall i Santa Catarina i Monterreys storbyområde i den meksikanske delstaten Nuevo León. Ishallen har en kapasitet på 1 500 tilskuere og er den største i Monterrey og den tredje største i Mexico. Ishallen er hjemmebane for ishockeyklubben Toros Monterrey og hallen blir også benyttet for kunstløp. Det har vært arrangert internasjonale mesterskap i ishallen, blant annet 3. divisjon av U18 VM i ishockey i 2010. Studioleilighet. Studioleilighet er lik en hybel hvor soverom, kjøkken og stue er i ett rom eller i flere uavskilte rom. Sommer-OL 2024. Sommer-OL 2024 vil bli de 33. olympiske sommerleker. Lekene blir avholdt i et ikke bestemt land i 2024. Hvilket land som får arrangere mesterskapet vil bli avgjort i løpet av 2017. Europa. Paris vil antageligvis søke lekene, etter å ha tapt kampen om mesterskapet i 1992, 2008 og 2012. I 2024 vil det være hundre år siden Paris arrangerte lekene i 1924. Paris har uttalt at de vil legge til side 35 millioner euro til nye arenaer. Malmö vurderer sammen med København og andre steder i Øresundsregionen å søke om OL i 2024, men vurderer også å istedet søke om OL i 2028. Politikerne er positiv til planene, og om de får lekene vil det være første gang at to nasjoner arrangerer lekene sammen. De hadde også planer om å søke OL i 2020, men avstod. Nord-Amerika. Larry Needle, sjef for Philadelphias sportskongress, har uttalt at Philadelphia vill arrangere et OL, og de vil trolig søke lekene i 2024. I juli 2007 ble det kjent at Canadas olympiske komité planlegger å søke OL for 2020 eller 2024. Sør-Amerika. Lima i Peru vurderer å søke lekene. Oseania. Brisbane har blitt utvalgt av den australske olympiske komité for å stå for Australias neste OL-satsning. Beslutningen ble offentliggjort i august 2008. Giuseppe Alabardi. Giuseppe Alabardi (også kalt il Schioppi) var en italiensk maler som arbeidet i Venezia rundt år 1600. Han tilskrives en del arbeider i Oratorio di San Nicola da Tolentino i Vicenza. Kronstad depot. Kronstad depot omfatter driftssentral, verksted, vaskehall, og oppstillingsområde for Bybanen i Bergen. Det er også anlagt testspor og en forbindelse til Jernbaneverkets ordinære jernbanenett. Oppstillingsområdet har plass til alle bybanevognene for byggetrinn en og to, totalt 17 stykker, samt to servicevogner. Hordaland fylkeskommune har vedtatt å kjøpe inn tre ekstra vogner for å møte en raskere passasjervekst enn antatt, men oppstillingsområdet må utvides for å få plass til disse tre vognene. Verkstedet har plass til to vogner av dagens størrelse (32 m) samt kontorer for Bybanen AS som er ansvarlig for drift av infrastrukturen. Vaskehallen har plass til tre vogner og har enkle servicefunksjoner som blant annet sandpåfylling. Utenfor vaskehallen er det utstyr for utvendig vask av bybanevognene. Fjord1 Partner har kontorer i samme bygg som driftssentalen. Fremtid. Når bybanen utvides utover andre byggetrinn og det er behov for flere vogner vil det være behov for et større depot. Nytt depot, Kokstad depot, er planlagt på Kokstad. Da vil Kronstad depot få endret funksjon, sannsynligvis bare brukes som oppstillingsområde for de vognene som skal starte fra sentrum om morgenen. Bybanens holdeplasser er dimensjonert for 44 meter lange vogner, mens Kronstad depot er dimensjonert for 32 meter lange vogner. Før Bybanen kan ta i bruk lengre vogner, må derfor nytt depot være etablert. Historie. Området har en rik historie når det gjelder skinnegående transport. Driftssentralen er plassert i den gamle stasjonsbyggningen fra den tiden Kronstad var jernbanestasjon på Gamle Vossebanen. Rett ved siden av hadde NSB verkstedsområde for vedlikehold av sitt materiell, i hovedsak brukt den tiden da damplokomotivene hadde behov for hyppig service. Deler av den bygningsmassen skal gjenbrukes i Høgskolen i Bergen sitt nye bygg. Giacomo Alberelli. Giacomo Alberelli eller Albarelli (død ca) var en italiensk maler, som hovedsakelig arbeidet i Venezia 1600-1650. Han var elev av og assistent til Jacopo Palma den yngre som han arbeidet som medhjelper for i trettifire år. Han malte historiske motiver blant andre "Kristi dåp" for kirken Ognissanti. Ridolfi forteller oss at han også var en billedhugger. Christian Hervik Bull. Christian Hervik Bull (født 1978) er en norsk religionshistoriker. Han har hovedfag i religionsvitenskap fra Universitetet i Bergen 2006, og er pr 2011 doktorgradsstipendiat samme sted. Han har skrevet artikler i tidsskriftene "Din" og "Chaos", og redigert en samling tekster om Hermes Trismegistos i serien Verdens Hellige Skrifter. Francesco Albotto. Francesco Albotto (født ca. i Venezia, død 13. januar i Venezia) var en italiensk maler som hovedsakelig malte "vedutamaleri". Han var en elev av Michele Marieschi. Etter Marieschis død giftet Albotto seg med enken og tok over hans virksomhet, og fortsatte å lage malerier i en lignende stil inntil sin egen død, noe som har skapt problemer når det gjelder hvem av Marieschi eller Albotto enkelt malerier skal tilskrives. Kokstad depot. Kokstad depot er planlagt bygget som en del av byggetrinn tre av Bybanen i Bergen. Dagens depot på Kronstad har ikke kapasitet utover det antall vogner som det er behov for i byggetrinn en og to. Når Kokstad depot er etablert vil Kronstad depot sannsynligvis reduseres til å være oppstillingsområde for de vognene som skal starte fra sentrum om morgenen. Det er planlagt ca. 80 mål oppstillings- og verkstedsområde. Arealplan for området ble kunngjort januar 2012. Kapasiteten vil være ca 64 vogner, det er langt over behovet til linjen Byparken til Flyplassen Terminal. Det er planlagt at kapasiteten på anlegget skal dekke behovet for alle Bybanens fremtidige utvidelser. Av driftsmessige årsaker kan det bli etablert depot i Åsane når banen forlenges dit. Mårkær kloster. Mårkær Kloster (Moerker) ble i 1391 grunnlagt av den katolske hospitalsorden antonittene. Antoniusklostret i Mårkær var en mellomting mellom et herre- og et tiggerkloster. Klosteret ble grunnlagt etter at antonittene i Tempzin, Mecklenburg hadde tilegnet seg gods på halvøya Angel i det sydlige Slesvig. Klosteret lå mellom Flensborg og Kappel. I 1470 ga Christian I Frue Kirke i Præstø til hr. Povl Winter, præceptor i St. Antonius hus i Mårkær. Dermed ble Mårkær moderkloster til Præstø kloster. Dronning Dorothea lot seg oppta i broderskapet, og etterlot det 300 gylden. Mårkær ble etter reformasjonen oppløst. Da hertugdømmet i 1544 ble delt mellom kong Christian III og hans to brødre, kom Mårkær til hertug Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. De siste bygninger forsvant i 1780. Kuriosa. Antonigade i København, er oppkalt etter to parseller som antonittermunker fra Præstø eide i hovedstaden. Flyplassen Terminal. Flyplassen Terminal er endeholdeplassen for Bybanen i Bergen linje 1 fra Byparken. Holdeplassen er planlagt i byggetrinn tre og vil være plassert i tunnel rett under den nye innenriksterminalen på Bergen lufthavn. Avinor vedtok våren 2011 bygging av ny terminal. Dagens terminal er planlagt å bli utenriksterminal. Reisetiden til sentrum vil bli over 40 minutter. Det er regnet med at hoveddelen av trafikken over denne holdeplassen vil gå til bedrifter og boliger i Sandsli og Kokstad området. Kappestriden mellom Homer og Hesiod. Laurbærkrans har tradisjonelt vært gitt til poeter. Kappestriden mellom Homer og Hesiod ("Certamen Homeri et Hesiodi") er en gresk fortelling som bygger på en bemerkning som ble gitt i Hesiods bok "Arbeid og Dager". Denne bemerkningen er utvidet til en fortelling om tenkt poetisk "agon" (ἀγών, «kappestrid», «konkurranse») mellom Homer og Hesiod og hvor sistnevnte fikk prisen, en bronseurne på tre føtter, som han igjen dedikerte til musene på fjellet Helikon. En trefot eller tripod som ble framstilt som Hesiods pris ble i henhold til geografen Pausanias vist fram til turister i hans dager som besøkte Helikon og musenes hellige lund, men den har siden forsvunnet. Lokaliseringen for kappestriden er Khalkis på den greske øya Evvia. Hesiod forteller at den eneste gangen han var passasjer på et skip var da han dro fra Aulis i Boiotia og til Khalkis for å delta lekene i forbindelse med gravleggingen av Amphidamas, en adelsmann fra Khalkis. Hesiod var seierrik og han dedikerte prisen, en tripod i bronse, til musene ved Helikon. Homer er ikke nevnt i det hele tatt. I "Certamen Homeri et Hesiodi" er det tekstavsnitt som Hesiod velger og som han vinner med fra "Arbeid og Dager" som begynner med «Da Pleiadene dukker opp...» Dommeren, som er en bror av den avdøde Amphidamas, belønner Hesiod med vinnerprisen. Forbindelsen mellom Homer og Hesiod i denne saken er deres felles litterære tilknytning til "polis", byen og samfunnet: Hesiods arbeid om jordbruk og fred er bedømt som mer verdifullt enn Homers fortelling om krig og død. Manuskriptet. Den fortellingen som er bevart er åpenbart fra 200-tallet e.Kr. ettersom den nevner keiser Hadrian i linje 33. Friedrich Nietzsche har dedusert at det må ha vært en tidligere sidestykke i en eller annen form, og argumenterte for at den må ha vært avledet fra sofisten Alkidamas' "Mouseion", skrevet på 300-tallet f.Kr. Tre fragmenterte papyrus som er blitt oppdaget har siden bekreftet hans oppfatning. Den første er datert fra 200-tallet f.Kr., den andre fra 100-tallet f.Kr. (begge disse inneholdt versjoner av teksten som hovedsakelig var overens med versjonen som nevnte Hadrian) og den tredje, identifisert i en kolofontekst som avslutningen av Alkidamas' "Om Homer" (University of Michigan Pap. 2754) fra 200-tallet e.Kr. At denne teksten er avledet delvis fra den klassiske perioden har blitt påvist klart ved to linjer fra dens avsnitt med en gåte som opptrer i Aristofanes' "Freden". «"Det synes lettere å anta at Aristofanes siterte fra en tidligere tekst av "Certamen" enn at Alkidamas tok til seg linjene fra Aristofanes for en "Certamen"-lignende fortelling i hans "Mouseion",» har forskeren R. M. Rosen observert. Den mer inngående påvirkningene av en del versjoner av "Certamen" på Aristofanes' stykker "Froskene" har blitt sporet av Rosen, som noterer den åpenbare tradisjonelle organiseringen av kappestriden mellom kloke hoder ("sophias" = visdom) ofte involverte oppgaven å løse gåter. Moderne utgaver. En moderne utgave av den greske teksten finnes i bind 5 av T. W. Allens "Oxford Classical Text of Homer" fra Oxford University Press, utgitt 1912. Den korte teksten, denne utgaven består av 338 linjer, er innlagt i den korteste av skissene om poetenes liv, deres avstamming og fødsel, kappestriden selv, fulgt av utfordringene og gåtene som Hesiod fører fram, og som Homer løser mesterlig til applaus fra de som fulgte med, fulgt av deres opplesning av hva de betrakter som deres beste avsnitt og belønningen til Hesiod; dette opptar rundt halvparten av teksten og er fulgt av redegjørelser om omstendighetene ved deres død. Comunità di Sant'Egidio. a>, en tidligere klosterkirke som siden 1973 har vært tilholdsstedet til Comunità di Sant'Egidio Comunità di Sant'Egidio ("Sant'Egidio-samfunnet" eller "Sant'Egidio-fellesskapet") er en katolsk lekmann-organisasjon som er offisielt godkjent av Den katolske kirke. Den hevder å ha rundt medlemmer i mer enn 70 land. Den ble grunnlagt i Roma i 1968 av en gruppe skoleelever og studenter under ledelse av Andrea Riccardi. Organisasjonens arbeid i fattigdomsbekjempelse har gitt den troverdighet i mange ulike kretser og har slik kunnet opptre som megler i flere internasjonale konflikter. Slik spilte de en viktig rolle i å få avsluttet Borgerkrigen i Mosambik som endte opp i Fredsavtalen i Roma som ble undertegnet 4. oktober 1992. Organisasjonen ha også spilt en viktig rolle flere steder, blant annet Angola (særlig opp mot en felles plattform i 1995), på Balkan og Den demokratiske republikken Kongo. Organisasjonen har også bemerket seg i sitt arbeid mot dødsstraff. Organisasjonen, eller grunnleggeren Andrea Riccardi har fått tildelt flere internasjonale priser, blant dem Balzanprisen (2004), Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1999) og Karlsprisen (Riccardi i 2009). Det ble i februar 2011 kjent at organisasjonen også ble nominert til Nobels fredspris. Italias parlament fremmet en tilsvarende nominasjon i 2002. Innocente Alessandri. Innocente Alessandri (født ca. 1740 i Venezia, dødsår og sted ukjent) var en italiensk gravør som ble undervist av Francesco Bartolozzi før denne kunstneren forlot Italia. Han laget trykk, blant dem var følgende: "Jomfru Maria, med skytsengel og sjeler i skjærsild" etter Sebastiano Ricci; fire trykk som representerte "Astronomi", "Geometri", "Musikk", og "Maleri", etter Domenico Maggiotto; en "Jomfru Maria med en herlighet av engler" etter Giambattista Piazzetta; "Bebudelsen", etter François Lemoyne; og fjorten "Landskap" og en "Flukten til Egypt" etter Marco Ricci. Galskap! "Galskap!" er en norsk spillefilm fra 1985, regissert av Egil Kolstø med Lise Fjeldstad i hovedrollen. Filmen handler om en mor/datter-konflikt og fikk en blandet mottakelse da den gikk på kino. En lengre versjon ble vist på NRK Fjernsynsteatret i 1986. Denne var på to deler og ble sendt under tittelen "Galskapens stillhet". Finker (matrett). Finker (også plukkefinker, fedtfinker) er en matrett fremstillet av kokt, hakket kjøtt og innmat. Kjøttet stekes i fett med løk, epler og krydderurter og tilsettes fedtegrever. Serveres også med groft rugbrød, litt eddikk og rødbeter. Retten kjennes i Danmark fra 1600-talllet og var typisk for slaktetiden. Når barn spurte om hva de skulle ha til middag, kunne de få svaret: "Finker i fars hat og øllebrød i mors lue", hvilket var en spøkefull betegnelse for en dårlig og tarvelig rett. Francesco Hayez. Francesco Hayez (født 11. februar 1791 i Venezia, død 11. februar 1882 i Milano) var en italiensk maler. Francesco Hayez signerte ikke sine malerier og malte ofte samme motiv mange ganger. HMS «Warspite» (03). HMS «Warsprite» i det indiske hav i 1942. HMS «Warspite» (pennant number 03) var et britisk slagskip i Queen Elizabeth-klassen. Klassen på fem skip var de raskeste, tyngst bevæpnede og tyngst pansrede som tjenestegjorde under første verdenskrig og blei 1919 beskrevet av Jane's som «den beste klassen av slagskip som hittil er blitt bygget». «Warspite» skulle få en lang og ærefull karriere i den britiske marinen; hun deltok i slaget ved Jylland under første verdenskrig, var en del av ryggraden i den britiske marinen i mellomkrigstiden, og deltok i mange viktige slag under andre verdenskrig, deriblant slaget om Narvik, slaget om Middelhavet og landsettingen i Normandie. Hun fikk tilnavnet «Den edle gamle damen» (the «grand old lady») av admiral Cunningham som var leder av den britiske middelhavsflåten under andre verdenskrig (mens Warspite tjenestegjorde som flaggskip), og er det skipet i Royal Navy som har flest Battle Honours; dvs hun er det skipet i den britiske marinen som er anerkjent å ha deltatt i flest slag. Manboy. «Manboy» er sangen Eric Saade deltok med i Melodifestivalen 2010. Nummeret hadde en innviklet dansekoreografi, og Eric Saade endte med å danse under mange liter vann på slutten av sangen. Han fikk nest flest stemmer blant folket, men på grunn av dårligere resultat blant juryene, kom Eric Saade på en tredjeplass. «Manboy»-fremførelsen ble av nettstedet Esctoday.com kåret til beste koreografi av bidrag som ikke kom til Eurovision Song Contest 2010. Sangen er skrevet av Fredrik Kempe og Peter Boström. «Manboy» er gitt ut på single og er et spor på debutalbumet "Masquerade" som Eric Saade ga ut i mai 2010. Liste over ordførere i Atenco. Dette er ei liste over ordførere i Atenco, en kommune i den meksikanske delstaten México. Lista omfatter ordførerne fra 1940 fram til i dag. Bad Pyrmont. Bad Pyrmont er en kurby i Landkreis Hameln-Pyrmont i Niedersachsen. Byen ligger i Weserbergland mellom Hameln og Paderborn, såvel som langs den tysk-nederlandske ferieruten Oranier-Route. Elven Emmer) flyter gjennom byen. Bad Pyrmont har 20 861 innbyggere (31. desember 2009) Den frie folkestaten Württemberg. Den frie folkestaten Württemberg (tysk: "Freier Volksstaat Württemberg") var navnet på Württemberg under Weimarrepublikken. Under Novemberrevolusjonen ble kongeriket Württemberg omdannet til en folkestat ("Volksstaat"). Både grensene og landsforvaltningen var likevel uendret. I henhold til den nye grunnloven av 1919, som erstattet den gamle av 1819, var Württemberg fortsatt en delstat innenfor det tyske rike, men var en en demokratisk republikk som i forfatningsteksten ble kalt «fri folkestat» ("freier Volksstaat"). Arnøyhamn skole. Arnøyhamn skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Arnøyhamn i Skjervøy kommune, Troms fylke. Den har 28 elever i 3 skoleklasser fordelt på klassetrinn fra første til tiende og er dermed "fådelt". Skolen dekker hele barne- og ungdomstrinnet. Skolen ledes av rektor Torgunn Hurlen Pedersen. Mario Ayala Pineda. Mario Ayala Pineda er en meksikansk politiker. Han representerer Partido Revolucionario Institucional (PRI), og blei valgt til ordfører i Atenco kommune ved valget 15. juli 2009. Partiet hans fikk 33,4 prosent av stemmene. Da han overtok vervet i august samme år, lovte han å gjøre en slutt på korrupsjonen og å forsterke samholdet blant innbyggerne i kommunen. Ordførerperioden hans varer fram til august 2012. Alteidet skole. Alteidet skole er en offentlig grunnskole som ligger i Alteidet i Kvænangen kommune, Troms fylke. Den har elever fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen dekker hele barnetrinnet. Andørja Montessoriskole. Andørja Montessoriskole er en privat grunnskole i Ibestad kommune, Troms fylke. Skolen åpnet i 2004, der den overtok lokalene etter den kommunale Solstad Skole som ble lagt ned året før. Den er den ene av to skoler på Andørja, som er Nord-Europas fjellrikeste øy. Pr 2011 er det 32 elever på skolen fordelt på elever fra klasse 1-10. Skolen fører en montessoripedagogikk der barnets egenverdi, og barnets søken etter kunnskap står i fokus. Bakkehaug skole. Bakkehaug skole er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Bakkehaug i Målselv kommune, Troms fylke. Den har 52 elever i 7 skoleklasser fordelt på klassetrinn fra første til syvende. Skolen dekker hele barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Nils Foshaug. Sangen om Noah. "«Sangen om Noah»" er et skillingstrykk med opprinnelse fra Sverige. Visa ble mye brukt av Frelsesarmeen, men også Lapp-Lisa sang den på plate. Teksten. 1.Hvorfor bygger du Noah en båt, som en galning du bærer deg åt. Bytter båten på land langt fra nærmeste strand ingen av oss kan dette forstå. 2.Jo, Herren har talt og sagt, at han snart ville vise sin makt. Ingen bedre seg vil eller lytte der til så nu må vi vel alle forgå. 3.Seg i mellom de rådslår så smått har dit hen det nu virkelig gått. Nei det er ikke så, ingen kan det forstå, derfor fortsetter vi slik som før. 4.Tiden iler og Noah har hast, å fullbyrde det Herren har sagt. Under tiden man ler og på bygningen ser 5.Han har sagt at en dom forestår, nu det er over ett hundre år. Allting er jo så slikt vi har brød og er rik alle sammen av oss har det godt. 6.Men en dag begynner stormen å gny ut mot vest ses en mørknende sky. De ser Noah gå inn ut i bygningen sin og Gud selv lukker døren der til. 7.Likevel skjemter, ler de som før og man rykker i Guds-mannens dør. Noah kom til oss ut dette regn tar snart slutt 8.Himlens sluser de åpnes alt mer Kanskje Noah har rett er vel dette så sett jeg har sendt dere Noah mitt bud. Dere ville ei se gamle Noah forstå og nu er deres syndemål fullt. 10.Arken seiler så mektig og trygg De som var der uti trygg og sikker skal bli, thi de stanser på Ararats berg. 11.Me nen ark ut av helt annet slag Herren Jesus deg byder i dag. Tviler du eller tror på deg selv det beror du fremstilles for dommen en dag. 12.Enn er døren til arken ei stengt Men en dag blir for sent selv om du ei har ment døren stenges for evig av Gud. Stjernesangen. "«Stjernesangen»" er skrevet av Henry Tandberg (1871–1959), som også er kjent for teksten til Jeg er en seiler, Jesus har bedt oss å komme og en rekke andre kjente, kristne sanger. Teksten til denne sangen skrev han i 1910. Melodien som den synges på er laget av komponisten Jean Sibelius (1865–1957) i 1899, som finalesatsen i et historisk tablå. I 1911 arrangerte han den for kor med tittelen «Finalehymnen», men i Norge er tonen best kjent som melodien til «Stjernesangen». Olav Werner sang denne inn på plate i sin tid, og den har i perioder vært en gjenganger i Ønskekonserten i NRK. Den har vært mye brukt i begravelser, noe som har vært omdiskutert på grunn av budskapet i teksten. Da Frelsesarmeens Sangbok ble revidert i 2010, var "Stjernesangen" tatt ut, etter å ha stått i sangbokas forskjellige utgaver siden 1930. Bardu ungdomsskole. Bardu ungdomsskole er en norsk offentlig grunnskole i Bardu kommune, Troms fylke. Den har 129 elever i 6 skoleklasser fordelt på klassetrinn fra åttende til tiende. Skolen dekker hele ungdomstrinnet. Skolen ledes av rektor Liv Krogstad. Kirsten Flagstad Festival. Kirsten Flagstad Festival (etablert i) er en musikkfestival på Hamar som arrangeres av "Musikkens Venner i Hamar og omegn". Festivalen arrangeres hvert år i uke 25. Kunstnerisk leder for festivalen er Bjørn Simensen (tidligere Direktør av Den Norske Opera) og daglig leder er Jarle Flemvåg. Idrettsklubben Start i 1985. Start gikk på et par stygge smeller denne sesongen med 0-6 borte mot og 0-7 mot, tidenes største tap på hjemmebane. Før siste runde sto laget i fare for å rykke ned. Seks lag kjempet om tre trygge plasser, og sto med 20 poeng, og Start med 19 mens og fulgte med 18. Men 6-1 hjemme mot bunnlaget holdt til å berge plassen, mens Brann og Moss måtte ned. Jarle Ødegaard ga seg ved sesongslutt etter 251 klubbkamper. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1985" Intertoto Cup. "Utdypende artikkel: UEFA Intertoto Cup, 1985 Intertoto Cup " Kilder. 85 Start Euplectus. "Euplectus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (1-3 millimeter lange), avlange biller med korte dekkvinger. På farge er de gjerne mer eller mindre rødlige. De skiller seg fra de fleste andre køllebiller på sin slanke kroppsform. Hodet er omtrent firkantet med markerte bakhjørner, små, runde fasettøyne og groper i pannen. Antennene er middels lange og ganske kraftige, leddene bredere enn lange. De tre ytterste leddene danner en løs kølle, særlig det siste leddet er forstørret. Pronotum er omtrent så langt som bredt, med rundede sider, bredest litt foran midten. Det har gjerne noen små groper. Dekkvingene er rundede, glatte, uten punktstriper, og ganske korte. Bakkroppen er sylindrisk, beina ganske korte med tre-leddete føtter. Levevis. De kan blant annet finnes under barken på døde trær. Vestfold seilkrets. Vestfold seilkrets ble stiftet i 15. april 1977. 14 seilforeninger er tilsluttet kretsen, hvorav 3 rene brettseilerklubber. Vestfold seilkrets har et tett samarbeide med Telemark seilkrets og en av Vestfold Cup-seilingene blir hvert år arrangert av Brevik Seilforening i Telemark. Vestfold seilkrets er spesielt aktiv når det gjelder rekruttering og trening av yngre seilere. Sentralt i dette arbeidet står kretsens trenerutvalg som er underlagt kretsstyret og består av representanter for kretsens foreninger med mange unge seilere. Leder av trenerutvalget er styremedlem i kretsen. Vestfold Cup har vært arrangert hver sesong siden 1986. Trenings- og instruksjonssamlinger arrangeres hvert år av trenerutvalget. Aktiviteten her er blitt noe mindre de siste par årene grunnet minkende økonomisk støtte. Ellers tar kretsen seg av vanlige oppgaver som samordning av kretsens terminliste, initiativ til kretsmesterskap og arrangement av kurs på kretsnivå i følge Norges Seilforbunds kursplaner. Bibloplectus. "Bibloplectus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, avlange, mørkbrune kortvinger. De ligner mye på slekten "Euplectus" men er gjerne mørkere på farge. Hodet er nokså stort og firkantet med små, runde fasettøyne og kraftige antenner, der de to første og de tre ytterste leddene er noe forstørret. Pannen har dype lengdegroper. Pronotum er omtrent så bredt som langt, med sterkt rundede sider, bredest omtrent i midten. Dekkvingene er blanke, fint hårete, med en skarp fure langs innerkanten (sømmen), og dekker omtrent en tredjedel av bakkroppen, som er sylindrisk. Beina er ganske korte. Idrettsklubben Start i 1984. Klubbens første seriesølv var lenge innen rekkevidde etter bl.a. seks strake seire i juli/august, men tre ettmålstap på de fire siste gjorde at knep andreplassen på målforskjellen. 20 år gamle Arve Seland debuterte denne sesongen og ble klubbens toppscorer, noe han gjentok i og, mens Trond Pedersen spilte sin 269. og siste seriekamp for Start mot i oktober. Ellers mottok Svein Mathisen gullklokka etter å ha blitt byttet inn for Pål Jacobsen i VM-kvalifiseringskampen mot i Idrætsparken 26. september, hans 25. og siste kamp for. Landslagstrener på dette tidspunktet var hans tidligere trener i Start, Tor Røste Fossen, som foretok uttaket etter en leder Matta skrev i Fevennen og anbefalte seg selv. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1984" Kilder. 84 Start Bryaxis (slekt). "Bryaxis" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Disse knøttsmå billene er vanlige i løvstrø. Utseende. Bittesmå (gjerne 1-1,5 millimeter), blanke, rødlige kortvinger. Kroppen er pæreformet. Hodet er nærmest trekantet, med små, runde fasettøyne og groper i pannen. Antennene er kraftige, de to innerste leddene omtrent kuleformet, hos hannen har det andre leddet gjerne utvekster som er til nytte for å skille artene fra hverandre. Maksillepalpene er lange, det ytterste leddet stort og mer eller mindre trekantet. De ytterste leddene danner en kølle. Pronotum er forholdsvis lite, med rundede sider, bredest omtrent i midten. Dekkvingene dekker omtrent halve bakkroppen, er blanke og kraftig utvidete bakover. Bakkroppsleddene er ganske korte. Beina er middels lange. Levevis. Disse billene er vanlige mellom løvstrø på skogbunnen. Sant'Egidio-kirken. Sant'Egidio er en tidligere klosterkirke i Trastevere i Roma. Sant'Egidio (Egidius) er vernehelgen for eremittene. Kirken ble bygget i 1630, men forlatt av nonnene tilknyttet Karmelittordenen i 1971. I 1973 ble den overtatt av Comunità di Sant'Egidio som hadde blitt grunnlagt i 1968, men søkte et fast tilholdssted. Organisasjoonen, som fram til da ikke hadde hatt noe speielt navn, tok navn etter kirken. Comunità di Sant'Egidio har sine kontorer i det tilhørende tidligere klosteret. Brachygluta. "Brachygluta" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Bittesmå (gjerne 1-2 millimeter), blanke, rødlige kortvinger. Kroppen er pæreformet. Hodet er trapesformet, med små, runde fasettøyne og groper i pannen. Antennene er middels kraftige. Maksillepalpene er lange, det ytterste leddet ganske stort. De ytterste leddene danner en kølle. Pronotum er forholdsvis lite, med rundede sider, bredest omtrent i midten, med runde, dype groper. Dekkvingene dekker omtrent halve bakkroppen, er blanke og kraftig utvidete bakover. Bakkroppsleddene er ganske korte og kan være påfallende innskåret i midten. Beina er nokså lange, leggene litt krumme. Levevis. Disse billene lever på fuktige steder, som sumper og elvebredder. Bombingen av Kristiansund. Kart over Kristiansund sentrum fra 1911. Den tette trebebyggelsen, spesielt i sentrumsområdene ved havna førte til at skadene ble svært omfattende. Bombingen av Kristiansund henviser til luftangrepet på Kristiansund utført av den tyske stridsmakten som startet morgenen den 28. april 1940, og varte i fire dager. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under 2. verdenskrig. Skadene beløpte seg på 60 millioner 1940-kroner, og totalt seks mennesker omkom som en direkte årsak av bomberegnet. Gjenoppbyggingen av byen etter krigen resulterte i Gjenreisningsbyen; Kristiansund sentrum, som er kommunens tusenårssted. Bibloporus. "Bibloporus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små (gjerne 1-2 millimeter), mørke, avlange kortvinger. Hodet er forholdsvis stort, trapesformet, med små, runde fasettøyne. Antennene er middels lange, de to innerste leddene ganske lite fortykket, det ytterste leddet er stort og danner en klubbe. Maksillepalpene er temmelig korte, det ytterste leddet forstørret. Pronotum er omtrent så bredt som langt, med sterkt rundede sider og en dyp, oval grop ved roten. Dekkvingene dekker mindre enn halve bakkroppen, er glatte og blanke, fint hårete med en skarp lengdestripe nær innerkanten (sømmen). Bakkroppen er kort sylindrisk. Beina er middels lange, ganske kraftige. Leggen (tibia) på det midtre beinparet er gjerne noe utvidet hos hannen, med en kraftig, innoverrettet pigg i midten. Gombe Stream nasjonalpark. Gombe Stream nasjonalpark ligger i nordvestlige hjørne av Tanzania. Den grenser mot Tanganyikasjøen, og ligger like syd for grensen mot Burundi. Regionhovedstaden i Kigoma er 20 km syd for Gombe. Parken ble etablert i 1968. Gombe er den minste av de parker som sorterer under Tanzania National Parks. Parken omfatter 51 kvadratkilometer med skog langs kysten på nordsiden av Tanganyikasjøen og strekker seg fra flate gress-sletter til tropisk regnskog, Paken kan bare nås med båt. Idrettsklubben Start i 1983. Start var det mestscorende laget i 1. divisjon denne sesongen med 47 mål og kun to målløse kamper, likevel holdt det ikke til mer enn bronse, klubbens fjerde. Før siste runde lå laget på andreplass og kunne sikre sølvet med to poeng borte mot, men klarte bare 2-2 og ble forbigått av. Det mest minneverdige i denne kampen var likevel da ballen etter mye klabb og babb i feltet havnet på hodet til Svein Mathisen og i mål bak Per Egil Nygård - Mattas eneste scoring med hodet i løpet av karrieren. I serieåpningen 24. april lyktes det endelig på 10. forsøk å vinne en bortekamp mot Brann. Den bergenske visesangeren Ove Thue varmet opp hjemmepublikum, og kalte tidligere Brann-spiller Steinar Aase for "Judas". Aase svarte med å score begge målene i Starts 2-0 seier. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1983" Kilder. 83 Start Ernst Holme. Ernst Holme (født 1927, død 1999) var en norsk filmfotograf, kjent fra NRK. Etter svennebrev hos Fred Montclair i Kristiania (fikk mesterbrev 1955), dro han i 1952 til New Zealand som nyhetsreporter for engelske aviser, hvorfra han også illustrerte. Holme var en av tre som fikk dekke den jevngamle Elizabeth II av Storbritannias kroningstur til Seychellene i 1953-54, der han også stiftet familie, drev plantasje og jobbet med myndighetene for å få til en fjernsynsstasjon. Tilbake i Røyken virket han for NRK fjernsynet i mange år. Holme underviste også ved en journalist-utdanning i Fredrikstad. I 1989 trakk han seg tilbake etter en senskader av en bilulykke han hadde på Finnmarksvidda i 1979. Osaka internasjonale lufthavn. eller Itami internasjonale lufthavn er hovedsakelig sett en flyplass for innenlandsflyvninger i Kansairegionen i Japan, inkludert storbyene Osaka, Kyoto og Kobe. Den er klassifisert som en "førsteklasses flyplass" (etter japansk gradering). Historie. Itami lufthavn åpnet som Nr. 2 Osaka lufthavn (第二大阪飛行場 Dai-ni Ōsaka Hikōjō?) i 1939. Før flyplassen åpnet, ble Osaka betjent med sjøfly som landet ved munningen av elva "Kizu". I 1931 planla myndighetene å opprette en ny «No. 1 Osaka Airport flyplass» ved munningen av elva Yamato, men grunnet tåkeproblemer ble planene skrinlagt. En «Nr. 2-flyplass» skulle heller bygges med landbaserte rullebaner. I starten ble flyplassen kun brukt av Den Japanske Keisers Hær. Idrettsklubben Start i 1982. Trener Svein Hammerø ble løst fra kontrakten etter tapet mot i august, på et tidspunkt det var stor fare for å rykke ned. Han var den første treneren som måtte gå siden Karl Durspekt i, og den første mens klubben spilte på øverste nivå. Hammerø gjorde seg bl.a. bemerket ved å sette Svein Mathisen ut av laget i en seriekamp for første gang siden. Matta hadde startet 209 seriekamper på rad, men måtte i bortekampen mot vente i 65 minutter før han fikk komme innpå. Erik Ruthford Pedersen overtok treneransvaret, og berget plassen med fire poeng mot og i de to siste kampene. Matta ble på sin side klubbens toppscorer for sjette år på rad, og var kun én scoring bak 1.divisjons toppscorerduo Tor Arne Granerud og Trygve Johannessen. I cupen ble det tap mot i kvartfinalen, etter at laget som i gikk gjennom de fire første rundene uten baklengs. Juniorene gjorde det enda bedre ved å spille seg fram til NM-finalen der det ble tap mot med 0-1 etter to omkamper. Cay Ljosdal la opp ved sesongslutt etter 426 klubbkamper. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1982" Kilder. 82 Start Euconnus. "Euconnus" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet 6 arter i Norge. Utseende. Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er tykkere og danner en smal klubbe. Hodet er stort, rundet, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er hvelvet, rundt, uten påfallende groper, hos mange arter med påfallende kraftig, oppstående behåring. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten, blanke. De dekker hele bakkroppen. Lårene, særlig framlårene, er tykke og kølleformede, beina ellers slanke. Levevis. Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. "Euconnus"-artene finnes særlig mellom råtnende plantemateriale, der det bruker å være rikelig med midder. Atle Sperre Hermansen. Atle Sperre Hermansen (født 1975i Sandefjord) er en norsk forfatter. Han har skrevet romanen "Vikariatet" (Aschehoug 2008) og kortprosasamlingen "Mann som ligner på sky som ligner på mann" (Det stille forlaget 2011). Hermansen er doktorgradsstipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo. Daniel Mannix. Daniel Mannix (født 4. mars 1864, død 2. november 1963) er en irsk-født australsk katolsk prest som også var innsatt som erkebiskopen av Melbourne i 46 år. Han var en av de mest innflytelsesrike offentlige personer gjennom det 20. århundre i Australia. Mannix var sønn av en forpakter i nærheten av Charleville, i County Cork, og han ble utdannet ved de irske skolene i området og senere studerte ved St Patrick's College, hvor han ble ordinert som prest i 1890. Mannix var president for St. Patrick's College, Maynooth, den irske nasjonale seminaret, fra 13. oktober 1903 til 10. august 1912 da han ble etterfulgt av pastor John F. Hogan. Under hans president-periode ble han kritisert for å innynde seg hos den britiske kong Edward VII da kongen var på besøk i Maynooth. Mannix ble vigslet som titularbiskop av Pharsalia, 1. juli 1912. Melbourne var en av de store sentrene for irsk utvandring, der den romersk-katolske kirke var nesten helt irsk. I Australia på denne tiden, ble de fleste irske katolikker vanligvis behandlet med forakt av det anglo-skotske protestantiske flertallet, og de ble sett på som potensielt illojale. Mannix ble dermed sett på med mistenksomhet helt fra starten, og hans militante beslutninger på vegne av et eget katolsk skole system, var i strid med den generelle aksept av det sekulære skolesystemet som fantes på denne tiden. Dette gjorde Mannix straks til en figur av kontrovers. I 1914 ble Australia med under den første verdenskrig på samme side som Storbritannia og Mannix fordømte krigen ble han viden stemplet som en forræder. Da den australske regjeringen under statsminister Billy Hughes fra Australian Labor Party forsøkte å innføre verneplikt under denne krigen kjempet Mannix kraftig mot den. Når Australian Labor Party var splittet innad angående spørsmålet om innføring av verneplikt, støttet Mannix den katolsk-dominerte anti-verneplikt fraksjonen, ledet av Frank Tudor (selv om Tudor var ikke var katolikk). Ved slutten av den første verdenskrig var Mannix den anerkjente lederen for det irske samfunnet i Australia. Han var forgudet av katolikker, men avskydd av de fleste protestanter. Mannix støttet flere fagforeninger. I 1920 ble han en frittalende medlem i opposisjon til Industrial Workers of the World (IWW) og kommunistpartiet i Australia. På alle saker som gjaldt seksualmoral, var han tradisjonalistisk og en forsvarer av autoriteten til Kirken. Etter den irske fristaten ble opprettet i 1922, ble Mannix mindre politisk kontroversielt og fiendskapet til ham falmet for det meste. Fra 1930-årene kom han til å se kommunismen som den største trusselen mot kirken og han ble stadig identifisert med politisk konservatisme. På 1960-tallet var den distinkte identitet til det irske samfunnet i Melbourne på tilbakegang, og de irske katolikkene var stadig i mindretall av folk fra Italia, Malaya og på grunn av andre etterkrigstidens innvandrere katolske. Mannix, som fylte 90 år i 1954, var fremdeles aktiv og ved full autoritet, men han var ikke lenger en sentral skikkelse i politikken i Melbourne. Han døde plutselig den 6. november 1963, i en alder av 99 år, samtidig som den katolske kirken i Australia forberedte seg på å feire den 100-årsdag som skulle arrangeres fire måneder senere. Chalmers kårhus. Chalmers kårhus er en bygning på Chalmers tekniska högskola som er tegnet av Gert Wingårdh. Den ble ferdigstilt i 2001. Huset fikk Kasper Salin-prisen i. I tillegg til studentkorets øvelseslokaler inneholder bygningen blant annet resepsjon, svømmebasseng og flere restauranter. Huset utgjør hovedinngangen til bygningskomplekset på Chalmers. Malmö stadsbibliotek. "Ljusets Kalender" med den lyssatte dammen i forgrunnen. Malmö stadsbibliotek er et kommunalt folkebibliotek i Malmö som åpnet 12. desember 1905. Biblioteket lå i Hotel Tunneln og hadde på dette tidspunkt bind – bøker og tidsskrifter. I 1946 flyttet Stadsbiblioteket til en tidligere museumsbygning ved Regementsgatan. "Slottet", som det har kommet til å bli kalt, ble opprinnelig reist for Malmö Museum og var tegnet av John Smedberg og Fredrik Sundbärg. Inspirasjonen kom fra danske og skånske renessanseslott. Malmö stadsbibliotek består nå av tre bygninger; "Slottet", "Ljusets Kalender" og "Cylindern". "Ljusets Kalender" er tegnet av Henning Larsen Architects og ble innviet 31. mai 1997. "Slottet" ble restaurert og nyinnviet 24. september 1999. Disse to hovedbygningene forbindes med "Cylindern". I "Cylindern" finnes det blant annet informasjonsdisk og kafé. Henning Larsen Architects og "Ljusets Kalender" mottok Kasper Salin-prisen i. Biblioteket har cirka forskjellige media, cirka ulike tidsskrifter, cirka DVD og musikk-cder. I 2006 ble biblioteket Sveriges første som lånte ut TV-spill. Saitama (Saitama). er en japansk storby og hovedstad i Saitama prefektur. Den ligger sør-øst i prefekturet, og innlemmer de tidligere byene Urawa, Ōmiya-ku, Yono og Iwatsuki-ku. Byen er også en del av Stortokyo, og ligger knappe 2 mil fra sentrum av Tokyo. Mange av Saitamas innbyggere pendler til Tokyo. Historie. Byen ble grunnlagt 1. mai 2001, og fikk den 1. april 2003 oppgradert status som. Kromatisk fantasi og fuge (Bach). Kromatisk fantasi og fuge i d-moll (BWV 903) er et verk for cembalo eller klaver som Johann Sebastian Bach antakelig skrev i Köthen (1717–1723). Stykket hører til blant Bachs betydelige komposisjoner og ble i hans egen tid regnet som et enestående mesterverk. Stilen er improvisatorisk og ekspressiv, og alle toneartene gjennomgås; på bakgrunn av det karakteriserte Walther Siegmund-Schultze dette som et av Bachs "«gjærende, Köthenske oppbruddsverk.»" Kilder. Ingen autografe manuskripter er bevart, derimot minst 16 ulike håndskrevne kopier, hvorav fem fra Bachs levetid. Den eldste, som inneholder en tidlig, to takter kortere versjon av fantasien, stammer fra Bach-eleven Johann Tobias Krebs og ble nedskrevet i 1717, altså rundt tiden verket ble komponert. To kopier fra 1730 omfatter også fugen; det antas at kopistene er Gottfried Grünewald eller Christoph Graupner. En kopi av dobbeltverket stammer fra Johann Friedrich Agricolas hånd og er fra perioden 1738–1740. Johann Gottfried Müthel kopierte fantasien i 1750 fra sistnevnte, og Johann Nikolaus Forkel kopierte hele verket i 1800. De første trykte utgavene – Franz Anton Hoffmeister (1802) og Friedrich Konrad Griepenkerl (1819) – er bygd på disse to håndskriftene. Detaljer i håndskriftene avviker fra hverandre på en måte som ikke kan tilbakeføres til en felles grunnform, derfor antas det at Bach skrev og distribuerte ulike varianter av verket. Struktur. Fantasien begynner som en toccata med hurtige, bølgende trettitodels løp opp- og ned på klaviaturet, såvel som brutte akkorder i sekstendelstrioler der forminskede septimakkorder i halvtonesavstand ofte settes ved siden av hverandre. Andre del består av en rekke langsom fremadskridende, svært frie og fjernt modulerende akkorder. I de eldste avskriftene er de overskrevet "Arpeggio", altså skal partiet spilles med brutte akkkorder. Tredje del bærer påskriften "Rezitativ" og består av en sterkt uttrykksfull melodiføring beriket med ulik ornamentikk. I denne delen finnes påfallende enharmoniske omvekslinger som forutsetter den veltempererte klaviaturstemmingen som Bach brukte under tiden i Köthen. Resitativet går over i en sluttpassasje med kromatisk fallende forminskede septimakkorder over et orgelpunkt på tonen D. Den romantiske Bach-fortolkeren Ferruccio Busoni skilte i sine publikasjoner resitativet og sluttpassasjen, hvor sistnevnte ble framstilt som en coda. Fugetemaet består av en oppadstigende melodi som går i halvtonetrinn fra a til c, så fra tersen ned til kvinten for å starte på ny i d-molls parallelltoneart F-dur. På grunn av disse karaktertrekkene fikk stykket senere, og ikke av Bach, tilnavnet «kromatisk». Mottakelse og fortolkning. Fantasiens virtuose og improvisatorske toccatastil, tonearten d-moll og den ekspressive karakteren, samt eksperimentene med toneartene sidestiller verket med den kjente Toccata og fuge i d-moll; begge hører til Bachs usedvanlige og svært populære verk for klaviaturinstrument. Dette var en vurdering Bachs samtidige delte. Bach-sønnen Wilhelm Friedemann Bach, som selv var en utmerket improvisatør, mente verket ville "«forbli populært til alle tider»". Johann Nikolaus Forkel, Bachs første biograf, skrev"«Uendelig møye har jeg gjort meg for å finne bare enda et eneste Bach-stykke av samme type. Men forgjeves. Denne fantasien er enestående og dens like finnes ikke.»" På 1800-tallet var verket et paradeeksempel innen den romantiske Bach-fortolkningen. Berømte pianister og komponister som Franz Liszt og Johannes Brahms tok det inn i sitt repertoar og brukte det som et eksempel på virtuositet og uttykksfullhet. Det ble trykt i flere utgaver med interpretasjonsanvisninger, som Busoni og Max Regers senromantiske orgel-bearbeidelse. Selv etter at man vendte tilbake til historiske instrumenter og verktrohet, forble dette et Bachs mest kjente konsertstykker og mest innspilte stykker. Representanter for en romantisk fortolkning er Edwin Fischer, Wilhelm Kempff og Samuil Feinberg, delvis også Alfred Brendel på konsertflygel, såvel som Wanda Landowska på cembalo. Glenn Gould sto for en avromantisert, men briljant og klangfull fortolkning som unngikk pedalbruk og med egenrådige og overraskende aksenter som flere yngre pianister som András Schiff og Alexis Weissenberg var influert av. Pianisten Agor Jambor kombinerer en romantisk klangfylde og koloritt med en klar stemmeføring og framhever de strukturelle sammenhengene. Verket er også bearbeidet for klassisk gitar. Jaco Pastorius spilte fantasiens åpningsdel på bassgitar. Idrettsklubben Start i 1981. Trond Pedersen spilte sin 41. og siste borte mot 31. oktober, og er med det den spilleren som har representert Start flest ganger med flagget på brystet. I cupen ble det 10-1 mot Lyngdal i 1. runde, noe som er klubbens største seier i moderne tid. I serievinnercupen trakk Start det nederlandske storlaget AZ 67 i første runde. Her ble det tap i begge kampene, men i hjemmekampen 16. september fikk publikum for første gang oppleve klubbens nye flomlysanlegg, en fasilitet som lenge hadde være etterspurt på Kristiansand stadion. 17 år gamle Sten Glenn Håberg gjorde sin debut for Start denne seongen, mens trener Karsten Johannessen ble utnevnt til æresmedlem i klubben. Svein Mathisen scoret 12 seriemål og ble nr to på toppscorerlista, fire mål bak Pål Jacobsen fra. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1981" Serievinnercupen. "Utdypende artikler: Serievinnercupen, 1982, 1981–82 European Cup " Kilder. 81 Start Kitakyūshū. er en japansk by som ligger i Fukuoka prefektur på øya Kyūshū. Den ligger midtveis mellom Tokyo og Shanghai. Kitakyūshū har en befolkning på i underkant av en million. Sammen med Shimonoseki og Honshū utgjør byen, også kalt "Kanmon metropol", med rundtregnet 1,5 millioner innbyggere. Chiba (prefektur). Chiba er et prefektur i Japan som ligger på øya Honshū. Hovedstaden heter også Chiba. Chiba ligger øst for Tokyo, og har ca. 6 millioner innbyggere (2008). Området er 5.156,15 km². Thorleif Schjelderup-Ebbe. Thorleif Schjelderup-Ebbe (født 12. november 1894 i Oslo, død 8. juni 1976 i Oslo) var en norsk zoolog. Regnbueslangen. Regnbueslangen er en dyreskikkelse i australsk mytologi. Aboriginene, som er Australias urbefolkning, fortalte myter hvor regnbueslangen skapte fjell, elver og sjøer. Regnbueslangen lever i vannhull, og kontrollerer vannforsyningen. Myter om regnbueslangen finnes over hele Australia, og særlig i Arnhem Land i Nordterritoriet. Slangen er kjent under flere ulike navn i de forskjellige aboriginspråkene, som "Wagyl", "Almudj" og "Ngalyod". Tradisjonelle avbildninger av regnbueslangen finnes på hulevegger og på stykker av bark. De eldste hulemaleriene er ca 8 000 år gamle. I noen seremonier ærer man slangen ved å male sitt eget håndavtrykk på slangen. Man tror at historiene om regnbueslangen oppsto ved slutten av siste istid. Stigende havnivå tvang menneskene til å trekke lenger innover i landet. Regnbueslangen ble et symbol for både skapelse og destruksjon, og for fred og samhold. Fortellingen om regnbueslangen. I Drømmetiden hjalp regnbueslangen menneskene med å finne vann. I tidenes morgen våknet regnbueslangen fra søvnen sin, og kjempet seg opp gjennom jordskorpen. Mens den beveget seg frem gjennom det øde landskapet etterlot den dype spor. Regnbueslangen kalte froskene frem fra under jorden; den kilte froskene og når de lo strømmet vannet ut av froskenes munner. Vannet fylte sporene etter slangen, og dannet elver og sjøer. Sakte begynte gresset å vokse. Så våknet alle dyrene i Australia – fugler, øgler, slanger, kenguruer, koalaer og dingoer – og fant sin plass på jorden. Idrettsklubben Start i 1980. Start markerte sitt 75-års jubileum i 1980 ved å sikre seg sitt andre seriemesterskap, denne gang på en enda mer dramatisk måte enn i 1978. Start og Bryne lå likt i poeng før siste runde, men med Start foran på målforskjell. Mens Bryne tok en klar ledelse mot Moss, tok det lang tid før avgjørelsen falt i Kristiansand, bl.a. klarte Rosenborg å hente inn Starts 3-1 ledelse. Serien ble ikke avgjort før Steinar Aase ga Start ledelsen 4-3 etter 83 minutter med sitt tredje mål for dagen. Aase hadde forøvrig vært utestengt hele vårsesongen for brudd på NFFs proffreglement, men kom sterkt tilbake. Han scoret sitt første mål for Start i debuten mot Glimt, Starts første seier i Bodø noensinne, og endte på totalt 11 mål på de 11 kampene han spilte. Med en målforskjell på 30-13 var det forsvaret som i stor grad bidro til Starts første mesterskap i 1978. Denne gang ble det hele 52 scoringer på 22 kamper, et snitt på 2,4 mål pr kamp som er klubbens beste i Eliteserien gjennom tidene. Blant sesongens høydepunkter var 6-1 i lokaloppgjøret mot Viking i tredje siste runde, en uforglemmelig fotballfest med 11.288 tilskuere og Vikings største tap på 12 år. I cupen var det derimot slutt allerede i andre runde i et annet lokaloppgjør mot Vigør. 17 år gamle Olav Klepp debuterer med scoring mot Vålerengen. Etter sesongen ga Start ut "Gullkassetten 1980", med bidrag av bl.a. Bjørge Lillelien og Wenche Myhre. Thor Einar Andersen, Helge Breilid, Jan Sigurd Ervik, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Olav Klepp, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Trond Pedersen, Roald Rørheim, Rune Sagstad, Helge Skuseth, Stein Thunberg, Jarle Ødegaard, Steinar Aase, Karsten Johannessen (trener) Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1980" Kilder. 80 Start Santa Maria in Trastevere. Santa Maria in Trastevere (italiensk: "Basilica di Santa Maria in Trastevere", latin: "Sanctae Mariae trans Tiberim") er en titulærkirke i Roma, bygget som en basilika, og en av Romas eldste kirker. Det er antatt at dette kan være det første stedet hvor en messe ble åpent feiret. Kirkens grunnplan og veggstrukturer stammer fra 300-tallet. Bygningshistorie. I følge dokumenter skal grunnen har blitt klarlagt allerede av pave Callistus I som ligger begravet i kirken. Det første gudstjenestelokalet ble oppført på 200-tallet, og ble bygget om til en treskipet basilika under pave Julius I (337-352). Den ble utvidet på 700-tallet med et forhøyet kor og krypt under pave Gregor IV. Pave Innocens II var fra Trastevere og lot hele kirken bli ombygget i 1140-årene og ved denne ombyggingen ble det brukt søyler og kapitéler av marmor fra Caracallas termer eller fra Isis-tempelet på Janiculum. I det hellige året 1525 tjente kirken som erstatning for Sankt Paul utenfor murene som var oversvømmet av Tiberen. Kirken har gitt navn til plassen utenfor, "Piazza di Santa Maria in Trastevere", som er bydelens sentrum. Eksteriør. Mosaikken langs fasaden i front framstiller Jomfru Maria og barnet, flankert av ti kvinner som holder lamper. I forkant på bildet er tre av de fire martyrskulpturene Kirken har en kampanile fra 1100-tallet med en mosaikk inne i en beskyttende nisje ved toppen som fremstiller "Madonna og barnet". Langs kirkens fasade i front er det en mosaikk som framstiller Jomfru Maria og barnet, flankert av ti kvinner som holder lamper. Denne framstillingen av Maria som steller barnet er en tidlig framstilling av middelalderens og renessansen framstillinger av Jomfru Maria og barnet, som opprinnelig stammer fra bysantinsk kunst. Kirkens fasade ble restaurert av arkitekten Carlo Fontana i 1702, som erstattet den antikke ankomsten med en portiko. inne i denne er det i veggen innmurt fragmenter fra de tidlig kristne sarkofager samt rester av kirkens marmorinnredning fra 600-tallet. Skulpturene oppå balustraden over portikoen forestiller de tre martyrpavene Callistus I, Kornelius og Julius I, samt martyren Calepodius. Den oktogon fontenen foran kirken, på Piazza di Santa Maria in Trastevere skal stamme fra 1472 og ble også restaurert av Carlo Fontana. Interiør. Kirken er kjent for sitt godt bevarte mosaikk fra 1200-tallet i apsisen, utført av Pietro Cavallini. Denne framstiller Jomfru Marias liv og med hennes kroning i midten. IkKirken finnes Mariabildet "Madonna di Strada Cupa", utført av Perino del Vaga på 1500-tallet. Bildets navn han henvise til at dette opprinnelig var plassert i det smale gaten "Strada Cupa" («Den mørke gaten») i Trastevere. Titulærkirke. Titulærkirkene i Roma er kirker som ligger til den enkelte kardinal (latin:"Titulus", flertall: tituli, «tittel», «overskrift», «innskrift» og er etter katolsk kirkerett kardinalens tittelkirke). I følge gamle dokumenter skal "titulus S. Mariae" ha blitt etablert allerede av pave Alexander I i 112. Senere tradisjoner har kalt lederne for "tituli" for kardinaler, og en av disse skal ha vært presten Calepodius som led martyrdøden i 232, og hans relikvier er i kirken. På 1100-tallet ble det stadig mindre vanlig at kardinalprestene hadde personlig tjeneste ved sine titulærkirker. Blant de senere kardinaler som har hatt Santa Maria in Trastevere som sin titulærkirke er Henry Benedict Maria Clement Stuart, James Gibbons og pave Leo XII. Dagens kardinalprest for kirken er Józef Glemp. Fukushima-ulykken. er en atomulykke i Japan. Anlegget Fukushima I kjernekraftverk på nordøstkysten av Japan ble kraftig rammet av et jordskjelv og påfølgende tsunami den 11. mars 2011. Jordskjelvet og tsunamien. Kart over jordskjelvene mars 2011 i Japan. Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et kraftig jordskjelvet med momentmagnitude 9,0, noe som var det kraftigste i landets historie. Jordskjelvet ble etterfulgt av en voldsom tsunami som først og fremst rammet den nordøstlige kysten av Japan, der Fukushima ligger. Det kraftige jordskjelvet hadde både flere forskjelv og flere etterskjelv. INES-klassifisering av ulykken. Ulykken ble først klassifisert av japanske myndigheter som INES 4, noe som betyr at det anses å være en «atomulykke med lokale konsekvenser», men uten vesentlige utslipp til miljøet, men etter en uke ble dette oppgradert til INES 5. Til sammenligning var Tsjernobyl-ulykken en INES 7 som betyr katastrofe. Ulykken i USA på kjernekraftanlegget Three Mile Island i 1979 var vurdert til en INES 5 som betyr betydelig atomulykke med utvidete konsekvenser. Fukushima I kjernekraftverk. Fukushima I er et atomkraftverk i byen Ōkuma i Futabadistriktet i prefekturet Fukushima i Japan. Det består av seks lettvanns kokvannsreaktorer (BWR) med en total ytelse på 4.7 GW (gigawatt). Fukushima I var det første kjernekraftverket som ble bygget og operert av Tokyo Electric Power Company (TEPCO) alene. Reaktor 1,2 og 6 er levert av General Electric, nr 3 og 5 av Toshiba, og reaktor 4 av Hitachi. Byggearbeidene ble utført av Kajima for alle reaktorer. Enhet 1 er en 439 MWe type (BWR3) reaktor som ble bygget i juli 1967. Den ble satt i kommersiell drift 26 mars, 1971, og skulle stoppes for vedlikehold i mars 2011. Enhet 2 og 3 er 784 MWe type BWR-4 reaktorer, enhet 2 ble satt i drift i juli 1974 og enhet 3 i mars 1976. Ulykkens utvikling - Første uken. "Nuclear Engineering International" rapporterte om at reaktorene 1–3 var blitt automatisk avslått, og at reaktorene 4–6 var ute av drift på grunn av vedlikehold, slik at disse allerede var sikret før jordskjelvet. De dieseldrevne nødaggregatene for reaktorene 1–3 var blitt skadet av tsunamien etter skjelvet; de startet opp som normalt, men stoppet deretter plutselig omkring en time senere, da tsunamibølgen traff anlegget. Det er ikke rapportert at anlegget ble skadet av selve jordskjelvet. Anlegget var dimensjonert for å kunne tåle en tsunami på 6 meter, men den aktuelle bølgen var på over 7 meter, noe som medførte at anleggets kjelleretasjer med elektrisk utstyr ble oversvømt. Videre ble vannsystemene blokkert av rusk. Aggregatenes oppgave var å drive kjøleanlegget for den fremdeles varme reaktorkjernen, og hindre en katastrofe i form av kjernefysisk nedsmelting. Reaktorene ble avstengt ved at kontrollstavene ble fullt satt inn. Men under drift av reaktoren dannes det en rekke svært radioaktive isotoper. Ved en nødavstengning (scram) vil disse være tilstede i reaktoren og sørge for en resteffekt på ca 10% av full effekt som gradvis faller til ca 5% i løpet av 10 dager. Dette tilsvarte rett etter avstengingen ca 50 MW for reaktor 1 og 80 MW for reaktor 2 og 3. Reaktor 4-6 som er avstengt (kald) krever fremdeles 20 MW kjøling. Ved feil er det først og fremst denne effekten som kan føre til skader og i verste fall nedsmelting av brenselselementer og struktur. Dette er vesensforskjellig fra Tsjernobyl-ulykken der det ikke lykkes å stoppe reaktoren, ved at kontrollstavene ikke kunne settes inn mer enn 1/3, samtidig som reaktoren var blitt svært ustabil. Den nådde raskt ca 500 MW og ved nedsmelting en puls på 30 GW i noen sekunder inntil store deler av kjernen smeltet i en begrenset ukontrollert kjedereaksjon. Det er derfor lite sannsynlig at Fukushimaulykken kan nå et tilsvarende omfang. - 11. mars: Anlegget truffet, kjølesvikt. For første gang i Japans historie måtte regjeringssjef Naoto Kan utrope en «atomkraftnødstilstand». Det ble fredag 11. mars registrert strålingsverdier 1 000 ganger over det normale. 5800 beboere i en radius på tre kilometer fra anlegget ble evakuert. I tillegg ble folk som bodde i en radius på 10 km fra anlegget oppfordret til å holde seg innendørs. Senere samme dag ble evakueringen utvidet til å omfatte beboere også i en 10 km radius, og deretter i en 20 km radius. Batterier som varer i omkring åtte timer ble deretter tatt i bruk for å gi strøm til kjøleanleggene og andre systemer for reaktorene. Det ble rapportert om at japanske bakkestyrker var blitt satt inn for å frakte generatorer og batterier til stedet. Etter noen timer fikk man strømmen i gang. Det kunne imidlertid ikke hindre en forverring av situasjonen som igjen førte til nye mottiltak som kontrollerte og begrensede utslipp av atomforurensede gasser. Etter midnatt lokal tid den 12. mars 2011 ble det rapportert at Tokyo Electric Power Company hadde planer om å slippe ut varm gass fra reaktor 1, som ville kunne medføre et radioaktivt utslipp. Selskapet kunne da melde at mengden med stråling økte i turbinbygningen for reaktor 1. Klokken 0200 ble trykket inne i reaktoren rapportert til å være 600 kPa (6 bar eller 87 psi), noe som er 200 kPa (2 bar eller 29 psi) høyere enn normalt. Kl 5:30 JST ble trykket inne i reaktor 1 rapportert å være 2,1 ganger den kapasiteten den var laget for, da trykket ble meldt å være 820 kPa (8.2 bar eller 120 psi). Klokken 0610 JST rapporterte IAEA at også reaktor 2 hadde kjøleproblemer. - 12. mars: Eksplosjon i reaktor 1. 15;35 JST på ettermiddagen 12. mars skjedde første eksplosjon ved reaktor 1. Det skjedde fordi det ble nødvendig å redusere trykket i reaktoren for å kunne pumpe inn kjølevann. På grunn av høy temperatur på deler av brenselsstavene spaltes vann til hydrogen og oksygen. Oksygenet reagerer normalt med stoffer inne i reaktoren, men hydrogen slippes ut sammen vanndampen, og konsentreres inne i reaktorbygningen, etterhvert blandes den med luft og eksploderer, med det resultat at betongelementene i bygningskonstruksjonen ble blåst vekk. Denne bygningen er imidlertid ikke del av innelukkingsbarrierene. - 13. mars: Kjølesvikt i reaktor 3. Nødkjølingssystemet i reaktor 3 brøt sammen, og det ble gjort forsøk på å slippe ut damp for å senke temperaturen. I mangel av andre kjølesystemer ble det besluttet at det skulle sprøytes inn sjøvann for at brenselsstavene ikke skulle bli eksponert for luft. - 14. mars: Eksplosjon i reaktor 3, skade på reaktor 2. På formiddagen 11:15 JST 14. mars eksploderte bygningen over reaktor 3 på samme måte som for reaktor 1, angivelig uten skade på selve reaktoren eller akutt fare for økt stråling. Eksplosjonen ble igjen omtalt som en «hydrogeneksplosjon» og kom etter et etterskjelv som målte 6,2 på Richters skala. På dette tidspunktet var 210.000 mennesker innenfor en radius av 20 km fra anlegget evakuert. Ved denne eksplosjonen ble damputslipssystemet for reaktor 2 skadet, og en periode kunne det ikke pumpes vann inn i reaktoren. Dette førte til fulltendig tørrkoking av reaktor 2 med den følge at brenselsstavene i reaktor 2 ble uten kjøling i en periode. Japanske myndigheter rettet en formell forepørsel om bistand til nedkjøling til Det internasjonale atomenergibyrået og til USA. - 15. mars: Eksplosjon og vann. kl 06.40 lokal tid den 15. mars var det en ny eksplosjon som blåste taket av reaktor 2 og førte til en kraftig økning av radioaktiviteten i området. Samtidig kommer det synlig damp opp fra det ødelagte huset. Eksplosjonen skal være forårsaket av hydrogengass. Ingen av reaktorene skal så langt være ødelagt av eksplosjonene. Videre klokken 09:40 JST den 15 mars førte inndampning av bassenget for brukte brenselsstaver i reaktor 4 til brann, trolig forårsaket av hydrogenutvikling også her. Brannen førte til større skader på den ytre reaktorbygningen og ytterligere begrenset utslipp av radioaktivt materiale. Det var senere ytterligere et branntilløp som slukket. Statsminister Naoto Kan ledet personlig en beredskapssenter som arbeider for å hindre en kjernefysisk nedsmelting ved særlig dette anlegget. Statssekretær Yukio Edano uttalte at det var en stor fare for nedsmelting. Videre medfører faren for radioaktive utslipp i området være så høy at befolkningen i en omkrets på 30 km (10 km utenfor 20 km evakueringssonen) blir oppfordret til å oppholde seg innendørs, mens 800 av arbeiderne ved anlegget ble evakuerte. Det ble 12:00 JST 16 mars rapportert om at 50 personer totalt jobbet med kjøling av reaktorene. Det ble også satt inn helikoptere til å nedkjøle anlegget ved å sprøyte vann fra luften. Japanske myndigheter fastholdt at ulykken fortsatt hadde en alvorlighetsgrad på INES 4, til tross for at Det franske atomenergibyrået mente ulykken nå burde oppgraderes til INES 6. Det ble innført flyforbudssoner rundt kraftverket. Rundt hovedstaden Tokyo ble det målt stråleverdier som var 10 ganger høyere enn normalen. - 16. mars: Evakuering og fortsatt arbeide. Det ble 16 mars rapportert at alle arbeidere var trukket ut av området på grunn av forhøyede strålingsnivåer, ca lø 15:00 JST ble det meldt at strålingsnivået var sunket og at 140 personer var tilbake i anleggene for å fortsette arbeidet. - 17. mars: Helikoptre tatt i bruk. I løpet av morgentimene ble forsvarets helikoptre tatt i bruk, og slapp mengder med vann ned over reaktor 3 og 4. Om ettermiddagen ble det rapportert at reaktor 4 var fylt med vann, og at ingen av reaktorens staver hadde blitt eksponert for luft. Bygningsarbeidene tok til for å arbeide med en ekstern kilde for elektrisitet til alle de seks reaktorene. Kl 19.00 forsøkte en politibil fra Tokyo med en høytrykks vannkanon på taket (beregnet for å bekjempe opptøyer) og fem brannbiler å spylle vann inn i et lagringsbasseng til reaktor 3. Japnanske myndigheter informerte IAEA om at ingeniører la ut en ekstra kabel med strøm til reaktor 2. - 18. mars: Brannmenn fra Tokyo, ulykken oppgradert til INES 5. Tretti brannbiler med 139 brannmenn ble sendt fra Tokyo i tillegg til et redningsteam. Disse inkluderte også en brannbil med et 22 meter høyt vanntårn. For andre dag på rad ble høye stråleverdier oppdaget i et område på ca 30 kilometer nordvest fra Fukushima I kjernekraftverk. Målingene viste viste 150 μSv/h. Japanske myndigheter oppgraderte ulykken til INES 5 på grunn av kjøleproblemer og ødeleggelser i kjernen på reaktor 1, og oppgraderte samtidig til dette nivået også for reaktorene 2 og 3. Tapet av kjølevann i reaktor 4 ble klassifisert som INES 3. I løpet av en 24 timers periode klarte arbeiderne å redusere strålingsnivået på anlegget fra 351.4 til 265 μSv/h, men det var usikkert hvorvidt det var tilførselen av vann som hadde medført nedgangen. - 19. mars: Vannsprøyting. En ny gruppe på 100 brannmenn fra Tokyo avløste det første teamet. De brukte et kjøretøy som kunne spyle vannet fra en høyde på 22 meter, og brukte den til å kjøle ned reaktor 3. Arbeiderne jobbet med slik vannsprøyting i 7 timer denne dagen. TEPCO rapporterte etter på at vannet hadde vært effektivt for å senke temperaturen på brenselsstavene som nå var under 100 °C. - 20. mars: Temperaturen synker. Ekstern strøm ble igjen tilkoblet reaktor 2, men arbeidet fortsatte for å få utstyret til å virke på egen hånd. De reparerte dieselgeneratorene på reaktor 6 ga strøm til å starte opp igjen kjølesystemet på reaktorene 5 og 6 som var slått av. Disse gikk tilbake til normale temperaturer. TEPCO annonserte at trykket i reaktor 3 sitt kjølebasseng steg, og at det muligens ville bli nødvendig å slippe ut luft med innhold av radioaktive partikler for å redusere trykket. Senere ble denne operasjonen avlyst av TEPCO som unødvendig. Samtidig som det totalt sett var en positiv utvikling på anlegget for å få totalkontroll, uttalte utenriksminister Edano at kjernekraftverket - på grunn av de store ødeleggelsene ville bli stengt så snart krisen var over. - 21. mars: Røykutvikling i reaktor 2 og 3, stans i arbeidet. Det pågående reparasjonsarbeidet ble avbrutt fordi grå røyk kom ut fra sørøstsiden på reaktor 3 i løpet av en to timers periode. Arbeiderne ble evakuert fra reaktoren, men ingen endringer i målingene i denne reaktorene ble sett. I denne perioden ble det ikke foretatt noe arbeide (som å tilføre/gjenopprette strøm). Hvit røyk, trolig damp, ble også sett fra reaktor 2 på ettermiddagen, men dette ble etterfulgt av en økning av de radioaktive nivåene. En ny linje med strøm ble lagt ut til reaktor 4 og 5, som dermed fikk strøm på egenhånd i stedet for fra reaktor 6. - 22. mars: Arbeidet gjenopptatt. Røyk fortsatte å sige ut fra reaktor 2 og 3, men det var mindre synlig og ble anslått å være en følge av vanntilførselen til bygningene. Reparasjonsarbeidet gjenopptok etter å ha vært avbrutt på grunn av denne røyken, men ingen vikige endringer i målingsverdiene hadde blitt registrert, slik at det ble ansett trygt å arbeide. Det ble nå jobbet med å gjenopprette elektrisiteten, og en ekstratilførsel til reaktor 4. Sprøytingen av sjøvann inn i reaktorene 1, 2 og 3 fortsatte. Eksterne strømkabler ble koblet til alle reaktorene. Lyset var tilbake igjen i kontrollrommet i reaktor 3. - 23. mars: Radioaktive partikler funnet i drikkevannet i Tokyo. På slutten av ettermiddagen gle det igjen oppdaget røykutvikling i reaktor 3, denne gangen både svart og grå røyk, noe som medførte en ny evakuering fra området. Luftfoto fra kjernekraftverket viste at det så ut som en liten brann fra den sterkt skadde reaktoren. TEPCO uttalte at de ikke visste årsaken til brannen og røyken. Vannsystemet i reaktor 1 ble gjenopprettet. Japanske myndigheter uttalte at nivået på radioaktiv stråling hadde blitt funnet i drikkevannet i Tokyo i en størrelse som var dobbelt så stor som tillatt for barn. Drikkevannet skulle derfor ikke benyttes i babymat. - 24. mars: Tre arbeidere skadet, men temperaturene sank. Arbeidet med å sprøyte sjøvann inn i reaktorene 1, 2 og 3 fortsatte. og målingene på anlegget sank til 200 μSv/h. Strømmen var på plass igjen, inkludert vanlig rombelysning, i kontrollrommet til reaktor 1. Tre arbeidere hadde blitt utsatt for så høye strålingsverdier at de måtte få behandling på sykehus etter at radioaktivt vann hadde trengt gjennom beskyttelsesklærne. Arbeiderneble utsatt for en anslått dose på 2-6 Sv på huden nedenfor anklene. De hadde ikke på beskyttelsesstøvler, siden sikkerhetsmanualen til arbeidsgiveren ikke antok et scenario hvor arbeiderne ville stå i vann på et kjernekraftanlegg. Mengden radioaktivt vann var omlag 3,9 MBq/ml. Vannet inneholdt trolig partikler fra de ødelagte brenselsstavene, noe som kunne indikere ødeleggelse i kjernen i reaktoren. Temperaturen på utsiden av reaktorene 1, 2, 3 og 4 fortsatte å synke, til under 20°C. Hamamatsu. er en japansk by som ligger vest i Shizuoka prefektur. Den 1. juli 2005, ble byen slått sammen med 11 nabobyer. Den ble oppgradert til den 1. april 2007. Shizuoka (prefektur). Shizuoka (på japansk 静岡県, leses "Shizuoka-ken") er et prefektur i Japan med hovedstaden Shizuoka. Prefekturet ligger på hovedøya Honshū, sør-vest for Tōkyō. Nevraphes. "Nevraphes" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet fem arter i Norge. Utseende. Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er litt tykkere og danner en smal klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med en tydelig midtfure. Et godt kjennetegn på slekten er at pronotum har markerte, rettvinklede bakhjørner. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er noe kølleformede, beina ellers slanke. Levevis. Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. "Nevraphes"-artene kan finnes mellom løvstrø, i mose, i humusrik jord eller i maurtuer. Noen lever også i hule trær. Systematisk inndeling / norske arter. Slektsnavnet blir ofte stavet "Neuraphes". Googles katastrofe person søker. Googles katastrofe person søker / Google Person Finder er et internettprogram med fri kildekode som oppretter en elektronisk database med meldinger og beskjeder for overlevende, familie, venner og andre pårørende under og etter en naturkatastrofe der opplysninger om oppholdsted, skadeomfang og andre beskjeder kan legges inn og gjøres søkbart for mange. Programmet ble skrevet og gjort tilgjengelig av frivillige Google programmerere etter jordskjelvet i Haiti 12 januar 2010. Databasen og grensesnittet mellom databasen og programmet baserer seg på «PFIF» (People finder interchange format) som ble utviklet under et prosjekt for å finne personer etter orkanen Katrina i 2005. Programmet er utformet i samarbeide med USAs innenriksdepartement (United States Department of State). som hadde bedt om bistand fra de private teknologiselskapene like etter jordskjelvet. Da ble det av IT-samfunnet opprettet mange hjemmesider som benyttet flere forskjellige databaser. Det var frykt for at forskjellige lister og registre over savnede personer, opprettet av forskjellige organisasjoner, myndigheter, nyhetsmedia og andre ikke kommuniserte med hverandre og hver ga begrenset verdi. Deltagere i to FN konferanser, CrisisCamp Haiti og "Random Hacks of Kindness", utrykte ønske om at informasjon om savnede burde utveksles mellom de forskjellige listene og databasene og de arbeidet for å restrukturere informasjonen fra listene til å passe i PFIF slik at det også kunne benyttes i Googles personsøkeprogram. Websider som benytter PFIF på samme database kommuniserer med hverandre slik at brukerene av de forskjellige websidene utveksler informasjon om savnede, slik at informasjonen er tilgjengelig for alle. Andre websider kan leses av frivillige som legger informasjonen inn i databasen med PFIF format. Programdelene som brukes for å legge inn opplysninger har to valg"knapper": «Jeg har opplysning om noen» og «Jeg leter etter noen». Disse valgene kan legges inn på andre websider. 18 januar 2010 hadde registeret for Haiti 27,500 navn. Cristoforo Solari. Cristoforo Solari (født ca., død), også kjent som il Gobbo ("den pukkelryggede"), var en italiensk billedhugger og arkitekt. Han var bror til maleren Andrea Solari. Blant hans verk, er et av de mest kjente gravstedet til hertug Ludovico il Moro og Beatrice d'Este i Certosa di Pavia, utskåret mellom 1497 og 1499. Mosebacke vanntårn. Mosebacke vanntårn (Mosebacke vattentorn) ligger ved Mosebacke torg i Stockholm. Bygningen ble tegnet av arkitekt Ferdinand Boberg og oppført i 1895-1897. Den er utført i tegl med åttekantet tårn etter inspirasjon fra middelalderen. Overdelen av tårnet har lange, smale innskårne nisjer og hjørnesplinter i granitt. Boberg videreutviklet senere det samme tårntemaet på Centralposthuset. Tårnet ble bygget om til boligformål i 1992. Larvik fogderi. Larvik (Laurvigs) fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Jarlsberg og Larviks amt fra 1821, opprettet ved avviklingen av Laurvigen grevskap. I 1821 ble grevskapet i administrativ forstand omgjort til fogderi og slått sammen med tidligere Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Laurviks amt. Landets fogderier ble avviklet i perioden 1898-1919, og amtet fikk navnet Vestfold fylke i 1919. Etne Sparebank. Etne Sparebank er en sparebank som er hjemmehørende i Etne kommune i Hordaland. Banken har en lang historie. Planen for Etne Sparebank ble stadfestet ved kongelig resolusjon 18. april 1860. Banken feiret 150 års-jubileum i 2010. I 1860 ble det valgt inn bønder fra de ulike sognene i Etne til styret. En skolelærer/klokker ble ansatt som kasserer. Etter hvert fikk banken være med på å gjøre det lettere for næringslivet og dermed skape framgang i bygda. Banken har vært en viktig del av historien til Etne på svært mange måter. Etne Sparebank har alltid vært en selvstendig bank. I strategiplanen til banken står det: «Etne Sparebank skal være en solid, stabil og konkurransedyktig medspiller i lokalsamfunnet». Et av formålene til banken er å gi almennyttige gaver. Først og fremst gjennom direkte kronebidrag til ulike lag og foreninger i kommunen. Sveriges paviljong på verdensutstillingen i Paris 1900. Sveriges paviljong på verdensutstillingen i Paris 1900 ble tegnet av Ferdinand Boberg og var en særegen, høy trekonstruksjon i jugend. Bygningen hadde tårn og balkonger koblet sammen med gangbroer og var pyntet med flaggstenger og bjørkeløv. Kunsthistorikeren Philippe Jullian karakteriserte bygningen som en harmonisk blanding av folkelig kunst og jugend. Imagining Emanuel. "Imagining Emanuel" er en norsk dokumentarfilm fra 2011. Filmen handler om Emanuel, afrikaner, analfabet, og papirløs asylsøker i Norge. Han har oppholdt seg her i landet siden 2003, men ønsker ikke lenger å leve som illegal, og de siste to årene har han forsøkt å få returnere til sitt hjemland, uten hell. Han hevder selv at han flyktet fra borgerkrigen i Liberia, og at han ønsker å dra tilbake til hjemlandet. Norske myndigheter derimot tror at Emanuel kommer fra Ghana, og har tvangssendt ham dit to ganger. Hver gang har Ghana returnert ham til Norge. Emanuel er dermed dømt til et liv i limbo, uten oppholdstillatelse, men også uten utreisemulighet. Ved å bruke ulike dokumentarsjangre lager regissør Thomas Østbye en rekke portretter av mannen, portretter som hele tiden endrer vår oppfatning både av saken, og av individet. Hvem er Emanuel? Hvem besitter sannheten? Hvilket blikk og hvilken dokumentarsjanger klarer å nærme seg ham best? Publikums egne holdninger blir utfordret gjennom hele filmen. Filmen ble første gang vist på NRK 2 26. januar 2011, under tittelen Emanuel - ureturnerbar. Kinoversjonen av filmen hadde premiere under Eurodok-festivalen i Oslo, 16. mars 2011. Sjonafestivalen. Sjonafestivalen er en musikkfestival som arrangeres i Sørsjona i Rana kommune i Nordland. Festivalen ble arrangert første gang i juli 2008. Området, som ligger i landlige omgivelser på et jorde ved oppstigningen til Sjonfjellet, ble tidligere brukt av Sjonstock-festivalen og Sjona Rockefestival. Andrea Solari. Andrea Solari (også Solario) (født i Milano, død) var en italiensk renessanse maler. Han ble opprinnelig kalt "Andre del Gobbo", men enda mer forvirrende "Andrea del Bartolo" et navn delt med to andre italienske malere, Andrea di Bartolo fra 1300-tallets Siena, og Andrea di Bartolo fra 1400-tallets Firenze. Verk. Han var en var de viktigste etterfølgerne av Leonardo da Vinci, og bror til Cristoforo Solari, som var den første som underviste ham. Hans malerier kan sees i Venezia, Milano, Louvre og Château de Gaillon (Normandie, Frankrike). Et av hans mer kjente malerier er "Jomfru med grønn pute" (ca. 1507) i Louvre (illustrasjon her). Åse Vikene. Åse Vikene, født i 1940, er en norsk manusforfatter og dramaturg. Dragens fange. "Dragens fange" er en norsk/russisk spillefilm fra 1985, regissert av Stanislaw Rostotsky og Knut Andersen. Filmen handler om vikingtiden og bygger på en bok av Jurij Vronskij. Mottakelse. Dagsavisen ga filmen terningkast 1, mens Programbladet og VG ga terningkast 2. Aftenposten var litt mer positive og ga filmen terningkast 3. Fru Inger til Østråt (film). Fru Inger til Østråt er en norsk film som hadde premiere i 1975. Filmen er basert på Henrik Ibsens teaterstykke "Fru Inger til Østeraad". Filmen ble regissert av Sverre Udnæs, og manusforfatter var Åse Vikene. Ingrid Vardund spilte hovedrollen som Fru Inger til Østråt. Domenico Panetti. Domenico Panetti (født, død) var en italiensk maler under renessansen, som hovedsakelig arbeidet i Ferrara. Blant hans tidlige elever var Garofalo. Han malte en "Nedtakning fra korset" for kirken San Niccolo og en "Maria Besøkelsesdag" for San Francesco. Stenichnus. "Stenichnus" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet fire arter i Norge. Utseende. Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er knapt tykkere enn resteb og danner ikke noen markert klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med fire dype, runde groper ved roten. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke. Levevis. Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. "Stenichnus"-artene kan finnes mellom løvstrø, særlig arten "Stenichnus collaris" er vanlig i Norge. Ellers kan de finnes i morken ved, noen arter er også knyttet til maur. Pellegrino Aretusi. Pellegrino Aretusi eller Pellegrini de Modena eller Pellegrino Munari (født ca. i Modena, død 20. november) var en italiensk maler. Han fikk sin første opplæring fra faren Giovanni Munari. Omkring reiste Pellegrino til Roma for å assistere Raphael i Vatikanet. Pellegrino fikk i oppdrag å male fresker i Basilica di Sant'Eustachio og Nostra Signora del Sacro Cuore, begge i Roma. Han ble myrdet 20. november 1523 av slektninger av en ungdom som hans sønn hadde drept. Rodman Wannamaker. Rodman «Rod» Lewis Wanamaker (født 10. oktober 1899 i Philadelphia i Pennsylvania), død 3. februar 1976) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wanamaker vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De andre på laget var Elmer Boeseke, Tommy Hitchcock og Frederick Roe. Frederick Roe. Frederick «Fred» Roe (født 18. januar 1889 i Texas), død 20. mai 1968 i Texas) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Roe vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De andre på laget var Elmer Boeseke, Tommy Hitchcock og Rodman Wannamaker. Scydmaenus. "Scydmaenus" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet tre arter i Norge. Utseende. Små (ca. 2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er knapt tykkere enn resten og danner ikke noen markert klubbe. Hodet er nokså stort, rundt, med ganske små fasettøyne. Pronotum er omtrent så langt som bredt, bredest i midten, ganske mye innsnevret foran slik at hodet blir tydelig avsatt fra kroppen (med "hals"). Ved roten har det to ganske store, dype, runde groper. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke. Levevis. Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Mange av artene lever i maurtuer, men det er også noen som finnes mellom løvstrø og andre råtnende plantedeler. Frederick Guest. Frederick Edward Guest (født 14. juni 1875 i London, død 28. april 1937) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Guest vant en olympisk bronsemedalje i polo under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argenrtina og USA. De andre på laget var Frederick Barrett, Dennis Bingham og Percival Wise. Dennis Bingham. John Denis Yelverton Bingham (født 11. august 1880, død 28. desember 1940) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bingham vant en olympisk bronsemedalje i polo under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argenrtina og USA. De andre på laget var Frederick Barrett, Frederick Guest og Percival Wise. Øllebrød. Øllebrød (tidligere også "ølbrød" samt "ølogbrød") er en tradisjonell dansk rett som består av en slags grøt med revne rester av rugbrød og øl, som oftest lyst øl. Serveres gjerne med kald melk, fløte eller krem. Øllebrød gjør det mulig å bruke rester av rugbrød så ingenting skal gå til spille. Retten har vært av det beskjedne slaget, og ble brukt både som lørdagsrett, frokost og sykekost. Jeronimus uttaler i Holbergs stykke "Jean de France": ' Den norske sangruppen The Monn Keys som eksisterte i perioden 1948 til 1964, ble med Sølvi Wang kjent for sin sang om Øllebrød i 1952. Percival Wise. Percival Kinnear Wise (født 17. april 1885 i Hongkong, død 7. juni 1968) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wise vant en olympisk bronsemedalje i polo under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argenrtina og USA. De andre på laget var Frederick Barrett, Frederick Guest og Dennis Bingham. Stråledose. Stråledose er et mål på den kroppslige effekten av ioniserende stråling. Effekten vil variere med typen stråling; alfastråling gir ca 20 ganger så stor skadevirkning som gammastråler (når samme energimengde avsettes i kroppen). Grenseverdier. En stråledose på 5 sievert regnes å være dødelig for 50% av dem som utsettes for den. Grenseverdien for stråling mot allmennheten ligger på 1 mSv/år for ioniserende stråling, mens i yrkesaktivitet er maksimaldosen normalt 20 mSv/år. For redningsarbeid som kan medføre doser over 50 mSv, skal arbeidet utelukkende utføres av frivillige. Strålevernforskriften slår fast et hovedprinsipp om at all strålebruk skal være berettiget (ALARA-prinsippet). Ninlil. Ninlil var en gudinne i sumerisk og mesopotamisk mytologi, og ble særlig dyrket i byen i Nippur. Hos assyrerne var hun kjent som "Mullitu". Hun tilhørte det høyeste pantheon og var himmelguden Enlils hustru. Deres forhold ble imidlertid innledet med at han voldtok henne, noe som førte til at hun ble mor til måneguden Nanna-Suen. De fikk også sønnen Nergal, underjordens gud. Bot (dataprogram). Bot (av "robot") er et verktøy innen dataprogrammering som gjør en oppgave automatisk, enten besvare enkelte kommandoer i IRC chats (chattebot) eller for å jukse i dataspill (rankebot). Bot. En bot er en straffereaksjon der den siktede pålegges å betale et bestemt beløp til det offentlige. Bøter er Norges mest brukte straffemetode, og kan pådømmes både av retten og ilegges av påtalemyndigheten (sistnevnte som et forelegg). Av straffereaksjoner i Norge i 2009 utgjorde de forenklede foreleggene, foreleggene og bøter ved dom. Til sammenligning var antallet reaksjoner i form av ubetinget fengsel. De fleste småsaker i Norge blir avgjort uten rettergang og dom ved at den skyldige vedtar et forelegg. I et forelegg blir det også vedtatt en subsidiær fengselsstraff, som den bøtelagte må sone dersom han eller hun ikke har mulighet til å betale boten. Hvis den siktede hevder seg uskyldig kan han eller hun nekte å vedta forelegget, og saken må da inn for retten. Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom. En bot må ikke forveksles med et gebyr, da sistnevnte formelt sett ikke regnes som straff. Gebyrer brukes i de minst alvorlige lovbruddene, som for eksempel feilparkering, overlasting av kjøretøy og enkelte andre mindre brudd på vegtrafikkloven. Jürgen Kocka. Jürgen Heinz Kocka (født 19. April 1941 i Haindorf i dag Hejnice) er en tysk sosialhistoriker og Humboldt-universitet i Berlin. Kocka studerte historie, statsvitenskap, sosiologi og filosofi i Wien, Berlin og North Carolina. Hans avhandling fra 1968 omhandlet ledelse og arbeidstakere i selskapet Siemens i perioden 1847–1914. Fra 1973 til 1988 var han professor i Bielefeld, og senere professor i industrilandenes historie ved Freie Universität Berlin. Sammen med historikerkollegaen Hans-Ulrich Wehler grunnla Kocka retningen i tysk historieskriving som har blitt kalt Bielfeldskolen. I motsetning til hovedretningen i tysk historiografi som var dominert av politisk historie, var Bieldfeld-historikerne mer opptatt av sosialhistorie. På 1980-tallet ble sosialhistorien i sin tur utfordret av retninger som kultur- og dagliglivshistorie. Kockas forskning har særlig vært orientert mot arbeider- og arbeidslivshistorie, særlig han har sammenlignet utviklingen blant ansatte i storbedrifter i USA og i Tyskland fra den andre industrielle revolusjon. Han har også skrievet om borgerskapets historie, sosialhistorie i DDR og historieteoretiske arbeider om komparativ metode og sosialhistorie. I 1986 engasjerte Kocka seg i den såkalte tyske historikerstriden på samme side som Jürgen Habermas offentlig debatt om hvorvidt Holocaust var sammenlignbart med folkemord begått av kommunistiske regimer. Kockas syn var at nazistenes folkemord var et sivilisasjonssammenbrudd og enda verre enn venstreorienterte regimers folkemord, ettersom Tyskland før det 3. rike hadde vært en kulturnasjon og et demokrati, mens kommunistlandene hadde vært tilbakeliggende. Dette synspunktet fikk kritikk fra Joachim Fest, som mente det var rasisme å hevde at det var naturlig for kambodsjanere og andre «tilbakeliggende» folkeslag å praktisere folkemord, men ikke for tyskere. Kocka vant i 2011 Holbergprisen. Ingen av bøkene hans er oversatt til norsk. Sol over Gudhjem. Sol over Gudhjem er et stykke dansk smørrebrød (rugbrød) med røkt sild, en rå eggeplomme, tynne skiver av reddik samt løk eller klippet gressløk. Bornholm i Østersjøen er kjent for sine røkerier og smørrebrødet har lånt navnet fra en av øyas røkeribyer, Gudhjem på Bornholms nordøstkyst. Antonio Cattalinich. Antonio Cattalinich (kroatisk: "Ante Katalinić"; født 11. februar 1895 i Zadar, død 31. oktober 1981) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cattalinch vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av brødrene Antonio, Francesco og Simeone Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Pietro Ivanov, Bruno Sorich, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Francesco Cattalinich. Francesco Cattalinich (kroatisk: "Frane Katalinić"; født 4. oktober 1891 i Zadar, død 3. april 1976) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cattalinch vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av brødrene Francesco, Francesco og Simeone Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Pietro Ivanov, Bruno Sorich, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Simeone Cattalinich. Simeone Cattalinich (kroatisk: "Šimun Katalinić"; født 17. september 1889 i Zadar, død 4. mars 1977) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cattalinch vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Pietro Ivanov, Bruno Sorich, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Svein Ødegaard. Svein Ødegaard (født 1945 i Manger, Norge) er en norsk medisiner. Han er professor og avdelingsoverlege i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen. Han tok medisinsk embedseksamen ved Universität Bonn, Vest-Tyskland i 1970 og har senere tjenestgjort ved en rekke norske, tyske og amerikanske sykehus. Han regnes som en internasjonal kapasitet innen medisinsk ultralyd-diagnostikk og har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og gitt ut flere fagbøker i akustikk. Giuseppe Crivelli. Giuseppe Crivelli (født 5. oktober 1900 i Milano, død 17. november 1975) var en italiensk roer og bobkjører som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i St. Moritz. Crivelli vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av Cravelli, brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Latino Galasso, Pietro Ivanov, Bruno Sorich, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Latino Galasso. Latino Galasso (født 1898 i Zadar, død 1949) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Galasso vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av Galasso, brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Pietro Ivanov, Bruno Sorich, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Pietro Ivanov. Pietro Ivanov (født 1894 i Zadar, død 1961) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ivanov vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av Ivanov, brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Bruno Sorich, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Stjerneskud. Stjerneskud er et dansk smørrebrød som består av franskbrød, salat, panert rødspettfilet, (hvitvins)dampet rødspettfilet samt reker og som oftest limfjordskaviar. Et par salatblad legges på et stykke ristet franskbrød, hvorpå den stekte og dampede fiskefilet anrettes. Crème fraiche smakes til med paprika og cayennepepper og fordeles over fisken sammen med kaviar, og evt. asparges. Det garneres med reker eller jomfruhummerhaler, kaviar og evt. dill og sitron. Bruno Sorich. Bruno Sorich (kroatisk: "Bruno Sorić"; født 16. mai 1904 i Zadar, død 13. juni 1942) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sorich vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av Sorich, brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Pietro Ivanov, Carlo Toniatti og Vittorio Gliubich som var styrmann. Carlo Toniatti. Carlo Toniatti (født 1892 i Zadar, død 1968) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Toniatti vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av Toniatti, brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Bruno Sorich, Pietro Ivanov og Vittorio Gliubich som var styrmann. Vittorio Gliubich. Vittorio Gliubich (kroatisk: "Viktor Ljubić"; født 18. april 1902 i Zadar, død 1984) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gliubich vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Canada. Deltakerne på den italienske åtteren besto av brødrene Simeone, Antonio og Francesco Cattalinich, Giuseppe Crivelli, Latino Galasso, Pietro Ivanov, Carlo Toniatti Bruno Sorich og og Gliubich som var styrmann. Loretta Hamui. Loretta Hamui (født 5. august 1990 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Hun har deltatt flere nasjonale og internasjonale mesterskap. I 2008 fikk hun bronsemedalje i det nasjonale seniormesterskapet i Mexico. Loretta har også 2 søstre som er aktive kunstløpere, Adriana og Reyna. Hamui deltok i junior VM i 2007 der hun kom på en 35. plass. Hiskholmen. Hiskholmen, «Kremmerhiskjo» eller Hiskjo er et tidligere handelssted og gjestgiveri på Peraneset på nordspissen av Hiskholmen ved Hiskasundet i Bømlo kommune. En molo som er bygget i 1966 gjør stedet landfast med selve øyen Hiskjo. Historie. Det har bodd folk på Hiskjo i flere hundrede år. Gjestgiveriet kan følges tilbake til 1700-tallet. Fra den tid og opp gjennom 1800-tallet var det slekten Olrich som eide stedet. Det gamle, priviligerte handelsstedet «Kremmerhiskjo» fikk senere en konkurrent på andre siden av sundet, «Bondehiskjo». «Kremmerhiskjo» ble også drevet som skjenkested og gjestgiveri. Handelen på «Kremmerhiskjo» ble nedlagt i 1920. Bygninger. Stedet besto av hovedhus, sjøhus, salteri og røkeri, murhus – som muligens var vinkjeller, skykkje/vaskehus, hage og en løe. I dag står sjøhuset, hovedhuset, steinhuset og vaskehuset. Hovedhuset er på etasjer og ligger med gavlen mot havnen og antas å være fra første halvpart av 1700-tallet. Det er godt vedlikehold og benyttes til ferie- og rekonvalesenssted. Steinhuset, som går under navnet vinkjelleren, er oppført i mur og med utmurt bindingsverk i gavlen. Sjøhuset er i bindingsverk og er 1/3 av det opprinnelige huset som ble bygget i 1880. Brennende blomster. "Brennende blomster" er en romantisk norsk spillefilm fra 1985, regissert av Eva Dahr og Eva Isaksen. Filmen bygger på romanen "Beatles" av Lars Saabye Christensen og Lise Fjeldstad spiller hovedrollen som Rosa Stern. Mottakelse. Filmen fikk god mottakelse og gode kritikker da den ble vist på kino. Dagsavisen, Dagbladet, VG og Aftenposten ga alle filmen terningkast 4. MAB 1./513 Tana. thumb En av «Nina-kanonene» rettet utover Tanafjorden MAB 1./513 Tana eller MKB 1/513, var et tysk marinekystfort på Smalfjordneset ved Tanafjorden i Tana, Finnmark. Fortet ble oppført i løpet av 1940 og 1941 og sto klart i april 1941. Fortet var utrustet med 3 stk 13 cm L/55(r) også kjent som «Nina-kanonene» etter det Finske fraktskipet «Nina» hvor disse kanonen ble funnet 14. april i Bergen havn. Disse kanonene kom opprinnelig fra det russiske slagskipet «Imperator Aleksandr III» som ble hugget opp av franskmennene i 1936. Fortet ble, i likhet med mange andre kystfort i Finnmark, sprengt av sin egen besetning under evakueringen i 1944. MAB Tana var underlagt artillerigruppe Tanafjord. Hyperhidrose. Hyperhidrose er en tilstand karakterisert ved unormalt førhøyet perspirasjon, som overgår kroppens behov for temperaturregulering. Klassifisering. Hyperhidrose kan enten være jevnt fordelt på kroppen, eller lokalisert mot spesifikke kroppsdeler. Hender, føtter, armhule og rygg er blant de mest aktive regionene grunnet den store konsentrasjonen av svettekjertler. Man skiller mellom primær og sekundær hyperhidrose. Primær hyperhidrose oppstår i overgangfsasen fra man er barn til voksen, og ser ut til å være en autonom medfødt genfeil. Sekundær hyperhidrose kan oppstå ved enhvert punkt i livet, og kan skyldes feil ved skjoldbruskkjertelen eller hypofysen, diabetes mellitus, svulster, urinsyregikt, menopause, bestemte legemidler eller kvikksølvforgiftning. Årsak. Primær hyperhidrose er forårsaket av en overaktiv nerve i det sympatiske nervesystemet, og forklares vanligvis på et genetisk grunnlag. Nervøsitet og opphisselse kan i tillegg øke utskillelsen av svette. Andre faktorer slik som; mat og drikke, livsstil, nikotin, koffein og lukt kan også trigge en respons. En vanlig plage en hyperhidroseplaget person har er nervøsitet på grunn av svettingen, for så å svette mer fordi de blir nervøse. Behandling. Hyperhidrose kan ofte bli svært effektivt håndtert. Medikamenter. Det aller vanligste måten å redusere problemene med svette under armene er å bruke en ekstra effektiv antiperspirant med et høyere innhold av aluminiumklorid. Disse produktene inneholder 25% aluminiumklorid heksahydrat og gir antiperspirerende effekt allerede fra første dag. Produktene kan gi opphav til kløe eller svie ved bruk, men dette reduseres ved å følge bruksveiledningen. Produktene selges under varemerker som eller. Produktene stopper svette i armhulen, hender og føtter. Injeksjoner av botox benyttes også til å redusere svettekjertelenes aktivitet. Varigheten av behandlingen varer tyipisk fra fire ti ni måneder, avhengig av kroppsdel. Kirurgi. Ved kirurgisk inngrep kan man fjerne eller ødelegge svettekjertelene. Effekten er varig og viser til gode resultater. Det er normalt å fjerne om lag 30% av svettekjertelene ved kirugisk inngrep. Prognose og innvirkning. Hyperhidrose kan resultere i fysiologiske effekter, slik som kalde og klamme hender, dehydrering og hudinfeksjoner. De største innvirkningene kommer derimot av de emosjonelle effektene, og kan ha ødeleggende virkning på en persons liv. Personer rammet av hyperhidrose er alltid klar over deres situasjon, og prøver konstant å imøtekomme problemet. Det kan få en negativ innvirkning på jobb, skole og det sosiale livet, ved å skape pinlige situasjoner. En rekke ekstra rutiner blir en del av de dagligdagse gjøremålene. Dette kan innebære å unngå håndkontakt med andre, skjule svetteringer og skifte klær flere ganger daglig. Epidemiologi. Primær hyperhidrose er estimert å ha en utbredelse på 2.8% av befolkningen i USA. Man antar at tallet er litt lavere for befolkningen i Norge. Kvinner og menn rammes i like stor grad, og oppstår vanligvis i alderen 25-64 år. Omtrent 30-50% av de påvirkede har også familie med samme tilstand. MAB 1./507 Husøya. 28cm SKL 45 kanon nord på Husøya. MAB 1./507 Husøya eller MKB 1/507 Husöen, var et tysk marinekystfort på øya Husøya i øygruppen Tarva i Bjugn kommune på kysten av Sør-Trøndelag. Fortet var underlagt artillerigruppe Örlandet og var utrustet med 3 stk 28 cm SKL/45 kanoner med en rekkevidde på nesten 35km. Batteriet var opprinnelig oppsatt på kysten av Østersjøen under navnet MKB Goeben, men ble i mars 1941 flyttet til til Husøya. Selve fortet hadde vært under bygging siden sommeren 1940. I løpet av andre verdenskrig var det over 2000 tyske soldater stasjonert på den lille øya i tillegg til et stort antall krigsfanger som sto for byggingen av mye av fortet. Etter krigens slutt tok det norske kystartilleriet over fortet og det var en stund planlagt at Husøya kystfort skulle inngå i kystartilleriets faste oppsetting. Etter en ulykke under prøveskyting ved kanon 3 der kanonen ble sprengt i fillebiter 21. november 1945, ble de videre planene for Husøya som kystfort i det norske kystartilleriet skrinlagt. Sprengningsulykken kostet de to norske soldatene, fenrik Sigurd A. K. Røssevold og våpensmed Junge livet. I tillegg mistet seks tyske soldater livet, inkludert overløytnant Heitmann. Tre ble hardt skadet. I dag er fremdeles de de tyske etterlatenskapene svært synlige i terrenget med en rekke større og mindre bunkere, kanonstillinger og brakkegrunnmurer. Martin Rinckart. Martin Rinckart (født 23. april 1586, død 8. desember 1649) var en tysk salmedikter, prest og kantor. Han kom fra små kår, men fikk stipend til å gå på skole, og havnet i 1602 på universitetet i Leipzig der han studerte teologi. Fra 1610 fikk han diverse stillinger som diakon, kantor og prest i menigheter i Eisleben og Erdeburg, og fra 1616 ble han erkediakon i Eilenburg. Han hadde denne stillingen under hele trettiårskrigen. Han gav ut rundt 100 skrifter, blant dem "Der Eislebische christliche Ritter", et drama om Martin Luther. Han skrev også rundt 600 salmer og komponerte en rekke verker. Hans mest kjente salme er «Nun danket alle Gott» som han skrev rundt 1636. Den er i bruk i en rekke salmebøker, og står i "Norsk Salmebok" på både bokmål og nynorsk under titlene «Nå la oss takke Gud» (bokmål) og «No takka alle Gud» (nynorsk). Eutheia. "Eutheia" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet tre arter i Norge. Utseende. Små (1-1,5 millimeter), mørke eller brunlige, blanke, fint hårete biller. De kjennes lett fra de fleste andre perlebiller på at pronotum ved roten er nesten like bredt som dekkvingene, slik at ytterkantene på pronotum og dekkvingene danner en nærmest kontinuerlig kurve. Utseendemessig kan de minne om arter i familiene Cryptophagidae eller Latridiidae, men de har ikke klubbeformede antenner. Antennene er omtrent så lange som hode og pronotum til sammen, de blir gradvis tykkere mot spissen men har ingen markert kølle. Hodet er forholdsvis bredt med temmelig store, utstående fasettøyne, i motsetning til de fleste andre perlebiller der disse er ganske små. Pronotum er omtrent så langt som bredt, klokkeformet sett ovenfra, med markerte, rettvinklede bakhjørner og to par groper ved bakkanten. Dekkvingene er ovale, som vanlig hos denne familien. Det bakerste bakkroppsleddet stikker vanligvis ut bak dekkvingene. Levevis. Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Åpen høring. Åpen høring er et virkemiddel stortingsrepresentanter har til å innhente informasjon. Bakgrunn. Spørsmålet om å innføre åpne høringer ble reist av Tønnes Andenæs i 1973, men Carl I. Hagen ble raskt den store pådriveren. Likevel var det først i 1995 at det ble gjennomslag for en prøveordning. Dette skyldtes nye konstellasjoner, og demokratiske vurderinger av forslagsstillerne. Prøveordningen ble vedtatt med knappest mulig flertall i Stortinget, og skulle vare ut 1997. Inntil da hadde hovedprinsippet vært lukkede komitémøter, med mulighet for lukkede høringer ved saksforberedelser. Med lukket høring menes ikke bare at det var stengt for publikum og tilhørere, men det var heller ikke mulighet til å referere hva som hadde vært gjenstand for debatt Nå. Fra og med januar 2002 har åpne høringer blitt regulert av Stortingets forretningsorden § 21. Første ledd sier at komiteene selv ved vanlig flertall bestemmer om det skal holdes høringer, og hvem som skal innkalles. I fjerde ledd fastsettes det at høringene skal være åpne. Det vil si at medier og befolkningen generelt har adgang. Høringene kan bare lukkes om dette anses som hensiktsmessig, og om det er taushetsbelagte opplysninger som skal drøftes. Sjette ledd sier at antallet tilhørere kan begrenses av hensyn til plass. Informasjonshøringer. Det kan skilles mellom kontroll- og informasjonshøringer. En informasjonshøring skjer i forbindelse med saksforberedelse. En kontrollhøring skjer med den hensikt at Stortinget skal ivareta sin kontrollfunksjon. Typisk er det som skjer i kontroll- og konstitusjonskomiteen kontrollhøringer. I informasjonshøringer er fokuset innhenting av informasjon fra eksterne aktører. Skillene mellom de to høringstypene er ikke vanntette. Informasjonshøringer kan for eksempel brukes som en del av kontrollfunksjonen. Antall høringer. Fra 1995 til 2000 ble det totalt avholdt fem informasjonshøringer. Det første skillet ser vi mellom 2001 og 2002. Her går antallet høringer fra 1, til 110. Forklaringen er antageligvis at åpne høringer ble innført som hovedregel fra og med januar 2002. Etter dette har antallet høringer variert mellom 80 og 115. Det stilles spørsmålstegn ved hvorfor Stortinget valgte å videreføre en ordning som i praksis ikke hadde blitt brukt. Kommunevalget 1975. Ved kommunevalget i 1975 ble det valgt representanter til kommunestyrene i landets 445 kommuner. Valget foregikk 14. september og 15. september. Det var forholdstallsvalg i alle kommunene, bortsett fra Modalen og Træna, som hadde flertallsvalg. Ved valget var det som hadde stemmerett. Av disse var det som avga stemme, altså 70,8 prosent. stemmer ble forkasta av ulike grunner. Det ble altså avgitt gyldige stemmer. Bartholomäus Ringwaldt. Bartholomäus Ringwaldt (født 28. november 1532, død 1599) var en tysk forfatter, prest og salmedikter. Han ble ordinert i 1557, og var prest to steder før han i 1566 ble prest i Lagenfeld i Brandenburg. Han var en av de viktigste salmedikterne i Tyskland på 1500-tallet, og en samling med 59 av hans salmer ble utgitt i Halle så sent som i 1858. Salmer av ham er fremdeles i bruk, og han er blant annet representert med en salme i "Norsk Salmebok". Microscydmus. "Microscydmus" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet to arter i Norge. Utseende. Bittesmå (0,7-0,9 millimeter), rødlige, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er tykkere enn resten og danner en løs klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det har markerte, omtrent rettvinklede bakhjørner. Pronotum er omtrent så langt som bredt, med kraftig rundede sider, ved roten med en grop i midten. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er litt kølleformede, beina ellers slanke og forholdsvis lange. Levevis. "Microscydmus"-artene lever i bolene til maur, særlig jordmaurslekten ("Lasius" spp.). De kan også finnes mellom løvstrø. Stanley Bruce. Stanley Bruce (født 15. april 1883 i Melbourne, Australia, død 25. august 1967) var en australsk politiker og diplomat, og var den åttende statsministeren for Australia. Han var den andre australske statsborgeren som ble gitt et arvelig adelskap i Storbritannia. Bruce ble utdannet ved Glamorgan (nå en del av Geelong Grammar School), Melbourne Grammar School, og deretter ved Cambridge University i Storbritannia. Etter endt eksamen studerte han juss i London. Da den første verdenskrig brøt ut i 1914 sluttet han seg til den britiske hæren, og han begynte i Worcestershire Regiment. I 1917 ble han alvorlig såret i Frankrike og han ble tildelt medaljene Military Cross og den franske Croix de guerre. Bruce ble invalidisert på hjem til Melbourne, og snart ble han involvert i forskjellige rekrutteringskampanjer for hæren. Hans mange offentlige taler på denne tiden tiltrakk seg oppmerksomheten til det politiske partiet Nationalist Party, og i 1918 ble han valgt inn i Representantenes hus og han ble valgt til finansminister i 1921. The Nationalist Party mistet sitt flertall ved valget i 1922, og han kunne bare beholde sin posisjon som finansminister med støtte fra den nye regjeringen under ledelse av statsministeren Billy Hughes. Bruce ble utnevnt til statsminister for Australia på 1920-tallet og denne utnevnelsen markerte et viktig vendepunkt i Australias politiske historie. Bruce var den første statsministeren som ikke hadde vært involvert i bevegelsen for den australske føderasjonen, som ikke hadde vært medlem av et kolonialt parlamentet, og som ikke hadde vært medlem av det opprinnelige føderale parlamentet fra 1901. Han var den første statsministeren som var leder en regjering bestående utelukkende av australsk-fødte ministre. Hans kone den 16. mars 1967, bare noen få måneder før hennes mann. I 1972 ble Bruce hedret på et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt fra Australia Post. Gory Guerrero. Salvador Guerrero Quesada (født 11. januar 1921, død 18. april 1990), bedre kjent som Gory Guerrero, var en meksikans frybryter og faren til den kjente frybryteren Eduardo «Eddie» Gory Guerrero Yanez (1967-2005) som gikk under navnet Gory Guerrero Jr. Potter Cove. Potter Cove er en liten bukt på sørvestsiden av King George Island i den antarktiske øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukten ligger mellom Winship Point og Three Brothers Hill, øst for Barton Peninsula. Potter Cove ble kartlagt av selfangere på begynnelsen av 1800-tallet og beskrevet som den beste havnen på øya. Den er sannsynligvis navngitt etter kaptein Samuel Potter, en britisk sjøfarer fra denne perioden. Bukten ble besøkt av en tysk hvalfangstekspedisjon under ledelse av Eduard Dallmann den 1. mars 1874. Her satte han opp en plakett til minne om ekspedisjonen. Plaketten er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. I januar 1948 ble en argentinsk felthytte oppført i Potter Cove. Den ble navngitt Jubany etter en argentinsk pilot som omkom i en ulykke nær Río Gallegos. Den ble benyttet uregelmessig frem til 1982, da den ble utvidet til en permanent forskningsstasjon. Billy Hughes. William Morris Hughes (født 25. september 1862 i Pimlico, London, død 28. oktober 1952) var en australsk politiker som var innsatt som den syvende statsministeren i Australia fra 1915 til 1923. I løpet av hans 51 år lange karriere innen det føderale parlamentet i Australia og han satt ytterligere sju år før det i det koloniale parlamentet. I løpet av hans lange politiske karriere skiftet Hughes medlemskap i politiske partier fem ganger: fra Australian Labor Party (1901–1916) til National Labor Party (1916–1917) til det australske Nasjonalistpartiet (1917–1930) tilbake med Australian Labor Party (1930–1931) til United Australia (1931–1944) til det liberale partiet (1944–1952). Han ble utvist fra tre av disse partiene. Han er det lengstsittende medlemmet av det australske parlamentet, og han var en av de mest fargerike og kontroversielle politiske figurer i hele Australias politiske historie. I oktober 1884 – i en alder av 22 år – flyttet han til Australia, der han jobbet som en arbeider og kokk. Han ankom til Sydney i 1886, hvor han bodde ved et internat i Moore Park. Der etablerte han et ekteskap med sin vertinnes datter, Elizabeth Cutts. I 1890 flyttet ekteparet til Balmain, hvor han først jobbet for et apotek før han åpnet en liten butikk på egen hånd, der han blant annet solgte politiske pamfletter og paraplyer, samtidig som han gjorde forskjellige strøjobber. Hans kone døde i 1906, og i 1911 giftet han seg med hans andre kone Mary Campbell. Han var minister i det australske utenriksdepartementet i Chris Watsons første regjering, der han satt for Australian Labor Party. I en alder av 90 år var Hughes den eldste personen noensinne som har vært medlem av det australske parlamentet. Hughes døde den 28. oktober 1952, i en alder av 90 år, i sitt eget hjem i Sydney-forstaden Lindfield. Han etterlot seg seks barn fra sitt første ekteskap. Hans statsbegravelse, som ble avholdt i Sydney, var en av de største statsbegravelsene Australia noensinne har sett. Cirka 450 000 tilskuere sto oppstilt i gatene for å vise ham den siste ære. Hans andre kone Dame Mary Hughes, døde i 1958. Alessandro Aretusi. Alessandro Aretusi var en italiensk portrettmaler på 1600-tallet fra Modena som arbeidet i Firenze med å male for hoffet til Storhertugene. Cesare Aretusi. Cesare Aretusi, "Portrett av Alfonso II av Este" Cesare Aretusi (født 1. september 1549 i Modena, død 4. oktober 1612 i Parma) var en italiensk maler fra sein-renessansen. Han ble født i Modena og gikk i lære hos Bartolomeo Ramenghi (Bagnacavallo). Aretusi var hovedsakelig en portrettmaler, men han malte også kuppelen St. Peter katedralen i Bologna, hvor han ble assistert av Giovanni Battista Fiorini. Aretusi blir beskrevet av Lanzi som en bedre kolorist, mens Fiorini, var en bedre designer. Aretusi restaurerte fresker av Correggio for tribunen ved Parma katedralen, og laget en kopi av "Notte" av Correggio for kirken San Giovanni i Parma. He døde i 1612 i Parma. Forbindelsen mellom Cesare til de andre malerne fra Modena med samme etternavn, Pellegrino fra det tidlige 1500-tallet eller Alessandro Aretusi fra de 1600-tallet er uklar. Lanzi spekulerer på om han kan være sønn av Pellegrino Aretusi. Lodovico Bertucci. Lodovico Bertucci (1600-tallet) var en italiensk maler under barokken, som spesialiserte seg på malerier innen "bambocciate" (sjangermalerier av lavere klasser, typisk malt av Bamboccianti malere) eller "capricci" (forestillet vedutamaleri). Han var født i Modena. Andreas Wiese. Andreas Wiese (født 1958) er en norsk journalist. Han har vært ansatt i Dagbladet siden 1993. Han er per 2011 tilknyttet Dagbladets kulturavdeling og lederavdeling, og skriver blant annet en fast kommentatorspalte om medier og medieutvikling, kjent som «Mediekom». Wiese er utdannet fra Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen, med fagene økonomi og litteratur. Han er også utdannet som teaterregissør ved Statens Teaterhøgskole. I 2003 fikk han presseprisen "Gullpennen". I sin begrunnelse la juryen vekt på «Wieses personlige stil og nyanserikdom». Andreas Wiese er sønn av den norske forfatteren Jan Wiese. Mål (sport). Et mål i sport er en målsetting, et endepunkt eller noe en søker å oppnå i en idrettskonkurranse. Dette kan for eksempel være en linje (målstrek) som det gjelder å nå frem til eller et merke som det gjelder å treffe. I ballspill er mål gjerne et område som det gjelder å få ballen inn i. "Mål" brukes også om det å oppnå målet, som i å lage, skyte eller treffe mål. Mål som fysisk konstruksjon. Et mål i en idrettskonkurranse (fotball, håndball og lignende) er den fysiske rammen som avgrenser målet. Det er normalt en ramme lavet av treverk, metall eller plast i rektangulær form og ofte forsynt med et nett som kan fange ballen og synliggjøre at målet er oppnådd (en «"scoring"»). Målet bevoktes gjerne av en målvakt, som er den siste skanse på laget. Mål som begivenhet. Et mål i en idrettskonkurranse er den begivenheten hvor ballen, pucken eller lignende passerer over mållinjen og innenfor målrammen. Meningen med spillet er å lage flest mål, og den som gjør det, har vunnet konkurransen og får poeng. Hertil kommer en annen avledning, som også kan ha betydning for vinneren av en rekke. Hvis to eller flere lag har det samme antall poeng, kan måldifferansen være avgjørende. CARE. CARE er en uavhengig hjelpeorganisa­sjon som ikke er tilsluttet noe politisk parti, religiøs gruppering eller ideologi. Den kjemper for kvinners rettigheter og for at alle skal leve et verdig liv. CAREs grunnprinsipp er at kvinner som får hjelp og muligheter, selv finner veien ut av fattigdommen, skaper et bedre liv for seg og familien sin og utfordrer maktforhold og tradisjoner som undertrykker og ødelegger. CAREs hovedarbeidsområder er kvinner og mikrofinans, kvinners rettigheter, mødredødelighet, vold mot kvinner og nødhjelp. Det finnes totalt tolv nasjonale CARE- organisasjoner som til sammen utgjør CARE International. Disse tolv organisasjo­nene finansierer nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid i omtrent 70 land verden over. I 2007 nådde CARE over 55 millioner mennesker. CARE ble etablert i 1945 av 22 nordamerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter andre verdenskrig. Mange var immigrantorganisasjoner der medlemmene ønsket å bistå sine hjemland. Bartolomeo Bonascia. Bartolomeo Bonascia (født, død 1527) var en italiensk maler innen renessansen. He malte en "Pietà" i Modena Galleri, datert. Vendel. Vendel er en landsby i det svenske landskapet Uppland og et kirkesogn innenfor Svenska kyrkan i Uppsala stift. Landsbyen har utsyn utover et langt vann, Vendelsjön, som som elven har tilstrømning til elven Fyris. Vendel har historie tilbake til historisk og forhistorisk tid. Vendel var kronsgods for de svenske kongene i oldtiden, og navnet er knyttet til den arkeologiske tidsepoken vendeltiden i Sverige, noe som er tilsvarende til merovingertiden i Norge. Landsbyen og kirken. Vendels sogn (svensk "församling") ligger ved Vendelån og Vendelsjön i Tierp kommune i fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Vendels kyrka ligger rundt 40 km nord for Uppsala. Kirken ble oppført i 1310, bygd i murstein og har et senromansk preg. Den er kjent for sine veggmalerier av Johannes Iwan fra årene 1451–1452 og med scener som forestiller Sankt Göran og dragen, og den hellige Katarina av Vadstena. Maleriene ble kalket over på 1700-tallet, men har siden blitt restaurert tilbake til sin gamle form. Arkeologiske funn. Deokrativt funn med mytologisk motiv. De er blitt gjort omtrent 1200 arkeologiske funn. Av disse er 50 fjernet. Fra bronsealderen tilhører spredte gravrøyser og hva som på svensk kalles for "Skärvstenshög", en haug av stein som ble sprengt av ild. Fra jernalderen finnes en større mengde spredte hauger og 47 gravfelt. Mesteparten av disse tilhører yngre jernalder. Omkring 240 graver ligger spredt innenfor spredte gravfelt på det gamle kirkegodset. Gravene her tilhører tiden mellom folkevandringstiden og vikingtiden. Gravene er dermed med den bebyggelse som har eksistert i nabolaget. Det er funnet to runesteiner. Det mest kjente fortidsminnemerket er Ottarhaugen og skipsgravfeltet ved Vendels kyrka. Ottarshaugen er en stor gravhaug, omgitt av mindre graver og steinsettinger. Haugen ligger inntil vegen til Husby. Det har vært gjort arkeologiske undersøkelser ved flere steder. Disse har vært rettet mot den bebyggelsen som vært ved kirken. Det har vært bosetning både i historisk tid, til jernalderen og lengre tilbake til forhistorisk tid. Restene av jernalderbebyggelsen er innenfor kirkegården, men utenfor middelalderens bogårdsmur. Den består av blant annet en 32 meter lang hall. Den er plassert i nordsørlig retning på en opphøyd terrasse. Langs hallen var det et antall andre bygninger av ulik størrelse og funksjon. Bebyggelse har vært en del av det gamle kirkegodset, noe som også gjelder flere andre bygningsområder. Inntil gravfeltene har det også vært en del bygningsenheter av lavere status, antagelig for høvdingens menn. Bebyggelsen begynte på 400-tallet og har fortsatt inn i middelalderen. I slutten av perioden har den åpenbart blitt erstattet av en hovedgård som siden ble flyttet til Örbyhus slott sammenheng med at kirken ble bygd på begynnelsen av 1300-tallet. Det er dessuten funnet rester av et tinghus fra 1600-tallet. Vendeltiden og skipsgravene. Dekorasjon på hjelm, figuren er grunnet ravnene identifisert som Odin. Hjelm fra en av skipsgravene fra 600-tallet i Vendel. De jernalderfunn som er gjort i Vendel har gitt navn til "vendeltiden" i Sverige for den arkeologiske epoken 550-800 e.Kr., noe som tilsvarer den norske betegnelsen merovingertiden for samme tidsepoke. Til vendeltiden har man datert skipsgravene som ligger rett sørøst for Vendels kirke. Skipsgravene ble oppdaget i 1881 i forbindelsen med utgravningene av kirkegården. Arkeologen Hjalmar Stolpe ledet utgravningene i løpet av 1880-tallet. Det ble funnet elleve graver. Det ble oppdaget at flere av gravene har blitt plyndret i årenes løp. I 1893 ble det utgravd ytterligere tre graver, blant dem også den rike graven som har fått betegnelsen "XII", romersk tall for 12. Rett ved skipsgravfeltet fløt Allerbäcken. Bekken hadde forbindelse med elven Fyris via Vendelsjön og Vendelån. Gjennom denne vannvegen kunne man komme til Gamla Uppsala og Mälaren. Skipsgravene i Vendel er den viktigste i midtre Sverige grunnet funnenes høye kunstnerlige nivå. Gravleggingen har eid rom i klinkbygde skip av syv til ni meters lengde. I disse ble den døde lagt på en båre omgitt av sine våpen. Grav "XII" består av en gravlegging av to tveeggede sverd samt et enegget. Videre finnes det sverd samt to skjold, hjelm, spyd og piler. Blant de øvrige gravgavene finnes et glassbeger samt spillbrikker. Det var også to bissel og verktøy. Utenfor skipene var det blitt ofret hester og hunder. Metallgjenstandene har en praktfull ornamentikk. De forestiller dyr og andre figurer utført i pressblekkteknikk og i karvsnitt. Likheten med det 27 meter lange skipsgraven ved Sutton Hoo i England har blitt framført som en direkte forbindelse mellom Vendel i Sverige og den tilsvarende høvdinggraven i England. Forbindelsen har blitt benyttet for å forstå begge gravene. Ved Hovgårdsberg rett nord for kirken er det avdekket et branngravfelt. Stedsnavnet. Navnet Vendel ble i 1291 skrevet som "Vendil". Ordet er beslektet med det svenske verbet vinda (tvinne, vinde, sno). Det antas å være et eldre navn på Vendelsjön og derav pekte på sjøens kronglete form. Ved bygdenavn har det i henhold til denne teorien blitt overført på sognet. En annen teori på navnet mener at vinda peker på en bekk som ligger nord om kirken, men med samme betydning. Tegnestuen Vandkunsten. Tegnestuen Vandkunsten (ofte kalt Vandkunsten) er et arkitektfirma i København, stiftet av Svend Algren, Jens Thomas Arnfred, Michael Sten Johnsen og Steffen Kragh i 1970. Vandkunsten er kjent for sin pionerinnsats for «tett-og-lav-bebyggelsesformen» og for sin materialesans. Vandkunsten har mottatt flere internasjonale og nasjonale arkitekturpriser, blant annet Alvar Aalto-medaljen, Kasper Salin-prisen, Eckersbergmedaljen, C.F. Hansen-medaljen m.fl. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2010/11. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2010/11 er en internasjonal skøyteserie som ble avholdt gjennom hele sesongen for medlemsforbund i ISU. Det offisielle navnet på verdenscupen er Essent ISU World Cup Speed Skating 2010/2011. Verdenscupsesongen startet helgen 12. – 14. november 2010 i Heerenveen, Nederland, og ble avsluttet helgen 4. – 6. mars 2011 samme sted. Verdenscupen er organisert av Det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Kvalifiseringstider. For å kunne delta eller være reserve i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2010/11 må en ha klart følgende kvalifiseringstider for de respektive distanser. For at en kvalifiseringstid skal være gyldig må tiden være oppnådd i offisielle ISU-løp, internasjonale konkurranser eller nasjonale mesterskap i perioden 1. juli 2009 og verdenscupløpets påmeldingsfrist. Verdenscup deltager kvoter 2010/11. Kvotene er laget på grunnlag av sist sesongs verdenscup sluttstilling samt resultater fra hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Maks kvote per nasjon, per kjønn og per distanse er 5. Vertskap for et verdenscup arrangement får full kvote, men kan bare stille med så mange løpere som samtidig har klart gjeldende kvalifiseringstider. Andre ISU-medlemsforbund kan stille med 1 løper per distanse. For lagtempo 1 lag per kjønn. Broene ved Toko-Ri. Broene ved Toko-Ri (originaltittel: "The Bridges at Toko-Ri"), er en amerikansk krigsfilm fra 1954 med Grace Kelly og William Holden i hovedrollene, med regi av Mark Robson. Plot. Brubaker (William Holden) er en pilot som tidigere hadde deltatt i andre verdenskrig, og som etter å ha vendt tilbake til USA for å arbeide som advokat, nå tvinges tilbake til en ny krig, nå som jagerpilot i Koreakrigen. Etter et vanskelig oppdrag får han permisjon i Tokyo dit hans kone (Grace Kelly) og barn har reist for å besøke han. Tilbake på hangarskipet får han beskjed om å sprenge et antall vanskelig tilgjengelige bruer, et oppdrag der han risikerer livet. Stillhetens hav. «Stillhetens hav» (latin: "Mare Tranquillitatis") er et såkalt «månehav» på månens overflate med en diameter på 873 km. I 1965 kræsjet romfartøyet Ranger 8 i Stillhetens hav etter å ha overført bilder av månen i sine 23 siste minutter av ferden. Stillhetens hav var også landingsplass for månelandingsfartøyet «The Eagle» under romferden til Apollo 11 i 1969. Scydmoraphes. "Scydmoraphes" er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet to arter i Norge. Utseende. Små (1-2 millimeter), blanke, fint hårete, mørke biller. Antennene er omtrent så lange som hode + thorax, gradvis tykkere mot spissen uten noen markert klubbe. Pronotum er omtrent så langt som bredt, parallellsidig i de bakerste to tredjedelene, rundet foran. Det har markerte, rettvinklede bakhjørner og groper ved roten. Dekkvingene er ovale og dekker hele bakkroppen. Hver dekkvinge har en kort, skarp lengdefure ved roten. Beina er nokså slanke, middels lange. Levevis. Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Systematisk inndeling / norske arter. Disse artene ble ridligere plassert i slekten "Nevraphes". Ruterdame dreper. a> under innspillingen av "The Manchurian Candidate". Ruterdame dreper (originaltittel: "The Manchurian Candidate") er en amerikansk krigsfilm fra 1962. Under Koreakrigen kidnappes en gruppe amerikanske soldater av sovjetiske soldater, som fører fangene til Mandsjuria i Kina der de blir utsatt for hjernevask av kinesiske psykologer. Raymond Shaw (Laurence Harvey), en hatet sersjant i gruppa, blir i prosessen gjort til drapsmann og programmert til å gjennomføre drap når han blir vist ruter dame. Om filmen. Filmmanuset er basert på boka "The Manchurian Candidate" fra 1959 av Richard Condon. En nyinnspilling ble gjort i 2004 med skuespillerne Denzel Washington, Jon Voight, Liev Schreiber og Meryl Streep i hovedrollene. Vi skal ikkje sova. Vi skal ikkje sova bort sumarnatta Calodera. "Calodera" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 18 arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (2–3 millimeter), slanke, brunlige kortvinger. Hodet er rundet, og det er en markert «hals» mellom hode og pronotum. Antennene er forholdsvis korte, gradvis tykkere mot spissen. De to innerste leddene er kjegleformede, de øvrige er bredere enn lange bortsett fra det ytterste leddet som er ganske stort og avlangt. Pronotum er forholdsvis lite, klokkeformet sett ovenfra. Dekkvingene er betydelig lengre enn pronotum. Beina er spinkle, middels lange, føttene fem-leddete. Levevis. I alle fall noen av artene lever på elvebredder og andre steder ved ferskvann. Idrettsklubben Start i 1979. Viking startet sesongen best, men tittelforsvarer Start kom sterkt utover høsten og kjempet en stund om gullet. Tre tap på de fire siste gjorde likevel at klubben måtte nøye seg med sin tredje bronsemedalje. I åpningskampen mot Moss ble Audun Myhre første målscorer i 1. divisjon med sitt mål etter 105 sekunder, mens også debutant Jan Sigurd Ervik tegnet seg på scoringslista. Stein Thunberg og Trond Pedersen mottok begge gullklokka etter kampen mot 9. mai, forøvrig samme kamp som Roy Amundsen debuterte. Reidar Flaa la opp etter sesongen etter 558 klubbkamper. Starts bronsevinnere: Roy Amundsen, Thor Einar Andersen, Helge Breilid, Jan Sigurd Ervik, Reidar Flaa, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Audun Myhre, Trond Pedersen, Helge Skuseth, Torgny Svenssen, Stein Thunberg, Jarle Ødegaard, Karsten Johannessen (trener) Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1979" Serievinnercupen. "Utdypende artikler: Serievinnercupen, 1980, 1979–80 European Cup " Kilder. 79 Start Idrettsklubben Start i 1978. 1978 ble året seriemesterskapet for første gang havnet på Sørlandet. Avgjørelsen falt ikke før i siste kamp, etter at Start og Lillestrøm hadde fulgt hverandre tett gjennom hele sesongen. Før siste serierunde ledet Lillestrøm på målforskjell, og tok også ledelsen mot mens det sto 0-0 ved pause på Kristiansand stadion mellom Start og Glimt. I andre omgang snudde resultatene i Start sin favør. Vålerengen scoret tre ganger på Åråsen, mens Sven Otto Birkeland scoret kampens eneste mål i Kristiansand og ga med det Start gullmedaljene med to poengs margin. Start scoret ikke mer enn 30 mål denne sesongen, hele åtte av de andre lagene hadde fler scoringer. Det var derfor i høy grad et tett forsvar som bidro til gullet. Roy Amundsen og hans forsvarere slapp bare inn 13 mål på 22 kamper, og holdt nullen i 14 av disse. 3-3 hjemme mot Lillestrøm og 2-4 borte mot Brann var de eneste kampene med mer enn ett baklengs. Kun to tap har klubben heller aldri klart i Eliteserien hverken før eller siden. I cupen ble det semifinale for andre gang etter at Rosenborg ble slått i kvartfinalen etter omkamp. Semifinalen endte også med omkamp, der det ble tap med 0-1 etter et omdiskutert straffespark borte mot Lillestrøm bare fire dager før gullfesten hjemme i Kristiansand. Og klubbens yngste medlemmer imponerte ved å bli beste klubb i Norway Cup for andre gang på fire år og ble med det tidenes første mottaker av Rolf Hofmos minnepokal. Svein Mathisen ble klubbens toppscorer med 11 seriemål etter å ha åpnet sesongen med scoring i fem strake kamper, seks kamper medregnet siste serierunde i 1977 var en klubbrekord som sto til den ble slått av Petter Belsvik i 1994-95. Etter sesongslutt dro han på prøvespill til skotske Hibernian sammen med Vikings Isak Arne Refvik. Oppholdet ble ingen stor suksess for nordmennene. Matta spilte tre kamper, Refvik noen fler, og begge var tilbake i Norge til 1979-sesongen. Roy Amundsen, Thor Einar Andersen, Sven Otto Birkeland, Reidar Flaa, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Svein Kaalaas, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Audun Myhre, Trond Pedersen, Helge Skuseth, Torgny Svenssen, Stein Thunberg, Karsten Johannessen (trener) Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1978" UEFA-cupen. "Utdypende artikler: UEFA-cupen, 79" Intertoto Cup. "Utdypende artikkel: UEFA Intertoto Cup, 1978 Intertoto Cup " Kilder. 78 Start Carl Nyrén. Carl Johan Albert Nyrén, (født 11. november 1917 i Sandseryd i Jönköpings län, død 9. november 2011) var en svensk arkitekt. Nyrén grunnla Nyréns Arkitektkontor i 1948. I mottok han den nyinnstiftede Träpriset for «god svensk arkitektur» i tre. Nyrén har mottatt Kasper Salin-prisen fire ganger; i for Lärarhögskolan i Malmö, i for bygninger for Pharmacia i Fyrislund, i for Klarahuset i Stockholm og i for tilbygg til Länsmuseet i Jönköping. Kansairegionen. Kansairegionen eller Kinkiregionen er en japansk region som ligger sentrert i den østlige delen av den japanske hovedøya Honshū. Regionen omfatter prefekturene Mie, Nara, Wakayama, Kyoto, Ōsaka, Hyōgo og Shiga. Regionens storbyområdet som består av Ōsaka, Kobe og Kyoto er Japans nest mest befolkede område. Gateprest for ungdom. Gateprest for ungdom er en spesialpreststilling i Den norske kirke. Stillingens formål er å gjøre kirken mer tilgjengelig for ungdom i Oslo. Prøveprosjekt. Gateprest for ungdom var et prøveprosjekt igangsatt 17. desember 2007 av Oslo bispedømme i Den norske kirke. Prøveprosjektet ble tilhørte bispedømmets "Gud i storby"-prosjekt, som handlet om å utvikle nye former for kirkelig nærvær i storbyen Oslo. Jan Christian Nielsen ble engasjert i prosjektet. Våren 2008 ble prosjektet forlenget ut august 2008, og siden ut desember 2008. Prosjektet fortsatte med gradvis forlengelse fram til det i april 2010 ble gjort til en fast stilling og en strategisk satsning i Oslo bispedømme. Tjenestens profil. - Forutsigbarhet | Jeg snakker ikke om kristen tro før du tar det opp. - Myndighet | Det er bare du som skal bestemme over ditt liv. Jeg hverken kan eller vil bestemme hva du skal tro eller gjøre. Men vi kan gjerne tenke høyt sammen. - Taushet | Det du sier til meg, kommer ikke videre med mindre det er fare for liv og helse. - Prioritet | Når du tar kontakt og ønsker å snakke, har jeg tid til deg. - Ekthet | Jeg kan bare være meg selv, og det kan du også få være. Arbeid. Gateprest for ungdom arbeider gjennom MSN, Norway Cup med tiltaket "Det stille teltet", ukentlige refleksjonsinnlegg om tro og liv som publiseres på wordpress, hjemmesiden, blogg.no og Facebook, besøk hver høst rundt 20 videregående skoler i Oslo med stand for å informere om tjenesten, som fast skribent i gatemagasinet =OSLO, og et "drop-in" i Dronningensgate, på utsiden av Kirkeristen. Ski-VM 2011 – Kombinert stor bakke/4x5 kilometer stafett. Kombinert lag stor bakke / 4x5 kilometer stafett under Ski-VM 2011 ble avholdt i Holmenkollen, Oslo den 4. mars 2011. Japan gikk inn i konkurransen som regjerende verdensmestre fra Ski-VM 2009, mens det østerrikske laget ble olympiske mestre året før under Vinter-OL i Vancouver 2010. Østerrike ble verdensmestre med kun 0,1 sekund foran Tyskland som tok sølv. Norge tok bronsemedaljen. Atråhallen. Atråhallen er en frittstående flerbrukshall som ligger i tilknytning til Atrå barne- og ungdomsskole i Atrå i Tinn kommune. Hallen ligger i Atrå sentrum og ble bygget i 1997. Hallen har både langs- og tverrsgående tribuner, med kafé. Hallen driftes av Tinn kommune og har fast tilsynsordning. Atråhallen har vært brukt til messer og utstillinger. Blant annet er hallen fast tilholdsted for Tinnmessa, populært kalt «Skutermessa», arrangert av Tinn Snøscooterklubb. Andrew Fisher. Andrew Fisher (født 29. august 1862 i East Ayrshire, Skottland, død 22. oktober 1928 i London, England) var en australsk politiker som var den femte statsministeren i Australia ved tre separate anledninger fra 108 til 1915. Hans første periode som statsminister var mellom 13. november 1908 og 2. juni 1909. Fra 29. april 1910 til 24. juni 1913 var hans andre statsminister-periode. Og perioden 17. september 1914 til 27. oktober 1915 var hans tredje og siste periode som statsminister. Fra 1910 til 1913 var han medlem av departementet som gjennomførte et stort lovgivende program som gjorde ham til, sammen med den proteksjonistiske Alfred Deakin, grunnleggeren av den lovbestemte strukturen i den nye australske nasjonen. Fisher's andre statsminister-periode fra april 1910 representerte en rekke nyvinninger. Det var Australias første føderale flertallsregjering, Australias første Senat, og verdens første flertallsregjering for et arbeiderparti på nasjonalt nivå. Fisher satt som leder for Australian Labor Party fra 1908 til 1915. Fisher gjennomførte mange reformer innenfor militæret, konstitusjonelle saker, finans, transport og kommunikasjon, samt sosial trygghet, og han oppnådde de aller fleste av hans mål under hans første regjeringsperiode. Blant hans var etableringen av alders-og uførepensjoner, en fødselspermisjon og godtgjørelse for arbeidere. Han fremmet forslag for mer regulering av arbeidstid, lønn og arbeidsvilkår, innførte gratis medisinsk behandling og tilsyn for barn i statlige skoler, og i 1904 endret han forliksbehandling og voldgiftsloven. Han ga også større myndighet til industrielle fagforeninger. På slutten av den første verdenskrig, ville Frankrike tildele ham medaljen Legion d'honneur, men han avslo dette og han uttalte at han ikke likte dekorasjoner av noe slag og han levde opp til dette synet gjennom hele sitt liv. Ramsay MacDonald, Storbritannias første statsminister fra Labour Party, avduket et minnesmerke til minne Fisher i Hampstead Cemetery i 1930. Et minnesmerke av ham ble også avduket på hans fødested på 1970-tallet. I 1972 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt av Australia Post. Telinet Energi. Telinet Energi AS er en norsk strømleverandør som tilbyr strøm til både privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet ble stiftet 10. januar 2003 og holder til på Lysaker i Bærum. Telinet Energi leverer 100 % fornybar energi og har de siste årene hatt fokus på miljø. Selskapet er miljøsertifisert gjennom ordningen Miljøfyrtårn og har avgitt klimaløftet. I tråd med sin miljøsatsing selger Telinet ENØK-produkter som enten skal redusere strømforbruket eller som skal være elektriske alternativer til produkter som i dag benytter andre energikilder. Selskapet er også produsent av fornybar energi, og har vindkraftverk på Öland i Sverige. Telinet Energi er del av en større nordisk satsning med virksomhet i Norge og Sverige. I Sverige er selskapet inne på sluttbrukermarkedet gjennom selskapet Telinet Energi AB. I følge en artikkel i Aftenposten fra 2010, har Forbrukerrådet mottatt klager Telinet og andre strømleverandører som praktiserer a-konto betaling basert på stipulert forbruk. Arkitekturåret 1962. Arkitekturåret 1962 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1962. European Maritime Safety Agency. European Maritime Safety Agency (EMSA) er Den europeiske unions byrå for sjøsikkerhet. EMSA ble opprettet i 2002, og har i dag hovedkvarter i Lisboa. EMSAs oppgaver. EMSA har støttefunksjoner for Europakommisjonen og medlemsstatenes nasjonale sjøfartsadministrasjoner. I tillegg har EMSA visse inspeksjonsoppgaver i forhold til nasjonale administrasjoner og klasseselskaper, slik som Det norske Veritas, og en viss operativ kapasitet på egen hånd. De viktigste støttefunksjonene består primært i opplæringstiltak overfor nasjonale tjenestemenn, slik som opplæring av skipsinspektører innen havnestatskontroll og drift av databaser over skip og regelverk, i tillegg til informasjonsinnhenting. EMSA inspiserer klasseselskaper og nasjonale sjøfartsadministrasjoner for å kontrollere at de følger europeisk og internasjonalt skipssikkerhetsregelverk. I forhold til oljesøl og forurensning benytter EMSA seg også av satellittovervåkning og har skip til disposisjon for å bistå nasjonal opprydning etter oljesøl. EMSAs historie. EMSA ble opprettet i 2002 gjennom vedtakelsen av forordning 1406/2002 (EF), og startet operasjoner i Brussel samme år. Fra 2004 ble hovedkvarteret permanent lagt til Lisboa i Portugal. EMSAs organisasjon. EMSAs styre består av 1 medlem fra hvert av EUs medlemsland, 4 medlemmer fra Europakommisjonen og 4 representanter fra skipsfartssektoren. I tillegg møter EØS-landene med observatører. Styret har i hovedsak administrative oppgaver. Byrået ledes av en administrerende direktør, p.t. Willem de Ruyter, som har ledet EMSA fra oppstarten. Organisasjonen for øvrig er organisert som en vanlig linjeorganisasjon, med 3 avdelinger og til sammen over 200 ansatte. Japans atomenergibyrå. Japans atomenergibåry (Nuclear and Industrial Safety Agency — 原子力安全・保安院 — Genshiryoku Anzen Hoanin — NISA) er en den lokale kjernefysiske myndigheten i Japan. Byrået hører inn under ministeriet for økonomi, handel og industri i Japan og ble opprettet i 2001. Hovedkontoret ligger i Kasumigaseki, Tokyo. Ministeriet har også regionale kontorer, og fører tilsyn med industrielle anliggender på forespørsel fra den japanske regjeringen. Liste over øyer i Japan. Japan Arkitekturåret 1963. Arkitekturåret 1963 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1963. Bankside Power Station på et bilde fra ca. 1985 Arkitekturåret 1964. Arkitekturåret 1964 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1964. Son Mu. Son Mu (etablert 1981 i Bergen, nedlagt 1996) var en norsk jazzgruppe ledet av Knut Kristiansen piano og Olav Dale saksofon. Den spilte salsa og annen musikk fra Karibien, og hadde sin første konsert på Stord i januar 1981. Andre medlemmer i den tidlige tid var Gaute Storaas bass og Frank Jakobsen perkusjon. Storaas ble erstattet av Yngve Moe på bass. Den kubanske saksofonist Paquito D'Rivera jammet med trioen i gruvene på Kongsberg Jazzfestival 1984, med Einar Førde i publikum. Dette gjentok seg på Vossajazz året etter 1985, der Max Roach klappet for de. Til Vossajazz 1990 stilte de som "Papa Mu", for anledningen med syv medlemmer. I 1992 hadde Son Mu en lengre turne på Vestlandet der NRK gjorde opptak, og orkesteret var da en sekstett med Kristiansen og Dale, pluss Arild Seim gitar, Sveinung Hovensjø bass, Ole Hamre trommer og Celio de Carvalho perkusjon. På Cosmopolite i 1994, og ved Vossajazz 1995 spilte de med den brasilianske trompeter Claudio Roditi. Siden 1996 har lite vært å høre. Det siste kan ha vært en gjenforening i 2001 da den kubanske sangerinnen Omara Portuondo gjestet byen. Aslak Liestøl. Aslak Liestøl, født i Bærum 1920, død 1983, var en norsk filolog og runeforsker. Liestøl ble cand.philol. i 1948, og gikk inn i stillingen som konservator ved runearkivet ved Universitetets Oldsaksamling, en stilling han hadde til sin død. Han var kjent som en meget allsidig og produktiv forsker med en spesielt vid horisont, noe som bl.a. gjorde ham til en meget dyktig feltarkeolog. Liestøl var sønn av folkloristen Knut Liestøl. Litteratur. Arne Skjølsvold: Aslak Liestøl 1920-1983. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1982/1983. Oslo 1984. ISBN 82-7181-0359 Messe i h-moll. Autografen til den første siden av "Credo" Messe i h-moll (også "h-moll-messen"; BWV 232) er en av Johann Sebastian Bachs viktigste kirkemusikalske verk. Til grunn for komposisjonen ligger den latinske messetekstens fullstendige ordinarium. I den tyske romantikken fikk den navnet "Hohe Messe in h-Moll", men det dreier seg i virkeligheten om en "Missa solemnis", altså en større høytidsmesse. Oppbygning. Disse delene består av enkelte, suksessive korsatser og arier. Besetning. Den siste versjonen av h-moll-messen krever fem vokalsolister (sopran I/II, alt, tenor, bass), et fem- til åttestemmig kor og et fullt besatt barokkorkester (tre trompeter, pauker, en corno da caccia, to tverrfløyter, to oboer, to oboi d'amore, to fagotter, fioliner I/II, bratsj, basso continuo). I Sanctus (nr 20) kreves tre oboer. Anledning. Etter kurfyrst Friedrich August I. av Sachsens bortgang 1. februar 1733 ble det beordret landesorg med forbud mot oppføring av musikk i tidsrommet 15. februar til 2. juli 1733. Tiden benyttet Bach til å skrive partitur og stemmer for en første versjon. Oppføringsstemmene dediserte han kurfyrstens etterfølger, Friedrich August II. I det ledsagende brevet av 27. juli 1733 søkte han tittelen som hoffkapellmester („Praedicat von Dero Hoff-Capelle“) ved det saksiske kongehoffet, som hadde vært katolsk etter at Sachsen gikk i personalunion med kongeriket Polen. Hvorfor Bach utvidet denne "missa brevis" til en fullstendig "missa tota" er ikke helt klart, men på midten av 1730-tallet begynte å skrive andre sykliske verk med karakter av modellverk (Goldbergvariasjonene, Juleoratoriet, Die Kunst der Fuge), og det antas at utvidelsen kan sees i sammenheng med disse bestrebelsene. Ifølge en nyere teori av Michael Maul kan verket ha vært tiltenkt en oppføring i Wiener Stephansdom i 1749. Sekretæren for det såkalte "Musicalischen Congregation", grev Johann Adam von Questenberg, var kjent med Bach og korresponderte med ham i 1748, og kan ha bestilt verket til den store musikkfesten på "Cäcilientag", 22. november. Oppføringer. Messen fra 1733 var ikke beregnet på bruk i Leipzig, noe continuo-stemmens besifring i kammertone viser: I Leipzig var kirkeorglene stemt i en høyere kortone, slik at for oppføringer i Leipzig laget Bach alltid en transponert orgelstemme. Bach kjente det nye Silbermannorgelet i Sophienkirche i Dresden fra besøk i 1725 og 1731. 23. juni 1733 ble Bachs sønn Wilhelm Friedemann utnevnt til organist i denne kirken. Et annet indisium på at messen kan ha hatt et privat formål er at alle stemmene er skrevet ut av personer i nær familie (Anna Magdalena, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel). Tross forskjellene i materiale, den lange tilblivelsestiden og de mange arkaiske, tradisjonelle og moderne formene og stilmidlene lyktes det Bach å skape en enhetlig vokalsyklus med stor uttrykkskraft. Til forskjell fra i de todelte Lutherske messer BWV 233-236, overskred messen den lutherske liturgiens muligheter og opplevde Bach aldri en oppføring av hele verket. Sønnen Carl Philipp Emanuel arvet partituret, og etter han døde i 1788, kjøpte musikkskribenten, forleggeren og komponisten Hans Georg Nägeli fra Zürich det i 1805 etter en rekke mislykkede forsøk. Carl Friedrich Zelter prøvde i 1811 ut ulike deler av messen med sitt Sing-Akademie zu Berlin, men den første offentlige oppføringen i to deler skjedde først 20. februar 1834 (del 1) og 12. februar 1835 (del 2). Enkelte deler av messen ble oppført i Wien og Main. I Louis Köhlers memoarer finner man indikasjoner på at Braunschweig Sing-Akademie under ledelse av Friedrich Konrad Griepenkerl oppførte messen, sannsynligvis i tidsrommet 1829 til 1836. Denne oppføringen, som sannsynligvis ble holdt i en ganske privat sammenheng, anses for å være den første gjenoppføringen av verket i Tyskland. Liturgi. Familien Bach omtalte Messe i h-moll som en «catholische Messe», men teksten avviker fra den katolske messeteksten på to steder: I Gloria er ordet «altissime» føyd til etter «Domine, fili unigeniti, Jesu Christe». Dette er i samsvar med den versjonen av "Neu Leipziger Gesangbuch" av Gottfried Volpius som Bach sannsynligvis brukte som grunnlag. I Sanctus står det «gloria tua» i stedet for «gloria eius», i overensstemmelse med Martin Luthers bibeloversetting av Jesaia 6,3. Betydning. Den omfangsrike messekomposisjonen tok opp elementer fra en konsertant kantatestil som var i bruk på fra Bachs tid ("Missa concertata"), og kunne i beste fall anvendes i liturgiske messefeiringer under store kirkelige høytider. Derfor gav musikkinteresserte på 1800-tallet, inspirert av betegnelsen Missa solemnis, verket tilnavnet «Hohe Messe in h-Moll». Tonearten h-moll brukes i begynnelsen av verket og lite ellers; stort sett går messen i andre tonearter, og på grunn av bruken av naturtrompeter overveiende i parallelltonearten D-dur. Oversikt. Gloria (nr. 4), Domine Deus (nr. 8) og Cum Sancto Spirito omarbeidet Bach mellom 1743 og 1746 til julemusikk med latinsk tekst; "Gloria in excelsis Deo", BWV 191. BWV 213 "Lasst uns sorgen, lasst uns wachen" («Herkules auf dem Scheidewege»), en verdslig kantate ("dramma per musica") var skrevet til kurprins Fredrik Christian av Sachsens fødselsdag 5. september 1733. Denne kantaten ble senere gjenbrukt i deler av Juleoratoriet (BWV 248, 1734/35). På det autografe partituret til BWV 213 foreligger det en skisse til nr 11 som en omarbeidelse av et tapt forbilde som Bach riktignok ikke brukte, men istedet til nr 15 («Et in unum Dominum») i "Symbolum" i Missa tota 1746/48 (BWV 232, BC E1). Tekstunderlag. Som tekstunderlag benyttet Bach seg av det oldkirkelige Ordinarium Missae slik det forelå i «Leipziger Kirchenandachten» fra 1694. Forbilder til messen fra 1733. Med de to delene "Kyrie" og "Gloria" er messen fra 1733 en Missa brevis (i motsetning til Missa longa eller Missa tota, den fullstendige messen i fem deler). Besetning og totalkonsept har messen felles med Magnificat (BWV 243) i D-dur, som sannsynligvis også ble skrevet i 1733. Formen på 1, 2 og 3 hentet Bach fra en Missa Brevis (Kyrie og Gloria i g-moll) av Johann Hugo von Wilderer (1670-1724), som Bach gjorde en avskrift av, sannsynligvis i 1731 i Dresden. På grunn av skrivefeil kan man konkludere med at Kyrie i h-moll (BWV 232I, Nr.1) bygger på et forbilde i c-moll. Tekststrukturen til BWV 193a, Nr. 5 er det nærliggende å gå ut fra at denne duetten ligger til grunn for "Domine Deus" (BWV 232I, Nr. 8). Den verdslige kantanten var hyllingsmusikk til kurfyrst Friedrich August I's navnedag 3. august 1727. På grunnlag av stilistiske kriterier tør ikke bare satsene 2, 5, 6 og 12 være parodier, men også de øvrige satsene. Thiasophila. "Thiasophila" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (2-3 millimeter), brunlige, nokså brede kortvinger. Kroppen har ganske grov mikroskulptur og virker matt. Antennene er temmelig korte, pronotum mye bredere enn langt. Dekkvingene er noe lengre enn pronotum, noe innbuktet innenfor bakhjørnene. Beina er temmelig korte, føttene fem-leddete. Levevis. "Thiasophila"-artene lever i maurtuer. Det er uvisst hvilken rolle de spiller der. Systematisk inndeling. Slektsnavnet blir noen ganger stavet "Thyasophila". Giovanni Francesco Venturini. Giovanni Francesco Venturini (født i Roma, død) var en italiensk maler og gravør innen barokken. Nyborg (Trondheim). Nyborg er et strøk på Byåsen i Trondheim, det ligger sør for Sverresborg og grenser også til Hammersborg og Havstad. Nyborg blir betjent av Gamle Oslovei som hovedvei, og av busslinje 8 som går mellom Risvollan og Stavset via sentrum. Stedet har post i butikk. Nyborg er overveiende et boligområde, med barneskolen Nyborg skole og Nyborg barnehage på stedet. Thorbjørn Weea. Thorbjørn Weea (født 1909 på Elverum, død 1961) var en norsk tegner, kjent for å ha tegnet 91 Stomperud fra 1937 frem til sin død, tekstene skrevet av redaktør Ernst Gervin fra 1937 til 1951. Han holdt til på Løten. Haraløkka. Haraløkka er et idretts- og fritidsanlegg som ligger mellom Ulsrud og Bøler i Bydel Østensjø. Området brukes jevnlig av Bøler Idrettsforening. Noen av Norway Cup sine kamper spilles på Haraløkka. Lokalene til Bøler speidergruppe ligger på Haraløkka. Tveteråsen. Tveteråsen er en boligbebyggelse som ligger ved Ulsrud i Bydel Østensjø i Oslo. Boligområdet grenser til Østmarka og ligger få minutter i gangavstand fra både Ulsrudvann og Nøklevann. Boligområdet karakteriseres ved at det er bygd i hvite mursteiner. Boligområdet ligger like ved Haraløkka. Nærmeste T-banestasjon er Ulsrud stasjon. Rekkehusene er tegnet av arkitekt Bengt Espen Knutsen og ble belønnet med Sundts premie i 1969. Tarald Lundevall. Tarald Lundevall (født 1948) er en norsk arkitekt. Han er partner i Snøhetta (arkitektfirma) og ledet blant annet byggingen av Operahuset i Oslo. Han tok sin diplom i 1973 ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Her studerte han bl.a. under Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. På 80-tallet samarbeidet han med Bengt Espen Knutsen, og vikarierte bl.a. for ham som kurslærer ved AHO. Han har også flere ganger vært diplomsensor ved skolen, og har i tillegg vært medlem av AHOs styre i to perioder. 90-tallet var han rådgiver på arkitekturfeltet for daværende kulturminister Åse Kleveland. I september 2010 ble han kallet til stilling som professor II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, med spesialansvar for profesjonskunnskap i arkitektstudie. Etter en lang nomineringsprosess og siling av blant 339 potensielle nominerte kandidater, ble det i 2009 kunngjort at han samt Craig Dykers og Kjetil Trædal Thorsen hadde vunnet den prestisjetunge Mies van der Rohe prisen. Phloeopora. "Phloeopora" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (ca. 2-3 millimeter), avlange, brune kortvinger. Kroppen er matt, mer eller mindre ensfarget brun. Antennene er ganske korte. Chris Watson. Chris Watson (født 9. april 1867, død 18. november 1941) var en australsk politiker og den tredje statsministeren i Australia. Han var den første statsministeren i Australia fra det politiske partiet Australian Labor Party. Watson ble valgt til det føderale parlamentet ved det første føderale valget som ble avholdt i Australia i mars 1901. Hans periode som statsminister var kort. Den varte bare i fire måneder, mellom 27. april og 18. august 1904, men hans parti klarte å beholde maktbalansen også etter hans periode som statsminister var over. Watson pensjonerte seg fra det australske parlamentet i 1907. Watson var bare 37 år gammel da han ble valgt til statsminister, og han er dermed den yngste statsministeren i Australia historie fremdeles. I 1889 giftet han seg med Ada Jane Low, en engelsk-født syerske fra Sydney. Watson hadde flere posisjoner i flere forskjellige organisasjoner og han var også en av grunnleggerne av det australske Bilistene Bensin Co Ltd (Ampol). Hans kone Ada døde i 1921 etter 32 års ekteskap. Den 30. oktober 1925 giftet Watson seg med hans andre kone Antonia Maria Gladys Dowlan i den samme kirken som han hadde giftet seg med Ada i, 36 år tidligere. Hans andre kone var en 23 år gammel servitrise fra Vest-Australia som han hadde møtt da hun levere maten til hans bord ved Commercial Travellers 'Club i Sydney. Watson og hans andre kone Antonia hadde en datter, Jacqueline. Sammen. Watson døde i sitt eget hjem i Sydney-forstaden Double Bay, i 1941. Han var 74 år gammel da han døde. I 1969 ble han hedret på et frimerke som bærer hans portrett og som ble utstedt fra Australia Post. Ischnopoda. "Ischnopoda" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 38 arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (ca. 3 millimeter), svarte kortvinger. Kroppsbygningen varierer fra middels kraftig til svært langstrakt. Antennene er lanmge og tynne. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum, med markerte "skuldre". Føttene er fem-leddete. Edmund Barton. Edmund Barton (født 18. januar 1849, død 7. januar 1920) var en australsk politiker og dommer. Han var en av grunnleggerne av høyesteretten i Australia. Han satt som Australias første statsminister fra 1. januar 1901 og han gikk av fra denne posisjonen den 24. september 1903. Han ble etterfulgt i statsminister-embetet av Alfred Deakin som satt som statsminister frem til 1904. Barton ble født i forstaden Glebe, som det niende barnet til William Barton, en aksjemegler, og hans kone Mary Louise Barton. Han ble utdannet ved Fort Street High School og Sydney Grammar School og senere studerte han ved universitetet i Sydney, der han blant annet spilte cricket. Barton begynte som advokat i 1871. Under en cricket-turnering i Newcastle i 1870, møtte Barton på Jane Mason Ross, som han giftet seg med i 1877. Barton døde i 1920 i en alder av 71 år. Naude bro. thumb Naude bro er en steinhvelvbro som markerer skillet mellom Asdal og Bjorbekk i Arendal kommune, tidligere Øyestad kommune. Broen går over Lilleelv, og ble antagelig bygget i 1836. Den har et spenn på seks meter, og kjørebredde på 4,8 meter. Hvelvet er forsterket med betong, og det er også betong i føringsmuren, som er delvis gjenoppbygget rundt 1960–1970-tallet. Veien over broa var en del av den Vestlandske hovedvei mellom Oslo og Stavanger frem til 1860-tallet. Idag heter veien, og fungerer som bro for gang og sykkelsti. Navnet kommer antageligvis ifra dialektordet naud (kveg), da det gikk kveg på stedet. Malcolm Fraser. John Malcolm Fraser (født 21. mai 1930 i Toorak) er en australsk politiker, som var statsminister i Australia mellom 1975 og 1983. Han kom til makten etter valget i 1975 etter oppsigelsen av den tidligere statsminister Gough Whitlam og hans regjering. Etter å ha vunnet de tre neste valgene, ble han beseiret av Bob Hawke ved valget i 1983. I 1956 giftet Fraser seg med Tamara Beggs. Paret fikk fire barn sammen. Fraser var aktiv innen den australske utenrikspolitikken. Han støttet Australia`s kampanjer for å avskaffe apartheid i Sør-Afrika. Malcolm`s bestefar, Simon Fraser, utvandret fra Nova Scotia i 1853 og ble en vellykket pastoralist og eiendomsspekulant, samt at han var et medlem av det viktorianske parlamentet i Australia. Fraser`s far, John Neville Fraser, var en pastoralist og politiker fra regionen New South Wales. Malcolm Fraser's mor, Una Woolf, var av jødisk avstamning. Under Fraser`s regjering anerkjente Australia, Indonesias annektering av Øst-Timor, selv om det samtidig også var mange øst-timoresiske flyktningene som fikk innvilget asyl i Australia. Fraser var en sterk tilhenger av USA og støttet deres boikott av Sommer-OL 1980 som skulle arrangeres i Sovjetunionen. Men, selv om han overtalte enkelte sportslige organer i å la være å konkurrere, så gjorde ikke Fraser noe på å prøve å forhindre at den australske olympiske komité sende et lag til spillene i Moskva. Tom Barrett. Thomas Mark «Tom» Barrett (født 8. desember 1953) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti. Han ble valgt til borgermester i Milwaukee i 2004, og var partiets kandidat til Wisconsins guvernørvalg i 2010. Der tapte han for Scott Walker med 47% mot 52%. Barrett satt i Representantenes hus fra 1993 til 2003. Kunståret 1650. Kunståret 1650 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1650. Borough Briggs. Borough Briggs er et fotballstadion i Elgin, Moray, Nordøst-Skottland. Det er hjemmebanen for Elgin City FC, som nå spiller i The Football League Scottish Third Division (nivå 4). Borough Briggs åpnet den 20. august 1921, da banen erstattet Cooper Park, som inntil da hadde vært Elgin Citys hjemmebane. Stadionet har nå en kapasitet på 4 927 tilskuere (478 sitteplasser), og det er ganske langt under kravet for Scottish Premier League-baner. Alle de 478 sitteplassene er på hovedtribunen, langs den ene langsiden. Disse setene var tidligere seter på Newcastle Uniteds hjemmebane St James' Park. Da Elgin City ble innvalgt i The Scottish Football League i 2000, fikk klubben de 500 setene fra Newcastle United i England, siden Newcastle United skulle forandre på konstruksjonen på sin hovedtribune, Milburn Stand. John McEwen. John McEwen (født 29. mars 1900, død 20. november 1980), var en australsk politiker og den 18. statsministeren i Australia. McEwen var aktiv i forskjellige organisasjoner for australske bønder og i det politiske partiet Country Party. I 1934 ble han valgt inn i Representantenes hus. Da de konservative kom tilbake til makten i 1949 under ledelse av Robert Menzies, etter åtte år i opposisjon, ble McEwen først utnevnt til minister for handel og landbruk, og deretter ble han gjort til minister for australsk handel og industri. Han var en tilhenger høy tollbeskyttelse for å beskytte den australske industrien. Da statsminister Robert Menzies pensjonerte seg fra politikken i 1966, ble McEwen den lengstsittende figuren i den australske regjeringen. McEwen ble tildelt Companion of Honour (CH) i 1969. Han ble adlet i 1971 etter hans avgang fra politikken. Han ble senere tildelt medaljen Knight Grand Cross av Order of St. Michael og St. George (GCMG). Den 21. september 1921 giftet han seg med Annie Mills McLeod, men de hadde ingen barn sammen. I 1966 ble hans kone Annie tildelt den britiske Order of the British Empire. Etter lang tids sykdom døde Anne McEwen den 10. februar 1967. På tidspunktet for at han ble statsminister i desember det samme året, var John McEwen enkemann, som den første australske statsministeren som var ugift under hans statsminister-periode. Den 26. juli 1968 giftet McEwen seg med hans andre kone Mary Eileen Byrne, hans personlige sekretær. Da var han 68 år gammel mot hennes 46 år. 6, dans & rock'n'roll. "6, dans & rock'n'roll" er et musikkalbum med Pegasus. Albumet ble utgitt 18. mars 2011. William McMahon. William McMahon (født 23. februar 1908 i Sydney, New South Wales, død 31. mars 1988), var en australsk politiker fra partiet Liberal Party of Australia og han satt som den 20. statsministeren i Australia. Han var den lengste kontinuerlig sittende statsråden i Australias historie med 21 år og 6 måneder. Hans far var en advokat av irsk herkomst. McMahon`s mor døde da han var 9 år gammel og hans far døde da han var 18 år. Han ble utdannet ved Sydney Grammar School og senere ved University of Sydney, der han ble uteksaminert med en grad innen juss. McMahon praktiserte juss i Sydney hos advokatvirksomheten Allen, Allen & Hemsley (som nå heter Allens Arthur Robinson), som er det eldste advokatfirmaet i Australia. I 1940, få måneder etter utbruddet av den andre verdenskrig, vervet McMahon seg til det australske militæret, men på grunn av et hørselstap han ble arbeider innenfor hæren noe begrenset. Etter den andre verdenskrig var over reiste han ril Europa for å fullføre hans utdannelse som sosialøkonom. William McMahon ble valgt til medlem av Representantenes hus for Sydney for distriktet Lowe i 1949. McMahon var dyktig og ambisiøs, og i 1951 ble han var statsminister Robert Menzies valgt til minister for for det australske Sjøforsvaret. I løpet av de neste 15 årene holdt han forskjellige porteføljer innen sosiale tjenester, primærnæring og nasjonale tjenester. Han satt som visepresident i flere ulike kommisjoner. I 1966, da Harold Holt ble den neste statsministeren, etterfulgte McMahon ham som kasserer og som nestleder i partiet. McMahon forble upopulær blant hans kolleger. Han var svært dyktig, men han ble ansett som altfor ambisiøs og en renkesmed. Han giftet seg aldri, og det var hyppige rykter gjennom hele livet hans om at han var homofil. I 1965, i en alder av 57 år, giftet han seg med Sonia Rachel Hopkins, som da var 32 år gammel. De hadde tre barn sammen: Melinda, Julian (modell og skuespiller), og Deborah. McMahon trakk seg fra parlamentet i 1982. Han døde av kreft i Sydney, den 31. mars 1988, i en alder av 80 år. Hans enke Lady McMahon døde i en alder av 77 år, den 2. april 2010. Honningbarna. Honningbarna er et norsk punkrock-band fra Kristiansand. Bandet debuterte i 2010 med EP-en "Honningbarna". Januar 2011 ble de kåret til Årets Urørt med sangen «Borgerskapets utakknemlige sønner» og den 25. mars samme år kom debutalbumet "La alarmane gå". For debutalbumet vant de klassen rock under Spellemannprisen 2011. De ble i tillegg nominert i klassen årets nykommer. De har også spilt på Øyafestivalen i 2010 og live på NRK under TV-aksjonen 2011. Trommeslageren Anders Eikås omkom i en bilulykke 31. januar 2012. Etter dødsfallet har bandet ikke funnet noen fast erstatter for Eikås, men bruker ulike trommeslagere i tiden framover. La alarmane gå. "La alarmane gå" er et musikkalbum med Honningbarna. Albumet ble utgitt 25. mars 2011 og lå på VG-lista Topp 40 i 4 uker, hvor beste plassering var 8. plass. "La Alarmane gå" er bandets debutalbum. Albumet var nominert i klassene «Rock» og «Årets nykommer og gramostipend» til Spellemannprisen 2011, hvor det vant i klassen «Rock». Honningbarna EP. "Honningbarna EP" er en EP med Honningbarna, utgitt i 2010. Norges Lærerinneforbund. Norges Lærerindeforbund var en fagforening for kvinnelige lærere, stiftet i 1912. Organisasjonen var landsdekkende, med en rekke lokalavdelinger, og besto primært av kvinnelige lærere i folkeskolen. I 1967 gikk forbundet sammen med Norges Lærerlag, som siden ble en del av Utdanningsforbundet. Forbundets første leder, var Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, Anna Rogstad. Hun kom fra posisjon som komitemedlem i Norges Lærerforening i 1892, der var hun også nestformann. I 1898 fikk hun gjennom et forslag som at av sju styremedlemmer skulle det minst være tre mannlige og tre kvinnelige lærere. Landsmøtet i 1911 vedtok likevel, i strid med Rogstad, at fordelingen kvinner og menn i styret skulle stå i forhold til medlemstallet. Dette ville bety at kvinnene kom i mindretall. Sint og skuffet gikk Anna Rogstad, og flere andre kvinnelige lærere ut av Lærerforeningen og stiftet Norges Lærerindeforbund. Det skjedde i 1912, og Anna Rogstad var leder fram til 1919. Likestilling på alle nivåer i skolen var forbundets største kampsak. Oh Oh (Puppy Love). «Oh Oh (Puppy Love)», skrevet av Samsaya og Jarl Aanestad, er en sang Endre Nordvik sang og deltok med i Melodi Grand Prix 2011. Sangen kom på tredjeplass i delfinalen i Florø og gikk videre til sistesjansen i Sarpsborg, der den ble slått ut. Det har blitt laget en versjon av sangen i a cappella. Bergen Blues Band (album). "Bergen Blues Band" er et musikkalbum med Bergen Blues Band, utgitt i 1980. Dette er bandets debutalbum. Skarvatnet. Skarvatnet er et lite fjellvatn som ligger i Skardalen i Oppdal. Vatnet ligger 14.5 km nordvest for Oppdal sentrum, på grensen mot Trollheimen. Innsjøen er omgitt av fjellene Kvamman, Kvamsfjellet, Tjørnpiken, Nonshøa og Storgruvpiken. Dørremselva har sitt utløp i sørenden og renner, etter drøyt 10 km elveløp sammen med Driva. Området er en idyll om sommeren med gode bademuligheter. Om vinteren er dette et glimrende utgangspunkt for hele Oppdals preparerte løypenett, samt at det er gode muligheter for isfiske og andre aktiviteter. Skarvatnet er med i prosjektet "MILJØLÆRE.NO, ET VERKTØY FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING" Schistoglossa. "Schistoglossa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 19 arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (3-6 millimeter), mørke kortvinger. Kroppen er nokså jevnbred, hodet så bredt som eller litt smalere enn pronotum, med små fasettøyne. Slekten skilles blant annet ut på visse trekk ved munndelene, som at tungen (glossa) er to-delt (det latinske slektsnavnet betyr "kløvet tunge"). Antennene er ganske lange, de ytterste leddene vanligvis litt bredere enn lange. Pronotum er vanligvis litt bredere enn langt, med avrundede bakhjørner. Beina er middels lange, forføttene fire-leddete, mellom- og bakføttene fem-leddete. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I likhet med mange andre Aleocharinae kan de finnes på skogbunnen. Dinaraea. "Dinaraea" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (gjerne ca. 3 millimeter), slanke, mørkbrune kortvinger, dekkvingene er gjerne lysere gulbrune. Hodet er litt smalere enn pronotum, som igjen er litt smalere enn dekkvingene. Antennene er forholdsvis kraftige, beina nokså lange. Fasettøynene er ganske små. Dekkvingene har rett bakkant. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I likhet med mange andre Aleocharinae kan de finnes på skogbunnen. Arild Martinsen. Arild Martinsen (født 1. oktober 1953) er tidligere en norsk musiker, låtskriver og sanger. Han var i 1981 kjent som Doktor Larsen. Han ga ut to plater. Maxi-singelen "Aids/Svein" og senere på året kom han første og eneste album "Doktor Larsen". Musikerne han hadde med var: Ole Thomsen på gitar, Ole Zweidorff på gitar, Inge Glambek på diverse streng instrumenter, Gaute Storaas på bass, Vigleik Storaas på piano, Gunnar Bjelland på piano, Egil Skjelnes på pedal steel, Erling Lund på gitar på «Pommes frites» og Arild var tekstforfatter og akustisk gitar og albumet ble produsert av Tom Sætre. Doktor Larsen (album). "Doktor Larsen" er et musikkalbum med Doktor Larsen, utgitt i 1981. Rygeost. Tynne rugbrødskiver og kyllingskinn med rygeost og kaviar. Rygeost (røkeost) er en dansk surmelksost som saltes og krydres med kummin og røkes med havrehalm. Osten er en gammel spesialitet, som muligens stammer fra vikingtiden. Den er især kjent fra Fyn, og skal være en original dansk ostetype, uten påvirkning fra utenlandske oster. Opprinnelig ble den spist på fedtebrød (brød med fett på), overhelt med fløte og sukker. I dag spises den gjerne på alminnelig rugbrød med klippet gressløk over og reddiker til. Amischa. "Amischa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, slanke, brunlige kortvinger. Hodet er nokså firkantet, pronotum med avrundede hjørner, gjerne litt bredere enn langt. Dekkvingenes bakkant er litt innbuktet innenfor bakhjørnene. Som hos svært mange andre småkortvinger må man gjerne undersøke kjønnsorganene for å bestemme artene med sikkerhet. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I likhet med mange andre Aleocharinae kan de finnes på skogbunnen. One Live KISS. "One Live Kiss" er et konsertalbum og en DVD av Kiss-rytmegitarist og vokalist, Paul Stanley. "One Live Kiss" ble gitt ut 21. oktober 2008. Konserten ble filmet på The House of Blues i Chicago og sangene som ble spilt var fra Paul Stanley sine soloalbum og flere av Kiss sine album. Arve Rosvold Alver. Arve Rosvold Alver (født 1951 i Stjørdal) er en norsk jurist og tidligere politiker (H). Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1976 og advokat med møterett for Høyesterett fra 1994. Rosvold Alver var dommerfullmektig i Lofoten 1977–1978, advokatfullmektig ved Greve, Greve, Greve & Lorentzen i Bergen 1978–1981, privatpraktiserende advokat i Stjørdal 1981–1985, leder for juridisk avdeling i Forretningsbanken og Fokus Bank region nord 1985–1989 samt advokat og partner i Advokatfirmaet Vaagland & Co (fra 1996 Advokatfirmaet Schjødt) i Trondheim 1989–2000. Fra 2000 er han lagdommer i Frostating lagmannsrett. Rosvold Alver var formann i Stjørdal Unge Høyre i slutten av 1960-årene, og deltok på Unge Høyres elitekurs i 1968. Han var senere medlem av Stjørdal kommunestyre for Høyre i perioden 1992–1995. Rudolf Mauersberger. a> til hans 100. fødselsdag i 1989Rudolf Mauersberger (født 29. januar 1889 i Mauersberg ved Marienberg, i det daværende kongeriket Sachsen; død 22. februar 1971 i Dresden) var en tysk korleder og komponist. Oppvekst og karriere. Rudolf Mauersberger var eldste sønn av en kantor og lærer i Mauersberg i Erzgebirge. Fra 1903 til 1909 gikk han på lærerseminaret i Annaberg og ledet der seminarorkesteret. Fra 1909 til 1912 var han militær- og hjelpelærer. Han studerte fra 1912 til 1918/1919 ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig. Mauersbergers lærere var der Robert Teichmüller (klaver), Karl Straube (orgel), Stephan Krehl (teori) og Hans Sitt (orkesterdireksjon). I 1914 vant han Nikischprisen i komposisjon. I den første verdenskrigen var han fra 1915 til 1918 soldat og militærmusikkdirigent i Bad Lausick ved Leipzig. Etter krigen var han fra 1919 og i seks år kantor og organist i Annakirche i Aachen og i Aachen konserthus. I 1925 ble han sjef for kirkemusikken i delstaten Thüringen ("Landeskirchenmusikwart") og kantor i Johann Sebastian Bachs døpekirke St. Georg i Eisenach. Der grunnla han et guttekor (Georgenchor) og Bachchor Eisenach. Mauersberger ble i 1930 blant 80 søkere utnevnt til Kreuzkantor og leder av det berømte Dresdner Kreuzchor, hvor han tiltrådte 1. juli 1930. Han ble i 1931 utnevnt til direktør for kirkemusikken ("Kirchenmusikdirektor"). Mauersberger var leder av Kreuzchor i mer enn 40 år. Under nasjonalsosialismen. Mauersberger var medlem av NSDAP fra 1. mai 1933, forøvrig som medlem nr 2 451 659.Fra 20. april 1938 bar han tittelen professor. Det er hevdet at Mauersberger sterkt forsøkte å holde NS-ideologien fra Kreuzchor og han nektet å oppføre NS-sanger med koret. Istedet la han vekt på det kristelige preg av koret, forøvrig også i den senere DDR-tiden. "Kruzianere" fra denne tiden forteller at koret en eneste gang ble tvunget til å bruke Hitlerjugenduniformer, ved avreise fra Dresdner Hauptbahnhof til en konsertreise til det okkuperte Nederland. Da Mauersberger ble kjent med dette lot han seg kjøre til den neste stasjon, Dresdner-Neustadt og ba deretter sangerne om straks å skifte fra den brune uniformen til sivile klær. Mauersberger satte seg ut over oppføringsforbudet og fremførte verker av komponister som Felix Mendelssohn Bartholdy og Günter Raphael, senest høsten 1938 under korets andre USA-turné. Han utviklet liturgien i Kreuzkirche også som en motvekt til datidens nazistiske kulthandlinger. Enkelte av hans messer er fremdeles del av jule- og påskefeiringen i Kreuzkirche i Dresden. Under bomberaidene mot Dresden fra 13. til 14. februar 1945 ble Kreuzkirche og med denne hele korarkivet ødelagt. Elleve av Mauersbergers unge korgutter døde under angrepene. Etter den andre verdenskrigen. Den første vesper med Kreuzchor etter den andre verdenskrigen fant sted 4. august 1945 i den utbrente Kreuzkirche. Under gudstjenesten ble motetten "Wie liegt die Stadt so wüst" uroppført. Mauersberger fremførte Bachs h-Mollmesse tre ganger i 1968, i en alder av 79 år. Han fremførte en rekke verker av Bach og Heinrich Schütz og arrangerte årlig Heinrich Schütz-dagene med Kreuzchor i perioden 1955-1970. Utmerkelser. Mauersberger mottok i 1950 sammen med Kreuzchor DDRs nasjonalpris 2. klasse og i 1964 Martin Andersen Nexø Kulturpris. I 1954 ble han utnevnt til pedagogisk æresdoktor ved Humboltuniversitetet i Berlin og i 1959 teologisk æresdoktor ved Philipps-Universität Marburg. Han var medlem av CDU i DDR. I 1969 mottok han Vaterländischer Verdientsorden i gull. Han hadde i 1955 mottatt den samme orden i bronse, sammen med Kreuzchor. Han ble æresmedlem av det internasjonale Schützselskapet i 1964, Neue Bachgesellschaft i 1969 og Dresdner Philharmonie i 1970. Han er gravlagt i familiegraven i Mauersberg. I Mauersberg er det opprettet museum til ære for ham og hans bror Erhard Mauersberger, som var Thomaskantor i Leipzig fra 1961 til 1970. I Dresdens bydel Striesen er det oppkalt en gate etter Mauersberger. Den musikalske arv etter Mauersberger. Den musikalske arv etter Rudolf Mauersberger omfatter ca 475 katalognumre med manunskripter, avskrifer eller kopier og blir oppbevart i musikkavdelingen til Sächsische Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden Søkeord: Mus.11302-. Carmen Miranda. Carmen Miranda, fra traileren "Gangs all here" Carmen Miranda (født "Maria do Carmo Miranda da Cunha", 9. februar 1909 i Marco de Canavezes, Porto, Portugal, død 5. august 1955 i Beverly Hills, Los Angeles, California) var en flamboyant portugisisk sangerinne og skuespiller som ble kjent i Brasil og Hollywood under 2. verdenskrig. Savigny-sur-Orge. Savigny-sur-Orge er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France. Savigny-sur-Orge er en av de sørlige forstedene til Paris, og ligger 19,1 km fra sentrum. Innbyggerne kalles for "Saviniens". Eksterne lenker. Savigny-sur-Orge Klagesangen over Ur. Klagesangen over Ur er en tekst, eller en samling av enkelttekster, fra Sumer, ca 2000 f.Kr. Teksten skildrer innbyggernes fortvilelse over at oldtidsbyen Ur var falt i fiendenes hender. Det tredje dynasti i Ur hadde mistet sin makt, og sumernes makt og kultur måtte gi tapt overfor semittene. Diktet er lagt i munnen på gudinnen Ningal, hustru til måneguden Nanna-Suen. Ur var en av de sentrale byene for dyrkingen av Nanna-Suen. Teksten har et visst preg av kultisk vekselsang, og det er mulig at teksten har vært brukt i en gjenoppbyggingsfase etter ødeleggelsene i Ur. Teksten ble redigert og publisert av assyrologen Noah Cramer i 1940. Tilsvarende klagesanger er kjent fra andre mesopotamiske byer, og teksten har også fellestrekk med Klagesangene i det gamle testamente. Sainte-Geneviève-des-Bois (Essonne). Sainte-Geneviève-des-Bois er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France. Kommunen er en av de sørlige forstedene til Paris og ligger 23,5 km fra sentrum. Innbyggerne kalles for "Génovéfains". Eksterne lenker. Sainte-Geneviève-des-Bois Alarm (band). Alarm er et norsk rockeband fra 80-tallet som i 1981 ga ut albumet "Feil finger". Bandet ble startet i 1980 og oppløst i 1983 og gjenforent i 2002. Rorkult. Rorkult er en del av styreanordningen på motor- og seilbåter som ikke styres direkte med ratt. Rorkulten, som vanligvis er laget av tre, er festet i en aksling som forbinder rorkulten med roret. Et utslag med rorkulten mot babord side får båten til å vende mot styrbord, og vise versa. På en del båter er rorkulten festet direkte i roret. Dette var også den opprinnelige måten å feste rorkulten på. Rorkult finnes også på en del båter som har en mer moderne styring som nødstyring i tilfelle den ordinære styringen ikke fungerer. Feil finger. "Feil finger" er et musikkalbum med Alarm, utgitt i 1981. Dette er bandets første og hittil siste plate. Epalinges. Epalinges er landsby i bydelen Lausanne i kantonet Vaud i Sveits. Epalinges er en bydel i Lausanne. I Epalinges ligger Swiss Institute for Experimental Cancer Research (ISREC), en privat, ideell stiftelse grunnlagt i 1964, og The Health Sciences eTraining Foundation (HSeT), en ikke-kommersiell organisasjon som er dedikert til nettbasert læring og undervisning innenfor helsesektoren. Viry-Châtillon. Viry-Châtillon er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France. Viry-Châtillon er en av de sørlige forstedene til Paris, og ligger 20,9 km fra sentrum. Innbyggerne kalles for "Castelvirois". Eksterne lenker. Viry-Châtillon Lugalbanda. Lugalbanda var en legendarisk konge i byen Uruk omkring 2800 f.Kr.. Han var den andre kongen, og omtales som sønn av Enmerkar og far til Gilgamesj. Det er uklart om sumererne regnet ham som en historisk person eller om han tilhører sumerisk mytologi; i historiene om ham omgås han gudene, og han er nevnt i en liste over guder. Man kjenner to fortellinger om Lugalbanda, men den første er bare kjent i fragmenter. "Lugalbanda og fjellhula" skal han være hærfører når Enmerkar erklærer krig mot byen Aratta. Ved en fjellovergang blir han syk, og troppene etterlater ham i en fjellhule. Herfra er teksten bare bevart i fragmenter. Fortellingen om "Lugulbanda og Anzu-fuglen" begynner der den forrige ble uklar. Lugulbanda varter opp en kjempefugl, og får magiske evner til takk. Disse kommer til nytte når han skal hjelpe til med farens hærtog, og han blir sendt til gudinnen Inanna for å be om hjelp på farens vegne. I den sumeriske versjonen av eposet Gilgamesj blir Lugalbanda omtalt som Gilgamesj' far; mens i en senere akkadisk versjon av eposet fremstilles Lugalbanda og hans hustru Nimsun ikke bare som foreldre, men også som guder. Kunståret 1781. Kunståret 1781 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1781. Masha og Bjørnen. "Masha og Bamsefar" er en russisk animasjonsserie for barn. Den vesle jenta Masha (Maria) som ikke har noen venner, møter bamsefar – og blir etter en stund venn med ham. Animasjonen er laget i tredimensjonal grafikk, og ble sendt på kveldsbarne-TV i den russiske kanal 1. Serien hadde premiere på norsk fjernsyn på NRK3 Super 6. januar 2012 kl 19:20, da dubbet til sunnmørsdialekt hos NorDubb Studios Volda. Masha. Masha er ei rastløs, lita jente som stadig kommer opp i morsomme situasjoner. Hun er svært selvstendig, sta og utholdende, og pager stadig andre. Masha elsker slikkepinner og å leke med ball. Bamsefar. Bamsefar elsker fred og ro, men blir kontinuerlig forstyrret av rampejenta Masha, som kan klare å føre selv en stein nervøst sammenbrudd. En dag går hun så langt at bjørnen blir sittende og hyle mot månen – sammen med ulven. Likevel tar han Masha til sitt hjerte, og selv om han ikke snakker mye, er han veldig følelsesstemt. I tillegg er han fotballtilhenger og har i sitt tidligere liv vært sirkusbjørn. I den norske versjonen blir «bamsefar» kalt «Mishka» fra det russiske kjælenavnet for «bamse». Binna. Bamsefars kjæreste. Dukker opp i episode 5,9,10 og 13. Harepus. Venn av Masha og Bamsefar. Av og til plukker han bær og gulrøtter i bamsefars hage sammen med dem, og av og til stjeler han. Gråbein. Gråbein (Ulven) er med i flere episoder. I episoden «Å leve med ulver» kidnapper ulvene Masha for å drive utpressing mot bamsefar for å få mat. Bamsefar bryr seg imidlertid ikke nevneverdig med det framsatte kravet, og tenker at ulvene kan få lov å bryne seg på Masha i stedet... I episoden «Så snakk til meg da!» forsøker en av ulvene å ta Masha. Ekornet. Ekornet mobber Masha ved å kaste kongler på henne. Pinnsvinet. Er ikke noen betydningsfull skikkelse i serien, men dukker til tider opp i handlingen Pandaen. Bjørnens nevø. Dukker opp i episoden «Fjern Slektning» og begynner å rivalisere med Masha. Forskjellige dyr. Geit, Høne, hane, Hund, Gris. Bor på gårdsplassen utenfor Mashas egentlige hjem. Når Masha dukker opp, gjør dyrene alt som står i deres makt for å skjule seg for henne. Tigeren. Dukker opp i episoden: «Bart og stripet dress». Han kommer for å møte sin gamle sirkusvenn, Bjørnen. Julenissen. Dukker blant annet opp i «En, to, tre, se på våres juletre». Han er bare litt større enn Masha, og liker å kjøre snøscooter. Snøjomfruen. Tradisjonell russisk figur og medhjelper for Fader Frost (Julenissen). I episoden «En, to, tre, se på våres juletre», blir Masha for en stund forvandlet til Snøjomfruen. 2009. 2. «Ikke vekk meg før til våren» 3. «En, To, Tre; Se på våres Juletre» 5. «Ta med deg litt fisk» 2010. 13. «Den som ikke har gjemt seg nå...» Rollo & King. Rollo & King var en dansk duo bestående av de tidligere skolelærere Søren Poppe og Stefan Nielsen, med Signe Svendsen som gjestesangerinne på flere av sangene. Rollo & King hadde deres debutsang i 2000 med den frekke sangen "Ved du hvad hun sagde?". Året etter vant Rollo & King sammen med Signe Svendsen Dansk Melodi Grand Prix med sangen "Der står et billede af dig på mit bord", som i engelsk oversettelse (Never Ever Let You Go) ble nr. 2 i den internasjonale Eurovision Song Contest 2001 i Parken etter Estland. Rollo & King gikk fra hverandre i 2002, hvoretter de respektive medlemmer utga soloalbum. Lene Nielsen. Lene Nielsen (født 31. august 1986 i Hvidovre) er en dansk curler. Hun har representerer Danmark i en rekke internasjonale curling mesterskap, blant andre i de Olympiske Vinterleker 2006. Gudea. Gudea var en fyrste i bystaten Lagash i Sumer. I henhold til en kronologi var han samtidig med og en undersått av Ur-Nammu, stamfaren til det tredje dynastiet i Ur (2112-2004 f.Kr.). Tekstene om Gudea er blant de lengste og mest komplette litterære tekstene som er kjent på sumerisk. Han fremstilles både i tekstene og på statuene av ham først og fremst som en from prestkonge, men tekstene omtaler også utenrikspolitikk med kriger og handel. Det meste av teksten skildrer imidlertid tempelbygging til Ningirsus ære. Teksten «Gudeas drøm» finnes i to deler, på hver sin skriftsylinder. Den første delen handler om at Enlil bestemmer at et tempel skal bygges og at Ningirsu sender Gudea et budskap i en drøm. Gudea besøker flere tempel for å lære og for å få drømmen tolket. Etterhvert får han også flere instruksjoner fra Ningirsu. Den andre delen skildrer ferdigstillelsen av tempelet, og hvordan gudene flytter inn. Gudea er kjent fra en rekke steinstatuer som alle viser ham sittende eller stående. Statuene har innskrift på sumerisk. De fleste finnes i dag bevart i Louvre. Desucon. Desucon er et av Norges største treff som omhandler japansk kultur, sci-fi og fantasy. Messen ble arrangert for første gang vinteren 2006, og har siden den gang vært et årlig arrangement. De siste årene har Desucon blitt holdt på Oslo Kongressenter. Historie. Desucon ble arrangert for første gang på sub.scene i Oslo i 2006. Messen omhandlet da kun japansk populærkultur, med stor vekt på anime, manga og cosplay. Dette var den første messen av sitt slag i Norge. Etter stor suksess ble Desucon arrangert igjen i 2007, denne gang i et større lokale, Oslo Kongressenter. I 2009 ble messen utvidet til også å omhandle Science fiction og Fantasy, og gikk i tillegg fra å vare kun én dag, til å bli arrangert over to dager. Desucon har utviklet seg til å bli ett av de største arrangementene av sitt slag i Norge, med hele 4000 besøkende i 2010. Underholdning. Besøkende kan delta i en rekke aktiviteter under arrangementet. De vanligste er foredrag, stands, og diverse konkurranser. Desucon er også et populært sted for cosplayere, og det har årlig blitt arrangert en cosplaykonkurranse med kåring av de beste kostymene. I tillegg har Desucon hatt programinnslag av blant annet Nordic Garrison, Galtvortskolen og NTNU. Gjester. Desucon har også hatt besøk av gjester som er kjent innenfor miljøet. I 2009 fikk Desucon besøk av tegneserieskaperen Mads Eriksen, som er kjent som mannen bak blant annet tegneserien "M". Anna Sloan. Anna Sloan (født 5. februar 1991) er en skotsk curlingspiller. Har spilt flere internationale mesterskap med Eve Muirhead, men vant vant det skotske mesterskapet i curling med eget lag i 2011, og representerte dermed Skottland i Curling VM 2011. Menandros. Menandros eller (latinisert) Menander (gresk: Μένανδρος, "Menandros"; ca. 342–291 f.Kr.), gresk dramatiker, den mest kjente representanten for den nye komedie i Athen. Han var sønn av velstående foreldre; hans far Diopeithes er blitt identifisert av noen forskere som general fra Athen og guvernør av Chersonesos (i dag Gallipoli), kjent fra en tale av statsmannen Demosthenes. Menandros utviklet muligens sin smak for komisk drama fra sin onkel Alexis som også skrev komedier. Menandros skrev sine komedier etter at den atenske kulturen har brutt sammen etter at Makedonia hadde erobret byen. Forfatterne vendte seg fra de dristige politiske komediene og søkte tryggere, mer private emner i hva som kalles for den nye komedie. Menandros’ komedier gikk i retning av typekomedier, mulig tidlig en tidlig forløper for "Commedia dell'Arte", men det meste hans skrev i løpet av en karriere på 30 år, rundt hundre komedier, har gått tapt, men på 1900-tallet har det blitt avdekket flere fragmenter fra hans stykker. Han synes å ha bidratt til påvirket komedien til være en sannere representasjon av menneskenes liv. Hans figurer snakket samtidens dialekter og var ikke som tidligere opptatt av fortidens myter, men dagliglivets affærer i Athen. Liv og virke. Menandros var en venn, assosiert og muligens elev av den lærde Theofrastos, og var nært tilknyttet Athens diktator Demetrios Falereus. Han nøt også beskyttelse fra Ptolemaios Soter, konge av Egypt, som inviterte ham til sitt hoff, men Menandros foretrakk avstanden og uavhengigheten i sin villa på Pireus og selskapet til sin elskerinne Glycera. I henhold til et notat fra en kommentator til "Ibis" av Ovidius, døde han av drukning mens han badet, og hans landsmenn æret ham med en gravstein på vegen til Athen hvor den ble sett av geografen Pausanias. Tallrike byster som hevdes å være av ham har overlevd til vår tid, inkludert en velkjent statue i Vatikanet, og som man tidligere trodd representerte den romerske generalen Gaius Marius. Menandros forfattet mer enn hundre komedier, og tok prisen ved Lenaia-festivalen åtte ganger. Hans rekord ved byen Dionysia er ukjent, men kan gjerne ha vært like strålende. Hans rival innenfor dramatikken (og muligens også for hengivenhet fra Glycera) var poeten Filemon som synes å ha vært mer populær enn Menandros i samtiden. Menandros selv mente at han var en langt bedre dramatiker, og i henhold til Aulus Gellius, hadde han spurt Filemon: «Føler du ikke skam hver gang du får en seier over meg?» I henhold til den greske retorikeren Kaikilios var Menandros skyldig i plagiat, hans "Overtroiske menn" var blitt tatt fra "Augureren" av Antiphanes. Omarbeidelser og variasjoner av et tema av denne typen var vanlig og ordinaært i oldtiden, og anklagen var således ikke meningsfull. Menandros ble med tiden en av de meste leste forfatterne i antikken. Hvor lenge fullstendige kopier av hans stykker overlevde er uklart, skjønt 23 av dem, med kommentarer av Michael Psellos var fortsatt tilgjengelig i Konstantinopel på 1000-tallet. Han er lovprist av Plutark i "Sammenligninger av Menandros og Aristophanes", og Quintilianus i "Institutio Oratoria", som aksepterte tradisjonen at han var forfatteren av taler som ble utgitt under navnet til den attiske taleren Charisius. Som en beundrer og etterligner av Euripides minner Menandros om ham i dennes nærgående observasjoner av dagliglivet, hans analyser av følelser, og hans glede over moralske maksimer, mange av dem ble ordspråk: «Ekteskapet er sant å si et onde, men et nødvendig onde». «Har du venner, betrakt deg da som rik». «Rett ord fordriver kval og leger sjelens sår». «Vi lever ikke som vi ønsker, men som vi kan». «De som gudene elsker dør unge». Apostelen Paulus siterte Menandros i "Paulus’ første brev til korinterne" i "Det nye testamente" med «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» Disse maksimer ble senere samlet og med tillegg fra andre kilder, ble utgitt som Menandros’ "Et-vers maksimer", en form for moralske tekstbøker til bruk i skolen. Den enkeltstående tale fra hans tidligere stykke" Drukkenskapen" er et angrep på politikeren Callimedon, framført i stilen til Aristofanes hvis grove eller uanstendig stil ble etterlignet i mange av hans stykker. Menandros fikk mange romerske etterlignere. "Eunuchus" ("Evnukken"), "Andria" ("Piken fra Andros"), "Heauton Timorumenos" ("Selvplageren") og "Adelphi" ("Brødrene") av Terentius (kalt «dimidiatus Menander» av Julius Cæsar) var uforbeholdent tatt fra Menandros, men en del av dem synes å være tilpasninger og kombinasjoner av mer ett skuespill. Således var "Andria" en kombinasjon av Menandros’ "Piken fra Andros" og "Kvinnen fra Perinthos"; i "Evnukken" og "Smigreren" mens "Adelphi" var satt sammen delvis fra Menandros og delvis fra Difilius. Originalen til Terentius' "Hecyra" (som med "Phormio") er også antatt å være, ikke av Menandros, men av Apollodoros fra Karystos. "Bacchides" og "Stichus" av Plautus var antagelig basert på Menandros "Dobbelt bedrageri" og "Philadelphoi", "Broderlige menn", men "Poenulus" synes ikke å være fra "Kartageren", heller ikke "Mostellaria" fra "Gjenferdet", til tross for likhet i titlene. Caecilius Statius, Luscius Lavinius, Turpilius og Atilius imiterte også Menandros. Han ble ytterligere kreditert med forfatterskapet til en del epigrammer av tvilsom ektehet, brevene adressert til Ptolemaios Soter og til avhandlingene i prosa om ulike emner som er nevnt av encyklopedien "Suda" er antagelig ikke ekte. Mot slutten av 1800-tallet var det eneste som var kjent av Menandros var fragmenter sitert av andre forfattere og samlet av Augustus Meineke (1855) og Theodor Kock, "Comicorum Atticorum Fragmenta" (1888). Disse besto av rundt 1650 vers eller deler av vers, i tillegg til et betydelig antall ord sitert fra Menandros av oldtidens leksikografiske forfattere. Oppdagelser på 1900-tallet. Situasjonen endret seg brått i 1907 da "Kairo-kodeksen" ble oppdaget. Denne inneholdt betydelige deler av "Samia"; "Perikeiromene"; "Epitrepontes"; en seksjon av "Heltene", og enda et fragment av et til nå uidentifisert skuespill. Et fragment på 115 linjer av "Sikyonioi" har blitt funnet i "papier-maché", papirrester, på en mumie i 1906. I 1959 ble "Bodmer-papyri" utgitt. Den inneholdt "Dyskolos", mer av "Samia", og halvparten av "Aspis". På slutten av 1960-tallet ble mer av "Sikyonioi" funnet som fyllmasse i ytterligere to mumier; disse viste seg å være fra samme manuskript som ble oppdaget i 1906 og som opplagt hadde blitt gjennomgående resirkulert. Andre papyrusfragmenter fortsetter å bli oppdaget og utgitt. I 2003 ble et pergamenthåndskrift fra 800-tallet funnet som inneholdt deler av "Dyskolos" og deler av enda et stykke av Menandros som ennå ikke er blitt identifisert. Stil. En av de hyppigste fornærmelser som Menandros benyttet i sine stykker er is «skatophagos» (σκατοφάγος), bokstavelig «drittspiser». Dette har blitt sensurert av en del engelske oversettere som åpenbart mente det var dårlig smak å videreformidle slikt grovt språk. Det samme begrepet er også funnet i tidligere stykker av Aristofanes, og François Rabelais (som en hyllest til grekerne), på fransk gjengitt som «Maschemerde» («dritt-tygger»). Fragmenterte skrifter. Merk at de norske titlene er oversettelser, og referer ikke til norske utgivelser Påpp & Råkk. "Påpp & Råkk" er en norsk musikalsk humorserie laget av Erlend Klarholm Nilsen og Stein Johan Grieg Halvorsen for NRK3. Serien handler om bestevennene Erlend og Steinjo, som jobber i platebutikken Påpp & Råkk, og drømmer om å bli popstjerner. Serien er i følge Halvorsen “En slags videreutvikling av «Slå på ring», bare i rent dramaformat”. Duoen er nå i dialog med NRK om å lage en sesong til. Jo Skaansar. Jo Fougner Skaansar (født 8. juli 1984 i Oslo) er en norsk jazzbassist og komponist fra Lillehammer. Han har gått på Sund folkehøgskole, studert på jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim og tatt mastergrad ved Norges musikkhøgskole i Oslo, hvor han ble uteksaminert i 2010. Han har gitt ut albumet "Den blåaste natt" med tekster av Edvard Hoem, Ine Hoem, Edith Södergran og Dan Andersson. Blant musikerne som medvirker på plata er Ine Hoem, Espen Berg, Hayden Powell og Andreas Håkestad. Han mottok Postens Talentpris i 2006, Lillehammer Kommunes Kulturstipend 2008 og Oppland Fylkeskommunes kunstnerstipend i 2009.. Sammen med Camilla Granlien vant han "Åpen Klasse" under Landskappleiken 2012. Egil Offenberg. Egil Offenberg (født 8. mars 1899 i Oslo, død 28. juli 1975) var en norsk næringslivsleder i bryggeribransjen. Han var i mange år medlem av bystyret i Oslo, og han var statsråd i Samlingsregjeringa etter andre verdenskrig. Under krigen var han med i Hjemmefrontens Ledelse. Offenberg tok studenteksamen i 1917 og handelsskole året etter. Han arbeidet flere år i eksportbransjen med opphold i Spania og Frankrike, før han i 1922 blei ansatt ved Schous Bryggeri i Oslo, bedriften som skulle bli hans arbeidsplass fram til pensjonsalderen. Etter bryggeriskole i München i 1925 blei han underdirektør ved bryggeriet. I 1932 rykka han opp til administrerende direktør, en posisjon han hadde fram til 1969. Han hadde sentrale verv i Den norske Bryggeriforening i mange år, blant annet formann fra 1948 til 1957 og viseformann i elleve år før og tolv år etter dette. Offenberg hadde styreverv i en rekke firmaer, blant annet Kreditkassen, Nora Fabrikker, Tofte Cellulosefabrikk, AS Farris, Det Norske Luftfartselskap og Oslo Folkerestauranter. Han var medlem av hovedstyret og arbeidsutvalget i Norges Industriforbund i ei rekke år, president fra 1950 til 1953. Han var også formann i Reisetrafikkforeningen for Oslo (1931–36) og Selskabet for Oslo Byes Vel (1937–49). Under andre verdenskrig var han fra 1942 næringslivets representant i Koordinasjonskomiteen og fra 1944 i Hjemmefrontens Ledelse. I 1943 spilte han en viktig rolle i kampen mot Næringssambandet og arbeidsmobiliseringa. Han var medlem av Oslo bystyre for Høyre fra 1937 til 1951 og formannskapet fra 1945 til 1947. Da Einar Gerhardsen danna ei samlingsregjering etter andre verdenskrigs slutt, fikk Offenberg ansvaret for Forsyningsdepartementet. I 1955 blei han ridder første klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogsordenen. Birkebeinerrennet 2011. Det 74. Birkebeinerrennet ble arrangert den 19. mars 2011. Føret var svært bra med tørr kald vintersnø. I herreklassen vant Stanislav Řezáč i spurtduell mot Jörgen Brink, Jerry Ahrlin og Anders Aukland. I kvinneklassen vant Seraina Boner rimelig overlegent foran svenske Jenny Hansson. Chris Clark. Chris Clark (født i Essex, England 17. juni 1964) er en anerkjent ekspert på minerydding og klasebomber. Han har blitt tildelt medaljen Military Cross for hans påfallende tapperhet under fiendtlig ild og han ble tildelt Order of the British Empire for hans rolle under evakueringen av utenlandske statsborgere fra Sør-Libanon under krigen i 2006. Han har to ganger blitt tildelt medaljer for hans effektivitet med å forbedre FNs koordinering og effektivitet i forskjellige krigssoner. Han har 17 års utmerket militær tjeneste fra det britiske militæret, og han var ansatt som driftsleder i Kosovo (UNMIK), United Nations Program Manager for Sudan og Program Manager for handlingsprogrammet i Libanon. Clark er i dag ansatt av FN som en dela av staben på Mine Action Service ved deres kontor i Genève. I løpet av hans fem år i Libanon ledet Clark ledet operasjonen som sørget for en trygg retur av nesten en million internt fordrevne flyktninger. Etter å ha mottatt Nansenprisen, kunngjorde Clark at han ville donere pengeprisen til et samfunnsprosjekt i nærheten av Tyr i Sør-Libanon. Vladislav Delay. Vladislav Delay er et pseudonymet til Sasu Ripatti (født i 1976) som var en finsk musiker. Hans samboer er musikeren Antye Greie som han ofte har samarbeidet med. Deres datter ble født i 2006. Sasu har gitt ut flere musikk-album. Han grunnla også det finske plateselskapet Huume Recordings. Han har blitt valgt av Animal Collective å prestere på festivalen All Tomorrow's Parties som skal gå av stabelen i mai 2011. Han spiller mange forskjellige musikksjangre som f.eks. bluesrock, jazz, electro, disco og flere andre musikksjangre. Hans utgivelse "The Dolls" fra 2005 ble gitt ut i samarbeid med Antye Greie og Craig Armstrong. Orkla Industrimuseum. Orkla Industrimuseum er en avdeling av Museene i Sør-Trøndelag AS. Orkla Industrimuseum, som ligger på Løkken Verk driver Thamshavnbanen – Norges første elektriske jernbane og Gammelgruva. Utstillinger og administrasjon for Orkla Industrimuseum ligger på Informasjonssenteret i Løkken Verk sentrum. Amon Tobin. Amon Tobin (født 7. februar 1972 i Rio de Janeiro, Brasil) er en brasiliansk musiker, DJ og produsent av elektronisk musikk. Han har gitt ut syv store studio album siden 1996, ofte i samarbeid med det London-baserte plateselskapet Ninja Tune. I 2005 skapte han musikken til Ubisofts kritikerroste og suksessfulle videospill Tom Clancy's Splinter Cell: Chaos Theory og til spillet Sucker Punch Infamous. Han er også kjent for hans sjette studioalbum Foley Room, som ble utgitt i 2007. Hans musikk har vært brukt i mange store filmer som f.eks The Italian Job og 21. Tobin har også produsert sanger for flere uavhengige filmer, inkludert den ungarske filmen "Taxidermia" fra 2006. I en alder av to år, forlot Tobin og hans familie Brasil for først å flytte til Marokko og senere til Nederland, London, Portugal og Madeira. Tobin slo seg ned i Brighton, England som tenåring, som forble hans faste bosted frem til 2002. Der begynte han å produsere elektronisk musikk på soverommet sitt. I 1996 pendlet han til London fra Brighton for å produsere hans første offisielle verker. Han tilbrakte også en tid i San Francisco i USA, før han flyttet til Montreal i 2002. Amon Tobin's lyder og musikk blir ofte brukt i den britiske bil-baserte TV-programmet Top Gear, og hans sang «Four Ton Mantis» har vært brukt i noen av de nyere reklamene for bilmerker som Nissan Qashqai og Juke. Kantater (Bach). Kantater av Bach (også "Bachkantater") er en samlebetegnelse på kantater skrevet av komponisten Johann Sebastian Bach. Bach var en flittig kantatekomponist; ca 200 av hans verker er bevart for ettertiden, men han skrev sannsynligvis langt flere. Som for alle kantater fra barokken dreier det seg om verk med flere satser, vanligvis for kor, orkester og vokalsolister, som var skrevet for å oppføres under gudstjenester (kirkekantater) eller ved festlige anledninger (verdslige kantater). Kirkekantatens funksjon og oppbygning. En av Bachs oppgaver i Leipzig var å oppføre en kantate hver søndag, ofte skrev han et nytt verk for anledningen. Teksten hadde sammenheng med søndagens bibeltekst, eller kunne være en parafrase over den, dvs en fri diktning over bibelteksten av en av tidens poeter. I tillegg kom passende koraler. Koralkantaten er et særtilfelle som bygger på en koraltekst. Oppføringspraksis. "Se også: historisk oppføringspraksis" Bachkantatene hører også i dag til kirkemusikkrepertoaret. De kan fortsatt oppføres under kantategudstjenester, men mer vanlig i dag er rene kantatekonserter holdt i et kirkerom. 23. august 1730 sendte Bach et memorandum, «Kurtzer, iedoch höchstnöthiger Entwurff einer wohlbestallten Kirchen music», til byrådet hvor han hevdet at idealbesetningen for hans kirkekantater i Leipzig var tre til fire sangere pr. stemmeleie. Musikkviterne Joshua Rifkin og Andrew Parrott hevder at Bach vanligvis oppførte kantatene med en solokvartett, som tok seg av alle solistiske oppgaver og ved sterkere instrumentalbesetning (framfor alt, men ikke bare, i korsatser) ble støttet av en til to ekstra sangere; i tillegg to til tre førstefioliner, to andrefioliner, en til to bratsjer og en etter dagens forhold sterkt besatt continuogruppe. Det sterke skillet mellom solistenes og koristenes oppgaver fantes ikke. Andre representanter for den historiske oppføringspraksis, som Ton Koopman, støtter ikke denne teorien og bruker som før små kor. En rent solistisk oppføring var for Bach hverken regelen eller idealet. Bach-Werke-Verzeichnis. Wolfgang Schmieders Bach-Werke-Verzeichnis (BWV) katalogfører omtrent 200 av Bachs kantater og i tillegg noen verk som senere forskning har tilskrevet andre komponister. Nummereringen i BWV er hverken kronologisk eller systematisk; Schmieder tok i bruk en tilfeldig nummerering som hadde etablert seg under arbeidet med Bachs samlede verker og deler lista opp i kirkekantater (BWV 1–200), verdslige kantater (BWV 201–216) samt kantater det er tvilsomt om Bach ha komponert (BWV 217–224). Tewolde Berhan Gebre Egziabher. Tewolde Berhan Gebre Egziabher (født i 1940) er en etiopisk aktivist, som i 2000 ble tildelt prisen Right Livelihood Award for sitt «eksemplariske arbeid for å ivareta det biologiske mangfoldet og de tradisjonelle rettighetene til bønder og lokalsamfunn» Tewolde Berhan ble i 1963 uteksaminert fra Universitetet i Addis Abeba og fikk i 1969 doktorgrad fra Universitetet i Wales. Han returnerte til Universitetet i Addis Abeba, der han fra 1974 til 1978 var dekan ved Fakultet for vitenskap. Tewolde Berhan var medlem av National Herbarium (1978–1983) og var president for Universitetet i Asmara (1983–1991). Etter dette ble han daglig leder for Environmental Protection Authority i Etiopia, som er en del av det etiopiske Miljøverndepartementet. Tewolde Berhan mottok FNs øverste, Champions of the Earth, i 2006. Religionspsykologi. Religionspsykologi er en samlende betegnelse for et fag- og forskningområde der det tas i bruk ulike psykologiske teorier og metoder. Religionspsykologi handler om å studere religion og livssyn som opplevelse, atferd og funksjon. Fokuset er på menneskers åndelige, eksistensielle og livssynsrelaterte erfaringer, hvordan slike erfaringer oppstår, hvilken funksjon de har for individer og grupper, og hvordan de kommer til uttrykk. Klinisk religionspsykologi vil si at denne kunnskapen anvendes i en behandlingsmessig helsefremmende kontekst. Bianca Jagger. Bianca Jagger (Født som Bianca Pérez-Mora Macias, den 2. mai 1945) er en nicaraguansk-født menneskerettighetsforkjemper og advokat. Hun var tidligere en skuespiller og et moteikon. Jagger fungerer som en av Europarådets ambassadører, og hun er grunnlegger og leder av Bianca Jagger Human Rights Foundation. Hun er medlem av Executive Director's Leadership Council i Amnesty International, og en forvalter for den veldedige organisasjonen Amazonas Charitable Trust. I løpet av de siste tretti årene har hun skrevet flere artikler og debatt-innlegg, levert foredrag på konferanser og arrangementer over hele verden og hun har deltatt i flere debatter på TV og radio som har omhandlet en rekke forskjellige områder, blant annet folkemord, krigene i Irak og Afghanistan, krigen på terror generelt, krigsforbrytelser mot menneskeheten, forbrytelser mot fremtidige generasjoner, det tidligere Jugoslavia, Sri Lanka, Mellom-Amerika, Iran, Irak, India, barn og kvinners rettigheter, rettighetene til urfolk og indianere, klimaendringene, nedhogging av regnskogen, fornybar energi, vårt felles samfunnsansvar, sivile friheter og menneskerettigheter og dødsstraffen. Hun var tidligere gift med Mick Jagger, vokalisten i The Rolling Stones. Jagger ble født i Managua, Nicaragua. Hennes far var en vellykket import / eksport kjøpmann og moren var husmor. Foreldrene skilte seg da Bianca var ti år gammel, og hun bodde hos sin mor, som måtte ta seg av tre barn på en liten inntekt. Hun fikk et stipend for å studere statsvitenskap i Frankrike ved et Institutt for politiske studier i Paris. Hun ble også påvirket av Mahatma Gandhi og hans ikke-voldelige suksess. Hun reiste mye i India. Bianca møtte sin fremtidige ektemann Mick Jagger på en fest etter en konsert av Rolling Stones i september 1970 i Frankrike. 12. mai 1971, mens hun var fire måneder på vei med hans barn, giftet paret seg i en katolsk seremoni i Saint-Tropez, Frankrike, og hun ble hans første kone. Paret fikk en datter, Jade Jagger Sheena Jesabel, født 21. oktober 1971 i Paris, Frankrike. I mai 1978 søkte hun om skilsmisse på grunn av hans notoriske utroskap med blant andre modellen Jerry Hall. Bianca Jagger grunnla foreningen Bianca Jagger Human Rights Foundation, som hun er leder for. Hun returnerte til Nicaragua for å lete etter sine foreldre etter det store jordskjelvet i Nicaragua i 1972, som ødela hovedstaden Managua og etterlot seg mer enn 10 000 døde og titusener av hjemløse. I mars 2007 ble hun involvert med Sarah Teather og kampanjen om å stenge den amerikanske fangeleiren på Guantanamo Bay. I januar 2009 var med Jagger sammen med 12 000 mennesker samlet i protest mot en israelsk offensiv som hadde drept flere titalls sivile palestinere på Gazastripen som hadde funnet sted noen få dager tidligere. Veiledende behandlingsplan. Veiledende behandlingsplan (VBP) er et hjelpemiddel for å forenkle dokumentasjonsarbeidet og kvalitetssikring av sykepleien og er en preformulert oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/problemer og relevante sykepleietiltak med forordninger for en pasientgruppe. En veiledende behandlingsplan inneholder også ønsket resultat og mål for pasienten. En VBP inneholder sykepleiediagnose (hentet fra NANDA), mål for sykepleien, tiltak (hentet fra NIC) med forordninger. Forordningene beskriver de konkrete oppgavene som sykepleietjenesten utfører. Når en pasient legges inn på en avdeling, vil sykepleieren finne frem til de veiledende behandlingsplaner som er relevante for pasienten, og utforme en individuell behandlingsplan. I Norge er veiledende behandlingsplaner en del av den elektroniske pasientjournalen som leveres av firmaet DIPS. Verktøyet benyttes i dag i de fleste foretak innen Helse Sør-Øst RHF. Et eksempel er Sykehuset Innlandet, der rundt 4000 sykepleiere benytter veiledende behandlingsplan i sitt daglige arbeid. Religionspsykologisk senter. Religionspsykologisk senter ble etablert i Sykehuset Innlandet HF i 2008 som et eget kompetansesenter for behandlingsrelatert religionspsykologi. Senteret har som målsetting å styrke den kliniske kompetansen når det gjelder religion, livssyn og eksistensielle spørsmål. Dette skjer gjennom forskning, undervisning og nettverksbygging. Senteret driver for tiden religionspsykologisk forskning relatert til psykoselidelser, demens, kreft, folkehelse og ritualisering ved ulykker, samt helsetjenesteforskning på samhhandling mellom nivåer i den psykiske helsetjenesten. Religionspsykologisk senter er lokalisert på Sykehuset Innlandet HF Sanderud utenfor Hamar. Senteret ledes av forskningsleder og professor Lars Johan Danbolt Ambulante tjenester. Ambulante tjenester er tjenester som gis fra spesialisthelsetjeneste til pasienter i private hjem, i kommunal heldøgnstjeneste som bokollektiver, sykehjem, døgnbaserte omsorgsboliger eller i private institusjoner. Pasienten henvises av sin fastlege eller av annen spesialist. Tjenesten har som mål å bidra i behandlingen i pasientens lokalmiljø i samarbeid med pasientens nærpersoner, primærhelsetjenesten og pasienten selv. Det kan gjøres både somatiske- og psykiatriske vurderinger. Det kan være kartlegging, utredning, kompetansehevende tiltak som undervisning og veiledning, behandling med mer. Forskjelv. Et forskjelv er et jordskjelv som inntreffer før en annet og større jordskjelv ("hovedskjelvet"), og er relatert til hovedskjelvet både i tid og sted. Man kan kun definere noe som et forskjelv etter at jordskjelvene har funnet sted, for dersom forskjelvet ikke etterfølges av et større jordskjelv, vil forskjelvet bli ansett som hovedskjelvet. Hendelser. Forskjelv har blitt oppdraget i ca 40 % av alle moderate til store jordskjelv, og i opp til 70 % av jordskjelv med momentmagnitude over 7,0. Forskjelv kan inntreffe så lenge som 5-10 dager forut for hovedskjelvet, og så nært opptil som minutter før hovedskjelvet. For eksempel blir jordskjelvet den 2. november 2001 ansett som et forskjelv til jorskjelvet i Indiahavet den 26. desember 2006, selv om dette var to år senere. Jordskjelvet ved Tohoku utenfor den japanske østkysten den 11. mars 2011 hadde flere forskjelv forut for det store jordskjelvet på momentmagnitude 9,0. Innledningsvis var det et forskjelv på 7,2MW to dager forut for hovedskjelvet cirka 40 kilometer unna. Dette forskjelvet ble fulgt av ytterligere tre den samme dagen, som ble målt til en intensitet av 6 MW. Et minutt før det store jordskjelvet reagerte systemet "Earthquake Early Warning", som er koblet til rundt 1 000 seismografer rundt om i Japan, og man rakk å advare millioner av mennesker via TV. Det hender også at store jordskjelv med magnitude over 8,0 ikke har vist noen form for forskjelv i det hele tatt, for eksempel jordskjelvet i Megdog ved Tibet den 15. august 1950 som hadde en magnitude på 8,6. Ø Mekanismer. Observasjoner av forskjelv sammenlignet med mange jordskjelv tilsier at de er en del av forberedelsesprosessen for ødeleggelsene. I en modell av jordskjelvene formet som en kaskade, starter det med en veldig liten hendelse som trigger en større, og slik fortsetter det til hovedjordskjelvet er trigget. Likevel kan man si at forskjelv, hovedskjelv og etterskjelv er en del av den samme prosessen. Dette støttes av observasjoner mellom gradering av forskjelv og etterskjelv for den samme hendelsen. Å forutse jordskjelv. En økning i den seismiske aktiviteten i et område har blitt brukt som en metode for å forutse jordskjelv. Det mest kjente eksemplet er jordskjelvet i Haicheng i 1975 i Kina hvor en evakuering ble utløst ved økning i aktiviteten. Likevel mangler de fleste jordskjelv slike tydelige forskjelvsmønstre, noe som gjør at de kun oppfattes som små jordskjelv. Det er også et ønske om å unngå falske alarmer. Jordskjelv langs havbunnens midthavsrygger viser ofte forskjelv, noe som kan gjøre det lettere å forutse både tid og sted for jordskjelv. Athis-Mons. Athis-Mons er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,5 km fra sentrum av Paris, og innbyggerne kalles for "Athégiens". En liten del av Orly lufthavn ligger i kommunen. Historie. Athis-Mons ble dannet i 1817 ved å slå sammen to landsbyer, Athis (ved Seinen) og Mons (på platået ved siden av). Nå blir de lavereliggende deler av kommunen kalt Athis-Val. Eksterne lenker. Athis-Mons Kunståret 1450. Kunståret 1450 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1450. Draveil. Draveil er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Den ligger 19,1 km fra sentrum av Paris. Landsbyen Champrosay er nå en del av kommunen. Innbyggerne i kommunen kalles for "Draveillois". Eksterne lenker. Draveil Direct Connect. Direct Connect AS er et norsk teleselskap som spesielt retter seg mot distrikter og strøk der bredbånd er lite utbygget. Bedriften leverer bredbåndsløsninger til privatadresser, hytter og bedrifter. Direct Connect har kontoradresse i Vestby i Akershus, har om lag 20 ansatte og en omsetning på 43 millioner (2010). Daglig leder er Jan-Tore Dannemark og styreleder Viggo Finstad Nilsen. Selskapet ble stiftet i april 2003 og har som uttalt visjon å være en distriktsvennlig bredbåndsutbygger. Direct Connect har bygget ut bredbånd i distriktene i 105 av Norges 430 kommuner. Bredbåndsutbyggingen er gjort i områder langt utenfor sentrale strøk hvor utbyggingen har gitt bredbånd til husstander som fra før av har hatt begrenset eller ingen tilgang til bredbånd. Flere av disse prosjektene er delvis finansiert gjennom Statens Høykom-prosjekt med formål om 100 prosent bredbåndsdekning i Norge. Direct Connect leverer også tjenester som prosjektering av bredbåndsutbygging for stat, kommune og næring. Selskapet har ca. 6000 kunder (2010). Teknologi. Direct Connect benytter 5,5 GHz radioteknologi, og fungerer etter fri-sikt prinsippet – sluttbrukere har eget, utvendig montert mottakerutstyr som får signaler fra nærmeste sender. Teknologien har rekkevidde på ca 10-15 km luftlinje. Senderne i masteinstallasjonene er tilknyttet andre master med lisensiert og ulisensiert radiosamband, eller har fiber/xDSL som stamnett. Direct Connect leverer også xDSL og fiber på leid samband, samt kombinasjoner med radiosamband og fiber. Tiril Eckhoff. Tiril Kampenhaug Eckhoff (født 21. mai 1990) er en norsk skiskytter som representerer Fossum Idrettsforening i Bærum. Hun er søster til skiskytterene Stian Eckhoff og Kaja Eckhoff. Kjedehuset. Kjedehuset AS er franchisehovedkontoret for faghandelskjedene Nordialog, Mobildata og Telekiosken, som opererer både mot bedrifts– og privatmarkedet. De tre kjedene representerer til sammen ca. 165 butikker med totalt ca. 600 ansatte. Omsetningen i 2008 var ca. 1,5 milliarder kroner. De er aktører innenfor salg– og distribusjon av mobil og datakommunikasjonsløsninger. Selskapet består av seks enheter: tre kjedeprofiler, en distribusjonskanal, et telemarkeringselskap⁄supportsenter og et serviceselskap. Vratislav II av Böhmen. Vratislav II (død 14. januar 1092), var hertug av Böhmen, og senere den første böhmerske konge. Kongetittelen var imidlertid en personlig gave fra keiseren og ikke arvelig. Han var sønn av Bretislav I og Judith av Schweinfurt. Etter farens død i 1055 ble han hertug av Olomouc, men en konflikt med broren Spytihnev II førte til at han måtte flykte til Ungarn. Med ungarsk hjelp gjenvant han sitt hertugdømme og ble forsonet med broren. Ved brorens død overtok han som hertug av Böhmen. Nesten hele hans regjeringstid var preget av konflikter med hans yngre brødre, Konrad og Otto, som styrte hver sin del av Mähren, og Jaromir som var biskop i Praha. Vratislav II giftet seg første med den ungarske prinsesse Adelheid, og etter hennes død ektet han den polske prinsesse Swatawa, for å bedre forholdet mellom landene. Forsøket var imidlertid mislykket, og i 1070 og 1071 var flere grensetrefninger mellom de to rikene. Siden både Böhmen og Polen var vasaller av den tyske kongen, innkalte Henrik IV høsten 1071 Vratislav og Boleslaw II av Polen til Meissen for å tvinge fram en fredsavtale. Det lyktes ikke, men Vratislav ble en viktig støttespillere av Henrik. Hans soldater deltok i felttog mot de opprørske tyske adelen og i Italia. Böhmen opplevde i denne perioden borgerkrigslignende forhold, samtidig som det var kriger mot Polen i Schlesien. Etter seieren mot sakserne ga Henrik i 1076 Vratislav Mark Lausitz, men tok senere området tilbake og tilbød isteden Vratislav markgrevskapet Østerrike, men Vratislav var ikke i stand til å erobre fra markgrev Leopold II. I 1085 Vratislav oppgi sitt krav på Østerrike, men fikk til gjengjeld kongetittelen. Den 15. juni 1086 ble han kronet i Praha som den første bøhmiske kongen. Georgi Markov. Georgi Markov (født 1. mars 1929 i Knyazhevo, Sofia, død 11. september 1978) var en bulgarsk dissident og forfatter. I løpet av 1946 tok han eksamen ved gymnaset (videregående skole) og begynte på universitetet der han studerte industriell kjemi. Opprinnelig arbeidet Markov som en kjemisk ingeniør og en lærer på en teknisk skole. I en alder av 19 år ble han syk med tuberkulose, noe som tvang ham til å være innlagt på forskjellige sykehus. I 1975 giftet Markov seg med Annabelle Dilk. Paret fikk en datter, Alexandra-Raina, som ble født et år etter giftermålet. Markov jobbet opprinnelig som forfatter og dramatiker, men i 1969 hoppet han fra Bulgaria, som da var styrt av president Todor Zjivkov. Etter å flyttet til Vesten, jobbet han som en kringkaster og journalist for den britiske nyhetstjenesten BBC, den USA-finansierte Radio Free Europe, og den tyske radiokanalen Deutsche Welle. Han kritiserte det bulgarske regimet mange ganger på radio. Det er spekulert i at som et resultat av denne kritikken, besluttet den bulgarske regjeringen å likvidere ham, og at de ba det sovjetiske hemmelige politi, KGB, om hjelp til dette. Markov ble drept på en gate i London etter at en dødelig dose med ricin ble injisert i beinet hans uten at han merket det. Aksjonen ble mest sannsynlig gjennomført av det bulgarske hemmelige politiet. Hans grav ligger på en liten kirkegård på Whitchurch Canonicorum i Dorset, England. Agenter fra den bulgarske hemmelige politi-tjenesten hadde tidligere gjort to mislykkede forsøk på å drepe Markov tidligere før de på det tredje forsøket lyktes. Den 7. september 1978 (på fødselsdagen til president Todor Zhivkov), gikk Markov over Waterloo Bridge som spenner over elven Thames, der han ventet på bussen som skulle bringe ham til jobben hans i BBC. Mens Markov sto der og ventet ble han stukket med tuppen på en paraply, der spissen inneholdt det giftige middelet ricin. Mannen som stakk Markov ned med paraplyen forsvant i hast over til den andre siden av gaten og inn i en ventende taxi som deretter kjørte vekk. Arrangementet blir ofte husket som "Paraply-drapet" men attentatmannen hevdes å være den kommunistiske agenten Francesco Gullino, som hadde kodenavnet Piccadilly. Innen Markov haadde kommet frem til BBC hadde han fått et lite rødt merke der han ble stukket av paraplyen. Samme kveld utviklet han kraftig feber og han ble innlagt på et sykehus hvor han døde tre dager senere, den 11. september 1978, i en alder av 49 år. Dødsårsaken ble satt til å være forgiftning med stoffet ricin. På grunn av omstendighetene og Markov`s egne utsagn gjorde at legene på sykehuset uttrykte mistanke om at han kanskje hadde blitt forgiftet. Derfor beordret Scotland Yard en grundig obduksjon av hele Markov`s kropp. De rettsmedisinske patologene oppdaget en sfærisk metallbit som satt i beinet hans. Den metalliske biten målte 1,52 mm i diameter og bestod av 90% platina og 10% iridium. Den hadde to hull med en diameter på 0,35 mm boret gjennom den, som produserte et X-formet hulrom. Biten inneholdt spor av ricin som absorberte inn i blodet hans og drepte ham. Uavhengig av om legene som behandlet Markov for feber hadde visst at han hadde blitt injisert med giften ricin, ville resultatet vært det samme, fordi det ikke finnes noen motgift til denne typen gift. Ti dager før drapet på Markov, ble det forsøkt å drepe en annen bulgarsk avhopper, Vladimir Kostov, på samme måte som Markov. Drapsforsøket fant sted på Paris metro stasjon. Legene fant samme type kule i huden hans. Imidlertid ble ikke innholdet i denne kulen ødelagt eller den var defekt. Dermed kom kun en liten del av giften inn i blodet hans, noe som bare forårsaket kraftig feber. En bok som beskriver hele historien ble skrevet av forfatterene Vladimir Bereanu og Kalin Todorov. Boken har blitt fjernet fra salg, men er fortsatt tilgjengelig. En britisk dokumentar, The Umbrella Assassin (2006), intervjuet folk med tilknytning til denne saken i Bulgaria, Storbritannia og Amerika, og dokumentaren avslørte at den hovedmistenkte, Gullino, fremdeles er i live og fortsatt kan reise fritt i hele Europa. Det ble rapportert i løpet av juni 2008 at Scotland Yard hadde fornyet deres interesse i saken. Britiske detektiver ble sendt til Bulgaria, og henvendelsene ble gjort for å intervjue aktuelle personer. Bulgarske myndigheter har ikke visst noe interesse i å løse denne saken og finne de skyldige. Nordialog. Nordialog er en franchisekjede som først og fremst selger mobiltelefoner tilknyttet Telenor-abonnement. Nordialog er en del av Kjedehuset. Nordialog ble etablert i 1996 som en leverandør av kommunikasjonsløsninger for bedriftsmarkedet. Mobildata. MobilData er en franchisekjede som først og fremst selger mobiltelefoner tilknyttet Telenor-abonnement. MobilData er en del av Kjedehuset. Kjeden retter seg mot smb-markedet. Borys Tarasjuk. Borys Ivanovytsj Tarasjuk (ukrainsk: Борис Іванович Тарасюк, født 1. januar 1949) er en ukrainsk politiker. Tarasjuk har to ganger sittet som minister for utenrikssaker i Ukraina. Han er fra Zjytomyr oblast. Tarasjuk studerte internasjonale relasjoner og internasjonal lovgivning ved Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kiev, og derfra ble han uteksaminert i 1975. Foruten å snakke ukrainsk, snakker han språkene engelsk, fransk og russisk flytende. Tarasjuk fungerte som nestleder for utenriksministeren fra 9. mars 1992 til 16. september 1995. I perioden 1995–1998 var han Ukrainas ambassadør til Belgia, Luxembourg, Nederland og han var Ukrainas representant i NATO. Han satt som utenriksminister første gang fra 17. april 1998 til 29. september 2000. Han brøt senere med president Leonid Kutsjma, og han ble en rådgiver når det gjaldt utenlandske relasjoner. Etter Ukrainas oransjerevolusjon ble Tarasjuk utenriksminister på nytt den 4. februar 2005. Den 30. januar 2007 annonserte Tarasjuk sin avgang som utenriksminister. Borys Tarasjuk er grunnleggeren av instituttet for euro-atlantisk samarbeid (IEAC). Borys Tarasjuk har vært dekorert med høye tildelinger fra Argentina, Brasil, Frankrike, Litauen, Portugal, Sverige og Venezuela. Snippebolle. Snippebolle eller snippeskål er et drikkekar til øl eller melk. De fleste bevarte snippebollene er fra 1700- og 1800-tallet, men slike boller kan nok ha vært i bruk enkelte steder også et stykke ut på 1900-tallet. En snippebolle eller snippeskål er et rundt kar laget av tre med fire utstående snipper eller ører. Karet kan være skål- eller bollefomet. Ørene er oftest trekantet slik at snippebollen får et kvadratisk tverrsnitt. Claude Chappe. Claude Chappe (født 25. desember 1763 i Brûlon, Sarthe, Frankrike, død 23. januar 1805 i Paris) var en fransk oppfinner som i 1792 tok patent på et praktisk semafor-system som til slutt strakte seg over hele Frankrike. Dette var det første praktiske telesystemet av den industrielle tidsalder. Chappe var barnebarn av en fransk baron. Han ble utdannet ved Lycée Pierre Corneille i Rouen. Han og hans fire arbeidsledige brødre bestemte seg for å utvikle et praktisk system som skulle bestå av semafor relé stasjoner, en oppgave som ble foreslått allerede i antikken, men som aldri ble realisert. Claude bror, Ignace Chappe (1760–1829) var medlem av den lovgivende forsamlingen under den franske revolusjonen. Med hans hjelp, støttet den lovgivende forsamlingen i Frankrike et forslag om å bygge et relé linje fra Paris til Lille (femten stasjoner, ca 120 miles). I 1792 ble de første meldingene sendt mellom Paris og Lille via denne telegraf-linjen. I 1794 ble parisere informert via semaforen om erobringen av Condé-sur-l'Escaut fra østerrikerne mindre enn en time etter erobringen fant sted. Andre linjer ble senere bygget, inkludert en linje fra Paris til Toulon. Systemet ble ofte kopiert av andre europeiske stater, og ble brukt av Napoleon til å koordinere hele hans imperium og gi ordrer den franske hæren. I 1805, begikk Claude Chappe selvmord i Paris ved å kaste seg ned i en brønn i nærheten av hotellet han bodde på. Det ble sagt at han var dypt deprimert på grunn av sykdom, og på grunn av de mange krav fra rivaler som hadde plagiert hans systemer med semaforene. I 1846, godtok regjeringen i Frankrike et nytt system for elektriske telegraf-linjer. Mange advarte mot den enkle muligheten for sabotasje og avbrudd av denne elektriske tjenesten, bare ved å kutte over en ledning. Med fremveksten av den elektriske telegrafen, gjorde sakte men sikkert at Chappe-telegrafen var over for godt, i 1852. Pietro Vierchowod. Pietro Vierchowod (født 6. april 1959 i Calcinate i Italia) er en tidligere italiensk fotballspiller og trener. Vierchowod startet sin profesjonelle fotballkarriere i Como, før han flyttet til Fiorentina. Han fikk imidlertid sitt gjennombrudd etter at han flyttet AS Roma, der han i 1983 var med på å vinne Serie A. Deretter gikk han til Sampdoria og med dette laget vant han fire italienske kuppmesterskap, cupvinnercupen én gang og igjen Serie A i 1991. I 1995 signerte han en kontrakt med Juventus, der han fungerte som en erfaren forsvarer. Med Juventus vant han i en alder av 37 år sin eneste UEFA Champions League i 1996. Kampen gikk mot Ajax Amsterdam og ble spilt i Roma. Juventus vant på straffer. Han gikk etter dette videre til klubbene AC Milan og Piacenza Calcio. Vierchowod ga seg i 2000 som profesjonell fotballspiller. Han var en av spillerne i den italienske troppen, selv om han ikke spilte, som vant i FIFA World Cup i 1982. Han er også den eldste målscoreren i historien til det italienske landslaget har hatt. Vierchowod konkurrerte på det italienske landslaget under Sommer-OL i 1984. Varaskål. a>. Diameter 28 cm. NF.1906-0447. Innskriften er sitert i teksten. Varaskål, også kalt åbryskål, åbrukopp og nopebolle, er et drikkekar av tre med hull som man kan se igjennom mens man drikker. De fleste bevarte varaskåler er datert til 1700- og 1800-tallet. De er runde med hullet plassert i midten. Det forekommer også varaskåler som er uregelmessige i formen. De er gjerne umalte og laget av knuter (utvekster på trær). Navnet «varaskål» reflekterer at du skal kunne holde øye med verten eller andre gjester i laget mens du drikker. Om slike boller skriver Magnus Brostrup Landstad: «Paa denne maade kunde man vare sig for et, svigagtig hug eller deslige, hvilket man derimod ikke kunde naar man satt med en alminnelig stor ølbolle for uden. En sørgelig erfaring havde vel ogsaa her været læremester.» "Drik af NoPe BolDen Min Ven" "Her stor min NoPe Bolles alder 1753." Ordet nopen kan bety knipen eller gjerrig, og betegnelsen «nopebolle» kan ha sammenheng med at denne bolletypen ser stor ut, men rommer lite øl. Raglan Castle. Raglan Castle er et slott like nord for Raglan i Monmouthshire i sørøst Wales. The Very Best of Diana Krall. "The Very Best of Diana Krall" er det ellevte albumet til den kanadiske artisten Diana Krall utgitt i. På den amerikanske Billboard 200-listen fikk albumet straks en 19. plass med omlag solgte album den første uken. "Billboard" rangerte albumet som nummer 33 av tiårets beste jazzalbum. Mammen. Mammen kirke er bygget rundt 1150. Mammen er en dansk landsby i Midtjylland med 313 innbyggere (2010). Mammen ligger syv kilometer nord for Bjerringbro og 16 kilometer sørøst for Viborg. Byen ligger i Region Midtjylland og tilhører Viborg kommune. Mammen er lokalisert i Mammen Sogn og Mammen Kirke ligger i byen. Kirken er bygd i romansk stil. I byen finnes også Mammen Mejeri hvor det produseres gulost av typene "Danbo", "Havarti" og "Samsø". Mammen har gitt navn til stilarten Mammenstil grunnet et meget rikt gravfunn fra vikingtiden ved landsbyen. Funnene omfattet en øks med sølvinnlegg på flatsidene. På den ene siden var det framstilling av fabeldyr. Graven tilhørte antagelig en høvding som ble lagt ned på midten av 900-tallet. Cherry. Cherry er det engelske ordet for kirsebær, men er også brukt som et vanlig navn og stedsnavn i den engelskspråklige verden. Aubrey Drake Graham. Aubrey Drake Graham (født 24. oktober 1986), som opptrer under navnet Drake, er en kanadisk artist, rapper, låtskriver og skuespiller. Han ble opprinnelig kjent for å spille karakteren Jimmy Brooks i TV-serien. I juni 2009 signerte Drake en platekontrakt med Lil Wayne's Young Money Entertainment. Han gav ut sitt første studioalbum 15. juni 2010, og debuterte som nummer én på Billboard 200. Albumet har siden solgt til platina. Han planlegger å gi ut sitt andre studioalbum i mars eller april 2011 med tittelen "Take Care". Drake har jobbet med flere andre hip-hop-artister som Lil Wayne, Young Jeezy, Kanye West, Eminem og Jay-Z. Drake har vunnet flere priser, inkludert to Juno Awards i 2010 for beste nye artist, og Rap Recording of the Year. Leptusa. "Leptusa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet mer enn 400 arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Forholdsvis små (gjerne 2-4 millimeter lange), middels slanke kortvinger, kroppen nokså jevnbred. På farge er de ofte rødlige eller brunlige. Hodet er ganske bredt med nokså små fasettøyne. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider og hjørner. Dekkvingene er forholdsvis korte og har bakkanten tydelig innbuktet innenfor bakhjørnene. Føttene er fire-leddete. Levevis. "Leptusa"-artene er vanlige på skogbunnen, og kan også finnes under løs bark på døde trær. Systematisk inndeling / norske arter. Denne artsrike slekten blir delt opp i ca. 80 underslekter. Bluebloods. Bluebloods er en islandsk rapgruppe som består av to islandske brødre. Lønset. Lønset er et lite tettsted i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag med ca. 450 innbyggere. Navnets første ledd kommer av mannsnavnet Lodin, på oppdalsmål Løden. Beliggenhet. Lønset er et eget bygdelag lengst vest i Oppdal med bosetting som, på nordsida av elva Driva strekker seg fra Storli innerst i Storlidalen i nordvest, Klevgardene på grensa mot Møre og Romsdal i vest, Furunes i øst og tilsvarende område på sørsida av Driva med Hulberget i vest og Myra/Myrgjerdet i øst som ytterpunkter. Det geografiske tettstedet Lønset ligger langs Rv 70, ca 20 km vest for Oppdal sentrum og ca 50 km øst for Sunndalsøra, området strekker seg fra Trollheimen i nord til Dovrefjell i sør. Tettstedet omfatter dagligvarebutikk, boligområde, barneskole, samfunnshus, idrettsbane, omsorgsboliger, næringsbygg, kirke og bedehus. Lønset kapell, fra 1863 ligger ca 800 m fra Rv 70 langs Fv 511. Geografi. Geografisk omfatter Lønset ca 16 km av Drivas hoveddalføre (Oppdalen), Storlidalen, Dindalen og deler av de tilgrensende fjellområdene Trollheimen og Dovrefjell. Området er på ca 400 km² og utgjør omtrent 17,5 % av det totale arealet i Oppdal kommune. Gjennom hoveddalføret går Rv 70, gjennom Storlidalen Fv 511 til Storli og på sørsiden av Driva; Fv 513 til tettstedet Oppdal. Dindalsiden og Storlidalsiden er bundet sammen med Isholbrua på Fv 513. I vest grenser Lønset mot Sunndal og Surnadal i Møre og Romsdal, de øvrige grensene er vannskillet mot Gjevilvassområdet i nord, det samme mot Åmotsdalsområdet i sør og kretsgrensen mot Midtbygda i øst. Laveste punkt er elvebunnen på grensen mellom Lønset og Sunndalen i Gråura med 225 moh, høyeste punkt er Skirådalskollen med 1857 moh, en av toppene i Dovfjellmassivet på grensen mellom Lønset og Sunndal kommune i Møre og Romsdal. De produktive arealene (dyrket mark, skog og beitearealer) er beregnet til ca 173 km² og utgjør bortimot 43,5 % av totalarealet, resten er høyfjell og innsjøer. De dyrkede arealene utgjør ca 4 225 daa fordelt på 60 landbrukseiendommer. Samfunn. Lønset kapell Foto fra kirkenorge.no Oppvekst/alderdom. Lønset er egen skolekrets og har 35 elever på klassetrinnene 1-7. Skolen er tredelt med to/tre årstrinn i hver gruppe. Skolebygget ble renovert og fikk nytt tilbygg i 2001. ”Nyskolen” ble åpnet av kronprinsesse Mette Marit 1. oktober samme år. Ungdomsskoleelevene blir kjørt med buss inn til Oppdal sentrum for å gå på felles ungdomsskole for hele kommunen. Lønset barnehage har 18 heldagsplasser for barn 1-6 år og ligger sammen med skolen i et flerbrukshus som også rommer bibliotek, samfunnshus og peisestue. Moatun eldreboliger ligger like ved barnehage/skole og er en del av OASE organiseringen (Oppvekst og Aktivitetssenter). Lag og foreninger. Stedet har et rikt foreningsliv med barneforening, ungdomsklubb, 4H, idrettslag, skytterlag, ungdomslag, helselag, sykepleieforening, gammeldansforening, bondelag, grunneierlag, egen skiheis drevet i andelslag. Fellesskap. Lønset kapell er en av landets ca 60 oktogonale (åttekantede) kirker med stor aktivitet og eget menighetsråd. Sognet har egen gravlund knyttet til kirken. Samfunnshuset er tettstedets flerbrukshus med storsal, kjøkken og peisestue, vevloft og bakeri. Bedehuset eies av Indremisjonen og brukes til forskjellige aktiviteter som møter, konserter o.a. Det meste av fjellområdene i soknet er private sameier som stort sett disponeres av Lønset grunneierlag. Næringsliv. Hovednæringsveg er landbruk med 42 gardsbruk i aktiv drift. Forøvrig er det 6 reiselivsbedrifter, steinindustri, laftere, tømrere, maskinentreprenører, treforedling/snekkeri, bakeri, veveri. Lønset Handel er sentralt beliggende midt i Lønset, og er et viktig samlingspunkt. Trygderett. Trygderett er i Norge læren om folketrygdens regler for rett til ytelser for personer i spesielle livssituasjoner grunnet alder, sykdom m.m.. Mange andre land har tilsvarende offentlige ytelser, men i varierende utstrekning. Historisk bygger lovgivningen i dag på eldre lover som ble innført på tidlig 1900-tall og etterhvert slått sammen. Nært beslektet med trygderett er sosialrett, som omhandler andre sosiale velferdsordninger utenfor folketrygden som sosialhjelp og andre tiltak etter sosialtjenesteloven mv. Disse ordningene er per 2011 i ferd med å bli integrert under NAV, som et felles administrasjonsorgan. Reglene om folketrygden er nedfelt i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Folketrygden er en statlig velferdsordning i Norge som kompenserer medlemmenes lønnstap ved uførhet, arbeidsløshet, sykdom og som sikrer medlemmet pensjon ved arbeidslivets slutt. I tillegg tilstås flere ytelser ved fødsel, rehabilitering og død mv. Ytelser etter folketrygdloven omfatter blant annet barnetrygd, dagpenger under arbeidsløshet, foreldrepenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger (attføring), opplæringspenger, pleiepenger, uførepensjon og alderspensjon mv. Trygderetten befatter seg med rettigheter som forutsetter medlemskap i folketrygden etter folketrygdloven. Pliktig medlem i folketrygden er personer som er bosatt i Norge, jf. folketrygdloven § 2-1 første ledd. Med å være bosatt i Norge menes å oppholde seg i Norge, når oppholdet har vart minst 12 måneder eller er ment å vare minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes imidlertid som bosatt fra innreisedatoen. Dette går fram av folketrygdloven § 2-1 annet ledd. Oppholdet i Norge må være lovlig, jf. folketrygdloven § 2-1 tredje ledd. Folketrygdloven regnes som en rettighetslov ved at medlemmet har rettskrav på ytelsen, dersom folketrygdlovens vilkår for å tilstå medlemmet ytelsen er oppfylt. Forvaltningen har dermed ingen skjønnsmessig kompetanse til å avgjøre om medlemmet skal få ytelsen, såfremt medlemmet oppfyller folketrygdlovens vilkår for ytelsen. Castaway on the Moon. "Castaway on the Moon" (koreansk: 김씨 표류기, "Kimssi pyoryugi") er en sørkoreansk film fra 2009, skrevet og regissert av Lee Hae-jun. Filmen vant publikumsprisen under filmfestivalen Film fra sør, og hadde premiere på norske kinoer 15. april 2011. Mark Waters skal regissere en amerikansk versjon av filmen. Handling. "Castaway on the Moon" handler om en mann som prøver å ta livet sitt, men mislykkes og havner på en ubebodd, liten øy i Hanelva, midt i Seoul. Han blir ikke etterlyst eller funnet, og må klare seg selv. Den eneste som vet om han er en kvinne som ikke har vært ute av rommet sitt på flere år. Hun får tilfeldigvis øye på ham ved hjelp av telelinsen på kameraet sitt. Mottagelse. Erlend Loe i "Aftenposten" skrev at regissøren har laget «en stor, varm og tiltrekkende merkelig kjærlighetshistorie, som avsluttes med en intensitet og patos man ikke mistenker at skal komme,» og gir den en femmer. Kunståret 1451. Kunståret 1451 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1451. Kunståret 1452. Kunståret 1452 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1452. Kunståret 1453. Kunståret 1453 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1453. Deutscher Sprachatlas. Deutscher Sprachatlas (norsk: "Tysk språkatlas") er navnet på en forskningsinstitusjon ved Universitetet i Marburg og et dialektatlas over tyske dialekter. Institusjonen ble grunnlagt som "Sprachatlas des Deutschen Reichs" av lingvisten Georg Wenker (1852–1911) i 1877 og gjennomførte i årene frem mot andre verdenskrig den mest omfattende dialektundersøkelsen noen sinne. På bakgrunn av spørreskjemaer sendt til ca. 50.000 steder innenfor det tyskspråklige området oppstod et dialektatlas bestående av totalt 1.668 kart. På begynnelsen av 2000-tallet ble kartene digitalisert og offentliggjort på internett i forbindelse med prosjektet "Digitaler Wenker-Atlas" (DiWA). Bønes Basketballklubb. Bønes basketballklubb ble stiftet 9. april 1994 og er et idrettslag som trener og spiller sine kamper i Bøneshallen. Klubben deltar sesongen 2010-11 med åtte lag i seriespill i tillegg til flere treningspartier for yngre samt gratistilbud til SFO elever på Bønes. Klubben har fra starten markert seg som en aktiv deltaker i nærmiljøet og som arrangør av flere tilbud for barn og unge; Nattåpen Bøneshall, BasketNights og BAFO (basket og fotball) kan nevnes. Kunståret 1454. Kunståret 1454 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1454. Bolitochara. "Bolitochara" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 38 arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (3-5 millimeter), avlange kortvinger, gjerne brokete farget i svart eller mørkbrunt og rødlig. Antennene er gradvis tykkere mot spissen. Hodet er rundet, ganske mye tilsmalnet bakerst slik at dyret får en tydelig "hals". Pronotum er forholdsvis lite, klokkeformet sett ovenfra, blankt. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum, med markerte men litt rundede "skuldre". Beina er forholdsvis lange og slanke, spesielt er bakføttene påfallende lange. Levevis. "Bolitochara"-artene er vanlige på skogbunnen, der de er knyttet til sopper. Pico Aneto. Pico Aneto eller Pic de Néthou er et fjell i Pyreneene i Spania. Det er 3 404 moh, og med det det høyeste fjellet i Pyreneene og nest høyeste fjell på det spanske fastlandet. Kunståret 1455. Kunståret 1455 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1455. Wie liegt die Stadt so wüst. a> i 1945, med rådhustårnet i bakgrunnen"Wie liegt die Stadt so wüst" eller "Klagesang for en ødelagt by"er en motett skrevet av den tyske komponisten Rudolf Mauersberger langfredag og påskeaften 1945. Motetten som av komponisten er kalt "sørgemotett (tysk: Trauermotette)", er skrevet for fire til sjustemt blandet kor a capella. Tittelen som også er motettens innledende ord, er hentet fra fra Jeremias' klagesanger i Det gamle Testamente. Jeremias beskriver det ødelagte Jerusalem – en by som før var blant de vakreste i verden, men som nå ligger forlatt: "Wie liegt die Stadt so wüst, die vor voll Volks war (Hvor ensom hun ligger, den før så folkerike by)". Mauersbergers parallell til Dresden før og etter bombardementet i 1945 er åpenbar. Rudolf Mauersberger som var dirigent for Dresdner Kreuzchor med tilhold i Dresdner Kreuzkirche, opplevde at elleve av hans unge guttekorister døde under bombeangrepene. "Wie liegt die Stadt so wüst" ble uroppført i Kreuzkirche 4. august 1945. Verket er første del av et større korverk, "Chorzyklus Dresden". Noter. Noter er utgitt på Merseburger Verlag: Edition Merseburger (EM) 418 ISMN M-2007-0517-1 Lomechusa. "Lomechusa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 17 arter, tre av dem er funnet i Norge. De er spesialiserte på å leve sammen med maur. Utseende. Små til middelsstore (gjerne 3-5 millimeter), brunlige eller rødlige kortvinger, kroppen lite hårete bortsett fra hårpenslene på bakkroppen. Antennene er forholdsvis lange og slanke, særlig det spydformede ytterste leddet. Hodet er forholdsvis lite og rundt. Pronotum er bredere enn langt, bakhjørnene er utstikkende (ser ut som en normalfordelingskurve ovenfra). Dekkvingene er litt lengre og bredere enn pronotum. Bakkroppen har en rekke av hårpensler på hver side, disse blir innsatt med kjemiske stoffer som hindrer maurene i å skade billen. Det bakerste ryggleddet er dypt innbuktet. Beina er forholdsvis lange og tynne. Levevis. "Lomechusa"-artene har spesialisert seg på å leve sammen med maur. Disse artene lever i maurtuene og skiller ut kjemiske signalstoffer som gjør at de får være i fred for maurene. Maurene slikker i seg disse stoffene fra hårpenslene på billens bakkropp. Billene tigger også mat fra maurene ved å tromme dem på hodet med antennene, som maurene også gjør med hverandre. Dersom "Lomechusa"-artene blir angrepet av maurene, kan de sprøyte ut forsvarsstoffer som irriterer maurene eller til og med kan drepe dem. Bollemælk. Bollemælk er en dansk rett som består av en melkesuppe med mel- eller brødboller, eggeplommer og overdrysset med sukker, eventuelt kanel. Det danske sprog har et uttrykk som heter "at stikke op for bollemælk". Hvis man er en sånn en, som ikke stikker opp for den, betyr det at man kjenner sitt eget selvverd og aldri gir opp. Våland skole. Våland skole er en barneskole i Stavanger. Skolen ligger i Schives gate 1 i Eiganes og Våland bydel. Da skolen ble stiftet i 1911, hadde den om lag 1200 elever. I 2010 hadde skolen ca. 475 elever fordelt på 1.-7. trinn. Fredrik Stenman. Fredrik Stenman (født 2. juni 1983 i Munktorp) er en svensk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med den belgiske klubben Club Brugge KV. Stenman er venstreback og har også hatt innhopp på. Klubbkarriere. Stenman startet sin karriere i 1999 hos Västerås SK, hvor han spilte frem til 2001. Året etter dro han videre til IF Elfsborg, hvor han etablerte seg fast på førstelaget. Der fikk han kun én sesong, men han spilte til gjengjeld 36 kamper for Elfsborg før han i 2005 dro videre til den svenske hovedstadsklubben Djurgårdens IF. Hos Djurgårdens IF vant han for øvrig både serien og cupen i 2005. Med storspill fulgte interesse fra større klubber i Europa, og i november 2005 la den tyske storklubben Bayer Leverkusen inn et bud på 800 000 euro. Til tross for prislappen fikk Stenman kun 28 seriekamper på to sesonger for Bayer Leverkusen, og i 2007 meldte han overgang til den nederlandske klubben FC Groningen. I mars 2011 signerte Stenman for den belgiske klubben Club Brugge. Internasjonal karriere. Fredrik Stenman fikk sine første landskamper for Sverige U-21 i 2003, og spilte tilsammen 26 landskamper frem til 2005. Året etter fikk han sin første landskamp for i en kamp mot den 25. mai 2006. Han ble deretter tatt med i den svenske troppen til VM i fotball 2006 av landslagstrener Lars Lagerbäck, men fikk ikke spille noen kamper. Han står med totalt tre landskamper for Sverige. Tvebaksbudding. Tvebaksbudding er en dansk puddingrett som består av mel eller halvgammelt brød overhelt med melk. Det tilsettes egg, melis, rismel, natron og litt rosiner, kardemomme og smeltet, avkjølt smør. Puddingen serveres varm, og ble tidligere spist med en blanding av røkte fleskterninger, fett og sirup. I dag spises den gjerne med bær. Tidligere ble retten også kalt "melbyttel" og "melbudding". Brødrene Løvehjerte (film). "Brødrene Løvehjerte" er en svensk film fra 1977 basert på boken Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. Lindgren skrev selv manuset til filmen, som ble regissert av Olle Hellbom. Originaltittelen på både bok og film er "Bröderna Lejonhjärta". Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2009/10. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2009/10 er en internasjonal skøyteserie som ble avholdt gjennom hele sesongen. Det offisielle navnet på verdenscupen er Essent ISU World Cup Speed Skating 2009/2010. Verdenscupsesongen startet helgen 6. – 8. november 2009 i Berlin, Tyskland, og ble avsluttet helgen 12. – 14. mars 2010 i Heerenveen, Nederland. Verdenscupen er organisert av Det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Kvalifiseringstider. For å kunne delta eller være reserve i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2009/10 må en ha klart følgende kvalifiseringstider for de respektive distanser. For at en kvalifiseringstid skal være gyldig må tiden være oppnådd i offisielle ISU-løp, internasjonale konkurranser eller nasjonale mesterskap i perioden 1. juli 2008 og verdenscupløpets påmeldingsfrist. Verdenscup deltager kvoter 2009/10. Kvotene er laget på grunnlag av sist sesongs verdenscup sluttstilling samt resultater fra VM på skøyter enkeltdistanser 2009. Maks kvote per nasjon, per kjønn og per distanse er 5. Vertskap for et verdenscup arrangement får full kvote, men kan bare stille med så mange løpere som samtidig har klart gjeldende kvalifiseringstider. Andre ISU-medlemsforbund kan stille med 1 løper per distanse. For lagtempo 1 lag per kjønn. Thomaskantor. a>Thomaskantor er den kunstneriske leder av Thomanerchor i Leipzig. Thomaskantoren blir oppnevnt av byrådet i Leipzig. Den mest berømte Thomaskantor gjennom tidene er Johann Sebastian Bach. Scary Monsters and Nice Sprites. "Scary Monsters and Nice Sprites" er den andre EP-en lansert av artisten Skrillex. EP-en ble lansert for salg på Beatport den 25. oktober 2010. Dette er den første lanseringen siden Skrillex signerte platekontrakten med Deadmau5s "Mau5trap Recordings". Albumet var er umiddelbar suksess, og tok over åtte av de ti plassene blant de ti mest populære sangene på Beatport.coms hjemmeside. Albumet består av ni sanger, og den total lengden er 44:01. Medvirkende er blant annet artistene Penny, Bare Noize and Foreign Beggars, Noisa og Zedd. Ullerøya. Ullerøya er blant de ytterste øyene i Spindskjærgården og ligger i Farsund kommune. Det bodde folk på Ullerøya fram til ca. 1960, og på det meste var det to losstasjoner her. Husene på øya fungerer i dag som sommerboliger. Ullerøya ruver solid i landskapet, og høyeste punkt er 86 moh. Under krigen ble både kaptein Odd Kjell Starheim og kontreadmiral Edvard Christian Danielsen satt i land på øya fra engelske ubåter. Kunståret 1456. Kunståret 1456 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1456. Carolee Schneemann. Carolee Schneemann (Født 12. oktober 1939 i Fox Chase, Pennsylvania) er en amerikansk kunstner, kjent for sine diskurser om kroppen, seksualitet og kjønn. Hun studerte til en bachelorgrad fra Bard College og senere fikk hun en M.F.A. fra Universitetet i Illinois. Hennes arbeider er i hovedsak preget av forskning på visuelle tradisjoner, tabuer, og kroppen til det enkelte mennesket i forhold til sosiale organer. Hennes arbeider har blitt vist på Los Angeles Museum of Contemporary Art, New York Museum of Modern Art, og i London National Film Theatre. Schneemann har undervist ved flere amerikanske universiteter, blant annet California Institute of the Arts, School of the Art Institute of Chicago, Hunter College og Rutgers University, hvor hun var den første kvinnelige kunst-professoren som ble ansatt. I tillegg har hun publisert flere verk som Cézanne. Mye av Schneemann`s arbeider er prestasjonsbasert og hun har produsert flere fotografier, dokumentasjon, videoer, skisser, og kunstnerens egne notater. Det var ikke før inne på 1990-tallet da Schneemann`s arbeider begynte å bli anerkjent på nasjonalt nivå som viktige verker av feministisk kunst. Den første prominente utstilling av hennes arbeider ble utstilt i 1996. Edvard av Portugal. Edvard (1391–1438) var konge av Portugal fra 1433 til sin død i 1438. Han var sønn av Johan I av Portugal. Han sørget for at det ble utarbeidet en lovsamling, som imidlertid ikke ble ferdig i hans levetid. Under en ekspedisjon til Tanger i 1437 kom hans yngre bror Ferdinand til å bli satt i fangenskap hos maurerne. Marina Abramović. Marina Abramovic (født 30. november 1946) er en New York-basert serbisk performancekunstner som begynte sin karriere på begynnelsen av 1970-tallet. Hun var aktiv som kunstner i over tre tiår. I 1976, etter å ha flyttet til Amsterdam, Nederland møtte Abramovic den vest-tyske performancekunstneren Uwe Laysiepen, som bare gikk under navnet Ulay. De har samme fødselsdag, med er født forskjellige år. Marina Abramovic har kjøpt opp hennes eget teater som ligger to timer nord for Manhattan i Hudson, New York der hun skal opprette sin egen ideell organisasjon, stiftelsen for bevaring av Performancekunst. Hun vil bruke sitt eget teater til å arbeide og utvikle ideer når det gjelder video og produksjonsutstyr og på eiendommen vil det også bli et hus, bosatt av kunstnere. I 2008 ble Abramovic omtalt i Chiara Clemente's dokumentar «Our City Dreams». Abramovic er også gjenstand for en uavhengig dokumentarfilm med tittelen «Marina» som er basert på hennes liv og kunstneriske ytelser. Filmen ble kringkastet i USA på HBO. Ris-Orangis. Ris-Orangis er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 22,6 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Rissois". Historie. Kommunen Ris-Orangis ble opprettet i 1793 ved sammenslåingen av kommunen Ris med kommunen Orangis. Kommunens rådhus ligger i Ris. Eksterne lenker. Ris-Orangis Michael Schirmer. Michael Schirmer (døpt 18. juli 1606, død 4. mai 1673) var en tysk salmedikter og rektor. Han ble utnevnt til keiserlig poet for lyrikken sin, og av salmene hans er en med i "Norsk Salmebok". Teologisk var han streng lutheraner. Kunståret 1457. Kunståret 1457 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1457. Anopleta. "Anopleta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (gjerne rundt 3 millimeter), brunlige kortvinger. Forføttene har fire ledd, mellom- og bakføttene fem. Som hos mange andre grupper av Athetini må man vanligvis undersøke kjønnsorganene for å bestemme artene med sikkerhet. Levevis. Disse små billene lever i skog. De kan finnes på skogbunnen eller i tilkytning til sopp. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten ble inntil nylig regnet som en underslekt av den meget artsrike slekten "Atheta". Lonnie Zamora. Lonnie Zamora (født 7. september 1933, død 2. november 2009 av et hjerteinfarkt) var en amerikansk politimann fra New Mexico som rapporterte om å ha fått øye på en UFO, den 24. april 1964, i nærheten av Socorro, New Mexico. Zamora's historie om en UFO fikk stor dekning i massemedia, og den er ofte blitt betraktet som en av de mest dokumenterte, men likevel mest forvirrende UFO-rapporter noensinne. Zamora hadde forklart at han var alene i hans tjenestebil og forfulgt en bil i fart sør for byen Socorro, New Mexico den 24. april 1964, og klokken var cira 17:45, da han «hørte et brøl og fikk øye på en flamme på himmelen til sørvest for ham". Han trodde at det var et lokalt dynamitt-skur som hadde eksplodert, avbrøt Zamora biljakten og gikk for å undersøke flammen på himmelen. Flere uavhengige vitner rapporterte enten eggformede gjenstander eller en blålig flamme på himmelen på omtrent samme tid og i det samme området Zamora. Noen av dem bare minutter fra der Zamora fikk øye på flammen på himmelen. Blant de andre vitnene til denne situasjonen var en familie på fem turister fra Colorado som så et ovalt objekt som nærmet seg byen Socorro i en svært lav høyde. Vigneux-sur-Seine. Vigneux-sur-Seine er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 17,6 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Vigneusiens". Eksterne lenker. Vigneux-sur-Seine Kunståret 1458. Kunståret 1458 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1458. Grigny (Essonne). Grigny er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,8 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Grignois". Eksterne lenker. Grigny Johann Rist. Johann Rist (født 8. mars 1607, død 31. august 1667), var en tysk dikter. Liv. Han ble født i Hamburg som sønn av en luthersk prest. Han gikk på skole på Johanneum i Hamburg og gymnaset Illustre i Bremen før han studerte teologi ved universitetet i Rinteln. Han ble der påvirket av Josua Stegman og begynte å interessere seg for salmediktning. Da han dro fra Rinteln ble han lærer for sønnene til en kjøpmann i Hamburg og fulgte dem til Universität Rostock, hvor han selv også studerte hebraisk, matematikk og medisin. I løpet av hans tid i Rostock tømte nesten trettiårskrigen universitetet for studenter og Rist var syk i flere uker med pest. I 1633 ble han huslærer hos Landschreiber Heinrich Sager i Heide. To år senere ble han utnevnt til pastor i landsbyen Wedel ved Elbe, hvor han ble frem til sin død i 1667. Samme år giftet han seg med Elisabeth Stapel som han fikk fem barn sammen med. Hun døde i 1662, og i 1664 giftet han seg med Anna Hagedorn. Virke. Rist ble først kjent i litteraturverdenen med dramaet "Perseus" (1634) som han skrev i Heide, og i de påfølgende årene skrev han en serie dramaer der "Das friedewünschende Teutschland" (1647) og "Das friedejauchzende Teutschland" (1653) er de mest interessante. Rist ble snart en sentral figur i en krets av mindre poeter, og han fikk mye ros. Keiser Ferdinand III adlet ham og gav han tittelen Hofpfalzgraf. Han grunnla, og fikk med seg flere poeter, i dikterforbundet "Elbschwanenordens". Han var også med i flere andre dikterforbund. Det er som salmedikter Rist er mest kjent i dag. Flere av hans salmer er fremdeles i bruk, blant annet i "Norsk Salmebok". Samlinger av hans dikt ble samlet under titlene "Musa Teutonica" (1634) og "Himmlische Lieder" (1643). Hydrosmecta. "Hydrosmecta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (ca. 2 millimeter), slanke, mørke kortvinger. Hodet er rundet, fasettøynene ganske små, antennene forholdsvis lange og tynne. Pronotum er litt bredere enn langt, dekkvingene noe lengre og bredere enn pronotum. Beina er middels lange, forføttene fire-leddete, mellom- og bakføttene fem-leddete. Levevis. Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. I alle fall noen av disse artene lever på sandete eller grusete elvebredder, sjeldnere ved stillestående vann. Kunståret 1459. Kunståret 1459 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1459. Nye spor. "Nye spor" er et musikkalbum med Dag Spantell, utgitt i 1975. Dette er hans første album som soloartist. Leafcutter John. Leafcutter John er pseudonymet til John Burton, en britisk-basert musiker og artist. Han studerte ved Norwich School of Art mellom 1996 og 1998, og deretter flyttet Burton til London, og etter et år forfulgte han en karriere som performance-kunstner. Etter det begynte han å fokusere på hans andre musikalske arbeider. Som Leafcutter John, har Burton spilt på flere festivaler over hele Europa, Nord-Afrika, og i Australia. Fra kringkastingbyrået BBC ble han tildelt en Jazz Award for Rising Stars i 2004. Leafcutter John er også en dyktig remixer, og han har arbeidet med flere prosjekter som DJ. Dinarda. "Dinarda" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, tre av dem er funnet i Norge. De lever sammen med maur. Utseende. Middelsstore (3-5,5 millimeter), brune kortvinger. Kroppsformen er temmelig bred. Antennene er korte og kraftige, hodet mye bredere enn langt, firkantet, med ganske små fasettøyne. Pronotum er stort og bredt (tydelig bredere enn dekkvingene), med rundede sider og tilbaketrukne bakhjørner. Dekkvingene har også tydelig uttrukne bakhjørner. Bakkroppen er temmelig bred, beina slanke og middels lange. Levevis. Disse billene lever i tuer av røde skogsmaur ("Formica" spp.). Billene kan være ganske tallrike i angrepne tuer. Det er uvisst hva de spiser og i hvilken grad de skader maurene de lever sammen med. Kurt Rommel. Kurt Rommel (født 20. desember 1926 i Kirchheim unter Teck; død 5. mars 2011 i Stuttgart-Bad Cannstatt) var en tysk prest og salmedikter, knyttet til den evangeliske kirken i Württemberg. Karriere. Rommel gjorde tjeneste i Friedrichshafen ved Bodensee og i Villingen-Schwenningen, deretter som ungdomsprest i Stuttgart, hvor han skrev tekst og melodi til flere moderne salmer. Han begynte i februar 1962 med «kinogudstjenester», der man i stedet for orgel brukte band inne i kinoen. Fra 1975 var Rommel teologisk redaktør, senere, fra 1992, var han sjefredaktør for "Evangelischen Gemeindeblatt für Württemberg". I tillegg til tallrike bøker, var han også redaktør for en serie plater. Musikalske verker (utvalg). Rommel forfattet rundt 800 sanger og 1000 kanonsanger. Seks av disse har blitt med i den tyske protestantiske salmeboken, og i den tyske, katolske salmeboken "Gotteslob" som kom i 1875 har åtte blitt med. I "Norsk Salmebok" er en salme av ham med. Han er også med i nederlandske, finske og sveitsiske salmeboker. I 2007 kom det en salmebok med et utvalg av Rommels salmer under tittelen "Fest verwurzelt". I dag – I går. "I dag – i går" er et musikkalbum med Dag Spantell, utgitt i 1976. Karneval (album). "Karneval" er et musikkalbum med Dag Spantell og Torry Enghs, utgitt i 1974. Dette er samarbeidets eneste plate. Skallamann. Skallamann er en musikalkomedie innspilt i Tromsø, med regi av Maria Bock og produksjon av Thomas Evjen. Handlingen er sentrert omkring 17 år gamle Jonas (Frank Kjosås) som kommer hjem til sine foreldre, og forteller at han har kysset en skallet mann (Ole Giæver). Pappa (Randolf Walderhaug) vil gjerne akseptere, men moren (Marit Andreassen) viser motstand, og derved bryter samtalen ut i sangnummer med flere og flere farverike personer involverte. Rudolf Abel. Rudolf Abel (født 11. juli 1903 i Newcastle-upon-Tyne, England, død 16. november 1971) var en kjent sovjetisk etterretningsoffiser og spion. Hans foreldre, som var etniske tyskere fra Russland, hadde vært aktive i den revolusjonære bevegelsen i Russland, og de hadde flyktet til England i 1901. Hans far, Genrikh var en ivrig bolsjevik som deltok på hemmelige operasjoner og utdeling av forbudt litteratur i Russland før han og kona måtte flykte fra landet. Rudolf Abel ble immatrikulert ved London University i 1920. Familien flyttet fra England og til det nyetablerte Sovjetunionen i 1921, der faren Genrikh døde i 1935. Etter at familien var tilbake i Sovjetunionen i 1921 arbeidet Abel som oversetter for den kommunistiske Komintern. Under militærtjenesten i 1925-1926 ble han utdannet som radiooperatør. Han jobbet for en kortere periode innen den sovjetiske militære etterretningsvesenet og han ble deretter rekruttert av OGPU, forgjengeren til KGB i 1927. Han jobbet for dem som radiooperatør i Norge, Tyrkia, Storbritannia, Frankrike og deretter returnerte han til Russland i 1936 som leder for en skole som utdannet radio-operatører. Han unnslapp de store kommunistiske utrenskningene på 1930-tallet. Foruten å være fra England, hadde en nær slektning av ham blitt beskyldt for å være en trotskist. Han rømte fra påtale, men han ble avskjediget fra NKVD i 1938. Under andre verdenskrig begynte han som radio operatører igjen bak de tyske linjene. I 1946 var han igjen medlem av den sovjetiske etterretningstjenesten og han ble utdannet som spion for innreise til USA. Han reiste til Canada under en falsk identitet, så reiste han inn i USA, den 17. november 1947. Han tok til seg navnet Emil Robert Goldfus (den virkelige Goldfus døde i en alder av 14 måneder). Sovjet hadde konstruert en omfattende tidligere historie om Goldfus, en fiktiv biografi om hans liv fra 1902 til 1947. Hans jobb var å rekruttere og veilede hemmelige sovjetiske agenter som samlet etterretningsinformasjon som kunne komme til nytte for Sovjetunionen. Han fikk kontroll over en pre-eksisterende gruppe av agenter som inkluderte Lona Cohen og Morris Cohen, som antas å ha vært kurerer for Rosenberg / Greenglass / Fuchs kjernefysiske spionring, og som senere opererte i Storbritannia som Peter og Helen Kroger. Fisher er ikke kjent for å ha hatt noe kontakt med kommunistpartiet i USA. Som en del av legenden hans, ble det ganger fabrikkert historier om hans tidligere dager som tømmerhugger i området rundt Stillehavet. Fisher ble tatt til fange av FBI i New York den 21. juni 1957 og han ble dømt til 30 års fengsel for spionasje til fordel for fiendtlige nasjoner. Den 10. februar 1962 ble han byttet mot piloten Gary Powers og en amerikansk student ved navn Frederic Pryor som satt i fangenskap i Sovjetunionen etter anklager om spionasje. Byttet av spioner foregikk på Glienicke-broen mellom Potsdam og Vest-Berlin i Tyskland. Etter at han kom tilbake til Moskva, fortsatte han å jobbe som trener for mulige rekrutter til KGB og han ble belønnet med Order of Lenin. Rudolf Abel døde av lungekreft i november 1971 og ha ble gravlagt ved siden av sin far i New Donskoj Cemetery i Moskva. Hans datter fortalte at hans siste ord var (oversatt til norsk): "Ikke glem at vi er tyskere uansett". Hans gravstein viser både hans ekte navn og hans alias. En gruppe av KGB-veteranene feiret deres hundreårsjubileum ved denne graven i 2003. James Marr. James William Slessor Marr (født 1902 i Aberdeenshire, død 30. april 1965) var en skotsk marinbiolog og polarutforsker. Marr og Norman Mooney var to guttespeidere som ble plukket ut av Ernest Shackleton for å delta på Shackleton-Rowett-ekspedisjonen til Antarktis i 1921 med skipet «Quest». Han skrev senere boken "Into The Frozen South" (1923) om sine opplevelser fra ekspedisjonen. Fra 1929 til 1931 deltok på British Australian and New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE) med Douglas Mawson. Han utdannet seg til marinbiolog og deltok i Discovery Investigations med spesialfelt antarktisk krill. Løytnant Marr ledet Operasjon Tabarin under andre verdenskrig. Det var en en britisk militærtekspedisjon med formål å etablere permanente baser i Antarktis. Arnold Jeannesson. Arnold Jeannesson (født 15. januar 1986 i Challans) er en profesjonell fransk landeveissyklist som sykler for FDJ. Han er en tidligere terreng- og sykkelcross-syklist. Georg Wenker. Georg Wenker (født 25. januar 1852 i Düsseldorf, død 17. juli 1911 i Marburg) var en tysk lingvist og pioner innenfor språkgeografien. I 1877 grunnla han forskningsinstitusjonen og dialektatlaset Deutscher Sprachatlas i Marburg. Utgangspunktet var den store graden av språklig variasjon han fant i sitt hjemområde i Rhinland. I årene 1877-1887 ble dialektene i det daværende tyske keiserriket kartlagt. Innen 1939 var hele det tyskspråklige området i Sentral-Europa dekket. Undersøkelsesmetoden Wenker valgte, var indirekte: Spørreskjemaer ble sendt til 50.000 steder i hele det tyskspråklige området. Målgruppen var gymnasiaster. Skjemaene ble utfylt av lærerne. Spørreskjemaene inneholdt 40 setninger på høytysk som skulle oversettes til dialekt. Disse var slik konstruert at de skulle fange opp flest mulige dialektale fenomener. Wenker, som var en meget habil lingvist, ble anordnet av den prøyssiske stat til å tegne kart til sin død. Sjefela. Sjefela (hebraisk: הַשְּפֵלָה, «lavlandet», også שְׁפֵלַת יְהוּדָה, "Shephelat Yehuda", «Judealavlandet») er en betegnelse som vanligvis blir brukt om regionen i det sørlige sentrale Israel på 10-15 km av lave åser mellom det sentrale Hebronfjellet og slettene ved kysten av Filistia innenfor området i Judea. Området befinner seg i en høyde på 120-450 meter over havet. Området er frodig, og et temperert Middelhavsklima og steppeklima råder der. Sjefela var en av deregionene som ble tildelt den bibelske stammen Juda. Det er nevnt ved navn i 5. Mosebok 1:07; Josvas bok 09:01, 10:40, 11:02, 16, 12:08, 15:33, Dommernes bok 01:09; 1. Kongebok 10:27, 17:26; Jeremias, 32:44, 33:13, 01:19; Sakarja 7:07; 1 Krønikebok 27:28; 2 Krønikebok 01:15, 09:27, 26:10, 28:18. Liste over geometere. Eksterne lenker. Geometere Ivarsflottunnelen. Ivarsflottunnelen er en veitunnel på riksvei 13 i Suldal kommune i Rogaland. Tunnelen er 1014 meter lang og ble åpnet i 2004. Tunnelen avløste et svært rasfarlig veiparti. Provinsiallanddagen (Preussen). Provinsiallanddagen var det lokale parlamentet i de enkelte provinsene i den tyske delstaten Preussen fra 1823 til 1933. Preussen omfattet omkring 62% av folketallet i hele Tyskland, og den Prøyssiske Landdagen var et parlament for majoriteten av innbyggerne i landet. Provinsene var større enn de fleste andre tyske statene, og provinsiallandagene i Preussen var derfor sammenlignbare med det som utgjorde de andre delstatenes landdager. Den evangelisk-lutherske landskirke i Schleswig-Holstein. Den evangelisk-lutherske landskirke i Schleswig-Holstein var en landskirke som ble grunnlagt i kongedømmet Preussen i 1867 forut for opprettelsen av det tyske keiserrike i 1871. Dette var kirken i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein, som endret sin territoriale status i 1936. I 1948 var kirken en av de grunnleggende medlemmer av den evangeliske kirke i Tyskland, og tilhørte den forente evangelisk-lutherske kirke i Tyskland. Den 1. januar 1977 ble kirken forent med den evangelisk-lutherske kirke i Lübeck, den evangelisk-lutherske kirke i staten Hamburg, den evangelisk-lutherske landskirke i Eutin og kirkekretsen Harburg i den evangelisk-lutherske landskirke i Hannover til den nordelbiske evangelisk-lutherske kirke. Stubbefolket. Stubbefolket er en TV-serie og teaterforestilling for barn skapt og produsert av underholdningsselskapet Fantasi-fabrikken i Tønsberg. Fortellingene om Stubbefolket handler om et oppdiktet skogfolk med grønne, spisse luer som lever i pakt med naturen. I deres verden finnes også røvere, huldre, vetter og troll. Serien ble første gang vist 2010. FIlm og teater. TV-serien om Stubbefolket omfatter tre episoder á 25 minutter. Den ble sendt første gang på Barne-TV (NRK Super) i august 2010. Manus og konsept er utviklet av Morten Myklebust ved Fantasi-Fabrikken som samarbeidet med flere kommuner og fylker i Norge og Sverige. Innspillingene startet sommeren 2009 og foregikk hovedsakelig i Indre Østfold, men også på den andre sida av riksgrensa. Skuespillere og stab ble også hentet fra begge land. Sommeren 2010 ble fortellingene om Stubbefolket også vist under tittelen «Stubbefolket – røverungen Tvelugg» som utendørs familieteater i Strømsfoss i Aremark, et idyllisk sted ved Haldenkanalen i Østfold. Forestillingen ble instruert av Ole-Hermann Gudim Lundberg. Den ble også vist som turneteater våren 2011. Også sommeren 2011 planlegges Stubbefolket som sommerteater ved Strømsfoss, da knyttet til Barnas grenseland, et reieselivstilbud fra aktører i regionen Indre Østfold, Bengtsfors, Årjäng og Säffle. Biprodukter. Figurene fra Stubbefolket blir også brukt og presentert i en rekke spin-off-produkter fra Fantasi-fabrikken: barnebøker, aktivitetshefter, film- og musikkinnspillinger, klær og annet. Fantasi-fabrikken står også bak historiene og de kommersielle varene knyttet til Den lille traktoren Gråtass, en underholdningsserie for barn med miljø fra tradisjonelt norsk gårdsliv. Den evangeliske landskirke i Waldeck. Den evangeliske landskirke i Waldeck, frem til 1922 kalt den evangeliske kirke i Waldeck-Pyrmont, var en landskirke i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Dette var kirken i det tidligere grevskapet og fyrstedømmet Waldeck som også omfattet det området som før 1625 var Fyrstedømmet Pyrmont. I 1922 ble Pyrmont politisk såvel som kirkelig tilsluttet den prøyssiske provinsen Hannover. I 1934 ble kirken forent med den evangeliske landskirke i Hessen-Kassel, inkludert eksklaven Schmalkalden, til den evangeliske kirke i Kurhessen-Waldeck. Lenda frå Land. "«Lenda frå Land»" er et skillingstrykk og dikt laget av Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). Han var husmannssønn fra Vinje i Telemark, men hadde gode evner og fikk hjelp til å studere. Han virket noen år som lærer i Mandal, før han kom til hovedstaden og tok juridisk embetseksamen. Men det var først og fremst som journalist og dikter han viet sin tid til. Han skrev for flere aviser, og ga ut ukebladet «Dølen» i årene 1858–1870. Siste nummer kom ut seks dager før han døde. Det mest kjente verket hans er «Ferdaminni fraa sumaren 1860», som var det første store verket som ble gitt ut på nynorsk, eller landsmål som det het da. Ellers så kan nevnes kjente dikt og sanger av Vinje som «No ser eg atter slike fjell og dalar», «Våren» og «Blåmann Blåmann». Denne teksten «Lenda frå Land» har vært mye brukt i lesebøkene. Den synges til en tradisjonell melodi. Teksten. 1.Sjå no skal du høyra om Lenda frå Land, so sant som eg segjer, av soga er sann 2.Ho Lenda med son sin til beites vart send, til fjells frå det skogute traset. Og godt ho der uppe kring sætrom var kjend og fann seg det finaste graset. 3.Men Lenda ho visste at turrare var kvar blomen der nede på hjellom, so lenger og lenger med henne det bar der upp mot dei fælande fjellom. 4.I slagregn på flotter og flære og fly når drivskodd i krullar og ringa då stod ho med veret for son sin til ly og vermde han med halsen og bringa. 5.So kom ho til Bygdin so for ho mot vest der breen til høgre seg krinsar. Og der kan du tru det er beite for hest med graset so feitt at det glinsar. 6.Med folen ho for og på vollar ho låg, Og upp ifrå bakken mot bergi ho såg til tindar som tårnet på kyrkja. 7.Frå lier ho for der ho beitte som best kven veit kva ho hadde i hausen, ho stemnde av stad og so kom ho der vest 8.Men ulukka var ho til høgre ei tok der framme på strandi ved hekken, for upp over berget legg vegen ein krok og soleis hos sat som i sekken. 9.Den kvelven er fin og slik lygne for vind og det er vei beite kan hende, men fjellet og fjorden dei stengjer det inn so vegen er berre att ende. 10.Ho beite i bakken men fann so til sist at graset tok der til å enda, so sto ho og sturde, det er galskap men visst at hesten han aldri kan venda. 11.Ho sto der og tenkte og såg seg ikring so steig ho til svåms burt i bylgja, og folen flaug etter det er skrøpelige ting du veit at han mor sin laut fylgja. 12.Ho svam so det fossa for hestar er slik han vatn ikke vyr eller vandar, men midt burt i berget der ligg der ei vik og der ho med folen sin landar. 13.I vatnet var kaldt denne stubben ho svam og svidde i holdet det gjorde, tilbake ho kan kje og lengre fram det var som ho heller ei torde. 14.Dei åt der so lenge der fanst att eit strå, og svart dei ikringom seg snøydde. Men folen var barnet og svolten drog på so der ifrå mor si han døydde. 15.Å kvila på vegen gjev styrke i bein og kann du so bør du det gjera, men standa i fåren som hoggen i stein det er fulla rådlaus å vera. 16.So kom det ein båt i den djupaste naud og svint inn i svingen seg smurde, so frelste dei Lenda som nær på var daud og stod over son sin og sturde. 17.Det er som du sjølbv kan som Lenda bli stur når dette du dreg deg til minnes. Men er det kje grovt med den hestenatur som solens skal vera til sinners. 18.Han stend til han stuvande svelter ihjel og vantar på vit til å venda, og det er so sant som eg dette fortel at titt det i fjellom kan henda. 19'Han gjenge seg fast og han aldri ka nsnu og motgang hans tankar ei mognar. Han skifter ei mening som folk skulde tru han brester men aldri han bognar. 20.Slik sjeldan er geita, det veit eg so plent ho er liksom vittig og bråtenkt. Og åndfull so tidt ho er inkonsekvent og snur når ho ser det er fåfengt. Mine lengsler. "«Mine lengsler»" er et skillingstrykk skrevet av Jens Zetlitz (1761–1821). Han er kanskje mest kjent for diktsamlingen «Poesier» som han ga ut i 1789. Det er ikke uten grunn han blir kalt for «Gledens sanger»; Han skrev flere drikkerviser og muntre selskapsvers, og satirer og komedier. Zetlitz var født i Stavanger, men gikk på skole i Bergen. Han reiste til København for å studere, og her ble han snart medlem av «Norske Selskab». I 1790 reiste han tilbake til Norhge som prest. Melodien til denne visa er tradisjonell. Teksten. 1.Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være et muntert sind en piges smil en ven som gjør dig ære. En hytte som dig skjule kan sundt brød og kildens klare vand, saa megen visdom at du vil og bruger denne lære. 2.Guld har sin glands og Magt sitt værd og rang vanærer ingen det er ret smukt at være lærd men det er ikke tingen. Nei skjelve ei for daarens dom og tage dagen som den kom er meer enn guld og ære værd og det dig røver ingen. jeg har indsluttet i min arm o jord din bedste pige. Og saa en ven ved siden sad som saae sig i min Lykke glad jeg skulde skiønt forladt og arm ei eftere mere hige. 4.Til eenlig dal jeg søgte hen min haand en hytte bygged som mig min pige og min ven indslutted og betrygged til frugtbarhed jeg jorden tvang og ved min sveed i hans godhet sang som throner høit i himmelen men mig min kreds betrygged. 5.Jeg fader blev de kiære smaae på ømme knære jeg satte paa dem med samme øine saae som Gierrige på skatte. Jeg ledte efter Moders træk og kyste barnlig taare væk jeg jorden skiøn Gud god jeg saae som mig på jorden satte. 6.Jeg sagde til den kielne tøs: Dyd er den største ynde. Og til den raske vevre knøs den største skam at synde. Jeg sagde til dem begge to bland livets torner roser gror af dydens kilde glæden øs og Gud skal efter ynde. Ved handarbeidet. "«Ved handarbeidet»" er et skillingstrykk skrevet av Claus Frimann (1746–1829) til en tradisjonell melodi. Frimann ga ut samlingene «Almuens sanger» i 1790 og «Den syngende søemand» i 1793. Teksten. saa øver jeg haanden i qvindelig daad. Ved haanden at hænge man bliver saa træt, ved haanden at røre gaar tiden saa let, jeg knytter ei silke, jeg knytter ei guld naar vinteren bruser skal varme min fod, med intet på stikke med intet paa teen saa mangen maae skiælve paa islagte steen Gud see til de usle som nøgne og blaa, jeg knytter ei baand af ugudeligt raad. Viig langt fra mitt hierte du mørkhedens aand, som lærer at binde bestrikkende baand. Skal mennesket knytte for menneskets barn mig minder om livet mitt liv er en traad, hver maskeklæd stikke er fuldendte dag. Hver maske hver knude et pulsaareslag naar livet har ende o gud i sin haand Guácimo (kanton). Guácimo er en kanton i provinsen Limón i Costa Rica. Den hadde 41 266 innbyggere i 2011, og har et areal på 576,48 km². Den er den eneste kantonen i Limón uten kystlinje. Administrasjonssentrum er byen Guácimo. Limón (kanton). Limón er en kanton i provinsen Limón i Costa Rica. Den hadde 94 415 innbyggere i 2011. Arealet er på 1765,79 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen Limón, som også er provinshovedstad. Knut Paasche. Knut Paasche, født i 1965, er en norsk arkeolog. Han tok magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, og har arbeidet som forvaltningsarkeolog ved Buskerud fylkeskommune og ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), der han nå er leder for arkeologiavdelingen. I 2011 tok han doktorgrad med avhandlingen "Tuneskipet. Dokumentasjon og rekonstruksjon", der han la fram nye resultater av oppmålingen av skipet med bl.a. bruk av elektronisk scanning av skipsdelene. Han har gått videre i dette arbeidet med også å bruke samme metoder på Osebergskipet. Paasche leder for tiden et prosjekt ved NIKU for bruk av elektronisk scanning ved dokumentasjon av kulturminner i felt. Hygropora. "Hygropora" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, mørke, ganske brede kortvinger. Antennene er nokså korte og blir tykkere mort spissen. Akita-motorveien. er en bompengefinansiert (Expressway) motorvei i Tōhokuregionen i Japan. Veien forbinder Tōhoku-motorveien i prefekturet Iwate med Noshiro i prefekturet Akita og er ca 187 km lang. Veien er eid og blir driftet og vedlikeholdt av East Nippon Expressway Company (NEXCO East Japan). Ischnoglossa. "Ischnoglossa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (ca. 3 millimeter), avlange, brunlige kortvinger. Antennene er nokså korte. Hodet er litt smalere enn pronotum som igjen er litt smalere enn dekkvingene. Levevis. I alle fall noen av artene kan finnes under barken på døde trær og ved skader på trær der sevje flyter ut. Parocyusa. "Parocyusa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 23 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore, slanke, brunlige kortvinger med forholsvis lange antenner. Hodet er fremstrakt, tydelig innsnevret bak. Pronotum er minst så langt som bredt, noe smalere enn dekkvingene. Beina er ganske lange og slanke. Levevis. I alle fall noen av artene lever på sandete eller grusete elvebredder. Bartolomeo Montagna. Bilde av Bartolomeo Montagna på Palazzo Thiene i Vicenza Bartolomeo Montagna (født /, død) var en italiensk maler og arkitekt som arbeidet i Vicenza og Venezia. Han var formodentlig født nær Brescia. Han fikk formodentlig sin første opplæring under Domenico Morone i Verona, hvor han synes å ha tilegnet seg raffinementet til den seine quattrocento, tilsvarende til det som var tilfelle for Carpaccio og Mantegna. Figurene er strikt organisert i rommet og har fredelige uttrykk med klassisk distansering. Han blir også ansett å være sterkt influert av Giovanni Bellini. Montagna kan ha arbeidet i studioet til Bellini rundt. Benedetto Montagna, en produktiv gravør, var sønnen og elevens hans som var aktiv med kunstnerisk arbeid til etter 1540. Timespotting. Timespotting er et sosialt nettsamfunn laget av ObexCode AS for folk som driver med trening. Brukerne av Timespotting får sin personlige side som bl.a. inneholder en omfattende treningsdagbok, treningsstatistikker og et internt kommunikasjonssystem. Det kan opprettes "grupper", som også får sin egen side med egen treningskalender. Ting som blir lagt inn i gruppas kalender vil dukke opp i de personlige kalenderne til hver av gruppas brukere. Trenere kan sende epost og SMS til alle gruppas medlemmer. Timespotting er nært tilkoblet Facebook, og alle som er brukere på Facebook kan koble seg opp mot Timespotting uten ytterligere registrering av brukernavn og passord. Medlemskap i Timespotting er gratis, men betalende medlemmer får ekstra funksjonalitet. Historie. Nettstedet ble startet som et nettsamfunn for svømmere i 2009, da under navnet "iSwim". Etterhvert ble det lagt inn støtte for andre idretter og det ble offisielt lansert i mars 2011, samtidig som antallet brukere passerte 1000. Tryggve Norum. Tryggve Norum (født 8. oktober 1911 i Moss, død 1987) var en norsk lærer og teaterkritiker, mest kjent for sine mange oversettelser av romansk litteratur. Etter examen artium 1931 og cand.philol. (norsk, historie og fransk) i 1940, fortsatte han sitt lærervirke ved Aars og Voss' skole, samt ved Vahl (1936–48). Han var teaterkritiker for Tribunen, tidsskriftet ved Folketeatret, i perioden 1946-53. Blant hans første oversettelser var Benvenuto Cellinis "Mitt liv" i 1947, som anmelderen Odd Eidem mente var et «praktverk... stilren i hver detalj», og året etter stiftet da også Norum Oversetterforeningen der han var mangeårig styremedlem. Da Dreyer utga David Copperfield (roman) i 1950 mente en skeptisk H. O. Christophersen at «vår egen tid stiller nye krav til en norsk oversettelse av Dickens... for tidlig å si noe sikkert om Tryggve Norums dyktige oversettelse vil fylle disse krav. Det tar tid før en ny oversettelse senker seg så dypt ned i ens sproglige bevissthet at en kan avgjøre om den er psykologisk tilfredsstillende eller ei». Oversettelsen i 1952 av Guareschi var derimot, ifølge Ragnvald Skrede, «fast og fin». Han gjorde også utvalget til Saroyans noveller i 1953, og Arne Skouen mente vel han «hadde truffet tonen, men boka har mange trykkfeil». Frem til 1953 var han også forlagskonsulent og foreleser i teaterhistorie ved Nationaltheatrets elevskole. Ved Statens Teaterskole 1953-59 var han i ledelsen som sekretær, samt som foreleser. I tiden 1959-70 var han lektor ved Foss og Persbråten, før han 1970-79 var seksjonsleder ved Pedagogisk seminar. Han og kona Anna Margrethe Norum (1914-79) bodde i kunstnerkolonien på Ekely. Premier. __NOTOC__ Gymnusa. "Gymnusa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 10 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (4-6 millimeter), ganske brede, mørke kortvinger. Antennene er svært tynne, også maksillepalpene er lange og tynne. Kroppen har kraftig mikroskulptur og virker ganske matt. Ellers kjennes slekten hovedsakelig igjen på munndelenes form. Levevis. Disse artene lever på fuktige steder, som myrer, sumper og bredden av ferskvann. Der kan de finnes mellom mose og råtnende plantedeler. Ban-etsu-motorveien. thumb er en bompengefinansiert (Expressway) motorvei i Tōhokuregionen i Japan. Veien er eid og blir driftet og vedlikeholdt av East Nippon Expressway Company (NEXCO East Japan). Veien krysser den nordlige delen av Honshū og forbinder kysten av Stillehavet med kysten av Japanhavet. Den er ca 213 km lang, første del ble åpnet i 1990 og hele strekningen stod ferdig i 1997. Rute. Veien starter i byen Iwaki i prefekturet Fukushima. Videre er den innom byene Tamura, Kōriyama, Motomiya, Aizuwakamatsu, Agano, Gosen før den ender i byen Niigata i prefekturet Niigata. Holobus. "Holobus" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Ganske små, korte og trinne kortvinger, kroppen fint hårete. Kroppen er nærmest dråpeformet og ganske blank. Antennene er temmelig korte, de tre ytterste leddene er større enn de løvrige og danner en løs klubbe. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir noen ganger regnet som en undergruppe av slekten "Oligota". Søre Osen. Søre Osen er ei grend som ligger vest i Trysil kommune i Hedmark fylke. Grendesentret er Sjøenden, som ligger i sørenden av Osensjøen. Coop Marked Søre Osen er den lokale dagligvarebutikken, og har hatt funksjonen Post i butikk siden stedets postkontor ble nedlagt. Vestre Trysil skole ligger på Sjøenden. Skolen er barneskole for elever fra begge sider av Osensjøens søndre del, i tillegg til Tørberget, Storsvea og Rysjølia. Søre Osen barnehage holder til i samme bygg som Vestre Trysil skole. Søre Osen kirke ligger på østsiden av Osensjøen, cirka 8 kilometer nord for Sjøenden. Phytosus. "Autalia" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, slanke, brunlige kortvinger. Antennene er tememlig korte, hodet stort og bredt. Pronotum er minst så langt som bredt, nærmest hjerteformet. Dekkvingene er ganske korte. Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) med en rad av utstående pigger som hjelper dem til å grave. Levevis. Artene lever på sandstrender, der de graver i sanden. De kan være truet av ferdsel og tråkk på strendene. Brunoy. Brunoy er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 20,6 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Brunoyens". Eksterne lenker. Brunoy Les Ulis. Les Ulis er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 23 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Ulissiens". Historie. Kommunen Les Ulis er av forholdsvis ny dato, den ble opprettet 19. februar 1977 ved å skille ut deler av arealet fra kommunene Orsay og Bures-sur-Yvette. Eksterne lenker. Les Ulis Kunståret 1415. Kunståret 1415 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1415. Kunståret 1416. Kunståret 1416 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1416. Nr1 Trykk. Nr1 Trykk er den norske delen av A-pressens trykkdivisjon. Bedriften har hovedkontor på Lillestrøm, og samarbeidende trykkerier over hele landet. Nr1 Trykk produserer flere dagsaviser, organisasjonsblader og rene kommersielle trykksaker som reklameaviser og lignende. I tillegg omfattet Nr1 Trykk et større ark-trykkeri på Mysen samt hustrykkerier i Bodø, Førde, Hammerfest, Lofoten, Odda, Rjukan, Røros og Vadsø. Sentralisering og desentralisering. Nr1 Trykk har vokst fram som et resultat av store endringer på trykkeri-området de siste tiårene. På den ene siden har bedre veiforbindelser og kommunikasjoner gjort det mulig å sentralisere, slik at ett trykkeri nå kan dekke større områder enn før. På den annen side har elektronisk produksjon gjort det mulig med desentralisert trykk av større trykksaker. Et typisk eksempel på sentralisering er trykkingen av avisene Rana Blad i Mo i Rana og Helgeland Arbeiderblad i Mosjøen. Tidligere hadde hver avis sitt eget trykkeri. På vinteren kunne veiforbindelsen Mo i Rana – Mosjøen over Korgfjellet være stengt i perioder, slik at ett trykkeri ikke kunne sikre nabobyen stabil avislevering. Ny veitunnell gjennom fjellet endret dette, og i dag produseres begge aviser på rotasjonstrykkeriet i Mosjøen. Et typisk eksempel på desentralisert produksjon er delingen av avisopplag mellom ulike trykkerier. Når en riksdekkende dagsavis sender ferdige «originaler» til trykkerier ulike steder i landet kan samme avis trykkes samtidig på Østlandet til abonnentene i dette området, på Vestlandet til vestlendingene og i Nord-Norge til lesere nordpå. Dermed kan papiravisenes transport forenkles og gjøres rimeligere, og deadline kuttes. Nr1 Trykk reklamerer med at bedriften «kan koordinere landsomfattende produksjoner med regionale tilpasninger, og med samme leveringstid». Nr1 Trykk står for produksjonen av aviser som Finansavisen, Klassekampen og Vårt Land samt en rekke lokale dagsaviser. I 2010 ble det også kunngjort at Dagbladet skal trykke Østlandsdelen av sitt opplag på Nr1 Trykk. Bedriften trykker også Morgenbladet og pressefolkets fagblad Journalisten. Kunståret 1417. Kunståret 1417 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1417. Arkitekturåret 1965. Arkitekturåret 1965 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1965. Arkitekturåret 1966. Arkitekturåret 1966 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1966. a>, som hadde tegnet det allerede i. Arkitekturåret 1967. Arkitekturåret 1967 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1967. Kunståret 1418. Kunståret 1418 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1418. Arkitekturåret 1968. Arkitekturåret 1968 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1968. Arkitekturåret 1969. Arkitekturåret 1969 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1969. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973. De forente nasjoners sikkerhetsråds resolusjon 1973 (2011) (kode: S/RES/1973) er en FN-resolusjon som ble vedtatt 17. mars 2011 av sikkerhetsrådet angående opprøret i Libya. Resolusjonen oppfordret medlemsland til å delta i militære operasjoner mot den libyske regjeringen styrt av oberst Muammar al-Gaddafi som, ifølge sikkerhetsrådet utøver «forbrytelser mot menneskeheten» med sine angrep mot sivile. Resolusjonen krevde umiddelbar våpenstillstand og åpnet for en flyforbudssone der strategisk plasserte radarer, kommandosentre og luftvernsenheter på bakken ble angrepet for videre å umuliggjøre Gaddafis luftforsvars operativitet. Resolusjonen stilte også krav til alle land som med mulighet skulle ta imot flyktninger og sivile fra Libya. I tillegg vedtok sikkerhetsrådet å sperre alle økonomiske transaksjoner og bankkonti som har tilknytning til Gaddafi-lojale ledere og institusjoner. Resolusjonen ble foreslått av Frankrike, Storbritannia og Libanon, og vedtatt ved ti stemmer "for" og ingen "imot". Fem medlemmer valgte å avholde sin stemme. Av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet stemte Bosnia-Hercegovina, Colombia, Gabon, Libanon, Nigeria, Portugal, Sør-Afrika og de permanente medlemmene Frankrike, Storbritannia og USA for resolusjonen. Selv om ingen stemte imot resolusjonen, valgte Brasil, India, Tyskland og de permanente medlemmene Folkerepublikken Kina og Russland å avholde sin stemme og har dermed ikke deltatt i den militære aksjonen mot Libya. Alle de avholdende la til grunn at en mer fredelig løsning som ikke involverte direkte innblanding ville være mulig for å oppnå ønsket resultat. Resolusjonen er den første i sikkerhetsrådets historie som åpner for militær inngripen mot en regjering for å støtte opp om sivilbefolkningen. En allianse, først ledet an av USA og senere NATO, angrep militære mål i Libya kun to dager etter resolusjonen ble vedtatt. Alliansen som opprettholdt flyforbudssonen og intervenerte militært bestod av Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, de forente arabiske emirater, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Norge, Qatar, Romania, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyrkia og USA. Bakgrunn. I desember 2010 begynte det et opprør i Tunisia (senere kalt den tunisiske revolusjon) og iløpet av årsskiftet opplevde flere nærliggende land i regionen lignende opprør mot sine myndigheter. I både Tunisia og Egypt ble statslederne avsatt som følge av store protester. Disse opptøyene spredte seg også til Libya i februar 2011. Libyas de facto statsleder gjennom 40 år, Muammar al-Gaddafi, forsøkte å stanse opprøret med militær makt i motsetning til hva som hadde skjedd i nabolandene. FNs sikkerhetsråd uttrykte «alvorlig bekymring» for hvordan situasjonen i Libya ble håndtert av myndighetene gjennom resolusjon 1970 26. februar 2011, og stilte krav til Gaddafi om at han måtte unngå angrep på sivile og hindre fortsettelsen av brudd på menneskerettighetene. Allerede ved resolusjon 1970 fordømte den arabiske liga, den afrikanske union og den islamske konferanse Gaddafis handlinger og FN oppfordret alle medlemsland til å nekte han og flere av hans nære allierte innpass og beskyttelse til noen stat. Som følge av fortsatte angrep og militær konflikt mellom regjeringsopposisjonelle og Gaddafi-lojale styrker, fant sikkerhetsrådet det nødvendig å åpne for resolusjon 1973 for å hindre ytterligere fatale sammenstøt. Hvorvidt resolusjon 1973 er en direkte utvidelse av resolusjon 1970 er det imidlertid uenighet om fordi 1970 gir den internasjonale straffedomstolen i Haag åpning for å vurdere sak mot Gaddafi. Hovedpunkter. Resolusjonen ble vedtatt i henhold til De forente nasjoners pakt (FN-charteret) kapittel VII som gir rådet mulighet til å vedta «tiltak for å forhindre brudd på og sikre gjenoppretting av freden». Resolusjon 1973 bygger videre på reiseforbud og økonomisk begrensning nedfelt i resolusjon 1970 (2011). Nedenfor er listet alle personer og institusjoner som FN har påført sanksjoner gjennom de to resolusjonene. Stemmegivning. Resolusjonen ble vedtatt med 10 mot 0 stemmer, der 5 valgte å avholde stemmen. Sikkerhetsrådets permanente medlemmer; Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA, var blant de uenige, der både Kina og Russland avholdt fra å stemme. Også resten av de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) valgte å avholde sin stemme. Derimot har Storbritannia og Frankrike vært ivrige for resolusjonen og skal ha vært de landene, sammen med Libanon, som har presset frem resolusjonen. USA på sin side har hatt indre splittelse om hvorvidt en flyforbudssone (som resolusjonen tillater) er gunstig, men også USA stemte for. Interne reaksjoner. a> er kjent for sine skarpe uttalelser og frittalende språk. Allerede dagen etter sikkerhetsrådets møte gikk Libyas utenriksminister Moussa Koussa ut med meldingen om at Libya ville følge opp resolusjonen ved å pålegge en våpenhvile umiddelbart, men bare timer senere meldte "Al Jazeera" om kamper mellom regjeringen og opprørere. Både Storbritannia og Frankrike, som var tidlig ute med organiseringen av angrep mot Libya, fortsatte planene tross løftet om våpenhvile. Storbritannias statsminister David Cameron sa at han ville basere sine avgjørelser på Gaddafis «handlinger, ikke ord» og flere andre land kom med lignende uttalelser. Koussa viste også stor misnøye med resolusjonen og sa at den «tydelig er i strid med de forente nasjoners pakt om ikke-innblanding» og et «brudd på Libyas suverenitet». Han fortalte også at en flyforbudssone bare vil gjøre vondt verre for befolkningen. To uker etter resolusjonen flyktet Koussa landet og sa han ikke ønsket å representere regimet lenger. Oberst Muammar al-Gaddafi advarte FN dager etter vedtaket og truet med angrep mot sivile mål i hele middelhavsområdet og han kalte de allierte styrkene for «beist og kriminelle» for deres intervenering i det han beskriver som en intern konflikt som Libya selv må ordne opp i. Gaddafi sendte også brev til politiske ledere i flere stater som hadde godkjent og sagt seg villige til å bidra i henhold til resolusjonen. I brevene advarte Gaddafi nok en gang mot å intervenere i en intern konflikt. Beskjeden «dere kommer til å angre dersom dere gjør noe for å blande dere inn i våre interne anliggender» og uttalelsen «dette er klar aggresjon» ble sendt til blant annet generalsekretæren i FN, til Storbritannias David Cameron og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Gaddafi har også uttalt at han ikke stod alene i konflikten, men at den libyske regjeringen har mange støttespillere utover sine landegrenser. Opprørerne på sin side applauderte resolusjonen som følge av nødvendig støtte for å holde Gaddafi tilbake. Eksterne reaksjoner. a> var usikker på om vestens angrep dagene etter resolusjonen, var det ligaen ønsket. Her fra en konferanse i 2005. Implementering. To dager etter resolusjonensvedtaket ble et møte avholdt i Paris der flere politiske ledere drøftet hvordan resolusjonen skulle fungere i praksis. President Nicolas Sarkozy var vert for møtet, og viktige politiske organ som den afrikanske unionen (AU), EU, FNs generalsekretærer Ban Ki-moon, Den arabiske ligas generalsekretær Amr Moussa og andre arabiske statsledere var representert. Flere land, etterhvert omtalt som de «allierte», stilte militære midler til disposisjon og flere operasjoner ble bare dager etter resolusjonens vedtak gjennomført. Franske jagerfly beveget seg tidlig i libysk luftrom, og lørdag ettermiddag 19. mars gjorde de det første angrepet. Det var USA, Storbritannia, Frankrike og Canada som først organiserte militære operasjoner mot Libya og de påfølgende dagene hadde USA styringen. Det var dog uenighet om USA skulle beholde denne kommandoen, spesielt fra egen befolkning der president Barack Obama måtte forsvare landets posisjon som kommanderende. NATO stod fra begynnelsen av som kandidat til å overta lederskapet, men opplevde intern strid, spesielt fra Tyskland og Tyrkia som ikke ønsket at NATO skulle lede an. USA var i motsetning pådriver for at NATO skulle overta styringen. NATO overtok kommandoen litt over en uke etter resolusjonen da Tyrkia til slutt ga grønt lys. Den arabiske liga viste usikkerhet ved operasjonene om hvorvidt de militære aksjonenes forløp var ønskelig. Gaddafis styrker ble som følge av de alliertes intervenering slått tilbake til fordel for opprørsstyrkene, men i slutten av mars var kampene, etterhvert omtalt som en «borgerkrig», fremdeles pågående. Eksterne lenker. 1973 Skifergass. Skifergass er naturgass som utvinnes direkte fra bergarten, og ikke fra formasjoner av sand eller kalkstein, slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten. Gassen er tørr, og frigjøres på molekylnivå fra steinen. Det er ikke så viktig hvor brønnene settes, så lenge de settes i skiferen som inneholder gass. Det viktigste er at en kan sprekke opp bergarten, slik at det blir størst mulig overflate som metanet kan frigjøres fra. Jo større overflate, desto mer produktiv brønn. Skifergass formes i finkornet skiferstein, og for å produsere gassen brukes hydraulisk frakturering og boring av horisontale brønner er viktig. I USA skilles det mellom tre former for ukonvensjonell gass; Tight gas, skifergass (shale gas) og coal bed methane (CBM). Miljø- og klimabelastningen ved utvinning av disse ikke-konvensjonelle reservene vil variere mye fra sted til sted og i hvilken form ressursen forefinnes. Generelt vil det også være slik at gass er mindre klimabelastende enn olje og tjære, men lokale variasjoner så som behov for rensing og oppgradering og transportavstander, kan fort endre bildet. Tim McIlrath. Tim McIIrath (født 3. november 1979 i Indianapolis) er frontfigur, gitarist, låtskriver og medgrunnlegger for det amerikanske punk rock bandet Rise Against. McIlrath er kjent for å støtte dyrs rettigheter og han aktivt fremmer dyrevernsorganisasjonen PETA, sammen med bandet sitt. Han følger livsstilen straight edge. McIlrath begynte på sin musikalske karriere i tenårene og han var svært aktiv i flere lokale alternativ rock / punk grupper fra Chicago. Hans første band var post-hardcore bandet Baxter som ble grunnlagt i 1995. Han har spilt i mange videoer som ble produsert og distribuert av PETA der han uttrykke hans tro på vegetarisme samt hans meninger om kjøttbransjen og fast food industrien, pels og bruken av dyreskinn som mote og dyreforsøk og disseksjon av dyr. McIlrath spilte bass og sang backup i den første inkarnasjonen av The Honor System. Han sang på demoen deres og på noen låter på deres debutalbum. Han og trommeslageren Neil Hennesy dannet bandet Yellow Road Priest sammen. Denne gruppen ble oppløst i 1997. Rise Against sitt sjette album, Endgame, som blant annet inneholder singlen "Help Is On The Way" ble utgitt 15. mars 2011. McIlrath har spilt i sin metalcore sideprosjekt kalt The Killing Tree sammen med tidligere Rise Against-gitarist Todd Mohney. The Killing Tree har ikke produsert noe musikk eller gjennomført noen turneringer siden 2003. Kunståret 1419. Kunståret 1419 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1419. Olaf Moe. Olaf Moe (født 1886 i Hjartdal, død 1958) var en norsk teleingeniør, kjent for sitt pionerarbeide innen radioplanlegging. Etter examen artium og telegrafskole, ble han utdannet ved NTH 1916 før ansettelse ved Oslo telefonanlegg og Stavanger radio. Etter et par år 1919-21 ved Vassdragsvesenet, kom han til Telegrafverket som avdelingsingeniør i dets radioavdeling, ble overingeniør i 1931 og sjefsingeniør i 1947. Han virket her til 1956. Moe var en av drivkreftene ved etableringen av Norsk Rikskringkastings radiosamband. I 1948 kjempet han med 33 andre land for de norske rettigheter ved radiokonferansen København. Moe satt i den første fjernsynskomite som ledet til etableringen av NRK fjernsyn i 1959. Astrid Mørland. Astrid Mørland, født 1. november 1950 i Kragerø, i dag bosatt i Åsgårdstrand, er en norsk billedkunstner som arbeider innen maleri, installasjon og tegning. Mørland har hatt over 25 separatutstillinger fra 1977 og frem til 2011. Hun deltok på utstillingen «Surrealismen i norsk kunst» på Stenersenmuseet i 2010. Sentralt i mange av Mørlands arbeider er «tydelige referanser til surrealismens grep. Den assosiative metoden, en forkjærlighet for å skifte ut gjenstandens materiale med et annet og en interesse for drømmenes irrasjonelle skrekkscenarier,» skrev kunsthistoriker Tone Lyngstad Nyaas i katalogen i forbindelse med utstilling ved Vestfold Kunstnersenter i 2004. Sep Vanmarcke. Sep Vanmarcke (født 28. juli 1988, i Kortrijk), er en belgisk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det amerikanske laget Garmin-Barracuda. John Tejada. John Tejada (født 21. april 1974 i Wien, Østerrike) er en artist, musikk-produsent, DJ, og eier av plateselskapet Palette Recordings. Hans østerrikske far var komponist og dirigent for et orkester i Wien. Han møtte Johns mor, en sopran-sanger av meksikansk-amerikansk bakgrunn, mens hun studerte ved universitetet i Wien på denne tiden. Tejada har spilt inn musikk under en rekke forskjellige kallenavn som inkluderer Mr. Hazeltine og Lucid Dream samt flere andre navn. Han er samarbeidspartner med flere musikere som f.eks. Divine Styler og Arian Leviste. Han har hatt opptredener i flere land, blant disse er USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Russland og flere andre land i Europa. Le Havre AC. Le Havre Athletic Club Football Association, også kjent som Le HAC, HAC, eller kun Le Havre) er en fransk fotballklubb basert i byen Le Havre i regionen Haute-Normandie. Klubben ble grunnlagt i 1872, og er dermed en av Frankrikes eldste fotballklubber. Lagets draktfarger er mørkeblå med en lyseblå vertikal stripe på skjorten, mens bortedraktene er gule med svarte detaljer skjorten og hvite underdeler. Le Havre spiller for øyeblikket i landets nest høyeste avdeling Ligue 2, og spiller sine hjemmekamper på Stade Jules Deschaseaux. Nåværende trener er Cédric Daury. Le Havre ble opprinnelig etablert som en friidrett- og rugbyklubb, men fikk sin fotballdebut da den deltok i Frankrikes første nasjonale eliteserie i fotball i 1899. Le Havre ble da også den første klubben utenfor Paris som vant serien, og gjenopptok bragden den påfølgende sesongen. Le Havre har enda til gode å vinne den nåværende eliteserien Ligue 1, men har deltatt i denne serien hele 24 sesonger, hvor den siste var i 2008/09-sesongen. Klubbens hittil største sportslige bragd var da de vant Coupe de France (den franske cupen) i 1959. Michel Kreder. Michel Kreder (født 15. august 1987 i Haag) er en nederlandsk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det amerikanske laget Garmin-Barracuda, der har han syklet siden han ble profesjonell i 2010. Zanobi Machiavelli. Zanobi Machiavelli (født /, død i Pisa.) var en italiensk maler og illuminatør (bokkunst). Machiavelli spesialiserte seg på kunstverk med religiøse tema. Noen av verkene finnes i National Gallery i London, og Dunedin Public Art Gallery. Ramūnas Navardauskas. Ramūnas Navardauskas (født 30. januar 1988 i Silale) er en profesjonell litauisk landeveissyklist. Han sykler for det amerikanske laget Garmin-Barracuda. Ugo Cavallero. Ugo Cavallero (født 20. september 1880 i Casale Monferrato, Piemonte i Italia, død 13. september 1943) var en italiensk militær kommandant før og under den andre verdenskrig. Cavallero en privilegert oppvekst som medlem av den italienske adelen. Etter å ha blitt uteksaminert fra krigsskolen, begynte Cavallero som fenrik i 1900 og han kjempet i Libya i 1913, under den italiensk-tyrkiske krig, og der ble han tildelt en bronsemedalje som var en del av den italienske medaljen for militær tapperhet. I 1915 ble Cavallero overført til den italienske overkommando. Cavallero ble kjent glimrende organisator og taktiker og fikk graden brigadegeneral før han ble sjef for kontoret for militære operasjoner i den italienske overkommando i 1918. I denne stillingen var Cavallero ansvarlig for å forme planene som førte til italienske seire ved Piave og Vittorio Veneto under den første verdenskrig. I løpet av hans tid som sjef for planleggingen av den italienske generalstaben, utviklet han en antipati mot offiser Pietro Badoglio som senere var Italias statsminister. Cavallero pensjonerte seg fra militæret i 1919, men han fikk tilbake stillingen igjen i 1925, da han ble statssekretær for diktator Benito Mussolinis. Cavallero var en engasjert fascist og ble innsatt som italiensk senator i 1926. Etter å ha forlatt militæret for andre gang, ble Cavallero involvert i handel og finans og han drev flere bedrifter gjennom hele 1920-tallet og på begynnelsen av 1930-årene. Cavallero kom tilbake til militæret igjen for tredje og siste gang i 1937. da ble han forfremmet til generalløytnant og han ble gjort til kommandør av de kombinerte italienske styrkene i den italienske delen av Øst-Afrika i 1938 og han ble utnevnt til general i 1940. Etter at Italia kom med i andre verdenskrig i juni 1940 ble Cavallero gjort til kommandør for den italienske hæren som var utstasjonert i Albania. I oktober, da Italia invaderte Hellas, var han sjef for de invaderende italienske styrkene. I desember samme året, erstattet han Pietro Badoglio som sjef for det italienske overkommando (Commando Supremo). Italienske militære aktiviteter i Hellas forble fremdeles en del av Cavallero sitt hovedansvar. Som sjef for den italienske overkommandoen, arbeidet Cavallero tett sammen med den tyske feltmarskalk Albert Kesselring og han ba ofte Kesselring om råd angående militære saker. Cavallero ble forfremmet til marskalk av Italia (Maresciallo d'Italia) i 1942. Da tyskerne innvanderte Italia planla de å gjøre Cavallero til kommandør av de italienske militære styrkene som fremdeles var lojale til de fascistiske idealer. Men tyskerne mente at Cavallero hadde anti-fascistiske tendenser. Cavallero begikk selvmord den 13. september 1943, da han skjøt seg selv i hodet. Om han gjorde dette frivillig eller under tvang er fremdeles ikke avklart. Han var 53 år gammel da han døde. Davide Appollonio. Davide Appollonio (født 2. juni 1989 i Vitolini) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for den britiske laget Team Sky. Han har syklet for Team Sky siden starten av 2011. I 2010 kjørte han for Cervélo TestTeam. Som syklist er han sin styrke som spurter. Björn Andersson. Björn Andersson, født 13. februar 1982, er en svensk fotballspiller som spiller i Viking FK, fra 2011. Andersson begynte sin fotballkarriere i svenske Fåglums IF, og han har siden spilt i de svenske klubbene Trollhättans FK, FC Trollhättan og Qviding FIF innen han signerte en treårs kontrakt med Alsvenskan klubben GAIS før 2008 sesongen. Han startet sin fotballkarriere som midtstopper, men men under sin tid i FC Trollhättan anvendte trener Jonas Olsson ham som spiss. I Qviding fikk han tilbake sin vante posisjon som midtstopper, den posisjonen han selv sier seg mest komfortabel i. I sin tid i GAIS ble Andersson benyttet både som spiss og som midtstopper. I januar 2011 forlot Andersson GAIS som bosmanspiller og skrev under en toårs kontrakt med Viking FK Marshall McLuhan. Herbert Marshall McLuhan (født 21. juli 1911, død 31. desember 1980) var canadisk professor i engelsk litteratur og medieteoretiker. Han er mest kjent for sine bøker og uttalelser om medier, som «the global village» og «the medium is the message». McLuhans arbeid sees som en av hjørnesteinene innen studiet av medieteori, i tillegg til å ha praktisk anvendelse i fjernsyns- og reklameindustrien. McLuhans innflytelse innen området nådde en topp på 1960-tallet for så å falme noe på 1970-tallet. Med fremveksten av World Wide Web på 1990-tallet vokste igjen interessen for Marshall McLuhans arbeider og perspektiver. Liv og karriere. Marshall McLuhan ble født i Edmonton, Alberta, foreldrene var Elsie Naomi (pikenavn Hall) og Herbert Ernest McLuhan. Fornavnet Marshall var vanlig i familien. Begge foreldrene var født i Canada. Moren var lærer på en baptistskole, hun ble senere skuespiller. Faren var metodist og drev eiendommer i Edmonton. Ved utbruddet av første verdenskrig gikk forretningen dårlig og faren meldte seg til den canadiske hæren. Etter et års tjeneste fikk han alvorlig influensa og ble i Canada. Etter farens avskjed fra hæren i 1915 flyttet familien til Winnipeg, Manitoba hvor Marshall vokste opp og gikk på skole. Han gikk først på Kelvin Technical School for deretter å studere ved University of Manitoba i 1928. I Manitoba utforsket McLuhan sitt motstridende forhold til religion og vendte seg til litteraturen, senere karakteriserte han dette stadiet som agnostisisme. Etter et år med tekniske fag tok McLuhan en BA i 1933 og en MA i 1934 fra University of Manitoba. Han hadde lenge hatt et ønske om å studere videre i England og etter å ha søkt og blitt avvist ved University of Oxford ble han tatt opp ved University of Cambridge. Selv om McLuhan hadde BA og MA fra University of Manitoba godskrev Cambridge kun ett år, han begynte ved Trinity Hall, Cambridge høsten 1934, studerte under I. A. Richards og F. R. Leavis og var influert av nykritikken innenfor litteraturteori. I ettertid krediterte McLuhan fakultetet for å ha gitt hans arbeide retning ved dets vektlegging på trening av sanseinntrykk og ideer som Richards begrep om «feedforward». Studiene dannet en viktig forløper til hans ideer om teknologisk form. Marshall McLuhan avla BA ved Cambridge i 1936 og forsatte studiene. Han reiste tilbake til Canada men fant ikke passende arbeide og var i undervisningsåret 1936-1937 undervisningsassistent ved University of Wisconsin–Madison. Mens han studerte trivium tok McLuhan de første steg mot katolisismen, basert på hans lesing av G.K. Chesterton. I 1935 skrev han til sin mor: «Om jeg ikke hadde kommet over Chesterton så ville jeg vært agnostiker i mange år.» I mast 1937 fullførte McLukan en langsom og fullstendig konvertering til katolisismen og ble da formelt opptatt i den romersk katolske kirken. Faren aksepterte valget, mens hans mor mente beslutningen ville skade hans karriere og utrøstelig. McLuhan var en hengiven troende gjennom hele livet, men hans religion var et privat anliggende, bortsett fra at han resten av sin karriere underviste ved katolske institusjoner. Fra 1937 til 1944 underviste han i engelsk ved Saint Louis University, bortsett fra et avbrudd fra 1939 til 1940, hvor han returnerte til Cambridge. Ved Saint Louis underviste han og ble venner med Walter J. Ong (1912–2003), som senere kom til å skrive sin doktorgradsavhandling om et emne McLuhan hadde introdusert han til. I St. Louis møtte Marshall McLuhan Corinne Lewis (1912–2008), fra Fort Worth, Texas og giftet seg med henne. Paret tilbrakte årene 1939-1940 i Cambridge hvor McLuhan fullførte sin MA og begynte arbeidet med sin doktoravhandling om Thomas Nashe. Ved utbruddet av andre verdenskrig fikk McLuhan tillatelse til å fullføre sin doktorgradsavhandling fra USA, uten å returnere til Cambridge for det sedvanlige muntlige eksaminasjon. I 1940 returnerte McLuhan til Saint Louis University hvor han fortsatte å undervise og etablerte familie. Han mottok sin doktorgrad i desember 1943. Fra 1944 til 1946 underviste McLuhan ved Assumption College i Windsor, Ontario. I 1946 flyttet familien til Toronto hvor McLuhan begynte ved St. Michael's College, et katolsk college ved University of Toronto. Hugh Kenner var en av hans studenter og Harold Innis var en kollega som hadde stor inflytelse på McLuhans arbeider. På begynnelsen av 1950-tallet begynte McLuhan sine kommunikasjon og kulturseminarer, finansiert av Ford-stiftelsen. Etterhvert som hans omdømme økte mottok han et økende antall tilbud fra andre universiteter og for å beholde han opprettet universitetet Centre for Culture and Technology i 1963. McLuhan publiserte sitt første større verk i denne perioden, "The Mechanical Bride" (1951) var en stude av reklamens påvirkning på samfunnet og kulturen. Sammen med Edmund Carpenter utgav han også publikasjonen "Explorations" gjennom 1950-tallet. Sammen med Harold Innis, Eric A. Havelock og Northrop Frye har McLuhan og Carpenter blitt omtalt som Toronto-skolen innen kommunikasjonsteori. McLuhan fortsatte ved University of Toronto ut 1979 og brukte mye av tiden der som leder av Centre for Culture and Technology. McLuhan ble utnevnt til Albert Schweitzer Chair in Humanities ved Fordham University i Bronx, New York, for ett år, i 1967-1968. Mens han var ved Fordham fikk McLuhan konstatert kreftsvulst på hjernen, men den ble behandlet og han kom seg. McLuhan returnerte til Toronto hvor han resten av livet underviste ved University of Toronto og bodde i Wychwood Park. I 1970 ble McLuhan utnevnt til Companion av Order of Canada. I 1975 underviste McLuhan ved University of Dallas og han ble utnevnt til McDermott Chair. Marshall og Corinne McLuhan hadde seks barn: Eric, tvillingene Mary og Teresa, Stephanie, Elizabeth og Michael. Kostnadene ved en stor familie drev etterhvert McLuhan til arbeide for reklamebransjen og han tok stadig konsulentoppdrag og holdt foredrag for store firma, blant de IBM og AT&T. I september 1979 var han utsatt for et slag og det påvirket han evne til å snakke. McLuhan kom seg aldri helt etter slaget og døde 31. desember 1980. King Gyan. King Osei Gyan (født 22. desember 1988 i Accra) er en ghanesisk fotballspiller som spiller på midtbanen for Viking. Han kom til Viking etter et låneopphold hos belgiske Germinal Beerschot. Karriere. Gyan trente på Right to Dream Academy i Ghana før han forlot hjemlandet til fordel for USA hvor han ønsket å utvikle sin fotballkarriere. Da han gikk på Dunn School i Los Olivos ble han i 2005 utpekt som NSCAA/adidas High School Boys State Player of the Year i delstaten California. i 2006 sluttet han seg til ungdomsavdelingen til det engelske Premier League laget Fulham. I 2008 ble han sendt på utlån til det belgiske eliteserielaget Germinal Beerschot frem til 2010 på grunn av manglende arbeidstillatelse. Sommeren 2010 ble han frigitt fra Fulham, men han skal ha vært i søkelyset til flere engelske klubber slik som Arsenal og Manchester City. I januar 2011 ble Gyan med på prøvespill hos den Canadiske klubben Toronto FC fra Major League Soccer under deres sesongoppkjøring i Antalya i Tyrkia. Etter to ukers prøvespill hos Viking, imponerte han så pass at han ble tilbudt kontrakt med klubben. Landslag. Gyan representerte Ghana på A-landslaget i en privatlandskamp mot Tanzania i 2008. Ninja Tunes. Ninja Tunes er en London-basert uavhengig plateselskap som ble grunnlagt av DJ`en Matt Black og Jonathan Mer, bedre kjent under artist-navnet hans Coldcut. Plateselskapet er i stor grad basert på electro, alternativ og instrumental hip hop, nu jazz, drum and bass, trip hop og mer rolig musikk. Selskapet har utviklet en rekke DJer, musikk-produsenter, og liveband. De har kontorer i Montreal og Los Angeles. Og ble grunnlagt i 1990. I 2010 feiret Ninja Tune deres 20 år med å gi ut musikk. En bok med tittelen "Ninja Tune: 20 years with Beats and Pieces" ble gitt ut den 12. august 2010, og en utstilling ble vist frem i Black Dog Publishing's Black Dog Space i London. Benbecula Records. Benbecula Records var et uavhengig plateselskap fra Skottland. Plateselskapet ble grunnlagt i 1999 i Edinburgh, Skottland, av en gruppe lokale musikere og DJer. Plateselskapet ble stengt fra 1. november 2009. Benbecula Records har publisert flere verk fra lokale skotske kunstnere som Reverbaphon, Frog Pocket, Genaro samt mange flere skotske musikere. I tillegg har selskapet samarbeidet med utenlandske musikere. Veton Berisha. Veton Berisha (født 13. april 1994) er en norsk fotballspiller med kosovo-albansk bakgrunn fra Egersund som spiller spiss i Viking FK. Veton er den ett år yngre broren til Valon Berisha, som også har spilt i Viking. I likhet med sin bror har også Veton vært på treningsopphold i flere storklubber i utlandet, blant annet Manchester City. Veton debuterte i seniorfotball for Egersunds IK høsten 2009, og spilte i alt 21 A-kamper for EIK før han gikk til Viking sommeren 2010. Hans eneste scoring i tigerdrakta kom i bortekampen mot Vaulen i 2010-sesongen, da EIK vant 7-1. Til Stavanger Aftenblad har Veton fortalt at han har Valon som forbilde og rådgiver, både på og utenfor banen. Berisha scoret sitt første viking mål i en kamp mot Aalesund 17. juli 2011, og ble dermed matchvinner i denne kampen som endte 1-0 til viking. Ole Marius Aasen. Ole Marius Aasen (født 14. april 1992 i Sandnes) er en norsk fotballspiller som spiller i angrep i Viking FK. Han har vokst opp på Hommersåk, rett utenfor Sandnes. Aasen kom til Viking fra bydelsklubben Riska i Sandnes. Våren 2010 spilte Aasen fem kamper i Eliteserien. Han var en del plaget med skader i 2010-sesongen og tidlig 2011. Mille Plateaux. Mille Plateaux er et innflytelsesrik plateselskap som ble grunnlagt i 1993 av musikeren Achim Szepanski i Frankfurt, Tyskland. Selskapet slippet for det meste eksperimentell elektronisk musikk. I mars 2008, ble Mille Plateaux kjøpt opp av Total Recall, en nettbutikk og distributør både gammel og ny musikk. Plateselskapets nye eier ble dermed vokalisten Marcus Gabler. Navnet Mille Plateaux ble hentet fra en bok som ble publisert i 1980. Trident Ploughshares. Trident Ploughshares (opprinnelig kalt "Trident Ploughshares 2000") er organisert gruppe av fredsaktivister i Storbritannia som arbeider mot kjernefysiske våpen. Gruppen ble opprettet i 1998. Gruppen, som benytter sivil ulydighet og ikkevold som virkemidler, har sitt fokus på å få avviklet Storbritannias kjernefysiske våpensystem «Trident». Organisasjonen ble tildelt Right Livelihood Award i 2001. Den opprinnelige gruppen bestod av seks sentrale aktivister, inkludert Angie Zelter, som også er grunnleggeren av den ikkevoldelige kampanjen Snowball Campaign. Gruppen har tiltrukket seg oppmerksomhet fra verdensmediene både for deres ikke-voldelige aksjoner, og deres sivile ulydighet ved portene til den britiske marinens bedrifter som har noen form for tilknytning til de britiske Trident-våpensystemer. Slakt (band). Slakt var et norsk rockeband som eksisterte på 1980-tallet. Bandet ga ut albumet "Ska vi åffres te...såppen?" i 1983. Igloo Records.LP- IGL 83024 Avideo-Produksjon. Albumet ble produsert av Asbjørn Krogtoft og bandet. Medlemmer. Harald Solbakk. – bass og covertegner på Skal vi offres te...LP Bjørn E. Andreassen – fele Ronald Rydberg – vokal Jarl-Arne Storvik – ingenting Ska vi åffres te…såppen? "Ska vi åffres te...såppen" er et musikkalbum med Slakt, utgitt i 1983. Dette er bandets debutalbum og også bandet eneste utgivelse. Bengt Lindroos. a>s redaksjon 1943 med Lindroos som tredje fra venstre. Bengt Ingmar Lindroos, (født 22. september 1918, død 22. august 2010 var en svensk arkitekt. Bland Lindroos` verk finnes blant annet Kaknästornet og kvarteret Drottningen. Kvarteret Drottningen ble belønnet med Kasper Salin-prisen i 1986. Etter å ha begynt å tegne hus i 17-års alderen studerte Lindroos ved Kungliga Tekniska högskolan i 1942-1945. Han var ansatt på Sven Markelius arkitektkontor mellom 1941-1954. Lindroos bodde også en periode i Kollektivhuset på John Ericssonsgatan i Stockholm som var tegnet av Markelius. Deretter startet han eget firma sammen med Hans Borgström, et samarbeide som varte frem til 1968. Bronserelieffene som deles ut til vinneren av Kasper Salin-prisen er formgitt av Lindroos. Sveriges Arkitekter. Sveriges Arkitekter er intresseorganisasjon for Sveriges arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og planeringsarkitekter. Sveriges Arkitekter ble stiftet 1. juli 2002. Samtidig ble de tidligere organisasjonene Svenska Arkitekters Riksförbund (SAR), Svenska Inredningsarkitekters Riksförbund (SIR), Landskapsarkitekternas Riksförbund (LAR) (som før 1970 het Föreningen Svenska Trädgårds- och Landskapsarkitekter) og Fysiska Planerares Riksförbund (FPR) samt fagforeningen ArkitektFörbundet oppløst. Medlem i Sveriges Arkitekter forkortes MSA. Medlemmer av de spesifikke yrkesgruppene som oppfyller visse krav kan benytte titlene "arkitekt SAR/MSA", "arkitekt SIR/MSA", "landskapsarkitekt LAR/MSA" respektive "planeringsarkitekt FPR/MSA". Forbundet er med i Sveriges akademikers centralorganisation. Sveriges Arkitekter deler årlig ut blant annet Kasper Salin-prisen og Sienaprisen ELLT. ELLT var et svensk arkitektkontor grunnlagt i 1954. Navnet er satt sammen av fire studiekameraters etternavn; Alf Engström, Gunnar Landberg, Bengt Larsson og Alvar Törneman. De hadde møtt hverandre i studietiden på Kungliga Tekniska högskolan og startet kontoret rett etter eksamen da de vant arkitektkonkurransen om Gävle krematorium i. Etter at krematoriet ble ferdigstilt ble det hedret med Kasper Salin-prisen i. ELLT ble kjent for sin arkitektur som hadde snev av både modernisme og brutalisme. På 1960- og 70-tallet ble arkitektkontoret mye benyttet av offentlige myndigheter og det tegnet blant annet flere politistasjoner. Kontoret var i virksomhet frem til 1978 da det gikk sammen med A4 arkitektkontor og grunnla Coordinator arkitekter. Gävle krematorium. Gävle krematorium ligger i Gävle i Sverige og er en bygning tegnet av arkitektkontoret ELLT i 1954. Byggverket og arkitektene mottok Kasper Salin-prisen for verket i. Anlegget ligger midt ute i en skog og inneholder kremeringsovner, kontorbygninger og et begravelseskapell, forbundet med avskjermende betongmurer. Krematoriet ble tatt i bruk i 1960, men var ikke helt ferdigstilt før i 1965. Viola pomposa. Fire strengers "viola da spalla" a> spiller firestrengers "viola da spalla" Viola pomposa er et strykeinstrument med fem strenger som ble brukt på 1700-tallet. Det ble spilt på armen, som en fiolin, eller hengende i en stropp rundt halsen. Det finnes ingen angivelse av størrelse som dekker alle instrumentene som gikk under dette navnet, men det antas at mange instrumenter var litt mindre enn en bratsj. Det hersker betydelig begrepsforvirring om navnebruken; andre navn på dette og lignende instrumenter er Det ca 60 cm lange tenorinstrumentet er utstyrt med fire bratsjtrenger og en fiolinstreng, og er stemt i kvinter: "C, G, d, a, e. At instrumentet kunne spilles hengende rundt halsen tyder på at det ble brukt som bassinstrument i prosesjoner. I følge samtidige beretninger bestilte Johann Sebastian Bach slike tenorfeler hos instrumentmakeren Johann Christian Hoffmann fra Leipzig som skulle være bygd som en cello og ha de samme klanglige egenskapene. Fiolinisten og komponisten Franz Benda skrev om viola pomposa: "«dette instrumentet stemmes som en cello, men har en høy streng mer, er noe større enn en bratsj og blir festet med en stropp, slik at man kan holde den over brystet og på armen. Salige kapellmester Herr Bach i Leipzig fant det opp.»" Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at Bach bare spesifiserte noen endringer av violoncello piccolo for Hoffmann og kalte resultatet viola pomposa (også «Bassetschen»), slik at det knapt dreier seg om en "oppfinnelse". Forkel antok at når Bach i ulike verk skrev "Violoncello piccolo" handlet det om viola pomposa. De verk Bach skrev for disse instrumentene, eksempelvis 6. cellosuite "«a cinq cordes»", blir stort sett spilt på cello i våre dager. Andre komponister fra senbarokk og tidlig klassisisme som anvendte viola pomposa er Georg Philipp Telemann (to seksjoner i "Der Getreue Musikmeister"), Johann Gottlieb Graun (en dobbeltkonsert med fløyte) og Christian Joseph Lidarti (1730–1795); minst to sonater. Instrumentet forsvant rundt år 1800, og i dag blir viola pomposa sjelden spilt, men den belgiske barokkfiolinisten og dirigenten Sigiswald Kuijken fikk bygd en kopi av instrumentet i 2003, og han og andre musikere har brukt det i Bachs kantater og cellosuiter. Cyphea. "Cyphea" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, brunlige, forholdsvis brede kortvinger. Antennene er forholdsvis korte, hodet kort, bredt og firkantet med små fasettøyne. Pronotum er mye bredere enn langt, bakkanten er buet utbuktet. Dekkvingene er ganske korte, knapt lengre enn pronotum, bakkanten litt innbuktet innenfor bakhjørnene. George MacKay. George Findlay MacKay (født 11. juli 1900 i Vancouver, død 23. august 1972 i Miami-Dade County i Florida) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. MacKay vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Storbritannia. Deltakerne på den canadiske fireren var MacKay, Colin Finlayson, Archibald Black og William Wood. Archibald Black. Archibald «Archie» C. Black (født 17. mai 1883 i Ontario, død 14. mai 1956 i Vancouver) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Black vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Storbritannia. Deltakerne på den canadiske fireren var Black, Colin Finlayson, George MacKay og William Wood. Colin Finlayson. Colin Herbert Bain Finlayson (født 24. januar 1903, død 11. mars 1955 i Kemano i British Columbia) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Finlayson vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Storbritannia. Deltakerne på den canadiske fireren var Finlayson, George MacKay, Archibald Black og William Wood. Falagria. "Falagria" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 10 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (gjerne 2-2,5 millimeter), vanligvis matt svarte eller brunlige kortvinger. Antennene er middels lange. Hodet er stort og firkantet med små fasettøyne, bak sterkt innsnevret slik at dyret får en påfallende tydelig "hals". Pronotum er rundet, bredest foran midten, med en dyp midtfure, knapt bredere enn hodet og mye smalere enn dekkvingene, som har parallelle sider og markerte "skuldre". Bakkanten er ganske rett. Bakkroppen er forholdsvis kort og bred, bredest i den bakre delen. Beina er lange og tynne. Slekten kan ligne på slekten "Autalia" men skiller seg fra denne blant annet på at kroppen er ganske matt, og at pronotum og dekkvingene mangler dype lengdegroper. Levevis. Disse kortvingene finnes gjerne mellom råtnende plantemateriale, i kompost, også i gammel møkk. William Wood (roer). William Wood (født 6. januar 1899, død 2. oktober 1969) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wood vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Storbritannia. Deltakerne på den canadiske fireren var Wood, George MacKay, Archibald Black og Colin Finlayson. Pachyatheta. "Pachyatheta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, mørke, ganske tettbygde kortvinger (slektsnamnet betyr "tykk "Atheta"). Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir av og til regnet som en underslekt av den store slekten "Atheta". Gino Sopracordevole. Gino Sopracordevole (født 24. september 1904 i Venezia, død 1995 i Venezia) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sopracordevole vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den italienske toeren som kom på andre plass bak Sveits i toer med styrmann. Roerne på båten var Ercole Olgeni og Giovanni Scatturin. Halobrecta. "Halobrecta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet åtte arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (3-4 millimeter), brune kortvinger. Artene ligner sterkt på slekten "Atheta" og skiller seg fra denne først og fremst ved detaljer ved munndelenes form. Kroppen er parallellsidig. Levevis. Disse billene lever blant råtnende, oppskyllet tang og tare på havstrender. HKB 20/974 Dönnes. HKB 20/974 Dönnes var et tysk kystfort opprettet på Dønnes i november 1942 og utrustet med 4 stk 15,5cm K416(f) kanoner. Justinas Marcinkevičius. Justinas Marcinkevičius (født 10. mars 1930 i Važatkiemis, Prienai distrikt, død 16. februar 2011 i Vilnius) var en fremtredende litauisk dikter og dramatiker. I 1954 ble han uteksaminert fra fakultetet innen historie og filologi ved Vilnius universitet med en grad innen litauisk språk og litteratur. Han jobbet i flere år som nestleder i styret for den offisielle unionen for litauiske forfattere. Gjennom sin poesi har Marcinkevičius beskrevet en heller romantisert versjon av barndommen, som han i stor grad tilbrakte på den litauiske landsbygda. Han skrev også om den første kjærligheten han opplevde, og om menneskets forhold til naturen og verden forøvrig. Marcinkevičius skrev sine dikt i en romantisk og moderne stil. Justinas Marcinkevičius regnes som en av de mest fremtredende medlemmene av frigjøringsbevegelsen Sąjūdis. HKB 3/480 Berlevaag. En 2 cm Flak 38 luftvernkanon ved batteriet HKB 3/480 Berlevaag var et tysk hærkystbatteri opprettet ved Berlevåg under andre verdenskrig. Fortet var utrustet med 6stk franske 14.5 cm K405(f) kanoner. Ajib Ahmad. Ajib Ahmad (født 13. september 1947, død 3. februar 2011) var en malaysisk minister og politiker. Han var minister og rådgiver for den føderale regjeringen til president Mahathir Mohamad. Han var medlem av United Malays National Organization (UMNO). Ahmad døde av et hjerteinfarkt i en alder av 63 år, den 3. februar 2011. Mniusa. "Mniusa" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Etterbilde. Etterbilde er det restsynsinntrykket som blir igjen når et vanlig menneskeøyesyn blir utsatt for ekstrem lys-og skyggepåvirkning, gjerne etter å ha vært i mørke. Dette kan inntreffe ved lyn eller annen brå lysendring. En annen måte å få etterbilde på, er å se mot en sterk lyskilde. Lyset fra denne vil «henge igjen» i noen sekunder i synsbildet og gjøre at en nesten ikke kan se andre ting som befinner seg i denne flekken når en flytter blikket. Slike synsfelter kan også opptre invertert, slik at det lyse blir mørkt og omvendt. Psykologer har forsket på fenomenet, som også kan fremkalles ved å se intensivt på et enkelt, fargesterkt og godt belyst motiv, og så lukke øynene. Fargebildet vil da ofte fremstå med komplementærfarger. Etterbilder kan også oppstå som visuelle minneinntrykk dersom en har opplevd noe som har gjort sterkt inntrykk (traumatisk opplevelse). Slike etterbilder kan dukke opp igjen senere og skape vansker for den som har dem. I sjeldne tilfeller kan etterbilder oppstå som konkret fenomen. Dette skjedde i Nagasaki, der eneste minnet om ett av atombombeofrene er en skyggeavtegning på en hagemur. Personen og et lag av hagemuren smeltet vekk i selve atomeksplosjonen, mens skyggen står igjen i relieff. Ilyobates. "Ilyobates" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (3-5,5 millimeter) avlange, brunlige kortvinger. Artene i denne gruppen er uvanlig variable i størrelsen. Kroppen er grovt punktert og nokså matt. Antennene er forholdsvis lange og kraftige, hodet er rundet, grovt punktert om matt, bakerst innsnevret med en valkeaktig "hals". Pronotum er omtrent kvadratisk med rundede forhjørner, litt bredere enn hodet. Dekkvingene er litt lengre enn pronotum, det er en kort "stilk" mellom pronotum og dekkvinger, scutellum er uvanlig stort til Aleocharinae å være og ovalt. Bakkroppen er lang og slank, beina froholdsvis lange. Levevis. Disse artene finnes på fuktig skogbunn, mellom løvstrø og nær maurtuer. Dochmonota. "Dochmonota" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Peugeot 402. a>-patentert automatisk nedsenkbart tak i aksjon. Peugeot 402 er en bilmodell som ble produsert i Sochaux, Frankrike fra 1935 til 1942 av Peugeot. Den ble avduket på Bilutstillingen i Paris i 1935 som en erstatter for Peugeot 401. Peugeot 403, introdusert omtrent tretten år etter avviklingen av 402, kan gjerne betraktes som 402s naturlige arving. (Umiddelbart etter andre verdenskrig etterspurte markedet mindre biler, Peugeot svarte på dette behovet ved mot slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet å konsentrere seg om sine 202- og 203-modeller) En konservativ innovatør. 402 var preget av det som på 1930-tallet ble en "typisk Peugeot" front, med frontlykter plassert godt bak grillen. Karosseriet minnet om Chrysler Airflow, og fikk i Frankrike kallenavnet "Fuseau Sochaux"som løst kan oversettes som "Sochaux-raketten" (etter byen den ble produsert i). Strømlinjede former preget fransk bildesign på 1930-tallet, noe som vises ved å sammenligne for eksempel Citroën Traction Avant eller noen av Bugatti-modellene fra denne perioden med tidligere modeller: Peugeot var blant de første volumprodusentene som brukte strømlinjeutforming i en slik utstrekning man kan se på 402 og den noe mindre Peugeot 202 i kjøretøyutvalget tilpasset et volummarked. Det innfelte dørhåndtaket på bilen fremhevet også Peugeots innovative ambisjoner, det samme gjorde de markedsførte automatgir- og dieselmotor-alternativene. Sammenligning med Citroëns store familiebil på den tiden var – og er fortsatt – uunngåelig. I en slik sammenligning ser man at de grunnleggende byggestenene for 402 var ganske konvensjonelle, basert på kjent teknologi, og antagelig relativt billig å utvikle og produsere: det var Citroën som i 1934 hadde blitt tvunget til å selge sin bilproduksjonsvirksomhet til sin største kreditor. Ved å holde seg til en tradisjonell separat chassiskonfigurasjon, ble det også mye enklere for Peugeot å tilby 402 med et bredt spekter av ulike karosserivarianter. Modellspekteret. Selv etter 1930-tallets standarder var utvalget av forskjellige 402-modeller basert på samme chassis stort, estimert av enkelte til å bestå av så mange som seksten ulike karosserivarianter, fra dyre cabrioleter i bygget i stål, til familiesedaner som var blant de mest romslige produsert i Frankrike. Det fantes tre forskjellige standard akselavstander;2880 mm (kort utgave), 3150 mm (brukt på standard 4850 mm lang sedan) og 3300 mm (lang utgave). Standardutgaven av sedanvarianten, først presentert på Bilutstillingen i Paris høsten 1935, ble annonsert som seksseter. Etter hvert som volumproduksjon kom i gang, ble utvalget supplert med coupé- og cabriolet-versjoner. En forlenget akselavstand ble brukt på åtteseterutgaven med navnet 402 Familiale med svigermorssete. En enormt dyr cabrioletversjon var 402 Éclipse Décapotable, med den første motoriserte nedfellbare hardtop. Denne hadde blitt utformet, og patentert i 1931, av Georges Paulin. Interessen for Éclipse økte med gjeninnføringen av nedfellbar hardtop i Misubishi 3000GT Spyder i 1995 og påfølgende popularisering av konseptbiler som Mercedes-Benz SLK. Peugeot gjenintroduserte Éclipse Décapotable med 2001-lanseringen av toseteren 206 CC med nedfellbar hardtop. Det innfellbare taksystemet ble innlemmet i ulike lavvolum-utgaver av Peugeots cabrioleter i 1930-årene, satt sammen av Émile Darl'mat's Parisbaserte Peugeotforhandler og karosserivirksomhet – som også produserte aerodynamiske sportscoupé 402-versjoner etter mønster av karosseribyggerens eget karosseri for Bugatti Type 57 Atlantic. Den forkortede 402 Légère (lettvekt), først utstilt oktober 1937, var i bunn og grunn karosseriet til en Peugeot 302 satt oppå understellet til den nyere bilen, Peugeot 402. Med en annonsert toppfart på 135 km/t, ble Légère ansett som en spesielt rask bil i sin klasse. Lette nyttekjøretøysvarianter av 402 ble også produsert, og i løpet av bilens siste år, under andre verdenskrig, økte disse variantene sin betydning for 402s totalsalg. Kildene varierer med hensyn til hvorvidt produksjonen tok slutt i 1942 eller fortsatte videre, muligens til 1944. Motorer. Bilen ble lansert med en rekkefirers vannavkjølt motor på 1991 ccm med soppventil. Oppgitt maksimal effekt var ved 4000 rpm. Med kunne bilen oppnå en toppfart på. I 1938 ble kapasiteten økt til 2142 ccm med introduksjonen av Peugeot 402B, og den oppgitte effekt var nå på. Gitt det store utvalget av karosserilengder og varianter tilbudt, varierer kildene svært med hensyn til ytelsestall oppgitt for standardmotoriserte 402. Andre motorversjoner fantes også, med en oppgitt effekt på for en Darl'mat-versjon av en høyytelses coupéversjon. En 2,3 L dieselmotor ble også utviklet som ville ha gjort 402 til én av de aller første dieselsedaner kommersielt tilgjengelig: om lag tolv 402-biler med dieselmotor ble konstruert, men utbruddet av krigen hindret innføringen av 402 diesel på markedet. Utviklingsarbeidet var ikke imidlertid bortkastet, og i 1959 skulle Peugeot lansere en av verdens tidligere dieseldrevne sedaner, likevel slått på målstreken av Mercedes Benz. Girsystem. Standard girkasse var en tretrinns manuell girkasse som drev bilens bakhjul. Alternativt ble en Cotal tretrinns automatisk kasse tilbudt, men dette var et komplisert og dyrt system som man oftere fant på mer eksklusive modeller fra merker som Delahaye og Delage. Systemet var for dyrt til å appellere til 402s kjøpere. Bremsene på 302 var kabelopererte trommelbremser: kabelopererte bremser ble på denne tiden ansett som en gammel teknologi som svekket den innovative bildet presentert av andre aspekter ved 402. Kommersiell suksess. Omtrent 75 000 eksemplarer av 402 ble produsert i løpet av syv eller flere års produksjon. Bilen tok Peugeot fra 1930-årene inn 1940-årene, en periode som representerte en dramatisk reduksjon i antall bilprodusenter i Frankrike. Av de overlevende ble Citroën tatt over av et dekkselskap i 1930-årene, Renault nasjonalisert i 1940 mens Peugeot overlevde og beholdt sin selvstendighet. Bruno Mussolini. Bruno Mussolini (født 22. april 1918 i Milano, død 7. august 1941 i en flystyrt) var den andre sønnen til den italienske diktatoren Benito Mussolini og Mussolinis kone Rachele. I 1919 fikk Bruno Mussolini difteri, og hans foreldre fryktet at han aldri ville komme seg igjen etter denne sykdommen. I 1935, 17 år gammel, ble Bruno den yngste piloten fra Italia. Den 7. november 1938 giftet Bruno seg med Gina Ruberti i Roma. Hans kone var datter av lederen for det italienske Kunnskapsdepartementets avdeling for moderne kunst. Den 18. mars 1940 ble det første barnet til Bruno og hans kone født i Roma. Barnet var en datter, og de kalte henne Marina. I 1935 vervet Bruno Mussolini seg til det italienske flyvåpenet (Regia Aeronautica Italiana) og utdannet seg til militærpilot. Han fløy for Regia Aeronautica Italiana under den andre italiensk-etiopiske krigen. Etter Etiopia deltok Bruno i den spanske borgerkrigen og under den andre verdenskrig. I august 1941 ble han drept under en testflyging av en ny prototype av Piaggio P.108, en ny fire motors italiensk bombefly. Flyet fløy for lavt og krasjet inn i et hus. Cockpiten ble delt fra resten av flyet, og Bruno Mussolini døde av de store skader. Maskinen tok ikke fyr, men ble likevel fullstendig ødelagt i sammenstøtet med huset. Fem medlemmer av mannskapet ble skadd og tre ble drept. Bruno var en av de tre drepte. Faren Benito Mussolini reiste i all hast til Santa Chiara-sykehuset for å sitte ved siden av sin døde sønn. Sochaux. Sochaux er en kommune i departementet Doubs i regionen Franche-Comté øst i Frankrike. Innbyggerne kalles for "Sochaliens". Viktige nabobyer er Montbéliard og Belfort. Sochaux er kjent som byen der Peugeot siden 1912 har produsert de fleste av sine egenbygde biler. Dilacra. "Dilacra" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Levevis. Disse artene lever ved bredden av dammer med leirete bunn, mest i løvskog. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir ofte regnet som en underslekt av den artsrike slekten "Atheta". Den evangeliske landskirke i Nassau. Den evangeliske landskirke i Nassau var en landskirke i det tyske rike. Dette var kirken i det tidligere hertugdømmet Nassau, som fra 1866 ble omdannet til Konsistorialbezirks Wiesbaden i den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau, som eksisterte frem til 1945. I 1925 fikk kirken likevel tilbake navnet den evangeliske landskirke i Nassau. I 1934 og deretter endelig i 1945/1946 ble kirken forent med den evangeliske landskirke i Hessen og den evangeliske landskirke i Frankfurt am Main til den evangeliske kirke i Hessen og Nassau (den gangen under navnet «den evangeliske kirke i Nassau-Hessen»). Isla Grande (Panama). Isla Grande er ei panamansk øy Det karibiske hav. Den befinner seg omtrent 15 kilometer nordøst for fastlandsbyen Portobelo. Det bor om lag 300 mennesker på øya, de fleste av afrikansk opprinnelse. Nesten alle bor sør på øya. Til tross for at navnet betyr «Storøya», er øya bare rundt fem kilometer lang og halvannen kilometer brei. Isla Grande er et populært turistmål og har gode surfeforhold. Bebudelseskatedralen. Bebudelseskatedralen (russisk: Благовещенский собор, Blagovesjtjenskij sobor) er en katedral i Kreml i Moskva. Katedralen var de russiske tsarenes dåp- og vigselskirke. Kirken ble bygget ved Katedraltorget i Kreml av arkitekter fra Pskov i -, på plassen for en tidigere katedral med samme navn. De nordre og vestre portalene har bronsedører dekorert med bladgull. Katedralens gulv er laget av jaspis. På veggene ses rester av veggmaleri. Teddy (sigarett). Teddy er et varemerke som tilhører British American Tobacco Norway AS (tidligere JL Tiedemanns Tobakksfabrikk). Merket ble introdusert i 1912, navngitt etter USAs president Theodore «Teddy» Roosevelt og sigarettene var av typen "Virginia". Goliardene. Goliardene var en gruppe geistlige i middelalderen på lærestedene og universitetene i Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og England. De var klerikal klasse som tilsvarte hoffnarrene blant legfolk, og deres satire var rettet mot samfunnets makthavere – geistlige inkludert, og uttrykte misnøye med de økende motsetningene i kirken, som pengesvindel, korstogenes feilskjær, og andre ankepunkter. Goliardene var kjent mer som folk som gjorde opptøyer og drev med spillopper og var svirebrødre enn opptatt av poesi og lærdom, men de uttrykte seg via sang, poesi og framføringer. Skriftene inneholdt ofte parodier på blant annet "Bibelen", katekismer, klerikale dekreter, pavelige buller og lignende. Goliardiske vers referer til frodige satiriske poesi på latin som ble gjort av en mellom 1100- og 1200-tallet. Den goliardiske tradisjon oppstod i Frankrike og var ved dette navnet representert hos 1100-tallets omvandrende lærde, hovedsakelig geistlige. Satire i perioden fra ca. 1075 til 1350 var et middel for geistlige til å kritisere hverandre og for å fremme kirkereformer. Fra årene etter 1350 ble den klerikale satire delt med et større publikum. Den antiklerikale satire hadde antagelig sitt opphav i den seriøsitet og fromhet som fulgte kirkereformene, den gregorianske reform, på 1000-tallet. Etymologi. Opphavet til ordet «goliard» er uklart. Det kan komme fra latinske "gula", «grådighet», «fråtseri». Det ble sagt av dem selv at det hadde sin opprinnelse fra en mytisk «biskop Golias», en form for middelalderlatin av navnet Goliat, kjempen som slåss mot David av Israel i "Det gamle testamente", en antydning at de poserte som stordrikkende enn som lærde studenter som drev gjøn med de kirkelige og politiske autoriteter. Mange forskere mener at ordet kan gå tilbake til et brev som hadde gått mellom den hellige Bernhard av Clairvaux og pave Innocens II hvor han refererte til Peter Abelard som en Goliat, således skapte en forbindelse mellom Bibelens Goliat og de studenter som var tilhengere av Abelard. Andre forskere har støttet oppfatningen at ordet er avledet fra "gailliard", i betydningen «en munter og utsvevende fyr». På fransk synes det som om ordet hadde en geistlig assosiasjon, men den gikk tapt da ordet ble benyttet på engelsk. I engelsk litteratur på 1300-tallet hadde det fått den generelle betydningen av en "jongleur" eller trubadur, hvilket er dens mening i "Piers Plowman" og hos Geoffrey Chaucer. Satirisk poesi. Goliardene benyttet hellige kilder som tekster fra den romersk-katolske messe og latinske hymner og vridde dem sammen på sekulære og satirisk vis i deres dikt. Sjargongen til skolastisk filosofi opptrådte også hyppig i deres dikt, enten satirisk eller ettersom disse konseptene var velkjente deler av forfatternes ordlister. Deres satirer var bortimot ensidig rettet mot kirken og angrep selv paven. Goliardene var en protestbevegelse og markerte et særskilt skritt i den voksende kritikken mot kirkens misligheter som kom fra dens egne rekker. Goliardene møtte til sist gjengjeldelse fra kirken. I 1227 forbød kirkemøtet i Trier dem fra å delta i kirkesangen. I 1229 hadde goliardene en andel i forstyrrelsene ved Universitet i Paris i sammenheng med intrigene til den pavelige legaten. De ble utsatt for talløse kirkeråd, mest kjent var et i 1289 hvor det ble beordret at «ingen klerker skal være sjonglører, goliarder eller bajaser», og i 1300 ved Köln ble de forbudt til å preke eller delta i avlat. Ofte ble «presteskapets privilegier» fratatt goliardene helt og holdent. Det meste av samlingen "Carmina Burana" tilhørte goliardisk latinsk poesi. Diktningen her lovpriste vin og opprørsk levevis. "Carmina Burana", som ble utgitt på slutten av 1800-tallet, var tatt fra et manuskript som tyder på at det var blitt skrevet i Bayern på 1200-tallet. Mange av disse diktene ble oversatt til engelsk av John Addington Symonds under den karakteriserende tittelen "Wine, Women, and Song" ("Vin, kvinner og sang") i 1884. "Carmina Burana" inneholdt også de to eneste kjente komplette tekstene av pasjonsdrama fra middelalderen, den ene med og den andre uten musikk. Emnene til goliardiske poesi og sanger varierer. En del er politisk og religiøs satire, en del er kjærlighetssanger av uvanlig direkthet. Andre er drikkeviser og en hyllest til et fritt og opprørsk liv. Det sistnevnte involverer faste trekk for goliardiske elementer: klage på manglende verdighet hos prestene, en hjemløs lærds kunnskapsrike medynk, skamløs lovprisninger av hedonisme, og ukuelig benektelse av kristen etikk. Det synes som de fleste av diktene var skrevet med tanke på framføring, særlig til musikk. Muligens ble den samme melodien benyttet til flere dikt. En goliardisk forfatter, ellers anonym, har fått navnet «Erkepoeten», og det finnes rundt ti dikt etter ham. Hans mest kjente dikt er en latterliggjøring bekjennelse, og er kanskje i sitt vesen et hedensk dikt. Andre goliardiske poeter er deres egentlige navn kjent, blant annet Peter av Blois og Walter av Châtillon. Betydning. Middelalderen framstår for ettertiden som en tid preget av enøyd tro, dominert av en allestedsnærværende og dominerende kirke. På samme måte som beat-generasjonen på 1950-tallet tjente som en motbalanse kan man kanskje se goliardene som en motbevegelse til middelalderens ensretning og konformitet. Den blomstret for mer enn et århundre, forsvant gradvis, hovedsakelig som et resultat av kirkens undertrykkelse, og var borte på 1300-tallet. Som poesi satte deres diktning spor etter seg, og det finnes avtrykk av goliardiske vers i norske Strengleikar (norrønt Ljóðabók), en samling med prosastykker som ble gjort rundt 1250. Både vaganter og goliarder var middelalderens omvandrende, marginaliserte geistlige og lærde, men også lekfolk, både kvinner som menn, som benyttet deres tillærte kunnskap fra klosterskolene i en vekselvirkning mellom den muntlige og skriftlige tradisjon til spre respektløse sanger, dikter og historier. Disse var, i Arnold Hausers formulering, ”de lærdes proletariat”. Goliardene hadde en litterære betydning ved at de skrev latinsk poesi med trykkbasert verslære framfor den klassiske kvantitative verselære ettersom vektlegging på stavelse hadde lenge opphørt å være en faktisk del av latinsk uttale. Denne litterære bevegelsen gjorde det til sist mulig for å skrive nye, fromme vers på latin, eksempelvis som Thomas av Celanos "Dies Iræ" (Vredens dag) eller Thomas Aquinas' "Pange Lingua", det som nå kalles for gregoriansk sekvens skrevet i latinsk poetisk former som goliardene bidro til å utvikle. Arkitekturåret 1480. Arkitekturåret 1480 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1480. Et spøkelse forelsker seg. "Et spøkelse forelsker seg" er en norsk eventyrfilm og forvekslingskomedie fra 1946. På Krogeby gods som eies av familien Vinkelkrog, bor det 4 spøkelser. Per Aabel spiller Johnny Vinkelkrog som besøker sin tante Clementine. Han er tilfeldigvis helt lik et av spøkelsene, og intriger følger når de to blir forvekslet. Regi og manus er ved Tancred Ibsen. Den evangeliske landskirke i Hessen-Kassel. Den evangeliske landskirke i Hessen-Kassel var en landskirke i det tyske rike. Dette var kirken i Landgrevskapet Hessen-Kassel, senere kurfyrstedømmet Hessen, som i 1866 ble annektert av kongedømmet Preussen, og som fortsatte som Konsistorialbezirk Kassel innenfor den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau. Navnet den evangeliske landskirke i Hessen-Kassel ble tatt i bruk i 1918. I 1934 ble kirken slått sammen med den evangeliske landskirke i Waldeck til den evangeliske kirke i Kurhessen-Waldeck. Aomori-motorveien. er en bompengefinansiert (Expressway) motorvei i Aomori i Japan. Veien er en forlengelse av Tōhoku-motorveien og ble åpnet i 2003. Veien er eid og blir driftet og vedlikeholdt av East Nippon Expressway Company (NEXCO East Japan). Arkitekturåret 1484. Arkitekturåret 1484 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1484. Den evangeliske reformerte kirke i nordvest-Tyskland. Den evangeliske reformerte kirke i nordvest-Tyskland var siden 1949 benevnelsen på den kirke, som i 1882 ble grunnlagt under navnet den evangelisk-reformerte kirke i provinsen Hannover, som en reformert landskirke med sete i Aurich. Siden 1950-tallet hadde den sitt sete i Leer i Østfrisland. Fra 1922 hadde den navnet den evangelisk-reformerte landskirke i provinsen Hannover. I 1989 ble den slått sammen med den evangelisk-reformerte kirke i Bayern til den evangelisk-reformerte kirke (Synode av evangelisk-reformerte kirker i Bayern og nordvest-Tyskland). Den evangelisk-lutherske landskirke i Hannover. Den evangelisk-lutherske landskirke i Hannover er en av 22 landkirker som tilhører Tysklands evangeliske kirke. Liksom alle landkirker er det en organisasjon som er underlagt offentlig rett. Kirken har sitt sete i Hannover. Kirken har 2.899.432 medlemmer pr desember 2010 fordelt på 1366 menigheter og er den største landskirken i Tyskland. Den er en av de lutherske kirkene i Tysklands evangeliske kirke, medlem av Tysklands forente evangelisk-lutherske kirke, Kirkenes Verdensråd og det Lutherske Verdensforbund. Den er også medlem av konføderasjonen av evangeliske kirker i Niedersachsen. Kirkemøtet. Synoden Kirkens parlament, medlemmene, kalt synoden, velges for seks år. Møteleder er president Kirkemøtet, på den tiden, Jürgen Schneider.Deres priser er sammenlignbare med de av politiske parlamenter.en Kirkemøtet møtes to ganger i året, med ansvar overtas av Landessynodalausschuss. Kyrkjekontoret. Kirken Office er den øverste myndighet i Church of Hannover. Under ledelse av biskopen er president Office, siden 2008: Burkhart Guntau, Legal Vice-President, ministeren Vice-President siden 2006: Arend de Vries, med avdelingene (Provincial Råd kirker, Deutsch: Oberlandeskirchenräte), den Kolleguim (Government of the Church) i den nasjonale kirken kontoret. Husmenigheten tjenester. i huset gudstjenester er tjenester, verk og fasiliteter av folkekirken og Næringslivets Hovedorganisasjon evangeliske kirker lokalisert og administreres sentralt. Den" Divisjon 1" omfatter områdene bibliotek arbeid, Deacon s, frivillige, Ephoralsekretäre, samfunnet konsultasjon og organisasjonsutvikling, samfunnet ledelse, Sexton, Media Relations (media center of the Church of Hannover) og Parish sekretærer. Den" Avdeling 2" ansvaret for klosteret Bursfelde, tro og Bibelens klasser, husgrupper, kirke turisme, Church on the Move, spa og fritid tjeneste, misjon, misjonæren senteret Hanstedt jeg åpne kirker og pilegrimsmål og kontemplativ sti. Avdelingen" 3" omfatter eldre, besøke gudstjenester, kvinnearbeid (arbeider med kvinner), menns arbeid, sport, og den Verdens Day of Prayer. Avdelingen" 4" er landets protestantiske menigheten ungdom. " 5" Institutt omfatter områdene Økumenisme, kirke i Europa, forholdet til islam og jødedom, innvandrere, etniske og emne østkirkene, ved siden av konsortiet for hjelp Tsjernobyl barn, filosofiske problemer, kunst og kultur, tiåret å overvinne vold, utviklingsmessige utdanning, arbeid fred og omsorg for frivillig tjeneste s. Den" avdeling 6" omfatter områdene arbeidskraft, økonomiske og sosiale (KDA av Church of Hannover), den rådgivning departementet for handel og handel (KDHH), landsbygda og jordbruk (gudstjeneste i landet The Church of Hannover) samt økologi og miljøforvaltning. Landeshauptmann. Landeshauptmann (tysk for delstatsformann, flertall "Landeshauptmänner" og "Landeshauptleute", hunkjønn: "Landeshauptfrau") er enten presidenten i en landdag eller en delstatsregjering eller den øverste embetsinnehaver i en delstat. Historie. Tittelen ble opprinnelig brukt om guvernøren i en provins innenfor det tysk-romerske rike og det Østerrikske imperium. I Tyskland er tittelen ute av bruk. Den tilsvarende tittel i Tyskland er ministerpresident. Dagens bruk. Tittelen brukes i de østerrikske delstatene. Den brukes også i den autonome provinsen Bolzano-Bozen i Italia, som har sterke lingvistiske og kulturelle bånd til den østerrikske delstaten Tirol. Antonio da Sangallo den yngre. Antonio da Sangallo den yngre (født 12. april 1484 i Firenze, død 3. august 1546 i Roma) var en italiensk arkitekt under renessansen. I påbegynte Antonio da Sangallo den yngre Palazzo Farnese i Roma, som er hans mest kjente byggverk. På 1540-tallet var han sjefsarkitekt for oppføringen av Peterskirken. Han presenterte noen djerve planer for utformningen, men disse ble forlatt av hans etterfølger, Michelangelo. Kirken Santa Maria di Loreto befinner seg ved Trajans forum. Den nedre delen av kirkebygget ble tegnet av Sangallo på 1520-tallet. Ut i fra de bevarte tegningene har forskere kunnet fastslå at Sangallo var inspirert av en opprinnelig idé av Bramante. Jacopo Sansovino. a> tegnet renessansebygningen ved Markusplassen hvor Biblioteca Marciana holder til Jacopo d'Antonio Sansovino, egentlig "Jacopo Tatti" (født 2. juli 1486 i Firenze, død 27. november 1570 i Venezia, var en italiensk arkitekt og billedhugger under renessansen. Han var elev av Andrea Sansovino. Sansovinos arkitektoniske mesterverk er Biblioteca Marciana i Venezia. Guiniforte Solari. Guiniforte Solari også kjent som "Boniforte" (født ca. i Milano, død ca. i Milano) var en italiensk billedhugger, arkitekt og ingeniør. Han ble født i Milano og var sønn til arkitekten Giovanni Solari, og bror til Francesco Solari. Guiniforte var sjefsingeniør i hertugdømmet Milano i løpet av livet sitt. Han er spesielt husket for sine uenigheter med Filarete, som hadde blitt tilkalt av hertug Francesco I Sforza for å modernisere Lombardias arkitektur slik at den gulgte de nye renessanse stilene. Men Solari representerte den lokale gotiske tradisjonen. Bygninger som han arbeidet på innbefatter Duomo, kirken Santa Maria delle Grazie og Ospedale Maggiore i Milano, og Certosa di Pavia. Guiniforte Solari blir også tilskrevet Cappella Portinari i Basilica di Sant'Eustorgio, Milano. Han døde i Milano rundt 1481. Sønnen hans Pietro var også en fremstående billedhugger og arkitekt. Referanser. Italienske ingeniører Arkitekturåret 1481. Arkitekturåret 1481 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1481. Hark Olufs. Hark Olufs gravsten på kirkegården i Nebel på Amrum. Teksten på stenen er en biografisk gjenfortelling av hans eventyrlige liv. Hark Olufs (også Harck) (født juli 1708, død 13. oktober 1754) var en nordfrisisk sjøfarer. Biografi. Hark Olufs ble født i Süddorf på den nordfrisiske øya Amrum på Sønderjyllands vestkyst som sønn av kapteinen Oluf Jensen. Som ung mann ble han i 1724 kidnappet av algirske sjørøvere og solgt som slave i Constantine i Algerie. Han ble lakei, eller livrist hos beyen av Constantine og konverterte trolig til islam. Som voksen oppnådde han å bli finansminister i den algirske provins Constantine ("Gasnadal") samt kommandør for livgarden. I 1732 ble han kavaleriets øverstkommanderende ("Agha ed-Deira"). Samme år fikk han lov til å kjøpe seg fri, hvoretter han reiste hjem til Amrum. Hjemme utga Olufs i 1747 sin selvbiografi, hvori han på dansk beskrev hvordan han ble kidnappet av pirater og solgt som slave. Selvbiografien har den lange tittel: "Harck Olufs, Fød paa Øen Amrom udi Riber-Stift i Jydland, Besynderlige AVAN TURES, som have tildraget sig med ham Især til Constantine og paa andre Steder i Africa, For deres Merkvær digheds skyld i Trykken ud­givne." Han døde den 13. oktober i 1754 i sin hjemby Süddorf. Lund + Slaatto Arkitekter. __NOTOC__ Lund + Slaatto Arkitekter AS (Lund & Slaatto) er et norsk arkitektfirma grunnlagt i 1958 av Kjell Lund og Nils Slaatto. Lund + Slaatto Arkitekter står bak en lang rekke prestisjetunge prosjekter og har vunnet flere norske og internasjonale arkitekturpriser. Kontoret har blant annet mottatt Houens fonds diplom for fem av sine prosjekter. Kontoret holder til i Drammensveien 145 i Oslo. Nicolai Peters. Nicolai Hermannssohn Peters (født 10. juni 1766 i Frederiksstad i Slesvig – død 10. januar 1825 i Flensborg) var en dansk dyremaler. Peters far var Hermann Peters, som ved siden av sitt håndverk som maler og lakkerer også malte stilleben av døde fjerkre eller fisk. Mens broren Jacob Peters ble landskapsmaler, fulgte Nicolai i samme retning som faren. Han malte fugler, pattedyr, fisk, blomster og insekter i vannfarve og gouache. Hans gjengivelser av dyr og planter var meget presise, han kom derfor til å illustrere flere vitenskapelige verk. Han ble i samtiden berømt for blikkbokser med virkelighetstro, malte pengeseder på lokkene. Han var også kjent som skuespiller og dikter, med bidrag til tidsskrifter og med selvstendige verk. I 1805 skrev han et hyllesdikt til Christian VII med tittelen: "Empfindungen vom Sklavenjoche entlastete Menschen". I 1791 giftet han seg i København med Juliane Marie Lind, og utstillet flere ganger i samme by. Statens Museum for Kunst eier "En Hønsegård. Allegori på tålsomheden" av Peters. I 1810 flyttet han til Flensborg, hvor han døde. No More Stories Are Told Today I'm Sorry They Washed Away No More Stories The World Is Grey I'm Tired Let's Wash Away. "No More Stories Are Told Today, I'm Sorry They Washed Away No More Stories, The World Is Grey, I'm Tired, Let's Wash Away" er det femte studioalbumet fra det danske bandet Mew, utgitt 17. august 2009. Albumet ble produsert av Rich Costey som også produserte bandets gjennombruddsalbum "Frengers". Dette er bandets første album som trio etter at bassisten Johan Wohlert forlot bandet. Albumets tittel er hentet fra teksten til sangen «Hawaii Dream». Bonussporet på vinylutgivelsen, «Nervous» er sangen «New Terrain» spilt baklengs. UNAMET. UNAMET, formelt United Nations Mission in East Timor, var en fredsbevarende styrke opprettet 11. juni 1999 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1246. Styrken skulle organisere en folkeavstemning der velgerne i Øst-Timor fikk avgjøre om landet skulle tilhøre Indonesia eller bli en selvstendig stat. Folkeavstemningen ble avholdt 30. august 1999 og UNTAET fikk sitt mandat forlenget til 30. september samme år. Resultatet ble at velgerne valgt selvstendighet og det kom til voldeligheter. FN autoriserte da International Force for East Timor (INTERFET) for å ivareta sikkerheten i landet og satte inn overgangsadministrasjonen UNTAET. På det meste rådde UNAMET over 50 militærobservatører og 271politifolk, støttet av internasjonalt og lokalt sivilt ansatte, samt frivillige fra FNs fredskorps. UNTAET. Australske FN-soldater i Øst-Timor 17. mai 2002, få dager før landet ble selvstendig UNTAET, formelt United Nations Transitional Administration in East Timor og på norsk også kalt FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor, var en fredsbevarende styrke opprettet 25. oktober 1999 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1272. Styrken fikk i oppdrag å administrere Øst-Timor etter at velgerne i landet hadde uttrykt ønske om selvstendighet i en folkeavstemning. Fra september 1999 til februar 2000 ble militær sikkerhet i Øst-Timor også ivaretatt av International Force for East Timor (INTERFET). UNTAET landet på alle områder og forberedte Øst-Timor for selvstendighet, noe som ble oppnådd 20. mai 2002. FN satte deretter inn UNMISET i landet. Brasilianeren Sérgio Vieira de Mello var spesialutsending for FNs generalsekretær og utgjorde UNTAETs politiske ledelse. Den militære ledelsen lå hos Winai Phattiyakul fra Thailand. På det meste hadde UNTAET en styrke på 6281 soldater, 118 militærobservatører og 1288 politifolk. I tillegg fantes en internasjonal, sivil administrasjon på 737 personer og derutover 1745 lokalt ansatte. Norge var blant landene som bidro med militært personell og politifolk til operasjonen. UNAMSIL. UNAMSIL, formelt United Nations Mission in Sierra Leone, var en fredsbevarende styrke opprettet 22. oktober 1999 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1270. Styrken hadde som oppgave å støtte iverksettingen av Lomé-fredsavtalen mellom Sierra Leones regjering og Revolutionary United Front, som side 1991 hadde utkjempet en borgerkrig. Tidligere hadde FN fra 1998 til 1999 hatt styrken UNOMSIL i landet, men denne var ikke sterk nok. UNAMSIL fikk en større styrke. Den var også ansvarlig for et såkalt DDR-program, med avvæpning, demobilisering og reintegrering av soldater. Operasjonen var i aktivitet til desember 2005. UNAMSIL rådde på det meste over 17 368 soldater og 87 politifolk. I tillegg kom en internasjonal administrasjon på 322, samt 552 lokalt ansatte. Hovedkvarteret lå i Freetown. Norge var blant landene som bidro med militært personell og politifolk til operasjonen. Jeg vet hva jeg vil. "Jeg vet hva jeg vil" ("Ja, ich weiss, wenn ich will) er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1964 og er skrevet av Karl Götz og Kurt Hertha. Den norkse teksten er skrevet av Arne Bendiksen. Den lå 8 uker på VG-lista fra 28. oktober 1964 og nådde 4. plass. Wenche ble akkompagnert av James Lasts orkester. "Kanskje det er deg" er skrevet av Arne Bendiksen. Wenche ble akkompagnert av Papa Bures Viking Jazz Band. Pietro Baseggio. Pietro Baseggio var en 1300-talls arkitekt og billedhugger i Venezia. I, han ble utnevnt til leder for byggingen av Dogepalasset i Venezia, og hjalp til under byggingen sammen med Filippo Calendario. Jeg marsjerer ved din side. "Jeg marsjerer ved din side" ("Royal Telephone) er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1964 og er skrevet av Robert H. Iredal, Hal Saunders og Tycho Thomas. Den norkse teksten er skrevet av Arne Bendiksen. Den lå 16 uker på VG-lista fra 23. desember 1964 og nådde 4. plass. Singlelen ble tildelt den Norske Sølvplaten 1968. "The Crazy Boys" er skrevet av Vidar Sandbeck. Wenche ble akkompagnert av The Cool Cats & Willt Andersens orkester. Hay, kennt ihr schon meinen Peter. "Hay, kennt ihr schon meinen Peter" ("I want you to meet my baby) er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1964 og er skrevet av Barry Mann og Cynthia Weill. Den tyske teksten er skrevet av Pettersen. Wenche ble akkompagnert av James Lasts orkester. "Ja, ich weiss, wenn ich will" er skrevet av Karl Götz og Kurt Hertha. Å-å-å sheriff. "Å-å-å sheriff" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1965 og er skrevet av Serge Gainsbourg. Den norske teksten er skrevet av Egil Hagen. Platens betegnelse er Polydor NH 66765. Vinter og sne. "Vinter og sne" er en singel med Wenche Myhre som ble gitt ut i 1966 i forbindelse med Ski-VM i Oslo det året. Sangen ble spilt inn igjen i år 2011 i forbindelse med Ski-VM i Oslo 20 år, sol og vår. "20 år, sol og vår" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1966. Liste over malere og arkitekter fra Venezia. Liste over malere og arkitekter fra Venezia. F. a>, "Venice – Maria della Salute e Dogana". Z. Malere og arkitekter Venezia Italia, Venezia Så lenge du lever. "Så lenge du lever" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1966. Arkitekturåret 1482. Arkitekturåret 1482 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1482. Øystein Aarlott Digre. Øystein Aarlott Digre (født 29 August 1980, i Trondheim). Sønn av Tove Digre og Svein Olav Aarlott. Kjent for hans arbeid som steinhugger og som primus motor for Iladagene og opprettelse av frivillighetssentral i bydelen Ila, Trondheim. Jobber i dag som restaureringstekniker-stein ved Nidarosdomen hvor flere av hans arbeider kan ses. Iladagene er en festival i bydelen Ila, Trondheim, som arrangeres årlig. Her er Øystein Aarlott Digre primus motor. Frivillighetssentral i bydel Ila er noe Øystein Aarlott Digre brenner for, og med mottoet "privatliv er ingen menneskerett", ønsker han å oppsøke medmennesker med lite sosialt nettverk for å være delaktig i å øke deres livskvalitet. Hans arbeid for å inkludere mennesker i vanskeligstilte situasjoner har tiltrukket seg oppmerksomhet og har blitt beskrevet blant annet i "Skolegata 18" (in press). MONUC. Tsjekkisk militærobservatør i tjeneste for MOUNUC i Den demokratiske republikken Kongo i 2006 MONUC, formelt Mission de l’Organisation des Nations Unies en République Démocratique du Congo eller United Nations Organization Mission in the Democratic Republic of the Congo, var en fredsbevarende styrke opprettet 24. februar 2000 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1291. Styrken ble satt inn under den andre krigen i Kongo og fikk i oppdrag å følge opp fredsavtalen undertegnet av Den demokratiske republikken Kongos regjering og regjeringene i andre stater i regionen i Lusaka i juli 1999. MONUC skulle overvåke våpenhvilen mellom de ulike væpnede styrker i landet, men mandatet ble utvidet til en rekke andre oppgaver, blant annet knyttet til avvæpning, demobilisering og reintegrering av soldater. Mye av innsatsen har vært knyttet til konfliktene i Ituriprovinsen og Kivuregionen i det østlige Kongo og i Dongo i Sud-Ubangiprovinsen i nordvest. Fra 1. juli 2010 ble operasjonen gitt nytt mandat og nytt navn og er deretter kalt MONUSCO. MONUC rådde ved utgangen av juni 2010 over en styrke på 18 653 soldater, 704 militærobservatører og 1229 politifolk, til sammen 20 586 i uniform. I tillegg kom 973 internasjonale sivile og 2783 lokalt ansatte. FNs fredskorps bidro med 641 frivillige til MONUC. UNMEE. FN-soldater i tjeneste for UNMEE i Eritrea UNMEE, formelt United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea, var en fredsbevarende styrke opprettet 15. september 2000 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1320. Eritrea og Etiopia hadde utkjempet en grensekrig og undertegnet i juni 2000 en avtale om opphør av fiendtligheter. UNMEE fikk i oppdrag å overvåke våpenhvilen mellom de to landene, verifisere tilbaketrekning til tidligere stillinger og påse at fredsavtalens bestemmelser ble overholdt. UNMEEs arbeidsmuligheter ble innskrenket av Eritrea og operasjonen ble derfor avsluttet 31. juli 2008. På det meste hadde UNMEE 4154 personer i uniform, hvorav 3940 militære og 214 politifolk. Operasjonen ble støttet av 229 internasjonale sivile og 244 lokalt ansatte. Norge bidro med personell til UNMEE. UNMISET. UNMISET, formelt United Nations Mission of Support in East Timor, var en fredsbevarende styrke opprettet 17. mai 2002 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1410. Styrken fikk i oppdrag å yte bistand for å sikre et administrativ apparat i Øst-Timor, bidra til opprettholdelse av lov og orden og oppbyggingen av en nasjonal politistyrke, samt bidra til opprettholdelse av landets ytre og indre sikkerhet. Operasjonen ble satt inn idet Øst-Timor fikk selvstendighet, en prosess som var ledet av UNTAET, FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor. Operasjonen ble fullført 20. mai 2005. På det meste hadde UNMISET en styrke på 4776 soldater og 771 politifolk. Disse ble støttet av 771 internasjonale sivile og 856 lokalt ansatte. Norge var blant landene som bidro til UNMISET. Hovedkvarteret lå i Dili. Arkitekturåret 1483. Arkitekturåret 1483 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1483. Lee McConnell. Lee McConnell (født 9. oktober 1978 i Glasgow) er en skotsk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Hun er flere ganger skotsk mester i sprint, og har medaljer fra både EM og VM. Hun har deltatt i to OL; i 2004 og 2008. Hennes kjæreste, Graeme Lammie er også tidligere hekkeløper. Resultater. Hun begynte sin karriere som høydehopper, men byttet til 400 meter etter at hun kom på 14. plass på 400 meter ved Universiaden 1999, der hun også var med på det britiske laget på 4 x 400 meter stafett, som vant bronse. Ved Universiaden 2001 kom hun på sjetteplass på 400 meter, og vant sølv på stafetten. Ved VM 2001 i Edmonton kom det britiske laget på femteplass på stafetten, med 3.26,94. McConnell løp her første etappe. Hun ble skotsk mester på 200 meter i 2002 og 2005, og vant også 400 meter i 2001. Hun vant også 400 meter i AAA-mesterskapet (de facto britisk mesterskap), og i 2002 fikk hun bronse i EM, og senere i sesongen sølv i Samveldelekene, også dette på 400 meter. Hun forbedret sin personlige rekord på 400 meter flere ganger i 2002. Ved Commonwealth Games i Manchester vant hun sølv på 51,68 sekunder, bak Aliann Pompey fra Guyana, og kom på fjerde plass i stafetten. Ved EM i München vant hun bronse med tiden 51,02, bak Olesya Sykina og Grit Breuer og kom på fjerdeplass sammen det britiske laget. I 2003 deltok hun ved VM i Paris, og løp 400 meter på 51,07 sekunder og kom på syvendeplass. I stafetten kom det britiske laget på sjetteplass. Ved de olympiske leker 2004 i Athen, ble hun slått ut i semifinalen på 400 m, men det britiske laget med Donna Fraser, Catherine Murphy, Christine Ohuruogu og McConnell løp med 3.25,22 inn til fjerdeplass. Ved EM innendørs 2005 i Madrid vant det britiske laget, som bestod av Melanie Purkiss, Fraser, Murphy og McConnell bronse bak Russland (som satte ny innendørs verdensrekord med 3.28,00) og Polen. Ved VM 2005 i Helsingfors ble McConnell igjen slått ut i semifinalen. Det britiske laget, med McConnell, Fraser, Nicola Sanders og Ohuruogu vant bronse bak Russland og Jamaica, 0,05 sekunder foran Polen. Tiden deres ble 3.24,44. Ved Samveldelekene 2006 deltok McConnell på 400 meter hekk. Bak den ubestridte vinneren Jana Pittman kjempet tre løpere om de to andre medaljene. Tasha Danvers-Smith vant sølv med tiden 55,17, foran McConnell (55,25) og Nicola Sanders (55,32). Senere på året var det EM i Göteborg, der McConnell ble slått ut i semifinalen på 400 meter hekk, men kom på fjerdeplass sammen med det britiske laget. Ved EM innendørs 2007 i Birmingham vant det britiske laget, bestående av Emma Duck, Nicola Sanders, Kim Wall og McConnell, bronse bak Hviterussland og Russland med tiden 3.28,69. På 400 meter under VM i friidrett 2007 i Osaka i august løp hun inn på årsbestenotering i semifinalen, med tiden 51,07, men dette holdt ikke til plass i finalen. Hennes lagvenninne Christine Ohuruogu vant gull, og Nicola Sanders vant sølv. Hn deltok også på 4 x 400 meter stafett, der hun sammen med Ohuruogu, Marilyn Okoro og Sanders løp inn på 3.20,04, ny britisk rekord, og vant bronse. Donna Fraser løp ikke finalen, men fikk også bronse fordi hun deltok i kvalifiseringen. Hun deltok bare på 400 meter individuelt under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun løp på 51,87 i kvalifiseringen, og gikk videre til semifinalen, men ble der slått ut med tiden 52,11, som var 19. beste tid i semifinalen. Christine Ohuruogu vant OL-gull på denne distansen. I 2010 deltok hun ved EM i friidrett i Barcelona, men ble slått ut allerede i første kvalifiseringsrunde, med tiden 53,15. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris vant det britiske laget sølv på 4 x 400 m, bak Russland. De andre jentene på laget var Kelly Sotherton, Marilyn Okoro og Jennifer Meadows. Rachele Mussolini. Rachele Mussolini (født Rachele Guidi, den 11. april 1890 i Predappio i Romagna, død 30. oktober 1979) var elskerinnen, kona og enken etter den italienske diktatoren Benito Mussolini. Hun ble født inn i en bondefamilie og var datter av Agostino Guidi og hans hustru Anna Lombardi. I 1910 flyttet Rachele Guidi inn hos Benito Mussolini. Kort tid før hans sønn Benito Mussolini fra hans første ekteskap med Ida Dalser ble født, giftet Rachele Guidi og Benito Mussolini seg i en liten sivil seremoni i Treviglio, Lombardia, den 17. desember 1915. I 1925 fornyet de sine løfter under en gudstjeneste etter Mussolinis vei til makten. Rachele Mussolini fødte fem barn til Benito Mussolini samtidig som hun var villig til å overse hans mange forskjellige elskerinner. Rachele og Benito Mussolini hadde to døtre, Edda (1910–1995) og Anna Maria (1929–1968), og de tre sønnene Vittorio (1916–1997), Bruno (1918–1941), og Romano (1927–2006). Under regimet til Mussolinis fascistiske regime, ble Rachele Mussolini portrettert som et eksemplarisk eksempel på den fascistiske husmor og forelder. Hun forble lojal til Mussolini til slutten. Den 28. april 1945, var hun ikke med Mussolini da han og hans elskerinne, Claretta Petacci, ble tatt til fange og henrettet av italienske partisaner. Rachele Mussolini prøvde å flykte fra Italia etter den andre verdenskrig, men i april 1945, ble hun arrestert i Como, i nærheten av Sveits av en annen italiensk partisaner-gruppe. Hun ble overlatt til amerikanerne og holdt i fangenskap på øya Ischia, men ble løslatt etter flere måneder. Rachele døde i oktober 1979, i en alder av 89 år. Overpresident. Overpresident (tysk: "Oberpräsident") eller overregjeringspresident ("Oberregierungspräsident") var en tittel på et politisk embede i kongedømmet Preussen og senere Fristaten Preussen. Overpresidenten var den øverste leder i hver enkelt av preussens ulike provinser, og hans rolle tilsvarte landsstattholderne i de østerrikske kronlandene. På 1600-tallet og 1700-tallet ble overpresidenten utnevnt av forskjellige kurfyrster og konger, og var bare ansvarlig overfor disse. Fra 1808 til 1815 var overpresidenten forvaltningens øverste leder i de enkelte provinsene. Overpresidenten var ikke forgjengeren til regjeringspresidenten, som var direkte underlagt innenriksministeren i Preussen. Overpresidenten hadde rett til å informeres av regjeringspresidenten om alle sider av provinsen, og kunne selv gripe inn i situasjoner med overhengende farer. Under over- og regjeringspresidenten stod en Landeshauptmann, som ledet den utøvende makten til forvaltningen i provinsene, og som ble valgt av Provinsiallanddagen eller det lokale parlamentet. Flere av overpresidentene var også corpsstudenter. Arkitekturåret 1485. Arkitekturåret 1485 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1485. Frank Buckles. Frank Buckles (født 1. februar 1901 i Missouri, død 27. februar 2011) var en av de tre siste gjenlevende krigsveteranene fra den andre verdenskrig og den siste levende amerikanske veteranen fra første verdenskrigen. Under andre verdenskrig satt han det meste av tiden som krigsfange. Etter verdenskrigen giftet han seg i San Francisco i 1946 og flyttet senere til Gap View Farm i Charles Town, West Virginia. Hans kone, Audrey, fødte deres datter i 1955. Han ble enkemann i en alder av 98 år, og han arbeidet på gården sin til han fylte 105 år. I hans senere år, var han æres-styreformann av Memorial Foundation. Han ble tildelt seiersmedaljen for hans aksjoner under krigen. Han ble begravet den 15. mars 2011 i Arlington National Cemetery med fulle militære æresbevisninger. Spenner ble født 1. februar 1901 til en bondefamilie i Betania, Missouri. Mellom 1911 og 1916 gikk han på skole i Nevada, Missouri. Han og hans familie flyttet senere til Dewey County, Oklahoma. Etter den amerikanske inntreden i den første verdenskrig, forsøkte Spenner å verve seg til de væpnede styrkene tross hans unge alder. Han ble avvist fra US Marine Corps på grunn av hans for lave vekt og fordi han var under 21 år gammel da han søkte, senere ble han også avvist av det amerikanske Sjøforsvaret, som feilaktig hevdet at Spenner hadde plattfot. Han lykkes til slutt å verve seg US Army i august 1917, i en alder av 16 år. I 1917 ble Spenner sendt til Europa med RMS Carpathia, som hadde reddet overlevende fra Titanic, fem år tidligere. Under den første verdenskrigen var Spenner utstasjonert i England og Frankrike, der han blant annet kjørte ambulanser og motorsykler for Frelsesarmeens. Etter våpenhvilen i 1918, eskorterte Spenner krigsfanger tilbake til Tyskland. Etter hans demobilisering fra det amerikanske militæret i 1920 ble Spenner innskrevet ved handelshøyskolen i Oklahoma City, og deretter jobbet som på forskjellige dampskip som seilte til destinasjoner i Sør-Amerika, Europa og Asia. Under den andre verdenskrig ble Spenner utstasjonert ved Manila på Filippinene. Der ble han tatt til fange av japanerne i 1942 og han tilbrakte de neste tre og et halvt årene i en fangeleir i Los Baños. Han ble underernærte på grunn av for lite og dårlig mat. Han ble reddet fra fangenskap den 23. februar 1945. Under hans tid som krigsfange, lærte Spenner seg noe japansk. Han snakket også flytende tysk, spansk og fransk. Etter andre verdenskrig, flyttet han til San Francisco, der han giftet seg med Audrey Mayo i 1946. I januar 1954 trakk han seg fra jobben på dampskipene og kjøpte seg i stedet en gård i West Virginia hvor han hadde storfe og drev jordbruk. Audrey fødte deres eneste barn, datteren Savannah, i 1955. Den 6. mars 2008, møtte han USAs daværende president George W. Bush i Det hvite hus. Den 1. februar 2010 ble hans offisielle biografi utgitt. Arkitekturåret 1486. Arkitekturåret 1486 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1486. UNMIL. UNMIL, formelt United Nations Mission in Liberia, er en fredsbevarende styrke opprettet 19. september 2003 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1509. FN-styrken ble satt inn etter borgerkrigen i Liberia for å påse iverksettelsen av våpenhvileavtalen mellom partene og støtte fredsprosessen i landet. UNMIL skal også støtte humanitære hjelpetiltak, fremme respekt for menneskerettighetene og hjelpe til med sikkerhetsreform i Liberia. Styrken overtok etter UNOMIL. UNMIL hadde ved utgangen av januar 2011 i alt 9391 personer i militæruniform, derav 7936 soldater og 128 militærobservatører. Videre hadde styrken 1327 politifolk i sine rekker. Norge har bidratt med politipersonell til FN-operasjonen. UNOCI. UNOCI, formelt Opération des Nations Unies en Côte d'Ivoire eller United Nations Operation in Côte d'Ivoire, er en fredsbevarende styrke opprettet 27. februar 2004 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1528. FN-styrken ble satt inn i Elfenbenskysten, som fra 2002 til 2004 var herjet av borgerkrig mellom regjeringsstyrker i sør og opprørsgruppen Forces Nouvelles de Côte d'Ivoire i nord. UNOCI skal overvåke iverksettelsen av fredsavtalen mellom partene og opprettholde en buffersone mellom dem. Ved utgangen av januar 2011 rår UNOCI over 9024 personer i uniform, hvorav 7578 er soldater, 176 militærobservatører og 1270 politifolk. Arkitekturåret 1487. Arkitekturåret 1487 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1487. Arkitekturåret 1488. Arkitekturåret 1488 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1488. Arkitekturåret 1489. Arkitekturåret 1489 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1489. Jelena Kolomina. Jelena Kolomina (født 24. januar 1981) er en langrennsløper fra Kasakhstan. Hun har blant annet deltatt under Ski-VM 2011 i Oslo hvor hennes beste individuelle plassering en 20. plass på 10 kilometer klassisk. Hun fikk også 23.plass, 34. plass og 41. plass i mesterskapet. Hun gikk for det kasakhstanske laget som ble nr 11 i stafetten. Verdenscupen. I verdenscupen har Kolomina to individuelle 7. plasser. Hennes første renn i verdenscupen var i Santa Catarina den 8. desember 2000. I sesongen 2010-2011 kom hun på 62.plass i verdenscupen sammenlagt. Valentina Novikova. Valentina Novikova (født 5. januar 1984) er en russisk langrennsløper. Verdenscupen. Novikova har en 6.plass fra Rybinsk som sin beste individuelle verdenscupplassering. Hun debuterte i verdenscupen i 2002 i Stockholm hvor hun fikk en 51. plass. Ski-VM. Novikova har kun deltatt i et verdensmesterskap, det som ble arrangert i Oslo i 2011. Hennes beste plassering ble en 6.plass på stafetten. Novikova ble nr 17 på tremila, mens hun bare ble nr 21 på 10 kilometeren, og nr 26 på fellesstarten med skibytte. ONUB. ONUB, formelt Opération des Nations Unies au Burundi eller United Nations Operation in Burundi, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 21. mai 2004 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1545. Styrken ble satt inn i Burundi for å bistå iverksettelsen av Arusha-avtalen om fred og forsoning. Landet var herjet av borgerkrig. Operasjonen ble avsluttet 31. desember 2006. ONUB rådde på det meste over et uniformert personell på 5665, derav 5400 soldater, 168 militærobservatører og 97 politifolk. I tillegg kom 316 internasjonale sivile og 383 lokalt ansatte sivile. FNs fredskorps bidro med 156 personer. Hovedkvarteret lå i Burundis hovedstad Bujumbura. UNMIT. UNMIT, formelt United Nations Integrated Mission in Timor-Leste, er en fredsbevarende FN-styrke opprettet 25. august 2006 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1704. Styrken ble satt inn i Øst-Timor etter at landet i april-mai 2006 ble kastet ut i en indre konflikt. UNMIT har i oppdrag å støtte den østtimoresiske regjeringen i å fremme stabilitet, demokrati og politisk dialog mellom ulike grupper i landet, samt fremme nasjonal forsoning. Ved utgangen av januar 2011 rådde UNMIT over et uniformert personell på 1498, hvorav 1465 politifolk og 33 militære liaisonoffiserer. I tillegg kommer en administrasjon på 372 internasjonale sivile, 894 lokalt ansatte sivile, samt et bidrag på 160 fra FNs fredskorps. MONUSCO. MONUSCO, formelt Mission de l’Organisation des Nations Unies pour la stabilisation en République démocratique du Congo eller United Nations Organization Stabilization Mission in the Democratic Republic of the Congo, er en fredsbevarende FN-styrke opprettet 28. mai 2010 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1925 hvorved det ble bestemt at den eksisterende operasjonen MONUC i Den demokratiske republikken Kongo ble videreført under nytt navn fra 1. juli 2010. Stryken har mandat til å beskytte sivilbefolkningen, hjelpepersonell og menneskerettighetsforkjempere, samt bistå landets regjering i forsøk på å stabilisere landet og få til varig fred. Ved utgangen av mai 2012 rådde MONUSCO over en styrke på 19 171 i uniform, derav 17 042 soldater, 730 militærobservatører og 1326 politifolk. I tillegg hadde styrken støtte av 954 internasjonale sivile, 2864 lokalt ansatte og 614 fra FNs fredskorps. Montgeron. Montgeron er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,5 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Montgeronnais". Eksterne lenker. Montgeron Brétigny-sur-Orge. Brétigny-sur-Orge er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 26,7 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Brétignolais". Eksterne lenker. Brétigny-sur-Orge Fasettpalasset. a>r rundt vinduene ble lagt til i 1684. Fasettpalasset (russisk: Грановитая Палата) er et lite palass i Kreml som inneholder en hall som ble benyttet som hovedbankettresepsjonshall for de moskovittiske tsarer. Det distinkte steinarbeidet på fasaden har gitt navn til Fasettpalasset er alt som er igjen av et større kongelig palass som Ivan III tildelte byggingsoppdraget for i og fikk fullførte seks år seinere. Fasettpalasset er verket til de to italienske renessansearkitektene, Marco Ruffo og Pietro Solario. Første etasjen av Fasettpalasset består av en hovedhall og en tilstøtende hellig vestibyle. Begge er dekorert med rike freskeer og forgylte utskjæringer. Den praktfulle hvelvede hovedhallen har et areal på omkring 500 m². Det var tronsal og bankettsal for 1500-tallet og 1600-tallet tsarer og er nå brukt til resepsjoner (). På palassets fasade mot sør er den røde trappen. Tsarene gikk ned denne trappen på veien til Uspenskijkatedralen for deres kroning. Den siste av denne typen prosesjon var kroningen av Nikolaj II i 1896. I Streltseroppstanden i 1682 ble flere av Peter den stores slektninger kastet ned trappen på spydene til streltservaktene. Trappen ble revet av Stalin på 1930-tallet og gjenoppbygget i etter store utgifter. Eksterne lenker. Fasettpalasset Music and Me. "Music and Me" er et G-funk/Rap-album utgitt av Nate Dogg i 2001. Det var det siste G-funk-albumet som noensinne ble utgitt. Der er også kjent som Nate Doggs første soloalbum selv om det egentlig var "G-funk Classics" (1998) som var hans første. "Music and Me" ble mest sannsynligvis kjent som hans første soloalbum ettersom "G-funk Classics" ikke kom seg på markedet på grunn av problemer hos Death Row Records. Albumet inneholder også noen hiter som «Keep it G.A.N.G.S.T.A.» og «I Got Love». Yoann Offredo. Yoann Offredo (født 12. november 1986 i Savigny-sur-Orge) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det franske laget FDJ, der har han syklet siden han ble profesjonell i 2008. Åsbygda (Stange). Navnet Åsbygda indikerer spredt bebyggelse og omfatter iallfall tre mer distinkte tettsteder, Åsen, Åsvang og Hekne. Drøyt 1000 innbyggere sokner til Åsbygda skolekrets. I dag er det Åsbygda sentrum, tidligere under navnet Hekne, som har den tydeligste utvikling, med muligheter for nyetablering ved ledige tomtearealer i området rundt Åsbygda skole. Utenfor Åsbygda Folkets Hus står det en byste av Andrew Furuseth, som var født i området på 1850-tallet og senere ble en markant personlighet i amerikansk fagbevegelse. Åsbygda skole har gjennomgått et løft og er til dels nybygd og renovert. Skolen har fellesskap med SFO og barnehage. Masquerade (album). "Masquerade" er debutalbumet til den svenske artisten Eric Saade i hans solokarriere. Den ble utgitt i mai 2010, med blant annet gjennombruddssangen «Manboy», som han deltok med i Melodifestivalen 2010. Albumet fikk sitt navn fra sporet «Masquerade». Sommeren 2010 sang Eric Saade sangene fra albumet på turnéen, Masquerade Tour. Eric Saade og Fredrik Kempe er to av låtskriverne som har bidratt til albumet. LPO arkitekter. LPO arkitekter AS er et norsk arkitektfirma grunnlagt i 1983 av Lars Haukeland, Pål Henry Engh og Ola Aasness. LPO arkitekter står bak en lang rekke prosjekter og har vunnet flere norske og internasjonale utmerkelser. Kontoret har blant annet mottatt Betongtavlen i for Rena leir, Murverksprisen i 1993 for Oslo Spektrum og Sundts premie for Astrup Fearnley-gården i. LPO er i dag organisert som et aksjeselskap med 34 aksjonærer (partnere). Samlet antall ansatte er 44, hvorav 39 sivilarkitekter og to praktikanter. Henrik av Coquet. Ruinene av Tynemouth kloster hvor Henrik ble begravet Henrik av Coquet (død 1127) var en danske som levet som eremitt på øya Coquet utenfor Northumberlands kyst. I følge legenden valgte han å slå seg ned på Coquet Island, for å unnslippe et giftemål som familien hadde planlagt for ham. Muligvis har han nedstammet fra danske vikingers herjinger i området. Henrik fikk tilladelse av øyas munk til å bygge seg en egen, liten eremittcelle. Her inntok han daglig litt brød og vann, før han begynte med å male bygg som han stenket med vann og lot dem tørre i solen til små kaker. Siden spiste han kun tre ganger om uken, og holdt opp med å snakke i 3 år. Han døde i 1127, med repet fra sin egen klokke mellom hendene. Han ble begravet i Tynemouth kloster (ved Tynemouth Castle), litt syd for St. Oswins helligdom og feires som helgen den 16. januar. Det finnes et glassmaleri i St. Thomas av Canterbury kirke i Deal, Kent, England som viser et bilde av Sankt Henrik dansken, hvor han har en behornet hjelm på hodet. Vestnorsk utvandringssenter. Senteret har også en samling med emigranthistoriske gjenstander, et utvandrerarkiv og et lite bibliotek. Kevin López. Kevin López (født 12. juni 1990 i Lora del Río) er en spansk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 800 meter. Han ble spansk mester på denne distansen i 2010. Han kom på sjetteplass på 800 meter under EM i friidrett 2010 i Barcelona, og han fikk bronse på 800 meter under EM i friidrett innendørs 2011 i Paris. Liste over bygninger og konstruksjoner i Venezia. P. Grand Canal and Ponte di Rialto Z. * Venezia Gif-sur-Yvette. Gif-sur-Yvette er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 22,9 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Giffois". Geografi. Elva Yvette renner gjennom kommunen og har også gitt den navn. Det totale arealet er 11,60 km² og 4.07 km² er grøntområder og skog. Eksterne lenker. Gif-sur-Yvette Ullsheim. Ullsheim er et skianlegg i Markane, 350 moh. og 16 km fra kommunesenteret Stryn. Markane Idrettslag begynte byggingen av anlegget med en 3 km lang lysløype i 1977. I 1982 ble det bygget klubbhus med garderober, og siden er anlegget ytterligere bygget ut og har status som fylkesanlegg både for skiskyting og langrenn. Anlegget for skiskyting er moderne med blant annet lys på selvanvisende skiver. Anlegget og løypene oppfyller kravene til Det internasjonale skiforbundet, og i 1996 var Ullsheim arena for Norgesmesterskapet på ski. Ullsheim er også et sentralt utfartssted til turterreng med rundt 40 km turløyper i området mellom Ullsheim og Stryn og Markane IL. Området har også tilrettelagt område for skileik, inkludert tre hoppbakker med K-7, K-10 og K-15. Leon Butler. Leon Edward Butler (født 2. desember 1892, død 18. juni 1973) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Butler vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Sammen med Harold Wilson og Edward Jennings kom han på tredje plass i toer med styrmann bak bak Sveits og Italia. Jennings var styrmann. Harold Wilson (roer). Harold C. Wilson (født 25. januar 1903, død ukjent) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Butler vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Sammen med Leon Butler og Edward Jennings kom han på tredje plass i toer med styrmann bak bak Sveits og Italia. Jennings var styrmann. Åge Hadler. Åge Hadler (født 14. august 1944 i Bergen) er en norsk orienteringsløper. Han ble individuell verdensmester 1966 og 1972. Gift med Ingrid Hadler. Klubber: Bergens Turnforening, IL i BUL. Georges Piot. Georges Piot (født 14. september 1896, død 12. april 1980) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Piot vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1924 i Paris. Sammen med Maurice Bouton kom han på andre plass i toer uten styramann. Willy Rösingh / Antonie Beijnen fra Nederland vant gull. Ingrid Hadler. Ingrid Hadler, f. Thoresen (født 12. februar 1946) er en norsk orienteringsløper. Ingrid Hadler løp for IL i BUL. I 1965 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Hun ble tildelt Olavstatuetten i 1970. Hun er gift med Åge Hadler. Marc Detton. Marc Pierre Detton (født 20. februar 1901, død 24. januar 1977) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Detton vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1924 i Paris. Sammen med Jean-Pierre Stock kom han på andre plass i dobbeltsculler bak Paul Costello / John B. Kelly fra USA. Jean-Pierre Stock. Jean-Pierre Stock (født 5. april 1900, død 1950) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Stock vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1924 i Paris. Sammen med Marc Detton kom han på andre plass i dobbeltsculler bak Paul Costello / John B. Kelly fra USA. Morsang-sur-Orge. Morsang-sur-Orge er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,2 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Morsaintois". Eksterne lenker. Morsang-sur-Orge Longjumeau. Longjumeau er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,2 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Longjumellois". Eksterne lenker. Longjumeau Rudolf Bosshard. Rudolf Bosshard (født 1890, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Bosshard vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Sammen med Heinrich Thoma kom han på tredje plass i dobbeltsculler bak Paul Costello / John B. Kelly fra USA og Marc Detton / Jean-Pierre Stock fra Frankrike. Saint-Michel-sur-Orge. Saint-Michel-sur-Orge er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France, og er en av de sørlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 24,7 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Saint-Michellois". Eksterne lenker. Saint-Michel-sur-Orge Heinrich Thoma. Heinrich Thoma (født 16. oktober 1900, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Thoma vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Sammen med Rudolf Bosshard kom han på tredje plass i dobbeltsculler bak Paul Costello / John B. Kelly fra USA og Marc Detton / Jean-Pierre Stock fra Frankrike. Josef Schneider (roer). Josef Schneider (født 1891, død 1966) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Schneider vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Sammen med Rudolf Bosshard kom han på tredje plass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia og William Gilmore fra USA. Albert Pierrepoint. Albert Pierrepoint (født 30. mars 1905, død 10. juli 1992) er det mest kjente medlemmet av familien som ga fødsel til tre av Storbritannias offisielle bødler i første halvdel av det 20. århundre. I en alder av 11 år skrev han i en skolestil at «Når jeg blir stor vil jeg bli den offisielle bøddel». Det var få henrettelser i Storbritannia i løpet av den første halvdelen av 1930-tallet og den første henrettelsen som Pierrepoint deltok på foregikk i Mountjoy fengselet i Dublin, den 29. desember 1932. Den 29. august 1943, giftet Pierrepoint seg med Annie Fletcher som han hadde møtt i en butikk. Etter den andre verdenskrig, gjennomførte de britiske myndigheter en rekke rettssaker mot de ansatte i de tyske konsentrasjonsleirene, og bare fra konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble 11 dødsdommer avsagt iløpet av november 1945. Det ble avtalt at Pierrepoint skulle utføre disse henrettelsene, og den 11. desember 1945 fløy han til Tyskland for første gang for å gjennomføre flere titalls henrettelser. I løpet av de neste fire årene, skulle han reise til Tyskland og Østerrike 25 ganger for å utføre henrettelser på hele 200 krigsforbrytere. Verdensmediene oppdaget hans identitet, og han ble en slags kjendis, og av flere ble han hyllet som en krigshelt på lik linje med militære som hadde slåss mot tyskerne under krigen. Pierrepoint trakk seg fra bøddel-virksomheten i 1956 etter en uenighet med arbeidsgiverne angående hans honorarer. Da Pierrepoint og hans kone Annie Pierrepoint trakk seg tilbake til kystbyen Southport, England der han døde den 10. juli 1992 på et sykehjem hvor han hadde bodd de siste fire årene av hans liv. Han var 87 år gammel da han døde. Det er i årenes løp blitt produsert mange filmer der Pierrepoint er blitt portrettert. Det antas at Pierrepoint henrettet minst 433 menn og 17 kvinner, deriblant seks amerikanske soldater i Shepton Mallet, og rundt 200 nazistiske krigsforbrytere som følge av krigsforbryter-rettssakene etter den andre verdenskrig. Det ble hevdet at hans antall henrettede var 608 mennesker i rulleteksten på slutten av filmen Pierrepoint fra 2005, men det finnes ingen sikre referanser om dette antallet er korrekt. Muhammed Nabbous. Muhammed «Mo» Nabbous (født 1983 - død 19. mars 2011), var en libysk blogger og borgerjournalist i Benghazi. I kjølvannet av opprøret i landet i 2011 grunnla han "Libya Alhurra TV", den første private tv-kanalen i området under Det nasjonale overgangsrådets kontroll. Nabbous rapporterte fra den beleirede byen fra og med 19. februar 2011, og dekket blant annet regjeringsstyrkenes i midten av mars. Det er antatt at han ble drept av én eller flere snikskyttere som støttet landets regjering. Garges-lès-Gonesse. Garges-lès-Gonesse er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 14,1 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Garges-lès-Gonesse Vinn på minuttet. Vinn på minuttet er en norsk versjon av et gameshow sendt første gang på TV 2 i mars 2011. Programleder er Carsten Skjelbreid. Spillet går ut på at en deltager skal utføre oppgaver med stigende vanskelighetsgrad. Deltageren har ett minutt på å løse hver av disse praktiske utfordringene. Klarer deltakeren alle de ti oppgavene vinner den én million kroner. Deltakeren har tre "liv". Taper den en oppgave mister den et liv, og så lenge deltakeren har flere igjen får den et nytt forsøk. Undervegs er det to "sikringer". Den første er på 50.000 kr. Klarer deltakeren å oppnå dette trinnet er den sikret denne pengepremien uansett hvordan det går videre i spillet. Deltakeren kan avbryte spillet og ta med seg de opptjente pengene "før" en ny oppgave blir presentert. De ulike oppgavene som deltakeren skal opp i blir presentert og demonstrert av en datamaskin. Franconville (Val-d'Oise). Franconville er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France i det nordlige Frankrike. Eksterne lenker. Franconville Goussainville (Val-d'Oise). Goussainville er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og ligger 20,6 km nord-nordøst fra sentrum av Paris, nær Charles de Gaulle internasjonale lufthavn. Eksterne lenker. Goussainville Arild Christopher Huitfeldt. Arild Christopher Huitfeldt (født 30. januar 1769 på Elingård, død 2. april 1845 i Fredrikshald) var en dansk-norsk offiser. Han var sønn av generalmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt, og ble bare 12 år gammel utnevnt til fenrik ved 1. smålenske Infanteriregiment. Han ble forfremmet herfra i 1788 som sekondløytnant ved søndenfjeldske Infanteriregiment og til premierløytnant i 1790, kaptein i 1802, og til major i 1808. I felttoget mot Sverige i det sistnevnte år viste han seg som en dugelig soldat og ble omtalt flere ganger av prins Christian August for sin gode konduite, spesielt under kampene ved Prestebakke. Den 10. juni 1811 fikk han etter ansøkning på grunn av sviktende helse sin «afsked med ventepenge», men meldte seg på nytt til tjeneste i hæren i 1814, og deltok dette år i krigsbegivenhetene på den norsk-svenske grensen. Ved Norges avståelse til Sverige avsluttet han for bestandig sin krigstjeneste. Huitfeldt var fra 29. mars 1805 gift med Anna Elisabeth Wiel (16. juni 1781–1. november 1862). Han døde 2. april 1845 på sin gård Eskeviken i Halden. Kilder. Arild Christopher 1769 Kamilla Aslaksen. Kamilla Aslaksen (født i Arendal) er en norsk forlegger, bokekspert og skribent. Hun er Cand.Philol med hovedfag i norsk språk og litteratur, fra Universitetet i Oslo og København. Hun ble uteksaminert i 1994. Etter studiene var hun stipendiat ved UiO der hun forsket på Henrik Ibsens skuespill. Deretter var Aslaksen lektor i norsk ved Universitetet i Amsterdam i perioden 1994 – 1999. Etter hun returnerte til Norge jobbet hun i J.W. Cappelens antikvariat i perioden 1999 – 2009. Fra 1. januar 2010 har hun vært leder av bokavdelingen i Blomqvist Kunsthandel. Hun er fast spaltist i Morgenbladet. Aslaksen eier og driver Ka forlag, som hun startet i 2005. Aslaksen har skrevet "Ibsenspørreboka" (Ka forlag 2005) og "Munch på Tøyen" (Pax 2011), samt redigert boka "Erindringer af mit Liv 1790-1830" av Conrad Nicolai Schwach (Ka forlag 2008). Pontoise. Pontoise er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 28,4 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Pontoise Cadaverota. "Cadaverota" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten "Atheta". Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (ca. 3 millimeter), mørke, forholdsvis tettbygde kortvinger. Levevis. Disse billene finnes på bakken, mellom råtnende plantedeler, i kompost og ved møkk og åtsler. Navnet skulle tyde på at de er spesielt knyttet til åtsler, men dette er neppe tilfellet. Systematisk inndeling / norske arter. Disse artene ble tidligere regnet til den artsrike slekten "Atheta". Ermont. Ermont er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 17,2 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Ermont P A M Mellbye. P A M Mellbye (Peter Andreas Munch Mellbye) (født 30. desember 1918, død 25. juli 2005) var en norsk arkitekt. Det meste av Mellbyes prosjekter var lokalisert til Oslo-området. I tillegg til sitt arbeid som arkitekt, var han aktiv som skribent i faglitterære skrifter samt i Dagbladet. Notothecta. "Notothecta" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (gjerne 3-4 millimeter), gulbrune kortvinger, kroppen forholdsvis bred. De kan kjennes fra de fleste av "Atheta-"artene på den lysere fargen. Antennene er middels lange. Hodet er gjerne svart, ellers er kroppen ofte forholdsvis lyst gulbrun. Pronotum er mye bredere enn langt, bakkanten noe utbuktet. Dekkvingene er forholdsvis lange (mye lengre enn pronotum), tydelig utvidet bakover, med rett bakkant. Bakkroppen er ganske bred og parallellsidig. Levevis. "Notothecta"-artene er knyttet til maur og finnes helst i og nær maurtuer. Den vanligste arten i Europa, "N. flavipes", er knyttet til røde skogmaur ("Formica rufa"-gruppen). Den andre arten som er funnet i Norge, "Notothecta confusa", er knyttet til reir av maurarten "Lasius fuliginosus" i hule trær. "N. confusa" er ikke funnet i Norge på mange år og antas å være en truet art, om den ikke alt er forsvunnet fra vår fauna. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir noen ganger ført som en underslekt til den artsrike slekten "Atheta". Alevonota. "Alevonota" er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 25 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små, svært slanke, brunlige kortvinger. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir noen ganger ført som en underslekt til den artsrike slekten "Atheta". Navnet blir noen ganger stavet "Aleuonota". Deinopsis erosa. "Deinopsis erosa" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er den eneste representanten for slekten "Deinopsis" i Nord-Europa og er også funnet i Norge. Slekten omfatter 15 arter i Holarktis og Australia. Utseende. En liten (3-3,7 millimeter), ganske bred, mattsvart kortvinge. Kroppen er nærmest dråpeformet. Antennene er ganske tynne, også maksillepalpene er lange og tynne. Kroppen har kraftig mikroskulptur og virker ganske matt. "Deinopsis"-artene kan overfladisk minne noe om slekten "Aleochara", kjennes imidlertid lett på de slanke antennene og de lange palpene. Et annet påfallende trekk er at hale-vedhengene (cerci) er uvanlig lange og stikker ut fra bakkroppen, noe de sjelden gjør hos Aleocharinae. Levevis. Denne arten lever på fuktige, sumpige steder som myrer og bredden av stilleflytende bekker. Operation Odyssey Dawn. a>) 19. mars 2011Operation Odyssey Dawn var kodenavnet for det amerikanske bidraget i den libyske flyforbudssonen. Canada hadde tilsvarende Operation Mobile, Frankrike Opération Harmatta og Storbritannia Operation Ellamy. Forslaget om en flyforbudssone kom etter det libyske opprøret i 2011. Formålet var å hindre styrker lojale til Muammar al-Gaddafi i å utføre luftangrep mot opprørstyrkene. Flere land var forberedt på å delta i militære aksjoner etter en konferanse i Paris 19. mars 2011. Den norske F-16 styrken på Kreta var fra 24. mars 2011 en del av «Odyssey Dawn». Det norske bidraget ble 31. mars 2011 overført til Operasjon Unified Protector. Kommandoforhold. General Carter F. Ham, U.S. Army, er sjef for "United States Africa Command (AFRICOM)" som har hovedkvarter i Kelly Barracks, Stuttgart i Tyskland. AFRICOM er strategisk kommando for operasjon Odyssey Dawn. Taktisk kommando er gitt til Admiral Samuel J. Locklear, som er sjef for USAs marinestridskrefter i Europa. Han utøver sin kommando fra kommandoskipet "USS Mount Whitney" som er i Middelhavet. President Obama har bestemt at USAs militære ledelse snart vil bli nedskalert og vurderer kommandooverføring av operasjonen til enten UK, Frankrike eller NATO Tōhoku-motorveien. er en bompengefinansiert (Expressway) motorvei som binder sammen Tōhokuregionen med Kantōregionen i Japan. Veien er eid av Japan Expressway Holding and Debt Repayment Agency og blir driftet og vedlikeholdt av East Nippon Expressway Company (NEXCO East Japan). Veien er ca 680 km lang, og Aomori-motorveien ligger i dens forlengelse. Ramses II. Ramses II av Egypt (styrte 1279 f.Kr. - 1213 f.Kr.), også kjent som Ramses den store, fra egyptisk *"Riʻmīsisu", alternativt transkribert som "Rameses" og "Ramesses". Han var den tredje egyptiske farao av det 19. dynasti. Han er ofte vurdert som den største, mest feirede, og den mektigste farao av det egyptiske rike. Hans etterfølgere og senere egyptere kalte ham for «den store stamfar». Ramses II ledet flere militære kampanjer inn i Levanten, gjeninnførte egyptisk kontroll over Kanaan. Han ledet også ekspedisjoner sørover inn i Nubia, feiret på inskripsjoner ved Beit el-Wali og Gerf Hussein. I en alder av 14 år ble Ramses utpekt til prinsregent av sin far, farao Seti I. Det er antatt at han overtok tronen mens han var i slutten av tenårene og det er kjent at han hersket over oldtidens Egypt fra 1279 f.Kr. og fram til 1213 f.Kr. for en tid som utgjorde hele 66 år og 2 måneder, i henhold til både Manetho og Egypts samtidige historiske nedtegnelser. Det ble sagt at han levde til at han ble 99 år gammel, men det er mer sannsynlig at han døde enten 90 eller 91 år gammel. Om han ble farao i 1279 f.Kr., slik de fleste egyptologer tror i dag, ville han ha overtatt tronen den 31. mai 1279 f.Kr, basert på hans kjente tilsettelsesdato av "III Shemu dag 27". Ramses II feiret et uovertruffent antall av 14 sed-festivaler i løpet av sitt styre. Den første ble etter tradisjonen feiret etter at farao hadde styrt i 30 år, og siden hvert tredje år. Det er mer enn noen annen farao. Ved sin død ble han gravlagt i en grav i Kongenes dal; hans legeme ble senere flyttet til en kongelig skjulested hvor den ble først oppdaget i 1881, og er i dag stilt ut i Det historiske museum i Kairo. Den tidligste delen av hans styre var fokusert på å bygge byer, templer og monumenter. Han etablerte byen Pi-Ramses på Nildeltaet som sin nye hovedstad og militærbase for sine kampanjer inn i Syria. Byen ble bygd på levningene av den tidligere byen Avaris, hovedstad for folket hyksos da de tok over, og ble lokaliseringen for hovedtempelet til Set. Han er også kjent som "Ozymandias" i greske kilder, fra en translitterasjon til gresk av en del av Ramses' tronenavn, "User-maat-re". Kampanjer og slag. Tidlig i sitt liv gjennomførte Ramses II tallrike militære kampanjer for å erobre tidligere områder tilbake fra nubiske og hettittiske kontroll og for å sikre Egypts grenser. Han var også ansvarlig for å slå ned en del nubiske opprør og utførte en militærkampanje i Libya. Selv om det berømte slaget ved Kadesj ofte dominerer forskernes syn på Ramses IIs militære dyktighet og makt, kunne han ikke nyte mer enn et par fullstendig militære seirer over Egypts fiender. I løpet av Ramses IIs styre er den egyptiske hæren beregnet til å ha utgjort rundt 100 000 mann, en formidabel styrke som han brukte for å styrke egyptisk innflytelse. Slaget mot sjøpirater. I sitt andre år beseiret han avgjørende sjøpirater som ble kalt for Shardana eller Sherden, et av flere havfolk, og som hadde herjet Egypts kyst mot Middelhavet ved å angripe handelsskip som seilte til og fra Egypt. Disse piratene kom antagelig fra kysten av Jonia eller muligens sørvestlige Anatolia (dagens Tyrkia). Ramses posterte tropper og skip langs strategiske punkter langs kysten og lot tålmodig piratene å angrep sine bytter før han dyktig fanget dem ved et overraskende angrep i et sjøslag. En stele fra Tanis dokumenterer at de hadde kommet «i deres krigsskip fra havets midtre og ingen var i stand til står foran dem». Det må ha vært et sjøslag et sted foran munningen av Nilen ettersom kort tid etter ble mange shardana sett i faraos livvakt hvor de er iøynefallende med deres hjelmer med horn og en ball i midten og deres runde skjold og store sverd, slik som de er avbildet i inskripsjonene for slaget ved Kadesj. I det samme sjøslaget beseiret farao også et folk kalt for "lukka" ("L'kkw", muligens de senere lykiere og et annet kalt for "ŝqrsšw" ("sjekelesj"). Første syriske kampanje. Den umiddelbare forhistorie til slaget ved Kadesj var de tidlige kampanjene til Ramses II inn i Kanaan og Palestina. Hans første kampanje synes å ha skjedd i det fjerde året av hans styre og ble feiret med reisningen av en stele i nærheten av dagens Beirut. Inskripsjonen er bortimot helt uleselig grunnet erosjon. Hans nedtegnelser forteller oss at han var tvunget til å bekjempe en palestinsk prins som ble dødelig såret av en egyptisk bueskytter, og hans hær ble fullstendig utryddet. Ramses II holdt prinsen levende og fraktet ham som fange til Egypt. Han plyndret deretter høvdingene i Midtøsten i deres egne landområder, dro hvert år til sine hovedkvarter ved Ribla i dagens Israel for å kreve tributter. I det fjerde året av hans styre erobret han den hettittiske vasallstaten Amurru i løpet av hans krigføring inn i Syria. Andre syriske kampanje. Statue av Ramses II (Museo Egizio i Turin) Slaget ved Kadesj i hans femte år var det klimaktiske sammenstøtet i en kampanje som Ramses utkjempet i Syria mot de fornyete hettittiske styrkene til Muwatalli II. Farao ønsket seg en seier ved Kadesj både for å utvide Egypts grenser inn i Syria og for å etterligne sin far Seti Is triumferende innmarsj i byen bare et tiår tidligere. Han bygget opp i sin nye hovedstad Pi-Rameses for å kunne framstille våpen, stridsvogner og skjold. Hans ønsker ble fulgt og det ble framstilt 1000 våpen i en uke, rundt 250 stridsvogner på 2 uker, og 1000 skjold på en og en halv uke. Etter disse forberedelsene dro Ramses inn i Midtøsten for å møte en større fiende enn han noen gang tidligere hadde møtt: det hettittiske riket. Tredje syriske kampanje. Egypts sfære av innflytelse var nå begrenset til Kanaan mens Syria falt i hettittiske hender. Prinser i Kanaan synes å ha vært påvirket av at egypterne ikke var i stand til påtvinge dem sin vilje, og sporet av hettittene begynte de å gjøre opprør mot Egypt. I det syvende året av hans styre dro Ramses II på nytt til Syria. Denne gangen viste han seg mer suksessfull mot sine hettittiske fiender. I løpet av denne kampanjen delte han hæren sin i to deler. Den ene ble ledet av hans sønn, Amun-her-khepeshef, og den forfulgte krigere fra "ŝhasu"-stammene over Negevørkenen så langt som til Dødehavet, og erobret Edom-Seir. De marsjerte deretter for å erobre Moab. Den andre styrken, ledet av Ramses selv, angrep Jerusalem og Jeriko. Han gikk deretter inn i Moab hvor han møtte sin sønn og den forente hæren marsjerte deretter mot Hesbon, Damaskus og videre til Kumidi og til sist gjenerobret Upi, og gjenetablerte Egypts grense for innflytelse. Senere kampanjer i Syria. Ramses utvidet sine militære suksesser i hans åttende og niende år. Han krysset Hundeelven (Nahr el-Kelb i dagens Libanon) og dro nordover inn i Amurru. Hans hæravdelingen greide å marsjere så langt nord som til Dapur, hvor han fikk reist en statue av seg selv. Den egyptiske farao var således i nordlige Amurru, godt forbi Kadesj, i Tunip hvor ingen egyptisk soldat hadde vært siden tiden under Thutmosis III, nesten 120 år tidligere. Han beleiret byen før han erobret den. Hans seier viste seg å være ettårig. I år ni reiste Ramses en stele ved Beit She'an i dagens Israel. Etter å ha sikret sin makt over Kanaan førte Ramses sin hær nordover. En meget uleselig stele i nærheten av Beirut som synes å være datert til kongens andre år var antagelig satt opp her i hans tiende. Den tynne stripen med områder som var sammenpresset mellom Amurru og Kadesj ga ikke muligheter for en stabil besittelse. Innenfor et år hadde det igjen havnet innenfor hettittenes kontroll. Ramses måtte marsjere mot Dapur på nytt i sitt tiende år. Denne gangen hevdet han å ha utkjempet et slag hvor han ikke trengte å ta på seg brystharnisk før etter to timer etter at slaget begynte. Seks av hans sønner som fortsatt hadde sine hårlokker tok del i denne erobringen. Han tok byene i Retenu, og Tunip i Naharin, senere nedtegnet på veggene i Ramesseum. Denne andre suksessen her var uansett like meningsløs som hans første, da ingen av maktene var i stand til avgjørende å beseire den andre i slaget. Fredsavtale med hettittene. Den avsatte hettittiske kongen Mursili III flyktet til Egypt, landet til hans hjemlands fiende, etter å ha mislyktes i å velte sin onkel fra tronen. Hattusili III svarte på konspirasjonen og landflyktigheten på å kreve fra Ramses II om å utlevere hans nevø tilbake til Hatti. Dette kravet fremskyndet en krise i forholdet mellom Egypt og Hatti da Ramses II nektet for enhver kjennskap til om Mursili var i hans land eller ikke, og de to rikene kom svært nær full krig. Til sist, i den 21. året av hans styre (1258 f.Kr.) besluttet Ramses å komme til en enighet med den nye hettittiske kongen i Kadesj, Hattusili III, for å avslutte konflikten. De påfølgende dokumentene er den tidligst kjente fredsavtale i verdenshistorien. Fredsavtalen var nedtegnet i to versjoner, en i egyptiske hieroglyfer, den andre i akkadisk ved å benytte kileskrift, og begge versjonene har overlevd. Slike tospråklige nedtegnelser er vanlig for mange påfølgende avtaler. Denne avtalen adskiller seg fra andre dog i at de to språkversjonene har forskjellig ordlyd. Selv om mesteparten av teksten er felles, hevder den hettittiske versjon at egypterne kom for å få fred mens den egyptiske versjonen hevdet det motsatte. Avtalen ble gitt til egypterne i form av en sølvplakett, og denne "lommeversjonen" ble tatt med tilbake til Egypt og hogget inn i tempelet i Karnak. Fredsavtalen ble inngått mellom Ramses II og Hattusili III i det 21. år av Ramses' styre. (ca 1285 f.Kr.). Dens 18 artikler kaller for fred mellom Egypt og Hatti og deretter fortsetter å hevde at deres respektive guder også krevde fred. Grensene er ikke fastsatt i denne fredsavtalen, men kan bli utledet fra andre dokumenter. Papyrusen "Anastasy A" beskriver Kanaan for den siste delen av styret til Ramses II og er en opptelling av navn på fønikiske kystbyer under egyptisk kontroll. Havnebyen Sumur nord for Byblos er nevnt som den nordligste byen som var underlagt Egypt, noen som hentyder at den hadde en egyptisk garnison. Det ble ikke nevnt noen nye egyptiske kampanjer i Kanaan etter fredsavtalen. Den nordlige grensen synes å ha vært trygg og fredelig slik at styret til farao var sterk fram til hans død, og hans dynasti var avtagende. Da kongen av Mira forsøkte å involvere Ramses II i en fiendtlig handling mot hettittene svarte egypterne med at tiden for å støtte Mursili III hadde passert. Hattusili III skrev til Kadašman-Enlil II, kongen av Karduniasj (Babylon) i den samme ånd, minnet ham om den tid da hans far, Kadašman-Turgu, hadde tilbudt å slåss mot Ramses II, kongen av Egypt. Den hettittiske kongen oppmuntret babylonerne om å motsette seg en annen fiende, som må antagelig ha vært kongen av Assyria hvis allierte hadde drept budsenderen fra den egyptiske kongen. Hattusili oppmuntret Kadašman-Enlil til å komme til hans støtte og hindre assyrerne fra å kappe av forbindelsen mellom de kanaanittiske provinsene til Egypt og Mursili III, Ramses' allierte. Kampanjer i Nubia. Ramses IIs kartusj i Tanis. Ramses II drev også krig sør for Aswan (første katarakt) inn i Nubia. Da Ramses var rundt 22 fulgte to av hans egne sønner, inkludert Amun-her-khepeshef, ham på minst den ene av hans kampanjer. På Ramses' tid hadde Nubia vært en egyptisk koloni i to hundre år, men dens erobring ble minnet på dekorasjonen fra templene som Ramses bygde ved Beit el-Wali (som var emne for epigrafisk verk av Det orientalske institutt ved Universitet i Chicago i løpet av 1960-tallet), Gerf Hussein og Kalabsha i nordlige Nubia. På sørveggen av tempelet i Beit el-Wali er Ramses II avbildet i kamp mot nubiere i stridsvogn mens hans to unge sønner Amun-her-khepsef og Khaemwaset avbildet bak ham, også de i stridsvogner. På en av veggene på Ramses' templer fortelles det at i et av slagene med nubierne hadde han forsøkt å utkjempe hele slaget alene uten noe hjelp fra noen av hans soldater. Kampanjer i Libya. I løpet av Ramses IIs styre er det bevis for at egypterne var aktive rundt 300 km langs kysten av Middelhavet så langt unna som til Zawiyet Umm el-Rakham. Selv om de nøyaktige hendelser som omgir opprettelsen av flere kystfestninger er uklare, må en grad av politisk og militær kontroll ha vært holdt over regionen som gjorde det mulig å reise dem. Det er ingen detaljerte redegjørelser av Ramses IIs store militære kampanjer mot libyere, kun generelle nedtegnelser om hans erobringer og at han knuste dem, noe som kan eller ikke referere til særskilte hendelser som ellers er ikke nedtegnet. Det kan være at en del av nedtegnelsene, slik som stelen i Aswan for hans år 2 går tilbake til Ramses' tilstedeværelse på hans fars krigføringer i Libya. Kanskje var det Seti I som oppnådde å få denne kontrollen over regionen, og som planla å etablere et forsvarssystem i et tilsvarende vis som ble bygget i øst, «Horus' veg» over nordlige Sinaifjellet. Religiøs betydning. Ramses var den farao som var mest ansvarlig for å slette Amarna-perioden fra historien. Mer enn noen annen farao søkte han bevisst å fjerne monumentene i Amarna og endre den religiøse strukturen hos presteskapet for å kunne føre den tilbake til hvor den hadde vært forut styret til Akhnaton. Sed-festivalen. Etter å ha styrt for 30 år slo Ramses seg sammen med en utvalgt gruppe som omfattet kun en håndfull av Egypts lengstlevde konger. Ved tradisjon ble Ramses i sitt 30. år som hersker feiret i et jubileum kalt for Sed-festivalen hvor han ble rituelt omformet til en gud. Da var han kun halvveis i sin periode som skulle komme til å vare i 66 år. Ramses hadde da allerede overgått alle, unntatt noen få store konger, i hva han hadde prestert. Han hadde skaffet fred, opprettholdt Egypts grenser, og bygget store og tallrike monumenter over hele riket. Hans land var mer framgangsrikt og mektig enn det hadde vært på et århundre. Ved å bli en gud hadde Ramses dramatisk endret ikke bare sin rolle som hersker over Egypt, men også rollen til sin førstefødte sønn Amun-her-khepsef. Som den utvalgte arving og kommandant av Egypts hærer var sønnen blitt en hersker i alt unntatt navnet. Byggeaktivitet og monumenter. Ramses II bygde omfattende over hele Egypt og Nubia, og hans kartusjer prominent vist selv på bygninger som han selv ikke hadde bygget. Det er opptegnelser til hans ære hogget inn i stein, statuer, levninger av palasser og templer, mest kjent er Ramesseum i vestlige Theben og bergtemplene ved Abu Simbel. Han dekket landet fra Nildeltaet til Nubia med bygninger på en måte som ingen konge før han hadde gjort. Han grunnla også en ny hovedstad på Nildeltaet i løpet av sitt styre som ble kalt for Pi-Ramses og som tidligere hadde fungert som et sommerpalass under styret til Seti I. Hans monumentale tempel Ramesseum var bare begynnelsen av faraos voldsomme byggeiver. Da han bygde gjorde han det i en skala og omfatning som nesten ingen hadde gjort før ham. I det tredje året av hans styre begynte Ramses det mest ambisiøse byggeprosjektet etter pyramidene som hadde vært bygd rundt 1500 år tidligere. Befolkningen ble satt i arbeid for å endre Egypts ansikt. I Theben ble de gamle templene endret slik at hver av dem reflekterte æren til Ramses som et symbol på denne guddommelige vesen og makt. Ramses besluttet å eviggjøre seg selv i stein og således beordret han endringer i metodene til sine murere og steinhoggere. De elegante, men lavbunnete relieffer til tidligere faraoer ble lett endret, og således kunne deres bilder og ord bli enkelt utslettet av deres etterkommere. Ramses insisterte at hans utskjæringer ble gravert dypt i steinen, noe som gjorde det langt vanskeligere å endre dem senere, men som også gjorde dem mer prominente i den egyptiske solen, og således også reflekterte hans forhold til solguden Ra. Ramses konstruerte mange store monumenter, inkludert det arkeologiske komplekset Abu Simbel, og gravtemplene kjent som Ramesseum. Han bygde i en monumental skala for å sikre at hans ettermæle ville overleve tidens herjinger. Ramses benyttet kunst som et propagandamiddel for sine seirer over utlendingene og er avbildet i tallrike tempelrelieffer. Ramses reiste også flere voldsomt store statuer av seg selv, flere enn noen annen farao. Han overtok også mange eksisterende statuer ved å hogge inn sin egen kartusj på dem. Pi-Ramses. Ramses II flyttet hovedstaden i sitt kongedømme fra Theben i Nildalen til et nytt sted i den østlige delen av Nildeltaet. Det er uklart hva hans motiver var, skjønt han ønsket muligens å være nærmere sine områder i Palestina og Syria. Den nye byen Pi-Ramses, eller dens fulle navn, "Pi-Ramses Aa-nakhtu" i betydningen «Ramses' domene, stor i seier», var dominert av enorme templer og kongens enorme bopalass, komplett med sin egen zoologiske hage. For en tid ble stedet feilidentifisert med Tanis, grunnet mengden av statuer og annet materiale som ble funnet der, men det er i dag anerkjent at levningene etter Ramses ved Tanis ble fraktet ditt fra andre steder, og at det virkelige Pi-Ramses lå rundt 30 km sør i nærheten av dagens Qantir. De kolossale føttene av Ramses' statue er bortimot alt hva som er igjen over bakkenivået i dag. Resten ligger begravd. Ramesseum. Tempelkomplekset som ble bygget av Ramses II mellom Qurna og ørkenen har vært kjent som Ramesseum siden 1800-tallet. Den greske historikeren Diodorus Siculus brukte store ord om det gigantiske og berømte tempelet, men som i dag er kun noen få ruiner. Orientert mot nordvest og sørøst hadde tempelet i seg selv rangfølge av to forgårder. En enorm pylon sto foran den første forgården med det kongelige palasset på venstre side og en gigantisk statue av kongen som strakte seg opp bakenfor. Kun fragmenter av basen og torsoen er igjen av statuen i syenitt. Den framstilte farao sittende på tronen, 17 meter høy og veide mer enn 1000 tonn. Scenene av den store farao og hans hær som triumferte over de hettittiske styrkene som flyktet fra Kadesj er representert på pylonen. Levninger av den andre forgården inkluderte deler av den interne fasaden av pylonen og en del av Osiride-søylegangen til høyre. Krigsscener og den påståtte jagingen av hettittene i Kadelsj er gjentatt på murveggene. I de øvre kartotekene, til ære for den falliske guden Min, guddom for fruktbarhet. På den motsatte side av forgården er det noen få osiridesøyler etterlatt som kan gi et blekt inntrykk av det opprinnelig storslåtte byggverket. De spredte levningene etter to statuer av den sittende kongen kan også bli sett, en i lyserød granitt og den andre i svart granitt, og som flankerer inngangen til tempelet. 39 ut av 48 søyler som løfter det store taket (41 x 31 meter) står fortsatt. De er dekorert med de vanlige scenene av kongen foran ulike guder. Deler av taket er dekorert med gullstjerner på blå bakgrunn og har også blitt bevart. Ramses' barn opptrer i prosesjon på de få gjenværende veggene. Helligdommen var komponert av tre sammenhengende rom med 8 søyler og portikocelle. Deler av det første rommet, med taket dekorert med stjerner, og få levninger av det andre rommet, er alt hva som gjenstår. De store lagerrommene bygd i murstein av soltørket leire strekker seg ut av tempelet. Spor av en skole for skrivere er blitt funnet i ruinene. Et tempel for Seti I, hvor det er ingenting igjen av, bortsett fra fundamentet, sto en gang til høyre for søyletaket. Abu Simbel. I år 1255 f.Kr. hadde Ramses og hans dronning Nefertari reist inn i Nubia for å innvie et nytt tempel, det store Abu Simbel. Det er et ego støpt i stein av mannen som ikke bare ble Egypts største farao, men også en av dets guder. Det store tempelet til Ramses II ved Abu Simbel ble gjenoppdaget i 1813 av den berømte sveitsiske orientalisten og reisende Johann Ludwig Burckhardt. Imidlertid gikk det fire år før noen kunne komme inn i tempelet på grunn av en enorm stor stabel med sand som dekket bortimot fullstendig fasaden og dens enorme statuer og blokkerte inngangen. Den første som kom inn var den italienske utforskeren Giovanni Battista Belzoni, som greide å nå dens indre den 4. august 1817. Andre monumenter i Nubia. Foruten de berømte templene i Abu Simbel etterlot Ramses seg også andre monumenter over seg selv i Nubia. Hans tidligste kriger er minnet i illustrasjoner på murene i Beit el-Wali (i dag relokaliset til Nye Kalabsha). Andre templer dedikert til Ramses er tempelet i Derr og Gerf Hussein (også relokalisert til Nye Kalabsha). Graven til Nefertari. Den viktigste og mest berømte av Ramses' hustruer ble oppdaget av Ernesto Schiaparelli i 1904. Selv om det hadde blitt plyndret i antikken er graven til Nefertari meget betydningsfylt ettersom dets storslåtte veggmalerier er ansett som blant de største prestasjoner i oldtidens egyptiske kunst. En trapp hogget ut av fjellet gir tilgang til forkammeret som er dekorert med malerier basert på kapittel 17 av Den egyptiske dødeboken. Det astronomiske taket er representert av himlene og er malt i mørkt blått med et utall av femtagget gullstjerner. Østveggen i forkammeret er avbrutt av en stor åpning flankert av representasjoner av Osiris til venstre og Anubis til høyre. Dette leder igjen til et sidekammer, dekorert av offerscener, etterfulgt av en vestibyle hvor det i mange malerier portretterer Nefertari som blir presentert for gudene som ønsker henne velkommen. På nordveggen av forkammeret er det en trapp som går ned til gravkammeret. Denne er et stort firkantet rom som er dekker en flate på rundt 90 m2, det astronomiske taket som er støttet opp av fire søyler er helt dekket med dekorasjoner. Opprinnelig lå dronningens sarkofag av rød granitt i midten av kammeret. I henhold til de religiøse doktrinene på denne tiden var det i dette kammeret hvor oldtidens egyptere kalte for den gylne hall hvor den dødes gjenfødelse skjedde. De dekorative piktogrammene på veggene i gravkammeret har trukket inspirasjon fra kapitlene 144 og 146 av Dødeboken: i den venstre halvdelen av kammeret er det avsnitt fra kapittel 144 som angår portene og dørene til Osiris' kongedømme, deres voktere, og de magiske formularer som måtte bli uttalt av den avdøde for å komme forbi dørene. Grav KV5. «har ingen intakte graver blitt oppdaget og det har vært få vesentlige gravrester: tusenvis av potteskår, fajanse "ushabti"-figurer, perlehalsbånd, amuletter, fragmenter av kanopiske krukker, kister av tre... men ingen intakt sarkofag, mumier eller mumiekister, noe som antyder at mange av gravene har aldri blitt brukt. Disse gravene som ble gjort i KV5 var gjennomgående plyndret i antikken, etterlot lite eller ingen levninger."» Kjempestatuen. Kjempestatuen av Ramses II i Mefis. En kolossal stor statue av Ramses II ble rekonstruert og reist ved Ramses' plass i Kairo i 1955. I august 2006 flyttet et byggfirma hans 3 200 år gamle statue på 83 tonn fra denne plassen for å redde den fra nedbrytende luftforurensning fra trafikkeksos. Statuen ble opprinnelig tatt fra et tempel i Memfis. Det nye stedet vil ligge i nærheten av det planlagte Store egyptiske museum. Død og ettermæle. På den tiden da han døde, rundt 90 år gammel, led Ramses av alvorlige tannproblemer og var plaget av leddbetennelser og åreforkalkning. Han hadde gjort Egypt rik fra alle de forråd og rikdommer som han hadde samlet fra andre riker. Han hadde levd lengre enn mange av sine hustruer og barn og etterlatt seg store minnesmerker over hele Egypt, særlig til hans elskede dronning Nefertari. Ytterligere ni faraoer tok navnet Ramses i hans ære, men få kom i nærheten av hans storhet. Bortimot alle hans undersåtter hadde blitt født under hans styre og hadde den overbevisning at verden ville ende med ham eller uten ham. Ramses II ble den legendariske figuren han antagelig ønsket å bli, men det var likevel ikke nok for å beskytte Egypt. Nye fiender angrep riket samtidig som det også hadde indre problemer og det kunne ikke vare. Mindre enn 150 år etter Ramses døde falt det egyptiske riket og det nye kongedømmet kom til sin slutt. Mumie. Ramses II ble opprinnelig gravlagt i grav KV7 i Kongenes dal, men på grunn av gravplydning overførte oldtidens egyptiske prester senere hans legeme til et nytt sted, bandasjerte det, og plasserte det på innsiden av graven til dronning Ahmose Inhapi. 72 timer senere ble det igjen flyttet til graven til ypperstepresten Pinudjem II. Alt dette er nedtegnet i hieroglyfer på det dekketøyet som omga liket. Hans mumie kan i dag bli funnet i Kairos egyptiske museum. Faraos mumie hadde en kroket nese og en sterk kjeve, og hadde en høyde av rundt 1,7 meter. I 1974 da egyptologer besøkte hans grav merket de seg at mumiens tilstand ble raskt forverret. De besluttet å fly mumien til Paris for undersøkelser. Ramses II fik egyptisk pass som listet hans yrke som «konge (avdød)». Mumien ble tatt imot på flyplassen Le Bourget utenfor Paris med full militære æresbevisninger som var passende for en konge. I Paris ble Ramses' mumie diagnostisert og behandlet for en soppinfeksjon. I løpet av undersøkelsen ble det gjort vitenskapelige undersøkelser som avslørte sår fra kamp og gamle fraksjoner foruten faraos åreforklakning og dårlig blodsirkulasjon. Egyptologene var også interessert i mumiens merkbare tynne nakke. Etter en røntgenlyse fant de ut at nakken var blitt støttet opp en trepåle som gikk ned i brystet og i all vesentlighet holdt hodet på plass. Det er antatt at under mumifiseringen hadde hodet løsnet. I egyptisk kultur var det antatt at om deler av legemet ikke var intakt ville sjelen ha problemer med å eksistere i etterlivet. Hodet ble derfor forsiktig plassert på en påle og satt tilbake på nakken for å holde hodet på plass på resten av kroppen. For de siste tiårene av sitt liv var Ramses II i det store og hele forkrøplet med åreforkalkning og gikk lut med en pukkelrygg, men en nyere undersøkelse utelukket Bekhterevs sykdom som en mulig årsak til faraos artritt. Et betydelig hull i faraos kjevebein ble oppdaget. Forskerne observerte "«en abscess (byll) ved hans tenner (som) var seriøs nok til å ha ført til død ved infeksjon, skjønt dette kan ikke bli bestemt med sikkerhet. Mikroskopisk undersøkelse av hårrøttene viste at den opprinnelige hårfargen var en gang rød, noe som tyder på at han kom fra en familie av rødhårete. Dette har mer enn kosmetisk betydning da folk med rødt hår i oldtidens Egypt ble assosiert med guden Set, den som drepte guden Osiris, og navnet på Ramses' far, Seti I, betyr «den som tilhører Set». Etter at Ramses' mumie kom tilbake til Egypt ble den besøkt av daværende president Anwar Sadat og hans hustru. I populærkulturen. Ramses ble betraktet som inspirasjonen til Percy Bysshe Shelleys berømte dikt "Ozymandias". Diodorus Siculus oppga en inskripsjon ved basen av en av faraos skulpturer som "Konge av konger jeg er, Osymandias. Om noen vil vite hvor stor jeg er og hvor jeg ligger, la ham overgå et av mine verker". Dette er parafrasert i Shelleys dikt. Livet til Ramses II har inspirert en lang rekke av fiktive representasjoner, inkludert historiske romaner av den franske forfatteren Christian Jacq, "Ramsès"-serien, tegneserien "Watchmen" av Alan Moore og Dave Gibbons, der figuren Adrian Veidt henter inspirasjon fra Ramses II til sitt alterego Ozymandias og Norman Mailers roman "Ancient Evenings" som er hovedsakelig basert på livet til Ramses II, skjønt fra perspektivet til egyptere som levde på den tiden farao Ramses IX styrte. Ramses var også hovedfiguren i Anne Rices bok "The Mummy" eller "Ramses the Damned" (1989). Ramses II er en av de mer populære kandidater for den farao som sto for utdrivelsen av jødene fra Egypt («Exodus»). Han var i denne rollen i novelletten "Das Gesetz" fra 1944 av Thomas Mann. Selv om han ikke var en betydelig figur opptrådte Ramses i Joan Grants "So Moses Was Born", en fortelling hvor Nebunefer fortalte i jeg-person som bror av Ramoses. Den maler et bilde av Ramoses' liv fra Seti var død med maktspill, intriger, konspirasjoner for å få ham myrdet, og følgende forhold er beskrevet: Bintanath, dronning Tuya, Nefertari, og Bibelens Moses. I filmen ble Ramses spilt av Yul Brynner i den klassiske filmen "De ti bud" (1956). Her er Ramses portrettert som en hevngjerrig tyrann som den hovedpersonens hovedmotstander, selv foraktelig for hans fars preferanse for Moses framfor «sønnen til (hans) kropp». Tegnefilmen "Prinsen av Egypt" (1998) hadde også en framstilling av Ramses II, med stemme fra Ralph Fiennes), portrettert som Moses' adoptivbror, og til sist filmens store skurk. "The Ten Commandments: The Musical" (2006) hadde Kevin Earley i rollen som Ramses. Den libyske flyforbudssonen. Den libyske flyforbudssonen (britisk kodenavn: Operasjon Ellamy, fransk kodenavn: Operasjon Harmattan, amerikansk kodenavn: Operation Odyssey Dawn) var en flyforbudssone over Libya som ble igangsatt den 19. mars 2011, dagen etter at FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1973. Aksjonen ble foreslått under opprøret i Libya 2011, angivelig for å forhindre Gaddafi-lojale styrker i å utføre luftangrep mot opprørerne og sivilbefolkningen. Flyforbudssonen ble i hovedsak håndhevet av USA, Storbritannia og Frankrike. Den første del av operasjonen gikk ut på å ødelegge det libyske luftforsvaret. Etter det følger angrep på bakkemål i Libya, samt patruljering av luftrommet. Den 12. mars foreslo Den arabiske liga at en flyforbudssone ble opprettet, et forslag som ble støttet av Storbritannia og Frankrike. Den 17. mars avholdt Sikkerhetsrådet en avstemning over forslaget. Ti land stemte for forslaget, mens fem unnlot å stemme. Ingen stemte mot forslaget. Ved siden av den Den arabiske liga, støttes også flyforbudssonen av Organisasjonen for islamske stater. Den 18. mars erklærte Libyas utenriksminister Mussa Kussa en våpenhvile, men denne ble brutt samme dag da libyske styrker gikk til fortsatte angrepene mot Ajdabiya og Misurata, og regjeringslojale soldater fortsatte sine fremstøt mot Benghazi. Den 19. mars trådte flyforbudssonen i kraft, da franske fly gjennomførte tokt over Libya mens Royal Navy blokkerte den libyske kysten. Luftangrep mot libyske militære kjøretøy fra franske fly har siden blitt bekreftet, og den amerikanske destroyeren USS «Barry» avfyrte 112 Tomahawk-missiler mot det libyske luftvernsystemet. Den 23. mars mente NATO at bombingen hadde ødelagt det libysk luftforsvar slik at det ikke lenger utgjorde en trussel. De fokuserte derfra mer på å slå ut bakkestyrker. De fleste land trakk seg ut i løpet av flyforbudssonen. Av de som var igjen under Tripolis fall i august, trakk de fleste seg ut i de kommende ukene. USA og noen andre fortsatte bombingen etter denne perioden. Da var bombingen for det meste rettet mot enheter i områder som Gaddafis regime fortsatt kontrollerte, spesielt byene Sirte og Bani Walid. Sirte ble rammet av massiv bombing, der mange sivile ble drept. Ifølge estimater fra den libyske regjering, ble 2000 drept i løpet av bare 17 dager i Sirte. Noen, blant annet Ugandas president Yoweri Museveni, har hevdet at aksjonenen fra begynnelsen av kan ha vært ment for å tilgang til Libyas oljeressurser. Liste over Ole Einar Bjørndalens verdenscupseire. Ole Einar Bjørndalen våren 2007 Liste over Ole Einar Bjørndalens verdenscupseire viser Ole Einar Bjørndalens 94 seire i verdenscupen i skiskyting, inkludert én i langrenn. Den første seieren kom på normaldistansen i Antholz 11. januar 1996. Siden har han verdenscupseire i hver sesong til og med seier på jaktstarten i Østersund, 5. desember 2010. Innen skisport har Bjørndalen siden 17. februar 2009 tronet med flest verdenscupseire foran alpinisten Ingemar Stenmark som har 86 verdenscupseire. Det bør merkes at innen skiskyting regnes individuelle seire i olympiske leker og verdensmesterskapene også som verdenscupseire, mens dette ikke er slik innen alpin. Stenmark har fem mesterskapsmedaljer i tillegg til sine 86 verdenscupseire, mens 15 av Bjørndalens seire er vunnet under OL og verdensmesterskap. Den sveitsiske fristil-kjøreren Conny Kissling har 106 verdenscupseire, fordelt på øvelsene ballett, hopp, kulekjøring og sammenlagt. Idretten har til vanlig ikke vært regnet med i de mer tradisjonelle skisportene. 1. divisjon fotball for kvinner 1998. Lagene som rykket ned fra Eliteserien i fotball for kvinner 1997 var Bøler og Verdal. Gruppespill. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til kvalifisering til Toppserien markert i gull, de som fortsatt skulle spille i 1. divisjon umarkert (med hvit bakgrunn) og lag som rykket ned til 2. divisjon markert med rosa bakgrunn. Lag som ble trukket er også markert i rosa. Lag som hadde rykket ned, men som berget plassen fordi et lag ble trukket, er ikke merket. Gruppe 1, Østlandet. Lagene som rykket opp til denne avdelingen var Røa, Holeværingen/JIF, og Bækkelaget. Liungen vant klart sin gruppe med fem poeng på Kolbotn 2. I bunnen endte Gjøvik og Rødenes/Askim sist, Gjøvik på målforskjell fra sikker plass. Gruppe 2, Øst- og Sørlandet. Eik-Tønsberg var det nye laget i 1. divisjon avdeling 2. KFUM trakk laget etter sesongslutt. Notodden tok over Snøggs plass. Jerv beholdt plassen som beste nedrykkslag i de to østlandsavdelingene etter at det ble klart at Larvik rykket opp. Gruppe 3, Sørvestlandet. Vinner gikk videre til kvalifisering, Lyngdal og Havørn rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Tabell. Lyngdal og Bjerkreim trakk lagene sine.Solid trakk også laget sitt etter kvalifiseringsspillet, og dermed rykket tre lag opp fra 2. divisjon til neste sesong. Gruppe 4, Vestlandet. Kaupanger vant serien. Voss og Os rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Os rykket også rett ned igjen. Ettersom Kaupanger vant kvalifiseringen til Eliteserien 1999, var det bare ett lag som rykket ned fra avdelingen. Gruppe 5, Nordvestlandet og Trøndelag. Frei] og Overhalla rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Både Herd og Overhalla trakk laget, og ble ikke erstattet. Dermed ble det en åttelagsserie. Dette var imidlertid ikke planen, og derfor ble det ikke noe nedrykk fra avdelingen. Gruppe 6, Nord-Norge. Halsøy og Salangen rykket opp til 1. divisjon gruppe 6 før sesongstart. Grand Bodø var overlegne i serien, og vant med full pott. Kvalifiseringsspill. Vinnerne av de forskjellige gruppene ble fordelt i to grupper som spilte en kamp mot hverandre. Alle lagene fikk en hjemmekamp og en bortekamp.Vinnerne av gruppe 1, 3 og 6 kom i gruppe 1, mens vinnerne av gruppe 2, 4 og 5 kom i gruppe 2. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til Toppserien markert i gull. Kvalifiseringsgruppe 1. Kvalifiseringsgruppe 1 besto av Liungen, Solid og Grand Bodø. De tre gruppevinnerne var alle markant bedre på hjemmebane enn bortebane. Larvik vant knepent over Medkila og spilte uavgjort mot Voss. Kampen om opprykk ble avgjort på Voss' hjemmebane, der Voss med en tomålsseier over allerede utslåtte Medkila ville ha rykket opp. Det endte i stedet uavgjort 0-0, og Larvik ble første lag fra Vestfold i Toppserien. Grand Bodø kvalifiserte seg til Toppserien. Kvalifiseringsgruppe 2. Kvalifiseringsgruppe 2 besto av Larvik, Kaupanger og Verdal. I motsetning til kvalifiseringsgruppe 1 var aldri gruppe 2 spennende. Byåsen vant begge sine to første kamper, og avgjorde dermed serien. Kampen mellom Haugar og Luiungen ble derfor ikke spilt. Brian Helgeland. Brian Thomas Helgeland (født 17. januar 1961 i Providence, Rhode Island) er en amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør. Bakgrunn. Helgeland ble født i Providence, Rhode Island, av norskfødte foreldre, Karin og Thomas. Etternavnet viser til Helgeland i Nordland. Han tok bachelorgrad ved University of Massachusetts Dartmouth, og deretter mastergrad ved Loyola Marymount University i Los Angeles. Campo San Polo. Campo San Polo er den største campo (eng, plass) i Venezia, Italia og det nest største offentlige venetianske torget etter Markusplassen. Opprinnelig var den brukt til beite og annet landbruk, men ble i 1493 helt brolagt, med en brønn (en av de få fontene som finnes i Venezia) midt på plassen. Den ble senere brukt som scene for tyrefekting, masseseremonier og maskeradeball. Etter 1600-tallet ble de fattiges marked flyttet hit fra Markusplassen. Det er til denne tid et av de mest populære karnevalsstedene og er også brukt til friluftskonserter og filmvisninger under Filmfestivalen i Venezia. Lorenzino de' Medici ble myrdet her i 1548. Luis Alberto Marco. Luis Alberto Marco (født 20. august 1986 i Sevilla) er en spansk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 800 meter. Han kom på 11. plass på 1500 meter under ungdoms-VM 2003. Han kom på fjerdeplass på 800 meter under EM i friidrett innendørs 2007 i Birmingham, og han fikk sølv på 800 meter under EM i friidrett innendørs 2009 i Torino. Ved VM i friidrett innendørs 2010 kom han på sjetteplass, med tiden 1.48,99, og ved EM i friidrett innendørs 2011 kom han på femteplass. Ca' da Mosto. Ca' da Mosto er et 1200-talls palass i Venezia, Italia og den eldste bygningen ved Canal Grande. Det er i venetianskbysantinsk stil, med høye smale buer og distinktiv kapitéler. Historie. Utseende til palasset viser at det til å begynne med var et "casa-fondaco", hjemmet og arbeidsplassen til dens opprinnelige eier som var kjøpmann. En tredje etasje ble bygget på i begynnelsen av 1500-tallet, og en fjerde på 1800-tallet. Palasset har fått navn fra den venetianske oppdageren Alvise Cadamosto, som var født i palasset i 1432. Det var for meste i Da Mosto familie eie inntil 1603, da Chiara da Mosto etterlot hele hennes bo til en fjern nevø heller enn hennes nærmere slektninger i Da Mosto familien, som hun var blitt uvenner med. Fra 1500-tallet og til og med 1700-tallet huset Ca' da Mosto det velkjente "Albergo Leon Bianco" (Hotellet den hvite løve). I 1769 og 1775 den tysk-romerske monarken og sønnen av Maria Teresia, Josef II, bodde her under sitt opphold i Venezia. Nåtiden. Ca' da Mosto er nå for meste tomt siden høyvannet fører til at vannet kommer inn i kjelleretasjen. Ifølge et intervju i "The Lady", er palasset den bygningen Francesco da Mosto, som nedstammer fra dets selvtitulerte tidligere eiere, helst ville like å få restaurert. Referanser. Mosto John Burdon Sanderson Haldane. John Burdon Sanderson Haldane (født 5. november 1892 i Oxford, død 1. desember 1964) var en britisk-født genetiker og evolusjonsbiolog. Han var sammen med Ronald Fisher og Sewall Wright en av grunnleggerne av definisjonen populasjonsgenetikk. Haldane ble født i Oxford som sønn av fysiologen John Scott Haldane og Louisa Kathleen Haldane (født Trotter), og han stammet fra en gammel aristokratisk intellektuell familie fra Skottland. Hans yngre søster, Naomi, ble en kjent forfatter. Haldane ble utdannet ved Eton og New College i Oxford og deretter tjenestegjorde han i den britiske hæren under første verdenskrig i regimentet Black Watch. Han begynte å studere ved Cambridge University i 1922, hvor han aksepterte en jobb som professor innen biokjemi ved Trinity College og han underviste der frem til 1932. I løpet av hans ni år i Cambridge, jobbet Haldane for det meste på enzymer og genetikk, særlig den matematiske siden av genetikk. Han aksepterte en stilling som professor i genetikk og flyttet til University College i London hvor han tilbrakte mesteparten av hans senere akademiske karriere. Fire år senere ble han den første professor i biometri ved University College London. Haldane leverte mange bidrag til human genetikk og han var en av de tre store forskerne som utviklet den matematiske teorien for populasjonsgenetikk. I 1952 mottok han en Darwinmedalje fra det britiske Royal Society. I 1956 ble han tildelt Huxley Memorial Medal of the Royal Anthropological Institute. Blant hans mange andre priser, ble han også tildelt en Feltrinelli Prize, en æresdoktorat innen vitenskap, et Honorary Fellowship ved New College, samt at han ble tildelt en Kimber Award fra US National Academy of Sciences. Han ble fra Linnean Society of London tildelt den prestisjetunge Darwin-Wallace Medal i 1958. I 1924 møtte Haldane hans fremtidige hustru Charlotte Burghes (født Franken), en ung reporter for magasinet Daily Express. For at de kunne gifte seg, skilte Charlotte seg fra hennes daværende mann Jack Burghes, som forårsaket noe kontrovers. Haldane ble nesten avskjediget fra Cambridge for måten han håndterte hans møter med henne, noe som senere førte til skilsmisse. De giftet seg i 1926 og de tok ut separasjon i 1942 og Haldanes ble skilt i 1945. Han giftet seg senere med Helen Spurway. Haldane ble sosialist under første verdenskrig og han støttet den spanske republikken under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet, før han ble kommunist og han meldte seg inn i Communist Party of Great Britain. Han brøt med dette partiet i 1950 og ble da en eksplisitt kritiker av det kommunistiske regimet i Sovjetunionen. Men han beundret fremdeles diktatoren Josef Stalin, og beskrev ham i 1962 som «en veldig stor mann som gjorde en veldig god jobb som statsleder». Den mest kjente av Haldane sine mange studenter var John Maynard Smith som også var medlem av det britiske kommunistpartiet. I 1956, forlot Haldane sin stilling som professor ved University College London, og han flyttet til Calcutta, hvor han sluttet seg til Indian Statistical Institute (ISI). Han døde i 1964, en alder av 72 år. Bezons. Bezons er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 12,6 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Bezons Thomas A. Jackson. Thomas A. Jackson (født 21. august 1879 i Clerkenwell, død 18. august 1955) var en av grunnleggerne av Socialist Party of Great Britain og senere var han grunnlegger og medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). Han var en ledende kommunistisk aktivist og dette partiets redaktør, samtidig som han arbeidet blant annet som en partifunksjonær og frilans foredragsholder. I 1920 ble Jackson en av grunnleggerne av den kommunistiske partiet i Storbritannia. I løpet av 1920-tallet var han en viktig skikkelse innen CPGB. Han var medlem av den kommunistiske sentralkomiteen fra 1924 til 1929. Han ble fjernet fra ledelsen av det britiske kommunistpartiet i 1929. Jackson var gift med en annen av CPGB sine grunnleggere, Kate Hawkins. På begynnelsen av 1930-tallet var han sekretær i League of Militant Ateists. Tommy Jackson døde 18. august 1955 i en alder av 75 år, bare tre dager før hans 76te bursdag. Villiers-le-Bel. Villiers-le-Bel er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 17,4 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Villiers-le-Bel Edward Palmer Thompson. Edward Palmer Thompson (født 3. februar 1924 i Oxford i England, død 28. august 1993 i Worcester) var en britisk historiker, forfatter, sosialist og fredsforkjemper. Han er trolig mest kjent for ettertiden på grunn av hans historiske verker om de forskjellige britiske radikale bevegelser på slutten av 18. og tidlig på 19. århundre, særlig hans verk "The Making of the british Working Class" som ble publisert i 1963. Han publiserte også flereinnflytelsesrik biografier av William Morris (1955) og (posthumt) William Blake (1993). I tillegg var Thompson en profilert britisk journalist og essayist. Han har også utgitt romanen "The Sykaos Papers", samt en diktsamling. Thompson var en av de viktigste intellektuelle medlemmer av Communist Party of Great Britain. Han forlot kommunistpartiet i 1956 etter den sovjetiske invasjonen av Ungarn. Thompson var en høyrøstet venstreorientert sosialistisk kritiker av som var medlem av regjeringene til det britiske Labour Party først i perioden 1964-1970 og senere fra 1974 til 1979, og i løpet av 1980-tallet, var han den ledende intellektuelle medlemmet av bevegelsen mot kjernefysiske våpen, som atomvåpen, i Europa. Hans eldre bror var William Frank Thompson (1920–1944), en britisk offiser under den andre verdenskrig, som ble tatt til fange og skutt av nazistene fordi han hjalp bulgarske anti-fascistiske partisan-organisasjoner. Edward Thompson ble utdannet ved Dragon School og senere ved Oxford University. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i en stridsvognavdeling som var stasjonert i Italia. Og deretter studerte han ved Corpus Christi College, Cambridge hvor han sluttet seg til Communist Party of Great Britain. Thompsons første store verk var hans biografi om William Morris, som ble skrevet mens han fremdeles var medlem av det britiske kommunistpartiet. Thompson og de fleste av hans kamerater forlot kommunistpartiet i avsky etter den sovjetiske invasjonen i Ungarn i 1956. Thompson var en av mange venstreorienterte som var nært knyttet til den gryende bevegelsen som kjempet for en kjernefysisk nedrustning på slutten av 1950-tallet og tidlig 1960-tallet. I 1978 publiserte han verket The Poverty av Theory som angrep den strukturalistisk marxisme til Louis Althusser og hans tilhengere i Storbritannia. Thompson`s eldre bror William Frank Thompson (1920–1944), var også medlem av det britiske kommunistpartiet under den andre verdenskrig. Frank Thompson hoppet i fallskjerm over det fascist-okkuperte Bulgaria som del av den britiske Phantom Brigade som en del av Operation Mulligatawny. Der støttet Thompson motstanden mot regimet som liaisonoffiser mellom Storbritannia og motstandsgrupper. Frank Thompson ble tatt til fange og den 10. juni 1944 ble han henrettet. Hans legeme ble deretter gravlagt på krigskirkegård i Sofia. Etter den andre verdenskrigen reiste bulgarerne en statue til ære for Frank Thompson. Maurice Comforth. Maurice Campbell Cornforth (født i 1909, døde i 1980) var en kjent britisk marxistisk filosof, forfatter og kommunist som var medlem av Communist Party of Great Britain. Han var tilhenger av Josef Stalin. Han døde i en alder av 71 år. Taverny. Taverny er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,2 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Tabernacians". Historie. I 1806 ble kommunen Taverny slått sammen med nabokommunen Saint-Leu, og den nye kommunen ble kalt "Saint-Leu-Taverny". I 1821 ble kommunen "Saint-Leu-Taverny" delt igjen. Dermed ble Taverny og Saint-Leu igjen separate kommuner. 30. mars 1922 ble en del av arealet tilhørende Taverny fradelt og slått sammen med en del av arealet fra Montigny-lès-Cormeilles og en del av arealet fra Pierrelaye og kommunen Beauchamp ble opprettet. Eksterne lenker. Taverny Arkitekturåret 1961. Arkitekturåret 1961 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1961. Arkitekturåret 1970. Arkitekturåret 1970 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1970. Arkitekturåret 1977. Arkitekturåret 1977 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1977. Arkitekturåret 1976. Arkitekturåret 1976 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1976. Søndre Trondhjems Spellmannslag. Søndre Trondhjems Spellmannslag utenfor Melhushallen etter kvalifisering på Landsfestivalen i Gammaldansmusikk 2006. Søndre Trondhjems Spellmannslag (STS) spiller norsk tradisjonsmusikk og ble startet i 1994, etter initiativ av Arild Hoksnes, som kjeda seg sånn etter OL at han ikke hadde noe bedre å finne på. Laget har navnet sitt fra Søndre Trondhjems Amt, som inntil 1918 var navnet på Sør-Trøndelag fylke. Søndre Trondhjems Spellmannslag samler musikere (ca 50 i 2008) i alle aldre fra flere kommuner i og rundt Gauldalen i Sør-Trøndelag, og har sine øvinger i Melhus. Laget er medlem av FolkOrg, organisasjonen for folkemusikk og folkedans. Laget ledes i 2012 av Jonas Hoksnes. Repertoaret til STS er fra tradisjonen i Gauldalen, og laget har gjennom sitt arbeid brakt til nytt liv mange gamle slåtter fra området. I dette arbeidet er det naturlig å fokusere på polsdansen. Laget legger stor vekt på å holde kontakten mellom spell og dans ved like. Hovedinstrument er fele, i tillegg til trekkspill, torader, bass og gitar, og dessuten fløyte, klarinett, nyckelharpe og trøorgel. Laget er etablert blant topp 10 spelemannslag i landet og har flere ganger plassert seg godt på Landskappleiken og Landsfestivalen. Søndre Trondhjems Spellmannslag har stor aktivitet, både på spilleoppdrag og egne aktiviteter. Første større arrangement var Trøndelagskappleiken i 1997 som ble arrangert i Budalen. I 2001 var laget arrangør for Landsfestivalen i gammaldansmusikk i Melhus, et arrangement som samlet mer enn musikk- og danseglade fra hele landet. I 2006 arrangerte STS igjen Landsfestivalen på Melhus. Det ble et flott arrangement i strålende vær, men dessverre med litt for lite folk, slik at laget måtte håndtere et betydelig underskudd, som imidlertid på imponerende måte ble nedbetalt med stor oppdragsvirksomhet slik at laget er gjeldfritt i 2011. I 2002 startet STS Nordisk Polsfestival som med suksess, men også underskudd, ble arrangert fram til arbeidet med Landsfestivalen 2006 tok all kapasitet. I 1995 startet Arild Hoksnes og Morten Often "Folkemusikkpuben i Trondheim", og dette samlingspunktet for folkemusikk i Trondheimsområdet er fremdeles i stor grad drevet av medlemmer i STS. 2006 var et godt år for STS på flere måter. De ga ut cd-albumet "Den e grei, ja...", som ble nominert til og deretter vant Folkelarmprisen, norsk folkemusikks høyeste utmerkelse, i klassen for gammeldans og tradisjonelt samspel. Plateutgivelser. 2001 "Gjenhør med..." Trondheim Audio Production (TAP). Digital remiks av opptak fra 1970-tallet med Hilmar Alexandersen og Petter A. Røstads kvartett. 2006 "Den e grei, ja..." Egen utgivelse. Llandaff. Llandaff (walisisk: "Llandaf llan" «kirke» + "Taf" (elven)) er et distrikt nord for Cardiff, hovedstaden i Wales, som har ble lagt inn under byen Cardiff i 1922. Det er setet til biskopen av Llandaff for Kirken i Wales, og dennes bispedømme dekker det meste av South Wales. Det meste av distriktet er dekket av et parkområde som er kjent som Llandaff Fields. Historie. Llandaffs sentrer rundt stedets rolle som et religiøst sted. Området var et sentralt sted for kristendommen på 500-tallet, antagelig på grunn av dens lokalisering som det første solide område nord for det sted hvor elven Taff møter Bristolkanalen, og på grunn av at det var et sted for å krysse elven i den østvestlige handelsruten etablert lenge før kristendommen. Det er bevis for britisk-romersk rituelle gravanlegg på det stedet som dagens Llandaffkatedral står. Datoen for når katedralen ble flyttet til Llandaff er omdiskutert, men elementer er datert fra 1100-tallet, slik som den imponerende romanske "Urban-buen", oppkalt etter biskop Urban fra 1100-tallet. Katedralen har en historie som med dekonstruksjon og restaurering grunnet krigføring, neglisjering og naturulykker. Ødeleggende angrep fra Owain Glyndwr på slutten av 1300-tallet og Oliver Cromwell på 1600-tallet førte til store ulykker for området. Llandaffkatedralen var den nest mest ødelagte katedralen i Storbritannia etter Coventrykatedralen som følge av bombing fra Luftwaffe under den andre verdenskrig. Den ble restaurert av arkitekt George Pace i årene etter krigen. En av de moderne attraksjonene er en aluminiumsfigur av Jesus, "Christ in Majesty", fra 1954-1955 som ble gjort av Jacob Epstein. I 2007 førte et lynnedslag til skader, blant annet på orgelet. Erstatningen for orgelet, det største som ble bygget i Storbritannia på 40 år, ble installert i 2010. Llandaff utviklet seg aldri til et borough med charter, og på 1800-tallet var stedet beskrevet som «redusert til en ren landsby... Den består av lite mer enn to korte gater med små hus, uten gatelys eller brolagt, som endte i en plass hvor den store porten til det gamle palasset tidligere åpnet seg, og hvor det fortsatt er flere fornemme hus.» Historisk ble Llandaff uformelt kjent som en «by på grunn av dets status som setet til biskopen av Llandaff. Denne statusen ble aldri offisielt anerkjent, hovedsakelig ettersom samfunnet ikke eide et charter for handel. Llandaff, som oldtidens kirkesogn, omfattet tidligere et langt større område. I tillegg til Llandaff var også bydistriktene Canton, Ely, Fairwater, og Gabalfa inkludert. Sognet ble gradvis opptatt inn Borough of Cardiff i løpet av 1800- og 1900-tallet. Llandaff i seg selv ble et verdslig sogn og fra 1894 og fram til 1922 var deler av Llandaff og Dinas Powis’ jordbruksdistrikt. Den 9. november 1922 ble Cardiffs fylkesborough utvidet for å inkludere området. Demografi. Arkitekten John Prichard Grave ved katedralen. Statistikk om befolkningen forteller at valgfordelingen i Llandaff hadde en befolkningen ved folketellingen i 2001 på 8 988 mennesker hvor 4 227 var av hankjønn og 4 761 var hunkjønn. Flertallet av befolkningen, 94,7 prosent, var nedtegnet som av hvit etnisitet. Rundt 76 prosent av befolkningen var oppgitt som kristne, med 1 prosent som enten hindu og muslim, og 20 prosent hadde ingen religion. Rundt 13 prosent av befolkningen i Llandaff kan lese, skrive og snakke walisisk mens 78 prosent hadde ingen kunnskap til walisisk. Økonomi. De betydeligste sektorene for arbeid i området er offentlig administrasjon, utdannelse og helse som utgjør 35,26 prosent. Bank, finans og forsikring utgjør 19, 44 prosent. Deretter kom distribusjon, hoteller og restauranter på 16,46 prosent. Industri og tilvirkning var 8,8 prosent mens transport og kommunikasjon var 4,82 prosent. Folk ansatt innenfor konstruksjon utgjorde 4,43 prosent. Andre tjenester av ulik art utgjør samlet hele 9,13 prosent. BBC Wales har sitt hovedkvarter i Broadcasting House i Llantrisant Road i Llandaff. En episode av Doctor Who, «The Eleventh Hour», vist på BBC 1 den 3. april 2010, ble filmet her. Knut Tore Berland. Knut Tore Berland (født 1964 på Matre i Kvinnherad) er en norsk trener innen skiskyting. Han var selv aktiv skiskytter. Berland var trener ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Geilo, og trente der løpere som Ole Einar Bjørndalen og Liv Grete Skjelbreid Poiree. Har flyttet i 1994 til Lillehammer, og bidro til å bygge opp NTG der. Han fortsatte å trene frem norske skiskyttertalenter der. Emil Hegle Svendsen, Rune Brattsveen, Alexander Os og Stian Eckhoff var under hans ledelse på Lillehammer. En av de siste store skiskyttertalentene som utviklet seg under Berlands ledelse på Lillehammer var Tarjei Bø fra Stryn. Etter 16 år ved NTG fikk han i 2008 jobb som trener for det norske kvinnelandslaget i skiskyting. I 2010 takket han ja til jobb som teknikktrener for det russiske skiskytterne. Traktorstråle. Traktorstråle er en hypotetisk anordning med muligheten til å trekke til seg et objekt til et annet fra en avstand. Siden 1990-tallet har teknologi og forskning arbeidet med å gjøre «traktorstrålen» en virkelighet, hovedsakelig på mikroskopisk nivå. Å kontrollere tyngdekraft med stråler er et forskningsområde innenfor fysikken, marginalvitenskap (engelsk "fringe science"), men betegnelsen «traktorstrålen» kommer fra science-fiction-litteraturen. Det er kjent at lys innehar bevegelsesmengde og kan dytte på gjenstander – det kan blant annet utnyttes til solseil til romfartøyer. Laserlys kan også brukes til å holde små partikler på plass, en teknikk som er kjent som optiske pinsetter. Bøkene "Skylark of Space" av forfatteren E. E. Smith fra 1929 er muligens det første stedet hvor konseptet var beskrevet, men da under en annen betegnelse, «attractor beams» og «repellor beams». TV-seriene, filmene, og bøkene om "Star Trek" er blant de mest visuelle og ikoniske bruken av traktorstråle som konsept. "Star Trek" er en av de få prominente science-fiction-seriene som bruker slike stråler gjentatte ganger og referer til dem hele tiden som nettopp traktorstråler. Thomas Riggs. Thomas Cooper Riggs (født 22. mai 1903 i London, død 1976) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Riggs vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den britiske båten «Emily» som kom på andre plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Mannskapet på «Emily» var; Thomas Riggs, Edwin Jacob, Walter Riggs, Ernest Roney og Harold Fowler Walter Riggs. William Walter Riggs (født 1. januar 1877, død ukjent) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Riggs vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den britiske båten «Emily» som kom på andre plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Mannskapet på «Emily» var; Walter Riggs, Edwin Jacob, Thomas Riggs, Ernest Roney og Harold Fowler Ernest Roney. Ernest John Roney (født 8. juni 1900 i London, død 1975) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Roney vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den britiske båten «Emily» som kom på andre plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Mannskapet på «Emily» var; Ernest Roney, Edwin Jacob, Walter Riggs, Thomas Riggs og Harold Fowler Harold Fowler. Harold Gordon Fowler (født 4. januar 1886, død ukjent) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Roney vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den britiske båten «Emily» som kom på andre plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Mannskapet på «Emily» var; Harold Fowler, Edwin Jacob, Walter Riggs, Thomas Riggs og Ernest Roney Marias tempelgangs kirke (České Budějovice). Marias tempelgangs kirke (tsjekkisk: "Kostel Obětování Panny Marie") er den mest verdifulle historiske bygningen i České Budějovice. Den ble grunnlagt sammen med byen og klosteret i og befinner seg på Piaristikplassen. Den opprinnelige bygget ble stod ferdig rundt. Den er en monumental gotisk bygning med barokk og rokokko tillegg og unike middelalder freskemalerier. Selv om det ikke er noen munker igjen i klosteret blir det holdt, messe onsdager og søndager. Fra mai til oktober er kirken åpen for publikum (fra 10 til 17). Doktor ingeniør. Doktor ingeniør (forkortet dr. ing.) er en tidligere doktorgrad tildelt av NTH/NTNU, innført 1974 og utfaset 2003–2008. Det var en av to doktorgrader i tekniske fag/ingeniørfag, ved siden av doctor technicae (dr. techn.). Dr. ing. ble innført ved NTH og avløste lic.techn.-graden (lisensiatgraden i tekniske fag), som var en grad plassert under dr. techn. Dr. techn. ble følgelig lenge oppfattet som en høyere grad enn dr. ing. I løpet av 1990-tallet ble imidlertid dr. ing. fastslått å være formelt likestilt med dr. techn., noe som også innebar at man ikke kunne ta dr. techn. etter å ha først tatt dr. ing. Graden var den første graden med organisert doktorgradsprogram med veiledning (ingen doktorgrader hadde vært veiledet i Norge tidligere). Vettelandsteinen. Vettelandsteinen er en runestein funnet på Vetteland i Ogna, Hå kommune, Rogaland. "(Sønnen min) er blitt hjemsøkt av trolldom. (Jeg reiste) steinen over sønnen min. (Jeg) …dar laget disse runene" Lefdal. Lefdal Elektromarked A/S er en elektovarehandel i Norge, og har 22 utsalgssteder i landet. Lefdal er eid av Dixons Group, som også eier Elkjøp Norden. Lefdal ble startet i 1936 med første butikk på Bekkestua i Oslo. Norsk Betongforening. Norsk Betongforening er en interesseorganisasjon innen byggebransjen etablert i 1955. Pr. 31. mai 2010 hadde foreningen 902 medlemmer. Foreningen arrangerer seminarer og kurs, samt gir ut egne publikasjoner. I tillegg deler den ut arkitekturprisen Betongtavlen. FIS Marathon Cup. FIS Marathon Cup er en serie lange løp i langrenn i regi av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Marathon Cup har blitt arrangert siden 1999/00-sesongen. Louis Bréguet. Louis Charles Bréguet (født 2. januar 1880 i Paris, død 4. mai 1955 i Paris) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bréguet vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den franske båten «Namoussa» som kom på tredje plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera» og britiske «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Det var fem båter fra fem nasjoner i 8-meter klassen. Mannskapet på «Namoussa» var; Louis Bréguet, Pierre Gauthier, Robert Girardet, André Guerrier og Georges Mollard. Pierre Gauthier. Pierre Gauthier var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gauthier vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den franske båten «Namoussa» som kom på tredje plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera» og britiske «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Det var fem båter fra fem nasjoner i 8-meter klassen. Mannskapet på «Namoussa» var; Pierre Gauthier, Louis Bréguet, Robert Girardet, André Guerrier og Georges Mollard. Robert Girardet. Robert Girardet (født 1893, død ukjent) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Girardet vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den franske båten «Namoussa» som kom på tredje plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera» og britiske «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Det var fem båter fra fem nasjoner i 8-meter klassen. Mannskapet på «Namoussa» var; Robert Girardet, Louis Bréguet, Pierre Gauthier, André Guerrier og Georges Mollard. George Frederick Root. George Fredrick Root (født 30. august 1820 i Sheffield, Massachusetts, død 6. august 1895) var en amerikansk komponist og sangforfatter. Root flyttet som 25-åring til New York hvor han livnærte seg som organist og musikklærer. I 1850 hadde han fått et godt rykte og dro på turne i Europa, før han kom tilbake til USA og ble assistent for Lowell Mason ved Boston’s Academy of Music. I 1851 begynte han å skrive sanger i den amerikanske sjangeren minstrel songs under pseudonymet G. Friedrich Wurzel («Wurzel» er tysk for «rot», på engelsk «root») Han fikk skrev sanger som «The Hazel Dell» i 1853 og «Rosalie, The Prairie Flower» i 1855. Fra 1853 til 1858 bodde han i New York og samarbeidet med andre sangforfattere som Mary S. B. Dana, Frances Jane Crosby og David Nelson, før han i 1859 flyttet til Chicago for å jobbe sammen med brødrene sine med et forlag. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut ble dette viktig for Roots sanger og han begynte å skrive krigssanger. Han skrev sanger som «The First Gun is Fired», «Just Before the Battle, Mother», «Just After the Battle», «Tramp, Tramp, Tramp», «On, On, On the Boys Came Marching», «The Vacant Chair» og ikke minst det musikkstykket han er mest kjent for «The Battle Cry of Freedom». I 1872 fikk han et æresdoktorat i musikk av Universitetet i Chicago. I Norge er Root kanskje mest kjent for å ha skrevet tekst og melodi til barnesangen «Jesus elsker alle barna» som blant annet står i "Salmer 1997". Melodien til denne søndagsskolesangen er forøvrig den samme som sangen "Tramp, Tramp, Tramp". André Guerrier. André Guerrier (født 1884, død ukjent) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Guerrier vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den franske båten «Namoussa» som kom på tredje plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera» og britiske «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Det var fem båter fra fem nasjoner i 8-meter klassen. Mannskapet på «Namoussa» var; André Guerrier, Louis Bréguet, Pierre Gauthier, Robert Girardet og Georges Mollard. Georges Mollard. Georges Mollard (født 1899, død ukjent) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mollard vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den franske båten «Namoussa» som kom på tredje plass i 8-meter klassen, bak norske båten «Bera» og britiske «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Det var fem båter fra fem nasjoner i 8-meter klassen. Mannskapet på «Namoussa» var; Georges Mollard, Louis Bréguet, Pierre Gauthier, Robert Girardet og André Guerrier. VELforbundet. VELforbundet (stiftet 10. juni 2010) er en landsdekkende medlems- og serviceorganisasjon for lokalsamfunnsutvikling. Organisasjonen ble opprettet etter at Norges Velforbund ble begjært konkurs 3. mars 2010. Administrasjonen skal bygges opp til tre ansatte og organisasjonen har et styre på syv personer. VELforbundet er registrert i Brønnøysundregistrene og Frivillighetsregisteret som en landsdekkende medlems- og serviceorganisasjon for lokalsamfunnsutvikling. Organisasjonen er demokratisk organisert, av og for lokale velforeninger og andre område- og nærmiljøforeninger. VELforbundets formål er å verne om og fremme felles interesser for bo- og lokalmiljø i Norge. Dette skal gjøres ved å samle landets vel- og nærmiljøforeninger i organisasjonen. Ved årsskiftet 2010/2011 er over 1 200 velforeninger innmeldt i VELforbundet. Dette tilsvarer ca halvparten av de betalende medlemmer i det tidligere Norges Velforbund. Finn Hågen Krogh. Finn Hågen Krogh (født 6. september 1990 i Alta) er en norsk langrennsløper. Han representerer Tverrelvdalen IL. På nasjonalt nivå har han gull på 10 km fristil, og femteplass på 20 km klassisk ved junior-NM 2010. Han deltok i Junior-VM på ski 2009 i Praz de Lys Sommand. Der kom han på 8. plass på 10 km, og vant bronse på 4x5 km stafett, sammen Øyvind Ytterhus, Hans Christer Holum og Tomas Northug. Krogh ble juniorverdensmester på stafett i 2010, sammen Tomas Northug, Didrik Tønset og Pål Golberg. I tillegg fikk han bronse på 20 km med skibytte, og fjerdeplass på 5 km klassisk. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 15. januar 2011 og slo gjennom internasjonalt med etappeseier i den avsluttende 15 km jaktstarten i fri teknikk og andreplass totalt i verdenscupfinalen som avsluttet 2011-sesongen i Falun den 20. mars. Han vant sin første verdenscup stafett sammen med Eldar Rønning, Lars Berger og Petter Northug da han gikk den 2. etappen 20. november 2011 på Sjusjøen Eiksteinen. Eiksteinen er en runestein som er funnet på Eik prestegård ved Hauge i Dalane, Sokndal kommune, Rogaland. Steinen ble funnet ved opprenskning av elvebredden like vest for et gammelt brosted over Sokna i 1972. Det ble da funnet en istykkerslått blokk av karakteristisk rød granitt, og ved nærmere undersøkelser ble det funnet flere fragmenter i nærheten. Steinen er nå satt sammen og er på det nærmeste komplett. Den er utstilt i Arkeologisk museum i Stavanger. Utgravninger i 2000-01 viste at det hadde gått et gammelt veifar ned mot elva like ved funnstedet. "Sakse gjorde denne brua for at Gud som lønn skulle hjelpe hans mor Turid." Steinen går inn i en «familie» av flere steiner fra Norge, Danmark og Sverige, der en navngitt person reiser runesteinen til minne om en avdød, og at vedkommende har bygget en bro, implisitt til minne om vedkommende. Samtidig gir disse innskriftene klart inntrykk av at de er utarbeidet etter at kristendommen hadde fått fast fotfeste i landet. I og med innføring av kristendommen ble religionsutøvelsen flyttet fra den private sfære over til å bli en offentlig institusjon. Man regner derfor med at kommunikasjon fra de ytre delene av kirkesognene måtte gjøres lettere for å sikre oppmøte ved gudstjenestene. Dermed ble vesentlige opprustninger av veinettet, som for eksempel å bygge bro over elver og myrstrekninger, regnet som en god gjerning. I dette tilfellet kan man tenke seg at Sakses brobygging kunne hjelpe hans nylig avdøde mor lettere gjennom skjærsilden. Slike «brobyggersteiner» er relativt tallrike i Danmark, og særlig i Sverige. I Norge har vi bare to slike steiner; Eiksteinen og Dynnasteinen fra Gran kommune på Hadeland, Oppland. Litteratur. Aslak Liestøl: Innskrifta på Eiksteinen. "Stavanger museums årbok 1972" s.67ff Pierre Hardy. Pierre Hardy var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hardy vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagskyting frigevær bak USA. De andre på laget var Emile Rumeau, Paul Colas, Albert Courquin og Georges Roes. Liberalt demokrati. Et liberalt demokrati eller konstitusjonelt demokrati er den dominerende form for demokrati i det 21. århundre. Under den kalde krigen, ble liberale demokratier ansett som motsvaret til de kommunistiske folkerepublikkene, som var fortalere for en annen vinkel på demokratiet. I dag er motstykket til liberale demokratier det direkte demokrati eller deltagerdemokrati. Liberale demokratier kan ha en rekke forskjellige konstitusjonelle former: de kan være republikker, som USA eller Frankrike, eller konstitusjonelt monarki, som Storbritannia eller Danmark. Det kan ha et presidentsystem (USA), et parlamentarisk system (Westminster-system, UK og Commonwealth-landene), eller en hybrid, semipresidentsystem (Frankrike). Begrepet "liberal" i "liberalt demokrati" betyr ikke at regjeringen følger den politiske ideologien liberalisme. Det er i stedet en henvisning til faktumet at liberale demokratier har konstitusjonell beskyttelse av individers rettigheter over for regjeringsmakten, som først ble foreslått under opplysningstiden av filosofer (Herunder Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes), som arbeidete med sosial kontrakt. Det er i det 21. århundre mange land, som er styrt av ikke-liberale partier. For eksempel konservative, kristendemokrater, sosialdemokratiske eller en form for sosialister - som stadig regnes som værende liberale demokratier, som følge av deres regjeringssystem. Fred Haise. Fred Wallace Haise jr (født 14. november 1933 i Mississippi) er en amerikansk testflyger og astronaut. Haise fullførte flygertrening hos US Marine Corps i 1954. I 1964 var han ferdig utdannet testflyger ved USAF Aerospace Test Pilot School. I mellomtiden hadde han også fullført en flyingeniørutdannelse. Han begynte hos NASA i 1959 som testflyger, før han ble opptatt som astronaut i 1966. Etter å ha vært satt opp som reservemannskap på to romferder, Apollo 8 og 11, skulle han i april 1970 endelig få sin måneferd med Apollo 13. Som flyger av månelandingsmodulen skulle han lande på månen sammen med Jim Lovell. Slik gikk det ikke, da ferden nesten endte i en katastrofe og måtte avbrytes. Etter Apollo 13 var Haise reserve på enda en romferd, Apollo 16, før han ble satt opp som leder av Apollo 19-ferden. Denne ferden ble imidlertid avlyst. Da romferge-programmet startet opp, ledet Haise landingstestene med Enterprise. Han var også satt opp som flyger på en av de første turene, STS-2. Denne romferden ble kansellert flere ganger, og ble omsider fløyet men med et annet mannskap. Haise forlot NASA i 1979, og begynte i Grumman Aerospace. Han gikk av med pensjon derfra i 1996. Ludovic Augustin. Ludovic C. Augustin (født 1902, død ukjent) var en haitisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Augustin vant en olympisk bronsmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det haitiske laget som kom på tredje plass i lagskyting frigevær bak USA og Frankrike. De andre på laget var Astrel Rolland, Ludovic Valborge, Destin Destine og Eloi Metullus. Astrel Rolland. Astrel Rolland (født 1899, død ukjent) var en haitisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Rolland vant en olympisk bronsmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det haitiske laget som kom på tredje plass i lagskyting frigevær bak USA og Frankrike. De andre på laget var Ludovic Augustin, Ludovic Valborge, Destin Destine og Eloi Metullus. Ludovic Valborge. Ludovic Valborge (født 1889, død ukjent) var en haitisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Valborge vant en olympisk bronsmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det haitiske laget som kom på tredje plass i lagskyting frigevær bak USA og Frankrike. De andre på laget var Ludovic Augustin, Astrel Rolland, Destin Destine og Eloi Metullus. Destin Destine. Destin Destine (født 1895, død ukjent) var en haitisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Destine vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det haitiske laget som kom på tredje plass i lagskyting frigevær bak USA og Frankrike. De andre på laget var Ludovic Augustin, Astrel Rolland, Ludovic Valborge og Eloi Metullus. Eloi Metullus. Eloi Metullus (født 1892, død ?) var en haitisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Metullus vant en olympisk bronsmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det haitiske laget som kom på tredje plass i lagskyting frigevær bak USA og Frankrike. De andre på laget var Ludovic Augustin, Astrel Rolland, Ludovic Valborge og Destin Destine. Gonesse. Gonesse er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,5 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Gonesse Axel Ekblom. Axel Wilhelm Ekblom (født 22. mars 1893 i Landskrona, død 26. juli 1957 i Borås) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ekblom vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på andre tredje plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Storbritannia og Norge. De andre på laget Mauritz Johansson, Fredric Landelius og Alfred Swahn. Den evangeliske landskirke i Frankfurt am Main. Den evangeliske landskirke i Frankfurt am Main (tysk: "Evangelische Landeskirche Frankfurt am Main") var en landkirke i det tyske rike. Kirken hadde sin opprinnelse i den tidligere Fristaden Frankfurt, og bestod som selvstendig landskirke fra 1922 til 1933. Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse i 1933 ble kirken tvangssammenslått med den evangeliske landskirke i Nassau og den evangeliske landskirke i Hessen til den evangeliske landskirke i Nassau-Hessen. I 1947 gikk den endelig opp i den evangeliske landskirke i Hessen og Nassau, mens byen Frankfurt am Main idag er en del av prostiet Rhein-Main. Dixons Group. Dixons Retail plc (LSE: DXNS) er et britisk selskap og en av de største forhandlere av forbrukerelektronikk i Europa. Selskapet driver Dixons.co.uk, samt butikkene Dixons Travel, Currys, Currys.digital, PC World og Electro World sammen med mange andre merker over hele Europa, inkludert: Pixmania, Equanet og Elkjøp. Selskapet, tidligere kjent som Dixons Stores Group plc og senere DSGi, spesialiserer seg på å selge forbrukerelektronikk, audio-video-utstyr, PCer, små og store hvitevarer, fotoutstyr, kommunikasjonsprodukter og relatert finansiering og salg av tjenester (f.eks. utvidet service avtale). De selger også andre produkter og tjenester som elektriske produkter, reservedeler, reparasjoner, mobile tjenester, digital bildebehandling og utskrifter. Tidlige år. Dixons ble grunnlagt av Charles Kalms og Michael Mindel i 1937 i High Street i Southend under navnet Dixons Studios Limited. Navnet Dixons ble valgt tilfeldig fra telefonkatalogen, og var kort nok til å passe over den lille fronten på butikken. I løpet av tidlig 1940-tall satte Dixons opp syv utsalgssteder rundt om i London, men ved slutten av krigen ble virksomheten redusert til en enkelt butikk i Edgware. Stanley Kalms, sønn av grunnleggeren, begynte virksomheten i 1948 og startet å markedsføre Dixons produktene i media. I 1950 startet selskapet salg av kameraer og i 1957 åpnet et nytt hovedkontor og handelssenter i Edgware for å imøtekomme arbeidet med de 60 000 postordrekundene og for å gi administrativ back-up for sine seks butikker. Dixons ble notert på London Stock Exchange i 1962 og endret navn til Dixons Photographic Limited. [4] De kjøpte opp konkurrentene, Ascotts, i 1962 og Bennetts, i 1964. I 1967 kjøpte Dixons et 7900 kvadratmeter stort farge prosessering laboratorium i Stevenage. Charles Kalms ble etterfulgt av sin sønn Stanley i 1971. I 1972 kjøpte Dixons opp en annen konkurrent, Wallace Heaton, og i 1974 åpnet Dixson sitt distribusjonssenter i Stevenage. 1990-tallet. Dixons kjøpte Vision Technology Group (VTG) I 1993, og dette ble operert under merkevaren PC World. Senere samme år solgte selskapet postordredivisjonen av VTG. Dixons åpnet sin første Tax Free butikk på Heathrow Terminal 3 i 1994 og senere samme år lanserte de The Link, selskapets første skritt inn i kommunikasjonbransjen. Hovedkontoret ble flyttet til Hemel Hempstead samme år. I 1996 DSG kjøpte DN Computer Services, en forhandler av datamaskiner. De kjøpte også Harry Moore Ltd, en irsk elektroforhandler. I 1997 kjøpte Cellnet en 40% eierandel i The Link. Dette året ble også Dixons nettside lansert. I 1998 ble Freeserve lansert, en gratis internett-tjeneste. Det ble senere solgt til France Telecom og omdøpt Wanadoo. I 1999 kjøpte DSG Elkjøp ASA, den ledende nordiske elektroforhandleren. 2000 - d.d. I 2002 DSG kjøpte UniEuro, en ledende italiensk-baserte elektriske forhandler, og Genesis Communications, en mobiltelefon tjenesteleverandør. DSG åpnet sin første Electro World butikk i Ungarn samme år. I 2005 ekspanderte DGS til Russland og Ukraina ved å kjøpe en andel i Eldorado Group, den største elkektroforandleren i de to landene. Dixons kjøpte også 75% av FOTOVISTA, en fransk fotografisk virksomhet. I mai 2008 annonserte Dixons at det ville stenge 77 av sine 177 UK Currys.digitalbutikker etterhvert som leieavtaler på lokaler utløp de neste fem årene. Reduksjonen skyldes nyheten om at amerikanske rivalen Best Buy skulle prøve å etablere seg i Storbritannia. I januar 2008 ble 600 datateknikkere oppsagt, 250 fikk alternative stillinger i selskapet. PC Worldbutikker rapporterte om oppbevaring av store mengder ureparerte LCD- og plasmaskjermer noe som hindret butikkenes lønnsomhet på grunn av tid-til-fix garantier. I januar gikk salget ned med 10% og notater om lave reserver, knapphet og administrative hull kom for en dag. Ledere for de forskjellige merkene klaget over lite personale igjen i butikkene som følge av kuttene på 95 millioner pound organisert etter av John Browett. PC Retail magazine rapporterte at "lagermangel hos DSGi gruppen vil nå legge til rette for uro og fyre opp under sammenbruddsrykter". [35] Kreditt forsikringsselskapene har dramatisk redusert kreditt. In March 2009 the credit insurer Euler Hermes rapidly slashed cover, with DSGi being the worst hit. I mars 2009 æren selskapet Euler Hermes raskt kuttet cover, med DSGi bli hardest rammet. DSGi still continued to play down the problems. DSGi fortsatt fortsatte å tone ned problemene. I April 2010 stengte DSGi det tekniske kundesenter i Nottingham med over 450 oppsigelser. Advent. Advent er en datamaskinmerkevare drevet av Dixons Retail plc og gjør elektriske apparater som bærbare, stasjonære PCer og tablet PC s. Black. Black er et high-end elektronikk butikk åpnet av Dixons sent i 2010.. Den første hoveddelen butikken var i Birmingham, England Currys Megastore. De største elektriske forhandleren åpner nå megastores for mer av et enormt utvalg av produkter fra de minste elementene til den største. Den største Currys Megastore er i West Thurrock – Currys Megastore – Lakeside Retail Park, West Thurrock, Grays, Essex RM20 1WN. Den består av to etasjer med leid gulvplass til andre selskaper, for eksempel Blackberry, Apple og TomTom. Det sies å være den største butikken eid av Dixons Retail plc. Det er for tiden 26 Megastores, hvorav 18 er felles Megastores (se nedenfor), 7 er utelukkende Currys Megastores og det er 1 PC World Megastore på Junction 9 (M6) i Birmingham. Currys PC World Megastore. Det er nå mange felles Currys PC World Megastores i Storbritannia. Disse omfatter steder som Fulham, New Malden, Leeds, Coventry og Medway. Det er i dag 18 felles Currys PC World Megastores med mer åpning over hele landet i 2011. Currys. Currys er Storbritannias største elektriske forhandler. Det har også butikker i Irland. Selskapets primære marked er hvite og brunevarer, men også selger lille apparatet s, PC s og mobiltelefon s. Currys spesialiserer seg på home elektronikk og husholdning apparater. Currys er kjent for slagordet "Currys, ingen bekymringer", men er nå erstattet med «We Can Help". Currys Sponsorer The Simpsons på Sky1 fra 2009-i dag. Currys Digital. Currys Digital er rebranded navnet for Dixons utsalgssteder i Storbritannia (unntatt Irland og Dixons Travel butikkene opererer i UK flyplasser). Currys Digital er stemplet som en spesialist divisjon av Currys rettet mot teknologi-fokusert forbrukere med en produktportefølje som omfatter kameraer, personlige datamaskiner, lyd-og videoutstyr. Currys & PC World. En kombinert-format butikken rulles nå ut som kombinerer et utvalg av elektriske apparater og fra Currys utvalget sammen med et utvalg av datamaskiner og relatert utstyr fra PC World-kjeden. Den første rettssaken butikken ble åpnet i 2008 i Weybridge i Surrey. Butikkene i denne kjeden er først og fremst Currys og Currys Digital butikker som er blitt renovert, replanned og endret navn til det nye formatet var det, en rekke butikker som var PC World butikkene før den kombinerte formatet ble introdusert. Disse inkluderer Staines og Tottenham Court Road. Dixons Travel. Dixons Travel er nummer én teknologi forhandleren i britiske flyplasser, med totalt 31 butikker i Storbritannia og Europa. DSG Irland. DSG Irland har butikker i store byer i den Irland. DSG Irland annonsert at de ikke vil ta i bruk den nye Currys.digital branding for high-street butikker, i stedet beholde den tradisjonelle Dixons merkevarebygging, med Currys brukes utelukkende for stort format superstores. Denne beslutningen ble senere omgjort, og alle Dixons butikker har blitt endret navn til Currys, bortsett fra den ene i Jervis Shopping Centre, som ble en PC World. Electro World. Electro World er DSG's kjede av elektriske superstores i Ungarn, den Tsjekkia, Tyrkia, Polen og Hellas. I Ungarn første hyperstore åpnet i Budaörs, en by i Budapest storbyområde, i 2002. I Tsjekkia den første Electro World butikken åpnet i Praha Zlicin i 2002. I Polen første Electro World butikken ble åpnet i oktober 2005 på Targowek kommersielle senter i Warszawa. Flere butikker har siden åpnet i Ungarn, Tsjekkia og Polen. Electro World driver en Mellom-Europa distribusjonssenter rett utenfor Brno i Tsjekkia. Det lageret er det største lageret for non-food varer i dette landet. I 2009 DSGi har trukket seg fra Ungarn og Polen selger alle sine Electroworld utsalgssteder. Logik. Logik er en annen eier-merke brukt av DSG av rimelig forbrukerelektronikk. Logikk produktspekter omfatter Set top bokser, kabler, hvitevarer, TV, MP3-spillere og hodetelefoner. Logikk var det første selskapet til å markedsføre en TV med innebygd iPod dock. Matsui. Matsui ble DSG's Own merke av billige elektronikk selges eksklusivt i DSG's Utsalgssteder. Dens utvalg inkluderte TV-er, DVD-spillere, kabler, hvitevarer og tomme media. Matsui er nå rebranded som Currys Essentials-serien, som tilbyr grunnleggende apparater og gadgets for et lavt budsjett pris. Partmaster. Partmaster er en spesialist forhandler av reservedeler, forbruksmateriell og tilbehør til brune-og hvitevarer med over 21 års erfaring i detaljhandel elektriske produkter. Det bestandene over 1 million linjer. Κωτσόβολος (Kotsovolos). Kotsovolos er en elektrisk forhandler i Hellas. Siden september 2009 opererer det også PC City som en Store-i-butikk franchise. Pr. 2009 PC City eksisterer bare i Hellas (Athen), og opererer de innenfor Kotsovolos butikker. Elgiganten. Elgiganten opererer butikker over Sverige, Danmark og Færøyene selger hvitevarer, forbrukerelektronikk, personlige datamaskiner, kommunikasjonsprodukter og relaterte tjenester. Elkjøp. Elkjøp opererer mindre, mellomstore, store og "megastore" butikker i Norge som selger hvitevarer, forbrukerelektronikk, personlige datamaskiner, kommunikasjonsprodukter og relaterte tjenester. Gigantti. Gigantti ("Gigant") driver butikker i Finland som selger hvitevarer, brunevarer, forbrukerelektronikk, personlige datamaskiner, kommunikasjonsprodukter og relaterte tjenester. Lefdal Elektromarked. Lefdal Elektromarked opererer større butikker i Norge som selger hvitevarer, brunevarer, forbrukerelektronikk, personlige datamaskiner, kommunikasjonsprodukter og relaterte tjenester. UniEuro. UniEuro opererer butikker meste i nord vest og nord øst for Italia. Butikkene selger en blanding av høyteknologisk forbrukerelektronikk, personlige datamaskiner, hvitevarer, fotografisk utstyr, kommunikasjonsprodukter og relaterte tjenester. DSG Insurance Services. DSG Insurance Services problemer forsikringsselskaper med gavekort som deres kunder kan kjøpe nye varer dekket under forsikringen avtaler. DSGI Sourcing. DSGI Sourcing gir en sourcing service for viktige kunder. PC World. PC World er spesialist kjede av datamaskinen superstores. Det finnes over 160 butikker i Storbritannia (unntatt felles Currys PC World Stores) og 12 i Republikken Irland. Alle butikkene har en dedikert PC World Business Centre og alle har en Tech Gutter Service desk, omprofilering til kompetanse starter mai 2001 PC Line. PC Line var en egen merkevare innen PC World. Det solgte datamaskin basert elementer som laptop vesker, mus, tastatur, webkameraer, blekk og blanke plater. PC Line er nå faset ut, og navn til PC World Essentials, som Matsui har blitt Currys Essentials. PC City. PC City finnes i kontinentale Europa som en forlengelse av PC World-kjeden. Fra og med oppkjøpet av Ei System i Spania, har selskapet utvidet gjennom årene og nå har en tilstedeværelse i Spania, Portugal, Italia, Hellas og Sverige (Internett). DSG lukket sine franske butikker i juni 2007. DSGI Business. DSGI Business er spesialist leverandør av IT-løsninger til næringslivet og offentlig sektor. Den viktigste operasjonen er basert på Bury, i nærheten av Manchester. Den opererer under PC World Business. Kjøp nå! Og Equanet merkevarer, og tilbyr dedikerte bedriftskonto ledere. Den Equanet merket i seg selv tilbyr høyt kvalifiserte tekniske eksperter for å gi, administrere og vedlikeholde business IT-systemer i form av Equanet Managed Services (EMS – Formerly RITM). Selskapet har spesialisert PC World Business Business Centres i hver av mer enn to PC World butikker over hele landet, gir umiddelbar tilgang til produkter. PC World Business sponser Daily Telegraph Business Club sider. DSG Business Services. DSG Business Services selger varer til store kunder, og gir en account management system for dem. Genesis. Genesis Communications er Storbritannias største uavhengige mobile tjenester, som opererer i business to business-sektoren. Det har partnerskap med Storbritannias største mobile nettverk og tilbyr en full trådløse tjenester, inkludert maskinvare, kundekonto styring og fakturering. Genesis er også Storbritannias ledende leverandør av trådløse datatjenester til SMB-markedet, blant annet 3G og Blackberry-løsninger. Pixmania. Pixmania er et pan-europeisk e-handel forhandler. Det er tilstede i 26 land og har 7 millioner kunder i Europa. Foruten muligheten til å handle på nettet kundene kan handle og plukke opp sine produkter direkte fra Pixmania utstillingslokaler (Paris, Boulogne-Billancourt, Lille, Lyon, Marseille, Nice, Toulouse, Rennes, Brussel, Milano, Torino, Roma, Madrid, Barcelona, Lisboa og Porto). Whateverhappens. [Whateverhappens] er rebranded etterfølgeren til Coverplan. Currys sluttet å selge Coverplan i 2005, lansere whateverhappens som erstatning sin. Produktet støtter tilbys på de fleste elektriske kjøp fra Currys og nå Currys.digital og PC World, og over tre millioner avtaler har blitt solgt. Dette er også snart skifte navn til "vite hvordan". FOTOVISTA. FOTOVISTA er en fransk fotografiske virksomhet grunnlagt som Studio National i 1970 av brødrene Pierre og Jean-Claude Rosenblum. Mauritz Johansson. Gustaf Mauritz Johansson (født 19. mars 1881 i Bottnaryd, død 7. oktober 1966 i Lidingö) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Johansson vant to olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Norge. De andre på laget Otto Hultberg, Fredric Landelius og Alfred Swahn. Han var også med på laget som kom på tredje plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Storbritannia og Norge. De andre på laget Axel Ekblom, Fredric Landelius og Alfred Swahn. Otto Hultberg. Otto Ferdinand Hultberg (født 14. november 1877 i Kågeröd, død 24. november 1954 i Göteborg) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hultberg vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Norge. De andre på laget Mauritz Johansson, Fredric Landelius og Alfred Swahn. Alfred North Whitehead. Alfred North Whitehead, OM (født 15. februar 1861 i Ramsgate i Kent i England, død 30. desember 1947) var en engelsk matematiker som ble filosof. Han skrev om algebra, logikk, matematikkens fundament, vitenskapsteori, fysikk, metafysikk og pedagogikk. Whitehead overvåket doktoravhandlingene til Bertrand Russell og Willard Van Orman Quine, og således påvirket logikk og bortimot all senere analytisk filosofi. Han skrev den epokegjørende "Principia Mathematica" sammen med Russell. Whitehead uttalte en gang i en berømt spissformulering at all filosofi er bare en fotnote til Platon. Liv og virke. Whitehead ble født i Ramsgate i Kent, England. Selv om hans bestefar, Thomas Whitehead, hadde grunnlagt Chatham House Academy, en anerkjent skole for gutter, fikk han sin utdannelse ved Sherborne School i Dorset, den gang beskrevet som en av de beste offentlige skoler for gutter i Storbritannia. Hans barndom har blitt beskrevet som overbeskyttet, men på skolen utmerket han seg i sport, matematikk, og var overprefekt for sin klasse. I 1880 ble Whitehead immatrikulert ved Trinity College på University of Cambridge hvor han var fjerde best og fikk sin Bachelor of Arts i 1884. han ble valgt til "fellow" av Trinity i 1884 og han underviste og skrev om matematikk ved lærestedet fram til 1910, men tilbrakte 1890-tallet med å skrive sin avhandling om universal algebra ("Treatise on Universal Algebra", 1898) og på 1900-tallet samarbeidet han med sin tidligere student Bertrand Russell med å skrive det som ble den første utgaven av "Principia Mathematica". I 1910 trakk han seg fra sin posisjon ved Trinity College i protest mot oppsigelsen av en kollega på grunn av en utenomekteskapelig affære. Han ble også i konflikt med en vedtekt hos Cambridge som begrenset perioden for en seniorforeleser til 25 år. I 1890 giftet Whitehead seg med Evelyn Wade, en irsk kvinne som bodde i Frankrike. De fikk en datter og to sønner. Den ene sønnen døde i krigshandlinger i den britiske hærens flyvåpen under den første verdenskrig. Samtidig tilbrakte Russell det meste av 1918 i fengsel på grunn av sine pasifistiske aktiviteter. Selv om Whitehead besøkte sin medforfatter i fengselet tok han ikke hans pasifisme alvorlig samtidig som Russell fnyste over Whiteheads senere spekulative platonisme og panpsykisme (læren om at alle ting er besjelet). Etter krigen var Russell og Whitehead sjelden sammen, og Whitehead bidro ikke til 1925-utgaven av "Principia Mathematica". Whitehead var alltid interessert i teologi, særlig på 1890-tallet. Hans familie var dypt forankret i den engelske kirke: hans far og onkler var sogneprester mens han bror kom til å bli biskop av Madras i India. Kanskje påvirket av hans hustru og skriftene til kardinal John Henry Newman begynte han heller mot den katolske kirke. Før den første verdenskrig hadde han betraktet seg som agnostiker, men senere vendte han tilbake til religionen, skjønt uten å knytte seg til et bestemt kirkesamfunn. Whitehead utviklet en ivrig interesse for fysikk: hans doktoravhandling dissertas for å bli "fellow" undersøkte James Clerk Maxwells syn på elektrisitet og magnetisme. Hans syn på matematikk og fysikk var mer filosofisk enn rent vitenskapelig. Han var mer opptatt av deres utstrekning og vesen enn av en særskilt læresetning og teorier. Han var president i Samfunnet for Aristoteles fra 1922 til 1923. I tiden mellom 1910 og 1926 tilbrakte han hovedsakelig ved University College London og Imperial College London hvor han underviste og skrev om fysikk, vitenskapsteori, og teorier om undervisning. Han var "fellow" ved Royal Society siden 1903 og valgt inn i British Academy i 1931. I fysikk artikulerte Whitehead en rivaliserende doktrine til Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Hans teori om gravitasjon er nå diskreditert ettersom den forutså omskifteligheten av gravitasjonskonstanten G som ikke i overensstemmelse med eksperimentale funn. Et verk av mer varig verdi var hans "Enquiry Concerning the Principles of Natural Knowledge" (1919), et nyskapende forsøk på å avstemme de filosofiske prinsippene i fysikken. Den har i midlertidig hatt liten innflytelse på retningen av moderne fysikk. Whiteheads adressering for presidentskap i 1916 til den matematiske foreningen i England, "The Aims of Education" («Utdannelsens mål») i boken med samme tittel (1929a) kritiserte den formalistiske tilnærmingen til moderne britiske lærere som ikke brydde seg større om kultur og egenlæring: «Kultur er tankenes aktivitet, og mottagelsesevne til skjønnhet og menneskelig følelser. Rester av informasjon har ingenting med dette å gjøre.» I 1924 inviterte Henry Osborn Taylor den da 63 år gamle Whitehead til virkeliggjøre sine ideer og undervise i filosofi ved amerikanske Harvard University. Dette var et emne som fascinerte Whitehead, men som han ikke tidligere hadde studert eller undervist i. Ekteparet Whitehead tilbrakte resten av deres liv i USA. Han pensjonerte seg fra undervisning i 1937. Da han i 1947 døde i Cambridge i Massachusetts. Det var ingen begravelse og hans legeme ble kremert. Whitehead hadde meninger om omfattende mangfold av menneskelig bestrebelser. Disse meningene ble uttrykt i mange essayer og taler som holdt om en rekke emner mellom 1915 og til sin død. Han forelesninger ved Harvard (1924–1937) er fylt med sitater fra han favorittpoeter, Wordsworth og Shelley. De fleste ettermiddager på søndagene da ekteparet Whitehead tilbrakte i Massachusetts holdt de åpent hus hvor alle studenter var velkomne, og disse samtalene fløt fritt. En del "obiter dictum" som Whitehead samtalte om ved disse anledningene ble tatt opp på bånd av Lucien Price, en journalist i Boston, utga dem i 1954. Denne bokn inkluderte også en bemerkelsesverdig bilde av Whitehead som gammel mann holdt hoff. Det var ved en av disse anledningene at den unge Harvard-studenten B. F. Skinner krediterte en diskusjon med Whitehead som inspirasjonen for hans verk "Verbal Behavior" (1957) hvor språk er analysert fra behavioristisk perspektiv. En annen student påvirket av Whitehead var Charles Malik, den som skrev utkastet til grunnpremissene i Menneskerettighetserklæringen, og senere ble president ved generalforsamling i De forente nasjoner (FN). Malik skrev hans doktoravhandling i PhD om Whitehead hvor han sammenlignet Whiteheads "Metaphysics of Time" til den av Martin Heidegger. En biografi i to bind ble skrevet av Victor Lowe (1985) og Lowe & Schneewind (1990); Lowe studerte under Whitehead ved Harvard. En omfattende vurdering av Whiteheads verk er vanskelig ettersom Whitehead aldri etterlot seg en "nachlass" (en samling av akademiske verker). Hans familie utførte hans instruksjoner at alle hans papirer skulle bli ødelagt etter hans død. Det finnes heller ingen kritisk utgave av Whiteheads forfatterskap. Mainbanen. Mainbanen er en tysk dobbeltsporet elektrifisert jernbanestrekning mellom Mainz og Frankfurt am Main, den går langs Mains sydlige breddd og er en av de tyske hovedstrekningene. Opprinnelig gikk strekningen via holdeplassen "Forsthaus" over "Friedensbrücke" til "Main-Neckar-Bahnhof". 16. januar 1882 ble denne strekningen erstattet av strekningen via Niederrad. Strekningen ble elektrifisert 15. desember 1958. Clarence Platt. Clarence Bitters Platt (født 28. oktober 1873 i Camden i New Jersey, død ukjent) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Platt ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen i trap med 363 poeng, tre poeng mer enn sølvmedaljevinnerne fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det amerikanske laget var Frank Hughes som sjøt 92 poeng, Samuel Sharman (92), William Silkworth (90), Frederick Etchen (89), John Noel (87) og Clarence Platt (74). Hygronoma dimidiata. "Hygronoma dimidiata" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Denne arten lever ved ferskvann og kan gå på vannet. Utseende. En liten (2,5-3 millimeter), slank, brunlig kortvinge. Antennene er middels lange. Hodet er firkantet, omtrent så bredt som pronotum, som er rektangulært, litt lengre enn bredt, og grovt punktert. Dekkvingene er noe lengre enn pronotum og tofargeede: mørke i den fremre delen, lyst gulbrune i den bakre. Bakkanten er rett. Bakkroppen er slank og parallellsidig, beina nokså lange og tynne. Levevis. Denne billen lever ved ferskvann, og kan gå på vannet, godt hjulpet av vannavstøtende hår på føttene. Den kan finnes i sumper og ved dammer og næringsrike vann. Om vinteren kan billene finnes i bladslirer av dunkjevler ("Typha" spp.). James Montgomery (skytter). Robert James Montgomery (født 20. september 1891 i Ontario, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Montgomery vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindere enn gullmedaljevinnerne fra USA. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det canadiske laget var George Beattie som skjøt 92 poeng, James Montgomery (92), Samuel Vance (89), John Black (87), William Barnes (85) og Samuel Newton (73). Diglotta submarina. "Diglotta submarina" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Denne arten lever i fjæra. Den er eneste norske representant for slekten "Diglotta", som omfatter åtte kjente arter av biller som alle lever ved havet. Utseende. En liten (ca. 2 millimeter), slank, mørkfarget kortvinge. Arten kjennes lett på de svært reduserte dekkvingene. Hodet er stort og bredt, litt bredere enn pronotum, som har rundede sider og er bredest et stykke foran midten. Dekkvingene er redusert til små skjell som ikke helt møtes i midten, flygevinger mangler. Bakkroppen er slank ved roten, bredest nær spissen. Beina er ganske korte. Levevis. "Diglotta submarina" lever i fjæra, arten hører til de insektene som er sterkest knyttet til det marine miljøet. Samuel Vance. Samuel Goodwin Vance (født 30. mars 1879 i Ontario, død 29. desember 1976) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Vance vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindere enn gullmedaljevinnerne fra USA. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag, men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert. Deltakerne på det canadiske laget var George Beattie som skjøt 92 poeng, James Montgomery (92), Samuel Vance (89), John Black (87), William Barnes (85) og Samuel Newton (73). John Black. John Hutchison Black (født 1883 i South Ayrshire i Skottland, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Black vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindere enn gullmedaljevinnerne fra USA. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det canadiske laget var George Beattie som skjøt 92 poeng, James Montgomery (92), Samuel Vance (89), John Black (87), William Barnes (85) og Samuel Newton (73). Encephalus complicans. "Encephalus complicans" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Encephalus", kjennetegnet ved uvanlig bred kroppsform. Utseende. En liten (ca. 3 millimeter), bred, brunlig kortvinge. Med sin nærmest eggformede kropp skiller denne arten seg markant fra andre Aleocharinae. De ligner mest på medlemmer av familien Leiodidae, om man ser bort fra de korte dekkvingene. Antennene er ganske korte, omtrent så lange som hodets bredde. Hodet er mye bredere enn langt, firkantet med nokså små fasettøyne. Pronotum er omtrent dobbelt så bredt som langt, forkanten bredt innskåret. Dekkvingene er ganske korte, bakkroppen kort og trinn. Levevis. I Norge er den nokså sjelden og bare funnet ved Oslofjorden. Ellers ser den ut til å være utbredt i mye av Europa, men den er noenlunde vanlig bare i Storbritannia. Kirken i den gammelprøyssiske union. Kirken i den gammelprøyssiske union (tysk: "Kirche der Altpreußischen Union") var en landkirke i kongedømmet Preussen og senere Fristaten Preussen som eksisterte under forskjellige navn fra 1817 til 1945. Den 28. september 1817 forordnet kong Fredrik Vilhelm III av Preussen foreningen av den reformerte kirke og den evangelisk-lutherske kirke til en felles «forent kirke». Etter den sjette koalisjonskrigen og en pietistisk vekkelsesbevegelse, kom kongen til den erkjennelse at skillene mellom de evangelisk-reformerte, som omfattet hugenotter, de regjerende hohenzollerne og befolkningen i Niederrhein, deler av Hunsrücks og deler av Bergisches Land og Siegerland på den ene siden, og de evangelisk-lutherske på den andre, var uhensiktsmessig. Med den nå forente kirke, dreide det seg i første rekke om en forvaltningsunion og ikke en felles trosbekjennelse, selv om det også fantes samfunn med en forent bekjennelse. Arkitekturåret 1265. Arkitekturåret 1265 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1265. William Barnes (skytter). William Barnes (født 1876, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Barnes vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det canadiske laget som kom på andreplass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindere enn gullmedaljevinnerne fra USA. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det canadiske laget var George Beattie som skjøt 92 poeng, James Montgomery (92), Samuel Vance (89), John Black (87), William Barnes (85) og Samuel Newton (73). Samuel Newton. Samuel Robert Newton (født 23. november 1881, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Newton vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindere enn gullmedaljevinnerne fra USA. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det canadiske laget var George Beattie som skjøt 92 poeng, James Montgomery (92), Samuel Vance (89), John Black (87), William Barnes (85) og Samuel Newton (73). Corenne Bruhns. Corenne Bruhns (født 31. januar 1991 i Naperville i Illinois) er en kunstløper og isdanser som representerer Mexico i internasjonale mesterskap. Bruhns ble nummer 4 i det meksikanske juniormesterskapet i kunstløp i Guadalajara i 2007. Som senior har Bruhns deltatt i flere internasjonale mesterskap i isdans. Hun oppnådde en 11. plass sammen med sin daværende dansepartner Andrew Lavrik i fire-kontinent mesterskapet i 2010 og en 10. plass sammen med sin dansepartner Benjamin Westenberger i fire-kontinent mesterskapet i 2011. Landherskapets kirkeregiment. Landherskapets kirkeregiment (tysk: "Landesherrliche Kirchenregiment") eller summus episcopus er et uttrykk som stammer fra tysk retts- og kirkehistorie. Det beskriver en religiøs enhet (regimentet) som ledes av innehaveren av et territorium (landsherrene), og ble benyttet innenfor det evangeliske kirkevesens territorium frem til opprettelsen av Weimarrepublikken i 1918. På samme måte som i de skandinaviske lutherske kirkene var territoriets verdslige herre også kirkens øverste leder, men overlot i praksis styringen til en synode eller kirkemøte. Det som etter reformasjonen skilte de tyske reformerte kirkene var særlig synet på nattværden. newadvent.org--Eventus4 (diskusjon) 23. okt 2012 kl. 02:07 (CEST) Anomognathus cuspidatus. "Anomognathus cuspidatus" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Anomognathus". Utseende. En ganske liten (1,5-1,8 millimeter) og spinkel, brun kortvinge. Antennene er middels lange, noe fortykkede mot spissen. Hodet er firkantet, med små, rundt utstående fasettøyne. Pronotum er litt bredere enn hodet og litt bredere enn langt, med rundede sidekanter, bredest noe foran midten. Dekkvingene er omtrent en og en halv gang så lange som og noe bredere enn pronotum, med nesten parallelle ytterkanter og rett avskåret bakkant. Bakkroppen er lang og smal, litt smalere ved roten enn lenger bak. Beina er nokså korte, gulaktige. Levevis. Denne lille billen lever under barken på døde trær, gjerne selskapelig. Robert Huber (skytter). Robert Waldemar Huber (født 30. mars 1878 i Helsingfors, død 25. november 1946 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Huber vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindre enn gullmedaljevinnerne fra USA og samme antall poeng som sølvmedaljevinneren fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det finske laget var Konrad Huber som skjøt 94 poeng, Robert Huber (92), Werner Ekman (91), Robert Tikkanen (83), Georg Nordblad (80) og Magnus Wegelius (79). Konrad Huber (skytter). Konrad Walentin Huber (født 4. november 1892 i Helsingfors, død 4. desember 1960 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1952 i Helsingfors. Huber vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i trap bak Gyula Halasy fra Ungarn. Han var også med på det finske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindre enn gullmedaljevinnerne fra USA og samme antall poeng som sølvmedaljevinneren fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det finske laget var Konrad Huber som skjøt 94 poeng, Robert Huber (92), Werner Ekman (91), Robert Tikkanen (83), Georg Nordblad (80) og Magnus Wegelius (79). Geostiba circellaris. "Geostiba circellaris" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Geostiba". Utseende. En liten (2,2-2,9 millimeter), slank, gulbrun kortvinge. Arten kan ligne mange av artene i den store slekten "Atheta". Antennene er forholdsvis korte og kraftige. Hodet er mørkt, rundet, med ganske små fasettøyne (mindre enn hos de aller fleste av "Atheta"-artene). Pronotum er nesten kvadratisk, med rundede hjørner. Dekkvingene er nokså korte, bare ubetydelig lengre enn pronotum. Hos hannen har hver dekkvinge en kort lengderibbe i den fremre delen. Bakkroppen er temmelig lang og slank, hos hannen har det nest-bakerste ryggleddet en opphøyd, avlang knøl. Beina er gulaktige og middels lange. Levevis. "Geostiba circellaris" lever mellom mose og løvstrø på skogbunnen, der den er en av de aller vanligste billene. Gladys Orozco. Gladys Guadalupe Orozco Montemayor (født 15. april 1983 i Monterrey) er en meksikansk kunstløper. Orozco vant gullmedalje i det nasjonale mesterskapet i 1995, 2001 og i 2004. Under VM i kunstløp 2002 i Nagano fikk Orozco en 37. plass. Beste internasjonale plassering for Orozco som senior er en 19. plass i fire-kontintenters turneringen i 2002. Gladys giftet seg med den kanadiske kunstløperen Elvis Stojko i Las Vegas den 20. juni 2010. Silusa rubiginosa. "Silusa rubiginosa" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Silusa". Utseende. En liten (3-3,8 millimeter), middels slank, brun kortvinge. Hodet er litt lengre enn bredt, rundet, med små, litt utstående fasettøyne, overflaten grovt punktert. Pronotum er nært en og en halv gang så bredt som langt, med rundede sider. Dekkvingene er betydelig lengre og ubetydelig bredere enn pronotum, med litt rundede sider. Den bakre delen er bredt rundet uthulet. Bakkropp og bein er ganske slanke. Levevis. Arten finnes der det flyter ut sevje fra skader på trær, særlig på alm. Werner Ekman. Werner Nicolai Ekman (født 15. mai 1893 i Rantasalmi, død 3. oktober 1968 i Seinäjoki) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ekman vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindre enn gullmedaljevinnerne fra USA og samme antall poeng som sølvmedaljevinneren fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det finske laget var Konrad Huber som skjøt 94 poeng, Robert Huber (92), Werner Ekman (91), Robert Tikkanen (83), Georg Nordblad (80) og Magnus Wegelius (79). Georg Nordblad. Georg Julius Wilhelm Nordblad (født 24. august 1894 i Helsingfors, død 15. august 1970 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Nordblad vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap med 360 poeng, tre poeng mindre enn gullmedaljevinnerne fra USA og samme antall poeng som sølvmedaljevinneren fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det finske laget var Konrad Huber som skjøt 94 poeng, Robert Huber (92), Werner Ekman (91), Robert Tikkanen (83), Georg Nordblad (80) og Magnus Wegelius (79). Folkekrav (Tyskland). Et folkekrav (tysk: "Volksbegehren") er i Tyskland et instrument for det direkte demokratiet. Det gjør det mulig for landets borgere å bringe et politisk tema eller lovforslag opp i parlamentet. For at folkekravet skal bli behandlet av Forbundsdagen eller en av Landdagene, må de som har initiert kravet samle et bestemt antall underskrifter fra personer med stemmerett innen en bestemt frist. Parlamentet står fritt til å akseptere eller avvise kravet. I Tyskland er folkekrav alltid det siste skritt for å få til en folkeavstemning. Konstitusjonell republikk. En konstitusjonell republikk er en stat, der statssjefen og andre tjenestemenn er representanter for folket og må styre etter eksisterende Konstitusjonell lov som begrenser styresmaktens makt over landet innbyggere. Fordi statssjefen er folkevalgt, må landet være en republikk og ikke et monarki. I en konstitusjonell republikk er den utdøvende, den lovgivende og den dømmende makt delt opp i tre forskjellige organer. Cordalia obscura. "Cordalia obscura" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Cordalia". Utseende. En liten (2-2,8 millimeter), gulbrun kortvinge. Den ligner mye på artene i slekten "Falagria" men skiller seg fra disse på det nesten kuleformede pronotum og det mer rundede hodet. Antennene er brungule og forholdsvis lange. Hodet er svart, rundet med forholdsvis store men ikke utstikkende fasettøyne, bakerst snevret inn til en ganske smal "hals". Pronotum er lite og rundet, nesten sirkelrundt sett ovenfra, uten antydning til markerte bakhjørner. Dekkvingene er forholdsvis brede, med rundede ytterkanter, uten lengdefurer. Bakkroppen er slank, med markerte sidekanter. Beina er lange og tynne. Levevis. Denne billen finnes mellom råtnende plantemateriale. Lennart Hannelius. Lennart Vilhelm Hannelius (født 8. november 1893 i Hangö, død 4. mai 1950 i Stockholm) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hannelius vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1924 i Paris. han kom på tredje plass på 25 m silhuettpistol bak Henry Bailey fra USA og Vilhelm Carlberg fra Sverige. Pycnota paradoxa. "Pycnota paradoxa" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Pycnota". Den lever i reirene til små pattedyr. Utseende. En liten (2-2,5 millimeter), tettbygd, gulbrun kortvinge. Kroppen er temmelig jevnbred. Hodet er bredt, med små fasettøyne og markerte bakhjørner. Pronotum er bredere enn langt, nesten rektangulært. Dekkvingene er noe lengre og litt bredere enn pronotum, med rette sidekanter og rett bakkant. Levevis. Denne arten lever i reirene til små pattedyr, sjeldnere i fuglereir. Lenger sør i Europa er den hyppigst funnet i moldvarpreir. Bachhaus Köthen. Bachhaus Köthen var bostedet til komponisten Johann Sebastian Bach mens han bodde i Köthen (Anhalt) i perioden 1717 til 1723. Med stor sannsynlighet bodde han i Schalaunischen Straße 44 fra desember 1717 til 1719, deretter flyttet han inn i et nybygg i Wallstraße 25/26, midt i Köthens barokk-kvartal (Köthener Barockviertel). Huset som sto på det første stedet er erstattet av et nytt hus, på det andre står fremdeles nybygget Bach var den første leieboer i. Huset er i dag en del av et pleiehjem ("Pflegeheim St. Elisabeth"). Erik Asmussen. Paviljonger for 1-8 klasse, Kristofferskolan i Bromma Erik "Abbi" Asmussen, født 2. november 1913, død 29 august 1998, var en dansk arkitekt virksom i Järna i Sverige. Asmussen var inspirert av antroposofisk arkitektur og regnes som en av retningens viktigste bidragsytere. I 1981 fikk Asmussen tildelt 1977-årets Kasper Salin-pris for Rudolf Steinerseminariet (Järna) som Stiftelsen Rudolf Steinerseminariet var byggherre for. Crataraea suturalis. "Crataraea suturalis" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Crataraea". Den finnes mest i tilknytning til husdyr Utseende. En liten (2,3-3 millimeter), brun kortvinge, kroppsformen forholdsvis bred og kompakt. Hodet er rundet med ganske små fasettøyne, pronotum mye bredere enn langt med rundede sider. Dekkvingene har et bredt søkk i den bakre delen. Bakkroppen er parallellsidig til rett foran spissen, med markerte sidekanter. Levevis. Denne arten påtreffes hyppigst i fjøs, staller og andre husdyrrom, der den lever mellom råtnende halm og gjødsel. Den kan også forekomme i fuglereir. Filigran. Filigran er en delikat og vanskelig form metallarbeid innenfor smykker. Det innebærer smykker gjort av meget tynne tråder (latin "filum") og små kuler (latin "granum"), derav navnet, som bøyes, vriddes og loddes fast. Kulene, vanligvis av gull eller sølv, festet i kryss eller etter hverandre i mønster med små mellomrom. Det innebærer at tråder blir vridd og festet sammen til det utgjør et objekt. En motsatt teknikk som ikke må forveksles med filigran er å punktere et eksisterende metallobjekt med hull i bestemte mønstre. Filigran minner en del om knipling i broderiarbeid på tøy. I de siste århundrene har filigran holdt seg meget populært i India og i metallarbeid i andre asiatisk land. Det var også populært i Frankrike fra 1660 og fram til slutten av 1800-tallet. Selv om filigran har blitt en særegen gren inn for gullsmedarbeid i moderne tid har det i historisk tid var en del av det generelle håndverket til en gullsmed. Filigran går således tilbake til oldtiden og har vært populært i mange kulturer som bevis på en gullsmeds tekniske håndverksmessige dyktighet, blant annet i norrøn kunst i middelalderen. Tinotus morion. "Tinotus morion" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Tinotus". Den finnes mest under gammel, inntørket møkk. Utseende. En liten (1,9-2,6 millimeter), tettbygd, svart kortvinge, kroppsformen er bred og kompakt. Den ligner på en liten "Aleochara" men skiller seg fra disse på en del anatomiske detaljer, i tillegg er den tydelig mindre enn de norske "Aleochara"-artene. Hele dyret bortsett fra de rødbrune beina er svart på farge og litt matt. Hodet er ganske stort med små fasettøyne, pronotum mye bredere enn langt. Dekkvingene er en del lengre enn pronotum, med tvert avskåret bakkant. Levevis. Denne billen er å finne i inntørket møkk, kanskje særlig under gamle kuruker. Devia prospera. "Devia prospera" er en bille som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). Den er eneste norske representant for slekten "Devia". Utseende. En liten, brun kortvinge, kroppsformen ganske bred. Pronotum er ovalt, bredere enn langt, med helt avrundede hjørner. Dekkvingenes bakkant er litt innskåren innenfor bakhjørnene. Levevis. Arten lever på mudrete elvebredder, men kan også påtreffes i andre, lignende miljøer. Natalia Kills. Natalia Cappuccini (født 15. august 1986), bedre kjent under artistnavnet Natalia Kills, er en britisk artist, låtskriver, skuespillerinne og kortfilmregissør basert i London og Los Angeles. Kills har en platekontrakt med Kon Live Distribution Akon. Kills droppet sin første solosingel, "Mirrors", i 2010. Den er planlagt utgitt på verdensbasis i april 2011. Hennes debutalbum, "Perfectionist", kommer i salg 1. april 2011 i Tyskland, med en amerikansk utgivelse forventet 22. april 2011. Kills har tidligere brukt artistnavnene "Natalia Cappuccini" og "Verbalicious". Scaphisoma. "Scaphisoma" er en slekt av biller som lever av og på sopp. De hører til underfamilien dråpebiller (Scaphidiinae) i den artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). Det er kjent over 600 arter, seks av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (1,5 – 2 mm), ovale, svært blanke biller, brune eller svarte. De norske artene er ensfargede, men det finnes også noen med flekker på dekkvingene. Antenner og bein kan foldes tett inntil kroppen slik at hele billen blir glatt og dråpeformet, og svært vanskelig å få tak på. For ekesmpel er det nesten umulig å plukke opp en slik bille med en pinsett. Hodet er bredt med små fasettøyne. Antennene er temmelig lange og ganske tynne, de to innerste og tre ytterste leddene noe tykkere. Brystskjoldet (pronotum) er glatt, blankt og hvelvet, fint punktert, med jevnt kurvede sidekanter. Dekkvingene er jevnt rundede, glatte, fint punkterte, med en fure (sømstripen) langs innerkanten men ellers uten lengdestriper. De er tvert avkuttet bak og dekker ikke bakkroppsspissen på levende eksemplarer. På døde eksemplarer i samlinger er ofte bakkroppen skrumpet sammen slik at den er fullstendig dekket av dekkvingene. Bakkroppen er tilspisset bak. Beina er lange og spinkle. Levevis. Slekten "Scaphisoma" er knyttet til poresopper (kjuker) som vokser på død ved. Dråpebillene er stort sett skogsinsekter. Marcus Dinwiddie. Marcus William Dinwiddie (født 27. august 1907 i Washington, D.C., død 20. august 1951 Oak Ridge i Tennessee) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dinwiddie vant en olympisk sølvmedfalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 50 meter rifle liggende bak Charles Coquelin de Lisle fra Frankrike. Det var 66 deltakere fra nitten nasjoner som deltok og konkurransen 50 m rifle liggende ble avviklet 23. juni 1924. České Budějovice (distrikt). České Budějovice er et distrikt ("okres") i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Distriktshovedstaden er České Budějovice. Fullstendig liste av kommuner. Adamov - Bečice - Borek - Borovnice - Boršov nad Vltavou - Branišov - Čakov - Čejkovice - Čenkov u Bechyně - České Budějovice - Dobrá Voda u Českých Budějovic - Dobšice - "Dolní Bukovsko" - Doubravice - Habří - Hartmanice - Heřmaň - Hlavatce - Hlincová Hora - Hluboká nad Vltavou - Homole - Horní Kněžeklady - Horní Stropnice - Hranice - Hvozdec - Chrášťany - Jankov - Jílovice - Kamenná - Kamenný Újezd - Kvítkovice - Lipí - Lišov - Modrá Hůrka - Mokrý Lom - Nová Ves - Nové Hrady - Olešnice - Ostrolovský Újezd - Petříkov - Planá - Plav - Radošovice - Římov - Sedlec - Staré Hodějovice - Střížov - Svatý Jan nad Malší - Štěpánovice - Trhové Sviny - Týn nad Vltavou - Vlkov - Záboří - Zahájí - Zvíkov - Žabovřesky - Žár - Josias Hartmann. Josias Hartmann (født 3. april 1893, død 29. oktober 1982) var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hartmann vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 50 meter rifle liggende bak Charles Coquelin de Lisle fra Frankrike og Marcus Dinwiddie fra USA. Det var 66 deltakere fra nitten nasjoner som deltok og konkurransen 50 m rifle liggende ble avviklet 23. juni 1924. Bergensbanevisa. "«Bergensbanevisa»" er et skillingstrykk som skal være laget av Ferdinand Iversen, en rallar som arbeidet noen år i Sverige, og senere ved Bergensbanen. Skillingsvisen kom på trykk i aviser og blader, og trykket dem også opp selv som skillingstrykk, og reiste rundt og solgte de. «Bergensbanevisa» er fra 1908, og er en av de mest kjente visene hans. Den synges til melodien Ved Bohusläns kyster. Teksten. 1.Blant villeste fjelle i ødeste trakt en bane fra Bergen vi ferdig har lagt, på skinnene ruller det lastede tog hvor ulven for år siden jog. 2.Fra øst og til vestland et ferdselens band er knyttet av rallarens dyktige hand, men lønnen var liten som staten oss ga kun ofte en kranseløs grav. 3.Her reistes et verk i den evige sne som fremtides slekter med stolthet kan se, her trossedes faren med skjemt og med sang til feiselens liflige klang. 4.I Grotust barakke ved høyfjellets topp jeg stemmer min harpe i kveldstunden opp, jeg sjunger om banen som ferdig vi fikk tross snestormens gjevne musikk. 5.Jeg sitter og lytter til uværets gru det er som om ruten vil springe i tu men rallarens liv er med stormene vandt vi titt har det verre iblant. 6.Det knaker i brakken som løftes den vil fast bolterne binder i fjellet den til, men sikker den stander i dag som i går som rallaren år etter år. 7.Jeg minnes i vår da på fjellet vi kom provianten var oppsluppet kassen var tom, og sjefen oppsøkte og ventet på knog og straks han i arbeid oss tok. 8.Vi ganger til knoget tunnelen den står som da vi forlot den det forrige år, i skakten vi skrømmer i bund og i tak og snart lyder salvenes brak. 9.I storm og i stille vi hugger på rad, og uken den ganger så munter og glad, når savnet av flickor gjør rallaren stur han tager til byen en tur. 10.Vi driver tunnellen med gladeste sang og salvene smeller en sommer så lang, her er et forandring thi livet oss bød en kamp for det daglige brød. 11.Vår mat den er kraftig men simpel for den der dovner sitt liv i det gudfylte hjem, men smaker den gjør thi vår kokke hun er lik snusen vi alle har kjær. 12.Nu har jeg besjunget om rallarens ferd en prest er han bleven ei heller en lerd, men midt i vårt samfunn med heder han står en heder som mengden ei når. 13.Nu kjører man stolt på arbeidernes verk for flotte kupéer en jernhest så sterk, men midt i berusningens glimmer og prakt man glemmer hvem banen har lagt. 14.Og når den skal åpnes til krig og til fred,med herlige fester og kongen er med, hvem tenker å ham som på anlegget ga sin ungdom, sitt liv for en grav. 15.Men nu vil jeg slutte min vise med hast mens plogen ved Finse i sne sitter fast, når linjen er åpen vi siger farvel til Noriges værharde fjell. 16.Hvis nogen vil vite hvem sangeren er så er jeg en kompis av rallaren her, i fjell og tunneller jeg arbeidet har og sist jeg ved grusningen var. Kalle Petterson och Josefina. "«Kalle Petterson och Josefina»" er et skillingstrykk som synges til melodien «Ved Idas grav». Forfatteren er ukjent, og skillingsvisen betegnes ofte som en rallarvise. Teksten. 1.Nu jag sjunga vill för er en liten sång, den har tröstat mig i livet mången gång, om min älskogs korta lycka och om sorgen lång och grå, ty den minnes Kalle Petterson ändå. 2.Jag var i min gröna ungdoms tjugo år, hon var trettisju och hade krusigt hår. Jag var älskogoerfaren, jeg var trogen i min håg hon var falsklig som skum på havets våg. 3.Än jag minns när under vårens blommors dryss, jag av Josefina fick den första kyss. Och jag även minns tyvärr den vinterkvällens timma som 4.Sedan dess så gick det kväller tiotalls, jag kom varje kväll men hon kom inte alls. Ty när jag i midnattstimmen stod med sorgset hjärta kvar 5.Men i dag så sjunger jag av hjärtans fröjd jag har ingen fru men jag är lika nöjd. Ingen bråkar när jag kommer, ingen grälar när jag går jag är ogift vare lovad här jag står. David Fall. David «Dave» Athelstane Fall (født 4. desember 1902 Fairland i Oklahoma, død 9. november 1964 i San Bernardino i California) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fall vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 10 meter tårnstup bak sin landsmann Albert White. Det var 20 stupere fra ti nasjoner som deltok i tårnstupkonkurransen som ble avviklet 19. og 20. juli 1924. Caroline Fletcher. Caroline Fletcher gift "Metten" (født 22. november 1906, død 3. april 1998) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fletcher vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1924 i Paris. Hun kom på tredje plass på 3 meter sviktstup for damer bak sine landsmenn Elizabeth Becker og Aileen Riggin. Det var 17 stupere fra sju nasjoner som deltok i damenes sviktstupkonkurranse som ble avviklet 17. og 18. juli 1924. FIS Marathon Cup 2010/11. FIS Marathon Cup 2010/11 var den 12. utgaven av FIS Marathon Cup. Det ble konkurrert i elleve renn og sesongen startet med La Sgambeda 19. desember 2010 og ble avsluttet med Birkebeinerrennet den 19. mars 2011. Český Krumlov (distrikt). Český Krumlov er et distrikt ("okres") i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Distriktshovedstaden er Český Krumlov. Området var det nedarvede hjemstedet til Rosenberg (Rožmberk) familien, hersker over Krumlov og Rozmberk. Fullstendig liste over kommuner. Benešov nad Černou - Brloh - Černá v Pošumaví - Český Krumlov - Dolní Dvořiště - Dolní Třebonín - Horní Dvořiště - Horní Planá - Hořice na Šumavě - Chlumec - Lipno nad Vltavou - Netřebice - Nová Ves - Pohorská Ves - Přední Výtoň - Rožmberk nad Vltavou - Rožmitál na Šumavě - Střítež - Světlík - Věžovatá Pláně - Vyšší Brod - Zlatá Koruna - Zvíkov Harold Clarke. Harold Clarke (født 1888, død 11. mars 1969 i Christchurch på New Zealand) var en britisk stuper som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Clark vant en olympisk bronsemedalje i stuping under 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i høye stup for menn bak Richmond Eve fra Australia og John Jansson fra Sverige. Det var 25 stupere fra 10 nasjoner som deltok i konkurransen i høye stup som ble avviklet 14. og 15. juli 1924. Theia (planet). En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med jorden for omlag 4,53 milliarder år siden. Sammenstøtet skal ha ødelagt Theia, og slynget store mengder materie i omløp rundt jorden. I følge nedslagsteorien skal noe av materien ha samlet seg og dannet månen. Også jorden skal ha blitt tilført betydelige mengder materie fra kollisjonen. Theia kan ha vært på størrelse med Mars. Planeten er oppkaltet etter titanen Theia i gresk mytologi, som fødte månegudinnen Selene. Erlend Hoff. Erlend Hoff (født 28. august 1978) er en norsk langrennsløper. Han representerer Medkila Skilag. Hoff debuterte i verdenscupen i langrenn på femmila i Holmenkollen i 2008 hvor han endte på 18. plass. I 2009 tok han bronse på 50 km i NM hvor han også ble nummer fem på 30 km dobbel jaktstart. Antonigade (København). Antonigade 3, bindingsverkshus oppført i begynnelsen av 1700-tallet. Fredet i 1986. Antonigade er en gate i Københavns indre by, som i middelalderen gikk under navnet "Lille Pilestræde". Navnet har gaten etter "Antonistræde", navngitt etter to bebyggede parseller, som lå omtrent hvor hjørneeiendommen Silkegade 6-8 ligger i dag (Bikuben). Disse tilhørte frem til reformasjonen antonitterklosteret i Præstø, en avlegger av Mårkær kloster. Da gaten ble utvidet på 1800-tallet, kom den nåværende navneformen i bruk. I gaten skal det på 1800-tallet ha bodd "dreiere" og "børstenbindere". Antonigade nr. 3 og 7 er begge oppført før 1712, men siden ombygget. Den senere stadsarkitekt Hans Wright (1854–1925) tegnet en politistasjon i nr. 11, som var virksom frem til 1990-91, hvoretter bygningen ble ombygget til kontorer. John Anders Gaustad. John Anders Gaustad (født 29. februar 1980) er en norsk langrennsløper. Han representerer Hamar SK. Gaustad debuterte i verdenscupen i langrenn på femmila i Holmenkollen i 2004, og hans beste plassering i verdenscupen er en 5. plass fra sesongåpningen på Beitostølen i 2009. Speak Now. "Speak Now" er den amerikanske artisten Taylor Swifts tredje album. Albumet ble gitt ut 25. oktober 2010 over hele verden. "«Mine»", den første singelen fra albumet, kom ut i august 2010 og ble en stor radiohit verden over. Jindřichův Hradec (distrikt). Jindřichův Hradec er et distrikt ("okres") i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Distriktshovedstaden er Jindřichův Hradec. Fullstendig liste over kommuner. Bořetín - Březina - Budeč - Cep - Červený Hrádek - České Velenice - Český Rudolec - "Chlum u Třeboně" - Číměř - Dešná - Dívčí Kopy - Dobrohošť - Dolní Pěna - Dolní Žďár - Domanín - Dvory nad Lužnicí - Hadravova Rosička - Hamr - Horní Meziříčko - Horní Němčice - Horní Pěna - Horní Radouň - Horní Skrýchov - Horní Slatina - Jarošov nad Nežárkou - Jilem - Jindřichův Hradec - Kamenný Malíkov - Kardašova Řečice - Klec - Kostelní Radouň - Kostelní Vydří - Lomnice nad Lužnicí - Lužnice - Nová Bystřice - Nová Olešná - Nová Včelnice - Nová Ves nad Lužnicí - Novosedly nad Nežárkou - Okrouhlá Radouň - Písečné - Pluhův Žďár - Ratiboř - Rosička - Smržov - Staňkov - Staré Hobzí - Staré Město pod Landštejnem - Stráž nad Nežárkou - Střížovice - Studená - Suchdol nad Lužnicí - Třebětice - Újezdec - Velký Ratmírov - Višňová - Záblatí - Záhoří - Zahrádky - Žďár - Županovice Megalopsidiinae. Megalopsidiinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet rundt 160 arter, alle i én slekt, "Megalopinus". De fleste lever i Sør-Amerika. Utseende. Små til middelsstore (2-5 millimeter), korte og kraftige, hårløse kortvinger. De kan overflatisk minne om slekten "Stenus". Hele dyret er blankt, med tallrike dype punktgroper som kan danne linjer og mønstere. Hodet er stort og bredt, mandiblene (kjevene) forholdsvis lange og framstrakte. Fasettøynene er store, rundede og utstående. Pronotum er omtrent så bredt som hodet eller litt smalere, med rundede sider. Dekkvingene er korte, med rundede sider. Bakkroppen er temmelig kort og bred. Levevis. Disse billene lever under råtne trestokker med rikelig vekst av sopphyfer. De er rovdyr og har en spesiell eteatferd der de tygger i stykker byttet og presser ut væske, som suges opp, mens de faste delene ikke spises. Tor Halvor Bjørnstad. Tor Halvor Bjørnstad (født 17. mai 1978) er en norsk langrennsløper, terrengsyklist og triathlonutøver. Han representerer Bækkelaget SK. Bjørnstad debuterte i verdenscupen i langrenn på femmila i Holmenkollen i 2002. Hans beste NM-resultater er sølv på stafetten og en individuell 4. plass på 50 km fri teknikk på Røros i 2009. Han ble dobbelt verdensmester i vintertriathlon i 2009, og vant også NM på maratondistansen i terrengsykling samme sesong. I 2011 vant han UltraBirken, terrengsykkelversjonen av Birkebeinerrittet. Krister Trondsen. Krister Trondsen (født 12. februar 1978) er en norsk langrennsløper. Han representerer Byåsen IL. Trondsen debuterte i verdenscupen i langrenn i Lahtis i 2000, og hans beste plassering i verdenscupen er en 6. plass i sprintlangrenn i Drammen 2007. Hans beste NM-resultat er sølv på 30 km i 2007. Prachatice (distrikt). Prachatice er et distrikt ("okres") i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Distriktshovedstaden er Prachatice. Fullstendig liste over kommuner. Babice - Bohumilice - Bohunice - Borová Lada - Budkov - Buk - Chvalovice - "Dub" - Dvory - Horní Vltavice - Hracholusky - Husinec - Kubova Huť - Lenora - Lužice - Malovice - Němčice - Nová Pec - Nové Hutě - Stožec - "Strunkovice nad Blanicí" - Svatá Maří - Šumavské Hoštice - Těšovice - Újezdec - Vacov - Vlachovo Březí - Vrbice - Záblatí - Namaa Alward. Namaa Al Ward (født 11. november 1953 i Al-Kadhimiya, Bagdad, Irak) er en irakisk skuespiller med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Hun er datter av den kjente billedkunstneren Khalil Al Ward (født i Kadhimiya, Bagdad, Irak, i 1924, død 9. juli 1984) og Sadiqa Al Ward (født i Kadhimiya, Bagdad, Irak). Kunstner. Al Ward har arbeidet profesjonelt som kunstner siden 1973. Hun gikk på Fine Art Institution på Faculty of Theatre i Bagdad i perioden 1972-74. Dette samtidig som hun var skuespillerinne på Nasjonalteateret og på Folketeateret Fri gruppe i Bagdad. I 1973, da hun var 19 år gammel, mottok hun prisen som beste skuespillerinne i Irak. Al Ward spilte flere store roller i en rekke klassiske stykker, der i blant Frøken Julie i stykket ved sammen navn av August Strindberg og i Et dukkehjem av Henrik Ibsen, hvor hun spilte Nora i det internasjonale kvinneåret i 1975. Al Ward var i perioden 1974-82 med på å etablere og jobbe i 60-Chairs Theater i samarbeid med professor Awni Karromi i Bagdad. I perioden mellom 1973-76 hadde hun opptredener i radio og TV i Irak. Diktaturet slår til. Samtidig som Al Ward arbeidet som skuespillerinne arbeidet hun som kvinnerrettighetsaktivist og deltok i Kommunistpartiet, noe som førte til at hun i 1976 ble fratatt sitt identitetskort og fikk forbud mot å være med på TV og film. Ingen turte å gi henne store roller på det nasjonale teateret, og hun ble til stadighet hentet til forhør. Sikkerhetspolitiet ville at hun skulle arbeide for dem, noe hun ikke godtok. I perioden 1977-81 tok hun Bachelor-grad i geologi ved det vitenskapelige fakultet på universitetet i Bagdad. Det var i denne perioden, i 1981, at sikkerhetspolitiet for første gang arresterte henne. Da de hentet henne til forhør kom de inn i salen hvor hun satt og hadde avsluttende eksamen i geologi. Den andre gangen var på hennes fødselsdag den 11. november 1981. Den tredje gangen var i januar 1982. Situasjonen ble stadig mer skremmende. Al Ward søker tilflukt. Sammen med sin mann, kunstmaleren Abathar Saoudi, hadde hun på dette tidsrommet fått to barn, som ble stadig mer redd for å miste. ”En ting er forhør og fysisk tortur, noe annet er redselen for at dine egne barn skal bli tatt”, skriver hun i boken Portrett av en nabo av Karoline Frogner hvor hun ble profilert. ”Det eneste jeg tenkte på den gangen var barna mine, og jeg bestemte meg for at vi måtte flykte”, skriver hun. Hun hadde delvis gått under jorden i lengre perioder før, og i 1982 vurderte hun om hun skulle gjøre det igjen. Men delvis på grunn av at hennes mann ikke ville delta i den håpløse krigen mellom Irak og Iran, som på dette tidspunktet herjet, og på grunn av at ingen av dem ønsket å sende av gårde barna som unge soldater i den meningsløse krigen, tok de beslutningen om å flykte. De ankom først Jordan, men måtte reise videre ettersom dette ikke var et trygt land. De samarbeidet med Irak. De levde under jorden igjen i 5 uker før de reiste videre til Syria. Der møtte de andre flyktninger, som hadde kommet dit fra Irak 4-5 år tidligere. Det var radikale intektuelle, journalister og kunstnere – gode venner og kolleger fra Irak. Men på tross for at Al Ward fikk jobb som sekretær ved et legekontor var det ikke jobb å få i Syria, noe som førte til at de 9 måneder senere dro videre til Algerie, hvor de ble boende i to år. I Algerie fikk Al Ward jobb som geolog ved et veilaboratorium, samt som skuespiller på Nasjonalteateret i samarbeid med teaterforfatteren Kateb Yassin, men mannen, som her fikk jobb som snekker, gikk det dårligere med. Etter først å ha mistet jobben og fått inndratt arbeidstillatelsen kom politiet og hentet ham for å kaste ham ut av landet. Ettersom barna sto i hans pass, ble de tatt sammen med ham. De ville sende ham til Irak, men ble overbevist om at han kunne dra til Syria, og han og barna ble sendt dit. Tiden i Norge. I Syria ble Al Ward, sammen med mannen og barna, boende i tre år. Al Ward fikk jobb som skuespiller ved Babylons frie teatergruppe i Damaskus 1984-86 og ble leder for teaterprosjekt for ungdom i Damaskus i 1986, samtidig som hun gikk på High Academy of Theatre i Damaskus i perioden 1985-87. Men etter hvert kom situasjonen også her til å tilspisse seg og de dro videre til Norge i 1987. Etter en veldig vanskelig tid, hvor de ble forhørt av politiet og flyttet hit og dit til forskjellige asylmottak, begynte Al Ward raskt å tilpasse seg sin nye situasjon. Teater. I Norge, hvor Al Ward etter hvert klarte å få opphold på humanitært grunnlag, har hun laget en rekke ulike teaterforestillinger og samarbeidet med velkjente kunstnere som Issak E. Issak, Hege Rimestad, Birgitte Grimstad, Erling Kittelsen, Kenneth Dean, Geir Lystrup, Karen Foss, Hedevig Schjødt og Erik Meling. Hun studerte videre hos blant annet Jan Lee Strasbourg (Acter Studio i New York) Mamadou Dioume (Peter Brooks Company), Rodrigo Malbran (Jaques Lecoq Intrnational School) og i Comedia del Arter, samt ved Odin Teatret i Danmark. Allerede på asylmottaket og etter noen måneder i Norge startet hun dansegruppen Tusen og en natt, som var aktiv i 2 år og hadde ulike forestillinger rundt om i landet. I 1987 etablerte, ledet og koreograferte hun for dansegruppen 1001 natt, som hadde forstillinger i Oslo og Akershus. Der i blant konserten Children of Tomorow på Folkets hus og Konserten Dansegale mot rasisme på hovedscenen på Nasjonalteateret. Deretter, i 1988, var Al Ward skuespiller, vokalist og produsent for stykket På flukt, som hadde turner i Norge og Danmark. Dette samtidig som hun underviste i teater og instruksjon, samt arbeidet både som regissør, scenepedagog og som workshop leder i flere nasjonale og internasjonale prosjekter. I 1990 etablerte Al Ward, sammen med Hege Rimestad og Hedvig Schiødt, den multinasjonale teatergruppen UR, Nora produksjon, sammen med andre kjente kunstnere. Sammen hadde de forestillinger flere steder i Norge, i de nordiske landene, i resten av Europa og i arabiske land. I forbindelse med UR, Nora produksjon, var Al Ward blant annet skuespiller og produsent i forestillingen Loulouzads bryllup av Issak E. Issak i regi av Mamadou Dioume fra Peter Brooks Company i Paris i 1995, i stykket Gyngestolens melodi av Faruk Mohammed i regi av Professor Awni Karromi i 1996, i forestillingen Fra en scenekunstners dagbok i samarbeid med forfatteren Issak E. Issak og Professor Awni Karromi i 1997, i monodramaet Clowning in Front of the Temple i regi av Erik Meling i 1998-99 og i den musikalske forestillingen Bergtatt i samarbeid med Hege Rimestad og i regi av Erik Meling i 1999. I 1992 etablerte Al Ward Teater X i samarbeid med Kenneth Dean og hadde der den eneste faste stillingen som teaterpedagog og instruktør frem til 1995. Dette samtidig med at hun i perioden 1994-2002 var arrangør og workshopsleder i Orientalsk bevegelse i dans og teater, som bl.a. fant sted i Oslo, Bærum, Høyskolen i Stavanger, Kristiansund og Bergen. Hun deltok også på kulturarrangementer i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994, der i blant i Laterna Magica hvor hun hadde en sentral rolle som vokalist og skuespiller. Oppsettingene på Hamar under Vinter-OL 1994 inngikk i Lillehammer Olympic Organizing Committees (LOOC) kulturprogram. Al Ward var blant annet hovedansvarlig for det kulturelle hovedinnslaget ved åpningen av utstillingen Bok 94 på Sjølyst samme år, for det kulturelle hovedinnslaget under 8. mars feiringen på Det Åpne Teater i regi av ressurssenteret for innvandrer- og flyktningkvinner, MIRA, i 1996. I 1994 var Al Ward skuespiller i forestillingen Kvinne mellom to kulturer sammen med Unni Damslora under Nordisk Forum i Åbo, Finland, produsert av Mira Sentret og i 1995 var hun leder og instruktør for teaterworkshop på The Nordic Train of Cultural Freedom, som var en del av Europarådets ungdomskampanje mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse. I 1994-95 var Al Ward kunstnerisk leder for teaterprosjektet SUM i regi av Oslo kommune, samt instruktør for oppsetning av teaterforestillingen ”Barbara” av Sverre Udnes på Månefisken og i 1995-96 var hun instruktør, leder og produsent for 60 Chairs Theater, som satte opp forestillingen ”Arabiske netter” av Riad Ismat på Black Box Teater. I perioden 1997-2002 etablerte og samarbeidet Al Ward med Unni Beate Sekkesæter og Nobels fredsprisvinner i 2006 Muhammad Yunus i selvhjelpsprosjektet nettverkskreditt til flyktninger og innvandrere i Oslo og Bergen i regi av Norsk Folkehjelp. I 1999 var Al Ward hovedansvarlig for festivalen Ord fra Mesopotamia, som presenterte aktive irakiske kunstnere i Norge og Nord-Europa gjennom film, teater, musikk og maleri på Internasjonalt kultursenter og museum (IKM). Samme år var hun kunstnerisk rådgiver og instruktør for forestillingen I See what I want i samarbeid med Den kjente poeten Mahmoud Darvish og Samia Gazmoz Bakri fra teateret Tel al-Fakhar i Akka. I 2001 var Al ward skuespiller og vokalist i forestillingen Jenter langs elva produsert av kvinnepolitisk styre i Oslo Arbeiderparti. Al Ward har samtidig vært politisk aktiv og hatt en rekke andre jobber, slik som på Antirasistisk senter, hvor hun arbeidet som saksbehandler for krisesaker i 1991 og Mira. Hun har vært oversetter, tolk, fordragholder og miljøarbeider for bl.a NRK, Redd Barna, Flyktninghjelpen og Røde kors. Film. Hun har samtidig deltatt i en rekke filmproduksjoner. Der i blant som skuespiller i filmen When the Generals get Angry fra 1990 av Dansk Filmverksted. I 1994 hadde hun rolle i den prisbelønte dokumentarfilmen ”Mørketid” om kvinner i krig regissert av Karoline Frogner, samt i spillefilmen Kattepiss fra 1994 regissert og produsert av Edvardo Lamora. I 1999 var hun skuespiller i ungdomserien Ansur produsert av NRK TV. I 2000 var hun skuespiller i dramaserien Fire høytider i NRK TV i regi av Leidulv Risan. Hun deltok som skuespiller i spillefilmen Bryllupet. Siden 2002 har hun deltatt i 4 dokumentarfilmer regissert av Nefise Ozkal Lorentzen; Det hendte i går, det hender i dag, som var et samarbeid mellom Interkulturelt museum (IKM) og Krigsveteranforeningen, Blås i grensene, Gender me og Ballong til Allah. Vokalist. Siden 1990 har hun vært vokalist i rekke opptredener sammen med blant annet Birgitte Grimstad, Javid Afsari, Hege Rimestad, Geir Lystrup, professor Kristin Norderval og Erling Kittelsen i blant annet Oslo konserthus, Rockefeller, Det åpne teater, Blå, Henie Onstad kunstsenter, Cosmopolite, Det norske teater og Hausmania kulturhus. I 1997 var hun vokalist i musikkvideoen Drømmen om Bagdad sammen med Hege Rimestad i regi av Kjersti Martinsen. Videoen ble kjøpt inn og vist av NRK TV. I 2004 Vokalist for innspilling av musikken til novellefilmen Zenith med musikk av Randall Meyers regissert av Brus Parramore. Hun deltok i perioden 1997-03 som vokalist på Hege Rimestads CDer Hvit pil og Fly som en stein, som mottok Spellemannprisen for barneplate 2003. I 1999-2001 arbeidet hun som skuespiller, vokalist og danser i konsertserien Stein, ild, is i regi av Rikskonsertene sammen med Hege Rimestad, Børe Flyen og lyriker Geir Lystrup i regi av Ingrid Forthun. I 2001 deltok hun i lydboken Arabiske eventyr i kombinasjon med lesning av Ellen Horn og Wenche Elena Medbøe utgitt av Kulturbro forlag med støtte fra UNESCO. I 2003-06 var hun vokalist på Malika Makouf Rasmussens CDer Dualisme og Exit Cairo. I 2010 var hun vokalist og tekstleser på Bjørn Andor Drage Cden Mariamesse. Verv. I 1998-99 var hun vært styremedlem i det kunstneriske laget for Åpen scene på Det norske teater og i 1988-2000 vært aktivt medlem av Foreign Women Group (FWG), som i 1990 etablerte MIRA-senteret. Hun er nå styremedlem i Oslo museum, Teatermuseet og IKM. Priser. En rekke priser og stipender mottok Al Ward også i Norge. I 1994 mottok hun statens Conrad Mohrs kunststipendiat og i 2005 mottok hun Hans Christian Osterøs minnefonds pris, samt fikk ære av å holde tale på 17. mai under 100 års jubileet og ved bekransningen av Henrik Ibsens grav ved Vår Frelsers gravlund. Som flyktning til Norge hadde hun under et forhør svart ”Ja, jeg kjenner Ibsen” på spørsmålet om hun kjente noen i Norge. Snorri Einarsson. Snorri Einarsson (født 21. februar 1986) er en norsk langrennsløper. Han representerer Tromsø SK. Einarsson debuterte i verdenscupen i langrenn på femmila i Holmenkollen i 2010. Under Tour de Ski 2011 deltok han på det norske laget og endte på 30. plass sammenlagt. Solieriinae. Solieriinae er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Underfamilien omfatter bare én kjent art fra Chile og Argentina, og dens systematiske plassering er usikker. Jordens historie. Jordens historie innbefatter de viktigste begivenheter og trinn som har funnet sted på jorden fra den ble dannet sammen med resten av solsystemet og fram til nå, slik de er antatt å ha skjedd i henhold til de mest fremherskende vitenskapelige teorier. Jordens alder er ca 4,54 milliarder år, som tilsvarer omlag en tredel av universets alder, og i løpet av denne tidsperioden har jorden vært gjennom voldsomme geologiske og biologiske forandringer og omveltninger. Nesten alle naturvitenskapelige disipliner har bidratt til klarlegging av jordens histories hovedtrekk. Jorden ble dannet ved sammentrekking av en urtåke, som også dannet solen og solsystemets andre himmellegemer. Den utviklet seg til en roterende skive, hvor solen ble dannet i skivens midtpunkt, og planetene vokste fram ved sammenstøt av stoff i omløp rundt skivens midtpunkt. Protojorden var dannet ti millioner år etter skivens sammentrekking begynte. Sammenstøtene og varmen fra sammentrekkingen gjorde at jorden i begynnelsen var smeltet. De tunge metallene sank ned og dannet kjernen, mens lettere stoffer fløt opp og dannet de ytre delene av jorden. På dette stadiet ble månen dannet, som et resultat av at en annen planet hadde støtt inn i protojorden. Den nye jorden ble over tid avkjølt, og det dannet seg en fast skorpe som utgjorde overflaten. Et kraftig bombardement av ismeteoritter tilførte jorden en betydelig mengde vann som dannet hav, og vanndamp og vulkansk aktivitet dannet en atmosfære, som imidlertid var uten oksygen. Kontinentene, som flyter på jordens smeltede kappe, har vært samlet og adskilt igjen flere ganger i løpet av milliarder av år. Kjemiske reaksjoner dannet organiske molekyler, som reagerte med hverandre til stadig mer sammensatte stoffer, til selvkopierende molekyl oppsto. Eirik Kurland Olsen. Eirik Kurland Olsen (født 23. mars 1987) er en norsk langrennsløper. Han representerer Lillehammer Skiklubb. Under junior-VM i 2007 tok han gull på jaktstarten over 20 km. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 14. mars 2009 i Trondheim hvor han endte på 22. plass. Strakonice (distrikt). Strakonice er et distrikt ("okres") i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Distriktshovedstaden er Strakonice. Fullstendig liste over kommuner. Bílsko - Bratronice - Březí - "Čestice" - Chlum - Chobot - Doubravice - Hajany - Hájek - Horní Poříčí - Hoštice - Kadov - "Katovice" - Kladruby - Lažánky - Lažany - Lom - Mnichov - Mutěnice - Němčice - Nová Ves - Novosedly - Osek - Přední Zborovice - Radějovice - Radošovice - Rovná - Sedlice - Skály - Štěchovice - Strašice - Střelské Hoštice - Strunkovice nad Volyňkou - Velká Turná - Volenice - Záboří - Zahorčice - Sara Svendsen. Sara Svendsen (født 15. april 1980) er en norsk langrennsløper. Hun representerer Tromsø Skiklubb. Svendsen debuterte i verdenscupen i langrenn 22. november 2003 på Beitostølen, og hennes beste individuelle plassering i verdenscupen er en 15. plass fra 2008. Hun tok bronse på stafetten under Norgesmesterskapet på ski 2007, og tok også individuell bronse på 30 km i 2009. Under Tour de Ski 2011 måtte hun bryte halvveis i konkurransen på grunn av svineinfluensa. Hun kom sterkt tilbake etter sykdommen og tok tredjeplassen i Birkebeinerrennet senere i sesongen. 8. januar 2012 vant hun det 50 km lange Jizerská padesátka i Tsjekkia. Løpet gikk i klassisk stil og inngikk i 12. I slik en natt. "I slik en natt" – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moen. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad. Handlingen. I November 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse. Hjördis Töpel. Hjördis Töpel (født 4. januar 1904 i Göteborg, død 17. mars 1987 i Göteborg) var en svensk stuper og svømmer som i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Töpel vant to olympiske bronsemedalje under 1924 i Paris, en i svømming og en i stuping. Hun kom på tredje plass i 10 meter tårnstup for damer bak Caroline Smith og Elizabeth Becker begge fra USA. Hun var også med på det svenske laget som ble nummer tre på 4 x 100 meter fri for damer bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Aina Berg, Wivan Pettersson og Gurli Ewerlund. Ole Ivars farter videre. "Ole Ivars farter videre" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1975. Tábor (distrikt). Tábor er et distrikt ("okres") i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Distriktshovedstaden er Tábor. Fullstendig liste over kommuner. Balkova Lhota - Bečice - Běleč - "Borotín" - Březnice - Budislav - Dlouhá Lhota - Dobronice u Bechyně - Dolní Hořice - Dolní Hrachovice - Dražice - Haškovcova Lhota - Hlavatce - Hodonice - Katov - Klenovice - Komárov - Košice - Lom - Meziříčí - Mezná - Mladá Vožice - Nasavrky - Nová Ves u Chýnova - Nová Ves u Mladé Vožice - Oldřichov - Planá nad Lužnicí - Radětice - Radimovice u Tábora - Radimovice u Želče - Radkov - Rataje - Ratibořské Hory - Sedlečko u Soběslavě - Sezimovo Ústí - Skalice - Skrýchov u Malšic - Slapy - Smilovy Hory - Sudoměřice u Bechyně - Sudoměřice u Tábora - Sviny - Tučapy - Val - Vesce - Veselí nad Lužnicí - Vlastiboř - Vlkov - Vodice - Zadní Střítež - Záhoří - Zálší - Želeč - Zhoř u Mladé Vožice - Zhoř u Tábora - Hayden Powell. Hayden James Richard Powell (født 25. september 1983) er jazztrompetist og komponist med base i Oslo. Powell er engelsk, men flyttet til Norge som barn og vokste opp i Molde. Han har samarbeidet med en rekke musikere og blant annet gitt ut soloalbumet "The Attic". Karriere. Han har en bachelorgrad i utøvende jazz fra jazzlinja ved NTNU (2006), og fullførte en mastergrad i utøvede jazz ved Norges Musikkhøgskole våren 2011. Powell startet karrieren som 13-åring med tradjazzbandet Dixi fra Molde, som etterhvert gav ut fire cd-er. Senere har han spilt med bl.a. Magic Pocket, Trondheim Jazzorkester og Jens Carelius i tillegg til hans egen trio. Hayden Powell har mottatt Moldejazz og Sparebank 1 sitt jazzstipend (2006), Trondheim jazzfestivals talentpris (2009), og ble sammen med bandet Magic Pocket "JazZtipendiat" i 2009/2010. Dette stipendet, som blir delt ut av Midtnorsk jazzsenter, Moldejazz og Sparebank 1, er på kr og gir mottakeren mulighet til å skrive et bestillingsverk til Trondheim Jazzorkester på Moldejazz året etter. Resultatet av dette bestillingsverket kan høres på albumet Trondheim Jazz Orchestra & Magic Pocket – "Kinetic Music". Som komponist har Powell i tillegg til nevnte bestillingsverk også skrevet for storband (Midtnorsk Ungdomsstorband, Big Boss Band, Ett Fett Storband m.m.), korps (Luftforsvarets Musikkorps, Bispehaugen Ungdomskorps) og en rekke mindre besetninger. Han har dessuten skrevet en mini-opera basert på romanen om «Dr Jekyll and Mr Hyde» (2006), og laget arrangementer til Jens Carelius sin utgivelse "The Architect" (2011). Kontakt! "Kontakt!" – norsk krigsfilm fra 1956 regissert av Nils R. Muller. Filmen er basert på en sann historie, og flere av de som var med i de virkelige hendelsene spiller seg selv. Musikken var ved Egil Monn-Iversen. Handlingen. Kort tid etter nazistenes angrep på Norge 9. april 1940, kommer den unge Oluf Reed Olsen i forbindelse med en engelsk agent, som vil ha ham til å sikre seg et tysk peileapparat engelskmennene er veldig interessert i. Oluf påtar seg oppgaven sammen med en annen motstandsmann, men når de blir tatt av Gestapo, må de flykte under transporten eller dø. Etter adskillige anstrengelser lykkes det Oluf å fortsette motstandskampen, som dog krever store ofre og langt mer enn alminnelig mannsmot. Point of Departure. "Point of Departure" er et musikkalbum med Teddy Nelson og Flying Norwegians, utgitt i 1978. Jan «Jay» Aarum. Jan «Jay» Aarum (født 1937) er en norsk vitsetegneserietegner. «Jay» begynte å tegne for norske aviser og ukeblad i 1969. Rundt årsskiftet 1969/1970 begynte han serien "Moro med Jan". Denne serien gikk i midtsidene av ukebladet "Nå". Aarums vitsetegninger gikk også i Hjemmet, Kriminal Journalen og Arbeidermagasinet. Aarum flyttet til Finnmark i 1973, for å gjennomføre førstegangstjenesten der. Han sluttet samtidig med å levere tegninger til Bladcentralen som videredistribuerte hans vitser til norske aviser og ukeblad. I Bonde's aker. "I Bonde's aker" er et musikkalbum med Erling Bonde, utgitt i 1973. Dette er hans debutalbum som soloartist. Nora Brockstedt (album). "Nora Brockstedt" er et samlealbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1972. Riskrem og entrekått. "Riskrem og entrekått" er et musikkalbum med Vassendgutane. Albumet ble utgitt den 8. april 2011. Under en steinhimmel. "Under en steinhimmel" er en norsk krigsfilm fra 1974 regissert av Knut Andersen. Filmen er fiksjon basert på historiske hendelser. Handlingen. Filmen handler om menneskene som flyttet inn i gruvegangene på Bjørnevatn i Øst-Finnmark under andre verdenskrig. De ville slippe unna evakueringen og brenningen av Finnmark. Vinteren 1944 var hele fjellet befolket av mellom to og tre tusen mennesker. Spørsmålet var da om tyskerne ville høre om dette og foreta seg noe før russerne greide å befri området. Opplysningsrådet for Veitrafikken. Opplysningsrådet for Veitrafikken holder hus i bilbransjens hus, Drammensveien 97 Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er en norsk organisasjon og interesssegruppe som arbeider for å fremme kunnskap om biltrafikkens rolle i et moderne samfunn. Rådet ble stiftet i 1948 og har ialt 79 organisasjoner som medlemmer. På nettsidene finner man blant annet informasjon om antall solgte bilmerker og bilmodeller i Norge. Nao Kodaira. Nao Kodaira (japansk:小平 奈緒, født 26. mai 1986 i Chino i Nagano) er en japansk skøyteløper. Meritter. Kodaira innehar fortiden den japanske rekorden på 500m for damer lydende på 37,50 som hun gikk på den 11. desember 2009 i Salt Lake City i Utah Olympic Oval. Hun har også satt flere banerekorder på de korte distansene i Japan pluss 1500m i Harbin, Kina. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 4 konkurranser. Sprint-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) VM på skøyter, enkeltdistanser (deltatt i 3 mesterskap ved 6 konkurranser) Empelinae. Empelinae er en liten gruppe av biller som i blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). Underfamilien omfatter bare én art, som tidligere ble regnet til familien Clambidae. Arten har også blitt regnet til en familie for seg, Empelidae. Utseende. "Empelus brunnipennis" er en liten (ca. 1,7 millimeter), bred, litt hvelvet, brun bille. Dekkvingene dekker hele bakkroppen, så den ser ikke ut som noen typisk kortvinge. Antennene er svakt kølleformede (de tre ytterste leddene noe større enn resten). Hodet er bredt med små, flate fasettøyne. Pronotum er nær dobbelt så bredt som langt, med rundede sider. Dekkvingene er brede og hvelvede, uten punktstriper eller påfallende hår. De dekker hele bakkroppen. Beina er nokså korte. Levevis. Denne arten ble opprinnelig beskrevet fra Alaska, men finnes også i California. Den er sjelden, og lite er kjent om biologien dens. Glypholomatinae. Glypholomatinae er en liten gruppe av biller som i blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). Gruppen omfatter åtte kjente arter som lever i tempererte områder av Sør-Amerika og Australia. Utseende. Små (2-3,5 millimeter), ovale, glatte og blanke, kraftig punkterte biller. Dekkvingene dekker mesteparten av bakkroppen, så de ser ikke ut som typiske kortvinger. I likhet med underfamilien Omaliinae, men ulikt andre kortvinger, har de to punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er tynne til middels kraftige, det ytterste leddet større og tykkere enn de øvrige. Hodet er kort og bredt, med runde, litt utstående fasettøyne og to punktøyne i pannen. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider, kraftig punktert. Dekkvingene dekker bakkroppen bortsett fra de to-tre bakerste leddene, har parallelle sider og 11 kraftige punktrekker. Beina er ganske korte. Levevis. Disse artene lever i temperert skog på den sørlige halvkulen, mest i sørbøk ("Nothofagus")-skog. De ser ut til å være aktive flygere, for de er samlet i store antall i Malaisefeller. De er også funnet ved åtsler og under barken på døde trær. Systematisk inndeling. Underfamilien ble tidligere regnet til familien åtselbiller (Silphidae). Riksrådet (Tyskland). Riksrådet (tysk: "Reichsrat") var den ene av to lovgivende forsamlinger i Tyskland under Weimarforfatningen. Den andre var Riksdagen. Etter opphøret av det tyske monarkiet og grunnleggelsen av Weimarrepublikken i 1919 ble Forbundsrådet erstattet av Riksrådet som den representative forsamlingen for de ulike tyske stater. Magic Pocket. Magic Pocket er et norsk band som består av Hayden Powell på trompet, Erik Johannessen på trombone, Daniel Herskedal på tuba og Erik Nylander på trommer. Kvartetten ble startet i Trondheim i 2002, mens medlemmene studerte på jazzlinja ved NTNU i Trondheim. De var bl.a. med på lanseringskonkurransen "JazzIntro" i 2004, og spilte på festivalene Nattjazz, Dølajazz og Moldejazz. Magic Pocket ble kåret til årets «JazZtipendiat» i 2009/2010. Dette stipendet, som blir delt ut av Midtnorsk jazzsenter, Moldejazz og Sparebank 1, er på,- kr og gir mottakeren mulighet til å skrive et bestillingsverk til Trondheim Jazzorkester på Moldejazz året etter. Bandets første og så langt eneste utgivelse heter «The Katabatic Wind», med keyboardisten Morten Qvenild ("In the Country", "Susanna and the Magical Orchestra") som gjest. Preussag AG. Preussag AG var et tysk gruveselskap som senere opererte i en rekke ulike industrier. Det ble grunnlagt den 9. oktober 1923 som "Preußische Bergwerks- und Hütten-Aktiengesellschaft". I 1929 ble det slått sammen med kullkompaniet Hibernia AG fra Ruhrområdet og strømforsyningsselskapet "Preußische Elektrizitäts-Aktiengesellschaft" (PreussenElektra) til holdingselskapet "Vereinigten Elektrizitäts- und Bergwerks-AG" (VEBA). Den 1. juli 202 ble Preussag AG omdøpt til TUI AG Giclée. Giclée (uttales omtrent "sji'kléi") er en metode for å framstille digitale utskrifter av høy kvalitet for billedkunst skrevet ut på blekkskrivere. Betegnelsen er et nyord konstruert av trykkeren Jack Duganne i 1991 og kan også brukes om både teknikken, selve utskriften såvel som skriveren. Metoden ble opprinnelig utviklet sist på 1980-tallet for utskrifter på iris-printere, men betegnelsen har siden blitt tatt i bruk av kunstnere og gallerier om enhver høykvalitets blekkutskrift. Giclée-metoden krever spesielle, avanserte printere og en kombinasjon av lysekte blekk og papir som er garantert av produsenten til å ha en minimums holdbarhet på 60-100 år. Slikt utstyr blir blant annet levert av printerfabrikanten Epson som har et sjufargesystem for blekkskrivere. Teknikken benyttes av en rekke framtredende kunstnere til framstilling av fotografiske forstørrelser og reproduksjon av grafiske arbeider i begrensede opplag. Kirin (øl). Kirin er et av de mest populære japanske ølmerkene, og blir produsert av Kirinbryggeriet. Kirin Lager er det eldste ølmerket i Japan, og har blitt produsert fra år 1888. En gammel kinesisk legende forteller at da Confusius ble født, så hans mor en «kirin». Inspirert av andre ølmerker med bilder av geit og katt på sine etiketter, valgte også dette bryggeriet å ha et dyr på etiketten. Fabeldyret Kirin har helt siden 1888 vært sentral i logoen. Måten dyret fremstår på i dag er uendret siden 1889. I 2009 ble også «Kirin Free», et alkoholfritt øl, introdusert på markedet. Neophoninae. Neophoninae er en liten gruppe av biller som i blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). Gruppen omfatter bare én kjent art fra Argentina og Chile. Levevis. "Neophonus bruchi" lever i høytliggende skoger der den vandrer omring på løvverket. Denne arten spiser sopper som vokser på bladene i svært fuktige skoger. Sannois. Sannois er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Eksterne lenker. Sannois Internrevisjon. Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, kontroll og ledelsesprinsipper eller «corporate governance». Internrevisjonen kan gjennomføre analyser f.eks. av organisasjonens effektivitet og dens overholdelse av lover og regler. Alle sider ved en organisasjons virkeområder kan i prinsippet undersøkes. Utvalget av temaer skal baseres på en risikovurdering slik at man reviderer de viktigste områdene av betydning for virksomheten. Som et resultat av det brede omfanget av engasjementer kan interne revisorer ha en rekke utdannings- og erfaringsbakgrunner. Yrkestittelen er derfor ikke en beskyttet tittel, slik som for en ekstern, finansiell revisor. Yrket er uregulert, men det finnes organer internasjonalt som setter standardene for profesjonell utøvelse av internrevisjon. Den mest sentrale er The Institute of Internal Auditors (IIA) som siden 1978 har publisert standarder til bruk i sine medlemsorganisasjoner i mer enn 165 land. Organisasjonen har over medlemmer verden over. I Norge er Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) den lokale avdelingen til IIA. NIRF har om lag 770 medlemmer. Fukushima (prefektur). er et prefektur i Tōhokuregionen på øya Honshū i Japan. Prefekturhovedstaden er Fukushima. Området ble hardt rammet av jordskjelvet og tsunamien i 2011. Kirinbryggeriet. Kirinbryggeriet,) er et japansk selskap, medlem av Mitsubishi-gruppen. Selskapet ble grunnlagt i 1907 i Yokohama. I juli 2007 skiftet selskapet offisielt navn til Kirin Holdings Co. Ltd, og ble samtidig holdingselskapet til hele Kirin-gruppen. Kirinbryggeriet produserer to av de mest populære ølmerkene i Japan, Kirin lager, som er landets eldste ølmerke, og Ichiban Shibori. I lav-malt-kategorien er Kirin Tanrei det mestselgende ølet i landet. Kirinbryggeriets internasjonale handel strekker seg over flere internasjonale merker, slik som Budweiser og Heineken. Kirinbryggeriet har også virksomhet utenfor Japan, både via allianser, subsidier og eierposisjoner i land som Kina, Taiwan, Australia, Filippinene, Europa, New Zealand og USA. Kirinbryggeriet har 48 % av aksjene i Filippinenes største bryggeri, San Miguel Brewery. Selskapet har videre 100 % av aksjene i Lion Nathan Limited, et selskapet basert i Australia, men med viktige linjer til Kina. Kirin har utvidet sine områder til industriell teknologi slik som plantegenetikk, farmasi, og bioenergi. Selv om ølbrygging interesser i dette området er kjernevirksomheten i selskapet, har selskapet også engasjert seg i andre kategorier: likør, vin, leskedrikk og mat. Historie. "Japan Brewery Co. Ltd" ble etablert i juli 1885. Tre år senere, i 1888 introduserte selskapet Kirin øl på markedet under navnet «Kirin Lager beer». I februar 1907 ble "Kirin Brewery Company, Ltd." etablert, og overtok selskapet Japan Brewery. I 1928 introduserte selskapet drikken «Kirin Lemon», en leskedrikk med sitronsmak. I løpet av 1980-tallet ble en rekke Kirin-selskaper etablert. Denne utviklingen fortsatte i stor stil også i løpet av 1990-årene, hvor selskapet også ekspanderte kraftig internasjonalt. Slagordet til hele Kirin-gruppen er "Good taste makes you smile", noe som betyr "God smak får deg til å smile". Herblay. Herblay er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 20,2 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Herblay Arkitekturåret 1960. Arkitekturåret 1960 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1960. Arkitekturåret 1972. Arkitekturåret 1972 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1972. Arkitekturåret 1973. Arkitekturåret 1973 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1973. Arkitekturåret 1974. Arkitekturåret 1974 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1974. Arkitekturåret 1975. Arkitekturåret 1975 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1975. Eaubonne. Eaubonne er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,1 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Eaubonne Fukuoka (prefektur). Fukuoka er at av Japans 47 prefekturer. Fukuoka ligger i den nordlige delen av øya Kyushu. Fukuokas hovedstad heter også Fukuoka. Saint-Ouen-l'Aumône. Saint-Ouen-l'Aumône er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 27,6 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Saint-Ouen-l'Aumône Amalie Skrams bibliografi. Amalie Skram, Berthe Amalie Alver Skram, ble født i Bergen 22. august 1846. Hennes romaner ga plass til en kritisk fremstilling av ytre sosiale forhold så vel som livets innerste hemmeligheter. Fra hennes debut i 1885 frem til hun døde i 1905 ga hun ut ca 20 verk. Balkova Lhota. Balkova Lhota er et tettsted og en kommune ("obec") i Tábor distriktet i Sydbøhmen regionen i Tsjekkia. Kommunen dekker et areal på 3,53 km², og har en befolkning på 122 (2005). Balkova Lhota ligger omtrent 6 km nordvest for Tábor, 54 km nord for České Budějovice, og 72 km sør for Praha. Carl Knap. Carl Knap (født 1867, død 1945) var en norsk filolog og skoleleder, leder av Norsk Lektorlag 1910-13. Med Magnus Alfsen drev han en privat lærerinne-skole fra 1900 til 1902. Fra 1910 var han rektor ved Johan M. Platous skole i Stavanger, denne opphørte i 1918 da St. Svithun skole startet. Fra 1913 til 1923 var han rektor ved Stavanger katedralskole. Han overtok i 1923 som rektor ved Pedagogisk seminar i Kristiania etter Otto Anderssens død i 1922 og virket frem til 1937 da Herman Ruge overtok. Frem til 1930 utga han flere lærebøker som ble utgitt i utallige opplag frem til 1960-tallet. Han ga også ut serien "Anmerkninger". Adamov (České Budějovice distrikt). Adamov (tysk: Adamstadt, eller "Adamstädtel") er et tettsted i České Budějovice distriktet i Sydbøhmen regionen i Tsjekkia. Det befinner seg 6 km nordøst for České Budějovice og har en befolkning på 568 (2010). Trondheim Prosjektrom. Trondheim Prosjektrom er et alternativt visningsrom for kunst, grunnlagt 2010 av kunstneren May Lise Hoel. Trondheim Prosjektrom har idag lokaler i gamle Persaunet Leir, utenfor Trondheim sentrum. Tokyo Electric Power Company. Tokyo Electric Power Company (TEPCO) () er et japansk selskap som produserer og distribuerer kraft i Japan. Kraftproduksjon. Tepcos kraftproduksjon kommer i hovedsak fra tre typer kraftverk kjernekraft, varmekraft og vannkraft, men har også anlegg for andre energikilder som vindkraft, solkraft, geotermisk og kraft basert på biomasse og avfall. Hanne Ørstaviks bibliografi. Hanne Ørstavik (født 28. november 1969) er en norsk forfatter. Denne bibliografien omfatter bare dokument som handler om forfatterskapet. Den omfatter bøker, studentoppgaver og tidsskriftsartikler. Det er ikke registrert avisartikler. Referansene er hentet fra Nasjonalbiblioteket sine baser; Norart, Norbok, Littforsk og Sambok. I tillegg til kildehenvisninger funnet i dokumentene. Det er tilstrebet å oppnå størst mulig fullstendighet. Postene er registrert med utgangspunkt i APA-formatet, 6 utgave. Til formatet er det lagt til "s." foran sidetall. I tillegg er det lagt til noter til enkelte innførsler for å klargjøre formen på innholdet (om det er intervju, bokanmeldelse, e.l.). Kakunodateborgen. , også kjent som Asakuraborgen, Ryugasakiborgen eller Furushiroyamaborgen'", var en japansk borg ("yamashiro") i byen Kakunodate i Akita prefekturet i Japan. Byen Kakunodate er i dag en del av byen Semboku. Moriyasu Tozawa ble i 1590 tildelt 44 350 koku (tilsvarende 8 000 kubikkmeter) i området hvor borgen befant seg, men borgen ble regnet for å være oppført tidligere enn dette. Borgen ble revet i 1620 grunnet et dekret fra områdets shogunat som begrenset antall borger som var tillatt innenfor visse områder. Nagato (Yamaguchi). Nagato (japansk: (長門市, Nagato-shi) er en by som ligger i prefekturet Yamaguchi sørvest på øya Honshu i Japan. Byen ble grunnlagt 31. mars 1954, og hadde 38 148 innbyggere i 2011. Yamaguchi (prefektur). Yamaguchiprefekturet merket av på et kart over Japan. Yamaguchi (山口県 "Yamaguchi-ken") er et politisk prefektur og geografisk område i Chūgokuregionen på øya Honshu i Japan. Administrativt sentrum for området er Yamaguchi, mens den største byen er Shimonoseki. Per 1. oktober, 2005 hadde Yamaguchi et folketall på 1 490 072 innbyggere. Chūgokuregionen. Chūgokuregionen (中国地方 "Chūgoku-chihō") er en japansk region som ligger sentrert i den vestlige delen av den japanske hovedøya Honshū. Regionen omfatter prefekturene Hiroshima, Okayama, Shimane, Tottori og Yamaguchi. Hiroshima er regionens største by. Ayaborgen. Tårnet i Ayaborgen ble restaurert i 1985 er en japansk borg i byen Aya i Miyazaki prefekturet, Japan. Ayaborgen ble bygget rundt midten av 1300 tallet av Yoshito Hosokawa. Ayaborgen ble en viktig militærbase for Itohklanen i krigen mot Shimazuklanen fra Kagoshima. Borgen ble forlatt i første halvdel av 1600 tallet da et dekret fra Tokugawa-shogunatet la begrensninger på antall borger som kunne eksistere innenfor visse områder. Protopselaphinae. Protopselaphinae er en liten gruppe av biller som i blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. Små, avlange, lysbrune kortvinger. Antennene er tynne med en løs, tre-leddet klubbe. Hodet har en markert, bred snute og runde, utstående fasettøyne. Pronotum er ovalt med helt rundede sidekanter. Dekkvingene er forholdsvis lange, med parallelle sider og litt rundede bakkanter. Beina er spinkle. Matsukata Masayoshi. Prins Masayoshi Matsukata (født 25. februar 1835, død 2. juli 1924) var en japansk politiker og statsminister i andre halvdel av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet. Masayoshi satt som den fjerde statsministeren i Japan fra 6. mai 1891 til 8. august 1892 og han var den sjette statsministeren fra 18. september 1896 til 12. januar 1898. Fra 1892 til 1896 satt Hirobumi Ito som statsminister. Matsukata ble født inn i en gammel samurai familie i Kagoshima, Satsuma-provinsen (dagens Kagoshima Prefekturet). I en alder av 13 år begynte han ved Zoshikan akademiet, der han studerte læren til Wang Yangming, som understreket lojaliteten til den japanske keiseren. Masayoshi startet sin karriere som byråkrat. I 1866 ble han sendt til Nagasaki for å studere vestlig vitenskap, matematikk og oppmåling. Han ble brukt som bindeledd mellom Kyoto og regjeringen i Kagoshima. Matsukata satt som guvernør før han ble Japans statsminister og i denne posisjonen innførte han en rekke reformer, inkludert veibygging, og han påbegynte byggingen av havnen i Beppu, og han bygde et vellykket barnehjem. Masayoshis evner som en administrator ble lagd merke til blant den politiske ledelsen i Tokyo, og etter to år ble han tilbakekalt til hovedstaden. Matsukata flyttet til Tokyo i 1871 og han begynte arbeidet med å utvikle lover innenfor en ny skattereform. Under det nye skattesystemet ble det blant annet bestemt at alle skattytere skulle betale skatt med penger i stedet for med ris slik som var vanligere tidligere. Det nye systemet tok flere år før det ble fullstendig akseptert av det japanske folket. Matsukata ble utnevnt til finansminister i 1885. Matsukata hadde i oppgave å beskytte den japanske industrien fra utenlandsk konkurranse, men dette arbeidet ble noe begrenset av ulike traktater og lover. Masayoshi ble i Storbritannia æret som Honorary Knight Grand Cross of Order of St. Michael og Saint George (GCMG). Masayoshi hadde mange barn (minst 13 sønner og 11 døtre) og flere barnebarn. Det sies at keiseren Meiji spurte ham hvor mange barn han hadde, men Masayoshi kunne ikke gi et eksakt svar fordi han ikke visste det selv en gang. Masayoshis ene sønn, Matsukata Kojiro (1865–1950), investerte en betydelig personlig formue i oppkjøp av flere tusen eksempler av vestlig kunst som for eksempel malerier, skulpturer og mye annen kunsthåndverk fra Vesten. Hans intensjon var at denne kunstneriske samlingen skulle være kjernen i et nytt nasjonalt museum for vestlig kunst. Selv om dette ikke ble oppnådd i hans levetid, ble det i 1959 opprettet et National Museum of Western Art i Tokyo der hele denne samlingen befant seg. Michiaki Kamada. Michiaki Kamada (født 15. januar 1890, død 18. oktober 1947) var en viseadmiral i den keiserlige japanske marinen og han hadde sin utenlandstjeneste for det japanske militæret i Stillehavet under den andre verdenskrig. Kamada ble forfremmet til kontreadmiral, den 15. oktober 1941. Han tjenestegjorde i New Guinea fra oktober 1942 til desember 1943. Den 23. august 1944 tok Kamada over kommandoen over den japanske marinen som var stasjonert i Borneo, noe som gjorde ham til den militære guvernøren i nederlandsk Borneo. Kamada`s styrker ble senere involvert de harde kampene mot de allierte styrkene på Borneo i 1945. Kamada ble forfremmet til viseadmiral, den 1. mai 1945. Kamada overga sine styrker til den australske generalmajor Edward James Milford ombord på HMAS Burdekin, den 8. september 1945. Etter overgivelsen av Japan, ble han dømt som en krigsforbryter i en nederlandsk militær domstol i Pontianak som også dømte ham for krigsforbrytelser og henrettelser av minst 1500 innfødte sivilpersoner som ble gjort i det vestlige Borneo i 1944, og den dårlige behandlingen av 2000 nederlandske krigsfanger som ble holdt fanget av japanerne på Flores Island. Kamada ble dømt til døden og henrettet av de allierte, den 18. oktober 1947. Teinosuke Kinugasa. Teinosuke Kinugasa (衣笠 貞之助 "Kinugasa Teinosuke") (født 1. januar 1896 i Mie, død 26. februar 1982 i Kyoto) var en japansk skuespiller og filmregissør. Han er mest kjent for å ha regissert filmen "Helvetes porter" som vant Gullpalmen i 1954. Den fikk også en Oscar for beste utenlandske film samme år. Som skuespiller spesialiserte han seg på å spille kvinnelige roller. Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 1936. Liste over medaljevinnerne under Sommer-OL 1936 inneholder samtlige 781 medaljevinnere fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Tyskland vant flest gull under lekene, med 33, og flest medaljer tilsammen, med 89. Tilsammen 32 ulike nasjoner vant medaljer, mens 21 nasjoner vant gull. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg i skyting, men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Jesse Owens fra USA ble lekenes store profil, da han vant fire gullmedaljer i friidrett. Han vant gull på 100 meter, i lengdehopp, på 200 meter og i 4 x 100 meter stafett. Denne bragden er kun kopiert én gang senere, i Sommer-OL 1984 av Carl Lewis, som tok gull i nøyaktig de samme øvelsene. __NOTOC__ Basketball. Det mexicanske laget som tok bronse i basketball Fotball. Den offisielle fotballen som ble brukt under lekene Friidrett. a> tok gull i 4x100 meter Landhockey. Det indiske laget som tok gull i landhockey Polo. Det argentinske laget som tok gull i polo Kvinner. a> tok sølv på 100 m fri David Del Pozo. David Del Pozo er en tidligere meksikansk kunstløper. I 1998 vant han gullmedalje i det nasjonale mesterskapet i Mexico. Under VM i kunstløp 1999 i Helsingfors oppnådde han en 39. plass. Atrecus. "Atrecus" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (kroppslengde ca. 6-8 millimeter), lange og slanke, blanke, brunlige eller svarte kortvinger. Kroppen er nesten hårløs, spredt men grovt punktert. Hodet er stort, firkantet, minst så bredt som pronotum, med små fasettøyne. Kjevene (mandiblene) er lange og framstrakte, antennene middels lange og trådformede. Pronotum er rektangulært med avrundede hjørner, tydelig lengre enn bredt. Dekkvingene er omtrent så lange som pronotum, tett punkterte. Bakkroppen er slank, beina forholdsvis korte og kraftige. Levevis. Disse artene er knyttet til døde trær der de kan finnes under barken eller i muldfylte hulrom. Balam Labarrios. Balam Labarrios er en tidligere meksikansk kunstløper. Han vant sølvmedalje i det nasjonale mesterskapet i Mexico i 2010 i Cuautitlán Izcalli. Spatulonthus. "Spatulonthus" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet arter, to av dem er funnet i Norge. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir i dag gjerne regnet til den artsrike slekten "Philonthus". Neobisnius. "Neobisnius" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 17 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore, slanke, blanke kortvinger. Noen arter er ensfarget mørke, andre er kontrastrikt farget i svart og rødt. De mer fargerike artene kan minne om slekten "Paederus" som de imidlertid ikke er beslektet med. Kroppen er ganske grovt men ikke særlig tett punktert. Hodet er firkantet, minst så langt som bredt, med små fasettøyne. Pronotum er rektangulært med avrundede hjørner, lengre enn bredt. Levevis. I alle fall den truede arten "Neobisnius villosulus" er knyttet til mudrete elvebredder. Flere av disse artene kommer gjerne til lys om natten. Yakushima. "Yaku-shima") er den største øyen blant Osumiøyene i nordvestre Stillehavet. Øya tilhører Japan og står på UNESCOs Verdensarvsliste. Geografi. Yakushima ligger cirka 60 kilometer sør fra Kyushuøyen og ca 135 km sør fra Kagoshima. Den er opprinnelig oppstått som følge av vulkanaktivitet og har et areal på ca 504,5 km². Klimaet er subtropisk ved kysten, men kaldere i innlandet. De høyeste høydene er "Miyanoura-dake" på cirka 1.935 moh. samt "Nagata-dake" på ca 1886 moh. I tillegg er det ytterligere et 30-talls bergtopper over 1000 meters høyde. Yakushima er et av Japans mest fuktige steder med en årsnedbørsmengde på mellom 4000 og 10 000 mm/år og dekkes for det vesentligste av tette skogsområder med mange gamle sedertrær, ("Cryptomeria japonica", kalt "sugi"). Deler av øyen utgjør nå en del av nasjonalparken Kirishima-Yaku. Befolkningen er på ca 14.000 innbyggere, fordelt på byområdet "Yaku-chō" på den sydvestre del av øyen med ca 7.000 innbyggere, og byområdet "Kamiyaku-chō" i nordøst med 7.000 innbyggere. Hvert sted omfatter en rekke byer. Forvaltningsmessig tilhører øya prefekturet Kagoshima. Yakushimas flyplass, "Yakushima Airport" (med flyplasskode "KUM") har kapasitet for lokale fly og ligger nær byen Koseda på øyas nordøstre del. Man kan også komme til øya med båt, og det finnes regelmessig fergeforbindelse med byen Kagoshima på fastlandet. Reisetiden dit er ca 3 timer. Historie. Det er usikkert når øyen ble oppdaget, men øya er først nevnt i boken Nihonshoki fra 720-tallet. Frem til 1624 utgjorde øyen en del av det uberørte kongedømmet "Kongeriket Ryukyu". I 1609 ble Ryūkyūriket innvandret av den japanske Satsumaklanen under den daværende Daimyo som da kontrollerte området i den sørlige delen av Japan. Øygruppen ble i 1624 en del av Satsumariket. I 1879 under Meijirestaurasjonen ble riket innlemmet i Japan, og øyen ble først en del av provinsen "Ōsumi no Kuni" (Ōsumi provinsen). Under Andre verdenskrig ble området våren 1945 okkupert av USA som forvaltede øyene frem til 1953. Etter dette ble øyen tilbakelevert til Japan. I 1973 ble området innlemmet i Kagoshima-distriktet som del av Kagoshima (prefektur). I 1980 ble store områder på øyas mellomste del, og deler av de søndre og vestre lavtlandte kystområder internasjonalt anerkjent som et biosfærereservat. 1993 ble området innskrevet på UNESCOs Verdensarvsliste. Verdensarvområdet omfatter ca 107,47 km², d.v.s. ca 21 % av hela øyens overflate. Finanskrisen (andre betydninger). En finanskrise eller begrepet «finanskrisen» blir brukt om en økonomisk nedgangstid som skjer plutselig og i senere tid også med globale konsekvenser (se Finanskrisen 2007–2010). Dejima. Dejima (出島) ordrett oversatt "utgangsøy"; også Desjima" eller "Deshima, av og til latinisert som "Decima" var ei lita vifteformet, kunstig øy bygd i Nagasaki bukten i 1634. Øya, som ble laget ved å grave en kanal gjennom en smal halvøy, var den eneste plassen der handel mellom Japan og verden utenfor kunne finne sted i en periode over 200 år fra 1634 til 1854. Denne perioden sammenfalt omtrent med Edoperioden. Dejima ble bygget for å kontrollere utenlandske handelsmenn som del av en selvpålagt isolasjonistisk politikk kalt "sakoku". I første omgang laget for å huse portugisiske handelsmenn og del av undertrykkelsen av kristendommen som hadde blitt sterk i Nagasaki regionen, ble senere kinesiske og nederlandske skip tillatt (fra 1641). Det nederlandske Ostindiske kompani stod over de 200 år for den største delen av handelen som gav gode avkastninger og derfor lønnsom til tross for de betydelige restriksjoner. Utlendingene ble bevoktet på øya og fikk ikke komme på fastlandet, i perioder fikk ikke flere enn to skip komme til Dejima. Utlendinger som ble truffet i Japan utenfor denne øya i Edoperioden ble henrettet. Øya strakte seg over et område på bare 120 m x 75 m (9000 m² eller 0,9 hektar). I dag er øya landfast igjen og en del av byen. "Dejima nederlandsk handelspost" er et japansk nasjonalmonument. Dette spesielle handelsmiljøet er skildret i en roman fra 2010 av den engelske forfatteren David Stephen Mitchell, kalt "The Thousand Autumns of Jacob de Zoet". Cormeilles-en-Parisis. Cormeilles-en-Parisis er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France nord for Paris. Eksterne lenker. Cormeilles-en-Parisis Émile Poilvé. Émile Poilvé (født 19. september 1903, død 11. oktober 1962) var en fransk bryter, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. Poilvés største internasjonale resultat er en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Marton Lörincz. Marton Lörincz (født 26. oktober 1911, død 1. august 1969) var en ungarsk bryter, som konkurrerte i vektklassen bantamvekt. Ett av Poilvés største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Saint-Gratien (Val-d'Oise). Saint-Gratien er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,8 km fra sentrum av Paris. Historie. 7. august 1850, ble en del av arealet tilhørende Saint-Gratien skilt ut og slått sammen med deler av arealet til Deuil-la-Barre, en del av arealet til Soisy-sous-Montmorency, og en del av arealet til Épinay-sur-Seine for å opprette kommunen Enghien-les-Bains. Eksterne lenker. Saint-Gratien Yasar Erkan. Yasar Erkan (født 30. april 1911, død 18. mai 1986) var en tyrkisk bryter, som konkurrerte i vektklassen mellomvekt. Ett av Erkans største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Paul Wyatt. Paul Wyatt (født 27. februar 1907, død desember 1970) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Wyatt vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 100 meter rygg bak sin landsmann Warren Paoa Kealoha. Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han på tredje plass på 100 meter ryggsvømming bak sine landsmenn George Kojac og Walter Laufer. August Neo. August Neo (født 12. februar 1903, død 19. august 1982) var en estisk bryter, som konkurrerte i vektklassen lett tungvekt. Ett av Neos største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Montmorency (Val-d'Oise). Montmorency er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,3 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Montmorency Egon Svensson. Egon Svensson (født 17. november 1913, død 12. juni 1995) var en svensk bryter, som konkurrerte i vektklassen mellomvekt. Ett av Svenssons største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. John Nyman. John Nyman (født 25. april 1908, død 19. oktober 1977) var en svensk bryter, som konkurrerte i vektklassen tungvekt. Ett av Nymans største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Tania Rojas. Tania Rojas er en tidligere meksikansk kunstløper. Hun vant gullmedalje i det nasjonale mesterskapet i Mexico i 1997 i San Jerónimo. Deuil-la-Barre. Deuil-la-Barre er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, og er en av de nordlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,7 km fra sentrum av Paris. Navn. Opprinnelig ble kommunen kalt bare Deuil, navnet ble offisielt forandret til Deuil-la-Barre 7. desember 1952. Historie. 7. august 1850, ble en del av arealet tilhørende Deuil-la-Barre (som da bare ble kalt Deuil) skilt ut og slått sammen med en del av arealet til Saint-Gratien, en del av arealet til Soisy-sous-Montmorency, og en del av arealet til Épinay-sur-Seine for å opprette kommunen Enghien-les-Bains. Eksterne lenker. Deuil-la-Barre William Kirschbaum. William Thomas Kirschbaum (født 5. november 1902, død 29. april 1953) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kirschbaum vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 200 meter bryst bak sin landsmann Warren Paoa Kealoha. Elisa Caraza. Elisa Caraza er en tidligere meksikansk kunstløper. Hun vant sølvmedalje i det nasjonale mesterskapet i Mexico i 1997 i San Jerónimo. Caraza deltok også i juniorverdensmesterskapet i kunstløp i Brisbane og der oppnådde hun en 35. plass. Ernest Harper. Ernest Harper (født 2. august 1902, død 9. oktober 1979) var en britisk friidrettsutøver, som konkurrerte i maraton. Ett av Harpers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Inuit, myter og sagn fra Grønland. a>enes liv og mytologi i flere bøker "Inuit, myter og sagn fra Grønland" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Tor Åge Bringsværd og utgitt i 2006. Boken inneholder et utvalg mytologiske fortellinger fra Grønland, som eksempler på inuittenes mytologi. Inuittenes mytologi tolker inuittenes liv i relasjon til havet, kulden, dyrene, samfunnet og skjebnemakter. De sentrale overnaturlige maktene er Månemannen og Havkvinnen, som kontrollerer kaoskreftene havet og været, og som også kontrollerte fruktbarhet og jaktlykke. Det er også en sjamanistisk religionsform, styrt av angakkoqen. Sangfesten er en sentral kultisk samværsform. Innhold. Tekstene i antologien er organisert i elleve kapitler: I begynnelsen; Livet etter døden; Sol, måle og stjerner; Hun som hersker i havet; Andre krefter; Dyr og mennesker; Åndemaneren; Selsomme fortellinger; Sangfesten; Ny tid – om overgangen til kristen tro; og et «tillegg»: En håndfull inuitmyter fra Alaska. Tekstene er hentet fra tradisjonssamlinger av Knud Rasmussen (1879-1933; "Myter og Sagn fra Grønland" 1921-25, "Festens gaver, eskimoiske Alaskaeventyr" 1929 og "Inuit fortæller" posthum 1981); Gustav Holm (1849-1940; "Grønlandske sagn" utvalg 1959); Hinrich Rink (1819-1893; "Eskimoiske Æventyr og Sagn" 1866) og Jens Rosing (1925-2008; "Sagn og saga" 1984). De fleste tekstene er innsamlet fra tradisjonsbevarere. Et unntak er Knud Rasmussens selvopplevde beretning fra en sangfest. Maria Fernanda Puente. Maria Fernanda Puente er en tidligere meksikansk kunstløper. Hun vant gullmedalje i det nasjonale mesterskapet i Mexico i 1998. Puente har også deltatt i fire-kontinenters turneringen i 1999 der hun fikk en 20. plass. Moss Christie. Maurice «Moss» Christie (født 26. november 1902, død 19. desember 1978) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Christi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1924 i Paris. Han var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Ernest Henry, Frank Beaurepaire og Boy Charlton. Ernest Henry. George Ernest Morrison Henry (født 13. mai 1904, død 3. juni 1998) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Henry vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1924 i Paris. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Maurice Christie, Frank Beaurepaire og Boy Charlton. Maricarmen Szeszko. Maricarmen Szeszko er en tidligere meksikansk kunstløper. Szeszko har en sølvmedalje fra det nasjonale mesterskapet i Mexico i 1999 og hun vant bronsemedalje i samme mesterskap året før. Puente har også deltatt i fire-kontinenters turneringen i 1999 der hun fikk en 20. plass. Internasjonalt deltok Szeszko i juniorverdensmesterskapet i 1998 der hun fikk en 42. plass og som senior fikk hun en 27. plass i fire-kontinenters turneringen i 2000. Alicia Sánchez. Alicia Sánchez er en tidligere meksikansk kunstløper. Sánchez har en sølvmedalje fra det nasjonale mesterskapet i Mexico i 2003 i Guadalajara som sitt beste resultat. Orvar Trolle. Orvar Trolle (født 4. april 1900, død 7. mars 1971) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Trolle vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Australia. De andre på laget var Georg Werner, Åke Borg og Arne Borg. Georg Werner. Georg Werner (født 8. april 1904, død 26. august 2002) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Werner vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Australia. De andre på laget var Orvar Trolle, Åke Borg og Arne Borg. Åke Borg. Åke Borg (født 18. august 1901 i Stockholm, død 6. juni 1973) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Borg vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri bak USA og Australia. De andre på laget var Orvar Trolle, Georg Werner og tvillingbroren Arne Borg. Mexicomesterskapet i kunstløp. Mexicomesterskapet i kunstløp er et årlig mesterskap i kunstløp som blir holdt for å kåre den beste kunstløperen i Mexico. Kvinner. Kunstløp Mizuho (forskningsstasjon). Mizuho (みずほ基地, "Mizuho Kichi") er en japansk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 2230 moh. på Mizuhoplatået i Dronning Maud Land. Den åpnet i 1970 og ble operert av National Institute of Polar Research som en helårsbemannet stasjon frem til 1987. Etter den tid besøkes av og til for gjennomføring av meteorologiske og glasiologiske observasjoner. Heterothops. "Heterothops" er en slekt av biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 50 arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Ganske små (3-5 millimeter), slanke, brunlige kortvinger. De kan minne om små og spinkle utgaver av den store slekten "Quedius", som der er beslektet med. Antennene er middels lange, perlekjede-aktige. Hodet er ovalt, noe lengre enn bredt, med store men nokså flate fasettøyne. Pronotum er omtrent så bredt som langt, rundet, bredest nær bakkanten. Dekkvingene er forholdsvis korte, knapt lengre enn pronotum. Bakkroppen er slank, beina nokså korte. Levevis. Disse artene lever på bakken, på fuktige steder, blant annet mellom vissent løv. Noen synes å være knyttet til gangene og reirene til små pattedyr. Benny Bankboks (album). "Benny Bankboks" er et musikkalbum med B-Gjengen, utgitt i 1981. Holmlia Fotball. Holmlia Fotball (stiftet oktober 1983) er en norsk fotballklubb fra Holmlia i Oslo og er del av idrettslaget Holmlia Sportsklubb. Klubben spiller på seniornivå i 3. divisjon og hjemmebanen er Lusetjern kunstgress. Historie. Holmlia Sportsklubb ble stiftet oktober 1983 og samtidig ble en egen fotballavdeling også opprettet. Laget levde lenge en anonym tilværelse i de lavere divisjoner inntil de i 2008 sikret seg opprykk til 3. divisjon. Da hadde laget rykket opp fire divisjoner på fire sesonger. Debutsesongen i 3. divisjon 2009 endte laget på en syvende plass og laget sikret dermed videre spill i divisjonen. Foran den påfølgende sesongen vedtok Norges Fotballforbund å halvere antall avdelinger i 3. divisjon, hvilket betydde at syv av de totalt tolv lagene i Holmlias 3. divisjonsavdeling kom til å rykke ned etter endt sesong. Hjulpet av en god hjemmebanestatistikk greide Holmlia å holde plassen også i 2010-sesongen ved tilslutt å ende på trygg grunn med en femteplass. I samme sesong gjorde også laget sin beste NM-innsats hittil. I kvalifiseringsrunde nummer en ble ROS slått 9-3, men i siste kvalifiseringsrunde ble Modum for sterke og slo Holmlia 3-2. Året etter, i 2011, gikk det enda bedre. De slo Borgen 2-1 i den første kvalifiseringsrunden og Bøler 4-1 i den andre kvalifiseringsrunden. Dermed kvalifiserte de seg for første gang til NM og møtte Sarpsborg 08 i første ordinære runde. Dette oppgjøret endte med tap 1-3. Universität Bremen. Universitetet i Bremen ble stiftet i 1971, er dermed en av de yngre statlige universiteter i Tyskland og med ca. studenter og nesten forskere det største universitetet i delstaten Bremen. Undervisning. Universitetet i Bremen tilbyr for tiden i tolv fakulteter ca. 80 studieretninger og tiltakende erstatter Bachelor (Bachelor of Science & Bachelor av Arts) og Master (Master of Science & Master of Arts) den tradisjonelle Diplom, Magister og Staatsexamen. Ikke lært, for eksempel, er medisin, arkitektur og teologi (men til gjengjeld religionsvitenskap). Einar Dønnum. Einar Dønnum (født 1897 i Østre Aker, død 27. april 1947) var avdelingsleder hos Statspolitiet i Norge under andre verdenskrig. Han hadde kontor i Henrik Ibsensgate. Det ble gjort forsøk på å likvidere ham der med en sprengladning koblet til telefonen. En annen funksjonær ble drept, men Dønnum slapp unna. Han ble også forsøkt skutt av Osvaldgruppen 21. februar 1942. Dønnums tenåringssønn arbeidet som assistent hos Statspolitiet, og ble som faren kjent som en nidkjær og nådeløs tjenestemann som ofte brukte tortur under forhør. Dønnum ble dødsdømt og henrettet i 1947, sønnen var mindreårig og ble idømt seks års tvangsarbeid. I likhet med de fleste i Statspolitiet hadde ikke Dønnum politifaglig bakgrunn, før krigen drev han bruktbutikk og skraphandel fra sitt hjem i Vollsveien på Lysaker. Phyllis Harding. Phyllis May Harding (født 15. desember 1907, død ukjent) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Harding vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Hun kom på andre plass på 100 meter rygg for damer bak Sybil Bauer fra USA. Brente broer. "Brente broer" er et musikkalbum med Bøx, utgitt i 1975. Gladys Carson. Gladys Helena Carson senere "Hewitt" (født 8. februar 1903, død 17. november 1987) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Carson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Hun kom på tredje plass på 200 meter bryst for damer bak sin landsmann Lucy Morton og Agnes Geraghty fra USA. Cafius xantholoma. "Cafius xantholoma" er en biller som hører til underfamilien Staphylininae i familien kortvinger (Staphylinidae). Arten lever på sandstrender. Den er den eneste nordeuropeiske representanten for slekten "Cafius", som omfatter 15 arter som lever ved havet. Utseende. En middelsstor (6-9 millimeter), nokså slank, mørkbrun kortvinge. Den kan kjennes særlig på de dype punktgropene på pronotum og det tett punkterte hodet. Antennene er nokså kraftige, gulbrune, perlekjede-aktige, det innerste leddet kølleformet. Hodet er stort og bredt, litt bredere enn langt, med små fasettøyne, tett og fint punktert. Innenfor hvert fasettøye er det to dype groper. Pronotum er litt lengre enn bredt, fint og tett punktert, i tillegg med en rekke av fire grove og dype punktgroper på hver side. Scutellum er uvanlig stor og trekantet. Dekkvingene er litt lengre enn pronotum, fint og tett punkterte og matte. Bakkroppen er også fint og tett punktert og matt. Beina er nokså korte. Levevis. Arten lever på sandstrender, der den er vanlig under oppskyllet tang. Utbredelse. Arten er utbredt langs kysten av Europa der det finnes sandstrender, men mengler blant annet ved Adriaterhavet der disse er sjeldne. Den finnes også ved kystene av Afrika og Sør-Amerika. Agnes Geraghty. Agnes Geraghty senere "McAndrews" (født 26. november 1907, død 1. mars 1974) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Geraghty vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1924 i Paris. Hun kom på tredje plass på 200 meter bryst for damer bak Lucy Morton fra Storbritannia. Tom Rådahl. Tom Rådahl (født 1960) er departementsråd i Miljøverndepartementet. Tom Rådahl er utdannet samfunnsøkonom (cand.polit.) fra Universitetet i Bergen i 1988. Fra 1990 til 1993 jobbet han i Samferdselsdepartementet. Fra 1993 til 2001 i Finansdepartementet, hvor han ble ekspedisjonssjef for Avgifts- og tollavdelingen og nestleder i Skatteøkonomisk avdeling. Han var sekretariatsleder for Grønn skattekommisjon som la frem stortingsproposisjon nr. 54 (1997-98) om grønne skatter. Siden 2001 har han arbeidet (det som i dag er) Arbeidsdepartementet som assisterende departementsråd. Han ledet prosjektgruppen for «Langtidsprogrammet 2002-2005». Florence Barker. Florence Barker (født 1908, død ?) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Barker vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA. De andre på laget var Grace McKenzie, Iris Tanner og Constance Jeans. Harald Nybøen. Harald Nybøen (født 18. august 1949 i Volda) er en norsk statstjenestemann. Han var departementsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i perioden 1996 til 2012. Nybøen tok hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1976. Han ble ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet i 1991 og departementsråd i samme departement fra 1996. Fra april 1995 til november 1996 ledet han utvalget som blant annet skulle utrede hva som konkret menes med «arbeid av lik verdi» i likestillingsloven. I en bok av tidligere statsråd i barne- og familiedepartementet Karita Bekkemellem fra 2009 ble det referert fortrolige samtaler mellom Bekkemellem og departementsråd Nybøen, noe som ble kritisert som lite lojalt av Bekkemellem Nybøen gikk av som departementsråd 7. mars 2012 som følge av de kritikkverdige forholdene i departementet som medførte at Audun Lysbakken gikk av som statsråd dagen før. Verdenscupen i alpint 2011. a> som vant verdenscupen i alpint sammenlagt. a>. Riesch vant imidlertid ingen av de enkeltstående grenene. Verdenscupen i alpint 2010/2011 var den 45. sesongen av verdenscupen i alpint. Maria Riesch ble den første tyske dame til å vinne verdenscupen sammenlagt siden Katja Seizinger vant i 1998. Riesch vant imidlertid ingen av de enkeltstående grenene, og det var hard kamp om tittelen helt til slutten av sesongen. Ivica Kostelić vant endelig verdenscupen sammenlagt, og ble dermed den første mannen fra Kroatia som oppnådde dette. Verken Riesch eller Kostelić hadde vunnet sammenlagttittelen før. Ingen norske utøvere vant noen av titlene denne sesongen. Aouzoustripen. Aouzoustripen (arabisk قطاع أوزو) er en stripe med land i nordlige Tsjad som ligger langs grensen mot Libya. Den strekker seg sørover fra grensen til en dybde på rundt 100 km inn i Tsjads region Bourkou-Ennedi-Tibesti og utgjør et areal på 114 000 km². Regionen spilte en betydelig rolle i Den tsjadisk-libyske konflikten i tiden 1978–1987. Inkludert i italienske Libya. Aouzoustripen ble første gang definert i diskusjonene mellom Frankrike og Italia etter den første verdenskrig i sammenheng med å belønne Italia for seieren i denne krigen. Ved fredskonferansen i Paris 1919 fikk ikke kongedømmet Italia noen av de tyske koloniene, men ble isteden tildelt Jubaland (Oltre Giuba) fra Storbritannia, og Frankrike gikk med på å overgi en del områder i Sahara til italienske Libya. Etter mange diskusjoner i løpet 1920-tallet ble det til sist oppnådd en enighet i 1935 i Mussolini-Laval-avtalen hvor Italia fikk Aouzoustripen som ble lagt til Libya. Denne avtalen ble dog ikke ratifisert av Frankrike. I 1943, under den andre verdenskrig, okkuperte franske kolonitropper stripen og forente det på nytt til franske koloniområder. Historie. Antagelser om at området var rikt på forekomster av uran, førte til at det på nytt ble en strid med Libya om kontrollen over dette området, og som førte til krig mellom Tsjad og Libya. I 1973 satte Libya inn militære styrker for å få tilgang til mineralforekomstene og for å bruke det som en base for å påvirke politikken i Tsjad. Dette førte til sist til Den tsjadisk-libyske konflikten. Libya argumenterte for at området var bebodd av urbefolkning som var underlagt Sanussiya, en libysk politisk-religiøs islamsk orden, og derpå underlagt Det osmanske rike, og at denne tittelen var blitt arvet av Libya. Landet støttet også sitt krav med den ikke ratifiserte avtalen fra 1935 mellom Frankrike og Italia, som var kolonimaktene i henholdsvis Tsjad og Italia, som bekreftet besettelsen av stripen av Italia. Etter å ha befestet sitt grep på Aouzoustripen annekterte Libya stripen i 1976. Grensen var i henhold til myndighetene i Tsjad basert på en avtale fra 1955 mellom Frankrike og Libya som igjen refererte tilbake til en avtale fra 1899 mellom Storbritannia og Frankrike om «innflytelsessfærer». Til tross for andre uenigheter var dette den "ene" posisjonen som alle politiske partier og fraksjoner i Tsjad var i stand til å enes om. I løpet av den såkalte Toyota-krigen i 1987, det siste stadium i konflikten mellom Tsjad og Libya, var tsjadiske styrker i stand til å tvinge libyerne til å trekke seg tilbake fra Aouzoustripen. En våpenhvile ble opprettholdt mellom de to landene fra 1987 og til 1988, fulgt av fruktesløse forhandlinger i løpet av de neste årene. Til sist kom endelig den internasjonale domstolen i 1994 til en avgjørelse hvor det ble gitt overherredømme av Aouzoustripen til Tsjad (ved et flertall på 16 til 1), og avsluttet således kravet fra Libya. FNs sikkerhetsråd etablerte en egen observatørgruppe for Aouzoustripen i henhold til "Resolusjon 915" (mai 1994) for å overvåke tilbaketrekningen av libyske tropper, og ble avsluttet i henhold til "Resolusjon 926" (juni 1994) da dette var fullført. Iris Tanner. Iris Vera Tanner (født 20. november 1906, død 1971) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Tanner vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Hun var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA. De andre på laget var Grace McKenzie, Florence Barker og Constance Jeans. Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 merer fri for damer sammen med Joyce Cooper, Sarah Stewart og Ellen King. USA ble olympiske mestere med 4.47,6 som var ny verdensrekord. Wivan Pettersson. Wivan Mathilda Pettersson (født 24. januar 1904 i Eskilstuna, død 7. november 1976 i Eskilstuna) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Pettersson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Hun var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Gurli Ewerlund, Aina Berg og Hjördis Töpel. Hun kom på fjerde plass på 200 meter bryst for damer. Gurli Ewerlund. Hulda Gunhild Axelina «Gurli» Ewerlund (født 13. oktober 1902 i Malmö, død 10. juni 1985 i Malmö) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ewerlund vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Hun var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Wivan Pettersson, Aina Berg og Hjördis Töpel. Gunilla Johansdotter (Bielke av Åkerö). Gunilla Johansdotter (Bielke av Åkerö) (1568-1597) Gunilla Johansdotter (Bielke av Åkerö), (født 25. juni 1568, død 19. juli 1597) var dronning av Sverige gjennom sitt ekteskap med Johan III av Sverige. Ekteskapet ble inngått 15. februar 1592. Saionji Kimmochi. Prins Saionji Kimmochi (født 23. oktober 1849 i Kyoto i Japan, død 24. november 1940) var en japansk politiker, statsmann og han satt i to perioder som statsminister for Japan. Han hadde høy rang og tilhørte den japanske adelen der adelstittelen var arvelig. Han ble Japans mest ærede statsmann i løpet av 1920-tallet og 1930-tallet. Saionji ble adoptert i 1851, men han vokste opp i nærheten av hans biologiske foreldre, og både hans biologiske foreldre og hans adoptiv-foreldre var bosatt i nærheten av keiserpalasset i Kyoto. Den unge Saionji Kinmochi besøkte svært ofte keiser-palasset i barne-og ungdomsårene som en lekekamerat av den unge prinsen som senere ble den nye keiseren. Han forlot Japan ombord på skipet SS Costa Rica sammen med en gruppe på tretti andre japanske studenter som seilte til San Francisco på studietur. Han reiste videre til Washington D.C, der han møtte Ulysses Grant, daværende president i USA. Deretter krysset han Atlanterhavet der han tilbrakte 13 dager med sightseeing i Storbritannia, før han ankom Paris for første gang den 27. mai 1871. I 1919 ledet Saionji ledet den japanske delegasjonen på fredskonferansen i Paris som følge av den første verdenskrig, men hans rolle under denne konferansen var i hovedsak mest symbolsk på grunn av hans dårlige helse på denne tiden. I løpet av store deler av hans offentlige karrieren prøvde Saionji å redusere den keiserlige japanske hær sin innflytelse innen nesten alle politiske saker. Han var en av de mest liberale politikere av keiser Hirohito sine politiske rådgivere, og han favoriserte vennlige forbindelser med land som Storbritannia og USA. Berta Zahourek. Berta Zahourek-Blaha (født 3. januar 1896 i Wien, død 14. juni 1967) var en østerriksk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Zahourek vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det østerrikske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri bak Storbritannia og Tyskland. De andre på laget var Margarete Adler, Klara Milch og Josephine Sticker. Det var fire lag som deltok på stafetten. Takeo Fukuda. Takeo Fukuda (født 14. januar 1905, død 5. juli 1995) var en japansk politiker og den 42. statsministeren i Japan. Han satt i dette embetet fra den 24. desember 1976 til 7. desember 1978. Han etterfulgte Takeo Miki. Fukuda ble født i Gunma-prefekturet og fikk sin hovedutdannelse fra det keiserlige universitetet, som ligger i Tokyo. Før og under den andre verdenskrig arbeidet han som byråkrat i det japanske finansdepartementet og satt som sekretær for kabinettet. Etter den andre verdenskrig var han direktør for Japans riksrevisjon. I 1952 ble Fukuda valgt inn i Representantenes hus som representant for distriktet Gunma. Han ble valgt til partisekretær i 1957 og tjenestegjorde som minister for landbruk, skogbruk og fiskeri (1959–1969), finansminister (1969–1971) og utenriksminister (1971–73), og han var direktør for det økonomiske planleggingsbyrået (1974–1976). Han var kandidat til å bli statsminister i 1972, men han tapte valget til fordel for Kakuei Tanaka. Fukuda ble som regel regnet som en heller konservativ politiker med enkelte liberale tendenser. Han pensjonerte seg fra politikken i 1990 og døde i 1995, 90 år gammel. Hans eldste sønn, Yasuo Fukuda, ble statsminister i september 2007, etter den plutselige oppsigelsen til Shinzo Abe, og han forble i denne stillingen i ett år, noe som gjør ham til den første sønnen av en tidligere japansk statsminister som selv har blitt valgt til statsminister. Lithocharis. "Lithocharis" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Paederinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 12 arter, to av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore, brunlige kortvinger. De er noe bredere og mer langbeinte enn de fleste andre Paederinae. Antennene er omtrent så lange som hode + thorax, perlekjede-formede, hvert ledd litt lengre enn bredt. Hodet er forholdsvis stort, omtrent så bredt som pronotum, firkantet, med nokså små, flate fasettøyne. Det er fint og tett punktert og gjerne svart på farge. Pronotum er så langt som eller litt lengre enn bredt, rektangulært med avrundede hjørner. Dekkvingene er litt lengre og bredere enn pronotum. Yamagata Aritomo. Yamagata Aritomo (født 14. juni 1838, død 1. februar 1922), også kjent under navnet Yamagata Kyosuke, var en feltmarskalk i den keiserlige japanske hær. Han var to ganger statsminister i Japan. Yamagata regnes som en av hovedarkitektene bak det militære og politiske grunnlaget for det tidlige moderne Japan. Yamagata Aritomo har blitt sett på som grunnleggeren av den japanske militarisme. Han uttrykte sin fulle støtte til mange autokratiske og aggressive politiske reformer som direkte undergravde utviklingen av et åpent samfunn i Japan. Yamagata ble født inn i en lavere rangert samuraifamilie fra Hagi, hovedstaden i det føydale domenet til Chōshū (dagens Yamaguchi-prefektur). Under Boshinkrigen, revolusjonen i 1867 og 1868, som ofte blir kalt Meijirestaurasjonen, var han stabsoffiser i militæret. Yamagata aksepterte de fleste prøyssiske politiske ideer, som favoriserte den japanske militære ekspansjon i utlandet og den autoritære regjeringen i hjemlandet. Han ble utnevnt til krigsminister i 1873. Yamagata moderniserte energisk den keiserlige japanske hæren, og modellerte den etter hvordan den prøyssiske hæren var bygd opp. Yamagata etablerte et system med militær verneplikt i 1873. Han var sjef for den japanske generalstaben fra 1874 til 1876, og for andre gang mellom 1878 og 1882, og for tredje og siste gang i perioden 1884–1885. Yamagata ble tildelt graden feltmarskalk av Japan i 1898. Han viste sine militære kunnskaper når det gjaldt forskjellige militære spørsmål mens han satt som den fungerende krigsminister og kommanderende general under den første kinesisk-japanske krigen, som kommanderende general i den japanske Første armé under den russisk-japanske krigen, og som sjef for generalstaben sitt kontor i Tokyo. Yamagata satt som statsminister i første periode fra 1889 til 1891. Hans andre statsministerperiode fra 1898 til 1900. Hans japanske dekorasjoner inkluderer 1. klasse av Den gylne glentes orden, Krysantemumsordenen og storbånd av Den oppadstigende sols orden. I 1906 mottok Yamagata utnevnelse til den britiske Order of Merit av kong kong Edvard VII av Storbritannia. Yamagata døde i 1922, i en alder av 84 år. Cilea silphoides. "Cilea silphoides" er en biller som hører til underfamilien Tachyporinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. En forholdsvis liten (2,5-3,5 millimeter), blank, dråpeformet, brungul kortvinge. Den kjennes lett på de forholdsvis lange dekkvingene med karakteristiske, svarte tegninger. Pronotum er svart med bredt gule ytterkanter, dekkvingen har en oval, svart flekk i midten og en svart flekk ved ytterkanten, disse kan være grodd sammen i den framre delen. Bakkroppen har lange, stive børster på sidene, særlig påfallende på de bakerste leddene. Levevis. Arten lever i gjødsel, kompost og annet råtnende plantemateriale. Disse billene er livlige og aktive, og flyr godt, og dukker raskt opp ved fersk gjødsel, som de graver seg ned i. Utbredelse. Arten er utbredt over mye av Europa og finnes også i resten av Palearktis, Nord-Amerika og Afrika. Systematisk plassering. Slekten "Cilea" omfatter bare tre arter, av disse finnes "C. silphoides" i Nord-Europa. Magnus Alfsen. Magnus Olaf Alfsen (født 1. september 1870 i Kristiania, død 23. januar 1943) var en norsk skolemann, kjent for sine skolebøker i matematikk. Etter examen artium i 1887 og selvstudier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hjembyen med eksamen i 1894, ble han lærer ved Aars og Voss' skole. Samtidig med at han og Carl Knap drev skole for lærerinner, ble Alfsen adjunkt i 1901 og fordypet seg i Paris et par år. Ved Pedagogisk seminar underviste han 1907-36, han var sensor i matematikk ved nevnte universitet 1903-32, ved Oslo Handelsgymnasium underviste han "Politisk aritmetikk" (egentlig statistikk) 1912-19, og ved Hegdehaugen videregående skole virket han 1917-40, mest som rektor. Alfsen skrev flere mye brukte bøker innen geometri og trigonometri, også med sønnen Knut Alfsen (1897–1978) som også ble rektor ved Hegdehaugen videregående skole! Magnus' sønnesønn er matematikeren Erik Alfsen (født 1930), som også skrev flere skolebøker og videreførte enkelte siste utgaver av Magnus sine bøker. Og, hans dattersønn er vitenskapsmannen Lars Walløe (født 1938). Utgivelser (utdrag). __NOTOC__ Ikuchi-broen. Ikuchi-broen er en skråkabelbro i Japan som binder sammen øyene Ikuchi og Innoshima. Broen er en del av den 59 km lange Nishiseto-motorveien som binder sammen de to hovedøyene Honshū og Shikoku. Broen som ble åpnet 8. desember 1991 har en total lengde på 790m og det lengste spennet er 490m. Tchigorinforsvaret. Tchigorinforsvaret er en variant i sjakkåpningen Dronninggambit som oppstår etter trekkene 1.d4 d5 2.c4 Sc6 (ofte inkluderes også varianten 2.Sf3 Sc6, som transponerer etter 3.c4, i begrepet). Varianten regnes som risikabel fordi svarts andre trekk sperrer hans c-bonde. Dette vanskeliggjør både det stabiliserende trekket...c7-c6 og det befriende...c7-c5. Svart må derfor basere seg på aktivt offisersspill, og enkelte muligheter til å spille...e7-e5. Varianten er oppkalt etter Mikhail Tchigorin (1850–1908), som av mange regnes som den russiske sjakkskolens far. Moderne spillere som har bidratt til å popularisere varianten er stormesterne Miladinovic og særlig Morozevich. - 3.Sf3 Lg4 4.cxd5 Lxf3 5.gxf3 Dxd5 6.e3 e5 og hvits løperpar og sentrumsovervekt oppveier den litt svekkede bondestillingen. - 3.Sc3 dxc4 4.Sf3 Sf6 5.e4 Lg4 6.Le3 e6 7.Lxc4 Lb4 som gir hvit terrengfordel, men svart har fritt offisersspill. Statsjobb. Statsjobb er en jobbportal som ble etablert i 2002 og er i dag den største jobbformidlingskanalen for offentlig sektor i Skandinavia. Stillingsdatabasene inneholder ledige stillinger i kommuner, fylkeskommuner, departementer, offentlige institusjoner og statlige bedrifter i Norge,Sverige og Danmark via stillingsportalene statsjobb.no, statsjobb.se og statsjobb.dk. Denne skandinaviske jobbformidlingskanalen er forbeholdt offentlig sektor og statlig eide foretak. Statsjobb ble i februar 2008 oppkjøpt av Stepstone. Katsura Tarō. Prins Katsura Tarō (født 4. januar 1848, død 10. oktober 1913) var en general i den keiserlige japanske hær, høytstående politiker og statsmann som satt i tre omganger som statsminister i Japan. Katsura ble født inn i en samuraifamilie fra Hagi i Chōshū Domain (dagens Yamaguchi prefektur). Han deltok i noen av de store slagene under borgerkrigen Boshinkrigen som førte til Meijirestaurasjonen. Katsura ble sendt til Tyskland for å studere militær vitenskap og senere tjenestegjorde han som en militær attaché ved den japanske ambassaden i Tyskland i perioden 1875 til 1878 og igjen i 1884-1885. Da han returnerte til Japan igjen i 1885, ble han forfremmet til generalmajor. Katsura tjenestegjorde deretter i flere sentrale stillinger innen den keiserlige japanske militæret. Han ble utnevnt til den andre general-guvernør av Taiwan fra den 2. juni 1896 og han hadde denne posisjonen frem til oktober 1896. I de påfølgende kabinettene fra 1898 til 1901 satt Katsura som krigsminister for Japan. Katsura satt som den ellevte, trettende og den femtende statsministeren i Japan. Han er den statsministeren som har sittet lengst i dette embetet. Katsura ble statsminister for første gang den 2. juni 1901 og han beholdt kontoret i fire og et halvt år frem til 7. januar 1906, noe som var en rekord i Japan på denne tiden. I løpet av hans periode som statsminister utviklet Japan seg som en stor imperialistisk makt i Øst-Asia. Når det gjelder utenrikspolitikken, var landet preget av den anglo-japanske alliansen i 1902 og Japans seier over Russland under den russisk-japanske krigen i 1904-1905. Katsura ble tildelt et Storkors av Order of St. Michael og St. George fra den britiske kong Edward av Storbritannia. Når det gjelder innenrikspolitikk, var Katsura en strengt konservativ politiker som forsøkte å distansere seg fra Riksdagen i Japan og den partipolitikken de førte. Mange av hans politiske synspunkter ble senere gjenspeilet at av den fremtidige statsministeren Yamagata Aritomo. Den 1. april 1906 ble han tildelt Grand Cordon av Supreme Order of the Chrysanthemum. Katsura døde åtte måneder senere, den 10. oktober 1913, da han var 65 år gammel. Hans statsbegravelse ble avholdt i tempelet til Zōjō-ji i Shiba, Tokyo og hans grav finnes i Shōin Jinja, i Setagaya, Tokyo. Monteverde biologiske reservat. Regnskog i Monteverde biologiske reservat Hengebru langs en av turrutene i reservatet Monteverde biologiske reservat (spansk: "Reserva Biológica Bosque Nuboso Monteverde") er et biologisk reservat i Costa Rica. Det befinner seg langs fjellkjeden Cordillera de Tilarán på grensa mellom provinsene Puntarenas og Alajuela. Det blei oppretta i 1972 og dekker et område på 10 500 hektar med tropisk regnskog. Området består av seks ulike økologiske soner, hvorav 90 % er uberørt regnskog. Reservatet har et svært stort biologisk mangfold, med blant annet over 2 500 plantearter, rundt 100 pattedyrarter, 400 fuglearter, 120 reptil- og amfibiearter, samt tusener av insektarter. Reservatet er oppkalt etter den nærliggende bygda Monteverde. Det er et populært turistmål, og har omkring 70 000 besøkende i året. Monteverde. Monteverde er ei bygd og et distrikt i kantonen Puntarenas i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Flesteparten av innbyggerne i distriktet bor i landsbyen Santa Elena, mens bebyggelsen i selve bygda Monteverde ligger spredt utover flere kilometer langs veien som fører til Monteverde biologiske reservat. Reservatet har gjort området til et av landets mest populære turistmål. Distriktet hadde et beregna innbyggertall på 5 443 i 2010. Monteverde var først bebodd av bønder som slo seg ned der på 1930-tallet, og seinere av kvekere som ankom i 1951. Regierungsbezirke i Preussen. Regierungsbezirke i Preussen er en liste over samtlige Regierungsbezirke som eksisterte i kongedømmet Preussen (1701–1918) og senere i Fristaten Preussen (1918–1947). I denne listen er disse forvaltningsenhetene sortert alfabetisk, uavhengig av hvilken prøyssisk provins de tilhørte og når de ble opprettet. Regierungsbezirke var det nest høyeste forvaltningsnivået i Preussen, og befant seg under provinsene i Preussen. Provinsene var inndelt i Regierungsbezirke, og antallet varierte fra seks i provinsen Hannover til én i provinsen Schleswig-Holstein, som både var en provins og en Regierungsbezirk. Frem til 31. mars 1885 hadde Regierungsbezirke Aurich, Hannover, Hildesheim, Lüneburg, Osnabrück og Stade benevnelsen Landdrosteibezirke. Litteratur. Walther Hubatsch (Red.): "Grundriß zur deutschen Verwaltungsgeschichte 1815 – 1945", Johann-Gottfried-Herder-Institut, Marburg/Lahn; 2. serierunde i Tippeligaen 2011. 2. serierunde i Tippeligaen 2011 startet fredag 1. april klokken 19:00 med Vålerenga som slo Aalesund med 2 mot 0. Dette ble en av de få kamper der alle som scoret fikk gult kort. Den andre kampen ble spilt lørdag 2. april, før runden fortsatte med fem kamper søndag 3. april, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Stabæk på Lerkendal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 4. april klokken 19:00 med Lillestrøm mot Brann. __NOTOC__ Melun. Melun er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og ligger i de sør-østlige forstedene til Paris. Melun er hovedstad ("prefecture") i Seine-et-Marne. Kommunen ligger 41 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Melunais". Eksterne lenker. Melun Hans Eitrem. Hans Thure Smith Eitrem (født 14. mars 1871 i Kragerø, død 1937) var en norsk filolog, kjent for sine skolebøker. I sine tidlige år skrev han litt om Ibsen og sånt. Så, på tidlig 1900-tall ble han stadig mer opptatt av en den språkpolitiske og -teknikalske tilnærming mellom landsmål og riksmål, såvel som å videreføre lærer Simon Wright Hofgaards død mange skolebøker etter hans død i 1908 ("Norsk skolegrammatik", "En liten norsk grammatik", "Norsk litteraturhistorie til skolebruk"). Samtidig skrev Eitrem egne skolebøker, og hans ordbøker skulle utkomme i flere titalls opplag frem til 1974. Hans bidrag innen skolereformen av 1917 er velkjente, kanskje spesielt de ortografiske. Eitrem var lærer og rektor ved skoler i Haugesund og Larvik, samt Oslo Katedralskole fra 1927. Hans bror var filolog og professor Samson Eitrem (1872–1966). 3. serierunde i Tippeligaen 2011. 3. serierunde i Tippeligaen 2011 startet fredag 8. april klokken 19:00 med Stabæk mot Vålerenga. En kamp ble spilt lørdag 9. april, før runden fortsatte med fem kamper søndag 10. april, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Lillestrøm på Lerkendal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 11. april klokken 19:00 med Viking mot Molde. __NOTOC__ Pontault-Combault. Pontault-Combault er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 19,8 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Pontellois-Combalusiens". Historie. Kommunen Pontault-Combault ble opprettet i 1839 ved sammenslåingen av kommunen Pontault og kommunen Combault. Rådhuset ligger i Combault. Før denne sammenslåingen, hadde Pontault allerede lagt under seg kommunen Berchères under den Franske revolusjon. Eksterne lenker. Pontault-Combault Aioi bro. Aioi bro () er en uvanlig "T"-formet bro i byen Hiroshima i Japan, mest kjent for å være siktepunktet for atombomben over Hiroshima den 6. august 1945. Plassering. Broen ligger rett ved minnesmerket Atombombekuppelen og er derfor ansett for å være en del av fredsminnesparken i Hiroshima som også står på UNESCOs Verdensarvliste. Den lengste delen av broen krysser elven Ōta rett på nordsiden av øyen med distriktet Nakajima-cho. Den nederste delen av "T"-en binder hovedbroen til øya der fredsminneparken ligger. Original bro. Den originale broen sto ferdig bygget den 12. desember 1932. Dette var en bro for biler, og hadde opprinnelig en bredde på 15 meter. Fra 1878 var den en trebro i tilknytning til broen, slik at broen for en periode frem til trebroene ble demontert, hadde form som en "H". Atombomben over Hiroshima. Aioi bro var siktepunktet for atombomben over Hiroshima den 6. august 1945. Dette var på grunn av at broen så tydelig kunne gjenkjennes fra luften. Bomben traff ikke midt på broen, men kun 300 meter unna, over sykehuset i byen. Broen ble ødelagt av bomben. Rekonstruksjon. Broen ble rekonstruert, og stod ferdig den 2. november 1983. Total lengde er 123,4 meter, og bredden er nå på 40 meter. Panoramabilde i dag. a> ses i midten av bildet. Dark Season Blues. Dark Season Blues Spitsbergen er en bluesfestival som arrangeres hvert år i slutten av oktober på 78 grader nord i Longyearbyen på Svalbard. Dark Season Blues ble arrangert for første gang i 2003. Det startet i det små som en liten intim festival, og har utviklet seg til å kunne by på 15 band fordelt på 17 arrangement i 2010. Antall tilreisende fra fastlandet har økt år for år, og festivalen har fått et svært godt renommé, både blant publikum og artister. Inngangen til mørketida med sitt blåe lys gir en unik stemning. Festivalen går over fire dager med lokale, norske og internasjonale bluesartister spredt på de fleste av Longyearbyens konsertscener. Det tilbys både blueslunsj og bluesmiddag, og det er arrangement på skolen, i kirken, og også i en lavvo. Til og med barnehagen får besøk av artistene. Det hele avsluttes med en bluesjam hvor også publikum kan spille sammen med sin blueshelt. De små forholdene gjør at artister, publikum og lokalbefolkning omgås hele helgen. Festivalen har gjennom snart ti år tilbudt Longyearbyens befolkning og tilreisende et spekter innenfor sjangeren som er spennende, variert, med høy kvalitet, og en folkelig nærhet. Festivalen er basert på frivillig arbeid, og en dedikert gjeng bruker mye tid på festivalen. De frivillige er helt uvurderlige for å kunne gjennomføre det største arrangementet som er på Svalbard. Økonomisk er målet å gå i null, og et eventuelt overskudd overføres til neste års festival. Franz Six. Dr. Franz Alfred Six (12. august 1909 i Mannheim – 9. juli 1975 i Bolzano) var en nazistisk embetsmann som ble utnevnt av Reinhard Heydrich til å styre politiorganisasjoner om Tyskland skulle lykkes å okkupere Storbritannia. Akademisk karriere. Franz Six fullførte gymnasiet i 1930 og studerte så ved Universitetet i Heidelberg, der han tok fagene sosiologi og filosofi. I 1936 tok han sin doktorgrad og begynte å undervise ved Universitetet i Königsberg der han også ble pressesekretær for den tyske studentforeningen. I 1939 hadde han blitt leder for utenrikspolitiske studier ved Universitetet i Berlin. Sigurd Bretteville Jensen. Sigurd Bretteville Jensen (født 10. august 1869, død i desember 1951) var en norsk lærer og prest, kjent for sine lærebøker i språk og kristendom. Etter cand.theol 1892 ble han lærer ved Aars og Voss' skole i Oslo og utga sin første bok basert på bibelen, sammen med kollegaen Sven Svensen allerede i 1897. Han ble sokneprest i Froland 1906, i Kragerø 1915 og i 1916 bestyrer av det teologiske Pedagogisk seminar i Kristiania. I Trefoldighetskirken (Oslo) var han res.kapellan 1926-33 og sokneprest 1933-39. Friedrich Schulze. Friedrich Schulze, Friedrich Schulze-Colbitz eller Friedrich Schulze-Kolbitz (født 8. mars eller 18. mars 1843 i Colbitz, død 30. juli 1912 i Steglitz i Berlin, fullt navn: "Johann David Friedrich Otto Schulze"), var en tysk arkitekt og prøyssisk byggmester. Blant de byggverkene han var ansvarlig for, var Landdagen i Preussen, i Prinz-Albrecht-Straße (idag Niederkirchnerstraße), i Berlin Göte Strandsjö. Göte Wilfred Daniel Strandsjö (født 12. oktober 1916 i Malmö, død 16. september 2001) var en svensk sanger, sangpedagog, professor ved musikkhøgskolen i Malmø, forfatter og komponist. Utdannelse. Som 15-åring ble Göte Strandsjö antatt som elev ved Malmö Musikkonservatorium etter at han som opptaksprøve spilte en egen komposisjon, i følge et intervju i "Sydsvenska Dagbladet". Som offisiell solist debuterte han som 17-åring. Senere studerte han sang hos Anna Behle og den Stockholmsbaserte sangpedagogen Frey Lindblad. Sangpedagogikk studerte han under Knut Vikrot. Kontrapunkt, komposisjon, instrumentasjon og stillæra studerte han under Skånekomponisten John Fernström. Han studerte også orgel under Svea Welander i Burlöv. I denne perioden komponerte han tre orkesterkomposisjoner som alle ble oppført av Malmö symfoniorkester ifølge "Sydsvenska Dagbladet" og Göte Strandsjös bøker utgitt på Harriers förlag. Yrkeskarriere. Göte Strandsjö ble senere engasjert som sanglærer (pedagog) ved Musikkonservatoriet og han spilte en stor rolle ved oppbyggingen av konservatoriets virksomhet og kvalitet, og satt i mange år i konservatoriets styre. Da konservatoriet siden ble Malmö Musikhögskola ble Göte Strandsjö forstander for den sangpedagogiske utdannelsen og ble utnevnt av regjeringen til professor etter uttalelse av Kungliga Musikaliska Akademien. Göte Strandsjö var i mange år organist og musikalsk leder ved Filadelfiakyrkan i Malmö, der han også bygde opp et velrenommert blandetkor. Musikalsk produksjon. Blant Strandsjös større orkestrale verker kan nevnes en konsert for saksofon og orkester, en for obo og orkester og en for gitar og orkester. Sin første komposisjon gjorde han da han var rundt 8 år gammel, og den ble senere fulgt av en rik produksjon av solosanger, strengmusikksanger, korsanger og av større orkestrale verker. Han har også komponert et stort antall sanger til tekster av blant andre Nils Ferlin, Anders Frostensson, Bo Setterlind, Sven Lidman og Gabriel Jönsson. Han har og komponert et antal bestillingsverk og skrevet mange tekster til sine komposisjoner, men og tekster til andres melodier. Han har blant annet skrevet teksten «En ton från himlen» til melodien kjent fra «Amazing Grace». Denne teksten var et bestillingsverk for artisten Anna-Lena Löfgren. I 1968 gav Göte Strandsjö ut en kursbok i klassisk gitarspill som senere ble komplettert med etterfølgende læreranvisninger og øvelsestykker av Per Olof Johansson I mange år hadde Strandsjö et musikkprogram i Sveriges Radio og ble en TV-profil da han opptrådte i flere TV-program med koret sitt, NU-kören, som bestod av unge musikk-och sangstudenter. Med dette koret foretok han flere turnéer i såvel Sverige som utenlands. Som sangsolist gav Göte Strandsjö sanggudstjenester og konserter over hele landet og da FNs generalsekretær Dag Hammarskjölds besøkte Malmö sang Strandsjö som solist fra Residensets balkong foran cirka 50.000 personer. Göte Strandsjö har også gjort flere grammofoninnspilninger og har virket som musikk-og plateanmelder i flere aviser. Han har og skrevet flere bøker. I sitt musikalske virke har Strandsjö hentet inspirasjon fra flere hold. I en del verk – spesielt de større, men også i visse sanger og viser – kan man ane påvirkning fra Carl Nielsen. Liksom Nielsen hadde også Göte Strandsjö en forankring i den nordiske folkemusikken – noe som er påtagelig i mange av hans sanger og viser. Göte Strandsjö var og knyttet til engelsk og amerikansk musikk og jazzen. Han studerte også inngående kinesisk, afrikansk og jødisk musikk i tillegg til sigøynermusikk. Når det gjelder den nyere, tids-og hverdagsnære åndelige viser, tilhørte Göte Strandsjö de banebrytende og dominerende personlighetene i sjangeren. I den sammenheng samarbeidet han blant andre med visesangeren, teologiprofessoren og biskopen Jan-Arvid Hellström. Strandsjö hadde omfattende kontakter med det kulturelle Sverige og i hans vennekrets inngikk blant andre forfatteren Tomas Tranströmer. Göte Strandsjö er representert i blant andre den svenske "1986 års psalmbok" og "Verbums psalmbokstillägg 2003" og i flere andre salmebøker, som "Frälsningsarméns sångbok", "Psalmer och Sånger", "Segertoner" og den norske "Salmer 1997". En stor del av hans produksjon som omfatter et par tusen komposisjoner av ulik format og stil har blitt utgitt på ulike forlag. Ca 600 av Göte Strandsjös verker er STIM-registrerte. Göte Strandsjö ble belønnet blant annet med Malmö Stads Kulturpris og Kongens medalje. Arkitekturåret 1511. Arkitekturåret 1511 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1511. __TOC__ Triaden kjøpesenter. Triaden Lørenskog Storsenter, Gamleveien 88 i Lørenskog, åpnet 28. september 1988 under navnet Triaden. Det har siden 1992 vært en del av Olav Thon Gruppen og hadde pr. 2007 drøyt 80 forretninger fordelt på 27 000 m². Senteret omsatte samme år for 947 millioner kroner og var med det Romerikes tredje største. Det er ca. 550 ansatte på Triaden, som dermed er en av Lørenskogs største arbeidsplasser. I tilknytning til senteret ligger Lørenskog kultursenter med kino, bibliotek og kunstgalleri, Thon Hotel Triaden og SATS sportssenter. Historien om Triaden startet med at Lørenskog kommune i 1984 ønsket å få til et kulturhus på den såkalte Jøtul-tomta, som kommunen hadde kjøpt i 1981. Fordi kommunen selv ikke hadde råd, ble det gjort en avtale med entreprenøren Per A. Numme, som hadde lagt fram planer for et kulturhus kombinert med hotell og kjøpesenter. Numme og hans entreprenørselskap, Bobygg AS, fikk klarsignal i 1985, etter at Arbeiderpartiet så vidt klarte å få saken gjennom i kommunestyret med støtte fra en utbryter fra Fremskrittspartiet. Samme år ble det også gitt grønt lys for byggingen av Metro på Solheim, og dermed startet den såkalte «senterkrigen» mellom Triaden og Metro. Triaden havnet på etterskudd og måtte innse at Metro ikke bare åpnet et halvt år før – de mest attraktive butikkene og kjedene etablerte seg på Metro. I januar 1989 gikk Bobygg konkurs, og snart viste det seg at hele Triaden-prosjektet var for dårlig finansiert. Kreditkassen overtok Triaden, men for banken ble Triaden et av prosjektene som bidro til dens fall. Hele Triaden-komplekset gikk konkurs i august 1991, men det ble reddet ved at Olav Thon kjøpte det året etter. Med Thon som eier gikk det raskt framover med Triaden, som altså er etablert som et av Romerikes største kjøpesentre. I 1999 åpnet også Vinmonopolet utsalg her. Fossumberget skole. Fossumberget skole er en tidligere grunnskole beliggende i Karl Fossums vei 30 på Stovner i Oslo. Skolen ble grunnlagt i 1976, og fikk da oveført rektor, administrasjon og lærere fra Linderud ungdomsskole da Linderud videregående skole samtidig overtok bygget på Linderud. På grunn av nedgang i elevtallene i bydel Stovner ble det bestemt at noen skoler i bydelen måtte legges ned. BU-leder var da Rune Gerhardsen, og han gikk for nedleggelse av Fossumberget skole og Vestliskogen skole. Dette var ikke de samme skolene som var foreslått av skolesjefen og det skapte flere lokale aksjoner. Bygget ble fra 1986 overtatt av Stovner bydelsforvaltning. Keishin Yoshida. Keishin Yoshida (født 12. januar 1987) er en japansk langrennsløper. Verdenscupen. Yoshida debuterte i langrenn på hjemmebane i Sapporo i mars 2006. Han var på det tidspunktet bare 19 år gammel. Den beste plasseringen Yoshida har i verdenscupen er fra Otepää i januar 2011. Det endte med en 28.plass. Det er også eneste gang han har vært blant de 30 beste, og dermed er det også eneste gang han har tatt verdenscuppoeng. VM i Oslo. I VM i Oslo i 2011 ble Yoshida nr. 12 på 15 kilometer klassisk. Han gikk for det japanske laget som ble nr 6 på stafetten. Yoshida gikk også inn til 36. plass på femmila og 42. plass på tremila. Asiatiske vinterleker 2011. I de asiatiske vinterlekene 2011 vant han både 10 km klassisk og 15 km fri teknikk. August Storm. August Ludvig Storm (født 23. oktober 1862 i Motala, død 1. juli 1914) var en svensk offiser i Frelsesarmeen og salmedikter. Storm studerte på handelsskole i Stockholm, og etter et utsvevende liv ble han omvendt og gikk inn i Frelsesarmeen. Etter dette begynner han å publisere sanger i "Stridsropet" under pseudonymet August S. Ettersom Storm hadde studert på handelsskole og var en dyktig matematiker fikk han oppdraget med å organisere Frelsesarmeens finansavdeling. Han skrev teksten til sangen «Tack min Gud för varit» som 29-åring og den ble publisert i "Stridsropet" 5. desember 1891. Da han var 37 år gammel fikk han en alvorlig skade i ryggmargen, men til tross for store plage fortsatte han sitt arbeid som finanssekretær og som aktiv i Frelsesarmeen. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Han har også skrevet sangen som på norsk er kjent som "Opna hjartans dør". Samuel John Stone. Samuel John Stone (født 25. april 1839, død 19. november 1900) var en prest i Church of England, i hovedsak husket for å ha skrevet salmen «The Church's One Foundation» som står i "Norsk Salmebok" under tittelen «Guds kirkes grunnvoll ene er Herren Jesus Krist». Etter å ha gått på skole på Charterhouse School studerte han på Pembroke College i Oxford, hvor han ble ferdig i 1872. Han gjorde tjeneste i Windsor i Berkshire fra 1862, så i St. Paul’s i Haggerston fra 1870, hvor han i 1874 ble sogneprest. Sven Svensen. Sven Adolf Svensen (født 29. januar 1863 i Nevlunghavn, død 21. mai 1943 i Aker) var en norsk skolemann, ekspert på Martin Luther og kjent for sine bidrag skolelovene fra 1935. Etter lærereksamen ved Asker seminar i 1881 var han lærer i Larvik, og i Gjerpen 1882-84 der han giftet seg med dattera til Johannes Nilssøn Skaar, som foreslo han måtte studere til examen artium, hvilket han gjorde 1886, og teologisk embedseksamen i 1892, også kalt cand.theol.. Så var Svensen lærer og skoleinspektør ved Aars og Voss' skole 1892-99 der han sammen med kollega Sigurd Bretteville Jensen ga ut sine første lærebøker basert på bibelen i 1897 og 1899. Han var så lærer i Trondheim 1899-1918 der han skrev byens historie (bare 40 sider) og lærebøker om gramatikk og sunnhet. Den første norske grammatikk fra 1901 var bare 16 sider, men hadde i 1907 blitt 24 sider. I 1907 utkom et notat om komma-reglene, og i 1920 utkom "Tider skola komma" på 211 sider i Sverige basert på oversettelsen fra norsk. Fra 1918 var han skoleleder i Drammen (frem til 1934), der han skrev om kristentro og skolepolitikk. Med Mathilde Munch skrev han lesebøker på 20- og 30-tallet der «sakprosatekstene er på enda sterkere retur, og skjønnlitteraturen dominerer, selv om det fortsatt er med tekster om natur, det nasjonale, historie og kristen tro». Han var også lokalpolitiker for Høyre, satt i formannskapet for Trondheim 1901-04 og i bystyret for Drammen 1919-34. Utgivelser og artikler. __NOTOC__ Ernst Stockmann. Ernst Stockmann (født 18. april 1634, død 28. april 1712 i Weimar) var en tysk salmedikter og superintendent. Stockmann var kirkeråd i Weimar. Som salmedikter er han representert i den danske "Psalmebog 1912" og i "Norsk Salmebok". Han var sønn av Paul Stockmann. Han gav i 1660 ut salmesamlingen "Poetische Schrift-Lust, Oder Hundert Geistliche Madrigalen". I 1668 kom det nye 100 salmer i andre del av verket, blant dem den mest kjente av hans salmer, «Gott, der wirds wohl machen», som har vært med i en rekke salmebøker gjennom tidene. Eirik Johansen. Eirik Johansen (født 25. juli 1989 i Hamar) oppvokst på Storhamar, er en aktiv norsk ishockeyspiller. Johansen spiller fra 2010/11 sesongen løper for Furuset Ishockey. Moderklubben hans er Storhamar Dragons. Trygve Andreas Hillestad. Trygve Andreas Lomsdalen Hillestad (født 1986 i Gjøvik) er en norsk ishockeyspiller som har spilt løper for Storhamar Dragons siden 2006. Han kommer fra moderklubben Gjøvik Hockey. Trygve har spilt på Norges U18 2002-2003. Stian Webjørnsen. Stian Andre Webjørnsen (født 5. mars 1985 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller som spiller på Bergen Ishockeyklubb. Moderklubb er Sparta der har han spilt på A-laget. Han har også spilt på Manglerud Star og Storhamar 2. Webjørnsen har også spilt på aldersbestemte landslag. Espen Pedersen. Espen Pedersen (født 26. august 1991 i Gjøvik) er en norsk ishockeyspiller fra Raufoss som spiller på Ringerike IHK. Pedersens moderklubb er Gjøvik. Espen har også spilt på Storhamar Dragons, der han spilte på B-laget og U19-laget. Josua Stegmann. Josua Stegmann (født 14. september 1588, død 3. august 1632) var en tysk superintendent, teolog og salmedikter. Han var superintendent i den protestantiske kirken i Schaumburg-Lippe,og jobbet også som lærer. I 1621 ble han professor i teologi i Rinteln. Stegmann skrev apologetiske og oppbyggelige skrifter i tillegg til salmer. I Norge er han representert med en salme i "Salmer 1997": «Kom regn fra det høye». Eirik Børresen. Eirik Børresen (født. 7. august 1991 på Hamar) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller på Storhamar Dragons. Han har også spilt på Norges U20-herrelandslag i ishockey. Robert Hestmann. Robert Hestmann (født 23. juli 1988 i Lørenskog) er en norsk ishockeymålvakt. Han spiller for Storhamar Dragons og reservemålvakt for ladslaget. Moderklubben hans er Løren. Han har også spilt på U18-landslaget, Vålerenga Ishockey(2006–2008) og Lørenskog Ishockeyklubb(2008–2010). Hestmann ble hentet til Storhamar fra Lørenskog da klubben manglet en back up for Trevor Koenig. Hestmann debutert mot Sparta borte oktober 2010, han forlenget kontrakten sin med Storhamar 2011/2012 som første målvakt sammen med Tommy Johansen. Jimmy Andersson. Jimmy Andersson (født 8. januar 1985 i Karlstad) er en svensk ishockeyspiller. Han spiller på Storhamar Dragons i sesongen 2010/2011. Tidligere klubber er: Skåre BK. Johan Ramstedt (ishockey). Johan Ramstedt (født 6. april 1978 i Skellefteå) er en svensk ishockeyspiller. Han har spilt forward for Storhamar Dragons (2009–11). Ramstedt kom til Storhamar for 2009/10- og 2010/11-sesongen. Johan blir sett på til å være en erfaren kar som både kan spille senter og ving er en teknisk finslepen spiller som i sin tid var ansett som en av de største talentene i svensk ishockey. Han har tidligere spilt for Skellefteå AIK, IF Björklöven og Sport Club. Yamamoto Gonnohyōe. Admiral Greve Yamamoto Gonnohyōe, GCMG (født 26. november 1852 i Kagoshima i Satsuma-provinsen, død 8. desember 1933) var en admiral i den keiserlige japanske marinen og den 16. (20. februar 1913 til 16. april 1914) og den 22. (2. september 1923 til 7. januar 1924) statsministeren for Japan. Yamamoto deltok under Meijirestaurasjonen, før han begynte ved forberedende militære skoler i Tokyo og han bgynte den keiserlige japanske krigsskolen for den japanske marinen i 1870. Etter endt eksamen fra den japanske sjøkrigsskolen i 1874, begynte hans trening ombord på japanske og tyske marinefartøy i 1877 og 1878 der han ervervet seg nye opplevelser som junior offiser på turer til Europa og Sør-Amerika. Yamamoto skrev en manual som ble standard for hele den keiserlige japanske marinen og han tjenestegjorde som kommandant for den japanske krysseren Naniwa på dens reise fra Elswick til Japan (1885–1886). Etterpå fulgte han forsvarsministeren Kabayama Sukenori på hans tur til USA og Europa i 1887 og 1888. Som kommandant av krysseren Takao, foretok han et konfidensiell oppdrag der han blant annet møtte General Qing Yuan Shikai i Seoul, Korea i 1890. Etterpå tok han kommandoen over krigsskipet Takachiho. Under Yamamotos første periode som statsminister, avskaffet han regelen om at både statsråden for Sjøforsvaret og forsvarsministeren måtte ha aktiv militærtjeneste som offiserer, og han hadde et rykte på seg for å være en liberal politiker og en tilhenger av offentlige krav til demokratiet og den konstitusjonelle regjeringen. Imidlertid ble hans administrasjon plaget av gjentatte anklager om korrupsjon, og han ble tvunget til å gå av på grunn av disse anklagene, sammen med hele hans regjering. Grev Yamamoto ble kalt tilbake til regjeringen som statsminister igjen etter det store Kanto-jordskjelvet, den første 1. september 1923. Han viste sine evner innen lederskap under den påfølgende restaureringen av Tokyo som hadde blitt hardt skadet på grunn av jordskjelvet. Han forsøkte også å reformere en valgordning som tillot allmenn stemmerett for alle menn. Men han og hans regjering gikk av i januar 1924. Deretter trakk Yamamoto seg fra det politiske liv, fullstendig. Kort tid før hans død i 1933 ble han tildelt utmerkelsen Krysantemumsordenen som er Japans fornemste orden. Han var 81 år gammel da han døde. Operasjon Allied Provider. a>en «Durand de la Penne» deltok i Operasjon Allied Provider Operasjon Allied Provider var en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført fra oktober til desember 2008 av NATO for å beskytte skip fra Verdens matvareprogram i leveranser av livsnødvendigheter til Somalia. Leveransene var truet av angrep fra sjørøvere. Operasjonen ble gjennomført av orlogsfartøyer fra Italia, Hellas, Storbritannia, Tyrkia og Tyskland. Orlogsfartøyene eskorterte lasteskip, som la ut fra havn i Mombasa, med somalisk havn som mål. Operasjon Allied Protector. Den nederlandske fregatten «De Zeven Provincien» deltok i Operasjon Allied Protector Operasjon Allied Protector var en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført av NATO fra mars til august 2009 for å beskytte handelsskip fra av angrep fra sjørøvere i Adenbukten og utenfor Afrikas horn. Operasjonen ble gjennomført av orlogsfartøyer fra Canada, Hellas, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Tyrkia og USA. Oppgavene ble overtatt av Operasjon Atalanta. Dima Smirnov. Dima Smirnov (russisk: Дима Смирнов), (født 20. mai 1990 i Voskresensk, Sovjetunionen nå Russland) oppvokst på Hamar, er en norsk/russisk ishockeyspiller fra den russiske klubben Khimik. Han spiller fast på Grüner, men har spilt på Storhamar 2 og har vært på Storhamar Dragons der han scoret et mål mot Furuset i 2008/2009 sesongen. Han er sønn av den tidligere russiske ishockeyspilleren Alexander Smirnov. Operasjon Ocean Shield. a> 31. mars 2010 som ledd i Operasjon Ocean Shield a> tjenestegjorde i Operasjon Ocean Shield fra november 2009 til mars 2010 Operasjon Ocean Shield er en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført av NATO siden august 2009 for å beskytte handelsskip fra av angrep fra sjørøvere i Adenbukten og utenfor Afrikas horn. Flåtestyrken skal etter forespørsel fra FN bistå med beskyttelse av forsyningsskip som skal levere livsnødvendigheter i Mogadishu i Somalia. Operasjonen gjennomføres med skip fra forskjellige NATO-land, vanligvis fem skip fra like mange land. Flåtestryken roterer med en turnus på fem-seks måneder. Norge satte i september 2011 inn et Orionfly i operasjonen for en periode på tre måneder. Flyet drev maritim overvåkning av havområdet utenfor Somalia fra basen Camp Skare på flyplassen ved hovedstaden på Seychellene. Aleksander Muri Kristiansen. Aleksander Muri Kristiansen (født 15. september 1986 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Moderklubben hans er Storhamar Dragons. Han har også spilt på Gjøvik Hockey. Han la opp i 2010 som aktiv. Kristiansen er sønn av tidligere ishockeyspiller Erik Kristiansen. Holger Tou. Holger Tou jr. (født 1919 på Byhaugen i Hetland, henrettet 27. januar 1947, Sverresborg festning, Bergen) var politimann, fengselsbetjent og frontkjemper under andre verdenskrig. Han var også torturist. Holger Tou ble ansatt som reservepolitikonstabel i det ordinære politi i 1940, ble konstabel i september 1942 og politibetjent 1. april 1943 og ble så ansatt som statspolitibetjent 1. februar 1945. Han avtjente militærtjeneste i 4. gardekompani i 1937 som nr. 684. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og fornyet sitt medlemskap 9. august 1940 og stod som medlem der og i Hirden da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945. Han deltok i partimøter og betalte medlemskontingent. Han deltok også på hirdmøter og i hvert fall i en av hirdens aksjoner i desember 1940 da ingeniør Ragnar Haug ble overfalt av hirden, brakt til NS-huset og brutalt behandlet. Våren 1941 meldte Tou seg til tysk tjeneste for å få militærutdannelse. Han ble utdannet i tiden fra april til juli 1941 og meldte seg så som frivillig til regiment Nordland for tjeneste på Østfronten. Han avla ed til Adolf Hitler og deltok i kamper mot russerne ved Kiev, Lvov, Mariopol, Taganrog og på Miusfronten inntil april 1942. Han ble dimittert i juli 1942. Fra august 1942, da han ble reservekonstabel, og senere, mens han var politikonstabel og politibetjent ved Stavanger politikammer, deltok han gjentatte ganger i aksjoner for statspolitiet og det tyske sikkerhetspoliti. Fra 1. februar 1945 ble han ansatt som politibetjent ved statspolitiet og gjorde stadig tjeneste for det tyske sikkerhetspoliti. Under rettssaken mot ham i 1946 kom det frem at han under sin tjeneste for sikkerhetspolitiet hadde deltatt i mishandling av minst 17 personer med det formål å presse opplysninger ut av dem om deres virksomhet og opplysninger om andre personer som drev motstandsvirksomhet. Ved Gulating lagmannsretts dom av 27. april 1946 ble Holger Tou jr. dømt til livsvarig fengsel for forbrytelse mot straffelovens § 86 jfr. § 62 og provisorisk anordning av 3. oktober 1941 og 15. desember 1944 § 51, straffelovens § 233, straffelovens § 229 jfr. § 62 og § 232 og straffelovens § 228 jfr. § 62 og § 232, alt sammenholdt med § 62. Han ble også fradømt almen tillit for alltid. Etter anke fra påtalemyndigheten sluttet Høyesterett seg til lagmannsrettens flertall og avsa dødsdom den 9. juni 1946. Under rettssaken ble det diskutert blant psykiatrisk sakkyndige om Holger Tou var psykisk syk. Han ble beskrevet som å ha nedsatt dømmekraft, mindreverdighetsfølelse, lett påvirkelig og «mangelfullt utviklede sjelsevner». I lagmannsretten sa overlege H. C. Andersen ved Dale sykehus og de rettspsykiatriske sakkyndiges erklæring av 13. februar 1946: «Hans intelligensnivå ligger noe under det normale gjennomsnitt, men ikke vesentlig utenfor den normale variasjonsbredde.» Faren, Holger Tou senior, skrev i oktober samme år et benådningsbrev til Kongen. I brevet skrev han blant annet at Tou jr er den eldste av de to sønnene han har, at han alltid var en snill gutt, men hadde dårlige evner (blant annet at han ikke kunne skrive, noe som ikke stemte). Faren hevdet sønnen ble utsatt for sterk NS-agitasjon mens han var i politiet, og «min sønn som hadde liten evne til å motstå agitasjonen, ble dessverre fanget inn av NS-folkene». Holger Tou jr hadde vært medlem av Nasjonal Samling lenge før han ble med i politiet, faktisk helt siden 1933 (som sin far), da han var 14 år gammel. Holger Tou senior ble selv dømt i Landssvikeroppgjøret til 75 dagers fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for å ha vært inspektør i hirden og blant annet vært vakt for arresterte lærere. Flere anerkjente stavangerfolk gikk også i forbønn hos Kongen for Holger Tou jr, blant dem var blant annet biskop G. Skagestad, ordfører Magnus Karlson, domprost K. O. Kornelius, res.kap. M. Mauritzen, hjelpeprest Ivar Aartun, fengselsvaktmester Johs. N. Øverland, fengselsvaktmester Gust. Thomsen og fengselsprest Olav Fjose. De viste alle til en erklæring fra overlege H. C. Andersen hvor han skriver at «Tou har visse karaktertrekk som i noen grad kan forklare hans handlesett». Det er den sviktende dømmekraften og underkastelsen under autoriteten til SS Hauptscharführer og avhørsleder Arnold Höllscher overlegen viser til. Den 24. januar 1947 ble benådning avslått av regjeringen. Den dømte, Holger Tou jr., ugift, uten forsørgelsesbyrde og uformuende, ble transportert til Bergen hvor han den 27. januar ble stilt foran en eksekusjonspelotong på Sverresborg festning ved Bergenhus festning og henrettet. Arkitekturåret 1512. Arkitekturåret 1512 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1512. __TOC__ Syntomium aeneum. "Syntomium aeneum" er en biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Den er vanlig mellom mose i skog i Norge. Utseende. En liten (2-3 millimeter), svart, nokså bred kortvinge. Arten skiller seg fra andre norske Oxytelinae ved sin brede kroppsform, kan ligne mye på artene i underfamilien Omaliinae, men skilles lett fra disse på at den mangler punktøyne (ocelli) i pannen. Kroppen er kraftig punktert og har en svak, bronseaktig glans. Antennene er gulbrune, litt utvidet mot spissen men uten markert kølle. Hodet er nokså bredt med små, runde, litt utstående fasettøyne. Pronotum er en del bredere enn langt, med rundede sider og rundet bakkant. Ytterkantene er fint tannete. Dekkvingene er rundt en og en halv gang så lange som pronotum, med avrundede bakkanter. Beina er nokså korte og spinkle. Levevis. Arten finnes på fuktige steder mellom mose, også på myrer. Billene svermer i solrike sommerkvelder. Vestliskogen skole. Vestliskogen skole er en tidligere barneskole beliggende på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Skole ble etablert i 1976 som et supplement til Vestli skole. Skolen ble lagt ned i 1984 etter nedgang i elevtallet i området. På grunn av nedgang i elevtallene i bydel Stovner ble det bestemt at noen skoler i bydelen måtte legges ned. BU-leder var da Rune Gerhardsen, og han gikk for nedleggelse av Vestliskogen skole og Fossumberget skole. Dette var ikke de samme skolene som var foreslått av skolesjefen og det skapte flere lokale aksjoner. Bygget ble stående tomt i flere år, før en lokal stiftelse tok over bygget og satte det i stand som grendahus med barnehagedrift og aktivitetshus. Hans Staudinger. Hans Staudinger (født 16. august 1889 i Worms, død 25. februar 1980 i New York) var en prøyssisk politiker (SPD) og økonom. Fra 1929 til 1932 var han statssekretær i det prøyssiske handelsministeriet. Fra november 1932 til juni 1933 var han folkevalgt for SPD i Riksdagen. For sin forskning regnes Staudinger som en av de fremste republikanske embedsmenn under Weimarrepublikken. Coprophilus striatulus. "Coprophilus striatulus" er en biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Den lever mellom råtnende plantemateriale og er den eneste nordeuropeiske representanten for slekten "Coprophilus", som omfatter rundt 30 arter. Utseende. En middelsstor (5-7 millimeter), slank, svart kortvinge. Hele kroppen er kraftig punktert, på dekkvingene danner punktene litt uregelmessige rader. Hodet er stort og bredt, omtrent så langt som bredt, med små, runde fasettøyne. Pronotum er nærmest trapesformet, men med litt rundede sider, bredest ved framkanten, litt bredere enn langt. Dekkvingene er nokså korte, bakkroppen lang, litt smalere ved roten. Beina er middels lange, leggene har tydelige pigger på utsiden. Levevis. Arten kan finnes i kompost og andre steder der det finnes råtnende plantemateriale. Adrian Saxrud Danielsen. Adrian Saxrud Danielsen (født 27. September 1992 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Hamar-klubben Storhamar Dragons. Han debuterte for Dragons' A-lag borte mot Sparta Warriors i 08 som 15-åring. Adrian er søskenbarnet til Comet-spiller Simen Saxrud. Han har også spilt på Norges U-20 landslag. I 2011 ble han draftet av det canadiske juniorlaget Drummondville Voltigeurs i QMJHL og vil mest sannsynlig spille 2011/12-sesongen der. Senjahopen (band). Senjahopen er et norsk band fra Oslo med bl.a. Petter Pogo på telecaster, piano, vokal og mandolin. De spilte sin første konsert i desember 2007. I 2010 platedebuterte de med albumet "Bli med på yttersia" som fikk meget god kritikk. Musikken er melodisk gitarbasert rock med punk- og cowboyattityd. Tekstene karakteriseres som en blanding av røverhistorier og hverdagsfabuleringer. Bli med på yttersia. "Bli med på yttersia" er et musikkalbum med Senjahopen, utgitt i 2010. Dette er bandets debutalbum. Arkitekturåret 1513. Arkitekturåret 1513 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1513. __TOC__ Miyazaki (prefektur). Kart over Japan. Miyazaki prefekturet er markert med rødt er et prefektur på den japanske øya Kyushu. Miyazakis hovedstad heter også Miyazaki. Miyazaki het opprinnelig Hyūga provinsen, men ble gitt nytt navn etter at Han systemet ble avskaffet i 1871 som en del av Meijirestaurasjonen. Fredrik Christopher Arnesen. Fredrik Christopher Arnesen (født 15. august 1986 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller for Ringerike Panthers. Han har også spilt 21 kamper på A-laget til Storhamar Dragons der han tilbrakte ungdomstiden sin. Han har også spilt på Gjøvik Hockey. Aomori (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Aomori er merket i rødt. er et prefektur i Tōhokuregionen i Japan. Aomoris hovedstad har samme navn, Aomori. Prefekturet dekker 9 644 km² og har 1 379 000 innbyggere (2009). Prefekturet Aomori ble opprettet etter at Han systemet ble avskaffet i 1871 som en del av Meijirestaurasjonen. Ulven skole. Ulven skole er en tidligere grunnskole beliggende på Ulven i bydel Alna i Oslo. Skolen ble bygget i 1862 som en av de tidligere fastskolene i byen, og ble nedlagt i 1900, da den nybygde Bryn skole tok over elevene. Frem til 1878 sognet også elever fra området rundt Vålerenga til Ulven skole. Iwate (prefektur). er med sine 15 279 km² Japans nest største prefektur etter Hokkaidō målt i areal. Prefekturet befinner seg i Tōhokuregionen på øya Honshū. Morioka er Iwates hovedstad. Iwate har 1 340 000 innbyggere (2009). Eduard Spranger. Eduard Spranger (født 27. juni 1882 i Lichterfelde i Berlin som "Franz Ernst Eduard Schönebeck", død 17. september 1963 i Tübingen) var en tysk filosof, pedagog og psykolog. Spranger er kjent som den som etablerte pedagogikk som en selvstendig akademisk disiplin, og fikk stor innflytelse både før og etter andre verdenskrig på lærerutdanningen i Tyskland. Reyna Hamui. Reyna Hamui (født 28. desember 1993 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Hun har deltatt flere nasjonale og internasjonale mesterskap. Hamui vant gullmedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2008 og 2010. I junior VM 2009 fikk hun en 42. plass. Reyna har også 2 søstre som er aktive kunstløpere, Adriana og Loretta. Tha Carter IV. "Tha Carter IV" er det niende soloalbumet til den amerikanske rapartisten Lil Wayne. Albumet ble sluppet 29. august 2011, og inneholder 15 sanger. Blant dem er singelen «6 Foot 7 Foot» (med Cory Gunz), som ble utgitt 16.desember 2010. Dette var albumets første singel. Adriana Hamui. Adriana Hamui (født 23. april 1996 i Mexico by) er en meksikansk kunstløper. Hamui vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2010 i Cuautitlán Izcalli. Adriana har også 2 søstre som er aktive kunstløpere, Adriana og Loretta. Yamagata (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Yamagata er merket med rødt. er et prefektur i Tōhokuregionen på øya Honshu i Japan: Hovedstaden heter også Yamagata. Prefekturet dekker 6 652 km² og har 1 179 000 innbyggere (2009). Andrea Antillon. Andrea Antillon er en meksikansk kunstløper. Antillon vant søvmedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2010 i Cuautitlán Izcalli. Erik Naggum. Erik Naggum (13. juni 1965–17. juni 2009) var en programmerer som ble høyt anerkjent for sitt arbeid, særlig med SGML, Emacs og Lisp. Fra tidlig på 1990-tallet var han også en markant skikkelse i den norske nettdebatten. Naggum gjorde vesentlige bidrag til RFC 1123, som definerer og diskuterer krav til Internett sin vertsprogramvare, så vel som RFC 2049 (MIME), som definerer overføring av elektronisk informasjon i ulike binære formater via e-post. I en avisartikkel i Dagbladet i 1999 ble han intervjuet om sin aggressive og konfronterende debattstil på Usenet. Naggum uttalte senere om sitt motto: "«Noen mennesker er ikke stort mer enn flokkdyr, som rotter seg sammen når verden blir ubehagelig … jeg er ikke en av dem. Hvis jeg hadde et motto, ville det trolig være: Flokken der borte, jeg her.»" Hans tidlige død skyldtes en indre blødning forårsaket av ulcerøs kolitt, som han ble diagnostisert med ca. 15 år før. SGML. Naggum var leder for SGML SIGhyper, en interessegruppe for hypertekst og multimedia (se HyTime). Hans tekniske kommentarer til ISO 8879:1986, tilgjengelig i arkivene til, ble høyt verdsatt, både på grunn av sin høye kvalitet og sitt store volum. Senere tok han avstand fra SGML – spesielt XML – og kritiserte det han mente var galt med dem. Lisp. I artikkelen «The Long, Painful History of Time» beskriver Naggum hvordan begrepet universell tid og tidssoner kan håndteres bedre i Lisp-kode. Naggum i Berkeley, CA, 1998 Usenet. Naggum bidro med et enormt antall postinger på Usenet. 14 300 postinger er arkivert, men i mange tilfeller brukte Naggum «X-No-Archive»-headeren, hvilket innebærer at en rekke tjenester (f.eks. Google) ikke arkiverer postingen. I en kampanje mot spekulativ journalistikk startet Naggum en vaktbikkje-gruppe på nettet i 1995, som prøvde å få en journalist sparket fra Aftenposten etter en sensasjonalistisk historie om hvordan IRC-kanaler ble brukt til å spre barnepornografi. Emacs. Naggum bidro til den frie teksteditoren Emacs i nesten et tiår. IEEE. Han var medlem av arbeidsgruppen POSIX.1-2008 / IEEE Std 1003,1 til 2008 og «The Open Group Technical Standard Base Specifications, Issue 7». IETF. Han er oppført som vesentlig bidragsyter i RFC 1123. Han bidro til å fastsette som et krav at e-post på Internett skal inneholde firesifret representasjon av årstall, og dermed unngå Y2K-problemer. Kontroverser. Naggum var svært kontroversiell, og ble ansett av mange som «den første store Usenet-flameren». Når han var lidenskapelig om noe – hvilket han var om mange ting – argumenterte han ivrig og ofte krasst for sine synspunkter. Et eksempel er hans. Naggum anså Lisp for å være mer eller mindre det eneste fornuftige programmeringsspråket. Han foraktet språket Perl, og anså det for å være et problem snarere enn en løsning. Han mislikte også C++, dog ikke like mye. Han uttalte likevel at C++ er så komplisert og omfattende at bare ca. «5 personer i verden virkelig forstår det». Flere ganger uttalte Naggum at dumhet – eller rettere sagt, den manglende viljen hos enkeltpersoner til å tilegne seg kunnskap om et emne, argument eller til å lese andres argumenter med et åpent sinn – var nærmest en kriminell handling. Han var kjent for sine polemiske utfall mot tilsynelatende forsettlig uvitende personer. Mye av det han skrev var så fullt av sarkasme og ironi at det tidvis kunne være vanskelig å forstå hva han virkelig mente, og hva som bare var overdrivelser for å understreke et poeng. Han brukte ofte bilder og metaforer på måter som andre hadde vanskelig for ikke å bli distrahert og/eller støtt av. Naggum ignorerte tradisjonell grammatikk når han så funksjonelle grunner til å gjøre det; i elektroniske meldinger begynte han, i mange år, setninger med små bokstaver for å gjøre dem lettere å lese (samt raskere å skrive). I senere tid gjorde han også bruk av digitale signaturer. Habben. Habben er den lille plassen på toppen av trappa fra Akerselva og opp til Torvbakkgata og Øvre gate på Grünerløkka i Oslo. Fram til 1980-tallet hadde plassen en betongkonstruksjon som dannet et tak. Habben ble et oppholdsted for sniffere på slutten av 1970-tallet. Taket er nå fjernet, trappa og plassen ble rehabilitert tidlig på 2000-tallet. Navnet, "Habben" beskrev helt presist den nevnte takkonstruksjonen i følge spesialbibliotekar ved Oslo bymuseum, Anne Birgit Gran Lindaas. Aislin Rosado. Aislin Rosado (født 24. desember 1993) er en meksikansk kunstløper. Rosado vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2009 i Toluca. Michael Smithurst. Michael Smithurst (født 12. mars 1971 i South Tidworth, England) er en norsk/britiske tidligere ishockeyspiller nå trener. Moderklubben er Jutul IL og han har spilt for Frisk Asker Tigers, Spektrum Flyers og Storhamar Dragons. Han har 18 offisielle landskamper. Smithurst scoret det avgjørende målet i finalen mot Vålerenga da Storhamar Dragons vant sitt femte norgesmesterskap i 2004. Smithurst gjorde comeback på norsk toppnivå i sesongen 2005/06 for Frisk som ass.trener. Fra 2010 er han tilbake i Storhamar Dragons som assisterende trener. I april 2011 takket Peter Johansson for seg som hovedtrener og gikk til sparta, og Smithurst ble hovedtrener. Susana Cantu. Susana Cantu (født 12. mars 1993 i San Pedro) er en meksikansk kunstløper. Cantu vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2008 i Cuautitlán Izcalli. Saltbyen. Saltbyen (hebraisk: עיר המלח, "Ir-hammelaḥ") var en by i Oldtidens Israel som trolig lå ved den nordvestlige kysten av Dødehavet. Ifølge Bibelen var den en del av stammen Judas ødemark. (Josvas bok 15: 62) Den befant seg muligens der Qumran er nå. Alexandra Elizondo. Alexandra Elizondo (født 21. desember 1993 i Monterrey) er en meksikansk kunstløper. Elizondo vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2007 i Guadalajara. Mattia Segovia. Mattia Segovia (født 4. oktober 1990 i Monterrey) er en meksikansk kunstløper. Segovia vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2004. Nouméa. Nouméa er hovedstaden i den franske besittelsen Ny-Caledonia i Melanesia i sørlige Stillehavet. Byen ligger på den sørlige delen av hovedøya Grande Terre. Byen ligger ved en beskyttet dyphavshavn som fungerer som hovedhavnen for Ny-Caledonia. Byen har en også internasjonal flyplass. Et nikkelsmelteverk befinner seg i byen. Severdigheter omfatter museer og et akvarium. Byen hadde 91 400 innbyggere i 2005, bestående av europeere, polynesiere, indonesiere og vietnamesere, foruten også mange melanesiere. Nouméas hovedstadsområde har 146 245 innbyggere (2004) og omfatter også Le Mont-Dore, Dumbéa og Païta. Siden 1996 har byen årlig vokst med 2,5 prosent og i dag bor 60,4 prosent av Ny-Caledonias befolkning i Nouméas storbyområde. Byområdet var ikke like viktig for øyas lokalbefolkning før europeerne bygget. Den første fra Europa som bosatte seg var den britiske handelsmannen James Paddon i 1851. Franskmennene tok kontroll over øya noen år senere da de 1854 anla en bosetning. Området var opprinnelig en fengselkoloni og senere et sentrum for utvinning av nikkel og gull. Under den andre verdenskrig var Nouméa USAs militære hovedkvarter i Stillehavet. Sport. Fotballslaget AS Magenta har sin hjemmearena på Stade Numa-Daly Magenta i Nouméa. Silvia Marcela Rodriguez. Silvia Marcela Rodriguez (født 29. mai 1985 i Monterrey) er en meksikansk kunstløper. Rodriguez vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2002. Internasjonalt har Rodriguez en 37. plass fra junior VM i 1999 og en 41. plass fra junior VM i 2000. Briana Pinzon. Briana Pinzon er en meksikansk kunstløper. Pinzon vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i både i 2002 og i 2003. Tommy Larsen. Tommy Larsen (født 18. juli 1965) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Larsen spilte hele 428 kamper på 11 sesonger for Storhamar Dragons. Moderklubben er Forward, og han har også spilt for Vålerenga. Larsen har etter sin aktive karriere vært trener for Storhamar Dragons hvor han har assistert flere hovedtrenere, blant andre Rune Gulliksen, Lars Molin, Petter Salsten og Petter Thoresen. Savigny-le-Temple. Savigny-le-Temple er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 33,2 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Savigniens". Eksterne lenker. Savigny-le-Temple Fabriczio Carrillo. Fabriczio Carrillo er en meksikansk kunstløper. Carrillo vant bronsemedalje i det nasjonale juniormesterskapet i Mexico i 2009 i Toluca. Ibaraki (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Ibaraki er merket med rødt. er et prefektur i Kantōregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 6 096 km² og har 2 960 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Mito. Saitama (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Saitama er merket med rødt. er et prefektur i Kantōregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 3 767 km² og har 7 130 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Saitama. Luke Munana. Luke Munana (født 10. januar 1979 i San Jose i California) er en tidligere aktiv isdanser som representerer Mexico i internasjonale mesterskap sammen med sin søster Laura Munana. De deltok sammen for USA frem til 2004. Etter dette har de konkurrert i fire-kontinenters turnering og VM for Mexico. Søskenparet var de første som representerte Mexico i internasjonale konkurranser i isdans. De avsluttet sin isdanskarriere i 2007. Champs-sur-Marne. Champs-sur-Marne er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,2 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Campésiens". Eksterne lenker. Champs-sur-Marne Tochigi (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Tochigi er merket med rødt. Tochigi (栃木県 Tochigi-ken?) er et prefektur i Kantōregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 6 408 km² og har 2 006 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Utsunomiya. Laura Munana. Laura Munana (født 24. juli 1981 i San Jose i California) er en tidligere aktiv isdanser som representerer Mexico i internasjonale mesterskap sammen med sin bror Luke Munana. De deltok sammen for USA frem til 2004. Etter dette har de konkurrert i fire-kontinenters turnering og VM for Mexico. Søskenparet var de første som representerte Mexico i internasjonale konkurranser i isdans. De avsluttet sin isdanskarriere i 2007. Kirchzarten. Kirchzarten er en by i distriktet (kreise) Breisgau-Hochschwarzwald i den føderale delstaten Baden-Württemberg, sørvest i Tyskland. En sionistisk landbruksfarm ble grunnlagt i Kirchzarten i 1919 å forberede unge mennesker til å bli bønder i Eretz Israel. Synagogen i Kirchzarten hadde et sett med vinduer i Jugendstil etter kunstneren Friedrich Adler, som lagde en kopi for Tel Aviv Museum of Art. Villeparisis. Villeparisis er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de nord-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,8 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Villeparisiens". Eksterne lenker. Villeparisis Fukui (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Fukui er merket med rødt. er et prefektur i Chūburegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 4 190 km² og har 808 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Fukui. Ishikawa (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Ishikawa er merket med rødt. er et prefektur i Chūburegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 4 186 km² og har 1 165 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Kanazawa. John Loaring. John Loaring (født 3. august 1915, død 21. november 1969) var en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i hekkeløp. Ett av Loarings største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Luz Long. Carl Ludwig «Lu(t)z» Long (født 27. april 1913 i Leipzig, død 13. juli 1943 i San Pietro Clarenza) var en tysk olympisk utøver, mest kjent for å ha vunnet sølv i lengde under Sommer-OL 1936 i Berlin og for å ha gitt råd og støtte til sin konkurrent i lengdeøvelsene Jesse Owens. Owens har senere sagt at Luz' råd var avgjørende for at han vant øvelsen etter at nervøsiteten først hadde tatt overhånd. Luz Long var Obergefreiter under andre verdenskrig, og ble såret under Invasjonen av Sicilia den 10. juli 1943. Han døde i et britiskkontrollert sykehus tre dager etterpå, og ble begravet samme sted. Etter krigen ble Luz for sin gode sportsånd, som gikk utover de store politiske bånd på den tiden, posthumt tildelt Pierre de Coubertin-medaljen. Masao Harada. Masao Harada (født 22. september 1912, død 22. januar 2000) var en japansk friidrettsutøver, som konkurrerte i tresteg. Ett av Haradas største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Torcy (Seine-et-Marne). Torcy er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,8 km fra sentrum av Paris. Kommunen er underprefektur i departementet Seine-et-Marne. Innbyggerne i kommunen kalles for "Torcéens". Eksterne lenker. Torcy Erwin Blask. Erwin Blask (født 20. mars 1910, død 6. februar 1999) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sleggekast. Ett av Blasks største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Niigata (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Niigata er merket med rødt. er et prefektur i Chūburegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 10 364 km² og har 2 378 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Niigata. Anni Steuer. Anni Steuer (født 12. februar 1913, død "ukjent") var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i hekkeløp. Ett av Steuers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Luise Krüger. Luise Krüger (født 11. januar 1915, død 13. juni 2001) var en tysk friidrettsutøver som konkurrerte i spydkast. Ett av Krügers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Combs-la-Ville. Combs-la-Ville er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 25,5 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Combs-la-Villais". Eksterne lenker. Combs-la-Ville Roissy-en-Brie. Roissy-en-Brie er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 23,4 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Roisséens". Eksterne lenker. Roissy-en-Brie Eileen Hiscock. Eileen Hiscock (født 25. august 1909, død 3. september 1958) var en britisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Hiscocks største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Violet Olney. Violet Olney (født 22. mai 1911, død januar 1999) var en britisk friidrettsutøver som konkurrerte i sprintløp. Ett av Olneys største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Audrey Brown. Audrey Brown (født 24. mai 1913, død 11. juni 2005) var en britisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Browns største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Dammarie-lès-Lys. Dammarie-lès-Lys er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 43,3 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Dammariens". Eksterne lenker. Dammarie-lès-Lys Valkyrjedomen. Valkyrjedomen (også kjent som Dome F, Dome Fuji) er en iskuppel beliggende på Polarplatået i Dronning Maud Land. Den når en høyde av 3810 moh. og representerer et isskille. Den japanske forskningsstasjonen Dome Fuji ligger her. Valkyrjedomen er oppkalt etter de kvinnelige dødsvettene i norrøn mytologi. Klima. På grunn av dens beliggenhet på det antarktiske platået og den store høyden, er Valkyrjsdomen et av de kaldeste steder på jorda. Temperaturen overstiger sjelden –30 °C om sommeren, og kan falle til –80 °C om vinteren. Den årlige middeltemperaturen er –54,3 °C. Det faller kun 25 mm nedbør per år. Barbara Burke. Barbara Burke (født 13. mai 1917, død 8. august 1998) var en britisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Burkes største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Toyama (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Toyama er merket med rødt. er et prefektur i Chūburegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 2 046 km² og har 1 095 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Toyama. Dorothy Brookshaw. Dorothy Brookshaw (født 20. desember 1912, død ukjent) var en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Et av Brookshaws fremste internasjonale resultat var bronsemedaljen på 4 x 100 m stafett under Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Bečice (České Budějovice distrikt). Bečice er et tettsted og kommune ("obec") i České Budějovice distrikt i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Kommunen dekker et areal på 4,48 km²,og har en befolkning på 108 (i 2005). Bečice ligger omtrent 27 km nord for České Budějovice og 97 km sør for Praha. Le Mée-sur-Seine. Le Mée-sur-Seine er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de sør-østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 41,1 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Méens". Eksterne lenker. Le Mée-sur-Seine Dome Fuji (forskningsstasjon). Dome Fuji (ドームふじ基地 "Dōmu Fuji Kichi") er en japansk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 3810 moh. på Valkyrjedomen i Dronning Maud Land. Den ble etablert i januar 1995 og opereres som en sommerstasjon av National Institute of Polar Research. Stasjonen består av åtte bygninger på tilsammen 407 m² og har en kapasitet på 15 personer. Den ligger om lag 1000 kilometer sør for Japans hovedbase i Antarktis, Syowa. Ved Dome Fuji utføres det et stort program innen boring av iskjerner. Det er hentet opp over 700 000 år gammel is fra 3000 meters dybde. Det gjennomføres også atmosfæriske observasjoner. Jeanette Dolson. Jeanette Dolson (født 13. august 1918, død 17. juli 2004) var en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Dolsons største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Hilda Cameron. Hilda Cameron (født 14. august 1912, død april 2001) var en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Camerons største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Aileen Meagher. Aileen Meagher (født 26. november 1910, død 2. august 1987) var en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Meaghers største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ozoir-la-Ferrière. Ozoir-la-Ferrière er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France. Kommunen ligger 25,6 km fra sentrum av Paris i øst-sør-østlig retning. Innbyggerne i kommunen kalles for "Ozoiriens" eller "Ozophoriciens". Eksterne lenker. Ozoir-la-Ferrière Erwin Gillmeister. Erwin Gillmeister (født 11. juli 1907, død 26. november 1993) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Gillmeisters største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Lagny-sur-Marne. Lagny-sur-Marne er en kommune i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og er en av de østlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 26,1 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Latignaciens" eller "Laniaques". Eksterne lenker. Lagny-sur-Marne Gerd Hornberger. Gerd Hornberger (født 17. februar 1910, død 13. september 1988) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Hornbergers største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ōkuma Shigenobu. Marki Ōkuma Shigenobu (født 11. mars 1838 i Hachitarō i Japan, død 10. januar 1922 i Waseda) var en japansk politiker og den åttende statsministeren i Japan mellom 30. juni 1898 og den 8. november 1898 og han var også den syttende statsministeren fra 16. april 1914 og frem til 9. oktober 1916. Ōkuma var også en tidlig talsmann for vestlig vitenskap og kultur i Japan, og han var grunnlegger av Waseda University. Okuma var den første sønnen til en artillerioffiser i 1838. I løpet av hans tidligere år, besto hans utdanning i all hovedsak av omfattende studier av kinesisk litteratur. Under en tur til Nagasaki, møtte Okuma en nederlandsk misjonær som het Guido Verbeck, som lærte ham det engelske språket og ga ham kopier av Det nye testamente og den amerikanske uavhengighetserklæringen på engelsk. Disse arbeidene sies ofte å ha påvirket hans politiske tanker og oppmuntret ham til å støtte arbeidet med å avskaffe den eksisterende føydale systemet og arbeide mot etablering av en konstitusjonell regjering. Ōkuma reiste ofte mellom Nagasaki og Kyoto i de påfølgende årene og han var aktiv under den japanske Meijirestaurasjonen. Han ble snart gitt en ekstra stilling som leder for Japans nye økonomiske reformprogrammer. Han ble valgt til medlem av den første riksdagen i Japan i 1870 og han ble snart utnevnt til den nye finansministeren, og i denne posisjonen innførte han en ny skatt på eiendommer og forskjellige andre beskatningsreformer som hjalp Japans tidlige industrielle utvikling. Helmut Hamann. Helmut Hamann (født 31. august 1912, død 22. juni 1941) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Hamanns største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Han døde bare 29 år gammel, da han kjempet for Østfronten under andre verdenskrig. Friedrich von Stülpnagel. Friedrich von Stülpnagel (født 16. juli 1913, død 7. juli 1996) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av von Stülpnagels største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. VEBA. VEBA AG (opprinnelig en forkortelse for "Vereinigte Elektrizitäts- und Bergwerks Aktiengesellschaft") var en prøyssisk statlig, energiproduserende statsbedrift som ble grunnlagt den 8. mars 1929 som et holdingselskap. Selskapet ble privatisert i 1965. Den 27. september 2000 ble VEBA fusjonert med VIAG til det nye energiselskapet E.ON. Andreas Hjelm. Andreas Hjelm (født 3. mars 1988 i Stockholm, Sverige) er en svensk ishockeyspiller. Han spiller for den svenske klubben Södertälje SK som også er moderklubben, og har spilt på Södertälje U-20. Har spilt for Storhamar Dragons, Andreas debuterte for Storhamars A-lag i 2008/2009-sesongen. Harry Voigt. Harry Voigt (født 15. juni 1913, død 29. oktober 1986) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Voigts største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Joakim Jensen. Joakim Jensen (født 8. august 1987 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller på Storhamar Dragons. Han kommer fra Baie-Comeau (QMJHL). Moderklubben er Manglerud Star. Joakim Jensen debuterte for Storhamars a-lag hjemme mot Lillehammer i september 2007. Han scoret sitt første mål mot Furuset i september 2007. Sōsuke Uno. Sōsuke Uno (født 27. august 1922, død 19. mai 1998) var en japansk politiker og den 75. statsministeren for Japan og han satt i denne posisjonen fra 3. juni 1989 og frem til 10. august 1989. Etter å ha tjenestegjort i den keiserlige japanske hæren under den andre verdenskrig, gikk Uno videre til politikken, og vant valget til den japanske parlamentet i 1960. Hans viktigste politiske handling mens han satt som statsminister var å etablere landets første forbruksavgift, som umiddelbart førte til et opprør blant mange av hans velgere. Uno førte det japanske sosialistiske parti som han var medlem av til en seier under valget til den lovgivende forsamlingen i Tokyo under valget i 1989. Uno måtte til slutt gå av etter mindre enn tre måneder i statsminister-embetet som følge av en sex-skandale som skapte stor kontrovers rundt Uno og hans mange elskerinner og utenomekteskapelige affærer. Han døde i Moriyama i Shiga, i en alder av 76 år i mai 1998. Rudolf Harbig. Rudolf Harbig (født 8. november 1913, død 5. mars 1944) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Harbigs største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Harbig satte verdensrekord på 400 meter og 800 meter i 1939. På 400 meter løp han på 46,0, mens 800-tiden var 1:46,6. Rekorden på 800 meter ble først slått i 1955 på Bislett. Roger Moens fra Belgia løp da på 1:45,7, Audun Boysen fra Norge slo også Harbigs verdensrekord (1:45,9). Wilhelm Abegg. Wilhelm Abegg (født 29. august 1876 i Berlin, død 18. oktober 1951 i Baden-Baden) var en venstreliberal prøyssisk statssekretær i innenriksministeriet, som kort tid før sin emigrasjon i 1933 var grunnlegger og leder av det moderne prøyssiske politi etter første verdenskrig. Abegg var en av grunnleggerne av Bewegung Freies Deutschland i Sveits. Trevor Koenig. thumb Trevor Koenig (født 10. desember 1974 i Edmonton i Alberta i Canada) er en canadisk ishockeyspiller. Han er målvakt for på Ljungby i HockeyAllsvenskan fra 2011. Trevor Koenig har tidligere spilt på Storhamar Dragons i 2011. Union College, Dayton, Toledo, San Diego, Idaho, Atlantic City (ECHL), Detroit, Philadelphia, Cincinnati (AHL), Newcastle, Coventry (Storbritannia), Rødovre (Danmark), Dragons de Rouen (Frankrike). Blake Cosgrove. Blake Cosgrove (født 3. april 1986 i Chilliwack, Britisk Columbia, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som har spilt back på Storhamar Dragons. Blake Cosgrove debuterte for Storhamars A-lag i 2010/2011-sesongen. Tidligere klubber: Chilliwack, Northern Michigan Uni, Missouri, Frisk Asker. Poissy. Poissy er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 23,8 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Pisciacais". Eksterne lenker. Poissy Asterix erobrer Amerika. Asterix erobrer Amerika er en tysk animasjonsfilm fra 1994 om galleren Asterix kjent fra tegneserien med samme navn skrevet av René Goscinny og tegnet av Albert Uderzo. Filmen er dubbet til norsk. Filmen er delvis basert på Asterix oppdager Amerika med eksklusive hendelser, det er også den første og så langt den eneste filmen i serien som ikke er produsert i Frankrike, samt eneste av animasjonsfilmene om Asterix som ikke er utgitt på DVD i Norge. Handling. Etter at gallerne nok en gang beseirer romerne får Cæsar nok. Ettersom alle trodde at jorden var flat som en pizza bestemmer Cæsar seg for at Miraculix skal kastes over verdens ende, slik at gallerne ikke får mer styrkedråper. Cæsar sender Lucullus ut på oppdraget. Samtidig under enn fiskekamp velter styrkedråpegryta over ende. Miraculix måtte plukke urter for å brygge mer, mens Asterix og Obelix dro på fisketur for å fiske fersk fisk til styrkedråpene. Miraculix og Idefix blir kidnappet av Lucullus og hans tropp og ferdes til havs. Asterix og Obelix oppdager det og følger etter dem under en storm. Lucullus kaster Idefix til haiene, men en delfin redder han heldigvis og fører han til Asterix og Obelix. Delfinen fører dem til Miraculix og romerne, men for sent. Romerne har kastet Miraculix over kanten. Asterix og Obelix følger etter og oppdager et nytt land (Amerika). Asterix blir fanget av en indianerstamme. Der oppdager han Miraculix. I Gallia har styrkedråpene tatt slutt og romerne har fanget landsbyen. Det er opp til Asterix og Obelix å redde dem. Shannon Lee. Shannon Emery Lee (født 19. april 1969) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er datter av skuespiller og kampsportutøver Bruce Lee og Linda Lee Cadwell, og lillesøster til Brandon Lee. Los Auténticos Decadentes. Los Auténticos Decadentes under en konsert i april 2010 Los Auténtios Decadentes er en argentinsk musikkgruppe. Gruppa spiller hovedsakelig ska blanda med latinamerikanske rytmer, og tekstene deres er som regel humoristiske og ironiske. Den blei danna i Buenos Aires i 1986 og holder fremdeles på. Gruppa står bak en rekke klassiske hits, blant annet «La guitarra» «Corazón», «Loco (tu forma de ser)», «El pájaro vio el cielo y se voló» og «Besándote». Los Auténticos Decadentes regnes i dag som en av de viktigste latinamerikanske musikkgruppene i historien. Max Brauer. Max Brauer i 1927 som Altonas overborgermester. Max Julius Friedrich Brauer (født 3. september 1887 i Ottensen i Hamburg, død 2. februar 1973 i Hamburg) var en tysk politiker (SPD). Brauer var Hamburgs første borgermester fra 1946 til 1953, og deretter fra 1957 til 1960. Scandinavia (album). "Scandinavia" er et musikkalbum med Scandinavia, utgitt i 1988. Dette er bandets debutalbum. August Winnig. Winnig som Overpresident i Øst-Preussen i 1920 August Winnig (født 31. mars 1878 i Blankenburg i Harz, død 3. november 1956 i Bad Nauheim) var en tysk politiker (SPD), fagforeningsmann og skribent. Winnig er kjent for sitt engasjement for burgfrieden under første verdenskrig og sitt kontrarevolusjonære engasjement etter Novemberrevolusjonen mot nasjonalister og antisemitter. Hans kjente verk "Vom Proletariat zum Arbeitertum" utkom først i 1930. Etter 1933, senest 1937, skiftet han til en konservativ, kristen grunnholdning. Jul med Kjell Vidars. "Jul med Kjell Vidars" er et musikkalbum med Kjell Vidars, utgitt i 1988. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 9. – 10. februar 1998. For første gang skulle øvelsen avgjøres over 2 separate 500 meterløp hvor den sammenlagte tiden dannet grunnlaget for resultatrekkefølgen. Løperne måtte imidlertid bytte fra første indre til første ytre eller motsatt til det andre løpet. 42 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Offisielle verdensrekorder ble ikke godkjent for øvelsen 2 x 500m før senere. Resultater. Hiroyasu Shimizu vant 500m i Olympiske leker 1998 på hjemmebane NF2 = dnf = startet, ikke fullført løp 2 NS2 = NS = ikke startet i løp 2 DQ1 = DQ = Diskvalifisert løp 1 Par rekkefølge. 1. par Ermanno Ioriatti, ITA – "Ukjent bane og parkamerat" 14. par Casey FitzRandolph, USA – "Ukjent bane og parkamerat" 18. par Kevin Overland, CAN – "Ukjent bane og parkamerat" 19. par Hiroyasu Shimizu, JAP – "Ukjent bane og parkamerat" Raskeste 100 m. "De 10 raskeste tidene ved 100 meter -passering." Par rekkefølge. "Utvalgte løpere i par nr." "Løpere med indre bane listet først." 1. par Zsolt Baló, HUN – Ids Postma, NED 2. par Aleksandr Kibalko, RUS – "Ukjent parkamerat" 4. par Davide Carta, ITA – "Ukjent parkamerat" 5. par "Ukjent parkamerat" – Marc Pelchat, USA 8. par Christan Breuer, GER – "Ukjent parkamerat" 11. par "Ukjent parkamerat" – Jan Bos, NED 12. par Michael Künzel, GER – "Ukjent parkamerat" 13. par Roger Strøm, NOR – "Ukjent parkamerat" 15. par Jeremy Wotherspoon, CAN – "Ukjent parkamerat" 20. par Hiroyasu Shimizu, JAP – "Ukjent parkamerat" Raskeste 100 m. "De 10 raskeste tidene ved 100 meter -passering" Marika Popowicz. Marika Popowicz (født 10. april 1988 i Gniezno) er en polsk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer innen sprint. Junior. Hun gjorde sin første store opptreden i 2005, da hun endte på sjetteplass på 200 meter ved Ungdoms-VM 2005 (World Youth Championships) i friidrett, og deltok på det polske stafettlaget på 4 x 100 som vant gull ved Junior-EM i friidrett 2005. De andre løperne på det polske laget var Agnieszka Ceglarek, Marta Jeschke og Iwona Brzezinska. Hun ble polsk juniormester på 100 meter og 200 meter i 2006, og nådde semifinalen i begge disse øvelsene ved VM 2006 i Beijing. Hun deltok også i junior-EM 2007, og var med på stafettlaget som tok bronse, sammen Agnieszka Ceglarek, Martyna Ksiazek og Weronika Wedler. Hun ble tattt som reserve til VM 2007 i friidrett, men deltok ikke. Senior. Hun vant sin første internasjonale seniormedalje i 2009, i en "International Military Sports Council"-konkurranse. Her vant hun bronse på 100 m og sølv på 200 m bak Marta Jeschke ved World Military Track and Field Championship 2009. Hun representerte Polen ved EM i friidrett for lag 2009, der hun kom på femteplass på 100 m. Hun vant sølv på stafetten med det polske laget i Sommeruniversiaden 2009, og gjentok bragden i U23-EM 2009, der hun også vant bronse på 100 m og 200 m. Hun ble tatt ut på 100 meter i VM 2009, men startet ikke. Ved begynnelsen av 2010 deltok hun på kvinnenes 60 meter på VM innendørs, men ble slått ut i kvalifiseringsheatet. Hun vant bronse på 4 x 100 meter stafett med det polske stafett i EM 2010, der de satte ny polsk rekord. De andre på laget var Daria Korczyńska, Marta Jeschke og Weronika Wedler. Fukushima (Fukushima). Kart over prefekturet Fukushima med byen Fukushima markert med en mørkere grønnfarge. er hovedstaden i det japanske prefekturet Fukushima som ligger i Tōhokuregionen. Deleaster dichrous. "Deleaster dichrous" er en billeart som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. En middelsstor (6,5-8,5 millimeter) kortvinge, rødbrun med svart hode og bakkropp. Arten kan ikke forveksles med andre norske Oxytelinae men kan minne om noen av slektene i underfamilien Omaliinae (kanskje særlig "Anthophagus"). Den skiller seg fra disse ved at den mangler punktøyne (ocelli). Antennene er temmelig lange og tynne, når omtrent bak til bakkanten av dekkvingene. Hodet er ganske stort, svart, med store, runde, utstående fasettøyne, bak disse ganske lange tinninger. Pronotum er omtrent så langt som bredt, bredest nær framkanten, tydelig smalere enn hodet. Dekkvingene er nær dobbelt så lange som og mye bredere enn pronotum, fint hårete, med parallelle sidekanter. Bakkroppen er ganske bred, mørkbrun til svart, beina forholdsvis lange. Utbredelse. Den finnes over så godt som hele Europa, også i Nord-Afrika og i Nord-Amerika. Melt-Banana. Melt-Banana er et eksperimentelt rockeband fra Japan. Bandet ble dannet i 1992 og består av vokalist Yasuko Onuki og gitarist Ichirou Agata. Melt-Banana har eksperimentert med mange forskjellige stilarter, fra hardcore punk og elektronisk musikk til støyrock. Anton Midsem. Anton Baltzer Midsem (født 30. august 1867 i Kråkstad, død i januar 1947) var en norsk skolemann, kjent for sine lærebøker i tysk og bridge. Han var cand.mag. 1895, virket en tid ved Aars og Voss' skole, så som lærer i skolemetodikk ved Pedagogisk seminar fra 1913-21. Deretter var han rektor ved latinskolen i Ålesund. Han ble oppnevnt til medlem av det nasjonale Undervisningsrådet i 1923. I tyskfaget videreførte han Peter Christian Voss sine lærebøker i tysk etter dennes død i 1907, herunder "Lærebok i tysk for begyndere" (1910), "Für die zweite Klasse der Mittelschule" (1911), "Für die dritte und vierte Klasse der Mittelschule" (1911), "Deutsches Lesebuch für die Mittelschule" (1911), "Deutsche Lesestücke für das Gymnasium" (1914), "Deutsches Lesebuch für die Mittelschule, 1.Band, Für die 2. Klasse der Mittelschule" (1917), "Glossar zu Deutsches Lesebuch für die Mittelschule" (1928). Etter 1931 ble dette arbeidet gjort i samarbeid med Kristen Langlo, Ola Sandnes, Marit Rogne og Carl Knap. Han var en av Nordens ledende bridgeteoretikere. Etter at han i 1931 seiret i den første internasjonale Bridge Olympics arrangert av Ely Culbertson og hans tidsskrift "The Bridge World", ble Midsem den første leder for Norsk Bridgeforbund 1932-34. Midsem hadde bridgespalte for Aftenposten, Morgenbladet og Bergens Tidende 1934-47, og rapporterte blant annet fra internasjonale mesterskap. Midsems lærebøker i bridge ble oversatt til svensk og dansk. Hyōgo (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Hyōgo er merket med rødt. er et prefektur i Kansairegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet ble tidligere stavet Hiogo. Prefekturet dekker 8 396 km² og har 5 583 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Kobe. Kyoto (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Kyoto er merket med rødt. er et prefektur i Kansairegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 4 613 km² og har 2 622 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Kyoto. Lars Gjemble. Lars Gjemble (født 14. oktober 1977 på Skogn) er en norsk politiker (Sp). Han studerte statsvitenskap ved NTNU 1997–2001, herav perioden 2000–2001 ved St. Olaf College i Minnesota. Han var varamedlem av Levanger kommunestyre 1999–2003. Han har også vært leder i Levanger Senterungdom, styremedlem i Folk og Forsvar og styreleder i borettslaget Borettslaget Trondheimsveien 5 på Grünerløkka. Siden desember 2003 har han jobbet på Stortinget, først som politisk rådgiver, deretter som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Gjemble var leder i Oslo Senterparti 2011–2012. Han er sønn av driftsøkonom Jon L. Gjemble. Nara (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Nara er merket med rødt. er et prefektur i Kansairegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 3 691 km² og har 1 399 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Nara. Johan M. Platou. (født 4. juni 1858 på Hamar, død 7. august 1937 i Kristiania) var en norsk skolemann, kjent for sine mange skolebøker. Han ble cand.theol. 1883. I sine tidlige lærerår var han ved Otto Anderssens skole i Kristiania. Han var kjent som adjunkt I.M.S. Platou i flere av de skolebøker han skrev på tidlig 1900-tall. Også da han i 1900 overtok frøknene Rings skole i Birkelandsgata, Stavanger. Denne eide og drev han som en privat middelskole for gutter såvel som jenter frem til 1910, da han ble avløst av Carl Knap. Skolen ble drevet frem til St. Svithun skole ble startet i 1918. Platou flyttet i 1910 til ny jobb som skoleinspektør i Vestre Aker. Platou var formann Riksmålsforbundet 1916-18 og pensjonerte seg i 1928 og fikk kongens fortjenstmedalje i gull for dette. Hans sønn Finn Stoud Platou (1888–1952) var landets generalkonsul til Petrograd i 1936 og gikk til Sydney i 1938 og London i 1950. Overflateteknikk. Overflateteknikk er et programområde innen yrkesfagutdanninga. Programområdet behandles på vg1 bygg- og anleggsteknikk sammen med byggteknikk, klima-, energi- og miljøteknikk, treteknikk og anleggsteknikk. Vg2 overflateteknikk bygger videre på vg1 bygg- og anleggsteknikk eller tilsvarende utdanning, praksis og erfaring. Dette skoleåret omhandler lærefagene: Malerfaget, industrimalerfaget og renholdsoperatørfaget, og gir grunnlag for å gå som lærling i ett eller flere av fagene. Fagene har en rekke elementer til felles selv om de tilhører ulike bransjer og har hver sine fagbrev/svennebrev. Osaka (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Osaka er merket med rødt. er et prefektur i Kansairegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 1 898 km² og har 8 801 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Osaka. Shiga (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Shiga er merket med rødt. er et prefektur i Kansairegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 3 767 km² og har 1 405 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Otsu. Wakayama (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Wakayama er merket med rødt. er et prefektur i Kansairegionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 4 726 km² og har 1 004 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Wakayama. Hara Takashi. Hara Takashi (født 9. februar 1856, død 4. november 1921) var en japansk politiker. Takashi Hara var Japans statsministre fra 29. september 1918 til han ble knivstukket til døde den 4. november 1921. Hara ble født i en landsby i det som i dag er Iwate prefekturets hovedstad, Morioka. Han vokste opp i en samuraifamilie som hadde vært motstandere av Meijirestaurasjonen og etableringen av den samme regjeringen som Hara selv en dag skulle komme til å lede. På grunn av hans tilknytning til en tidligere fiende av den nye regjeringen ble han derfor stående på siden i den politiske verden i Japan. Hara reiste hjemmefra i en alder av 15 år og dro til Tokyo med en båt. Han mislyktes med å komme inn på den prestisjetunge japanske sjøkrigsskolen og i stedet sluttet seg til fransketablert skole. Det var der han lærte seg å snakke fransk flytende. Kort tid senere begynte han å studere juss ved det som senere skulle bli Universitetet i Tokyo. I en alder av 17 år ble Hara døpt romersk katolsk, og han tok navnet «David», og selv om det ble spekulert i at han ble kristen for personlig vinning på denne tiden, forble han en kristen i det offentlige livet til den dagen han døde. I en alder av 19 år, brøt Hara bort fra familiens samuraiklan og valgte i stedet å gjennom klassifiseringen til vanlig borger. Hara arbeidet senere som journalist for en avis i tre år. Han sluttet i denne jobben i protest over hans redaktørers forsøk på å gjøre avisen til et talerør for det konservativt politiske partiet Rikken Kaishintō. I 1882 tok Hara opp en stilling som minister i det japanske utenriksdepartementet på anmodning fra den daværende utenriksministeren Inoue Kaoru. Hara ble deretter utnevnt til generalkonsul for Tianjin, Kina, og han ble den første sekretæren til den japanske ambassaden i Paris, Frankrike. Under styret til Mutsu Munemitsu (1844–1897), tjente Hara som viseutenriksminister og som Japans ambassadør til Korea. I 1900 returnerte Hara tilbake til Japan, og han sluttet seg til det nylig grunnlagte partiet Rikken Seiyukai som var blitt grunnlagt av Itō Hirobumi. Hara ble den første generalsekretæren i dette partiet. Deretter ble Hara valgt til innenriksminister. I 1914, etter en lengre opphetet debatt innad i partiet, ble Hara utnevnt til president for partiet Rikken Seiyūkai for å erstatte den utgående og aldrende lederen Saionji Kinmochi. Ved det neste valget i 1917 ble dette partiet det største partiet i Japans Diet. Som statsminister ble Hara aldri noen favoritt blant de konservative politikerne, byråkratene og de militære, og han ble viden foraktet av sosialister. I løpet av hans periode, deltok Japan på fredskonferansen i Paris etter den første verdenskrig, og Japan sluttet seg til det internasjonale Folkeforbundet som en av grunnleggerne av dette. I Korea, brukte Japan militær makt for å undertrykke et opprør, men senere begynte de med en noe mildere politikk for å redusere motstanden mot det japanske styret. I november 1921, ble Hara myrdet (knivstukket) av en høyreorientert politiker som het Kon'ichi Nakaoka på jernbanestasjonen i Tokyo. Nakaoka ble sluppet ut fra fengsel etter bare 13 år etter å ha begått drapet på den sittende japanske statsministeren. Hara var 65 år gammel da han ble drept. Hiroshima (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Hiroshima er merket med rødt. er et prefektur i Chūgokuregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 8 479 km² og har 2 863 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Hiroshima. Okayama (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Okayama er merket med rødt. er et prefektur i Chūgokuregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 7 010 km² og har 1 942 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Okayama. Teddy Midttun. Teddy Midttun (født 16. mai 1984 på Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Moderklubben er Storhamar Dragons og han har spilt for Furuset der han også var kaptein. Teddy scoret to ganger for Storhamars A-lag. Begge målene kom mot Stjernen med omtrent nøyaktig ett års mellomrom. Teddy Midttun la opp i 2010. Shimane (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Shimane er merket med rødt. er et prefektur i Chūgokuregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 6 708 km² og har 718 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Matsue. Tottori (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Tottori er merket med rødt. er et prefektur i Chūgokuregionen på den japanske øya Honshū. Prefekturet dekker 3 507 km² og har 591 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Tottori. Merzbow. Merzbow er kunstnernavnet til Masami Akita, en legendarisk støymusiker fra Japan. Biografi. Masami Akita ble født i 1965 i Tokyo. Han studerte kunst ved Tamagawa-universitetet, med hovedvekt på malerkunst. På slutten av 70-tallet begynte han å eksperimentere med støy, og ga ut flere kassetter på «plateselskapet» Lowest Music & Art. Han har en lang utgivelsesliste og har samarbeidet med grupper og musikere som Mike Patton, Melt-Banana, Hanayo, Violent Onsen Geisha, Incapacitants, Zbigniew Karkowski, Russell Haswell, Keiji Haino og Boris. Kagawa (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Kagawa er merket med rødt. er et prefektur i Shikokuregionen i Japan. Prefekturet dekker 1 862 km² og har 999 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Takamatsu. Terje Berg. Terje Berg (født 20. august 1976 i Bodø) er en norsk gitarist, låtskriver og sanger. Kjent for å være en svært habil gitarist, som behersker både rock, jazz og klassisk gitar. Han har utgitt to utgivelser på egen hånd, og fikk i 2010 platekontrakt med plateselskapet Euridice og utga skiven Søster og bror på dette selskapet, som fikk svært god omtale i nordnorske aviser. Han er sønn av den tidligere fotballspilleren Harald Johan «Dutte» Berg, og bror til fotballspillerne Ørjan, Arild og Runar Berg samt nevø av nordnorske visesanger Terje Nilsen. Kōchi (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Kōchi er merket med rødt. er et prefektur i Shikokuregionen i Japan. Prefekturet dekker 7 105 km² og har 766 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Kōchi. Tokushima (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Tokushima er merket med rødt. er et prefektur i Shikokuregionen i Japan. Prefekturet dekker 4 147 km² og har 789 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Tokushima. Nagasaki (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Nagasaki er merket med rødt. er et prefektur på den japanske øya Kyūshū. Prefekturet dekker 4 105 km² og har 1 430 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Nagasaki. Ōita (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Ōita er merket med rødt. er et prefektur på den japanske øya Kyūshū. Prefekturet dekker 5 099 km² og har 1 195 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Ōita. Saga (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Saga er merket med rødt. er et prefektur på den japanske øya Kyūshū. Prefekturet dekker 5 099 km² og har 1 195 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Saga. Benjamin Georg Sporon. Benjamin Georg Sporon (født 1741, død 1796) var en dansk salmedikter og amtmann. Han var amtmann for Vejle amt. Som salmedikter er han representert i den danske "Psalmebog 1912" og med en salme i "Norsk Salmebok". Han gav også ut den første danske synonymikk "Enstydige danske Ords Bemærkelse, oplyst ved Betragtninger og Exempler" i 1780. Okinawa (prefektur). Kart over Japan. Prefekturet Okinawa er merket med rødt. er et prefektur i Japan som består av flere små øyer som samlet kalles Ryukyuøyene. Prefekturet dekker 2 276 km² og har 1 382 000 innbyggere (2009). Hovedstaden er Naha og ligger på øya Okinawa. Spektrum Flyers. Spektrum Flyers var en norsk ishockeyklubb fra Oslo som spilte i eliteserien. Klubben eksisterte fra 1994 til 1996. Spektrum Flyers var et samarbeid mellom Manglerud Star og Furuset Ishockey. Manglerud Star lånte bort plassen sin i eliteserien til Spektrum Flyers. Spektrum Flyers spilte sine hjemmekamper i Oslo Spektrum. Historie. Etter åpningen av Oslo Spektrum i 1990, flyttet Vålerenga sine kamper til arenaen i hjertet av Oslo. Etter slutten av 1992/93-sesongen returnerte laget til sin gamle arena Jordal Amfi, og Oslo Spektrum begynte å se etter en ny leietaker. Oslo Spektrums forvaltningsselskap SMGManagement oppmuntret Manglerud Star og Furuset Ishockey til å spille noen av sine kamper i Oslo Spektrum. I stedet bestemte de to lagene seg for å slå sammen lagene sine på øverste nivå for å skape en klubb som hele Oslo kunne støtte. I september 1993 signerte Furuset Ishockey, Manglerud Star og SMG en midlertidig avtale om å etablere den nye klubben i sentrum. Den nye klubben fikk en eksklusiv rett til å spille kamper i Spektrum, og SMG ville stå for markedsføringen av klubben. Forutsetningen var at minst én av de to klubbene lyktes i å holde sin plass i eliteserien. Den nye klubben fikk én million kroner fra de to moderklubbene til å kjøpe seks gode spillere, inkludert to fra Canada. Lagets ledelse uttalte at de jobbet med et samarbeid med National Hockey League (NHL)-klubben Philadelphia Flyers. I en avtale i november 1993 ble Furuset-spillerne Cato Tom Andersen, Christian Kjeldsberg og Jan Roar Fagerli overført til Manglerud Star for 1993/94-sesongen, mens Furuset ville spille i første divisjon. Spillerne var ment å bli overført til Spektrum Flyers. I mars 1994 uttalte, Ole Jacob Libæk, som ledet etableringen av den nye klubben, at han ønsket at Vålerenga også skulle delta i samarbeidet. Han håpet at dette ville skape tilstrekkelig interesse for å generere 4000-5000 tilskuere pr. kamp, ​​noe som ville være nødvendig for å opprettholde en profesjonell klubb. Rolf Kirkvaag jr. ble ansatt som klubbens leder. Den 22. april 1994 offentliggjorde klubben at Serge Boisvert, en tidligere NHL-spiller, skulle være spillende trener. Ryktene hadde det til at George Kingston hadde vært en mulig kandidat. Teamet fikk et budsjett på 7 millioner kroner for den første sesongen. I juni inngikk klubben kontrakt med Lillehammer-spiller Tommy Jakobsen, som tidligere hadde spilt for Furuset. I juli skrev det tsjekkiske landslaget og Sparta Prahas back Leo Gudas for klubben. Andre spillere som kom til var Geir Hoff, Vegar Barlie, Jarle Friis, Per Odvar og Knut Walbye. I juni ble klubben registrert som aksjeselskap. Men det var i seneste laget for å sende budsjettet til Norges Ishockyforbund, og klubben mistet nesten muligheten til å få spillelisens. Klubben fikk tillatelse til å spille tre av sine kamper den første sesongen i Gjøvik Olympiske Fjellhall på Gjøvik. Lagene første kamp var en vennskapskamp mot Storhamar 16. august på Gjøvik, hvor Flyers tapte 2-5. I september endte klubben på andreplass i vennskapsturneringen Panasonic Cup i Danmark. Libæk opplyste at han hadde vært i kontakt med IMG, som ønsket å lage en pan-europeisk ishockeyliga, og at Flyers var den fremste kandidaten til å representere Norge. Flyers ble tilbudt 70 millioner kroner for å spille i ligaen, som var planlagt å ha 12 lag og skulle ha navnet International Hockey League. Norges Ishockeyforbund uttalte at etter en avtale mellom NHL og Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF), ville Flyers bli utestengt fra å spille i eliteserien hvis de formelt ble tilknyttet IHL. I den siste treningskampen før serien startet slo Flyers Vålerenga 4-1 18. september. I seriedebuten 25. september møttes de to lagene foran 3121 tilskuere på Jordal, der Vålerenga vant 5-3. I hjemmedebuten 29. september slo Flyers Trondheim Ishockeyklubb 5-3. Da bare 1770 av de 2400 tilskuerne var betalende tilskuere, uttalte klubbledelsen at det ville bli vanskelig å betale de 100 000 kronene per kamp som Oslo Spektrum krevde. Klubben hadde markedsført kampen ved å dele ut 1200 gratisbilletter til skolebarn, men krevde at foreldrene som fulgte barna på kampen skulle betale for seg. Samtidig kritiserte Vegar Barlie klubben for å ikke ønske å signere kontrakt med ham, etter at han hadde punktert en lunge. Bergen. 19. januar 1996 uttalte Rolf Kirkvaag jr. at klubben hadde planer om å flytte til Bergen, og at dette kunne skje så tidlig som foran playoff-kampene samme sesong. De oppgitte årsakene til dette var at Oslo kommune ikke ville bevilge penger til klubben, og de høye kostnadene ved å spille i Oslo Spektrum. Klubben ville da ha fått nytt navn, Bergen Flyers, og ville spille hjemmekampene sine i Bergenshallen. Ledelsen i Manglerud Star uttalte at de var imot planene, og at det var urealistisk å flytte en hel klubb, selv om tillatelse ble gitt. Opprinnelig var planene å bare spille playoff-kamper i Bergen, og klubben ville dermed bli pålagt å betale transport til og overnatting i Bergen for både seg selv og motstanderlagene. På den tiden hadde ikke Norges nest største by lag i eliteserien. En offisiell plan om å flytte klubben ble sendt til Norges Ishockeyforbund 26. januar. Søknaden ble godkjent av forbundet, og klubben kunngjorde at de ville spille sin første playoff-kamp i Bergenshallen 15. februar. Den 1. februar oppga Kirkvaagat de hadde besluttet å flytte klubben permanent til Bergen. Vålerenga uttalte at de var imot at playoff-kampene ble spilt i Bergen, og at de ønsket at et mulig lokalderby mellom oslolagene skulle spilles i byen. Representanter fra Norges Ishockeyforbund uttalte at Flyers primært hadde oppgitt økonomiske grunner for flyttingen, men at de samtidig hadde avvist å spille hjemmekampene sine på Jordal Amfi, som ville ha kostet mye mindre. Det første treningen i Bergenshallen fant sted 7. februar. Den 15. februar besluttet årsmøtet i Manglerud Star å si opp avtalen med Flyers fordi de ikke ønsket at elitelaget deres skulle ha tilhold utenfor Oslo. De spillerne som var under kontrakt med Manglerud Star ville vende tilbake, og klubben ville ta tilbake Flyers' eliteserielisens, slik at Manglerud Star selv ville spille i eliteserien med hjemmekamper i Manglerudhallen. Kontrakten med Flyers ville opphøre 1. mai, selv Flyers ønsket å bruke resten av ressursene sine (riktignok uten lisens til å spille i eliteserien) i Bergen. I Flyers' første kamp i Bergen, kvartfinalen mot Stjernen, tapte de 3-4 til tross for at de hadde ledet 3-0. Den kampen ble sett av 2532 tilskuere, og Kirkvaag uttalte at han fornøyd med oppmøtet. Fire dager senere tapte klubben 2-1 mot Lillehammer. De røk ut av sluttspillet etter 5-3-tap mot Stjernen 23. februar. Den siste kampen ble spilt mot Lillehammer i Bergen. Etterpå uttalte Kirkvaag at klubben hadde tre valg: enten å overta elitelserielisensen fra Hasle-Løren, Manglerud Star eller Lørenskog og så flytte den klubben til Bergen, ta over Bergen Ishockeyklubbs førstedivisjonslisens og forsøke å vinne divisjonen for å rykke opp til eliteserien, eller delta i den planlagte International Hockey League. Kirkvaag uttalte at uansett ville klubben spille i Bergen. Tolv av Flyers-spillerne ble overført tilbake til Manglerud Star. I april hadde Flyers ikke utbetalt lønn siden 1. januar, og utøverforeningen NISO truet med å slå klubben konkurs. I juni signerte Serge Boisvert, Sergej Pusjkov, Geir Hoff, Cato Tom Andersen, Jan-Roar Fagerli og Lars Erik Lund for Vålerenga. Hoff, Lund og Fagerli hadde alle hatt kontrakter med Manglerud Star, men disse var avsluttet, og spillerne ble frie agenter etter at Flyers hadde mislyktes med å oppfylle de økonomiske forpliktelsene sine. Kirkvaag tok over som direktør for Bergen Ishockeyklubb, som skiftet navn til Bergen Flyers, og introduserte mange av de samme begrepene som Spektrum Flyers hadde i et forsøk på å øke tilskuertallet. Raketthendelsen på Andøya. En Black Brant-rakett lik den som skapte misforståelsen i 1995. Raketthendelsen på Andøya (kjent som The Black Brant scare på engelsk) var en hendelse som har sitt utspring i en rakettoppskytning fra Andøya Rakettskytefelt den 25. januar 1995. Raketten, som hadde med seg måleutstyr for å studere nordlys over Svalbard fikk en mer nordlig bane enn planlagt. En misforståelse hadde også ført til at rakettoppskytingen ikke ble meldt fra om til radarkontrollører av russisk luftrom. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atom-angrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. Dette motangrepet ble avverget, ettersom raketten falt i sjøen i stedet for å fortsette over russiske landområder. I de minuttene misforståelsen rådet som verst var situasjonen kritisk, og ifølge russiske myndigheter er dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Man sammenlikner gjerne hendelsen med Cubakrisen i 1962. Russisk oppdagelse. Raketten ble først oppdaget av varslingsradaren i Olenegorsk, som oppdaget den over Barentshavet. Man kunne ikke identifisere raketten, men russerne var kjent med at USA tidligere hadde patruljert farvannene langs norskekysten med atomubåter lastet med Trident-missiler, som kunne nå Moskva på 10 minutter. På radarsentralen så man også at det falt fra seksjoner fra raketten, noe som også er tilfelle for stridshodet i Trident-missiler. Ut i fra rakettens bane kunne det virke som om den var rettet mot Moskva. Reaksjon. Militæret ble satt i umiddelbar beredskap, og den berømte atomkofferten ble brakt til president Boris Jeltsin. Ettersom en Trident-rakett kunne nå den russiske hovedstaden på 10 minutter ble det satt en deadline på nettopp 10 minutter, hvor man skulle klargjøre, og ta stilling til hvorvidt man skulle gjennomføre et motangrep. Etter 5 minutter ble russiske u-båter beordret om å innta kampposisjon, og å forberede et motangrep hvis ordre ble gitt. Russiske strategiplaner tillot et motangrep selv før en eventuell missil skulle treffe russisk territorium. I 4 minutter ventet u-båtmannskaper på motangrepsorderen. Men 8 minutter etter at alarmen først gikk falt raketten ned i Barentshavet. Ordren om å iverksette et motangrep ble aldri gitt. Informasjonssvikt. De norske og amerikanske forskerne som var ansvarlige for oppskytningen hadde meldt fra om den uker i forveien til russiske myndigheter. Men denne beskjeden ble ikke gitt videre til radaroperatørene, som tolket radarbildet som et fiendtlig stridshode. Som et resultat av dette ble varslings- og informasjonsprosedyrer reevaluert og omgjort. Japans regioner. Japan har tradisjonelt blitt delt inn i 8 regioner. Disse regionene er ikke egne administrative enheter i Japan, men blir ofte brukt i for eksempel kart over Japan og ved værmeldinger. Hintere Schwärze. Hintere Schwärze (Italiensk: "Cima Nera") er et fjell i Ötztal-Alpene, Tyrol, på grensen mellom Italia og Østerrike. Fjellet er det fjerde høyeste i Ötztal-Alpene. TESS. TESS er en norsk bedrift som leverer ferdigmonterte slanger og slangetilbehør. Selskapet ble stiftet i Drammen i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard, som fortsatt eier og leder bedriften. Den ekspanderte tidlig, blant annet med avdeling i Stavanger. I dag har TESS omtrent 100 avdelinger spredt rundt i de fleste fylker av landet. I tillegg finnes avdelinger i Sverige, Danmark, Skottland og Brasil. Antall ansatte er 800, og årsomsetningen er rundt 2 mrd. norske kroner. Typisk for TESS er at hver enkelt avdeling har et eget slangeverksted. En stor del av salget dreier seg om verktøy og rekvisita til industri og andre bransjer. TESS satser også på tredjepartslogistikk for kunder. Olje- og gassindustrien er et viktig marked for virksomheten. Flere servicesentre finnes der olje- og gassindustrien befinner seg. I 2008 startet leveransene av subsea navlestrengskabler som produseres i Lier utenfor Drammen. I produksjonsavdelingen lages det stålslanger, spesialprodukter og spesielle kundetilpassede produkter. TESS var initiativtaker til det frie bransjesamarbeidet «Subsea Valley» som strekker seg fra Bærum til Kongsberg, men også til Vestfold og Telemark. Aploderus caelatus. "Aploderus caelatus" er en biller som hører til underfamilien Oxytelinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. En middelsstor, bred og ganske kraftig, mørkbrun til svart kortvinge. Hodet er stort, tydelig bredere enn pronotum, omtrent sekskantet med store, framstrakte kjever. Fasettøynene er ganske små. Pronotum er betydelig bredere enn langt, nokså smalt ved roten men kraftig utvidet forover, bredest i fremre del. De har en del punktgroper som ikke er spredt jevnt utover men samlet i fire grupper, områdene mellom disse gruppene blanke. Dekkvingene er nær dobbelt så lange som og betydelig bredere enn pronotum, med avrundede "skuldre" og parallelle sider, fint og ganske tett punkterte. Bakkroppen er avlang, litt smalere ved roten enn lenger bak. Beina er nokså korte, gulaktige, leggene med pigger på utsiden. Levevis. I ilkhet med mange andre Oxytelinae er denne arten knytte til møkk. Utbredelse. Arrten forekommer i neste hele Europa, også i Nord-Afrika og den nordlige delen av Asia. Kofilnagle. En Kofilnagle er en dreiet trepinne som ble brukt på eldre seilfartøyer for fastgjøring av tau. Pinnen er ca 30 cm lang og 25 mm i diameter. I den ene enden er den utformet med et håndtak med en enkel krave under. På innsiden av rekka løp det en solid planke med hull – en naglebenk. Der det var behov for et taufeste satte en inn en kofilnagle. Under seillas kunne det være behov for å flytte festpunktet for en haling. Dette kunne enkelt gjøres ved å flytte kofilnaglen til et annet, mer egent hull i naglebenken. a>. Her ser en også at det er benyttet nagler i aluminium Tilsvarende var det naglebenk utformet som en firkantet ramme rundt foten av masten. Til denne løp alt tauverk som fulgte masten ned. Normalt hadde alle halinger ved masten sin faste plass slik at det var lett å hale rett part, selv i mørke og regn. Kofilnaglene ble brukt både til fastgjøring av tau og til opphenging av overskuddstau slik at dette kom i god orden. Sonti. Sonti er en indisk risvin, som i det store og hele blir laget etter samme prosess som sake, og som ligner vin i smak og alkoholinnhold. Sonti blir laget ved å dampe ris for å forklistre stivelsen. For å omdanne stivelsen til sukker brukes en sopp som kalles "Rhizopus sontii" syn. "Rhizopus oryzae"(i sakeproduksjon brukes "Aspergillus oryzae"), deretter gjæres det dannede sukkeret med gjær. Xylodromus. "Xylodromus" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet 13 arter, to av dem er funnet i Norge. Utseende. Små (ca. 3 millimeter), mørkbrune eller svarte, blanke, litt flate kortvinger. Kroppen er ganske fint og tett punktert. Hodet er forholdsvis stort, med markerte bakhjørner og "hals", og to punktøyne. Pronotum er tydelig bredere enn langt og litt bredere enn hodet, med rundede sider og rett bakkant, bakhjørnene stumpvinklede men markerte. Dekkvingene er forholdsvis lange, litt utvidet bakover. Levevis. Diise artene kan finnes i mange ulike situasjoner, knyttet til gamle trær, i maurtuer, i reirene til små pattedyr etc. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1935–1940. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1935–1940 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1935 til desember 1939. Galleri Osebro. Galleri Osebro ligger i Porsgrunn. Det ble etablert i 1990, den gang som det første private galleri i Porsgrunn. Det var Hilde Botnen og Jørn Erik Øvald som etablerte galleriet på samme adresse som i dag. Av større utstillinger kan nevnes Kai Fjell, Harald Kihle, Espolin Johnson, Kjell Nupen, Nico Widerberg, Ulla-Mari Brantenberg og i 2010 – Pushwagner. Galleriet viser både billedkunst og kunsthåndverk. Tomo Miličević. Tomislav Miličević, også kjent som Tomo, (født 3. september 1979 i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina) er en kroatisk-amerikansk musiker. Han er lead-gitarist i alternativ rockbandet 30 Seconds to Mars. Kranbjelke. a>. Kranbjelken kan skimtes høyt opp noe mot høyre. En kranbjelke på et eldre fartøy er en firkantet bjelke som stikker ut på siden av baugen til hjelp når ankeret skulle hives ombord. I de fleste tilfeller er det en kranbjelke begge sider. I ytterste ende er innmontert to eller 3 skiver som sammen med en blokk med krok lenge nede, danner en talje eller "gein". Når ankeret var halt opp til vannskopen med gangspillet, huket i geinen og kunne heise ankeret videre opp til under kranbjelken. Herfra kunne en hekte i en mindre talje i en davit og få ankeret delvis inn på fordekket. Kranbjelken ga mulighet både for å få heist ankeret opp og for å holde det unda skipssiden. På enkelte fartøyer kunne den ytre enden være utformet som et kattehode, noe som kan ha gitt opphav til det engelske uttrykket "cathead" som navn på kranbjelken. Svein Harald Arnesen. Svein Harald Arnesen «Svenna» (født 12. mars 1966 i Fredrikstad) er en trener og tidligere norsk ishockeykeeper. Han hadde ti sesonger i Storhamar Dragons, Etter å ha slitt med å ta fast plass i målene til moderklubben Stjernen og senere Viking gikk turen til Hamar og Storhamar i 1987. Mange stilte seg skeptisk til om han kunne fylle skinna etter finnen Jorma Virtanen. Den skepsisen ble snart tilbakevist da Arnesen spilte seg rett inn i landslagsdiskusjonen og var blant annet inne som tredjekeeper det meste av perioden 92-94. De tre siste sesongene i Storhamar fikk han imidlertid tøffere konkurranse på keeperplassen da Jim Marthinsen ble hentet til klubben. Det ble naturlig nok drastisk mindre istid, men Arnesen fikk likevel være med på å vinne tre etterlengtede NM-gull. Arnesen er tre ganger norgesmester og fire ganger seriemester. Huorn. Huorner er mytologiske skapninger, skapt av J. R. R. Tolkien, og finnes i andre del av Ringenes Herre trilogien, To Tårn. Huornene er en type enter som ikke kan kommunisere på andre mål enn entisk. De gjør som de vil, og de dreper som de vil. De hater orkene. Fangorn kan kontrollere huornene til dels, men andre som Gandalv, eller Sauron kan ikke. De er hverken gode eller onde, de gjør som de vil. Teknisk sett er huornene en blanding mellom enter og vanlige trær, og de ser helt normale ut. Når Gandalv, Legolas, Gimli, Éomer og soldater fra Rohan passerer skogen, får de alle en fornemmelse at huornene beveger seg sakte, og hvisker til hverandre. Det stemmer også, men huornene blir bare omtalt senere i historien. Juri Leonov. Juri Leonov (født 2.april 1963 i Kasakhstan) er en tidligere ishockeyspiller fra Russland. Hans moderklubb er Torpedo Ust Kamenogorsk. Leonov har spilt for Dynamo Moskva, CSKA, Ambri Piotta, Milano, Avangard Omsk og Storhamar Dragons. «Den russiske trollmannen» var en av de mest spektakulære spillerne som noen gang har spilt i Storhamar og i norsk klubbhockey. Han ble hentet fra Dynamo Moskva foran 96/97-sesongen, men imponerte ingen til å begynne med. Etter hvert som han fant seg til rette var imidlertid ustoppelig. Han driblet, fintet og danset rundt motstanderne som en lek. Motstanderne prøvde seg med alle midler, men endte bare opp med å bli rundlurt av russeren. Av økonomiske årsaker hadde ikke Storhamar mulighet til å beholde ham etter sesongen 1999/00, og han dro hjem til Moskva og ble toppscorer i europacupen i 97/98. Et par år senere var han imidlertid tilbake, men kom aldri opp på det nivået han hadde vært tidligere. Skader satte en stopper for det meste, og etter å ha fått spille bare åtte kamper i 2001, reiste han hjem. Felix Philipp. Felix Philipp (født 4. mars 1868 i Hirschberg, død 8. mars 1933 i Breslau) var en tysk fagforeningsmann og politiker (SPD). Under Novemberrevolusjonen var han fra november 1918 til april 1919 formann for det sentrale folkerådet i provinsen Schlesien, og fra 1919 medlem av den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling. Deretter var han Overpresident for provinsen Schlesien, og etter delingen i Øvre- og Nedre Schlesien hadde han samme stilling i provinsen Nedre Schlesien. Etter Kappkuppet ble han avskjediget, fordi han ikke i sterk nok grad motsatte seg kuppmakerne. Torbjørn Orskaug. Torbjørn Orskaug (født 18. juli 1966 i Oslo) en tidligere norsk ishockeyspiller og -trener. Han har trent Furuset og Storhamar Dragons. Orskaug arbeider i dag i Norges Ishockeyforbund. Storhamar. Orskaug kom til Storhamar for noen år siden som leder for TUK-utdanningen. Har var også keepertrener i Storhamar mens han var i klubben. Han var en del av flere trenerteam i løpet av denne tiden. Først sammen med Petter Salsten og Tommy Larsen i to perioder fra 2002 til 2005, senere i spann med Alexander Smirnov i 2007-09, hvor han blant annet var med på å lede laget til NM-gull 08. Han fungerte som sportssjef i samme periode og var hovedtrener i sesongen 08-09 fram til han trakk seg tilbake for å prøve noe nytt. Arne Skeie. Arne Skeie (født 1913, død 1989) var en norsk prest, dikter og salmedikter. Skeie var engasjert i misjonsarbeid og i historielag. Han gav ut lokalhistoriske publikasjoner og diktsamlingen "Kosmos og Kairos". Han er reperesentert i "Norsk Salmebok" med teksten til en salme. Arne Skeie var far til salmedikteren Eyvind Skeie. Sverre-gården. Sverre-gården eller Sverreslottet er en monumental leiegård som tok navnet etter sin arkitekt, Ole Sverre. Det ble bygd mellom 1894 og 1897 og har adresse Drammensveien 44B og Thomles gate 4-6. Bygningen. Leiegården er oppført på en løkke Ole Sverres far hadde kjøpt. Faren fungerte og som byggmester under byggingen. Gården karakteriseres av sine mange spir, karnapper og forseggjorte smijernsdetaljer. Stilmessig befinner bygget seg i tysk-dansk nyrenessansestil. Arkitektens signatur er en av mange detaljer som er å finne i fasaden, noe som er svært sjeldent i Oslo. Et annet eksempel på slik signering er Groschgården ved Karl Johans Gate. Bygningen er oppført på Byantikvarens gule liste. Katō Tomosaburō. Vicomte Katō Tomosaburō (født 22. februar 1861 i Hiroshima, død 24. august 1923) var en karriereoffiser i den keiserlige japanske marinen og han satt som den 21. statsministeren for Japan mellom den 12. juni 1922, og frem til 24. august 1923. I militæret spesialiserte Katō seg både på artilleri og navigasjon. Etter å ha blitt utnevnt til løytnant i den japanske marinenen var Kato utstasjonert på korvetten Tsukuba i 1887, etterfulgt av tjenestetid på krysseren Takachiho. Han var saksbehandler på slagskipet Yashima og senere ble han kaptein på krigsskipet Tsukushi. Han ble forfremmet til kontreadmiral, den 1. september 1904. Under den russisk-japanske krigen, var Katō stasjonert som stabssjef under ledelse av Admiral Togo Heihachirō på slagskipet Mikasa, der han assistere under Japans seier under slaget ved Tsushima. I løpet av denne tiden fikk han en meget dårlig mage, og han slet ofte med mageproblemer som f.eks. oppkast til tross for å ha tatt store mengder medisiner mot problemene. Kato ble utnevnt til viseminister for hele det japanske Sjøforsvaret i 1906, og han ble forfremmet til viseadmiral, den 28. august 1908. Katō ble minister for den japanske marinen i august 1915, dager før han ble forfremmet til full admiral, den 28. august 1915. Kato døde etter en lang kamp mot kreften som på tidspunktet for hans død var langt framskredet. Han døde litt over et år inn i hans statsminister-periode. Han ble posthumt tildelt Krysantemumsordenen som er Japans fornemste orden. Katō ble statsminister i 1922 og hans dødsfall kom rett før det store Kanto-jordskjelvet i september 1923, og derfor var Japan uten noen statsminister da denne katastrofen fant sted. Kato`s grav ligger i Aoyama Cemetery, Tokyo. Han ble etterfulgt av Yamamoto Gonnohyōe som tok over statsminister-embetet kort tid etter Kato`s dødsfall. Vikingskattens forbannelse. Vikingskattens forbannelse er en spenningsroman for barn og ungdom skrevet av Gunnar Staalesen. Den ble først gitt ut 1992. Per 2011 har den blitt gitt ut i samlebind og i billigbokversjon. Boken er den første i trologien om "Vikingskatten"; de andre to heter "Vikingskattens voktere" (1994) og "Vikingskattens hemmelighet" (1990). Marc Crosas. Marc Crosas spiller for Celtic Marc Crosas Luque (født 9. januar 1988 i Sant Feliu de Guíxols, Girona, Katalonia, Spania) er en spansk fotballspiller. Han spiller per 2011 sentral midtbane for den russiske klubben FC Volga Nizjnij Novgorod, og har tidligere spilt for Celtic FC, Olympique Lyonnais og FC Barcelona Atlètic. Lenny Eriksson. Lenny Eriksson (født 26. april 1954 i Sverige) er en svensk trener og tidligere ishockeyspiller. Han trener nå Sparta Warriors. Moderklubben hans er Hedesunda IF, og han har også spilt for Brynäs ik, Örebro ik og Storhamar Dragons. Da Lenny Eriksson kom til Storhamar var han med sin erfaring fra Elitserien var en betydelig tilvekst for klubben. Han var en sterk og tøff back, og med sine offensive kvaliteter fungerte han nesten som en fjerde løper. Han laget mellom 30 og 40 poeng i de fleste av sine fem sesonger for Storhamar. Han var et naturlig valg som trener da Lasse Beckman takket for seg på slutten av 1986-87-sesongen. Han fungerte som spillende trener fram til 1989, da han la opp som spiller og ble trener på heltid. Etter en svak start på sesongen 1990-91 ble han og styret i Storhamar høsten 1990 enige om å avslutte samarbeidet. Lenny Eriksson fortsatte trenerkarrieren i Lillehammer, og senere flere svenske klubber. Før sesongen 2010/11 ble han trener for Sparta Warriors, som han vant «the double» med. Acrolocha. "Acrolocha" er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Til tross for at tre arter er funnet i både Danmark, Sverige og Finland er ingen av dem foreløpig kjent fra Norge. Utseende. Små (ca. 2 millimeter), brede, brunlige kortvinger med punktøyne (ocelli) i pannen. De kan ligne på flere andre slekter, et godt kjennetegn er at det tredje antenneleddet er påfallende lite, tydelig mindre enn de rundtliggende. Hodet er kort og bredt med små, litt utstikkende fasettøyne. Pronotum er nærmest rektangulært, med litt rundede sider, betydelig bredere enn langt, tett og ganske grovt punktert. Dekkvingene er ganske lange, tydelig utvidete bakover, og dekker de fremste bakkroppsleddene. De er kraftig punkterte og har også noen grunne lengdefurer. Bakkroppen er bred og flat, jevnt tilspisset mot spissen. Beina er ganske korte og spinkle. Levevis. De lever på råtnende sopp og plantemateriale. Kalde hjerter. "Kalde hjerter" er en kriminalroman skrevet av Gunnar Staalesen. Boka ble gitt ut i 2008. Den er en roman i serien om Varg Veum. Sigvald Skavlan. Sigvald Skavlan (født 27. desember 1839 på Stranda i Møre og Romsdal, død 4. november 1912 i Kristiania) var en norsk prest, skolemann og salmedikter. Skavlan var sønn av Gerhardine Pauline Bergh og stortingsmannen Aage Schavland. Han gikk på skole i Bergen, før han begynte å studere teologi i Kristiania. Han var ferdig utdannet i 1865, og begynte samme år som sjømannsprest i Antwerpen. Det var han fram til han begynte som lærer ved Trondhjems Døvstummeinstitut i 1869. I 1872 ble han forstander med denne skolen, og skrev instituttets historie ved femtiårsjubileet i 1875. I denne boken er også avhandlingen «Tegnsprog», som ligger foran tidens tanker om tegnspråk. Han ble prest igjen i 1877, da på Askøy der han både var sogneprest og prost, før han i 1887 kom til Vår Frue kirke i Trondheim, der han var fram til han gikk av med pensjon. Skavlan jobbet mye med døve, og hadde jevnlige gudstjenester for gruppen og deltok i foreningslivet for døve. Han skal ha vært svært god i tegnspråk. I 1910 ble han det første æresmedlemmet i Døvstumforeningen i Trondhjem. Som prest ivret han for ungdomsarbeid noe som resulterte i stiftelsen av Trondhjems Ynglingeforening, en forening han også ble æresmedlem av. Han var også en ettertraktet taler som skal ha hatt et poetisk språk. Som salmedikter blir han kanskje husket best for salmen «Å, fikk jeg kun være den minste kvist» som står i "Norsk Salmebok" sammen med to andre salmer av Skavlan. Han skrev også andre sanger, mest kjent kanskje «Sangerhilsen», og han skrev kantater for ulike begivenheter som Røros kobberverks 250-årsjubileum, Trondheims 900-årsjubileum og kong Haakon VIIs og dronning Mauds kroning. Han publiserte en rekke bøker, musikk og sangsamlinger. I 1872 ble Skavlan medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og han ble i 1897 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Lasse Beckman. Lasse Beckman (født 1943) er en svensk trener og tidligere ishockeyspiller. Han har trent Sparta til to seriegull i 1983-1984, før han tok over Storhamar Dragons hvor han førte Storhamar til toppen av norsk hockey. Selv om det ikke ble gull av det, var han en viktig mann både sportslig og markedsmessig. Lasse Beckman har trent Sparta der Sparta tok "The Double" for første gangen, Storhamar, Stjernen, TIK, Rosenborg IHK, Comet. Noboru Takeshita. Noboru Takeshita (født 26. februar 1924, død 19. juni 2000) var en japansk politiker og den 74de statsministeren i Japan og han satt i dette embetet fra 6. november 1987 og frem til 3. juni 1989. Takeshita ble utdannet ved Waseda University og han var den siste statsministeren under det lange styret til keiser Showa. I 1958 ble han valgt til medlem av det japanske underhuset og han var med i den mektige fraksjonen til tidligere statsministeren Kakuei Tanaka i Japans liberaldemokratiske parti. Takeshita ble utnevnt til bygningsminister i 1976 og han var Japans finansminister i 1979-1980. I den perioden som Takeshita var finansminister, styrket han den japanske valutaen yen i forhold til andre internasjonale valutaer. Blant høydepunktene under statsminister-perioden til Takeshita og hans regjeringen, erkjente han at Japan hadde vært en svært aggressiv part under den andre verdenskrig. Denne uttalelsen var en del av en tale som ble holdt i det japanske overhuset. Takeshita ble tvunget til å gå av som statsminister i 1989 etter gjentatte anklager angående innsidehandel og korrupsjon innen regjeringen hans, men han ble aldri personlig anklaget for noe. Han klarte å beholde hans sete i riksdagen inntil kort tid før hans død i 2000. Han ble etterfulgt av Tomosaburo Kato i statsminister-kontoret. Den kjente artisten Eiki Eiki er hans barnebarn. Boreaphilus henningianus. "Boreaphilus henningianus" er en bille som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Denne arten, som er aktiv om vinteren under snøen, finnes på fjellet. Den er den eneste nordiske representanten for slekten "Boreaphilus", som omfatter 16 arter i Europa, mest i fjellområdene i Mellom-Europa. Utseende. En liten (ca. 3-3,5 millimeter), litt flat, mørk kortvinge. Arten kjennes lett på det lange, smale pronotum, som er mye smalere enn det store og brede hodet. Hodet, pronotum og dekkvingene er kraftig punkterte og matte. Levevis. Arten lever på fjellet, på fuktige steder. Den er aktiv under snøen om vinteren, og kan også komme opp og krype rundt på snøen på milde dager. Utbredelse. Det er en nordlig art som i Europa er funnet i Tyskland, Fennoskandia og det nordvestlige Russland. Ellers finnes den også i de nordligste delene av Asia og Nord-Amerika. Olav Skarstein. Olav Skarstein (født 1905, død 1963) var en norsk prest, kulturskribent og salmedikter. Skarstein virket som sogneprest og prost flere steder i Norge. Han var påvirket av grundtvigianismen og var sosialt engasjert, blant annet i Norsk misjon blant hjemløse. Han skrev også salmer, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Philipp Balthazar Sinold. Philipp Balthazar Sinold (Pseudonym: Amadeus Creutzberg) (født 1657, død 1742) var en tysk jurist, embedsmann, prest, forfatter og salmedikter. Han skrev og gav ut flere oppbyggelige skrifter og salmer, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Henry Jonsson. Henry Jonsson (født 12. mai 1912, død 9. mars 2001) var en svensk friidrettsutøver, som konkurrerte i langdistanseløp. Ett av Jonssons største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Alfred Dompert. Alfred Dompert (født 23. desember 1914, død 11. august 1991) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i hinderløp. Ett av Domperts beste resultater internasjonale var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Sueo Oe. Sueo Oe (født 2. august 1914, død 24. desember 1941) var en japanske friidrettsutøver, som konkurrerte i maraton. Ett av Oes største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Micralymma marinum. "Micralymma marinum" er en bille som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Denne arten lever i fjæra. Utseende. En liten, middels slank, helsvart kortvinge. Kroppen er fint behåret, middels tett punktert og noe glinsende. Arten kjennes lett på at dekkvingene er redusert og ganske korte. Hodet er nokså stort og bredt med små fasettøyne. Pronotum er omtrent så bredt som hodet, tydelig bredere enn langt, med rundede sider, bredest foran midten. Dekkvingene er omtrent så lange som pronotum og avrundede. Bakkroppen er spoleformet uten markert sidekant. Levevis. Denne vingeløse arten lever i fjæra på hard bunn, der søker tilflukt i sprekker ved flo sjø. Det er usikkert hva den spiser, men den er et rovdyr. Noen har ment at den er spesialisert på å leve av spretthaler, men det er få av disse noen steder der denne arten finnes. Utbredelse. Arten er utbredt langs kystene av Mellom- og Nord-Europa og i langs østkysten av Nord-Amerika sørover til Massachusetts. John Metcalfe. John Metcalfe (født 3. februar 1912, død 16. januar 1994) var en australsk friidrettsutøver, som konkurrerte i høydehopp. Ett av Poilvés største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Lennart Åhlberg. Lennart Åhlberg er en svensk trener og tidligere ishockeyspiller. Han har trent Vålerenga, Norge, Frölunda, Storhamar Dragons og Färjestad. Storhamar. Lennart ble engasjert av klubben i 1991 med gull som mål. Svensken hadde allerede hatt stor suksess i norsk hockey både med Vålerenga på tidlig 80-tall og landslaget noen år senere. Under hans ledelse etablerte Storhamar seg på ny i toppen og tok sitt første seriegull såvel som at de nådde sin første NM-finale. Etter OL-sesongen dro Lennart hjem til Sverige hvor han gikk inn i trenerteamet til Färjestad. Sønnen Martin Åhlberg kom også etterhvert til klubben og ble en av klubbens mest notoriske målscorere. Göran Sjöberg. Göran Sjöberg (født 8. juni 1960 i Gävle) er en svensk tidligere ishockeyspiller og -trener. Han har spilt i GGIK, Brynäs, Gävle HF, Västerås og Team Gävle. Han har vært trener for Team Gävle, Brynäs, Tierp, HV 71 (ass) og Storhamar Dragons Storhamar. Göran Sjöberg kom til Storhamar som trener i 1994-95. Med sin ærlige stil og rett fram holdning ble han raskt populær blant spillerne. Under hans ledelse skulle endelig Storhamar gå hele veien og ta NM-gull. I 1996 ble det bråstopp etter bare seks kamper. I en opphetet kamp mot VIF på Jordal endte han i klammeri med hjemmelagets spillere etter å ha fått matchstraff for å ha kranglet med dommerenbortvist fra benken etter å protestert for hardt mot dommeren, På vei ut havnet han i basketak med VIFs Øystein Olsen (ishockeyspiller) og ble senere også nedslått av en tilskuer på Jordal Amfi foran 3375 tilskuere kampen endte med et 6-4 tap mot Vålerenga. Han ble umiddelbart løst fra stillingen som Storhamartrener. Hanne Schaulund. Hanne Katrine Schaulund (født 27. mai 1953) er en norsk forfatter og journalist. Hun er utdannet ved Norsk Journalistskole og tok hovedfag ved Universitetet i Oslo (1984). Hun har også arbeidet som lærer. Schaulund var på 1980-tallet engasjert i kvinnebevegelsen, og satt en periode som redaktør for Kvinnefrontens tidsskrift Kvinnefront, senere Kvinnejournalen. Hun har sittet i redaksjonen for tidsskriftet Ikkevold og har skrevet for Klassekampen. Hun er bosatt på Bøler i Oslo, og har engasjert seg på flere vis i lokalsamfunnet. Hun har blant annet vært styremedlem i Bøler Arbeiderpartilag, vararepresentant i bydelsutvalget og med i redaksjonen i Bølers menighetsblad "Bølerposten". Lars Molin. Lars-Erik Molin (født 7. mai 1956 i Örnsköldsvik i Sverige) er en svensk tidligere ishockeyspiller og -trener. Han har spilt 172 kamper for Vancouver Canucks, 88 landskamper for Sverige, vant VM-gull 1987, bronse i OL i 1980 og 1988. Han har trent Timrå, Björklöven, Sverige U-20, Sundsvall og Storhamar Dragons. Storhamar Dragons. Molla ble hentet inn fra svensk hockey i 2002. Sesongen før hadde han tatt over Timrå og reddet de fra nedrykk. Med NHL-erfaring og et antall landskamper for Sverige, blant annet med OL-bronse fra Calgary i '88, hadde han CVen i orden. Etter en tung innledning i Storhamar tok det seg opp på det resultatmessige under svenskens ledelse, og mot slutten av sesongen så det riktig bra ut. I finalen mot VIF ble det imidlertid mageplask og 0-4 i kamper. Molin forlenget ikke kontrakten med klubben da pendlingen til Hamar fungerte dårlig i kombinasjon med familielivet. Horngården. Horngården er et 8 etasjers høyt bygg på Egertorget, med adresse til Øvre Slottsgate 21. Det ble oppført mellom 1929 og 1930 ved arkitekt Lars Backer og F.S. Platou. Den går under tilnavnet "norges første skyskraper". Bygningen. Gården ble oppført i 1929-1930 og er karakterisert av sitt rene funksjonalistiske design. Opprinnelig var bygget planglagt med 12 fullverdige og en tilbaketrukket toppetasje, noe som skapte stor debatt. Dette ble redusert til dagens 8 etasjer med mulighet for fremtidig utbygging. Lars Backer døde i 1930 og arkitekt F.S.Platou stod for fullføringen av bygget. Bygget er fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter bygningens eksteriør, hovedstruktur og etasjeinndeling, og trapperommet mot vest. Bygningen mottok Sundts premie i. Kulturminne. Horngården er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Fred Warngård. Fred Warngård (født 9. mai 1907, død 23. mai 1950) var en svensk friidrettsutøver, som konkurrerte i sleggekast. Ett av Warngårds største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Youssef Sekour. Youssef Sekour (født 27. februar 1988 i Istres, Frankrike) er en fransk-født marokkansk fotballspiller spiller for Lillestrøm SK. Han skrev under en kontrakt med klubben 10. mars 2011. Dagen etter spilte Lillestrøm SK mot Odd der Sekour ble skadet og er ute til august/september. Sekour har tidligere spilt for Bordeaux, Nantes, Sedan og Lierse. Gisela Mauermayer. Gisela Mauermayer (født 24. november 1913, død 9. januar 1995) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i diskoskast. Ett av Mauermayers største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Nicolay Solberg. Nicolay «Nico» Solberg (født 9. juli 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Lillestrøm. men for tiden utlånt til sarpsborg 08 ut Sesongen 2012 Solberg ble hentet til Åråsen desember 2010 fra Tønsberg. Solberg har tidligere bodd i Dubai, der han spilte for American Community School. Solberg har tidligere spilt for Borre, Ørn-Horten, American Community School og Tønsberg. Paula Mollenhauer. Paula Mollenhauer (født 22. desember 1908, død 7. juli 1988) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i diskoskast. Ett av Mollenhauers største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Maria Kwaśniewska. Maria Jadwiga Kwaśniewska-Maleszewska (født 15. august 1913, død 17. oktober 2007) var en polsk friidrettsutøver, som konkurrerte i spydkast. Ett av Kwaśniewska største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Sigh. er et japansk ekstremmetal-band fra Tokyo, som ble startet i 1990. De er ett av de første japanske Black Metal-bandene fra tidlige 90-tall da majoriteten av Black Metal-band kom fra Skandinavia De skiftet gradvis fra tradisjonell black/thrash metal til mer eksperimentell avant-garde-stil. Biografi. Sigh ble startet i 1990 i Tokyo, Japan. Bandet ble signert av Euronymous' plateselskap Deathlike Silence Records og de gav ut deres første fullengder "Scorn Defeat" på DSP i 1993, kort etter Euronymous' død. Selskapet opphørte å eksistere kort etter hans død og Sigh gikk over til Cacophonous Records. Etter uenigheter med Cacophonous om promotering og platerettigheter endte bandet opp hos Century Media Records. På dette selskapet gave de ut platen "Imaginary Sonicscape" i 2001. Denne platen inneholdt mer avant-garde-elementer enn deres tidligere utgivelser. I 2005 gave de ut fullengderen "Gallows Gallery" på enda et nytt selskap Candlelight Records/Baphomet Records. I dag er bandet på The End Records som gav ut "Hangman's Hymn" og gjenutgav remastrede versjoner av "Gallows Gallery" og "Imaginary Sonicscape" med bonusspor. Bandet er med i dokumentaren "Global Metal" fra 2008. Deres nye album "Scenes From Hell" ble gitt ut 19. januar, 2010. Henvisninger. Sigh Montigny-le-Bretonneux. Montigny-le-Bretonneux er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de sør-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 24,5 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Montigny-le-Bretonneux Käthe Krauß. Käthe Krauß (født 29. november 1906, død 9. januar 1970) var en tysk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Ett av Krauß største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Betty Taylor. Betty Taylor (født 22. februar 1916, død 2. februar 1977) var en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i hekkeløp. Ett av Taylors største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Conflans-Sainte-Honorine. Conflans-Sainte-Honorine er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 24,2 km fra sentrum av Paris. Historie. Oise (til venstre) flyter her sammen med Seinen (til høyre) Kommunen fikk opprinnelig sitt navn fordi den ligger der elva Oise flyter sammen med Seinen. Landsbyen fikk tillegget "Sainte Honorine" i det 13. århundre etter den kvinnelige helgen "Saint Honorina", hvis relikvier hadde vært oppbevart på stedet siden 876. Delvis på grunn av sin strategiske beliggenhet ble Conflans-Sainte-Honorine ansett som hovedstaden for de franske innenlandske vannveier, og på den høyre bredden av Seinen ligger det fremdeles rekker av lektere, selv om de nå hovedsakelig er i bruk som husbåter. Hvert år i juni feirer byen "Pardon national de la batellerie" til minne om stedets tidligere viktige rolle for innenlands skipsfrakt. Eksterne lenker. Conflans-Sainte-Honorine Ernst Krebs. Ernst Krebs (født 4. november 1906, død 20. juli 1970) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Krebs største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Paul Wevers. Paul Wevers (født 21. juli 1907, død 6. mars 1941) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Wevers største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ludwig Landen. Ludwig Landen (født 6. november 1908, død 14. oktober 1985) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Landens største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Helmut Cämmerer. Helmut Cämmerer (født 5. mai 1903, død ukjent) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Cämmerers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ewald Tilker. Ewald Tilker (født 3. november 1911, død ukjent) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Tilkers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Fritz Bondroit. Fritz Bondroit (født 26. mars 1912, død 19. september 1974) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Bondroits største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Willi Horn. Willi Horn (født 17. januar 1909, død 31. mai 1989) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Horns største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Erich Hanisch. Erich Hanisch (født 28. mars 1909, død ukjent) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Hanischs største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Xaver Hörmann. Xaver Hörmann (født 3. januar 1913, død 21. juli 1985) var en tysk padler som konkurrerte i kajakk. Ett av Hörmanns største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Terje Bjøranger. Terje Bjøranger (født 1959) er en norsk forfatter. Hans debutroman fra 2010 "Den Tredje Søsteren", omhandler tvangsekteskap og æresdrap i et norsk-pakistansk miljø. Bjøranger er jurist og er bosatt i Lørenskog. Han jobber til daglig som politiinspektør og leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt. Han har tidligere jobbet i UDI hvor han startet og ledet "Kompetanseteam mot tvangsekteskap". Megarthrus. "Megarthrus" er en gruppe (slekt) av små biller som er vanlige i kompost og annet råtnende plantemateriale. De hører til gruppen bredkortvinger (Proteininae) i den svært artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). Det er kjent sju arter fra Norge. Utseende. Små (vanligvis 1 – 2 mm), brede, litt flate biller, gulaktige, brunaktige eller svarte. Hodet er bredere enn langt med små fasettøyne. Antennene ender i en svakt antydet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sidene er innskåret ved bakhjørnene. Dekkvingene er ganske lange, mye lengre enn brystskjoldet, og dekker de fremste ryggleddene. Bakkroppen er bred og noe flattrykt. Beina er korte og ganske kraftige, leggene ("tibiae") er noe utvidet særlig hos hannene. Levevis. Artene finnes ofte tallrikt i kompost og på sopp. Disse billene flyr godt og man kan finne dem svermende i solskinn. Erich Koschik. Erich Koschik (født 3. januar 1913, død 21. juli 1985) var en tysk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Koschiks største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Mattersburg. Mattersburg er en by i Østerrike, omtrent en halvtime fra Wien med bil. De har et fotballag som spiller i den østerrikske Bundesliga. Byen ligger ikke langt unna Eisenstadt. Ortsteil. Ortsteil er et tysk, uspesifisert samlebegrep for avgrensete og navngitte deler av et befolket område. Begrepet brukes for å bestemme og avgrense geografi, demografi og i arealplanlegging; det kan ha ulike betydninger i de land hvor det er tatt i bruk. Generelt. Byer, kommuner (Gemeinde) og dessuten mindre steder oppdeles av både kommunalrettslige, administrative og statistiske grunner. Det kan dreie seg om historisk selvstendige deler sin for eksempel landsbyer eller forsteder og som senere er innlemmet i en større del. Berlin. I Berlin er de administrative bydelene kalt Bezirk oppdelt i tilsammen 95 "Ortsteil"(er). En "Ortsteil" har ingen betydning med hensyn til forvaltningen av byen; de omfatter områder som er historisk bestemt, tjener statistiske formål og kan tjene som middel for å styrke innbyggernes identifikasjon med sin bydel. Med hensyn til størrelse er det stor forskjell på ortsteilene i Berlin; ortsteilen Neukölln har således ca 160 000 innbyggere, mens det i Malchow kun bor ca 500 mennesker. Brandenburg. I Brandenburg kan det i "Amtsfreie Gemeinde", når disse er store nok, avgrense og definere en eller flere "Ortsteil"(er). Hamburg. I Hamburg finnes sju "Bezirke" oppdelt i 106 "Stadtteile". Den befolkningsmessig største "Stadtteil" har 86 000 innbyggere, mens den med størst areal har 50 km² flateinnhold. Hessen. I Hessen kan det innenfor en kommune (Gemeinde) defineres og avgrenses en "Ortsbezirk." En "Ortsbezirk" kan omfatte en eller flere "Stadtteile". Leipzig. Byen Leipzig er fra 1992 inndelt i ti "Stadtbezirke" som igjen er inndelt i tilsammen 63 "Ortsteile." Nordrhein-Westfalen. I Nordrhein-Westfalen er storbyene inndelt i fra den største del til den minste: "Stadtbezirk", "Stadtteil" og "Ortsteil". Thüringen. I Thüringen sondres mellom "Ortsteil" og "Ortschaft". Alle kommuner som tilhører en Kreis og dessuten Kreisfrie byer kan deles i flere "Ortsteil"(er), hver med et "Ortsteilrat" (-råd) og "Ortsteilbürgermeister". Dersom en kommune slutter seg til en landkommune ("Landgemeinde"), lages for ortsteilene en "Ortschaftsverfassung" (-forfatning) og den administrative enhet får dermed status av en "Ortschaft". Proteinus. "Proteinus" er en gruppe (slekt) av små biller som er vanlige i kompost og annet råtnende plantemateriale. De hører til gruppen bredkortvinger (Proteininae) i den svært artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). Det er kjent seks arter fra Norge. Utseende. Små (vanligvis 1 – 2 mm), brede, litt flate biller, gulaktige, brunaktige eller svarte. Hodet er bredere enn langt med små fasettøyne. Antennene ender i en svakt antydet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sidene er ikke innskåret ved bakhjørnene som i den lignende slekten "Megarthrus". Dekkvingene er ganske lange, mye lengre enn brystskjoldet, og dekker de fremste ryggleddene. Bakkroppen er bred og noe flattrykt. Beina er korte og ganske kraftige, leggene ("tibiae") er noe utvidet særlig hos hannene. Levevis. Artene finnes ofte tallrikt i kompost og på sopp. Disse billene flyr godt og man kan finne dem svermende i solskinn. Metopsia. "Metopsia" er en gruppe (slekt) av små biller som lever i kompost og annet råtnende plantemateriale. De hører til gruppen bredkortvinger (Proteininae) i den svært artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). Det er kjent én art fra Norge, denne forekommer på Sørlandet men er uvanlig. Slekten finnes bare i Europa og på Kanariøyene, der åtte av de tolv kjente artene hører hjemme. Utseende. Små (vanligvis ca. 2 mm), brede, litt flate biller, gjerne rødbrune. Slekten kjennes lett på det store, sekskantede hodet. Oversiden er tydelig, nokså grovt punktert. Antennene ender i en svakt antydet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sidene er ikke innskåret ved bakhjørnene som i den lignende slekten "Megarthrus". Pronotum har en tydelig midtfure. Dekkvingene er ganske lange, mye lengre enn brystskjoldet, og dekker de fremste ryggleddene. Bakkroppen er bred og noe flattrykt. Beina er korte. Levevis. Disse artene kan finnes på gressmark, der de trolig lever i muggent gress, de er også funnet i smågnageres ganger. Disse billene flyr godt og man kan finne dem svermende i solskinn. Den eller de artene som er funnet i Norge lever på tørre lyngheier ved kysten. "Metopsia clypeata" blir vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Systematisk inndeling / norske arter. Artene kan bare skilles med sikkerhet ut fra hanner. Det er bare undersøkt ett enkelt hann-eksemplar fra Norge, det viste seg å være "M. clypeata". Det er mulig at begge de to under nevnte artene finnes her, siden hunner er funnet på en del lokaliteter. Arkitekturåret 1514. Arkitekturåret 1514 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1514. __TOC__ Tanaka Giichi. Baron Tanaka Giichi (født 22. juni 1864, død 29. september 1929) var en general i den keiserlige japanske hæren, en japansk politiker og han satt som den 26. statsministeren i Japan fra 20. april 1927 til den 2. juli 1929. Tanaka ble uteksaminert fra den keiserlige japanske militærskolen og han studerte ved den japanske krigsskolen frem til 1892. Tanaka tjenestegjorde i hæren under den første kinesisk-japanske krigen fra august 1894 til mai 1895. Etter slutten av denne krigen, ble han sendt som en Japans militære attaché til Moskva og Petrograd, og han var utstasjonert i Russland på samme tid som Takeo Hirose som var en del av den keiserlige japanske marinen var utstasjonert i landet. De ble etter hvert svært gode venner. Tanaka snakket flytende russisk og han deltok i den russisk ortodokse kirken, og han praktisere det russiske språket i de sosiale arrangementene som ble arrangert av kirken, men det er usikkert om han noensinne faktisk konverterte til denne religion eller praktiserte religion da han kom tilbake til Japan. Han ble tildelt Order of the Golden Kite av 3. klasse, i april 1906. I 1911 ble Tanaka forfremmet til generalmajor og han ble tildelt Order of the Sacred Treasure av første klasse i september 1918. Han ble forfremmet til general i 1920 og han satt som krigsminister både under statsministrene Hara Takashi (1918–1921) og den andre administrasjon til Gonnohyoe Yamamoto (1923–1924). Tanaka var planlagt å bli forfremmet til feltmarskalk på tidspunktet for hans militære avgang. Tanaka ble utnevnt til Japans statsminister i 1927, under den japanske finanskrisen, på samme tid som han satt som utenriksminister. På den hjemlige fronten, forsøkte Tanaka å undertrykke den politiske venstresida, kommunister og mistanke om kommunistiske sympatisører gjennom utbredte arrestasjoner. Tanaka ble etterfulgt av Hamaguchi Osachi som statsminister, og Tanaka døde noen måneder senere etter hans avgang som statsminister. Vladimír Syrovátka. Vladimír Syrovátka (født 19. juni 1908, død 14. september 1973) var en tsjekkoslovakisk padler, som konkurrerte i kano. Ett av Syrovátkas største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Václav Mottl. Václav Mottl (født 19. mai 1914, død 16. juni 1982) var en tsjekkoslovakisk padler, som konkurrerte i kano. Ett av Mottls største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Zdeněk Škrlant. Zdeněk Škrlant (født 6. februar 1914, død 6. mars 1996) var en tsjekkoslovakisk padler, som konkurrerte i kano. Ett av Škrlants største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ousas av Aksum. Gullmynter preget av Ousas av Aksum. Ousas eller Ousana(s) (død ca 500) var konge av Aksum tidlig på 500-tallet e.Kr.. Han er kjent fra flere mynter som ble preget i løpet av hans styre. Ettersom gullmyntene som ble preget med kongens navn ligner meget på de til kong Kaleb av Aksum har Munro-Hay foreslått at Ousas kan være et annet navn på Tazana, som er beskrevet i både den etiopiske tradisjonen og på Kalebs mynter som hans far. Osachi Hamaguchi. Osachi Hamaguchi (født 1. april 1870, død 26. august 1931) var en japansk politiker og satt som den 27. statsministeren i Japan fra den 2. juli 1929 til 14. april 1931. Han ble uteksaminert fra juss faktueltet ved det keiserlige universitetet i Tokyo og han begynte sin karriere som byråkrat innenfor det japanske Finansdepartementet. Han ble utnevnt til vise-kommunikasjonsminister i 1912 og han ble utnevnt til assisterende finansminister i 1914. Hamaguchi ble valgt inn i underhuset av den japanske riksdagen i 1915, som medlem av det politiske partiet Kenseikai. Senere var han finansminister under den første og den andre administrasjonen til statsminister Kato Takaaki (1924–1925) og som minister for Wakatsuki Reijirō i 1926. I 1927 ble Hamaguchi utnevnt til leder for det nye politisk partiet Rikken Minseitō som ble grunnlagt etter sammenslåingen av de to partiene Kenseikai og Seiyu Hontō. Etter sammenbruddet av administrasjonen til statsminister Tanaka Giichi i 1929, ble Hamaguchi utnevnt til det nye statsministeren for Japan. I sin embetsperiode, forsøkte Hamaguchi å styrke den japanske økonomien gjennom finanspolitikken strenge tiltak. Hamaguchi's finanspolitikken, viste seg imidlertid katastrofal. Den Hamaguchi regjeringen satte japanske yen på gullstandarden for å stimulere eksporten, et tiltak som sterkt forverret virkningen av den verdensomspennende store depresjonen på 1929 på den allerede svake økonomien. Denne svikt i Hamaguchi økonomiske politikk spilt i hendene på høyreorienterte elementer, som allerede er rasende etter regjeringens forsonlige utenrikspolitikk og arbeid for å redusere militærutgiftene. Hamaguchi ble offer for et attentatforsøk den 14. november 1930 da han ble skutt i nærheten av jernbanestasjonen i Tokyo. Ni år tidligere ble statsministeren Hara Takashi blitt knivstukket og myrdet på nesten samme sted.. De store skuddskadene gjorde at Hamaguchi ble innlagt på sykehus i flere måneder, men han kjempet seg gjennom skadene og var fremdeles aktiv innen politikken. Han ble erstattet av Wakatsuki Reijirō som den neste statsministeren. Hamaguchi døde i august 1931, da han var 61 år gammel. Alla Amidas av Aksum. Alla Amidas (død ca 540) var konge av Aksum på 500-tallet e.Kr. Han er hovedsakelig kjent fra mynter som bærer hans navn. På grunn av forbindelsen mellom myntene til Alla Amidas og Kaleb, har Munro-Hay foreslått muligheten for at de to kongene var medregenter / samkonger. Da kunne Alla Amidas muligens styre de afrikanske områdene mens Kaleb var på andre siden av Rødehavet og drev krigføring i sørlige Arabia. Bohuslav Karlík. Bohuslav Karlík (født 25. november 1908, død 29. september 1996) var en tsjekkoslovakisk padler, som konkurrerte i kano. Ett av Karlíks største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Pjoning. Pjoning ligner hekling, men består kun av kjedemasker. Man bruker en heklenål passende til garnet. Nålen bør være noe grovere enn anbefalt for garntykkelsen. Man kan pjone fram og tilbake eller rundt. Arbeidene egner seg godt til toving og ble ofte brukt til fiskervotter. En legger løst opp med luftmasker og pjoner kjedemasker i det ene leddet av luftmaskene. Neste omgang kan man velge tre metoder avhengig av bruksområder. Tar man gjennom begge løkkene i forrige rad, får man et meget tett arbeide som blir ganske likt på begge sider.Ved å ta opp i bare den ene løkken, vil arbeidet får vannrette striper. Utseende avgjøres av om man tar opp i forkant eller bakkant av arbeidet. Notes and Queries. Notes and Queries er et britisk akademisk tidsskrift som publiserer artikler innenfor «engelsk språk og litteratur, leksikografi, historie og antikvarvitenskap». Tidsskriftet har en lang historie, og ble etablert i 1849 i London, og blir i dag utgitt av Oxford University Press. Tidsskriftet hadde opprinnelig undertittelen «et medium for inter-kommunikasjon for litterære menn, kunstnere, antikvarer, genealoger, etc». Det har i dag en annen undertittel: «For lesere og skribenter, samlere og bibliotekarer». Dets motto var tidligere «Når funnet, gjør et notat av det», et fast uttrykk hos en figur i romanen "Dombey and Son" av Charles Dickens. I norsk vitenskapsindeks er tidsskriftet klassifisert som et «nivå 2»-tidsskrift (det høyere kvalitetsnivået) innen litteraturvitenskap. Format. "Notes and Queries" ble første gang utgitt i 1849 som en ukentlig tidsskrift redigert av W. J. Thoms. Det ble grunnlagt som et akademisk korrespondansemagasin hvor forskere og interesserte amatører kunne utveksle kunnskap om litteratur og historie. Formatet besto av «Notes» ("Notater", forskjelligartet funn fra korrespondenter og brevskrivere som de selv og redaksjonen betraktet som av interesse for leserne), og «Queries» ("Spørsmål", og svar på forespørsler), noe som utgjorde det meste av utgivelsen. Magasinet kan minne om 1800-tallets versjon av en nyhetsgruppe (egentlig diskusjonsgruppe) på Internett med moderator. Mange av oppslagene i magasinet i de første sytti årene var kun noen få avsnitt lange, og tidvis så korte som en setning eller to. Meget hyppige bidragsytere var presten Walter W. Skeat, en av de viktigste figurer innenfor engelsk etymologi, og Eliza Gutch, grunnlegger av Folklore Society, en engelsk folkeminneforening. Opprettelsen av en slik forening ble foreslått av Gutch gjennom en rekke spørsmål til publikasjonen. Gutch bidro til magasinet i over sytti år under pseudonymet «St Swithin». I dag er magasinet produsert som en akademisk journal. Artiklene er typisk sett langt lengre enn de var i magasinets første år, skjønt de er langt kortere enn de som utgis i en typisk akademisk journal. I tillegg fyller «Notes» i dag langt mer enn «Queries», og bokanmeldelser har også blitt introdusert. Fokuset er i dag bortimot utelukkende på litteratur. Navnbror. Det har vært tallrike regionale versjoner av "Notes and Queries" over hele Storbritannia, eksempelvis "Somerset and Dorset Notes and Queries", og tre inkarnasjoner av "American Notes and Queries". "Notes and Queries" har også gitt sitt navn til en rekke tilsvarende spaltister og utgivelser, eksempelvis er det et fast opplegg under den samme tittelen, «Notes & Queries» i avisen "The Guardian". Storgata 10a og 12. Storgata 10a og 12 er to karakteristiske runde hjørnebygg som står i krysset der Pløens Gate, Skippergata, Storgata og Nygata møtes. Bygningene ble bygget i henholdsvis 1933 (nr. 10a) og 1934 (nr. 12). Arkitekt var Ole Sverre. Hjørnebyggene gikk og under kallenavnene «Dessverre-gårdene», «Gasmannbygningen» og «Stormbullbygningen». Bygningene. Gårdene kjennetegnes av sitt funksjonalistiske design og sin runde form. Hver er på åtte etasjer med runde, tilbaketrukkede kobberdekte tårnhjelmer som kroner hver sin bygning. De bærende konstruksjonene er i stål innstøpt i betong. Byggene ble satt opp for arkitektens egen regning. Bygningene står oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdige. Arkitekturåret 1515. Inngang til King's College Chapel. Arkitekturåret 1515 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1515. __TOC__ Hordaland Cyklekrets. Hordaland Cyklekrets (uttales syklekrets) er felleskretsen for alle sykkelklubber i Hordaland Fylkeskommune. Det arrangeres en sammenlagt kretscup for aldersbestemte (10-16 år), der man får poeng etter plassering i alle konkurranserittene. Nummer 1 får 10 poeng, 2 får 8 poeng, 3 får 6 poeng, 4 får 5 poeng osv. til 1 poeng. Ved slutten av året legges de 15 beste resultatene sammen og den med best pogengsum, vinner. Terminliste 2011. Liste over utvalgte ritt sesongen 2011 Arkitekturåret 1516. Arkitekturåret 1516 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1516. __TOC__ Joaquin Guerrero. Joaquin Guerrero er en meksikansk tidligere aktiv kunstløper. Han deltok i VM i kunstløp 1989 i Budapest, der han kom på 28. plass. Gud wære med os-gården. Gud wære med os-gården er et monumentalt forretningspalass med adresse til Tollbugata 30. Arkitekten bak bygget var Ivar Cock med ingeniørbidrag fra Sigurd Høyer Ellefsen. Gården ble satt opp mellom 1898-1899. Bygningen. Bygget har en fasade av lys tegl over fem fulle etasjer og kjennetegnes først og fremst av sine store og åpne vindusflater. Gud wære med os-skriften som pryder fasaden er hentet fra bygården fra 1689 som stod på tomten før dagens bygning ble satt opp. Stilmessig er bygget en blanding av senhistorisme, nybarokk og nyrenessanse. Byggets utstrakte bruk av glass mellom pilastrene og sitt lite ornamentert uttrykk tatt i betrakning tiden er et tidlig forsøk på modernisme. Bygget ble i 1976 oppført på Byantikvarens gule liste som verneverdig. Diana Marcos. Diana Marcos er en meksikansk tidligere aktiv kunstløper. Hun deltok i VM i kunstløp 1988, 1989 og i 1991 der hun fikk henholdsvis 30. plass, 28, plass og 29. plass. Arkitekturåret 1518. Arkitekturåret 1518 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1518. __TOC__ José Alonso. José Alonso er en tidligere meksikansk kunstløper. Han deltok i junior VM i 1998 i Saint John, der han fikk en 26. plass. Honningsvågdeklarasjonen. Honningsvågdeklarasjonen er et samepolitisk manifest vedtatt på samenes 18. samekonferanse i Honningsvåg i 2004. Samekonferansen fungerer som generalforsamling for Samerådet, en paraplyorganisasjon med åtte samiske medlemsorganisasjoner i Norden. Deklarasjonen omhandler krav om selvbestemmelse og anerkjennelse av samiske rettigheter i de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, samt Russland. Rovaniemideklarasjonen. Rovaniemideklarasjonen er et samepolitisk manifest vedtatt på samenes 19. konferanse i Rovaniemi, Finland, i 2008. Samekonferansen fungerer som generalforsamling for Samerådet, en paraplyorganisasjon med åtte samiske medlemsorganisasjoner i Norden. Deklarasjonen omhandler krav om selvbestemmelse og anerkjennelse av samiske kulturelle og politiske rettigheter i de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, samt Russland. Arkitekturåret 1519. Arkitekturåret 1519 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1519. __TOC__ Jan Kenneth Barkved. Jan Kenneth Barkved (født 5. august 1974, død 27. oktober 2009) var en norsk Gothic metal-vokalist som vokste opp i Bjørheimsbygd. Barkved var med i bandene Wake, The Morendoes og Elusive, sistnevnte ga ut tre musikkalbum. Han deltok som gjesteartist på album til Tristania og Sirenia. Jodling. Jodling er en type ordløs sang som karaktiseres med hyppig, brå registervekslinger mellom brysttoner og falsett og bruk av store melodisprang. I Europa særlig vanlig i Alpene, men også kjent blant afrikanske pygméfolk og i ulike deler av Polynesia. Vikingskattens hemmelighet. "Vikingskattens hemmelighet" er en spenningsroman for barn og ungdom skrevet av Gunnar Staalesen. Per 2011 er den blitt gitt ut i samlebind og billigversjon. Boken er den andre i trilogien om "Vikingskatten"; de to andre bøkene heter "Vikingskattens forbannelse" (1992) og "Vikingskattens voktere" (1994). Nasjonalbolsjevikisk front. Nasjonalbolsjevikisk front har blitt brukt som navn på tre separate grupperinger av Nasjonalbolsjevismen. Navnet ble opprinnelig brukt på Det nasjonalbolsjevikiske parti da det ble grunnlagt i 1993 av Eduard Limonov. Begrepet er fortsatt i bruk for å referere til en løs føderasjon av nasjonalbolsjevikiske organisasjoner som er spredd over rundt i Russland og ellers i Europa, og som har filialer i Venezuela og Bolivia. Parti Communautaire National-Européen har blitt assosiert med gruppen. I 2006 ble betegnelsen tatt i bruk av et parti hvor Aleksej Golubovitsj er en viktig person. Dette partiet har forbindelser med Aleksandr Dugin, som er kjent for Det eurasiske parti. Noen av de politiske gruppene som er knyttet til betegnelsen er kjent for antisemittisme og rasisme. Partiet til Golubovitsj avviser at de har tilknytning til slike ideologier. Shehri. Shehri, også kjent som "jibbali" (eller «fjellspråk»), er et av de sørarabiske språk som snakkes av en minoritet av den innfødte befolkningen i fjellområdene og ørkenområdene i Dhofar-området i Oman. Mens den tidvis forveksles som en dialekt av arabisk av selv omanske arabere, tilhører shehri til en gren av de semittiske språkene. Det er beregnet at rundt 25 000 mennesker i en folketelling i 1993 snakket språket, og det er best kjent som språket til opprørerne i Dhofar i løpet av Dhofaropprøret langs landets grense med marxistiske Sør-Jemen på 1970-tallet. Alternative navn eller skrivemåter for språket er "geblet, sheret, sehri, shahari, jibali, jibbali, ehkili" og "qarawi". Som de fleste talere av moderne sørarabiske dialekter i Oman og Jemen er mange shehritalere tospråklige i lokale dialekter av arabisk, særlig dialekten dhofari. I tillegg er det hovedsakelig et muntlig språk, og de som har det som morsmål, bruker det ikke som skriftspråk. Alt dette har konsekvenser for språkets overlevelse i det lange løp. Wakatsuki Reijirō. Baron Wakatsuki Reijirō (født 21. mars 1866, død 20. november 1949) var en japansk politiker som ble valgt til den 25. og 28. statsministeren for Japan. Han begynte ved det keiserlige universitetet i Tokyo i 1892 der han studerte rettsvitenskap. Etter endt juridisk eksamen fra universitet arbeidet han i det japanske Finansdepartementet som skatte bureau og senere som vice-minister. I 1911 ble han utnevnt til senator. Han ble på denne tiden et ledende medlem av det politiske partiet Rikken Dōshikai. I 1924 ble han utnevnt til minister i regjeringen til Kato Takaaki. Han tok over som statsminister for Japan etter Takaaki Kato. Hans første periode som statsminister varte frem til den 20. april 1927 da han ble tvunget til å gå av som følge av en finanskrise i Japan. Han ble deretter etterfulgt av den tidligere generalen Giichi Tanaka. Wakatsuki ble utnevnt til statsminister for andre gang den 14. april 1931 og han satt frem til den 13. desember 1931. Han ble etterfulgt allerede samme år av Tsuyoshi Inukai som satt frem til 1932. Under Wakatsuki`s andre periode, klarte han å kontrollere militæret og tøyle hæren og forhindret en ytterligere eskalering av kamphandlinger i Kina. Sørarabiske språk. Sørarabiske språk kan sikte til både de moderne sørarabiske språk og fortidens gamle sørarabiske språk. Tidligere antok man at de moderne sørarabiske språk stammet fra fortidens sørarabiske språk, men det anser man ikke lenger for sannsynlig. Disse språkene er semittiske språk som til tross for navnet ikke er dialekter av arabisk, men egne språk. De kalles sørarabiske fordi de tales i den sørlige delen av Den arabiske halvøy. Pizzahjul. Et pizzahjul er et kjøkkenredskap, som brukes til å dele pizza. Det består av et håndtak og et skarpt hjul, som ofte er laget av rustfritt stål. Bruken av et pizzahjul i stedet for en vanlig kniv unngår at løs topping på pizzaen løsner og hekter seg på kniven gjennom frem-og-tilbake-bevegelsen av en typisk kniv. Pizzahjul presser bladet sitt ned i stedet. Variasjoner. Det er to hovedtyper av pizzahjul. Det mest vanlige bruker et hjul som roterer i en sirkel mens en person flytter hjulet i den ønskelige retningen. Den andre typen er en stor kurvet kniv kalt "mezzaluna" (italiensk for «halvmåne»), som er dyttet frem og tilbake for å kutte pizzaen. Disse to typene pizzahjul kommer i mange forskjellige størrelser. Mange mennesker bruker gjerne pizzahjul for andre ting. Noen typer "mezzaluna" (spesielt typer med doble blader) er brukt til å kutte for eksempel grønnsaker. Wasena av Aksum. Wazena (midten av 500-tallet) var en konge av Aksum. Han er først og fremst kjent fra mynter preget under hans styre. Uten noen klare beviser identifiserer Hay Munro ham med Alla Amidas, som også er kjent gjennom myntene han utstedte. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er en politisk grasrotorganisasjon som jobber for å holde havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja frie for oljevirksomhet. Aksjonen ble stiftet den 17. januar 2009, ved at de to tidligere aksjonene «Lofotaksjonen» og «Vesterålsaksjonen» ble slått sammen. Aksjonen har 19 lokallag i hele landet. Aksjonen har lokallag i alle kommunene i Lofoten og Vesterålen, samt på Senja. Målet for aksjonen er opprettelse av Petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I 2010 ble aksjonen sammen med ni andre organiasjoner eller personer kåret til Miljøhelt av miljøstiftelsen ZERO. Saitō Makoto. Vicomte Saitō Makoto (født 27. oktober 1858, død 26. februar 1936) var en admiral i den keiserlige japanske marinen, to ganger var han generalguvernør av Korea første gang fra 1919 til 1927, og andre gang mellom 1929 og frem til 1931. Han ble valgt til den 30. statsminister i Japan og han satt i dette embetet fra 26. mai 1932 til 8. juli 1934. I 1884 reiste Saito til USA og han bodde der i fire år for å studere som en militærattaché mellom Japan og USA. I 1888, etter hans retur til Japan, var han medlem av den keiserlige japanske marines offiserstab. Etter han ble forfremmet til løytnant den 20. desember 1893, og han var stasjonert på den japanske krysseren Izumi og senere på slagskipet Fuji. Saito tjenestegjorde som kaptein på krysserne Akitsushima og Itsukushima, før han den 10. november 1898 ble utnevnt til viseminister for marinen, og han ble forfremmet til kontreadmiral, den 20. mai 1900. Han ble forfremmet til viseadmiral den 6. juni 1904. Han ble tildelt Order of the Rising Sun av 1. klasse i 1906. Den 16. oktober 1912 ble han forfremmet til admiral. Men, 16. april 1914 ble Saito tvunget til å fratre alle hans verv i marinen på grunn av implikasjonene rundt hans engasjement i Siemens-skandalen, og offisielt ble han da en del av reservestyrkene for offiserer. I 1919, ble Saito utnevnt som den tredje japanske generalguvernør av Korea, en stilling som han holdt til 1927. Dagalifjell. Dagalifjell er et fjellområde som ligger i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke i østre del av Hardangervidda. Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå. Det er kort vei fra Dagalifjell til Hardangervidda nasjonalpark med gode turmuligheter sommer og vinter. Fra Dagalifjell er det mange steder god utsikt i retning nordvest mot høyfjellsområdet Hallingskarvet med den nyopprettede Hallingskarvet nasjonalpark. Høyeste fjelltopp på Dagalifjell er Fjellbunuten (1340 moh.). Riksvei 40 (Larvik – Kongsberg – Geilo) går gjennom hele Numedal og passerer over Dagalifjell. Hardangervidda ligger vest for Rv. 40 og det meste av Dagalifjell-massivet ligger øst for Rv. 40. Avstand fra Dagalifjell til Geilo er ca. 30 km og til Kongsberg er det ca. 130 km. Dagalifjell løypelag har ansvar for oppkjøring av skiløyper på Dagalifjell, totalt ca. 90 km løyper. Alexander Stöckl. Alexander Stöckl (født 11. desember 1973 i St. Johann) er en østerriksk tidligere skihopper og nåværende trener. Han ble i mars 2011 ansatt som ny hovedtrener for det norske landslaget i skihopping, etter Mika Kojonkoski. Hans kontrakt har en varighet på to år, med opsjon på to år til. Aktiv utøver. Som aktiv hopper var Stöckl på det østerrikske B-landslaget, og deltok i fire verdenscuprenn, hvorav tre i 1993 og ett i 1995. 15. plass i Kulm (Bad Mitterndorf) 30. januar 1993 ga ham 1 verdenscuppoeng og 59. plass sammenlagt. I den tysk-østerrikske hoppuka 1992/93 ble han nummer 70 sammenlagt, etter 37. plass i rennet i Bischofshofen. Han deltok i kontinentalcupen i sesongene 1992-1995, med 39. plass i 1992/93 som beste sammenlagtplassering. Hans personlige rekord er 172 meter. Trenerkarriere. Stöckl var fra 1996/97 assistenttrener på det østerrikske landslaget, i perioden da Mika Kojonkoski var hovedtrener fra 1997 til 1999. De senere årene har han vært trener ved skigymnaset i Stams, og siden 2008 også trener for det østerrikske juniorlandslaget. I hans tid som juniorlandslagstrener har de mannlige østerrikske juniorene tatt fem VM-gull av seks mulige, og han har flere ganger blitt kreditert som en av hovedgrunnene til det østerrikske landslagets suksess på slutten av 2000-tallet. I mars 2011 ble Stöckl presentert som hovedtrener for det norske hopplandslaget, og han begynte i jobben i mai 2011. Alexander Stöckl hadde en god start på trenerjobben for Norge. Annet. Ved siden av idretten er han også aktiv innen musikken. Han er frontfigur i a capella-bandet "Harry And The Nicknames", som er godt kjent i Østerrike. Stöckl har bl.a. skrevet sangen som en av Idol-deltakerne i Østerrike vant med. Alexander Stöckl bor i Telfs, ca. 30 km vest for Innsbruck, men planlegger å flytte til Norge sommeren 2011. Arkitekturåret 1520. Arkitekturåret 1520 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1520. __TOC__ Rupert Weinstabl. Rupert Weinstabl (født 20. november 1911, død 7. september 1953) var en østerriksk padler, som konkurrerte i kano. Ett av Weinstabls største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Karl Proisl. Karl Proisl (født 9. juli 1911, død 2. desember 1949) var en østerriksk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Proisls største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Viktor Kalisch. Viktor Kalisch (født 4. desember 1902, død 21. juli 1976) var en østerriksk padler, som konkurrerte i kano. Ett av Kalischs største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Carl Oscar Bøe Andersen. Carl Oscar Bøe «COBA» Andersen (født 30. mars 1972 i Sandefjord) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilt back på moderklubben Storhamar i 8 sesonger. Han har også spilt for CP Winterhawks, Spektrum Flyers og tyske ERC Ingolstadt. Han har 38 offisielle landskamper for Norge. I 1990 kom han tilbake til Norge etter et år på high school i Manitoba i Canada, og fikk samme år sin A-lagsdebut for Storhamar under Lenny Erikssons ledelse. Han fikk raskt fast plass på laget og etter noen sesonger ble han også tatt ut på landslaget. I 1995/96-sesongen spilte han i Spektrum Flyers og fra 1997 til 1999 var han proff i tyske ERC Ingolstadt. Til sesongen 1999-2000 vendte han tilbake til moderklubben Storhamar. Der ble han viktig for lagets NM-triumf i 2000, hvor han blant annet scoret to viktige mål i 2. finale. Han la opp allerede da han var 30 år gammel. Våren 2009 ble «COBA» ansatt som daglig leder i Storhamar Dragons. Karl Steinhuber. Karl Steinhuber (født 1. mai 1906, død ukjent) var en østerriksk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Steinhubers største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Jaap Kraaier. Jaap Kraaier (født 28. november 1913, død 7. januar 2004) var en nederlandsk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Kraaiers største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Presteskap hos Siste Dagers Hellige. Siste Dagers Hellige anser de som har verv i menighetene for å være et presteskap som er innstiftet av Gud. De anser prestedømmet for å være den makt og autoritet fra Gud som gir myndighet til å opptre som en leder i kirken og til å utføre ordinanser, samt kraft til å utføre mirakler. De forskjellige samfunnene av Siste Dagers Hellige varierer imidlertid i sitt syn på flere trekk ved prestedømmet. Prestedømme betegner elementer av både makt og myndighet. Prestedømmet omfatter makt som Jesus gav sine apostler til å utføre mirakler som det tales om i Lukas 9:1. De lærer at Bibelens mirakler som ble utført av profeter og apostler, ble utført med kraft fra prestedømmet. Jesus har alle prestedømmets nøkler. Prestedømmet gir den myndighet som gjør at en bærer kan utføre kirkelige handlinger av tjeneste i Guds navn. De mener at handlinger (og i særdeleshet, ordinanser) utført av en med prestedømsmyndighet er anerkjent av Gud og er bindende i himmelen, på jorden, og i etterlivet. I tillegg mener de at lederstillinger i kirken er legitimert av prestedømmets myndighet. Siste Dagers Hellige fremholder at det er tre ordener av prestedømmet, "Det Melkisedekske prestedømme", "Det Aronske prestedømme" og "Det patriarkalske prestedømme". Det Melkisedekske prestedømme regnes for å være det høyeste av dem og «Prestedømmet etter Guds Sønns orden». Gjennom det kan en person utrette tjeneste både i det nåværende og det kommende livet. Dette prestedømmet fikk israelittene ikke del i, på grunn av synden med gullkalven. Det Aronske prestedømmet gir bare muligheten til å utføre tjeneste i det nåværende livet, men også det sies å være et prestedømme som betjenes av engler. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige regner det Patriarkalske prestedømmet for å være en del av det Aronske prestedømmet. Noen av de andre av samfunnene regner imidlertid det for å være et tredje prestedømme. Nicolaas Tates. Nicolaas Tates (født 5. november 1915, død 25. desember 1990) var en nederlandsk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Tates største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Wim van der Kroft. Wim van der Kroft (født 16. august 1916, død 21. mars 2001) var en nederlandsk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av van der Krofts største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Piet Wijdekop. Piet Wijdekop (født 13. september 1912, død 1. september 1982) var en nederlandsk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Wijdekops største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Cees Wijdekop. Cees Wijdekop (født 31. januar 1914, død 8. april 2008) var en nederlandsk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Wijdekops største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Gaute Wahl. Gaute Håkon Holand Wahl (født 11. august 1974, er en norsk miljøaktivist. Wahl kommer opprinnelig fra Bodø, men flyttet til Kabelvåg i Lofoten i 2003. 17. januar 2009 ble Wahl valgt til leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og har ledet aksjonen siden. Makkabeerbøkene. Makkabeerbøkene er en del av Det gamle testamentes apokryfiske skrifter. Makkabeerbøkene har sitt navn etter Makkabeerne, den slekten som førte frihetskampen i Israel under selevkidenes styre. I tillegg kommer de etiopiske skriftene som kalles Meqabyan. Carrie Prejean. Caroline Michelle Prejean (født 13. mai 1987) er en amerikansk modell og forfatter. Hun var tidligere Miss California og Miss USA i 2009, der hun nådde førsteplassen. Prejean har modellert for flere merker og har også dukket opp som modell for E!. Biografi. Carrie Prejean ble født i San Diego, California, til Wilbert Prejean og Francine Coppola. Hennes mor er italiensk-amerikansk. Hun vokste opp i en evangelisk kristne hjem i California. Hennes foreldre skilte seg i 1988. Prejean ble uteksaminert i 2005 i Vista High School i California. Hun ble også utdannet i en evangelisk private skole i El Cajon, California. Prejean også frivillige som arbeider med barn med utviklingshemming. Hun studerer til å bli en spesiell utdanning lærer. Karriere. Prejean deltok på Miss California 2008-missekåringen, og var i utgangspunktet rangert som nummer tre. Senere ble en dommer feil oppdaget og hun ble rangert som førsteplass. Prejean kom tilbake året etter og vant Miss USA 2009-tittelen. Hun konkurrerte på nasjonalt TV-missekåringen i Las Vegas, Nevada i april 2009. Hennes svar på et siste spørsmål under konkurransen ble gjenstand for uenighet. Prejean fikk landsdekkende oppmerksomhet for hennes respons på et spørsmål om homofile ekteskap under Miss USA 2009-missekåringen. Hun ble spurt av dommer Perez Hilton, som er homofil, om hun trodde hver stat i USA bør legalisere homofile ekteskap. Hun svarte at hun mener at ekteskap bør være mellom en mann og en kvinne. Personlig liv. Prejean gift den 2. juli 2010 den amerikansk fotballspiller Kyle Boller i San Diego, California. De annonserte i november 2010 at de ventet et barn. Prejean fødte sitt første barn den 11. mai 2010, en jente som heter Grace Christina. Sven Johansson (padler). Sven Bertil Johansson (født 10. juni 1912, død 5. august 1953) var en svensk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Johanssons største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Erik Bladström. Erik Bladström (født 29. mars 1918, død 21. mai 1998) var en svensk padler som konkurrerte i kajakk. Ett av Bladströms største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Tage Fahlborg. Tage Fahlborg (født 24. april 1912, død 8. januar 2005) var en svensk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Fahlborgs største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Helge Larsson. Helge Larsson (født 25. oktober 1916, død 19. november 1971) var en svensk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Larssons største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Frank Saker. Frank Saker (født 10. august 1907, død 6. april 1980) var en canadisk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Sakers største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Harvey Charters. Harvey Charters (født 8. mai 1912, død 17. juli 1995) var en canadisk padler, som konkurrerte i kajakk. Ett av Charters største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Louis Chaillot. Louis Chaillot (født 2. mars 1914, død 28. januar 1998) var en fransk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Chaillots største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Chaillot ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med Maurice Perrin vant han tandem foran Ernest Chambers / Stanley Chambers fra Storbritannia og Willy Gervin / Harald Christensen fra Danmark. Han vant også en sølvmedlje i sprint, han ble nummer to bak Jacobus van Egmond fra Nederland. Ernst Nievergelt. Ernst Nievergelt (født 23. mars 1910, død 1. juli 1999) var en sveitsisk syklist, som konkurrerte i landeveissykling. Ett av Nievergelts største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Harry Hill. Harry Hill (født 8. mai 1916, død 31. januar 2009) var en britisk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Hills største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ernest Mills. Ernest Victor «Ernie» Mills (født 10. april 1913, død 1972) var en britisk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Mills største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ernest Johnson. Ernest Johnson (født 18. november 1912, død november 1997) var en britisk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Johnsons største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Johnson vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Frank Southall, William Harvell og Charles Holland. Charles King (syklist). Charles Thomas King (født 12. juni 1911, død 19. juli 2001) var en britisk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Kings største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Edgar Buchwalder. Edgar Buchwalder (født 2. august 1916, død 9. april 2009) var en sveitsisk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Buchwalders største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Kurt Ott. Kurt Ott (født 9. desember 1912, død 19. april 2001) var en sveitsisk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Otts største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Rudolf Karsch. Rudolf Karsch (født 26. desember 1913, død 11. desember 1950) var en tysk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Karschs største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ernst Ihbe. Ernst Ihbe (født 20. desember 1913, død 30. august 1992) var en tysk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Ihbes største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Carl Lorenz. Carl Lorenz (født 27. november 1913, død 25. november 1993) var en tysk syklist, som konkurrerte i banesykling. Ett av Lorenzs største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Det kronistiske historieverket. Det kronistiske historieverket er en betegnelse som noen ganger brukes om 1. Krønikebok, 2. Krønikebok, Esras bok og Nehemjas bok. Noen teologer mener at disse bøkene ble skrevet av samme forfatter eller forfattere og at de skal forstås som en sammenhengende historisk beretning. Jaroslava Bajerová. Jaroslava Bajerová (født 1. april 1910, død 23. august 1995) var en tsjekkoslovakisk turner. Ett av Bajerovás største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Anna Hřebřinová. Anna Hřebřinová (født 11. november 1908, død 6. desember 1993) var en tsjekkoslovakisk turner. Ett av Hřebřinovás største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Matylda Pálfyová. Matylda Pálfyová (født 11. mars 1912, død 23. desember 1944) var en tsjekkoslovakisk turner. Ett av Pálfyovás største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Marie Větrovská. Marie Větrovská (født 26. juni 1912, død 21. mai 1987) var en tsjekkoslovakisk turner. Ett av Větrovskás største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Hamat (Libanon). Hamat er en kristen landsby i Libanon. Den omfatter det historiske byggverket Vår Frue av Nourieh. I landsbyen er også klosteret i Saint Elie, med utsikt over dalen og elven Joze, og den industrielle kystbyen Chekka. Sayuri Yoshii. Sayuri Yoshii (japansk: 吉井 小百合, født 28. november 1984 i Chino i Nagano) er en japansk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet i 2 påfølgende OL med sin olympiske debut i 2006 i Torino. Karriere. I Yoshiis verdenscupdebut i desember i 2003 i Calgary fikk hun en delt 8. plass på 500m som beste plassering. Helgen etter i neste verdenscupstevne, skulle fremgangen fortsette med ny Junior-verdensrekord for damer på 500m. En rekord hun senere samme sesong skulle forbedre til 38,09 i Calgary. Den japanske rekorden på 1000m damer innehas for tiden av Yoshii, med 1.14,05. Yoshii har også flere ganger forbedret banerekorder rundt om i Japan, på sprint-sammenlagt og på distansene 500m og 1000m. Verdensrekorder. Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Sayuri Yoshii. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 2 OL (ved 5 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 6 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 4 VM (ved 7 konkurranser) Frende Forsikring. Frende Forsikring er et norsk forsikringsselskap med hovedkvarter i Bergen. Selskapet består av søsterselskapene "Frende Skadeforsikring AS" og "Frende Livsforsikring AS". Eierne er 14 sparebanker, der den største enkeltaksjonæren er Sparebanken Vest. Historie. Frende Forsikring ble startet i 2007 av fire sparebanker. Men ideen om et felleseid forsikringsselskap ble sådd allerede i 2004. Initiativtakeren var Fana Sparebank, en lokal bank i Bergen. Som alliansefri bank med sterke vekstambisjoner var nettopp forsikring et av områdene hvor banken øynet gode vekstmuligheter. Men banken hadde ikke løfteevne til å starte et eget forsikringsselskap. Dette måtte eventuelt gjøres sammen med andre. Banken luftet derfor sin idé om å starte et skadeforsikringsselskap for to andre alliansefrie sparebanker i januar 2005, henholdsvis Sparebanken Vest og Sparebanken Øst. Ideen slo imidlertid ikke an, og tanken om å starte et nytt selskap ble lagt død – enn så lenge. Men Fana Sparebank ga ikke opp å starte et eget forsikringsselskap, og i februar 2006 ble ideen tatt frem på ny. Denne gangen mottok banken positiv respons fra både Sparebanken Vest, Sparebanken Øst og Helgeland Sparebank. I fellesskap begynte de fire bankene å bearbeide planene om hvordan de kunne starte et skadeforsikringsselskap. Underveis i prosessen ble det imidlertid klart at det også måtte dannes et livsforsikringsselskap. Begrunnelsen var at både Sparebanken Vest og Helgeland Sparebank hadde store porteføljer med livsforsikring og helhetstankegangen var fremtredende. Prosjektet ble derfor utvidet til også å gjelde livsforsikring. Arbeidstittelen på det felles prosjektet var «Beta Forsikring», og i april 2007 ble beslutningen om å etablere to nye forsikringsselskaper, et livselskap og et skadeselskap, offentliggjort. Selv om de fire bankene alene hadde mulighet til å etablere to nye forsikringsselskap, ble det tidlig signalisert at de gjerne ønsket flere uavhengige sparebanker med på eiersiden. Det ble besluttet at de nye selskapene skulle ha hovedkontor i Bergen og salget av forsikringer skulle foregå gjennom bankenes over 100 salgskontorer. Ambisjonen var at forsikringsselskapene skulle være operative innen våren 2008, forutsatt at myndighetene ga konsesjon. I juni 2007 ble nøkkelpersonell i forsikringsselskapene ansatt, ledergrupper etablert og it-systemer anskaffet. Produkttilbudet ble utviklet, og en rekrutteringsprosess av nær 100 medarbeidere ble iverksatt. Det norrøne navnet "Frende Forsikring" ble lansert i oktober 2007 etter at hele 409 navneforslag var blitt vurdert. Frende Livsforsikring fikk konsesjon fra Finansdepartementet 3. desember 2007, og solgte sin første forsikring i desember 2007. Frende Skadeforsikring fikk sin konsesjon i mars 2008, og solgte sine første produkter samme måned. I de første tre driftsårene kom ytterligere 10 sparebanker inn på eierside. Samlet er det i dag over 130 ansatte i lokalene i Fyllingsdalen i Bergen. Kiyoura Keigo. Greve Kiyoura Keigo (født 14. februar 1850, død 5. november 1942) var en japansk politiker som ble utpekt til den 23. statsministeren for Japan i 1924. Kiyoura var innsatt som Japans statsminister fra den 7. januar 1924 og frem til 11. juni 1924. Han var den femte sønnen til en buddhistisk prest og studerte ved den private skolen i Hirose Tanso fra 1865 til 1871. I løpet av denne tiden ble han en nær venn med guvernør Nomura Morihide og han begynte å bruke navnet «Kiyoura Keigo». I en alder av 27 år, sluttet Kiyoura seg til det japanske Justisdepartementet og han satt senere som justisminister under flere statsministere. Han var en nær alliert av Yamagata Aritomo. Kiyoura ble i 1924 av keiseren utnevnt til den neste statsministeren for Japan etter at Gonnohyoe Yamamoto måtte gå av i 1924. Han ble allerede samme år erstattet av Takaaki Kato som satt i dette embetet frem til 1926. Kanskje den viktigste hendelsen i hans periode som statsminister var det kongelige bryllupet til kronprins Hirohito (den fremtidige keiser Showa) og hans forlovede Nagako Kuniyoshi, som ble avholdt den 26. januar 1924. Kiyoura døde i november 1942, da han var 92 år gammel. Kijūrō Shidehara. Baron Kijūrō Shidehara (født 13. september 1872 i Kadoma i Osaka, død 10. mars 1951) var en prominent japansk diplomat, politiker og den 44. statsministeren i «Japan». Shidehara satt som statsminister fra 9. oktober 1945 til den 22. mai 1946. Han var en ledende talsmann for pasifisme i Japan både før og etter den andre verdenskrig. Hans kone, Masako, var den fjerde datteren til Iwasaki Yatarō, som var grunnleggeren av Mitsubishi zaibatsu. Shidehara ble utdannet ved Tokyo Imperial University, der han ble uteksaminert fra det juridisk fakultetet. Han ble deretter en del av det japanske utenriksdepartementet og han ble sendt til Korea i 1896. Han har senere arbeidet ved de japanske ambassadene i London, Antwerpen og i Washington DC før han ble sendt som ambassadør til Nederland og han var tilbake til Japan igjen i 1915. I 1915 ble Shidehara utnevnt til Japans utenriksminister og han hadde denne stillingen sammenhengende under de fem påfølgende administrasjoner. I 1919 ble Shidehara utnevnt til ambassadør til USA og han var en av Japans ledende diplomatiske forbindelser mellom de amerikanske og japanske myndigheter på denne tiden. Samtidig som Shidehara var Japans ambassadør til Washington DC, vedtok amerikanske myndigheter flere diskriminerende innvandringslover mot japanere som var bosatt og som arbeidet i USA på denne tiden. Det nye lovverket skapte mye uvilje og motstand både blant japanere i USA, men også hjemme i Japan. I 1924 ble Shidehara utnevnt til utenriksminister i regjeringen til daværende statsminister Kato Takaaki og han fortsatte dette arbeidet under de neste statsministerne Wakatsuki Reijirō og Osachi Hamaguchi. Til tross for den økende japansk militarismen på denne tiden, forsøkte Shidehara å opprettholde et ikke-intervensjonistisk politikk overfor Kina, samt de gode relasjonene med Storbritannia og USA, som han beundret. I sin første tale til Riksdagen i Japan, lovet han å opprettholde prinsippene som var bestemt av det internasjonale Folkeforbundet. I løpet av Shideharas lange diplomatiske karriere, ble han godt kjent for hans gode beherskelse av det engelske språket. Da den sittende statsministeren Osachi Hamaguchi ble alvorlig skadet i et attentat, ble Shidehara utnevnt til en midlertidig statsminister frem til mars 1931. I oktober 1931 ble Shidehara omtalt på forsiden av det amerikanske nyhetsmagsinet TIME Magazine med bildeteksten "Japans Man of Peace and War". Shidehara forble i regjeringen mellom 1931 og 1945. Han holdt en heller lav politisk profil frem til slutten av den andre verdenskrig. På tidspunktet for Japans overgivelse i 1945 var Shidehara kjent for hans pro-amerikanske omdømme, og derfor ble han oppnevnt til Japans nye statsminister, fra 9. oktober 1945 til 22. mai 1946. Han satt også som leder for hans politiske parti på denne tiden. Han døde i mars 1951, da han var 78 år og seks måneder gammel. Patrick Bond. Patrick Bond (født 1961, Belfast, Nord- Irland), er en Sør-Afrikansk professor og aktivist. Bond har et professorat ved universitetet i KwaZulu-Natal. Bond har vært en uttalt kritiker av ANCs politikk i Sør- Afrika siden apartheids fall, og har kritisert partiets reformer for å være for små, og for å ta for lang tid. I boken «Talk left - walk right» anfører Bond at ANC fører en politikk med radikal retorikk, som de feiler i å omsette til praktisk politikk. Høsten 2010 deltok Bond på Globaliseringskonferansen i Oslo, hvor han blant annet snakket om hvordan finanskrisen til slutt har blitt en belastning for vanlige folk. Beijing Ungdomsdagblad. "Beijing Ungdomsdagblad" (kinesisk: 北京青年报, pinyin: "Běijìng Qīngnián Bào", offisielt engelsk navn "Beijing Youth Daily") er Den kommunistiske ungdomsligas Beijingkomités offisielle avis. Den ble etablert i 1949. Hydra Tidal Energy Technology. Hydra Tidal Energy Technology AS er en innovasjonsbedrift i Harstad som jobber med utviklingen av tidevannskraftverk. Selskapet ble grunnlagt i 2000 av gründer Svein Henriksen, som idag er direktør for forskning og utvikling i selskapet. Henriksen var lenge eneste ansatte i Hydra Tidal, men selskapet har idag en total stab seks personer. Målsetningen er salg og eksport av teknologi og installasjoner, nasjonalt så vel som internasjonalt. Morild II. Hydra Tidal har utviklet tidevannskraftverket Morild II. Dette er en fullskala prototype på et flytende tidevannskraftverk som for tiden testes ut i Gimsøystraumen i Lofoten. Kraftverket ble åpnet av tidligere olje- og energiminister Terje Riis Johansen onsdag 23.11.2010. Morild II er dermed verdens første flytende tidevannskraftverk. Teknologi. Morild II er bygget og satt sammen i Harstad, og har en turbindiameter på 23 meter. Rotorbladene er laget i limtre, noe som er med på å gi kraftverket oppdrift. Det er enda usikkerhet knyttet til hvor store strømmengder som kan produseres fra kraftverket, men gründer Svein Henriksen påstår at kraftverket skal kunne forsyne halve Norge med kraft. Det foreligger konkrete planer for en større utbygging i Moskstraumen i Lofoten. Den prosjekterte utbyggingen i Moskstraumen kan gi en strømproduksjon i Lofoten som er langt større enn hva regionen bruker av strøm idag. Kostnader og ringvirkninger. De totale kostnadene til utvikling og bygging av Morild II har kommer på tilsammen 100 millioner kroner. Dette er kostnader som er ventet å gå ned når kraftverket kommer i serieproduksjon. Det er knyttet store forventinger til ringvirkningene prosjektet vil kunne føre med seg for regionen hvor krafrtverket bygges. Planen er at kraftverket skal kunne bygges i moduler, med leveranser fra ulike steder i landsdelen, og det er ventet at automatisert serieproduksjon kan gi flere hundre arbeidsplasser i Harstad. Forventningene er også store til at en utbyggning i Moskstraumen vil kunne bety store muligheter for ringvirkninger lokalt der kraftverket settes i produksjon, og det opereres med anslag på 50-60 arbeidsplasser. Støtte. Utviklingen av prototypen har fått støtte fra det statlige Enova og Innovasjon Norge. Problemer. I Mars 2011 fant man feil på det strukturelle fagverket som var forårsaket av utmatting. Dette medførte at en del av verket falt av. Kraftverket måtte derfor tas til Svolvær i Lofoten for utbedringer. Selskapet insisterer på at de er et innovasjonsselskap, og at feil er forventet å oppstå når man driver med testing og utvikling. Miljø. Selskapet oppgir selv at 80% av anlegget kan resirkuleres etter sin levetid på 30 år. I en studie utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Kunnskapsparken Nord AS oppgis det også at produksjon av kraftverket genererer 40% av klimagasssutslippene sammenlignet med produksjon av installasjoner til landbasert vindkraft. Mor Go'hjertas vei (Oslo). Mor Go'hjertas vei er en gate på Bjølsen i Oslo som går nordøstover fra krysset Maridalsveien/Sarpsborggata, oppkalt i 1947 etter Mor Go'hjerta som hadde en matvarebutikk i området, som var så hjelpsomme mot fattige at hun fikk dette tilnavnet. Mor Go'hjerta. Mor Go'hjerta er en historisk person som levde i Oslo omkring år 1900. Hun var bosatt på Bjølsen og ved Sognsvann. Grunnet manglende dokumentasjon om Mor Go'hjerta og hennes familie, har historien om henne fått et litt mytisk preg. Det har lenge vært vanskelig å finne konkret dokumentasjon på navn, fødsel og alder, men Mor Go'hjerta ble nesten 90 år før hun gikk bort våren 1919. Nålevende families slektsforskning forteller at hennes egentlige navn var Anne Nilsen (pikenavn: Ellingsdatter), og hun var født 29. august 1829 på Jevnaker på Hadeland, nord for Oslo registrert i kirkebok for Jevnaker side68,nr. 52. 13. april 1857 giftet hun seg med stenhugger Lars Nilsen (født: 1833 i Sverige) i Vestre Aker Kirke. Registrert i kirkebok for Vestre Aker 1857 side 34 nr. 42. og sammen fikk de tre barn; Josefine Bernadine (født i 1857) og Halvar Theodor (født i 1865). Det siste barnet Nils er registrert med fødsel 1859 – 1860 ifølge telling fra Vestre Aker 1865. Da bodde familien på Stranden gård i Aker sogn Mor God'hjerta bodde også i Maridalsveien 242 på Sagene i Oslo, hvor hun drev sin egen melkehandel. Denne startet hun etter at hun i 1891 ble enke og måtte forsørge seg og familien på egen hånd. Hun fikk sitt tilnavn da hun var raus med å gi kreditt til fattigfolk, som det nok var mange av i arbeiderstrøket. Og når det viste seg at kundenes evne til å betale tilbake var mindre enn viljen til å gjøre opp, slettet hun gjerne gjelden, men fortsatte å gi kreditt. Mor Go'hjertas navn lever idag videre i en gatestump (Mor Go'hjertas vei) og i en barnehage. Springvannsdammen (dam). Springvannsdammen er en dam på Stinta i Arendal. Dammen ligger ikke langt fra Stinta skole, og er et populært sted for skoleelever og barn i nabolaget, hvor de fanger fisk, rumpetroll og paddeunger. Om våren er det paddevandring og paddeparring ved dammen, noe som ofte samler mange tilskuere. Dammen har Norges eneste viltlevende bestand av gullfisk (Carassius auratus), som ble utsatt i 1790-årene. Det er også karusser i dammen, og den rødlistede arten Småsalamander. Liste over italienske skuespillerinner. Dette er en liste over skuespillerinner fra Italia, skuespillerinner fra andre land som hovedsalig arbeidet i italiensk filmindustri, og skuespillerinner i andre land som var av italiensk herkomst. Se også: Liste over italienske skuespillere for mannlige italienske skuespillere. V. Italia *Skuespillerinner Death Is Not Glamorous. Death is not Glamorous er et hardcore punk-band fra Oslo. Historie. Bandet begynte å spille sammen i 2004, og ga ut en demo i september 2005. Denne ble plukket opp av det amerikanske plateselskapet State of Mind Recordings og re-utgitt i 2006. I 2006 kom også bandets andre EP Undercurrents på britiske Dead And Gone Records. Bandet turnerte i Europa og USA en rekke ganger i årene 2006-2009, og ga ut fullengderen Soft Clicks i 2008. Etter en lengre pause, slapp bandet Spring Forward våren 2011, og turnerte Europa med det amerikanske bandet La Dispute. Bandet kansellerte sin konsert på Hevy Fest i England grunnet festivalens samarbeid med Port Lympne Zoo og mannebladet Front. Norges Rytterforbund. Norges Rytterforbund ble stiftet i 1915, og er et særforbund for utøvere av ridesport. Forbundet har over medlemmer og omfatter sju ulike grener: Sprangridning, dressurridning, feltritt, distanseridning, kjøring, voltige, ridning for funksjonshemmede og islandshest. Hver gren har sitt eget grenutvalg, mens islandshest har sin egen forening. Norges Rytterforbund er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Det internasjonale ridesportforbundet, Fédération Equestre Internationale (FEI). Presidenten i Norges Rytterforbund er Kristin Kloster Aasen (2011). Norges Rytterforbund utgir medlemsbladet "Hestesport", med åtte utgivelser i året. "Hestesport" har også egen nettside med nyheter fra norsk og internasjonal ryttersport. Shiretoko nasjonalpark. er en nasjonalpark i prefekturet Hokkaidō på øya Hokkaidō i Japan. Byen fikk status som verdensarv av Unesco i 2005. Ordet "Shiretoko" kommer fra order "sir etok" fra språket Ainu og betyr "slutten på moder jord". Fra parken kan man se Kunashiriøyene, en del av Kuriløyene, som både Russland og Japan mener de har krav på. UNESCO mente i deres evalueringsrapport for nasjonalparken at verdensarvstatusen kunne utvides til å innbefatte Kuriløyene for å skape en "verdensarv fredspark" dersom Japan og Russland gikk sammen for å utbedre området. Shiretoko halvøya er en av de mest avsidesliggende regionene i Japan, og store deler av parken er derfor kun mulig å nås til fots eller med båt. Parken er kjent for å ha Japans største populasjon av brunbjørn. Parken har fosser som stammer fra varme kilder som går under navnet Kamuiwakkafossene. "Kamui wakka" betyr "gudenes vann" i språket Ainu. I parken finner man også fjellet Rausu Muskogeanske språk. Muskogeanske språk eller muskogee-språk er en språkfamilie som snakkes i sørøstlige USA. Det er debatt om den indre inndelinga av familien, men den deles oftest opp i østmuskogeansk og vestmuskogeansk. Språka er agglutinerende språk. Familieinndeling. Språkfamilien består av seks språk som fortsatt brukes: alabama, chickasaw, choctaw, creek-seminole, koasati og mikasuki; samt de nå utdødde apalachee og hitchiti (som ofte anses som en dialekt av mikasuki). De større inndelingene av familien har lenge vært omdiskutert, men de mindre grupperingene er universelt akseptert: choctaw-chickasaw, alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole. Fordi apalachee er utdødd er dets presise slektskap til de andre språka uklar, men både Mary Haas og Pamelo Munro regner det som en del av alabama-koasati-gruppa. Kimballs klassifisering. Geoffrey Kimball har en tredje klassifisering, der språkfamilien deles i tre større grupper, nemlig vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw), østmuskogeansk (creek-seminole) og sentralmuskogeansk (alabama-koasati og hitchiti-mikasuki). Kimballs klassifisering har imidlertid ikke fått like mye støtte som Haas' og Munros klassifiseringer. Mulig muskogeanske språk. Flere dårlig attesterte språk har blitt hevda å være muskogeanske språk. George Broadwell foreslår at språka til yamasee- og gualestammene var muskogeanske. William Sturtevant har imidlertid argumentert for at dataene for yamasee og guale egentlig var fra creek, og at språka som ble snakka av yamasee og guale fortsatt er ukjente. Det er mulig at yamaseestammen var en blanding av flere forskjellige grupper, og at de ikke hadde ett enkelt språk. Chester B. DePratter beskriver yamaseene som hitchiti- og gualetalere. Historikeren Steven Oatis beskriver også yamaseene som en etnisk blanda gruppe som besto av folk fra muskogeansktalende områder som de tidlige byene Hitchiti, Coweta og Cussita. Pensacola- og chatotfolka sies å ha talt samme språk, som kan ha vært i nær slekt med choctaw. Golfhypotesen. Den mest kjente koblinga mellom muskogeanske språk og andre levende språk er Mary Haas' golfhypotese, hvor hun foreslo en makrofamilie bestående av muskogeansk og en rekke isolerte språk i sørøstlige USA: atakapa, chitimacha, tunica og natchez. Golfhypotesen er velkjent, men avvises i dag for det meste av historiske lingvister. Flere muskogeanskforskere tror imidlertid fortsatt at natchez er i slekt med muskogeansk. Fonologi. Fonemene rekonstruert av Mary Haas som * og * dukker opp som og (eller) i alle muskogeanske språk, og rekonstrueres derfor av noen som * og *. * finnes som i alle språka utenom creek, hvor den realiseres som i begynnelsen av ord og i midten av ord. Lydverdien til det rekonstruerte fonemet som skrives er ukjent; det dukker opp som i vestmuskogeanske språk og i østmuskogeanske språk. Mary Haas rekonstruerte det som en ustemt (*), delvis basert på antatte kognater i natchez. Substantiv. De fleste språka har ordaksent på substantiver, samt kasus som skiller nominativ fra obliker. Substantiver må ikke bøyes i kjønn eller tall. Verb. Muskogeanske verb har et komplekst avlydssystem der verbstammen endrer seg avhengig av aspekt, og av og til også avhengig av tid og modus. I muskogeansk språkforsking blir de forskjellige formene kalt «grader». Verb er markert for første og andre person, samt agens og patiens (choctaw markerer også for dativ). Tredje person har en tom markør. Flertall for en agens markeres ved (1) verbendelse eller (2) endring i verbstammen. Oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en omstridt politisk sak i Norge. Diskusjonen om hvorvidt det skal åpnes for oljeboring her har rast siden midten av 1970-tallet, og er enda ikke over. Motsetningene står mellom dem som frykter konsekvensene et stort oljeuhell vil ha for natur og miljø, og dem som mener sannsynligheten for store konsekvenser er lav. Det foregår idag ingen oljevirksomhet i disse havområdene. Geografi. Havområdene det er splid om ligger i Nordland og Troms, og har geografisk utstrekning fra sør for Røst i Lofoten, og nordover til nordsiden av Senja i Troms. Norges oljedirektorat har ansvar for oppdelingen av norsk kontinentalsokkel, og gjennom denne oppdelingen har de aktuelle havområdene blitt døpt Nordland VI og VII, og Troms II. Forvaltningsplanen 2006. Regjeringen Stoltenberg II presenterte i 2006 «Forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten». Der ble det slått fast at «Området anses i miljø- og ressurssammenheng som et av de aller viktigste områdene langs Norskekysten. Området er særlig verdifullt og sårbart for ulike arter gjennom hele året.» I arbeidet med forvaltningsplanen endte regjeringen derfor opp med å gi havområdene et midlertidig vern fram til 2010, når forvaltningsplanen etter planen skulle revideres første gang. 2006-2011. Arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen startet umiddelbart, og det ble satt igang flere prosjekter for kunnskapsinnhenting. Denne nye kunnskapen skulle danne grunnlaget for den videre revideringen av forvaltningsplanen som til slutt ble presentert 11. mars 2011. Det ble gjort store kartlegginger av sjøfuglbestanden gjennom SeaPop, kartlegginger av havbunnen gjennom Mareano, undersøkelser av mulige oljeforekomster gjennom seismikkskyting, og egne studier av mulighetene for ringvirkninger og arbeidsplasser i regionen. I lys av oljeulykken på Deepwater Horizon i Mexico våren 2010, ble det også gjort egne undersøkelser for å hente lærdommer og erfaringer derfra. Forvaltingsplanen 2011. 11. mars presenterte regjeringen Stoltenberg II revideringen av forvaltningsplanen. Her ble det vedtatt ytterligere kunnskapsinnhenting av områdene, og fortsatt ingen oljevirksomhet. Statsminister Jens Stoltenberg fikk i etterkant av avgjørelsen skryt for å ha funnet et kompromiss arge motstandere kan leve med i en så vanskelig og betent sak, etter at både tilhengere og motstandere av oljevirksomhet var fornøyde med avgjørelsen som kom. 2011 og videre. Ikke før var forvaltningsplanen i 2011 presentert, før debatten begynte å rase videre. En ny regjering vil stå fritt til å åpne områdene for oljevirksomhet dersom de ønsker det, og Høyres Erna Solberg har vært offensivt ute og posisjonert Høyre som en garantist for at det vil bli oljeutvinning her dersom Høyre kommer i regjering etter valget i 2013. Strid kom konsekvensutredning. En av de store stridighetene i saken har stått om hvilken funksjon en konsekvensutredning vil ha. Oljemotstandere har gått imot konsekvensutredning, og påstått at dette vil være ensbetydende med åpning av områdene. Oljemotstanderne ønsker kunnskap velkommen, men mener altså at det ikke må skje gjennom en konsekvensutredning. Oljetilhengerene på sin side har argumentert for at en konsekvensutredning vil gi kunnskap på bordet i forkant av en beslutning. Organisering av motstandere og tilhengere. Lokalt i Lofoten og Vesterålen er det organisert komiteer med ulikt syn på saken. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja ble grunnlagt i 2009, og jobber mot utvinning. Organisasjonen er medlemsbasert, og avhengig av frivillig innsats fra medlemmene. Det lokale motstykket heter LoVe Petro, og har medlemmer fra næringsliv rundt i regionen. Stinta skole. Stinta skole er en grunnskole i Arendal. Skolen ligger i bydelen Stinta, og er en del av Stinta oppvekstområde. Skolen er regionens største med omtrent 500 elever. Skolen har skolefritidsordning og skolekorps (Stinta skolemusikkorps). Arkitekturåret 1950. Arkitekturåret 1950 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1950. Arkitekturåret 1953. Arkitekturåret 1953 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1953. Arkitekturåret 1954. Arkitekturåret 1954 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1954. Arkitekturåret 1955. Arkitekturåret 1955 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1955. Arkitekturåret 1958. Arkitekturåret 1958 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1958. Arkitekturåret 1959. Arkitekturåret 1959 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1959. Ole Konrad Ribsskog. Ole Konrad Ribsskog (født 8. desember 1866 i Flatanger, død i januar 1941) var en norsk overlærer og politiker (Ap). Han var bondesønn fra Flatanger i Nord-Trøndelag. Blant hans seks brødre på gården Ribsskog ble fem lærere, deriblant Bernhof Ribsskog (1883–1963), som var skoleinspektør i Oslo, og Adolf Ribsskog, som var ordfører i Steinkjer og startet Steinkjer offentlige landsgymnas i 1932. Han var utdannet lærer fra Klæbu seminar fra 1887, og virket som lærer og kirkesanger i Flatanger, Spydeberg og Drøbak før han i 1893 ble tilsatt ved Trondhjems folkeskole. Fra 1911 var han overlærer samme sted. Ribsskog var en tid formann i Trondhjems lærerforening. Ribsskog var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1913–1915. I årene 1917–1919 var han Arbeiderpartiets første ordfører i Trondhjem, der han hadde sittet i formannskapet siden 1907. Han var også formann i Trondhjems Arbeiderparti. I årene 1921–1927 var han medlem av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Ledetall. Ledetall er et mål for styrken til en fotoblitz. Jo høyere tall, desto sterkere blitz. Ledetallet brukes til å beregne blitzens rekkevidde. Har ikke blitzen automatisk regulering, eller dersom man ønsker å vite hvor langt blitzen kan rekke, kan man benytte nedenstående formler for å beregne rekkevidde eller blenderbehov. Ledetallet utgår fra at motivet har samme egenskaper som et gråkort (en gråfarget plansje med 18% refleksjon). Derfor må man kompensere dersom motivet er uvanlig lyst eller mørkt. Dette gjelder også for studioblitzer, men da bruker man vanligvis en blitzmåler og måler lysstyrken ved motivet. Regneeksempler. I USA oppgis ledetallet i fot. Ledetall 35 (målt i meter) tilsvarer ledetall 115 (målt i fot). Kilde. Lundqvist, Pär: Foto – Min hobby, 1978. ISBN 91-7136-151-0. Kurushima-Kaikyō-broene. er en hengebro-struktur i Japan som består av tre hengebroer og forbinder øyen Ōshima med Shikoku. Broene er en del av Nishiseto-motorveien og ble åpnet i 1999. Konstruksjon. Brostrukturen består av tre etterfølgende hengebroer med totalt seks tårn og fire forankringer. Pycnoglypta lurida. "Pycnoglypta lurida" er en bille som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. En liten (ca. 2 millimeter), bred, gulbrun kortvinge. Levevis. Arten lever på fuktige steder med gress, gjerne i skog. Som mange andre Omaliinae kan den være i aktivitet om vinteren. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa (sør til Østerrike) og i det nordlige Asia. Systematisk plassering. Arten er den eneste europeiske representant for slekten "Pycnoglypta", som omfatter sju kjente arter. Ilja Dubkov. Ilja Dubkov (født 17. februar 1972 i Moskva) er en russisk ishockeyspiller som spiller på Rosenborg Ishockeyklubb. Han er mest kjent for å tidligere ha spilt for Trondheim Ishockeyklubb i Norge og Frederikshavn White Hawks i Danmark. Henrik Heftye. Henrik Thomassen Heftye (født 21. november 1804 i Kristiania, død 18. februar 1864 på Søholm i Aker) var en norsk grosserer, i dag mest kjent som mesén eller filantrop for Thomas Fearnley og stifter av legat. Etter cand.theol. 1829 gikk han som brødrene Johannes Heftye (1792–1856) og Thomas inn i farens bank (se Tho. Joh. Heftye). I 1836 ble han kasserer i Kristiania kunstforening. Fra 1852 ble han direktør i den nystartede Norges Hypotekbank. Han var onkel til telegrafdirektør Thomas Heftye (1860–1921) (som hadde sønnen, ingeniøroffiser Henrik Heftye; det var også en overingeniør Henrik Heftye som levde 1857-1919). Videre var han svoger til Mogens Thorsen. Henrik Heftye døde ugift på sitt bosted, Søholm ved Frognerkilen, og etterlot seg legater og lignende på 80 000 kroner som han hadde nedsatt noen år tidligere. Arpedium quadrum. "Arpedium quadrum" er en bille som hører til underfamilien Omaliinae i den store familien kortvinger (Staphylinidae). Utseende. En liten (ca. 3 millimeter), bred, blank, rødbrun kortvinge. Kroppen er nokså tett og kraftig punktert, tilsynelatende hårløs. Antennene er lange og tynne. Hodet er kort og bredt med ganske små fasettøyne, to tydelige punktøyne (ocelli) og skrå lengdefurer som går fra punktøynene et stykke forover og innover. Pronotum er tydelig bredere enn langt, nærmest rektangulært med rundede sider og hjørner. Litt foran midten på hver sidekant er det en rund grop. Dekkvingene er vel to ganger så lange som pronotum, blanke og ganske grovt og tett punkterte, med nesten parallelle sider. Beina er nokså korte og spinkle. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. Systematisk plassering. Slekten "Arpedium" omfatter tre kjente arter, men bare "A. quadrum" finnes i Europa. Kristiania Haandværkeres Sparekasse. Kristiania Haandværkeres Sparekasse er et forretningspalass med adresse til Øvre Slottsgate 11. Gården ble bygget i årene 1895-97 ved arkitekt Ivar Cock. Sparekassen. Kristiania Haandværkeres Sparekasse ble grunnlagt i 1864 for å kunne yte lån til håndverkerne. Denne banken holdt først til i Gården Håndverkeren, men måtte senere flytte til Øvre Slottsgate 25 (Fabritiusgården). Da lokalene mot slutten av 1800-tallet ble for små, ble den nye bygningen i nr 11 oppført. Bygningen. Gården er holdt i nybarokk med innslag av jugend. I 1924 ble det gjort enkelte ombygninger i forbindelse med at Kristiania Håndtverkeres Sparebank overtok gården. Arkitekt for arbeidet var Olaf Lilloe. Banken fikk navnet sitt i en innskrift på balkongen over hovedinngangen, noe som har gitt gården sitt navn. Bygget ble oppført i 1976 på byantikvarens gule liste som verneverdig. Nicrophorus. Åtselgravere ("Nicrophorus" spp.) er en gruppe av biller som har en del interessante adferdstrekk. Disse billene lever på små åtsler, som de graver ned (navnet "nicrophorus" betyr likbærer) Det er funnet fem arter i Norge. Utseende. Ganske store biller (10 – 35 mm), vanligvis med mørk grunnfarge, men ofte delvis røde eller gule. Underfamilien åtselgravere (Nicrophorinae) er store biller, temmelig sylindriske på form, mer eller mindre blanke med sterkt kølleformede antenner. Antennenes andre ledd er sterkt redusert slik at de virker 10-leddete. Hodet er stort, nesten så bredt som brystskjoldet, og ikke spesielt flattrykt, uten "snute". Pannen (frons) og munnkanten (clypeus) er tydelig skilte med en søm. Brystskjoldet (pronotum) er ikke påfallende stort, omtrent så langt som bredt, og ganske hvelvet, ofte med tydelige knøler eller groper. Det er betydelig smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er ganske høyt hvelvet, uten opphøyde lengderibber, og de er tvert avbrutt og dekker ikke de bakerste bakkroppsleddene. Larvene er som oftest lyse, sylindriske og myke. Levevis. Åtselgraverne lever på små åtsler, som smågnagere og småfugler. De utmerker seg ved sin avanserte yngelpleie. Både moren og faren tar seg av avkommet, noe som er ganske uvanlig blant insekter. Åtselgraverne har utmerket luktesans og flyr godt, så de kan finne et kadaver på lang avstand. Både hanner og hunner blir tiltrukket. Disse går da sammen om å grave ned kadaveret. Hovedårsaken til at de begraver maten er trolig for å hindre at fluer legger egg på den. De rasktvoksende fluelarvene ville da gjerne kunne utkonkurrere åtselgravernes avkom, selv om de voksne billene gjerne spiser fluelarver. Om bakken der åtselet ligger ikke egner seg for graving kan billene flytte det ganske langt (navnet "Nicrophorus" betyr likbærer). Når kadaveret er helt begravet, klemmer billene det sammen til en ball, og fjerner alle hår eller fjær. Billene har parret seg og hunnen legger egg på det sammenrullede åtselet. Hannen forlater nå ynglekammeret, men hunnen blir igjen og venter på at eggene skal klekke. Larvene kan ikke tygge maten selv, men er avhengige at at moren gulper opp halvfordøyd mat til dem. Om man ser en åtselgraver vil man legge merke til at det ofte sitter mange, ganske store, røde midd på den. Disse er ikke parasitter, men er derimot nyttige for billen. Dette er rovmidd som angriper blant annet egg av fluer, og de bidrar dermed til å holde nede bestandene av dyr som konkurrerer med åtselgravernes larver. Middene hekter seg fast på åtselgraveren og blir dermed transportert til et nytt kadaver. Fanger man en åtselgraver, vil den forsvare seg ved å spy opp sitt illeluktende (og ganske sikkert illesmakende) mageinnhold. Mange åtselgravere er svarte med rødoransje tverrstriper. Disse påfallende fargene tjener trolig som et signal om at billen er usmakelig (såkalt aposematisme). De kan også lage en gnissende lyd ved å gni spissen av dekkvingene mot en skrape på femte bakkroppsledd, dette er trolig også en advarsel. Thanatophilus. "Thanatophilus" er en slekt av biller som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Det litt groteske slektsnavnet betyr "den som elsker døden", disse billene finnes ofte på åtsler. Det er funnet fire arter i Norge. Utseende. Nærbilde av hodet, "T. sinuatus" Middelsstore til store åtselbiller (10-20 mm), vanligvis gråsvarte på farge. Kroppen er nokså flat, som oftest matt. De har lite til moderat kølleformede, 11-leddete antenner. Hodet er forholdsvis lite og flatt, mellom antennene trukket ut til en kort snute. Det er ikke noe tydelig skille mellom pannen (frons) og munnkanten (clypeus). Brystskjoldet (pronotum) er stort, bredt og flatt, vanligvis minst så bredt som dekkvingene. Dekkvingene er ganske flate med opphøyde lengderibber, og dekker hele bakkroppen. Larvene er mørkfargede, flate og harde. Mellomkroppen (thorax) er bredere enn bakkroppen og dekket av store ryggplater. Levevis. Disse billene lever på åtsler av fugler og pattedyr, også slike som har ligget ganske lenge. De er gode flygere og man kan ofte møte dem flygende. Telegrafbygningen (Oslo). Telegrafbygningen med adresse Kongens Gate 21, er et av de større monumentalbygningene i Kvadraturen, Oslo. Bygget stod ferdig i 1924 og var tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, to arkitekter som senere skulle jobbe på Rådhuset sammen. Bygningen. Bygningen ble bygget for å huse alt av Televerkets administrasjon i Oslo. "«Den nye telefon- og telegrafbygning, som i næste uke delvis tas i bruk, er utvilsomt en av de vakreste bygninger i Kristiania. Den har ikke faat en fri beliggenhet til aapen plads, saa man uhindret ser dens fysiognomi, men staar man under dens mure og lar blikket følge opefter den diskrete graa arkitektur indtil den rustne skiffer øverst oppe, gir den en stilfærdig tilfredsstillelse, som karakteriserer den som helt vellykket. Arkitekterne Arneberg og Poulsson har med den git byens monumentalbebyggelse et værdifuldt plus.»" Bygningen ble oppført i 1976 på Byantikvarens gule liste som verneverdig. Den inngår og som en del av Telenors verneplan fra 1998. Silpha. "Silpha" er en slekt av biller som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Det er funnet tre arter i Norge. Utseende. Middelsstore åtselbiller (gjerne rundt 10 mm), vanligvis svarte eller gråsvarte på farge, pronotum kan være delvis gult eller rødt. Artene kan ligne på den vanlige arten "Phosphuga atrata", men skilles fra denne på at hodet er kort og bredt, uten noen "snute" foran. Kroppen er nokså flat, som oftest matt. De har lite til moderat kølleformede, 11-leddete antenner. Hodet er forholdsvis lite og flatt. Det er ikke noe tydelig skille mellom pannen (frons) og munnkanten (clypeus). Brystskjoldet (pronotum) er stort, bredt og flatt, vanligvis minst så bredt som dekkvingene. Dekkvingene er ganske flate med opphøyde lengderibber, og dekker hele bakkroppen. Larvene er mørkfargede, flate og harde. Mellomkroppen (thorax) er bredere enn bakkroppen og dekket av store ryggplater. Levevis. Disse billene lever på åtsler av fugler og pattedyr, også slike som har ligget ganske lenge. De kan også finnes på råtnende sopp. De er gode flygere og man kan ofte møte dem flygende. Systematisk inndeling / norske arter. I eldre arbeider blir en rekke arter av åtselbiller ført til denne slekten, som i dag blir regnet til andre slekter. Det norske aktieforlag. Det norske Aktieforlag (etablert 1898, nedlagt 1912) Det kjøpte P. T. Mallings forlag, men ble selv oppkjøpt av Aschehoug i tiden 1906-1912. Keisuke Okada. Keisuke Okada (født 20. januar 1868, død 7. oktober 1952) var en admiral i den keiserlige japanske marinen, høytstående politiker, statsmann og han satt som den 31. statsministeren for Japan fra 8. juli 1934 til 9. mars 1936. Okada ble født i det som nå heter Fukui prefekturet til en tidligere samurai familie. Okada uteksaminert fra den japanske sjøkrigsskolen for kadetter i 1889. Han tjenestegjorde etter endt eksamen som kadett på det pansrede krigsskipet Kongo og deretter var han utstasjonert på krysseren Naniwa. Han tjente senere som løytnant på krigsskipene Itsukushima og Takachiho samt på korvetten Hiei. Under den første kinesisk-japanske krigen, ble Okada utstasjonert på Fuji. Etterpå var han stasjonert på Shikishima og senere som en saksbehandler på krigsskipet Yaeyama. Under den russisk-japanske krigen, tjenestegjorde Okada som saksbehandler på forskjellige japanske fartøy, herunder Chitose, Kasuga og Asahi før han fikk sin egen kommando på skipet Kasuga, den 25. juli 1910. Han ble senere overført til Kashima i 1912. Okada ble forfremmet til kontreadmiral, den 1. desember 1913, og deretter hadde han en lang rekke skrivebordsjobber deretter. Han ble forfremmet til viseadmiral, den 1. desember 1917 og admiral ble han den 11. juni 1924. I 1927 ble han utnevnt til marineminister innen administrasjonen til daværende statsminister Tanaka Giichi, men han sluttet i denne jobben i 1929 for å overta stillingen som militær rådgiver. I juli 1934 ble Okada utnevnt til å etterfulge Makoto Saito som den nye statsministeren i Japan. Han satt i knappe to år som statsminister før han valgte å gå av. Okada var en av de mer demokratiske og moderate politikerne når det gjaldt den økende styrken når det gjaldt japansk militarisme, og han var derfor et viktig mål for ekstremistiske krefter som presset på for et mer totalitært Japan. Okada unnslapp med livet i behold fra et attentatforsøk den 26. februar 1936, hovedsakelig fordi opprørsstyrkene som skulle gjennomføre attentatet drepte svogeren hans ved en feil, så vel som hans personlige sekretær, oberst Denzō Matsuo. Okada kom seg unna attentatet med minimale skader, men han forlot statsministerkontoret kun noen få dager senere. Under den andre verdenskrig, spilte Okada en ledende rolle i å styrte Hideki Tojo i 1944. Okada døde i 1952 da han var 84 år gammel, og hans grav ligger på Tama Reien, like utenfor Tokyo. Hitsuishijima-broen. er en skråkabelbro i Japan. Broen har tre spenn på henholdsvis 185 meter, 420 meter og 185 meter. Totallengden er 790 meter. Broen som er en del av Seto-Chuo-motorveien ble åpnet i 1988 og ligger like nord for den nesten identiske Iwakurojima-broen. Broen har to dekk over hverandre, ett dekk med firefelts motorvei og ett dekk under med dobbeltsporet jernbane. Kjersti Wexelsen Goksøyr. Kjersti Wexelsen Goksøyr (født 15. desember 1945) er en norsk billedhugger. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi, hvor hun studerte i 1979-1984 under Per Palle Storm og Svein Boge Berg. Goksøyr har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger og har utført flere utsmykkingsoppgaver i offentlig regi. Hun er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd og Utenriksdepartementet. Blant hennes arbeider kan nevnes skulpturen av Sigrid Undset fra 1990 som er plassert i Stensparken i Oslo. Guro Giske. Guro Giske (født 28. desember 1947) er en norsk billedkunstner og skulptør. Giske har blant annet hatt separatutstillinger i Henie-Onstad kunstsenter, i krypten i Oslo Domkirke og hos Trondheim Kunstforening. Kōki Hirota. Kōki Hirota (født 14. februar 1878, død 23. desember 1948) var en japansk diplomat, statsmann, politiker og han satt som den 32. statsministeren i Japan fra 9. mars 1936 til 2. februar 1937. Hirota ble uteksaminert med en juridisk embetseksamen fra Tokyo Imperial University. En av hans klassekamerater fra denne tiden var etterkrigstidens statsminister Shigeru Yoshida. Etter ferdig eksamen gikk Hirota inn i det japanske Utenriksdepartementet der han påbegynte hans karriere som diplomat og han tjenestegjorde i en rekke land overalt i verden. I 1923 ble Hirota direktør for Europa- og Nord-Amerika-avdelingene i det japanske Utenriksdepartementet. Etter å ha tjenestegjort som Japans utsending til Nederland, ble han utnevnt til ambassadør for Sovjetunionen, en stilling som han hadde fra 1928 og frem til 1932. Hirota ble valgt til utenriksminister i 1933, under regjeringen til statsminister Saito Makoto like etter at Japan trakk seg ut fra Folkeforbundet. Hirota beholdt posisjonen som utenriksminister i den etterfølgende regjeringen til statsminister Okada Keisuke. Hirota trakk seg fra statsministerembetet etter uenigheter med flere av statsrådene hans. Kazushige Ugaki ble utnevnt til å etterfølge Hirota som den neste statsministeren, men han var ikke i stand til å danne sin egen regjering på grunn av kraftig motstand fra det japanske militæret. I februar 1937 ble Senjūrō ​​Hayashi utpekt til å erstatte ham som ny statsminister. Arkitekturåret 1978. Arkitekturåret 1978 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1978. Kita Bisan-Seto-broen. er en hengebro i Japan. Hovedspennet er 990 meter mens de to sidespennene er 274 meter. Totallengden er 1610,7 meter. Broen som er en del av Seto-Chuo-motorveien ble åpnet i 1985 og ligger like sør for den nesten identisk Minami Bisan-Seto-broen. Broen har to dekk over hverandre, ett dekk med firefelts motorvei og ett dekk under med dobbeltsporet jernbane. Senjūrō Hayashi. General Senjūrō Hayashi (født 23. februar 1876, død 4. februar 1943) var en militær kommandant i den japanske keiserlige hæren og han var politiker og statsminister i Japan. Hayashi var utstasjonert i Korea under den japanske invasjonen av Mandsjuria. Han var også en japansk politiker og den 33. statsministeren for Japan. Han satt i dette embetet fra 2. februar 1937 til den 4. juni 1937. Hayashi droppet ut av skolen i juli 1894 for å verve seg til den keiserlige japanske hæren ved utbruddet av den første kinesisk-japanske krigen. Like etter utbruddet av denne krigen deltok Hayashi under beleiringen av Port Arthur i Nord-Kina. Etter slutten på den kinesisk-japansk krigen, studerte Hayashi ved den keiserlige japanske militærskolen, og derfra tok han eksamen i juni 1897. I 1903 ble han uteksaminert fra Hærens stabsskole. Hayashi første store kommando var mellom 1918 og 1920 da han satt som sjef for det 57nde Infanteri-regimentet, etterfulgt av en periode i 1921 der han var knyttet til hovedkvarteret for teknisk-militær forskning før han ble utnevnt til fungerende militærinspektør. Hayashi led av en intrakranial blødning i januar 1943 og han døde i sitt eget hjem den 4. februar samme året uten å gjenvinne bevissthet før han døde. Han ble posthumt tildelt Order of the Golden Kite av fjerde klasse i tillegg til hans flere andre utmerkelser og medaljer for hans mange prestasjoner både av militær og politisk karakter. Margit Csillik. Margit Csillik (født 19. november 1914, død 21. oktober 2007) var en ungarsk turner. Ett av Csilliks største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ilona Madary. Ilona Madary (født 23. juni 1916, død 11. juni 2003) var en ungarsk turner. Ett av Madarys største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Gabriella Mészáros. Gabriella Mészáros (født 14. desember 1913, død ukjent) var en ungarsk turner. Ett av Mészáros største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Judit Tóth. Judit Tóth (født 27. desember 1906, død ukjent) var en ungarsk turner. Ett av Poilvés største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Eszter Voit. Eszter Voit (født 11. januar 1916, død ukjent) var en ungarsk turner. Ett av Voits største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Margit Sándorné Nagy. Margit Sándorné Nagy (født 29. mai 1921, død ukjent) var en ungarsk turner. Ett av Nagys største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Olga Tőrös. Olga Tőrös (født 4. august 1914) var en ungarsk turner. Ett av Tőrös største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Pierre Georget. Pierre Georget (født 9. august 1917, død 1. august 1964) var en fransk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Georgets største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Georges Maton. Georges Maton (født 26. oktober 1913, død 6. juli 1998) var en fransk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Matons største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Robert Dorgebray. Robert Dorgebray (født 16. oktober 1915, død 29. september 2005) var en fransk syklist som konkurrerte i landeveissykling. Ett av Dorgebrays største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Gateplata. "Gateplata" er et musikkalbum med Gatas Parlament, utgitt i 2011. Albumet kan lastes ned på gruppas hjemmeside, gratis. Jean Goujon (syklist). Jean Goujon (født 21. april 1914, død 28. april 1991) var en fransk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Goujons største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Roger Le Nizerhy. Roger Le Nizerhy (født 3. desember 1916, død 28. januar 1999) var en fransk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Le Nizerhys største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Better Place. Better Place er et amerikansk selskap basert i Palo Alto i California. Selskapets mål er å redusere den globale avhengigheten av olje, gjennom å etablere en infrastruktur for å levere drivstoff til elektriske biler. E-kilometer. Selskapets utgangspunkt er å lage en verdikjede for elektrisk drivstoff, kalt e-kilometer. E-kilometeren kjøper du ved å abonnere på et elbilbatteri, som du kan lade hjemme, eller på ladestasjoner. I tillegg får du tilgang på e-kilometeren gjennom abonnementet ditt, ved å bytte batteri på en såkalt batteribyttestasjon. En batteribyttestasjon ligner en bilvaskautomat, og bytter det utladede batteriet ditt med et fulladet ett gjennom en helautomatisert prosess. Prosessen tar kortere tid enn det tar å fylle en tank med bensin. Verdikjeden. Dermed får man en verdikjede for salg av energi til elbiler som ligner mer på verdikjeden for salg av energi til bensinbiler. Når man kjøper en bensinbil, kjøper man nemlig ingenting av den energien eller infrastrukturen som skal til for å bevege bilen framover. Den kjøper du på bensinstasjonen. Den tomme bensintanken du kjøper med bensinbilen, kan sammenlignes med tomrommet du har i en elbil uten batteri. For å fylle "elbiltanken" med batteri og energi, kjøper du abonnement hos Better Place, som forsyner deg med batteri, ladestasjoner og batteribyttestasjoner. Rekkevidde. Gjennom batteribyttestasjoner får en også tilnærmet ubegrenset rekkevidde på elbilen, så lenge en har tilgang på byttestasjonene. Partnerskap. I Israel har Better Place inngått partnerskap med Renault, Nissan og den Israelske stat, hvor målsetningen er å gjøre Isreael uavhengig av fossil energi til biler innen 2020. Hendrik Ooms. Hendrik Ooms (født 18. mars 1916, død 6. desember 1993) var en nederlandsk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Ooms største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Bianco Bianchi. Bianco Bianchi (født 6. april 1917, død 17. juli 1997) var en italiensk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Bianchis største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Mario Gentili. Mario Gentili (født 31. januar 1913, død 19. januar 1999) var en italiensk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Gentilis største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Armando Latini. Armando Latini (født 20. mai 1913, død ukjent) var en italiensk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Latinis største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Severino Rigoni. Severino Rigoni (født 3. oktober 1914, død 14. desember 1992) var en italiensk syklist som konkurrerte i banesykling. Ett av Rigonis største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Roller derby. Roller derby er en kontaktsport som utøves på rulleskøyter. Sporten går ut på at utøverne, oppdelt i to lag, kjører på en oval innendørsbane og poeng deles ut til en spiller som kjører forbi hvert medlem av motstanderlaget. Laget med flest poeng ved kampens slutt har vunnet. Norge har foreløpig fem etablerte klubber Nidaros Roller Derby, Oslo Roller Derby, Arctic Roller Derby i Tromsø, Bodø Roller Derby og Trondheim Roller Derby (Team Bright Future). Flere byer er i ferd med å etablere seg. Regler. En match varer sammenlagt 60 minutter, og er inndelt i to 30-minutters omganger. Omgangene er inndelt i flere jams som kan vare i maks to minutter med 30 sekunders mellomrom. Laget består av spillere som er inndelt slik: en pivotblocker, tre blockere og en jammer. Hver jam begynner med at blockerne starter i en klynge ved pivotlinjen etter et tegn fra dommeren. Disse utgjør packen. Etter at alle i packen har passert pivotlinjen, blåser dommeren to signaler og jammerne får starte. Jammernes første oppgave er å prøve å trenge seg gjennom motstanderens lag. Blockernes oppgave er å hjelpe fram sin egen jammer gjennom packen samt å forhindre motstanderens jammer i å komme seg forbi. Dette gjøres med lovlige taklinger. Den jammeren som først lykkes i å komme seg gjennom motstanderens blockere kalles lead jammer. Denne har rett til å avbryte jammen med å plassere begge hendene på hofta. Jammern skal nå prøve å komme seg forbi så mange motstanderblokkere som mulig. For hver motstandsblocker jammeren kommer seg forbi gir et poeng. Når leadjammeren markerer hendene på hoftene eller når to minutter har gått, er jammen slutt. Auguste Garrebeek. Auguste Garrebeek (født 10. januar 1912, død 20. oktober 1973) var en belgisk syklist som konkurrerte i landeveissykling. Ett av Garrebeek største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Armand Putzeys. Armand Putzeys (født 30. november 1916, død 21. november 2003) var en belgisk syklist som konkurrerte i landeveissykling. Ett av Putzeys største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. François Vandermotte. Jean-François Vandermotte (født 8. desember 1913, død 8. oktober 2007) var en belgisk syklist som konkurrerte i landeveissykling. Ett av Vandermettes største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Necrodes littoralis. "Necrodes littoralis" er en bille som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Denne ganske store, svarte arten er lett å kjenne igjen og er ganske vanlig i Norge, eller var det i alle fall inntil nylig. Utseende. En ganske stor (15-25 millimeter), avlang, litt flat, kullsvart åtselbille. Arten kan ikke lett forveksles med noen annen norsk bille. Antennene er omtrent så lange som hode og thorax til sammen, uten antydning til kølle i spissen, men de tre ytterste leddene utmerker seg ved å være gulbrune. Hodet er ganske langstrakt, tydelig lengre enn bredt, med store, utstående fasettøyne og en markert, jevnbred "hals" bak disse. Pronotum er ganske flatt, litt bredere enn langt, med helt avrundede bakhjørner og rundede sider, svakt markerte, stumpvinklede forhjørner. Dekkvingene er flate og parallellsidige, litt matte, hver vinge med tre markerte lengderibber. Mellom den andre og den tredje ribben er det en utstående "skulderbule" foran og en markert knekk i den bakre delen. Dekkvingene dekker ikke de to bakerste bakkroppsleddene. Beina er lange og kraftige, leggene tydelig krumme, særlig hos hannen. Levevis. Denne arten finnes helst på litt større kadavere, for eksempel døde husdyr. Som andre åtselbiller flyr den godt og kan ofte påtreffes flygende. Arten ser ut til å ha gått mye tilbake i mange områder av Europa, der den tidligere var ganske vanlig men nå er blitt sjelden. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Nord-Amerika blir den erstattet av den lignende arten "Necrodes surinamensis". Kuniaki Koiso. Kuniaki Koiso (født 22. mars 1880, død 3. november 1950) var en japansk general i den keiserlige japanske hæren, generalguvernør for det japansk-okkuperte Korea, høytstående japansk politiker og og statsmann som var den 41ste statsministeren for Japan fra den 22. juli 1944 til 7. april 1945. Koiso ble født i Utsunomiya, Tochigi prefekturet som sønn av en tidligere samurai-familie. Hans far arbeidet en politimann. Koiso var en karriere-militær og han ble utdannet ved den keiserlige japanske militærakademiet der han tok avsluttende eksamen i 1900 og han fortsatte med sine militære studier da han begynte ved den japanske Hærens stabsskole. Han ble i juni 1901 utnevnt til løytnant i det 30. infanteriregiment i den japanske keiserlige hæren. Militær karriere. Under den russisk-japanske krigen, ble han utnevnt til adjutant i september 1904, kompanisjef ble han i mars 1905 og han ble forfremmet til kaptein i juni 1905. Alle forfremmelsene hans mens han var en del av det samme regimentet. I november 1910 ble Koiso uteksaminert fra Hærens stabsskole og han returnerte snart til den keiserlige japanske hæren som instruktør i desember 1910. I september 1912, ble Koiso forfremmet til major og han ble sjef for hans egen bataljon i august 1914. Han vendte tilbake hovedkvarteret til militærets generalstab i juni 1915, og han ble forfremmet til oberstløytnant i juli 1918, og han ble utlånt til det keiserlige flyvåpenet i juli 1921. Etter hans forfremmet til oberst i februar 1922, ble han sendt som en japansk militær attaché til Europa i juni 1922. Koiso ble forfremmet til generalmajor i desember 1926 og han ble generalløytnant i august 1931. Politisk karriere. I februar 1932 ble Koiso utnevnt til vise-krigsminister for i august 1932. Koiso pensjonerte seg fra aktiv militærtjeneste i juli 1938. Deretter hadde Koiso forskjellige ministerposter før han ble utnevnt til generalguvernør av Korea. Posisjonen hadde han fra mai 1942 til 1944 og i løpet av denne tiden fikk han tilnavnet «The Tiger of Korea». Hans periode som generalguvernør ble i stor grad preget av den svært upopulære ileggelsen av en universell militær verneplikt for alle koreanere over myndighetsalder som skulle bli en del av det japanske militæret. I juli 1944 ble Koiso valgt til å bli den neste statsministeren i Japan etter at Hideki Tojo og hele hans administrasjon måtte trekke seg. Koiso møtte sterk konkurranse fra de eldre tjenestemenn i militæret for denne stillingen. Hæren favoriserte sterkt General Terauchi Hisaichi. Etter at den andre verdenskrig var avsluttet, ble Koiso arrestert av de allierte maktene der han ble anklaget for å ha begått flere krigsforbrytelser. Men Koiso var ikke direkte involvert i noen krigsforbrytelser som ble begått i hopetall av den japanske hæren, selv om han ikke tok i bruk noen tiltak for å hindre det japanske militæret i å begå kriminalitet eller å straffe gjerningsmennene selv om han var statsminister, og det var innenfor hans makt å hindre dette. Koiso døde av kreft i spiserøret mens han var innsatt i Sugamo-fengselet i november 1950. Han var 70 år gammel da han døde. Peter og dragen. Peter og dragen er Walt Disneys sjuende animasjons-spillefilm. Den hadde première 3. november 1977 og varer 101,9 minutter. Aldersgrense 5 år. Rødbrystet åtselbille. "Rødbrystet åtselbille" ("Oiceoptoma thoracica") er en bille som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Denne ganske store, svarte og røde arten er lett å kjenne igjen og er ganske vanlig i Norge. Den lever på åtsler og annet råtnende materiale. Utseende. En middelsstor til ganske stor (11-16 millimeter), avlang, litt flat, gråsvart åtselbille. Pronotum er rustrødt. Arten kan ikke lett forveksles med noen annen norsk bille. Antennene er omtrent så lange som hode og thorax til sammen, med en løs, tre-leddet kølle i spissen. Hodet er ganske lite, med små fasettøyne. Pronotum er ganske flatt, stort og bredt, med sterkt rundede sider, litt bulkete og rustrødt farget, det står dermed i sterk kontrast til resten av dyret. Dekkvingene er flate og parallellsidige, litt matte, hver vinge med tre markerte lengderibber. Den andre ribben har en markert knekk i den bakre delen. Beina er forholdsvis korte, svarte som resten av kroppen. Levevis. Denne billen finnes gjerne på små kadavere, for eksempel døde småfugler, men kan også finnes på gjødsel og på sopp, spesielt på stanksopp ("Phallus impudicus"), der den trolig blir tiltrukket av den åtsel-lignende lukten. Som de fleste andre åtselbiller flyr den godt og kan gjerne påtreffes flygende. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa og finnes også østover til Japan. I Nord-Amerika blir den erstattet av den lignende arten "Oiceoptoma noveboracense". Gråsvart åtselbille. "Gråsvart åtselbille" ("Aclypea opaca") er en bille som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Ulikt de aller fleste andre åtselbiller er denne arten en planteeter, og den kan gjøre noe skade i jord- og hagebruk. Utseende. En forholdsvis liten (9-12 millimeter), avlang, litt flat, mørk brunlig grå åtselbille. Antennene er omtrent så lange som hode og thorax til sammen, med en løs, fire-leddet kølle i spissen. Kroppen er kledt med korte, gyllenbrune hår som gjør at arten virker lysere enn de fleste andre åtselbiller. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Pronotum er ganske flatt, stort og bredt, med sterkt rundede sider. I midten er det to avlange groper. Dekkvingene er flate og parallellsidige, litt matte, hver vinge med tre markerte lengderibber. Den andre ribben har en markert knekk i den bakre delen. Beina er forholdsvis korte, farget som resten av kroppen. Levevis. I motsetning til de fleste andre åtselbiller er denne arten en planteeter. Den kan gjøre noe skade på jordbruksvekster, verst på sukkerbete. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, men er sjelden i sør. Den finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Hiranuma Kiichirō. Baron Hiranuma Kiichirō (født 28. september 1867, død 22. august 1952) var en prominent høyreorientert japansk politiker og statsmann som ble valgt til den 35. statsministeren for Japan og satt i dette embetet fra 5. januar 1939 og frem til 30. august 1939 da han etterfulgte Fumimaro Konoe som hadde vært statsminister siden 1937. Den kjente japanske politikeren, Takeo Hiranuma, er Hiranumas sønn som han adopterte. Hiranuma ble uteksaminert med en grad innen rettsvitenskap fra Tokyo Imperial University i 1888. Etter endt eksamen fra dette universitetet begynte han rett på en minister-post i det japanske Justisdepartementet. Hiranuma etablert seg fort et rykte som en sterk motstander av den omfattende korrupsjonen innen den japanske regjeringen og han vellykkede håndtering av en rekke høyprofilerte saker. Hiranuma fungerte som statsadvokat for den japanske Høyesteretten og han var direktør for byrået som omhandlet sivilsaker og kriminelle saker. I 1909, bestemte han dommen mot 25 tidligere og daværende medlemmer av Riksdagen i Japan for bestikkelser av forskjellige japanske bedrifter. Han ble tildelt posten som viseminister for det japanske justisdepartementet i 1911. Hiranuma var sterkt imot daværende statsminister Wakatsuki Reijirō sin innsats angående økonomiske reformer. Hiranuma var svært frittalende når det gjaldt korrupsjon og og det han mente var umoral innen Japans politiske partier, og denne holdningen ble snart utvidet til å omfatte alt som han oppfattet som truende innflytelse fra utlandet, som f.eks. sosialismen, kommunisme og et liberalt demokrati, samt at han skulle forhindre spredning av det han betraktet som subversive ideologier. I 1921 ble Hiranuma utnevnt til sjef for høyesteretten i Japan. Hiranuma presset på for Japans tilbaketrekking fra Folkeforbundet. Hiranuma ble utnevnt til statsminister i Japan og hadde denne posisjonen i en kortere periode i 1939. Som statsminister var hans administrasjon dominert av debatten om hvorvidt Japan burde alliere seg med Nazi-Tyskland for å nøytralisere en eventuell trussel mot Japan fra Sovjetunionen. Hiranuma ønsket en anti-kommunistisk pakt mellom Nazi-Tyskland og Japan, samtidig som han fryktet at en slik militær allianse ville forplikte Japan til å gå til krig mot USA og Storbritannia hvis tyskerne valgte å erklære krig mot disse. En slik erklæring ville isåfall komme på et tidspunkt da hoveddelen av de japanske væpnede styrkene var engasjert i den andre kinesisk-japanske krigen. Etter at den andre verdenskrigen var avsluttet ble Hiranuma arrestert av amerikanske militærstyrker og han ble dømt av International Military for krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i det fjerne Østen. Han ble dømt til en livstidsdom i fengsel. Han ble imidlertid løslatt tidlig i 1952, og døde, da han var 85 år gammel, kort tid etter løslatelsen fra fengsel. Hans grav er å finne på Tama kirkegård, som ligger like utenfor Tokyo. Han ble etterfulgt i statsminister-embetet av Nobuyuki Abe som måtte gå av allerede året etter, i 1940. Aquarium Berlin. Aquarium BerlinAquarium Berlin ble åpnet i 1913. Bygningen ligger på Olof Palme Platz ved Budapester Strasse i ortsteil Tiergarten i Berlins administrative bydel Mitte. Aquarium er forbundet med Berlin Zoo med en gjennomgang. Juli (band). Juli er ei musikkgruppe fra Gießen i Tyskland. Historie. I 1990-årene begynte Simon Triebel, Jonas Pfetzing og Dedi Herde å spille engelskspråk musikk under navnet "Sunnyglade". Deres første sangerinne var Miriam Adameit, trommeslager var Martin Möller. Disse fem musikerne tok opp et album, "Pictures Of My Mind", i 1998. Senere kom Eva Briegel og Marcel Römer til som nye medlemmer. Etter et opphold i Berlin avgjorde bandet i 2001 å løse opp gruppa "Sunnyglade" og gi opp deres engelskspråklige materiale og å skrive musikk på tysk. De kalte seg "Juli" etter en sang av det berlinske band "Tex". I 2003 fikk de deres første platekontrakt med Universal Music og tok opp debutalbumet "Es ist Juli". Albumet og debutsingelen "Perfekte Welle", som begge kom ut sommeren 2004, var en stor suksess i Tyskland, Østerrike og Sveits. Sammen med Wir sind Helden og Silbermond, Juli var en av flere tyskspråklige pop- og rockgrupper som slo igjennom i disse årene. I juli 2005 spilte de på Live 8 i Berlin. Etter fem singler og mange konserter dro de tilbake til studio for at ta opp deres andre album. Også det nye albumet "Ein neuer Tag", som kom ut i oktober 2006, slo an. I 2007 spilte bandet bl.a. på Live Earth i Hamburg, slapp en single med den amerikanske bandet Dashboard Confessional og produserte deres første live album og DVD. Etter den siste turneen i november 2007 tok de en lang pause med kun få konserter i mer enn to år. I juli 2010 ble det kjent at deres tredje album "In Love" skulle komme ut i 2011. Fireprikket åtselbille. "Fireprikket åtselbille" ("Dendroxena quadrimaculata") er en bille som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Denne billen lever på eik der den spiser larver av andre insekter. Utseende. En middelsstor (12-14 millimeter), gulbrun åtselbille. Antennene er svarte, fortykket mot spissen men uten en tydelig antenneklubbe. Hodet og kroppens underside er svarte, fasettøynene små, runde og utstående. Pronotum er stort og bredt med rundede sider, og har en stor, rundet, svart flekk i midten. Scutellum er svart. Dekkvingene er brede med tre litt utydelige (særlig i den bakerste delen) lengderibber. Hver dekkvinge har en rund, svart flekk ved roten og en flekk ca. en tredjedel foran spissen. Beina er svarte. Levevis. Denne arten lever oppe i løvverket på eik, der den jakter på ulike slags larver. Lenger sør i Europa, der arten er vanligere enn i Norge, blir den regnet som et nyttedyr fordi den bidrar til å holde nede bestandene av arter som eikeprosesjonsspinner, som kan gjøre skade på skogen. Utbredelse. Arten har en holarktisk utbredelse, i Europa finnes den over alt bortsett fra lengst i nord. I Norge finnes arten bare i eikeskogs-beltet på Sørlandet, og også der er den temmelig sjelden. Den blir vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Kvadriga. a>En kvadriga er et firspann, det vil si åpen vogn med fire hester. I oldtiden ble den brukt ved kappkjøring og festopptog. Fox Crime. Fox Crime er en serie TV-kanaler som sender i land som Italia, Japan, Bulgaria, India og Spania. Den norske utgaven av Fox Crime ble lansert 21. mars 2011, og var kun å se hos Riks-TV og Altibox ved lanseringsdatoen. Men fra 28. april 2011 ble kanal også tilgjengelig hos parabolkundene hos Canal Digital. Sendingene i India og Sri Lanka er felles for hele Asia. Kanalen sender døgnet rundt med hovedfokus på krim, både TV-serier og film. Noe av det Fox Crime viser er The Glades, The Bridge, Warehouse 13 og Sopranos. Svart åtselbille. "Svart åtselbille" ("Phosphuga atrata") er en bille som tilhører familien åtselbiller (Silphidae). Denne billen lever av skallbærende snegler. Utseende. En middelsstor (10-15 millimeter), blankt svart åtselbille. Arten kan ligne på artene i slekten "Silpha", men kjennes lett på den smale hodet og på kroppens glans. Antennene er svarte, fortykket mot spissen men uten en tydelig antenneklubbe, de tre ytterste leddene er noe større og lysere på farge. Hodet er forlenget til en markert snute foran fasettøynene, som er ganske små. Pronotum er stort og bredt med rundede sider, tydelig punktert og med en fin fure i midten. Scutellum er svart. Dekkvingene er brede med tre lengderibber, tydelig og ganske tett punkterte. Beina er ganske slanke. Levevis. Svart åtselbille er spesialisert på å leve av skallbærende snegler. Det forlengede hodet gjør at den lett kommer inn i sneglehuset for å dra sneglen ut. Det har blitt observert at arten angriper mange flere snegler enn den spiser opp, den tar gjerne bare en munnfull eller to av den angrepne sneglen, muligens for å unngå slim som sneglen skiller ut. Den er mest nattaktiv, om dagen gjemmer den seg under steiner og stokker. Den er ganske vanlig i ulike slags skog der det er gode bestander av snegler. I motsetning til mange andre åtselbiller løper den raskt, men flyr ikke så mye. Hijiborgen. En del av ruinene som er igjen av Hijiborgen med et moderne tilbygg. Hijiborgen, også kjent som Yokokuborgen, Ayogiborgen og Ukitsuborgen en borg i byen Hiji i Ōita prefekturet, Japan. Byggingen av slottet ble igangsatt av Kinoshita Nobutoshi i 1601. Borgen ble designet av Nobutoshis svigerbror. Den er strategisk plassert med tanke på utsikt over Beppubukten. Det eneste som er igjen av borgens ruiner er steinvegger og et yagura (vakttårn). Området ruinene er på er i dag en park hvor Hiji grunnskole hører til Maya Angelou. Maya Angelou (født "Marguerite Ann Johnson" 4. april 1928 i Saint Louis, Missouri) er en amerikansk poet, forfatter, danser, film- og TV-produsent, regissør, dramatiker og skuespiller. Angelou er utdannet skuespiller og danser. Hun turnerte Europa i 1954 og 1955 med musikalen "Porgy and Bess". Tidlig på 1960-tallet var hun mye i Afrika, og hadde blant annet et forhold med den Sør-Afrikanske frihetsforkjemperen Vusimuzi Make. I 1962 tok forholdet til Make slutt. Hun flyttet da til Ghana hvor hun ble administrator og instruktør ved University of Ghana's "School of Music and Drama". Hun skrev der også en spalte for avisen "The African Review". På sine reiser i Europa og Afrika gjorde hun et poeng av å lære språk. Hun mestrer fransk, italiensk, spansk, serbokroatisk, arabisk og fanti, en dialekt i Ghana. Hun ble en nær venn av Malcolm X og returnerte til USA i 1964, hvor hun bidro til opprettelsen av han nye menneskerettighetsorganisasjon, "Organization of African American Unity". X ble myrdet kort tid etter. Hun arbeidet også for Martin Luther Kings organisation,"Southern Christian Leadership Conference". King bad Angelou om å organisere en demonstarsjon i 1968, men han ble drept, 4. april i Memphis det året. Det var Angelous fødselsdag. Etter det har ikke Angelou feiret sin fødselsdag, men i steden sendt blomster til Kings enke, Coretta Scott King, helt frem til hennes død i 2006. Inspirert etter et møte med hennes venn James Baldwin, og oppmuntret av foreleggeren Robert Loomis brukte Angelou skriving av sin første bok, selvbiografien "I Know Why the Caged Bird Sings" som sorgterapi etter drapet på King i 1968. Boken ble hennes gjennombrudd og hennes mest anerkjente verk. Den er siden fulgt opp med en serie selvbiografier. Angelou har også hatt biroller i TV-serier og filmer. Blant disse er "Røtter" fra 1977. Hun innehar et livsvarig professorat ved Wake Forest University i Winston-Salem, North Carolina. Shihomi Shinya. Shihomi Shinya (japansk: 新谷 志保美, født 10. august 1979 i Miyada, Kamiina i Nagano) er en japansk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet i OL i 2010 i Vancouver. Karriere. Shinya debuterte i verdenscupen i Salt Lake City i desember i 2001 og fikk en 9. plass på 500m 2. dag som beste plassering. Sin første verdenscupseier skulle hun få 1 år senere på hjemmebane i Nagano på 500m da hun i et tidligere par slo Catriona LeMay-Doan med 0,01 sekund. Shinya fikk med seg 1 distanseseier på 100m og 3 distanseseire på 500m i verdenscupen. Sesongen 2003/04 ble 100m en egen distanse i verdenscupen på skøyter, og Shinya ble den første til å vinne verdenscupen på 100m for damer sammenlagt. Hun fikk også 2 stk 3.-plasser sammenlagt i verdenscupen, 04 og på 08. Hun har også flere ganger forbedret banerekorder rundt om i Japan, på sprint-sammenlagt og på distansene 500m og en gang på 1000m. Under verdenscupløpene i Klobenstein 15. februar 2004 satte hun også banerekord på 100m for damer som fortsatt er gjeldende rekord. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranse) Sprint-VM på skøyter (deltatt 7 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 6 VM (ved 8 konkurranser) Forsørgerfradrag. Forsørgerfradrag var et fradrag i skatt som automatisk ble gitt til personlige skattytere i forbindelse med forsørgelse av barn under 18 år. Forsørgerfradrag opphørte fra og med inntektsåret 2001. Samme år ble barnetrygden utvidet til også å gjelde for barn mellom 16 og 18 år. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1970. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1970 (2011) var et tiltak enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd den 26. februar 2011 angående situasjonen i Libya der regimet til Muammar al-Gaddafi ble kritisert for sin håndtering av opprøret. Resolusjonen fordømte bruken av vold og forbrytelser mot menneskeheten mot demonstrantene som gjorde opprør mot Libyas myndigheter. Resolusjonen innførte også en rekke internasjonale sanksjoner mot Libya og Gaddafi-lojale ledere. Eksterne lenker. 1973 Bøkehjort. Bøkehjort ("Dorcus parallelepipedus") er en stor, svart bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den skal være funnet i Norge for lenge siden, men det finnes ikke noe belegg for dette funnet. Arten er truet av moderne skogbruk og er derfor fredet i mange land. Utseende. En ganske stor (19-32 millimeter), sylindrisk, svart bille. Antennene består av et langt, krumt, kølleformet skaft og en vifte av korte, spredte, bladformede ledd. Arten kan ligne på en mindre og mørkere utgave av eikehjort-hunnen. Hannens kjever er større enn hunnens men ikke på langt nær så store som de til eikehjorten. Den er svart på farge og kroppen er tett punktert og med kraftig mikroskulptur, dermed ganske matt. Levevis. Larvene utvikler seg i morken ved av løvtrær, helst eik eller bøk. Bøkehjorten finnes nord til Danmark og Sør-Sverige. Den skal angivelig være funnet i Norge for lenge siden men det finnes ikke belegg for dette funnet. Lior Miller. Lior Miller (født 5. mars 1981) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Miller spilt for Galerias Reforma og San Jeronimo. Manuel Sierra. Manuel Sierra (født 27. august 1981) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Sierra spilt for Vista Hermosa, Sportica og Galerias Reforma. Svarthjort. Svarthjort ("Ceruchus chrysomelinus") er en svart bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den ble nylig gjenoppdaget i Norge, men er meget sjelden og trolig sterkt truet. Arten er en typisk urskogsart som tåler moderne skogbruk ganske dårlig. Utseende. En middelsstor (11-16 millimeter), sylindrisk, glinsende svart bille. Hannen har et stort, bredt hode og lange, pinsettaktige, framstrakte mandibler (overkjever). Hunnen har vesentlig mindre hode og kjever. Som vanlig for hjortebiller består antennen av et krumt, kølleformet skaft og en langstrakt vifte av bladformede ledd. Pronotum er omtrent rektangulært, hos hannen omtrent så bredt som hodet. Dekkvingene har tydelige punktstriper. Levevis. Arten utvikler seg i råtten ved med rød råte. Den er avhengig av grove, falne stokker som får ligge i lang tid. Larveutviklingen tar 2-3 år. Denne arten er overalt ganske sjelden og blir regnet som truet av moderne skogbruk. Den blir vurdert som Nær truet (NT) på verdensbasis på IUCNs rødliste fra 2010. I Norge er arten gitt status som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Utbredelse. Arten forekommer i det meste av Europa bortsett fra Storbritannia og de nordligste delene, men er ikke vanlig noe sted. I Norge er den i nyere tid bare kjent fra noen få lokaliteter i Larvik, Vestfold. I tillegg finnes det et over 100 år gammelt funn fra Oslo. Fernando Ugarte. Fernando Ugarte (født 11. januar 1983) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Teotihuacan Priests og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Ugarte spilt for San Jeronimo. Josef Klapuch. Josef Klapuch (født 10. februar 1906, død 18. desember 1985) var en tsjekkoslovakisk bryter, som konkurrerte i vektklassen tungvekt. Ett av Klapuchs største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Juan Pablo de Sayve. Juan Pablo de Sayve (født 1. oktober 1983) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har de Sayve spilt for San Jeronimo. Josef Herda. Josef Herda (født 21. april 1910, død 4. oktober 1985) var en tsjekkoslovakisk bryter, som konkurrerte i vektklassen lettvekt. Ett av Herdas største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Brian Arroyo. Brian Arroyo (født 24. februar 1985) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Mayan Astronomers og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har de Sayve spilt for Druzhba-78 Kharkov, San Jeronimo, HK Kalev-Välk Tartu og Ketterä Imatra. Fritz Schäfer. Fritz Schäfer (født 7. september 1912, død 15. oktober 1973) var en tysk bryter, som konkurrerte i vektklassen weltervekt. Ett av Schäfers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Liste over italienske skuespillere. Dette er en liste over mannlige skuespillere fra Italia, som noe som vanligvis betyr de som bor i Italia eller de som hovedsakelig spiller i italienske filmproduksjoner. Personene er listet alfabetisk etter etternavn. Se også: Liste over italienske skuespillerinner U-Z. Italia *Skuespillere Alfonso de Alba. Brian Arroyo (født 24. februar 1985) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har de Alba spilt for Lomas Verdes. Ludwig Schweickert. Ludwig Schweickert (født 26. april 1915, død 11. juli 1943) var en tysk bryter, som konkurrerte i vektklassen weltervekt. Ett av Schweickerts største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Jorge Ehlers. Jorge Ehlers (født 16. juli 1987) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har de Alba spilt for San Jeronimo og Cuernavaca. Johannes Herbert. Johannes Herbert (født 28. oktober 1912, død 30. desember 1978) var en tysk bryter, som konkurrerte i vektklassen bantamvekt. Ett av Herberts største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Akromatisk linse. Strålegang gjennom en akromatisk linse. En akromatisk linse er et linsesystem som minker effekten av kromatisk aberrasjon gjennom å fokusere rødt og blått lys i samme punkt. Når også gult eller grønt lys har samme fokus, snakker man om apokromatisk optikk. Akromater benyttes blant annet i teleskop. Alejandro Rosette. Alejandro Rosette (født 15. september 1987) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Rosette spilt for Galerias Reforma. Shōwaperioden. Shōwaperioden (|昭和時代 Shōwa jidai, oversatt «periode av opplyst fred/harmoni») sammenfaller med keiser Hirohitos regjeringstid og varte fra 25. desember 1926 til hans død 7. januar 1989. Med noe over 62 år er det den antatt lengste regjeringstid i det japanske keierdømmes 2000-årige historie. Hans regeringstid så overgangen fra det militaristiske og nasjonalistiske Japan i begynnelsen av Shōwaperioden via den andre verdenskrigs katastrofe og deretter dannelsen av en av verdens mest moderne industristater med et velfungerende demokrati. Tiden må derfor inndeles i disse tre perioder. Taishōperiodens arv. Etter Versaillestraktaten var Japan anerkjent som en av verdens stormakter og Øst-Asias hegemonialmakt. Man hadde benyttet første verdenskrig til å overta tyske kolonier i området, styrke sin posisjon i Kina (Mandsjuria) og koloniene Korea og Taiwan. Opprustning og militæriske ekspedisjoner og førte landet i et defisit. Uvelkomne hendelser i området fra japansk synspunkt var den russiske revolusjon som førte også til en kommunistisk bevegelse i Japan. Denne og også mer moderate venstre krefter ble undertrykt. Ideologisk bakgrunn. Japansk politikk hadde siden Meijirestaurasjonen i 1868 vært bestemt av samuraiene og deres etterkommere. Den militære opprinnelsen og stoltheten over sitt land slo gjennom i deres virklighetsoppfatning. Hvis de ikke var militære selv kunne de være medlemmer i hemmlige selskaper med paramilitærisk organisasjon som for eksempel "Genyōsha" eller "den svarte drages selskap". Dette sammfunnsskiktet hadde vært avgjørende i gjenopprettelsen av keiserdømmet med keiseren som sentral maktperson og hadde stor innflytelse på keiserne. Dette førte til en favorisering av nasjonalistiske og militaristiske krefter over tid. Et rasistisk motiv med troen på den japanske rasens overlegenhet over andre asiatiske folkeslag var vanlig. En forestilling om "Yamato-damashii" 大和魂, «den japanske ånden» summerte opp holdningene som lå bak. Kontakt med fascistiske krefter fra Tyskland og Italia gav flere innflytelser i denne retningen, uten at man kunne kalle Japan fascistisk i europeisk forstand. Økonomisk krise og nasjonalistisk radikalisering. Den store krisen i verdensøkonomien etter børskrakket i 1929 traff også Japan hardt. Den påfølgende krisen gavnet likevel ikke venstresiden, men førte heller til en ytterlige radikalisering av nasjonalistiske krefter. Et stort internasjonalt tema på den tiden var nedrustning, som først og fremst omfattet antallet store skip som de største nasjonene kunne ha. Selv om Japan i 1922 var gått med på en fordelingsnøkkel som ikke forstyrret hegemoniet i det østlige Stillehavet, forsøkte men under senere reforhandlinger av avtalen å øke antallet skip Japan kunne bygge. Selv om man hadde lykkes med det delvis under Flåtekonferansen i London 1930 ble resultatet tolket som ugunstig i hjemlandet. Som følge av det ble premierministeren Hamaguchi Osachi skutt av en ultranasjonalist 14. november og døde av skadene året etter. I tillegg invaderte militæret uten parlamentets eller regjeringens velsignelse restene av Mandsjuria og etablere området som et japansk lydrike. Som svar på den internasjonale kritikken på denne aggressive oppførselen trakk Japan seg fra Folkeforbundet i 1931. Dette isolerte landet internasjonalt, men politikken var veldig populær i landet. Man anså militæret som fanebærere for det ekte Japan og ikke partipolitikken og parlamentet. Japan var blitt en militærstat. Militærstaten. I perioden 1932-36 ble landet regjert av admiraler. Selv disse ble av noen oppfattet som ikke radikale nok, noe som ble veldig klart i kuppforsøket 26. februar 1936, da unge ultranasjonalistiske offiserer prøvde på drepe hele regjeringen. Tre sentrale ministere måtte bøte med livet og flere andre slapp såvidt unna. Dette kuppforsøket endte først når keiseren erklærte det for illegal. En idé som vokste seg sterk i Japan på denne tiden var den om en "Storøstasiatisk velferdssfære". I praksis en østasiatisk fellesskap under japansk ledelse ment som en opposisjon mot Europa og USA. Ideen hadde ingen støtte i andre asiatiske land og den brutale forakt for menneskerettigheter som preget japansk fremferd i deler av de okkuperte områdene inviterte heller ikke til det. Eksempelvis kan det trekkes frem eksperimenter som "Enhet 731", del av «de tre alles politi» (stod for drep alle, brenn alle, plyndre alle) som utførte eksperimenter på fangne med biologiske og kjemiske våpen. Andre verdenskrig (1937–1945). Vanligvis blir Japans angrep på Pearl Harbour regnet som begynnelsen av den andre verdenskrigen i Østasia, men Japan var i kontinuerlig krig fra angrepet på Kina i 1937 og Pearl Harbour var på sett og vis en eskalasjon. Den andre kinesisk-japanske krig. Den japanske okkupasjonen av Kina På 7. juli 1937 brukte det japanske militæret et påstått kinesisk angrep for å starte en invasjon. Kina lo i borgerkrig mellom kommunistene under Mao Zedong og Kuomintang under Chiang Kai-shek. Japans moderne, teknologisk avanserte og veltrente hær var veldig overlegent begge sidene. Man jobbet seg sørover og tok kontrollen over alle viktige kystbyer som Shanghai, Nanjing og den sørlige delen av Shanxi. De to borgerkrigsstyrkene trakk seg tilbak innlands, men fortsatte kampen. Under invasjone ble spesielt Nanjingmassakren beryktet, der det er antatt at mellom 200-400.000 sivilister og krigsfanger ble drept av Japanerne. Pearl Harbour og japansk offensiv. Etter erobringen av de viktigste kinesiske byer i 1937/38 var Japan den klart dominerende makten i regionen. Denne agressionen svarte USA på med en handelsembargo. Utviklingen tilspisset seg og førte til angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 og Japans entré i den andre verdenskrig for alvor. Japan trakk fordeler av erobringene i Kina og kunne derav ekspandere sin innflytelse i Sydøst-Asia, slik at til og med Australia ble truet. For å oppnå denne posisjonen brukte de japanske styrkene til dels svært brutale metoder. Allierte på offensiven: Island Hopping. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki var et vendepunkt i Japans historie. Japan hersket over Filippinene, Ny-Guinea, Burma, Indonesia, som sammen med utallige øygrupper dannet en oljerik koloni. Først i juni 1942 ved slaget om Midway snudde vinden for japanerne. Den japanske marinen tapte blant annet fire hangarskip og i august 1942 tapte Japan ved Guadalcanal ett viktig slag. Den keiserlige armé var vidt fordelt utover riket, men deres forsyninger var svært sårbare ovenfor angrep av ubåter. Arméen holdt seg i god stand frem til 1944, men med økende inntog av tropper fra den europeiske slagmarken ble de alliertes motoffensiv enda mer markert. Sydøst-Asia ble gradvis befridd gjennom en rekke operasjoner, som ble kjent som «Island Hopping». Slik beveget de amerikanske stridskreftene stadig nærmere de japanske hovedøyene. Atombombene. Til tross for bitter motstand ved slaget om Iwo Jima og Okinawa feilet de viktigste forsvarsstillingene til Japan. Selv om dette håpløse militære grunnlaget var destruerende for Japans utsikter valgte de å ikke kapitulere. Noe senere ble de omstridte bombene over Hiroshima og Nagasaki sluppet den (6. og 9. august 1945). Sovjetunionen erklærte Japan krig den 8. august 1945. Disse hendelsene var avgjørende for Japans kapitulasjon, som ble kunngjort av keiser Hirohito den 15. august i en radiotale. Det var første gang Japanerne hørte sin keisers stemme. Tiden etter den andre verdenskrigen. Etter kapitulasjonen oppløste USA det japanske keiserdømmet. I den nye grunnloven forble Japan likevel et monarki, men med kun seremonielle rettigheter til Tennōen. I rettssakene mot den japanske krigsregjerningen ble flere dødsdommer felt, blant annet mot premierministeren Tojo Hideki. Hele keiserfamilien ble imidlertid unntatt fra straffeforfølgelse. Omregning Shōwa-år og gregoriansk kalender. Japanske kalendere regnes etter år i keiserens regjeringstid. Erich Siebert. Erich Siebert (født 7. mai 1910, død 1947) var en tysk bryter, som konkurrerte i vektklassen lett tungvekt. Ett av Sieberts største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Henrik Skara Heen. Henrik Skara Heen er en norsk ishockeyspiller som spiller for Furuset Ishockey i norsk 1. divisjon. Han har tidligere spilt i Lørenskog, Vålerenga, Lillehammer, Frisk Asker og Manglerud/ Star. Han har aldersbestemte landskamper. Andrés de la Garma. Andrés de la Garma (født 11. mars 1988) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har de la Garma spilt for San Jerónimo. Kurt Hornfischer. Kurt Hornfischer (født 1. februar 1910, død 18. januar 1958) var en tysk bryter, som konkurrerte i vektklassen tungvekt. Ett av Hornfischers største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Luis David González. Luis David González (født 7. oktober 1988) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Teotihuacan Priests og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har González spilt for Galerías Reforma og Metepec. Ture Andersson. Ture Andersson (født 27. april 1907, død 20. januar 1976) var en svensk bryter, som konkurrerte i vektklassen weltermvekt. Ett av Anderssons største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Vusimuzi Make. Vusimuzi (Vusi) Linda Make (født 1931 i Boksburg, Gauteng, død 15. april 2006 i Pretoria) var en Sør-Afrikansk menneskerettighetsforkjemper og advokat. Han var gift med den amerikanske forfatter og poeten Maya Angelou fra 1960 til 1963. De bodde sammen i Kairo i Egypt. Make var professor ved University of Liberia i Monrovia i Liberia i perioden 1968 til 1974. Make var av Xhosa-folket. Pan Africanist Congress. Da Potlako Leballo gikk av som formann for Pan Africanist Congress (PAC) i 1979 ble han overtatt av et råd sammensatt av David Sibeko, Ellias Ntloedibe og Make. Etter en periode på noen måneder ble Make sittende som formann alene. Han gikk av som formann januar 1981 for å slippe til John Nyathi Pokela, som kom fra et fengselsopphold på Robben Island. Under Pokela satt Make som vara til formannsvervet i PAC.. Make døde 15 april 2006 in Pretoria, og etterlot seg kona Alma Liziwe Make og datteren Titise. Henri Cochet. Brugnon og Cochet (t.h.) Wimbledon, 1930 Henri Jean Cochet (født 14. desember 1901 i Lyon, død 1. april 1987) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cochet vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i singleturneringen bak Vincent Richards fra USA. Sammen med Jacques Brugnon kom han også på andre plass i doubleturneringen for menn. De tapte finalen til Francis Hunter / Vincent Richards fra USA. Cochet var en av «De fire musketerer» som dominerte amatørtennisen på 1920- og første delen av 1930-tallet. Han vant sju Grand Slam-turneringer i single, fem i double sammen med Jacques Brugnon og tre i mixeddouble sammen med Eileen Bennett. Oscar Rubio. Oscar Rubio (født 31. desember 1988) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Rubio spilt for Lomas Verdes. Valsehjort. Valsehjort ("Sinodendron cylindricum") er en svart bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den lever i løvskog og er en av familiens vanligste arter, likevel ikke spesielt hyppig forekommende. Utseende. Hunnen mangler hornet i pannen En middelsstor (12-16 millimeter), sylindrisk, svart bille. Som vanlig for hjortebiller er det tydelig forskjell på kjønnene. Hannen har et kraftig, krumt horn i pannen, og pronotum har et blankt felt i midten, mens hunnen mangler horn i pannen og pronotum er jevnt skulpturert og noe matt. Antennene er forholdsvis korte, bredere hos hannen enn hos hunnen. Kjevene er ganske korte (til hjortebille å være). Pronotum har en vid, rund, kraftig punktert grop i midten foran, midt på er det et spydlignende fremspring fra kanten av gropa. Dekkvingene har kraftige punktrekker. Levevis. Larvene utvikler seg i morken ved av løvtrær, særlig bøk men også bjørk. Larveutviklingen tar tre år. Arten er ikke vanlig men trolig likevel av de vanligste hjortebillene. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt de østligste delene. Joseph Schleimer. Joseph Schleimer (født 31. mai 1909, død 23. november 1988) var en canadisk bryter, som konkurrerte i vektklassen mellomvekt. Ett av Schleimers største internasjonale resultat var en gullmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Bailys perler. Bailys perler er et fenomen som oppstår rett før og etter en total solformørkelse. Det som skjer rett før og etter er at sollyset kun trenger frem i månens daler, men blir hindret av fjellene ved den ujevne kantet. Resultatet blir et glitrende perleband av sollys ved kanten av månen. Fenomenet ble oppdaget av den britiske astronomen Francis Baily i 1836. Andrés Valenzuela. Andrés Valenzuela (født 13. september 1989) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Valenzuela spilt for Galerias Reforma. József Palotás. József Palotás (født 14. mai 1911, død 16. november 1957) var en ungarsk bryter, som konkurrerte i vektklassen mellomvekt. Ett av Palotás største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Ander Barberena. Ander Barberena (født 8. november 1989) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Barberena spilt for San Jerónimo. Héctor Carrero. Héctor Carrero (født 3. april 1991) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Teotihuacan Priests og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Carrero spilt for Lomas Verdes og Galerías Reforma. Pierre Coppieters. Pierre Coppieters (født 24. juni 1907, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller. Ett av Coppieters største internasjonale resultat var en bronsemedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Manuel Escandón. Manuel Escandón (født 28. juli 1991) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Teotihuacan Priests og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Escandón spilt for Lomas Verdes. Óscar Flores. Óscar Flores (født 22. april 1992) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Flores spilt for San Jerónimo. Christian Smithers. Christian Smithers (født 3. august 1992) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Mexico Mayan Astronomers og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Smithers spilt for San Jerónimo. J2000.0. J2000.0 er en epoke som benyttes innen astronomien. Desimalen 0 betyr at det refereres til begynnelsen av året. Den er den eksakte julianske dagen 2451545.0 TT, eller 12.00 den 1. januar 2000. Dette tilsvarer 1. januar 2000 11.58.55,816 UTC. Etter som stjernenes rektascensjon og deklinasjon endres konstant på grunn av jordaksens presesjon (og for nærliggende stjerner også egenbevegelsen) spesifiserer astronomer alltid en posisjonsbestemmelse med en spesifikk epoke. Den tidligere epoken i allment bruk var B1950.0-epoken. Jesús Najera. Jesús Najera (født 17. september 1992) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Fransisco Padilla. Fransisco Padilla (født 7. mars 1993) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Zapotec Totems og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Padilla spilt for San Jerónimo. Jacques Brugnon. Brugnon (t.v.) og Cochet Wimbledon, 1930 Jacques «Toto» Brugnon (født 11. mai 1895 i Paris, død 20. mars 1978 i Paris) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Brugnon vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1924 i Paris. Sammen med Henri Cochet kom han også på andre plass i doubleturneringen for menn. De tapte finalen til Francis Hunter / Vincent Richards fra USA. Brugnon var en av «De fire musketerer» som dominerte amatørtennisen på 1920- og første delen av 1930-tallet. Han vant tolv Grand Slam-turneringer i double, hvorav to i mixeddouble sammen med Suzanne Lenglen. El Cuero. El Cuero er et norsk rockeband fra Kristiansund. De spiller hovedsakelig egenprodusert Americana-rock, og har sluppet tre albumer pr. november 2011. Deres nyeste album, "From Mountains to Sand", gikk inn på 1. plass på den norske iTunes albumlista to dager etter den ble sluppet. Gruppa er også Egil Hegerbergs backing band. "El Cuero" og "A Glimmer Of Hope". Gruppa ble startet av brødrene Håvard og Brynjar Takle Ohr i Oslo i 2005, sammen med Øyvind Blomstrøm og Tommy Reite. Før bandet ble startet hadde Ohr-brødrene spilt i flere band sammen i Kristiansund. Etter å ha livnært seg som musikere i mange år, entret de studio i 2005 for å spille inn sin selvtitulerte debutplate. Denne ble produsert av Ole Petter Andreassen. Den ble sluppet 13. august 2007 og fikk meget gode kritikker av musikkpressen. Med på platen medvirket også Ingrid Olava. Bandet turnerte Norge helt til de nok en gang entret studio i februar 2008 for å spille inn sitt andre album, "A Glimmer of Hope", denne gangen med Lars Håvard Haugen som produsent. Ingrid Olava gjestet også på dette albumet, sammen med bl a Lars Christian Narum på hammondorgel. Albumet ble sluppet 6. oktober 2008 til overveldende positive kritikker fra norsk musikkpresse, og bandet dro ut på en ekstensiv turnè for å støtte opp under albumet. De ble snart en svært populær og ettertraktet live-attraksjon, og høstet lovord fra både kritikere og medartister. "From Mountains To Sand". I 2010 annonserte El Cuero at de hadde returnert til studio for å spille inn sitt tredje album, med planer om plateslipp i 2011. Også denne gangen ble platen produsert av Lars Håvard Haugen, og spilt inn i Velvet Recording i Spydeberg med tekniker Lars Volsdal. Denne gangen gikk bandet bort fra å spille inn materiale mer eller mindre live (slik de gjorde på de to første platene), men valgte heller en mer konvensjonell måte å spille inn platen på. Dette har forandret lydbildet til bandet noe, og forandret måten å tenke på. Denne gangen hadde de også en del gjester på platen, bl a Mikael Lindqvist og Frank Hammersland. Lindqvist har også fungert som en del av liveoppsetningen til El Cuero den siste tiden. Platen er mixet av Grammyvinner David Bianco som har jobbet med Bob Dylan, AC/DC og Ozzy Osbourne, og mastret av Eddie Schreyer. Albumet, "From Mountains To Sand" ble sluppet 27. mai 2011, med låten «Footprints» som første single. Også denne platen har fått strålende kritikker i landsdekkende media. I forbindelse med platen har bandet også sluppet en webdokumentar i flere deler. El Cuero (2007). Brynjar Takle Ohr: Gitar, vokal, piano, munnspill Øyvind Blomstrøm: Gitar, vokal, pedal steel, orgel, piano Ole Petter Andreassen: Tekniker, mikser, produsent A Glimmer Of Hope (2008). Brynjar Takle Ohr: Gitar, vokal, piano Håvard Takle Ohr: Trommer, vokal, perkusjon Øyvind Blomstrøm: Gitar, vokal, pedal steel, piano, perkusjon Blåhjort. Blåhjorter ("Platycerus" spp.) er en slekt av biller som tilhører familien hjortebiller (Lucanidae). Det finnes to arter i Norge som kan kjennes på sin metalliske farge. Larvene utvikler seg i morken ved. Utseende. Blåhjorter (artene "Platycerus caprea" og "P. caraboides") er to forholdsvis små (9 – 16 mm), blålig eller grønnlig metallglinsende arter. Kroppen er litt flattrykt. Kroppen er fint og litt spredt punktert. Hodet er firkantet, bredere enn langt. Kjevene er ikke like store som hos mange andre hjortebiller men fortsatt påfallende. Dekkvingene har fine lengdestriper. Artene er litt vanskelige å skille men det er visse forskjeller i formen på hannens kjever i tillegg til kjønnsorganene. Levevis. Larvene utvikler seg i råtnende trevirke av ulike løvtrær. Utbredelse. "Platycerus caraboides" er relativt vanlig over mye av Norge, "Platycerus caprea" finnes bare på Sør-Østlandet. Hermundur sigmunnson. Hermundur Sigmundson er en islandsk håndballspiller. Han spilte tidligere på det islandske landslaget, men en skade i foten satte en stopper for karrieren hans. Glenn Carl Walter Svendsen. Glenn Carl Walter Svendsen (født 20. juni 1991 i Hamar) er en svensk ishockeyspiller. Fra og med 2010 spiller han back for Furuset Ishockey. Moderklubben hans er Västerås IK. Han ble hentet inn for å forsterke Furusets a-lag i starten av sesongen 2010/2011 og fikk sin debut borte mot Gjøvik hockey med scoring. Cloud. "Cloud" er et puzzle utviklet av et team med studenter fra University of Southern Californias (USC) Interactive Media Program. Spillets handling er bygd rundt en gutt som som drømmmer om å fly mens han sover i en seng på sykehuset. Konseptet var delvis hentet fra sjefsdesigneren Jenova Chens barndom, da han ofte var innlagt for astma, og dagdrømte da han lå alene på rommet. Ved å spille gutten på sykehuset, vil spilleren fly gjennom en drømmeverden og forme og flytte på skyer for å løse oppgaver i spillet. Utviklingsteamet påbegynte utviklingen av "Cloud" i januar 2005 med 20 000 USD i støtte fra USC, spillet ble lansert da det ble lagt ut for gratis nedlastning oktober samme år. I løpet av juli 2006 hadde siden for nedlasting hatt millioner av treff, og spillet hadde blitt lastet ned 600 000 ganger. "Cloud" vant prisen for Best Student Philosophy award ved Slamdance Guerrilla Games Competition, og en studentpris ved Independent Games Festival samme år. Spillet ble vel mottatt av anmeldere, som begrunnet høy score med spillets grafikk, musikk og beroligende atmosfære. Chen og Kellee Santiago, som også deltok under utviklingen av "Cloud", gikk videre og startet sammen spillstudioet Thatgamecompany, som vurderer en kommersielt utgitt remake av spillet. Optisk vindu. thumb Det optiske vinduet er et uttrykk for den delen av det elektromagnetiske spekteret som kan passere gjennom et visst materie – innen astronomien refereres vanligvis en planets, oftest jordens, atmosfære, mens det innen medisin ofte refereres til kroppens vev. Det kalles for optisk fordi det handler om det for menneskeøyet synlige lyset, med bølgelengder mellom 400 og 700 nanometer). Astronomisk optisk vindu. Største delen av den elektromagnetiske energien fra solen og andre utenomjordiske kilder når aldri jordoverflaten, men absorberers av atmosfæren. Det finnes også et tilsvarende radiovindu for frekvenser i radiospekteret. Medisinsk optisk vindu. Det optiske vinduet for levende kroppsvev er ca. mellom bølgelengdene 650 og  nanometer. Ved kortere bølgelengder absorberes strålingen av hemoglobinet i blodet, mens vann absorberer de kortere bølgelengdene i det infrarøde området. Sebastián Ortega. Sebastián Ortega (født 13. juni 1987) er en meksikansk ishockeyspiller. Han har siden 2010 spilt for Aztec Eagle Warriors og han deltar i Mexicos herrelandslag i ishockey. Tidligere har Ortega spilt for San Jeronimo. Platycerus caraboides. "Platycerus caraboides" er en bille som tilhører familien hjortebiller (Lucanidae). Det finnes to arter i slekten "Platycerus" i Norge som kan kjennes på sin metalliske farge. Larvene utvikler seg i morken ved. Utseende. "Platycerus caraboides" er en forholdsvis liten (9 – 13 mm), blålig eller grønnlig metallglinsende art. Kroppen er litt flattrykt, og fint og litt spredt punktert. Hodet er firkantet, bredere enn langt. Kjevene er ikke like store som hos mange andre hjortebiller men fortsatt påfallende. Dekkvingene har fine lengdestriper. Fra den beslektede arten "Platycerus caprea" kjennes den på litt mindre kroppsstørrelse, den er også litt mer tettbygd, og hannens kjever er litt mindre: de når ikke ut til antennefestet på sidene. Levevis. Larvene utvikler seg i råtnende trevirke av ulike løvtrær. Utbredelse. "Platycerus caraboides" er utbredt i Nord-Afrika og det meste av Europa bortsett fra lengst i nord. Den er relativt vanlig over mye av Norge. Platycerus caprea. "Platycerus caprea" er en bille som tilhører familien hjortebiller (Lucanidae). Det finnes to arter i slekten "Platycerus" i Norge som kan kjennes på sin metalliske farge. Larvene utvikler seg i morken ved. Utseende. "Platycerus caraboides" er en middelsstor (13-15 millimeter), blålig eller grønnlig metallglinsende art. Kroppen er litt flattrykt, og fint og litt spredt punktert. Hodet er firkantet, bredere enn langt. Kjevene er ikke like store som hos mange andre hjortebiller men fortsatt påfallende. Dekkvingene har fine lengdestriper. Fra den beslektede arten "Platycerus caraboides" kjennes den på litt større kroppsstørrelse, den er også litt mer langstrakt, og hannens kjever er litt støre: de når ut til antennefestet på sidene. Levevis. Larvene utvikler seg i råtnende trevirke av ulike løvtrær. Utbredelse. "Platycerus caprea" er utbredt i Europa bortsett fra lengst i nord. I Norge er den bare funnet på Sør-Østlandet. Barlowlinse. En barlowlinse er en divergerende linse som i praksis øker blenderet hos et optisk system. Den er oppkalt etter sin oppfinner, den engelske ingeniøren Peter Barlow. Innen astronomi brukes barlowlinser umiddelbart foran okularet for å minske brennvidden. Ettersom et teleskops forstørrelse er lik som teleskopets brennvidde delt med okularets brennvidde, blir nettoeffekten at bildet forstørret. Av denne grunnen klassifiseres astronomiske barlowlinser etter den forstørrelsen de gir. De vanligste barlowlinsene forstørrer 2x, men det finnes også de som forstørrer 3x eller som har en justerbar forstørrelse. Medaljefordeling under Sommer-OL 1936. Medaljefordeling under Sommer-OL 1936 inneholder den fullstendige medaljefordelingen under Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Totalt 32 nasjoner tok medaljer under lekene, flest ved Tyskland. Liste over filmregissører fra Italia. Det følgende er en liste over filmregissører fra Italia. For en liste over skuespillere og skuespillerinner, se: Liste over italienske skuespillere og Liste over italienske skuespillere. Referanser. * Italia Aesalus scarabaeoides. "Aesalus scarabaeoides" er en bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den lever i løvskog. Arten er den minste av hjortebillene som forekommer i Norden og den eneste representanten for underfamilien Aesalinae. Den er funnet i Sverige, men ikke i Norge. Utseende. En ganske liten (5-7 millimeter), bred, svartbrun hjortebille. Kroppen er tett punktert og matt, kjevene ikke spesielt store. Arten kan ikke forveksles med noen andre hjortebiller som forekommer i Norden, men kan overflatisk ligne på visse knokkelbiller (Trogidae) og gjødselbiller (Scarabaeinae). Den kjennes lett fra disse på de lengre og slankere antennene, typisk for hjortebiller. Levevis. Larven utvikler seg i råtne stubber av eik, sjeldnere bøk. Larveutviklingen tar trolig tre år. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norden er den bare funnet i Sverige. Lagunetåken. Lagunetåken, NGC 6523, eller M8, er en stor diffus tåke (emisjonståke) i stjernebildet Skytten (Sagittarius). Den ligger på ca.  lysårs avstand fra jorden og har en diameter på ca. 130 lysår. Observasjoner av strålingen fra tåken tyder på at en intensiv stjernedannelse pågår i visse deler av den. Lagunetåken ble oppdaget av Guillaume Le Gentil i 1747. Karl Johan-kvartalet. Paleets fasade mot Karl Johans gate Karl Johan-kvartalet er et kvartal i Oslo sentrum, avgrensa av Karl Johans gate, Rosenkrantz' gate, Kristian IVs gate og Universitetsgata. Betegnelsen benyttes særlig om bygningene langs Karl Johan med front mot Eidsvolls plass. Kvartalets historie går tilbake til rundt 1840, da de første boligene blei bygd her. Etter hvert overtok forretninger, restauranter og kulturetablissementer, og i dag er det kjøpesenteret Paleet og Det Norske Teatrets bygg som preger kvartalet. I lange perioder har byggestilen og stadig nye planer for kvartalet vært et hett debatt-tema både blant lekfolk og blant arkitekter, planleggere og politikere. Omfang. I nabokvartalene ligger blant annet parkanlegget Eidsvolls plass (Spikersuppa), Universitetsbygningene, Grand Hotel og Hotel Bristol. Kvartalet måler omtrent 160 x 140 meter, altså drøyt 22000 kvadratmeter på bakkeplan. Kvartalets bygninger. Beskrivelsen nedafor er i rekkefølge fra Karl Johans gate 33 og rundt kvartalet. Til Karl Johans gate. Se også historieavsnitta lenger ned i artikkelen for mer omtale av disse gårdene. Nr. 33: Magnus-gården (etter byggherren kolonialkjøpmann Christian Semb Magnus), 1899, arkitekt Ove Ekman. Kjøpmann Magnus hadde kolonial- og vinforretning her og i ei tidligere trebygning på stedet. I denne var også Søstrene Larsens Privathotell. Dette er næringer som også i nyere tid har prega bygget, hovedsakelig gjennom Oluf Lorentzens kolonialforretning og Hotell Karl Johan (som het Hotel Nobel fra 1904 til 1995). Winge Reisebureau holdt til her fra starten i 1936. Nr. 35: Seinklassisistisk gård i tre etasjer fra 1867, arkitekt Jacob Nordan. Hotell Belvedere holdt lenge til her. Nå servering i første etasje (TGI Friday's). Bakgården har romma diorama-lokaler, Blomqvist Kunsthandel og fra 1915 kinoen Victoria Teater. Kinoen, som i mange år også husa billettsalget Kinosentralen, blei nedlagt i 1983, og lokalene er seinere benytta som teater og kabaretscene. Fra 2008 holder Nasjonal jazzscene til her. Både Bennetts Reisebureau (fra 1897 til 1983) og seinere konkurrenten Winge har hatt kontorer her. Nr. 37: Thorvald Meyers boligpalé, 1867, arkitekt Wilhelm von Hanno. Etter Meyers død blei bygninga overtatt av Oslo Handelsstands Forening. Under andre verdenskrig var restauranten "Deutsches Haus" her, og seinere har det vært flere serveringssteder i bygget, for tida en tilhørende Egon-kjeden. På 1980-tallet var det planer om å etablere Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum i gården. Bygget er i tre etasjer, men likevel noe høyere enn den fire etasjers naboen. Stilen er tidlig nyrenessanse. Bakbygget, som blant annet inneholdt Handelsstandens festsal, blei revet i samband med endringene på 1980-tallet. Nr. 39: Seinklassisistisk fasade i pussa tegl fra 1844, arkitekt Thøger Binneballe. Dette var av de første bygningene i hovedstaden med fire etasjer. I bakbygninga her lå fra 1914 Carl Johan Teatret. Det var opprinnelig kino, men fra 1931 teater under ulike navn, så igjen kino fra 1952 til riving i 1982. Av forretninger i gården bør Norsk Musikkforlag nevnes. Nr. 41–43: Fasadene (støpte betongelementer) kopiert etter et bygg fra ca 1845, arkitekt Asmus Lenschow. Seinklassistisk stil med front i pussa tegl. I bakgården til nummer 41 lå kinoen Palassteatret fra 1914 til 1982, og før det Theatre Amusant fra 1904. Kinoen var i mange år fast visningssted for Filmavisen. I en annen bakgård (41b) lå Bloms restaurant fra 1895 til riving i 1982. H. Aschehougs bokhandel lå i nummer 43 fra 1872 til den i 1928 blei overtatt av Johan Grundt Tanum. Tanums bokhandel holder fortsatt til i bygget. Nr. 37–43: Kjøpesenteret Paleet, åpna 1990 i nybygg bak fasadene, arkitekt Viksjøs arkitektkontor. Tre glassoverbygde gårdsrom og kontorblokk i åtte etasjer. Nr. 45: Groschgården (etter Christian Grosch, som eide gården som stod her tidligere), 1897, arkitekt Bernhard Steckmest. Av etablissementer som har holdt til her er Hotel Westminister, Nils Hauffs bokhandel (kjent for å ha satt opp skiltet «Stengt på grunn av glede» ved andre verdenskrigs slutt), plate- og noteforretningen Musikkhuset, isbaren Studenten og Hard Rock Cafe. Til Universitetsgata. Nr. 26: Forsamlingshus fra 1871, arkitekt Emil Victor Langlet, oppført for Det Norske Studentersamfund. Festsalen var ferdig allerede til Universitets 50-årsjubileum i 1861. Opprinnelig to etasjer på høy kjeller. Fra 1879 til 1894 holdt Deichmanske bibliotek til i loftetasjen. I 1889 hadde Edvard Munch utstilling i gården, noe som regnes som norsk kunsthistories første separatutstilling. Studentersamfundet solgte bygget i 1918, og det blei året etter påbygd til tre etasjer pluss en ekstra etasje bak mansardtaket; arkitektene August Nielsen og Harald Sund. Fra 1921 til 1925 holdt teateret Mayol til i bygninga, og Per Aabel hadde sin debut her i 1921. Kirsten Flagstad hadde også ei rekke strålende opptredener på scenen i nummer 26. I nyere tid har tallrike private teaterselskaper benytta huset, og det går fra 1990 under betegnelsen Dizzie showteater. Her har også opp gjennom åra vært mange kjente serveringssteder, blant annet Humlen/Humla, Ribo, Studio 26, Down Town, Chez Bendriss, Barock, Last Train – og under andre verdenskrig – den tyskdrevne Löwenbräu. Nr. 22–24: 1862, arkitekt/byggmester Hans Kaas. Treetasjers gårder i seinklassistisk stil med strengt symmetrisk oppbygning. Opprinnelig boliger, men utover på 1900-tallet forretninger og kontorer. Edvard Munch hadde atelier her på slutten av 1890-åra. Nå bokhandel (Norli) i første og andre etasje. Nr. 20: 1864, arkitekt/byggmester Hans Kaas. Treetasjers gård på hjørnet av Kristian IVs gate. Markert inngangsparti mot Universitetsgata med forhøya takparti og bua vinduer. Opprinnelig boliger, eid av Kaas (og seinere hans enke). Fra 1911 eid av Norske Studenters Kristelige Forbund, som har kontorer og forsamlingslokaler i bygget. Gården blei ombygd innvendig i 1916; arkitekter August Nielsen og Harald Sund. Til Kristian IVs gate. Nr. 12: Tre etasjers bygning, 1865, arkitekt/byggmester Hans Kaas. På 2000-tallet serveringssteder som Galleriet, Sirkus, Kharma og Icebar. Nr. 4–10: Det Norske Teatret, innvia 1985, Arkitektkontoret 4B. Tidligere blant annet Eventyrgården (også kalt «Jernhuset») (nr. 8–10), 1873, arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Her holdt blant annet Christiania Tekniske Skole (1873–89), Deichmanske bibliotek (1894–1933) og Mekaniske Verksteders Landsforening (fra 1933) til. I nummer 6 holdt Christiania Turnforening til 1857–1901. Til Rosenkrantz' gate. Nr. 7: Håndverkeren, 1847, arkitekt Johan Henrik Nebelong, pusset tegl med stiltrekk av florentinsk renessanse. Fløyen mot Kristian IVs gate blei tilføyd i 1905, og huset blei påbygd fra tre til fem etasjer i 1919. Det blei opprinnelig oppført for Nissens Latin- og Realskole, som holdt til her til sist på 1860-tallet. I 1882 blei det overtatt av Christiania Haandværks- og Industriforening. Flere skoler har holdt til her, blant annet Oslo Handelsgymnasium og Den militære Høiskole. Videre har ei rekke næringsforeninger hatt sine kontorer her, for eksempel Norsk Arbeidsgiverforening. I dag har diverse håndverkerforeninger og Polyteknisk forening tilhold i bygget. Det er dessuten konferansesenter, med saler dekorert av Per Krohg og Alf Rolfsen. I første etasje holder resaturanten Håndverkeren til. Nr. 9: Et nyere kontorbygg som har forbindelse med Det Norske Teatrets bygg. Her holder den private legevakta Oslo Akutten til. Nr. 11: Ei femetasjers eldre bygning. Siemens hadde sitt norske hovedkontor her fra 1898 til 1969. Fra rundt 1987 har det vært en lang rad utesteder i bygget, blant annet diskotekene Kreml og Snorre og jazzpuben Original Nilsen. Den siste stengte i 2006, hvoretter det har vært polutsalg i første etasje. Utestedet HeadOn lå i kjelleren fra 1992 til 2002. Oppover i etasjene er det kontorer samt lesesaler for Universitetet. Indre gårder. I tillegg til at det har vært bakbygninger i de opprinnelige gårdene, var det tidligere regulert tomter langs den planlagte tverrgata gjennom kvartalet (Tordenskiolds gates forlengelse). Disse hadde adresser Karl Johans gate 39b og 43b, Kristian IVs gate 8b og Rosenkrantz' gate 9b. På disse tomtene var det i all hovedsak bruksbygninger, ikke boliger. Kristian IVs gate 8b hadde et større verksted for rørlegger C. Blunck, mens Rosenkrantz' gate 9b hadde en toetasjers stall for opptil 52 hester, bygd for dyrlege Nyquist i 1892 (arkitekt Harald Olsen). Områdets tidlige historie. Området der Karl Johan-kvartalet ligger, var på begynnelsen av 1800-tallet «et stykke ute på landet» sett fra Christianias bymessige bebyggelse. Da unionskongen Karl Johan valgte ut ei tomt godt i utkanten av byen til sitt norske slott (grunnstein 1825, ferdig 1848), blei det imidlertid nødvendig også å anlegge en representativ atkomst dit. I 1826 blei det oppnevnt en egen komite for dette prosjektet med slottsarkitekt Hans Ditlev Linstow som sakkyndig. Komiteen vurderte flere alternativer, blant annet ei skrågate mot Akerselva og over til Gamlebyen. En endte imidlertid opp med ei gate i akse med Slottets midtparti. 28. oktober 1836 godkjente Stortinget planen, og året etter kom arbeidet i gang med det som den første tida hadde navna "Drammensveien" og "Slotsveien". I 1852, åtte år etter kongens død, fikk den så navnet "Carl Johans Gade". I 1838 presenterte Linstow et storslagent forslag til utbygging av området. Det vi i dag kjenner som Abelhaugen og Nisseberget, skulle nivelleres bort, og ny bebyggelse skulle anlegges langt opp mot Slottet. Rundt den da tenkte slottsplassen skulle det reises ei rekke offentlige bygg: Universitetet, Stortinget, Høyesterett, et kunstmuseum og en teknisk skole. Lenger nedover gata tenkte Linstow seg boliger for byens øvre sjikt. Linstows plan omfatta også kvartala nord for Karl Johans gate, og i denne inngikk ei diagonal gate i rett linje fra Slottet til Hammersborg. Planen hadde forbilder i barokkens storstilte slotts- og parkanlegg med den eneveldige kongens residens i sentrum og gater strålende ut i alle retninger, slik at slottet demonstrativt beherska omgivelsene. Men i første omgang var det bare den korte strekninga fra Slottsparken til Pilestredet som under navnet "Ny Slotsgade" blei stukket ut i 1841 over den store "Ruuseløkken" og løkka "Vendom", som allerede var innkjøpt av staten i forbindelse med slottsanlegget. Strekninga videre nord for Pilestredet måtte vente – der var grunnen privat. Diagonalgata var tenkt å ende i et fondmotiv på Hammersborg, kanskje ei kirke. Kong Oscar I var gift med dronning Josephine av Leuchtenberg (de Beauharnais), som var katolikk. Hun engasjerte seg for å få reist ei katolsk kirke i Christiania, den første etter reformasjonen. Hammersborg blei valgt til tomt, høyt og dominerende i bybildet – og for enden av Ny Slotsgade. Dermed ville den forbinde kongens slott med dronningas kirke, og hun ville kunne nyte synet av «si» kirke fra slottsbalkongen. Da kirka stod ferdig i 1856 etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno, fikk den navn etter Olav den hellige. Tre år seinere lagde stadskonduktør Georg Andreas Bull reguleringsplanen for Meyerløkka, hvor en forlengelse av Linstows diagonalgate inngikk. Men han måtte brekke gatelinja og siktlinja mellom slott og kirke ved Pilestredet for å få den siste strekninga til å peke rett mot kirketårnet. St. Olav kirke fikk så i 1864 gi navn både til gata og til stjerneplassen som var midtpunktet i Bulls reguleringplan. Ei diagonalgate sørover kan ha vært påtenkt av Linstow, men blei ikke tegna inn på planen hans. Ideen å skape ei siktlinje mellom middelalderens og det nye Norges kongeslott blei første gang lansert i 1935 av arkitektene Ove Bang og Johan Ellefsen som et privat reguleringsforslag. Den blei realisert ved reguleringa av Pipervika i forbindelse med bygginga av Rådhuset – og fikk navnet Haakon VIIs gate. Linstow forutsatte altså bygninger på begge sider av Karl Johans gate. Det kvartalet som er hovedtema for denne artikkelen, var i planen delt i to ved at dagens Tordenskiolds gate fortsatte videre fra der den i dag stopper i Stortingsgata. Den første bebyggelsen. Karl Johan-kvartalet lå altså i utgangspunktet utenfor byen, i den såkalte Bymarka, som opprinnelig var felles beite- og slåtteland, men som etter hvert hadde blitt private løkker med sommerhus. Ruseløkka hadde sitt hovedhus omtrent der Nationaltheatret i dag ligger, Grünings løkke dekte blant annet dagens Eidsvolls plass, mens Tullinløkka den gang strekte seg ned mot den seinere Karl Johan. Bislettbekken rant åpent, og området var utprega landlig. Med bygginga av Slottet og anleggelsen av den nye gata skjedde det store forandringer i noe som blant annet Henrik Wergeland alt i 1838 omtalte som «amerikansk tempo». I løpet av første halvdel av 1840-tallet reiste det seg ei stolt husrekke i det kvartalet som her omtales. Dette var blant byens første leiegårder, i betydninga bygninger med flere boenheter beregna til utleie. De var også uvanlig høye, opptil fire etasjer, og de blei i stor grad bebodd av hovedstadens bedrestilte – mennesker som hadde tjenestefolk nok til at de ikke sjøl måtte bekymre seg for å bære vannet til topps. Ved folketellinga i 1865 hadde gårdrekka mot Karl Johan 241 beboere. Nærmere to tredeler var kvinner, noe som skyldtes et omfattende tjenerskap. Omtrent samtidig med dette blei nabokvartalene bebygd. Universitetet (nummer 47) blei oppført i perioden 1841–51, og i motsatt ende fikk professor Christen Heiberg i 1841 oppført nummer 31, der Grand Hotel blei etablert i 1874. Gårdene i Karl Johan-kvartalet hadde alle bakbygninger, i all hovedsak driftsbygninger som stall, vaskerom, toaletter, verksteder og lager. Det var imidlertid også boliger i en del av bakbygningene, og her bodde det folk av lavere stand; ifølge folketellinga i 1865 endatil to med understøttelse fra fattigkassa. Et særpreg ved hovedbygningene langs Karl Johan er at de ikke har gjenboere. På motsatt side av gata er det jo park, noe som slett ikke inngikk i Linstows symmetriske plan. Men gårdeierne valgte altså å sikre seg rom ved å kjøpe opp en del av Grünings løkke. Her blei det anlagt en park uten bebyggelse, men gjerne med «Monumenter, Fontainer, Pavilloner for Orchestre», dog «ingen Keglebane». I motsatt ende av kvartalet, på hjørnet mellom Rosenkrantz' gate og Kristian IVs gate, kunne Nissens Latin- og Realskole flytte inn i 1847. Dette var ei tre etasjer høy bygning, tegna av Johan Henrik Nebelong og beliggende i en stor hage. I bakbygninga var det gymnastikksal og leilighet for pedellen (vaktmesteren). Skolen blei nedlagt i 1874, og seinere overtatt av Christiania Haandværks- og Industrifoerning, som flere ganger har utvida og påbygd fram til den grandiose Håndverkeren, som i dag har adresse Rosenkrantz' gate 7. På nabotomta, Kristian IVs gate 6, blei i 1857 oppført Norges første turnhall for Christiania Turnforening (arkitekt Wilhelm von Hanno), som holdt til her fram til de fikk nye lokaler i St. Olavs gate. De neste tomtene lå ubebygd ei tid, inntil mechanicus Peter Joachim Christian Blunck kjøpte den i 1872. Året etter stod et stort kompleks klart på eiendommene Kristian IVs gate 8, 8b og 10, tegna av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Opprinnelig var det leiligheter ut mot gata, noe som tok slutt etter noen tiår. Gården, som stod her fram til den måtte vike for Det Norske Teatrets nybygg, gikk dels under betegnelsen Eventyrgården (etter Stephan Sindings dekorasjoner på fasaden), dels «Jerngården» (etter Mekaniske Verksteders Landsforbund, som flytta inn i 1917). I bakbygningene hadde Blunck sitt verksted, og de første årene holdt også Kristiania tekniske skole til her. Fra boliger til forretninger. Karl Johan blei raskt et populært strøk å promenere langs. Den staselige gata med uvanlig breie fortau, vakre hus, grøntområdet på Eidsvolls plass og Slottet som fondmotiv – alt dette bidrog til å trekke bysenteret oppover fra Kvadraturen. Strekninga gikk under navnet «Kurland», på grunn av alle de unge offiserene og kadettene som her gikk og gjorde kur til pikene. Men bortsett fra kolonialforretninga i Magnusgården (etablert i 1873) måtte en ennå i 1880 gå noen kvartaler «ned i byen» for å gjøre de nødvendige innkjøp. Dette skulle raskt endre seg. I løpet av de kommende tjue åra overtok butikker, hoteller, restauranter og kulturetablissementer det meste av plassen i gårdrekka mot Karl Johan – med unntak av Thorvald Meyers gård, som holdt stand som bolig fram til grossererens død i 1909. Et par teknologiske nyvinninger bidrog sterkt til dette. I siste halvdel av århundret fikk en jernbjelker og jernsøyler, som kunne bære etasjene over bedre. Dette gjorde det mulig med en ny type butikklokaler med ei åpnere planløsning. Samtidig kom speilglassrutene, som kunne settes inn mellom søyler i fasaden. Nå var det mulig å vise fram varene til de forbipasserende, og hva kunne være bedre i oppgangstider enn å presentere seg i byens fineste promenadegate? Den nye teknologien blei tatt i bruk da noen av gårdene i Karl Johan-kvartalet blei erstatta av nybygg, men også de fleste av de opprinnelige husa fikk etter hvert ombygde førsteetasjer. Oppover i etasjene blei det i flere av gårdene etablert hoteller. "Søstrene Larsens Hotel" var i drift i Magnusgården fra 1880-tallet, og ved århundreskiftet var det hotell i alle gårdene unntatt to. Mange av de store leilighetene hadde soverom på rekke og rad med en korridor på sida, noe som gjorde dem velegna også til hotelldrift. Ellers finner både tannleger og fotografer sin plass i kvartalet – og det blei etablert kontorer (blant annet for Indredepartementet). Restauranter kom det også, blant annet "Den Norske Kjælder" og "Carl Johan Café" i Groschgården. I 1886 starta vinhandler Blom en bodega samme sted. Denne blei kort tid etter flytta til nabogården og var et populært sted i godt over hundre år. To av gårdene i kvartalet, nummer 35 og 37, blei så skadd i brannen i 1867 at de måtte erstattes av nybygg. De neste totalutskiftingene kom med jobbetida på 1890-tallet. Da blei begge hjørnegårdene revet, og nye bygg kom opp, atskillig større og svært annerledes i stil. Tømmerbygget på nummer 33 blei skifta ut med ei massiv fireetasjers bygning i berlinerbarokk med fasade hogd i granitt (arkitekt Ove Ekman). I motsatt ende kom den nye Groschgården, tegna av Bernhard Steckmest, der blant annet Den norske husflidsforening flytta inn. Gården var i heile fem etasjer pluss en taketasje med arker. Stilen var ei blanding av renessanse og gotikk, noe som skilte seg kraftig fra Universitetet på andre sida av gata. Spesielt var det også med rødt som fasadefarge, sandstein mot Karl Johan, sement mot Universitetsgata. Disse nye gårdene var planlagt til forretninger, kontorer og hoteller. De blei utstyrt med elektrisk lys og heis. Den gamle typen klaskedoer måtte vike for tankklosetter – et framskritt for noen, men ikke for tømmerne. Flere gårder enn disse to ville nok blitt skifta ut, hadde det ikke vært for at byggebransjen i Kristiania i 1899 blei ramma av et kraftig krakk. I flere år var det full stopp i all bygging, og når økonomien sakte tok seg opp igjen utover i det nye hundreåret, var byggestilen en annen og tidsånden noe mer moderat. Resultatet på Karl Johan var blant annet to hjørnegårder som var betraktelig høyere enn de mellomliggende. Et annet resultat var at planene om en passasje gjennom kvartalet med et indre butikkområde ikke blei realisert. Kultur i bakgårdene. Det skjedde likevel endringer i kvartalets indre deler. Ettersom leieboerne flytta ut, blei det mindre bruk for staller og andre sekundærarealer. I ei før-elektrisk tid var det begrensa hva de lave og stort sett vindusløse bygningene kunne brukes til. Ulike forestillinger og utstillinger viste seg å være et godt alternativ. I 1888 blei det etablert et fast diorama-lokale i bakgården på nummer 41. Her kunne en se vakre norske landskap passere revy ved at digre malerier på rull blei sveiva forbi. Også beleiringa av Fredriksten, der Karl 12. falt, var et populært motiv. I stallen til nummer 35 fant Blomqvist Kunsthandel sine første lokaler, seinere overtatt av kinoen Viktoria teater i 1915. På denne tida kom også Paladsteatret (nummer 41) og Carl Johan Teatret (nummer 39). Fram til begynnelsen av 1980-tallet hadde Oslo tre kinoer i Karl Johan-kvartalet. Med kinoene fikk strøket også et mer folkelig preg – det var ikke lenger i hovedsak det finere borgerskaps revir. Nevnes skal også at Bloms bodega i 1895 flytta over fra Groschgården til bakbygninga på nummer 43, der «kunstnernes restaurant» holdt til fram til den i 2006 blei erstatta av parfymeriet "House of Beauty". Siste endring i denne fasen av kvartalets liv skjedde da Thorvald Meyer døde i 1909. Gården hans blei da overtatt og ombygd av Oslo Handelsstands Forening. Forbygninga blei beholdt, mens bakbygningene blei revet og erstatta av et større nybygg med kontorer og representasjonslokaler. Nytt århundre, nye idealer. Med nybygg på de to hjørnetomtene hadde kvartalet fått den fasaden mot Karl Johans gate som vi kjenner i dag, og som de flest nå har funnet seg til rette med. Opp gjennom 1900-tallet var imidlertid dette kvartalets utseende av de mest debatterte arkitekturspørsmål i Oslo. Ved overgangen til det 20. århundret kom det til endringer i det dominerende synet i arkitekturkretser, delvis prega av de nasjonale strømningene i samfunnet generelt. Krakket, som gav et opphold på noen år i byggeaktiviteten, gjorde endringene spesielt synlige. Grovt sett kan en si at den tungt dekorerte tyskinspirerte stilen, som særlig Groschgården var en representant for, falt i unåde i flere kretser. Et avisinnlegg fra 1898 kan illustrere temperaturen: «... dette Taarn og det monstrum af et Tag, som man nu er ifærd med at opføre til Universitetsgaden, er Vandalisme ligeoverfor Universitetets Arkitektur...» Debatten dreide seg ikke bare om et par enkeltbygninger, men også om byplanlegging, boligpolitikk, estetikk og nasjonalisme. Krakket hadde svekka det nyrike borgerskapet, som hadde brukt bygningenes eksteriør til å vise sin status. Fram stod en nasjonalt prega kulturell elite av kunstnere og intellektuelle, som framheva estetiske verdier. Historismen fra andre halvdel av 1800-tallet fikk den mer negative betegnelsen "stilforvirring". Det blei i stedet henvist til klassiske bygninger som Universitetet – og ikke minst renessansebygningene i Kvadraturen. Fra 1895 arrangerte Herman Major Schirmer ekskursjoner for å studere byggeskikken på den norske landsbygda, og det blei drøfta hvordan stil og verdier fra den nasjonale trearkitekturen kunne overføres til murbygg i by. Både krakket og den framvoksende arbeiderbevegelsen gjorde at det ble stilt spørsmål ved om markedet var den fremste byplanleggeren, eller om det kunne være behov for mer samfunnsmessig styring. Arkitekturdebatten hadde umiddelbart ikke stor praktisk betydning for Karl Johan-kvartalet, som jo stod der nokså ferdig bygd. Branngavlene, som var et resultat av den ulike byggehøyden, var imidlertid et irritasjonsmoment, og det kom flere forslag om å bygge på de midtre gårdene, slik at fasaderekka mot Karl Johan kunne få et mer enhetlig utseende med felles gesimshøyde. Arkitekt Johs. Th. Westbye foreslo i 1915 også ei tårnbygning midt på og gjenoppliva den gamle planen med en brei passasje tvers gjennom til Kristian IVs gate. I 1929 vedtok den kommunale reguleringskommisjonen ei løsning med rettlinja gesims, uten at dette blei gjennomført i praksis. Funkis og høyhusplaner. På 1920-tallet skjedde nok et stemningsskifte blant toneangivende arkitekter og planleggere – og til dels politikere. Funksjonalismen (funkisen) gjorde sitt inntog. Teknologiske nyvinninger som armert betong, kraftige stålkonstruksjoner og effektive heiser la grunnlaget for at en kunne øke byggehøyden. Samtidig vokste biltallet sterkt. Mens vi i dag stort sett kjenner funkisen som stil (rettlinja, enkel, praktisk, ingen unødige dekorasjoner), var den opprinnelige hovedtanken like mye en ideologi for å utnytte de mulighetene den nye teknologien gav. Ved å planlegge et område heilhetlig kunne en effektivt lage egne soner for bolig, arbeid, transport og friluftsliv. Og ved å bygge boliger i høyden kunne en få store grøntarealer og likevel ha en høy utnyttingsgrad. I reindyrka form krevde denne ideen altså at områder blei planlagt fra grunnen, og det var ikke mangel på planer om å rive heile bydeler og bygge alt nytt. På 1930-tallet skjedde det da også store endringer i hovedstaden. I Vika reistes Rådhuset (byens første høyhus), og områdene rundt gjennomgikk ei fullstendig forvandling. Dette var imidlertid fattigslige arbeiderstrøk, i hovedsak med småhusbebyggelse. I praksis var det vanskeligere å «sanere» større områder som alt var bymessig bebygd. Til det var kostnadene ved tomtekjøp for store og eierinteressene for mangslungne. I slike områder ville derfor høyhus innebære bare økt utnyttingsgrad (og høyere leieinntekter) og ikke større grøntområder. Ideene fantes imidlertid, og fortsatt var det et utbredt syn at arkitekturen fra andre halvdel av 1800-tallet var lite å ta vare på. I 1935 foreslo for eksempel arkitekten Gudolf Blakstad, som blant annet hadde tegna Odd Fellow-bygget i Stortingsgata, å rive Nationaltheatret for å etablere en ny sentralstasjon for bane og tog. Også for Karl Johan-kvartalet blei det lagt planer om fornyelse. I 1930 lanserte Arnstein Arneberg, etter oppdrag fra Norges Industriforbund, et forslag om høyhus i kvartalets indre. Det var skissert med 26 etasjer. Denne og andre planer om høyhus i sentrum møtte imidlertid motstand, blant annet fra byplansjef Harald Hals og byarkitekt Harald Aars. Fem år seinere kom et annet forslag. Arkitektfirmaet Torp & Torp presenterte et åtti meter langt nybygg langs Karl Johan fra Universitetsgata (Groschhjørnet) til Handelsstanden. Bygget skulle ha åtte etasjer, de to øverste tilbaketrukket. Også Handelsstandens gård skulle bygges på i høyden. Initiativet til planen kom fra ei gruppe med sterke forbindelser i både næringsliv og politikk, blant annet tidligere statsminister for Arbeiderpartiet, hypotekbanksjef Christopher Hornsrud og formannskapsmedlem for Høyre, advokat Eyvind Getz. Forslaget fikk støtte fra kinodirektør Kristoffer Aamot, som var formann i byens skjønnhetsråd og så dette som en mulighet å rydde opp i «denne fæle delen av Karl Johan». Aftenposten kritiserte på lederplass forslaget – for å sløse med dyr tomtegrunn; bygget burde være på minst 16 etasjer. Planen til Torp & Torp møtte også motstand – med varierende argumentasjon. En del arkitekter var ikke begeistra for funksjonalismen som sådan, men holdt seg til dens nasjonalt prega forgjengerstil. Andre mente den massive bygningskroppen tok for lite hensyn til gatas linjeføring («hengekøya»). Atter andre mislikte at de eldre gårdene midt i husrekka blei slått i hartkorn med den fortsatt uglesette Groschgården. Videre kom diskusjonen opp om i hvor stor grad nybygg skulle tilpasses omgivelsene. Byarkitekt Aars argumenterte for å bevare bydelenes målestokk; det nye Vika tålte høyhus, men de eldre bydelene var bygd for tre–fire etasjer. I 1937 gav riksantikvar Harry Fett ut ei bok om Karl Johan. Boka tar utgangspunkt i en annen aktuell sak, spørsmålet om bevaring av Basarene rundt domkirka, noe riksantikvaren gikk sterkt inn for. Fett argumenterte for Karl Johans gates store kulturhistoriske betydning som «empirens viktigste monument i vårt land», skapt i overgangen fra provinsby til hovedstad. Han var rett nok ikke overbegeistra verken for Groschgården, Nationaltheatret eller andre bygninger fra 1800-tallets siste del, men han endte opp med en vernepolitisk konklusjon, som i alle fall delvis motsa fullskala funkis: «Vi kan ikke evig og alltid og til alle tider av døgnet være revolusjonære og nyskapende, det blir for anstrengende for sinnet. En by må også ha noen rolige punkter, må ha litt av jovialitetens underlige, ubestemmelige særpreg. (...) Rasjonalisme og teori har nemlig aldri alene skapt verken en by eller et folk...». Debatten rundt Karl Johan-kvartalet fortsatte, og det kom ytterligere planer. Andre verdenskrig satte imidlertid en stopper for videre utbygging, og de første åra etter krigen var det gjenoppbygging og løsning av boligmangelen som stod på programmet. To typer planer på femtitallet. Etter noen år der boligbygginga, hovedsakelig i de nye drabantbyene, hadde hatt førsteprioritet, dukka det på 1950-tallet på ny opp planer for og debatt om utviklinga av Karl Johan-kvartalet. Disse fulgte på et vis to nokså ulike løp: gårdeiernes kommersielle og de unge arkitektenes idealistiske. Gruppa av gårdeiere hadde etter hvert endra sammensetning, slik at det ikke lenger var en eier per gård. Største gårdeier var nå Det Norske Teatret, som på grunn av sine nokså kummerlige kår i Stortingsgata 16 hadde tatt til å kjøpe eiendommer i Karl Johan-kvartalet, dog ingen av gårdene ut mot hovedgata. Nest største eier var ingeniørfirmaet til Thor Furuholmen. Disse eierne var ikke mer enige enn før, men de hadde kraft til å lage mer konkrete planer – og de hadde stor interesse i å utnytte eiendommene bedre. Denne interessen kunne være reint økonomisk, men var – i alle fall teaterets tilfelle – også knytta til eget behov for lokaler. Et faktum var det i alle fall at kvartalets indre deler var dårlig utnytta og av dårlig kvalitet; her fantes et villnis av skur og bakbygninger i mange størrelser og uten særlig plan. Hygieneforholda var heller ikke de beste. I 1954 lanserte grunneierne to ulike planer for kvartalet produsert av arkitekter som kjente strøket. Det Norske Teatret og Arnstein Arneberg foreslo å rive all eksisterende bebyggelse og erstatte den med fasadebygg på åtte etasjer, hvorav to–tre noe tilbaketrukket. I midten av kvartalet var det plassert et høyhus på tjue etasjer. Kvartalet skulle naturligvis romme teateret, men også to kinoer. Under bakken var det planlagt parkering for 700 biler. Arneberg hadde også et mer moderat alternativ, der enkelte gårder var bevart. Bak det andre forslaget stod de fleste øvrige gårdeierne og arkitektfirmaet Torp & Torp. Her bevares de gårdene som eierne ønsket å bevare, sannsynligvis fordi de var ansett som mest regningssvarende å beholde. Dette innebar for eksempel at Groschgården nå var ute av riveplanene, enda om den fortsatt ikke var regna som en pryd utseendemessig. Bortsett fra at noe mer skulle bevares, hadde forslaget mange likhetstrekk med Arnebergs, blant annet høyblokk i sentrum. På samme tid dukka det opp ei gruppe yngre arkitekter som hadde sterke meninger om byutvikling i modernismens tidsalder. Mange av disse var med i gruppa PAGON (Progressive arkitekters gruppe, Oslo, Norge), som baserte seg på å videreføre Le Corbusiers ideer. I deres planer var det veksling mellom høyhus og lavblokker med store åpne plasser mellom og med separerte løyper for bil- og gangtrafikk. Å gjennomføre slikt i sentrum ville naturligvis kreve storstilt «sanering». I et forslag fra Arne Korsmo og Christian Norberg-Schulz var det stort sett bare Slottet, Universitetet, Nationaltheatret og Stortinget som stod igjen langs heile Karl Johan. Også Håkon Mjelva, som seinere skulle bli en sentral arkitekt i kvartalet, var på banen med forslag i samme retning. Det praktiske hovedproblemet med løsninger som dette var naturligvis at i en privatisert økonomi med mange eiere var det også mange som måtte bli enige, før så radikale grep som dette kunne tas. PAGON-planene blei derfor interessante luftslott, basert på en ide om arkitektenes og planleggernes evne til overordna tenkning. Planene om høyhus vakte også motstand, blant annet fra seinere byplansjef Helene Kobbe. Hun viste til at forslaget til Arneberg innebar en utnyttingsgrad på 4, rundt det dobbelte av planer for såvel København sentrum og utbygginga i Vestre Vika i Oslo. «Lavblokkene» rundt ville bli på 8–9 etasjer, altså omtrent ei fordobling av det eksisterende. Gatearealet var ikke tenkt utvida, til tross for den økte bygningshøyden og ei dobling av antallet arbeidsplasser. Tidlig sekstitall – debatten tilspisser seg. Første del av 1960-tallet innebar heftig debatt om utviklinga av Karl Johan-kvartalet. Gårdeierne var ivrige etter å hente ut større inntekter fra sine eiendommer. Ikke minst gjaldt dette Det Norske Teatret, som så store utleiearealer som en gyllen mulighet til å finansiere et moderne scenehus. Den teknologiske utviklinga med prefabrikerte bygningselementer og stadig høyere kraner gjorde også høyhus billigere å bygge. På motsatt side stod et ønske om mer offentlig styring og motstand mot gårdeiervelde, enda om det nok var uenighet i planleggerkretser om hvordan planene skulle være. I februar 1960 lanserte Thor Furuholmen, som sjøl bodde i Karl Johans gate 39, en ny plan, som innebar riving av all eksisterende bebyggelse. Han ville ha tre slanke blokker på 14 etasjer hver med grøntanlegg og 40 meter breie gågater mellom. Byplanrådet var på samme tid positive til å rive alt, og dette fikk betinga støtte fra byplansjef Erik Rolfsen, som imidlertid var skeptisk til høyhus i kvartalet. På denne tida kunne en også se spirene til en miljøbevegelse, og ikke minst skjedde det store endringer i tankene om kulturminnevern. Året 1960 blei på mange vis et vendepunkt. I april hadde Kunsthistorisk Forening et møte om Karl Johan. Dette endte med et vedtak der gårdeierne blei oppfordra til å ta «tilstrekkelig hensyn til bevaringen av en lav sammenhengende fasadeflukt mot Karl Johans-gate». Vedtaket blei seinere støtta av Fortidsminneforeningen, mens Riksantikvarens antikvariske bygningsnemnd ikke fant å ville uttale seg. Byantikvar Arno Berg stod fram som en sterk motstander av «sanering» og høyhus. Hans tilrådning var «at fasaderekken mot Karl Johansgate må bevares i hovedsaken som den står i dag». Fortsatt er det fasadene det hegnes om, idet Berg åpner for totalombygging av interiører og kvartalets indre bygninger. Byplansjef Rolfsen påpeker så i en uttalelse at bygningene – med unntak av Meyer-paleet – er «utidsmessige», men han fastholder at gesimshøyden bør bevares. De siste kommunale etater som uttaler seg er kommunikasjonsrådmannen og skolerådmannen (sistnevnte også medlem av kulturutvalget), som begge i hovedtrekka støtter byantikvarens syn. Saksgangen ender i denne omgang med et vedtak i kulturutvalget 7. desember om at heile fasaderekka bør bevares. Vernetanken blei nå støtta av stadig flere. I 1961 var saken til diskusjon i bystyret, der Bjørn Bjørnseth (Høyre) foreslo at bevaring skulle utredes. Forslaget blei oversendt formannskapet uten realitetsvotering. Året etter danna ei gruppe kunsthistorikere initiativet «Gullalderens Christiania», som kan ses på som ei rehabilitering av byarkitekturen fra 1800-tallets andre halvdel. Samtidig foretok Fortidsminneforeningen og Oslo Byes Vel ei systematisk registrering av bygninger fra denne perioden. Konklusjonen var at fasadene langs Karl Johan og Universitetsgata var vel verdt å bevare. Interessant er det å merke at hjørnegårdene fra 1890-tallet nå blei tatt inn i varmen, og at mangfoldet i husrekka blei sett som et positivt element. Det bør ikke legges skjul på at en del eksempler på heller mislykka moderniseringer nok bidrog til å styrke ønsket om å ta vare på det velforma eldre. I Oslo hadde «saneringa» av Vestre Vika ført til et dødt og kjedelig kontorstrøk, og i Stockholm blei Hötorget nevnt som et skrekkens eksempel. Samtidig med dette fortsatte argumentasjonen for nybygg, ikke minst på grunn av dårlig bygningskvalitet og fundamentering på de eksisterende gårdene. Konkurransen i 1962. I tillegg til premiene blei fire utkast innkjøpt: fra Per Hauge/Finn Lenschow (omtalt som fjerdepris), Sverre Fehn, Erling Viksjø og Harald Ramm Østgård/Per Cappelen. Alle disse forutsatte riving av all den gamle bebyggelsen. Fehn var den som gikk lengst i høyden – med fire slanke tårn, mens Viksjø presenterte et grep der kulturdelen av kvartalet blei trukket ut mot Karl Johan. Vernekreftene tolka resultatet som en halv seier, i og med at det syntes å være allmenn tilslutning til i alle fall å beholde de midtre fasadene mot Karl Johan. Det skulle imidlertid fortsatt ta mange år før det kom til endelig avklaring om kvartalets skjebne. Strid om høyhus og teaterplassering. Etter konkurransen i 1962 lå det etter manges syn an til et kompromiss mellom utkasta fra de to andreprisvinnerne. Slik gikk det imidlertid ikke. Saken blei tilsynelatende liggende i dødvanne noen år, før uenighetene blomstra opp igjen. Det Norske Teatret engasjerte i 1963 den ene prisvinneren, Mjelva, til å arbeide videre med prosjektet, mens Møller i stor grad blei glemt. Etter at bystyret i 1966 slutta seg til prinsippene i Mjelvas konkurransebidrag, kunne han året etter presentere reviderte skisser. Høyhuset på 25 etasjer var borte – erstatta med to blokker på henholdsvis 16 og 20 etasjer. Som sist var det åpna for å bevare fasader mot Karl Johan – og for så vidt rundt heile kvartalet, men bevaring var tydelig ikke arkitektens eget førstevalg. Planen fikk motbør fra byplansjef Rolfsen, og bygningsrådet gikk mot den med sju mot én stemme. Debatten gikk nå høyt langs flere akser. Den ene var spørsmålet om høyhus, som fant sine talspersoner både blant gårdeiere med ønske om høy utnyttingsgrad og blant modernistiske arkitekter (f.eks. deler av Pagon-gruppa). I den siste gruppa var det imidlertid også prinsipielle høyhustilhengere som fant Mjelvas plan dårlig og som ønska seg en plan for heile bysenteret, ikke bare for ett kvartal. Byplansjefen var sjøl tilhenger av høyhus, men ville ha disse plassert mer i sentrumsranden. På motsatt kant kom kulturvernere på banen med krav om bevaring av mer enn 3–4 fasader. Stephan Tschudi-Madsen, seinere riksantikvar, forsvarte nå også de to hjørnegårdene, idet han viste til kontrastenes betydning, både historisk og miljømessig. Dette innebar også ei vending der vern om bymiljøer blei sidestilt med vern om enkeltbygg og monumenter. Et sentralt og svært konkret moment i debatten var teaterets behov for nye lokaler. Teaterledelsen hadde naturligvis arbeidd planmessig med dette. Deler av statsstøtta var opp gjennom åra brukt til å kjøpe eiendommer. Tanken var ikke bare å bygge nytt for egne behov, men også å bygge forretnings- og kontorlokaler som kunne finansiere teaterbygget og framtidig drift av det. Dette forklarer teaterets interesse for høy utnyttingsgrad, og det forklarer til dels også Mjelvas plan der de inntektsbringende høyhusa lå på teaterets eiendommer, mens scenebygget var plassert utafor. Dette var rimeligvis ikke en plan som vakte begeistring hos de øvrige gårdeierne. På politisk hold var det stor enighet om at teateret måtte sikres gode lokaler, og for Arbeiderpartiet blei det derfor viktig å støtte Mjelva-planen. Høyre ved Albert Nordengen lanserte et alternativ: Kommunen skulle la teateret få overta Stortingsgata 16 (der det holdt til) med tilliggende bakeiendom, mot at kommunen overtok teaterets tomter. Hensikten var å sørge for «sanering» av Karl Johan-kvartalet i kommunal regi og uten høyhus. I 1969 kom ingeniør Furuholmen igjen på banen, nå med et prosjekt tegna av Erling Viksjø. Her var det meste revet, og kvartalet var bebygd med sju blokker av ulik størrelse med grønne torg imellom. Mot Karl Johan var plassert en langstrakt og lav arkade for på et vis å beholde gatas hovedpreg. I 1971 kom ennå et forslag – der boligene etter hundre års fravær gjorde sitt gjeninntog langs hovedstadens paradegate. Olav Selvaag foreslo å bygge sjuetasjers terrasseblokker visavis Eidsvolls plass! Bystyrets flertall støtter Mjelva-planen. Sommeren 1971 prøvde byplankontoret å konkludere i saken. De store rivingsplanene blei avvist. Det var delvis av praktiske grunner, fordi det blei sett som urealistisk å få de elleve grunneierne til å gå i takt. Men viktigere var det nok at kontoret ønska å se kvartalet i en større bysammenheng og som en del av hovedstadens identitet. Det var etter hvert ei sterk stemning for å bevare samtlige fire sider av kvartalet, og byplansjefen hadde landa på at dette betydde at bygningene måtte beholdes, ikke bare fasadene. Dermed sa etaten nei til Mjelvas konkurranseutkast og også til den reviderte planen hans. Byplankontoret var mer positivt innstilt til et nytt forslag fra Furuholmen og Viksjø. I dette utkastet var alle bygningene mot Karl Johan og mot Universitetsgata bevart, likeså Håndverkeren. Indre kontorblokker på 10–13 etasjer blei imidlertid ansett å være for høyt. Resultatet var at byplankontoret lagde sitt eget forslag, i samarbeid med arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen. Forslaget innbar bevaring av randbygningene, plassering av teateret på dets egen eiendom og nye indre bygninger på inntil åtte etasjer. Økt grad av bevaring og tilpassing til det eksisterende var altså tanken nå, nokså radikalt i sin konservatisme. At dette synet var i ferd med å vinne fram også i arkitektkretser, viser et vedtak fra et medlemsmøte i Oslo Arkitektforening i januar 1972. Her beklages det at bygningsrådet (med fem mot fire stemmer) måneden før hadde støtta teaterets nye utkast til reguleringsplan, og foreninga går inn for byfornyelse framfor «sanering». I juni kom reguleringsplanen til behandling i bystyret, der Mjelva-planen vant fram. Arbeiderpartiet var sterkt opptatt av å sikre teateret lokaler, og Venstre var også for. Høyre og Sosialistisk Folkeparti stemte mot, og resultatet blei dermed 52 mot 33. Datidas regler foreskreiv ei ekstra behandling dersom det ikke var minst 2/3 flertall, og i augustmøtet (hvor simpelt flertall var nok) var flertallet redusert til 47 mot 38. Mindretallet valgte å anke vedtaket inn for Kongen, og saken blei dermed en av de første bymiljøsakene det nyetablerte Miljøverndepartementet skulle behandle. En avgjørelse tas. Miljøverndepartementet kom med sin avgjørelse i september 1973: Det underkjente den vedtatte reguleringsplanen, og meldte at en plan basert på byplankontorets utkast ville være akseptabel. Departementet uttalte seg mot skjermbevaring (bare fasader) og gikk inn for full bevaring av bygningene langs Karl Johan. Samtidig blei det gjort klart at Det Norske Teatrets økonomi ikke var en faktor som kunne tas i betraktning i reguleringssammenheng. Noen tid etterpå blei det imidlertid gitt løfte om offentlig støtte til nybygg for teateret. Tre år seinere blei så endelig plan vedtatt. Karl Johan-bygningene blei regulert til "spesialområde bevaring" med «sine fasader, takflater mot gate og gjennomganger» intakte. Maksimal byggehøyde blei satt til åtte etasjer inne i kvartalet, og utbyggingsgraden blei fastsatt til maksimum 2,5 (teateret holdt utenom). Planen forutsatte et lavere og arkitektonisk mer beskjedent teaterbygg. Ved behandling i bygningsrådet foreslo tre representanter fra Høyre bevaring også av gårdene mot Universitetsgata, samt Håndverkeren. Dette blei nedstemt, men samtlige av disse bygningene står fortsatt, og de er nå på Byantikvarens gule liste. Nybygg og bevaring i praksis. Det neste tiåret blei reguleringsplanen satt ut i livet. Teateret skifta til arkitekt, og i 1979 hadde Arkitektkontoret 4B (ved Ole Fredrik Stoveland) tegningene klare. Åpningsforestillinga var høsten 1985. Bygget fikk hovedfasade mot Kristian IVs gate med inngangspartiet som fondmotiv for Sehesteds gate. Fasaden er markant, men samtidig vel tilpassa omgivelsene. For deler av kvartalet mot Karl Johan presenterte Furuholmen og Viksjø et revidert bebyggelseforslag, som blei godkjent til tross for en betraktelig høyere utbyttingsgrad enn 2,5. I det indre – der Karl Johans bakbygninger før lå – er det reist et åtte etasjers kontorbygg. Første og andre etasje i dette og i de foranliggende opprinnelige bygningene utgjør kjøpesenteret Paleet. «Opprinnelig» må her tas med ei klype salt. Innmaten er nærmest fullstendig ny, og på sett og vis er det foretatt ei rein skjembevaring, trass i departementets og byplankontorets uttalelser mot dette. I nummer 41 og 43 er faktisk heller ikke fasadene bevart; det som står i dag, er nyoppførte kopier. Også for Thorvald Meyers palé (nummer 37) var det framlegg om å bare ta vare på fasaden, særlig etter at huset fikk skader ved utbygginga av T-bane-tunnelen under Studenterlunden. Bygningsrådet godtok dette, men en anke til fylkesmannen gjorde at forbygninga fortsatt står, mens bakbygningene er revet. Groschgården står fortsatt. Den blei delvis tilbakeført til original stil i de lavere etasjene. Samtidig blei det gitt tillatelse til å bygge på i høyden. Femteetasjen mot Karl Johan har fått følge av en tilsvarende etasje mot Universitetsgata. I tillegg er det satt opp to tilbaketrukne toppetasjer. Av kulturaktivitetene som flere tidligere forslag fylte kvartalet med, er det blitt mindre. Teateret er naturligvis der, samt to av byens største bokhandler. To av de tre kinoene er revet, mens Victoria har fortsatt som intim teaterscene og konsertlokale. Kunstnernes restaurant Blom er den delen av kvartalet som i stort sett alle sammenhenger har vært framstilt som bevaringsverdig, til tross for at interiøret ikke var eldre enn fra 1925. I reguleringsplanen het det at restauranten burde «søkes innpasset», og i 1980 blei en god kopi gjenåpna i den nye kontorblokka i kvartalets indre. Den holdt det gående i rundt 20 år, men etter hvert stod ikke inntektene i forhold til utgiftene. Nå er lokalene ombygd til det ugjenkjennelige og benyttes av skjønnhetssalongen "House of Beauty". De øvrige fasadebygningene i kvartalet står fortsatt, bortsett fra et nybygg i Rosenkrantz' gate. Noter og kilder. Hovedkilde for denne artikkelen er Arne Lie Christensen: "Karl Johans fasader – et kulturhistorisk nærbilde", Pax forlag, Oslo 2007. Arkitektoniske opplysninger om de enkelte bygg er i hovedsak henta fra "Oslo byleksikon" (2. utgave 1966 og 4. utgave 2000), Ole Daniel Bruun: "Arkitektur i Oslo" (1999) og nettstedet. Jean Borotra. Jean Robert Borotra (født 13. august 1898, død 17. juli 1994) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Borotra vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1924 i Paris. Sammen med René Lacoste kom han også på tredje plass i doubleturneringen for menn bak Francis Hunter / Vincent Richards fra USA og Jacques Brugnon / Henri Cochet fra Frankrike. Borotra var en av «De fire musketerer» som dominerte amatørtennisen på 1920- og første delen av 1930-tallet. Han vant nitten Grand Slam-turneringer, fem single-, ni i double og fem i mixeddouble. Liga Mexicana Élite. Liga Mexicana Élite (LME) er en ishockeyliga i Mexico. Den ble opprettet for å øke nivået på meksikansk ishockey og fra sesongen 2010/2011 ble de som regnes for de 70 beste spillerne i området rundt Mexico by plukket ut som grunnlag for ligaen. I LME vil hvert lag bestå av 19 spillere. Etableringen av ligaen fant sted oktober 2010, og det ble delt opp i 4 klubber som skal kjempe for seier. Liga Mexicana Élite 2010/2011. Ligaen vil få flere lag etterhvert, og fra 2011/2012-sesongen vil den også bli åpnet for utenlandske spillere. Kefeide. Kefeider er variable stjerner som pulserer regelmessig. Navnet kommer fra Delta Cephei, den første stjernen av dette slaget som ble oppdaget. Disse stjernene har forlatt hovedserien og ligger til høyre for den øvre hovedserien og til venstre for de røde kjempene på Hertzsprung-Russell-diagramet, på den såkalte ustabilitetsstripen. Perioden til endringen av lysstyrken henger sammen med snittet av lysstyrken til kefeiden slik at en kan finne dens absolutte størrelsesklasse ved å måle denne perioden. Så snart en kjenner perioden, tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse, kan en finne avstanden til kefeiden. Siden kefeider er synlige i eksterne galakser, kan en bruke kefeider til å måle avstanden mellom Melkeveien og andre galakser. The Lion Sleeps Tonight. «The Lion Sleeps Tonight»" originalt kalt "Mbube" eller også kalt "Wimoweh". Er en sang laget i 1939 av Solomon Linda og hans gruppe The Evening Birds. Umberto De Morpurgo. Umberto Louis De Morpurgo (født 12. januar 1896 i Trieste, død 26. februar 1961) var en italiensk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. De Morpurgo vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i singleturneringen for menn bak Vincent Richards fra USA og Henri Cochet fra Frankrike. Julie Vlasto. Julie Vlasto Serpieri (født 8. august 1903, død 1985) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Vlasto vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1924 i Paris. Hun kom på andre plass i singleturneringen for damer bak Helen Wills fra USA. Deep sky-objekt. Deep sky-objekter, "dypromsobjekter", kort også "Deep Sky" [IPA: diːp ska͡ı], eller "dyprom" er et amatørastronomisk samlingsbegrep for objekter som på 1700 og 1800-tallet ble kalt for stjernetåker. Disse astronomiske objektene er objekter som ikke er individuelle stjerner eller objekter i solsystemet (slik som solen, månen, planeter, kometer osv.). Klassifikasjonen brukes mest av amatørastronomer for å betegne svake objekter som kan ses visuelt med det blotte øye eller som teleskopiske objekter slik som stjernehoper, stjernetåker og galakser. Les Mureaux. Les Mureaux er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 35,9 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Les Mureaux Paloma Blanca (sang). «Paloma Blanca» er en sang av det nederlandske bandet George Baker Selection som ble utgitt i 1975 på albumet med samme navn. Bakgrunn. Sangen ble komponert av George Baker, og inneholder veldig originalt for en poplåt, en melodilinje som ble spilt på blokkfløyte. Selve sangen kom det et rykte om at den refererte til oppløsningen av fascismen i Portugal, men en mer modest fortolkning er at sangen handler om nytelsen av éns frihet. Tittelen er spansk og betyr "hvit due" Norsk versjon. Hans Petter Hansen innspilte en norsk versjon med samme tittel i 1975. Plaisir (Yvelines). Plaisir er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 29,5 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne i kommunen kalles for "Plaisirois". Eksterne lenker. Plaisir Phyllis Covell. Phyllis Lindrea Covell (født "Howkins" 22. mai 1895, død 28. oktober 1982) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Covell vant olympisk sølvmedalje under OL 1924 i Paris. Sammen med Kathleen McKane Godfree kom hun på andre plass i doubleturneringen for damer bak Hazel Hotchkiss Wightman / Helen Wills fra USA. Planisfære. En planisfære er en spesiell type stjernekart som har to justerbare skiver som roterer på et felles pivotpunkt. De kan justeres for å vise synlige stjerner for ulike tider og datoer og er et vanlig verktøy for å lære seg å kjenne igjen stjerner og stjernebilder. Et astrolabium er en forgjenger til den moderne planisfæren og ble blant annet benyttet av de gamle grekerne. Houilles. Houilles er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 14,2 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Houilles Le Chesnay. Le Chesnay er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 16,7 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Le Chesnay Evelyn Colyer. Evelyn Lucy Colyer senere "Munro" (født 16. august 1902 i London, død 4. november 1930) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Colyer vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Sammen med Dorothy Shepherd-Barron kom hun på andre plass i doubleturneringen for damer bak Hazel Hotchkiss Wightman / Helen Wills fra USA og Kathleen McKane Godfree / Phyllis Covell fra Storbritannia. Judo under Sommer-OL 2012. Judo under Sommer-OL 2012 vil finne sted på ExCeL London i London. Konkurransen vil finne sted mellom 28. juli og 3. august 2012. Friidrett under Sommer-OL 2012. Friidrett under Sommer-OL 2012 vil finne sted på Olympiastadion i London. Konkurransen vil finne sted mellom 3. og 13. august 2012. Konkurranseprogrammet er identisk som i Sommer-OL 2008. __TOC__ Dorothy Shepherd-Barron. Dorothy Cunliffe Shepherd-Barron (født 24. november 1897, død 20. februar 1953) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Shepherd-Barron vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Sammen med Evelyn Colyer kom hun på andre plass i doubleturneringen for damer bak Hazel Hotchkiss Wightman / Helen Wills fra USA og Kathleen McKane Godfree / Phyllis Covell fra Storbritannia. Marion Jessup. Marion Jessup (født "Zinderstein" 2. mai 1897, død mars 1979) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Jessup vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1924 i Paris. Sammen med Vincent Richards kom hun på andre plass i mixedoubleturneringen bak sine landsmenn Hazel Hotchkiss Wightman / Richard Norris Williams. Professor Hershel Layton. "Professor Hershel Layton" (エルシャール・レイトン教授, "Erushāru Reiton-kyōju") er den selvtitulerte oppdiktede figuren fra Professor Layton-spillene, produsert av Level-5. Han er den sentrale hovedpersonen i hver eneste oppføring av seriene, som består av fem spill, tre noveller og en animert film. Liste over svenske filmregissører. Dette er en liste over svenske filmregissører. Den innbefatter filmregissører som er født utenfor, men arbeider i Sverige. Se også. Sverige Svenske filmregissører Kapp Verdes historie. Kapp Verde, her ved Santa Luzia, ble oppdaget i 1456. Lokalisering av Kapp Verde-øyene utenfor den afrikanske kysten. Kapp Verdes historie er av nyere dato da øygruppen i Atlanterhavet, 500 km vest for det afrikanske fastlandet, var ubebodd før europeerne oppdaget den og koloniserte den på midten av 1400-tallet. Øygruppen, som består av ti større og fem mindre øyer, ble et knutepunkt for handel med afrikanske slaver, og dagens befolkning nedstammer fra kolonistene (hovedsakelig portugisere) og afrikanske slaver. Kapp Verde ble selvstendig i 1975 som følge av en lang frigjøringskrig og nellikrevolusjonen i Portugal. Tidlige opptegnelser. De første skriftlige nedtegnelser av Kapp Verde er funnet i verkene "De choreographia" av den romerske geografen Pomponius Mela (død 45 e.Kr.) og "Historia naturalis" av den romerske lærde Plinius den eldre (død 79 e.Kr.). De kalte landet for «Gorgades» som minne av hjemmet til de mytiske gorgonene som ble drept av Persevs, og senere – i en typisk euhemerisme fra antikken – tolket (i kontrast til det opprinnelige skriftlige utsagnet) som stedet hvor Hanno sjøfareren fra Kartago drepte de to kvinnelige «Gorillai» og fraktet deres huder til tempelet til den kvinnelige guddommen Tanit (den kartagenske utgaven av romerske Juno) i Kartago. I henhold til Plinius den eldre hevdet den greske Xenofon fra Lampsakos at Gorgades (Kapp Verde) lå to dager fra «Hesperu Ceras» – i dag kalt for Kapp Verdehalvøya i vestlige Senegal hvor dens spiss Pointe des Almadies er det afrikanske kontinentets vestligste punkt. Også i henhold til Plinius den eldre og hans sitat ved Gaius Julius Solinus, tar sjøreisen til Gorgades fra Hesperidene (et sted ved atlanterhavskysten vest for Atlasfjellene i Nord-Afrika) rundt 40 dager. Marinos av Tyr har skrevet om «De lykkelige øyene» eller «Øynene til de velsignede» (μακάρων νῆσοι makárôn nêsoi) som i henhold til gresk mytologi var et paradisisk sted hvor heltene og andre favoriserte dødelige ble mottatt av gudene. I henhold til Klaudios Ptolemaios i hans bok "Geographike Hyphegesis" kan dette stedet ha vært Kapp Verde. Føreuropeiske besøk. Kart over Kapp Verde fra 1746 Oppdagere fra Portugal oppdaget øyene i 1456 og beskrev øyene som «ubefolket». Imidlertid, gitt den rådende vindretningen og havstrømmene i region, kan øyene ha blitt besøkt av maurere, eller woloffolket, sererfolket eller kanskje fiskere fra leboufolket fra regionen Guinea i vestlige Afrika. Folkeminne antyder at øyene kan ha bli besøkt av arabere i århundrer før europeerne. Den portugisiske skribenten og historikeren Jaime Cortesão (1884–1960) rapporterte en fortelling om at arabere var kjent for å ha besøkt øyene som de refererte til som «Aulil» eller «Ulil» og hvor de tok salt fra naturlige salinanlegg. De er da mulig at araberne kan ha referert spesifikt til øya Sal på Kapp Verde. Uansett hva som er faktisk finnes det ingen skriftlige nedtegnelser av noen form for innfødt befolkning på øyene da portugiserne bosatte seg der, og det er meget usannsynlig at det var noen da det er ingen tenkelig grunn for portugiserne å ikke nevne dem. Europeisk oppdagelse og bosetning. Henrik sjøfareren på et monument i Lisboa. I 1456 oppdaget Alvise Cadamosto en del av øyene. I det neste tiåret oppdaget Diogo Gomes og António Noli, kapteiner i tjeneste hos prins Henrik Sjøfareren, de gjenværende øyene. Som nevnt ble det rapportert at øyene da var mennesketomme. Øynene var da tilstrekkelig grønne ("Verde") til at portugiserne kom tilbake seks år senere til øya Santiago og grunnla bosetningen Ribeira Grande (i dag Cidade Velha, portugisisk for «gammelbyen») i 1462, den første permanente europeiske bosetningen i tropene. På Den iberiske halvøy hadde bevegelsen "Reconquista" (spansk og portugisisk for «gjenerobring») vokst i sin misjon til å ta tilbake katolsk landområder fra de muslimske maurere som først hadde kommet på 700-tallet. Det var imidlertid i 1492 at den spanske inkvisisjonen uttrykte sin fremste antisemittisme. Denne sosiale patologi spredde seg raskt til nabolandet Portugal hvor kong Johan II og særlig Manuel I i 1496 besluttet å forvise tusenvis av jøder til São Tomé, Príncipe, og Kapp Verde. Tidlig på 1800-tallet kom jøder til bosette seg i Santo Antão hvor det fortsatt er spor i landsbynavnet Sinagoga, lokalisert på nordkysten mellom Riberia Grande og Janela, og i den jødiske gravlunden i byen Ponta da Sol. Familienavnet Cohn (prest) og Wahnon er framtredende i Santo Antao. Familienavn avledet fra jødiske kan fortsatt bli funnet blant øyas bosettere, eksempelvis Auday, Benros, Ben David, Cohn, DaGama, og Seruya. Portugiserne begynte snart å frakte slaver fra den vestafrikanske kysten for at disse skulle gjøre tungt arbeide. Posisjonert langs den store handelsruten mellom Afrika, Europa og Den nye verden blomstret Kapp Verde på den transatlantiske slavehandelen i løpet av 1500-tallet. Øyenes framgang brakte dem også uønsket oppmerksomhet i form av angrep fra mange pirater, inkludert Englands Francis Drake som i 1582 og 1585 herjet Ribeira Grande. Etter et fransk angrep i 1712 minsket byens betydning i forhold til Praia som ble hovedstad i 1770. Nedgang. Trekantfarten med slavehandel var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. Tørke og sult. I 1747 ble øyene rammet av den første av mange tørkeperioder som herjet side, og med et gjennomsnittlig mellomrom på fem år. Situasjonen ble verre med avskoging og overbeiting som ødela grunnvegetasjonen som skaffet fuktighet. Tre betydelige tørkeperioder på 1700- og 1800-tallet resulterte at godt over 100 000 mennesker sultet til døde. De portugisiske myndighetene sendte bortimot ingen hjelp i disse vanskelige tidene. Forbud mot slavehandel. På 1800-tallet sank den lukrative slavehandelen, noe som rammet øyenes økonomi. Den skrøpelige velstanden forsvant langsomt. Kapp Verdes koloniale glansperiod var over. Utvandring til USA. På begynnelsen av 1800-tallet begynte mange på Kapp Verde å utvandre til New England i USA. Dette var et populært reisemål ettersom hvalene som gikk rundt havene ved Kapp Verde, og så tidlig som 1810 kom det amerikanske hvalfangstskuter fra Massachusetts og Rhode Island som rekrutterte mannskap fra øyene Brava og Fogo. Kapp Verde-folk ble generelt ansett som «hardarbeidende, redelig sjøfolk». Havnen i Mindelo. Fjellet Serra Malagueta på den nordlige delen av Santiago i Kapp Verde. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av passasjerdampskip fikk øyenes posisjon på tvers over skipsrutene et ideelt sted for forsyningsskip med kull, vann og buskap. Mindelo på øya São Vicente hadde en utmerket havn og ble et viktig kommersielt senter i løpet av 1800-tallet, hovedsakelig ettersom britene benyttet Kapp Verde som lagringssted for kull som hadde Amerika som endemål. Havnen i Mindelo ble utviklet av britene for dette formålet. Øyene ble en stasjon for kull og kabelstrekking, og det var nok arbeid for lokalbefolkningen. Dette var en gyllen periode for byen som fikk de kulturelle karaktertrekkene som gjorde den til den nåværende kulturelle hovedstaden. I løpet av den andre verdenskrigen kollapset økonomien på grunn at skipstrafikken ble drastisk redusert. Det ble verre for øyene da de ble rammet av tørkeperioder med påfølgende hungersnød, vulkanutbrudd og en sterk tilbakegang i skipstrafikken. Dette førte til at økonomien kollapset, og som tidligere var hjelpen fra kolonimakten begrenset, og mange tusen døde av sult. Da den britiske kullindustri gikk i nedgang på 1980-tallet tørket denne kilden til inntekter inn, og Storbritannia oppga sine interesser for Kapp Verde, noe som ble det endelige angrepet på en meget avhengig lokal økonomi. Nasjonalisme. Et palmetre på den vestlige delen av øya Boa Vista. Selv om folket på Kapp Verde har blitt behandlet dårlig av sine koloniherrer har de kommet noe bedre ut enn afrikanere i andre tidlige portugisiske kolonier på grunn av deres lysere hudfarge. En lite mindretall mottok utdannelse og Kapp Verde var den første afrikanske-portugisiske koloni som fikk en skole for høyere utdannelse. På tiden da Kapp Verde fikk sin uavhengighet kunne en fjerdedel av befolkningen lese, sammenlignet med 5 prosent i portugisiske Guinea (i dag Guinea-Bissau). Lesekyndige på Kapp Verde kunne følge med på frigjøringskampene i Afrika mens deres egne øyne slet med hyppige sulte- og tørkeperioder, epidemiske sykdommer og vulkanutbrudd, og de fikk ingen støtte fra Portugal. Tusenvis av mennesker døde av sult i løpet av den første halvdelen av 1900-tallet. I perioden 1910–1925 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk, og i 1926 skjedde det siste av en lang rekke militærkupp i Portugal. Landet fikk et høyrevridd diktatur som så på koloniene som et middel for å øke landets velstand, og at disse måtte utvikles i Portugals og portugisernes interesse. Gjentatt hungersnød, høy arbeidsløshet og fattigdom og de portugisiske styresmaktenes manglende evne til å løse problemene medførte økt motstand mot kolonimakten i befolkningen. Etter den andre verdenskrig nektet Portugal å gi slipp på koloniene, fra 1951 omtalt som oversjøiske territorier. De fleste afrikanske kolonier oppnådde uavhengighet i perioden 1957–1964, men ikke de portugisiske. Selv om den nasjonale bevegelse var mindre tilstedværende på Kapp Verde enn i Portugals andre afrikanske besittelser. I 1956 ble Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC, akronym for "Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde") grunnlagt av Amílcar Cabral og andre panafrikanere, og mange på Kapp Verde kjempet for uavhengighet i Guinea-Bissau. Som følge av Pijiguiti-massakren kjempet folkene på Kapp Verde og Guinea-Bissau en av de lengste afrikanske frigjøringskrigene. Partiet PAIGC hadde sine første betydelige aktiviteter da det undersøkte streiken til havnearbeiderne for bedre lønninger i Pijuguitihavnen i Guinea-Bissau den 3. august 1959. Det politiske partiet undertrykket streiken, løsnet ild med skarpt mot arbeiderne og drepte over femti mennesker. Myndigheten la skylden på PAIGC for å ha fremmet misnøye blant arbeiderne. I september 1959 besluttet PAIGC at ikkevoldsmotstand ikke lenger kunne føre til endringer. Uavhengighet kunne bare bli oppnådd via væpnet kamp. Dette ble innledningen til en 13 år lang væpnet kamp (1961–1974) hvor 10 000 PAIGC-soldater, støttet av Sovjetunionen, mot 35 000 portugisiske og afrikanske tropper, og førte til sist til uavhengighet i Kapp Verde og hele portugisiske Afrika etter Nellikrevolusjonen, en tilnærmet blodløs militærledet revolusjon som begynte den 25. april 1974 i Lisboa i Portugal. Etter at fascistregimet falt i april 1974 i Portugal, tvang den omfattende uroen myndighetene til å gå inn i forhandlinger med PAIGC. Den 5. juli fikk Kapp Verde uavhengighet fra Portugal. Etter uavhengigheten. President Pedro Verona Rodrigues Pires. Etter uavhengigheten prøvde PAIGC å forene Kapp Verde og Guinea-Bissau til en nasjon. PAIGC kontrollerte regjeringen i begge land, men et kupp i Guinea-Bissau i 1980 satt en stopper for planene. Statskuppet gjorde forholdet mellom de to landene anstrengt. Kapp Verde oppga sine håp om forening med Guinea-Bissau og dannet Det afrikanske partiet for uavhengighet for Kapp Verde (PAICV). Problemene har siden blitt løst og forholdene mellom de to landene har siden vært gode. PAICV og dets forgjenger innførte et ettpartisystem og har styrt Kapp Verde fra uavhengigheten og fram til 1990. Som svar på det voksende presset for politisk åpning innkalte PAICV til krisesammenkomst i februar 1990 for å diskutere endringer i konstitusjonen for å avslutte ettpartisystemet. Opposisjonsgrupper kom sammen for å danne Bevegelse for demokrati (MpD) i Praia i april 1990. Sammen drev de kampanje for retten til å delta i presidentvalget i desember 1990. Etpartistaten ble opphevet i den 28. september 1990 og det første valg med flere partier ble holdt i januar 1991. MpD vant flertallet av setene i nasjonalforsamlingen, og MpDs presidentkandidat António Mascarenhas Monteiro beseiret PAICVs kandidat med 73,5 prosent av stemmene til 26,5 prosent. Han etterfulgte landets første president, Aristides Pereira, som hadde styrt siden 1975. Lovgivende valg i desember 1995 økte MpDs flertall i nasjonalforsamlingen. Partiet holdt 50 av nasjonalforsamlingens 72 seter. I presidentvalget i februar 1996 førte António Mascarenhas Monteiro tilbake som president. Valgene i desember 1995 og februar 1996 ble bedømt som fri og rettferdige av nasjonale og internasjonale observatører. I valgene for president for 2000 og 2001 var to tidligere statsministre, Pedro Pires og Carlos Veiga, de fremste kandidatene. Pires var statsminister under styret til PAICV mens Veiga var statsminister under det meste av Monteiros presidentskap, gikk til side kun da det var tid for valgkampanjen. I det som kan ha vært et av de tetteste valg i demokratiets historie vant Pires med 12 stemmer hvor han og Veiga fikk bortimot halvparten av stemmene. Eksterne lenker. Kapp Verdes historie To liv (1946). "To liv" er en norsk krigsfilm fra 1946 regissert av Titus Vibe-Müller. Filmen er basert på et skuespill av Finn Bø med samme navn. Handlingen. Under okkupasjonstiden trenger angiveren Klaus Thu seg inn på advokat Nordgård og hans lykkelige familie. Han angir Nordgårds sønn Lars og forfører datteren Eva. Så tar barnas mor saken i sine egne hender. Michele Abbruzzo. Michele Abbruzzo (født 29. desember 1904, død 17. november 1996) var en italiensk skuespiller. Hans første filmrolle var i filmen "'A Legge" fra. RØLP. "RØLP" er et musikkalbum med Luxus Leverpostei, utgitt i 2011. St. Petersburgs metro. St. Petersburgs metro (russisk:, "Sankt Peterburgskij Metropoliten") er et undergrunnsbanesystem som betjener St. Petersburg. Den første linjen ble åpnet i november 1955, og systemet består i dag av 5 linjer og 65 stasjoner. Stasjonenene til St. Petersburgs metro er rikt dekorerte. På grunn av byens geologiske forhold, er systemet et av de dypeste undergrunnsbanesystemene i verden. Den dypeste stasjonen, Admiraltejskaja, ligger 105 meter under bakken. Sporvidden er på 1520 mm, det samme som russiske jernbaner. Almatys metro. Metroen i Almaty består av 1 linjer og 7 stasjoner. Den første linjen ble åpnet i 2011 etter å ha vært under bygging mer enn 23 år. Almatys metro er den andre metroen i Sentralasia etter Tasjkents metro i Usbekistan. Byggingen av metroen startet i 1988 da Kasakstan fremdeles var del av Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens fall forsvant bevilgningene fra Moskva og den nye kasakstanske regjerningen hadde ikke midler til å fullføre byggingen. I 2003 startet byggingen på nytt. Copris lunaris. "Copris lunaris" er en svart bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Arten, som lever av kumøkk, kan minne om en liten neshornbille, men er mindre, mer tettbygd og hvelvet, og dekkvingene har tydelige lengdestriper. Det er publisert at funn av arten fra Sør-Østlandet men dette er tvilsomt og arten blir i dag ikke regnet som en norsk bille. Utseende. En ganske stor (16-24 millimeter), kraftig, blankt svart gjødselbille. Arten minner overflatisk om en tordivel, men hannen kjennes lett på at den har et langt, krumt horn i pannen, beina er også noe spinklere enn hos tordivler. Hodet er bredt og spadeformet med små fasettøyne, antennene ganske korte. Pronotum er kraftig uthulet foran, i det minste hos hannen. De hvelvede dekkvingene har dype lengdestriper. Levevis. Denne billen finnes helst i tilknytning til kumøkk. Den graver dype sjakter under en kuruke og graver ned store mengder møkk som de legger egg på. Hannen graver gangene, hunnen arbeider møkka til glatte kuler som hun legger egg på. Hun passer disse i rundt fire måneder mens larvene utvikler seg. De voksne billene ses helst vår og høst. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, unntatt den nordøstligste delen. Systematisk plassering. Hann, hunn og noen anatomiske detaljer Minami Bisan-Seto-broen. er en hengebro i Japan. Hovedspennet er 1 100 meter, mens de to sidespennene er 274 meter. Totallengden er 1723 meter. Broen som er en del av Seto-Chuo-motorveien ble åpnet i 1988 og ligger like nord for den nesten identisk Kita Bisan-Seto-broen. Broen har to dekk over hverandre, ett dekk med firefelts motorvei og ett dekk under med dobbeltsporet jernbane. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ligger i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Arkivet er en fylkeskommunal institusjon som arbeider med stedsnavn, foto, folkemusikk, kommunale arkiv, fylkeskommunale arkiv, privatarkiv, lyd, film og video med mer. Arkivet har og ansvar for Arbeiderarkivet i Sogn og Fjordane og for kommunearkivordningen i Sogn og Fjordane der alle kommunene er medlemmer. Arkivet har et omfattende tilbud på Internett. Historie. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ble opprettet som en prøveordning av Sogn og Fjordane fylkeskommune 1. desember 1983. I 1986 ble institusjonen etablert som ei fast ordning. Fylkesarkivet samler inn, ordner og formidler kommunale arkiver, fylkeskommunale arkiver og privatarkiv, foto, film og video, lyd, musikk, stedsnavn og litteratur. De første årene leide arkivet lokaler hos De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum. I 1990 flyttet arkivet inn i det nye bygget til Sogn og Fjordane fylkeskommune på Hermansverk i Leikanger kommune. Gunnar Urtegaard var fylkesarkivar fra 1983 til 2008. Fylkesarkivar i 2012 er Snorre D. Øverbø. Karianne Vindenes og Bjørn Bering har også hatt engasjement som fylkesarkivar i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunale og kommunale arkiv. Kommunearkivordningen til Fylkesarkivet ble opprettet i 1985. Fylkesarkivet gjorde avtaler med alle kommunene om arkivtjenester. De første 5 årene ble arbeidet med eldre arkivmateriale prioritert. Møtebokregisteret. Møtebokregisteret er et saksregister til møtebøker for kommunestyre og formannskap fra 1837 og frem til rundt 1930. De digitaliserte møtebøkene er lenka opp mot saksregisteret slik at det er mulig å lesa de aktuelle sakene. De fleste møtebøkene frem til 1964 er tilgjengelig på nettet, men ikke alle har saksregister. Privatarkiv. Fylkesarkivet har som mål å kartlegge, samle inn, bevare og formidle viktige privatarkiver i Sogn og Fjordane. Privatarkiv er et viktig tillegg til og utfyller offentlige arkiver. Fylkesarkivet har en omfattande samling av etter lag, organisasjoner, foreninger, bedrifter, politiske partier med mer. Arkiv etter lag og organisasjoner. Fylkesarkivet har registrert og kartlagt arkiver etter lag og organisasjoner i fylket og har opprettet en base med omlag 6000 lag/organisasjoner. Foto. Fylkesarkivet skal ta vare på foto som har verdi som dokumentasjon og kilder. Dette arbeidet startet i 1986 med Ragnar Albertsen som den første fotoarkivar ved arkivet. Kring 1995 started arbeidet med å digitalisere fotosamlingene og på slutten av 1990-tallet ble de første bildene tilgjengelig på nettet. Fylkesarkivet har en omfattende samling med eldre foto. Musikk. Fylkesarkivet arbeider med innsamling, vern og formidling av musikk - og dansetradisjoner i Sogn og Fjordane. Samlingen omfatter omkring 15.000 opptak. Det meste av materialet er folkemusikk samlet inn av arkivet eller andre. Video. Fylkesarkivet har er omfattende samling film, video og lydopptak. En del av materialet er intervjuer med eldre folk i fylket. Stedsnavn. Det første store prosjektet til arkivet var innsamling av stedsnavn. Dette ble i hovedsak gjennomført i 1985 og 1986 og omfattet alle de 26 kommunene i fylket. Prosjektledere ble tilsatt på engasjement i alle kommunene, og lønnet av sysselsettingsmidler. Ca stedsnavn ble kartfestet, listeført og uttalen tatt opp på lydband. De fleste gårder og bruk i kommunene ble besøkt. 1985 startet også arbeidet med å registere navnene i en database slik at de etter hvert kunne bli søkbare. Alle stedsnavnene er kartfestet og uttalen av alle navnede er tatt opp på bånd. Alle stedsnavnene er tilgjengelig på Kirkebøker og folketellinger. Fylkesarkivet startet arbeidet med å registrere personer i kirkebøker, emigrantlister og folketellinger på slutten av 1980-tallet. Arkivet har en omfattende base som er tilgjengelig på nettet. Kulturhistorisk leksikon. Kulturhistorisk leksikon for Sogn og Fjordane er en database med artikler som handler om historie, kulturminner, personer, hendinger, bedrifter med mer. Det fleste artiklene er skrevet av tilsette ved Fylkesarkivet, men og mange andre forfattere har bidratt. Det alle fleste artiklene er kartfestet. Gårdsleksikon. Det er omlag 2 500 ulike namnegårder eller matrikkelgårder i Sogn og Fjordane fylke. Gårdsleksikonet inneholder en oversikt over alle gårder i fylket. Gårdene er koplet sammen med ulike kilder som omtaler gårdane og brukene som stedsnavn, foto, folketellinger, matrikler med meir. Stølsleksikon. Fylkesarkivet har registrert alle kjente støler i fylket, kartfestet dem og gjort dem tilgjengelige på nettet. Fylkesatlas. Fylkesarkivet har kartfestet eller georeferert mye materiale og de ulike kartlagene er tilgjengelig på Internett gjennom tjenesten Fylkesatlas.no. Se under kategorien Kultur og historie. Lesesalen. Fylkesarkivet sin lesesal er åpen for alle i normal kontortid. Studenter, skoleelever, lokalhistorieinteresserte, forskere og andre kan besøke lesesalen og arbeide med relevant materiale. Ferist. Ferist er en rist anbrakt på tvers av veibanen, for å hindre husdyr i å passere langs veien. Det er i første rekke klovdyr som lar seg stanse av feristen. Når veien passerer inngjerdede områder der kyr og husdyr beiter kan ferister være en effektiv erstatning for grinder eller porter der veien passerer gjerdet. I tidligere tider gjorde ofte landeveiene en sving innom gårdene, og passerte ofte gjerder og grinder som hindret trafikken. For ungene kunne dette by på ekstrainntekt, da de ofte ble belønnet med en mynt for å opptre som «grindgutt» og åpne for hest og kjerre eller bil som passerte. Men ellers var det tungvindt og tidkrevende: Man måtte stoppe kjøretøyet, gå ut, åpne grinda, kjøre fram, gå ut, gå tilbake, lukke grinda. Med ferist kunne man kjøre uhindret forbi. En ferist konstrueres ved at det lages en grøft på tvers av veibanen. Grøfta dekkes med en rist, der stokker og mellomrom dimensjoneres slik at dyra lar seg avskrekke. Tidligere ble rista laget av trestokker med passende dimensjoner. Senere gikk man over til å bruke stenger og konstruksjoner av metall. I dag produseres og selges ferdige metall-ferister med standardmål. Det finnes også mulighet for å lage rene «virtuelle ferister», i form av malte tverrstriper i veien. Til en viss grad kan dette også avskrekke dyra og hindre dyreferdselen. På moderne veier med høy standard og høy fart er ferister uegnet. Feristene utgjør ujevnheter i veibanen, noe som både er ubekvemt og lite trafikksikkert i fart. Ferister skaper også støy, når kjøretøy «romler» over gitterert. I dag brukes ferister her i landet nesten utelukkende på mindre veier i utkanten og på rene gårdsveier. Gunnar Germeten jr.. Gunnar Germeten jr. (født 1. mai 1947, død 30. desember 1999) var en norsk komponist, kjent for sin samtidsmusikk og for sitt engasjement i Ny Musikk og Norsk Komponistforening. Av utdannelse nevnes diplomeksamen i gitar og komposisjon ved Norges Musikkhøgskole under Finn Mortensen i 1974 og studier i sonolologi og elektrofoni ved Instituut voor Sonologie i Utrecht, hvor han var nederlandsk statstipendiat og jobbet under Gottfried Michael Koenig. Han ledet Ny Musikk i perioden 1974-76 med John Persen fra Porsanger og i 1974 skrev han "Janice" for kammerorkester. Allerede i 1977 fremførte Ny Musikks ensemble under Ole Wiggo Bang, i en ellers anstrengt tid, hans humoristiske stykke "Akt 2" både i Fredrikstad og Oslo. Hans musikk ble med samme ensemble, fremført på Festspillene i Bergen neste år, sammen med Synne Skouen. Samtidig fremgikk det i mediaoppslag at han hadde jobbet for 185 kroner timen med et stykke for NRK, og han uttalte selv i et lengre intervju, at «jeg oppfatter det ikke nødvendigvis som en fiasko om det sitter 30 mennesker i Munch-museet i Oslo når mitt verk blir fremført... jeg er et arbeidende menneske som kan et håndverk.» Samme høsten ble han presentert på Edsberg Slott utenfor Stockholm sammen med Olav Anton Thommessen og Ketil Sæverud, under de Nordiske Musikkdager 1978. I 1979 laget han filmmusikk til Rallarblod basert på Kristoffer Uppdal's "Dansen gjennom skuggeheimen". Han skrev verket «Grex Vocalis» til korets 10-årsjubileum i 1981. I 1985 utkom hans verk på LP med Det Norske Kammerorkester, sammen med Magnar Åm og Egil Hovland. For barn skrev han "Siokate" for Rikskonsertene i 1978, med to kor, to slagverkere og lydbånd. Med søsteren Kjersti Germeten (1942-2004) skrev han til dukketeateret "Den hvite selen" som ble fremført på Oslo Nye Teater og ga henne Teaterkritikerprisen 1984. Stykket "Applaus" (med tekst av Astri Vannebo og scenografi Jane Hveding) ble skrevet for Rikskonsertene, i anledning deres konsert nummer 60 000, og urfremført på Ridabu skole i Hedmark samme høsten. Musikkdramaet "Inga anna tid, ingen annan stad" av Paal-Helge Haugen med Britt Langlie i hovedrollen, fikk Germetens musikk, men Jan E. Hansen mente «de tilførte enda en bløff til verket». Germeten laget så "Krølltango" til Oslo Tangoforening og Krølle Kro. Teksten var ved Astri Vannebo. I tiden januar 1987 og to år fremover, var han landsdelskomponist for Nord-Norge, etterfulgt av Tor Halmrast. Han skrev prosjektet «Samtidsmusikkens plass under festspillene» i 1984 og ble i 1987 «Årets Festspillkomponist» ved Festspillene i Nord-Norge, der hans verk "Dansen gjennom skuggeheimen" (bestilt av NOMUS, basert på filmmusikken til Rallarblod fra 1979) ble presentert på åpningsdagen 19. juni 1987. Videre ble hans "Jerntepper og dundyner" fremført på torget tre dager. Han hadde tekster av Astri Vannebo og Jane Hvedings koreografi, dans ved blant andre Oslo Tangoforening, sang med Tove Karoline Knutsen og musikere fra Nordnorsk Kammerorkester. Året etter skrev han til åpningen av Nordnorsk kunstmuseum. Verket "Lock IV" fra 1988 var tilegnet Alta trio (Agneta Holmer, Ørnulf Lillebjerka, Haldor Mæland) som spilte med Sveinung Lillebjerka og Marianne Lund. "Dansen gjennom skuggeheimen" ble også fremført av Oslo Filharmoniske Orkester i september 1989 under den russiske Vladimir Fedosejev fra Moskva Radio med solo av briten Robert Cohen på cello, ifølge anmelderen spilt «i et moderat tonesprog med omsorgsfull utnyttelse av melodiske, klanglige og rytmiske elementer. Vel fremkom ingen store overraskelser, men det var iørefallende og hadde en bevegelighet som holdt oppmerksomheten fangen». For Håkon Stødle komponerte han "Lock". For full sal den 6. september 1989, spilte Tori Stødle fra Tromsø hans "Sketchma" i Roma sammen med andre nordlendinger's musikk, arrangert av ambassaden og Utenriksdepartementet. Hans "Ein katedral for kjærleik i eit nøtteskal" med tekst av Geirr Lystrup ble fremført i Vinstrahallen på Norsk visefestival i juni 1990. Gitaristen Arne Brattland fra Meløy urfremførte Germetens verk ved Festspillene i Nord-Norge 1990. I New York City gjentok Tori Stødle Nordnorge-programmet fra Roma, da hun debuterte i Carnegie Hall senhøstes 1990. Og i 1991 utkom programmet (med Germetens "Sketchma") på hennes utgivelse på forlaget Victoria, "Music from the top of the world". Germeten skrev "Match" til Tori Stødle som hun urfremførte i Gamle Logen 10. mai 1993 og utga (med "Sketchma") på sin tredje plate i oktober 1996. Han skrev bestillingsverket "Utslått" til Osafestivalen på Voss i 1994 med blant andre Bodøværingen Arvid Engegård på piano. Det ble ellers fremført av Ole Bull med soli av Monica Hugget, Nils Økland og Leif Rygg. Han skrev musikk til Liv Lundberg sine torturtekster, urfremført som "En skarve engel i Brutalias land" på Tromsø kammerfestival senhøstes 1995 med sopranen Guri Oddan Holmgren og pianisten Daniel Klanger. Anmelderen mente at han brukte «...enkle musikalske figurer og spennende klanger i oktavintervaller. Med relativt enkle virkemidler har han skapt et gripende og uttrykksfylt verk» Med Finn Hauge, Egil Kapstad, Henrik Hellstenius og Bjørn Kruse skrev Germeten strykearrangementene Vertavo brukte da de spilte med Hot Club de Norvège på ei plate fra 1996. Oppsetningen "Blodropetrall" med Ståle Bjørnhaug og Ola E. Bø, men til dikt av Kristoffer Uppdal og bilder av Jakob Weidemann var tonesatt av Germeten og hadde premiere på Det Norske Teater den 4. januar 1996. Anmelderen stilte «spørsmål om ikke innpakningen i bilder og musikk er det som her har jålet seg mest til i forhold til Kristofer Uppdal» Han platedebuterte i 1997 med "Ni sanger for en død katt" sammen med Torgeir Rebolledo Pedersen som i sin tale ved gravferden sa «Det var noe ørretaktig ved Gunnar, det var en skyhet ved ham som var ørretens. Derfor ble han ørretfisker kanskje, for å fange noe ved seg selv, holde fast ved ørreten i seg». Hans mor var filmkritiker Else Germeten (1918–92) og faren var embedsmann Gunnar Germeten (1918–95) fra Stavanger. Søsteren Kjersti Germeten (1942–2004) var en prisbelønt skuespiller og kjent for sine dukketeater. Premier. __NOTOC__ Bror Abelli. Bror Abelli (født 26. juli 1880, død 12. november 1962 i Överjärna, Södermanland) var en svensk regissør, skuespiller, sanger, forfatter og kinoeier. Abelli startet i 1924 et eget filmtidskrift "Filmkuriren" og var også en flittig debattør innen emner so m dreide seg om film og kino. Daria Korczyńska. Daria Onyśko-Korczyńska (født "Onyśko", 30. juli 1981 i Kolobrzeg) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer innen sprint. Hun kom på åttendeplass på 100 meter ved EM 2006 i Göteborg, og niendeplass en måned senere ved Verdenscupen i friidrett 2006 (IAAF World Cup). Hun vant bronse på 60 meter ved EM innendørs 2007. Korczynska representerte Polen ved Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun deltok der på 100 meter sprint, og kom på tredjeplass i sitt kvalifiseringsheat, bak Oludamola Osayomi og Debbie Ferguson, med tiden 11,22 sekunder. Hun gikk dermed videre til andre runde, men der kvalifiserte hun seg ikke til semifinalen, med tiden 11,41. Hun kom på femteplass i sitt heat. Sammen med Ewelina Klocek, Dorota Jedrusinska og Marta Jeschke deltok hun også på 4x100 meter stafett. I første kvalifiseringsheat kom de på femteplass bak Belgia, Storbritannia, Brasil og Nigeria. Tiden deres på 43,47 sekunder var den nest beste tiden blant de som ikke ble direkte kvalifiser, og den syvende beste tiden av de 16 lagene som deltok. De kvalifiserte seg til finalen, der Jeschke ble erstattet med Joanna Henryka Kocielnik. I finalen ble de diskvalifisert. Hun vant bronse med det polske stafettlaget på 4 x 100 meter under EM 2010 i Barcelona, sammen Marika Popowicz, Marta Jeschke og Weronika Wedler. Det polske stafettlaget under EM 2010. Onthophagus. "Gjødselgravere" (Onthophagus spp.) er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver dypt ned i jorda. I likhet med mange andre biller knyttet til gjødsel er de i dag sjeldne og truede. Tre arter er funnet i Norge, men av disse er en trolig alt utdødd og de to andre sterkt truede. Det er en meget artsrik slekt, med rundt 2300 beskrevne arter, særlig mange i Afrika. Utseende. Små til middelsstore, kraftige biller. Kroppsformen er kort, kraftig og hvelvet. Hodet er spadeformet og bredt, med små fasettøyne og korte antenner. Hos noen arter har hannene ulike slags horn i pannen. Pronotum er stort og bredt (vanligvis tydelig bredere enn dekkvingene), gjerne med tydelig mikroskulptur, av og til metallglinsende. Dekkvingene er korte og hvelvede, ofte med tydelige lengdestriper. Levevis. Gjødselgraverne er knyttet til møkk. De graver tunneler under møkka, som ofte kan være overraskende lange sammenlignet med billens størrelse, og leder ned til et ynglekammer der hunnen arbeider møkka til en ball som hun legger egg på. Utbredelse. I Norge er det bare få funn av disse billene. Enggjødselgraver er kjent fra Oppland, Telemark og Sogn og Fjordane, mens sandgjødselgraver er kjent fra Østfold og Telemark. Den tredje arten som er funnet i Norge, dverggjødselgraver, er trolig utdødd her i landet. I den norske rødlisten fra 2010 blir enggjødselgraver og sandgjødselgraver vurdert som Sterkt truet (EN), dverggjødselgarver som Regionalt utdødd (RE) i Norge. Flaggermuskasse. Snekker med sin første, enkle flaggermuskasse. En Flaggermuskasse er en menneskeskapt kasse lagd slik at flaggermus kan bo der om sommeren, mest aktuelt for hunner med unger. Boligkrav. Flaggermus har behov for et varmt og trygt sted å ha sine unger. Det bør være et sted hvor katter og andre rovdyr ikke så lett kommer til, og varmen er viktig fordi ungene da fordøyer raskt, vokser hurtig og får større sjanse til å overleve første vinter. Etterspørselen etter gunstige yngleplasser er stort sett større enn hva som er tilgjengelig, så henges en flaggermusekasse opp et gunstig sted er det store muligheter for å få flaggermus i den. En flaggermus føler seg tryggest når den har klemt seg inn et trangt sted – da er den sikrest på at et større dyr ikke kan ta den. Kassenes utforming tar hensyn til dette ved å ha flate rom som såvidt har plass til dyret. Flaggermuskasser er også gunstig å henge opp hvis man har en uønsket flaggermuskoloni i et hus. De trange spalterommene føles tryggere enn et åpent loft, så det kan motivere flaggermusene til å flytte ut av huset og over i kassa. Der kan de dessuten lett observeres fra undersiden av kassa og opp i spalterommene. Konstruksjon. Kassa lages av skiftevis riflete planker og lister. Listenes tykkelse gir spaltebredde. Flaggermusekassene bygges vanligvis i tre, eller en blanding av tre og betong. De fleste kasser er åpne i bunnen slik at det ikke blir arbeid med rengjøring, og det gjør det også vanskeligere for rovdyr å komme til. Eneste kritiske mål er avstanden mellom plankene / platene der dyra skal krype inn. Spaltebredden må tilpasses dyrenes størrelse, en blanding av 16 og 20 mm passer både dvergflaggermus, nordflaggermus og Myotis-artene som er de artene som oftest bruker kassene. Til liten kasse passer det med planker på 20 cm bredde og 2 cm tykkelse, og listene mellom som gir avstand kan skjæres til av planker med passende tykkelse. Flaggermus liker å bo i kolonier og gjerne flere arter sammen, så størrelsen på kassen har ingen begrensning oppad. Større kasse lages av plater, for eksempel forskalingsplater ytterst, og så mange rom som ønskes. Samme spaltebredder som i liten kasse. Bruk en sag eller fres for å lage spor i plankene slik at dyra får godt feste for klørne. Det minste rommet bør være minst 40 cm høyt. For å skape mer stabil temperatur kan det ytterste laget være ikke åpent nederst, men et rom som er fylt med sand. Dette vil holde på temperaturen utover kvelden. Kassa bør være tett slik at ikke vann eller trekk kommer inn. Holdbarheten øker om kassa er mørkbeiset utenpå med svaktluktende beis (ikke inni eller på flatene dyra skal lande!) En vanntett gummi- eller plastlapp oppå er også bra om kassa ikke er beskyttet mot regn på andre måter. Kassa kan stå ute hele året, men er nok i bruk bare april – september. Montering. Stor flaggermuskasse laget av forskalingsplater. Åpen fluktvei til og fra kassa er viktig. Flaggermusene har sin nordgrense her vi bor, så temperaturen er en begrensning. Henges i sørveggen der solen skinner. Kassene bør henge oppunder takskjegget men slik at det ikke blir skygge på kassa. Fester man kassen til et tre, bør man bruke solid tau, aluminiumspiker eller eikeplugger. Ikke jernspiker i trær, dette kan føre til skader på sagbruksutstyr og i verste fall på sagbruksarbeidere. Flaggermus liker best å bo tett ved matkildene sine, så det er nok lettest å få dyr i kassa nær rolig ferskvann med mye insekter. Flaggermusarter. I vanlige flaggermusekasser får en oftest dvergflaggermus, nordflaggermus og skjeggflaggermus. Brunlangøre kan trives i kasser av litt åpnere typer, og storflaggermus benytter i alle fall i utlandet i stor grad flaggermuskasser men da med litt større spaltebredde, f eks 30 mm. Jan E. Hansen. Jan Erik Hansen (født 1. november 1959) er en norsk kulturjournalist, reiseleder og forfatter. Han var journalist og redaktør for Frisprog 1976-80 mens han studerte ved Grefsen gymnas til latinerexamen i 1978. Så var han journalist i Morgenbladet 1980-84 og i Aftenposten 1984-2004 der han ble kjent for teater-kritikk og også ble kulturredaktør. Efter han flyttet til byen på 2000-tallet var han frem til 2011 Roma-kommentator for Aftenposten, og er fortsatt reiseleder (cicerone) for Temareiser i Fredrikstad. Hansen er tidligere Nordisk Mester i selskapsdans, og kommenterer også isdans. Aegialia. "Sandkrypere" ("Aegialia" spp.) er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse artene lever på sandete steder der de graver i sanden. Tre arter er funnet i Norge, men ingen av dem er spesielt vanlige og én er trolig utdødd her i landet. Utseende. Små (gjerne 3-5 millimeter), tettbygde, matte skarabider, svarte eller rødlige på farge. Hodet er spadeformet. Pronotum er kraftig punktert. Beina er kraftige gravebein. Levevis. Disse billene finnes på sandige steder, som sanddyner og sandete elvebredder, der de graver i sanden. Utbredelse. I Norge finnes de bare langs kyste. Rødsandkryper ("Aegialia rufa") blir vurdert som Regionalt utdødd (RE) i Norge i den norske rødlisten fra 2010. Systematisk inndeling / europeiske arter. Slekten blir av og til regnet som egen familie, Aegialiidae, og delt opp i flere slekter. Trappes. Trappes er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 26,7 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Trappes Guyancourt. Guyancourt er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de sør-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 21,2 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Guyancourt Hilde Fivelsdal. Hilde Brørby Fivelsdal Élancourt. Élancourt er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 30,6 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. Élancourt Maisons-Laffitte. Maisons-Laffitte er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de nord-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 18,2 km fra sentrum av Paris. Maisons-Laffitte er kjent på grunn av slottet Château de Maisons-Laffitte, tegnet av arkitekten François Mansart i det 17. århundre. Eksterne lenker. Maisons-Laffitte Sex og Singel-Siv. Sex og Singel-Siv er en 10 episoders karikaturserie sendt på VGTV som er laget skaperne av Fanthomas: Anders Bye og Jesper Sundnes. Serien harselerer med Siv Jensen som drømmer om å bli statsminister, men som ikke kan realisere denne drømmen så lenge hun er singel. Siv Jensen selv sier det er en ære å bli parodiert , samtidig som hun ikke mener at Anders Bye ikke parodierer stemmen hennes særlig bra VGTV sendte våren 2011 en ny episode hver fredag, og la samtidig ut neste episode mot betaling. La Celle-Saint-Cloud. La Celle-Saint-Cloud er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 15,6 km fra sentrum av Paris. Eksterne lenker. La Celle-Saint-Cloud Vélizy-Villacoublay. Vélizy-Villacoublay er en kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, og er en av de sør-vestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 13,9 km fra sentrum av Paris, og 3,2 km øst for Versailles. Innbyggerne i kommunen kalles for "Véliziens". Eksterne lenker. Vélizy-Villacoublay Lex fori. Lex fori er et juridisk prinsipp innen internasjonal privatrett. Lex fori er latin, og en mulig norsk oversettelse kan være "forumets lover". Når et rettsspørsmål har tilknytning til flere jurisdiksjoner (typisk to land), innebærer bruk av lex fori at man legger lovene på det stedet hvor domstolen har sitt sete til grunn for avgjørelsen av spørsmålet. Scarabaeus. "Skarabéer" ("Scarabaeus" spp.) er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver dypt ned i jorda. Disse billene spilte en betydelig rolle i egyptisk mytologi. Slekten er mest utbredt i Afrika, men det finnes noen arter i Sør-Europa. Utseende. Store og kraftige, langbeinte, vanligvis svarte skarabider. Hodet er stort og bredt, spadeformet, gjerne med kraftige tenner langs forkanten. Pronotum er bredt (bredere enn dekkvingene), ofte med sture punktgroper. Dekkvingene er forholdsvis korte og brede. Beina er kraftige og ganske lange, frambeina er omdannet for graving, med kraftige, skovlaktig pigger på utsiden. Fotleddene på forbeina er forsvunnet. Levevis. Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves dypt ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina. Den hellige skarabé. Artene i slektene "Scarabaeus" og "Kheper" (ofte kalt pilletrillere på norsk) er store, kraftige biller med skovlformet hode og lange, kraftige bein der framføttene er helt bortredusert. Antikkens egyptere la merke til denne billens energiske arbeid. I den gamle egyptiske mytologien mente man at solen var ein slik ball, som hver dag ble rullet over himmelhvelvingen av en enorm skarabé, guden Kheper. Små skarabé-modeller ble skåret ut i mer eller mindre edle steinslag og brukt som amuletter, blant annet ble de ofte viklet inn i bandasjene rundt mumier, for eksempel på mumiens panne og bryst. Arten "Scarabaeus sacer" er kjent som den hellige skarabé, men egypternes opprinnelige modell kan like gjerne ha vært en av den metallskinnende artene i slekten "Kheper". Utbredelse. Denne slekten har flest arter i Afrika. I Europa finnes det 13 arter i Middelhavsområdet, på Balkan og områdene nord for Svartehavet. Iwami Ginzan sølvgruve. Iwami Ginzan var en sølvgruve i Shimane prefektur på øya Honshu i Japan. Sølvgruvene og det omkringliggende området ble tatt inn på UNESCOs Verdensarvliste i 2007. Det ble foretatt en modifikasjon i innskrivningen i 2010. Oppstart. Gruven ble grunnlagt i 1526 under daieiperioden, som var midt under den kaotiske Sengoku-perioden. Grunnleggeren var den japanske handelsmannen Kamiya Jutei. Storproduksjon av sølv. Sølvet fra gruven ble for det vesentligste anvendt til å lage mynter. Det rådde en hard kamp om kontrollen av gruven frem til Tokugawashogunatet tok kontroll over den i år 1600 som et resultat av slaget ved Sekigahara.. Gruven var en av mange som ble overtatt på denne tiden. På midten av 1600-tallet ble administrasjonen av sølvgruven overtatt av de lokale myndighetene, noe som økte produksjonen ytterligere. Senere ble den sikret ved hjelp av gjerder og barrikader av furutrær. Yamabukislottet ble også bygget midt i området. Produksjonen nådde høydepunktet mellom 1620 og 1640, hvor det ble produsert omlag 38 tonn sølv. Dette utgjorde på den tiden en tredjedel av hele verdensproduksjonen av sølv. Nedgang og omlegging av virksomheten. Etterhvert som sølvminene ble gravd dypere og dypere inn i fjellet ble det vanskelig for arbeiderne å arbeide, og mer kostnadsfullt å utvinne det. I 1691 ble 63 av de totalt 92 gruvene stengt, i 1729 ble 74 av 129 gruver stengt, og i 1823 var det hele 247 gruver av totalt 279 som var ute av drift. Sølvproduksjonen som årlig hadde utvinnet mellom 1 000 og 2 000 kg på slutten 1600-tallet, var på midten av 1800-tallet redusert til ca 100 kg. Minen ble privatisert i 1869, og ble omdøpt til Ômori Kôzan (Ômori gruve) i 1887. Vestlig teknologi ble introdusert 1895, men gruven ble stengt etter kun ett år. Etter at gruvene ble stengt, ble det forsøkt å skape et raffineri for kobber, men også gull og sølv. På grunn av at kobberprisen falt i forbindelse med import av billig kobber under første verdenskrig, ble også denne gruven stengt i 1923. Det ble også gjort et nytt forsøk på å gjenåpne gruven i 1942 for å styrke metallproduksjonen under andre verdenskrig, men dette strandet i en tyfon i 1943. Verdensarvområdet. Deler av gruvestedet er i dag i god stand, og den japanske regjeringen har gjort den til et spesielt verneverdig område for grupper av historiske bygninger. I juli 2007 ble sølvgruvene oppført på listen over Verdensarvområder, til tross for at ICOMOS vurdering ikke anså plassen å ha en ”enestående global verdi”. Området ligger på sørvestsiden av øya Honshu, og består av en mengde fjell opp mot 600 meters høyde, delt av dype daler med elver. Området inneholder også ruter for transport av sølv til kysten, samt havner hvor dette ble videreformidlet til Sør-Korea og Kina. Gamla gatans karneval. Gamla gatans karneval er en svensk film fra 1923 med regi av Bror Abelli. Handling. Handlingen kretser rundt Ville Bom som er innehaver av et danse- og bokseinstitutt. Det flørtes og det oppstår sjalusi og er på grensen til slagsmål, men det blir en lykkelig slutt etter at Ville Bom innbyr til karnevalsfest på sitt institutt. Om filmen. Filmen hadde premiere 2. april 1923 på kinoen "Odéon" i Norrköping. Den ble spilt inn i Stockholm med eksteriører fra Södermalm av Elner Åkesson. Da filmen ble vist på premieren sa Abelli fra seg alt ansvar for filmens utformning og hevdet at den var blitt totalt forandret av andre etter at han selv hadde gitt den ifra seg. Guthorm Kavli. Guthorm Kavli (født 15. mai 1917 i Trondheim, død 1. juni 1995) var en norsk arkitekt, kunsthistoriker og slottsforvalter. Kavli var utdannet arkitekt ved NTH. Han studerte i kunsthistorie i Uppsala. Kavli ble ansatt ved Kunstindustrimuseet og var ansatt der i 10 år. I 1962 ble Guthorm Kavli utnevnt til slottsforvalter, en stilling han hadde frem til 1987. Han ble kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats som slottsforvalter. Level-5. Level-5 Inc. (株式会社レベルファイブ Kabushiki-gaisha Reberu Faibu) er en uavhengig utvikler av videospill og utgiver basert i byen Fukuoka i Japan. Selskapet, som i dag sysselsetter ca 200 personer, ble stiftet i oktober 1998 av Akihiro Hino etter at han dro fra den nå nedlagte japanske spillutvikleren Riverhillsoft. Hino design, planer og produserer alle Level-5-spillene, samt fungerer som både styreleder og administrerende direktør i selskapet. Siden begynnelsen, har Level 5 hatt et veldig nært forhold til Sony Computer Entertainment, med mange av sine titler finansiert av og produsert i samarbeid med forlaget. Siden utgivelsen av "Professor Layton and the Curious Village" for Nintendo DS tidlig i 2007 har selskapet begynt å diversifisere sin produktportefølje og fokuserer mer på selvfinansierende og titler de kan publisere selv i Japan og til utlandet med Nintendo sine utenlandske datterselskaper.. Stanley Nantais. Stanley Nantais (født 25. juli 1913, død 26. januar 2004) var en canadisk basketballspiller. Ett av Nantais største internasjonale resultat var en sølvmedalje fra Sommer-OL 1936 i Berlin, Tyskland. Martin Tancred. Martin Rudolf Valentin Tancred (født 27. november 1897 i Adolf Fredriks församling i Stockholm, død 25. februar 1976 i Johanneshov i Stockholm) var en svensk bokser (mellomvekt). Bruce Hood. Bruce MacFarlane Hood er en britisk professor i kognitiv utviklingspsykologi som leder Senter for kognitiv utviklingspsykologi ved Universitetet i Bristol. Han er kjent for sine tanker om at religion og troen på det overnaturlige er et iboende trekk ved menneskesinnet. Vi ser etter mønstre der ingen finnes. Menneskehjernen hater usikkerhet og tilfeldigheter, så den har ifølge Hood en evolusjonært betinget trang til å lete etter essens, kasualitet og hensikt. Når vi ikke finner svar på disse spørsmålene, kommer man ofte ubevisst fram til fantasifulle forklaringer. Han har påpekt at også ikke-troende har slike tendenser: Richard Dawkins verdsetter Darwins gamle eiendeler, og mange av oss ville ikke være komfortable med å ha på seg en genser som tildigere har vært brukt av en drapsmann. Utdanning og yrkesliv. Han tok MA og MPhil i psykologi ved Universitetet i Dundee, og i 1991 tok han doktorgraden ved Universitetet i Cambridge med fokus på utviklingen av syn hos barn. Etter å ha flyttet til USA, fikk han en stilling som gjesteprofessor ved Massachusetts Institute of Technology og Assistant Professor ved Harvard. Yoshida Shoin. Yoshida Shoin (født 20. september 1830, død 21. november 1859) var en av de mest fremstående japanske intellektuelle og filosofene i løpet av de aller siste dagene av Tokugawa shogunatet som ble avsluttet i 1868. Shoin ble født inn i en gammel samurai familie og han hadde også flere fremragende bidrag under Meijirestaurasjonen mellom 1866 og frem til 1869. Professor Layton. er en puzzle-videospillserie for Nintendo DS utgitt av Level-5. Serien består av fire spill og en film, og minst to spill for Nintendo 3DS og en film skal komme i 2011/2012. De første tre spillene er om Professor Layton og Luke sine eventyr sammen. De neste tre spillene og de to filmene er etterfølgere og er om hvordan Luke og Layton møttes og deres "originale" eventyr. Selv om bare den første trilogien er tilgjengelig utenfor Japan, har Level-5 lovt at de andre spillene og filmene skal bli lokalisert etter hvert. Hver tittel er basert på en serie av gåter og mysterier gitt av de forskjellige borgerne i byene som hovedpersonene besøker. Det er ikke nødvendig å løse alle oppgavene for å gå videre, men noen er obligatoriske, og på visse punkt i spillet må et minimum antall av oppgaver være løst før historien skal kunne forsette. Serien har blitt en av de mest vellykkede seriene for Nintendo DS, med et totalt salg av Professor Layton spill på 10 millioner enheter solgt per oktober 2010. Historie. "Professor Layton" er en følge av Akihiro Hinos barndomskjærlighet til Akira Tagos puzzlebokserie Mental Gymnastics, som har solgt over 12 millioner eksemplarer i Japan. Hovedpersonen i spillet er Professor Hershel Layton, en kjent arkeolog og en gentleman med gode manerer. Han er innkalt for å løse ulike mysterier i forskjellige steder. Han er alltid følgt av sin lærling Luke Triton, en munter og nysgjerrig gutt som bringer et snev av humor til historien om Layton. Ifølge Hino er Layton delvis inspirert av Phoenix Wright fra Ace Attorney-serien, som vil forbedre de "dårlige sidene" til Phoenix' karakter ved å utvikle Layton. Spill. Det har også vært en «vennlig versjon» av "The Curious Village", der alle de ukentlige gåtene var opplåst, og spillet var enklere for de som slet litt i starten. For "Pandoras Box", har de bare i Japan "Level-5 Premium Silver / Gold" samlinger på Nintendo DS inkludert den eksklusive side-historien, "Professor Layton and London Holiday" (レイトン教授とロンドンの休日) i tillegg til selve spillet og et annet Level-5 spill, Inazuma Eleven. "The Holiday in London" inneholder ti gåter, noen som er fra det første spillet, og en kort historie, som foregår i Professor Layton`s kontor i London, der han forteller om sine tidligere eventyr rundt om i verden. Et nytt Professor Layton mobiltelefonspill skal bli utgitt omtrent samtidig som det femte spillet. Men det er ikke kjent når spillet vil komme ut i Amerika. Professor Layton VS Gyakuten Saiban er et crossover spill blandet med Ace Attorney serien og "Professor Layton" serien; Capcom og Level-5 utvikler spillet sammen og skal publisere det på Nintendo 3DS. Det er beskrevet som en kombinasjon av av to spilltyper: gåteløsing og kriminal etterforsking. Shu Takumi, hovedskriveren til det originale "Ace Attorney" spillene, skal skrive manuset til dette spillet. Omgivelser og karakterer. Spillet tar plass i og rundt dagens London. Hovedpersonen er Hershel Layton, professor i arkeologi ved fiktive Gressenheller University, som er stolt av sin opptreden som gentleman og hans gåtemestring. Etter hendelsene i "The Curious Village", er Layton fulgt av Flora Reinhold som hjelper med å rydde hans kontor på universitetet, men har også lyst til å bli med på Laytons eventyr. Layton møter ofte på politisjefen på Scotland Yard, Inspector Chelmey, i sine eventyr. Layton møter også på en begavet oppfinner med navn Don Paolo, som er en mester i forkledning. Han mener også at han er erkesnemesisen til Layton, fordi han mistet sin ungdoms-kjærlighet, Claire, til Laytons sjarm. I den etterfølgende trilogien blir Laytons tidligere assistent, Emmy Altava, med på Luke og Laytons eventyr. Plott. Spillene og de andre mediene i "Professor Layton"-serien har ikke en overordnet struktur eller direkte tilknytning til hverandre, men følger en kronologisk rekkefølge gjennom utseende av igjenkommende figurer som har blitt laget før. "The Curious Village". Det første spillet i serien, utgitt på Nintendo DS i Japan, 2007, og lokalisert andre steder i 2008. Layton og hans unge assistent, Luke, er invitert til den lille landsbyen St. Mystere, av familien til Baron Augustus Reinhold, for å finne ut hemmeligheten bak hans siste vilje og testament, der han erklærte at den som finner Det Gyldne Eple, som er gjemt innenfor landsbyens murer, får hele hans formue. Da de entrer landsbyen, er de begge klare over at den nysgjerrige landsbyen inneholder flere hemmeligheter enn de trodde. De løser over 130 gåter for å finne ut sannheten om St. Mystere. "The Diabolical Box". Det andre spillet i serien, utgitt på Nintendo DS i Japan, 2007, og lokalisert andre steder i 2009. Det er kjent i Europa og Australia som Pandoras Box. Det begynner med at Professoren og Luke reiser for å møte Laytons gamle mentor, Dr. Schrader, som har sent duoen ett brev som detaljert beskriver hans avskaffelse til The Elysian Box, en eske som er kjent vill drepe alle som prøver å åpne den. Episodes. "Episodes" er en amerikansk TV-serie (komedie), skapt av David Crane og Jeffrey Klarik. Serien handler om to britiske manusforfattere som skal lage en amerikansk versjon av sin kritikerroste, britiske TV-serie. Blant skuespillerne finner vi Matt LeBlanc (Joey i venner for livet), som spiller en karikert utgave av seg selv. Serien hadde premiere på Showtime den 9. januar 2011. Kido Takayoshi. Kido Takayoshi (født 11. august 1833 i Hagi, i Chōshū Domain (dagens Yamaguchiprefekturet) død 26. mai 1877, 44 år gammel) ble også omtalt som Kido Koin var en japansk politiker og statsmann under de siste årene av Tokugawa shogunatet og Meijirestaurasjonen. Kido brukte også aliaset Niibori Matsusuke. Kido var den siste sønnen av Wada Masakage, en samurai og lege. Han ble adoptert i en alder av sju år, og frem til 1865 var kjent under navnet Katsura Kogorō. Han ble utdannet ved akademiet før han i 1852 dro til Edo for å studere sverdkunst, der han også etablerte et vennskap med flere radikale samuraier fra området. I 1871 påbegynte Takayoshi en verdensomspennende reise som blant annet førte ham til USA og til flere land i Europa, og han var spesielt interessert i de vestlige utdanningssystemer og den politikken som ble ført i vestlige land. Da han returnerte til Japan, ble han en sterk forkjemper for etableringen av en konstitusjonell regjering også der. Kido innså at Japan ikke var i noen posisjon til å utfordre de vestlige makter i landets nåværende tilstand. Han kom tilbake til Japan akkurat i tide til å forhindre en invasjon av Korea (Seikanron). Kido trakk seg fra regjeringen og han mistet dermed hans dominerende posisjon i protest mot den japansle Taiwan-ekspedisjonen i 1874, som han hadde kjemet iherdig for å forhindre. Han var også ansvarlig for opplæringen til den unge keiseren Meiji. Under Satsuma-opprøret i 1877, i en alder av 44 år, døde Kido av en sykdom som hadde plaget ham i lang tid. Kidos dagbok avslører en intens intern konflikt mellom hans lojalitet til sitt domene, Chōshū, og en større interesse for landet. Han skrev ofte om at han måtte kjempe mot rykter i hjemstedet om at han hadde forrådt hans gamle venner. Ideen om en samlet japansk nasjon var fortsatt en relativ ny ide i Japan og størstedelen av samuraiene brydde seg mer om å sikre rettigheter for deres eget domene. Hans yngre søster sitt barnebarn var politikeren Kido Kōichi fra Tokyo. Takayoshi er også grunnlaget for karakteren Katsura Kotarou i mange japanske tegneserier og animasjonsfilmer. Marta Jeschke. Marta Jeschke (født 2. juni 1986 i Wejherowo) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer innen sprint. Junior. Hun deltok ved Junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto, der hun ble slått ut i semifinalen med tiden 24,51. Året etter deltok hun på det polske stafettlaget som ble junioreuropamestere på 4 x 100 meter. De andre tre på laget var Agnieszka Ceglarek, Marika Popowicz og Iwona Brzezinska. De polske jentene greide bare tredjeplass i kvalifiseringsheatet, med tiden 44,98, men løp på 44,65 i finalen, og vant foran Russland og Frankrike. Individuelt kom hun på femteplass på 100 meter, med tiden 11,86, 12 hundredeler fra bronsen. Hun deltok også på 200 meter, og ble der slått ut i semifinalen. Ved U23-EM i friidrett 2007 fikk hun bronse på 200 meter, bak Julia Tsjermosjanskaja og Nelly Banco. Tiden hennes ble 23,42. Også på 4 x 100 meter stafett ble det bronse, sammen Paulina Siemieniako, Ewelina Klocek og Iwona Brzezinska. Senior. Ved VM i friidrett 2007 deltok hun på det polske laget som kom på 8. plass på 4 x 100 meter. Året etter deltok hun på 200 meter og 4 x 100 meter ved OL i Beijing. På 200 meter kom hun på 7. plass i sitt kvalifiseringsheat med tiden 23,59, og gikk ikke videre. Sammen med Ewelina Klocek, Dorota Jedrusinska og Daria Korczyńska deltok hun også på 4x100 meter stafett. I første kvalifiseringsheat kom de på femteplass bak Belgia, Storbritannia, Brasil og Nigeria. Tiden deres på 43,47 sekunder var den nest beste tiden blant de som ikke ble direkte kvalifisert, og den syvende beste tiden av de 16 lagene som deltok. De kvalifiserte seg til finalen, der Jeschke ble erstattet med Joanna Henryka Kocielnik. I finalen ble de diskvalifisert. I 2009 fikk hun sin første internasjonale medalje som senior, da hun fikk sølv i World Student Games. Hun vant bronse med det polske stafettlaget på 4 x 100 meter under EM 2010 i Barcelona, sammen Marika Popowicz, Daria Korczyńska og Weronika Wedler, der de satte ny polsk rekord med tiden 42,68. Individuelt gikk det ikke like bra, hun ble kvalifisert til semifinalen, men ble her slått ut. Tiden hennes på 23,36 var sesongbeste for henne, men holdt bare til 7. plass i sin semifinale. Aleksandra Fedoriva vant til slutt gullet i denne øvelsen. Det polske stafettlaget under EM 2010. GET-ligaen 2011/12. GET-ligaen 2011-12 var den 73. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Ligaen startet 10. september 2011 og ble avsluttet den 1. mars 2012. Alle lagene møtte hverandre fem ganger, slik at det ble spilt 45 serierunder. Stavanger Oilers satte poengrekord med 112 poeng og vant sitt første seriemesterskap. Lagene. Rosenborg Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Manglerud Star Vålerenga Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Stavanger Oilers Statistikk. Sist oppdatert: 16. mars 2012 (CET) Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Sluttspill. NM i ishockey 2012 er det 73. norgesmesterskapet i ishockey. Sparta Warriors er regjerende mestere. Kvalifisering for GET-ligaen 2012-13. Lag 9 og 10 etter endt grunnserie spiller dobbelt serie mot lag nr. 1 og 2 fra 1. divisjon om retten til to plasser i GET-ligaens 2012-13-sesong. Lagene fra GET-ligaen er rangert som hhv. lag 1 og 2 og lagene fra 1. divisjon er rangert som lag 3 og 4. Steinerskolen på Hedemarken. Steinerskolen på Hedemarken er en steinerskole med barnehage, beliggende på Ottestad i Stange kommune på Hedmarken. Vel 90 medarbeidere er i dag tilknyttet skolen. Den har om lag 260 elever fordelt på 13 klassetrinn, med elevene i «Helsepedagogisk skole» mer eller mindre integrert i sine klasser i grunnskolen og i videregående trinn. Historie. Steinerskolen på Hedemarken hadde sin første innskrivingsdag på Mjøsisen i 1981. De første år tilbragte skolen på gamle Kjonerud gård i Bekkelaget, fram til den i 1986 ble flyttet til Sandvika der den ligger i dag. «Helsepedagogisk Steinerskole på Hedemarken» forkortet (HPS), en egen skole for elever med funksjonshemninger ble grunnlagt i 1987. I 1992 fikk skolen også et videregående trinn. Videregående trinn av helsepedagogisk skole har også en avdeling ved Stiftelsen Grobunn i Romedal. I 1996 ble en liten del av skolen utbygd, og mellom 2004-2005 ble en helt ny steinerbarnehage bygd ved siden av skolen. Nybygget sto ferdig høsten 2005, med fire avdelinger og til sammen 70 plasser for barn i alderen 1-5 år. Enda et nytt videregående trinn ble bygd. Dette ble offisielt åpnet i januar 2011. Den gamle Videregående-brakken fra1992 ble omgjort til kontorer. Ekkerøy. Ekkerøy (fra samisk "Ihkkot") er ei halvøy og et tettsted på Varangerhalvøya i Finnmark, 15 km øst for Vadsø, med rundt 40 innbyggere. Skuespilleren Renée Zellwegers mor kommer fra Ekkerøy. Ekkerøy er en turistattraksjon for fugletittere. Kheper (bille). "Kheper" spp. er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver dypt ned i jorda. Disse billene er oppkalt etter den egyptiske guden Kheper, som hadde skikkelse av en kjempe-skarabé og rullet solen over himmelen hver dag likesom billene ruller møkkballer. Det er usikkert om det er denne slekten, den nærtstående slekten "Scarabaeus" eller begge som er opphav til fortellingen. Slekten er mest utbredt i Afrika. Utseende. Store (20-40 millimeter) og kraftige, langbeinte, vanligvis metallisk fargede skarabider. De ligner mye på slekten "Scarabaeus", men kjennes lett på sine metalliske farger. Hodet er stort og bredt, spadeformet, gjerne med kraftige tenner langs forkanten. Pronotum er bredt (bredere enn dekkvingene), ofte med sture punktgroper. Dekkvingene er forholdsvis korte og brede. Beina er kraftige og ganske lange, frambeina er omdannet for graving, med kraftige, skovlaktig pigger på utsiden. Fotleddene på forbeina er forsvunnet. Levevis. Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves dypt ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina. Den hellige skarabé. Artene i slektene "Scarabaeus" og "Kheper" (ofte kalt pilletrillere på norsk) er store, kraftige biller med skovlformet hode og lange, kraftige bein der framføttene er helt bortredusert. Antikkens egyptere la merke til denne billens energiske arbeid. I den gamle egyptiske mytologien mente man at solen var ein slik ball, som hver dag ble rullet over himmelhvelvingen av en enorm skarabé, guden Kheper. Små skarabé-modeller ble skåret ut i mer eller mindre edle steinslag og brukt som amuletter, blant annet ble de ofte viklet inn i bandasjene rundt mumier, for eksempel på mumiens panne og bryst. Arten "Scarabaeus sacer" er kjent som den hellige skarabé, men egypternes opprinnelige modell kan like gjerne ha vært en av den metallskinnende artene i slekten "Kheper". Systematisk inndeling. Slekten blir av og til regnet som en underslekt av "Scarabaeus". Joseph Huber. Joseph Huber (født 1893, død 1976) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker Sommer-OL 1924 i Paris. Huber vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med det franske laget som kom på andre plass i mangekamp bak Italia. Omono. Omono er en elv i det japanske prefekturet Akita. Elven renner fra fjellbyen Daisen og ut i japanhavet. Nedbørsfeltet er den sørlige delen av prefekturet Akita. Otto Pfister (turner). Otto Pfister (født 3. september 1900, død ukjent) var en sveitsisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Pfister ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det sveitsiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 1718,625 poeng foran Tsjekkoslovakia med 1712,250. De andre turnerne på laget var Hans Grieder, August Güttinger, Eugen Mack, Georges Miez, Hermann Hänggi, Eduard Steinemann og Melchior Wezel. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1924 i Paris, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i mangekamp. Carl Widmer. Carl Widmer (født 1900) var en sveitsisk turner som deltok under de olympiske lekene i 1924. Widmer vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1924. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekampe bak Italia og Frankrike. Aphodius. "Aphodius" spp. er en artsrik slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Små til middelsstore (2-13 millimeter), avlange, blanke skarabider, svarte eller rødlige på farge. Hodet er spadeformet. Pronotum er fint punktert eller helt blankt. Dekkvingene er knapt synlig hårete (unntatt i den ytterste delen), blanke med 10 tydelige punktstriper, gjerne mer eller mindre rød- eller gulaktige. Beina er kraftige gravebein. a> ("Aphodius rufipes") er en av de største og vanligste artene i Norge Levevis. Disse billene lever i møkk og er hyppigst på steder der husdyr beiter. Mange av artene har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av bruksendringer i landbruket, blant annet bruk av midler mot innvollsormer som er giftige for larvene. Utbredelse. Slekten ser ut til å forekomme over alt der det finnes landpattedyr. Rødlistede arter. Mange av de gjødsellevende billene har gått sterkt tilbake, og hele 15 av de 34 artene som er funnet i Norge, blir vurdert som truet eller utryddet i den norske rødlisten fra 2010. Disse er: Regionalt utdødd (RE): sandgjødselbille, broket gjødselbille og furegjødselbille; Kritisk truet (CR): jordgjødselbille og sømgjødselbille; Sterkt truet (EN): glattgjødselbille og enggjødselbille; Sårbar (VU): gulgjødselbille, sumpgjødselbille, høstgjødselbille, muddergjødselbille, snyltegjødselbille og markgjødselbille; Nær truet (NT): frynsegjødselbille og randgjødselbille. Systematisk inndeling / europeiske arter. Denne artsrike slekten blir i dag noen ganger delt opp i mange slekter, se under. TNTs diskografi. TNT er et norsk hard rock/heavy metal-band som ble startet i Trondheim i 1982 av Dag Ingebrigtsen, Ronni Le Tekrø, Steinar Eikum og Morten «Diesel» Dahl. TNT slapp sitt første album allerede samme året bandet ble stiftet (bandets eneste album med norske tekster) og fikk en hit med sangen «Harley-Davidson». I august 1983 kom Morty Black inn i stedet for Steinar Eikum på bass, og året etter ble amerikanske Tony Harnell TNTs ny frontmann. Bandet vant Spellemannprisen 1987 i klassen rock for albumet "Tell No Tales". I 1988 bestemte «Diesel» Dahl seg for å forlate bandet etter at det hadde vært en turbulent tid i bandet. «10 000 Lovers (In One)» er TNTs største hit. Nikolaus Selnecker. Nikolaus Selnecker (eller Selneccer) (født 5. desember 1532 i Hersbruck, død 24. mai 1592 i Leipzig) var en tysk musiker og teolog, nå først og fremst kjent som salmedikter. Han var også en av hovedforfatterne bak "Konkordieformelen" sammen med Jakob Andreæ og Martin Chemnitz. I "Norsk Salmebok" er han representert med tre salmer. Som ung var han organist i Nürnberg. Han studerte under Melanchthon på Universitetet i Wittenberg og gikk ut i 1554. Senere var han hoffpredikant og musiker i Dresden. Thomas Harriot. Thomas Harriot (også skrevet Harriott, Hariot eller Heriot, født ca. 1560 i Oxford, død 2. juli 1621 i London) var en engelsk astronom, matematiker, etnograf og oversetter. Etter endt utdanning ved Oxford-universitetet, reiste Thomas Harriot til Amerika på en ekspedisjon betalt av Walter Raleigh. Da han kom tilbake til England, arbeidet han for Henry Percy, 9. jarl av Northumberland. Hos jarlen ble Harriot en produktiv matematiker og astronom. Han skal blant annet ha formulert refraksjonsteorien om lysbrytning. 26. juli 1609 ble han dessuten den første som laget en tegning av månen sett gjennom et teleskop, over fire måneder før Galileo gjorde det samme. Thomas Harriot har av noen også fått æren av å være den som innførte poteter til Storbritannia og Irland. Weronika Wedler. Weronika Wedler (født 17. juli 1989 i Wrocław) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer innen sprint. Junior. Wedler har to EM-medaljer som junior. Hun deltok ved Junior-VM i friidrett 2007 i Hengelo, der hun deltok på det polske stafettlaget som fikk bronse på 4 x 100 meter. De andre på laget var Martyna Ksiazek, Marika Popowicz og Agnieszka Ceglarek. Hun deltok også på 100 meter individuelt, men gikk ikke videre fra kvalifiseringsheatet sitt, med tiden 12,07. Ezinne Okparaebo vant denne øvelsen, med norsk juniorrekord på 11,45. Ved U23-EM i friidrett 2009 fikk hun sølv på 4 x 100 meter stafett, sammen Agnieszka Ceglarek, Marika Popowicz og Ewelina Ptak. På 100 meter kom hun på andreplass i sitt innledende kvalifiseringsheat, med tiden 11,95, men ble slått ut i semifinalen med tiden 11,82. Også på 200 meter deltok hun, og løp inn til ny personlig rekord i semifinalen, på 23,48. Hun endte på 6. plass i finalen. Senior. Det polske stafettlaget under EM 2010. Hun vant bronse med det polske stafettlaget på 4 x 100 meter under EM 2010 i Barcelona, sammen Marika Popowicz, Daria Korczyńska og Marta Jeschke, der de satte ny polsk rekord med tiden 42,68. Individuelt deltok hun på 200 meter, men ble slått ut i semifinalen. Tiden hennes ble 23,30, som holdt til 5. plass i sin semifinale. Myriam Soumaré vant til slutt gullet i denne øvelsen. Koch-familien. Koch-familien består av industri- og forretningsmenn, mest kjent for deres kontroll over Koch Industries som er det ant største privateide firma i USA. Fred C. Koch startet opp familieforetaket, og utviklet en ny metode for å raffinere tungolje til bensin. Freds fire sønner saksøkte hverandre på 1980- og 1990-tallet. I henhold til Koch Family Foundations and Philanthropy-nettside så «the foundations and the individual giving of Koch family members» har finansielt støttet organisasjoner «fostering entrepreneurship, education, human services, at-risk youth, arts and culture, and medical research.» David H. Koch og Charles G. Koch, de to brødrene som fortsatt er med i Koch Industries, er tilknyttet Koch family foundations og er kjent for deres finansielle støtte til konservative og libertarianske politiske grupper i USA. Siden 1980-tallet har Koch foundations gitt mer enn USD 100 million til organisasjoner og tenketanker som Heritage Foundation og Cato Institute, samt i den seneste tid Americans for Prosperity. Årlig omsetning for Koch Industries har blitt estimert til å være hundre milliarder USD. Haguenau. Haguenau er en kommune i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace øst i Frankrike. Haguenau er underprefektur og den nest største byen i departementet, bare Strasbourg som ligger 30 km lenger sør er større. Eksterne lenker. Haguenau Caelius Sedulius. Sedulius med tilnavnet Caelius var en italiensk poet som levde i det femte århundret. Man vet lite om ham, og alt man vet har man fra to kilder. Isidor av Sevilla nevner ham og man har noe informasjon fra biografiske notater i hans egne manuskripter. Fra dette kan man utrde at han var en legmann som hadde viet seg til filosofistudier. Sedulis er kjent for verket "Carmen paschale" som er et dikt i fem bøker, der den første omhandler Det gamle testamentet og de fire neste Det nye testamentet. Han skrev også to salmer, den ene av disse «A solis ortus cardine» står i dag i "Norsk Salmebok" under tittelen «Der sola renn i himmelrand». Illkirch-Graffenstaden. Illkirch-Graffenstaden er en kommune i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace nord-øst i Frankrike. Illkirch-Graffenstaden ligger sør-sørvest for Strasbourg og er den nest største forstaden til Strasbourg. Eksterne lenker. Illkirch-Graffenstaden Sayuri Osuga. Sayuri Osuga (japansk: 大菅小百合, født 27. oktober 1980 i Shibetsu, Kamikawa på Hokkaido) er en japansk skøyteløper og syklist som representerte hjemlandet i 3 påfølgende OL (Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, Sommer-OL 2004 i Athen og Vinter-OL 2006 i Torino). Karriere. Osuga verdenscupdebuterte i hjemlandet i Nagano desember 1998, og fikk en 13. plass på 500m 2. dag som beste plassering. Som junior-løper hevdet hun seg meget høyt på resultatlistene og satte flere verdensrekorder for junior damer på sprintøvelsene 500m, 1000m og sammenlagt sprint-firkant. Sin første verdenscupseier skulle hun også få i hjemlandet i M-Wave, Nagano på 500m da hun gikk til topps på 500m 2. dag i det 4. verdenscupstevne for sesongen 2002/03. Osuga fikk med seg totalt 4 distanseseire på 100m og 2 distanseseire på 500m i verdenscupen. Sesongen 2003/04 ble 100m en egen distanse i verdenscupen på skøyter, og Osuga ble den andre til å vinne verdenscupen på 100m for damer sammenlagt. Hun har også flere ganger forbedret banerekorder rundt om i Japan, på sprint-sammenlagt og på distansene 500m og en gang på 1000m. På 100m har Osuga også forbedret banerekorder ved 3 anledninger men da utenfor Japan, i Harbin, Erfurt og Milwaukee. Verdensrekorder. Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Sayuri Osuga. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 2 OL (ved 3 konkurranser) Olympiske leker (Sommer) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 8 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 7 VM (ved 9 konkurranser) Christophe Tarkos. Christophe Tarkos (født 1963 i Marseille, død 30. november 2004) var en fransk poet. Tarkos var aktiv i flere franske tidsskrifter, bl.a. "Poèzie Prolétèr" (i samarbeid med Katalin Molnár), "FACIAL" (med Charles Pennequin og Vincent Tholomé), og "Quaderno" (med Philippe Beck). Tarkos var blant deltakerne på Bergen Poesifest i november 2000. I 2011 utkom boka "Kasser" (Det Norske Samlaget), som er den første oversettelsen av Tarkos til norsk. På svensk finnes samlingen "Jag kammar mig", i oversettelse og utvalg ved Kristoffer Leandoer (Pequod Press, 2000). Lucien Michard. Lucien Michard (født 17. november 1903, død 1. november 1985) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Michard ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han vant 1 km sprint foran Jakob Meijer fra Nederland og Jean Cugnot fra Frankrike. Jean Cugnot. Jean Cugnot (født 3. august 1899 i Paris, død 25. juni 1933 i Versailles) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Michard ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Sammen med Lucien Choury vant han 2 km tandem foran Edmund Hansen / Willy Hansen fra Danmark og Gerard Bosch van Drakestein / Maurice Peeters fra Nederland. På 1 km sprint kom han på tredje plass bak sin landsmann Lucien Michard og Jakob Meijer fra Nederland. Someone Saved My Life Tonight. «Someone Saved My Life Tonight» er en sang av Elton John fra albumet "Captain Fantastic and the Brown Dirt Cowboy". Den ble utgitt som albumets eneste singel i 1975. Teksten handler om Elton John og låtskriver Bernie Taupins kamp for å finne sin plass innenfor musikkbransjen. Singelen nådde nummer fire på Billboard Hot 100 og Topp 25 på UK Singles Chart. Sangen er nesten 7 minutter lang, og er en av Elton Johns lengste singler. Plateselskapet ønsket å redigere sangen til en kortere versjon for spill på radio. Dette var Elton John sterk motstander av, og MCA Records ga opp redigeringsplanene. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Trøtte Teodor (1931). Trøtte Teodor er en svensk-fransk film fra 1931 med regi av Gustaf Edgren. Filmen har blitt anklaget for å inneholde antisemittisme. Blant annet så ble det en del oppstyr da NRK viste filmen lørdag formiddag den 13. desember 1986. NRK beklaget at de sendte filmen. Handling. Teodor Hornemann skal vikariere i velgjørenhetsdepartementet og må avslå å gi et stipend til danserinnen Britta Kronfelt. Han vil støtte henne med egne penger, men hans strenge kone gjør det vanskelig for ham. Teodor pantsetter hennes perlekjede for å skaffe pengene. På et velgjørenhetsball på hotell Babylon oppstår det en mengde forviklinger som blant annet innbefatter den pantsatte perlekjede som blir stjålet... Om filmen. Filmen hadde premiere i 31. august 1931 på kino "Palladium" i Stockholm. Den bygger på Max Neal og Max Ferners teaterstykke Der müde Theodor (Trøtte Teodor) fra 1913. Filmen ble spilt inn i Filmstaden Råsunda av Åke Dahlqvist. Filmen var en samproduksjon med den franske innspillingen av Service de nuit. Europafilm laget en nyinnspilling av stykket1945 med regi av Anders Henrikson, se Trötte Teodor. I Tyskland har stykket blitt filmet minst tre ganger i, og. Charles Ponzi. Charles Ponzi (opprinnelig "Carlo Pietro Giovanni Guglielmo Tebaldo Ponzi", født 3. mars 1882 i Parma i Italia, død 18. januar 1949 i Rio de Janeiro i Brasil) var en forretningsmann og svindler. Han ble født i Italia men bodde det meste av sitt liv i USA. Ponzi startet på 1920-tallet opp et investeringsbedrageri der potensielle investorer ble forespeilet avkastning på 50 % på 45 dager eller 100 % avkastning på 90 dager. Avkastningen ble betalt med nye medlemmers innskudd, noe som gjorde at svindelen varte i flere år. Til slutt var en kollaps uunngåelig, og Ponzi ble arrestert og idømt 5 års fengsel hvorav han sonet tre og et halvt år. Det antas at Ponzi var inspirert av William Miller som gjennomførte en lignende svindel i 1899. Ponzi fikk imidlertid langt større oppmerksomhet for sitt bedrageri, og i mangel av dekkende begreper ble denne typen svindel kalt Ponzi-svindel, et begrep som fortsatt er i bruk. Michael Brandasu. Michael Brandasu (født 5 september 1986 i Nederland) er en nederlandsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller back for Stavanger Oilers og det Nederlands herrelandslag i ishockey. Michael Brandasu har tidligere spilt for Viking, danske Amager Ishockey og de nederlandske U20- og U18-landslagene. Eksterne lenker. Ishockeyspillere Robin Dahlstrøm. Robin Dahlstrøm (født 29. januar 1988 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for Sparta Warriors. Han har også spilt for Frisk Asker Tigers. Moderklubben er Vålerenga. Petter Witnes. Petter Witnes (født 3. november 1982 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for Sparta Warriors. Witnes har vært innom landslaget, men havnet i unåde hos landslagssjef Roy Johansen i 2008 fordi han dro på sydenferie med toppscorer Jonas Andersen i oppkjøringen til VM. To år senere ble han likevel tatt ut på landslaget igjen, men denne gangen var det Witnes som takket nei. Witnes har hatt en variabel karriere. Han tok sine første eliteseriepoeng først det året han fylte 20, i en meget god sesong med 23 poeng. Han klarte ikke å følge opp helt, heller ikke i Frisk Asker hvor han spilte i 2005-2006. Da han kom tilbake til Sparta tok han hele 32 poeng i comebacksesongen, før to svakere år fulgte igjen. I 2009-2010 tok han plutselig hele 43 poeng, før han høynet til 45 i 2010-2011. Dette året var han også assisterende kaptein, og endte helt oppe på 11. plass i eliteseriens poengliga. I sluttspillet tegnet han seg ikke på scoringslisten, men han ble like fullt norgesmester for første gang. Lucien Choury. Lucien Choury (født 26. mars 1898, død 6. mai 1987) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Choury ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Sammen med Jean Cugnot vant han 2 km tandem foran Edmund Hansen / Willy Hansen fra Danmark og Gerard Bosch van Drakestein / Maurice Peeters fra Nederland. Per Christian Knold. Per Christian Knold (født 4. mai 1968) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Fra han debuterte for Idrettslaget Sparta som 16-åring til han la opp etter 2004/05 sesongen, spilte han 657 kamper og gjorde 664 målpoeng for klubben. Knold er dermed den spileren som har flest kamper og flest poeng for Sparta. Han spilte for Sparta hele karrieren, med unntak for to sesonger. Edmund Hansen. Edmund Carl Marius Møller Hansen (født 9. september 1900 i Odense, død 26. mai 1995 i København) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1924 i Paris. Sammen med Willy Hansen kom han på andre plass i 2 km tandem bak Lucien Choury / Jean Cugnot. Ruthwell-korset. Ruthwell-korset i dagens kirke i Ruthwell, Skottland. Ruthwell-korset er et angelsaksisk steinkors som antagelig er datert til 700-tallet, da Ruthwell var en del av det angelsaksiske kongedømmet Northumbria (men er i dag en del av Skottland). Angelsaksiske kors er nært tilknyttet de samtidige irske høykorsene, og begge er en del av den insulære kunsttradisjonen. Ruthwell-korset har de største figurative relieffer funnet på noe bevart angelsaksisk kors, og er bortimot de største angelsaksiske relieffer av noen form. Inskripsjonene er både på latin og, mer uvanlig for et kristent monument, runealfabet. Det sistnevnte inneholder tekstlinjer som tilsvarer linjene 39-64 av det angelsaksiske diktet "Drømmen om Kristi kors" (engelsk "The Dream of the Rood") som muligens har blitt innrisset senere. Korset er 5,5 meter høyt. Korset ble ødelagt av fanatiske presbyterianske ikonoklaster i 1664, og delene ble liggende i kirkegården inntil de ble satte sammen igjen i 1818 av Henry Duncan. I 1887 ble det flyttet til sitt nåværende lokalisering i kirken i Ruthwell i Dumfriesshire da apsiden i kirken var bygget særskilt for dette korset. Korset er både det mest berømte og det mest forseggjorte angelsaksiske monumentale skulptur, og muligens den eldste bevarte «tekst» av gammelengelsk (angelsaksisk) poesi ved at det går forut noe kjent manuskript med tilsvarende gammelengelsk poesi. Nikolaus Pevsner har beskrevet korset som «Korsene i Bewcastle og Ruthwell (...) er de største bedriftene av deres dato i hele Europa.» Beskrivelse. Kristus som dommer, med to dyr. De to hovedsidene av korset (nord og sør) har figurative relieffer, i dag betydelig slitt, som avbilder Kristus og flere andre figurer; deres emner og fortolkninger har blitt diskutert i stor grad av kunsthistorikere, og korset fortsetter å være «et av de mest omfattende og mest studerte av alle bevarte visuelle programmer fra tidlig middelalder». Det er åpenbart for de fleste forskere at bildene og teksten utgjør hver for seg en del av et sofistikert og forent program, «bortimot en akademikers monument», hvor det har vært foreslått et antall ulike systemer, og en del antyder at runeinskripsjonen har blitt lagt til senere. Det største panelet på korset (nordsiden) viser enten Kristus som tramper på udyr, et emne som var særlig populært hos angelsakserne, eller en sjelden meklende variant av "Kristus som dommer anerkjent av udyrene i ørkenen", som antydet av en unik latinsk inskripsjon som går rundt panelet: «IHS XPS iudex aequitatis; bestiae et dracones cognoverunt in deserto salvatorem mundi» – «Jesus Kristus: dommeren av rettferdighet: udyrene og dragene anerkjenner i ørkenen verdens frelser». Hva enn emnet er, er det åpenbart at det samme emne som på det meget tilsvarende relieffet på det store panelet på det nærliggende Bewcastle-korset som, i henhold til dateringen, var antagelig framstilt av de samme kunstnerne. Nedenfor dette er "Helgenene Paulus og Antonius bryter brød i ørkenen," et annet sjeldent emne som er identifisert av en inskripsjon («Sanctus Paulus et Antonius duo eremitae fregerunt panem in deserto»), deretter enten en "Flukten til Egypt" eller kanskje "Tilbakekomst til Egypt", og på bunnen en scene som er for slitt til at den kan bli tolket, men kan ha vært en "Kristi fødsel". På sørsiden er den største scenen "Maria Magdalena som tørker Kristus' føtter" med inskripsjonen «Attulit alabastrum unguenti et stans retro secus pedes eius lacrimis coepit rigare pedes eius et capillis capitas sui tergebat», se "Evangeliet etter Lukas" og "Evangeliet etter Johannes". Nedenfor dette er "Mannen som var født blind" fra Johannes med inskripsjonen «Et praeteriens vidit hominem caecum a natibitate et sanavit eum ab infirmitate», "Maria Budskapsdag" («Et ingressus angelus ad eam dixit ave gratia plena dominus tecum benedicta tu in mulieribus», Lukas og "Korsfestelsen" som av stilistiske grunner er betraktet som lagt til betydelig senere. Disse scenene er på den nedre hovedseksjon av skaftet, som ble brukket over den største scenen, og muligens er de to seksjonene ikke restaurert den riktige vegen rundt. Over den største scenen på nordsiden er enten Johannes døperen holder et lam, eller muligens Gud Fader holder Guds lam, som åpner en bok som i Apokalypsen, se Johannes’ åpenbaring. Over dette (og et annet brudd) er to gjenværende figurer av De fire evangelister med deres symboler som opprinnelig var av fire armer på korshodet: Matteus på den laveste armen, og Johannes på den øverste armen. Sidearmene og sentrert på rundsirkelen av korset er moderne erstatninger som er rent spekulative. På sørsiden er Marta og Maria (med inskripsjoner) fulgt av en bueskytter, et emne av bortimot like stor faglig debatt som den dømmende Kristus, på den laveste armen av korset, og en ørn på den øverste armen. Ødeleggelse og restaurering. Korsets sørside med symbolene til blant annet evangelistene. Flettverk og figurer fra vestfasaden ved bunnen. Ruthwell-korset pleide å stå i kirken i Ruthwell, noe som den igjen gjør, og som ble bygget rundt det. Om det opprinnelig sto i kirkegården eller for seg selv er uklart. Det unnslapp ødeleggelse på tiden da det generelt ble ødelagt mange kirkeskatter under reformasjonen på 1500-tallet, men i 1662 beordret generalforsamling i Den skotske kirke at «mange avgudsdyrkende monumenter reist og gjort for religiøs dyrkelse» skulle bli tatt ned, knuses og ødelegges. Det er antatt at korset i Ruthwell ble tatt ned i kirken eller i kirkegården kort tid etter at vedtaket var blitt vedtatt i 1462, og deretter ødelagt. Det synes som om det deretter ble brukt som en benk av stein til å sitte på. Stykkene ble senere fjernet fra kirken og etterlatt i kirkegården. I 1818 samlet Henry Duncan sammen de steinbitene han kunne finne, og satte dem sammen igjen, la til to nye korsbærere (de opprinnelige var gått tapt), og lot hullene bli fylt med små biter av stein. Duncans restaurering er diskutabel. Han var overbevist at han rekonstruerte et «papistisk», det vil si katolsk monument, og baserte sitt verk på «tegninger av tilsvarende papistiske relikvier». Duncan oppga den sjeldne motivet fra tidlig middelalder av de egyptiske helgenene Paulus og Antonius som bryter brød i ørkenen som sannsynligvis «grunnlagt på en eller annen papistiske tradisjon». Det har blitt foreslått at verket i virkeligheten ikke var opprinnelig et kors. I en artikkel fra 2007 av Patrick W. Conner, professor i engelsk, skrev at han ville ikke kalle strukturen et kors: «Fred Orton har argumentert overbevisende at den nedre steinen som runediktet ble funnet på kan faktisk aldri ha tilhørt et frittstående kors, og om det så gjorde, kan det ikke hevdes med sikkert nå. Av den grunn vil jeg referere til Ruthwell-monumentet framfor Ruthwell-korset.» I sitt essay fra 1998, «Rethinking the Ruthwell Monument: Fragments and Critique; Tradition and History; Tongues and Sockets», diskuterte forskeren Fred Orton et notat som Reginald Bainbrigg skrev til William Camden i 1600 for en mulig nyutgivelse av hans utgave av "Britannia" av 1586: «Bainbrigg så en 'søyle' som han refererte til som et 'kors'». Orton er også overbevist om at stykket er gjort av to forskjellige typer stein: «... det synes som det gir mer mening å se Ruthwell-monumentet som opprinnelig en søyle... endret med tillegget av en korsfestelsescene, og deretter... ytterligere endret med tillegget av et kors gjort i en helt forskjellig type stein.» Runeinskripsjonen. På hver side av mønsteret bestående av et flettverk av vinranker er en inskripsjon i runer hogget inn. Runene ble første gang beskrevet en gang rundt 1600, og Reginald Bainbrigg av Appleby nedtegnet inskripsjonen for "Britannia" til William Camden. En gang ved 1832 ble runene anerkjent som forskjellige fra norrøne runer av den yngre futharken, og kategorisert som angelsaksiske runer av Thorleif Repp med referanse til "Exeterboken". Hans gjengivelse refererte til et sted kalt "dalen til Ashlafr", utjevning av skade på monumentet, en døpefont og et kloster i Therfuse. Kembles reviderte lesning er basert på diktet i slik det er gjengitt i "Vercelliboken" i den grad at de manglende ord i hver utgave er erstattet i begge utgaver. Dets ekthet er omdiskutert og kan like gjerne være en gjetting som er satt inn av Kemple selv: Pamela O'Neill anfekter at Kembles «bortimot patologiske motvilje til skandinavisk innblanding i hva han så på som engelsk enemerker». Kemble selv bemerket hvordan inskripsjonen kan bli «korrigert» ved hjelp av "Vercelliboken". Det har blitt hevdet av andre at runene, i kontrast til de latinske inskripsjonene, ble lagt til senere, muligens så sent som 900-tallet. Conner er enig med Paul Meyvaerts konklusjon at runediktet er datert til etter den perioden hvor monumentet ble skapt. Han sier at Meyvaert har «tilfredsstillende forklart» at formgivningen på runene antyder «at steinen var allerede stående da beslutningen om å legge til runediktet ble tatt.» Runeinskripsjonen på monumentet er ikke en «formalistisk» minneskrift av den type som ble vanligvis risset inn på steiner på angelsaksiske. Isteden ser Conner innholdet av runene som beslektet med bønner benyttet på tilbedelsedekorasjoner av kors som først ble komponert på 900-tallet. Han har derfor konkludert at diktet ble utviklet på 900-tallet, lenge etter at monumentet ble skapt. Jean Ven Robert Hal. Jean Robert Ven Hal, er navnet på kunst som brukes av Roberto D'Agostino Vendola (født 11. mai 1970 i Milan, Italia) er en italiensk musiker og komponist av elektronisk musikk. Biografi. Jean Ven Robert Hal er en keyboardist, komponist, arrangør og synthesizer programmerer, som spesialiserer med lidenskap på både analog lyd, og digitale elektroniske enheter og bruken av "vintage" med prestisjetunge merker som Moog, ARP, EMS, ELKA, Oberheim, Synclavier, Fairlight CMI, Mellotron, en forløper for dagens samplere, den legendariske Theremin og mange andre, alle musikkinstrumenter som har preget historien til moderne musikk. Jean Ven Robert Hal, er en av de få lederne i Italia for å være en del av kosmische musik, klassisk musikalske stil, født i Tyskland på slutten av sekstitallet, kjent for kreative uttrykk og mer utbredt bruk av synthesizer, av vocoders og dedikerte elektroniske systemer. Den innflytelse som har preget kosmische musik og musikalske vei Hal, er det psykedeliske og «minimalisme", "musikk og elektronikk, nemlig post-Webern. Tiden den "kosmische musik" er satt inn og koblet til sjangeren "ambient", og i en mer generell måte (men feilaktig) i den "nye tid". Musikken til Jean Ven Robert Hal ble sendt på flere italienske tv-nettverk, så vel som utenlandske, og er en reell sammensetning av stemninger og syntetiske lyder. Arbeid. Hans mest representative verk er tittelen "Cosmic Nature", som er en reise gjennom rommet, i naturen til universet, men implisitt også av sin interne tilstand, preget av brede melodier, lyder og "kosmiske" sjal. Blant de viktigste brikkene er også komponere en symfoni av samme navn som er representant for Overture Album. Jean Ven Robert Hal, fascinert av verden og 3D datagrafikk i over ti år, har gjort noen studier og forbedringer på dette området. Han er i dag produserer en multimedia-prosjekt med 3D visuell og musikalsk eksperimentering som vil bli publisert i en DVD. (2011). Hal er også spesialisert i sammensetningen av filmmusikk, musikk til kortfilm, "frie komposisjoner, elektroniske symfonier, TV temaer. Andre samarbeidsprosjekter. Hal har hatt en rekke samarbeid med den største mester i italiensk og europeisk syntese Gian Felice Fugazza. Tidligere professor i elektronisk musikk ved konservatoriet i Bologna (Italia), og også husket for å være direktør i en større nyhetsbyrå, og har skrevet en rekke artikler for magasiner og bøker om musikk synthesizere. Det nevnes også i mange bøker og oppslagsverk i musikk. Hal har jobbet og samarbeidet med reklame jingler, musikalske mellomspill med ulike musikere i mange produksjoner, deriblant "MTV Music", og fulgte opplegget for musikken til "Milan Channel." Jean Ven Robert Hal er også husket for å ha sunget som en tenor i "Coro Hispano Americano" Cervantes-instituttet i Milano (1996 til 1999), regissert av den høyt dekorerte koret regissør Marco Dusi, deltar i mer enn femti konserter viktig. Magnus Østeraas. Magnus Østeraas (født 20. desember 1977 på Hamar) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte back for Storhamar hele sin karriere. Han spilte hele 450 kamper for Storhamar etter debuten i 1995, og la opp i 2008. Han ble norgesmester fem ganger. Magnus Østeraas er bror til ishockeyspiller og ishockeydommer Marthe Østeraas. Marthe Østeraas. Marthe Østeraas (født 1983 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller og ishockeydommer. Hun spiller på landslaget og Sparta Warriors. Hun var med på Sparta Warriors' lag som ble norgesmestere i 2011. Moderklubben er Storhamar. Marthe Østeraas er søster til Magnus Østeraas. Twenty Minutes of Love. "Twenty Minutes of Love" er en amerikansk stumfilm laget av Keystone Studios i. Den er en komedie og var den første filmen som Charlie Chaplin regisserte. Euheptaulacus villosus. Hårengkryper ("Euheptaulacus villosus") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Arten, som lever av møkk, kan minne om artene i slekten "Aphodius", men har færre lengdestriper på dekkvingene. I Norge er den bare funnet noen få steder på Østlandet og arten blir regnet som truet. Utseende. En liten (4-5 millimeter), rødbrun, avlang gjødselbille. Den ligner på "Aphodius"-artene, men mens disse har 10 lengdestriper på dekkvingene har slektene "Heptaulacus" og "Euheptaulacus" bare 7-9. Kroppen har ganske tydelige, utstående hår. Hodet er bredt og spadeformet, de små fasettøynene sitter nær bakkanten. Pronotum er noe bredere enn langt, fint punktert, med rundede sider. Beina er nokså korte og utviklet for graving. Levevis. Leveviset er nokså likt "Aphodius"-artene, den er knyttet til møkk. Som mange andre gjødselbiller er arten truet i Norge, den blir vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Den kan være ganske vanlig lokalt i Gudbrandsdalen, men er avhengig av tradisjonelt drevne enger, en naturtype som er truet. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den bare funnet på Østlandet, og i nyere tid bare i Gudbrandsdalen. Andreas Øksnes. Andreas Øksnes (født i 1990 i Levanger, oppvokst på Hamar) er en norsk ishockeyspiller og spiller på Storhamar. Øksnes har gått på Frisk/Asker NTG, og har spilt på A-laget. Fredrik Lystad Jacobsen. Fredrik Lystad Jacobsen (født: 15. Februar 1990 i Asker) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper på Storhamar Dragons. Moderklubbben hans er Holmen, og han har også spilt på Frisk Tigers Asker. Østfold Venstre. Østfold Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Østfold. Partiet er representert med 26 representanter i tolv Østfoldkommuner, og stiller liste i fjorten av dem. Venstre sitter i formannskapet i Fredrikstad, Moss, Askim, Eidsberg, Rakkestad, Spydeberg, Trøgstad og Hobøl. I tillegg sitter Per Magnus Finnanger Sandsmark i fylkestinget for Venstre. Things On Our Mind. "Things On Our Mind" er et musikkalbum med The Young Norwegians, utgitt i 1967. Dette er duoens første plate. Per Magnus Sandsmark. Per Magnus Finnanger Sandsmark (født 28. november 1989) er en norsk politiker for Venstre. Han er gruppeleder for Venstre i fylkestinget i Østfold og 1. vara til kommunestyret i Halden. Han var sentralstyremedlem i Unge Venstre i perioden 2010-11 og fylkesordførerkandidat i Østfold i 2011. Finnanger Sandsmark ble 14. april 2012 valgt inn i Venstres landsstyre. Finnanger Sandsmark har bachelor i kultur og ledelse fra Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Lillehammer. Han har sittet i Hovedutvalg for kultur og idrett i Halden kommune fra 2007 og er leder av dette hovedutvalget fra 2011. Han er også styremedlem i Det Norske Blåseensemble og har ledet Unge Venstres kunnskapspolitiske utvalg. Helicopter Transportation Group. Helicopter Transportation Group er et norsk selskap etablert i 2000, og et av Europas største foretak innen utleie og leasing av helikoptre. Selskapet eier med Reiten & Co selskapet Blueway, som igjen eier Airlift, et av Norges største innenlands helikopterselskap. Haugesund Seagulls. Haugesund Seagulls, offisielt Haugesund Ishockeyklubb, (stiftet 9. januar 2009) er en norsk ishockeyklubb fra Haugesund. Klubben har Haugesund Ishall som sin hjemmebane, og spiller i 2011/12-sesongen i 3. divisjon, avd. Vest. I tillegg til A- og B-lag i seniorklassen, har Seagulls også guttelag i 15, 13 og 10-årsklassen, samt et jentelag. Klubben har som målsetning å spille i GET-ligaen i løpet av ti år. Himejiborgen. er et japansk festningskompleks i det japanske prefekturet Hyōgo. Den blir ansett for å være et av de beste eksemplene på 1600-talls borgarkitektur. Festningskomplekset består av 83 bygninger med avanserte forsvarssystemer fra Japans føydale periode. Borgen blir ofte kalt Hakurojō ("Hvitegrett-borgen") eller Shirasagijō ("Hvithegre-borgen") på grunn av dens skinnende hvite utseende og fordi den ofte blir sammenlignet med en fugl på vei til å lette. Hijemiborgens opprinnelse kan spores tilbake til år 1333, da Akamatsu Norimura bygget et fort på toppen av bakken Himeyama. Dette fortet ble revet og gjenoppbygd som "Himeyamaborgen" i 1346, for så å bli ombygd til Himejiborgen to århundrer senere. I 1581 ble Himejiborgen atter en gang utvidet av Toyotomi Hideyoshi, som oppførte et treetasjes kjernetårn. Året 1600 ble borgen gitt av Tokugawa Ieyasu til Ikeda Terumasa for hans innsats i Slaget om Sekigahara. Fra 1601 til 1609 bygget Ikeda borgen om til et stort borgkompleks. I 1617 og 1618 ble borgen ytterligere utvidet med flere bygninger av Honda Tadamasa. De siste 400 årene har Hijemiborgen stått intakt til tross for bombing av byen Hijemi under andre verdenskrig og naturkatastrofer som jordskjelvet i Kobe i 1995 og flere tyfoner. Himejiborgen er den største og mest besøkte borgen i Japan. I 1993 ble borgen tildelt status som verdensarv av UNESCO, som et av Japans første verdensarvsteder. Området innenfor vollgraven til borgkomplekset har fått status som en plass av spesiell historisk betydning for Japan, mens fem bygningsstrukturer er tildelt status som japanske nasjonalskatter. Sammen med Matsumotoborgen og Kumamotoborgen, blir Himejiborgen ansett for å være et av Japans tre mest fremragende borger. For å sørge for borgens fremtid, er det igangsatt et omfattende restaureringsarbeid. Historie. Himejiborgen kan spores helt tilbake til 1333, da et fort ble konstruert på toppen av bakken "Himeyama" av Akamatsu Norimura, herskeren over den tidligere provinsen Harima. I 1346 ble fortet revet av hans sønn Sadonori som bygget "Himeyamaborgen" over de gamle ruinene. I 1545, ble Kurodaklanen utstasjonert i borgen av Koderaklanen, og føydalherskeren Kuroda Shigetaka bygget om "Himeyamaborgen" til Himejiborgen, et prosjekt som ble fullført i 1561. I 1580 ga Kuroda Yoshitaka borgen videre til Toyotomi Hideyoshi som året etter bygget om borgen og la til et treetasjes kjernetårn med et areal på 55 m². Etter slaget om Sekigahara i 1600 ble borgen gitt av Tokugawa Ieyasu, grunnleggeren av Tokugawa shogunatet, til hans svigersønn Ikeda Terumasa, som en belønning for hans innsats i kampen. Ikeda rev ned det treetasjes kjernetårnet som hadde blitt bygd av Hideyoshi, og bygde om og utvidet borgen i perioden mellom 1601 til 1609. Han og la blant annet til tre vollgraver og ombygde borgkomplekset til det komplekset borgen er i dag. Denne siste utvidelsen er blitt beregnet å ta 25 millioner arbeidsdager. Ikeda døde i 1613 og overlot borgen til hans sønn som døde kun tre år senere. I 1617 arvet Honda Tadamasa og hans familie borgen. Honda fikk lagt til flere bygninger i borgkomplekset, blant annet et eget tårn til ære for hans svigerdatter. Under Meijiperioden (fra 1868 til 1912) ble mange japanske borger revet. Himejiborgen ble forlatt i 1871 og flere korridorer og porter ble revet for å skape plass til brakker for den japanske keiserlige arme. De japanske myndighetene hadde planlagt å rive borgen, men den ble reddet av en oberst i den japanske keiserlige arme ved navn Nakamura Shigeto. Et monument i stein ble plassert i borgkomplekset innenfor den første porten;, for å hedre Nakamura. Selv om Himejiborgen ble reddet, har mange andre japanske borger foreldet og vært en kilde til store restaureringskostnader. Etter avskaffelsen av Han systemet i 1871, ble Hijemiborgen auksjonert bort. Borgen ble kjøpt av en innbygger i byen Hijemi for 23 japanske yen (omtrent 200 000 yen eller 2 450 US$/13 800 NOK per mars 2011). Kjøperen ønsket å rive borgen for å kunne bruke tomten til noe annet, men rivningskostnadene ble anslått til å bli for høye, og borgen ble spart. Byen Himeji ble utsatt for massiv bombing i 1945 ved andre verdenskrigs slutt, og selv om mesteparten av områdene rundt borgen brant ned, overlevde borgen uten store skader. En brannbombe landet på øverste etasje, men detonerte ikke. For å bevare borgen ble store reparasjoner påbegynt i 1956 som antas å ha krevd 250 000 arbeidsdager og 550 millioner yen. I januar 1995 ble byen Himeji rammet av jordskjelvet i Kobe som gjorde store skader på byen. Himejiborgen overlevde jordskjelvet nesten uten skader, noe som viste hvor godt den var beskyttet mot jordskjelv. En flaske med sake, plassert på et alter i øverste etasje, hadde klart å holde seg på samme sted under skjelvet. Anerkjennelse for historisk verdi. En plantegningen fra 1761. Området innenfor den midterste vollgraven er blitt gitt status som en plass av spesiell historisk betydning for Japan. Sammen med Matsumotoborgen og Kumamotoborgen blir Himejiborgen ansett for å være et av Japans tre mest fremragende borger. Det er med sine 820 000 besøkende årlig den mest besøkte borgen i Japan. I april 2010 startet et restaureringsarbeid for å bevare borgens mange bygninger. Restaureringsarbeidet er forventet å vare frem til 2014. Inngangen til borgens kjernetårn er stengt for besøkende under renovasjonsarbeidet, men besøkende kan fremdeles skue restaureringsarbeidet fra egne observasjonsplatformer i tillegg til å vandre fritt i andre deler av borgkomplekset. Arkitektur. Himejiborgen er Japans største borg. Den blir ansett for å være et prakteksempel på japansk borgarkitektur med mange typiske kjennetegn for japanske borger. Bygningen er for det meste bygget opp av stein og tre. De store buede veggene er formet til å se ut som. tilhørende flere føydalfamilier er å finne gjennom hele bygningen og henviser til borgens forskjellige eiere gjennom årene. "Diamantporten er den første av i alt 21 gjenværende porter Himejiborgen er midt i sentrum av byen Himeji på toppen av bakken "Himeyama" som ligger 45,6 m over havet. Borgen består av 83 bygninger av ulike typer som lagerbygninger, porter, korridorer og. Av disse 83 bygningene har 74 blitt gitt status som viktige nasjonalskatter: 11 korridorer, 16 vakttårn, 15 porter, og 32 jordvoller. Borgens høyeste vegger er 26 meter høye. I 1992 ble, en japansk hage, anlagt for å feire byen Himejis 100 årsjubileum. Borgkomplekset er mellom 950 til 1 600 meter lang fra øst til vest og omtrent 900 til 1 700 m fra nord til sør. Borgkomplekset har en omkrets på 4 200 m. Det dekker et areal på 233 ha, omtrent 50 ganger så stor som Tokyo Dome eller 60 ganger så stor som Koshien Stadium. En tegning over det intrikate borgkomplekset. i midten av borgen er 46,4 meter høyt, noe som gjør at den rager 92 meter over havet. Kjernetårnet er omkranset av tre andre tårn. Fra utsiden kan det se ut til at kjernetårnet har fem etasjer fordi andre og tredje etasje ser ut til å være en og samme. Men i virkeligheten har tårnet seks etasjer i tillegg til en kjelleretasje. Kjelleretasjen dekker et areal på hele 385 m². Fra innsiden er det flere fasiliteter man ikke finner i andre borger, blant annet vannklosett. Kjernetårnet har to pillarer, en på østsiden og en på vestsiden. Diameteren til den østre pillaren er 97 centimeter. Den var opprinnelig en edelgran, men den har for det meste blitt byttet ut. Pillaren på vestsiden av tårnet er 85 ganger 95 cm stor og laget av Hinokisypress. Under Shōwarestaureringen (1956–1964) ble en Hinokisypress med en lengde på 26,4 m ført ned fra Kisofjellene for å bytte ut den gamle pillaren. Treet som skulle erstatte det gamle ble ødelagt i arbeidet med å bytte pillar så et nytt tre ble hentet fra Kasagatafjellet og sammen ble trærne kolet til hverandre ved tredje etasje. Første etasje dekker et areal på 554 m² og blir kalt "de tusen matters rom" fordi den har 330 Tatamimatter. Veggene i første etasje er dekket av som oppbevarer luntlåser og spyd. På det meste hadde borgen et arsenal på 280 skytevåpen og 90 spyd. Andre etasje dekker et areal på omtrent 550 m². Tredje etasje har et areal på 440 m², mens fjerde etasje har et areal på 240 m². Både tredje og fjerde etasje har balkonger vendt mot sør og nord som kalles, hvor borgens forsvarere kunne observere og kaste gjenstander mot angripere. Disse etasjene har også små rom hvor soldater kunne gjemme seg og overraske angripere som kom seg helt inn i kjernetårnet. De to siste etasjene, femte og sjette, har begge et areal på 115 m². I dag er vinduene i disse etasjene dekket av jernstenger, men under den føydale perioden hadde man uhindret panoramautsikt over området rundt borgen. Forsvarsverk. Himejiborgens har et avansert forsvarssystem som stammer fra japans føydale periode. Flere formet som sirkler, triangler og rektangler er å finne over hele borgen for å gi musketerer og bueskyttere en mulighet til å forsvare borgen uten å selv havne i fare. Det er rundt 1 000 av disse utkikksvinduene er i borgen i dag. Flere mateåpninger i de øvre etasjene var rettet nedover for å gi forsvarere mulighetene til å dytte steiner eller helle kokende olje over angripere som gikk under. Hvit gips ble brukt i byggingen av borgen for dens brannhemmende kvaliteter. Borgkomplekset hadde tre vollgraver, men den ytterste er i dag fylt opp. Deler av den midterste vollgraven og hele den innerste vollgraven er i dag intakt. Vollgravene har en gjennomsnittlig bredde på 20 meter, med en maksimum bredde på 34,5 meter, og en dypde på 2,7 meter. er en 2 500 m² dam. Denne dammens primære funksjon var lagringsplass for vann som skulle brukes ved brann. "Tre Lands vollgrav" midt i borgkomplekset. Mateåpninger for blant annet kokende olje. Borgkomplekset inneholder flere lagerbygninger som ble brukt til å lagre ris, salt og vann som kunne benyttes ved beleiringer av borgen. En bygning kjent som ble kun brukt til å lagre salt. Det er anslått at dette lageret hadde opptil 3 000 sekker med salt når borgen var i bruk. Borgen hadde hele 33 brønner innenfor den innerste vollgraven, men kun 13 av disse eksisterer i dag. Den dypeste brønnen er 30 meter dyp. Et av borgens viktigste forsvarselementer er dens forvirrende labyrint som leder opp mot kjernetårnet. Portene, forborgene og ytre vegger er konstruert med den hensikt å forvirre angripere i håp om at de skal gå i sirkel rundt kjernetårnet. Borgkomplekset hadde opprinnelig 84 porter hvorav 15 av disse er gitt navn i henhold til japansk stavelsesskrift ("I", "Ro", "Ha", "Ni", "Ho", "He", "To", osv.). I dag er 21 porter intakte, hvorav 13 har navn i henhold til japansk stavelsesskrift. I mange tilfeller vender gangveier som tilsynelatende går mot sentrum av borgen, bakover. Dette gjør det vanskelig å navigere i komplekset. Et eksempel er gangveien fra "diamantporten" til kjernetårnet. Denne gangveien er 325 meter, til tross for at denne avstanden kun er 130 meter i luftlinje. Passasjene rundt om i borgkomplekset er bratte og smale noe som gjør det vanskelig for større grupper å komme seg frem. Med et slikt system kunne forsvarerne observere sine angripere og angripe fra avstand i en lengre periode. Himejiborgen har aldri blitt angrepet på denne måten så systemet er aldri blitt testet i virkeligheten. Det er dog mange turister som går seg vill i komplekset, selv om gangveiene er blitt markert i nyere tid. Kulturell innflytelse. Borgen blir ofte kalt Hakurojō ("Hvit Egret-borgen") eller Shirasagijō ("Hvit hegre-borgen") på grunn av dens skinnende hvite utseende og fordi den ofte blir sammenlignet med en fugl på vei til å lette. Borgen har flere ganger blitt brukt i filminnspillinger, både japanske og utenlandske filmer. Borgen var blant annet brukt i den japanske filmregissøren Akira Kurosawas filmer "Kagemusha" fra 1980 og "Ran" fra 1985. Folklore. Himejiborgen er assosiert med mange japanske folklorehistorier fra japans føydale periode. En japansk spøkelseshistorie som går igjen er historien "Banchō Sarayashiki" hvor handlingen er sentrert rundt en av borgens brønner, "Okikus brønn". Ifølge legenden ble tjenestejenta "Okiku" urettmessig anklaget for å ha mistet verdifullt servise og straffet med å bli kastet ned i brønnen til en sikker død. Legenden sier at hennes spøkelse har blitt igjen og hjemsøker brønnen mens hun teller servise i en fortvilet tone. "Legenden om Ubagaishi" (den gamle enkens stein) er en annen historie som er rotet i borgens historie. Ifølge legenden gikk Toyotomi Hideyoshi tom for steiner mens han prøvde å konstruere det opprinnelige tre etasjes kjernetårnet. En eldre kvinne hørte om hans problemer og ga fra seg en kvernstein for å bidra, til tross for at kvinnen var avhengig av steinen i sitt eget virke. Det ble sagt at folk som hørte om denne hendelsen ble inspirert og tilbød steiner til byggingen av borgen, noe som igjen skulle ha ført til at borgen ble fullført. I dag er den antatte steinen som ble gitt av den gamle kvinnen innhyllet i hønsenetting i en av borgens mange vegger. En historie rundt Ikeda Terumasas snekkermester, "Genbei Sakurai", og konstruksjonen av borgen verserer også. Ifølge legenden var Sakurai svært misfornøyd med hans egen konstruksjon og mente at kjernetårnet lente mot sørøst. Dette skal ha ført til at han i ren desperasjon hoppet i den sikre døden fra toppen av kjernetårnet med et stemjern i munnen. Galleri. Panoramabilde av borgplassen med byen Hijemi i bakgrunnen. Danmarks forsvar. Danmarks forsvar er kongeriket Danmarks væpnede styrker, som har ansvar for forsvaret av landet. Forsvarssjefen er i kraft av sin stilling sjef Forsvarskommandoens øverstkommanderende, selv om oppgaven de jure tilfaller dronningen. Danmarks forsvar er organisert som en enhet under Forsvarsministeriet, som ivaretar den politiske og bevilgningsmessige delen av forsvaret. Det er imidlertid Folketinget som setter rammene for det danske forsvarets oppgaver og økonomi. Siden 1988 har det skjedd gjennom inngåelse av fireårige forsvarsfolik med tverrpolitisk støtte. Det samlede budsjettet for det danske forsvar ligger på omlag 21 milliarder DKK (2008), tilsvarende 1,3 & av bruttonasjonalproduktet (2006). Det er verneplikt for menn i Danmark, og tett opp mot en million danske menn mellom 18 og 49 år er tilgjengelig ved mobilisering. Det danske forsvaret sysselsetter omlag 24000 ansatte. I følge Danmarks forsvarslov er det danske forsvarets formål å fremme fred og sikkerhet ved å forebygge konflikter og krig, hevde Danmarks suverenitet og sikre landets videre eksistens og integritet samt å fremme en fredelig utvikling i verden med hensyn til menneskerettigheter. Det skjer gjennom en aktiv deltakelse gjennom NATO-samarbeidet i form av konfliktforebyggelse, krisehåndtering og forsvar av alliansens områder. Det danske forsvaret skal også delta i tillitsskapende og stabilitetsfremmende oppgaver, dialog og samarbeid med land utenfor NATO, med særlig vekt på Sentral- og Øst-Europa. Kun i enkelttilfeller, med krigen i Irak som siste tilfelle, har Danmarks forsvar deltatt i internasjonale operasjoner uten NATO-mandat. Historisk har Danmark forholdt seg nøytral under første verdenskrig og i begynnelsen av andre verdenskrig, men etter verdenskrigene nådde man fram til en erkjennelse av at man alene ikke var en sikkerhet for landet. Etter den kalde krigens opphør har det danske forsvaret ikke lengre fokus på territorialforsvar, men har flyttet fokus på fredsbevarende innsats. Økonomi. Det danske forsvarsbudsjettet er ca 21 milliarder DKK og er dermed den femte største budsjettposten i Danmark, vesentlig mindre enn Socialministeriet (ca 110 milliarder DKK), Beskæftigelsesministeriet (ca 67 milliarder kr), Indenrigs- og Sundhedsministeriet (ca 66 milliarder kr) samt Undervisningsministeriet (ca 33 milliarder kr). Forsvarsministeriet og underlagte myndigheter bruker mellom 1 og 5 % av forsvarsbudsjettet. Ca 95 % av utgiftene går til driften av de militære styrker og hjemmevernet, herav går ca 50-53 % av utgiftene til lønninger, ca 14-21 % til nyinnkjøp, 2-8 % går til nybygging av større sjøfartøy, bygninger, prosjekter og infrastruktur, og ca 24-27 % går til andre poster, herunder materialinnkjøp, leieutgifter, vedlikehold, ytelser og skatt. De siste 5 % går til dekning av Danmarks utgifter for medlemskap i NATO, Farvandsvæsenet, Beredskabsstyrelsen og til Militærnægteradministrationen. Harry Wyld. Frederick Henry «Harry» Wyld (født 5. juni 1900 i Mansfield, død 5. april 1976 i Derby) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wyld vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 50 kilometer bane bak Jacobus Willerns fra Nederland og Cyril Alden fra Storbritannia. Fred C. Koch. Fred Chase Koch (født 23. september 1900, død 17. november 1967) var en amerikansk kjemiingeniør og entreprenør som grunnla et oljeraffinerifirma som senere ble Koch Industries, det nest største privateide selskap i USA. Tidlig liv og utdannelse. Fred C. Koch ble født i Quanah, Texas, som sønn av en nederlandsk immigrant, Harry Koch. Hans fra Harry begynte å arbeide som trykkerilærling i den nederlandske byen Workum og et års tid i ulike trykkerier i Nederland og Tyskland før han kom til USA i 1888. og ble etterhvert eier av avisen "Tribune-Chief". Fred C. Koch gikk på Rice Institute i Houston fra 1917 til 1919, og ble uteksaminert fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1922, hvor han oppnådde en grad i ingeniørkjemi. Forretningskarriere. Koch startet sin karriere i Texas Company i Port Arthur, Texas, og ble senere sjefingeniør ved Medway Oil & Storage Company på Isle of Grain i Kent, England. I 1925 slo han seg sammen med en klassekamerat fra MIT, P.C. Keith, ved Keith-Winkler Engineering i Wichita, Kansas. Etter at Keith forlot selskapet i 1925, ble selskapet omdøpt til Winkler-Koch Engineering Company. I 1927 utviklet Koch en mer effektiv termisk krakkingprosess for å omdanne råolje til bensin. Denne prosessen forte til større avkastning og gjorde det lettere for små selskaper å konkurrere. De store oljeselskapene saksøkte øyeblikkelig for påståtte overtredelser av patenter og drev 44 saksmåler mot Koch. Koch vant dem alle, unntatt ett. Denne dommen ble senere trukket da det ble avslørt at dommeren hadde blitt bestukket. Denne rettstviste drev Winkler-Koch bokstavelig ut av USA i flere år, og måtte drive forretning utenlands, inkludert Sovjetunionen hvor Winkler-Koch bygde de første enhetene for krakkingen mellom 1929 og 1932. Selskapet bygde også installasjoner i land utenfor Europa, eksempelvis Midtøsten og Asia. Tidlig på 1930-tallet var selskapet vert for sovjetiske teknikere i trening, og den kontrakten som Koch signerte med stalinistregjeringen ble belønnet med fem millioner dollar. Det er løst regnet verd 62 600 000 i 2009-dollar. Koch slo seg sammen med nye partnere i 1940 og opprettet Wood River Oil and Refining Company, og det er dette selskapet som i dag er blitt til Koch Industries. I 1946 overtok firmaet raffineriet Rock Island i nærheten av Duncan i Oklahoma. Wood River ble senere omdøpt til Rock Island Oil and Refining Company. I 1966 overlot Koch den daglige ledelsen til sin sønn, Charles Koch. Politiske synspunkter. I løpet av sin tid i Sovjetunionen kom kapitalisten Koch til avsky kommunismen og Josef Stalins regime, og skrev i sin bok "A Business Man Looks at Communism" (1960) at han fant Sovjetunionen som «et land med sult, elendighet og terror». og i løpet av sin tid i Sovjetunionen reiste han rundt utenfor byene sammen med sin ledsager Jerome Livshitz som ga Koch hva han kom til å kalle en «liberal utdannelse i kommunismens teknikker og metoder», og Koch ble voksende overbevist om at USA måtte stå imot den sovjetiske trusselen. Familieliv. Fred C. Koch giftet seg emd Mary Robinson i Kansas City i 1932. De fikk fire sønner: Frederick (født 1933), Charles (født 1935), David (født 1940) og William (født 1940). Alfredo Dinale. Alfredo Dinale (født 11. mars 1900, Marostica, død 3. desember 1976 i Vicenza) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dinale ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Polen og Belgia. De andre på laget var Angelo De Martini, Aurelio Menegazzi og Francesco Zucchetti. Frank D. Williams (fotograf). Frank D. Williams (født 21. mars 1893 i Nashville, Missouri, død 16. oktober 1961 i Ventura County, California) var en amerikansk filmfotograf. Han ble også kreditert som Frank Williams. Angelo De Martini. Angelo De Martini (født 24. januar 1897, død 17. august 1979 i Verona) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Martini ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Polen og Belgia. De andre på laget var Alfredo Dinale, Aurelio Menegazzi og Francesco Zucchetti. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1930–1935. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1930–1935 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1930 til desember 1934. Francesco Zucchetti. Francesco Zucchetti (født 14. april 1902, død 8. februar 1980) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Zucchetti ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Polen og Belgia. De andre på laget var Alfredo Dinale, Aurelio Menegazzi og Angelo De Martini. Aurelio Menegazzi. Aurelio Menegazzi (født 15. november 1900, død 23. november 1979 i Milano) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Menegazzi ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Polen og Belgia. De andre på laget var Alfredo Dinale, Angelo De Martini og Francesco Zucchetti. Tomasz Stankiewicz. Tomasz Stankiewicz (født 28. desember 1902 i Warszawa, død 21. juni 1940) var en polsk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Stankiewicz vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det polske laget som kom på andre plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var Józef Lange, Jan Łazarski og Franciszek Szymczyk. Lucas Piazón. Gustavo Lucas Domingues Piazón (født 20. januar 1994 i Curitiba) er en brasiliansk fotballspiller som spiller fot Chelsea FC. Han er en midtbanespiller som spiller både sentral og i en playmakerposisjon. Han er kjent for sitt pasningsspill, frispark og avslutningsferdigheter. Han har blitt sammenlignet med Real Madrids offensive midtbanespiller Kaká og også kalt "den nye Kakà. Piazón skrev under kontrakt med Chelsea i juli 2011, men spilte for São Paulo FC frem til januar 2012. Andreas Wahl. Andreas Solberg Wahl (født 1983) er en norsk didaktiker (master i pedagogikkdidaktikk) og profesjonell formidler av naturvitenskap. Wahl skrev masteroppgave på institutt for fysikk ved NTNU om et realfagsdidaktiktisk emne med oppgaven "Kan du velge fysikk uten å vite hva det er? En undersøkelse av fysikkens posisjon i naturfaget". I 2008 begynte Wahl å publisere videobloggen/artikkelserien «Reale triks» i dagbladet.no, en serie som etter to år omfattet 51 episoder. I 2010 utga han eksprimentboka "Nært,-sært,-spektakulært: 63 naturfaglige triks og eksperimenter". I 2010 og 2011 deltok Wahl i det populærvitenskapelige underholdningsprogramet Lyngbø og Hærlands Big Bang i ekspertpanelet og representerete fysikkfaget. I 2012 var Wahl programleder for programserien "Folkeopplysningen" på NRK1, som omhandlet saklig, men skeptisk og populærvitenskapelig forskning på alternativbehandling. Han turnerer med de populærvitenskaplige foredragene «"Universet på 42 minutter – et vitenshow"» og «"Vi er alle stjernestøv"» og har hatt flere hundre fremføringer av disse. Fredrik Halvorsen. Fredrik Halvorsen er en norsk næringslivsleder og tidligere toppsjef i Tandberg. Han var konsulent ved McKinsey før han som 31-åring ble administrerende direktør av Tandberg. Selskapet ble kjøpt av amerikanske Cisco i 2010. Japanske navn. a> (), et stereotypisk japansk navn (mann), tilsvarende "John Smith" på engelsk. "Jane Smith" ville være Yamada Hanako (). består i moderne tid av et slektsnavn (etternavn), fulgt av et personlig navn (fornavn). «Mellomnavn» er normalt ikke benyttet. Japanske navn er normalt skrevet i "kanji", som er tegn av vanligvis kinesisk opprinnelse med japansk uttale. "Kanji" for et navn kan ha en rekke mulige japanske uttalemåter, men foreldrene kan benytte hiragana eller katakana når de gir navn til en nyfødt unge. Navn skrevet i hiragana eller katakana er fonetiske gjengivelser, og mangler derfor den visuelle betydningen av navnene uttrykt i det piktografiske kanji. Japanske slektsnavn varierer ekstremt mye. Ifølge beregninger er det over 100 000 forskjellige slektsnavn i dagens Japan. De vanligste slektsnavnene i Japan er blant annet Satō () (mest vanlig), Suzuki () (nest mest vanlig) og Takahashi () (3. mest vanlig). Etternavn forekommer med varierende hyppighet i ulike regioner; som for eksempel, navnene Chinen (), Higa () og Shimabukuro () er vanlige på Okinawa, men ikke i andre deler av Japan. Dette er i hovedsak på grunn av forskjeller mellom språket og kulturen til Yamatofolket og Okinawaene. Mange japanske slektsnavn kommer fra trekk ved landskapet, som for eksempel, Ishikawa () som betyr «steinelv», Yamamoto () som betyr «foten av fjellet» og Inoue () som betyr «ovenfor brønnen». Personlige (gitte) navn er mye mer forskjellige i uttale og tegnbruk. Mannsnavn slutter ofte i "-rō" («sønn», men også «klar, lys», for eksempel «Ichirō») eller "-ta" («stor, tykk», for eksempel «Kenta»), eller inneholder "ichi" («første [sønn]», for eksempel «Ken'ichi»), "kazu" (også skrevet med 一 «første [sønn]», sammen med flere andre mulige tegn; som for eksempel «Kazuhiro»), "ji" («andre [sønn]» eller «neste», som for eksempel «Jirō») eller "dai" («stor, tykk»; som for eksempel «Dai'ichi») mens kvinnenavn ofte ender i "-ko" («barn»; som «Keiko») eller "-mi" («skjønnhet»; som «Yumi»). Andre populære endelser er "-ka" («lukt, parfyme» eller «blomst»; som «Reika») og "-na" (eller, betyr grønnere; som «Haruna»). Kongelige navn. Den japanske keiseren og hans familie har ikke noe slektsnavn av historiske grunner, kun fornavn slik som Hirohito (), som er sjeldent brukt i Japan: Japanerne foretrekker å si Keiseren eller Kronprinsen, ut fra respekt og som et mål på høflighet. Når barn blir født inn i den keiserlige familie får de et vanlig fornavn samt en spesiell tittel. For eksempel, tittelen til Akihito (den nåværende Keiseren, Tsugu-no-miya Akihito ()) er Tsugu-no-miya («Prins Tsugu»), og ble referert til som «Prins Tsugu» i hans barndom. Denne tittelen er generelt benyttet inntil personen blir arving til tronen eller arver en av de historiske prinselige familienavnene ("Hitachi-no-miya", "Mikasa-no-miya", "Akishino-no-miya", etc.). Når et medlem av keiserfamilien blir adlet eller menigmann gir keiseren han/henne et slektsnavn. I middelalderen ble ofte slektsnavnet «Minamoto» benyttet. I moderne tid er prinselige familienavn blitt benyttet. For eksempel mistet mange av den utvidede keiserfamilien deres kongelige status etter den andre verdenskrig, og de tok keiserlige etternavn som vanlige etternavn. På samme måte mister adelige og andre som blir medlemmer av keiserfamilien, som for eksempel ved giftemål, hans eller hennes slektsnavn. Et eksempel er Keiserinne Michiko, som het Michiko Shōda før hun giftet seg med Akihito. Yamamoto Tatsuo. Yamamoto Tatsuo (født 7. april 1856, død 2. november 1947) var en japansk politiker, statsmann og guvernør i Bank of Japan fra 1898 til 1903. Yamamoto var også statsråd i den japanske regjeringen over en lengre periode. Yamamoto ble født som den yngste sønnen inn i en gammel samurai familie. Etter Meijirestaurasjonen, i en alder av 19 år flyttet han til Osaka, og i en alder av 22 år flyttet han videre til Tokyo, der han studerte. Han returnerte senere til universitetet i Osaka som professor og lærer, og i den unge alder av bare 26 år ble utnevnt til rektor ved det samme universitetet. Yamamoto ble ansatt i Bank of Japan i 1890, og i 1895 ble han utnevnt til formann i Yokohama Bank. I april 1896, for å gjøre seg noe bedre kjent med forskjellige problemstillinger knyttet til gullstandarden, reiste han til Storbritannia og kort tid senere ble han utnevnt som medlem av styret i Bank of Japan. I løpet av Yamamotos tid som medlem av Bank of Japan, opplevde han at den japanske økonomien ble utsatt for kriser knyttet til valutaforhold og standarder på gull og sølv. Imidlertid var hans aller største bekymring de økende budsjettunderskuddene som ble bestemt av den japanske regjeringen. Som leder for Bank of Japan, nektet Yamamoto å gi etter for politisk press fra den japanske regjeringen, til å endre hans finanspolitikk. Da stort politisk press ble brukt mot Yamamotos underordnede, som forårsaket at 11 toppledere i banken hans gikk av i protest, brukte Yamamoto denne anledningen til å fylle de tomme stillingene med hans egne trofaste støttespillere. Yamamoto`s handlinger var avgjørende for å i fremtiden bevare uavhengigheten til Bank of Japan fra politikken. I 1911, besluttet daværende statsminister Saionji Kinmochi at han trengte en ekspert innen finans og økonomi til å reformere det japanske finansdepartementet under hans andre periode i regjeringen, og han utnevnte Yamamoto til å bli hans neste finansminister. Dette var første gang at en forretningsmann hadde blitt valgt til å lede en så fremtredende ministerpost, og dette valget satte en presedens for senere valg av bedriftsledere til å lede departementer som hadde fokus på økonomi eller finans. Yamamoto var som finansminister sterkt imot den keiserlige japanske hærens stadige krav om ytterligere finansiering for å støtte en økning i antall infanteridivisjoner. Yamamoto sluttet seg til det politiske partiet Rikken Seiyukai. Under den første administrasjonen til Yamamoto Gonnohyōe ble Yamamoto håndplukket ut til en ministerpost i det japanske landbruks-og handelsdepartementet. Yamamoto tilbrakte også tiden innenfor landbruks-og handelsdepartementet under de påfølgende administrasjonene til Hara og Takahashi 1918 til 1922. I 1925 ble Yamamoto medlem av det nylig etablerte partiet Seiyu Hontō, sammen med blant andre Hatoyama Ichiro, men dette partiet klarte ikke å få bred folkelig støtte i ryggen og partiet ble snart slått sammen med et annet politisk parti for å danne Rikken Minseitō. Men, Yamamoto fant seg ekskludert fra de høyeste gradene av partiledelsen fordi han var et tidligere medlem av et rivaliserende parti. Han fortsatte å inneha forskjellige ministerposter under de påfølgende administrasjoner frem til oppløsningen av etterkrigstidens grunnlov i Japan, og han døde i november 1947, da han var 91 år gammel. Mizuho Fukushima. Mizuho Fukushima (født 24. desember 1955 i Miyazakiprefekturet) var en japansk politiker. Hun er den nåværende lederen for det sosialdemokratiske partiet i Japan, en stilling hun har beholdt siden 2003. Hun har flere ganger offentlig uttalt seg som en kraftig motstander mot dødsstraff. Fukushima var også ansvarlig for forbruker-og mattrygghet, sosiale anliggender og for likestilling under kabinettet til daværende statsminister Yukio Hatoyama som satt i statsminister-embetet fra den 16. september 2009 til 28. mai 2010. Hun har også hatt forskjellige andre ministerposter i en rekke forskjellige tidligere administrasjoner. Inoue Kaoru. Greve Inoue Kaoru (født 16. januar 1836, død 1. september 1915) var en japansk statsmann, politiker og medlem av Meiji-oligarkiet som hersket over Japan under Meijiperioden mellom 1868 og frem til 1912. Inoue ble født inn i en lavere rangert samurai familie som var bosatt i Hagi i Chōshū Domain (dagens Yamaguchiprefekturet). Kaoru var en nær barndomsvenn av Itō Hirobumi som senere skulle bli Japans aller første statsminister, og han spilte en aktiv rolle i 1858 begynte Kaoru å studerte rangaku, artilleri og kampteknikk i Edo. Erkjennelsen av Japans behov for å lære av de vestlige stormaktene, gjorde at Kaoru i 1863 ble sendt for å studere ved University College i England. Da han kom tilbake til Japan sammen med Ito Hirobumi, forsøkte han uten hell å hindre en krig (slaget ved Shimonoseki) mellom japanerne og den vestlige sjømilitære makten. Senere kjempet Inoue mot styrkene til Tokugawa bakufu i 1864, hvor han ble alvorlig skadet. Han spilte senere en sentral rolle i dannelsen av Satchō alliansen som opponerte mot Tokugawa shogunatet som hadde mest makt på denne tiden. Etter Meijirestaurasjonen ble avsluttet i 1869, hadde Inoue flere viktige stillinger innen den nye Meiji-regjeringen. Inoue ble utnevnt til assisterende finansminister i 1871 og han hadde mye innflytelse når det gjaldt omorganiseringen av de offentlige reformene når det gjaldt økonomi og finans, spesielt reformen angående landets nyetablerte skattesystem. Mange av tiltakene som Inoue var med på å grunnlegge gjorde at han fikk seg mange mektige politiske fiender, og Inoue ble tvunget til å gå som finansminister i mai 1873. I 1876, ble Inoue bedt om å bistå angående Japans utenrikspolitikk, og han var involvert etableringen av Japan-Korea-traktaten. Han vendte tilbake til regjeringen som minister for offentlige arbeider i 1878 og han ble innsatt som Japans nye utenriksminister i 1879. I desember 1885 ble Inoue offisielt ble Japans første utenriksminister. Imidlertid kom Inoue under skarp offentlig kritikk for hans manglende evner til å forhandle frem en revisjon av ulike traktater med andre land, hans bygging av Rokumeikan, og hans offentlige støtte for påvirkninger fra vestlige land, noe som tvang ham til å trekke seg som utenriksminister, i august 1887. Senere tjenestegjorde Inoue som landbruks- og handelsdepartementet i Kuroda administrasjonen. Fra 1901 ble han betraktet som den japanske regjeringens fremste rådgiver når de trengte hjelp og råd angående økonomiske anliggender. Han døde i september 1915, 79 år gammel, mens han var bosatt i hans sommerresidens ved Okitsu-Juku i Shizuoka Prefekturet. Bergerac (Dordogne). Bergerac er en kommune og subprefektur i departementet Dordogne i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Eksterne lenker. Bergerac Psammodius sulcicollis. Elvesandkryper ("Psammodius sulcicollis") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen graver i sandete elvebredder- Utseende. En liten (2,5 – 4 millimeter), avlang, svart gjødselbille. Arten kan ligne på de små artene i slekten "Aphodius", men kjennes lett på at pronotum har kraftige tverr-rynker. Hodet er flatt og bredt, sett ovenfra omtrent sekskantet, med små, litt utstående fasettøyne. Også hodet har tverr-rynker. Pronotum er litt bredere enn langt, nærmest trapes-formet. Dekkvingene har dype punktstriper. Beina er korte og kraftige, for-leggene (protibiae) utvidete med tre tenner på utsiden. Levevis. Arten kan treffes på solåpne, varme, sandete elvebredder. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge finnes den langs de store elvene på Østlandet og i Trøndelag. Villenave-d'Ornon. Villenave-d'Ornon er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Villenave-d'Ornon er den fjerde største forstaden til Bordeaux, og ligger sør for storbyen. Eksterne lenker. Villenave-d'Ornon Brun oldenborre. Brun oldenborre ("Serica brunnea") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen lever på planterøtter, mest i skog, og flyr i varme sommernetter. Arten er den eneste representanten i Europa for slekten "Serica", som har tallrike arter i Himalaya og øst-Asia. Utseende. Em middelsstor (8-10 millimeter), bred, gulbrun bille, kroppen tilsynelatende nesten hårløs. Arten kan ikke lett forveksles med noen annen norsk art. Antennene har lange blader (lameller) hos hannen, kortere hos hunnen, som hos oldenborrer, som arten imidlertid ikke er i nær slekt med. Hodet er kort og bredt, og holdes gjerne litt intrukket i pronotum. Fasettøynene er forholdsvis store. Pronotum er nær dobbelt så bredt som langt, med nesten rette sidekanter men buede for- og bakkanter, fint og ganske tett punktert. Dekkvingene er hvelvede med markerte punktstriper, og dekker hele bakkroppen. Beina er forholdsvis lange, fram-leggene noe utvidete med to tenner ved spissen. Levevis. Larvene lever i jorden av planterøtter, og kan gjøre noe skade i planteskoler og skogplantinger. De bruker to år på utviklingen. De voksne billene er aktive om natten og kommer gjerne til lys, ofte i store mengder. Utbredelse. I Norge er den vanlig i Sør-Norge. Martyna Ksiazek. Martyna Ksiazek (født 11. november 1989) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer innen sprint og lengde. Ksiazek har én EM-medalje som junior. Hun deltok ved Junior-EM i friidrett 2007, og var der med på stafettlaget som tok bronse, sammen Agnieszka Ceglarek, Marika Popowicz og Weronika Wedler. Sankthansoldenborre. Sankthansoldenborre ("Amphimallon solstitiale") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen lever på planterøtter, og flyr i varme sommerkvelder. Utseende. Em middelsstor (14-18 millimeter), bred, gulbrun bille, kroppen med lange, gulaktige, oppstående hår. Arten ligner en mindre utgave av "Melolontha"-artene, men kjennes lett på den fine, lange hårkledningen. Antennene har lange blader (lameller) hos hannen, kortere hos hunnen, som hos andre oldenborrer. Hodet er kort og bredt. Fasettøynene er middels store. Pronotum er noe bredere enn langt, med buede sidekanter, fint og ganske spredt punktert. Dekkvingene er hvelvede med tre lengderibber som er utydelige i den bakerste delen, og dekker ikke hele bakkroppen. Beina er forholdsvis lange, fram-leggene litt utvidete med en tann ved spissen. Levevis. Larvene lever i jorden av planterøtter, og kan gjøre noe skade i plener, planteskoler og skogplantinger. De bruker to år på utviklingen. De voksne billene er aktive om skumringen i juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. I Norge er den vanlig i Sørøst-Norge. Amphimallon fallenii. "Amphimallon fallenii" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen lever på planterøtter, og flyr om dagen, til forskjell fra de fleste andre oldenborrer. Arten skal være funnet i Norge (Silfverberg 1992), men det er uklart om dette er korrekt. Utseende. Em middelsstor (12-17 millimeter), bred, gulbrun bille, kroppen med lange, gulaktige, oppstående hår. Arten ligner en mindre utgave av "Melolontha"-artene, men kjennes lett på den fine, lange hårkledningen. Den er ganske lik på sankthansoldenborren og kan bare skilles fra denne på enkelte morfologiske detlajer. Antennene har lange blader (lameller) hos hannen, kortere hos hunnen, som hos andre oldenborrer. Hodet er kort og bredt. Fasettøynene er middels store. Pronotum er noe bredere enn langt, med buede sidekanter, fint og ganske spredt punktert. Dekkvingene er hvelvede med tre lengderibber som er utydelige i den bakerste delen, og dekker ikke hele bakkroppen. Beina er forholdsvis lange, fram-leggene litt utvidete med en tann ved spissen. Levevis. Denne arten finnes på enger og heder. Larvene lever i jorden av planterøtter, og kan lokalt gjøre noe skade i plener, planteskoler og skogplantinger. De bruker to år på utviklingen. De voksne billene er aktive om dagen, slik skiller de seg fra den beslektede sankthansoldenborren ("Amphimallon solstitiale") som er kvelds- og nattaktiv. Liste over Japans utenriksministre. "Dette er en liste over Japans utenriksministre" Franciszek Szymczyk. Franciszek Szymczyk (født 21. februar 1892 i Lemberg, død 5. november 1976 i Warszawa) var en polsk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Szymczyk vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det polske laget som kom på andre plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var Józef Lange, Jan Lazarski og Tomasz Stankiewicz. Sandra Ann Lauer. Sandra Ann Lauer (født 18. mai 1962 i Saarbrücken) er en tyskfødt popsanger, mest kjent under artistnavnet Sandra, og for sin internasjonale superhit «(I'll Never Be) Maria Magdalena» fra 1985. Hun dominerte de europeiske poplistene på 1980-tallet og tidlig 1990-tallet med 18 Topp-20 plasseringer. Hun begynte som sanger i trioen «Arabesque» (1979–1984). Hun startet solokarrieren etter dette, og fikk umiddelbar suksess. Hun har også deltatt på sin eksmann Michael Cretus prosjekt «Enigma», som fikk flere Topp-10 plasseringer i USA og Storbritannia. Cretu var hennes manager, produsent og komponist fra begynnelsen på solokarrièren. Hennes største hits i tillegg til «Maria Magdalena» er «In the Heat of the Night» (1985), «Hi! Hi! Hi!» (1986), «Everlasting Love» (1987), «Heaven Can Wait» (1988) og «Hiroshima» (1990). Hun bor fortiden på Ibiza sammen med sin ektemann Olaf Menges og hennes to barn fra ekteskapet med Cretu, tvillingene Nikita og Sebastian. Hun ble skilt fra Cretu i november 2007, og giftet seg med Menges i 2010. Józef Lange. Józef Lange (født 16. mars 1897 Warszawa, død 11. august 1972 i Warszawa) var en polsk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Lange vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det polske laget som kom på andre plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var Franciszek Szymczyk, Jan Lazarski og Tomasz Stankiewicz. Kodama Gentarō. Vicomte Kodama Gentarō (født 16. mars 1852 i Tokuyama i Japan, død 23. juli 1906) var en general i den keiserlige japanske hær, politiker og statsråd under Meijiperioden (1868–1912) i Japan. Kodama begynte på sin militære karriere mens han kjempet under Boshinkrigen i 1868 og 1869. Han kjempet til fordel for Meijirestaurasjonen mot styrkene til det føydale regimet til Tokugawa-shogunatet. Koduma ble senere innrullert i Osaka Heigakuryo som er en militær treningsskole i Japan. Kodama ble utnevnt til sjef for den japanske Hærens stabsskole, hvor han blant annet arbeidet sammen med tyske majoren Jakob Meckels angående reorganiseringen i det moderne japanske militæret. Denne reorganiseringen skjedde etter det prøyssiske systemet. Kodama studerte fremdeles militær vitenskap samtidig som han var utstasjonert som en japansk militær attaché til Tyskland. Etter at han kom tilbake til Japan, ble han utnevnt til assisterende krigsminister i 1892. Etter hans militære tjeneste under den kinesisk-japanske krig (1894–95), ble Kodama utnevnt til general-guvernør for det Japan-okkuperte Taiwan. I løpet av hans periode som general-guvernør, gjorde han mye for å forbedre infrastrukturen i Taiwan og for å lindre levekårene til den taiwanske sivilbefolkningen. Etter å ha bevist at han var en utmerket administrator og leder, tilbrakte Kodama det på følgende tiåret med å fungere som minister for hæren under den første statsministeren i Japan, Itō Hirobumi. Senere ble han utpekt til innenriksminister og hadde ansvar for skolevesen og utdanning. I 1904, ble Kodama forfremmet til general og han ble gjort til sjef for Generalstaben i den japanske hæren under den russisk-japanske krig i 1904-05. Dette var egentlig et steg ned for ham i form av rang, men han valgte likevel å ta imot denne stillingen, det var et offer som vakte mye offentlig oppmerksomhet og applaus. Etter denne krigen ble han kåret til sjef for den samlede keiserlige japanske hær sin generalstab, men han døde kort tid etterpå. Hans død i 1906 av en hjerneblødning, i en alder av 54 år, ble ansett som en nasjonal katastrofe. Etter hans død ble han av keiser Meiji posthumt belønnet med utmerkelsen Order of the Golden Kite av første klasse. Jan Łazarski. Jan Łazarski (født 26. oktober 1892 Krakow, død 11. september 1968 i Krakow) var en polsk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Łazarski vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det polske laget som kom på andre plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var Franciszek Szymczyk, Józef Lange og Tomasz Stankiewicz. Jean van den Bosch. Jean van den Bosch (født 5. august 1898 i Brussel, død 1. juli 1985) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Van den Bosch vant to olympisk medaljer i sykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass på 188 km landevei bak Frankrike. De andre på laget var Henri Hoevenaers og Alphonse Parfondry. Han var også med på det belgiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia og Polen. De andre på laget var Léonard Daghelinckx, Henri Hoevenaers og Ferdinand Saive. Henri Hoevenaers. Henri Hoevenaers (født 1. august 1901 i Antwerpen, død 12. november 1958) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hoevenaers vant tre olympiske medaljer i sykling under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 188 km landevei bak Armand Blanchonnet fra Frankrike. Han var også med på det belgiske laget som kom på andre plass på 188 km landevei bak Frankrike. De andre på laget var Jean van den Bosch og Alphonse Parfondry. Han var også med på det belgiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia og Polen. De andre på laget var Jean van den Bosch, Léonard Daghelinckx og Ferdinand Saive. Gustav Holm. a>, 1894. Dette var under «Konebaadsexpeditionen», hvor han var kaptein på "Hvidbjørnen". Gustav Frederik Holm (født 6. august 1849 i København, død 13. mars 1940) var en dansk marineoffiser og grønlandsforsker. Han ble offiser i 1870 og kaptein i 1885. I 1876 deltok han i Knud Steenstrups geologiske forskningsreise til Qaqortoq (Julianehåb). I 1880-81 ledet han selv en ekspedisjon til Sydgrønland; på denne turen ble det både gjort naturgeografiske observasjoner og en kartlegging av fornminner i Julianehåbs distrikt; man undersøkte dertil også forholdene i Østgrønlands sørlige kystområder. Holm var den første europeer som satte sin fot på Kapp Farvel. I årene 1883-85 ledet han en fruktbar forskningsreise med umiak (konebåt) langs den grønlandske østkysten. De overvintret i Ammassalik, oppdaget Kong Christian IXs land og nådde fram til 66° nord. Etter sine år på Grønland førte han i 1897 krysseren «Hejmdal» ved Island og i 1898 skonnerten «Diana». I 1899 ble han sjef før sjøkartverket, og ved sin avgang fra marinen i 1909 ble han først overlos og deretter lotsdirektør 1912-19. Han mottok flere utmerkelser for utforskningen på Grønland: gullmedaljer fra Den danske geografiske selskap og Société de Géographie, og den danske fortjenstorden i 1909. Han ble i 1929 utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet for sin grønlandsforskning. Kapp Gustav Holm ligger nordøst for Tasiilaq, ved Danmarkstredet. Minta Durfee. Araminta Estelle Durfee (født 1. oktober 1889, død 9. september 1975) var en amerikansk stumfilmskuespillerinne fra Los Angeles, California, kanskje mest kjent for sin rolle i "Mickey" (). Andet benyttet navn er Minta Durfee Arbuckle. Biografi. Hun møtte Roscoe Arbuckle da han prøvde å komme seg inn ved teateret og de giftet seg i august 1908. Durfee kom inn i showbusiness i lokale selskap som en ballettpike sytten år gammel. Hun hadde de ledende kvinnelige rollene i Charlie Chaplin første filmer. Durfee og Arbuckle ble separert i 1921. Dette var kort tid før skandalen som ved dødsfallet til den unge kvinnelige filmstjernen Virginia Rappe. Det ble ført tre rettssaker og til slutt ble Arbuckle frikjent. Karrieren hans var ødelagt og fikk få jobbtilbud. Durfee og Arbuckle ble skilt i 1925. Durfee ble sitert på sine gamle dager, da hun omtalte Arbuckle som "det mest sjenerøse menneske jeg noen gang har møtt," og "hvis jeg skulle gjøre det om igjen ville jeg fortsatt giftet meg med den samme mannen." Durfee var en ivrig forsvarer av Mabel Normand som var en nær venn. Hun snakket med ømhet om henne til sin egen død. Durfee opptrådt ofte på TV, i show som "Noah's Ark" (). Hun hadde mindre roller filmer som " Grønn var min barndoms dal" (), "Den vidløftige Marietta" (), "Rose Marie" (), " Molly Brown går aldri dukken" (), og "For en gal, gal, gal, gal verden" (). På sine eldre dager foreleste Durfee om stumfilm og deltok på retrospektive visninger av hennes og hennes manns filmer. Hun var overrasket og begeistret over den fornyede interessen for stumfilmer og gjorde sett beste å hjelpe hvor hun kunne. Minta Durfee døde i Woodland Hills, California ved Motion Picture Country Home i 1975. Hun led av en hjertelidelse. Iwasaki Yatarō. Iwasaki Yataro (født 9. januar 1835, død 7. februar 1885) var en japansk forretningsmann og industri-herre. Han var grunnleggeren av Mitsubishi-selskapet. Iwasaki ble født inn i en provinsiell bondefamilie fra Aki, Tosa provinsen (nå Kochi prefekturet). Han var barnebarnet til mannen som hadde solgt familiens status som samuraier for å kvitte seg med store krav om gjeld og lån. Mens Yataro bodde i Tokyo sosialiserte han seg med politiske aktivister og samtidig som han studerte under den reformistiske professoren Yoshida Toyo, som påvirket ham med sine egne ideer om å åpne og utvikle en lukket nasjon gjennom industri og handel med andre land. Snart hadde Yataro opprettet et kontor i Nagasaki, der han var ansvarlig for handel av blant annet krydder, olje og papir. Samtidig hadde han ansvaret for kjøp av skip, våpen og ammunisjon. Etter Meijirestaurasjonen på 1860-tallet ble hans handelsvirksomhet i Tokyo, tvangsoppløst fordi hans holdninger ble ansett som fiendtlige. Iwasaki reiste deretter til Osaka der han leide seg handelsrettigheter og han var hovedgrunnlegger av Tsukumo Trading Company. Selskapet skiftet senere navn til Mitsubishi i 1873, og som i dag refererer til en stor gruppe japanske firmaer som alle er registrert under Mitsubishi-varemerket. Selskapet tok offisielt navnet Mitsubishi i mars 1870 og Yatarō ble president for selskapet. I 1885 mistet Yatarō mye av hans kontroll over hans rederi og dens virksomhet i kjølvannet av en lang politisk kamp som hadde plaget Japans transport-bransje. Selskapet måtte fusjonere med en gammel rival og forandret deretter navnet til Nippon Yusen (NYK Line). Da Yatarō mistet sitt rederi, etablerte han andre bedrifter (blant annet innenfor bankvesenet, gruvedrift, aviser, transport og forsikring) og som dannet grunnlaget for Mitsubishi organisasjonen. Iwasaki Yatarō var en veldig visjonær forretningsmann og han var veldig flink til å dyrke sterke forretningsforbindelser som kunne komme til å hjelpe ham i fremtiden. Yatarō døde av magekreft da han var 50 år gammel, i februar 1885, og han ble etter sin død etterfulgt ved roret i familiebedriften av hans bror, og senere hans sønn, Hisaya. Hans fjerde datter, Masako, var gift med baron Kijūrō Shidehara som var den 44. statsministeren for Japan. Historiske bygninger i Kyoto. Historiske bygninger i Kyoto består av 17 kulturminner i Japan, nærmere lokalisert i de tre byene Kyoto og Uji i Kyoto prefektur og byen Ōtsu i Shiga prefektur. Av monumentene er 13 buddhistiske templer, tre er Jinjaer og ett er en japansk borg. Stedene inkluderer totalt 38 bygninger som av japanske myndigheter er ansett som "nasjonale skatter", 160 steder ansett som "viktige kulturelle steder", åtte hager ansett som "spesielt vakre steder", og fire ansett som "vakre steder". Stedene ble satt på UNESCOs Verdensarvliste i 1994. Historie. Buddhismen hadde allerede blitt introdusert fra Kina og kinesisk kultur hadde en avgjørende påvirkning på Japan da hovedstaden ble flyttet fra Heijo-ko (Nara), til Kyoto under navnet Heian-ko i året 794. Byen ble da den imperialistiske hovedstaden i Japan, på alle måter inspirert av Kina. En borgerkrig i år 1185 førte til at et samuraimilitært regime ble innført i Kamakum, men hovedstaden forble i Kyoto. Sekisui-in i Kozan-ji er det beste eksemplet på den akritekturen som er betegnende for denne perioden, som endte i år 1332 ved at Muromachi Shogunate ble etablert. I denne perioden ble det bygget store templer som Temyu-ji, og i tillegg ble Zen-hager laget. Saiho-ji er et godt eksempel på dette. Området var sentrum for Japans kultur i over 1.000 år, og illustrerer på en detaljert måte utviklingen av japansk trearkitektur, særlig innenfor religiøse bygninger, i tillegg til kunsten å lage vakre japanske hager. Området har vært til inspirasjon og innflytelse for hager verden over. Da byen Kyoto ble modernisert på 1800-tallet ble byens kulturelle arv neglisjert. De nasjonale myndighetene var likevel oppmerksomme på hva som var i ferd med å skje, og introduserte de første bestemmelsene om beskyttelse av antikvitetiske steder i 1871. Dette ble fulgt opp i år 1897 av en egen lov for bevaring av jinja og templer. Dette ble begynnelsen på bevaringen av slike historiske steder i Japan. Utvalgskriterier for verdensarvlisten. Kyoto har et høyt antall historiske bygninger. Dette er unikt i Japan, siden flere japanske byer har mistet sine bygninger i løpet av invasjoner og krig. Kyoto har derfor den høyeste konsentrasjonen av kulturelle eiendommer i hele Japan. De 17 eiendommene som er satt på Verdensarvlisten stammer fra en periode fra 900-tallet til 1800-tallet, og hver av dem er representative for den perioden de ble bygget. Den historiske betydningen av Kyoto-regionen ble tatt med i UNESCOs prosess da stedene ble vurdert som verdensarv. Hayato Ikeda. Hayato Ikeda (født 3. desember 1899 i Takehara i Hiroshima, død 13. august 1965 i Tokyo) var en japansk politiker og statsminister på 1960-tallet. Ikeda satt som statsminister for Japan fra den 19. juli 1960 til 9. november 1964. Han var kjent for å ha løst flere av de store arbeidskonfliktene som fantes på denne tiden, inkludert den langvarige streiken ved gruvene som tilhørte Mitsui Mining Company. Hans avgang som minister i 1952 for internasjonal handel og industri var resultatet av hans uttalelse i den japanske riksdagen om at «det spiller ingen rolle for meg om fem eller ti små forretningsmenn blir tvunget til å begå selvmord," etter Ikeda's politikk om favorisering av japansk tungindustri ble pålagt fra myndighetene. Desta Marie Beeder. Desta Marie Beeder (født 1988 i Bergen) er en norsk værmelder for Storm Weather Center. Beeder har etiopisk far og norsk mor. Hun har en bachelor i medievitenskap fra Universitetet i Bergen. Før hun startet i jobben som værmelder jobbet hun ett år andre steder i TV 2, først i kommunikasjonsavdelingen og så i plan- og avviklingsavdelingen. Hun tok over som værmelder etter Isabella Martinsen, og debuterte på TV 2 23. mars 2011. Nara (Japan). Nara var hovedstaden i Japan fra 710 til 784. Byens historiske monumenter, buddhistiske templer, jinjaer og ruinene av det vakre imperialistiske palasset gir et viktig bilde av livet i den japanske hovedstaden på 700-tallet, en periode med både politiske og kulturelle forandringer. Verdt å vite. "Verdt å vite" var et populærvitenskaplig radioprogram som ble sendt på NRK P2. Programmet inneholdt intervjuer med forskere, reportasjer fra forskningsinstitusjoner og populærvitenskaplige kåserier, samt redaksjonelle forskningsnyheter. I år 2000 vant programmet Norges forskningsråds formidlingspris. På 1980-tallet var "Verdt å vite" et ukentlig program. Inntil 2011 gikk sendingene hver hverdag klokka 12 og varte en halv time. Fra og med februar 2011 ble programmet slått sammen med "Sånn er livet" til et formiddagsprogram om samfunn og vitenskap med navnet "Ekko". Programmet er imidlertid fortsatt mulig å abonnere på som podcast. Vanlig oldenborre. Oldenborre eller vanlig oldenborre ("Melolontha melolontha") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen har larver som lever på planterøtter, og flyr i varme sommerkvelder. Den kan være et alvorlig skadedyr lenger sør i Europa og finnes nord til Sør-Sverige, men er aldri funnet i Norge. Utseende. Hann, legg merke til de lange antennebladene En ganske stor (20-30 millimeter), rødbrun, fint hårete skarabide. Arten ligner mye på kastanjeoldenborre ("Melolontha hippocastani"), men kan skilles fra denne på at pygidiet (den forlengte bakkroppsspissen) er tilspisset bakerst uten en knappaktig utvidelse. Dessuten er pronotum gjerne mørkere på farge enn hos kastanjeoldenborren. Hodet er noe bredere enn langt, overleppen (labrum) litt framskytende, innbuktet i midten. Fasettøynene er middels store og runde. Antennene er ganske ulike hos de to kjønnene: de ytre, bladatkige leddene er ganske lange hos hannen, mye kortere hos hunnen. Pronotum er mørkbrunt til svart, litt bredere enn langt, med rundede sider, noe utvidet bakerst. Scutellum er mørkt og ovalt. Dekkvingene er rødbrune, hver vinge med tre lengderibber. De dekker ikke det bakerste bakkroppsleddet, som er trukket ut til en spiss tagg (pygidium). Hvert bakkroppsledd har et trekantet, hvitt felt på siden rett under dekkvingen. Beina er rødbrune. Levevis. Larvene lever i jorden av planterøtter, og kan gjøre noe skade på jordbruksvekster og trær. De bruker tre-fire år på utviklingen. De voksne billene er aktive om skumringen i juni og kommer gjerne til lys. Skadedyr. Det er særlig larvene som gjør skade, de voksne billene spiser ganske store mengder blader fra løvtrær, men sjelden så mye at det blir alvorlige skade av det. Larvene lever i ganger 20 – 40 cm nede i jorden. I tidligere tider kunne det av og til bli svært høye mengde av oldenborrelarver som førte til store avlingstap. Mange forskjellige tiltak ble prøvd for å bli kvitt dem, inkludert bannlysing av larvene i kirkene og "skuddpremier" til barn som samlet dem inn i tusenvis. I dag er oldenborren ikke lenger noe problem fordi den har blitt bekjempet med kjemiske insektmidler, den er tvert i mot blitt sjelden i noen områder. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa nordover til sør-Sverige, men er aldri påtruffet i Norge. Den var tidligere svært vanlig, men er nå blitt forholdsvis sjelden i noen områder. Léonard Daghelinckx. Gustave Léonard Daghelinckx (født 10. april 1900, død 3. mars 1986) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Daghelinckx vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia og Polen. De andre på laget var Jean van den Bosch, Henri Hoevenaers og Ferdinand Saive. Perihelargument. Perihelargumentet er et av baneelementene som beskriver et legeme i bane rundt solen, som for eksempel en planet. Det er vinkelen mellom oppstigende knute og perihel, målt i baneplanet. Å legge den til lengden til oppstigende knute gir lengdegraden til perihel til dets bane rundt solen. Et perihelargument på 0 ° betyr at legemet vil vær i perihel akkurat når den krysser ekliptikken fra sør til nord. Et perihelargument på 90 ° betyr at legemet vil være i perihel akkurat når den er lengst nord for ekliptikken. Saint-Médard-en-Jalles. Saint-Médard-en-Jalles er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Kommunen ligger vest-nordvest for Bordeaux, og er den femte største forstaden til byen. Eksterne lenker. Saint-Médard-en-Jalles Alphonse Parfondry. Alphonse Parfondry (født 1896, død ukjent) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Parfondry vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass på 188 km landevei bak Frankrike. De andre på laget var Henri Hoevenaers og Jean van den Bosch. Fernand Saivé. Ferdnand Saivé (født 24. mai 1900, død 12. april 1981) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Saivé vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter forfølgelsesritt bak Italia og Polen. De andre på laget var Jean van den Bosch, Henri Hoevenaers og Léonard Daghelinckx. Georges Wambst. Georges Wambst (født 21. juli 1902, død 1. august 1988) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wambst ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant 188 km landevei foran Belgia og Sverige. De andre på laget var Armand Blanchonnet og René Hamel. Havkvinnen. Havkvinnen hersker over alt som lever i havet. Havkvinnen er en figur i inuittenes mytologi, hun hersker over alt som lever i havet, og inuitene må holde seg inne med henne for å ha fangstlykke. Hun er også kjent som "Sedna", "Arnakuagsak"/"Arnaqquassaaq", "Nerrivik" eller "Nuliajuk" i fortellinger fra de ulike delene av Grønland og Canada. Det finnes flere varianter af mytene om Havkvinnen, men et gjennomgående motiv er at hun en gang var en ordinær iniutpike, som enten ble utstøtt fra sin familie pga ulydighet, ble ofret til havet for å stilne uvær, eller ble røvet. Gjennom forvandlinger som sjelden gjøres helt ut rede for, forvandles hun til herskerinnen over havet. Hun er den som beskytter alt levende i havet, og setter regler for inuittenes fangst. Dersom fangstmennene bryter disse tabuene blir Havkvinnen rasende, og holder fangstdyrene borte fra jegerne. Da må angakkoqen hensette seg i transe og reise ut på en magisk reise for å møte henne, blidgjøre henne, rette opp tabubruddene og gjenopprette balansen i verdensorden. Inuittenes mytologi har ingen egentlige guder, men Havkvinnen og Månemannen representerer kaoskreftene som inuittene har utviklet kultiske teknikker for å blidgjøre. Oppkalling. Dvergplaneten 90377 Sedna, som ble oppdaget i 2003, er oppkalt etter henne. René Hamel. René Hamel (født 14. oktober 1902, død 7. november 1992) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hamel ble olympisk mester i banesykling under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant 188 km landevei foran Belgia og Sverige. De andre på laget var Armand Blanchonnet og Georges Wambst. I den indivuelle landeveisrittet over 188 km ble han nummer tre bak Armand Blanchonnet fra Frankrike og Henri Hoevenaers fra Belgia La Teste-de-Buch. La Teste-de-Buch er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Kommunen ligger på sørkysten av Arcachonbukta, og ligger i den sør-vestlige delen av Gironde. La Teste-de-Buch er kjent for Europas største sanddyne Dune de Pilat. Eksterne lenker. La Teste-de-Buch Kastanjeoldenborre. Kastanjeoldenborre ("Melolontha hippocastani") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen har larver som lever på planterøtter, og flyr i varme sommerkvelder. Den kan noen ganger gjøre noe skade i hager, men er ikke regnet som et særlig alvorlig skadedyr. Utseende. En ganske stor (22-26 millimeter), rødbrun, fint hårete skarabide. Arten ligner mye på vanlig oldenborre ("Melolontha melolontha"), men kan skilles fra denne på at pygidiet (den forlengte bakkroppsspissen) er knappaktig utvidet bakerst. Dessuten er pronotum gjerne lysere på farge enn hos oldenborren. Hodet er omtrent så langt som bredt, overleppen (labrum) litt framskytende, innbuktet i midten. Fasettøynene er middels store og runde. Antennene er ganske ulike hos de to kjønnene: de ytre, bladatkige leddene er ganske lange hos hannen, mye kortere hos hunnen. Pronotum er rødbrunt, litt bredere enn langt, med rundede sider, litt utvidet bakerst. Scutellum er mørkt og ovalt. Dekkvingene er rødbrune, hver vinge med tre lengderibber. De dekker ikke det bakerste bakkroppsleddet, som er trukket ut til en avrundet tagg (pygidium). Hvert bakkroppsledd har et trekantet, hvitt felt på siden rett under dekkvingen. Beina er rødbrune. Levevis. Denne arten finnes helst i og ved løvskog. Larvene lever i jorden av planterøtter. De bruker tre-fire år på utviklingen. De voksne billene er aktive om skumringen i juni og kommer gjerne til lys. Skadedyr. Arten er ikke et så betydelig skadedyr som vanlig oldenborre, blant annet fordi den primært holder til i skog og ikke på dyrket mark. Lokalt kan den likevel gjøre noe skade i hager. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa nordover til det sørlige Norge. Armand Blanchonnet. Armand Blanchonnet (født 23. desember 1903, død 17. september 1968) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Blanchonnet ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant 188 km landevei foran Belgia og Sverige. De andre på laget var René Hamel og Georges Wambst. Han vant også den indivuelle landeveisrittet over 188 km, foran Henri Hoevenaers fra Belgia og René Hamel fra Frankrike. LEVE – landsforeningen for etterlatte ved selvmord. LEVE – landsforeningen for etterlatte ved selvmord ble stiftet i 2000 og har som mål å yte hjelp til etterlatte etter selvmord. Organisasjonen har en sentral administrasjon i Oslo og fylkeslag. Generalsekretær er Lillian Erichsen og styreleder er Finn Borgersen. Filmåret 1880. Filmåret 1880 er en oversikt over hendelser og fødte filmpersonligheter i 1880. __TOC__ Polyphylla fullo. "Polyphylla fullo" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen har larver som lever på planterøtter, og flyr i varme sommerkvelder. Denne sjeldne arten lever i sandig furuskog og er utbredt i Europa nord til det sørlige Sverige. Utseende. Hannen har meget store antenneblader En stor (25-36 millimeter), svart skarabide med kremhvite tegninger. Hannens antenner har meget store blader (lameller). Hodet er svart med hvite striper langs fasettøynenes innside, pronotum har tre hvite lengdestriper, dekkvingene et uregelmessig, hvitt mønster. Arten kan ikke forveksles med noen annen europeisk bille. Levevis. Denne arten finnes i furuskog på sandet jord. Larvene lever nede i jorda, utviklingen tar 3-4 år. De voksne billene eter furunåler. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa nord til det sørligste Sverige. Denne arten er sjelden nesten over alt og er fredet i flere europeiske land. Japans keiserhus. , også referert til som Dynastiet Yamato, består av de medlemmer av den regjerende Keiserens utvidede familie som utfører offisielle og offentlige tjenester. Under den nåværende grunnloven er keiseren symbolet for staten og folkets samhold. Andre medlemmer av keiserfamilien utfører seremonielle og sosiale oppgaver, men har ingen roller i saker som gjelder staten. Keiserens plikter går videre nedover linjen til barn og deres barnebarn og så videre. Det Japanske monarkiet er det eldste kontinuerlig arvelige monarki i verden som fortsatt eksisterer. Det keiserlige huset anerkjenner 125 legitime monarker siden tiltredelsen av keiser Jimmu (tradisjonelt datert til 11. februar 660 f.Kr.), inkludert den regjerende keiser, Akihito, se slektstreet. Libourne. Libourne er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Kommunen er underprefektur i Gironde. Geografi. Elva Isle flyter sammen med Dordogne her. Eksterne lenker. Libourne Erobringen av Abu Musa. Erobringen av Abu Musa var en militær konfrontasjon mellom Iran og Sharjah som fant sted den 30. november 1971 da den iranske marinen beleiret øyene Abu Musa, Øvre Tunb og Nedre Tunb. Øyene var omstridt mellom Sharjah-emiratet og Iran. Når britene trakk seg ut fra Sharjah og oppgav protektoratet så iranerne sitt snitt til å erobre de omstridte øyene med militær makt. Bakgrunn. Abu Musa hadde vært en del av Iran fra antikken til det tidlige 1900-tallet. Tunb-øyene hadde vært under kontroll av en rekke lokale kongeriker før de ble invadert av Portugal i 1507. Portugiserne okkuperte øyene inntil 1611, da de ble kastet ut av Abbas I av Persia. Øyene ble okkupert av Storbritannia den 7. juni 1921, og ble plassert under administrasjon av Sharjah-emiratet. I 1971, kort tid før slutten på det britiske protektoratet og opprettelsen av Forente arabiske emirater, ble øyene plassert under delt administrasjon mellom Sharjah og Iran gjennom en diplomatisk avtale. En dag senere, den 30. november, invaderte Iran øyene og tok kontroll over dem med militære midler. Operasjonen. Den iranske marinen møtte liten motstand fra den lille politistyrken Sharjah-emiratet hadde utstasjonert der. Iranerne var blitt instruert til å ikke åpne ild, og de første skuddene skal angivelig ha kommet fra den arabiske motstandsstyrken. Tre iranske soldater ble drept og en ble skadet. Likevel gikk det ikke lang tid før øyene var under full iransk kontroll. Noen kilder hevder at den sivile arabiske befolkningen ble forvist fra øyene, mens andre kilder hevder øyene allerede var ubefolket. I senere tid. I de påfølgende årene etter invasjonen forble saken årsak til en anspent stemning mellom arabiske stater og Iran. Forhandlinger mellom Emiratene og Iran i 1992 mislyktes, og Emiratene har gjort forsøk på å bringe saken til internasjonale domstoler. Tehran hevder Irans rett på øyene er udiskutabel, og at øyene alltid har tilhørt Iran. Emiratene argumenterer med at øyene var kontrollert av arabiske sjeiker gjennom 1900-tallet. I 1980 brakte Emiratene kravet sitt fram for FN. I 1992 styrket Iran sin kontroll ved å kaste ut utenlandske arbeidere. Under Iran-Irak-krigen var ett av Saddam Husseins mål å erobre øyene, noe han mislyktes i. Cenon. Cenon er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Kommunen er en forstad til Bordeaux og ligger øst for byen. Eksterne lenker. Cenon Anomala dubia. "Anomala dubia" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen har larver som lever på planterøtter, og flyr i varme sommerkvelder. Denne sjeldne arten lever i sandig skog og er svært sjelden og truet i Norge. Utseende. En middelsstor (12-15 millimeter), ganske bred, tilsynelatende hårløs skarabide. Arten kan forveksles med hageoldenborre ("Phyllopertha horticola"), men sistnevnte er slankere og tydelig hårete. Hode, pronotum og bein er svarte med en litt matt, grønnlig metallglans. Antennene og dekkvingene er rødbrune, noen ganger mørke. Levevis. Denne arten finnes i skog på sandet jord, særlig vier og bjørk. I Norge er den bare funnet ved sandete elvebredder. Larvene lever i jorden og spiser røtter, de voksne billene spiser blader på løvtrær. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den kjent fra Østlandet og Jæren, men bare fra noen få lokaliteter. Arten er blir vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Hozumi Nobushige. Hozumi Nobushige (født 23. august 1856 i Uwajima Domain (i dagens Ehime Prefektur), død 7. april 1926) var en japansk politiker og jurist under Meijiperioden. Hozumi ble uteksaminert fra Kaisei Gakko, (forløperen til det keiserlige universitetet i Tokyo), og han studerte i utlandet fra 1876 til 1881. Han reiste først til Storbritannia, hvor han studerte ved University of London og han fikk konsesjon som advokat. Han reiste deretter til Tyskland, der han blant annet studerte ved Humboldt-universitetet som ligger i Berlin. Da han returnerte til Japan etter studieturen i utlandet, aksepterte han en stilling som professor innen rettsvitenskap og komparativ rett ved det keiserlige universitetet i Tokyo. Sammen med en gruppe med andre advokater, var han en av grunnleggerne av den engelske juridiske skolen som er forløperen til Chuo University, i 1885. I 1888 ble han tildelt den første doktorgraden i juss fra Japan. En av hans mest dyktig studenter var Kijūrō Shidehara som bestod den juridiske eksamen for deretter å gå inn i den japanske utenrikstjenesten i 1896, før han ble utnevnt til utenriksminister i 1920 og som ble valgt til Japans statsminister etter den andre verdenskrig. Hozumi ble adlet til baron i 1915. Han ble posthumt hedret med å få portrettet sitt på et frimerke i 1998. Han var far til Hozumi Shigeto og han var broren til den konstitusjonelle eksperten Hozumi Yatsuka. Han døde i 1926, i en alder av 70 år. Erik Bohlin. Erik Viktor Bohlin (født 1. juni 1897 i Orsa, død 8. juni 1977 i Orsa) var en svensk syklist som deltok under i de olympiske leker 1924 i Paris. Bohlin vant en olympisk bronsemedalje i sykkel under OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass lagkonkurransen over 188 kilometer landevei bak Frankrike. De andre på laget var Ragnar Malm og Gunnar Sköld. Gunnar Sköld. Alf Gunnar Sköld (født 24. september 1894 i Västerås, død 24. juni 1971 i Västerås) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sköld vant en olympisk bronsemedalje i sykkel under OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass lagkonkurransen over 188 kilometer landevei bak Frankrike. De andre på laget var Ragnar Malm og Erik Bohlin. Hageoldenborre. Hageoldenborre ("Phyllopertha horticola") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen har larver som lever på planterøtter, og flyr om dagen om sommeren, da de besøker blomster. Den er vanlig i Sør-Norge. Utseende. En ganske liten (8-11 millimeter), middels slank, metallisk farget skarabide. Hode, pronotum og bein er svarte med en litt matt, grønnlig metallglans. Antennene og dekkvingene er rødbrune, ofte mørkere. Kroppen er kledt med mørke, oppstående hår. Levevis. Larvene lever i jorda der de spiser røtter av gress og urter. De kan være ganske tallrike men er så små at de sjelden gjør betydelig skade. De voksne billene er dagaktive og besøker gjerne blomster, de spiser også blader av busker og løvtrær. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig over det meste av landet. Takeo Hirose. Takeo Hirose (født 27. mai 1868 i Taketa i Ōita, død 27. mars 1904) var offiser i den keiserlige japanske marinen. Hiroses mange uselviske offer under den russisk-japanske krig i 1904-05 opphøyet ham til status som guddommeliggjort nasjonalhelt i hjemlandet. Hirose studerte ved den keiserlige japanske marine-akademiet i Etajima, og derfra ble han uteksaminert i 1889. Han tjenestegjorde senere ombord i det pansrede krigsskipet Fuso. Hirose var en nær venn av general og politiker Tanaka Giichi som var utstasjonert i Russland på samme tid som ham. I 1897 ble Hirose sendt for å studere i Russland frem til 1899 og han var militærattaché i St. Petersburg frem til 1902. Under hans tid som miliær attaché reiste han på en turne til Europa og besøkte blant annet Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Han ble forfremmet til kommandør i 1900. Da Japan gikk til krig mot Russland og startet den russisk-japanske krigen i 1904, tjente Hirose ombord på slagskipet Asahi som torpedo offiser. Høgskolelærer. Høgskolelærer er en undervisningsstilling på laveste nivå ved norske høgskoler. Stillingen er plassert under høgskolelektor og krever fire års høyere utdannelse. Ved stillingsutlysninger brukes høgskolelærer når det er grunn til å anta at det ikke vil melde seg kvalifiserte søkere til stilling som høgskolelektor. Stillingen brukes mest til enklere undervisningsoppgaver (eksempelvis som øvingslærer). Humlebille. Humlebille ("Trichius fasciatus") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne billen ligner på en humle og trolig får den en viss beskyttelse ved dette. Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En middelsstor (9-12 millimeter), kraftig skarabide med lange bein. Hode, pronotum og bakkroppsspissen er tett kledt med fine hår som varierer i farge fra kremhvite til oransje. Hodet er litt lengre enn bredt, fasettøynene små, runde og utstående. Pronotum er klokkeformet sett ovenfra. Dekkvingene er brede, og dekker ikke det siste bakkroppsleddet, med svart grunnfarge og gule tegninger som varierer fra isolerte flekker til at den gule fargen dominerer. Dette gir billen en vag likhet med en humle, men atferden er ganske ulik. Beina er svarte og ganske lange. Levevis. Larvene lever i morken ved av løvtrær, særlig bjørk. De voksne billene er dagaktive og finnes gjerne på blomstene av skjermplanter og andre åpne blomster. De er aktive, men noe trege flygere. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig over hele landet. Gnorimus nobilis. "Gnorimus nobilis" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne metallisk fargede billen finnes bare i den sørøstlige delen av Norge. Utseende. En ganske stor (15-18 millimeter), kraftig, mørk skarabide, vanligvis med metallisk glans. Arten er ganske variabel i fargen. Eksemplarer med tydelig metallglans ligner overflatisk på gullbasser ("Cetonia") som de ofte finnes sammen med, men har en annen kroppsform, pronotum er tydelig smalere enn dekkvingene. Hodet er firkantet, flatt med små fasettøyne. Pronotum er omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Dekkvingene er mye bredere enn pronotum, med en ujevn overflate, oftest med noen hvitaktige tverrflekker. De to bakerste bakkroppsleddene er ikke dekket av dekkvingene. Beina er forholdsvis lange. Levevis. Larvene lever i mulden som samler seg inne i hule trær. De voksne billene er dagaktive og finnes gjerne på blomstene av skjermplanter og andre åpne blomster. De er aktive men noe trege flygere. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge finnes den bare ved Oslofjorden, der den imidlertid er forholdsvis vanlig. Gradignan. Gradignan er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Gradignan ligger sør-vest for Bordeaux, og er en forstad til denne. Eksterne lenker. Gradignan Lormont. Lormont er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Lormont ligger nord-øst for Bordeaux, og er en forstad til denne. Innbyggerne i kommunen kalles for "Lormontais" (m) og "Lormontaises" (f). Eksterne lenker. Lormont Dax (Landes). Dax er en kommune i departementet Landes i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Dax er underprefektur i Landes. Eksterne lenker. Dax Filmåret 1881. Filmåret 1881 er en oversikt over hendelser og fødte filmpersonligheter i 1881. __TOC__ Herman Backer. a> eller Vitenskapsakademiets hus i Drammensveien 78 Herman Major Backer (født i Christiania 30. oktober 1856, død samme sted 21. mai 1932) var en norsk arkitekt. Han er best kjent å ha tegnet mange luksuriøse villaer og storslåtte, offentlige bygninger og forretningsbygg i tillegg til hoteller og kirker. Backer var svært produktiv og en av de ledende arkitektene i Norge i tiårene rundt 1900. Sønnen Lars Thalian Backer ble senere en av Norges ledende arkitekter innen funksjonalismen. Herman Backer var utdannet ved Wilhelm von Hannos tegneskole, Den kgl. Tegneskole i Christiania og hadde studert i Dresden. Da han kom tilbake til Norge etter utenlandsoppholdet arbeidet han først tre år som konstituert bygningsinspektør i Christiania før han etablerte egen praksis i byen i 1882. Utvalgte arbeider. Et av de første store oppdragene Backer fikk var å tegne villaen til trelasthandler og statsråd Hans Rasmus Astrup. Statsråd Astrups villa ligger i Drammensveien 78 i Oslo og ble reist i 1887 som privat hjem for Astrup og hans familie. I 1911 ble villaen tatt over av Det Norske Videnskaps-Akademi som fremdeles holder til i bygningen. Omtrent på samme tid sto han for sveitservillaen Villa Fridheim ved innsjøen Krøderen for trelasthandler Svend Haug fra Drammen. Huset skulle være landsted for trelasthandleren og hans familie. Senere ble det hotell på stedet og siden 1986 holder Eventyrmuseet Villa Fridheim til her. En annen villa han tegnet var Skaugum. Det var et oppdrag for Fritz Wedel Jarlsberg og bygningen ble reist i 1891 i en stil som lignet noe på Villa Fridheim. Skaugum ble gitt til kronprinsparet Olav og Märtha som flyttet inn i 1929. Skaugum brant ned 20. mai året etter. Olympen restaurant i Grønlandsleiret 15, er fra 1882. Bygningen ble tegnet på oppdrag fra Schous bryggeri og ble reist i nyrenessanse av tegl med ornamentikk i puss. Bygningen ble bygget om av sønnen Lars Backer i 1927. Det har vært kontinuerlig restaurantdrift i bygningen siden den åpnet i 1892. På midten av 1890-tallet tegnet han blant annet Arbins gate 1 i Oslo. Dette er huset hvor Henrik Ibsen bodde de siste årene han levde og bygningen inneholder nå Ibsenmuseet. Backergården er i nybarokk og ligger i Kongens gate 31 i Oslo. Den ble satt opp for forretningsmannen Johan Paul Jørgen Alexander Backer og hans pelsforretning i 1895. Bygningen er reist med en bærende skjelettkonstruksjon i stål som gjør det mulig med de store vinduene. Fasaden er kledd i norsk marmor fra Dunderlandsdalen i Rana kommune. I tillegg til overnevnte verk tegnet han blant annet Johanneskirken i Bergen, Klemetsrud kirke, Sollihøgda kapell og Stensgård kirke, Krebsegården i Holtegata 20, Oslo, Victoria Hotel på Lillehammer, Simersgården på Grev Wedels plass 4, Oslo, Alfheim-komplekset i Pilestredet 27, Oslo, internatbygningen på Jønsberg landbruksskole i Romedal og hadde ansvaret for en ombygning av Madserud gård, Madserud allé 34. Cetonia aurata. Gullbasse ("Cetonia aurata") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne metallisk fargede billen er vanlig over det meste av Norge. Et særtrekk er at den kan fly uten å åpne dekkvingene. Utseende. En middelsstor (14-20 millimeter), glinsende metallisk bille. Kroppen er nokså jevnbred og litt flat. Fargen er grønnlig til gyllent metallglinsende. Den kan forveksles med "Potosia cuprea", men er mindre og friskere i fargen enn denne, og med "Gnorimus nobilis", som den har en annen kroppsform enn. Hodet er flatt og firkantet, litt innbuktet foran. Antennene er ganske korte og mørke. Pronotum er nesten halvsirkelformet sett ovenfra, scutellum er ganske stor og avrundet trekantet. Dekkvingene er litt flate, med to vage lengderibber. På sidene foran er den en innbuktning som gjør at billen kan folde ut flyvingene og fly uten å åpne dekkvingene. Det bakerste bakkroppsleddet blir ikke dekket av dekkvingene, en nesten loddrett ryggplate synes bak dem. Beina er temmelig korte. Levevis. Larvene lever i mulden som samler seg inne i hule trær, eller også i jorden. De voksne billene er dagaktive og finnes gjerne på blomstene av skjermplanter og andre åpne blomster. De sitter mest i ro men flyr også godt. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig over det meste av landet bortsett fra på fjellet. Systematisk plassering. Arten kan fly uten å åpne dekkvingene Anglet. Anglet er en kommune i departementet Pyrénées-Atlantiques i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Eksterne lenker. Anglet Potosia cuprea. Gullbasse ("Potosia cuprea") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne metallisk fargede billen er vanligst på Østlandet i Norge. Et særtrekk er at den kan fly uten å åpne dekkvingene. Larvene lever i maurtuer. Utseende. En middelsstor til stor (14-23 millimeter), glinsende metallisk bille. Kroppen er nokså jevnbred og litt flat. Fargen er litt matt (gjerne mot olivengrønt) metallglinsende. Den kan forveksles med "Cetonia aurata", men er større og mattere i fargen enn denne og mangler hvite tverrflekker, og med "Gnorimus nobilis", som den har en annen kroppsform enn. Hodet er flatt og firkantet, litt innbuktet foran. Antennene er ganske korte og mørke. Pronotum er nesten halvsirkelformet sett ovenfra, scutellum er ganske stor og avrundet trekantet. Dekkvingene er litt flate, med en vag lengderibbe. På sidene foran er den en innbuktning som gjør at billen kan folde ut flyvingene og fly uten å åpne dekkvingene. Det bakerste bakkroppsleddet blir ikke dekket av dekkvingene, en nesten loddrett ryggplate synes bak dem. Beina er temmelig korte. Levevis. Larvene lever i maurtuer der de trolig spise råtnende plantemateriale. Man vet ikke hvordan de tilsynelatende svært sårbare larvene unngår å bli angrepet av maurene. De voksne billene er dagaktive og finnes gjerne på blomstene av skjermplanter og andre åpne blomster, også ved utflytende sevje og gjærende frukt. De sitter mest i ro men flyr også godt. Utbredelse. I Norge er den vanligst på Østlandet. Martin Kloster-Jensen. Martin Alexander Kloster-Jensen (født 23. februar 1917 i Hønefoss, død 17. mars 2011 på Bekkestua i Bærum) var en norsk professor innen fonetikk og kommunikasjonsvitenskap. Kloster-Jensen ble student ved Universitetet i Oslo i 1936 og tok sin cand.philol i 1941. Senere tok han også graden mag.art.. I løpet av krigsårene arbeidet han som lærer, og hadde en rekke mindre utgivelser, blant annet "Det viktigste innen engelsk grammatikk" fra 1944. Han er mottaker av Deltakermedaljen. I 1953 gikk han fra lærerjobb til et dosentur i fonetikk ved Universitetet i Bergen. Han tok dr.philos med avhandlingen "Tonemicity" i 1961. han ble deretter professor i fonetikk og kommunikasjonsforskning ved Universitetet i Bonn fra 1963 til 1966. I 1966 var han tilbake i ved Universitetet i Bergen som professor i fonetikk. Han gav i den perioden ut boken "Språklydlære", en bok som er utgitt i flere opplag. Han dro så tilbake til Tyskland og ble professor i språkpedagogikk for spesialpedagoger i Hamburg i årene 1975 til 1983. I hans siste yrkesaktive år fra 1983 til 1995 var han bosatt på Bekkestua i Bærum, og tilknyttet Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Aileen Wuornos. Aileen Wuornos (født 29. februar 1956, død 9. oktober 2002) var en amerikansk seriemorder som drepte syv menn i staten Florida mellom 1989 og 1990. Hun påsto at de voldtok eller forsøkte å voldta henne mens hun jobbet som prostituert. Hun ble dømt til døden for seks av drapene og henrettet med dødelig injeksjon 9. oktober 2002. Wuornos' liv fra barndom til dødsdom er filmatisert i filmen "Monster" fra 2003 med Charlize Theron og Christina Ricci i hovedrollene. Filmåret 1882. Filmåret 1882 er en oversikt over hendelser og fødte filmpersonligheter i 1882. __TOC__ Dhofar-opprøret. Dhofar-opprøret (Arabisk: ثورة ظفار) fant sted i Dhofar-provinsen i Oman mellom 1962 og 1975. Oman mottok støtte fra andre land, og gikk til slutt seirende ut av konflikten. Krigen førte også til en omfattende modernisering av Oman. Bakgrunn. I 1962 var Oman et av de minst utviklede landene i Midtøsten. Sultan Said bin Taimur hadde forbudt nesten alle former for utvikling fra det 20. århundre, og var avhengig av britisk støtte for at staten i det hele tatt skulle fungere. Dhofar var på sin side avhengig av Oman, og var på den tiden under stor økonomisk utvikling. I tillegg snakket befolkningen i provinsen en annen arabisk dialekt enn folk nord i Oman, og var stilt ovenfor strengere behandling enn omanere ellers. Dhofar er også en langt mer fruktbar provins enn resten av landet. Som følge av dette tydelige skillet, begynte enkelte å se på tilhørigheten til Oman som et hinder for utviklingen. Opprøret. I 1962 ble Dhofars frigjøringsfront (DLF) opprettet av Mussalim bin Nafl. Organisasjonen anskaffet våpen fra Saudi-Arabia, som allerede hadde et spent forhold til Oman. I desember det samme året utførte geriljaen sabotasjeaksjoner mot den britiske flybasen i Salalah og gikk til bakholdsangrep på trailere som fraktet utstyr for oljeindustrien. Imidlertid ble geriljaen like etterpå trukket ut, og sendt til Irak for å få mer trening i geriljataktikker. Fra 1964 begynte geriljaen å utføre målrettede angrep mot oljeindustrien og den omanske regjeringa. Mange geriljakrigere var desertører fra den omanske hæren. Sultanen var avhengig av «Dhofar-styrken», en lokal irregulær styrke på kun 60 mann, for å kunne ivareta kontroll over regionen. I april 1966 ble sultanen forsøkt drept av nettopp denne styrken. Denne hendelsen forandret konfliktens natur. Sultanen forlot palasset sitt, og ble aldri mer sett offentlig. Dette førte til rykter om at britene var de egentlige styrerne av landet, og at sultanen kun fungerte som en nikkedukke. Sultanen startet en storstilt offensiv mot opprørerne, stikk i strid med hva hans britiske rådgivere rådet ham. Dette resulterte i omfattende ødeleggelser i provinsen, hvor oljebrønner ble ødelagt og hele landsbyer ble brent ned. Det ble også rapportert hard lokal motstand mot offensiven. Etterhvert som konflikten fortsatte, ble det tilbudt amnesti for opprørere som overgav seg, og enkelte ble også tilbudt en pengebonus dersom de tok med seg våpnene sine. Etter Operasjon Jaguar i oktober 1971 begynte omanerne for alvor å vinne terreng, og etter harde kamper sikret regjeringsstyrkene kontroll over en enklave ved Jebel Samhan hvorfra de kunne ekspandere. En avsluttende offensiv i 1975 var svært vellykket, og konflikten ble erklært over i 1976, selv om isolerte trefninger fant sted helt frem til 1979. Liste over kriger Oman har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Oman har vært delaktig i. Oman Tor Weijden. Tor Weijden egentlig "Tor Olof Johanson" (født 6. januar 1890 i Adolf Fredriks församling i Stockholm, død 24. desember 1931 i Matteus församling i Stockholm) var en svensk skuespiller. Tor Weijden første filmrolle var i i Mauritz Stillers "Thomas Graals bästa barn". Han var gift med Ruth Weijden 1915-1920 og med Bullan Weijden 1923-1931. Ekvivalensrelasjoner. I matematikk er en ekvivalensrelasjon en relasjon som spesifiserer hvordan man partisjonerer en mengde slik at hvert element av mengden er eksakt en av blokkene i partisjonen, og unionen av alle blokkene utgjør den opprinnelige mengden. To elementer av mengden antas ekvivalente (med hensyn til ekvivalensrelasjonen) hvis og bare hvis de er elementer av samme blokk. En relasjon er en ekvivalensrelasjon om den er refleksiv, symmetrisk og transitiv. At en relasjon er refleksiv innebærer at (x,x) er en delmende av relasjonen for alle x som er et element av A. At en relasjon er symmetrisk betyr at dersom (x,y) er et element i relasjonen, er også (y,x) et element i relasjonen. At en relasjon er transitiv innebærer at dersom (x,y) er en delmengde i relasjonen og (y,z) er en delmengde i relasjonen, er også (x,z) en delmengde i relasjonen. Skolefri. "Skolefri" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1986. Albumet blir re-utgitt i april 2011. Jubileum. "Jubileum" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1984. Albumet blir re-utgitt i april 2011. Sangen vi fant. "Sangen vi fant" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1977. Thomas Graals bedste barn. Thomas Graals bedste barn er en svensk film fra 1918 med regi av Mauritz Stiller Handling. Filmen omhandler den første tiden av et ekteskap fra bryllupet til ekteparet får barn med er uenigheter og sjalusi, men også forsoning. Om filmen. Filmen er en direkte fortsettelse av "Thomas Graals bästa film" fra 1917 som ble understreket i innledningen av filmen, den hadde premiere 21. oktober 1918 på kinoen "Röda Kvarn" i Stockholm, den gikk i tre uker på premierekinoen noe som på den tiden var veldig uvanlig. Innspelningen av filmen forgikk ved Svenska Biografteaterns ateljé på Lidingö og Röda Kvarns øvre foajé med eksteriører fra Lidingö kyrka og gater i Lärkstaden i Stockholm av Henrik Jaenzon. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 13. – 14. februar 1998. For første gang skulle øvelsen avgjøres over 2 separate 500 meterløp hvor den sammenlagte tiden dannet grunnlaget for resultatrekkefølgen. Løperne måtte imidlertid bytte fra første indre til første ytre eller motsatt til det andre løpet. 38 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Offisielle verdensrekorder ble ikke godkjent for øvelsen 2 x 500m før senere. Resultater. Catriona LeMay Doan vant 500m i Olympiske leker 1998 DQ1 = DQ = Diskvalifisert løp 1 Par rekkefølge. 12. par Kyoko Shimazaki, JAP – "Ukjent bane og parkamerat" 17. par Catriona LeMay Doan, CAN – "Ukjent parkamerat" Raskeste 100 m. "De 10 raskeste tidene ved 100 meter -passering." Par rekkefølge. "Utvalgte løpere i par nr." "Løpere med indre bane listet først." 1. par Michelle Morton, CAN – "Ukjent parkamerat" 2. par Ljudmila Kostjukevitsj, BLR – "Ukjent parkamerat" 3. par Chun Hee-yoo, KOR – "Ukjent parkamerat" 4. par Amy Sannes, USA – "Ukjent parkamerat" 5. par Marieke Wijsman, NED – "Ukjent parkamerat" 6. par Becky Sundstrom, USA – "Ukjent parkamerat" 11. par "Ukjent parkamerat" – Anke Baier-Loef, GER 13. par Shiho Kusunose, JAP – "Ukjent parkamerat" 14. par "Ukjent parkamerat" – Eriko Sanmiya, JAP 15. par Sabine Völker, GER – Marianne Timmer, NED 17. par "Ukjent parkamerat" – Franziska Schenk, GER 18. par "Ukjent parkamerat" – Catriona LeMay Doan, CAN Raskeste 100 m. "De 10 raskeste tidene ved 100 meter -passering." Justinus II. Justinus II (født 520, død 578) var østromersk keiser fra 565 til 578 og søstersønn til Justinian. Under Justinus II økte langobardenes militære makt og i år 568 trengte de ut de bysantinske armeéne fra den italienske halvøya. Tiberius II. Tiberius II Konstantin (f. 520, d. 582) var østromersk keiser fra 578 til 582. Hans forgjenger Justinus II hadde utpekt ham til medkeiser i 574. Karin Ingmarsdatter. Karin Ingmarsdatter er en svensk stumfilm fra 1920 regissert av Victor Sjöström, basert på Selma Lagerlöfs roman "Jerusalem". Om filmen. Filmen hadde premiere 2. februar 1920. Filmen er basert på Selma Lagerlöfs roman "Jerusalem" der man har filmet tredje og fjerde kapitelen. Filmen er en fortsettelse av Victor Sjöströms film "Ingmarssønnerne" fra 1919. Det var meningen at Victor Sjöström også skulle regissere fortsettelsen, men mottakelsen av filmen var så lite entusiastisk at besluttet ikke å regissere flere deler av historien. Den siste delen, "Fædrenes jord", ble tilslutt regissert av Gustaf Molander i. Jerusalem (roman). "Jerusalem" er en roman i to deler av den svenske forfatterinnen Selma Lagerlöf, utgitt -. Det er en meget populær og godt kjent roman av vår tid. Boken utspiller seg i Dalarna og i Jerusalem på 1800-tallet, der man får følge noen mennesker og deres prestegjeld over flere år. Selma Lagerlöf skriver om mange ulike personer fra ulike generasjoner, blant annet om de som lever på den store Ingmarsgården, der man blir kjent med deres, ikke alltid så ukompliserte relasjoner med hverandre. Boken er delvis inspirert av den religiøse grupperingen helgumianere og deres emigrasjon til byen Jerusalem i Palestina. Selma Lagerlöfs fortelling har gitt opphav til Ingmarsspelen som hver sommer blir oppført i Nås. I Jerusalem sluttet svenskene seg til "The American Colony" som drev velgjørenhet overfor byens innbyggere. The American Colony finnes fortsatt, men er i dag en hotellbevegelse. «Amen, amen! sa bøndene. Og deres hjerter ble fylt av en så sterk fortrøsting, at de kjente det, som om de hadde kunnet gå på vann.» (fra Jerusalem) Se også Jerusalem (film). Liocola lugubris. "Liocola lugubris" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Kroppsformen viser at den hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae), men i motsetning til de andre artene som forekommer i Norge er den knapt metallisk farget. Utseende. En middelsstor til stor (19-24 millimeter), svart bille. Kroppen er nokså jevnbred og litt flat. Fargen er svart med en svak bronseaktig glans, dekkvingene med kremhvite tverrflekker. Hodet er flatt og firkantet. Antennene er ganske korte og mørke. Pronotum er nesten halvsirkelformet sett ovenfra, litt tilspisset i spissen, på hver side bak med en grunn, rund grop. scutellum er ganske stor og trekantet. Dekkvingene er litt flate, med en vag lengderibbe og ganske tydelig, litt utstående skulderbule. På sidene foran er den en innbuktning som gjør at billen kan folde ut flyvingene og fly uten å åpne dekkvingene. Det bakerste bakkroppsleddet blir ikke dekket av dekkvingene, en nesten loddrett ryggplate synes bak dem. Beina er temmelig korte og kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i mulden inne i hule løvtrær. De voksne billene kan finnes på blomster og ved utfytende sevje i juni-juli. Goliatbiller. Goliatbiller ("Goliathus" spp.) er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse billene, som lever i tropisk Afrika, er noen av de største billene som finnes. Slekten har fått sitt navn etter kjempen Goliat fra Gat, som ble beseiret av den senere kong David i følge Første Samuelsbok kapittel 17. Utseende. Meget store (5-11 centimeter) og kraftige, langbeinte skarabider. De er blant de tyngste billene, larvene kan veie opptil 100 gram, de voksne billene rundt halvparten. Grunnfargen er svart eller mørkbrun, de har i tillegg mer eller mindre omfattende hvite tegninger. Hodet er avlangt, fremst har hannen et todelt fremspring som vanligvis er Y-formet, mens hunnens panne er skovlformet. Foran de små fasettøynene er det gjerne et spisst fremspring. Pronotum er bredere enn langt, rundet, med hvite lengdestriper som gjerne avgrenser fire svarte felter. Scutellum er stort og spisst, oftest mest hvitt. Dekkvingene er jevnt tilsmalnet bakover, og dekker hele bakkroppen. Beina er lange, spesielt føttene, som ender i kraftige klør. Mellom- og bakleggene har en tett brem av guloransje hår på baksiden. Levevis. De voksne billene kan finnes på sevje som flyter ut fra sår på visse trær, og kommer også til gjærende frukt. Tross sin store kropp flyr de godt. Larvene lever i jorden, og i motsetning til mange andre Cetoniinae trenger de proteinrik kost, fordi de vokser svært raskt. I fangenskap kan de fores med hunde- eller kattemat, hva de eter ute i naturen vet man ikke med sikkerhet. Under optimale forhold kan larven voksen til en lengde av 13 centimeter og en vekt over 100 gram på fire måneder, som tilsvarer varigheten av regntiden. Larven graver så ut et puppekammer et stykke nede i jorda, forvandler seg til en puppe og tilbringer mesteparten av tørketiden i dette stadiet. Etter noen måneder klekker den voksne billen nede i puppekammeret, men den kommer ikke opp før regnet kommer. I fangenskap kan de voksne billene lever over ett år, men levetiden er trolig mye kortere i vill tilstand. De voksne billene bruker mesteparten av tiden på å få formert seg, hannene kjemper ved hjelp av det gaffeldelte fremspringet på hodet, som de forsøker i vippe hverandre opp med. Utbredelse. Slekten lever i tropiske områder av Afrika. Systematisk plassering. Fargetegningene varierer en god del, og dette har ført til at en mengde "arter" har blitt beskrevet for disse populære billene. Det eksisterer rundt 150 artsnavn i denne slekten, men i dag regner man med bare fem eller seks arter. Moarémønster. Moarémønster dannet ved at to gittermønstre med parallelle linjer er lagt over hverandre og det ene er dreid i 5 graders vinkel i forhold til det andre Moarémønster, ofte bare kalt moaré og også interferensmønster, er et mønster eller en optisk effekt som oppstår når to jevne, fine mønstre, ofte i form av tette gitterlinjer eller rasterpunkter, blir lagt over hverandre og interferer, det vil si sammen danner et tredje mønster eller en tegning. Slike mønstre framkommer for eksempel når rasterpunktene i et trykt bilde skannes inn og påvirkes av punktoppløsningen på skanneren eller bildeskjermen, når et tekstil med fine mønsterlinjer avfotograferes digitalt eller rasterne for ulike trykkfarger legges i feil vinkel eller størrelse i forhold til hverandre. Ordet kommer fra det franske "moiré" som opprinnelig er betegnelsen på "moaré", et tekstil av silke, bomull eller syntetiske stoffer med en glatt, valset overflate som likner på flammer eller et urolig vannspeil. Etymologi. Begrepet "moaré" har sin opprinnelse i det franske ordet "moiré" som referer til form for tekstil, tradisjonelt silke, men nå også bomull eller syntetisk fiber (kunstfiber) med en vatret, kruset eller bølget framtoning, omtrent som bevegelser på en vannflate. Det kalles vatring, og er en etterbehandling av tekstiler for å skape en særskilt struktur som gir et skimrende inntrykk. Historien bak ordet "moiré" er mer komplisert. Den tidligste opprinnelsen man er enig om er arabiske "mukhayyar" (arabisk: مُخَيَّر, som betyr «valgt»), et klede gjort av ull fra angorageit, fra "khayyara" (arabisk: خيّر), «han velger» (derav «et valg» til «utvalgt» og til «utmerket klede»). Det har også blitt foreslått at det arabiske ordet ble dannet fra latinske "marmoreus", i betydningen «som marmor». Ved 1570 hadde ordet funnet sin veg inn i engelsk som "mohair", og tilsvarende noe senere på norsk. Fra engelsk ble det tilpasset til fransk som "mouaire", og ved 1660 (i tekstene til Samuel Pepys) hadde det blitt adoptert tilbake til engelsk som "moire" eller "moyre", mens det på norsk eller nordiske språk, ble skrevet "moaré" etter uttalen. I mellomtiden hadde det franske "mouaire" mutert til et verb, "moirer", i betydningen «å produsere et vatret tekstil ved veving eller pressing», noe som ved 1823 hadde utviklet seg til adjektivet "moiré". På engelsk er "moire" (uttales 'mwar') og "moiré" (uttales 'mwar-ay') er i dag benyttet noe som samme ord for to ting, men "moire" er ofte benyttet for klær og "moiré" mønster, på norsk skrevet moaré. «Vatret tekstil» referer til å legge deler av tekstiler opp hverandre og presse de to lagene sammen når de våte. Likheten i mellomrommene til enkelte trådene er derimot ikke perfekt overlappende og vil da skape de karakteristiske mønstrene, og når tekstilene tørker vil mønstrene fortsatt være der. Dannelse av mønstre. To lag med parallelle linjer, moaré av linjer. To overlappende sirkler bestående av linjer vil gi moarémønstre. Moarémønstre er som regel en uønsket effekt ved digitale bilder som blir produsert ved ulike digitale tekniker, eksempelvis ved skanning av et halvtonebilde (rasterbilde). For det menneskelige øye virker det slik at det føles som om mønstret flimrer. Grunnen er at halvtonebilder består av et mønster av prikker i ulik størrelser og tetthet, og når dette skannes blir bildet digitalt tolket og representert med et nytt antall prikker, og disse vil aldri eller svært sjelden være overlappende. Resultatet er da at bildet blir flekket med gjentagende mønstre som kalles moaré. Det er ulike metoder eller teknikker for å overkomme dette; blant annet å gjøre bildet mer uskarp i ettertid, men tilleggseffekten er at bildet blir generelt mer uskarpt. En del skannerprogramvare er utstyrt med innebygde filter som oppveier dannelsen av moaré. Ulempen er da at skanningen i seg selv tar lengre tid. Tegningen oppe til høyre viser moarémønstre. Linjene kan representere fibrer i moarésilke, eller linjer tegnet på papir eller på en komputerskjerm. Den ulineære samhandlingen av optiske mønstre til linjer skaper virkelige og synlige mønstre av grovt parallelle møre og lyse striper, moarémønstre, stablet oppå hverandre. Mer komplekse monster av moaré av linjer blir skapt når linjene er buet eller helt nøyaktig parallelle. Moarémønstre avslører komplekse former, eller sekvenser av symboler som blir kapslet inn i lagene (i for av periodisk gjentagende komprimerte former) som blir skapt ved moaré av former, eller såkalte stripemønstre. I de tilfeller hvor disse mønstrene fremskaffes bevist, framfor å være en uønsket tilleggseffekt av en digital prosess, kan de bli benyttet kunstnerisk eller kreativt som at moarémønstrene avslører et gjenkjent symbol i form av tall, bokstaver eller symboler. Moulins (Allier). Moulins er en kommune og hovedstad i departementet Allier i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Geografi. Moulins ligger ved bredden av elva Allier. Eksterne lenker. Moulins Opiumhålan. Opiumhålan er en svensk film fra 1911 med regi av Eric Malmberg. Om filmen. Filmen har aldri blitt vist offentlig. Filmen ble spilt inn med eksteriører fra Mölle, Borås, Göteborg, Kalmar, Karlskrona, Kristianstad, Malmö, Paris, Monte Carlo samt ombord på S/S Lusitania under reisen til New York sommeren 1911 av Julius Jaenzon. Filmen var skulle presenteres i seks alternative versjoner, der hovedpersonens hjemstad av publikum lett kunne kjennes igjen. Musikens makt (film). Musikens makt er en svensk film fra 1912 med regi av Georg af Klercker. Om filmen. Filmen hadde premiere 20. januar 1912 på kinoen "Biorama" i Malmö. Filmen ble spilt inn ved Svenska Biografteaterns ateljé på Lidingö med eksteriører fra Göteborg av Henrik Jaenzon. Thomas Schneider. Thomas Schneider (født 7. november 1988 i Forst) er en tysk friidrettsutøver, som konkurrerer på 400 meter. Han deltok ved Junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo i Nederland, der han sammen med Pascal Nabow, Eric Kruger og Robin Schembera vant sølv på 4 x 400 meter. Samme år fikk han bronse i det tyske juniormesterskapet. I 2008 fikk han sølv ved det tyske U23-mesterskapet. Han deltok også i det tyske mesterskapet for seniorer, der det ble 8. plass utendørs og 7. plass innendørs. I 2009 deltok han ved Lag-EM i friidrett i Leiria i Portugal. Sammen Miguel Rigau, Kamghe Gaba og Simon KirchSimon Kirch løp det tyske stafettlaget inn på 3.02,30, og fikk sølv bak Storbritannia. Ved det tyske U23-mesterskapet vant han gull, og i det tyske mesterskapet kom han på 7. plass utendørs og 5. plass innendørs. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona kom Tyskland på fjerdeplass, kun 5 hundredeler bak Belgia som tok bronsen. De andre på det tyske laget var Kamghe Gaba, Bastian Swillims og Eric Krüger. I tillegg vant han gull på 400 meter ved det tyske U23-mesterskapet, og sølv i det tyske mesterskapet for seniorer. I 2011 vant han sin første store internasjonale medalje individuelt, da han fikk sølv på 400 meter under EM i friidrett innendørs 2011 i Paris. Franskmannen Leslie Djhone vant gull. Schneider (nr 2 fra venstre) på stafetten under EM 2010 i Barcelona. Masayoshi Ohira. Masayoshi Ōhira (født 12. mars 1910 i Kan'onji i Kagawa, død 12. juni 1980) var en japansk politiker og statsminister for Japan fra 7. desember 1978 til 12. juni 1980. Ōhira studerte ved Hitotsubashi University og var medlem av det japanske Liberal Democratic Party (LDP), som enkelte ganger satte ham på kant med den daværende statsminister Takeo Fukuda. Ōhira ble valgt til president for det politiske partiet LDP på slutten av 1978. Han er den siste japanske statsministeren som har dødd, mens han fremdeles satt i statsminister-embetet. Den 7. desember 1978 ble Ōhira utnevnt til Japans statsminister, og klarte dermed å skyve Takeo Fukuda ut fra denne stillingen. Ōhira var den sjette kristne personen til å holde inneha det japanske statsminister-kontoret. Den 9. november 1979 ble Ohira knepent gjenvalgt til hans andre periode som statsminister. Den 16. mai 1980 ble et mistillitsvotum rettet mot statsministeren i den japanske riksdagen. Ōhira forventet at dette mistillitsvotumet ville bli stemt ned og mislykkes, og han ble tydelig rystet da det fikk passere med 243 stemmer mot 187. Ohira ble innlagt på sykehus på grunn av utmattelse den 31. mai samme år, og han døde deretter av et massivt hjerteinfarkt 12 dager senere, da han var 70 år gammel. Masayoshi Ohira (født 12. mars 1910 i Kan'onji, Kagawa, død 12. juni 1980) var en japansk politiker og statsminister for Japan fra 7. desember 1978 til 12. juni 1980. I 1979 ble Ōhira utnevnt til formann under det femte G7-toppmøtet i Tokyo og hans fatale hjerteinfarkt den 12. juni skjedde bare dager før den sjette G7 toppmøtet skulle begynne i Italia. Ōhira`s kollega, utenriksminister Saburo Okita, ledet delegasjonen som representerte Japan i hans sted. Zenko Suzuki etterfulgte ham som den neste statsministeren. Betroede Midler. Betroede Midler er en svensk film fra 1911. Om filmen. Filmen hadde premiere 2. oktober 1911 på "Stora Biografteatern" i Malmö. Filmen ble spilt inn av Ernst Dittmer. Filmen er basert på Palle Rosenkrantz teaterstykke "Betroede Midler" som ble uroppført på Dagmarteatret i Köpenhamn 1910. Etter granskningen av Statens Biografbyrå ble det forbud mot videre visning av filmen, med en begrunnelse som har blitt berømt i sitt byråkratiske nidkjærhet. Nobusuke Kishi. Nobusuke Kishi (født 13. november 1896 i Nobusuke Sato, Yamaguchi, død 7. august 1987) var en japansk politiker og statsminister for Japan fra 25. februar 1957 til 12. juni 1958, da han ble gjenvalgt som statsminister og ble sittende frem til 19. juli 1960. Kishi forlot hans biologiske familie allerede i ung alder for å flytte inn hos den mer velstående Kishi-familien, derav hans nåværende slektsnavn. Hans biologisk yngre bror, Eisaku Sato, som også var en japansk statsminister, i tillegg til at han vant Nobels fredspris i 1974 sammen med den irske politikeren Seán MacBride. Kishi studerte ved Tokyo Imperial University (som nå heter Universitetet i Tokyo) før han fikk en ministerpost innen departementet for handel og industri i 1920. I 1935 ble han en av de øverste tjenestemenn som var involvert i industriell utnyttelse av delstaten Manchukuo, hvor han også ble beskyldt for å utnytte kinesiske tvangsarbeidere. Statsministeren Hideki Tojo utnevnte Kishi til minister for Næringsforeningen i 1941, og han hadde denne stillingen frem til den andre verdenskrig var avsluttet og Japans kapitulasjon i 1945. Frem til 1948 satt Kishi fengslet av amerikanerne som mistenkt i krigsforbrytelser. I motsetning til Hideiki Tojo (og flere andre japanske regjeringsmedlemmer), derimot, ble Kishi senere sluppet ut fra amerikansk fangenskap og han ble aldri siktet eller stilt for Den internasjonale militærtribunalet for Det fjerne Østen. Kishi vant sin første sete i den japanske riksdagen i 1953. I 1955 fusjonerte det demokratiske partiet med et annet parti og Ichiro Hatoyama ble valgt til lederen for det nye partiet. To statsministre senere, i 1957, ble Kishi stemt frem som ny statsminister etter oppsigelsen av den tidligere statsministeren Tanzan Ishibashi. I det første året av Kishis statsministerperiode, sluttet Japan seg til FNs sikkerhetsråd, de betalte krigserstatninger til Indonesia, satte opp en ny kommersiell handelsavtale med Australia, og Japan undertegnet fredsavtaler med Tsjekkoslovakia og Polen. I 1959 besøkte Kishi Buenos Aires i Argentina. Kishì`s neste utenrikspolitiske initiativ var mye vanskeligere å gjennomføre: nemlig omarbeiding av Japans fremtidige forhold til USA. Hayato Ikeda etterfulte Kishi som Japans neste statsminister i 1960. I 1979 ble Kishi tildelt FNs Peace Medal sammen med Ryoichi Sasakawa. Kishi ble også tildelt utmerkelsen Krysantemumsordenen som er Japans mest fornemste orden. Denne tildelingen skjedde posthumt. Men akkurat når tildelingen fant sted er fremdeles noe uklart. Kishi døde i 1987, da han var 91 år gammel. Joseph Medlicott Scriven. Joseph Medlicott Scriven (født 10. september 1819, død 10. august 1886) var en irsk salmedikter kjent for salmen «What a Friend We Have in Jesus» (norsk: «Hvilken venn vi har i Jesus»). Han flyttet til Canada etter at hans første forlovede druknet kvelden før bryllupet. I Canada traff han en ny kvinne, som også døde rett før de skulle gifte seg. Etter dette gikk Scriven inn i Plymouth Brethren og ble aktiv i diakonalt arbeid. Tanzan Ishibashi. Tanzan Ishibashi (født 25. september 1884 i Tokyo i Japan, død 25. april 1973) var en japansk journalist, statsmann og politiker. Ishibashi var den 55. statsministeren for Japan og han satt i dette embetet fra den 23. desember 1956 til 25. februar 1957. På samme tid satt han som den andre presidenten i Det liberaldemokratiske parti (LDP), som nesten uavbrutt har vært det største politiske partiet i den japanske riksdagen helt siden midten av 1950-tallet. Ishibashi ble uteksaminert fra Waseda University. Han jobbet som journalist i Mainichi Shimbun for en stund. Fra 1952 til 1968 satt han også som president for Rissho University. Etter at han avsluttet den vernepliktige militærtjenesten, ble han ansatt i Toyo Keizai Shimpo (Eastern Economic Journal) og senere ble han denne avisens neste president. Ishibashi skrev blant annet om den japanske økonomiske politikken. Ishibashi hadde et heller liberalt politisk syn og han mente at Japan måtte oppgi delstaten Mandsjuria til kineserne. Etter den andre verdenskrig var avsluttet fikk han diverse politiske arbeider. Ishibashi ble valgt til finansminister under den første regjeringen til statsministeren Shigeru Yoshida fra 1946 til 1947. Etter valget i 1947 ble Ishibashi ikke tilbudt noen ministerposter i den nye regjeringen og han trakk seg både som politiker og journalist. Han sluttet seg til Ichiro Hatoyama og bevegelsen mot Shigeru Yoshida og hans administrasjon. I 1953 ble Ishibashi utnevnt til minister for industri da Hatoyama ble valgt til statsminister. I 1955 ble det liberale demokratiske partiet grunnlagt og Ishibashi sluttet seg til dette. Når Hatoyama bestemte seg for å pensjonere seg i 1956 fra det politiske liv og Ishibashi allierte seg med politikeren Kojiro Ishii og klarte å vinne det neste valget. Ishibashi ble utnevnt som president for partiet LDP, og han ble den neste statsministeren i Japan. Ishibashi uttalte at japanske myndigheter bør bestrebe seg på å etablere diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina og hans politikk var generelt svært populær blant det japanske folket. Dessverre ble han syk, og oppgav hans posisjon som statsminister, bare to måneder senere. Han var gjennom hele hans politiske karriere kjent som en fremtredende skikkelse blant de mer liberale politikerne innenfor LDP. Førde Volleyballklubb. Førde Volleyballklubb (stiftet 18. september 1974) er en volleyballklubb fra Førde. Laget trenes av Arild Undheim. Badlif vid Mölle. Badlif vid Mölle, var en svensk film fra 1911 regissert av John Bergqvist. Fellesbadingen som var inspirert fra kontinentet, i Mölle og på noen andre badesteder ble i årene 1910 og 1911 mye omtalt. Denne oppmerksomheten ble utnyttet av flere filmere. Handling. Et mylder av badende damer og herrer i tidsriktige badedrakter viser seg for kameraet på Mölle-stranden og i vannet. De vinker til fotografen, klemmer og bader. Den siste og lengste delen av filmen utgjøres av bilder av brenningene ved den klippige Kullen-stranden. Om filmen. Filmen hadde premiere 29. august 1911 på kinoen "Apollo" i Stockholm. Filmen ble spilt inn i Mölle av John Bergqvist. Filmen ble forbudt for barn og klippet av filmsensuren. Filmen er bevart og har blitt vist flittig. Roller. I filmen medvirker badegjester fra Mölle. Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger. Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger er en internasjonal miljøavtale som ble signert i Stockholm 23. mai 2001 og trådte i kraft 17. mai 2004. Avtalen er i dag undertegnet av 152 stater og har 169 tilknyttede parter. Avtalen er utarbeidet i regi av FN og administreres av et sekretariat i Genève. Formålet med konvensjonen er å avvikle eller begrense bruken av persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk. Slike stoffer er i hovedsak menneskeskapte og kan ha betydelig negativ innvirkning på menneskehelsen og miljøet. Tetsu Katayama. Tetsu Katayama (født 28. juli 1887 i Tanabe i Wakayama, død 30. mai 1978) var en japansk politiker og den 46. statsministeren i Japan fra 24. mai 1947 til 10. mars 1948. Katayama ble utdannet ved Tokyo Imperial University. Han var oppvokst i den kristne tro, og ble sterkt influert av den kristne sosialisme. Etter endt eksamen fra universitetet i Tokyo, åpnet han sitt eget advokatkontor hos den kristne organisasjonen KFUM, og han begynte å arbeide som advokat og jurist. Katayama sluttet seg til det japanske sosialistpartiet og han ble valgt inn i Representantenes hus, som representant for Kanagawa Prefekturet, i 1930. Han ble kjent som leder av den "sosialdemokratiske fløyen" innenfor partiet. I 1945 ble Katayama utnevnt til generalsekretær og formann for sosialistpartiet. Etter valget i 1947 ble Katayama utnevnt til ny statsminister og han dannet en koalisjonsregjering sammen med det demokratiske partiet. Men han ble tvunget av venstreorienterte sosialister som f.eks. Suzuki Mosaburō til å gå av tidlig i hans statsminister-periode. Etter hans avgang som statsminister, ble Katayama medlem av Det demokratiske partiet der han blant annet tok til orde for vedlikehold av den pasifistiske grunnlov. Han bærer æren av å ha vært den første sosialistiske politikeren som også tjente som statsminister for Japan. Ismael, sønn av Netanja. Ismael, sønn av Netanja, er i henhold til Bibelens beretning den som ledet sammensvergelsen mot Gedalja. (2. Kongebok 25:22-25; Jeremias bok kapitlene 40 og 41) Gedalja var blitt innsatt som styresmann for en liten rest av folket som skulle bli igjen etter at babylonerne hadde ødelagt Jerusalem. Ismael inngikk en sammensergelse som ble støttet av den ammonittiske kongen Ba'alis. Selv om en rekke personer forsøkte å advare Gedala, ville ikke Gedalja tro dem. Under et gjestebud ble så Gedalja og en rekke andre personer myrdet. Til sist klarte Ismael og åtte av hans menn å unslippe. Månemannen (mytologi). Månemannen eller Aningaaq er en figur fra inuittenes mytologi. På Grønland kjennes han som "Aningaaq", mens kanadiske inuitter kjenner han som Igaluk. På Grønland kjennes han personfisert som en diger mann som bor på månen og går kledd i et isbjørnskinn. Inuittenes mytologi har ingen egentlige guder, men Havkvinnen og Månemannen representerer kaoskreftene som inuittene har utviklet kultiske teknikker for å blidgjøre. Månemannen tar seg av dyrs og menneskers fruktbarhet. Han skaper og styrer flo, ebbe og torden. Hvis inuittene ikke etterlever de fastsatte tabureglene for fangsten, reagerer månemannen med å holde fangstdyrene tilbake. Da må angakkoqen hensette seg i transe og reise ut på en magisk reise for å blidgjøre ham, rette opp tabubruddene og gjenopprette balansen i verdensorden. Også måneformørkelser er uttrykk for hans temperament. Månemannen er også kjent som en dyktig jeger selv, og mange legender forteller om fangstmenn som har møtt ham, slåss med ham og/eller har drept hunden hans, og har blitt invitert hjem til ham. Fordi han også styrer fruktbarheten i naturen, er det vanlig at barnløse par vender seg til ham med bønn om hjelp. Han er bror til solen, Malina, som han har hatt et incestuøst forhold til. Eskimo. Eskimo er et tidligere navn på arktiske urbefolkninger, som fremdeles har en viss bruk som samlebetegnelse for flere av disse gruppene. Urbefolkningen på Grønland omtales i vår tid som inuit, som tilsvarer ordet «menneskene» (entall: "inuk") på grønlandsk. Navnet "Eskimo" var opprinnelig et kallenavn, muligens avledet av algonkin-ordet "eskipot", som betyr «den som spiser rått kjøtt». Ettersom dette ble oppfattet som nedverdigende, ble det på "The Inuit Circumpolar conference" i Alaska 1977 vedtatt at navnet skulle erstattes med "Inuit". Når ordet eskimo fremdeles er i bruk, er det fordi noen av de arktiske urbefolkningsgruppene ikke regner seg selv som "inuit", men foretrekker ordet eskimo. Eskimo i nåtidig betydning er dermed en samlebetegnelse som omfatter Cataglyphis. Cataglyphis er en slekt av maur som tilhører underfamilien Formicinae. Slekten omfatter arter i Afrika og deler av Europa og Asia som er kjent for å holde til i tørre strøk og ørkener. Noen av disse artene er særlig kjent for at de kan utholde ekstrem varme. Når de ferdes omkring i ørkenen orienterer de seg ved hjelp av Solen, noe som har vært gjenstand for en rekke vitenskapelige undersøkelser. Juvélbiller. Juvélbiller ("Chrysina" spp.) er en slekt av biller som hører til gruppen parktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene, som lever Mellom- og Sør-Amerika, er kjent for sine flotte farger og svært ettertraktede blant samlere. Da mange av artene er sjeldne og har svært begrensede utbredelser, har denne etterspørselen blitt en trussel mot dem. Det har blitt foreslått å sette i gang oppdrett av dem for salg, men dette har foreløpig ikke skjedd i stor skala. Utseende. Mange av artene er svært blanke Middelsstore til store (15-35 millimeter), avlange, metallglinsende biller. Mange av artene er svært blanke, og det har vanligvis en grønnlig metallglans. De har ofte lysere flekker eller bånd. Kroppsformen er nesten sylindrisk, men litt flat. Hodet er kort, bredt og rundet, fasettøynene ganske små. Pronotum er trapesformet med litt rundede sider, mer eller mindre fint punktert men uten påfallende groper eller furer. Dekkvingene er lange og parallellsidige med mer eller mindre tydelige punktrekker, de dekker hele bakkroppen. Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) med tenner på utsiden. Levevis. Disse billene holder til i høytliggende (montane) skoger av bartrær, einer og eik, gjerne mellom 1000 og 3000 meter over havet. De voksne billene eter fra disse trærne. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika, der de lever i høytliggende skoger Nordligst finnes de i noen høytliggende områder i Arizona. De enkelte artene har gjerne en ganske begrenset utbredelse, gjerne bare i ett fjellområde. Higashikuni Naruhiko. Prins Higashikuni Naruhiko (født 3. desember 1887 i Kyoto, død 20. januar 1990 av hjerteproblemer) var en japansk politiker som var innsatt som den fungerende statsministeren for Japan mellom den 17. august 1945 og 9. oktober 1945, for en periode på 54 dager. Higashikuni var grunnleggeren av Chiba Institute of Technology. Naruhiko ble født i Kyoto, som den niende sønnen til prins Kuni Asahiko og hans hoffdame Terao Utako. Hans far, prins Asahiko, var sønn av prins Fushimi Kuniie som var den den tjuende lederen for Fushimi-no-Miya, den eldste slekten fra det keiserlige dynastiet. Higashikuni var den ene halvbroren av prins Kuni Kuniyoshi, som var faren til den fremtidige keiserinnen Kōjun, kona til keiser Showa. Higashikuni Naruhiko var en karriere-offiser i den keiserlige japanske hæren. I 1908 ble han uteksaminert fra den keiserlige japanske militærakademiet, og i 1914 ble han uteksaminert fra den japanske krigsskolen. Han begynte deretter som kaptein i en infanteri-brigade før han ble forfremmet til major i 1915. Prins Higashikuni studerte deretter militær taktikk ved École Speciale Militaire de Saint-Cyr i Paris, Frankrike, i perioden 1920–1926. Han var alltid kjent som litt av en rebell og hadde minst en fransk elskerinne og han var kjent for å like raske biler. Da han kom tilbake til Japan, ble han tildelt en posisjon ved den keiserlige japanske hæren sitt hovedkvarter for generalstaben og til slutt steg han i gradene til majorgeneral. Etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig var han for en kortere periode utstasjonert i Kina i 1938 og 1939. Ifølge et notat oppdaget av historikeren Yoshiaki Yoshimi, skal Higashikuni ha autorisert bruken av giftgass mot den kinesiske sivilbefolkningen, den 16. august 1938. Han ble forfremmet til general, og ble tildelt Order of the Golden Kite, av første klasse i 1940. Før utbruddet av den andre verdenskrig, den 15. oktober 1941, foreslo den avtroppende statsministeren Fumimaro Konoe til keiser Showa at prins Higashikuni skulle være hans etterfølger i statsminister-embetet. Imidlertid mente keiser Showa at det ville være upassende for et medlem av den keiserlige familien å fungere som statsminister fordi han da kunne bli anklaget hvis noe gikk galt under krigen. Dermed, to dager senere, plukket keiseren ut general Hideki Tojo som den neste statsministeren til tross for ønsket fra marinen og hæren, som ville ha foretrukket prins Higashikuni som statsminister. Seks uker senere, angrep Japan den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii. I 1946 spurte prins Higashikuni keiser Showa om tillatelse til å frasi seg sitt medlemskap i den keiserlige familien og i stedet bli en vanlig borger. Keiser Showa avslo denne forespørselen. Sammen med mange andre medlemmer av den keiserlige familien mistet prins Higashikuni sin tittel og det meste av formuen hans som følge av den amerikanske okkupasjonen av Japan som også avskaffet det fyrstelige hus, den 17. oktober 1947. Higashikuni publiserte sine selvbiografiske memoarer, Higashikuni Nikki, i 1968. Som privatperson, opererte Higashikuni med flere mislykkede foretak innenfor detaljhandel. Han grunnla også sin egen religiøse sekt som hovedsakelig var basert på buddhisme, kalt Higashikuni-kyo, som senere ble forbudt av de amerikanske okkupasjonsmyndighetene. Tidligere prins Higashikuni Naruhiko døde av hjertesvikt i Tokyo den 20. januar 1990, i en alder av 102 år. Higashikuni blir den dag i dag hovedsakelig husket som Japans første statsminister i etterkrigstidens Japan. Han var en av de lengst-levende statsministrene gjennom tidene, sammen med Willem Drees, Christopher Hornsrud og Antoine Pinay. Han ble etterfulgt av Kijūrō Shidehara som statsminister i oktober 1945. Champagneruset. Champagneruset er en svensk film fra 1911 regissert av Poul Welander. Filmen hadde premiere 16. oktober 1911 på "Stora Biografteatern" i Malmö. Den ble spilt inn i København, Malmö og på badestedet Mölle. I løpet av 1911 ble det innført en sensurforordning, og etter at Statens Biografbyrå ble dannet seinhøstes 1911 ble filmen forbudt. Vulkanusasteroide. Vulkanusasteroidene er en hypotetisk asteroidepopulasjon mellom 0,08 og 0,21 AU fra solen, godt innenfor banen til Merkur. Navnet kommer fra den hypotetiske planeten Vulkanus. Charles Dillon Perrine var den første til å foreslå at det fantes en vulkanuspopulasjon av asteroider. Til tross for mer enn 100 år med leting har man enda ikke funnet noen vulkanusasteroider. NASA har gjennomført søk ved hjelp av F-18-fly og Black Brant-raketter. Letingen etter vulkanusasteroidene er svært vanskelig siden området ligger så nær sola. Dersom vulkanusasteroider eksisterer, kan de ikke være større enn 60 km i diameter siden tidligere søk ville ha funne større objekter. Det er blitt spekulert i om vulkanasteroidene kan eksistere fordi området er gravitasjonelt stabilt, samt at den tungt kratrete overflaten til Merkur hinter til at det eksisterte en populasjon av vulkanusasteroider i det tidlige solsystemet. I følge David Vokrouhlicky, Paolo Farinella og William F. Bottke, Jr. vil en eventuell populasjon etter som tiden har gått, enten ha slått ned i Merkur eller blitt dratt inn i solen på grunn av Jarkowski-effekten. De spekulerer likevel i at en mindre populasjon fremdeles kan eksistere. Fremtidige søk etter vulkanusasteroider vil sannsynligvis bli gjort med små romteleskop som kan sjå svært nær solen. Indirekte bevis for vulkanusasteroider kan komme fra MESSENGER-sonden, som skal passere Merkur før den går inn i bane rundt planeten. Semino Rossi. Semino Rossi (f. 29. mai 1962 i Rosario, Argentina) er en populær argentinsk-østerriksk sanger, kjent i Mellomeuropa for sine framførelser av slagere. Rossi har vunnet Amadeus Austrian Music Award tre ganger, først gang i 2006, så i 2007 og 2010. Semino Rossi, som har Demis Roussos som sitt idol og selv også er tenor, er sønn av en argentinsk tango-sanger og hans kone som er pianistinne. Rossi kom til Europa (Spania) i mars 1985. Han flyttet til Østerrike i 1986 og livnærte seg der som gatemusikkant den første tiden. Rossi tok også oppdrag ved ulike hoteller, både i Spania, Italia, Sveits og Østerrike. Om sommeren jobbet han i Spania og om vinteren i Østerrike, der han etter hvert fikk fulltidsjobb som musiker ved "Worldmasters für Lateinamerikanische Tänze" i Innsbruck. I 1991 giftet han seg med østerrikske Gabi, som han har to døtre med, Laura og Vanessa. Familien er nå bosatt i Mils, i Tyrol. Semino Rossi ble utropt til "Verdensmester i latinamerikansk musikk" under verdensmesterskapet i Japan i 2001. Samme året fikk han kontrakt med Universal Music Group. Han framfører tysk- og latinoinspirerte slagere innenfor populærmusikken. Terauchi Masatake. Feltmarskalk Greve Terauchi Masatake (født 5. februar 1852 i Yamaguchi, død 3. november 1919) var en feltmarskalk i den keiserlige japanske militæret og den attende statsministeren for Japan mellom 9. oktober 1916 og den 29. september 1918. Som ung soldat, kjempet Terauchi under Boshinkrigen (1868–1869) mot det føydale Tokugawa shogunatet, og senere begynte han som fenrik i den keiserlige japanske hæren. Han ble hardt skadet og mistet den høyre hånden under Satsuma-opprøret i 1877, men denne fysiske funksjonshemmingen vise seg å ikke være noe hindring for hans fremtidige militære eller politiske karriere. I 1882, etter å ha blitt sendt til Frankrike for å gjennomgå videre militære studier som militær attaché for Japan, ble Terauchi utnevnt til flere viktige militære stillinger. Han ble utnevnt som minister for hæren i 1901, under den første administrasjonen til statsminister Taro Katsura. Den japanske seieren under den russisk-japanske krigen fra 1904 til 1905 skjedde under hans tid som krigsminister. Etter denne krigen ble han adlet og kunne dermed legge til tittelen baron til navnet hans. Terauchi ble utnevnt som den tredje og siste japanske generalresident av Korea etter attentatet på Japans første statsminister Itō Hirobumi i Harbin som var blitt gjennomført av An Jung-geun. Etter den japanske annekteringen av Korea ble han den første japanske generalguvernør av Korea. Den etterfølgende politikken som ble introdusert av den nye japanske regjeringen var svært upopulær blant store deler av den koreanske sivilbefolkningen, og Terauchi ble ansatt som militær makt for å opprettholde den japanske kontrollen av området. Terauchi brukte dype historiske og kulturelle bånd mellom Korea og Japan som begrunnelse for det endelige målet om fullstendig japansk assimilering av Korea. For å oppnå dette, ble tusenvis av skoler bygd over hele Korea. Selv om dette bidro sterkt til en økning innen utdannelse, kompetanse og pedagogisk standard i Korea, var pensumet hovedsakelig konsentrert rundt det japansk språket og deres historie og samfunn, med tanke på en fullstendig assimilering av den koreanske befolkningen og gjøre dem til lojale undersåttere av det japanske imperiet. Mye av Terauchi sin politikk og reformer hadde også flere edle mål, men disse fikk heller dårlige konsekvenser. Terauchi`s sønn, Terauchi Hisaichi, var sjefen for den keiserlige japanske hæren sin sørlige armégruppe under den andre verdenskrig, og han ble også utnevnt til feltmarskalk i Japan, i likhet med faren. Tereauchi ble tildelt The Most Honourable Order of the Bath for hans militære prestasjoner for Japan. Christian Knorr von Rosenroth. Christian Knorr von Rosenroth (født 15. juli 1636, død 4. mai 1689) var en tysk prest, forfatter, komponist, mystiker og forsker. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Han fordypte seg i orientalske språk, og da særlig hebraisk. Senere arbeidet han med kabbala, hvor ham mente å finne beviser for kristendommens dogmer. Han gav blant annet ut verket "Kabbala denudata" i flere bind mellom 1677 og 1684 og diktsamlingen "Neuer Helikon mit seinen neun Musen, das ist gestliche Sittenlieder" i 1684. For diktningen sin ble han adlet. Herkulesbille. Herkulesbille ("Dynastes hercules") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne arten, som lever i det nordlige Sør-Amerika, er en av verdens største biller. Utseende. En meget stor bille. Hannene kan, inkludert hornet på pronotum, bli opptil 18 centimeter lange, arten er dermed en av kandidatene til tittelen «Verdens største bille». Hunnene mangler dette hornet og er dermed vesentlig kortere. Billen er glinsende svart, dekkvingene vanligvis lyst brunlige. Kroppsformen er nærmest sylindrisk. Hannen har et langt (nesten så langt som resten av kroppen) horn på pronotum, dette er litt nedoverbøyd, og sammen med et tilsvarende, oppoverbøyd horn på hodet danner det en kraftig klype. Levevis. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe om hunnene. De prøver å gripe motstanderen mellom hornet på hodet og det på pronotum, og vippe ham over på ryggen. Billene er svært sterke for sin størrelse. Larvene lever i morken ved og bruker 1-2 år på utviklingen. En fullvoksen larve hevdes å kunne veie 120 gram. De voksne billene spiser gjerne råtnende frukt. Utbredelse. Arten lever i det nordlige Sør-Amerika og på noen av de karibiske øyene. Lullubi. Lullubi eller Lulubi var en gruppe av oldtidige stammer i et område kjent som Lulubum, som identifiseres med det som nå er sletten Sharazor i Zagros-fjellene. Deres by Lulubuna eller Luluban har av noen blitt identifisert med det moderne Halabja i den irakiske regionen Kurdistan. Lullubum sies å ha vært et av landområdene som Sargon av Akkad hevdet herredømme over, sammen med naboprovinsen Gutium i sør. Sargons barnebarn Naram-Sin beseiret Lullubi og deres konge Satuni, og lot skrive om det på sin berømte seiersstele. Etter at det akkadiske rike falt for guteerne, gjorde lullubi opprør mot den guteiske kongen Erridupizir. Johann Andreas Rothe. Johann Andreas Rothe (født 12. mai 1688, død 6. juli 1758) var en tysk prest og salmedikter. Rothe ble ansett som en stor taler i samtiden, og Nikolaus Ludwig von Zinzendorf ble så imponert da han hørte ham at han gav ham en stilling som snart etter ble ledig. Rothe på sin side var fascinert av Zinzendorfs menighet, Brødremenigheten i Herrnhut, at han ble med i menigheten. Han var blant annet med på å gi ut den første herrnhutiske salmeboken, og han utarbeidet den såkalte «Ebendorf-utgaven» av Bibelen sammen med Zinzendorf. Han gikk ut av brødremenigheten på grunn av læremessige uenigheter. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Konstantin IV. Konstantin IV (f. 649, d. 685) var bysantinsk keiser fra 668 til sin død. Han var sønn av Konstans II og far til Justinian II. Konstantin IV ble innsatt som medkeiser i 654 sammen med sin far og etterfulgte faren da denne ble myrdet i 668. Megasoma elephas. Elefantbille ("Megasoma elephas") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne arten, som lever i Amerika, er en av verdens største biller. Utseende. En meget stor (7-12 centimeter) og tung bille. Kroppen er svart, tett kledt med fine, korte hår slik at den virker fløyelsaktig gul. Hannen har et kraftig, to-grenet horn (rettet framover) på hodet. På pronotum er det en framoverrettet pigg på hver side. Beina er lange og kraftige, leggene har to tenner på utsiden. Ytterst ender de i kraftige og skarpe klør som gjør at disse billene kan holde veldig hardt fast i det de griper. Levevis. Larvene utvikler seg inne i døde trestammer. Utviklingen tar gjerne tre år. De voksne billene er glade i råtnende frukt og spiser også utflytende sevje fra sår i trær. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe med hverandre om hunnene, eller kamp om føderessurser. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika og det sørligste Nord-Amerika (nord til Texas). Justinian II. Justinian II (født 669, død 711) var bysantinsk keiser fra 695 til 698 og 705-711. Han var sønn av Konstantin IV. Ballklubb Tromsø. Ballklubb Tromsø (stiftet i 1975) er en norsk volleyballklubb fra Tromsø. Klubben hadde i starten også et basketballag, men det splittet med klubben i 1978 og dannet "Tromsø Basketballklubb" (TBBK, nå kalt "Tromsø Storm"). Bula. Bula (russisk: Була, tsjuvasjisk: Пăла, tatarisk: Бола) er ei elv i Tatarstan og Tsjuvasjia i Russland og ei av sideelvene til Svijaga fra venstre. Elva er 127,7 km lang og har et nedbørfelt på. Elva springer ut nær landsbyen Lipovka i Tsjuvasjia og renner etter hvert inn i Tatarstan. 92 km av elva ligger i Tsjuvasjia. Karla (elv). Karla (russisk: Карла́, tatarisk: Карлы) er ei elv i Tatarstan og Tsjuvasjia i Russland og ei av sideelvene til Svijaga fra venstre. Elva er 91,5 km lang og har et nedbørfelt på. Kilden ligger 3 km nordøst for landsbyen Khumara Tvar i Tsjuvasjia. Den munner ut i Svijaga 154 km fra munningen i Tatarstan. Den største sideelva er Bol. Ikke langt fra munningen ligger byen Buinsk. Philippa Frederiksen. Vilhelmine Amalie Frederiksen (født "Vilhelmine Amalie Heise" 15. august 1870 i København, død 21. april 1955 i København) var en dansk skuespiller som arbeidet på Nørrebros Teater og som medvirket i en rekke stumfilmer og i en lydfilm. Lisieux. Lisieux er en kommune i departementet Calvados i regionen Basse-Normandie nord-vest i Frankrike. Lisieux er hovedby i Pays d'Auge-området. Lisieux er en betydelig valfartsby, ettersom helgenen Thérèse av Jesusbarnet (1873–1897) levde i byens karmelittkloster. Eksterne lenker. Lisieux Tigergutt (film). "Tigergutt" (eng. "The Tigger Movie") er en animert film fra 2000, produsert av Walt Disney Pictures. I filmen møter vi Tigergutt og de andre dyrene i skogen. Tigergutt lurer på om det fins andre tigre noe sted som han kan møte. Vinteren står for døren, men han begynner å lete for det. Gram (sverd). Odin fester sverdet Gram i treet Barnstokk, illustrasjon av Emil Doepler (1905). Gram (norrønt "Gramr", «vrede», «sinne») er i norrøn mytologi navnet på sverdet som Sigurd Fåvnesbane brukte for å drepe dragen Fåvne. "Sigurd prøver sverdet Gram", tegning av Johannes Gehrts (1901) Sverdet var smidd av den legendariske Volund smed og skal opprinnelig ha tilhørt hans far Sigmund som mottok det i hallen til kong Volsung etter å ha dratt det ut av epletreet Barnstokk. Det var en enøyd vandringsmann (Odin) som hadde satt det der. Ingen greide å få det løst, ingen andre enn Sigmund, Volsungs sønn. Sigurd Fåvnesbane dreper Regin, fra venstre planke av "Hylestad I -portalen" Sverdet ble ødelagt og smidd på nytt minst en gang til. Etter at det ble smidd på nytt, da av dvergen Regin, og da var det så sterkt og kvast at det kløyvde en ulldott som drev mot eggen i elva. Deretter drepte Sigurd dragen Fåvne med det og Fåvnes bror Regin, som også var Sigurds fosterfar. I "Nibelungenlied" er sverdet til dragedreperen Siegfried (Sigurd Fåvnesbane) kjent som «Balmung». Richard Wagners opera "Nibelungenringen" er det kalt for «Nothung». En del kilder referer til sverdet som «Balmus». Gram er også navnet på en sønn av Halvdan den gamle og Alvig den kloke. Wilhelm Lund. Wilhelm Kristen Severin Hammer Lund (født 1877, død 1931) var en norsk museumsmann. Lund tok språklig-historisk lærereksamen i 1903 og etter et par år som privatlærer, kom han i 1905 som adjunkt til den høyere skolen i Kristiansund. Her deltok han også i arbeidet ved Kristiansunds museum, (nå Nordmøre Museum) og fra 1908 fikk han her oppgaven som samlingsbestyrer for den kulturhistoriske samlingen, en stilling han skjøttet på fritid. Det meste av samlingene fra denne perioden gikk tapt ved bybrannen i 1940, men protokollene som Lund førte i perioden 1908-1911, ble berget. Med de fyldige opplysninger han dokumenterte i tilknytning til gjenstandene, inneholder disse protokollene et verdifullt kildemateriale selv om gjenstandene er tapt. I 1912 kom Lund som adjunkt til Trondheim katedralskole, og han ble senere overlærer og lektor samme sted. I Trondheim fortsatte han sitt museumsarbeid ved siden av undervisningsstillingen. Han ble samlingsbestyrer ved Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen (nå Sverresborg Trøndelag Folkemuseum) og nedla en betydelig innsats i etablering og oppbygging av friluftsmuseet på Sverresborg. Han drev aktiv innsamling av kulturhistorisk gjenstandsmateriale og brukte store deler av sin fritid på å reise rundt på bygdene for å samle gjenstander og opplysninger. Han publiserte ikke så mye, men hadde et nesten ferdig manuskript om ornamentikk i trøndersk folkekunst da han døde. Men hans kataloger er vel kjent for sitt rike innehold av vel dokumenterte, kulturhistoriske opplysninger. På dette området fremstår han som en foregangsmann. Chalcosoma atlas. "Chalcosoma atlas" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne arten, som lever i Sørøst-Asia, er en av verdens største biller. Utseende. En meget stor (5- 13 centimeter) og tung bille. Kroppen er glinsende svart med en bronseaktig glans. Hannen har et kraftig horn (rettet skrått oppover og framover) på hodet. På hver side av pronotum er det et langt, krumt, framoverrettet horn, det er også en kraftig pigg i midten. Hunnen mangler alle disse hornene. Levevis. Larvene utvikler seg inne i døde trestammer. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe med hverandre om hunnene, eller kamp om føderessurser. Assistentkirkegården. Assistentkirkegården eller Korskirkens assistentkirkegård i Bergen, grenser mot Stadsporten i øst, Pleiestiftelsens parkanelgg i sør og Bergensbanen i vest. Korskirkens assistentkirkegård ble anlagt i 1837 og deler av gravplassen ble benyttet som koleragravplass. På plassen var det det tidligere en tradisjon å spille slåball på blåmandag etter fastelaven. Kirkegården har blitt omtalt som en lokal æreskirkegård. På gravplassen finner mann kjente familienavn som Ameln, Blydt, Dietrichson, Fleischer, Geelmuyden, Gran, Hagelsteen, Ibsen, Irgens, Kahrs, Konow, Kroepelien, Krog, Meyer, Mowinckel, de Lange, Stender, Svanøe, Troye, Vedeler og Wallendahl. Kirkegården har som parkområde en unik samling av gamle trær, men har gjennom årenes løp måttet avstå for rundt halvparten av sitt areal til jernbanen. Assistentkirkegården ble nedlagt i 1919. Mount Leinster. Mount Leinster er det høyeste fjellet i County Wexford i Republikken Irland. Det er også det høyeste fjellet i Blackstairsfjellene med en høyde på 796 moh. En høy TV-antenne står nær toppen av fjellet med en mast på 122 m. Fjellet er et populært turmål og blir ofte benyttet som utgangspunkt for paraglidere. Veena Malik. Veena Malik (urdu: ويتا ملک), født Zahida Malik 26. februar 1984 i Rawalpindi, Pakistan) er en pakistansk skuespiller, komiker og modell. Malik begynte sin karriere som komiker i en rekke TV-show og serier. Hun fikk sin debut som skuespiller med en mindre rolle i filmen Askari's "Tere Pyar Mein" i 2000. Hun fikk en mer sentral birolle i Javed Sheikh's film "Yeh Dil Aap Ka Huwa" i 2002, og har siden medvirket i en rekke filmer. Høsten 2010 ble Malik invitert til fjerde sesong av den Indiske versjonen av Big Brother, som i India kalles "Bigg Boss". Hun var med blant topp seks av de opprinnelig 14 deltakerne da hun gikk ut. Hun deltok også i shoewts finale. Etter opptredenen på Big Boss ble hun i media omtalt som en frontperson for liberale muslimer, også i Pakistansk media ble hun omtalt, blant annet i Daily Times. Prosjekt Prinsesse. "Prosjekt Prinsesse" (engelsk: Princess Protection Program) er en film på Disney Channel. Når Rosalindas land invaderes av en slem diktator tvinges hun til å flykte og havnes hos Prosjekt Prinsesse, en hemmelig organisasjon som hjelper prinsesser i fare. Mason, en agent i organisasjonen, tar hånd om Rosalinda og lar henne flytte hjem til hans familie og datter Carter. For å beholde prinsessens identitet hemmelig later de som at hun er Carters kusine, Rosie, fra Iowa. Men å være en "vanlig" tenåring viser deg ikke å være helt enkelt for en prinsesse... Disney Channels Prosjekt Prinsesse er en morsom og hjertevarmende film om vennskap og hvor vanskelig det kan være å passe inn. I hovedrollene treffer vi Selena Gomez (også kjent fra Magikerne på Waverly Plass) og Demi Lovato (fra Camp Rock). Bonusmaterialet inneholder blant annet et innblikk i en ekte prinsesses hverdag og bestevenninnene Selena og Demi snakker om livet både i og utenfor studioet. Japanbille. Japanbille ("Popillia japonica") er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Arten stammer opprinnelig fra Japan, men er innført til Nord-Amerika der den er regnet som et betydelig skadedyr. Den er aldri funnet i Norge. Utseende. En middelsstor (ca. 15 millimeter), tettbygd skarabide. Hodet og pronotum er svarte med metallgrønn glans, dekkvingene rødbrune. Levevis. Larvene lever i jorda der de spiser røtter. De voksne billene, som kan bli meget tallrike, spiser blader på busker og trær og kan noen ganger gjøre betydelig skade. Arten er ikke regnet som en betydelig skadegjører i Japan, trolig fordi bestandene blir holdt i sjakk av naturlige fiender. Men rundt 1900 ble den innført til østkysten av USA, der den senere har bredt seg mye. Den kan gjøre skade på en lang rekke nyttevekster. Arten kan bekjempes biologisk med bakterier som angriper larvene. Utbredelse. Artens naturlige forekomst er begrenset til Japan. Den har nå spredt seg til store deler av det østlige USA og det sørøstlige Canada. I Europa er arten innført til Azorene. Mitsumasa Yonai. Øverstkommanderende for den samlede flåten, 1936 Mitsumasa Yonai (født 2. mars 1880 i Morioka i Iwate, død 20. april 1948) var en admiral i den keiserlige japanske marinen, en politiker og han var for en kortere periode den 37. statsministeren for Japan fra 16. januar til den 22. juli 1940. Yonai ble uteksaminert fra Imperial Japanese Naval Academy i 1901, der han ble rangert som den 68 beste av til sammen 115 kadetter. Etter hans utdannelse fra marineakademiet tjenestegjorde han på den japanske korvetten Kongo og senere på krysseren Tokuwa før han ble forfremmet til fenrik i januar 1903. Han tjenestegjorde i mange forskjellige administrative stillinger frem mot slutten av den russisk-japanske krigen i 1904–1905, da han dro til sjøs igjen ombord på destroyeren Inazuma og senere på krysseren Iwate. Etter denne krigen tjenestegjorde han som offiser på krysseren Niitaka, slagskipet Shikishima, og skipet Tone. Etter Yonai ble forfremmet til løytnant i desember 1912, deretter tok han eksamen ved den japanske stabsskolen, og han ble tildelt oppgaven som militær attaché til Russland under høydepunktet av den første verdenskrig. Mens Yonai fremdeles var i utlandet, ble han forfremmet til kommandør. Etter sammenbruddet av det russiske imperiet, ble Yonai kalt tilbake til Japan og han ble senere gjort til leder på slagskipet Asahi. Han steg raskt i gradene frem til til han ble forfremmet til kaptein i desember 1920. Yonai ble senere sendt som en militær attaché til Polen der han oppholdt seg frem til 1922. Da Yonai returnerte til Japan, var han kaptein på flere japanske krigskip, blant disse var krysseren Kasuga (1922–1923) og Iwate (1923–1924), og på slagskipet Fuso (i 1924) og Mutsu (1924–1925). Yonai ble forfremmet til kontreadmiral, den 1. desember 1925. Han ble gjort til sjef for den keiserlige marinens generalstab i desember 1926. Yonai ble utnevnt til admiral i april 1937 og han ble utpekt til marineminister i regjeringen til statsminister Senjūrō ​​Hayashi i 1937. Han tjenestegjorde i den samme posisjonen under de påfølgende administrasjonene til statsministerne Fumimaro Konoe og Kiichiro Hiranuma. Som marineminister, ble Yonai skremt av de økende spenningene mellom Japan og Storbritannia og USA, i en tid da det meste av den keiserlige japanske hær allerede var bundet opp i en tilsynelatende uendelig hengemyr i Kina. Hans innsats for å fremme fred med USA og Storbritannia gjorde ham ekstremt upopulær blant de ultranasjonalistiske ekstremistene i hans eget hjemland. I likhet med admiral Isoroku Yamamoto, ble han på denne tiden offer for flere attentat-forsøk. Yonai støttet byggingen av flere slagskip i Yamato-klassen, i et forsøk på å opprettholde en militær balanse med verdens to andre sjømilitære supermakter på denne tiden. Yonai ble utnevnt til statsminister for Japan og påbegynte dette embetet den 6. januar 1940, hadde mye støtte fra keiser Hirohito. Som statsminister, fortsatte han den sterke pro-britiske, pro-amerikanske holdningen som han allerede hadde som marineminister og han fortsatte med hans sterke motstand mot avtalen med Nazi-Tyskland og det fascistiske Italia. Etter den tyske okkupasjonen av Benelux-landene og Frankrike i mai og juni 1940 begynte det japanske militæret å vise misnøye med den anti-tyske politikken som Yonay førte. Disse uenighetene kom spesielt til syne i begynnelsen av juli 1940, da krigsministeren Shunroku Hata begynte å kritisere statsministeren, ofte også i det offentlig rom. Yonai ble tvunget til å gå av som statsminister den 21. juli 1940 hovedsakelig på grunn av det sterke presset fra den keiserlige japanske hæren som støttet nazistene. Yonai var visestatsminister samtidig som han var marineminister under regjeringen til statsminister Kuniaki Koiso fra den 22. juli 1944. Yonai forble marineminister under administrasjon til statsminister Kantarō Suzuki. I de siste ukene før Japans kapitulasjon, tok han parti med statsminister Suzuki og utenriksminister Shigenori Togo og støttet Potsdam-erklæringen i opposisjon til krigsministeren Korechika Anami, stabssjef Soemu Toyoda og generalen Yoshijirō Umezu. Yonai forble marineminister under kabinettet til statsminister og prins Naruhiko Higashikuni og senere under statsminister Kijūrō Shidehara fra august 1945, hvor han ledet den endelige oppløsningen av den keiserlige japanske marinen. Yonai led av et høyt blodtrykk mesteparten av livet hans, men han døde av lungebetennelse i 1948 i en alder av 68 år. Hans grav ligger i hjembyen Morioka. Hans æresbevisninger inkluderer Order of the Golden Kite avførste klasse og utmerkelsen Ordenen av den stigende solen. Inuittenes mytologi. En legendarisk kjempe som truer menneskene Inuittenes mytologi tolker inuittenes liv i relasjon til havet, kulden, dyrene, samfunnet og skjebnemakter. De sentrale overnaturlige maktene er Månemannen og Havkvinnen, som kontrollerer kaoskreftene havet og været, og som også kontrollerte fruktbarhet og jaktlykke. Det er også en sjamanistisk religionsform, styrt av angakkoqen. Sangfesten er en sentral kultisk samværsform. Verden blir til. Det finnes ingen universell skapelsesmyte blant inuittene. Verden har tilsynelatende alltid vært til, selv om det i noen fortellinger vises til et "før" og "nå", og det finnes fortellinger om hvordan de første menneskene ble til. Endringene skyldes menneskene selv, ikke gudene. I fortellingen «Den gang for lenge, lenge siden, da menneskene ble til» er det en gammel kone som sier at «vi vil ha både lys og død», og derved blir det slik. Mytenes verdensbilde deler verden i to deler: Boplassen og dens kjente omgivelser, Alt det andre, «det som ligger utenfor og bortenfor». Det er sagt om inuittenes religion at «vi tror ikke, vi frykter», og et sentralt tema i myteverdenen er opprettholdelse av balansen, kontroll over tabuhandlinger og angakkoqens og folkets teknikker for å blidgjøre de to mytiske figurene som kontrollerer kaoskreftene: Månemannen og Havkvinnen. Kanskje er de tøffe livsvilkårene noe av årsaken til at det ikke finnes noe helvete i grønlandsk mytologi? I stedet finnes det to dødsriker hvor det er godt å være, himmelen og underverdenen dypt under havet. Aller best er det nok å komme til underverdenen, der befinner jo alle sjødyrene seg. I himmelen må man nøye seg med å spise bær og ravner. Inua - livskraften. Inuittene tror at alt, både levende mennesker og dyr (som begge har sjel - tarneq) og døde ting, er fylt med «ånd» eller «livskraft». Denne kalles Inua. Denne livskraften er med på å forsterke fellesskapet mellom mennesker, dyr og ting. Alt griper inn i hverandre i et evig vekselspill. Slik holder verden seg i likevekt. Inuit har et eget begrep for denne likevekten - de kalte den silap ingerlasia, verdens balansegang. Månemannen og Havkvinnen. De viktigste inua-krefter er personifisert i Månemannen og Havkvinnen. Disse to er det nærmeste vi kommer ”guder” i inuits forestillingsverden. Begge var opprinnelig mennesker, men spesielle omstendigheter i urtiden gjorde at de nå er blitt til måne og hav. Månemannen tar seg at dyrs og menneskers fruktbarhet. Han skaper og styrer flo, ebbe og torden. Hvis inuittene ikke etterlever de fastsatte tabureglene for fangsten, reagerer månemannen med å holde fangstdyrene tilbake. Månemannen er også kjent som en dyktig jeger selv, og mange legender forteller om fangstmenn som har møtt ham, slåss med ham og/eller har drept hunden hans, og har blitt invitert hjem til ham. Fordi han også styrer fruktbarheten i naturen, er det vanlig at barnløse par vender seg til ham med bønn om hjelp. Mytene om Havkvinnen forteller at hun en gang var en ordinær iniutpike, som enten ble utstøtt fra sin familie pga ulydighet, ble ofret til havet for å stilne uvær, eller ble røvet. Gjennom forvandlinger som sjelden gjøres helt ut rede for, forvandles hun til herskerinnen over havet. Hun er den som beskytter alt levende i havet, og setter regler for inuittenes fangst. Dersom fangstmennene bryter de tabuene som Havkvinnen eller Månemannen har fastsatt, blir han/hun rasende, og holder fangstdyrene borte fra jegerne. Da må angakkoqen hensette seg i transe og reise ut på en magisk reise for å rette opp tabubruddene og gjenopprette balansen i verdensorden. Angakkoqen. Sjamanen, som hos inuittene kalles angakkoq (flertall: "angakkut") var en sentral person i det gamle samfunnet. Hans var bindeledd mellom menneskene og maktene, og det var hans oppgave å regulere forholdet mellom dem og gjenopprette balansen etter et tabubrudd, se skjulte ting, hjelpe de syke og bekjempe ondsinnet magi. São Tomé (øy). São Tomé er den største øya i staten São Tomé og Príncipe (854 km2) og har 157,000 innbyggere (96% av befolkningen). Denne øya og noen små omkringliggende øyer danner provinsen São Tomé. Príncipe. Príncipe er den minste av de to store øyene i staten São Tomé og Príncipe som ligger ved vestkysten av Afrika. Den dekker et areal på 136 km² og har en befolkning på omkring 5000. Helvetesmaskinen eller Den Röda hanen. Helvetesmaskinen eller Den Röda hanen er en svensk film fra 1912 regissert av Poul Welander. Om filmen. Filmen hadde premiere 3. oktober 1912 på "Orientaliska Teatern" i Stockholm. Filmen er basert på Palle Rosenkrantz sin roman "Den røde Hane. En gammeldags Roman" som ble gitt ut i 1908. Romanen ble dramatisert og uroppført på Folketeatret i København i 1908 Jubany. Jubany er en argentinsk permanent forskningstasjon i Antarktis, først bosatt i 1953 i King George Island, blant Sør-Shetlandsøyene. Den har en maksimal befolkning på 60 personer. Den ligger nær andre baser fra Uruguay, Chile, Korea, Russland, Kina og Polen, og nær en koloni på mer pingviner og 650 sjøløver. Stasjonen ble oppført i 1982 og har en gjennomsnittlig vinterbefolkning på 20 personer. Basen har 15 bygninger, to laboratorier og en kino. For å komme dit må man fly fra Ushuaia til Marambio Base og fortsette et par dager med båt. Nobuyuki Abe. Nobuyuki Abe (født 24. november 1875, død 7. september 1953) var en general i den keiserlige japanske hær, en generalguvernør av Korea, politiker og den 36. statsministeren for Japan fra 30. august 1939 til den 16. januar 1940. Abe ble født inn i en tidligere samuraifamilie fra byen Kanazawa i Ishikawa Prefekturet. Hans svoger var admiral Shigeyoshi Inoue som var en del av den japanske keiserlige marinen. Abe studerte ved en videregående skole i Tokyo. Mens han fremdeles var student, meldte han seg for militærtjeneste under den første kinesisk-japanske krigen som herjet mellom 1. august 1894 og frem til 17. april 1895. Militær karriere. Etter at den første kinesisk-japanske krigen som tok slutt i 1895, ble Abe uteksaminert fra den keiserlige japanske militærakademiet. I august 1918 ble regimentet som han var en del av sendt til Sibir under Japans sibirske kampanje, men han var aldri personlig involvert i noen kamphandlinger. Abe ble utnevnt til kommandør av den fjerde infanteridivisjon, den 22. desember 1930. I 1933 ble Abe forfremmet til general og han ble gjort til øverstkommanderende for de den japanske hæren som var utstasjonert i det Japan-okkuperte Taiwan. I 1936 ble han plassert på reservelisten for offiserer. Abe Nobuyuki var ikke det opplagte førstevalget som statsminister etter sammenbruddet til Hiranuma Kiichiro og hans administrasjon. Imidlertid ble førstevalget syk og ble innlagt på sykehus. General Abe Nobuyuki ble derfor valgt som et kompromiss. Politisk karriere. Abe hadde den fordelen av at han ikke tilhørte verken noen av de største politiske fraksjonene som fantes innenfor hæren og han ble også støttet som en relativ moderat politiker av den keiserlige japanske marinen, på den andre siden han ble foraktet av mange senior militære offiserer for hans totale mangel på noen som helst form for kamperfaring. Abe ble innsatt som Japans statsminister den 30. august 1939 og etterfulgte dermed Kiichiro Hiranuma til dette embetet. I løpet av hans korte fire måneders ansiennitet, forsøkte Abe så raskt så mulig å avslutte den andre kinesisk-japanske krig som hadde brutt ut i juli 1937, men som ikke ble avsluttet før i 1945. Han forsøkte også å opprettholde Japans nøytralitet under det stadig eskalerende europeiske konflikten mellom Naz-Tyskland på den ene siden og Storbritannia og Frankrike på den andre siden. Han var også imot å danne en politisk-militær allianse med Nazi-Tyskland og det fascistiske Italia som ble ledet av diktatoren Benito Mussolini. Abe manglet støtte fra både det militære og nesten samlige politiske partier, og derfor ble han snart erstattet av Mitsumasa Yonai i januar 1940, som bare fikk sitt i litt over 6 måneder. Tre måneder senere etter han ble erstattet som statsminister, sendte hæren Abe som en spesialutsending til Kina for å gi råd til det japansk-støttende regimet til Wang Jingwei i Nanjing, der han skulle forhandle frem en avtale som sikret japanske økonomiske og militære rettigheter i nordlige Kina. Abe ble utnevnt til den tiende generalguvernør av Korea i 1944 og 1945. Etter at den andre verdenskrig var avsluttet, ble Abe arrestert av de amerikanske styrkene. Han ble imidlertid ikke siktet for noen krigsforbrytelser og ble derfor snart løslatt fra fangenskap. Hans andre sønn het Nobuhiro Abe. Han døde i september 1953, da han var 78 år gammel. Oniticellus fulvus. "Oniticellus fulvus" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Arten, som lever av ku- og hestemøkk, er bare funnet i Litauen i Nord-Europa. Utseende. En middelsstor (7-12 millimeter) skarabide. Arten ligner artene i slekten "Onthophagus" men er mer langstrakt. Hodet er flatt og femkantet med ganske små fasettøyne. Pronotum er nesten sirkelrundt sett ovenfra, nesten like langt som dekkvingene, fint og tett punktert, brunsvart med lysere kant. Dekkvingene er brune med lysere tegninger og har markerte, smale punktstriper. Beina er kraftige gravebein, leggene (tibiae) har tre tenner på utsiden. Levevis. Arten er knytte til ku- og hestemøkk. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa fra Middelhavet i sør til Litauen i nord. Outback (film). "Outback" (også kjent som "Wake in Fright") er en australsk dramathriller fra 1971 regissert av Ted Kotcheff. Hovedrollen spilles av Gary Bond, mens andre sentrale roller spilles av Donald Pleasence og Chips Rafferty. Manus er basert på Kenneth Cooks roman med samme tittel fra 1961. Handling. En ung lærer (Gary Bond) i den australske ødemarken (Outback) går trett av jobben, og han søker inn til nærmeste by. Han havner hos en gruppe primitive og desillusjonerte menn med stort alkoholforbruk. Primitimiteten kulminerer i en meningsløs og bestialsk kengurujakt. Om filmen. "Outback" hadde premiere på Filmfestivalen i Cannes i 1971 og ble nominert til Gullpalmen. Den ble vist som en av klassikerne ved samme filmfestival i 2009. "Outback" ble lenge omtalt som «Australias tapte store film». Dette fordi den var utilgjengelig på video inntil 2009 og ble heller aldri vist på TV i denne perioden. Til tross for gode skussmål i utlandet fikk filmen fikk en svært begrenset visning på australske kinoer da den først kom, og hverken publikum eller de australske kritikerne likte den. Årsaken skal ha vært at mange australiere opplevde at filmen fremstilte dem som primitive og brutale. Caccobius schreberi. "Caccobius schreberi" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Arten, som lever av ku- og hestemøkk, er en østlig steppeart som finnes på varme, tørre steder i Sverige og Danmark. Utseende. En liten til middelsstor (4-7 millimeter), kort og kraftig, svart, hårløs skarabide. Hodet er bredt, overleppen (labrum) bredt innskåret i midten. Pronotum er nesten sirkelrundt sett ovenfra, ganske tett og kraftig punktert, så bredt som dekkvingene. Dekkvingene har tydelige punktstriper og to par røde flekker. Beina er kraftige gravebein, leggene (tibiae) med tre tenner på utsiden. Levevis. Denne arten er knyttet til tørre steppe-områder, der den lever av ku- og hestemøkk. Utbredelse. Arten er funnet i Sverige og Danmark men ikke i Norge. Eric Krüger. Eric Krüger (født 21. mars 1988) er en tysk friidrettsutøver, som konkurrerer på 400 meter. Han deltok ved Junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo i Nederland, der han sammen med Pascal Nabow, Thomas Schneider og Robin Schembera vant sølv på 4 x 400 meter. Individuelt fikk han også bronse på 400 m, med ny personlig rekord på 46,49. Samme år fikk han gull i det tyske juniormesterskapet. Ved U23-EM 2009 Kaunas deltok han på 400 meter, men ble slått ut i semifinalen med tiden 46,79. I det tyske mesterskapet kom han på 4. plass, og i innendørsmesterskapet på 3. plass. Han deltok også på stafettlaget som deltok ved VM i friidrett 2009. Laget bestod av Martin Grothkopp, Kamghe Gaba, Eric Krüger og Ruwen Faller, men de ble slått ut i kvalifiseringen med tiden 3.03,52. I 2010 fikk han bronse i det tyske mesterskapet både utendørs og innendørs. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona kom Tyskland på fjerdeplass, kun 5 hundredeler bak Belgia som tok bronsen. De andre på det tyske laget var Kamghe Gaba, Bastian Swillims og Thomas Schneider. Tropinota hirta. "Tropinota hirta" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Kroppsformen viser at den hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae), men den kjennes lett på den påfallende hårkledningen. Arten finnes ikke i Norden, men er funnet i Baltikum. Utseende. En middelsstor (8-11 millimeter), svart bille. Den skiller seg fra andre Cetoniinae i Nord-Europa ved at kroppen er kledt med lange, oppstående, lyse hår. Denne arten har kanpt noen merkbar metallglans. Pronotum, som er nærmest halvsirkelformet sett ovenfra, har en markert lengderibbe i midten. Hver dekkvinge har to lengderibber. Levevis. Larvene utvikler seg i jorda der de lever av humus og råtnende plantemateriale. De voksne billene besøker gjerne blomster for å ete pollen. Dette er en svært varmekjær art som i Mellom- og Nord-Europa bare finnes på meget varme, solrike lokaliteter. Utbredelse. Den er utbredt i Europa nord til Latvia. Matsumotoborgen. , også kjent som på grunn av dens svarte ytre, er en japansk borg i byen Matsumoto i prefekturet Nagano. Raulandstua. Raulandstua er en stuebygning fra gården "Søre Rauland" i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Den ble oppført i lafteverk i 1238 Stua ble innkjøpt til det nystiftede Norsk Folkemuseum i 1895 og gjenreist i friluftsmuseet på Bygdøy i 1899. Raulandstua er som kulturminne fra middelalderen automatisk fredet etter lov om kulturminner. Planløsning og konstruksjon. Raulandstua har som de fleste bevarte stuer fra middelalderen treromsplan. En tverrgående laftevegg deler planen i to deler, som opptar henholdsvis 1/4 og 3/4 av lengden. Den smaleste delen er delt i to av en "sleppevegg". Ytterst mot tunet ligger "forstue|forstua" med inngangsdør, og bak denne koven eller "kleven". Over disse to rommene på grunnplanet ligger et loft eller trev, "ramen", som opprinnelige hadde inngang fra en sval på gavlveggen. Fra forstua er det dør til det nesten kvadratiske stuerommet, som med et areal på 57 m² er uvanlig stort. Stua er en årestue med åpent rom helt til taket. Åpningen midt i taket, ljoren, var den eneste lyskilden, og den tjente også til å slippe ut røyken fra åren eller ildstedet midt på gulvet. Langveggene er 4 m høye innvendig, og den samlede høyden fra gulv til møne ca. 6 m. Årestuer måtte være høye for at røyken fra åren skulle holde seg over hodehøyde. Foran inngangsfasaden har det opprinnelig vært en sval. Svalen på gavlveggen er nå helt åpen, men var opprinnelig lukket med en tilevegg. På Folkemuseet ble stua satt opp uten åre, fordi det var tvil om hvor den opprinnelig hadde vært. Stua har jordgulv, og langs veggen grove moldbenker fylt med jord, som både var til å sitte på og til å isolere mot trekk mellom gulv og vegger. Ellers er "langbordet" det eneste inventarstykket, og det antas å ha fulgt huset helt fra middelalderen. Stua har sperretak understøttet av to par langsgående åser, kalt «bjørnerygger». De opprinnelige åsene fra middelalderen ble fornyet i forbindelse med en omfattende reparasjon i 1671. Åsene bidrar til å fordele taklasten på alle fire vegger, men hindrer ikke sidetrykket fra sperrene som presser langveggene utover. For å motvirke sidetrykket er to digre tverrbjelker eller beter laftet inn mellom de to øverste veggstokkene 1 – 1,5 m fra tverrveggene. De har høyt og smalt tverrsnitt, og på sidene som vender mot midten av rommet er det skåret inn langstrakte blindbuer. Lignende blindbuer er også skåret inn utvendig på stokk nr. 2 i nordre langvegg. Fra stuerommet er det dører i tverrveggen både til forstua og til kleven. Portalen. Inngangsdøren har beitskier med ulik form. Som vanlig i middelalderen er veggstokkene felt inn i en not i beitskiene. Begge har utskåret dekor etter forbilder fra middelalderens steinarkitektur. Den venstre er formet som en flat pilaster med base og kapitel, og med utskåret rankedekor i romansk stil. Den høyre har form som en halvsøyle hvor skaftet er adskilt fra base og kapitel med vulster. I stokken over døråpningen er en blindbue skåret inn, slik at forsiden i buesegmentet ligger i plan med beitskienes front. Over buen er en runeinnskrift risset inn: «Þorgautr Fivil mik gerði», "Torgaut Fivil gjorde meg". Hva Torgaut gjorde, er usikkert – det var sannsynligvis selve huset. Både runene og språkformen bekrefter den dendrokronoligiske dateringen til 1200-tallet. Under runeinnskriften har "Jon Roulan" risset inn navnet sitt og årstallet MDCCXXXIIII, 1734. Det er antagelig året da stua ble ombygget og trolig fikk peis og vinduer. Raulandslaftet. Veggene er laftet av forholdsvis grovt rundtømmer, og laftehogget er utført på den måten som har fått navn etter nettopp denne stua, raulandslaft. Dette er den eldste kjente forekomsten av en type laft som ble utbredt før svartedauen, og som fortsatte i bruk også i nyere tid. I motsetning til det jevngamle findalslaftet ligger "halsen" i raulandslaftet midt i stokktverrsnittet, noe som gjør "laftehodet" mindre utsatt for brudd. I "underhogget" har tømrerne satt igjen en kloss («garpe», «barke» eller «kverke») som passer inn i "overhogget" til den underliggende kryssende stokken og sikrer stabilitet mot vridning og sideveis forskyvning. Hoggemåten gir halsen et T-formet tverrsnitt. På begge sider av overhogget er det hogd "kinninger" som gir god tilslutning til skråflatene i neste stokks underhogg. Til Folkemuseet. Ved stiftelsen av Norsk Folkemuseum i 1894 hadde grunnleggeren Hans Aall planlagt at et friluftsmuseum skulle inngå i prosjektet. Tomtespørsmålet ble ikke løst før en del av eiendommmen Dronninghavn på Bygdøy ble innkjøpt i 1898. Men allerede i 1895 begynte Aall å lete etter bygninger til oppsetting i museet, og Raulandstua var den første som ble innkjøpt, etter råd fra antikvar Nicolay Nicolaysen, leder av Fortidsminneforeningen. Helt siden 1859 hadde Foreningen vært oppmerksom på dens verdi og sørget for at den ble oppmålt av arkitekt Christian Christie. Nicolaysen forsøkte å sikre i hvert fall deler av bygningen, dersom eieren ville modernisere den. Foreningen måtte i 1889 avslå et tilbud om å kjøpe stua for 1200 kroner på grunn av dårlig økonomi. Nicolaysen forsøkte også uten hell å få den plassert på Kristiania kommunes friluftmuseum Heftyesamlingen på Frognerseteren. Folkemuseet gikk 1. mars 1895 inn som kjøper i Foreningens sted og tok sjansen på å overta den uten tomt til gjenreisningen. Prisen endte på 1000 kroner. I mars ble stua demontert under oppsyn av utsendt arkitekt, og i april ble den fraktet med slede til Kongsberg. Etter lagring på stasjonen ble den transportert gratis med jernbane til hovedstaden og lagret på Vestbanestasjonen inntil videre. Gjenreisningen av denne og fire andre bygninger som allerede var innkjøpt ble påbegynt umiddelbart etter tomtekjøpet og var fullført i 1899. Samtidig med Raulandstua overtok museet som gave Grøslistua fra gården "Grøsli" i Flesberg fra ca. 1650. Den har også treromsplan og omtrent samme areal, men har peis med røykpipe, betydelig lavere vegger med vinduer, og tak med mønsås og uten ljore. Også den sto ferdig i 1899. Ideen med de to stuene var å vise forskjellene mellom middelalderens årestuer og peisestuene som ble vanlige på 1600-tallet, og endringene i byggeskikken som innføringen av peisen førte til. Stuerommet ble innredet med peis og høysete diagonalt i hvert sitt hjørne, og inngangsdør og veggfast seng i de to andre hjørnene. Senere endringer. Etter at stua ble oppført, ble bygningsskader utbedret med ujevne mellomrom. Etter ca. 15 år ble søndre stavlegje helt eller delvis skiftet ut, og det samme skjedde med nordre stavlegje i 1436. Mer omfattende reparasjoner ble gjort i 1671 eller kort tid senere. Da ble åsene og hele røstet i vestre gavlvegg fornyet, og det ble lagt inn en ekstra bjelke tvers over rommet, fire omfar lavere enn vestre bete. Den kan ha hatt en annen plassering opprinnelig, kanskje som bæring for en himling. Det har vært antatt at stua fikk peis i sørøstre hjørne i stedet for åren i forbindelse med en ombygging som dateres av innskriften fra 1734, men dette kan også ha skjedd i forbindelse med reparasjonen i 1671. Siden ljoren måtte stenges da peisen ble satt inn, måtte stua samtidig få vinduer. Det ble skåret ut åpninger for to vinduer i vestre gavlvegg og ett i sørveggen. Disse ble kubbet igjen da huset ble gjenreist på Folkemuseet. Museet måtte også utbedre skader øverst i langveggene omkring 1915. Mer omfattende reparasjoner ble gjort i 2003 etter at det ble konstatert at sperrene hadde presset stavlegjene ut til sidene på grunn av brudd i betene. Den østre beten måtte fornyes helt, og i den forbindelse ble taket og deler av veggene demontert. Det åpnet samtidig muligheten for å få tømmeret datert ved dendrokronologi eller analyse av årringenes varierende bredder. Toyotaro Yuki. Toyotaro Yuki (født i 1877 i Yamagata i Japan, døde i 1951) var den 15. sentralbanksjefen for Japans bank. Byen Akayu har et museum dedikert til hans liv. Under statsminister Konoe Fumimaros første regjering, ble Yuki nominert og bekreftet som sentralbanksjef i Bank of Japan. Yuki hadde denne oppgaven fra 27. juli 1937 til 18. mars 1944. I løpet av hans periode som sentralbanksjef, gikk Japans sentralbank gjennom en større omorganisering i 1942. Japans finansminister fikk i 1944 fjernet Yuki fra stillingen, med støtte fra daværende statsminister Hideki Tojo og hans regjering. Yuki motsa seg å gi myndighetene tillatelse til å godkjenne lån til selskapet som drev med krigsmateriell uten samråd med bankene først. Hans etterfølger var Keizo Shibusawa, som hadde denne stillingen frem til oktober 1945. Backergården. Backergården i Kongens Gate 31 i Oslo. Backergården er et forretningspalass med adresse til Kongens Gate 31 i Kvadraturen, Oslo. Bygget ble oppført i 1895 etter tegninger av arkitekt Herman Backer. Bygningen. Gården ble satt opp for å huse forretningsmannen Johan Paul Jørgen Alexander Backers voksende pelsforretning. Arkitekt Herman Backer ble engasjert for å tegne bygningen. Den er oppført med en bærende stålskjelettkonstruksjon, noe som gjør de store vindusarealene mulige. Fasaden er ellers kledd med norsk marmor fra Dunderlandsdalen i Rana Kommune. Stilmessig er gården holdt i nybarokk med inspirasjon hentet fra Chigaco-skolens arbeider. Fasadens komposisjon er svært lik bygninger som den ett år eldre Prudential-bygningen i Buffalo, New York. Gården føyer seg således sammen med Tostrupgården inn i rekken av forretningstgårder i Oslo med amerikansk arkitonisk uttrykk. Backergården ble i 1976 innskrevet på Byantikvarens gule liste som spesielt bevaringsverdig. Bygningens interiør er registrert i Fortidsminneforeningens interiørregister. La Robe rose. "La Robe rose" (norsk: "Den rosa kjolen") er et maleri som ble malt av den franske impresjonistmaleren Frédéric Bazille i 1864. Han malte ofte en figur i forgrunnen av bildet, og landskap i bakgrunnen av bildet. Bildene ble ofte malt i friluft. I "La robe rose" har han malt sin kusine sittende på terrassen til familiens hus iført en rosa kjole. Hun sitter og ser utover byen, og det kan se ut som om hun venter på noen, kanskje hun venter på sitt livs store kjærlighet? Oxythyrea funesta. "Oxythyrea funesta" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Kroppsformen viser at den hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae), men den er slankere enn de andre nordeuropeiske artene i denne gruppen, og kan kjennes på at den har to rekker av groper på pronotum. Arten finnes ikke i Norden, men er funnet i Baltikum. Utseende. En middelsstor (8-12 millimeter), svart skarabide. Arten har en slankere kroppsform enn andre nordeuropeiske gullbasser (Cetoniinae). Pronotum har tre par groper som danner to lengderekker, og dekkvingene har spredte, hvite flekker. Denne arten mangler metallglans. På sidene har den utstående, hvite hår. Levevis. Arten er varmekjær og finnes i Nord-Europa bare på svært solrike steder. De voksne billene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Den er utbredt i Europa nord til Latvia og finnes også i Nord-Afrika. Inukai Tsuyoshi. Inukai Tsuyoshi (født 20. april 1855, død 15. mai 1932) var en japansk politiker og den 29. statsminister i Japan fra 13. desember 1931 til 15. mai 1932. I Inukais tidlige karriere, arbeidet han en periode som journalist. Han vervet seg til den keiserlige japanske hæren under Satsuma-opprøret som reporter for den japanske avisen Yūbin Hōchi Shimbun. Inukai var med på å danne det politiske partiet Rikken Kokumintō i 1882. Dette partiet støttet liberale politikere. Inukai ble først valgt inn i underhuset i den japanske riksdagen i 1890, og deretter ble han gjenvalgt til underhuset ved de neste 17 valgene. Inukais første ministerpost i regjeringen var som utdanningsminister i den første administrasjon til statsministeren Shigenobu Okuma i 1898, og han satt som minister for kommunikasjon under den andre administrasjonen til statsminister Yamamoto Gonnohyoe i 1923-24. Han var en ledende skikkelse innenfor det politiske partiet Rikken Kokuminto, som til slutt klarte å velte regjeringen til statsminister Katsura Taro fra makten ved valget i 1913. I 1929, etter det plutselige dødsfallet til statsminister Tanaka Giichi, ble Inukai valgt til den neste presidenten i partiet Rikken Seiyūkai. Inukai ble den 29. statsministeren i Japan ved valget som ble avholdt i 1931. På denne tiden var Japan inne i en alvorlig økonomisk situasjon på grunn av effektene av den store depresjonen som hadde slått ut på Wall Street i 1929, og den ubeleilige effekten som denne effekten hadde på den japanske gullstandarden. Inukai prøvde å kutte ned på den økonomiske støtten til militæret for å få bukt med de økonomiske problemene. Men kampen mot de militære kreftene førte til at han ble myrdet den 15. mai 1932. Dette attentatet markerte effektivt slutten på den tidligere sivile politiske kontrollen over regjeringens beslutninger til etter den andre verdenskrig var avsluttet. Inukai`s tredje sønn var en kjent forfatter, politiker og etter krigen ble han valgt til justisminister i administrasjonen til Inukai Takeru. Inukai`s oldebarn heter Sadako Ogata, og var innsatt som FNs høykommissær for flyktninger mellom 1991 og 2001. Inukai døde i mai 1932, da han var 77 år gammel. Scarabaeinae. Møkkskarabider (Scarabaeinae) er en stor familie av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Utseende. Små til store (2 – 60 mm) biller, tettbygde med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Kroppen er kort og bred, de fleste er glatte og svarte eller brunlige på farge. Hos mange arter har hannene påfallende knøler eller horn på hodet. Beina er utviklet til kraftige gravebein, i noen tilfeller mangler føttene på frambeina. Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein. Levevis. Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har parret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder. Den hellige skarabé. Artene i slektene "Scarabaeus" og "Kheper" (ofte kalt pilletrillere på norsk) er store, kraftige biller med skovlformet hode og lange, kraftige bein der framføttene er helt bortredusert. De lever i Sør-Europa og Afrika. Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves dypt ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina. Antikkens egyptere la merke til denne billens energiske arbeid. I den gamle egyptiske mytologien mente man at solen var ein slik ball, som hver dag ble rullet over himmelhvelvingen av en enorm skarabé, guden Kheper. Små skarabé-modeller ble skåret ut i mer eller mindre edle steinslag og brukt som amuletter, blant annet ble de ofte viklet inn i bandasjene rundt mumier, for eksempel på mumiens panne og bryst. Arten "Scarabaeus sacer" er kjent som den hellige skarabé, men egypternes opprinnelige modell kan like gjerne ha vært en av den metallskinnende artene i slekten "Kheper". Katō Takaaki. Greve Katō Takaaki (født 3. januar 1860, død 28. januar 1926) var en japansk politiker og den 24. statsminister i Japan fra 11. juni 1924 til 28. januar 1926. Katō var også kjent under navnet Kato Kōmei og var den andre sønnen til en lokal samurai. Han studerte ved universitetet i Tokyo, og var best i sin klasse i den juridiske avdelingen, som spesialiserte seg på engelsk sedvanerett. Kato var ansatt i Mitsubishi og ble sendt til London for en periode på to år. Da han Kato returnerte til Japan i 1885, ble han gjort til assisterende sjef ved Mitsubishi-hovedkontor som ligger i Marunouchi, Tokyo. I 1886 giftet han seg med Haruji, den eldste datteren til Iwasaki Yatarō, grunnleggeren og presidenten av Mitsubishi-konsernet. I 1887 ble Katō privatsekretær for den fremtidige statsministeren Ōkuma Shigenobu, som da var utenriksminister, og de arbeidet sammen under etableringen av en rekke forskjellige traktater. Senere tjenestegjorde han som direktør for hans egen avdeling innenfor det japanske Finansdepartementet. Fra 1894 til 1899 var han Japans ambassadør til Storbritannia, og i 1900, under den fjerde administrasjonen til statsminister Hirobumi Ito, ble Kato valgt til utenriksminister, men denne administrasjonen forble bare ved makten i noen få måneder før den måtte gå av igjen. I løpet av Katōs periode med utenlandstjeneste i Storbritannia for det japanske Utenriksdepartementet, hjalp Kato med å legge grunnlaget for den anglo-japanske alliansen, som ble avsluttet i 1902. I 1902 ble Kato valgt inn som medlem av Representantenes hus i den japanske riksdagen der han skulle representere Kochi prefekturet. Kato ble igjen utnevnt som utenriksminister av daværende statsminister Saionji Kimmochi og Kato ble en del av hans kabinett i 1906. Han ble igjen valgt til utenriksminister igjen i de neste administrasjonene til Katsura Tara. Han var således utenriksminister ved utbruddet av den første verdenskrig i 1914. Katō ble utnevnt til statsminister i Japan fra 1924 og han satt i dette embetet frem til sin død tidlig i 1926. I 1925, vedtok Kato en utvidet stemmerett til alle mannlige borgere som var over 25 år. Han har også initiert en universell militær verneplikt for alle mannlige borgere av Japan. Kato prøvde å kraftig redusere alle offentlige utgifter, alle steder der dette var mulig. Men han led betydelig under offentlig kritikk som ble rettet mot ham personlig på grunn av hans families forbindelser med det store Mitsubishi-konsernet. Takahashi Korekiyo. Vicomte Takahashi Korekiyo (født 27. juli 1854, død 26. februar 1936) var en japansk politiker og den tjuende statsministeren for Japan fra 13. november 1921 til 12. juni 1922. Takahashi var kjent som en ekspert på finans og økonomi i løpet av hans lange politiske karriere. Takahashi ble født i Edo (dagens Tokyo) som den illegitime sønnen til en hoffmaler. Han studerte engelske språk og amerikansk kultur på en privat skole som ble drevet av misjonæren James Hepburn, og han dro utenlands for å studere i London i England. Etter at han kom tilbake til Japan fra England, ble Takahashi den første rektoren ved Kyōritsu Gakkō videregående skole som ligger i Tokyo, (dagens Kaisei videregående skole) og samtidig arbeidet han som statlig byråkrat på et lavere nivå innenfor det japanske utdanningsdepartementet. Senere fikk han seg en ministerpost innenfor Landbruks- og handelsdepartementet. Takahashi hjalp til med å organiserte det nye patentsystemet i Japan. På et tidspunkt sa han opp alle hans offentlige stillinger og reiste til Peru for å starte sin egen bedrift, men dette foretaket mislyktes. Takahashi ble ansatt i Japans bank i 1892, og hans talenter ble snart anerkjent på et høyere nivå, idet han ble utpekt som den neste visepresidenten i den samme banken, i 1898. I 1913 ble Takahashi utnevnt til finansminister av den daværende statsministeren Yamamoto Gonnohyoe og han ble medlem av det politiske partiet Rikken Seiyūkai. Takashi ble også utnevnt til finansminister av statsminister Hara Takashi og hans nye regjering i 1918. Da Hara Takashi ble utsatt for et attentat og ble myrdet i 1921 ble Takahashi valgt ut til å etterfølge ham som den andre kristne statsministeren noensinne i Japan. Men Takahashi satt i statsministerembetet i mindre enn sju måneder, hovedsakelig på grunn av hans manglende evner til å kontrollere de ulike fraksjonene innenfor hans eget parti, og hans mangel på sin egen maktbase innenfor dette partiet. Etter hans fratredelse som statsminister, beholdt Takahashi fremdeles stillingen som president for partiet hans. Da Kato Takaaki ble valgt til den neste statsminister og etablerte sin egen koalisjonsregjering i 1924, valgte Takahashi å ta imot en stilling innenfor landbruks-og handelsdepartementet. Han trakk seg som president fra det politiske partiet Rikken Seiyūkai i 1925. Takahashi fortsatte å tjene som finansminister under administrasjonene til de neste statsministerne Tanaka Giichi (1927–1929), Inukai Tsuyoshi (1931–1932), Saito Makoto (1932–1934) og Okada Keisuke (1934–1936). Til tross for hans betydelige suksess med å bekjempe bivirkningene av den store depresjonen og den påfølgende verdensomspennende finanskrisen som begynte på Wall Street i 1929, så gjennomførte han en finanspolitikk som innebærer en kraftig reduksjon av militære utgifter som gjorde at han fikk seg mange fiender innenfor det japanske militære, og han var blant dem som ble drept av en gruppe opprørske offiserer, den 26. februar 1936. Toshihiko Fukui. Toshihiko Fukui (født i 1935 i Osaka) er en japansk økonom og sjef for den japanske sentralbanken. Han var den 29. guvernøren for Japans bank, samt at han var direktør for den japanske Bank for International Settelments. Fukui har jobbet hos Japans sentralbank i 40 år. Han satt som denne bankens representant ved deres kontor i Paris, Frankrike, i en periode. I 1989 ble Fukui forfremmet til assisterende guvernør for Japans sentralbank. I 1998 trakk visesentralbanksjef Fukui seg fra alle sine verv i Bank of Japan i forbindelse med en skanale angående bestikkelser og korrupsjon som involverte lekkasjer av økonomisk sensitiv informasjon. Han skulle sammen med den daværende guvernøren for banken, Yasuo Matsushita, uttrykke deres offisielle anger ved å forlate deres jobber i denne banken. Fukui var også nestleder i Japan Association of Corporate Executives, i en periode. Han satt som styremedlem for Den internasjonale oppgjørsbanken i Tokyo. Masaru Hayami. Masaru Hayami (født 24. mars 1925 i Kobe, død 17. mai 2009) var en japansk forretningsmann og sjef for den japanske sentralbanken. Han satt som den 28. guvernøren i Japans bank. Samt at han var direktør for Bank for International Settlements (BIS). Han ble uteksaminert fra Tokyo College of Commerce (dagens Hitotsubashi University) i 1947. Hayami var administrerende direktør for Nissho Iwai Corporation før han ble utpekt som guvernør i Bank of Japan fra 1998 til 2003. Hayami tok over jobben som sentralbanksjef etter at Yasuo Matsushita og visesentralbanksjefen Toshihiko Fukui ble tvunget til å trekke seg i forbindelse med en skandale som involverte at de tok imot bestikkelser og gjentatte lekkasjer av økonomisk sensitiv informasjon. Kristina Solum. Kristina Solum (født 10. mars 1980 i Oslo) er en norsk oversetter og konferansetolk med språkene spansk, fransk og engelsk. Hun er utdannet ved Université de Mons-Hainaut i Mons i Belgia, og ved University of Salford i Salford i Storbritannia. I perioden 1. september 2006 til 31. desember 2009 var hun redaksjonsmedlem av "Broen – katolsk kirkeblad". Priser. I 2010 ble hun nominert til Brageprisen for 2009, og fikk tildelt Kritikerprisen for beste oversettelse for 2009 for sin oversettelse av "Ville detektiver" av Roberto Bolaño. Den sorte doktor. Den sorte doktor er en svensk film fra 1911. Handling. Evelyn elsker og forlover seg med James Wilson. Doktor Lorne hypnotiserer både henne Evelyn og James. Hun forlater James og gifter seg med doktoren, mens James blir lokket inn på en på en opiumkafé. I ekteskapet med doktoren er hun ulykkelig. Evelyn får vite at James er syk og finner ham døende, og begår selvmord ved hans side. Om filmen. Filmen hadde premiere 18. august 1911 på "Stora Biografteatern" i Malmö, seinere på året ble den forbudt av den nyopprettede Statens Biografbyrå. Aphodiinae. Gjødselbiller (Aphodiinae) er en artsrik gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Noen ganger blir gruppen regnet som en egen familie, Aphodiidae. Utseende. Små til middelstore (2 – 15 millimeter) biller, forholdsvis slanke med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk, de fleste er glatte og svarte eller brunlige på farge. Hos noen arter har hannene påfallende knøler på hodet, som er skovlformet. Beina er utviklet til korte men kraftige gravebein. Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein. Levevis. Disse billene har larver som utvikler seg i møkk, noen arter også i kompost. De graver gjerne i løs jord, men er ikke så dyktige gravere som artene i Scarabaeinae. Svært mange av artene i denne gruppen har gått tilbake og blir i dag regnet som truede, trolig mest på grunn av endrede driftsformer i husdyrholdet. Aegialiinae. Sandkrypere (Aegialiinae) er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Både larven og de voksne billene graver i sand. Utseende. Små (2 – 5 millimeter) biller, nokså tettbygde med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk, de fleste er glatte og svarte eller brunlige på farge. Beina er utviklet til kraftige gravebein. Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein. Levevis. Aegialiinae er knyttet til sandete områder, særlig havstrender og elvebredder, der de graver i sanden. Systematisk inndeling. Ofte blir alle de europeiske artene ført til slekten "Aegialia". Internrente. formula_1 Michael Carøe. Michael Carøe (født 11. oktober 1960) er en dansk entertainer, skuespiller og sanger som er vokst opp i Søborg/Brønshøj ved København. Han fikk sitt gjennombrudd i komikertrioen "Plat", og er utdannet skuespiller fra Statens Teaterskole i årene 1981-1984. Tove Ringereide. Tove Ringereide (født 29. mars 1946, død 6. mars 2011) var en norsk skuespiller og regissør. I 1974 grunnla hun Fyllingsdalen Nye Teater, hun eide og drev teateret helt frem til sin død. Ringereide tok sin utdannelse ved den prestisjetunge skolen Guilford School of Drama and Performing Arts i England på 60-tallet. Med dette ble hun den første norske ungdommen som tok sin teaterutdannelse i utlandet. Fyllingsdalen Nye Teater og Tove Ringereide har vært en viktig kulturinstitusjon i Bergen, spesielt innen teater av og for barn. I årene fra 1974 til 2011, har teateret stått for nærmere 150 produksjoner, over 4000 forestillinger og hatt en halv million bergensere og fyllingsdøler innenfor dørene. Teateret har med sin særegne stil og teaterskole, vært en kulturfabrikk, og mange av våre i dag kjente skuespillere startet sine karrier ved Fyllingsdalen Nye Teater. Her kan man nevne: Marit Woldsæter, Kjersti Elvik, Reny Marie Gaassand Folgerø – i tillegg til flere unge talenter som er å se på Den Nationale Scene i dag. I fra midten av 80-tallet og frem til 2007, drev Ringereide teateret sammen med sin mangeårige samboer Stein Werner Rosenlund. Etter Stein Werners død, drev Ringereide igjen teateret alene. Ringereide ble funnet død i sitt eget hjem i Fyllingsdalen den 06.mars 2011 etter kort tids sykdom. Begravelsesseremonien fant sted i Fyllingsdalen kirke 15.mars 2011. Mommesens skogtur. Mommesens skogtur er en svensk film fra 1911. Hamdling. Etter en varm sommer vil herr og fru Mommesen skal på lysttur. Etter mange gjenvordigheter med blant annet forskjellige transportmidler beslutter de seg for å fiske. De faller begge i vannet, blir trukket opp, men ser nokså ynkelige ut. Om filmen. Filmen hadde premiere 7. desember 1911 på "Folkets Hus-biografen" i Helsingborg. Filmen ble spilt inn i Malmö. Lars Hjortshøj. Lars Hjortshøj (født 3. juni 1967 i Hinnerup, i det østlige Jylland) er en dansk stand-up-komiker, konferansier og skuespiller kjent fra dansk TV og radio. Han var en av aktørerne i "Kasper og Mandrilaftalen" og er også kjent for rollen som "Robert Lange Dølhus" i danske TV 2 Zulus sitcom "Langt fra Las Vegas". Han har videre medvirket i den danske serie "Klovn", samt i filmen Klovn - The Movie og ikke minst i satireshowet "Live fra Bremen". I juni 2007 var han konferansier for Grace Jones' aftenopptreden i Tivoli i København. Cecilie Stenspil. Cecilie Maria Stenspil (født 22. oktober 1979 i Glostrup i Danmark) er en dansk skuespiller, utdannet fra Skuespillerskolen ved Odense Teater i 2006. Hun er halvt færing. Cecilie var et eventyrbarn - elev på barneteatret Eventyrteatret, og som barn har hun lagt lagt danske stemmer til forskjellige tegnefilmer og tegnefilmsserier. Utover dette har hun inntalt en rekke lydbøker. I 2009 fikk hun debut foran kameraet som hovedrolleindehaver i "Livvagterne". Hun har inntalt Lene Kaaberbøls bok Skyggeporten til lydbok. Hun medvirker i Bryan Rices musikkvideo There For You. Cecilie Stenspil fikk 21. desember 2010, på Ove Sprogøes 91 års fødselsdag Ove Sprogøe Prisen for 2010 på 30.000 kr. Johan Henrik Bollmann. Johan Henrik Bollmann (født 1. september 1868 i Bergen, død 22. oktober 1945) var en norsk skipsreder, skipsmegler og politiker (FV). Han tok examen artium som privatist i 1886 og var lærer ved Bergens tekniske aftenskole 1888–1900. Han var volontør hos skipsreder- og skipsmeglerfirmaet Ths. Svanøe i Bergen 1885–1900, og han overtok så firmaet og drev det i sitt eget navn 1900–1925. I 1917 opprettet han et legat til minne om sine foreldre til fordel for foreldreløse barn, Kjøpmann Johan Henrik Bollmann og hustru Maren Jensine Prøys' legat. Bollmann hadde en lang rekke verv, og foruten medlemskap i styre og representantskap i flere forsikringsselskaper og industrielle bedrifter, kan nevnes styremedlem i ti år og formann i to år i Bergens Skibsmæglerforening, medlem av Norsk Skibsmeglerforbunds hovedstyre, medlem av Den Nationale Scenes representantskap, formann i Bergens Sparebanks forstanderskap fra 1934, styremedlem ved Det Hanseatiske Museum og medlem av Norges Banks ettersynskomité i Bergen fra 1907. Politisk var Bollmann engasjert i Frisinnede Venstre. Han var blant annet medlem av Bergen bystyre 1898–1901 og 1913–1916, formann i Bergen Frisinnede Venstre 1909–1911 og 1927–1928 og medlem av Frisinnede Venstres hovedstyre. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Bergen 1922–1924 og fast innvalgt 1928–1930. Valgus hemipterus. "Valgus hemipterus" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den er den eneste nordeuropeiske representant for underfamilien Valginae og kan ikke forveksles med noen annen bille innen dette området. Arten finnes ikke i Skandinavia, men er funnet i Danmark. Utseende. En middelsstor (6-10 millimeter), brungrå skarabide. Hos denne arten er det stor forskjell i utseende mellom kjønnene. Hannen er mønstret i lysere og mørkere grått, pronotum er lengre enn bredt, bakkroppen tett kledt med hvite skjell. Hunnen er mer ensfarget, pronotum er bredere enn langt med to skarpe, parallelle lengderibber i den fremre delen, bakkroppen med mørk skjellkledning og et langt, syllignende eggleggingsrør. Hos begge kjønn er dekkvingene forkortede, og dekker ikke hele bakkroppen i lengden, i det bakre delen dekker de heller ikke hele bredden. Hver dekkvinge har en markert lengdekjøl langs siden. Levevis. Larvene utvikler seg i råtten, død ved av løvtrær. Utviklingen tar ett år. De voksne billene kan finnes på blomster eller død ved i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Europa nord til Danmark, dessuten i Nord-Afrika, Lilleasia og Kaukasus. Matsui Iwane. Matsui Iwane (født 27. juli 1878, død 23. desember 1948) var en general i den keiserlige japanske hæren og han var sjefen for den japanske ekspedisjonsstyrken som ble sendt inn til Kina under den andre verdenskrig. Matsui ble anklaget for krigsforbrytelser og dømt til døden ved henging av Den internasjonale militærtribunalet som hadde ansvaret for Det fjerne Østen. Matsui ble uteksaminert fra den keiserlige japanske militærakademiet i 1897. Hans klassekamerater inkluderte blant andre den fremtidig statsministeren Nobuyuki Abe, og flere japanske generaler som f.eks. Sadao Araki, Jinzaburo Mazaki og Shigeru Honjo. Matsui kjempet under den den russisk-japanske krigen i 1904 og 1905, og ble uteksaminert fra Hærens stabsskole i 1906. Han ble sjef for det 29. regiment fra 1919 til 1921. Fra 1921 til 1922, var Matsui en del av den japanske sibirske angrepet mot den røde arme som var utstasjonert i Øst-Russland. Fra 1922 til 1924 ble han overført til Japans militære etterretningsvesen. I 1929 ble han forfremmet til generalmajor og tildelt kommandoen over sin egen divisjon. Fra 1931 til 1932 var Matsui et medlem av den japanske delegasjonen til Genève nedrustningskonferanse og deretter igjen tilknyttet generalstaben fram til 1933. Matsui oppnådd graden general i 1933, og han ble utnevnt til medlem av Det øverste militære rådet. Fra 1933 til 1934 var han øverstkommanderende for de japanske styrkene som var utstasjonert i Japan. Han ble tildelt den japanske utmerkelsen Order of the Rising Sun av første klasse for hans militære innsats, og han gikk av med pensjon fra aktiv militærtjeneste i 1935. Men, etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krigen, ble Matsui tilbakekalt til aktiv militærtjeneste den 15. august 1937 til å bli sjefen for den japanske Shanghai Expeditionary Force (SEF) under slaget om Shanghai. Den japanske historikeren Hiroshi Yoshida skrev i hans biografi om statsminister Fumimaro Konoe at Matsui var blitt personlig håndplukket til denne stillingen av keiser Hirohito. Den 10. desember 1937, begynte de japanske styrkene omfattende militære angrep på byen Nanking i Kina og byen ble dette året utsatt for japansk bombing og en stor massakre på sivilbefolkningen. Matsui ble arrestert av den amerikanske styrkene etter overgivelsen til Japan, og han siktet for krigsforbrytelser i forbindelse med aksjonene til den japanske hæren i Kina. I 1948 ble han hengt i fengselet sammen med flere andre japanere som var blitt dømt for krigsforbrytelser, deriblant Hideki Tojo. Han var 70 år gammel da han ble hengt. Peugeot 408. Peugeot 408 er en kompakt sedan produsert i Wuhan i Kina av Peugeot. Bilen ble avduket den 25. januar 2010, og kom i salg i Kina den 8. april 2010 Til tross for navnet, er Peugeot 408 ikke en etterfølger til Peugeot 407, snarere en sedanutgave av Peugeot 308 kombi med forlenget akselavstand,primært rettet mot nye markeder som Kina. 408 er ikke planlagt for det europeiske markedet og blir heller ikke bygget der. Etterfølgeren til Peugeot 407 i Europa heter Peugeot 508. Pas de deux och Brahms Ungerska danser. Pas de deux och Brahms Ungerska danser er en svensk kortfilm fra 1911 Handling. Danseparet framførte ballettnummeret "Pas de deux" og "Brahms Ungerska danser" Om filmen. Filmen hadde premiere 10. februar 1911 på Apollo Stockholm. Fotograf ved innspillingen var Walfrid Bergström. Gnorimus variabilis. "Gnorimus variabilis" er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Arten er funnet i Sverige og Danmark men ikke i Norge. Utseende. En ganske stor (17-22 millimeter), kraftig, mørk skarabide, vanligvis uten metallisk glans. Arten er ganske variabel i fargen. Den ligner den vanligere slektningen "Gnorimus nobilis", men er i gjennomsnitt noe større, kroppen er bredere, og sjelden metallglinsende. Hodet er firkantet, flatt med små fasettøyne. Pronotum er omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Dekkvingene er mye bredere enn pronotum, med en ujevn overflate, oftest med noen hvitaktige flekker. Det bakerste bakkroppsleddet er ikke dekket av dekkvingene. Beina er forholdsvis lange. Levevis. Larvene lever i mulden som samler seg inne i hule trær. De voksne billene er dagaktive og finnes gjerne på blomstene av skjermplanter og andre åpne blomster. De er aktive men noe trege flygere. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og finnes også i det nordlige Asia. Den finnes i Sverige og Danmark men er ikke funnet i Norge. Tundals visjon. a>, som begge står i munnen på et uhyre. Tundals visjon (latin: "Visio Tnugdali") er en kristen visjonsfortelling, skrevet på latin ca 1149. Teksten skildrer en visjon som ridderen Tundal opplevde mens han oppholdt seg i byen Cork, men ble skrevet ned av den irske munken Magnus i et irsk kloster i Regensburg i Bayern. Teksten hadde stor utbredelse i middelalderen, og finnes oversatt til 13 europeiske språk, også norsk. Visjonen. I tekstens latinske original heter hovedpersonen "Tnugdalus" (på irsk kanskje "Tnúthgal" eller "Tnudgal"), og er en ond, grådig og forfengelig ridder eller soldat fra byen Cashel som oppsøker en mann for å kreve inn penger. Mens han er i mannens hus faller han svime og blir liggende i tre dager og tre netter. I visjonen blir han så ledsaget av en engel gjennom de ulike nivåene av himmel, skjærsild og helvete. Engelen spiller den vanlige ledsagerrollen i visjonslitteraturen; som den kyndige guiden som i en didaktisk dialog forklarer hovedpersonen hva han ser og hva det betyr. Etter at han våkner fra visjonen, omvender Tundal seg, og blir et moralsk eksempel. Teksten består av 27 avsnitt: 1: en prolog, 2: rammefortellingen med Tundals reise til Cork, 3-4: Tundal møter engelen, 5-15: veien til helvete og lidelsene der, 16-26: veien opp fra helvete til paradiset, 27: avslutning og epilog, hvor Tundal kommer til seg selv igjen. Selv om teksten utgir seg for å være en autentisk gjengivelse av en visjonsopplevelse, har den flere fellestrekk med tidligere visjonslitteratur, både i retorikk og tematikk. Teksten har noen likhetstrekk med immram, dramatiske sjøreiser til det hinsidige som er kjent fra irsk mytologi. Andre tidligere irske visjonstekster er Sankt Brendans sjøreise og flere kapitler fra Bedas "Anglernes kirkes historie", hvor han i to kapitler gjengir visjonene til sankt Fursa og Drycthelm. Forfatteren må ha kjent til "Adamnans visjon", antagelig skrevet sent på 1000-tallet, og knyttet til den hellige Adomnán av Iona. Teksten inneholder også flere sitat fra Vulgata, den latinske Bibelen. Det er i en viss grad mulig å lese ut referanser til tekstens irske samtid og geografi. Den irske kirkereformen på 1100-tallet innebar blant annet at munker og prester skulle pålegges å leve i sølibat; visjonen støtter opp under denne reformen; de synderne som utsettes for de verste straffene i pinselen er utuktige munker og nonner. Blant de navngitte personene som Tundal møter i himmelen finnes fire nylig avdøde irske biskoper, i tillegg til den irske nasjonalhelgenen St. Patrick. Helgenen Ruadan av Lorrha som Tundal møter i himmelen er fra Munster, samme irske provins som Tundal og byen Cork. Tundal møter også, på vei til himmelen, tre menn som var konger i Munster i første halvdel av 1100-tallet: Cormac Mac Carthaig, Donnchad Mac Carthaig og Conchobar macDiarmata O'Brien. Av disse tre var særlig Cormac kjent for å gi gaver til kirken og bekoste kirkebygging. Dette gjenspeiler seg i Tundals visjon ved at selv om også han må renses eller lutres for sine synder, så får han en mildere straff/behandling enn de to andre. Teksten er dedisert til en "Abedisse G.", som av noen regnes for å være "Gisela" ved St. Paulus-klosteret i Regensburg på Magnus' tid. På samme måte som Tundal skal også Magnus selv ha vært hjemmehørende i Cashel. Magnus forteller i sin fortale til verket at han har oversatt det til latin fra det irske folkemålet. Dietrichson går god for denne fremstillingen, mens Hambro peker på at det ikke finnes noen kjente eksemplarer av det irske originalmanuskriptet. Teologien i teksten. Teksten skildrer forholdet mellom livet nå og straff eller belønning i det neste livet. Avhengig av ulike tolkninger kan dette oppsummeres som to eller tre ulike grader av skjærsild og tre eller fire ulike nivåer av paradis/himmelen. Teksten er relativt sett mer opptatt av renselsen i skjærsilden enn av selve straffen, og selv i himlene finnes det steder hvor den ennå ikke fullkomne synder renses og lutres. En person som gjennomgår en slik siste nivå av renselse er kong Cormac, som Tundal møter i himmelen. Teksten veksler delvis mellom det teologisk-didaktiske og mer folkelige forestillinger - som at døde sjeler blir fargerike fugler. Dietrichson peker også på at tekstens fremstilling av at også helvete kunne være et midlertidig sted for renselse, er en gammel irsk forestilling fra før 900-tallet, som sto i kontrast til kirkens lære på 1100-tallet. Han bemerker også at skildringene av synder og renselse fremstår som «forholdsvis realistisk»: «Markus ser både kongens [Cormacs] sterke og svake sider, stiller hans fortjeneste og skyld opp mot hverandre.» I "Tundals visjon" er djevelen selv en fange i Helvete, og selv utsatt for Guds straff. Utbredelse. Det skal finnes minst 154 manuskripter av den latinske teksten til "Visio Tnugdali", datert fra 1100- til 1800-tallet. I tillegg finnes minst 100 ulike manuskripter av de i alt 13 oversettelsene av teksten. Den norrøne oversettelsen av teksten er kjent som "Duggals Leiđsla", og noen antar at Draumkvedets forfatter har kjent til denne teksten, og kan ha vært inspirert av den. «At Dante hadde lest og var inspirert av Tundals visjon, er det liten tvil om.» Sericinae. Sericinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Gruppen er i Norge bare representert av én art, brun oldenborre ("Serica brunnea"). Utseende. Middelsstore (5-10 millimeter) biller, nokså tettbygde med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk, de fleste er fint hårete og svarte eller brune på farge. Beina er forholdsvis spinkle til skarabider å være. Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein. Levevis. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. De flyr godt og mye, helst om natta. Systematisk inndeling. Disse billene blir av og til regnet som en undergruppe (stamme) innen Melolonthinae. Mellomklassebil. En mellomklassebil er den europeiske betegnelsen for en bil som er større enn en kompaktbil, men mindre enn en stor mellomklassebil. I Storbritannia kalles klassen "Large family cars". Modeller laget av produsenter av luksusbiler betegnes også som små luksusbiler, mens en MPV basert på en stor mellomklassebil gjerne kalles en stor MPV. Nord-Trøndelag fylkesting 1980–1983. Nord-Trøndelag fylkesting 1980–1983 bestod av 45 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 19 medlemmer til Arbeiderpartiet, 10 til Senterpartiet, 6 til Høyre, 4 til Venstre, 3 til Kristelig Folkeparti, 2 til Sosialistisk Venstreparti og 1 til Det Nye Folkepartiet. Arne Sandnes fra Senterpartiet og Jon Åby fra Venstre var henholdsvis fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Helga Flatland. Helga Flatland (født 1984 i Flatdal) er en norsk forfatter. Flatland er oppvokst i Flatdal I Telemark. Hun har gått på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun har også en bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo. I 2010 debuterte hun med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må", som ble belønnet med både Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris og Aschehougs debutantstipend. Den ble også nominert til P2-lytternes romanpris. Walfrid Bergström. Walfrid Bergström eller "Valfrid Bergström" (født "Knut Walfrid Bergström" 30. mars 1884 i Gävle, død 27. juni 1951 i Sollentuna) var en svensk filmfotograf. Ingram Frizer. Ingram Frizer (død august 1627) var en engelsk forretningsmann og hemmelig agent på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Han er kjent som morderen av dramatikeren og poeten Christopher Marlowe i huset til Eleanor Bull den 30. mai 1593. Bibliografi. Svært lite er kjent om Frizers, men bevarte juridiske nedtegnelser synes å vitne om at han var en forretningsmann som gjorde det rimelig bra med å kjøpe og selge eiendom. På tiden av Marlowes død var landeierenThomas Walsingham «herre» av Frizer, men dette innebar ikke nødvendigvis at Frizer var en tjener. Foruten å handle på egne vegne, var Frizer Walsinhams forretningsagent. Walsingham var en ung slektning av dronning Elisabeths statsråd sir Francis Walsingham. Begge Walsinghamene var tungt involvert i spionasje og det er sannsynlig at Frizer var involvert som spion og agent på vegne av den yngre Walsingham. Ikke samtlige av de forretninger som Frizer drev var ærlige og redelige: i 1593, i samarbeide med Nicholas Skeres, som også var tilstede ved mordet på Marlowe, planla han en komplisert svindel for å frata en Drew Woodleff av hans arv. I utbytte for 30 pund i kontanter ble Woodleff lokket til å signere en forpliktelse på 200 pund ved å overdra eiendom til Thomas Walsingham i utbytte for betaling. Christopher Marlowe. I flere år før Marlowe ble drept hadde han vært løst tilknyttet til Walsinghamenes spionasje og det er sannsynlig at han tidvis fungerte som spion for dem. Våren 1593 tilbrakte Marlowe i huset til Thomas Walsingham i Scadbury Park i Kent. På dagen av drapet inviterte Frizer Marlowe til en fest i huset til Eleanor Bull, en enke av en lokal myndighetsperson i Deptford, en by ved en elv rundt 10 km lengre nord. Hvilken type etablissement som Frizer inviterte Marlowe er uklart, men det var antagelig et privat vertshus framfor en offentlig gjestgiveri. Også tilstede var Nicholas Skeres og Robert Poley, begge tilknyttet ringen av sir Francis Walsinghams spionasjer. I henhold til Frizers vitnemål, som ble støttet av Poley og Skeres, og akseptert av likskuerettens jury, var Poley, Frizer og Skeres etter en lang dag med samtaler i et privat rom, sittende på en smal benk ved et bord og spilte terningspillet backgammon. Marlowe lå på en seng et annet sted i rommet. Frizer og Marlowe havnet i en krangel over "the reckyninge" — regningen. Marlowe skal brått ha hoppet opp og på Frizer, grepet den andres dolk som han bar i beltet og benyttet for å skjære kjøtt framfor slåssing, og med den stakk Marlowe den andre to ganger i hodet. Frizer, som var klemt sammen mellom Poley og Skeres, kunne bare forsvare seg ved å vri våpenet fra Marlowe og angripe. Hans hogg rammet over Marlowes høyre øye og drepte ham momentant. Etter drapet. Frizer ble den 1. juni 1593 funnet ikke skyldig i mordet på grunn av selvforsvar, og den 28. juni ble han formelt benådet av dronningen. Noen få år senere, da kong Jakob kom på tronen mottok Frizer tallrike begunstiger fra kronen via mellomliggende ved Audrey Walsingham, Thomas Walsinghams hustru og venn av kongens dronning, Anna av Danmark. Han flyttet til en eiendom i Eltham i Kent hvor han levde respektabelt inntil han døde. Barlindbotnen. Barlindbotnen er ei lita grend i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Barlindbotnen ligg innerst i Eikefjorden i Florakommune. Barlindbotnen var fra gamle tider jakt og sankings område for folkene som bodde i Eikefjord(rett på andre sida av fjorden), det var en viktig fiskeplass,spesielt for sild, det mye eik i området, som ble hogd ned og frakta vekk med båt. I Middel-alderen ble Barlindbotnen jord under storbonden i hovland(Eikefjord), men Barlindbotnen ble ikke noe boplass før seinere. Folkene som levde i Barlindbotnen fra gammelt av levde av selvbergingsjordbruk og fiske. Elva i Barlindbotnen heter Sageelva, som fikk navnet etter et sagbruk som lå der. Elva renner ned fra Jagedalsvatnet. På 1800-tallet ble det oppført en skole og et posthus (som samtidig var butikk), og her gikk det båt mellom Eikefjord og Florø. Barlindbotnen er rikt på dyre og planteliv. Nord for Barlindbotn ligger et freda område for alt planteliv. I Barlindbotnen finnes også en egen hjortestamme og i fjorden en egen sildestamme. Barlindbotnen settefiskanlegg er eneste industri på stedet. I 2007 ble det og sett bjørn i Barlindbotn, dette var det mye om på nyheitene. Lysistrata. "Lysistrata" (attisk gresk: Λυσιστράτη, «Hær-oppløsning») er et av de bevarte skuespill som ble skrevet av den attiske komedieforfatteren Aristofanes i antikkens Hellas. Blant hans andre kjente stykker er "Skyene" og "Froskene". "Lysistrata" ble opprinnelig oppført i antikkens Athen i år 411 f.Kr. Det er en komisk fortelling om en kvinnes usedvanlige misjon for å få en slutt på Peloponneskrigen. Denne krigen var samtidig med Aristofanes da han skrev sin komedie. Kvinnen Lysistrata overtaler andre greske kvinner til å nekte sine menn seksuell omgang ved å gå til «sexstreik» for å tvinge mennene i Athen og Sparta til forhandlingsbordet og sørge for fred. Denne strategien sørget derimot for å oppflamme en strid mellom kjønnene. Skuespillet er bemerkelsesverdig for sin avsløring av de seksuelle forholdene i et mannsdominert samfunn og for tekstens hyppige bruk av tvetydigheter, og for dens bruk av dagligtalens betegnelser på kjønnsorganer. Den dramatiske strukturen representerer en endring fra konvensjonene til den gamle komedie i Athen, en tendens som er typisk for denne forfatterens karriere. Stykket ble produsert det samme året som "Thesmophoriazusae", et annet stykke som fokuserte på kjønnsroller, kun to år etter Athens katastrofale nederlag i Den sicilianske ekspedisjon. "Lysistrata" har blitt hyppig satt opp også i moderne tid, blant annet på Nasjonalteateret i Oslo. Stykket er oversatt til norsk av blant annet Bjørn Endreson. Hold It Against Me. «Hold It Against Me» er en sang med Britney Spears, og den første singelen fra hennes syvende studioalbum "Femme Fatale". Sangen er skrevet av Max Martin, Lukasz Gottwald (Dr. Luke), Bonnie McKee og Mathieu Jomphe (Billboard). Singelen ble lansert 11. januar 2011 og ble produsert av Dr. Luke, Billboard og Max Martin. Pascal Nabow. Pascal Nabow (født 21. mars 1988) er en tysk friidrettsutøver. Han har drevet med friidrett siden 1994, og konkurrerer på 100, 200 og 400 meter. Han deltok ved Junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo i Nederland, der han sammen med Eric Krüger, Thomas Schneider og Robin Schembera vant sølv på 4 x 400 meter. Året etter, ved Junior-VM i friidrett 2008 vant Tyskland bronse på 4 x 400 meter, denne gangen løp han sammen Niklas Zender, Alexander Juretzko og Marc-John Dombrowski. Requiem for a Dream. "Requiem for a Dream" er en amerikansk dramafilm fra, regissert av Darren Aronofsky med Ellen Burstyn, Jared Leto, Marlon Wayans og Jennifer Connelly i hovedrollene. Filmen er basert på boken ved samme navn skrevet av Hubert Selby, Jr., som Aronofsky skrev manus sammen med. Burstyn ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolletolkning. Handling. Filmen skildrer ulike former for rusavhengighet, som leder til karakterenes fortapelse i en verden av vrangforestillinger og rastløs desperasjon som etterhvert blir innehentet og ødelagt av virkeligheten. Uvita. Uvita er et tettsted og ei strand på Costa Ricas stillehavskyst, i kantonen Osa i provinsen Puntarenas. Uvita befinner seg 17 kilometer sør for Dominical. Tettstedet ligger langs motorveien, mens stranda Uvita befinner seg inne i Marino Ballena nasjonalpark. Manuel Antonio. Manuel Antonio er ei lita bygd på Costa Ricas stillehavskyst. Den befinner seg rett nord for Manuel Antonio nasjonalpark, et par kilometer sør for byen Quepos, i provinsen Puntarenas. I Manuel Antonio ligger den nordlige delen av sandstranda Playa Espadilla, mens den sørlige delen ligger inne i nasjonalparken. Omar Kvalvaag. Omar Arnold Kvalvaag (født 31. mars 1909 i Chicago, død 7. november 1997 i Oslo) var en norsk billedkunstner og maler. Han ble født i Chicago av norske foreldre og vokste etter seks år i USA opp på Nordmøre. Som ung mann flyttet han til Oslo – og bosatte seg til slutt her etter endt utdannelse. Han døde 7. november 1997 etter et kort sykehusopphold. Kvalvaag hadde sin kunstneriske utdanning fra Statens Kunstakademi i Oslo, Kongelige Akademi for de Skønne Kunster i København og Statens lærerskole i forming – Oslo. I tillegg gjorde han en rekke studiereiser i Europa – samt til Israel og Jamaica. Ved siden av sitt kunstneriske virke, var Omar Kvalvaag engasjert som illustratør og skribent i flere tidsskrifter og aviser – blant annet i Vårt Land – der han var ansatt som kunstkritiker. Han arbeidet også som formingslærer på flere Osloskoler, blant annet Sinsen, Rosenhof og Møllergata skole. Omar Kvalvaag er mest kjent for sin fargeglade abstrakte billedkunst. Mange av hans malerier er større gouacher og bilder med akryl på papir. Senere utviklet han en særegen teknikk innen de mindre emaljebildene. Han debuterte med en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1949, og hadde senere bl.a følgende separatutstillinger: Permanenten 1968, Gjøvik og Hamar Kunstforening 1969, Galleri Gammel Strand – København 1973, Kunstnernes Hus 1976, Galleri Homansbyen 1981, Galleri Kampen 1985, Oslo Kunstnerforening 1989, Galleri Aske 1990 med flere. Omar Kvalvaag deltok på en rekke gruppe og kollektivutstillinger – og har gjennom årenes løp stilt ut i de fleste Kunstnerforeninger i Norge. Omar Kvalvaag har vært representert på Høstutstillingen en rekke ganger, og også på Galleri F15, Vestlandsutstillingen og Østlandsutstillingen. Kvalvaags malerier er blant annet kjøpt inn av Riksgalleriet, Sarpsborg Faste Galleri, Kristiansund Faste Galleri, Fredriksberg Raadhus i København, Fylkessykehuset og Psykiatrisk Klinikk i Kristiansund, Norsk Finans og MFR Bolsøy og DNBNOR. Han har gjennom årene mottatt en rekke kunstnerstipend, blant annet Bildende Kunstneres Hjelpefond, Blomstipendet, Alf Ericksens legat, Ingrid Lindback Landgaards Stiftelse og BKH Store Stipend. I 1936 assisterte han Per Krohg med arbeidet rundt Freskoutsmykkingen på Universitetet i Oslo/Blindern. I 1937 og 1938 assisterte han Karl Høgberg med dekorasjonsarbeid som skulle være en del av Verdensutstillingen i New York i 1938. Omar Kvalvaag sto ansvarlig for arbeidet med altertavlen i Dun kirke som ble ferdigstilt i 1949. Pérez Zeledón. Pérez Zeledón er en kanton sør i provinsen San José i Costa Rica. Den hadde 134 534 innbyggere i 2011, og med sine 1905,51 km² er den landets sjuende største kanton i areal. Den grenser både til provinsene Limón, Cartago og Puntarenas. Kantonens administrasjonssentrum er byen San Isidro de El General. Elen Fossheim Betanzo. Elen Fossheim Betanzo (f. 1984) kommer fra Stavanger, men bor for tiden i Oslo. Hun er utdannet journalist og nordist, og debuterte med romanen Å skrive kjærlighetsbrev. Boken ble nominert til en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur i 2008. Ola Rudvin. Ola Rudvin (født 23. juli 1899 i Hemsedal, død 20. desember 1978) var en norsk redaktør, forfatter og salmedikter. Rudvin gikk Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo i 1918. Han ble deretter oppfordret til å ta lærerutdanning med sikte på å bli redaksjonssekretær for Indremisjonsselskapets avis "For fattig og rik" og fullførte Oslo lærerskole i 1921. Fra 1. august dette året tiltrådte han så som redaksjonssekretær i "For Fattig og Rik". Samtidig var han lærer i norsk, kirkehistorie og sjelelære ved bibelskolen. Fra 1943 ble han også leder for Indremisjonsselskapets brevkurs for unge, som en bistilling ved siden av sitt øvrige arbeid. Stillingen som redaksjonssekretær og bibelskolelærer hadde han til 1957, og noen perioder i 1961 og 1962, samt i 1964 var han tilbake som redaksjonssekretær. Men mer og mer tid ble nå brukt på å skrive "Indremisjonsselskapets historie", som kom i to bind i 1967. Bibliografi. Ola Rudvin er også representert med en salme i "Norsk Salmebok". Salmen "Frå sola stig og strålar" fra 1945 har melodi av den islandske komponisten Sigvaldi S. Kaldalóns fra 1936. Keep Movin. "Keep Movin" er et musikkalbum av Ole Børud. Plata ble utgitt 4. april 2011. Kanalene i Amsterdam. Kanalene i Amsterdam var et prosjekt for å få hovedstaden i Nederland, Amsterdam til å bli en ny "portby". Det ble bygd på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Det er et komplisert nettverk av kanaler til vest og sør fra den historiske gamlebyen, og havnen fra middelalderen som omringet gamlebyen. Kanalene består av over 100 kanaler, omkring 90 øyer og 1600 broer og ble i 2010 oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Historie. Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket byplanlegging, og måten planleggingen av dette ble utført på har blitt brukt som referanse rundt om i verden frem til 1800-tallet. Før året 1700 undergikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-bukta. De tre innerste kanalenen omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som "grachtengordel", og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en vollgrav og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse. Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer. Utgavingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren Geert Mak beskriver det) – "ikke" fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i 1613. Etter 1656, når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-bukta ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, pleiehjem, teatre og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan. Kanalene. De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: Singel, Herengracht, Keizersgracht og Prinsengracht. Singel. Singel var en gang Amsterdams ytterste kanal, og fungerte før utbyggingen av de øvrige kanalene som en vollgrav rundt byen frem til 1585. Kanalen går fra IJ-bukta ved jernbanestasjonen i Amsterdam til plassen Muntplein hvor den møter elven Amstel. Herengracht. Herengracht (Patriotenes kanal eller Herrens kanal) er den første av de tre store kanalene i sentrum av Amsterdam. Kanalens navn stammer fra regenten i byen i overgangen av 1500 og 1600-tallet. Den mest fasjonable delen har fått navnet Golden Bend med mange doble vide bygg, store hager og hus på Keizersgracht. Keizersgracht. Keizersgracht (Keiserkanalen) er den andre og den bredeste av de tre hovedkanalene i sentrum av Amsterdam, mellom Herengracht and Prinsengracht. Kanalens havn kommer fra Maximilian I av Det tysk-romerske rike. Prinsengracht. Prinsengracht (Prinsens kanal) er den fjerde og den lengste av hovedkanalene i Amsterdam. Kanalens navn kommer fra prinsen Vilhelm I av Oranien. De fleste av husene langs kanalen ble bygget i den nederlandske gullalderen av of the De forente Nederlandene. Broene over denne kanalen er ikke forbundet med gatene i distriktet Jordaan. Langs denne kanalen finner vi blant annet kirken Noorderkerk (nordlige kirken), markedet Noordermarkt (nordlige marked), Anne Frank-huset, kirken Westerkerk (vestlig kirke, Amsterdams høyeste kirke) med Homomonumentet som faktisk vender mot Keizersgracht. Zwanenburgwal. Zwanenburgwal ligger i midten av Amsterdam. Maleren Rembrandt og filosofen Spinoza bodde her. I 2006 ble gaten i en avstemning valgt til en av de vakreste gatene i Amsterdam av leserne til den lokale avisen "Het Parool". Zwanenburgwal flyter fra Sint Antoniessluis sluse (mellom gatene Sint Antoniesbreestraat og Jodenbreestraat) til elven Amstel. Kanalen het opprinnelig "Verversgracht" ("fargernes kanal"), etter tekstilindustrien som en gang var dominerende i byen. Fargede tekstiler hang til tørk langs kanalen. Brouwersgracht. Brouwersgracht er en kanal i sentrum av Amsterdam og del av den kanalen som forbinder Singel, Herengracht, Keizergracht og Prinsengracht, og markerer den nordlige enden av kanalgangene. Brouwersgracht ble i samme avstemning som Swanenburgwall stemt frem som den vakreste av kanalene i Amsterdam. Kloveniersburgwal. Kloveniersburgwal går fra Nieuwmarkt til elven Amstel på enden av byen. Østsiden ble befolket på 1600-tallet og har noen få kjente bygninger slik som Trippenhuis, som nå rommer Det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet (KNAW). Kloveniersburgwal var populær hos Det nederlandske Ostindiske kompani, fordi det var rett ved Oude Hoogstraat og varehuset. Nyere kanaler. Kanalene Brantasgracht, Lamonggracht, Majanggracht og Seranggracht er de fire nyeste kanalene i Amsterdam, og ble bygd på Javaøya i 1995, en menneskebygd øy i IJ-bukta nordøst for byens sentrum. Kanalene er omkranset av klassiske kanalhus, designet av 19 unge nederlandske arkitekter. Hvert hus er 4,5 meter bredt, og fire eller fem etasjer høyt, men designet er helt unik og ofte referert i reiseguider for Amsterdam, selv om det ikke ligger i nærheten av øvrige turistattraksjoner. Ni metallbroer, designet av Guy Rombouts og Monika Droste krysser kanalene for fotgjengere og syklister. Lambert Schaus. Lambert Schaus (født 18. januar 1908, død 10. august 1976) var en luxembourgsk politiker, jurist og diplomat. Han hadde flere politiske verv, blant annet som en minister i flere luxembourgske regjeringer og som EU-kommissær for Luxembourg. Schaus ble født i byen Luxembourg som sønn av en gullsmed. Han studerte rettsvitenskap i Paris, og senere studerte han ett semester ved universitet i Bonn i Tyskland. I 1932 Schaus ble oppnevnt som advokat ved lagmannsretten i Luxembourg. Før den andre verdenskrig var Schaus aktiv innenfor lokalpolitikken som bystyremedlem. Da Schaus nektet å støtte Nazi-Tysklands okkupasjonen av Luxembourg ble han arrestert i 1941 av det tyske Gestapo og han ble internert i en tysk arbeidsleir der han ble satt til å bygge motorveier for tyskerne. Senere ble han gjort til en kontorassistent i administrasjonskontor i den tyske byen Cochem og han ble senere stasjonert i forskjellige arbeidsleirer, hovedsakelig i Sudetenland, mellom Polen og Tyskland. Da den andre verdenskrig var avsluttet og Schaus var tilbake i Luxembourg ble han gjort til minister i regjeringen til statsminister Pierre Dupong i august 1946. I juli 1948 forlot Schaus sin ministerpost i regjeringen, og istedet begynte han som bystyremedlem frem til 1952. Fra 1952 ble han en spesialutsending for Luxembourg, og fra 1955, var han ambassadør til Belgia, og han hadde på denne tiden en hovedbase i Brussel. I denne rollen var han betydelig involvert i utviklingen av den europeiske integrasjon og han ledet delegasjonen fra Luxembourg som blant annet forhandlet frem dannelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap og Euratom. Den 18. juni 1958 Schaus ble utnevnt Luxembourgs representant under innvielsen av Europakommisjonen. Han ble etterfulgt av Victor Bodson til denne posisjonen. Schaus var også til stede som representant for Luxembourg under signeringen av Roma-traktaten sammen med Joseph Bech. Léa Linster. Léa Linster signerer bøker ved messen "Lust auf Genuß" i Stuttgart i Tyskland Léa Linster (født 27. april 1955) er en kjent kokk fra Luxembourg som har utgitt flere kokebøker. Linster vant 1989 Bocuse d'Or konkurransen som den første og hittil eneste kvinnen som har oppnådd dette. Hun oppnådde en Michelin-stjerne i 1987 og en Golden Key fra Gault Millau i 1996 for hennes kokkekunster. Samt at hun ble tildelt en Michele Schumacher Award i 2002. Linster eier de tre restaurantene Restaurant Léa Linster (Frisange, sør for byen Luxemburg), Pavillon Madeleine (Kayl) og Kaschthaus (lukkede selskap). 2. divisjon fotball for herrer 1988. 2. divisjon fotball for herrer 1988 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 24 lag var fordelt på 2 avdelinger med 12 lag i hver. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 1. divisjon 1989, mens nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot det tredje siste laget i 1. divisjon 1988 (Bryne) om opprykk. De tre siste lagene i hver avdeling rykket ned til 3. divisjon. Direkte opprykk: Viking og Mjølner Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot Ham-Kam og Bryne Nedrykk:, Haugar, Odd, Alvdal, Skarp og Sunndal Naturteologi. Naturteologi var en fillosofisk og tidlig vitenskapelig rettning på 1700- og tidlig 1800-tall, og var særlig utbredt i Storbritannia. Ideen bak var at man gjennom studier av Guds skaperverk (naturen) kunne tilegne seg kunnskap og forståelse av Gud selv. Naturteologer som William Paley, William Harvey, Jan Swammerdam og John Ray la mye av det teoretiske grunnlaget for en vitenskapelig forståelse av naturen slik den senere ble formulert av geologen Lyell og særlig Darwin på midten av 1800-tallet. Désirée Nosbusch. Désirée Nosbusch (født 14. januar 1965) er en TV-programleder, sanger og skuespiller fra Luxembourg. Nosbuch ble født i Esch-sur-Alzette, Luxembourg, og hun er av både luxembourgsk og italiensk avstamming. Nosbuch har spilt i både franskspråklige og tyskspråklige filmer og TV-produksjoner siden midten av tenårene, hovedvekten av hennes karriere er i Tyskland. I tillegg har hun spilt i enkelte italienske filmer. Hun var programleder for sangkonkurransen Eurovision Song Contest da denne ble arrangert i Luxembourg i 1984. I begynnelsen av 1980-tallet bodde hun på Manhattan i New York City for å ta en skuespilelrutdannelse, og fra 1990-tallet har hun bodd delvis i Los Angeles og delvis i Berlin. Nosbusch snakker både luxembourgsk, tysk, fransk, italiensk og engelsk flytende. Hun var medlem av Lycée Hubert Clément til Esch-sur-Alzette i Luxembourg. Roger Bergersen. Roger Bergersen (født 1957) var Narvik Arbeiderpartis ordførerkandidat til kommune- og fylkestingsvalget 2011. Bergersen gikk fra stillingen som redaktør i avisen Fremover i forbindelse med at ordførerkandidaturet ble lansert. Chi-Rho (album). "Chi-Rho" er et musikkalbum av Ole Børud. Platen kom ut 14. juni 2002. Islands Brygge Syd. Islands Brygge Syd (også omtalt som Artillerivej Syd) er en betegnelse for den delen av Islands Brygge som ligger sør for Drechselsgade. Mot sør grenser området mot Nokken. Området består for det meste av nedlagt industri, men det er planlagt en omfattende utvikling av området, med boligbygging, næring og en kunstig bukt med sandstrand. Fremtidige planer. Området er tenkt å etterhvert bli en selvstendig bydel med levende forretningsliv. Masterplanen er tegnet av danske Plot og nederlandske West 8. Vinnerprosjektet ble valgt ut i en arkitektkonkurranse, og vant fordi det best inkluderte den blå havnen og den grønne allmenningen. Alle skal få vite det. " Alle skal få vite det" er et musikkalbum av Ole Børud. Platen kom ut i 1988. Nokken. Nokken er et boligområde beliggende på den nordvestlige delen av Amager. Området ligger sør for Islands Brygge, vest for Amager Fælled og nord for Vejlands allé. Boligene i området er primært kolonihagelignende bygninger, og det er f.eks ikke innlagt avløp i området. Eiendommene er inndelt i ca 100 individuelle leieavtaler, og eies av København kommune. Beborne jobber med å få området integrert i Islands Brygge. Hérouville-Saint-Clair. Hérouville-Saint-Clair er en kommune i departementet Calvados i regionen Basse-Normandie nord-vest i Frankrike. Kommunen er en forstad til Caen, og ligger nordøst for byen. Innbyggerne i kommunen kalles for "Hérouvillais". Historie. Kommunen ble kalt "Hérouville" fram til 1957. Fram til begynnelsen av 60-årene var det en mindre landsby med innbyggere, men i løpet av 15 år steg folketallet raskt til rundt, noe som gjorde kommunen til den mest folkerike forstaden til Caen. Folketallet har vært ganske stabilt siden 1975. Eksterne lenker. Hérouville-Saint-Clair Søgnesletta. Søgnesletta er en veistrekning i Søgne i Vest-Agder, en del av E39 på Klepland. Søgnesletta er «siste slette etter svingen når man kan se Tangvall». På stedet er det 80-sone, et felt i hver retning og ingen midtdeler. Kjøring. Et hestepar krysser et vannhinder I kjøring er tradisjonene rundt kjøring med hest og vogn fra gamle dager bevart, samtidig som grenen også byr på fart og spenning. I kjøring konkurreres det i tre disipliner, med en, to eller fire hester foran vognen. I dressurøvelsen skal ekvipasjen vise et dressurprogram på en oppmerket bane (40x80m). Her bedømmes forskjellige øvelser, i tillegg til hestens og kuskens ferdigheter. Den ekvipasjen som oppnår høyeste poengsum er vinner av klassen. Maratonøvelsen er en kondisjonstest hvor hestene kjører etapper i forskjellige gangarter. Siste del av maraton går gjennom krevende hindre som vanngraver, bratte bakker og skarpe svinger. Det kan være inntil åtte hindre. Man får straffepoeng for å kjøre gjennom hindringene i feil rekkefølge eller feil vei. Kusken må også kunne kjøre fortest mulig. Den ekvipasjen med lavest feilpoeng er vinner av klassen. Presisjonskjøring er konkurransens siste moment der det kjøres på bane med hindre og porter, som er markert med plastkjegler med tennisballer på toppen. Disse portene skal man kjøre i mellom. Ballen som ligger på toppen av kjeglen skal ikke ramle ned når man passerer. Dette vil medføre feilpoeng. Presisjonskjøring bedømmes etter antall feilpoeng, der anvendt tid også er en av vanskelighetsgradene. Ponnier og hester konkurrerer hver for seg i kjøreklassene, og det kan arrangeres egne klasser for kaldblodshester eller fjordhester. Klassene deles inn i miniklasser, lett klasse, middelsklasse, vanskelig klasse og Grand Prix. De norske kaldblodsrasene er gode kjørehester, og kjøring er en gren som egner seg for alle aldre. En ufravikelig regel er at det alltid skal være to personer i vognen, og den ene må være en voksen person. Det var Foreningen til Kjørehestenes Fremme som først gikk i gang med konkurranser i kjøring i Norge. Nå er kjøring en egen gren under Norges Rytterforbund. Ragna Rytter. Ragna Rytter (født 26. juli 1885, død 7. januar 1972) var en norsk poet og kulturpersonlighet. Hun var blant annet engasjert i målsak og avholdssak; hun var blant annet redaktør for IOGTs blad "Solveg" fra 1932 til 54, samt innen håndarbeid. Hun tok initiativ til, og var formann i, Trøndelag handarbeidslærerinnelag, og var blant dem som lagde trønderbunaden. Rytter skrev flere diktsamlinger der hun skrev dikt på dansk og landsmål. Hun skrev også historiske bøker som slektsboken "Ryrrer-ætta frå 1600-1950" (1956) og biografien "Elisabeth Edland" i 1957. I "Norsk Salmebok" er hun representert med en salme. Lisa Børud (album). "Lisa Børud" er debutalbumet til Lisa Børud, utgitt i 2001. Ridning for funksjonshemmede. Ridning som konkurranse og sport generelt, kan drives av alle typer funksjonshemmede. Det finnes rideprogrammer på de fleste nivåer, enten du kan ri alene eller trenger leier. Landslaget i ridning for funksjonshemmede har deltatt i flere Nordiske mesterskap, EM, VM og Paralympics, og har siden 1995 høstet en rekke medaljer ved disse arrangementene. Konkurransetilbudet for funksjonshemmede utøvere inkluderer både dressurridning og kjøring. For å kunne delta i en konkurranse må rytteren ha en målbar fysisk eller visuell hemning, som tilfredsstiller det minimumskravet som er fastsatt i FEI's Para Equestrian (P.E.) manual. Alle ryttere må ha sin funksjonelle profil fastsatt av en Para Equestrian klassifisør før de kan delta i en konkurranse. Graden de skal ri i bestemmes ut i fra denne funksjonelle profilen. Det er fem grader, hvor Grad 1 (a og b), er de med mest funksjonshemming, og Grad 4 de med minst. Mange rideskoler og ridesentere i landet har tilbud for funksjonshemmede. Noen har tilbud om ridning for funksjonshemmede, noen om terapiridning, og noen har begge deler. Etter den idrettspolitiske reform av 1996, skal alle funksjonshemmede som ønsker det, ivaretas av det enkelte særforbund på lik linje med andre. Norges Rytterforbund har ansvar for å legge forholdene best mulig til rette for at funksjonshemmede ryttere med ulike behov og på forskjellige nivåer, skal kunne tilbys ridetilbud gjennom rideklubben. Flere rideklubber har egne handikaputvalg som ivaretar de funksjonshemmedes interesser. Hjertevenn (album). "Hjertevenn" er det andre albumet fra Lisa Børud, utgitt i 2003. Gent–Wevelgem 2011. a> tilbrakte store deler av dagen i utbrudd Gent–Wevelgem 2011 foregikk 27. mars 2011. Det var den 73. utgaven av Gent–Wevelgem. Som i 2004 endte rittet med seier til Tom Boonen. I tillegg til de 18 "ProTeams" var Cofidis, Europcar, FDJ, Landbouwkrediet, Skil-Shimano, Topsport Vlaanderen-Mercator og Verandas Willems-Accent invitert. Så takknemlig (album). "Så takknemlig" er det fjerde albumet fra Lisa Børud, utgitt i 2004. I dag (Lisa Børud-album). "I dag" er Lisa Børuds femte album, utgitt i 2006. Favoritter (album). "Favoritter" er et samlealbum fra Lisa Børud, utgitt i 2007. Bli med (album). "Bli med" er Lisa Børuds syvende album, utgitt i 2008. Mitt valg (album). "Mitt valg" er Lisa Børuds åttende album, utgitt i 2010. Notre-Damekatedralen i Tournai. Notre-Damekatedralen i Tournai ble bygget mellom 1146 og 1325. En liten kirke ble bygget på samme sted på 300-tallet. Den gamle kirken har flere ganger blitt erstattet av nye og større gudshus. Katedralen er især kjennetegnet av et meget stort romansk midtskip. Koret som ble gjenoppbygget på 1200-tallet er gjennomført i gotisk stil. Katedralen er oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Tournai er den eneste byen i Belgia som har vært okkupert av engelskmennene, mellom 1513 og 1518, under kong Henrik VIIIs tid. I 1513 erobret Henrik VIII Tournai etter tre dagers beleiring og utnevnte sin venn Thomas Wolsey til biskop i Tournai. Byen forble engelsk i fem år. 2. divisjon fotball for herrer 1972. 2. divisjon fotball for herrer 1972 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 20 lag var fordelt på 2 avdelinger med 10 lag i hver. I tillegg spilte 8 lag fra Nordland, Hålogaland og Troms i Distrikt IX-X og 7 lag fra Finnmark i Distrikt XI. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 1. divisjon 1973. Nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot vinneren av distrikt IX-X om opprykk, mens vinneren av distrikt XI ikke fikk mulighet til opprykk. Det siste laget i avdeling A og B rykket direkte ned til 3. divisjon, mens de to lagene som endte nest sist spilte kvalifisering om å unngå nedrykk. Tre lag rykket direkte ned fra distrikt IX-X og ett fra distrikt XI. Direkte opprykk: (avdeling A) og (avdeling B) Opprykk via kvalifisering: (avdeling B) rykket opp etter kvalifiseringskamper mot (avdeling A) og (distrikt IX-X). Direkte nedrykk: (avdeling A), (avdeling B), og (distrikt IX-X) og (distrikt XI). Nedrykk via kvalifisering: (avdeling B) rykket ned etter kvalifiseringskamper mot (avdeling A). Martin Rutilius. Martin Rutilius (født 1550, død 18. januar 1618) var en tysk prest og salmedikter. Martin Rutilius kom fra Düben i Meißnerischen og var sønn av den lokale presten. Etter å ha gått på skole i Torgau gikk han på universitet i Wittenberg og Jena. I 1575 fikk han en prestestilling i Teutleben og i 1586 ble han diakon, senere erkediakon i Weimar. Rutilius' salme «Ach Gott und Herr, wie groß und schwer sind meine vielen Sünden» har blitt hans mest kjente verk. Den finnes i "Norsk Salmebok" under tittelen «Å Gud, du ser kor tung ho er den skuld som eg må bera». Jens Nicolai Ludvig Schjørring. Jens Nicolai Ludvig Schjørring (født 16. september 1825 i Vandborg, død de 14. mars 1900) var en dansk prest og salmedikter. Han var prest i Ørslev i Skælskør, og er kjent for salmen «Kjærlighed fra Gud» (norsk: «Kjærlighet fra Gud»), en salme man finner i den salmebøker som den danske "Psalmebog 1912", den svenske "Frälsningsarméns sångbok" og "Norsk Salmebok" HK/Danmark. HK/Danmark, tidligere Handels- og Kontorfunktionærernes Forbund, er med sine 330 000 medlemmer (2008) Danmarks nest største fagforbund, kun overgått av 3F. Kim Simonsen er forbundets formann. HK, som hører til under LO, ble grunnlagt i 1900. Forbundet organiserer funksjonærer i butikker og på kontorer i private virksomheter, samt i centraladministrajonen, regionene og i kommunene. Laboranter, legesekretærer, sykehusassistenter, handelsreisende, IT-ansatte, advokatsekretærer, merkonomer og bachelorer innenfor handelsfag favner også under HK. HK er inndelt i sju geografiske avdelinger: HK Nordjylland, HK Midtvest, HK Østjylland, HK Sydjylland, HK Midt, HK Sjælland, og HK Hovedstaden. Ben Griffin. Benjamin Griffin (født 1977 i London) er en tidligere kommandosoldat som har gjort seg bemerket ved å nekte å utføre flere oppdrag i Irak og å gå offentlig ut mot krigføringen i landet i 2006. Griffin var vervet soldat i de britiske spesialstyrkene Special Air Service. Avdelingen han tilhørte, hadde jobbet tre måneder i Irak da han nektet ytterligere tjeneste i landet, i protest mot det han mente var ulovlig krigføring. Hans avdeling hadde da tjenestegjort sammen med den amerikanske Delta-styrken, som i følge Griffin særlig sto for ulovligheter. Ordrenekten førte ikke til at han ble stilt for krigsrett. Den offentlige protesten mot krigen førte til at han ble sitert i britiske og utenlandske medier, herunder norske. I 2008 ble han beordret ved dom i det britiske rettssystemet til ikke å publisere, eller tale i offentlighet om, informasjon han hadde tilegnet seg i tjenestetiden hos Special Air Service. Han har vært intervjuet av nyhetskanalen BBC i forbindelse med en antatt økning i desertering og ureglementert fravær blant britiske soldater. I følge avisen "The Scotsman" er Griffin den første Special Air Service-soldaten som har nektet å delta i strid og som deretter er blitt avskjediget fra sin stilling i Storbritannias hær, på grunn av moralsk overbevisning. I sluttattesten fra hæren ble han beskrevet som et «balansert, ærlig, lojal og målrettet individ som har karakterstyrken til å ha sine meningers mot». Fagligt Fælles Forbund. Messetelt fra Fagligt Fælles Forbund. Fagligt Fælles Forbund (3F) er et dansk fagforbund som ble etablert 1. januar 2005 ved en sammenslåing av Specialarbejderforbundet i Danmark (SiD) og Kvindeligt Arbejderforbund (KAD). 1. juli 2006 ble Restaurationsbranchens Forbund (RBF) en del av 3F. Den 15. desember 2009 annonserte 3F og fagforbundet Træ-Industri-Byg (TIB) at de arbeidet fram mot en fusjon i 2010, en fusjon som ble realisert 1. januar 2011. Forbundet har 370 000 medlemmer (desember 2010), og er dermed Danmarks største. Det utgir Fagbladet 3F, som kommer med 16 utgivelser i året. 3Fs oppbygning. 3F har 78 lokale avdelinger fordelt over landet. De forhandler overenskomster, fører faglige saker og gir råd og veiledning til medlemmene. Medlemmene kan bl.a. få bistand i konfliktsituasjoner, og får utbetalt dagpenger fra 3Fs a-kasse ved ledighet. Anakreon. Statue av en sittende Anakreon, ved Jean-Baptiste Guillaume, 1849-1851. Anakreon (gresk: Ἀνακρέων) (582 – 485 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet, kjent for sine drikkesanger og hymner. Senere grekere inkluderte ham i den kanonske liste av ni lyriske poeter. Hans poesi i det frivole hoffet til Polykrates er preget av erotiske og dionysiske viser, om kjærlighet og vin. Liv. Anakreon ble født på Teos, en jonisk gresk by i på kysten av Lilleasia. Navnet og identiteten til hans far er emne for diskusjon hvor ulike autoriteter nevner fire ulike muligheter: Skythianos, Eumelos, Parthenios, eller Aristokritos. Det er sannsynlig at Anakreon flyktet i landflyktighet med flertallet av hans medborgere som seilte til Thrakia da deres hjemland ble angrepet. Der grunnla de en koloni ved Abdera framfor å bli igjen og overgi deres by til Harpagos, en av generalene til Kyros den store, konge av Persia. Kyros drev på denne tiden (545 f.Kr.) med å beleire og erobre de greske byene i Lilleasia. Anakreon synes å ha deltatt i kampene hvor han i henhold til hans egen innrømmelse, ikke utmerket seg selv. Fra Thrakia reiste han til hoffet til Polykrates, en tyrann i Samos. Han skal etter sigende ha fungert som en lærer for Polykrates, og at han hadde tyrannens tillit, i henhold til Herodot (iii.121) som bemerker at poeten satt i den kongelige kammer da publikum fikk høre den persiske budbringeren. Til gjengjeld for sin gunst og beskyttelse skrev Anakreon mange smigrende oder til Polykrates. Som sin senere kollega innen lyrikken, romeren Horatius, som var blant hans største beundrere og på mange vis en beslektet sjel, synes Anakreon å ha vært godt tilpasset hofflivet. Ved Polykrates' død sendte Hipparchos, tyrannen i Athen og som hadde arvet sin fars litterære smak, en egen budbringer for å få den populære poeten til Athen på en galei med femti roere. I Athen ble Anakreon kjent med poeten Simonides fra Keos og andre medlemmer av dyktige kunstnere som var samlet rundt Hipparchos. Da denne gruppen av kunstnere ble brutt opp ved mordet på Hipparchos synes det som om Anakreon vendte tilbake til sin opprinnelige hjemby på Teos hvor han, i henhold til en metrisk gravskrift tilskrevet hans venn Simonides, døde og ble gravlagt. Før han dro til Teos, i henhold til andre kilder, fulgte han Simonides til hoffet til Ekekrates, et dynasti i Thessalia av ætten til Aleuadae. Forfatteren Lukian nevner Anakreon blant de eminente menn som levde til de ble meget gamle, det vil si ha fylt 84 år. Om en anekdote gitt av Plinius den eldre er sann, ble han kvalt av en stein fra vindrue, men denne historien har en stemning av en mytisk tilpasning av poetens vaner, noe som gjør den noe tvilsom. Anakreon var meget populær i Athen i lang tid og hvor hans statue ble sett på det Akropolis i Athen som lå rett i nærheten av det kjente Akropolis. Ved siden av hans statue sto statuen til hans venn Xanthippos, far til statsmannen Perikles. På flere mynter i Teos er Anakreon avbildet hvor han holder en lyre i hendene, tidvis sittende, andre ganger stående. En marmorstatue som man mener framstiller Anakreon ble funnet i 1835 i distriktet Sabinos i Italia, men er i dag utstilt i Galleria Borghese i Roma. Poetisk stil og form. Marmorstatue av stående Anakreon, spillende på lyre (armene har gått tapt). Anakreon skrev all sin poesi i den antikke joniske dialekten. Som all tidlig lyrisk poesi var den komponert for å bli sunget eller resitert til akkompagnement av musikk, vanligvis lyren. Anakreons vers var hovedsakelig i monodi, som betyr at de ble framført av en enkeltstemme framfor et kor. I overensstemmelse med gresk poetisk tradisjon støttet hans poesi seg på metrikk i sin konstruksjon. Metrisk poesi er en særskilt taktfast form som avleder sin struktur fra mønstre av fonetiske egenskaper innenfor og mellom versenes linjer. De fonetiske mønstrene i Anakreons poesi, som all gresk poesi på hans tid, er funnet i strukturerte alternering av lange og korte vokallyder. Den joniske dialekten hadde også et tonal aspekt i seg som lånte en naturlig melodisk kvalitet til resitasjonen. Anakreons versemål inkluderte anakreontikk som er de av hans oder på syv stavelser i linjen som handlet om kjærlighet og vin. Hans senere greske etterlignere som tok opp de samme emnene benyttet da anakreontiske versemål. I moderne tid er anakreontiske dikt korte lyriske stykker som holder seg til emnet, men ikke til versemålet. Det greske språk er særskilt velegnet for denne metriske stilen av poesien, men lyden av versene lar seg ikke lett oversette til engelsk eller norsk. Som en konsekvens av dette har oversettere tendert til å utelate rim, trykk, strofiske mønstre og andre lyriske innretninger med utelukkende hva som er diktets emne. En del oversettere har forsøkt en mer begrenset oversettelse som selv om den mangler originalens lyd, kan likevel oppfattes som mer sannferdig til dens lyriske smak. Tema og emner. Anakreons poesi berørte allmenne emner om kjærlighet, lidenskap, kjærlighetsfortapelse, skuffelse, drikkelag, festing, festivaler, og observasjoner av dagliglivets mennesker og liv. Det er emnene til Anakreons poesi som har gjort dem kjente og til glede for generasjoner av lesere og tilhørere. Hans utstrakte popularitet inspirerte talløse etterlignere som bidro til å holde hans navn levende. Anakreon hadde et omdømme som en komponist av hymner foruten hans bakkanale og erotiske elskovslyrikk som er vanligvis assosiert med hans navn. To korte hymner til den jomfruelige Artemis og den livsglade Dionysos består av henholdsvis åtte og elleve linjer, og står fremst blant de etterlatte dikt hvor opphavet ikke bestrides. Men hymner, særlig når de er adressert til guddommer som Afrodite, Eros og Dionysos er ikke så ulik den poesi som karakteriseres som «anakreonetisk» poesi ved at kontrasten i stil er så stor som ordene kan synes å antyde. Tonen i Anakreons lyriske åpenhjertighet har antagelig ført til en urettmessig vurdering både i antikken og i moderne tid av poetens personlige karakter. Den triple dyrkelsen av musene, vin og elskov som er tilskrevet ham som hans religion i et gammelt gresk epigram, kan ha vært like så profesjonelt i de to siste tilfellene som i det første, og hans private karakter i dette var antagelig verken særlig bedre eller verre enn de av hans samtidige. Anakreon bemerker skarpsindig at han synes i det minste å ha vært edruelig når han skrev; og han benekter sterkt, som Horatius gjør, av den brutale karakteristikken at berusning er kun passende for barbarere og skytere (Fr. 64). Anakreon i følge av sine kvinnelige «muser», maleri av Norbert Schrödl, 1890 Av de fem bøkene med lyriske stykker av Anakreon som "Suda" og Athenaios nevner som eksisterende i deres tid finnes det i dag kun fragmenter, samlet fra sitater hos senere forfattere. En samling av dikt av tallrike, anonyme imitatorer og etterlignere ble lenge antatt å ha vært verker gjort av Anakreon selv. Kjent som "Anacreontea" ble det bevart i et manuskript fra 900-tallet e.Kr. som også omfattet "Den palatinske antologien". Diktene ble utgitt i 1554 med en oversettelse til latin av Henry Estienne, kjent som Stephanus, men lite er kjent om manuskriptets opprinnelse. Salmasius rapporterte å ha sett "Anacreontea" i et bibliotek i Heidelberg i 1607. I 1623 ble det gitt til pave Gregor XV etter at Heidelberg ble herjet og plyndret. Det ble stjålet fra Vatikanstaten av Napoléon Bonaparte i 1797. Det var da innbundet i to adskilte bind. Det ene av disse bindene ble gitt tilbake til Heidleberg mens det andre forble oppbevart i Bibliothèque nationale i Paris. På 1600-tallet oversatte Thomas Stanley "Anacreontea" til engelske vers. Noen få dikt ble også oversatt av Robert Herrick og Abraham Cowley, begge på 1600-tallet. I Sverige kom det en oversettelse så tidlig som 1794 i form av "Anacreons sånger". Diktene i seg selv synes å ha bli diktet over en lang tidsepoke, fra tiden til Aleksander den store og fram til 400-tallet e.Kr. da kristendommen fikk sitt gjennombrudd i Romerriket. De reflekterte den lette og hjertelige elegansen til mye av Anakreons ekte verk, skjønt disse var ikke skrevet i den samme joniske dialekten som han benyttet. De viser også litterære referanser og stiler som har mer til felles med den tid da de faktisk ble skrevet. Trimetylaminuri. Trimethylaminuria (TMAU) er en stoffskiftesykdom. Personer med denne sykdommen har problemer med til tider dårlig kroppslukt grunnet manglende eller svekket enzym som skal bryte ned Trimethylamin fra maten. Dette resulterer i en økt utskillelse av stoffet via ånde, hud, svette og urin. Noen mennesker med trimethylaminuria har en sterk lukt hele tiden, men de fleste har en moderat lukt som varierer i intensitet over tid. Lukten kan kun være tilstede i perioder eller forbigående. Lukten kan minne om råtten fisk, svette, søppel, dårlig ånde, eller avføringslukt. Tilstanden er arvelig, men meget sjelden. Så lite som 700 registrerte tilfeller på verdensbasis. Begge foreldre til personen med sykdommen er da "bærere" av dette genet som gjør at barnet får dobbelt opp og får defekt i stoffskifte. Foreldre har som regel ikke noen symptomer selv. Ved mistanke om sykdommen skal lege kontaktes for å hindre depresjon og isolasjon. Det er også mulig å bedre tilstanden ved å unngå matvarer som dannes til Trimethylamin, antibiotikabehandling for å fjerne noen av bakteriene i tarmen. Det er ikke funnet en kur for sykdommen. Rutelinae. Praktskarabider (Rutelinae'") er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Denne underfamilien omfatter noen svært spektakulære, metallglinsende arter. Gruppen er i Norge bare representert av to arter, den vanligste er hageoldenborre ("Phyllopertha horticola"). Utseende. Middelsstore til store (8-35 millimeter), mer eller mindre sylindriske, kraftige biller. Disse artene er vanligvis lite hårete. Hodet og thorax er vanligvis metallglinsende, dekkvingene ofte rødbrune. Hodet er rundet sett ovenfra, litt flatt sett fra siden, med korte, vifteformede antenner. Beina er forholdsvis spinkle til skarabider å være. Larvene er hvite, pølseaktig C-formede ved lange bein i framenden (scarabaeiforme larver). Levevis. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen. Systematisk inndeling. Denne underfamilien blir av og til ført til familien Rutelidae sammen med Hopliinae. Radisson Blu Hotel Scandinavia (København). Radisson Blu Scandinavia Hotel er et hotell i København. Hotellet ligger på Islands Brygge på Ny Tøjhusgrunden like utenfor Københavns voller først på Amager. Det er med sine 86 meter og 26 etasjer Danmarks høyeste hotell, og med sine 542 rom Danmarks nest største, etter CABINN Metro i Ørestad. Det er en del av den internasjonale kjeden Radisson Hotels. Hotellet ble byg i 1973 ved arkitektene Ejner Graae og Bent Severin, og har en restaurant i 25. etasje med utsikt over København. I komplekset finner man også Casino Copenhagen. Fasiliteter. Hotellet har fire restauranter, hvorav tre drives med eksterne eiere og en av hotellet selv. De tre eksterne er Blue Elephant (thailandsk), Kyoto (japansk) og The Dining Room, som ligger i 25 etasje. Hotellets egne restaurant er Mama's og Papa's. På hotellet er det treningsstudio drevet av Fitness dk, innendørs svømmebasseng, sauna og squashbaner. Hopliinae. Hopliinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Gruppen finnes ikke i Norge, men det er fire arter av slekten "Hoplia" andre steder i Nord-Europa. Utseende. Middelsstore (de nordeuropeiske artene 8-11 millimeter) biller, korte og kraftige, tilsynelatende hårløse biller. Kroppen er gjerne kledt med lyse skjell som gir dem et støvete utseende, noen ganger med en matt metallglans. Pronotum har jevnt rundede sider. Dekkvingene er litt avflatet oppå og dekker hele bakkroppen bortsett fra det siste leddet. Beina er forholdsvis lange. Levevis. Larvene lever i jorda av røtter, utviklingen kan gjerne ta 2-3 år. De voksne billene besøker gjerne blomster, men aktivitetsperioden er kort. Systematisk inndeling. Denne underfamilien blir av og til ført til familien Rutelidae sammen med Rutelinae, andre ganger til Melolonthinae. Schutzpolizei. "Schutzpolizist" foran rådhuset i Hamburg Schutzpolizei, forkortet Schupo, er en avdeling av Landespolizei, som er det statlige politiet i tyske delstater. "Schutzpolizei" betyr bokstavelig «beskyttelsespoliti», men er best oversatt med benevnelsen uniformert politi. I tillegg har man etterforskere, som er uten uniform. Disse to delene av tysk politi har ulike utdanninger. Det er også forskjeller på utanningene fra delstat til delstat. Carl Buch. Carl Emil Buch (født 28. februar 1892 i Laksevåg, død 31. desember 1968 i Oslo) var en norsk arkitekt. Buch samarbeidet i mange år med Lorentz Harboe Ree. Sammen tegnet de blant annet Kinopaleet og Vigelandsmuseet. Antifon. Antifon (gresk ἀντίφωνον, ἀντί «motsatt» + φωνή «stemme», "antifonos", «motlydende») er i kristen musikk og ritualer en vekselsang ved et (eller to) kor eller forsamling, vanligvis i gregoriansk sang, til en salme eller andre tekster i religiøs tjeneste eller musikalsk verk. I nordisk liturgi betegner antifonal sang en vekselsang mellom prest og forsamling. Grunnet denne bakgrunnen har det generelle begrepet "antifoni" oppstått som benyttes for å betegne enhver form kall og svar i sangstil som eksempelvis i indisk kirtan eller sjømannssanger av typen sjanti. Særskilt er en enhver form for musikk som blir framført av to delvis uavhengige kor i interaksjon, ofte syngende skiftende musikalske fraser karakterisert som «antifonale». Antifonale salmesang er synging eller musikalsk spilling av salmer av alternerende grupper av opptredende. Opprinnelse. Speilstrukturen i hebraiske salmer var antagelig en gjengivelse av den antifonale metode som ble benyttet i de religiøse ritualene hos oldtidens israelitter. I henhold til historikeren Sokrates Scholastikos fra Konstantinopel ble det introdusert i kristen religionsdyrkelse av Ignatius av Antiokia (død 107 e.Kr.) som i en drømmevisjon hadde sett engler synge i alternerende kor, men muligens hadde han også sett det i praksis i jødiske sammenhenger. Antifoner kan ha forblitt en integrert del av gudsdyrkelsen i den gresk-ortodokse kirke og i orientalske katolske kirker. Det var ikke praksis i den vestlige katolske kirke før mer enn to århundrer senere. Ambrosius, biskop av Milano, og pave Gregor I den store, grunnleggere av den katolske enstonig kirkesang, er kreditert for «antifonarier», samlinger med musikk som var egnet for antifoni og som fortsatt er i bruk i den katolske kirke den dag i dag. Peter av Dusburg. Peter av Dusburg (latin: "Petrus de Dusburg", tysk: "Peter von Dusburg", død omkring 1326) var en prestebror og en historiker innenfor den tyske orden. Han er kjent som forfatteren av "Chronicon terrae Prussiae", som beskriver den tyske orden og gammelprøysserne i Preussen på 1200-tallet og 1300-tallet. Peters fødested og fødselsdato er ukjent. Det ble opprinnelig antatt at han kom fra Duisburg i Tyskland. Noen historikere mener imidlertid at han istedet kan ha kommet fra Doesburg, som idag befinner seg i Nederland. Chronicon terrae Prussiae. Omslaget til en utgave av "Chronicon terrae Prussiae" fra 1679 Chronicon terrae Prussiae (latin for "krøniken om landet Preussen) er en krønike om den tyske orden, skrevet av Peter av Dusburg, som ble avsluttet i 1326. Manuskriptet utgjør den første større krønike om den tyske orden i Preussen og Storhertugdømmet Litauen, og ble fullført omkring 100 år etter det prøyssiske korstog i Baltikum. Teksten er en viktig kilde om den tyske ordens kamper med gammelprøysserne og litauerne. Jonas Werner. Jonas Werner (født 27. februar 1992) er en tysk tidligere fotballspiller. Han var kantspiller/spiss og spilte for og. Werner la opp som 19-åring i 2011 grunnet manglende motivasjon. Wennbergsiloen. Wennbergsiloen er en tidligere silo som er bygd om til leiligheter på Islands Brygge. Bygningen ble opprinnelig satt opp på 1960-tallet for oppbevaring av råvarer til bruk i Sojakakefabrikken. Siloen ble i 2004 bygd om til 142 leiligheter. Oppholdsrommene er innrettet i de gamle silokjernene, mens kjøkkener, bad og skapsrom er plassert i nisjer mellom siloene. På 13. etasje finnes en fellesterrasse, og i 1. etasjen en foajé. En planlagt restaurant også på 1. etasje er blitt innredet til sykeloppbevaring. Gratis (album). "Gratis" er debutalbumet til Sofie Børud, utgitt i 2007. A-huset. A-huset, Islands Brygge (februar 2008). A-huset er en bygning Islands Brygge 79/Drechselsgade i Havnestaden på Islands Brygge. Bygningen ble oppført i 1960 ved arkitekt Thorvald Dreyer som et «industrihotell», hvor mindre virksomheter kunne leie seg inn. Det ble imidlertid aldri noe suksess, og den ble leid ut til bla Danmarks Radio, eller sto tom. A-huset fungerte inntil 2004 som kontorlokaler, og etter det av kunstnere og kreative krefter. Fra 2007 til 2010 ble bygningen, ved Hollgaard Arkitekter, innredet med 195 leiligheter og butikker. Bygningen har navnet fordi den sett fra oversiden er formet som en A. Elin Børud. Elin Børud (født 21. mai 1973) Hun er gift med Thomas Børud sammen har de døtrene Lisa og Sofie. Johann Christoph Schwedler. Johann Christoph Schwedler (født 21. desember 1672, død 12. januar 1730) var en tysk prest og salmedikter. Han var en dyktig predikant, og grunnla også et barnehjem. Han var venn av Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Han skrev en rekke bøker. En av hans salmer er med i "Norsk Salmebok". Thomas Børud. Thomas Børud (født 1970) er sønn av Arnold og Anne Marie Børud. Lillesøster Linda Børud og Lillebror Ole Børud. Han er gift med Elin Børud, og sammen har de tre døtrene Lisa (født 1996), Sofie (født 1998) og Olivia (født 2010). Thomas sang i det kristne musikkmiljøet med familiegruppene Børudgjengen og senere Arnold B Family. Han eier eget plateselskap Thomas Børud Music AS der både han og Elin jobber. Det er Thomas Børud Music AS som gir ut platene til Lisa og Sofie. Artillerivejens Kaserne. Artillerivejens Kaserne er en tidligere kaserne og våpenarsenal ved Artillerivej på Islands Brygge i København. Den disponeres nå av Statens Serum Institut. Kasernen, som ble oppført 1887–1888, har blitt revet gjennom årene. Kun administrasjonsbygningen ut mot Artillerivej står igjen. Dynastinae. Hornbiller (Dynastinae'") er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Denne underfamilien omfatter noen av de aller største og tyngste billene. I Norge forekommer det bare én art i denne gruppen, neshornbillen ("Oryctes nasicornis"). Utseende. Pronotum kan ha store horn, her "Xylotrupes ulysses" (Dynastini) Store til meget store (opptil 175 millimeter) biller, kroppen mer eller mindre sylindrisk. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er vanligvis markert større enn hunnen, og har et langt horn på hodet, ofte også ett til tre fremoverrettede horn på pronotum. Antennene er korte og vifteformede. Beina er temmelig lange, særlig forbeina kan være forlenget. Levevis. De fleste har larver som lever i død ved eller muld, og utviklingen tar gjerne flere år. Tross sine tunge kropper flyr disse billene godt. De eter gjerne råtnende frukt. Hannene bruker hornene sine til å sloss om hunnene, en hann prøver gjerne å få hornet under motstanderen og vippe ham over på ryggen. Sankt Jacobs kirkegård. Sankt Jacobs kirkegård eller Markekirkegården i Bergen ligger like nord for Stadsporten og Assistentkirkegården, mellom Kong Oscars gate og Domkirkehjemmet. Kirkegården ble opprinnelig benyttet av fattige fra hele Bergen og regnes for å være byens eldste fattigkirkegård. Kirkegården soknet til Bergen domkirke og kirkegården ble nedlagt som gravplass i 1920. Via Dolorosa. I middelalderen ble stedet der kirkegården ligger kalt «Jerusalem». Herfra og opp til Kalfartoppen skal det være 1200 skritt, det samme som lengden på Via Dolorosa (Smertens vei) og avstanden fra Jerusalem til Golgata. Gjentagelsen av Kristi vandring med korset oppover til toppen av Calvarieberget er antatt å ha gitt navn til Kalfaret. «Calvaria» er det latinske navnet på Golgata (hodeskalle). Sankt Michaelis kirke. På område lå det 1500-tallet et kapell viet Sankt Jacob. I 1654 ble det bygget et nytt kapell som fikk navnet Sankt Michaelis kirke, selv om kirken kun fungerte som gravkapell, da det bare ble holdt likprekner her. Kirken folfalt med tiden og på slutten av 1780-årene ble kirken kjøpt av Werner Hosewinckel Christie, som brukte materialene til sin «papirkirke», Hop kirke, ved Wernersholm. Hop kirke var en åttekantet kirke som ble oppført med et eksperimentelt byggemateriale, papirmasse blandet med sinksulfat og kalk. Etter Christies død forfalt kirken og den ble revet da Michael Krohn overtok Hop i 1829. Teateråret 1917. Teateråret 1917 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1917. Moskegrunden. Moskegrunden er populærbetegnelsen for plassen mellom Islands Brygge, Amagerbro og Ørestad Nord i København. Plassen kalles Moskegrunden fordi den kommunale reguleringsplanen har hatt som krav at det skulle føres opp en moské på plassen. Plassen grenser mot Njalsgade og KUA i sør, Amager Fælledvej i øst, Statens Serum Institut i nord og Faste Batteri i vest. De siste årene er det blitt presentert to eiendomsprosjekter for plassen, et fra firmaet Bach Gruppen, og et fra The Tabah Foundation. Bache Gruppens prosjekt kalles "Bryggebjergene" og er tegnet fra arkitektgruppen Bjarke Ingels Group (BIG). Det er dette prosjektet som eier plassen, og eiendomsprosjektet er godkjent av kommunen. Det er imidlertid fortsatt uløste utfordringer i forbindelse med oppføring av moske på plassen. Huldrelått. Huldrelått var en visegruppe fra Sandefjord, bestående av fem unge kvinner. Gruppen var aktiv fra ca 1978 til ca 1982, og fikk Prøysenprisen i 1979. Gruppen besto av Kirsti Pedersen, Lise Joelson, Kristin Holtan, Kristin Johansen og Tone Krohn Henriksen, som var mellom 16 og 19 år da de vant Prøysenprisen. Noen av dem hadde bakgrunn fra Sandefjord jentekor. Blant korets hjelpere kan nevnes daværende kultursjef i Sandefjord Bjørn Simensen, viseaktivisten Lars Hauge og NRK-mannen Otto Nielsen. Det var Nielsen som nominerte gruppen til Prøysenprisen som de vant i 1979. Gruppens repertoar var folkeviser, Alf Prøysen, middelalderballader, egne viser, Olle Adolphson og Alf Hambe; de laget sine egne arrangement. Gruppen utga ingen plater, men turnerte lokalt og regionalt, og medvirket på "Sandefjordsplaten" i 1979. Trichiinae. Trichiinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster. Det er funnet tre arter i Norge. Utseende. Middelsstore til store (de nordeuropeiske artene 9-30 millimeter) biller, korte og kraftige. Kroppen er hårete i alle fall på sidene. Et kjennetegn på gruppen er at dekkvingene til sammen er mye bredere enn pronotum. De dekker vanligvis ikke bakkroppsspissen. Levevis. Larvene lever i morkent treverk eller hule trær, utviklingen tar gjerne flere år. De voksne billene besøker ofte blomster. Systematisk inndeling. a> ("Trichius fasciatus") er vanlig i Norge Denne underfamilien blir av og til ført til familien Cetoniidae sammen med Cetoniinae og Valginae. Tom Bråthen. __NOTOC__ Tom Bråthen (født 13. april 1953) er en norsk country og visesanger fra Rjukan. Hans debutplate fra 1977 ble produsert av George Keller og innholdt stort sett originalt materiale skrevet spesielt for Bråthen av bl.a. Anita Skorgan, Philip Kruse, Kristian Lindeman og George Keller. Det var også gjort plass til noen amerikanske country-slagere med norske tekster. Musikere på plate var Keller, Skorgan, Alf Emil Eik, Ole Paus, Anne Karine Strøm og Ruphus-karene Kjell Larsen, Asle Nilsen og Tor Bendiksen. På sin neste LP, "Jeg drømmer om Nashville", ble Bråthen backet av bandet Phoenix. Platen ble produsert av George Keller og Leif Hemmingsen. og innholdet denne gang var kjente country-låter med norske tekster. Tekstene ble besørget av Philip Kruse, Ottar Johansen, Stein Ove Berg og Bråthen selv. Albumet "Your the Reason" besto av originalmateriale skrevet for Bråthen av amerikanske komponister. Alle tekstene var på engelsk, og platen var innspilt i Rjukan. Bråthen dro til Nashville for og spille inn deler av albumet "Til ettertanke". Der fikk han hjelp av bl.a. Doug Jernigan på steel gitar og Charlie Vaughan på gitar og fele. Resten av platen ble gjort unna i Kristiansand med hjelp av Alf Emil Eik. Innholdet var ti egenkomponerte sanger med tekster av Margot Skeie og Ingvar Hovland. Albumet "From Norway to Nashville" ble i sin helhet innspilt i Nashville, med amerikanske musikere og Gene Kennedy som produsent. Låtene var levert av amerikanske komponister. Var i Nashville igjen i 2003 og spilte inn "Drift Away". Har under arbeid et prosjekt med tonesetting av dikt av André Bjerke og Olav Flatastøyl fra Rauland. I 2006 kom "På gjengrodde stier" og i 2009 kom "Next to Nothin'", og i 2011 "Testify to Love". De to siste plane ble også spilt inn i Nashville. Prosessfilosofi. Prosessfilosofi ser på virkeligheten som dynamisk og prosessorientert. Vestlig metafysikk har siden Aristoteles hatt en tilbøyelighet til å legge vekt på "ting" eller "substanser". I motsetning til dette, er grunnsynet i prosessfilosofien at virkeligheten består av "prosesser" heller enn ting, av forandring heller enn fastlåst stabilitet. Prosessfilosofi gir fortrinn til "aktivitet" og faktorer vi forbinder med dette, så som tid, forandring og fornyelse. Virkeligheten gjennomsyres og domineres av alle slags forandringer (fysiske, organiske og psykologiske). Prosessfilosofien forsøker å belyse virkeligheten som preget av utvikling, og legger vekt på "tilblivelse" (stadig forandring til noe) fremfor "væren" (statisk eksistens). Prosessfilosofi har røtter i antikken, for eksempel hos Heraklit, men er i vesentlig grad definert av moderne filosofer som Alfred North Whitehead og Henri Bergson. Pragmatikere som Charles S. Peirce, William James og John Dewey regnes også som viktige prosesstenkere. Ka forlag. Ka forlag, startet i 2005, er et bokforlag eid og drevet av Kamilla Aslaksen. Forlaget utgir bøker i ulike sjangere, norsk og oversatt litteratur. Ka forlag har gitt ut bøker av forfatterne Valerie Solanas, Franz Kafka, A. Chr. Bang, Conrad N. Schwach, Kamilla Aslaksen, Paul Brand, Arnfinn Bø-Rygg, Stein Rønning m.fl. Ole Ivars (1978-album). "Ole Ivars" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1978. Näktergalen i Wittenberg. Näktergalen i Wittenberg er et teaterstykke av August Strindberg fra 1903. Teaterstykket hører til Strindbergs historiske drama og handler om reformatoren Martin Luther. Robin Schembera. Robin Schember (født 1. oktober 1988 i Halle) er en tysk friidrettsutøver. Han har drevet med friidrett siden han var 10 år gammel, og konkurrerer hovedsakelig på 800 meter. Han studerer til å bli politi. Liste over Luxembourgs statsministere. a> er Luxembourgs nåværende statsminister, noe han har vært siden 1995. Dette er en liste over Luxembourgs statsministere siden 1918. Statsministeren er Luxembourgs regjeringssjef. Tittelen har offisielt vært "statsminister" siden 1989. Mellom 1857 og 1989 var tittelen "regjeringspresident", selv om statsminister hadde vært det uoffisielle navn i en tid før 1989. Partisystemet. Etter en revidering av grunnloven i 1918 ble allmenn stemmerett og stemmeplikt innført, sammen med forholdstallsvalg. Storhertugens makt ble innskrenket, og politiske partier startet, etter skillelinjene fra det gamle parlamentet. Bortsett fra en periode mellom 1921 og 1925 har det alltid vært laget storkoalisjoner i Luxembourg, mellom de to største partiene etter valg. Under den tyske okkupasjonen flyktet regjeringen til London. Referanser. Luxembourgske politikere Valginae. Valginae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster. Det finnes én art i Nord-Europa men den er ikke funnet i Norge. Utseende. Nokså små (den nordeuropeiske arten 6-10 millimeter) skarabider. Det er tydelig forskjell på kjønnene. Pronotum har to lengdekjøler, dekkvingene dekker ikke hele bakkroppen. Levevis. Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen. Systematisk inndeling. Denne underfamilien blir av og til ført til familien Cetoniidae sammen med Cetoniinae og Trichiinae. Tom Bråthen (album). "Tom Bråthen" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 1977. Dette er hans første plate som soloartist. Passacaglia c-moll (Bach). Den første siden av en avskrift av BWV 582 Passacaglia c-Moll (eller "Passacaglia c-Moll og fuge i c-moll", BWV 582) er et orgelverk av Johann Sebastian Bach bestående av to satser: den egentlige passacagliaen og en fuge. Det er sannsynligvis et ganske tidlig verk, men er samtidig et av Bachs viktigste og mest kjente, og komposisjonen fikk en avgjørende innflytelse på utformingen på 1800- og 1900-tallets passacagliaer. Generelt. Det autografe manuskriptet regnes som tapt, og er i likhet med mange av Bach og hans samtidiges verk bare bevart gjennom avskrifter. Sannsynligvis var det opprinnelig notert i orgeltabulatur. Det er usikkert når verket ble til, men kildene kan tyde på en gang mellom 1706 og 1713, muligens fra tiden i Arnstadt kort tid etter at Bach returnerte fra Lübeck der han sannsynligvis lærte lignende verk av Dietrich Buxtehude å kjenne. Ved siden av innflytelsen fra Raisons franske verk finnes det også klare forbindelser mellom verket og den nordtyske orgeltradisjonens ostinatoverk, spesielt Buxtehudes chiaccona i c-moll (BuxWV 159), i e-moll (BuxWV 160) og Passacaglia i d-moll (BuxWV 161) – og hele strukturen og enkelte av variasjonene er tydelig påvirket av Pachelbels chaconner. Med dette verket lyktes det Bach å på en overbevisende måte forene den nordtyske og franske tradisjonen. Passacaglia. En passacaglia går vanligvis i i 3/4-takt, og Bachs verk er ikke noe unntak. Med sine åtte takter er ostinatotemaet uvanlig langt, før Bachs tid finnes bare noen verk av Georg Muffat og Henry Purcell med lengre temaer, og Johann Krieger skrev en orgelpassacaglia med et tema av samme lengde. Begynnelsen med temaet som pedalsolo er nokså uvanlig, selv om også denne ideen var benyttet tidligere, for eksempel av Buxtehude. Verket inneholder tjue variasjoner. Mange har forsøkt å finne en overgripende symmetristruktur uten at man har kommet fram til en entydig overensstemmelse. Særlig Christoph Wolff og Siegfried Vogelsänder har utført viktige analyser. Det blir også framsatt påstander om at det finnes symbolske elementer i strukturen, for eksempel en «korsform». Passacagliaens intensitet økes fram mot et høydepunkt i variasjon 12, deretter tydeliggjør en pedalpause tre rolig variasjoner som et intermezzo, før de fem siste variasjonene. Organisten og musikkviteren Marie-Claire Alain foreslo at de 21 gangene temaet blir spilt gjør at verket kan deles i tre grupper á syv gjennomganger hvor hver av gruppene begynner med et koralsitat som blir behandlet på samme måten som i Orgelbüchlein fra samme tid. Alain viser også til den visuelle likheten mellom passacagliaens 21 variasjoner og fugens 12 temainnsatser. Fuge. Passacagliaen går uten opphold direkte over i den etterfølgende fugen. Her er passacagliaens ostinatotema delt eksakt i to: den første halvdelen brukes som fugetema i samme form som Raisons "trio en passacaille" i fjerdedels noteverdier, mens den andre opptrer som kontrasubjekt i form av pulserende åttendedeler. Rett etter disse introduseres et andre mottema i sekstendedels noteverdier. Alle tre subjektene har hver sin distinkte rytmiske egenart i henholdsvis fjerdedels, åttendedels og sekstendedels noteverdier, og når de opptrer i kombinasjon skjer det ikke mer en én gang i noen av de mulige stemmekombinasjonene. Det ekstremt regulære skjemaet skaper en perfekt permutasjonsfugeeksposisjon, sannsynligvis etter modell av Johann Adam Reincken. I fugens senere forløp modulerer Bach til Ess- og B-dur og tiden mellom temainnsatsene stiger fra mellom en og tre takter til syv og tretten. Høydepunktet nås ved en napolitansk sekstakkord som fører videre til en åtte takters coda. Jeg drømmer om Nashville. "Jeg drømmer om Nashville" er et musikkalbum med Tom Bråthen og Phoenix, utgitt i 1979. Amsterdams forsvarslinje. Verdensarvstedet kjent som Amsterdams forsvarslinje (på nederlandsk: "Stelling van Amsterdam") er en 135 km lang ring av festningsverk rundt Amsterdam, som består av 42 fort som ligger mellom 10 og 15 kilometer fra sentrum samt lavland som enkelt kan oversvømmes i krigstid. Oversvømmingen ble designet for å gi en dybde på omtrent 30 cm, ikke nok for å kunne bruke båter. Alle bygninger innen 1 km fra forsvarslinjen måtte være bygget av tre slik at de kunne brennes og hinderet fjernes. Amsterdams forsvarslinje ble konstruert mellom 1880 og 1920. Oppfinnelsen av flygemaskiner og stridsvogner gjorde fortene foreldet i det øyeblikket de stod ferdige. Mange av fortene er nå under kontroll av byråd og naturavdelingen, og kan besøkes. Monumentenesdat, på den andre lørdag i september, er den ideelle dagen å besøke dem da det gratis å komme inn. Funksjon. Amsterdams forsvarslinje var primært en defensiv «vannlinje» (nederlandsk: "waterlinie"). I tilfelle fiendtlig anfall, ville store trakter med land rundt Amsterdam blitt oversvømmet med vann, som ville hindre fiendens fremrykking. Amsterdam ville fungere som en nasjonal réduit, som den siste skanse til Nederland. Fortene ble bygget på steder hvor veier, jernbane og diker krysset gjennom vannlinjen. På slike steder ville det ikke være noe vann som hindret fienden og derfor var fortene tiltenkt at de skulle beskyte fienden. Konstruksjon. Loven for bygging av Amsterdams forsvarslinje ble vedtatt i 1874. Under forberedelsene før bygging, ble det klart at designet var allerede foreldet på grunn av moderne tekniske fremskritt. Oppfinnelsen av brisantgranater (som ville eksplodere i det de traff målet) nødvendiggjorde en endring fra mur- til betongfort. Men nederlenderne hadde ikke den nødvendige erfaringen ennå i bruk og bygging med betong. Derfor ble omfattende tester utført der betong ble bombardert med det tyngste artilleri tilgjengelig på den tiden. Ytterligere forsinkelser skyldtes at sanden i fundamentene måtte sette seg over flere år før fortene kunne bygges på dem. Ikke før 1897 kunne selve byggingen begynne. Tjeneste. Amsterdam forsvarslinje har aldri deltatt i strid og bruken av fly gjorde den utdatert etter den første verdenskrig. Det var dog vedlikeholdt og var i tjeneste til det ble utrangert i 1963. Diket gjennom Haarlemmermeer, som gjorde det mulig å oversvømme den søndre delen av polderen mens den nordre delen kunne fortsette å produsere mat for Amsterdam, er nå delt av riksvei 4 (A4). Denne motorveien går under Ringvaart ved Roelofarendsveen, noe som gjør oversvømming av Haarlemmermeer Polder og fremtidig bruk av forsvarslinjen ikke lengre mulig. I 1996 ble hele Stelling van Amsterdam utpekt som en av UNESCOs verdensarvsteder. Paul Brand. Paul Brand (født 16. november 1941 i Solothurn i Sveits) er en maler, grafiker og billedhugger. Han er også professor ved NTNU. Brandt kom til Norge i 1964 og er å anse som en norsk kunstner. Han har utdannelse innen visuell kommunikasjon fra hjemlandet, og var ferdig utdannet i 1963. Hans første jobber var i reklamebyråer. Brands gjennombrudd som kunstner kom i 1969 med en aluminiumsskulptur. Han har også undervist ved Statens kunstakademi. Brand har hatt mange separatutstillinger, både i inn- og utland. Ishockey-VM 2011 (divisjon I). Ishockey VM-2011 (divisjon I) er en årlig turnering under Ishockey-VM som blir avholdt av IIHF mellom den 17. og den 23. april 2011. Deltakerne er delt i 2 grupper. Gruppe A blir spilt i Budapest i Ungarn og gruppe B blir spilt i Kiev i Ukraina. Tabell. hadde trukket seg, og IIHF bestemte at laget som ender på 5. plass i gruppen rykker ned til divisjon II. Japan vil få kvalifiseringspoeng tilsvarende som om de ble nummer 6 men laget vil fremdeles være kvalifisert for å spille i divisjon I neste år. Johann Jakob Schütz. Johann Jakob Schütz (født 7. september 1640, død 22. mars 1690) var en tysk advokat, riksråd, forfatter og salmedikter. Han skal ha vært en svært lærd mann, og var aktiv i de tidlige pietistiske vekkelsesbevegelsene. På grunn av dette forlot han den lutherske kirken mot slutten av livet, og skal ha blitt nektet kirkelig begravelse. Han gav ut "Christliches Gedenckbüchlein, zu Beförderung eines anfangenden neuen Lebens" (1675) og "Christliche Lebensregeln" (1677) og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Kniplia Pukkverk. "Kniplia Pukkverk" er et musikkalbum med Jan Sjølie, Ingar Helgesen, Vidar Gunhildrud og Stein Ove Berg under navnet "Kniplia Pukkverk", utgitt i 1975. Johann Heinrich Schröder. Johann Heinrich Schröder (født 4. oktober 1666, død 30. juni 1699) var en tysk prest og salmedikter. Han fikk utdannelsen sin fra universitetet i Leipzig, ble der dypt grepet av August Hermann Francke og ble inspirert av pietismen. Schröders salmer har vært med i mange salmebøker, fra "Luppius-salmeboken" i 1695, via "Geistreiches Gesangbuch" (1697) "Freylinghausen’s Gesangbuch" (1704) og Landstad til "Norsk Salmebok" hvor han har med to salmer. Salmen «Jesu! hilf siegen» ble fordømt som kiliastisk på grunn av de to siste versene, og disse er vanligvis ikke med når salmen blir trykket. Liste over motorveier i Luxembourg. Det er seks motorveier i Luxembourg som danner ryggraden til veinettet i Luxembourg. Fem av dem har utgangspunkt i Luxembourg By, sør i Luxembourg som er landets transportknutepunkt. De seks motorveiene har en total lengde på 147 kilometer. Fartsgrensen for biler er 130 t, men reduseres til 110 km/t i regnvær. Johann Hermann Schrader. Johann Hermann Schrader (født 1684, død 1737) var en tysk prest og salmedikter. Han virket som prost i Tønder i Sør-Jylland, et område som på hans tid brukte tysk som kirkespråk. Scrader gav ut salmesamlingen "Vollständiges Gesangbuch" i 1731, og fikk i oppdrag å utarbeide en offisiell salmebok. Han døde imidlertid før denne ble ferdig. I "Norsk Salmebok" finnes i dag to salmer skrevet av Schrader. Winfried Kretschmann. Winfried Kretschmann (født 17. mai 1948 i Spaichingen) er en politiker fra Baden-Württemberg for partiet De grønne. Kretschmann er fra 12. mai 2011 ministerpresident i delstaten. Han er valgt til Baden-Württembergs landdag fra kretsen Nürtingen, og var toppkandidat for De grønne under landdagsvalgene i 2006 og 2011. Kretschmann var inntil han ble ministerpresident, leder av landdagsfraksjonen som etter valget i 2011 er den nest største i parlamentet i Baden-Württemberg. Han er fra 1. november 2012 president i Forbundsrådet. Valget i 2011 til delstatens landdag resulterte i flertall for De grønne og SPD, og partiene inngikk en grønn-rød koalisjonsavtale. 12. mai valgte landdagen Kretschmann til ministerpresident med 73 stemmer. Kretschmann ble dermed den første ministerpresident i Tyskland fra partiet De grønne. Winfred Kretschmann er praktiserende katolikk og regnes som representant for den verdikonservative fløy av partiet. Utdannelse og yrke. Etter grunnskolen i Zwiefalten-Sonderbuch og gymnaset i Riedlingen og Sigmaringen besto Winfried Kretschmann artium (Abitur) i 1968. Etter verneplikten studerte han ved universitetet i Hohenheim fra 1970 til 1975. Studiet var biologi og kjemi for lærer ved gymnaset. 1977 avla han annen statseksamen. Han underviste i den videregående skolen i biologi, kjemi og etikk i Stuttgart, Esslingen, Mengen, Bad Schussenried og mellom 1988 og 1992 ved Hohenzollern-Gymnasium i Sigmaringen. Han har permisjon så lenge han sitter i landdagen. Privatliv. Kretschmann er gift og har tre barn. Han bor i Laiz, som er en bydel i Sigmaringen. Meleagros fra Gadara. Meleagros (gresk: Μελέαγρος; engelsk "Meleager"; 100-tallet f.Kr.) var en gresk poet og samler av epigrammer. Han skrev en del satirisk poesi, i dag gått tapt, og han skrev en del sensuell poesi hvorav 134 epigrammer har blitt bevart. Han satte sammen tallrike epigrammer fra forskjellige poeter i en antologi kjent som "Laurbærkransen", og selv om denne også har gått tapt, utgjør disse tekstene det opprinnelige grunnlaget for "Den greske antologi" (også kalt for "Den palatiniske antologi"). Liv. Meleagros var sønn av Eucrates, født i byen Gadara (i dag hetende Umm Qais) i nordlige Jordan, som den gang var et delvis hellenistisk samfunn i nordlige Palestina og er identifisert som Ramot i Gilead fra "Det gamle testamente". Han fikk sin utdannelse i Tyr og tilbrakte sitt senere liv på øya Kos i Egeerhavet hvor han til sist døde i høy alder. Skoliaisten i det palatinske manuskriptet av "Den greske antologi" sier at han hadde sin blomstringstid under styret til Selevkos VI Epifanes (95 – 93 f.Kr.) til Selevkid-dynastiet. Den øverste dato da hans antologi ble satt sammen er 60 f.Kr. ettersom den ikke inkluderte Filodemos av Gadara som senere redaktører la til 34 epigrammer fra. En del skribenter har klassifisert Meleagros blant kynikerne, og som hans sambygding Menippos, skrev Meleagros hva som er kjent som "spoudogeloia" (gresk entall σπουδογέλοιος), satirisk essay på prosa hvor filosofi i populær form var satt sammen med humoristiske illustrasjonene. Disse er gått helt tapt. Meleagros' berømmelse er grunnlagt på et hundre og trettifire epigrammer som han skrev selv og som han inkluderte i sin "Antologi". De senere manuskriptene med "Den greske antologi" er den eneste kilden til disse epigrammene. Meleagros' "Laurbærkransen". Meleagros er kjent for sin antologi med poesi som er kjent som "Laurbærkransen". Samlinger med monumentale inskripsjoner eller dikt om særskilte emner hadde tidligere blitt gjort av Polemon av Athen og andre, men Meleagros var den første som kunnskapsrik gjorde dette i omfattende grad. Hans samling besto av epigrammer av førtiseks poeter fra alle tidsaldre av gresk poesi opp tilde den mest antikke lyriske tid. Han kalte verket "Laurbærkransen" (gresk: Στέφανος), med referanse til den vanlige sammenligningen av små vakre dikt med blomster; og i introduksjonen av hans verk, knyttet han navnene til ulike blomster, som ertebusk og urteplante, som emblemer til navnene av flere poeter. Verket var arrangert i alfabetisk orden i henhold til den innledende linjen i hvert epigram. Selve "Laurbærkransen" har ikke overlevd tidens tann, men dens tekst utgjør grunnlaget for "Den greske antologi". Benjamin Schmolck. Benjamin Schmolck (født 21. desember 1672, død 12. februar 1737) var en tysk prest og salmedikter. Han vokste opp i en prestefamilie, og studerte senere teologi i Leipzig. Under studietiden begynte han å skrive lyrikk. Da han var ferdig med studiene, dro han hjem igjen til Brauchitzchdorf hvor han ble ordinert og tok over farens stilling. I 1702 ble han utnevnt til diakon for Friedenkirche i Schweidnitz. Der hadde katolikkene tatt over alle kirkene i byen, og lutheranerne var forvist til å ha samlinger i et hus utenfor bymurene, et hus som fungerte som den eneste lutherske kirken for 36 landsbyer. Schmolck ble der resten av livet i ulike stillinger. Schmolck skrev mange salmer, og de fleste av disse ble publisert på 1700-tallet før hans død. Hans første bok, "Heilige Flammen der himmlisch-gesinnten Seele" kom i 13 opplag og gjorde ham kjent over hele landet. Etter hans død ble bøkene hans samlet i to bind under tittelen "Sämmtliche Trost- und Geistreiche Schrifften". Salmene hans har blitt oversatt til flere språk og finnes i flere salmebøker, blant annet "Norsk Salmebok" hvor tre av hans salmer er med. Ishockey-VM 2011 (divisjon III). Ishockey VM-2011 (divisjon III) er en årlig turnering under Ishockey-VM som blir avholdt av IIHF mellom den 11. og den 17. april 2011. Mesterskapet vil bli avholdt i Cape Town i Syd-Afrika. Tabell. Mongolia har trukket seg fra mesterskapet og deres resultat i alle kamper er satt til 0-5 tap ifølge IIHF. Eliminasjonsreaksjon. En eliminasjonsreaksjon er i kjemien i prinsippet det motsatte av en addisjonsreaksjon Danzig (album). "Danzig" er debutalbumet til Danzig, utgitt i 1988. "Danzig" er bandets mestselgende album, og solgte til gull i USA i 1994. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Glenn Danzig unntatt «The Hunter», som er skrevet av Booker T. & the M.G.'s og Carl Wells. Ernst Eklund. Ernst Olof Eklund (født 6. august 1882 i Östervåla, Västmanlands län (nå Uppsala län), død 3. august 1971 i Bromma, Stockholms län) var en svensk teatersjef, skuespiller og regissør. Eklund utdannet seg til posttjenestemann, men begynte å spille amatørteater da han tjenestegjorde i Gävle. I 1917 kom han til Blancheteatern og ble teatersjef. Under sin karriere var han sjef for seks ulike privatteater, Blancheteatern 1917-1926, Komediteatern 1923-1938, Konserthusteatern 1926-1927, Skansenteatern 1934-1940, Oscarsteatern 1938-1941 og Lisebergsteatern i Göteborg 1947-1956. Han debuterte på film 1914 i Victor Sjöströms Strejken. Han var gift med Alice Eklund fra 1919 og var far til skuespilleren Nils Eklund. Curling-VM 2011 for herrer. Verdensmesterskapet i curling 2011 for herrer var det 53. VM i curling for herrer gjennom tidene. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation, og avviklet i Evraz Place i Regina, Saskatchewan, Canada i perioden 2. – 10. april 2011. Byen Regina var VM-vert for tredje gang – de to første gangene var i 1973 og 1983. De tolv deltagende lagene spilte først et grunnspill, alle-mot-alle, som gir elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter grunnspillet gikk videre til sluttspillet om medaljene, som blir avgjort som et Page playoff. Canada, med skip Jeff Stoughton ble verdensmestere ved å slå Skottland 6-5 i finalen. Sverige tok bronse etter 7-6 over Norge i bronsefinalen. Grunnspill. De 12 lagene spilte en enkeltturnering alle-mot-alle, som gir 11 kamper til hvert lag. De to beste lagene i grunnspillet gikk videre til playoff 1/2, mens nr. 3 og 4 gikk videre til playoff 3/4. Sluttspill. De fire beste lagene fra grunnspillet spilte i sluttspillet om medaljene, som ble avviklet som et Page playoff med bronsekamp. Referanser. 2011 (herrer) Ishockey-VM 2011 (divisjon II). Ishockey VM-2011 (divisjon II) er en turnering under Ishockey-VM som blir avholdt av IIHF mellom den 4. og den 16. april 2011. Deltakerne er delt i 2 grupper. Gruppe A blir spilt i Melbourne i Australia mellom den 4. og den 10. april og gruppe B blir spilt i Zagreb i Kroatia mellom den 10. og den 16. april. Tabell. Nord-Korea har trukket seg fra mesterskapet og deres resultat i alle kamper er satt til 0-5 tap ifølge IIHF. Kamper. Tidspunkt er i lokal tid. (GMT+10) (*) Alle sine kamper er avlyste og kampresultatene er satt til 0-5 tap. Rudolf Falck Ræder. Rudolf Falck Ræder (sittende) flankert av to andre offiserer tidlig på 1900-tallet. Rudolf Falck Ræder (født 10. juni 1881 i Kongsvinger, død 5. august 1951) var en norsk offiser, ingeniør og politiker (FV). Han tok examen artium ved Aars og Voss' skole i Kristiania i 1901, studerte til bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1905–1906 og studerte ved Eidgenössische polytechnische Schule 1906–1907. Han var vernepliktig offiser fra 1902 og premierløytnant fra 1914. Han var assistentingeniør ved Thamshavnbanen i 1905, deltager i byggingen av luftskipshall på Danskeøya for Walter Wellmans polarekspedisjon i 1906, oppsynsmann ved utbyggingen av Nedre Lerfoss Elektrisitetsverk 1908–1909, ingeniørassistent i Vassdragsvesenet fra 1909, avdelingsingeniør i Vassdragsvesenet fra 1914, byggeleder ved utbyggingen av Hasselelvens Elektrisitetsverk 1917–1919, driftsbestyrer ved Hasselelvens Elektrisitetsverk 1920–1921 og overingeniør ved Sør-Trøndelags elektrisitetsforsyning 1921–1931. Han drev deretter privat konsulentforretning 1931–1938 og var rådmann i Trondheim 1939–1941. Under andre verdenskrig, den 2. mars 1943, ble han arrestert og deretter internert på Vollan, Falstad, Grini og Mysen frem til frigjøringen i 1945. Han var styremedlem i Fedrelandslagets avdeling i Trondheim 1925–1930, styremedlem i Trondheim Frisinnede Venstre 1930–1933 og medlem av Trondheim bystyre 1931–1937. I Frisinnede Venstre på landsplan var han medlem av hovedstyret, nestformann 1933–1936 og formann 1936–1937. Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Trondheim og Levanger) 1931–1936 og var hele tiden medlem av Stortingets skog- og vassdragskomité. I 1936 var partiet i fullstendig oppløsning, og Rudolf Falck Ræder ble dets siste stortingsrepresentant. Rudolf Falck Ræder var oldebarn av Abraham Falk Muus og grandnevø av Johan Christopher Ræder og Johan Georg Ræder. Araber (turn). Araber er en akrobatisk bevegelse der man forandrer kroppens fartsretning fra forlengs til baklengs. Dette gjør man ved å kaste seg forover med armene først, men vri skuldre og hender i det man setter hendene i bakken. Deretter skyver man seg videre med armene og lar beina pendle over kroppen til man lander på føttene som nå peker i retningen man kom fra. Hendene blir gjerne satt ned etter hverandre, slik at den første hånda er rotert om lag 90 grader, mens den andre opp til 180 grader fra den opprinnelige fartsretningen. En araber omgjør horisontal hastighet til vertikal. Dette gjør at man kan hoppe høyere og gi fart og kraft til bevegelser som flikkflakk og baklengs salto. Bevegelsen er derfor et alminnelig element innen turn og brukes gjerne til å innlede en serie av slike baklengsbevegelser. Bevegelsen minner om å slå hjul, men skiller seg fra den ved at en araber ikke foregår sidelengs, men roterende fra forlengs til baklengs, samt at man lander med samlede bein. Apollonios Rhodios. Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος "Apollṓnios Rhódios"; latin "Apollonius Rhodius", også kjent som "Apollonios fra Rhodos") blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria. Han er best kjent for sitt episke dikt "Argonautika" som forteller den mytologiske historien om Jason og hans argonauters søken etter det gylne skinn, og som er et av de fremste verker innenfor episk poesi. Til tross for hans tilnavn kom ikke Apollonios fra Rhodos, men var en hellenistisk egypter. Han levde på Rhodos for en del av sitt liv, og der var der han fikk tilnavnet «rhodeseren». Kilder. Det er fire hovedkilder for informasjon om Apollonios' liv: to tekster kalt "Livet til Apollonios" er funnet i skolia (kommentarer) om Apollonios; en oppføring om ham i det bysantinske leksikonet "Suda" fra 900-tallet e.Kr., og en papyrus, "P.Oxy. 1241", fra 100-tallet e.Kr. som gir navn på flere ledere ved Biblioteket i Alexandria. Av disse har papyrusteksten større vekt enn andre da den er skrevet nærmest Apollonios' egen tid. Andre forskjelligartete tekster har gitt ytterligere informasjon. Etablerte hendelser. Av dette kan det sammenfattes at Apollonios ble født i oldtidens Egypt (enten i Alexandria eller Naukratis); han levde en tid på Rhodos, og han holdt posisjonen som bibliotekar fram til minst år 246 f.Kr. Fra dette kan det avledes at han levde fra tidlig til midten av 200-tallet f.Kr. Sensasjonelle fortellinger. I tillegg er det tallrike kilder som forklarer Kallimakhos' dikt "Ibis" — diktet selv har ikke overlevd — som en polemikk mot en fiende identifisert som Apollonios. Disse referansene bygger et bilde av en sensasjonell og skitten litterær strid mellom to kjente skikkelser i antikken. Sannheten om denne historien blir dog fortsatt diskutert i moderne akademisk forskning med synspunkter på begge sider. Begge "Livene til Apollonios" understreker vennskapet mellom de to poetene, den andre av "Livene" sier at de ble gravlagt sammen, og del forskere tviler på kildene som identifiserer "Ibis" som en polemikk mot Apollonios. Det er dog ikke faglig enighet, men litteraturforskere av hellenistisk litteratur synes i dag å mene at striden var blitt opphauset, om den har skjedd i det hele tatt. Det motstående hevder at det faktum at Apollonios beviselig flyttet fra Alexandria og til Rhodos hvor han kanskje døde, "kan" være en indikasjon på bitterheten i striden. En annen sensasjonspreget fortelling om Apollonios er redegjørelsen i "Livene" av hvordan han som en ung mann ga en framføring av sitt epos "Argonautika" i Alexandria. Han ble gjennomgående hånet for det og flyktet til Rhodos i skam. Der ble han godt tatt imot av øyas beboere og gitt borgerskap. Etter dette, i henhold til den andre av "Livene", reiste han triumferende tilbake til Alexandria hvor han øyeblikkelig ble opphøyd til leder av Biblioteket. Det er usannsynlig at mye av dette er faktisk historie; fortellingen er en blanding «lokal-fyr-gjør-det-bra» og «taper-gjør-heltmodig-hjemkomst». Slike eventyrelementer er karakteristiske for antikke biografier. "Argonautika". "Argonautika" skiller seg i del henseende fra tradisjonell eller homerisk gresk epos, skjønt Apollonios har helt bestemt benyttet Homer som forbilde. "Argonautika" er kortere en Homers epos med fire bøker (tekstruller) som har mindre enn 6000 linjer mens eksempelvis "Iliaden" består av mer enn 16 000 tekstlinjer. Apollonios kan ha blitt påvirket av Kallimakhos' korthet, eller av Aristoteles' krav på at «dikt i en smalere skala enn eldre epos, og svar i lengde til en gruppe av tragedier presentert ved et enkelt oppmøte», i henhold til "Poetikken". Apollonios' epos skiller seg også fra mer tradisjonell epos ved at dens svakere, mer menneskelige hovedfigur Jason og i dens mange sidesprang inn i lokale skikker, etiologier, og andre populære emner i hellenistiske poesi. Apollonios velger også en mindre sjokkerende versjoner av en del kjente myter og lar for eksempel Medea bare være vitne til mordet på Absyrtos framfor å aktiv drepe ham. Gudene er relative fjerne og lite aktive gjennom det meste av eposet, og følger således den hellenistiske trenden til å rasjonalisere og allegorisere religion. Heteroseksuell kjærlighet er framhevet mer enn homoseksuell kjærlighet slik som den til Herakles og Hylas, en annen tendens i hellenistisk litteratur. Mange litteraturforskere har vurdert kjærligheten mellom Medea og Jason i den tredje boken som den best skrevne og mest minneverdige av episodene i "Argonautika". Meningene om "Argonautika" har endret seg i tidens løp. En del kritikere i antikken betraktet den som middelmådig. Nyere litteraturkritikk har opplevd en ny interesse for diktet og en oppmerksomhet for dets kvaliteter. Flere akademiske studier har blitt publisert, og dens påvirkning på senere poeter som Virgil er nå godt anerkjent, og enhver historie om episk poesi har i dag en betydelig oppmerksomhet til Apollonios. Gørrtjern. Gørrtjern (eller Gorrtjennet) er et vann nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Bukkemosetjernet. Bukkemosetjernet (eller Bukkemåsatjennet) er et vann nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Knølltjern. Knølltjern (eller Knølltjenna) er et vann nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannet består av to sammenhengende vann, og omtales derfor som regel i flertallsform. Svarttjern (Aurskog-Høland, Busåsen). Svarttjern (eller Svarttjenn) er et vann ved Busåsen nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Svarttjern (Aurskog-Høland, Elgheia). Svarttjern (eller Svarttjenn) er et vann ved Elgheia mellom for tettstedene Bjørkelangen og Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Snill Gutt. Snill Gutt eller Snill Pike er en pris som deles ut av Pressefotografenes Klubb (PK) hvert år. Den tildeles kjente personer fra det offentlige liv, personer som har vist stor evne til å samarbeide godt med pressen. Statuettene «Snill Gutt» og «Snill Pike» er i bronse, laget av billedhugger Fritz Røed. Posttjern. Posttjern (eller Posttjenn) er et vann ved Busåsen nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Posttjernbekken. Posttjernbekken er en elv nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Posttjernbekken renner fra Posttjern og ned til Floen. Skjepptjern. Skjepptjern (eller Skjepptjenn) er et vann øst for Floen nord i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Trandemstjernet. Trandemstjernet (eller Tranumtjennet) er et vann øst for Floen nord i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Dingsrudtjern. Dingsrudtjern (eller Dingsrudtjenn) er et vann øst for Floen nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Drømmen om Roma. "Drømmen om Roma" (utgitt av Aschehoug i oktober 1992) er ei bok skrevet av Jan E. Hansen med bilder av Thor Furulund. Den handler om Roma og er formgitt av Hanne Hansen. Bakgrunn. Drømmen om boka startet da Hansen i februar 1977 besøkte byen med latin-læreren sin, Anne Katrine Frihagen. Hansens jevngamle Halfdan Freihow i Aschehoug, ba Hansen skrive, og med støtte fra italienske firma (drivstoffprodusenten Agip, oljeteknologi-selskapet Saipem, ingeniørselskapet Snamprogetti og flyselskapet Alitalia) ble boken til etter fire måneders opphold i Roma. Under oppholdet delte Hansen og Furulund leilighet, men vandret hver for seg for å «skildre Roma fra hver sin posisjon». Dette var Hansens tjueniende besøk i byen, mens Furulund var der for åttende gang. Furulund uttalte at arbeidspresset var stort, og at han påløp seg et hjerteinfarkt mellom selve oppholdet og utgivelsen. Boken ble utgitt i november 1992, samtidig med at Den norske bokklubben gjenutga praktbøkene Døden i Venedig (illustrert av Kjell Erik Killi Olsen) og Markens Grøde (illustrert av Karl Erik Harr). Disse og "Drømmen av Roma" ble av Håkon Harket kategorisert som kunstbøker. Terje Stemland kalte de bokkunst. Innhold. Boken beskriver varierte tema. Et utvalg er:slentring mellom fortausrestauranter og stamcafe, den «enorme Mario» som med familien driver et flombelyst trattoria ved Pantheon, av Hansen karakterisert som «en romersk fetekoloni», gutten som lokket duene inn i Pantheon, en dansk dame som sa farvel til byen og Spaghetti alla carbonara. Tegningene ved Furulund er 137 utvalgte av de nær 300 han laget på de tre måneder oppholdet varte., også disse "slentrende", utført i blekk, kullstift, vannfarger og akryl, og i varierte stiler; de inkluderer også store romersk-inspirerte majuskeler. Tegningene viser blant annet Colosseum, Giordano Bruno på et bål, forvitrede palass, kuppelen på St. Peterskirken, bifftomat, et fat med oliven, en tallerken spaghetti; «brød, fisk, og vin blir stilleben av sakral skjønnhet i Furulunds pensel». Selv uttalte Furulund at «selv søpla på Campo dei Fiori er vakker, med halvknuste nydelige tomater». Mottakelse. Litteraturprofessor Thomas Thiis-Evensen kaller den «en collage av en slentrende vandrer». Maleren Ferdinand Finne, som hadde moped på flyplassen utenfor Roma, mente boken var «den vakreste jeg har sett på lenge, lenge». Filosofiprofessor Trond Berg Eriksen kalte den «en perle av en hengivenhetserklæring» som viser hva forfatterne har opplevd. Boken er en resignasjon over forsøket på å beskrive alle byens detaljer, har en del filosofi, men høydepunktet forblir historiene Hansen gjenfortalte. Det «som kunne blitt selvsentrerte flanerier, brytes hele tiden opp av ekte forundring». Dette var ikke Reidar Storaas enig i; han mente Hansen var «en stilist som er på sitt beste bare i bokens siste tredjedel når han mister sitt selvsentrerte jeg av syne», og at det er «litt overraskende at han oppholder seg fire måneder i Roma for å skrive bok og så nøyer seg med å stive den opp med løsprat fra en barber, en sørgende enke og en kokke». Jan E. Hansen selv kaller den en kulturhistorisk gjennomgang, samt en kjærlighetserklæring til de møtene han hadde hatt. Det er et forsøk på å beskrive «det romerske, som i seg selv er en universell verdi». Og, «Roma er noe jeg har inni meg» uttalte Hansen, noe Per Bang mente kunne «bevises av Hansens generøse utseende». Asbjørn Jaklin uttalte at den var «den norske bokhøstens vakreste bok» og at «Hansen mikser personlige minner, øyeblikks-skildringer og historisk materiale til en bilderik tekst som spaserer elegant uten et øyeblikk å bli kjedelig». Oversetteren Ole Jacob Bull mente det ville bli lenge før en like vakker bok ble publisert av et norsk forlag. Magasinet "Nordisk litteratur 1993" (utgitt av Nordisk litteratur- og bibliotekskomite i Nordisk Ministerråd, redigert av danske Bjørn Bredal) meldte i april 1993 at "Drømmen om Roma" er et «stilsikkert og mangfoldig portrett av alle tiders Roma». I Dagbladet skrev Hege Duckert at boka var en ypperlig «con amore»-bok ikke ulik Sigrid Undset sin Jenny (roman), mens Maria Brit Espinoza kalte den «en poetisk vandring». Oppfølgere. Fem år senere, i 1997, utkom Sør for Alpene, nord for Po med tegninger av Thor Furulund og tekst av nevnte Trond Berg Eriksen. Furulund avholdt utstillingen “Italienske billeder” i november 1997. Hansen utkom med boken Tre muntre herrer i Roma i 2005 sammen med nevnte Thomas Thiis-Evensen og pater Kjell Arild Pollestad, og flyttet til byen i 2006. I 2009 utkom både Trond Berg Eriksen og Jan E. Hansen med ytterligere oppfølgere til jul, henholdsvis Roma, verdensteater og kulturreservat og 42 steder som skapte historie. Reiselivskonseptet "Drømmen om Roma" drives av "Temareiser Fredrikstad" som har siden 2000 brukt både Trond Berg Eriksen og Jan E. Hansen som kåsør og reiseleder under turene til Roma. I 2010 ble det etablert en støtteside på web for boken "Drømmen om Roma". __NOTOC__ Artskompleks. Et artskompleks er en gruppe nært beslektede arter, der skillet mellom artene er uklart fordi artene nettopp har gjennomgått artsdannelse og fortsatt ikke har etablert tilstrekkelige reproduktive barrierer. Ringarter, superarter og kryptiske arter er alle eksempler på artskomplekser. Slike grupper av arter med uklare grenser mellom arter finner man gjerne der grupper er midt oppe i en hurtig artsdannelse eller der slik artsdannelse nylig har foregått. I slike tilfeller vil reproduktive barrierer mellom artene ofte ikke være fullt utviklet. I slike tilfeller vil ofte arter kunne være parafyletiske. Artskomplekser er vanlige blant planter, men det finnes også eksempler fra dyreriket, slik som hund-ulv-prærieulv-komplekset (slekten "Canis") og de mange artene/underatene av kobra (slekten "Naja"). Ofte blir slike komplekser åpenbare når en ny art uten barriere mot de eksisterende artene introduseres i systemet. Et eksempel på en slik introduksjon er brunsnegl i Nord-Europa, som hybridiserer med de lokale artene svart- og rødskogsnegl. Disse artene har tradisjonelt har vært sett på som klart adskilte arter som ikke blandet seg, men kan i virkeligheten være underarter av samme art. Tor Andersen. Tor Andersen (født 1948) er en norsk universitetslektor, matematiker og lærebokforfatter. Han står bak en rekke publikasjoner innen matematikkfaget. Andersen har hovedfag i fysikk, pedagogikk mellomfag med rådgiving og sosialpedagogiske tjenester som mellomfagstillegg, og har har undervist i realfagene siden 1972. Han arbeidet i flere år ved Egge videregående skole på Steinkjer, hvor han også var rådgiver. I årene 1985 til 1988 var han u-landslærer i Zimbabwe og var der med på å bygge opp en realfagsseksjon ved Chipindura High School. Siden august 2004 har han arbeidet som forsker ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. I 2009 gav han ut "Aktiv formelsamling i matematikk" på Fagbokforlaget. Samlingen dekker alle fellesfag og programfag i matematikk i videregående opplæring, basert på kompetansemålene i læreplanen i matematikk i Kunnskapsløftet. Han har også gitt ut årlige eksamenshefter basert på de ulike matematikkkursene som tilbys i videregående opplæring. Sens. Sens er en kommune i departementet Yonne i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Sens er underprefektur i departementet. Eksterne lenker. Sens KGK Norge. KGK Norge AS er en handels- og serviceorganisasjon som representerer kjente merkevarer i bil- og båtbransjen. KGK Norge har sine kontorer på Alnabru i Oslo, og ble etablert som ZF Norge i 1979, og har vært en del av KGK-gruppen siden 2001. KGK-gruppen har foruten kontorer i Norge og Sverige, også kontorer i Finland, Estland, Latvia og Litauen. 2. divisjon fotball for herrer 1971. 2. divisjon fotball for herrer 1971 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger (Avdeling A og Avdeling B) med 8 lag i hver. I tillegg spilte 8 lag fra Nordland, Hålogaland og Troms i Distrikt IX-X og 6 lag fra Finnmark i Distrikt XI. Opp- og nedrykk. De tre avdelingsvinnerne i avdeling A og B og distrikt IX-X rykket direkte opp til 1. divisjon 1972. Vinneren av distrikt XI fikk ikke mulighet til opprykk. Det siste laget i hver av de fire avdelingene rykket direkte ned til 3. divisjon, mens de to lagene som endte nest sist i avdeling A og B spilte kvalifisering om å unngå nedrykk. Direkte opprykk: Mjøndalen (avdeling A), Skeid (avdeling B) og Mjølner (distrikt IX-X) Direkte nedrykk: Drafn (avdeling A), Eidsvold Turn (avdeling B), Svolvær (distrikt IX-X) og Alta (distrikt XI). Nedrykk via kvalifisering: Aurskog (avdeling B) rykket ned etter kvalifiseringskamper mot Odd (avdeling A). Kvalifisering for å unngå nedrykk. Aurskog – Odd 0-0 Odd – Aurskog 2-0 (2-0 sammenlagt) Nord-norsk finale. Mjølner – Kirkenes 3-0 Die Kunst der Fuge. Die Kunst der Fuge er en syklus på fjorten fuger og fire kanons av Johann Sebastian Bach BWV 1080 publisert posthumt i 1751. Tittel, tema og notasjon. Bach startet sannsynligvis arbeidet i begynnelsen av 1740-årene eller tidligere. I 1745 kopierte han den første kjente bevarte versjonen, den besto av tolv fuger og to kanons. Tittelen på manuskriptet, "Die Kunst der Fuga", er påført i ettertid av Bachs elev og svigersønn, Johann Christoph Altnikol. Det er ikke bevart noen verktittel fra Bachs egen hånd, og det hersker tvil om at tittelen på førsteutgivelsen er den han tenkte seg; blant annet taler tallsymbolikk for at Altnikols tittel er den korrekte. Bortsett fra den siste og ufullendte fugen er hver av fugene basert på ett eneste, ganske enkelt tema i d-moll som introduseres i den første fugen(). Den anerkjente Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at Bachs overordnede idé med verket var å foreta en dybdestudie av de kontrapunktiske mulighetene som ligger i ett enkelt tema. Også den første Bach-biografen, Johann Nikolaus Forkel var inne på denne tanken ved å hevde at verket skulle anskueliggjøre "«hva som var mulig å gjøre med et fugetema. Variasjonene, som samtlige er fullstendige fuger over samme tema, kalles her Contrapuncte.»" Alle fuger, doppelfuger, speilfuger etc. er høyst firestemmige, og for å tydeliggjøre verkets kontrapunktiske struktur er hver stemme plassert på sitt eget notesystem, dvs skrevet på partiturform. Samtidig var det i tråd med notasjonstradisjonen til 1600-tallets mestre innen polyfon klaviaturmusikk, for eksempel Frescobaldi, Scheidt, Froberger, Buxtehude og Kerll. Det ufullendte verket gir selv i dag anledning til ikke bare en mengde spekulasjoner, men også til nitide verkanalytiske, musikkhistoriske og kildekritiske undersøkelser. De pågående diskusjonene gjelder spørsmål om hvordan det skal spilles (orgel, cembalo, kvartett), rekkefølgen på de enkelte satsene og om verkets brå avslutning. Originalbesetning og bearbeidelser. Bach døde før førsteutgaven var gravert ferdig og det finnes ingen angivelse av instrumentering verken i Bachs autografe manuskript eller i førsteutaven av Kunst der Fuge, noe som har gitt opphav til en mengde diskusjoner om hvilken instrumentering Bach kan ha hatt i tankene. Andre kilder. Ved siden av originaltrykket, som i det minste fram til Contrapunctus 12 gjenfinnes i Bachs håndskrift og dermed må kunne ansees som pålitelig, eksister det ytterligere en tidlig versjon, den såkalte "Berliner Autograph", som mangler noen av satsene og presenterer dem i en noe annen rekkefølge. Gallia Belgica. Gallia Belgica, senere bare kallt Belgica, var en av de tre Romerske provinser, som ble laget under oppdelingen av Gallia under keiser Augustus; de to andre var Gallia Lugdunensis i midten og Gallia Aquitania i sørvest. Området ble del av Romerriket gjennom erobringer ledet av Julius Caesar i 57 f.Kr. etter betydelig motstand fra de forente belgiske stammene. De ble i Caesars verk Commentarii de Bello Gallico blant annet beskrevet som det modigste av alle galliske folkeslag. Belgica omfattet den nordlige og østlige delen av dagens Frankrike, den vestlige delen av Belgia, Vestsveits og Jurafjellene til Genfersjøen (Lacus Lemanus), videre Moseldalen og omgivelsene til omtrent 50 km før munningen i Rhinen. Inntil provinsene østfor, Germania Superior und Germania Inferior ble grunnlagt (rundt 90 e.Kr.), var Belgicas stattholder (proconsul) også ansvarlig for sikringen av Rhingrensen. Provinsens hovedstad var Durocortorum (Reims), senere (ukjent tidspunkt) ble den flyttet til Augusta Treverorum (Trier). Etter Diokletians (keiser 284–305) forvaltningsreform ble Belgica delt opp i provinsene Belgica I ("Belgica Prima") rundt elven Mosel og Belgica II ("Belgica Secunda"), fra Reims til den engelske kanalen. De dannet sammen med provinsene Lugdunensis, Germania Superior und Germania Inferior, Sequana (Vestsveits, Jurafjelelne (senere Maxima Sequanorum) og Alpes Graiae et Poeninae og Alpes Graiae) diocesen Galliae. I 406 ble området invadert av Vandaler og Burgundere. Den vestlige delen av Belgica ble etterhvert Frankerrikets kjerneområde, mens den østlige delen ble erobret av Alamannerne. På 1600-tallet ble begrepet Belgica også brukt i offisielle dokumenter for hele Nederlandene altså Belgia og store deler av dagens Nederland. Skjeggenesøya. Skjeggenesøya er en innlandsøy i innsjøen Setten i Aurskog-Høland i Akershus. Øya har tidligere vært bebodd, men i dag er det kun to fritidsboliger på øya. Hemtrevnad i kasern. Hemtrevnad i kasern er en svensk film fra 1941. Om filmen. Filmen hadde premiere i Sverige den 8. desember 1941 i Västerås. Filmen var en uvanlig munter militærfarse i et klima preget av den andre verdenskrigen der de fleste filmene som ble laget om temaet var alvorlige. Hans Christian Hansen (arkitekt). Transformatorbygningen på Bellahøj er konstruert slik at veggene tåler stort trykk. Samtidig er taket utformet slik at det enkelt kan løsne. Hans Christian Hansen (født 22. september 1901, død 28. juni 1978) var en dansk arkitekt som særlig markerte seg med sine transformatorstasjoner. Hansen var ansatt hos statsarkitekten i København fra 1928. Flere av prosjektene ble til i samarbeide med Viggo S. Jørgensen og F.C. Lund. Hansen var født i Odense hvor han ble tømrersvenn og gikk senere på Odense Tekniske Skole. Han flyttet til København og fullførte arkitektskolen ved Kunstakademiet i 1928. 2. divisjon fotball for herrer 1970. 2. divisjon fotball for herrer 1970 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger (Avdeling A og Avdeling B) med 8 lag i hver. I tillegg spilte 8 lag fra Nordland, Hålogaland og Troms i Distrikt IX-X og 6 lag fra Finnmark i Distrikt XI. Opp- og nedrykk. De to avdelingsvinnerne i avdeling A og B rykket direkte opp til 1. divisjon 1971. Vinnerne av distrikt IX-X og distrikt XI fikk ikke mulighet til opprykk. De to siste lagene i avdeling A og B og distrikt IX-X pluss det siste i distrikt XI rykket ned til 3. divisjon. Opprykk: Frigg (avdeling A) og (avdeling B) Nedrykk: Bryne og Haugar (avdeling A), Eik og Vålerenga (avdeling B), Lyngen og Nor (distrikt IX-X) og Heinrich Eduard Jacob. Heinrich Eduard Jacob (født 7. oktober 1889, død 25. oktober 1967) var en tysk-amerikansk journalist og forfatter. Han var født i en jødisk familie i Berlin og ble delvis oppfostret i Wien. Jacob arbeidet i to tiår som jornualist og biograf før nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland. På slutten av 1930-tallet ble han internert i konsentrasjonsleiren Dachau og deretter i Buchenwald, og ble sluppet fri takket være bestrebelsene til sin kone Dora, og emigrerte til USA. Der fortsatte han å utgi bøker og bidrag til aviser før han vendte tilbake til Europa etter andre verdenskrig. Dårlig helse grunnet oppholdene i konsentrasjonsleirene plaget ham i hans senere liv, men han fortsatte å skrive frem til slutten av 1950-tallet. Han skrev også under pseudonymene Henry E. Jacob og Eric Jens Petersen. Arnold Zweig. Frimerke fra DDR med Arnold Zweig og tre viktige noveller Arnold Zweig (født 10. november 1887 i Glogau, Nedre Schlesien, kongedømmet Preussen (idag Głogów, Polen), død 26. november 1968 i Øst-Berlin) var en tysk forfatter og anti-krigs aktivist. Han er mest kjent for sin tetralogi om første verdenskrig. Dedicated to Chaos. "Dedicated to Chaos" er et musikkalbum med det amerikanske progressiv metal-bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt 28. juni 2011, og er bandets ellevte studioalbum, det første på plateselskapet Roadrunner Records/Loud & Proud. Tilsitakten. Nytrykk av Tilsitakten fra 1938 Tilsitakten (litauisk: "Tilžės aktas") var et manifest som ble undertegnet i Tilsit den 30. november 1918 av 24 medlemmer av "Nasjonalrådet for det lille Litauen" (Mažosios Lietuvos tautinė taryba). De som skrev under, krevde en forening av Lillelitauen og Egentlige Litauen til én enkelt litauisk stat. Kravet innebar at de nordlige delene av Østpreussen ble utskilt fra Preussen og Tyskland. Latviere. Latviere (latvisk: "latvieši", livisk: "laett") er et europeisk folk, hjemmehørende i Latvia, hvor det bor i overkant av 1,3 millioner av dem. Latvierne omtaler seg selv med det gamle navnet "Latvji". Det har trolig sin rot i ordet "Latve", og det antas å være navnet på en elv som har rent gjennom det som idag er det østlige Latvia. En finsktalende stamme kjent som livere, bosatte seg blant latvierne og endret navnet til "Latvis", «skogsryddere», som også er navnet som tyske bosettere brukte om disse folkene. Tyske kolonister endret navnet til "Lette", og kalte opprinnelig den lille kolonien for Livland. Den latinske formen Livonia ble gradvis navnet på den regionen som omfatter dagens Latvia såvel som deler av det sørlige Estland. Latviere og litauere er de eneste overlevende medlemmer av de balterne, og baltiske språk utgjør en egen grein av den indoeuropeiske språkfamilien. 2. divisjon fotball for herrer 1968. 2. divisjon fotball for herrer 1968 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. fra avdeling A og fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1969. De to siste lagene i hver avdeling, og fra avdeling A og og fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. Nautisk Forlag. Nautisk Forlag har røtter tilbake til 1896, da som Norges Handels og Sjøfartstidendes kartavdeling. Bedriften ble senere et eget datterselskap under navnet Nautisk Forlag. Nå under NHST Media Group. Nautisk Forlag har i dag kontorer i Oslo og Singapore, samt en butikk i Oslo. Bedriften leverer sjøkart og maritime publikasjoner til rederier og lystbåteiere. Eva Steen. Eva Steen (født 12. november 1889 i Drammen, død 30. mars 1973 i Oslo) var en norsk skuespiller. Shahid Afridi. Sahibzada Mohammad Shahid Khan Afridi (urdu: صاحبزادہ محمد شاہد خان آفریدی) (født 1. mars 1980) er en pakistansk cricketspiller. Han er kaptein på det pakistanske cricketlandslaget. Han er den nåværende Tjue20 og ODI kapteinen for Pakistan. 2. divisjon fotball for herrer 1967. 2. divisjon fotball for herrer 1967 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. Viking fra avdeling A og Brann fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1968. De to siste lagene i hver avdeling, Lisleby og Snøgg fra avdeling A og Nidelv og Kvik fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. 2. divisjon fotball for herrer 1966. 2. divisjon fotball for herrer 1966 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. Strømsgodset fra avdeling A og Rosenborg fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1967. De to siste lagene i hver avdeling, Sandefjord og Lillestrøm fra avdeling A og Baune og Falken fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. Axel Lesser. Axel Lesser (født 18. april 1946 i Brotterode) er en tidligere østtysk langrennsløper som konkurrerte på 1960- og 1970-tallet. Han fikk sølvmedalje på 4 x 10 km stafett under VM på ski 1970 i Vysoké Tatry. Lesser ble nummer 6 på 15 km under Vinter-OL 1972. Han var også på stafettlaget på 4 x 10 km som ble nr. 7 på stafetten under Vinter-OL 1968 og på laget som ble nummer seks under Vinter-OL 1972. I OL 1976 i Innsbruck gikk Lesser andreetappen for det østtyske stafettlaget som lå på andreplass da han kolliderte med en tilskuer, skadet kneet og måtte bryte løpet. Jef van de Wiele. Jef van de Wiele (født 20. juli 1903 i Deurne i Belgia, død 4. september 1979 i Brugge i Belgia) var en belgisk-flamsk nazistisk politiker. Nazisme. Van de Wiele var en sterk beundrer av den tyske diktatoren Adolf Hitler og han snakket ofte varmt for en snarlig inkorporering av Flandern som en del av Det tredje rike. Van de Wiele hadde litt kontakt med nazistene før den tyske invasjonen av Belgia og han hevdet til og med at Adolf Hitler personlig hadde lovet ham at Flandern skulle bli innarbeidet i det tyske riket i henhold til van de Wieles ønsker og at han hadde videre blitt lovet stillingen som Gauleiter. Innflytelse under okkupasjonen. Under den tyske okkupasjonen av Berlin hadde van de Wiele litt innflytelse blant nazistene, selv om den kompliserte natur av belgisk politikk gjorde at han ikke fikk den fulle innflytelse han ønsket seg. Van de Wiele arbeidet entusiastisk i samarbeid med nazistene, og han oppfordret til en full mobilisering til fordel for nazistene i Flandern. Etter de allierte styrkenes frigjøringen av Belgia flyktet van de Wiele til Tyskland, der han snart ble utpekt til leder for den teoretiske organisasjonen «Reichsgau Flandern» i desember 1944. Etterkrigstiden. Etter at den andre verdenskrig var avsluttet ble van de Wiele stemplet som en landsforræder på grunn av hans entusiastiske samarbeid med tyskerne gjennom hele verdenskrigen og han ble dømt til døden i november 1946. Men dommen ble senere omgjort til livsvarig fengsel og han ble løslatt etter sytten år i fengsel, og han bosatte seg deretter i Vest-Tyskland på 1960-tallet. 2. divisjon fotball for herrer 1965. 2. divisjon fotball for herrer 1965 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. Lisleby fra avdeling A og Hødd fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1966. De to siste lagene i hver avdeling, Østsiden og Ørn fra avdeling A og Årstad og Kvik fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. Alain Bosquet. Alain Bosquet (født 28. mars 1919 i Odessa, Ukraina, død 8. mars 1998 i Paris, Frankrike), var en kjent fransk poet og lyriker. I 1925 flyttet hele familien til Brussel, og han studerte ved Université Libre de Bruxelles, så deretter ved Sorbonne. Han mobiliserte seg i 1940, og han kjempet i den belgiske hæren, og deretter i den franske hæren. I 1942 flyktet han sammen med hele familien til Manhattan i USA, der han hjalp redigere det franske magasinet Voix de France for franske immigranter til USA. Han vervet seg til det amerikanske militæret under den andre verdenskrig, og han ble tildelt et amerikansk statsborgerskap. Han møtte sin fremtidige kone, Norma Caplan, i Berlin. I 1958 underviste han innen emnet fransk litteratur ved Brandeis University, deretter holdt han flere foredrag om amerikansk litteratur ved Universitetet i Lyon i 1959 og 1960. Han arbeidet også som kunstkritiker for forskjellige oppdragsgivere i Combat, Le Monde og Le Figaro. Han ble en naturalisert fransk statsborger i 1980. I 1991 ble han tildelt utmerkelsen Grand prix de la Poesie de la Ville de Paris, og i 1968 ble han tildelt prisen Prix de Poesie le Metais-Larivière. 2. divisjon fotball for herrer 1964. 2. divisjon fotball for herrer 1964 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. Odd fra avdeling A og Steinkjer fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1965. De to siste lagene i hver avdeling, Fram og Haugar fra avdeling A og Strømmen og Greåker fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. Dityrambe. a> og en kvinnelig ledsager. Over gruppen henger det ulike teatermasker. Dityrambe (gresk διθύραμβος – "dithurambos") var en antikk gresk jubelhymne framført som korsang, hvor en person sang alene til koret. Samtidig ble det sunget, spilt på fløyte og danset. Det ble gjort til ære for Dionysos, guden for vin og fruktbarhet. I nyere tid betegner dityrambe for enhver form for høystemt jubelsang. Ordet «dityrambe» er av ukjent opprinnelse, men antagelig fra utenfor gresk språk. Formen spredte seg snart til andre greske bystater. Dityramber ble komponert av poeter som Simonides fra Keos og Bakchylides, foruten også Pindar (den eneste hvis verker har overlevd i noe som minner om dens opprinnelige form). Begrepet dityrambe ble også benyttet som epitet (tilnavn) for Dionysos. Tilsvarende som paean var både en hymne til og tittel for Apollon, var Dithyrambos både en epitet for Dionysos som det var en sang til hans ære. Platon nevner i "Lovene", hvor han diskuterer ulike former for musikk, «fødselen til Dionysos er kalt, tror jeg, dityrambe». Platon kommer også med en bemerkning om dityrambe i sin bok "Republikken" (394c) hvor han sier at de er det klareste eksempelet på poesi hvor poeten er den eneste taleren. Plutark framhevet kontrasten mellom dityrambens ville og ekstatiske karakter med paean, festhymnen. I henhold til Aristoteles var dityramben opprinnelse til den athenske tragedie. En vilt entusiastisk tale eller stykke skrift er fortsatt tidvis beskrevet som dityrambisk. Historie. En beruset Dionysus besøker en dramatiker, romersk kopi av en hellenistisk original, nå i Louvre, Paris. Dityramber ble sunget av korene på øya Delos, men de litterære fragmentene som har blitt bevart er hovedsakelig fra athenske. I Athen ble dityramber sunget av et gresk kor på opp til femti menn eller gutter som danset i en sirkulær formasjon (det er ingen sikre bevis for at de opprinnelig var utkledd som satyrer) og antagelig fulgt av auloer (fløyter). Sangen ville normalt være knyttet til en hendelse til myten om Dionysos. Antikkens grekere selv listet selv opp blant de særskilte kriteriene til dityramben som dens spesielle rytme, dens auloer akkompagnert i frygisk tonearter ("tonos" eller "harmonia"), dens meget utsmykkete ordforråd, dens betydelige fortellende innhold, og dens opprinnelige antistrofiske vesen. Spill og konkurranser mellom grupper som sang og danset dityramber var en viktig del av de dionysiske festivalene som Dionysia og Lenaia. Hver stamme ville komme med to kor, en med menn og en med gutter, hver ledet av en "koryphaios". Resultatet av disse musikalske tvekampene i Athen ble nedtegnet med navnene til de grupper som vant og deres "chorêgos" (korleder), men ikke poetene som i det store og hele forble ukjente. En suksessfull chorêgos ville motta en statue som ble reist (som han selv måtte påkoste) som et offentlig monument for å feire seieren. Den tidligste gangen dityrambe ble nevnt er i et fragment fra Arkhilokhos, som hadde sin blomstringstid på første halvdel av 600-tallet f.Kr.: «Jeg vet hvordan det er å lede de hederlige sangene til herren Dionysos, dityrambe, da min forstand var forvirret med vin.» Som en litterær komposisjon for kor er deres inspirasjon ukjent, skjønt den var sannsynligvis gresk ettersom historikeren Herodot uttrykkelig snakker om Arion fra Lesbos som «den første mann vi vet som har komponert dityrambe og gitt navn til den og satt den opp i Korint.» Senere eksempler ble dedikert til andre guder, men dityramber ble senere utviklet (tradisjonelt ved Arion) til en litterær form. I henhold til Aristoteles hadde den athenske tragedien utviklet seg fra dityramben; de to formene utviklet seg side ved side for en tid. Den klareste forståelse av dityrambe som en «urkomedie» kommer fra en bevart dityrambe fra Bakchylides, skjønt den ble komponert etter at tragedien allerede var blitt fullt utviklet. Som en dialog mellom mellom en ensom sanger og et kor antyder Bakchylides’ dityrambe hva tragedien kan ha lignet på før Aiskhylos la til en andre skuespiller. Ved 300-tallet f.Kr. var dityrambe i tilbakegang som sjangre, men dityrambiske komposisjoner opphørte ikke helt før en tid etter at Romerriket hadde erobret og overtatt oldtidens Hellas. Dityrambiske komposisjoner er sjeldne på moderne vesteuropeiske språk. Et kjent unntak er John Drydens "Alexander's Feast" (1697). Franz Schubert skrev en sang for bassstemme (D 801, utgitt i 1826) på teksten "Dithyrambe" av Friedrich Schiller (1796). Friedrich Nietzsche komponerte et sett av "Dionysos-Dithyramben" i 1889. Wolfgang Rihm komponerte i 2000 et verk for 30 minutter, "Concerto", som hadde undertittelen "Dithyrambe" og med et partitur for en strykerkvartet og orkester. Interkrets Elite G19 (Oslo Fotballkrets) 2010. Interkrets G19 junior 2010 var det øverste nivået for juniorfotball for menn på Østlandet i 2010. Ligaen staret 18. mars 2010 og ble avsluttet 21. oktober 2010. Lillestrøm ble mestere foran Bærum og Stabæk. Moss, Strømmen, Kvik Halden og FK Lyn rykket ned. Threnoi. a> med sin døde datter i et maleri inspirert av poetens "Threnodies" Threnoi er en sang, hymne eller et dikt for sorg som er komponert eller framført som et minne til en avdød. Begrepet er avledet fra gresk, "threnoidia", fra "threnos" («jamring») + oide («ode»). Dette er i seg selv avledet fra urindoeuropeiske rotordet "wed-" («å snakke») og er også forløperen til ord som «ode», «tragedie», «parodi», «melodi» og «rapsodi». Synonymer til dette begrepet er klagesang og sørgesang, og elegi. Threnoi var en egen sjanger i oldtidens greske litteratur. "Epitaphios Threnos" er sørge- eller klagebønner i den østlige ortodokse kirke på påskeaften. Den engelske dikteren John Dryden minnet kong Karl II av Englands død i et langt dikt kalt "Threnodia Augustalis". Den amerikanske dikteren Ralph Waldo Emerson skrev en «Threnody» til minne om sin sønn. Marian McPartlands «Threnody» ble skrevet til minne om pianisten Mary Lou Williams. «Threnody for Souls in Torment» er det siste sporet på Robert Fripps album, "The Bridge Between". Moondogs (egentlig Louis Thomas Hardin) «Bird's Lament» var dedikert den avdøde jazzmusikeren Charlie Parker. The Unforgiving. "The Unforgiving" er det femte studioalbumet fra nederlandske bandet Within Temptation. Albumet ble utgitt 25. mars 2011. I forkant av albumet ble det utgitt tre kortfilmer, den første "Mother Maiden" kom 31. januar 2011. Luciano Leggio. Luciano Leggio (født 6. januar 1925 i Corleone på Sicilia, død 16. november 1993 i Nuoro på Sardinia) var en ledende kriminell figur i den sicilianske mafiaen (Cosa nostra). Han var don (leder) av mafiafamilien Corleonesi, som var dominerende i Corleone. Noen kilder staver hans navn «Liggio», som resulterte i feilstavelser i rettsdokumenter på 1960–tallet. Samtidig som han fikk Corleonesi-familien til å bli den dominerende mafiafamilien på Sicilia, gjorde han seg bemerket for å unngå dom for de mange kriminelle handlingene som ble utført, inkludert mord. Han ble senere fengslet for livstid i 1974. Eudicella. "Eudicella" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse billene, som lever i tropisk Afrika, kjennes lett på at hannene har et langt, gaffelformet fremspring i pannen. Det spektakulære utseendet har gjort disse billene populære blant samlere, og også som eksotiske "kjæledyr". Utseende. Store (gjerne 25-40 millimeter), metallisk fargede, hårløse biller. De ligner store gullbasser (Cetoniini), men kroppen er bredest foran midten (omtrent ved overgangen mellom pronotum og dekkvinger), ikke jevnbred som hos gullbassene. Hos hannene har hodet ett langt, gaffelformet fremspring midt i pannen, i tillegg er det en kort, spiss pigg foran hvert fasettøye. Pronotum er fint og spredt punktert, i tillegg med tydelig mikroskulptur. Scutellum er formet som en likesidet trekant. Dekkvingene er avsmalnet bakover, med brunlige felter eller striper. Beina er kraftige, spesielt leggene (tibiae) er tykke. Levevis. Hannene bruker "hornene" sine til å kjempe om hunnene. Hver hann prøver å vippe motstanderen over på ryggen ved å presse hornet under ham. Som hos de fleste andre Cetoniinae utvikler larvene seg i morken, død ved, og de voksne billene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten lever i tropiske områder av Afrika. Systematisk plassering. "Eudicella trilineata", hann og hunn Augosoma. "Augosoma" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne slekten hører til de mest spektakulære hornbillene. Utseende. Meget store (40-90 millimeter), blankt svarte eller mørkbrune biller. Hannen har et langt, krumt horn på hodet, dette er utvidet på innsiden litt før spissen, dessuten et langt hotn på pronotum som er gaffeldelt i spissen, ved roten av dette to kortere pigger. Hos store eksemplarer kan hornene bli lenger enn resten av kroppen. Som vanlig hos hornbiller mangler disse hornene hos hunnen. Levevis. Larvene lever i morken, død ved. De gjelder for å være forholdsvis enkle å ale opp i fangenskap. Utbredelse. Slekten finnes i tropisk Vest-Afrika (Kamerun). Hirado-broen. er en hengebro i prefekturet Nagasaki i Japan. Broen knytter sammen øyene Hirado og Kyūshū og ble åpnet i 1977. Den har et hovedspenn på 465,5 meter og en totallengden på 665 meter. Allomyrina. "Allomyrina" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten lever i Sørøst-Asia. Arten "Allomyrina dichotoma", som lever i Japan, Kina og Korea, er et populært kjæledyr i Japan, det den er kjent som "kabutomushi". Det arrangeres også veddemålskamper mellom hannene av denne arten. Utseende. Store (35-65 millimeter), matt brunlige biller. Selv om artene er store etter nordiske standarder er de blant de mindre artene i Dynastini, som omfatter noen av verdens største biller. Som vanlig i denne gruppen er det stor forskjell på kjønnene. Hannen har et langt, krumt horn på hodet, dette er gaffeldelt i spissen, dessuten et kort og bredt, gaffeldelt fremspring på pronotum. Som vanlig hos hornbiller mangler disse hornene hos hunnen. Levevis. Larvene lever i morken, død ved. Larveutviklingen tar omtrent ett år. Beckius. "Beckius" er en slekt av biller som hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae) i familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (40-65 millimeter), blanke biller. Som vanlig blant hornbiller er det stor forskjell på kjønnene. Hannen har en langt, spisst horn på hodet og ett tilsvarende horn på hver side av pronotum. Hunnen er mindre og mangler disse hornene. Levevis. Larvene lever i morken, død ved. Utbredelse. "Beckius beccarii" lever i Indonesia og på Ny-Guinea. Håkan Juholt. Håkan Juholt (født 16. september 1962 i Oskarshamn) er en svensk fotograf, journalist og politiker og var inntil 21. januar 2012 partileder for partiet Socialdemokraterna, en posisjon han fikk 25. mars 2011. Han fortalte om sin umiddelbare avgang på en pressekonferanse 21. januar: "Jag vill inte stå i vägen för den nystart S behöver". Han har sittet i Sveriges riksdag siden 1994, innvalgt fra Kalmar län. Juholt ledet forsvarskomiteen i riksdagen fra oktober 2010 til april 2011. Rabdomyolyse. Rabdomyolyse er en tilstand der skjelettmuskler (tverrstripet muskulatur, gresk "rhabdomyo") brytes ned raskt (nedbryting, gresk "lysis") som følge av skader på musklene. Denne skaden kan være forårsaket av fysiske (for eksempel knusningsskade), kjemiske eller biologiske faktorer. Ødeleggelsen av muskelen fører til avgivelse av nedbrytingsprodukter av skadde muskelceller i blodet. Noen av disse, slik som proteinet myoglobin, er skadelige for nyrene og kan føre til akutt nyredysfunksjon. Alvorlighetsgraden av symptomer (som kan inkludere muskelsmerter, oppkast og forvirring) avhenger av omfanget av muskelskader, og om nyresvikt utvikles. Behandling er med intravenøs væske, og dialyse eller hemofiltrasjon om nødvendig. Rabdomyolyse og dens komplikasjoner gir store problemer hos personer som er skadet i katastrofer som jordskjelv og bombing. Siden 1999 har hjelpearbeidet til områder rammet av jordskjelv inkludert medisinske team med kompetanse og utstyr for å behandle overlevende som har rabdomyolyse. Sykdommen og dens mekanismer ble først fullt utredet i løpet av Blitzkrigen i London i 1941. Symptomer og kjennetegn. I mildere former for rabdomyolyse, hender det at muskelsymptomer ikke er til stede, og diagnosen stilles på grunnlag av celleforandringer i blodprøver i forbindelse med andre symptomer. Alvorlig rabdomyolyse er preget av smerte, ømhet, svakhet og ødem (hevelse) i de berørte musklene. Hvis hevelsen er veldig rask (noe som kan skje etter klemskade, for eksempel at et offer er reddet ut fra en sammenrast bygning), kan lavt blodtrykk og sjokk inntreffe på grunn av utblødning fra blodkarene. Andre symptomer er uspesifikke og er enten følger av sammenbrudd i muskelvev, eller av den tilstanden som opprinnelig førte til nedbrytning av muskulaturen. Utskillelse av komponentene av muskelvev i blodet fører til forstyrrelser i elektrolytter, forårsaker kvalme og oppkast, forvirring, koma og hjertearytmier (unormal puls og rytme). Videre kan skade av nyrene føre til mørk (te-farget) urin eller en markert reduksjon eller fravær av urinproduksjonen, vanligvis ca 12-24 timer etter den første muskelskaden. Hevelse i den skadde muskelen fører noen ganger til kompartmentsyndrom: trykkskade på muskler og vev (for eksempel nerver og blodårer) i samme fascierom som fører til skade og funksjonstap i kroppsdeler som forsynes av disse. Symptomer på denne komplikasjonen er redusert blodtilførsel, nedsatt følelse, eller smerter i det affiserte lemmet. En annen anerkjent komplikasjon er disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), en alvorlig forstyrrelse i blodlevring som kan føre til ukontrollerbare blødninger. Årsaker. Alfred P. Murrah-bygningen etter bombingen i 1995 som skadde eller drepte hundrevis av mennesker. Kollapsede bygninger kan forårsake klemskader som utløser rabdomyolyse. Alt som skader muskelvevet, kan føre til rabdomyolyse. Årsakene til rabdomyolyse kan bli klassifisert som enten fysiske eller ikke-fysiske. Fysisk rabdomyolyse kan være begrenset til et bestemt område av kroppen eller påvirke alle muskler samtidig, avhengig av årsaken. En spesiell type av ikke-fysisk rabdomyolyse er tilbakevendende rabdomyolyse kommer av at muskelenzymer mangler. Disse er vanligvis arvelige og forekommer ofte i barneårene. Patofysiologi. Skjematisk tegning av myoglobin, et heme som inneholder protein som deltar i oksygentransporten i normal muskel, men er ansvarlig for nyreskader i rabdomyolyse. Skade på skjelettmuskel kan ta ulike former. Klemskader skader muskelcellene direkte, det samme gjør innskrenkninger i blodtilførselen. Andre faktorer kan skade muskelceller ved å forstyrre stoffskiftet deres. Når skadet muskelvev fylles raskt med væske fra blodet, i tillegg til natrium og klorid, kan hevelsen i seg selv føre til ødeleggelse av muskelcellene, men de cellene som overlever, reagerer ved å pumpe natrium ut av cellene i bytte mot kalsium (gjennom natrium-kalsium veksler). Akkumulering av kalsium i sarkoplasmatisk retikulum fører til kontinuerlig muskelsammentrekning og uttømming av ATP, den viktigste bærer av energi i cellen. ATP-nedbryting, som følge av forstyrrelsene nevnt ovenfor, kan i seg selv føre til ukontrollert kalsium-innstrømning. Den vedvarende sammentrekningen av muskelcellene fører til nedbryting av intracellulære proteiner og oppløsning av cellen. I tillegg vil nøytrofile granulocytter (de mest tallrike hvite blodlegemer) strømme inn i muskelvev, gi en inflammatorisk reaksjon og avgi frie radikaler spesielt etter knuseskade. Endelig kan knusningssyndrom føre til en reperfusjonsskade når blodstrømmen til den dekomprimerte muskelen plutselig kommer tilbake. Den hovne og betente muskelen kan direkte komprimere strukturer i samme fascialrom og dermed forårsake kompartmentsyndrom. Hevelsen kan også videre skade blodtilførselen til området. Ødelagte muskelceller avgir kalium, fosfat, myoglobin (et heme og derfor jernholdig protein), kreatinkinase (et enzym) og urinsyre (et nedbrytningsprodukt av puriner fra DNA) i blodet. Aktivering av koagulasjonssystemet kan utløse diffus intravaskulær koagulasjon. Høye nivåer av kalium kan føre til potensielt dødelige forstyrrelser i hjerterytmen. Fosfat felles ut med kalsium fra sirkulasjonen, noe som fører til lavt kalsium-nivå. Rabdomyolyse kan forårsake nyresvikt ved flere mekanismer. For det første vil hevelse i muskelvev føre til uttømming av væske fra sirkulasjonen, forårsake hypovolemi og nedsatt blodtilførsel til nyrene. For det andre, kan urinsyre utfelles i tubuli og forårsake obstruksjon. Det viktigste problemet er opphopning av myoglobin i tubuli. Myoglobinuri, forekomst av myoglobin i urinen, oppstår når nivåene i plasma overstigre 1,5 mg/dl. Etter som nyrene gjenopptar mer vann fra filtratet, danner myoglobin klumper som hindrer normal flyt av væske gjennom nefronet, tilstanden forverres ytterligere av høye nivåer av urinsyre og forsuring av filtratet. Jern avgitt fra myoglobin genererer frie radikaler, og skader nyrecellene. Sammen fører disse prosessene til akutt tubulær nekrose, ødeleggelse av cellene i tubuli. Når dette skjer, er nyren ute av stand til å utføre sine normale ekskresjonsfunksjoner, med et fall i glomerulær filtrasjonshastighet, forstyrrelser i elektrolyttregulering (som fører til en ytterligere stigning i kaliumnivå) og hormonproduksjon (derav redusert vitamin D-behandling noe som ytterligere forverrer det lave kalsiumnivået). Diagnostikk. Diagnosen kan mistenkes hos alle som har lidd et traume, knusningsskade eller langvarig immobilisering, men det kan også bli identifisert på et senere tidspunkt på grunn av sviktende nyrefunksjon (unormalt hevet eller økt kreatinin og urea-nivåer, fallende urinproduksjon) eller typiske rosa-rød misfarging av urin. Høye nivåer av kalium (hyperkalemi) tenderer mot å være et tegn. Lave kalsium nivåer kan være til stede i den innledende fasen på grunn av binding av fritt kalsium til skadde muskelceller. Transaminasene er også vanligvis økt, noe som kan føre til at tilstanden blir forvekslet med akutt leverskade, i hvert fall i tidlige stadier. Forekomsten av ekte akutt leverskade har blitt rapportert så høyt som 25 % i en studie av pasienter med ikke-traumatisk rabdomyolyse, men mekanismen for dette er usikker. Peilepinne-analyse av urinen kan avsløre et positivt resultat for "blod" i fravær av røde blodlegemer på mikroskopi siden reagensen reagerer med myoglobin. Troponin-nivåer i hjertet (vanligvis brukt til å diagnostisere hjerteskade) er økt i halvparten av alle tilfeller, men ikke forbundet med andre tegn på skade på hjertet i minst en tredjedel av disse tilfellene. Den mest pålitelige testen for diagnostisering av rabdomyolyse er nivået av kreatin kinase (CK) i blodet. Dette enzymet er avgitt av skadet muskel, og nivåer over 5 ganger øvre normalgrense (ULN) indikerer rabdomyolyse. Avhengig av omfanget av rabdomyolyse, er nivåer opp til 100.000 enheter ikke uvanlig. Initielle og topp CK nivåer har en lineær sammenheng med risiko for akutt nyresvikt: jo høyere CK, jo mer sannsynlig er det at nyreskader vil inntreffe. CK stiger etter 12 timer etter den første skaden, forblir forhøyet i 1-3 dager og faller deretter gradvis. Myoglobin har kort halveringstid, og det er derfor mindre nyttig som en diagnostisk test i de senere stadier. Kompartmentsyndrom er en klinisk diagnose (dvs. ingen tester definitivt bevise dets tilstedeværelse eller fravær), men direkte måling av trykket i et fasciarom kan brukes til å vurdere alvorlighetsgraden. Verdier på 30-50 mmHg (4 til 6,5 kPa) indikerer alvorlig kompartmentsyndrom og mulig behov for fasciotomi, som er et snitt for å avlaste økt trykk. Væsketerapi. Hovedmålet med behandlingen er å behandle sjokk og bevare nyrefunksjonen. Først gjøres dette ved administrasjon av generøse mengder intravenøs væske, vanligvis saltvann (0,9 % vekt per volum natriumklorid). Hos offer for knusningssyndrom (for eksempel i jordskjelv), anbefales det å starte denne behandlingen allerede før ofret er hentet frem fra kollapsede strukturer. Dette vil sikre tilstrekkelig sirkulerende volum til å håndtere muskelcellehevelse (som vanligvis starter når blodtilførselen er gjenopprettet), og for å forhindre avsetning av myoglobin i nyrene. Mengder fra 6 til 12 liter over 24 timer er anbefalt. Selv om mange kilder anbefaler mannitol, som virker ved osmose å sikre urin produksjon og kan forhindre deponering av heme i nyrene, finnes det ingen studier som direkte viser fordelen med dette. Tilsvarende er tillegg av bikarbonat til væskene ment å bedre acidose (høyt syrenivå i blodet) og dermed hindre avleiringer i nyrene, men det er begrenset dokumentasjon for at det er bedre enn saltvann alene. Furosemid et loop-diuretikum brukes ofte for å sikre tilstrekkelig urinproduksjon. Elektrolytter. I de innledende fasene, er elektrolyttnivåene ofte unormale og krever korreksjon. Kalsiumnivået har i utgangspunktet en tendens til å være lavt, men etter som pasientens tilstand forbedres, frigjøres kalsium frigjøres fra der det har blitt utfelt med fosfat, og vitamin D-produksjonen gjenopptas, noe som fører til hyperkalsemi (unormalt høye kalsiumnivåer). Dette "overskuddet" forekommer hos 20-30 % av dem som har utviklet nyresvikt. Akutt nyresvikt. Hvis nyredysfunksjon (akutt nyresvikt, ARF) utvikles (vanligvis 1-2 dager etter det første muskeltraumet), kan renal replacement therapy (RRT) være nødvendig. Dette kan skje i form av hemodialyse eller hemofiltrasjon. Visse typer av peritoneal dialyse er også effektive i å fjerne de høye nivåene av oppløste toksiner som kan akkumuleres ved rabdomyolytisk nyresvikt, og kan være det eneste tilgjengelige alternativet i enkelte situasjoner med begrensede ressurser. RRT fjerner overflødig kalium, syre og fosfat som samler seg når nyrene ikke klarer å fungere normalt, og behandlingen er nødvendig til nyrefunksjonen er gjenopprettet. Andre komplikasjoner. Kompartmentsyndrom og diffus intravaskulær koagulasjon, samt eventuelle andre komplikasjoner av rabdomyolyse, blir behandlet på samme måte som i andre situasjoner der de kan oppstå. Prognose. Prognosen avhenger i betydelig grad av den underliggende årsaken og om eventuelle komplikasjoner oppstår. Rabdomyolysepasienter som opplever akutt nyresvikt (ARF) kan ha en dødelighet så høy som 20 %. Epidemiologi. Den nøyaktige forekomsten av rabdomyolyse er vanskelig å fastsette, fordi ulike definisjoner har vært brukt. I 1995 rapporterte sykehusstatistikken for USA 26000 tilfeller. Opp til 85 % av pasienter med store traumatiske skader vil oppleve noen grad av rabdomyolyse. Av dem med rabdomyolyse, utvikler 10-50 % akutt nyreskade. Risikoen er høyere ved bruk av illegale rusmidler, alkoholmisbruk og traumer i forhold til muskelsykdommer, og har vist seg å være spesielt høy dersom flere medvirkende faktorer opptrer sammen. Rabdomyolyse står for 7-10 % av alle tilfeller av akutte nyreskader i USA. Knusningskader er vanlige ved store katastrofer, men spesielt ved jordskjelv. Jordskjelvet i Spitak i 1988 førte til erkjennelsen av at mange som først overlevde store jordskjelv senere døde av rabdomyolyse. I 1995 etablerte International Society of Nephrology, en verdensomspennende organisasjon av nyreeksperter, en gruppe kalt Renal Disaster Relief Task Force for å bistå i lignende kriser. Organisasjonens frivillige leger og sykepleiere assisterte for første gang i 1999 ved jordskjelvet i Izmit i Tyrkia, der 462 pasienter fikk dialyse, med positive resultater. Behandlingsenheter blir generelt etablert utenfor det umiddelbare katastrofeområdet, siden etterskjelv potensielt kan skade eller drepe ansatte og gjøre utstyret ubrukelig. Historie. Bibelen kan inneholde en tidlig beskrivelse av rabdomyolyse. I Mosebøkene fortelles det at jødene krevde sunn mat mens de reiser i ørkenen. Gud sendte vaktler som svar på klagene, og folk spiste store mengder vaktelkjøtt. En pest brøt ut og drepte mange mennesker. Rabdomyolyse etter inntak av vaktel ble beskrevet i nyere tid, og kalt "coturnisme" (etter "Coturnix", den viktigste vaktelslekten). Det er kjent at migrerende vaktel konsumerer store mengder selsnepe, som inneholder det giftige alkaloidet koniin, og en studie i 1991 viste at koniin kan føre til rabdomyolyse. I moderne tid har nyresvikt etter skader blitt beskrevet i rapporter fra jordskjelvet i Messina i 1908, fra første verdenskrig og fra Blitz-krigen i 1941. Myoglobin ble mistenkt for å spille en rolle i dette. Myoglobin ble påvist i urinen til ofrene ved spektroskopi, og det ble bemerket at nyrene til ofrene lignet de til pasienter som hadde fått en feilaktig matchet blodtransfusjon (en observasjon gjort i 1925), med mottatt blod blir ødelagt av immunsystemet (hemolyse) og hemoglobin akkumuleres i nyrene. I 1944 viste Bywaters eksperimentelt at nyresvikt var hovedsakelig forårsaket av myoglobin. Kanmonkyo-broen. Kanmonkyo-broen er en hengebro i Japan som binder sammen Shimonoseki på Honshū med Kitakyūshū på Kyūshū. Broen som åpnet i 1973 er 1068 meter lang og har et hovedspenn på 712 meter. Chalcosoma. "Chalcosoma" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten, som lever i Sørøst-Asia, omfatter tre arter som er noen av verdens største biller. Utseende. "Chalcosoma atlas", hann. Denne arten har spektakulære horn Meget store (5- 13 centimeter) og tung biller. Kroppen er glinsende svart med en bronseaktig glans. Hannen har et kraftig horn (rettet skrått oppover og framover) på hodet. På hver side av pronotum er det et langt, krumt, framoverrettet horn, det er også en kraftig pigg i midten. Hunnen mangler alle disse hornene. Levevis. Larvene utvikler seg inne i døde trestammer. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe med hverandre om hunnene, eller kamp om føderessurser. Systematisk plassering. Noen av artsnavnenen nevnt under kan være synonymer. Pfaueninsel. Pfaueninsel (norsk: "Påfugløya") er en øy i elva Havel nær Wannsee i Berlin i Tyskland. Øya er et populært utfartssted. Fram til 1689 sto glassverket til glassmester Johannes Kunckel på øya. På denne tiden ble øya kalt "Kaninchenwerder" ("Kaninøya"). Øst for øya ligger det en mindre øy kalt "Schwanenwerder" ("Svaneøya"). I 1793 krevde den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm II øya som en del av Hohenzollern-dynastiet og bygde et menasjeri og en dyrehage her, der det blant annet fantes påfugl. Mot slutten av 1700-talet fikk han bygd et slott på Pfaueninsel for grevinna Wilhemine von Lichtenau. "Palmenhaus" ("Palmehuset") tok fyr av ukjente årsaker i 1880 og brant ned. Man mente at brannårsaken kunne ha vært en gnist fra skorsteinen da Palmenhaus var bygd av tre. Det ble ikke bygd opp igjen, og i dag står bare grunnmuren tilbake. I etterkrigstiden tilhørte Pfaueninsel Vest-Berlin i bydelen "Bezirk Zehlendorf", som i dag er erstattet med Steglitz-Zehlendorf. Øya er fremdeles rik på natur og har frittgående påfugler og andre eksotiske fugler i bur. Hele øya er er et naturreservat, og siden 1990 har den stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv som en del av Slott og parker i Potsdam og Berlin. Dynastes. "Dynastes" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne slekten, som lever i Amerika, inneholder noen av verdens største biller. Utseende. Store til meget store biller (25-175 millimeter). Hannene av "Dynastes hercules" kan, inkludert hornet på pronotum, bli opptil 18 centimeter lange, arten er dermed en av kandidatene til tittelen "Verdens største bille". Hunnene mangler dette hornet og er dermed vesentlig kortere. Billen er glinsende svart, dekkvingene vanligvis lyst brunlige. Kroppsformen er nærmest sylindrisk. Hannen har et langt (nesten så langt som resten av kroppen) horn på pronotum, dette er litt nedoverbøyd, og sammen med et tilsvarende, oppoverbøyd horn på hodet danner det en kraftig klype. Levevis. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe om hunnene. De prøver å gripe motstanderen mellom hornet på hodet og det på pronotum, og vippe ham over på ryggen. Billene er svært sterke for sin størrelse. Larvene lever i morken ved og bruker 1-2 år på utviklingen. En fullvoksen larve av "Dynastes hercules" hevdes å kunne veie 120 gram. De voksne billene spiser gjerne råtnende frukt. Utbredelse. Artene lever i det nordlige Sør-Amerika og på noen av de karibiske øyene og nordover til det sørlige USA. Megasoma. "Megasoma" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne slekten, som lever i Amerika, inneholder noen av verdens største biller. Utseende. Store til meget store biller (25-130 millimeter). Hannene av "Megasoma elephas" er blant verdens tyngste biller. Som vanlig blant hornbiller er hannene mye større enn hunnene og har lange horn på hodet og pronotum som hunnene mangler. Billen er svart, kroppen kan være kledt med fine, lyse hår slik at den virker fløyelsaktig gulbrun, men disse hårene slites etter hvert delvis bort. Kroppsformen er nærmest sylindrisk. Hannen har et langt og krumt horn på hodet, dette er litt oppoverbøyd. På pronotum er det en kraftig knøl eller kort horn på hver side, den kan også ha et tynt, gaffeldelt fremspring i midten. Levevis. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe om hunnene. De prøver å gripe motstanderen mellom hornet på hodet og det på pronotum, og vippe ham over på ryggen. Billene er svært sterke for sin størrelse. Larvene lever i morken ved og bruker 1-2 år på utviklingen. De voksne billene spiser gjerne råtnende frukt. Utbredelse. Artene lever i det nordlige Sør-Amerika og på noen av de karibiske øyene og nordover til det sørlige USA. Ragna Breda. Ragna Breda (født 12. oktober 1905 i Horten, død 12. juli 1997 i Fredrikstad Norge) var en norsk skuespiller. Bergen op Zoom. Bergen op Zoom er en kommune og en by i provinsen Noord-Brabant, sør i Nederland. Bergen op Zoom fikk bystatus i 1266. Eupatorus. "Eupatorus" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, blanke biller. Som vanlig for hornbiller (Dynastinae) er hannene mye større enn hunnene og har kraftige horn på hodet og pronotum som hunnene mangler. Hos denne slekten finnes det gjerne et langt horn på hodet og to horn på hver side av pronotum. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Sørøst-Asia. Systematisk plassering. Arten "Eupatorus beccarii" blir nå ført til en slekt for seg, "Beckius". Remi Schrijnen. Remi Schrijnen (født 24. desember 1921 i Kumtich i Flandern i Belgia, død 27. juli 2006) var en belgisk frivillig i den tyske hæren under den andre verdenskrig. Schrijnen var av flamsk nasjonalist og den eneste flamske frivillige soldaten i Flandern-divisjonen av det tyske SS som har blitt tildelt den tyske medaljen Knight's Cross. Han var også en av bare en håndfull soldater som har mottatt Knight`s Cross. Schrijnen var en glødende nasjonalistisk belgier som sluttet seg til Vlaams Nationaal Verbond (VNV) før den andre verdenskrigen. VNV opererte under verdenskrigen som en del av den tyske hæren. Ved Schrijnens første søknad som frivillig til den flamske legionen, ble han avslått fordi de mente at han var for liten og kort til å gjennomførte noen aktiv militærtjeneste. Andre frivillige nazi-sympatisører kalte ham «Korte tysker». Men han viste sitt mot under slaget om Stalingrad i februar 1943. Under slaget ved Narva den 3. mars 1944, skal Schrijnen egenhendig ha ødelagt elleve fiendtlige stridsvogner før ble han funnet bevisstløs og døden nær dagen etter og brakt til et sykehus og til slutt ble han sendt til Berlin, hvor han mottok Ridderkorset av Jernkorset og et telegram med gratulasjoner for hans militære prestasjoner fra VNV-lederen Hendrik Elias. Etter krigen vendte han tilbake til Belgia, der han ble arrestert, stilt for krigsretten og han ble dømt til dødsstraff for hans deltakelse under den andre verdenskrig. Fengselsstraffen ble umiddelbart omgjort til livsvarig fengsel. Schrijnen ble løslatt fra fengsel i 1950, på betingelse av han utelukkende viste eksemplarisk oppførsel i fremtiden. Men, Schrijnen deltok under såkalte amnesti-marsjer der han viste frem sin støtte til at dem som hadde kjempet på Østfronten skulle få amnesti. Disse protestmarsjene sluttet ofte i slagsmål og håndgemeng med politiet. Etter en slik amnesti-slagsmål, i 1953, ble Schrijnen arrestert og holdt i fengsel i nesten to år. I 1962, reiste han av frykt for ytterligere arrestasjoner og videre straffeforfølgelse, og derfor emigrerte han til Forbundsrepublikken Tyskland, der han søkte om tysk statsborgerskap. Flamske fascister og nasjonale sosialister fortsatte å tilbe ham som «Den siste kongen av Flandern». Dette var også tittelen på en kontroversiell bok av forfatter Allen Brandt som omhandlet flamske soldater i legioner tilhørende det tyske SS. Schrijnen døde i det tyske Ruhr-området, den 27. juli 2006, da han var 85 år gammel. Catalonia rundt 2011. Catalonia rundt 2011 var den 91. utgaven av Catalonia rundt, og foregikk fra 21. mars til 28. mars 2011 i Catalonia i Spania. I tillegg til de 18 ProTeams ble Geox-TMC, Andalucía-Caja Granada, Cofidis, Caja Rural, Colombia es Pasión-Café de Colombia og CCC Polsat Polkowice invitert. Amager Boulevard. Amager Boulevard er en vei på den nordlige delen av øya Amager i København. Veien forbinder Langebro med Amagerbrogade. Veien ble anlagt i perioden 1903-1906 delvis på kurven som var en del av Københavns voller. Anleggingen av veien skjedde samtidig som byggingen av en ny Langebro. Trafikken fra Langebro ble tidligere ledet via Langebrogade, men med anleggingen av den nye Langebro med vei ble trafikken ledet over via Amager Boulevard. Golofa. "Golofa" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, gulbrune biller. Som vanlig for hornbiller (Dynastinae) er hannene mye større enn hunnene og har kraftige horn på hodet og pronotum som hunnene mangler. I denne slekten har hannen gjerne et langt, tynt horn på hodet og ett på pronotum. Sistnevnte kan være langt og tynt eller krumt og båndlignende. Hos noen arter er hannens frambein sterkt forlenget. Faste Batteri. Reetablert del av Fasting Batteri Faste Batteri var en militær installasjon på Islands Brygge på den nordlige delen av Amager. Installasjonen ble bygget i 1765–1770 som treningsanlegg for Danmarks forsvar. Anlegget var ikke en del av Københavns befestning. På byggetidspunktet lå anlegget ved kysten. Anlegget ble nedlagt i 1947, og kun noe av vollen og kanalen ble bevart. Det øvrige ble enten fylt opp eller gravd opp. I 1974 ble det resterende av Faste Batteri fredet. I forbindelse med anleggingen av Københavns metro i 2002 ble området gravd opp og senere reetablert. Arkitektene Bjarke Ingels og Julien De Smedt utivklet et byggeprosjekt på grunnen, med fjellignende bygninger til boliger, en moské, kulturelle samt rekreative formål. Prosjektet er aldri blitt realisert. Solapex. Solapex, eller apex av solens retning, refererer til den retningen som solen ferdes med hensyn til det lokale Ruhesystemet. Dette må ikke å forveksles med solens tilsynelatende bevegelse gjennom stjernebildet Dyrekretsen, som er illusorisk – denne foreslåtte bevegelse er faktisk forårsaket av jordens bane rundt solen. Den generelle retningen av solens apex er sørvest for stjernen Vega nær stjernebildet Hercules. Det er flere koordinater for solens apex. De visuelle koordinater (som fås ved visuell observasjon av den tilsynelatende bevegelsen) er rett oppstigning (RA) og deklinasjon (dec) på 30 ° Nord (i galaktiske koordinater: 56,24 ° lengdegrad, 22,54 ° breddegrad). Den radioastronomiske posisjonen er RA og (galaktiske koordinater: 58,87 ° lengdegrad, 17,72 ° breddegrad). Solens hastighet mot solapex er ca. 16,5 km/s. Denne hastigheten må ikke å forveksles med banefarten til Solen rundt galaksens senter, som er ca 220 km/s og er inkludert i bevegelsen til det lokale Ruhesystemet. Solens bevegelse i Melkeveien er også mer komplisert enn vi kanskje umiddelbart tror. Arten og omfanget av solens bevegelse ble først demonstrert av William Herschel i 1783. Solens antapex, motsatt retning av solens apex, ligger nær stjernen Zeta Canis Minoris. Epinikion. Epinikion (flertall "epinikia", gresk ἐπινίκιον, fra "epi-", «på» + "nikê", «seier») er poetisk sjanger innenfor oldtidens greske litteratur som også er kjent som seiersode. I antikkens Hellas tok "epinikion" oftest form som korlyrikk, bestilt og utført ved idrettslig seier i de panhellenske lekene, og tidvis også til ære for seier i krig. De mest betydelige poetene innenfor denne sjangeren var Simonides fra Keos, Bakchylides og Pindar. Opprinnelse. a> spiller musikk i bakgrunnen av en boksekamp. Attisk vase, 510-500 f.Kr. Ettersom poeter oftest ble tilkalt for å framføre deres seierssanger (ὕμνοι), har det blitt antatt at hymner for Herakles, æret som grunnleggeren av de olympiske leker, var den opprinnelige modellen for den atletiske "epinikion". Seiersoder er også assosiert med Dioskuren; Pindar benyttet betegnelsen «Kastor-sang» (Καστόρειον), og "Polydeuces" (Pollux), den dødelige tvillingbroren til Kastor, var en bokser. Selv om de best kjente "epinikia" synes å ha vært komponert for et kor, kan de opprinnelig ha blitt framført av en solist. Pindar sier at et lyrisk dikt av Arkhilokhos ble sunget ved Olympia, og en skoliast (kommentator) til et avsnitt har gitt et sitat. Framføringen av disse sangene synes å ha ført til aristokratiske bestillinger på 500-tallet f.Kr. til mer detaljerte numre. De tidligste "epinikia", bevart kun i fragmenter, ble komponert av Simonides fra Keos på 520-tallet f.Kr. Simonides var den første profesjonelle poet som er kjent for å ha skrevet oder til ære for ulike seierrike atleter ved lekene. I antikken ble han også beryktet for å være den første poeten som krevde betaling for sine tjenester. "Epinikia" til Bakchylides ble betraktet som tapt og var kun kjent fra sitater hos andre forfattere inntil en papyrus ble funnet på slutten av 1800-tallet som inneholdt femten av hans oder. Pindars fire bevarte bøker med "epinikia", kalt for en av «de største monumenter i gresk lyrikk», tilsvarte til hver av de fire betydelige festivaler i de panhellenistiske lekene: Olymbiske, pythiske, isthmiske og nemeiske. Mange av Pindars oder kan bli identifisert ved hendelse, mester og år. Anledning og framføring. "Epinikion" ble framført ikke ved selve lekene, men ved feiringen av mesterens hjemkomst til sin hjemby eller kanskje ved årsdagen for hans seier. Odene feiret løpere, femkamp, brytere, boksere, og vognkjørere. Pindar vanligvis fortalte eller hentydet detaljert og kunstferdig til en myte tilknyttet seierherrens familie eller fødested. Hans oder har en metrisk struktur rivalisert i dens kompleksitet kun ved korene til en gresk tragedie, og er vanligvis komponert i en triadisk form bestående av strofe, antistrofe og epode. Odene ble framført av et kor som sang og danset til musikalsk akkompagnement fra forminx (strengeinstrument) eller aulos (fløyte). "Epinikion" og samfunnet. «Seiersoden», noterte Mary Lefkowitz, «er en merkelig og forsåvidt paradoksal form for kunst». Simon Goldhill har beskrevet epinikion slik den ble praktisert av Pindar som «en framføring hyret for markere stedet til et enkeltindivid innenfor hans by». "Epinikion" lovpriste den seierrike atleten som et ideal som representerte samfunnet og den aristokratiske klassen, knyttet hans prestasjon til de lokale kultheltene. Men atleten ble også formanet mot hybris, «ikke søke å bli Zevs». Nederpop. Piratradioen Mi Amigos tilholdssted, skipet MV Mi Amigo i 1980 Nederpop er en nederlandsk term som ble funnet opp på midten av 1970-tallet som en samlebetegnelse for den nederlandske popmusikken fra 1960- og 1970-tallet som ble verdensberømt, som for eksempel bandene Shocking Blue, Golden Earring og Focus. Samlebetegnelsen spiller på en kombinasjon mellom landets navn på nederlandsk (Nederland) og popmusikk. Mesteparten av nederpopgruppene fra denne perioden sang på engelsk eller spilte bare instrumental musikk, men noen grupper opptrådte med utelukkende nederlandsk materiale. Mange av disse ble populære takket være sendingene sendt fra sjøen på piratradiostasjoner som var rettet mot Nederland og resten av Benelux, som Mi Amigo, Veronica, Atlantis og Northsea International. Tidlig på 1980-tallet ble begrepet igjen tatt fram og brukt om den plutselige oppblomstringen av nederlandskspråklig popmusikk fra Nederland. Begrepets nye aktualitet skyldtes den store suksessen til gruppa Doe Maar. Den var igjen til god hjelp for andre band til å synge på nederlandsk og/ eller komme i rampelyset. Begynnelsen. a> & the Lords under opptaket av tv-programmet Rooster i 1963 På slutten av 1950-tallet ble rock'n'roll veldig populært blant de unge. Elvis Presley ble det første ordentlige pop-idolet. I Nederland fantes det på den tiden det man kalte indo-rock, en musikk strømming som var konsentrert i området rundt Haag og Rotterdam og ble laget av indonesiske og molukske musikker som kom fra det tidligere Nederlandsk India (Indonesia). The Tielman Brothers fra Breda ble fra 1958 trendsettere. Videre var det andre suksessfulle band som The Real Room Rockers, Oety & his Real Rockers, The Hot Jumpers, Electric Johnny and his Skyrockets, The Crazy Rockers, The Rollers, The Fire Devils. Det var også gitargrupper som hadde latt seg inspirere av den instrumentale rockemusikken til den engelske gruppa The Shadows og den Amerikanske Ventures som Willy and his Giants, René and The Alligators og The Jumping Jewels. Den første store rock'n'roll-hiten ble laget av Peter Koelewijn and his Rockets fra Eindhoven: «Kom van dat dak af». På 1960-tallet opplevde nederpopen en stor blomstringstid samtidig med beatmusikken. På radio og tv var det spesille «tenåringsprogrammer» hvor de mest sukssesfulle bandene opptådde og Top 40 på Radio Veronica førte beatplatenes salgstall. Også bluesn fikk stor oppslutting i Nederland med bandet Cuby and the Blizzards. De ga ut diverse lper og hadde også singler med i Top 40. I internasjonal sammenheng var Cuby i skuddet: I Tyskland var de veldig populære og tiltrakk oppmerksomheten til den kjente blusemusikeren John Mayall. Allerede i denne perioden er det to aktive artister som skal vise seg å bli en konstant faktor i nederlandsk popmusikk: Boudewijn de Groot og Rob de Nijs. De Nijs hadde i 1996 en topplassering med «Banger Hart» og Boudewijn de Groot høstet i 2005 stor suksess i Radio 2s Top 2000 med sin «Avond». 1970-tallet. Etter beaten ble en helt annen strømning gjeldende innen popmusikken: den symfoniske rocken, med Alquin, Supersister, Focus, Earth & Fire en Kayak som eksponenter. Popprogrammet «Toppop» ble grusomt populært blant de unge seerne. Diskotekene poppet opp som sopp fra fuktig grunn, slik at livemiljøet for popgruppene ble betraktelig forminsket. Andre halvdel av 1970-årene ble dominert av discobølgen og bare band som The Golden Earring, Earth & Fire, Gruppo Sportivo, Teach-In, BZN, Pussycat, Ferrari og Champagne viste å ri den av. En påfallende nykomling var bandet Normaal, med rockemusikk på Acherthoeks (dialekt snakket i Achterhoek). a>, her representert ved Henny Vrienten, bassist og vokalist 1980-tallet. Gruppa Doe Maars kommersielle suksess på begynnelsen av 1980-tallet førte til en revitalisering av den nederlandskspråklige popmusikken og en økning av antall nye smågrupper. Mange band profitterte på Doe Maars popularitet, blant annet som Toontje Lager, Frank Boeijen Groep, Noodweer og Het Goede Doel. Tekstene skydde ikke tema som heroinmisbruk, rasisme eller redsel for en atomkrig. Med det skilte de seg ut fra den store mengden sanger som var å finne på hitlistene. Sangen «Over De Muur» av Klein Orkest er kanskje det beste eksemplet på det. Den ble skrevet i henhold til «hollanditis», kvelden før den store fredsdemonstrasjonen 29. oktober 1983 på Malieveld i Haag. Den andre halvdelen av dette tiåret kom popmusikken fra 1960- og 1970-tallet fram på nytt, antagelig som reaksjon på den datalagde musikken som blant annet house. Denne hangen til fortiden kom til uttrykk i de mange «beat-revivals» som ble organisert rundt om i landet ved at det igjen ble spilte pop-klassikerne på radio, i mange tv-programmene om tidligere popsangere (hvorav mange igjen begynte å opptre) og i de enorme kjøpstallene av disses samleskiver. På museumsplan ble det tatt forskjellige initiativer. Slik ble utstillingen om pop-historien Stichting Popmuseum fra Haag organisert, og PAN ("Pop Archief Nederland", som senere ble en del av "Nationaal Popinstituut"), som begynte å bygge opp en samling av «nederpop». Et ekte museum fantes det ennå ikke. 1990-tallet. Som følge av Normaals succses kom det mange band «ute på bygdene» som sang på dialekt. Deres suksess var ikke bare begrenset til deres egen region men oftere og oftere også landsdekkende. Blant dem kan man nevne limburgske Rowwen Hèze og drenthske Skik og Mooi Wark. I 1994 ble stiftelsen Rock 'n Art Hall of Fame stiftet i Haag, med det må for øyet å realisere et nasjonalt pop-museum, hvor man satte lys på nederpopens historie. Plateselskapet Excelsior Recordings ble opprettet i 1996, som førte til at nederlandsk indierock fikk et fundament å stå på. Caesar, Daryll-Ann, Johan ble suksessfulle band både i inn- og utland. Også i den andre halvdelen av 1990-årene var det mange suksessfulle nederlandskspråklige band, utenom soloartister som Ruth Jacott, Marco Borsato og den engelsk syngende René Froger. Et nytt fenomen dukket opp, nemlig «studentband», med gruppene Hermes House Band, Van Dik Hout og Guus Meeuwis & Vagant. Også hadde band som De Kast, Volumia!, IsOokSchitterend,Acda en De Munnik og spesielt BLØF stor suksess. Blant ungdommen var det happy hardcore og house som gjorde seg gjeldene.Party Animals gjorde stor suksess med sAlmerein travle musikk. I 1998 ble Fontys Rockacademie stiftet i Tilburg. a> under en opptreden i 2006 2000- idag. Abel var i 2000 en suksessfull nederlandskspråklig gruppe og Anouk, Kane en Di-Rect dukket opp fra Haag. Videre ble Within Temptation, en symfonisk metallgruppe, veldig populær langt over landegrensene. I starten av det nye millenniet bringer rapen flere ny popstjerne fram: Ali B fra Almere og gruppa De Jeugd van Tegenwoordig. Sist nevnte slo til en hvis grad gjennom i Norge og Storbritannia med den noe uortodokse hiten «Watskeburt?!». Félix de Blochausen. Baron Félix de Blochausen (født 5. mars 1834, død 15. november 1915) var en luxembourgsk politiker. Han var Luxembourgs sjette statsminister, fra 26. desember 1874 til 20. februar 1885. Blochausen var en "orangist"; han støttet en personalunion mellom Nederland og Luxembourg ledet av huset Oranien-Nassau. Farley Granger. Farley Granger (født 1. juli 1925 i San Jose, California, død 27. mars 2011 i New York City, New York) var en kjent amerikansk skuespiller på teater, TV og i filmer. I løpet av hans lange karriere som skuespiller som spenner over flere tiår, var han kanskje mest kjent best for hans to prosjekter som han samarbeidet med Alfred Hitchcock om. Deres første felles filmprosjekt var "Rope" fra 1948 og "Strangers on a Train" i 1951. Granger`s far var rik og familien tilbrakte ofte tid på strandhuset som familien eide i Capitola. Etter børskrakket og den påfallende finanskrisen på Wall Street i 1929, ble Granger-familien tvunget til å selge både deres mange hjem og de fleste av deres personlige eiendeler og de flyttet deretter inn i en litt mindre leilighet i nærheten av familiebedriften som faren hans eide, hvor de bodde de påfølgende to årene. Som en følge av dette økonomiske tilbakeslaget, og tapet av deres tidligere sosiale status, begynte begge Granger`s foreldre å drikke tungt. Til slutt ble resten av deres eiendeler solgt på en tvangsauksjon for å kvitte seg med mer av deres gjeld. Familien slo seg ned i en liten leilighet i en annen del av Hollywood, og Granger's foreldre jobbet på forskjellige midlertidige jobber. Deres alkohol-problemer økte etterhvert i omfang på 1930-tallet. Granger`s far fikk først arbeid som kontorist i North Hollywood i departementet for arbeidsledighet i California. I 2003 gjorde Grang hans aller siste filmopptreden på Broadway: The Golden Age. I 2007 publiserte Grang hans memoarer i en selvbiografi som var medforfatter sammen med samboeren hans, Robert Calhoun. I boken diskuterer han åpent blant annet pm hans lange karriere, personlige liv og seksuelle legning. Samboeren hans, Robert Calhoun døde av lungekreft i New York City den 24. mai 2008. Granger selv døde av naturlige årsaker den 27. mars 2011, da han var 85 år gammel. For hans mange bidrag til TV og film, har Grang blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Denne stjernen ligger ved 1551 Vine Street i Hollywood. Andreas Aabel (skuespiller). Andreas Aabel (født 21. februar 1911 i Kristiania, død 29. desember 1948 i Oslo) var en norsk skuespiller og oversetter. Han var sønn av skuespilleren Hauk Aabel, bror til skuespilleren Per Aabel og barnebarnet til Morten Andreas Leigh Aabel. Han fikk sin teaterdebut på Centralteatret i. Så lenge det er live. "Så lenge det er live" er et konsertalbum med Blått og Rått. Albumet ble utgitt den 26. april 2011. Kennedytunnelen. Kennedytunnelen er en vei-, jernbane- og sykkeltunnel sør for Antwerpen under elven Schelde i Belgia. Tunnelen er en del av Highway R1 og er oppkalt etter John F. Kennedy. Veitunnelen åpnet 31. mai 1969, mens jernbanetunnelen åpnet 1. februar 1970. Bad Godesberg. Bad Godesberg er en tidligere by, og nå en bydel i Bonn, Tyskland. Her bygde frankerne en tilfluktsborg i middelalderen – Godesburg. Tidigere var Bad Godesberg en selvstendig by i søndre del av Nordrhein-Westfalen. Byen er blant annet kjent for at det tyske sosialdemokratiske partiet SPD vedtok et av sine partiprogrammer her – "Bad Godesberg-programmet" – i 1959. Ellers kom krigsforbryteren Klaus Barbie fra Bad Godesberg, og byen var en av de mest besøkte stedene for Adolf Hitler, som likte å oppholde seg i byen. Nærheten til Bonn medførte at flere lands ambassade-boliger lå i Bad Godesberg, og forbundskansler Konrad Adenauer bruke byen flittig. Tripartite-klassen. Tripartite-klassen er en klasse av minejaktfartøy opprinnelig bygget for marinen i Frankrike, Nederland og Belgia. Andre brukere er marinen i Pakistan, Indonesia, Latvia og Bulgaria. Beskrivelse. Ideen til Tripartite-klassen begynte i 1974 som et fellesforetak mellom Belgia, Frankrike og Nederland om å utvikle en ny klasse med minejaktfartøyer. Klassen ble bygget og tatt ibruk iløpet av 1980 årene. Frankrike utviklet mineryddingsutstyret, Belgia leverte elektronikken og Nederland stod for fremdriftssystemet. Frankrike og Nederland kjøpte i utgangspunktet 15 fartøy hver, mens Belgia kjøpte 10. Eddy Verheijen. Frits Eddy Verheijen (født 21. mars 1946 i Vaals, Limburg) er en tidligere skøyteløper fra Nederland. Eddy er nå skøytetrener. Han var del av den sterke nederlandske bølgen på midten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, der Ard Schenk og Kees Verkerk sto som de fremste løperne. Verheijen deltok i 7 nasjonale allround-mesterskap senior (1966–1972) med to 3.-plasser som best. Han var også med i det internasjonale polske mesterskapet (deltagere fra Polen, Nederland, Romania og Øst-Tyskland) i 1968 og fikk en 2. plass bak Ab Krook. Som landslagsløper deltok han i 6 skøytelandskamper hvorav 4 var rene landskamper mellom Nederland og Norge, her var en 2. plass beste sammenlagtplasssering i landskampen mot Norge i desember 1970 i Oslo. Under VM i Oslo 1972, (hans beste sammenlagte plassering i mesterskap, nr. 5) fikk han til tross for skarp konkurranse på 5000m (1.dag) og 1500m (2. dag) to 3.-plasser på distansene. Etter sin aktive karriere, har Verheijen vært gymlærer og skøytetrener (blant annet for Marieke Wijsman sesongen 1996/97). Han var blant annet nasjonal junior lagleder og trener i provinsene Noord-Holland/Utrecht. Han var nestleder rektor på skolen Amersfoortse Berg og arbeider nå som en Interim Manager. Under OL 2006 i Torino, var han delegasjonslederen for den nederlandske troppen. Han er gift med tidligere skøyteløper Rieneke Demming, samt far til skøyteløperen Carl Verheijen og maraton skøyteløperen Frank Verheijen. Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 4 ganger) EM på skøyter (deltatt 4 ganger) Proff-Mesterskap på skøyter (deltatt ved 2 konkurranser) Museion. Oldtidens hellenistiske bibliotek i Alexandria. Museion (eller "Mouseion", gresk Μουσεῖον) var et lærested i antikkens Alexandria i Egypt som omfattet det berømte Biblioteket i Alexandria. Det ble grunnlagt, i henhold til Johannes Tzetzes, av Ptolemaios I av Egypt, men kanskje mer sannsynlig av Ptolemaios II Filadelfus. Museion forble støttet av den kongelige familie til Ptolemeerdynastiet. Et slikt gresk "museion" var et hjemsted for musikk eller poesi, en forskningsinstitutt i moderne forstand, en filosofisk skole i antikk forstand, og et bibliotek som Platons Akademi i Athen, et lagerhus for tekster. "Museion", med konnotasjonen av sammenkomst under beskyttelse av de guddommelige musene, var også tittelen gitt til en samling av fortellinger om velrenommert forfattere fra fortiden som ble satt sammen av Alkidamas, en sofist fra Athen på 300-tallet f.Kr. Antikkens universitet. Selv om Museion i Alexandria ikke hadde en samling med skulpturer eller malerier presentert som kunstgjenstander, isteden ble disse stilt ut av Ptolemeerdynastiet i deres palass i nabolaget, slik som Ptolemeernes rival gjorde i Pergamon, men det hadde derimot et eget rom dedikert til studiet av anatomi og en installasjon for astronomiske observasjoner. Framfor å være et kun et museum i den forstand som har utviklet seg siden renessansen, var det en forskningsinstitusjon som førte sammen noen av de beste lærde i hele den hellenistiske verden. Det var gode forutsetninger for å tilvirke store mengder bøker ettersom Egypt hadde tilnærmet monopol på papyrus i denne delen av verden. Slik Germain Bazin sammenlignet det var Museion i Alexandria «analogt til det moderne Institute for Advanced Study i Princeton eller til Collège de France i Paris». For vår tid kan det også sammenlignes med et universitet. De redigerte utgavene av den greske litterære kanon slik som vi kjenner dem i dag, fra Homer og Hesiod og framover, eksisterte i tekstutgaver som ble sammenlignet og korrigert av de lærde ved Museion i Alexandria. Det opprinnelige "Museion", eller «musenes institusjon», er kilden for dagens bruk av ordet museum. I Frankrike i tidlig moderne tid og opplysningstiden betegnet det et samfunn av forskere som ble ført sammen under ett hustak som det også betydde husets samlinger i seg selv. Franske og engelske forfattere refererte til disse samlingene som et «kabinett» slik som i betydningen «et kabinett av sjeldenheter». En katalog av samlingen til John Tradescant den eldre på 1600-tallet og hans sønn John Tradescant den yngre ble grunnlaget for Ashmolean Museum i Oxford. Samlingens katalog ble i 1656 publisert som "Musaeum Tradescantianum: or, a Collection of Rarities". Framtoning. Arkimedes var en av de lærde som var assosiert med Museion en gitt tid. Den greske geografen Strabo beskrev Museion og Biblioteket som et meget dekorert stort byggverk på en plass av bygninger og hageanlegg. Museion hadde en gangvei med overdekket tak, en buegang med seter, og et felles spiserom hvor lærde rutinemessig spiste og utvekslet tanker sammen. Bygningen var fylt med private studieplasser og -rom, boligområder, forelesningsaler og teatre. Mer enn 1000 lærde bodde ved Museion ved en gitt tid. Medlemmer av personalet og lærde ble lønnet av Museion og betalte ikke skatt. De hadde også gratis måltider, frie rom og kostpenger, og gratis tjenere. Museion ble administrert av en prest utpekt av farao. Museions lærde utførte vitenskapelig forskning, publiserte, foreleste, og samlet så mye litteratur som mulig fra den kjente verden. I tillegg til greske verker ble utenlandske tekster oversatt fra assyrisk, persisk, hebraisk, indisk og fra andre kilder. Kjente forskere. De følgende forskere er kjente for å ha studert, skrevet, eller utført deres eksperimenter ved Museion i Alexandria. Ødeleggelse. a>) sto over det opprinnelige stedet til Serapeum i Alexandria. Museions antikke periode overlevde ikke utrensning og forvisningen av de fleste intellektuelle som var tilknyttet det i år 145 f.Kr. da Aristarchos fra Samothrake tok avskjed fra sin posisjon. Alle kilder som beskriver Museion og Bibliotektet, som Johannes Tzetzes og andre, alle sene og bysantinske, nevner ingen andre ledere av lærestedet. Den romerske keiser Caracalla undertrykte Museion i år 216 e.Kr. Ved denne tiden hadde senteret for lærdom i Alexandria allerede forflyttet seg til "Serapeum" i Alexandria. "Bruchion", den seksjonen av Alexandria som innbefattet Museion, ble fullstendig ødelagt av brann på ordre av keiser Aurelian i 272. Matematikeren Theon av Alexandria (død 405), far til Hypatia, er beskrevet i hans biografi som «mannen fra Museion», men det er ikke kjent hvilken, om noen, som han eventuelt hadde med Museion. Nederlandsk mesterskap på skøyter sprint menn. Nederlandsk mesterskap på skøyter sprint menn (ofte forkortet til NK Sprint menn) er et årlig skøytemesterskap i Nederland over sprint-distansene (500m og 1000m) x 2 dager. Mesterskapet ble første gang arrangert for sesongen 1968/69 i Heerenveen og ble vunnet av Fritz Bartling, foran Jan Bazen og Marten Hoekstra. Solfesten. Solfesten på Rjukan er en gammel tradisjon siden 1925, med stort karnevalsopptog gjennom byen, solfestarrangementet på Torget og en rekke andre arrangementer i forbindelse med solas tilbakekomst etter vinteren. Sola kommer tilbake på fabrikkbrua på Rjukan 12. mars kl. 12, men solfesten varierer på dato fra år til år mellom mars og april. Lørdag 14. mars 1925 kunne innbyggerene på Rjukan feire sin første solfest. Solfesten er også kjent for alle de uforglemmelige festene som arrangeres, gjerne med nachspiel som varer til langt utpå morrakvisten begge dager. Det utnevnes hvert år en solprins, som er en person som har betydd mye for lokalsamfunnet. Det utdeles også en solpris som tildeles en som ”gjennom sitt virke og sin væremåte har vært med å spre sol og glede til det norske folk.” Det er fylkespolitikerne i Telemark som ut fra en nominert liste og på individuelt grunnlag velger Solprisvinneren. Det eneste vi krever av personen er at vedkommende personlig kommer til Rjukan på Solfesten for å ta i mot Solprisen. Håndballandslaget for kvinner er tildelt Solprisen 2012. På solfestdagen deles Solprisen ut til en verdig vinner som har spredd sol og glede til det norske folk. Nederlandsk mesterskap på skøyter sprint damer. Nederlandsk mesterskap på skøyter sprint damer (ofte forkortet til NK Sprint damer) er et årlig skøytemesterskap i Nederland over sprint-distansene (500m og 1000m) x 2 dager. Mesterskapet ble første gang arrangert for sesongen 1982/83 i Utrecht og ble vunnet av Alie Boorsma, foran Yvonne van Gennip og Thea Limbach. Bunker Palace Hotel. Bunker Palace Hôtel er en postapokalyptisk film fra 1989 av den franske tegneserieskaperen og kunstneren Enki Bilal. Plot. I et imaginært diktatur i en futuristisk verden har opprør brutt ut. Maktmenneskene fra det gamle regimet flykter til et «bunkerhotell» hvor de søker å finne ut hva som har skjedd. Produksjon. Filmen ble spilt inn i Beograd, Jugoslavia/Serbia Enki Bilal. Enes Bilal (født 7. oktober 1951 i Beograd, Jugoslavia) er en fransk tegneserieskaper, kunstner og filmregissør. Bilals mor var slovak og hans far bosnier, som hadde vært Josip Broz Titos skredder. Familien utvandret til Frankrike og bosatte seg i Paris da Bilal var ni år gammel. Han var 14 år da han møtte han René Goscinny, og med hans oppmuntring egnet han seg til tegneserieskaping. Han produserte tegninger for Goscinnys tegneseriemagasin "Pilote" på 1970-tallet og publiserte sin første historie i 1972. I 1975 begynte Bilal et samarbeide med manusforfatter Pierre Christin på en serie med mørke surrealistiske historier, som resulterte i en samling med tittelen "Légendes d'Aujourd'hui" ("Legender fra idag"). 2. divisjon fotball for herrer 1963. 2. divisjon fotball for herrer 1963 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. De to avdelingsvinnerne, fra avdeling A og fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1964. De to siste lagene i hver avdeling, og fra avdeling A og og fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. Manualiter. Manualiter (av manual, lat. manus = hånd) er betegnelsen på orgelspill kun med hendene, dvs. uten at orgelpedalene tas i bruk. Denne måten å spille på velges for eksempel når verk skrevet for klaver eller cembalo overføres til orgel. Tradisjonelt vil en organist som spiller en firstemmig sats "manualiter" spille sopran- og altstemmen med høyre hånd, og tenor og bass med venstre. I praksis kan alt- og tenorstemmene utføres med «feil» hånd når det er nødvendig slik at alle tonene skal klinge uten å måtte ty til oktavering. Motsatsen til manualiter-spill er pedaliter (av «pedal»): en organist som spiller "pedaliter" benytter føttene til å spille på orgelpedalene. Ved firstemmig sats spilles vanligvis bass-stemmen på pedalene mens de øvrige tre stemmene fordeles på hendene. Terje Stemland. Terje Stemland (født 8. november 1943) er en norsk lyriker og journalist, kanskje mest kjent som kulturjournalist for A-magasinet der han har vært tilsatt siden 1980, fra 1985 som redaksjonssekretær. I 1988 overtok han redaktøransvaret efter Per Egil Hegge som skulle til Washington. Før det hadde han skrevet seks bøker og hatt varierte litterære ansvar, en støtteside for ham er opprettet på web i 2010. I 2003 ble han av Tore Rem kritisert for å ha vurdert Knut Hamsuns virke med et «litteratursyn preget av geniestetikk og en ahistorisk tilnærming», etter at Stemland «slaktet» Ståle Dingstad under et teppe. Anemone nemorosa x ranunculoides. Anemone nemorosa x ranunculoides, er en hybrid mellom hvitveis og gulveis. Hybriden er flerårig, og dens foreldre er urter i soleiefamilien. Den har per i dag ikke noe offisielt norsk navn, men kalles for «halvveis», «midtveis», «mellomveis», «smørveis» og «svovelveis». Eventuelt blir det brukt -symre istedet for -veis, i nynorsk og i enkelte dialekter. Hele planten i frisk tilstand er giftig. Utseende. Svovelveisen blir 5-20 cm høy. Skuddenes stengler har tre blader midt på stengelen, som er tredelte. Planten ellers er slik som en blanding av hvitveis og gulveis. Utbredelse. Svovelveisen blomstrer fra hovedsakelig fra april til mai og kan dukke opp der hvitveis og gulveis vokser sammen. Det er ikke vanlig å finne denne hybriden. I Norge er den spredt, men ofte lokalt vanlig. Den er funnet på Østlandet (Stange,Ringsaker og Østre Toten), langs Mjøsa og i Nord-Trøndelag (Verdal). Etymologi. Navnet Anemone har antageligvis en av to alternativer. Det ene alternativet er anemos, som kommer av det greske ordet for vind. Det andre er fra et gresk korrumpert låneord fra semittisk, som da betyr blodrød. Dette er da fra "Anemone coronaria" (eller "Adonis"), som da etter sigende skulle ha spirt opp fra blodet til Naaman. Plantenavnet kommer fra Theofrast, 300 f.Kr. Nemorosa blir forklart under hvitveis, og ranunculoides blir forklart under gulveis. Plantin-Moretus Museum. Plantin-Moretus museum ligger i Antwerpen i Belgia. Her lå et av Europas senter for trykte bøker på 1500-tallet. Museet omhandler de kjente boktrykkerne Christoffel Plantijn og Jan Moretus. Museet ligger i nærheten av deres bolig og trykkeri Plantin Press og ved fredagsmarkedet i Antwerpen. Christophe Plantin (ca. 1520-1589) utdannet seg til bokbinder i Antwerpen etter att ha flyktet fra Paris. I Frankrike hadde minst en boktrykker blitt brent etter anklager om kjetteri. 1555 startet han å trykke sine første bøker, i begynnelsen som distributør for andre forlag. Byen hadde allerede etablert seg som et senter for tresnitt, graveringer og bøker. Plantin ansatte en assistent, Jan Moretus (Moerentorf), som kunne lese både latin og gresk, og som også kunne skrive brev på flere moderne språk. Han tok hånd om forretningen og ble etterhvert svigersønn og fikk ta over trykkeriet. I 1562, under mistanke for kjetteri, flyktet Plantin til Frankrike og ble værende der i to år. Da hans trykkepresse ble bortauksjonert, kjøpte venner opp inventaret for hans regning. Etter 1564 startet Plantin opp virksomheten på nytt under navnet De Gulden Passer. Passeren var trykkernes signatur i huset Plantin og forekom ofte som en vignett på tittelbladet. Vignetten bestod ellers av engler og mottoet "Labora et Constancia" ("Arbeid og utholdenhet"), som kan oppsummere forleggerens liv. Plantins arvtagere drev pressen i Antwerpen til 1867. Bygningen i Antwerpen er et stort museum med blant annet boktrykkerverkstedet og et bibliotek med over 25 000 bind. I likhet med trykkeren Robert Estienne gjorde Plantin et nummer av sin høye kvalitet på korrekturen og utlovet en belønning til den som kunne finne feil. Plantin var venn av maleren Peter Paul Rubens. Rubens laget flere illustrasjoner til hans publikasjoner og malte også noen portretter av Plantin-Moretusfamilien. I mer enn 200 år hadde Plantintrykkeriet monopol, innvilget av Vatikanet, for å trykke liturgiske tekster. I 2005 blev museet oppført på UNESCOS' verdensarvliste. Larry (katt). Larry er katten som i dag gjør tjeneste som Chief Mouser to the Cabinet Office, med tjenestested Downing Street 10. Larry var en hjemløs katt, og ble hentet fra et dyreherberge av statsministerens stab. Etter at rotter ble observert i bakgrunnen av direkte fjernsynsreportasjer utenfor statsministerboligen, oppsto rykter om at regjeringen ville ansette en ny musejeger. Katten skal også tjenestegjøre som kjæledyr for barna til statsminister David Cameron og hans hustru Samantha. Kilder i statsministerboligen beskriver Larry som en «god rottejeger» med «utpreget jaktinstinkt». Raskt etter tiltredelsen i Downing Street oppsto en historie i britiske medier, som påsto at Larrys opprinnelige eier hadde startet en aksjon for å finne ham igjen. Denne saken har siden vist seg å være en avisand, og at hverken noen tidligere eier eller aksjon finnes. I februar 2011 verserte det rykter om at anonyme kilder motarbeidet Larry med påstander om at det finnes «uttalt manglende jaktinstinkter». Disse påstandene blir imidlertid avvist av en seniorrådgiver ved Statsministerens kontor, som fortalte at det på dette tidspunktet var for tidlig å vurdere saken ettersom Larry ennå ikke var blitt presentert for sine hovedarbeidsområder av frykt for at han ville stikke av. Larrys bedrifter og betraktninger rundt livet i statsministerboligen har blitt tema for en ukentlig tegneserie i den britiske avisen The Sunday Express, skapt av tegneserietegneren Ted Harrison. Robert Poulet. Robert Poulet (født 4. september 1893, død 6. oktober 1989) var en belgisk forfatter, litteraturkritiker og journalist. Poulet ble utdannet ved Faculté des Mines i hjembyen hans i Belgia. Poulet tjenestegjorde som soldat under den første verdenskrig før han tok diverse strøjobber på forskjellige steder i Belgia og Frankrike. Han begynte å skrive litteratur og en rekke litterære anmeldelser gjennom 1920-tallet og han publiserte sin første roman i 1931. Som en litteraturkritiker ble han kjent for hans skarpe avvisning mot kvinnelige forfattere fordi han mente at kvinner ikke klarte å skrive gode bøker. Poulet var involvert i politikken på den tidlige 1930-tallet da han ble medlem av en studiegruppe med et korporativt politisk ståsted. Han var en sterk tilhenger av den belgiske uavhengigheten gjennom hele mellomkrigstiden og under den andre verdenskrig. Hans meninger ble påvirket av blant andre Charles Maurras og Action Française. Poulet var aldri direkte imot nazistene og ofte skrev han støtteerklæringer for dem i løpet av hans tid som ansatt i avisen Le Nouveau Journal. Poulet roste tyskerne i deres krig mot Sovjetunionen på grunn av hans egen sterke anti-kommunisme. Poulet ble dømt til døden i oktober 1945 på grunn av hans tyskervennlighet og samarbeid med nazistene under verdenskrigen. Men, etter å ha sonet seks år i fengsel ble han løslatt og han fikk lov til å vende tilbake til Frankrike igjen. Etter Poulets flyttet til Frankrike publiserte han en rekke selvbiografiske romaner der han forsøkte å rettferdiggjøresitt samarbeid med nazistene under krigen. Hans grunnlag for dette samarbeidet var at han prøvde å beskytte monarkiet i Belgia og den belgiske uavhengigheten. Poulet var en nær venn og tilhenger av Robert Faurisson og sammen med ham reklamerte Poulet sin fornektelse om at Holocaust noensinne hadde funnet sted. Til tross for Poulets mange kontroversielle meninger og uttalelser opprettholdt han et livslangt vennskap med den berømte tegneserieskaperen Hergé, som hadde jobbet for Poulet under verdenskrigen, frem til opphavsmannen av tegneseriefiguren Tintin døde i 1983. Poulet sin egen selvbiografi, "Ce n'est pas un vie", ble publisert i 1976. Poulet døde i oktober 1989, da han var 96 år gammel. Albert Luykx. Albert Luykx var en flamsk forretningsmann og tidligere nazist. Han ble født i Flandern-regionen i Belgia. Etter den tyske invasjonen av Belgia i mai 1940 lagde Luykx brakker for den tyske okkupasjonsmakten. Kort tid etter at denne okkupasjonen var gjennomført, vervet Luykx seg som medlem av 6. SS frivillige brigade som var en del av Waffen-SS. Etter at verdenskrigen var avsluttet ble han tatt til fange og dømt til døden av belgiske myndigheter, men denne dommen ble senere omgjort til 20 års fengselsstraff. Luykx rømte fra fengsel i 1948 og med hjelp fra munker og den katolske kirke, flyktet han til Nederland der han, ved hjelp av falske identitetspapirer, kjøpte seg ett gyldig nederlandsk pass med navnet Franciscus Josef Faes. Deretter reiste han snart videre til Irland. Han ble innvilget politisk asyl i Irland av den daværende justisminister Gerald Boland. Luykx hadde to sønner og fire døtre. La Fayette-klassen. La Fayette-klasse er en fransk fregatt-klasse bygget av DCNS for den franske marinen. Underklasser av denne er også i bruk i den singaporske marinen, den saudiarabiske marinen og den taiwanske marinen. Klassen er referet til som stealth-fregatter på grunn av lavere radarsynlighet som er oppnådd med kantede sider og radarabsorberene matriale i konstruksjonen. Carl Ditlef Jacobsen. Carl Ditlef Jacobsen (født 10. august 1930 i Stavanger) er en norsk lege og skribent fra Oppegård, mest kjent for sitt arbeid mot bruken av tobakk i Norge, noe han i 2010 mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv for. Han tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo 1955 og dr.med. på blødninger samme sted og trombose i 1969. Andre arbeidsgivere og opphold har vært Rikshospitalet, University of Iowa 1971-72 som gjesteforsker, Halden sykehus, overlege medisinsk avdeling på Menighetssøsterhjemmets sykehus 1975-79, og seksjonslege og overlege i gastroenterologi ved Sentralsykehuset i Akershus 1975-2000, som ble landets første røkefrie sykehus. Et av hans nyere utsagn innen medisin var om Per Fugelli, at «Fugelli har i flere år motarbeidet tiltak som har vist seg å bedre folkehelsen» samt at «God helse skapes ikke av en hedonistisk livsstil som gir følelse av trivsel». At lut var viktig fremkom i en artikkel fra 2010, fordi Jacobsen i 1981 hadde fått Legeforeningen til å vedta manifestet «Røykfritt Norge år 2000», men manglet vilje fra ledelsen, tross mengder med kunnskap om årsakene til kreft. I 1998 uttalte han at hans kjepphester var at sår hals og sur mage kan, i stedet for syrehemmende reseptfrie piller med liten effekt, unngås ved å redusere stress, slutte med tobakk og kaffe, samt bruke lite fett og alkohol. Samme året uttalte han at Mandagsklubben på TV Norge var«pappskaller satt i system», samt at røykende kvinner hadde en god del større sjanse enn menn, til å få hjerteinfarkt. At «nikotin hører hjemme blant andre narkotika som hasj, crack, kokain og heroin» uttalte han i 1997 basert på en studie av Verdens helseorganisasjon. Da Aril Edvardsen i 1996 mente at en måtte kutte røyken før en kunne døpe seg, sa Jacobsen til Aftenposten at «Jeg er ikke selv troende, men jeg mener likevel det er åpenbart at røyking er en grov forakt for skaperverket». Av utdannelse har han en cand.mag. i statsvitenskap i 2003, og har siden også forfattet andre politiske artikler, som i 2006 da han skrev at Landsorganisasjonen var en organisasjon som hatet jøder. Da Ahmed Qurei ble invitert til Norge to år tidligere, skrev Jacobsen at han var en terrorist. Brita Bigum. Brita Bigum eller "Britta Bigum" (født 25. januar 1921 i Kristiania) er en norsk skuespiller. Anne Kristin Aasmundtveit. Anne Kristin Aasmundtveit (født 9. juni 1962) er en norsk forfatter og redaktør. Hun har vært redaktør for en rekke bøker utgitt på Verbum Forlag, og har skrevet bøker som "Gule roser til pappa" (2006), "Mirakelet i Amsterdam" (2010) og "Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok". i 2006 fikk hun Emmausprisen sammen med Hilde Kramer for "Gule roser til pappa". Anne Katrine Frihagen. Anne Katrine Frihagen (født 1942) er en norsk filolog og cand.philol. mest kjent for sin ekspertise i latin. Hun har jobbet ved Grefsen gymnas som lektor i språket latin og blant annet utgitt "Omnibvs" som er en samling tekster fra antikken til bruk i videregående skole og universitet. Fristat. Fristat (tysk: "Freistaat", engelsk: "Free State") er en benevnelse som gjennom tidene er blitt benyttet om en rekke land og provinser, men med ulike meninger. Benevnelsen kan henvise til en suverenitet eller uavhengighet fra utenlandske makter. Den kan også referere til en viss grad av autonomitet innenfor en større nasjonalstat. I Tyskland er begrepet blitt brukt som synonym for republikk. Det engelske samveldet. Det engelske parlamentet som eksisterte innenfor det engelske samveldet fra 1649 til 1660, erklærte at «England er bekreftet å være et samvelde og en fristat, og skal heretter bli regjert som et samvelde og en fristat». Samveldet hadde en republikansk konstitusjon. Tyskland. I Tyskland er begrepet Fristat ("Freistaat") blitt brukt synonymt med republikk. Helt siden middelalderen har benevnelsen "fri" i Tyskland vært ensbetydende med standsamfunn, frie rikssteder og Hansabyer. Dette innebar bestemte rettigheter, skattefritak eller en selvstendig jurisdiksjon (Gerichtshoheit). Benevnelsen "Freistaat" er første gang attestert i 1731, da Det sveitsiske edsforbund brukte dette navnet om sin uavhengig fra det tysk-romerske rike som hadde eksistert siden 1648. I sammenheng med opplysningstiden og fremveksten av republikkene i Nord-Amerika og Frankrike, valgte tyske språkpuritanere på 1700-tallet benevnelsen "Freistaat" istedet for republikk. Den sistnevnte betegnelsen var nemlig avledet av det latinske ordet "res publica" og ble av mange tyskere assosiert med fienden Frankrike, som brukte benevnelsen "république". Benevnelsen "Freistaat" betegnet en stat som var regjert av folkevalgte personer, «frie personer» i motsetning til et monarki. Etter Novemberrevolusjonen i 1918 benyttet flere tyske stater benevnelsene "Freistaat" og "Volkstaat" om den nye demokratiske styreformen. Etter nasjonalsosialismens maktovertagelse, ble fristatene oppløst og erstattet av Gau, der lederne ikke lenger var folkevalgte. Etter andre verdenskrig ble delstatene gjenopprettet. Fra 1952 kalte Bayern seg bare "Freistaat" og benevnelsen ble således synonymt med Bayern. I 1990 benyttet det gjenopprettede Sachsen denne benevnelsen, og fra 1993 er den også brukt om Thüringen. Thor Furulund. Thor Furulund (født 12. juni 1943) er en norsk maler mest kjent for sine malerier av druer, noe hans bestefar også gjorde. Han er oppvokst i Haxthausens gate (Oslo) og gikk på Uranienborg skole og Vestheim høyere skole. Maling lærte han av bestefaren som «snakket drømmende om Rembrandt og Leonardo, til nød litt om Rubens», men debuten kom ikke før i Unge Kunstneres Samfund 1977 der Haaken Christensen prompte inviterte ham til sitt galleri, der Furulund i tiden frem til Christensens død i 2008, fikk holdt syv separatutstillinger. De to første i 1980 og 1981 handlet om grønne landskap, men han solgte bare tre bilder frem til 1985. Så han gikk over til gråtoner og hadde sin tredje utstilling med malinger inspirert av Odd Nerdrums hud og Yuri Kuper. Så reiste han til New York City der han var bosatt over fem år i Sohos kunstnerkvarter, og var utstilt i "Galleri Bellman". I 1992 tegnet han til Jan E. Hansens artikkelserie fra Roma, som ble til bokutgivelsen Drømmen om Roma i november 1992. Noe av det samme skjedde i 1997 da han tegnet til Trond Berg Eriksens bok fra Toscana, samt tegnet omslaget (en fisk) til Berg Eriksen's turbok "Egne veier". Noe av dette ble utstilt på Galleri Haaken i 1997, og på Høvikodden i 1998. Hans femte utstilling ved Galleri Haaken fant sted i 2000, med blant andre "Rødt stilleben", "Druebilde 4", "Utsikt Toscana", "Den store drueranken" og "Valpolicella". De var malt på hans atelier i Colbjørnsens gate (Oslo). Han stilte også ut "Elevene" som viste at han hadde «en polemisk rev bak øret». Den sjette utstilling ved Galleri Haaken var i 2003, da han stilte ut tjuefem lerret basert på bøker han hadde bladd i, samt Botanisk hage (Oslo) og Asker museum. Om selve maleriene mente Furulund: «Dette er ikke realisme. Det er illusjonisme. Å gi inntrykk av drue». Utstillingen "Katalanske landskap" i hans syvende og siste ved Galleri Haaken (september 2006), var inspirert av druer fra blant annet druefestivalen i Vilafranca del Penedès utenfor Barcelona. Spanias største vineksportør. Miguel Torres hadde innbedt ham til noen ukers besøk på vingården Santa Margarida d'Agullados. Han er bosatt i Bærum kommunes æresbolig for kunstnere, "Søndre Skotta", sammen med sin danske kone Hanne Hansen som er bokdesigner. Der var de nabo med hytta til Einar Gerhardsen, "Kristi Rolighet". I 2000 uttalte han at han har levd uten fjernsyn, selv om han ikke har noe imot det, og at han brukte det da han bodde i New York City. Favorittlandet til Furulund er Italia, mens favorittbyen er New York City. Eksterne lenker. __NOTOC__ Bonus pater familias. Bonus pater familias (latin: «den gode familiefar») er et juridisk gjennomsnittsmenneske; en fiktiv person, som ville handlet fornuftig en gitt situasjon. Man sammenligner da skadevolders handlemåte med hvordan en alminnelig forstandig person ville ha opptrådt i en tilsvarende situasjon. René Lagrou. René Lagrou (født 1904, død 1969) var en flamsk-belgisk politiker og samarbeidspartner med Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig. Opprinnelig kom han fra det vestlige Flandern, og i mellomkrigstiden arbeidet Lagrou som advokat i Antwerpen. Hans meninger og politiske holdning ble stadig mer anti-semittisk etter at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Etter den tyske okkupasjonen av Belgia under andre verdenskrig meldte Lagrou seg sammen med en kamerat seg som frivillige til en flamsk brigade som var en del av det nazistiske Waffen-SS. Lagrou var utstasjonert sammen med Waffen-SS på østfronten, og enkelte rapporter har feilaktig antydet at han hadde dødd i kamphandlinger. Men Lagrou overlevde kampene, og han ble tatt til fange av de allierte styrkene i Frankrike, men han klarte å stikke av fra det allierte fangenskapet til Spania. I mai 1946 ble spanske myndigheter bedt om å utlevere ham og andre krigsforbrytere fra krigens dager som hadde gjemt seg i Spania. Kort tid etter dette ble han dømt til døden in absentia av i krigsforbryterdomstolen som var blitt opprettet i Antwerpen rett etter krigen. Med muligheten for at en snarlig utlevering fra Spania til å bli anklaget som krigsforbryter i hjemlandet, ankom Lagrou til Argentina i juli 1947 hvor han brukte det falske navnet Reinaldo van Groede. Lagrou var en av mange europeiske nazistene som Argentinas daværende president reddet fra videre rettsforfølgelse i hjemlandene deres. Lagrou ble deretter gitt vide fullmakter innenfor immigrasjonstjenesten i Argentina, og i denne posisjonen sto Lagrou bak den ambisiøse planen om å flytte så mange som to millioner mennesker fra Belgia, alle disse var enten samarbeidspartnere med nazistene under krigen eller noen i deres nærmeste familier var det. Lagrou døde i 1969, da han var 65 år gammel Georges Delfanne. Georges Delfanne, kalt Christian Masuy, (født 22. januar 1913 i Brussel i Belgia, død 1. oktober 1947 i Fort de Montrouge (Hauts-de-Seine) i Frankrike) var en belgisk samarbeidspartner og spion for den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig. Før den andre verdenskrig var Delfanne kjent som en høyreekstrem militant som var gode venner med en rekke andre belgise høyreekstreme som for eksempel Léon Degrelle som senere begynte som en frivillig soldat i det tyske Waffen SS og som etterhvert steg i gradene innenfor denne organisasjonen. På 1930-tallet, smuglet Delfanne jøder ut av Tyskland i bytte mot store pengesummer, men under denne prosessen ble han arrestert i Köln og snart ble han rekruttert av den tyske etterretningstjenesten. Han ble utstasjonert som en hemmelig spion for tyskerne i Frankrike, allerede i 1940. Under okkupasjonen rapporterte Delfanne til Gestapoavdelingen i Frankrike. Han infiltrerte eller organiserte omfattende infiltrasjoner av forskjellige franske motstandsnettverk som motarbeidet tyskerne. Det er blitt hevdet at Delfanne står bak arrestestasjonen av mer enn 800 franske motstandsarbeidere, noen av dem hadde han personlig avhørt og torturert, spesielt spionen Simone Michel-Lévy. Helt på slutten av verdenskrigen, flyktet han til Spania, men ble kort tid senere sporet opp av amerikanske styrker. Han ble stilt for krigsforbryterdomstolen i Frankrike, der han ble dømt til døden og deretter henrettet ved skyting den 1. oktober 1947 ved Fort de Montrouge (Hauts-de-Seine). Staf de Clercq. Staf de Clercq (født Jeroom Gustaaf de Clercq 16. september 1884 i Everbeek i Flandern i Belgia, død 22. oktober 1942 i Ghent i Belgia) var en flamsk samarbeidspartner med nazistene under den andre verdenskrig, medgrunnlegger og leder av den flamske nasjonalistiske Vlaamsch Nationaal Verbond (VNV). Staf de Clercq blir kanskje aller mest husket for hans mange fascistiske synspunkter. Han var også en beryktet anti-semitt, og hans organisasjon VNV støttet de tyske okkupasjonsmaktene angående identifisering og oppsummering av franske og belgisk jøder for deportasjon til de tyske konsentrasjonsleirene. Han døde i Ghent i Belgia og ble etterfulgt av Hendrik Elias som leder for VNV. Maartje Goderie. Maartje Goderie (født 5. april 1984 i Den Bosch) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sitt andre OL-gull i landhockey (det første i Sommer-OL 2000), og landets tredje landhockeymedalje gjennom tidene. Gengangere (TV, 1978). Gengangere er en norsk fjernsynsteateroppsetning fra basert på Henrik Ibsens drama, regissert av Magne Bleness. Om utsendelser. Oppsetningen ble sendt på NRK Fjernsynsteatret 29. august 1978. I Finland ble den sendt 2. juni 1979 og på SVT (Sveriges Television) 28. desember 1979. Maartje Paumen. Maartje Paumen (født 19. september 1985 i Geleen) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sitt andre OL-gull i landhockey (det første i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Bjørn Richard Johansen. Bjørn Richard Johansen (født 19. mai 1965 i Skien) er en norsk økonom og kommunikasjonsrådgiver. Han var politisk sekretær i Høyre og Unge Høyre 1986–1987, formann i Telemark Unge Høyre fra 1987, journalist i NRK 1989–1992, rådgiver i Burson-Marsteller 1992–1997, informasjonsdirektør i Hakon Gruppen 1997–2001, viseadministrerende direktør i Burson-Marsteller 2001–2005 og global kommunikasjonsdirektør i Glitnir 2005–2008. Han jobbet med koordinering for Islands kriseledelsesenhet 2008–2009. Johansen har jobbet for SpareBank 1 og BN Bank som strategisk rådgiver og kommunikasjonsdirektør i deler av 2009. Han er en av flere medgründere av First House, hvor han fra 2009 er partner og seniorrådgiver. Johansen var initativtaker til TelemarkHelten, et sport- og opplevelsesarrangement eid av idrettslagene i Tinn og Vinje. Han har bidratt til utvikling av undervisningscases på Harvard Business School, blant annet caset med tittelen «Navigating Turbulent Waters». Johnsen er utdannet økonom fra Handelshøyskolen BI og Universitetet i Uppsala og har befalsutdanning fra Forsvaret og Forsvarets høgskole. Naomi van As. Naomi Frances van As (født 26. juli 1983 i Den Haag) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sitt andre OL-gull landhockey (det første i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Minke Smabers. Minke Smabers (født 22. mars 1979 i Den Haag) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Marilyn Agliotti. Marilyn Agliotti (født 23. juni 1979 i Boksburg, Sør-Afrika) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Minke Booij. Minke Booij (født 24. januar 1977 i Zaanstad) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Wieke Dijkstra. Wieke Dijkstra (født 19. juni 1984 i Amsterdam) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (den første i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Sophie Polkamp. Sophie Polkamp (født 2. august 1984 i Groningen) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sitt andre OL-gull i landhockey (det første i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Ellen Hoog. Ellen Hoog (født 23. mars 1986 i Bloemendaal) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sitt første OL-gull i landhockey (det første i Sommer-OL 2000), og landets sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Lidewij Welten. Lidewij Welten (født 16. juli 1990 i Eindhoven) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Lisanne de Roever. Lisanne de Roever (født 6. juni 1979 i Amsterdam) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Miek van Geenhuizen. Miek van Geenhuizen (født 17. desember 1981 i Amsterdam) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Eva de Goede. Eva de Goede (født 12. mars 1989 i Zeist) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sitt andre OL-gull i landhockey (det første i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Janneke Schopman. Janneke Schopman (født 26. april 1977 i Haarlem) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Eefke Mulder. Eefke Mulder (født 13. oktober 1977 i Nijmegen) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. Fatima Moreira de Melo. Fatima Moreira de Melo (født 4. juli 1978 i Rotterdam) er en nederlandsk profesjonell landhockeyspiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i landhockey etter å ha slått Kina i finalen med 2-0. Nederland tok dermed sin andre gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det andre i Sommer-OL 2000), og sin sjette landhockeymedalje gjennom tidene. 2 Fast 2 Furious. 2 Fast 2 Furious er den første oppfølgeren til filmen "The Fast and the Furious". Den handler primært om hva Brian O'Conner (Paul Walker) gjør etter at han fikk sparken som politibetjent i Los Angeles. Historie. Brian O'Conner lever et liv som streetracer etter han fikk sparken som politibetjent. Han bor nå i en husbåt og lever av pengene han tjener på streetracing. Men så en kveld, få sekunder etter å ha kommet i mål på et løp, kommer politiet. Alle førerne stikker av, inkludert Brian, men de blir tatt kort tid etter. Politiet vil ha ham til å gjøre en jobb undercover sammen med en annen politiagent. O'Conner nekter å gjøre noen jobb uten at han får velge sin partner, og han velger dermed hans barndomsvenn fra Barstow, Roman Pearce (Tyrese Gibson). Vi følger det spennende oppdraget mot dopkongen og bilforhandleren Carter Verone (Cole Hauser) gjennom Miami. Tara Maclay. Tara Maclay er en oppdiktet rollefigur i TV-serien "Buffy, vampyrenes skrekk" (Buffy the Vampire Slayer) (1997–2003). Hun ble utviklet av Joss Whedon og spilt av Amber Benson fra fjerde sesong (episoden «Hush») til rollefigurens død i sjette sesong («Seeing Red»). Tara er en sjenert ung kvinne med magiske evner som blir forelsket i en av hovedkarakterene, Willow Rosenberg. Sammen hjelper de Buffy Summers, som har fått overmenneskelige evner for å nedkjempe onde krefter i den oppdiktede småbyen Sunnydale. Willow var en populær rollefigur da Tara ble introdusert, og forholdet deres møtte i begynnelsen en viss motstand fra fansen. Tara utvikler seg fra å være en reservert, usikker jente til å bli den moralske kjernen og en viktig støttespiller i Buffys Scooby-gjeng. Forholdet hennes med Willow er udelt positivt, og de var det første lesbiske paret i en amerikansk fjernsynsserie. Tara og Willow har en alvorlig krangel i sjette sesong på grunn av Willows misbruk av magi, men finner tilbake til hverandre. Kjærlighetsforholdene i Buffy-serien varer sjelden lenge, og Tara blir drept i en tragisk skyteepisode. Både manusskrivere, produsenter og skuespilleren Amber Benson nektet for at dette hadde noe med homofobi å gjøre. Xylotrupes. "Xylotrupes" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. "Xylotrupes ulysses", hann, sett forfra Store (35-80 millimeter), mørkfargede, blanke biller. Som vanlig hos hornbiller (Dynastinae) er det stor forskjell mellom kjønnene, hannene er mye større og har kraftige horn på hodet og pronotum som hunnene mangler. Denne slekten har et smalt horn på hodet som er gaffeldelt ytterst, og et bredt og kraftig horn på pronotum, også dette delt i spissen. Levevis. Larvene utvikler seg i morken død ved og tar gjerne noe over ett år på utviklingen. De voksne hannene kjemper mot hverandre ved hjelp av hornene, hver prøver å vippe motstanderen over på ryggen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. Systematisk plassering. Artene i slektene "Allomyrina" og "Endebius" ble tidligere også regnet til denne slekten. Idyll. Idyll (gresk "eidyllion", «lite bilde») er et kort dikt som helst beskrivelser det gode, enkle livet ute på landet, skrevet i stilen til Theokrits korte pastorale dikt, "Idyllene". I motsetning til Homer var Theokrit ikke engasjert i helter, krigere og tapperhet i strid og krig. Hans idyller er begrenset til en liten, smal og intim verden, og beskrev scener fra dagliglivet. Senere forfattere som etterlignet hans stil og tema var blant annet de romerske forfatterne Virgil og Catullus, den italienske poeten Giacomo Leopardi, og den engelske poeten Alfred Tennyson, sistnevnte med sitt lange dikt "Idylls of the King". Johann Wolfgang von Goethe karakteriserte sitt dikt "Hermann und Dorothea", som Friedrich Schiller betraktet som selve klimakset i Goethes diktproduksjon, for en idyll. I de visuelle kunstarter er en idyll et maleri som avbilder de samme emner som er funnet i idyllisk poesi, ofte med landsens liv som det sentrale tema. De tidligste eksemplene er "Les Très riches heures du Duc de Berry" fra tidlig på 1400-tallet av en anonym illustratør. Sjangeren var særlig populær i engelsk maleri i viktoriansk tid. Begrepet er også benyttet i henhold til musikk for å referere til et verk som skaper en pastoral stemning eller landsens liv slik som Edward MacDowells "Forest Idylls", og enda mer spesifikt til fransk hoffunderholdning fra barokken, kalt for "Divertissement" (italiensk "Divertimento"), hvor pastorale dikt ble tolket musikalsk, fulgt av ballet og sang. Et eksempel på det sistnevnte er Jean-Baptiste Lully og hans "L'Idylle sur la Paix" som var satt til en tekst av Jean Racine, og Henri Desmarets’ "Idylle sur la naissance du duc de Bourgogne" satt til en tekst av Antoinette Deshoulières. I generell forstand beskriver ordet idyll også en problemfri verden, som regel upåvirket eller uforstyrret av industrialiseringen. Landlig idyll betegner det motsatte av byliv og urbant liv, eller i betydningen landsby- eller småbyliv. Fast & Furious. "Fast & Furious" er den tredje oppfølgeren til filmen The Fast and the Furious. Den tar for seg det som skjer i historien før og hva Dominic Toretto gjør etter å ha flyktet fra Los angeles og til Mexico. Handling. Dominic Toretto (Vin Diesel) må starte et helt nytt liv i Latin America etter å ha rømt i Brian O'Connors (Paul Walker) Toyota Supra i Los Angeles. Han lever av å reparere, tune og style biler og stjele store mengder bensin med gjengen sin. Plutselig en dag får han en skrekkelig telefon fra søsteren Mia (Jordana Brewster) om at kjæresten hans Letty (Michelle Rodriguez) er død etter et bilrace. På åstedet ser Dom at hun ikke ble drept av crashet, men av han som hun kjørte mot, nemlig Fenix Calderon (Laz Alonso). Her starter jakten på Fenix for Dominic. Samtidig som alt dette skjer møter vi igjen Brian O'Connor som jobber som politiagent i området nær Mexico. Han er på en sak som involverer store penger og dop. I etterforskningen oppdager Brian at banden han jakter på inneholder Fenix, mannen som drepte Letty, og dermed slår Brian og Dom seg sammen om å fakke banden. Isstock. Isstock'", også kjent som the"Bavarian curling", er en curling-lignende spill i spillet av asfalt, men det meste av isen. Spillet er mest vanlig i Sentral-Europa i land som Tyskland og Østerrike. Deltakerne i spillet la sine aksjer gli over isen og prøver å enten komme nærmest et mål, eller å se hvem som kan få aksjen til å skyve lengst. Loggen er en flat, veier 5 kg, pinne med en 30 cm fast. Platene finnes i flere farger: grønn, sort, grå, gul og blå. Den grønne plate er laget av gummi og er veldig rask på isen, mens den blå er laget av myk gummi og er veldig treg. Den vanligste formen for gambling er å prøve å gjøre sine aksjer kommer nærmest en forhåndsbestemt mål, en gummi wiretrekk ligger 28 meter unna. Isstock, i motsetning curling ingen medlemmer av teamet som satte det på hodet å påvirke friksjonen en. Sport har vært demonstrasjon sport to Vinter-OL, 1936 og 1964. Historie. Isstock kan også spilles på asfalten Den første bilde av isstock er laget av den nederlandske 1500-tallet artist en Pieter Brueghel den eldre. Sannsynligvis sporten mye tidligere enn det. Men det var ikke før 1930 før sporten ble organisert. En tysk isstocksförbund ble dannet i 1934 og det tyske mesterskapet ble skutt opp fra 1936. Den første EM ble 1951 og den første VM han ble skutt i 1983, etter den internasjonale Isstocksförbundet (engelsk:" International Federation of Ice Sports lager", ble IFE) dannet. Totalt er det 40 land som spiller isstock. Liste over filmer som er blitt sendt som mandagsfilm på NRK. Dette er en oversiktsliste over de filmer som er blitt vist som mandagsfilm på NRK i perioden 1960 til 2001. Det ble sendt en film annenhver mandag de første årene, fra 1966 hver mandag. Betegnelsen R-00 betyr at filmen er en reprise og er blitt vist tidligere som mandagsfilm (De to sifrene etter R forteller hvilket år den første gang ble vist). Enkelte ganger lager NRK sine egne titler på filmene. I disse tilfellene benyttes den tittel som ble brukt da filmen hadde sin kinovisning i Norge. Om den ikke er blitt vist norske kinoer, vil filmens originaltittel som oftest benyttes. Det er lite informasjon om hvilke filmer som ble sendt i første halvår av 1960. Det er også en del mangler i 1962. I 1991 og 1992 ble det av ukjente årsaker sendt relativt få filmer på mandagene. 1991. I 1991 ble det vist få filmer på mandager. Det gikk flere serier og TV-dokumentarer på mandagskveldene. 1992. Det er flere mandager hvor det, av ulike årsaker, ikke ble vist spillefilm. Slaget ved Hörnefors. Slaget ved Hörnefors var et slag under Finskekrigen og fant sted den 5. juli 1809, slagstedet var broen over Hörnån i daværende Hörnefors kommune i Västerbotten. De russiske styrkene klarte å omgå de svenske styrkenes forsvarsstilling og vant slaget. De russiske styrkene under generalmajor Pavel Sjuvalov inntok Umeå den 22. mars. Fremrykkingen sørover fra Umeå fortsatte i begynnelsen av mai. Den 2. juli iverksatte sjefen for den svenske nordre arméen et angrep nordover men ble slått tilbake av de russiske styrkene. Den 5. juli feiret de svenske styrkene kroningen av Karl XIII og var ikke forberedt på noe russisk angrep. Ved Hörnefors ble så Sandels baktropp, 2 kompanier fra Savolaxbrigaden under oberstløytnant Joakim Zakarias Duncker overraskende angrepet av de russiske styrkene. De svenske styrkene forsvarte broen ved Hörnefors samtidig som de svenske forsvarsstillingene ble satt i beredskap. De russiske angriperne klarte etter store tap å omgå de svenske styrkene og nådde de svenske forsvarsstillingene ved Öreelven hvor de avsluttet angrepet og trakk seg tilbake til Umeå. Striden ved Hörnfors endte med russisk seier, men innebar allikevel at den russiske fremrykkingen stoppet og initiativet kom over til de svenske styrkene. De russiske styrkene kom i løpet av sommeren til å trekke seg ut av Umeå i en retrett nordover, forfulgt av to svenske arméer under oberst Sandels og general Cronstedt. Ved slaget ble både oberstløytnant Duncker og den russiske kommandanten, oberst Aerekof drept. De to offiserene deler en grav og et monument ved Umeå kirke. Zeppelinerhallen. Zeppelinerhallen er en kontorbygning på Islands Brygge i København. Bygningen huser blant annet SKI – Statens og Kommunernes Indkøbs Service og Group NBT, herunder Ascio Technologies, Inc. og Speednames samt Siemens Airlink (tidligere kalt pulz8). Bygningen lå opprinnelig i Tyskland, hvor den ble brukt til bygging av zeppelinere. Etter endelig produksjonsstopp ble hele bygningen tatt ned og flyttet til Islands Brygge og benyttet som maskinverksted av Sojakagefabrikken. På begynnelsen av 2000-tallet gjennomgikk bygningen omfattende restaureringer for å kunne tilpasses nye bruksområder. Nederlandsk mesterskap på skøyter allround damer. Nederlandsk mesterskap på skøyter allround damer (ofte forkortet til NK allround damer) er et årlig sammenlagtmesterskap på skøyter i Nederland over distansene (500m, 3000m, 1500m og 5000m). Mesterskapet ble første gang arrangert i 1955 (men da bare over distansene 500m, 1000m og 1500m) i Zutphen og ble vunnet av Rie Meijer, foran Ietje Louwen og Tiny Pol. Sesongene 1956 til og med 1982 var distansene 500m, 1500m, 1000m og 3000m, men fra sesongen 1983 ble det de distansene som gåes nå. Havnestaden. Havnestaden er et boligområde på Islands Brygge i København. Boligområdet er bygget i 2000-2008 på Sojakagefabrikkens tidligere eiendom sør for det gamle Islands Brygge. PLH arkitekter og Tage Lyneborg har vært arkitekter for helhetsplanen, mens JM Danmark, Sjælsø Gruppen og NCC har stått for byggingen av hver enkelt bygning. Da byggingen av Havnestaden var under planlegging, ville man unngå å gjøre samme feil som var begått på Kalvebod Brygge, hvor nesten samtlige bygninger står for næring, og hvor det derfor er dødt på kveldstid. Kommunen bestemte derfor at minst halvparten av etasjekvadratmetrene skulle være bolig. Da markedet for boliger på tidspunktet for utbyggingene var svært gunstig, viste dette seg å lett la seg innfri, og omkring 85 % av etasjekvadratmetrene er nå til boligformål. Kommunen hadde imidlertid ikke stilt arealkrav til fordel for næringsvirksomhet i området. Ainola. Ainola, som betyr "Ainos land", var hjemmet til Jean Sibelius, hans kone Aino og deres familie fra høsten 1904 til 1972. Den står ved bredden til Tusby Träsk i Träskända, 38 kilometer nord for den finske hovedstaden Helsingfors. Hjemmet ble designet av den berømte finske arkitekten Lars Sonck. Den eneste forespørselen Sibelius hadde for Sonck var å inkludere utsikt til innsjøen og en grønn peis i spisesalen. Vannledninger ble aldri montert før etter Sibelius døde fordi han ikke ville bli distrahert mens han komponerte. Endebius. "Endebius" er en slekt av biller som hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae) i familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, blankt mørkbrune til svarte biller. Hannene har et langt, litt buet horn på hodet som er gaffeldelt i spissen, og et meget langt og kraftig, litt nedoverbuet horn på pronotum, også dette gaffeldelt i spissen. Levevis. Larvene lever i morken, død ved. Utbredelse. De to kjente artene finnes i Indonesia, blant annet på Flores og Sumbawa. Systematisk plassering. Artene ble tidligere regnet til slekten "Xylotrupes". Atrå barne- og ungdomsskule. Atrå barne- og ungdomsskole ligger i Atrå og er én av 5 grunnskoler i Tinn kommune. Skolen ligger ved en vik av Tinnsjøen og er omkranset av skog, fjell, elver og innsjø. Skolen er en barne- og ungdomsskole, bestående av 243 elever. Skolens pedagogiske plattform/visjon er «Mot kunskapstoppen med hodet og kroppen». Haploscapanes. "Haploscapanes" er en slekt av biller som hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae) i familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, svartbrune, blanke biller. Som vanlig hos hornbiller er det stor forskjell mellom kjønnene. Hannene er større enn hunnene og har horn på thorax og hodet som hunnene mangler. Hos denne slekten har hannen gjerne et enkelt, krumt horn på hodet som har en tann på innsiden litt bak spissen, og to korte horn på pronotum. Levevis. Larvene lever i morken, død ved. Utbredelse. Slekten finnes på Ny-Guinea og i Australia. Spandau-fengselet. Spandau-fengselet var et fengsel i bydelen Spandau i ortsteil Wilhelmstadt i Vest-Berlin. Det ble bygget i 1876 og revet 1987 etter at den siste innsatte, Rudolf Hess, døde, for å unngå at det skulle bli et valfartssted for nynazister. Fengselet lå ved renessanse-festningen Zitadelle Spandau, men var ikke en del av dette. Historie. Fengselet ble opprinnelig bygget som en militær arrest og etterfulgte et tidligere fengsel for Zitadelle Spandau. Men ble fra 1919 også brukt til sivile innsatte og kunne ha opptil 600 innsatte samtidig. Etter Riksdagsbrannen i februar 1933, ble motstandere av Hitler, som Egon Erwin Kisch og Carl von Ossietzky ble holdt fengslet her i såkalt «beskyttende varetekt». Slik fungerte fengselet som en forløper til de tyske konsentrasjonsleirene som ble etablert senere samme år: Dachau, Osthofen, Oranienburg, Sonnenburg, Lichtenburg og Esterwegen. Mens det fortsatt formelt ble administrert av de prøyssiske justismyndigheter, utførte Gestapo tortur mot sine innsatte i fengselet og alle de fangene som satt i såkalt «beskyttende varetekt» ble overført till de nyopprettede konsentrasjonsleirene. Etter andre verdenskrig. Spandau-fengselet var et av bare to felles drevne virksomheter som de fire okkupasjonsmaktene av Berlin drev sammen, det andre var Berlins luftsikkerhetssenter. De fire okkupasjonsmaktene vekslet månedlig om å ivareta vaktholdet i fengselet, og dette sikret en viktig symbolsk sovjetisk militær tilstedeværelse i Vest-Berlin i tilsammen tre måneder i året under Den kalde krigen. Bruken av det store fengselet og tilhørende store bemanning var et feil-kalkulasjon og var kontroversiell ressursbruk. Særlig protesterte Vest-Berlins myndigheter, som både trengte mer fengselsplass selv, og mot den kostbare bemanningen for bare syv innsatte. Denne kritikken økte i styrke etter løslatelsen av Schirach og Speer i 1966, da Hess ble igjen som eneste innsatte. Etter Hess' død. Britannia Centre Spandau i 2009 I 1987 ble fengslet revet, først og fremst for å forhindre at det skulle bli et nynazistisk valfartssted etter at Rudolf Hess var død. Han hadde vært fengselets eneste fange i 20 år etter at Albert Speer og Schirach hadde blitt løslatt i 1966. For å sikre at fengselet skulle forsvinne helt ble det opprettet parkeringsplasser og "Britannia Centre Spandau", et kjøpesenter, der fengselet hadde stått, og fengselets bygningssubstans ble finknust og tømt i Nordsjøen. Thorvald Gundestrup. Thorvald Gundestrup (født 16. mars 1869 i Odense, død 9. mai 1931 i København) var en dansk arkitekt som tegnet mange villaer og boligeiendommer i nybarokk stil i tiden rundt første verdenskrig. Han har satt sitt preg på Islands Brygge, hvor fire boligkarréer er oppført etter hans tegninger. Thorvald Gundestrup ble født 1869 i Odense, og var søn af bokhandler Thorvald Gundestrup og Jenny Adolphine Christiane Eilskov. Han var i tømrerlære i Odense, ble lærling (svenn) og kom på Odense Tekniske Skole, hvor han gikk ut 1888. Han studerede videre på Kunstakademiets Arkitektskole fra 1889, hvor han ble uteksaminert 1900. Han var ansatt hos J.D. Herholdt, Vilhelm Dahlerup, H.C. Glahn i Nykøbing Falster, og var byggeleder for Johan Schrøder på Sukkerfabrikken i Kongens Lyngby. Han hadde egen tegnestue fra 1898. Gundestrup var også løytnant i artilleriet i 1892. Gundestrup stilte ut tegninger på Charlottenborg Forårsudstilling 1903 og 1924. Han var medlem av styret i Det kongelige københavnske Skydeselskab og danske Broderskab. Gundestrup ble gift første gang 13. juli 1895 på Juellinge med Gerda Haslund (født 12. oktober 1867 på Fjeldgaard, død 15. januar 1901 i København), datter av proprietær Harald Edouard Haslund og Ane Marie Amalie Christine Christensen. Hans andre ekteskap ble inngått 14. februar 1902 med Anna Elisabeth Selchau-Hansen (født 10. desember 1874 på Saltø, død 18. november 1959), datter af forpakter Lauritz S.-H. og Charlotte Engholm. Gundestrup er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård. Pachyoryctes. "Pachyoryctes" er en slekt av biller som hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae) i familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (hannene ca. 45-50 millimeter), blanke, brunsvarte biller. Som vanlig for hornbiller (Dynastinae) er det stor forskjell mellom kjønnene, hannen er større og har horn på hodet og pronotum som hunnen mangler. Hos denne slekten har hannen et langt, tynt, krumt horn på hodet. På pronotum har den to spisse knøler eller korte horn. Levevis. Larvene lever i morken, død ved. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, i alle fall i Thailand. De Zeven Provinciën-klassen. De Zeven Provinciën-klassen er en nederlandsk fregatt-klasse bygget for Koninklijke Marine. Fregattene er optimalisert for å drive anti-luft-krigføring. Liste over skip i klassen. Alle skip er bygget på Royal Schelde i Vlissingen. Dynastini. Dynastini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Denne underfamilien omfatter noen av de aller største og tyngste billene, som herkulesbillen ("Dynastes hercules") og elefantbillen ("Megasoma elephas"). Utseende. Pronotum kan ha store horn, her "Xylotrupes ulysses" Store til meget store (25-175 millimeter) biller, kroppen mer eller mindre sylindrisk. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er vanligvis markert større enn hunnen, og har et langt horn på hodet, ofte også ett til tre fremoverrettede horn på pronotum. Antennene er korte og vifteformede. Beina er temmelig lange, særlig forbeina kan være forlenget. Levevis. Alle Dynastini lever i skog i tropiske eller subtropiske områder. De fleste har larver som lever i død ved eller muld, og utviklingen tar gjerne flere år. Tross sine tunge kropper flyr disse billene godt. De eter gjerne råtnende frukt. Hannene bruker hornene sine til å sloss om hunnene, en hann prøver gjerne å få hornet under motstanderen og vippe ham over på ryggen. Disse spektakulære billene er meget populære blant samlere, og særlig som eksotiske "kjæledyr". I alle fall noen av artene er forholdsvis enkle å avle opp i fangenskap. Berliner Philharmonie. Filharmonien og kammermusikksalen (t.v.) på luftfoto Berliner Philharmonie på Kemperplatz i ortsteil Tiergarten i bydelen Mitte regnes ved siden av Konzerthaus på Gendarmenmarkt til de viktigste konsertsaler i Berlin og er fast spillested for Berliner Philharmoniker. Byggingen av konserthuset ble påbegynt i 1960 og det ble innviet 15. oktober 1963. Arkitekt var Hans Scharoun. Bygningen hører sammen med kammermusikksalen, Musikinstrumenten-Museum og flere andre bygninger til kvarteret Kulturforum Berlin, ikke langt fra Potsdamer Platz. Verdensminne. Et verdensminne er et unikt dokument eller en samling i et arkiv eller i et bibliotek som er av stor verdi som dokumentarisk kulturarv. Verdens dokumentarv er listeført av UNESCO i et internasjonalt register. Historie. Under UNESCOs hovedkonferanse i 1991 uttrykte en rekke medlemsstater en uro over de nasjonalt verdifulle dokumentenes status. I 1992 startet derfor programmet "Memory of the World" (verdensminne). Formålet med programmet var å bevare og formidle verdifulle dokument i arkiv og bibliotek verden over. Dokumentene speiler et mangfold av språk, mennesker og kulturer og en del av minnene er svært skjøre og risikerer å bli ødelagt for ettertiden. Det finnes to lister, en liste over verdensminner og en liste over truede verdensminner. Programmets hovedmål er å legge til rette for bevaring av verdens dokumentarv, legge til rette for universell tilgang til dokumentarven, samt å fremme en verdensomspennende bevissthet om dokumentarvens eksistens og betydning. Håkon Skulstad. Håkon Skulstad (født 1963 i Oslo) er en norsk jurist. Han ble i statsråd 17. desember 2010 utnevnt til rektor for Politihøgskolen. Skulstad har tidligere vært politimester i Øst-Finnmark politidistrikt (2006–2010), avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling, politimester i Politidirektoratet, konstituert førstestatsadvokat i Økokrim og assisterende sjef i Kripos. Oryctes. "Oryctes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). I Norge forekommer det én art i denne slekten, neshornbillen ("Oryctes nasicornis"). Utseende. Store (opptil 80 millimeter) biller, kroppen mer eller mindre sylindrisk. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er vanligvis markert større enn hunnen, og har et langt horn på hodet, ofte også ett til tre fremoverrettede horn på pronotum. Antennene er korte og vifteformede. Beina er temmelig lange, særlig forbeina kan være forlenget. Levevis. De fleste har larver som lever i ved eller muld, og utviklingen tar gjerne flere år. Tross sine tunge kropper flyr disse billene godt. De eter gjerne råtnende frukt. Hannene bruker hornene sine til å sloss om hunnene, en hann prøver gjerne å få hornet under motstanderen og vippe ham over på ryggen. Skadedyr. Flere arter i denne slekten er alvorlige skadedyr på palmer i varme områder, slik som "Oryctes monoceros" og "O. rhinoceros" på kokospalmer i Afrika, og "O. agamemnon" og "O. elegans" på daddelpalmer i Midtøsten. Disse billene borer inne i stammen og svekker den. Systematisk inndeling. Hunnen mangler hannens horn, her "Oryctes borbonicus" Henri de Man. Henri de Man (født 17. november 1885 i Antwerpen i Belgia, død 20. juni 1953 i Greng i Sveits) var en av de ledende belgiske sosialistiske teoretikere i løpet av denne perioden. Han samarbeidet med Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig. Han var en flamsk statsborger som fikk store deler av hans senere utdanning i Tyskland. Etter den første verdenskrigen underviste Henri de Man i sosiologi for en periode ved University of Washington, deretter flyttet han til Weimar i Tyskland hvor han skrev og studerte på utviklingen av det moderne sosialisme og samfunn. Etter hans retur til Belgia, ble han ansatt som visepresident i den belgiske arbeiderpartiet. Ved dødsfallet til den tidligere presidenten Emile Vandervelde i 1938, begynte de Man som president for dette partiet. De Mans politiske standpunkt angående sosialismen og hans meninger om marxismen ble ansett som kontroversielle. De Man var en av rådgiverne til den belgiske kong Leopold, og hans dronningmor Elisabeth. Etter kapitulasjonen av den belgiske hæren til nazistene i 1940, utstedte han et manifest der han hevdet at den tyske okkupasjonen langt ifra var noen stor katastrofe, men istedet ville være en befrielse for Belgia. De Man var involvert i å sette opp en paraplyfagforening, de Unie van Handen Geestesarbeiders som også blir kalt Union des Travailleurs Manuels et Intellectuels (UHAG / UTMI) som ville forene de eksisterende belgiske fagforeningene og dessuten ta sikte på integrering av både manuelle og intellektuelle arbeidere. De Man ble mistrodd både av flamske nazi-kollaboratører og av de tyske nazistene som hadde overtatt de belgiske myndighetene, som forbød de Man å gi noen flere offentlige taler rundt påsketider 1941. Siden de Man hadde mistet grepet om hendelsene, valgte han å gå i selvpålagt eksil i en hytte i Haute Savoie-regionen i Frankrike. Etter frigjøringen krysset han grensen mellom Frankrike og Sveits. De Man ble dømt in absentia for landssvik etter den andre verdenskrig. Han døde i 1953, da han var 68 år gammel, sammen med hans kone, i en kollisjon med et godstog. Hans nevø, den litterære teoretikeren Paul de Man, som var godt kjent blant annet i USA. Lillehammer museum. Lillehammer museum er et museum på Lillehammer. Det oppstod i 2011 under navnet Stiftelsen Lillehammer museum ved en omorganisering av de konsoliderte museer under Maihaugen. Lillehammer museum har fire avdelinger. Museet Maihaugen er den ene, mens Spesialmuseene er en avdeling som består av Norges Olympiske Museum, dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk og Postmuseet. En tredje avdeling er Senter for immateriell kulturarv SIKA, som består av tidligere Norsk handverksutvikling. I tillegg har Lillehammer museum avdelingen Organisasjon og kommunikasjon. Pierre Daye. Pierre Daye (født i 24. juni 1892 i Schaerbeek i Belgia, død 24. februar 1960 i Buenos Aires i Argentina) var en belgisk kollaboratør for nazistene under den andre verdenskrig og han bodde i eksil i president Juan Peron sitt Argentina etter den andre verdenskrig. Pierre Daye samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under verdenskrig og han ble dømt til døden for krigsforbrytelser den 18. desember 1946 av krigsforbryterdomstolen i Brussel. Etter verdenskrigen flyktet Daye til Argentina med hjelp av Charles Lescat som også arbeidet til fordel for tyskerne. Den 17. juni 1947 anmodet belgiske myndigheter om Dayes utlevering fra Argentina, men denne ble avslått. I Argentina, gjenopptok Pierre Daye sitt forfatterskap og han arbeidet som redaktør og journalist. Han returnerte senere til Europa, hvor han skrev sine egne memoarer og publiserte sin egen selvbiografi. Jens Petter Kjos. Jens Petter Kjos (født 1971) er en norsk tidligere styrkeløfter som representerte styrkeløftklubben SPUVI på Spikkestad. I 1998 vant han NM for klasse 82,5 kg. Han er bosatt i Asker og er samboer av friidrettsutøveren Elin Isane. Ringøen AS. Ringøen AS var en familieeid produsent av kjøtt- og pølser lokalisert i Kristiansand. Etter at bedriften i flere år var drevet med underskudd, var konkurs et faktum for den 112 år gamle bedriften 20.12.2005. Spis-kjeden kjøpte panterettighetene fra Nordea, overtok maskinpark og fortsatte drift. Fabrikken i Kristiansand er i dag en del av -konsernet, etter at og Grilstad fusjonerte desember 2006. Operasjon Endre kurs 11. Operasjon Endre kurs 11, også kjent som «Litani-offensiven», var de siste slagene under Libanon-krigen 2006. En styrke på rundt 30,000 israelske tropper invaderte Sør-Libanon, og i løpet av offensiven nådde israelske styrker Litani-elva. Operasjonen var ment for å i størst mulig grad fjerne Hizbollah fra deler av Sør-Libanon for FNs våpenhvile tredte i kraft. Tidslinje. Operasjonen begynte den 11. august, når 30,000 israelske tropper invaderte Sør-Libanon. Den 12. august ble 20 israelske soldater drept og mer enn 100 skadet under kraftige trefninger med Hizbollah-militsen, ettersom Israel dramatisk ekspanderte sine bakkeoperasjoner i området. Hizbollah hevdet på sin side at de ødela 21 israelske stridsvogner under kampene, mens Israel kun har bekreftet at to stridsvogner ble ødelagt av panservernmissiler. Et israelsk helikopter ble skutt ned i Maryamein-dalen nær Yater-landsbyen, hvor hele mannskapet ble bekreftet drept etter en redningsaksjon. I tillegg ble tre andre helikoptre ødelagt i ulykker hvor Hizbollah ikke var involvert. Mellom den 11. og den 12. august utkjempet Israel og Hizbollah slaget om Wadi Saluki. Det ble fra israelsk side benyttet Merkava-stridsvogner i de harde kampene som ble kjempet i oppoverbakke mot tungt befestede Hizbollah-stillinger på toppen av åsen. Til slutt lyktes det de israelske styrkene å ta kontroll over området, og Wadi Saluki ble okkupert. Militære talsmenn hevdet at minst 50 Hizbollah-krigere ble drept under kampene, men Hizbollah har offisielt benektet disse tallene. En Hizbollah-soldat ble tilfangetatt etter at han ble skadet under kampene, og ble senere sendt til et sykehus i Israel. Ettersom bakkeoffensiven ble utvidet, opererte fire israelske divisjoner inne i Sør-Libanon med tyngde på de områdene hvor Hizbollah hadde avfyrt flest kortrekkende raketter inn i Israel. Kampene fortsatte neste dag, hvor 9 israelske soldater ble drept og 45 skadet. Den siste dagen skjøt Hizbollah 250 raketter inn i Nord-Israel, hvor én sivil ble drept. Tidlig på morgenen den 14. august tredte FNs våpenhvile i kraft, og Israel trakk seg ut gradvis over et par uker ettersom UNIFIL og den libanesiske hæren ble utplassert i området. Utfall. Operasjonen ble ett av krigens mest kontroversielle emner. Mens enkelte har hevdet at den var den største feiltakelsen under hele krigen, har andre hevdet at den fungerte som et vellykket instrument for å påvirke våpenhvilens betingelser. Slaget om Wadi Saluki førte til massiv kritikk mot statsminister Ehud Olmert, av den grunn at åsen ble erobret kun få timer før våpenhvilen trådte i kraft, og at det i dette henseende virket hensiktsløst å utkjempe et blodig slag. Olmert hevdet fra sin side at operasjonen nådde de politiske målene som var fastsatt, og at krigen til sist var vellykket. En amerikansk talsmann uttalte den 31. august at offensiven hadde en avgjørende effekt på utformingen av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701 i Israels favør. TV-året 1978. TV-året 1978 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 1978. Jordens kjerne. Illustrasjon av jordens lag, med kjernen angitt i lyst og mørkt grått. Jordens kjerne er den nederste (innerste) delen av jordens indre, og består hovedsakelig av jern, nikkel, svovel og krom. Jordens kjerne skaper varmeenergi og magnetisme gjennom blant annet sin rotasjon, og bidrar til jordklodens høye tetthet. Selv om jern smelter ved 1 450°C bidrar det store trykket innerst til å gjøre den tunge jernforekomsten her fast. Utenfor jordens kjerne starter den flytende, indre mantelen som består av steinmasser – hovedsakelig periodotitt. Mussa Kussa. Mussa Kussa (arabisk: موسى كوسا; født ca 1949) er en libysk politiker og diplomat som satt i Libyas regjering som utenriksminister fra mars 2009 og inn i 2011 da det libyske opprøret startet. Han har tidligere ledet den libyske sikkerhetstjenesten (1994–2009), og regnes som en av landets mektigste. Han ankom Storbritannia 30. mars 2011, og sier han ikke lenger ønsket å representere den libyske regjeringen. Tizimín. Tizimín er en by og en kommune øst i delstaten Yucatán i Mexico. Kommunen har rundt 47 000 innbyggere. Tizimin er kjent for sin tradisjonelle messe til ære for de hellige tre vismennene Denne feires i slutten av desember og tidlig januar, og har gitt byen kallenavnet "City of Kings". Ordet Tizimin betyr «tapir» på yukatansk maya. Khariton. Khariton fra Afrodisias (gresk: Χαρίτων Ἀφροδισεύς) var forfatter av den antikke greske romanen som antagelig het "Kallirhoe" (basert på subskripsjonen i det eneste bevarte manuskriptet), skjønt det ble jevnlig referert til som "Khaireas og Kallirhoe" (som mer justert med tittelen gitt i toppen av manuskriptet). Nyere bevis fra fragmenter av teksten på papyrus antyder at romanen kan ha blitt skrevet på midten av 100-tallet e.Kr., noe som gjør den til den eldste komplette bevarte romanse på prosa fra antikken. Det er også den eneste som gjør bruk av åpenbare historiegrafiske bakgrunnsegenskaper for sannsynlighet og struktur, men i samsvar med elementer fra gresk mytologi, ettersom den kvinnelige hovedfiguren Kallirhoe er hyppig sammenlignet med gudinnene Afrodite og Ariadne, og hovedfiguren Khaireas med tallrike helter, både direkte og indirekte. Ettersom fiksjon har handling fra fortiden, og historiske figurer inngår i handlingen, kan "Kallirhoe" bli forstått som den første historiske roman. Den ble senere etterlignet av Xenofon fra Efesos, Heliodor fra Emesa og andre. Datering av Khariton. Ingenting er sikkert kjent om Khariton utover hva han selv hevder i sin roman, og som introduserer ham som «Khariton fra Afrodisias, sekretær av "rhetor" Athenagoras». Navnet Khariton betyr «mann av nåde» og har blitt betraktet som et pseudonym egnet til det romantiske innholdet av hans roman, men både Khariton og Athenagoras opptrer som navn på inskripsjoner fra Afrodisias. Den siste mulige dato hvor Khariton kunne ha skrevet, er bevitnet i det papyrus som inneholdt fragmenter av hans verk, og det kan bli datert ved paleografi til rundt 200 e.Kr. Analyser av Kharitons språk har frambrakt et mangfold av forslag til datering. På 1800-tallet, før papyrusen ble oppdaget, var en dato så sent som på 500-tallet e.Kr. foreslått på stilistisk grunnlag, mens forskeren A. D. Papanikolaou argumenterte i 1979 for andre halvdel av 100-tallet f.Kr. En nyere undersøkelse av Kharitons ordforråd favoriserer en dato på slutten av 100-tallet eller tidlig på 200-tallet e.Kr. Edmund Cueva har argumentert at Khariton også støttet seg på Plutarks "vita" over den mytologiske Thesevs for tematisk materiale, eller kanskje direkte på en av Plutarks kilder, en dunkel mytograf ved navn Paion fra Amathus. Om kilden er Plutark, kan en dato etter første fjerdedel av 200-tallet indikeres. Det finnes dog en referanse til et verk kalt «Callirhoe» i "Satirene" til Aulus Persius Flaccus som døde i år 62. Om dette er Kharitons roman, vil det indikere en relativ tidlig dato. Det er generelt antatt at Khariton har skrevet før noen annen gresk romanforfatter, i henhold til hva som er blitt bevart av tekster, noe som gjør hans verk eller Petronius' "Satyricon" til det tidligste bevarte eksempel på den europeiske roman. "Kallirhoe". Kharitons roman eksisterer i kun et eneste (og noe upålitelig) manuskript som er fra 1200-tallet. Det ble ikke utgitt før på 1700-tallet, og var ubemerket før på 1900-tallet. Det gir uansett innsikt i utviklingen av antikkens fiksjon eller skjønnlitteratur på prosa. Utsnitt av handlingen. Fortellingen er plassert mot en historisk bakgrunn på 400-tallet f.Kr. I den greske byen Siracusa på Sicilia blir Khaireas hodestups forelsket i den overnaturlig vakre Kallirhoe, som er datter av Hermokrates, en helt fra Peloponneskrigen, og den viktigste politiske figuren i Siracusa, og setter således fortellingen i en bestemt tid og et sosialt miljø. Hennes skjønnhet ("kallos") imponerer og forstemmer folk, da hun er som en jordisk motpart til Afrodite. Khaireas og Kallirhoe blir gift, men da går hennes mange skuffede friere sammen i en sammensvergelse i lure Khaireas til å tro at hun er utro. Khaireas slår til henne så hardt at hun faller overende som om hun var død. Det blir holdt en begravelse, og hun blir lagt i graven og den blir lukket igjen over henne, men da viser det seg at hun kun lå i koma og våkner opp i tide til å skremme pirater som har åpnet graven for å plyndre den. De tar seg raskt inn i igjen og drar henne med seg for å selge henne som slave i byen Milet på kysten av Anatolia. Her blir hennes nye herre Dionysios forelsket i henne og gifter seg med henne. Hun er for redd til å fortelle at hun allerede er gift (og gravid med Khaireas). Av den grunn tror Dionysios at Kallirhoes sønn vil bli hans egen. I mellomtiden har Khaireas fått høre at hun fortsatt lever, og han drar ut for å lete etter henne. Han blir selv tatt til fange og gjort til slave. Artaxerxes, den store kongen av Persia, får høre om dem, og må avgjøre hvem som er den riktige ektefellen, men kongen tenker å sikre seg Kallirhoe for seg selv. Da det bryter ut krig, greier Khaireas å storme den persiske festningen i Tyr sammen med egyptiske opprørere, og vinner deretter et sjøslag mot perserne, og deretter blir de to som elsker hverandre endelig forent igjen. Kallirhoe skrev et brev til Dionysos hvor hun ba ham sende hennes sønn til Siracusa. Deretter vender Khaireas og Kallirhoe i triumf tilbake til hjembyen hvor Kallirhoe ofrer til Afrodite, kjærlighetsgudinnen, som rettledet hendelsene i fortellingen. Det historiske grunnlaget. Flere av figurene i "Kallirhoe" kan bli identifisert med historiske figurer, skjønt deres portretter er ikke alltid særlig historisk nøyaktige. Hermokrates var en virkelig historisk hærfører fra Siracusa, og hadde en datter, hvis navn vi ikke lenger kjenner, og som ble gift med Dionysios I av Siracusa. Denne Dionysios var en tyrann av Siracusa fra 405 til 367 f.Kr. og ikke en beboer av Milet. Imidlertid har Kallirhoes forventninger om at hennes sønn skulle bli sendt tilbake til Siracusa etter å ha blitt oppfostret som Dionysios' egen sønn, har blitt knyttet til det faktum at den historiske Dionysios I ble etterfulgt i Siracusa av sin sønn Dionysios II. Den historiske datteren av Hermokrates døde etter et voldelig angrep fra soldater. At Kallirhoe kun tilsynelatende virket død etter å ha blitt slått av Khaireas, synes å ha vært en bevisst endring som gjorde det mulig for Khariton «å gjenopplive henne for eventyr utenlands». Kharitons persiske konge Artaxerxes representerer Artaxerxes II av Persia. Ettersom Hermokrates døde i 407 f.Kr. og Artaxerxes ikke kom på tronen før i 404 f.Kr. er Khariton noe anakronistisk i å la Hermokrates leve under Artaxerxes' styre. Helten Khaireas er ikke en historisk figur, skjønt hans navn minner om Khabrias, en hærfører fra Athen som kjempet i et egyptisk opprør mot Persia en gang rundt 360 f.Kr. Hans erobring av Tyr kan være basert eller inspirert av den erobringen som Aleksander den store gjorde i år 332 f.Kr. Til tross disse kunstneriske frihetene som Khariton tok med de historiske fakta, var hans åpenbare mål å plassere sin historie i en periode før hans egen tid. Forskeren Tomas Hägg har argumentert at dette valget gjør dette verket til en betydningsfull forløper til dagens moderne historiske roman. Stil og påvirkning. Det er ekko av Herodot, Thukydid, og Xenofon og andre forfattere innenfor historieskrivning og biografier i den antikke verden. De mest hyppige intertekstualiteter er Homers epos. Romanen er fortalt lineært; etter en kortfattet introduksjon av Khariton i førsteperson benytter fortelleren tredjeperson. Det meste av romanen er fortalt i direkte tale som avslører betydningen av veltalenhet og retorikk (som i presentasjonen av den persiske konge) og kanskje også en viss innflytelse fra «den nye komedie» i Athen. Dramatiske monologer er også benyttet for å avsløre de motstridende vesen i figurenes følelser og frykt, slik som hva skulle Kallirhoe gjøre, alene og gravid? Romanen har også en del munter innsyn i antikkens kultur, eksempelvis at piratene beslutter å selge Kallirhoe i Milet framfor til det tilsvarende rike Athen, ettersom de betraktet athenerne for å være trettekjære sladrehanker som ville spørre altfor mange spørsmål. Oppdagelsen av fem adskilte fragmenter av Kharitons roman ved Oxyrhynchus og Karanis i Egypt er et vitnemål på romanens popularitet. Et fragment, forseggjort skrevet på kostbart pergament, antyder til en viss grad at Kharitons lesere tilhørte medlemmer av den lokale adel. Museo Soumaya. Museo Soumaya er et privat kunstmuseum i Mexico by. Det eies av Carlos Slim og inneholder hans private samling, som består av over 66 000 verker. Museet har gratis inngang. Museumsbygninga sto ferdig i februar 2011, og er oppkalt etter Slims avdøde kone Soumaya. Den befinner seg ved Plaza Carso i Polanco. Bygninga har en moderne bølgeform og er dekka av aluminium. Den er tegna av arkitekten Fernando Romero, Slims svigersønn. Eksterne lenker. Soumaya Gunhild Dahlberg. Gunhild Dahlberg (født 1975 i Bø i Telemark) er en norsk radio-journalist, programleder og skuespiller. Aeriton Aircraft. Aeriton Aircraft er et norsk selskap som i 2004/5 gikk ut i media og erklærte at de ville produsere et fly i Norge. Selskapet var frontet av Johannes Wårseth-Junge og Pål Arne Reinhardtsen. Wårseth-Junge begynte arbeidet med flyet i 2002 og 2 år senere kom Reinhardtsen med på laget. I 2005 inngikk de et samarbeid med Østfold innovasjon, men samme år ble bedriften flyttet til flymiljøet rundt Sola i Stavanger. Målet var at den norske flyfabrikken etter fem års drift skulle produsere 60 fly i året og at 250 arbeidsplasser skulle bli lokalisert til Sola. Selskapet må imidlertid først igjennom en lang prosess med å få godkjent den nye konstruksjonen hos alle relevante myndigheter i Europa og USA, en tidkrevende og kostbar prosess. Det kan bli nødvendig med investeringene opp i ca. 700 millioner kroner. Pengene skulle skaffes til veie gjennom tilsammen fem emisjoner. I 2005 ble det meldt at selskapet hadde intensjonsavtale med Lufttransport AS i Tromsø, Skandinavias største operatør av luftambulansetjenester, om leveranse av det første flyet. Avtalen skulle undertegnes i mai samme år. I 2008 meldte Rogalands avis at Saab hadde inngått en avtale med Aeriton Aircraft, trolig om strukturtesting hos SAAB Aerostructures. Aeriton har samarbeid med Devold AMT (Hexagon Composites ASA) om materialer. I 2005 var leveringsstart før 2010, men en avis artikkel i 2008 flyttet denne til 2013. Flyet. Turboprop-fly med to motorer fra Pratt & Whitney CA. Flyet blir bygget i karbonfiber, lettere og hardere enn aluminium, samtidig som det blir lettere, raskere og billigere å produsere sammenlignet med tilsvarende fly i aluminium. Maksvekt 5.760 kilo. Kort produksjonstid, støpes i to deler, og støpetiden blir et døgn. Avionikksystemer leveres av Rockwell Collins i USA. Bruksområde: mindre cargotransport, ambulansetjeneste og charter i utkantstrøk. Mulighet for ni passasjerer og en besetning på to. Mulighet for konvertering fra ambulansefly til passasjer- eller transportfly på 15 minutter. En fullskala modell av Aeriton Aircrafts MT13MPA ble presentert på utstillingen EBACE 2006 i Geneve den 3. til 7. mai 2006. Nederlandsk mesterskap på skøyter allround menn. Nederlandsk mesterskap på skøyter allround menn (ofte forkortet til NK allround menn) er et årlig sammenlagtmesterskap på skøyter i Nederland over distansene (500m, 5000m, 1500m og 10000m). Mesterskapet ble første gang arrangert i 1901 (men da bare over distansene 500m, 5000m og 1500m) i Leeuwarden og ble vunnet av Eeko Banning, foran Sytze Bouma. Sesongene 1903 til og med 1922 var distansene 500m, 5000m, 1500m og 10000m, men da med finale-løp eller omløp på 500m og veldig ofte det samme på 1500m. Fra sesongen 1929 var det bare de klassiske distansene som gåes nå i stor firkamp. Medaljevinnere sammenlagt. Listen viser alle medaljevinnerne siden 1901, som er offisielt anerkjent av KNSB Torodd Kvaale. Torodd Kvaale (født 16. mars 1927 i Lom, død 28. februar 1995) var en norsk kulturjournalist, kjent fra 80-tallet som leder av NTBs kulturavdeling Han var sønn av læreren og forfatteren Olav Kvaale. I 1946 begynte han i Dølabladet for så å være i Norsk Tidend en tid, to år for Utenriksdepartementet sin pressetjeneste, før han i 1956 fikk hyre av NTB som språkekspert og viktig medlem av språkomiteen der. Kvaale gjorde seg sterkt gjeldende i nasjonale media fra 1985 til 1994, som aktiv journalist i den kulturavdelingen han hadde etablert i NTB. Hans siste artikkel var Som ung ledet han ungdomsgruppen av interessenter for Venner av Det Norske Teatret (1951). Han var også ungdomsvenn av Tor Jonsson og vertskap for denne, da han i 1950 flyttet til Oslo det siste halvåret før han døde. Elongasjon. Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden. Når en planet som går i bane innenfor jordens bane er på det synligste etter solnedgang er den nær sin største østlige elongasjon, og når den er på det synligste før soloppgang er den nær sin største vestlige elongasjon. Den største elongasjonen (vestlig eller østlig) er for Merkur mellom 18° og 28°, og for Venus mellom 45° og 47°. Denne verdien varierer hovedsakelig fordi planetenes baner er ellipser og ikke sirkler. Merkurs bane avviker vesentlig mer fra sirkelformen enn Venus' bane, og derfor er variasjonen i Merkurs største elongasjon også større. Planetene som har en bane som ligger utenfor jordens bane, kan ha en elongasjon på opptil 180°, da de står i opposisjon. Elongasjon kan også være den tilsynelatende vinkelavstanden mellom en planets måne og dens moderplanet, igjen sett fra jorden. Sundgotmarka. Sundgotmarka er et byggefelt sør for Ulsteinvik i Ulstein kommune, på Dimnøya. Det ligger cirka 10 minutters reise med bil fra sentrum. Bussforbindelsen kjører rundt Dimnøya på 15 minutter. Fotballaget Hasundgot IL holder til like ved. Lenger sør ligger Kjerringnesmyra byggefelt med Kjerringvatnet. Dette er et vann som er islagt vinterstid og benyttes til å gå på skøyter. Sundgot. Sundgot er et nabolag rett sør for Ulsteinvik i Ulstein kommune. Ligger cirka 6 minutt med bil fra sentrum. Bussen kjører rundt Dimnøya på cirka 15 minutter. Butikken SPAR Straumane (tidligere: Straumane Handelslag) holder til rett over broen til Dimnøya. Barneskolen Hasund skole ligger rett bak. En egen småbåthavn finnes rett ved siden av. Bedehuset ligger like ved broen. Avstand fra Ulsteinvik sentrum er 4 kilometer. I grunnkretsen Sundgot, som består av de indre delene av Dimnøya, bor det 1 072 innbyggere (2011). NHJ litra A. NHJ litra A / J var Norges første lokomotiver, levert til Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) som gikk mellom Christiania og Eidsvold. Loktypen hadde opprinnelig inten type eller litrabetegnelse. Slik ble tatt i bruk omkring 1900 og disse lokene fikk da betegnelsen litra A. Systemet ble endret senere, og disse lokene inngi da i den større litra J, som omfattet alle 1B og 1'B-lokene til Hovedbanen. Lokene var såkalte «long boilere» fordi kjelen strakte seg over hjulenes plassering på maskinen. De tre første lokene (1-3) ble levert allerede på høsten 1851 og ble derfor brukt under anlegget av Hovedbanen. De to siste, 4 og 5, ble også levert før banen åpnet i september 1854. Lokene var opprinnelig utstyrt med kun en liten skjerm foran «kjøkkenet» (førerplassen), slik bildet i rammen viser. Dette var vanlig utstyr på den tiden, men etterhvert ble disse lokene, og andre med tilsvarende spartansk utstyrt arbeidsmiljø, utstyrt med tre vegger og tak. Noen bakvegg kom imidlertid aldri, for fyrbøteren måtte ha tilgang til kullet som lå på tenderen bak. I 1861 ble det bygget to lok til, nr. 11 og 12, og i 1870 ytterlig to (22 og 23). Nr. 3 ble utrangert allerede i 1903, mens nr. 22 først 18. november 1927, og ble dermed formelt et NSB-lok, siden NSB overtok Hovedbanen den 4. mars 1926. Selv om et par av lokene kom under NSB, ble de aldri innlemmet i NSBs typesystem for lokomotiver. Litteratur. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge". Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 92-94 Reidar Storaas. Reidar Storaas (født 4. februar 1931 i Norheimsund) er en lokalhistoriker og tidligere kulturjournalist i Bergens Tidende, mest kjent for sine to biografier om kompis og komponist Geirr Tveitt. I den siste fra 2008 er han arg på religionshistoriker Terje Emberland, som i sin doktoravhandling feilaktig skrev at Tveitt jobbet for NRK under den andre verdenskrig. Mens han jobbet i Dagen 1952-56 studerte han ved Journalistakademiet 1953-54. Før han i 1960 startet i Bergens Tidende var han i Morgenbladet 1957-60. I 1977 var han leder av Bergen Presseforening. Storaas avgikk med pensjon i 1996. På heimplassen arrangerte han Hardingtonar 1991-2006. Heerlen. Heerlen (Lokalt også "Heële") er en by og en kommune i den sørøstlige delen av Nederland. Kommunen er den nest største i provinsen Limburg. Den danner deler av Parkstad Limburg, (tidligere kjent som "Oostelijke Mijnstreek"), et område med omtrent 220.000 innbyggere. Historie. Hjertet av Heerlen, med, fra venstre til høyre, Musikkskolen, Pancratiuskerk og «Glaspaleis» I nærheten av Heerlen har det blitt påvist en bosetning fra den neolitiske Michelsberg kulturen. Byen på dagens lokalisasjon ble grunnlagt av romerne som Castrum under navnet "Coriovallum". Den markerte kryssningen mellom de to viktige Romerske veier: Boulogne-sur-Mer – Köln og Xanten – Aachen – Trier. Rester av et romersk bad i bysentret tyder på at byen hadde en viss betydning på denne tiden. Byen ble sannsynligvis forlatt på 300- eller 400-tallet. Heerlen ble først nevnt 1085 og fikk en fremhevet status under hertugene av Brabant i 1388. I krigene etter reformasjonen kom byen under Nederland i 1661. I de følgende århundrene var den fjernt fra de store sentrene i Nederland, mens grensen til spansk-habsburgiske delen av Nederlandene var nær. Under den belgiske revolusjonen 1830 gikk byen sammen med resten av Limburg over til Belgia, men ble ført tilbake til Nederland i 1839. Området kom sent i gang med industrialisering. Utvinning av Kull som startet rundt 1900 forandret den økonomiske situasjonen av området betraktelig og gjorde Herleen til en storby. Nedgangen av kullutvinningen etter 1960 førte til en krise og ombyggingen til en service- og administrasjonsby startet. Blant annet ble det statlige statistikkbyrået "Centraal Bureau voor de Statistiek" lagt til Herleen. Karveskurd. Karveskurd er brukt med noe forskjellig betydning i litteratur, men mest brukt om skåret dekor med geometriske motiver der sirkel og rutemønster kan trekkes opp med passer og linjal. Dekoren er utført med et karvesnitt – skjæring der snittet har skrå sider som møtes i en spiss i bunnen. Sidene kan være rette slik at snittet danner en v-form eller svakt buet slik at snittett blir lik tverrsnittet på en båt. Dette er en enkel teknikk og dekor som verken krever store ferdigheter eller komplisert verktøy. Karveskurd kan skjæres med tollekniv og ofte også med bruk av stemjern. Men det er stor spennvidde i dekor og produkter fra arbeider med gode kunstneriske kvaliteter til enkel amatørmessig dekor. Karveskurd er ikke spesiell for norsk folkekunst, og på 1700-tallet hadde vi også import av mangletre med karveskud. Karveskurd har vært og er stadig populær i folkelig ornamentikk i mange land. Selv om stilen og materialet varierer, må teknikken og dekoren kunne betegnes som universell. I Norge har karveskurd vært bruk i folkekunsten over hele landet, og den har vært særlig populær på Vestlandet. Karveskurd har vært mye brukt som dekor på øskjer, tiner, og mangletrær, men også på en rekke andre gjenstandstyper. Fougères. Fougères er en kommune i departementet Ille-et-Vilaine i regionen Bretagne nord-vest i Frankrike. Eksterne lenker. Fougères Statens varekrigsforsikring. Om det norske statlige engasjement i varekrigsforsikring er det redegjort fyldig for i bøkene "Varekrig" og "AS Norsk Varekrigsforsikring av 1938". Den første dekker tiden under første verdenskrig, og den annen den andre verdenskrig og det operative frem til 1955. Dette er de mest aktive periodene for den norske stats involvering i varekrigsforsikring. Informasjon om Statens varekrigsforsikring (SVF) og den statlige driften av varekrigsforsikring fra 1940, er det utgitt et hefte: "Statens varekrigsforsikring 1940-2004". Under 1. verdenskrig ble varekrigsforsikringen i Norge tatt hånd om av A/S Norsk Varekrigsforsikring (Varekrig I) som ble stiftet 8. september 1914. Staten tok da 40 % reassuranse på nærmere fastsatte vilkår. Dessuten var det en subsidiær garanti for selskapet. Dette var avtalt med Handelsdepartementet. Formålet med selskapet og forsikringsordningen var å tilby varekrigsforsikring til næringslivet. Dette fordi det var ansett som svært kostbart eller ikke mulig, å få forsikret seg for den type risikosituasjoner som er beskrevet i loven i det private markedet. Dekningen ble utvidet i 1917. Selskapet ble besluttet avviklet i 1921, sluttført i 1931. En grei historisk bakgrunn er gitt i boken: ”Varekrig””, som i tillegg til å omhandle virksomheten under 1. verdenskrig også gir et historisk tilbakeblikk for tiden før 1914. I forbindelse med avviklingen ble det i 1921 opprettet et Norsk Varekrigsforsikrings Fond til fremme av fri vitenskapelig forskning, fortrinnsvis naturvitenskapelig og samfunnsøkonomisk. En beretning om fondets første 25 år ble utgitt i 1947. A/S Norsk Varekrigsforsikring av 1938 (Varekrig) startet sin virksomhet 1. september 1939 ganske sammenfallende med at den andre verdenskrig brøt ut. Selskapet var etablert i 1938, og hadde en aksjekapital på 2 MNOK. 3 offentlige bedrifter var inne med 135 aksjer av 2000, og det øvrige fordelt på forsikringsselskap, banker og private. Selskapets reassuranse var basert på en kvoteordning. Staten hadde her et ansvar på 2000 av 5000 kvoter. Det var inngått en avtale mellom staten og Varekrig om garantiansvar for selskapets drift. Da staten ved Administrasjonsrådet måtte overta driften i 1940, ble det systemet som var bygget opp av Varekrig besluttet videreført av Administrasjonsrådet 25. mai 1940. Etter at Administrasjonsrådet ble oppløst, fortsatte virksomheten, og 5. oktober 1940 ble det besluttet at den skulle betegnes som Statens varekrigsforsikring. I 1941 ble dekningen utvidet til å omfatte befraktningskommisjoner og havaripenger, og det ble i 1942 gitt fullmakt til å dekke sjøforsikring for varer som ikke kunne dekkes ellers i markedet. Etter krigen fortsatte driften ut fra de bestemmelser som var gitt under okkupasjonen av Norge, inntil loven om SVF kom i 1948. Således har den virksomhet som ble startet i mai 1940, og som fortsatte til avviklingen i 2004 under betegnelsen Statens varekrigsforsikring (SVF), hele tiden vært drevet for statens regning. Varekrig var i samsvar med avtalen med Administrasjonsrådet forretningsfører for SVF frem til den formelle endring i 1955. SVF fikk da eget styre, overtok dets systemer og alle ansettelseskontrakter. Industridepartementet oppnevnte et midlertidig styre, og det ble forutsatt at styret skulle utarbeide et forslag om den fremtidige ordning av varekrigsforsikringen. Varekrig hadde startet sin likvidasjonsprosess i 1949. Den endelige avviklingen av Varekrig var dog ikke gjennomført før i 1960. I forbindelse med avviklingen ble det i 1955 foretatt betydelige donasjoner fra overskuddet av driften. SVF fortsatte driften som egen institusjon frem til 1994 da det inngikk avtale med Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) om forretningsførsel. Denne var i kraft til avviklingen av SVF var gjennomført i 2004. I løpet av perioden 1940 til 2004 forsikret SVF i størrelsesorden vareverdier for ca 800 mrd. NOK. Brutto var premieinntekter i størrelsesorden 400 MNOK. Utbetalingene var i alt ca. MNOK 34. Gjenvinningene var meget beskjedne. 2,8 mrd. NOK ble overført statskassen i forbindelse med avviklingen. Lagmann Agnes Nygaard Haug var styreleder fra 1979 til avviklingen var gjennomført. Heftet om SVF`s kom i 2005, skrevet av Edvard Stang for Nærings- og handelsdepartementet. Canuto Kallan. Canuto Kallan (født 16. desember 1960) er en dansk billedkunstner. Kallan har bakgrunn som møbelsnekker. Senere tok han utdannelse ved Danmarks Tekniske Universitet. Kallan flyttet til Aten i 1993, hvor han studerte maleri og grafikk ved Kunstakademiet i Aten i tidsrommet 1997–2003. I 2010 ble han invitert til å representere Danmark i 2010 International Fine Art utstilling som en av fem danske kunstnere. Kallans bilder har blitt vist på utstillinger i Bosnia-Hercegovina, Canada, Danmark, Hellas, Italia, Israel, Romania, Sør-Afrika, Tyrkia og Tyskland. Ole Jacob Bull. Ole Jacob Bull (født 11. mars 1948) er norsk forlagsmann og leder av Norsk Kulturråd 1996-2010. Han er oppvokst i Tønsberg der han spilte fotball i arbeiderklubben IL Flint. Han har cand.mag. 1947, studiert historie ved Sorbonne, litteratur ved New York City College, og var medlem i Kommunistisk Universitetslag. Bull ledet Norsk Forfattersentrum 1980-82, var forlagsredaktør i Pax forlag, i Gyldendals informasjonstjeneste 1985-88 og redaksjonssjef i Aschehoug 1988-96. Ny Tøjhusgrunden. Kart som viser det meste av Ny Tøjhusgrunden før oppfyllingen (ca 1888). Ny Tøjhusgrunden ligger på Islands Brygge på den nordvestlige delen av Amager, men sør for Christianshavn. Plassen avgrenses av veiene Amager Boulevard, Artillerivej, Myggenæsgade/Klaksvigsgade og Thorshavnsgade. Langs den sørlige delen gikk tidligere Amagerbanen. Det danske forsvaret holdt tidligere til her, men siden 1998 har området vært sted for omfattende utbyggingsvirksomhet, så stedet er nå bebygd med boliger og bedrifter. Historie. Inntil 1888 lå området under vann. Vannet gikk helt til stedet hvor Artillerivej ligger i dag. I 1888 var Christian IVs arsenalbygning, Tøyhuset, på Slotsholmen, for lite til å huse den danske hærens materiell, da hæren hadde behov for mere plass etter den voldsomme utbyggingen av Københavns landforsvar på 1880-tallet. Det ble derfor igangsatt en oppfylling av området vest for Artillerivej. Hærens Geværfabrik sto ferdig i 1891. Mellom 1891 og 1953 ble det oppført en rekke bygninger til hæren. Under Tysklands okkupasjon av Danmark falt fabrikken for tyske hender i 1943. I 1975 ble riving av hærens bygninger påbegynt. De gjenværende militære bygningene huset Teknisk Skole inntil 1990, og medborgerhuset "Gimle" inntil 2000. Området ble i 1998 overført til Freja ejendomme, som er et dansk statlig selskap som står for salg av statlig eiendom og bygningsmasse. Etter dette har området vært gjennom en omfattende utvikling, med betydelig nybygging. Eksisterende bygninger. I første rekke mot Amager Boulevard regnet fra vest: SimCorp's hovedkvarter (ikke ferdigstilt per 2008), KLs hovedkontor, HKs hovedkontor, Deloitte, Radisson Blu Hotel Scandinavia. I annen rekke regnet fra vest: Nicolineparken, Kommandantens Gaard, Admiralens Gaard, Ny Tøjhus I og II, Ny Tøjhus Have, en kontorbygning som huser bl.a. kontorer for HK og Socialdemokraterne i København. Xanten. Xanten er en by i det vestlige Tyskland i Kreis Wesel som ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har litt mer enn 20 000 innbyggere og er en del av storbyområdet "Rheinschiene". Den ligger ved Rhinen. Historie. Rekonstruert havnetempel i Colonia Ulpia Traiana Xanten ble grunnlagt under romertiden og er dermed omtrent 2000 år gammel. Plassen begynte som romersk lagerplass "Castrum" under navnet Vetera Castra. Den utviklet seg til andre viktigste by i den romerske provinsen Germania Inferior og ble oppgradert til en colonia under keiser Trajan: "Colonia Ulpia Traiana". Under et angrep av Frankere i 275 ble byen nærmest fullstendig ødelagt. En mindre festningsby under navnet "Tricensimae" ble bygget på samme plass. Siste romerske mynt som er funnet på stedet er fra 426. Byen ble sannsynligvis ikke forlatt i folkevandringstiden og har hatt en viss betydning hele tiden. Bysentret ble likevel flyttet til det romerske gravfeltet der en tidlig kristen kirke befant seg. Byen ble nevnt av Gregorius av Tours i 590. Et kloster til ære for en lokal martyr og helgen, "Viktor av Xanten" ble kjernen av dagens by og opprinnelig kalt "ad sanctos", derav Xanten. Det betydelige Viktorklosteret "Viktorstift" ble gjentatte ganger overfalt av normannere på 900-tallet. En biskopsborg for erkebiskopen av Köln og rikelige funn av mynter slått i Xanten fra tidlig middelalder, bekrefter stedets betydning. Vestfasade av domen St. Viktor. I 1228 fikk Xanten byrettigheter og i 1263 startet byggingen av Xantens domkirke. Flere klostergrunnlegginger i Viktorstiftets by utover middelalderen satte sitt preg på byen så som kvinnelige Fransiskanere (1402), et Birgittakloster [1460), Jesuitter 1609 og Karteusere i 1628. Økonomisk mistet byen mye av sin betydning, også på grunn av at Rhinen forflyttet seg noe østover. Til tross for store ødeleggelser under andre verdenskrig ble betydelige deler av det gamle Xanten gjenoppbygget. Rester av romerbyen som ligger i utkanten av Xanten har blitt rekonstruert, til dels ganske fritt. Robert Jan Verbelen. Robert Jan Verbelen (født 5. april 1911 i Herent i Belgia, død i september 1990) var en belgisk samarbeidspartner med den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig. Etter at den andre verdenskrig var avsluttet og Belgia var frigjort, flyktet Verbelen gjennom Tyskland til Østerrike, der han i de neste åtte årene arbeidet for avdelingen Counter Intelligence Corps som var en del av den amerikanske hæren, samtidig som han allerede var dømt som en krigsforbryter i hjemlandet. Han ble tildelt et østerriksk statsborgerskap i 1959. Verbalen ble anklaget for å ha begått minst fem drap i en krigsforbryterrettssak som ble avholdt i Østerrike i 1965, men han ble frikjent for alle anklagene om krigsforbrytelser under krigen. I løpet av de siste årene av krigen, var Verbelen leder for De Vlag Veiligheidscorps, en sikkerhetsstyrke i Belgia som var en del av det nazistiske SS. I denne funksjonen skal Verbalen blant annet ha myrdet Alexandre Galopin, som var direktør for Société Générale de Belgique, i tillegg til at han skal ha prøvd å myrde flere høytstående belgiske politikere. Han ble dømt til dødsstraff av en belgisk domstol i 1947, som fastslo at Verbalen hadde hovedansvaret for drapene på minst 101 belgiske motstandsfolk under den andre verdenskrig. Sjusja. Sjusja (aserbajdsjansk: "Şuşa"; armensk: Շուշի, "Sjusji") er en by i Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan. Den ligger i Karabakhs fjelltrakter på rundt 1350 meters høyde 37 kilometer sørvest for Agdam. Historie. Byen ble grunnlagt i år 1751 av Panah Ali Khan som en borg for å forsvare Karabakh. Grunnet sin strategiske plassering på en høyde med bare én vei som fører til og fra holdt den stand lenge, men måtte til sist kapitulere og ble innlemmet i det russiske imperium i 1805. Ved en folketelling i 1823 bodde det ca. 1048 aserbajdsjanske (cirka 68%) og 474 armenske (cirka 31%) familier i byen. Byens befolkning vokste raskt, spesielt den armenske delen og rett før første verdenskrig var den armenske befolkningens andel 70%. Før 1920 fantes det 22 aviser i Sjusja (ikke alle samtidig), av disse var 20 på armensk, 2 på russisk og ingen på aserbajdsjansk. I 1918 ble Sjusja en del av den uavhengige republikken Aserbajdsjan, som oppsto i kjølvannet av Oktoberrevolusjonen. I 1920 startet en dels etnisk betinget krig, som av mange forskere regnes som en del av det armenske folkmordet. Denne gjorde det lett for den Røde armé å gjenerobre hele regionen og byen ble en del av Sovjetunionen. Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh på 1990-tallet kan sees på som et forsøk på revansje for hendelsene på begynnelsen av 1920-tallet. Den 9. mai 1992 inntok armenske styrker Sjusja. Byen har hatt en dramatisk tilbakegang siden 1917, da den hadde 67 000 innbyggere. I 1989 var innbyggertallet sunket til 17 000, og i dag er det bare rundt 2 000 igjen. Sjusja er per i dag sete for Karabachs bispedømme i den armenske apostoliske kirke. Hr. Ms. «Tromp» (F803). Hr. Ms. «Tromp» er en fregatt tilhørende den nederlandske Koninklijke Marine. Det er det andre skipet i De Zeven Provinciën-klassen, og er optimalisert for anti-luft-krigføring og som kommandofartøy. Hr. Ms. «Tromp» er oppkalt etter Maarten Tromp (1598–1653) og Cornelis Tromp (1629–1691). Skipet ble bygget ved Schelde-verftet i Vlissingen i perioden 1999-2003. Hr- Ms. «Tromp» har et deplasement på 6050 tonn (fullastet), og et mannskap på 202 (inkl. kommandopersonell). Operasjon Atalanta. Hr. Ms. «Tromp» var i første halvdel av 2010 en del av Operasjon Atalanta i Indiahavet. 14. mars 2010 svarte Hr. Ms. «Tromp» på en nødmelding fra transportskipet MV «Lubeck» som var under angrep fra to piratbåter. Et helikopter fra «Tromp» fant moderskipet til piratene. Skipet ble bordet og senere senket. 17. mars 2010 var Hr. Ms. «Tromp» involvert i en ny episode der to piratbåter og et moderskip ble pågrepet. Piratbåtene ble ødelagt, mens moderskipet ble frigitt da man ikke fant våpen ombord. 5. april 2010 bordet mannskaper fra Hr. Ms. «Tromp» containerskipet MV «Taipan» og reddet mannskapet samtidig som de arresterte 10 pirater. Besøk i Norge. 1. juni 2010 var Hr. Ms. «Tromp» på besøk i Norge i forbindelse med Dronning Beatrix sitt statsbesøk. Kenny Dorham. Kenny Dorham (født 30. august 1924 i Fairfield, Texas, død 5. desember 1972 i New York City) var en trompetist, komponist og sanger fra USA. Musikkstilen hans blir tilregnet bebop, og han har spilt sammen med Charlie Parker, Art Blakey, Thelonius Monk, Sonny Rollins, Max Roach, Jackie McLean, Joe Henderson, Tony Williams, Tadd Dameron, Benny Golson, Andrew Hill og andre. Mikkel Søberg. Mikkel Søberg (født 31. Desember 1992) er norsk ishockeyspiller som spiller back for Sparta Warriors. Mikkel har også spilt for moderklubben Manglerud Star U19 Og B-laget til Manglerud Star, Og aldersbestemt landskamper for Norge. Jonas Djupvik Løvlie. Jonas Djupvik Løvlie (født: 14.Oktober 1990 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for Sparta Warriors. Moderklubben til Løvlie er Manglerud Star og han har spilt på aldersbestemt landslag for Norge. Magnus Selvaag. Magnus Selvaag (født 18. april 1980 i Lørenskog) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for Sparta Warriors. Moderklubben til Magnus er Lørenskog Ishockeyklubb og han har også spilt for Stjernen Hockey og på aldersbestemte landslag for Norge. Magnus Selvaag spilte 72 kamper for moderklubben Lørenskog Ishockeyklubb fra 1997-2001 og 5 kamper for Norges U20. Magnus Selvaag er mest kjent for å ha spilt i Stjernen. Etter ni sesonger i Stjernen gikk Selvaag til Sparta, som han vant «The Double» med. Sander Skogli. Sander Skogli (født (4. mai 1993 i Sarpsborg) er en norsk ishockeymålvakt som spiller for Sparta Warriors, som også er hans moderklubb. Han har også spilt aldersbestemte landslagkamper for Norge. SimCorp. SimCorp er et dansk IT-firma, som utvikler løsninger for større finansielle institusjoner. Det dreier seg om bl.a. banker, sentralbanker, pensjonsfond, fondsforvaltere og forsikringsselskap. Bedriftens viktigste produkt er "SimCorp Dimension". SimCorp ble grunnlagt i 1971 og har hovedkontor i København, og datterselskap i en rekke land, bl.a. i Norge, USA, Storbritannia, Tyskland og Hongkong. Hovedkontoret ble flyttet til nye lokaler på Nye Tøyhusgrund i november 2008. SimCorp har ca. ansatte, hvorav nesten halvparten i København, og selskapet er børsnotert på OMX. Patrick André Bovim. Patrick André Bovim (født 24.april 1988, i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Sparta Warriors. Moderklubben hans er Vålerenga Ishockey, og han har tidligere spilt for Vålerenga, Frisk Asker, svenske HV 71 J-20, og A-laget til HV 71, Mariestads BoIS. Føroya kvæði. Føroya kvæði: Corpus Carminum Færoensium (forkortet til CCF) er den videnskapelige utgaven av de Færøyske middelalderballadene. Visene ble samlet av Svend Grundtvig og Jørgen Bloch, men utgitt av Napoleon Djurhuus og Christian Matras fra 1951 til 1963. Utgaven er på 6 bind som omfatter 236 visetyper. Noen av typene er likevel ikke godkjent som ballader i TSB-katalogen. Niklas Roest. Niklas Roest (født 3. august 1986) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for Sparta Warriors. Moderklubben til Roest er Manglerud Star. Mikael Stenersen. Mikael Stenersen (født 9. mars 1992, i Fredrikstad) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for Stjernen, moderklubben hans er Sparta Warriors. Jan Erik Knarbakk. Jan Erik Knarbakk (født 1952) er administrerende direktør i Schibsted Forlag (datterselskap av Schibsted ASA). Knarbakk er gift med Høyre-politiker Per-Kristian Foss. I 2009 ble Knarbakk kåret av Dagbladet til Norges mektigste homofile innen mediebransjen. Han har fartstid fra VG, Dagbladet og som styreformann for TV 2. Villa Dammann. Villa Dammann er en bolig i Havna allé 15 i Oslo, tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, og oppført i 1932 for grosserer Axel Dammann. Bygget fikk i 1937 Houens fonds premie for god arkitektur. Arkitekt Sverre Fehn bodde i huset i årene 1981 til 1999, og forlegger og tidligere polfarer Erling Kagge har siden bodd i eiendommen. Kulturminne. Villa Dammann er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Gullruten 2011. Gullruten 2011 er den norske TV-bransjens prisutdeling for TV-produksjoner i perioden 18. mars 2010 til 20. mars 2011. Hovedutdelingen fant sted i Grieghallen i Bergen og ble direkteoverført på TV 2 fredag 13. mai. For tolvte år på rad ble prisutdelingen ledet av Dorthe Skappel. Fagprisene ble delt ut i en egen utdeling på Edderkoppen teater i Oslo torsdag 31. mars og vist på NRK3 dagen etter. Utdelingen ble ledet av Siri Kristiansen. Karen Marie Ellefsen fra NRK Sporten ble tildelt hedersprisen, mens NRK-seriene "Koselig med peis" og "Snøballkrigen" ble mestvinnende med henholdsvis fire og tre priser hver. Det er Produsentforeningen og de fire TV-kanalene TV Norge, TV 2, NRK og TV3, i samarbeid med Nordiske Mediedager som står bak produksjonen av Gullruten. Nominerte. Nominasjonene til hovedutdelingen ble kunngjort den 31. mars 2011 på Edderkoppen teater i Oslo i forbindelse med utdelingen av fagprisen. Hr. Ms. «De Ruyter» (F804). Hr. Ms. «De Ruyter» er en fregatt tilhørende den nederlandske Koninklijke Marine. Det er det tredje skipet i De Zeven Provinciën-klassen, og er optimalisert for anti-luft-krigføring. Hr. Ms. «De Ruyter» er oppkalt etter admiral Michiel de Ruyter (1607–1676). Skipet ble bygget ved Schelde-verftet i Vlissingen i perioden 2000-2004. Hr. Ms. «De Ruyter» har et deplasement på 6 050 tonn (fullastet), og et mannskap på 174. Mala Zimetbaum. Malka «Mala» Zimetbaum (født 26. januar 1922 i Brzesko i Polen, død 15. september 1944 i den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz) var en ung belgisk kvinne som var av polsk-jødisk avstamming, kjent for hennes dramatiske flukt fra konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Mala Zimetbaum ble født i Polen, som den yngste av fem barn. I hennes barndom flyttet hele familien hennes til Belgia. På skolen utmerket hun seg innen matematikk og innenfor en rekke andre språk. Hun ble sammen med mange andre belgiske monstandsfolk tatt til fange under et raid begått av tyskere om natten mellom 11. og 12. september 1942. Hun var tjue år gammel da hun ble arrestert, og etter to år i fangenskap ble hun henrettet på grunn av et mislykket fluktforsøk. Den 15. september 1942 ble Zimetbaum satt ombord på et belgisk godstog som kjørte henne og andre fanger til Auschwitz konsentrasjonsleir. Senere ble hun sendt videre til leiren Birkenau som var en kvinneleir. Hennes registreringsnummer var 19880. Hun satt i fangenskap i nesten to år i Auschwitz-Birkenau. På grunn av hennes kompetanse når det gjaldt språk, hun snakket både fransk, nederlandsk, tysk, polsk og italiensk brukbart, ble hun tildelt arbeid som tolk og budtjeneste i fangeleiren. Samtidig som Zimetbaum hadde en relativt privilegert posisjon, viet hun seg til å hjelpe de andre innsatte. En annen innsatt som var forelsket i Mala, planla å flykte fra leiren sammen med vennen Wieslaw Kielar, som overlevde Auschwitz og som senere skrev en selvbiografisk roman om hans 5 års fangenskap i tysk fangenskap. Mala ønsket også å rømme slik at hun kunne informere de allierte stykene om hva som foregikk i Auschwitz, slik at de kunne komme og befri dem og dermed redde flere liv. Rømningsplanen ble igangsatt i juni 1944, og paret klarte å flykte til en nærliggende by. Etter å ha unnsluppet leiren, gjemte Edek seg i nærheten mens Mala skulle gå inn i en butikk for å prøve å kjøpe noen brød for litt gull som hun og Edek hadde stjålet mens de satt i fangenskap. På vei inn i butikken passerte hun en tysk patrulje som ble mistenksomme og arresterte Mala. Edek fikk på avstand se at Mala ble arrestert. Edek valgte å melde seg og bli satt i fangenskap igjen fordi han ikke ville skille seg fra kjæresten. Mala og Edek ble tatt med tilbake til Auschwitz igjen, der de umiddelbart ble plassert i separate celler. Edek. Edek og Mala ble deretter tatt med ut for å bli henrettet på samme tid. Mala brukte et barberblad som hun hadde gjemt i håret sitt og kuttet over blodårene på innsiden av albuene. Det finnes mange versjoner av hvordan Mala ble henrettet. Noen sier at hun ble brent levende i krematoriet og andre sier at hun ble skutt eller forgiftet. Den berømte greske komponisten Nikos Karvelas ble inspirert av historien om Mala og han komponerte en sang til minne om henne. Suzanne Spaak. Suzanne Spaak (født cirka 1905, død 12. august 1944) var en belgisk motstandskvinne og heltinne under den andre verdenskrig. Suzanne Spaak ble født inn i en velstående belgisk familie en gang rundt 1905. Hun giftet seg med den Brussel-fødte dramatikeren Claude Spaak (1904–1990), bror av manusforfatteren Charles Spaak og Paul-Henri Spaak, en av Belgias viktigste statsmenn. Spaak boode i Paris i Frankrike, sammen med hennes mann og to barn og hun levde et liv i luksus og prestisje som en av byens ledende kjendiser. Hennes mann hadde kjøpt malerier av flere andre kjente belgiske malere som for eksempel René Magritte, som i 1936, malte et portrett av Suzanne Spaak. Imidlertid var hennes svært privilegert livsstil i ferd med å forandre seg på grunn av utbruddet av den andre verdenskrig og den påfølgende tyske okkupasjonen av Frankrike, Belgia og en rekke andre europeiske land. Spaak var kraftig imot den undertrykkelse, brutalitet og rasemessige intoleranse som ble begått av nazistene over hele Europa og hun valgte å melde seg som frivillig til å jobbe med motstandsbevegelsen National Movement Against Racism (MNCR). På grunn av den hun var, var Suzanne Spaaks tilbud om assistanse møtt med en viss skepsis fra de andre medlemmer av den franske motstandsbevegelsen, som lurte på hvordan denne bortskjemte og sofistikerte kvinnen ville klare seg under vanskelige og farlige operasjoner og konfrontasjoner under krigen. Spaak ble etterhvert ble med i motstandsnettverket Red Orchestra, en sovjetisk-sponset organisasjon som var blitt grunnlagt av en polsk jøde, Leopold Trepper. Denne gruppen gjennomførte flere svært effektive etterretningsoppdrag fra inne i Nazi-Tyskland, Frankrike, Nederland og enkelte ganger i det nøytrale Sveits. Nettverket skulle snart komme bli meget vellykket og den infiltrerte den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr, og nazistene etablerte Sonderkommando Rote Kapelle for å prøve å ødelegge dette nettverket. Suzanne Spaak arbeidet også innbitt for å redde livene til jødiske barn og ungdommer som ventet på deportasjon til de tyske dødsleirene. Tidlig i 1943 ble Suzanne Spaak en del av en gruppe som reddet over 150 jødiske barn som var i ferd med å bli deportert til den sikre død. På tross av en enorm risiko for seg selv, hennes egne barn og resten av hennes familie, gjemte hun noen av disse barna i hennes eget hjem, samtidig som hun bidro til å gi barna klær og rasjoneringskort mens hun arrangerte for å få dem flyttet til sikrere hjem til andre frivillige mennesker i forskjellige deler av Frankrike som var villige til å ta risikoen med å skjule de jødiske barna. Gjennom våren og sommmeren 1942, intensiverte tyskerne deres overvåkning av Red Orchestra og de gjorde deres første arrestasjoner av agenter fra Red Orchestra. Tilfangetatte motstandsmedlemmer ble brutalt torturert og flere brøt sammen, og avslørte i avhør flere av nettverkets hemmeligheter. Det påfølgende halvannet året, åpnet disse avhørene for at mer enn 600 andre motstandsmenn- og kvinner kunne arresteres, blant disse var Suzanne Spaak som på denne tiden bodde i Paris. Suzanne Spaak ble sendt av Gestapo til et fengsel i Frankrike i oktober 1943 hvor hun ble holdt under forferdelige forhold og hun ble utsatt for tortur. Så snart de allierte styrkene brøt gjennom i Normandie og begynte å nærme seg Paris, gjorde Gestapo forberedelser til å flykte fra Frankrike. Men før den tid, begynte de å henrette flere av fangene. Den 12. august 1944, bare tretten dager før den allierte frigjøringen av Paris, ble Suzanne Spaak henrettet av Gestapo. Carl Engdahl. Carl Engdahl (født "Carl Gustaf Teodor Engdahl Olson" 17. april 1864 i Jakobs församling i Stockholm, død 20. september 1939 i Maria Magdalena församling i Stockholm) var en svensk skuespiller og regissør. Martial van Schelle. Martial van Schelle (født 6. juli 1899, død 15. mars 1943) var en belgisk kjører av bobsleigh, svømmer, flyger og forretningsmann som deltok både under sommer og vinter-OL der han presenterte Belgia fra tidlig på 1920-tallet til slutten av 1930-tallet. Martial van Schelle ble tatt til fange av nazistene under den andre verdenskrig og han ble henrettet i en tysk konsentrasjonsleir. Tidlige liv. Martial van Schelle bodde mye av den tidlige delen av hans liv i USA. Han var sammen med familien sin bosatt Chicago i Illinois fra 1904 til 1918. Han mistet sin mor Annie da hun ble drept ombord på skipet RMS Lusitania da det ble senket i 1915 av en tysk ubåt. Nesten 2000 mennesker døde i dette angrepet. Det tyske ubåtangrepet på RMS Lusitania resulterte i at van Schelle meldte seg til aktiv militærtjeneste og han var for en kortere periode utstasjonert i Frankrike. Da den første verdenskrigen var avsluttet bosatte Schelle seg i Belgia for å hjelpe nasjonen å bli gjenoppbygget som følge av de kraftige bombeangrepene mot landet under den første verdenskrig. Idrettsmannen. Martial van Schelle deltok i 3 sommer-OL. Hans beste plassering var 10. plassen i svømming under Sommer-OL i 1924 i Paris i grenen 4 ganger 200 meter fristil. Han deltok også i ballong 2 ganger i Coupe Aéronautique Gordon Bennett hvor han i 1933 kom på 5. plass og i 1938 på 7. Under Vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 deltok van Schelle i bobsleigh. Han kom på 5. plass i firer menn og 9. plass i toer menn. Forretningsmannen. Van Schelle eide sin egen sportsbutikk i Brussel i mellomkrigstiden og han tok et patent på en tennisracket i 1935. Han ble eier av to skøytebaner i Brussel mellom 1933 og 1935, og han forble eier inntil han ble arrestert av nazistene den 15. januar 1943. Dødsfall. Van Schelle ble overført til Breendonk konsentrasjonsleir, hvor han ble henrettet ved skyting den 15. mars 1943. Axel de la Motte. Axel de la Motte (født "Axel Bertram de la Motte" 11. august 1879 i Kristianstad, død 13. november 1937 i Kristianstad) var en svensk skuespiller og møbeltapetserer. Mørsvikbotn. Mørsvikbotn er en tettbebyggelse nord i Sørfold kommune i Nordland. Mørsvikbotn har skole, butikk, kapell, campingplasser, og et av Norges største og mest moderne oppdrettsanlegg for smolt. Andre verdenskrig i Mørsvikbotn. Fem kilometer nord for Mørsvikbotn ligger innsjøen Mørsvikvatnet. I dette området, ved gården Mørsry, hadde den tyske hær en krigsfangeleir under 2. verdenskrig. Soldatene som tjenestegjorde her var vesentlig fra Østerrike. Det var mest russiske krigsfanger i leiren. De bygde en jernbane, som var ment å skulle forbinde Fauske og Narvik, den såkalte Polarbanen. Ruiner av leiren, deler av traseen til jernbanen, tunnelinnslag og veier er fortsatt synlige. Noen av tunnelene, som i dag er i bruk som deler av riksveien mellom Fauske og Mørsvikbotn, ble opprinnelig sprengt ut av fangene og den tyske krigsmakt. En liten men i dag tom gravplass for falne russiske soldater ligger nær leiren, bare femti meter på venstre side rett etter den ene betongbruen. Leirsjefen var av lokalbefolkningen vurdert til å være ganske «human», og tyske og østerrikske besøkende til dette stedet i årene etter krigen (og til og med i dag) har alltid blitt varmt mottatt. Bare noen få russiske krigsfanger ble skutt eller døde av utmattelse under den 5 år lange krigen. Den lille leirkirkegården ble tømt for lik kort tid etter krigen. Levningene deres hviler nå sammen med rundt 8000 andre krigsfanger på Tjøtta internasjonale krigskirkegård, sør for Sandnessjøen. Døde østeuropeiske krigsfanger i Nord-Norge ble flyttet til krigskirkegården på Tjøtta under Operasjon Asfalt tidlig på 1950-tallet, dels på grunn av den kalde krigen. Noen rømninger er blitt kjent gjennom lokalbefolkningen som levde nær leiren. Den første rømningen var fra den lille underleiren på Sildhopen. Den lokale tyske vakta stolte på de russiske krigsfangene. En sen kveld, etter noe alkoholforbruk, drepte en av russerne vakten med øks. Deretter rømte krigsfangene øst over fjellene langs en naturlig sti kjent fra meget gammel tid. Av ukjente grunner gikk de i feil retning etter at de hadde klatret over det første fjellet, og gikk i stedet sørover og ned til Kobbvatnet, hvor de ble tatt til fange igjen. De ble fraktet tilbake til Mørsry, og henrettet mens de sto med ryggen til en stor stein. Det var skuddmerker på denne steinen i mange år etter krigen. Den ligger ennå ved enden av veien som går nord for Mørsvikvatnet (rundt 50-60 meter inn i skogen på venstre side!) En annen rømning ble utført av to polakker. Noen sier at de to unge polakkene kom fra leiren på Mørsry. De var sannsynligvis ikke krigsfanger, men arbeidere som hadde blitt tvunget inn arbeidsleiren fra en nærliggende leir på Tømmernesset. De rømte til Sverige via Mørsvikvatnet. De ble hjulpet av en lokal, Alfred M. Iversen, som de tilfeldigvis møtte i området. Han lovte at han ville møte dem ved bredden av en liten innsjø den følgende søndagen. Dette var Lisjvatnet, en liten innsjø i samme dalføre som Sildhopvatnet. Den følgende søndagen møtte han dem der og hadde med seg utstyr i form av ski og klær, samt en flaske vodka. Han ga dem en god beskrivelse av hvordan de skulle finne veien til Sverige. Han ga dem også sin egen adresse, slik at de kunne «sende ham et postkort fra Sverige». Dette gjorde de etter krigen. En av dem, Aleksander Robaszkiewicz, som da levde i Australia, besøkte Mørsvikbotn sent på 1990-tallet. Men han møtte dessverre ikke hjelperen Alfred M. Iversen, som døde noen år før. Denne siste hendelsen er nevnt i en artikkel skrevet av Kåre Breivik. En annen rømning fra leiren på Mørsry, eller mulig røming fra et arbeidslag er beskrevet. Krigsfangene ble tatt til fange igjen et sted nord for Tennvannet/ Tennvasskollen, og ble skutt i nærheten på nordvestbredden av sjøen. Dette ble observert av Reidar Kirkfjell og hans kone Ninni, som bodde i nærheten. Slaget om Wadi Saluki. Slaget om Wadi Saluki var en del av Litani-offensiven på slutten av Libanon-krigen 2006, og var ett av krigens siste slag. Slaget. Israelsk infanteri og to kompanier av Merkava-stridsvogner ble sendt oppover åsen for å angripe Hizbollahs posisjoner på toppen. De israelske troppene hadde ingen støtte fra verken artilleri eller helikoptre. Hizbollah skjøt panservernmissiler mot de israelske stridsvognene. Elleve stridsvogner ble truffet, og det ble rapportert at soldater inne i enkelte stridsvogner ble drept. Krav om artilleristøtte ble avslått på grunn av at det var så mange infanteritropper tilstede. Israelske tropper lyktes i å kjempe seg opp til toppen av åsen, og tok kontroll over området. Like etterpå trådte FNs våpenhvile i kraft, og de israelske troppene trakk seg deretter gradvis tilbake. 12 israelske soldater var da blitt drept og 2 stridsvogner satt ut av spill. Det israelske forsvaret hevdet på sin side å ha drept rundt 80 Hizbollah-krigere i løpet av slaget. Sørsemittiske språk. Sørsemittiske språk er etter mange språkforskeres klassifisering en gruppe av semittiske språk som omfatter sørarabiske språk og etiopiske språk, i tillegg til de utdødde språkene i gruppen gamle sørarabiske språk. Disse språkenes opprinnelsessted har vært gjenstand for mange diskusjoner. Mange språkforskere har tenkt seg at de kan ha vært talt av en gruppe mennesker i det sydlige Arabia som flyttet inn i Afrika, men i dag ser man på det som usikkert. For øvrig har noen hevdet at semittiske språk i sin helhet oppstod i Etiopia. Men dette regnes også i dag for usikkert. Sankt Petri kirke (Klippan). Sankt Petri kirke interiør med stoler fra Grundtvigs Kirke i København Sankt Petri kirke er en kirkebygning i Klippan, Skåne bygget i brutalistisk stil. Bygningen. Sankt Petri er tegnet av Sigurd Lewerentz og ble oppført i årene 1962-66. Sammen med Markuskirken i Björkhagen, Stockholm, også tegnet av Lewerentz, regnes den som et høydepunkt innen svensk 1900-talls arkitektur. Murene består av hårdt, brent maskin- og håndlavet tegl fra Helsingborg. Vinduene er montert utenpå med klemmer, hvilket innenfra gir inntrykk av at vinduer mangler. Kirkens stoler kommer fra Danmark, og stammer opprinnelig fra Grundtvigs Kirke i København. I kirkens lave klokketårn henger det fire klokker. Nesnaøyene. Nesnaøyene er samlebetegnelse for de tre største øyene i Nesna kommune i Nordland. Betegnelsen utgjør øyene Handnesøya, Hugla og Tomma, med dertilhørende holmer og skjær. Betegnelsen omfatter ikke Nesnahalvøya. Det er ferjeforbindelse mellom øyene tilsluttet tettstedet Nesna. Skipsleia går også gjennom området, mellom Tomma og Handnesøya. Tidligere var også Løkta en del av øyene da øya tilhørte Nesna kommune. Xaviera Hollander. Xaviera Hollander (født Xaviera de Vries 15. juni 1943 i Soerabaja i Nederlandsk Østindia, i dagens Indonesia) er en tidligere belgisk prostituert og horehuseier. Xaviera Hollander er best kjent for sin bestselgende selvbiografi "The Happy Hooker: My Own Story" som ble publisert i 1971, og hun har senere utgitt en rekke andre bøker. Hollander hadde en nederlandsk-jødisk far og en fransk-tysk mor. Hun tilbrakte de første to årene av sitt liv i en japansk fangeleir. Da hun var i 20-årsalderen, forlot hun Nederland til fordel for Johannesburg i Sør-Afrika, hvor hennes ste-søster bodde på denne tiden. Der møtte Xaviera og ble forlovet med Carl Gordon, en amerikansk økonom. Senere forlot hun Sør-Afrika og flyttet til New York i USA. I 1968 forlot hun sitt arbeid som sekretær ved det nederlandske konsulatet på Manhattan for å begynne som en prostituert. Som prostituert klarte hun å tjene 1000 dollar per natt. Et år senere åpnet hun sitt eget bordell og snart ble hun New York Citys ledende horehuseier. I 1971 ble hun arrestert for prostitusjon av New York-politiet og hun ble tvunget til å forlate USA. I januar 2007 giftet hun seg med en nederlandsk mann, Philip de Haan, som var 10 år yngre enn henne. Dette giftermålet fant sted i Amsterdam. Stokkatinden. Stokkatinden (599 moh) er høyeste punkt på Handnesøya i Nesna kommune i Nordland. Sauraholmen. Sauraholmen er en holme i Nesna kommune i Nordland. Holmen ligger utenfor Saura på Handnesøya, derav navnet. I dag er ikke holmen bebodd og benyttes til utplassering av sauer. Tidligere har holmen tidvis vært bebodd, da holmen var husmannsplass underlagt storgården Saura på Handnesøya. Holmen er flat og gresskledd. Like nord for holmen er Sauragrunnen fyrlykt plassert. Handnesholmen. Handnesholmen er en holme i Nesna kommune i Nordland. Holmen ligger utenfor Handens på sørspissen av Handnesøya, derav navnet. Holmen danner Handnessundet mellom Handnesholmen og fergeleiet på Handes. Holmen er ikke bebodd og benyttes til utplassering av sauer. Holmen er flat og gresskledd. Like sør for holmen er Handnesholmen fyrlykt plassert. Vallaholmene. Vallaholmene er to holmer i Nesna kommune i Nordland. Holmene ligger utenfor Valla på nordsiden av Handnesøya, derav navnet. Holmene ligger nært land og er mulig å ta seg tørskodd til ved lavvann, og danner Vallafjæra mellom holmene og landet på Handnesøya. Storvatnet (Nesna). Storvatnet er et fjellvann på Handnesøya i Nesna kommune. Vannet er det største i kommunen. Vannet er særegent med en rekke holmer og skjær i vannet. Av fisk er det en begrenset populasjon av ørret i vannet. Utmarkslaget på Handnesøya har oppført en gamme for overnatting ved vannet og det er oppført et naust med båt i tilknytning til vannet. Fra vannet renner Handsteinelva ned mot Handstein. Like nord for vannet ligger klebesteinsformasjonen Esjebergan. Esjebergan. Esjebergan er et klebersteinsområde på fjellet på Handnesøya. Her er det inngravert mange årstall og initialer av mange besøkende gjennom årene. Klebesteinen er såpass myk at der lar seg gjøre å gravere i den med vanlig stein. Norsk nettverk for klima og helse. Norsk nettverk for klima og helse er en frivillig organisasjon som informerer om helsekonsekvensene som vil følge av klimaendringene og hvordan disse best kan forebygges og håndteres. I tillegg har nettverket også som mål å engasjere til miljømessig ansvar og handling, og ta initiativ for å stimulere individer, organisasjoner og institusjoner, spesielt innen helsesektoren, til å redusere klimautslipp. Nettverket ble opprettet i 2010 og gir også ut tidsskriftet "Bærekraftig helse". Norsk nettverk for klima og helse er tilknyttet Norsk klimanettverk og det britiske Climate Health Council. Timaios fra Tauromenion. Timaios fra Tauromenion (ca. 345 f.Kr. – ca. 250 f.Kr., gresk Τίμαιος, latin Timaeus) var en gresk historiker fra antikken, født i Tauromenion på Sicilia. Hans viktigste verk var et omfattende arbeid om Sicilias historie fra de eldste tider og fram til 264 f.Kr. Et annet verk skildret Pyrrhos’ felttog i Italia. Liv og karriere. Timaios’ far var en tilhenger av hærføreren og herskeren Timoleon som lå i kamp med kartagere og sicilianske tyranner. Da Agathokles slo seg opp som tyrann i Siracusa etter Timoleons død ble mange grekere drevet i landflyktighet, blant dem Timaios. Han utvandret til Athen hvor han studerte retorikk under Filiskos, en elev av Isokrates og levde her i femti år. I løpet av styret til Hiero II av Siracusa dro han tilbake til Sicilia, og muligens til Siracusa, hvor han til sist døde i høy alder, 96 år gammel. Mens Timaios bodde i Athen begynte han å skrive på sitt store historiske verk, "Historiene", antagelig på rundt 40 bøker (tekstruller). Dette var delt inn i ulike seksjoner, og inneholdt historien til antikkens Hellas fra de eldste tider og fram til den første punerkrig. Verket behandlet historien til Italia og Sicilia i de eldste tider, til Sicilia alene, og av Sicilia og Hellas sett under ett. Timaios viet mye oppmerksomhet til kronologi, og introduserte systemene for beregning i henhold til olympiadene. For å kunne kartlegge kronologiene benyttet han en navnsetting hvor personen ble identifisert i henhold til den by eller sted som personen kunne assosieres. Dette systemet, om enn ikke benyttet i dagliglivet, ble siden overtatt og videreført av greske historikere, og i stor grad gjeldende den dag i dag. Timaios’ tekster var øyensynlig godt spredt og lest i antikken da mange historikere og senere forfattere enten refererte eller baserte sine verker på hans tekster. Mottagelse og ettermæle. Timaios ble meget kritisert av andre historikere, særlig av Polybios som var særlig skarp. En grunn var at Timaios var selv kritisk til sine forgjengere og ivrig etter å påpeke feil, noe som ga ham tilnavnet "Epitimaios" («feil-finneren»), noe som åpnet opp for gjengjeldelse. De to historikerne var svært ulike; Polybios var en praktisk soldat og statsmann mens Timaios var en bokorm uten militær erfaring eller personlig kjennskap til de stedene han beskrev. Den mest alvorlige anklagen mot Timaios var at han bevisst forvrengte sannheten når han var påvirket av personlige betraktninger, og var mindre rettferdig overfor Dionysios I av Syrakus og Agathokles, mens han var høylydt i sin lovprisning av Timoleon. Polybios’ kritikk av Timaios kan også framstå både kuriøs som tendensiøs da han i sitt eget verk brukte kollegaen som et negativt eksempel på hvordan en historiker burde opptre i motsetningen til en god historiker (som ham selv). Men selv Polybios innrømmet at Timaios konsulterte alle tilgjengelige autoriteter og opptegnelser. Timaios’ forhold til myter, som han hevdet at han hadde bevart i deres enkle form, ga ham omtalen av en som samler på gamle kvinners skravl, en negativ henvisning til hans nidkjære oppsamling av trivielle detaljer. Til tross for dette negative bildet har både Dionysios fra Halikarnassos og Longinos karakterisert ham som en modell for den «kjølighet» som kreves av en historiker, og sistnevnte bemerket også at han var dyktig skribent. Cicero, som var en grundig leser av Timaios, uttrykte et langt mer positivt syn på ham, og roste særlig hans vidløftighet i emnene og hans uttrykksfullhet. Timaios var en av de viktigste autoritetene som ble benyttet av senere historikere som Pompeius Trogus, Diodorus Siculus og Plutark (i hans biograf om Timoleon). Saura. Saura er en gård og poststed på Handnesøya i Nesna kommune. Stedet har kai og butikk. Tidligere har det vært handelshus med gjestgiveri og jektefart på stedet. Før fergeforbindelsen til Handnesøya var Saura kommunikasjonspunkt med lokalbåtanløp. Saura var et av de mange handelshus som vokste frem på Nordlandskysten. Klæbo-dynastiet bygde opp handelshuset fra 1500-tallet og skulle prege driften helt frem til midten av 1800-tallet. Dynastiet fikk sin slutt da siste handelsmann, Ebbe Moss Klæbo, ikke fikk livsarvinger og slekten døde ut. Dette resulterte i salg av gården til Alexander Holst i 1856. Holst var jurist og hadde nylig tiltrodd som sorenskriver. Dermed ble Saura sorenskrivergård for Nord-Helgeland, først som privat sorenskrivergård, senere i statens eie. Da det gamle hovedhuset på Saura gikk med i den store brannen på begynnelsen av 1880-tallet, ble et nytt hovedhus bygget på statens bekostning i 1886. Det nye hovedhuset var svært moderne og hadde blant annet en stor rettssal i andre etasje. Da sorenskriverembetet for Nord-Helgeland ble flyttet til Mo i Rana i 1904, mistet Saura status som sorenskrivergård. Gården ble solgt videre til familien Qvale som drev Saura som et mønsterbruk og startet moderne landhandel. Første moderne butikk på Saura åpnet i 1909. Gården ble drevet av samme familie frem til 1970-årene. I 1980-årene ble gården fraskilt fra hovedhuset. Dagens Saura gård drives i dag som en av Handnesøyas største bruk, mens det gamle hovedhuset er fraskilt som egen tomt. Det er fortsatt butikkdrift på Saura, Vika Handel BA. Dette er et andelslag som består av Handnesøyas beboere. Handnesøya kapell finnes også på Saura. Strategus. "Strategus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store (30-45 millimeter) biller, kroppen mer eller mindre sylindrisk. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er vanligvis markert større enn hunnen, og har et langt horn på hodet, også to fremoverrettede horn eller knøler på pronotum. Et karakteristisk trekk er at den fremre delen av pronotum (foran "knekken") har kraftig mikroskulptur. Antennene er korte og vifteformede. Levevis. Larvene lever i jorden av røtter og råtnende plantedeler. Noen ganger kan de gjøre litt skade på plener og lignende. Utviklingen tar ett år. De voksne billene spiser gjerne frukt eller nektar fra blomster. De flyr om natten og kommer gjerne til lys, av og til i store mengder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika fra Kansas i nord til Sør-Amerika. Øbø. Øbø er en nedlagt gård på Handnesøya i Nesna kommune. Tidligere har det vært butikk og kai med dampskipsekspedisjon på stedet. Det gamle hovedhuset står fortsatt. Før fergeforbindelsen til Handnesøya var Øbø kommunikasjonspunkt med lokalbåtanløp. Butikken var i drift frem til 1967. Da butikklokalet skulle rives i 1980 ble butikkinteriøret demontert og gitt til Nesna Museum. I dag utgjør interiøret en del av den faste utstillingen til Nesna Museum. Gården er i dag en privat bopel. Klæboe. Klæboe er en norsk slekt, opprinnelig fra Klæbu. Klæboe i Nesna. Klæboe i Nesna var en slekt av handelsmenn som har tilknytning til gården Saura på Handnesøya i Nesna kommune. Dynastiet drev handelshus med gjestegiveri og jektefart til Bergen. Stamfaren er Peder Hansøn (ca. 1600- 1665), sogneprest i Klæbu. Han hadde mange etterkommere og de fleste bosatte seg på Helgeland hvor mange av dem var handelsmenn og jekteeiere. De tok alle navnet etter hjembygda. Familien Klæboe skapte handelsstedet Saura på Handnesøya. Fra 1670 til 1853 satt 5 generasjoner Klæboe på denne gården. Familien Klæboe var med prege utviklingen i Nesna regionen i hele 183 år. Foruten å etablere handelsstedet på Saura slo Hans Pedersøn Klæboe (1632–1719) seg ned som trondhjemsborger på Vikholmen utenfor Nesna og etablerte handelssted her, men han beholdt sitt borgerskap i Trondheim. Sønnen Christen Klæboe (1681–1739) tok over Saura da onkelen Michel ikke hadde noen livsarvinger. Som skipper døde Christen den 5. mai 1739, på tur til Bergen. Da Christen døde etterlot han seg et stort bo. Midlene var tilsammen verd 2251 riksdaler, og gjelden var på forholdsvis beskjedene 306 riksdaler. Sønnen til Christen; John Klæboe (ca 1731 – 1784) var ikke mindre bemidlet. Her er hva Peder A. Hansteen skrev: "Jon Klæboe var en av stordriverne i distriktet i sin tid. Ved skifte etter begge holdt lensmannen og to vurderingsmenn registrering i to uker, og det opptar 57 sider i Justisprotokollen. Han hadde tre større jekter og to mindre, eiendom og løsøre på Saura, Vikholmen, Træna, Lofoten. Og utestående fordringer over hele Helgeland i et antall av flere hundrede. Brutto formue ca 9000 daler, og ubetydelig gjeld". Jons barnebarn Ebbe Moss Klæbo, var den siste handelsmann på Saura. Da han døde i 1853 uten livsarvinger ble gården solgt. I perioden fra 1859 til 1909 var gården sorenskrivergård for Nord-Helgeland. Slektsforskning som har blitt utført har vist seg at Klæboer i Eiker/Drammen omrdået på 1700 tallet ikke tilhører denne slekt, men stammer fra en gård i Buskerud med tilsvarende navn som stedsnavnet i Trøndelag. Grande Comore. Flagget for øya Grande Comore Grande Comore eller Ngazidja er den største øya i øygruppa Komorene. Hovedstaden i Unionen Komorene, Moroni, ligger på øya. Den har et areal på 1 148 km² og hadde i 2005 345 000 innbyggere. Høyeste punkt er vulkanen Karthala med 2 361 m. Hack Kampmann. Hack Kampmann (født 6. september 1856, død 27. juni 1920) var en dansk arkitekt, kongelig bygningsinspektør og professor i arkitektur. Kampmann fikk stor innflytelse på nasjonalromantikken og senere nyklassisismen i dansk arkitektur og var en svært markant arkitekt i Århus og omegn hvor mange av hans verker ble oppført. Kampmann ble først utdannet som murer og gikk deretter på Kunstakademiet 1873-1878. Han vant den lille gullmedaljen i 1882, den store to år etter. Han var assistent hos Ferdinand Meldahl ca. 1879 og hos Hans J. Holm ca. 1880. Fra 1882-1883 hadde han et studieopphold ved École des Beaux-Arts i Paris og tegnet samtidig hos arkitekt Jacques Hermant. Fra 1888 drev han eget arkitektkontor. Han var undervisningsassistent på Kunstakademiet under Hans J. Holm fra 1888, ble medlem av Akademiet 1887. Kampmann ble utnevnt til kongelig bygningsinspektør for Nørrejylland i 1892 og Kampmann var gift med Johanne Holm, datter av arkitekt Hans J. Holm. Han er begravet på Vestre kirkegård. Scapanes. "Scapanes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store (40-60 millimeter), blankt mørkbrune biller. Hannen har to flate horn på pronotum og ett på hodet, hunnen mangler disse. Levevis. Larvene utvikler seg i jorda under råtne stokker eller lignende. Utviklingen tar minst 9 måneder. De voksne billene gnager på greiner av palmer og andre storvokste planter. Disse billene kan gjøre betydelig skade på unge kokospalmer, sagopalmer og bananplanter, der de borer i skuddene og blant annet kan åpne veien for råte og andre skadeinsekter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Melanesia, i Ny-Guinea og Salomonøyene. Wilgot Ohlsson. Wilgot Ohlsson (født "Otto Willgott Ohlson" i 1859 i Länghem i Västergötland, dødsår ukjent), var en svensk skuespiller. Tarantobukta. Tarantobukta (italiensk: "Golfo di Taranto") er ei bukt i Det joniske hav sør i Italia. De største byene langs kysten er Taranto, som bukta er oppkalt etter, og Gallipoli. Tarantobukta er nesten firkanta og er 140 km i begge retninger. Den grenser til nesa Santa Maria di Leuca i øst og Colonna i vest. Bukta er omgitt av tre italienske regioner: Apulia, Basilicata og Calabria. De viktigste elvene som munner ut i bukta er Basento, Sinni og Agri. De greske koloniene (Magna Graecia) Crotone, Heraklea, Thurii og Sybaris lå langs Tarantobukta. Gondwana (India). Gondwana er en region i det sentrale India, som omfatter deler av statene Madhya Pradesh, Andhra Pradesh, og Maharashtra. Området er befolket av de dravidisktalende gond-stammene. Området var fra middelalderen og frem til 1700-tallet regjert av lokale dynastier. Siden ble området erobret av Marathariket, men noen lokale rajaer satt ved makten også senere. Megaceras. "Megaceras" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store (gjerne rundt 50 millimeter), blanke, brunsvarte biller. Hannen har et kraftig horn i pannen og to knøler eller horn på pronotum. For-leggen (protibia) har tre tenner. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse billene. De fleste av artene er tilsynelatende sjeldne, og lever i løvskog. De voksne billene er nattaktive. Larvene utvikler seg mest sannsynlig i råtne stokker. Utbredelse. Slekten finnes for det meste i Sør-Amerika, men to arter går nord til Mellom-Amerika. Oscar Söderholm. Oscar Söderholm (født "Oskar Urbanus Söderholm" i 1875 i Västerlövsta i Västmanland, død 1936) var en svensk skuespiller, fotograf og regissør. Henrik Malmström. Henrik Malmström (født 26. august 1978, i Kristianstad, Sverige) er en svensk ishockeyspiller som spiller løper for Sparta Warriors. Malmströms moderklubb er Kristianstads IK Malmström begynte sin karriere i den svenske HockeyAllsvenskan, landets andre divisjon og spilte for sin hjembys team Kristianstads IK før han flyttet til Elitserien med Malmö Redhawks, der han tilbrakte fire sesonger. Han hadde en kort periode med HV71 i 2002 før han returnerte til Malmö. I 2003 flyttet han til Brynäs IF og ble med laget fram til 2006 da han ble med Frölunda HC midtveis i sesongen 2006-07. I 2007 flyttet han til Finland for å spille i SM-liiga og hadde også en kort periode med danske HK Acroni Jesenice av Erste Bank Eishockey Liga. Bundespräsidialamt. Bundespräsidialamt er en føderal etat i Tyskland som utgjør sekretariatet for den tyske presidenten. Bundespräsidialamt er blant de øverste føderale myndigheter i Tyskland og har ca 150 ansatte. Sekretariatets bygning ligger langs Spreeweg i ortsteilen Tiergarten, i bydelen Mitte, ikke langt fra presidentens residens i Berlin, Schloss Bellevue. Etaten ble opprettet i 1945 og var inntil 1994 plassert i Bonn, da den ble flyttet til Berlin. Käthie Jacobsson. Käthie Jacobsson var en svensk skuespiller som spilte i to stumfilmer i 1910. Familieracer. Ford Focus ST i stasjonsvognsutgave er en typisk familieracer Familieracer er en betegnelse på en bil som både er praktisk og sprek. Utrykket brukes ofte om stasjonsvogner med motorytelse utover det som er normalt for en familiebil. Det er likevel ikke utelukkende ytelse som gir betegnelsen familieracer, men ytelse i kombinasjon med sportslige kjøreegenskaper og et stylet eksteriør. Begrepet er ikke registrert i bokmålsordboka og nynorskordboka., men benyttes likevel flittig av blant annet biljournalister. Enema. "Enema" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, blanke, svarte biller. Et spesielt trekk ved denne slekten er at hunnene også kan ha horn på hodet – vanligvis er det bare hannene som har disse hos hornbiller. Hannene har imidlertid to kraftige horn på pronotum som hunnene mangler. Levevis. Til tross for at disse store billene er forholdsvis vanlige, er ganske lite kjent om biologien deres. De holder mest til i skog, men "Enema endymion" kan forekomme i mer åpne områder også. Larvene lever trolig i jorden. De voksne flyr om natten og kommer gjerne til lys, noen ganger tallrikt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Kindl-Bühne Wuhlheide. Kindl-Bühne Wuhlheide er en friluftscene og amfiteater i ortsteil Oberschöneweide, bydel Treptow-Köpenick i Berlin. Friluftscenen som er underlagt kulturvern, ligger i Volkspark Wuhlheide og har har 17 000 tilskuerplasser, hvorav 15 300 sitteplasser. Den er etter Waldbühne den nest største friluftscenen i Berlin. Kindl-Bühne Wuhlheide ble bygget i 1951 og bærer navnet til ølmerket Berliner Kindl. Konserter siden 1998. Beatsteaks (2008, 2007), Bruce Springsteen (1999), Bryan Adams (1999), Coldplay (2005), Deep Purple (2003, 1999), Die Ärzte (2008, 2004, 2001, 1998), Die Toten Hosen (2009, 2002, 1999), Eric Clapton (2006), Eros Ramazzotti (1998), Farin Urlaub Racing Team (2009), Foo Fighters (2008, 2011), Herbert Grönemeyer (2003), Ich + Ich (2010), Jack Johnson (2008), Joe Cocker (1998), Karat (2008, 2007, 2005, 2000), Metallica (2003), Ostrock in Klassik (2007,2008,2009), Pearl Jam (2010, 2009, 2006, 2000, 1992), Peter Maffay (2005, 2002, 2001, 2000), Peter Fox (2009), Pixies (2004), Puhdys (2007), Pur (2007, 1999), R.E.M. (1999), Radiohead (2001, 2008), Rammstein (1998, 2005, 2010), Red Hot Chili Peppers (2006, 2003), Robbie Williams (2003), Roger Waters (2006), Rosenstolz (2007, 2006, 2004, 2003), Santana (2000), Seeed (2007, 2004), The Cure (2005), Wir sind Helden (2007, 2005), Whitney Houston (1998), Xavier Naidoo (2003) Hyboschema. "Hyboschema" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, kraftige, svarte biller. Kroppsformen er kort og hvelvet, noe som er ganske uvanlig for hornbiller, og dessuten er overflaten ganske matt. Utbredelse. Den ene arten som er kjent i denne slekten lever på Madagaskar. Grønlitinden. Grønlitinden (588 moh.) er den nordre tinden på Handnesøya i Nesna kommune i Nordland. Keltiske myter. "Keltiske myter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jan Erik Rekdal og utgitt i 2006. Boken inneholder mytologiske fortellinger fra keltisk mytologi med vekt på irsk og walisisk mytologi. Niklas Zender. Niklas Zender (født 28. august 1990) er en tysk friidrettsutøver. Han konkurrerer hovedsakelig på 400 meter, men også på 100, 200 og 800 meter. Han deltok ved Junior-VM i friidrett 2008 vant Tyskland bronse på 4 x 400 meter. De andre løperne på det tyske laget var Pascal Nabow, Alexander Juretzko og Marc-John Dombrowski. Året etter, ved Junior-VM i friidrett 2009 deltok han både på 4 x 400 meter stafett, sammen Benjamin Jonas, Sascha Eder og Marco Kaiser, og de vant her sølv bak Storbritannia (Louis Persent, Ross McDonald, Nathan Wake og Chris Clarke). Han deltok også på 400 meter individuelt, her kom han på 4. plass med tiden 46,84. Han deltok også ved Lag-EM i friidrett 2010 i Bergen, på 4 x 400 meter stafett. På nasjonalt nivå er han tysk juniormester (U17) i 2007, juniormester innendørs i 2008 og juniormester i 2009. I 2008 fikk han også sølv på 200 meter i det tyske juniormesterskapet. Democrates (slekt). "Democrates" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore (ca. 25 millimeter), blanke, gulbrune biller. De ligner ikke mye på typiske hornbiller. Damen Schelde Naval Shipbuilding. Damen Schelde Naval Shipbuilding (DSNS) er et Nederlandsk skipsverft. Verftet har to hoved konstruksjons- og utrustningsfasiliteter i Vlissingen. Verftet ble etablert i 1875 under navnet Royal Schelde, men ble i år 2000 en del av Damen Shipyards Group og skiftet navn til Damen Schelde Naval Shipbuilding. Georg Dalunde. Erik Georg Dalunde eller "Erik Dalunde" (født 7. juli 1881 i Mattmar i Jämtlands län, død 19. april 1961) var en svensk boktrykker og skuespiller. Dalunde arbeidet som boktrykker og var deleier i Dalunde & Eliassons trykkeri i Stockholm. Han gikk inn i filmbransjen i 1910. Dalunde opptrådte også offentlig en rekke ganger med forelesninger om stedsnavns- og dialektforskning. Etiopiske språk. Etiopiske språk er en gruppe av de semittiske språk. De tales i det nordøstlige Afrika. Språkgruppen omfatter språk som kirkespråket geez og dagens talte amharisk i Etiopia, samt tigrinja i det nordlige Etiopia og sentrale Eritrea, tigré i Eritrea og Sudan, argobba, hareri og gurage. Mitracephala. "Mitracephala" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Ganske store (25-40 millimeter), kraftige biller, men små til hornbiller å være. Kroppen er litt matt, dekkvingene gulbrune. Hannen har et kort, krumt horn på hodet og en to-tannet knøl på pronotum, men også disse er små til hornbiller å være. Utbredelse. Slekten finnes i Sør-Amerika, i alle fall i Peru. Hendrik Elias. Hendrik Josef Elias (født 12. juni 1902 i Machelen i Flamsk Brabant i Belgia, død 2. februar 1973 i Ukkel) var en belgisk politiker og flamsk nasjonalist. Elias var også en kjent akademiker som holdt flere doktorgrader innenfor både juss og filosofi fra hans studier ved Det katolske universitetet i Leuven, Universitetet i Paris og fra Universitetet i Bonn før han hadde en rekke ledende posisjoner innenfor både akademia og innenfor lovverket. Han begynte på sin politiske karriere i 1930 som sekretær for Vlaams Nationale Verbond. Han var medlem av det belgiske parlamentet fra 1932 til 1944. Han uttrykte en sterk personlig beundring for den tyske diktatoren Adolf Hitler. Hendrik Elias ble utnevnt til ordfører i den belgiske byen Ghent etter den tyske invasjonen og påfølgende okkupasjonen av landet, selv om han fortsatte å kraftig motsette seg planene om å innlemme Flandern som en del av Nazi-Tyskland. Elias ble valgt til president for det belgiske partiet VNV i 1942, etter dødsfallet til den tidligere presidenten for dette partiet. Elias forsøkte å stoppe rekruttering blant den belgiske befolkningen til de frivillige divisjonene av Waffen-SS. I et forsøk på å oppnå dette oppmuntret han istedet til en rekruttering inn i det tyske flyvåpenet Luftwaffe istedet for til SS og han oppnådde en viss suksess i å få den belgiske ungdommen vekk fra Heinrich Himmler og hans menn. I det offentlige rom, hevdet Elias at en tysk seier mot de allierte styrkene absolutt var nødvendig, og han støttet rekrutteringen til Østfronten, han forsvarte tvangsarbeid i arbeids- og konsentrasjonsleirene inne i Tyskland og rekvisisjoner. Mot slutten av den andre verdenskrig kom han til å samarbeide enda mer med nazistene, ettersom han fryktet en kommunistisk overtakelse av Belgia og nabolandene. Like før den allierte frigjøringen autoriserte Elias at militsen tilhørende VNV hadde lov til å gjennomføre aksjoner mot motstandsbevegelsen. Elias flyktet til Tyskland i september 1944 og han ble arrestert av franskmennene og deretter ble han utlevert til Belgia. Han ble dømt til døden for krigsforbrytelser. Den belgiske regjeringen omgjorde senere denne dødsdommen til livsvarig fengsel. Han ble løslatt fra fengsel den 24. desember 1959 på grunn av helsemessige årsaker. I 1971 publiserte han verket Vijfentwintig jaar Vlaamse Beweging, som tar for seg historien til den flamske nasjonalistiske bevegelsen, og som tildels er hans egen selvbiografi. Pentodon. "Pentodon" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore til store (14-28 millimeter), tettbygde, hvelvede, svarte og blanke biller. De mangler horn og kan minne om tordivler (Geotrupidae). Kroppen er nokså kraftig punktert. Levevis. De lever i forholdsvis tørre biotoper, som steppe og ørkener. Ptolemaeus (månekrater). Ptolemaeus er et månekrater som befinner seg nær sentrum av den Månens forside. Krateret henger sammen med Alphonsus, og disse danner en kjede med Arzachel i sør. Inne i krateret ligger krateret Ammonius. Ptolemaeus blir fremhevet når solen er på lave vinkler i første og siste kvartal. Ved fullmåne er Solen omtrent rett over krateret og dets konturer blir vanskeligere å oppdage. Victor de Laveleye. Victor Auguste de Laveleye (født 5. november 1894 i Brussel i Belgia, død 14. desember 1945 i Elsene) var en belgisk liberal politiker og minister. De Laveleye deltok for å representere Belgia i tennis under Sommer-OL i 1920 og neste gang i 1924. Laveleye var stortingsrepresentant i den belgiske regjeringen mellom 1939 og 1945 for distriktet Brussel. De Laveleye satt som justisminister i 1937 og han satt som minister for offentlig utdanning i 1944–1945. Under den andre verdenskrig var han direktør for de belgiske franskspråklige sendingene ved det britiske kringkastingsbyrået BBC fra 1940 til 1944. Maurice Gateley. Maurice Gateley (født 1905, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gateley ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. George Marthins. George Eric Marthins (født 24. desember 1905, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Marthins ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Rex Norris. Richard A. O. «Rex» Norris (født 1903, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Norris ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Michael Rocque. Michael Rocque (født 1899, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rocque ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Cyclocephala. "Cyclocephala" er en artsrik slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore (10–16 millimeter), avlange, blanke, brungule biller. De er blant de minste hornbillene og mangler horn. Et særtrekk er at de vifteformede antennene bare har to «vifteblader». Utbredelse. Artene er utbredt i Nord-Amerika, der de kan være meget tallrike. Frederic Seaman. Frederic Stephen Seaman (født 2. januar 1906, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Seaman ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Centraladministrationen. Centraladministrationen er et annet ord for den danske stat, og viser til statens rent fysiske utforming. Centraladministrationen er statens ministerier og direktorater, og deres arbeidsområder. «Central» i centraladministrasjonen viser til at hele administrasjonen en gang har ligget utelukkende i hovedstaden. I dag har det skjedd en desentralisering av enkelte arbeidsområder, og direktorater har blitt flyttet ut fra hovedstaden, slik Sikkerhedsstyrelsen ble. Claudia Heill. Claudia Heill (født 24. januar 1982, død 31. mars 2011) var en østerriksk judoka, best kjent for sølvmedaljen hun vant i 63 kg-klassen under OL 2004 i Athen. Hun tok også sølvmedaljer i EM i 2001 og 2005, og bronsemedaljer i 2002, 2003 og 2007. Hun ble nummer fem i OL 2008 og la opp året etter. Etter at hun la opp som aktiv utøver, trente hun juniorutøvere. I mars 2011 begikk hun selvmord i Wien ved å hoppe ut fra et vindu i sjette etasje av en bygning. Horst Möller. Horst Möller (født 12. januar 1943 i Breslau) er en tysk historiker og professor i samtidshistorie ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Siden 1992 har han vært direktør ved Institutt for samtidshistorie. Mariner 10. Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanske Mariner-programmet. Den ble skutt opp 3. november 1973 og fløy forbi både planeten Merkur og planeten Venus. Mariner 10 var også den første romsonden som brukte en planets gravitasjonsfelt for å endre fart og lengderetning. Målsettinger. Målene med romsonden var å undersøke atmosfæren og overflaten på Merkur og Venus. Sekundære mål var å få erfaring med såkalte "dual planet gravity assists", der sonden skulle utnytte tyngdekraften fra de to planetene til å endre fart og retning. Mariner 10 ble den første romsonden til å utnytte denne metoden som senere ble benyttet av Voyager 1, Cassini-Huygens samt romsonden Ulysses. Romferden. Venus i vanlige farger, prosessert fra klare og blå filtrerte Mariner 10-bilder Mariner-fotografi av Venus sett i ultrafiolett lys Mariner 10 ble skutt opp 3. november 1973, omtrent to år etter Mariner 9. I løpet av de første ukene etter oppskytningen ble kameraet i romsonden testet ved å returnere fem mosaikkbilder av jorden, samt seks i fra Månen. Månen sin nordpol ble også ytterligere fotografert der tidligere dekning var dårlig. Mariner 10 passerte planeten Venus 5. februar 1974 og var på det nærmeste  km unna. Med ultrafiolette kameraer var det mulig å se skylag som knapt var synlige i vanlig lys. Man har også kunnet se disse skylagene med ultrafiolette kameraer fra jorden, men detaljene sett fra Mariner 10 overrasket mange. Etterpå gjorde Mariner 10 tre forbiflyginger av planeten Merkur. Den første forbiflygingen fant sted 29. mars 1974, den andre 21. september 1974 og den tredje og siste fant sted 16. mars 1975. Romsonden kartla rundt 40 % av overflaten til planeten og oppdaget en tynn atmosfære og et magnetfelt. Undersøkelsen ble avsluttet 24. mars 1975 da romsonden gikk tom for drivstoff. Romsonden går nå i bane rundt solen, men elektronikken ombord er mest sannsynlig skadet av strålingen fra solen. Lakota (språk). Lakota er et Siouxspråk i "Dakota-gruppen" lokalisert til Nord-Amerika, og et av de tre hovedspråkene for Sioux-folket. Det tales i dag av omlag 6.000 mennesker som morsmål, av en Lakota-befolkning på omlag 20.000. Språket er hovedsakelig lokalisert til Sør-Dakota, Nord-Dakota, Minnesota, og knapt nok i nordligste Nebraska og vest i Montana. Christopher Clark. Christopher M. Clark (født 1960 i Sydney) er en australsk historiker som arbeider i England. Han er utdannet ved Sydney Grammar School, University of Sydney og Freie Universität Berlin i Berlin. Karl Dietrich Bracher. Karl Dietrich Bracher (født 13. mars 1922 i Stuttgart) er en tysk historiker og statsviter. Han har undervist ved Freie Universität Berlin fra 1950 til 1958 og ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität siden 1959. Mariahout. Mariahout er en liten landsby i provinsen Noord-Brabant, i Sør-Nederland og ligger omkring 20 kilometer nord for Eindhoven. Den ble grunnlagt i 1933, og har i dag en populasjon på 1910 innbygere (2010). Mariahout huser et militært lageranlegg så vel som en testbane for DAF (bilmerke) trucker. Mariahout er den minste landsbyen i kommunen Laarbeek. Før 1997, var Mariahout en del av Lieshout kommune. Landsbyen er også hjemstedet til den kjente nederlandske musikeren Guus Meeuwis. Mende. Mende er et Nigerkongo-språk i Sierra Leone med 1,5 millioner talere, og inntil 20.000 talere helt vest i nabolandet Liberia. De viktigste dialektene i språket er "Kpa", "Ko", "Waanjama" og "Sewawa". Navajo (språk). Navajo er et Na-dené-språk som tales av Navajo-indianerne i Arizona, New Mexico og Utah. På sitt eget språk heter språket og folkegruppen Dené. Det tales av anslagsvis 150.000 mennesker, og er dermed et av de viktigste og mest talte indianerspråk i dagens USA. Språket skrives med det latinske alfabetet. Dietmar Petzina. Dietmar Petzina, egentlig Heinz Dietmar Petzina (født 15. september 1938 i Praha), er en tysk økonom og statsviter. Han har undervist i sosialvitenskap og statsvitenskap som professor ved Universität Bochum fra 1970 til 2003 og var rektor ved Universität Bochum fra 1998 til 2002. Bysantinsk litteratur. Bysantinsk evangeliebok fra 1000-tallet; dens vakre presentasjon illustrerer den dekorative stil som tidsalderen fremmet. Bysantinsk litteratur kan defineres som senantikken og middelalderens gresk litteratur, enten denne var skrevet innenfor grensene til Østromerriket eller utenfor. Den utgjør den andre vesentlige periode i historien til gresk litteratur, hvor den første var den greske antikkens litteratur, skjønt populær bysantinsk litteratur og tidlig moderne gresk litteratur som begynte fra 1000-tallet har et uklart skille. Det er vanlig å datere den bysantinske perioden mellom årene 527 e.Kr. og til 1453. Det vil si at den begynner med at Justinian I den stores ble keiser i år 527, men for litteraturens del har stengingen av akademiet i Athen i år 529 fått symbolsk betydning for avslutningen på antikkens kultur, skjønt det kan argumenteres for det bysantinske rike også videreførte antikken. Den endelige avslutningen av Østromerriket og samtidig bysantinsk litteratur er konkret med muslimenes erobring av Konstantinopel den 29. mai 1453 da den siste keiseren ble drept i kampene, og halvmånen ble reist over det mektige byggverket Hagia Sofia. Bysantinsk litteratur ble skrevet og lest for hoffet og en liten litterær elite. Den var hovedsakelig opptatt av teologi, historie, og kommentarer på antikkens verker. Det mest kreative aspektet var religiøs poesi, men også retorikk og verdslig poesi eksisterte. Det litterære leksikonet "Suda" ble satt sammen en gang rundt 975 og har gitt et mangfold av informasjon om både antikkens som bysantinsk litteratur og historie. Bakgrunn. Mange av de antikke greske sjangrene som drama og korlyrikk hadde blitt umoderne i senantikken, og all middelalderlitteratur på gresk språk ble skrevet i en arkaisk stil som etterlignet forfatterne fra antikkens Hellas. Denne praksis ble forutsatt av en lenge etablert system innenfor gresk utdannelse hvor retorikk var et betydningsfylt emne. Et typisk produkt av denne bysantinske utdannelsen var de greske kirkefedre som delte de litterære verdiene til sine hedenske samtidige. Av den grunn ble den utstrakte kristne litteraturen på 200- til 500-tallet en syntese av hellenistisk og kristne tanker og filosofi. Av den grunn ble bysantinsk litteratur også skrevet i stilen til attisk gresk, fjern fra den allmenne middelaldergresk som ble snakket av alle samfunnsklasser i det bysantinske samfunnet i dagliglivet. I tillegg var denne litterære stilen også fjernet fra koinégresk, «fellesspråk», fra den hellenistiske sivilisasjonen, og som var språket i "Det nye testamente", og med røtter tilbake til Homer og forfatterne fra antikkens Athen. På dette viset var kulturen i det bysantinske riket markert i over 1000 år av en diglossi mellom to ulike former av det samme språket, et høyspråk og et lavspråk, som levde side om side, og som ble benyttet for forskjellige formål. Imidlertid endret forholdene mellom høyspråk og lavspråk i århundrenes løp. Prestisjen til attisk litteratur forble uendret fram til 600-tallet, men i de påfølgende århundrene da selve eksistensen til det bysantinske riket var truet, bylivet og utdannelsen var i nedgang, og sammen med dem også bruken av klassisk språk og stil. Den politiske restitusjon på 800-tallet førte til en litterær fornyelse hvor det kom en bevegelse for en bevisst forsøk på å gjenskape den hellenistiske-kristne kultur fra senantikken. Enklere eller populær gresk ble unngått i litterær bruk og mange vitaer eller helgenbiografier på de eldste helgenene ble omskrevet i en arkaisk stil. Ved 1100-tallet hadde den kulturelle selvtilliten til bysantinske grekere ført til at nye litterære sjangre hadde oppstått, eksempelvis romantisk fiksjon hvor eventyr og kjærlighet var de viktigste elementene. Satire gjorde tidvis bruk av gresk dagligtale. Perioden fra det fjerde korstog og fram til Konstantinopels fall hadde en heftig fornyelse av etterligninger av antikkens litteratur ved at grekerne søkte å sikre deres kulturelle overlegenhet over de militært langt mektigere vestlige Europa. På samme tid var det begynnelsen på en blomstrende litteratur i samtidens talte gresk, men denne litteraturen var begrenset til poetiske romanser og populære andaktsskrifter. All seriøs litteratur fortsatte å bli fremmet på det arkaiske språket i den lærde greske tradisjon. Det nye Roma. Den største politiske forskjellen mellom de bysantinske og romerske periodene var overføringen av den politiske makt fra vest til øst, og den påfølgende gradvise avløsningen av latin med gresk. Det som satte i gang denne prosessen var uten tvil grunnleggelsen av den nye hovedstaden i Konstantinopel 326 e.Kr., og den endelige delingen av Romerriket i en vestlig og en østlig del i 395. Det forseglet det endelige skillet mellom det gresktalende øst og den latinsktalende vest, og for den kommende fremmedgjøringen mellom grekere og latinere. Kontrasten ble særlig styrket av den raske veksten i den nye hovedstaden, «det nye Roma», som helleniserte halvdelen av riket politisk og geografisk, og snart ble det også et religiøst, sosialt, litterært og kunstnerisk sentrum. Konstantinopels vilje til sentralisering og makt var merkbart i et og alt. Det nye Roma triumferte over Alexandria i konsilet i Kalkedon i 451, og undertrykte kultursentra som Alexandria og Antiokia. Innenfor riket var det fortsatt en lingvistisk og kulturell dualisme ved at latin var tett knyttet til romersk juridisk tanke, og formelt ble latin bevart i administrasjonen og lovverket for fortsatt for en tid fortsatt. Den intellektuelle overlegenheten av det greske språk ble vist ved dens seier over latin som det offisielle språk for myndigheten, og det siste latinske monument var "Novellæ Constitutiones" («De nye lovene») til Justinian I den store som ble utstedt i årene 529-534. Tidlig på 600-tallet var gresk rådende og offisielt språk ved styret til keiser Herakleios og ved 1000-tallet var gresk enerådende. Bokproduksjon. I antikken hadde illustrerte manuskripter blomstret særskilt i Alexandria. Det betydde et rikt og kultivert publikum. Konstantinopel med sitt omfattende hoff, aristokrati og rike klostre ga grobunn for det samme. Allerede keiser Konstantin den store skrev til biskopen i Caesarea for at dennes skriveskole skulle framstille femti bøker med evangeliene for de nybygde kirkene i Konstantinopel. Ved slutten av 300-tallet var det også skrivestuer i hovedstaden som framstilte verker på purpurpergament med kostbart purpurfarge som fargepigment. Det var to typer manuskripter; den tradisjonelle skriftrullen, "rotulus", som under de første kristne århundrene ble avløst av den innbundne boken. Ved framstillingen var det tre fagområder; kalligrafen eller kopisten som skrev teksten, krysografen, «gullskriveren», som framstilte kapittelhodene og viktige bokstaver og initialer, og til sist kunstmaleren som gjorde illustrasjonene. Gresk. Den greske kultur, eldre enn den romerske, var ikke lenger sentrert i Athen, men i Alexandria og den hellenistiske sivilisasjon. Alexandria var i denne perioden sentrum for både attisk gresk vitenskap og gresk-jødisk sosialt liv som hadde blikket like mye rettet mot Athen som Jerusalem. Den intellektuelle dualismen i de to kulturene og folkene preget den tidlige bysantinske periode. Hellenistisk litteratur framviste to klare tendenser; en rasjonell og lærd, og den andre romantisk og populær. Den første hadde sin opprinnelse i lærestedene til sofistene i Alexandria og kulminerte i retorisk romanser, mens den siste hadde sine røtter i de idylliske tendensene til Theokrit fra Syrakus og kulminerte i den idylliske roman (se "Hyrdediktning"). Begge fortsatte i det bysantinske riket, men det første beholdt overtaket og ble ikke fordrevet før Østromerriket gikk under. Den reaksjonære lingvistiske bevegelsen kjent som «attisisme», det vil si som favoriserte Athen og klassisk gresk, støttet og styrket den lærde tendensen som konserverte klassisk gresk i skrift framfor samtidens greske talespråk. Romersk. Det intellektuelle sentrum Alexandria ble balansert av Roma, myndighetenes sentrum. Det er som et romersk imperium som den bysantinske stat først kom inn i historien. Dens borgere var kjent som romere, "rhomaioi", og dens hovedstad Konstantinopel var Det nye Roma. Dens lover var romerske, det samme var myndighetene, hæren og den offisielle klasse, og i begynnelsen også dens språk, både privat som offentlig. Organiseringen av staten var meget likt den romerske keisertid, inkludert dets hierarki og byråkratiske elite. Kristendom. Det var i Alexandria at gresk-orientalsk kristendom hadde sin fødsel. Det var her den førkristne oversettelsen fra hebraisk til gresk ble gjort av "Det gamle testamente" med "Septuaginta". Her skjedde det en fusjon av gresk filosofi og jødisk religion som kulminerte med den lærde Filon. I Alexandria blomstret mystisk-spekulativ nyplatonisme assosiert med Plotin og Porphyrios. Ved Alexandria arbeidet de store gresk kirkeforfatterne side om side med ikkekristne retorikere og filosofer; flere ble født her, som Origenes, Athanasius og hans motstander Arius, foruten også Kyrillos og Synesios. Det var på egyptisk jord at klosterbevegelsen oppsto og vokste fram. Etter Alexandria hadde Antiokia stor prestisje. Her var det en skole hvor kristne kommentatorer blomstret under Johannes Chrysostomos og hvor senere de kristne universale krøniker oppsto. I det omliggende Syria lå begynnelsen for den greske fromhetspoesien og i naboområdet Palestina kom Johannes av Damaskus, den siste av de greske kirkefedrene Orientalsk. Gresk kristendom hadde umiskjennelig orientalsk vesen; Ptolemeerdynastiets Egypt og Selevkidrikets Syria er de reelle fødestedene for den gresk-orientalske kirke og den bysantinske sivilisasjon generelt. Egypt og Syria, sammen med Lilleasia (Anatolia), ble for den stedegne greske sivilisasjon et sted hvor hundrevis av byer oppsto og vokste, hvor den menneskelige energi som var undertrykt eller forkrøplet i fattige hjemland fant sin frihet og utløp. Ikke bare overgikk disse byene i materiell rikdom sine moderland, men fremmet etter hvert de fremste intellektuelle hoder. Under slike omstendigheter er det ikke merkelig at ni av ti av alle de bysantinske forfatterne i de første åtte århundrene kom fra Egypt, Syria, Palestina, og Lilleasia. Ojibwa (språk). Språkets geografiske utbredelse; kart fra 2007 Ojibwa er et algisk språk som tales av Ojibwa-indianerne i det nordlige USA og sørvestre Canada. Det har inntil 50.000 talere av en totalbefolkning på ca 200.000, og er dermed et av de større indianerspråkene i USA, og det største i gruppen av algonkinske språk. Sentrale dialekter er "Ojibwe-Cree", "Chippewa", "Algonquin", "Saulteaux" og "Ottawa". Yasmina Khadra. Yasmina Khadra (født 10. januar i Kenadsa i Algerie) er et pseudonym for forfatteren "Mohammed Moulessehoul", som vokste opp i Algerie. Hans far hadde deltatt i FLNs befrielsekrig mot Frankrike og ble siden yrkesmilitær. Allerede i 1964 ble Mohammed sendt til en kadettskole, der han ble utdannet til yrkesoffiser. Etter endt utdannelse gikk han inn i de algeriske militære styrkene. Siden 2000 har han vært bosatt i Frankrike. Pseudonym. Mohammed Moulessehoul ga ut seks romaner i Algerie under sitt eget navn. Men i 1988 krevde hans militære arbeidsgiver at en militær komité skulle få lese og sensurere manuskriptene før trykking. Dette kunne han ikke akseptere. Da foreslo Moulessehouls hustru Yasmina Khadra at han skulle publisere framtidige bøker under hennes navn. Også etter at han forlot militæret og bosatte seg i Frankrike fortsatte han å benytte samme forfatterpseudonym. Norsk Hoved-Jernbane. Kart over Norsk Hoved-Jernbane fra 1904. Norsk Hoved-Jernbane var det offisielle norske navnet på jernbaneselskapet som ellers kalles Hovedbanen, dvs. jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll om Lørenskog og Dal (for ikke å forveksle den med den mer eller mindre paralleltgående Gardermobanen). Dette var Norges første offentlige jernbane, åpnet 1. september 1854. Banen var formelt en privatbane fram til 4. mars 1926, da den ble en del av Norges Statsbaner Oslo distrikt. Jernbaneselskapet var fra starten et britisk/norsk konsortium, der britiske og norske aksjonære skjøt inn halvparten av anleggsomkostningene på 450 000 £. Banen hadde derfor et engelsk navn også: Norwegian Trunk Railway. Selskapets aksjer ble lagt ut til tegning 9. september 1850, 17. desember samme år ble kontrakten med de britiske entreprenørene undertegnet, disse ble betalt med prioriterte aksjer som kunne innløses hos den norske staten til pari kurs etter 100 år. Selskapets direksjon hadde seks medlemmer – tre var utnevnt av staten, og tre ble valgt av eierne av de prioriterte aksjene. Byggingen av banen tok til den 8. august 1851 med en opprinnelig arbeidsstokk på omlag 350 arbeidere, som siden ble økt til hele 1 400 mann i desember 1851. Helmuth Kahl. Helmuth Kahl (født 17. februar 1901 i Berlin, død 23. januar 1974) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kahl vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass bak Sven Thofelt og Bo Lindman begge fra Sverige. Tim Peters. Tim Peters er en norsk journalist og P4 Radio Hele Norges korrespondent i USA. Peters har vært korrespondent for P4 i New York siden desember 2009. Han dekket jordskjelvet i Haiti 2010, og jordskjelvet ved Tōhoku 2011 året etter. Han har tidligere jobbet i blant andre Oppland Arbeiderblad og Se og Hør. Han kommer opprinnelig fra Rauland i Telemark, men flyttet i 1997 til Fagernes i Valdres, i Oppland. Peters var under Radio Prix i 2009 nominert i kategorien ”Årets direktesending”. I 2010 var han nominert i kategoriene «Årets radiotalent», «Årets direktesending» (produsent 1730) og «Årets nyhetssending» (reporter nyhetene). Oslo distrikt. Oslo distrikt er en av ni jernbanedistrikter som ble opprettet 1. april 1883 som en administrativ oppdeling av de statlige eide jernbanene i Norge. Jernbanedistriktene ble til som en del av en administrativ nyordning som også medførte at begrepet Norges Statsbaner ble tatt i bruk. Distriktsordningen opphørte fra og med 1. januar 1989. Navn. Oslo distrikt het opprinnelig 1. distrikt, fra 1913 Kristiania distrikt, og så Oslo distrikt fra 1925 i tråd med endringen av byens navn. Administrasjon. Distriktet ble ledet av en distriktssjef (Dc) med sete i byen som bar distritkets navn, altså Oslo i dette tilfellet. Dc Oslo hadde kontorer på Østbanestasjonen. Utbredelse. Distriktet omfattet fra starten i 1883 Smaalensbanen og Kongsvingerbanen, og ble senere utvidet med Solørbanen (1893 og 1910) og Gjøvikbanen med sidelinjer (fra 1900). Senere inngikk også de tidligere private Hovedbanen (1926), Valdresbanen (1937) og Aurskog-Hølandbanen (1945). Distriktets yttergrenser var Oslo Ø/S, Hønefoss stasjon mot Hønefoss-Roabanen (selve stasjonen tilhørte Drammen distrikt), Eidsvoll stasjon, Elverum stasjon mot Solørbanen (selve stasjonen tilhørte Hamar distrikt), Charlottenberg grense og Kornsjø grense. Litteratur. Bjerke, T. & Holom, F. (2004). "Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge". Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. s. 22 m.fl. Puntarenas (kanton). Puntarenas er en kanton i provinsen Puntarenas vest i Costa Rica. Den er provinsens mest befolka kanton, med sine 115 019 innbyggere (2011). Administrasjonssenteret, byen Puntarenas, er også provinshovedstad. Kantonen har et areal på 1842,33 km². Kantonen omfatter områder på begge sider av Nicoyagolfen. På den østlige sida strekker den seg fra stillehavskysten til fjellkjeden Cordillera de Tilarán og regnskogen i Monteverde. Den sørligste delen av Nicoyahalvøya, deriblant turistmåla Montezuma, Santa Teresa, Malpaís og Playa Tambor, tilhører også Puntarenas kanton. Det samme gjør øyene i den nordlige delen av Nicoyagolfen, samt den fjerntliggende stillehavsøya Isla del Coco. Cremonaplan. Cremonaplan er en grafisk metode for å beregne statiske krefter i fagverk. Den er utviklet av matematikeren Luigi Cremona. Metoden baserer seg på at alle krefter i hvert knutepunkt og i hele konstruksjonen skal motvirke hverandre. Kvelden venter på oss. "Kvelden venter på oss" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1979. Copernicus (månekrater). Copernicus er et fremtredende månekrater på Månens forside og er oppkalt etter astronomen Nicolaus Copernicus. Krateret befinner seg i det østlige Oceanus Procellarum og gjør seg bemerket ved at det er et strålekrater. Sør for krateret er Mare Insularum, og mot sørvest er krateret Reinhold. Nord for Copernicus er krateret Gay-Lussac og fjellområdet Montes Carpatus, som ligger på den sørlige kanten av Mare Imbrium. Copernicus ble navngitt av Giovanni Riccioli, som var jesuitt og i samsvar med kirkens lære gikk imot det heliosentriske systemet som Nicolaus Copernicus stod for. Det sies at han på den måten ønsket å «kaste Copernicus i Stormenes Hav (Oceanus Procellarum)». Men noen mener at han egentlig trodde på det heliosentriske verdensbilde og at han ved å navngi et av de mest fremtredende kratere på månen etter Copernicus, kan ha indikert sin egentlige hensikt. Krateret ble kalt «The Monarch of Moon» av Thomas Gwyn Elger. Ammonius (krater). Ammonius er et krater på Månen som befinner seg inni krateret Ptolemaeus, om lag 30 kilometer nordøst for kraterets midtpunkt. Tidligere var Ammonius kjent som Ptolemaios A, men det har nå blitt navngitt av International Astronomical Union. Morttjernet (Aurskog-Høland, Lierfoss ved Spillhaug). Morttjernet er et vann på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Morttjernet ligger 170 meter over havet. Spillhaug fyllplass ligger få hunder meter fra Morttjernet, men drenerer motsatt vei. Vannet har fin gjeddebestand. Elva som renner ut av Morttjernet mot Damneset og Dyrrudtjern, Bjønnebekken, har tidligere hatt bestand av elvemusling. Morttjernet (Aurskog-Høland, Lierfoss ved Hedum). Morttjenn er et vann nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Det er markante stup ned mot Morttjenn. Morttjern. Morttjernet, Morttjenn eller Morttjern er navnet på en rekke innsjøer og vann i Norge. Stortorget (Hamar). Stortorget er det største av torgene i Hamars kvartalstruktur. Torget har form som et kvadrat, det ligger i et skrånende terreng, vendt mot sør og Mjøsa og avgrenset av bykvartaler på 3 sider. Nederst på torget ligger Basarbygningen, en lav paviljong fra 1896. Kirkegata, også kalt Kirkebakken krysser torget og ligger i aksen mellom Hamar domkirke og Mjøsa. Stortorget er omkranset av ulike bygninger, både i form og funksjon. En av de eldste er Stallgården hvor det har blitt drevet skjenkested siden midten av 1800-tallet. Folkets hus ligger øverst på torget og inneholder i tillegg til kontorer, forsamlingslokaler og restaurant også Hamar kino. Hamar bibliotek ligger i egen bygning på torgets vestside. Det er under planlegging nytt kulturhus for Hamar tegnet av de danske arkitektene i Tegnestuen Vandkunsten. I fobindelse med byggingen av nytt kulturhus skal også Stortorget opprustes. Status pr. 1. april 2011 er at det foreligger et vinnerforslag i konkurransen om kunst for Stortorget med tittelen "OneThousandSquare". Dette prosjektet er levert av kunstneren Lluís Sabadell Artiga sammen med arkitektkontoret Ecosistema Urbano fra Madrid. De har foreslått å etablere et fysisk og et digitalt laboratorium på torget hvor ideer skal samles, og som skal fungere som et verksted for å prøve ut innbyggernes og besøkendes ideer for torget. Det foregår en offentlig debatt om dette prosjektet i Hamars aviser våren 2011. Morttjern (Aurskog-Høland, Bjørkelangen). Morttjern (eller Morttjenn) er et vann mellom Bjørkelangen og Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannet ligger mellom Langsjøen og Stemtjern. Morttjernet (Aurskog-Høland, Lierfoss ved Haugrim). Morttjernet er et vann i skogstraktene øst for Haugrim mellom for tettstedene Lierfoss og Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Sybil (katt). Sybil (før 2007 - 27. juli 2009) var en katt som tjenestegjorde som Chief Mouser to the Cabinet Office, med tjenestesed Downing Street 10. Hun ble oppkalt etter Sybil Fawlty fra fjernsynsserien Fawlty Towers, og var kjæledyret til tidligere finansminister Alistair Darling. Stadfesting av innsettingen av Sybil i embetet som Chief Mouser to the Cabinet Office ble gitt 11. september 2007 av Gordon Browns offisielle talsmann, som uttalte: «Jeg har blitt orientert om at familien Darling har en katt, og katten har nå blitt bragt til Downing street... Statsministeren og Sarah er tilfredse med situasjonen, og jeg er sikker på at katten vil vises offentlig på et tidspunkt». Sybil, som var sort og hvit, var den første katten i Downing street siden Humphrey ble fjernet i 1997 etter rapporter om Cherie Blairs aversjon mot katter. Sybil slo seg ikke til ro i Downing street, og der var spekulasjoner om at Gordon Brown mislikte henne. Hun forlot statsministerboligen etter seks måneder, og døde i juli 2009. Veien Hjem. "Veien Hjem" (forenklet kinesisk: 我的父亲母亲; tradisjonell kinesisk: 我的父親母親; pinyin: "Wǒde fùqīn mǔqīn", som betyr «Mor og Far»; engelsk tittel: "The Road Home") er en kinesisk film fra 1999 av Zhang Yimou, med Zhang Ziyi som hovedrollen. Werner Abelshauser. Werner Abelshauser (født 24. november 1944 i Wiesloch i Heidelberg, Tyskland) er en tysk økonomisk historiker. Siden 1991 er han leder av læresetet for vitenskaps- og sosialhistorie ved Universität Bielefeld. Basarbygningen (Hamar). Basarbygningen på Stortorget ble reist av Hamar Bazaraktieselskab i 1896 og har en svært viktig plass i Hamars byplan. Den ligger midt i aksen fra Hamar Domkirke mot Mjøsa, nederst på Stortorget i det som en gang også var strandkanten mot Mjøsa. Her ble varer tatt i land for å selges i byen, og i en periode har Basarbygningen fungert som kjøttbasar. De siste åra har bygningen inneholdt bl.a. Flengsrud sport, som har drevet sykkelbutikk med sykkelverksted. I kommunedelplan for Strandsonen ble Basarbygningen vist flyttet flere meter vekk fra torget for å gjøre plass for en firefelts vei. I reguleringsplanen for Stortorget har Basarbygningen blitt vist som hensynssone med formål bevaring. Dvs. at bygningen ikke skal flyttes likevel. Mot Mjøsa har det engang vært tilrettelagt med en kanal som skulle gjøre det lettere å få fraktet varer inn mot torget, og i Strandsoneplanen er det planlagt at kontakten mot Mjøsa kan styrkes når jernbanen flyttes. Aarhus tollkammer. Aarhus tollkammer (Aarhus Toldkammer) er et byggverk som ligger sentralt plassert ut mot havneområdet i Aarhus. Det er tegnet av arkitekt Hack Kampmann og oppført i perioden –. Tollkammeret er et av Kampmanns hovedverk. Bygningen er utformet som en vinkel og i møtet mellom to fløyer ligger inngangspartiet. Dette er markert med et firekantet tårn og på hver side er det et mindre, åttekantet tårn. Inspirasjon til dette har Kampmann fått fra Aarhus` byvåpen. Tårnene og utformingen av dem gir bygningen et preg av middelalder. Ved inngangspartiet er det plassert to hundehoder, på skorstenene fugler av metall og på takrennene er det anbrakt små spyd. Bygningen er utført av mursten og hver mursten har stemplet inn initialene ATA for Aarhus Toldkammer. Århus tollkammer ble fredet i 1985. I 2006 gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering som ble premiert av Aarhus kommune. Gerhard Schulze (sosiolog). Gerhard Schulze (født 14. september 1944) er en tysk sosiolog og professor i metoder for empirisk sosialforskning og vitenskapsteori ved Otto-Friedrich-Universität Bamberg. Lanester. Lanester er en kommune i departementet Morbihan i regionen Bretagne nord-vest i Frankrike. Kommunen er den største forstaden til Lorient. Innbyggerne i kommunen kalles for "Lanestériens". Eksterne lenker. Lanester Henri Reynders. Henri Reynders (født 24. oktober 1903, død 26. oktober 1981) var en belgisk prest som ble kreditert for å ha reddet minst 400 jøder under nazistenes Holocaust på 1930- og 1940-tallet. Tidlige liv og studier. Henri Reynders ble født som den femte av åtte barn i den øvre belgiske middelklasse, i en dypt religiøs katolsk familie. I en alder av sytten år, etter å ha fullført de klassiske greske og latinske studiene ved en katolsk skole, ble han akseptert som en postulant ved benediktiner-klosteret Mont-César Abbey (nå kjent som Keizersberg Abbey) som ligger i Leuven, Belgia. Han tok navnet Dom Bruno mens han bodde ved dette klosteret som han forlot i 1922. De neste tre årene brukte Dom Bruno til å studere teologi og filosofi ved det katolske universitetet i Leuven og senere ved Saint Anselm Athenaeum i Roma. I 1925 bandt han seg til et klosterliv i Mont-César og til lydighet mot abbeden hans. Dom Bruno ble tildelt en doktorgrad i teologi tre år senere. Dom Bruno drev undervisning ved klosteret som han var en del av og han bidro til mange artikler og publikasjoner som var viet gammel og middelalderens teologi. Med abbedens godkjennelse, reiste Reynders mye både i og utenfor Belgia, besøkte flere katolske institusjoner der han holdt foredrag og utvekslet sine synspunkter med andre katolske prester. Under et opphold i Tyskland etter at Adolf Hitler hadde kommet til makten, drev han foredragsvirksomhet blant en gruppe katolske tyske ungdommer. I Tyskland ble han vitne til det han senere skulle komme til å karakterisere som «sjokkerende, frastøtende og kvalmende» urettferdighet og brutalitet blant den nazistiske anti-semittisme. Andre verdenskrig. I kjølvannet av den tyske invasjonen av Polen i 1939, som utløste den andre verdenskrig, mobiliserte Belgia til krig og Dom Bruno ble tildelt posisjonen som kapellan sammen med et belgisk artilleri-regiment. I mai dette året invaderte tyske tropper Belgia. I løpet av åpningsfasen av den andre verdenskrig tilbrakte Bruno de neste seks månedene i tysk fangenskap i forskjellige leirer i Tyskland, hvor han fortsatte å gi religiøs og moralsk støtte til sine medfanger. Etter han ble løslatt fra den tyske fangeleiren, returnerte Dom Bruno til Mont-César i det nå tysk-okkuperte Belgia der han gjenopptok sin undervisningsvirksomhet. På grunn av Dom Brunos fiendtlighet mot den tyske okkupasjonsmakten og nazismen, tok han snart kontakt med flere elementer innenfor den belgiske motstandsbevegelsen og han assisterte under tilbakeføringen av flere britiske piloter som var blitt skutt ned over belgisk territorium. I 1942 begynte de nazistiske myndighetene å samle sammen jødene som bodde i Belgia for en snarlig deportasjon til dødsleirene. Dom Bruno fungerte på denne tiden som kapellan på et hjem for blinde. Dom Bruno ble snart klar over at huset han bodde i ble brukt som skjulested for en rekke jødiske voksne og barn, brakt dit av en gruppe kristne som opponerte mot nazistenes anti-semittiske politikk. Lederen av denne gruppen var en fremtredende advokat, Albert van den Berg, som Dom Bruno etterhvert ble en nær samarbeidspartner med. Da det ble for utrygt å fortsette å skjule jøder på dette stedet, ble huset stengt og beboerne spredt til forskjellige andre steder. Dom Bruno kom tilbake til Mont-César og viet seg utelukkende til å finne tilfluktssteder for jøder som var på rømmen fra tyskerne. Gestapo fikk etter hvert nyss om Fader Bruno og hans virksomhet og de plyndret Mont César-klosteret på jakt etter jøder i 1944. Heldigvis var Dom Bruno borte fra klosteret på dette tidspunktet. Etter dette mislykkede raidet fra Gestapo fant Dom Bruno ut at det var for farlig for ham der og gikk i dekning selv. Han fikk tak i en rekke meget godt forfalskede ID-kort og han fortsatte de farlige oppdragene med å redde jøder fra den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen. Etter frigjøringen bistod Dom Bruno i å gjenforene barna med foreldrene sine eller andre medlemmer av den nærmeste familien deres. Enkelte problemer oppstod da representanter for det jødiske samfunnet motsatte seg forsøk på gjenforeninger og lot kristne personer få adoptere foreldreløse jødiske barn, ettersom mange av disse barna valgte en kristen dåp som følge av deres katolske opplevelser under verdenskrigen. Dom bruno ble etter verdenskrigen invitert til Jerusalem for å være vitne til plantingen av et tre i hans ære ved Yad Vashem. En gradvis forverring av Parkinsons sykdom tvang Dom Bruno til å trekke seg tilbake til et sykehjem i 1975. Seks år senere pådro han seg et alvorlig beinbrudd og overlevde ikke den påfølgende operasjonen etter bruddet. Han døde i oktober 1981, bare to dager etter at han fylte 78 år. Cyriel Verschaeve. Cyriel Verschaeve (født 30. april 1874 i Ardooie i Vest-Flandern i Belgia, død 8. november 1949 i Solbad Hall i Østerrike) var en kjent flamsk-nasjonalistisk prest og forfatter som samarbeidet tett med nazistene under den andre verdenskrig. Verschaeve ble født inn i en katolsk familie og begynte sin opplæring for å bli ordinert som prest på gutteseminaret i Roeselare i 1886. Han flyttet til Brugge i 1892 hvor han fullføre sine videre studier. Han ble til slutt ordinert som prest i 1897, og deretter fortsatte han sine studier ved Friedrich Schiller universitetet i Jena. I 1911 returnerte han til Belgia igjen for å begynne som sogneprest i Alveringem. Mens han var der han ble involvert i den pasifistiske bevegelsen etter utbruddet av den første verdenskrig. Verschaeve, som over lengre tid hadde vært sympatisk til Nazi-Tyskland etter at Adolf Hitler kom til makten i 1933, skrev verket "Het Uur van Vlaanderen" som ble publisert i 1940. Der satte han ord på sympatiene som fantes blent flamske folk for Nazi-Tyskland, spesielt på grunn av hans romantiske beundring for den tyske keiserlige kultur. Som et resultat av dette verket ble han utnevnt av nazistene til å ta vare på den flamske kulturen etter den tyske okkupasjonen av Belgia. Verschaeve ble også involvert i rekruttering til den flamske frivillige leegionen i 1941. Verschaeve var overbevist om at det kommunistiske Sovjetunionen under Josef Stalin var den største trusselen mot freden og kulturen i Europa. I 1944 hadde han et møte med SS-Reichsführer Heinrich Himmler. Verschaeve flyktet til Østerrike i 1945, og selv om han ble dømt til døden in absentia av en belgisk domstol som tok for seg krigsforbrytelser begått under den andre verdenskrig, overlevde han frem til 1949 da han døde av et hjerteinfarkt på prestegården i Solbad Hall. Hollywood Brats. Hollywood Brats var et britisk glam/punk-band på tidlig 1970-tallet med norske Casino Steel på keyboard. Bandet spilte inn sitt debutalbum i 1973, som ble først utgitt i 1975 under tittelen "Grown Up Wrong" på Mercury Records. Albumet ble utgitt på nytt i 1980 under tittelen "The Hollywood Brats" på Cherry Red Records. Bandet ble derimot oppløst allerede i 1974, etter kun tre år. Hollywood Brats spilte kun inn en offisiell musikkvideo, "Little Ole Wine Drinker Me", som ble utgitt i 1979. Singelen "Then He Kissed Me" ble utgitt samme år, og sangen har blitt senere utgitt flere ganger på forskjellige samlealbum. Casino Steel gikk videre til bandet London SS, hvor han var kun i kort tid før han var med og startet The Boys i 1976. Wilhelm Ribhegge. Wilhelm Ribhegge (født 1940 i Werne an der Lippe) er en tysk historiker og sosiolog. Ribhegge har studert historie, engelsk språk, sosiologi og kristen sosialvitenskap ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster. Han underviser for tiden i historie ved Universitetet i Münster. Heinrich August Winkler. Heinrich August Winkler (født 19. desember 1938 i Königsberg) er en tysk historiker. Siden 1991 har han hatt et embede innenfor samtidshistorie ved Humboldt-Universität zu Berlin. Hr. Ms. «Evertsen» (F805). Hr. Ms. «Evertsen» er en fregatt tilhørende den nederlandske Koninklijke Marine. Det er det fjerde skipet i De Zeven Provinciën-klassen, og er optimalisert for anti-luft-krigføring. Hr. Ms. «Evertsen» er oppkalt etter Johan Evertsen (1600–1666) og Cornelis Evertsen de Oude. Skipet ble bygget ved Schelde-verftet i Vlissingen i perioden 2001-2005. Hr. Ms. «Evertsen» har et deplasement på 6050 tonn (fullastet), og et mannskap på 174. Humphrey (katt). Humphrey (født ca. 1988, død mars 2006) var en katt som fra oktober 1989 til 13. november 1997 tjenestegjorde som Chief Mouser to the Cabinet Office ved Downing Street 10, som er den offisielle boligen til Storbritannias statsminister. Humphrey ankom Downing Street som en et år gammel hjemløs katt og tjenestegjorde siden under Margaret Thatcher, John Major og Tony Blair, men ble pensjonert få måneder etter at familien Blair flyttet inn i Downing Street. Han etterfulgte Wilberforce. Den britiske pressen omtalte Humphrey som en faktisk ansatt ved statsministerboligen. I et brev til ukebladet "Illustrated London News Group" i juli 1996 avslo statsministerens pressesekretær bladets anmodning om et intervju med Humphrey med henvisning til at Humphrey som offentlig ansatt ikke har anledning til å drøfte tjenstlige anliggender. Tiltredelse. Humphrey var en hjemløs katt og ble funnet av en ansatt ved statsministerens kontor, og ble oppkalt etter Sir Humphrey Appleby, en erketypisk medarbeider i fjernsynsseriene "Javel, herr statsråd" og "Javel, herr statsminister". Etter at den forrige musejegeren Wilberforce døde i 1988 trengte statsministerboligen en erstatter og Humphrey ble innsatt i embetet. De årlige utbetalingene til Humphrey har vært anslått til rundt 100 britiske pund per år, noe som i følge talsmenn ved statsministerens kontor er sagt å være et langt bedre valg enn skadedyrfirmaet som statsministeren har hatt avtale med. Skadedyrbekjemperen fakturerte 4 000 pund per år, og er ikke observert å ha fanget en eneste mus Humphreys primæroppgaver har vært å fange mus og rotter i vrimmelen av bygninger i Downing Street. Mange av bygningene er i dårlig forfatning, noen så gamle som fra 1600-tallet, og sammen med den tilstøtende St. James's Park innbyr dette til et vedvarende skadedyrproblem. Ved fratredelsen fra jobben som musejeger hadde Humphrey steget i gradene til å bli "Chief Government Mouser". Humphreys problemer. I november 1993 gikk det rundt et internt memorandum i statsministerens kontor, som orienterte de ansatte om at Humphrey led av en mindre nyrelidelse, og hadde blitt satt på diett. Memorandumet instruerte de ansatte om å avstå fra å gi Humphrey godbiter. Den 7. juni 1994 ble Humphrey anklaget for å ha fanget og myrdet fire rødstrupeunger som lå i et rede utenfor daværende statsminister John Majors kontor. Imidlertid har denne anklagen blitt avvist av statsministeren, som uttalte:«Jeg er redd Humphrey har blitt utsatt for falske anklager».. I et brev i mars 1996 skriver statsministerens pressesekretær: «...dette er en ondsinnet anklage uten noe form for bevis. Dette skulle ha skjedd på et tidspunkt da Humphrey, en vennligsinnet katt, led av nyresykdom og sov mesteparten av dagen. Han kunne ikke ha fanget så mye som en stekt and i appelsinsaus, om den så ble servert for ham på en asjett.» Saken ble endelig oppklart først i 2006, da journalisten George Jones i avisen "The Daily Telegraph" innrømte at anklagen hans hadde vært et resultat av «journalistisk frihet», trykket uten støttende bevis. I september 1994 ble Humphrey funnet i St. James's Park, og ble påstått å ha skadet en and der tidligere samme år. I juni 1995 forsvant Humphrey og den 25. september skrev statsministerens kontor en pressemelding som annonserte Humphreys antatte død. Oppmerksomheten rundt presseoppslagene som fulgte førte til at Humphrey ble gjenfunnet i Royal Army Medical College, hvor han hadde blitt tatt inn som en antatt hjemløs, og ble kalt PC, som var en forkortelse for «patrol cat» (patruljekatt). Humphrey og familien Blair. Innen en uke etter at Tony Blair flyttet til Downing Street 10, etter valget i 1997, begynte britisk presse å rapportere om konflikter mellom Humphrey og statsministerens hustru, Cherie Booth. Avisoppslagene rapporterte at fru Blair var enten allergisk mot katter, eller at hun mente de var uhygieniske. Imidlertid uttalte en talsmann at Humphrey ikke skulle flytte ut, ettersom Downing Street 10 «er Humphreys hjem, og, i den grad det vedkommer familien Blair, vil forbli hans hjem». Et foto av Humphrey og fru Blair ble sluppet til pressen, uten at dette førte til at ryktene om an han ville bli presset ut stilnet. Senere har det blitt påstått at Humphrey ble bedøvet av pressesekretæren Alastair Campbell før billedet ble tatt Fotografiet ble brukt på forsiden av magasinet "Private Eye" hvor Humphrey skal ha sagt'I am going to hit the mouse running' ("jeg skal få fart på musa"). I november 1997 skrev Jonathan Rees, som hadde hatt hovedansvaret for Humphrey, i et memorandum at katten skulle pensjoneres og flyttes til et «trygt hjemmemiljø hvor han kan få godt stell». Selv om nyreproblemene ble oppgitt som grunn for pensjoneringen, trodde imidlertid mange at fru Blair sto bak beslutningen. Utspørringer i Parlamentet. Humphrey flyttet inn hos et eldre ektepar i utkanten av London den 13. november 1997. Meldingen om flyttingen ble ikke sluppet før dagen etter, på grunn av risikoen for kidnappingsforsøk. Opposisjonspartiet gikk raskt ut med at Humphrey hadde levd lykkelig i åtte år i statsministerboligen under en konservativ regjering, men flyttet ut før seks måneder var gått etter at Labour tok over. Parlamentsmedlem Alan Clark stilte spørsmålstegn ved måten Humphreys avgang var håndtert på, og forlangte bevis for at katten fremdeles var i live: «Humphrey er nå en savnet person. Med mindre jeg hører fra ham eller han viser seg offentlig, antar jeg han er blitt skutt.» Dette førte til rykter om at Humphrey hadde blitt avliver på fru Blairs ordre. Saken ble til slutt tatt opp i spørretimen i den britiske nasjonalforsamlingen. Statsministerens kontor forklarte at veterinærråd lå til grunn for beslutningen om å flytte Humphrey fra statsministerboligen, og den 24. november 1997 ble en gruppe journalister tatt med til en hemmelig adresse i sør-London og presentert for Humphrey, som fremdeles var i live. Bilder av katten som poserte ved dagens aviser ble publisert, og nyhetsoppslagene antydet at han hadde lagt på seg. Pensjonisttilværelsen. De neste par årene ble det hørt lite om Humphrey, noe som etter hvert førte til spekulasjoner om hans død. Avisen "The Daily Telegraph" gjorde en formell forespørsel etter dokumentene rundt ham i 2005, noe som førte til at mer informasjon om de siste årene i Downing Street så dagens lys. I mars 2005 skrev avisen i en artikkel: «Hvor Humphrey er nå - eller om han i det hele tatt fremdeles er blant oss - forblir et mysterium». Hans tilsynshaver i Downing Street hadde på det daværende tidspunkt ikke hørt fra ham på syv år. Den 22 juli 2005 trykket imidlertid avisen "The Independent" et artikkel som sa at «den 17 år gamle musejegeren er fremdeles i lykkelig live, og bor i sør-London». Ytterligere detaljer kom ikke frem av artikkelen, som forøvrig var en del av en serie om kjendiskjæledyr. I mars 2006 uttalte en talsmann for Tony Blair at «Humphrey beklageligvis døde en gang i forrige uke», hjemme hos medarbeideren som hadde hatt ansvaret for ham.. Uwe Oster. Uwe A. Oster (født 1964) er en tysk historiker og redaktør. Oster har studert historie og germanistikk ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen. Etter endt studietid ble han redaktør i historiemagasinet "Damals", og fra og med 1996 har han vært stedfortredende sjefredaktør i samme magasin. Oster bor i Hechingen i nærheten av Stuttgart. Machete (film). "Machete" er en amerikansk actionfilm fra 2010, regissert av Robert Rodriguez og Ethan Maniquis. Hovedfiguren i filmen, «Machete», har sin opprinnelse fra en barnfilm kalt "Spy Kids" (2001), skrevet og regissert av Robert Rodriguez. "Machete" er en forlengelse av en liksom-trailer til falsk film som ble utgitt i forbindelse med Rodriguezs og Quentin Tarantinos film "Grindhouse" fra 2007. Machete fortsetter Grindhouses stiliserte B-film og eksplotering-stil, inkludert en del av dens opptak. Danny Trejo, som er kjent i en rekke mindre roller i mengde filmer som skurk, har her sin første hovedrolle. I filmen spiller også Robert De Niro, Jessica Alba, Don Johnson, Michelle Rodriguez, og Steven Seagal. Sistnevnte i hans første skikkelig film siden "Half Past Dead" fra 2002. I tillegg opptrer Lindsay Lohan i scener som ble tatt opp høsten 2009. Cheech Marin og Jeff Fahey, som begge spilte i den falske traileren, er tilbake i filmen i deres opprinnelige figurer fra traileren. Machete ble utgitt i USA av filmselskapene 20th Century Fox og Rodriguezs eget selskap, Troublemaker Studios, den 3. september 2010. Marieke Wijsman. Anne Marie Louise («Marieke») Wijsman (født 9. mai 1975) er en nederlandsk tidligere skøyteløper som representerte sitt eget hjemland under to OL, og som var den første kvinnelige skøyteløperen som konkurrerte i internasjonale løp på klappskøyter. I 1992 dukket Wijsman opp på et nederlandsk nasjonalt mesterskap for første gang da hun deltok under Supersprint-mesterskapet som ble avholdt i Groningen. Under dette mesterskapet endte hun opp på en syttende plass. Deretter, i 1994 ble hun nummer åtte under det nederlandske nasjonale junior-mesterskap. Hun var med på sitt første internasjonale løp, en junior/neo-senior landskamp i desember 1995 som gikk i Vikingskipet på Hamar, samme arena som ble brukt under OL på Lillehammer i 1994. Wijsman kvalifiserte seg også for verdensmesterskapene som ble avholdt i Sør-Korea og Japan. Hennes første internasjonale seier ble vunnet 11. januar 1997 i Milwaukee, der hun vant 1000 meter på skøyter. I februar 2000 vant hun en bronse i det nederlandske sprintmesterskapet i Utrecht og hun kom på attende plass under samme sesongs Sprint-VM i Seoul. Hun hadde Eddy Verheijen som sin skøyte-trener under 1996-1997 sesongen. Men sent i desember 2006 besluttet Marieke Wijsman å avslutte sin internasjonale karriere som skøyteløper umiddelbart og istedet konsentrere seg 100 prosent om hennes fremtidige jobb som politikvinne. Hennes siste kjente resultat var en seier under verdensmesterskapet, der hun vant 500 meter i Heerenveen, som ble gjennomført den 11. november 2006. Ingrid Mittenzwei. Ingrid Mittenzwei (født 14. mai 1929 i Bochum, død 4. august 2012) var en tysk historiker. Fra 1977 til 1990 var hun medlem av redaksjonskollegiet til "Jahrbuchs für Geschichte des Feudalismus". Fra 1980 til hun ble pensjonist på 60-årsdagen i 1989, var hun professor ved Vitenskapsakademiet i DDR. Mittenzwei ble tildelt Arbeidets banner i 1982 og DDRs nasjonalpris i 1989. Spytihnev II av Böhmen. Spytihnev II (født 1031, død 28. januar 1061) var hertug av Böhmen fra mars 1055 til sin død. Han var eldste sønn av Bretislav I. Etter å ha overtatt tronen reiste han til Regensburg for å få keiserlig gjodkjennelse. Hans lojalitet til Det tysk-romerske rike hindret ham ikke i å utvise alle tyskere fra Böhmen. Pave Viktor II som ønsket Spytihnevs støtte i striden med keiseren ga hertugen rett til å kle seg som en biskop i bytte mot en årlig avgift på 100 mark. Han forsøkte å sikre seg kontrollen over Mähren, som hadde gått i arv til hans brødre, noe som førte til at broren Vratislaus av Olomouc måtte flykte til Ungarn i 1058. Spytihnev ble etterfulgt av Vratislav, som ga Mähren til broren Konrad. Spytihnev sønn Swatobor gikk i kirkens tjeneste og ble Patriark av Aquileia. Ann Trason. Ann Trason (født 30. august 1963) er en amerikansk ultraløper fra Kensington, California. Hun har satt 20 verdensrekorder i sin karriere, og er en av de mest meritterte ultraløpere gjennom alle tider. Trason er nevnt i Cristopher McDougalls bestselgende bok «Born to Run», hvor hun i 1994-utgaven av ultraløpet Leadville Trail 100 duellerer med løpere fra den mexicanske "Tarahumara"-stammen. I nevnte løp satte hun også en løyperekord for kvinner som står den dag i dag, på 18.06.24. Roald Dahls bibliografi. Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Great Missenden i Buckinghamshire) var en norsk-britisk forfatter som blant annet har skrevet en rekke novellesamlinger preget av en utsøkt svart humor med overraskende vendinger, foruten rundt 30 burleske og fantastiske barnebøker hvor mange er blitt filmatisert. Håkon Olsrud. Håkon Olsrud (født 1985) er en langrennsløper fra Løten. Olsrud debuterte i verdenscupsirkuset i 2010-2011-sesongen, og har en rekke topp 10-plasseringer å vise til. Beste plassering er en 7. plass på 20 km fristil i Voukatti, Finland. Han går med en skistav og konkurrerer i klassen LW8. Marlen Ferrer. Marlen Strand Ferrer (født 16. mai 1973 i Barcelona, Spania) er en norsk historiker. Hun ble dr.philos. i 2008 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Emotions in Motion» som omhandlet norrøn og spansk middelalderhistorie. I 2010 og 2011 deltok Ferrer i det populærvitenskapelige underholdningsprogrammet "Lyngbø og Hærlands Big Bang". Den røde fugl. Den røde fugl eller Zhu Que (kinesisk: 朱雀, pinyin: "Zhū Què") er et av de fire hovedsymboler blant de kinesiske stjernekonstellasjoner, som alle fire også gjerne kalles "de underfulle dyr". Den kalles også «Sydens røde fugl» (南方朱雀), og står for sør og for sommeren. Fuglen forveksles feilaktig av og til med Fugl Føniks eller med Fenghuang. I Japan kalles den "Suzaku" og i Korea "Jujak" (주작). Alnaparken. Alnaparken er en park i Groruddalen, tilknyttet Alnaelva i bydel Alna. Parken ligger mellom nedre Furuset og Alfaset på sørsiden av Østre Aker vei og jernbaneskinnen til Hovedbanen. Parken er opprustet flere ganger. Under arbeid i elva i 2001 ble det laget en dam, som nå er blitt en levende amfibiedam som hører til parken. Parken har videre egen sandvolleyballbane og Alnaparken Frisbeegolfbane, en konkurransebane med 18 permanente kurver. Videre er det lagt til rette for ridepark, samt turstier langs og på kryss av Alnaelva. Liste over afrikanske forfattere. __TOC__ Afrikansk litteratur er muntlig eller skriftlig litteratur skapt i Afrika eller av afrikanere som bor utenfor verdensdelen. Afrikanske forfattere. Nedenfor følger en liste over afrikanske forfattere sortert etter land. Nigeria. Se: Liste over nigerianske forfattere Senegal. Se: Liste over senegalesiske forfattere Sør-Afrika. se Liste over sørafrikanske forfattere Groruddalen frisbeeklubb. Groruddalen frisbeeklubb er en idrettsklubb med tilbud rettet mot frisbeesporten. Klubben ble etablert som "Furuset Frisbee Klubb" 1. april 1996, men skiftet navn fra 1. januar 2004. Klubben er mest kjent for sporten frisbeegolf, og hjemmebanen er Alnaparken Frisbeegolfbane, også kalt "Yggdrasil" som ligger i Alnaparken på nedre Furuset. Banen er en full konkurransebane med 18 permanente kurver, og omtales som krevende. Sønner av Norge (2011). "Sønner av Norge" er en norsk spillefilm fra 2011. Filmen er regissert av Jens Lien med manus er av Nikolaj Frobenius, basert på hans roman "Teori og praksis". Filmen hadde premiere 9. september 2011. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Handling. Filmen handler om en oppvekst på Rykkinn i Bærum, og handlingen starter med at den unge Nikolaj kaster en flaske som treffer skolens rektor under en 17.mai-tale i 1979. Sønner av Norge er en film om opprør, pønkrock, drabantbyhelvete, og konflikten mellom hippier og pønkere. Men mest av alt er det en historie om et uvanlig far-sønn-forhold, og styrken i de båndene vi av og til gjør vårt beste for å rive over. Anmeldelser. Filmen fikk jevnt over gode anmeldelser, med stort sett terningkast 5 og 4. Ilse van der Meijden. Ilse van der Meijden (født 22. oktober 1988 i Baarn) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Yasemin Smit. Yasemin Smit (født 21. november 1984 i Amsterdam) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Hertugdømmet Brabant. Kart som viser Hertugdømmet Brabants posisjon i dagens Belgia og Nederland Hertugdømmet Brabant var en historisk region i Nederlandene. Området bestod hovedsakelig av de tre moderne belgiske provinsene Flamsk Brabant, Vallonsk Brabant og Antwerpen, hovedstadsregionen Brussels og det meste av dagens nederlandske provins Noord-Brabant. Belgias flagg er basert på fargene i Brabants våpen: svart, gul og rød. I romertiden var området del av de romerske provinsene Gallia Belgica og Germania Inferior og bebodd av Belgere, som var både av keltisk og germanisk opprinnelse. I slutten av romertiden ble området erobret av germaniske Frankere. Områdets navn ble først benyttet for det karolingerske grevedømmet "pagus Bracbatensis", lokalisert mellom elvenen Schelde og Dijle, fra "bracha" "ny" og "bant" "region". Den utgjorde Nederelandenes hjerte inntil det ble delt under Åttiårskrigen. Brabants viktigste byer var Brussels, Antwerpen, Leuven, Breda, 's-Hertogenbosch, Lier and Mechelen. Mieke Cabout. Mieke Cabout (født 30. mars 1986 i Gouda) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Biurakn Hakhverdian. Biurakn Hakhverdian (født 4. oktober 1985 i Leiden) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Marieke van den Ham. Marieke van den Ham (født 21. januar 1983 i Wierden) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Wolfgang Neugebauer. Wolfgang Neugebauer (født 9. oktober 1944 i Wien) er en østerriksk historiker. Neugebauer var i en årrekke vitenskapelig leder av Dokumentationsarchivs des österreichischen Widerstandes. Daniëlle de Bruijn. Daniëlle de Bruijn (født 13. februar 1978 i Vlaardingen) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Provinsen Quillacollo. Provinsen Quillacollo er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Quillacollo. Quillacollo, provins Iefke van Belkum. Iefke van Belkum (født 22. juli 1986 i Leiden) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Provinsen Punata. Provinsen Punata er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Punata. Punata, provins Noeki Klein. Noeki Klein (født 28. april 1983 i Leiderdorp) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Gillian van den Berg. Gillian van den Berg (født 8. september 1971 i Gouda) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Alette Sijbring. Alette Sijbring (født 20. mars 1982 i Zierikzee) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Provinsen Arani. Provinsen Arani er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Arani. Arani, provins Rianne Guichelaar. Rianne Guichelaar (født 16. august 1983 i Enschede) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Københavns godsbanegård. Den første godsbanegården innviet i og revet i 1968 Københavns godsbanegård var en bygning som lå i nærheten av Københavns hovedbanegård. Den første hovebygningen til godsbanegården var tegnet av DSBs overarkitekt Heinrich Wenck og oppført i perioden –. Wenck ble tildelt Eckersbergmedaljen for dette verket i 1901. Rundt 1968 ble denne banegården revet og en ny godsterminal ble oppført ved Kalvebod Brygge ved arkitekt Ole Hagen. Simone Koot. Simone Koot (født 12. november 1980 i Utrecht) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Meike de Nooy. Meike de Nooy (født 2. mai 1983 i Eindhoven) er en nederlandsk profesjonell vannpolospiller som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun gull for det nederlandske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 9-8. Nederland tok dermed sin første gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin tredje vannpolomedalje gjennom tidene. Christian Follerås. Christian Follerås (født 3. oktober 1991) er en norsk fotballspiller. Han er midtbanespiller og spiller på Vindbjart. Han spilte på eliteserielaget Start inntil overgangen i juli 2011. I 2010 fikk han lite spilletid, han kom innpå i en kamp i eliteserien og fikk 13 minutters spilletid. Han kom til Start fra et ungdomslag i 2010. Provinsen Esteban Arze. Provinsen Esteban Arze i Bolivia Provinsen Esteban Arze er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Tarata. Esteban Arze, provins Provinsen Narciso Campero. Provinsen Narciso Campero i Bolivia Provinsen Narciso Campero er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Aiquile. Narciso Campero, provins Provinsen Cercado (Cochabamba). Provinsen Cercado (Cochabamba) i Bolivia Provinsen Cercado er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Cochabamba. Cercado (Cochabamba), provins Tommy Watz. Tommy Watz (født 1958) er en prisbelønt norsk oversetter, mest kjent for litteratur fra Italia. Provinsen Mizque. Provinsen Mizque er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Mizque. Mizque, provins Provinsen Germán Jordán. Provinsen Germán Jordán i Bolivia Provinsen Germán Jordán er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Cliza. Provinsen er delt inn i 3 kommuner: Cliza (med hovedsete Cliza), Toco (med hovedsete Toco) og Tolata (med hovedsete Tolata). Germán Jordán, provins Provinsen Ayopaya. Provinsen Ayopaya er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Ayopaya. Ayopaya, provins Provinsen Chapare. Provinsen Chapare er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Sacaba. Chapare, provins Provinsen Arque. Provinsen Arque er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Arque. Arque, provins Provinsen Tiraque. Provinsen Tiraque er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Tiraque. Tiraque, provins Provinsen Capinota. Provinsen Capinota er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Capinota. Capinota, provins Provinsen Bolívar (Bolivia). Provinsen Bolívar er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Bolívar. Bolívar, provins Provinsen Carrasco. Provinsen Carrasco er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Totora. Carrasco, provins Provinsen Tapacarí. Provinsen Tapacarí er en provins i departementet Cochabamba i det sentrale Bolivia. Hovedstaden er Tapacarí. Tapacarí, provins Doping i Øst-Tyskland. Doping i Øst-Tyskland ble i stor grad utført på oppdrag fra myndighetene i Øst-Tyskland. Dopingprogrammet gikk over flere tiår, og ble gjennomført ved å gi prestasjonsfremmende doping til landets idrettsutøvere. Dopingmedikamentene ble gitt til utøverne enten med eller uten deres kjennskap, og resulterte i seire i internasjonale konkurranser som de olympiske leker. Den systematiske dopingen opphørte i 1989 som en konsekvens av kommunistregimets fall. Flere utøvere sliter i dag med helseproblemer som følge av det langvarige steroideforbruket. Historie. Øst-Tyskland låste seg fra idrettsverden i 1965, og i 1977 testet Ilona Slupianek positivt for anabole steroider under et europacupstevne i Helsingfors. Etter dette ble flere utøvere testet før de kunne sendes hjem. Kreischalaboratoriet i Kreischa i Dresden kom under regjeringens kontroll, som innebar at det ble gjort 12 000 tester av alle idrettsutøverne i landet, men ingen ble utestengt. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) utestengte senere Slupianek i 12 måneder, en utestengelse som utløp under EM i friidrett i Praha året senere. Ingrid Lindbäck Langaard. Ingrid Dorothea Lindbäck Langaard (født 5. august 1897 i Borre, død 6. juni 1982 i Oslo) var en norsk forretningskvinne, kunsthistoriker og mesén som på 1980-tallet fikk etablert det største norske kunstnerfond i privat regi. Hun var datter av direktør Oscar Riegels-Ruud (1871–1928) og barndomsvenn med barna til museumsdirektør Jens Thiis, spesielt kunstsekretær Eva Thiis (1896–1943). Lindbäck Langaard tok examen artium 1914 ved Fru Ragna Nielsens skole, og startet butikk og antikvariater i Tordenskiolds gate (Oslo). Omtrent samtidig startet hun samling av Edvard Munchs grafiske verk. Hun ble i 1931 gift med bankmannen Adolf Lindbäck (1873–1937) som etter sin død etterlot seg flere legater og støtteordninger for kunstnere. I 1939 startet hun kunststudier ved Universitetet i Oslo, der hun tok eksamen i engelsk i 1948 og fransk i 1950. I tiden 1944-48 var hun gift med museumsdirektør Johan Henrik Langaard (1899-1988). Etter skilsmissen mistet hun tilgang til museale arkiv, ledet av hennes fraskilte ektemann, men dette var likt for alle mente Pål Hougen. Istedet innledet hun i 1948 et åtte år langt studium i kunsthistorie under Anders Bugge. Etter tolv år utkom i 1960 en biografi over Edvard Munch, assistert av Leif Østby. Denne fikk gode kritikker, bortsett fra noe negativt fra Johan Fredrik Michelet som mente forfatteren «mangler kritisk evne og begavelse, iallefall når det gjelder Munch». Hun opprettet to atelierer i kunstnersenteret Cité internationale des Arts (Paris), det første innvidd i 1963, det andre i 1966. I 1968 opprettet hun "Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse" som skulle ivareta driften av atelierene. Også Frits Thaulow-fondet har et atelier her. Etter Langaards død i 1982 etablerte man "Ingrid Lindbäck Langaards Fond til fordel for norske kunstnere". Fondets initielle verdi var rundt 20 millioner kroner, halvparten finansiert ved å selge hennes smykker og 83 Munch-malerier på auksjon ved Galleri Kornfeld i Bern, 21. juni 1984. I 1987 avholdt Oslo Kunstforening "Hommage à Ingrid Lindbäck Langaard" fra 24. september til 11. oktober, der Ferdinand Finne bidro med flere blad, (trykt i Roma 1989-90) som «Under appelsintreet», «Ibiza--overflod i januar», «Ibiza--mitt vindu i februar», «Søsterkuplene i Roma», «Apollons grotte», «Hos Wenche», «Frokostbordet», «Bladenes verden» og «I begynnelsen var markblomster». Under Karen Cecilie Mellbyes hånd fikk kunstneren Ferdinand Finne stipend i 1982, da hun døde. Bortsett fra stiftelsens styre var Finne eneste person utenfra i Langaards begravelse. Andre utdelinger er eksempelvis i 1990, delte stiftelsen ut rundt 1,2 millioner kroner til 42 kunstnere; det største på kr 100 000 til maleren Dag Skedsmo, 50 000 til Jannecke Lønne Christiansen maler, Nina Due billedhugger, Gitte Dæhlin billedhugger, Atle Folstad maler, Brit Fuglevaag tekstilkunstner, John Rolseth maler, Mari Slaattelid maler og Geir Stormoen billedhugger. Utgivelser. __NOTOC__ Eksterne lenker. __NOTOC__ Wiz Khalifa. Cameron Jibril Thomaz (født 8. september 1987 i Minot, Nord-Dakota) kjent som Wiz Khalifa, er en amerikansk hip-hopper/rapper fra Pittsburgh, Pennsylvania. Han ga ut debutalbumet "Show and Prove", i 2006 og signerte for Warner Bros. Records i 2007. Han har sammen med Stargate laget hits som «Black and Yellow» og «Roll Up». Oppvekst. Wiz Khalifas foreldre tjenestegjorde i det amerikanske forsvaret, og de skilte seg da Khalifa var om lag tre år gammel. Foreldrenes militærtjeneste fikk ham til å flytte på en jevnlig basis, han bodde i Tyskland, England, og Japan før han bosatte seg i Pittsburgh, der han gikk på Taylor Allderdice High School. Hans artistnavn er Khalifa som betyr "etterfølger" og visdom, navnet ble forkortet til Wiz Khalifa da han var 15 år gammel. Khalifa oppga på spinner.com at navnet også kom fra å være "unge Wiz", dessuten oppga han at han var god i alt han gjorde, og bestefaren hans var Muslim så han ga ham navnet; han følte at det var det han gjorde med musikken. Universitetet i Durham. Universitetet i Durham (på engelsk: "University of Durham") er et britisk universitet med beliggenhet i Durham, ved elven Wear i England. Etter Oxford og Cambridge er Durham det eldste universitetet i England. Universitetet er ansett som veldig prestisjetungt og er konsistent ett av de høyest rangerte universitetene i Storbritannia. Referanser. Storbritannia Ward Hermans. Cornelius Eduardus «Ward» Hermans (født 6. februar 1897 i Turnhout, død 23. november 1992 i Deurne) var en belgisk flamsk nasjonalistisk politiker og forfatter. Hermans hadde sin militærtjeneste i den belgiske hæren under den første verdenskrig før han ble involvert i den belgiske politikken som medlem av den nasjonalistiske Frontpartij. Han satt som medlem for dette partiet i det belgiske parlamentet fra 1929 til 1932. Han sluttet i Frontpartij i 1933 å bli med Verdinaso og han ble snart kjent for sine pro-nazistiske holdninger i tidsskrifter som De Schelde, Volk no Staat og Strijd. Hans medlemskap tok slutt året etter da han argumenterte mot Joris van Severen og deretter forlot han denne gruppen. Hermans ble en entusiastisk samarbeidspartner med nazistene etter deres invasjon og påfølgende okkupasjon av Belgia. Sammen med René Lagrou, var han grunnleggeren av Algemeene-SS Vlaanderen, det flamske SS, i 1940 de senere årene av krigen dro Hermans til Tyskland for å kringkaste propaganda til fordel for tyskerne over radioen i Bremen. Hermans ble dømt til døden in absentia etter den andre verdenskrig, men han ble ikke arrestert før han ble tatt til fange av de allierte styrkene i Tyskland i november 1946. Han ble sendt tilbake til Belgia der dommen mot ham ble omgjort til livsvarig fengsel, og han ble løslatt i 1955. Han har hovedsakelig holdt seg på avstand fra politisk engasjement etter løslatelsen fra fengsel. Janwillem van de Wetering. Janwillem Lincoln van de Wetering (født 12. februar 1931 i Rotterdam i Nederland, død 4. juli 2008 i Blue Hill i Maine i USA) var en nederlandsk-amerikansk kriminalforfatter som står bak en lang rekke litterære verk som han skrev både på engelsk og på nederlandsk. Van de Wetering var særlig kjent for hans kriminallitteratur, hans mest populære verk handler om den fiktive karakteren Grijpstra de​​ Gier, som er en politimann fra Amsterdam som har opptrådt i en lang rekke romaner og noveller av van de Wetering. Van de Wetering ble født og vokste opp i Rotterdam, men i de senere årene bodde han på flere steder i verden, blant annet i Sør-Afrika, Japan, Storbritannia, Colombia, Peru, Australia, Amsterdam og senest i delstaten Maine i USA, der han også døde. Han ble tildelt flere litterære utmerkelser for hans mange stoer litterære verk. Han var medforfatter av boken "Die entartete Seezunge" som ble publisert i 2002 sammen med forfatteren Jürgen Alberts. Anne Cecilie Røgeberg. Anne Cecilie Røgeberg (født 1956 i Oslo) er en norsk maler, grafiker og tegner. Røgeberg har arbeidet som billedkunstner siden1987, da hun hadde sin første debututstilling i Galleri Cassandra i Drøbak. Hun har sin utdannelse fra SHKS (Statens håndverks- og kunstindustriskole) 1979 ved illustrasjons- og bokkunstlinjen, hvor hun tok diplom i 1979. Hun har hatt arbeidsopphold både ved raderklassen SHKS og ved Scuola Internationale de Grafica i Venezia, samt Atelier Lacouriere et Frelaut i Paris. Siden har hun hatt mange separatutstillinger over hele landet, både med grafikk og malerier. Hun har blitt innkjøpt av private og offentlige samlinger. Chalcocrates. "Chalcocrates" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Ganske store (30-40 millimeter), mørke, avlange biller. Hos denne gruppen mangler hannene horn og kjønnene ser nokså like ut. Kroppens grunnfarge er svart, gjerne med litt matt metallisk glans, dekkvingene kan være delvis gule. Beina har skarpe tenner på utsiden av leggene. Utbredelse. Artene finnes særlig på Irian Jaya i Indonesia. Adoryphorus. "Adoryphorus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene lever i Australia. Den vanligste arten, "Adoryphorus coulonii", er regnet som et brysomt skadedyr på eng. Utseende. Middelsstore (10-15 millimeter), kort og brede, hvelvede, svarte biller. De kan overflatisk minne om tordivler (Geotrupidae). Dekkvingene har dype punktstriper. Oversiden er ganske glatt, undersiden delvis hårete. Levevis. Disse artene har larver som utvikler seg i jorda på gressmark, der de blant annet spiser gressrøtter. Skadedyr. Arten "Adoryphorus coulonii" er regnet som et brysomt skadedyr på beitemark i de mer regnfulle delene av Australia. Larvene kan også ødelegge plener, golfbaner og lignende. Den har nylig blitt spredt til New Zealand der den også skaper problemer. Utbredelse. Slekten finnes naturlig bare i Australia. Dasygnathus. "Dasygnathus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene lever i Australia. Utseende. Ganske store, blankt brunlige, avlange biller. Hannen har et kort horn i pannen og to spisse knøler midt på pronotum, og ligner slik noe mer på artene i Oryctini enn på de fleste andre Pentodontini. Levevis. Arten "Dasygnathus blattocomes" ble beskrevet fra individer funnet i reirene til en stor, gravende kakerlakk i Queensland. Utbredelse. Slekten finnes bare i Australia. Arkimedes Arguelyes. Arkimedes Rodrigues Arguelyes (født 9. juli 1988 i Sankt Petersburg) er en russisk/cubansk landeveissyklist. Hans største seier er en etappeseier i GP Portugal fra 2010. Laurie Holden. Laurie Holden i San Diego, 2004 Heather Laurie Holden (født 17. desember 1969 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Laurie ble født i Los Angeles. Holden er først og fremst kjent for sin rolle som "Marita Covarrubias" i "The X-Files" i som "Andrea" i "The Walking Dead". Hun har også medvirket i en rekke andre filmer. Simonetta Agnello Hornby. Simonetta Agnello Hornby (født 1945 i Palermo) er en italiensk forfatter. Hun fullførte sine jusstudier i England, og har bodd i London siden 1972. Hun har grunnlagt et advokatfirma i bydelen Brixton, som først og fremst arbeider med innvandrermiljøer. Debutromanen "La mennulara" ble en bestselger og oversatt til 12 språk, blant annet norsk ("Mandelplukkersken"). Diloboderus. "Diloboderus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Hannene ser ut som en mini-versjon av de store neshornbillene. Utseende. Middelsstore (ca. 20 millimeter), svarte biller. Hannene ligner sterkt på de mye større artene i gruppen Oryctini. De har et langt, krumt horn hå hodet og to tettsittende, kraftige horn på pronotum. Alle hornene har en brem av lange, gule hår på innsiden. Det vanlige hos hornbiller er at hornene blir forholdsvis større jo større individet er (allometri), men denne lille arten har noen av de største hornene i forhold til kropsstørrelsen. Som vanlig hos hornbiller mangler hunnen horn. Levevis. Larvene lever i jorda, i et utgravd kammer. Arten kan gjøre en del skade i jordbruk og i hager ved at larvene eter røtter og knoller. Utbredelse. Slekten finnes i det sørlige Brasil og i Argentina. Heteronychus. "Heteronychus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore (ca. 15 millimeter), kraftige, blankt svarte biller som overflatisk minner om tordivler (Geotrupidae). Larvene er hvite og C-formede, som vanlig for skarabider. Levevis. Larvene lever i jorda, der de spiser røtter og råtnende organisk materiale. Utviklingen tar omtrent et halvt år. Skadedyr. Larvene til "Heteronychus arator" og andre arter kan gjøre betydelig skade, blant annet på gress, korn, på poteter og ved vindyrking i Australia. Utbredelse. Slekten stammer fra det sørlige Afrika, men "Heteronychus arator" har blitt overført til Australia der den har skapt store poroblemer. Der frihet rår. "Der frihet rår" (engelsk: "A Place called Freedom") er en historisk roman av Ken Follett. Den kom ut i 1995 (norsk utgave: 1996). Del 1: Skottland. Mack er gruvearbeider, jobber hardt med å grave frem kull i gruva som er eid av godseier Jamisson. Det er et farlig arbeid der både ras og eksplosjon truer. Gruvearbeiderne er nærmest slaver på godset og trues med represalier om de gjør et forsøk på å komme seg bort. Mack er en opprører med stor frihetstrang. Etter et tips fra en advokat i London utfordrer han godseieren med opprørske ideer under en gudstjeneste. George Jamisson er meget rik og eier foruten godset også eiendommer i de engelske koloniene i Amerika samt på Barbados. Hans yngste sønn Jay, støttet av sin mor, prøver å få en rimelig arveandel på myndighetsdagen. Men alt han tildeles er en hest. Han er meget sjalu på Robert som skal arve det aller meste av det faren eier. Under en hjortejakt sikter han på broren og har tenkt å fingere en vådeulykke, men faren oppdager hva som er på gang og forhindrer det. På nabogården bor Lizzie Hallim sammen med sin mor. Godset er forgjeldet og moren håper derfor på giftermål mellom Robert og Lizzie. Men Lizzie er mest interessert i Jay. Etter en gruveulykke der Mack er brannvakt blir han fornedret gjennom å blir spent foran et drag for å pumpe vann opp av gruvegangene. Etter denne behandlingen bestemmer han seg endelig for å rømme. Han må krysse ei elv for å komme seg riktig vei bort fra landsbyen. Han er nær ved å drukne, men kommer seg i land og blir da hjulpet av Lizzie som er på en kveldstur for seg selv. Hun varmer ham med kroppen sin og gir ham en solid lærjakke. George klarer å komme seg frem til en havn der han hyrer på en båt som skal til London. Del 2: London. I London blir Mack kjent med barpiken Cora som opererer som prostituert sammen med den ungjenta Peg. Som oftest klarer hun, med Pegs hjelp, å lure penger av menn uten å yte noen tjeneste. Mack får seg jobb med lossing av kullbåter. Det er enkelte kroverter som er kontraktører og hyrer kullskauere som bigesjeft. Skauerne betales i utgangspunktet ikke særlig bra, men verre er det at store andeler av lønnen går til overpriset øl som konsumeres i pausene om bord. Mack finner fort ut at dette er en tvilsom praksis og lykkes med å organisere arbeiderne slik at de får mer igjen for jobbingen. Etter en tid klarer krovertene å få med seg båteierne til å boikotte de frie arbeiderne og disse blir arbeidsløse. Da går Mack i spissen for å organisere en streik som får en sterk oppslutning, og det blir fort kullkrise i byen. En av bareierne, Sidney Lennox, var en kjenning av Jay som nå hadde flyttet til London der han var militær offiser. Lennox klarer å engasjere Jay og hans regiment til å fremprovosere en konflikt mot de streikende. Den ender med at Mack blir dømt til forvisning fra landet og slavearbeid i de amerikanske kolonier. Underveis har Jay giftet seg med Lizzie som er kommet til London sammen med sin mor. De planlegger å dra til farmen i Virginia som Jay har fått hos faren. Forholdet surner etter at Lizzie får vite at Jay har trosset henne og satt i gang kulldrift på «High Glen». Til tross for at han er gift, lever han det glade liv på barene. Ved et tilfelle kommer han i kontakt med Cora og Peg, og blir som andre forsøkt ranet. Som mer årvåken enn den vanlige kunden, avslører han paret og får dem arrestert. Også Cora og Peg blir dømt til forvisning og slavearbeid. Del 3: Virginia. Tilfellet vil at både Mack, Cora, Peg, Jay og Lizzie havner på samme amerikabåt kalt «Rosebud». De forviste lever kummerlig og trangt på båten, men Lizzie stikker til dem mat og drikke. Mack blir skilt fra Cora og Peg, og havner på «Mockjack Hall», som er Jays tobakksplantasje. Han er atter slave under Jamisson-familien. Men tidlig sørger Lizzie for at han får en innejobb. Waglerlanseslange. Waglerlanseslange er en svært variabel art. Voksne hunner har store hoder og kan være grønne, turkis eller svarte med bånd av gule, lysgrønne og svarte prikker. Unge dyr og noen voksne hanner er friskt grønne. En brun stripe ved øyet er vanlig kamuflasje. De kan bli opptil 1,3 meter den er nattaktiv og føde er pattedyr og andre reptiler og små pattedyr og fugler. Dette er den berømte tempelslangen i slangetempelet i Pengang, Malaysia. Proveniensprinsippet. Proveniensprinsippet betegner innen arkivering og arkivvitenskap hensynet til at fysiske dokumenter ikke skal reorganiseres i ettertid, men beholde den orden de hadde da dokumentene ble skapt. Prinsippet innebærer også at arkiv fra ulike organisasjoner ikke skal slås sammen ved etatssammenslåinger og at eldre arkiv ikke skal endres om det innføres ny arkivnøkkel. Proveniensprinsippet er et motstykke til det dominerende arkivorganiseringsprinsippet før 1900-tallet: pertinensprinsippet, hvor dokumentene ble (re-)organisert tematisk. Begrepet ble kjent da de nederlandske arkivarene Muller, Feith og Fruin beskrev prinsippet i en arkivfaglig bok utgitt i 1898. Sander Post. Sander Post (født 10. september 1984) er en estisk fotballspiller. Han spiller spiss for Aalesund FK. Han er 199 cm. Post gjorde sin debut for FC Elva i 16-årsalderen i 2001 som forsvarer. Etter to sesonger i Elva flyttet han til JK Viljandi Tulevik. 19 år gammel begynte Sander sin profesjonelle karriere med FC Flora Tallinn, Estlands største klubb, i 2004. Samme sesong hadde han et kort opphold hos JK Tervis Pärnu, der han gjorde 19 kamper og scoret 8 mål. 16. juni 2005 signerte Post en kontrakt for den danske 1. divisjonsklubben Vejle Boldklub på en ettårs utlånsavtale, men fikk bare spilt én seriekamp for klubben. Sommeren 2006, returnerte Post til Flora. Frem til 2008 spilte han mest som midtstopper, men ble flyttet til å spille som spiss, fordi laget manglet en spiss på grunn av skadeproblemer. Post spilte bra i sin nye rolle og scoret 19 mål på 20 kamper. 21. august 2008 signerte Post for den nederlandske klubben Go Ahead Eagles på en ett års låneavtale for ca. € 60 000 med en kjøpsklausul på € 200,000. Bare en dag senere scoret han sitt første mål for Go Ahead Eagles i sin debutkamp i Eerste Divisie og Go Ahead Eagles. I det 72. spilleminuttet scoret han 1-1-målet mot RKC Waalwijk. Avtalen ble forlenget for en ny sesong i sommeren 2009. I 2010 Post kom tilbake til Flora i midten av sesongen. Han scoret 24 mål på 17 kamper i 2010 og ble verdens mest effektive toppscorer i en toppserie, med 1,412 mål per kamp. Han startet sin 2011 Meistriliiga sesongen med å score et mål mot JK ​​Nõmme Kalju. 31. mars 2011 signerte Post en tre års kontrakt med den norske klubben Aalesunds FK. AaFK var på utkikk etter en erstatter for Tor Hogne Aarøy (204 cm) som forlot klubben for en karriere i Japan. Post scoret sitt første seriemål for Ålesund i 2-1 seieren mot Strømsgodset i mai 2011. Pericoptus. "Pericoptus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten finnes bare på New Zealand. Utseende. Store, blanke biller. Disse artene utmerker seg ved å være påfallende korte og tykke, særlig beina er svært kraftige. Hos hannen har pronotum at par knøler foran. Larvene utmerker seg ved å ha store, spadeformede klør som hjelper dem å ta seg fram gjennom og oppå sanden. Levevis. Disse artene er knyttet til sandete områder som sanddyner og sandige elvebredder, den største arten, "P. truncatus" like over flomålet på sanddyner ved havet. Billene ligger nedgravd i sanden om dagen, men er ute og flyr om natta. Larvene lever også i sanden, på røttene av planter som vokser der. De kan komme til overflaten om natta, og etterlater seg da karakteristiske spor i sanden. Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout. Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout er et av de mest kjente nederlandkse turiststedene. Kinderdijk er en landsby i Nederland som tilhører kommunen Nieuw-Lekkerland, i provinsen Zuid-Holland. Kinderdijk ligger i et dikelandskap ved samløpet av Lek og Noord elver. For å tømme dikelandskapet ble det omkring år 1740 bygd et system på 19 vindmøller. Denne gruppen av møller er den største konsentrasjonen av gamle vindmøller i Nederland, og ble i 1997 utpekt som et verdensarvsted av UNESCO. Historie. I Alblasserwaard ble det større og større problemer med vannet i løpet av 1200-tallet. Store kanaler, kalt "weteringen", ble anlagt for å bli kvitt overflødig vann i dikelandskapet. Imidlertid startet stanset jorden opp og nivået på elva steg på grunn av store sandmengder i elven. Etter noen århundrer ble det påkrevd å finne en annen måte å holde landskapet tørt på. Det ble da besluttet å bygge en serie av vindmøller. Disse skulle brukes til å pumpe vann inn i et reservoar på et mellomnivå mellom jord i dikelandskapet og elva, og så skulle reservoaret kunne pumpes ut i elva av andre vindmøller når elvenivået igjen var lavt nok. Vindmøllene skulle følge sesongmessige og tidevannsrelaterte variasjoner. Selv om noen vindmøllene fortsatt er i bruk, er det viktigste vannverket i området nå to dieselpumpestasjoner ved en av inngangene til dikeområdet. Navnet. Navnet Kinderdijk er nederlandsk for "barnedike". I løpet av St. Elizabeth-flommen i 1421 ble hele området oversvømt, men dette dikelandskapet i Alblasserwaard klarte seg uten å bli oversvømt. Det sies at når den forferdelige stormen hadde stilnet, gikk noen bort til en dike for å se hva som kunne reddes. Han så i det fjerne at en trevugge fløt i vannet. Det var ikke noe håp om at det kunne være liv i vuggen, men da den nærmet seg kunne man se bevegelse. Da vuggen kom nærmere kunne man se at det var en katt som prøvde å holde vuggen i balanse ved å hoppe frem og tilbake slik at vann ikke kunne komme inn i den. Til slutt, da vuggen kom helt inn til land, fisket noen holderen ut og så at det lå en baby og sov rolig og tørr i den. I noen av historiene holdt katten vuggen både balansert og flytende. Dette folkeeventyret og legenden har blitt publisert som "Katten og vuggen". Phileurus. "Phileurus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore til store (17-38 millimeter), avlange, blankt svarte biller. Hannen har to korte horn i pannen, pronotum har en lengdefure og er vanligvis uthulet foran der det sitter en liten knøl. Dekkvingene er forholdsvis lange og smale med tydelige punktstriper. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på døde trær, mest løvtrær. De ser ut til å leve mest av andre insekter og vokser raskt, utviklingen tar ca. 4 måneder. De voksne billene er aktive rovdyr som dreper og spiser andre insekter, men de spiser trolig også en del frukt. De kan leve opptil tre år som voksne. Utbredelse. De fleste av artene lever i den Neotropiske økosonen, men tre arter finnes i det sørlige Nord-Amerika. Xyloryctes. "Xyloryctes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store (ca. 25-30 millimeter), kraftige, blankt svarte biller. Hannen har et krumt horn på hodet, pronotum er uthulet foran med et runde framspring i midten men uten knøler eller horn. Hunnen mangler hornet. Undersiden er kledt med stive, gule hår. Levevis. Larvene lever i jorda der de spiser av røttene på ulike trær- Utbredelse. Dette er en amerikansk slekt som er utbredt fra det sørøstlige Canada i nord til Panama i sør, med flest arter i Mexico og Guatemala. Kateb Yacine. Kateb Yacine (født 2. august 1929 i Zighout-Youcef i Algerie, død 6. august 1989 i Tronche ved Grenoble) var en algerisk franskspråklig forfatter. Alle bøkene hans omhandler frigjøringskampen i den tredje verden og den mest kjente romanen hans er "Nedjma" fra. Dette er en skildring av kjærlighet og hvordan de tradisjonelle algeriske kulturene har gått i oppløsing under det franske kolonistyret. Det samme temaet førte han videre i andre prosaverk som "Le Polygone étoilé" fra. Skuespillene til Yacine er påvirket av dramatikken til Bertolt Brecht og er skildret som et slags «gerilja-teater»: "Le Cercle des représailles" (1956), "L'Homme aux sandales de cautchouc" (1970), om frigjøringskampen i Vietnam. I de seineste stykka hans, som opprinnelig ble skrevet på arabisk, bruker han mye ironi og satire, som "Mohammed prends ta valise" (1971), "La Guerre de 2000 ans" (1974), "Palestine trahie" (1978). Yacine var viktig for den store fornyingen i den moderne algerisk litteratur. Xenoderus. "Xenoderus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore til store (ca. 25 millimeter), blankt svarte biller. Kroppen er noe langstrakt til hornbiller å være. Hannen har to tykke, spisse horn på pronotum, på hodet et langt, litt flatt horn som er gaffelgrenet i spissen. Utbredelse. "Xenoderus janus" er utbredt i det vestlige og sørlige Afrika. Systematisk inndeling. Navnet "Xenoderus" bruker også om slekten "Xenoderus" Uvarov, 1925, en greshoppe-slekt i familien Acrididae, dette er imidlertid yngre. Fredrikke Nielsen. Fredrikke Nielsen (født "Fredrikke Louise Jensen" 5. juli 1837 på Avaldsnes, Rogaland, død 7. juli 1912 i Bergen) var en populær og anerkjent skuespiller og senere predikant. Statens Serum Institut. Det opprinnelige Serum Instituts hovedbygning på Amager Boulevard. Statens Serum Institut (SSI) er det danske nasjonale helsevesenets sentrale laboratorium og senter for forebygging og behandling av smittsomme sykdommer, medfødte lidelser og biologiske trusler. Organisatorisk er SSI en offentlig markedsorienteret statseid virksomhet og en sektorforskningsinstitusjon under Indenrigs- og Socialministeriet med rundt fast ansatte medarbeidere. Instituttet holder til ved Amager Boulevard på Amager og har siden det ble stiftet i 1902 blitt vesentlig utvidet til også å omfatte naboen, den tidligere Artillerivejens Kaserne. I tillegg til å forske i sykdommers epidemiologi og forebyggelse, utvikles og produseres vaksiner. Som verdens første vaksneprodusent fikk man i 1996 tillatelse til å markedsføre en kombinert vaksine mot difteri, stivkrampe, polio og tuberkulose. Hans Tausens kirke (København). Hans Tausens kirke ligger på Islands Brygge på Amager i København. Den er tegnet av arkitektene Fredrik Appel og Kristen Gording og ble innviet 30. november 1924. Tårnet ble ferdigstilt først i 1936. Christianshavns Oplagspladser. Christianshavns Oplagspladser var en forretningsvirksomhet i København som fra 1905 bygget og eide en rekke eiendommer på Islands Brygge. Virksomheten ble stiftet 1. april 1902 med det formål å bygge på Christianshavn og det arealet syd for Langebro som var demmet opp. I tillegg hadde virksomheten planer om å drive pakkhusforretning. I 1992 ble Christianshavns Oplagspladser fusjonert med Eiendomsselskabet Norden. Eiendommene på Islands Brygge har blitt solgt i perioden efter 1995 og mange har blitt solgt til beboerne som andelsboliger. R3-veien. R3-veien (engelsk: Highway R3) gjennom Laos, har endepunkter i Jinghong-grenseovergangen og Chiang Rai. Veien ble åpnet i 2008. Grunewaldseenkette. a>Grunewaldseenkette (Grunewaldsjøkjeden) eller Grunewaldrinne (Grunewaldrenna) er en kjede av sjøer som går gjennom Berlins bydeler Charlottenburg-Wilmersdorf og Steglitz-Zehlendorf. Kjeden er en tunneldal som i nord forbinder Havel (Grosser Wannsee) og Spree. På dette stedet deles vassdraget også i "store (Grosse)" og "lille (Kleine) Seenkette". I tillegg finnes det en mindre siderenne langs Volkspark Wilmersdorf. Liste over albanske forfattere. Dette er en liste over albanske forfattere. Eksterne lenker. Albanere Forfattere Rob de Nijs. Rob de Nijs (født 26. desember 1942 i Amsterdam) er en nederlandsk sanger og skuespiller som slo gjennom på 1960-tallet. Biografi. De Nijs ble født som sønn av en kjøreskoleeier. Da han var 6 år, dro han på en utendørsskole i Oosterpark fordi han hadde astmatisk bronkitt. Da han var åtte, fikk han sin første trekkspilltime. De Nijs vant som 19-åring en talentshow i 1962 med bandet Rob de Nijs & The Lords. Premien var en platekontrakt. Den første («Deliefste die ik ken») og den andre («Jenny») singelene floppet, men sangen «Ritme van de Regen» fra 1963 ble en stor hitt, som solgte nesten 100 000 eksemplarer. Samme år deltok han på en musikkfestival i belgiske Knokke og hans første fanklubb ble stiftet. I november 1956 ble Rob de Nijs & The Lords splittet og han begynte å jobbe ved Circus Boltini. 30. juli 1968 giftet han seg med klubbeier i Bergen op Zoom og begynte å jobbe på flere av klubbene til svogeren. Siste del av 1969 fikk rollen han som Bello Billy Biggelaar i barne-tv-programmet"Oebele". Det førte til at han i 1971 fikk rollen som Bertram Bierenbroodspot i tv-serien "Kunt u mij de weg naar Hamelen vertellen, mijnheer?" Denne serien gikk helt fram til 1979. I 1970 var han med i musikalen "Salvation" hvor han kom i kontakt med Lennaert Nijgh. Nijgh bestemte seg for å skrive et par sanger for De Nijs sammen med Boudewijn de Groot som skrev musikken, for å få karrieren hans på fote igjen. I mai 1973 bar samarbeidet frukter, «Jan Klaassen de trompetter», gikk inn i hitlistene og i september ble den etterfulgt av hiten «Zuster Ursula». «Mirella» og «Hé speelman» gjorde det ikke like godt. Så kom hans kanskje mest kjente hitt ut: «Malle Babbe», en sang som De Groot selv også skulle spille regelmessig på konsert. Etter albumene "In de uren van de middag" og "Kijken hoe het morgen wordt", som begge også var produsert av De Groot, var samarbeidet over. Nijgh fortsatte allikevel å skrive låter for De Nijs. 1974–1975 sesongen fikk han sitt eget tv-program på TROS. Tittelen var "NL Tippers", hvor flere nederlandske artister framførte sangene sine. Dette familieprogrammet ble etter hvert tatt over av Ferry Maat og skiftet navn til "Disco Circus". I 1976 ble han kåret til Nederlands mest populæreste sanger av NIPO. I 1977 fikk han sitt eget spesial pris av VARA og i 1980 ble han utropt til den mest populæreste sangeren i Nederland av "Hitkrant". Desember 1980 møtte han Belinda Meuldijk som skulle komme til å både tekster og sanger for han. De fikk en autistisk sønn, Yoshi, som de har skrevet en sang om. Etter skilsmissen med sin første kone i juli 1984, giftet han seg med Meudijk. Dette giftemålet skulle i flere år framover spille en viktig rolle i sladderpressen. I 1985 kom han med sin aller største hitt hittil. Fredssangen «Alles wat ademt», som var skrevet av Gerard Stellaard, Nijgh og Meuldijk, klatret under julestria opp til andre plass. «Banger hart» som kom i 1996 ble hans aller største hitt. Den havnet på første plass og ble liggende 5 hele uker på Mega Top 50. I 2001 ble De Nijs hedret med Radio 2s Zentijd Prijs. Denne prisen bli gitt av Conamus og Radio 2 til utøvende artister som har hatt en varig betydning for nederlandsk radio. I denne sammenheng besluttet diverse artister å gjøre ære på De Nijs med på fremføre en tolkning av en av De Nijs numre. Blant dem var Boudewijn de Groot, Hans Vermeulen, Frédérique Spigt og Skik. De Nijs og Meuldijk besluttet å gå hver til sitt i 2006. I følge advokaten deres så de to "«ingen ekstra verdi i å fortsette denne samlivsformen ut i fra giftemåls rammer»". To år senere giftet han seg med sin tidligere personlige assistent. Rob de Nijs & The Lords under innspilling av programmet Rooster i 1963Mai 2007 tok han sammen med Julien Clerc opp sitt nye album "Chanson" hans «This melody» i en dobbel gjendiktning av Jan Rot. Utgivelsen av albumet med enkelte franske sanger ble flere ganger utsatt på grunn av krangelen mellom Meuldijk og De Nijs. Fra 14. mars 2008 var albumet å få kjøpt i butikkene. 16. mars hadde De Nijs en jubileumskonsert med het Metropole Orkest i en utsolgt Carré. Konserten ble holdt i anledning De Nijs 45-års artistjubileum og at han nå hadde nådd pensjonist alder. Under denne konserten ble det kjent at man skulle kalle opp en tulipan etter han. Tulipanen ble i begynnelsen av mai døpt under blomsterdagen i polder kommunen Anna Paulowna. I 2009 tok De Nijs del i den første sesongen av EO-programmet De Mattheus Masterclass, hvor ikke-klassiske artister skulle utføre den del av Bachs Matteuspassion i St. Vituskerk i Hilversum. I 2010 arbeidet Rob de Nijs på et nytt album. CD-en "Eindelijk vrij" er produsert av Daniël Lohues og inneholder komposisjoner og tekster av blant annet Lohues selv, Huub van der Lubbe og Joost Nuissl. Plata ble spilt inn i New Orleans. I musikk videon til «Nog steeds geen rock & roll» ser man De Nijs som Elvis Presley. September samme år mottok De Nijs Gouden Eeuw Award for hele sin karriere overrakt han av designeren Frans Molenaar i Amsterdam. De Nijs’ repertoar blir fortsatt ofte spilt på diverse radiostasjoner vitner om hans store popularitet. Kuriosa. 6. juni 2007 viste sladrebladet Privé bilder tatt fra den ekstremt skitne villaen til Meuldijk i Bosch en Duin. Hennes tidligere ektemann De Nijs bekjente at han hadde tatt bilde i august 2006, men han benektet på det kraftigste at han hadde gitt bildematerialet til bladet. Meuldeijk anla dermed en sak mot bladet. Retten ga Meuldijk medhold og bestemte at detaljene rundt fotografen og selgeren av de ulovlige bildene måtte offentliggjøres. Etter saken viste det seg at det var Martijn van den Bergh, tidligere spørreprogram programleder, som hadde gitt bildene videre til Privé. Den 13. juli 2009 var De Nijs æresgjest hos De Toppers i Concert 2009. Siri Skare. Siri Skare (født 6. juni 1958 i Åndalsnes, død 1. april 2011 i Mazar-e Sharif i Afghanistan) var en norsk oberstløytnant i Luftforsvaret og ble Norges første kvinnelige militærflyger i 1984. Skare var allerede utdannet trafikkflyger og instruktør med 1400 timer bak seg da hun ble tatt opp ved Flygeskolen i 1982. Hun ble tildelt flygervingen etter endt utdannelse i USA 11. mai 1984. Hun begynte senere samme år i tjeneste på Orion-fly ved 333 skvadron, som Norges første kvinnelige militærflyger. Skare tjenestegjorde deretter på Hercules ved 335 skvadron. Fra august 2010 var Skare militærrådgiver for FNs assistanseoppdrag i Afghanistan, "United Nations Assistance Mission in Afghanistan". Hun ble drept da demonstranter angrep FNs kontorer i Mazar-e Sharif under en demonstrasjon 1. april 2011 mot pastor Terry Jones’ brenning av Koranen i USA 20. mars. Luftforsvarets base på Seychellene i forbindelse med Norges deltagelse med Orion-fly i Operasjon Ocean Shield, Camp Skare, ble oppkalt etter henne. Utmerkelser. Skare ble for sin militære tjeneste dekorert med Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje, FN-medaljen UNSSM med UNAMA-spenne og NATO-medaljen for ISAF. Hun ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid. European Athletic Association. European Athletic Association (EAA, norsk: Det europeiske friidrettsforbundet) er den øverste styrende organisasjonen for Europa|friidrett. Forbundet har 50 nasjonale medlemsforbund. Hovedkontoret er i Lausanne, Sveits og president er Hansjorg Wirz. Historie. Under et møte i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) i 1932 ble det satt ned en egen komité som skulle evaluere organiseringen av Europamesterskapene. 24. september 1933 under et styremøte i IAAF Council ble Den europeiske komité etablert med Szilard Stankovits som President. Det første møtet i Den europeiske komité ble holdt i Budapest 7. januar 1934. Komitéens medlemmer ble valgt fra medlemmene i IAAF frem til 1966. Samtidig ble komitéens oppgaver utvidet til flere konkurranser. 1. november 1 1969 ble "Forbundet av europeiske medlemmer av IAAF" konstituert. Forbundets statutter ble godkjent av den første EAA kongressen i Paris 7. november 1970. Siden den gang er forbundet kjent som European Athletic Association (EAA). Karl Schwegler. Karl Schwegler (født 17. september 1902, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schwegler vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den sveitsiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Italia. De andre roerne var Ernst Haas, Joseph Meyer, Otto Bucher og styrmann var Fritz Bösch. NSB type 27. Loktype 27 ved Norges Statsbaner er en damplokomotivtype. Lokene av denne typen gikk også under betegnelsen «Sydbaneracer» fordi de første lokene i typen ble stasjonert på Sydbanen. Dette var lette, men raske lok, til bruk på baner som ikke tålte tyngre lokomotiver. Etterhvert som jernbanene ble forsterket ble 27-lokene derfor forflyttet til lettere baner enn de ofte var levert til opprinnelig. Lokenes siste tjenstested var Solørbanen. Ett lok er bevart for ettertiden, nemlig nr. 234 som står i lokomotivhallen på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Bildet i rammen til høyre viser nr. 234 på Marienborg i Trondheim i 1970, etter at loket var utrangert, men før det ble plassert på Jernbanemuseet. Fritz Bösch. Fritz Bösch var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bösch vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på den sveitsiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Italia. Roerne var Ernst Haas, Joseph Meyer, Otto Bucher og Karl Schwegler. Femke Dekker. Femke Dekker (født 11. juli 1979 i Leiderdorp) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Ernst Haas. Ernst Haas var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Haas vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den sveitsiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Italia. De andre roere var Karl Schwegler, Joseph Meyer, Otto Bucher og styrmann var Fritz Bösch. Joseph Meyer. Joseph Meyer var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Meyer vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den sveitsiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Italia. De andre roere var Karl Schwegler, Ernst Haas, Otto Bucher og styrmann var Fritz Bösch. Otto Bucher. Otto Bucher var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bucher vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den sveitsiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Italia. De andre roere var Karl Schwegler, Ernst Haas, Joseph Meyer og styrmann var Fritz Bösch. Jack Murdoch. John Lawrence «Jack» Murdoch (født 1908 i Toronto, død 10. oktober 1944 Nederland) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Murdoch vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia De andre på den canadiske åtteren var Frank Fiddes, John Hand, Frederick Hedges, Athol Meech, Herbert Richardson, Edgar Norris, William Ross og John Donnelly. Walisisk mytologi. a>. Navnet Gwys yr Ychen Bannog betyr"«furen til de hornete oksene». Det er et par Ychen Bannog i walisisk mytologi som var voldsomt store dyr. Tradisjonen vil ha det til at de trakk med seg store stein, lagde da en lang fure i landskapet, som ble brukt til byggingen av kirken Llanddewi Brefi, rundt 8 km lengre sør. Branwen med hennes "wren" fra den andre gren i Mabinogion. Illustrasjon fra J. E. C. Williams i boken'Y Mabinogion' i J. M. Edwards' oversettelse, 1901). Walisisk mytologi, levningene av religiøse og mytologiske forestillinger hos førkristne, hedenske britonere, den stedegne walisisktalende befolkningen i Britannia (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i middelalderens walisiske manuskripter som "Llyfr coch Hergest" ("Hergests røde bok"), "Llyfr Gwyn Rhydderch" ("Rhydderchs hvite bok"), "Llyfr Aneirin" ("Boken til Aneirin"), og "Llyfr Taliesin" ("Boken til Taliesin"). Prosafortellingene i de hvite og røde bøkene er kjent kollektivt som "Mabinogion", en tittel gitt til dem av deres første oversetter, Charlotte Guest, og er siden også benyttet av senere oversettere. Dikt som "Cad Goddeu" ("Slaget ved trærne") og mnemoniske (det som hjelper hukommelsen) tekstlister som "De walisiske triader" og "Tretten skatter på øya Britannia", inneholder også en del mytologisk materiale. Disse tekstene omfatter også de tidligste formene av legenden om kong Arthur og den tradisjonelle historien til sub-romersk Britannia. Andre kilder er den latinske historiske samlingen "Historia Britonum" ("Britonenes historie") fra 800-tallet, og Geoffrey av Monmouths latinske pseudo-krønike "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie") fra 1100-tallet, foruten også en del senere folkeminne som "Walisisk eventyrbok" av W. Jenkyn Thomas fra 1908. Mabinogis fire grener. De mest mytologiske fortellingene finnes i samlingen "Mabinogion" som kollektivt er titulert "Mabinogis fire grener". Grener betyr fortellinger, og disse var opprinnelig deler, eller «grener», av et enkeltstående verk, framfor en samling av fortellinger. Den felles tråden som går gjennom "De fire grenene" er livet til helten Pryderi. Han er unnfanget, født og navngitt i Den første grenen, kjemper for Bendigeidfran i den andre, taper og gjenvinner sitt kongedømme i den tredje, og dør i den fjerde. Han var antagelig opprinnelig sentral i alle fire grenene, og forble så i første og tredje, mer er redusert til en forbigående benevnelse i andre og fjerde som isteden konsentrerer seg om barna til Llŷr og barna til Dôn, to slekter med figurer som antagelig en gang ble oppfattet som guder. Pwyll, prins av Dyfed. Den første grenen forteller hvordan Pwyll, prins av Dyfed, bytter sted for et år med Arawn, herskeren av Annwn (underverden), beseiret Arawns fiende Hafgan, og på tilbakereisen møter Rhiannon, den vakre ungkvinnen som har en hest som ingen kan innhente. Han greier å vinne hennes hånd på kostnad av Gwawl som hun egentlig var trolovet til, og hun føder ham en sønn. Men barnet forsvinner kort etter at han er født. Rhiannon blir anklaget for å ha drept barnet og blir tvunget til å bære gjester på ryggen som straff. Barnet har blitt tatt av et uhyre og blir reddet av Teyrnon og hans hustru som oppfostrer barnet som deres egen. De kaller ham Gwri med gullhåret inntil hans likhet med Pwyll blir åpenbar. De leverer barnet tilbake til barnets virkelige foreldre, Rhiannon ble fritatt sin straff og gutt får nytt navn som Pryderi. Branwen, datter av Llŷr. I den andre grenen er Branwen, søster av Bendigeidfran («Brân den velsignede»), konge av Britannia, gitt vekk i gifte til Matholwch, konge av Irland. Branwens halvbror Efnisien fornærmet Matholwch ved å lemlestelse hestene hans, men Bendigeidfran ga ham i vederlag nye hester og skatter, inkludert en magisk kjele som kunne lege døde og gi dem livet tilbake. Matholwch og Branwen fikk sønnen Gwern, men Matholwch fortsatte å mishandle Branwen, banket henne opp og tvang henne til å arbeide som trell. Branwen trente opp en stær til å fly en beskjed til Bendigeidfran som da gikk til krig mot Matholwch. Hans hær krysset Irskesjøen med skip, men Bendigeidfran var så voldsomt stor at han måtte vade over. Irene forsøkte å inngå fred, og bygde et hus som var stort nok til å huse Bendigeidfran. Inne i huset hengte de opp hundre sekker og fortalte Efnisien at de inneholdt mel, men i virkeligheten var det skjult krigere i dem. Efnisien drepte krigerne ved å klemme sammen sekkene. Senere ved gjestebudet kastet Efnisien Gwern på ildstedet og det brøt ut kamp. Da Efnisien oppdaget at irlenderne brukte den magiske kjelen for å lege sine døde, skjulte han seg blant de døde og ødela kjelen, men denne anstrengelsen kostet ham livet. Kun syv menn, alle britonere, overlevde slaget, blant dem Pryderi, Manawyddan og Bendigeidfran, som var dødelig såret av et forgiftet spyd. Bendigeidfran ba sine venner at de skulle hogge av ham hodet og ta det med tilbake til Britannia. Da de kom hjem døde Branwen av sørg. Fem gravide kvinner overlevde og de befolket Irland på nytt. Manawydan, sønn av Llŷr. Pryderi og Manawydan dro tilbake til Dyfed, hvor Pryderi giftet seg med Cigfa og Manawydan giftet seg med Rhiannon. Imidlertid kom en skodde over landet og etterlot det tomt og avfolket. De fire ernærte seg først med jakt, og flyttet deretter til England hvor de skaffet seg et levebrød som håndverkere ved å framstille saler, skjold og sko av en slik kvalitet at ingen av de engelske håndverkerne kunne konkurrere. De ble derfor drevet fra by til by av sinte lokale håndverkere. Til sist kom de tilbake til Dyfed og igjen levde de av jakt. Mens de var på jakt førte en hvit bjørn dem til en merkelig festning. Pryderi ignorerte Manawydans råd og gikk inn i festningen, men kom ikke ut igjen. Rhiannon gikk da inn for å undersøke og fant ham holde seg fast til en bolle, ute av stand til å snakke. Den samme skjebnen kom over henne, og deretter forsvant hele festningen. Manawydan og Cigfa dro tilbake til England for å framstille sko, men på nytt ble de drevet av sted av de lokale og de kom tilbake til Dyfed. De sådde tre åkre med hvete, men den første marken ble ødelagt før den kunne bli høstet. Den neste natten ble den andre åkeren ødelagt. Manawydan våket over den tredje åkeren og da han oppdaget at den ble ødelagt av mus, fanget han deres leder og besluttet å henge den. En lærd, en prest og en biskop tilbød ham gaver om han sparte livet til musen, men holdt fast på sin beslutning. Da han ble spurt om hva han ønsket seg til gjengjeld for å spare musens liv, krevde han at Pryderi og Rhiannon ble levert tilbake og at forhekselsen som var blitt kastet over Dyfed ble løftet. Biskop gikk med på det da musen egentlig var hans hustru. Han hadde ført en magisk krig mot Dyfed ettersom han er venn av Gwawl som Pwyll, far til Pryderi, hadde ydmyket. Math, sønn av Mathonwy. Mens Pryderi hersket over Dyfed i sørlige Wales ble Gwynedd i nordlige Wales styrt av Math, sønn av Mathonwy. Hans føtter måtte bli holdt av en jomfru, unntatt når han var i krig. Maths nevø Gilfaethwy elsket Goewin, hans nåværende forholder, og Gilfaethwys bror Gwydion lurte Math til å til krig mot Pryderi slik at Gilfaethwy fikk tilgang til henne. Gwydion drepte Pryderi i tvekamp, og Gilfaethwy voldtok Goewin. Math giftet seg med Goewin for å redde henne fra vanære, og forviste Gwydion og Gilfaethwy ved å forvandle dem til et par dådyr, deretter griser, og så til ulver. Etter tre år fikk de tilbake sin menneskelige form og kunne komme tilbake. Math trengte en ny forholder, og Gwydion foreslo sin søster Arianrhod. Da Math på magisk vis undersøkte henne møydom kom hun til å føde to sønner. Den ene, Dylan, dro øyeblikkelig til sjøs. Det andre barnet ble oppfostret av Gwydion, men Arianrhod forteller ham at han aldri vil ha et navn eller armer om hun ikke gir det til ham, noe hun ikke vil. Men Gwydion lurte henne til å gi ham navnet Lleu Llaw Gyffes (”«Strålende netthendte hånd), og dessuten å gi ham armer. Hun fortalte ham da at han aldri vil få en hustru fra ingen steder på kloden. Gwydion og Math lagde da en hustru til ham av blomster som ble kalt for (muligens i betydning «Blomsteransikt», skjønt andre betydninger har også blitt foreslått). Blodeuwedd møtte en jeger ved navn Gronw Pebr og de elsket hverandre, og planla deretter å få drept Lleu. Blodeuwedd lurte Lleu til avsløre hvordan han kunne bli drept, men da Gronw forsøkte å få ham tatt av dage, slapp Lleu unna ved å omforme seg til en ørn. Gwydion finner Lleu omformer ham tilbake til menneskelig form igjen, og omformet Blodeuwedd til en ugle og kalte henne ved et nytt navn som Blodeuwedd, og samtidig forbannet han henne. Gronw tilbød å betale bot til Lieu, men han avslo og insisterte på å gjengjelde det slag som hadde blitt rettet mot ham. Gronw ba om å få skjule seg bak et berg mens han forsøkte å drepe ham. Lleu gikk med på det, men drepte uansett Gronw ved å slynge et spyd mot ham, og han kastet det så hardt det gjennomhullet steinen som den andre hadde skjult seg bak. Drømmen om Macsen Wledig. Denne fortellingen er så forskjellig fra Geoffrey av Monmouths redegjørelse om Maximian (som Geoffrey kaller Magnus Maximus) i "Historia Regum Britanniae" at forskere er enig om at "Drømmen om Macsen Wledig" ikke kan være basert utelukkende på Geoffreys versjon. Fortellingen i Drømmen synes også å være mer i overensstemmelse med detaljene i Triadene, og reflekter således antagelig en tidligere versjon. Macsen Wledig, keiseren av Roma, drømmer en natt om en yndig pike i et vakkert land langt borte. Da han våknet fikk han sendt sine menn over hele kloden for å søke etter henne. Etter stor møye fant de henne til sist i rikt slott i Britannia, datter av en høvding basert på Segontium (Caernarfon). Keiseren dro til henne og han fant alt som i sin drøm. Piken, som het Helen eller Elen, aksepterte hans kjærlighet, men ettersom Elen er en jomfru ga Macsen hennes far overherredømme over Britannia og beordret deretter at tre festninger skulle bli bygd for hans brud. I Macsens fravær grep en keiser makten og advarte ham mot å komme tilbake. Ved hjelp av menn fra Britannia, ledet av Elens bror Conanus (walisisk Kynan Meriadec, fransk Conan Meriadoc), marsjerte Macsen over Gallia og Italia og gjenerobret Roma. I takknemlighet for sin britonske allierte belønnet Macsen dem med en del av Gallia som deretter ble kjent som Bretagne. Lludd og Llefelys. En annen mytologisk fortelling omfattet fortellingen Lludd og Llefelys fra samlingen "Mabinogion". Lludd er konge av Britannia, og hans bror Llefelys er konge av Frankrike. Lludds kongedømme er beleiret av tre trusler: Coraniaidene, et demonisk folk som kan høre alt; et forferdelig skrik som blir hørt hver eneste natt til mai måned og forskrekker folk; og uavbrutt forsvinner forsyninger fra kongens hoff. Lludd ber om hjelp fra sin bror Llefelys, og ber ham om ta med seg en messingtuba slik at coraniaidene ikke kan høre. Llefelys framskaffet en giftdose av drepte insekter i vann som drepte coraniaidene da det ble sprutet på dem. Skriket, oppdaget han, kom fra to drager som slått. Han klarte å få dragene full av mjød og gravla dem begge i Dinas Emrys i det som i dag er nordlige Wales. Han kom deretter over en trollmann som var den som stjal alle forsyningene til Lludd, og tvang ham til å være den som serverte Lludd. Culhwch og Olwen. Fortelingen om Culhwch og Olwen, også funnet i samlingen "Mabinogion", er hovedsakelig en fortellingen innenfor kong Arthur-myten, og hvor Culhwch får Arthurs hjelp i å vinne hånden til Olwen, datteren til kjempen Ysbaddaden. Fortellingen er fylt av detaljert bakgrunn som er preget av mytologi. Figurer som Amaethon, den guddommelige plogmannen, Mabon ap Modron, den guddommelige sønn og Gwyn ap Nudd, en mytologisk psykopomp, opptrer. Den sistnevnte i en endeløs sjøslag med Gwythr ap Greidawl for hånden til Creiddylad. De forhold som er plassert på Culhwch av hans mor minner om de som ble plassert på Lleu Llaw Gyffes av Arianrhod, og Culhwchs ankomst til Arthurs hoff minner om den irske guden Lugs ankomst til hoffet til kong Nuada i "Cath Maige Tuireadh" («Slaget om Mag Tuired»). Drømmen om Rhonabwy. Rammefortellingen forteller at Madog sender Rhonabwy og to ledsagere for å finne prinsens opprørske bror Iorwerth. En natt under søkningen finner de ly sammen med Heilyn den røde, men hans hus og skittent og sengene er fulle av lus. Da Rhonabwy lå på et gult okseskinn fikk han en visjon om Arthur og hans tid. Den som tjente som hans ledsager var en av Arthurs tilhengere, Iddawg spannet fra Britannia, han ble kalt så da han gnistret i slaget ved Camlann da han forvansket kongens budskap om fred som var forventet å avlevere til fienden Medrawd (Mordred). Iddawg introduserer Rhonabwy og hans venner til Arthur som beklager at Wales er bebodd av så små menn. Iddawg avslører at Arthurs menn er samlet for å møte sakserne i slaget ved Badon Hill. Imidlertid er Arthur mer opptatt å spille brettspillet "gwyddbwyll" og hans motstander her er Owain mab Urien (Ywain). Mens de spiller kommer det budskap som erklærer at Arthurs væpnere angriper Owains ravner; når Owain ber om at dette må stoppes er Arthurs eneste svar, «din tur». Til sist beordrer Owain sin ravner om å angripe Arthurs tjenere; da Arthur ber om å kalle dem tilbake, sier Owain «din tur, herre». Til sist knuser Arthur spillebrikkene til støv, og de to erklærer fred mellom deres styrker. Etter dette sender sakserne en budbringer som ber om fred, noe Arthur gir etter å ha rådspurt sine rådgivere. Cai (Kay) erklærer at enhver som ønsker å følge Arthur skal komme til Cornwall. Støyen fra soldatene vekker Rhonabwy som da innser at han har sovet i tre dager. Tre walisiske romanser. De tre romanser er versjoner av kong Arthur-fortellinger som også finnes i verkene til den franske forfatteren Chrétien de Troyes. Litteraturforskere har diskutert om de walisiske romanser er basert på Chrétiens dikt eller om de er avledet fra en felles original. Selv om det synes sannsynlig at de bevarte romansene er avledet, direkte eller indirekte, fra Chrétien, er det like sannsynlig at han har basert sine fortellinger fra en eldre keltisk kilde. Romansene er bevart i "Rhydderchs hvite bok" og "Hergests røde bok", begge fra manuskripter fra 1300-tallet, skjønt materialet er minst like gammel som Chrétien. Owain, eller Fruen fra kilden. Helten i "Owain, eller Fruen fra kilden", er basert på den historiske figuren Owain mab Urien. Han opptrer som Ywain i den senere fortsettende tradisjonen. Romansen består av en helt som gifter seg med sin kjærlighet, Fruen fra kilden, men han mister henne da han overser henne for sine oppdrag som ridder. Med hjelp fra en løve reddet han seg fra en slange, han finner balansen mellom sine plikter som ridder og sine sosiale plikter og finner tilbake til sin hustru. Fortellingen er nært beslektet med Chrétien de Troyes' franske ridderromanse "Yvain Løveridderen". Peredur, sønn av Efrawg. Fortellingen om Peredur tilsvarer Gralsfortellingen, Chrétien de Troyes' romanse fra mellom 1180 og 1190. Som med de andre walisiske romanser har litteraturforskere diskuterte denne tekstens forhold til Chrétiens dikt. Det er mulig at det har bevart en del materiale som er funnet i Chrétiens kilde. Sekvensen i en del hendelser er endret i Peredur i forhold til Chrétien, og det finnes også flere originale episoder, blant annet heltens 14 år lange opphold i Konstantinopel hvor han styrer sammen med keiserinnen, som inneholder en del levninger av en selvstendig fortelling. Den hellige gral er erstattet av et skadet hode på en plate. Til tross for forskjellene kan innflytelsen fra den franske romansen ikke bli oversett, særlig ettersom den første delen er dårlig tilpasset andre halvpart. Som i fortellingen om Perceval dør heltens far mens han er ung, og hans mor tar han med inn i skogen og oppfostrer ham avsondret fra folk. Da han til sist møtte en gruppe riddere og beslutter å bli som dem, reiste han til kong Arthurs hoff. Her ble han latterliggjort av Cei og han drar ut på eventyr for å hevne Ceis fornærmelser. Mens han er ute på reise møtte han to av sine onkler, den første hadde samme rolle som Percevals Gornemant og utdannet han i våpenbruk og advarte ham om ikke å spørre betydningen av hva han ser. Den andre tilsvarte Chrétiens Fiskekonge, men isteden for å vise Peredur den hellige gral avslører han et brett med en manns avkappede hode. Den unge ridder spør ikke om dette og fortsetter på andre eventyr, blant annet et opphold som med De ni heksene i Gloucester, og et møte med kvinnen som kom til å bli hans sanne kjærlighet, Angharad Gullhånd. Peredur kommer til sist tilbake til Arthurs hoff, men havner snart på en ny rekke av eventyr som ikke har sitt motstykke til materialet i Percival (Gawains eventyr opptar denne delen i det franske verket). Til sist lærte helten at den halshogde hodet ved hans onkels hoff var hans egen fetter som hadde blitt drept av De ni heksene i Gloucester. Peredur hevnet sin familie og ble deretter feiret som en helt. Geraint, sønn av Erbin. Fortellingen om Geraint tilsvarer "Erec og Enide", den første av Chrétien de Troyes' fem romansedikt. Den walisiske romansen handler om kjærligheten til Geraint, en av kong Arthurs menn, og den vakre Enid. Paret giftet seg og bosatte seg, men snart gikk det rykter om at Geraint var blitt myk og huslig. Oppskaket over dette gråt Enid for seg selv at hun ikke er en skikkelig frue for sin mann da hun holdt ham fra å gjøre sine plikter som ridder, men Geraint misforsto hennes gråt til å bety at hun ikke lenger var trofast til ham. Han tvang henne med på en lang og farlig reise og kommanderte at hun ikke skulle si et eneste ord til ham. Enid brøt hans ordre flere ganger for å advare sin ektemann mot farer. De eventyrene som fulgte beviste både Enid sin kjærlighet og Geraints sin dyktighet som kriger. Paret ble lykkelig forsonet mot slutten og Geraint arvet hennes fars kongedømme. "Hanes Taliesin". Charlotte Guest inkluderte "Hanes Taliesin" i hennes oversettelse av "Mabinogion" til tross for at denne fortellingen var ikke "Rhydderchs hvite bok" og "Hergests røde bok". Senere forskning har identifisert denne fortellingen som forfattet etter middelalderen og er derfor utelatt fra de fleste moderne utgaver av "Mabinogion". Likevel er det en del elementer i fortellingen som synes å være eldre enn hovedfortellingen. Denne fortellingen er heller ikke med i "Llyfr Taliesin" ("Taliesins bok"), en samling med dikt tilskrevet Taliesin, en walisisk skald fra 500-tallet. I henhold til fortellingen begynte Taliesin sitt liv som Gwion Bach, en tjener av trollkvinnen Ceridwen, og hun hadde en vakker datter og meget heslig sønn ved navn Avagddu (andre steder kjent som Morfran). Ceridwen er bestemt på å hjelpe sin sønn med sitt magiske brygg; de første tre tropene vil gi ham visdommens gave og inspirasjon ("awen"). Brygget må bli kokt i et år og en dag, og Ceridwen får en blind mann ved navn Morda til å passe på ilden mens Gwion Bach ble satt til å røre i gryten. Tre varme dråper sprutet på Gwions tommel mens han rørte, og uten å tenke seg om stakk han tommelen i munnen, og fikk da øyeblikkelig visdom og kunnskap. Hans første kloke tanke var at Ceridwen ville drepe ham og han løp da avsted. Ikke lenge etter ble han jaktet på av Ceridwen, og de havnet i tvekamp hvor de forvandlet seg til ulike dyr, først som en hare og en hund, deretter som en fisk og en oter, og en fugl og en hauk. Utslitt endte til sist Gwion som et stykke korn på et aks, men forvandlet seg til en høne og spiste ham. Ceridwen ble deretter gravid og etter at hun fødte en sønn kastet hun barnet i havet i lærsekk. Sekken ble funnet av Elffin, sønn av Gwyddno Garanhir, som så at gutten var vakker med hvite øyenbryn og utbrøt "«dyma dal iesin»" («dette er strålende øyenbryn»), og således fikk Taliesin navnet sitt og deretter begynte å deklamere vakker poesi. Elffin fostret Taliesin som sin egen sønn og de to havnet på mange eventyr. I nærvær av Maelgwn, konge av Gwynedd, hevdet Elffin at hans hustru var like dydig som kongens dronning, og at Taliesin var en langt bedre skald enn kongens skalder. Maelgwn stengte Elffin inne i fangehullet og sendte avsted sin uhøflige sønn Rhun for å voldta og tilsmusse Elffins hustru og stjele hennes ring som bevis. Imidlertid har Taliesin fått Elffins hustru erstattet med en kjøkkenpike og bevarte således Elffins påstand. Taliesin ydmyket deretter Maelgwns skalder med sin dyktighet og fikk satt sin fosterfar fri. Figurer. Waliserne hadde vært kristne i mange århundrer da deres tidligere hedenske mytologi ble skrevet ned, og deres guder hadde for lenge siden blitt omvandlet til fortidens gamle konger og helter. Mange av figuren som viser guddommelig karaktertrekk består av to rivaliserende familier, "Plant Dôn" (Barna til Dôn) og "Plant Llŷr" (Barna til Llŷr). Barna til Dôn. Denne slekten besto også av Arianrhods sønner Dylan og Llew Llaw Gyffes. Caswallawn (den historiske Cassivellaunus), Lludd, Nyniaw, Llefelys, og Penarddun er navngitt som barna til Beli Mawr, som tidvis er beskrevet som ektefelle av Dôn. Barna til Llŷr. Penarddun hadde også to sønner, Nisien og Efnisien, av Eurosswydd. Caradawg (den hsitoriske Caratacus) er navngitt som en sønn av Bendigeidfran. Eksterne lenker. Myter Nederlandsk mesterskap på skøyter enkeltdistanser damer. Nederlandsk mesterskap på skøyter enkeltdistanser damer (ofte forkortet til NK enkeltdistanser damer) er et årlig enkeltdistansemesterskap på skøyter i Nederland for hver av distansene (500m, 1000m, 1500m, 3000m og 5000m). Det første mesterskapet var 2-delt og ble arrangert i 1987 og ble avholdt på De Uithof i Den Haag (500m, 1000m og 3000m) og på Vechtsebanen i Utrecht (1500m og 5000m). De første mesterne var Ingrid Haringa (500m), Petra Moolhuizen (1000m) og Yvonne van Gennip (1500m, 3000m og 5000m). Mesterskapet i 1997 var med noe redusert topp deltagelse ettersom det gikk på samme dager som et verdenscup stevne i Davos hvor fem av de bedre nederlandske damene gikk. Medaljevinnere 500 meter. Christine Aaftink er mestvinnende på 500m Medaljevinnere 1000 meter. Marianne Timmer er mestvinnende på 1000m Medaljevinnere 3000 meter. Renate Groenewold er mestvinnende på 3000m Medaljevinnere 5000 meter. Carla Zijlstra er mestvinnende på 5000m Baltiske skjold. a> i øvre Trias, for omlag 200 millioner år siden. Det Baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen. Baltiske skjold er den nordvestre av ialt tre grunnfjellsskjold som utgjør det Østeuropeiske kraton. De to andre er Sarmatiske skjold og Volga-Ural-skjoldet som hang sammen i Rodinia, og kollisjonssoner mellom disse fra proterozoikum er omlag 2,0 – 1,8 milliarder år gamle. Det er intrusivprovinser i midtre Sverige, sørvestre Finland, vestre Latvia og nordlige Ukraina (Sarmatia). Baltiske skjold i Norden og Sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers en Østeuropeiske kratonen dekket av drøyt en milliard år gamle proterozoiske sedimenter. Det Baltiske skjold inneholder seks separate, og selvstendig oppståtte grunnfjellsstrukturer: "Kolamassivet" i nord, deretter "Kvithavsmassivet", "Karelske massiv" og "Fennoskandiske skjold" (av "fenno-" «finsk» og "Scandia" «Skandinavia»), og sør for Østersjøen følger videre "Litauisk-hvoterussiske terran" og "Polsk-Litauiske terran". Disse er regnet fra nord og i fallende aldersrekkefølge fra 3,5 mrd år til 2 mrd år gammelt, og sør for Østersjøen hnhv 1,88 mrd år og 1,83-1,64 mrd år gammelt. Bare Kola-, Kvithavs- og Karelske massiv er fra arkeikum, mens den fennoskandiske grunnfjellsprovinsen og de to terranene i sør er fra proterozoikum. Enda lengre vest følger den en milliard år yngre "Svekonorvegiske grunnfjellsprovinsen" som er en omformet del av det gamle baltiske kratonet fra sen proterozoikum. Det Baltiske skjold er restene av kontinentet Baltica, en kontinental litosfæreplate som rev seg løs fra superkontinentet Rodinia i slutten av prekambriumtiden og kambriumtiden. I devon støtte den sammen med Laurentia (Nord-Amerika) og dannet et middelsstorte superkontinent – Old Red-kontinentet "(Euramerika)". Dette sammenstøtet skapte også den Kaledonske fjellkjede i vestre Skandinavia – denne geologiske formasjonen avgrenser det nordiske grunnfjell mot vest, og oppstod gjennom kambrium, ordovicium, silur og devon for en knapp halv milliard år siden. Selve litosfæreplaten besto i jordens oldtid av Skandinavia, Finland og Øst-Europa vest for Uralfjellene og utgjør i dag det nevnte grunnfjellsområdet. De eldste bergartene i Norge finnes i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde og er mer enn 2 800 millioner år gamle, mens Kolahalvøya og Finland har langt eldre grunnfjell. Lenger mot sør og øst – i vestre Russland og i Baltikum dekkes Baltica av yngre bergarter og sedimenter, og her er altså grunnfjellet ikke et synlig skjold men en tildekket plattform som strekker seg østover mot Ural. Første gang Sarmatia og Baltica kolliderte, var for 2 – 1,7 milliarder år siden, hvilket kan ha forårsaket utbruddet som skapte Korosten-plutonet. Langs "Den Sentral-hviterussiske sutursone" oppstod Orsja-Volhynia-grabenen mellom det arkeiske Sarmatia i sør og det paleoproterozoiske Fennoskandia i nord, for 1,3 – 1 milliard år siden. Grabenen ble en aulacogen som etterhvert sprakk til en riftdal og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et 140 000 km² stort basalt-område i nordvestre Ukraina (Volhynia, østre Polen og sørvestre Hviterussland (Orsja) – fordelt jevnt på sarmatiske og baltiske skjold. Elvene Styr og Pripjat renner gjennom området som kalles De volhynske trappene. Miland stasjon. Miland stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Rjukanbanen, på Miland i Tinn, Norway. Den var i bruk fra 1909 til 1970 av Norsk Transport. Historie. Stasjonen åpnet som en stopp 9. august 1909, og innførte godsekspedering 1. mai 1917, mens stasjonsbygningen åpnet i januar 1919, etter første verdenskrig – som hadde forsinket byggingen. Etter dampskipvirksomheten på Tinnsjø ble nedlagt på 30-tallet, økte trafikken til stasjonen, siden all last og passasjerer måtte bruke jernbanen. Stasjonen var som en bygd, med opp til elleve dagligvarebutikker, hoteller og en turistindustri. Stasjonen ble ubemannet i 1969 og stengt 31. mai 1970, da passasjertransporten på Rjukanbanen opphørte. Den ble solgt som en bolig i 1985, men revet ned i 1989, som en del av utbyggingen av riksvei 37. Lorentz N. Kvam. Lorentz Normann Kvam, født 9. juli 1891 i Kabelvåg, død 17. mai 1947 i Oslo, var en norsk jurist og forfatter. Han er antagelig mest kjent i dag for romanen "Den forsvundne pølsemaker" (1919), som han ga ut under psevdonymet Rocambole Pedersen, og som også var forelegget til den populære filmen med samme tittel. Kvam benyttet også flere andre psevdonymer, som Espen Ask, Svein Dyre og Karl Borge. Under psevdonymet Lille Manasse ga han ut flere samlinger drikkeviser sammen med Erik Aall Flood, som for sitt vedkommende brukte psevdonymet "Smuttan" i denne sammenhengen. På 1930- og 1940-tallet utga Kvam flere såkalte politiromaner med den trauste politimannen "Klæbo" i hovedrollen. Datteren Else Marie Kvam (2. juni 1918–26. juni 1980) var gift med politiembetsmannen og dommeren Lars L'Abée-Lund. Remy van Lierde. Remy van Lierde (født 14. august 1915 i Overboelare, død 8. juni 1990 i Lessines) var en belgisk flyger og offiser som tjenestegjorde i det belgiske og britiske flyvåpen. Han ble kreditert seks nedskutte fiendtlige fly samt 44 V1 flygende bomber. van Lierde gikk inn i den belgiske hærs flyvåpen (Aviation Militaire Belge) i september 1935. Etter først å ha fått utdanning som observatør, begynte han flygeropplæring i mai 1937, og fikk vingen i april 1938. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig fløy han flere rekognoseringstokt med hærens gamle Fairey Fox biplan. Han ble skutt ned og såret av tysk antiluftskyts 16. mai 1940, hvorpå han ble tatt til fange. Etter å ha kommet seg etter skadene, rømte han fra Belgia i september. Etter å ha krysset det okkuperte Frankrike, kom han til Spania, hvor han ble tatt for å ha krysset grensen ulovlig. Han satt internert i flere spanske fengsler, deriblant konsentrasjonsleiren ved Miranda de Ebro. Etterhvert klarte han å flykte også derfra, og kom til Storbritannia i juli 1941. Der ble han internert ved Patriotic School, MI5s mottakelsessenter. Han kom inn i Royal Air Force Volunteer Reserve i september. van Lierde var først tre måneder ved en treningsskvadron, 57 OTU, før han som Pilot Officer ble beordret til 609 Squadron, som da fløy Spitfire, i januar 1942. 2. juni skadeskjøt han et Dornier Do 217 bombefly over Skegness. Senere i 1942 ble han forfremmet til Flying Officer. I 1943 byttet skvadronen ut sine Spitfire-fly med Hawker Typhoon. van Lierde fikk sin første nedskytning med den nye flytypen 20. januar 1943 da han skjøt ned en Messerschmitt Bf 109. I mars skjøt han ned et Junkers Ju 52 transportfly på vei til angrep på den tyske flyplassen ved Chièvres. Etter krigen oppdaget van Lierde at vrakrester fra dette flyet hadde havnet i hans egen hage. I mai var van Lierde med på et tokt der Typhoon for første gang ble benyttet til å droppe bomber, og under toktet skjøt han ned et tysk bombefly, en Heinkel He 111. I juli skjøt han ned enda et Bf 109-fly, og i oktober et Junkers Ju 88, samtidig som han skadeskjøt et fly på bakken. I september ble han forfremmet til Flight Lieutenant. Hans siste luftseier kom 30. november da han skjøt ned et Messerschmitt Bf 110. I desember ble han beordret til Central Gunnery School ved RAF Sutton Bridge. I april 1944 ble han beordret til 3 Squadron, som da var utstyrt med Hawker Tempest, før han i august ble forfremmet til Squadron Leader og beordret til 164 Squadron. Her ble hovedgeskjeftigelsen kampen mot tyske V1 flygende bomber. van Lierde ble etterhvert kreditert 44 nedskutte eller ødelagte V1 selv, samt ni nedskutte delt med andre flygere. Fra mai 1945 ble van Lierde tilknyttet 84 Group Support Unit, før han ble belgisk forbindelsesoffiser i RAFs 2. Tactical Air Force. Etter krigen. I august 1945 ble han gitt kommandoen over 350 Squadron, en RAF-enhet med belgiske flygere. Skvadronen var oppsatt med Spitfire-fly, og ble senere overført til det belgiske flyvåpen der den inngikk i en jagerving som major van Lierde fikk kommandoen over i juni 1946. Fra 1948 fikk han stabsoffiserutdannelse i RAF. van Lierde var deretter stabsoffiser i det belgiske flyvåpenet. En periode var han også beordret som adjutant for tidligere kong Leopold III. Hans siste stilling før pensjon 1. januar 1968 var som stasjonsjef ved flybasen i Chièvre. Han var da oberst. I november 1958 ble han den første belgier som brøt lydmuren da han testfløy en Hawker Hunter i England. Liste over ungarske forfattere. Dette er liste over ungarske forfattere. Eksterne lenker. * ungarere forfattere Provinsen Aroma. Provinser i departementet La Paz Provinsen Aroma er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Sica Sica. Aroma, provins Provinsen Manco Kapac. Provinsen Manco Kapac i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Manco Kapac er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Copacabana. Manco Kapac, provins Provinsen Bautista Saavedra. Provinsen Bautista Saavedra i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Bautista Saavedra er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Charazani. Bautista Saavedra, provins Provinsen Larecaja. Provinser i departementet La Paz Provinsen Larecaja er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Sorata. Larecaja, provins Emil Ábrányi den eldre. Emil Ábrányi (født 31. desember 1850 i Pest (nå del avBudapest), død 20. mai 1920 i Szentendre) var en ungarsk lyriker og estetiker. Han er mest kjent for å ha oversatt en rekke tyske, franske og engelske diktere, men forfattet også rekke egne tekster. Han var sønn av Kornél Ábrányi og far til Emil Ábrányi den yngre Provinsen Pedro Domingo Murillo. Provinsen Pedro Domingo Murillo i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Pedro Domingo Murillo er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Palca. Pedro Domingo Murillo, provins Provinsen Eliodoro Camacho. Provinsen Eliodoro Camacho i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Eliodoro Camacho er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Puerto Acosta. Eliodoro Camacho, provins Provinsen Nor Yungas. Provinsen Nor Yungas i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Nor Yungas er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Coroico. Nor Yungas, provins Provinsen Caranavi. Provinser i departementet La Paz Provinsen Caranavi er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Caranavi. Caranavi, provins Edgard Potier. Dominique Edgard Antoine Potier (født 2. november 1903 i Seraing-sur-Meuse i Belgia, død 11. januar 1944) var en belgisk offiser i luftforsvaret. Potier tjenestegjorde først i det militære som fenrik. Han giftet seg med Ida Clementine Martin i Florenville i Luxembourg, og i 1929 fikk ekteparet datteren Josiane, sammen. I 1935 fikk Potier en grad innenfor ingeniørfaget fra universitetet i Brussel. I mai 1940 begynte Potier Capitaine som kommandant i det belgiske Luftforsvaret. Ved utbruddet av den andre verdenskrig, reiste Potier via Frankrike, Spania og Portugal, før han kom frem til Storbritannia i mars 1942. I en alder av 39 år, i 1942, ble Potier avvist av det britiske RAF som for gammel til å delta under de aktive flygingene som blant annet inkluderte bombetokt. Potier sluttet seg derfor til den britiske etterretningsorganisasjonen MI9 istedet. I juli 1943 landet han med fallskjerm i det sørøstlige Belgia (i den belgiske provinsen Luxembourg) nær Suxy. Under dette oppdraget var han ledsaget av den kanadiske radio-operatøren Conrad Lafleur. På denne tiden, ble mange allierte flybesetninger, som var på bombetokt skutt ned av tyskerne, over det belgiske Ardennene. Potier oppdrag var å organisere flukten tilbake til Storbritannia for disse flyvere. Gi dem ly, mat og falske identitetspapirer, før han kunne flytte dem til trygge hus, helst i eller i umiddelbar nærhet til byen Reims i Nord-Frankrike. I motsetning til Ardennes i Belgia, var dette området godt egnet for evakuering med fly. Mellom august og desember 1943, deltok Potier under tre vellykkede operasjoner der han arrangerte hjemsendelse av til sammen elleve flyvere og en agent fra SOE. Det finnes ingen sikre tall men det er blitt anslått at minst 60-70 flyvere kom seg tilbake til Storbritannia ved hjelp av Potier og hans medsammensvorne. Etter en periode hjemme i England hoppet Potier igjen med fallskjerm over Frankrike den 20. desember 1943. Den 28. desember dette året ble Potier`s kanadiske radio-operatør Conrad Lafleur overrasket av tyskerne, mens han sende kodede meldinger til hovedkvarteret i London. Lafleur klarte å rømme fra tyskerne, men dette var begynnelsen på en sekvens av hendelser som til slutt førte til at Potier ble arrestert av tyskerne. Potier ble i fengsel utsatt for betydelig tortur som gjorde at han valgte å begå selvmord, den 11. januar 1944. Ettersom flere arrestasjoner i organisasjonen til Potier fulgte, kollapset nettverkene hans ganske effektivt. Av de 70 medlemmene av nettverket hans i Frankrike ble 60 deportert. Mindre enn halvparten av disse overlevde resten av krigen. Potier`s levninger ble senere gravd opp igjen fra graven i Reims, og den 18. september 1950, ble han begravet igjen, denne ganen med fulle militære æresbevisninger i Schaerbeek Cemetery i Brussel. Pierre Werner. Pierre Werner (født 29. desember 1913 i Saint-André-lez-Lille, Frankrike, død 24. juni 2002 i Luxembourg by) var en luxembourgsk politiker som representerte Det kristensosiale folkepartiet. Han var Luxembourgs statsminister i to perioder. Forgjengeren Pierre Frieden var statsminister i bare elleve måneder før han døde i 1959; Werner tok over, og var statsminister i 15 år frem til 1974. Det kristensosiale folkepartiet tapte valget for Det demokratiske parti, men tok makten tilbake i 1979, og Werner var statsminister frem til 1984. "The Guardian" kaller ham «Euroens far.» Werner-rapporten, som ble presentert i 1970, la grunnlaget for Den økonomiske og monetære union. Europeisk integrasjon var en av hans viktigste saker som statsminister. Geir Botnen. Geir Botnen (født 27. februar 1959) er en norsk pianist bosatt i Norheimsund i Hardanger. Oppvekst. Geir Botnen er født og oppvokst i Norheimsund i Hardanger. Her bodde han frem til han hadde fullført videregående skole. Etter dette flyttet Botnen til Bergen for virkelig å satse på musikken. Utdanning. Fra 1978 til 1983 studerte Botnen ved Bergens Musikkonservatorium under den tsjekkiskfødte pianisten Jiri Hlinka. Her fikk han invitasjonen til å spille med Bergen Filharmoniske Orkester grunnet hans store talent. I 1982 ble han den første norske pianisten som fikk ta del i Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva. I 1998 gjennomførte Botnen også klaverkurs og interpretasjon med György Kurtág. Karriere. Botnen er en av Norges mest berømte pianister. Han har et repertoar som spenner fra barokkmusikk til modernisme og nyere verk. Botnen spiller blant annet Mozart og Beethoven, men har vært spesielt opptatt av klaververkene til Edvard Grieg og Geirr Tveitt. Han har vært solist med en rekke av de norske og utenlandske symfoniorkestrene. Botnen har blant annet spilt under svært anerkjente dirigenter som Alan Gilbert, Arvid Jansons, Dmitri Kitayenko og Edward Serov. I tillegg til samarbeidet mellom Botnen og symfoniorkestrene har pianisten spilt en rekke konserter internasjonalt og i Norge. Botnen har blant annet opptredd på en rekke festivaler. Noen av disse er Festspillene i Bergen, Risør Kammermusikkfest, Hardingtonar, Hardanger Musikkfest og St. Magnus-festivalen på Orknøyene. Siden 1988 har han vært aktiv i ensemblet Trio i ein fjord, sammen med vokalisten Reidun Horvei og felespilleren Knut Hamre. Dette arbeidet har resultert i en rekke innspillinger på plateselskapet Simax. I 1993 åpnet Botnen 150-årsjubileet til Edvard Grieg. I denne sammenheng reiste han også på en turné der han spilte Grieg gjennom en rekke asiatiske hovedsteder. I 2004 spilte Botnen på programmet ved Nobels Fredspris utdeling i Oslo. I 2007 inngikk operasangeren Harald Bjørkøy og Botnen et samarbeid som skulle vise seg å bli svært vellykket. De to holdt konserter blant annet i Kabuso,og på Troldhaugen. I samme periode jobbet Botnen også med duo-programmet mellom han selv og Sebastian Dørfler på cello. I 2008 spilte Botnen en rekke konserter under Tveitt/Hauge-jubileet i inn og utland. Her jobbet han blant annet sammen med ulike aktører som Liv Osa, Reidun Horvei, Knut Hamre og Einar Mjølsnes. Botnen har også i en årrekke jobbet sammen med blant annet Frode Rasmussen i fremstillingen av Ibsens Peer Gynt. Operasangeren Arild Helleland og Geir Botnen har samarbeidet i mange år og dette har resultert i mange konserter både i inn- og utland. Botnen fikk også æren av å spille på åpningskonserten under Ole Bull-jubileet i 2010 på Den Nationale Scene i Bergen. Botnen har spilt en rekke konserter internasjonalt, både solist opptredener og i samarbeid med andre musikere og orkestre. Spesielt i USA, Canada, Kina, Tyskland, Tsjekkia, Sverige, Sør- Korea, Sverige og Danmark har han holdt konserter. a>. Konserten ble overført på Kenyansk TV 2000-tallet har særlig vært en travel periode for pianisten. Som fast pianist for det anerkjente koret Voci Nobili deltok Botnen på midten av 2000-tallet på en rekke konserter med koret. På deres turneer opptrådte de blant annet i København, New York, Los Angeles og i en rekke byer i Sør- Korea. Botnen har også jobbet tett sammen med fiolinisten Kristina Ebbersten og sangerinnen Rhoda Achieng Ondeng. Sammen har de turnert på blant annet China Shanghai International Art Festival, på Orknøyene og i Skottland. I 2007 holdt Botnen sammen med Tine Thing Helset på trompet konserter i Norge og Belgia. Samme år opptrådte Botnen i Bucuresti som solist sammen med det rumenske kringkastingsorkesteret og i Chisinau med det Filharmoniske orkesteret i Moldova. Botnen holdt også konsert under Lisztfestivalen i Sopron i Ungarn samme år. Videre spilte Botnen verker av Grieg i Karlstad i Sverige sammen med Hamre og Horvei. I 2007 opptrådte Botnen i St. Petersburg som solist med symfoniorkesteret der. Her har han holdt en rekke konserter de siste tiårene. Under Tveitt/Hauge-jubileet i 2008 spilte Botnen blant annet i USA, Spania og på Orknøyene. I 2010 holdt Botnen også konsert under festivalen Kenyan Classical Fusion i Nairobi. Senere dette året gjorde han en solistopptreden i Operaen i Kairo sammen med symfoniorkesteret der som ble dirigert av Lars-Erik ter Jung. Her hadde han også en konsert på Biblioteket i Alexandria. Hardingtonar. Botnen har vært en sentral del av grunnleggingen av den årlige festivalen Hardingtonar, som ble startet ut fra et ønske om å øke kunnskapen om komponisten og hardingen Geirr Tveitt. Festivalen skulle i tillegg øke engasjementet og kjennskapen til folkemusikk og annen kulturskaping i Hardanger. Botnen har siden 2006 vært styreleder for festivalen som finner sted i Norheimsund. Isabella Blow. Isabella «Issy» Blow (19. november 1958 – 7. mai 2007) var en engelsk magasinredaktør og internasjonalt stil-ikon. Hun er hun kreditert med å ha oppdaget modellene Stella Tennant og Sophie Dahl samt motedesigneren Alexander McQueen. Maybelline. Maybelline er et amerikansk kosmetikkmerke med hovedkontor i New York. Det eies i dag av den franske kosmetikkgiganten L'Oréal, som kjøpte selskapet i 1996. Selskapet ble grunnlagt i 1915 av kjemikeren T. L. Williams. Han oppfant i 1913 den første moderne mascara, som var en blanding av vaselin og kullstøv. Navnet er avledet av jentenavnet «Maybel», etter Williams' søster, og «vaseline». Heterogomphus. "Heterogomphus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, svart, blanke biller. Som vanlig hos hornbiller er det stor forskjell mellom kjønnene hos de fleste artene, hannene er større, har et langt, krumt horn på hodet og en kraftig uthuling foran på pronotum, med to fremoverrettede tenner eller korte horn på toppen. Hunnene har én eller to knøler på hodet, men ikke horn. Det uthulede området foran på pronotum er hårete. Forleggen (protibia) har fire tenner på utsiden som er rettet skrått framover. Dekkvingene er tett punkterte men likevel blanke. Minst én art utmerker seg ved at hannen og hunnen har ganske likt ytre utseende. Siden det er hannen som ser ut som en hunn av andre arter har denne fått navnet "Heterogomphus effeminatus". Levevis. Til tross for at noen av artene er ganske vanlige er det lite man vet om biologien til disse billene. Larvene til de artene der disse er kjente lever i jorda der de spiser dødt, organisk materiale. De voksne billene er aktive om natta og kommer gjerne til lys. Disse artene er ikke regnet som skadedyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Havørn Fotball. Havørn Fotball (stiftet 23. mars 1934) er et fotballag fra Sola i Rogaland. Laget spiller på Tananger Stadion og spiller til daglig i 5. divisjon fotball for herrer. Havørn rykket ned i 2012.sesongen, men er ventet å ta en grusom hevn og rykke rett opp igjen. Ikke nok med at Havørn har en kunstgressbane med plass til over 2000 tilskuere. Her finnes en utsøkt gressbane, en solid grusbane, innendørs kunstgresshall og en fremragende ballbinge. Wilfred. Wilfred er et norsk rockeband. Debutalbumet ble sluppet 20.mai 2010. Bandet har også vært med på to samlealbum utgitt i Kina og USA. Historikk. Etter at Wilfred fikk støtte fra Fond for utøvende kunstnere i 2008, gikk de i studio med Alf Magne Hillestad og Thomas Stenersen som produsenter. Cd en ble spilt inn i Hill studios i Hønefoss og Mølleparken studio i Oslo. Alf Magne Hillestad har mikset plata og den er mastret av H.J. Mauschk som også har mastret album av bl.a The Rolling Stones, Meatloaf og 16 horsepower. I 2010 signerte Wilfred platekontrakt med det tyske plateselskapet Ozella Music. Diskografi. - Norwegian Wood Music for China vol 9 (2009) –, Plate som kun er kommet ut i Kina i et begrenset opplag. Wilfred deltar med låten "Land of the blind" - (2008) –, Wilfred deltar på denne utgivelsen med låten "Your Walls" NNT. NNT står for Number Needed to Treat. Det er et mål på hvor mange pasienter som må behandles for at én skal bli frisk. Eksempelvis hvor mange som må få blodtrykkssenkende medisin for å unngå ett tilfelle av slag, eller hvor mange som må slutte å røyke for å unngå ett tilfelle av lungekreft. ARR står for Absolutt Risikoreduksjon. ARR regnes ut ved å ta antall sykdomstilfeller i den eksponerte gruppen og trekke fra antall tilfeller i den ueksponerte gruppen. Hvis 80% av røykere får lungekreft og 20% av ikke-røykere får lungekreft, vil ARR altså være 0,8 - 0,2 = 0,6. NNT blir da 1/0,6 = 1,66. Ettersom man ikke kan behandle halve personer, må man her runde opp og i praksis få to personer til å slutte å røyke for at én skal unngå lungekreft. Et annet eksempel er blodtrykksenkende medisin, som blant annet kan forhindre slag. Hvis 9% av alle med høyt blodtrykk som _ikke_ bruker medisin får slag, og 2% av alle med høyt blodtrykk som _bruker_ medisin får slag, blir ARR lik 0,09 - 0,02 = 0,07. NNT blir da 1/0,07 = 14,28. Vi runder opp, og ser at femten personer med høyt blodtrykk må få medisin for å unngå slag hos én av dem. Tilsvarende vil man unngå to tilfeller av slag dersom tredve personer med høyt blodtrykk får medisin. NNT er viktig fordi det sier oss noe om effektiviteten til en behandling. Dersom en behandlingstype eller en ny medisin har et høyt NNT, er den i utgangspuntket dårligere enn en med lavt NNT. Man kan imidlertid ikke se på NNT alene, man må også vurdere sykdommens alvorlighetsgrad og kostnaden av behandlingen. Å gi hundre personer en dyr antibiotikakur for å unngå ett tilfelle av lungebetennelse er lite ønskelig. Men å ta en billig blodprøve av hundre personer for å avdekke ett tilfelle av alvorlig kreft kan være fornuftig. NNH – Number needed to harm Akamatsu Norimura. var en japansk samurai og en klansleder over Akamatsuklanen under Muromachiperioden. Travelby. "Travelby" ("Busytown") er en fiktiv by som finnes i Richard Scarrys illustrerende, pedagogiske barnebøker og den animerte TV-serien med samme navn fra midten av 1990-tallet. Innbyggerne i Travelby er forskjellige dyr, som alle har menneskelige trekk og bruker menneskeklær. Byen ligger ved havet i et sentraleuropeisk landskap med fjell, barskog, åkrer og bindingsverksbebyggelse i omgivelsene. Travelby har en god infrastruktur med både havn og en større flyplass, men har fremdeles en del trafikkproblemer, noe som tydelig kommer frem i boken "Biler og traktorer og annet som ruller". Cyphonistes. "Cyphonistes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, blanke, mørkbrune til svarte biller. Som vanlig hos hornbiller er det stor forskjell mellom kjønnene. Hannen har et horn på hodet, dette er nokså langt og delt i spissen, og et framsspring eller horn på pronotum, som er uthulet foran. Hunnen mangler disse trekkene og er vanligvis mindre enn hannen. Liste over svenskspråklige forfattere. Dette er liste over svenskspråklige romanforfatter, lyrikere og andre skribenter som hovedsakelig kommer fra Sverige, Finland og Åland. Se også. svensk svensk Dichodontus. "Dichodontus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store og kraftige, svarte biller. Som vanlig hos hornbiller er det stor forskjell mellom kjønnene. Hannene har et horn på hodet som hos denne slekten er forholdsvis kort, og pronotum er uthulet foran med et bredt, avrundet framspring på toppen. Overflaten er nokså matt hos denne slekten. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Indonesia og Malaysia). Nikolassee. Sør i NikolassjøenStasjonen NikolasseeNikolassee (Nikolassjøen) er en innsjø på ca 56 dekar i ortsteil Nikolassee i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Den er en del av rekreasjonsområdet Grunewaldseenkette. Sjøen er oppkalt etter Nikolas av Myra. Området tilhørte i middelalderen Cistercienserklosteret "Lehnin", med hovedsete i Potsdam. Stedet Nikolassee oppsto i 1901 som villaområde og tok navnet etter innsjøen. Nikolassee er knyttet til Wannseebahn (S-Bahn S-1 og S-7) med stoppestedet med samme navn. Erik Langdalen. Erik Langdalen (født 1925, død 1993) var en norsk arkitekt. Han var utdannet arkitekt ved Norges tekniske høgskole. Han drev egen praksis sammen med Nic. Stabell i perioden 1960–65. Han var fylkesreguleringsarkitekt i Oppland 1965–68. Dette preget mye av hans senere arbeid med analyser av utvikling av tettsteder i Gudbrandsdalen. Han var dosent i arealplanlegging ved Norges landbrukshøgskole fra 1968, og professor ved samme institusjon fra 1975. I denne perioden hadde han ansvaret for å etablere fagfeltet by- og regionplanlegging ved det som i dag er Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Han har også vært medlem i Europarådets naturvernkomité 1970–74 og er premiert i flere arkitektkonkurranser. Langdalen har vært en sentral fagperson med brede faglige perspektiver. Han har vært en viktig premissleverandør for å utvikle norsk planlegging generelt og ved Institutt for landskapsplanlegging spesielt. Trichogomphus. "Trichogomphus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, blanke, svarte eller mørkbrune biller. Som vanlig hos hornbiller er det stor forskjell mellom kjønnene, hannen har et langt, krumt horn på hodet og pronotum er uthulet foran, med horn langs kanten av uthulingen. Hos denne slekte er det gjerne to par korte, butte horn, ett i midten og ett på sidene, det er også noen som har fem horn på pronotum. Disse billene er meget kraftig bygde, også til hornbiller å være. Utbredelse. Slekten finnes i det sørlige Asia og Indonesia, fra Kina i vest til Papua Ny-Guinea i øst. Donald Gollan. Donald Herbert Louis Gollan (født 19. januar 1896, død 13. august 1971) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gollan vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; James Hamilton, Guy Oliver Nickalls, John Badcock, Donald Gollan, Harold Lane, Gordon Killick, Jack Beresford, Harold West og Arthur Sulley som var styrmann. Daniel Rogstad. Daniel Emil Mogensen Rogstad (født 9. august 1940 i Oslo, død 21. mars 2011) var en norsk professor og jurist. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1967. Han disputerte ved samme institusjon i 1999. Han har arbeidet som dommerfullmektig, i Kommunaldepartementet og ved Universitetet i Oslo før han ble ansatt ved Norges Landbrukshøgskole i 1975. Han ble ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap til han gikk av med pensjon i 2010. Daniel Rogstad går inn i rekken av mange dyktige juridiske lærere og forskere ved Universitetet på Ås. I løpet av denne perioden ved universitetet ble han oppnevnt til professor i 1999 og arbeidet to år som rådgiver i Miljøverndepartementet. Daniel Rogstad var en betydelig bidragsyter til norsk plan- og miljølovgiving gjennom lovutvikling og lovfortolkning. Rogstad har også satt sine spor innenfor andre rettsområder som tingsrett, vassdragsrett, og forvaltningsrett. Sydhavnen. Københavns Sydhavn, eller Sydhavnen, er et område i København. Sydhavnen anvendes vanligvis for en del av området i København som offisielt har navnet Kongens Enghave. Det er bygget opp rundt havneindustrien i den sørlige delen av Havneløbet. Hus og boligblokker i området har kommet som et resultat av behovet for arbeidskraft, og det har alltid vært regnet for å være arbeiderstrøk, med et av Københavns hardeste sosiale miljøer. I boligforeningen AKB, som eier de fleste av boligene i Sydhavnen, har en intern opptegnelse vist at 72 % av leietagerne lever av trygdeytelser. Dette er den høyeste andelen blant de allmenne boligforeningers avdelinger. Københavns utvikling de siste ti årene har imidlertid også hatt innvirkning på Sydhavnen, og den gamle tungindustrien på Teglholmen og Sluseholmen er flyttet ut til fordel for kontorvirksomhet. Boligområdene i Sydhavnen kalles også for «Øen», da de er innesluttet mellom de store innfartsårene P. Knudsens Gade mod nord og Sydhavnsgade mod øst, samt Kastrupbanen mod sørvest. Området er kjent for å være blant de «rødeste» områder i landet. Ved Sydhavnens fire avstemningssteder fikk Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten tilsammen mellom 62 % og 69 % ved siste kommunevalg i Danmark. Harold Lane. Harold Mansfield Lane (født 13. mars 1895, død 24. juni 1972) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lane vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; James Hamilton, Guy Oliver Nickalls, John Badcock, Donald Gollan, Harold Lane, Gordon Killick, Jack Beresford, Harold West og Arthur Sulley som var styrmann. Gordon Killick. Gordon Cecil «Bill» Killick (født 1899 i Fulham i London, død 10. oktober 1962) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Killick vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; James Hamilton, Guy Oliver Nickalls, John Badcock, Donald Gollan, Harold Lane, Gordon Killick, Jack Beresford, Harold West og Arthur Sulley som var styrmann. Ove Allansson. Ove Allansson (født 13. juni 1932 i Kvänum) er en svensk forfatter og sjømann som har gitt ut cirka tretti bøker, mange med sjøfartslivet og reiser som tema. Han har egen erfaring fra sjøen og vidareformidler mange skrøner. Han er sosialt engasjert og en historieforteller med stor fantasi. Han debuterte i med "Resan till Honduras" og regnes i blant de såkalte arbeiderforfattere. Han er ikke oversatt til norsk. Bibliografi. Bøker av Ove Allansson med foto av Stefan F Lindberg Skrugardfeltet. Skrugardfeltet er et oljefelt som ligger i blokk 7220/8-1 på norsk kontinentalsokkel i Barentshavet. 1. april 2011 ble det kunngjort at man på 1250 muh hadde funnet hydrokarboner. Det er påvist en gasskolonne på 33 meter og en oljekolonne på 90 meter og foreløpig beregning av størrelsen på funnet er mellom 25 og 40 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, og 2-7 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass. Letelisensen ble tildelt i 20. konsesjonsrunde i april 2009 med Statoil som operatør for feltet. Skrugardfeltet eies 50% av Statoil, 30% av Eni og 20% av Petoro. Boreriggen Polar Pioneer fra Transocean, som er speisalbygd for arktiske strøk, ble brukt under prøveborringen hvor havdypet var 370 meter. I løpet av våren 2011 vil myndighetene tildele leteareal i 21. konsesjonsrunde hvor areal i nærliggende områder av Skrugard forventes tildelt. Skrugardfeltet ligger 110 km nordvest for Snøhvitfeltet, 200 km nord for Ingøya i Måsøy kommune og 210 km sør for Bjørnøya. Clyster. "Clyster" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utbredelse. Slekten finnes i Indonesia og på Filippinene. Harold West. Harold E. West var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. West vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; James Hamilton, Guy Oliver Nickalls, John Badcock, Donald Gollan, Harold Lane, Gordon Killick, Jack Beresford, Harold West og Arthur Sulley som var styrmann. Kulturhavn. Kulturhavn er en årlig begivenhet som finner sted på Islands Brygge og Kalvebod Brygge for frivillige foreninger i København. Kulturhavn fant sted første gang i 2001 i Havneparken på Islands Brygge. Området har siden blitt utvidet til å dekke hele havnearealet avgrenset af Langebro og Bryggebroen på Islands Brygge, Fisketorvet Shoppingcenter og Kalvebod Brygge. Formålet med Kulturhavn er å gi frivillige foreninger en samlet plattform hvor de kan vise fram deres aktiviteter og eventuelt verve nye medlemmer. Festivalen har tilmeldt ca 80 foreninger, og tiltrekker opp mot 100 000 gjester. Sandbukta. Sandbukta er ei bukt på østsida av Mossesundet, rundt en kilometer nord for Moss sentrum. Østfoldbanens dobbeltspor sørover fra Ski ender her. Berre ein hund (TV-film). "Berre ein hund" er en norsk dramafilm produsert av NRK i 1975 med Olav Aasmundtveit som produsent. Filmen er basert på Per Sivles novelle med samme tittel og ble vist første gang julaften 1975. Opptakene ble gjort i Stalheim i Voss og de stedene Sivle beskriver i boka. Handling. Handler om bondegutten Per og hans rørende forhold til en engelsk turists hund. Båndene mellom gutten og hunden blir sterkere etter at engelskmannen omkommer i fjellene. De voksne forstår ikke det inderlige vennskapet mellom Per og hunden Hall. James Hamilton. James «Jamie» Hamilton (født 15. november 1900 i Indianapolis, død 24. mai 1988) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hamilton vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; James Hamilton, Guy Oliver Nickalls, John Badcock, Donald Gollan, Harold Lane, Gordon Killick, Jack Beresford, Harold West og Arthur Sulley som var styrmann. Schlachtensee. Schlachtensee er en innsjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Innsjøen ligger i utkanten av Grunewald og tilhører den såkalte Grunewaldseenkette. Schlachtensee er med sitt flateinnhold på 421 kvadratkilometer en av Berlins største innsjøer og er 8,5 meter på det dypeste. Langs den sørlige bredden finnes en park som bærer navnet til forfatteren Paul Ernst. Komorene (øygruppe). Komorenes beliggenhet mellom Afrika og Madagaskar Komorene er ei øygruppe av vulkansk opprinnelse som ligger i den nordlige delen av Mosambikkanalen mellom det nordøstlige Madagaskar og det nordvestlige Mosambik. Det er fire større, og en mengde mindre, øyer i Komorene. De viktigste øyene er Ngazidja eller Grande Comore (1148 km²), Ndzwani eller Anjouan (424 km²), Mwali eller Mohéli (290 km²) og Maore eller Mayotte (374 km²). Øyene har forskjellige navn på komorisk og fransk, den tidligere kolonimaktens språk. Politisk er øygruppa delt, der tre av øyene sammen utgjør den selvstendige staten Unionen Komorene, mens den fjerde øya, Mayotte, et fransk oversjøisk departement. Nederlandsk mesterskap på skøyter enkeltdistanser menn. Nederlandsk mesterskap på skøyter enkeltdistanser menn (ofte forkortet til NK enkeltdistanser menn) er et årlig enkeltdistansemesterskap på skøyter i Nederland for hver av distansene (500m, 1000m, 1500m, 5000m og 10000m). Det første mesterskapet var 2-delt og ble arrangert i 1987 og ble avholdt på De Uithof i Den Haag (500m, 1000m og 5000m) og på Vechtsebanen i Utrecht (1500m og 10000m). De første mesterne var Menno Boelsma (500m), Bauke Jonkman (1000m), Leo Visser (1500m), Hein Vergeer (5000m) og Robert Vunderink (10000m). Mesterskapet i 1996 var også 2-delt, (men denne gangen på samme arena,) med 500m og 1000m som ble avholdt 3 uker senere. I 1997 var det noe redusert topp deltagelse ettersom det gikk på samme dager som et verdenscup stevne i Davos hvor seks av de bedre nederlandske herrene gikk. Medaljevinnere 500 meter. Gerard van Velde er mestvinnende på 500m Medaljevinnere 1000 meter. Erben Wennemars er mestvinnende på 1000m Medaljevinnere 1500 meter. Rintje Ritsma er mestvinnende på 1500m Medaljevinnere 5000 meter. Gianni Romme mestvinnende (5 ganger) på 5000m, her i par med Bob de Jong (2 ganger) mester på 5000m Medaljevinnere 10000 meter. Bob de Jong er mestvinnende på 10000m Arthur Sulley. Arthur Lindsay Sulley (født 8. november 1906, død november 1994) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sulley vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roerne på båten var; James Hamilton, Guy Oliver Nickalls, John Badcock, Donald Gollan, Harold Lane, Gordon Killick, Jack Beresford og Harold West. The Velvet Lounge. "The Velvet Lounge" er et samlealbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 2010. Charles Karle. Charles George Karle (født 15. mai 1898, død 1935) amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Karle vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Storbritannia. De andre roerne var William Miller, George Heales og Ernest Bayer. Halvgud. a> og løven, relieff fra Gandhara i India, 100-tallet e.Kr. Halvgud, eller semigud er mytologiske figurer hvor den ene av foreldrene er en gud og den andre er et menneske. Som sådan er halvguder hybrider, delvis guddommelig, delvis menneskelige. I en del mytologier finnes det også beskrivelser av mennesker som har blitt guder, eller ganske enkelt ekstremt mektige figurer som har krefter som er likestilt med kreftene til gudene, selv om de i seg selv ikke er guder. Disse halvgudene framstår i mytene som helter, ved å være mer enn mennesker, er de symbolsk begunstiget, forklart konkret ved at de var av guddommelig opphav. Eksempel på halvguder er Fionn mac Cumhaill fra irsk mytologi (sønn av en høvding og en druides datter); trollmannen Merlin (en legende hevdet at han ble unnfanget av djevelen med en prinsesse i et kloster); den sumerske kongeguden Gilgamesj (som ble beskrevet som to-tredjedeler guddommelig); den romerske helt Æneas (sønn av prins Ankises og gudinnen Venus); og den greske helt Herakles (sønn av himmelguden Zevs og en dronning i Theben). Mennesker i mange kulturer og sivilisasjoner, særlig konger og herskere, har hevdet at de å nedstamme fra gudene eller fra halvguder, og uten at de selv nødvendigvis var guddommelig, ble det guddommelige opphavet et bevis på at de hadde guddommelig gunst og lykke. Greske halvguder. Ettersom gudene i antikkens greske religion er meget menneskelike spiller halvguder en betydningsfull rolle i mytologien. En del av den dualistiske rollen til greske helter ga opphav til den moderne oppfattelsen av konseptet halvgud, et gjentatt tema i fortellingen om heltenes fødsel er nettopp deres tosidige opphav hvor den ene av foreldrene er dødelig og den andre udødelig. Heltens mor greier å lyve for kongen og guden i løpet av den samme natten (som med mor til Thesevs) eller bli besøkt i sengekammeret av en gud (som Danaë, mor til Persevs), og sæden til to fedre som blandes i livmoren. Således har heltene overgangskvaliteter som ga dem stor styrke og muligheten til krysse terskelen mellom verdene til de levende og de døde, og likevel reise trygt tilbake, og være overmenneskelig eller oversanselig formidler etter deres død mellom det menneskelige og det guddommelige. Det faktum at mannlige guddommer i greske myter hadde langt flere kjente barn med vanlige mennesker enn med kvinnelige gudinner kan bli tilskrevet at det mannsdominerte greske samfunnet ble reflektert i deres religion. Hovedsakelig Zevs og Poseidon hadde tallrike affærer med dødelige kvinner som Zevs måtte holde skjult for sin himmeldronning Hera etter at hun ble oppmerksom på utroskapet. Kvinne var forventet å forbli lojale til sine ektefeller mens mennene var nærmest forventet å ha tallrike elskerinner. Flertallet av halvgudene i greske myter ble født på jorden av menneskelige mødre framfor i Olympen av gudinner. Disse hybridgudene var sterkere, modigere, og raskere enn andre dødelige, som utførte overmenneskelige dåder som var mulig utelukkende på grunn av deres guddommelige opphav. De dro ut i verden for å vise og bevise deres tapperhet, ofte i kamp med store monstre eller udyr, med den hensikt å gjøre deres navn kjent. Andre som Herkules kjemt for å gjenvinne sin tapte ære. Thesevs kjempet for å redde sitt hjemland ettersom han drepte monsteret Minotauros (halvt menneske, halvt okse) for å stoppe den årlige ofringen av mennesker fra Athen til dyret. Zevs ble far til mange helter som et resultat av sin kurtisering av menneskelige kvinner, og etter døden ble disse halvgudene gitt særskilt ære, særlig de grekere som hevdet å være deres etterkommere og som således kunne hevde at de spesielt hadde gudenes beskyttelse og gunst («Gud er med oss»). Opphøyelsen av helter var en del av ktoniske ritualer i den greske religion. Slike halvguder var alltid dødelig, men var levde framtredende blant mennesker og en del hadde uvanlige krefter. Et unntak var Herkules som ble akseptert i tidens løp til å bli en av de tolv olympere. Guder som mennesker. Strukturert faller mytiske fortellinger om slike heltefigurer i den romantiske litterære sjanger, slik den kanadiske litteraturforskeren Northrop Frye definerte og beskrev det. Aleksander den store oppmuntret mytemakerne i hans følge til å spre legenden om hans «hemmelige» olympiske opphav. Hans legende overlevde slutten på antikken, en syklus av middelalderromanser (ridderromaner) ble utviklet rundt hans legende. Antropoteisme (fra gresk "antropo"- + "teisme", «menneskeforgudelse») en betegnelse for å tilskrive menneskelig form til guder, eller troen på at guder er kun gudeliggjorte mennesker, noe som særlig er assosiert med antikkens greske og romerske trosforestillinger. Den franske antropologen Pascal Boyer hevdet at selv om det finnes et mangfold av overnaturlige konsepter i verden har overnaturlige vesener en tendens til overføre seg som mennesker. Det er i seg selv et fellestrekk for religion. Særlig gresk mytologi er mer preget av såpeopera enn noe annet religiøst system. Émile Durkheim var en av de første til å påpeke at guder representerte en forlengelse av menneskelig sosialt liv som omfattet overnaturlige vesener. Sigmund Freud foreslo at gudskonsepter er i seg projeksjoner av ens farsfigur. Selv om Jesus har Gud som far og Jomfru Maria som mor, "Gudføderske" eller "Guds Mor", gresk "theotokos", aksepterer kristne ikke betegnelsen halvgud og han faller således ikke innenfor definisjonen som halvt menneske og halvt gud. Den kristne lære har slått fast ved Den nikenske trosbekjennelse at Kristus er helt gud og helt menneske. Tilsvarende ble det etablert i Den athanasianske trosbekjennelse at Jesus er gud og menneske, men ikke to, men én. George Heales. George Albert Healis (født 3. januar 1906, død 6. desember 1990) amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Healis vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Storbritannia. De andre roerne var William Miller, Charles Karle og Ernest Bayer. Show Some Respect. "Show Some Respect" er en singel med Tina Turner gitt ut i 1985. Den er fra albumet "Private Dancer" Ernest Bayer. Ernest Henry Bayer (født 27. september 1904, død 13. januar 1997) amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bayer vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Storbritannia. De andre roerne var William Miller, Charles Karle og George Heales. Gaetabukta. Gaetabukta er ei bukt på vestkysten av Italia og er en del av Det tyrrenske havet. Bukta grenser til neset Circeo i nord, øya Ischia og Napolibukta i sør og De pontinske øyer i vest. Bukta har navn etter den italienske byen Gaeta, som ligger inne i bukta. Volturno er den største elva som munner ut i bukta. Cesare Rossi. Cesare Rossi (født 10. november 1904, død 11. november 1952) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rossi vant en olympisk bronsemedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann bak Storbritannia og USA. De andre roerne var Pietro Freschi, Umberto Bonadè og Paolo Gennari. Pietro Freschi. Pietro Freschi (født 6. august 1906, død 16. oktober 1973) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rossi vant en olympisk bronsemedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann bak Storbritannia og USA. De andre roerne var Cesare Rossi, Umberto Bonadè og Paolo Gennari. Umberto Bonadè. Umberto Bonadè (født 2. januar 1909, død 1992) italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bonadè vant en olympisk bronsemedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann bak Storbritannia og USA. De andre roerne var Cesare Rossi, Pietro Freschi og Paolo Gennari. Slaget ved Palva sund. Slaget ved Palva sund var et slag mellom svenske og russiske styrker under Finskekrigen 1808-1809. Etter den svenske seieren i slaget ved Grönvikssund begynte den svenske kongen Gustav IV Adolf å planlegge for en større landstigning på fastlandet. En større nordgående russisk flåtestyrke ble observert ved Palva sund i den finske skjærgården og angrepet av de svenske styrkene. Et intenst slag ble utkjempet mellom de to styrkene og den svenske Skärgårdsflottan ble tvunget til å trekke seg tilbake til Kahiluoto. De svenske styrkene etablerte en forsvarsstilling ved Kahiluoto og slog daglig tilbake russiske angrep, samtidig ble en svensk styrke på 4 000 mann landsatt ved Lokalaks. Disse styrkene avanserte, men møtte stadig sterkere russisk motstand og dro seg tilslutt tilbake og ble evakuert til fartøyene. Salernobukta. Salernobukta er ei bukt i Det tyrrenske hav på kysten av provinsen Salerno i regionen Campania sørvest i Italia. Nordkysten av bukta er turistområdet Amalfikysten, der vi finner byer som Amalfi, Maiori, Positano og byen Salerno, som bukta har navn etter. Salernobukta grenser i nord til Sorrentinahalvøya. På den andre sida av halvøya ligger Napolibukta. Live From Barcelona 1990 – Do You Want Some Action! "Live From Barcelona 1990 – Do You Want Some Action!" er et konsertopptak med Tina Turner, utgitt på både DVD og CD i 2008. Konserten var en del av henns "Foreign Affair Farewell Tour" (1990/1991). Paolo Gennari. Paolo Gennari (født 11. september 1908, død 29. januar 1968) italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gennari vant en olympisk bronsemedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann bak Storbritannia og USA. De andre roerne var Cesare Rossi, Pietro Freschi og Umberto Bonadè. Squillacebukta. Satellittfoto som viser hvor Squillacebukta, på italiensk "Golfo di Squillace", ligger Squillacebukta er ei bukt i Det joniske hav langs kysten av Calabria i Italia. Bukta har navn etter kystbyen Squillace. Den er kjent for sin vakre natur, men har ingen naturlige havner og er gjennom tidene kjent for sine mange skipsforlis. I antikken var bukta kjent som "Scylleticus Sinus", etter byen Scylletium, som den greske geografen Strabo skriver ligger på østkysten av Bruttium i det som i dag heter Calabria (Strab. vi. p. 261.). Manhunt. Manhunt er et tredjepersons action-, skrekk- og snikespill. Det ble sluppet til PlayStation 2 i november 2003, og til PC og Xbox i april 2004. I Manhunt inntar du rollen som "James Earl Cash", en dødsdømt fange som våkner opp fire timer etter at han egentlig skulle dødd av en giftig sprøyte. Målet er å overleve de neste timene, hvor du må hanskes med blodtørstige psykopater. Theodore Collet. Theodore David Anthony Collet (født 19. oktober 1901, død 26. april 1984) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Collet vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia og Kenneth Myers fra USA. Leo Losert. Leo Losert (født 31. oktober 1902, død 22. oktober 1982) var en østerriksk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Losert vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Viktor Flessl kom han på tredje plass i dobbeltsculler bak Paul Costello / Charles McIlvaine fra USA og Joseph Wright / Jack Guest fra Canada. Hjortebiller (Lucaninae). Hjortebiller (Lucaninae) er en underfamilie av til dels meget storvokste biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De kan kjennes på knebøyde, avlangt vifteformede antenner og på til dels sterkt forstørrede kjever (mandibler), særlig hos hannene. Larvene lever i morken, død ved og disse billene finnes helst i urskogslignende habitater med mye død ved. Slike habitater er sjeldne i Europa i dag, noe som gjør flere av hjortebillene til truede arter. I tillegg er disse store og spektakulære billene ettertraktet mellom samlere, noe som kan være en trussel mot små bestander. Flere av artene er derfor fredet i mange land. Utseende. Middelsstore til store (5 – 80 mm) biller, hannene gjerne med sterkt forstørrede kjever (mandibler). Kroppsformen er noe flattrykt. Hodet er stort og bredt, hos hannene meget stort for å gi feste for de store kjevene, fasettøynene temmelig små og runde. Antennene er forholdsvis lange (mye lengre enn hos andre skarabider), særlig det første leddet er langt, antennen er knebøyd mellom dette og de følgende leddene. De tre – fire ytterste leddene danner en løs vifte. Kjevene (mandiblene) er store og kraftige hos begge kjønn, ekstremt hos hannene som vanligvis også er betydelig større enn hunnene. Kjevene kan ofte være gevir-lignende, dette har gitt opphav til familiens norske navn, og til latinske artsnavn som "cervus" (hjort), "tarandus" (rein) og "capreolus" (rådyr). Hos hannene av noen arter er kjevene lengre enn resten av kroppen til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, hårløst, blankt eller matt, vanligvis uten tydelige furer men ofte med tenner på sidekanten. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, hårløse, blanke eller tett punktert og mikroskulpturert. Hos en del arter er hele oversiden metallglinsende. Beina er kraftige, varierende i lengde, leggene (tibiae) har pigger på utsiden og en kraftig spore i spissen. Larvene er fete, lyse med tynt skinn, C-formede med en stor hodekapsel men (paradoksalt nok) ganske små kjever, tre par korte og kraftige bein. Levevis. Hjortebillene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Tross sine tunge kropper er de fleste artene bra flyvere. Hannenes svære kjever er ubrukelige til å spise med – de brukes bare i kamp om hunnene. To kjempende hanner prøver begge å få tak rundt motstanderens kropp og kaste ham på rygg. Selv om de fleste hjortebille-artene er uvanlige er disse oppsiktsvekkende dyrene relativt velkjente og de ha tidlig vakt oppsikt. Albrecht Dürers kjente tresnitt av en eikehjort er et av de tidligste eksempler på et realistisk tegnet insekt i kunsten. Noen kjente arter. Eikehjort ("Lucanus cervus") er Europas største bille – hannene kan bli opptil 8 cm lange inkludert kjevene. Hunnene har kjever av normal størrelse og måler "bare" 3 – 4 cm. Hos store hanner er kjevene rundt halvparten så lange som resten av kroppen. Billen er nøttebrun til svart. Hannens kjever er rødlige på farge med tre spisse tenner. Disse billene utvikler seg i morkne stubber av eik, av og til andre løvtrær, og larveutviklingen tar 3 – 5 år. Dessverre har de blitt svært sjeldne i Europa da deres habitater (døde og døende eiketrær) i dag er sjeldne. De finnes fortsatt noen få steder i Sverige og Danmark, en kjent lokalitet er parken Halltorps Hage på Öland, som også huser flere andre meget sjeldne biller. Arten er nå fredet i de fleste europeiske land. I Norge ble eikehjorten første gang med sikkerhet funnet ved Tvedestrand tidlig på 1980-tallet, men dette funnet ble ikke publisert før i 2009 (Nilsson, Rosseland og Zachariassen 2009). Videre skal eikehjorten angivelig være funnet i Vestfold for rundt 200 år siden, men det finnes ingen eksemplarer i samlinger i dag som støtter denne angivelsen. Men man har funnet eikerøtter i en myr på Sørlandet med larveganger som må stamme fra eikehjortens larver, arten må dermed ha vært her i tidligere varmeperioder. Bøkehjort ("Dorcus parallelopipedus") kan ligne på en mindre og mørkere utgave av eikehjort-hunnen (20 – 32 mm lang). Hannens kjever er større enn hunnens men ikke på langt nær så store som de til eikehjorten. Den er svart på farge og kroppen er tett punktert og med kraftig mikroskulptur, dermed ganske matt. Larvene utvikler seg i morken ved, helst av eik eller bøk. Bøkehjorten finnes nord til Danmark og Sør-Sverige. Den skal angivelig være funnet i Norge for lenge siden men det finnes ikke belegg for dette funnet. Blåhjorter (artene "Platycerus caprea" og "P. caraboides") er to forholdsvis små (9 – 16 mm), blålig metallglinsende arter. Kjevene er ikke like store som hos de foregående artene men fortsatt påfallende. Larvene utvikler seg i råtnende trevirke av ulike løvtrær. "Platycerus caraboides" er relativt vanlig over mye av Norge, "P. caprea" finnes bare på Sør-Østlandet. Artene er ganske vanskelige å skille men det er visse forskjeller i formen på hannens kjever i tillegg til kjønnsorganene. Viktor Flessl. Viktor Flessl (født 6. november 1898 i Braunau, død 18. desember 1943) var en østerriksk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Flessl vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Leo Losert kom han på tredje plass i dobbeltsculler bak Paul Costello / Charles McIlvaine fra USA og Joseph Wright / Jack Guest fra Canada. Terence O'Brien. Terence Noel O'Brien (født 23. desember 1906, død 13. september 1986) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. O'Brien vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Robert Nisbet kom han på andre plass i toer uten styrmann bak Kurt Moeschter / Bruno Müller Tyskland. Robert Nisbet. Robert Archibald «Archie» Nisbet (født 23. november 1900, død 13. september 1986) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Nisbet vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Terence O'Brien kom han på andre plass i toer uten styrmann bak Kurt Moeschter / Bruno Müller Tyskland. Slaget ved Vasa. Slaget ved Vasa fant sted ved Vasa den 24. og 24 juni 1808, mellom svenske og russiske styrker under Finskekrigen 1808-1809. Mens den svenske hovedstyrken var engasjert i Slaget ved Nykarleby gjorde en svensk styrke under kommando av oberst Johan Bergenstråhle landstigning ved Vasa for å gjenerobre byen. Fremstøtet skulle støttes ved et tilsvarende angrep fra nord av hovedstyrken under general Carl Johan Adlercreutz, men det skjedde ikke. Styrken som hadde blitt landsatt var alt for liten for å kunne overmanne de russiske styrkene ved Vasa og etter harde kamper måtte den svenske styrken trekke seg tilbake og størsteparten klarte å ta seg frem til hovedstyrken i Nykarleby. Oberst Johan Bergenstråhle ble tatt til fange av russerne. Paul McDowell. Paul L. McDowell (født 17. januar 1905, død august 1962) amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. McDowell vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med John Schmitt kom han på tredje plass i toer uten styrmann bak Kurt Moeschter / Bruno Müller Tyskland og Robert Nisbet / Terence O'Brien fra Storbritannia. John Schmitt. John Victor Schmitt (født 23. desember 1901, død 13. juni 1991) amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schmitt vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Paul McDowell kom han på tredje plass i toer uten styrmann bak Kurt Moeschter / Bruno Müller Tyskland og Robert Nisbet / Terence O'Brien fra Storbritannia. Besluttende forsamling. En besluttende forsamling er en gruppe personer med felles oppdrag som inkluderer å fatte beslutninger på ett eller flere felt. «Eidsvollsmennene» i 1814, var en slik gruppe. SWAT Global Strike Team. SWAT Global Strike Team er et taktisk skytespill, som ble sluppet på Xbox og PlayStation 2 i desember 2003. I spillet har du rollen som Mathias Kincaid, en amerikansk kommandør i ledelsen av en liten SWAT-gruppe. Din oppgave er å lede enheten gjennom forskjellige spillmiljø, arrestere mistenkte og redde sivile. Thea Mørk. Thea Mørk, (født 5. april 1991 i Oslo) er en håndballspiller som spiller for Larvik HK sammen med sin tvillingsøster, Nora Mørk. Valsehjorter. Valsehjorter (Syndesinae) er en forholdsvis artsfattig underfamilie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De kan kjennes på knebøyde, avlangt vifteformede antenner og på sylindrisk kroppsform. Larvene lever i morken, død ved og disse billene finnes helst i urskogslignende habitater med mye død ved. Slike habitater er sjeldne i Europa i dag, noe som gjør flere av valsehjortene til truede arter. Flere av artene er derfor fredet i mange land. Utseende. Middelsstore (5 – 30 mm) biller, hannene av og til med sterkt forstørrede kjever (mandibler). Kroppsformen er sylindrisk. Hodet er nokså stort og bredt, fasettøynene temmelig små og runde. Antennene er forholdsvis lange (mye lengre enn hos andre skarabider), særlig det første leddet er langt, antennen er knebøyd mellom dette og de følgende leddene. De tre – fire ytterste leddene danner en løs vifte. Kjevene (mandiblene) er store og kraftige hos begge kjønn. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, hårløst, blankt eller matt, vanligvis uten tydelige furer men ofte med tenner på sidekanten. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, hårløse, blanke eller tett punktert og mikroskulpturert. Beina er kraftige, varierende i lengde, leggene (tibiae) har pigger på utsiden og en kraftig spore i spissen. Larvene er fete, lyse med tynt skinn, C-formede med en stor hodekapsel men (paradoksalt nok) ganske små kjever, tre par korte og kraftige bein. Levevis. Valsehjortene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Noen kjente arter. Svarthjort ("Ceruchus chrysomelinus") er en middelsstor, svart art som finnes i urskogslignende løvskoger. Den ligner bøkehjorten men har større kjever. Arten ble nylig gjenoppdaget i Norge etter at man trodde den var utryddet, men den er svært sjelden og truet. Valsehjort ("Sinodendron cylindricum") skiller seg fra de andre nordeuropeiske artene på sin sylindriske kroppsform. Hannene hos denne 12 – 16 mm lange, svarte billen har ikke påfallende store kjever men derimot et horn i pannen. Larvene utvikler seg i morken ved av ulike treslag, i Norge oftest bjørk. Arten kan være lokalt forholdsvis vanlig i Sør-Norge. Radisson Blu Royal Hotel (København). Radisson Blu Royal Hotel er et hotell som ligger i Hammerichsgade på Vesterbro i København rett ved Tivoli og Københavns hovedbanegård. Hotellet er et "gesamtkunstwerk"; alt fra fasaden til bestikket i restauranten på 20. etasje er det tegnet av den danske arkitekten Arne Jacobsen som også tegnet stolene «Ægget» og «Svanen» til hotellet. Hotellets rom nr. 606 er holdt helt i sin opprinnelige stil og siden forsiktig restaurert. Hotellet ble innviet i 1960 og var dengang den første skyskraper i København. Det er en del av den internasjonale Radisson-kjeden. Armand Marcelle. Armand Marcelle (født 10. oktober 1905, død 26. desember 1974) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Marcelle vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med sin bror Edouard Marcelle og Henri Préaux kom han på andre plass i toer med styrmann bak Østerrike. Edouard Marcelle. Edouard Marcelle (født 1. oktober 1909, død 9. november 2001) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Marcelle vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med sin bror Armand Marcelle og Henri Préaux kom han på andre plass i toer med styrmann bak Østerrike. Drivstofftank. Drivstofftank er en beholder for drivstoff, som pumpes inn til en motor. Det er oftest ett eller flere filter montert mellom tanken og pumpen, for å stoppe urenheter fra å tette pumpen. Drivstofftanken på en bil er som regel montert bak under bilen. Man fyller drivstoff på tanken gjennom påfyllingsluken, som er tettet med et tanklokk. På lastebiler er tanken som oftest montert på siden. Til små påhengsmotorer er ofte drivstofftanken integrert i motoren, men på større er den løs grunnet større drivstofforbruk. Disse var i starten laget av stål, men grunnet vekt og rustproblemer lages de nå som oftest i plast. På større båter med innebygget motor er drivstofftanken bygget fast i båten. På enkelte fly har man i tillegg til interne drivstofftanker også eksterne drivstofftanker, som kan slippes når de er tomme, såkalte dropptanker. Disse blir brukt når man skal fly ekstra langt. Enkelte fly har også mulighet for å fylle drivstoff i luften i fart. På motorsykler og mopeder er drivstofftanken plassert på rammen mellom styret og setet. Her fyller man drivstoff direkte inn i tanken. Henri Préaux. Henri Préaux (født 25. november 1911, død 21. februar 1992) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Henri Préaux vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med brødrene Armand og Edouard Marcelle kom han på andre plass i toer med styrmann bak Østerrike. Préaux var styrmann. Aesalinae. Aesalinae er en underfamilie av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever i løvskog. De ligner ikke på typiske hjortebiller, men er ganske små uten spesielt store kjever. Det er funnet én art i Norden, men ikke i Norge. Utseende. Ganske små (gjerne 5-7 millimeter), brede, mørke hjortebiller. Kroppen er tett punktert og matt, kjevene ikke spesielt store. Artene kan ikke forveksles med noen andre hjortebiller, men kan overflatisk ligne på visse knokkelbiller (Trogidae) og gjødselbiller (Scarabaeinae). Den kjennes lett fra disse på de lengre og slankere antennene, typisk for hjortebiller. Levevis. Larven utvikler seg i død ved. Larveutviklingen kan ta tre år. Vinterligaen. Vinterligaen (Sector Alarm Vinterliga) er det åpne Askermesterskapet i jentefotball. Turneringen er et samarbeidsprosjekt mellom klubbene som deltar, og lagene spiller en kamp i måneden gjennom vinteren. Ved starten i 2009 deltok 8 lag i J13-klassen, alle fra Asker. Siden har turneringen øket til alle årsklassene på ungdomstrinnet J13-J16 med deltakerlag også fra Buskerud, Bærum og Oslo. Vinterligabanketten er avslutningsfesten kvelden før finaledagen i midten av mars, med status som kommunalt kulturarrangement. Lampriminae. Lampriminae er en underfamilie av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever i løvskog. Denne artsfattige gruppen finnes bare på den sørlige halvkulen. Utseende. Det mest slående trekket ved disse artene er deres glinsende, metalliske farger. Som hos de fleste hjortebiller har hannene mer eller mindre sterkt forstørrede kjever (mandibler). Utbredelse. Denne underfamilien finnes bare på den sørlige halvkulen. Det er én art i det sørligste Sør-Amerika, én på New Zealand, én på Ny-Guinea, de øvrige artene lever i eller på øyene rundt Australia. Léon Flament. Léon Flament (født 26. mai 1906) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Flament vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Francois de Coninck og Georges Anthony kom han på tredje plass i toer med styrmann bak Østerrike og Frankrike. Ikke-aggresjons-prinsippet. Ikke-aggresjons-prinsippet (også kalt ikke-aggresjons-aksiomet, prinsippet om å ikke bruke vold, eller utpressing) er en etisk påstand som antar at bruk av aggresjon er i seg selv uetisk. Aggresjon blir her definert som bruken av eller trussel av fysisk makt mot en person eller en persons eiendom. Ikke-aggresjons-prinsippet har likheter med pasifisme, men ikke-aggresjons-prinsippet gjelder ikke selvforsvar. Prinsippet er et deontologisk (regelbasert) etisk standpunkt. Opprinnelse. Praksisen av prinsippet har en lang tradisjon, men er blitt gjort populær av anarkister og forskjellige skoler innen libertarianisme (konsekvens-libertarianere er et unntak da de ikke baserer sin libertarianisme på prinsippet). Prinsippet regnes som et aksiom i noen former for anarkisme, og man finner indiser på prinsippet i jødedommen, kristendommen, islam og også østlige religioner/filosofier som taoisme. Definisjon. Libertarianere hevder ofte at ikke-aggresjons-prinsippet inkluderer eiendom og kontraktsfrihet som en del av selveie. Grunnlaget for utvidelsen av selveie til ens eiendom er John Lockes argument som sier at man kan erverve eiendomsrett over en naturlig ting som ikke tidligere har en eier ved at man bygger noe ut av det og dermed gjør det til en del av ens selv. Senere handel av sed eiendom (eksempelvis salg eller leie) er en overføring av denne retten. Hvis noen bruker aggresjon mot ens eiendom, bruker man samtidig aggresjon mot individet. Når det gjelder kontraktsfrihet innebærer selveie at man har frihet til å handle uten å bli utsatt for aggresjon. Konsekvenser. Hvis man aksepterer retten til privat eiendom og kontraktsfrihet, fører ikke-aggresjons-prinsippet til at man tar avstand fra tyveri, vandalisme, bedrageri og offerløse lovbrudd. Når man anvender prinsippet på staten, ugyldiggjør prinsippet mange politiske elementer inkludert skatt, verneplikt, regulering av frivillig handel og individuell deltakelse i kriger som ikke er selvforsvar. Anarkister mener ofte at den logiske konklusjonen er at prinsippet krever at man avskaffer selve staten, hvor man antar at individer vil bli beskyttet mot aggresjon gjennom forsikringsavtaler med private organisasjoner, eller bare gjennom selvforsvar. Rettferdiggjørelse. Prinsippet er et resultat av flere filosofiske tilnærmelser. Kritikk. Prinsippet mottar i hovedsak tre hovedkritikker. Den første påstår at prinsippet er umoralsk. Den andre hevder det vil være umulig å utføre konsekvent i praksis, mens den tredje hevder at tolkningen av prinsippet kan være for tvetydig til å være nyttig. Francois de Coninck. François de Coninck (født 9. august 1902) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Coninck vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Léon Flament og Georges Anthony kom han på tredje plass i toer med styrmann bak Østerrike og Frankrike. Georges Anthony. Georges Anthony var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Anthony vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Léon Flament og Francois de Coninck kom han på tredje plass i toer med styrmann bak Østerrike og Frankrike. Anthony var styrmann. Gibboryctes. "Gibboryctes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store og brede, svarte biller. Hannen har et langt, ugrenet, krumt horn på hodet, som er bredt og trekantet, pronotum er bredt uthulet foran men har ingen tenner eller horn langs kanten av gropa. Kjevene (mandiblene) stikker tydelig fram foran. Forleggen (protibia) har fire tenner på utsiden. Som vanlig hos hornbiller mangler hunnen hornet som hannen har. Levevis. Ingenting er kjent om biologien til disse billene, som tilsynelatende er ganske sjeldne. De voksne er trolig nattaktive. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, én art når nord til Panama. UNAMA. United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) er en politisk FN-operasjon vedtatt av FNs sikkerhetsråd den 28. mars 2002 ved resolusjon 1401. UNAMA har som mandat å hjelpe til med å etablere varig fred og utvikling i Afghanistan. Den er engasjert i en rekke tiltak av humanitær og politisk karakter, fra humanitær bistand, over hjelp til valgavvikling og til rådgiving om fredsprosessen i landet. Operasjonen er politisk og rår, til forskjell fra FNs fredsbevarende styrker, ikke over bevæpnet militærpersonell. Hovedkvarteret ligger i Kabul. UNAMA har åtte regionalkontor og 15 provinskontor. Operasjonen ledes av FNs spesialutsending til Afghanistan, som siden 2010 er Staffan de Mistura. Før dette var posten fra mars 2008 besatt av Kai Eide. Norges gamle Love. Norges Gamle Love er en historisk kildesamling av norske lover fra de eldste tider frem til 1536. Serien består av to «rekker», den første i 5 bind utgitt mellom 1846 og 1895 dekker lover fra de eldste tider frem til 1387. «Anden række» av serien blir i dag utgitt av Kjeldeskriftavdelingen og består av fire bind som dekker perioden fra 1380 til 1536. Initiativet til å begynne å samle å utgi norske kildeskrifter kom bl.a fra Gregers Fougner Lundh som i 1829 utga Bergens gamle Bylov. I 1830 søkte han stortinget om penger til å utgi enten et diplomatarium, som senere ble til Diplomatarium Norvegicum, eller en utgave av de gamle norske lovene. Stortinget prioriterte i første omgang lovene og bevilget 1.500 spesi-daler over 3 år, dette var ikke nok og man fikk derfor også tilskudd fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Det praktiske arbeidet med samling og avskrift av kildene ble gjort av Rudolf Keyser og P. A. Munch i København og i Stockholm i årene 1835-37. De tok så opp igjen arbeidet i 1844 etter at det hadde blitt liggende med dårlig fremdrift hos en komite i årene i mellom. I 1845 bevilget stortinget penger til trykkingen, og man kunne utgi første bind. Thermaikosbukta. Thermaikosbukta er ei bukt i Egeerhavet like sør for prefekturet Thessaloniki i Hellas, øst for Pieria og Imathia, og vest for Khalkidiki. Bukta har en lengde på 100 km og er 5 km brei nær Thessaloniki og så brei som 50 km i sør. Bukta er oppkalt etter den antikke byen Therma, som lå ved kysten av bukta. Therma ble seinere til Thessaloniki. Romerne kalte bukta "Thermaicus", "Thermaeus sinus" (Thermabukta) eller "Macedonicus sinus" (Makedoniabukta). Et alternativ navn i dag er "Salonikibukta" etter byen Thessaloniki. Andre steder ved bukta er Sani, Kassandreia, den antikke Potidaea, Nea Moudania, Agia Triada, Neoi Epivates, Peraia, Thessaloniki, Nea Kalokhori, Methoni, Pydna, Paralia og Olympiaki Akti. Av elver som munner ut i bukta finner vi Pineios, Aliákmon og Axios. Mange strender ligger langs kysten av bukta, men lengst nord finnes det våtmarksområde som strekker seg fra nær Methone og østover til nær Kalokhori. Kobberslangen. Kobberslangen var en gjenstand omtalt i Bibelen som ble laget på Guds befaling til Moses og satt opp på en stang for at hver av dem som ble bitt av en slange kunne bli helbredet ved å se på den. (4 Mos 21:4 ff.) Det fortelles at folket ved denne anledningen hadde oppført seg galt og at Gud lot en rekke giftslanger komme og bite dem. Flere døde etter å ha blitt bitt. Da de angret gikk Moses i forbønn for dem. Gud befalte så at kobberslangen skulle lages og settes opp. Når noen som hadde blitt bitt festet blikket på den, forble de i live. Flere hundre år senere lot kong Hiskia kobberslangen slå i stykker ettersom israelittene tilbad slangen som en gud, og kalte den for «Nehusjtan». (2 Kong 18:4) I Johannesevangeliet 3:13–15 står det at Jesus snakket med Nikodemus om at på samme måte som Moses løftet opp slangen i ødemarken, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at enhver som tror på ham, skal ha evig liv. Ceratoryctoderus. "Ceratoryctoderus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store (40-60 millimeter), mørkbrune biller, kroppen nokså matt og forholdsvis avlang til hornbiller å være. Hannen er vanligvis mye større enn hunnen, og har horn på hodet og en dyp, U-formet uthuling av pronotum som i midten når nesten tilbake til roten. Hodet har to korte horn eller et bredt som er kløvet i spissen, på pronotum er det en eller to brede tenner på hver side av uthulingen. Forleggen (protibia) har tre tenner på utsiden. Utbredelse. Slekten forekommer i alle fall på Sulawesi. Demonstrasjonen i Mazar-i-Sharif 1. april 2011. Demonstrasjonen i Mazar-e Sharif 1. april 2011 var en demonstrasjon som ble holdt i Mazar-e Sharif i Afghanistan den 1. april mot den amerikanske pastor Terry Jones sin brenning av Koranen. Demonstrasjonen startet i den blåe moskeen i Mazar-e Sharif, og resulterte i at en menneskemengde banet seg adgang til UNAMA-kontoret, tilhørende FN, i Mazar-e Sharif. Flere ansatte (inkludert sikkerhetsvakter) og demonstranter ble drept og/eller skadd. Blant de drepte ansatte var norske Siri Skare. Taliban nektet ansvar for drapene. Et svensk dokument som NRK Brennpunkt har fått tilgang til, viser at USAs konsulat i Mazar-e Sharif opprinnelig var målet, men at USA sendte inn afghanske agenter til å avlede demonstrasjonen for å hindre at konsulatet ble angrepet og få demonstrantene til å angripe FN-kontoret istedet. Podischnus. "Podischnus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, mørke biller. Denne slekten har en forholdsvis avlang kroppsform. Hannene varierer mye i størrelse og størrelsen på hornene er sterkt avhengig av dette (allometrisk vekst). Små hanner kan ligne mye på hunner, mens store hanner har et langt, krumt horn på hodet og en dyp uthuling av den fremre delen av pronotum, på toppen et bredt, firkantet framspring. Forleggen (protibia) har fire tenner, kjevene (mandiblene) to tenner. Levevis. Larvene lever i jorda av organisk materiale. De voksne billene, som er nattaktive, spiser trolig på store, enfrøbladete planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, én art går nord til det sørlige Mexico. Lietzensee. Utsyn over sjøen til "Medienhaus" Lietzensee er en innsjø i ortsteil Charlottenburg i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Innsjøen har et flateinnhold på 65 dekar og den omkringliggende "Lietzeseepark" er 101 dekar. Parken ble anlagt mellom 1918 og 1920 av hagedirektør Erwin Barth. Lietzesee er en del av tunneldalen og rekreasjonsområdet Grunewaldseenkette. Bertel Broman. Bertel Axel Hjalmar Broman (født 21. august 1889 i Helsingfors, død 11. mai 1951 i Helsingfors) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Broman vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i 12 fots jolle bak Sven Thorell fra Sverige og Henrik Robert fra Norge. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Coelosis. "Coelosis" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, mørkfargede biller, disse artene har en nokså bred kroppsform. Dom vanlig hos hornbiller er det stor forskjell mellom kjønnene, hannene er større og har et horn på hodet og en stor uthuling foran på pronotum, i overkant av denne med to brede framspring eller tenner. Ellers kan denne slekten kjennes på at kjevene er tre-tannede, forleggen (protibia) har tre tenner, og at dekkvingene har tydelige punktrekker. Levevis. De voksne billene er nattaktive og kommer gjerne til lys. Ellers er lite kjent om biologien deres. Utbredelse. Slekten lever i Sør-Amerika, en art går nord til Mellom-Amerika. Lala Sjöqvist. Lala Valborg Sjöqvist (født 23. september 1903 i Nybro, død 8. august 1964 i Rockneby) var en svensk stuper som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sjöqvist vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1928 i Amsterdam. Hun kom på tredje plass i tårnstup for damer bak Elizabeth Pinkston-Becker og Georgia Coleman begge fra USA Slaget ved Kokonsaari. Slaget ved Kokonsaari fant sted 11. juli 1808, under Finskekrigen mellom Sverige og Russland, de russiske styrkene vant og major Otto von Fieandts styrker fortsatte sin retrett mot nordøst. Major Otto von Fieandts styrkers oppgave var å holde forbindelsen mellom general Klingspors og oberst Sandels styrker, men etter kampene ved Lintulaks den 3. juni måtte de trekke seg tilbake. Den 8. juni erobret de store mengder proviant fra styrkene underlagt den russiske generalen Nikolaj Rajevskijs kvarter i Perho men etter å ha gått i forsvarsstilling ved Kokonsaari ble de den 11. juni angrepet av en overlegen russisk styrke og måtte fortsette retretten. Hoploryctoderus. "Hoploryctoderus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store, svarte biller. Hos disse artene er hunnen gjerne like stor som hannen, men mangler hornet i pannen og uthulingen av pronotum foran. Forleggen (protibia) har tre tenner. Dekkvingene er ganske kraftig punkterte. Hannen har et langt horn i pannen som er kløvd i spissen. Uthulingen av pronotum foran er ganske grunn, mindre enn halve pronotums lengde. Det er en kort tann på hver side av gropa. Utbredelse. "Hoploryctoderus caledonicus" og "H. tridens" finnes bare på Ny-Kaledonia, mens "H. chinensis" lever i Kina. Hanetaarnet (København). Brosten i asfalten markerer hvor Hanetaarnet lå, Nørre Voldgade utenfor Larslejsstræde Hanetaarnet oppført under Christian III omkring 1523, lå mellom Nørreport og Jarmers Gab (hvor Jarmers Tårn siden ble oppført), utenfor Larslejsstræde. Tårnet skulle inngå i en rekke nye festningsverker for bedre å kunne beskytte København mot inntrengere fra landsiden. Siden ble tårnet tildekket, for i 1874 igjen å bli frilagt ved "Hahns Bastion", i forbindelse med nedrivingen av Nørrevold. Nedbrudt i 1878 og helt fjernet i 1915. Walrus-klassen. Walrus-klassen er en nederlandsk ubåt-klasse i bruk hos Den nederlandske marinen. De 4 ubåtene i klassen er pr. 2011 de eneste aktive ubåtene i Den nederlandske marinen. Alle fartøyene er oppkalt etter sjøpattedyr. Megaceropsis. "Megaceropsis" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Utbredelse. Disse sjeldne billene finnes i Sør-Amerika. Oryctini. Oryctini er en gruppe (stamme) av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). I Norge forekommer det bare én art i denne gruppen, neshornbillen ("Oryctes nasicornis"). Utseende. Store (gjerne 25-60 millimeter) biller, kroppen mer eller mindre sylindrisk. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er vanligvis markert større enn hunnen, og har et langt horn på hodet, ofte også ett til tre fremoverrettede horn på pronotum, som er markert uthulet i den fremre delen. Antennene er korte og vifteformede. Beina er kraftige, leggene (tibiae) med skarpe tenner på utsiden. Levevis. De fleste har larver som lever i død ved eller muld, og utviklingen tar gjerne flere år. Tross sine tunge kropper flyr disse billene godt. De eter gjerne råtnende frukt. Hannene bruker hornene sine til å sloss om hunnene, en hann prøver gjerne å få hornet under motstanderen og vippe ham over på ryggen. Bellavista boligbebyggelse. Bellavista er et funksjonalistisk boligkompleks i Klampenborg ved København. Det er tegnet av arkitekt Arne Jacobsen og ble oppført i perioden –. Boligkomplekset inneholder 68 leiligheter. Jacobsen har utnyttet tomten maksimalt i forhold til kravene stilt av kommunen. Samtidig har han prioritert utsikten utover sundet høyt og alle leilighetene har utsikt. Bebyggelsen er oppkalt etter det tidligere landstedet Villa Bellavista som lå på området. Bellavista ble premiert av Gentofte kommune i 1934. Anomacaulus. "Anomacaulus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Anomcaulus fulvovestitus". Utbredelse. Arten finnes bare på Fiji. Blabephorus. "Blabephorus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Blabephorus pinguis". Utseende. En stor, blank, brun til mørkbrun bille. Hannen har et krumt horn i pannen, dette er forholdsvis kort. Pronotum er dypt og bredt uthulet foran, på hver side av uthulingen er det en spiss knøl eller kort tann. Også hunnen har en viss uthuling foran på pronotum, men mindre enn hannen. Levevis. Arten ser ut til å være knyttet til vepsebol som ligger nede i bakken, men man vet ikke hva som ligger bak dette. Utbredelse. Den er utbredt fra India i vest til Sumatra i øst. Calypsoryctes. "Calypsoryctes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Calypsoryctes dynastoides". Utbredelse. Arten er beskrevet fra Jamaica. Dinoryctes. "Dinoryctes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Dinoryctes truncaticollis". Utseende. En stor og bred, mørkt rødbrun bille. Hannen har et kort, krumt horn i pannen. Pronotum er svært bredt uthulet foran, det uthulede området er kraftig skulpturert, hårete og matt. Utbredelse. Arten gjelder for å være svært sjelden. Indiakameleon. Indiakameleon er den østligste av alle kameleonarter. Den ligner på de andre artene i slekten "Chamaeleo" i kroppsbygning og levevis. Utbredelsen omfatter den sørøstlige delen av Sind i Pakistan, vestlige og sørlige deler av India, og den nordlige delen av Sri Lanka. Den er vanlig i Tamil Nadu, men er ellers ganske sjelden. Etter at superkontinentet Gondwana ble brutt opp dannet India og Madagaskar en periode et lite kontinent, men utbredelsen til indiakameleonen skyldes ikke kontinentaldrift. Fylogenetiske undersøkelser viser at kameleonene har spredd seg fra Madagaskar etter at øya ble isolert, og at forfedrene til indiakameleonen har vandret via Afrika og Arabia. Jemenkameleonen er den nærmeste slektningen til indiakameleonen. Eksterne lenker. Indiakameleon klatrer på ei tynn grein Bente Johnsrud. Bente Johnsrud er administrerende direktør og kunstnerisk leder for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Hun er utdannet som Master of Arts ved City University London. Johnsrud har tidligere fungert som administrativ leder for Oslo Domkor i Oslo Domkirke. I 2007 mottok hun Oslo bys kunstnerpris. Hun mottok i 2012 den spanske fortjenestemedalje Cross of the Order of the Mérito Civil for sitt arbeid med spanske kulturprosjekter i festivalen. Hispanioryctes. "Hispanioryctes" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner fire arter, alle fra Hispaniola. Flygervingen. a> tilhørte Marinens første flygerkull, før tildeling av vingen var innført. Som sjef for de norske flyvåpen sto han senere for utdelingen ved mange vingseremonier for nyutdannede flygere. Flygervingen, eller bare vingen, er et tegn på fullført militær flygerutdanning. I 1919 bestemte Forsvarsdepartementet å tildele et flygermerke til flygere som besto eller allerede hadde bestått prøven til militært flysertifikat. Det ble utformet et felles emblem for Marinens og Hærens flyvåpen av maleren Brynjulf Larsen. Opprinnelig var vingen brodert med gulltråd, men fra 1924 gikk Hærens flyvåpen over til sølvfarget emblem. Også annet kvalifisert flygende personell enn flygere har sine vinger. Disse kjennetegnes med en ving med en bokstav i midten. Eksempelvis tilkjennegir en N omkranset av en ving at bæreren er navigatør. I USA hadde flygere i hæren begynt å bære vinger på brystet i 1913. Fra 1917 fikk flygere i US Navy tildelt vinger. Utformingen av emblemet varierer fra land til land. I enkelte land, som Norge, er merket utformet som en brodert påsydd ving, mens noen nasjoners flystyrker har nåler, eller pins, utformet som vinger. De fleste nasjoners flygere bærer vingen på venstre side, mens norske flygere helt fra begynnelsen har båret vingen på høyre side. Ikke alle flyvåpen benytter vinger for å identifisere sine flygere. De første emblemer brukt av flygere i britiske Royal Flying Corps i 1913, var forgylte ørner. Også tyske Luftwaffe benyttet en forgylt ørn før og under annen verdenskrig. a> i tillegg til brystemblemet. Her er begge såvidt synlig på kaptein Gunnar Piltingsrud, som en periode var Flight commander ved 56 Squadron RAF. International Business Review. International Business Review er et vitenskapelig tidsskrift innen økonomi. Tidsskriftet er European International Business Academy sin offisielle journal. Det utgis av forlaget Elsevier Science. Det utkommer med 6 nummer i året, Professor Pervez N. Ghauri (King's College, London) er hovedredaktør. Tidsskriftet har en impact factor (SSCI, ISI – Institute for Scientific Information) på 1,511(2012). Amy Jagger. Amy Crossley Jagger (født 4. mai 1908, død november 1993) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Jagger vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Lucy Desmond. Lucy Elizabeth Desmond (født 17. april 1899 i London, død august 1992) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Desmond vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Makedonias hær. Armeen til Filip II av Makedonia og Aleksander III den Store av Makedonia var en av verdens beste krigsmaskiner i antikken. Den ble dannet av Filip som tok tronen i Makedonia etter Perdikkas III sin død mot illyrerne. Som ung hadde Filip brukt mye av barndommen sin som gissel i Theben hos Epiminodas, der studerte han falanks formasjonen til Thebanerne og utstryrte falangistene sine senere (som konge) med lengre spyd, denne formasjonen skulle senere bli kalt den makedonske falanksen. Denne hæren var den samme som Aleksander den Store brukte mot perserne og inderne i sitt asiatiske felttog. Taktikker. Den makedonske hærens varemerke var hammer og ambolt taktikken, med falanksen som ambolt og rytteriet som hammer og presset fienden mot de sylskarpe sarissaene til pezhetairoi infanteriet. Men spesielt Aleksander brukte andre taktikker som ved Hydaspes hvor han brukte måneder på å lure den indiske hæren under Kong Porus. Tungt infanteri. Meste parten av det tunge infanteriet i Aleksander og Filips hær var pezhetairoi, disse mennene ble bare rekruttert i øvre Makedonia, i Aleksanders felttog ble det tatt med 6 bataljoner med pezhetairoi, hver av disse ble delt inn i 4 syntagma formasjoner, en formasjon som var 16x16 mann. Hver bataljon ble rekruttert i: Orestis, Lykestis, Elemea, Thimpea, Eordea og Pelagonia. I tillegg fulgte 7 tusen greske hoplitter fra det korintiske forbundet med Aleksander, disse ble stasjonert i en linje bak pezhetairoi i tilfelle formasjonen foran skulle bli brutt, dette skjedde ved Gaugamela og hadde det ikke vært for hoplittene kunne slaget ha blitt tapt. I tillegg hadde makedonerne en elite styrke med falangister kalt asthetairoi, disse var håndplukkede pezhetairoi som tjente som livvakter for kongen. Hypaspistene var en gruppe elite krigere som i Aleksanders invasjon talte 3000 mann delt inn i tre regiment som talte tusen mann hver. Det er uvisst hvordan disse mennene var bevæpnet, men de hadde nok et stort skjold og en type rusting, i tillegg hadde de enten et spyd eller en makhaira. Pezhetairoi infanteriet var bevæpnet med et argive skjold, frygisk hjelm, en seks meter lang sarissa, et kort sverd (xiphos, og en leggskinne til foten som var lengst framme. Slyngekastere. Mesteparten av Makedonias slyngekastere kom fra Triballia en thrakisk stamme som hadde blitt underlagt Filips rike. Bueskyttere. I Aleksanders felttog fulgte det med 1000 bueskyttere, halv parten kretere og den andre halvparten makedonere. Kreterne var kjent for å være de beste bueskytterne i antikken. Peltaster. Peltaster var spydkastere som rett før sammenstøtet kastet hauger med spyd over fienden. Agrianerne var de mest kjente peltastene i Aleksanders hær, de var kjente for sin evne til å klatre opp bratte fjellvegger, i full utrusting! Aleksander brukte dette i beleiringen av det sogianske fjellet, der han sa at han var maktig nok til å få menn til å fly og disse skulle komme for å ta byen for han, så ga han agrianerne hvitt stoff på ryggen som symboliserte vinger, og de klatret opp fjellveggene, innbyggerne ble så redde at de overga byen. Aleksander hadde også peltaster fra Thrakia, Illyria og Paeonia. Kavaleri. Aleksander var veldig stolt av sitt kavaleri, han ledet det alltid og var først inn i kamp, hetairoi (kongens ledsagere) var kanskje det mest elite kavaleriet i verden. Asthippoi. Disse var en gruppe med absolutt elite soldater, de var håndplukket fra hetairoi, som var elite nok i seg selv, når de beste av disse ble samlet ble de en fryktet gruppe. Hetairoi. Hetairoi var kongens venner, de fikk kalle kongen ved navn og var Makedonias stolthet, disse mennene ledet storm angrepene mot fiendens rygg i hammer og ambolt taktikken, en hetairos var utstyrt med en xyston lanse, et kopis sverd, et lær kyrass kalt en linthorax og hadde en rød kappe. Dimachae. Dimachae var en type kavaleri som kunne gå av hesten sin og kjempe til fots, dette blir nevnt av Arrian i hans fortelling om Aleksanders balkanske felttog, da disse måtte gå av hestene og kjempe sammen med falansken. Prodromoi. Prodromoi er blir på norsk "den som løper foran". Prodromoi var 600 mann som inneholdt bare thrakere. de var veldig lett bevæpnet og bar ingen rusting, bare noen kastespyd til å kjempe med, prodromoi ble ofte brukt som speider og til rekognosering. Sarissophoroi. Sarissophoroi betyr den som bærer en sarissa, disse var en type prodromoi men bar sarissa og var i nærkamp isteden for den måten prodromoi kjempet. Thessalisk kavaleri. Thessalia var kjent for sine staller der Hellas sine beste hester ble oppfostret, da Filip ble utnevnt til tagos (leder av Thessalias militære) fikk han tilgang til disse hastene og brukte dem til sitt hetairoi kavaleri. I Aleksanders felttog ble 1,800 thessaliske ryttere med, men de ble oppsagt ved ekbatana i 330 f. Kr. De thessaliske rytterne ble sett på som like gode og tilogmed bedre enn hetairoi, så aleksander satte dem på venstre flanken og ga æres posisjonen til hetairoi, høyreflanken. Eliten i Thessalia: Pharsalus skvadronen ble brukt som Parmenions livgarde. Eddy Blondeel. Oberstløytnant tannlege Edouard «Eddy» Blondeel DSO (født 25. januar 1906 i Gent i Belgia, død 23. mai 2000 i Brussel i Belgia) var under den andre verdenskrig kommandør for en belgisk militær spesialstyrke. Blondeel studerte først ved en lokal tysk skole i nærmiljøet, men etter utbruddet av den første verdenskrig ville ikke hans forldre at han skulle bli utdannet ved en tysk skole så han forlot denne skolen og begynte istedet ved en belgisk statlig skole som var tospråklig (fransk og nederlandsk). I 1934 besluttet han å studere medisin og han spesialiserte seg innenfor odontologi. Etter mye hardt arbeid ble han tildelt et diplom med utmerkelser ved Universitetet i Brussel, han ble også tildelt et stipend som gjorde at han kunne fortsette med hans medisinske studier ved North Western University som ligger i nærheten av Chicago i USA. Han fikk senere en doktorgrad innenfor odontologi. I løpet av Blondeels ungdomstid hadde han utmerket seg i flere idretter, spesielt innenfor basketball, fekting og roing, og i en alder av 13 år begynte han som speider, som han senere hevdet at hjalp ham med å utvikle hans karakter. Før utbruddet av den andre verdenskrig ble han utnevnt til kommissær for speidere fra Flandern-området av Belgia. Senere skulle han studere til å bli ingeniør ved universitetet og ved universitetet ble også hans språklige evner utviklet. Senere vervet han seg til det belgiske militæret der han ble forfremmet fra menig soldat til en sersjant på under et år. Under den andre verdenskrig var Blondeel en aktiv fallskjermjeger og han hadde mange oppdrag i flere forskjellige land i Europa. Blondeel og de soldatene han hadde kommando over arresterte tallrike nazistiske krigsforbrytere, blant disse var Joachim von Ribbentrop. Like før den tyske overgivelsen, var Blondeel og hans skvadron utstasjonert i nærheten av Godensholt i Tyskland da han ble beordret til å foreta en operasjon, som kunne ha resultert i store tap fra deres side. Men, akkurat i det patruljen skulle til å kjøre ut, ble kontraordre mottatt om å stoppe alle fiendtligheter fordi tyskerne underskrev fredserklæringen kort tid tidligere. Blondeel møtte store problemer i Belgia, og ble ofte hindret av byråkrati og politikk da han kom tilbake fra krigen. Flere høytstående belgiske politikere antydet og enkelte uttalte i klartekst at han aldri ville klare å bli utnevnt til general på grunn av at enkelte politikeres tydelige forakt ovenfor ham. Etter å ha pensjonert seg fra aktiv militær tjeneste aksepterte han ulike vitenskapelige stillinger både i Canada og USA. Han giftet seg, i 1932, med Elza Francisca van Gorp som han fikk to døtre sammen med. I mai 2000 døde han i Brussel, da han var 94 år gammel. Københavns politigård. Københavns politigård (Politigården) er en bygning i København oppført i perioden –. Politigården utgjør hovedkvarteret for Københavns politi og inneholder bl.a. administrasjon, ledelse, beredskapsavdelingen og radiotjenesten. Hovedarkitekten bak den nyklassisistiske bygningen var Hack Kampmann. Etter hans død i 1920 overtok Holger Alfred Jacobsen oppgaven i samarbeide med Hans Jørgen Kampmann og med Aage Rafn som kunstnerisk leder. Innvendig er bygningen inspirert av den sydeuropeiske renessanse samt barokkens arkitektur. I tillegg kommer mange fine detaljer i bygningen inspirert av antikk romersk kunsthåndverk og moderne art deco. Den runde gården. Den runde gården er på 1615 m² og var Aage Rafns idé. I de første skissene til Politigården opererte Kampmann med en firkantet gård. Rafn har hentet inspirasjon fra Pantheon i Roma og fra den mauriske festningen i Alhambra. Den runde gården har en diameter på 44 meter. Gården har 44 søylepar som bærer kontorer og ganger. Søylene er oppført i fransk kalksten. Gangen i tredje etasje ble lagt bak ved en balustrade. Alle fasader i den runde gården og gulvet i kolonnaden er kledd med donaukalksten, mens gårdens store runde gulvflate er kledd med fliser av dansk faksekalksten. Irazua. "Irazua" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Irazua dilicra". Utseende. Stor, mørke, kraftig punkterte biller. Forleggene (protibiae) har tre tenner. Hannen har et langt horn på hodet som er gaffeldelt ytterst, og et framspring på pronotum som også er kløvet ytterst. Uthulingen i pronotums fremre del, som er typisk for hanner i Oryctini, er ikke særlig påfallende hos denne arten. August-revolusjonen. Den 19. august 1945 startet Viet Minh under Ho Chi Minh det såkalte "August-opprøret" (Tổng Khởi Nghĩa), som snart ble kalt August-revolusjonen (Cách mạng tháng Tám). Hvorvidt hendelsesforløpet kan kalles en revolusjon er diskutabelt, men sikkert er det at demonstrasjonene, opptøyene og opprørene fra den 19. august var av stor betydning. Selv om de japanske okkupasjonsstyrkene hadde overgitt seg, nektet styrkene i Thái Nguyên å legge ned våpnene. Dette førte til seks dager med kamphandlinger mellom Japan og Viet Minh, før japanerne endelig la ned våpnene. Andre steder i landet tillot japanerne at Viet Minh tok kontroll over byene, og det er utvilsomt at Viet Minh hadde stor fordel av maktvakuumet som oppstod. I denne perioden mottok den vietnamesiske geriljaen mindre støtte fra USA, ettersom de kjempet mot en felles fiende. Opprøret blir idag offisielt gitt det ganske enkle navnet «opprøret» av Indokinas kommunistparti. Bakgrunn. Den 9. mars 1945 startet Japan den andre kampanjen i Fransk Indokina, en storstilt invasjon som veltet Vichy-regimets kontroll over Indokina. Franske ledere og soldater ble arrestert, og japanerne gjeninnsatte Bảo Đại som keiser over et nikkedukke-regime i Vietnam. Den 30. april møtte lederen for Office of Strategic Services, major Archimedes Patti, Viet Minhs leder Ho Chi Minh. Amerikanerne gav uttrykk for støtte og solidaritet til den vietnamesiske geriljaen, og forsynte dem med våpen og instruktører for å kjempe mot de japanske styrkene. Revolusjonen. Den 14. august 1945 kapitulerte Japan til de allierte. I Indokina valgte imidlertid japanske ledere å utnytte situasjonen for å skape problemer for de allierte. I skarp strid mot kapitulasjonsavtalen, hjalp japanerne vietnamesiske nasjonalistgrupper, inkludert Viet Minh, i å ta over offentlige bygninger i flere forskjellige byer. Den 19. august tok Viet Minh makten i Hanoi, som senere skulle bli det selvstendige Vietnams hovedstad. Keiser Bảo Đại abdiserte til fordel for Viet Minh, og dermed falt regimet japanerne hadde lagt så mye arbeid ned i å innsette. Samtidig som japanerne på mange måter gav indirekte støtte til Viet Minh, nektet japanske tropper i Thái Nguyên-provinsen å overgi seg. Dette førte til kamphandlinger mellom Japan og Viet Minh mellom den 20. og den 25. august. Ettersom disse kamphandlingene utspant seg seks dager etter krigen offisielt ble avsluttet, kan dette på mange måter ansees som en separat konflikt mellom Japan og den vietnamesiske selvstendighetsbevegelsen. Japanerne overgav seg til slutt den 26. august, og Viet Minh tok våpnene deres i besittelse. Ho Chi Minh proklamerte Vietnams selvstendighet den 2. september. Marianne Vahl. Marianne Vahl (født 1968) er en norsk filosof og sanger. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo (Master of Arts i filosofi, cand.mag i matematikk og studier i musikk), og har videreutdanning innen Filosofisk praksis. Som sanger har hun bl.a. utgitt en CD med tittelen "Lengsel" (2007) med en samling norske og danske sanger og romanser, deriblant av Edvard Grieg, Carl Nielsen, Peter Heise, Agathe Backer Grøndahl, Nancy Dalberg og Halfdan Kjerulf. Hun har opptrådt i bl.a. Norge, Belgia og Italia. Hennes seneste verk er «Ascendant» (2011), et av sporene i «Syngularity»-prosjektet med samme navn. Abraham Bueno de Mesquita. Abraham Bueno de Mesquita (født 23. juli 1918 i Amsterdam, død 19. august 2005 i Lelystad), vanligvis kjent under artistnavnet sitt Bueno de Mesquita, var en nederlandsk komiker, skuespiller og scenekunstner. Bueno de Mesquita er mest kjent for hans evner til å lage morsomme ansikter. Hans komiske talenter reddet bokstavelig talt livet hans. Under den andre verdenskrig var Bueno de Mesquita fengslet av tyskerne i Mechelen i Belgia fordi han var jøde. Han var planlagt å bli deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Imidlertid var leirkommandanten på jakt etter flinke musikere. Hans evne til å spill en cello kombinert med hans ansiktsmimikktalenter reddet antagelig livet hans. Bueno de Mesquita var en av de første belgiske TV-artistene, så tidlig som i 1952, dukket Bueno de Mesquita på TV som en komiker. På 1960-tallet, spilte han mange viser med musikeren Rita Corita, både på TV og på teater. I 1968 begynte han å jobbe også på tysk TV som han gjorde i en lang periode. Siden hans navn var vanskelig å uttale for mange i Tyskland, var han mest kjent som den lille med bart. Bueno de Mesquita skrev en selvbiografi, "Cello met één snaar" (Cello med en streng). Bueno de Mesquita døde om natten mellom den 18. og den 19. august 2005, i hjembyen Lelystad, i en alder av 87 år, etter en lang kamp med lungekreft og en hjernesvulst. Licnostrategus. "Licnostrategus" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Licnostrategus endymion". Utbredelse. Arten ble beskrevet i 1789 uten noen lokalitetsangivelse. Først nesten 200 år senere ble den gjenfunnet, i Mexico. Tehuacania. "Tehuacania" er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). Man kjenner bare én art, "Tehuacania howdeni". Utseende. En stor (35-40 millimeter), kraftig, avlang, mørk bille. Kroppen har en kobberaktig glans. Kjønnene er nesten like hos denne arten, men hannen har to litt spisse knøler i pannen, disse er mindre fremtredende hos hunnen. Levevis. Arten lever i tørre områder. Ellers er ingenting kjent om biologien til denne arten, som bare er funnet i en håndfull eksemplarer. Utbredelse. Denne sjeldne arten er bare funnet i et begrenset område i Mexico, ved Tehuacán i delstaten Puebla. Longinos. Longinos (gresk: Λογγῖνος, "Longĩnos") er det konvensjonelle navnet på en forfatter av avhandlingen "Om det opphøyde" (gresk: Περὶ ὕψους, Perì hýpsous; engelsk "On the Sublime"), et verk som fokuserte på effektene av god litteratur. Det er et verk i tradisjonen til "Poetikken" av Aristoteles og "Ars poetica" av Horatius. Longinos (latin "Longinus") er også referert til som «Pseudo-Longinus» ettersom hans virkelige navn er ukjent. Han var en gresk lærer i retorikk eller en litteraturviter som kan ha levd en gang mellom 100- og 200-tallet e.Kr. Det eneste som er etterlatt av hans forfatterskap er "Om det opphøyde". Forfatteren av "Om det opphøyde". Forfatteren er ukjent og i referansemanuskriptet ("Parisinus Graecus 2036") står det i overskriften: «Dionysios eller Longinos», en tilskrivelse av middelalderkopisten som senere ble feilsitert som «av Dionysius Longinus». Da manuskriptet ble forberedt for en trykt utgave ble verket innledningsvis tilskrevet til Cassius Longinus (ca. 213-273 e.Kr.). Siden den korrekte oversettelsen som inkluderte muligheten av en forfatter ved navn «Dionysius» har det vært forsøkt å tilskrive verket til Dionysios fra Halikarnassos, en forfatter fra 100-tallet e.Kr. Det gjenstår en mulighet for at verket tilhørte verken Cassius Longinus eller Dionysios fra Halikarnassos, men heller en ukjent forfatter som skrev på romersk tid, antagelig på 100-tallet e.Kr. Feilen som oppsto antyder at da kodeksen ble skrevet var sporene fra den virkelige forfatteren allerede gått tapt. Ingen forfatter kan bli akseptert som den virkelige forfatteren av avhandlingen om ikke ytterligere spor blir avdekket. Den førstnevnte, Cassius Longinus, sto for tanker som var i absolutt motsetning til de som ble uttrykt i avhandlingen, og for den siste, Dionysios fra Halikarnassos, er det problemer med kronologien. Av andre forfatternavn som har blitt foreslått finnes en Hermagoras, en retoriker som levde i Roma på 100-tallet e.Kr.; Aelius Theon, far til Hypatia, lærer i astronomi og matematikk på Museion i Alexandria, omkring 300 e.Kr. og som forfattet et verk som hadde mange tanker felles med de i "Om det opphøyde"; og Pompeius Geminus som utvekslet brev med Dionysios. Dionysios fra Halikarnassos, som skrev under styret til Augustus, utga et antall verker, men har generelt blitt forkastet som mulig forfatter av "Om det opphøyde" ettersom de skrifter som er akseptert som hans, adskiller seg fra avhandlingen i stil og tanker. Cassius Longinus er tilskrevet en rekke litterære verker. Han fikk sin utdannelse i Alexandria og ble selv lærer. Etter å ha undervist i Athen flyttet han senere til Anatolia. Det er tvilsomt at han kan være forfatteren av avhandlingen ettersom ingen litteratur senere enn 100-tallet e.Kr. som er nevnt (den sist nevnte er Cicero, død i år 43 f.Kr.), og avhandlingen er nå akseptert som forfattet tidlig på 100-tallet e.Kr. Verket ender med en utgreiing om talekunstens forfall, et typisk emne for perioden hos forfattere som Tacitus, Petronius og Quintilianus. Avhandlingen "Om det opphøyde". "Om det opphøyde" er både en avhandling om estetikk og et verk om litterær analyse. Det er skrevet i en brevform og den siste delen, antagelig en del som omhandlet offentlig taleteknikk, har gått tapt. Gitt hans positive referanse til Genesis har det blitt spekulert om Longinos kan ha vært en hellenistisk jøde eller skriftlig velkjent med jødisk kultur. Som sådan har Longinos framhevet at for å bli en virkelig stor forfatter må vedkommende ha «moralsk fortreffelighet». Det har blitt spekulert om Longinos utgikk å utgi i den antikke verden, «enten av beskjedenhet eller av forsiktighetsgrunner». Longinos la vekt på at syndige forfattere ikke nødvendigvis er tåper uten stolthet, selv når de tar litterære risikoer som synes «modige, lovløse, og originale». For sosial subjektivitet anerkjenner Longinos at fullstendig frihet fremmet ånd og håp. I henhold til ham blir «en slave aldri i en taler». På den annen side, for mye luksus og rikdom fører til svekkelse i taleferdighetene, — talekunst er målet for den opphøyde forfatter. Det opphøyde. Longinos ga kritisk bifall og fordømte bestemte litterære verker som eksempler på god og dårlig skrivestil. Han fremmet til sist en «opphøyd stil» og i vesentlighet viktigheten av «enkelhet»: det første og viktigste kilde for «opphøydhet [er] kraften som utgjør store unnfangelser». Konseptet om det opphøyde ("sublime") er generelt akseptert for å referere til en skrivestil som hevet seg selv over det ordinære. Longinos stilte ut fem kilder for det opphøyde: «store tanker, sterke følelser, bestemte figurer for tanke og tale, edel uttale, og ærverdig fordeling av ord.» Effektene av det opphøyde er tap av rasjonalitet, en fremmedgjøring som førte til identifisering med kunstnerens kreative prosess og dyp følelse blandet med glede og eksaltasjon (oppløftelse). Et eksempel på det opphøyde, som forfatteren siterer i sin avhandling, er et dikt av Sapfo, det såkalte "Ode til sjalusien", definert som en «sublim ode». En forfatters mål er ikke så mye å uttrykke tomme følelser, men å egge følelsene til sitt publikum. I avhandlingen forsikrer forfatteren at «det opphøyde leder de som lytter ikke til overbevisning, men til ekstase; for hva som er vidunderlig går alltid sammen med en følelse av forferdelse, og gjør seg gjeldende over hva som er kun overbevisende eller herlig, ettersom overbevisning, som en regel, er innenfor enhvers oppfattelse: hvor det opphøyde gir til tale en uovervinnelig makt og [en uovervinnelig] styrke, som stiger over enhver tilhører.» I henhold til dette utsagnet kan man tenke seg at det opphøyde for Longinos var kun en bevegelse til å unndra seg virkeligheten, men det motsatte er tilfelle. Han tenkte seg at litteraturen kunne modellere en sjel, og at sjelen kunne tømme seg ut i et kunstverk. På denne måten ble avhandlingen ikke bare en tekst om litterær undersøkelse, men også en om etisk avhandling ettersom det opphøyde ble et produkt av en «stor sjel». Kilder til det opphøyde er av to former: innfødte kilder («lengselen til sterke konsepter» og «sterk og entusiastisk pasjon») og oppnåelige kilder (retoriske grep, valg av riktig ordbok, og «ærverdig og framragende komposisjon»). Det etiske aspektet og oppmerksomheten til en «stor sjel» utvidet verkets dimensjon. Det begynte med å motbevise argumentene til en pamflett for med litterær kritikk, og endte med opprette en ny ide om estetikkens rammeverk. Det opphøyde er en vesentlig del av storhet for den som tilnærmer seg det, både for forfatteren som for publikumet. Mellom dem må det oppstå et empatisk bånd. Deretter er det opphøyde en mekanisme for anerkjennelse (som oppstår fra kunstverkets innvirkning) av en ånds storhet, av dybden i en ide, og talens kraft, Denne anerkjennelsen har sine røtter i troen på at alle kan være oppmerksom på eksistensen av det opphøyde, og at streben mot storhet er rotfestet i menneskelig natur. I kjølvannet av disse betraktningene er de litterære sjangre og de litterære emner av mindre betydning for Longinos som forsikrer at det opphøyde kan bli funnet i alle eller hver eneste litterære verk. Han viser seg som en meget flittig kritiker da han overgår apollodorerne ved å snakke om kritikken som en form for positiv «kanalisering» av det geniale. Han går bortenfor rigide regler til samtidens litterære kritikk, i henhold til hvor kun en regelmessig (eller «annenklasses» som Longinos kaller det) stil kan bli definert som perfekt. På den annen side innrømmer han at han beundrer det geniales dristighet og som alltid lykkes i å oppnå høydepunkt, selv om det er på bekostning av tilgivelige feiltrinn i stil. Blant de eksempler på det opphøyde som bli gradert (uten særskilt rekkefølge) er Homer, Sapfo, Platon, selv "Bibelen", og en dramatiker som Aristofanes (ettersom forfatteren fastholder at latter er en munter "pathos", og av den grunn «sublimt», ved å være «en følelse for glede»). Men han verdsatte ikke hellenistiske poeter, muligens han ikke forsto deres kultur: «Ville du foretrekke å være Homer eller Apollonios? (...) Ingen vettig person ville gi kun en tragedie, "Kong Oidipus", i bytte for joniske dramaer.» Det opphøyde manifesterte ikke seg selv i bare hva som var ganske enkelt vakkert, men også i hva som tilstrekkelig smertelig til å føre til forbløffelse (ΕΚΠΛΗΞΙΣ), overraskelse (ΤΟ ΘΑΥΜΑΣΤΟΝ) og selv forskrekkelse (ΦΟΒΟΣ). Det kan bli sagt at Helena fra Troja med sikkerhet var den aller vakreste kvinne i verden, men hun var aldri sublim i gresk litteratur. Hekabe i Euripides' drama "Trojanerinner" er bestemt sublim når hun uttrykker sin endeløse sorg for den forferdelige skjebne som var gitt til hennes barn. Retorikkens forfall. Forfatteren snakker om talekunstens forfall som har oppstått ikke bare fra tapet av personlig frihet, men også fra moralens ødeleggelse, og som til sammen har ødelagt den høye ånd som fremmer det opphøyde. Avhandlingen er tydelig sentrert i den brennende tvisten som preget det første århundre e.Kr. i latinsk litteratur. Om Petronius pekte ut retorikkens utsvevelser og de pompøse, unaturlige teknikkene til skolene av talekunst som årsaker til forfall, sto Tacitus nærmere Longinos i å tenke at roten til denne dekadanse var etableringen av fyrstedømme som, selv om det brakte stabilitet og fred, også fremmet sensur og førte til slutten på ytringsfriheten. Veltalenhet ble således kun en stiløvelse. Oversettelsesfeil og tapt tekst. Oversetterne har ikke klart å oversette teksten tilfredsstillende, inkludert tittelen. Det opphøyde eller sublime i tittelen har blitt oversatt ulikt, hovedsakelig for omfatte former for opphøydhet og fortreffelig stil. Ordet «opphøyd», har Rhys Roberts argumentert, er villedende ettersom Longinos' mål i bred forstand befattet seg med «det vesentlige i en edel og betagende stil» framfor noe mer smalt og bestemt. I tillegg er rundt en-tredjedel av avhandlingen tapt, eksempelvis har Longinos' del om sammenligninger kun blitt bevart i noen få ord. Det hele er ytterligere komplisert ved at Longinos' samtidige ikke har sitert eller nevnt avhandlingen på noe vis. Skrivingens begrensing. Til tross for Longinos' kritiske hyldest er hans egen skriving langt fra perfekt. Hans tidvise entusiasme blir «ført avsted» og skaper en del forvirring om tekstens mening. Han faller også i en form for «kjedsommelighet» i sin avhandling av sine emner. Avhandlingen er også begrenset i dens konsentrasjon av åndelig oversanselighet og mangel på fokus hvor språkstrukturene avgjør forfatternes følelser og tanker. Til sist er hans avhandling vanskelig å forklare i en akademisk innramming gitt tekstens vanskelighet og dens mangel på «praktiske regler». Skrivestil og retorikk. Til tross for dens mangler har avhandlingen forblitt en kritisk suksess på grunn av dens «edle tone», «sikre presesjon», «skjønnsom innstilling» og «historiske interesser». En av grunnene til hvorfor at det er usannsynlig at en kjent forfatter fra antikken har skrevet verket, er at det skiller seg i stor grad noe annet litterært verk. Ettersom Longinos' retoriske formler unnlater å dominere hans verk har det forblitt «personlig og friskt», og unikt i dens originalitet. Longinos gjorde opprør mot samtidens populære retorikk ved underforstått angripe den antikke teorien på å fokusere på en detaljert analyse av ord, metaforer og figurer. Ved å avvise å bedømme billedlige uttrykk som enheter i seg selv, fremmet Longinos vurderingen av litterære grep slik de forholdt seg til helheten. I vesentlighet var han en sjeldenhet for sin tid ved at han fokuserte mer på stilens storhet framfor tekniske regler. Han forble en «mester av oppriktighet og elskverdighet», og fant opp skarpe bilder og metaforer, skrev bortimot lyrisk til tider, og samtidig med enkle ordvalg. Innflytelse. Ved lesningen av "Om det opphøyde" har litteraturforskere funnet ut at filosofen og forfatteren Platon var en «stor helt» for Longinos. Ikke bare kommer Longinos til Platons forsvar, men han forsøker også å heve sin egen litterære standpunkt i opposisjon til samtidens kritikk. En annen innflytelse i avhandlingen kan bli funnet i Longinos' retoriske figurer som er trukket fra teoriene til en forfatter fra 100-tallet f.Kr., Kaikilios fra Kalakte. Slaget ved Lappo. Slaget ved Lappo fant sted 14. juli 1808, under Finskekrigen mellom Sverige og Russland, de svenske styrkene under general Carl Johan Adlercreutz seiret over de russiske under general Nikolaj Rajevskij. Under den svenske sommeroffensiven i 1808 dro de russiske styrkene under generalmajor Rajevskij seg tilbake til Lappo, der organiserte han forsvarsstillinger for sine styrke på rundt 4 100 soldater. Terrenget gav han imidlertid ingen særlige taktiske fordeler. Den 14. juli gikk den svenske styrken, under oberst Carl Johan Adlercreutz til angrep. De svenske styrkenes mål var å omringe russerne og helt nedkjempe fienden. Under slaget utmerket Georg Carl von Döbeln og hans Björneborgs regiment seg. Når de marsjerte over de åpne områdene mot byen, der de russiske styrkene hadde etablert sitt forsvar, gav general Adlercreutz ordre om holdt og von Döbeln og hans menn ble utsatt for et kraftig artilleribombardement. Dette ble for mye for von Döbeln som gav ordre om videre avansement. Etter voldsomme nærkamper i bygningene renset Björneborgregimentet byen for all motstand. General Rajevskij flyktet med sine styrker og Adlercreutz plan om å omringe og ødelegge den russiske styrken mislyktes. På tross av dette ble den svenske seieren ved Lappo viktig for den svenske arméen og den fortsatte sin sommeroffensiv. Et direkte resultat av nederlaget ved Lappo var at den russiske generalen Nikolaj Kamenskij overtok kommandoen etter Rajevskij. Majgull Axelsson. Majgull Axelsson (født "Andersson" 1947 i Landskrona) er en svensk journalist og forfatter. Biografi. Majgull Axelsson vokste opp i Nässjö, og utdannet seg til journalist i Poppius journalistskola. Som journalist arbeidet hun med arbeidsmarked og økonomi, og var i den anledningen knyttet til LO. Dessuten har hun hatt befatning som informasjonsmedarbeider hos Det svenske utenriksdepartementet, og vært sjefredaktør for Beklädnads avisen "Beklädnadsfolket". Hennes første bøker var sakprosa, og handlet om problemene med barneprostitusjon og gatebarn i den tredje verden, samt fattigdommen i Sverige. Hun debuterte som romanforfatter i med "Långt borta från Nifelheim", og har deretter skrevet flere romaner, som har blitt store suksesser. For sitt forfatterskap har Majgull Axelsson fått mange priser, blant annet med Guldpocket for salgssuksessen med "Aprilhäxan", og Augustpriset for samme roman. Hun er oversatt til 23 språk, og er en av Sveriges mest framgangsrike forfattere, i Sverige og utenlands. Hun debuterte som dramatiker 2002 med "LisaLouise", som dette året hadde urpremiere på Dramaten. Majgull Axelsson bor på Lidingö i Stockholm. Ada Smith. "Ada Smith (født 24. juni 1903, død august 1994) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Smith vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Isabel Judd. Isabel Rose «Queenie» Judd (født 15. juni 1909 i West Ham i London, død november 1995) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Judd vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Marjorie Moreman. Marjorie Daisy Norton «Midge» Moreman (født 14. november i 1902 i Rajasthan i India, død september 1987 i Southampton) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Moreman vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Hilda Smith. Hilda Smith (født 30. september i 1909 i Manchester, død januar 1995 i Manchester) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Smith vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Aprilheksen. "Aprilheksen" (svensk: Aprilhäxan) er en roman skrevet av Majgull Axelsson. Den ble gitt ut i 1997 og belønnet med Augustpriset for beste svenske skjønnlitterære bok det året. Handling. Boken handler om Desirée, som er alvorlig bevegelseshemmet, og hennes tre fostersøstrer, som alle er oppkalt etter "hagasessorna". Ettersom hun ble satt bort til en institusjon som liten på grunn av sin funksjonsnedsettelsen, vet ikke søstrene om henne, men hun kan følge livet deres da hun er en "aprilheks" og kan se gjennom andre skapninger øyne. Hun opplever at enkelte av søstrene har stjålet det livet som var tiltenkt henne. Margaret Hartley. Margaret Boulton Hartley (født 1906 i Burnley, død 1964) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hartley vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Edith Pickles. Edith Carrie Pickles (født 1904 i Yorkshire, død ukjent) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Pickles vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Nederlandsk mesterskap på skøyter. Allerede i 1887 ble det arrangert et åpent nederlandsk mesterskap på skøyter i landsbyen Slikkerveer, Ridderkerk i Zuid-Holland. Distansen som ble gått var en mile. I finalen beseiret engelskmannen Charles Tebbit nederlenderen Willem-Jan van Vollenhoven, bestefar til Pieter van Vollenhoven, som er gift med Margriet Francisca av Nederland. Det første nederlandske mesterskapet for menn arrangert av Koninklijke Nederlandsche Schaatsenrijders Bond eller på norsk "det nederlandske skøyteforbundet" fant sted i 1901 i Leeuwarden, Friesland, hvor Eeko Banning ble mester. Det første nederlandske allroundmesterskapet for kvinner har vært organisert siden 1955, men mesterskapet i 1955 var en uoffisiell konkurranse som ble avholdt over bare tre distanser (500, 1000 og 1500 meter). Fra 1956 til 1982 ble det utkjempet i form av mini-firkamp, bestående av 500m, 1000m, 1500m og 3000m. Fra 1983 gikk damene liten firkamp, som er distansene 500m, 1500m, 3000m og 5000m. Siden 1969 er det også blitt nederlandsk mesterskap i sprint-firkamp og fra og med 1987 nederlandsk mesterskap på enkeltdistanser. Ethel Seymour. Ethel Seymour (født ukjent, død 13. november 1963) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Seymour vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. BLØF. BLØF (uttales /blyf/) er et prisbelønnet nederlandsk band fra Vlissingeni Zeeland i Nederland, som har blitt regionalt og internasjonalt for sin musikk. De samarbeider ofte med band fra andre deler av verden og innlemmer villig andre sjangere til deres «klang», samtidig som de fokuserer på å forbedre verden rundt seg. Det har vunnet den prestisje tunge Edison prisen for «Beste band» i Nederland. Tidlig historie. BLØF ble dannet i 1992 av musikeren Peter Slager og bestod originalt av de fire musikerne: Peter Slager (bassist), Paskal Jakobsen (gitarist), Bas Kennis (keyboard) og Henk Tjook(trommis). På slutten av 1994, spilte bandet inn sin første plate, "Naaakt onder de hemel", som kun tok ei uke. Trommisen Henk Tjook foreslo at de selv skulle ta seg av distribueringen. Den selv produserte og promoterte skiva ble en hitt i «Zeeland». Plata ble godt mottatt av kritikeren og trakk nok oppmerksomhet til at de oppnådde salgsfremmende støtte og en kontrakt med EMI, som tok seg av å distribuere albumet til resten av Nederland. Singelen "Aan de kust" ble en hitt i Zeeland, til tross for at den ble lite spilt på riksdekkende radio. Noe Bas Kennis ga deres første noe elementære hjemmeside, æren for. Den var oppe å gikk allerede i 1995,lenge før noen av de andre lokale bandene. Han uttalte at nettsiden ga fans tilgang til bandet og en måte å finne ut mer om musikken deres og turnédatoer. BLØF mottok en pris for «Beste nye talent» for "Naaakt onder de hemel". Pengene som fulgte med prisen brukte de til å spille inn deres andre album, "Helder", som ble sluppet i september 1997. Første år. De to første singlene, "Helder" og "Zeven nachten", greide ikke å ta seg inn på hitlistene. På grunn av interne krangler som truet bandets eksistens, ble Tjoonk byttet ut med Chris Götte. Med hjelp fra tidligere Doe Maar manager Frank van der Meijden, fikk de en full platekontrakt med EMI. Forandringen virket som den var tenkt og den første singelen på lenge ble gitt ut, en pianoballade kalt «Liefs uit Londen» som gjorde bandet kjent blant et større publikum og ble en knall suksess. Den 10. mars 1998 tok de opp live-versjoner av «Aan de Kust» og «Wat zou je doen» i et diskotek i Middelburg. Dette materialet ble lagt til en ekstra utgave av "Helder". De neste singlene de ga ut var sanger fra liveopptak: en ny versjon av «Aan de kust» og «Wat zou je doen». Original versjonene av dem begge var å finne på den originale utgivelsen av "Naakt onder de hemel". Begge sangene ble store singel hitter. Årene med suksess. Sommeren 1998 opptrådte gruppa mer og mottok priser for deres arbeid. De ga ut albumet "XXL live met het Zeeuwa Orkest", et live-album som ble spilt inn med et orkester fra Zeeland og et nytt album, kalt "Boven". Dette albumet ble tatt opp med hjelp fra Peter Bauwer (2 Unlimited) og Ronald Vanhuffel. Det hadde et sterkere rockepreg enn de tidligere albumene og singelen "Harder dan ik hebben" ble gitt ut som singel mindre enn en måned etter. I starten av 2000 fikk bandet en Edison pris for «beste band» i Nederland. Før utgivelsen av "Watermakers", ga gruppa ut singlene "Dansen aan zee" og "Hier". Under sommer-OL i Sydney, holdte gruppa en konsert for den nederlandske OL-troppen med stab. Oktober 2000 kom endelig "Watermakers" ut og ble en eventyrlig suksess. Bandet holdte en stor konsert i Ahoy i 2001 og de ble igjen hedret med en Edison for «beste band» i Nederland. Den 17. mars 2001 ble bandet rammet av en stor tragedie. Trommisen Chris Götte døde i en motorsykkelulykke. Lamslåtte av nyheten, tok bandet en pause en stund fra konsertene for å kunne komme over tapet. Et år senere ga de ut live-CDen "Oog in oog – live in Ahoy", den siste konserten med Götte. De bestemte seg til slutt for å fortsette og de fant seg en ny trommis: Norman Bonink, som tidligere hadde spilt i gruppa til Frank Boeijen. Deres første album med den nye line-upen ble "Blauwe Ruis" i 2002, som ble dedikert til Chis Götte og hans familie, etterfulgt av en live-DVD: "Tussen nacht en morgen". Mens "Blauwe Ruis" bar tydelige preg av Chris' bortgang, hadde bandet bestemt seg for å lage et lysere og mer positivt album i 2003 med navnet "Omarm". BLØF dro i 2003 til Kenya for å spille med artister der. De erfaringene de gjorde der brukte de senere som inspirasjon til deres sjuende studiealbum. Bandet opptrådte internasjonalt etter dette. I 2004 turnerte de med det amerikansk bandet Counting Crows, noe som førte til et sterkt og varig vennskap. Sammen spilte begge bandene inn plater og opptrådte sammen sommeren igjennom. Sammen lagde de også singelen som fikk navnet "Holiday in Spain", hvor de sang en duet på begge språkene (nederlandsk og engelsk), noe som ga den dens popularitet og gjorde at den skilte seg ut og oppnådde mer interesse i USA. I 2005 begynte BLØF å reise rundt i verden for å oppleve nye kulturer og finne inspirasjon til nye album, noe de lyktes i. Det førte til det nye albumet "Umoja". Det ble endelig sluppet i 2006. Umoja-prosjektet har som mål å oppnå økt bevissthet rundt Tusenårsmålene, hvor de samarbeidet med artister fra over 12 land som de besøkte på turneen sin. Prosjektet resulterte i flere biprodukter: konserter i Nederland med nesten alle musikantene som hadde deltatt i prosjektet, en spesial konsert med Kodo trommisene fra Japan, en bok "Umoja Travel Lodge" og en DVD med "Umoja"-konsertene. Samtidig som det var et veldig suksessfullt prosjekt, var det også veldig krevende for gruppa. De uttalte at de hadde undervurdert arbeidsmengden som ville gå med i et slikt prosjekt sterkt. I BLØFs neste album, "Oktober", utgitt i oktober 2008, vente de tilbake til røttene sine, med en demontert tone hvor alle sporene ble spilt inn i ett tak uten overdubbing. Opptakene i januar og februar 2008 ga nok materiale til to nye album, så et andre album kom ut i starten av 2009, kalt "April". Både "Oktober" og "April" ble ingen stor suksess, så etter klubbturneen i 2010 var de tilbake på tegnebrettet og lovte å komme med et nytt gamle-BLØF klingende album. Dette albumet kom ut i februar 2011 og het "Alles blijft anders". Eliteserien i volleyball for menn 2009/10. Eliteserien i volleyball for menn 2009–2010 var den 42 sesongen på det øverste nivået i volleyball i Norge. Regjerende seriemester var Nyborg Volleyballklubb. Ingen lag rykket direkte ned før sesongen, men Topp Volley Norge som ble nr. 7 og sist i eliterserien 2008–2009 hadde ikke lag med i den øverste divisjonen i 2009-2010 sesongen. Nyborg Volleyballklubb ble seriemester for andre året på rad. Førde Volleyballklubb tok sølv i serien, mens bronsen gikk til Randaberg. Seriespillet startet 26. september 2009 og ble avsluttet 28. mars 2010. Seks lag deltok i eliteserien 2009–2010 og det ble spilt firdobbel serie der lagene møttes fire ganger i løpet av sesongen. Det ble gitt 3 poeng ved seier med settsifrene 3–0 eller 3–1. Det ble gitt 2 poeng ved seier 3–2, det ble gitt 1 poeng ved tap 2–3 og det ble gitt 0 poeng ved tap 1–3 eller 0–3. Ingen lag rykket direkte ned fra eliteserien 2009–2010 siden serien bestod av kun seks lag. Knut Vartdal (1940). Knut Vartdal (født 1. oktober 1940) er en norsk siviløkonom og tidligere statssekretær i Fiskeridepartementet i to perioder. Vartdal ble siviløkonom i 1966 og arbeidet deretter ved Fiskeriøkonomisk Institutt og som salgsstyresekretær i Noregs Sildesalslag. Fra 1968 til 1971 var han statssekretær i Fiskerideparementet i Per Bortens regjering under fiskeriminister Einar Moxnes. I oktober 1972 ble han beskikket som direktør i Norges Fiskeriforskningsråd, men allerede 4. november samme år ble han igjen statssekretær i Fiskeridepartementet under fiskeriminister Trygve Olsen i Lars Korvalds regjering. Fra 1973 til 1977 var han vararepresentant på Stortinget for Senterpartiet fra Møre og Romsdal. I perioden fra oktober 1973 til oktober 1978 var han Fiskeridirektør, deretter ble han daglig leder i Vartdal Fiskeriselskap og flyttet tilbake til Ålesund. Han har hatt en rekke verv i fiskeriorganisasjoner som Noregs Sildesalslag og Fiskebåtredernes Forbund. Annie Broadbent. Annie Broadbent var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Broadbent vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Doris Woods. Doris Woods var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Woods vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. Jessie Kite. Jessie Theresa Kite (født 1892 London, død 1958) var en britisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kite vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Nederland og Italia. Det var første gangen turn for damer sto på det olympiske programmet. Lagkonkurransen i mangekamp for damer ble avviklet 8. og 9. august 1928. Det var tolv turnere på hvert lag. European Athlete of the Year Trophy. a> ble den første som vant prisen to ganger. European Athlete of the Year Trophy er en årlig pris som tildeles europeiske utøvere innen friidrett, herunder også gateløp og terrengløp. Tildelingen organiseres av European Athletic Association (EAA, Det europeiske friidrettsforbundet) siden 1993. Hvert år nomineres et utvalg av de beste europeiske utøverne fra hver friidrettsøvelse, med mest vekt på innsatsen i årets mesterskap. Bare unntaksvis vil mer enn én utøver per øvelse bli nominert. Utøvere som er dømt til utestengelse fra idrett i to år eller mer på grunn av bruk av doping er diskvalifisert fra tildelingen. Via EAAs nettsider kan fans, media og medlemmer av den nasjonale medlemsforbundene stemme på fem mannlige og fem kvinnelige utøvere fra listen over nominerte. Et eget ekspertpanel avlegger også stemmer. Stemmene fra hver av disse fire gruppene utgjør 25 % av utøvernes totale poengsum. Fra 2007 ble "European Athletics Rising Star of the Year Award" lagt til som pris for utøvere under 23 år. Prisen ble satt opp for å hedre yngre utøvere på deres vei til seniorutøvere. Det er prestasjoner under Europamesterskapet i friidrett for juniorer og Ungdoms-OL. Vinnere. a> fikk prisen i 2005 og 2008. Per Dahl. Per Dahl (født 1952) er en norsk musikkviter, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og tidligere rektor for universitetets forløper, Høgskolen i Stavanger (2000-2003). Som rektor var han sentral i arbeidet med å oppnå universitetsstatus. Han har vært tilknyttet musikkonservatoriet i Stavanger siden 1979, og ble førsteamanuensis i 1988. I 2006 ble han den første som avla dr. philos. ved Universitetet i Stavanger, med avhandlingen "Jeg elsker Dig! Lytterens argument. Grammofoninnspillinger av Edvard Griegs opus 5 nr.3." Jemenkameleon. Jemenkameleon, eller hjelmkameleon, er en kameleonart. Denne arten kan oppnå en totallengde på, men hannene er som regel lange. Hunnene er mindre, og er kortere enn. På hodet har jemenkameleonen en høy kam, som er lengst hos hannene. Utbredelsen omfatter fjellstrøk i Jemen og det sørvestre Saudi-Arabia. Jemenkameleonen er lettere å holde i fangenskap enn andre kameleoner, og er derfor et populært terrariedyr. Håleygjatal. Håleygjatal (norrønt "Háleygjatal") er et skaldekvad av Øyvind Skaldespiller, en skald fra Hålogaland (dagens Nordland fylke) som han gjorde til ære for Håkon Ladejarl og hans forfedre på slutten av 900-tallet. Kvadet er ikke bevart i sin helhet, men i adskilte deler ved at det er sitert i manuskripter som "Skaldskaparmål", "Heimskringla" og i to andre kongesagaer. Kvadet framstår som en litterær parallell til det åpenbare forbildet "Ynglingatal", og akkurat som dette diktet inneholder "Håleygjatal" 27 generasjoner (3 x 3 x 3), og en del uttrykk synes også å være inspirert av "Ynglingatal". I tillegg er det diktet i samme strenge versemål, "kviðuháttr", en avart av "fornyrðislag", hvor strofen har åtte linjer, to og to linjer er bundet sammen med bokstavrim, og hver linje har to trykkaksenter. Øyvinds hensikt var på samme måte som Harald Hårfagre i "Ynglingatal" kunne føre sin ætt tilbake til de norrøne gudene, kunne Håkon Ladejarl føre sin ætt tilbake til samme guddommelige opphav, da med Odin og Skade, og var således berettiget til å herske over Norge. Øyvind kaller også de norske ladejarlene for Frøys og Tys ætlinger Avkommet til Odin og Skade var sønnen Sæming. I tillegg til å være et slektshyllingsdikt inneholder det også hentydninger til kjente tema i norrøn mytologi, blant annet til Odin som den hengte gud. Slutten av diktet er nærmest i horatisk ånd sammenligner sitt dikt med en steinbro, noe som var et evighetssymbol, og ga således overbevisningen om skaldekvadets overlevelse og demonstrerte sin egen evne som ordhåndverker. Jacob Falch Meidell. Jacob Falch Meidell (født 11. oktober 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde. Han spiller i forsvar, og fikk sin første kamp for Molde mot Start i august 2009. Siden har han vært utlånt til Kristiansund. Drivstoffpumpe. En drivstoffpumpe er en pumpe som pumper drivstoff til en forbrenningsmotor. Den pumper drivstoff fra drivstofftanken til motoren på biler både med og uten innsprøytning, skip og fly, mens f.eks. motorsykler, gressklippere og påhengsmotorer i mange tilfelle ikke er utstyrt med drivstoffpumpe. Robert Faurisson. Robert Faurisson (Født 25. januar 1929 i Shepperton, Surrey) er en fransk akademiker som er en notorisk benekter av at Holocaust fant sted. Faurisson genererte mye kontrovers da han publiserte en rekke artikler i Journal of Historical Review og andre steder, samt diverse brev han har sendt til en rekke franske aviser (spesielt Le Monde), der han nekter ulike aspekter ved Holocaust, herunder eksistensen av de morderiske gasskamrene i nazistenes konsentrasjonsleirer, realiteten av de systematiske drapene på europeiske jøder ved bruk av gass under den andre verdenskrig, ektheten av dagboken til Anne Frank, og påliteligheten til jøder og deres beretninger om lidelsene de måtte gjennom under krigen. I 1990 ble en lov vedtatt i Frankrike om at det var forbudt å fornekte at Holocaust fant sted og da ble Faurisson tiltalt og bøtelagt etter denne loven. I 1991 ble han avskjediget fra sin vitenskapelig stilling. Faurisson var utdannet som professor i fransk litteratur, og han fikk sin lisens til å undervise i 1956, og i 1972 fikk han en doktorgrad. Han var foreleser og professor i fransk litteratur ved Universitetet i Lyon mellom 1973 og 1990. Faurisson måtte møte i en rettssak den 11. juli 2006. Han ble anklaget for å benekte Holocaust og for å ha hevdet at det aldri var noe folkemord på jødene under andre verdenskrig. Disse påstandene kom frem i et intervju med en iransk TV-stasjon som skal ha blitt sendt i februar 2005. Den 3. oktober 2006 ble han gitt en tre måneders prøvetid og ble bøtelagt med € 7500 for denne overtredelsen. Faurisson er nære bekjente av en rekke andre Holocaust-fornektere, inkludert Ernst Zündel, Ditlieb Felderer og Ahmed Rami. Den kjente amerikanske jødiske professoren ved Harvard Universitetet i USA, Noam Chomsky skapte mye kontrovers i 1979 og utover 1980 tallet da han uttrykte støtte til at Faurisson burde kunne ha ytringsfrihet og få uttrykke sine meninger fritt. Frank Swaelen. Frank Swaelen (født 23. mars 1930 i Antwerpen, død 23. desember 2007 i Antwerpen) var en belgisk politiker og medlem av Christen Democratisch en Vlaams. I 1968 ble Swaelen valgt til medlem av det belgiske parlamentet. Han ble utnevnt til forsvarsminister i 1980, og bare to år senere ble han valgt til leder for partiet CVP, hvor han satt som leder frem til 1988, da han ble valgt til president for det belgiske Senatet. Swaelen trakk seg tilbake fra aktiv politikk i 1999 etter å sittet som leder for Senatet i mer enn 10 år. Han døde den 23. desember 2007, 77 år gammel, i Antwerpen. Provinsen Franz Tamayo. Provinser i departementet La Paz Provinsen Franz Tamayo er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Apolo. Franz Tamayo, provins Provinsen Iténez. Provinsen Iténez er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er Magdalena. Iténez, provins La Candelaria. La Candelaria er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg øst i byen, og er Bogotás historiske og kulturelle sentrum. Bydelen har godt bevart arkitektur fra kolonitida, og huser en rekke universiteter, biblioteker og museer. I La Candelaria ligger blant annet Museo del Oro, Plaza de Bolívar, omgitt av Katedralen, Capitolio Nacional, Palacio de Justicia og Palacio Liévano. La Candelaria hadde 23 985 innbyggere i 2005. Provinsen Vaca Díez. Provinsen Vaca Díez i Bolivia Provinsen Vaca Díez er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er Riberalta. Provinsen Moxos. Provinsen Moxos er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er San Ignacio de Moxos. Moxos, provins Provinsen Cercado (Beni). Provinsen Cercado (Beni) i Bolivia Provinsen Cercado er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er Trinidad. Cercado (Beni), provins Chapinero. Chapinero er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg nordøst i byen, like nord for det historiske sentrum. Chapinero hadde 122 507 innbyggere i 2007, og har et areal på 38,98 km². Chapinero er et av Bogotás viktigste kommersielle områder, og er også en de mest velstående bydelene. Her ligger blant annet Zona Rosa, med et stort antall restauranter og utesteder. Provinsen José Ballivián. Provinsen José Ballivián i Bolivia Provinsen José Ballivián er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er Reyes. Provinsen Mamoré. Provinsen Mamoré er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er San Joaquín. Mamoré, provins Aleksandar Vasilev. Aleksandar Vasilev (født 3. juli 1985) er en makedonsk fotballspiller som spiller forsvar for Rabotnički. Vasilev spilte tidligere for Alta og fikk sin debut for Altas A-lag 5. april 2010 i 1. runde i Adeccoligaen mot Fredrikstad. Provinsen Marbán. Provinsen Marbán er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er Loreto. Marbán, provins Provinsen Yacuma. Provinsen Yacuma er en provins i departementet Beni i Bolivia. Hovedstaden er Santa Ana del Yacuma. Yacuma, provins Rehwiese. Rehwiese (Rådyrsletten) tidligere også kalt "Kuhfenn" eller "Franzosenwiese" er en ca 1,5 kilometer lang og relativt smal forsenkning i ortsteil Nikolassee i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Rehwiese utgjør sammen med innsjøen Nikolassee et naturvernområde og en del av Grunewaldseenkette, en langstrakt tunneldal. Grunewaldseenkette er et populært rekreasjonsområde for Berlins befolkning. Karl Magnus Øfeldt Eide. Karl Magnus Øfeldt Eide (født 29. august 1989) er en norsk fotballspiller som spiller målvakt for Alta. Eide fikk sin debut for Altas A-lag 24. oktober 2010 som inbytter mot Bryne Sega Ngom. El Hadj Sega Ngom (født 24. juni 1990) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for Alta IF. Han spiller angrep. Sega Ngom kom til Alta i 2010. Han har tidligere spilt for Yeggo Foot Pro. Plaza de Bolívar. Plaza de Bolívar er en plass i hjertet av Bogotás historiske sentrum, La Candelaria. Den er oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar, og har en statue av ham i midten. Rundt plassen ligger noen av landets viktigste bygninger. På sørsida ligger Capitolio Nacional, i vest Palacio Livéano, i nord Palacio de Justicia, og i øst Katedralen i Bogotá, Casa del Cabildo Eclesiástico, Capilla del Sagrario og Palacio Arzobispal. Joakim Medlie. Joakim Medlie (født 17. juni 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Alta IF. Han spiller forsvar. Medlie kom til Alta i 2011. Han har amatørkontrakt med Alta. Børge Josefsen. Børge Hansen Josefsen (født 15. mai 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Alta. Han spiller forsvar. Josefsen kom til Alta i 2011. Han har tidligere spilt for Hammerfest. Vebjørn Slettli. Vebjørn Slettli (født 2. februar 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Alta. Han spiller forsvar. Slettli kom til Alta i 2010. Han har amatørkontrakt med Alta. Namaquakameleon. Selv om mange kameleoner lever i tørre strøk, er namaquakameleonen den eneste egentlige ørkenarten. Den lever på marka og i lave busker, og eter hovedsakelig biller. Arten er utbredt i Namibørkenen fra det sørlige Angola gjennom Namibia til Lille Namaqualand i Sør-Afrika. Herman Stengel. Herman Sørby Stengel (født 26. august 1995) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk, der han spiller sentral midtbane. Stengel kom til Stabæk i 2009, og ble tatt opp i A-lagstroppen i 2011 etter å ha spilt for Stabæk Junior. Han har tidligere spilt for Hokksund FK. Stengel er tidenes yngste målscorer i Norsk 2. Divisjon. Målet kom mot Vålerenga 2, blant annet Martin Andresen spilte denne kampen. Herman Stengel begynte fotballkarrieren som 5 åring for Hokksund 94, og ble kretsmester for Hokksund 93. I 2011 ble Stengel innblandet i en kontroversiell overgangssak da Veigar Páll Gunnarsson ble solgt fra Stabæk til Vålerenga. Marihand. "Marihand" (1926) er en kortroman av Ingeborg Refling Hagen, skrevet i en komprimert stil som tenderer mot lyrikk og med sterke innslag av ekspresjonisme. Boka handler om fattige, sårbare og vergeløse mennesker, gjerne med et rikt indre, som knuses i møte med en brutal virkelighet. Under det hele dirrer en sosial anklage. Samtidig bæres framstillingen av en visjon av mennesket og maktene som gjør den til noe mye mer enn en tendensroman. Mytiske referanser. Vigdis Ystad treffer noe vesentlig når hun karakteriserer tematikken på denne måten: «Tematikken i "Marihand" kretser om menneskelige følelser i kontakt med store, allmenne livsmakter – både i form av overveldende, kanskje forbudte lidenskaper og som en altomfattende psykisk kjærlighet og morskjærlighet. Antikk og bibelsk mytologi bidrar rikt til det konkrete billedstoff i fremstillingen – det samme gjør den typisk ekspresjonistiske teknikk som består i å oppheve skillet mellom sinn og uttrykk – mellom konkret og abstrakt.» Med antikk mytologi, tenker Ystad især på sommefuglvisjonen i romanen, som igjen refererer til myten om Eros og Psyke og til den platonske erosfilosofi. Sommefuglen er som kjent et gammelt sjelssymbol. Erosfilosofien i ulike kombinasjoner med kristen kjærlighetstenkning er sterkt nærværende i Refling Hagens forfatteskap, som i diktet «Haugianer-Solveig» der det bl.a. heter at «det første steg på vår himmelveg / er kjærlighetslengsel på jord». Viltvoksende orkide. Tittelen refererer til en viltvoksende orkide fra norsk flora som også nevnes i teksten. Den har en eiendommelig rot, med en død og en levende del som kan minne om to hender. Den levende delen er hvit og har i folketradisjonen vært assosiert med jomfru Maria, en skikkelse folk gjerne påkalte fordi man mente hun kunne lindre sorg og smerte, ikke minst mødres sorg. Jf. Henrik Wergelands lyriske eventyrdikt Svalen. Planten i seg selv ble tillagt evne til å lege sorgtunge hjerter. Tre kvinneskikkelser står sentralt i Refling Hagens bok; alle har navn som begynner på M, og to av navnene er varianter av Maria-navnet (Marja og Mariane). De tre kvinnenes skjebner vever seg sammen på meningsfylt måte i romanstrukturen. I åpningssekvensen omkommer Marjas barn på en hjerteskjærende måte på selve julekvelden. Begivenheten slår an tonen for den videre handlingen og aktualiseres på smertelig vis da de tre kvinnene og et spedbarn går til grunne i den dramatiske sluttsekvensen. Musikk inspirert av Romanen. Eivind Grovens store klaververk "Marihand" fra 1928 er inspirert av Refling Hagens verk. Klaververket ble senere lagt til grunn for hans klaverkonsert. Andriantsoly. Sultan Andriantsoly. Tegning fra "Le Magasin pittoresque", Paris, 1855 Andriantsoly (død 1847), opprinnelig Tsi Levalou, var en gassisk monark, som også var sultan av Mayotte. Han hersket fra 1820 til 1824 over kongedømmet Iboina og var sultan av Mayotte 1832 til 1843. Iboina. Tsi Levalou tilhørte herskerdynastiet i kongedømmet Iboina på nordvestkysten av Madagaskar. Han hersket fra 1820 til 1824. Rundt 1820 konverterte han til islam. Fra 1822 lå han i strid med høylandskongedømmet Merina under kong Radama I, som var støttet av Storbritannia, og i 1825 ble han beseiret. Tsi Levalou søkte støtte fra Zanzibar og Muscat uten å lykkes. Etter at kong Radama I døde i 1828 forsøkte han å vinne tilbake makten, men ble slått tilbake av troppene til dronning Ranavalona I. Mayotte. Tsi Levalou flyktet til øya Nosy Be og derfra videre til Mayotte, der en slektning satt med makten. Han giftet seg med en slektning av sultanen, tok navnet Andriantsoly og arvet i 1832 tronen. Mayotte var under press fra Madagaskar, som ble støttet av Storbritannia, så vel som fra de andre sultanatene i Komorene. Andriantsoly vendte seg derfor til Frankrike for støtte. I en traktat undertegnet 25. april 1841 overdro han suvereniteten over Mayotte til Frankrike. Han trakk seg deretter tilbake. Andriantsoly ble i 1847 drept i et attentat på Petite-Terre. Han ble gravlagt på en fjelltopp ved Mamoudzou på Grande-Terre. Terry Jones (pastor). Terry Jones (født oktober 1951 i Cape Girardeau, Missouri) er en kontroversiell amerikansk pastor. Terry Jones gikk to år på college, arbeidet på et hotell, og ble deretter med i den nå nedlagte kirken Maranatha Campus Ministries. Christian Community of Cologne. Han flyttet til Köln i Tyskland i 1981 og startet der frikirken Christian church, the Christian Community of Cologne (CGK). Jones ble gitt en æresgrad fra et ikke-akkreditert teologi-lærested i 1983, og begynte å titulere seg «dr», noe han ville bli bøtelagt for av en tysk rett senere. CGK vokste til omtrent 800-1000 medlemmer på slutten av 2000-tallet. Ifølge det tyske magasinet Der Spiegel ble han kastet ut i 2008 grunnet «en atmosfære av frykt og kontroll» som han innførte, som inkluderte elementer av hjernevask og oppfordring av medlemmer til å slå deres barn med stokker. Det var også påstander om misbruk av midler, og ulønnet tvangsarbeid. Deutsche Presse-Agentur meddelte at medlemmer sa at Jones drev kirken som en sekt, under psykologisk press. Dove World Outreach. Jones var deltidspastor i en kirke i Gainesville, Florida, Dove World Outreach mellom 2001 og 2008, mens han pendlet mellom Florida og Tyskland. Han ble fulltidspastor ved Dove World i 2008. I september 2010 ble det meldt at Dove World hadde 50 medlemmer, med 30 medlemmer som jevnlig deltok. Brenning av Koranen. I 2010 proklamerte Jones at Islam er av djevelen, at Islam promoterer vold, og at muslimer ønsker å innføre sharialov i USA. Han inviterte til offentlig brenning av Koranen. Etter press blant annet fra den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates gikk han tilbake på dette og lovet aldri å gjennomføre en slik aksjon. I februar 2011 ble Jones invitert av the English Defence League til Luton i Storbritannia for å dele hans syn på islamsk ekstremisme. Dette skapte reaksjoner fra den anti-fascistiske organisasjonen «Hope not Hate», som startet en underskriftskampanje for å hindre at Jones kunne komme inn i landet. I januar 2011 ble det kunngjort av den britiske innenriksministeren Theresa May at Jones «for samfunnets beste» var blitt nektet innreise til Storbritannia. 20. mars 2011 gjennomførte Jones en «rettssak» bestående av medlemmer fra kirken i Florida, der Koranen ble «dømt» og brent. 1. april 2011 angrep demonstranter FNs kontorer i Mazar-e Sharif, angivelig i protest mot pastor Terry Jones’ brenning av Koranen. I april kritiserte FNs spesialutsending til Afghanistan, Staffan de Mistura og USAs president Barack Obama Jones i offentlighet. Arrestasjon. På langfredag 2011 ble Jones midlertidig fengslet. Han hadde forsøkt å arrangere en demonstrasjon mot en moské i byen Dearborn i Detroit. Jones ble dømt til å betale kausjon på én dollar, og ilagt forbud mot å nærme seg moskeen og det nærliggende området i tre år. Flandern rundt 2011. a> ledet rittet opp Muur van Geraardsbergen Flandern rundt 2011 var den 95. utgaven av Flandern rundt og ble arrangert 3. april 2011. Løpet ble vunnet av belgeren Nick Nuyens fra Saxo Bank-SunGard. Anton Rosen. Elektrisitetsbygningen på Landsutstillingen i Aarhus fra 1909 tegnet av Anton Rosen Anton Sophus Rosen (født 13. september 1859, død 2. juli 1928) var en dansk arkitekt, professor og rektor for Kunstakademiet. Rosens stil var sterkt preget av jugendstilen. I tillegg til å tegne bygninger arbeidet han også med møbeldesign og dekorasjon. Rosen utdannet seg opprinnelig til murer og arbeidet blant annet på Vor Frue kirke i Aalborg. Senere gikk han på Teknisk Skole i København hvor han ble uteksaminerti 1877. Deretter begynte han på Kunstakademiets bygningsskole hvor han ble uteksaminert i 1882. Rosen ble sendt til Silkeborg i 1883 for å ha tilsyn med oppføringen av Silkeborg bad som var tegnet av Vilhelm Dahlerup. Rosen ble boende i Silkeborg og kom til å prege byen med mange bygninger, blant annet vanntårnet ved en tidligere tekstilfabrikk, Ørneapoteket i Vestergade, og Silkeborg Turistbureau ved havnen. Rosen var ansatt hos Dahlerup i 1884 og 1890–1896 og læretiden hos han var medvirkende til å forme Rosens dekorative sans. Anton Rosen var arkitekt på mange av tidens store utstillinger; for eksempel Landmandsforsamlingene i Odense i 1900 og utstillingen i Haslev i 1906. Han var hovedarkitekten for landsutstillingen i Aarhus i 1909. Suksessen med Aarhusudstillingen medførte at han ble utnevnt til titulær professor ved Kunstakademiet, mottok gullmedalje for Landsutstilingen i Aarhus 1909 samt Eckersbergmedaljen, også det i 1909. Hack Kampmann og Heinrich Wenck var med på å innstille Rosen til hederen. Anton Rosen er arkitekten bak kjente bygninger i København som Palace Hotel (oppført 1906-1910) og Tuborgs administrasjons- og laboratoriebygning (oppført 1912-1914). Han også en av arkitektene bak Studiebyen i Gentofte. Blant hans mange elever var Tyge Hvass, C.O. Gjerløv-Knudsen, P.A. Rosenkilde Gram, Einar Packness, Kay Fisker, Viggo Sten Møller, Horsens-arkitekten Viggo Norn, Aarhus-arkitekten Axel Høeg-Hansen samt Bent Helweg-Møller. Dekorasjoner og priser. Han vant Akademiets stipendium 1896, mottok Theophilus Hansens legat i 1898 og Eckersbergmedaljen i 1909. Han ble ridder av Dannebrog i 1923 og æresmedlem av Akademisk Arkitektforening i 1927. Dessuten fikk han offiserskorset av den svenske Nordstjerneordenen i 1923, offiserskorset av Polonia Restituta i 1924 og Æreslegionens ridderkors i 1925. Nikolaj Ostrovskij. Nikolaj Aleksevitj Ostrovskij (russisk: Николай Алексеевич Островский) (født 29. september 1904 i Ukraina, død 22. desember 1936 i Moskva) var en sovjetisk forfatter. Ostrovskij deltok i borgerkrigen og ble hardt såret. På 1920-tallet var han aktiv i Komsomolbevegelsen. Etter hvert førte krigsskadene til at han ble blind og lammet. Han dikterte sine romaner for en stenograf. Ostrovskij på norsk. Ostrovskij, Nikolaj Ostrovskij, Nikolaj Ostrovskij, Nikolaj Markus Zusak. "Markus Zusak" (født 23. juni 1975) er en australsk forfatter, best kjent for de internasjonale bestselgerne "The Messenger" og Boktyven. Biografi. Zusak ble født i Sydney, Australia, som yngst i en søskenflokk på fire. Hans far var en østerriksk husmaler og moren tysk. Under oppveksten skal Zusak ha blitt fortalt historier om Nazi-Tyskland og bombingen av München, hvor hans mor bodde. Det var disse fortellingene som skal ha inspirert ham til å skrive Boktyven. Zusak arbeidet både som engelsklærer og som vaktmester før han fikk sitt store gjennombrudd med bøkene og. Han debuterte i 1998 med ungdomsromanen. For sine bøker, da især Boktyven, har Zusak i ettertid høstet stor anerkjennelse og mottatt flere litterære priser. Medieideologier. Da den andre verdenskrig sluttet i 1945, var det medienes tur til å formidle krigens grusomhet. Alle bildene fra konsentrasjonsleirene sjokkerte hele verden. Etter alle bildene av lidelsene og de langsiktige konsekvensene, ville verden aldri bli den sammen. Den kalde krigen satte sine spor på medieindustrien på mange måter. I mange land ble mediene styrt av myndighetene. Mens i noen få land fantes det en blanding mellom offentlig og privat eierskap. I USA kunne man fort bli anklaget for å være uamerikansk hvis man skrev noe som USA som ikke var til deres fortjeneste. Det var på denne tiden forskere begynte å sette seg inn i medienes rolle i samfunnet. I 1956 lagde noen forskere en gruppe teorier som de kalte de fire presseteoriene. Disse ble laget for å beskrive forholdet mellom staten og mediene. 1. Pressens oppgave er å støtte makthaverne og staten. Myndighetene sensurerer og bruker presset som sitt redskap til å få frem sin side av saken. 2. Pressens rolle er å informere, underholde og selge, men også å overvåke og ivareta den enkeltes behov i forhold til samfunnet. 3. Den sosiale ansvarlige presseteorien legger vekt på at pressens oppgave er først og fremst å drøfte og ta opp konflikter. Denne presse delingen gjelder ikke nå i 2010. Den passer ikke inn i verdens pressedeling i dag. Den er gammeldags, og brukes mest for å beskrive mediene utenfor Vesten. Selv om man fortsatt kan kjenne igjen disse kjennetegnene i media i dag. Sexarbejdernes Interesseorganisation. Sexarbejdernes Interesseorganisation (SIO) er en sammenslutning av danske sexarbeidere. Foreningen ble opprettet 29. februar 2008 i forbindelse med lanseringen av hjemmesiden sexarbejde.dk. Siden SIOs begynnelse har Susanne Møller været foreningens talskvinne. Som interesseorganisasjon kjemper SIO som fagforeningene, for bedre arbeidsforhold for sexarbeidere, og ønsker samtidig å endre den generelle holdning til prostitusjon. Foreningen går inn for at sexarbeide skal bli juridisk anerkjent som yrke, men tar samtidig avstand fra tvungent sexarbeide og ønsker å hjelpe belastede i bransjen. Offentlig debatt. Under en tv-debatt på dansk TV2 den 16. februar 2011, mellom SIOs talskvinne Susanne Møller og skuespillerinnen Anne-Grethe Bjarup Riis ble det diskutert hvorvidt yrket skulle være lovlig eller ikke. I anledning Arbeidernes internasjonale kampdag 2011 uttalte SIO, at hvis sexarbeidere kan få lov til melde seg inn i en arbeidsløshetskasse som alle andre, så vil dets medlemmer gjerne avstå fra muligheten for å delta i "efterlønsordningen" (avtalefestet pensjon). Joseph Cook. Sir Joseph Cook, født 7. desember 1860, død, var en australsk politiker. Cook ble født i England, men flyttet i 1885 til Australia, hvor han bosatte seg i Lithgow. Han jobbet som gruvearbeider, og ble i 1887 generalsekretær for Western Miners Association. I 1891 var han med på å grunnlegge Australian Labor Party og samme år ble han valgt inn i New South Wales' lokalstyre. I 1901 ble han så valgt inn i det australske parlamentet som representant for frihandlerne. I perioden 1913-1914 var han premierminister i Australia. I 1921 trakk Cook seg fra den australske politikken og flyttet tilbake til London hvor han ble høykommisjonær for Australia, en stilling han holdt fram til 1927. Cook døde i Sydney i 1947. Wilberforce (katt). Wilberforce var en katt som bodde i Downing Street 10 fra 1973 til 1987. Han ble gitt i gave fra "Royal Society of the Prevention of Cruelty to Animals" (RSPCA) til daværende statsminister Edward Heath, som kalte ham opp etter den britiske parlamentarikeren William Wilberforce, en av RSPCAs stiftere. Wilberforce tjente som Chief Mouser to the Cabinet Office under ytterligere tre statsministre: Harold Wilson, James Callaghan og Margaret Thatcher. I sin tid ble han omtalt som «den beste musejegeren i Storbritannia». En anekdote som har versert i pressen, er historien om at Margareth Thatcher skal ha kjøpt en boks sardiner i olje til Wilberforce på et kjøpesenter i Moskva. Angivelig fantes ikke andre varer å få kjøpt på det tidspunktet. I BBCs dekning av parlamentsvalget i 1983 fikk journalisten Esther Rantzen lov å holde Wilberforce og presentere ham for fjernsynspublikummet. Wilberforce gikk av med pensjon i 1987, og ble etterfulgt av Humphrey som ble født i 1988, samme år som Wilberforce døde. Reidar Mathistad. Reidar Mathistad (født 8. juli 1947 på Hamar, død) var en norsk journalist og forfatter. På 1970-tallet var han aktiv i den norske ml-bevegelsen. Fra 1970 til 1972 var han redaktør i tidsskriftet Profil. Han arbeidet også som journalist i Klassekampen. Han debuterte som forfatter i 1978, med diktsamlinga "I den grå sona mellom fred og krig". Wilfried Martens. Wilfried Achiel Emma Martens (født 19. april 1936 i Sleidinge i Øst-Flandern i Belgia) er en belgisk statsmann, minister, politiker og statsminister. Martens satt som statsminister for Belgia fra 3. april 1979 til 6. april 1981 og igjen fra 17. desember 1981 til 7. mars 1992. Martens var en leder av den belgiske politiske partiet Christen Democratisch en Vlaams mellom 1972 og 1979. Han satt i 17 år som nestleder for det belgiske føderale parlamentet i perioden 1974-1991. Samt at han tjenestegjorde som senator fra 1991 til 1994. Martens var medgrunnlegger av det politiske partiet European People's Party (EPP) i 1976 og han har sittet som president for dette partiet siden 1992. Fra 1993 var han president for Den europeiske union for partiet Kristdemokraterna (EUCD), fram til dette partiets fusjonen med EPP i 1996. Martens har også forhandlet med den finske konservative politikeren Sauli Niinistö angående sammenslåingen av de europeiske Demokratiske Union (EDU) inn i EPP. Disse forhandlingene ble formelt avsluttet i 2002. Den vellykkede sammensmelting av mange europeiske organisasjoner som tilhører den politiske høyresiden slik at disse også blir en del av EPP har gjort dette partiet til det største transnasjonale europeiske politiske partiet med hele 71 medlemspartier fra 38 europeiske land. Denne sammenslåingen er allment anerkjent som en av de viktigste prestasjonene og utgjør en stor del av hans europeiske politiske arv. Fra 1994 til 1998 representerte Martens Belgia som medlem av Europaparlamentet. Martens har en doktorgrad innen rettsvitenskap, en grad i notariale studier, samt en Baccalaureate innen filosofi fra Catholic University of Louvain. Han studerte også internasjonal statsvitenskap ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts. Han har praktisert juss i lagmannsretten i den belgiske byen Ghent. Blant hans mange både nasjonale og internasjonale utmerkelser, ble han i 1998 hedret med Karl V-prisen for hans mange bidrag til den europeiske union (EU). Martens har fem barn: to fra hans første ekteskap med Lieve Verschroeven (Kris og Anne) og tre med Ilse Schouteden (Sarah, Sophie og Simon) som han møtte i 1988. Etter fødselen av deres tvillinger i 1997 giftet de seg den 13. november 1998. Ilse Schouteden har en sønn fra hennes tidligere ekteskap. I 2007 skilte han seg med sin andre kone. Den 27. september 2008 giftet han seg med sin eks-elskerinne fra 1970-tallet som het Miet Smet, og som var en tidligere belgisk minister. Dette var hans tredje ekteskap, og hennes første. Sankt Thøger. Vestervig kirke hvor Thøgers jordiske rester befinner seg. Omriss av Sankt Thøgers kirke. Sankt Thøger av Vestervig (også Theodgar og Dieter) er en helgen, som virket i Danmark. Historie. Han stammet trolig fra en adelig familie i Thüringen, men forlot sin familie tidlig for å studere teologi i England. Siden fulgte han med Olav den Hellige til Norge hvor han ble kapellan. Da kongen døde under Slaget ved Stiklestad, reiste Thøger til Vendsyssel i Danmark, hvor han ved Vestervig bygget en kirke, som ifølge legenden besto av ris og kvister. Han døde omkring 1065, og ble begravet der. Omkring 1100 ble det bygget en stenkirke viet Thøger på det sted hvor hans enkle kapell hadde stått. Den fikk navnet Sankt Thøgers kirke, og kom til å fungere som sognekirke. Den skal ha hatt dekorert romansk apsis og tverrskip, samt et sentraltårn i krysshvelvet over langhus og tverrskip. Da den i 1547 ble revet, tok kirkens siste prost Svend Mogensen, seg så nær av det at han døde. Thøgers jordiske rester ble den 30. oktober 1117 overført til augustinernes nærliggende kirke i Vestervig kloster. Thøger ses på et kalkmaleri fra Skive kirke med en kirkemodell som attributt. Landsutstillingen i Aarhus. a> som fungerte som hotell under utstillingen. Landsutstillingen i Aarhus var en industri-, håndverk- og kulturutstilling som fant sted i Aarhus i. Her ble det vist eksempler på hva man kunne prestere i Danmark innenfor disse feltene. I alt utstillere tilbød sine varer på utstillingen. Ideen til en stor utstilling oppsto hos Håndværkerforeningens formann kunstsmedmester I.M.C. Larsen og grosserer Christian Filtenborg. Utstillingens hovedarkitekt var Anton Rosen som mottok gullmedalje og Eckersbergmedaljen for den. Landsutstillingen ble åpnet den 18. mai av Frederik VIII og dronning Louise, kronprins Christian og kronprinsesse Alexandrine. Selve åpningshøytideligheten foregikk i den store Solennitetssalen med innbudte gjester hvor blant annet kapellmester Carl Nielsen dirigerte orkesteret da det fremførte en kantate han hadde skrevet for anledningen. Beskrivelse. Landsutstillingen var et lite byområde i seg selv, plassert ved kystområdet fra Skansepaléet opp mot Dalgas Avenue på det området hvor Strandparken og Tangkrogen ligger. Her var det blant annet folkepark og mange forlystelser. Også Grønland hadde sin egen lille utstilling. Det var reist en stasjonsby med ti til tolv bygninger som representerte den typiske stasjonsbyens bygningstyper; meieriet, forsamlingshuset, kroen osv. Stasjonsbyen skulle fungere som en mønsterby og var kommet i stand etter initiativ av blant andre stadsarkitekt Hack Kampmann. Borgermestergården eller den Secherske gård fra 1597 som opprinnelig lå på hjørnet av Immervad og Lille Torv i Aarhus, ble gjenoppført i området. Den ble tatt ned igjen da utstillingen var over og ble gjenoppført i Den Gamle By i 1914. Fregatten «Jylland», som hadde blitt tatt ut av drift i 1888 og var klar for opphugging, ble reddet og restaurert og kom til å ligge ute i bukten i tilknytning til Landsutstillingen. For å skaffe plass til alle utenbys gjester leide man det store Skansepaléet som netteopp var blitt ferdigstilt. Det var opprinnelig oppført til privatbloiger, men ble ominnredet til til hotell med 210 værelser og 430 senger. I første etasje ble det åpnet en kafé som hadde utsikt over utstillingsområdet. Restauranten Varna Palæet ble også oppført til utstillingen. Landsutstillingen stengte den 3. oktober og den hadde hatt besøk av gjester. Jo Vandeurzen. Johan Maria Gerardus «Jo» Vandeurzen (født 2. juni 1958 i Heusden i Belgia) er en belgisk politiker og medlem av det politiske partiet Christen-Democratisch en Vlaams (CD & V). Vanderurzen var den belgiske vise-statsministeren og justisminister med ansvar for institusjonelle reformer i den belgiske føderale regjeringen til Guy Verhofstadt og senere var han også justisminister for Yves Leterme, som tiltrådte som statsminister etter Verhofstadt, den 20. mars 2008. Den 19. desember samme året trakk Vandeurzen seg fra alle hans politiske verv etter en krise. Gerolamo Quaglia. Gerolamo Quaglia (født 8. februar 1902 i São Paulo i Brasil, død 11. november 1985 i Genova) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Quaglia vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i bryting gresk-romersk stil fjærvekt bak Voldemar Väli fra Estland og Erik Malmberg fra Sverige. Adolf Rieger. Adolf Rieger (født 25. august 1899 i Berlin, død 12. juni 1956) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rieger vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, 82,5 kg, i gresk-romersk stil bak Ibrahim Moustafa fra Egypt. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Pentodontini. Pentodontini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Denne gruppen blir regnet til underfamilien hornbiller (Dynastinae) men ligner ikke så påfallende på de mer velkjente, store artene i underfamilien. Utseende. De fleste Pentodontini ser ikke ut som typiske hornbiller, men har et utseende mer som andre skarabider. Det er ikke påfallende forskjell mellom kjønnene, og horn og framspring på pronotum mangler. De er stort sett middelsstore biller og kan minne mye om tordivler (Geotrupidae). Det finnes imidlertid også grupper der hannene har horn på hodet og pronotum. Levevis. Larvene lever under bakken, i jorda eller nedgravd i sand. Mens de fleste andre hornbiller er skogsinsekter forekommer Pentodontini ofte i relativt tørre områder. Noen av artene kan gjøre en del skade i jordbruket ved at larvene spiser røtter. Georg Gehring. Georg Gehring (født 14. november 1903 i Frankenthal, død 31. oktober 1943 i Stettin) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gehring vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen tungvekt,over 82,5 kg, i gresk-romersk stil bak Rudolf Svensson fra Sverige og Hjalmar Nyström fra Finland. Edmond Spapen. Edmond Spapen var en belgisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Spapen vant en olympisk sølvemedalje bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak Kaarlo Mäkinen fra Finland. Hans Minder. Hans Minder (født 28. august 1908) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Minder vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen fjærvekt, 61,0 kg, i fristil bak Allie Morrison fra USA og Kustaa Pihlajamäki fra Finland. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Mytilene. Mytilene (alternativt "Mytilini" eller "Mitilini", gresk Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet Lesbos på de nordlige egeiske øyer i Hellas. Byen har om lag 36 000 innbyggere. Byen ligger på sørøstlige enden av øya og hadde i gamle dager to havner, forent med en kanal som gikk gjennom byen. Dagens havn har fergesamband til de nærliggende øyene Limnos og Khios og til Avyalik i Tyrkia. Havna har også båtsamband til Pireus, Athen og Thessaloniki. Det egeiske universitet (gresk Πανεπιστήμιο Αιγαίου) har sin hovedcampus på Mytilene. Byen er også setet for en metropolittisk biskop for den ortodokse kirke. Geografi. Mytilene er knyttet med motorveg (GR-67) til Skala Eressou på den andre siden av øya. Mytilene er omgitt av jordbruksområder, fjell dekker vestsiden og i nord. Flyplassen er lokalisert noen få km sør for byen. Myndigheter. Kommuneadministrasjon i Mytilene er en administrativ enhet som dekket byen og de omliggende områdene. Den er lokalisert på den sørøstlige siden av øya Lesbos, nord og øst for bukta Gera. Den har en landområde bestående av 107,46 km2 og befolkning på 36 196 mennesker i henhold til folketellingen av 2001. Med en befolkningstetthet på 336,8 per km2 er kommunen den mest befolkede på prefekturet Lesbos. De nest største byene i kommunen er Vareiá (1 254 mennesker), Pámfila (1 247 mennesker), Mória (1 207 mennesker), og Loutrá (1 118 mennesker). Historie. Som en by med historie tilbake til oldtiden og antikken, liggende utenfor østkysten, var Mytilene opprinnelig begrenset til en liten øy som først senere ble en del av øya Lesbos, noe som også dannet den nordlige og sørlige havnen. Mytilene var i konkurranse med Methymna nord på Lesbos på 600-tallet f.Kr. om lederskapet for og ble deretter sentrum for øyas framgangsrike innland. De mest kjente borgerne av byen var poetene Sapfo og Alkaios, og statsmannen Pittakos av Mytilene, den ene av «De syv vise». Byen var berømt for sin store produksjon av mynter i elektrum (naturlig legering av sølv og gull) som ble preget på slutten av 500-tallet og fram til midten av 300-tallet f.Kr. Mytilene gjorde opprør mot Athen i 428 f.Kr., men ble overmannet av en athensk hærstyrke. Folkeforsamlingen i Athen stemte for å massakrere alle mennene i byen og selge alle kvinner og barn som slaver, men endret mening den neste dagen. En rask trirem seilte 186 nautiske mil (344) på en dag og brakte beskjeden om å kansellere massakren. Aristoteles levde i to år på Mytilene, 337-335 f.Kr., sammen med sin venn og etterfølger Theofrastos, etter å ha blitt lærer for Aleksander, sønn til kong Filip II av Makedonia. Romerne, blant dem en ung Julius Cæsar, beleiret med hell Mytilene i 80 f.Kr. Selv om Mytilene støttet den tapende siden i de fleste store krigene på 100-tallet f.Kr. greide politikerne i Mytilene å overbevise Roma om byens støtte for den nye stormakten av Middelhavet og byen kom til å blomstre i romersk tid. I år 56 e.Kr. stoppet apostelen Paulus her på tilbakevegen fra sin tredje misjonsreise, se "Apostlenes gjerninger 20:14". Den tidlige romanen "Dafnis og Chloë" av den greske forfatteren Longos fra 200-tallet har handlingen fra Lesbos. Romantiske åpner med en vakker beskrivelse av byen Mytilene og har handling fra jordbruksområdet rundt. Byen ble kalt for "Midilli" under den osmanske okkupasjonen. Arkeologi. Arkeologiske undersøkelser i Mytilene kom i gang på slutten av 1800-tallet da Robert Koldewey (som senere gjorde utgravninger i Babylon) og en gruppe tyske kollegaer tilbrakte mange måneder på øya. Betydningsfulle undersøkelser kom likevel ikke i gang før på midten av 1920-tallet da mye av det gamle teateret ble avdekket på fjellsiden i den vestlige delen av byen. I henhold til Plutark var dette inspirasjonen for Pompeius' teater i Roma i 55 f.Kr., det første faste teater av stein i Roma. Påfølgende arkeologiske undersøkelser fra 1950-tallet og fram til utpå 1970-tallet avdekket mer av teateret, inkludert en romersk omforming til en gladiatorarena. Andre undersøkelser i byen avdekket steder som ble datert tilbake til tidlig bronsealder, men det meste var fra hellenistisk og romersk tid. Av særlig interesse var en stor "stoa", en overdekket søylehall, på over hundre meter land ved nordhavnen i byen. Det er åpenbart at Mytilene ble omformet etter et byplanleggingsnett utformet av eller i henhold til den romerske arkitekt Vitruvius. De arkeologiske undersøkelsene som ble utført mellom 1984–1994 i middelalderfestningen i Mytilene avslørte et tidligere ukjent helligdom for Demeter og Kore fra tidlig hellenistisk tid og et gravkapell for Gattelusi, en middelalderfamilie fra Genova som hersket over nordlige Egeerhavet fra midten av 1300-tallet og utpå 1400-tallet. Helligdommen for Demeter besto av fem altre for ofringer til henne og hennes datter Kore, og senere også til Kybele, den store modergudinnen i Anatolia. Blant oppdagelsene var tusener av oljelamper, statuetter i terrakotta, fuglevekter og andre dedikasjoner for gudinnene. Tallrike dyrebein, særlig fra smågriser, ble også funnet. Kapellet for sankt Johannes tjente som kirke for festningen og som gravsted for familien Gattelusi. Etter at osmanerne erobret byen i 1462 ble kapellet omformet til en moské og ødela mange av gravene, men en del har blitt værende. Det store jordskjelvet i februar 1867 ødela bygningen hinsides bevarelse og den ble revet. Tyrkerne bygget en ny moské over ruinene som erstatning senere på 1800-tallet. Andre utgravninger som ble utført i nærheten av nordhavnen i byen avdekket et sted med lag fra flere perioder og med levninger fra en sen osmansk gravlund og en betydelig romersk bygning konstruert rundt en søylebesatt gårdsplass (muligens et vertshus og bordell i dens siste fase på midten av 300-tallet e.Kr. Det var også levninger fra hellenistiske strukturer og rester fra ulik småindustri som keramikk, statuetter, veving og farging av tøy, metallarbeid i bronse og jern. En seksjon av en bymur fra sen antikk tid som gikk over utgravningsstedet lå så nær til kanalen og betydelige levninger fra to moloer som beskyttet den store nordhavnen er fortsatt synlig i sjøen. Disse beskyttet den tidligere kommersielle havnen i byen, men er i dag et stille sted med kun noen få lokale fiskebåter. Byen har to utmerkede arkeologiske museum, et ved sørhavnen i det gamle herskapshuset og det andre to hundre meter lengre nord i en stor nybygd bygning. Det første inneholder rike levninger fra bronsealderen fra Thermi, et sted nord for Mytikene som ble utgravd av britiske arkeologer på 1930-tallet foruten også en omfattende utstilling av keramikk og statuetter. Det har også oldtidsinskripsjoner, arkitektoniske stykker, og mynter. Det sistnevnte museum er særlig rik på mosaikker og statuer, blant annet et berømt senromersk mosaikkgulv fra «Huset Menander» med scener fra skuespillene til den athenske dramatikeren Menander fra 300-tallet f.Kr. Det er også mosaikker og funn fra andre romerske herskapshus som ble utgravd av det arkeologiske institutt i Athen under ledelse av arkeologen Aglaia Archontidou-Argyri. Annemiek de Haan. Annemiek de Haan (født 15. juli 1981 i Groningen) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Melnik slott. Melnik slott ligger i byen Melnik i sentralbøhmen i Tsjekkia, ved sammenløpet av Elben og Moldau. Allerede i det 9. århundre fantes det på stedet et slavisk festningsverk. Ifølge sagaen er den hellige Ludmilla født på borgen, som ca 880 giftet seg med en av de kristelige premyslidene. I tidlig middelalder ble trebygningene erstattet med en steinborg. Den ble 1542 ombygget til et renessanseslott og utsmykket med sgrafitto. Mot slutten av 1600-tallet fikk slottet en sørfløy i barokkstil. I 1753 gikk slottet over i Lobkovicfamiliens eie helt til den statlige overtakelsen i 1948. I 1992 ble eiendommen igjen overført til Lobkovic-slekten. Nienke Kingma. Nienke Kingma (født 12. februar 1982 i Driebergen) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Roline Repelaer van Driel. Roline Repelaer van Driel (født 28. juli 1984 i Amsterdam) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Annemarieke van Rumpt. Annemarieke van Rumpt (født 20. april 1980 i Middelharnis) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Sarah Siegelaar. Sarah Siegelaar (født 4. oktober 1981 i Amsterdam) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Agaocephalini. Agaocephalini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). De hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae). Utseende. Kraftige, gjerne gulbrune biller. De er rundt 20-40 millimeter lange, altså ganske store biller, men små til hornbiller å være. Hos noen arter har hannene horn på hodet, hos andre ikke (men de har da gjerne lavere knøler). Dekkvingene er uregelmessig punkterte, ikke med punktrekker. Utbredelse. Gruppen finnes bare i tropiske områder av Amerika. Marlies Smulders. Marlies Smulders (født 22. februar 1982 i Amstelveen) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Helen Tanger. Helen Tanger (født 22. august 1978 i Hardenberg) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt. Ester Workel. Ester Workel (født 18. mars 1975 i Enschede) er en nederlandsk roer som representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok hun sølv i den nederlandske åtteren, etter å ha blitt beseiret i finalen av USAs båt, det hun var styrmann. Cyclocephalini. Cyclocephalini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). De hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae). De fleste av artene hører til den artsrike slekten "Cyclocephala". Utseende. Middelsstore, ofte brunlige biller, kroppen gjerne glatt og glinsende. De mangler horn, knøler eller groper på hodet og pronotum og kan derfor ligne mer på oldenborrer (Melolonthinae eller Sericinae) enn på hornbiller. Levevis. Larven lever i jorden og kan noen ganger gjøre endel skade ved å ete planterøtter. Utbredelse. Slekten "Ruteloryctes" lever i Afrika, forøvrig er alle medlemmene i denne gruppen amerikanske. DNT Nedre Glomma. DNT Nedre Glomma er en medlemsforening av Den Norske Turistforening (DNT). Foreningen dekker Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg, og har mer enn 2400 medlemmer. Laget ble stiftet 24. oktober 2002 som Fredrikstad Turlag. Hexodontini. Hexodontini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). De hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae). Utseende. Korte og brede, matte, mørke biller med kraftige bein. Disse artene mangler horn eller knøler på hodet. Dekkvingene er påfallende brede, med tydelige punktstriper. Utbredelse. Gruppen finnes bare på Madagaskar (slektene "Hexodon" og "Hyboschema") og Ny-Kaledonia (slekten "Hemicyrtus"). Sikkerhetsrom. Sikkerhetsrom er et rom i et foretak eller i et privat hjem der stedets rettmessige brukere kan flykte til midlertidig trygghet, for eksempel ved innbrudd, inntrengning eller ved andre trusler. Slike rom kan ha dører, hengsler eller vegger som er forsterket eller spesialbygget, for å motvirke antatte trusler. Oryctoderini. Oryctoderini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). De hører til underfamilien hornbiller (Dynastinae). Utseende. Denne gruppen mangler horn eller knøler på hodet og pronotum og ser derfor ikke ut som typiske hornbiller. Noen arter har tidligere blitt regnet til underfamilien praktskarabider (Rutelinae). De er robuste biller med kraftige bein, gjerne noe glinsende. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia, gjennom Indonesia til Oseania. Aniceto Esquivel Sáenz. Aniceto Esquivel Sáenz (født Aniceto del Carmen Esquivel Sáenz, 18. april 1824 i Cartago, død 22. oktober 1898 i San José) var president i Costa Rica for en kort periode i 1876 før han ble avsatt i et statskupp. Sáenz var en av grunnleggerne av Banco de Costa Rica. Hans funksjonstid som president var fra 8. mai 1876 til 30. juli 1876. Sáenz' forgjenger som president var Tomás Guardia, og han ble etterfulgt av Vicente Herrera. Biografi. Sáenz var sønn av Úrsula Sáenz y Ulloa og Narciso Esquivel y Salazar, og 29. februar 1856 giftet han seg med Ana Isaura Carazo Peralta i San José. Hennes foreldre var María Toribia Peralta y Echavarría og Manuel José Carazo Bonilla. Utdannelsen fikk Sáenz ved "Casa de Enseñanza de Santo Tomás" og han avsluttet med en grad i jus ved Universidad de San Carlos de Guatemala. Sáenz var en av dommerne ved Costa Ricas høyesterett og medlem av landets konstitusjonelle forsamling av 1859, 1870 og 1880. Fra 1860 til 1863 og 1866 til 1868 hadde han en ministerpost. I årene 1868–1869 var han statssekretær i Jesús Jiménez Zamoras regjering. Deretter fulgte to år i statsråd under ledelse av Tomás Guardia Gutiérrez (1870–1872). I årene 1872–1876, 1884–1892 og 1894–1896 representerte Sáenz San José i parlamentet, og han var leder for de konstitusjonelle forsamlingene i 1886–1889 og 1891. Ved siden av sitt arbeide innen jus og politikk var han en av Banco de la Unions grunnleggere i 1877, som i 1877 til -89 utstedte kontanter. Banken skiftet navn til Banco de Costa Rica, og utstedte igjen kontanter i årene 1895–1899. Valgene i april 1876 ga resultat etter herskeren Tomás Guardia Gutiérrez' ønsker. Sáenz ble valgt til president for Costa Rica for årene 1876–1880, og tiltrådte stillingen 8. mai 1876. Med diplomati ble konflikten med regjeringen Pedro Joaquín Chamorro y Alfaro styrt i en ikke-militær retning, og under Sáenz' styre ble regnskapsårets begynnelse lagt til 1. januar. Med Justo Rufino Barrios Auyón-regjeringen kom "Tratado Guardia-Salazar" i stand. Hans politiske føringer avvek tydelig fra de øverstkommanderende Tomás Guardia Gutiérrez la, og 30. juli 1876 ble Sáenz avsatt gjennom et kupp som ble utført av generalene Pedro og Pablo Quirós Jiménez. Vicente Herrera Zeledón ble innsatt som president etter kuppet. Phileurini. Phileurini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Denne gruppen blir regnet til underfamilien hornbiller (Dynastinae). Utseende. Middelsstore til store, avlange, blankt svarte biller. Hannen har gjerne to korte horn i pannen, og pronotum er avkortet foran. Mnage arter mangler horn, og hos noen har begge kjønn horn. Pronotum har en midtfure og vanligvis en knøl foran. Levevis. Både larvene og de voksne billene lever inne i råtne trestokker. I motsetning til de fleste andre skarabider ser de ut til i stor grad å være rovdyr som eter andre vedlevende insekter. Av denne grunn er de voksne billene ganske raske, ulikt andre skarabider som gjerne er ganske trege til beins. Utbredelse. Gruppen forekommer i alle økosoner, men mest i tropene. Over halvparten av artene lever i tropiske områder av Amerika. De mangler i Europa. Elvemusling. Elvemusling eller elveperlemusling (vitenskapelig navn: "Margaritafera margaritafera") er en ferskvannslevende musling som finnes i temperert, rennende vann på den nordlige halvkule. Arten er utryddingstruet, hovedsakelig på grunn av forsuring av vassdrag, og den er utrydda over store deler av den nordlige halvkule. I tidligere tider var den en viktig ressurs som produsent av perler. Elvemuslingen holder til i lavlandet, i elver med stille til middels strøm. De finnes på de fleste typer substrat, og lever av mikroorganismer som de filtrerer ut av vannet med gjellene sine. Larvene lever parasittisk i gjellene til laks eller aure. Elvemuslingen kan bli flere hundre år gammel. Elvemuslingen ble i Norge totalfreda i 1993. Idag finner vi elvemuslingen stort sett langs elver i kystområda i hele Norge. Bestanden i Norge er blant de sterkeste i verden, men den er likevel regnet som sårbar av norsk rødliste. Særleg sør for Dovre er bestanden på vei ned, hovedsakelig fordi det ikke foregår formering i noe særlig grad. Dette kan ha flere årsaker, blant annet endringer i vertsdyrbestandene eller at de individene som finnes er over formeringsdyktig alder. I Austevoll i Hordaland er det etablert et prosjekt for å hjelpe muslinglarver så de klarer den første kritiske levetiden og så kan settes ut i elver. Michael Haukås. Michael Enge Haukås (født 21. november 1986) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Haugesund. Han har tidligere spilt for Stavanger og Vard Haugesund. Haukås går til FK Haugesund foran 2012-sesongen. Han debuterte i Adeccoligaen for Stavanger mot Alta den 5. april 2009, og for Glimt mot Mjøndalen den 11. april 2010. DNT Gjøvik og Omegn. DNT Gjøvik og Omegn (tidligere Gjøvik og Toten Turlag) er en medlemsforening av Den Norske Turistforening (DNT). Gjøvik og Toten Turlag var tidligere et frittstående turlag med fjellsport som hovedinteresse, men ble i august 2000 en del av DNT. DNT Gjøvik og Omegn dekker de tre kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten. Lucanus (slekt). "Lucanus" er slekt av biller i familien hjortebiller ("Lucanidae"). Slekten omfatter vel 100 til dels svært store arter der hannene har veldig forstørrede kjever. I Europa er den bare representert ved eikehjorten ("Lucanus cervus"). Hannen av denne er Europas største bille. Utseende. Store til meget store (opptil 80 millimeter), avlange biller. Kroppen er gjerne brunfarget og litt matt. Antennene er nokså langstrakte og har en uttrukket vifte ytterst. Hannene har svært bredt hode og sterkt forstørrede kjever (mandibler) som gjerne er litt forgrenede. Kjevene er forholdsvis større jo større hannen er (allometrisk vekst). Hunnenes kjever er også kraftige men av mer normal størrelse. Pronotum er rektangulært, bredere enn langt. Dekkvingene er litt flate, uten punktstriper. Beina er ganske lange og kraftige. Levevis. Larvene lever i morkent tre og bruker flere år på utviklingen. De voksne billene tar ikke næring til seg og lever ganske kort tid. Hannene bruker kjevene når de kjemper med hverandre, hver hann prøver å gripe motstanderen og vippe ham over på ryggen. Den største hannen vinner nesten alltid disse kampene. Paradoksalt nok kan ikke hannen bruke de fryktinngytende kjevene til å bite med, hunnen kan derimot gi et smertefullt bitt fra sine mindre, men mer funksjonelle kjever. Systematisk inndeling. a>, hann. Store hanner har meget store kjever Tross sin tunge kropp flyr disse billene godt Ljudmila Gurtsjenko. Ljudmila Markovna Gurtsjenko (russisk Людмила Марковна Гурченко) (født 12. november 1935 i Ukraina, død 30. mars 2011) var en russisk skuespiller. Hun studerte ved Gerasimov Institute of Cinematography i Moskva. På midten av 1970-tallet hadde Gurchenko rollen i flere filmer, men bare med moderat suksess. I norge er hun best kjent for sin rolle i musikalfilmen "Med Grimm og Gru". Hun opptrådte også i flere populære TV-programmer, og mottok flere sivile dekorasjoner for hennes mange opptredener i filmer og TV-serier. Gurchenko var gift fem ganger, inkludert et kortvarig ekteskap med Iosif Kobzon i 1969. Hun hadde en datter, Maria (født i 1959) fra hennes første ekteskap, og to barnebarn, samt ett oldebarn. 14. februar 2011, falt Gurchenko i nærheten av huset sitt og brakk hoften. Hun ble fraktet til nærmeste sykehus og gjennomgikk en hofte-operasjon neste dag. Hennes tilstand ble kraftig forverret og hun døde i mars 2011, 76 år gammel. Remond Mendy. Remond Macougne Mendy (født 9. oktober 1985) er en senegalesisk fotballspiller. Han spiller spiss for Hønefoss etter en overgang fra Nybergsund sommeren 2011. For Hønefoss debuterte han i hjemmekampen mot Sandefjord 4. august, og han scorte sitt første mål i hjemmekampen mot Randaberg 7. august. Hermann Rhodén. Hermann Rhodén (født 22. april 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Vestfossen på utlån fra Strømsgodset Toppfotball. Rhodén fikk sin Tippeliga-debut 3. april 2011 i bortekampen mot. Adam Larsen Kwarasey ble utvist, og Rhodén ble byttet inn. Han er også kjent fra NRK og TV-serien "Nummer 1 - Norges største keepertalent", der Frode Grodås og Stig Inge Bjørnebye leter etter Norges største keepertalent i alderen 15-17 år. Rhodén går toppidrettslinja ved Drammen videregående skole. Han er fra Krokstadelva. Lloyd Appleton. Lloyd Otto Appleton (født 1. februar 1906 i Iowa, død 17. mars 1999 i Ohio) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Appleton vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i vektklassen weltervekt, 72,0 kg, i fristil bak Arvo Haavisto fra Finland. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Missing man-formasjon. En missing man over hangarskipet USS Harry S. Truman Missing man-formasjon er en overflyging av militære fly i forbindelse med begravelser eller minnehøytideligheter etter falne flygere. I det formasjonen, som flys i såkalt fire-fingersformasjon (eng.: Finger Four), flyr over seremonien, trekker ett av flyene opp og ut av formasjonen for å markere den falne flygerens plass. Seremonien var i utgangspunktet forbeholdt falne flygere, men den har etterhvert også blitt tatt i bruk ved minnehøytideligheter for annet militært personell. Formasjonen flys som en fire-fingers-formasjon Inger og Johannes Exner. Inger Exner og Johannes Exner er et dansk arkitektpar. Deres arbeider kan ikke skilles fra hverandre og behandles derfor under ett i denne artikkelen. Inger Augusta Exner ble født i Randers i 1926. Johannes Exner er født i Hald ved Randers samme år. De møtte hverandre på gymnasiet og fortsatte begge sin utdannelse på Kunstakademiets Arkitektskole i København hvor de ble uteksaminert i 1954. Paret giftet seg i 1952 og har fire barn. I 1958 åpnet paret eget arkitektkontor og deres første store oppgave, i samarbeide med Knud Erik Larsen, var Sankt Clemens kirke i Randers. Siden da har de tegnet et større antall kirker og har blitt kjent for sine restaureringer, særlig av kirker. Johannes Exner ble i 1965 lektor og leder av restaureringsavdelingen på Arkitektskolen Aarhus og var fra 1984 til 1992 professor samme sted. Arkitektkontoret har siden 1998 blitt videreført av deres to døtre, som begge er arkitekter. I 1985 ble Johannes Exner ridder av Dannebrog. Inger og Johannes Exner ble tildelt C.F. Hansen-medaljen i 1992. Arbeider. Opstandelseskirken i Albertslund, oppført i 1984. Sognegården til domsognet i Viborg. Oppført i 1999. Charlie Adam. Charles Graham «Charlie» Adam (født 10. desember 1985) er en skotsk fotballspiller som spiller i England for Stoke City FC. Han spiller hovedsakelig som en sentral midtbanespiller. Før ungdomskarrieren i Rangers FC, var Adams en del av Dundee ungdomslag mellom 1999-2003. Som et produkt av Rangers ungdomakademi, brukte Adam mye av sin tidlige seniorkarriere på utlån til andre klubber. Mens han var på lån til St. Mirren FC i sesongen 2005-2006, var Adam del av laget som vant både den skotske Challenge Cup og første divisjon. Dessuten spilte han over tretti kamper for St. Mirren. Da han returnerte til Rangers på slutten av 2006-sesongen, ble han en mye brukt spiller under managerne Paul Le Guen og Walter Smith. Adam var også en del av Rangers-laget som nådde UEFA Europa League-finalen i 2008. Etter å ha falt i unåde hos Rangers i sesongen 2008-09, ble Adam lånt ut til det engelske laget Blackpool i Championship. Lånet ble gjort permanent i starten av 2009-10 sesongen, og Adam ble en integrert del av Blackpools lag. Han var også kaptein på laget da de vant mot Cardiff City og rykket opp til Premier League. Sommeren 2011 ble Adam klar for Liverpool FC, for omlag 7 millioner pund, eller ca. 60 millioner kroner. Ett opphold som ble kortvarig da Brendan Rodgers ble manager i Liverpool FC og ikke ville satse på han. Adam ble solgt og signerte den 31.08.2012 for Stoke City FC John Williams (gitarist). John Christopher Williams (født 24. april 1941) er en Grammy Award-vinnende australsk klassisk gitarist, ansett som en av de beste i sin generasjon. Han bor i Storbritannia. Biografi. John Williams ble født i Melbourne, Australia. Han har en engelsk far, Len Williams,som senere ble grunnleggeren av London Guitar School. Williams har også australsk-kinesisk mor (datter av kjente Melbourne advokat William Ah Ket). I 1952, returnerte familien til England. Williams ble undervist først av sin far, og fikk utdannelse ved Friern Barnet Grammar School, London. I en alder av elleve gikk han på sommerkurs med Andrés Segovia ved Academia Musicale Chigianai i Siena, Italia. Senere gikk han på Royal College of Music i London fra 1956 til 1959 og studerte piano fordi skolen ikke hadde gitaravdeling på den tiden. Etter eksamen ble han tilbudt muligheten til å skape en slik gitaravdeling. Med tanke på kjærligheten han hadde for instrumentet, grep han sjansen og drev avdelingen de to første årene. Klassisk gitarist. Williams første profesjonelle opptreden var i Wigmore Hall i London 6. november 1958. Siden da har han opptrådt over hele verden og har hatt regelmessige opptredener på radio og TV. Han har spilt nesten hele repertoaret for gitar og har utvidet det ved å bestille gitarkonserter fra komponister som Stephen Dodgson, André Previn, Patrick Gowers, Richard Harvey og Steve Gray. Han har spilt inn duettalbum med andre gitarister, Julian Bream og Paco Peña. John Williams har gjort en stor innsats for å bringe komponisten Augustin Barrios frem i lyset. Williams har ofte snakket godt om Barrios’ arbeid. Selv sier han at han tror Barrios er den største komponisten av gitarmusikk. [trenger referanse] Han har også jobbet med samtidige komponister fra sitt hjemland Australia, blant annet Phillip Houghton, Peter Sculthorpe, Ross Edwards og Nigel Westlake. Han spilte inn "Cavatina" av Stanley Myers. Stykket var opprinnelig kort, men på Williams 'anmodning, ble det nyskrevet for gitar og utvidet av Myers. Etter denne transformasjonen, ble den brukt til en film, The Walking Stick (1970). I 1973 skrev Cleo Laine tekster og spilte det som sangen "He was Beautiful" akkompagnert av John Williams. Gitaren versjonen ble en verdensomspennende hitsingel da den ble brukt som tema til den Oscar-vinnende filmen The Deer Hunter (1978). Andre sjangere. Fra 1979 til 1983 var Williams med på fem utgivelser med Sky. Dorcus. "Dorcus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). I Nord-Europa er slekten representert ved arten bøkehjort ("Dorcus parallellopipedus"). Utseende. Store, avlange, stort sett svarte biller. Antennene er avlange og ender i en langstrakt vifte. Hannene har mer eller mindre forstørret hode og kjever, men gjerne ikke så mye som i slekten "Lucanus". Pronotum er rektangulært, bredere enn langt. Kroppsformen er litt flat. Levevis. Larvene utvikler seg i morken ved, utviklingen tar gjerne flere år. De voksne billene er aktive flygere, hannene kjemper om hunnene ved hjelp av de forstørrede kjevene. Æbleflæsk. Æbleflæsk på rugbrød, hvor eplene ennå ikke er helt moste Æbleflæsk (epleflesk) er en dansk matrett som tilberedes av epler, røkt stripet flesk, løk, sukker og evt. pepper og kanel. Flesket skjæres i store terninger, stekes på pannen og de skrellede eplestykkene tilsettes. Dertil kommer man brun farin eller alminnelig sukker, og det hele røres rundt til en nærmest grøtlignende konsistens. Retten spises som oftest som pålegg på rugbrød. Opprinnelig har det vært en spise med fokus på eple, så det inngår derfor normalt mere av denne enn flesk i retten. Det skal dog hverken smake surt som nyplukket eple eller søtt som syltetøy. Æbleflæsk kan utmerket nytes sammen med mørkt øl eller snaps, og spises gjerne i de kalde månedene, høst som vår. Aegus. "Aegus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne artsrike slekten forekommer ikke i Europa. Utseende. Store (gjerne 30–40 millimeter), svarte hjortebiller. Hannene har sterkt forstørret hode og kjever (mandibler). Denne slekten har markerte punktstriper på dekkvingene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, det ser ut til å være særlig mange arter i Indonesia. Litoměřice. Litoměřice (tysk: Leitmeritz) er en by ved Labe (Elben) i regionen Ústí nad Labem i Tsjekkia. Geografi. Byen ligger sør for de sentrale tsjekkiske fjellene på Elbens høyre bredd, like overfor Egers munning. Klimaet i området er av det mildeste i Bøhmen og det gjør det mulig å dyrke både vin og frukt her. Middelalder. I tidlig middelalder var Litomerice sentrum for de slaviske "Lutomericii", som byens navn er avledet fra. Fra det 10. århundret ble stedet innlemmet i Premyslidenes område og gjort til et forvaltningssentrum i Nordbøhmen. Rundt 1057 reiste hertug Spytihněv II. St. Stephanskirken på borgfjellet og grunnla et stift som han forlente med en rekke eiendommer og rettigheter. Byen ble formelt grunnlag rundt 1225. Husittiden og reformasjonen. Under husittkrigen sympatiserte Litomerice med kong Sigismund, men henrettelsen av 17 husittere førte til at husitternes leder Jan Žižka beleiret byen i 1420. Den tsjekkiske befolkningen ble større enn den tyske og i 1436 ble tyskere utelukket fra offentlige embeter i byen. I andre halvdel av det 15. århundret var økonomien igjen blitt bedre. Det kom inntekter bl.a. fra toll for å bruke en nyoppført bro over Labe. Fra 1548 orienterte byen seg i retning av det protestantiske. I denne perioden ble det oppført bygninger som "Schwarzer Adler" (ca 1560, nå hotell og restaurant) og "Kelchhaus" ("kalkhuset", i betydningen "beger"-) (1570–1580) og det blir grunnlagt latinskole. Tredveårskrigen og videre. Ved århundreskiftet 1600–1700 var stedet overveiende luthersk. Under tredveårskrigen led befolkningen sterkt under ulike beleiringer, bl.a. saksiske og svenske. Protestantenes nederlag bl.a. i slaget ved det hvite berg og senere etter tredveårskrigens avslutning, førte til en katolsk dominans i byen. Etableringen av en rekke katolske institusjoner og oppføring av kirkebygg fulgte. 1649 ble det stiftet et Kapuzinerkloster og i den forbindelse oppført St. Ludmillakirken (1654–57). Dominikanerkirken St. Michael ble oppført som nybygg 1672–85. Giovanni Domenico oppførte den nye domkirken St. Stephan fra 1670, på den gamle kirkens tufter. Den biskopelige residens ble planlagt og oppført 1683–1701 og den jesuittiske Mariakirken fra 1689 til 1731. Jesuittkollegiet ble fullført 1770, tre år før ordenens oppløsning. Wenzelskirken ble oppført 1714–1716. 19. århundre. Revolusjonskrigene i begynnelsen av det 19. århundret hindret den økonomiske utviklingen av byen. Senere da lovgivningen tillot fri skipstrafikk på Elben, kom et langvarig økonomisk oppsving. Mellom 1787 og 1854 doblet byens innbyggertall seg. Fra 1858 til 1859 ble det bygget en flomsikker bro over Elben og i 1874 ble byen tilknyttet jernbanenettet. 20. århundret. Innmarsjen i Sudetenland; tyske tropper i Litomerice i oktober 1938 Ved inngangen til det 20. århundret var den tysk-bøhmiske delen av befolkningen i flertall. Da den Tsjekkoslovakiske republikk ble proklamert svarte den tyske befolkningen med en selvstendighetserklæring og det ble avholdt en nasjonalforsamling i "Leitmeritz". Oppstanden ble slått ned, men ved kommunevalget 1919 var tyskerne i flertall. Forholdet mellom tyskere og tsjekkere fortsatte å være spent i årene deretter. Etter Münchenavtalen 1938 ble "Leitmeritz" innlemmet i Tyskland. Mer enn 5 000 tsjekkere og tsjekkoslovakiske innretninger forlot byen. En avdeling av konsentrasjonsleiren Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i en forlatt kalksteinsgruve. Litomerice gjennomlevde den andre verdenskrigen nesten uten skader. Beneš-dekretene medførte at de fleste tyske innbyggerne etter 1945 ble fratatt sine eiendeler og fordrevet. Under kommunisttiden ble det bygget virksomheter som betjente landbruket i området. Moderne boligblokker ble bygget i utkanten av byen, mens bykjernen ble bevart og renovert. Maurice Letchford. Maurice E Letchford (født 27. august 1908 i Pretoria i Sør-Afrika, død 15. august 1965) var en canadisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Letchford vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen weltervekt, 72,0 kg, i fristil bak Arvo Haavisto fra Finland og Lloyd Appleton fra USA. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Figulus. "Figulus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne artsrike slekten forekommer ikke i Europa. Utseende. Ganske små og slanke, svarte hjortebiller. Kroppen er langstrakt og nokså flat. Som vanlig for gruppen har hannene forstørrede kjever (mandibler), men disse blir ikke svært store i denne slekten. Beina er korte, leggene (tibiae) utvidete med tenner på utsiden. Levevis. I alle fall noen av artene ser ut til å ha et selskapelig levevis, ved at larvene vokser opp sammen i kull, ofte med en av foreldrene til stede. Det skjer en betydelig kannibalisme mellom larvene i slike reir, og foreldrene spiser også noen larver, men reir med foreldrene til stede har likevel flere overlevende larver enn dem uten. Utbredelse. Slekten finnes i Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Donald Stockton. Donald Parker Stockton (født 22. februar 1904 i Montréal, død 16. juni 1978) var en canadisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Stockton vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt, 79,0 kg, i fristil bak Ernst Kyburz fra Sveits. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Samuel Rabin. Samuel «Sam» Rabin (født 20. juni 1903 i Manchester, død 20. desember 1991) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rabin vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt, 79,0 kg, i fristil bak Ernst Kyburz fra Sveits og Donald Stockton fra Canada. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Prosopocoilus. "Prosopocoilus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne artsrike slekten forekommer ikke i Europa. Arten "Prosopocoilus giraffa" fra Sørøst-Asia blir gjerne regnet som den største av hjortebillene, selv om det er andre arter som blir nesten like store. Hanner av denne arten kan være opptil 12 centimeter lange om man regner med kjevene. Utseende. Hunnene har, som vanlig hos hjortebiller, mye mindre kjever Store (med kjevene kan de bli 12 centimeter lange), mørke eller rødlige hjortebiller. Hannene i denne slekten har ofte ekstremt utviklede kjever, som kan bli like lange som resten av dyret. Kroppen er avlang og nokså blank, dekkvingene ofte gulbrune på sidene. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utviklingen tar trolig ett år. De voksne billene drikker gjerne sevje fra trær. De fleste av disse artene lever i tropisk regnskog. Utbredelse. De fleste artene lever i Sørøst-Asia, men det finnes også noen i Australia og i Afrika (inkludert Madagaskar). Systematisk inndeling. Hannene i denne slekten kan ha svært imponerende kjever Arnold Bögli. Arnold Bögli (født 30. mai 1897) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bögli vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, 87,0 kg, i fristil bak Thure Sjöstedt fra Sverige. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Henri Lefèbvre. Henri Lefèbvre var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lefèbvre vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, 87,0 kg, i fristil bak Thure Sjöstedt fra Sverige og Arnold Bögli fra Sveits. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Berg skole (Sømna). Berg skole er en barneskole i Sømna kommune i Nordland. Skolen hadde 136 elever i 2008. Distanseritt. Distanseritt er en ridesport basert på kontrollerte langdistanseløp. Det er en av de internasjonale konkurranser anerkjent av det internasjonale rideforbundet (FEI). I denne idretten konkurrerer hester og ryttere mot hverandre og det foregår gjerne over svært lange distanser, gjerne opptil 16 mil langt kan et løp være. Distanse er en utholdenhetsprøve for hest og rytter. Distanseritt blir betegnet som et maratonløp over lengre distanser med innlagte veterinærkontroller. Dette er konkurransegren som passer til alle hester og ryttere som er interessert i turridning. Den form for distanseridning vi kjenner i dag ble utviklet i USA i 1930-årene. I dag er det utøvere over hele verden som rir distanseritt. Det arrangeres EM, VM og nasjonale mesterskap. Det konkurreres det også om "ELDRIC"–poeng. (ELDRIC = European Long Distance Conference) i en cup hvor det må ris minimum 3 ritt i 2 forskjellige land for å få poeng. For å delta i de lengste klassene kreves det mye trening og god forbredelse for både hest og rytter. Det vil være enorm belastning for dem begge, så for å delta i lange ritt er det mye trening som må gjennomføres først. Man må kanskje bruke flere år på å bygge hestens muskel, ledd og seneapparat så blir det godt nok til å tåle påkjenningen av å gjennomføre et langt ritt. Det er tre typer bedømmelsesmuligheter i distanseritt. Clear Round, optimal tid og fri fart. Veterinærkontroll. Under distanserittene er veterinærkontrollen en veldig viktig del av konkurransen. Der ivaretas både sikkerheten for hest og rytter og det påses at hesten er skikket til å fortsette. Under en veterinærkontroll blir hestens puls sjekket. Pulsen skal ned til under 64 slag i minuttet i løpet av en halv time. Er ikke alt dette tilfredsstillende blir ekvipasjen eliminert. Turritt, optimaltid og fri fart. De lange rittene er hovedsakelig fri fart. Arabere, men også fullblods har vist seg og være de som hevder seg best i slike løp. Aukusti Sihvola. Aukusti Sihvola (født 7. mars 1895 i Sippola, død 18. juni 1947 i Luumäki) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sihvola vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i tyngste vektklassen tungvekt, over 87,0 kg, i fristil bak Johan Richthoff fra Sverige. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Søpavillonen. Søpavillonen er en bygning som ligger i Gyldenløvesgade 24 ved Søerne i København. Den er tegnet av Vilhelm Dahlerup og oppført i 1894–95. Opprinnelig var den beregnet til Kjøbenhavns Skøjteløberforening, men ble solgt til restauratør Oscar Davidsen i 1965 og har siden blitt diskotek. Dahlerup hadde allerede i 1884 oppført Langeliniepavillonen (revet i 1902) og hadde derfor erfaring med oppgaven. Bygningen ble fredet i 1984. Arealet rundt Søpavillionen ble anlagt i 1928–30 av stadsgartner Valdemar Fabricius Hansen sammen med stadsarkitekt Poul Holsøe. Nigidius. "Nigidius" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne artsrike slekten forekommer ikke i Europa. Utseende. Avlange, flate, svarte hjortebiller, forholdsvis små (gjerne 10-20 millimeter). Denne gruppen har ikke svært forstørrede kjever hos hannene, derimot har kjevene ofte en lobe ("øre") ved roten. Pronotum er rektangulært, bredere enn langt. Dekkvingene har tydelige punktrekker. Paul Bogart. Paul Bogart (født 21. november 1919 i New York City, USA, død 5. april 2012) var en amerikansk fjernsyns- og filmregissør. Han regisserte episoder av fjernsynsseriene "Get Smart" og "All In The Family" fra til. Blant hans filmer er "Marlowe tar saken", "Svindlere i kuleregn" (begge med James Garner i hovedrollen) og "Class of '44". I 1991 ble han tildelt pris i "French Festival Internationelle Programmes Audiovisuelle" ved Cannes filmfestival. Kjøbenhavns Skøjteløberforening. Kjøbenhavns Skøjteløberforening er Danmarks eldste skøyteklubb og en av Danmarks eldste idrettsklubber. KSF ble stiftet 4. februar 1869 og hadde sin første sesong i 1870. Københavns Magistrat hadde gitt tillatelse til bruk av Sortedamssøen der man åpnet en bane som var 400 alen lang og 100 alen bred. To år etter stiftelsen hadde klubben ikke mindre enn 2915 medlemmer. Klubbens første konkurranse ble ifølge avisen "Dagens Nyheder" avholdt i 1871. I 1886 endret man banens beliggenhet fra Sortedamssøen til Peblingesøen. Klubben fikk bygd Søpavillonen i 1894, tegnet av arkitekt Vilhelm Dahlerup til en pris pålydende ca. 70.000 kr. I 1960 flyttet klubben til Østerbro, og Søpavillonen ble solgt til restauratør Oscar Davidsen i 1965. Søerne. Søerne (dansk for «sjøene») er innsjøene "Sankt Jørgens Sø", "Peblinge Sø" og "Sortedams Sø" i det sentrale København i Danmark. Innsjøene har tidligere vært en del av Københavns festningsverk og har også fungert som vannreservoar. I dag er de et populært rekreasjonsområde. Spaserturen rundt innsjøene måler ca. 6350 meter. Mellom innsjøene går gatene Kampmannsgade (tvers over Sankt Jørgens Sø) og Gyldenløvesgade (mellom Sankt Jørgens Sø og Peblinge Sø), samt broene Dronning Louises bro (mellom Peblinge Sø og Sortedams Sø) og Fredensbro (tvers over Sortedams Sø). I det sørøstre hjørnet av Skt. Jørgens Sø, ved Gammel Kongevej, ligger Tycho Brahe Planetarium. Vest for Søerne ligger bydelen Nørrebro, og ved sjøsystemets søndre og nordre ender ligger henholdsvis Vesterbro og Østerbro. Dagens Nyheder. "Dagens Nyheder" var en dansk avis, i perioder bar den navnet "Nationaltidende". Avisen ble grunnlagt i 1868 i København. Avisens siste utgave ble utgitt søndag 3. september 1961. Den ble opprinnelig utgitt av bladgruppen De Ferslewske Blade, men i avisens siste år ble den utgitt med økonomiske støtte fra Dansk Arbejdsgiverforening og Industrirådet. Ansvarshavende sjefredaktører på det tidspunkt avisen gikk inn, var P. Søltoft-Jensen og Eigil Steinmetz. Edmond Dame. Edmond Dame (født 1893, død ukjent) var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Dame vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen tungvekt, over 87,0 kg, i fristil bak Johan Richthoff fra Sverige og Aukusti Sihvola fra Finland. Det var seks vektklasser i gresk-romersk stil og sju i fristil. Neolucanus. "Neolucanus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, avlange, blanke hjortebiller, dekkvingene gjerne delvis gulbrune. Hannenes kjever er moderat forstørret, men tydelig større enn hunnenes. Kjevene er ganske rett framoverrettede i denne slekten. Utbredelse. Denne slekten finnes bare i Sørøst-Asia, fra Japan og Kina til Indonesia. The Three Sisters (1966). "The Three Sisters" er en film fra som bygger på Anton Tsjekhovs skuespill "Tre søstre", regissert av Paul Bogart med Geraldine Page og Shelley Winters i hovedrollene. Kris Schildermans. Kris Schildermans (født 8. april 1984 i Neerpelt, Limburg), er en belgisk tidligere skøyteløper. Karriere. Han begynte med skøyter på 200m-banen i Lommel, Limburg. Shildermans meldte seg inn i Noord-Limburgse Snelschaatsvereniging. Som junior satte han flere belgiske juniorrekorder. Schildermans deltok også i Nordic Junior Games 2003 i Hamar, Nordic Youth Games U23 i Gøteborg i 2004, og European Youth Games U23 i november 2004 i Collalbo, Italia. Sin verdenscup debut gjorde han i Torino på 5000m i b-gruppa i desember 2005. Og i sin virkelige internasjonale mesterskapsdebut EM 2007 ble han ivrig og ble dessverre disket på sin åpningsdistanse med feilstart men gikk de 2 neste distansene. Schildermans flyttet i juli 2007 til Berlin, Tyskland, hvor han ble med den svenske satsingen på laget Sweskate, som var hans første profesjonelle klubb. I EM 2009 ble han også dessverre disket da han forstyrret en annen løper på 1500m, det var også her han fikk sitt beste enkeltdistanse resultat i et sammenlagtmesterskap med en 15. plass på 5000m. Han bestemte seg for å satse på deltagelse i OL i Vancouver på 5000m. Schildermans var ganske nær å komme med men klarte dessverre ikke siste hinderet. Sommeren 2010 fikk han jobb i et belgisk firma i Sverige og bestemte seg for å legge skøytekarrieren på hylla. Belgiske rekorder. Schildermans er fortsatt innehaver av de belgiske Juniorrekordene for menn på distansene 1500m, 3000m og 5000m som han satte i 14. - 15. mars 2003 i Heerenveen, Nederland. Internasjonale mesterskap. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 1 konkurranser) EM på skøyter (deltatt 4 ganger) Saigon (rapper). Brian Daniel Carenard, mest kjent under artistnavnet Saigon'", er en amerikansk rapper og sporadisk skuespiller fra Brooklyn, New York. Saigon er for tiden under kontrakt med Suburban Noize Records, og Just Blazes platemerke Fort Knocks Entertainment. I tillegg til musikken er Saigon kjent for diverse gjesteroller som seg selv i den amerikanske TV-serien Entourage. "The Greatest Story Never Told". Hans første studioalbum, "The Greatest Story Never Told", skulle i utgangspunktet bli gitt ut av Atlantic Records kort tid etter han undertegnet kontrakt med dem i 2004, men forholdet mellom Saigon og Atlantic Records ble fort veldig dårlig etter at de ifølge Saigon «visste hvilken musikk jeg laget når de signerte meg, men deretter prøvde å endre min stil». Hendelsen skapte strid mellom Saigon og Atlantic, og debutalbumet "The Greatest Story Never Told" ble gjentatte ganger forsinket av Atlantic Records. Han begynte derfor å lage «mixtaper» og gi ut egne singler utenfor selskapet. Saigon ble lei av hvordan han ble behandlet etter at de først utsatte albumet hans, for deretter å prøve å tvinge han til å lage en radio-vennlig sang sammen med Pretty Ricky fra Miami, selv om han skal ha nektet. Saigon bestemte seg for å prøve å løsrive seg fra kontrakten med Atlantic bare et år etter han hadde signert med dem. Dette ville ikke studioet godta. Saigon hyrte deretter en advokat som skulle hjelpe han med å komme seg ut av kontrakten, uten videre suksess. 19. november 2007 skrev Saigon et innlegg på sin blogg med «JEG SLUTTER» som overskrift. I innlegget tok han avstand fra musikkbransjen, og kom ikke til å få gitt ut sitt første studioalbum, den samme meldingen kom fra han når han stilte opp i et intervju med hiphopgame.com senere den dagen, men bare en uke etter annonserte Just Blaze (som fortsatt var Saigons produsent) at han gjorde siste innspurt på «The Greatest Story Never Told», og han fortsatte å hinte til at albumet kanskje ville bli gitt ut likevel. Albumet ble til slutt utgitt på Suburban Noize Records i 2011. Åsfrid. Åsfrid er et kvinnenavn av norrøn opprinnelse, "Ásfríðr". Navnet består av to deler, «ås» og «frid». «Ås» er utledet fra det norrøne ordet "ás" (gud) eller "ást" (kjærlighet), mens «frid» kommer fra det norrøne ordet "frídr" (vakker). Navnet betyr: Hun som gleder gudene, hun som er elsket av gudene, kjærlighetsvakker kvinne, gudevakker. Nyere former av navnet er Astrid / Astri. Navn med samme betydning: Astrid, Astri, Åsta, Asta, Gjøa, Gudfrid, Gudrid, Gudridur, Guri, Gurid, Gurina, Gurine, Gyda, Gyri, Gyrid Tinos. Middelalderekart av Tinos, gjort av Giacomo Franco (1597). Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øya i Egeerhavet som er lokalisert i øygruppen Kykladene. I antikken var Tinos også kjent som "Ophiussa" (fra "ophis", gresk for «slange») og "Hydroessa" (fra "hydor", gresk for «vann»). De nærmeste øyene er Andros, Delos, og Mykonos. Tinos har et landområde som utgjør rundt 194 kvadratkilometer og befolkningen var i henhold til folketellingen i 2001 på 8 574 innbyggere. Mellom 1207 og 1715 var Tinos på venetianske hender, og italienerne kalte øya for "Tine". Fra 1715 til 1821 var Tinos okkupert av det osmanske rike før det igjen ble styrt av Hellas. Under osmanerne ble øya omdøpt til "İstendil". Tinos er kjent blant grekerne for kirken Panagia Evangelistria ("Vår frue av Tinos"), dens rundt 80 vindmøller, rundt 1000 kunstneriske dueslag (uthus), 50 aktive landsbyer og dens venetianske festningsanlegg på fjellet Exobourgo. På Tinos sameksisterer både troende tilhørende den gresk-ortodokse kirke og den katolske kirke. Øya er velkjent også for sine billedhoggere og malere som eksempelvis Nicholaos Gysis, Yannoulis Chalepas og Nikiforos Lytras. Øyas mineralressurser omfatter marmor, "Verde antico", asbest, og en gruve for granitt i nærheten av Volakas (også kjent som Volax). "Dekapentavgoustos". Øya ligger i nærheten av det geografiske senteret for øygruppen Kykladene, og på grunn av helligdommen Panagia Evangelistria med dens etter sigende mirakuløse ikon av Jomfru Maria, er Tinos også sentrum for en årlig pilegrimsreise som skjer på datoen for den religiøse festen for Jomfru Maria, "Dekapentavgoustos", noe som faller på den 15. august. Dette er kanskje den mest kjente og mest aktive av de årlige pilegrimsreisene i østlige Middelhavet. Mange pilegrimer gjør deres veg de 800 meterne fra fergen ved kaia og opp til kirken på deres hender og knær som et synlig bevis på deres fromhet. Denne dagen minnes også senkingen av den greske krysseren "Elli" i 1940 av en italiensk ubåt i havnen i Tinos. Geografi. Tinos har et variert landskap. Fra kystene ved Panormos og Kolimbithra på nordkysten til Kionia, Agios Yannis O Portos, og Agios Sostis på sørkysten har Tinos mange strender, for å nevne noen få. Tsiknias er det høyeste fjellet på øya og strekker seg 750 meter høyt og skjuler den eiendommelige landsbyen Livada. Fjellet Exobourgo er ganske ulikt de mer avrundede fjellene i øvrige Kykladene med sin ujevne, taggete opptreden. Mellom Tsiknias og Exobourgo ligger den fruktbare sletten Falatados. Dette området er unikt på øya da det er relativt flatt, dog med stigning på rundt 300 meter, og har vært en kandidat for å bygge en flyplass på øya. Området rundt Volakas har et meget uvanlig landskap med store kampesteiner på størrelse med bygninger. Landsbyen ved Volakas ligger midt i dette forbausende landskapet. I vest i fjellene rundt Pyrgos finnes noe av den vakreste grønne marmoren i hele Hellas. Stein og steinhogging har vært en viktig syssel for øyboerne siden oldtiden og fortsatt ser man at steinbygging er en viktig del av livet og landskapet. Fjellsidene er dekket av terrasser med steinmurer, hver liten landsby er forbundet til neste nabo ved steingjerder i parallelle steinmurer. Lakki Patey. Lakki Patey (født 3. september 1958) er en engelsk-norsk gitarist og oppfinner. Han beveger seg mellom musikalske stilarter og har også funnet opp språkspillet og kulturutvekslingskonseptet New Amigos!. Patey var bandleder for Some Like it Hot, Hot Cubano og Windflowers. Han har turnert i USA og Europa og vært gjesteartist med bl.a. Michael Ruff & The Yellow Jackets. I 1999 brakte han fire musikere fra Kuba til Norge for plateinnspilling og landsomfattende turne. Pateys komposisjoner er benyttet i undervisningsmateriell, samt på internasjonale suksesser som Café del Mar, A Winter’s Solstice og Northern Lights. Låten Mexico er benyttet i TV-reklame for New Amigos i Mexico. I 1985 laget han konseptmusikken «Eventyrland» for eventyrtablåene i Trollgrotten, som finnes inne i trollet i Hunderfossen Familiepark. Alnaparken Frisbeegolfbane. En frisbeekurv ved Alnaparken Frisbeegolfbane Alnaparken Frisbeegolfbane er en bane for frisbeegolf i Alnaparken i bydel Alna i Oslo. Banen er hjemmebanen til Groruddalen frisbeeklubb. Den er regnet som krevende og har derfor fått kallenavnet "Yggdrasil". Paulo Leal. Paulo d'Eça Leal (født 15. juli 1901, død 18. september 1977) var en portugisisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, og 1936 i Berlin. Leal vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL-1928 i Amsterdam. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Frankrike. Jorge de Paiva. Jorge de Paiva (født 13. mai 1887, død 12. mai 1937) var en portugisisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Paiva vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL-1928 i Amsterdam. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Frankrike. Frederico Paredes. Frederico Paredes (født 31. januar 1889, død 4. november 1972) var en portugisisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Paredes vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL-1928 i Amsterdam. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Frankrike. João Sassetti. João Vicente de Freitas Branco Sassetti (født 22. januar 1892, død 28. mai 1946) var en portugisisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Sassetti vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL-1928 i Amsterdam. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Frankrike. Caddoanske språk. Caddoanske språk er en språkfamilie i Great Plains i USA. Alle de gjenlevende språka i familien er trua av utryddelse, og det er til sammen bare rundt 50 talere igjen av caddoanske språk. Titusville High School. Titusville High School er en amerikansk videregående skole i Titusville (Florida), Florida. Det går 1589 elever på skolen. THS ble grunnlagt 1927. Nåværende rektor på skolen heter Dr. Lori Spinner. Skolefargene er blått, hvitt og gull og maskoten til skolen er en terrier. Titusville High School er rival med Astronaut High School. Schuylkill. Schuylkill (engelsk: "Schuylkill River") er ei elv i delstaten Pennsylvania i USA. Den er den største sideelva til elva Delaware. Den er 203 km lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har sitt utspring i Appalachene, nord for byen Pottsville, og renner derfra i sørøstlig retning gjennom den sørøstlige delen av Pennsylvania. Den passerer gjennom byene Reading, Pottstown og Norristown, og munner ut i Delaware i storbyen Philadelphia. Her ligger også Fairmount Park, hvor Verdensutstillingen i Philadelphia ble holdt i 1876. Javed Kurd. Javed Kurd (født i 1967 i London i England) er en norsk musiker og komponist. Han er meget brukt som kapellmester, arrangør og musikkprodusent, har hatt en rekke oppdrag for NRK, og har dessuten vært engasjert som musiker, kapellmester og arrangør ved flere av de største, norske teatrene. Hovedinstrumentet hans er el-gitar. Som komponist har han blant annet stått bak kjenningsmelodiene til de populære NRK-seriene "Nytt på Nytt" og "Beat for Beat". Javed Kurd har i mange år hatt et nært samarbeid med artisten Ingrid Bjørnov, og er en av de faste musikerne ved hennes scene-opptredener. Biografi. Kurd er sønn av en pakistansk far og en norsk mor, og tilbragte sine to første år i London, før familien flyttet til Norge, der Javed Kurd har vært bosatt siden. Utdannelse. Etter et år på Agder Musikkonservatorium tok Javed Kurd cand.mag-graden i musikk ved Universitetet i Oslo. Han begynte deretter på hovedfagsstudiet i musikk, men fullførte ikke hovedfaget. Naturskyddsföreningen. Naturskyddsföreningen ("Svenska Naturskyddsföreningen", SNF) er en forening i Sverige som arbeider med natur- och miljøsaker. Foreningen er oppdelt i 24 länsförbund og 275 kommunekretser, totalt har foreningen 184 000 medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1909 av et antall professorer og andre naturintresserte og feiret 100-årsjubileum under 2009. Blant grunnleggerne var Rutger Sernander, som hadde en ledende posisjon i foreningen til han døde i 1944. Forfatteren Sten Selander var under mange år foreningens leder. I den første tiden arbeidet man mest med å frede ulike naturområder og truede arter. I takt med at nye miljøproblemer har fått oppmerksomhet har virksomheten blitt endret. Naturskyddsföreningen var med og drev fram store deler av den moderne miljølovverket og at myndigheter som Naturvårdsverket ble etablert. I dag arbeider Naturskyddsföreningen med å styrke naturfølelsen og kjærligheten til naturen parallelt med politisk påvirking og en bred internasjonal virksomhet. Foreningen samarbeider med andre miljøorganisasjoner innenfor EU, men har også partnersamarbeid med miljøorganisasjoner i øst og syd med støtte fra SIDA. Forbrukermakt for å påvirke produsenter og handel så de tar et større miljøansvar, er en viktig del i virksomheten. Organisasjonen ligger blant annet bak «Miljövänliga Veckan» som hvert år arrangeres i uke 40 og den selvstendige miljømerkingen «Bra Miljöval» samt «Naturens Bästa». Naturskyddsföreningens symbol er en pilgrimsfalk, en av de arter som påvirkes sterkt av gifter og som foreningen har bidratt til å redde i Sverige gjennom blant annet overvåkning og avlsvirksomhet. Fältbiologerna, som er en frittstående ungdomsorganisasjon tilknyttet Naturskyddsföreningen ble stiftet i 1947. Cayetana Fitz-James Stuart, 18. hertuginne av Alba. María del Rosario "Cayetana" Paloma Alfonsa Victoria Eugenia Fernanda Teresa Francisca de Paula Lourdes Antonia Josefa Fausta Rita Castor Dorotea Santa Esperanza Fitz-James Stuart, Silva, Falcó y Gurtubay, 18. hertuginne av Alba, Grande av Spania, er det nuværende overhode av Huset Alba. Familie. Hertuginnen blev født den 28. mars 1926 på Liria slott som det eneste barn av Jacobo Fitz-James Stuart y Falcó, 17. hertug av Alba, og María del Rosario de Silva y Gurtubay, 9. markise av San Vicente del Barco. Hertuginnen blev døpt den 18. april i Det kongelige kapell i Det kongelige slott i Madrid. Hertuginnens gudmor var dronning Viktoria Eugenia av Spania. Hertuginnen er i sin farslinje efterkommer av kong Jakob II av England og VII av Skottland gjennom James Fitz-James, 1. hertug av Berwick, som var uekte sønn, med full anerkjennelse, av kongen og Arabella Churchill, søster til John Churchill, 1. hertug av Marlborough. Efterat hertuginnen blev enke, giftet hun seg den 16. mars 1978 med Jesús Aguirre y Ortiz de Zárate (1937–2001). Kristian Gislefoss. Kristian Gislefoss (født 1980 i Bærum) er en norsk statsmeteorolog og værmelder for NRK. Gislefoss debuterte på "Morgennytt" på NRK 21. mars 2011. Før han begynte i NRK jobbet han på Meteorologisk institutt i Tromsø. Kristian Gislefoss er sønn av NRK-værmelder og meteorolog Kristen Gislefoss. Pus Thaulow. Pus Thaulow, født Erna Wadel i 1895, død i 1985, var en norsk matskribent som hadde sin egen matspalte i Aftenposten. Spaltens faste illustratør var tegneren Ulf Aas. Hun var også redaktør for flere kokebøker om mat og relaterte emner. I 1957 utga hun boken "Sørlandsprat og matprat", som var en samling av artikler hun tidligere hadde hatt på trykk i matspalten i Aftenposten. Biografi. Pus Thaulow var gift to ganger. I første ekteskap, med tegneren og teatermaleren Otto Friedrich Wilhelm von Hanno, fikk hun i 1916 sønnen Carl Cato von Hanno. Han utdannet seg til flyver. Da annen verdenskrig brøt ut, dro sønnen til England for å delta i krigen på de alliertes side. Han ble instruktør i Little Norway, og falt i 1941. Ekteskapet med Otto von Hanno tok slutt mens sønnen ennå var barn. Senere giftet hun seg på nytt med Harald Thaulow, hvis store interesse var hagevekster og -anlegg. Sammen slo de seg ned i Fevik på Sørlandet, der de opparbeidet en prydhage på eiendommen "Hasla". Royal Society of Arts. Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA) er en britisk tverrfaglig institusjon som er basert i London. Kjente medlemmer av Royal Society inkluderer Benjamin Franklin, Karl Marx, Adam Smith, William Hogarth, John Diefenbaker, Stephen Hawking og Charles Dickens. Organisasjonens uttrykte hovedformål i samfunnet var å utvikle vitenskap, raffinere kunst, forbedre og utvide handel både nasjonalt og internasjonalt. Men Royal Society ble også grunnlagt av behovet for å lindre fattigdom og sikre full sysselsetting blant befolkningen. RSA ble grunnlagt i 1754 av William Shipley og ble opprinnelig modellert av Dublin Society. I 1774 flyttet institusjonen inn i et nytt bygg i London som var designet av de kjente designerne James Adam og Robert Adam som en del av deres innovative ordning. RSA er fremdeles aktiv, men den har også ekspandert til andre tilstøtende bygninger i de mellomliggende årene. I sine tidlige år, tilbød Royal Society diverse premier og utmerkelser til personer som klarte å oppnå et visst antall publiserte vitenskapelige verker. Kaptein William Bligh ble utsatt for Mytteriet på Bounty under et forsøk på å bli tildelt en slik premie for å frakte brødfrukt fra øst til Vestindia. Han gjentok senere den samme reisen og denne gangen lyktes han, og Royal Society tildelte ham prisen. Royal Society tilbød premier for et svært bredt spekter av vitenskapelige utfordringer blant annet for å utvikle nye former for maskiner og forbedringer til landbruket, inkluderte måter som forbedret dyrking av opiumsvalmuer. RSA var vert for Storbritannias første utstilling av moderne kunst som var en stor suksess. Som et resultat, ble Royal Academy of Arts dannet i 1768 av Sir Thomas Gainsborough og Sir Joshua Reynolds, to tidlige medlemmer av RSA, som en spin-off organisasjon av Royal Society. The National Training School for Music ble grunnlagt i London av Royal Society i 1876. Denne skolen ble senere etterfulgt av Royal College of Music. Hvert år ble en rekke medaljer utdelt av Royal Society, inkludert den prestisjetunge Albert Medal og Benjamin Franklin Medal. Personer som har blitt tildelt utmerkelser fra Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce har blant annet vært Nelson Mandela, Sir Frank Whittle og professor Stephen Hawking, Thomas Bewick, samt flere andre vitenskapsmenn. Banos. Banos er et bananpålegg som produseres av Stabburet. Produktet ble lansert i Norge i 1936. Under en nyhetssak om svensk arbeidsinnvandring i februar 2011 ble Banos et symbol på «drittjobber» svensker tar i Norge, fordi bananene som inngår i produksjonen er håndskrellet av utelukkende unge svensker. Erik Meling Sele. Erik Meling Sele (født 14. juli 1987 i Stavanger) er en norsk forfatter fra Stavanger. Han studerer for tiden (2011) master-grad i bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. Våren 2011 debuterte han med krimnovellesamlingen "Likkisten." Forfatterskap. Sele ble først kjent for sine bidrag av noveller til mannebladet Vi Menn. Ettersom flere av hans bidrag kom på trykk, motiverte dette ham til videre skriving. Han ble senere oppdaget av Tiger Garté, redaktør for Juritzen Forlag, som nå er forlaget som utgir Seles debutbok. Dette skjedde i forbindelse med et intervju Sele skulle utføre for studentavisen i Trondheim. Intervjuet sporet av fra sitt opprinnelige emne og inn på Seles skriveinteresse, noe som førte til at Garté fikk mulighet til å lese noen av Seles noveller. Sele sier selv at hans store inspirasjonskilde kommer fra Roald Dahls mørke noveller. Bibliografi. "Likkisten" – samling av 15 krimnoveller, (2011) Debutboken er foreløpig blitt publisert med et førsteopplag på 7000. Alexander Juretzko. Alexander Juretzko (født 11. april 1990) er en tysk friidrettsutøver. Han konkurrerer hovedsakelig på 400 meter. Han deltok ved Junior-VM i friidrett 2008, der Tyskland vant bronse på 4 x 400 meter. De andre løperne på det tyske laget var Pascal Nabow, Niklas Zender og Marc-John Dombrowski. På nasjonalt nivå er han tysk juniormester innendørs to ganger; på 200 meter i 2008 og 400 meter i 2009. Ove Petersen. Ove Petersen (født 15. januar 1830 i København, død 18. februar 1892 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt og titulær professor kjent for blant annet Det Kongelige Teater og hotelbygging. Petersen var opprinnelig tømrer og ble tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i 1844. Han vant flere av Kunstakademiets medaljer og etter endt utdannelse arbeidet han i 8½ år som tegner og konduktør for N.S. Nebelong. Petersen sto den frie historismen nær og dette viste seg blant annet i de store bygningene ved Kongens Nytorv i København som hadde fasadedekor inspirert av barokken. I andre arbeider var han nærmere gotikken. Sammen med Vilhelm Dahlerup vant han den utlyste konkurransen om Det kongelige Teater som ble oppført i italiensk renessanse. Petersen sto også bak mange kirkerestaureringer. Georg E.W. Møller. Georg Ebbe Wineken Møller (født 24. januar 1840 i Hillerød, død 21. juni 1897 i København) var en dansk arkitekt innen historisismen. Han arbeidet ofte sammen med Vilhelm Dahlerup i et partnerskap hvor Møller primært tok seg av den praktiske og tekniske utførelse snarere enn den kunstneriske behandling. Møller kom som ung til København hvor han ble utlært som tømrer i 1858. Fra 1854—59 var han samtidig elev av G.F. Hetsch. I 1855 begynte han å gå på Kunstakademiet hvor han ble elev i 1861. Han konkurrerte til sølvmedaljen, men gikk ut av arkitekturklassen i 1863 uten å ha lykkes. I tidsrommet 1859—1867 arbeidet han som konduktør hos J.D. Herholdt, Christian Zwingmann og Vilhelm Tvede. Blant hans viktigste arbeider er Hotel d'Angleterre (1875) som var et samarbeide med Vilhelm Dahlerup og Ove Petersen, Statens Museum for Kunst, sammen med Dahlerup (1889—96} og Ny Carlsberg Glyptotek – også det sammen med Dahlerup. Møller vant premie i forbindelse med skissekonkurransen om gjenoppføringen av Christiansborg og sammen med Dahlerup ved konkurransen om Statens Museum for Kunst (1886) og til det nye rådhuset (1890). Francisella tularensis. "Francisella tularensis" er en patogen species av gram-negative bakterier og årsaken til sykdommen tularemi eller harepest. Den er er en fakultativ intracellulær bakterie. Siden den kan spres som aerosol og er høyvirulent er den klassifisert som klasse A agens av amerikanske myndigheter, det vil si som mulig agens for Biologisk krigføring eller bioterrorisme. Det finnes flere undergrupper av bakterien der de amerikanske er stort sett farligere enn de eurasiske. Subspecies. Bakterien ble oppdaget i ekorn fra Tulare County i California i 1911. Fire biovarianter av "F. tularensis" er definert. Verter. Hovedverter for bakterien er gnagere, særlig hare, lemen, mus o.l. Hos disse dyr smitter bakterien raskt og fører til høye dødsrater; opp til 80-90% av harebestanden i et område kan dø under et utbrudd. Mennesker kan bli smittet ved direkte kontakt med syke dyr eller deres ekskrementer. Også overføring via mygg eller andre blodsugende insekter er beskrevet. Bakterien kan ikke smitte fra menneske til menneske. Videre kan "F.tularensis" overlever i ukesvis i vann, gress og høy, forurenset med døde dyr eller dyreekskrementer. I Norge har utbrudd vært knyttet til private brønner eller andre forurensede vannkilder. Aerosolisering av smittsom støv kan forekommer ved uteaktiviteter som for eksempel gressklipping. Johan Daniel Herholdt (arkitekt). Johan Daniel Herholdt (født 13. august 1818, død 11. april 1902) var en dansk arkitekt, professor, kongelig bygningsinspektør og borgerrepresentant som satte et avgjørende preg på dansk arkitektur i andre halvdel av 1800-tallet og påvirket dansk arkitekturtradisjon helt inn på 1900-tallet. Herholdt ble utdannet tømrersvenn i 1837 og var tømrer inntil 1840. I denne perioden bodde han sammen med en eldre bror i en av Christiansborgs sidebygninger, og herfra var det utsikt til byggeplassen for Thorvaldsens Museum; han fulgte med interesse oppføringen av dette monumentale verket. Samtidig gikk han i de ledige månedene på Kunstakademiet på kveldstid og på tegneskole om dagen; først hos G.F. Hetsch, senere hos M.G. Bindesbøll. Av den første lærte han korrekt tegning og kjennskap til den antikke stilen, av sistnevnte kjærlighet til kunsten uten hensyn til stil og respekt for en kunstners arbeide. Han fulgte med oppmerksomhet utføringen av tegningene til museet som ble omarbeidet igjen og igjen inntil de tilfredsstilte mesteren. Fra 1841 reiste Herholdt rundt i Danmark, Norge og Nordtyskland, hvor han foretok en del oppmålinger og hadde forskjellige jobber underveis, blant annet ved oppføringen av Altona Kiel-jernbanen, men i 1845 vendte han tilbake til København for å fullføre studiene. Herholdts første større oppgave ble Københavns Universitetsbibliotek, som han vant ved en konkurranse hvor bl.a. også Bindesbøll deltok og bygningen ble oppført 1857–61. Som motiv benyttet han kirken St. Fermo i Verona, men disse norditalienske bygningene fordret en teknikk i murstensfabrikasjonen som dengang var helt ukjent i Danmark. Herholdt fikk tak i noen eiere av mindre teglverk og fikk dem til å lage gode fasadestener, formsten og glasert sten. Dette initiativet ga teglverksindustrien et betydelig skritt fremover. Også ved å benytte en større jernkonstruksjon i bygningens indre til brannsikring, var han en foregangsmann. Herholdt var ikke bare utøvende arkitekt, men var også lærer i "Borgerlig Bygningskunst" ved Polyteknisk læreanstalt (1860–75) og hans betydelige viten og en sterk følelse for det gedigne og verdige i arkitekturen dannet skole, "Den Nationale Murstensskole", som ga inspirasjon for den kommende generasjon av arkitekter Hans J. Holm, H.B. Storck, J.E. Gnudtzmann Martin Nyrop, og Martin Borch. Hans prinsipp var:«Se med egne øjne og ikke gennem udlandets briller! Benyt så vidt muligt landets materialer og studér den hjemlige bygningskunst i dens bedste perioder!» Verk. Det indre av Københavns andre banegård Herholdts nasjonalbank i Holmens Kanal Marc-John Dombrowski. Marc-John Dombrowski (født 11. april 1990) er en tysk friidrettsutøver. Han konkurrerer hovedsakelig på 400 meter. Han deltok ved Junior-VM i friidrett 2008, der Tyskland vant bronsemedaljen på 4 x 400 meter. De andre løperne på det tyske laget var Pascal Nabow, Niklas Zender og Alexander Juretzko. I 2009 deltok han ved junior-EM i Novi-Sad, der han fikk sølvmedalje på 400 meter hekk, bak Tobias Giehl. Aasmund Sveinung Sudbø. Aasmund Sveinung Sudbø (født 13. januar 1951) er en norsk professor i optoelektronikk. Han er sivilingeniør i teknisk fysikk fra Norges Tekniske Høgskole i 1975 og fortsatte deretter å studere på University of California, Berkeley, hvor han fikk sin doktorgrad i fysikk i 1970. Deretter var han postdoktor ved IBM i New York i to år før han ble forsker for Televerket på Kjeller. I 1986 ble han knyttet til Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo på deltid som professor II, men fra 1995 har han vært professor på heltid tilknyttet Universitetssenteret på Kjeller. Sudbø er en produktiv forsker med nærmere hundre vitenskapelige publikasjoner registrert i Frida. Otto von Hanno. Otto Friedrich Wilhelm von Hanno, født 14. oktober 1891, død 10. november 1956 var en norsk tegner og teatermaler. Han var sønn av arkitekt Carl Wilhelm von Hanno og Ingeborg Gjerdrum, og sønnesønn av arkitekt Wilhelm von Hanno. Hans søster Lillian von Hanno var hoffdame for dronning Maud. Biografi. Otto von Hanno var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Erna Wadel, kalt "Pus", som senere ble en kjent matskribent under navnet Pus Thaulow. De fikk sønnen Carl Cato von Hanno sammen i 1916. Noen år senere tok ekteskapet slutt, og i 1927 giftet Otto von Hanno seg på nytt med Bergljot Gjems Selmer, kalt "Lillemor". Som Lillemor von Hanno ble hun et kjent navn både som teater- og filmskuespiller og som forfatter. Otto von Hanno illustrerte flere av hustruens bøker. Også ekteskapet med Lillemor endte imidlertid i skilsmisse. Sønnen Carl Cato hadde utdannet seg til flyver. Da annen verdenskrig brøt ut, dro sønnen til England for å delta i krigen på de alliertes side. Han ble instruktør i Little Norway, og falt i 1941. Otto von Hanno hadde også hatt en militær karriere, og han var major i det norske forsvaret. Kunstnerisk virke. Otto von Hanno var en kjent teatermaler, men virket også som illustratør. Hans reklameplakat "Si-ko-fuglen" fra 1926 ble i 1994 trykket opp i den såkalte Norsik Kalenderen 1995 sammen med andre eksempler på norsk plakatkunst fra mellomkrigstiden. Hans I. Klevens bibliografi. Hans I. Kleven (f. 1926), norsk politiker og forfatter. Kleven har vært aktiv i Norges Kommunistiske Parti fra 1945 til 1990-tallet, og i Marxistisk Forum siden dannelsen i 1967. Kleven har gitt ut en rekke bøker, og publisert artikler i ulike tidsskrifter. Hovedtema for hans forfatterskap har vært politikk, økonomi og historie fra et marxistisk perspektiv. Gregers Algreen-Ussing. Gregers Algreen-Ussing (født 30. november 1938 i Teheran) er en dansk arkitekt og professor emeritus ved Kunstakademiets Arkitektskole i København. Han er sønn av ingeniør Helge Algreen-Ussing og lærer Gudrun Benthin. Han ble utdannet restaureringsarkitekt på Kunstakademiet og skrev lektoravhandling på RUC. Han var kontorsjef i Planstyrelsen, hvor han var med til å skape bygningsbevaringssystemet SAVE (til kartlegging og registrering av kulturmiljøer og utpeking av bevaringsværdige bygninger). Derfra kom han til Arkitektskolen, hvor han var professor til 2008 og særlig underviste i restaurering og kulturarv. I 1994 ble han Ridder av Dannebrog, og i 2006 mottok han N.L. Høyen Medaljen som utdeles av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster. Replipunkt. Replipunkt (fra fransk) er et militært uttrykk for en tilbaketrekkingstilling, et beskyttet sted utenfor stridsområdet hvor de stridende militære enhetene kan trekke seg unna de aktive kampene ved behov og som er viktig som et støttepunkt ved en eventuell tilbaketrekking. Enheten som sikrer dette stedet kalles en repli. Idrettsklubben Start i 2008. Til tross for opprykk til Eliteserien på første forsøk var det Erik Myklands comeback som var høstens store samtaleemne. Planene om comeback ble annonsert i juli, og etter å ha vært borte fra Start siden 1996 og borte fra toppfotball siden 2004, brukte Myggen sommeren og høsten til å trene seg opp etter kneskaden han fikk mens han spilte for FC København. Og i 5-1 kampen mot Sandnes Ulf 5. oktober var han tilbake på banen foran 11.028 tilskuere. Han kom inn som reserve for Geir Ludvig Fevang etter 57 minutter og rakk å markere seg med en målgivende pasning til Aram Khalili. Til tross for storinnrykk på Sør Arena etter Myggens comeback gikk Start med et rekordstort underskudd på opp mot 10 millioner denne sesongen. Blant de nye spillerne denne sesongen var s landslagsspiller Clarence Goodson, mens en rekke spillere forsvant etter nedrykket: Steinar Pedersen, Jon Midttun Lie, Kristofer Hæstad, Atle Roar Håland, Anthony Annan og Fredrik Strømstad. I tillegg gikk fjorårets toppscorer Ole Martin Årst skadet hele sesongen. Opprykket til Eliteserien ble sikret med uavgjort mot Sogndal tre runder før slutt, mens Bernt Hulsker scoret det første målet i 1. divisjon denne sesongen etter tre minutter mot Nybergsund 5. april. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2008" Start 2. Start 2 spilte i 2008 i 3. divisjon (nivå 4). Sesongen endte med førsteplass og seriemesterskap i avdeling 11, opprykk via kvalik og spill i 2. divisjon i 2009. Opprykket ble sikret med 9-4 over to kamper mot med Mads Stokkelien (4), Fredrik Henriksen (3), Rolf Daniel Vikstøl og Espen Børufsen som målscorere. Kilder. 08 Start Lillemor von Hanno. Lillemor von Hanno, født 30. desember 1900 i Balsfjord i Troms, død 5. april 1984 i Oslo, var en norsk skuespiller og forfatter. Hun var født Bergljot Gjems Selmer, og var datter av distriktslege Alfred Selmer og forfatter og skuespiller Ågot Gjems. Biografi. Lillemor ble født i Balsfjord, men familien flyttet til Ås i nåværende Akershus fylke da hun var to år, ettersom faren ble distriktslege i Follo. Moren Ågot Gjems var selv forfatter og skuespiller, og av Lillemors fire eldre søsken ble Tordis sangerinne og Alfred skuespiller. Lillemor Gjems Selmer giftet seg i 1927 med teatermaleren og illustratøren Otto von Hanno. Ekteskapet endte i skilsmisse, og i 1950 giftet hun seg på nytt med Joakim Lund Ihlen, som var direktør for Strømmens Værksted. Også dette ekteskapet tok slutt. Teater og film-karriere. Lillemor fikk etter endt skolegang i Norge utdanne seg som danser og skuespiller i utlandet. I 1917 fulgte hun undervisningen ved Fru Valborns ballettskole i København. Hun debuterte på teaterscenen i 1920 i Trondheim, og spilte blant annet "Anitra" i Henrik Ibsens "Peer Gynt" på Trondhjems Nationale Scene i 1921. Hun stod oppført på rollelisten som Lillemor Gjems Selmer. Etter tre år i Trondheim fikk hun ansettelse ved Nationaltheatret i hovedstaden. I 1925-26 spilte hun en sesong på Chat Noir. I 1926 studerte hun ved den russiske ballettskolen i Berlin, og fra 1927 var hun ansatt ved Det Nye Teater i Oslo. I 1928 hadde hun imidlertid et nytt opphold i København, denne gangen for å ta klasser hos Betty Hennings. Ansettelsen ved Det Nye Teater løp frem til hun i 1934 gikk tilbake til Nationaltheatret, hvor hun forble frem til hun sluttet som skuespiller i 1951. Selv om hun først og fremst var teaterskuespiller, medvirket hun også i et par filmer. Hun fikk dessuten oppført skuespillet "Leken vi lever" på Det Nye Teater i Oslo i 1938; på samme scene regisserte hun for øvrig oppsetningen av amerikanske Clare Booth Luces komedie "Kvinner" i 1953. Forfatterkarriere. Lillemor von Hannos bøker var skrevet i 1930-tallets karakteristiske "Oslo-tone" – de var humoristiske skildringer av unge voksnes selskapsliv og hverdagslige trivialiteter. Ektemannen Otto von Hanno illustrerte bøkene hennes med små vignetter. Hun skrev også kåserier for Dagbladet og Morgenbladet. Krigsinnsats. Fra 1940 var Lillemor von Hanno tillitsvalgt for Nationaltheatrets skuespillere. Hun kjempet iherdig mot okkupasjonsmyndighetenes mange fremstøt for å styre repertoarvalg og personellbruk ved teateret. I 1944 måtte hun til slutt flykte til Sverige for å unngå arrestasjon. Hedersbevisninger. Lillemor von Hanno ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1951. Den blå drage. Den blå drage eller Qing Long (tradisjonell kinesisk: 青龍, forenklet kinesisk: 青龙, pinyin: "Qīng Lóng") er et av de fire hovedsymbolene blant de kinesiske stjernekonstellasjoner, som også går under betegnelsen "underdyr". Konstellasjonen kalles «Østens blå drage» og representerer våren og Øst. Den må ikke forveksles med "den gule drage" (Huang long), som symboliserer den kinesiske keiser. Den blå drage går også igjen i Korea og i Japan. På japansk heter den "Seiryū" eller "Seiryuu", på koreansk "Cheong-ryong" (청룡). Petr Ignatenko. Petr Ignatenko (russ. Пётр Игнатенко) (født 27. september 1987 i Omsk) er en russisk landeveissyklist. Han ble hentet til Katusha fra farmerlaget Itera-Katusha før 2011 sesongen på bakgrunn av sammenlagtseieren i "Giro della Valle d’Aosta Mont Blanc". Vladimir Isajtsjev. Vladimir Jevgenjevitsj Isajtsjev (russ. Владимир Евгеньевич Исайчев; født 21. april 1986 i Sankt Petersburg) er en russisk landeveissyklist. Han begynte sin proffkarriere i Xacobeo-Galicia i 2008, og skiftet før 2011-sesongen lag til Katjusja. Mercedes-Benz M-Klasse. Mercedes Benz M-Klasse er en SUV bygd på samme plattform som GL- og R-Klasse. Det finnes to M-Klasser (ofte kalt ML) med serienummer W163 (1998 – 2005) og W164 (2005–2011). Startprisen på en ny M er på rundt en million (2011), og leveres med tre forskjellige dieselmotorer og tre bensinmotorer. WrestleMania 27 XXVII. Wrestlemania 27 ble holdt 3. april 2011 i Georgia, Atlanta i USA med 71 000 på tribunene. Kamper. The Miz, men The Rock vil alltid være i søkelyset så han angrep The Miz med en Peoples Elbow Vera Sokolova. Vera Sokolova (russisk: Вера Соколова, født 8. juni 1987 i Solianoy i Tsjuvasjia) er en russisk kappgjenger. Hun bor i Saransk. Junior. Hun deltok allerede ved Junior-VM i friidrett 2002, der hun kom på niendeplass på 10.000 m. Året etter ble hun verdensmester for ungdom, ved Ungdoms-VM i friidrett 2003 i Sherbrooke i Canada. Hun gikk på tiden 22.50,23. I 2004 fikk hun sin første junior-VM-medalje, da hun fikk bronse på 10.000 meter ved Junior-VM i friidrett 2004. Hennes lagvenninne Irina Petrova vant gullet. Året etter, ved Junior-EM i friidrett 2005, vant hun gull på 10.000 meter. Hennes siste internasjonale juniormesterskap var junior-VM 2006, der hun kom på fjerdeplass. Hun har også to seire fra IAAF World Race Walking Cup; hun vant 10 km i både 2004 og 2006. Senior. Hennes første store mesterskap som senior var VM i friidrett 2009 i Berlin. Her greide hun en 14. plass på 20 km. Året etter fikk hun bronse ved EM i Barcelona. Olga Kaniskina vant gull i dette mesterskapet. På nasjonalt nivå har hun ett gull; hun vant "Russian Winter Walking Championships" i Sochi, der hun satte ny verdensrekord på 20 km, med tiden 1.25,08. Hun slo med det Olimpiada Ivanovas gamle rekord fra 2005 med 33 sekunder. Pål Alexander Kirkevold. Pål Alexander Kirkevold (født 10. november 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for 1. divisjonsklubben Mjøndalen. Han er oppvokst i Ramnes, like utenfor Tønsberg. Her spilte han til han var 16, deretter spilte han i Ivrig IL i 3.divisjon fra han var 16 år. Han kom til Hamarkameratene før 2010-sesongen fra Molde Fotballklubb. I debutsesongen for «Kamma» i 2010 skåret han 19 mål på 26 kamper. Den 2. desember 2011 skrev han under en kontrakt med Mjøndalen. George Wallis. George Wallis (født 8. juni 1811 i Wolverhampton, død 1891 i Wimbledon i Surrey) var en britisk kunstner, museumkurator og kunstlærer. Han var den første kuratoren av Fine Art Collection i South Kensington Museum (Victoria & Albert Museum i London). Tidlige år. George Wallis var sønn av John Wallis (1783–1818) og hans kone Mary, født Price (1784–1864). Han ble født i Wolverhampton den 8. juni 1811. Hans far døde tidlig, og George Wallis ble adoptert av sin grandonkel, John Worralow, som var en kjent produsent av stålsmykker på Georg IIIs tid. George Wallis ble utdannet ved Grammar School fra 1825 til 1827 og fikk initiell opplæring innen japansk brukskunstmaling. Han praktiserte som kunstner og kunstlærer i Wolverhampton fra 1827 til 1832, men deretter reiste han til Manchester der han bodde de neste fem årene. G Wallis. Fall of Napoleon. 1836 Wallis gikk på Royal Manchester Institution og praktiserte malingen sin. Han ble koblet med den lokale industrien i Manchester, og det var der og da han møtte den store ingeniøren Joseph Whitworth (1803–1887) som ble hans venn resten av livet. Japansk fat i 'Victoria' utforming. 1850-tallet I 1837 returnerte han til Wolverhampton og arbeidet for det lokale selskapet «Ryton and Walton» hvor han malte midten av tebrettene. Han designet formen til brettet som fikk navnet «Victoria» etter den unge dronningen, som ble meget populært. I 1841 flyttet Wallis til London for å gå på «School of Design» ved Somerset House hvor han hadde fått en av de seks stipendene som ble delt ut av «Board of Trade». Kunstutdannelse. Fra 1843 tjenestegjorde Wallis som rektor ved flere offentlige designskoler. Spitafields School of Design. I 1843 ble han rektor ved Spitalfields School of Design. Han forlot den innen et år var omme. Manchester School of Design. Wallis var rektor ved Manchester School of Design i perioden 1844-1846. Blant hans studenter der var kunstneren Clarence Whaite som ble en venn for livet, og William Muckley. I 1845 organiserte Wallis Industrial Art Exhibition ved Manchester Royal Institution som inkluderte tekstilarbeider, keramikk, treskjæringer, lær og papirmache. Det samme året holdt han sitt første systematiske forelesning av prinsippene ved dekorativ kunst, illustrert med tegninger på tavlen. Disse forelesningene førte til at Lord Clarendon, da «President of the Board of Trade», spurte Wallis om han kunne tegne en oversikt over kunstneriske og vitenskapelige instruksjoner relatert til industriell kunst. Denne oversikten ble anerkjent som basisen til industriell kunst i Storbritannia på det sene 19. århundre. Wallis trakk seg fra Manchester School of Design i 1846 da han ikke kunne være enig i de foreslåtte endringen i forelesningsprogrammet. Birmingham School of Design. I perioden 1852-1857 var George Wallis rektor ved Birmingham School of Design. I 1855 organiserte han i Birmingham utstillingen «Exhibition of Works of Industrial Art» som et eksperiment i sirkulere kunstverk fra et sentralt oppbevaringssted, rundt til regionale museer. Verdensutstillingene. George Wallis. Niagara Falls. 1855 George Wallis ble utnevnt til visekommissær for Verdensutstillingen i London i 1951. Han handlet meget vellykket på vegne av flere produksjonsdistrikter og hele Irland. I løpet av av verdensutstillingen var han administrator for den britiske tekstildivisjonen og visekommissær for juriene. Senere var Wallis også aktivt med i forberedelsene og oppfølgingen av forskjellige internasjonale utstillinger. I 1853 var han en av de seks kommissærene sent av staten til 1853 New-York International Exhibition, med tilleggsoppgaver å analysere utviklingen av kunst og produksjon i America. Wallis rapporterte at hans 5.000 miles lange turen omfattet "«statene Massachusetts, Connecticut, New Hampshire, Rhode Island, New York, New Jersey, Pennsylvania, Maryland, District of Columbia, østre Virginia, Kentucky og Ohio.»" Fra hans report og den til Sir Joseph Whitworth på maskineri ble sammensatt til ‘The Industry of the United States,’ (1854). I 1855 ble Wallis utnevnt til «Special Superintendent» av britisk og kolonienes produksjon som ble vist under verdensutstillingen i Paris i 1855. Han ble deretter aktivt opptatt med den britiske delen av verdensutstillingen i Paris i 1862 og 1867. I samlingen til Wolverhampton Art Gallery finnes det et antall medaljer gitt til ham av Dronning Victoria, Prince Albert og Louis-Napoleon av Frankrike. I 1869 initierte han den tilsvarende South Staffordshire Industrial and Fine Arts Exhibition som ble avholdt i Wolverhampton. Ved South Kensington Museum. I 1858 kom George Wallis til South Kensington Museum som seniorforvalter av kunstsamlingen, en stilling som han hadde i 30 år og som han kun forlot rett før hans død. Han fostret aktivt systemet med å sirkulere kunstverk, skrev i alle ledende kunsttidsskrifter, og var en av de tidligste bidragsytere til «Art Journal», foruten å levere et stort antall foredrag om design og lignende fagkretser Den 7. mars 1878 ble han valgt «Fellow of the Society of Antiquaries of London». Kunstverk. Selv om George Wallis tidlig oppgav en ide om en profesjonell kunstnerisk karriere, han fortsatte å tegne, make og etsing som en hobby. I samlingen til Victoria & Albert Museum, Birmingham Museum and Art Gallery, Wolverhampton Art Gallery og Nottingham Castle Museum and Art Gallery er det en rekke av Wallis' kunstverk. Familie. George Wallis giftet seg med Matilda Condell (1818–1888) i 1842. To av deres barn døde som spedbarn. Etter at han fikk jobben som forvalter av South Kensington Museum, bosatte familien Wallis seg permanent i nr. 4, The Residences, South Kensington, hvor de fire gjenlevende barnene – George Harry (1847–1936), Jane Kate (1849–1934), Whitworth (1855–1927) og Rosa (1857-ca. 1939) – vokste opp. George Harry og Whitworth fikk en god utdannelse og trente med sin far ved South Kensington Museum. George Harry ble først direktør av Nottingham Castle Museum & Art Gallery (åpnet i 1878). Whitworth Wallis var den første direktør av Birmingham Museum & Art Gallery (åpnet i 1883). Han ble slått til ridder i 1912. Rosa Wallis ble utdannet ved Manchester Royal College of Art, og i Berlin. Hun ble veletablert som maler av blomster og landskap, en etser og emaljerer. Hun reiste mye rundt om kring i Storbritannia og Europa, besøkte Italia, Frankrike og Østerrike. Mellom 1880 og 1930 hadde hun minst seks personlige utstilling av omtrent 300 kunstverk. George Wallis døde i 21 St. George's Road, Wimbledon, Surrey, den 24. oktober 1891, og han ble gravlagt på Highgate cemetery den 28. oktober. En rekke av hans memorabilia og kunstverk ble gitt av hans barn til museer, knyttet til ham: Victoria and Albert Museum, Birmingham Museum & Art Gallery; Wolverhampton Art Gallery, Nottingham Castle Museum & Art Gallery. En utstilling til minne om George Wallis ble organisert på Wolverhampton Art Gallery i 1919. Niklas Tilley Solhaug. Niklas Tilley Solhaug (født 17. juni 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for 1. divisjonsklubben Hamarkameratene. Niklas spilte sine også sine ungdomsår i HamKam, men spilte ett år for Ottestad Idrettslag i 3. divisjon i 2009. Virginia Henderson. Virginia Henderson (født 1897, død 1996) var en amerikansk sykepleier og forfatter. Henderson ble født i Kansas City i Missouri som det femte av åtte barn av Lucy Abbot Henderson og Daniel B. Henderson. Hun fikk interesse for sykepleie under første verdenskrig da hun som ung ønsket å hjelpe syke og skadde soldater. Hun utdannet seg som sykepleier fra hærens sykepleierskole i Washington, D.C. i 1921. Hun tok siden eksamen fra Teachers College ved Columbia University med en mastergrad i sykepleierpedagogikk. Henderson er kjent for å ha definerte sykepleierens særegne funksjon. Den er "å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller til en fredfull død), noe han/hun ville ha gjort uten hjelp dersom han/hun hadde hatt tilstrekkelige krefter, vilje og kunnskaper." Dette skal dessuten gjøres på en måte at pasienten gjenvinner uavhengighet så raskt som mulig. Årsteinbrua. Årsteinbrua er ei bru på fylkesvei 825 i Gratangen kommune i Troms. Brua krysser Gratangsfjorden mellom Årstein og Strømsnes. Den er 396 meter lang. Kristoffer Hagen. Kristoffer Hagen (født 30. oktober 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for 1. divisjonsklubben Hamarkameratene. Han er sønn av tidligere klubbspiller og nå spillerutvikler Knut Hagen. Cyclommatus. "Cyclommatus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Hannene i denne slekten har ofte ekstremt forstørrede kjever. Utseende. Store (opptil 10 centimeter), mørke biller, kroppen med en metallisk glans. Hannens hode er svært bredt og kjevene (mandiblene) gjerne svært forlenget, i enkelte tilfeller lengre enn resten av kroppen. Kjevene har to lange, tynne tenner på innsiden. Antennene er nokså lange og spinkle. Som vanlig hos hjortebiller har hunnene mye mindre hode og kjever enn hannene, de er vanligvis også betydelig mindre. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Systematisk inndeling. "Cyclommatus speciosus" er en art der hannene har litt kortere og bredere kjever Pierre Morhange. Pierre Morhange (1901–1972) var en fransk forfatter og poet. Navnet er også brukt om en person i en fransk roman. 2+1-vei. Fra Riksväg 34 i Sverige. En 2+1-vei 2+1-vei viser til en type trefelts vei, med to kjørefelt i den ene retningen og ett i motsatt retning. For en optimal flyt i trafikken blir avsnitter med to felt som regel fordelt vekselvis mellom de to kjøreretningene langs strekningen. For å lette forbikjøring av tungtrafikk blir tofeltsstrekningene i kupert terreng fortrinnsvis lagt i stigninger. Ofte er kjøreretningene skilt av en midtdeler. I Norge er 2+1-veier et av Vegvesenets alternativer for motortrafikkveier med en årsdøgntrafikk på 8 – 12 000 og fartsgrense på 90 km/t. Slike veier skal ha midtdeler. De er ikke motorveier, da en motorvei blant annet må ha minst to kjørefelt i hver retning. Sverige. I Sverige er to forskjellige typer 2+1-vei i bruk. Rundt 300 km er klassifisert som motortrafikkvei. Disse har planfri kryss og midtdeler, slik at de har et liknende sikkerhetsnivå som motorveier. Den andre typen har ikke planfri kryss, i stedet har de ofte egne ventefiler for køretøyer som vil svinge til venstre. Disse er ofte tidligere vanlige veier som har blitt ombygd. Tyskland. I Tyskland blir 2+1-veier ofte brukt for riksveier ("Bundesstraße") for å spare arealforbruk der trafikkmengden er for liten til å bygge motorvei. Disse veiene har som regel ikke midtdeler eller planfri kryss, det stilles derefor store krav til veimarkeringene foran overgangssonene som ofte av sikkerhetsgrunner er forholdsvis lange (tre kjørebaner der den midtre er markert som sperrefelt). Fairmount Park. Cresheim Creek i Fairmount Park. Fairmount Park er et kommunalt park-system i Philadelphia i Pennsylvania. Park-systemet består av 63 parker som dekker 9200 dekar som alle sammen blir overvåket av Fairmount Park-kommisjonen. Park-systemet er oppkalt etter den første parken i området, Fairmount Park, som dekket nesten halvparten av arealet i hele dette systemet, og som var over 4100 hektar (17 km ²) stor. Parken vokste ut av eiendommen Lemon Hill, hvis land opprinnelig var eid av Robert Morris, som var en av dem som i juli 1776 var med på å undertegne den amerikanske uavhengighetserklæringen. Fairmount Park ble plassert på det nasjonale registeret for historiske steder den 7. februar 1972. I dag omfatter systemet blant annet Bartram's Garden (Amerikas eldste levende botaniske hage), Philadelphia Museum of Art og Boathouse Row, flere reservoarer, og utallige statuer, samt mange andre kunstverk som blir bestemt av kommisjonen som bestemmer over parken. Fairmount Park er hjemmet til en stor samling av kunst i offentlig rom, hovedsakelig på grunn av innsatsen til Fairmount Park Art Association, en non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 1872 for å pynte opp Fairmount Park med kunstverk som utendørs-skulpturer. Foreningen gir provisjon og omsorg til et stort antall skulpturer, malerier og en rekke andre betydningsfulle kunstverk i samordning med parken. Parken inneholder også flere gamle og historiske hus. Verdensutstillingen i 1876 fant sted på området. Trollrock. Trollrock er en musikkfestival på Beitostølen i Øystre Slidre kommune i Oppland fylke. Festivalen ble etablert i 2011 og blir arrangert på skistadion på vintersportsstedet Beitostølen. Konseptet rundt festivalen er populærmusikk i tradisjonelle omgivelser. Festivalsjef er Atle Dalen. Foreningen Trollrock ble stiftet desember 2010 på tuftene av kultfestivalen Høpp i Føssn. Høpp i Føssn ble arrangert ti ganger i tidsrommet 1999-2009 og bestod av lokale band fra Valdres med hoveddel fra Øystre Slidre. Initiativtakerne ønsket å arrangere en større festival og i 2011 ble dette en realitet på Beitostølen under navnet Trollrock. Høpp i Føssn ble arrangert i en hoppbakke, mens Trollrock blir arrangert på skistadion. På programmet står fortsatt de lokale storhetene, men det er også viet plass til nasjonale artister. Artister til 2012. Valkyrien Allstars Oslo Ess John Olav Nilsen & Gjengen Team Me Stein Torleif Bjella Karpe Diem Sivert Høyem Veronica Maggio Mário de Noronha. Mário de Lopez da Vasa César Alves de Noronha (født 25. januar 1885 i Lisboa, død 9. juli 1973 i Lisboa) var en portugisisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Noronha vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL-1928 i Amsterdam. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Frankrike. Raroia. Raroia, eller Raro-nuku (gamle navn: "La Fugitiva" og "Barcley de Tolley"), er en atoll som er en del av Fransk Polynesia og som ligger 740 km nordøst for Tahiti og 6 km sørvest for Takume. Administrativt er den en del av kommunen Makemo. Den ovale atollen måler 43 km med 14 km og har et areal på 41 km². En farbar vannvei fører til den sentrale lagunen, som har et areal på 359 km². Befolkningen ble talt til å være 184 i 1996. Innbyggerne lever hovedsakelig av fiske, dyrking av kopra, og perler. Raroia ble kjent som sluttmålet for Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon; flåten endte opp her den 7. august 1947, etter 101 dager underveis fra startstedet Callao i Peru. Henrique da Silveira. Henrique Cunha da Silveira (født 26. januar 1901, død ukjent) var en portugisisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Silveira vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL-1928 i Amsterdam. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Frankrike. Émile Cornic. Émile Albert Yvon Cornic (født 23. desember 1894, død 20. august 1964) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Cornic vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Armand Massard, Georges Buchard, Gaston Amson, René Barbier og Bernard Schmetz. Takume. Takume eller Pukamaru (gammelt navn: "Wolchonsky" eller "Wolkonsky"), er en atoll som tilhører Fransk Polynesia. Den befinner seg 790 km (490 miles) nordøst for Tahiti, 6 km nordøst for Raroia og 128 km (80 miles) vest for Fangatau. Denne langstrakte atollen måler 24 km med 5 km. Dens lagune har et areal på 43,5 km². Takume Atoll har 93 innbyggere. Den største landsbyen er Ohomo. René Barbier. René Barbier (født 4. mars 1891, død 9. mars 1966) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Barbier vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Armand Massard, Georges Buchard, Gaston Amson, Émile Cornic og Bernard Schmetz. Odontolabis. "Odontolabis" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (hannene opptil 9 centimeter), avlange, blanke hjortebiller. Som vanlig i denne gruppen har hannene mer eller mindre forstørret hode og kjever. I denne slekten er hode og pronotum vanligvis blankt svarte, dekkvingene ofte mer eller mindre brungule, gjerne med en svart kile i midten. Hos noen arter finnes det flere ulike former med hensyn på formen på hannens kjever (polymorfi). Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten lever i Sørøst-Asia, fra India i vest til Timor i øst og Kina i nord. André Gaboriaud. André Gaboriaud var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gaboriaud vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. De andre på laget var Lucien Gaudin, Philippe Cattiau, Roger Ducret, André Labatut og Raymond Flacher. Kazimierz Laskowski. Kazimierz Laskowski (født 7. november 1899 i Troitsk, død 20. oktober 1961 i Warszawa) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Laskowski vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Tadeusz Friedrich, Adam Papée, Władysław Segda, Aleksander Małecki og Jerzy Zabielski. Aleksander Małecki. Aleksander Antoni Włodzimierz Małecki (født 3. april 1907 i Zarubyntsi, død september 1939) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Małecki vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Tadeusz Friedrich, Adam Papée, Władysław Segda, Kazimierz Laskowski og Jerzy Zabielski. Małecki tjenstegjorde i den polske hæren og deltok i felttoget i Polen i 1939 under andre verdenskrig. Jerzy Zabielski. Jerzy Feliks Zabielski (født 28. mars 1897 i Warszawa, død 19. november 1958 i Warszawa) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam. Zabielski vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Tadeusz Friedrich, Adam Papée, Władysław Segda, Aleksander Małecki og Kazimierz Laskowski. Slaget ved Mag Tuired. Fortellingen om Slaget ved Mag Tuired ("Cath Maige Tuired"; på engelsk "Moytura" eller "Moytirra") er en av de fortellingene fra irsk mytologi som skildrer hvordan alvefolket Tuatha dé Danann nedkjempet tidligere folkegrupper og/eller demoniske makter, for å gjøre Irland egnet som bosted for det irske folket. "Mag Tuired" betyr «stolpesletta», og i følge tradisjonen ligger stedet i provinsen Connacht, vest i Irland. Ulike tradisjoner legger stedet nær enten Galway eller Sligo. Det første slaget. Det finnes to sagatekster, og fortellinger om to slag. I den første av fortellingene kjemper Tuatha dé Danann mot folkegruppen Fir Bolg, som fremstilles som Irlands eldste, prehistoriske befolkning. Fir Bolg skal opprinnelig ha bodd i Irland, før de ble fordrevet og levde som slaver i antikkens Hellas. Navnet Fir Bolg betyr «sekkemennene», og kobles til at de som slaver bar stein i sekker. Etter slavetiden skal de ha vendt tilbake til Irland og hersket der i 37 år før de ble bekjempet av Tuatha dé Danann. Alvefolket avkom Irland i tre hundre skip, ledet av kong Nuada. De brente skipene sine, for å avskjære sin egen flukt. Slaget mellom Tuatha de og Fir Bolg omfatter blant annet en tvekamp mellom Nuada og Fir Blogs mester Sreng. I dette slaget mistet Nuada armen sin. De andre slaget. Det andre slaget regnes som det viktigste. Denne teksten kalles "Cath Dédenach Maige Tuired" (de siste slaget…) eller "Cath Tánaiste Maige Tuired" (det andre slaget…). Teksten er kjent i et manuskript fra 1500-tallet; men bygger trolig på tekster så gamle som fra 800-1100-tallet. Deler av teksten er også kjent fra "Lebor Gabála Érenn", men handlingen utvides betraktelig i forhold til denne. I det andre slaget kjemper Tuatha dé mot Fomoire-folket. «Mens Fir Bolg fremstilles som en folkegruppe som fordrives og erstattes av Túatha Dé, fremstilles Fomoire-folket som demoner som står i opposisjon til Túatha Dé.» Etter det første slaget, hvor han mistet armen, måtte Nuada skaffe seg en arm av sølv. Denne protesen gjorde at han mistet autoritet, og han overlot makten til halvfomoiren Bres. Bres opptrer undertrykkende overfor alvefolket, og Nuada, som har fått armen tilbake, gjenvinner makten. Kampen mot Fomoirene vinnes med kreftene til de tre heltene og brødrene Dagda, Ogma og Lugh. Rekdal antar at disse tre heltene er opprinnelige guder. De har hver sine attributter: Dagma har en klubbe, Lug et kastespyd og en slynge. Lug avgjør slaget. Sándor Gombos. Sándor Gombos (født 4. desember 1895 i Sombor, død 27. januar 1968 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gombos ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Italia og Polen. De andre på laget var Ödön Tersztyánszky, János Garay, József Rády, Attila Petschauer og Gyula Glykais. Lugh. Lug, Lugh eller Llugg (latin "Lugus") var i irsk mytologi en gudelignende helt i Tuatha de Danaan-folket, en mytologisk folkegruppe som har blitt beskrevet som «prototypen på de underjordiske, eller selve alvefolket.» Hans atttributt er det magiske spydet. Veterandagen. Veterandagen er en norsk merkedag innført av regjeringen for å styrke anerkjennelsen av innsatsen til militære veteraner. Merkedagen er lagt til8. mai, frigjøringsdagen. Veterandagen skal hedre deltagere i andre verdenskrig, så vel som dem som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner. Beslutningen om innføring av veterandagen ble fattet i 2010, og den første markeringen fant sted i 2011. Forsvarsdepartementet la i den forbindelse opp til en markering i større omfang, med nasjonale og lokale arrangementer, og ba alle landets kommuner om gjennomføre arrangementer der veteranenes innsats markeres. Dagen er også høytidsholdt av Forsvaret tidligere. I 1996 anbefalte Stortingets forsvarskomité at 8. mai ble gjort til nasjonal veterandag. Bakgrunnen var at det etter hvert fantes færre gjenlevende veteraner fra andre verdenskrig, samt at det ble følt et behov for å hedre dem som har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden og de mange FN-styrkene. Tanken var den gang at veteranorganisasjonene for disse utenlandsoppdragene som skulle stå for markeringene på veterandagen. Forsvaret har i tillegg en egen minnedag for falne, dette er første søndag i november. FN har innstiftet en egen minnedag for deltagere i fredsbevarende styrker og erklært 29. mai til internasjonal dag for fredsbevarende personell. Möbelwagen. 3.7cm FlaK auf Fahrgestell Panzerkampfwagen IV (sf) ("Sd.Kfz. 161/3"), kallenavn Möbelwagen var et selvdrevet pansret luftvern basert på chassiet til Panzer IV. Den var i bruk av Wehrmacht under andre verdenskrig i Europa. "Möbelwagen" i Frankrike, 21. juni, 1944 I 1943, grunnet Luftwaffe sin nedsatte evne til å angripe fiendtlige bakke-angrepsfly ble bakkebasert luftvernvåpen høyt prioritert av Wehrmacht. I begynnelsen av 1943 ble ideen om å lage en luftvernkanon montert på et chassis fra Panzer IV foreslått. 7. desember 1943 ble den første porototypen vist frem til Hitler. Denne hadde en 20 mm Flak 38 påmontert i en firling. En slik kanon var allerede da for svak til å ta ned de siste fiendtlige flyene som fløy for fort og høyt. Derfor ble bare prototypen produsert med Flak 38. Designet ble oppgradert til å ha en enkel 3,7 cm 89 som midlertidig løsning til bedre flakpansere kunne bli produsert. 270 stykker av 3,7 cm Flakpanzer IV ble bygget. Dette designet fikk navnet Flakpanzer IV, og de første modellene fikk sin ilddåp i Vest-Europa i april 1944. Möbelwagen ble bygget på chassiset av Panzer IV som hadde blitt skadet på østfronten. De ble utstyrt med en åpen topp til våpenet. Rundt denne var det hengslet fire 20 mm pansrete plater. Disse hadde to operative stillinger: de kunne hengsles helt ned for å kunne avgi ild mot bakkemål og luftmål, eller de kunne plasseres i en halvåpen stilling som ga mannskapet mer dekning, men kun gjorde det mulig å beskyte luftmål. Likevel var mannskapet meget utsatt for ild. En tredje stilling gav mannskapet en viss beskyttelse mot håndvåpen og granatsplinter, men ble kun brukt under transport. Selv om Möbelwagen var ment til å være en midlertidig løsning, gjorde den god nytte for seg i luftvernstroppene på vestfronten. Til tross for dette ble færre enn 300 produsert, og ble etterhvert avløst av de mer effektive Wirbelwind, Ostwind, og Kugelblitz som ga mer dekning for mannskapet uavhengig om de skulle avfyre mot bakke- eller luftmål. Lipari. Lipari (siciliansk: "Lìpari", latin: "Lipara", antikk gresk: "Meligunis") er den største av De eoliske øyer i Tyrrenhavet utenfor nordkysten av Sicilia, og er også navnet på øyas hovedby. Øya har en fast befolkning på rundt 11 000 mennesker, men i turistsesongen fra mai til september øker befolkningen til rundt 20 000 Geografi. Lipari er den største av en kjede av vulkanske øyer som er spredt over åpningene mellom vulkanene Vesuv og Etna. Øya har et overflateområde på 37,6 km2 og ligger 30 km fra Sicilia. Foruten hovedbyen bor den øvrige helårsbefolkningen i en av de fire landsbyene: Pianoconte som ligger helt vest på øya, Quattropani i nordvest, Acquacalda langs den nordlige kysten, og Canneto på den østlige kysten nord for byen Lipari. Geologi. En gruve for pimpestein rett øst for Acquacalda. Øya ble skapt som en følge av fire vulkanske bevegelser, hvor den viktigste var den tredje, som antagelig varte fra rundt 20 000 f.Kr. og fram til 13 000 f.Kr. Ytterligere et viktig fenomen skal ha skjedd en gang rundt 9000 f.Kr. i henhold til karbondatering. Det siste rapporterte utbruddet skjedde på 400-tallet e.Kr. da luftfraktet pimpestein dekket de romerske landsbyene på øya. Vulkanene er betraktet som aktive, og varm fumarole kan bli sett sammen med hydrotermisk aktivitet. Som et resultat av den vulkanske opprinnelsen er øya dekket av pimpestein og obsidian. Gruvedrift etter pimpestein har blitt en stor industri for øya, og lys pimpestein fra Lipari blir eksportert internasjonalt. Oldtiden. Liparis posisjon gitt dens havn strategisk betydning. I neolittisk tid var Lipari, sammen med Sardinia, et av de få sentra for kommersiell handel med obsidian, en svart og hard vulkansk glassaktig steinsort som neolittiske steinalderfolk verdsatte høyt for dens skarpe skjærekant. Liparis historie er rik i hendelser, noe som er bevitnet i arkeologiske funn av gravsteder og andre levninger. Det synes som om mennesker har bosatt seg på øya allerede rundt 5000 f.Kr., skjønt en lokal legende har gitt det eponymiske navnet «Liparus» til en høvding for et folk som kom fra Campania på det italienske fastlandet. Det var en fast bosetning på øya som først ble voldelige forstyrret da den ausonske sivilisasjonen på slutten av 800-tallet f.Kr. ble brent ned og tilsynelatende aldri bygget opp igjen. Mange av de arkeologiske husholdningsobjektene er avdekket fra et forkullet segimentlag. Greske kolonister fra Knidos i Anatolia under kom til Meligunis (Lipari) i 580 f.Kr. og bosatte seg på stedet for den landsbyen som i dag er kjent som Castello eller la Cittade. Kolonien bekjempet med hell etruskerne for kontrollen over Tyrrenhavet. Alliert med Siracusa på Sicilia på den ved den skjebnesvangre innblandingen fra bystaten Athen i 427 f.Kr. klarte Meligunis å stå imot de athenske angrepene. Kartagiske styrker greide kortvarig å erobre og holde på stedet under deres kamper mot Dionysios I, tyrannen i Siracusa, i 394 f.Kr., men straks de var dratt gikk byen inn i en trekantallianse som omfattet Dionysios’ nye koloni ved Tyndaris. Meligunis hadde en blomstringstid, men i år 304 tok Agathokles av Syrakus byen ved forræderi, og etter sigende skal han plyndret byen, men tapt alt i en storm til sjøs. Mange objekter som er funnet i antikke skipsforlis er i dag oppbevart i Det eoliske museum på Lipari (se nedenfor). Øya ble en kartagisk flåtebase under den første punerkrigen, men falt for romerske styrker i 252-251 f.Kr., og på nytt igjen til Agrippa i Octavians krig mot Pompeius. Under Romerriket ble øya Lipara brukt som et sted for landflyktige og forviste, og et pleiehjem, bad og det hydrotermiske vannene er fortsatt benyttet som en spa. Fra middelalderen. Festningsverkene fra 1556 er bygget på toppen av de antikke greske murene. Lipari var antagelig et episkopalt sete fra 200-tallet e.Kr. og dets første biskop var den hellige Agatone. Fra minst 500-tallet kunne de kostbare relikviene av den hellige Bartolomeus bli beundret i katedralen. På 800-tallet ble Sicilia erobret av muslimske arabere, og snart begynte sarasenske pirater å herjet over Tyrrenhavet, noe som fikk dramatiske effekter for Lipari. I år 839 drepte araberne det meste av befolkningen. Relikviene ble flyttet i sikkerhet til Benevento, og Lipari ble til sist fullstendig forlatt. I mellom 1060 og 1090 klarte normannere å erobre Sicilia tilbake fra araberne, og det ble igjen mulig å bo sikkert på Lipari. Bispesetet på Lipari ble gjenopprettet i 1131. Selv om området fortsatt var plaget av piratvirksomhet var øya fast bosatte fra denne tiden og framover. Styret over øya gikk fra normannerne og til de tyske kongene fra Huset Hohenstaufen, fulgt av de franske kongene fra Huset Capet, og deretter til de spanske herskerne i Aragón, inntil den aragonske konge Karl I ble konge av Spania og kort tid etter kronet som tysk-romersk keiser som Karl V. Osmansk angrep. I 1544 angrep den osmanske piraten Khair ed-Din, også kjent som «Barbarossa» på grunn av sitt røde skjegg, i samarbeid med den franske flåten, Lipari og førte bort hele befolkningen i fangenskap. Den franske presten ombord på den franske flåten sørget over plyndringen av hans kristne trosfeller under angrepet av Lipari: «Å se så mange stakkars kristne, og særlig så mange små gutter og piker [lagt i slaveri] frambrakte meget stor medlidenhet.» Han nevnte også «tårene, jamringen og skrikene fra disse stakkars lipariotene, faren angående sin sønn og moren hennes datter... gråtende mens de forlot deres egen by for å bli ført inn i slaveri av disse hunder som synes rovgriske ulver blant forsagte lam.» Maurand beregnet forøvrig befolkningen til omtrent 10 000 mennesker, men dette antallet er mest sannsynlig overdrevet. Et mindre del av dem ble holdt for løsepenger i Messina på Secilia, og kom til sist tilbake til øya. Karl V fikk sine undersåtter til bosette seg på øya på nytt og fikk bygd en massiv bymur på toppen av murene av oldtidens greske akropolis i 1556. Murene utgjorde en sterk festning som står den dag i dag. Den ble et trygt sted for befolkning for trusselen av et nytt angrep. Mens disse murene beskyttet denne byen, var resten av øya fortsatt utsatt for plyndring, og bortføring av befolkningen til slaveri i muslimske land. Denne trusselen opphørte ikke før piratvirksomheten ble utradert før på 1800-tallet. Moderne tid. Under den italienske fascismen ble Lipari en destinasjon for å fengsle politiske opposisjonelle, blant dem Emilio Lussu, Carlo Rosselli, og Giuseppe Ghetti. Et museum har i senere tid bli opprettet for å samle arkeologiske levninger som viser uensartet seksjoner knyttet til historien for samtlige av De eoliske øyer fra forhistorisk til antikk tid, men dekker også vulkanologi, marinehistorie, og paleontologi for den vestlige delen av Middelhavet. KNM «Steil» (P963). KNM «Steil» det tredje seriefartøyet i Skjold-klassen, som er marinens nye MTB-serie, og skal overta for Hauk-klassen. Det første fartøyet i klassen var KNM Skjold (P960), som ble sjøsatt første gang i september 1998, som et forseriefartøy. __TOC__ Leveranse og sertifisering. 28. september 2003 ble kontrakten om bygging av Skjold-klassen underskrevet, og KNM «Steil» ble påbegynt en lengre tid etter dette. Fartøyet ble sjøsatt 14. januar 2008. Fartøyet skal så sjøtestes, før endelige sertifiseringer av fartøy og mannskap gjør fartøyet klart til overtagelse av Marinen tidlig i 2010. NSM missilene blir trolig utstyrt på MTBene tidligst høsten 2011. New York Crystal Palace. New York Crystal Palace var en utstillingsbygning som ble reist til verdensutstillingen Exhibition of the Industry of All Nations som fant sted i New York City i 1853. Krystallpalasset var tegnet av Georg Carstensen i samarbeid med den tyske arkitekten Charles Gildemeister og var inspirert av Krystallpalasset som ble bygget i Hyde Park i London til Verdensutstillingen i 1851. Krystallpalasset hadde form som et gresk kors kronet med en kuppel som var 100 meter i diameter. I likhet med Krystallpalasset i London var også denne bygningen konstruert hovedsakelig av glass og jern. Bygningen ble ødelagt av en brann den 5. oktober 1858. Ingen menneskeliv gikk tapt under brannen, men tapet av eiendommen utgjorde mer enn $ 350 000. Makemo. Makemo er en atoll i Fransk Polynesia. Makemo er dessuten en kommune som i tillegg til atollen Makemo også omfatter Haraiki, Marutea Nord, Katiu, Tuanake, Hiti, Tepoto Sud, Raroia, Takume, Taenga og Nihiru. Kommunen dekker et areal på 100 km². Atollen Makemo har 914 innbyggere, og den største landsbyen er Pouheva med en befolkning på 300. Landsbyen har en brygge og en internatskole som barn fra nærliggende øyer går på. Der er også Makemo Lufthavn, som ligger vest for Pouheva. Alexander Macklin. Alexander Hepburne Macklin (født 1889 i India, død 21. mars 1967 i Aberdeen i Skottland) var en britisk lege som tjenestegjorde som ekspedisjonslege på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon 1914–1917 og Quest-ekspedisjon 1921–1922. Tidlig liv. Alexander Macklin ble født i 1889 i India, der faren arbeidet som lege. Da familien vendte tilbake til England, etablerte dr. Macklin praksis på Scillyøyene. Der ble den unge Alexander en entusiastisk og dyktig båtfører. Han gikk på Plymouth College og studerte videre ved University of London. Etter å ha jobbet en kort periode som dekksgutt, fortsatte han sin utdannelse ved Victoria University of Manchester hvor han ble uteksaminert som lege. Endurance-ekspedisjonen. Kort tid etter avsluttede studier, søkte han og ble antatt som deltaker på Shackletons ekspedisjon. I tillegg til sine plikter som skipslege, ble han ansvarlig for ekspedisjonens hunder og fikk også tildelt et eget hundespann. «Endurance» frøs inne i isen og ble senere knust, noe som tvang Shackleton til å føre sitt mannskap over isen til åpent farvann og videre til Elefantøya i livbåtene. Da skipet lå fast i isen, ble Macklins hundespann satt i arbeid. Han bragte tilbake flere seler som hadde blitt skutt for føde, og da mannskapet startet på den lange ferden over isen, ble han og de andre hundespannene sendt tilbake til «Ocean Camp» der skipet hadde blitt skrudd ned for å hente forsyninger. Omsider ble alle hundene skutt, men Macklins spann var det siste som ble avlivet. Etter å ha ankommet Elefantøya, tok Shackleton og fem mann én av båtene og satte kursen mot Sør-Georgia for å hente hjelp. Macklin og James McIlroy, den andre skipslegen, ble igjen fordi Shackleton innså at det var mer hjelp i dem på øya enn i båten; Rickinson hadde hjerteproblemer, Hudson led av nervøst sammenbrudd. Blackborow hadde koldbrann i tærne, og kort tid etter at båten hadde forlatt øya, var Macklin og McIlroy tvungne til å amputere alle tærne på den venstre foten. I likhet med de fleste av mannskapene, ble Macklin belønnet med Polarmedaljen i sølv for sin innsats på ekspedisjonen. Etter ekspedisjonen. Da han kom tilbake til England, ble Macklin engasjert i Royal Army Medical Corps. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Frankrike, Russland og Italia. Han mottok Military Cross (MC) for tapperhet etter å ha pleiet de sårede under kamp i Italia. Sammen med de tidligere «Endurance»-medlemmene Worsley, Hussey, Wild, McIlroy, Kerr, MacLeod og Charles Green, inviterte Shackleton Macklin til å delta på Shackleton-Rowett-ekspedisjonen 1921–22 med fartøyet «Quest». Shackleton hadde ingen klare planer for ekspedisjonen; skipet anløp Rio de Janeiro og fortsatte videre til Sør-Georgia. På turen var Shackleton plaget av smerter i hjertet, men nektet å hvile til tross for Macklins advarsler. Den 17. desember 1921, dagen før «Quest» skulle seile fra Rio, ble Shackleton syk – han kan ha hatt et hjerteinfarkt. Macklin ble tilkalt, men Shackleton nektet å bli undersøkt og erklærte seg selv «bedre» neste morgen. Skipet ankom Sør-Georgia 4. januar 1922. Tidlig neste morgen ble Macklin tilkalt til Shackletons lugar, der han ble vitne til at sjefen hadde et nytt, kraftig anfall med dødelig utgang. Som skipslege var det Macklins jobb å klargjøre liket for gravlegging på Sør-Georgia. I 1926 etablerte Macklin legepraksis i Dundee, der han kom til å arbeide de neste 21 årene. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Medical Corps i Øst-Afrika som oberstløytnant. Han ble belønnet med Territorial Decoration (TD) og mottok senere Order of the British Empire (OBE). Han ektet Jean i 1948 og flyttet til Aberdeen, der han arbeidet ved flere av byens sykehus frem til pensjonsalder i 1960. William England. Skipet fra Western Dome. En stereoscopisk utsikt over 1862 verdensutstilling av William England utgitt av London Stereoscopic Company William England var en vellykket viktoriansk fotograf som spesialiserte seg på å ta stereoskopiske fotografier. De forskjellige kildene er uenige om Williams egentlige fødselsdato, og flere ulike datoer har blitt nevnt av flere forskjellige forfattere. Han var en av de fremste britiske fotografene på denne tiden. I 1859 reiste han til Nord-Amerika og tok mange bilder i USA og Canada som ga europeisk publikum noe av den første utsikten over Nord-Amerika. I 1862 betalte firmaet som England arbeidet for 3000 guineas for å få de eksklusive rettighetene til å fotografere den verdensutstilling som skulle avholdes i South Kensington i London. I 1863 fotograferte England under Dublin International Exhibition, men senere det samme året forlot han firmaet han arbeidet for, da han istedet ville arbeide som en uavhengig fotograf. Han har senere reist rundt i flere andre europeiske land, blant disse var Tyskland, Sveits og Italia. Han utga flere bildeserier, blant annet en om Alpene. I hans senere år var han aktiv innenfor flere fotografiske organisasjoner deriblant London Photographic Society og Photographic Society of Great Britain. I 1886 var han en av grunnleggerne av den fotografiske konvensjonen av Storbritannia. Han døde i London i 1896. Eileen Dunlop. Eileen Dunlop (født i Alloa) er en skotsk barnebok-forfatter. Utdannet i Alloa og Edinburgh. Hun har bodd i Skottland hele sitt liv, og alle romanene hennes henter temaer og bakgrunn derfra. Eileen har blant annet skrevet "Den Magiske Steinen" (en:The Valley of Deer). Macrodorcas. "Macrodorcas" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore til store (14-45 millimeter), mørke, avlange hjortebiller. Hannene har forstørrede kjever men dette er ikke like ekstremt utviklet som hos mange andre hjortebiller. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia fra India i vest til Borneo i øst, mot nord til Øst-Sibir (Vladivostok-området). Ildverket. Ildverket er ei øy i Tjøme kommune. Ildverket ligger ved Sandøsundleden på østsiden av Tjøme. Ildverket er et populært utfartsmål for fritidsflåten; spesielt godt kjent er "Paradisbukta" med flott sandstrand. På øya er det anlagt brygge og fortøyningsmuligheter på vestsiden og nordsiden. Det er overnattingsmuligheter på ei turisthytte tilknyttet Kystled Oslofjorden. Hytta disponeres av Oslofjorden friluftsråd. På Ildverket var det fast bosetning i første halvdel av 1900-tallet, og hustuftene hører til øyas kulturminner. Gond. Gond er et dravidisktalende folkeslag i India som er knyttet til regionen Gondwana og delstatene Madhya Pradesh, Maharashtra, Andhra Pradesh, Bihar og Orissa. De taler dialekter av språket gondi, som kan være meget forskjellige fra hverandre. Noen har gått over til å tale hindi, marathi eller telugu. Man regner med at gond-folket teller omkring 4 350 000 i dag. Folket er delt inn i flere stammer, deriblant Raj Gond og Muria. Raj Gond følger ikke det indiske kastesystemet, og de har ikke blitt påvirket av slike tradisjoner som at kua er hellig. Deres religion omfatter lokale guddommer og forfedredyrkelse. Flere av stammene er kjent for sine egne tradisjoner og legender, som i høy grad er blitt overlevert gjennom sanger og fortellinger. "Pandwani" tilsvarer hinduismens "Mahabharata", og "Lachmanjati" tilsvarer "Ramayana". Toralf Austin. Toralf Austin (født 18. januar 1915 i Skjåk) var den første direktør for Norsk institutt for skogforskning. Han ble utnevnt 25. august 1972 og hadde stillingen til 1984. Han fikk eksamen fra Oppland landbruksskole, skogbrukslinjen i 1936. Deretter tok han befalsskole. Han var gruppesjef i Milorg NLH/Ås 1942-1945 og områdesjef i HV i Oslo 1947-1951. I 1944 gikk han ut fra skogbrukslinjen på Norges landbrukshøgskole. I 1947 ble han ansatt i Landbruksdepartementet, hvor han var sekretær, statskonsulent, byråsjef og underdirektør før han i 1975 ble utnevnt til direktør for Norsk institutt for skogforskning. Austins bok "Trær og busker" fra 1960 kom ut i flere opplag, siste gang i 1986 med ISBN 82-03-15094-2. Medforfatter var Hermann Moen; tegningene var av Ebbe Sunesen og Preben Dahlstrøm. Han bidro også med flere småskrifter innen skogproduksjon. Han har dessuten vært redaktør av Årsskrift for norske skogplanteskoler. Francis Fowke. Francis Fowke RE (født 7. juli 1823 i Ballysillan i Belfast i Irland, død 4. desember 1865) var en britisk ingeniør, arkitekt, og en kaptein i det britiske militær-regimentet Corps of Royal Engineers. De fleste av Fowkes mange arkitektoniske arbeider ble utført i renessansestil, selv om han gjorde bruk av relativt ny teknologi fra denne tiden for å lage flere bygninger innrammet i jern og andre metaller. Fowke studerte ved det britiske militær-akademiet Royal Military Academy i Woolwich. Som arkitekt og ingeniør hadde han ansvaret for byggingen av flere offentlige bygninger. Hans plutselige dødsfall i desember 1865, da han var bare 42 år gammel, ble forårsaket av at en blodåre sprakk. Han ble gravlagt i Brompton Cemetery i London. En medalje ble utstedt av Royal Engineers i 1865. Som et minne over hans mange arkitektoniske verker fikk han et minnesmerke oppkalt etter seg. Dette minnesmerket ble produsert av medlemmer av hans eget korps. Charles Wentworth Dilke. Charles Wentworth Dilke (født i 1789, død i 1864) var en engelsk liberal kritiker og skribent for engelsk litteratur. Han tjente i mange år i den britiske Royal Navy før han la sin militære karriere på hylla for istedet å vie seg til sine litterære sysler. Hans liberale politiske syn og litterære interesser førte ham raskt i kontakt med Leigh Hunt, redaktøren av det britiske magasinet The Examiner. Han hadde i perioden 1814–1816 produsert en videreføring av noen av forfatter Robert Dodsley sine bøker. 1829 ble han innehaver og redaktør av magasinet Athenaeum. I 1846 trakk han seg som redaktør. Rundt oktober 1816, flyttet Charles Wentworth Dilke og hans venn Charles Armitage Brown inn i et par semi-eneboliger som senere ble kalt Wentworth Place i Hampstead i Camden i det indre London. Nils Schmid. Nils Schmid (2011)Nils Schmid (født 11. juli 1973 i Trier) er en politiker fra SPD, og fra 12. mai 2011 finansminister i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Han er jurist av utdannelse. Schmid har siden 2009 vært SPDs leder i Baden-Württemberg, og var partiets toppkandidat foran valget til landdagen 27. mars 2011, som representant for Reutlingen. Valgresultatet innebar at SPD, sammen med De grønne, lyktes med å komme i regjeringsposisjon for første gang i delstatens historie, etter mer enn 57 års sammenhengende CDU-styre. Men ettersom De grønne med en oppslutning på 24,2 % kom knapt foran SPD med 23,1 %, gikk stillingen som ministerpresident (regjeringssjef) til Winfried Kretschmann. Kretschmann ble dermed De grønnes første ministerpresident i noen tysk delstat noensinne, mens Schmid måtte nøye seg med stillingen som finansminister og ministerpresidentens stedfortreder. Callao. Historisk kart over Callao (1655) Callao er den viktigste havnebyen i Peru og befinner seg ved kysten omkring 15 km vest for Lima. Den har 773 700 innbyggere (2000). Den er knyttet til Lima med jernbane og brede veier. Øya San Lorenzo har marinebase. Byens industri omfatter støping, skipsverft, slakterier, bryggerier og fiskeprodukter. Callao ble grunnlagt i 1537 og ble et viktig handelssentrum. I 1746 ble den ødelagt av jordskjelv. Den ble også rammet av jordskjelv i 1940. Olle Länsberg. Olle Elmar Länsberg (født 28. mars 1922 i Näsby i Örebro län, død 28. september 1998 i Höganäs i Skåne län) var en svensk forfatter, manusforfatter og sangtekstforfatter. Länsberg arbeidet på restaurant og i hagesenter. Han ble tildelt avisen "Folket i Bilds" pris for beste manus i. Étaíns friere. Étaíns friere (irsk: "Tochmarc Étaíne"; engelsk "The Wooing of Étaín") er en tidlig tekst fra irsk mytologi. Teksten består muligens av tre opprinnelige fortellinger som har blitt redigert sammen, og kan i sin sammenredigerte form trolig dateres til 800-tallet. Teksten er kjent fra manuskriptet "Lebor na hUidre" (ca 1106), og i sin helhet kjent fra "Lecans gule bok" (ca 1401). Personene det fortelles om er også kjent fra Ulster-syklusen og Konge-syklusen. Et hovedmotiv i fortellingen er kjærlighetsforviklinger og romantiske trekanter. Noen av disse forbinder guder og mennesker. Hovedguden Dagda røver gudinnen Boann fra hennes ektemann Elcmar; sammen får Dagda og Boann sønnen Óengus, som senere i fortellingen blir helt og hjelper. Alle personene og gudene i fortellingen har "doble navn", som gjør at de både kan assosieres med gamle irske guddommer og med nyere myter om de underjordiske. Tittelpersonen "Étaín" er en vakker kongsdatter av mulig guddommelig herkomst fra Ulaid. Kong "Midir", som fra før er gift med "Fuamnach", ønsker å vinne Etian, og sender Óengus til Etains far "Ailill"; hvor Óengus må utføre flere prøver. Både Óengus og Midir nevnes som tilhørende alvefolket Tuatha Dé Danann. Etter at Etain kommer til Midir gjør Faumnach flere forsøk på å skade henne. Overkongen "Eochaid Airem" forelsker seg i Etain, og utfordrer Midir til forskjellige dyster for å vinne henne. Gjennom flere knep fra Midirs side ender Eochaid opp med å ligge med sin egen datter. De får datteren "Mess Búachalla", som igjen blir mor til helten Conaire Mór. Kvinnenes rolle som dronning, herskergudinnen eller jomfru har betydning i fortellingen, og flere samleier skildres. Dette kan forstås som om fortellingen har vært knyttet til seksualritualer. «Initieringen av kongen besto i at han skulle ligge med herskergudinnen om representerte det landet han skulle herske over [...] Tara-festen kalles faktisk 'Tara-samleie' (Feis Temro)». Påvirkninger. Den mellomengelske ridderromanen Sir Orfeo, fra 12- eller 1300-tallet, skildrer Orfeus som redder sin kone fra alvekongens makt. Teksten inneholder flere fellestrekk med legenden om "Étaíns friere", og antas å være påvirket av denne. Sphaenognathus. "Sphaenognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (hannen opptil 8 centimeter), avlange hjortebiller. Hannene har forstørrede kjever, hos denne slekten er de lange, tynne og pinsett-formede. I alle fall pronotum er påfallende hårete. Disse artene har ofte metalliske farger på dekkvingene og/eller pronotum. Levevis. Larvene utvikler seg nede i bakken i humus-rik jord. Utbredelse. Bortsett fra to arter fra Australia lever alle i Sør-Amerika. Disse artene holder til i høyereliggende skoger, gjerne mellom 2000 og 3000 meter over havet. Slektens utbredelse følger den nordlige delen av Andesfjellene. Nylig ble det oppdaget en art fra Argentina, et stykke fra slektens hittil kjente utbredelsesområde i Sør-Amerika. Provinsen Belisario Boeto. Provinsen Belisario Boeto i Bolivia Provinsen Belisario Boeto er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Villa Serrano. Belisario Boeto, provins Provinsen Hernando Siles. Provinsen Hernando Siles i Bolivia Provinsen Hernando Siles er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Monteagudo. Hernando Siles, provins Provinsen Yamparáez. Provinsen Yamparáez er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Tarabuco. Yamparáez, provins Provinsen Nor Cinti. Provinsen Nor Cinti i Bolivia Provinsen Nor Cinti er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Camargo. Nor Cinti, provins Provinsen Jaime Zudáñez. Provinsen Jaime Zudáñez i Bolivia Provinsen Jaime Zudáñez er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Presto. Jaime Zudáñez, provins Provinsen Juana Azurduy de Padilla. Provinsen Juana Azurduy de Padilla i Bolivia Provinsen Juana Azurduy de Padilla er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Azurduy. Juana Azurduy de Padilla, provins Leptinopterus. "Leptinopterus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, avlange, svarte hjortebiller. Hannenes kjever er svært forlengede, tynne og rette, med kraftige tenner på innsiden. Som vanlig hos hjortebiller er hunnene mindre og mangler hannenes forlengede kjever. Kroppen er nokså matt, dekkvingene kan være gulbrune. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Familien er utbredt i det østlige Sør-Amerika, de aller fleste av artene er beskrevet fra Brasil, men noen forekommer også i Guyana og Argentina. Provinsen Oropeza. Provinsen Oropeza er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Sucre. Oropeza, provins Morten Edvardsen. Morten Edvardsen (født 31. mars 1945) er professor i by- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Morten Edvardsen er utdannet sivilingeniør ved University of Idaho i USA i 1972, med fordypning i byplanlegging og trafikkteknikk. Han har arbeidet som planlegger i Luftfartsdirektoratet, Østfold fylkeskommune og Onsøy kommune. Han var internasjonal spesialist i vannforvaltning på Sri Lanka i 1999. Edvardsen ble førsteamanuensis i 1989 og professor i 1993. Edvardsen var Visiting Scholar ved London School of Economics i 1987, gjesteprofessor ved University of Oregon i 1996, ved Aalborg Universitet i 1997, University of Portsmouth i 1997, NATO Research Fellowship (1996–98), og hadde en bistilling ved University Centre for the Westfjords i Isafjordur på Island (2009–10). Edvardsen var norsk representant i AESOP (The Association of European Schools of Planning) Council. Edvardsen har vært leder av undervisningsutvalget ved instituttet og fagområdeledet for by- og regionplanlegging, samt instituttleder. Han har også vært styreleder for Senter for etter- og videreutdanning ved universitetet. Han har også arbeidet med kystsone- og vassdragsplanlegging, etterprøving av offentlig planlegging og risiko- og sårbarhetsanalyser. Karsten Jørgensen. Karsten Jørgensen (født 18.april 1953) er en norsk professor i landskapsarkitektur ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Jørgensen ble utdannet Cand. Agric. i 1980 og avla sin dr.scient. grad i 1989. Han har arbeidet med bomiljøforbedring bydelsutvalgenes fellessekretariati Oslo kommune (1980 – 83), og var ansatt som vitenskapelig assistent ved instituttet i årene 1983. Fra 1989 – 1994 var han førsteamanuensis, og fra 1994 har han vært professor ved instituttet. Jørgensen var instituttleder i 1993 – 1995 og seksjonsleder for seksjon landskapsarkitektur 1996 – 2007. Han sitter i styrene for Stiftelsen Norsk Arkitekturmuseum og Stiftelsen Norsk Form. Han har tillegg sittet som styremedlem i ECLAS (European Council of Landscape Architecture Schools) siden etableringen av organisasjonen i 1990. Han er også styremedlem i Erasmus-nettverket Le:Notre.Han er grunnlegger og redaktør av det internasjonale tidsskriftet Journal of Landscape Architecture. I 1993-94 var han gjesteprofessor ved Estonian Agricultural University i Tartu og Latvian University of Agriculture i Jelgav er han bidro til etableringen av studieprogram for landskapsarkitektur. I 1996 var han gjesteprofessor ved Technion i Haifa, Israel. I 1997 – 2007 har han ledet og medvirket i et samarbeidsprosjekt med Birzeit Universitetet på Vestbredden, og gjennom dette bidratt til etableringene av landskapsarkitektutdanningen i Palestina. Karsten Jørgensen har særlig arbeidet med teori og historie innen landskapsarkitektur, og medvirket i forbindelse med bevaringsprosjekter innen norsk hagekunsthistorie, bl.a. på Bygdøy Kongsgård i Oslo. Han har publisert en rekke artikler i norske og internasjonale tidsskrifter og bøker. I 2010 gave han ut boken ”Ny norsk landskapsarkitektur” (utgitt på engelsk med tittelen Contemporary landscape architecture in Norway) sammen med landskapsarkitekt Vilde Stabel. Erling Berge. Erling Berge (født 16. mars 1946) er professor i eiendomsfag ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Berge er utdannet cand. polit. fra Universitetet i Bergen i 1973, med hovedfag i sosiologi, matematikk og statistikk. Han fikk doktorgraden ved Boston University i 1981 og ble utnevnt til professor i sosiologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i 1995. Siden 1979 har han arbeidet med demografi, by- og regionutvikling, økonomisk sosiologi og siden 1985 i økende grad med fokus på institusjoner for eiendomsrett. Berge har tidligere arbeidet ved Institutt for Anvendt sosialvitenskapelig forsking i Oslo (1979-1984, 1987-1990), ved Norges Landbrukshøgskole i to perioder fra 1984 til 1987 og fra 1990 til 1994 og ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet fra 1994 til 2010. I 1995 var Berge co-chair for "5th World Conference of the IASCP" i Bodø. I 1995 ble han også valgt inn i styret for IASCP og fra 2002-2004 var han president. I 2004 ble Berge bedt om å starte "International Journal of the Commons". Første nummeret kom i 2007. Han var redaktør fram til 2011. I 1993 organiserte han en internasjonal konferanse om lovgiving og forvaltning av fornybare ressurser. Konferansepresentasjonene var grunnlag for boka "Law and the Governance of Renewable Resources: Studies from Northern Europe and Africa" utgitt i 1998 (Oakland, CA: ICS Press). Berge har hatt forskingsopphold ved University of Essex, Colchester, U.K (1986–87), Workshop in Political Theory and Policy Analysis, Indiana University, Bloomington (haust 1998) og ved Department of Sociology, University of Washington, Seattle (vår 1999). Våren 2002 besøkte han Department of Economics, Public University of Navarra, Pamplona som forsker og gjesteforeleser. Studieåret 2002-2003 var han ved Centre for Advanced Study, Oslo, i forskingsgruppa 'Landscape, Law and Justice', og i 2008-2009 var han ved Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Edda kino (Haugesund). Edda kino i Haugesund er Nord-Rogalands største kinosenter med en kapasitet på 945 seter fordelt på fem saler. Kinoen har et årlig kinobesøk på om lag 200 000, og driver i tillegg aktivt med utleie for kurs og konferanser. Kinoen er åpen hver dag hele året, unntatt julaften, 1. juledag, nyttårsaften og 17. mai. Edda kino har mellom åtte og femten forestillinger daglig. Edda kino sto ferdig i august 1978 med storsalen på 563 seter, idag redusert til 529 større seter. Senere samme år ble Edda kino landets første flerkinobygg da Grotten, også kalt Edda 2, åpnet. Edda 3 sto ferdig i 1981 og ble i 2011 oppgradert i luksussal med 18 eksklusive skinnseter. Edda 4 åpnet 1984, og i 2000 stod Edda 5 ferdig. Salen har 193 seter og THX-sertifisering. Edda kino ble digitalisert i august 2010 og fikk samtidig installert digital 3D i de to største salene, Edda 1 og EDDA 5. I tillegg til salene huser kinoen en stor vestibyle, kontorer og en Location-kiosk. Edda er hvert år hovedarena for Den norske filmfestivalen. Festivalen arrangeres hvert år i august og strekker seg over ni dager. Kinoen har vært hovedarena for Den norske filmfestivalen i 1979, 1981, 1984, 1985 og fast årlig fra 1987. Kinoen er organisert som en avdeling under Haugesund Kultur og festivalutvikling KF, et kommunalt foretak eid av Haugesund kommune. Palais de l'Industrie. Palais de l'Industrie var en utstillingshall for skulpturer, malerier og andre kunstverk under verdensutstillingen i Paris som ble avholdt i 1855. Bygningen ble hovedsakelig designet av arkitekt Jean-Marie-Victor Viel og designeren Alexandre Barrault, og den ble helt ødelagt i 1897 for å gjøre plass for enda større palass der den neste verdensutstillingen i Paris som skulle avholdes i 1900, fant sted. Det var keiser Napoleon III som ønsket seg verdensutstillingen til Paris i 1855 for å kunne vise Frankrikes overlegenhet og at en kunne overgå den britiske verdensutstillingen på alle måter. Spesielt ønsket Napoleon en spektakulær utstillingshall til som skulle være større enn den lignende bygningen Krystallpalasset i London. Denne bygningen, som fikk navnet Palais de l'Industrie, var planlagt å ligge mellom Seinen og Champs-Élysées. En designkonkurranse ble avholdt i 1852 og ble vunnet av av arkitekten Jean-Marie-Victor Viel og kombinerte den tradisjonelle bruken av murverk og støpejern. På grunn av begrensningene når det gjaldt kostnadene, derimot, måte de opprinnelige planene omarbeides. Ingeniøren Alexandre Barrault ble kreditert for disse omarbeidingene. I den endelige utformingen, ble mur brukt kun til ytterveggene, som skulle være en meter tykke og atten meter høye. Imidlertid ble disse massive murene knapt i stand til å tåle vekten av den planlagte gesimsen, og måtte derfor forsterkes med søyler og bjelker i støpejern. Palais de l'Industrie var 260 meter lang og 105 meter bred. Til tross for byggets enorme størrelse, ble palasset ikke stort nok til å huse alle de forventede utstillerne, slik at to midlertidige bygninger ble bygget for å huse de resterende utstillingene. Den største feilen lå i bygningen, som ikke ble fullført før verdensutstillingen skulle avholdes i 1855, derfor var det meget dårlig ventilasjon inne i bygningen. Selv om dette gjort bygningen ekstremt varm på dagtid, ble det avholdt mange utstillinger og forskjellige sosiale arrangementer der helt frem til bygget ble destruert i 1897, for å bygge et nytt palass i dette området. Trøys. Trøys er et kar som først og fremst er brukt til servering av øl, men det forekommer også opplysninger om at trøyser er brukt til melk. De fleste bevarte trøyser er fra 1700- og 1800-tallet, Trøyser har form som boller, skåler eller trau med tut eller nebb til å helle av på en side og ofte et øre eller håndtak på den andre. Odet trøys er beslektet med det gammelnorske ordet "trog" og det engelske "through". Dette kan tyde på at trøys opprinnelig er utviklet fra et traulignende kar. Andre betegnelser som er brukt for denne gjenstandtypen er koks, nebb, skåltrøys, trøs, tuteskål, ølbekar (om oval trøys med værhode) og øltrøys. Det forekommer også drikkekar i fugleform med nebb eller tut, men om dem brukes helst betegnelsen ølfugl. De fleste trøyser er dreiet eller skåret i tre, og et tilsvarende lagget kar kalles trøysask. Det er også bevart en gruppe trøyser laget av kobber. Kobbertrøysene er runde i formen, og de har gjerne et fast deksel over halve åpningen. Denne typen var lite brukt i Norge, og en del kobbertrøysene kan ha kommet hit i nyere tid gjennom antikvitetshandel fra Sverige, der denne typen var mer brukt. Ølet ble gjerne oppbevart i tønner i kjelleren. Trøyser ble brukt i bygdemiljøer til å hente øl fra tønna, og fra trøysen ble ølet helt over i ølboller eller andre drikkekar. I følge tradisjonen har det også blitt drukket fra tuten på mindre trøyser. Provinsen Luis Calvo. Provinsen Luis Calvo i Bolivia Provinsen Luis Calvo er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Villa Vaca Guzmán (Muyupampa). Luis Calvo, provins Provinsen Sud Cinti. Provinsen Sud Cinti i Bolivia Provinsen Sud Cinti er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Villa Abecia. Sud Cinti, provins Provinsen Tomina. Provinsen Tomina er en provins i departementet Chuquisaca i Bolivia. Hovedstaden er Padilla. Tomina, provins Fokas. Flavius Fokas (født 564, død 610), kjent som "tyrannen", var keiser i det Bysantinske riket 602–610. Han var opprinnelig offiser og kom muligens fra Thrakia. Han ble keiser etter å ha vært en talsmann under opprøret mot Maurikios. Maurikios og hans sønn ble henrettet. Fokas hadde et godt forhold til paven. Han sørget også for å slutte fred med avarerne. Imidlertid ble hans styre mer og mer dårlig, og flere opprør brøt ut. Eksarken av Karthago rettet et angrep mot Fokas og sendte sin sønn Heraklios som hærfører til hovedstaden. Fokas ble henrettet og Heraklios ble utropt til keiser. Verdensutstillingen i Brussel (1897). "Verdensutstillingen i Brussel i 1897" (Exposition Internationale de Bruxelles) var en verdensutstilling som ble avholdt i Brussel, Belgia fra 10. mai til 8. november 1897. Det var den første offisielle verdensutstillingen som ble avholdt i Brussel. 28 land deltok og 7.8 millioner mennesker besøkte utstillingen gjennom de 6 månedene den varte. Utstillingens hovedattraksjon var Cinquantenaire-parken og en koloniseksjon som fremviste Leopold IIs personlige eiendom Fristaten Kongo. Her stilte man blant annet ut utstoppede afrikanske dyr og en landsby hvor det bodde 60 afrikanere i den perioden utstillingen varte. Art nouveau. Utstillingens designere var art nouveau-arkitekter som Henry van de Velde, Paul Hankar, Gédéon Bordiau, og Gustave Serrurier-Bovy. Henri Privat-Livemont produserte plakater til utstillingen. Det arabiske rike. Det arabiske rike var et viktig rike i tidlig middelalder. Det arabiske riket ble grunnlagt rundt Muhammeds forkynnelse og de erobringer han og hans slekt gjorde, og deretter ble riket styrt av flere dynastier. Riket var nært knyttet sammen med den religiøse makt og kalifens embede. Etter at Muawiyah ibn Abi Sufyan hadde bekjempet profetens svigersønn Ali, overtok han styret som kalif. Han grunnla dynastiet til Umayyadene, som styrte fra Damaskus. Hans etterfølger Walid erobret land helt til Spania i vest og Indus i øst. Men forholdene viste seg etterhvert å være ustabile, og kalif Hisham måtte hanskes med uoverensstemmelser i riket. I 750 kom Abbasidene til makten, som regnet sin ætt tilbake til profetens onkel Abbas ibn Abd al-Muttalib. Den andre kalifen av Abbasidene gjorde Bagdad til hovedstad. Styret under Abbasidene i Bagdad regnes for en storhetstid for riket. Den kanskje mest kjente av dynastiets kalifer var Harun al-Rashid. På 800-tallet ble residensen flyttet til Samarra. Kalif Muttawakkil bygde den store moskeen i Samarra. Han innførte også et styre hvor jøder og kristne måtte gå med spesielle klær. Han ble til sist myrdet av en av sine sønner. Riket omfattet områder helt fra Indus over det nordlige Afrika helt til Spania. Araberne var i mindretall i sitt rike, men de erobrede folkene nøt stor frihet. Araberne tok opp lærdom av folkene, og de var opptatt av bokskriving. Vitenskap stod derfor høyt hos araberne. Riket hadde imidlertid begynt å bli splittet da konkurrerende kalifater hadde blitt opprettet i det nordvestlige Afrika, Spania og Egypt. På 900-tallet mistet kalifen mer og mer av sin makt, og forskjellige sultaner kom isteden i forgrunnen. Riket ble splittet i flere kalifater, hvorav de viktigste var i Cordoba, Kairo og Bagdad. Dabangg. "Dabangg" er en 2010 indisk actionfilm regissert av Avinap Kashyap i hans regissørdebut og produsert av Arbaaz Khan under Arbaaz Khan Productions. Medvirkende i denne filmen er Arbaaz Khans bror, Salman Khan og Sonakshi Sinha som debuterer i Bollywood. Filmen brøt mange rekorder og vant også mange priser i India. Munni Badnaam sang i filmen. Johan Henrik Langaard. Johan Henrik Langaard (født 13. mars 1899 i Kristiania, død 22. september 1988 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker, kjent som leder for Oslo kommunes kunstsamlinger 1946-65. Han var sønn av grosserer og kunstsamler Christian Langaard, tok examen artium 1919, studerte kunsthistorie i Frankrike, Tyskland og Italia, samt var kunstkritiker for Verdens Gang, Tidens Tegn og Morgenbladet. Faren døde i 1922 og hans samling overlatt Nasjonalmuseet der Johan i 1929 ble assistent til direktør Jens Thiis. Etter dennes død i 1942 ble han 1945-46 konstituert direktør ved Nasjonalmuseet, før han i mars 1946 ble direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger og i 1963 fikk åpnet Munch-museet. Han utga flere bøker om Edvard Munch sammen med førstekonservator Reidar Revold. Etter pensjonering i 1965 ble han etterfulgt av Ragna Stang, som i 1968 opplevde at nevnte Revold tilsto å ha stjålet tre Munch-litografier. Selv bosatte han seg i Roma og Firenze som pensjonist. Han var gift med Munch-kjenneren Ingrid Lindbäck Langaard 1944-48. Bergen Røde Kors. Bergen Røde Kors er Norges største lokalforening med over 4300 medlemmer og over 1300 frivillige. Foreningen ble stiftet 4. mai 1894 og er en selvstendig forening som representerer Norges Røde Kors og Hordaland Røde Kors innenfor sitt geografiske område. Lokalforeningen er ansvarlig for all Røde Kors-virksomhet i sitt lokalmiljø. Bergen Røde Kors sin oppgave er å arbeide for Røde Kors-bevegelsens prinsipper (humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet) og formål, ta initiativ til målrettede Røde Kors-aktiviteter, samt bistå underavdelingene med fellestiltak. Per i dag (2011) har Bergen Røde Kors aktiviteter rettet mot eldre, barn og unge, innvandrere og flyktninger, kvinner i spesielt vanskelige situasjoner, innsatte i fengsel, tidligere innsatte, pasienter i rusomsorgen og pasienter i psykisk helsevern. I tillegg har lokalforeningen eget hjelpekorps og en stor ungdomsorganisasjon som jobber med seksuell helse, regler i krig, integrering etc. Det er de tillitsvalgte som bestemmer hvordan organisasjonen skal drives, og hvilke aktiviteter den skal ha. Lønnet personell legger til rette for virksomheten. BARK Barneklinikken. BARK Barneklinikken (tidligere Eventyrklubben) er et tilbud til innlagte barn ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus. BARK står for Barnas Røde Kors. BARK Barneklinikkens frivillige tilbyr hver uke innlagte barn og ungdommer aktiviteter, lek, lesing og samtaler for å gi barna et avbrudd fra fokus på sykdom og innleggelse. De frivillige møter barna på barnas (og deres foreldres) premisser og overholder Røde Kors' prinsipper. Alle frivillige ved BARK Barneklinikken må fremvise vandelsattest, samt undertegne Helse Bergens og Røde Kors' taushetserklæringer. BARK Barneklinikken ledes av Endre Hauge. Michel Martelly. Michel Martelly (født 12. februar 1961 i Port-au-Prince), også kjent under kunstnernavnet «Sweet Micky» er en haitiansk politiker. Han ble formelt innsatt som Haitis president 14. mai 2011. Han er også kjent fra tidligere som musiker, komponist og sosialpolitisk aktivist. Presidentvalget 2010-2011. Martelly er en høyreorientert politiker med forbindelser til tilhengere av kuppet i Haiti i 1991. Martelly hadde ingen praktisk erfaring som politiker før juli 2010. I juli 2010 kunngjorde han sitt kandidatur til presidentvalget 2010-2011. I presidentvalgets første runde 28. november 2010 fikk Martelly og Mirlande Manigat flest stemmer uten at noen av dem vant mer enn 50 %. Fem av de utslåtte kandidatene støttet Martelley i andre runde, også den haitiske musikeren Wyclef Jean, som ikke fikk lov til å stille som kandidat selv, støttet ham. Den 4. april 2011 viste foreløpige valgresultat at Michel Martelly hadde vunnet valget, men offisielle resultater var først ventet å komme 16. april. Kallenavnet «Sweet Micky» kan enten referere til Michel Martelly eller musikkgruppen han leder. Musikken hans tilhører den haitianske kompa-musikkstilen. Torstein Finnbakk. Torstein Finnbakk (født 22. mai 1952) er en norsk forfatter og journalist, ofte publisert under signaturen ToFi. På 1970-tallet fikk Finnbakk publisert dikt i Klassekampen, og debuterte i 1978 med diktsamlingen "Når star kan jage måse -". Debuten forårsaken en større debatt i avisen, om diktsamlingen var for uferdig og dårlig til utgivelse. Poeten Helge Rykkja skrev senere en hovedoppgave om debatten; "ToFi-debatten og norsk verslære" Prismognathus. "Prismognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, blanke, oftest svarte hjortebiller. Hannens kjever er vanligvis moderat forstørret, den ytre delen litt oppoverbøyd. Vingene er uten punktstriper. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Japan i øst, mot nord til Øst-Sibir, mot sør til Thailand. Serrognathus. "Serrognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, mørke (vanligvis svarte), kraftig bygde hjortebiller, hannens kjever rette og ganske kraftig forstørret. Denen slekten gir et robust inntrykk. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Sulawesi i øst, mot nord til Japan. Heinrich Wenck. Heinrich (Henry) Emil Charles Wenck (født 10. mars 1851, død 3. februar 1936) var en dansk arkitekt og akvarellmaler og fra 1903 titulær professor ved Kunstakademiet. Etter forberedelse hos arkitekturmaler Peter Kornbeck og C.V. Nielsens tegneskole gikk Wenck på Teknisk Institut og studerte deretter ved Kunstakademiet i tiden 1869–1876. I 1878 mottok han Akademiets lille gullmedalje for et prosjekt til et bibliotek i gotikk. Wencks lærere på Akademiet var Ferdinand Meldahl og Christian Hansen. Han mottok Akademiets stipendium og var på reise i Italia i 1883–85. Arkitekt hos DSB. Wencks virke kom nesten utelukkende til å ligge innenfor statsbanene hvor han var ansatt fra 1882 og han var DSBs ledende arkitekt i perioden 1894–1921 ("hovedarkitekt" 1894, "overarkitekt" 1919). Allerede fra 1891 da han fikk tittel som "førstearkitekt" begynte Wenck å overta mer og mer av sin overordnede N.P.C. Holsøes arbeide ettersom Holsøe ble rammet av en øyensykdom. Helsingør banegård som ble utført sammen med Holsøe, ble Wencks første større arbeide. Stasjonen er oppført i pompøs Rosenborg-stil. Kystbanens stasjoner (1895–97) regnes for hans gjennombrudd og hovedverk. Han tegnet ikke bare stasjonene, men også leddvokterhus, kommandopost, remise, banearbeiderhus, pakkhus og toalettbygninger. Noen av husene er oppført utfra typetegninger, men ofte i forskjellig farvet tegl; rødt og gult. På Kystbanen ble hans konsekvente farveholdning, svenskrød og mørkegrønn/flaskegrønn, også knesatt og farvene kom til å gå igjen på Københavns hovedbanegård og mange andre stasjoner og privatbanestasjoner, f.eks. på Lygten stasjon. Han tegnet også skilt, dørhåndtak, fresker og lysekroner slik at stasjonene fikk karakter av Gesamtkunstwerk. I Wencks tid som sjefsarkitekt i DSB gjennomgikk det danske jernbanenettet en voldsom ekspansjon i form av både nyanlagte statsbaner og privatbaner og Wenck kom til å tegne hoveddelen av de mange stasjonsbygningene og andre jernbanebygninger som ble oppført i denne perioden. Han ble etterfulgt på posten som overarkitekt av sin elev K.T. Seest, som fortsatte den høye arkitekturstandarden hos etaten. Stilistisk arbeidet Wenck først i nasjonalromantikken med en velutviklet sans for å smelte italienske renessanseelementer som loggiaer, rundbuer og flatbuer med vikingetidselementer for siden å bevege seg i retning av Bedre Byggeskik, nybarokken og nyklassisismen. Det er imidlertid tydelig at Wenck aldri formådde å gjøre nyklassisismens strenge formprinsipper helt til sine egne. Hans bygninger preges i hele perioden av rasjonelle, gjennomarbeidede planløsninger og en høy håndverksmessig standard i utføringen. Kollegaen Erik Schiødte skrev i Dansk Biografisk Leksikon om Wencks stasjoner, at «de ere moderne i god Betydning». Wencks arkitektkontor var attraktivt for tidens unge arkitekter, blant annet Povl Baumann, Helge Bojsen-Møller, Axel Preisler, Carl Petersen, Thorkild Henningsen, Hans Koch, Viggo Bertram, Knud Marstrand, Fredrik Appel, Ivar Bentsen, Jesper Tvede, Holger Rasmussen, Christian Brandstrup, Ole Falkentorp, Einar Ambt og Sylvius Knutzen. Arkitektkontoret ble arnested for dannelsen av Den fri Architektforening i 1909 og den nyklassisistiske bevegelse. I tillegg til arbeidene for Statsbanene tegnet Wenck et antall bygninger for Post og Telegrafvæsenet, blant annet Centralpostbygningen i København og for Toldvæsenet. Utstillinger og reiser. Wenck var også en habil akvarellmaler som stilte ut på Charlottenborg Forårsudstilling i tiden 1878–1901, hos Kunstnerforeningen av 18. November 1882 i 1921, på Nordisk Kunstudstilling, København 1883 og Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888, på Verdensutstillingen i Paris i 1900, på Rådhusudstillingen i København 1901 og på Dänische Ausstellung, Kgl. Kunstgewerbemuseum, Berlin 1910–11. Som arkitekt deltok han i Landsutstillingen i Aarhus i 1909. Wenck fikk flere ganger mulighet for å reise. Han var i Tyskland i 1876, 1883, 1902, 1907 og 1909, i Italia 1876, 1883–85 (studiereisen), 1906, 1907 og 1909, i Frankrike 1876, 1902 og 1911, i Belgia 1876, i Holland 1876, 1900 og 1902, i England 1883-85 og 1900 og i Sveits i 1902. Utmerkelser. Wenck ble tildelt Eckersbergmedaljen i 1898 for Kystbanens stasjoner og for Københavns godsbanegård i 1901. Han mottok Dannebrogordenen og Fortjenstmedaljen. Han innehadde også de utenlandske ordener den greske Frelserens orden, mecklenburgske Griffordenen og den prøyssiske Den røde ørns orden. Portretter av Wenck. Wenck ble malt av Michael Ancher i 1925 i Brøndums Hotel, Skagen og av Vilhelm Rosenstand. Det finnes også et portrett malt av vennen, den svenske maler Oscar Björck. Han er også portrettert på Viggo Johansens maleri «Et Akademiraadsmøde», 1904 (Statens Museum for Kunst). Arkitektur. I alt finnes det rundt 150 stasjoner fra Wencks hånd. 15 av hans bygningsverk er fredet. Calcodes. "Calcodes" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, blanke hjortebiller. Hannens kjever er hos mange lange og gevirlignende, hos andre korte og brede. Hodet er påfallende firkantet. Som vanlig hos hjortebiller er hunnen mye mindre enn hannen. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt på Sri Lanka, i Indokina og i Indonesia øst til Sulawesi og Flores. Ølfugl. Ølfugl brukes om drikkekar eller øser av tre med fugleform. De har hank eller skaft formet som et fuglehode, og de har gjerne en stjert på motsatt side. De fleste bevarte ølfugler er fra 1700- og 1800-tallet, og de har vært brukt i bygdemiljøer. De forekommer også som "tvillingfugler" der to parallelle fugler henger sammen, og de har da gjerne et hull slik at ølet kan renne fritt mellom dem. Betegnelsen knytter dem til øldrikking, men om enkelte er det opplyst at de har vært brukt til melk også. Ølfugler kunne brukes som selvstendige drikkekar, men mindre ølfugler kunne også brukes som øser til å drikke av når ølet ble servert i store ølboller. I følge tradisjonen lå de da gjerne og fløt i bollen når de ikke var i bruk. Gås, and og pelikan er de vanligste fugleformene som er brukt som forbilder for ølfugler. Andre betegnelser som har vært brukt på denne typen drikkekar er gjøytil, gås, høne, høneskål, kane, kani, kjenge, koks, mjokk-høne, orre, pelikan, skafse, øland, ølgås, ølhane, ølhøne, ølkjenge, ølkopp og øse.Betegnelsen ølfugl blir også brukt om slike kar med tut. Eva Huseby. Eva Solveig Huseby (født 19. juni 1956) er en norsk forfatter og tidligere redaktør av bladet "Til Skogs" (1998–2002). Hun er bosatt i Nordmarka. Udit Narayan. Udit Narayan Jha bedre kjent som bare Udit Narayan (Nepali: उदित नारायण) i kommersielt nepali, hindi, tamilsk, telugu, urdu, bhojpuri, malayalam, bengali, kannada språk kino. Karriere. Han har sagt at han ble født i 1955 i en liten landsby i Bihar, India. Han startet sin karriere ved å synge nepalsk, maithili sanger i radiostasjonene. Udit Narayan startet sin filmkarriere som vokalist i 1980. Hans gjennombrudd kom i 1988 i filmen Qayamat Se Qayamat Tak der han fikk pris for beste sanger for sangen " Papa Kehte Hain". Det var ikke bare Udit Narayan sin karriere at denne filmen tok fram, men også skuespillere Aamir Khan og Juhi Chawla sitt filmkarriere fikk grønt lys. Etter det har han blitt regnet som en av de største vokalist innen Bollywood filmindustri. Familie. Han er gift med Deepa Narayan. Hans sønn, Aditya Narayan(23 år) er både vokalist og skuespiller. Reidar Revold. Reidar Revold (født 2. januar 1918, død i januar 1973) var en norsk kunsthistoriker, oversetter og kunstkritiker i Aftenposten, men mest kjent for å ha stjålet flere Munch-verker på 1960-tallet. Biografi. __NOTOC__ Han var sønn av kunstmaleren Axel Revold (1887-1962) og hadde en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo 1946. Så ble han intendant og kuraterte utstillinger i Kunstnernes Hus, for den nordiske kunstutstillingen i København og for Kirke- og Undervisningsdepartementets vandreutstillinger. Revold analyserte også Thorvald Erichsens brever sammen med Henning Gran, og kåserte i en årrekke i NRK radio om gullalderen i britisk malerkunst og slikt. Samtidig med at han i 1959 fikk en halvdags post ved Munch-samlingen, overtok han etter Alf-Jørgen Aas som kunstkritiker i Aftenposten. I 1962, det året faren Axel Revold døde, ble han fulltids engasjert som konservator ved det nye Munchmuseet, og fikk ansvaret for flytting av Munch fra Ekely og Vigelandsmuseet til de nye lokalene Tøyen. Han skrev raskt flere bøker om Munch sammen med sjefen, Johan Henrik Langaard som ledet Oslo kommunes kunstsamlinger. I likhet med kunsthistorikeren Nic. Stang, satt Revold i Oslo bystyre for Sosialistisk Folkeparti da han i 1965 søkte på stillingen etter Langaard, men tapte for Ragna Stang, kona til Nic. Senhøstes 1966 ble han konsulent da hans kone Engelke Revold, åpnet sitt eget "Lille Galleri". Munchtyveriene 1963–68. Mistanken om de stjålne Munch-verkene ble vekket 11. september 1967 da Pål Hougen fikk i hende en «Vampyr» for verdivurdering, men med Munchmuseets stempel. 22. januar 1968 gjentok dette seg med «De ensomme». Revold tilstod umiddelbart, ble sykemeldt, og sa opp sin stilling, så den 27. januar anmodet hans sjef Ragna Stang om at Oslo kommune måtte avstå fra anmeldelse. I mars 1968 meldte VG at Revold hadde tilstått tyveri av tre Munch-arbeider. Hans fraseparerte hustru, Engelke Revold tilsto å ha videresolgt tresnittene «De ensomme» og «Kvinnen på tre aker», men i god tro. En måned senere tilsto han å ha stjålet 40 malerier siden åpningen av Munch-museet i 1963; de ble videresolgt via kunsthandlere i Basel og Bern. Den 19. april meldte VG at over hundre verker manglet, og at Johan Henrik Langaard var kalt hjem fra Roma for å bistå i kartleggingen. Samlingen ble plombert og politiet estimerte Revolds fortjeneste til over en million, mens Pål Hougen tok ferie etter å ha blitt kraftig refset av Albert Nordengen for et ureglementert salg i desember 1967. I tiltalen utferdiget av politifullmektig Anne Marie Aslaksrud, gjaldt det 71 kunstverk til en verdi av mellom tre og fire millioner. Aktor Håkon Wiker beskrev dette som «grotesk tillitsbrudd» da han ba om seks års fengsel og Alf Nordhus skyldte på «den groteske mangel på kontroll i Munch-museet», og sammenlignet med saken mot Harry Lindstrøm. Revold sa at ektefellen ikke visste noe, hennes straffesak startet i februar 1969. Hun ble idømt åtte måneder i Bredveit kvinnefengsel og til tilbakebetaling av 80 000 kroner. Reidar Revold ble dømt til fem års fengsel den 26. oktober 1968, høyesterett forkastet i februar 1969 hans anke. I oktober 1969 ble det meldt at Revold sonet i Botsfengslet og ikke fikk publisere dikt i det svenske «Fångarnas Forum». Engelke Revold utga i 1969 boken "Flukten fra paradiset..." på Aschehoug, samt diktsamlingen "Stemmer fra et bål" i desember 1970. Ingen av disse bøkene har sammenheng med rettssaken og fengslingen. Reidar Revold oversatte noen bøker i 1971–72. I mars 1971 ble Dagbladet dømt til å betale ham erstatning på 2 000 kroner for ærekrenkelser. Han døde på Ullevål sykehus i januar 1973, 54 år gammel. Historikeren Hans Fredrik Dahl som var Ragna Stangs svigersønn, sa i 2004 at man på eksperthold mente at Revolds «tyveri og ulovlige salg gjorde Munch aktuell på det internasjonale grafikkmarkedet - med den følge at prisene etter 1960 har steget til astronomiske høyder». Wuzhishan (Hainan). thumb thumb Wuzhishan (kinesisk 五指山; pinyin: "Wǔzhǐshān") er et bydistrikt i provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Distriktet har sitt navn etter fjellpartiet Wuzhi Shan, som ligger her. Det har et areal på km² og et folketall på innbyggere. Brad Whitford. Bradford Ernest «Brad» Whitford (født 23. februar 1952 i Winchester, Massachusetts) er en amerikansk gitarist, mest kjent som medlem av hardrock-bandet Aerosmith. Whitford er utdannet ved Berklee College of Music. Whitford erstattet Ray Tabano som gitarist i Aerosmith i 1971. Tom Hamilton. Thomas William «Tom» Hamilton (født 31. desember 1951 i Colorado) er en amerikansk bassist, mest kjent som originalmedlem av hardrock-bandet Aerosmith. Hamilton begynte å spille gitar da han var 12 år, og spilte i lokale band sammen med blant andre Joe Perry. I 1970 spilte Hamilton og Perry i bandet The Jam Band, da de traff Steven Tyler som ble med i bandet. The Jam Band ble etter kort tid oppløst, men senere i 1970 var Hamilton, Perry og Tyler med på å starte bandet Aerosmith. MultiCase. MultiCase Norge AS er et norsk programvareselskap som leverer forretningssystemer (ERP) med fokus på vareflyt og netthandel. Selskapet ble etablert i 1996, den gang under navnet Softline AS. I 1998 skiftet selskapet navn til MultiCase Norge AS. MultiCase Norge AS er etablert i Sandefjord i næringsparken Torp IT. Selskapet har 26 ansatte og omsatte i 2011 for 27,5 miillioner kroner. MultiCase historie går tilbake til 1989 og datadistributøren Santech AS i Sandefjord. Programvaren MultiCase ble utviklet av Sigurd Bjønness som et proprietært forretningssystem for Santech og ble benyttet av selskapet frem til 1996. Santech omsatte da for cirka 5 milliarder norske kroner og ble regnet som en av de mest effektive distribusjonsselskapene i Skandinavia. I 1996 ble Santech solgt og Sigurd Bjønness etablerte Softline AS. Dette selskapet hadde som formål å kommersialisere forretningssystemet MultiCase. På eiersiden fikk Sigurd Bjønness med seg de øvrige gründerne av Santech AS; Tom Tychesen, Gunnar Bjønness og Bjørn Erik Tholfsen. I 1997 ble Morten Fadum ansatt som daglig leder, i tillegg ble Geir Holme, Jens Erik Østby, Jay Gustafson, Bjørn Andre Kildahl og Bjørn Lie ansatt for å utvikle og senere selge produktet. MultiCase produktene har siden starten hatt fokus på vareflyt og netthandel. Løsningen ble første gang tatt i bruk i februar 1999 av selskapet Itegra AS (i dag en del av Komplett ASA). Senere samme år tok også Komplett AS (tidligere Norkom Gruppen AS) i bruk MultiCase som sitt forretningssystem. MultiCase produktene benyttes i dag av en rekke selskaper i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. International Cotton Exposition. International Cotton Exposition var en verdensutstilling som ble holdt i Atlanta i Georgia fra 5. oktober til 3. desember 1881. Plasseringen av denne verdensutstillingen var langs den vestlige og den atlantiske jernbanetrasé i Atlanta. Utstillingen var planlegat å skulle vise fremdriften av byen siden ødeleggelsene under slagene i Atlanta under den amerikanske borgerkrigen og de mange nye utbyggingene på grunn av den store produksjonen av bomull i dette området. Utstillingen ble plassert bare en kort togtur fra Atlanta sentrum, og den ble utformet slik at den største bygningen senere kunne brukes som en bomullsmølle. En kvart million mennesker deltok å generer mellom 220 000 og 250 000 dollar til byggingen. Verdensutstillingen ble åpnet den 5. oktober 1881 og arrangementet ble besøkt av mange guvernører, senatorer og kongressmedlemmer og utstillingen ble regnet som en suksess på alle måter. Det ble gjennomført hele 1113 utstillinger hvorav de sørlige delstatene bidro med mer enn halvparten av disse utstillingene. En mølle til å produsere bomull ble åpnet på dette stedet i 1882 og denne mølla var i drift frem til 1969. Sky Ride. Sky Ride var en attraksjon som ble bygd for verdensutstillingen i Chicago i Illinois som ble arrangert i 1933 som ble avholdt for å feire 400-års jubileet for Christopher Columbus sin oppdagelse av Amerika. Sky Ride var en bro som ble designet av ingeniørfirmaet Robinson & Steinman. Brua ble revet ned etter å at utstillingen var gjennomført. Denne attraksjonen skulle komme til å bli husket på lik linje med Eiffeltårnet i Paris fra 1889 eller pariserhjulet fra verdensutstillingen som ble avholdt i Chigago i 1893. The Sky Ride ble revet ned etter avslutningen av denne verdensutstillingen. Bjørn Blokhus. Bjørn Olav Blokhus (født 1947 i Bergen) er en norsk diplomat, som har vært ambassadør i Indonesia, Øst-Timor og Marokko, og nå er generalkonsul i Shanghai. Blokhus er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. I 1978 begynte han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Blokhus var fra 1989 til 1992 pressetalsmann i Utenriksdepartementet. I 1995 ble han utnevnt til ministerråd ved Norges ambassade i Danmark og i 1999 fulgte utnevnelse til avdelingsdirektør i departementet. Blokhus ble i 2003 utnevnt til ambassadør i Indonesia og fikk sideakkreditering til Øst-Timor. Utnevnelse til embetet som ambassadør i Marokko fulgte i 2008, men perioden ble avbrudt på grunn av Skah-saken, som hadde til følge at Blokhus forlot landet uten å vende tilbake. Blokhus ble i 2010 utnevnt til generalkonsul i Shanghai. Blokhus ble i 2004 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og i 2009 forfremmet til kommandør «for embetsfortjeneste.» Eliteserien i ishockey for herrer 2003/04. Eliteserien i ishockey for herrer 2003/04 var den 65. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Storhamar Dragons vant serien foran Vålerenga og Trondheim. De åtte beste lagene kvalifiserte seg for NM i ishockey 2004. Sonu Nigam. Sonu Nigam (født 30. juli 1973 i Faridabad i Haryana i India) er en indisk vokalist som har sunget på mange språk. Han har sunget på hindi, nepalsk, marathi, tamilsk, kannada og telugu. Karriere. Han startet å synge da han var bare tre år sammen med faren hans. Han og faren hans flyttet til Mumbai da han var 19 år for å få starte sin Bollywood karriere som vokalist. For tiden så regnes han som en av de store vokalist i India og Bollywood. Gunnar Føreland. Gunnar Føreland (født 1942) er en norsk gårdbruker, bistandsarbeider og diplomat. Føreland arbeidet for for Norad og var stedlig representant i Tanzania i to perioder, først fra 1983 til 1986 og deretter fra 1988 til 1991. Han var gårdbruker da han i 1998 ble utnevnt til spesialutsending med rang av ministerråd ved Norges ambassade i Dar es Salaam i Tanzania. Føreland arbeidet igjen for Norad og i 2004 fulgte utnevnelse til ambassadør i Lilongwe i Malawi. I 2008 ble han utnevnt til ambassadør i Harare i Zimbabwe. Føreland ble i 2009 forfremmet til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste. Thor Gislesen. Thor Gislesen (født 15. oktober 1943) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Nepal. Gislesen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. I 1972 begynte han i Utenriksdepartementet, og fikk utestasjoneringer i Haag, Bagdad, København og Zagreb. Fra posteringen i Kroatia ble Gislesen i 1996 utnevnt til ambassaderåd og "chargé d'affaires, ad interim" ved Norges nye ambassade i Sarajevo. I 1998 ble han utnevn til ambassadør i Bosnia-Hercegovina, en post han hadde til 2001. Gislesen ble i 2008 utnevnt til ambassadør i Nepal. Gislesen ble i 2009 forfremmet til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste. Garden Palace. Sydneys Garden Palace; en arkitekttegning fra 1870-tallet. Garden Palace var en stor spesialbygd bygning som ble bygd utelukkende for å huse verdensutstillingen som ble avholdt i Sydney i 1879. Bygningen ble designet av arkitekt James Barnet og ble bygget til en kostnad på 191 800 pund på kun åtte måneder, i hovedsak på grunn av den spesielle import av elektrisk belysning fra Storbritannia som førte til at bygningsarbeidet kunne utføres døgnet rundt. Bygningen var en omarbeiding av The Crystal Palace av jern og glass, som ble bygd i London. Bygningen besto av tre tårn som møtes under en sentral kuppel. Domen var 100 fot (30,4 meter) i diameter og 210 fot (65,5 meter) i høyde. Mye av bygningen ble bygd av tømmer og fikk store skader i en brann. Kumar Sanu. Kumar Sanu (alias Kedarnath Bhattacharya) født i Kolkata i India er en indisk Bollywood-vokalist. Han vant fra 1991 til 1995 prisen for best vokalist i India fem år på rad. Han har også mottatt Padma Shri, som er fjerde fremste sivile utmerkelsen utdelt av regjeringen i India. Karriere. Sanu startet sin karriere som vokalist i Bollywood i 1987. Da han startet sin Bollywood-karriere byttet han navn fra Kedarnath Bhattacharya til Kumar Sanu. Han regnes som en av de beste vokalistene i Bollywood. Politikk. I 2004 gikk han med i Bharatiya Janata Party og stilte til valg, noe som gjorde at han måtte ta en liten pause fra musikkindustrien. Asker Hockey. Asker Hockey var en norsk ishockeyklubb i Asker som eksisterte fra 1992 til 1994. Asker Hockey var i eliteserien. Asker Hockey var en sammenslåing av Frisk og Holmen. Frisk Asker Ishockey lånte bort plassen sin i eliteserien til Asker Hockey, men det ble aldri noen suksess. Martha Tynæs. Martha Ottomine Steen Tynæs (født 5. januar 1870 i Florø, død 1930 i Oslo) var en norsk politiker. Hun var formann i Arbeiderpartiets Kvindeforbund 1904-1905 og 1906-1920, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1901-1918, medlem av bystyret i Oslo 1901-1919, fra 1908-1919 i formannskapet. Brøt med Arbeiderpartiet i 1922 og gikk inn i ledelsen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Tynæs var en pioner i arbeiderbevegelsens kvinnebevegelse og en av de første kvinnelige kandidater til Stortinget. Sosialarbeider i Oslo og på Grünerløkka. Martha Tynes vei i Groruddalen, Oslo er oppkalt etter henne. Jentefilm. Jentefilm (engelsk "Chick flick") er et begrep som blir brukt for å beskrive en film som i hovedsak skal appellere til tenåringsjenter eller kvinner. Begrepet ble brukt aller først på 1980-tallet, for å beskrive filmer som "Dirty Dancing" og "Pretty Woman" som begge appellerer til kvinner. En jentefilm inneholder ofte oppturer og nedturer, gjerne når det gjelder kjærlighet, og filmene inneholder i mange tilfeller mye humor. Mange jentefilmer blir også klassifisert som en romantisk komedie, hvor det fortelles som en kvinne som har trøbbel med kjærligheten, på en humoristisk måte. Det trenger ikke bare handle om kjærlighet i jentefilmer. "Mean Girls" er en typisk jentefilm, hvor du blir dratt tilbake til High School, og alt dramaet som skjer der. Ofte er den kvinnelige karakteren en sterk kvinne som overvinner all motgang hun møter, når sine mål og får en lykkelig slutt. Filmene "Love And Other Drugs" og "The Backup Plan" har typiske eksempler på en sterk, kvinnelig karakter som overvinner all motgangen hun møter, og som får en lykkelig slutt. Selv om jentefilmsjangeren ofte kritiseres som tankeløse, kjedelige og klissete er «typiske» jentefilmer fortsatt svært populært. Det kommer stadig nye jentefilmer som blir veldig populære og som selger masse. Dansefilm. Dansefilm er en filmsjanger som hovedsakelig handler om en spesiell dans. Vanlige trekk for en dansefilm er at det ikke bare handler om dans, men samspill og folk fra forskjellige bakgrunner som samarbeider for et felles mål. For eksempel en ballettdanser som danser med en hiphopdanser. Målet kan være en dansekonkurranse for å vinne penger så danseklubben kan fortsette å drives, eller å vinne en danseduell for å vinne heder og ære. Filmen bygges gjerne opp slik at man på begynnelsen av filmen blir kjent med hovedkarakteren. Deretter blir man presentert for problemstillingen presenteres, og arbeidet for målet begynner. Etter mye hard jobbing kommer det ofte et vendepunkt, det ser ut til at ting ikke blir som man hadde håpet, men så ordner til seg etterhvert med hjelp av nye metoder og samarbeid. Den typiske hovedkarakteren i en dansefilm har ofte dårlig råd, mistet foreldrene sine, kommer fra et dårlig miljø eller hatt en annen form for tøff bakgrunn. Til tross for dette, har han/hun et enormt potensial, pågangsmot og lidenskap innen dans, og legger virkelig hjertet sitt i idretten. Eksempler på typiske dansefilmer er "Honey", "Dirty Dancing", "Dirty Dancing 2" og "Flashdance". Roudnice nad Labem. Roudnice nad Labem (tysk: "Raudnitz an der Elbe") er en by ved Labe i Tsjekkia i regioen Ústecký kraj. Byen ligger ikke langt fra det 456 meter høye berget Říp (Sankt Georgsberg) som er sentralt i myten om den første tsjekkiske leder Tsjek. Historie. Roudnice blir første gang nevnt skriftlig i 1167. Byen var i middelalderen residens for erkebiskopene i Praha og det finnes i byen en rekke historiske byggverk, slike som Augustinerklosteret og det berømte frittstående klokketårnet i gamlebyen. Nordvest i byen finnes en gammel jødisk gravplass. Den første steinbro over Labe ble oppført mellom 1333 og 1338 av Wilhelm av Avignon. I 1577 solgte biskopen Roudnice til Wilhelm von Rosenberg. Da von Rosenberg døde i 1592 gikk eiendommen til Zdeněk Adalbert Popel av Lobkovic. Lobkoviczdynastiets eierskap til byen ble brutt i 1939. Etter 1991 ble eiendommen tilbakeført til familien. Byens vartegn er slottet som ble oppført i det 17. århundret etter planer av Antonio della Porta. Slottet eies idag av Lobkovicfamilien. I slottet finnes en vinkjeller. Roudnice ligger langs jernbanelinjen Dresden – Praha. Thomas De Gendt. Thomas De Gendt (født 6. november 1986 i Sint-Niklaas) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for det belgiske UCI WouldTourlaget Vacansoleil-DCM. Han har tidligere syklet for Topsport Vlaanderen-Mercator, som var laget hvor han ble profesjonell rytter i 2009. 2011. Han ble hentet til Vacansoleil foran 2011-sesongen på bakgrunn av sterke resultater og offensiv kjøring. Sykkelfansen fikk for alvor sett den offensive og angrepsvillige De Gendt under 2011-utgaven av rittet Paris–Nice, der han fikk med seg en etappeseier på første etappe og hadde gultrøya på seg i 3 etapper. Han vant også 7. etappe i Sveits rundt foran Andy Schleck. Han avsluttet Tour de France 2011 med en 6. plass på Alpe d'Huez og 4. plass i temporittet. 2012. I Paris–Nice vant De Gendt den 7. etappen etter å ha kjørt offensivt og gått i brudd. Til slutt stakk han av fra bruddet og kjørte alene over målstreken. I Giro d'Italia vant han rittets kongeetappe, den 20. etappen. Det førte ham opp fra åttende til fjerdeplass i sammendraget. Etter den avsluttende tempoetappen var han kommet seg opp til tredjeplass. Det var første gang siden 1995 at en belgisk rytter kom på pallen i en Grand Tour. Gamle Bergen Tracteursted. Gamle Bergen Tracteursted er en restaurant som ligger i hovedhuset på det tidligere lyststedet Elsesro på Gamle Bergen Museum i Sandviken i Bergen. Restauranten har åpent for besøkende om sommermånedene juni, juli og august. Resten av året leies traktørstedet ut til selskaper på opptil 56 personer. Astrid Luisa Niebuhr. Astrid Luisa Niebuhr (født 7. september 1994 i Tyskland) oppvokst på en gård i Stange. Er en tyskfødt norsk fantasy-forfatter, som debuterte i 2011. Hun flyttet til Stange, Norge i 1997 da hun var 3 år gammel sammen med sin familie og er yngst av fire søsken. Deretter flytte hun til Bergen i 2010, for å gå på skole. Hun er Norges yngste fantasy-forfatter og gav ut sin første bok, "Aero", i 2011. Denne boken skrev hun allerede i 9. trinn på Steinerskolen på Hedemarken, og har siden bare finpusset på den før hun gav den ut. Hun har allerede sagt at det skal bli en serie på 4 bøker. Serien heter Fabula. Boka ble utgitt på Panthera Publishing. Colophon. "Colophon" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Runde, svarte hjortebiller, med sin kroppsform skiller de seg klart fra de aller fleste andre medlemmer av familien. Hannens kjever er forholdsvis korte og buede. Pronotum er stort, bredt og hvelvet, markert bredere enn dekkvingene. Disse er omtrent så lange som til sammen brede. Levevis. Larvene utvikler seg i humusrik jord. De voksne billene er aktive om dagen midt på sommeren, men blir sjelden sett. En årsak til dette kan være at de helst er ute i fuktig eller vått vær da mennesker sjelden ferdes i disse utsatte områdene. Utbredelse. Slekten er begrenset til fjellområder i Kappregionen i Sør-Afrika. Mange av artene har en svært begrenset utbredelse, for eksempel "Colophon westwoodi" på Table Mountain ved Cape Town. Artene er fredet, men en del selges likevel ulovlig til samlere, dette kan være en trussel mot noen arter. Alle artene er regnet som truet, også av klimaendringer som kan gjøre forholdene i fjellene ubrukelige for disse artene, som ser ut til å ha veldig snevre krav til miljøet. Branner kan også være en trussel fordi noen av artene har en meget begrenset utbredelse. Informasjon om historie. Disse relikt-artene kan gi mye informasjon om områdets historie: artenes innbyrdes slektskapsforhold kan gi data på hvor lenge deres forekomst-områder har vært isolert fra hverandre. Man regner med at en oppvarming og uttørking har ført til at de bare kunne leve i fjellene, og bestander på ulike fjelltopper som nå var isolert fra hverandre, har utviklet seg til separate arter. Bryggen Tracteursted. Bryggen Tracteursted er en restaurant som ligger i Bryggestredet 2 på Bryggen i Bergen. «Traktørstedet» ligger i det som opprinnelig var Svensgårdens schøtstue, oppført 1708. En kopi av Svensgårdens schøtstue er også bygget i tilknytning til Schøtstueanlegget mellom Bryggen og Mariakirken og viser her hvordan schøtstuene skal ha vært innredet i tiden etter den store brannen i 1702. Asiamerika. Asiamerika var et kontinent i sen kritt og eocen, som bestod av kontinentet Laurasia. Det var atskilt av grunt hav fra Eurasia i vest og Laurentia i øst, og bestod med dagens begreper av vestlige USA og Canada, Mongolia, og Kina. Kontinentet var hjem for dinosaurer og arkaiske (tidlige) former for pattedyr. Gruppen Tyrannosauridae utvandret fra Asia til Amerika via landbroen som forbandt Asiamerika. Da Siste istid startet gjenoppstod kontinentet nesten – ved at en innlandsis på ny forbandt Øst-Asia og Alaska. Kontinentets høyeste område var på Grønland, mens det laveste området idag ligger under havet mot Nordpolen. Slottet Troja. Slottet Troja (tsjekkisk: "zámek Troja" eller "trojský zámek") er et barokkslott i bydelen Troja i Tsjekkias hovedstad Praha. Det ble bygget for grevene Sternberg fra 1679 til 1691. Mellom slottet og Vltava finnes en barokk slottspark etter fransk forbilde med en brønn sentralt plassert. Mot øst ligger en barokk frukthage og i sentrum av denne en labyrint. Troja slott er i byen Prahas eie og er byens bildegalleri for det 19. århundrets kunst. Slottet ligger ved Praha Zoo og i kort avstand til Praha botaniske hage. Telodorcus. "Telodorcus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, svarte hjortebiller. Som vanlig i denne familien har hannene svært brede hoder og lange kjever, hos denne slekten er disse ganske slanke. Levevis. Larvene lever i ved, blant annet på kokospalmer og papayatrær. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sumatra og Filippinene i vest til Australia og Papua Ny-Guinea i øst. Terrence Malick. Terrence Frederick Malick (født 30. november 1943 i Ottawa, Illinois, USA) er en amerikansk filmskaper. Han gir få intervjuer og lar seg sjelden fotografere. Etter "Himmelske dager" i 1978 gikk det tjue år før Malicks neste film som regissør, "Den tynne røde linjen". Flere av filmene vektlegger visuell estetikk og kan delvis sies å være meditative i fortellerstilen. Veltrusy slott. Veltrusy slott (tysk: "Weltrus") ligger i landsbyen Veltrusy i Sentralbøhmen region i Okres Mělník, Tsjekkia. Slottet ble oppført 1716 av Wenzel Graf Chotek von Chotkow. Det ble utvidet og dessuten innvendig dekorert i 1764. Ytterligere utvidelser herunder fløyene til slottet kom i 1804. Veltrusy slott er omgitt av en stor park og romantiske bygninger i empirestil. Slottets værelser er holdt i rokokko og det finnes utstilling av møbler, bilder, glass- og porselensgjenstander. Metadorcinus. "Metadorcinus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Forholdsvis små, blankt svarte, avlange hjortebiller. Hannens kjever er bare litt forstørret. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika fra Ecuador til Argentina, med flest arter i Brasil. Ødeleggelsen av Da Dergas gjestegård. Ødeleggelsen av Da Dergas gjestegård (irsk: "Togail Bruidne Dá Derga" eller "Orgain Bruidne Uí Dergae"; engelsk "The Destruction of Da Derga's Hostel") er en tidlig tekst fra irsk mytologi. Historien er kjent fra Ulster-syklusen, og skildrer fødselen, livet og døden til den mytologiske helten Conaire Mór, og skildrer et samfunn preget av et krigeraristokrati. Helten Conaire Mór er konge over Irland og er sønn, eller muligens sønnesønn, av en herskergudinne. Fortellingen om hans liv og heltegjerninger er en fortelling om et liv hvor han må balansere mellom helteplikter og nestekjærlighet på den ene siden, og å forsøke å unngå «geiss», personlige tabuhandlinger, på den andre siden. Conaire prioriterer sine plikter som konge, med den nødvendige konsekvens at hans liv ubønnhørlig beveger seg mot sammenbruddet. Fremstillingen er muligens farget av at den er nedskrevet av munker i kristen tid. Kampen i gjestegården varsles av at Conaire ser tre rødkledte riddere på røde hester ankomme huset. Conaires tre fosterbrødre, som farter over hele Irland i et plyndringstokt, angriper gjestehuset tre ganger og forsøker å brenne det ned. Conaire beskytter huset sammen med sine menn Mac Cecht og Conall Cernach. Conaire dreper 1200 menn før han selv blir drept. Han ber om vann for å drikke, men alt vannet er brukt til å slukke brannene. Mac Cecht reiser over hele Irland for å finne en elv som vil gi ham vann til Conaire. Når han til sist vender tilbake med vannet, er det akkurat i tide til å se Conaire bli drept. Teksten er kjent fra tre ulike versjoner: den eldste fra Lebor na hUidre-manuskriptet fra 1100-tallet kalles "Orgain Bruidne Uí Dergae" («Massakren av...»). Den andre versjonen er fra Lecans gule bok fra 1400-tallet. Den tredje, som er mer litterært utviklet og knytter fortellingen sammen med sagaen om Étaíns friere, er kjent fra "Egerton 1782-manuskriptet" fra tidlig 1500-tall. Lucky Shiner. "Lucky Shiner" er debutalbumet til den britiske musikeren og produsenten Gold Panda. Albumet ble gitt ut 12. oktober 2010, på plateselskapet Ghostly International. House of Charm. House of Charm er et stort museum som ligger i Balboa Park i San Diego i California. Av de fem utstillingene som ble avholdt i USA på 1930-tallet, var utstillingen i San Diego den mest distinkte når det gjaldt utseende av bygningen. Museet var dedikert til å fremme visuell kunst gjennom blant annet utdanning og utstillinger. Museet støtter også opp om visuelle kunstnere fra San Diego. Hexarthrius. "Hexarthrius" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store og kraftige, mørkbrune, blanke hjortebiller. Hannens kjever er kraftig forstørrede, oftest forholdsvis lange og slanke. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Java og Borneo i øst. H.A. Brendekilde. Hans Andersen Brendekilde (født 7. april 1857 i Brændekilde ved Odense, død 30. mars 1942 i Jyllinge) var en dansk kunstmaler. Brendekilde var opprinnelig utdannet stenhuggersvenn. Han gjennomførte studier ved Kunstakademiets modellerskole. Her møtte han L.A. Ring som hadde samme landsbybakgrunn. I sitt debutverk «Fra landsbyen» fra 1882 ble nettopp landsbymiljøet temaet. Senere malte han også sosialrealistiske verk, f.eks. «Udslidt» fra 1889. Hans verk er bl.a. utstilt på Fyns kunstmuseum. Brendekilde mottok Eckersbergmedaljen i 1892 for «Forår» og i 1893 for «En landevej». Puente del Alamillo. Puente del Alamillo om natten Puente del Alamillo er en kjent bro i Sevilla i Andalucía i Spania, Denne broen går over den kjente skipskanalen Canal de Alfonso XIII som er cirka 85 km lang. Broen gir tilgang til La Cartuja, en øy mellom denne kanalen og elven Guadalquivir. Byggingen av broen ble påbegynt i 1989 og den ble ferdigstilt og åpnet i 1992. Broen ble tegnet av den kjente designeren Santiago Calatrava. Calatravas Sundial Bridge som ligger ved Turtle Bay ligger i Redding i California i USA og Chords Bridge som ligger i Jerusalem i Israel, er nesten identiske med Alamillo Bridge når det gjelder design. Cabrillo Bridge. Cabrillo Bridge i San Diego i California er en historisk bro både for fotgjengere, syklister og biler. Broen ligger mellom Balboa Park og Uptown-området i San Diego. Broen ble nominert til en plass i det nasjonale registeret i USA over historisk viktige steder i 1976. Broen ble bygget for Panama-California Exposition som skulle avholdes i San Francisco i California i 1915. Broen ga viktig tilgang på tvers av Cabrillo Canyon (tidligere kjent som Pound Canyon, som ble brukt til å holde kveg og hester på slutten av det 19. århundre). Byggingen av broen ble påbegynt i desember 1912 under oppsyn av arkitekten Frank P. Allen. Broen ble hovedsakelig designet av Thomas B. Hunter fra San Francisco. Lengden på broen var 916 fot (279 meter). Hovedspennet er 450 fot (140 meter) lang og 120 fot (37 meter) høyt. Hver enkelt av de sju buene på broen var 56 fot (17 meter) på tvers, og støttes opp av fjorten hule søyler av betong. Broens struktur er godt synlig fra det naturskjønne Cabrillo Freeway (også kjent som State Route 163), som ligger helt i bunnen av juvet nedenfor broen. Bygging av motorveien gjennom juvet under broen stod ferdig i februar 1948. Men, trafikken på brua er ikke synlig fra motorveien nede i juvet på grunn av den uvanlige høyden på broen. Høyden er diktert utelukkende av topografien i juvet. Broen var først og fremst ment som en vei for fotgjengere. Broen ble innviet den 12. april 1914 av Franklin D. Roosevelt. Roosevelt hadde tidenes første biltur som krysset broen sammen med ordføreren i byen, Charles F. O'Neill. Christian Hestø. Christian Windsland Hestø (født 22. mars 1991) er en norsk skuespiller, sanger og filmprodusent. Hestø produserte sin første helaftens spillefilm i en alder av 14 år. Siden har han i alt produsert 3 spillefilmer samt en kortfilm. Han har hatt flere roller i forskjellige teateroppsetninger på sørlandet. Han deltok også i Team Venke i den første sesongen av Det store korslaget på TV2 våren 2009. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som miljøaktivisten Håkon Borgrevinck i TV2s såpeserie Hotel Cæsar. Kilder. http://hotelcaesar.wikia.com/wiki/H%C3%A5kon_Borgrevinck Laubeuf Fjord. a> på det antarktiske fastlandet som danner fjordens østre kyst. Laubeuf Fjord er et sund i Antarktis, beliggende mellom Adelaide Island og Arrowsmith Peninsula på Antarktishalvøya. Det er 40 kilometer langt i nord-sør-retning og gjennomsnittlig 16 kilometer bredt. Laubeuf Fjord forbinder Hanusse Bay i nord med Marguerite Bay i sør. Sundet ble oppdaget av Charcots andre ekspedisjon 1908–10 og navngitt etter Maxime Laubeuf, en fransk ingeniør som inspiserte byggingen av motoren til ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?». Det ligger en rekke øyer i Laubeuf Fjord. Den største og nordligste av disse er Day Island, etterfulgt av Wyatt Island noe lenger sør. Enda lenger sør ligger de mindre Webb Island og Pinero Island. Flere store isbreer kalver ut i Laubeuf Fjord. Fra Arrowsmith Peninsula gjelder det Wardbreen, Vallotbreen og Nyebreen. Fra Adelaide Island kommer den store Shamblesbreen som ender i Stonehouse Bay, en stor bukt på vestsiden av Laubeuf Fjord. Elvio Banchero. Elvio Banchero (født 28. april 1904 i Alessandria, død 21. januar 1982) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Banchero vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Banchero scoret tre mål i bronsefinalen og totalt fire mål i OL-turneringen. Han spilte sju sesonger i Serie A for klubbene Genova 1893, AS Roma, AS Bari og US Alessandria Calcio 1912, totalt 120 kamper og scoret 48 mål Piero Pastore. Pietro Mario Pastore (født 9. april 1903 i Padua, død 8. januar 1968 i Roma) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Pastore vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Pastore spilte ikke i noen kamp i OL-turneringen. Han spilte seks sesonger i Serie A for klubbene SS Lazio, AC Milan og AS Roma, totalt 108 kamper og scoret 46 mål. Han er den yngste spilleren som spilt for Juventus FC, han var kun 15 år og 222 dager gammel da han debuterte for klubben. Valentino Degani. Valentino Degani (født 14. februar 1905, død 1974) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Degani vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte 176 kamper i Serie A for Inter Milan som målvakt i perioden 1924 til 1937 og vant serien sesongen 1929–30. Giovanni De Prà. Giovanni De Prà (født 28. juni 1900 i Genova, død 15. juni 1979) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. De Prà vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte 304 kamper for Genoa CFC som målvakt i perioden 1919 til 1933 og vant Serie A to ganger 1922/23 og 1923/24. Kåre Jostein Simonsen. Kåre Jostein Simonsen (født 26. mars 1948) er en norsk bandoneonist. Han har vært fast medlem av Tango Concertino og Trio Troika i Trondheim og spiller nå i ensemblene Quinteto Nidaros (piazzollakvintett - bandoneon, fiolin, elgitar, piano og kontrabass) og Cholo tangoduett/trio. Utdannelse. Simonsen er i utgangspunktet selvlært musiker fra begynnelsen av 60- tallet med trekkspill som hovedinstrument. I 1962 dannet han, sammen med to andre amatørmusikere danseorkesteret Simonsens Trio (trekkspill, gitar og slagverk). Trioen ble oppløst i 1964. I 1969 startet han sin musikkutdannelse ved Veitvet Musikkonservatorium i Oslo med accordeon som hovedinstrument. Etter to år ved denne institusjonen fortsatte han studiene frem mot utøvende musiker/musikkpedagog ved Trøndelag Musikkonservatorium i Trondheim frem til våren 1974. I 1996 dro han til Paris for å studere bandoneon med Juan José Mosalini. Dette studiet tok to år. Senere har han gjentatte ganger vært i Buenos Aires hvor han har fått videre undervisning av Néstor Marconi. Fra 2009 er han i gang med utøvende masterstudier på bandoneon ved NTNU Musikkonservatoriet i Trondheim. Karriere. Sin hovedkarriere som musikklærer har han hatt i Trondheim kommunale kulturskole. Her har han bygget opp det eneste tilbudet som eksisterer i Norden på instrumentet bandoneon. Et resultat av dette er oppbyggingen av accordeongruppen Bajan, som han startet i 1979 og tangoorkesteret Tangueros del norte etablert av Simonsen i 2003, med elever fra Trondheim kommunale musikk- og kulturskole. Bajan deltok i en rekke konkurranser og vant flere 1. priser i kammermusikk og underholdningsmusikk. For Tangueros del norte var Simonsen musikalsk leder frem til 2008. Etter 2008 har ensemblet stått på egne ben som ensemble. Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråds "Drømmestipendet" er tildelt Simonsens elever fem ganger bl.a. til Tangueros del norte. Simonsen var i perioder engasjert som musiker ved Trøndelag Teater og har medvirket i både radio- og TV-programmer. Han har hatt fremføringer med Oslo-filharmonien i Oslo, Trondheim symfoniorkester, Trondheimsolistene og Nidarosdomens kor i Trondheim, Tromsø symfoniorkester i Tromsø, Bodø Sinfonietta, Patriarkkoret av St. Basil i Bodø, Kristiansund Symfoniorkester i Kristiansund og flere mindre grupper/ensembler. I 1994 turnerte han med Arja Saijonmaa i Finland, Sverige og Norge, i 2010 med den svenske sangerinnen Lena Jinnegren med tangokonseptet "Glød". Komponistene Terje Bjørklund (Trondheim), Bertil Palmar Johansen (Trondheim) og Harald Sæther (Oppdal) har skrevet musikk på bestilling til Simonsen. Luiza Złotkowska. Luiza Złotkowska (født 25. mai 1986 i Warszawa), er en polsk skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 2010 i Vancouver hvor hun var med å ta bronse i lagtempo-øvelsen sammen med Katarzyna Bachleda-Curuś og Katarzyna Woźniak. Dette var Polens 3. medalje i OL i hurtigløp på skøyter gjennom alle tider og den første på 50 år da begge de 2 andre ble vunnet under vinter-OL i 1960 i Squaw Valley på 1500m damer av Elwira Seroczyńska som tok sølv og Helena Pilejczyk som tok bronse. Karriere. På Tor Pilica i Tomaszów Mazowiecki innehar hun for tiden banerekorden på mini firkant for damer som hun satte i november 2005. Hun har flere ganger forbedret banerekorder på Tor Pilica (6 ganger), Tor Cos i Zakopane (4 ganger) og Tor Blonie i Sanok (1 gang), alle i Polen. Złotkowska debuterte i verdenscupen for senior i november 2004 i Berlin på 1500m og 3000m begge ganger i b-gruppa i verdenscup nr 2 for sesongen. Hun ble etter OL i Vancouver 2010 tildelt Ordenen Ridderkors av Polonia Restituta for fremragende prestasjoner i idrett og aktiviteter for å fremme og spre ideen om OL. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 3 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 4 VM (ved 8 konkurranser) EM på skøyter Junior-VM på skøyter deltatt i 4 VM (ved 5 konkurranser) Erik Bagger. Erik Bagger (født 1949) er en dansk industridesigner. Bagger ble utlært gullsmed i 1970, og fikk etter endt læretid arbeid hos Georg Jensen. I 1987 ble han selvstendig, og han driver i dag Erik Bagger A/S, som bla har designet glass til Operaen i København. Tage Lyneborg. Tage Lyneborg (født 18. februar 1946) er professor ved Kunstakademiets Arkitektskole og arkitekt. Han er sønn av kapellmester Tage Lyneborg og Alice Kathrine Louise. Han ble utdannet fra Kunstakademiets Arkitektskole i 1973 og har siden vunnet en rekke priser og legater, bla en førstepremie i Realkredit Danmarks konkurranse om "Fornyelse af typehuset", Træprisen og Eckersbergmedaljen. Han ble i 1996 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Anna Incerti. Anna Carmela Incerti (født 19. januar 1980) er en italiensk langdistanseløper, som særlig konkurrerer i mataton. Hun har representert Italia ved både EM, VM og OL, og har et EM-gull fra 2010. Resultater. Hun vant Firenze maraton i 2003, og ble med det italiensk mester i maraton. Angelo Carosi vant herreklassen dette året. Hun fikk også bronse på 10.000 meter ved Universiaden 2003. Hun begynte etter dette å fokusere på lengre løp, og satte personlig rekord på maraton ved EM i friidrett 2006 med tiden 2.23,53, og endte på en niendeplass. Året etter kom hun på 17. plass ved VM i friidrett 2007. Hun deltok ved Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun kom på 14. plass med ny personlig rekord på 2.30,55. Senere på året vant hun Milan maraton, der hun igjen satte ny personlig rekord på 2.27,42, og hun avsluttet sesongen med ny italiensk rekord på 32,12 minutter ved matatonløpet San Silvestre Barcelona. I mars 2009 vant hun Roma-Ostia halvmaraton, og hun vant samme distanse ved Middelhavslekene 2009 i Pescara. Ved EM i friidrett 2010 vant hun bronse i maraton. Da hun løp Osaka maraton i 2011 forbedret hun sin personlige rekord til 2.27,33, og kom på fjerdeplass. Like etterpå forbedret hun også sin personlige rekord på halvmaraton, da hun slo Jessica Augusto og vant Roma-Ostia maraton med tiden 1.09,06. Dette var også ny løyperekord. Etter høydetrening i Ifrane i Marokko løp hun Stramilano halvmaraton, men var ikke fornøyd med andreplassen sin bak Eyeshaneh Ababel. Hun er gift med Stefano Scaini, som også er maratonløper. Den cundiboyacanske høysletta. Den cundiboyacanske høysletta (spansk: "Altiplano cundiboyacense") er et høyland i den vestlige delen av de colombianske Andesfjella, i departementene Cundinamarca og Boyacá. Området samsvarer mer eller mindre med territoriet til det førkolumbiske muisca-folket. Den cundiboyacanske høysletta består av tre forskjellige regioner: Bogotásletta, Ubaté- og Chiquinquirá-dalene, og Duitama- og Sogamoso-dalene. Iraklia. Iraklia (gresk "Ηράκλεια", gammelgresk "Ἡράκλεια", "Herakleia") er den største øya i De små Kykladene, en undergruppe av Kykladene. Beliggenhet. Iraklia er den sørøstligste øya i De små Kykladene. Naxos ligger mindre enn 6 km i nordlig retning, Amorgos 24 km østlig og Ios omtrent 10 km sørvestlig. Den nærmeste øya, Skhinoussa, ligger i nordøstlig retning, omtrent 2,5 km unna. Iraklia er 7 km lang og noe mindre enn 4 km bred. Øst for Iraklia ligger den ubebodde øya Venetiko mindre enn 400 m unna. I vest ligger de små klippeøyene Megalos Avelas og Mikros Avelas, henholdsvis på 400 m og 1,7 km avstand. Det høyeste punktet på den fjellrike øya er "Papas" (Πάπας, 419 moh), sør på øya. Landskapsbildet preges for en stor del av busketvegetasjon, som Phrygana og Macchia. Severdigheter. Dryppsteinhulen "Agios Ioannis" (Σπήλαιο Αγίου Ιωάννη) ligger i umiddelbar nærhet av sørvestkysten. En trang korridor på knapt en halv meters bredde fører til det første store kammeret på omtrent 27 x 17 m og 10 m høyde. Deretter følger fem andre kammer. Det har dannet seg en mengde stalagmitter og stalakitter i hulen. Samlet lengde er 80 m, flateinnholdet omtrent 2 000 m². På det dypeste punktet er det en liten dam. I følge muntlige overleveringer har hulen fått navnet fra et ikon over den hellige Johannes. Gjeteren som oppdaget hulen da han søkte ly for en storm, skal ha funnet ikonet i hulen. Hvert år den 28. august, kvelden før dødsdagen til Johannes Døperen, blir det holdt en kveldsgudstjeneste på stedet, og de to fremste hulekamrene blir opplyst med talglys. Ved siden av hovedhulen er det en mindre hule på 8 x 30 m og en takhøyde på 5 m. Paranthropus. "Paranthropus" var en slekt med urmennesker som levde i Afrika for ca. 2,7 til 1,2 millioner år siden. Gruppen nedstammet trolig fra "Australopithecus". Det er mulig at gruppen ga opphav til menneskeslekten ("Homo"). "Paranthropus" var 1,3–1,4 meter høy og gikk på to bein. Hjernen var 410–530 kubikkcentimeter stor, rundt 40 % så stor som hos et moderne menneske. Bogotásletta. Bogotásletta (spansk: "Sabana de Bogotá") er ei høyslette i sentrum av Colombia. Den utgjør den sørligste delen av Den cundiboyacanske høysletta, og befinner seg gjennomsnittlig på 2600 meters høyde over havet. Den er oppkalt etter landets hovedstad Bogotá, som ligger på høysletta. Goliathini. Goliathini er store, oftest praktfullt fargerike, metallglinsende biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Gruppen omfatter noen av verdens tyngste biller i slekten goliatbiller ("Goliathus"), og også mange fargerike og spektakulære arter. Utseende. Store til meget store (opptil 11 centimeter lange), brede, litt flate biller. Kroppen er nokså hårløs, i alle fall på oversiden. Hodet er flatt og hos hannene er det gjerne et mer eller mindre gaffelformet utskudd i pannen. På farge er de ofte metallisk fargede, med hvite eller gule tegninger. Pronotum er bredere enn langt, tilsmalnet forover. Dekkvingene er noe avflatede. Beina er lange og kraftige, med store klør. Leggene (tibiae) er tykke, ofte med skarpe pigger. Utbredelse. De fleste av slektene i gruppen lever i tropiske områder av Afrika, men det finnes også noen artsrike slekter i Sørøst-Asia. I Amerika finnes det noen få arter i slektene "Ischnoscelis" og "Neoscelis". Systematisk inndeling. Hannene har ofte horn og piggete bein, her "Mecynorhina ugandensis" Digitalt fortalt. Digitalt fortalt er et landsdekkende formidlingsnettsted for fortellinger knyttet opp mot kulturarv og kulturminner. Digitalt fortalt ble lansert 3. februar 2009 og var ABM-utviklings (nåværende Norsk kulturråd) satsning i Kulturminneåret 2009. Etter avslutningen av kulturminneåret 2009 har Digitalt fortalt blitt videreført og inneholder nå nærmere 2000 fortellinger. En fortelling kan i denne sammenheng være en tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier, en nettutstilling, eller en blanding av disse elementene. Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, både skriftlige og muntlige, i gjenstander og i personlige opplevelser. Olga Kutsjerenko. Olga Sergejevna Kutsjerenko (russisk: Ольга Сергеевна Кучеренко, født 5. november 1985 i Volgograd) er en russisk lengdehopper Hun har representert Russland ved både EM og VM, og har to EM-sølv og to EM-bronser fra 2009 og 2010, samt et VM-sølv fra 2011. Resultater. På nasjonalt nivå er hun russisk U23-mester i 2006, og russisk innendørsmester i 2009. Hennes første store internasjonale konkurranse var VM i friidrett innendørs 2008, der hun hoppet 6,32 meter og ikke nådde finalen. Hun vant bronse ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino, med lengden 6,82 m. Ksenija Balta vant gullet med 6,87 m. Ved VM i friidrett 2009 hoppet hun 6,77 meter og endte på femteplass. Kutsjerenko deltok også ved Lag-EM 2009 i portugisiske Leiria, der hun fikk sølv, bak Naide Gomes. Samme resultat ble det i 2010, ved Lag-EM 2010 i Bergen, denne gangen ble hun slått av Éloyse Lesueur. Hun vant også bronse ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, med lengden 6,84 m. Ineta Radeviča vant EM-gullet med lengden 6,92 m. Samme år vant Kutsjerenko Bislett Games. Året etter deltok hun ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea, der hun hoppet 6,77 m, og fikk sølv bak amerikanske Brittney Reese. Den 29. januar 2012 økte hun sin personlige rekord til 6,91 meter, da hun vant "Governor Cup" i Krasnadar i Russland. Chris Tvedt. Chris Tvedt (født 1954 i Bergen) er en norsk forfatter. Tvedt har studert jus og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet som advokat, men etter debuten med kriminalromanen "Rimelig tvil" i 2005 er han forfatter på heltid. Han har senere skrevet en rekke kriminalromaner med den noe lurvete forsvarsadvokaten Mikael Brenne som hovedperson.I "Av jord er du kommet" introduseres hans nye helt, den pedantiske Kripos-etterforskeren Edvard Matre. Han er oversatt til dansk, tysk og nederlandsk. Han ble tildelt Rivertonprisen 2010 for romanen "Dødens sirkel". Andreas Jacob Palkin. Andreas Jacob Palkin (født 11. august 1995) tilhører en hip hop dansegruppe som heter Quick. Andreas Jacob Palkin ble kjent gjennom TV-programmet Eurovision Song Contest 2010. Der var han med som et innslag sammen med dansegruppa. I juni 2010 deltok han under Europamesterskapet i Hip Hop og kom da på 23. plass. Senere har han deltatt i flere dansekonkurranser i Norge. Søilen Teater. Søilen teater var et teater i Oslo. Det åpnet i 1930 i selskapslokalet «Søilesalen» i Keysers gate 1, og ble drevet som selvstendig teater til 1932, da det ble en biscene for Chat Noir. I 1934 åpnet det igjen under ledelse av Henry Gleditsch som drev teatret fram til 1939, da det ble overtatt av Aud Richter og drevet som en intimscene. I 1942 ble det overtatt av Leif Juster som åpnet Edderkoppen i teaterlokalet. I 1945 overlot han lokalet til Studioteatret, som holdt til der et års tid. Senere har lokalene ikke vært brukt til teater, men Teamfilm hadde studio her en tid. Søilen teater er nå mest kjent for at mange kjente skuespillere har debutert her, som bl.a. Wenche Foss, Jack Fjeldstad og Ragnhild Michelsen. Space Needle. Space Needle og Seattle sentrum Space Needle (engelsk: «verdensrom» + «nål») er et utsiktstårn i Seattle, USA og et av byens mest velkjente landemerker. Tårnet ble bygget til verdensutstillingen i 1962, og det var da USAs høyeste bygning vest for elva Mississippi. Tårnet er en del av Seattle Center, som var hovedområdet for verdensutstillingen. Space Needle er 184 meter høyt og utsiktsdekkets diameter er 42 meter. Utsiktsdekket ligger på 158,5 meters høyde og inneholder en roterende restaurant med 300 sitteplasser, som bruker 47 minutter på en full rotasjon. Tårnet er bygget for å klare vindkast opp til 320 km/t og jordskjelv på opptil 9,1 på Richters skala. Det holdes oppe av tre ben som som smalner inn mot tårnets «midje», og deretter sprer seg ut igjen på vei opp mot toppen. Utsiktsdekket er på tre etasjer og minner om en «flyvende tallerken». For å sikre tårnet mot jordskjelv ble det bygget et ti meter dypt og førti meter bredt fundament i armert betong. Vekta av fundamentet gjør at tårnets tyngdepunkt ligger bare 1,5 meter over bakkenivå. I 1982 ble det bygget en ny etasje 30 meter over bakken, kalt «SkyLine level», som brukes til banketter og andre arrangementer. Abbetall. Abbetall (også kjent som V-tall eller konstringens) av et gjennomsiktig materiale, er et mål på materialets optiske dispersjon (variasjon i brytningsindex i forhold til lysets bølgelengde) i forhold til brytningsindeksen. Tallet er oppkalt etter den tyske fysikeren Ernst Abbe (1840–1905), som definerte tallet. Abbetallet "V" av et materiale er definert som der "n"D, "n"F og "n"C er brytningsindeksene til materialet ved bølgelengden for Fraunhofer D-, F- og C- spektrallinjene (henholdsvis 589.2 nm, 486.1 nm og 656.3 nm). Materiale med lav dispersjon (lav kromatisk aberrasjon) har en høy verdi for "V". Asfærisk linse. En asfærisk lise er en optisk linse der overflaten ikke har samme profil som en del av en sfære (kule) eller sylinder. Midway Plaisance. Midway Plaisance er en lineær park på sørsiden av byen Chicago i delstaten Illinois som er en mil lang og ligger mellom 59. og 60. gate. Parken går knytter sammen med Washington Park på vestsiden av parken og Jackson Park i øst. Parken ligger ca 6 miles (9,7 km) sør for sentrum av byen Chicago i nærheten av Lake Michigan. Parken fungerte som et senter for underholdningen under World's Columbian Exposition i 1893 og flere av messene under denne utstillingen ble plassert i denne parken. Parken ligger i den sørlige delen av campus til University of Chicago, mens universitetet og dens tilhørende bygninger ligger på begge sider av parken. Alex Nyarko. Alexander Nyarko (født 15. oktober 1973) er en tidligere fotballspiller fra Ghana. Nyarko startet karrieren i hjemlandet, og spilte senere i Basel, Karlsruher og Lens før han havnet i Everton i 2000. Her ble han kjent for en episode der en fan løp ut på banen for å fortelle ham at han ikke var god nok til å spille i klubbens farger. Han ba etter dette om å bli solgt, og ble leid ut til Monaco og senere til PSG. I 2005 ble han solgt til Start, men ble løst fra kontrakten etter å ha uteblitt etter en tur for å besøke familien i Sveits. Han spilte likevel nok kamper til å vinne sølvmedalje i serien i 2005. Nyarko fikk 44 landskamper for, og deltok i Afrikamesterskapet i 1998 og 2000. I 1992 var han med å vinne bronsemedalje under OL i Barcelona. Bildekvalitet (røntgen). Alle mennesker er strålefølsomme, men barn er muligens ekstra følsomme, og små barn som må ha flere undersøkelser over kort tid får da ekstra dose. Hvordan kan man endre på verdiene i forhold til kV og mAs, og kontrast i bildet for å få et godt bilde, men lavere stråledose for pasienten? Hvilke faktorer har utstyret å si og hvordan kan vi være sikre på at vi ikke over/undereksponerer bildet, i forhold til mengde kV/mAs. Hvilke faktorer (apparatur og utstyr) har betydning for bildekvalitet i et røntgenbilde? Hva påvirker kvaliteten og når forekommer forskjellene? Raster. Raster brukes for å absorbere spredd stråling (comptonspredning) og forbedre kontrasten i bildet. Spredd stråling er ikke ønskelig fordi det gir økt bakgrunnsslør på detektor, og mindre kontrast i bildet. Faktorer som øker spredd stråling er økt kV, objekttykkelse, og bestrålt areal (feltstørrelse) Rasteret plasseres mellom pasient og detektoren. Det er fins både fastmonterte raster (røntgenbord og bucky), og løsraster som plasseres oppå bildeplatene. Raster brukes vanligvis når spenningen er høyere enn 60 kV, når objekttykkelsen er større enn 10 cm, eller innenfor ”t-skjorte og shorts” området. Men gjelder dette barn? kV. kV bestemmer hovedsakelig kontrasten i bildet med strålekvaliteten. Dette betyr at når du senker kV’en blir kvaliteten på røntgenbildet mindre/dårligere. mAs. Hva skjer når man øker mAs? mGy/s og µGy. Alle enheter baserer seg på SI-systemet. En stråledose er den energi som blir avsatt i stoffet som bestråles. Enheten for dose er energi absorbert pr. masse og kalles gray (oppkalt etter L. H. Gray) 1 Gy = 1 joule (enhet for energi). (tidligere enhet rad. 1 Gy = 100 rad.) Gy brukes I stråleterapi, mens mGy og µGy brukes i vanlige røntgenbilder. Det brukes ofte dosen mottatt pr. Tidsenhet, og de forskjellige enhetene er: Gy/s; ofte benyttes Gy/h (hour), mGy/s og µGy. REX verdier. REX verdi er brukt som en relativ dose indeks, men denne verdien forandres når bildet endres. Derfor har en funksjon blitt lagt til for å vise EXP (exposure value) som en enkel indeks som viser den relative dosen upåvirket av bildebehandling. EXP verdien viser den relative dosen som ikke er avhengig av bildeprosesseringen. Denne verdien endres derfor ikke når man justerer gråskalaen, klipper, roteter eller gjør andre endringer i etterkant. EXP verdien er kalkulert basert på den gjennomsnittlige pixel verdien av undersøkelsesområdet som eksluderer tilstoppninger og metal. EXP= Raw pixel value x Sensitivity compensation value. REX verdien i et røntgenbilde som fremstår i dette programmet skal ha en verdi mellom 100-300 for et optimalt bilde. DAP. DAP – Dose Areal Produkt er en kvantitet som sier noe om ikke bare dosen, men også volumet av vev som får stråling. DAP verdien øker med større blendefelt, selv om dosen forblir den samme. Mindre blendefelt resulterer i lavere DAP verdi, som vil gir mindre stråleutsatt vev. DAP regnes ut gjennom Den totale kreftfremkallende risikoen for en pasient er avhengig av den effektive dosen, som er stråledosen for vev, samt mengden vev som blir strålet. Støy og spredning. For å oppnå et høykvalitets røntgenbilde, kreves det at kV er riktig innstilt i forhold til massetettheten til pasienten vi tar bilde av, slik at effektiv røntgenenergi resulterer i maksimal differensiel absorbering. Massetettheten er kvantum av mengde per enhets volum, i dette tilfellet; kilo per kubikkmeter. Dobles massetettheten, dobles også vekselvirkningen av røntgenstråler når strålene treffer detektoren. Dette skjer fordi dobbelt så mange elektroner er tilgjengelige for denne reaksjonen. Som følge av dette, selv uten atomrelatert fotoelektrisk effekt, blir omtrent dobbelt så mange røntgenstråler absorbert og spredt av beinmasse, i forhold til i bløtvev. (Bushong: 172-173) Bildekvalitet. Bildekvaliteten avhenger av tre faktorer: Filmfaktor, geometriske faktorer og subjektive faktorer. Statens strålevern. "(4.1.2 Barn: Veileder for representative doser for røntgenundersøkelser)" Det er mer komplisert å etablere en representativ stråledose for barn, da disse representerer en pasientgruppe som varierer mye i størrelse. Det er derfor nødvendig å gruppere dem etter alder, vekt, høyde, og lignende, og det mest hensiktsmessige er å gruppere barna etter alder, da deres vekt/høyde ikke alltid er kjent. Det er til gjengjeld ikke nødvendig å etablere representativ dose for samtlige aldersgrupper, siden dette ville ha blitt svært ressurskrevende. Å etablere doser for noen aldersgrupper, vil gi en grei indikasjon på om undersøkelsesprotokollen er optimalisert. Representativ dose for barn skal bestemmes ut fra gjennomsnittet av dosemålinger for minst 20 pasienter for gitt aldersspenn (avhengig av undersøkelsestype), og hvor en standard undersøkelsesprotokoll blir benyttet. - Standard undersøkelsesprotokoll er forklart i kapittel 3.3. De fleste røntgenundersøkelser av små barn, gjøres uten raster, dersom apparaturen tillater dette. Man skal notere under etablering av den representative dosen for barn om man bruker raster eller ikke, da dette vil ha stor innvirkning på pasientdosen. Endring av mAS. De forskjellige bildene er tatt med de samme verdiene, som har blitt justert ned gradvis. Det er et «vanlig» bilde og et kontrollbilde med gjenstander plassert på forskjellige plasser. Gjenstandene er brukt som en kontrollmåte på å lettere se når kvaliteten i bildet endrer seg, da en fort kan se seg blind på de vanlige bildene og ikke se når strukturer «forsvinner». Det ble gjort en ekstra kontroll, hvor en av undersøkelsens deltagere ikke var med å plassere gjenstandene, for så å se på bildene. I figur 1 og 2 er det ikke store forskjeller i kvaliteten på bildene, og alle eksemplene har en REX verdi som er innenfor den optimale verdigrensen. DAP verdiene på de forskjellige undersøkelsene synker med 1,1 når man justerer ned kV fra 55 til 50. På figur 3 er kV 45 og 40, her ser man en større endring i kvaliteten. Denne endringen ser man også bare fra nedgangen fra 50 til 45. REX verdiene i figur 3 har en verdi på 62 og 25, noe som er langt under det som er anbefalt for et godt nok bilde. Programmet har optimalisert kvaliteten på bildet for oss, men på grunn av den lave REX verdien det vil være vanskelig å hente ut mer informasjon i bildet, da det er undereksponert. I figur 4 er det mAs som er justert ned, som det ble nevnt tidligere, skal ikke endring av mAs endre kvaliteten på bildet, men heller stråledosen. Ut ifra REX verdiene på bildene, kan man sammenligne de med figur 1. Det er en liten forskjell på bildene, men ingen større kvalitetsforskjeller. DAP verdiene på figur 4 er også mye lavere enn ved figur 1. Dette tilsvarer teorien om ved å endre mAs vil en ikke endre på kvaliteten på bildet, men gi pasienten en mindre stråledose. Undersøkelse 2. I denne undersøkelsen ble kollimineringen justert, med en dosemåler i blendefeltet. Hensikten med denne undersøkelsen, var å finne ut av hvordan DAP-verdiene ville bli påvirket. Figur 6. Grafisk fremstilling av hvordan DAP verdien går ned med redusert blendefelt Figur 7. Grafisk fremstilling av DAP verdier i blendefelt 30*30cm og 15*15cm I de første fire undersøkelsene hvor man justerte ned blendefeltet gradvis ser man en liten, men markant nedgang i DAP verdien, men REX verdien forble det samme. Sammenligner man undersøkelsen tatt med bordet som detektor ser man en mer drastisk nedgang i DAP verdien ved å halvere strålefeltet. Dette betyr at dosen pasienten får blir mindre jo mindre strålefeltet er rundt området som undersøkes. Ved undersøkelser av barn kan en måtte ta flere bilder over en kort periode, som vil gi en samlet høyere stråledose for barnet. Ved å kollimere inn vil pasienten få mindre stråling, men en må være forsiktig med å ikke blende inn for mye da en kan ta et for «lite» bilde, og må gjøre undersøkelsen på nytt. Lazareto. Lazaretto (gresk: Λαζαρέτο, også "Lazareto", tidligere kjent som "Aghios Dimitrios") er lokalisert to nautiske mil eller ca 1,4 km nordøst for østkysten av øya Korfu. Øya har et areal på under 1 km2, det vil si 71 000 m2, og blir administrert av den greske turistorganisasjon, Ελληνικός Οργανισμός Τουρισμού. Under tiden da Venezia hersket over området tidlig på 1500-tallet ble det bygget et kloster på øya, «Sankt Maria av Nasaret», og noe senere det samme århundret ble det etablert et leprosarium, et isolert hjem for spedalske. Sistnevnte har også hatt betydning for øyas navn, "lazaretto" = lasarett. En koloni for spedalske administrert av en kristen orden ble ofte kalt for et «lazarhus», etter lignelsen om «Den rike mannen og Lasarus» i "Lukasevangeliet". I 1798, under den franske okkupasjonen, ble øya besatt av den russisk-tyrkiske flåte som drev stedet som et militærsykehus. Under den britiske okkupasjonen i 1814 ble leprosarium igjen åpnet etter renovasjoner. Etter "enosis" (gresk Ένωσις) i 1864 ble leprosariumet tidvis brukt ved behov. Under den andre verdenskrig etablerte aksemaktene i Hellas en konstrasjonsleir der for fanger fra den greske nasjonale motstandsbevegelse. Det er levninger i dag av en bygning i to etasjer som fungerte som hovedkvarter for den italienske hær, en liten kirke, og en mur hvor de dømte ble skutt mot. Tidligere fanger og etterkommere av ofrene stiftet en organisasjon i 1976 og fikk reist et minnesmerke over de henrettede ofrene bygde Lazareto. Øya eies av staten og ble utpekt i 1992 som et Nasjonalt historisk monument. Den greske turistorganisasjonen, som forvalter øya, annonserte i 2003 etableringen av et nasjonalt minnesmerke. Industriarbeidermuseet i Sauda. Industriarbeidermuseet i Sauda er et museum i Åbøbyen i Sauda. Museet har en møblert fremstilling av hvordan industriarbeideren levde i Sauda i 1920- og 1960-åra, og hvordan det var å leve i Åbøbyen som var en fullstendig bydel med butikk, brannstasjon, sykehus, skole, idrettsanlegg og parker opprettet av Sauda Smelteverk for sine arbeidere. Fagerheimsamlinga. Fagerheimsamlinga er en samling av Ola Fagerheim som står fremstilt i en egen museumsdel i Saudahallen i Sauda. Samlingen består av rundt 100 treutskjæringer som fremstiller livet på vestlandet rundt århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet. Arbeidstittelen på verket er «Fra vugge til grav». Tveittunet. Tveittunet er en gammel og restaurert gård med laftehus i Saudasjøen i Sauda. Den er innredet med møbler og redskap som var typisk i Saudasjøen på slutten av 1800-tallet. Gården var bebodd frem til slutten av 1960-tallet. Tveittunet er en av få gårder i området, og den eneste i Sauda, som viser hvordan norske vestlandsbønder levde før Det store hamskiftet. Hustveit. Hustveit er en gård som ligger ovenfor riksveg 520 omtrent midtveis mellom Ropeid og Sauda. Ryfylkemuseet eier Jonegarden, det ene av de to gårdsbrukene på Hustveit. Bygningene på Jonegarden er satt i stand slik de sto på slutten av 1800-talet. Løa er flyttet fra Tysseland, men står på muren til den opprinnelige løa på gården. Ved Kvednafossen, en liten spasertur langs den gamle ferdselsveien mellom Ilstad og Honganvik, er et fint anlegg av kvernhus, korntørke, sag og bohus som i senere tid blei brukt til verksted. Inventar i hovedbygningen er det opprinnelige. Bygningen har således en stor grad av autentisitet. Sinkgruvene i Almannajuvet. Sinkgruvene i Almannajuvet er et nedlagt gruveanlegg i Sauda. Gruvene var starten på det første industrieventyret i Sauda i 1881, og noen av tunnelene er i dag vernet og åpne for omvisning. Det var Sauda Grubekompani som startet utvinning av sink, men i 1887 kjøpte The Norwegian Zink Co. Ltd opp gruveselskapet og driften. C.D. Gilbert drev gruvene da driften ble nedlagt i 1889. Totalt ble det skipet 12 000 tonn sinkmalm fra Sauda Havn. Evhemerisme. Evhemerisme, eller Euhemerisme, er en "religionsforklaring" som stammer fra og er oppkalt etter den greske filosofen Euhemeros, som levde på 300-tallet f.Kr. Han har fått æren for en teori, en religionsforklaring som går ut på at gudene opprinnelig var høyættede mennesker med posisjon og status i samfunnet. Etter sin død var de blitt opphøyet til guder og dyrket av uvitende mennesker. Slik betraktet man myter som historie som egentlig var hentet fra den empiriske historien også omformet til fortellinger om guder og makter. Gudene var det som kalles apoteoserte, det vil si guddommeliggjorte mennesker. Teorien var populær i oldkirken og en yndet forklaringsmodell hos mange forfattere i middelalderen, blant annet Snorre Sturlason. Daniel Gildenlöw. Daniel Gildenlöw (født 5. juni 1973 i Eskilstuna) er en svensk musiker, låtskriver og plateprodusent. Han er mest kjent som multiinstrumentalist og vokalist for det svenske progressiv metal-bandet Pain of Salvation. Han er bandets hovedgitarist, låtskriver og hjernen bak bandets albumkonsepter. Han var fra 2002 til 2004 medlem av The Flower Kings. Gildenlöv er også fast turnémedlem av supergruppen Transatlantic. Wars of the Roses. "Wars of the Roses" er det åttende studioalbumet til Ulver Institute of Texan Cultures. UTSA Institute of Texan Cultures UTSA Institute of Texan Cultures er et museum og bibliotek som ligger i HemisFair Park i sentrum av byen San Antonio i den amerikanske delstaten Texas. Museumet fungerer som delstatens primære senter for flerkulturell opplæring, med flere utstillinger, programmer, og hendelser som f.eks. festivalen Texas Folklife, en årlig feiring av de mange etnisitetene som utgjør den totale befolkningen i Texas. Denne Folklife-festivalen har vært arrangert hvert år siden 1972. Museumet ble opprettet av Texas Legislature den 27. mai 1965. The Institute of Texan Cultures, har gjennom deres forskning, samlinger, utstillinger, kunstverk og programmer, fungerer som et forum for forståelse og verdsettelse av Texas og Texanere. Museumet er 16 900 m² (182 000 kvadratfot) stort, med flere komplekse funksjoner som f.eks. interaktive utstillinger. Texas Contemporary Artists Series, fokuserer på arbeidet til samtidskunstnere fra Texas. Disse valgte kunstnerne dekker et bredt spekter av forskjellige stilarter og medier. Felles for alle disse kunstnerne er deres arbeid som er en dristig visjon av deres utemmede begeistring for essensen i kulturen fra Texas. Instituttet oppfyller deres mandat som statens senter for flerkulturell opplæring ved å undersøke de etniske og kulturelle historiene innenfor delstaten og presentere resultatet med en rekke tilbud til alle som er interessert. Tore Gjøs. Tore Ferdinand Gjøs (26. mars 1943) er en norsk bistandsarbeider og diplomat. Han er Norges ambassadør i Zambia. Gjøs har utdannelse som sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole. I Norge har han arbeidet som overingeniør i Trondheim kommune og i Miljøverndepartementet, samt vært prosjektleder i Vegdirektoratet. Han har også vært distriktsingeniør i Kenya. I 1987 begynte han i Norad, der han i årene 1995 til 1998 var spesialutsending og ministerråd ved Norges ambassade i Tanzania. Karrieren fortsatte deretter i utenrikstjenesten. I 2001 ble han utnevnt til ambassadør i Uganda, med sideakkreditering til Burundi og Rwanda året etter. Utnevnelsen til ambassadør i Lusaka i Zambia skjedde i 2007. Gjøs ble i 2009 forfremmet til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste.» Knut Solem. Knut Solem (født 30. juli 1946) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Filippinene. Solem har vært generalkonsul i Rio de Janeiro i Brasil, samt ambassadør i De forente arabiske emirater med sideakkreditering til Qatar. I 1996 ble han utnevnt til ambassadør i Singapore og fikk samme år sideakkredittering til Brunei og Myanmar. Etter en periode som spesialrådgiver og avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet, ble han i 2005 utnevnt til ambassadør i Mexico. Påfølgende år fulgte sideakkreditering til Cuba. I 2009 ble Solem utnevnt til ambassadør i Manila på Filippinene. Solem ble i 1995 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Tower of the Sun. Tower of the Sun er et kunstverk laget av den japanske kunstneren Taro Okamoto og ble plassert i Suita i Osaka i Japan. Tårnet har tre ansikter på forsiden og tre ansikter på baksiden og tårnet var åpent for publikum og de besøkende kunne gå inn i tårnet under verdensutstillingen som ble avholdt i 1970, men tårnet ble stengt kort tid etter etter denne verdensutstillingen. Galleriet som finnes inne i tårnet, viser et stort kunstverk som blir kalt «Tre av livet», som representerer utviklingen av menneskelige skapninger. Tårnet forfalt gradvis etter at verdensutstillingen var avsluttet i 1970. Men det ble senere besluttet at tårnet skulle bevares og reparasjoner startet i november 1994, og ble gjort ferdig i mars 1995. Tårnets høyde er 70 meter, og diameteren i kjelleren er 20 meter, og lengden på armene er 25 meter. Tårnet har i dag tre ansikter, to ansikter på forsiden, og et ansikt på baksiden. Ansiktet som er plassert på toppen av tårnet, der diameteren måler 11 meter, og som representerer fremtiden. De taggete røde maleriene på forsiden av tårnet representerer torden. En liten versjon av Tower of the Sun er plassert i Taro Okamoto Museum of Art. Tårnet har også blitt oppført som en av de beste 100 Media Arts i Japan av et byrå tilhørende det japanske Kulturdepartementet. Erichius. "Erichius" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, avlange, svarte eller svartbrune hjortebiller. Pronotum og dekkvingene har ofte en gul randstripe. Hannene har påfallende bredt hode, men kjevene er ikke svært store, nokså korte og mer eller mindre trekantede. Kroppen har gjerne noen områder dekket av hårlignende skjell, andre ikke, slik at de dannes et mønster av blanke og matte felter. Levevis. Artene mangler flygevinger og kan ikke fly. Utbredelse. Slekten er bare kjent med sikkerhet fra Chile og Argentina. Systematisk inndeling. Disse artene er vanligvis blitt regnet til slekten "Pycnosiphorus". Ingunn Klepsvik. Ingunn Klepsvik (født 22. juni 1946 i Austevoll) er en norsk lærer, bistandsarbeider og diplomat. Hun er Norges ambassadør i Tanzania. Klepsvik er utdannet lærer og arbeidet i ungdomsskolen i tolv år. I 1971 gikk hun inn i Fredskorpset og ble sendt til Kenya. Etter å ha vendt tilbake til Norge og læreryrket engasjerte hun seg også i lokalpolitikken og ble kommunestyrerepresentant for Sosialistisk Venstreparti. I 1983 begynte hun i Norad, der hun i 2001 ble regiondirektør for regionene Latin-Amerika, Midtøsten og Sørøst-Europa og fra 2007 til 2008 var assisterende direktør. Klepsvik var en periode også fungerende direktør i Norad. Karrierepostene i Norad har vekslet med diplomatiske posteringer. I 1997 ble hun utnevnt til ambassadør i ved Norges nye ambassade i Managua i Nicaragua, etter å ha vært chargé d'affaires der. Året etter ble hun sideakkreditert til Costa Rica og Panama. I 2009 ble Klepsvik utnevnt til ambassadør i Venezuela, men allerede i 2010 kom ny utnevnelse til ambassadør i Tanzania med sideakkreditering til Seychellene året etter. Kongen utnevnte i 2009 Klepsvik til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste.» Ingunn Klepsvik er søster av Karsten Klepsvik, som også er norsk diplomat. Hun er også moren til Øyvind «Vinni» Sauvik. Aud Lise Norheim. Aud Lise Norheim (født 11. februar 1956) er en norsk diplomat. Norheim er cand.mag. med fagene statsvitenskap, sosiologi og historie fra Universitetet i Oslo og har studert italiensk ved Universitetet i Bergen. I 1985 begynte hun på Utenriksdepartementets aspirantkurs og fikk etter dette posteringer ved Norges utenriksstasjoner i Damaskus, Kappstaden og Pretoria. I Utenriksdepartementet hjemme i Oslo ble hun byråsjef i 1996, underdirektør i 1997 og avdelingsdirektør i 1998. Hun arbeidet blant annet i departementets Afrikaseksjon og i sekretariatet for utviklingsministeren. I 1999 ble Norheim ministerråd ved Norges ambassade i Italia, der hun var til 2003. Deretter var hun fra 2003 til 2006 ambassadør i Bangladesh. I 2007 ble hun "chargé d'affaires ad interim" i Libanon og ambassadør samme sted året etter. Etter perioden i Beirut var hun fra april til november 2010 i Miljøverndepartementet der hun norsk forhandlingsleder i forhandlingene om FNs klimakonvensjon. Norheim ble i 2004 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og i 2009 forfremmet til kommandør «for embetsfortjeneste.» Hun er kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Helene Holst-Hammerfeldt. Helene Holst-Hammerfeldt er et kollektivpseudonym som benyttes av de norske forfatterne Anne B. Ragde, May Grethe Lerum og Trude B. Larssen. Under dette pseudonymet har tre forfatterne utgitt en bokserie på elleve bøker kalt "Emilies tid". Idrettslaget Trio. Idrettslaget Trio (grunnlagt i 1946) er et idrettslag fra Husnes i Kvinnherad. Geodorcus. "Geodorcus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (12-25 millimeter), blanke, svarte hjortebiller med et ganske påfallende utseende. Kroppen er ganske flat. Hos hannene er hodet og pronotum svært brede, mye bredere enn de små og smale dekkvingene. Kjevene er moderat forstørret, gjerne litt oppoverbøyd ytterst. Hos hunnen er hode og pronotum av mer moderat størrelse. De mangler flygevinger og kan ikke fly. Levevis. Disse billene har gjerne begrensede utbredelser i høytliggende områder. Både i utseende og økologi danner de en interessant parallell til slekten "Colophon" i Sør-Afrika, som de imidlertid ikke er nært beslektet med. Utbredelse. Denne særpregede slekten finnes bare på New Zealand. Keros. Keros (gresk Κέρος) er ei ubebodd øy og den nest største øya i De små Kykladene etter Iraklia. De arkeologiske funnene og betegnelsen "Keros-Syros-kulturen" viser at øya hadde en viss betydning under tidlig bronsealder. Beliggenhet. Keros ligger omgitt av noen mindre øyer omtrent 10 km sydøst for Naxos og 11 km nordvest for Amorgos. Mellom Naxos og Keros ligger Pano Koufonisi, Kato Koufonisi og Glaronisi. Ca 6,5 km mot vest ligger Skhinousa. Historie. Omtrent 2700 til 2200 f.kr befant det seg lengst vest på Keros og på den lille naboøya Daskalio (Δασκαλειό) en av de viktigste sentra for den tidlige perioden av bronsealderens kykladekultur, "Kavos Daskaleio". I tidlig bronsealderen var sannsynligvis Keros og den lille klippeøya Daskalio forbundet av en landbro, men i dag er de atskilt av et 80 meter bredt sund. Øya, som den gang var navnet "Keria" (Κερία), var med i det det athenske sjøforbundet under Perserkrigene. I middelalderen var øya skjulested for pirater. På 1800-tallet var Keros eid av klosteret "Panagía Khosoviótissa" på Amorgos og var beitemarker for noen gjererfamilier. Den gang ble øya beskrevet som et røft fjellområde hvor det bare var få plasser som egnet seg til åkerbruk. I dag er Keros ubebodd og brukes til enkelte tider av året som beitemarker. På nordsida ved Konakia står den lille kirka "Panagitsa" (Ξωκκλήσια Παναγίτσα). Liste over norske storby- og byregioner. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Stor-Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene ikke har en slik relasjon. Referanser. Byer Norges største byer Ange-Félix Patassé. Ange-Félix Patassé (født 25. januar 1937 i Paoua, død 5. april 2011 i Douala i Kamerun) var en sentralafrikansk politiker. Han var president i Den sentralafrikanske republikk fra 1993 til 2003. Hemisodorcus. "Hemisodorcus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, blanke, brune eller svarte hjortebiller. Som vanlig hos denne familien har hannene svært forstørret hode og kjever. Hos denne slekten er kjevene vanligvis slanke og lett krummede uten forgreninger eller store tenner. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten finnes i Asia der den er utbredt fra Pakistan i vest til Japan i øst og fra Primorskij kraj, Russland i nord til Thailand i sør. Conaire Mór. Conaire Mór er en legendisk helt og overkonge i irsk mytologi. Han er blant annet kjent fra sagaen "Ødeleggelsen av Da Dergas gjestegård". Han var sønn av "Mess Búachalla", som igjen var datter av personer som opptrer i sagaen "Étaíns friere". Conaires fremstilles som en fredskonge, og ifølge Lebor Gabála Érenn skal han ha vært konge av Irland samtidig med den romerske keiser Augustus' regjeringstid. Hans skjebne er imidlertid bestemt, og styres gjennom av at han av pliktfølelse gjentatte ganger må overtre de «geiss», tabuene, som er bestemt for ham. Han dør i de dramatiske kampene på Da Dergas gjestegård. Det øst-antarktiske skjold. Fossilfunn av sørlig-voksende "Glossopteris"-bregner (grønt) vitner om Gondwana som et sammenhengende superkontinent. Antarktika i midten. Det øst-antarktiske skjold, også kjent som det tidligere kontinentet Øst-Antarktika, er en kraton som utgjør den stabile grunnfjellstammen og den overveiende delen av kontinentet vi kjenner som Antarktis. Grensen mot det langt mindre Vest-Antarktis går langs de Trans-antarktiske fjellene fra Weddellhavet til Rossisen og Rosshavet. Skjoldet ligger dermed øst på kontinentet i hele området sør for Afrika og Indiske hav. Paleogeografi. For 2,1 milliarder år siden brakk superkontinentet Kenorland opp og Øst-Antarktika-kratonen inngikk i det mindre superkontinentet Nena sammen med Baltica og Arktika. Nena disintegrerte for 1,8 milliarder år siden, og først i tidlig paleozoikum slo Øst-Antarktika seg sammen med superkontinentet Gondwana. Omkring 580 millioner år siden støtte kratonene Kongo, Kalahari og India inn i det øst-antarktiske skjoldet og forårsaket Kuunga-fjellkjedefoldingen fram til 515 millioner år siden. Dette skapte høye fjell i dagens vestre Antarktis (bl.a norsk sektor) og Sør-Afrika (Drakensberg). Funn av fossiler av bregnearten "Glossopteris" langs kanten av Øst-Antarktika og i Afrika, Sør-Amerika, India og Australia vitner om at dette kontinentet var sammenhengende. Oppbrekkingen av Gondwana i mesozoikum førte til at Øst-Antarktika en stund hang sammen med Australia og India i Øst-Gondwana gjennom trias. Fra sen trias, omlag 200 millioner år siden, er dette østlige delkontinentet påvist blant annet ved distribusjonen av artene i sydbøkfamilien "(Nothofagus)", som har utbredelse i Australia, New Zealand, og Chile, samt av familien "Proteaceae" som vokser på de samme stedene samt Sør-Afrika. Snart ble Øst-Antarktika helt adskilt fra de andre kontinentale massene. I det etterfølgende støtte de vest-antarktiske terranene inn i Øst-Antarktika og dannet sammen det nye kontinentet Antarktis slik vi kjenner det idag. Men først mye senere, for 65 millioner år siden, ble den Transantarktiske fjellkjeden langs kanten av kratonen (fra Wedelhavet til Rossisen) dannet. Baskerland rundt 2011. Baskerland rundt 2011 var den 51. utgaven av sykkelløpet Baskerland rundt. Rittet gikk fra 4. april til 9 april. Det inneholdt 6 etapper inkludert en tempo-etappe. Det var det 8. løpet i UCI ProTour sesongen 2011. Løpet ble vunnet av Andreas Klöden som sykler for Team RadioShack. Han vant den gule ledertrøyen (sammenlagt i løpet) for andre gang, sist i 2002. Klöden hadde også ledertrøyen etter etappe 2 i løpet. Sammenlagt vant Klöden med god margin på 2. plassen, tidligere vinner og lagkamerat Chris Horner, som var 47 sekunder etter. Tredjeplassen gikk til Rabobanks Robert Gesink. Han var også 47 sekunder etter Klöden sammenlagt. I konkurransen om løpets andre trøyer vant Andreas Klöden også poengkonkurransen. Klatre-konkurransen ble vunnet av HTC-Highroad rytteren Michael Albasini. Rabobanks Bram Tankink vant sprintkonkurransen. Team Movistar vant lagkonkurransen. Lag. 20 lag deltok med 8 ryttere på hvert lag. Etappe 1. 4. april 2011 – Zumarraga – Zumarraga, 151.2km Etappe 2. 5. april – Zumarraga til Lekunberri, 163km Etappe 3. 6. april 2011 – Villatuerta til Zuia, 180km Etappe 4. 7. april 2011 – Amurrio til Eibar, 179km Etappe 5. 8. april 2011 – Eibar til Zalla, 177km Etappe 6. 9. april 2011 – Zalla, 24km, tempo Mats-André Olsen. Mats-André Lundekvam Olsen (født 1. april 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Arna-Bjørnar. Olsen har tidligere spilt for Åsane, etter 2010-sesongen signerte han en ettårskontrakt med Løv-Ham. Etter 2011-sesongen signerte han for Arna-Bjørnar. Sclerostomus. "Sclerostomus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, svarte, avlange hjortebiller. Hannens kjever er bare litt forstørret hos denne slekten. De fleste har tydelig punktrekker på dekkvingene. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Peru i nord til Chile i sør, med flest arter i Brasil. Den lever i tropiske og varm-tempererte områder sør for Ekvator. Max Bjørsvik. Max Jakob Bjørsvik (født 7. juni 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Nest-Sotra. Bjørsvik spilte også tidligere for Nest-Sotra, men etter 2010-sesongen trente han hele vinteren med Løv-Ham. og ble klar for klubben like før seriestart. Etter 2011-sesongen gikk han igjen tilbake til Nest-Sotra. Eidsvold Værks skogpris. Eidsvold Værks skogpris er en pris opprettet av Mathiesen Eidsvold Værk i 1980, da selskapet donerte kroner til formålet. Året etter ble det tilført, slik at prisens grunnkapital var på. Ifølge vedtektene kan prisen deles ut til en organisasjon eller en person som har gjort en spesiell innsats for å fremme skogbruk i Norge. Prisen består av et pengebeløp, en medalje og et diplom. En komite oppnevnt av Det norske skogselskap, Norges Skogeierforbund, Norsk Skogbruksforening og Landbruksdepartementet velger ut prismottakere etter forslag fra publikum eller fra medlemmene av komiteen. Homoderus. "Homoderus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (ca. 30 millimeter), brungule hjortebiller. Hannene har mer eller mindre sterkt forstørrede kjever. Pronotum har fire svarte flekker. Disse artene kan skilles fra de fleste andre hjortebiller på fargen, få andre er så lyse som dette. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Artene lever i tropiske områder i Vest- og Ekvatorial-Afrika. Skånepartiet. Skånepartiet er et regionalt svensk politisk parti i Skåne grunnlagt 24. mars 1979 av nåværende partileder Carl P Herslow. I valget 2010 fikk Skånepartiet 1394 stemmer (0,81%) Allotopus. "Allotopus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, avlange, gyllent fargede hjortebiller. Hannens kjever er forstørrede, ganske lange og smale, rette med fint sagtakket innerside. Pronotum har seks mer eller mindre tydelige, mørke flekker. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia fra Burma i vest til Java og Borneo i øst. Cacostomus. "Cacostomus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, mørke hjortebiller. Hannens hode er ikke noe særlig forstørret men kjevene er lange og pinsettaktige. Pronotum har rundede sider og er avsmalnet framover, ved roten tydelig bredere enn dekkvingene. "Cacostomus floralis" er blank, med en oransje skråstripe på hver dekkvinge, de to andre artene er skjellkledte og matte. Levevis. Larvene utvikler seg trolig i røtter av ulike trær. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra New South Wales og Queensland i Australia. Óengus. Óengus eller Aengus var en gud i irsk mytologi. Han var sønn av allfaderguden Dagda og elveguden Boann, og var selv blant annet kjærlighetsgud. Ifølge mytene bodde han på Newgrange ved elven Boyne. Han ble unnfanget ved rov og i dølgsmål, og for at svangerskapet ikke skulle synes, lot Dagda solen stå stille i ni måneder, slik at han ble unnfanget, båret og født på samme dag. I fortellingen "Óengus' drøm" ("Aisling Óenguso") forelsker han seg i "Caer Abormeith", en alvekvinne av en annen slekt, som han bare har sett i drømme. Hans mektige foreldre kan paradoksalt nok ikke hjelpe ham med å finne henne, men omsider får han hjelp av alvekongen "Bodb Derg" til å møte henne. De kan bare treffes natten til 1. november, da underverdenens porter er åpne. Hun er i svaneham, og han må gjenkjenne henne blant 150 svaner. Han lykkes, skifter selv ham til svane, og de flyr bort sammen. I fortellingene om den irske helten Fionn mac Cumhaill har han rollen som trickster. Mikkel Kessler. Mikkel Kessler (født 1. mars 1979 i København) er en dansk bokser med tilnavnet «The Viking Warrior». Kessler har vært profesjonell bokser siden 20. mars 1998 og har en statistikk på 43–2–0 (herav 32 seire på knockout). Han startet med å bokse i vektklassen junior mellomvekt, men bokser nå i Super mellomvekt. Med sin seier over den ubeseiret Carl Froch, og vinner af WBC Super mellomvekt tittelen, ble Kessler tre ganger verdensmester. Kessler fik kjempet tre år som amatør. Han avsluttet sin amatørkarriere med en statistikk på 44 seire, og tre tap. Han har vunnet det danske mesterskapet fem ganger i tillegg til Norsk Mesterskap, og det skandinaviske mesterskapet. Han er en tidligere deltaker i Super Six World Boxing Classic, men måtte trekke seg fra turneringen den 25. august på grunn av en øyeskade. Han er broren til den danske TV-personligheten Linse Kessler. Hårtang. En elektrisk bølgetang. En hårtang er et apparat som brukes til å forme håret. Den første hårtangen ble oppfunnet i 1872 av den franske frisøren Marcel Grateau. Opprinnelig ble de oppvarmet over åpen ild eller på en komfyr, mens moderne tenger blir oppvarmet elektrisk eller via gassampuller. Typer. Rettetang brukes til å rette ut håret, mens bølgetang eller krølltang brukes til å gjøre det bølgete eller krøllet. Sifnos. Sifnos (gresk Σίφνος) er en gresk øy i den i egeeiske øygruppa Kykladene. Øya ligger ca 130 km sydøst for Athen omgitt av naboøyene Milos, Kimolos, Serifos og Paros. Samtidig er den en kommune innen "Regionen Sørlige egeiske øyer." Beskrivelse. Flateinnholdet er omtrent 74 km²; lengden 15 km og største bredde 7,5 km. Det høyeste punktet er den 682 moh høye Profitis Ilias. Klosteret på fjelltoppen har vært forlatt siden 1800-tallet. Sifnos har i dag over 2.000 fastboende. Av disse bor ca 1.000 de sammenvokste stedene Apollonia/Artemonas. Ytterligere 200 innbygger bor i havnestedet Kamares. Herfra er det regelmessige ferjeanløp til og fra Pireus og naboøyene. 100 meter over den bratte østkysten ligger det tidligere hovedstedet Kastro som er bygd som en borg. Husene er lagt i en sirkelform hvor ytterveggene danner den ytre forsvarsringen. Til å være Kykladene er øya svært grønn og landbruket, særlig oliven- og vindyrking spiller fremdeles en stor rolle. Det set samme gjør pottemakervirksomhet, som har vært drevet her siden antikken. Gruvedrift (gull, sølv og bly) gjorde øya rik i antikken, men drives ikke i dag. I nyere tid er turismen blitt stadig viktigere. Hotel Sifnos er den største turistbedriften. Historie. Det ble drevet gruvedrift på bly, sannsynligvis også sølv, allerede i siste del av yngre steinalder, kort før år 3000 f.kr. Funnene står i sammenheng med de som er gjort i Kefala på øya Keos. Funn av keramikk og en pilspiss av obsidian regnes å være fra samme tid. Det er gjort funn som viser at øya var bebodd i bronsealderen; enkelte spor antyder at funnene er fra tidlig- og mellomkykladisk tid. For stedet Agios Andreas på fjelltoppen med samme navn kan den første bosetning tidligst påvises til senmykensk tid, ca 1300 til 1230 f. kr. Agios Andreas var befestet ved hjelp av en mur med tilhørende tårn. Stedet ble igjen bebodd i den geometriske tiden og befestningene forsterket. Ytterligere detaljer er ikke kjent da det værutsatte anlegget er sterkt erodert. Siofnos var en rik øy i Antikken på grunn av gull, sølv og bly, og det gjorde innbyggerne i stand til å reise en thesauros i helligdommen på Delphi. Senere i den klassiske tiden minket forekomstene og øya ble forarmet. Fabio Cerutti. Fabio Cerutti (født 26. september 1985 i Torino) er en italiensk sprinter. Med personlig rekord på 10,13 på 100 meter er han den fjerde raskeste italieneren gjennom tidene på denne distansen. Junior. Cerutti deltok ved U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen. Han kvalifiserte seg til finalen, med 10,39 i kvalifiseringsheatet og 10,29 i semifinalen, men greide bare 10,40 i finalen, og endte på fjerdeplass. Storbritannia tok de to øverste plassene på pallen; Simeon Williamson vant gull og Craig Pickering sølv. Senior. På nasjonalt nivå fikk han sølv på 100 meter i 2007, og gull i 2008. I 2009 tangerte han den italienske rekorden da han vant semifinalen sin på 6,55 sekunder. Imidlertid ble han diskvalifisert i finalen, på grunn av tyvstart, og Simone Collio vant mesterskapet. Ved EM innendørs i friidrett 2007 nådde han finalen, og endte her på sjetteplass med tiden 6,65. EM-tittelen gikk til Jason Gardener, som løp på 6,51. Han representerte Italia ved Sommer-OL 2008 i Beijing. Her deltok han i 4x100 meter stafett, sammen Emanuele di Gregorio, Simone Collio og Jacques Riparelli. I kvalifiseringen ble de diskvalifisert, og gikk ut av konkurransen. Individuelt løp han også 100 meter, men med 10,49 i kvalifiseringsheatet gikk han ikke videre til semifinalen. Ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino fikk han sølv på 60 meter med tiden 6,56, bak Dwain Chambers. Landsmannen Emanuele Di Gregorio tok bronsen. Han deltok også ved VM i friidrett 2009 i Berlin, her ble han slått ut i kvartfinalen på 100 meter, med 10,37 sekunder og 7. plass i sitt heat. Stafettlaget kom til finalen, og endte på sjetteplass. Under EM i friidrett 2010 deltok han på 100 meter, men ble slått ut i semifinalen. Han kom på fjerdeplass i sitt heat, med tiden 10,33, men kun de to beste gikk videre til finalen. Året etter deltok han på det italienske stafettlaget som kom på femteplass på 4 x 100 meter ved VM i friidrett 2011. Den 17. juni 2012 i Sassari løp han 100 meter på 10,24, og ble med det kvalifisert til EM i friidrett 2012 i Helsingfors. I EM løp han på 10,36 i kvalifiseringsheatet, og gikk videre til semifinalen. Der ble han imidlertid slått ut, med tiden 10,50. Liste over ordførere i Salangen. Liste over ordførere i Salangen lister ordførere i Salangen kommune i Troms. Liste. Salangen Øst-Gondwana. Øst-Gondwana var et sørlig kontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørøstlige halvkule, med kontinentene Antarktis Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia. Fra omlag 580-200 millioner år siden inngikk disse i superkontinentet som kalles Gondwana. De øvrige sørlige Gondwana-kontinentene – Sør-Amerika og Afrika-kratonene, var samlet i Vest-Gondwana, mens de nordlige kontinentene med Nord-Amerika og Eurasia var samlet i superkontinentet Laurasia som tidvis støtte sammen med Gondwana. I tidlig paleozoikum slo Øst-Antarktika seg sammen med andre kratoner i Gondwana. Samlingen av Gondwana startet allerede for 570 millioner år siden da Vest-Gondwana og Øst-Gondwana støtte sammen – med Brasiliano-fjellkjedefoldingen, den øst-afrikanske fjellkjedefoldingen (640 mill år siden), den malagassiske fjellkjedefoldingen (650-630 og 550-515 mill år) og Kuunga-fjellkjedefoldingen (580-515 mill år) som resultat. Den siste store samlingsprosessen inntraff da kratonene Kongo, Kalahari og India støtte sammen og deretter inn i det øst-antarktiske skjoldet fram til 515 millioner år siden. Dette skapte de høye fjellene i dagens vestre Antarktis og Sør-Afrika. Under mesozoikum var den globale middeltemperaturen betydelig høyere enn i dag og på Vest-Gondwana var derfor det biologiske mangfoldet rikt. Trolig inntraff det derimot istider i karbon og perm, spesielt i Sør-Afrika. Fra sen trias, omlag 200 millioner år siden, er dette østlige delkontinentet påvist blant annet ved distribusjonen av artene i sydbøkfamilien "(Nothofagus)", som har utbredelse i Australia, New Zealand, og Chile, samt av familien "Proteaceae" som vokser ii de samme områdene samt i Sør-Afrika. Snart ble Øst-Antarktika helt adskilt fra de andre kontinentale massene. Gondwana splittes opp. I sen trias – for 220-200 millioner år siden – begynte oppsplittingen av Pangea og Gondwana drev sørover bort fra Laurentia. I jura startet Gondwanas delingsprosess for omkring 184 millioner år siden, og for omkring 160 millioner år siden løsrev Afrika seg fra superkontinentet og begynte å drive nordover som Vest-Gondwana. Samtidig, og særlig i Øst-Gondwana, vokste faunaen med sørlige dinosaurer som Allosaurus, samt hypsilophodonter (iguaner) og panserpadder fram. I 1991 ble fossiler av den første dinosaurusart funnet i Antarktis – en Cryolophosaurus fra kritt. Under eldre kritt for 125 millioner år siden ble Øst-Gondwana splittet ved at både New Zealand og India løsrev seg, og under yngre kritt og eocen (80-40 millioner år siden) ble Australia separert fra Antarktis-kontinentet gjennom havbunnsspredning. Australia roterte i løsrivelsesprosessen omkring sin egen akse, og beholdt en viss kontakt med det som var igjen av Gondwanaland i lengre tid. Omlag 15 millioner år senere inntraff noe som gjorde at 50 prosent av alle jordens arter døde ut (den såkalte KT-grensen), blant annet dinosaurene. Samtidig ble Madagaskar-blokken løsrevet fra India, med store basaltiske utbrudd som dannet Deccan-fjellene og kanskje hadde sitt senter fra en mantel-diapir som lot øya Reunion stå igjen midt mellom de to kontinentene. For omkring 45 millioner år siden kolliderte det indiske subkontinentet med Asia, noe som førte til at Himalaya ble dannet. Omtrent samtidig løsrev Australias sørlige deler, dagens Tasmania, seg fra det som i dag er Antarktika. Havvann begynte strømme mellom de to kontinentene, hvilket forårsaket lavere temperatur og et tørrere klima. For omkring 15 millioner år siden kolliderte Ny-Guinea med det sørlige Asia hvilket på nytt skapte høye fjell. Axel Heide. Axel P. Heide (født 19. mars 1861 i Haderslev, død 3. oktober 1915) var en dansk advokat, ervervsmann og konferensråd. Han var en av de mest sentrale skikkelsene i det københavnske ervervsliv rundt 1900. Heude ble student i 1879, cand.jur. 1885 og deretter fullmektig på Frederiksberg Birk. Han etterfulgte C.F. Tietgen som direktør i Privatbanken og han var megler ved Septemberforliket i 1899. Han var også med i styret i det Østasiatiske Kompagni. Fra 1902 til 1910 eide Axel Heide Klokkedal slott som han overtok fra sin svigerfar, konsul H. Block. Vest-Gondwana. Vest-Gondwana var et sørlig kontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørvestlige halvkule, med kontinentene Sør-Amerika og Afrika, sistnevnte oppsplittet i blant annet kratonene Kongo og Kalahari. Fra omlag 580-200 millioner år siden inngikk disse i superkontinentet som kalles Gondwana. De sørvestlige Gondwana-kratonene utgjorde det tidvis separate Øst-Gondwana med dagens Australia, Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia. De øvrige kontinentene, Nord-Amerika og Eurasia, var samlet i superkontinentet Laurasia. Deler av Gondwana lå fra kambrium der hvor Antarktis ligger i dag, og strakte seg ellers nordover omtrent opp til ekvator. Under mesozoikum var den globale middeltemperaturen betydelig høyere enn i dag og på Gondwana var derfor det biologiske mangfoldet rikt. Trolig inntraff det derimot istider i karbon og perm, spesielt i Sør-Afrika. I tidlig paleozoikum slo Øst-Antarktika seg sammen med andre kratoner i Gondwana. Samlingen av Gondwana startet allerede for 570 millioner år siden da Vest- og Øst-Gondwana støtte sammen – med Brasiliano-fjellkjedefoldingen, den øst-afrikanske fjellkjedefolding (640 mill år siden), Den malagassiske fjellkjedefolding (650-630 og 550-515 mill år) og Kuunga-fjellkjedefoldingen (580-515 mill år) som resultat. Den siste store samlingsprosessen inntraff da de øst-gondwaniske kratonene Kongo, Kalahari og det vest-gondwaniske India støtte sammen og deretter inn i det øst-antarktiske skjoldet fram til 515 millioner år siden. Dette skapte de høye fjellene i dagens vestre Antarktis og Sør-Afrika. Sammen dannet Gondwanaland og Laurasia superkontinentet Pangea fra kambrium og utover store deler av fanerozoikum-eonet, dvs for 510-200 millioner år siden. Den endelige Gondwana-samlingen falt sammen med åpningen av Iapetushavet og den kambriske eksplosjon. Innen starten av perm for 299 millioner år siden hadde Gondwana støtt sammen med Laurasia og dannet megakontinentet Pangea, som ble splittet opp igjen i trias-jura. Superkontinentet hadde meget rikt plante- og dyreliv, med blant annet framvekst av de tidlige bartrærne. Funn av fossiler av bregnearten "Glossopteris" langs kanten av Øst-Antarktika og i Afrika, Sør-Amerika, India og Australia vitner om at Gondwana-kontinentet var sammenhengende. Oppbrekkingen av Gondwana i mesozoikum førte til en todeling hvor Sør-Amerika og Afrika hang sammen i Vest-Gondwana. Gondwana splittes opp. I sen trias – for 220-200 millioner år siden – begynte Pangea og splittes opp og Gondwana drev bort fra Laurentia og sørover. I prosessen ble dagens Florida, Georgia og Alabama overført fra Vest-Gondwana til Laurentia. I jura startet Gondwanas delingsprosess omkring 184 millioner år siden, og for omkring 160 millioner år siden løsrev Afrika seg fra superkontinentet og begynte å drive nordover som Vest-Gondwana. Splittingen førte til stor oppstigning av basaltisk lava. På denne tiden vokste faunaen med dinosaurer fram. Da Sør-Atlanteren åpnet seg i eldre kritt ble Sør-Amerika splittet fra Afrika for 130-110 millioner år siden. For omlag 65 millioner år siden inntraff noe som gjorde at 50 prosent av alle jordens arter døde ut (den såkalte KT-grensen), blant annet dinosaurene. Stor betydning for det globale klimaet hadde Sør-Amerikas separasjon fra Afrika under oligocen (30 millioner år siden). Fortsatt hang Sør-Amerika såvidt sammen med Vest-Antarktis. Men da Drakestredet ble åpnet fantes det ikke lengre noe hinder som tvang det kalde vannet i Sørishavet nordover, der det tidligere blandet seg med det varme tropiske vannet. Isteden oppsto den Antarktiske sirkumpolarstrøm som forvandlet Antarktika til dagens kalde kontinent. En stor del av jordens ferskvann finnes bundet som is i Antarktis. Havtemperaturen sank nesten 10 grader, og det globale klimaet ble mye kaldere. For bare 3,5 millioner er siden ble Sør-Amerika forent med Nord-Amerika gjennom Panamaeidet. Oppsplittingen av Gondwana-restene er forøvrig ikke ferdig – det bærer Rødehavet og Riftdalen vitnesbyrd om. Afrikas horn løsrives gradvis fra Afrika, og Arabiske halvøy fjerner seg tilsvarende. Warren Zevon (album). "Warren Zevon" er et rock and roll-album gitt ut av Warren Zevon. Albumet blie spilt inn i 1975 og gitt ut i 1976. Warren Zevon Collector's Edition, en nyutgivelse av albumet med bonusspor, ble gitt ut i 2008 av Rhino Records. Per Tønder. Per Tønder (født 6. april 1911 i Sjøvegan) var ordfører i Salangen kommune fra 1964 til 1984. Som ordfører var han også med i Troms fylkesting. Han var også vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet 1954–1957, 1958–1961 og 1961–1965. Han var sokneprest i Salangen prestegjeld i 25 år fra 1957. Han hadde en rekke verv i sin tjeneste som ordfører, blant annet som formann styret for Troms innland rutebil og formann i representantskapet for Troms kraftforsyning. Han er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Fulvio Bernardini. Fulvio Bernardini (født 28. desember 1905 i Roma, død 13. januar 1984 i Roma) var en italiensk fotballspiller og fotballtrener som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bernardini vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Bernardini spilte klubbfotball for SS Lazio, Inter og AS Roma. Ulla Pia. Ulla Pia Nielsen (født 17. februar 1945 i København) er en dansk sangerinne, kjent som Ulla Pia. Hun debuterte i ung alder med jazz- og slagersang. Hun opptrådte med en rekke av de store orkesterlederne, og deltok og vant Dansk Melodi Grand Prix i 1966 med nummeret "Stop Mens Legen Er God". Pietro Genovesi. Pietro Genovesi (født 27. juni 1902, død 5. august 1980) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Genovesi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Banchero scoret tre mål i bronsefinalen. Han spilte 250 kamper og scoret 35 mål for Bologna FC 1909 i perioden 1919 til 1933. Han var med og vant Serie A to ganger med klubben, sesongene 1924/25 og 1928/29. Natasja Saad. Natasja Saad bedre kjent som Little T eller bare Natasja (født 31. oktober 1974 i København, død 24. juni 2007 i Kingston, Jamaica) var en dansk rapper og sangerinde. Petter Schramm. Petter Schramm (født 4. juni 1946 i Arendal) er en norsk lyriker. Bakgrunn. Schramm er oppvokst i Kristiansund men flyttet derfra i en alder av 22. Frem til 1980 bodde han flere forskjellige steder i Norge men er nå bosatt i Røyken. Virke som forfatter. Han debuterte som lyriker i 1986 med diktsamlingen "Gitarklode". Forlaget beskrev den gang Schramms poesi slik: «Diktene har en sjelden uttrykkskraft. De er murt opp av tette billedrekker som danner intrikate møstre, lekende og myndig på samme tid. Påvirkningen fra fransk og lantiamerikansk surrealisme er tydelig». Senere har han skrevet diktsamlingen "Stoler ved havet", utgitt på Gyldendal og utgittt et utvalg av sine avisdikt på eget forlag. I tillegg har han skrevet avisartikler, anmeldelser av kunstutstillinger og foretatt opplesninger av egne dikt i ulike sammenhenger. Lyrikken til Petter Schramm har vært brukt som tekster eller inspirasjon for musikk, komponisten Harald Sæther har skrevet en Ballettsuite med tekster fra "Gitarklode" Silvio Pietroboni. Silvio Pietroboni (født 9. april 1904 i Milano, død 18. februar 1987) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Pietroboni vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Pietroboni spilte klubbfotball for Inter, 194 kamper i perioden 1921 til 1932 og scoret 9 mål. Han vant Serie A med klubben sesongen 1929/30. Verdensutstillingen i San Francisco (1915). Den kanadiske paviljongen var den største av de utenlandske bygningene Verdensutstillingen i San Francisco i 1915, med det offisielle navnet Panama-Pacific International Exposition, var en verdensutstilling avholdt i San Francisco, USA, mellom 20. februar og 4. desember 1915. Utstillingen ble offisielt avholdt for å feire ferdigstillelsen av Panamakanalen, men ble i byen sett som en god måte å vise omverdenen hvordan den vellykkede gjenoppbyggingen av San Francisco etter jordskjelvet som ødela byen 18. april 1906. Utstillingen ble bygget på et 2,6 kvadratkilometer stort område langs den nordlige delen av San Franciscos kyst. I midten av utstillingsområdet stod "Tower of Jewels", som var et 130 meter høyt tårn dekket av over glasskrystaller i forskjellige farver. Om natten var tårnet opplyst av 54 spotlights. I den vestlige enden av området stod Palace of Fine Arts, som inneholdt malerier og skulpturer fra hele verden. Dette er den eneste bygning som er bevart fram til i dag, etter en renovering i 1960. Utstillingens forlystelsespark, "The Zone", lå i den østlige delen av området. Her fantes store modeller av Grand Canyon, Yellowstone nasjonalpark og en del av Panamakanalen. Utenlandske bygninger. San Fransisco Alfredo Pitto. Alfredo Pitto (født 25. mai 1906 i Livorno, død 16. oktober 1976 i Milano) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Pitto vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Pitto spilte klubbfotball for ACF Fiorentina, AS Livorno Calcio og Bologna FC 1909. Han var med og vant Serie A sesongen 1928/29 med Bologna. Nedre Glommaregionen. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Larvik/Sandefjordregionen. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Riksdagsvalget i Finland 2011. Det 36. riksdagsval i Finland ble avholdt den 17. april 2011. Man kunne forhåndsstemme i Finland fra 6. april til 12. april og utenlandsk fra 6. april til 9. april. Kandidater skulle varsles senest den 8. mars. Finlands riksdag (finsk "Eduskunta") har 200 medlemmer. Den nye riksdagen samledes første gang den 27. april 2011. Etter regjeringsdannelsen den 22. juni 2011 ble Eero Heinäluoma valgt til riksdagens president ("Eduskunnan puhemies"), Finlands svar på stortingspresidenten. Piratpartiet og Frihetspartiet stilte til valg for første gang. Liberalerna stilte kandidater på Piratpartiets liste. Magnus Meidell Wassvik. Magnus Meidell Wassvik (1921–1989) var en lokal nord-norsk forfatter, dikter, tegner, maler og uavhengig journalist. Han ble født på Meløy i Nordland fylke og bodde store deler av sitt liv i Glomfjord der han jevnlig foret lokalavisen med alt fra forskjellige typer journalistisk stoff til historikk, noveller, prosatekster, dikt og illustrasjoner. I tillegg til dette produserte han flere hundretalls malerier og veggmalerier. I 1984 ga han ut diktsamlingen "Dikt i dur og moll", som han også illustrerte selv, på Th. Blaasværs Forlag. Sarmatiske skjold. a> i øvre Trias, for omlag 450 millioner år siden. Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale Ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3). Det Sarmatiske skjold er et 3,7 – 2,7 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsområde) som dekker nesten hele Ukraina og går litt inn i Russland langs den ukrainske grensen. Det er også den stabile kjernen i et tidligere kontinent, kalt Sarmatia. Sarmatia-kratonet har to separate grunnfjellsskjold, og ellers i alle ytterkanter er det en plattform som er tildekket med et overlag av sedimenter. Dekkene over plattformdelene i nordvest er 2 mrd år gamle og i nordvest 2,1 – 2,3 mrd år gamle, altså 0,4 – 1,7 milliarder år yngre enn selve kratonet. Unntaket er den smale, bare 300 millioner år gamle grabenen mellom de to grunnfjellsskjoldene. Sarmatiske skjold er det sørvestre av ialt tre grunnfjellsprovinser som utgjør det Østeuropeiske kraton. De to andre er Baltiske skjold i nord og Volga-Ural-skjoldet i øst, som hang sammen i Rodinia, og kollisjonssoner mellom disse fra proterozoikum er omlag 2,0 – 1,8 milliarder år gamle. Det er intrusivprovinser i midtre Sverige, sørvestre Finland, vestre Latvia og nordlige Ukraina (Sarmatia). Baltiske skjold i Norden og Sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers en Østeuropeiske kratonen dekket av 1,6 – 1,9 milliarder år gamle proterozoiske sedimenter. Det Sarmatiske skjold inneholder to separate, og selvstendig oppståtte grunnfjellsstrukturer – Ukrainske skjold i vest, og lengst øst Voronesj-massivet. Begge er eldst i ytterkantene, dvs henholdsvis sørvest og nordøst på Samrmatia-kratonen, med en alder på 3,7 – 3,2 milliarder år. Det er 2,3 – 2,1 milliarder år gamle foldesoner mellom skjoldene. Voronesj-massivet avgrenses i sørøst av Donbass-foldesonen, med store forekomster av kull. I karbon sank en graben ned – man har tidligere trodd dette er en riftdal men nyere forskning foreslår at det er et nedsunket og senere tildekket graben-parti – en aulacogen. Denne Pripjat-Dnjepr-Donetsk-grabenen splitter Sarmatia-kratonen i to (Ukraina- og Voronesj-massivene) og stopper ved Donbass-foldesonen mot det Volgo-Uralske skjold i øst. Helt i nordvest på det Ukrainske skjold er det en 12 000 km² stor, regelmessig formet intrusivprovins kalt Korosten-plutonet, som er omlag 1,8 milliarder år gammelt og består av magmatisk lavasmelte. Bergartene er gabbro, anortositt, rapakivi og granitt, og plutonet trengte opp fra mantelen for 1,8 til 1,737 milliarder år siden. Det har vært hevdet at fenomenet inntraff i forbindelse med amalgamasjon mellom Sarmatia og Fennoskandia (Baltica). Sarmatia og Baltica kolliderte for 2 – 1,7 milliarder år siden. Langs "Den Sentral-hviterussiske sutursone" oppstod Orsja-Volhynia-grabenen mellom det arkeiske Sarmatia i sør og det paleoproterozoiske Fennoskandia i nord, for 1,3 – 1 milliard år siden. Grabenen ble en aulacogen som etterhvert sprakk til en riftdal og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et 140 000 km² stort flombasalt-område i nordvestre Ukraina (Volhynia, østre Polen og sørvestre Hviterussland (Orsja) – fordelt jevnt på sarmatiske og baltiske skjold. Elvene Styr og Pripjat renner gjennom området som kalles De volhynske trappene. For ca 200 millioner år siden – helt på slutten av trias ved overgangen mot jura – kolliderte Sarmatia med Baltica igjen, og en fjellkjedefolding oppstod langs den "Sentral-hviterussiske sutursone". Haugesundregionen. Haugesundregionen er et begrep som ble definert av "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003), hvor Norge ble delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Haugesundregionen består av de fem kommunene Haugesund, Bokn, Tysvær, Karmøy og Sveio. Ålesundregionen. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Bodøregionen. Bodøregionen er et begrep som ble definert av "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003), hvor Norge ble delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Volga-Ural-skjoldet. a> i øvre Trias, for omlag 450 millioner år siden. Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale Ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i grønt (2). Volga-Ural-skjoldet er et 3,0 – 2,7 milliarder år gammelt grunnfjellsområde som dekker nesten hele Russland vest for Ural, med unntak av Karelen, Kolahalvøya og områdene i nord opp mot Kvitsjøen og Barentshavet. Siden kratonet er overdekket av yngre sedimenter, utgjør det strengt tatt en geologisk plattform. Det er den stabile kjernen i et tidligere kontinent, kalt Volgo-Uralia. Volga-Ural-skjoldet er det østre av ialt tre grunnfjellsprovinser som utgjør det Østeuropeiske kraton. De to andre er Baltiske skjold i vest og Sarmatiske skjold i sørvest, som hang sammen i Rodinia, og kollisjonssoner mellom disse fra proterozoikum er omlag 2,0 – 1,8 milliarder år gamle. Baltiske skjold i Norden og Sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers det Østeuropeiske kratonet en enorm plattform som er dekket av 1,9 – 1,6 mrd år gamle proterozoiske sedimenter. Det Volgo-uralske skjoldet inneholder to separate, gamle arkeiske) kratonprovinser i vest, og avgrenses i øst av Uralfjellene, foldesonen mot det tidligere Siberia-kontinentet som Øst-europeiske kraton kolliderte med i perm-tiden. Donbass-foldesonen avgrenser Volga-Ural-skjoldet mot det Sarmatiske skjold helt i sørvest. Compound. Compound brukes som en nærmebestemmelse av den type dampmaskiner som lar dampen ekspandere gradvis gjennom flere sylindre. Strengt tatt betyr "compund" ekspansjon gjennom kun to sylindre, mens ekspansjon gjennom flere enn to trinn kan kalles trippel-ekspansjons-maskin eller multiple-ekspansjons-maskin. For at kraften fra syliderene skal bli like stor for alle sylindrene, må tverrsnittet på sylinderne gjøres større jo mindre trykk det er igjen i dampen gjennom ekspansjonstrinnene. Sylinderkraften W bestemmes av damptrykket p og sylinderens tverrsnittsareal A, ut fra formelen W=pA. Går trykket ned, må arealet gå opp for å oppnå samme kraft. Et compoundmaskineri er derfor lett gjenkjennelig ved de ulike størrelsene på sylinderne. Animasjonen nedenfor viser prinsippet ved en tre-trinns eksspansjon. Fordelen med en compundmaskin framfor en tradisjonell dampmaskin som bruker friskdamp direkte på alle sylinderene, er at systemet utnytter varmeenergien bedre ved at avløpsdampen som gjerne har et brukbart trykk, benyttes en gang til. En compundmaskin yter derfor mer i forhold til hvor mye brensel som er brukt. Compound-systemet ble funnet opp så langt tilbake som i 1804 av briten Arthur Woolf. Likevel gikk det mange år før den fikk noen særlig utbredelse. Som skipsmaskin ble den vanlig fra 1880-tallet, i lokomotiver litt senere, og med blandet utbredelse i de forskjellige landene. I England var compound-systemet lite i bruk på jernbaner, mens man særlig i Frankrike utviklet mange vellykkede compoundlokomotiver. Compoundlokomotiver i Norge. I Norge ble den tatt i bruk på lokomotiver fra tidlig på 1890-tallet, da som 2-sylindret maskineri. Jernbanemateriell har atskillig større plassutfordringer enn skip. Compoundmaskineriet trenger større plass enn kun høyttrykksylindre. Systemet fikk derfor mindre utbredelse på jernbane enn til sjøs. Etter knappe 20 år ble compound-systemet ved NSB avløst en annen teknisk forbedring av stempeldampmaskinen, nemlig overheteren. Denne gav større brenselsbesparelse med en enklere og mindre vedlikeholdskrevende system. NSB avsluttet derfor brått med å anskaffe nye compound-lokomotiver i 1908, for så å gå helt over til overhetere i stedet. Ti år senere kom imidlertid compound-systemet tilbake på norske lokomotiver, men i en ny drakt som 4-sylindret compound og overheter, med lok type 26c, etterfulgt to år senere av typene 30b og 31b. Felles for disse tre loktypene, var at de første eksemplarene var bygget som 4-sylindre høyttrykksmaskiner. Dette var kraftige maskiner, velegnet til sitt bruk, men kraftlige kullslukere. Det var derfor et behov for å få kullforbruket ned, og ved å kombinere den eldre compund-teknikken med den nyere overheterteknikken, og nå på store lokomotiver som gav mer rom for mer komplisert maskineri, utviklet man med disse tre loktypene en serie vellykkede damplokomtotiver som kom til å stå for hovedtyngden av transportarbeidet ved NSB på de strekningene som var dampdrevne. Disse loktypene var også en type allround-lokomotiver som ble brukt i både persontog og raske godstog. At disse lokene hadde fire sylindre, betyr ikke ekspansjon gjennom fire trinn. Ekspansjonen skjedde gjennom to trinn med to sylindret, og tilsvarende gjennom et annet par sylindre. De fire sylindrene ble plassert ved siden av hverandre, med to høyttrykksylindre mellom rammevangene, og to lavtrykksylindre på utsiden av rammen, på tradisjonelt vis for damplok. Litteratur. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge". Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 40-42 Klassiker. a> fra 200-tallet e.Kr. var for T. S. Eliot en klassiker. a> var for Sainte-Beuve en klassiker. Klassiker er et begrep som enten referer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi. I overført betydning kan ordet klassisk også benyttes som et perfekt eksempel på særskilt stil, noe som har varig verdi eller av tidløs kvalitet. Ordet har også blitt benyttet som en adjektiv i henvisningen «en klassisk bil», eller som et substantiv i henvisningen «en klassiker i norsk litteratur», eller som en tilnærmet meningsløs selvmotsigende i formen «en moderne klassiker». Den antikke greske og romerske litteratur refereres tidvis upresist til som «klassisk litteratur», og samtidig denne litteraturens epoke som «klassisk tid», særlig ved sedvane i England, og en klassiker kan da også være forsker i eller tilhenger av «klassisk kultur» som da særlig henviser til antikken. Innenfor høyere utdannelse kan klassisk betegne en humanistisk utdannelse. Klassiker betegner en særskilt kvalitet i kunst, arkitektur, litteratur eller andre kulturelle gjenstander. I almen og løselig forstand kan ordet «klassiker» betegne en langvarig tradisjon innenfor sport, eksempelvis de årlige fotballoppgjørene mellom Vålerenga og Lillestrøm. «Klassisk» må ikke bli forvekslet med klassisistisk, som refererer til en særskilt kulturell og kunstnerisk stil innenfor musikk (klassisk musikk) og arkitektur (klassisistisk arkitektur). Hva er en klassiker? Grensene for hva som definerer en klassiker er flytende, noe som kom fram da T. S. Eliot den 16. oktober 1944 holdt forelesningen "What is a classic?", «Hva er en klassiker?», i det engelske Vergil-selskapet. For Eliot betegnet en klassiker ånden og språkets modenhet: «En klassiker kan først oppnås når en kultur er moden og når et språk og en litteratur har nådd modenhet, og et klassisk verk må være en moden ånds verk.» En klassiker kan i Eliots øyne kunne skapes hos et folk som lever i en historie og en tradisjon, og som i det avgjørende øyeblikk er i bred harmoni. Hos klassikeren møtes bredde, allmenngyldighet og universelle. I nyere europeisk litteratur er det Dante som kommer nærmest idealet ved at en dikter gjennomsyret en hel nasjons språk. Av alle de store diktere i antikken, hevdet Eliot til sist, er det Vergil som Europas kultur skylder mest. Romerriket og romersk språk ble alle europeiske nasjoners skjebne. For Eliot var kravene så stramme at det paradoksalt var kun én dikter i hele verdenslitteraturen som oppfylte kriteriene helt og holdent. Omtrent hundre år tidligere, i 1850, hadde den franske litteraturviteren og kritikeren Charles Augustin Sainte-Beuve forsøkt å svare det samme spørsmålet, "Qu'est-ce qu'un classique?", «Hva er en klassiker?». Den sanne klassiker, hevdet han, er en forfatter som har beriket menneskeånden, oppdaget en sannhet i åndens verden eller rørt ved en allestedsnærværende pasjon i våre hjerter. Det er en skribent som har maktet å gi sin tanke en form som er vakker i seg selv og som er helt ut hans egen, men likevel tilhører oss alle, både ny og gammel på samme tid. Den som best definerer eksempelet i hans øyne er Molière, «den mest omfattende og fullstendige diktergenius vi har på fransk.» Således er Sainte-Beuves definisjon på klassikeren like romslig og vidtomfattende som Eliots er snever og eksklusiv. Etymologi. Det latinske begrepet "classis" hadde opprinnelig betydningen oldtidens romerske folk under våpen, den romerske hær. Det synes å være avledet av "*gladtis", en avledning fra rotordet "*qel-",«kalle», som peker på meningen «å kalle til våpen». På 500-tallet f.Kr. var hæren, og derav folket, inndelt i seks "classes". I vestlige språk, som engelsk og norsk, kom ordet først i dens antikke form før den fikk betydningen sosial klasse. Det avledete begrepet klassisk kom fra latin "classicus", muligens fra franske "classique". På latin betegnet adjektivet å være «fra den fremst klassen av romerske borgere». Denne betydningen har således blitt videreført at en klassiker i litteraturen både peker på det eksempelet fremste i mengden, og med en tradisjon som peker bakover i tid. Funkenhauser Productions. Funkenhauser Productions er et uavhengig TV-produksjonsselskap startet i 2010 av Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Stina Greaker og Lars Hognestad. Deres første tv-produksjon var "Storbynatt" med Tufte Johansen og Eia som programledere for NRK høsten 2010. Funkenhauser produserer både tv-programmer, reklamefilm og oppdragsfilm. Bastian Stabell. Bastian Danielsen Stabell (født 20. mai 1988 i Stuttgart) er en norsk skuespiller og sanger som debuterte sju år gammel ved Det Norske Teatret som "Slikkepinnegutt" i Daniel Bohrs oppsetning av Trollmannen fra Oz. Som barneskuespiller medvirket han i flere stykker ved blant annet Oslo Nye Teater, Den Norske Opera og Det Norske Teateret. Som sanger begynte han i "St. Halvardsguttene" men forlot koret til fordel for Sølvguttene som på dette tidspunktet var ledet av Torstein Grythe. I Sølvguttene fungerte han som en av hovedsolistene og fikk dermed vært med på utallige opptredener i Oslo og omegn samt en turne til Berlin. Han fikk i tillegg gjestet Den Norske Opera ved flere anledninger som guttesopran. Bastian Stabell har også bakgrunn fra voice-acting og har blant annet dubbet "Gus" i Friminutt, "Hathi" i Jungelungene og "Mowgli" i Jungelboken - Mowglis Historie. Fra januar 2011 til juli samme år var Stabell teatersjef for Teater Neuf som holder til på Chateau Neuf. I august 2011 spilte han "Tony" i Teater Neufs oppsetning av West Side Story. Charles Dilke, 1. baronett. Charles Wentworth Dilke, 1. baronett (født 18. februar 1810 i London, død 10. mai 1869 i St. Petersburg) var en engelsk Whig politiker, sønn av Charles Wentworth Dilke, innehaver og redaktør av "The Athenaeum". Charles Dilke ble født i London. Han ble utdannet ved Westminster School og Trinity Hall, Cambridge. Han hjalp til med å få igjennom den parlamentariske reformloven av 1832 som ble vedtatt under Whig administrasjon til den 2. jarl Grey. Dilke studerte juss og i 1834 tok han graden LL.B., men praktiserte ikke. Han hjalp sin far i hans litterære verk, og var i noen år formann i Society of Arts, foruten å ta en fremtredende rolle i Royal Horticultural Society og andre organer. I 1841 var han med grunnla "The Gardeners 'Chronicle" sammen med Joseph Paxton, John Lindley og William Bradbury. Han var en av de mest ivrige arrangører av Verdensutstillingen i 1851 (hvorav Paxton var igjen en integrert del), og medlem av konsernledelsen. Etter at utstillingen var over ble han hedret av utenlandske statsoverhoder, og dronningen tilbød ham å bli ridder, som imidlertid han ikke tok imot, han avviste også en stor godtgjørelse som ble tilbudt av den kongelige kommisjonen. I 1853 var Dilke en av de engelske kommisjonærer i New York Industrial Exhibition, og utarbeidet en rapport om den. Han nektet på nytt å motta pengebelønning for hans tjenester. Dilke ble utnevnt til en av de fem kongelige kommissærene for Verdensutstillingen i 1862, og kort tid etter dødsfallet av prinsgemalen ble han gjort til baronett. I 1865 gikk han inn parlamentet som medlem for Wallingford. I 1869 ble han sendt til Russland som representant for England på gartneriutstillingen holdt i St. Petersburg. Hans helse, derimot, hadde vært over tid blitt dårligere, og han døde brått i den byen, den 10. mai 1869. Et utvalg av hans skrifter, "Papers av en kritiker" (2 volum, 1875), inneholder en biografisk skisse av hans sønn. Svenner (jager) (1944–1944). "Svenner" ble torpedert i den engelske kanal på D-dagen 6. juni 1944 klokka 05.30. Fartøyet knakk saman og forliste i V-form. Av mannskapet på 230 mann mistet 34 livet denne dagen. "Svenner" var en helt ny og moderne jager, sjøsatt i 1943 og overtatt av den norske marinen våren 1944. Skipet var godt bevæpnet og hadde ASDIC-radar. Greta Thiis. Greta Thiis (født 25. mai 1896 i Sverige, død 2. september 1982) var en svensk-norsk malerinne og kunstadministrator, med flere separatutstillinger og antagelser til Høstutstillingen. Egentlig het hun Greta Wilhelmina Swenborg. Hennes foreldre var postmannen Jöns Swenborg (1853–1936) og Kerstin Lundquist (1858–1930). I Stockholm den 28. oktober 1923, giftet hun seg med nordmannen Helge Thiis (1897-1972) som hadde studert arkitektur i byen noen år. Etter ett års ferie og jobb i Italia bodde de i Kristiania frem til 1930, da Jens måtte til Trondheim for å jobbe med Nidarosdomen. De hadde da barna Aina Thiis Leirdal (født 1924) som ble keramiker, og Tone Thiis Schjetne (født 1928) som ble billedhogger. Der i Trondheim fikk de glasskunstneren Ragna Thiis (født 1940). Under den andre verdenskrig hadde mannen spionert på tyskerne og måtte flykte med Greta og barna til Sverige, først et par år i Stockholm så ett år i Dalarna. Dattera Aina begynte på Konstfackskolan i 1943. Selv begynte Greta å male i 1934 og ble med en gang antatt på Høstutstillingen, hvor hun også hadde et titall oppheng i årene efter. Ifølge Johan Fredrik Michelet var Filosofen av 1935 «i en realistisk stil med et naivistisk anstrøk», selv om kunstneren «kom sent i gang med å male». Også Reidar Revold mente hun hadde «naivistisk detaljerte bilder». Etter å ha hatt to separat-utstillinger i Trondheim og en i Stockholm, debuterte hun 1951 i Oslos Kunstnerforbundet med 35 malerier og sånt i en separatutstilling. Ett de var «Fra Søder i Stockholm». I 1948 var hun en av 29 trøndermalere i Oslo Kunstforening, og satt også i komiteen som forberedet utstillingen. En 12-åring stjal i 1959 ett av hennes bilder fra Trondheim katedralskole og forsøkte forgjeves å selge det for 4 kroner til en mann. I Bergen hadde hun i 1963 utstilling av Permanenten sin og malerier fra Hellas, herunder «Kvell, Mykonos» og «Muren og blomsten», som Johan Fredrik Michelet mente «bærer preg av for liten tid til innlevelse» og på grensen til å være «turistmaleri». Hun bidro såvel til utsmykningen av Dombås kirke (innviet 1939) og Vadsø kirke (innviet 1959). Greta Thiis oversatte en del, som i 1933 da hun tok for seg Marie Hamsun sin "Bygdebørn" som på svensk ble "Barnen på Fäbodvallen". Hun var også ofte frempå med kronikker og slikt, som i 1930 da hun i Aftenposten berettet om "Arkitektstudiets nye veier" (10.11.1930). Hennes siste separatutstilling gikk av i 1981, ett år før hun døde. Hun er æresmedlem i Trøndelag Bildende Kunstnere som hun ledet 1951-67. Forøvrig tok hun i 1949 initiativ til "Trondheim kunstskole" (som ble til Kunstakademiet i Trondheim), og ledet det i tjuefem år. Mannen Helge Thiis døde i 1972 etter å ha holdt på med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider siden 1930. Lenker. __NOTOC__ George Taylor. George Taylor (fød i 1716, død 23. februar 1781) var en av delegatene som signerte den Amerikanske uavhengighetserklæring som en representant for delstaten Pennsylvania. I dag er hans tidligere hjem, George Taylor House som ligger i Catasauqua, Lehigh County i Pennsylvania, et nasjonalt historisk landemerke som eies av bydelen Catasauqua. Taylor ble født i Irland og innvandret til de amerikanske koloniene da han var 20 år gammel, og kom frem til Philadelphia i 1736. Nesten ingenting er kjent om George Taylor liv før hans ankomst i Philadelphia i 1736, men det er generell enighet om Nord-Irland (muligens Ulster) er hans fødested. Han var sønn av en protestantisk prest og i USA begynte han å arbeide som regnskapsfører. I 1742 giftet Taylor seg med Ann som var enke. I 10 år var Taylor ansvarlig for to jernverk frem til sønnen, Samuel, til den tidligere eieren nådde myndig alder i 1752, og da overtok sønnen eierskapet av fabrikkene i henhold til betingelsene i hans fars testamente. Taylor kjøpte 331 hektar (1,34 km2) i det som i dag er bydelen Catasauqua i Pennsylvania. På denne tomten bygde han en imponerende toetasjes steinhus i som hadde utsikt over Lehigh River. Huset stod helt ferdig i 1768, men kort tid etter at Taylor flyttet inn, døde hans kone Ann. Taylor fortsatte å bo i dette huset for de neste årene, og for en tid, brukte han halvparten av eiendommen til oppdrett. I 1776, to år etter å ha flyttet tilbake til Durham, solgte han gården. To århundrer senere, den 17. juli 1971 ble dette huset utpekt som et nasjonalt historisk landemerke. Taylor ble valgt til medlem av den føderale forsamlingen i Pennsylvania i 1775. På denne tiden forberedte de koloniale styrkene seg på krig og Taylor begynte som oberst i den tredje bataljonen i militsen fra Pennsylvania. En av hans første oppgaver som medlem av kongressen var å påføre sin signatur til den amerikanske uavhengighetserklæringen, som han gjorde den 2. august, sammen med de fleste andre delegatene. Av de 56 delegatene som underskrev erklæringen, var han en av kun åtte som var født i utlandet. Taylor's tjeneste i den amerikanske Kongressen var kort og varte bare i litt over syv måneder. Idrettsklubben Start i 2004. Start åpnet sesongen med 7 strake seire og 13 seire på de 14 første, og tok et suverent seriemesterskap 10 poeng foran Ålesund og 21 foran Kongsvinger på kvalikplass. Klubbens 6. opprykk ble sikret 26. september selv med tap mot Hønefoss. Ålesund slo Sandefjord samme dag og Start sto da med 62 poeng mot Ålesunds 55 og 44 for Sandefjord på tredje, med fem kamper igjen. Og gullet ble sikret med 2-1 i toppoppgjøret mot Ålesund to runder før slutt. Under Tom Nordlies ledelse hadde Start en egen evne til å komme tilbake i kamper der motstanderen ledet. Dette førte til seier borte mot Haugesund, mot Vard, og i alle de fire siste kampene mot Haugesund, Ålesund, Skeid og Strømsgodset i tillegg til ett poeng mot Pors. Start fikk også en slags revansj etter fjorårets tre tap mot Mandalskameratene, med seier borte og uavgjort hjemme og var tilbake som Sørlandets beste lag. Blant sesongens nye spillere var Atle Roar Håland, Alex Valencia og Bala Garba i en kontroversiell overgang fra GIF Sundsvall, mens Helge Bjønsaas og Terje Leonardsen var borte siden 2003. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2004" Start 2. Start 2 spilte i 2004 i. Laget endte på 5. plass i avdeling 11 og spiller i 3. divisjon også i 2005. Kilder. 04 Start Kristian Brandt. Kristian Kornelius Hagemann Brandt (født 10. oktober 1859, død i mai 1932) var en norsk lege, blant landets ledende gynekologer da han i tiden 1906-29 var tilsatt som professor i fødselshjelp (obstetrikk) ved Kvinneklinikken (Ullevål universitetssykehus). Etter embedseksamen 1884 disputerte han til dr.med. på avhandlingen «Det ektopiske svangerskap» i 1893. Han forestod den nye Kvinneklinikken i 1917 for å ta seg av 1/3 av byens fødende. Ellers foreleste han ved jordmorskolen og utga bøker. I likhet med noen kolleger skal han i følge Torodd Kvaale «ikke ville tåle kvinnelige leger ansatt ved sine avdelinger». Brandt var sønn av offiseren og politikeren Kristian K. Hagemann Brandt, og bror til generalmajor Fredrik Oscar Brandt. Arbaaz Khan. Arbaaz Khan (født 4. august 1967) er en indisk skuespiller og filmprodusent. Han debuterte som skuespiller i 1996 og etter det har han hatt flere store og små roller i Bollywood-filmer. Han produserte actionfilmen Dabangg som vant mange priser i 2010. Karriere og familie. Khan studerte sammen med sin eldre bror, Salman Khan, som også er Bollywoodskuespiller. Hans yngre bror Sohail er filmregissør, produsent og skuespiller. Arbaaz Khan har også deltatt i mange filmer som broren produserte eller regisserte. Han er gift med den indiske skuespillerinnen Malaika Arora Khan som blant annet er kjent fra flere Bollywoodfilmer. Sammen har de en sønn, født i 2003. Idrettsklubben Start i 2003. Start endte midt på tabellen etter nedrykket fra Eliteserien. Det mest ydmykende var likevel tre forsmedelige tap mot lillebror, to i serien og ett i cupen. MK endte som Sørlandets beste lag, to plasser foran Start på tabellen. En av sesongens nyheter var da Erik Solér sluttet som fotballagent for å gå inn på eiersiden i Start sammen med Ernst Ravnaas. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2003" Start 2. Start 2 spilte i 2003 i. Laget endte på 6. plass i avdeling 11 og spiller i 3. divisjon også i 2004. Kilder. 03 Start Sikker jobbanalyse. Sikker jobbanalyse (SJA) eller Risikoanalyse er en systematisk analyse av risikoelementer man gjør i forkant av en spesifikk arbeidsoppgave. SJA inngår i et foretaks internkontrollsystem og kan gjelde rutinemessige så vel som forefallende arbeidsoppgaver. Krabbefelt. Krabbefelt er navnet på et ekstra kjørefelt (kjørefil) i lengre stigninger, der tungtrafikken gjerne må gå ned i gir og dermed ned i hastighet. Hurtigere trafikk får dermed en sjans til å passere uten å måtte ta hensyn til motgående trafikk. Slike kjørefelt blir vanligvis forsøkt anlagt på europaveier og andre sterkt trafikkerte veier. Der dette ikke er mulig, legges gjerne utkjøringslommer og rasteplasser på oversiktlige steder, der de mest hastighetshindrende og køsamlende bilene kan stoppe for å slippe andre forbi. Et fåtall veistrekninger er pr. 2011 bygd ut med permanent 2+1-vei, der en på lengre strekninger har to kjørefelt i samme retning uavhengig av stigningsforhold, hvorpå motgående vei er den som får to felt. Kjøreregelen er at en primært skal kjøre i høyre felt, unntatt ved forbikjøring. Alka Yagnik. Alka Yagnik (født 20. mars 1966 i Kolkata i India) er en indisk vokalist som har satt sitt preg med å spille inn sanger for den indiske filmindustrien, Bollywood. Hun har sunget sanger på mange forskjellige språk, som hindi, nepali, telugu, bengali, marathi, bhojpuri, punjabi, tamil, malayalam. Karriere. Hun startet sin karriere som vokalist i 1979 og til nå har hun til sammen sunget over 2000 sanger på de forskjellige språkene. Hun har sunget med andre vokalister som Udit Narayan, Sonu Nigam, Kumar Sanu, Lata Mangeshkar, Kavita Krishnamurthy, Asha Bhoshle for å nevne noen. De fleste sanger har hun sunget med Udit Narayan. Hun har også fått mange priser i sin lange karriere i Bollywood. Soliditet. Soliditet er i økonomi et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle tap. En bedrift med høy egenkapitalprosent, har god soliditet. Kjennetegn på god soliditet er høy egenkapitalprosent, god inntjening, god rentabilitet, god finansieringsstruktur og god likviditet. En solid bedrift kan ha god soliditet, men likevel komme i store vanskeligheter på grunn av dårlig likviditet. Soliditetsgraden er et utrykk for å måle soliditet, og beskriver i prosent hvor mye av egenkapitalen utgjør av bedriftens passiva. Idrettsklubben Start i 2001. 1-0 mot bunnlaget i siste runde var nok til å sikre direkte opprykk foran, klubbens femte opprykk til Eliteserien. Blant årets nykommere var Fredrik Strømstad som debuterte mot 16. mai. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2001" Start 2. Start 2 spilte i 2001 i. Laget endte på 3. plass i avdeling 11 og spiller i 3. divisjon også i 2002. Kilder. 01 Start Trond Myhre. Trond Myhre (født 6. april 1958) er direktør for eventselskapet Trond & Trond som holder til på Mysen. Han er utdannet økonom og revisor og har omfattende erfaring fra privat og offentlig revisjon. Men han er mest kjent som pianisten i 250 programmer fra Rorbua i Tromsø i serien «Du skal høre mye» som han laget sammen med Tore Skoglund. Han har også vært utøvende musiker og programleder i populære radio- og tv-sendinger som «Fem og et flygel», «Før ørene faller av» og «Stjerner i sikte». Trond Myhre har vært artistsjef i NRK Fjernsyn. Henning Larsen Architects. Henning Larsen Architects er et dansk arkitektbyrå som ble etablert i 1959. Henning Larsen Architects er en videreføring av tegnestuen som Henning Larsen grunnla da han avsluttet sitt samarbeide med Max Brüel, Jørgen Selchau og Gehrdt Bornebusch. Firmaet er en internasjonal aktør med prosjekter i flere land. Virksomheten har omtrent 155 medarbeidere og omsetter for rundt 150 millioner kroner i året. Mai Sewell Costetti. Mai Sewell Costetti (født Mai Sewell 30. april 1892 i Kristiania) var en norsk journalist, keramiker og forfatter, bosatt i Firenze og kjent for sine bidrag til kulturutveksling mellom Italia og Norge. Hun hadde examen artium på latinerlinjen, først gift med juristen Erling Manner (1888-1966) og het da Mai Manner og var guvernante til Barthold A. Butenschøn. I 1923 møtte hun den italienske maler og filosof Giovanni Costetti (1874–1949), og de giftet seg i 1928. På 30-tallet flyktet de to fra fascist-regimet til Sveits, Frankrike, Holland og etterhvert Norge. I 1937 var Costetti og Kai Fjell utstilt i Kunstnernes Hus, og paret gjenopptok den gode kontakten i Enebakk med kunstnerparet Barthold A. Butenschøn og Ragnhild Butenschøn. De to vendte tilbake til Italia i 1948, men Costetti døde så den 3. september 1949 og hun beholdt navnet. Mai og Enrico Vallechi arrangerte minne-utstillingen "Vita e morte, poesi e designi" i samarbeid med Galleria dell'Accademia della Arte i oktober 1950. Mai bidro fra med jevnlige Firenze-brev til Aftenposten, Stavanger Aftenblad og VG frem til 1967. Mai skrev også for den italienske Il Ponte ledet av Piero Calamandrei som hun kjente godt. Hun var «Firenze-korrespondent» for NRK med sine radiokåseri og -reportasjer. I byen bodde også Nic. Stang og Sigurd Bentzon, og med disse samarbeidet hun om foreningen «Gli amici d'Italia» i Oslo, en oversikt over nordmenn bosatt i Firenze, herunder Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Vilhelm Krag, Lorentz Dietrichson, Bernt Lie, Jonas Lie, Nils Kjær, Jens Thiis, Hans E. Kinck; det munnet ut i "Den internasjonale festdagen i Firenze" viet Norden, den 14. mai 1955. Verker av Giovanni Costetti ble donert til lokale museer i 1976 og rom 29 i Palazzo Pitti sitt Galleria d'arte moderna var navngitt etter henne. Costetti's maleri "Ritratti di Mai" er av henne. Louis Becker. Louis Becker (født 1962) en er dansk arkitekt. Han arbeider som direktør og daglig leder i firma Henning Larsen Architects hvor han har vært ansatt siden 1989. Han er utdannet ved Arkitektskolen i Århus. Becker har vært prosjektleder på flere av Henning Larsen Architects internasjonale oppdrag. I 2011 ble han tildelt Eckersbergmedaljen. Idrettsklubben Start i 1999. Etter tre sesonger i 1. divisjon ble århundret avsluttet på dramatisk vis. Start ledet 1. divisjon gjennom store deler av sesongen, men mistet direkte opprykk etter kun ett poeng på de siste tre kampene, bl.a. ble det tap 0-4 mot Haugesund i siste og avgjørende runde. Strømsgodset var motstander i kvalifiseringen, og første kamp endte 2-2 i Kristiansand. I returkampen på Marienlyst dominerte Godset stort, men Espen Johnsen spilte sitt livs kamp i Starts mål. To minutter på overtid scoret Terje Leonardsen på en av lagets få sjanser i kampen, og Start kunne gå inn i det nye århundret som eliteserielag. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1999" Start 2. Start 2 spilte i 1999 i 2. divisjon (nivå 3). Laget endte på 3. plass i avdeling 4 og spiller i 2. divisjon også i 2000. Kilder. 99 Start Heavenly Ecstasy. "Heavenly Ecstasy" er det femte studioalbumet til Pagan's Mind. Albumet ble utgitt 20. mai 2011 i Tyskland og to dager senere i resten av verden. Det er det første studioalbumet bandet gir ut på Steamhammer Records. I Norge lå albumet tre uker på VG-lista, med tiendeplass som beste plassering, og i USA nådde albumet en 57. plass på Billboard «Top New Artists»-liste, og på 171. plass på Billboard «Independent Albums»-liste den andre uken i juni. Referanser. __NOTOC__ Torbjørn Holthe. Torbjørn Holthe (født 1952) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Sør-Korea og Nord-Korea. Holthe ble i 1979 uteksaminert med cand.jur.-grad fra Universitetet i Oslo. I sin diplomatiske karriere har han vært chargé d'affaires i Nigeria, ambassaderåd og ministerråd i India og generalkonsul i Rio de Janeiro i Brasil. Han ble byråsjef i 1993, underdirektør i 1994 og avdelingsdirektører i 1999. I 2008 ble Holthe utnevnt til Oslobasert ambassadør i de karibiske stater, og fikk samme år akkreditering til Saint Lucia, Barbados, Jamaica, Saint Kitts og Nevis, Bahamas, Grenada, Antigua og Barbuda og Guyana. I 2009 fulgte akkreditering til Trinidad og Tobago og Surinam. Holthe ble i 2011 utnevnt til ambassadør i Sør-Korea. I 2012 fulgte sideakkreditering til Nord-Korea. Kongen forfremmet i 2009 Holthe til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste.» Idrettsklubben Start i 1998. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1998" Start 2. Start 2 stilte i 1998 lag sammen med i. Laget kom på 2. plass i avdeling 7 og kvalifiserte seg med det til spill i 2. divisjon i 1999. Kilder. 98 Start Guro Katharina Vikør. Guro Katharina Helwig Vikør (født 1950 i Ulvik) er en norsk diplomat. Vikør begynte i 1979 på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Hun ble byråsjef i 1993 og underdirektør i 1999. I 1999 ble Vikør utnevnt til generalkonsul i Miami i USA. Hun arbeidet deretter med kvinne- og likestillingsspørsmål som seniorrådgiver i departementet. Vikør ble i 2008 utnevnt til ambassadør i Slovenia. I 2012 ble hun utnevnt til ambassadør i Bulgaria. Kongen forfremmet i 2009 Vikør til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste.» Albert Inkpin. Albert Inkpin (født 16. juni 1884 i London, død i 1944) var en britisk kommunist og den første generalsekretæren i Communist Party of Great Britain (CPGB). Inkpin var flere ganger innsatt i fengsel for forskjellige politiske lovbrudd. Han ble ansatt som assistent og var medlem av National Union of Clerks fra 1907. Inkpin ble overbevist om marxismen, og ble medlem av Social Democratic Federation (SDF) i 1906. Han ble medlem av det nylig etablerte britiske sosialistpartiet (BSP) i 1911. I 1913, ble Inkpin valgt til generalsekretær i det britiske sosialistpartiet. Inkpin var en engasjert internasjonalist og anti-militaristi, en kraftig motstander av første verdenskrig. Albert Inkpin var sekretær for Den blandede provisoriske komité som var en del av kommunistpartiet. Inkpin var i en lengre periode i Sovjetunionen og da han returnerte til Storbritannia fikk han flere juridiske vanskeligheter med britiske myndigheter. Han ble tiltalt og dømt for utskrift og sirkulere kommunistisk litteratur, og han ble dømt til seks måneders fengsel i første halvdel av 1922. Mens han var i fengsel, sto Inkpin som kandidat for London County Council. Fergie – The Dutchess. "The Dutchess" er et album av Black Eyed Peas-artisten Fergie i samarbeid med Black Eyed Peas. Dette er Fergies debutalbum som soloartist. Spesielt artisten will.i.am deltok som enten medsanger eller produsent på flere av sangene. Albumet ble gitt ut i september 2006. I 2008 hadde albumet solgt over 6 millioner eksemplarer. Fem singler fra albumet fikk topp fem-plasseringer på Billboard Hot 100 i USA. Idrettsklubben Start i 1997. Et helt nytt lag måtte bygges opp etter at en rekke nøkkelspillere forsvant i løpet av eller etter: Erik Mykland, Steinar Pedersen, Frode Olsen, Morten Pettersen, Tore André Dahlum, Andreas Lund, Pål Lydersen og Helge Bjønsaas var alle borte. Sesongen startet likevel bra med seks strake seire for det ferske laget, og før siste kamp mot ville Start sikre kvalikplass med seier samtidig som Bryne trengte poeng for å unngå nedrykk. Det ble en målfest av de sjeldne, men fem scoringer holdt bare til uavgjort og kvalikplassen røk med minste mulige margin. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1997" Start 2. Start 2 stilte i 1997 lag sammen med i. Laget endte på 6. plass i avdeling 7 og spiller i 3. divisjon også i 1998. Kilder. 97 Start Hermann Schwarzmann. Hermann J. Schwarzmann (født 1846, død 1891) var arkitekten som designet av blant annet Centennial Expositions Memorial Hall i Philadelphia i Pennsylvania i 1876. Forbundet Tenner og Helse. Forbundet Tenner og Helse er en norsk pasientorganisasjon som arbeider for en bedre og giftfri tannbehandling. Det representerer alles interesser, både de som er syke, og de friske som ønsker alternative tannfyllingsmaterialer og mindre belastning på miljøet. Forbundet ble stiftet i 1990 under navnet Tannskadeforbundet i Norge, og fikk sitt nåværende navn i 1996. Forbundet Tenner og Helse er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Det utgir bladet "Tenner & Helse" (grunnlagt i 1995 av Geir Bjørklund). Mike Hicks. Mike Hicks (Født i 1937) er en britisk kommunist og han var et kjent medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). Hicks ble medlem av Young Communist League i 1953 og senere ble han medlem av kommunistpartiet i Storbritannia. Hicks ble arrestert og dømt for legemsbeskadigelse og fikk 12 måneder i fengsel. Hicks ble utvist fra det britiske kommunistpartiet i 1985 fordi han arbeidet stikk i strid med daværende generalsekretær Gordon McLennan. Hicks pensjonerte seg og han bosatte deretter i Bournemouth, der han fungerte som tjenestemann for fagforeningen i det London-baserte Marx Memorial Library. Sylwester Bednarek. Sylwester Bednarek (født 28. april 1989 i Głowno) er en polsk høydehopper. Han har en personlig rekord på 2,32 meter, og har medaljer fra både VM, Junior-VM og U23-EM, i tillegg til et polsk mesterskap. Junior. Bednarek deltok ved ungdoms-VM i friidrett i Marrakech i 2005 og junior-VM i friidrett Beijing i 2006, og fikk fjerdeplass i begge disse mesterskapene. Kinesiske Huang Haiqiang vant begge disse mesterskapene. I 2007 deltok han ved junior-EM Hengelo, der han med 2,21 endte på sjetteplass. Oleksandr Nartov vant konkurransen med 2,23, og alle hopperne fra andre til sjetteplass hadde 2,21 som høyeste hopp. Året etter, i 2008, deltok han i junior-VM i Bydgoszcz i Polen, der han vant sin første store internasjonale medalje, da han fikk sølv bak ukrainske Bohdan Bondarenko, med høyden 2,24. I 2009 ble han U23-europamester i Kaunas. Han greide 2,28, som var ny personlig rekord. Senior. Ved EM i friidrett innendørs 2009 greide han 2,22 meter i kvalifiseringen, men gikk ikke til finalen. Bedre gikk det ved VM i Berlin samme år. Han fikk ny personlig rekord på 2,32, og fikk bronse bak Jaroslav Rybakov og Kyriakos Ioannou. Han deltok i Lag-EM 2010 i Bergen der han kom på 8. plass, og EM 2010 i Barcelona der han kom på 10. plass. Luke Kelly. Luke Kelly (født 17. november 1940, død 30. januar 1984) var en irsk sanger og folkemusiker fra Dublin, Irland som er mest kjent som en av grunnleggerne av det kjente irske bandet The Dubliners sammen med folkemusikeren Ronnie Drew. Luke Kelly var aktiv i en venstreorientert politisk gruppering og hans politiske utvikling var betydelig gjennom store deler av hans liv. Han ble født inn i en familie av sigøynere like utenfor Dublin og han lærte seg tidlig å spille på banjo. Luke sluttet på skolen da han var bare tretten år gammel og etter fire år med forskjellige strøjobber, dro han til England i 1958. Han arbeidet på en byggeplass i Wolverhampton, før han ble sparket etter å ha spurt om å få mer penger. Han hadde flere andre jobber etter det, blant annet som støvsuger-selger. Luke Kelly returnerte til Dublin i 1962 der han snart møtte de andre med-grunnleggerne av bandet The Dubliners som han ofte kom til å samarbeide med senere i livet. I 1964 forlot Luke Kelly denne gruppen for en periode på nesten to år og han ble da erstattet av Bobby Lynch. Luke møtte deretter Deirdre O'Connell i 1965, men de ble separert tidlig på 1970-tallet. Bobby Lynch forlot The Dubliners og Luke ble gjenforent med resten av bandet få år senere. Den 30. juni 1980 under en konsert i Cork Opera House kollapset Luke Kelly på scenen. Han hadde allerede lidd over en lengre periode av kraftig hodepine og stadig glemsel, som imidlertid hadde blitt tilskrevet hans store alkohol-forbruk. Han ble deretter diagnostisert med en stadig voksende svulst i hjernen. Selv om Kelly turnerte til The Dubliners etter en hjerneoperasjon, ble hans helse svekket ytterligere. Han glemte til stadighet sangtekster og måtte ta lengre pauser under flere konserter fordi han følte seg for svak til å opptre. Luke Kelly er fortsatt et ikon i Dublin, og hans musikk blir ansett som en av byens største kulturelle skatter. Chiasognathus. "Chiasognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den mest kjente arten er "Chiasognathus granti" fra Chile, der hannen har ekstremt forlengede kjever. Denne arten ble av Charles Darwin (1871) brukt som et stjerneeksempel på seksuell seleksjon, arten blir derfor ofte kalt "Darwin's beetle" på engelsk. Utseende. Den mest kjente arten, "Chiasognathus granti", utmerker seg ved at hannes kjever ofte er lengre enn resten av kroppen. Kjevene er lange og tynne, nedbøyde omtrent midt på og innoverbøyde ytterst. Innerkanten er fint tannet, i tillegg er det på hver kjeve en rett, spiss og ganske lang utvekst på undersiden. Hodet er forholdsvis lite, antennene har et langt, tynt skaft. Pronotum er bredere enn langt, omtrent klokkeformet, med spisst uttrukne bakhjørner. Dekkvingene er nokså korte og brede, uten punktrekker. Beina er nokså lange, spesielt frambeina. De andre artene ligner "C. granti" men kjevene er mye mindre forlenget og mangler den spisse tannen på undersiden. En stor "C. granti"-hann kan bli 8 centimeter lang om man regner med kjevene. Levevis. Disse billene lever i den såkalte valdivianske regnskogen langs vestsiden av Andesfjellene. De voksne billene beveger seg mye omkring oppe i høye trær, der hannene kjemper om hunnene ved hjelp av de lange kjevene. Arten flyr gjerne i solskinn. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Sør-Amerika og er bare kjent fra Chile og Argentina. Tenner & Helse. "Tenner & Helse" (ISSN 0805-9039) er medlemsblad for Forbundet Tenner og Helse. Det formidler informasjon og setter problemer under debatt gjennom artikler, reportasjer og intervjuer når det gjelder tannbehandling og helse, nasjonalt og internasjonalt. Spesielt belyses farene med kvikksølv og dentalt amalgam. Det tar bl.a. også opp pasientrettigheter, kosthold/ernæring, vannkvalitet og utfordringer i helse-Norge. "Tenner & Helse" ble etablert i 1995, og utgis fire ganger i året. Bladets initiativtaker og første redaktør var Geir Bjørklund. Målgruppen for bladet er medlemmer av "Forbundet Tenner og Helse", pasienter, helsepersonell, miljøbevisste grupper og politikere. "Tenner & Helse" er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Lata Mangeshkar. Lata Mangeshkar; født September 28, 1929 er en indisk vokalist. Hun er en av de populær og mest respektfull person i India. Hun har sunget over 1000 sanger i trettiseks forskjellige språk. Karriere. Da faren hennes døde i 1942, tok Vinayak Damodar Karnataki vare på hun og familien hennes. Han hjalp Lata med å singe og hjelpe henne vise den rette veien. Dette var her Lata startet sin fantastisk karriere. Familie. Hun har to søstre og to brødre; alle jobber som vokalist i den indiske filmindustrien, Bollywood. Priser. Gjennom sin karriere har hun vunnet alle slags priser. Det finnes ingen priser som Lata ikke har vunnet i India. Litteraturåret 1906. Litteraturåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1906. Centennial Arboretum. Centennial Arboretum (ca. 108 mål) er et arboret som ligger ved Hagebruk Center i Fairmount Park, ved den sørøstlige hjørnet av Belmont Drive og Montgomery Drive i Philadelphia i Pennsylvania. Den er åpen daglig uten at det tas inngangspenger. Centennial Arboretum inneholder eksempler på trær og busker fra Asia, Europa og Nord-Amerika. Mange ble plantet for verdensutstillingen i 1876. Like ved ligger en 13. århundrestils japansk hus og have som ble brakt til Philadelphia i 1956. Alterkalk. Alterkalk er et liturgisk kar til utdeling av nattverdsvin. Ordet "kalk" kommer fra norrønt "kal(e)kr" som igjen kommer fra latinsk "calix" med opphav i gresk "kylix"og betyr beger eller pokal. Alterkalk har form som et stort beger på stett. I katolsk tid var det bare presten som på vegne av menigheten drakk vin av kalken under nattverden, og da var cupa mindre enn det som er vanlig i dag. Etter reformasjonen i 1537 skulle alle som deltok drikke vin av kalken, og mange eldre kalker har nok da fått påsatt en større cupa. Tidligere drakk nattverdsgjestene rett fra kalken, men som et ledd i kampen mot den smittsomme tuberkulosen kom det i 1914 en kongelig resolusjon som ga anledning til å bruke særkalker. Etter den tid ble mange alterkalker omgjort slik at de fikk en liten hellekant eller et nebb for å gjøre det enklere å helle vinen fra den store felles kalken og over i særkalkene. Gjennom oldkristelig og middelaldersk litteratur kan vi se at alterkalker ikke bare var laget av sølv og gull. Kalker av glass og tre var ofte brukt. Det kom også kalker av horn, messing eller kobber men det er helst kalker av edelt metall som er bevart. I dag er alterkalker er oftest laget av sølv, men moderne alterkalker kan også være laget av keramikk. I sognebud, når presten blir budsendt for å gi nattverden til en syk eller døende person, brukes en mindre kalk som kalles "sognebudskalk". Kim Utzon. Dunkers kulturhus i Helsingborg tegnet av Kim Utzon. Utzon mottok Eckersbergmedaljen for blant annet dette bygningskomplekset i 2001. Kim Utzon (født 1. januar 1957) er en dansk arkitekt og sønn av Jørn Utzon. Utzon er utdannet ved Kunstakademiets arkitektskole hvor han studerte i 1976–1981. Senere gikk han inn i Utzon Associates hvor han samarbeidet med faren og broren Jan Utzon. Dette samarbeidet førte blant annet til oppføring av Paustianhuset i København. Utzon har drevet arkitektfirmaet Kim Utzon Arkitekter siden 1985. Cantharolethrus. "Cantharolethrus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, forholdsvis slanke, blankt svarte hjortebiller. De største hannene kan bli opptil 6 centimeter om man regner med kjevene, som er kraftig forstørret som vanlig hos hjortebiller. Hannens kjever (mandibler) er kraftige, jevnt nedoverbuet, med tre spisse tenner nær spissen. Antennene er påfallende lange og tynne. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Familien er utbredt i det nordvestlige Sør-Amerika og sørlige Mellom-Amerika, der de følger fjellkjedene. Utbredelsen strekker seg fra Peru i sør til Costa Rica i nord. Mesotopus. "Mesotopus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, kraftige, blankt svarte hjortebiller. Hannens kjever er ikke svært lange, men krumme og kraftige. Store hanner kan blit opptil 75 millimeter lange medregnet kjevene. Denne billen er påfallende blank (som blankpussede sko). Hannen har et to-grenet framspring i pannen. Leggene har skarpe tenner på utsiden. Levevis. Larvene utvikler seg i råtne trestammer. Utbredelse. Arten finnes over mye av Vest- og Sentral-Afrika, i tropiske, fuktige områder. Østligst er den funnet i Uganda, sørligst i den Demokratiske Republikken Kongo. Paralissotes. "Paralissotes" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Nokså små (gjerne rundt 15 millimeter), svarte hjortebiller. Hannenes kjever er bare ubetydelig forstørret. Et slående trekk ved flere av artene er at de har felter av gylne, hårlignende skjell eller punktgroper som gir dem et flekkete utseende – dette er ganske uvanlig mellom hjortebiller. Levevis. Billene kan finnes under råtten ved i skog. Utbredelse. Slekten finnes bare på New Zealand, og er der begrenset til Nordøya og Three Kings Islands. Virginio Rosetta. Virginio «Viri» Rosetta (født 25. februar 1902 i Vercelli, død 31. mars 1975 i Torino) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam. Rosetta vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han var også med på italienske landslaget som ble verdensmester i fotball 1934 i Italia. Rosetta spilte klubbfotball for for klubbene US Pro Vercelli Calcio og FC Juventus. Han spilte 338 kamper og scoret 15 mål for Juventus i perioden 1923–36. Jomfrubeger. Jomfrubeger er et drikkebeger formet som en kvinnefigur med vid kjole. Når man drikker snur man kvinnen opp ned slik at det er kjolen som danner selve begeret. De fleste figurene har oppstrakte armer, og mellom armene henger det da et mindre beger eller en liten bolle. De fleste jomfrubegre er laget i sølv, men det forekommer også tilsvarende begre i tre og glass. Jomfrubeger i sølv er laget i Tyskland på 1600-tallet. I Bergen begynner gullsmedene å kopiere de tyske begrene omkring 1780, og noen har eiernavn som knytter dem til byens fornemste familier. De fortsetter å lage jomfrubegre i Bergen til omkring 1820, men da har kvaliteten blitt dårligere. Ifølge svensk tradisjon tømte brudgommen det store begeret (kjolen) og bruden det lille. Vi vet ikke om jomfrubegre har vært brukt ved bryllupsfeiring i Norge. Spesialrådgiver. Spesialrådgiver er en stillingstittel som kan ha ulike meninger. I Norge brukes den i departementene om spesielt høyt kvalifiserte og erfarne rådgivere som gjerne jobber tett på politisk ledelse. I det byråkratiske hierarkiet regnes spesialrådgiver som en stilling på samme nivå som den øverste ledelsen i departementene, men mer fristilt i forhold til de normale ledelsesstrukturene. Stillingstittelen kan brukes tilsvarende i organisasjoner og andre steder. I Storbritannia er spesialrådgivere politisk utnevnte og forlater stillingene sine når regjeringen går av. I FN-systemet er spesialrådgiver en høy stilling som bl.a. gis til personer med rang som assisterende generalsekretær i FN. Rhaetulus. "Rhaetulus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, svarte hjortebiller. Store hanner kan bli opptil 65 millimeter lange inkludert kjevene. Som vanlig hos hjortebiller er hannenes kjever kraftig forstørret, hos denne slekten er de særlig gevir-lignede og navnet hjortebiller passer derfor bedre på denne slekten enn på de fleste. Kjevene er nedoverbøyde. Et særtrekk ved denne slekten er at pronotums ytterkant er fint tannet. Utbredelse. Artene lever i det østlige og sørøstlige Asia, fra Korea til Thailand. Systematisk inndeling. "Rhaetulus didieri", hann, sett forfra Rhyssonotus. "Rhyssonotus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, flate og brede hjortebiller. Hannenes kjever er bare moderat forstørrede. På farge er de brune til svarte. Noen har påfallende, tett punkterte groper på oversiden. Utbredelse. Slekten er utbredt i det østlige og sørlige Australia. Hawecha. Hawecha var en kvinnelig profet blant oromoerene. Hun levde i den oromiske folkegruppen i Borana, Etiopia. Hennes profetier reddet dem fra sult, pest, krig og død, og hun ble en del av deres muntlige historie. Ceruchus. "Ceruchus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. "Ceruchus chrysomelinus", hann og hunn Middelsstore, blankt svarte, flate og avlange hjortebiller. Hannens kjever er noe forstørrede, rette og framstrakte. Dekkvingene har dype punktstriper. Levevis. "Ceruchus"-artene er skogsinsekter som er knyttet til gammel skog – svarthjorten som forekommer i Norge er regnet som en utpreget urskogsart. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Noen kjente arter. Svarthjort ("Ceruchus chrysomelinus") er en middelsstor, svart art som finnes i urskogslignende blandingsskoger med godt innslag av gran. I Norge er svarthjorten i hovedsak funnet i rødmorkne granstokker liggende på skyggefulle lokaliteter. Billen ligner bøkehjorten, men er smalere, blankere og har større kjever. Arten ble funnet første gang i Norge på begynnelsen av 90-tallet, men et over hundre år gammelt funn finnes fra Oslo. Arten står oppført som sterkt truet på den norske rødlisten. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, i tillegg er det funnet to arter i nordlige deler av den Orientalske økosonen. I Nord-Amerika finnes slekten både ved Øst- og Vestkysten, men mangler i de indre delene. Waaqeffannaa. Waaqeffannaa er oromoerenes tradisjonelle religion, de tror på Waqa (gud). Etterhvert har flere konvertert til kristendom og islam, men resten har beholdt sin religion. Religiøse høytider som feires er Qille i desember, Boranticha i mai, Taborre og Ingiccaa i juli/august samt Irrecha i september. Gerry Healy. Gerry Healy (født 3. desember 1913 i Ballybane, County Galway i Irland, død 14. desember 1989) var en politisk aktivist og lederen for den trotskistiske bevegelsen i Storbritannia mellom 1950 og 1985. Han emigrerte til England og jobbet som radiooperatør på flere skip i en alder av 14 år. Han sluttet seg snart til Communist Party of Great Britain og han ble medlem av en trotskistisk militant gruppe i Storbritannia i 1937. Healy ble ofte kritisert for hans interne regime som ikke tillater medlemmer å utfordre deres egne ideer eller politikk. Det er også ofte blitt rapportert om at han brukte fysisk vold mot frittalende medlemmer av Communist Party of Great Britain. Museum of Science and Industry (Chicago). Museum of Science and Industry sett fra lagunen i sør. Museum of Science and Industry (MSI) ligger i Jackson Park like ved Lake Michigan i Chicago i Illinois i USA. Det ligger i det tidligere "Palace of Fine Arts" fra 1893 World's Columbian Exposition. Opprinnelig skjenket av Sears, Roebuck and Company president og filantrop Julius Rosenwald, det åpnet i 1933 under Century of Progress Exposition. Det er også det største vitenskapelige museum på den vestlige halvkule. Blant de varierte og omfattende utstillingene, har museet en fungerende kullgruve, den tyske ubåten (U-505) tatt under den andre verdenskrig, en 330 m² modelljernbane, den første dieseldrevne strømlinjeformet rustfritt stål passasjertog ("Pioneer Zephyr"), og et NASA romfartøy som ble brukt under Apollo 8. Basert på fremmøte i 2009, "Museum of Science and Industry" var den tredje største kulturelle attraksjonen i Chicago. David R. Mosena har vært konsernsjef av museet siden 1998. Historie. Palace of Fine Arts (også kjent som Fine Arts Building) ved 1893 World's Columbian Exposition ble designet av Charles B. Atwood. I motsetning til de andre «White City»-bygningene, var den bygget med murstein under dens murpussfasade. Etter verdensutstillingen inneholdt bygningen Columbian Museum, som ble videreutviklet til Field Museum of Natural History. Når et nytt Field Museum bygg åpnet nær sentrum av Chicago i 1920 flyttet museets organisasjon og det tidligere bygget stod tomt. Art Institute of Chicago-professor Lorado Taft ledet en kampanje for å restaurere bygningen og gjøre det til en kunstmuseum viet til skulpturer. South Park Commissioners (nå en del av Chicago Park District) fikk godkjenning i en folkeavstemning for å selge $5 millioner i obligasjoner for å betale for restaureringskostnadene, med håp om at de å gjøre bygningen til et skulpturmuseum, en teknisk fagskole og andre ting. Men, etter noen få år, var bygningen valgt som sted for et nytt vitenskapsmuseum. På denne tiden var Commercial Club of Chicago interessert i å etablere et vitenskapsmuseum i Chicago. Sears, Roebuck and Company president og filantropen Julius Rosenwald fikk de andre klubbmedlemmene ved forplikte set til å betale $3 millioner til å dekke kostnadene til å konvertere Palace of Fine Arts (Rosenwald bidro tilslutt mer enn $5 millioner til prosjektet). I løpet av konverteringen til MSI, ble bygningens eksteriør byttet ut med kalkstein, samt beholdt sin 1893 Beaux-Arts-utseende, mens interiøret ble erstattet med en ny Streamline-moderne-stil tegnet av Alfred P. Shaw. Rosenwald etablerte museumsorganisasjonen i 1926, og insisterte på at hans navn ikke skulle vises på bygningen, men likevel, for de første årene av museets eksistens, var det kjent som Rosenwald Industrial Museum. I 1928 ble navnet på museet endret til Museum of Science and Industry. Rosenwalds visjon var å skape et interaktivt museum i stil med Deutsches Museum i München, et museum han besøkte i 1911 da han var i Tyskland på ferie med familien sin. Museet gjennomførte et landsomfattende søk for å finne den første lederen. Til slutt valgte MSIs styre Waldemar Kaempffert fordi han delte Julius Rosenwalds visjon. Kaempffert var vitenskapelig redaktør for "New York Times". Han samlet museets første kuratorisk ansatte og begynte å organisere og konstruere utstillingene. For å utforme og forberede museet, besøkte Kaempffert og hans stab Deutsches Museum i München, Science Museum i Kensington og Teknisk Museum i Wien, som alle tjente som modeller for MSI. Kaempffert var også medvirkende i å utvikle nære bånd med vitenskapsavdelingene ved University of Chicago som leverte mye av stipendene for utstillingene. Kaempffert trakk seg tidlig i 1931 blant voksende tvister med den andre styreformannen av styret over objektivitet og nøytralitet av utstillinger og hans ledelse av de ansatte. Det nye Museum of Science and Industry åpnet for publikum i tre etapper mellom 1933 og 1940. Den første åpningen fant sted under utstillingen Century of Progress. To av museets styreformenn, en rekke kuratorer og andre ansatte, samt utstillinger kom til MSI fra Century of Progress hendelsen. I mange år kom besøkende inn i museet gjennom den opprinnelige hovedinngangen. Imidlertid viste den seg for liten til å håndtere et så stort antall mennesker. Den nye hovedinngangen er en struktur løsrevet fra museets hovedbygg, der de besøkende går ned til et underjordisk område for deretter å stige inn i hovedbygningen, på en måte som ligner på Louvre-pyramiden. Faste utstillinger. Museet har over 2 000 utstillingsobjekter som vises i 75 hovedhaller. Museet har flere. gjenskaper en fungerende dyp sjakten bituminøse kullgruve inne i museets Central Pavilion med originalt utstyr fra den gamle Ben # 17 circa 1933. Siden 1954 har museet hatt u-båten U-505, en av kun to tyske undervannsbåter tilfangetatt under den andre verdenskrig, og den eneste tilfangetatte som vises på den vestlige halvkule. I 2004 åpnet museet en grop på frontplenen foran East Pavilion som senere skulle bli det underjordiske McCormick Tribune Foundation Exhibition Hall, brakte U-505 ut fra bak East Pavilion, og senket U-505 inn for å åpne "The New U-505 Experience" den 5. juni 2005. "Take Flight" gjenskaper en San Francisco til Chicago flight ved å bruke en virkelig Boeing 727 flymaskin donert av United Airlines. Stumfilmstjernen og børsinvestoren Colleen Moores Fairy Castle er utstilt, det samme er The Great Train Story, en 330 m² modelljernbane som forteller historien om transport fra Seattle til Chicago. «Transportation Zone» inkluderer utstillinger relatert til luft- og landtransport, inkludert damplokomotivet "999 Empire State Express", det første kjøretøy som overgikk 100 mph (ca. 160 km/t). «Transportation Zone» har også to krigsfly fra den andre verdenskrig som er donert av den britiske stat, en Trop. Stuka stupbombefly — en av de kun to intakte Stukaene som finnes i verden — og en Supermarine Spitfire. Det første dieseldrevne strømlinjeformede rustfrittståltoget, Pioneer Zephyr, er på permanent utstilling i «Great Hall», som i 2008 fikk det nye navnet «Entry Hall», og en gratis omvisning går gjennom det hver 10–20 minutter. Flere U.S. Navy krigsskipsmodeller er utstilt. Det er en flysimulator av den nye F-35 Lightning II. I tråd med Rosenwalds visjon, er mange av utstillingene interaktive, alt fra genetikk: Decoding Life, som ser på hvordan genetikk påvirker menneskers og dyrs utvikling, til ToyMaker 3000, et fungerende samlebånd som lar besøkende bestille en leketøystopp og se den bli laget. Det finnes også en interaktiv Fab Lab MSI, som er ment å være et interaktivt laboratorium hvor medlemmene kan «bygge alt». I mars 201 åpnet museet på Allstate-plassen. Denne flernivåutstillingen har en 12 m vanndamptornado, tsunamitank, Teslaspole, heliostatsystem og en autentisk Wimshurstmaskin bygget av James Wimshurst i slutten av det 19. århundre. Alle gjenstander lar gjestene utforske fysikk og kjemi fra den naturlige verden rundt dem. MSIs Henry Crown Space Center inkluderer romskipet Apollo 8 som tok Frank Borman, James Lovell og William Anders som de første personer ut i rommet og i bane rundt månen. Andre utstillinger inkluderer et OmniMax teater, Scott Carpenters Mercury Atlas 7 romskip, en månemodultrener og en fullskala mockup av en space shuttle. Museet er også kjent for unike og snurrige permanente utstillinger, slik som en modell av det menneskelige hjerte som man kan gå igjennom, som ble fjernet i 2008 for å konstruere «YOU! the Experience», som åpnet 8. oktober 2009 som ble erstattet av en nesten fire meter høyt interaktivt 3D-hjerte. Også velkjent er «Body Slices» [to kadavere som er utstilt i ca en cm tykke skiver] som er pr. d.d. på utstilling – delvis – i «YOU! the Experience». «You! the Experience» inneholder også Gunther von Hagens «plastinates». På grunn av sin alder og design er museets bygning i seg selv også et utstillingsobjekt. I motsetning til de andre butikkene er både Finnigan's Ice Cream Parlor og The Nickelodeon Cinema fungerende etablisementer. Finnigan's serverer et utvalg av smaker og varianter av iskrem og The Nickelodeon Cinema spiller korte stumfilmer i løpet av dagen. Et annet viktig aspekt av Yesterday's Main Street er air condition som blåses gjennom utstillingen å skape en følelse av en kjølig høstkveld. I 1993 ble F-104 Starfighteren som hadde vært på lån til MSI fra U.S. Air Force siden 1978, ble sendt til Mid-America Air Museum i Liberal i Kansas. I mars 1995 ble Santa Fe Steam Locomotive 2903 flyttet fra utsiden av museet til Illinois Railway Museum. Museet er hjem for «Junior Achievement's U.S. Business Hall of Fame». Vandreutstillinger. I tillegg til sine tre etasjer med faste utstillinger, er Museum of Science & Industry også vert til midlertidige og vandreutstillinger. Spesielle utstillinger avviker fra vanlige utstillinger fordi de varer i fem måneder eller mindre, og krever vanligvis en separat inngangsbillett. Utstillinger på MSI har inkludert "Titanic: The Exhibition", som i hovedak var en visning av gjenstander fra vraket av RMS "Titanic", i 2000; Gunther von Hagens' "Body Worlds", en titt inn i menneskekroppen gjennom bruk av plastinert menneskekropper, i 2005; og "Leonardo Da Vinci: Man, Inventor, Genius" sommeren 2006. Tidligere midlertidige utstillinger har inkludert ', "Robots Like Us", "City of the Future," "Canstruction" og ', samt "The Glass Experience". ' åpnet 30. april 2009, og forlot museet 29. september 2009. Den 3. versjonen av ' gjenåpnet i mars 2010 og varte til januar 2011. Utstillingen «Smart Home» hadde tidligere inneholdt tidligere arbeidet til den grønne arkitekten Michelle Kaufmann. Borana. Borana er en folkegruppe i Sør-Etiopia og Nord-Kenya. De lever i hovedsak som pastoralister, og styres gjennom det tradisjonelle Gadda-systemet. Det er en av de eldste modellene for demokrati, med en syklus på åtte år. Lederne velges derfor for en periode på åtte år. Borana tilhører Oromoerene, som er den største folkegruppen i Etiopia. Folkegruppen er inndelt i to forgreininger, Sabbo og Gonna. Man kan ikke inngå ekteskap innad i en av disse, ektefellene må tilhøre hver sin forgreining. Religionen deres er Waqafena, de tror på Waqa (gud). Sinodendron. "Sinodendron" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Forholdsvis små (gjerne rundt 15 millimeter), sylindriske, svarte hjortebiller. Hannene hos denne slekten har ikke forstørrede kjever, derimot har det et kort korn i pannen. Kroppen er kraftig punktert. Levevis. Larvene utvikler seg i morken, død ved. Disse artene er kanskje ikke like avhengige av uberørt skog som mange andre hjortebiller, men de kan likevel være truet av moderne skogbruk. Utbredelse. Slekten er utbredt i Europa, i Asia østover til Stillehavet og sørover til Yunnan, og på nordvest-kysten av Nord-Amerika. Valsehjorten ("Sinodendron cylindricum") har en vid utbredelse, de andre artene ganske begrenset. Systematisk inndeling. Den nordamerikanske arten "Sinodendron rugosum", hann Dissing+Weitling. Tradestonbroen i Glasgow som åpnet i 2009 er tegnet av Dissing+Weitling DISSING+WEITLING er et dansk arkitektfirma grunnlagt i 1971 av arkitektene Hans Dissing og Otto Weitling. Firmaet var en videreføring av Arne Jacobsens tegnestue. Firmaet er blant Danmarks største arkitektvirksomheter og har utført mange oppgaver i Danmark og i utlandet. Dissing+Weitling har også vunnet flere priser for arkitektur og design i inn- og utland. Hans Dissing døde i 1998 og Otto Weitling gikk ut av firmaet i 2002. Siden 2002 har partnerne vært Erik P. Handschuh (f. 1941), Daniel V. Hayden (f. 1961), Poul Ove Jensen (f. 1937), Stig Mikkelsen (f. 1956), Pouli H. Møller (f. 1954), Bodil A. Schaltz (f. 1950), Steen S. Trojaborg (f. 1952), Reinhard Tölke (f. 1944) og Teit Weylandt (f. 1941). Milena Penkowa. Milena Penkowa (født 1973 i Odense som Milena Pedersen) er en dansk hjerneforsker som var ansatt som professor ved Københavns Universitet i årene 2009-10. Forskningen hennes har især vært konsentrert om forsøk med proteinet "metallothionein", og hun har skrevet mange videnskaplige artikler i sitt forskningsområde, samt tatt to patenter. Penkowa har i den senere tid vært anklaget for uredelighet innenfor videnskapelig forskning samt for fusk med forskningsresultater. Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach. Forklaring på notenøklene. Johann Sebastian Bachs håndskrift Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach (originaltittel "Clavier-Büchlein vor Wilhelm Friedemann Bach", ofte forkortet til "Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann") er en samling mindre komposisjoner Bach satte sammen som et hjelpemiddel i undervisningen av sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann Bach. Verket er skrevet for for ulike klaviaturinstrumenter, hovedsakelig klavikord og cembalo. Tilblivelse. Bach noterte oppstartdatoen 22. januar 1720 på tittelbladet; da var Wilhelm Friedemann drøyt ni år gammel. De fleste stykkene er tidlige versjoner av stykker i samlingen "Das Wohltemperierte Klavier" og "Inventionen und Sinfonien". I tillegg finnes noen suiter av andre komponister og flere enkeltsatser, hvorav mange med omstridt komponist; til dels er det nok snakk om komposisjonsforsøk av Wilhelm Friedemann. Forfatterne av verkfortegnelsen Bach Werke Verzeichnis tilskrev "Neun Kleine Präludien" (BWV 924 til 932) Johann Sebastian, men mange musikkforskere mener de er av Wilhelm Friedemann. To år senere begynte Bach på et lignende hefte for sin andre kone: Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach, og få år senere et andre hefte for henne. Eventuelle lignende hefter han måtte ha laget for sine andre sønner og mange elever er ikke bevart. Innhold. Bachs forklaring på ornamentikken i "Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach" Utsnitt av første takt av "Applicatio C-Dur", BWV 994. Bachs fingersetning er lett å se. Boka begynner med en tre siders oversikt over notesystemet (nøkkelsymboler, ornamentikk, fingersetning). Stykkene er stort sett ordnet i en pedagogisk rekkefølge. Heftet starter med "Applicatio C-dur" (BWV 994) og "Präludium g-moll" (BWV 930), som er de eneste eksempler på autografe fingersetninger fra Bachs hånd. Bachs eneste andre verk med fingersetninger er "C-dur-Präludium BWV 870a", men de er sannsynligvis ført inn av Johann Caspar Vogler (1696–1765), Bachs elev og etterfølger i Weimar. Deretter følger noen lette enkeltsatser – preludier og koralbearbeidelser – og så elleve preludier som han senere omarbeidet og innlemmet i Das Wohltemperierte Klavier. Etter noen ytterligere enkeltsatser og skisser følger tidlige versjoner av Tostemte Inventionen, så suiter av Richter, Telemann og Stölzel – med Friedemanns små komposisjonsforsøk innimellom – og til slutt Trestemte Inventionen. Psilodon. "Psilodon" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Middelsstore, sylindriske, svarte hjortebiller. Hannenes kjever er moderat forstørret og ganske slanke. Dekkvingene har dype punktrekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i den nordlige halvdelen av Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Det er usikkert om denne slekten er forskjellig fra den australske slekten "Syndesus", som den ligner sterkt på. Poul Ove Jensen. Poul Ove Jensen (født 10. mars 1937) er en dansk arkitekt og mangeårig leder av broavdelingen i arkitektfirmaet Dissing+Weitling. Han har utdannelse fra Kunstakademiets arkitektskole i København. Jensen var ansatt hos Arne Jacobsen i tidsrommet 1963–1970, hos Dissing+Weitling fra 1972. Han ble partner i 1986. Sammen med Pouli Hoffgård Møller var han firmaets prosjektansvarlig for hengebroen til Storebæltsforbindelsen. Verket er tatt opp i den danske kulturkanonen. Jensen mottok Eckersbergmedaljen i 2011. Syndesus. "Syndesus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Middelsstore, sylindriske, svarte eller brune hjortebiller. Hannenes kjever er moderat forstørret og ganske slanke, gjerne med en tann i midten på yttersiden. Dekkvingene har dype punktrekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia og på noen av øyene som ligger øst for Australia. Systematisk inndeling. Det er usikkert om denne slekten er forskjellig fra den søramerikanske slekten "Psilodon", som den ligner sterkt på. Eric Heffer. Eric Heffer (født 12. januar 1922, død 27. mai 1991) var en britisk sosialistisk politiker. Han var stortingsrepresentant for The Labor Party fra 1964 og frem til hans død. Hans arbeiderklasse-bakgrunn var en av årsakene til hans aktivitet innenfor venstre-ving politikk. Med hans samling på minst 12 000 bøker i hans eget hjem, har han innrømmet at han er bibliofil. På grunn av hans lange erfaring som profesjonell snekker, var han i perioder aktiv innenfor byggebransjen og sysselsetting til snekker-virksomheten, men var også opptatt av faglige spørsmål om byggebransjen generelt. Heffer endret sitt politiske syn på det europeiske fellesmarkedet, fra å være en frittalende støttespiller endret han mening ig ble en frittalende motstander mot et slikt system, og for en kortere periode satt han som medlem i den britiske regjering på midten av 1970-tallet. Hans senere politiske karriere ble dominert av hans mange bidrag til debatter innenfor det britiske Labour Party. Etter den andre verdenskrig bodde Heffer for en kortere periode i Hertford sammen med sine foreldre, og han kjempet som kandidat for Communist Party of Great Britain for Hertford Urban District Council i 1946, men han ble beseiret under det kommende valget. I 1989 ble han diagnostisert med uhelbredelig magekreft. I januar 1991 deltok han i hans aller siste politiske debatt i House of Commons for å stemme mot Irak-krigen der han satt i en rullestol fordi han var for syk til å stå og gå. Heffer døde i mai 1991, få måneder etter at han hadde fylt 69 år. Geir Bjørklund. Geir Bjørklund (født 20. april 1969 i Mo i Rana) er en norsk medisinsk skribent, journalist og redaktør. Han er medlem av World Association of Medical Editors. Faglitterært arbeid. Bjørklund er mest kjent som en aktiv forkjemper for biologisk medisin og kvikksølvfri tannbehandling. Mange av hans medisinske fagartikler omhandler helseeffekter av dentalt amalgam, og har blitt omtalt i norske aviser. Geir Bjørklund er også kjent som grunnlegger og tidligere redaktør av tidsskriftene Tenner & Helse (organ for Forbundet Tenner og Helse), og Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin. Han har også hatt konsulentoppdrag for Statens helsetilsyn. Standpunkt. Bjørklund er kritisk til konvensjonell medisin, og mener at hovedfokus innen medisinen bør rettes mot å fremme legning av organismen som helhet. Konvensjonell medisin konsentrerer seg hovedsakelig om å behandle sykdom som allerede er brutt ut, ved å manipulere symptomene – ikke årsakene – hovedsakelig på to måter: med legemidler og operasjoner. Disse metodene kan i og for seg være bra nok, men angriper ikke årsakene som ligger til grunn. Utmerkelser. I 2003 tildelte Albert von Julin Lindsays stiftelse i Helsingfors Geir Bjørklund et stipend på 10.000 euro for hans arbeid for å fremme forståelsen for biologisk medisin. Liste over militære operasjoner utført av Israels forsvar. Siden opprettelsen av Israel i 1948 har landet vært involvert i en rekke militære operasjoner (og flere kriger). Denne listen tar for seg de større militære operasjonene utført av Israels forsvar sortert i kronologisk rekkefølge og delt inn i tidsperioder for lettere navigering. R.K. Narayan. R. K. Narayan forkortelse for "Rasipuram Krishnaswami Iyer Narayanaswami"; tamilsk: ராசிபுரம் கிருஷ்ணசுவாமி அய்யர் நாராயணசுவாமி; (født 10. oktober 1906 i Chennai (tidligere Madras), Tamil Nadu, India, død 13. mai 2001 i Delhi, India), var en indisk engelskspråklig forfatter. Narayan debuterte med romanen "Swami and Friends", og var aktiv som forfatter helt til han var omkring 90 år gammel. Hele 14 av hans bøker utspiller seg i den fiktive indiske småbyen Malgudi og beskriver et samfunn i omveltning. Den britiske forfatteren Graham Greene har sammenlignet Narayan med Tsjekhov. Atifete Jahjaga. Atifete Jahjaga (født 20. april 1975 i Đakovica) er Kosovos fjerde og sittende president. Hun ble nominert som presidentkandidat 6. april 2011, og fikk 80 av de 100 stemmene av de som deltok i avstemmingen i nasjonalforsamlingen 7. april. Wobble board. Wobble board er et instrument som den australske sangeren Rolf Harris introduserte. Dette er er brett som bøyes fram og tilbake og lager en rytmisk voop-lyd. Interkrets Elite G19 (Oslo Fotballkrets) 2009. Interkrets G19 junior 2009 var det øverste nivået for juniorfotball for menn på Østlandet i 2009. Hamarkameratene ble mestere foran Bærum og Lyn. Lørenskog, Raufoss, Skedsmo og Sarpsborg 08 rykket ned. Karl-Wilhelm Sirkka. Karl-Wilhelm Sirkka (født 4. oktober 1939 i Vadsø) er en norsk transportforsker, næringslivsleder og tidligere politiker (H). Han har utdannelse fra Bedriftsøkonomisk Institutt, Transportøkonomisk institutt og Universitetet i Tromsø. Sirkka var fylkessekretær i Finnmark Høyre 1963–1967, saksbehandler i Samferdselsdepartementet i 1968, kontorsjef i TIRB i 1969, administrerende direktør i TIRB 1970–1979, kommunalrådssekretær for kommunalråden for samferdsel og havn i Oslo 1971–1972, statssekretær i Samferdselsdepartementet under Kåre Willochs regjering 1981–1982, administrerende direktør i Fiskeindustriens Landsforening, nu FHL, industri 1980–1984, rådgiver i Barlindhaug A/S 1984–1989 og seniorrådgiver og daglig leder i ResultatLedelse A/S fra 1990. Sirkka har også vært medlem av Unge Høyres sentralstyre, redaktør i "Finnmark Tidende" og amanuensis ved transportlinjen ved Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde. Sirkka har i tillegg hatt flere styreverv i bedrifter og institusjoner. Han har også styreerfaring fra idrettsorganisasjoner bl.a som president i Den Norske Maratonklubb. Sterke verb. Sterke verb er et særmerke for germanske sprog. De er kjennetegnet ved at de fleste markerer skifte i tid (og i visse sprog tall) ved at rotvokalen veksler efter et avlydsmønster når de blir bøyd, som f.eks. "bryte–brøt–brutt" (riksmål og bokmål), "bryte–braut–brote" (nynorsk), "bryta–bröt–brutit" (svensk), "break–broke–broken" (engelsk) eller "brechen–brach–gebrochen" (tysk). Til gjengjeld kan de mangle tradisjonell bøyningsending, slik man finner i de fleste svake verb. Erik Münster. Spesiallege Erik MünsterErik Münster (født 21. april 1930 i København) er dansk lege og forfatter av bøker og legespalter i aviser og ukeblader. Dr. Erik Münster har gjennom sine faste spalter gjennom en årrekke bidratt til at vanlige mennesker i hele Skandinavia har fått forståelige og oppmuntrende svar på kompliserte, medisinske spørsmål. Münster er utdannet lege ved Københavns universitet i 1958. Han spesialiserte seg i øre-, nese- og halssykdommer og ble i 1969 spesiallege. I årene 1958 til 1975 jobbet han som sykehuslege. Fra 1975 og frem til 1996 hadde han sin egen spesialpraksis i øre-, nese-, halssykdommer i København. Ved siden av arbeidet som lege, har Münster siden 1950-årene hatt en omfattende virksomhet som skribent og brevkasseredaktør ved en rekke danske og utenlandske dagsaviser og ukeblader. Münster er i Danmark mest kjent for sin spalte om sex og samliv i Ekstra Bladet og for brevkassen i ukebladet Familie Journal. I Norge har doktor Münsters artikler vært publisert i ukebladet Allers og dagsavisene Telemarksavisa og Bergensavisen. I 1992 mottok doktor Münster Ekstra Bladets fremste utmerkelse for sitt journalistiske arbeid, Victor-prisen. Erik Münster har siden 1961 vært gift med sykepleier Elly Münster. Sammen har de barna Charlotte og Henrik. Henrik Münster har fulgt i sin fars fotspor og arbeider som lege. Sammen med sin kone Anna-Marie, som også er lege, skriver de legespalte i ukebladet Ude og Hjemme. Doktor Münster har en fanklubb i Bergen som heter Doktor Münsters medisinske samfunn, avdeling Bergen. Litteratur. Bøker skrevet av Erik Münster. Flere av bøkene er oversatt til andre språk som norsk, svensk og islandsk. I tillegg har Erik Münster vært redaktør og medforfatter i andre publikasjoner. Katarzyna Woźniak. Katarzyna Woźniak (født 5. oktober 1989 i Warszawa), er en polsk skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 2010 i Vancouver og var med og tok bronse sammen med Katarzyna Bachleda-Curuś og Luiza Złotkowska i lagtempo-øvelsen. Dette var Polens 3. medalje i OL i hurtigløp på skøyter gjennom alle tider og den første på 50 år da begge de 2 andre ble vunnet under vinter-OL i 1960 i Squaw Valley på 1500m damer av Elwira Seroczyńska som tok sølv og Helena Pilejczyk som tok bronse. Karriere. På Tor Pilica i Tomaszów Mazowiecki innehar hun for tiden banerekorden på 3000m for damer som hun satte i februar 2008. Tidligere hadde hun også banerekorden der på 500m og 1000m som hun satte 8. desember 2007. Hun hadde også banerekorder på Tor Blonie i Sanok på 500m og i minifirkant begge notert under det polske junior allround mesterskapet i midten av februar 2009. Woźniak debuterte i verdenscupen for senior i november 2008 i Berlin på 1500m i b-gruppa og var også med på det polske laget i lagtempo-øvelsen i samme stevne. I junior-VM 2009 i Zakopane fikk hun sin første internasjonale mesterskapsmedalje siden hun ble nr 3 i allround-konkurransen. Hun ble etter OL i Vancouver 2010 tildelt Ordenen Ridderkors av Polonia Restituta for fremragende prestasjoner i idrett og aktiviteter for å fremme og spre ideen om OL. I en kåring i begynnelsen av februar 2011 for idrettsåret 2010 ble Woźniak kåret til Warszawas beste idrettsutøver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 1 konkurranser) EM på skøyter deltatt en gang Junior-VM på skøyter deltatt i 3 VM (ved 9 konkurranser) Steinhovden. Steinhovden er en bygd i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Steinhovden er rikt på jordbruksområder, og i fjorden holder flere fiskeoppdrett til. På 1700-tallet var det flere gårder i Steinhovden, og på 1800-tallet ble oppført en skole og en butikk her. Det gikk rutebåt til Florø og de andre bygdene rundt. I dag er det flere innbyggere i Steinhovden, og Steinhovden Skule er småskolen i bygda og samtidig grendalag. Boann. Boann (Boánn, Bóinn eller Boand) er en gudinne i irsk mytologi. Hun forbindes med elva Boyne, som hun skapte ved å fortrolle en magisk brønn slik at den rant over. Hun ble selv ført med i elva da den ble dannet, og mistet først lemmer og deretter livet i vannmassene. Hun var i ulike myter enten gift med Nechtan, Elcmar eller Nuada. Hun var imidlertid allguden Dagdas elskerinne, og fikk sønnen Óengus med ham. For at svangerskapet ikke skulle synes, lot Dagda solen stå stille i ni måneder, slik at han ble unnfanget, båret og født på samme dag. I andre fortellinger er hun moster og beskytter av den jordiske helten Fráech. Immram. Immram (; flertall "immrama"; etter irsk "iomramh", "reise") er en type fortellinger fra irsk mytologi som skildrer en helts reise til den magiske verden, lokalisert på øyer vest i havet. Den mest kjente immram i mytologien er "Brans sjøreise". I senere, kristen tid er Brendan sjøfarerens reise bygget over noe av det samme mønsteret. Ny Tøjhus. Hærens Geværfabrik står ferdigoppført ca. 1888 Ny Tøjhus og Hærens Geværfabrik var et militært arsenal og en våbenfabrikk på Ny Tøjhusgrunden på Islands Brygge i København. Det avløste i 1888 Tøjhuset på Slotsholmen. Kaj Gottlob. Niels August Theodor Kaj Gottlob (født 9. november 1887 i København, død 12. mai 1976 samme sted) var en dansk arkitekt innen nyklassisismen og funksjonalismen. Han var professor ved Kunstakademiets Arkitektskole fra 1924 til 1938 og kongelig bygningsinspektør i perioden 1936 til 1957. Han er særlig kjent for Skolen ved Sundet samt Knippelsbro og Langebro i København. Utdannelse og yrkesvirksomhet. Gottlob begynte på Kunstakademiet i 1907 og avla eksamen som arkitekt i januar 1914. Året etter mottok han den store gullmedalje for "Fyrtaarn ved Skagen". I studietiden var han medlem av Den fri Architektforening hvor de unge nyklassisistiske arkitektene møttes. Han ble ansatt i Frederiksberg kommunes tekniske forvaltning og var assistent hos Hack Kampmann 1908-1920. Fra 1920 drev han selvstendig virksomhet. Gottlob var lærer ved Teknisk Skole 1915-17 og assistent ved Kunstakademiets Bygnigsskole 1917-24. Han mottok Kunstakademiets stipendium 1915-16 og Zacharias Jacobsens legat i 1922 og deltok blant annet i École française d'Athènes oppmålingsarbeider i Delfi, Hellas i 1912 og 1923. I 1920 var han i London og 1922 i Nord-Afrika, Italia, Paris, 1923 i Wien og Hellas. Gottlobs første monumentale oppgave var Lukaskirken i Århus; en utpreget bykirke. Det opprinnelige prosjektet er preget av en hollandsk-engelsk murstensbarokk, men den ferdige kirken er slankere i proporsjonene og mere nyklassisistisk. Verker. Interiør i C.A. Reitzels Boghandel Lamprima. "Lamprima" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Metallfargene kan variere mye innen samme art, her "Lamprima aurata" Middelsstore til store (hannene opptil 4,5 centimeter medregnet kjevene), litt flate hjortebiller med skinnende metalliske farger. Hannenes kjever er mer eller mindre forstørret som vanlig i denne familien, gjerne noe oppoverbøyde. Kroppen er fint og ganske tett punktert. De metalliske fargene kan variere mye innen samme art. Levevis. Larvene utvikler seg i morken, død ved av mange ulike treslag, både innfødte og innførte. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea og i Australia. Noen arter har meget vide utbredelser og er funnet over store deler av Australia der det ikke er for tørt, andre er begrenset til enkelte øyer. Natalia Czerwonka. Natalia Czerwonka (født 20. oktober 1988 i Lubin, Nederschlesiske voivodskap), er en polsk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Karriere. Czerwonka debuterte i verdenscupen for senior i november 2007 i Salt Lake City på 500m i b-gruppa og var også med på de andre distansene i samme stevne. På Tor Blonie i Sanok innehar hun for tiden banerekordene på 500m (3. jan 2010), 1000m (3. jan 2010), sprint firkant (3./4. jan 2010) og mini firkant (4./5. des 2010) for damer. Hun har også de nåværende banerekordene på 5000m (17. jan 2010), 2x500m (18. des 2010) og liten firkant (16./17. jan 2010) på Tor Cos i Zakopane. Czerwonka hadde også en tid banerekordene på Tor Pilica i Tomaszów Mazowiecki på 500m (9. feb 2008) og 1000m (23. nov 2008). Hun deltok på 1500m med en 36. plass og var ubenyttet reserve på lagtempolaget som tok bronse i vinter-OL 2010, og ble etter OL i Vancouver 2010 tildelt Ordenen Ridderkors av Polonia Restituta for fremragende prestasjoner i idrett og aktiviteter for å fremme og spre ideen om OL. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranser) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 3 VM (ved 6 konkurranser) EM på skøyter deltatt 2 ganger Junior-VM på skøyter deltatt i 3 VM (ved 6 konkurranser) Fisketorvet. Fisketorvet er et stort handlesenter som ligger på Kalvebod Brygge tett på Københavns sentrum, innviet 10. oktober 2000. Senteret har over 120 butikker, 15 restauranter, cafeer og spisesteder, samt en kino med 10 saler. Det gjør senteret til Danmarks tredje største målt i antall butikker – etter Field's i Ørestaden og Rosengårdcentret i Odense. Senteret har navn etter Københavns gamle handelsplass for fisk som lå her fra 1958 og frem til 1999 da den ble flyttet til Nordhavnen. Hyttedrømmen. Hyttedrømmen er en dokumentarserie fra Valdres produsert av Hilde Skofteland i Skofteland Film for TV 2. TV-serien omhandlet blant temaer som bygde-Norges fremtid og hva natur, fjell og fjord betyr for den norske identiteten. Serien følger hyttefolket i fjellkommunen Vestre Slidre, en kommune som har flere hytter enn fastboende innbyggere. Regissør for serien var Kenneth Slotterøy Elvebakk. Serien var på seks episoder og ble første gang vist på TV 2 i påsken 2010. Serien ble finansiert av TV 2, Norsk Filminstitutt v/Bodil Cold-Ravnkilde, Valdres Natur og kulturpark, Norsk kulturråd og Film 3 v/Inge Tenvik. Grønne Cykelruter. Grønne Cykelruter er en betegnelse for en rekke sykkelstier, både etablerte og planlagte, i København og Frederiksberg kommune. Den første sykkelruten går fra Valby over Frederiksberg til Nørrebro. Ruten går blant annet gjennom Nørrebroparken og krysser Åboulevarden via en ny sykkelbro. Aina Thiis Leirdal. Aina Carina Thiis Leirdal (født 6. november 1924 i Oslo) er en norsk keramiker kjent innen «trønderkeramikk-tradisjonen som hun moderniserte og gav et samtidig preg» og for sine politiske budskap. Frem til 1970 var det mest som pottemaker, senere var hun «influert av nye, skulpturale holdninger i keramikken». Hun flyttet med familien til Trondheim i 1930, da faren Helge Thiis (1897–1972) skulle ta fatt på Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Moren Greta Thiis (1896–1982) var maler og engasjerte seg i byens kunstliv. Søsteren Tone Thiis Schjetne (født 1928) var også med. Søsteren Ragna Thiis kom til verden i 1940, ble billedkunstner og senere gift med Arne Gunnarsjaa (født 1939), som fortsatte farens virke som domkirkearkitekt. Aina gikk på Ila skole (Trondheim), Åsveien skole og Trondheim katedralskole. Hennes dagbok fra 9. april 1940 til høsten 1942 ble gjemt i bjelkelaget før de flyktet til Sverige der faren Helge Thiis hadde gjemt seg. Den ble utgitt i 1991. Hun studerte ved Konstfackskolan fra 1943–47 og møtte sin mann Kristofer Leirdal i 1946 under morens 50-årslag. Han hadde siden 1941 hogget stein ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, og laget verksted til seg selv og Aina på Nidarø. Etter et halvt års bryllups-studiereise til Frankrike og Italia i 1947, der de også skrev reisebrev til Adresseavisen, kunne Aina i 1949 debutere ved Trondheim Brukskunstforening og få sine første salg til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum; samtidig som søsteren Tone Thiis Schjetne begynte å modellere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Med og uten mann hadde hun også flere utsmykningsoppdrag, selv var det noe ved Ila skole (Trondheim) og Strinda videregående skole. Med mannen, veggutsmykning i Larvik krematorium (1955). På 60-tallet så Aina en ung kvinne i Bymarka som sa ja til å stå modell for hans «An-Magritt og Hovistuten» (Ilen kirke, 1967). Etter eget sigende hadde hun på 60-tallet sin «grønne periode med nøytrale og homogene glasurer i kopper, krukker, skåler og kanner», som gikk over i en politisk periode på tidlig 70-tall. I 1979 fikk hun med familiens hjelp, startet kjede-telegrammene man sendte til statsminister Odvar Nordli for å protestere mot Altautbyggingen. Som hun sa: «Samenes sultestrek i Oslo har vakt sterke følelser». Rundt 1980 startet hun «Kvinner for Fred» sammen med pianolærer Sigrid Stang Aas, og i 2003 kalte Trond Giske de to, samt Fien Aanjesen, for hans «åndelige mødre». De holdt opprop mot atomvåpen og ba det norske presteskapet gå i samlet flokk, mens 14 år gamle Trond Giske ble med i styret for Nei til Atomvåpen i 1982. Faren døde i 1972 etter et livslangt virke for Nidarosdomen. Hans søster, Ragna Stang som var Gustav Vigeland-kjenner og bestyrer for Oslo kommunes kunstsamlinger 1966–71 døde i 1978. Moren Greta Thiis døde i 1982, året før søsteren Tone Thiis Schjetne utferdiget "Torgkona" og Aina fikk sin første separatutstilling på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Fem år etter stilte hun ut 70 tekanner samme sted, sammen med noen akvareller hun hadde begynt med. Grunnet håndskade i 1997, det året mannen fikk sin St. Olavs orden, solgte hun sin ovn i sitt atelier og hjem på Øya og gikk over til maling og tegning. I 2001 bidro hun med mange trønderkunstnere til utlodningen, hvis overskudd på 250 000 kroner gikk til «TrønderBarneByen» i Bacău i Romania. Samme året avholdt hun og mannen sin første utstilling sammen, i Nils Aas' laboratorium på Inderøya. De to var med på «Aksjon Guernica» der trønderkunstnerne protesterte i Picassos ånd fra 1937. I anledning av sin 80-årsdag hadde hun utstilling i en japansk ånd, der var bordkeramikk på lave 60-tallsbord, noe hun mente kunne komme av at bestefaren Jens Thiis (1870–1942) var museumsdirektør og hadde bygget opp japanske samlinger. Mannen døde i 2010. De hadde en datter og tre sønner. To av sønnene ble kunstnere, Erlend Leirdal og Yngve Zakarias som «er kjent for sine tresnitt fra 80-tallet, og sine senere studier og trykk av årringemønster». Bysykkel. Bysykkel er et begrep for sykler som er til utleie i byer. I Norge er det to løsninger som blir brukt mot kundene. Den ene er automatisk utleie som krever et abonnement betalt i forveien. Byer som Oslo har denne løsningen. Den andre er å leie ut syklene på betjente steder. Bysyklene i Tønsberg er et eksempel på dette. __NOTOC__ Internasjonal utbredelse. København var en av de første byene som innførte bysykkelen. Siden har storbyer som Paris og Barcelona etablert lignende prosjekter. Kandidatene til borgmestervalget i London i 2008 hadde bysykkelprosjekter med i sine valgprogram. Hans Petter Knudsen. Hans Petter Sverre Knudsen (født 1. mai 1944 i Oslo, død 1. april 2011 samme sted) var en norsk forfatter, skøyte-entusiast og jazzmusiker. Han var medlem av Norges Skøyteforbunds statistikk og rekordutvalg. Knudsen har skrevet bøkene «Sverre Vegenor: Den glemte folkeskribenten» (1986) og «Folkeskribenten Rudolf Muus og hans forleggere» (1995), begge utgitt av Bladkompaniet, samt flere skøytehistoriske hefter. I 1995 fikk han Fritt Ords honnør for sin iherdige forskning i norsk folkelesnings historie. På 60-tallet spilte han barytonsaxofon i soulbandet «Little Earl & The Saphires» som slo igjennom på Club 7. De turnerte i Norge og utlandet og spilte blant annet inn en låt med Wenche Myhre: «Love A go-go». Vesteraalens Fiskeboller. Vesteraalens Fiskeboller er et norsk fiskebolleprodukt produsert av Vesteraalens Hermetikkfabrikk. Black site. Black site er engelsk terminologi for et sted hvor det foregår hemmelige militære prosjekter, uten at de aktuelle styresmakter vedkjenner seg dem. I de senere år er betegnelsen mest kjent for hemmelige irregulære fengsler ("secret detention facilities") drevet av CIA, utenfor amerikansk territorium og jurisdiksjon. Slike hemmelige fengsler har vokst frem under Krigen mot terror og benyttes for irregulær fengsling uten lov og dom av motstandere som av en av partene påstås å ikke ha rett til å behandling som krigsfanger. Flere slike hemmelige irregulære fengsler er knyttet til ekstraordinær bortføring gjennom observasjon av fangefly og kontroll av deres ruter. I mange tilfeller er ikke selve stedet hemmelig, men aktiviteten som foregår på stedene er stengt for innsyn. Kjente steder som brukes som irregulære fengsler er blant annet Guantánamobukten fangeleir og Bagram Theater Internment Facility. Kjente fanger som har sittet i slike irregulære fengsler er blant annet Mohamed Farag Ahmad Bashmilah, Khalid El-Masri, Abu Omar og Aafia Siddiqui. Historien til Khalid El-Masri er gjengitt i filmen Antatt skyldig ("Rendition"). Historien til Mohamed Farag Ahmad Bashmilah er gjengitt i Salon sin artikkel "Inside the CIA's notorious "black sites". Historien er blant annet kjent gjennom et sivilt søksmål satt frem av American Civil Liberties Union ("ACLU") mot Jeppesen Dataplan Inc., som er et underfirma av Boeing. Dette firmaet er påstått å være operatør for noen av flyvningene knyttet til CIAs ekstraordinære bortføringer. I 2007 slo EU-parlamentet fast (med 382 stemmer for, 256 i mot, og 74 blanke stemmer) at hemmelige irregulære fengsler hadde blitt drevet i Polen og Romania av CIA. Jailbreak (album). "Jailbreak" er den irske hardrock-gruppa Thin Lizzys sjette studioalbum, og ble utgitt i 1976. Dette albumet skulle bli gruppas kommersielle gjennombrudd i USA. Tittellåten "«Jailbreak»" og "«The Boys Are Back in Town»" ble utgitt som singler, og sistnevnte har blitt gruppas største hit. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Phil Lynott der ikke annet er oppgitt. Jeanne Hoban. Jeanne Hoban (født 3. august 1924 i Gillingham, Kent, død 18. april 1997 på Sri Lanka) var en britisk kommunist og trotskist som var aktiv i flere fagforeninger og i politikken på Sri Lanka. Hoban var en av en håndfull europeiske radikale som var bosatt på Sri Lanka på 1900-tallet. Hennes far, major William Leo Hoban var en britisk bokser i fjærvekt-klassen og en tidligere soldat med irske røtter. Hennes mor, May Irene Free, var en forretningskvinne med delvis jødisk avstamming. Hennes tidlige liv ble tilbrakt i en rekke militærleire. I 1936 ble hennes far utnevnt til instruktør ved Eton College, og familien bosatte seg derfor i Slough. Hoban ble utdannet ved Slough High School for jenter. Under den andre verdenskrig ble Hoban en gang skutt med en maskinpistol fra et tysk Luftwaffe-fly. Mens hun arbeidet ved en flyfabrikk i Bristol, ble hun medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1943. I løpet av hennes eldre dager hevdet Hoban at medlemmene av CPGB var noen av de mest dedikerte og samvittighetsfull politiske arbeiderne hun noen gang hadde møtt. Hoban studerte rettsvitenskap ved University College i London. Der møtte hun sin fremtidige ektemann, Anil Moonesinghe. Hun sluttet seg til det revolusjonære kommunistpartiet (RCP) sammen med ektemannen, og Jeanne ble valgt til hovedstyret av denne grupperingen. Denne gruppen ble senere omdøpt til Socialist Workers Party (SWP). Hun giftet seg med Anil Moonesinghe i 1948 og de flyttet inn i en husbåt som de kalte for "Rød Oktober". Denne husbåten bygde de sammen på elven Themsen i nærheten av byen Marlow. Etter å ha gjort ferdig eksamen ved University College, studerte Hoban internasjonale lovverk ved London School of Economics. Imidlertid fullførte hun aldri studiene til hennes mastergrad ettersom hun valgte å følge med ektemannen Anil til Sri Lanka i 1952. På Sri Lanak arbeidet hun blant annet på plantasjer som dyrket te og gummi. Storbritannia sto fremdeles sterkt på Sri Lanka til tross for landets uavhengighet fra britisk styresett i 1948. Karin Knudsen. Karin Knudsen (født 11. desember 1948) er en norsk musiker. Hun var trommeslager i Club 7s jenteband, Red Hot Peppers på 1960-tallet, og er nå gitarist og vokalist i R&B-bandet Florrie & Nattergalene. Hun har vært gift med Hans Petter Knudsen. Dmitrij S. Manuilskij. Dmitrij S. ManuilskijDmitrij S. Manuilskij (født 3. oktober 1883 i Ukraina, død 22. februar 1959 i Kiev) var en ukrainsk og sovjetisk leder. Under Sovjet-epoken satt han både i ledelsen av det ukrainske kommunistpartiet, det sovjetiske kommunistpartiet og Komintern. Manuilskij studerte først ved universitetet i St. Petersburg, deretter i Paris. Han ble juridisk kandidat fra Sorbonne-universitetet i 1911. Han ble kommunistparti-medlem i 1903. I 1918 ble han medlem av revolusjonskomiteen i Ukraina, senere ble han folkekommissær for landbruket der. I årene 1920–1923 var han medlem av politbyrået i det ukrainske kommunistpartiet, og i 1921–1922 hadde han vervet som førstesekretær. I 1922–1952 var Manuilskij med i sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet. Det første året var han vararepresentant, senere sentralkomitemedlem. I 1922 begynte han sitt virke i Komintern. I 1924–1928 var han medlem av presidiet, 1928–1943 sekretær i eksekutivkomiteen. Etter at Komintern ble oppløst var han igjen sentral i Ukraina. I årene 1944–1946 var han ukrainsk kommissær for utenrikssaker, i årene 1944–1953 visestatsminister. I 1949–1952 hadde han også en ny periode som medlem av politbyrået i det ukrainske kommunistpartiet. Manuilskij publiserte en rekke verk om den politiske verdenssituasjonen og den kommunistiske bevegelsens rolle. Michael Jakobsen. Michael Jakobsen (født 2. januar 1986 i København) er en dansk fotballspiller. Han spiller fortrinnsvis i forsvaret, og spiller i spanske Almería. Han fikk sin debut på i kvalifiseringskampen mot i 2009. Per februar 2010 har han spilt fem landslagskamper. Eirik Johan Kristoffersen. a>. Fra seremonien ved Akershus festning 8. mai a> dekorerer Kristoffersen med "Krigskorset med sverd". Eirik Johan Kristoffersen (født 1969 og oppvokst i Bjerkvik ved Narvik) er en norsk offiser (oberst) i Hæren. Han ble i 2011 tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.» Kristoffersen er sjef for Hærens Jegerkommando (FSK/HJK). Kristoffersen startet i 1988 sin karriere i Forsvaret. I 1999 begynte han i FSK/HJK. Kristoffersen har tjenestegjort i Afghanistan i flere perioder, første gang i 2002. I 2003 og 2005 var han skvadronsjef og i 2008 og 2009 tjenestegjorde han som operasjonsoffiser. Overrekkelsen av Krigskorset med sverd til Kristoffersen fant sted under en seremoni på Akershus festning 8. mai 2011. Under samme seremoni ble også Trond André Bolle (post mortem) og Jørg Lian tildelt medaljen. Jørg Lian. Kaptein Lian, utdelingsseremoni Akershus festning 8. mai 2011 Jørg Lian (født 1968) er en norsk offiser (kaptein) i Hæren. Han ble i 2011 tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.» Lian startet i 1987 sin karriere i Forsvaret. Han har tjenestegjort i Telemark bataljon og har siden 2000 arbeidet som spesialist på eksplosivrydding i Hærens Jegerkommando (FSK/HJK). Han har hatt tjeneste i Afghanistan i fire perioder, først i 2002 og deretter i 2007, 2008 og 2009. Overrekkelsen av Krigskorset med sverd til Lian fant sted under en seremoni på Akershus festning 8. mai 2011. Under samme seremoni ble også Trond André Bolle (post mortem) og Eirik Johan Kristoffersen tildelt medaljen. Harry Pollitt. Harry Pollitt (født i 1890 i Droylsden, Lancashire, død i 1960 av en hjerneblødning) var generalsekretær for Communist Party of Great Britain for mer enn 20 år. Han etterfulgte Albert Inkpin i dette embetet. I 1919 var Pollitt involvert i en kampanje for å protestere mot vestlig innblanding i den russiske borgerkrigen. Pollitt ble sterkt påvirket av holdningene til den kommunistiske intellektuelle Rajani Palme Dutt, og de to forble nære allierte i mange år fremover. Fra 1924 til 1929 satt Pollitt som generalsekretær i National Minority Movement, en kommunist-ledet forent front innenfor nesten samtlige fagforeninger i Storbritannia. Han ble etterfulgt av John Gollan som generalsekretær for Communist Party of Great Britain. I 1925 giftet Pollitt seg med Marjory Edna Brewer (født i 1902), et kommunistisk skolelærer, og de hadde en sønn og en datter sammen. I 1929 valgte CPGB Pollitt til generalsekretær, en stilling han hadde, med et kort avbrudd under den andre verdenskrig, helt frem til 1956. Han ble deretter gjort formann i partiet, en stilling han hadde frem til sin død fire år senere om bord i et cruiseskip som seilte fra Storbritannia til Australia og New Zealand. I samtlige av hans offentlige uttalelser, var Pollitt lojal ovenfor Sovjetunionen og dens diktator Josef Stalin. Han var også en forsvarer av at Stalin kvittet seg med flere av hans politiske og militære motstandere under Moskvaprosessene på 1930-tallet. Ved valget i 1945 var Pollitt mindre enn tusen stemmer fra å vinne et sete i det britiske parlamentet som kandidat for Labour Party. Idrettsklubben Start i 1988. Direkte opprykk til 1. divisjon røk på overtid i siste runde etter det som i Stavanger i ettertid har blitt kalt "Mirakelet i Haugesund". Viking lå under 1-2 med 10 spillere mot Vard, mens Sten Glenn Håberg scoret vinnermålet for Start som slo Vidar 4-3 og var klar for opprykk. På overtid utlignet Viking, men Start var fortsatt foran. Deretter fikk Viking et omdiskutert straffespark og gikk opp i 3-2, noe som sendte Start ned på 2. plass. Til tross for dette ble opprykket sikret gjennom kvalifiseringskamper, med 2-1 mot Ham-Kam og 3-1 borte mot Bryne. Kampen mot Bryne var den siste for Svein Mathisen, som hadde annonsert at han ville legge opp. Men etter kampen sto en 74 år gammel mann og ventet i en halv time for å overtale Matta til å fortsette karrieren. Bronselagets Reidar Kvammen ville ikke gå hjem før ham hadde snakket med Svein og bedt ham ta ett år til på banen. Mathisen sto fast på sin avgjørelse, men gjorde likevel et kort comeback året etter. Starts tredje semifinale endte med hele 0-5 mot Rosenborg på Lerkendal. Ordningen med straffesparkkonkurranse etter uavgjorte kamper ble i 1988 fjernet etter kun én sesong, mens tre poeng for seier ble videreført. Svein Mathisen og Trond Pedersen ble utnevnt til æresmedlemmer i klubben. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1988" Kilder. 88 Start Kaare Klint. Kaare Jensen Klint (født 15. desember 1888, død 28. mars 1954) var en dansk arkitekt og møbeldesigner. Han var elev hos sin far, Grundtvigs kirkes arkitekt P.V. Jensen Klint og arkitekt Carl Petersen. I 1923 ble Klint ansatt ved Kunstakademiet på Skolen for møbelkunst og i 1924 ble han professor i arkitektur. Han organiserte undervisningen på en ny måte ved et inngående samarbeide med sine elever og han kom til å sette et sterkt preg på dansk møbelkunst. Etter farens død i 1930 sto Klint for fullføringen av Grundtvigs kirke i årene 1930–1940. Han oppførte også Bethlehemskirken i København 1935–1937 etter farens tegninger. Av Klints mest kjente møbeldesign er "Fåborgstolen" eller "karmstolen" til Fåborg Museum fra 1914, "safaristolen" fra 1933 og "kirkestolen" med flettet sjøgress. Den ble tegnet i 1930 til Bethlehemskirken som var den første danske kirken som forsøkte seg med stolerader i stedet for benker. Eksterne lenker. ¨Gorm Harkær, Kaare Klint, Klintiana 2010 Esben Klint. Esben Klint (født 18. juni 1915, død 27. februar 1969 var en dansk arkitekt og sønn av Kaare Klint. Esben Klint var utdannet ved Teknisk skole i København og ved Kunstakademiet. Han gikk i lære hos flere av tidens ledende arkitekter, men ble særlig preget av sin fars påvirkning. Han arbeidet sammen med faren til hans død i 1954 og hadde senere eget arkitektkontor. Klint var tilsynsfører for Grundtvigs kirke i København, som var tegnet av bestefaren P.V. Jensen Klint. Esben Klint har tegnet lysekronene og orgelfasaden til hovedorgelet i Grundvigs kirke. Klint er ellers kjent for sitt møbeldesign sammen med Børge Mogensen. Han tegnet blant annet flere lamper for firmaet Le Klint og mange av dem produseres fremdeles. Helle Klint Bentsen. Helle Margrethe Klint, gift Bentsen (født 23. september 1887 i København, død 23. juli 1969 samme sted) var en dansk billedhugger, gift med arkitekt Ivar Bentsen. Helle Klint Bentsen var datter av arkitekt P.V. Jensen Klint og Mathilde Caroline Pedersdatter og vokste opp i et miljø preget av kunst. Hun lærte tegning og modellering hos faren, senere studerte hun i Paris og på Kunstakademiet på billedhuggerskolen. Hun giftet seg i 1921 med Ivar Bentsen som var elev av hennes far. Klint Bentsen stilte ut på Charlottenborg Forårsudstilling 1909–10, 1927–28, 1931, på Kunstnernes Efterårsudstilling 1915, 1923, 1929, Kvindelige Kunstneres retrospektive Udstilling, København 1920 og på Billedhuggersammenslutningen 1933 og 1935. Til Grundtvigs kirke har hun blant annet utført en korsfestelsesgruppe i tre som er modellert etter tegninger av P.V. Jensen Klint og deretter skåret i tre av en billedskjærer. Stewart Farrar. Stewart Farrar (født 28. juni 1916, død 7. februar 2000) var en britisk manusforfatter, forfatter og markant skikkelse innenfor Communist Party of Great Britain. Farrar ble tildelt en Writer's Guild Award for hans litterære verker og han publiserte en rekke romaner, skrevet i slike ulike sjangere som kriminalitet, romantikk og fantasi. I 1935 begynte han å studere ved University College London, der han studerte journalistikk, og mens han studerte der, satt han både som president i London University Journalism Union og som redaktør for London Union Magazine. Han avsluttet sin universitetsutdannelse i 1937. Han tilbrakte deretter tre måneder som utvekslingsstudent i Dresden, Tyskland, der han lærte seg flytende tysk og han utviklet et enda større hat mot nazismen enn det han tidligere hadde hatt. Etter hans retur til Storbritannia dedikerte Farrar seg til å spre kommunismen. Han sluttet seg også til Communist Party of Great Britain, og han ble ansatt i den kommunistiske tabloidavisen, Daily Worker. I 1939, giftet han seg med Jean Clarke som også hadde kommunistiske tendenser. Da den andre verdenskrig brøt ut mot Nazi-Tyskland i 1939, meldte han seg umiddelbart som frivillig til den britiske hæren. Men i stedet for å bli sendt utenlands for å kjempe, ble han stasjonert i Storbritannia, hvor han ble satt til å jobbe med opplæring av nye rekrutter i ulike kampteknikker, hovedsakelig til bruk i nærkamp. I 1945, giftet han seg for andre gang, denne gangen til en kvinne ved navn Jean MacKinlay som var utstasjonert i Auxiliary Territorial Service. Farrar begynte å arbeide som journalist igjen da den andre verdenskrig var avsluttet. For en kortere periode jobbet han for det internasjonale nyhetsselskapet Reuters, før han ble redaktør for en avis som ble utgitt av den sovjetiske ambassaden i Stobritannia. Det var gjennom denne utnevnelsen at han ble en god venn med den fremtredende sovjetiske kommunisten Petrovitsj Baikov, som var førstesekretær ved den sovjetiske ambassaden. Samtidig begynte han å ha en affære med Rachael 'Rae' Kaplin, en jødisk lærer som jobbet som arrangør under tilstelninger for det britiske kommunistpartiet, og til slutt bestemte han seg for å forlate sin kone og barn for å flytte inn og bo hos henne. Skilsmissen fra hans kone ble gjennomført i 1950, og han bestemte seg senere for å gifte seg Kaplin, noe som gjorde henne til hans tredje kone. I 1951 ville hun bære ham hans fjerde og siste barn, Judith. Scary movie 2. "Scary Movie 2" er en amerikansk komediefilm fra 2001, instruert av Keenen Ivory Wayans og med Shawn Wayans, Marlon Wayans, Anna Faris, Regina Hall, David Cross og Tori Spelling i hovedrollene. Idealgassloven. Idealgassloven er en matematisk modell som beskriver tilstanden i en «ideell gass», først formulert av Benoit Clapeyron i 1834. Loven tar utgangspunkt i ideelle gasser, det vil si hypotetiske gasser bestående av like partikler uten masse og upåvirket av intermolekylære krefter. Man tenker seg at molekylene i gassen kun støter sammen i elastiske støt, det vil si støt der ingen kinetisk energi går tapt. Dette gjør idealgassloven mest presis ved høye temperaturer (energi går ikke tapt under støt) eller ved lavt trykk (større distanser mellom molekyler). Det vil si at dersom trykket eller volumet øker, må temperaturen øke tilsvarende for at forholdet holder seg konstant. Vibraslap. En Vibraslap er et musikkinstrument som består av et stykke tre med løse nagler i, som er forbundet til en kule med en metalstang. Man slår kulen ned mot håndflaten, og naglene rasler så mot innsiden av trekassen. Dette hevdes å være en etterligning av kjeven til esler eller muldyr som innehar så løse tenner at det skrangler når man slår på den. Vibraslap brukes særlig i salsamusikk. Broomhedge. Broomhedge er en grend som ligger om 19 km fra Belfast, nær Lisburn i Nord-Irland. Mitchell Watt. Mitchell Watt (født 25. mars 1988 i Bendigo) er en australsk lengdehopper. Han har flere australske mesterskap som ungdom, men forlot friidretten i fem år for drive med bl.a. australsk fotball og rugby, før han returnerte til friidrett i 2008, og ble med i VM i friidrett 2009. Med personlig rekord på 8,43 meter er han den australske lengdehopperen som har hoppet nest lengst, kun Jai Taurima har hoppet lenger (8,49). Ungdom og junior. Watt vant det australske mesterskapet flere ganger som ungdom; han vant U12-klassen i 1999, U12-klassen i 2000 og U14–klassen i 2001. I 2002 kom han på tredjeplass i U16-klassen. Hans bestenoteringer som ungdom var 6,42 m i 2001 og 6,98 m i 2002. Senior. Etter fem år borte fra friidrett, der han drev med australsk fotball og rugby, gjenopptok han friidrett med Gary Bourne som trener. Han kom på 8. plass i det australske mesterskapet i 2008, med 7,33 m. 2009-sesongen startet bra, med 8,04 i et stevne i januar og 8,11 m ved World Athletics Tour-stevnet i Melbourne, kun slått av Fabrice Lapierre. Ved det australske mesterskapet i 2009 fikk han sølv. I juli satte han ny personlig rekord på 8,34 ved Madrid Grand Prix, en rekord han slo senere samme måned, da han hoppet 8,43 i Rethymno i Hellas. Han ble tatt ut til VM i friidrett 2009 i Berlin. Her hoppet han 8,14 i kvalifiseringen, og 8,37 som beste hopp i finalen, og tok med det bronse bak Dwight Phillips og Godfrey Khotso Mokoena. Året etter deltok han ved innendørs-VM i Doha. Her fikk han igjen bronse, denne gangen bak Fabrice Lapierre og Godfrey Khotso Mokoena. Samme år vant han både Australia Cup. Brisbane Athletics Classic og Sydney Track Classic. Han deltok ikke i det australske mesterskapet i 2010 på grunn av skade, og han måtte også stå over Samveldelekene av samme årsak. Hans årsbeste i 2010 ble dermed 8,16, satt i Sydney Track Classic. Margot Heinemann. Margot Heinemann (født 18. november 1913, død 10. juni 1992) var en britisk marxistisk forfatter og et ledende medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). Hun sluttet seg til det britiske kommunistpartiet i 1934, der hun drev aktiv motstand mot den britiske unionen av fascister. Hun ble påvirket av de politiske meningene til historikeren Eric Hobsbawm som også var medlem av kommunistpartiet. Hun ble utdannet ved Roedean School og senere ved kong Alfred School i London, før hun begynte å studere ved Newnham College som er en del av University of Cambridge fra 1931. Samtidig som hun var medlem av CPGB arbeidet hun i det britiske Labour Research Department fra 1937. Hun hadde datteren Jane som ble født i 1953 med John Desmond Bernal som også var medlem av det britiske kommunistpartiet og som mottok Lenins fredspris i 1953. Oluf Wold-Torne. Oluf Wold-Torne (født 7. november 1867 i Son, død 19. mars 1919 i Spanskesyken) var en norsk maler, visstnok kalt for «Norges Cézanne». Han vokste opp i Hølen og begynte på Tegneskolen i 1877, så Kunstakademiet i København to år efter, men likte seg best i Kristiania der Eilif Peterssen og Erik Werenskiold var lærer. I 1897 tegnet han penger for Norges Bank og stilte ut på Høstutstillingen 1899. Sammen med Henrik Sørensen, Arne Kavli og Thorvald Erichsen tok han i 1910 initiativ til Kunstnerforbundet, og var opphengt på dens jubileumsutstilling i 1951 med noen nelliker i en vase, og Johan Fredrik Michelet mente at «mer skal det ikke til for en virkelig kunstner for å skape et helt malerisk kosmos». Året etter, i 1911, malte han «Innseilingen til de lykkelige øyer», altså ytterst i Drammensfjorden ved kunstnerkolonien Holmsbu billedgalleri, der Henrik Sørensen regjerte. «Gammel fisker» ble av Einar Lexow vurdert til blant norsk malerkunsts mest betydeligste.. Fra 1912-17 var han lærer på Tegneskolen han engang gikk på, men han døde av lungebetennelse i 1918. Han var fetter av kunstsamleren Rasmus Meyer og gift med malerinnen og tekstilkunstneren Christine (Kris) Laache, datter av Trondhjemsbispen Nils Jacob Laache. Erik Hansen (arkitekt). Erik Hansen (født 13. mai 1927 i Ribe) er en dansk arkitekt som særlig har gjort seg bemerket internasjonalt med bygningsarkeologi. Hansen har hatt et langt samarbeide med den franske arkeologiske skolen i Aten og dette har medført at han har hatt oppdrag for UNESCO i flere land som rådgiver i forbindelse med restaureringen av monumenter på Verdensarvlisten. Hansen var også leder av restaureringen av Marmorbroen i København i tiden 1978–1996. Hansen ble tildelt Eckersbergmedaljen i og C.F. Hansen-medaljen i. Paris–Roubaix 2011. Vansummeren kom alene inn på velodromen i Roubaix Kampen om andreplassen sto mellom Bak (5), Cancellara (2), Tjallingi (3) og Rast (4) Paris–Roubaix 2011 ble arrangert 10. april 2011, og var den 109. utgaven av sykkelrittet Paris–Roubaix. Løpet gikk over totalt 27 strekk med brostein. Løpet ble vunnet av Johan Vansummeren som syklet for Garmin-Cervélo. Etter å ha forlatt sine "bruddkamerater" da det gjensto 15km kom han i ensom majestet inn til mål. Vansummeren, som vanligvis er en hjelperytter, fikk en av sine største (og en av sine foreløpig få) seire i karrieren. Laget Garmin-Cervélo tok en etterlengtet seier etter flere skuffende klassikerløp. Andreplassen tok Leopard Trek-rytteren Fabian Cancellara, tredjeplassen gikk til Maarten Tjallingii fra Rabobank. Thor Hushovd, som man før løpet hadde store forhåpninger til, måtte her nøye seg med en åttendeplass. Lag. 25 lag var invitert til å delta i rittet, alle 18 ProTeams og 8 åtte profesjonelle kontinentallag. Peter Fryer. Peter Fryer (født 18. februar 1927, død 31. oktober 2006) var en engelsk marxistisk forfatter og journalist. Peter Fryer ble medlem av Young Communist League i 1942 og i 1945 ble han medlem av Communist Party of Great Britain. Etter at han sluttet på skolen i 1943 ble han ansatt som reporter for Yorkshire Post, men han måtte forlate denne jobben i 1947 fordi han nektet å forlate kommunistpartiet. I 1948 ble han medlem av staben i den kommunistiske avisen Daily Worker, og ble dens parlamentariske korrespondent. Fryer dekket utenrikssaker helt fra begynnelsen av hans tid i den kommunistiske avisen. I 1949 rapporterte han fra rettssaken mot den ungarske kommunistiske László Rajk, som var anklaget for å være hemmelige agent for Josip Tito og andre nasjoner. Han skrev to korte bøker, som opprinnelig var blitt gitt som forelesninger ble senere publisert. Bøkene heter "Aspects of British Black History" og "The Politics of Windrush". På tidspunktet for hans død arbeidet han på en studie om livet i Mississippi gjennom det nittende og tyvende århundre, under arbeidstittelen Behind Blues. Kort tid før han døde fant han ut at han skulle bli æret av den ungarske regjeringen, i anerkjennelse for hans "kontinuerlige støtte til den ungarske revolusjonen og friheten som ungarerne slåss for". Etter hans død ble han posthumt tildelt Knight's Cross av Order of Merit i Republikken Ungarn ved en mottakelse i den ungarske ambassaden i London. Kim Herforth Nielsen. Kim Herforth Nielsen (født 28. mars 1954 i Sønderborg) er en dansk arkitekt. Nielsen er utdannet ved Arkitektskolen i Aarhus i 1981. Sammen med Hans Peter Svendler Nielsen og Lars Frank Nielsen grunnla han arkitektkontoret Nielsen, Nielsen og Nielsen (3xNielsen) i Aarhus i 1986. Senere skiftet firmaet navn til 3XN og Kim Herforth Nielsen er den eneste Nielsen som er igjen. Som kreativ leder i 3XN har Herforth Nielsen stått i spissen for en lang rekke danske og internasjonale prosjekter som Den danske Ambassade i Berlin, Muziekgebouw i Amsterdam, Museum of Liverpool, Ørestad Gymnasium i København samt hovedseter for flere store virksomheter. I mottok Kim Herforth Nielsen C.F. Hansen-medaljen. 3XN mottok Eckersbergmedaljen i. I tillegg er Herforth Nielsen innehaver av Ridderkorset. James Kirkwood. James Kirkwood (født 22. februar 1875 i Grand Rapids, Michigan, død 24. august 1963 i Woodland Hills i California) var en amerikansk skuespiller og regissør. Han debuterte på TV-skjermen for første gang i 1909 og han begynte å regissere sine egne filmer i 1912. I 1923 giftet han seg med skuespillerinnen Lila Lee og de hadde sønnen James Kirkwood junior som senere begynte som forfatter og vant en Pultizer pris. Hans karriere som regissør sluttet i 1920, men han opptråddte fremdeles som skuespiller til langt inn på 1950-tallet. Kirkwood's filmkarriere tok slutt etter mer enn to hundre filmer som spente over nesten et halvt århundre. Etter hans død i en alder av 88 år, ble han gravlagt ved den hellige Cross Cemetery i Culver City i California. Islands forhandlinger om EU-medlemskap. Island (orange) og EUs 27 medlemsstater (grønn) Islands forhandlinger om EU-medlemskap er en oversikt over den pågående prosessen som eventuelt er ment å føre Island inn i Den europeiske union (EU). Alltinget på Island vedtok den 16. juli 2009 å sende en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer. Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den 23. juli 2009. Det europeiske råd godkjente søknaden den 27. juli 2009 og henvendte seg til Europakommisjonen for å analysere Islands grunnlag for forhandlinger. Den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island. Den 17. juni 2010 ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte. Forhandlingene mellom EU og Island ble innledet den 27. juli 2010. Det endelige forhandlingsresultatet vil gjøres gjenstand for en folkeavstemning, sannsynligvis en gang i løpet av 2012 eller 2013. Island har vært medlem av EFTA siden 1970, og er gjennom EØS en del av EUs indre marked. Island ble også medlem av Schengen-området den 25. mars 2001. Forhandlingene. "Screening" består av en serie møter mellom EU-kommisjonen og søkerlandet for å undersøke graden av søkerlandets tilpasning til EUs regelverk. Det gjør det mulig for søkerlandet å bli bedre kjent med reglene, og tillater EU-kommisjonen og medlemsstatene å evaluere kandidatlandets grad av tilpasninger før forhandlingene. Island og EU-kommisjonen gjennomførte disse møtene fra 15. november 2010 til 17. juni 2011. De fire første kapitlene ble åpnet den 27. juni 2011, og per idag er fire kapitler ferdigforhandlet. Pablo Urtasun. Pablo Urtasun Pérez (født 29. mars 1980 i Urdiain, Navarra) er en spansk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det spanske laget Euskaltel-Euskadi. Phalacrognathus. "Phalacrognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. "Phalacrognathus muelleri" er en ganske stor, svært blankt metallisk hjortebille. Den kan lugne på artene i slekten "Lamprima" men skiller seg fra disse blant annet på at pronotum er høyt hvelvet. Hannens kjever er forlengede, rette sett ovenfra, men sett fra siden er den markert oppoverøyde. Det er en skarp, oppoverrettet tann ved roten, og ytterst er de kraftig utvidet og gaffelaktig delt. Forleggene (protibiae) har kraftige tenner på yttersiden. Levevis. Larvene utvikler seg i soppangrepne, døde stammer av en rekke ulike trær. Utbredelse. Arten er bare funnet i regnskogsområdene i Queensland. Verdensutstillingen i Jamestown (1907). Verdensutstillingen i Jamestown i 1907 (også kalt Jamestown Exposition) var en av mange verdensutstillinger og varemesser som var populære i USA tidlig på 1900-tallet. Den ble avholdt i perioden 26. april til 1. desember 1907 ved Sewell's Point på Hampton Roads i Norfolk i Virginia, og var også en markering av at det var 300 år siden grunnleggelsen av Jamestown i Kolonien Virginia, den første permanente engelske bosetning i dagens Forente stater. Stedsvalget. Tidlig på 1900-tallet, ved tiden for 300-årsjubileumet for Jamestowns grunnleggelse i 1607 i Kolonien Virginia, startet en kampanje for at feiringen skulle bli lagt til stedet. Organisasjonen «Association for the Preservation of Virginia Antiquities» hadde fått ballen til å rulle i 1900 ved å arbeide for at feiringen av etableringen av den første permanente engelske kolonien i den nye verden i Jamestown skulle avholdes som et 300-årsjubileum. I planleggingsfasen var det ingen som trodde at det isolerte og lenge ubrukte opprinnelige området Jamestown ville være passende. Dette fordi Jamestown ikke hadde fasiliteter for store folkemengder, og at fortet, som inneholdt den første bosetningen, for lengst var slukt av James River. Det var heller ingen jernbanelinjer i nærheten. Det ble antatt fra mange hold i staten at delstatshovedstaden Richmond ville bli valgt som sted for feiringen. Avisen "Dispatch" var en nådeløs forkjemper for Norfolk som sted for utstillingen, bemerket i etterfølgende ledere at «Richmond har absolutt ingen krav på feiringen unntatt dennes plassering på James River». Pr. september 1901 hadde bystyret i Norfolk gitt støtte til prosjektet. I desember reiste 100 prominente beboere i Hampton Roads til Richmond for å oppfordre om at Norfolk skulle være stedet. I 1902 ble Jamestown Exposition Co opprettet. Den mest populære mannen i Virginia, den tidligere Virginiaguvernøren Fitzhugh Lee, nevø av general Robert E. Lee, ble navngitt som president. Beslutningen ble fattet for å plassere den internasjonale utstillingen på en milelang fasade ved Sewell's Point. Plasseringen var politisk korrekt, da det var nesten like langt fra byene Norfolk, Portsmouth, Newport News og Hampton. Det landlige stedet, Sewell's Point, ble også "ikke" beleilig plassert i nærheten av noen av byene. Sewell's Point: prominent, historisk, men isolert. Med valget av Sewell's Point, et prominent, historisk, men isolert område, viste Jamestown Exposition seg å bli et logistisk mareritt å komme til over land for utviklingen av utstillingen. Nye veier måtte bygges til området. To eksisterende trikkelinjer trengte å bli forlenget en betydelig strekning til området. Den østlige delen av den nybygde Tidewater Railway (som snart skulle å bli en del av kulltransporterende Virginian Railway) tatt i bruk tidligere enn planlagt, og det lokale selskapet Norfolk Southern Railway besluttet å øke passasjerkapasiteten på Tidewater Railway betydelig for å forberede seg til å flytte de tusenvis av daglige deltakere som var forventet. Langs kysten måtte nye brygger bygges for å kunne levere leveranser til utstillingens bygninger. Hoteller måtte bygges for å håndtere de millioner av forventede besøkende til utstillingen. Dårlig vær bremset alt. Et annet stort tilbakeslag var dødsfallet til Fitzhugh Lee. Han døde i 1905 mens han var i New England for å samle handel for utstillingen. Henry St. George Tucker, en tidligere kongressmann fra Virginia, etterfulgte ham. Forretningsmannen David Lowenberg fra Norfolk organiserte det meste av driften som generaldirektør. Leire, lavt fremmøte, rasistisk kontrovers. Dette 1-cent frimerke med Kaptein John Smith ble utgitt på åpningsdagen. Åpningsdagen var 26. april 1907, eksakt 300 år etter Admiral Christopher Newport og hans gjeng av engelske kolonister gjorde deres første landgang i Virginia på stedet hvor den søndre strandlinjen av Chesapeake Bay møter Atlanterhavet og takket gud, plantet ett kors og navnga området Cape Henry. I løpet av den neste dagene og ukene fant de og utforsket havnen kjent som Hampton Roads og seilte oppover elven på den største sideelven, James River, for til slutt velge Jamestown til å begynne den første bosetningen. Utstillingens første dag hadde sine problemer. Bare en femdel av det elektriske lyset kunne være slått på, og krigsstirekreasjonsområdet var langt fra ferdig. Byggingen av den offentlige bryggen gjorde at mye av grunnen i sentrum av utstillingen ble en gjørmete suppe. Av de 38 sentrale bygninger og verksteder som utstillingsselskapet hadde planlagt for utstillingen, hadde bare 14 blitt ferdigstillt før åpningsdagen – brannstasjonen og strandpromenaden var blitt ferdig i løpet av de to siste dagene. Selskapet klarte ikke å fullføre to planlagte bygg, de «Historic Art and Education»-bygningene, var ikke engang ferdig ved avslutningen av utstillingen i november. Blant de prominente besøkende var President Theodore Roosevelt, som åpnet utstillingen og ledet den sjømilitære oppvisningen. Etter åpningen dagen, falt oppmøte kraftig, og aldri igjen ble deltakeranslaget oppnådd. «The Exposition Company» hadde opprinnelig lobbiet den føderale regjeringen for $1.640.000, og fikk et lån for en ekstra million, som skal tilbakebetales ved hjelp av pant på 40% av ingangsbillettene. Når publikum ikke kom som forventet – utstillingen tiltrekte i gjennomsnitt 13 000 besøkende daglig, hvorav kun 7 400 var betalende besøkende – var ikke selskapet i stand til å betale mer enn $140.000 av millionlånet. Utstillingen begynte å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet i pressen så tidlig som i januar før det åpnet, da en splittelse mellom medlemmene i planutvalget ble offentlig. Pressen som kom for åpningsdagen fant området uferdig, hotellene overpriset og transporten som ble tilbytt mellom utstillingen og nærliggende byer utilstrekkelig. Men etter som tid gikk, forbedret ting seg og deler av arrangementet ble spektakulært. Planleggerene spurte hver stat i unionen til å bidra med en bygning til utstillingen. Mens noen av disse bygningene tilbød utstillinger av statenes historie og industri, andre først og fremst fungerte som en slags ambassader for besøkende fra staten, gir stuer og gjestetjenester. Mangel på interesse eller midler forhindret deltakelse for alle, men 21 delstater finansiert hus, som bar deres navn: Pennsylvania House, Virginia House, New Hampshire House, North Carolina House, etc. Under utstillingen, var enkelte dager var satt av til å hedre statene enkeltvis. Guvernøren i hver stat som regel deltok for å hilse besøkende til statens hus på i disse dager. Den 10. juni 1907, «Georgia Day», Theodore Roosevelt returnerte til utstillingen, holdt en tale på trappen til Georgia Building, som hadde vært modellert etter sin mors familiehjem. Det 1,4 km² stedet inkluderte en 37 ganger 18 m modell av Panamakanalen, et show med ville dyr, et ville vesten show og en gjenskapning av det da nylige jordskjelvet i San Francisco. Trolig den mest populære attraksjonen var en gjenskapning av Slaget om Hampton Roads, det første slaget mellom to panserede krigsskip, USS "«Monitor»" og CSS "«Virginia»", som hadde hendt innen synsvidde av Sewell's Point 40 år tidligere under den amerikanske borgerkrigen. Utsiden av Merrimac-Monitor bygningen så litt ut som et krigsskip, mens interiøret inneholdt en stor, rund utstilling som beskrev slaget. (Opprinnelig bygget på de utbrente skroget av USS "«Merrimack»", navnet på krigsskipet, som hadde tjent Konføderasjonen som CSS "«Virginia»" i det berømte slaget av Hampton Roads ble til slutt en kilde til fortsatt forvirring. I årene etter krigen, ble navnet "Merrimac" det bedre anerkjente navnet). Jernbanene laget en forseggjort presentasjon. Chesapeake and Ohio Railway (C&O) viste hele F.F.V. passasjertog, Det var en New York Central (NYC) elektrisk lokomotiv som ble vist, en del av deres Grand Central Station moderniseringsprosjekt i New York City. For ikke å være dårligere, brakte Pennsylvania Railroad (PRR) en faktisk 7 meter i diameter del av sin nye East River Tunnel. Den samme delen ble senere installert under vann som en del av koblingen til den nye Penn Station i New York City, med en innskrift som sa at den hadde blitt vist på Jamestown Exposition. Det var også nyere bilmodeller, «autoboats», elektriske biler og Lokomobil, hver på sitt høyeste utviklingstrinn. Utstillingen var kanskje mest kjent for visning av militære dyktigheter; krigsskip fra mange nasjoner, inkludert de seksten slagskipene til USA, deltok i en maritim fremvisning, og alle slags modernt militært utstyr ble fremvist. En kontroversiell del av utstillingen var dens «Negro Building», designet av W. Sydney Pittman, og som angivelig viser fremdriften av afro-amerikanere, men som ble anklaget for å være en «Jim Crow hendelse», og kritisert av W. E. B. Du Bois og T. Thomas Fortune. I et brev til "å appelere til fornuft" forklarte DuBois at «... negrene skal være atskilt i praktisk talt alle ting og skal behandles som en egen kaste og at jeg er imot. Hvis separasjonen var frivillig fra den fargede befolkningen så ville det være en annen ting, men for dem å akseptere Jim-Crowism og deretter jobbe for å gjøre utstillingen en suksess er en ting som jeg ikke tror.» Mens Dr. Booker T. Washington var invitert og deltok som en fremtredende gjest, ble mange afro-amerikanere minnet på den økende bølgen av Jim Crow-lovene som ble mer innflytelsesrike i sør, som at de ble forbudt ved lov å benytte restaurantene på utstillingen. Mens, andre svarte så «Negro Building» som et fremskritt. Organisatoren Giles B. Jackson følte at inkluderingen av utstillingen i en egen «Negro Hall» tillot for større variasjon og fullstendighet i presentasjon, og at separasjonen tillot utstillingen å bedre synliggjøre resultatene av afro-amerikanere som afro-amerikanere. En egen bygning tillot utstillingen til å bli mer «generell og omfattende» enn samlinger holdt i andre bygninger, og viste svartes «kapasitet som produsent og skaper av alt som har blitt gjort av andre raser». For denne gruppen – mange av dem var middelklasses sørstatssvarte, representerte «Negro Building» et fremskritt som få sørstatshvite trodde var mulig – bygningen var arkitekturmessig ellegant, designet og bygget av svarte, med midler innsamlet av svarte. Utstillinger fra både yrkesmessig og klassisk svarte utdanningsinstitusjoner var representert. Mens utstillingen var selv en pengtaper og latterliggjort av mange i pressen, oppnådde Negro Hall nesten universelle ros. Det var den eneste utstillingen besøkt av presidenten i et av hans besøk. Det kanskje mest interessante, mens Slosson rapporterte at selv leverandører på krigsstien åpent klaget om å ta et bad på hele utstillingen, bankfilialen i Negro Hall, en filial av en lokal afro-amerikansk institusjon, fikk det eneste overskudd under utstillingen. De gjorde $75.731,87 i forretninger i løpet av messen. Et av midtpunktene i bygningen var en serie av dioramaer av Meta Vaux Warrick Fuller, en sort kvinne fra Philadelphia. Dette var det første kunstverket gjort av en afro-amerikansk med føderal finansiering. Mark Twain og Henry H. Rogers besøkte også utstillingen. De ankom i Rogers yacht "Kanawha". Den aldrende Twains humoristiske tale var dels en innføring av kontreadmiral Purnell F. Harrington, tidligere kommandant av Norfolk Navy Yard. Twain sa «"I mine bemerkninger i velkomsten av admiral Harrington, jeg kommer ikke til å gi ham komplimenter. Komplimenter gjør en mann alltid flau. Du vet ikke hva du skal si. Det inspirerer deg ikke med ord. Det er ingenting du kan si som svar på en kompliment. Jeg har blitt komplimentert meg selv veldig mange ganger, og de gjør meg ​​alltid forlegen. Jeg alltid føler de har ikke sagt nok."» Senere den sommeren, returnerte Twain og var æresgjest på Robert Fulton Day, som en erstatning for den skrantende tidligere to ganger USAs president Grover Cleveland. Muligens utstillingens mest imponerende fremvisning var på vann i stedet for på land. Skip fra to skvadroner ledet av admiral Robley D. Evans dannet en kontinuerlig tilstedeværelse utenfor Sewell's Point. På åpningsdagen, var det en internasjonal flåte av 51 skip. Samlingen inkluderte 16 slagskip, fem kryssere og seks destroyere. Flåten ble igjen i Hampton Roads etter utstillingen lukket og ble president Theodore Roosevelts Great White Fleet under admiral Evans, som turnerte kloden som bevis av landets militære makt. I tillegg til skip ankret ved Hampton Roads, utstillingen hadde en campingplass tilstrekkelig til å huse til fem tusen soldater. Militære og «semi-militære» menn i uniform fikk tilgang for prisen av en enkelt dags inngangsbillett, femti cent, og fikk tillatelse til å komme og gå etter det, så lenge de lå i leiren på utstillingsområdet og ekserserte regelmessig på paradeplassen. Denne praksisen ikke bare står for en rekke av de 43% av folket som ble telt inn daglig på utstillingen som ikke-betalere, men må også forstås som en praksis som ga underholdning og tiltrekning til utstillingen. USA ga ut en serie på tre frimerker i forbindelse med utstillingen. 1-cent valøren portretterte kaptein John Smith, 2-cent valøren grunnleggelsen av Jamestown og 5-cent Pocahontas. Prestasjoner – økonomisk tap, begynnelsen på en stor marinebase. Når utstillingen stengte, den 1. desember 1907, hadde den vært en økonomisk fiasko som tapte flere millioner dollar. 3 millioner hadde sett utstillingen, en masse mennesker, men bare en brøkdel av de store tallene lovet av prosjektpartnerne. Men den tjente en amerikansk hensikt og spesielt for Norfolk og Hampton Roads. Nesten hvert kongressmedlem og senator med innflytelse hadde deltatt på utstillingen, og plasseringen på Sewell's Point var fremtredende vist. Sewell's Point, av marinebetydning i den tidlige amerikanske borgerkrigen, hadde nesten glemt siden kort tid etter sitt bombardement og gjenforening i Unionens hender i 1862. Admiralene i Norfolk oppfordret etableringen av en marinebase på utstillingsområdet. Men nesten 10 år skulle gå før ideen, gitt stimulans fra første verdenskrig, skulle bli en realitet. Den nye marinebasen ble hjulpet av de forbedringer som var igjen fra utstillingen, den strategiske beliggenheten ved Sewell's Point på Hampton Roads og ​​tilgjengeligheten av i stor grad ledig land der. En annen gunstig faktor var at kull bryggen og lagringtomta til Virginian Railway (VGN), bygd av William N. side og Henry H. Rogers, og fullført i 1909, var umiddelbart ved siden av utstillingsområdet. Den velkonstruete VGN var en verdifull lenke direkte til stenkullet i det sørlige West Virginia som marinen sterkt foretrakk for sine dampdrevne skip. 28. juni 1917 satte president Woodrow Wilson av $2,8 millioner for landoppkjøp og oppføring av lagerbygninger og havner for det som skulle bli Naval Station Norfolk. Av de 1,9 km² som opprinnelig ble anskaffet, hadde ca 1,5 km² vært det tidligere Jamestown Exposition-området. Militærets eiendom ble senere utvidet mye mer. Det tidligere Virginian Railway kullkaier, land og et tilstøtende lagringsområde for kull eid av Norfolk & Western Railway (som fusjonerte med VGN i 1959) ble lagt til i 1960- og 1970-årene. Faktisk så dekker basens område nå over 16 km², og er den største marinebase i verden. Noen av utstillingsbygningene som ble overtatt av United States Navy og være i bruk pr 2006, primært som admiralskvarterer for orlogsstasjonen. Tretten av statshusene kan fortsatt sees på Dillingham Boulevard ved Naval Station Norfolk, på det som har blitt kalt «Admiral's Row". Pennsylvania House, som gjennom den første delen av det 20. århundret fungerte som Officer's Club, senere tjenestegjorde som Hampton roads naval museum i mange år før den ble flyttet i 1994 til Nauticus, The National Maritime Center på havnen i Norfolk. Mads Christensen. Mads Christensen (født 6. april 1984) er en profesjonell dansk syklist. Han sykler for danske Saxo Bank-SunGard som deltar i UCI WorldTour. Han har syklet som profesjonell siden 2004. Hans rolle i laget er i hovedsak hjelperytter. Turid Wickstrand Iversen. Turid Wickstrand Iversen på Høyres landsmøte i 2009. Turid Wickstrand Iversen (født 29. desember 1934) er en norsk politiker (H). Hun er utdannet sykepleier fra Drammen sykepleierhøgskole. Hun ble vervet til Unge Høyre som 16-åring og var senere Drammen Høyres første kvinnelige leder, medlem av Høyres sentralstyre, nestleder i Kommunenes Sentralforbund, ordfører i Drammen 1987–1995 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Buskerud 1993–1997. Etter noen år som 1. nestleder er hun fra 2011 leder i Senior Høyres Landsforbund. André Steensen. André Steensen (født 12. oktober 1987) er en profesjonell dansk syklist. Han sykler for det danske laget Glud & Marstrand-LRØ. Han ble profesjonell for Team CSC i 2008. Dendroblax. "Dendroblax" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. En ganske liten, noe bred, matt mørkbrun hjortebille. Hannens kjever er knapt forstørrede. Frambeinas legger (protibiae) har kraftige tenner på yttersiden. Kroppen er fint og ganske tett punktert. Pronotum er mye bredere enn langt, med rundede sider. Undersiden er kledt med lange, gule hår. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne arten, til tross for at den ikke er sjelden. Det har blitt registrert at larvene kan ødelegge den nedgravde delen av telefonstolper. Dette kan tyde på at det normale levestedet for disse larvene er døde røtter av trær. Utbredelse. Arten lever på New Zealand, der den forekommer på begge de store øyene. Efebos. Efebos eller "Efebe" (gresk ἔφηβος, sammensatt av "epi-", «individ», + "hebe", «ungdomsalder», «mandighet»), flertall "efeboi", germanisert som "efebe" / "ephebe", eller arkaisert som "efebos" (flertall "ephebi"), er et gresk begrep for en halvvoksen aldersgruppe (tenåring), eller en sosial status reservert for denne alderen i antikken. I antikkens Hellas. Selv om ordet ganske enkelt kan referere til pubertetsalderen til unge menn og gutter, er den hovedsakelig benyttet for medlemmene, utelukkende fra denne aldersgruppen, av en offisiell institusjon ("efebeia") som sørget for gjøre dem myndige og til borgere, men trente dem særlig som soldater, tidvis allerede sent ut i felten. De greske bystatene ("polis") var avhengig, som den romerske republikk før Gaius Marius' reformer, på et landvern eller militærapparat bestående av borgere. I Athen var "efeboi" tilsvarende med myndighetsalderen, noe som inntraff ved begynnelsen eller slutten av 18 årsalderen. Etter at de unge mennenes alder og borgerlige herkomst var blitt lovlig bekreftet, ble de skrevet inn i den allmenne listen for medborger og ble i et års tid opplært i våpentrening og andre kroppsøvinger. Etter dette, ved årets slutt, marsjerte de i en mønstring for folket og ble bevæpnet med spyd og skjold. Ved denne seremonien avla de i Aglauros’ helligdom sin vernepliktsed. I løpet av ytterligere et år fullførte de en form for rekrutttjeneste, ofte ved landets grensefestninger. Fra slutten av 300-tallet f.Kr. skjedde det store endringer i stillingen for efeboi. De utgjorde isteden en form kadettkorps for ungdommer fra gode familier hvor inntredelsen var frivillig, og ikke lenger knyttet til en bestemt aldersgruppe og under bestemte forhold også åpen for andre enn athenere. Tidsforløpet var fortsatt ettårig. Utdannelsen var foruten våpentrening og fysisk trening, besto også av filosofi, veltalenhet (retorikk), litteratur og musikk. I Roma. I Roma hvor eliten, hovedsakelig den patrisiske adelen, ofte ble sendt til Hellas eller fikk greske lærere, ble den greske betegnelsen tatt opp i latinsk form som "ephebus" (flertall "ephebi"), og alderen ble fastsatt til mellom 16 og 20 år. Skulptur. I antikken greske skulptur var en «efebos» også en betegnelse for type som avbildet en naken "efebos", eller ung mann. Den arkaiske typen ble og blir fortsatt betegnet som kouros, flertall "kouroi". Dette typologiske navnet blir ofte sammensatt med stedet hvor dette objektet tilhørte eller hvor det ble funnet, eksempelvis "Agrigento Efebe" (se illustrasjon). David Tanner. David Tanner (født 30. september 1984) er den australsk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det danske laget Saxo Bank-SunGard. Han har vært profesjonell syklist siden 2008. Jonas Aaen Jørgensen. Jonas Aaen Jørgensen (født 20. april 1986) er en profesjonell dansk syklist. Han sykler for det danske laget Saxo Bank-SunGard. Streptocerus. "Streptocerus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. En middelsstor, svart hjortebille. Hannens kjever er moderat forstørret og sigdformede sett ovenfra, oppoverbøyde sett fra siden. Hodet og pronotum er matte og grovt punkterte, mens dekkvingene og beina er speilblanke. Utbredelse. Arten lever i Chile og Argentina. Gino Rossetti. Gino Rossetti (født 7. november 1904 i La Spezia, død 16. mai 1992 i La Spezia) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rossetti vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte tretten landskamper og scoret 9 mål for Italias herrelandslag i fotball 1927–29. Laurent Didier. Laurent Didier (født 19. juli 1984 i Dippach, Luxembourg er en syklist som sykler for RadioShack-Nissan. Han er en allrounder. Både hans far, Lucien Didier, og bestefar, Bim Diederich var begge profesjonelle syklister. Harald Nissen (heraldiker). Harald Bo Nissen (født 9. mars 1932 i Trondheim) er en norsk pensjonert førstebibliotekar og heraldiker. Harald Nissen er cand.real. fra Universitetet i Oslo med bifagene matematikk og kjemi og hovedfag zoofysiologi. Han har arbeidet ved universitetsbibliotekene i Oslo og Trondheim, fra 1964 ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Biblioteket, som i dag er Gunnerusbiblioteket ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Han har hatt ansvaret for oppbygging av de biologiske samlinger ved biblioteket, og har utgitt bibliografier innen museumsfag og biologi og skrevet artikler om bibliotekfaglige emner. Harald Nissen var sekretær i Trondhjems Historiske Forening 1979-1996. Medlem av "Utvalget for merking av historiske bygninger i Trondheim" (oppnevnt av Trondhjems Historiske Forening) 1994-2006. Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, hvor han har vært generalsekretær ved Selskabets Akademi 1996-2001, og visegeneralsekretær ved Selskabet 2002-2007. Sammen med lagmann Gunnar Brun Nissen utgav han boken "Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland" i 1978; kildematerialet til boken utgjør privatarkiv nr. 33 ved NTNU Universitetsbiblioteket. Heraldisk virksomhet. Harald Nissen er en kjent og aktiv heraldiker som sammen med sin kollega cand. philol. "Monica Aase", har bygget opp en betydelig samling av heraldisk faglitteratur ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Han har holdt en lang rekke faglige foredrag innenfor området heraldikk i Norge og utlandet, bl.a. på internasjonale kongresser. Harald Nissen er en sentral medarbeider i de heraldiske bøkene "Norske kommunevåpen" (1987) og "Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim" (1990), samt i rådet til det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift. Han har skrevet en mengde artikler om heraldiske emner i Heraldisk Tidsskrift, andre tidsskrifter, kongressrapporter m.v. Artiklene er om moderne norske kommunevåpen, om våpen i gamle kirker og på bygg som Austrått, om våpen fra middelalderen og fra senere tid, samt om norske og utenlandske slektsvåpen. Harald Nissen fikk i 2007 "Svenska Heraldiska Föreningens Förtjänstmedalj" i gull. Hans egen slekt, Nissen (fra Sønderjylland), fører et våpen med en halv springende hjort. Slekten fikk våpenbrev av kong Hans i 1484 og privilegier på godset Oldemorstoft i Sønderjylland. Antonio Janni. Antonio Janni (født 19. september 1904 i Santena, død 29. juni 1987 i Torino) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Janni vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte tretten landskamper og scoret 9 mål for Italias herrelandslag i fotball 1927–29. Michael Birkeland (politiker). Michael Gunnar Birkeland (født 1926) er en tidligere norsk siviløkonom og politiker (H). Han ble vervet til Unge Høyre i 1946. Birkeland var medlem av Trondheim bystyre 1967–1987, medlem av Trondheim formannskap, formann i Trondheim havnestyre i 16 år og medlem av Sør-Trøndelag fylkesting i to perioder. Senere har han vært leder i Trondheim og omegn Senior Høyre 2001–2011 og leder i Senior Høyres Landsforbund 2005–2011. Bente Angell-Hansen. a> (t.h) under et bilateralt FN-møte. Bente Angell-Hansen (født 15. desember 1951) er en norsk diplomat. Den 8. april 2011 ble hun utnevnt til utenriksråd i Utenriksdepartementet, en stilling hun overtok i august 2011. Hun var før dette ambassadør ved Norges delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève. Angell-Hansen er utdannet cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. I 1979 ble hun opptatt ved Utenriksdepartementets aspirantkurs. I 1998 ble hun utnevnt til ekspedisjonssjef og protokollsjef i Utenriksdepartementet. Fra februar 2000 var hun først ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor, der hun hadde ansvar for utenrikspolitiske saker. I 2005 ble Angell-Hansen utnevnt til ambassadør i Ungarn. I 2007 fulgte utnevnelse til ambassadør ved Norges delegasjon til FN i Genève, der hun blant annet har representert Norge i FNs menneskerettighetsråd. Utnevnelsen til utenriksråd i statsråd 8. april 2011 var første gang en kvinne fikk den øverste administrative stilling i Utenriksdepartementet. Angell-Hansen er storkommandør av Storhertug Gediminas av Litauens orden, innehaver av 2. klasse av den estiske Den hvite stjernes orden, samt storoffiser av den argentinske Frigjøreren San Martins orden. Homolamprima. "Homolamprima" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. En middelsstor (ca. 18 millimeter), svart hjortebille. Hannens kjever er knapt forstørrede. Oversiden er matt bronseaktig, undersiden glinsende blågrønt metallisk. Utbredelse. Arten lever i Australia der den er kjent fra Queensland og New South Wales. Aesalus. "Aesalus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Nokså små og brede hjortebiller. Kroppen er oval sett ovenfra. Hannens kjever er ikke forstørrede og antennene ganske korte. På farge er de mørke, men kledt med fine skjell som kan danne fargeflekker. Beina er ganske korte. Levevis. Larvene utvikler seg i soppinfisert, død ved. Utbredelse. Slekten har de fleste av artene i Asia og Mellom-Amerika, i tillegg er det én art i Europa. Enrico Rivolta. Enrico Rivolta (født 29. juni 1905 i Milano, død 18. mars 1974 i Milano) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rivolta vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Rivolta spilte klubbfotball for SSC Napoli og Inter. Felice Gasperi. Felice Gasperi (født 26. desember 1903 i Bologna, død 1982 i Città Sant'Angelo) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gasperi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte 382 kamper og scoret to mål for Bologna FC 1909 i perioden 1924 til 1938. Han var med og vant Serie A fire ganger med klubben, sesongene 1924/25, 1928/29, 1935/36 og 1936/37 Christopher Hill. Christopher Hill (født 6. februar 1912, død 23. februar 2003) var en engelsk marxistisk historiker og forfatter av flere artikler, lærebøker og andre litterære verk. Hill har sammen med flere andre marxistiske historikere forsøkt å bekreft Karl Marx sine teorier ved å analysere historien fra et marxistisk perspektiv. Hill ble født inn i en velstående familie i den engelske middelklassen. Hans far var en advokat og metodist fra byen York i det nordlige England. Hill ble utdannet ved St Peter's School i York. Før han begynte ved universitetet i Oxford i 1931, hadde Hill en lengre ferie i Freiburg, Tyskland, hvor han var vitne til fremveksten av Adolf Hitler og hans naziparti. Hill uttalte senere at hans opphold i Nazi-Tyskland bidro vesentlig til radikaliseringen av hans politikk. Hill meldte seg inn i Communist Party of Great Britain før han i 1935 foretok et lengre opphold til Sovjetunionen, hvor han lærte seg flytende russisk og han studerte historie. Etter hjemkomsten fra Sovjetunionen, aksepterte han en lærerstilling ved Cardiff University. Hill ønsket å verve seg til en internasjonal brigade og kjempe under den spanske borgerkrigen, men han ble avvist. Etter utbruddet av den andre verdenskrig, sluttet han seg til det britiske militæret først som en menig i sikkerhetspolitiet. Han arbeidet for en kortere periode som offiser i Oxfordshire og Buckinghamshire i 1940. Det samme året deltok han i en debatt sammen med mange andre marxistiske historikere og forfattere. Rundt denne tiden, begynte Hill å publisere sine egne artikler og anmeldelser om det 17. århundre engelsk historie. Senere under den andre verdenskrig ble han overført til den britiske etterretningstjenesten. Hill døde i 2003, 17 dager etter hans 91ste bursdag. Han var gift og hadde tre barn da han døde. Mitophyllus. "Mitophyllus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Små, svarte hjortebiller. Hannens kjever er ikke forstørrede. Denne slekten kjennes lett på at de har spredte flekker av lyse, ofte gylne skjell spredt utover kroppen, de gir dermed et flekkete inntrykk. Levevis. Larvene lever i soppinfisert, død ved. Utbredelse. Alle artene lever på eller ved New Zealand. Én art er bare kjent fra Chatham Island, en annen er blant annet funnet på Kermadec Islands. Attilio Ferraris. Attilio Ferraris (født 26. mars 1904 i Roma, død 8. mai 1947 i Montecatini Terme) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ferraris vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han var også med på italienske landslaget som ble verdensmester i fotball 1934 i Italia. Ferraris spilte klubbfotball for for klubbene AS Roma, SS Lazio og AS Bari. Han spilte 254 kamper og scoret to mål i Serie A. Ceratognathus. "Ceratognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Små, avlange, mørke hjortebiller. Kroppen er tett punktert, matt og mer eller mindre kledt med hårlignende skjell. Hannens kjever er ikke forstørrede men kan ha en tann på yttersiden. Levevis. Larvene utvikler seg i soppinfisert død ved. Gianpiero Combi. Gianpiero Combi (født 20. november 1902 i Torino, død 12. august 1956) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam. Combi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han var også målvakt på italienske landslaget som ble verdensmester i fotball 1934 i Italia. Combi spilte 367 kamper for FC Juventus i perioden 1921–34. Han vant Serie A fem ganger med klubben, 1925–26, 1930–31, 1931–32, 1932–33 og 1933–34. Echinoaesalus. "Echinoaesalus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Små Ca. 5 millimeter), korte og brede, hvelvede hjortebiller. De ligner ikke mye på andre medlemmer i denne familien men kan minne overflatisk om pillebiller (Byrrhidae). Antenner og bein er ganske korte, og hannens kjever er ikke forstørrede. Hodet kan foldes tett inntil forbrystet. Kroppen er mer eller mindre kledt med hårlignende skjell og er derfor ganske matt. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Thailand i vest til Sulawesi i øst. Wembley Stadium (skihopping). På Wembley Stadium i London, England ble det i mai 1961, noen uker etter at Tottenham Hotspur hadde slått Leicester City i FA-cupfinalen, bygd en 150 fot (45,7 meter) høy hoppbakke på den ene kortsiden. 31. mai og 1. juni ble det arrangert hopprenn der med 40 deltakere fra ni land, deriblant Storbritannia. Veikko Kankkonen (Finland) vant hopprennet, mens Torgeir Brandtzæg (Norge) gjorde det lengste hoppet med 113 fot (34,5 meter). Hoppbakken med størrelse K30 besto av et aluminiumsskjelett dekket med treplanker. Unnarennet og sletta (fotballbanen) ble dekket med høy, og isblokker fraktet fra Norge ble pulverisert til snø som underlag i unnarennet. I ovarennet ble det brukt et plastmateriale som underlag. Bakgrunn: Oppvisningsrenn i Amerika og Europa. Fra rundt 1930 til midt på 1960-tallet ble det arrangert oppvisningshopprenn i spesialbygde hoppbakker i flere store byer. Det var særlig populært i USA og Canada, der det ble bygd hoppbakker og holdt oppvisning i flere store idrettsarenaer i byer som Los Angeles, San Francisco, Chicago og Vancouver. I 1937 hoppet blant annet norske Johanne Kolstad, Anton Lekang og Ella Guldbrandsen innendørs i Madison Square Garden i New York. I noe mindre skala ble det også arrangert oppvisningsrenn i Europa. I 1950 og 1951 ble det arrangert renn i parken Hampstead Heath i London, og i 1951 ble det også holdt renn i Braid Hills i Edinburgh i Skottland. Holtekollen ved København i Danmark hadde hopprenn i flere år etter andre verdenskrig. Over 30 000 betalende tilskuere så et internasjonalt renn der like etter vinter-OL i Oslo i 1952. I 1955 ble det bygd opp en hoppbakke og arrangert et flerdagersrenn ved Porte Maillot i Paris i Frankrike. I 1960 ble det arrangert hopprenn i Reddish Vale sørøst for Manchester i England. Abdirashid Ali Shermarke. Abdirashid Ali Shermarke (somali: Cabdirashiid Cali Sharmaarke, arabisk: عبد الرشيد علي شارماركي‎) (født 16. oktober 1919, død 15. oktober 1969) var statsminister i Somalia fra 12. juli 1960 til 14. juni 1964 og president i Somalia fra 10. juni 1967 og frem til han ble drept i et attentat den 15. oktober 1969. Han var far til Omar Abdirashid Ali Sharmarke som var statsminister i Somalia fra 14. februar 2009 til 21. september 2010. Antonio Campolo. Antonio Campolo (født 7. februar 1897, død 22. mai 1959) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Campolo ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Holloceratognathus. "Holloceratognathus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Små, avlange, mer eller mindre sylindriske biller. De er matt svarte eller mørkbrune. Hannenes kjever er ikke forstørrede som hos mange andre hjortebiller. Levevis. Larvene til to av artene utvikler seg i soppinfisert død ved. Den tredje, "Holloceratognathus passaliformis", har larver som lever inne i tuene til visse maurarter. Utbredelse. Slekten finnes bare på New Zealand, men artene ser ut til å være vidt utbredte der. Lorenzo Fernández. Lorenzo Fernández (født 20. mai 1900, død 16. november 1973) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Fernández ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han har også vunnet Copa Amerika to ganger, 1926 og 1935. Han var også med på under VM 1930 i Uruguay. Dirk. Dirk er et vanlig navn på nederlandsk og tysk, og et uvanlig navn i nærliggende land. Flere grever av Holland blir også kalt "Dirk" Domingo Tejera. Domingo Tejera (født 27. juli 1899, død 30. juni 1969) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Terjera ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han har også vunnet Copa Amerika to ganger, 1920 og 1926. Han var også med på under VM 1930 i Uruguay. Heggelikroken. Heggelikroken er en liten blindvei i Bærum kommune, like under Kolsåstoppens sydligste side. Innkjøring via Toppåsveien og Heggelia. Totalt fjorten eneboliger har adresse til Heggelikroken. Heggelikroken huseierforening (etablert i 2011) forvalter fellesarealet i grenda fordelt på de to eiendommene gnr. 86 bnr. 43 og 734. Hilophyllus. "Hilophyllus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Små, mørke, avlange, mer eller mindre sylindriske hjortebiller. Kroppen er feltvis kledt med lyse, hårlignende skjell. Antennene er spinkle, viften består av tre tynne blader. Levevis. Larvene lever trolig i råtne trestammer. Én av artene er muligens knyttet til termitter. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Argentina og Chile. Systematisk inndeling. Artene ble inntil nylig regnet til den australske slekten "Ceratognathus". Nicagus. "Nicagus" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. Små, ovale, brune hjortebiller. Kroppen er tett kledt med korte, lyse, oppstående hår. I likhet med andre Aesalinae har de ikke noen påfallende likhet med andre hjortebiller. Levevis. Disse artene finnes i sandete områder, som sanddyner og sandete levebredder. Larvene er ukjente men lever sannsynligvis nede i sanden. Utbredelse. Slekten er representert med to arter i det østlige Nord-Amerika og én art i Japan. Dorte Mandrup. Det ombygde vanntårnet i Jægersborg Dorte Mandrup (Dorte Mandrup-Poulsen) (født 28. juli 1961) er en dansk arkitekt. Hun er utdannet ved Arkitektskolen i Aarhus i 1991. Mandrup er innehaver av arkitektfirmaet Dorte Mandrup Arkitekter. Hun har tidligere vært ansatt ved Henning Larsens Tegnestue og Mandrup har tegnet kulturinstitusjoner og daginstitusjoner i tillegg til bolig- og forretningsbygg. Jacksonkameleon. Denne arten er middels stor, og kan ha en totallengde på opptil. På hodet har den tre horn: ett på nesen og to over øynene. Jacksonkameleon føder levende unger, i likhet med flere av de andre artene som nå regnes til slekten "Trioceros". Jacksonkameleon er utbredt i høyereliggende fjellstrøk i Kenya og Tanzania. Arten ble introdusert til Hawaii i 1970-årene, og har nå etablert seg på alle de største øyene i øygruppen. Lucanobium. "Lucanobium" er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller. Utseende. En liten, kort og bred, brunlig bille. Kroppen er tett kledt med lyse skjell. Bortsett fra antennene er det lite som skulle tyde på at denne hører til i familien hjortebiller. Overflatisk sett kan den minne om klannere i slekten "Anthrenus." Utbredelse. Arten er bare kjent fra Venezuela. Jon-Hroar Nordstrøm. Jon-Hroar Nordstrøm (født 21. april 1968 på Hamar) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte 505 kamper og 13 sesonger for sin moderklubb Storhamar Dragons, kun avbrutt av en Sesong på Furuset (88-89). Han var toppscorer på gutter og juniorlaget til han ble tatt opp på A-laget i 1984. Der ble han norgesmester tre ganger og seriemester fire ganger for Storhamar Dragons, og lagkaptein (98-99). Nordstrøm fikk fem offisielle landskamper. I 1999 ble Jon-Hroar den andre som oppnådde 500 kamper i Storhamar et par uker før han la opp. Lefkada. Utsyn over byen Lefkada på Lefkada. Lefkada, eller Lefkas (gresk: Λευκάδα, gammelgresk: Λευκάς, Lefkás) er en gresk øy i Det joniske hav på vestkysten av Hellas og sør for Korfu. Den viktigste byen og setet for kommunen er Lefkada, samme navn som øya. Byen ligger på nordsiden av øya, rundt 20 minutter med bil fra den internasjonale flyplassen Aktio. Øya er en del av periferenheten Lefkada. Historie. Øya Lefkada fra satellittfoto fra NASA. Myten om dikteren Sapfos selvmord på Lefkada er knyttet til andre myter som er har forbundet øya til antikkens kjærlighetsgudinne Afrodite og til Homers helt Odyssevs i eposet "Odysseen". Den tyske arkeologen Wilhelm Dörpfeld, som gjorde utgravninger på ulike steder på Lefkada, fikk sine undersøkelser finansiert ved å foreslå at Homers Ithaka, og Odyssevs' palass var lokalisert vest for byen Nydri på sørkysten av Lefkada. Det har blitt antydet av lokale turistmyndigheter at flere avsnitt i "Odysseen]" peker til Lefkada som en mulig modell for Homers Ithaka. Disse beskriver Ithaka som en øy som det var mulig å komme til fots, noe som var tilfelle for Lefkada ettersom det egentlig ikke er en ekte øya da den er knyttet til fastlandet med en smal veifylling. I henhold til Strabo (X, 2) var kysten av Akarnania i oldtiden kalt for Leukas. Oldtidens kilder kaller Leukas for «en korintisk koloni», kanskje med en deltagelse fra Korfu. I løpet av Peloponneskrigen hadde Leukas blitt medlem av Det peloponnesiske forbund som ble ledet av Sparta. Forbundet ble opprettet på 500-tallet f.Kr. og varte frem til 366 f.Kr. Under den muslimske okkupasjonen kalte osmanerne øya for "Ayamavra", en gjengivelse av greske Αγία Μαύρα, øyas navn i middelalderen. Osmanerne hersket over øya i tiden 1479–1502, 1504–1684 og 1715–1716. Geografi. Østkysten av øya har små feriesteder, Lygia, Nikiana og Perigiali, som alle ligger nord for Nidri, det største feriestedet på øya. Det er plassert i en lun og skjermet sted med utsyn over til Skorpios, tidligere eid av Aristoteles Onassis, foruten Meganissi og andre små øynene, og dessuten det greske fastlandet. Hovedvegen langs kysten fra Lefkada til Vasiliki går gjennom landsbyen i vest. Det går faste bilferger til Kefalonia, Ithaka og Meganissi. 20 km sør for Nidri ligger feriested Vasiliki, et sentrum for brettseiling. Det går ferger til Kefalonia og Ithaka fra Vasiliki. Sør for Vasiliki ligger Kapp Lefkada, hvor den greske kvinnelige poeten Sapfo etter sigende skal ha hoppet i døden fra en 30 km høy klippe. Den kjente stranden ved Porto Katsiki er lokalisert på Lefkadas vestkyst. Øya var tilknyttet til fastlandet. Korinterne gravde en grøft på 600-tallet f.Kr. på dens landtange. Klima. Øya har et typisk middelhavsklima: varm om somrene og kjølige vintre, særlig i fjellene. Kommunen. Kommunen omfatter hele øya Lefkada og de to mindre øyene Kastos og Kalamos. Typhaeus typhoeus. Minotaurbille ("Typhaeus typhoeus") er en bille i familiegruppen tordivler. Den finnes i store deler av Europa, men går ikke nord til Norge. Utseende. En ganske stor (15-24 millimeter) og kraftig, hvelvet, blankt svart bille. Begge kjønn har fremoverrettede horn på pronotum, hos hannen er disse tre lange horn, de to ytterste når foran hodet, hos hunnen er det fem korte pigger. Pronotum er mye bredere enn langt. De korte, hvelvede dekkvingene har dype punktstriper. Beina er kraftige gravebein, som vanlig hos tordivler. Levevis. Denne arten lever på steder med sandete jord som det er lett å grave i. Hunnen graver ut en 1-1,5 meter dyp sjakt som har flere sidesjakter, larvene utvikler seg nede i disse. De fores med møkk, arten ser ut til å foretrekke kaninmøkk. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest-Europa fra Middelhavsområdet til det sørligste Sverige. Mellerkameleon. Dette er den største kameleonarten utenfor Madagaskar, og den har ofte en en totallengde på, og en vekt på. Det finnes usikre rapporter om rekordeksemplarer som er, og veier. Mellerkameleon har et lite horn på snuten, og er utbredt i Malawi, nordlige Mosambik, og Tanzania. Arten er oppkalt etter en Dr. Meller, som er nevnt av John Edward Gray i artsbeskrivelsen. Héctor Castro. Héctor Castro (født 29. november 1904 i Montevideo, død 15. september 1960) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Castro ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0 seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han har også vunnet Copa Amerika to ganger, 1926 og 1935. Han var også med på under VM 1930 i Uruguay og scoret ett mål i finalen mot Argentina. Geotrupes spiniger. Sandtordivel ("Geotrupes spiniger") er en bille i familiegruppen tordivler. Den finnes i store deler av Europa, men når bare såvidt nord til Norge. Utseende. En stor, svart tordivel. Arten ligner mye på slektningen "Geotrupes stercorarius". Levevis. Denne arten finnes helst på varm, sandete jord. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa. I Norge er den bare funnet noen få steder i Vest-Agder. Den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Systematisk plassering. Arten skal muligens hete "Geotrupes puncticollis" Malinowski, 1811. Peregrino Anselmo. Juan Peregrino Anselmo (født 30. april 1902, død 27. oktober 1975) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Anselmo ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han var også med på som ble verdensmestere under VM 1930 i Uruguay og han har også vunnet Copa Amerika 1935. Artjom Ovetsjkin. Artjom Sergejevitsj Ovetsjkin (russ. Артём Сергеевич Овечкин; født 11. juli 1986 i Berdsk) er en profesjonell russisk landeveissyklist. Han sykler for det russiske laget RusVelo, og hans største meritt er tempogull under det russiske mesterskapet i 2009. Ingemar Wiberg. Håkan Ingemar Wiberg (født 15. oktober 1935 i Gamlestad i Västergötland, død 16. juni 2009 i Lerum), var en svensk scenograf. Biografi. Wiberg var en av Sveriges mest benyttede scenografer. Han har stått för scenografien til mer enn 200 oppsettninger på Stadsteatern, Stora Teatern og Lisebergsteatern i Göteborg. Han var ansatt i 35 år i SVT i Göteborg der han var innblandet i velkjente produksjoner som for eksempel "Jubel i busken", "Blå gatan", "Hem till byn" og "Svenska hjärtan". Han laget scenografien til Eurovision Song Contest 1985 da Lill Lindfors mistet kjolen. Han ble belønnet med privatteaternes pris Guldmasken flere ganger for Beste Scenograf til blant annet "Tomas Revy" på Lisebergsteatern i, "I hetaste laget" på Cirkus i Stockholm i, "Guys and Dolls" på Oscarsteatern i, han har skapt scenografien til alle sommerteaterstykkene på Fredriksdalsteatern i Helsingborg mellom - og musikalen "Singin' in the Rain" på Oscarsteatern i. Ingemar Wiberg døde i midsommeruken i 2009 73 år gammel. Aleksandr Mironov. Aleksandr Mironov (født 22. januar 1984 i Orel) er en russisk syklist, som sykler for det russiske sykkellaget RusVelo. Han ble hentet til Katjusja fra farmerlaget "Itera – Katusha" som stagiaire høsten 2010. Jorid Dagfinnrud Øiestad. Jorid Dagfinnrud Øiestad (født 1989 i Sarpsborg) er en norsk ishockeymålvakt. Hun spiller på landslaget og moderklubben Sparta Warriors. Hun har spilt i yngre, eldre jr og 1. divisjon for herrer, og hun har trent litt med A-laget til Sparta. I 2007 ble første kvinne som noen gang har vært meldt opp til en eliteseriekamp på herresiden. Petter Martinsen (fotballspiller). Petter Havsgård Martinsen (født 25. april 1990 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spiller for Fana. Martinsen spilte for Fana frem till 2010 og ble klar for Løv-Ham like før seriestart i 2011-sesongen som erstatter for Paul Addo. I Løv-Hams siste kamp noensinne skåret Martinsen klubbens siste mål da de tapte 2-5 for Hønefoss. Etter at Løv-Ham og Fyllingen ble slått sammen etter 2011-sesongen gikk Martinsen tilbake til Fana. Aleksandr Porsev. Aleksandr Porsev (født 21. februar 1986 i Udmurtia) er en russisk syklist, og sykler for det russiske laget Katjusja. Han ble hentet til Katjusja høsten 2010, som stagiaire fra farmerlaget "Itera – Katusha". Christophe Psyché. Christophe Psyché (født 28. juli 1988) er en fransk fotballspiller. Han kom til Løv-Ham foran 2011-sesongen og hadde før det spilt for Oslo City og for franske lag i lavere divisjoner. Psyché kjenner Jean Alassane Mendy som også signerte for Løv-Ham før 2011-sesongen. I juli 2011 ble klubben enige med Psyché og Mendy om å avslutte kontraktene som ledd i innsparinger i klubben. Han gikk deretter til Kristiansund Ballklubb. Maxime Vantomme. Maxime Vantomme (født 8. mars 1986 i Menen) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Vantomme sykler for det russiske laget Katjusja, som han har syklet for siden 2009. Kane & Lynch. Kane & Lynch er en kommende 2013 action film skrevet av Kyle Ward og produsert av Lions Gate. Filmingen skulle egentlig begynne allerede i 2010, men som ble flyttet til 2011 men som endte med at den ikke kommer før 2013. Bruce Willis kommenterte manuset og kalte det «ett av de beste actionmanus han noensinne har lest.» Handling. Et par døds dømte innsatte, en eks-leiesoldat som heter Adam 'Kane' Marcus (Bruce Willis) og en schizofren kriminell ved navn James Seth Lynch (Jamie Foxx), rømte under en fengseltransport og må hjelpe gamle kjente kriminelle med å stjele tilbake en formue som ble stjålet fra dem. De sibirske trappene. Kart som viser de Sibirske trappenes utstrekning i grå sjattering. a>, og består av basaltisk lavastein i de Sibirske trapper. De sibirske trappene er et viktig geotop i form av et vulkansk og magmatisk lavaområde på Det sentralsibirske platå i det sentral-nordlige Sibir, som består av mye basaltstein, særlig av typen flombasalt. De ligger nordvest i grunnfjellsområdet Angaraland, og kjerneområdene er Putoranafjellene og ellers området langs elva Nedre Tunguska (Nizjnaja Tunguska). Flodbasalten antar ofte en trappestruktur, derav navnet. Arealet er på 2 millioner km², men det kan opprinnelig ha vært 3-4 ganger større. Ved overgangen mellom perm og trias oppstod De sibirske trappene ved en enorm vulkansk oppstigning av lavamasser for 251 millioner år siden, og dette utbruddet kan ha forårsaket perm-trias-utrydningen, hvor 90% av livet på jorda døde ut med en innhentingsperiode på 30 millioner år. Forholdet mellom det vulkanske utbruddet og Perm-Trias-utrydningen er uklar og omdiskutert. Mantelmassen kan ha trengt gjennom Siberia-kontinentet ved en platetektonisk prosess, sannsynligvis forårsaket av en nedkjølingsprosess i ytre kjerne under mantelen, men kanskje i en viss sammenheng med kollisjonen med Baltica-kontinentet tidligere i perm. Utbruddet av lava og smeltingsprosessen i jordskorpen varte i ca. 1 million år. Basaltlaget er tykkest langs nordvestenden av Angaraland-kratonet, like øst for byen Norilsk. Her er det lag med store forekomster av nikkel, kobber og palladium, som utnyttes økonomisk i stor skala. Under de sibirske trappene ligger sedimenter fra perioden karbon til tidlig perm, og disse er svært kull-førende. Under dette igjen ligger det mer enn 2 milliarder år gamle kratonet Angaraland. Eksterne lenker. Sibirske Seattle Center. International Fountain med Space Needle i bakgrunnen Seattle Monorail ved Science Fiction Museum and Hall of Fame Seattle Center er en park og et kunst- og underholdningssenter i Seattle, USA. Det dekker et område på 300 mål, og ble i 1962 benyttet som åsted for verdensutstillingen i 1962. Seattle Center ligger like nord for Belltown i strøket Lower Queen Anne. Eksterne lenker. Tårnene i Pacific Science Center Zbigniew Bródka. Zbigniew Bródka (født 8. oktober 1984 i Głowno i Łódź voivodskap), er en polsk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Karriere hurtigløp. På Tor Cos i Zakopane innehar han for tiden banerekorden på 1000m, og stor firkant for herrer, samt på 1000m på Tor Blonie i Sanok som han alle satte i 2010. Bródka debuterte i verdenscupen for senior i skøytesesongens 2. verdenscupstevne i november 2008 i Heerenveen på 1000m i b-gruppa. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved en konkurranse) Allround-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) EM på skøyter deltatt 2 ganger Jim Higgins. Jim Higgins (født 2. desember 1930 i bydelen Harrow i London, død 13. oktober 2002) var en britisk revolusjonær sosialist og et ledende medlem av en gruppe politiske sosialister. Higgins var aktiv innenfor Communist Party of Great Britain men han forlot dette partiet etter Nikita Khrusjtsjov sin hemmelige tale i 1956 og den påfølgende sovjetiske invasjonen av Ungarn. Higgins sluttet seg istedet til den trotskistiske Socialist Labour League og han ble snart denne gruppens sekretær. Etter en rekke interne krangler i perioden 1973 til 1976 ble han tvunget ut av denne organisasjonen. Higgins arbeidet i en periode som journalist og han var aktiv som forfatter og foredragsholder helt frem til sin død, og i 1997 publiserte han sine memoarer. Higgins døde i oktober 2002, da han var 72 år gammel. Inventionen und Sinfonien. Inventionen und Sinfonien er en samling verk av Johann Sebastian Bach som består av 15 tostemte (BWV 772–786) og 15 trestemte (BWV 787–801) polyfone satser for klaviaturinstrumenter (for eksempel klavikord eller cembalo). Originaltittelen er "«Auffrichtige Anleitung»". Tilblivelse og rekkefølge. De opprinnelige titlene på de tostemte stykkene er «Praeambulum» og på de trestemte «Fantasia»; de utgjorde en del av Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach fra 1720. Bach renskrev dem også i 1723, og gav dem en ny tittel, ordnet stykkene i en annen rekkefølge og føyde til en mengde ornamentikk, litt korrektur og ellers noen rytmiske endringer. Det finnes også to avskrifter, en er utført av en ukjent Bach-elev i 1723 og en av Heinrich Nicolaus Gerber i 1725. Begge inneholder en mengde ornamentikk. I dag brukes ofte betegnelsen «To- og trestemte invensjoner» (latin "inventio" = «oppfinnelse»). I renskriften fra 1723 ordnet Bach stykkene etter toneart. Til forskjell fra i Das Wohltemperierte Klavier tok han bare med stykker i de toneartene som var i vanlig bruk på Bachs tid. Karakter og formål. "Inventionen og Sinfonien" framføres i blant, men er hovedsakelig ment som en komposisjonsmodell og et øvingsverk for studenter. De omtales også som et "bidrag til en musikkfilosofi", og stykkene inneholder da også en mengde eksempler på hvordan komponere kontrapunktisk musikk. Lignende verk. Tredje del av "Clavierübung" (1739) inneholder de fire tostemte invensjonslignende verkene «Vier Duette», men de er av et mye større omfang enn "Inventionen...". Ellers foreligger det svært få klaviaturstykker av Bach med gjennomgående tostemmig sats. E-moll-fugen fra første bind av Das Wohltemperierte Klavier er vel det eneste eksempelet på en tostemt fuge, og i Kunst der Fuge finnes fire svært virtuose tostemte kanons. Lewis Jones (forfatter). Lewis Jones (født 1897 i Clydach Vale, South Wales, død 27. januar 1939) var en britisk forfatter og politisk aktivist. Jones er kanskje mest kjent for hans venstreorienterte politikk og som en sosialistisk forfatter. I likhet med mange andre unge aktivister under hans generasjon studerte Jones ved Central Labour College i London fra 1923 til 1925, hvor han også sluttet seg til Communist Party of Great Britain. I løpet av generalstreiken i 1926 ble han fengslet i tre måneder for hans virksomhet i forskjellige fagorganisasjoner fra byen Nottinghamshire Coalfield. I 1932, 1934 og 1936 ledet Jones flere opprop og demonstrasjoner i London. I 1936 ble han også valgt som en av de to kommunistiske medlemmene til å sitte i Glamorgan County Council. Lewis Jones døde den 27. januar 1939 på samme dag som han talte på over 30 møter til støtte for den republikanske siden av den spanske borgerkrigen. Hans bøker blir fremdeles ansett som en fascinerende beskrivelse om livet i et walisisk gruvesamfunn på hans tid og beskrivelsen av arbeidere i kamp med deres arbeidsgivere og deres urokkelighet i sin erkjennelse av både nederlag og seier. Juan Arremón. Juan Pedro Arremón (født 8. februar 1899, død 15. juni 1979 i Montevideo) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Arremon ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. David Holbrook. David Holbrook (Født 9. januar 1923 i Norwich, død 11. august 2011) var en britisk forfatter, dikter og akademiker. Han studerte engelsk språk ved Downing College, Cambridge for et år i 1941 før han vervet seg til den britiske hæren. Hans roman "Flesh Wounds", som ble publisert i 1966, er en lett fiktiv beretning om D-dagen og hans egne krigserfaringer i Normandie under den andre verdenskrig. I 1945 vendte han tilbake til Downing College for å fullføre sin utdannelse. Etter å ha blitt uteksaminert fra Cambridge University, begynte han som redaktør. Han ble forfatter på fulltid tidlig på 1960-tallet. Han fornyet også sine forbindelser ved University of Cambridge, og ble medlem av staben ved King's College i Cambridge i 1961. Holbrook skrev flere romaner som er basert på hans eget liv og hans families historie. I boken "Going Off The Rails" (2003) gjenskaper Holbrook livene til sine besteforeldre på farssiden i det landlige Norfolk. Hans andre kjente romaner er blant andre "Worlds Apart" (1988), "A Little Athens" (1990), "Jennifer" (1992) og "The Gold I Father's Heart" (1992). Fra 1989 var han professor emeritus ved Downing College i Cambridge. René Borjas. René Borjas (født 23. desember 1897, død 16. desember 1931) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Borjas olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han har også vunnet Copa Amerika en gang, 1926. Odonteus armiger. "Odonteus armiger" er en bille i familiegruppen tordivler. Den finnes i store deler av Europa, men går ikke nord til Norge. Utseende. En middelsstor (7-10 millimeter), plump, svart bille. Hannen av denne arten er lett å kjenne på at den på hodet har et langt, krumt, bakoverhøyd, bevegelig horn. Hunnen har i stedet en kort tverrlist og to knøler. Hodet og pronotum er kraftig punktert, og pronotum har markerte valker på hver side. Dekkvingene har tydelige punktstriper. Som vanlig for tordivler er beina kraftige, velegnet for graving. Levevis. De voksne billene kan finnes under tørr gjødsel. Larvene lever i lange ganger der det ser ut til at de i alle fall delvis lever av underjordisk sopp. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa nord til Danmark og det sørligste Sverige. Systematisk plassering. Slekten var inntil nylig kjent som "Bolboceras", men det lite kjente navnet "Odonteus" viste seg å være publisert (omtrent en måned) før. Den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur (ICZN) valgte i 2006 ikke å sette til sides navnet "Odonteus" til fordel for det mer vanlig brukte "Bolboceras". Adhemar Canavesi. Adhemar Canavesi (født 18. august 1903, død 14. november 1984) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Canavesi ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Verdensutstillingen i Seattle (1962). Verdensutstillingen i Seattle (offisielt navn: Century 21 Exposition, også kalt Expo 62) var en verdensutstilling i den amerikanske byen Seattle. Den varte fra 21. april til 21. oktober 1962 og ble besøkt av nesten ti millioner mennesker. I motsetning til mange andre verdensutstillinger ble utstillingen i Seattle avsluttet med et økonomisk overskudd. Et hovedtema for verdensutstillingen var romkappløpet, noe som på den tiden begeistret mange amerikanere. Utstillingens framtidsvisjon viste en teknologisk basert optimisme som ikke forventet noen dramatiske sosiale endringer, med røtter mer på 1950-tallet enn i de kulturelle strømningene som skulle dukke opp utover 1960-tallet. Velstand, automatisering, konsumerisme og amerikansk makt skulle vokse. Sosiale ulikheter ville løse seg selv i en økende bølge av overflod, kvinner ville fremdeles hovedsakelig være begrenset til hjemmet og menneskeheten ville mestre naturen gjennom teknologi snarere enn å se den i økologiske termer. Som en kontrast valgte verdensutstillingen Expo 74, som foregikk 12 år senere i den langt mer konservative byen Spokane, økologisme som sitt hovedtema. Som planlagt etterlot utstillingen et messeområde og mange offentlige bygninger og verk. Noen gir den æren for å ha revitalisert Seattles økonomiske og kulturelle liv. Utstillingen førte til byggingen av Space Needle og Alweg monorail, i tillegg til flere sportsarenaer og bygninger for scenekunst (hvorav de fleste siden er blitt revet eller kraftig ombygget). Området, som også er blitt noe utvidet siden utstillingen, kalles nå Seattle Center, og USAs paviljong er nå Pacific Science Center. En annen av Seattle Centers kjente bygninger, Experience Music Project, ble bevisst designet for å passe inn i messeområdets atmosfære, selv om den ble bygget nesten 40 år senere. Alphonse Louis Nicolas Borrelly. Alphonse Louis Nicolas Borrelly (født 8. desember, død 28. februar) var en kjent astronom fra Frankrike. Han oppdaget blant annet den periodiske kometen 19P/Borrelly. Asteroiden 1539 Borrelly ble oppkalt etter ham. Borrelly arbeidet ved Observatoire de Marseille som ligger i Marseille der han sto bak oppdagelsene av flere kjente asteroider og kometer. Roberto Figueroa. Roberto Figueroa (født 20. mars 1906, død 24. januar 1989) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Figueroa olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Álvaro Gestido. Álvaro Pelegrín Gestido (født 17. mai 1907, død 18. januar 1957) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gestido ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han var også med på som ble verdensmestere under VM 1930 i Uruguay. Brans sjøreise. a> nordvest på Irland. Noen mener at Bran og hans menn kom hit til "Stroove Point" i denne fjorden da de returnerte til Irland. Brans sjøreise ("immram Brain maic Febail") er en fortelling fra irsk mytologi, nedskrevet på 700-tallet. Det er den mest kjente av de irske immram, mytologiske fortellinger om reiser til en magisk underverden, henlagt på øyer vest i havet. Bran, som er kongssønn ser en dag en sølvgren og hører musikk. En kvinne dukker samme dag opp i gildehallen og fremfører et langt dikt hvor hun skildrer en annen, mytisk verden med overflod og evig sommer. Bran samler et mannskap, ruster en båt og seiler allerede dagen etter ut for å finne dette landet. Underveis møter de blant annet sjøguden Manannan, som spår at Bran skal bli far til en mektig konge. De reiser videre, og kommer først til Gledens Øy ("Inis Subai"), hvor de ikke legger til, men likevel mister en mann til sanseløs latter. De kommer deretter til Kvinnenes Øy, "Tir inna mBan", hvor de på magisk vis blir tvunget til å legge til. Her er det en kvinne til hver av mannskapet og de blir her i en tid som virker som ett år, men som viste seg i være mange år. De vendte hjem etter at en av mennene fikk hjemlengsel, og da de kom tilbake, hadde de vært borte så lenge at ingen lenger kjente dem, annet enn fra legender. En av mennene gikk i land, og «i det samme han nådde Irlands jord, ble han til aske, som om han hadde vært i jorden i hundrevis av år.» Bran fortalte da hva han hadde opplevd, og tok farvel med menneskene på stranden. Fortellingen avsluttes med at man ikke vet hvor han seilte videre. Selv om fortellingen eksplisitt er bygget opp av elementer fra en før-kristen mytologisk tradisjon finnes det også trekk i den som peker på den kristne kulturen den ble nedskrevet innenfor: «Fortellingen kan også tolkes som en tidlig allegori over det himmelske rike og Jesu fødsel.» Fortellingen har trolig inspirert fortellingen om Brendan sjøfareren, og muligens også C.S. Lewis' "Reisen til det ytterste hav". Ángel Melogno. Ángel Melogno (født 22. mars 1905, død 27. mars 1945) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Melogno ble olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Melogno var også med i troppen til under VM 1930 i Uruguay, men han spilte ikke i noen kamp. Adolf Egeberg jr.. Adolf Egeberg jr. (født 30. september 1909 i Kristiania, død 22. juni 1972 i Oslo) var en norsk nasjonalsosialist, journalist, stormtroppleder, leder av Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), og etter uttreden fra NNSAP sekretær i Nasjonal Samling og redaktør for NS-fylkesposten Vestlandets Avis. Oppvekst. Egeberg ble født i Kristiania til teatermaleren Adolf Antonius Egeberg og Marie Egeberg. Han vokste opp på Uranienborg. Nasjonalsosialisme. Egeberg var Nationens Tysklandskorrespondent i 1930. Våren 1932 gikk han på Reichsführerschule i München, som var ansvarlig for den systematiske utdannelsen av ledere til den tyske vaktstyrken Sturmabteilung (SA). Deretter gjennomgikk han et kurs i «verdensanskuelse» på førerskolen til Schutzstaffel (SS) i Berlin. Tilbake i Oslo opptrådte Egeberg i det som ble oppfattet som en SS-uniform, og manet til opprettelse av en norsk Hitler-bevegelse. Egeberg ble den første formann av NNSAP, et parti finansiert av Eugen Nielsen. Inspirert av gatekampene mellom SA, kommunister og andre paramilitære grupperinger i mellomkrigstidens Tyskland gjorde NNSAP-medlemmer seg bemerket med voldelige anslag og konfrontasjoner i Oslo. I 1933 deltok han på møter arrangert av Walter Fürst innenfor en ramme som ble kalt «Den Nasjonale Klubb», noe som av Arbeiderpressen ble oppfattet som en fascistisk forsamling. Her holdt Egeberg blant annet foredrag om nazismen. Ved en anledning viste han Fürst korrekturen av et blad som han redigerte, Fronten – partiavisen til NNSAP, og fortalte om sine planer om å melde partiet til høstens valg. Fürst oppfordret etter dette Vidkun Quisling til å fremskynde planene om etablering av en ny nasjonal folkebevegelse – Nasjonal Samling. Egeberg hadde oppfattet at Quisling og han delte syn på flere områder, og gjennom Fürst kom han i kontakt med Quisling. Med Johan B. Hjort, Stein Barth-Heyerdahl, Thor Schyberg og fler var han tilstede under stiftelsen av NS. Allerede få dager etter stiftelsen ble Egeberg med NS som propagandamedarbeider, lønnet privat av Fürst. I NS holdt han etterhvert flere viktige roller. Han ble partisekretær og var redaktør for partiets Rogalandpublikasjon Vestlandets Avis, som eksisterte mellom 1934 og 1936. I denne rollen publiserte han flere artikler som gikk sterkt til angrep mot jøder. Etter krigen. Egeberg overlevde krigen, vitnet under landssvikoppgjøret, deltok i private intervjuer med forfattere som skrev om de turbulente tidene i Norge, og opprettholdt kontakten med gamle tidligere nasjonalsosialister utover århundret. Juan Píriz. Juan Emilio Píriz (født 1903, død 23. mars 1946) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Píriz olympisk mester i fotball under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det uruguayanske laget som vant fotballturneringen foran og. Uruguays vei til finalen var seier over med 2-0, seier mot i kvartfinalen med 4-1 og i semifinalen beseiret de med 3-2. I finalen møtte de Argentina og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de vant med 2-1 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte 28 landskamper for og scoret fem mål i perioden 1928–1938. Han var med og vant Copa Amerika en gang, 1935. Tal R. Tal Rosenzweig (kjent som Tal R) (født 1967 i Israel) er en dansk kunstner som har bodd i Danmark siden han var barn. Han gikk ut fra Kunstakademiet i 2000 og har stilt ut i flere storbyer verden over. Tal R har vært med på å smykke ut Operaen på Holmen, hvor han står bak maleriet i loftet i "Takkelloftets" foyer. Han ble tildelt Eckersbergmedaljen i Kinyongia magomberae. "Kinyongia magomberae" er en kameleonart som bare er kjent fra to isolerte skogområder i Tanzania. Disse skogområdene ligger i den østlige grenen av Riftdalen. Delfo Bellini. Antonio Giovanni Battista Delfo Bellini (født 13. januar 1900 i Genova, død 11. september 1953) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bellini vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte åtte landskamper for Italias herrelandslag i fotball 1924–27. TV-året 1935. TV-året 1935 er en oversikt over hendelser, program og fødte TV-personligheter i 1935. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd er et utvalg etablert i 2011 som gir Forsvarsdepartementet råd i saker om dekorering av norsk militærpersonell. Rådet erstatter Krigsdekorasjonsrådet. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd fikk ved opprettelsen i 2011 fem medlemmer: Førsteamanuensis Gro Nystuen (leder), ordfører Jonni Solsvik, grenader Aurora Wulvik, oberstløytnant Børre Rikardsen og spesialrådgiver Kjetil Skogrand. Dominic Klemme. Dominic Klemme (født 31. oktober 1986 i Lemgo) er en profesjonell syklist. Han sykler for Argos-Shimano. Han ble proff i 2006, da syklet han for det tyske langet Team Heinz von Heiden. Han har også syklet profesjonelt for Team 3C-Gruppe Lamonta (2007–2008) og Team Saxo Bank. Liste over TV-år. __NOTOC__ TV-år Tuán mac Cairill. Tuán mac Cairill er hovedpersonen i en fortelling fra Irland som skildrer trosskriftet. Tuan skal ha levd 100 år som menneske og 320 år i dyreham i ulike skikkelser, før han ved denne fortellingens begynnelse får menneskeham igjen, for et møte med misjonæren og helgenen Finnian av Moville. Slike fortellinger om møter mellom «gammellærde» som kjenner den førkristne irske mytologien, og «nylærde» representanter for kristendommen er vanlige i irsk middelalderlitteratur. For å sannsynliggjøre møtene kronologisk må man ofte gi de gammellærde en påfallende høy alder. Her er det løst gjennom Tuans hamskifter. I tillegg til Finnian møter Tuan også Columba og Patrick. Tuan forteller at han i ulike skikkelser har bevitnet fem faser av bosetting i Irland: Partholón, Nemed, Firbolg, Tuatha De Dannan og til sist den nåværende bosetningen med mennesker. Han forteller at han selv tilhørte Partholón og var vitne til at dette folket døde ut under en farsott. «For det er ikke vanlig at det har vært utslettelse uten en overlevende flyktning til å fortelle historien etterpå. Jeg er den mannen.» Tuan avslutter sin historie med at han har blitt døpt, og anerkjenner de tre 500-tallshelgnenes autoritet. Teksten er kjent fra Lebor na hUidre-manuskriptet fra 1100-tallet. Børge-Are Halvorsen. Børge-Are Halvorsen (født 12. oktober 1978 på Lillehammer) er en norsk musiker, spesialisert innen instrumentene saksofon (sopran, alt, tenor, baryton) og fløyte (fløyte, altfløyte). Han er frilanser bosatt i Oslo siden 2003. Halvorsen er født på Lillehammer, men familien flyttet til Sandane i Gloppen kommune der han tilbrakte ungdomstiden. Han gikk på Musikk, dans og drama ved Firda vidaregåande skule fra 1994 til 1997. Han har siden studert musikk på Viken Folkehøgskole (1997–98) og på Institutt for musikk - rytmisk studieretning ved Universitetet i Agder (1998–2002). Har siden 2006 vært engasjert som timelærer i saksofonspill/jazzimprovisasjon ved Norges Musikkhøgskole, siden 2010 også ved Universitetet i Oslo (Institutt for musikkvitenskap). Han arbeider også som arrangør, mye i forbindelse med blåseseksjon eller storband. Halvorsen spiller med Ensemble Denada, Ole Børud, Examination Of What, Ekvilibrium, Vinni, Penthouse Playboys, Hans Orkester, Steffen Isaksens Orkester, KABA Orchestra og Jon Haaland Big Band. Har også medvirket i band som Paperboys, Dance With A Stranger, Karpe Diem, Sharp Nine, Smiths Venner, Jens Wendelboe Crazy Energy Orchestra, FriEnsemblet, Kjell Karlsens Orkester, Bjørn W W Jørgensen Storband, Chipahua, The New Swing Generation, The Fabulous Couldhavebeens, The New Jordal Swingers, Soulslave, The Sinatra Songbook, Soul, Inc., Soul Insurance og Earplay. Er musikalsk leder av storbandet Bjørvika Business Band siden 2010. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Frendeløs. "Frendeløs" (fr:"Sans famille") er en bok som for første gang ble utgitt i 1878, skrevet av Hector Malot. Boken handler om foreldreløse Remi og han opplevelser. Remi blir som ti-åring solgt til gatemusikanten Vitalis. Boken ble berømt som barnebok, selv om den opprinnelig ikke var skrevet som det. Nordkappmuseet. Nordkappmuseet ligger i Honningsvåg sentrum. Museet presenterer og dokumenterer kystkultur og fiskerihistorie i Finnmark fylke, samtidig som det er et lokalmuseum for Nordkapp kommune. Museet har også en liten utstilling om utviklingen av turisttrafikken til Nordkapplatået. Nils-Eric Renske. Nils-Eric Renske (født 12. mai 1943 i Solna) er en svensk skuespiller og regiassistent. Norske krigskorrespondenter under andre verdenskrig. Norske krigskorrespondenter under andre verdenskrig var nordmenn som rapporterte fra krigen under den andre verdenskrig. De ble omtalt som krigskorrespondenter, SS-krigskorrespondenter eller på tysk "Kriegsberichter". De anslagsvis 40 norske krigskorrespondentenes oppgave var å skildre for norske lesere hvorfor norske soldater var med i krigen. Listen under er ikke fullstendig. Journalist og forfatter Bjørn Westlie gir høsten 2012 ut boken «Hitlers norske budbringere» på Aschehoug. Epigrafikk. Romersk gravsten forSextus Gracchius Fronto. Epigrafikk (gresk ἐπιγραφή epi-grafē, bokstavelig «på-skriving», «innskrift») er læren om lesning og tolkning av innskrifter. Innskrifter er bokstaver eller tegn som er risset i hardt materiale som stein, metall, leire og lignende. Epigrafikk er en gren av arkeologien som arbeider med tolkningen av de innskrifter som er avdekket fra oldtiden. Den skrift som er gjort med penn eller pensel med tusj eller annet fargestoff tilhører paleografiens fagområde, det vil si læren om gamle skriftarter fra eldre tider. Epigrafikeren identifiserer skrifttegn og symboler, og tolker dem i en kulturell og historisk kontekst, forklarer deres betydning og bedømmer hvilke konklusjoner som kan bli dedusert angående hva som er skrevet og de som har skrevet det. Hva som regel ligger på siden av epigrafikkens område er den historiske betydningen, som tilhører historikeren, eller den kunstneriske verdien, som tilhører kunsthistorikeren. En epigrafikk er enhver form for tekst, fra et enkelt grafem (som et merke på en kopp med bumerket til handelsmannen som fraktet varen) til lange dokumenter (som en avtale, et litterært tekststykke, eller en hagiografisk tilskrivelse). Epigrafikk overlapper tidvis andre fagområder som numismatikk (læren om mynter) eller som nevnt, paleografien. Mange inskripsjoner er korte sammenlignet med bøker. Media og grafemenes former kan være hva som helst: graveringer på stein eller metall, helleristninger på fjell, trykk i voks, preging i metall fra støpeform, maling på keramikk eller i fresko. Historie. Epigrafikk som vitenskap har utviklet seg jevnt siden 1500-tallet. Prinsippene for epigrafikk kan variere fra kultur til kultur, og i dens begynnelse konsentrerte den seg ført om latinske inskripsjoner. Individuelle bidrag til faget fremme ble gjort av framragende epigrafer som Georg Fabricius (1516–1571); August Wilhelm Zumpt (1815–1877); Theodor Mommsen (1817–1903); Emil Hübner (1834–1901); Franz Cumont (1868–1947); og Louis Robert (1904–1985). Egyptiske hieroglyfer ble benyttet før løse gåten med Rosettastenen som var en svart granittblokk med tre forskjellige språk i tre ulike skrifter: klassisk gresk, demotisk egyptisk og klassiske egyptiske hieroglyfer. Verket ble løst av den franske forskeren Jean-François Champollion og den britiske forskeren Thomas Young. Dansken Vilhelm Thomsen løste i tiden 1893–1896 noen innskrifter som var blitt funnet ved elven Orkhon i Mongolia kunne han påvise at de var skrevet på gammeltyrkisk, og førte på den måten det tyrkiske folkenes historie og språk tilbake flere hundre år i tid, til tiden rundt 700 f.Kr. "Corpus Inscriptionum Latinarum", (CIL), er en omfattende samling av latinske inskripsjoner fra oldtiden. Den ble påbegynt av Mommsen og andre forskere og har vært utgitt i Berlin siden 1863, kun med avbrudd i krigstid. Det er den største og mest omfattende samling i sitt slag. Nye hefter blir fortsatt produsert og utgitt etter hvert som oppdagelsen av gamle inskripsjoner fortsatt blir dokumentert. Verket er arrangert geografisk: alle inskripsjoner fra Roma er plassert i bind 6. Dette bindet har det største antallet inskripsjoner. Bind 6, del 8, hefte 3 ble utgitt i 2000. Spesialister er avhengig av slike pågående serier med bind hvor nyoppdagete inskripsjoner blir publisert, ofte i latin, ikke ulikt biologenes internasjonale fagtidsskrift "Zoological Record". Oldtidens greske epigrafikk har utfoldet seg i hendene på en annerledes gruppe med en ulik tekstkorpus. Det er to. Den første er "Corpus Inscriptionum Graecarum" hvor det er utgitt fire bind, igjen i Berlin, 1825-1877. Dette markerte det første forsøk på en omfattende publisering av gresk inskripsjoner kopiert fra over hele den gresktalende verden. Dette verket er siden blitt erstattet av et nytt. Det nye og mer moderne tekstkorpus er "Inscriptiones Graecae", arrangert geografisk under kategoriene: forordninger, kataloger, ærestitler, gravinskripsjoner, og ulike skrifter; alle presentert på latin for å bevare den internasjonale nøytraliteten innenfor det klassiske feltet. Det finnes også andre serier som "Corpus Inscriptionum Etruscarum" med etruskiske inskripsjoner, "Corpus Inscriptionum Crucesignatorum Terrae Sanctae" med korsfarerinskripsjoner, "Corpus Inscriptionum Insularum Celticarum" med keltiske inskripsjoner, "Corpus Inscriptionum Iranicarum" med iranske inskripsjoner og videre. Geografiske områder. Tolkningen av mayaskrift gikk tapt som et resultat av den spanske erobringen av Mellom-Amerika. Imidlertid har nyere arbeid ved lingvister og epigrafer av mayaspråket avdekket en betydelig mengde informasjon i det komplekse skriftsystemet. På slutten av 1700-tallet ble fønikiske innskrifter tolket, noe som åpnet et nytt felt for epigrafikken, og som ble fruktbar for hele det semittiske språkområdet. Dels har man funnet flere fønikiske skrifter, særlig i Nord-Afrika, såkalte puniske og nypuniske innskrifter, dels flere hebraiske innskrifter, da ikke bare fra senere tid, men også fra den israelittiske kongeperiode, blant annet "Siloainnskriften" fra 700-tallet f.Kr. som ble funnet i 1880. På Irland finnes et eget skriftspråk fra oldtiden, ogham-skrift, som krever særegen studie. Allerede før man utga den første omfattende samling av innskrifter fra klassisk oldtid i 1602, var man i Norden begynt å utvide epigrafikkens område da nordiske epigrafer begynte å samle inn runeinnskrifter og tolke dem. Denne grenen av epigrafikk var i lang tid begrenset hos et lite antall mennesker, og det var først på begynnelsen av 1900-tallet at det har framkommet vitenskapelig arbeid om runer i og utenfor Norden. Samnordisk runetekstdatabase er et prosjekt ved Uppsala universitet som begynte i januar 1993. Prosjektets mål er å samle samtlige runeinskripsjoner både innenfor som utenfor Norden i en felles database for framtidens forskning. Databasen benyttes både innenfor runologi, språkhistorie og for andre vitenskapelige formål. Culhwch og Olwen. "Culhwch og Olwen" (walisisk "Culhwch ac Olwen") er en tekst fra walisisk mytologi som knytter seg til Arturmytene. Culhwch blir forhekset av sin stemor, slik at han bare kan elske Olwen. Culhwch får hjelp av kong Arthur, som er søskenbarnet hans, til å finne og vinne Olwen, datteren til kjempen Ysbaddaden. Fortellingen er fylt av detaljert bakgrunn som er preget av mytologi. Culhwch er muligens sønn av en svinegud, teksten er i alle fall full av referanser til walisisk dyrking av villsvinet, særlig i guden Moccus. Overflodskjelen hos Ysbaddaden, som er hentet fra Irland, kan være et lån fra irsk mytologi, hvor guden Dagda har en magisk gryte. Det meste av teksten besår av to opplistinger: først av alle de vitner som Culhwch påberoper når han ber Arthur om hjelp, og dernest alle de tingene Culhwch må skaffe for å bestå Ysbaddadens prøver og vinne Olwen. Mellom disse to listene er den reisen som Culhwch og seks av Arthurs menn legger ut på for å finne Olwen. Blant de oppgavene som Culhwch må utføre er en kamp mot villsvinet Twrch Trwyth, en episode som også nevnes i "Historia Brittonum". De må også berge Mabon ap Modron fra hans fangenskap i vann. Teksten er den lengste prosafortellingen fra gammel walisisk litteratur, og er kjent i fragment fra Llyfr Gwyn Rhydderch-manuskriptet fra ca 1350 og i sin helhet fra Llyfr coch Hergest-manuskriptet fra ca 1400. Den kan dateres til ca 1100, og er dermed en av de eldste tekstene om Arthur. Da Charlotte Guest i 1840-årene utga boken "Mabinogion" tok hun ikke bare med de fire kjernefortellingene "De fire grenene av Mabinogi", men også 8 andre walisiske middelalderfortellinger. Culhwch og Olwen en av disse åtte. Gamvik museum. Gamvik museum er et museum i Gamvik i Finnmark som ble grunnlagt av Gamvik Museums- og historielag i 1978. Bygdefolket engasjerte seg i å samle inn fotografier og gjenstander, og dette dannet grunnlaget for museets samlinger. I dag holder museet til i det nedlagte «Brodtkorbbruket». Fra 1990 til 1995 ble disse bygningene restaurert og tilpasset til museumsformål, og i 1998 kunne museet flytte fra de tidligere lokalene i Gamvik skole. Som ledd i den nasjonale museumsreformen, ble Gamvik Museum i 2006 del av selskapet Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. De andre deltakerne i det interkommunale selskapet er Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest, Nordkappmuseet i Honningsvåg, Berlevåg havnemuseum i Berlevåg og Måsøy museum i Måsøy. Thibaut Pinot. Thibaut Pinot (født 29. mai 1990 i Mélisey, Haute Saône) er en profesjonell fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle WorldTourlaget FDJ. Hans beste resultat er en etappeseier i Tour de France, som han fikk på den 8. etappen av Tour de France 2012 Karmapa-kontroversen. Karmapa-kontroversen betegner uenigheten om hvem som er den korrekte reinkarnasjonen etter den 16. Karmapa i den tibetanske buddhistiske linjen Karma Kagyu og dermed skal inneha tittelen den 17. Karmapa. To kandidater ble fremsatt som den 17. Karmapa. En ung munk ved navn Urgyen Trinley Dorje ble av Tai Situ Rinpoche, nummer 3 i rekken etter Karmapa, hevdet å være den korrekte inkarnasjonen. Tai Situ Rinpoche la frem et prediksjonsbrev som han hevdet den 16. Karmapa hadde skrevet som bevis for dette, noe Kunzig Shamar Rinpoche, nummer 2 i rekken etter Karmapa, tvilte på var autentisk og ønsket en vitenskapelig undersøkelse av for å avgjøre om det virkelig var ekte. Dette ønsket ble ikke oppfylt da Dalai Lama, stikk i strid med tradisjonen, avgjorde at Urgyen Trinley Dorje var den korrekte inkarnasjonen av 16. Karmapa og dermed fikk tittelen 17. Karmapa. Den kinesiske regjeringen støttet også opp under Urgyen Trinley Dorje som den 17. Karmapa og offisielt proklamerte de han som «en buddha». Det at den kinesiske regjeringen i det hele tatt anerkjente en reinkarnasjon av en tibetansk lama var noe helt nytt da de hadde som politikk å ikke anerkjenne noen tibetanske lamaer. Innsettingsseremonien tok plass i Tibet/Kina uten Shamar Rinpoche (se ekstern lenke) sin godkjennelse. Shamar Rinpoche fant og godkjente derimot Trinley Thaye Dorje som den 17. Karmapa. Trinley Thaye Dorje er anerkjent av mange høytstående tibetanske lamaer. Karma Kagyu linjen er med bakgrunn i dette delt i to. De som følger Trinley Thaye Dorje og de som følger Urgyen Trinley Dorje. Berlevåg havnemuseum. Berlevåg havnemuseum dokumenterer 100 års arbeid med havneforholdene i Berlevåg kommune i Finnmark. Anlegging av 4 moloer har vært et langvarig prosjekt. Den første moloen ble påbegynt i 1913. For transport av stein ble det anlagt jernbane fra steinbruddene. Tetrapodene ble tatt i bruk cirka 1960 og har sørget for moloer som beskytter havna i Berlevåg. Museet ligger på østsiden av Berlevågs indre havn. På området er det flere gamle hus som Statens Havnevesen bygde etter 1945. Hovedbygningen til museet er i et av disse husene. Første etasje inneholder to båter, fiskeutstyr, kopi av en egnebu, litt om krigshistorien, arkeologiske utgravinger med mer. I andre etasje vises film om moloutbyggingen. Det vises også et rekonstruert bomiljø fra et fiskevær. Den andre museumbygningen er fra nyere tid og inneholder den gamle frakteprammen, som ble brukt til å frakte folk og varer fra Berlevåg og ut til hurtigruteskipene og større fraktebåter før stedet fikk dypvannskai. Besøkende kan gå ombord i pramma og se hvordan det var å bli fraktet ut i all slags vær. Lludd og Lleuelys. "Lludd og Lleuelys" (walisisk "Cyfranc Lludd a Llefelys") er en tekst fra walisisk mytologi. Lludd Llaw Eraint er sønn av kong Beli Mawr, og når fortellingen begynner blir han selv konge over England. Det er uklart i hvilken grad han er en historisk eller legendarisk person, mest sannsynlig det siste. I Geoffrey of Monmouths "Historia Regum Britanniae" omtales han som Lud, sønn av Heli. Som konge må Lludd nedkjempe tre plager som hjemsøker landet. Hans bror Llefelys er konge over Frankrike, og gir ham råd mot plagene. Han må nedkjempe et angrep av coraniaidene med et magisk mikstur laget fra et insekt, fange og begrave en drage, og overvinne en mektisk trollmann med enda mektigere trolldom. Lludd har trekk fra den keltiske guden Nodens, mens broren Lleuelys kan være bygget på Lugus, på samme måte som den irske guden Lugh. Den eldste bevarte versjonen av teksten er fra Brut y Brenhinedd-manuskriptet, ca 1250, som innoholder nyskrivninger av deler av Monmouths "Historia Regum Britanniae". Teksten er senere kjent i fragment fra Llyfr Gwyn Rhydderch-manuskriptet fra ca 1325 og i sin helhet fra Llyfr coch Hergest-manuskriptet fra ca 1400. Da Charlotte Guest i 1840-årene utga boken "Mabinogion" tok hun ikke bare med de fire kjernefortellingene "De fire grenene av Mabinogi", men også 8 andre walisiske middelalderfortellinger. Lludd og Lleuelys en av disse åtte. Teateråret 1935. Teateråret 1935 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1935. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms er et museum i sentrum av Hammerfest i Finnmark. Museet har nasjonalt ansvar for sitt område; samlingene dokumenterer følgene av den tyske okkupasjonsmaktens tvangsevakuering av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig i 1944 samt den etterfølgende gjenreisningen av landsdelen. Solons konstitusjon. Solon, avbildet som en middelalderlærd i "Nürnbergkrøniken". Solons konstitusjon ble skrevet av den athenske statsmannen, lovgiveren og poten Solon (ca. 638 f.Kr. – 558 f.Kr.) tidlig på 500-tallet f.Kr. Solon ønsket å revidere eller oppheve de gamle lovene til lovgiveren Drakon. Under Solons reformer ble all gjeld nedlagt og alle gjeldsslaver ble frigitt. Statusen til "hectemoroi" («sjettedelsarbeidere»), som drev jordbruk i en tidlig utgave av livegenskap, ble også nedlagt som system. Disse reformene ble kjent som "Seisachtheia", «avrystelse av byrdene». Solons lovgivning reduserte makten til den gamle adelen ved å gjøre rikdom framfor fødselsrett til et kriterium for å holde politiske posisjoner, et system kalt "timokratia" eller timokrati. Borgere ble også adskilt i henhold til deres landproduksjon: "pentacosiomedimnoi" (produksjon på over 200 "bushel"), "hippeis" (300-500 bushel), "zeugitae" (200-300 bushel), og "thetes" (mindre enn 200 bushel, foruten også borgere med ingen rikdom knyttet til landområder). Hver divisjon hadde ulike rettigheter. Eksempelvis, "pentacosiomedimnoi" kunne være "arkont" (hersker), mens "thetes" kunne bare være tilstede i Athens forsamling (Heliaia). Heliaia ble gitt retten til å høre anker, og Solon opprettet også Boule som en høyere forsamling. Begge disse hadde til hensikt å minske makten til Areopagos, adelens råd. De eneste delene av Drakon lovtekst som Solon beholdt var lovene angående drap. Konstitusjonen ble skrevet som poesi, og så snart som den ble introdusert dro Solon på selvpålagt landflyktighet slik at han ikke skulle bli fristet til å ta makten som en tyrann. Håkon Aalmen. Håkon Aalmen (født 27. november 1990 i Hamar) er en norsk fotballspiller som spiller for 1. divisjonsklubben Hamarkameratene. Han spilte sin første seriekamp for Kamma den 1. november 2009 mot Skeid som 18-åring. Umberto Caligaris. Umberto Caligaris (født 26. juli 1901 i Casale Monferrato, død 19. oktober 1940) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Caligaris vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han spilte 59 landskamper for Italias herrelandslag i fotball 1922–1934 og han spilte 178 kamper og scoret to mål for Juventus i perioden 1928 til 1935. Han var med og vant Serie A fem ganger med klubben, sesongene 31, 32, 33, 34 og 35. Adolfo Baloncieri. Adolfo Baloncieri (født 27. juli 1897 i Alessandria, død 23. juli 1986 i Alessandria) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam. Baloncieri vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Baloncieri var lagkaptein på det italienske OL-laget og han scoret seks mål i OL-turneringen. Han spilte 47 landskamper og scoret 25 mål for og han spilte 192 kamper og scoret 97 mål for FC Torino i perioden 1925–32. Mario Magnozzi. Mario Magnozzi (født 20. mars 1902 i Livorno, død 25. juni 1971) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam. Magnozzi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Magnozzi scoret fire mål i OL-turneringen. Han spilte 29 landskamper og scoret 13 mål for i perioden 1924–1932 og han spilte klubbfotball for AS Livorno Calcio og AC Milan og var topscorer i Serie A sesongen 1924–25. Macsen Wledigs drøm. "Macsen Wledigs drøm" (walisisk "Breuddwyd Macsen Wledig", hvor ordet "wledig" betyr "høvding") er en tekst fra walisisk mytologi, den tar utgangspunkt i Magnus Maximus, som var romersk keiser fra 383 til 388, etter å ha tatt makten ved et kupp. I den walisiske teksten "Macsen Wledigs drøm" drømmer keiseren om en vakker kvinne i et land langt borte, og sender sine menn verden rundt for å finne henne. Omsider finner de "Helen" (eller "Elen") i borgen Caernarfon i Wales. Hun er datter av en lokal høvding, eller en romersk guvernør. Hun samtykker til å gifte seg med ham. Når det viser seg at hun er jomfru, gir Macsen råderett over hele Britannia til hennes far, og bygger tre slott til henne. Helens brødre Cynan og Gadeon er Macsens nødvendige allierte og bidrar avgjørende til at han kan gjenvinne kontrollen over Roma når han vender tilbake dit. Som lønn for dette får de og deres soldater en del av Gallia som gave, den delen som kjennes som Bretagne. Magnus Maximus opptrer i både engelsk og walisisk mytologi. I Geoffrey of Monmouths "Historia Regum Britanniae" kalles han "Maximianus", og Geoffrey beskriver samspillet mellom ham, hans offiserer og britiske høvdinger under den romerske okkupasjonen av England. Geoffreys tekst avviker såvidt mye fra den walisiske teksten at det er grunn til å tro at de ikke er basert på hverandre, men heller på en eldre muntlig tradisjon. Fortellingen «bruker historisk materiale i en snuoperasjon for å gjøre britene, her waliserne, til de som bestemmer kursen og blir herrefolk når romernes grep svekkes - nettopp i tiden mot slutten av 300-tallet. [...] waliserne har bearbeidet sin fortid som et folk invadetr av romere.» Fortellingene om Magnus Maximus' samhandling med britene gjenfortelles ofte som en del de britiske emner, arturmytene og moderne historisk fantasy; han er også emnet for den moderne walisiske balladen «Yma o Hyd», innspilt 1981. Da Charlotte Guest i 1840-årene utga boken "Mabinogion" tok hun ikke bare med de fire kjernefortellingene "De fire grenene av Mabinogi", men også 8 andre walisiske middelalderfortellinger. Macsen Wledigs drøm en av disse åtte. Angelo Schiavio. Angelo Schiavio (født 15. oktober 1905 i Bologna, død 17. april 1990) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schiavio vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Schiavio spilte fire kamper og scoret fire mål i OL-turneringen. Han spilte 179 kamper og scoret 109 mål for Bologna FC 1909 i perioden 1922–1939. Han var med og vant Serie A sesongene 1924/25, 1928/29, 36, 37 og 39 med Bologna. Erik Svendby. Erik Svendby (født 20. april 1954) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Svendby spilte hele 258 kamper på 14 sesonger for moderklubben Storhamar. Svendby ble Storhamars første målscorer på øverste nivå i Norge. Han scoret i seriepremieren mot Frisk Asker i 1977 da laget fra Hamar Vest tapte 7-4. Erik Svendby er sønn av Henry Svendby, som var vaktmester og sjef i Storhamar ishall. Sønnen Odd Christian Svendby har senere ført arven videre som ishockeydommer, sekretariatssjef og økonomikonsulent i Storhamar Dragons. Fabrice Lapierre. Fabrice Lapierre (født 17. oktober 1983 i Réduit) er en Mauritiusfødt australsk lengdehopper. Han drev også med fotball som junior, og innen friidrett har han konkurrert i både lengde, tresteg og sprint. Ungdom og junior. Lapierre fikk sølv i lengde ved junior-VM på Jamaica i 2002. Året etter flyttet han til USA, og gikk på college der, og han vant NCAA-mesterskapet i 2005. Senior. Han flyttet tilbake til Australia i 2006, og vant uttaket til Samveldelekene 2006 med ny personlig rekord. Dette ga han plass på landslaget. I Samveldelekene 2006 fikk han bronse, med 8,10 meter. Han økte også sin personlige rekord til 8,19 i 2006, og ble tatt ut på Oceania sitt lag som deltok i Verdenscupen i friidrett 2006, der han kom på 8. plass. Han vant også det australske mesterskapet dette året. I august 2008 deltok han i sitt første OL, da han deltok i sommer-OL 2008 i Beijing. Han hoppet 7,90 i innledende runde, som var hans beste hopp i denne olympiaden, og endte på 16. plass. Han var 5 cm fra å nå finalen. Han avsluttet 2008-sesongen ved å vinne World Athletics Final i Stuttgart med sesongens lengste hopp på 8,14 meter. I mars 2009 vant han sitt andre australske mesterskap i lengde, med et bestehopp på 8,29 meter. Han hoppet over 8,20 meter flere ganger denne sesongen, og hoppet 8,57 meter i et stevne i Madrid i juli, men medvinden var for kraftig til at det telte som rekord. Han vant Athens Grand Prix, med lengden 8,24. Han lyktes ikke i å ta medalje ved VM i friidrett 2009 i Berlin, men endte på fjerdeplass. Måneden etter vant han imidlertid World Athletics Final i Thessaloniki. 2010-sesongen startet bra, med gull i VM i friidrett innendørs i Doha. Han hoppet 8,17 meter i finalen, og slo Godfrey Khotso Mokoena med 9 cm. Landsmannen Mitchell Watt tok bronsen. Igjen vant han det australske mesterskapet, med et kjempehopp på 8,78 meter i siste hopp. Medvinden var imidlertid for kraftig til at hoppet er gyldig som rekord. Han deltok i alle syv Diamond League-stevnene dette året, og endte på andreplass sammenlagt. I oktober vant han lengde i Samveldelekene 2010 i Delhi i India, foran Greg Rutherford og Ignisious Gaisah. Jean Alassane Mendy. Jean Alassane Mendy (født 2. februar 1990) er en norsk-senegalesisk fotballspiller som spiller for Elverum Fotball. Vårsesongen 2011 spilte Mendy for adeccoligaklubben Løv-Ham. Mendy kom til klubben fra SM Caen i Frankrike, der han spilte for reservelaget. Han har tidligere vært innom Vålerenga Fotballs juniorlag i 2008, der han var med i JET-turneringen. Han spiller spiss. Mendy kjenner Christophe Psyché som også signerte for Løv-Ham før 2011-sesongen. I juli 2011 ble klubben enige med Psyché og Mendy om å avslutte kontraktene som ledd i innsparinger i klubben. Etter dette gikk han til Elverum. Virgilio Levratto. Virgilio Felice Levratto (født 26. oktober 1904, død 18. september 1968 Genova) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Levratto vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske landslaget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den første kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen møtte de Egypt som de beseiret med 11-3. Han scoret fire mål i OL-turneringen. Han spilte 28 landskamper og scoret 11 mål for Italias herrelandslag i fotball i perioden 1924–1928. Muriel Freeman. Muriel Freeman (født 1897, død ukjent) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Freeman vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Hun kom på andre plass i vant den individuelle konkurransen i florett for damer bak Helene Mayer fra Tyskland. Det var 27 kvinnelige fektere fra elleve nasjoner som deltok i florettkonkurransen som ble avviklet 31. juli til 1. august 1928. Lethrus. "Lethrus" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Disse plantetende tordivlene finnes i Sør-Europa. Utseende. Ganske store (gjerne 15-24 millimeter) og kraftige, blankt svarte biller. Hodet og pronotum er påfallende store sammenlignet med dekkvingene, som er runde og korte. Beina er ganske lange og kraftige, velegnet for graving. Levevis. Artene finnes på varme, sandete lokaliteter. De graver ca. 40 centimeter dypr ganger i jorda og både voksne og larver tilbringer mesteparten av livet der. De voksne billene henter friske blader som rulles sammen og dras ned i gangene. De spises ikke ferske, men først etter at de har gjæret en tid. Artene kan av og til gjøre skade på unge vinranker. Utbredelse. I Europa forekommer slekten i sørøst og i de sørøstlige delene av Mellomeuropa. Olga Oelkers. Olga Oelkers (født 21. mai 1897, død 10. januar 1969) var en tysk fekter som deltok i flere olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Oelkers vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Hun kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i florett for damer bak Helene Mayer fra Tyskland og Muriel Freeman fra Storbritannia. Det var 27 kvinnelige fektere fra elleve nasjoner som deltok i florettkonkurransen som ble avviklet 31. juli til 1. august 1928. Geotrupes. "Geotrupes" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Tidligere ble de fleste av tordivlene regnet til denne slekten, men nå er den delt i flere slekter. Utseende. Ganske store (gjerne 15-24 millimeter) og kraftige, blankt svarte biller. Kroppen er hvelvet og rundet, beina er svært kraftige gravebein. Dekkvingene har tydelige punktstriper. Levevis. Disse billene er knyttet til husdyr og larvene lever av møkk nede i dype tunneler som foreldrene har gravd ut. Derfor finnes tordivlene helst på steder der bakken er lett å grave i, særlig på sandjord. De voksne billene flyr gjerne i skumringen, og lager en brummende lyd. Utbredelse. Slekten er utbredt over hele Europa. Anoplotrupes. "Anoplotrupes" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Skogtordivel ("Anoplotrupes stercorosus") er den vanligste tordivelen i Norge. Utseende. Middelsstore (gjerne 12-19 millimeter, men betydelig mindre eksemplarer forekommer), blankt svarte, tettbygde biller. Oversiden er meget blank, med mer eller mindre utydelige punktstriper på dekkvingene. Undersiden har en sterk blålig metallglans. Levevis. Disse billene er knyttet til husdyr og larvene lever av møkk nede i dype tunneler som foreldrene har gravd ut. Derfor finnes tordivlene helst på steder der bakken er lett å grave i, særlig på sandjord. De voksne billene flyr gjerne i skumringen, og lager en brummende lyd. Eller syne skogtordivelen å være mindre strengt knyttet til gjødsel enn "Geotrupes"-artene, disse billene spiser blant annet en del sopp og kan også finnes på åtsler. Systematisk plassering. Artene ble tidligere regnet til slekten "Geotrupes." Ingvild Øye. Ingvild Øye (født i 1945 i Volda), professor i middelalderarkeologi ved Universitetet i Bergen siden 1994. Hun ble Cand.philol. 1971 og dr.philos i 1988 samme sted. NAVF-stipendiat i 1973, vit.ass ved Historisk Museum, Universitetet i Bergen 1973-79, museumslektor/amanuensis ved Bryggens Museum 1979-84, førsteamanuneinsis/styrer sst. 1984-88, museumsdirektør fra 1988, fra 1989 også med ansvar for nasjonalmonumentene Håkonshallen og Rosenkrantztårnet – en stilling hun fortsatte å ivareta i det nyopprettede professoratet i middelalderarkeologi til 1998. Som middelalderarkeolog har Øye arbeidet i skjæringsfeltet mellom arkeologi og historie, og har utgitt bøker og artikler, særlig knyttet til landskap og materiell kultur både i rurale og urbane kontekster. Flere av studiene innlemmer et kjønnsperspektiv. Hun har siden 1994 vært hovedredaktør for serien Bryggen Papers, og har siden 2000 vært medlem av redaksjonen for bokserien The Northern World, North Europe and the Baltic 400-1400 AD, Economies and Cultures, Brill Academic Publishers. Verv. Øye har innehatt en rekke verv innen museumsfeltet, kulturlivet og forskningsadministrasjon. Hun var medlem av Statens museumsråd 1987-90, leder for Norske kunst- og kulturhistoriske museer 1990-92, nestleder for Tilsynskomiteen for Bergenhus 1988-98, medlem av styringsgruppen for Humaniora-utredningen 1983-85, programutvalget for NAVFs program for kultur- og tradisjonsformidlende forskning 1985-87 og leder for Norges forskningsråds program Museumsnettverket 1992-1995. Hun var også leder for programrådet for TV 2 1992-93 og medlem av styret for Festspillene i Bergen 1993-1998. Hun har vært medlem av Humaniorakomiteen, Norges forskningsråd, humaniora- og samfunnskomiteen 2004-2006 og medlem av styringsgruppen for Kaupang-prosjektet 2001-2006. Hun har i de senere år også vært medlem av styret for Nasjonalbiblioteket (2001–2005) og styret for ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (2002–2006). Ved Universitetet i Bergen har hun vært styreleder for Bergen Museum (1995–1998), prodekan for forskning ved Det historisk-filosofiske fakultet (1998–2001) og styrer ved Arkeologisk institutt (2005–2007). James Morrison (trompetist). James Morrison (født 11. november 1962 i Boorowa i Australia) er en australsk jazzmusiker, multiinstrumentalist og programleder ("Top Gear - Australia"). Som musiker er han mest kjent for sitt trompetspill, men han trakterer også instrumenter som trekkbasun, tuba, saksofon, klarinett og piano. Trivia. James Morrison komponerte og var med på framførelsen av i forbindelse med Sommer-OL 2000. Sandum skole. Sandum alternative opplæringssted er en ungdomsskole med trinn fra 8-10, beliggende i Hove leir på Tromøya. Skolen er et sosialpedagogisk/spesialpedagogisk tilbud for elever med sosialemosjonelle vansker som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Trypocopris. "Trypocopris" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Glattordivel ("Trypocopris vernalis") var tidligere vanlig over det meste av Europa, men har blitt sjelden i de siste tiårene. Utseende. Middelsstore (gjerne 12-20 millimeter), blankt svarte, tettbygde biller. Oversiden er meget blank, vanligvis uten punktstriper på dekkvingene. Undersiden har en sterk blålig metallglans. Levevis. Disse billene er knyttet til husdyr og larvene lever av møkk nede i dype tunneler som foreldrene har gravd ut. Derfor finnes tordivlene helst på steder der bakken er lett å grave i, særlig på sandjord. De voksne billene flyr gjerne i skumringen, og lager en brummende lyd. Gangene er ikke så dype, gjerne bare 7-8 centimeter. Systematisk plassering. Artene ble tidligere regnet til slekten "Geotrupes." Typhaeus. "Typhaeus" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. De finnes i store deler av Europa, men går ikke nord til Norge. Utseende. Ganske store og kraftige, hvelvede, blankt svarte biller. Begge kjønn har fremoverrettede horn på pronotum, hos hannen er disse tre lange horn, de to ytterste når foran hodet, hos hunnen er det fem korte pigger. Pronotum er mye bredere enn langt. De korte, hvelvede dekkvingene har dype punktstriper. Beina er kraftige gravebein, som vanlig hos tordivler. Levevis. Disse artene lever på steder med sandete jord som det er lett å grave i. Hunnen graver ut en 1-1,5 meter dyp sjakt som har flere sidesjakter, larvene utvikler seg nede i disse. De fores med møkk. Odonteus. "Odonteus" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Det finnes én art i Europa og 10 i Nord-Amerika. Slekten var inntil nylig mest kjent som "Bolboceras". Utseende. Middelsstore (7-10 millimeter), plumpe, svarte eller brune biller. Hannen av denne arten er lett å kjenne på at den på hodet har et langt, krumt, bakoverhøyd, bevegelig horn. Hunnen har i stedet en kort tverrlist og to knøler. Hodet og pronotum er kraftig punktert, og pronotum har markerte kjøler på hver side. Dekkvingene har tydelige punktstriper. Som vanlig for tordivler er beina kraftige, velegnet for graving. Levevis. De voksne billene kan finnes under tørr gjødsel. Larvene lever i lange ganger der det ser ut til at de i alle fall delvis lever av underjordisk sopp. Utbredelse. Av de 11 artene forekommer "Odonteus armiger" i Europa, de øvrige i Nord-Amerika. Systematisk plassering. Slekten var inntil nylig kjent som "Bolboceras", men det lite kjente navnet "Odonteus" viste seg å være publisert (omtrent en måned) før. Den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur (ICZN) valgte i 2006 ikke å sette til sides navnet "Odonteus" til fordel for det mer vanlig brukte "Bolboceras". "Bolboceras" skal nå være de gjeldende navnet for slekten hittil kjent som "Indobolbus". Arthur Porritt. Arthur Espie Porritt (født 10. august 1900 i Wanganui, død 1. januar 1994 i London) var en newzealandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Porritt vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 100 meter bak Harold Abrahams fra Storbritannia og Jackson Scholz fra USA. Jekelius. "Jekelius" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Slekten er artsrik i Middelhavsområdet. Artene ble før regnet til slekten "Geotrupes". Utseende. Kraftige, tettbygde, oftest matt svarte tordivler. Dekkvingene mangler tydelige punktrader. Levevis. I alle fall noen av artene er ikke flygedyktige. Utbredelse. Slekten er artsrik i Middelhavsområdet. Systematisk plassering. Disse artene ble før regnet til slekten "Geotrupes". Parsonkameleon. Dette er en av de største kameleonartene med en maksimal totallengde på, men kjempekameleon ("Furcifer oustaleti") blir antakelig litt større. Parsonkameleon er utbredt i fuktige skogområder øst og nord på Madagaskar. Gortyns lovkodeks. Inskripsjon fra lovteksten ved Gortyn. Gortyns lovkodeks var en lovbok som var en ordning av rettsregler i oldtidens greske bystaten Gortyn på sørsiden av Kreta. Den eneste kilden til loven er en fragmentert plogskrift ("Bustrofedon") på en buet murvegg som kan ha vært en del av "agora" (forsamlingssted). Bygningen var på rundt 30 meter i diameter. De tolv søylene med tekst av de som er bevart var rundt ni meter lange, en og en halv meter i høyden og noen inneholdt rundt 600 linjer med tekst. I tillegg har ytterligere fragmenterte tekststykker overlevd, de såkalte «andretekstene». Dette er den lengste bevart antikke greske inskripsjonen, bortsett fra Diogenes av Oinoanda. Studier av skriften peker mot at det er en enkelt skulptør som har gjort arbeidet. Inskripsjonen er datert til første halvdel av 400-tallet f.Kr. Gortyn var i henhold til gresk mytologi det sted hvor Zevs hadde en av sine kjærlighetshistorier. Her forvandlet han seg til en okse for å forføre fønikiske kvinnen Europa. Hun fødte sin sønn her, men stedet skal være oppkalt etter sønnen til en konge på Kreta, Rhadamantys, som var bror til den langt mer kjente Minos. Historie. Det første fragmentet av loven ble oppdaget på 1850-tallet. Den italienske arkeologen Federico Halbherr fant ytterligere fire søyler med tekst mens han gravde ut et sted i nærheten av en lokal mølle i 1884. Etter som dette åpenbart var en del av en større tekst oppnådde Halbherr, Ernst Fabricius og en arkeologisk gruppe tillatelse til undersøke resten av stedet. De avdekket ytterligere 8 tekstsøyler av steiner som hadde blitt benyttet som en del av fundamentet til et romersk odeon på 100-tallet f.Kr. Muren som i sin tid stilte ut loven har i dag blitt delvis rekonstruert. «Den store loven», som loven også blir kalt, ble skrevet i en dorisk dialekt og er en av en rekke juridiske inskripsjoner som er funnet spredt over hele Kreta, skjønt merkelig svært få ikke-juridiske tekster fra samme område har blitt bevart. Dorisk språk var gjennomgående i byene på Kreta som Knossos, Lyttos, Axos og ulike andre steder på sentrale Kreta. Loven står innenfor en tradisjon på Kreta som i sin helhet representerer den eneste betydelig tekstkorpus av gresk lov fra antikken som er funnet utenfor Athen. Hele tekstenkorpusen av lovarbeid på Kreta kan bli inndelt i tre brede kategorier: den tidligste (I. Cret. IV 1-40., ca. 600 f.Kr. til ca. 525 f.Kr.) var innhogget i trappene og veggene av tempelet til Apollon Pythios, den neste sekvensen innbefatter Gortyns lovkodeks på murene i eller i nærheten av agora mellom ca 525 og 400 f.Kr. (I. Cret. IV 41-140), fulgt av lovene (I. Cret. IV 141-159) som inneholder joniske bokstaver og er således datert til 300-tallet f.Kr. Selv om alle tekstene er fragmentariske vitner de om kontinuerlig forbedringer og tillegg til loven, har det vært mulig å spore utviklingen av loven fra arkaiske proskripsjoner (forbud) og framover, særlig sviktende rettigheter for kvinner og økende rettigheter for slaver, og har også gitt en del innsyn en del aspekter av offentlig lov. Lovens innhold. Loven omhandlet slike emner som omstridt eierskap til slaver, voldtekt og utroskap, en hustrus rettigheter ved skilsmisse eller en enkes rettigheter, myndigheten til barn født etter skilsmisse, arv, salg og pantsettelse av eiendom, løsepenger, barn av blandete ekteskap (fra slave, frie og utlendinger), og adopsjon. Lovteksten gjør juridiske skiller mellom ulike sosiale klasser. Frie, livegne, slaver, og utlendinger er sosiale statuser som er anerkjent innenfor lovteksten. Loven gjorde det mulig for å beskytte enkeltindivider før en rettssak. Personer som anla sak ble forhindret fra å ta eiendom eller fengsle den anklagede før rettssaken. Brudd ble straffet med bøter som var avhengig av den sosiale statusen til enkelte. Voldtekt ble straffet med bøter. Boten ble hovedsakelig bestemt av ulikheten i den sosiale status mellom offeret og den anklagede. En fri mann dømt for voldtekt av en livegne eller slave ville få den minste boten; en slave dømt for å voldta en fri mann eller kvinne ville få den høyeste straffen. Utroskap eller ekteskapsbrudd ble straffet tilsvarende som voldtekt i loven, men tok også forbehold for lokaliseringen av overtredelsen. Loven dikterte høyere bøter for utroskap begått innenfor husholdningen til kvinnens far, ektemann eller bror i motsetning til andre steder. Disse bøtene var målt mot mannen som var involvert i utroskapen, ikke kvinnen. Loven hadde ingen straff for den kvinnelige part. Loven ga minstemål av eiendomsrett til kvinner i tilfeller av skilsmisse. Skilte kvinner hadde rett til enhver eiendom som de brakte til ekteskapet foruten halvparten av den felles inntekten om den kom fra hennes eiendel. Loven sørget også for en andel av husholdningseiendommen. Loven satte betingelser for at ethvert barn avlet før skilsmissen, men født etter skilsmissen, kom inn under myndigheten til faren. Om faren ikke aksepterte barnet gikk det da til moren. Loven ga stor oppmerksomhet til fordelingen og behandlingen av eiendom. Selv om ektemannen håndterte det meste av familiens eiendom, ble hustruens eiendom fortsatt opprettholdt. Om hustruen døde, ble ektemannen verge for hennes eiendom og kunne ikke gjøre hva han ville med denne uten samtykke fra hennes barn. Om hustruen døde uten barn ble hennes eiendom arvet av hennes blodslektninger. Om ektemannen døde med barn ble hustruen verge for eiendommen på vegne av barna. Om barna var myndige ved farens død, ble eiendommen delt mellom barn og hvor landeiendommer ble gitt til de av hankjønn. Om ektemannen døde uten barn, ble hustruen tvunget til å gifte seg på nytt. Adopterte barn mottok alle rettigheter som andre barn og ble betraktet som legitime arvinger i alle tilfeller. Kvinner kunne ikke adoptere barn. Horatio Fitch. Horatio May Fitch (født 16. desember 1900, død mai 1985) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fitch vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 400 meter med tiden 48,4 bak Eric Liddell fra Storbritannia som vant med 47,6 som var ny verdensrekord. Paul Martin (friidrett). Paul Martin (født 11. august 1901 i Genève, død 28. april 1987) var en sveitsisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Martin vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 800 meter bak britiske Douglas Lowe. Victor Kugler. Victor Kugler (født 5. juni 1900 i Hohenelbe, Köninggrätz-regionen i Böhmen, Østerrike-Ungarn, død 16. desember 1981 i Toronto, Canada) var en av de menneskene som hjalp til med å skjule jøden Anne Frank og hennes familie og nære venner under den nazistiske okkupasjonen av Nederland. Da Anne Franks sin dagbok ble utgitt etter hennes død i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble Kugler henvist til under navnet Mr. Kraler. Han meldte seg til den østerriksk-ungarske marinen under den første verdenskrig med en gang han var ferdig med sin akademiske utdannelse. Han ble utskrevet fra militæret i 1918 etter å ha blitt skadet. Han flyttet deretter til Tyskland og arbeidet som elektriker, og i 1920 flyttet han videre til den nederlandske byen Utrecht for å jobbe for et firma som solgte pektin. Han ble tildelt nederlandsk statsborgerskap i mai 1938. Han bodde sammen med sin kone Laura Maria Buntenbach-Kugler i byen Hilversum under den andre verdenskrig, som lå cirka seksten mil fra Amsterdam. Fra juli 1942 til august 1944 hjalp han sammen sine kolleger Miep Gies, Johannes Kleiman og Bep Voskuijl med å gjemme åtte personer som var på flukt fra nazistene, blant disse var Anne Frank. Kugler ble sammen med sine medsammensvorne arrestert av det tyske Gestapo den 4. august 1944, etter at en ukjent informant forrådte dem og tystet om deres motstandsarbeid til nazistene. Kugler satt i forskjellige fengsler før han sammen med andre politiske fanger transportert til en konsentrasjonsleir i Amersfoort hvor han senere ble transportert videre til Nazi-Tyskland. Han ble sammen med flere hundre andre fanger satt til tvangsarbeid, der han blant annet gravde anti-tank skyttergraver for tyskerne. Kugler ble sendt videre til andre fengsler og fangeleire. De ble utsatt for bombeangrep under forflytningen og Kugler dro fordel av forvirringen som oppstod på grunn av dette og han unnslapp fangenskap. Han ble skjult av en bonde for et par dager, lånte en sykkel og kom seg tilbake til Hilversum, som han kom frem til i april 1945. Han gjemte seg der fram til frigjøringen av Nederland, den 5. mai 1945. Hans kone, Laura Kugler, døde 6. desember 1952 og tre år senere giftet han seg med sin andre kone Lucie van Langen. Ekteparet flyttet til Canada, hvor hans bror, søster og mor allerede bodde. Den 16. september 1958 opptrådte han som gjest på et TV-program der han fortalte om hans opplevelser under krigen. Han mottok flere tapperhetsmedaljer for hans mot under krigen, da han skjulte jøder og andre motstandere av nazistene. Now That's What I Call Music! 6. "Now That's What I Call Music! 6" er det sjette samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 15. april 2011. John Gollan. John Gollan (født 2. april 1911 i Edinburgh, død 5. september 1977) var generalsekretær for Communist Party of Great Britain (CPGB). Gollan sluttet seg til CPGB og det kommunistiske ungdomsforbundet (YCL) i en alder av seksten år. Han var en låtskriver, men ble snart fengslet for distribusjon av en anti-militaristisk pamflett. I 1932 ble han løslatt fra fengsel og begynte å arbeide for det britiske kommunistpartiet. Gollan ble redaktør for avisen til det kommunistiske ungdomsorganisasjonen. I 1956 ble han det britiske kommunistpartiets generalsekretær, og umiddelbart måtte han forholde seg til den store nedgangen i medlemskapet etter at Sovjetunionen hadde angrepet Ungarn og knust den ungarske revolusjonen i november 1956. Gollan beholdt stillingen som generalsekretær for kommunistpartiet frem til 1976, da han gikk av etter en tids sykdom, og han døde året etter, da han var 66 år gammel. Reisen til jordens indre (film). Reisen til jordens indre – "Journey to the Center of the Earth" (også markedsført som "Journey to the Center of the Earth 3D" eller "Journey 3-D") er en 3D spenningsfilm fra 2008 med skuespillerne Brendan Fraser, Josh Hutcherson, og Anita Briem. Den referer til og kan anses som en oppfølger fra det 21. århundre til romanen fra det 19. århundre med samme navn av Jules Verne. Omar Elabdellaoui. Omar Elabdellaoui (født 5. desember 1991) er en norsk fotballspiller. Han spiller midtbane for den nederlandske klubben Feyenoord på utlån fra Manchester City FC. Elabdellaoui har en fortid i Skeid og var på utlån hos Strømsgodset i vårsesongen 2011. Sinclairspelet. Sinclairspelet, Sinclairveka eller Sinclairfestivalen er et friluftsskuespill om Skottetoget i 1612. Spillet finner vanligvis sted på Klungnes, i Rauma i Møre og Romsdal, stedet der skottene gikk i land. Det handler om den dramatiske ferden for skottene, fra Klungnes, opp Romsdalen, over Lesja, til Kringen ved Otta i Gudbrandsdalen, hvor skottehæren møtte motstand og led nederlag. Manus er skrevet av forfatteren Erling Pedersen. Sinclairspelet blir spilt med både amatører og profesjonelle skuespillere. Spillet har på grunn av økonomi ikke blitt satt opp årlig. Stiftingen "Sinclairfestivalen" drifter spillet, de har både offentlige og private stiftere. Historikk. Det første Sinclairspelet ble satt opp tidlig i august, 2002, på Klungnes, i Romsdal. De første årene gjorde spillet stor suksess og det ble bestemt å lage en oppsettning også i Gudbrandsdalen. I 2005, ble spillet satt opp ved Tunstugu i Lesja i Oppland, i samarbeide med Lesja og Sel kommuner. Dette ble ingen suksess og Sinclairspelet satt igjen med en stor gjeld, noe som medførte at det ikke ble noen oppsetning i 2006 og 2007. I 2008 var det et nytt forsøk på Klungnes, men også dette året ble det underskudd. Senere er det ikke satt opp noen Sinclairspel. Gjelden er blitt sanert. Topher Grace. Christopher John Grace (født 12. juli 1978 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Topher Grace er mest kjent for sine komiske, noe nerdete roller, og da særlig som Eric Forman i den populære TV-serien That '70s Show, som han spilte i åtte år. Grace har også spilt fremtredende roller i filmer som Spider-Man 3 (2007), Predators (2010), Valentine's Day (2010) og Traffic (2000). Boorowa (New South Wales). Boorowa er en liten by i New South Wales i Australia. Byen ble grunnlagt i 1843. Sören Aspelin. Sören Aspelin (født 1. august 1906 i Karlshamn, død 12. september 1973 i Gävle) var en svensk skuespiller, revyartist, komponist, pianist og teatersjef. Aspelin ble anstatt som sekretær og komponist hos Ernst Rolf i 1929. Han debuterte på scenen som artist i Stockholm i 1930 og arbeidet siden ved ulike scener. Han var sjef for Arbisteatern i Norrköping 1935-1937. Han filmdebuterte i 1928. Thorectes. "Thorectes" er en slekt av biller i familiegruppen tordivler. Slekten er representert ved fire arter i Sør-Europa. Levevis. Som vanlig hos tordivler lever larvene på nedgravd gjødsel, for eksempel fra sauer eller geiter. Gjødselen graves ikke nødvendigvis ned der den ble funnet, billene kan flytte den et stykke for å finne et sted som egner seg for graving. Gangene er bare 10-15 centimeter dype i denne slekten. Det er vist at billene i tillegg eter ganske mye eikenøtter og drar disse ned i gangene sine, dermed har de også plantet dem om de ikke skulle ete dem opp, og bidrar til å spre eiketrærne. I alle fall noen av disse artene kan ikke fly. Utbredelse. I Europa finnes de bare på den Iberiske halvøya. Systematisk plassering. Artene ble tidligere regnet til slekten "Geotrupes." Mange arter som tidligere ble ført til "Thorectes" regnes i dag til slekten "Jekelius". Cold reading. Cold reading («kald avlsening eller tydning») er en serie teknikker som blir brukt blant annet av påstått synske eller klarsynte, svindlere og illusjonister for å gi inntrykk av at de vet detaljerte ting om en person, hendelser som har berørt personen, eller historier fra vedkommendes fortid. En person som utøver cold reading har ingen forhåndskunnskaper om personen de snakker til, men ved å analysere kroppsspråk, alder, kjønn, talemåte, religion og klesstil, samt god kjennskap til statistikker, klarer trente personer raskt å late som de får informasjon på overnaturlig vis. En «tankeleser» som bruker denne metoden, kan også fiske etter passende svar ved å foreslå selvsagtheter som passer alle, antyde muligheter og føre samtalen i en prøvende, søkende stil med hyppige, men diskret spørsmål for å finne det som kan oppleves som overraskende presise treff. Hot reading er en liknende teknikk der en «klarsynt» later som en har overnaturlige evner men bygger uttalelsene på informasjon som en i hemmelighet har hentet inn på forhånd. Vanlige metoder. Metodene avhenger av om man snakker til ett enkeltmenneske, eller til en stor folkemengde. Dersom man snakker til ett enkeltmenneske, vil utøveren analysere personen foran seg, og med sin ofte gode kjennskap til mennesketyper, komme med en uspesifikk gjetning basert på denne, og vente på respons. I mange tilfeller er det den som blir lest som egentlig styrer samtalen, da cold reading-utøveren kan stille spørsmål som kan spilles videre på uansett hvilke tilbakemeldinger vedkommende får. Et eksempel er at utøveren spør den som blir lest om ikke vedkommende har vært deprimert i det siste? Svarer personen bekreftende kan utøveren for eksempel si noe sånt som «Jeg ser du har mye mørkt rundt deg nå». Svarer derimot personen «nei», kan utøveren si «Nei, for jeg ser at ting som har plaget deg før, er løftet fra skuldrene dine». Dermed vil personen som blir lest lete etter ting som tidligere har plaget vedkommende, men som ikke lengre er et problem. Dermed gir utøveren inntrykk av å vite mer enn de faktisk gjør. En annen metode er å stille spørsmål som en slags påstand, for eksempel av typen «du er ikke gravid?»; bekrefter personen dette, vil mediene gi inntrykk av at det var dette de nettopp følte. Avkreftes spørsmålet, kan mediene si at de påstod at personen "ikke" var gravid. På den måten blir det riktig treff uansett respons. Dersom en cold reading-utøver snakker til en gruppe mennesker, kan vedkommende begynne enda mer diffust. Ofte begynner utøveren ved å stille spørsmål som «jeg får navnet Petter, eller Peter?», og vente på respons fra salen. Dersom noen i publikum svarer at deres far het Peter, har utøveren fått informasjon om at denne personens far er død, da han ble omtalt i fortidsform. Dermed kan utøveren si «din far, kan det stemme at han er død?». Får han ett «ja», kan han late som han har fått kontakt med en avdød person som heter «Peter». Det utøveren egentlig har gjort er å kaste ut et relativt vanlig navn, og satse på at noen i publikum kjenner noen ved det navnet. Når man omtaler personer, vil man som oftest avsløre om de lever eller er døde ved å bruke nåtidsform eller fortidsform, og dette benytter utøveren seg av. Ved å studere personen videre, kan utøveren gjøre flere kvalifiserte gjetninger. Dersom vedkommende i salen er ung, kan utøveren anta at den nevnte Peter selv døde relativt tidlig. Dersom personen i salen er tydelig rørt, kan utøveren anta at Peter har dødd relativt nylig. En kvalifisert gjetning, samt kjennskap til statistikker kan da være: «Jeg føler at Peter døde så alt for tidlig» og vente på respons, enten i form av svar, eller å lese ansiktsuttrykk og kroppsholdning. Så kan utøveren gå videre, og ved å si ting som «jeg kjenner smerte i brystregionen» kan vedkommende da referere til flere vanlige helsetilstander, slik som hjertesykdommer eller lungesykdommer. Ved å komme med en så upresis, men omfattende gjetning, er cold reading-utøveren ganske sikker på å få et treff, og gir dermed inntrykk av å inneha overnaturlige evner. Denne effekten forsterkes ofte av at vedkommende som blir lest husker gangene utøveren hadde rett, og glemmer de gangene utøverne tok feil, og at vedkommende gjerne ønsker at det skal være sant. Ubevisst cold reading. En utøver av cold reading kan også gjøre det ubevisst. Utøveren vil da ubevisst bruke tilbakemeldinger og sin menneskeinnsikt til å komme med nye påstander, og selv tro at disse påstandene kommer fra åndeverdenen, eller ved hjelp av telepati. I en dokumentar ved navn «Extraordinary People: The Million Dollar Mind Reader» følger vi Derek Ogilvie som selv mener han kan lese tankene til babyer og små barn. Derek Ogilvie går med på en vitenskapelig undersøkelse av evnene sine, og viser ingen tegn til å ha mistro til egne evner. I dokumentaren ser vi at han må lese tankene til barna uten å ha møtt foreldrene, og uten at foreldrene er tilstede. Da sier han at han klarer ikke å lese tankene uten tilbakemelding fra foreldrene. Der innrømmer han uten selv å vite det at han bedriver cold reading. Hot reading. Motparten til cold reading kalles hot reading, og skiller seg ut ved at man henter inn informasjon på forhånd i stedet for å basere seg på kvalifiserte gjetninger. Jan Zajíc. Jan Zajíc (født 3. juli 1950 i Vítkov, død 25. februar 1969 i Praha, det daværende Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk student som begikk selvmord ved å sette fyr på seg selv om en politisk protest (se Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia). Han var student ved den tekniske høyskolen der han spesialiserte seg på bygging av jernbane, samt han også var interessert i poesi og humanistiske fag. I 1969 deltok han på en sultestreik og en markeringsseremoni arrangert av hans medstudenter om tsjekkoslovakeren Jan Palach som også hadde begått selvmord ved selvantenning. Den 25. februar 1969 reiste han til Praha sammen med tre andre studenter og fredaktivister. Hans intensjon var å advare tilhørerne mot den kommende politiske normaliseringen av landet. Kolbotn Pike- og Guttemusikkorps. KPGMK ("Kolbotn Pike- og Guttemusikkorps") er et av Oppegård kommunes mange korps. Historie. Korpset ble stiftet 27. oktober 1927 som Kolbotn Guttemusikkorps, medlemmer av foreningen Landsstormen og Kolbotnkoret var initiativtakere til korpset, med Hans Knudsen i spissen. I starten bestod korpset av både treblås- og messinginstrumenter, men etter krigen var treblåsinstrumentene i såpass dårlig stand at korpset måtte starte opp igjen som et rent brass-korps. I 1988 gikk korpset tilbake til janitsjarbesetning. Jenter i Korpset. I starten var det bare gutter som kunne gå i korpset. Dette førte i 1959 til at Kolbotn-Garden ble stiftet som et drillkorps for piker. I 1982 bestemte styret at jenter også skulle få være med i korpset. Navnet ble da endret til Kolbotn Pike- og Guttemusikkorps Dirigenter. Av de dirigenter korpset har hatt, kan man nevne Ragnar O. Bakken, som var tilknyttet korpset i nærmere 20 år. Etter at han sluttet høsten 1993, gikk korpset gjennom periode med forskjellige dirigenter frem til januar 1996, da Haakon Esplo overtok dirigentstokken. Haakon Esplo var dirigent frem til juni 1998. etter en kort periode med diverse vikarer før Håvard Evang var på plass som ny dirigent. Evang ble i 2006 avløst av korpset nåværende dirigent, Fredrik E. Nilsen. Konkurranser. Korpset har deltatt i Akershusmesterskapet flere ganger, men har ikke oppnådd de beste resultater. Da korpset derimot deltok i Kong Rakne i 2007 vant korpset første plass i andre divisjon. Copris. "Copris" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Artene, som lever av kumøkk, kan minne om små neshornbiller, men er mindre, mer tettbygd og hvelvet, og dekkvingene har tydelige lengdestriper. Utseende. Ganske store (gjerne 16-24 millimeter), kraftige, blankt svarte gjødselbiller. Artene minner overflatisk om en tordivel, men hannen kjennes lett på at den har et langt, krumt horn i pannen, beina er også noe spinklere enn hos tordivler. Hodet er bredt og spadeformet med små fasettøyne, antennene ganske korte. Pronotum er kraftig uthulet foran, i det minste hos hannen. De hvelvede dekkvingene har dype lengdestriper. Levevis. Disse billene finnes helst i tilknytning til gjødsel. Den graver dype sjakter under en kuruke og graver ned store mengder møkk som de legger egg på. Hannen graver gangene, hunnen arbeider møkka til glatte kuler som hun legger egg på. Hun passer disse i rundt fire måneder mens larvene utvikler seg. De voksne billene ses helst vår og høst. Systematisk plassering. "Copris lunaris", hann, hunn og noen anatomiske detaljer Sisyphus. "Sisyphus" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver ned i jorda. Slekten er oppkalt etter den greske mytologiske kongen Sisyfos, som ble dømt til å rulle en stor stein opp en bakke, men hver gang han nesten kom til toppen, rullet steinen ned igjen. Billene ruller store møkk-kuler som skal tjene som mat for larvene deres. Utseende. Middelsstore (den europeiske arten 6,5-12 millimeter) og tettbygde, men påfallende langbeinte skarabider, gjerne matt svarte. Hodet er stort og bredt, litt skovlformet med små fasettøyne. Antennene er nokså små. Pronotum er stort og rundet, dekkvingene nokså korte og rundede. Beina er påfallende lange, leggene (tibiae) krummede. De kan minne om små, langbeinte "Scarabaeus"-arter, men skiller seg balnt annet på at frambeina har føttene (tarsene) i behold. Levevis. "Sisyphus schaefferi" med møkk-ballen sin Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina. Den europeiske arten foretrekker sauemøkk. Utbredelse. I Europa finnes det bare én art i Sør-Europa og på varme steder i Mellom-Europa. Slekten har tallrike arter i Afrika og Asia. Månens geologi. Månens geologi (noen ganger betegnet som selenologi, som generelt bruker om månevitenskap) er ulik fra jordens. Månen er nesten helt uten atmosfære og vannforekomster, noe som eliminerer påvirkning fra, og erosjon, på grunn av vær. Månen har heller ingen form for platetektonikk, har lavere tyngdekraft, og avkjøles hurtigere enn jorden på grunn av størrelsen. Måneoverflatens komplekse geomorfologi er dannet ved en kombinasjon av prosesser, hvor de viktigste er nedslag, som har dannet nedslagskratere, og vulkansk ativitet. Månen er et differensiert legeme, som er oppdelt i skorpe, kappe og kjerne. Geologiske undersøkelser av månen er basert på en kombinasjon av observasjoner fra teleskoper på jorden, målinger fra romsonder i bane, månestein og geofysiske data. Det ble tatt prøver fra et lite antall steder på månen under Apollo-ferdene på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, noe som bragte vel 380 kg månestein og overflatemateriale tilbake til jorden, og også gjennom det sovetsike Luna-programmet. Månen er det eneste ikke-jordiske objekt hvor man har prøver fra kjente geologiske plasseringer. Et lite antall meteoritter fra månen er funnet på jorden, men det er ukjent hvilke månekratere de stammer fra. En betydelig del av månens overflate er fortsatt uutforsket, og en lang rekke geologiske spørsmål om månen er derfor ubesvarte. Ingen prøver er samlet inn fra månens bakside eller polområder. Grunnstoffsammensetning. Relativ konsentrasjon i prosent av total masse av ulike grunnstoffer på høyereliggende områder på månen (Lunar Highlands), på lavereliggende områder på månen (Lunar Lowlands), og på jorden (Earth). Blant de grunnstoffene man vet finnes på månen overflate, er; oksygen (O), silisium (Si), jern (Fe), magnesium (Mg), kalsium (Ca), aluminium (Al), mangan (Mn) og titan (Ti). Av disse er det oksygen, jern og silisium som er mest vanlige, hvorav oksygeninnholdet er estimert til 45 %. Karbon (C) og nitrogen (N) ser ut til å eksistere kun som sporstoff fra solvind. spektriskopiske data fra Lunar Prospector antyder eksistensen av hydrogen (H), konsentrert ved månens poler. NASA meldte i 2009 om funn av vann i et av månens krater. Opprinnelse. Hvordan månen har blitt dannet har vært et av de mest fundamentale spørsmål i lang tid når det kommer til månens historie. Blant tidligere hypoteser er "avspalting" fra jorden, "innfanging" og "samtidig dannelse". Den for tiden mest anerkjente hypotesen er nedslagsteorien. Bruno Carranza Ramírez. Bruno Carranza Ramírez (født 5. oktober 1822, død 25. januar 1891) var president for Costa Rica i en kortere periode i 1870. Bruno Carranza kom til makten ved et statskupp den 27. april 1870, da han avsatte president Jesús Jiménez. Carranza trakk seg fra presidentembetet kun tre måneder etter statskuppet. Han ble uteksaminert med en grad innen medisin fra Universitetet i San Carlos i Guatemala. Etter hjemkomsten til Costa Rica praktiserte han medisin både privat og i det statlige sykehuset San Juan de Dios. Carranza tjenestegjorde i Nicaragua som militær lege i 1856, men han måtte returnere til Costa Rica igjen etter kort tid på grunn av et utbrudd av kolera-epidemi i Nicaragua. Han jobbet også som journalist og publiserte flere nyhetsbrev og artikler i diverse aviser. Han var også aktiv flere forskjellige økonomiske og kommersielle virksomheter. Blant de virksomhetene han eide, var flere kaffeplantasjer, en bokhandel og en butikk. Fra 1855 til 1859 var han den eneste offisielle statlige leverandøren av alkohol. Han ble ambassadør for Costa Rica til El Salvador i 1857. Han representerte San José i den konstituerende forsamlingen fra 1869, selv om han trakk seg kort tid etter å blir valgt til dette. Politisk ble han regnet som en liberal politiker, noen ganger også med antigeistlige holdninger, og han ble sendt i eksil mer enn en gang på grunn av sine politiske oppfatninger. Statskuppet den 27. april 1870 gjorde Carranza til statsoverhode med den offisielle tittelen «Midlertidig leder for republikken» (på spansk «Jefe Provisorio de la República»). Etter perioden som statsoverhode arbeidet han en stund som advokat. A. L. Morton. A. L. Morton (født i 1903 i Suffolk, død i 1987) var en produktiv engelsk marxistisk historiker og forfatter. Morton jobbet som en uavhengig forsker og han var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). Han er kanskje mest kjent for hans klassiske verk "A People's History of England". Han studerte ved University of Cambridge fra 1921 til 1924. Der ble han konfrontert med sosialistiske ideer, muligens fra den kommunistiske gruppen ved dette universitetet som ble grunnlagt av Maurice Dobbs. Han tilhørte en gruppe intellektuelle fra den politiske venstresiden gjennom 1930-tallet, mens han jobbet som journalist for den kommunistiske avisen Daily Worker. Hans venner på den tiden blant annet Maurice Cornforth som delte mange av hans kommunistiske synspunkter. Han var en av de ledende kommunistisk historikere fra Storbritannia som ble invitert til Moskva i 1954 og 1955 sammen med Christopher Hill, Eric Hobsbawm, og den bysantinske historikeren Robert Browning. Willy Schärer. Wilhelm «Willy» Schärer (født 20. september 1903 i Bern, død 20. november 1982 i Bern) var en sveitsisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Schärer vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 1500 meter bak Paavo Nurmi fra Finland. Brandenburg (spesialstyrke). Brandenburg var en tysk spesialstyrke opprettet som Lehr und Bau Kompanie z.b.V. 800 25. oktober 1939. Starten. Tysklands start med spesialstyrker begynte innen etterretningstjenesten Abwehr, hvor ideen var å trene opp spesialsoldater som snakket flytende utenlandske språk, som kunne kle seg ut som fienden og gå dypt inn i fiendens territorium og utføre sabotasje og spionoppdrag. Dette ble først bruk da Adolf Hitler, Tysklands øverste leder, ville ta Sudetenland i 1938. Spesialtrente soldater ble sendt inn i Tsjekkoslovakia på forhånd før Hitler annekterte regionen og gikk inn i Sudetenland 1. oktober. Senere i planen om å ta Polen i 1939 ble spesialsoldater fra Heinrich Himmlers Schutzstaffel (SS) brukt til å lage et falsk angrep på en tysk tollstasjon og en tysk radiostasjon på den tyske siden av grensen mot Polen. Soldatene var ikledd polske uniformer. Angrepet ble oppgitt som grunnlag for det tyske angrepet på Polen 1. september. Spesialsoldater fra Abwehr ble også brukt i dette tilfelle, under navnet "Ebbinghaus". De infiltrerte polakkene i sivile klær og drev med sabotasjehandlinger og tok kontroll over viktige vei og jernbanepunkter. Die Brandenburger. Sjefen for Abwehr, Wilhelm Canaris, ga Theodor von Hippel, som var den som kom med ideen om spesialstyrkene, klarsignal om å opprette en ny fast spesialstyrke for lignende oppdrag i fremtiden. Hippel opprettet Lehr und Bau Kompanie z.b.V. 800, med blant annet flere soldater fra "Ebbinghaus". Han var selv kommandør. Hippel rekrutterte soldater fra alle raser, og spesielt var han på jakt etter utlendinger som ville kjempe for Tyskland mot sine opprinnelige hjemland. Styrken hadde base i Stendal i Brandenburg, og 15. desember 1939 byttet styrken navn til "Bataillon Brandenburg", og soldatene ble senere kjent som "Brandenburgers". Senere ble styrken utvidet og fikk navnet "Regiment Brandenburg". Oppdrag. Brandenburg deltok i en rekke viktige oppdrag. I begynnelsen ble de sendt til Nederland, Belgia og Luxemburg. De var med på angrepet på Norge og angrepet på Danmark i 1940. De deltok i å sikre broer over elven Maas ved Gennep i invasjonen av Nederland i 1940 ved å lande med glidefly oppe den sterkt bevæpnede festningen ved broene. I slaget om Hellas i 1941 tok de viktige havner i Orşova og langs Donau dagen før kampanjen startet. De var også med Afrikakorpset til Libya, hvor de opererte som britiske styrker i britiske uniformer og kjøretøy. De deltok også i Operasjon Barbarossa med flere hundre oppdrag, og var de første som krysset grensen til Sovjetunionen i juni 1941. Overførsel til fronten. Etter 20. juli-attentatet på Hitler i 1944 ble blant annet Canaris, sjefen for Abwehr, arrestert og henrettet for delaktighet i attentatet. Brandenburg ble overført til Sicherheitsdienst. I september 1944 ble det bestemt at man ikke lengre hadde bruk for denne sikkerhetstyrken, og de ble overført til østfronten som "Infanterie-Division Brandenburg", en motorisert divisjon. 1 800 mann klarte å bli overført til SS-Jagdverbände Mitte 600 som var en annen spesialstyrke nyopprettet med blant annet personell fra SS-Obersturmbannführer Otto Skorzenys SS-Jäger Battalion Mitte. Året før hadde denne styrken blant annet klart å redde Benito Mussolini som satt i fangenskap i Italia, og flydd ham til Tyskland i en enestående redningsoperasjon. Schuyler Enck. Schuyler Colfax Enck (født 25. januar 1900, død 1. november 1970 i Harrisburg i Pennsylvania) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Enck vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 800 meter bak Douglas Lowe fra Storbritannia og Paul Martin fra Sveits. KLM-rekka. KLM-rekka (også kalt "The Big Red Machine") er Sovjetunionens mest berømte og suksessrike formasjon i ishockeyhistorien, ledet av treneren Viktor Tikhonov. Spillerne ble vervet til hærens lag, CSKA Moskva og ble dermed en slags «hockeysoldater» og offiserer i Den røde armé. Egentlig er "KLM-rekka" navn på angrepsdelen (der "KLM" står for initialene til Krutov, Larionov og Makarov), en delmengde av førstefemmeren. Ishockeyspillet som ble prestert av de sovjetiske spillerne ble regnet som overlegen i hurtighet, styrke og kollektiv spilleintelligens, sammenlignet med konkurrentene – først og fremst Tsjekkoslovakia, iblant Sverige og Canada samt en gang USA (i den avgjørende gruppespillkampen i Lake Placid 1980). Lagets overlegenhet, kombinert med det som ble oppfattet som en skjønnhet i spillet, gjorde på mange måter KLM-rekka til en propagandamaskin for hvordan ishockey kunne spilles. Henry Stallard. Hyla Bristow «Henry» Stallard (født 28. april 1901, død 21. oktober 1973) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Strallard vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 1500 meter bak Paavo Nurmi fra Finland og Willy Schärer fra Sveits. Planetkjerne. Fil:Terrestial Planets internal en.jpg|400px|thumb|Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet. Steinplanetenes kjerner består hovedsakelig av jern, som kan være i fast form og/eller flytende. Jordens kjerne er delvis flytende, mens man antar at Mars og Venus har helt faste kjerner, da de mangler egengenererte magnetfelt. I vårt solsystem varierer størrelsen på kjernene for de største objektene fra 20% for månen til nestan 75 % av radius i Merkurs tilfelle. Gasskjempene har også kjerner av jern. Selv om disse kjernene relativt sett er mye mindre enn for steinplanetene, er gassplanetene så store at kjernen i enkelte tilfeller er større enn jorden. Man antar at Jupiters kjerne har anslagsvis 12 ganger større masse enn hele jorden (3 % av Jupiters totale masse). Eero Berg. Eero Berg (født 17. februar 1898 i Kangasala, død 14. juli 1969 i Bötom) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Berg vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 10000 meter bak sin landsmann Ville Ritola og Edvin Wide fra Sverige. Teateråret 1906. Teateråret 1906 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1996. Chris Evans. Christopher Robert «Chris» Evans (født 13. juni 1981 i Sudbury i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollene i "Not Another Teen Movie", "Cellular", "Street Kings", som Johnny Storm i Fantastic Four-filmene og som Steve Rogers/Captain America i ' og "The Avengers". Bakgrunn. Chris er født i Sudbury, Massachusetts. Han har italienske og irske aner og er oppvokst som katolikk. Chris tok eksamen ved Lincoln-Sudbury High School i 1999 og det var meningen at han skulle gå på NYU etter high school. Karriere. Etter high school dro Chris til New York der han tok et sommerkurs i skuespilleri. Samme sommer møtte han en agent som hjalp ham i gang med karrieren. Han fikk små roller i TV-serier som Boston Public og The Fugitive og en rolle i serien Opposite Sex før han fikk sin første store rolle som Jake Wyler i "Not Another Teen Movie". Han fikk flere hovedroller, blant annet i "The Perfect Score" og "Cellular". Hans gjennombrudd kom som Johnny Storm i "Fantastic Four"-filmene. Deretter spilte han i filmer som "Sunshine", "Street Kings", "The Losers" og "Scott Pilgrim vs. the World", før han fikk sin mest kjente rolle til dags dato, Steve Rogers/Captain America i superheltfilmene ' (2011) og "The Avengers" (2012). Sayabec. Sayabec er et kommune med 1 953 innbyggere i La Matapédia i Bas-Saint-Laurent i Québec i Canada. Odd Støyva. Odd Støyva (født 16. oktober 1900 i Breim, død 21. april 1940 i Gausdal) var en norsk soldat og håndverker fra Breim i Gloppen kommune. Han gikk på snikkerskole og Statens håndverks- og kunstindustriskole. Støyva falt under kampene i Gausdal 21. april 1940 (En annen kilde tilsier at han falt ved Bråstad ved Gjøvik). Det er reist en minnestein for Støyva på gravlunden ved Breim kirke, sammen med løytnant Aksel Midtkandal. Gatis Smukulis. Gatis Smukulis (født 15. april 1987, i Valka, Latvia) er en latvisk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for Katjusja. Olav Frøystad. Olav Frøystad (født 7. august 1915 i Breim, død 20. mars 1944 i Skottland) var en norsk kvartermester i 330 (Norwegian) Squadron under andre verdenskrig. Han forlot lærerstudiene ved Volda lærarskule i 1941 og dro til England. Ved Little Norway i Canada skolerte han seg til telegrafist og luftskytter i Marinens flyvåpen og ble utnemnd til kvartermester. Han mistet livet ved den skotske kysten under et rekognoseringstokt våren 1944, sammen med resten av et mannskap på ti i et av skvadronens Sunderland-fly. Agent Cody Banks. "Agent Cody Banks" er en amerikansk action-komedie fra 2003, regissert av Harald Zwart, med Frankie Muniz og Hilary Duff i hovedrollene. Handling. High school-eleven Cody Banks (Frankie Muniz) er på utsiden en helt vanlig tenåringsgutt med helt vanlige problemer – ikke gode nok karakterer, ikke populær nok, strenge foreldre og irriterende lillebror. Men han har en ganske så uvanlig hemmelighet: han er en trent junior-CIA-agent, og nå er han klar for å ta oppdrag. Men oppdraget blir ikke helt som han håpet på: han skal komme tett på den vakre, jevnaldrende Natalie (Hilary Duff), for å komme nærmere å avsløre en konspirasjon som faren hennes muligens er en del av. Så Cody gjør alt for å dekke til sin egentlige identitet: han begynner på Natalies privatskole, tar alle hennes fag, og har som mål å bli invitert til bursdagsselskapet hennes. Men, til hans overordnedes store fortvilelse: det er slett ikke så lett å oppnå det når man heter Cody Banks og er reddere for å prate til jenter enn å forhandle med terrorister... Sebastian Druszkiewicz. Sebastian Druszkiewicz (født 14. juni 1986 i Zakopane i Lillepolske voivodskap), er en polsk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Karriere. På Tor Cos i Zakopane innehar han sammen med Dariusz Stanuch og Andrzej Gąsienica-Laskowy for tiden banerekorden på lagtempo. Han hadde også en tid banerekordene på 3000m og liten firkant på Tor Blonie i Sanok, noteringer han gjorde i desember 2005. Druszkiewicz debuterte i verdenscupen for senior i skøytesesongens 1. verdenscupstevne i november 2006 i Heerenveen på 1500m i b-gruppa. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved en konkurranse) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) Charles Augustin Sainte-Beuve. Charles Augustin Sainte-Beuve i sine eldre år, 1860-tallet. Charles Augustin Sainte-Beuve (født 23. desember 1804 i Boulogne-sur-Mer – død 13. oktober 1869 i Paris) var en fransk poet, litteraturhistoriker og litteraturkritiker, medlem av Académie française (Det franske akademi) og senator. Sainte-Beuve er i sin hjemland betraktet som den første moderne litteraturhistoriker. Studier. Han ble født i Boulogne og tok sin første utdannelse der, og studert siden medisin ved Collège Charlemagne i Paris (1824–1827). Hans ungdomsår hadde vært preget av religiøse grublerier, og mens han studerte medisin leste han samtidig sensualistisk filosofi, eldre og nyere, noe som siden satte spor i hans utvikling og litterære produksjon. I 1828 tjenestegjorde han ved sykehuset St Louis, men hadde siden 1824 bidratt med en rekke artikler i de unge talenters tidsskrift, "Le Globe", den doktrinære liberalismens organ. I 1827 kom han i kontakt med dikterkretsen le Cénacle. Det skjedde via en anmeldelse av Victor Hugos "Odes et ballads". Denne litterære omgangskrets som strebet etter å redefinere ideene til den begynnende romantiske bevegelsen og striden mot klassisk formalisme. Sainte-Beuve ble en venn av Hugo etter å ha utgitt en vennligsinnete anmeldelse av forfatterens verk, men senere hadde han en affære med Hugos hustru som naturlig nok førte til en avslutning av vennskapet. Pussig nok falt plikten for mottagelsestalen på Hugo da Sainte-Beuve ble gjort til medlem av Det franske akademi i 1845. Sainte-Beuve hadde blitt oppfostret i 1700-tallets anskuelser, det vil si at han var jakobiner, materialist og klassisk utdannet. Han omfavnet romantikken og ble bevegelsens ivrige våpendrager. Hans første oppgave var å gi den franske romantikken fornemme aner, noe han gjorde med det litteraturhistoriske tidsskriftet "Tableau de la poésie française au 16. siècle" (1828), hvor Pierre de Ronsard og hans skole atter ble vekket til live. Samtidig sto han selv fram som dikter med samlingen "Poésies de Joseph Delorme" (1829), selvbekjennelse i stil med Goethes "Den unge Werthers lidelser", men hvor også innflytelsen fra Victor Hugo og de franske renessansedikternes i gruppen La Pléiade var merkbar. En ny diktsamling, "Les Consolations" (1830), betegnet en ny periode i hans åndelige vekst: han kom atter inn under den katolske mystisismens påvirkning, dog kan man snakke om en «litterær omvendelse» enn direkte religiøs, hvilket også var tilfellet med den erotisk-religiøse og personlig inspirerte romanen "Volupté" (1834). Samtidig skrev han i ulike tidsskrifter lange litteraturkritikker som siden ble samlet i bøkene "Port-Royal" og "Portraits littéraires". Bruddet med romantikken. Allerede i 1831 hadde vennskapet med Victor Hugo kjølnet, og i 1834 kom det endelige bruddet, dels på grunn av at Sainte-Beuve tok avstand fra romantikken i sine artikler, og dels på grunn av affæren med Hugos hustru som synes å ha vart fram til 1837. Etter julirevolusjonen i 1830 hadde han nærmet seg nykatolisismens forsvarere. Han kom også en tid i kontakt med tilhengerne til den utopiske sosialisten Henri de Saint-Simon. Men hans kritiske anlagte sinn gjorde det etter hvert umulig for ham å slutte seg til en bestemt politisk retning, skjønt han gjennomgikk en republikansk fase under Armand Carrels innflydelse, og en evangelisk-demokratisk som venn av Hughes Felicité Robert de Lamennais. Under et opphold i Lausanne, 1837–1838, fikk han impulser fra protestantismen. Litterære arbeid fra perioden fram til Februarrevolusjonen i 1848 omfattet hans siste diktsamling, "Pensées d'août" (1838), hvor engelsk innflytelse var merkbart og inneholdt ikke lengre lyriske skriftemål og bekjennelser, skjønt hans poesi var ennå farget av religiøse stemninger. Fra denne tiden egnet han seg i stor grad for litterære analyser og kritikk. Hans første større verk og et av århundrets mest fornemme historiske tekster er "Histoire du Port-Royal" (5 bind, 1840–1859). Det bygde på hans forelesninger ved Lausanne i tiden 1837–1838. Det begynte med en utpreget sympati med jansenismen, en kristen filosofi som hadde navn etter sin grunnlegger den flamske teolog Cornelius Jansen, og det gamle jansenistklostret under Ludvig XIV av Frankrike, men utvidet seg til en skildring av hele tidens kultur. Rundt år 1840 er hans svermeri for katolisismen over og han gikk tilbake til ungdomsårenes humanistiske oppfatning. Bruddet framgår tydelig i hans biografi over La Rochefoucauld i 1840. Det samme året ble han utnevnt til bibliotekar ved Bibliothèque Mazarine. Som kritiker virket han den gang ved bladet "Revue des deux Mondes", og han skilte seg aldri fra dette tidsskriftet. Det er hva han skrev her som utgjorde det meste av innholdet i en rekke utgivelser, "Portraits littéraires", "Portraits centemporains" og "Portraits de femmes" (de er utkom i flere, innbyrdes ganske forskjellige utgaver). I 1845 ble han innvalgt i Det franske akademiet. Etter 1848. Han vandret i de orleanistiske salongene, men til tross for forbindelsene med de sistnevnte og legitmistiske kretsene var han likevel ingen beundrer av dynastiet eller av Ludvig Filip I av Frankrike, og februarrevolusjonen i 1848 var ham ganske likegyldig. Junirevolusjonen innga ham derimot en redsel for kulturen og den borgerlige ordningen og førte ham inn blant Napoléons tilhengere. Under uroen i 1848 i Europa foreleste han ved universitet i Liège i Belgia om François-René de Chateaubriand. I 1849 var han tilbake i Paris, og det var da han begynte på sine berømte litterære-journalistiske arbeid, "Causeries du lundi", «mandagssamtaler», i avisene, først i "Le Constitutionnel", deretter i "Moniteur universel", til sist i "Le temps". Selv om han på ingen var begeistret for statskuppet, resonerte han dog at keiserdømmet var det beste av alternativene. Da Charles Louis Napoléon Bonaparte ble keiser fikk han utnevnt Sainte-Beuve til professor i latinsk poesi ved Collège de France. Artikkelen Regrets (1852), hvor han anmodet sine gamle venner orleanisterne om å slutte seg til keiserdømmet førte til skandale. Da han i 1855 begynte å forelese ble han møtt med larmende motdemonstrasjoner fra liberale studenter, og han trakk seg fra stillingen. Isteden utga han sine forelesninger, "Étude sur Virgile", 1857, og ble i isteden utnevnt til professor ved École Normale Supérieure, hvor han foreleste i årene 1857–1861. Svingning mot liberalismen. Under keisertiden sto han de mest frisinnede delene av dynastiet nærmest, demokraten og fritenkeren, prins Napoléon Bonaparte og dennes kunstneriske og litterært interesserte søster Mathilde Bonaparte. Hans følelser for keiserdømmet kjølnet, særlig på grunn av forsøkene på å innskrenke ytrings- og trykkefriheten, og at de bevisst lot nasjonalistiske klerikalismen få komme tilbake. Han begynte i sine skrifter å angripe klerikalismen, og etter at han ble utnevnt til senator i 1865, også i tale. På den måten ble han atter populær hos ungdommen, og de medisinske studentene hyllet ham i den frie tankes navn. Hans utvikling gikk stadig mer mot forsvar av den frie tanke og opptrådte flere ganger i senatet til dens forsvar, noe som førte til stormfylte opptredener. Han forsvarte Ernest Renan (1867), som var blitt beskyldt for å være ateist; en bekjempet et forslag fra folkebiblioteket om å fjerne Voltaires og Rousseaus skrifter, og et forslag om høyere undervisning som han oppfattet som et forsøk å la den bli styrt av kirken. Da man i "Moniteur" sensurerte en av hans artikler, brøt han åpent med keiserdømmet og gikk over til opposisjonsavisen "Le temps". Av de bøker han utga de siste tyve årene er blant annet "Chateaubriand et son groupe litteraire" (2 bind, 1860), biografien over anarkisten "P. J. Proudhon" (1865), "Étude sur Virgile" (1867); og særlig "Serie Causeries du lundis" (i alt 28 bind, 1851-1870). Etter hans død, utkom hans "Correspondance" (3 bind, 1877-1880) samt "Lettres à la Princesse" (1873) og "Les cahiers de Sainte-Beuve" (1876). Saine-Beuve som kulturkritiker. Sainte-Beuve var en utrettelig forfatter. Hans omfattende arbeidsbyrde ble tildels lettet av at hans sekretær gjorde undersøkelser i biblioteket for ham og skrev etter hans diktat. Som poet og romanforfatter oppnådde han aldri den store oppmerksomheten. Som litteraturkritiker er Sainte-Beuve derimot anerkjent. I denne posisjonen har han tatt plass som en av Frankrikes fremste forfattere. Han grunnla en særskilt metode og etterlot seg ved sin død en litteratur som strakts ga anledning til nye utviklingsformer. På 1700-tallet hadde kritikken ennå undersøkt og bedømt poesi etter bestemte abstrakte regler. Det var først i England at dette systemet ble brutt, deretter i Tyskland. Den nye kritikken var en spesiell form av den nye historiske oppfatningen. Man søkte å forstå diktverket og bedømme det etter dets egne forutsetninger, den tid og det miljø som det hadde oppstått. I Frankrike hadde allerede Abel-François Villemain begynte i denne retningen, men Sainte-Beuve er likevel den fremste representanten for den moderne litteraturkritikken. Plakett av Sainte-Beuve ved 11 rue du Montparnasse i Paris Han begynte entusiastisk og polemisk som romantikkens forsvarer, søkte å utvikle retningens ideer, pekte på La Pléiade som dens naturlige forgjengere, ga ved siden av sterke lovord råd til de unge samtidsvennene sine, men allerede omkring 1835 gjorde han seg ferdig med romantikk, avslørte ubarmhjertelig dens utvekster og urimeligheter, kritiserte skarpt de forsøk som han mente var mislykte og strevde med å forsone romantikken med klassisismen, Snart gikk han lengre, i portrettet av Pierre Corneille (1832) kan man allerede spore hans forsøk på å rekonstruere en personlighet med sin tekst. Hans utgivelser fra før "Port-Royal" og "Chateaubriand" er preget av rike gallerier av portretter og biografier, tegnet opp med psykologisk sans og gjort på bakgrunn belesthet og skarpsindig kritikk. I den senere monografien søkte han å gå bak det bilde som Chateaubriand hadde gjort seg ferdig med for ettertiden for å finne den virkelige Chateaubriand. Derimot fikk Sainte-Beuve en tendens til å kjæle med de små detaljene, og stundom ble han mer opptatt av middelmådigheten enn det store nyskapende geniet. Hans bedømmelse av Alfred de Vigny, Lamartine, Victor Hugo og Balzac er tidvis uforståelig ettersom hans ideal var grunnleggende klassisk. Vergil var blant Sainte-Beuves fremste forfattere og hans litterære ideal, noe som forklarer hvorfor han hadde vanskeligheter med å forstå visse moderne tendenser. Etter 1848 utviklet denne historiske betraktningen seg i hans portretter og kritikker. Hva han i "Lundis" forsøkte å gi var utelukkende sannheten; han anerkjente ingen grunner til at det skulle være behov for å skjule den, og trykte alle brev og alle indiskresjoner som han kom over, og i de tilfeller hvor han viste at han ikke kunne uttrykke seg usminket lot han heller være å si noe som helst. Av den grunn avsto han fra å skrive om Napoleon IIIs "Histoire de Jules César". Formen for disse relativt korte artiklene passet utmerket for hans metode. Hver artikkel utgjorde en helhet for seg selv, et portrett av et bestemt individ, og som undersøkte alle meninger om uten noen forsøk på å forskjønne eller skjule. Hippolyte Taine har sagt at Sainte-Beuve på dette viset samlet seg et herbarium av interessant eksempler på intellektuelle og moralske mennesketyper. I selve verket gjorde han de allmenne til sin oppgave å skildre den menneskelige sjelens naturhistorie. Han interesserte seg utelukkende på å finne en sammenheng mellom verket og individet. I kunstnerens temperament, oppvekst, i ytre og indre livsomstendigheter søkte han å finne utspranget og forklaringer på de litterære fenomen. Under hans penn forvandlet den litterære kritikken fra en filosofisk til en psykologisk, og til og med fysiologisk. Det er også karakteristisk at jo eldre han ble, desto mer ble han dratt bort fra skjønnlitteraturen som var utgangspunktet, men fordypet seg i reiseskildringer, memoarer og brev og like gjerne skildre vitenskapsmenn og generaler som romanforfattere. Hans studerte utelukkende sjelene, han var historiker, biograf og psykolog. Det er ikke minst på denne basisen av psykologiske monografier som Taine siden bygget sin miljøteori og Ferdinand Brunetière sin litterære evolusjonsteori. På den annen side var hans kritiske tilnærmingsmetode, at for å forstå kunstneren og hans verk, måtte man frøst forstå kunstnerens liv, ikke uten opposisjon. Marcel Proust var blant de som argumenterte imot i en rekke essayer, "Contre Sainte-Beuve" («Imot Sainte-Beuve»). Ettermæle. I den franske litteraturhistorien er Sainte-Beuve en av de store forfatterne. Han utmerket seg som historiker, estetiker, litteratur- og kulturhistoriker, men særlig som biografisk essayist. Han var like meget en lærd som en åndfull forsker, som alltid ønsker å vite og nesten alltid greide å forstå. «Plaisir désintéressé de la curiosité critique!» som han utbrøt. Han var en ærlig skeptiker som underbygget sin iherdige søken med rik menneskekunnskap, vunnet — dog med en viss dose menneskeforakt og ironi — gjennom sine vekslende åndelige faser. Han var ingen systematiker, men bøyelig i sin oppfatning. Han var en stilist som utfoldet det franske språks naturlige letthet og klarhet på nær uforklarlig vis. I sin ungdom skrev Sainte-Beuve en ganske omstendelig prosa. Hans avisartikler tvang ham til å skrive naturlig. Han fikk, som han selv sa, ikke lenger tid til å ødelegge sin prosa. Hans senere stil er enkel, men smyger seg med beundringsverdig smidighet rundt tanken. Hans essay var suggestive, og Karl Hillebrand kalte ham for «Unser aller Meister». I Danmark ble særlig litteraturhistorikeren Paul V. Rubow inspirert av Sainte-Beuve. I 1898 ble hans statue reist i Jardin du Luxembourg i Paris. Anton Jakhelln Prytz. Anton Frederik «Fritz» Winter Jakhelln Prytz (født 1853 i Alstahaug kommune, død 1937) var en norsk prest og forfatter. Han var gift med Milda Dorothea Olsen, også hun fra Nordland. Prytz var cand.theol., fra Universitetet i Oslo i 1883. Han var lærer i to år ved kvinnefengselet i Oslo, hadde teneste som kapellan i Valdres før han dro ut og var sjømannsprest i Leith fra 1887 til 1893. Han returnerte til Norge og ble stiftsprest i Bjørgvin i årene 1893 til 1901. Han flyttet deretter til Vereide i Gloppen kommune, og ble sokneprest i Gloppen og Breim fra 1904 til 1911, og var i denne perioden prost i Nordfjord fra 1907 fra 1911. Han flyttet deretter til Porsgrunn hvor han ble sokneprest frem til 1923, da han 70 år gammel trekte seg tilbake. I sin tid i Gloppen holdt han tillitsverv i Nordfjord Indremisjon. Han var også en aktiv forfatter og dikter. Han gav ut tre bøker med prekesamlinger om bruk av søndagen som helligdag. Bøkene ble prisbelønnet. Han skrev også fem andre bøker med religiøse emner, og diktet sanger og salmer, som for eksempel «O Jesus min ven, o Jesus min bror». Hans sønn med samme navn, Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz, var en nær venn av Vidkun Quisling. Gullsmed, arkitekt og statsråd Torolf Prytz, var Anton Jakhelln Prytz' yngre bror. Karin Ygberg. __NOTOC__ Karin Ygberg (født 30. juni 1906 i Oscars församling i Stockholm, død 25. januar 2004) var en svensk operettesangerinne. Ygberg debuterte som operettesangerinne på scenen på Oscarsteatern i 1925. Hun ble tildelt den finske "Skyddskårernas förtjänstkors i silver" (De hvite) for sine konserter til støtte for Finlands fosterlandsforsvarere i 1940. Ygberg var mormor til forfatteren og musikeren Johan Johansson. Alternative navn som var benyttet: "Karin Lagerspetz" eller "Karin Wennberg" eller "Karin Ygberg-Lagerspetz". Anna Magdalena Bachs notebok. a>s bøker sees i nederste høyre hjørne.) Anna Magdalena Bachs notebok (tysk "Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach") er to notehefter fra 1722 og 1725 som Johann Sebastian Bach og hans hustru Anna Magdalena skrev sammen. Heftene oppbevares i Staatsbibliothek zu Berlin. J. S. Bach laget også en notebok for sin eldste sønn: Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach. Notebok fra året 1722. Dette heftet ble til mens Bach og familien var i Köthen; omslaget har grønt papir, ryggen og hjørnene er overtrukket med brunt lær. Heftet inneholder 25 ark med 48 notesider, to sider er bare linjert. Alle bladene har løsnet fra innbindingen og enkelte lag er gått tapt, opprinnelig var boka anslagsvis tre ganger så omfangsrik. De fleste stykkene i heftet er komposisjoner av Johann Sebastian Bach. Sidetallene 4 – 9 er i hans hånd, og er de første sidene som er bevart. Det første laget på fire sider mangler, sannsynligvis med tittel- og tre notesider. Senere er sider har ikke original nummerering, men er gjennomgående nummerert uten hensyn til manglende blad. Verk. Menuetten til Fransk suite II er i en ukjent håndskrift, den avsluttende menuetten er i Anna Magdalenas skrift, alle andre i Johann Sebastians håndskrift. De første tre suitene er ikke fullstendige på grunn av manglende blad. Notebok fra året 1725. Carl Philipp Emanuel Bach arvet boka, og han nummerert siden i notedelen med side 1 til 121. De tre siste sidene i boka består av tekst og er ikke nummerert. Verk. De fleste av musikkstykkene er i Anna Magdalenas håndskrift, enkelte har Johann Sebastian skrevet, og enkelte er ført i pennen av ukjente. For noen av verkene er det mulig å påvise komponist, for de øvrige er det ikke. Bubas. "Bubas" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, svarte, svært tettbygde skarabider. Hannen har to korte horn i pannen. Beina er kraftige gravebein, på frambeina mangler føttene (tarsene). Levevis. Larvene utvikler seg på gjødsel som er garvd ned av foreldrene. Hunnen, eller hunnen og hannen sammen, graver ut en loddrett gang som fylles med en "pølse" av gjødsel. Hunnen legger så et egg i hver ende av "pølsa". Larvene spiser seg innover i gjødselen, hver larve omgir seg med et skall laget av dens egen avføring. Arten "Bubas bubalus" har blitt foreslått innført til Australia i et forsøk på å bekjempe fluer som klekkes i store mengder fra gjødselen av innførte husdyr. Utbredelse. I Europa finnes disse billene langs Middelhavskysten. Seattle Center Monorail. Seattle Center Monorail i Seattle sentrum Sørenden av monorail-linjen, nær Westlake Center Seattle Center Monorail er en monorail høybanelinje i byen Seattle i Washington, USA. Den er 1,9 kilometer lang og går langs Fifth Avenue fra Westlake Center i Seattle sentrum til Seattle Center i bydelen Lower Queen Anne. Toglinjen ble bygget til Verdensutstillingen i Seattle i 1962, som ble holdt på området hvor Seattle Center i dag ligger. I løpet av det halve året som verdensutstillingen varte reiste åtte millioner mennesker med monorailen, men det årlige passasjertallet i dag er rundt 2,5 millioner. Banen og togene ble bygget av det tyske selskapet Alweg Rapid Transit Systems. Togene har en topphastighet på 72 km/t. Banen eies av byen Seattle, og linjen har siden 1994 vært drevet av det private selskapet Seattle Monorail Services. Monorail-togene og sporene de går på ble 16. april 2003 gitt status som historiske landemerker av Seattle Landmarks Preservation Board. Cheironitis. "Cheironitis" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (10-20 millimeter), avlange, svarte eller gråbrunlige skarabider. Hodet er stort, litt kantete, antennene ganske korte. Pronotum er rundet, bredere enn langt og bredere enn dekkvingene, fint punktert. Dekkvingene er parallellsidige, rektangulære sett ovenfra, med tydelige punktstriper. Frambeina har en pigg på låret, leggene (protibiae) er lange og krumme med tre tenner på utsiden, føtter (tarser) mangler. Mellom- og bakbeina er korte og kraftige. Utbredelse. I Europa finnes disse billene langs Middelhavskysten og i den sørøstlige delen av Mellom-Europa. J. T. Murphy. J. T. Murphy (1888–1965) var en engelsk organisator av flere fagforeninger i Storbritannia, i tillegg til at han var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) helt fra opprettelsen av dette partiet i 1920. Murphy ble medlem av Socialist Labour Party (SLP) i 1916 og han sto i 1918 som en kandidat til parlamentsvalget for valgkretsen Gorton i Manchester. Murphy var medlem av sentralkomiteen tilhørende det britiske kommunistpartiet frem til han ble utvist fra partiet i 1932. Murphy var også aktiv innenfor National Minority Movement, en kommunist-ledet forent front i flere av de britiske fagforeningene, fra etableringen av denne fronten i 1924. I 1925 var Murphy var en av de tolv kommunistiske tjenestemenn som ble arrestert og fengslet for opprørske ærekrenkelser og oppfordring til mytteri mot den britiske staten. J.D. Bernal. J. D. Bernal (født 10. mai 1901 i Irland, død 15. september 1971 i London) var en av Storbritannias mest kjente og mest kontroversielle forskere. Han er mest kjent for hans banebrytende forskningen innenfor røntgenkrystallografi og molekylær biologi generelt. Familien hans var av irsk avstamming og av blandet italiensk og spansk / portugisisk sefardiske jødisk opprinnelse på farssiden (bestefaren Jacob Genese, hadde adoptert familienavnet Bernal fra hans farmor rundt 1837). Hans far Samuel Bernal hadde blitt oppdratt innenfor den katolske tro i Limerick og etter endt utdannelse fra Albert Agricultural College tilbrakte 14 år i Australia før han returnerte til Tipperary for å kjøpe en gård i nærheten av Nenagh der Bernal vokste opp. Hans amerikanske mor, født Elizabeth Miller, hvis mor var fra Antrim, var utdannet ved Stanford University og arbeidet som journalist, og hadde konvertert til katolisismen i sine yngre dager. Bernal ble først utdannet i England først, ved Stonyhurst College som han avskydde. På grunn av hans avsky mot denne skolen ble han forflyttet til Bedford School etter et semester, i en alder av tretten år. I 1919 dro han til Emmanuel College, Cambridge University etter å ha blitt tildelt et stipend derfra. Ved Cambridge studerte Bernal både matematikk og naturfag og han ble tildelt en bachelorgrad i 1922, før han tok et nytt år med studier av naturvitenskap. Etter endt eksamen ved University of Cambridge begynte Bernal en omfattende forskning under ledelse av den anerkjente forskeren Sir William Bragg ved Davy Faraday Laboratory ved Royal Institution som ligger i London. I 1924 fant Bernal ut at strukturen til grafitt også virker på krystallstrukturen som finnes i bronse. I 1927 ble Bernal utnevnt som foreleser ved Structural Crystallography ved Cambridge University, og han ble utnevnt til assisterende direktør i Cavendish Laboratory i 1934. Her begynte han for alvor å bruke sine krystallografiske teknikker for å studere organiske molekyler. Imidlertid ble Bernal nektet et stipend fra universitetet i Rutherford og i 1937, ble Bernal gjort til professor i fysikk ved Birkbeck College som er en avdeling med tilhørighet til University of London. Etter den andre verdenskrig etablerte Bernal et forskningslaboratorium der han skulle forske på biomolekylære, i to georgianske hus i Torrington Square sammen med 15 andre forskere. Etter katastrofen under Dieppe-raidet, ble det besluttet at disse feilene ikke skulle gjentas under den kommende Operasjon Overlord, og Bernal demonstrerte de mange fordelene av å bygge en kunstig havn til de tilhørende deltakerne under Quebec-konferansen i 1943, som den eneste britiske forskeren til stede under denne konferansen. Men hans aller viktigste bidrag til den allierte landgangen i Normandie på D-dagen var hans grundige og detaljerte kartlegging av strendene i Normandie, som måtte kartlegges meget nøye før landgangen, men uten å vekke noe oppmerksomhet fra tyskerne. Bernal sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1923. Hans medlemskap falt bort da han vendte tilbake til University of Cambridge i 1927 og ble ikke fornyet frem til 1933. Bernal var kjent som en fremtredende intellektuell forsker, også innenfor det politiske liv, særlig på 1930-tallet. I 1931 møtte han de sovjetiske forskerne Nikolai Bukharin og Boris Hessen, som ga ham en innflytelsesrik marxistisk redegjørelse for arbeidene til Isaac Newton. Dette møtet fundamentalt forandret Bernal`s syn på verden og han begynte mer inngående å støtte Sovjetunionen og Josef Stalin etter dette. I 1939 publiserte Bernal verket The Social Function of Science. Etter den andre verdenskrig, var Bernal involvert i å vurdere virkningene av et hypotetisk angrep med atomvåpen mot Sovjetunionen. I 1953 ble Bernal tildelt Stalin Peace Prize. Fra 1959 til 1965 satt han som president i World Peace Council. Bernal hadde to barn (Mike, født i 1926 og Egan, født i 1930) sammen med hans kone Agnes Eileen Sprague som arbeidet som sekretær. Han hadde også datteren Jane, født i 1953) sammen med Margot Heinemann som også hadde flere kommunistiske synspunkter. Anna Maria Indrio. Anna Maria Indrio (født 11. juni 1943 i Meina, Italia) er en italiensk-dansk arkitekt. Indrio ble utdannet i Roma 1962–1965 og på Kunstakademiets Arkitektskole i København i 1966–1971, hvor hun bl.a. studerte under Johan Otto von Spreckelsen. I tidsrummet 1979–1989 delte hun tegnestue med Poul Jensen og og i dette samarbeidet tegnet hun blant Nørrevang kirke i Slagelse (1989). I 1991 ble hun partner i Arkitektfirmaet C.F. Møller, hvor hun bl.a. har vært ledende arkitekt ved utvidelsen av Statens Museum for Kunst (1995–98) og Mærsk Datas tidligere hovedsete ved Vibenshus Runddel (2000), begge i København. Hun har dessuten tegnet tilbygget til Arken Museum for Moderne Kunst i Ishøj (2007). Arkitektfirmaet C.F. Møller. Arkitektfirmaet C.F. Møller (tidligere C.F. Møllers Tegnestue), er et dansk arkitektfirma grunnlagt av C.F. Møller i Aarhus i 1924. Firmaet har fremdeles sitt hovedkontor i Aarhus. Øvrige avdelinger finnes i København, Ålborg, Oslo, Stockholm og London. Arkitektfirmaet C.F. Møller har mottatt en rekke priser for sine arbeider. NM i friidrett 2011. Norgesmesterskapet i friidrett 2011 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2011 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet 2011 ble arrangert på Byrkjelo i Gloppen fra 12. til 14. august. Arrangør var Breimsbygda idrettslag. Kongepokalene ble tildelt sleggekasteren Mona Holm for ny norsk og nordisk rekord, og til spydkasteren Andreas Thorkildsen for ny mesterskapsrekord og årsbeste i verden. __TOC__ 100 meter hekk. Christina Vukicevic deltok ikke, på grunn av skade. Høydehopp. Øyunn Grindem gjorde ett forsøk på 1,80 og to forsøk på 1,83, men rev alle tre forsøkene. Sleggekast. Pallplasseringen var identisk med pallplasseringen ved NM i friidrett 2010. Mona Holms seierskast var både norske og nordisk rekord. 100 meter. Det var fire innledningsheat, der Ndure, Larsen, Mogstad og Osazuwa vant hvert sitt heat. Ndure hadde sterkeste tid i innledningsheatene, med 10,63. Ndure og Larsen vant også hver sin semifinale. Med 0,8 m/s motvind vant Ndure finalen, med tiden 10,29, nesten et halvt sekun foran Larsen på andreplass. 200 meter. Det var tre kvalifiseringsheat før finalen, der Hjortnæs Larsen, Solli og Mogstad vant hvert sitt. Hjortnæs Larsen hadde sterkeste tid i kvalifiseringsheatene, med 21,65. I finalen trakk Mogstad det lengste strået, med 0,5 m/s medvind. 400 meter. Det var fire innledende kvalifiseringsheat, der Jonas Grønnhaug, Carl Emil Kåshagen, Marius Bakken Støle og Lars Eric Sæther vant hvert sitt heat. Støle løp for første gang under 50 sekunder. Støle fullførte imidlertid ikke semifinalen, og Andreas Roth (med 48,60) og Martin Kåstad vant hver sin semifinale. 800 meter. Det var to semifinaler, der Dæhlin (1,53,85) og Oustad (1,54,18) vant hver sin. I finalen måtte de imidlertid se seg slått av Håkon Mushom og Stian Flo. 1500 meter. Det var to semifinaler, der Hovlandsdal (4.01,75) og Ottosen (4.16,52) vant hver sin. 12 mann stilte til start i finalen, hvorav 11 fullførte. Henrik Ingebrigtsen I finalen ble det knuffing i siste sving, da Fløystad og Solberg Eide dultet inn i hverandre, hvorpå Fløystad grep tak i Solberg Eides skulder for å holde balansen. Ingen leverte noen protester, og Fløystad vant sitt første NM-gull som senior, to uker etter at han vant to NM-gull som junior. 5000 meter. 20 løpere stilte til start, og 18 fullførte. 10000 meter. 21 løpere stilte til start, og 17 fullførte. Ørjan Grønnevig fikk bronse på både 5.000 og 10.000 meter. Høydehopp. Både Helland og Nilsen greide 2,08 som beste resultat, og begge rev tre ganger på 2,11. Begge brukte også kun ett forsøk på høydene 2,00 - 2,05 - 2,08 - men Helland fikk sølvet fordi han også klarte 1,95 og 1,90 m. Ellingsens vinnerhopp var 10 cm unna hans personlige rekord utendørs fra 2009, på 2,21, Stavsprang. Eirik Greibrokk Dolve, Bjørn Øivind Berger, Daniel Hessvik Holm og Odd Eiken deltok også, men disse rev tre ganger på åpningshøyden 4,00. Lengdehopp. Mögenburg hadde fem gyldige sprang, hvorav alle var over 7 meter. Tresteg. Almsengen hadde fire gyldige sprang, hvorav alle var over 15 meter. I vinnerhoppet sitt hadde han 1,5 m/s medvind. Urdahl hadde kun ett gyldig hopp i konkurransen. Kulestøt. Hans Olav Stephansen Uldal deltok også, men hadde kun ett forsøk, som var ugyldig. Stian Andersen hadde 4 gyldige kast, hvorav alle var over 16 meter. Diskoskast. Berntsen hadde 5 gyldige kast, hvorav alle var over 51 meter. Han hadde dermed de fem lengste kastene av alle. Sleggekast. Henriksen hadde 4 gyldige kast, hvorav alle var over 70 meter. Han hadde dermed de fire lengste kastene av alle. Spydkast. Thorkildsen vant kongepokalen med sin seier. Seierskastet på 90,61 meter var både årsbeste i verden, ny mesterskapsrekord og ny banerekord. Eksterne lenker. 2011 Friidrett Romeo Bertini. Romeo Bertini (født 21. april 1893, død 29. august 1973) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bertini vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i maraton bak Albin Stenroos fra Finland. Clarence DeMar. Clarence Harrison DeMar (født 7. juni 1888 i Ohio, død 11. juni 1958 i Massachusetts) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Demar vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i maraton bak Albin Stenroos fra Finland og Romeo Bertini fra Italia. Erik Wilén. Erik Wilhelm «Erkka» Wilén (født 15. februar 1898 i Helsingfors, død 23. juli 1982 i Helsingfors) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Wilén vant en olympisk sølvmedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 400 meter hekk bak Morgan Taylor fra USA. NM i terrengløp. Norgesmesterskap i terrengløp er to arrangement i rekken av norgesmesterskap i friidrett. De to arrangementene innen terrengløp er fordelt på kort løype, med 2 km for kvinner og 3 km for menn, og lang løype, med 6 km for kvinner, og 10 km for menn. NM i terrengstaffetter, for menn og kvinner arrangeres sammen med NM i terrengløp kort løype. Stafettene ble fra 2004 lagt om fra klubblag til kretslag, etter svak deltakelse over flere år. Det første mesterskapet på 3 km ble vunnet av Sturla Kaasa i 1947, mens den første 10 km ble vunnet av Knut Kvalheim i 1976. Kvinnenes 2 km og 6 km ble første gang arrangert i 1984 med Ingrid Kristiansen som vinner av begge løpene. Paris–Roubaix 2006. Paris–Roubaix 2006 fant sted den 9. april 2006 og var den 104. utgaven av det tradisjonsrike rittet. Rytterne startet i Compiègne og gikk i mål i Roubaix på en strekning på 259 km. Sveitseren Fabian Cancellara vant rittet foran Tom Boonen og Alessandro Ballan. Leif Hoste, Peter Van Petegem og Vladimir Gusev ble egentlig nummer 2-4, men bli diskvalifisert fordi de syklet videre når togbommen gikk ned like før mål. Shefki Kuqi. Shefki Kuqi (født 10. november 1976 i Vučitrn) er en finsk fotballspiller som opprinnelig kommer fra Kosovo, og som spiller for den skotske klubben Hibernian FC. Han har tidligere spilt for en rekke klubber, deriblant Sheffield Wednesday, Ipswich Town, Blackburn Rovers, Fulham, Swansea City, Derby County og Newcastle United. Kuqi representerte ved 62 anledninger og scoret syv landslagsmål. Hans vanligste målfeiring er å ta et mageplask på bakken, noe som har gitt ham kallenavnet «Den flyvende finne». Ivan Riley. Ivan Harris Riley (født 31. desember 1900, død 28. oktober 1943) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Riley vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 400 meter hekk bak sin landsmann Morgan Taylor og Erik Wilén fra Finland. Paul Bontemps. Paul Bontemps (født 16. november 1902 i Paris, død 25. april 1981 i Sèvres) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bontemps vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 3000 meter hinder bak Ville Ritola og Elias Katz begge fra Finland. Anjem Choudary. Anjem Choudary (født i 1967 i Welling, England) er en britisk tidligere advokat og talsmann for den islamistiske gruppen Islam4UK. Han er gift, har fire barn, og bor i Ilford, London. Choudary studerte medisin ved University of Southampton før han begynte å studere rettsvitenskap. Han utdannet seg til advokat, og ble valgt til formann i Society of Muslim Lawyers. Han møtte senere den radikale Omar Bakri Muhammad, og de to dannet den islamistiske organisasjonen al-Muhajiroun som organiserte flere protestmarsjer og demonstrasjoner. Al-Muhajiroun var en kontroversiell organisasjon, som senere ble oppløst etter den britiske regjeringens beslutning om å forby organisasjonen fordi den ble ansett som en terrororganisasjon. Choudary var også med på å grunnlegge flere andre islamistiske radikale organisasjoner før han ble talsmann for den fundamentalistiske organisasjonen Islam4UK. Choudary er en høylytt kritiker av Storbritannias engasjement i krigene i Irak og i Afghanistan, og har rost terroristene som var involvert i angrepene den 11. september 2001 og 7. juli 2005. Han tror på gjennomføringen av sharia-lovene over hele Storbritannia, og han marsjerte i protest mot Jyllands-Posten sine karikaturer av Muhammed. Choudary har fått liten støtte fra den ordinære britisk-muslimske befolkningen, og stor grad har han blitt kritisert i mediene. Choudary har stor tro på overlegenheten til islam over alle andre trosretninger, og gjennomføringen av sharia-lovene, i sin helhet, i Storbritannia. I 2001 uttalte han at hans lojalitet er til islam, og ikke til et land. Han mener at for en ekte muslim er et britisk pass ikke noe mer enn et reisedokument. Choudary har støtte blant mindretallet av muslimer i Storbritannia som kunne anses å ha konservative synspunkter. Second City Television. "Second City Television (SCTV)" (1976–1984), var en canadisk Sketsj komedie som ble vist på canadisk tv fra 1976 til 1984. Introduksjon. "Second City Televison er en tv-serie om den fiktive og uavhengige tv-stasjonen SCTV. SCTV ligger i byen i byen Melonville, som ligger i en ukjent amerikansk stat. Tv-serien byr på et bredt spekter av ulike skjetser som handler om alt fra matlagingsprogrammer til parodier på kjente tv-serier og reklamer. Tv-serien er laget slik at vi får se hverdagen til tv-stasjonen SCTV, hvordan de jobber med å finne på sketsjer og hvordan de forbereder seg til tv-programmene. Skuespillerne. Tv-serien hadde flere kjente skuespillere som blant annet: John Candy, Robin Duke, Joe Flaherty, Eugene Levy, Andrea Martin, Rick Moranis, Catherine O'Hara, Harold Ramis, Tony Rosato, Martin Short og Dave Thomas. Tv-stasjonen blir ledet av Guy Caballero, som blir spilt av Joe Flaherty. Caballero er en kynisk sjef som sitter i en rullestol for å få respekt av de andre, selv om han utmerket godt klarer å gå på egne ben. En annen kjent karakter i serien er Johnyy LaRue, som blir spilt av John Candy. LaRue er en egoistisk skuespiller som har veldig høye tanker om seg selv. Han er veldig rik og går alltid i en frakk med initialene JLR sydd i seg. To av de mest populære rollene i tv-serien var Bob og Doug McKenzie, som ble spilt av Rick Moranis og Dave Thomas. Bob og Doug er to stereotyper av to canadiere som stort sett sitter og drikke canadisk øl i programmet deres som ble kalt «Great White North». I utgangspunktet var dette kun ment som fyllstoff for å fylle opp SCTV sin sendetid, men Bob og Doug ble raskt veldig populære hos fansen. Karakterene ble så populære at de debuterte i en film som het Strange brew i 1983. De har også ved senere anledninger hatt flere biroller i andre filmer. Sesong 1 og 2: 1976-79. Den opprinnelige SCTV Besetningen besto av John Candy, Joe Flaherty, Eugene Levy, Andrea Martin, Catherine O'Hara, Harold Ramis, og Dave Thomas. Alle var også forfattere på showet, men Martin og O'Hara mottok ikke skriftlig anerkjennelse for de aller tidligste episodene. Sesong 3: 1980-81. Showet ble tatt av luften for 1979-80 sesongen, men returnerte til produksjon etter at produsent Andrew Alexander og eier av Allarcom-ITV Edmonton, Charles Allard inngikk en avtale om å produsere SCTV i ITV Studios i Edmonton, Alberta. Candy, O'Hara, og Ramis forlot serien på dette tidspunktet, og ble erstattet av Tony Rosato, Robin Duke, og Rick Moranis. Moranis, en venn av Dave Thomas, var det eneste medlemmet av staben som ikke ble rekruttert internt. Sesong 4 og 5: 1981-83. I 1981, ble "SCTV"introdusert som et 90-minutters program på NBC som en erstatning (for"The Midnight Special"). Mindre enn to måneder etter at sesong 3 ble avsluttet, var SCTV tilbake på lufta for sesong 4. Først ble programmet kalt "SCTV Network 90", deretter "SCTV Network". For denne gjentakelse av SCTV, Rosato og Duke forlot serien og endte opp som skuespillere i"Saturday Night Live"). Candy og O'Hara returnerte til serie på dette tidspunktet. På grunn av kort til lage materiale for denne nye 90-minutters programmet, består flere av de tidligere episodene av sesong fire av gjentakelser av tidligere sketsjer fra sesong en, to og tre. Sesong fire på 25 episoder ble vist på en uregelmessig basis fra mai 1981 til juli 1982. Fra og med januar 1982, ble produksjonen av showet flyttet tilbake til Toronto, der resten av episodene også ble vist. Martin Short ble i programmet på slutten av sesong fire. Han spilte tre episoder før O'Hara, Thomas, og Moranis forlot programmet. En av disse episodene ble sendt som siste episode av sesong fire i juli 1982. I de resterende tolv episodene av sesong fem, ble serien utvidet med følgende biroller: John Hemphill og Mary-Charlotte Wilcox. Ingen av disse var hovedskuespillere i serien. I sesong fem returnerte både Ramis og O’hara for hver sin episode som gjesteartister. SCTV mottok 15 Emmy-nominasjoner og vant to priser. Sesong 6: 1983-84. Høsten 1983 ønsket NBC å sende "Friday Night" på fredagskvelden. SCTV ble tilbudt en plass på sendeprogrammet tidlig på søndag kveld av NBC. Dette innebar at SCTV måtte endre på innholdet for å gjøre programmet mer familievennlig. Dette avviste produsentene av SCTV som i stedet valgte bli flyttet til betalingskanaler som Movie Central i Canada og Cinemax i USA. Deretter endret de navnet til "SCTV Channel". Programmets nye sendetid ble 45 minutter. Nye episoder ble vist annenhver uke fra november, 1983 til juli, 1984. I den siste sesongen besto besetningen kun av Flaherty, Levy, Martin og Short. Candy, Thomas og O’Hara gjorde alle gjesteopptredener. John Hemphill og Mary Charlotte Wilcox dukket også opp fra tid til annen. DVD-utgivelser. Shout! Factory har gitt ut SCTV på DVD i Region 1. Per dags dato er alle episodene fra sesong fire og fem, som er vist på NBC, gitt ut på fire DVD-bokser. Det har også kommen en «Best-of DVD», som viser episoder fra sesong to og tre. Det er ikke kjent om om resten av episodene fra sesong en, fem og seks vil bli utgitt ved noen tidspunkt. Det har også blitt gitt ut en juleversjon av SCTV på DVD. Lennart Steffensen. Lennart Steffensen (født 12. juli 1977 i Oslo) er en forsvarsspiller som spiller for Jevnaker. Han ble tatt opp i A-lagstroppen til Skeid i slutten av 1996. Han spilte to kamper for det norske U21-landslaget, og skiftet klubb til Stabæk før 2000-sesongen. Han spilte dog aldri fast. Så tidlig som august 2000 meldte han overgang til Vålerenga. Der spilte han til våren 2002, da han ble lånt ut til Hønefoss. Overgangen ble gjort permanent foran 2003-sesongen. Foran 2006-sesongen dro han til Notodden. I august 2009 ble han solgt tilbake til Hønefoss. Trener Jan Halvor Halvorsen sluttet i Notodden når han fikk vite at klubben hadde solgt kapteinen sin. Han gjorde comeback den 16. august 2009, hvor han også scoret ett mål. William Nichol. William Peter Nichol (født 1901, død ukjent) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Nichol vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for menn med tiden 41,2 bak USA som vant med 41,0 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Harold Abrahams, Walter Rangeley og Lancelot Royle. Lancelot Royle. Lancelot Carrington Royle (født 31. mai 1898, død 19. juni 1978) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Royle vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for menn med tiden 41,2 bak USA som vant med 41,0 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Harold Abrahams, William Nichol og Walter Rangeley. Boligkrisen i København 1908. Boligkrisen i København 1908 oppsto som følge av overbygging i årene forut for 1908, spesielt i den nye bydelen Islands Brygge. I 1908 ble markedet mettet, med den følge at nybygging av utleieleiligheter i København stoppet helt opp, med stor arbeidsledighet blant håndtverkere som resultat. Krisen gikk hardt ut over Privatbanken, som under Axel Heides ledelse hadde vært involvert i utbyggingen av Islands Brygge. En av følgene av krisen var opprettelsen av Arbejdernes Andels Boligforening i 1912, som en andelsboligform uten tilknytning til markedsmekanismene forøvrig. Boligbyggingen falt til et lavt nivå, mens tilstrømningen av nye innbyggere til byen fortsatte, noe som medførte boligmangel etter første verdenskrig. Københavns Kommune måtte oppføre i første omgang midlertidige boliger og brakker, og senere permanente boligområder på 1920- og 1930-tallet. Verdensutstillingen i Seattle (1909). Verdensutstillingen i Seattle (også kalt Alaska–Yukon–Pacific Exposition) var en verdensutstilling holdt i Seattle i 1909 for å fremme utviklingen av Pacific Northwest. Utstillingen var opprinnelig planlagt for 1907, for å feire 10 år siden Klondike-gullrushet, men organisatorene fant ut om Jamestown Exposition som ble holdt det året og fant et nytt tidspnkt. Utstillingsområdet ble til campus for University of Washington. Planlegging. a>-kart over Alaska-Yukon-Pacific-området. Dette ekstremt detaljerte kartet ble laget av forsikringsgrunner. Utstillingen vokste utfra en ide fra Godfrey Chealander. Chealander, da Grand Secretary av Arctic Brotherhood, var involvert i Alaskaterritoriets utstilling på 1905 Lewis and Clark Exposition i Portland i Oregon. Opprinnelig, foreslo han til William Sheffield fra Alaska Club og James A. Wood, redaktør i "Seattle Times" på ideen om en permanent utstilling i Seattle om Alaska. Dette ble slått sammen med Woods ønske om en utstilling til å slå rivalen Portland. De fikk snart støtte fra "Times"-utgiver Alden J. Blethen - bemerkelsesverdig, på den tiden, uten å få motstanden fra den rivaliserende avisen "Seattle Post-Intelligencer". Edmond S. Meany foreslo at utstillingen kunne avholdes på den da hovedsakelige skogbekledde campus til University of Washington, som i 1905 hadde kun tre bygninger og lite planlagt landskapspleie. På denne tiden ble dette ansett som vel langt fra bysentrum, men Meany til slutt overbeviste de andre involverte at skogscamusen i seg selv kunne bli en attraksjon for utenbys besøkende og at trikketuren fra bysentrum ville ikke være en hindring for besøkende. Han var naturligvis høyst klar over at landskapspleie og bygninger kunne gjøre for campusen. Washington delstatsforsamling sluttet seg til messen, med den forutsetning at det ville produsere minst fire permanente bygg, og at statens eventuelle monetære bidrag skulle bli brukt i hovedsak på disse bygningene. King County (det fylket der Seattle ligger) trappet opp med USD 300 000 for en skogutstilling - den største log cabin noensinne innebygd - og USA 78 000 for andre utstillinger. Fordi de opprinnelige Klondike gullfunnene hadde vært i Canada, konseptet snart utviklet seg til en «Alaska-Yukon Exposition», senere, på initiativ fra Seattle Chamber of Commerce, ble «Pacific»-tema også lagt til understreke den orientalske handelen. The Exposition became known as the "A-Y-P" for short Selv om messen antagelig ville vært klar for 1907, den ble utsatt slik at den ikke kom i konflikt med Jamestown Exposition. Dette resulterte i en god fordel for Seattle fordi 1907 ble et dårlig år for økonomien. Hvis verdensutstillingen hadde blitt avholdt det året ville den ganske sikkert vært en finansiell flopp, i motsetning til den suksessen den var i 1909. Design og bygging. Olmsted Brothers fra Brookline i Massachusetts, ble valgt til å planlegge utstillingen. Firmaet var allerede involvert i planleggingen av parker for City of Seattle. John C. Olmsted besøkte Seattle i oktober 1906 og så den dominerende formen til Mount Rainier i sørøst. Han valgte fjellet som fokuspunkt som den primære aksen til utstillingen. Denne aksen ble Rainier Vista på campuset til University of Washington. Den primære landskapsarkitekten for messen var Olmsted selskapets James Frederick Dawson. Hans design var sentrert på det lange bassenget med en serie av korte fosser langs Rainier Vista. John Galen Howards firma, Howard and Galloway, basert i San Francisco, ble valgt som tilsynsarkitekter for utstillingens bygninger. De designet flere bygninger og hadde tilsyn med byggingen av de som var designet av andre arkitekter. Utstillingsområdet var i sin helhet ferdig for åpningen den 1. juni 1909. Utstillinger. De eneste landene som satte opp bygninger på messn var Japan og Canada, men deres tilstedeværelse var nok til å validere «stillehavstemaet» sammen med USA territoriene Hawaii og Philippinene, nylig avstått til USA av Spania. Andre land var representert i mindre skala. Den veldig populære King County-utstillingen inkluderte skalamodeller av kullgruven i nærliggende Newcastle i Washington og dioramaer av flere Seattle scener, hvis originaler kun var en trikkereise unna. «Woman's Building» fremmet kvinnenes rolle i pioneertiden av den amerikanske vesten og i dagens veldedighetsarbeid. «Pay Streak» var Seattles svar på Chicagos Midway og hadde penge- og underholdningsspill. Det var også en rekonstruksjon av den amerikanske borgerkrigens marinslaget ved Hampton Roads (slaget mellom "«Monitor»" og "«Merrimack»") Deltagelse. Åpningsdagen 1. juni ble gjort til en fridag i byen, og 80 000 mennesker deltok. Oppmøte var enda høyere (117 013) på «Seattle Day». Andre store trekkplastre var dager dedikert til ulike etniske grupper, broderlige organisasjoner og amerikanske delstater. Innen utstillingen stengte 16 oktober hadde over 3,7 millioner besøkt den. Arv. Den primære fysiske arven av Alaska-Yukon-Pacific Exposition er planleggingsrammeverket fra messen som fortsetter å forme University of Washington campus. Rainier Vista og Drumheller Fountain, fokuspunktet til Alaska-Yukon-Pacific, er i dag det sentrale fokuspunkt for Science Quadrangle av universitetets overordnede plan. Selv om de fleste av utstillingens bygninger ble designet som midlertidige konstruksjoner, ment å vare kun for varigheten av messen, var noen litt mer permanent. Fine Arts Palace ble designet av Howard og Galloway som kjemibygning. Den ble brukt under Alaska-Yukon-Pacific for utstilling av kunst. Etter at utstillingen var over, var kjemi labb-bord og andre møbler flyttet inn og det ble universitetets primære anlegg for kjemiundervisning. Bygningen fikk navnet «Bagley Hall» (etter Daniel Bagley), og beholdt dette navnet frem til 1937, da en ny kjemibygning kalt «Bagley Hall» åpnet. Den eldre bygningen så ble hjem for arkitektur og fysiologi. Bygningen overlever i dag, men med omfattende oppussing og restaurering, og er kjent som Architecture Hall. Alaska-Yukon-Pacifics Kvinnebygning eksisterer også fortsatt. Under messen huset den utstillinger relatert til kvinner. I dag heter bygningen Cunningham Hall (etter Imogen Cunningham), en av kun en fåtall bygninger ved University of Washington campus som har navn etter kvinner. Under selve utstillingen var bygningen kledd i stukkatur, i dag er den kledd i trepanel. Bygningen inneholder nå forskjellige utdannings og andre programmer knyttet til kvinner. J. E. Chilberg, president av Alaska-Yukon-Pacific Exposition Andre bygninger fra Alaska-Yukon-Pacific ble stående i en tid, men ble etterhvert revet etter som universitetet vokste. Forestry Building ble revet i midten av 1900-tallet etter at den trerammeverket viste seg å være vanskelig å vedlikeholde og få alternative bruksområder for bygningene ble funnet. Det stod på stedet hvor dagens Husky Union Building (HUB) står. Den opprinnelige Meany Hall, Alaska-Yukon-Pacifics Auditorium Hall, ble skadet av jordskjelvet i 1965 og ble deretter revet. Et annet eksempel var Hoo-Hoo-House, designet av arkitekten Ellsworth Storey, et klubbhus med mottakelsessted konstruert for Concatenated Order of Hoo-Hoo, et tømmerhoggers broderskap. Etter messen tjenestegjorde bygningen som fakultetsklubb frem til den ble erstattet i perioden 1958 til 1960 av nåværende fakultetsklubben. En annen arv etter messen var den forbedrede statusen utstillingens president J. E. Chilberg. Selv om han var en respektert bankmann, hadde Chilberg egentlig aldri vært en av byens elite. Han ble kalt til sin posisjon ved utstillingen bare fordi han var en mann som var kjent for å være gode til å få ting gjort, men uten hensyn til av byens elite hadde nettopp gjort en outsider til noe ensbetydende med kongelig for varigheten av den sosiale sesongen. Plutselig, en hvilken som helst fest i deres First Hill hjem ble en stor hendelse i den sosiale kalenderen. Han og hans kone fant dem selv til middag med en nær slektning av keiseren av Japan og vertskap til en fransk ambassadør. En statue av William H. Seward, opprinnelig reist for utstillingen, står nå i Seattles Volunteer Park. William Boeing, grunnlegger av Boeing, uttalte at det var under Alaska-Yukon-Pacific Exposition han så bemannede flyvninger for første gang og ble fascinert av flyvemaskiner. Utstillinger av mennesker. En baby i en kuvøse, vist som en del av Pay Streak. En månedsgammel foreldreløs gutt ved navn Ernest ble loddet bort som en premie. Selv om et vinnerloddet ble trukket, hentet ingen prisen. Den endelige skjebnen til barnet er fortsatt under etterforskning. Et annet menneskelig utstillingsobjekt inkluderte presentasonen av Igorot-folket fra Filippinene som hundespisende, primitive mennesker, «Alaska-Sibirske-eskimoer» og en kinesisk landsby som viser en opiumbule og gjenforteller det siste Bokseropprøret. Premature babyer ble også vist i franske legen Alexandre Lions kuvøse, tiår før slike systemer var vanlig på sykehus. Denne visningen var ikke unik for Alaska–Yukon–Pacific Exposition; barn hadde blitt vist i kuvøser siden Berlinutstillingen i 1896. Gitt den robusthet spedbarnene sett på bilder, det er noen spørsmål om hvorvidt disse barna faktisk var i behov for ekstra omsorg eller om de var rett og slett ble brukt for profitt. Spesielt ved denne utstillingen var en baby kuvøsekafé som er sett på noen bilder, men historikere er usikre på om dette var en faktisk kafé eller snarere et sted å vise babymating. På den tiden var det få protester fra enten messedeltakerene eller leger. Faktisk var det allerede en sesongmessig kuvøseutstilling på Luna Park i Vest-Seattle, «Infant Electrobator concession». Babyene ble nevnt ved navn i avisen i løpet av deres opphold på utstillingen og deres medisinske tilstand fulgt hele tiden. Et bestemt punkt av interesse var rekken i etnisitet av spedbarn. Ingen dødsfall skjedde blant babyene på utstillingen. Merkedag. I 2009 var det 100 år siden Alaska–Yukon–Pacific Exposition. Byen og universitetet holdt diverse aktiviteter for å feire merkedagen. En dokumentar var produsert av John Forsen ved navn «AYP-Seattle's Forgotten World's Fair»" for PBS. Den 4. juli 2009 starten en gruppe på 12 syklister på en 1600 km sykkeltur fra Santa Rosa i California til Seattle i Washington for å støtte sykdommen Histiocytosis. Sykkelturen bar navnet og var en hundreårsmarkering av 1909 opplevelsen til Vic McDaniel og Ray Francisco som reiste på sykler til utstillingen. Turen endte i Drumheller Fountain, i sentrum av Frosh Pond på universitetsområdet til University of Washington den 16. juli 2009. Drumheller Fountain er en av de siste kjente rester fra 1909 utstillingen. George Renwick. George Russell Renwick (født 7. august 1901, død 25. juli 1984) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Renwick vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter for menn med tiden 3.17,4 bak USA som vant med 3.16,0 som var ny verdensrekord, Sverige ble nummer to. De andre på laget var Edward Toms, Richard Ripley og Guy Butler. Richard Ripley. Richard Nicholson Ripley (født 23. juni 1901, død juli 1996) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ripley vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter for menn med tiden 3.17,4 bak USA som vant med 3.16,0 som var ny verdensrekord, Sverige ble nummer to. De andre på laget var Edward Toms, George Renwick og Guy Butler. Edward Toms. Edward James Toms (født 11. desember 1899, død 2. januar 1971) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Toms vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter for menn med tiden 3.17,4 bak USA som vant med 3.16,0 som var ny verdensrekord, Sverige ble nummer to. De andre på laget var Richard Ripley, George Renwick og Guy Butler. Liste over geologiske formasjoner på Merkur. Liste over geologiske formasjoner på Merkur er en liste over kjente fjellkjeder, platåer, daler, sletter, klipper og kratre på Merkur. Kratre. Samtlige kratre har fått sine navn etter kjente poeter, forfattere, arkitekter, kunstnere og artister. Bert MacDonald. Bertram «Bert» Hector MacDonald (født 25. mai 1902 i Birmingham, død 28. desember 1965) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. MacDonald vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 3000 meter lag bak Finland. De andre på laget var Harry Johnston og George Webber. Harry Johnston. Herbert Arthur «Harry» Johnston (født 16. april 1902, død 5. april 1967) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Johnston vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 3000 meter lag bak Finland. De andre på laget var Bert MacDonald og George Webber. Yan Zhengqing. Yan Zhenqing (forenklet kinesisk: 颜真卿, tradisjonell kinesisk: 颜真卿; pinyin: "Yan Zhēnqīng", Wade-Giles: "Yen Chench'ing", født i 709 i Wannian i provinsen Jiangxi i Kina, død i 785) var en ledende kinesisk kalligraf og en guvernør på Tang-dynastiets tid. Hans kunstneriske prestasjon i kinesisk kalligrafi regnes som mesterlig gjennom hele historien, og hans skriftstil, "Yan", blir ofte etterlignet. Kongelig bygningsinspektør. Kongelig bygningsinspektør er en dansk tittel som tildeles arkitekter som arbeider for regenten. Dette innebærer i dagens samfunn den danske stat. Slots- og Ejendomsstyrelsen har ansvaret for å utpeke de kongelige bygningsinspektørene. Inspektørene fører bygningsmessig tilsyn med en vesentlig del av kulturarven i form av statens fredede eiendommer og andre verdifulde statseide bygningsverk i Danmark. I tillegg fungerer de som statens konsulenter i byggesaker som har med landets kirker å gjøre. Tidligere var det en meget attraktiv utnevnelse, da den nesten ga en arkitekt monopol på offentlige arbeidsopgaver i en bestemt landsdel. I våre dager er stillingens oppgave sterkt begrenset ettersom større arkitektoppgaver for staten settes ut på anbud og i åpen konkurranse. George Webber. George J. Webber (født 1895, død ukjent) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Webber vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 3000 meter lag bak Finland. De andre på laget var Bert MacDonald og Harry Johnston. Huai Su. Huai Su (forenklet kinesisk: 怀素; tradisjonell kinesisk: 怀素, født i 737 i Changsha, død i 799) var en buddhistisk munk og kalligraf på Tang-dynastiets tid. Mindre enn ti av hans verk har blitt bevart. Han og Zhang Xu regnes for de viktigste håndskriftkalligrafene i løpet av Tang-dynastiets tid. Han ble født i det nåværende Changsha, Hunan. Ikke mye er kjent om hans tidlige liv. Det er mulig at Huai Su var en nevø av dikteren Qian Qi (钱起). Han ble munk i sin barndom. Det fortelles at han plantet banantrær ved tempelet han holdt til i og at han brukte bladene til å skrive på. Han hadde en trang til å drikke, hvilket virket inn på hans skrivestil. Spektrometer. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder. En inngangsspalte behøves når kilden er utbredd. Det innkommende lyset spres ved hjelp av et diffraksjonsgitter eller en prisme. Et spetrometer kan benyttes innen astronomien for å analysere hvilke grunnstoff en stjerne inneholder, eller innen kjemien for å studere grunnstoffets egenskaper. Orkhoninskripsjonene. Orkhoninskripsjonene er det eldste kjente eksempelet på gammeltyrkisk skrift. De ble skrevet i hva som i dag kalles for orkhonskrift, eller «tyrkiske runer». De ble risset inn tidlig på 700-tallet f.Kr. på to monumenter som ble reist ved Orkhonelvens dal i dagens Mongolia. De ble gjort til ære for to göktyrkiske prinser ved navn Kul Tigin og hans bror Bilge Qaghan, henholdsvis en politiker og militærleder. Senere ble det oppdaget tre mindre monumenter i nærheten. De tre store obelisklignende monumentene ble skrevet tidligst av rådgiveren Tonyuquq i årene 717, 718 eller 720 f.Kr. De to andre ble reist år 732 og 735 f.Kr. De forteller i et episk språk om den legendariske opprinnelsen til det tyrkiske folk, gullalderen i deres historie, deres underkastelse av kineserne, og deres frigjøring av Bilge. Inskripsjonene ble oppdaget av Nikolaj Jadrintsev, en russisk etnograf og arkeolog, på dennes ekspedisjon i 1889, publisert av Wilhelm Radloff og tolket av den danske filologen og epigrafen Vilhelm Thomsen i 1893. Skriften var meget lik skifttegne som var etterlatt av göktyrkere i Kina under Tang-dynastiet. Tegnene antas å stamme fra det sogdiske alfabet. En variant av skriften ble senere benyttet i Uigurriket og ble utviklet derfra på 1100-tallet til det mongolske alfabet. En variant kalt Jenisej, etter elven av samme navn, er kjent fra 800-tallets kirgiziske inskripsjoner. Orkhonskriften har muligens slektninger i Talasdalen i Turkestan og eventuelt også i det ungarske runesystemet. Ettersom orkhonskriften ligner på germanske runer kalles de stundom for «tyrkiske runer». Likheten har sin årsak at de begge er formet etter det materiale som de ble risset inn på, som tre, bark og stein, men orkhonskriften har imidlertid runde former, noe runene mangler. Magnetometer. En magnetometer er et vitenskapelig måleinstrument som benyttes for å måle styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet. Magnetometre benyttes i geologien for å måle jordens magnetfelt (magnetosfæren). Fremfor alt gir jernholdige mineraler utslag i magnetometre og kan derfor hjelpe i jakten etter malmfunn. De brukes også for å finne arkeologiske funnsteder, skipsvrak og andre begravde gjenstander. Magnetometre kan gjøres svært følsomme, og kan gi tegn på nordlysaktivitet innen selve nordlyset blir synlig. Det finnes et nettverk av magnetometre rundt jorden som konstant måler solvindens effekt på jordens magnetfelt. Magnetometre finnes også innebygde i ulike mobiltelefoner. Citrus Heights. Citrus Heights er en by i Sacramento County i California. Citrus Heights ble inkorporert i januar 1997, og ble den femte byen i Sacramento County. Dens beliggenhet er på 38 ° 41'41 "N 121 ° 17'26 "W/ 38,69472 ° N 121,29056 ° W / 38.69472, -121,29056 (38.694702, -121,290548). Ifølge United States Census Bureau, byen har et totalt areal på 37,2 km ², som alt er land. Etter folketellingen i 2006 lå byens innbyggertall på 86 883. Etnonym. Etnonym (fra gresk έθνος ("ethnos" som betyr "stamme") og όνομα ("onoma" som betyr "navn") er navnet på en etnisk gruppe, enten det er gitt av en en annen gruppe (et eksonym – f.eks. lapper, sigøynere) eller om det er gruppens eget navn på seg selv (et autonym – f.eks. samer, romanifolket). Vårsøg Hotell. Vårsøg Hotell (tidligere Surnadal Hotell) ligger på Skei i Surnadalen, i Surnadal kommune. Hotellet har 70 rom, samt restaurant, barer, diskotek og konferanselokaler. Lokal natur, kultur og historie er sentrale elementer i hotellmiljøet. Det var kristiansunderen Ivar Holmeide som starta opp med hotelldrifta. Hotellet sto ferdig oppført høsten 1930, og Surnadal Hotell hadde offisiell åpning 8. mars 1931. Samdrift med Surnadal Kulturhus siden januar 2008. Hotellet skifta navn til Vårsøg Hotell om kvelden torsdag 8. mai 2008. Etter en oppgradering til rundt 75 millioner kroner, sto «nyhotellet» ferdigstilt mandag 1. november 2010, med påfølgende offisiell åpningsfest lørdag 6. november 2010. Ei gangbru over Skeivegen knytter Vårsøg Hotell fysisk sammen med Surnadal Kulturhus. Soilrør. Eksempel på soilrørsystem i bygård, som er koblet til kloakknettet i bunnen og har lufting på toppen Soilrør er avløpsrør i støpejern eller plast som fører kloakk fra toaletter og avløpsvann fra dusj og vaskeservant. Soilrør i plast kom på begynnelsen av 1960-tallet, men det installeres fortsatt soilrør i støpejern på grunn av deres branntekniske kvaliteter. I bygårder går soilrørene fra den øverste leiligheten, via alle nedenforliggende leiligheter og ned til kjelleren. Også røret fra kjeller og ut til det offentlige kloakknettet kalles soilrør. Plassering og levetid. Som regel er soilrørene bygget inn i vegger på våtrom / bad eller kjøkken. Levetid på soilrør kan være alt fra 35 år og oppover, avhengig av soilrørenes kvalitet. For å unngå lekkasjer bør man bytte eller rehabilitere soilrørene når rørenes levetid er utløpt. Vedlikehold. For å undersøke kvaliteten på rørene er det vanlig å benytte seg av kamera for inspeksjon. Dersom utskifting er nødvendig har man to hovedvalg; bytte av rør eller rehabilitere rør. Rehabilitering av rør betyr støping av nye plastrør inne i de gamle soilrørene. Å bytte soilrør kan føre til et relativt stort inngrep i bygningsmassen og det kan være kostbart. Dersom man ønsker mindre inngrep i bygningsmassen kan det være en fordel med rehabilitering, men dette er heller ikke billig. Da mange av soilrørene går skjult bak vegger er det mange borettslag, boligselskap og/eller sameie som beslutter å gå for rehabilitering for å unngå å ødelegge rom som er pusset opp. Konsert for cembalo og 11 soloinstrumenter (Distler). Hugo Distlers Konsert for cembalo og 11 soloinstrumenter ble komponert i årene 1930–1932. Konserten, spesielt dens første sats, gjelder som milepæl i den musikalske stilretningen neoklassisisme. Blant komponistene som har skrevet musikk i samme stilen, er Maurice Ravel ("Konsert for klaver (venstre hånd) og orkester i G-dur"), Sergej Prokofjev ("Symfoni nr. 1 i D-dur", klaverkonsertene), Paul Hindemith (De 7 "Brandenburgere"), Igor Stravinskij ("Konsert for klaver og blåseinstrumenter", "Symfoni i C") og Knut Nystedt ("Concerto grosso for 3 trompeter og strykeorkester"). Historie. Distler påbegynte konserten i desember 1930 mens han studerte ved konservatoriet i Leipzig. Men hans økonomiske situasjon hadde blitt så skrantende at han så seg nødt til å avbryte studiene. 31. januar 1931 ble han ansatt som organist i Lübeck. Kort tid etter fikk han et komposisjonsoppdrag for en kantate til jubileumsfestlighetene som skulle markere byrådets beslutning å innføre lutheranismen som stadsreligion i 1531. Begge hendelser forsinket Distlers arbeid med konserten. I tillegg kom at Günther Ramin, Distlers tidligere orgellærer som konserten skulle tilegnes til, gjorde innvendinger mot solostemmens oppbygging da den ble presentert for ham. Han ønsket seg en mer kantabel stil, noe Distler mislikte sterkt. Han mente at en cembalo ikke var egnet til å gjengi store melodilinjer. Distler hadde derfor satset på små motiver som blir utviklet i samspill mellom instrumentene, og en tilnærmet motorisk rytme som gjennomsyrer yttersatsene. Distler ble uvenner med Ramin og avlyste urfremførelsen som var planlagt i mars 1933. Det er i dag uklart hvorfor Distler aldri prøvde å finne en annen solist. Etter å ha gjort det bra som organist i Lübeck, tok han også vervet som kantor ved samme kirke, og det er derfor mulig at Distler ønsket å presentere seg for sin arbeidsgiver som habil korkomponist: Opuslisten til Distler viser fra op. 2 (1931) til op. 10 (1933) med ett unntak bare komposisjoner som involverer kor. Fra oktober 1933 underviste han dessuten ved konservatoriet i Lübeck. Også kan det nevnes at Distler allerede i 1935 skrev sin cembalokonsert nr. 2 som ble utgitt som op. 14. Distler tok ikke vare på partituret heller. I dag er det bare 3. satsen som er fullstendig. 1. satsen kunne rekonstrueres etter skissene og stemmematerialet som ble funnet igjen, mens 2. satsen inntil nå er fragment. Den foreligger dessuten i 3 forskjellige versjoner. Alle tre begynner likt, men videreføres på forskjellig måte. Likevel er det for ingen av versjonene funnet en sluttdel. Michael Töpel som er lektor ved Bärenreiter forlaget i Kassel, ga ut konserten i 1998 og sørget for urfremførelsen samme år. Andre satsen ble da fremført som fragment i den versjonen som Distler hadde jobbet med mest. Analyse. Tuttiseksjonen (dvs. akkompagnementet til cembaloen) er satt for fløyte, obo, klarinett, horn, fagott (= klassisk blåsekvintett), 2 fioliner, 2 bratsjer, cello (= klassisk strykekvintett) og kontrabass. Konserten står i standard 3 satsers form som hadde vært veiledende for komponister siden Antonio Vivaldis tider. Satsene bærer spilleanvisningene Allegro, Andante tranquillo og Allegro vivace e con brio. Allegro. Førstesatsen som helhet har F som tonikalt sentrum, men svever stadig mellom Dur og moll idet Distler bruker både lavt tredje trinn og høyt tredje trinn i den motiviske utviklingen. En grov formskisse over satsen følger her. Andante tranquillo. Etter som denne satsen bare er kjent som fragment, er det vanskelig å si noe bestemt om dens form. Politijuristene. Politijuristene er en norsk medlemsorganisasjon for alle jurister ansatt i Politi- og lensmannsetaten. Organisasjonen er en forening under Norges Juristforbund og har omkring 900 medlemmer. Politijuristene ble stiftet i 1908 som Politiembedsmennenes landsforening og driver foruten lønns- og annen fagforeningsvirksomhet med kriminalpolitisk arbeid. Giuseppe Colombo. Giuseppe Colombo (født 2. oktober 1920 i Padova i Italia, død 20. februar 1984) bedre kjent ved kallenavnet Bepi Colombo, var en italiensk vitenskapsmann, matematiker og ingeniør ved Universitetet i Padua, Italia. Han er best kjent for sitt arbeid med planeten Merkur, og det var hans kalkulasjoner om hvordan man kunne få en romsonde inn i en resonant bane med Merkur ved flere forbiflyginger som førte til suksessen med Mariner 10-oppdraget. Colombo forklarte også spinn-bane-resonans i Merkurs bane, hvor han viste at den roterer tre ganger for hver andre runde rundt solen Pierre Gassendi. Pierre Gassendi (født 22. januar 1592 i Champtercier ved Digne, død 24. oktober 1655 i Paris) fra en fransk naturforsker og filosof. Gassendi ble utnevnt til professor i matematikk ved Collège royal i Paris i 1645. Han var en av de få personene som observerte Merkurpassasjen 7. november 1631. Gassendi var en av Copernicus' støttespillere innen astronomi og bidro mye for å få frem hans meninger. Surnadal Kulturhus. Surnadal Kulturhus ligger på Skei i Surnadalen, i Surnadal kommune. Kulturhuset hadde offisiell åpning 18. januar 2002. Karl Ludvig Adding. Karl Ludvig Adding (født 26. november 1913, død 30. desember 1943 i Trondheim) var en norsk infiltratør for SIPO i Trondheim under andre verdenskrig. Bakgrunn. Adding var under ledelse av gestaposjefene Walther Gemmecke og Gerhard Flesch på hovedkvarteret for Gestapo på Misjonshotellet. Hans virksomhet hadde ingen tilknytning til Rinnanbanden og han opererte på egen hånd. Han utga seg for å være hjemmefrontleder og hadde sin oppgave å spore opp norske fanger som hadde rømt fra tyske konsentrasjonsleirer og fengsler. Spesialfelter var å sette seg i kontakt med motstandsgrupper som jobbet mot tyske interesser, og som brakte flyktninger i sikkerhet over grensen til Sverige. Høsten 1943 hadde Gestapo gjennom Adding og Rinnanbanden skaffet seg nesten all kontroll over all organisert flukt fra Trondheimsdistriktet over til grensen til Sverige. De som prøvde å rømme, gikk nå oftere i feller som følge av dette. Karl Ludvig Adding ble senhøsten/vinteren 1943 innlagt på St. Elisabeth hospital med store smerter. Til tross for all arbeide der stod ikke livet til å reddes. Liket ble sendt til Oslo for obduksjon, der mistanken var forgiftning. Det sies at obduksjonsrapporten var ikke til å bli klok av. Flere av kontaktene som Adding fikk tak i ble senere torturert og drept av tyske gestapister. Onitis. "Onitis" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, svarte skarabider, noen ganger med metallglans. Hodet er ganske stort og litt kantete. Pronotum er bredere enn dekkvingene, som er nokså korte. Beina er temmelig lange, leggene med tenner på yttersiden. Føttene (tarsene) mangler på frambeina. Hos hannen er framleggen (protibia) lang og kurvet. Utbredelse. I Europa finnes disse billene langs kystene av Middelhavet og Svartehavet. Vostok-romskipet. Modell av Vostok-romskipet med øvre trinn av bæreraketten.Vostok (russisk: Bocтoк, norsk oversettelse: øst) var den første serien romskip som ble bygd for de første bemannede romferder, i det sovjetiske romfartsprogrammet. En serie på tretten romfartøyer ble bygget. Seks bemannede romfartøy, Vostok 1 til Vostok 6, ble skutt opp fra 1961 til 1963, og fem prototyper som del av Sputnik-programmet var allerede skutt opp fra 1960 til 1961. Vostok 1 var historiens første bemannede romskip, og den ble skutt opp den 12. april 1961 med kosmonauten Jurij Gagarin ombord. Romfartøyet hadde sitteplass til en kosmonaut. Den ble sendt i omløp (i en lav bane) av en bærerakett av typen Vostok-K, en improvisert versjon av missilet R-7 – et interkontinentalt ballistisk missil som allerede eksisterte. Vostok-romskipet ble erstattet av Voskhod-romskipet. Historie. Allerede i 1948 ble de første planer om et bemannet romfartøy tatt opp av S.P.Koroljov, men det skulle gå ti år før arbeidet begynte. Koroljov var en visjonær og dyktig konstruktør som gjort seg bemerket innenfor utviklingen av rakettmotorer og deretter raketter, men hans største talent var som sjef for det sovjetiske romfartsprogrammet. Gjennombruddet kom med R-7 prosjektet, som egentlige hadde sin sprede begynnelse i den tyske V-2-raketten som ble kopiert og videreutviklet siden 1947. Koroljevs konstruksjonsbyrå OKB-I fikk ansvaret for prosjektet i 1953, men det var først i mai 1954 det endelige designet var blitt fastslått. Konstruksjonen skulle være et flertrinns langdistansemissil med kapasitet for en last på 300 kg mot et mål over 8 000 km vekk. Planer om kunstige satellitter var allerede på bordet, og Koroljev som straks så hva slags potensialitet R-7 vil ha, informerte regjeringen i Moskva om sitt forslaget ved å bruke langdistansemissilet som en bærerakett. Etter hvert ble det besluttet at et beskjedent satellittprogram vil få bruke R-7, men først etter en til to oppskytninger av R-7 som langdistansemissil var fullført. Teknologisk sett var prosjektet banebrytende for sovjeterne som opplevde tre mislykkede oppskytninger før den fjerde oppskytningen ble en suksess den 21. august 1957. Satellittprogrammet som var kommet under sjefkonstruktørens kontroll, fikk sin første vellykkede oppskytning den 4. oktober det samme året, og den første kunstige satellitten i verdensrommet, Sputnik 1, var kommet ut i verdensrommet. Effekten på verden var elektrisk. Etter nyheten om oppskytningen ble formidlet i internasjonal presse, kunne man snakker om «Sputnik-sjokket», spesielt på amerikanerne som mente sovjeterne hadde fått et teknologisk forsprang innenfor rakettutvikling. Statsminister Khrusjtsjov som hadde observerte verdens reaksjon, skulle deretter overføre større ressurser til romfartsprogrammet for å bevare og styrke inntrykket av Sovjetunionen som en teknologisk avansert supermakt, og dermed var kappløpet mellom USA og Sovjet satt i gang. I november 1958 ble et nytt sivilt program startet av sovjetledelsen for å gjennomføre et bemannet romferd, men de første planer for det som skulle het "Vostok-programmet" var allerede utviklet i april 1958. R-7 raketten hadde én trinn i tillegg til fire påspente hjelpetrinn, men det var mulig å ha en ekstra trinn. Allerede i september 1958 ble den første R-7 varianten med to trinn under betegnelsen Luna 8K72 oppskutt med en romsonde til Månen. Tilsammen ble ni romsonder oppskutt med Luna raketten, men den første vellykkede oppskytningen hendt først den 4. januar 1959 med sonden Luna 1. Med denne varianten som utgangspunktet utviklet OKB-I "Vostok-L" som bærerakett under prøveferdene med ubemannede Vostok-romfartøyer som betegnes som «Sputnik» eller «Korabl-Sputnik» i 1960-1961. Vostok-L ble modifiserte med nyere rakettmotorer inn i en bedre variant med større lasteevne, "Vostok-K" som ble valgt som bærerakett under de bemannede Vostok-ferdene. Utvelgelsen av de første kandidater for Vostok-programmet startet i august 1959, ettersom det var besluttet at Vostok-romfartøyet skulle ha samme konstruksjon som rekognoseringssatellitt av type Zenit, måtte kandidaten ha høyde under 1,70 meter og vekt under 70 kilo. Det sovjetiske flyvåpenet tok inn 102 unge flyvere for grundigere medisinske og psykologiske prøver, til slutt var den første gruppen på 20 utvalgt og tatt inn i programmet. Valget av den første kosmonauten som skulle få lov til å foreta den første ferden hendt den 8. april 1961. Det var vedtatt at Jurij Aleksejvetitsj Gagarin skulle få æren. Oppskytningen med en Vostok-K rakett skulle skje den 12. april knapt fire dager senere med Vostok 1 romfartøyet som lasten. Konstruksjon. Sovjetunionen hadde begrensede ressurser for romfartsprogrammet, og ettersom det var viktig å få Politbyråets støtte var det imidtertidig nødvendig å bygge det bemannede romfartøyet over samme lest som den planlagte rekognoseringssatellitten som senere skulle få betegnelsen "Zenit". Fotografier fra (eksponert) film fra satellitten Zenit, måtte produseres på jordoverflaten. Satellitten hadde en «tilbakevendings-seksjon» (som skulle inneholde den eksponerte filmen) for ferden gjennom atmosfæren – der teknologien til en viss grad kunne nyttiggjøres når kosmonauter skulle returneres til jordoverflaten. Sovjetunionen, i motsetning til USA, hadde ikke hypersoniske vindtunneler for test av bestemte form tilbakevendingsseksjonen skulle ha for en sikker retur, og dermed valgte ikke kjegleformen eller en butt underside. Koroljov mente kuleformen vil være et bedre valg for å ha større stabilitet gjennom atmosfæren. Dette designet som i OKB-1 fikk betegnelsen «Objekt OD-2», var adoptert for tre bestemte fartøyer, prototypen 1K, rekognoseringssatellitten 2K og det bemannede romfartøyet 3K etter sovjetledelsen aksepterte Koroljovs design i mai 1959. Romfartøyet vil bestå av to hoveddeler, den kuleformede tilbakevendingsseksjonen og den kjegleformede utstyrsseksjonen (eller serviceseksjonen) som under ferden oppover vil dels være innenfor bærerakettens øverste trinn fram til omløp var oppnådde. Størrelsen på tilbakevendingsseksjonen er cirka 2460 kg med en diameter på 2,30 meter samt et varmeskjold på 837 kilo for å utholde varmeutviklingen ved høy hastighet inn i atmosfæren. Den hadde to runde luker, en for innstigning og en for katapultsetet som kosmonauten skulle sitte på under romferden, samt et rundt vindu man kunne se ut gjennom etter dekselet som beskyttet romfartøyet under oppskytningen var fjernet. Kabinen vil ha en spartansk innredning ettersom Vostok hadde et automatisk styringssystem som gjør kosmonauten til en passasjer eller observatør enn pilot. I en nødsituasjon kunne han eller hun ta over, men måtte ha en kode som tillatt manuell styring. Khrusjtsjov bestemt at sovjetiske romfarere skulle ned på «moderlandets jord», og dermed måtte de sovjetiske romfartøyene alltid foreta en landing på land. For dette måtte tilbakevendingsseksjonen være av en robust konstruksjon, og ettersom en landingsfallskjerm ikke kunne dempe landingsstøtet nok for de første Vostok-romskiper var det dermed nødvendig med et katapultsete. Kosmonauten skal dermed skyte seg ut i en høyde av cirka 7 km før sammenstøtet med bakken. De første kosmonauter hadde ikke en lik effektiv trykkdrakt som amerikanerne som vil ha samme trykk i drakten som i kabinen for å unngå dykkersyke ved kabinlekkasje. Koroljov valgte også en luftlignende blanding av 80 % nitrogen og 20 % oksygen ved vanlig atmosfæretrykk som kabinatmosfære. Amerikanerne foretrakk rent oksygen i deres første romskipene. Utstyrsseksjonen som er kjegleformet, hadde en større bremsemotor og flere mindre stillingskontrollmotorer for å kunne kontrollere romfartøyets ferd i omløpet sammen med en strømforsyning i form av batterier og flere kuleformede tanker rundt øverste del, som innholdt nitrogen og oksygen for kabinatmosfæren. Størrelsen på utstyrseksjonen er cirka 2270 kg med størst diameter på 2,43 meter og lengde på 2,25 meter. Ved enden på romferden vil tilbakevendingsseksjonen skilles fra utstyrsseksjonen etter tilbakevendingen var innledet, dermed kunne kosmonauten returere til bakken mens utstyrsseksjonen brent opp i møte med atmosfæren. Betegnelsen «Vostok» ble i begynnelsen brukt om både prototypen, det bemannede romfartøyet og rekognoseringssatellitten, "Vostok-1" om prototypen, "Vostok-2" om rekognoseringssatellitten og "Vostok-3" om romfartøyet. Men etter Gagarins returen ble det besluttet å bruke "Zenit", som på norsk betyr senit, på rekognoseringssatellitten som på utsiden var ganske lik Vostok-romfartøyet. Den første Zenit-satellitten ble oppskutt den 11. november 1961. Satellitter fra Zenit-programmet ble skutt opp, fram til 7. juni 1994 (Vostok- og Voskhod-programmene var da allerede avsluttet). Fra Zenit-programmet var andre programmer omkring bruk av satellitter med tilbakevendingsseksjon for vitenskapelige eksperimenter i vektløshet utviklet som "Foton", "Bion", "Resurs" og "Efir" samt "Energia". Den siste satellitten basert på designet som produserte Vostok romfartøyet var Foton-3M som ble oppskutt den 14. september 2007 og vendt tilbake til jordoverflaten med lasten 26. september. I tillegg til 13 Vostok-romfartøyer og 5 Voskhod-romfartøyer var 509 Zenit-satellitter og 97 andre satellitter oppskutt mellom 1960 og 2007, alle med den samme grunnleggende konstruksjonen. Vostok 1 romfartøyet med øverste trinn var 7,35 meter lang med en vekt på 6,17 tonn, men etter frakoblingen vil den ha en vekt på cirka 4,73 tonn og en lengde på 4,40 meter samt en diameter på 2,43 meter. Prøveferder. Den første prøveoppskytningen med "Vostok-1" prototypen som fikk betegnelse «Sputnik 4» eller «Korabl-Sputnik 1» hendt den 15. mai 1960 med en dukke om bord i tilbakevendingsseksjonen. Med en Vostok-L bærerakett ble "Vostok-1KP" sendt i omløp, men den var ikke annet enn en satellitt uten varmeskjold. Styringssystemet fungerte ikke riktig, og ble satt i større høyde enn tiltenkt. Dermed var romferden mislykket. Det andre Vostok-1 gikk tapt den 28. juli det samme året med de første levende passasjerene, hundene Chaika og Lisichka under en mislykket oppskytning. Det var tilsammen gjennomførte syv prøveferder fra 15. mai 1960 til 25. mars 1961, to av prøveferdene fikk ikke numre ettersom disse var mislykkede oppskytninger. Avslutningen på programmet. Foton-6 på utstilling i Evergreen Aviation Museum i McMinnville, Oregon, USA. Vostok-programmet skulle fortsette fram til 1966 med syv nye Vostok-romfartøyer fra "Vostok 7" til "Vostok 13", men ble kansellert i forbindelse med utviklingen av Voskhod-programmet i våren 1964. Dessuten hadde man også Sojuz-programmet som begynte i 1963 etter Koroljov godkjente designet som skulle bli den neste generasjon bemannede romskip for det sovjetiske romfartsprogrammet. Som et resultat av romkappløpet ønsket Khrusjtsjov et romfartøy med tre kosmonauter som svar på tomannsromfartøyet Gemini fra USA, som en nødløsning valgt Koroljov å bygge Vostok-romfartøyet til Voskhod-romfartøyet til tross for den større risikoen. Med bedre landingsfallskjermer montert med bremsemotorer kunne kosmonauter bli værende i kapselen helt ned til bakken. Med mindre endringer på utsiden minner Voskhod-romfartøyene om Vostok-romfartøyer med sitt form og ytre mål. 5 romfartøyer av denne typen ble skutt opp, hvorav to bemannede, i 1964-1966 og fire romfartøyer som var under planlegging, Voskhod-3 til Voskhod-6, ble kansellert. Deretter var det bare Zenit-programmet som fortsatte produksjonen av designet som hadde sitt utgangspunkt i "Objekt OD-2". Tilsammen var 509 rekognoseringssatellitter med fotografiutstyr oppskutt fram til 1994. Tilbakevendingsseksjonen kunne ha en nyttelast som en satellitt som dermed kunne gjennomføre et antall omløp i vektløshet før returet til jordoverflaten, dermed ble designet med mindre endringer tatt i bruk for vitenskapelige eksperimenter og undersøkelser, blant annet innenfor materialvitenskap. 97 satellitter var skutt opp fram til den 14. september 2007 over 47 år etter det første romfartøyet med den samme konstruksjonen var skutt opp. Disse var delt i ulike programmer, "Foton" med 15 oppskytninger, "Bion" med 11 oppskytninger, "Resurs" med 67 oppskytninger, "Efir" med to oppskytninger og "Energia" med to oppskytninger. Den siste satellitten som hadde sine aner i Vostok-romskipet er Foton M-3 som ble skutt opp den 14. september 2007 med en vekt på 6,5 tonn. Flere prosjekter hadde vært vurdert gjennom tiårene omkring en fortsettelse av Vostok-romskipet som ubemannede romfartøyer, sentralt i disse var den sfæriske tilbakevendingsseksjonen. Over 600 romfartøyer som hadde sitt opphav i Koroljovs «Objekt OD-2» hadde blitt skutt opp i verdensrommet i en tidsperiode på 47 år, hvorav åtte bemannede romfartøyer i 1961 til 1965. Edward Kirby. Edward Buckler Kirby (født 30. oktober 1901 i Washington DC, død 5. juli 1968 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kirby vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 3000 meter lagløp bak Finland og Storbritannia. De andre på laget var William Cox og Willard Tibbetts. William Cox. William John Cox (født 12. juli 1904, død 3. juni 1996) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cox vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 3000 meter lagløp bak Finland og Storbritannia. De andre på laget var Edward Kirby og Willard Tibbetts. Willard Tibbetts. Willard Lewis Tibbetts jr (født 26. mars 1903, død 28. mars 1992) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Tibbetts vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 3000 meter lagløp bak Finland og Storbritannia. De andre på laget var Edward Kirby og William Cox. Orgelbüchlein. Orgelbüchlein (BWV 599–644, «Liten orgelbok») av Johann Sebastian Bach er en samling koralforspill for orgel som han for det meste komponerte i den tiden han fungerte som hofforganist i Weimar (1712 til 1717). Enkeltsatsene kombinerer et høyt kunstnerisk nivå med omtanke for at samlingen skal være andvenbar både i gudstjenesten som i instrumental- og komposisjonundervisningen. Ifølge Christoph Wolff "«kombinerer den typiske "Orgel-Büchlein"-koralen stram motivisk oppbygning og kontrapunktisk raffinement (inkludert strenge kanons) med et dristig ekspressivt musikalsk språk og subtile musikalsk-teologiske tekstfortolkninger; i hver av dem forbindes manual- og pedalstemmene elegant til et mønstergyldig orgelpartitur.»" Opprinnelse. Bach startet opp med den nitti siders boka i begynnelsen av tiden i Weimar, altså allerede rundt 1708, og skrev inn alle titlene på de 164 planlagte koralene. Dermed viste han ikke bare hvilke koraler han planla å kopiere inn eller tonesette på nytt, men også hvem som skulle strekke seg over en eller to sider à seks notelinjer. Rekkefølgen av satsene følger kirkeåret, slik det har vært vanlig i tyske lutherske sangbøker fram til i dag. Halvparten av satsene er renskrifter, dvs kopier av allerede eksisterende verk, sannsynligvis kopiert fra en mye tidligere koralsamling. Den første delen, fra advent til påske, er nesten fullstendig, deretter blir det større og større luker jo lengre utover en kommer. Sannsynligvis mistet Bach interessen for denne typen koralbearbeidelser etterhvert som nye komposisjonsprosjekter opptok ham. Tittelen han skrev inn langt senere, i 1720, gjenspeiler at verket nå først og fremst var blitt et pedagogisk verktøy. Bach beholdt heftet for undervisningsformål og etter 1727 føyde han bare til en eneste fullstendig koral, begynte på en annen og foretok noen revisjoner her og der. Den endelige "Orgelbüchlein" inneholder i dag 46 fullførte koralpreludier, eller "«46 ausgeführte Choralvorspiele»" som en ukjent hånd har utvidet Bachs tittel med. I 1739, på den tiden tredje del av Clavierübung ble til, var disse satsene åpenbart allerede for gammeldagse til å brukes om igjen, Bachs koralbearbeidelser fra senere tid har stort sett et mye større omfang. Arthur Studenroth. Arthur Addison Studenroth (født 9. oktober 1889, død 14. mars 1992) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Studenroth vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Finland. De andre på laget var Earl Johnson og August Fager. August Fager. August Oliver Fager (født 25. september 1881, død november 1967) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Studenroth vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Finland. De andre på laget var Earl Johnson og Arthur Studenroth. Niels Petersen Juul. Niels Petersen Juul, født i Danmark 1750, død i Fredrikshald 1808, var en norsk offiser og fungerende kommandant ved Fredriksten festning. Juul ble kadett allerede i 1760. I 1787 ble han beordret som premierløytnant ved Danske Livrægiment til Fods, deretter forfremmet til kompanisjef ved Onsøske compagnie av 1. Smaalenske Nationale Infanterie-rægiment. I 1801 ble han major og kommandant for 2. Nationale Batallion af Søndenfieldske Infanterie-rægiment. I 1805 ble han oberstløytnant og nestkommanderende ved Fredriksten. Øverstkommanderende, prins Christian August, var formelt også sjef for festningen, men i hans fravær – som kunne strekke seg over lange perioder ‒ var det Juul som var kommandant på festningen. Under krigen i 1808, da den svenske venstre fløy rykket inn i Enningdal, fikk Juul ordre av Christian August å organisere et motangrep. Juul var da for syk til å lede troppene på egen hånd, men han planla et dristig angrep som ble utført under ledelse av kaptein Arild Huitfeldt. De norske soldatene overrasket den svenske hovedstyrken i angrepet mot Prestebakke kirke, og slo svenskene helt ut. Som belønning for det vellykkede angrepet ble Juul forfremmet til oberst og tildelt Dannebrogordenen, men han var allerede da dødssyk, og døde senere samme høst. Earl Johnson. Richard Earle «Earl» Johnson (født 10. mars 1891, død ukjent) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Johnson vant to olympiske medaljer i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Finland. De andre på laget var August Fager og Arthur Studenroth. I den individuelle konkurransen over 10,65 km terrengløp ble han nummer tre bak Paavo Nurmi og Ville Ritola, begge fra Finland. Gymnopleurus. "Gymnopleurus" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, kraftige skarabider, svarte, ofte med metallglans. Hodet er bredt og skovlformet, kroppen kort og bred. Pronotum er minst så bredt som dekkvingene, som mangler punktstriper. Beina er kraftige, leggene med store tenner på utsiden. Frambeina har føtter (tarser), men disse er meget korte og spinkle. Kroppsoverflaten virker gjerne noe ruglete eller bulkete, og mange arter har mønstere av hårlignende skjell. Levevis. Som hos andre Scarabaeinae lever larvene av gjødsel som foreldrene har gravd ned. Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin. "Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin" ("Nordic Journal of Biological Medicine") (ISSN 1502-1475) var et nordisk fagtidsskrift for medisin som utkom i årene 2001–2002. Tidsskriftet tok særlig opp to forhold: For det første hvordan mennesket blir påvirket av faktorer i det fysiske, kjemiske og biologiske miljøet, hvilket i stor grad faller inn under det som kalles miljømedisin. For det andre tok tidsskriftet opp forskning og forhold omkring hvordan ulike lidelser som oppstår i samspill mellom mennesket og dets miljø, kan forebygges, lindres og/eller helbredes. Dette omfatter blant annet å sette fokus på livsstil, ernæring, kosttilskudd, naturmedisin og behandlingsmetoder som særlig fremmer evnen til selvhelbredelse. Initiativtaker og redaktør av "Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin" var Geir Bjørklund. Artikler pulisert i tidsskriftet ble indekssert i AMED – Allied and Complementary Medicine Database, SweMed+ og Norart. Henri Lauvaux. Gustave Henri Lauvaux (født 9. oktober 1900, død 1970) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lauvaux vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 10,65 km terrengløp bak Finland og USA. De andre på laget var Gaston Heuet og Maurice Norland. Lauvaux ble nummer fem i den individuelle konkurransen over 10,65 km terrengløp. Caccobius. "Caccobius" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Små til middelsstore (4-7 millimeter), korte og kraftig, svarte, hårløse skarabider. Hodet er bredt, overleppen (labrum) bredt innskåret i midten. Hos enkelte arter har hannene et kort horn i pannen, oftere knøler. Pronotum er nesten sirkelrundt sett ovenfra, ganske tett og kraftig punktert, så bredt som dekkvingene. Dekkvingene har tydelige punktstriper og er gjerne mer eller mindre røde eller gule. Beina er kraftige gravebein, leggene (tibiae) med tre tenner på utsiden. Levevis. Disse artene er knyttet til tørre steppe-områder, der den lever av ku- og hestemøkk. Denne blir rullet sammen til en ball før den graves ned. Gaston Heuet. Gaston Heuet (født 11. november 1892, død 1979) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Heuet vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 10,65 km terrengløp bak Finland og USA. De andre på laget var Henri Lauvaux og Maurice Norland. Konjugasjon (biologi). Konjugasjon er en type kjønnet formering der vegetative celler legger seg inntil hverandre og arvemateriale fra de to cellene utveksles og rekombineres. Denne formen for formering finner sted hos noen bakterier og andre enkle organismer. Maurice Norland. Maurice Norland (født 30. juli 1901 i Auxerre, død 18. mai 1967) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Norland vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 10,65 km terrengløp bak Finland og USA. De andre på laget var Henri Lauvaux og Gaston Heuet. Berøringsskjerm. Berøringsskjerm (også kalt pekeskjerm eller trykkskjerm, engelsk: "touchscreen") er en bildeskjerm som kan merke en berøring eller trykk på skjermflaten og hvor på skjermen denne berøringen finner sted. Skjermen kan dermed fungere som både ut- og inn-enhet. Uttrykket henviser vanligvis til skjermer som er styres med brukerens finger, men en berøringsskjerm kan også merke andre passive objekter, som for eksempel en pekestift eller -penn. Berøringsskjermer er vanlige i nettbrett og smarttelefoner, og også i enheter som minibanker, innsjekkingsautomater på lufthavner, interaktive infoskjermer og lignende. Berøringsskjermen har to hovedkjennetegn. For det første gjør den det mulig for brukeren å samhandle direkte med det som vises på skjermen, i stedet for indirekte med en peker som kontrolleres med ei mus eller styreplate. For det andre gjør den det mulig å gjøre dette uten noen mellomliggende enhet som trenger å holdes med hånden. Slike skjermer kan brukes som terminaler til datamaskiner eller nettverk, og de har også en framtredende rolle innen design av digitale apparater som PDAer, GPS-enheter, mobiltelefoner og videospill. Euonthophagus. "Euonthophagus" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Levevis. Larvene utvikler seg i gjødsel som foreldrene har gravd ned. Oniticellus. "Oniticellus" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Ganske små, langbeinte, avlange skarabider. Kroppen er ganske glatt, ofte med gulaktige tegninger. Filmåret 1884. Filmåret 1884 er en oversikt over hendelser og fødte filmpersonligheter i 1884. __TOC__ Euoniticellus. "Euoniticellus" er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Små til middelsstore, avlange, ofte delvis gulaktige skarabider. Hos en del arter har hannen et kort horn i pannen. Pronotum er bredere enn dekkvingene. Beina er forholdsvis lange, føttene på frambeina ganske små. Levevis. Som vanlig hos Scarabaeinae lever larvene av nedgravd møkk. Lappmark-visa. "«Lappmark-visa»" er et skillingstrykk skrevet på bakgrunn av byggingen av Ofotbanen. Dette er en av de mer ukjente skillingsvisene fra denne banen. Forfatteren er ukjent. Teksten. 1.I fra söder upp til norr ha vi samlat oss, väpnade med spett och borr för med fjäll at slåss. Vi gör vägar ut av stål, västerhavet är vårt mål, där vi dricka nordens skål i Viktoriahamn. 2.Banan som vi bygga på är ett vådligt ljus ut i Lapplands mörka vrå ödemarkens grus, bördigt ock skall bli engång landet ut i fjällets fång kunnig ut i hävd och sång öppen ort skal bli. 3.Mödosamt men fritt vårt liv leves här til fjells, rallarkåarran är vår viv släggan är vår päls. Den gir värma som er god livar upp ett fruset mod färgar kinden röd som blod sjung vid släggans slag. 4.Kojorna vi bo ut i är et Grand hotell, uti lyxen vräker vi oss för varje kväll. Där en koja klädd i ris en av sten blott murad spis är väl dock naturligtvis bäst av allt i hop. 5.Ifrån Gällivare by upp til Lina älv ligger banan jämn och ny se förresten själv. Här det föres lag för lag knogande för varje dag över berg och vattendrag jämnar vägens bank. 6.Finland innom Sveriges land vi erövra här, rallare vårt hjältenamn vi med heder bär. Härdadt stål finns i vår arm guld uti vår breda barm, järn i Luossovara karm ädelt ren metall. 7.Ett hurra för höga nord rikedomens land, lever du vår fosterjord midnattsolens brand. Vänligt stråla ikring dig över berg och banastig är vår önskan innerlig en skål för nordens land. Ane Madam. "«Ane Madam»" er en halesjanti, som ble brukt når seilene skulle heises. Sjantimannen sang verselinjene, og alle stemte i refrenget, mens de halte i taktfaste rykk. Sjantiene hadde ofte engelsk refreng, dette er en av de få som har norsk. Sjantien om Ane Madam er fra Diderik Brochmanns samlinger, men har ukjent forfatter. Teksten. 1.Ane Madam var en vakker småtøs Ane Madam hadd en unge på løs 2.Kom nå sjømann ta ditt hvite seil, kom heis nå ditt bramseil og så din røyl. 3.Men først en tur ut i Sandvigen for der å hilse farvel til piken. 4.Til madam Felle underveis vi stakk inn for der steds å oppfriske litt våres sinn. 5.Men madammen stengte døren med stikker og strå at ingen sjømanner der skulle gå. 6.Men så sprang der opp en nordvestlig vind så døren sprang opp og sjømannen tred inn. 7.Se vinden den frisker jo opp i fra nord kom skynd dokker gutter vi må om bord. 8.Vår los for lengst kommer er alt ombord hør nøye hver mann etter losens ord. 9.Og når vi har hevet de ankrene inn vi seiler ut byfjorden for en god vind. 10.Så reiste vi råen på høyen mast hør etter styrmannen roper: Sett fast. 11.Nei enda så er vi en tomme igjen nå fór visst den råen til himmelen. En sørgesang. "«En sørgesang»" er et skillingstrykk hvor både tekst og melodi er av ukjent opprinnelse. Teksten. 1.Med myrtekrans i håret jeg foran alteret sto, den hvite brudekjolen lå bølgende for min fot. 2.Min mann han var en sjømann en sjømann huld og tro, han pløyede havets bølger jeg så ham aldri mer. 3.Det verste som meg gremmer det er de kjære små, de roper så titt: Kjære mamma hvor har du pappa vår. 4.Nei pappa kommer ikke på havets bunn han er der hviler han så still jeg ser hans blikk ei mer. 5.Og hvis du så vil vite hvem visen diktet har så er det en ung sjømannsenke knapt to og tyve år. Kjempekameleon. Kjempekameleon er den største kameleonarten med en maksimal totallengde på. Kjempekameleon er utbredt i mange forskjellige typer savanne og skog på Madagaskar. Aclopinae. Aclopinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Ganske store, blanke, spraglete skarabider. Pronotum er bredest nær roten og nærmest trekantet. Hannens frambein er svært lange, tynne og piggete. Levevis. Larvene og leveviset til disse billene er ukjente. De fleste kjente eksemplarene er hanner, kanskje fordi hunnene ikke kan fly og tilbringer mesteparten av livet under jorden. Hannene kommer av og til til lys om natten. Utbredelse. Denne underfamilien finnes nesten utelukkende på den sørlige halvkulen, eneste unntak er én art fra Borneo. De øvrige lever enten i det nordlige Australia eller i det sørlige Sør-Amerika. Fossiler. Flere fossile slekter har blitt plassert i denne underfamilien, noen så langt tilbake som i Jura-tiden. Dersom denne plasseringen er korrekt er underfamilien av de eldste grupperingene innen Scarabaeoidea. Systematisk inndeling. Gruppen blir av og til regnet som en familie for seg, Aclopidae. James Kelman. James Kelman (født 9. juni 1946 i Glasgow) har skrevet en rekke romaner, noveller, skuespill og politiske essays. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen "How late it was, how late" (norsk tittel "Så seint det var, så seint") som vant Bookerprisen i 1994. Oppvekst og forfatterskap. Min egen bakgrunn er like normal og like unormal som alle andres. Født og oppvokst i Govan og Drumchapel; fra nedslitt leiegård i sentrum til kommunalt boligfelt i utkanten av byen. Fire brødre, en hjemmeværende mor, og en far som drev enmannsbedrift med rammeverksted. Jeg sluttet skolen som 15-åring.(...) Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å begynne å skrive da jeg var rundt 21-22 år gammel. Jeg ønsket å skrive historier fra mitt eget liv, fra min egen sosiokulturelle bakgrunn. Jeg ønsket å skrive "som en av oss", og fortsette å være en del av mitt eget miljø. Kelman var på 70-tallet en del av en Glasgow-basert skrivegruppe ledet av Philip Hobsbaum sammen med blant andre Tom Leonard, Alasdair Gray and Liz Lochhead, og på denne tiden fikk han flere av sine noveller trykket i ulike tidsskrifter. Sin første novellesamling publiserte han på 70-tallet. Han fant fort sin egen litterære stil, karakterisert av indre monologer eller stream of consciousness og utstrakt bruk av Glasgow-dialekt i fortellerstemmen. Kelmans stil har siden inspirert yngre forfattere fra Skottland, som bl.a. Irvine Welsh, Alan Warner and Janice Galloway. Kelmans tekster uttrykker et tydelig politisk ståsted, og han omtales ofte som politisk aktivist. Han har også privat engasjert seg i saker som omhandler sosial rettigheter og plasserer seg selv langt på venstresida i det politiske landskapet. James Kelman bor i Glasgow, er gift og har to barn. Han har tidligere bodd i London, Manchester, Kanaløyene, Australia og USA. Priser og nominasjoner. Romanen "A Disaffection" (norsk tittel "Misnøye") ble nominert til Bookerprisen og vant James Tait Black Memorial Prize i 1989. I 1994 vant han Bookerprisen med romanen "How late it was, how late" (norsk tittel "Så seint det var, så seint"). Utdelingen av prisen til Kelman var kontroversiell, og ett av jurymedlemmene, Rabbi Julia Neuberger, karakteriserte boken som 'skammelig' og truet med å trekke seg fra juryen i protest. I 1998 mottok Kelman Scotland on Sunday/Glenfiddich Spirit of Scotland Award, og i samme år Stakis Prize for "Scottish Writer of the Year" for novellesamlingen 'The Good Times.' I 2008 vant han Skottlands mest prestisjefulle litteraturpris Saltire Society's Book of the Year award for "Kieron Smith, boy" (2008) Plattform (geologi). En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold. Plattformen ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann. Et godt eksempel på dette er Nord-Europa med Danmark, nordlige Polen og Baltikum ned til Ukraina, hvor Østeuropeiske kraton er dekket med proterozoiske sedimenter som er 1,88 mrd år gamle – en milliard år yngre enn selve kratonet. Et annet eksempel er Sibirske kraton hvor hele nesten hele kratonet unntatt de sørligste delene er underjordiske plattformer, dekket dels av nyere sedimenter og dels av et tykt lag magmatisk basaltstein kalt de sibirske trappene. Både den østeuropeiske og den sentralsibirske plattformen er begge flere millioner km² store. Som del av kratoner består plattformer typisk av arkaisk krystallinsk grunnfjell av lett felsisk, magmatisk bergart, slik som granitt. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i mantelen med en dybde på inntil 200 km – mer enn det dobbelte av jordskorpens vanlige tykkelse (30-100 km). De består ofte av basalt nederst og granitt og andre arkeiske bergarter høyere oppe. Liste over større plattformer. Listen nedenfor oppgir viktige plattformer på jordkloden, med angivelse av hvilket urkontinent de tilhørte, omtrentlig alder for kratonet, alder for de yngre sedimentene oppå plattformen, og lokasjon med dagens kontinent- eller statsnavn. Emil Dahle. Emil Dahle (født 30. oktober 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for øyeblikket i Adeccoliga klubben Hamkam. Hans første klubb på seniornivå var Hamarkameratene. Han kom i 2010-sesongen fra Molde Fotballklubb til HamKam sammen med kompis Pål Alexander Kirkevold. Pierre Lewden. Pierre Lewden (født 21. februar 1901, død 30. april 1989) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Lewden vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i høydehopp bak Harold Osborn og Leroy Brown begge fra USA. Eirik Salsten. Eirik Østrem Salsten (født 17. juni 1994 på Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Salsten spiller på den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons og aldersbestemte landslag. Han debuterte som 16 år på A-laget til Storhamar Dragons borte mot Stavanger Oilers september 2010. Han er sønn til tidligere ishockeyspiller Petter Salsten nå sportsjef i Norges Ishockeyforbund og tidligere danseren Cecilie Østrem Salsten. Charl Schwartzel. Charl Schwartzel (født 31. august 1984) er en sørafrikansk profesjonell golfspiller. Etter å ha vunnet seks turneringer på Europatouren, vant han i april 2011 sin første major-turnering, The Masters. Artakama. Artakama var Ptolemaios I av Egypts andre hustru. Artakama ble gift med Ptolemaios, som den gang var general, i april 324 f.Kr under en bryllupsfestival i Susa arrangert av Alexander den store. Artakama blir omtalt med navnet Apama av Plutark, men dette bygger sannsynligvis på en feil. Man kjenner ikke til at Ptolemaios hadde barn med Artakama. Artakama var datter av Artabazus av Frygia, et barnebarn av Artaxerxes II og dronning Strateira Hennes far var satrap av Daskyleion under Artaxerxes III og Darius III, og satrap av Baktria under Alexander. Hennes mor var en ikke navngitt kvinne, men sannsynligvis Artabasuz' eneste hustru, og søster av generalene Memnon og Mentor av Rodos, som var i persisk tjeneste på 340- og 330-tallet f.Kr. Alkaios. Alkaios fra Mytilene (gresk Ἀλκαῖος) (ca 620 f.Kr. – 600-tallet f.Kr.) var en lyrisk poet fra øya Lesbos i Egeerhavet. Etter sigende skal han oppfunnet alkaisk versemål. Han ble inkludert i den kanonske liste med ni lyriske poeter som ble satt sammen av lærde i hellenistiske Alexandria. Han var en eldre samtidig og den påståtte elskeren til poeten Sapfo som han kan ha utvekslet dikt med. Han ble født inn i den aristokratiske herskerklassen i byen Mytilene, hovedbyen på Lesbos, hvor han var involvert i politiske strider og feider. Med sangene i drikkelag oppsto den egentlige lyrikken i form av visen ("melos"), sang til musikkinstrumentet lyre. Med Alkaios og Sapfo, hvor kun fragmenter av deres dikt er bevart, skiftet versemålene, linjene ble kortere og innedelt i strofer, som regel firelinjete. Alkaios' styrke er hans naturfølelse og umiddelbarheten i det direkte uttrykket. Diktene var viser, diktet for å bli framført, ofte for lystige lag, og med den faste oppfordringen: «La oss drikke!» Liv og virke. a>. Det er sagt at denne mynten har tilhørt Fulvius Ursinus. Den har gått gjennom ulike hender og samling til det kongelige museum i Paris, og ble gravert av Chevalier Visconti.» – J. Easby-Smith En gang før 600 f.Kr. gikk Mytilene i krig mot Athen over kontrollen av den greske byen Sigeion på Mytilenes side av Egeerhavet. Alkaios var gammel nok til å delta i kampene. I henhold til historikeren Herodot, kastet poeten vekk sitt skjold for å kunne lettere slippe unna de seierrike athenerne og feiret deretter sitt eget liv i et dikt som han senere sendte til side venn Melanippos. Det er antatt at Alkaios reiste omfattende i de årene han var landflyktighet, inkludert minst en reise til Egypt. Hans eldre bror Antimenidas synes å ha tjenestegjort som leiesoldat i hæren til Nebukadnesar II av Babylon og tok antagelig del i erobringen av Judea og ødeleggelsen av Jerusalem i år 587 f.Kr. Alkaios skrev vers i feiring av Antimenidas' hjemkomst, og hvor han blant annet nevnte hans mot i en tvekamp mot en Goliat-lignende motstander ("fragment 350"), og han beskrev med stolthet de militære gjenstandene som ble hengt opp som pynt i deres families hjem ("fragment 357"). Alkaios var en samtidig og en landsmann av den kvinnelige poeten Sapfo, og ettersom de begge diktet for å underholde deres venner i Mytilene, hadde de mange muligheter til å samarbeide med hverandre på fast grunnlag, eksempelvis ved "Kallisteia", den årlige festivalen som feiret øyas føderasjon under Mytilene, holdt ved "Messon" (referert til som "temenos" i "fragmentene 129 og 130") hvor Sapfo framførte offentlig sammen en med et kvinnekor. Alkaios' referanse til Sapfo i begreper som er mer typisk for en guddom, som hellig/ren, honningsmilende Sapfo (fragment 384), kan ha sin inspirasjon fra hennes framføringer ved festivalen. Den lesbiske eller aeoliske poesiskolen «nådde i sangene til Sapfo og Alkaios det høyeste punkt av åndfullhet som den aldri siden oppnådde» og det ble antatt av senere greske litteraturkritikere og løpet av de første århundrene av den kristne tiden at de to poetene faktisk var elskere, et tema som ble et yndet emne i kunsten, som i bildet på urnen vist til høyre. Poesi. a>, ca. 470 f.Kr., Staatliche Antikensammlungen (Inv. 2416) De andre seks av de kanonske ni dikterne komponerte vers for offentlige anledninger, framført av kor og profesjonelle sangere og hadde typisk komplekse metriske arrangementer som aldri ble reprodusert i andre vers. Imidlertid har denne antikke inndelingen i to grupper blitt betraktet av moderne litteraturforskere som en forenkling og at det er ofte praktisk umulig å vite om en lyrisk komposisjon ble sunget eller resitert, om den ble eller ikke ble fulgt av musikalske instrumenter og dans. Selv Alkaios' private refleksjoner, tilsynelatende sunget ved middagsselskaper, beholdt en offentlig funksjon. Portrettbyste av Sapfo, renessansekopi etter gresk oldtidsoriginal. Identifisert ved blant annet hårfrisyren. Den romerske poeten Horatius som også sammenlignet de to, beskrev Alkaios som «mer fullhals-syngende». Alkaios selv synes å ha framhevet forskjellen mellom hans egen «jordnære» stil og Sapfos mer «himmelske» kvaliteter da han beskrev henne som bortimot en gudinne (sitert overfor), og likevel har det blitt argumentert at begge poetene var opptatt av balansen mellom de himmelske og det profane, hver av dem framhevet ulike elementer i denne balansen. Dionysios fra Halikarnassos har formanet leseren eller tilhøreren til å «observere hos Alkaios det opphøyde, kortheten og søtheten koblet med en barsk makt, hans framstående figurer, og hans klarhet som var usvekket av hans dialekt; og over alt hans uttrykksmåte markerte hans sinnelag for samfunnets affærer,» mens den romerske retorikeren Quintilianus etter å ha kommentert Alkaios for hans utmerkede egenskaper «i de delene av hans verker hvor han gjør narr av tyranner og bidrar til den gode moral; i hans språk er han konsis, oppstemt, omsorgsfull, og ofte som en taler,» skjønt han legger til: «men han synker ofte ned i hensynsløshet og kjærlighetsaffærer selv om det var bedre passende for høyere ting.» Poetiske sjangrer. Kanskje en framstilling av Sapfo, sittende med lyren, og Alkaios stående. Plakett fra ca. 460 f.Kr. Vinens pris. Det greske versemål er her ganske enkel, bestående av askepiadisk versemål, smidig benyttet for å befordre eksempelvis rytmen av klirrende kopper (). Diktets språk er karakteristisk direkte og kortfattet og består av korte setninger. Den første linjen er en modell for sammentrengt mening, bestående av et utbrudd, «La oss drikke!», et retorisk spørsmål: «Hvorfor venter vi på lampene?» og et rettferdiggjørende utsagn; «Kun en strime dagslys igjen». Meningen er klar og ukomplisert, emnet er tatt fra dikterens egne erfaringer, og det er et fravær av poetiske utsmykning. Som mange av Alkaios' dikt (jf. fragmentene 38, 326, 338, 347, 350) begynner det med et verb, i dette tilfellet «La oss drikke!» og inkluderer et fast uttrykk, «Kun en strime dagslys igjen», og det er mulig at den ble aller først uttrykt av ham. Skipet som allegori. Men diktet handler om noe mer en ensomt skip i nød. Alkaios som selv har opplevd de heftige stormkastene i Mytilenes politikk benytter seg av en allegori. Det er den første kjente allegori hvor skipet framstilles som bilde for samfunnet, samfunnets hersker som skipsføreren, og skipets mannskap er likt samfunnets folk. Den samme allegorien om statsskipet har gått videre gjennom historien i mangfoldige variasjoner. Den ble benyttet av Aiskylos i "De syv mot Theben", Sofokles i "Antigone", og Horatius ga den romersk form, og moderne tid ble den eksempelvis benyttet i romanene "Ulf Larsen" (1906) av Jack London, og i "Haiene" (1974) av Jens Bjørneboe, og den fant også sin mørke lignelse i Adolf Hitlers slagord «Ein Volk, ein Reich, ein Führer». Horatius' hyllest. Få andre diktere var mer begeistret for den greske dikteren enn den romerske poeten Horatius som modellerte sine egne lyriske komposisjoner på Alkaios, både i emnevalg, variasjoner på Alkaios' egne vers, og i Alkaios' og Sapfos versemål, og som kom til uttrykk i Horatius' presise latin i hans tredje bok med oder. I Horatius' andre bok, i en ode komponert i alkaisk versemål over et nesten fatal ulykke han hadde på sin gård, diktet han en visjon hvor han møtte Alkaios og Sapfo i Hades. I sin jubelode over Kleopatras død (1,37) etterlignet han sitt greske forbilde, og avsluttet diktet som var karakteristisk for Alkaios: "Nunc est bibendum" — «Nå må det drikkes!» Fragmenter og kilder. En papyrus fra Oxyrhynchus, skrevet på gresk fra 100-tallet e.Kr. av «Thais» til «Tigrius», rådet ham (blant andre ting) å ikke selge grisene uten først å rådføre seg med henne..Det var midt i slipt skrap av kassert søppel at verdifulle fragmenter av arkaisk poesi har blitt funnet, inkludert vers av Alkaios. Historien om Alkaios er delvis også historien om de forskere som reddet hans verk fra glemsel. Hans poesi har ikke blitt videreført til ettertiden via tradisjonen med manuskript hvor generasjoner av skrivere har kopiert en forfatters samlede verker og ledes videreført dem intakt til den moderne verden slik tilfellet var med Pindars oder. Lyrikken til Alkaios er videreført på tilfeldig vis og fragmentarisk, samlet fra blant annet sitater fra lærdes skrifter i oldtiden og kommentatorer, hvis verker som har overlevd århundrenes slitasje, og i frynsete levninger av papyrus som ble avdekket fra en søppelfylling fra oldtiden ved Oxyrhynchus, et område rundt 160 km sør for Kairo i Egypt. Ved å legge samme de ulike kildene har moderne forskere studert og korrigert med grundighet, lagt til bit for bit fra historiens levninger av poetiske fragmenter. Oldtidens lærde siterte Alkaios som støtte for ulike argumenter. Således siterte eksempelvis Heraclitus «allegoristen» (fra 100-tallet e.Kr.) fragment 326 og deler av fragment 6 om skipene i storm i hans studie av Homers bruk av allegorier. Hymnen til Hermes, fragment 308(b), ble sitert av Hephaestion grammatikeren og både ham og Libanios retorikeren siterte de to første linjene av fragment 350, feiringen av hjemkomsten fra Babylon av Alkaios' bror. Resten av fragment 350 ble parafrasert i prosa av historikeren og geografen Strabo. Mange av fragmentene ble gitt i sitater av Athenaios, retoriker og grammatiker fra Egypt, hovedsakelig i emner som angikk drikking av vin, men fragmentet 333, «vin, vinduet inn i en mann», ble sitert langt senere av en bysantinsk grammatiker, Johannes Tzetzes. Den første tidlig moderne utgivelse av Alkaios' poesi kom i en utgave på gresk og latin fra fragmenter samlet med de kanonske lyriske poetene ved Michael Neander, utgitt i Basel i Sveits i 1556. Denne ble fulgt av enda en utgave av de ni poetene, samlet av Henricus Stephanus (Henri Estienne) og utgitt i Paris i 1560. Fulvius Ursinus satte sammen en mer fyldig utgave med de ni poetene og fragmenter av Alkaios' poesi, inkludert en kommentar, som ble utgitt i Antwerpen i 1568. Den første særskilte utgaven av Alkaios ble gjort av Christian David Jani, og utgitt i Halle i 1780. Den neste separate utgivelsen ble utgitt av August Matthiae i Leipzig i 1827. En del av fragmentene som ble sitert av oldtidens lærde ble tolket av forskere på 1800-tallet. Således er eksempelvis to adskilte sitater fra Athenaios forent av Theodor Bergk for utgjøre fragment 362. Tre adskilte kilder ble kombinert for utgjøre fragment 350, som nevnt over, inkludert en parafrase på prosa fra Strabo som først trengte å ble restaurert tilbake til dets opprinnelige versemål, en syntese oppnådd ved felles anstrengelser av Otto Hoffmann, Karl Otfried Muller og Franz Heinrich Ludolf Ahrens. Oppdagelsen av papyrusene ved Oxyrhynchus på slutten av 1800-tallet økte dramatisk omfanget av forskningen. Det har blitt satt sammen hele åtte viktige fragmenter fra papyrusene, fragmentene 9, 38A, 42, 45, 34(a), 129, 130 og aller senest også S262. Disse fragmentene har fylt "lacunae" eller hull som forskerne hadde fylt med kvalifisert gjetting, inkludert for eksempel et briljant utvidelse ved Maurice Bowra i fragment 34(a), en hymne til Dioscuri som omfattet en beskrivelse av fenomenet Sankt Elms ild i skipets rigg. Arbeidende med kun åtte bokstaver ("pro...tr...ntes"), manet Bowra fram en frase som genialt utviklet diktets mening og velklang ("proton' ontrechontes"), beskrev den luminescens som «gikk langs fokkestagene». Bowras egenskap til trekke ut betydningsfull informasjon er legendarisk og er demonstrert i en anekdote om hans dager ved Oxford. Sammen med en del kollegaer hadde svømt naken i elven da de ble overrasket av en gruppe spaserende kvinner. Bowras kollegaer skjulte raskt sine edle deler mens Bowra skjulte kun ansiktet. Spurt om dette etterpå kunne forskeren slå fast: «Jeg vet ikke hvordan det er med dere, mine herre, men i Oxford er jeg i det minste kjent ved mitt ansikt.» Allidiostomatinae. Allidiostomatinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Store og ganske kraftige, litt hårete skarabider. De ligner overflatisk på visse hornbiller (Dynastinae) og flere av artene ble tidligere regnet til denne gruppen. Antennene er 10-leddet, de tre ytterste leddene danner en litt hårete klubbe. Pronotum er mye bredere enn langt, med rundede sider, i midten med en bred lengdefure eller grop. Dekkvingene har dype punktstriper. Beina er kraftige med store tenner på utsiden av leggene, framføttene er ikke reduserte. Levevis. Ingenting er kjent om biologien til disse billene. Larvene er også helt ukjente. Utbredelse. Underfamilien er utbredt i det sørlige Sør-Amerika. Aulonocneminae. Aulonocneminae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utbredelse. De fleste av artene finnes på Madagaskar og andre øyer i det Indiske havet (Komorene, Seychellene). Slekten "Palnia" lever i Sørøst-Asia. Slekten "Aulonocnemis" forekommer også i Øst-Afrika. Systematisk inndeling. Gruppen blir av og til regnet som en familie for seg, Aulonocnemidae. Reynoldstall. Ved rørstrømning inntreffer det kritiske punktet når Reynoldstallet, "Re", nærmer seg. Under dette punktet regnes fluiden å strømme laminært, og over dette punktet turbulent. Reynolds tall kan sees som forholdet mellom treghetskrefter og friksjonskrefter. Ved turbulent strømning dominerer treghetskreftene. Reynoldstall er oppkalt etter Osborne Reynolds som fremsatte begrepet i 1883. Håkan Hardenberger. Ulf Håkan Hardenberger (født 27. oktober 1961) er en svensk trompetist. Hardenberger studerte ved Bo Nilsson i Malmö, senere ved konservatoriet i Paris hos Pierre Thibaud, og i Los Angeles med Thomas Stevens. Han er professor ved konservatoriet i Malmö og Royal Northern College of Music i Manchester. Hardenberger regnes som en av verdens aller fremste trompetsolister. Chironinae. Chironinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore, sylindriske, svarte, blanke skarabider. Overflatisk ligner de sterkt på valsehjorter i slekten "Sinodendron", men er ikke beslektet med disse. Kroppen er avlang og sylindrisk, spredt og grovt punktert. Hannen har et kort horn på hodet og et framspring på pronotum. Antennene er korte, med en spredt, tre-leddet klubbe ytterst. Beina er nokså korte, leggene med fine pigger på yttersiden. Utbredelse. Gruppen forekommer i Afrika og Sørøst-Asia. Apollo-Sojuz. Экспериментальный полёт «Союз» — «Аполлон» (Eksperimantalniy polyot Soyuz-Apollon), var en romferd som ble skutt opp i juli 1975. Romferden var den siste Apollo-romferden, og den var den første felles amerikanske og sovjetiske romferden. Denne romferden var et tre-manns mannskap om bord: brigadegeneral Tom Stafford, Vance Brand og Deke Slayton som hadde sin eneste romferd med Apollo-Sojuz. Stafford hadde allerede vært tre ganger ute i verdensrommet. Slayton var på denne tiden den eldste personen som hadde vært ute i verdensrommet. Jan Syrový. Jan Syrový (født 24. januar 1888, død 17. oktober 1970) var en tsjekkoslovakisk general og veteran fra den tsjekkoslovakiske legionen i Russland under den russiske borgerkrig. Under Sudetkrisen var han Tsjekkoslovakias statsminister fra 22. september til 1. desember 1938. Tidlig liv. Jan Syrový ble født den 24. januar 1888 i Třebíč i Mähren (da en del av Østerrike-Ungarn. Han studerte ingeniørfag ved den tekniske skole i Brno. Etter han ble uteksaminert i 1906, meldte han seg frivillig til ett års tjeneste i den østerriksk-ungarske hæren. Deretter reiste han til Warszawa (da en del av det russiske keiserdømmet), hvor han var ansatt i et byggefirma for å spare opp til sin videre utdannelse. Han ble uteksaminert fra det tekniske universitetet i Warszawa i 1913, med spesiale i armert betongbyggeri. Militær karriere i den tsjekkoslovakiske legion. Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 meldte han seg ikke til tjeneste i den østerriksk-ungarske hæren, men byttet side til den russiske hæren og var en av de første offiserene til å tilslutte seg den tsjekkoslovakiske legionen i Russland, der han spilte en stor rolle i planleggingen av militære operasjoner. Han deltok i flere rekognoseringsoppdrag, og ble som en følge av dette forfremmet og dekorert flere ganger. Som fenrik deltok han i slaget ved Zborov den 1.-2. juli 1917, hvor han ble såret av granatsplinter fra østerriksk artilleri og mistet sitt høyre øye. Til tross for skadene var han kort tid etter tilbake ved fronten og fra april 1918 kommanderte han det 2. infanteriregiment («2. střeleckému pluku»). De tsjekkoslovakiske legionærene besluttet å ta opp kampen mot bolsjevikene, delvis grunnet bolsjevikenes forsøk på å avvæpne den tsjekkoslovakiske legionen etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, samt episoden i Tsjeljabinsk hvor den lokale bolsjevikregjeringen arresterte noen tsjekkoslovakiske legionærer etter å de hadde lynsjet en ungarsk krigsfange den 14. mai 1918. Syrový ble i august 1918 forfremmet til generalmajor. Fra oktober 1918 til januar 1919 kommanderte han den tsjekkoslovakiske legionen og andre anti-bolsjevikiske styrker på den transsibirske jernbanen. I april 1920 forlot han havnen i Vladivostok. Militær karriere i mellomkrigstiden. Den 20. juni 1920 vendte Syrový tilbake til Tsjekkoslovakia, og ble møtt av en entusiastisk folkemengde i hovedstaden Praha. Hans krigsdelakelse hadde gitt ham verdifull anerkjennelse, og i august 1920 ble han utnevnt som øverstkommanderende for forsvarskommandoen Praha. I 1922 tok han et kurs for generaler i Versailles i Frankrike og ved utgangen av året ble forfremmet til divisjonsgeneral. I januar 1924 tok han over som nestkommanderende for generalstaben, og den 1. januar 1926 ble han forfremmet til stabssjef for den tsjekkoslovakiske hæren. I mars 1926 ble han utnevnt til forsvarsminister i Jan Černýs interimregjering og returnerte til stillingen som stabssjef i oktober samme år. I desember 1927 ble han i en alder av 39 år forfremmet til graden armégeneral («armádni general»). Syrový (sittende; fjerde fra høyre) sammen med andre generaler under en audiens hos president Tomáš Masaryk i 1935. Som den tsjekkoslovakiske hærens stabssjef intensiverte han kontakter med Frankrike, Jugoslavia og Romania, og forsøkte å etablere et militært samarbeid med Polen. I 1933 godkjente Syrový en plan for modernisering og omorganisering av hæren utarbeidet av generalstabens operative seksjon. Den 31. desember 1933 ble Syrový utnevnt til generalinspektør av den tsjekkoslovakiske hæren. Stillingen som hærens generalinspektør hadde en representativ karakter, noe Syrový bestemte seg for å endre ved å utvide sitt ansvarsområde. Dette forårsaket en uheldig og langvarig feide mellom Syrový og hærens nye stabssjef, general Ludvík Krejčí, som nektet å oppgi noe av sitt ansvarsområde. Hele saken måtte løses av president Edvard Beneš med et kompromiss i 1936. Syrový ble med årene et symbol for den tsjekkoslovakiske hæren og ansett som en person med en autoritet og moral. Delvis takket være hans likhet med den böhmiske generalen og hussitlederen Jan Žižka (ca. 1370-1424) var han en av Tsjekkoslovakias krigshelter i mellomkrigstiden, og det var hans popularitet blant folket som brakte ham til regjeringen. Sudetenkrisen. Jan Syrovýs dekret den 23. september 1938 om nasjonal unntakstilstand og full mobilisering av den tsjekkoslovakiske hæren. Klokken 19 den 21. september 1938 aksepterte statsminister Milan Hodža, med støtte fra de andre politiske partiene og etter anbefaling av president Edvard Beneš, det fransk-britiske tilbudet ved Godesberg. Nyhetene om den tsjekkoslovakiske regjeringens kapitulasjon resulterte i et utbrudd av nasjonal indignasjon. I Praha samlet store folkemengder seg utenfor parlamentet og Hradčany og protesterte imot kapitulasjonen. Neste morgen gikk Praha i generalstreik og på Wenzelsplassen samlet 100 000 demonstranter seg og krevde regjeringens avgang, innsettelsen av en militær regjering og et program om nasjonal motstand mot tyskerne. Klokken 10 om formiddagen ble det kunngjort fra parlamentets balkong at Hodžas regjering, nå et synonym for kapitulasjon, hadde søkt sin avskjed. Imens ble General Syrový bedt av president Beneš om å danne ny regjering. Syrový protesterte og insisterte at han var en offiser og ikke politiker, samt at han ikke hadde kvalifikasjonene til stillingen. Beneš fortalte ham at nasjonen trengte ham, og etter ytterligere press aksepterte Syrový anmodningen. Kl. 22 den 23. september 1938 utstedte regjeringen et dekret om nasjonal unntakstilstand og full mobilisering av den tsjekkoslovakiske hæren, en nyhet som ble møtt av stor begeistring av det tsjekkiske folket. Münchenavtalen. Som statsminister ble Syrový tvunget til å akseptere betingelsene av Münchenavtalen den 30. september 1938. Mens resultatene av avtalen, som ble kringkastet på radio og over offentlige høytalere på Wenzelsplassen, fikk folk til å gråte åpenlyst i gatene, tilbrakte president Beneš formiddagen på å konsultere Syrový og regjeringen, den militære ledelsen og lederne for de politiske partiene. Syrový minnet hans fortvilte lyttere at mange av de militære festningsverkene langs den tsjekkisk-tyske grensen ikke var helt ferdigbygget, og at selv om Sovjetunionen var villige til å sende tropper, ville tsjekkerne ikke kunne holde ut mot den tyske overmakten lenge nok til at disse troppene kunne sendes i kamp. General Ludvík Krejčí samtykket, og sa at selv om Sovjetunionen bestemte seg for å sende tropper ville det ta omkring seks uker å få soldatene til Mähren, og at det da ville være for sent. General Karel Husárek poengterte at de tsjekkoslovakiske forsvarsplanene var basert på forventningene om at i tilfelle av en tysk invasjon av Tsjekkoslovakia ville Tyskland også bli tvunget til å kjempe en tofrontskrig mot Frankrike; at Den lille ententen ville angripe Ungarn; at grensen mot Østerrike ikke ville være nødvendig å forsvare; samt at Polen og Romania ville være villige til å gi sovjetiske tropper tillatelse til å krysse deres territorier. Ingen av forventningene holdt, og kun General Sergěj Vojcechovský insisterte på å avvise Münchenavtalen og kjempe for statens territorielle integritet. Ved middagstid hadde regjeringen hadde nådd en konsensus om at det ikke eksisterte noen annen realistisk mulighet enn å akseptere betingelsene i Münchenavtalen. I sin radiotale til folket kvelden 30. september sa Syrový at «Vi ble forlatt. Vi står alene.» Etter Münchenavtalen. Etter at Tsjekkoslovakia måtte avstå Sudetenland til Tyskland, økte spenningene mellom regjeringen i Praha og Slovakia. Den 3. oktober truet den slovakiske ministeren Matúš Černák med å søke avskjed hvis ikke Slovakia ble tildelt selvstyre innenfor fireogtyve timer. Da dette ikke hadde blitt oppfylt innenfor den gitte tidsfristen trakk Černák seg fra regjeringen, hvilket førte til Syrový-regjeringens fall. Som følge av dette utnevnte Syrový en ny regjering hvor han fortsatte som forsvarsminister og statsminister. Da president Beneš søkte sin avskjed den 5. oktober overtok Syrový noen av presidentskapets plikter (i samsvar med den tsjekkoslovakiske grunnloven) inntil Emil Hácha ble valgt til president den 30. november 1938. Syrový håpet å skrinlegge det slovakiske problemet ved å tilby den romerskkatolske presten Jozef Tiso, som var lederen for det nasjonalistiske Hlinkas slovakiske folkeparti, en ministerpost sammen med en fri hånd i Slovakia som minister med utstrakte fullmakter. Den 6. oktober 1938 aksepterte parlamentet og Syrovýs regjering den såkalte Žilina-avtalen, som fastsatte dannelsen av en selvstendig slovakisk regjering med Tiso som selverklært statsminister og justisminister. Syrový håpet også å løse det karpato-ruthenske problemet ved å utnevne Ivan Párkányi som minister for Karpato-Rutenia. Men den 8. oktober krevde den Første ukrainske nasjonale sentralråd i Užhorod at Karpato-Ruthenia skulle tildeles samme selvstyrerettigheter som Slovakia. Etter noen dagers forhandlinger med regjeringen i Praha ble de enige om å danne en ny selvstyrt regjering ledet av Andrej Bródy, som tok over den 11. oktober etter at Syrový hadde avskjediget sånn at Brody-regjeringen kunne overta forvaltningen av Karpato-Ruthenia. Men da statsminister Bródy oppfordret alle karpato-ruthenere i å forene seg i en uavhengig stat, samt oppfordringer om folkeavstemninger om å returnere Karpato-Ruthenia og den østre slovakiske regionen Prešov til Ungarn fikk myndighetene i Praha nok. Under et møte mellom Syrový og karpato-ruthenske ministre i Praha den 26. oktober ble Bródy arrestert for forræderi, og Avgustyn Volosjyn ble innsatt som ny statsminister i Karpato-Ruthenia, som ble omdøpt til «Karpato-Ukraina». Syrovýs regjering var sammen med de slovakiske selvstyremyndighetene også ansvarlige for grenseendringsforhandlinger med Ungarn fra 5. til den 13. oktober og 19. til 22. oktober 1938. Den tsjekkoslovakiske delegasjonen bestod var ledet av Tiso, og Slovakia var representert av justisminister Ferdinand Durčanský og General Rudolf Viest, mens regjeringen i Praha var representert av Dr. Ivan Krno, politisk direktør i det tsjekkoslovakiske utenriksdepartementet, med rang som ambassadør og minister med utstrakte fullmakter. Etter at forhandlingene mellom partene ikke førte fram aksepterte de tysk og italiensk megling. Den 2. november ble Tsjekkoslovakia tvunget til å avstå 11 925 km og 869 299 innbyggere til Ungarn som følge av den første Wien-tildelingen. Den 30. november 1938 ble Emil Hácha valgt til president og Sýrovy trakk seg som statsminister dagen etter. Han forble forsvarsminister i Rudolf Berans regjering inntil 27. april 1939. Okkupasjonstiden og senere liv. Da tyskerne okkuperte Böhmen og Mähren 15. mars 1939 ga Syrový ordre om at hæren ikke skulle yte motstand og til å overholde sine retningslinjer. Han deltok i flere offisielle begivenheter med den tyske okkupasjonsmyndighetene i uniform. Etter at han gikk av som forsvarsminister den 27. april 1939 trakk han seg tilbake fra offentligheten og flyttet utenfor byen. Han avsto å delta i motstandskampen på grunn av at han var en alt for prominent og kjent figur til å være noe annet enn en belastning. Dog sikret han at store pengesummer ble overført fra et fond for legionærene til motstandsbevegelsen. Syrový tilbød sin assistanse til motstandsbevegelsen under Praha-opprøret i mai 1945, men ble avvist. Den 14. mai 1945 ble han arrestert og utpekt som en viktig kollaboratør og samarbeidspartner for okkupasjonsmakten. Han ble i april 1947 funnet skyldig for landsforræderi av den nasjonale domstolen («Národní soud») og dømt til 20 års fengsel. Blant bevisene mot ham var et bilde av Syrový som håndhilser på Adolf Hitler (under et møte han var forpliktet til å delta på Borgen i Praha), ordren om ikke å yte motstand mot tyskerne (instruert til å utstede av president Hácha) samt en våpenkontrakt med tyskerne. Først i 1960 fikk han amnesti av president Antonín Novotný og kunne forlate fengselet. Dog hadde han blitt fratatt sin militære rang og mottok derfor ingen pensjon. Han hadde heller ingen andre finansielle goder og ble forhindret i å arbeide av kommunistregimet. Med tiden fikk han tillatelse til å arbeide som nattevakt, og først i 1967 ble han tildelt en delvis pensjon. Han døde 17. Oktober 1970 i Praha. Alison Balsom. Alison Louise Balsom (født 7. oktober 1978 i Hertfordshire) er en engelsk trompetist. Balsom har studert med Håkan Hardenberger og har vunnet flere internasjonale priser for sitt trompetspill. I 2009 vant hun prisen som beste kvinnelige artist i forbindelse med BRIT Awards. Brian Dietzen. Brian Dietzen (født 14. november 1977 i Colorado, USA) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille rollen som Jimmy Palmer på den kjente TV-serien NCIS siden 2004. Han først ble interessert i skuespill da han hadde enkelte mindre roller via skoleteateret i en alder av åtte år, der han det ene året blant annet hadde rollen som en ond alv i julespillet. Han ble utdannet ved Niwot High School i Niwot, Colorado der han dukket opp i hovedrollene i flere teater-produksjoner. Senere studerte han teater ved University of Colorado som ble ledet av Sean Kelley, førsteamanuensis ved Instituttet for teater og dans. Han dukket opp i hovedrollene i oppsetninger som All My Sons, Equus, og Waiting for Godot. Dietzen bor i Los Angeles sammen med sin kone, Kelly, og deres datter og sønn. NCIS. Brian Dietzen dukket for første gang opp i TV-serien NCIS da han skulle ta over for karakteren Gerald Jackson som ble skutt og alvorlig skadet av en terrorist som var blitt trent opp av det israelske Mossad. Karakteren hans, Jimmy Palmer arbeider som medisinsk assistent både i felten og i obduksjonssalen/likhuset. Palmer er livredd for Leroy Jethro Gibbs (spilt av Mark Harmon). I en episode blir det avslørt at Jimmy Palmer lider av klaustrofobi. I en annen episode blir Jimmy Palmer hypnotisert av Abby og Palmer avslører i hypnose at han har en fetisj når det gjelder sko/føtter. Det kommer også frem at Palmer har alvorlig øresus. Arsinoe av Makedonia. Arsinoe eller Arsinoë (gresk: Ἀρσινόη) fra kongeriket Makedonia (levde 300-tallet f.Kr) var Ptolemaios I Soters mor. Hun var Filip II av Makedonias konkubine, og det er sagt at hun ble gitt til Lagos, en makedonisk adelsmann, mens hun var gravid med Ptolemaios. Ptolemaios ble regnet av oldtidens makedonere for å være Filips sønn. Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning er et granskningsutvalg opprettet i henhold til lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, og startet sin virksomhet i slutten av 2007. Det nasjonale granskingsutvalget er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere. Utvalget skal bistå i saker om uredelighet. Granskingsutvalget er et supplement til lokalt behandlingsapparat. Hovedansvaret for redelighet i forskning ligger hos forskningsinstitusjonene. Dette gjelder både forebygging av behandling av mistanker om uredelighet. Utvalget behandler konkrete henvendelser fra institusjoner eller privatpersoner om påstått vitenskapelig uredelighet. Utvalget kan også selv ta opp saker, men som utgangspunkt ligger ansvaret hos de enkelte institusjoner. En institusjon er ikke pliktig til å oversende alvorlige saker til Granskningsutvalget. Det forutsettes imidlertid at institusjonen informerer utvalget dersom man velger å behandle saken selv. Utvalget samarbeider blant andre med de nasjonale forskningsetiske komiteer. Dette gjelder både arbeidet med å forebygge og å informere om vitenskapelig uredelighet. Granskingsutvalget samarbeider med tilsvarende utvalg i andre land. Utvalget har 7 faste medlemmer og 4 numeriske varamedlemmer. Hvert medlem kan sitte i 4 år, med adgang til gjenoppnevning én gang. Utvalget har sekretariat i Oslo sentrum sammen med De nasjonale forskningsetiske komiteer. Den etiske nemnda for patentsaker. Den etiske nemnda for patentsaker skal gi Patentstyret råd i saker som reiser tvilsspørsmål knyttet til patentloven § 1 b. Bestemmelsen fastsetter at det ikke kan gis patent hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot "offentlig orden eller moral", dvs. grunnleggende etiske hensyn i det norske samfunn. Dette gjelder teknikker for kloning av mennesker, teknikker for endring i arveanlegg på kjønnsceller, kommersiell utnytting av fostre og endring av genetisk identitet på dyr som fører til lidelse for dem. Den etiske nemnda for patentsaker blir lagt til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og skal bestå av fem personer med kompetanse innen etikk, medisin, bioteknologi og dyrevern. Patentnemnda ble opprettet i 2004. Siden den gang har Patentstyret kun kontaktet Patentnemnda 1 gang for å be om råd. (2005) Eksterne lenker. Patentstyret Selvinkriminering. Selvinkriminering betyr å at en som er mistenkt for en kriminell handling selv bidrar til hans egen domfellelse ved f.eks. å avgi en forklaring eller gi tilgang til andre bevis som kan være nødvendige for en senere domfellelse. Prinsippet om at en som er mistenkt eller siktet for en kriminell handling ikke har plikt til å forklare seg, og dermed oppgi "selvinkriminernde" informasjon, har lenge vært en del av det vi oppfatter som sentrale menneskerettigheter. Allerede i 1789 ble prinsippet tatt med i USAs grunnlov som det 5. punktet i Bill of Rights (USA). (Uttrykket «"plead the fifth"» brukes når en person ikke vil besvare spørsmål under avhør, fordi svaret vil (muligens) være selvinkriminerende.) Etter straffeprosessloven nummer 25 paragraf 90 fra 22. mai 1981 har den siktede ikke noen plikt til å forklare seg. Etter paragraf 123 kan vitner nekte å svare på noen spørsmål som vil kunne utsette dem selv for straffeforfølgelse. Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 som ble fastslått 21. mai 1999 nummer 30 tar opp betydningen av vernet mot selvinkrimimering. Sjur Rakstad-Larsen. Sjur Rakstad-Larsen (født 5. desember 1968 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller og senere assistenttrener. Han spilte sju sesonger for Storhamar. Rakstad-Larsen var regnet som en teknisk begavet senter med godt overblikk. Han spilte i Trondheim Ishockeyklubb i to sesonger, men vendte så tilbake til moderklubben igjen. Etter den aktive karrieren fortsatte han som assistenttrener for både Lennart Åhlberg, Göran Sjöberg og Petter Thoresen. Eddard Stark. Eddard Stark er en oppdiktet person og en av hovedpersonene i bestsellerromanen "A Game of Thrones" fra 1996, første bok i fantasy-serien "A Song of Ice and Fire" av den amerikanske underholdningsforfatteren George R.R. Martin. Handlingen i bøkene foregår i en eventyrlig middelalderverden av rivaliserende herskere. I boken er Eddard Stark, bedre kjent som Ned, herren av Winterfell, Beskytteren i Nord. Ned er gift med Catelyn Tully, og har fem barn med henne: Robb, Sansa, Arya, Brandon og Rickon. Ned fikk også en sønn med en annen kvinne mens han var gift med Catelyn, som ga ham bastarden Jon Snow. Eddard Stark er kjent som en fryktløs leder og er elsket av sitt folk og familie. Våpenskjoldet til Stark-familien er en vintervarg som løper over en frostdekt slette, og slagordet deres er «Winter is coming». Ned blir tidlig i boken forfremmet til kongens Hånd, og Ned flytter sørover til hovedstaden, King's Landing med sin familie. I den amerikanske TV-serien "Game of Thrones" fra 2011, som bygger på boka, blir rollefiguren Eddard Stark spilt av Sean Bean. Tom-Rune Edvartsen. Tom-Rune Edvartsen (Født: i Hamar.) Er en tidligere norsk ishockeyspiller. Som spilte tre Sesonger for Storhamar. Etter karrieren var han i noen sesonger materialforvalter for A-laget. Tom Rune Edvardsen er nå fotballtrener for Storhamar Fotball. Klas Forfang. Klas Forfang (født 10. mai 1969 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Forfang spilte elleve sesonger og fikk 360 kamper for moderklubben Storhamar. Forfang ble Norgesmester to ganger og seriemester tre ganger. Léon Chertok. Léon Chertok (født i 1911 i Hviterussland, død i 1991 i Deauville i Frankrike), var en fransk psykiater kjent for sitt arbeid innen hypnose og psykosomatisk medisin. Biografi. Léon Chertok avla doktorgrad i medisin i Praha i 1938. Da han kom til Frankrike i 1939 gikk han inn i motstandsbevegelsen. I 1947 arbeidet han ved en psykosomatisk avdeling ved Mount Sinai sykehuset i New York, under ledelse av psykoanalytikeren Lawrence Kubie. Tilbake i Frankrike gikk han i analyse hos Jacques Lacan fra 1948 til 1954. Fra 1948 til 1949 var han assistent hos Marcel Montassut ved det psykiatriske sykehuset i Villejuif. I 1950 grunnla han senteret for psykosomatisk medisin i Villejuif sammen med Victor Gachkel. På denne tiden gjorde han også frivillig arbeid hos urologen Pierre Aboulker. Gjennom 1950-tallet reiste han til USA der han lot seg hypnotisere av Milton Erickson, og i Tyskland hos Johannes Heinrich Schultz. Det var på denne tiden at han også traff psykoanalytikeren Raymond de Saussure og Robert Amadou, spesialist på 'animalsk magnetisme'. I 1957 bidro han til opprettelsen av den franske organisasjon for psykosomatisk medisin, sammen med Michel Sapir og Pierre Aboulker. I 1959 holdt han sitt første foredrag om hypnose for psykoanalytikere i regi av Henri Eys selskap L'évolution psychiatrique'. Slutten av 1970-tallet og 1980-tallet var preget av hans samarbeid med filosofene François Roustang, Mikkel Borch-Jacobsen, Michel Henry og Isabelle Stengers. Chertok mente at psykoanalytikerne overså hypnosens betydning og ble dermed også gjenstand for kraftig kritikk fra deres side. Han gikk, som nevnt, i analyse hos Jacques Lacan, og han var elev hos Francis Pasche men ble ikke godtatt som medlem av "Société Psychanalytique de Paris". Han holdt også kontakt med sovjetiske psykiatere. Hans posisjon som "kjetter" førte til at han ble isolert og hans bidrag til hypnosen ble oversett, til fordel for den ericksonske skolen. Sammen med Isabelle Stengers kom han i flere bøker inn på årsakene til sin motstand ovenfor den tradisjonelle psykoanalytiske tilnærming og dens institusjoner. Hot reading. Hot reading («varm avlesning eller tydning») er en teknikk som en påstått klarsynt, et spiritistisk medium, illusjonist eller mentalist bruker for å hente opplysninger om personer eller forhold på en tilsynelatende overnaturlig måte under en seanse eller en trylleforestilling. «Tankeleserne» bruker informasjon som de allerede har, men gir likevel inntrykk overfor andre at kunnskapen åpenbarer seg på uforklarlig vis. For eksempel kan en «klarsynt» som på forhånd vet at en person nylig døde av hjertefeil, late som om detaljer ved dødsfallet blir gitt den klartsynte som et paranomalt fenomen. Betegnelsen hot reading brukes særlig av skeptikere. Cold reading («kald avlesning») er en liknende teknikk der et «medium» gir inntrykk av å ha synske evner. Slik «avlesning» bygger imidlertid ikke på forhåndsinformasjon, men mediet fisker etter passende svar og treff i samtalen og henter opplysninger fra det en observerer på stedet og i situasjonen. Metoder. Dersom man ønsker å narre folk til å tro at en har overnaturlige evner, er det mange måter man kan bedrive hot reading på. Eksempelvis forteller dokumentaren «Derren Brown investigates – The Man Who Contacts The Dead» at det synske mediet Joe Power alltid ber om å få besøke toalettet før han starter seansen. På toalettet kan man finne ut mye om mennesker i huset. Ved hjelp av denne informasjonen, vil man kunne late som man mottar informasjon på overnaturlig vis, om at vedkommende for eksempel er veldig interessert i biler (mens man egentlig sier dette fordi på badet lå det en bunke bilblader) Kombinert med cold reading kan man da komme med påstander som overbeviser vedkommende om at den klarsynte virkelig har evner. For eksempel, hvis man har observert en bunke bilblader, og ser at i huset bor det 4-5 stykker (ved å telle tannbørster), kan den påståtte klarsynte si: «Du har en stor interesse for biler, men har problemer med å balansere interessen og andre forpliktelser» I større forsamlinger, eksempelvis i populære tv-programmer med synske medier som Lisa Williams, og Colin Fry, kan man også innhente informasjon om de fremmøtte. Dersom man overhører en mann på venteværelse si at han håper på å få kontakt med sin kone som døde av brystkreft, kan den påståtte klarsynte bruke informasjonen til å si for eksempel: «Jeg har kontakt med en dame nå, som døde så alt for tidlig av brystkreft». Ektemannen i publikum vil da mest sannsynlig komme til orde, og fortelle at hans kone døde av brystkreft. Viking-programmet. Viking-programmet var et rom-programm utført av den amerikanske romorganisasjonen NASA som bestod av de to romsondene «Viking 1» og «Viking 2» som hadde for hensikt å fotografere planeten Mars samt å lande på dens overflate. Hver av sondene besto av to hoveddeler: en såkalt "Banesonde" (engelsk: "Orbiter") som skulle gå i omløpsbane og fotografere, og et "landingsfartøy" som var designet til å lande og undersøke overflaten. Orbiterene fungerte også som kommunikasjon mellom landingsfartøyne og jorda. Viking-programmet vokste ut av NASAs tidligere, mer ambisiøse Voyager-programmet som ble kansellert i 1968 (og som ikke må forveksles med Voyager-programmet, som sendte to satellitter av Jupiter og Saturn i 1977). Programmet var det dyreste og mest ambisiøse misjonen til Mars, med en kost på om lag 1. milliard dollar. Men det er sett på som stor suksess som har gitt oss mesteparten av de dataene vi hadde om Mars frem til slutten av 90-tallet. Viking 1 ble sendt opp 20. august 1975, mens Viking 2 ble sendt opp 9. september samme år. Begge ble plassert på toppen av en Titan III-E bærerakett. Etter å ha gått i bane rundt Mars og fotografert mulige landingsplasser, skilte landeren seg fra banesonden, og lendet på Mars' overflate ved hjelp av landingsraketter. Banesondene fortsatte fotograferingen og utførte andre vitenskapelige eksperimenter. Banesondene. Banesondenes hovedoppgave var å transportere landingsfartøyne til Mars, rekognosere for å finne en landingsplass, fungere som en kommunikassjonsstasjon for landingsfartøyene og gjennomføre sine egne vitenskaplige eksperimenter. Begge banesondene ble basert på den tidligere Mariner 9-sonden og var et oktogon med en diameter på omlag. Total vekt ved oppskyting var hvorav var drivstoff og gass. De åtte sidene av den ring-lignende strukturen var 0,4572 m høy og alternerende 1,397 og 0,4572 m brede. Den totale høyden var 3,29 m (målt fra landerens feste til bærerakettens feste) Funn. Ved oppdagelsen av geologiske former som resultat av store mengder rennende vann, ble dette en revolusjon i vår tanke om vann på Mars. Store elveløp ble funnet flere steder. De viste at vann hadde brutt gjennom naturlige demninger, gravet dype daler, erodert groper i grunnfjellet og forflyttet seg tusenvis av kilometer. Store områder på den sørlige halvkulen bestod av grenede elvenettverk, som indikerer at det tidligere har regnet. Sidene på enkelte vulkaner skal være utsatt for regn på samme måte som vi finner på vulkaner på Hawaii. Ved mange av kraterene ser det ut som om meteoritter har truffet gjørme. Da de ble dannet, smeltet isen rundt treffstedet og forvandlet jorden til gjørme for så å renne over. Landingsfartøy. Hver av landingsfartøyene besto av en sekskantet aluminiumsplatform med med henholdsvis og lange sider, reist på tre forlengede ben festet på de korte sidene. «Føttene» dannet tilsammen en likesidet trekant på sett ovenifra. Instrumenter var festet til toppen farkosten. Inntil det nådde atmosfæren på Mars, var fartøyet dekket med et varmeskjold som skulle bremse det ned under nedstigningen. Som en ytterligere forholdsregel ble fartøyet sterilisert ved i totalt syv dager hvorpå et «bio-skjold» ble plassert over varmeskjoldet. Metodene og standardene utviklet for planetarisk beskyttelse ved Viking-programmet blir fremdeles benyttet i andre rom-program Ole Cato Holden. Ole Cato Holden (født 11. august 1986) er en håndballspiller for Sandefjord Håndball. Holden er linjespiller, og har tidligere spilt i IL Runar, og Romerike Håndball. Han spiller også på det norske Beachhåndball-landslaget Ketil Kristiansen. Ketil Kristiansen (født 3. februar 1966 i Hamar) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte ni sesonger og fikk totalt 309 kamper for moderklubben Storhamar. Han fikk også 30 kamper for Lillehammer Ishockeyklubb og for Gjøvik Hockey. Etter endt karriere var han trener i Storhamar yngres avdeling. Ketil Kristiansen er for øvrig yngre bror til ishockeyspillerne Per Arne Kristiansen og Erik Kristiansen. T. Keith Glennan. T. Keith Glennan (født 8. september 1905 i Enderlin i Nord-Dakota, død 11. april 1995 i Mitchellville i Maryland) var den første administratoren for National Aeronautics and Space Administration (NASA) og han hadde denne posisjonen mellom 19. august 1958 og frem til 20. januar 1961. Glennan studerte ved University of Wisconsin-Eau Claire, og deretter tok han en grad i elektroteknikk fra Sheffield Scientific School som var en del av Yale University i 1927, hvor han også var medlem av Chi Phi Fraternity. Etter endt eksamen fra Yale, ble han assosiert med en nyutviklet lyd som ble brukt innen filmindustrien. Han var studio-leder ved Paramount Pictures og senere ved Samuel Goldwyn Studios, og han var en del av staben til Vega Aircraft Corporation. Glennan begynte hos Columbia University Division of War Research i 1942 der han var ansatt gjennom hele den andre verdenskrig. Han steg i gradene på dette stedet frem til han ble utnevnt til direktør for US Navys Underwater Sound Laboratories i New London, Connecticut. I første halvdel av 1950-tallet ble han medlem av USAs Atomic Energy Commission. Etter at han pensjonerte seg fra NASA bosatte han seg i Mitchellville, Maryland på slutten av 1980-tallet. Han døde ved Collington Life Care Community i Mitchellville i april 1995 da han var 90 år gammel, etter et alvorlig hjerneslag. Hyperparathyreoidisme. Hyperparathyreoidisme er en sykdom i biskjoldbrusk-kjertlene (parathyreoideakjertlene) (eller parathyreoidea) der kalsium(kalk)-nivået i blod (serumkalsium) er for høyt. For høy kalsiumverdi i blodet kalles også hyperkalsemi. Ved hyperparathyreoidisme har en eller flere av biskjoldbruks-kjertlene har utviklet seg til et adenom, det vil si en godartet hormonproduserende svulst, som produserer for mye parathyreoidea-hormon (PTH eller parathormon). Parathyreoidea-kjertlene. Parathyreoidea-kjertlene er fire grynstore kjertler som har til oppgave å styre kalsium-stoffskiftet vårt. Disse kjertlene ligger på forsiden av halsen, helt inntil og på baksiden av skjoldbruskkjertelen (thyreoidea), som er den kjertelen som styrer selve stoffskiftet. Begge disse to organene har til felles at de er endokrine, dvs hormonproduserende, men de har hver sine, helt atskilte funksjonsområder. En blodprøve som påviser forhøyet serumkalsium (kalknivå i blodet) forteller oss om funksjonen i parathyreoideakjertlene er normal eller forhøyet. Er serumkalsium for høyt kan det nesten alltid føres tilbake til at parathyreoideakjertlene har begynt å produsere for mye parathormon. Denne sykdommen som heter hyperparathyreoidisme, ødelegger det normale samspillet mellom parathormon og serumkalsium. Dette samspillet holder normalt kalsiumnivået innenfor sine stramme grenser, 2,17 mmol/L – 2,51 mmol/L. Selv om det er parathormonet som styrer kalsiumnivået, er kalsiumprøven den som i første omgang er best til å diagnostisere hyperparathyreoidisme. Hvis serumkalsium viser seg å være for høyt, bør nivået av parathormonet undersøkes, for å slå fast at den påviste hyperkalsemi virkelig er forårsaket av sykdom i parathyreoideakjertlene. En sjelden gang kan det være andre årsaker. Hyperparathyreoidisme oppstår hvis en av parathyreoideakjertlene har utviklet seg til en hormonproduserende godartet svulst. Det fører til at konsentrasjonen av serumkalsium stiger til over det normale. Det er hyperkalsemi som gir de mange ulike symptomene ved hyperparathyreoidisme. Nesten alltid er det bare én kjertel som omdannes til adenom, men hos 10 % av pasientene skjer adenom-dannelse i 2 kjertler, og hos 2 % i alle fire. Epidemiologi. Hyperparathyreoidisme er en av de få sykdommer som ikke har et norsk navn. Når den i tillegg er sjelden, er det ikke det minste rart at folk flest ikke har hørt om den. De fleste legene har også sparsomt med erfaring. Insidensen – dvs årlige nye tilfeller per 100 000 har vært anslått til 30 per 100.000, men dette er minimumstall, og kanskje tallet er helt oppe i 200 for kvinner og 50 for menn (referanse BMJ Best Practice). Bare en brøkdel av isse pasientene blir ”fanget opp”, noe som betyr at de fleste pasienter går med sykdommen i årevis uten få fjernet den kjertelen som inneholder adenomet. Symptomer. Mange ting kan være vanskelige ved diagnostisering av hyperparathyreoidisme. Hyperparathyreoidisme har gjennomsnittlig 4-5 ulike symptomer, som gjerne oppfattes som ”dagligdagse” plager. Halvparten av pasientene er blitt satt på antidepressiva (når serumkalsium ikke er målt). Symptomene blir altså behandlet, i stedet for årsaken, som da er hyperparathyreoidisme. Det er heller ikke så enkelt siden de fleste leger kommer over sykdommen så sjelden. Alle pasientene kan i samråd med sin lege slutte med disse medikamentene etter at sykdommen er diagnostisert og operert. Nesten samtlige pasienter som mente at de ikke hadde symptomer før operasjonen anfører at de for eksempel sover bedre, husker bedre etc. Stille diagnose. Når pasienten kommer til konsultasjon, og forteller om sine litt kanskje ”ulne”, diffuse plager, da blir det for legen, han/hun å klø seg i hodet, for ut fra symptomene kan de oftest ikke slutte seg til ”noe som helst”. Det er flere kvinner som får sykdommen hyperparathyreoisidme. Den er vanligst fra 50 år og oppover. Symptomene kan umiddelbart virke som om dette ”bare” er en sliten person, med alle de bakenforliggende årsaker det kan ha. Da må legen blant mange andre diagnoser ”tenke hyperparathyreoidisme.” Nøkkelen til diagnosen er undersøkelse av serumkalsium, men det hører av økonomiske hensyn ikke med i de rutinemessige blodprøvene ved de offentlige laboratoriene. Hvis legen har fantasi, eller like mye, er raus med å rekvirere mange prøver, og da får til svar at pasienten har hyperkalsemi, er det med få unntak hyperparathyreoidisme det dreier seg om. Undersøkelse av serumkalsium er svært pålitelig, både når kalsium er normalt og når det er for høyt – som ved hyperparathyreoidisme. Prøven er standardisert i laboratorier verden over. I Skandinavia er normalnivået 2,17 mmol/L – 2,53 mmol/L korrigert for albumin. Generelt er det svært sjelden at en tilfeldig blodprøve hos en tilfeldig pasient påviser hyperkalsemi, men hvis, da betyr det nesten alltid hyperparathyreoidisme. Viser altså blodprøven 2,53 mmol/L eller mer, er det neste å bestemme parathormonnivået. Hvis det også er forhøyet, har pasienten hyperparathyreoidisme. Kroppslige (somatiske) symptomer. Benskjørhet (osteoporose) og nyrestensdannelse kan være direkte forårsaket av HPT, særlig hyppig er benskjørhet. Forklaringen er denne: ved normalt serumkalsium og med normalt nivå av D-vitamin i kroppen blir kalsium sugd opp fra tarmen og lagret i bensubstansen. Dette er D-vitaminets eneste oppgave, men hyperkalsemi reduserer nivået av vitamin-D og forhindrer denne funksjonen. Dette er veien mot benskjørhet, som da blir en direkte følge av hyperparathyreoidisme. Men hyperkalsemi har her en uheldig dobbelfunksjon, det fører til at kalsium tappes fra bensubstansen. Den økte mengden kalsium som da skilles ut via nyrene øker faren for nyrestensdannelse. Utviklingen av både benskjørhet og nyrestensdannelse reverseres ved å fjerne parathyreoideathyreoidea-adenomet. Alle med hyperparathyreoidisme utvikler benskjørhet (osteoporose), uavhengig av alder eller kjønn. Smerter – mest armer og ben – kan ha sammenheng med det. Kvinner får benskjørhet raskere enn menn, og ofte mer ekstremt. Måling av bentetthet var vanlig tidligere, ikke lenger nå, siden man vet at alle med hyperparathyreoidisme får benskjørhet. Typisk symptom er ben – og leddsmerter, noe som kan være tips om diagnosen. Etter operasjon kan benskjørheten gå helt tilbake, men det kan ta tid. Smertene kan faktisk bedres bare timer etter at man er operert for sykdommen. Det finnes ingen medisin som kan bedre benskjørhet forårsaket av hyperparathyreoidisme. Fosamax og lignende medikamenter har ingen effekt ved ubehandlet sykdom. Etter operasjonen anbefales kalktabletter og D-vitamin over lang tid. Hjertekar-sykdommer, kreftsykdommer. Mange pasient-studier av hyperparathyreoidisme viser økt hyppighet av koronar hjertesykdom, hjerteflimmer og høyt blodtrykk, og det kan faktisk være farligere å gå med langvarig hyperkalsemi enn med høyt kolesterol. J Clin Endocrinology and Metabolism 2009, 94:366-372, Lancet 1987, 1:59-62. Enkelte kreftformer forekommer hyppigere hos pasienter med hyperparathyreoidisme. Heller ikke her kan man forklare sammenhengen, men det ser ut som om det kan være 2-3 ganger økt forekomst av brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft ved HPT. Kanskje det er dette som medvirker til at den generelle overlevelse ved HPT kan være nedsatt med så mye som 5 år. Endocrine- Related Cancer, 2007 14:135-40 Det er altså risiko forbundet med å utsette operasjonen. Dette gjelder vel å merke også ved bare lett forhøyelse av serum-kalsium. Utviklingen uten operasjon. Hvis pasienten ikke blir operert utvikler sykdommen seg ufortrødent, mer eller mindre i ”det skjulte”. Det kan noen ganger lønne seg å skifte lege for at nye øyne skal bedømme sykdommen. Undersøkelser har vist at da blir sykdommen diagnostisert og behandlet hos hele 25 % av disse. En grunn kan være at den nye legen kommer til nesten dekket bord når det gjelder undersøkelse av pasienten. Pasientene kan ha like mye symptomer ved serumkalsium på 2,60 som på 3,00. Fallgruber. A) Hvis kalsiumprøven bare viser en lett forhøyelse, for eksempel litt under 2,60 mmol/L – får pasientene ofte høre av legen at denne forhøyelsen ikke er nok til å være årsaken til plagene og til å bli operert. Det er kanskje den verste avgjørelsen som blir tatt, for da kommer pasientene ofte inn i en langvarig kontrollsituasjon med gjentatte blodprøver uten at noe mer skjer, det vil si uten operativ behandling. Mange leger kvier seg for å sende pasienten videre til operasjon hvis ikke serumkalsium er kommet opp til for eksempel minst 2,70-2,80. Dette gjelder ikke bare fastlegene, men også spesialister i hormonsykdommer (endokrinologer). Disse har mye erfaring med diabetes og sykdommer i skjoldbruskkjertelen, men lite når det gjelder kunnskap om sykdommer i biskjoldbruskkjertelen. Pasienter med serumkalsium på 2,60 mmol/L kan ha like mye plager som dem med 2,90 mmol/L. B) Hvis hyperkalsemi ikke ledsages av forhøyet parathormon: hvis parathormonet ligger i det øvre normalnivået, har disse pasienten likevel hyperparathyreoidisme. Dette er tilfelle hos 15 % av pasienter med HPT. Manglende kunnskap om akkurat dette kan være én av grunnene til at gjennomsnittstiden fra diagnosen stilles og til operasjonen er 5 år eller mer. I denne ventetiden blir det kanskje nye runder med blodprøver uten at man kommer lengre enn det en allerede vet. Hyperkalsium-sporet, det er dét man skal vektlegge. Operasjonsindikasjon. Alle pasienter med vedvarende symptomer bør opereres, men det er en stadig diskusjon om man skal operere dem som har en mild form. Da tenker man på de vage, litt usikre symptomene, og der det bare er en lett økning av serumkalsium (under 2,60 mmol/L). Da får pasientene ofte høre av legen sin at det ikke er nok til å forårsake symptomene, og operasjonen blir kanskje satt på vent. Men det er ikke dokumentert at graden av symptomer samsvarer med graden av hyperkalsemi. Selv om sykdommen utvikler seg videre trenger ikke hyperkalsemi-nivået å øke, Kriteriene for å operere pasienter med moderate symptomer, eller med moderat forhøyet serumkalsium er kanskje satt for strenge. Surgery 2005;137:127-31, J Clin Endocrinol Metab 83:2658-2665,1998 Fra litteraturen fremholdes det at endokrinologer (spesialister i hormonsykdommer), som sitter i en nøkkelposisjon i utredningen, vil søke flere pasienter til operativ behandling hvis det er den nye typen kirurgi som blir foretatt. Hvis pasienten likevel kvier seg for operasjon, bør de informeres om den risiko de kan løpe ved ikke å bli operert. Det har vært fremholdt at det er kirurger, oppdaterte i de nye forenklede operasjonsmetodene, som best kan forklare for Operasjon. I flere og flere kirurgiske avdelinger, også i Norge, er denne operasjonen forenklet og kan gjøres som dagkirurgi, selv om det fortsatt ikke er vanlig i Norge. Den kan ofte gjøres i lokalanestesi eller en lett form for narkose, med hjemreise samme dag eller dagen etter Operasjonen. Den tidligere standardoperasjonen, da kirurgen via et 7-10 cm langt snitt måtte lete frem alle fire kjertlene for å finne hvilken som var forstørret, er nå i ferd med å bli forlatt. Kirurger med mye erfaring med denne metoden har likevel hatt gode resultater, men operasjons-snittet er større og operasjonen gjøres i narkose og tar lengre tid. Takket være de nye operasjonsmetodene med hjelpemidler som "scintigrafi, probe-undersøkelse" og "undersøkelse av parathormon-nivået" under operasjonen, er prosedyren blitt mye enklere. Ved denne metoden er operasjonstiden 20-30 minutter. Hos de 15 % som enten har dobbeltadenom eller forstørrelse av alle fire kjertlene, vil operasjonen ta lengre tid, men en øvet parathyreoidea-kirurg finner kjertelen (kjertlene) i 95-97 % av tilfellene. Derfor bør disse operasjonene samles på få steder. De gjøres oftest i en lett narkose, uten tube i luftrøret, og pasienten våkner straks ved inngrepets slutt. Mange foretar operasjonen i lokalbedøvelse etter avtale med pasienten. Etter operasjonen. Pasienten kan utskrives fra sykehuset dagen etter operasjonen, noen ganger samme dag. Pasienten er som symptomfri etter 1 – 4 uker, eventuelle smerter i armer/ben kanskje allerede det første døgnet. Andre ganger må pasienten ha noen uker på seg før hun/han føler seg frisk. Sykemeldte kan oftest begynne i fullt arbeide innen få dager. Det er vanlig at serumkalsium synker til for lave verdier dagen etter operasjonen. Det gir seg utslag i nummenhetsfølelse i fingrene og rundt munnen, samt generell sykdomsfølelse. Hvis pasienten ikke er blitt informert om dette kan det virke litt skremmende, men det behandles enkelt med kalktabletter noen få dager. Nå blir de fleste steder kalktabletter gitt fra første postoperative dag og over lengre tid, kanskje uker/måneder. Det kan også være en enkel måte å behandle den opparbeidede benskjørheten på, selv om det kan ta lang tid før denne er ferdigbehandlet. For best mulig effekt blir en eller annen form for vitamin-D gitt i tillegg. Royal Northern College of Music. Royal Northern College of Music Royal Northern College of Music (RNCM) er et musikkonservatorium i Manchester, England. Historie. Konservatoriet ble til som følge av en sammenslåing av "Royal Manchester College of Music" og "Northern School of Music" i 1973. Peter Madach. Peter Madach (født 26. februar 1963 i Jönköping) er en svensk tidligere ishockeyspiller. Han var en av de yngste spillerne i den svenske Eliteserien i historien da han debuterte 14. januar 1980 for HV 71 i en alder av 16 år, 10 måneder og 22 dager. Madách var medlem av det svenske Junior World Championship laget som vant gull i 1981. Han fullførte sin aktive periode i Storhamar i Hamar. I Storhamar spilte han 301 kamper og 10 sesonger og ble Norgesmester 2 ganger og seriemester 2 ganger. Han har også trent Gjøvik Hockey et par sesonger i den norske 1. divisjonen, og spilt for Bergen. SunOS. SunOS er en avart av operativsystemet Unix som ble utviklet av Sun Microsystems til bruk på deres arbeidsstasjoner og tjenerdatamaskiner. Første versjon ble lansert i 1982. Siste versjon var 4.1.4, som ble lansert i november 1994. SunOS var en proprietær variant og implementasjon av Berkeley Software Distribution (BSD) Unix. I juni 1992 lanserte Sun Microsystems et operativsystem under merkenavnet Solaris, som var en implementasjon av UNIX System V Release 4. Første versjon av Solaris ble tildelt det interne versjonsnummeret SunOS 5.0. Denne doble versjonsnummereringen er blitt beholdt helt frem til Solaris 11, som dermed også kalles SunOS 5.11. I denne artikkelen er benevnelsen SunOS avgrenset til å gjelde en variant av Unix som benyttet BSD som kodebase. Kunst og håndverk. Kunst og håndverk er et praktisk estetisk fag som er et obligatorisk på barne- og ungdomsskolen, og som tilbys som grunnstudium (60 studiepoeng) ved enkelte høyskoler og universitet. Beskrivelse av skolefaget. Faget kunst og håndverk handler om menneskets skapende arbeid i kunst, arkitektur, design, håndverk, kunsthåndverk, duodji og folkelige uttrykksformer. Faget er et kunst- og kulturfag, et erkjennelses- og danningsfag og et uttrykks- og kommunikasjonsfag. Praktisk skapende arbeid utgjør hovedtyngden i kunst og håndverk. Symbolae Osloenses. Symbolae Osloenses (1922) er et norsk vitenskapelig tidsskrift om klassisk arkeologi, landets eldste i sin sjanger (oldtidsforskning). Det ble stiftet av professorene Samson Eitrem og Gunnar Rudberg ved Universitetet i Oslo og de første to årgangene hadde navnet Symbolae Arctoae. Siden 1997 har det hatt undertittelen Norwegian Journal of Greek and Latin Studies for å uttrykket at studiet av klassiske språk også foregår ved andre universitet enn det i Oslo. Det utgis en gang i året av det britiske forlaget Taylor & Francis. Artiklene er på engelsk, av og til fransk, tysk eller italiensk. Tidligere redaktører har vært Eiliv Skard, Egil Kraggerud 1972-94, mens Tomas Hägg og Lars Boje Mortensen satt 1995-2004. Nåværende redaktører er Øivind Andersen og Monika Asztalos ved Universitetet i Oslo. Niello. Niello er betegnelsen på en gammel teknikk for å dekorere gjenstander av sølv eller forgylt sølv med mørkere innlegg i mønster. Innlegget lages av en legering av sølv, bly og kopper med tilsetning av svovel og boraks. Mønsteret inkrusteres i gjenstanden som skal dekoreres. Så fylles rillene med den tørre legeringen i form av pulver. Deretter varmes gjenstanden forsiktig opp til legeringen smelter og fyller rillene. Deretter slipes og poleres overflaten. Dermed blir nielloinnlegningen stående som svarte eller helt mørke linjer i overflaten. Ole-Stian Hansen. Ole-Stian Hansen (født 1. september 1973 på Lillehammer) er en norsk tidligere toppdommer i ishockey. Han startet sin karriere i 89/90-sesongen som 16-åring og har dømt vel 700 kamper på eliteserienivå i Norge. Han hadde sin debut i Eliteserien i 1994. Hansen har 19 NM-finaler bak seg. Hansen har også tidlingere dømt 30 kamper i A-VM, B-VM eller OL. I 2010 ble Hansen tildelt Norges Ishockeyforbunds høyeste utmerkelse Isbjørnen. Sången om den eldröda blomman (1934). Sången om den eldröda blomman er en svensk film fra 1934 regissert av Per-Axel Branner. Handling. Filmen handler om hvordan Olof Forsfararen (fossefareren) leker med et varierende antall unge kvinnehjerter og hvordan han til slutt gifter seg med Kyllikki. Om filmen. Filmen hadde premiere 12. november 1934 på kinoen "Röda Kvarn" i Stockholm. Filmen bel spilt inn i Filmstaden Råsunda med ekstreriørscener fra Uppland, Ramsele og Långsele. Den er basert på forfatteren Johannes Linnankoskis roman "Laulu tulipunaisesta kukasta" fra 1905 som kom i svensk oversettelse 1906. Julius Jaenzon hadde amsvaret for foto. Charles F. Bolden. Charles Frank «Charlie» Bolden jr. (født 19. august 1946 i Columbia i South Carolina i USA) er den nåværende direktøren for National Aeronautics and Space Administration (NASA) og han er en pensjonert generalmajor fra United States Marine Corps og tidligere astronaut for NASA. Bolden ble uteksaminert fra Johnson High School i Columbia i South Carolina i 1964, hvor hans far var fotballtrener. Han fikk en Bachelor of Science grad i elektrisk vitenskap fra United States Naval Academy i 1968, og han fikk en Master of Science i systemledelse fra University of Southern California i 1977 der han også var medlem av Omega Psi Phi Fraternity. I 1968 ble han uteksaminert fra United States Naval Academy og begynte deretter som testpilot for NASA. Etter hans tid som astronaut for NASA, ble han stedfortredende kommandant ved ved en krigsskole i den amerikanske marinen. Den 23. mai 2009, kunngjorde president Barack Obama nominasjonen av Bolden som direktør for NASA, og Lori Garver som assisterende NASA-Administrator. Bolden ble bekreftet til denne posisjonen av det amerikanske Senatet den 15. juli 2009. Han er den første afroamerikaneren og etterfulgte Michael Griffin i denne posisjonen. Bolden aksepterte en stilling som fenrik i United States Marine Corps etter endt eksamen fra United States Naval Academy i 1968. Bolden gjennomgikk flygertrening i Pensacola i Florida, Meridian i Mississippi og Kingsville i Texas. Han fløy mer enn 100 tokt over Nord- og Sør-Vietnam, Laos og Kambodsja mens han var stasjonert ved Royal Thai Air Base Nam Phong i Thailand fra juni 1972 til juni 1973. I juni 1979 ble han uteksaminert fra United States Naval Test Pilot School ved Naval Air Station Patuxent River som ligger i Maryland. Der begynte han som testpilot og logget mer enn 6000 timer flytid mens han var stasjonert der. Bolden ble valgt som astronaut av NASA i 1980 og han ble gjort til medlem av NASA Astronaut Corps frem til 1994 da han returnerte til aktiv tjeneste i United State Marine Corps fra 27. juni 1994. Fra februar til juni 1998 var Bolden kommanderende general og deltok under Operasjon Desert Thunder i Kuwait. I juli 1998 ble Bolden forfremmet til hans majorgeneral. Han pensjonerte seg fra militæret i august 2004. Bolden var stasjonert på romfergen «Columbia». Romfergen ble skutt opp fra Kennedy Space Center den 12. januar 1986 og fullførte en seks dager lang reise i verdensrommet. Reisen i verdensrommet endte med en vellykket landing ved Edwards Air Force Base om kvelden den 18. januar 1986. Bolden gjennomførte nye reiser rundt jorden med romfergen «Discovery» som varte i 121 timer før den landet på Edwards Air Force Base, den 29. april 1990. Før han gjennomførte mye forskning på romferger og verdensrommet sammen med sovjetiske kosmonauter. Liste over kriger Italia har deltatt i. Fotnoter. Italia Halensee. Fiskere i Halensee ca 1900Halensee (tidligere: "Hohler See") er en innsjø i tunneldalen Grunewaldseenkette i ortsteilen Grunewald i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf, ikke langt fra den vestlige ende av Kurfürstendamm. Innsjøen har en overflate på ca 57 000m² og er inntil 10 meter dyp. Halensee har intet naturlig tilsig og tilføres derfor grunnvann. Thomas O. Paine. Thomas O. Paine (født 9. november 1921 i Berkeley i California, død 4. mai 1992 i Los Angeles i California) var en amerikansk vitenskapsmann. Han satt som den tredje direktøren for NASA fra 21. mars 1969 til 15. september 1970. Paine ble utdannet ved offentlige skoler i forskjellige byer i California før han ble uteksaminert fra Brown University i 1942 med en grad innenfor ingeniør-studiene. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som offiser på en amerikansk ubåt i Stillehavet og under den japanske okkupasjonen av øyene i dette området. Han kvalifiserte seg som en marinedykker på dypt vann og han ble tildelt utmerkelsene Commendation Medal og Submarine Combat Insignia med stjerner for hans deltakelse under denne verdenskrigen. Fra 1946 til 1949 ble Paine utdannet ved Stanford University og derfra ble han uteksaminert i 1947 med en grad innen fysisk metallurgi. I løpet av hans karriere mottok Paine et æresdoktorat innen vitenskap fra Brown University, Clarkson College of Technology, Nebraska Wesleyan University, University of New Brunswick, Oklahoma City University, og han ble utnevnt til æresdoktor etter at han var ferdig utdannet som sivilingeniør fra Worcester Polytechnic Institute. Paine giftet seg med Barbara Helen Taunton Pearse fra Perth i det vestlige Australia. De hadde fire barn sammen: Marguerite Ada, George Thomas, Judith Janet, og Frank Taunton. Paine begynte på hans karriere som førsteamanuensis ved Stanford University fra 1947 til 1949, hvor han gjennomførte grunnleggende studier av legeringer i høytemperatur og flytende metaller til støtte for marinens programmer som involverte en atomreaktor eller flere. Paine sluttet seg til General Electric Research Laboratory i Schenectady i New York, i 1949 som førsteamanuensis, der han startet forskningsprogrammer på magnetiske og komposittmaterialer. I 1951 ble Paine overført til et forskningsinstitutt i Lynn, Massachusetts, som forvalter av material-utvikling, og senere som leder for et laboratorium. Under Dr. Paine sin ledelse, mottok dette laboratoriet en pris for deres mange fremragende bidrag til Industrial Science i 1956 fra American Association for Science. Painte var leder for senteret for Advanced Studies of General Electric som holder til i Santa Barbara, California. Dr. Thomas O. Paine ble nominert som NASA sin tredje direktør den 5. mars 1969, og ble bekreftet av det amerikanske Senatet 20. mars samme året. Dr. Paine ble rekruttert til som direktør for NASA av daværende president Lyndon Johnson. Han fikk i oppgave å ha ansvaret for å få Apollo-programmet tilbake på sporet i kjølvannet av katastrofen med Apollo 1. Paine hadde også i oppgave å oppfylle president Kennedy sitt mål om, å lande en mann på månen og få ham trygt tilbake til Jorden igjen før tiåret var over. Under Paines administrasjon ved NASA, ble de syv første bemannede ferdene til verdensrommet skutt ut med Apollo-programmet. Under hans program gikk 20 amerikanske astronauter i bane rundt Jorden, fjorten astronauter reiste til månen, og fire stykker spaserte på overflaten av månen. Paine trakk seg fra alle hans posisjoner ved NASA, den 15. september 1970 og han gikk deretter tilbake til General Electric Co i New York City. Paine har også fungert som forvalteren for Occidental College og Brown University og han var medlem av National Academy of Engineering. Paine døde av kreft i sitt eget hjem i Los Angeles, California i mai 1992. I 1972 donerte Paine sine memoarer til kongressbiblioteket, hvor disse papirene er åpne og tilgjengelige for alle besøkende. Nurcan Taylan. Nurcan Taylan (født 29. oktober 1983) er en tyrkisk vektløfter. Hun har blant annet ett OL-gull, ett VM-gull, og seks EM-gull. Sean O'Keefe. Sean O'Keefe (født 27. januar 1956) er administrerende direktør for EADS North America, et datterselskap av det europeiske luft- og romfartsselskapet EADS. Han var tidligere direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA). O'Keefe var et tidligere medlem av styret i DuPont. Han var tidligere kansler for Louisiana State University (LSU) og han trakk seg fra dette embetet, den 16. januar 2008. Han var administrerende direktør for et datterselskap tilhørende det europeiske luftfarts-firmaet EADS, Asteroiden 78905 Seanokeefe ble oppkalt til minne om ham til ære for hans tid som administrator for NASA. O'Keefe og hans tenåringssønn, var blant de fire overlevende etter en flyulykke den 9. august 2010 i nærheten Aleknagik, Alaska. O'Keefe ble påført alvorlige skader i denne ulykken. O'Keefe var sønn av en tidligere marineoffiser som var utstasjonert på flere atomubåter. Han ble uteksaminert fra Wheeler High School i North Stonington i Connecticut. O`Keefe studerte til sin Bachelor of Arts i 1977 fra Loyola University i New Orleans i Louisiana, og han fikk en grad i Master of Public Administration i 1978 fra Maxwell School of Citizenship and Public Affairs ved Syracuse University. Hans kone Laura og barna Lindsey, Jonathan og Kevin, bor i Nord-Virginia. Etter å ha studert ferdig begynte han sin karriere som analytiker for det amerikanske forsvarsdepartementet. Han satt i en komité for det amerikanske Senatet i åtte år. O'Keefe hadde flere posisjoner i det amerikanske forsvarsdepartementet før han ble utnevnt til fungerende utenriksminister i USA for marinen i 1992–1993 under de siste årene til daværende president George H. W. Bush. 4. serierunde i Tippeligaen 2011. 4. serierunde i Tippeligaen 2011 startet fredag 15. april klokken 19:00 med Haugesund mot Brann. En kamp ble spilt lørdag 16. april, før runden fortsatte med fem kamper søndag 17. april, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Vålerenga og Lillestrøm på Ullevaal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 18. april klokken 19:00 med Fredrikstad mot Rosenborg. __NOTOC__ Gordon Goodwin. George Reginald «Gordon» Goodwin (født 17. desember 1895, død ukjent) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Goodwin vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 10 kilometer kappgang bak Ugo Frigerio fra Italia. Det var tjuetre deltakere fra tretten nasjoner som deltok i konkurransen. Finalen besto av ti kappgjengere og ble avviklet 13. juli 1924. James C. Fletcher. James Chipman Fletcher (født 5. juni 1919 i Millburn i New Jersey, død 22. desember 1991 i Washington, DC) var rektor ved University of Utah mellom 1964 og 1971. Fletcher jobbet også som administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA), først fra 27. april 1971 til 1. mai 1977 og igjen fra 12. mai 1986 til 8. april 1989.Fletcher fikk en lavere grad i fysikk fra Columbia University og en doktorgrad i fysikk i 1948 fra California Institute of Technology. Etter å ha holdt flere forskjellige forsknings-og undervisningsstillinger ved universitetene Harvard og Princeton. I 1964 ble han president for University of Utah, en stilling han hadde frem til han ble valgt til administrerende direktør for NASA i 1971. Da han forlot NASA i 1977, ble Fletcher en uavhengig konsulent i McLean, Virginia, og han ble ansatt ved fakultetet ved University of Pittsburgh. I løpet av de årene Fletcher ikke arbeidet hos NASA, var han aktiv som rådgiver for flere sentrale nasjonale ledere som var involvert i planleggingen av USAs videre politikk når det gjaldt nye amerikanske romferger og verdensrommet. Blant hans andre aktiviteter, var han involvert i utviklingen av Strategic Defense Initiative. Fletcher hadde ansvaret for virksomheten da en romferge endelig kom tilbake fra reisen i verdensrommet, den 29. september 1988. Som administrator for NASA, godkjente han programmet Hubble Space Telescope. Fletcher døde i desember 1991 av lungekreft, da han var 72 år gammel, i sitt eget hjem i forstaden Washington, DC. Dynamopodinae. Dynamopodinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Middelsstore, brunlige skarabider med kraftige bein, leggene med grove tenner på yttersiden. Utbredelse. De sju artene forekommer i Nord-Afrika og Sentral-Asia. Av disse forekommer "Orubesa athleta" i den asiatiske delen av Russland. Cecil McMaster. Cecil Charles McMaster (født 10. juni 1900, død ukjent) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. McMaster vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 10 kilometer kappgang bak Ugo Frigerio fra Italia og Gordon Goodwin fra Storbritannia. Det var tjuetre deltakere fra tretten nasjoner som deltok i konkurransen. Finalen besto av ti kappgjengere og ble avviklet 13. juli 1924. James Brooker. James «Jim» Kent Brooker (født 12. august 1902, død 25. september 1973) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Brooker vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i stavsprang bak sine landsmenn Lee Barnes og Glen Graham. Det var tjue deltakere fra tretten nasjoner i stavsprangkonkurransen. Finalen besto av sju hoppere og ble avviklet 10. juli 1924. Eremazinae. Eremazinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Små (ca. 2,5 millimeter), avlange, brune skarabider. Beina er korte med kraftige tenner. Utbredelse. Gruppen er utbredt i nordlige deler av Afrika og i Sentral-Asia. Systematisk inndeling. Slekten blir ofte regnet til underfamilien Aegialiinae. Edward Gourdin. Edward Orval «Ned» Gourdin (født 10. august 1897, død 22. juli 1966) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gourdin vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i lengdehopp bak sin landsmann William DeHart Hubbard. Det var trettifire deltakere fra tjueto nasjoner som deltok i lengdehoppkonkurransen, finalen ble avviklet 8. juli 1924. Walter Rangeley. Walter Rangeley (født 14. desember 1903, død 16. mars 1982) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Rangeley vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for menn med tiden 41,2 bak USA som vant med 41,0 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Harold Abrahams, William Nichol og Lancelot Royle. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam, vant han to medaljer. Han kom på andre plass på 200 meter bak Percy Williams fra Canada. Han var også med på britiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter bak USA og Tyskland. Orphninae. Orphninae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Små til middelsstore (europeiske arter 4-10 millimeter), ovale skarabider. Antennene er 10-leddete. Pronotum kan ha hornlignende utvekster, hannene hos noen arter har et horn i pannen. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse billene. Larvene til én amerikansk art ble funnet under råtne stokker. De europeiske artene er trolig ikke knyttet til gjødsel, mest sannsynlig lever larvene av røtter. De voksne billene er ikke flygedyktige. Utbredelse. Stammen Aegidiini er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, mens Orphnini finnes i den gamle verden, med særlig mange arter i det sørlige Afrika. Det er funnet 9 arter i Europa. Systematisk inndeling. Gruppen blir av og til regnet som en egen familie, Orphnidae. Panterkameleon. Hos denne arten kan hannene bli opptil, mens hunnene er mye mindre. Farge og mønster hos panterkameleon varierer mye mellom ulike deler av utbredelsesområdet. Hannene har generelt sterkere farger enn hunnene. I likhet med de andre artene i slekten "Furcifer" trives panterkameleon ikke i tett skog, men foretrekker skogkanter, elvebredder og vegkanter. Panterkameleon er utbredt i lavlandet nord og øst på Madagaskar. Typelokaliteten er angitt som Île de France, altså Mauritius, men det finnes ingen kameleoner på denne øya i dag. Panterkameleon forekommer derimot på naboøya Réunion, nesten øst for Madagaskar. De fleste mener at arten er innført av mennesker til Réunion, men kameleoner har krysset vide havstrekninger andre steder. Noen trekk ved kroppsbygningen tyder også på at populasjonen er spontan. De sterke fargene, kroppsstørrelsen og at arten har lett for å formere seg i fangenskap, gjør at panterkameleon er et populært terrariedyr. Den blå formen fra øya Nosy Be utenfor nordvestkysten av Madagaskar er mest populær, og omtrent halvparten av panterkameleonene som eksporteres kommer derfra. NASA-administrator. NASA-administrator (engelsk: "NASA administrator") er den øverste lederen for National Aeronautics and Space Administration (NASA), USAs romfartsorganisasjon. Administratoren tjenestegjør også som øverste romforskningsrådgiver til USAs president. I følge NASA er rollen som administrator å «lede NASAs team og administrere dens ressurser til å fremme visjonen for romforsking». NASAs første administrator var dr. T. Keith Glennan. I løpet av hans periode slo han sammen ulike utviklingsprosjektene innen romforskning i USA. Daniel S. Goldin holdt embetet i den lengste perioden (like over 9½ år), og er best kjent for den banebrytende «hurtigere, bedre, billigere» tilnærming til romprogrammer. Den eneste personen som har hatt embetet to ganger er James C. Fletcher som returnerte til NASA etter «Challenger»-ulykken. NASAs viseadministrator (engelsk: "Deputy NASA administrator") «tjenestegjør som byråets nestkommanderende og er ansvarlig ovenfor administrator for å gi overordnet ledelse, planlegging og politisk retning for virksomheten. Han/hun representerer NASA overfor Executive Office of the President, Kongressen, ledere av føderale og andre relevante offentlige etater, internasjonale organisasjoner og eksterne organisasjoner og lokalsamfunn. Han/hun har også oppsyn med det daglige arbeid av NASAs funksjonelle kontorer, slik som "Office of Chief Financial Officer", "Office of General Counsel" og "Strategic Communications"», i følge NASAs Shana Dale. 24. mai 2009 annonserte president Barack Obama nominasjonen av Charles F. Bolden som NASA-administrator og Lori Garver som NASAs viseadministrator. Bolden og Garver ble henholdsvis NASA-administrator og viseadministrator etter godkjennelse av USAs senat den 15. juli 2009. Den lengst sittende (fungerende) viseadmininstrator var John R. Dailey, som holdt posten etter at han pensjonerte seg fra United States Marine Corps. Den lengst sittende vanlige viseadministrator var Hugh Latimer Dryden, som var den første Deputy Administrator. William R. Graham innehadde posten som viseadministrator to ganger, og var fungerende administrator i mellomtiden, samme gjorde Frederick D. Gregory. Dr. Daniel Mulville tjenestegjorde som fungerende viseadministrator 2 ganger, og var fungerende administrator i mellomtiden. Bjarte Arneson. Bjarte Arneson (født 6. november 1978) er en norsk forfatter og tekstforfatter. Han debuterte på Tiden Norsk Forlag i 2010 med novellesamlingen "Dette forandrer alt". Sammen med Odd-Magnus Williamson driver han twitterkontoen @kongendin i Harald Vs navn, samt nettbutikken skuls.no, som selger t-skjorter for ikke-eksisterende, norske black metal-band til intetanende utlendinger. Un'estate italiana. "Un'estate italiana" (på italiensk) eller "En italiensk sommer" (på norsk) er en sang fra 1990 komponert av Giorgio Moroder med tekster av Tom Whitlock for VM i fotball 1990 i Italia. Den italienske versjonen også kjent som "Notti Magiche" ble innspilt av de italienske sangerne Edoardo Bennato og Gianna Nannini som også skrev de italienske tekstene. Sangen oppnådde suksess på listene i flere europeiske land. Bakgrunn og utgivelse. Den engelske versjonen ble sluppet under navnet, Giorgio Moroder-prosjektet, ble brukt som åpningsvignett på RAIs TV-sendinger under mesterskapet. For den italienske utgivelsen henvendte Moroder seg til Gianna Nannini og Edoardo Bennato som gjenskrev teksten og tok sangen til topps på listen både i Italia og Sveits. Fra januar til september 1990 var også sangen den best selgende singelen i Italia. Sangen ble presentert første gang i 1989 og framført live under åpningsseremonien i forbindelse med kampen mellom Italia og Kamerun 8. juni 1990. Denne sangen var blant de første til å inneholde en instrumentalversjon (indikert som karaokeversjon) og til å bli utgitt som maxi-singel. Framsókn. Framsókn ("Fremskritt") er et liberalt politisk parti på Færøyene. Framsókn er separatistisk overfor Danmark, markedsliberalt og reformorientert. Formannen Poul Michelsen beskriver partiet som «et liberalt nasjonalparti». Partiet ble stiftet den 9. mars 2011 av Poul Michelsen og Hanna Jensen, som begge brøt med Fólkaflokkurin. Stiftelsesmøtet samlet omlag 120 personer, altså flere enn på de store partienes landsmøter. Den 6. april ble 2 300 underskrifter overlevert til statsminister Kaj Leo Johannesen, og den 13. april fikk partiet oppstillingsrett til neste lagtingsvalg. Ved lagtingsvalget 2011 fikk partiet 6,3 % av stemmene og to representanter på Lagtinget, Poul Michelsen og Janus Rein. Poul Michelsen er partiets formann og parlamentariske leder, mens Hanna Jensen er partiets nestformann og kommunestyremedlem i Eysturkommuna. Framsókns sentralstyre består forøvrig av Janus Rein og varamedlemmene Finn Jensen, Óluva Waagstein og Jákup Sverri Kass. Blant andre som har meldt overgang til Framsókn kan nevnes Hans A. Norðfoss, tidligere nestformann i HUXA, Sámal Petur í Grund, tidligere minister og formann i Sjálvstýrisflokkurin, og den kjente forretningsmannen Tróndur Djurhuus. Partiets ungdomsorganisasjon, Framsøkin Ungdómur, ble stiftet den 12. august 2011. Daniel S. Goldin. Daniel Saul Goldin (født 23. juli 1940 i New York City i New York) var den lengstsittende administrerende direktøren for NASA fra 1. april 1992 og frem til 17. november 2001. Goldin ble tildelt en grad innenfor Bachelor of Science som mekanisk ingeniør fra City College of New York i 1962. Han begynte på sin karriere ved NASA dette året. Goldin satt som administrerende direktør for NASA under presidentene George H. W. Bush, Bill Clinton og for en kortere periode under president George W. Bush. Den 17. november 2001, aksepterte daværende president George W. Bush, Goldin sin avgang som administrator for NASA. Goldin ble erstattet av Dr. Daniel S. Mulville i dette embetet som var fungerende direktør frem til 21. desember 2001) da han ble etterfulgt av Sean O'Keefe som satt i dette embetet fra 21. desember 2001 til 11. februar 2005. Etter ar han forlot NASA, har Daniel Goldin arbeidet med forskning på robotikk ved Neurosciences Institute i La Jolla i California. I 2003 ble Goldin valgt å bli den niende presidenten ved Boston University. Phaenomeridinae. Phaenomeridinae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Robert A. Frosch. Robert A. Frosch (født 22. mai 1928 i New York City i New York) amerikansk vitenskapsmann og den femte administrerende direktøren for National Aeronautics and Space Administration (NASA) mellom 1977 og 1981 under administrasjonen til daværende president Jimmy Carter. Frosch ble utdannet i det offentlige skolesystemet i Bronx i New York City. Han fikk flere lavere og høyere grader innen teoretisk fysikk ved Columbia University. Mellom september 1951 og august 1963 jobbet Frosch som forsker og direktør for flere forskningsprogrammer som ble utført ved Hudson Laboratories som var en del av Columbia University i Dobbs Ferry, New York, en organisasjon som hadde flere kontrakter med den amerikanske marinen. Fram til 1953 arbeidet Frosch med problemer med sonar under vann, oseanografi, marin geologi, geofysikk og marinen. Frosch ble først advokatfullmektig og deretter direktør for flere laboratorier, hvor han hadde 300 ansatte, to havgående forskningsfartøy, og et årlig budsjett på 3 500 000 amerikanske dollar. Frosch forlot alle hans posisjoner i NASA i januar 1981 for å bli visepresident for forskningen ved General Motors Research Laboratories. Han er fremdeles aktiv i flere forskjellige vitenskapelige og tekniske politikk aktiviteter. James M. Beggs. James Montgomery Beggs (født 9. januar 1926 i Pittsburgh i Pennsylvania) fungerte som den sjette administrerende direktøren for National Aeronautics and Space Administration (NASA). Beggs ble nominert av den daværende presidenten Ronald Reagan til administrerende direktør for NASA den 1. juni 1981 og han hadde denne posisjonen frem til 4. desember 1985. Beggs ble i 1947 uteksaminert fra US Naval Academy og han tjente sammen med den amerikanske marinen frem til 1954. I 1955 mottok han en mastergrad fra Harvard Graduate School of Business Administration. Før han begynte å arbeide for NASA var Beggs styremedlem hos General Dynamics Corp i St. Louis, Missouri og han hadde arbeidet ved Westinghouse Electric Corporation i Sharon, Pennsylvania og Baltimore, Maryland i tretten år før han begynte å arbeide hos NASA. Beggs giftet seg med Mary Harrison, og de fikk fem barn sammen. Etter at han forlot sitt arbeide hos NASA, har Beggs arbeidet som konsulent fra hans egne kontorer i Bethesda i Maryland. Termitotroginae. Termitotroginae er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Utseende. Ganske små (1,5-3 millimeter), brune eller svarte skarabider. De er tilpasset et underjordisk levesett og mangler øyne fullstendig. Dekkvingene er sammenvokst, og de mangler flygevinger. Pronotum og dekkvingene har et mønster av langsgående ribber med dype furer mellom. Antennene består av ni ledd. Levevis. Såvidt man vet er alle disse billene knytte til termitter i underfamilien Macrotermitinae. Billene lever i termittenes underjordiske sopphager. Det er sannsynlig at de skiller ut stoffer som gjør at de får være i fred for termittene. Utbredelse. Gruppen er kjent fra India og spredt utover store deler av Afrika. På grunn av billenes skjulte levevis er det få funn av dem. Systematisk inndeling. Gruppen blir av og til regnet som en familie for seg, Termitotrogidae. Webb Island. Webb Island er en berglendt øy i Antarktis, beliggende i Laubeuf Fjord nær Adelaide Island og 6 kilometer sør for inngangen til Stonehouse Bay. Den er om lag 2,8 kilometer lang og ble kartlagt i januar 1909 av Charcots andre antarktisekspedisjon. Den er oppkalt etter kaptein, senrere admiral), Richard C. Webb i Royal Navy som var sjef på den engelske krysseren HMS «Amethyst» – det første fartøyet som møtte ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?» på returen til Montevideo i 1910. Nils Tveit. Nils Tveit (født 8. januar 1876 i Os i Hordaland, død 13. juli 1949) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var Os' ordfører fra 1916 til 1945 og stortingsrepresentant for Hordaland fra 1945 til 1949. Tveit var utdannet fra Nordhordland amtsskule 1890–1891. Han arbeidet en periode som rosemaler, før han senere ble likningssekretær, tilsynsmann for Rikstrygdeverket og bankrevisor. Tveit overtok farsgården i 1911 og drev den frem til sin død. I perioden 1940–1947 var han fylkesforsyningssjef for Hordaland. Tveit var ordfører fra 1916 til 1945, og satt også i fylkestinget fra 1928 til 1940. Han var formann i fylkestinget 1931–1934 og varaformann i tre perioder. Han satt på Stortinget i én periode fra 1945 til han gikk bort like før periodens slutt i 1949. I samme periode satt Tveit også i Venstres landsstyre. Tveit mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1936. Han var også aktiv i Det frivillige skyttervesen i en årrekke, og hadde tillitsverv både på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Tveit fikk Norges skytterstyres fortjenestemedalje i gull i 1925. Liste over kriger Costa Rica har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Costa Rica har vært delaktig i. Costa Rica Martin Vårvik. Martin Vårvik (født 3. desember 1921 i Leinstrand, død 11. januar 1996) var en norsk pressemann og politiker (Sp). Han var Senterpartiets generalsekretær fra 1951 til 1964 og sentral i avisen "Nationen" i en årrekke. Vårvik var en viktig drivkraft i gjenoppbyggingen av Bondepartiet etter andre verdenskrig, og ble reisesekretær i partiet i 1947. Han var også med på å bygge opp ungdomsorganisasjonen BUF (den senere Senterungdommen), og var tidlig en støttespiller for Per Bortens vei til topps i partiet. Det var i Vårviks periode som generalsekretær at Bondepartiet skiftet navn til Senterpartiet. Martin Vårvik var disponent i "Nationen" fra 1964 til 1987, samtidig som lillebroren Dagfinn var sjefredaktør. Da Dagfinn Vårvik var statsråd i Regjeringen Borten fra 1965 til 1971 vikarierte Martin også som redaktør. «Vårvik-dynastiet» var Nationens ubestridte ledere i 20 år. Martin Vårvik deltok også i styrearbeid i Norske Avisers Landsforbund i 14 år, hvorav to som formann. Det østeuropeiske kraton. a> i øvre Trias, for omlag 450 millioner år siden. Det østeuropeiske kraton er et 3,7 – 1,7 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsområde) som dekker 8 millioner km² landareal i Nord-Europa, Baltikum, Hviterussland, Ukraina og europeisk Russland til Uralfjellene. Det er også den stabile kjernen i de tidligere kontinentene Baltica, Sarmatia og Volgo-Uralia. Kratonet består av 6-7 oppstikkende grunnfjellsskjold, og dessuten tildekkede plattformer med overlag av sedimenter. Dekkene over plattformdelene er 400 millioner år gamle i Norden, 1,6 – 1,8 milliarder år gamle i Sverige og Litauen, 1,87 – 1,89 milliarder år gamle i øvrige Baltikum og Hviterussland, og 2,0-2,3 mrd år gamle i Ukraina. Sedimentene er således fra 0,4 til 2,5 milliarder år yngre enn grunnfjells-plattformene under. Unntaket er to smale grabener: Oslofeltet i den svekonorvegiske grunnfjellsprovinsen, og Pripjat-Dnjepr-Donetsk-grabenen mellom de to åpne skjoldene i Sarmatia-kratonet. Litosfære-platenes tykkelse evarierer sterkt, fra 150–200 km i Ukraina, 120 km i sørlige Russland, og tykkere mot nord med mer enn 250 km tykkelse i nordøst. Det østeuropeiske kraton har ialt tre grunnfjellsskjold – Baltiske skjold i nord, Volga-Ural-skjoldet i øst, og Sarmatiske skjold i sør. Disse tre hang sammen i Rodinia, og kollisjonssoner mellom disse fra proterozoikum er omlag 2,0 – 1,8 milliarder år gamle. Skjoldene har tidvis utgjort separate kontinenter og kan muligens anses som terraner. Det er intrusivprovinser i midtre Sverige, sørvestre Finland, vestre Latvia og nordlige Ukraina (Sarmatia). Baltiske skjold i Norden og Sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers er det Østeuropeiske kratonet dekket av proterozoiske sedimenter. Skjold og plattformer. Det Baltiske skjold dekker Norge, Sverige, Danmark, Baltikum, halve Polen og Hviterussland, Finland, Karelen, Kolahalvøya og områdene i nord opp mot Kvitsjøen og Barentshavet. Det er den stabile kjernen av det tidligere kontinentet "Baltica", og inneholder minst fire separate skjold: helt i nord den inntil 3,2 milliarder år gamle "Kolamassivet", videre sørover med synkende alder den inntil 3 milliarder år gamle "Kvitskjømassivet", den inntil 2,5 milliarder år gamle "Karelske massiv", over Finland og Sverige videre den inntil 1,96 milliarder år gamle "Svekofenniske provins" "(Fennoskandiske skjold)", og endelig over Sør-Sverige og Sørøst-Norge den senere omdannede "Svekonorvegiske provins" som er maksimalt 1,7 milliarder år gammel, men på det yngste omdannet for 900 millioner år siden. Ytterligere grunnfjellsmasser over Norge og Nord-Sverige er dekket av Den kaledonske fjellkjedens knapt 400 millioner år gamle skyvedekker. De karelske og svekofenniske skjoldene fortsetter sør for Østersjøen som underjordiske plattformer som også er terraner. Disse er det "Litauisk-hviterussiske terran" og "Polsk-Litauiske terran". Det Sarmatiske skjold dekker sørlige Hviterussland og Ukraina. Det inneholder er den stabile kjernen i det tidligere kontinentet "Sarmatia". Skjoldet har to separate, og selvstendig oppståtte overflateskjold – det "Ukrainske skjold" i vest, og "Voronesj-massivet" i øst. Begge er eldst i ytterkantene, med en alder på 3,7 – 3,2 milliardeer år. Det er 2,3 – 2,1 milliarder år gamle foldesoner mellom skjoldene. Voronesj-massivet avgrenses i sørøst av Donbass-foldesonen, med store forekomster av kull. I karbon sank Pripjat-Dnjepr-Donetsk-grabenen ned mellom skjoldene, den er en aulacogen og ikke som før antatt en riftdal. Helt i nordvest på det Ukrainske skjold er det en regelmessig formet intrusivprovins kalt Korosten-plutonet, som er omlag 2 milliarder år gammelt og består av magmatisk lavasmelte. Volga-Ural-skjoldet er et 3,0 – 2,7 milliarder år gammelt grunnfjell som dekker det sørlig-sentrale Russland vest for Ural. Siden kratonet er overdekket av yngre sedimenter, utgjør det en geologisk plattform. Det er den stabile kjernen i det tidligere kontinentet "Volgo-Uralia". Det Volgo-uralske skjoldet inneholder to separate, gamle arkeiske kratonprovinser i vest. Det østeropeiske kratonet avgrenses i øst av Uralfjellene, som er foldesonen mot det tidligere Siberia-kontinentet som Øst-europeiske kraton kolliderte med i perm-tiden. Donbass-foldesonen avgrenser Volga-Ural-skjoldet mot det Sarmatiske skjold helt i sørvest. Kollisjoner og geologisk aktivitet. Sarmatia og Baltica kolliderte for 2 – 1,7 milliarder år siden, langs "Den senral-hviterussiske sutursonen". Helt nordvest på det Ukrainske skjold oppstod en 12 000 km² stor, regelmessig formet intrusivprovins kalt Korosten-plutonet for 1,8 til 1,737 milliarder år siden, bestående av magmatisk lavasmelte. Det har vært hevdet at fenomenet inntraff i forbindelse med kollisjonen. Langs sutursonen oppstod Orsja-Volhynia-grabenen for 1,3 – 1 milliard år siden. Grabenen sprakk etterhvert og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et 140 000 km² stort flombasalt-område i nordvestre Ukraina (Volhynia, østre Polen og sørvestre Hviterussland (Orsja) – De volhynske trappene. Baltica kolliderte i ordovicium-silur for 450 millioner år siden med Avalonia-kontinentet i sør og Laurentia i vest da Iapetushavet lukket seg, og avgrenses mot Avalonia av "Den transeuropeiske forkastningssonen" (TEZ) og mot Laurentia-massene av Den kaledonske fjellkjede (Langfjella). I en periode på 85 millioner år fram til 415 millioner år siden, veltet først havbunnsskorpe opp som skyvedekke over de norske grunnfjellene, og etterhvert støtte Baltica helt sammen med Laurentia da havet lukket seg. Skyvedekkene er delvis slitt bort men dekekr fortsatt nesten halve Sør-Norge og store deler av Nordland. For ca 200 millioner år siden – helt på slutten av trias ved overgangen mot jura – kolliderte Sarmatia med Baltica, og en fjellkjedefolding oppstod langs den "Sentral-hviterussiske sutursone" (CBZ). Caroline Mathilde Schytte Jensen. Caroline Mathilde Schytte Jensen, født 1. mars 1848 i Fredrikshald, død 24. september 1935 i Oslo, var en norsk forfatter og komponist. Hun er særlig kjent for sine barnesanger, som "Tre søte småbarn" (også kalt "Venter på far") og "Ride ride ranke". Biografi. Caroline Mathilde Schytte var datter av den velstående kjøpmannen Hans Holst Schytte (1815–1893) og Anne Marie Faye (1828–1872). Barndomshjemmet var preget av en sterk kulturinteresse som også preget Carolines oppdragelse. I 1873 giftet hun seg med presten Svend Holst Jensen. Ekteparet bosatte seg i Leith i Skottland, der Svend Holst Jensen gjorde tjeneste som norsk sjømannsprest. Da han fikk en tilsvarende stilling i London, flyttet de dit. Etter ni år i Storbritannia flyttet paret hjem til Norge. Holst Jensen ble prest i Høvåg og senere i Grimstad. Ekteparet fikk fire barn. Sønnen Gabriel Scott, som ble født i Leith i 1874, ble en kjent forfatter. Komponist og forfatter. Caroline Schytte Jensen var særlig kjent for sine barnesanger; hun komponerte melodien til over 200 sanger for barn. Hun var også en anerkjent skribent. Hun skrev om en rekke emner for både tidsskrifter og aviser, og var svært avholdt særlig blant kvinnelige lesere. Eri Natori. Eri Natori (japansk: 名取 英理, født 23. september 1985 i Nagano) er en japansk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Karriere. Natori deltok i 10 på distansene 1500m og 3000m/5000m. Hun var også med i universiaden i 2007 i Torino, og i 2009 i Harbin. I lagtempo-konkurransen i 2007 var hun med å ta bronse sammen med Shouko Fujimura, Minami Kawasaki og Miyako Sumiyoshi, bak gullvinnere fra Nederland og sølvvinnere fra Russland. Individuelt fikk hun også en 4. plass som best på 5000m i 2009. Hun har for tiden banerekordene på Yamabiko skating complex i Okaya på 3000m (satt 4. feb 2007) og i minifirkant (13.-15. feb 2003), samt på Matsubara Lake Plateau skating center i Koumi-Kisokoma på 1500m (21. feb 2004). Natori hadde også en tid banerekorden på Fujikyu Highland skate center i Fujiyoshida på 1500m (14. jan 2006) og på Iwate prefektur public skate rink i Morioka på 5000m (25. feb 2005). Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranse) Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for damer (deltatt i ett mesterskap ved 3 konkurranser) Regional-kvalifisering for Asia til allround-VM (deltatt en gang) Korosten-plutonet. Geologisk kart over Ukraina, med det Ukrainske skjold i gult (1), Korosten-plutonet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3). Korosten-plutonet er en geologisk intrusivprovins hlt i nordvest på det Ukrainske skjold. Det er en 12 000 km² stor, regelmessig formet provins, som er omlag 1,8 milliarder år gammel og består av magmatisk lavasmelte. Bergartene er gabbro, anortositt, rapakivi og granitt, og plutonet trengte opp fra mantelen for 1,8 til 1,737 milliarder år siden. Det har vært hevdet at fenomenet inntraff i forbindelse med amalgamasjon mellom Sarmatia og Fennoskandia (Baltica). Da Sarmatia og Baltica kolliderte for 2 – 1,7 milliarder år siden skapte det varige spenninger i sutursonen mellom disse to terranene. Langs "Den Sentral-hviterussiske sutursone" oppstod Orsja-Volhynia-grabenen mellom det arkeiske Sarmatia i sør og det paleoproterozoiske Fennoskandia i nord, for 1,3 – 1 milliard år siden. Grabenen ble en aulacogen som etterhvert sprakk til en riftdal og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et 140 000 km² stort flombasalt-område i nordvestre Ukraina (Volhynia, østre Polen og sørvestre Hviterussland (Orsja) – fordelt jevnt på sarmatiske og baltiske skjold. Elvene Styr og Pripjat renner gjennom området som kalles De volhynske trappene, og omgir Korosten-plutonet. De volhynske trappene. Geologisk kart over Ukraina, med det Ukrainske skjold i gult (1), Korosten-plutonet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3). De volhynske trappene sammenfaller med Volhyn-podolske høyland, og er et vulkansk og basaltisk høyland, og en 140 000 km² stor geologisk provins i østre Polen, sørvestre Hviterussland og nordvestre Ukraina. Da Sarmatia og Baltica kolliderte for 2 – 1,7 milliarder år siden skapte det varige spenninger i sutursonen mellom disse to terranene. Langs "Den Sentral-hviterussiske sutursone" oppstod for 1,3 – 1 milliard år siden Orsja-Volhynia-grabenen mellom det arkeiske Sarmatia i sør og det paleoproterozoiske Fennoskandia i nord. Grabenen ble en aulacogen som etterhvert sprakk til en riftdal og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et flombasalt-område i Ukraina (Volhynia, Polen og Hviterussland (Orsja) – fordelt jevnt på sarmatiske og baltiske skjold. Elvene Styr og Pripjat renner gjennom området som utgjør trappene og omgir Korosten-plutonet. Den viktigste bergarten er flombasalt, akkurat som i de sibirske trappene. Ellers er det også noe andstein og konglomerat. Strukturen er ellers rik på gull, sølv og kobber, og det drives en rekke steinbrudd. Før dette skaptes det mer kompakte Korosten-plutonet som trappene omgir. Denne intrusivprovinsen på 12 000 km² er omlag 1,8 milliarder år gammel og består av magmatisk lavasmelte. Bergartene er gabbro, anortositt, rapakivi og granitt, og plutonet trengte opp fra mantelen for 1,8 til 1,737 milliarder år siden. Det har vært hevdet at fenomenet inntraff i forbindelse med amalgamasjonen mellom Sarmatia og Fennoskandia (Baltica). Borgermestervalget i Ebersbach-Neugersdorf i 2011. Borgermestervalget i Ebersbach-Neugersdorf i 2011 var et valg av borgermester som ble avviklet i Ebersbach-Neugersdorf i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen i 2011. Valget var det første borgermestervalget i kommunen etter sammenslåingen av Ebersbach og Neugersdorf den 1. januar 2011. Valget ble avviklet i to valgomganger ettersom ingen kandidat fikk mer enn 50% av stemmene under første valgomgang. Den saksiske kommunelovens § 48, avsnitt 2, påbyr nyvalg dersom ingen kandidat har flertallet av velgerne bak seg ved første forsøk. Første valgomgang ble avviklet den 27. mars 2011 og ga følgende resultat. Andre valgomgang ble avviklet den 10. april 2011 og ga følgende resultat. Aiolisk gresk. Aiolisk gresk er et lingvistisk begrep for å beskrive en rekke dialekter av gammelgresk som ble snakket hovedsakelig i Boiotia (en region i sentrale Hellas), Thessalia og på øya Lesbos nordøst i Egeerhavet og i en del av de greske koloniene i Lilleasia ("Aeolis"). Aiolisk dialekt har mange arkaismer sammenlignet med andre gammelgreske dialekter (som attisk-jonisk, dorisk, nordvestlig og arkadokypriotisk), foruten også mange nyvinninger. Aiolisk gresk er mest kjent for å være språket som de to samtidige poetene Sapfo og Alkaios på øya Lesbos benyttet i sine dikt. Av den grunn er dialekten tidvis omtalt som «lesbiansk» eller «lesbisk» gresk. Aiolisk poesi, det mest kjente eksempelet er verkene til Sapfo, benyttet hovedsakelig fire klassiske versemål: "Glykoniske vers" (den mest grunnleggende formen av aiolisk linje), "hendecasyllabisk vers", "sapfisk vers" og "alkaisk vers" (de to sistnevnte er navngitt etter henholdsvis Sapfo og Alkaios). I Platons "Protagoras" (dialog), har Prodikos fra Kea betegnet den aioliske dialekten til statsmannen Pittakos fra Mytilene som «barbarisk» ("barbaros") ettersom det skilte seg fra den attiske litterære stil: «han visste ikke hvordan å adskille ordene korrekt, siden han var fra Lesbos, og hadde blitt oppfostret med en barbarisk dialekt.» Vågslidtunnelen. Vågslidtunnelen er en veitunnel på europavei 134 i Vinje kommune i Telemark. Tunnelen går gjennom Kreklingdyrnuten ved Kjelavatn. Den er 1647 meter lang og dermed den 2. lengste veitunnelen i Telemark. Presturatunnelen. Presturatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 37 i Notodden kommune i Telemark. Tunnelen går gjennom Bjørntjørnnuten ved Tinnsjø og ble åpnet som en del av Tinnsjøvegen 15. november i 1992. Den er 1400 meter lang og dermed den 3. lengste veitunnelen i Telemark. Tunnelen var 1370 meter, men etter omfattende revisjon og utbedringer gjort av Statens Vegvesen i 2011 ble den forlenget med 30 meter med tilbygg i hver ende. Byggekostnad var en del av 370 millioner kroner for hele Tinnsjøvegen i 1992, og sammen med Jønjiljo-tunnelen ble den renovert for tilsammen 147 millioner i 2011. Rælingstunnelen. Rælingstunnelen er en veitunnel på Riksvei 159 i Rælingen kommune i Akershus. Tunnelen går gjennom Rælingsåsen i Strømmen. Den er 1850 meter lang og dermed den 5. lengste veitunnelen i Akershus. Tunnelen har to separate løp med 2 kjørefelt i hver. Richard Buck. Richard Thomas Buck (født 14. november 1986 i Grimsby) er en britisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Han bor i North Ferriby og trener i Loughborough, i klubben City of York AC, (tidligere Nestle York AC), og tidligere har han trent for Scarborough AC. Han har blitt trent av sin bestefar, Geoff Barraclough, men trenes nå av Kevin Tyler og Steve Fudge. Junior. Etter å ha konkurrert i basketball og høydehopp ved colleget Lady Lumley's School i Pickering, startet Richard med sprint relativt sent, da han var 15 år. Han hevdet seg raskt, og var den raskeste utøveren på 400 m i sin aldersgruppe etter bare 2 år. Dette fanget interessen til de som gjør uttak til landslaget, og han ble valgt ut som Englands eneste deltaker på 400 m ved Commonwealth Youth Games 2004 i Bendigo i Australia, der han vant en bronsemedalje. Ved junior-VM i friidrett 2005 kvalifiserte han seg til finalen, men kom der på åttende og sisteplass med tiden 48,01. Zeljko Vincek vant gull. Bedre gikk det i stafetten, her vant det britiske laget gull på 4 x 400 meter med tiden 3.06,67. De andre på laget var Set Osho, Richard Strachan og Martyn Rooney. Ved U23-EM i friidrett 2007 fikk han 5. plass både på 400 meter individuelt og 4x400 meter stafett, sammen Jeffrey Lawal-Balogun, Richard Hill og Ben Carne. Senior. Han ble kjent i 2007-sesongen, da han ble valgt ut til å representere Storbritannia i både Universiaden og i stafett-troppen i VM i friidrett 2007 i Osaka. Ved VM løp han 4 x 400 meter stafett sammen Andrew Steele, Robert Tobin og Martyn Rooney, og de kom på sjetteplass. Innendørssesongen 2008 startet bra, med seier på 400 m i Norwich Union-stevnet i Glasgow, og han bidro med det til å sikre seieren for Storbritannia. Han vant også 400 meter uttaket til VM i friidrett innendørs 2008 og det britiske mesterskapet innendørs i Sheffield i februar. Ved innendørs-VM kom han til semifinalen, men løp på 47,60 og gikk ikke til finalen. Buck ble valgt til å representere Storbritannia i sommer-OL 2008, på 4 x 400 meter stafett, men et virus ødela treningen hans, og han deltok ikke i Beijing sammen med laget. Skuffelsen motiverte til å trene videre, og ved begynnelsen av 2009-sesongen kom han på andreplass, hårfint slått av Tyler Christopher på Aviva International i Birmingham. Han satte ny personlig innendørsrekord med 46,22 sekunder, som var den fjerde raskeste europeiske tiden hittil i sesongen. Like raskt løp han ikke ved EM i friidrett innendørs 2009, der han endte på femteplass i finalen, med tiden 46,93. Men, det britiske laget fikk sølv på 4 x 400 meter stafett med tiden 3.07,04, etter Italia. De andre på det britiske laget var Nick Leavey, Nigel Levine og Philip Taylor. Etter dette mesterskapet han fikk en kneskade som holdt ham ute av konkurranser i seks uker. I 2010 nådde Buck semifinalen i VM innendørs i Doha, og vant en bronsemedalje med det britiske stafettlaget på 4x400 meter. Han deltok også på sølvlaget i EM i Barcelona. En achilliesskade gjorde at han ikke deltok i Samveldelekene i Delhi. I 2011 fikk han to medaljer ved innendørs-EM i Paris. Individuelt fikk han bronse på 400 meter, og i stafett vant det britiske laget sølv på 4 x 400 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk det britiske laget sølv på 4 x 400 meter, der Buck løp sammen Conrad Williams, Nigel Levine og Michael Bingham. Gene Vincent. Vincent Eugene Craddock, best kjent som Gene Vincent, (født 11. februar 1935 i Norfolk i Virginia, død 12. oktober 1971 i California), var en amerikansk vokalist, gitarist og låtskriver. Han er regnet som en av pionerene innen rock and roll og rockabilly. Av hans mest kjente sanger er «Be-Bop-A-Lula», «Woman Love», «Blue Jean Bop», «Race with the Devil», «Lotta Lovin'» og «Dance to the Bop». Han er medlem av både Rockens æresgalleri og Rockabillyens æresgalleri. Tidlig karriere. Han ble tidlig inspirert av country, rhythm and blues og gospel, og fikk 12 år gammel sin første gitar i gave av en venn. Som 17-åring slutten han på skolen, og gikk inn i marinen i 1952. Han ble stasjonert i Korea, men deltok ikke i kamphandlinger under Koreakrigen. Han var i juli 1955 utsatt for en motorsykkelulykke der han fikk store skader i venstre ben, men han nektet å amputere. Dette gjorde at han haltet og hadde kroniske smerter resten av livet. Etter at karrieren i marinen brått var over, startet han rockabilly-bandet Blue Caps og skiftet navn til Gene Vincent. Bandet vant en lokal talentkonkurranse, og ble oppdaget av DJ-en «Sheriff Tex» Davis som ble deres manager. I 1956 skrev Vincent sangen «Be-Bop-A-Lula» og Davis tok en demo av sangen med til plateselskapet Capitol Records, som straks skrev platekontrakt med Gene Vincent and his Blue Caps. Suksessrike år. Sangen som hadde sikret bandet kontrakt var ikke med på deres debutalbum, og var heller ikke valgt ut som deres første singel. Sangen ble B-siden til «Woman Love», men var allerede blitt en radiofavoritt. «Be-Bop-A-Lula» overskygget A-siden, og etablerte Gene Vincent som rock 'n' roll-stjerne. Gene Vincent and his Blue Caps klarte aldri å kopiere denne suksessen, men ble kritikerrost for sanger som «Race with the Devil» (Nr. 96 på Billboard-listen) og «Blue Jean Bop» (Nr. 49). Bandet fikk en hit i 1957 med «Lotta Lovin'», som lå på Billboard-listen i 19 uker med 13. plass som høyeste plassering. Gene Vincent ble i 1957 tildelt gullplate for 2 millioner solgte eksemplarer av «Be-Bop-A-Lula» og 1,5 millioner solgte av«Lotta Lovin'». Senere samme år var han med på en turné i Australia med Little Richard og Eddie Cochran. Vincent hadde også en liten opptreden i filmen "The Girl Can't Help It" med Jayne Mansfield, hvor han og Blue Caps spilte «Be-Bop-A-Lula». «Dance to the Bop» ble utgitt 28. oktober 1957, og 17. november opptrådte Gene Vincent and his Blue Caps på Ed Sullivan Show. Singelen ble Vincents siste hit i USA, og lå på Billboard-listen i ni uker med 23. plass som beste plassering. Sangen ble også brukt i filmen "Hot Rod Gang". Slutten av karrieren og tidlig død. I 1959 reiste Vincent til Europa for å fortsette karrieren etter at den hadde gått i stå i USA. Under en TV-opptreden i England skiftet han stil, og brukte svarte skinnklær. Han turnerte i Frankrike, Nederland, Tyskland og Storbritannia med sin «gamle» klesstil, men skinnbekledningen var tilbake da han i 1960 turnerte i Storbritannia sammen med Eddie Cochran. 16. april 1960 var han, Cochran og Cochrans forlovede, Sharon Sheely, involvert i en bilulykke. De var på vei til London Airport i en privatleid drosje da sjåføren mistet kontroll over bilen. Sheeley og Vincent ble skadet, men overlevde. Cochran ble kastet ut av bilen og døde dagen etter. Vincent flyttet til England i 1963, og fortsatte sin karriere der. I 1966 og 1967 var han tilbake i USA for å gjøre et forsøk på å gjenopplive karrieren der som folkrock og countryrock-artist, men uten særlig suksess. Han forble best husket for sine hitsingler på 1950-tallet. 12. oktober 1971 døde han av blødende magesår under et besøk hos faren i California, og han ble begravet på Eternal Valley Memorial Park i Newhall i California. Gene Vincent var den første som ble innvalgt i Rockabillyens æresgalleri i 1997, og ble i 1998 valgt inn i Rockens æresgalleri. Han har også en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Erik Næsbak Brenden. Erik Næsbak Brenden (født 7. januar 1994) er en norsk fotballspiller. Han spiller for tiden på Nybergsund IL-Trysil. Han ble tatt med på A-laget før sesongen 2011 etter overbevisende treningskamper for A-laget før starten av 1. divisjon. Erik er sønn til Ola Brenden som for tiden trener Nybergsund Trysil. Brenden debuterte for Nybergsund Trysil mot Mjøndalen 10. april i andre serierunde av Adeccoligaen 2011, da han kom inn i det 85. minuttet i en kamp Nybergsund Trysil tapte 5-2. Han scoret sitt første mål mot Strømmen i siste runde av Adeccoligaen 2011 Han ble tatt ut til å representere Norge G18 i et dobbel oppgjør mot Skottland 23 og 25 august 2012. Han debuterte i det første oppgjøret, en kamp Norge tapte 2-1. Han scoret sitt første landslagsmål i 3-2 seieren i det andre oppgjøret to dager senere Han har også spilt inn en spillefilm sammen med Anders Baasmo Christiansen i 2004. Filmen het "Iver" og er spilt inn i Elverum svømmehall. Idrettsklubben Start i 1972. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1972" Kilder. 72 Start Ragnhild Kolden. Ragnhild Kolden (født 1956) er en norsk forfatter. Hun er fra Bøverdalen i Lom og bor i Oslo. Hun debuterte i 2010 med romanen "I krig og kjærleik", utgitt på Samlaget. I 2011 kom kriminalromanen "Evig skal døden vera", som hun skrev sammen med Vigdis Kroken. Idrettsklubben Start i 1971. Start endte ett poeng fra opprykk til tross for seier i begge kampene mot avdelingsvinner Mjøndalen. Svein Mathisen scoret sitt første seriemål da Start slo Pors 4-1 i Kristiansand 13. juni. Og etter hvert begynte mediene å få øynene opp for Starts lovende juniorspiller: "Unge Svein Mathisen som spiss skal vi få høre mere fra. Han var det mye riktig over.", skrev Aftenposten etter seieren mot Drafn i august. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1971" Kilder. 71 Start Omar Efraín Torrijos Herrera. Omar Torrijos fotografert i 1977 Omar Efraín Torrijos Herrera (født 13. februar 1929 i Santiago, Veraguas-provinsen, død 31. juli 1981) var de facto leder over Panama mellom 1968 og 1981. Torrijos ble aldri offisielt valgt til president i Panama, men i stedet holdt han flere titler, inkludert «Leder for revolusjonen i Panama» og "Supreme sjef for regjeringen". Selv om han ble ansett som en venstreorientert diktator, hadde han samtidig en viss politisk støtte fra USA, mye på grunn av at han var imot kommunismen og Sovjetunionen. Hans politikk var i stor grad basert på progressivitet. Torrijos er kanskje mest kjent for at han i 1977 forhandlet frem Torrijos-Carter traktatene som til slutt ga Panama full suverenitet over Panamakanalen. Hans sønn Martín Torrijos ble valgt til president og satt i dette embetet fra 2004 til 2009. Torrijos`s far, José Maria Torrijos, var opprinnelig fra Colombia, og arbeidet som lærer i Panama. Omar Torrijos var den sjette av til sammen tolv barn og han ble tildelt et stipend til krigsskolen i San Salvador. Han ble uteksaminert derfra som fenrik. Han sluttet seg til militæret i Panama i 1952. Han ble forfremmet til kaptein i 1956. Torrijos var ekstremt intolerant ovenfor politisk opposisjon. Mange av hans politiske motstandere ble fengslet, forvist fra landet, drept eller «forsvant» på mystisk. Dessuten var det offentlige hele tiden plaget av korrupsjon og nepotisme, som gjorde Panama til det landet med høyest forholdet offentlig gjeld per innbygger. I 1978 gikk han av som leder av regjeringen, men han var fremdeles de facto hersker over landet, mens en annen av hans tilhengere, Aristides Royo var en gallionsfigur som president. Han hadde nådde graden oberstløytnant i 1966 og kort tid etter et statskupp i 1968, ble Torrijos forfremmet til oberst og gjort til kommandant for den panamanske nasjonalgarden. General Omar Torrijos døde i en alder av 52 år da flyet han var ombord i krasjet inn i en fjellvei under kraftig uvær. På grunn av begrenset dekning med radar i Panama på denne tiden, ble ikke flyet meldt savnet før nesten en dag etter at krasjet fant sted. Etter en statsbegravelse, ble Torrijos gravlagt i kirkegården Amador i Casco Viejo, før den ble flyttet til et mausoleum i nærheten av Panama by. Han ble etterfulgt som sjef for Nasjonalgarden og de facto leder for Panama av Florencio Flores, som senere ble etterfulgt av Rubén Darío Paredes. Torrijos 'dødsfall generere diverse spekulasjoner om at han var offer for et attentat eller komplott. At Torrijos ble myrdet av amerikanske interesser, som hadde plantet en bombe om bord på flyet hans (organisert av agenter fra CIA) er den mest kjente spekulasjonen. Torrijos døde kort tid etter innsettelsen av USAs president Ronald Reagan, bare to måneder etter at Ecuador`s president Jaime Roldós døde i påfallende lignende omstendigheter. Idrettsklubben Start i 1970. Kun målforskjellen skilte fra nedrykk til 3. divisjon denne sesongen, men storseier mot Mjøndalen i siste runde berget plassen. I kampen mot Stabæk 3. mai debuterte 17 år gamle Svein Mathisen i det som skulle bli starten på en lang og suksessfull karriere. Han kom inn som reserve for Harald Båsland. Båsland hadde forøvrig selv debutert for Start som 17-åring ti år tidligere, da han i mai 1960 kom inn som reserve for Sveins far Alf Mathisen i en kamp i Hovedserien. Trond Pedersen ble tatt ut i landslagstroppen allerede som 19-åring til en kamp mot i juli. Han måtte fortsatt vente noen år på å få sin offisielle debut, men spilte i en kamp mot et lokalt lag fra Akureyri som Norge vant 6-0. Trener Karl Durspekt ble løst fra kontrakten etter tapet mot Ulf i august, og Karsten Johannessen ledet laget resten av sesongen. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1970" Kilder. 70 Start Idrettsklubben Start i 1968. For første gang rykket Start opp til den landsdekkende 1. divisjon. Klubben vant de fem første seriekampene og lå i teten gjennom hele sesongen. Sesongens eneste tap kom med 2-4 i hjemmekampen mot bunnlaget Vard. Opprykket ble sikret i nest siste runde med en overbevisende 4-0 seier mot Pors og tre poengs ledelse på Bryne, en ledelse som økte til fem poeng etter siste runde. Erik Ruthford Pedersen, Reidar Flaa, Karl Johan Bisseth, Terje Wetteland, Arvid Knudsen, Kjell Kristiansen, Harald Båsland, Tor Helge Stensland, Odd Frivold (1), Øyvind Oterholt (2) og Thorleif Breidalen (1) Den kommende og Start-trener Trond Pedersen debuterte 25. august mot Odd, 17 år gammel. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1968" Kilder. 68 Start Tapacarí. Tapacarí er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Tapacarí hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 411. Bolívar (Bolivia). Bolívar er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Bolívar hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 467. Capinota. Capinota er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Capinota hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 4 766. Totora (Cochabamba). Totora er en by i departementet Cochabamba i Bolivia. Totora hadde et ved den offisielle folketellingen i 2001 et innbyggertall på 1 597. Idrettsklubben Start i 1967. Sven Otto Birkeland debuterer på 3. september mot. Han blir med dette første sørlending på A-landslaget, selv om landsdelen tidligere hadde vært representert på U- og B-landslag. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1967" Kilder. 67 Start Provinsen Abel Iturralde. Provinsen Abel Iturralde i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Abel Iturralde er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Ixiamas. Abel Iturralde Oktogon (Budapest). ‎Oktogon er en plass i Budapest som ligger i krysset mellom boulevarden Nagykörút og avenyen Andrássy út i Budapest i Ungarn. Oktogon er også navnet på den navnet på metrostasjonen langsmed den gule M1 (milleniumsmetroen). Navnet har sin opprinnelse i plassens fasong, som formet som en oktogon (ordet betyr åttekantet på gresk). Historie. Oktogon anno 1896. T.h. kan man se metrostasjonen. Forut for etableringen av Andrássy út i 1871, var det et stor hull i bakken på stedet, som ble utfyllt. I løpet av påfølgende år ble det bygget fire bygninger i eklektisk stil rundt krysset, etter planer av arkitekten Antal Szkalnitzky. Fra 1936–1945 var plassen oppkalt etter Mussolini, og i tidsperioden 1945-1990 bar stedet navnet 7. november-plassen. Fra 1990 har det opprinnelige navnet blitt tatt i bruk igjen. Idrettsklubben Start i 1966. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1966" Kilder. 66 Start Morvik Idrettslag. Morvik Idrettslag (stiftet i 1981) er et norsk idrettslag fra Morvik i bydel Åsane i Bergen. Hjemmebanen til Morvik er Åstveit Idrettspark. Trenerteamet i Morvik IL består av Stian Brudvik Borgenhaug og Robin André Schurmeyer, mens Petter Næss og Nikolai Haaland styrer det administrative i klubben. Styret i klubben består av Martin Strømmen, Stian Brudvik Borgenhaug, Petter Næss, Nikolai Haaland og Robin André Schurmeyer. Alle med lang fartstid innen fotballen. Historikk. «All Whites» så for første gang lyset i 1981, men har i år som målsetting å komme seg oppover ligasystemet. Klubben har gjort flere nysigneringer i vintervinduet 2010/11 og forventningene til hele spillerstallen foran årets sesong, er enorme blant styret og fans. Alt annet enn opprykk blir sett på som en skuffelse i 2011 sesongen. Under første seriekamp i 2011 mot Skansemyren BK, satte Morvik ny tilskuerrekord med 223 tilskuere på tribunen. Kampen endte med 3-0 seier til Morvik. Morvik-sangen. sett en i bur, haaland er lur stian består av skinn og bein Vi tar gullet hjem, til morviks ultrasgjeng Vi ble for god for tertnes 2 Olsen er sint, næss flyr i flint dette kan faen ikkje gå gale Vi netter på alt, vi holder hodet kaldt Vi er så digg, at alle vil ha et ligg "Melodi: Status Quo – Whatever You Want" http://www.youtube.com/watch?v=975sBL28njs Provinsen Omasuyos. Provinser i departementet La Paz Provinsen Omasuyos er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Achacachi. Omasuyos Provinsen Ingavi. Provinser i departementet La Paz Provinsen Ingavi er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Viacha. Ingavi Provinsen Inquisivi. Provinser i departementet La Paz Provinsen Inquisivi er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Inquisivi. Inquisivi Provinsen Pacajes. Provinser i departementet La Paz Provinsen Pacajes er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Coro Coro. Pacajes Provinsen Sud Yungas. Provinsen Sud Yungas i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Sud Yungas er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Chulumani. Sud Yungas Provinsen Gualberto Villarroel. Provinsen Gualberto Villarroel i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Gualberto Villarroel er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er San Pedro de Curahuara. Gualberto Villarroel Idrettsklubben Start i 1965. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1965" Kilder. 65 Start Provinsen José Manuel Pando. Provinsen José Manuel Pando i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen José Manuel Pando er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Santiago de Machaca. José Manuel Pando Provinsen José Ramón Loayza. Provinsen José Ramón Loayza i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen José Ramón Loayza er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Luribay. José Ramón Loayza Gyrðir Elíasson. Gyrðir Elíasson (født 4. april 1961 i Reykjavik) er en islandsk forfatter og oversetter. Gyrðir påbegynte en lærerutdannelse, men etter debuten med diktsamlingen "Svarthvit axlabönd" i 1983 har han vært forfatter på heltid. Som oversetter har han blant annet oversatt verk av Richard Brautigan og William Saroyan til islandsk. Eliasson ble i 2011 tildelt Nordisk Råds litteraturpris for novellesamlingen "Blant trærne" ("Milli trjánna"). Han var også nominert i 2002 for "Gula húsið". Den danske avisen Politiken beskriver forfatteren som en islandsk Raymond Carver, det vil si forfatter av minimalistisk og konsentrert prosa. Referanser. Gyrdir Eliasson Gyrdir Eliasson Provinsen Los Andes (Bolivia). Provinsen Los Andes i Bolivia Provinser i departementet La Paz Provinsen Los Andes er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Pucarani. Los Andes Provinsen Muñecas. Provinser i departementet La Paz Provinsen Muñecas er en provins i departementet La Paz i Bolivia. Hovedstaden er Chuma. Muñecas Sjøsprøyt. Sjøsprøyt er en ikke-konkurransedrevet reality-serie med Jarle Andhøy som har gått på NRK over 2 sesonger. Sesong 1 gikk på NRK1 mellom 28. oktober og 9. desember 2010. Sesong 2 ble sendt mellom 15. november og 18. desember 2011 på NRK3. Serien er produsert av. Plot. Serien følger en klasse ungdommer med vidt forskjellige bakgrunner på. I løpet av et år endrer de seg fra uerfarne individualister til et sammensveiset mannskap som på slutten av skoleåret legger ut på et langt seilas alene i arktisk farvann. Patrick Eide. Patrick Eide (født: 30. juli 1969 i Södertälje, Sverige) er en tidligere svensk/norsk ishockeyspiller. Moderklubben er Södertälje. Han er mest kjent for sin innsats gjennom sju sesonger i Storhamar Dragons og 231 kamper, men har også spilt for Tälje, Botkyrka og sju offisielle landskamper for Norge. Eide ble norgesmester to ganger og seriemester tre ganger for Storhamar Dragons Eide var oppvokst i Sverige, men var halvt norsk og hadde dermed norsk pass. Han er storebror til tidligere ishockeyspiller Björn Eide. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (UiT). Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) er ett av seks fakultet ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet er et resultat av en sammenslåing av tidligere fakultet for humanistiske fag, samfunnsfag og avdeling for lærerutdanning. Idrettsklubben Start i 1964. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1964" Kilder. 64 Start Björn Eide. Björn Eide (på norsk Bjørn) (født: 24. april 1971, i Södertälje, Sverige) er en tidligere svensk/norsk ishockeyspiller. Moderklubben er Södertälje. og har spilt for Tälje, Gnesta, Botkyrka, Storhamar og det norske juniorlandslaget. Björn Eide var oppvokst i Sverige, men var halvt norsk og hadde dermed norsk pass. Han er lillebror til tidligere ishockeyspiller Patrick Eide. Bagsværd kirke. Bagsværd kirke ligger i Bagsværd i Gladsaxe kommune nord for København. Den er oppført i 1974–1976 og tegnet av Jørn Utzon. Kirken er et utradisjonelt byggverk med glatte, hvite betongfasader og grå aluminiumstak. I kontrast til dette er interiøret som har et organisk formet innertak som bølger fremover i kirkerommet og gir et intrikat lysspill. Innertaket er en konstruksjon i betong som støtter den ytre strukturen. Inventaret er også tegnet av Utzon. Alterveggen består av tynne, hvite teglfliser. Altertepper og annen kunstnerisk utsmykking er utført av Lin Utzon. Orgelet er et P.G. Andersen-orgel fra 1979 med 23 stemmer, tegnet av Utzon. Kirken har fire klokker som er hengt opp i det sydvendte tårnet. Johnny Bruun. Johnny Bruun (født 2. april 1978 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller Forward på Lørenskog. Han kommer fra moderklubben Furuset og har spilt på Lillehammer, Gjøvik, Storhamar Dragons, Frisk og Vålerenga. Idrettsklubben Start i 1963. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1963" Kilder. 63 Start Hans Garli Stubrud. Hans Garli Stubrud (født 1986 i Bærum) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte på moderklubben Storhamar Dragons og for Storhamar 2. Stubrud spilte i eliteserien/UPC-ligaen i perioden 2003-2006 og avsluttet ishockeykarrieren i 2006 for å gå på folkehøgskole. Han gjorde et comeback på a-laget i 2008 og spilte 14 kamper og scoret fem mål. Krokhol golfklubb. Krokhol Golfklubb er en mindre klubb i Oslo-området. Klubben har en avtale med Krokhol Golfbane v/Tom Rune Larsen. Krokhol golfklubb ble stiftet 18. desember 1995. Krokhol golfbane som da var en enkelt bygd 9-hullsbane, ble anlagt i 1990 og var inntil 1995 hjemmebane for Østmarka Golfklubb. Krokhol Golfklubb "tok over" banen og vokste raskt til ca 700 medlemmer, inkl. 100 juniormedlemmer. I juni 1997 ble det gitt klarsignal for utredning av bygging av 18-hullsbane. Planene ble godkjent vinteren 2000-2001. Banen sto ferdig i 2003-2004. Medlemskapet i klubben lå lenge på ca. 700 medlemmer. I august 2010 gikk imidlertid baneselskapet (Krokhol Golf AS) konkurs, og dette førte til en ganske omfattende sanering av medlemsmassen. Klubben har i dag ca. 300 medlemmer. Krokhol golfbane. Krokhol golfbane er en variert 18-hullsbane som åpnet i 2003. Den ble bygget i henhold til USGA-standard. Med par 69 og en lengde fra gul tee på bare litt over 5000 meter er Krokhol en relativ kort bane. For å kunne fortsette driften etter konkursen til Krokhol Golf AS, ble banen midlertidig gjort om til 9-hullsbane i 2011 (par 36 – 2717 meter). Banen ligger på Krokhol gård i Ski kommune, like ved Enebakkveien (RV 155). Eksterne lenker. Krokhol golfklubb Amaurodes. "Amaurodes" er en underslekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art, "Amaurodes passerinii". Utseende. En stor (ca. 32-40 millimeter), litt bred og flat gullbasse med karakteristiske farger: grunnfargen er svart, pronotum har kremhvite sidefelter, dekkvingene to rader av gule eller oransje flekker. I pannen har hannene et framspring som er kløvd i spissen. Utbredelse. "A. passerinii" er utbredt i sentrale deler i Afrika, der den i alle fall er funnet i Tanzania og Zambia. Kaste på stikka. Kaste på stikka er et pengespill som var et vanlig vårsyssel blant norske gutter i etterkrigstida, fram til de store femøringene gikk ut av sirkulasjon i første halvdelen av 1970-årene eller til de mindre femøringene gikk ut først i 1980-åra. For de ubemidlede var varianten med øl- eller bruskork av kapseltype vanlig. Ikke sjelden forsøkte da enkelte å legge ekstra vekt inn i kapselen i form av jord eller leire. Seierherren kunne ofte dele ut igjen slik at en kunne få en ny omgang. Man kunne spille etter ulike regler. En kunne kaste myntene mot en stikke, mot en strek, mot en sirkel eller mot en vegg. Det finnes mange varianter av spillet, og det fantes ofte lokale regler og varianter. Felles var at underlaget måtte gi ens vilkår for alle spillerne, noe som ga at hardtråkket sand- eller grusdekke ble foretrukket. ExtraStiftelsen. ExtraStiftelsen er en stiftelse bestående av 28 frivillige organisasjoner, som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. Overskuddet går til frivillige organisasjoners helseprosjekter. Norsk Tipping er operatør for spillet. Siden 2012 er Hans Christian Lillehagen generalsekretær i ExtraStiftelsen. Overskuddet går til prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Det er ikke nødvendig å være medlem av stiftelsen for å kunne søke om midler. Tildeling av midler fra overskuddet finner sted en gang i året, i slutten av november. Søknadsfrist er 15 juni hvert år. Siden starten har ca 6.000 prosjekter fått støtte, på totalt 3,0 milliarder kroner. Extra-bladet. Stiftelsen gir ut "Extra-bladet", som kommer fire ganger i året i et opplag på. Det sendes gratis til organisasjoner, prosjektledere, media, politikere og andre som ønsker å motta bladet. Det kan også lastes ned på ExtraStiftelsens nettsider. Cheirolasia. "Cheirolasia" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. En ganske stor (24-35 millimeter), blank gullbasse, kroppen uten metallisk glans. Pronotum er svart med kremhvite sidekanter, ofte brunrød midtstripe og rot, dessuten to par små, brunrøde flekker. Scutellum er trekantet og brunrødt. Dekkvingene har fire til seks par runde, gulaktige flekker. Hannen har et Y-formet framspring i pannen, på sidene av hodet er det to krokformede utvekster. Levevis. Larvene utvikler seg mellom råtnende plantemateriale, for eksempel i morkne stokker og oppsamlinger av visne blader. Puppestadiet er ganske langvarig hos denne arten. De voksne billene kommer gjerne til overmoden frukt og steder der det flyter ut sevje fra sår i trær. Utbredelse. "C. burkei" er utbredt i det sørvestlige Afrika. Mecynorhina. "Mecynorhina" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. "Mecynorhina savagei", hann og hunn Store til meget store (30-80 millimeter) gullbasser, grønne, svarte eller brunlige med gule eller hvite tegninger. Hannen har et langt, flatt fremspring i pannen, dette er ofte kløvd i spissen, dessuten spisse pigger like innenfor fasettøynene. Framleggene (protibiae) har lange pigger. Levevis. Larvene utvikler seg i muld som samler seg i råtnende trestammer. De voksne billene kommer gjerne til overmoden frukt og utflytende sevje. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Sophus Larpent. Sophus Edmé Conrad Larpent (født 1838 i København, død 3. mars 1911) var en norsk kunstsamler (tegning), mest kjent som mesén til Gustav Vigeland og donor til Nasjonalmuseet. Larpent bodde kummerlig og brukte det han hadde for å støtte billedhuggere, blant andre Gustav Vigeland (1869–1943) og Stephan Sinding (1846–1922). Han samlet i grunnen mest på på tegninger, ikke så mye på maleri, nei. Han startet i 1889 "Foreningen til Nationalgaleriets Forøgelse" og kjøpte en masse ting som han ga til Nasjonalmuseet og Skulpturmuseet. Blant annet «St. Michael» og dragen, i penn og tusj på papir av Raphael, som han i 1914 donerte til Nasjonalmuseet. Den såkalte "Sophus Larpent's samling" teller rundt 700 tegninger fra 1500-1800 og befinner seg ved Statens Museum for Kunst i København og Nasjonalgalleriet i Oslo. Ingen nordmenn er med, da tegning her til lands var lite vanlig før 1800. 73 av disse ble vist ved Nasjonalgalleriet i 1999 ved konservator Bodil Sørensen som hadde avlagt magistergrad på samlingen. Larpent etterlot seg også 146 notatbøker og en mengde brev til norske kunstnere og forfattere. Han var av den norske slekten Mathiesen fra Linderud som drev trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Sissel Buchholdt. Sissel Karin Buchholdt (født Brenne 17. juni 1951) er en norsk tidligere håndballspiller. Karriere. Sissel Buchholdt spilte for klubbene Ronglan IL, SK Freidig og Skogn IL. Hun vant tre seriemesterskap, to med Freidig (1971 og 1985) og ett med Skogn. Hun debuterte på landslaget mot Sverige 31. november 1969. Hun spilte 186 kamper og skåret 415 mål på landslaget fra 1969 til 1984. Hun deltok i håndball-VM i 1971, 1973, 1975 og 1982. Hun ble kåret til Årets spiller i norsk håndball i 1985. Hun ble også tildelt Olavstatuetten i 1985. Buchholdt deltok også i spydkast på nasjonalt nivå. Hun representerte klubben IL Nybrott på 1970- og 80-tallet. Hun vant en sølvmedalje i NM i 1972 og en bronsemedalje i 1973. Hennes personlige beste kast var 46,84 meter, oppnådd i mai 1974 på Bislett stadion. Brekktunnelen. Brekktunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom kommunegrensen mot Melhus og Husby i Buvika, den er 1290 meter lang. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble Brekktunnelen åpnet 30. juni 2005. Per-Axel Branner. Per-Axel Helge Branner (født Larsson 25. januar 1899 i Linköping, død 31. juli 1975 i Lidingö) var en svensk skuespiller, regissør, manusforfatter og teatersjef. Branner var sønn av verksmester Henning Larsson og Edla Törnquist. Branner utdannet seg ved Dramatens elevskola 1919-1921 og arbeidet deretter ved ulike private teater. Han begynte som filmregissør i 1930 og overtok Nya Teatern i Stockholm i 1940, der han var teatersjef og regissør fram til 1954. Han var gift med skuespilleren Gunn Wållgren fra 7. juli 1954 til sin død. Han skrev også en roman, "Pojke från Sibirien" (), en skildring av Stockholm som nevnes blant de klassiske. Mannsfjelltunnelen. Mannsfjelltunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom Hammer i Buvika og Furuvika, den er 1726 meter lang. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble Brekktunnelen åpnet 30. juni 2005. Valdemar Koch. Otto Valdemar Koch (født 20. oktober 1852, død 24. februar 1902) var en dansk arkitekt og kommunalpolitiker. Han er særlig kjent for sine kirker. Rot-Weiß Oberhausen. Rot-Weiß Oberhausen (grunnlagt 18. desember 1904) er en tysk fotballklubb fra Oberhausen. I 2003/04 var Jørn Andersen trener i Oberhausen. Eksterne lenker. Oberhausen Stavsjøfjelltunnelen. Stavsjøfjelltunnelen, også Stavsjøtunnelen er en tunnel på europavei 6 og europavei 14 i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går gjennom Stavsjøfjellet i Hommelvik i Malvik. Væretunnelen. Væretunnelen er en tunnel på europavei 6 og europavei 14 i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom Bjørnstad i Malvik og Revset i Trondheim gjennom Hattkallåsen. Dicronorrhina. "Dicronorrhina" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (40-60 millimeter), metallgrønne gullbasser, noen arter med hvite striper. Hannen har et "T"-formet, flatt horn i pannen. Levevis. Larvene lever å råtnende plantemateriale i jorden. Utviklingen tar 8-9 måneder, og de voksne billene kan leve 3-4 måneder, slik at det blir en generasjon per år. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk plassering. Det synest noe uklart om den korrekte stavemåten er "Dicronorhina" eller "Dicronorrhina". Aleksander Berkman. Aleksander Berkman (født 21. november 1870 i Vilnius, død 28. juni 1936 i Nice) var en litauisk anarkist og forfatter. Berkman var sønn av en jødisk forretningsmann. Han emigrerte til USA fra Russland i 1888 og ble deportert til Russland i Russland, som han forlot to år senere. De siste to tiårene av sitt liv levde han som flyktning i Riga, Stockholm, Berlin, Paris og Nice, hvor han døde. I løpet av sien 31 år i USA gjorde han seg kjent som stridbar politisk agitator og ble sett som et samfunnsfarlig individ. Han tilbrakte rundt halvparten av tiden i USA i fengsel; første gang i 1892–1906 etter et mislykket attentat mot en bedriftsleder, andre gang i 1917–1919 for antimilitaristisk propaganda. Berkman var livskammerat med Emma Goldman som han delte mye av skjebnen med. Optimalitetsteori. Optimalitetsteori (OT) er en generativ lingvistisk teori som postulerer at observerbare språklige enheter oppstår gjennom en interaksjon mellom motstridende "avgrensinger" (engelsk "constraints"). Teorien ble opphavlig foreslått i 1993 av de amerikanske lingvistene Alan Prince (1946–) og Paul Smolensky (1955–) og John J. McCarthy (1953–). 1001 Gaussia. 1001 Gaussia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 8. august 1923 av Sergej Beljavskij fra Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. Asteroiden har gått sitt navn etter Carl Friedrich Gauss som blant annet var astronom. Mojang. Mojang AB er et svensk, uavhengig spillselskap som ble stiftet av Markus Persson i mai 2009 under navnet Mojang Specifications. Firmaet er mest kjent for å ha utviklet spillet Minecraft. Navnet kommer fra det svenske ordet "mojäng" som betyr «teknisk dings» eller «gadget». 1002 Olbersia. 1002 Olbersia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. august 1923 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskij fra Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. Pedinorrhina. "Pedinorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (ca. 13-17 millimeter), blankt svarte gullbasser, dekkvingene med et bredt, rødoransje tverrbånd. Pronotum kan ha rødlige lengdestriper. Beina har skarpe sporer på leggene (tibiae). Disse er blant de minste medlemmene i gruppen Goliathini, som omfatter mange svært store arter. Utbredelse. "P. trivittata" er utbredt i det sørlige Afrika, mens "P. abbreviata" er utbredt i Vest-Afrika. 1003 Lilofee. 1003 Lilofee er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. september 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl. 1004 Belopolskya. 1004 Belopolskya er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 5. september 1923 av Sergej Beljavskij fra Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1005 Arago. 1005 Arago er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1923 av Sergej Beljavskij fra Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1006 Lagrangea. 1006 Lagrangea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. september 1923 av Sergej Beljavskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. Fornasinius. "Fornasinius" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (ca. 50 millimeter), svarte eller matt rødbrune gullbasser, noen ganger med lyse tegninger. Hannen har et smalt, T-formet horn i pannen og kraftige pigger på siden av hodet. Levevis. Som vanlig for Cetoniinae lever larvene i jorden. I motsetning til mange andre gullbasser er disse artene tilsynelatende meget vanskelige å avle opp i fangenskap. Dette kan være fordi billene er svært aggressive og gjerne dreper og eter hverandre. De voksne billene eter gjerne råtnende frukt, og graver ned det de ikke klarer å ete med én gang. Muligens er larvene avhengige av frukt som foreldrene har gravd ned, for å overleve. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. 1007 Pawlowia. 1007 Pawlowia er en hovedbelteasteroide. Den blei oppdaget den 5. oktober 1923 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. Tegneserierådet. Tegneserierådet ble stiftet i 2009 og er den eneste bransjeorganisasjonen i Norge for institusjoner, organisasjoner og firmaer som har tegneserier som fagområde. Forlag, foreninger og stiftelser utgjør de fleste medlemmene. Organisasjonen har et juridisk ansvar for samlingene i Tegneseriemuseet i Norge. Alle medlemmer er høringsinstans i forhold til det offentlige. FC Ingolstadt 04. FC Ingolstadt 04 er en tysk fotballklubb fra Ingolstadt. Klubben ble grunnlagt den 5. februar 2004 ved fusjon av fotballavdelingene til MTV Ingolstadt og ESV Ingolstadt. Eksterne lenker. Ingolstadt Arksite kanon. Arksite kanon er en liste over danske kanonverk innen arkitektur utarbeidet av Dansk Arkitektur Center. Verklisten ble til etter lanseringen av Kulturministeriets kulturkanon i 2006 og er ment som en oversikt og et ønske om dialog om arkitektur. Utvalget som sto for Kulturministeriets arkitekturkanon hadde som mandat å plukke ut 12 verk. Dansk Arkitektur Center har ikke hatt denne begrensningen og deres liste inneholder de fleste fra den offisielle kulturkanonen pluss at stort antall andre verk. Tilsammen er det 72 verk på listen. Arksite kanon har i tillegg et utvalg av verk de kaller for "X-trapuljen" og som består av 57 verk. Dette utvalget er ment å skulle sette kanonverkene i perspektiv, være et supplement til de offisielle danske kanonene og vise utviklingen i dansk arkitektur. Arksite kanon presenteres på Dansk Arkitektur Centers nettsted med et utvalg av oppgaver man kan foreta seg på siden. Man kan velge om man vil se verkene på kart og lage sin egen kanon. I tillegg er det gitt ut undervisningsmateriell til bruk i skolen. Refleksjonståke. Refleksjonståker er gasståker som er synlige ved at de reflekterer lys fra nærliggende stjerner. Refleksjonståker er som regel blå da kortere bølgelengder blir reflektert bedre enn lengre. Refleksjonståker skiller seg fra emisjonståker ved at gassen i refleksjonståkene ikke sender ut lys selv da stjernelyset ikke er kraftig nok til ionisere atoma. Sundafjelltunnelen. Sundafjelltunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Sundafjellet ved Leversundet. Den er 1883 meter lang og ble åpnet i 1982. På Statkart.no kalles den feilaktig Helgøytunnelen som er navnet på den 238 meter lange tunnelen mellom denne og Florø. Emisjonståke. Emisjonståker er et bredt begrep som favner om gasståker som er synlige ved at de selv sender ut lys. planetariske tåker, H II-regioner og supernovarester hører til denne kategorien. I H II-regioner er det den sterke ultrafiolette strålingen som ioniserer atomene i tåken og får de til å sende ut lys når elektronene blir fanget inn igjen. Noe lignende skjer i planetariske tåker; bare at det her er den sentrale hvite dvergen som sender ut strålingen. I supernovarester kommer energien først fra den radioaktive nedbrytingen av nikkel og kobolt til jern. Senere kommer den fra den kinetiske energien til materiet i supernovaresten som i starten farer utover med hastigheter opp mot  km/s. I supernovarester som Krabbetåken kan tåken også få energi fra den sentrale pulsaren i form av elektroner med høy energi og sende ut lys gjennom synkrotronstråling. Mørke tåker og refleksjonståker hører ikke inn under begrepet selv om de sender ut mikro- og radiobølgestråling. Synkrotronstråling. a> kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen. Synkrotronstråling er elektromagnetisk stråling sendt ut av ladde partikler som beveger seg med relativistisk fart i et magnetfelt. Strålingen blir sendt ut på grunn av akselerasjonen magnetfeltet utsetter partiklene for. Synkrotronstråling er nært knyttet til fri-fri stråling (Bremsstrahlung) der et fritt elektron blir deakselerert av et ion uten å bli fanget inn. Bølgelengden til synkrotronstrålingen går ned når energien til elektronet øker. Synkrotronstråling er sterkt polarisert og produserer mye av strålingen frå Krabbetåken, pulsarar, og radiogalakser. Ringtåken. Plasseringen til Ringtåken i Lyra Ringtåken (katalogisert M57 og NGC 6720) er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna i stjernebildet Lyra. Tåken ble oppdaget i 1779 av den franske astronomen Antoine Darquier de Pellepoix. Frankrikes provinser. Frankrike var inndelt i provinser frem til 4. mars 1790, da de ble erstattet av departementer under den revolusjonære Nasjonalforsamlingens omfattende administrative reformer. Avskaffelsen av provinsene hadde flere formål. For det første ville de nye myndighetene fjerne de siste rester av føydalismen, bryte gamle lojalitetsbånd innad i provinsene og sørge for lydighet til Paris og anspore til en fransk nasjonalfølelse; for det annet ville de ha enhetene så små at de kunne styres effektivt fra departementshovedstedene, og for det tredje ble alle gamle særrettigheter og lokale lover og forvaltningssystemer erstattet av en enhetlig administrasjonsform. Mange av de gamle provinsnavnene lever videre i navnene på Frankrikes moderne regioner, og de er fremdeles en del av mange franskmenns kulturelle bevissthet. Liste over provinsene. Frankrikes provinser før revolusjonen, med fransk navn i parentes der dette avviker, samt årstall for innlemmelsen i det franske kongeriket og provinshovedstad. Nr. 35- 39 var ikke en del av Frankrike før revolusjonen, men ble innlemmet senere. Ørnetåken. Ørnetåka (katalogisert som M16, NGC 6611 (selve stjernehopen) og IC 4703 (selve tåken)) er en lys stjernehop av nylig dannete stjerner med en tilhørende emisjonståke som ligger rundt  lysår unna i stjernebildet slangen. I 1995 fotograferte romteleskopet Hubble tåken for første gang. Bildet viste tre pillarer sammensatt av kald interstellar hydrogengass og støv. I pillarene foregår det aktiv stjernedannelse. I 2007 ble det offentliggjort at de tre pillarene på bildet fra 1995 kanskje er blitt ødelagte av en sjokkbølge fra en supernovaeksplosjon. Det er blitt estimert at den eventuelle ødeleggelsen skjede for  år siden, men lyset fra tåken vil nå jorden først om  år, siden tåken ligger  lysår unna. Supernovarest. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer. Supernovarestene er den tidligere stjerneatmosfæren som har blitt blåst av under eksplosjonen pluss interstellart materiale som har blitt samlet opp underveis. Supernovarester kan inneholda tyngre grunnstoff som nitrogen, oksygen og neon og kan utvide seg med hastigheter på flere hundre kilometer per sekund. Tresor Egholm. Tresor Egholm (født 3. september 1982) er en norsk fotballtrener, futsal- og fotballspiller som spiller futsal for KFUM-Kam Oslo og fotball for Lyn. I tillegg til å spille for Lyn sitt A-lag i er han også trener for klubbens dame A-lag og jente junior interkretslag. Han er landslagsspiller i futsal og spilte tidligere for Harstad Futsal. Han ble som en av fire personer nominert til "årets navn 2010" i Bydel Nordre Aker av Nordre Aker Budstikke for sin suksess som trener for Lyn sitt damelag og for å være kaptein på Lyn sitt daværende 6. divisjonslag på herresiden som i likhet med damelaget rykket opp. Dalseidtunnelen. Dalseidtunnelen er en veitunnel på Europavei 16 i Vaksdal kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Dalseidnova og Middagskaret i Bolstadfjorden. Den er 1809 meter lang. Kvænflågtunnelen. Kvænflågtunnelen er en veitunnel på Europavei 6 i Fauske kommune i Nordland. Tunnelen går gjennom Kvænflåget i Saltdalsfjorden. Den er 1747 meter lang. Seltatunnelen. Seltatunnelen er en tunnel på europavei 16 i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom fjellet mellom Hagen og Sjurhaugen i Lærdal. Tunnelen er 1 630 meter lang, og den ble åpnet i juni 2004. Frankenweenie. Frankeweenie er en kortfilm Tim Burton lagde mens han var ansatt hos Disney. Den er en sort hvit hyllest til Frankenstein og andre monsterfilmer. Den handler om en gutt som vekker sin døde hund til live igjen i ekte frankensteinstil. I motsetning til mange av Burtons senere filmer har denne en lykkelig slutt. Dessverre ble ikke filmen passende for Disneys daværende publikum, og ble lagt på hylla. Men kortfilmen ble oppdaget av Stephen King, som senere viste den til bransjefolk hos Warner Bros. Mange vil derfor gi Frankeweenie æren av Tim Burtons karriere. Kongen av Danmark. Kongen av Danmark, fra Evers «Kongen av Danmark» var en vanlig dropssort som ble og blir fremstilt flere steder i Skandinavia. Dropsene fikk navn etter brystdråper med anis, som kong Christian Vs livlege fremstilte på 1600-tallet. Den norske varianten var gjerne sekskantet og brunaktig. Til å begynne med ble dropsene solgt i løsvekt, men leveres nå i ferdigveide poser. Dropsene lages fortsatt blant annet hos Dropsfabrikken Metier, i Danmark av "Evers" og i Sverige av "Karamellpojkarna". Det er også mulig å få kjøpt ingredienser – men da blir det vanskelig å forme dem. Ptolemaios Sønnen av Egypt. Ptolemaios Sønnen av Egypt var muligens sønn av den egyptiske kongen Ptolemaios II og hans hustru Arsinoe, men dette er noe omstridt blant oldtidshistorikere. Det er også andre teorier til hans avstamning, bla at han skulle være sønn av diadoken, og senere den trakiske kongen Lysimakhos og hans hustru Arsinoe II. Han fungerte uansett som medregent sammen med Ptolemaios II i det Ptolemeiske rike fra 267 til 259 f.Kr. I løpet av denne perioden var Ptolemaios Sønnen hærfører for den joiniske hæren under den kremonidiske krigen (267-261 f.Kr), såvel som andre syriske krig (260-253 f.Kr. Ptolemaios Keraunos. Ptolemaios Keraunos (gresk: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død 279 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 281 til 279 f.Kr. Hans epitet "Keraunos" er gresk for «Torden» eller «Lyn». Han var eldste sønn av den Egyptiske kongen Ptolemaios I Sotar og hans tredje hustru Eurydike, datter av regenten Antipatros. Ptolemaios Keraunos drepte Selevkos I Nikator under et statskupp i 281 f.Kr., og sikret seg tronen og kontroll over hæren i Makedonia. Han avsto også krav på den egyptiske tronen etter dette. For å stabilisere tronen, giftet han seg med sin halvsøster Arsinoe, som også var enke etter Lysimakhos. Arsinoe flyktet senere til Egypt og giftet seg med sin bror Ptolemaios II, og hun ble selv Arsinoe II. Ptolemaios Keraunos ble tatt til fange og drept i den galliske invasjonen i 279 f.Kr. Hans død brakte ustabilitet i Makedonia de følgende to årene. Liste over busser som kjøres på oppdrag for AtB. Merknader:1) Passasjerkapasitet: Stående+Sittende+rullestol 2) Leddbussane kommer i trafikk 5. juni og vil fra midten av juni ha gratis WiFi tilgjengelig Merknader:1) Oppstart på anbudene er 22.08.11, bortsett fra linjene 14, 47, 254, 255 og 9925 som har oppstart 01.01.12.2) Passasjerkapasitet: Stående+Sittende+rullestol3) MAN Last og Buss har 2 Lion's City LE CNG i AtB-farger, i tillegg til de oppførte på Trønderbilene og Tide4) Ikke alle data er foreløpig bekrefta, derfor flere/ingen data i kategorien. Data merket i rødt er catall eller minimumskrav fra AtB. Referanser. Hansen, T., (2011). Til og fra sentrum i ekspressfart. "Adresseavisen", "Nr. 178, fredag 5. august 2011", 14-15 Rohullah Nikpai. Rohullah Nikpai (dari: ‏روح‌الله نیکپای‎; født 15. juni 1987) er en afghanistansk taekwondoutøver og olympisk bronsemedaljevinner. Karriere. Nikpai begynte sin trening i Kabul, Afghanistan, da han var 10 år gammel. Nikpai started his training in Kabul, Afghanistan, at the age of 10. Under den blodige kampen om hovedstaden flyttet han og hans familie til en av de mange flyktningleirene i Iran. Han ble snart medlem av leirens lokale Taekwondolag. I 2004 returnerte han til Kabul, og fortsatte treningen på det olympiske treningssenteret som regjeringen hadde betalt for. Under Asialekene 2006 i Doha, Qatar, deltok Nikpai i Fluevekt-gruppen, hvor han eventuelt tapte mot sølvmedaljevinneren Nattapong Tewawetchapong fra Thailand i den 16. runde. Nikpai deltok under Sommer-OL 2008 i Beijing, i divisjonen 58 kg, hvor han da slo tidligere verdensmester Juan Antonio Ramos fra Spania, og vant bronse. Dette gjorde ham til Afghanistans første olympiske medaljevinner noensinne. Den afghanske presidenten hamid Karzai gratulerte Nikpai umiddelbart, og gav ham et hus i gave, på regjeringens regning. Nikpai sa at "Jeg håper dette kan fungere som en fredsmelding til mitt land etter 30 år med krig." Mestermanden. Mestermanden er en svensk film fra 1920 i regi av Victor Sjöström Handling. Pantelåneren Sammel Eneman kalt "Mestermanden" er avskydd av alle. Han får piken Tora til huset sitt som pant. Hun er forelsket i sjømannen Knut. Tore får "Mestermanden" til å gi tilbake de pantsatte gjenstandene, men det ser ut til at hun må gifte seg med pantelåneren. Den kraftige stemningen imot ham sørger imidlertid for at han på bryllupsdagen oppgir å bli ektemannen og overlater Tora til Knut. Om filmen. Filmen hadde premiere 11. oktober 1920. Innspillingen av filmen foregikk i Filmstaden Råsunda med eksteriører fra Öregrund Vallentuna og Gävle av J. Julius. Filmen ble utstyrt med håndlagede tekster og tegnede vignetter, utført av kunstneren Arthur Sjögren. Sidni Hoxha. Sidni Hoxha (født 6. januar 1992) er en albansk svømmer som for det meste konkurrerer i frisvømming. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Albania, der han ble nummer 64 og dermed ikke videre fra de innledende heatene. Han bor og trener i Virginia, USA. Miho Takagi. Miho Takagi (japansk: 高木 美帆, født 22. mai 1994 i Makubetsu i Tokachi på Hokkaido) er en japansk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Karriere. For tiden innehar hun banerekordene på 1500m (11. jan 2009) og i minifirkant(10.-12. jan 2009) på Sportspark International Chino, Chikuma-Koshoku-Chino. Hun hadde også en tid banerekorden på 1000m på Meiji Hokkaido-Tokachi Oval i Obihiro. Takagi debuterte i verdenscupen for senior i november 2010 i Heerenveen på 500m i a-gruppa og deltok også på de andre distansene i samme stevne. I junior-VM 2009 i Zakopane fikk hun sin første internasjonale mesterskapsmedalje siden hun sammen med Mai Kiyama og Risa Takayama ble nr 2 i lagtempo-konkurransen. Sin første internasjonale mesterskapstittel fikk hun i det asiatiske enkeltdistansemesterskapet da hun vant 1000m i Obihiro i januar 2010. I tillegg til at hun deltok på 1000m og 1500m i OL 2010 var hun også reserve på lagtempo-laget (som fikk sølv bak Tyskland) og for troppen som skulle gå 3000m. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Enkeltdistanse-VM på skøyter (deltatt i 1 mesterskap ved 3 konkurranser) Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for damer (deltatt i ett mesterskap ved 3 konkurranser) Junior-VM på skøyter deltatt i 3 VM (ved 18 konkurranser) Stewart Glenister. Stewart Michael Glenister (født 12. oktober 1988) er en svømmer fra Amerikansk Samoa som for det meste konkurrerer i frisvømming. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Amerikansk Samoa, der han ble nummer 71 de innledende rundene, og gikk ikke videre til samifinalene. Montserrat García Riberaygua. Montserrat García Riberaygua (født 26. november 1989) er en andorransk padler som konkurrerer i kajakk flatvann. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Andorra, der hun ble eliminert i de innledende rundene. Hun var også flaggbærer for Andorra under åpningsseremonien. João N'Tyamba. João N'Tyamba (født 20. mars 1968) er en angolansk friidrettsutøver, som konkurrer i sprintløp. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere han Angola der han ble slått ut i de innledende rundene. Fiderd Vis. Fiderd Vis (født 29. mars 1981) er en arubisk judoka som konkurrerer i klasse 81 kilo. Han representerte Aruba under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde. Doli Akhter. Doli Akhter (født 15. januar 1986) er en bangladeshisk svømmer som for det meste konkurrerer i frisvømming. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Bangladesh. Alkaisk versemål. Alkaisk versemål er et gresk lyrisk versemål, et poesi på aiolisk gresk som tradisjonelt er antatt å ha blitt funnet opp av Alkaios, en lyrisk poet fra Mytilene på øya Lesbos, en gang på 600-tallet f.Kr. Alkaisk og sapfisk versemål, sistnevnte er navngitt etter Alkaios' samtidige Sapfo, også fra Lesbos, er to betydningsfulle diktformer innenfor oldtidens greske diktning. I latinsk poesi. Alkaisk versemål ble benyttet i engelsk og fransk poesi i løpet av renessansen. Den var også historisk en viktig poesiform i ungarsk diktning. Både Welhavens "Vingede Skarer" og Wergelands "Til min Gyldenlak" har et fjernt slektskap med alkaisk og sapfisk versemål. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 er en internasjonal skøyteserie som vil bli avholdt gjennom hele sesongen for ISU sine medlemsforbund.. Verdenscupsesongen starter helgen 18. – 20. november 2011 i Tsjeljabinsk, Russland, og blir avsluttet helgen 9. – 11. mars 2012 i Berlin, Tyskland. Verdenscupen er organisert av Det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Kvalifiseringstider. For å kunne delta eller være reserve i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 må en ha klart følgende kvalifiseringstider for de respektive distanser. For at en kvalifiseringstid skal være gyldig må tiden være oppnådd i offisielle ISU-løp, internasjonale konkurranser eller nasjonale mesterskap i perioden 1. juli 2010 og verdenscupløpets påmeldingsfrist. Verdenscup deltager kvoter 2011/12. Kvotene er laget på grunnlag av sist sesongs verdenscup sluttstilling samt resultater fra VM enkeltdistanser 2011. Maks kvote per medlemsforbund, per kjønn og per distanse er 5. Vertskap for et verdenscup arrangement får full kvote, men kan bare stille med så mange løpere som samtidig har klart gjeldende kvalifiseringstider. Andre ISU-medlemsforbund kan stille med 1 løper per distanse. Fjøsdalen tunnel. Fjøsdalen tunnel er en veitunnel på Europavei 10 i Flakstad kommune i Nordland. Tunnelen går gjennom Fjøsdalstinden på Moskenesøya. Den er 1641 meter lang. Heterorrhina. "Heterorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Nokså store (20-40 millimeter), brede, mer eller mindre metallisk fargede gullbasser. Noen av artene kan være svært variable i fargen og være mønstret i rødt og svart eller grønt og svart. De metalliske fargene skyldes ikke pigmenter, men reflekser fra mikroskopiske strukturer i overflaten (strukturfarger). Systematisk plassering. Fargene kan variere mye, her "Heterorrhina macleayi" Som for flere andre av gullbasse-slektene med navn som slutter på "-"rhina" er det uklart om navnet bør staves med én (-"rhina") eller to (-"rrhina") r-er. Sprint-VM på skøyter 2012. Sprint-VM på skøyter 2012 blir det 41. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972. Mesterskapet vil bli avholdt i Olympic Oval i Calgary, Canada, 28. og 29. januar 2012. Dette sprintverdensmesterskapet på skøyter blir det 5. sprint-VM som arrangeres i Canada, hvor det første ble arrangert på Gaétan Boucher Oval, Sainte-Foy i Quebec i 1987, mens de neste tre gikk på denne banen i årene 1994, 1999 og i 2003. Norske deltagere er Håvard Holmefjord Lorentzen (Fana IL) og Espen Aarnes Hvammen (Eidsvold TF) i herreklassen, mens Norge ikke sender noen deltakende kvinner. Mikael Flygind Larsen (Holmestrand & Botne SK) slet med en sykdom helt ifra verdenscupstevnet helgen før dette VM og meldte forfall. Det norske støtte-apparatet består av landslagstrener Janne Hänninen (FIN) og fysioterapeut Michael Stöberl.(Det arrangeres også samme helg NorgesCup med god internasjonal deltakelse i Stavanger, Norge samt et juniorverdenscupstevne i Collalbo, Italia.) Sist en nordmann vant Sprint-VM på skøyter for menn var da Frode Rønning ble sprintverdensmester i Grenoble, Frankrike i 1981. Beste norske plassering i sprint-VM på skøyter for kvinner er dagens forbundstrener Edel Therese Høiseths 2. plass i 1996 i Heerenveen, Nederland. Men sist gang det var en nordmann på pallen samenlagt var i 1997, da Roger Strøm tok en fin 2. plass på Hamar i Vikingskipet. Startplasser. Men alle løpere må ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. Sprint-VM på skøyter 2012 vil ha betydning for hvilke nasjonskvoter som vil gjelde for neste sesongs sprint-VM på skøyter. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2011 på Thialf IJsstadion, Heerenveen i Nederland er canadiske Christine Nesbitt for damene og sør-koreanske Lee Kyou-hyuk for herrene. Nigel Levine. Nigel Levine (født 30. april 1989) er en britisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Junior. Levine deltok ved junior-EM i friidrett 2007. Her fikk han 4. plass både på 400 meter med tiden 46,58, og gull på 4 x 400 meter stafett, sammen Robert Davis, Louis Persent og Jordan McGrath. Året etter deltok han i junior-VM 2008 i Bydgoszcz i Polen. Her fikk det britiske laget sølv på 4 x 400 meter, på tiden 3.05,82. De andre på laget denne gangen var de samme som året før; Louis Persent, Robert Davis og Jordan McGrath. Han deltok også på 400 meter, men ble slått ut i semifinalen. Han løp på 47,14, og kom på tredjeplass i sitt heat. Han var bare 1/100 sekund fra å bli kvalifisert til finalen på tid - Jordan McGrath gikk til finalen med tiden 47,13. Ved U23-EM 2009 i Kaunas fikk han sølv på 400 meter, bak franske Yannick Fonsat, med tiden 45,67. Det britiske stafettlaget greide bare sjetteplass. De andre på stafettlaget var Luke Lennon-Ford, Kris Robertson og Jamie Bowie. Senior. Hans første store mesterskap som senior var EM i friidrett innendørs 2009 i Torino. Det britiske laget, som bestod av Richard Buck, Nick Leavey, Nigel Levine og Philip Taylor, løp på 3.07,04, og fikk sølv bak Italia. Storbritannia og Polen fikk samme tid, men Polen ble tildelt tredjeplassen. I 2010 vant Levine en bronsemedalje med det britiske stafettlaget på 4x400 meter ved innendørs-VM i Doha. De andre på det britiske laget var Conrad Williams, Christopher Clarke og Richard Buck. I 2011 deltok han i to øvelser ved innendørs-EM i Paris. Individuelt ble han slått ut i semifinalen på 400 meter, og i stafett vant det britiske laget sølv på 4 x 400 meter. De andre på det britiske laget denne gangen var Nick Leavey, Richard Strachan og Richard Buck. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han sølv på 4 x 400 meter stafett, sammen Conrad Williams, Michael Bingham og Richard Buck. Han deltok også på 400 meter individuelt, men ble slått ut i semifinalen. Anette Askvik. Anette Askvik (født 7. mai 1983 i Stavanger), er en norsk sanger, pianist og låtskriver. Hun har en bachelorgrad i sang fra Queensland conservatorium of music i Australia. Askvik i Oslo hvor hun jobber med musikken sin. Debutalbumet hennes, "Liberty", ble sluppet 7. mars på eget plateselskap, Bird Records. På plata har Anette Askvik jobbet med produsent og pianist Øystein Sevåg og musikerene Audun Erlien (bass), Rune Arnesen (trommer) og Petter Wettre (saksofon). Askviks musikk er en blanding av pop og jazz. Anette Askvik var «Ukas utvalgte» i radioprogrammet Store Norske på NRK P1 i uke 13, 2011. Nissan Leaf. Nissan Leaf er en fem-dørs kombikupé elektrisk bil i kompaktplassen produsert av Nissan og introdusert i Japan og USA i desember 2010. Nissan oppgir en rekkevidde på 160 kilometer, dog varierer anslagene for beregnet rekkevidde fra 117 kilometer (Enviromnent protection Agency, USA) opp til 180 kilometer (Federal Trade Commission, USA). Tester utført av produsenten under forskjellige forhold ga rekkevidder på fra 76 kilometer til 222 kilometer. Leveranser til individuelle kunder begynte i USA og Japan i desember 2010, i Irland i februar 2011 og i Storbritannia i mars 2011. Leveranser til bedriftskunder startet i Portugal i desember 2010 og salg til enkeltpersoner er forventet å starte i begynnelsen av 2011. Salget er planlagt å begynne i Nederland i juni 2011 og globalt salg i 2012. Leveranser til det nordiske markedet (Norge inkludert) er forventet å starte 2. halvår 2011. Utsalgsprisen i Japan starter på ¥ 3.760.000 og 32.780 USD i USA. Prisen i Storbritannia er 28.350 GBP og rundt € 35.000 i de tre andre europeiske land hvor bilen blir lansert først. Prisene inkluderer prisen på batteripakken. Mange land gir skatteincentiver eller subsidier som reduserer den effektive kostnaden for innkjøp. Nissan Leaf vant i 2010 Green Car Vision Award-prisen og i 2011 European Car of the Year og World Car of the Year. Amerikanske IIHS (Insurance Institute for Highway Safety) utførte i april 2011 en krasjtest av Leaf og bilen fikk den høyeste utmerkelsen, «Top Safety Pick». I mai 2011 fikk bilen også høyeste karakter, 5 stjerner, i en krasjtest hos Euro NCAP. Design. Leafs front karakteriseres av et skarp V-formet design med store skråstilte LED-frontlykter som skaper et karakteristisk mønster av blå interne reflekser. Frontlyktene er designet for å dirigere luftstrømmen bort fra sidespeilene, noe som reduserer støy og luftmotstand. Frontlyktene bruker 50% mindre strøm enn halogenlamper. Bilens underside har paneler for å redusere luftmotstanden og gi en optimal aerodynamikk. Motor og batteri. Nissan opplyser at bilen har en toppfart på over 150 km/t. Motorens ytelse er oppgitt til 80 kW (110 hk) og 280 newtonmeter. Uoffisielt er akselerasjonen målt til 9,9 s på 0 til 60 mph (0-97 km/t). Leaf har en front-montert elektrisk motor som driver forhjulene. Litium-ion batteripakken er på 86 megajoules (24 kWh), og er i stand til å levere opp til 90 kW (120 hk) effekt. Pakken består av luftkjølte battericeller. Elektrisk batteri og kontrollmodul veier tilsammen 300 kilo med et vekt-ytelsesforhold på 140 Wh/kg. I en test utført av det amerikanske EPA (Environmental Protection Agency) ble energiforbruket målt til 765 kJ/km, noe som motsvarer et bensinbilforbruk på omlag 2,4l/100km. Batteripakken er ventet å beholde 70 % til 80 % av opprinnelig kapasitet etter 10 års bruk, men faktisk levetid avhenger av hvor ofte hurtiglading (440-volt) brukes, og også av miljøfaktorer. Nissan hevder batteriet har en levetid på 5-10 år under normal bruk. I USA gir Nissan en garanti på batteripakken i åtte år eller 160 000 km. I en rekke land har Nissan bedt kundene skrive under på et informasjonsskriv som oppgir at batterikapasiteten gradvis reduseres og at garantien ikke dekker tap av batteriets kapasitet. Batteripakken består av 48 moduler, hver bestående av fire celler. Pakken er produsert av Automotive Energy Supply Corporation (AESC) – et joint venture-selskap mellom Nissan, NEC og NEC Energy Devices. Det er anslått at den nominelle kostnaden for selve batteripakken ligger på omlag 95 000 NOK (mai 2010). Siden batteriet er den tyngste delen av bilen, er det plassert under baksetet for å holde tyngdepunktet så lavt som mulig. Dette gir også en økt strukturell stivhet i forhold til en konvensjonell femdørs kombikupé. Hafstadbygda. Hafstadbygda er en bosetning ved Hafstadvatnet lengst sør i Tingvoll kommune, noen kilometer sør-øst for Meisingset, ikke så langt fra grensa mot Sunndal kommune. Bygda er omgitt av fjell med Smisetnebba i øst, som med sine 1175 moh. er det høyeste fjellet i Tingvoll. Hafstadvatnet midt i bygda er regulert til kraftutbygging, men har beholdt en en fiskebestand med røye og ørret. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (UiT). Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ble opprettet 1. august 2009 og er en del av Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (UiT) ved Universitetet i Tromsø. Den tradisjonelle lærerutdanningen ble fra og med høsten 2010 omstrukturert og delt i to 5-årige mastergradsprogrammer, 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. I tilknytning til disse masterprogrammene ble det fra høsten 2011 opprettet et prosjekt med universitetsskoler. 1008 La Paz. 1008 La Paz er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. oktober 1923 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1009 Sirene. 1009 Sirene er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen i løpet av et omløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaget 31. oktober 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Frogntunnelen. Frogntunnelen er en tunnel på riksvei 23. Tunnelen er 1583 meter lang og går mellom Holt og Stubberud i Frogn i Akershus. Den ble åpnet som en del av Oslofjordforbindelsen av kong Harald V den 29. juni 2000. 1010 Marlene. 1010 Marlene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. november 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Tom Freddy Aune. Tom Freddy Aune (født 3. juni 1970 i Oslo) er en tidligere norsk fotballspiller, som frem til mai 2012 var hovedtrener for Fredrikstad FK. Lisleby. Unggutten Tom Freddy Aune flyttet til Fredrikstad, og tettstedet Lisleby hvor han gikk rett inn på juniorlaget. Han tok nivået med en gang, og scoret hele 23 mål på 22 kamper i sin første juniorsesong. Samme år fikk han sjansen på A-laget, og gjorde sakene sine bra der også. Året etter slo han skikkelig igjennom på a-laget, og scoret hele 22 mål. Det skal også sies at han verken scoret på dødball eller på hodet den sesongen. Fredrikstad FK. I 1990 meldte han overgang til Fredrikstad FK. Laget gjorde det ikke så bra i 2. divisjon dette året og havnet på åttendeplass, og scoret på bare 18 mål på 22 kamper. Aune stod for kun 3 av scoringene, og det hadde han mye syld i selv da han løp i fra ballen støtt og stadig. Året etter kjempet FFK i toppen om opprykk, men kvalifiseringsplassen røk i siste serierunde. Aune scoret 9 mål i den sesongen. FFK vant riktig nok 8-2 over Sandefjord Ballklubb, men plassen glapp likevel. Det var en meget spesiell FFK-årgang, hvor snittalderen var 21 år, og 8-9 spillere i senere tid fikk spille i Tippeligaen. I 1991 skaffet en aksjonærklubb med navn «Det årnær sæ» eierandelen til Tom Freddy Aune, siden Fredrikstad FK slet økonomisk. Året etter ble en ren katastrofe, hvor klubben bare tok 14 poeng på 22 kamper. Med andre ord så måtte klubben for første gang ta steget ned til 3.divisjon. Flere spiller forlot FFK, men Tom Freddy ble værende i klubben enda et år. Han ble toppscorer med ti nettkjenninger, men FFK kom kun på andreplass bak Jevnaker IF. Etter ett år i Sogndal fotball kom han tilbake til Fredrikstad FK, men i sine siste år i klubben klarte han aldri å komme seg opp av 2. divisjon. Han var riktig nok ute med skade i hele 1997, noe som holdt han borte fra fotballen i 18 måneder. I 1998 forlot han klubben til fordel for Sarpsborg FK. Sogndal. Aune prøvde seg i Sogndal fotball i 1994. Det ble kun en sesong for Aune, men han fikk med seg 19 seriekamper for klubben. Han fikk æren av å spille med spillere som Håvard Flo og Tore André Flo. Men på grunn av familie, skole og jobb valgte han å reise tilbake til Fredrikstad. Sarpsborg FK. Sine to siste år brukte han på spill for rivalene Sarpsborg FK. Han la opp etter etter to år i Sarpsborg. Trenerkarriere. I 2001 kom Tom Freddy inn i det nystartede «Byprosjektet» i Fredrikstad. Året etter tok han over juniorlaget til FFK, men måtte gi seg etter året. Grunnen var at han på den tiden var lærer, og han hadde ikke tid til å være det ved siden av å være juniortrener. Derfor tok han over Lisleby FK, hvor han gjorde sakene sine meget bra. Året etter tok han over Kvik Halden FK sammen med nåværende daglig leder i Fredrikstad FK og tidligere FFK-spiller, Joacim Jonsson. Men nok en gang forlot han en klubb etter kort tid, på grunn av at han hadde fått en liten datter og det krevde mye å pendle fra Fredrikstad. Derfor fikk han på nytt sjansen for juniorlaget til Fredrikstad FK. Året etter fikk han mulighet til å bli assistenttrner for A-laget, og samtidig tok Glenn Rostad over juniorlaget. Han ble en liten periode linket til en permanent avtale som kunne gjøre han til hovedtrener i Fredrikstad FK, men i stede tok Anders Grönhagen over som hovedtrener. Tom Freddy tok til takke med rollen som assistentrener. Anders Grönhagen ble i to perioder sykemeldt, og Aune fikk sjansen som hovedtrener. Anders fikk sparken fra Fredrikstad FK, og Aune tok over mens klubben lette etter en ny hovedtrener, som ble Tom Nordlie. Etter at Sarpsborg 08 sendte FFK ned til Adeccoligaen fikk Tom Nordlie sparken. Da tok Aune over som hovedtrener på permanent basis. Han førte samme år klubben rett opp igjen til Tippeligaen, etter å ha vunnet kvalifiseringen til Tippeligaen 2011. I mai 2012 valgte Aune å gå av som trener i FFK på grunn av rammebetingelsene og en dårlig sesongstart, assistenttrener Trond Amundsen overtok som hovedtrener ut sesongen. Løperspill. Løperspill er en sjakkåpning som karakteriseres av trekkene 1.e4 e5 2.Lc4. Den vil ofte gå over i andre åpninger etterhvert. Etter svarts vanligste svar, 2...Sf6, vil svaret 3.Sc3 føre til en stilling fra Wienerparti, mens 3.d3 er hvits viktigste selvstendige mulighet. Men også dette vil ofte lede til åpningen Italiensk hvis hvit raskt spiller Sf3. Clostridium difficile. "Clostridium difficile" er en gram-positiv stavbakterie som er sporedannende. Størrelse: 2 – 17 mikrometer. 1011 Laodamia. 1011 Laodamia er en marskrysserasteroide. Det vil si at asteroidens bane i løpet av et omløp kryssar banen til Mars. Den ble oppdaget 5. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1012 Sarema. 1012 Sarema er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bretislav I av Böhmen. Bretislav I (død 10. januar 1055), kalt den böhmerske Akilles, var hertug av Böhmen fra 1035. Bretislav var sønn av hertug Oldrich og hans kone Božena. I 1019 bortførte han sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt, datter av margreven Henrik av Nordgau. I 1029, mens faren fortsatt var i live gjenerobret han Mähren fra Polen. I 1031 invaderte han Ungarn for å hindre at landet ekspanderte under kong Stefan. I 1034 hjalp han faren med å ta tilbake makten fra sin bror Jaromir. I 1035 støttet han keiser Konrad II i hans krig i Lausitz. I 1039 invaderte han Polen, der han erobret Poznan og plyndret Gniezno, der han tok relikviene etter den hellige Adalbert av Praha. Han erobret også deler av Schlesien inkludert Wrocław. I 1040 invaderte kong Henrik III Böhmen men måtte trekke seg tilbake etter å ha tapt slaget ved Brudek. Året etter invaderte imidlertid Henrik igjen og beleiret Bretislav i Praha. Bretislav ble tvunget til å gi opp alle sine erobringer bortsett fra Mähren. I 1047 meklet Henrik, som nå var keiser fram en fred mellom Bretislav og polakkene. I 1054 utstedte Bretislav en lov om at Böhmen og Mähren skulle gå i arv til det eldste medlemmet av Přemyslid-dynastiet, men at yngre medlemmer skulle styre Mähren som underordnede hertuger. Bretislav døde i Chrudim i 1055 mens han planla en ny invasjon av Ungarn. Han ble etterfulgt av sønnen Spytihnev II. Mähren ble delt mellom hans yngre sønner; Vratislav fikk Olomouc, Konrad fikk Znojmo og Otto fikk Brno. Den yngste sønnen Jaromir ble biskop av Praha. Joint Strike Missile. Joint Strike Missile (JSM) Er et norskprodusert våpen for det nye jagerflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II, lagd av Kongsberg Defence & Aerospace, som er en av de største våpenprodusentene i Norge. Dette er et våpen, først og fremst en videreutvikling av våpenet Naval Strike Missile, et sjømålsmissil som fortsatt er under utvikling. Våpenet JSM er lagd for å treffe sjømål, men har også landmålskapabilitet. JSM er et av de første våpnene som passer inn i bomberommet til F35. Missilet kan også integreres mot andre plattformer. Det foreligger foreløpig ingen kontrakter på kjøp av missilet, men det er kjent at land, spesielt USA, har vist interesse for våpenet og følger utviklingen nøye. Douglas Haig. Douglas Haig, 1. jarl Haig, også omtalt som «Butcher Haig», (født 19. juni 1861, død 29. januar 1928) var en britisk offiser og feltmarskalk under den første verdenskrig. Han kommanderte Den britiske ekspedisjonsstyrken (BEF) fra 1915 til krigens slutt og var kjent som den britiske offiseren som hadde flest tap. På grunn av dette (2 millioner av hans menn døde under krigen) ble han gitt tilnavnet «Butcher Haig». Han var øverstkommanderende under Slaget ved Somme (med de største tap i britisk historie), Slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ypres) og hundredagersoffensiven i 1918. Han var en populær offiser i årene umiddelbart etter krigen og hans begravelse var nasjonal sørgedag. Imidlertid ble han fra 1960-årene stadig mer kritisert for sin ledelse under krigen. Alan Clarks bok "The Donkeys" (1961) ledet til at frasen «løver ledet av esler» (tapre soldater ledet av elendige ledere) ble popularisert. Clark tilla en tysk general denne frasen men innrømmet før sin død at han hadde løyet om dette. Fra 1980-tallet har imidlertid historikere (og mange veteraner) fortsatt å prise Haigs lederskap. Etter første verdenskrig ble Haig i 1919 tildelt den arvelige adelstittelen jarl Haig. Han ble deretter omtalt som "lord Haig". Haig ble utnevnt til ridder av Tistelordenen, var storkorsridder av Order of the Bath og av Royal Victorian Order, mottok den britiske Order of Merit og var storkommandørridder av Den indiske imperieordenen. Drikkehorn. Drikkehorn Drikkekar til vin, mjød eller øl. De fleste drikkehorn er laget av horn, men betegnelsen brukes også om tilsvarende drikkekar av glass, metall og tre. Drikkehorn har ofte dekorerte beslag og to føtter med dyreklør. Horn er av de eldste kjente drikkekarene, og kvinne med et drikkehorn "Venus fra Laussel" er avbildet på et kalksteinsrelieff fra Dordogne i Frankrike, hogd ut ca. 26.000 f.Kr. Det ser ut til at drikkehorn ble brukt nord for Alpene, og allerede i bronsealderen finner vi horn laget i glass og metall. Mest kjent er de danske gullhornene fra 5. århundre. De ble stjålet i 1802, men det er bevart tegninger av dem. Julius Cæsar forteller i ’’De Bello Gallico’’ at germanernes unge menn jaktet på urokser, at det var en ære å kunne vise fram de fleste horn som jakttrofeer på tinget og at de senere innfattet hornenes kant i sølv og brukte dem som drikkekar i sine største drikkelag. På Bayeux-teppet som er brodert etter slaget ved Hastings i 1066, finner vi drikkehorn på bordet slik det kan ha vært ved Olav Kyrres hoff. Når drikkehorn omtales i sagalitteratur og middelalderske diplomer knyttes de til storfolk. Bevarte middelalderhorn med forgylte beslag og adelige våpen viser også at de har hørt hjemme i de høyere samfunnslag. Men drikkehorn har også vært brukt i bondemiljøene, og de kunne da være laget av horn fra bøndenes egne okser. Det var en kunst å kunne drikke av store horn. Den som var uten erfaring kunne sette spissen opp, og fikk da hele innholdet med stor fart rett i ansiktet. På 1500- og 1600-tallet har drikkehorn vært bruk til juleølet, og på gamle primstaver er derfor juledagene markert med drikkehorn. Om noen horn, ’’huldrehorn’’, går det sagn om at de var kommet fra de underjordiske. Med nasjonalromantikken ble det moderne med drikkehorn i borgelige miljøer. Men disse hornene var nok helst til pryd og ble ofte brukt som erkjentlighetsgaver. Disse hornene har nok først og fremst vært prydgjenstander. De er gjerne montert på en høy fot og har ofte lokk. I nyere tid er det også laget miniatyrhorn i glass eller metall til å drikke brennevin av. Kristian K. Hagemann Brandt. Kristian Kornelius Hagemann Brandt, født i Eidsberg i 1831, død i Kristiania i 1905, var en norsk offiser og politiker. Brandt var major i Ingeniørvåpenet, og var også veiinspektør i Akershus i 1873-73. Han var medlem i Den Polytekniske Foræning, og var i 1865-70 innvalgt på Stortinget. I 1866 tok han sammen med J.T. Landmark til orde for å anlegge en jernbanelinje mellom Christiania og Fredrikshald, og en sidelinje gjennom Indre Østfold. Dette var en sak han kjempet ivrig for fram til vedtak om anlegg av Smaalensbanen gikk gjennom i Stortinget i 1873. Han er derfor også kjent som «Smaalensbanens Fader». Brandt var bror av professor Fredrik Peder Brandt, og far til professor i medisin Kristian Brandt og generalmajor Fredrik Oscar Brandt. Vaterlandstunnelen. Vaterlandstunnelen er en tunnel på Ring 1 (riksvei 162) i Sentrum i Oslo. Elbow. Elbow er et britisk alternativ rock-band. De har gitt ut fire studioalbum, tre EPer og syv singler. John Cale valgte Elbows «Switching Off» som en av sine åtte utvalgte sanger i BBC-radioprogrammet "Desert Island Discs". Bandet vant Mercury Prize i 2008 for sitt fjerde album, "The Seldom Seen Kid". Bandets siste album Build A Rocket Boys! ble i 2011 kåret til årets tredje beste album av nettstedet Panorama.no. Thora van Deken. Thora van Deken er en svensk film fra 1920 regissert av John W. Brunius. Handling. Fru Thora van Deken er skilt fra sin ektemann godseier Engelstoft og tilkalles av pastor Bjerring til ham når han ligger på sitt dødsleie for å se om de kan forsones. Møtet blir preget av hatskhet og misstenksomhet. Hun får tak og gjemmer testamentet, som utelukker hendes datter Esther fra å arve godset. Hun gjemmer det og sverger, at det er blitt brent etter avdødes ønske. Hun får lite igjen for sitt offer, for Esther reiser fra henne ved sin forlovede og Thora melder seg selv. Om filmen. Filmen hadde premiere 15. mars 1920. Filmen er basert på den danske forfatteren Henrik Pontoppidans roman "Lille Rødhaette" fra 1900. I filmen debuterer Pauline Brunius og Jessie Wessel som filmskuespiller. Erling Skaug. Erling Sigvard Skaug (født i Oslo 15. desember 1938) er professor emeritus i konserveringsstudier ved Universitetet i Oslo og tidligere konservator ved Nasjonalgalleriet, Norsk Folkemuseum og Universitetets Oldsaksamling. Biografi. Artium i 1957; verneplikt i Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps 1957-59; grafisk linje ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1959-63; grunnfag i kunsthistorie Universitetet i Oslo. Internutdannelse som malerikonservator (teknisk konservator) ved Nasjonalgalleriet med eksamen 1968. I 1978 ble hans utdannelse og publikasjoner vurdert som ekvivalent til magistergrad ved Universitetet i Oslo. Dr.philos. 1995 med avhandlingen "Punch Marks from Giotto to Fra Angelico. Attribution, chronology and workshop relationships in Tuscan panel painting c.1330-1440". Konserveringsassistent ved Nasjonalgalleriet 1968-72, atelierleder ved Norsk Folkemuseum 1972-93, seniorkonservator ved Universitetets Oldsaksamling 1993-97, professor og leder for det nyopprettede konserveringsstudiet ved Universitetet i Oslo 1997-2004. I 1968-69 var han leder for Centro Nordico del Restauro i Firenze, den tre-årige nordiske hjelpeaksjonen etter flomkatastrofen i november 1966. Han var formann for Nordisk Konservatorforbunds norske seksjon 1972-79 og regionalredaktør for Art & Archaeological Technical Abstracts 1976-95. Han var aktiv jazzmusiker særlig 1954-63 (trommer), bl.a. i Sixpence Jazzband, Riverboat Jazzband og Stokstad-Jensen tradband; spilte slagverk og pauker i Universitetets symfoniorkester 1961-65; og senere slagverk og blokkfløyte i renessansegrupper med bl.a. Carl Høgset og Hans Olav Gorset. Utmerkelser. Skaug er æresmedlem av Nordisk Konservatorforbund, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1997, og mottok Republikken Italias fortjenstorden i ridderklassen ("Cavalerie") 2. juni 2006. Dalby Bjørn. Dalby Bjørn er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballade. I TSB katalogen er den typologisert som TSB A 23. I Danmarks gamle Folkeviser står den som nr. 64. I Norge er visa blitt kjent gjennom Peder Syvs Kjempeviseboka. Viser fra Kjempeviseboka pleide ikke folkevisesamlerne å ta med, men L.M. Lindeman skrev opp en melodi fra Vestfoldtil visa. En prins blir omskapt til en bjørn og gjør stor skade. En ridder vinner over bjørnen og da kan han fortelle hvem han er. Austråttunnelen. Austråttunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Sandnes kommune i Rogaland. Tunnelen går mellom Austrått og Hana. Kleppevarden tunnel. Kleppevarden tunnel, også Kleppetunnelen er en tunnel på fylkesvei 44 i Klepp kommune i Rogaland. Tunnelen går mellom Kleppe og Klepp. Marley & Me (film). "Marley & Me" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2008, regissert av David Frankel, med Owen Wilson og Jennifer Aniston i hovedrollene. Handling. John (Owen Wilson) og Jennifer Grogan (Jennifer Aniston) har nettopp giftet seg og flyttet til Florida, der de er svært lykkelige. Men så skaffer familien seg en hund, som de kaller Marley, samtidig som de får to barn til verden. Marley viser seg å være en ganske så balstyrig og impulsiv hund, og han setter både huset og familielykken på prøve. Haley Bennett. Haley Loraine Keeling (født 7. januar 1988 i Fort Myers, Florida i USA), bedre kjent som Haley Bennett, er en amerikansk skuespiller. Haley Bennett begynte skuespillerkarrieren med storfilmen "Music and Lyrics" med Hugh Grant og Drew Barrymore, hvor hun spilte en popstjerne. Hun har senere spilt i filmer som "Marley & Me" og "The Haunting of Molly Hartley". Itzhak Stern. Itzhak Stern (25. januar 1901-1969) var en jødisk regnskapsfører for den tyske industrimannen Oskar Schindler. Han arbeidet som regnskapsfører for Schindlers emaljevareselskap "Deutsche Emaillewarenfabrik" i Kraków og bidro i stor grad med å drive selskapet. Han er kjent for å ha skrevet listen over navn som senere er blitt kjent som "Schindlers liste", og som inneholdt navnene til jøder som overlevde Holocaust fordi Oskar Schindler tok dem inn i fabrikken sin som arbeidere. Han er portrettert i filmen Schindlers liste, hvor han spilles av Ben Kingsley. Jonathan Williams. Jonathan Williams (født 29. august 1983) er en belizisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han deltok i Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina der han røk ut i de innledende rundene. Helge Karlsson. Helge Karlsson (født "Helge Efraim Vincentius Karlsson" 22. januar 1884 i Köping, Uppsala län, død 3. desember 1954 i Enskede) var en svensk skuespiller og teatersjef. Karlsson debuterte i 1905 på scenen som bondekomiker og ble seinere engasjert ved flere ulike teater i Stockholm. I 1918 grunnla han et eget turnerede teaterselskap som han turnerte med i folkparkene fram til 1934. Han filmdebuterte i 1916 i "Kjærlighet og journalistik", og kom å medvirke i drøyt 40 filmer. Fabienne Feraez. Fabienne Feraez (født 6. august 1976) er en beninsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun deltok i Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina der hun røk ut i de innledende rundene. Tyrone Smith. Tyrone Smith (født 7. august 1984) er en bermudisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han deltok i Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina der han ble nummer 15, og gikk ikke videre til finalen. Tashi Peljor. Tashi Peljor (født 15. juli 1978) er en bhutansk, profesjonell bueskyter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Bhutan under Sommer-OL 2004 i Athen, der han kom til andre runde i finalespillet. I Sommer-OL 2008 i Beijing ble han utslått i første runde i finalespillet. Scandinavian Airlines Flight 751. Scandinavian Airlines Flight 751 (SK751) var en avgang fra Stockholm (Arlanda) til Warszawa via København. Om morgenen den 27. desember 1991 havarerte flyet, en MD-81 fra SAS ("Dana Viking"), etter at begge motorene sviktet kort tid etter avgang fra Arlanda på grunn av inntak av is fra vingene. Det endte med en nødlanding ved Gottröra i Uppland. Flyet brakk i tre deler, men selv om flere passasjerer ble skadet var det ingen omkomne. Ulykkesforløpet. Hendelsen er også blitt kalt "Gottröraolyckan" eller "miraklet i Gottröra", siden flyet rett etter avgang ble tvunget til å nødlande i en åker utenfor Gottröra. Bare 25 sekunder etter avgang begynte den ene motoren å "pumpe" (reaksjon på unormal tilførsel av luft) og vel et minutt senere (78 sekunder) hadde begge motorene havarert. Årsaken var at et lag av is på oversiden av vingene løsnet og kom inn i motorene og forårsaket en såkalt FOD ("Foreign object damage"). Motorhavariene ga pilotene meget kort tid til å forberede en nødlanding, da flyhøyden var lav, flyet var tungt med stor drivstoffmengde og et tett lavt skydekke gjorde det vanskelig å finne en passende plass for nødlandingen. Etter et par minutters kontrollert glideflygning landet flyet på en åpen plass i et skogholt. Flykroppen ble brukket i tre deler under landingen, og den ene vingen revet av, men det oppstod ingen brann og samtlige 129 ombord overlevde; et fåtall personer fikk mer eller mindre alvorlige skader. Den hardest rammede passasjeren ble rullestolbruker for livet.. Hendelsen fikk meget stor oppmerksomhet internasjonalt og ble omtalt både i svensk og utenlandsk media som et "julens mirakel". Flyets kaptein, Stefan Rasmussen kom til å dominere i omtalene av havariet og den lykkelige utgangen på en kritisk situasjon. Havarirapporten. I den svenske havarikommisjonens rapport presenteres en viktig aktør under landingen, SAS-piloten Per Holmberg. I rapporten omtales han som «Den assisterende kapten». Holmberg reiste som passasjer i uniform og tok seg frem til kaptein Stefan Rasmussen og andrepilot Ulf Cedermark i cockpit da han fra sin plass i kabinen oppfattet krisesituasjonen og han bistod aktivt til feilsøkning og vurdering av landingsfeltet. Både kapteinen og styrmannen aksepterte hans tilbud om assistanse. Havarikommisjonen hadde prinsipielle innvendinger mot hans innblanding ettersom det strider mot reglementet å ta seg inn i cockpit og blande seg inn i en krisesituasjon om man ikke tilhører besetningen, men konstaterte samtidig att utgangen av havariet ble påvirket positivt på flere punkter, takket være «den assisterande kaptenens» handlinger. Pilotene var, etter havarikommisjonens utredning, ikke utdannet i å identifisere og korrigere motorpumpninger, men i dette tilfelle er det ikke sikkert om trening hadde hjulpet. Uten pilotenes eller SAS' kunnskap fantes det i flyet et installert automatisk system, ATR ("Automatic Thrust Restoration"). Systemet var bygget for automatisk å øke den andre motors skyvekraft ved bortfall av en motor slik at løftekraften skulle opprettholdes. Systemet motvirket pilotenes forsøk på å redde de pumpende motorene. Når besetningen reduserte kraftpådraget for å minske belastningen på motorene dro systemet automatisk på kraften igjen. Produsenten av flyet hadde ikke med tilstrekkelig tydelighet opplyst SAS om at systemet var installert i flyet og det fantes heller ingen muligheter for pilotene til å slå det av, selv om de skulle være kjent med dets eksistens. Konklusjonen ble at ulykken var forårsaket av at SAS ikke hadde tilfredsstillende rutiner for kontroll av isbelegg på vingene. Dertil anså havariutredningen at SAS ikke i tilstrekkelig grad hadde studert de manualer som flyprodusenten hadde levert SAS der ATR var inngående beskrevet. SAS hadde ikke notert dette og informert samt utdannet pilotene på systemet som flyprodusenten hadde informert om i dokumentasjonen over de leverte fly. Den slo også fast at om skyvekrafren ble ytterligere redusert på den motoren som først feilet og ikke øket på den andre kunne flyet trolig ha klart å returnere til Arlanda. Etter ulykken. Både Rasmussen og Holmberg forlot flyveryrket etter hendelsen, Rasmussen en kort tid etterpå og Holmberg et par år senere. For begge var hendelsen en traumatisk opplevelse som har vært vanskelig å håndtere tross den lykkelige utgangen. I 2011 ble det av National Geographic Channel for TV-serien Flyhavarikommisjonen laget en dokumentar av Flight 751 hvor kaptein Rasmussen deltok under innspillingen. Ole-Roberth Holmen. Ole-Roberth Holmen (født 16. august 1953 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller og senere ishockeytrener. Han er kjent som spiller i Storhamar og var helt sentral en tid da klubben etablerte seg i den norske toppserien og frem til den ble en av de dominerende i Norge. Bortsett fra én sesong i Furuset i forbindelse med utdanning forble Holmen trofast mot moderklubben Storhamar gjennom 17 sesonger. Etter endt karriere har han først og fremst markert seg som trenerkoordinator i yngres avdeling hos Storhamar, som han også regnes som arkitekten bak oppbyggingen av. Ole-Roberth Holmen har ved flere anledninger vært med i trenerteam som har tatt over når andre har måttet gå. I 1990 tok han sammen med Morten Lillehagen over som trener da Lenny Eriksson måtte gå. Han fungerte også som hjelpetrener under Lennart Åhlberg i de påfølgende sesongene. Snorre Hallem. Snorre Hallem (født 22. februar 1979 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller Forward for Stavanger Oilers. Moderklubben er Storhamar Dragons, og han har tidligere spilt for Nyköping, Arboga og landslaget. Hallem ble norgesmester tre ganger og seriemester fire ganger for Storhamar Dragons. Han ble også norgesmester én gang for Stavanger Oilers. Snorre Hallem er for øvrig lillebror til Sindre Hallem, også det en ishockeyspiller hos Storhamar. Hopstunnelen. Hopstunnelen er en tunnel på europavei 39 i Bergen kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom Hop og Nesttun. Sergej Pusjkov. Sergej Mikhajlovitsj Pusjkov (russisk: Сергей Михайлович Пушков) (født 25. februar 1964 i St. Petersburg, Sovjetunionen) er en tidligere norsk-russisk ishockeyspiller som nå er trener. Moderklubb var SKA St.Petersburg. Pusjkov spilte på TuTo Turku, Brynäs IF, Spektrum Flyers, Vålerenga Ishockey, Storhamar, Frisk Asker Tigers. Han har også utviklet seg i Finland, Sverige og Norge. Han vant i 1998 og 1999 med Vålerenga Ishockey. Han avsluttet sin karriere i 2000 i Frisk Asker Tigers. Han bor nå (2011) i Asker. Pusjkov trener Grüner Ishockeys 1. divisjonslag fra 2011. og Grüners u18 lag fra 2012. Munkebotntunnelen. Munkebotntunnelen er en tunnel på en arm av europavei 16 / europavei 39 i Bergen kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom Munkebotn og Sandviken og er enveiskjørt med trafikk kun nordover. Hylleprising. Hylleprising betegner praksisen av matvarekjedene å la leverandørene betale for plassering av deres vare i hyllene. Leverandørene som ikke betaler blir henvist til hyllene nærmest gulvet eller rett og slett kastet ut av butikken. Eidsvågtunnelen. Eidsvågtunnelen er en tunnel på europavei 16 / europavei 39 i Bergen kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Eidsvågsfjellet mellom Eidsvåg og Øyjorden. Tunnelen ble bygget i to omganger og all trafikk gikk i første løpet den første tiden. Gitta Jønsson. Gitta Lovise Jønsson (født Hagerup, 5. oktober 1869 i Tromsøysund, død 6. mars 1950 i Oslo) var en norsk politiker og kvinnesaksforkjemper. Hun var eldste datter av ishavsskipper og polarforsker Johan Hagerup (1846–1924). Gitta Jønsson regnes som en av arbeiderbevegelsens viktigste pionerer i Nord-Norge. Hun kom til Oslo i 1890-årene og ble her kjent med arbeiderbevegelsen. Hun giftet seg med den svenskfødte salmakeren Anders Jönsson, og de flyttet til Tromsø i 1903. Gitta Jønsson ble snart en sentral skikkelse i byens arbeiderbevegelse. Hun stiftet Tromsø Arbeiderkvinneforening, og var medlem av Tromsø formannskap i periodene 1913–1925 og 1929–1930. Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden 1934–1945, og møtte på tinget en kort periode i 1938. Hun var aktivt medlem av avholdsorganisasjonen IOGT, og startet en sosialistisk søndagsskole. På slutten sitt liv var hun særdeles aktiv i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Kniksenfondet. Kniksenfondet, egentlig Roald «Kniksen» Jensens Minnefond, ble opprettet i 1987, og er oppkalt etter fotballspilleren Roald Jensen. Fondet har en kapital på én million kroner; den årlige avkastningen av fondet skal tilfalle lovende juniorspillere fra fotballklubben Brann eller Bergen til fotballrelaterte aktiviteter. Noricom. Noricom er et tolke- og translatørbyrå som ble etablert i 1995 og er en av Norges største private formidlere av språktjenester. Noricom-gruppen består av mange avdelinger landet over, med fire hovedkontor i Oslo,Drammen,Hamar,Kristiansand og Bodø og mindre avdelinger i Bergen, Trondheim, Ålesund og Tromsø. De ulike kontorene har ansvar for ulike fylker i Norge. Noricom har landsdekkende database med tilgang på 3000 språkmedarbeidere som til sammen behersker nærmere 150 språk.Noricom tilbyr telefontolking,oppmøtetolking,skjermtolking og konferansetolking. Organisasjonen leverer profesjonelle oversettelser til private og offentlige kunder. Noricom oversetter alle typer dokumenter innenfor de fleste fagområder, men spesialiserer seg på juridiske og medisinske dokumenter. Noricom har også opparbeidet en unik kompetanse på oversettelse av ikke-vestlige språk. Det er også etablert et selskap som skal ivareta nasjonale og internasjonale felles interesser for Noricom under navnet Noricom-Gruppen DA. Noricom har anbudsavtale med formidling av tolkeoppdrag til Oslo universitetssykehus, Akershus universietetssykehus og Sunnaas sykehus. Shiho Ishizawa. Shiho Ishizawa (japansk: 石沢 志穂, født 23. oktober 1986 i Hokkaido) er en japansk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Enkeltdistanse-VM på skøyter (deltatt i 2 mesterskap ved 5 konkurranser) Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for damer (deltatt i 2 mesterskap ved 4 konkurranser) Regional-kvalifisering for Asia til allround-VM (deltatt en gang) Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM (ved 4 konkurranser) Hagaåstunnelen. Hagaåstunnelen er en tunnel på fylkesvei 7 i Samnanger kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Hagåsen mellom Steinsland og Frølandsvatnet. Tre i parken. "Tre i parken" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, Oddvar Sanne og Arne Bendiksen, utgitt i 1968. Colours (album). "Colours" er et musikkalbum med George Keller Band, utgitt i 1974. Tolkebyrå. Et tolkebyrå formidler tolketjenester til personer eller bedrifter som har behov for å kunne kommunisere på tross av språkproblemer. Tolkebyråer henvender seg til kunder både i offentlig (rettsvesen og helsesektor) og privat sektor som trenger hjelp når språk er en barriere. Bratteheitunnelen. Bratteheitunnelen er en to-løps motorveitunnel på europavei 18 i Lillesand kommune i Aust-Agder fylke. Tunnelen går mellom Osebakken og Bjelland, er 1600 meter lang og ble åpnet i 2009 som en del av ny firefelts E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Nikolaj Rajevskij. Nikolaj Rajevskij ((Russisk: Николай Николаевич Раевский), født 14. september 1771, død 16. september 1829 var en russisk general og statsmann, som ble berømt for sin innsats under Napoleonskrigene. Nikolaj Rajevskij begynte sin militære karriere som svært ung og ble forfremmet til oberst allerede ved 20 års alder. I den russisk-tyrkiske krigen 1806-1812 utmerket han seg særskilt i slaget ved Silistra. Han deltok også i Napoleonskrigen. Rajevskij forfulgte under finskekrigen Klingspors retirerende styrker gjennom Finland ettervinteren og våren 1808. Etter nederlaget i slaget ved Lappo i juni 1808 overtok general Nikolaj Kamenskij kommandoen. Ved slaget ved Saltankova den 23. juli 1812 deltok også hans to sønner som da var kun 11 respektive 16 år gamle. Dee Dee Ramone. Dee Dee Ramone, konsert for Ramones i 1977 Dee Dee Ramone, pseudonym for Douglas Glenn Colvin (født 18. september 1951, død 5. juni 2002) var en amerikansk låtskriver og musiker. Han er best kjent som bassist og låtskriver i punkrockbandet The Ramones, som han var med på å opprette. Selv om nesten alle av Ramones' sanger ble kreditert likt til alle bandmedlemmene, var Dee Dee bandets mest produktive tekstforfatter og låtskriver. Han skrev mange av bandets mest kjente sanger, som «53dje & 3rd», «Commando», «Rockaway Beach» og «Poison Heart». Han var opprinnelig bandets vokalist, men hadde problemer med å synge og spille bassgitar samtidig førte det til at trommeslager Joey Ramone tok over som vokalist. Biografi. Douglas Glenn Colvin ble født i Fort Lee i delstaten Virginia. Hans far var amerikansk soldat og hans mor fra Tyskland. Som et spedbarn, flyttet familien til Berlin grunnet farens militærtjeneste. Familien kom til å flytte ofte, hvilket var tilfelle med mange familier til yrkesmilitære, og det oppgis at Dee Dee fikk en ensom barndom med få virkelige venner. Da han var tidlig i tenårene ble hans foreldre skilt. Han ble boende i Berlin sammen med sin mor og søster Beverley til ham var 15 år. Deretter flyttet han til bydelen Queens i New York. Her møtte han John Cummings og Thomas Erdelyi, senere kalt for Johnny Ramone og Tommy Ramone, og de begynte å spille sammen, først i et band kalt for «The Tangerine Puppets», oppkalt etter en sang av visesangeren Donovan. "The Ramones". Dee Dee Ramone og Cummings, senere Johnny Ramone, ble raskt venner, de var begge sosialt utstøtte i sitt middelklasse-nabolaget. Etter en mislykket søknad som gitarist for TV, overbevist Johnny Ramone den andre om at de måtte danne deres eget band sammen med trommeslageren Jeffrey Hyman, senere Joey Ramone i 1974. Joey tok over vokalen etter Dee Dee fant ut at han ikke hadde stemme som mestret de sangene de spilte. Det var Dee Dee som først foreslo å kalle bandet for "The Ramones" etter å ha lest at Paul McCartney ofte tok inn på hoteller under dekknavnet «Paul Ramon». Han la til en «e» på slutten av etternavnet og bandmedlemmene ble alle enige om å adoptere etternavnet «Ramone» som en måte å formidle deres enhet. Dee Dee skrev alene eller sammen med de andre gruppemedlemmene fleste av Ramones' repertoar, som for eksempel «53rd og 3rd» (en sang om mannlig prostitusjon på 53rd Street og tredje Avenue på Manhattan), «Glad to See You Go» (skrevet om sin daværende kjæreste, en stripper og rusmisbruker), «It's a Long Way Back to Germany», «Chinese Rock», opprinnelig spilt inn av Johnny Thunders og The Heartbreakers ettersom Johnny Ramone ikke var entusiastisk over at Ramones spilte sanger om narkotika (og da Johnny Thunders var tung rusmisbruker passet sangen utmerket for ham) og «Wart Hog» (en sang Dee Dee skrev mens han var innlagt for tørrlegging). Etter at han sluttet i Ramones, fortsatte Dee Dee å skrive sanger for gruppa, og bidro generelt med minst tre låter til hver av gruppas album. Solokarriere. Dee Dee var bandets bassist og låtskriver fra 1974 til 1989, da han forlot bandet for å forsøke det som ble en kortvarig og ikke særlig suksessrik karriere i hip hop-musikk under navnet «Dee Dee King». Deretter vendte han tilbake til sine pønkerøtter og utga tre soloalbum med nye sanger, mange av disse ble senere registrert av Ramones. Han turnerte flere steder i små klubber med både sine egne sanger, sanger fra Ramones og noen tradisjonelle sanger. Han fortsatte også å skrive sanger for Ramones, noe som varte fram til 1996 da bandet offisielt ble oppløst. Ekteskap og narkomani. I 1978 giftet han seg med Vera Boldis. I henhold til Boldis sleit Dee Dee med mentale problemer og narkotika, noe som ble anstrengt for ekteparets forhold. De gikk fra hverandre i 1990 og skilsmissen ble endelig i 1995. Dee Dee slet med avhengighet til narkotika i store deler av sitt liv, spesielt heroin. Han begynte å bruke narkotika som tenåring, og fortsatte å bruke i store deler av sitt voksne liv. Han forsøkte å endre livsstil på begynnelsen av 1990-tallet, men havnet på kjøret på nytt og døde til sist av en overdose heroin i 2002. Fjæratunnelen. Fjæratunnelen er en 1518 meter lang vegtunnel på europavei 134 i Etne kommune i Hordaland. Tunnelen går langs Åkrafjorden mellom Eljarvika og Fjæra. Slaget ved Rimito Kramp. Slaget ved Rimito Kramp var et slag mellom svenske og russiske styrker i den finske skjærgården under finskekrigen, slaget endte med at de russiske styrkene trakk seg tilbake. Etter de svenske styrkenes betydelige nederlag i slaget ved Lemo forsøkte den svenske skärgårdsflottan å ta tilbake herredømmet over skjærgården ved Åbo og rundt Åland. Den russiske skjærgårdsflåten var på denne tiden blitt forsterket med svenske fartøy som hadde blitt erobret ved festningen Sveaborgs kapitulasjon. I juni anløp kontreadmiral Klas Hjelmstjerna med ytterligere svenske forsterkninger og alt var klart for en sjøkrig i skjærgården, som skulle pågå hele sommeren. Med 19 kanonslupper og 4 galeaser forsøkte Hjelmstierna å presse de russiske styrkene ut fra farvannet ved Rimito Kramp. De russiske forsvarerne hadde imidlertid forsterket sine stillinger med kanoner på land og de svenske styrkene kunne ikke sette inn hele styrken i de trange farvannene. Etter en dag med harde kamper dro de svenske styrkene seg tilbake og lå for anker for natten. Dagen etter oppdaget man at de russiske styrkene hadde forlatt sine posisjoner i løpet av natten, slaget ved Rimito Kramp kan derfor sees som en mindre svensk seier. Dale D. Myers. Dale D. Myers (født 8. januar 1922 i Kansas City i Missouri) var administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) mellom 6. oktober 1986 og den 13. mai 1989. Han ble uteksaminert med en Bachelor of Science i Aeronautical Engineering fra University of Washington som ligger i Seattle i 1943. Militært sjelesorgspersonell. Militært sjelesorgspersonell er en kategori av personell i militærvesenet i flere land. Disse personene har som oppgave å bistå soldaters utøving av religion, for eksempel ved gudstjenester eller feiring av høytider. Bistand i forbindelse med soldaters forhold til døden er også en av sjelesørgernes oppgaver. Sjelesorgen kan skje i form av soldaters samtale med sjelesørger, deltagelse/bistand ved begravelser og gjennom gudstjenester. Den enkelte stats militærvesen kan ha ett eller flere korps av sjelesørgere, der den enkelte sjelesørger kan tilhøre 1 religion/trossamfunn som er ulik den til kolleger. I det norske Forsvaret arbeider sjelesørgerne i Feltprestkorpset. Tyssedalstunnelen. Tyssedalstunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Hordaland. Tunnelen ligger langs østsiden av Sørfjorden mellom Tyssedal og Lindenes i Odda og er 1538 m lang. Spagat. Spagat er en sittende posisjon som benyttes i for eksempel dans og gymnastikk. Men deler ofte inn i to ulike typer, kalt jentespagat og guttespagat. I jentespagat, skal det ene benet peke rett frem og det andre rett bakover. I guttespagat, skal begge bena ha en horisontal posisjon ut mot sidene. Det skal ofte mye innsats og øvelse til før man mestrer dette. Kjersti Rorgemoen. Kjersti Rorgemoen (født 1982) er en norsk forfatter. Rorgemoen debuterte i 2010 med boka "Purkene snudde seg" på Kolon Forlag. Hun kommer fra Øyfjell i Vinje, men bor i Bergen. Furcifer labordi. "Furcifer labordi" er en kameleonart. Denne kameleonen er den eneste kjente ettårige arten av firbente virveldyr. Ungene klekkes når regntiden begynner i midten av november. De vokser fort, og kan øke kroppsvekten 2–4 prosent hver dag. Paringstiden starter i midten av januar, og det er flest gravide hunner fra slutten av januar til slutten av februar. Hunnene graver et hull i bakken, der de legger eggene. I begynnelsen utvikler eggene seg sakte, og det meste av fosterveksten skjer når temperaturen stiger i forbindelse med at regntiden nærmer seg. Etter egglegging viser "Furcifer labordi" alderdomstegn som redusert vekt, seine bevegelser, og dårligere evne til å holde fast i greiner. I løpet av februar og mars dør alle de voksne individene. Denne livssyklusen innebærer at eggene ligger åtte-ni måneder i bakken før de klekkes, og at arten bare lever fire–fem måneder etter klekking. Dette minner mer om insekter, enn om andre firbente virveldyr. Livssyklusen kan være en tilpasning til det tørre og ustabile klimaet på sørvestre Madagaskar. Tannkarper som lever i dammer som tørker ut i den tørre årstiden, har et lignende livsløp. En alternativ forklaring, som ikke utelukker den første, er at det korte livet skyldes høye nivåer av kjønnshormoner. Hannene hos "Furcifer labordi" kjemper uvanlig hardt om hunnene i paringstiden. Albert Meyer. Albert Meyer (født 13. mars 1870, død 22. oktober 1953) var en sveitsisk politiker, redaktør av magasinet Neue Zürcher Zeitung fra 1915 til 1930 og han var medlem av den sveitsiske Forbundsrådet mellom 1929 og 1938. Meyer ble valgt til medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 12. desember 1929 og han satt i dette embetet frem til 31. desember 1938. Han var tilknyttet det politiske partiet Det frie demokratiske partiet. Under hans tid som medlem av det sveitsiske forbundsrådet hadde han i det sveitsiske innenriksdepartementet fra 1930 til 1934 og han var ansatt i Institutt for foretaksøkonomi mellom 1934 og frem til 1938 og han ble president for det sveitsiske konføderasjonen i 1936. Steinar Johansen (ishockeyspiller). Steinar Johansen (født 1943 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller, også kjent under kallenavnet «Mr. Storhamar». Han regnes som en av de første profilene i Storhamar, og han var helt sentral i en tid da klubben etablerte seg i den norske toppserien og frem til den ble dominerende i Norge. I alt spilte han 26 sesonger for moderklubben. Han debuterte på a-laget i en alder av 14 år, og spilte der til han la opp som 40-åring i 1983. Med laget trygt etablert i toppserien var han blant lagets aller beste spillere. I 1960 ble han tatt ut på det norske guttelandslaget. En presselandskamp i 1969 var det nærmeste han kom, men det i seg selv var en prestasjon slik forholdene lå til rette på den tiden og med Oslo-lagenes dominans tatt i betraktning. Langes Luch. Langes Luch, en bro langs turveien Akebanen i Langes LuchLanges Luch er et naturvernområde ("Naturschutzgebiet – NSG") i utkanten av Grunewald i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Lange Luch er en myraktig forsenkning i tunneldalen Grunewaldseenkette. Området ligger mellom Riemeisterfenn og Grunewaldsee. I sørenden av Langes Luch finnes en naturlig akebane i nærheten av "Sprungschanzenweg" ("hoppbakkeveien") i Dahlem. Kom og dans med meg. "Kom og dans med meg" er et musikkalbum med Mimix, utgitt i 1985. Dette er gruppas debutalbum. Olav Slåtlandet. Olav Slåtlandet (født 29. desember 1955 i Hamar) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte på 240 kamper på A-laget til moderklubben Storhamar i perioden 1975 til 1986. 1013 Tombecka. 1013 Tombecka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. januar 1924 av Benjamin Jekhowsky ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Hvis du ikke finner meg, så let i byene. "Hvis du ikke finner meg, så let i byene" er et musikkalbum med Folk & Røvere. Albumet ble utgitt den 9. mai 2011. James Yee. James J. Yee (kinesisk: 余百康 eller 余优素福; andre navn: Yusuf Yee; født 1968) er en tidligere offiser i USAs hær og forfatter. Han jobbet i Guantánamobukten fangeleir som offiser i "Chaplain Corps" tilhørende USAs hær. Are Lundefaret. Are Lundefaret (født i Bergen) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Som spilte ishockey for moderklubb sin Djerv. Are spilte også senere for Djerv og en sesong i Storhamar (27 seriekamper og to kvalikkamper.) Alan M. Lovelace. Dr. Alan M. Lovelace (født 4. september 1929 i St. Petersburg i Florida i USA) var for en kortere periode utnevnt til fungerende administrerende direktør for romfartsorganisasjonen National Aeronautics and Space Administration (NASA) i åtte dager fra 2. juli 1976 til 10. juli 1981. I 1951 ble Lovelace uteksaminert med en Bachelor of Science i kjemi fra Universitetet i Florida som ligger i Gainesville, og han mottok en Master of Science inennfor organisk kjemi i 1952 og han ble gjort til doktor i filosofi i 1954, dette var også innenfor organisk kjemi. I juni 1981 ble Lovelace presentert med utmerkelsen Presidential Citizens Medal av daværende president Ronald Reagan. Chaplain Corps (USAs hær). Militært sjelesorgspersonell i USAs hær, jobber i "Chaplain Corps", og består av ordinerte geistlige som er offiserer, samt vervede soldater i assisterende stillinger. Deres oppgaver er å tilby gudstjenester, rådgivning, og sjelesorg til USAs væpnede styrker. Noen av offiserene har jobbet som "chaplain" blant fangene ved Guantanamobukta fangeleir. Sydnestunnelen. Sydnestunnelen er en veitunnel i Bergen, Hordaland. Tunnelen går i Bergen sentrum under Universitetet i Bergen mellom Nygårdsgaten og Bredalsmarken. Åge Aleksandersens beste (1984-album). "Åge Aleksandersens beste" er et samlealbum med Åge Aleksandersen, utgitt i 1984. Morskie Oko. Morskie Oko (slovakisk "Morské oko"; tysk "Meeresauge" - «øye i sjøen») er den største og fjerde dypeste innsjøen i Tatrafjellene. Innsjøen ligger Lillepolske voivodskap i Polen, i Rybi Potok-dalen, ved foten av Mięguszowieckifjellene og dypt i Tatra nasjonalpark. Innsjøen har historisk hatt stor betydning i rekreasjon og friluftsliv i området. Simon i Backabo. Simon i Backabo er en svensk film fra 1934. Handling. Simon Jönsson lever et enkelt liv på en gård i Backabo utanfor Filipsstad. En dag arver han en formue og skumle typer som trenger penger forsøker å lure dem til seg. Men seinere viser det seg at pengene bare har eksistert på papiret og har gått til skatter m. m. Om filmen. Filmen bygget på teaterstykket "Sympatiske Simon". Filmen hade Sverigepremiere i Uppsala 22. oktober 1934. Fridolf Rhudins hadde sin siste filmrolle i denne filmen. Netthinnetåken. Netthinnetåken eller Retinatåken (katalogisert IC 4406) er en planetarisk tåke som ligger rundt 1900 lysår unna jorden i stjernebildet Ulven. Som mange planetariske tåker framviser Netthinnetåka en symmetrisk form. Fra jorden ser man Netthinnetåken fra siden og den virker å være flat, men tåken har egentlig form som en smultring. I tåken finnes det mørke tråder av kjølig, nøytral gass. Disse sender ikke ut stråling selv i form av synlig lys, men kan sees i silhuett fordi de er ganger tettere i enn gassen i resten av tåken. Trådene har en bredde på 160 AU, eller 160 ganger avstanden mellom solen og jorden. Det er ukjent om de etter hvert vil gå i oppløsning eller om de vil overleve stjernedøden. Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge. Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (forkortet PION) er en interesseorganisasjon for prostituerte i Norge. Organiasjonen er et kontaktsted og et politisk talerør for kvinner og menn som har erfaring med prostitusjon. PION ble stiftet i 1990. PION arbeider for å ivareta rettigheter og interesser for kvinner og menn som jobber i prostitusjon. Organiasjonen driver forebyggende helse- og opplysningsarbeid, spesielt om hiv/aids og andre seksuelt overførbare infeksjoner, gir hjelp og juridisk rådgivning til enkeltpersoner og formidler kunnskap om prostitusjon. PION utgir tidsskriftet "Albertine". Eskimotåken. Eskimotåken eller Klovneansiktåken (katalogisert NGC 2392) er en planetarisk tåka som ligger rundt  lysår unna i stjernebildet tvillingene. Tåken viser strukturer så komplekse at de ikke er helt forståtte. Navnet til tåken stammer fra at den i kraftige teleskop kan se ut som et ansikt i en pelshette. Tåken ble oppdaget 1787 av den engelske astronomen William Herschel. Det som i dag er synlig som Eskimotåka utgjorde for rundt  år siden de ytre lagene til en sollik stjerne. Pål Gjermundsen. Pål Gjermundsen er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte hovedsakelig for moderklubben Stjernen og er nummer tre på adelskalenderen, og sto i mål da Stjernen vant over Vålerenga på Jordal Amfi i den tredje finalen i 1981. Gjermundsen gjentok bedriften fem år senere. Adelaide Island. Adelaide Island er en stor, hovedsakelig isdekket øy som ligger nord for Marguerite Bay på vestsiden av Antarktishalvøya. Den er om lag 120 kilometer lang og 32 kilometer bred. Øya ligger innenfor Argentinas, Chiles og Storbritannias kravområder i Antarktis. Adelaide Island ble oppdaget i 1832 av en britisk ekspedisjon ledet av John Biscoe, mens den først ble kartlagt av Jean-Baptiste Charcot på hans andre antarktisekspedisjon 1908–10. Bakgrunnen for øyas navn er uviss. Dokumentasjon fra British Antarctic Survey indikerer at Charcot navnga øya «Adelie Land» på grunn av de store mengdene med Adeliepingviner som levde der. Dette skal ha blitt endret til Adelaide Island av British Graham Land Expedition (1934–37). Andre kilder viser at øya sannsynligvis ble navngitt allerede i 1832 av Biscoe etter Adelaide av Sachsen-Meiningen. Forskningsstasjoner. Det ligger to forskningsstasjoner på øya. Base T (Adelaide Island) ble etablert av Falkland Islands Dependencies Survey, det senere British Antarctic Survey. Basen ble stengt på grunn av en ustabil flystripe, og operasjonene ble flyttet til den nye Rothera Station i sesongen 1976/77. Den gamle stasjonen ble overført til chilenske myndigheter i 1984 og omdøpt Teniente Luis Carvajal Villaroel Antarctic Base. Chilenerne benyttet stasjonen som sommerbase, men senere har all aktivitet her blitt avsluttet. Stasjonen oppsøkes imidlertid jevnlig for å kontrollere tilstanden. Göran Thorell. Göran Thorell (født 24. mai 1954 i Bromma) er en svensk skuespiller. Thorell studerte ved Statens scenskola i Stockholm 1985-1988. Overåtunnelen. Overåtunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 650 i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går under Ovråsætra i Norddalsfjorden. Den er 1573 meter lang. Blikshammertunnelen. Blikshammertunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 650 i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går gjennom det bratte fjell-partiet i Blikshammarbugen i Norddalsfjorden. Den er 1 251 meter lang. Lingetunnelen. Lingetunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 650 i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går gjennom Kvitneset i Norddalsfjorden. Den er 871 meter lang. Ringsettunnelen. Ringsettunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 650 i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går gjennom Rørene i mellom Liabygda og Gravaneset i Storfjorden. Den er 592 meter lang. Dyrkorntunnelen. Dyrkorntunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 650 i Stordal kommune. Tunnelen går gjennom Liagrova i Storfjorden. Den er 1 540 meter lang og ble åpnet i 2003. Visettunnelen. Visettunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 650 i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går gjennom Visetfjellet i Storfjorden. Den er 1111 meter lang. Philter. Philter er et norsk pop-elektronisk musikkprosjekt av Magnus Gangstad Jørgensen. Philter ble startet i 2005 da Jørgensen begynte å laste opp musikk på Urørt, og fikk oppmerksomhet etter at filmprodusenten Filip Christensen fra Field Productions kom over profilen hans. Filip Christensen ønsket å benytte sangen «Love» i traileren til skifilmen "Welfare". Flere andre Philter-sanger ble benyttet i den ferdige filmen, og Philter fikk stadig flere nedlastinger på Urørt. Philter er den mest nedlastede artisten på Urørt, med nesten 800 000 nedlastinger og lyttinger uten å ha gitt ut noen album. Musikken har blitt brukt i både sportsfilmer, TV-serier og reklamer. Philter har signert med plateselskapet Nordic Records og ga ut sin første singel for nedlasting 21. februar 2011. Debutalbumet "The Beautiful Lies" ble sluppet 6. mai 2011. Merkeskreda tunnel. Merkeskreda tunnel er en veitunnel på Fylkesvei 337 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Merkejeskreda ved Veitastrondvatnet. Den er 1537 meter lang. Svoritunnelen. Svoritunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 337 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går under Svori elva ved Veitastrondvatnet. Den er 170 meter lang. Stølsnestunnelen. Stølsnestunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 337 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Hageskori ved Veitastrondvatnet. Den er 969 meter lang. Bergaskreda tunnel. Bergaskreda tunnel er en veitunnel på Fylkesvei 337 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Hosva ved Veitastrondvatnet. Den er 510 meter lang. Franck Sauzée. Franck Sauzée (født 28. oktober 1965 i Aubenas, Ardèche, Frankrike) er en tidligere fransk fotballspiller og manager. Han spilte 39 kamper for det franske fotballandslaget og scoret ni mål mellom 1988 og 1993. I flere av landskampene var han Frankrikes lagkaptein. Han oppnådde stor suksess som klubbspiller og vant Champions League i 1993 og tre franske ligatitler med Marseille. Sent i karrieren mottok han kultstatus som spiller for det skotske fotballaget Hibernian FC, som Sauzèe deretter også var manager for i 69 dager fra desember 2001. Etter at han avsluttet sitt aktive engasjement i fotballen i februar 2002, har Sauzèe arbeidet som fotballekspert for de franske tv-kanalene Canal+ og nå Orange. Sochaux. Sauzèe begynte sin profesjonelle karriere med Sochaux, og han scoret i sin debut som 17-åring i en kamp mot FC Rouen i august 1983. Klubben rykket ned til Ligue 2 i 1987, men gikk rett opp igjen i Ligue 1 sesongen etter. Sauzee spilte også i den franske cupfinalen i 1988, som Sochaux tapte for FC Metz på straffesparkkonkurranse, i opprykkssesongen. Marseille (første opphold). Sauzée ble solgt til Marseille i 1988, der han fikk stor suksess. I løpet av hans to første sesonger med Marseille vant laget den franske eliteserien i begge sesongene og den franske cupen i 1989. Monaco. Sauzée spilte så én sesong for Monaco i 1990-91. Han hjalp klubben, som ble trent av Arsène Wenger, til å vinne den franske cupen for andre gang i Sauzées karriere. I hans fravær deltok Marseille i Europacupfinalen i 1991, men tapte på straffespark for Røde Stjerne Beograd. Marseille (andre opphold). Sauzée returnerte til Marseille sommeren 1991 og fortsatte å nyte stor suksess. Klubben vant ligatittelen i 1992 og kvalifiserte seg dermed også for Europacupen, en konkurranse som et fransk lag aldri hadde vunnet. Dette skulle imidlertid forandre seg da Marseille slo AC Milan 1-0 i finalen av UEFA Champions League i 1993. Sauzée hadde tidligere i turneringen scoret et avgjørende mål mot Rangers i gruppespillet, som sørget for at Marseille kunne kvalifisere seg for finalen. Sauzée var på denne tiden viden kjent for sin skuddkraft fra midtbanen. Triumfen i Champions League ble imidlertid overskygget av en kampfiksingsskandale. Marseille vant også den franske ligaen i 1993, men ble fratatt trofeet, etter at klubbpresident Bernard Tapie ble funnet skyldig i å ha bestukket en av Marseilles motstandere. Det betydde også at Marseille ikke fikk lov til å forsvare Champions League-seieren den påfølgende sesongen. Atalanta. Kampfiksingsskandalen i Marseille hadde også den konsekvensen at spillerstallen gikk i oppløsning, og Sauzée ble overført til den italienske Serie A-klubben Atalanta. Dette oppholdet ble imidlertid uten suksess, siden trener Francesco Guidolin ble sparket etter bare ti kamper, mens Sauzée selv scoret bare ett mål og spilte 16 kamper. Klubben avsluttet som nest dårligste lag i ligaen og rykket ned til Serie B. Hibernian FC. Til tross for sin suksess i Frankrike er Sauzée kanskje den mest avholdte spilleren av supporterne til den skotske fotballklubben Hibernian FC. Sauzée var kaptein for klubben fra 1999 til slutten av hans spillerkarriere i 2002. Under hans ledelse rykket Hibernian opp til Scottish Premier League og spilte den skotske FA-cupfinalen i 2001. Hibs avsluttet også på tredjeplass i eliteserien i 2001 og kvalifiserte seg dermed for UEFA-cupen. Sauzée regnes som en levende legende på Easter Road og blir vekselvis kalt for ”Le God” og ”Dieu” av Hibs-supporterne. De valgte ham til alle tiders kulthelt i en avstemning som ble gjort i 2005. Sauzée likte spesielt godt lokalderbyene mot Hearts i Edinburgh. Han scoret i 3-0-seieren på Tynecastle i 2000. Sauzée scoret og headet inn et mål i 3-1-seieren samme år, da han også ble slått bevisstløs i en duell med en motstander. Hearts vant aldri en kamp mot Hibs der Sauzée spilte eller var manager. Manager. Etter at manager Alex McLeish dro til Rangers i desember 2001, ble Sauzée utnevnt til den første utenlandske manageren for Hibernian FC. Han ble også den andre personen utenfor Skottland til å lede klubben, og den første siden 1919. Utnevnelsen kom som en overraskelse, siden direktørene i klubben bare hadde hatt ett møte dagen før for å diskutere en erstatter for McLeish. Sauzée hadde vært skadet i akillesen i de foregående ukene og kunngjorde at han ville legge opp som spiller, for å kunne konsentrere seg om den nye jobben. Hans tid som manager ble uten suksess. Hibs vant bare én kamp av 15, og ingen i ligaen. Seier til tabelljumbo St. Johnstone utløste hans avgang som Hibernian-manager i februar 2002. Managertiden varte i bare 69 dager. Hibs rykket heller ikke ned, slik mange hadde fryktet. Det var styreformann Malcolm McPherson som tok den tunge oppgaven å sparke Sauzée som Hibs-manager, etter at Sauzee hadde ledet Hibs i bare 15 kamper. McPherson sa at det var den tyngste avgjørelsen han og de andre direktørene i klubben noen gang hadde foretatt. 1014 Semphyra. 1014 Semphyra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Mecynorhinella. "Mecynorhinella" er en underslekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, kraftige gullbasser. Hannen har et langt horn i pannen, hos denne underslekten er dette ikke kløvd i spissen. Leggene (tibiae) på frambeina har svært kraftige, skarpe pigger. Utbredelse. Underslekten er utbredt i tropisk Afrika. Chelorhinella. "Chelorhinella" er en underslekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. "Mecynorhina savagei", hann og hunn Store til meget store (30-80 millimeter) gullbasser, svarte eller brunlige med gule eller hvite tegninger. Hannen har et langt, flatt fremspring i pannen, dette er kløvd i spissen, dessuten spisse pigger like innenfor fasettøynene. Framleggene (protibiae) har lange pigger. Levevis. Larvene utvikler seg i muld som samler seg i råtnende trestammer. De voksne billene kommer gjerne til overmoden frukt og utflytende sevje. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Megalorhina. "Megalorhina" er en underslekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, kraftige gullbasser. Hannen kjennes lett på at hornet den har i pannen er langt, tynt og gaffelformet. Arten finnes i flere fargevarianter (eller underarter), blant andre en ("Mecynorhina harrisi harrisi") der dekkvingene er svarte med gule flekker, og en ("Mecynorhina harrisi pallescens") der dekkvingene er ensfarget brungule. Pronotum er grønnlig med gul ytterkant. Utbredelse. Underslekten er utbredt i tropisk Afrika. Systematisk plassering. "Mecynorhina harrisi pallenscens", hann og hunn Bård Lilleeng. Bård Lilleeng (født 1973), fra Valen i Sunnhordland, er administrerende direktør ved Helse Stavanger HF. Lilleeng er cand.med. fra Universitetet i Bergen i 1998. Han er spesialist i nevrokirurgi, med utdannelse fra Rikshospitalet. Han har ellers arbeidet på Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus og Kirurgisk avdeling, Fylkessjukehuset på Stord. Lilleeng har hatt en rekke verv i Den norske Legeforening: Hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved Fylkessjukehuset på Stord (2001–2003), hovedtillitsvalgt for Ylf på Rikshospitalet (2004–2005), nestleder og styremedlem i Ylf sentralt (2005–2006), sentralstyremedlem i Den norske legeforening (2005–2008), nestleder og styremedlem i Overlegeforeningen (2007–2008) og visepresident i Den norske Legeforening (2007–2008). Lilleeng ble ansatt som medisinsk- og helsefaglig direktør i Helse Sør-Øst RHF fra januar 2009, før han mai samme år startet i stillingen som viseadministrerende direktør samme sted. Lilleeng gikk fra stillingen som viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF til stillingen som administrerende direktør ved Helse Stavanger HF den 1. september 2010. Lagos (makedonsk general). Lagos (gresk: Λάγος) (levde på 300-tallet f.Kr.) var far, eller kjent som faren, av Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av det ptolemeiske dynasti. Han giftet seg med Arsinoe, en av konkubinene til Filip II, kongen av Makedonia. Det er sagt at hun var gravid da de giftet seg, og makedonerne generelt anså Ptolemaios i realiteten å være sønn av Filip II, men det er også mulig at dette en myte fabrikkert på et senere tidspunkt for å kaste glans over det ptolemeiske dynasti ved å gjøre dem av samme slekt som Aleksander den store. Ifølge en av Plutarks anekdoter er Lagos en mann med uklar bakgrunn, og da dikteren Theokrit omtaler Ptolemaios som en etterkommer etter Herakles, mener han sannsynligvis som sønn av Filip II. Nygårdstunnelen. Nygårdstunnelen er en veitunnel i Bergen sentrum i Hordaland. Tunnelen går under Nygårdsparken mellom Dokken og Nygårdstangen. Ved Dokken har tunnelen to portaler – fra Puddefjordsbroen og fra O. J. Brochs gate. Fra broen er det to felt, mens det fra O. J. Brochs gate er ett felt. Disse møtes i tunnelen slik at det er tre felt ved utkjøringen og innkjøringen på Nygårdstangen Referanser. Tunnelportalen ved O. J. Brochs gate under Puddefjordsbroen. Lianakktunnelen. Lianakktunnelen er en veitunnel på riksvei 555 ved Laksevåg i Bergen. Tunnelen går langs nordenden av Liavatnet. Harafjelltunnelen. Harafjelltunnelen er en veitunnel på riksvei 555 ved Laksevåg i Bergen. Tunnelen går mellom Kiplevatnet og Vestremarka ved Loddefjord. Michael Higdon. Michael Higdon (født 2. september 1983) er en engelsk fotballspiller som spiller for Scottish Premier League klubben St. Mirren. Han reddet begge sine tidligere klubber Crewe Alexandra og Falkirk fra nedrykk ved å score vinnermålet i den siste kampen. For Crewe Alexandra scoret han i den siste kampen i 2004-2005-sesongen mot Coventry og hindret nedrykk fra Championship og for Falkirk hindret han nedrykk fra Skotsk Premier League etter sesongen 2008-2009 ved å score mot Inverness Caledonian og sendte i stedet dem ned i Scottish Football League First Division. 2. april 2011 laget han hat-trick og alle lagets mål da St. Mirren vant 3-1 over Hamilton Academical. Han laget også hat-trick 2. september 2012 da han scoret tre av lagets fire mål mot Inverness Caledonian. Midttun miljøtunnel. Midttun miljøtunnel er en miljøtunnel på fylkesvei 580 i Midttun i Bergen. Leif Einar Plahter. Leif Einar Plahter (født 2. november 1929 i Oslo) er en norsk konservator, kjent fra media som ekspert i kunstsvindel. Plahters vokste opp i Bergen. Hans interesse ble først fattet da han så Fredrik Kolstøs lille bilde, «Malerverksted», senere likte han «fargene som rant ned langs kanten på malingboksene» og utviklet stor sans for J.C. Dahl som han i 1988 mente var landets største «penselvirtuos», og Edvard Munch. Han studerte ved Bergen Kunsthåndverkskole, i Firenze, Lübeck, Roma og München. Så ble han av Sigurd Willoch satt til å lede Nasjonalgalleriets tekniske avdeling 1957-99. Tidlige saker. Med Stephan Tschudi-Madsen oppdaget han i 1958 to falske Tidemand og Gude-bilder. Med Erling Skaug dro han i november 1966 til Firenze for å bidra til å redde kunstskatter etter at elven Arno hadde flommet over. Plather ledet det nordiske teamet. Wiesbaden-affæren. Da Arne Huuse kalte ham til Wiesbaden kunne Plahter i tidlig juni 1984, identifisere syv av åtte maleri til en forsikret verdi av 25 millioner, som forsvant den 11. oktober 1982: To av Rembrandt (ett landskap og ett portrett), to av Picasso («Gitar og glass» til 5 millioner), en Goya, «Selvportrett» av Vincent van Gogh (4 millioner), og hustruens portrett av Paul Gauguin til 3 millioner, mens «Blomsterkurv» til 1,5 millioner kroner av Paul Gauguin manglet. «Riktignok fikk jeg ikke bind for øynene, og ble ikke kjørt ut i en mørk skog i kjent romanstil. Likevel hadde jeg hjertet i halsen da jeg kom til den beslaglagte bilen og oppdaget pakker og ruller som efter sigende skulle inneholde kunstverkene». I etterkant sa en lettet Knut Berg at Nasjonalgalleriets nye sikkerhetssystem «vil sette en stopper for at lignende forbrytelser kan gjenta seg». Plahter var derimot skuffet da det siste maleriet kom til rette i mars 1985: «Noe av malingen er falt av, og det er enkelte hull i lerretet». Skriktyveriet. Plahter mente den 12. februar 1994 at det ikke var tilfeldig at «Skrik» fra 1893 ble stjålet samme dag Vinter-OL 1994 åpnet, og tilføyde at de trodde fem meter ned til bakken var nok til at man ikke trengte gitter foran vinduene av vanlig huskvalitet. Da to gutter fant en ramme i Nittedal sent i april kunne en bekymret Plahter identifisere denne, og mente utkuttingen av det meget skjøre maleriet heldigvis var skikkelig gjort. De fant det i mai, og Knut Berg uttalte at «Skrik skal henges opp igjen i Nasjonalgalleriet så fort som mulig - men på et mindre tyveriutsatt sted denne gang». Plahter pakket det pent sammen og ble med Knut Berg «brakt tilbake til Nasjonalgalleriet. Og da var sikkerheten på topp. Bevæpnede politifolk eskorterte de to og bildet gjennom Oslo sentrum». Senere saker. Så var han i avisen igjen i 1995 da Jakob Weidemanns veggmalerier i Radiumhospitalets nye basseng var blitt umiddelbart fuktskadet. Da Odd Nerdrum-elevene Elisabeth Lunde, Atle Skudal og Jan-Ove Tuv var sterkt bekymret for «Brudeferden i Hardanger» svarte Plahter:«At den gedigne gullrammen har sprukket er helt naturlig, når treet krymper, åpner rammen seg litt». Noen dager senere holdt han lysbildeforedraget «Svindel med billedkunst i Norge». I 1999 kunne Plahter berette at han i 1994-95 hadde anmeldt det bergenske Galleri Jonsvoll, men at politiet ikke hadde oppfattet det som en anmeldelse, og derfor ikke kunne henlegge det, men i 2001 erkjente tiltalte falskt. Dømt ble derimot konservatoren fra Stavanger som i 1995 hadde forfalsket signaturen på «Tjernet» av Kitty Kielland. Saken om «klimakravet» oppstod da Audun Eckhoff og Trond Giske i 2009 ville flytte Nasjonalgalleriet, men på et datagrunnlag som Plahter og Erling S. Skaug i 2010 mente var manipulert og feilaktig, men som Françoise Hanssen-Bauer i 2011 sa var rett. Formidling. I 1998 nevnes han som grunnleggeren av det nye studiet i konservering ved Universitetet i Oslo som ble ledet av Erling S. Skaug, og der Plahter etterhvert også underviste. I 1999 pensjonerte han seg og ble 70 år, med festskrift og symposium ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Året etter mottok han St. Olavs Orden og utga «Norsk signaturleksikon» med alle før 1920. Hans kone Unn Plahter (født 1936) er også ekspert på malerier, etterhvert professor i den maleritekniske historie. I deres private hjem hang i 1989 Ludvig Karsten, Joachim Frich og grafikk av Picasso og han lyttet helst til Bach, eller spilte. __NOTOC__ Sparedirektivet. Sparedirektivet er en kortform for EF-direktiv 2003/48. Norske myndigheter har tatt initiativ overfor EU-kommisjonen om forhandlinger om norsk tilknytning til EUs sparedirektiv. Direktivet pålegger spareinstitusjoner å sende opplysninger om individers renteinntekter til det landet hvor inntekten skal skattlegges. Direktivet skal derved redusere skatteunndragelser og bidra til likere konkurransevilkår mellom spareinstitusjoner. Til forskjell fra det som gjelder i vanlige skatteavtaler, er informasjonsutvekslingen under sparedirektivet automatisk, dvs. uten forutgående individuell anmodning fra landet hvor vedkommende person er skattepliktig. Bergljót Árnadóttir. Bergljót Árnadóttir (født 20. desember 1949 i Reykjavik) er en islandsk-svensk skuespillerinne. Árnadóttir studerte ved Statens Scenskola i Stockholm. Hun ble engasjert ved Stockholms Stadsteater i 1977. Árnadóttir hadde sin filmdebut i 1973 i Carl-Johan Seth og Hans Dahlbergs film "Om 7 flickor". Eksterne lenker. Bergljot Arnadottir Bergljot Arnadottir Bergljot Arnadottir Banesonde. En banesonde (engelsk: ') er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede jimmellegemer som planeter eller måner. En tilsvarende romfarkost som går i omløp rundt jorden, kalles kunstig satellitt. Månen. Ni bemannede Apollo-romfartøy er ikke tatt med. To av disse etterlot en liten satellitt hver i månebane. Åtte sovjetiske landingssonder (medbringende Lunokhod-kjøretøy eller returseksjoner) ble innledningsvis satt i kretsløp rundt Månen. Disse er ikke tatt med. Saturn. Cassini-Huygens Banedelen Cassini bygget av USA. Medbrakte Titan-landingssonden Huygens, bygget av ESA. Solen. Kun romfartøy i bane rundt Solen eller plassert ved likevektspunktet L-1 mellom Jorden og Solen (ca 1,5 milloner km fra Jorden) og om har hatt som hovedformål å studere Solen eller det interplanetariske rom er listet opp. Andre romfartøy i bane rundt Solen, planetsonder utstyrt med solobservasjonsinstrumenter, eller solobservatorier i bane rundt Jorden er ikke tatt med. Troldhaugtunnelen. Troldhaugtunnelen er en veitunnel på riksvei 580 ved Hop i Bergen. Tunnelen har navn etter Edvard Griegs hjem Troldhaugen som ligger nær tunnelstrekningen, og består av to løp med to kjørefelt i hvert av dem. Troldhaugtunnelen ble opprinnelig åpnet i 1983 som en ettløpstunnel med ett kjørefelt i hver retning. I 2006 sto et nytt tunnelløp for nordgående trafikk ferdig på østsiden av det gamle løpet, og sistnevnte kunne ta over for sørgående trafikk. Rhomborrhina. "Rhomborrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (20-40 millimeter), metallisk fargede gullbasser. Hos denne slekten har ikke hannene noe fremspring i pannen, hodet er flatt og avlangt firkantet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia. Den forekommer så langt vest som India men de fleste artene lever i Japan, Kina og Vietnam. Systematisk plassering. Som for flere andre av gullbasse-slektene med navn som slutter på "-"rhina" er det uklart om navnet bør staves med én (-"rhina") eller to (-"rrhina") r-er. Blindheimstunnelen. Blindheimstunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Møre og Romsdal. Den går mellom Spjelkavik og Breivika i Ålesund kommune. Landingsfartøy. Et Landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme. Ved landing på en klode med atmosfære bremser fartøyet ned med bremsefallskjermer, bremseraketter og/eller oppblåsbare kollisjonsputer. Kari Hansa & Gregers Hes. Kari Hansa & Gregers Hes var en visegruppe best kjent på 1970-tallet. Kari Saastad, Gregers Lundh og Hans Erik Schei (Hes) begynte som trio i 1974. Etter kort tid ble Hans Olav Mørk (Hansa) med og dannet kvartetten Kari Hansa og Gregers Hes. Folkgruppa opptrådte for første gang under dette navnet på gospelfestivalen på Hedmarktoppen sommeren 1974. I 1975 kom gruppas første plate som greit nok het «Kari Hansa og Gregers Hes». Dette var en enkel produksjon med vokal, to akustiske gitarer og tverrfløyte, som lydmessig lå ganske nær opp til hvordan de lød live. Andre musikere, som krydret låtene, var blant annet fiolinisten Trond Villa fra folkrock-gruppa «Folque» og produsent Per Aa. Tveit på klaver. Visegruppa turnerte land og strand Norge rundt, med noen avstikkere til Sverige og Danmark, og samlet mange på konsertene sine. I 1978 ble kvartettens andre plate, «Vi er søsken», sluppet. På denne produksjonen, som var mer påkostet, la gruppa «Popol Ace-kompet» på flere av låtene. Pete Knutsen, bandets musikalske motor, arrangerte disse sporene med blant annet 14 strykere. Bandets tekniker, multimusiker Alf Emil Eik, var også tekniker i Scanax Studio i Oslo, der plata ble spilt inn. Sent på natt satt han og gjorde morsomme detaljer med bass og perkusjon på sanger som «Natanael» og «Inka». Per Aa. Tveit var produsent og med-arrangør. Flere spor fra «Vi er søsken» fikk mye spilletid på radio. Visegruppas opprinnelige besetning holdt sammen i fire år (1974–1978). Gregers Lundh ga ut plata «Veiviser» som soloartist i 1978, samme høst som «Vi er søsken» kom. Kari Saastad har vokalen på flere av platas spor. Alf Emil Eik overtok etter Hes, som sluttet i kvartetten i 1978. Gruppa opptrådte da under navnet Kari Hansa & Gregers Alf. Alf ga ut Joy & Breaths of Eternity i 1979. Det var en LP hvor han gjorde alt selv og den ble i 2010 gitt ut på nytt som CD av klubbmusikkprodusenten Hans-Petter Lindstrøm. Da Hansa gikk ut av gruppa i 1981, dannet Kari, Alf & Gregers en trio og ga ut plata «Duell» i 1982. Samme år, etter at Hes var tilbake i Norge, hadde Kari Hansa & Gregers Hes en reunion-konsert. Men det ble med denne ene konserten. Ikke før i april 2008 kom de sammen igjen for å opptre i forbindelse med Trefoldighetskirkas 150-årsjubileum. De hadde en mini-konsert i Trefoldighetskirka også i 2010. Kinapirol. Hann a v "O. c. maculatus" (Selangor, Malaysia) Kinapirol ("Oriolus chinensis") er en fugl i pirolfamilien. Den finnes i store deler av Asia. Kinapirolen likner en del på den eurasiske pirolen, er som denne vesentlig lysende gulfarget i fjærdrakten, men med en kraftigere markert svart øyestripe, som fortsetter over i et svart nakkefelt. Kjønnene er nokså like, men hunnen har en mer grønnlig vingekant. Nebbet er rosa og kraftigere enn hos den vanlige pirolen. Pilegrimssenter Hamar. Pilegrimssenter Hamar er et av fem regionale sentre langs pilegrimsleden mellom Oslo og Nidaros. Sentrets oppgaver er å gi veiledning og tilrettelegge for pilegrimsvandringer mellom Oslo og Nidaros generelt, og området i Hedmark spesielt. Det overordnede målet for sentrets arbeid er at folk skal ut og gå langs pilegrimsleden. Andre målsettinger for sentret er knyttet til folkehelse, kultur, kirke, turisme og miljø. Pilegrimssenter Hamar er tilknyttet Hedmarksmuseet på Domkirkeodden, et av museene i Hedmark fylkesmuseum. Den offisielle åpningen av Pilegrimssenter Hamar fant sted på Kulturminnedagen, 12. september 2010. Pierre Fränckel. Pierre Fränckel (født 13. september 1934 i Stockholm, død 5. juli 2004) var en svensk skuespiller, regissør, produsent og teatersjef. Fränckel var rektor for Dramatiska Institutet 1973-1978, sjef for Upsala Stadsteater 1981-1985 og sjef for Länsteatern i Örebro 1978-1991; han var videre administrerende direktør for Sveriges Riksteater 1992-1997. Fränckel benyttet seg av navnet Pierre Nyblom 1955-1968 ved innspillingen av filmroller. Oldrich av Böhmen. Oldrich (død 11. november 1034) var hertug av Böhmen fra 1012 til 1033 og igjen i 1034. Han var sønn av Boleslav II og bror av Boleslav III og Jaromir. Oldrich avsatte sin bor Jaromir 12. april 1012 og anerkjente Det tysk-romerske rikes. overhøyhet. Han skilte seg fra sin barnløse kone og giftet seg med Bozena, en kvinne av bondeslekt. Sammen med sin sønn Bretislav lyktes han i å gjenerobre Mähren fra Polen i 1029. Bretislavs forsøk på å erobre Slovakia fra Ungarn mislyktes året etter på grunn av manglende støtte fra keiser Konrad II. I 1032 nektet Oldrich å møte på riksdagen i Merseburg. Dette fikk keiseren til å sende sin sønn Henrik mot tsjekkerne. Oldrich måtte overgi seg og ble sendt i eksil i Bayern og erstattet av Jaromir, men Oldrich dok tilbake makten og lot broren blinde. Oldrich døde brått 9 November 1034. En moderne undersøkelse av Skjelettet tyder på at han døde av et slag mot hodet. Jaromir frasa seg etter dette sitt krav på tronen til fordel for Bretislav. STS-7. STS-7 var en romferd, arrangert av NASA med romfergen Challenger. Challenger ble skutt opp 18. juni 1983 og landet 24 juni samme år. STS-7 var den syvende romferden til NASA og Challengers andre. Denne romferden var også den første med en kvinnelig astronaut. Musikk. Med Geminiprogrammet begynte NASA en tradisjon med å spille musikk for astronautene for å markere en ny dag. Alle sanger er valgt ut spesifikt med tanke på astronautene selv eller med tanke på oppdraget. Katerine Moreno. Katerine Moreno de Quintanilla (født 4. mai 1974) er en boliviansk svømmer som for det meste konkurrerer i frisvømming. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Bolivia, der hun ble nummer 64 i de innledende heatene og gikk ikke videre til semifinalen. Amel Mekić. Amel Mekić (født 21. september 1981 i Sarajevo) er en bosnisk judoka. Han representerte Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008, der han tok røk ut i kvartfinalen i omspillet. Mekić var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Mein G'müt ist mir verwirret. «Mein G'müt ist mir verwirret, das macht ein Jungfrau zart» er en tysk sang med tekst av ukjent opphav fra 1500-tallet og melodi av Hans Leo Haßler, publisert 1601 i hans "Lustgarten neuer teutscher Gesäng, Balletti, Gaillarden und Intraden". a>, blant annet med taktarter og -streker, og halverte noteverdier. Praksiskandidat. Praksiskandidat er et begrep innen fag- og yrkesopplæring for en person som har yrkespraksis, men som mangler den nødvendige teoridelen for å få fag- og svennebrev. Praksiskandidaten tilbys opplæring i bedrift, som må være et godkjent lærested. Den praktiske opplæringen skal være allsidig og dokumentert. Varighet for skal være minst 25 % lenger enn det som er vanlig praksistid i faget, og opplæringen skal dekke de mest vesentlige delene av fagets læreplan. En praksiskandidat er fritatt kravet om bestått i alle fellesfagene fra videregående skole for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve. Det kreves derimot en egen tilrettelagt eksamen for praksiskandidater som må bestås før kandidaten kan avlegge fag- eller svenneprøve. Per-Arne Skogstad. Per-Arne Skogstad, (født 13. september 1952 i Hokksund) er en tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementet Skogstad er utdannet statsviter/cand.polit. fra Universitetet i Bergen. Han var ansatt ved Universitetet i Oslo i perioden 1984–91; i Justisdepartementet/Sivilavdelingen 1991-99 som underdirektør, avdelingsdirektør (1993) og ekspedisjonssjef (1995), direktør for Luftfartsinspeksjonen (1999), luftfartsdirektør og leder for Luftfartstilsynet fra 2000 til 2005. Skogstad fratrådte i forbindelse med flyttingen av Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø. Skogstad har siden 2006 vært partner i Kreab Gavin Anderson, et svensk/amerikansk byrå innen kommunikasjonsrådgivning. Titan (rakett). Titan er en "familie" med amerikanske raketter benyttet mellom 1959 og 2005. Rakettene ble kun brukt én gang og gikk tapt eller i oppløsning når de hadde fullført formålet sitt. Totalt 368 raketter er avfyrt, inkludert til alle de bemannede ekspedisjonene i Gemini-programmet på midten av 1960-tallet Titan-raketter ble benyttet til de svært suksessfulle vitenskapelige sondene til Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun Titan I. Titan I var den første versjonen av titan-rakettene. Det startet som et ICBM-prosjekt i tilfelle Atlas-prosjektet ble forsinket. Det var en to-trinns-rakett som ble drevet av RP-1 ("Rocket Propellant-1" eller "Refined Petroleum-1") og flytende oksygen. Den var operativ fra 1962 til 1965. Titan II. De fleste av Titan-rakettene var av typen LGM-25C Titan II i bruk som ICBM-missil og som lasterakett for NASA. Raketten brukte en hypergolisk kombinasjon av dinitrogentetraoksid og aerozine 50 (en 50/50 blanding av hydrazin og usymetrisk dimethylhydrazin) som oksidant og drivstoff. Den viktigste bruken av sivile Titan II var i NASAs Gemini-programm for bemannede romkapsler på midten av 1960-tallet. Tolv Titan II ble brukt til å to ubemannede test-oppskytinger og ti bemannede kapsler med to-manns mannskap. Alle oppskytingene var suksesser. Også på slutten av 1980-tallet ble noen av de deaktiverte Titan II-rakettene omgjort til bæreraketter med oppgave å frakte nyttelast ut i verdensrommet. Den siste av disse oppskytingene var Defense Meteorological Satellite Program (DMSP), en værsatellitt fra Vandenberg Air Force Base, California, den 18. oktober 2003. Titan III. Titan III var en modifisert Titan II med mulighet for ekstra faststoffraketter. Den ble utviklet av U.S. Air Force som en bærerakett for satellitter. Titan III kom i seks varianter; "Titan IIIA", "Titan IIIB", "Titan IIIC", "Titan IIID", "Titan IIIE" og "Titan 34D". Titan IV. Titan IV var en forlenget Titan III med fastmonterte faststoffraketter som ikke var mulig å fjerne. Denne ble blant annet benyttet av NASA og ESA for å frakte Cassini-Huygens-sonden til Saturn i 1997. Pothinus. Pothinus (tidlig i 1. årdundre f.Kr. til 48 eller 47 f.Kr.), en evnukk, var regent for Ptolemaios XIII i oldtidens Egypt. Han er mest kjent for å ha vendt Ptolemaios mot sin søster og medregent Kleopatra VII, som bragte landet ut i borgerkrig, og for halshuggingen av Pompeius, og for å ha presentert hodet for Julius Cæsar. Biografi. Da Ptolemaios XII døde i år 51 f.Kr., hadde han gitt uttrykk for at Ptolemaios XIII og Kleopatra VII skulle være medregenter av Egypt, med Den romerske republikk som deres voktere. Ptolemaios XIII var mindreårig, og Pothinus ble utpekt til hans regent. Generalen Akillas og retorikkeren Theodotus av Khios var også voktere av den egyptiske kongen. De fleste egyptologer mener at Ponthis brukte sin innflytelse til å vende Ptolemaios mot Kleopatra, og at Kleopatra i år 48 f.Kr. ble forsøkt forvist i den hensikt å gjøre Ptolemaios til enehersker. Pothinus skulle selv besitte makten bak tronen. De fikk kontroll over Alexandria, som den gang var hovedstad i Egypt, og Kleopatra var tvunget til forlate byen. Hun organiserte snart sin egen hær, og det var brutt ut borgerkrig i Egypt. Arsinoe IV gjorde også krav på tronen. Roma var også i borgerkrig, og etter Slaget ved Farsalos søkte Pompeius asyl i Egypt. Innledningsvis hadde Pothinus gitt uttykk for aksept for søknaden, men han fikk Pompeius halshogd 29. september i år 48 f.Kr., i håp om å vinne Cæsars gunst. Da Cæsar ble presentert for hodet av Pompeius, reagerte han med sorg og avsky, og beordret liket av Pompeios sporet opp for å gi ham en romersk begravelse. Pothinus hadde oversett det faktum at Cæsar hadde innvilget amnesti for sine fiender i borgerkrigen, inkludert Cassius, Cicero og Brutus. Kleopatra brukte Pothinus feilgrep for å vinne Cæsars gunst, og etterhvert bli hans elskerinne. Pothinus ble henrettet etter ordre fra Cæsar, og en ti måneder lang beleiring av Alexandra fulgte. Ettermæle. Det finnes kun romerske kilder som beskriver Pothinus, noe som kan ha gitt ham et noe ufordelaktig ettermæle. Trond Eirik Schea. Trond Eirik Schea (født 1965) er pr. dags dato sjef for Økokrim. Han er utdannet jurist (1995) og har tidligere arbeidet som forsker ved Institutt for offentlig rett i Oslo (1993–1995), og som rådgiver i Finansdepartementet (1995–1997), samt vært konstituert statsadvokat i Oslo statsadvokatembeter, konstituert politiinspektør ved Uttrøndelag politidistrikt, konstituert førstestatsadvokat, konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet (1997), og både politiadvokat (1997–1998) og førstestatsadvokat (2001–2004) i Økokrim. Han har også vært tilknyttet Det juridiske fakultet i Oslo. Samlet har han vært ved ØKOKRIM fra 1997, blant annet som leder for enhetens Verdipapirteam. Fra 2004 til 2008 var han assisterende sjef for Økokrim, og tiltrådte stillingen som Økokrim-sjef 25. september 2009. Herbert-von-Karajans musikkpris. Herbert-von-Karajans musikkpris (tysk: "Herbert von Karajan Musikpreis") er en pris som deles ut årlig av Festspielhaus Baden-Baden til ære for den østerrikske dirigenten Herbert von Karajan. Prisen ble innstiftet i 2002 og beløpet er på euro, og dette må av mottakeren brukes til å fremme karrieren til nye musikere. Den ble første gang delt ut til den tyske fiolinisten Anne-Sophie Mutter. George M. Low. George Michael Low (født George Wilhelm Low 10. juni 1926 i nærheten av Wien, Østerrike, død 17. juli 1984) var en administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) og den fjortende presidenten for Rensselaer Polytechnic Institute. Etter den tyske okkupasjonen av Østerrike i 1938, fire år etter Georges fars død, emigrerte hele familien hans til USA. I 1943, ble Low uteksaminert fra Forest Hills High School som ligger i Forest Hills, New York, og han begynte ved Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), hvor han sluttet seg til Delta Phi brorskapet. I 1949 giftet han seg med Mary Ruth McNamara i Troy, New York. Mellom 1952 og 1963, fikk de fem barn sammen. Etter å ha fullført studiene til en mastergrad ble Low ansatt ved National Advisory Committee for Aeronautics (NACA) som ingeniør ved Lewis Flight Propulsion Laboratory i Cleveland, Ohio (senere Lewis Research Center, og nå Glenn Research Center). Lows videre utdannelse ble avbrutt på grunn av den andre verdenskrig, og fra 1944 til 1946 tjenestegjorde han i det amerikanske militæret. Mens han tjenestegjorde i militæret ble han en naturalisert amerikansk statsborger, og juridisk forandret han sitt navn til George Michael Low. Etter endt militærtjeneste var Low tilbake ved Rensselaer Polytechnic Institute og han mottok en akademisk grad i 1948. Han flyttet senere til Fort Worth i Texas, der han begynte å arbeide som matematiker med aerodynamik. I løpet av sommeren og høsten 1958, forut for dannelsen av National Aeronautics and Space Administration (NASA), arbeidet Low sammen med et planleggingslag for å organisere en nye fly-etat. Kort tid at NASA ble en formell organisasjon i oktober 1958 ble Low overført til byråets hovedkvarter i Washington, DC, der han ble ansatt som sjef for bemannede romferder. I denne stillingen, var han involvert i planleggingen av flere prosjekter, blant annet Mercury, Gemini og Apollo-programmet. I februar 1964 ble Low overført til NASAs bemannede romfartøyer i Houston, Texas og han fungerte som assisterende direktør ved dette senteret. George Low ble ansatt som administrerende direktør for NASA i desember 1969, som sådan, ble han en av de ledende figurene innenfor den tidlige utviklingen av flere amerikanske romferger, blant annet gjennom Skylab-programmet og Apollo-Soyuz Test Project. Low pensjonerte seg fra NASA i 1976, og han ble istedet president for RPI, en stilling fremdeles holdt ved hans død. Den 16. juli 1984, annonserte det hvite hus at Low hadde blitt tildelt utmerkelsen Presidential Medal of Freedom for hans mange bidrag til utdanning og landets romprogram. Low døde av kreft dagen etter at han ble tildelt denne utmerkelsen. The New York State Center for Industrial Innovation ble senere omdøpt til George M. Low Senter for Industrial Innovation kort tid etter hans død. Hans sønn, G. David Low, ble ansatt som astronaut for NASA i 1985. I 1996 ble TV-filmen Apollo 11 gitt ut, der Low ble spilt av skuespiller Dennis Lipscomb. I 1998 ble miniserien From Earth to Moon vist på TV og i denne serien ble han spilt av skuespiller Holmes Osborne. Anders Fredriksen. Anders Fredriksen (født 17. februar 1981 i Fredrikstad) er en norsk tidligere profesjonell ishockeyspiller, som har b.l.a spilt for Lørenskog Ishockeyklubb i GET-Ligaen. Han la opp som aktiv i 2011 i en alder av 30 år, for å satse fullt på studiene. Sverige. Han flyttet til Sverige som 17 år gammel, og begynte å spille for Frölunda HC i den svenske junior ligaen, J20 SuperElit. Etter å ha 42 poeng på 39 kamper i løpet av 1999-2000 sesongen, signerte han med Tingsryd i HockeyAllsvenskan. 2001 ble det annonsert at Fredriksen ville forlate Tingsryd til fordel for Skellefteå. Vålerenga. Før 2003-04 sesongen, bestemte Fredriksen til å flytte tilbake til Norge og spille for Vålerenga Ishockey. Etter å ha tre strake 40 + poeng sesongene, hadde han 58 poeng på 45 kamper i 2009-10 GET-Ligaen sesongen, og endte på sjette plass i punktet statistikken. Landslaget. Fredriksen spilte for det norske landslaget i løpet av 2000 og 2001. Etter 9 år fravær, ble han valgt for 2010 norske landslaget. Han har også spilt på det norske juniorlaget. Eksterne lenker. http://www.eurohockey.net/players/show_player.cgi?serial=28046 Hugh Latimer Dryden. Dr. Hugh Latimer Dryden (født 2. juli 1898 i Pocomoke City i Maryland, død 2. desember 1965) var en amerikansk forsker på luftfart, embetsmann og direktør for NASA. Dryden tjenestegjorde som administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) fra den 19. august 1958 og frem til hans dødsfall i desember 1965. Dryden ble oppkalt etter en populær metodistprest fra lokalområdet. Under den finansielle panikken i USA i 1907, mistet hans far jobben sin og familien måtte flytte til Baltimore i Maryland. Som student utmerket Dryden seg i matematikk. Han ble uteksaminert fra Baltimore City College i en alder av 14 år, som var den yngste studenten noen gang fra denne skolen. Dryden ble tildelt Peabody-prisen for fremragende prestasjoner innenfor matematikk. Med et stipend begynte han å studere ved Johns Hopkins University og han ble derfra uteksaminert med toppkarakterer etter bare tre års studier. Dryden hadde også en mastergrad innen fysikk i 1916. I 1939 ble Dryden ansatt hos National Advisory Committee for Aeronautics (NACA), men etter utbruddet av den andre verdenskrig hadde Dryden en rådgivende rolle overfor det amerikanske flyvåpenet. Han ledet utviklingen av en ny type bombe som ble brukt til å synke en japansk destroyer. i april 1945. Etter den andre verdenskrig ble Dryden gjort til direktør for NACA i 1946. Mens han var ansatt hos NACA overvåket han utviklingen av den eksperimentelle flytypen North American X-15. Dryden beholdt stillingen som direktør for NACA fra 1947 til oktober 1958. I tillegg hadde han forskjellige posisjoner innenfor en rekke offentlige rådgivende komiteer, inkludert det vitenskapelige rådet til USAs president. Etter at NACA ble omgjort til NASA, ble Dryden gjort til assisterende direktør i denne organisasjonen, og han hadde denne posisjonen frem til sin død. Dryden døde av kreft den 2. desember 1965, i en alder av 67 år. Doktor Dryden var også en av grunnleggerne av National Academy of Engineering. Dr. Dryden ble for øvrig portrettert av George Bartenieff i 1998 under TV-miniserien "From Earth to Moon". Eurydike av Egypt. Eurydike (gresk: Eυρυδικη) var datter av Antipatros, og Ptolemaios I Sotars hustru. Ekteskapet er ikke tidfestet, men det fant muligens sted kort tid etter Alexander den stores imperium ble delt. Hun fikk tre sønner; Ptolemaios Keraunos, Meleager, som etterfulgte sin bror som konge av Makedonia, en tredje sønn som ikke er navngitt, men drept av Ptolemaios II Filadelfus. Erydike hadde også to døtre; Ptolemais, etterhvert gift med Demetrius Poliorketes, og Lysandra, gift med Agathokles, sønn av Lysimakhos. Det ser imidlertid ut til at Ptolemaios hadde flere hustruer samtidig, noe som ikke var uvanlig på den tiden, og at han etterhvert neglisjerte Eurydike til fordel for Berenike. Dette, samt at Ptolemaios trolig favoriserte barn han hadde med Berenike, var trolig årsaken til at hun forlot det ptolemeiske hoffet i Egypt. I 287 f.Kr. var hun bosatt i Milet, hvor hun giftet bort datteren til Demetrius Poliorketes, noe som kunne oppfattes som høyst fornærmende mot Ptolemaios. Shana Dale. Shana Dale (født 1964 i Georgia) er en amerikansk politiker og jurist som også for en kortere periode har fungert som assisterende direktør for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Dale fungerte som assisterende administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) under president George W. Bush sin andre administrasjon fra 2005 til 2009. Før hun begynte å arbeide hos NASA var Dale assisterende direktør for Homeland and National Security for Office of Science and Technology Policy (OSTP) og hun var en av de nærmeste politiske rådgiverne for den sittende amerikanske presidenten. Torynorrhina. "Torynorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Ganske store, bronseaktig eller grønnlig metalliske gullbasser. Hodet hos hannene har ikke noe horn i midten, men er avlangt firkantet og litt flatt. Systematisk plassering. Som for flere andre av gullbasse-slektene med navn som slutter på "-"rhina" er det uklart om navnet bør staves med én (-"rhina") eller to (-"rrhina") r-er. Henrik Solberg. Henrik Sørgård Solberg (født 15. april 1987 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Stavanger Oilers i GET-ligaen. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb og Trondheim IK. Han spiller også for det Norske Landslaget. Peter Lorentzen. Peter Lorentzen (født 2. september 1983 i Halden) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for Stavanger Oilers. Han har også spilt for moderklubben sin Comet Hockey, Stjernen Hockey, Tri City Americans (WHL), Järfälla HC, Uppsala Hockey, og Norges herrelandslag i ishockey. Anisorrhina. "Anisorrhina" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (20-25 millimeter), blanke gullbasser. På farge er de gjerne rødbrune med gule og svarte tegninger, ikke metalliske. Levevis. De voksne billene kommer gjerne til overmoden frukt og steder der det flyter ut sevje fra sår i trær. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk og subtropisk Afrika. Raymond Nielsen. Raymond Nielsen (født 2. oktober 1980 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller for moderklubben Furuset Ishockey. Han har også spilt for Grüner IL og Lørenskog IK. Stian Bless Furseth. Stian Bless Furseth (født 11. desember 1989 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for sin moderklubb Furuset Ishockey. Thomas Wiig. Thomas Wiig (født 11. mars 1983 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Han har også spilt for Gjøvik Ishockeyklubb, Lillehammer Ishockeyklubb, Trondheim IK. Moderklubben er Tiller. Henrik Hågensen. Henrik Hågensen (født 4. mars 1989 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for moderklubben Rosenborg IHK. Pål Eide Skarlo. Pål Eide Skarlo (født 10. desember 1990) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for moderklubben Rosenborg IHK. Argyrophegges. "Argyrophegges" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. "Argyrophegges kolbei" er en stor (35-50 millimeter) og bred gullbasse. Kroppens grunnfarge er svart, beine brunlige, men kroppen er mer eller mindre dekket med tett, blåhvit bestøving. Hannen har et kort, spadeformet fremspring i pannen. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika, i alle fall i Tanzania. Bietia. "Bietia" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina. Jonny Dunders elektriska Circus. "Jonny Dunders elektriska Circus" er et konsertalbum med Stefan Sundström, utgitt den 15. april 2011. Albumet ble innspilt i Debaser i Stockholm. Oddleiv Sæle. Oddleiv Sæle er direktør i Eidsiva Vannkraft AS. Han har tidligere vært administrerende direktør i Opplandskraft fra 1993 – 1999, i Vannkraft Øst fra 1999 – 2001 og Oppland Energi fra 2001 – 2006. Sæle er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Han er styremedlem i Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Han begynte i Eidsiva i 2006. Chlorocala. "Chlorocala" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Selv om disse billene ikke er særlig store, er de populære terrariedyr på grunn av sine skinnende metalliske farger. Utseende. Middelsstore (15-20 millimeter), metallisk fargede gullbasser. Disse artene utmerker seg med særlig briljante metallfarger. Som vanlig for metalliske insekter kan fargen, som skyldes reflekser fra strukturer i overflaten og ikke pigmenter, variere svært mye innen samme art. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved som er angrepet av hvitråte. De voksne billene kommer gjerne til sevjeutfloder og andre steder der søte plantsafter er tilgjengelige. Utbredelse. Disse billene lever i tropisk Afrika. Finansportalen. Finansportalen er en offentlig nettjeneste levert av Forbrukerrådet og har som mål å gi forbrukere makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen er et informasjonsverktøy som hjelper forbrukerne til å sammenlikne priser og betingelser på finansielle produkter innen bank, forsikring, betalingsformidling til utlandet (migrantoverføring) og verdipapirfond fra leverandører i det norske markedet. Ettersom Finansportalen skal bistå brukerne ved å presentere alternative tilbydere i finansmarkedet, er det naturlig at portalen presenterer priser som gjelder ved flytting av tjenester. Rentebetingelser som presenteres i finansportalen.no skal derfor være de som er trådt i kraft overfor nye kunder. Hovedmålgruppen for finansportalen er forbrukere. Sekundærmålgruppen er økonomijournalister slik at de kan bruke portalen når de skal formidle økonomiinformasjon gjennom sine kanaler. Finansportalens innhold er vernet etter åndsverklovens bestemmelser. Gjenbruk av tekster, kataloger, tabeller, prislister etc. i andre trykte eller digitale media forutsetter at finansportalen.no oppgis som kilde. Finansportalen stiller alle data gratis til rådighet for de som vil lage egne kalkulatorer og prislister. Gjengivelse av Finansportalens prislister i næringsøyemed forutsetter at man på forhånd har inngått distribusjonsavtale med Finansportalen. Redaktør og daglig leder for Finansportalen er Elisabeth Realfsen. Finansportalen holder til i Forbrukerrådets hovedkontor i Oslo og er en avdeling med tilsammen 5 ansatte. Historikk. Forslag til etablering av Finansportalen ble lagt frem av en arbeidsgruppe med deltakere fra Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Finanstilsynet (da kalt Kredittilsynet) i 2004. I statsbudsjettet for 2007 bevilget regjeringen penger til etableringen av en finansportal. Den 14. januar 2008 ble Finansportalen åpnet og i desember samme år vant Finansportalen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin kåring av årets offentlige tjeneste. Diplognatha. "Diplognatha" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (ca. 20-27 millimeter), litt avlange, parallellsidige gullbasser. Kroppen er litt flat, blank. Noen arter er svarte eller brune, andre har tydelig metallglans. Hos denne slekten er det knapt synlig forskjell på kjønnene i ytre utseende. Levevis. Larvene lever i jorden. Hos noen arter kan de voksne billene leve i flere år, noe som er forholdsvis uvanlig. Utbredelse. Disse billene lever i tropisk Afrika. Arten "Diplognatha gagates" finnes nesten over alt i Afrika sør for Sahara. John R. Dailey. John R. Dailey (født 17. februar 1934 i Quantico i Virginia) er en tidligere fire-stjerners general i det amerikanske militæret. Dailey studerte til en bachelorgrad ved University of California (UCLA) i Los Angeles i 1956. Etter endt eksamen fra UCLA, begynte Dailey som fenrik i militæret i juni 1956, og han begynte deretter med flygetrening. Hans operasjonelle fly-erfaring omfatter over 7 000 flytimer i blant annet jagerfly, skarpe angrep, rekognosering, og elektronisk krigføring, transport av militært materiell og mannskaper, og han har flydd helikopter. I 1975 begynte Dailey å studere ved National War College, og etter endt utdanning derfra fortsatte han med flytreningen. I juli 1980 overtok han nye oppgaver som stabssjef. I mai 1985 overtok han kommandoen over den første marine amfibiske brigade på Kaneohe Bay, Hawaii. Dailey ble forfremmet til generalmajor, den 12. juni 1986. Han tjenestegjorde som assisterende kommandant for Marine Corps (ACMC) og generalstaben mellom 1990 og 1992 og han var direktør for National Air and Space Museum (NASM) siden 2000. Hans karriere i det amerikanske militæret strakte seg over en periode på hele trettiseks år, og inkluderte en rekke operasjonelle oppgaver. Han var også pilot med over 7 000 flytimer i både faste og roterende fly. Dailey har omfattende erfaring med å holde kommandoer, blant annet fra kommandolinjen og Forsvarets Stabsskole. Han fløy til sammen 450 timer på forskjellige oppdrag i løpet av sine to deployeringer i Vietnam, og han har blitt tildelt mange dekorasjoner som han mottok for deltakelse i mange forskjellige kampoperasjoner. Dailey satt som administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) fra 3. november 1992 til 31. desember 1999, da han ble etterfulgt av dr. Daniel Mulville. Ask van der Hagen. Ask van der Hagen (født 1996) er en norsk skuespiller. Han debuterte i hovedrollen som Jo Idstad i filmen Keeper'n til Liverpool. og har en liten rolle i TVNorge sin nye julekalender Den unge Fleksnes (2010)., og har tidligere vært statist i Max Manus Ask van der Hagen er opprinnelig oppvokst på Tjøme sammen med sin tvillingbror, hvor familien har et gammelt pensjonat som nå er konsert- og kulturhus. I tredje klasse flyttet han til Oslo. Ask driver med sporten parkour. Ask van der Hagen er sønnen til redaktøren Alf van der Hagen. Vrimlekryss. Diagonal kryssing i Köln, Tyskland Et vrimlekryss er en form for veikryss der all kjøretøytrafikk stanses slik at fotgjengere kan krysse i alle retninger, også diagonalt. I Norge finnes det også en type vrimlekryss. I disse kryssene er det ingen spesiell merking som viser at gående kan krysse utenom fotgjengerovergangene. Det er lysreguleringen som er satt opp slik at den har en egen vrimlefase, der kun fotgjengere har grønt lys. Krysstypen ble først tatt i bruk i Canada og USA i 1940-årene. Slike kryss er senere etablert i andre land og byer, siden den ansees å gi fotgjengere en større sikkerhet. I Trondheim finnes en rekke kryss med vrimlefase. Fordeler og ulemper. Siden denne typen kryss stopper all kjøretøytrafikk har enkelte trafikkingeniører funnet denne løsningen ineffektiv og enkelte kryss er derfor gjort om igjen for å spare forsinkelser og kork. Andre mener det er galt å gi kjøretrafikken slike fordeler til fortrengsel for fotgjengerne. Det er også påpekt at denne løsningen forutsetter at det er tilstrekkelig med fortausareal nær krysset til at det blir et større antall fotgjengere som kan nyttiggjøre seg fotgjengerperioden. I enkelte tilfeller mener en å påvise redusert sikkerhet for fotgjengere. Dette fordi vekslingen mellom biler og fotgjengere settes i lengre intervaller, noe som kan føre til at fotgjengere krysser på rødt. William Robert Graham. William Robert Graham (født 15. juni 1937 i San Antonio i Texas i USA) var fungerende administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) for to kortere perioder i 1985 og 1986. Grahams første periode som NASAs administrator var i ni dager fra 25. november 1985 til 4. desember 1985. Hans andre periode som direktør for NASA var over en periode på 143 dager mellom 11. mai 1986 og 11. oktober 1986. Graham studerte fysikk ved California Institute of Technology i 1959. I tillegg fikk han en mastergrad som ingeniør i 1961, og han fikk en grad i elektroteknikk i 1963, begge disse gradene studerte han til ved Stanford University. Graham hadde tre års aktiv tjeneste som offiser ved Air Force Weapons Laboratory ved Kirtland Air Force Base i Albuquerque, New Mexico. Graham tilbrakte senere de neste seks årene ved Rand Corporation i Santa Monica, California, der han blant annet grunnla FoU Associates i 1971. I 1980 tjente Graham som rådgiver for presidentkandidat Ronald Reagan og han ble medlem av president kanselli av politiske rådgivere. Fra 1982 til 1985 satt Graham som leder for den rådgivende militære komité for rustningskontroll og nedrustning, etter å ha blitt nominert til denne posisjonen av presidenten og han ble bekreftet av Senatet i 1982. Den 12. september 1985, ble Graham nominert av daværende president Ronald Reagan for stillingen som assisterende administrator for NASA. Han ble bekreftet av det amerikanske senatet til denne posisjonen den 18. november, og han tatt i ed, den 25. november 1985. For en kortere periode fra 4. desember 1985 til 11. mai 1986, fungerte Graham som assisterende administrator for NASA etter oppsigelsen av den tidligere direktøren, James M. Beggs. I 1998 var Graham medlem av Rumsfeld-kommisjonen, som undersøkte den ballistiske missil-trusselen til USA og som presenterte deres rapport til den amerikanske kongressen. Mattis Asker. Mattis Asker (født 1996 i Bærum) er en norsk skuespiller. Han debuterte i rollen som Einar i filmen Keeper'n til Liverpool. Mattis er født og oppvokst i Bærum, han spiller fotball og er en ivrig Tottenham Hotspur- og Stabæk-supporter. I filmen "Keeper'n til Liverpool" spiller Mattis rollefiguren "Einar", som er kamerat med hovedrolleinnehaveren "Jo" (spilt av Ask van der Hagen). Janne S. Drangsholt. Janne S. Drangsholt (født 1974) er en norsk forfatter. Hun debuterte med romanen "Humlefangeren" i 2011. Hun bor og arbeider som litteraturforsker i Stavanger. Pseudotorynorrhina. "Pseudotorynorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (20-40 millimeter), metallisk fargede gullbasser. Hos denne slekten har ikke hannene noe fremspring i pannen, hodet er flatt og avlangt firkantet. Systematisk plassering. Som for flere andre av gullbasse-slektene med navn som slutter på "-"rhina" er det uklart om navnet bør staves med én (-"rhina") eller to (-"rrhina") r-er. Vincent til Danmark. Vincent til Danmark ("Vincent Frederik Minik Alexander") prins til Danmark, greve av Monpezat (født 8. januar 2011 på Rigshospitalet i København) er annen sønn og tredje barn av kronprins Frederik av Danmark og kronprinsesse Mary. Han er nummer fire i arvefølgen til den danske tronen. Vincent ble født kl. 10.30 og 26 minutter senere ble hans tvillingsøster, prinsesse Josephine født. Prinsen og hans tvillingsøster ble døpt den 14. april 2011 i Holmens Kirke. Cetoniini. Gullbasser (Cetoniini) er middelsstore, oftest praktfullt fargerike, metallglinsende biller. I Norge finnes 3 arter, de fleste i denne gruppen er fra varmere land. Beskrivelse. Stort sett middelsstore (5-20 millimeter) biller. Kroppsformen er litt smal, paralellsidig, oversiden noe flat. De fleste artene har metalliske farger, men ikke alle. Beina er korte og kraftige. Hele billen er sterkt sklerotisert (hard). Levevis. En del gullbasser, deriblant de norske artene, kan fly med lukkede dekkvinger i stedet for å måtte ha dem sperret opp og ut til sidene. Det kommer av at dekkvingenes kant på siden har en utskjæring som gir plass for vingebevegelsene, som bildet oppe til høyre viser. Habitat. De voksne av mange arter besøker ofte blomster i godt vær men holder seg skjult når det er overskyet. Larvene lever ofte av vedmuld inne i hule trær, men noen holder til for eksempel i maurtuer. Larvene er store og hvitaktige med gulbrunt hode og sterke kjever, små men velutviklede ben og sparsomt behåret. Josephine til Danmark. Josephine til Danmark ("Josephine Sophia Ivalo Mathilda"), prinsesse til Danmark, komtesse av Monpezat (født 8. januar 2011 på Rigshospitalet i København) er annen datter og fjerde barn av kronprins Frederik av Danmark og kronprinsesse Mary. Hun er nummer fem i arvefølgen til den danske tronen. Hun ble født kl. 10.56, 26 minutter etter sin tvillingbror prins Vincent. Prinsessen og hennes bror ble døpt den 14. april 2011 i Holmens Kirke i København. Gnathocera. "Gnathocera" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (15-20 millimeter), litt flate, gul- eller brunaktige gullbasser. Levevis. Larvene lever i jorda. Det har ennå ikke lykkes å avle fram disse i fangenskap. De voksne billene finnes ofte mellom høyt gress. Henrique Capriles Radonski. Henrique Capriles Radonski (født 11. juli 1972 i Caracas) er partileder for det politiske opposisjonspartiet Primero Justicia i Venezuela. Han var ordfører i kommunen Baruta fra 2000 til 2008. Capriles er guvernør i delstaten Miranda. Futteral. Et futteral er et «etui» eller en oppbevaringsboks der man oppbevarer ulike ting. Den kanskje vanligste formen for futteral er mobiltelefonfutteral eller brillefutteral. Et mobiltelefonfutteral er en beholder der man kan oppbevare mobiltelefonen sin for å beskytte den mot riper o.l. Futteralet kommer gjerne i ulike typer materiale, som skinn, silikon, plast eller lær. Av alle disse er ofte variantene i skinn og plast de vanligste. Plasteutiene har ofte såkalte freshe farger, det vil si farger som vekker oppsikt. Variantene i skinn er ofte tidløse og eksklusive i svart eller brun. Utforming. Etuiet er ofte formet til en spesifikk type mobiltelefon og passer akkurat denne, det vil si at det er øremerket akkurat den ene typen telefon. Noen etuier ligner på tilsvarende varianter til briller, mens andre er mer hendige. De hendige variantene har ofte en «stropp» på baksiden, slik at man kan feste det i beltet. Deretter vil det være et lokk over telefonen, ofte festet med borrelås. Jan Marius Kristiansen. Jan Marius Gathen Kristiansen (født 16. februar 1990 i Fredrikstad) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for moderklubben Stjernen Hockey. Han har spilt for klubben siden 2009. Robin Andersen. Robin Andersen (født 9. februar 1991 i Fredrikstad) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Rosenborg. moderklubben Stjernen Hockey. Robin er sønn til Morgan Andersen. Bjørge Josefsen. Bjørge Josefsen (født 3. juni 1976 i Fredrikstad) er en norsk ishockeymålvakt som spilte for moderklubben Stjernen Hockey. Han har også spilt for IK Oskarshamn, HV 71, Vålerenga Ishockey og landslaget. Zou Yan. Zou Yan (kinesisk: 邹衍, pinyin: "Zou Yǎn", Wade-Giles: "Tsou Yen", født 305 f.Kr., død i 240 f.Kr.) var en tenker i de hundre skolers æra i kinesisk filosofi. Zou Yan var en kjent lærd person på akademiet i Jixia i staten Qi. Joseph Needham, en britisk sinolog, beskriver Zou som «den virkelige grunnleggeren av all kinesiske vitenskapelig tenkning». Hans lære systematiserte to aktuelle teorier i løpet av stridende staters tid: Yang og Yin og de ​​fem elementene (tre, ild, jord, metall og vann). Alle skriftene til Zou Yan er gått tapt og er kun kjent gjennom sitater i andre kinesiske tekster. Bendik Havdal Eriksen. Bendik Havdal Eriksen (født 21. august 1990 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Furuset Ishockey. Han har også spilt for Gjøvik Hockey og moderklubben Storhamar Dragons. Lie Yukou. Lie Yukou (kinesisk: 列圄寇 / 列禦寇; pinyin: "Lìe Yǔkòu"; Wade–Giles: "Lieh Yü-k'ou") var en filosof som levde omkring 400 f.Kr. og ifølge tradisjonen skribenten av verket "Liezi". I dag regner man imidlertid med at deler av verkets innhold har blitt til etter hans tid. Han skal ha bodd i staten Zheng. Man har ikke så mange opplysninger om hans person. Cindy Lee Berryhill. Cindy Lee Berryhill er en sanger og sangskribent. Hun ble født i Silverlake og vokste opp i ulike deler av California. Hun regnes som en av tilhengerne av den såkalte Anti-folk-sjangeren. Hennes debutalbum, "Who's Gonna Save The World" (Rhino/Capitol) kom ut i oktober 1987 og ble etterfulgt av "Naked Movie Star" (Rhino/WEA) i 1989, produsert av Lenny Kaye. Pittakos fra Mytilene. Pittakos (gresk: Πιττακός) (ca. 640-568 f.Kr.) var sønn av Hyrradios og var en av Hellas' syv vise. Hans hjemby var Mytilene på Lesbos og var en hærfører som ledet Mytilenes hær til seier mot athenerne og deres hærfører Phrynon. En konsekvens av denne seieren ble han gitt de høyeste æresbevisninger av sin by og gitt den øverste makt. Etter ti år med makten gikk han av fra posisjonen som tyrann (enehersker), og både byen og konstitusjonen var da i god forfatning. Etter å ha levd mer sytti år døde han i det tredje året av femtiandre olympiade. Da athenerne sto klare til å angripe byen hans utfordret Pittakos Athens hærfører til tvekamp under den betingelse at utfallet dem i mellom skulle avgjøre krigen og således unngå blodbad. Utfordringen ble akseptert, og Pittakos drepte sin motstander med et bredsverd. Han ble deretter valgt til hersker av byen og styrte i ti år. I løpet av denne tiden opprettet han lover for byen, skrevet i poetisk form, en av dem hadde denne effekt: «Om en forbrytelse ble gjort av en drukken person skal han ha den doble straffen av hva han ville ha fått om udåden var blitt utført edru.» Hans store motto var: «Ikke gjør mot din nabo som du ikke vil at han skal gjøre mot deg.» En del forfattere nevner at han hadde en sønn ved navn Tyrrhaeos. Legenden forteller at hans sønn ble drept og da morderen ble ført fram for Pittakos lot han mannen ble sendt vekk, og sa: «Frigivelse er bedre enn anger». En annen vri på den samme fortellingen kommer fra Heraklit som fortalte at Pittakos fikk morderen i sin makt og deretter lot ham slippe fri under orden: «Benådning er bedre enn straff». Flere faste uttrykk er tillagt Pittakos, blant annet «Hva enn du gjør, gjør det bra», «Kjenn dine muligheter», og «Avhold deg fra å snakke ondt om dine venner, men også om dine fiender». Jihad salafi. Jihad salafi, eller "salafistisk jihadisme" er en skole av Salafi muslimer som støtter voldelig jihad. Begrepet ble skapt av forskeren Gilles Kepel for å beskrive tilhengere av Salafi som begynte å utvikle en interesse for voldelig jihad på midten av 1990-tallet. Utøvere blir ofte referert til som "Salafi jihadis" eller "Salafi jihadister". Journalist Bruce Livesey estimerer tilhengerne til mindre enn 1 prosent av verdens 1.9 milliarder muslimer. Andre beregner prosentandelen til å være betydelig høyere, men det er ingen autoritative målinger på forekomsten av voldelig jihadisme blant den muslimske befolkningen. Fryshusets gymnasium. Fryshusets gymnasium er en videregående friskole i Stockholm. Skolen eies av stiftelsen KFUM Söder, og har siden etableringen i 1986 prioritert fritidsarbeid blant unge. Skolen omtales som "pasjonsskole", en skole der elevene får tilrettelagt sin videregående skolegang i samhandling med sin interesse, hobby eller lidenskap. Basketballklubben 08 Stockholm og "Stockholm Skatepark" er viktige samarbeidspartnere til skolen. Skolen har 85 lærere, og 718 elever fra hele landet, i programfag tilsvarende studiespesialisering, der 100 elever følger individuelt program. Skolen får også et grunnskoletilbud for 80 elever fra 6. til 9. trinn fra høsten 2011, der planen er å utvide tilbudet fra 2012 til 120 elever. Askimporten. Askimporten er en to-løps motorveitunnel på E18 i Spydeberg og Askim kommune i Østfold. Tunnelen er 1050 meter lang og ble sammen med Smålenene bru åpnet i 2010 som en del av ny firefelts E18 mellom Knapstad i Hobøl og Krosby i Askim. Broen ligger på kommunegrensen mellom Spydeberg og Askim, og har inngang i nordgående retning i Spydeberg og i sørgående retning i Askim. Young's Literal Translation. "Young's Literal Translation" er en oversettelse av Bibelen til engelsk som ble utgitt i 1862. Oversettelsen ble foretatt av Robert Young, kompilatoren av "Young's Analytical Conkordence to the Bible" og "Concise Critical Comments on the New Testament". Young produserte en «revidert versjon» av oversettelsen i 1887. Etter at han døde 14. oktober 1888, ble det i 1898 utgitt en ny revidert utgave. Harry Potter og dødstalismanene – del 1. "Harry Potter og dødstalismanene – del 1" er den første delen av to av filmatiseringen av boken "Harry Potter og dødstalismanene", skrevet av J.K. Rowling, og kom i 2010. Den andre filmen ("Harry Potter og dødstalismanene – del 2") kom ut i 2011. Filmen er regissert av David Yates, og har nok en gang Daniel Radcliffe, Rupert Grint og Emma Watson i rollene som hovedkarakterene Harry Potter, Ronny Wiltersen og Hermine Grang. Handling. Magiverdenen er i fullt kaos etter Hogwarts' rektor Humlesnurrs død. Den onde fyrst Voldemort (Ralph Fiennes) tar over Magidepartementet, og dermed også kontroll over alt som skjer. Han torturerer folk som har "tvilsom" blodstatus, og dreper gompene. Magiverdenens skjebne ligger nå i hendene til våre tre unge venner Harry (Daniel Radcliffe), Ronny (Rupert Grint) og Hermine (Emma Watson). De setter ut på en farlig reise etter malacruxer – gjenstander som Voldemort har lagt igjen sjelen i, og som de må ødelegge for å i det hele tatt ha sjanse til å drepe Voldemort. Men de oppdager snart at dette ikke er noen dans på roser, og de er nødt til å stole på seg selv og hverandre for å overleve i den farlige verden, hvor det kryr av Voldemorts drabanter... Teruhiro Sugimori. Teruhiro Sugimori (japansk: 杉森 輝大, født 15. oktober 1982 i Taiki, Hokkaido) er en japansk skøyteløper som representerte hjemlandet i 2 påfølgende OL med sin olympiske debut i 2006 i Torino. Karriere. Sugimori debuterte i verdenscupen i Vikingskipet på Hamar den 13. november 2004 på 1500m i b-gruppa. 09 skulle bringe ham sammen med resten av de japanske lagtempo-løperne opp på pallen sammenlagt til en 3. plass. Samme sesongen fikk han også sin beste plassering individuelt sammenlagt i verdenscupen med en 17. plass på 1500m. Han hadde en tid banerekorden på 3000m (notert 1. des 2007) på Makomanai Open Stadium i Sapporo. Den 30 desember 2009 vant Sugimori den japanske OL-kvalifiseringen på 1500m, og ble nr 3 på 1000m dagen i forveien, og ble jo da tatt ut på de distansene i vinter OL 2010 hvor skøyteløpene skulle gå i Richmond. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 2 OL (ved 5 konkurranser) Enkeltdistanse-VM på skøyter (deltatt i 3 mesterskap ved 5 konkurranser) Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for herrer (deltatt i ett mesterskap ved 1 konkurranse) Asthenorrhina. "Asthenorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Ganske store, metallisk grønne gullbasser, dekkvingene gjerne med olivenaktig farge. Hodets framkant (clypeus) er litt innskåret med et er ikke noe horn eller framspring. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Idrettsbladet. Idrettsbladet er navnet på minst en avis, eller tidsskrift utgitt i Oslo i første halvdel av 1900-tallet. Innholdet var preget av nyheter fra idrett i inn- og utland, samt presentasjon av idrettsprofiler. I 1933 innstiftet Idrettsbladet idrettsutmerkelsen "Gullmedaljen". Allerede året etter, i 1934, overtok Morgenbladet utdelingen av medaljen, og endret navnet på utmerkelsen til "Morgenbladets gullmedalje". Det er ukjent av hvilken grunn, men trolig gikk Idrettsbladet inn dette året. Utmerkelsen er siden ansett som en av Norges høyeste sportslige utmerkelser og heter i dag Aftenpostens Gullmedalje. Idrettsbladet er også navnet på et tidsskrift som utkom med 29 nummer i 1939. Om dette tidsskriftet utkom før og etter 1939 er ikke kjent. Arbeiderpartipolitiker og stortingsrepresentant Sverre Georg Østhagen var en periode journalist i Idrettsbladet I 1948 utkom Idrettsbladet med et eget olympianummer. Dette er nok et annet tidsskrift, og navnet skal være "Idrettsbladet «Innsats»". Coelorrhina. "Coelorrhina" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Navnet bør trolig betraktes som synonymt med "Cyprolais" Burmeister. Utseende. Ganske store, metallisk grønne gullbasser. Hannen har et kort, T-formet framspring i pannen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk plassering. Som hos andre gullbasse-slekter med navn som slutter på -"rhina" er det noe uklart om navnet bør staves med en r (-"orhina") eller to (-"orrhina") Smalnebbmåke. Smalnebbmåke, "Chroicocephalus genei", tidligere "Larus genei" (Brème, 1839), er en middelsstor måke som hekker lokalt på øyer og ved laguner rundt Middelhavet og langs nordkysten av Det indiske hav. De fleste individer trekker sørover til Nord- og Vest-Afrika eller India i vinterhalvåret. Enkelte streifindivider observeres utenfor hekkeområdene i Europa, forekommer til alle årstider nær land. Det vitenskapelige navnet er til ære for den italienske naturforskeren Giuseppe Gené. Utseende. Smalnebbmåka er 37–40 cm lang med et vingespenn på 90–102 cm, noe større enn hettemåka, som den likner, bortsett fra at den mangler den brunsvarte hetta i sommerdrakt. Om sommeren har brystet et rosa skjær. Hodet og nebbet gir et noe mer avlangt inntrykk enn hos hettemåka, og fuglen virker mer langhalset. Nebb og føtter er mørkerøde, og iris gul. Som hos de fleste måker bruker den to år på å bli kjønnsmoden og få sin ferdige fjærdrakt. Ungfuglene er vanskelige å skjelne fra hettemåke. Cyprolais. "Cyprolais" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, litt matt metallglinsende gullbasser. Hannen har et kort, T-formet framspring i pannen. Systematisk plassering. "Coelorrhina" bør trolig betraktes som et synonym for "Cyprolais". Harald Gjein. Harald Johannes Gjein (født 1955 i Stokke i Vestfold) ble den 15. april 2011 utnevnt til administrerende direktør for Mattilsynet. Han overtok stillingen 1. juni 2011. Han utdannet seg til veterinær i 1980, og tok dr.scient.-graden ved Norges veterinærhøgskole i 1994 med avhandlingen «Housing of pregnant sows: a field study on health and welfare, with special emphasis on claw lesions». Mellom 2000 og 2007 var han administrerende direktør for svineprodusentenes organisasjon Norsvin. I perioden mai 2007-mars 2009 var han assisterende direktør ved Veterinærinstituttet før han overtok som direktør samme sted 1. april 2009. Han har tidligere vært seksjonssjef hos Animalia og daglig leder for Helsetjenesten for svin. Gjein har redigert boka "Helse og sjukdom i grisehuset" (ISBN 9788252920826). Iapetushavet. Iapetushavet var et hav som eksisterte i de neoproterozoikiske og paleozoiske epoker av den geologiske tidsskala (for 600 til 400 millioner år siden). Iapetushavet lå på den sørlige halvkule, mellom paleokontinentene Laurentia, Baltica og Avalonia. Havet forsvant med de kaledonske, takonske og akadiske fjellkjedefoldinger, da disse tre kontinentene sammen dannet et stort landareal kalt den Laurussia. Fordi Iapetushavet ligger mellom de kontinentale massene som på et mye senere tidspunkt røffelig skulle forme den motsatte bredden av Atlanterhavet, kan det ses som en slags forløper til Atlanterhavet. Iapetushavet ble derfor oppkalt etter den Titanen Iapetus, som i gresk mytologi var far til Atlas. Forskning historie. a>. Den smale hvite diagonale linjen nær sentrum av bildet er den eneste synlig gjenværende representant av Iapetushavet Ved starten av det 20. århundre la den amerikanske paleontologen Charles Walcott merke til forskjeller i tidlig paleozoikum bunnlevende trilobitter Laurentia (slike som Olivellidae, den såkalte "pacifikanske fauna"), som finnes i Skottland og vestlige Newfoundland og de av Baltica (for eksempel paradoxididae, ofte kalt den "Atlantic fauna"), som finnes i de sørlige delene av De britiske øyer og østlige Newfoundland. Geologer i begynnelsen av 20. århundre antas at et stort trau, en såkalt geosyncline, hadde eksistert mellom Skottland og England på begynnelsen av paleozoikum, som holdet begge sider atskilt. Med utviklingen av platetektonikk i 1960 konkluderte geologer som Arthur Holmes og John Tuzo Wilson at Atlanterhavet må ha hatt en forløper før Pangeaepoken. Wilson la også merke til at Atlanteren hadde åpnet seg på omtrent samme sted som det forløperen hadde stengt. Dette førte ham til hans wilsonsyklushypotese. Paleozoikum. På begynnelsen av paleozoikum, dannet Iapetushavet et bredt oseanisk basseng mellom paleokontinentene Laurentia (Skottland, Grønland og Nord-Amerika) i vest og Baltica (Skandinavia og deler av Nord-Øst-Europa) i øst. Havet var avgrenset i sør av det store paleokontinentet Gondwana (som inneholder skorpen av det fremtidige Afrika, Sør-Amerika, sørlige Eurasia, Australia og Antarktis), senere av terraner som brøt ut Gondwana, som mikrokontinentet Avalonia (i dag litosfæren som er spredt over det østlig av New England, sydlige Newfoundland, deler av New Brunswick og Nova Scotia, sørlige Irland, de meste av England og Wales, Nederlandene og Nord Tyskland). Sørvest for Iapetus utviklet en vulkansk øybue seg fra tidlig kambrium (540 millioner år siden) og framover. Dette vulkanbuen ble dannet over en subduksjonssone der den oseaniske litosfære av Iapetushavet ble presset sørover under en annen oseanisk litosfære. Fra Kambrium (rundt 550 millioner år siden) begynte det vestlige Iapetushavet å bli gradvis smalere på grunn av denne subduksjonen. Det samme skjedde lengre nord og øst, der Avalonia og Baltica begynte å bevege seg mot Laurentia fra ordovicium (488-444 millioner år siden) videre. «The Finnmarkian phase» som er funnet i den nordvestlige delen av Skandinavia (560-480 millioner år gamle) må ha vært forårsaket av utviklingen av en ny subduksjonssone langs den vestlige kanten av Baltica, som var en passiv margin før den tid. Trilobitt faunaen på kontinentalsokkelen til Baltica og Laurentia er fortsatt svært forskjellige i ordovicium, men silurfaunaen viser progressiv blanding av arter fra begge sider, fordi kontinentene flø tettere sammen. I vest ble Iapetushavet lukket med den takoniske orogenesen (480-430 millioner år siden), da vulkanøybuen kolliderte med Laurentia. Noen forfattere betrakter det derfor oseaniske bassenget sør for øybuen som en del av Iapetushavet, denne grenen ble senere stengt gjennom den Den acadiske orogonese da Avalonia kolliderte med Laurentia. I mellomtiden hadde de østlige delene stengt også Tornquisthavet mellom Avalonia og Baltica i slutten av ordovicium den viktigste grenen mellom Baltica-Avalonia og Laurentia under den grampianske fase og den skandiske fase av den kaledonske orogenese (440-420 millioner år siden). På slutten av silurtiden (ca. 420 millioner år siden) var Iapetushavet fullstendig forsvunnet og den samlede massen av de tre kontinenter dannet et "nytt" kontinent. Laurussia eller Euramerika Neoproterozoikums opprinnelse. Selv om måten Iapetushavet utviklet seg og forsvant på i paleozoikum er rimelig godt forstått, er det geodynamiske rundt dens opprinnelse mindre klar. I yngre Neoproterozoikum (rundt 800 millioner år siden) dannet Baltica, Laurentia, og kratonene det som senere skulle bli Gondwana sammen med superkontinentet Rodinia. Den nøyaktige konfigurasjonen der kontinentene ble sammenføyet er ikke klarlagt. Det er imidlertid klart at intrakratoniske bassenger hadde utviklet seg i de nordlige delene av dette superkontinentet under den kryogeniske perioden (850-630 millioner år siden), et første tegn på kontinentale oppbrytninger (andre deler av Rodinia revet av sannsynligvis enda tidligere). På mange steder i Skandinavia er basaltiske diker funnet med en alder mellom 670 og 650 millioner år. Disse er tolket som bevis på at før den tid, hadde kløftingen som skulle danne Iapetushavet startet. I Newfoundland og Labrador er derfor Long Range dikene antatt å ha blitt dannet under dannelsen av Iapetushavet. Field Spaniel. Field Spaniel er en mellomstor rase av typen spaniel. Field Spaniel ble anerkjent som egen rase i 1892. Field Spaniel ble opprinnelig avlet for å være utstillingshund i slutten av det 19.- og tidlig 20. århundre, og ble dermed upopulær for arbeid som jakthund. I løpet av slutten av det 20. århundre startet det en ny avlingslinje som fokuserte på å forlenge bena, for å gjøre den mer arbeidsdyktig. Rasens hjemland er Storbritannia. Den betraktes som svært sjelden, og er ført opp som ”Vulnerable Native Breed” av den britiske kennelklubben. Pelsen er lettere enn hos andre typer av spaniels, og den har ingen underpels. Pelsen er vanligvis ensfarget, men kan noen ganger opptre med sporadiske tegninger på brystet. Rasen regnes som en svært god familiehund, som er rolig og tålmodig med barn, men da det er en oppvakt og intelligent hund, trenger den mye psykisk stimulering for å ikke kjede seg og bli rastløs. Opprinnelse og alder. Rasen ble opprinnelig utviklet til bruk som utstillingshund, og de tidligste avlsforsøkene gikk ut på å skape en spaniel med helt svart, ensfarget pels. De tidligste forsøkene har i stor grad blitt kritisert. En av de første oppdretterne av Field Spaniel, Thomas Jacobs, sa følgende om rasens opprinnelse. "Much has been written and said on the purity of the breed; deprecating the means I have adopted to produce them as calculated to alter a presumed type, and frequent missiles have at me and my dogs from behind the hedge. But where is the pure bred black spaniel we hear so much about? Proof of the existence of the pure bred one (if there ever was one!) has not been forthcoming. Like most sporting dogs, they are the result of different crosses." Rasen var upopulær som arbeidshund, fordi de mørke fargene ikke egnet seg for jakt, og fordi den langstrakte kroppen og de korte bena var uegnet for å kunne bevege seg raskt og smidig. Den lave varianten av Field Spaniel ble utviklet av Phineas Bullock, som brukte hunder fra Sir Francis Burdett, sekretær for Birmingham Dog Show. Det ble sagt at Burdett eide en rekke helsvarte Cocker spaniels. Bullock krysset Field Spaniel med Sussex Spaniel og Vann Spaniel. I 1870-årene ble den svært ettertraktet som utstillingshund, men Bullocks avlsprogram hadde gitt den altfor stor likhet med Sussex Spaniel. Den moderne Cocker spaniel ble videreutviklet fra en krysning mellom Field Spaniel og Sussex Spaniel. Denne krysningen ble igjen opphavet til Amerikansk cocker spaniel. I 1909 hadde den gjennomsnittlige Field Spanielen en vekt på 16-20 kg og en ren, ensfarget pels. Ytterligere endringer skjedde da elementer av Basset hound ble innført. Da genetiske helseproblemer oppstod, ble det iverksatt avlsprogram for å rette opp disse, og Engelsk springer spaniel ble introdusert for å tilføre sunnere elementer i rasen. Dette resulterte i den Field Spanielen vi kjenner i dag. Nesten alle Field Spaniels kan spores tilbake til fire hunder fra 1950-tallet; Colombina av Teffont, Elmbury Morwena av Rhiwlas, Gormac Teal, og Ronayne Regal. Field Spaniel er fortsatt en sjelden rase, også i Storbritannia. I 2009 ble totalt 51 hunder registrert hos den britiske kennelklubben; The Kennel Club, og det har vært i jevn nedgang siden år 2000. Av alle Spanielraser registrert med The Kennel Club, har Field Spaniel lavest registreringsantall. Sammenlignet blir det i Storbritannia årlig registrert 12 700 Engelsk springer spaniels, og 22 211 Cocker spaniel. Offisielle kennelklubber har lenge vært overrasket over denne statistikken, da Field Spaniel er en svært egnet rase til mange forhold. Lydig, barnevennlig og intelligent. I et forsøk på å fremme rasen, har de vært registrert som en ”Vulnerable Native Breed” av The Kennel Club. Utseende, anatomi og fysikk. Field Spaniel har en skulderhøyde på 43-46 cm og en vekt på 18-25 kg. Denne størrelsen plasserer den omtrent midt mellom Cocker spaniel og Engelsk springer spaniel. Den lange, silkemyke pelsen er som regel ensfarget og enten brun, svart, eller gråskimret. Hvite tegninger på brystet er tillatt. Pelsen er middels lang og uten underull. Som hos de fleste spaniels er det økte mengder pels på brystet, magen, ørene og baksiden av bena. Pelsen er ikke så tung som hos andre spaniels, men krever likevel noe pelsstell. Lynne og væremåte. Field Spaniel er en utmerket familiehund, men den trenger stimulering. Uten noe formål blir den fort rastløs. Den passer godt til de fleste aktiviteter som agility eller jakt. Den er kjærlig og tålmodig med barn og kommer godt overens med andre hunder. Den har et roligere gemytt en spaniels generelt og Stanley Corens ”The Intelligence of Dogs”, lister Field Spaniel som over gjennomsnittet intelligent. Rasen brukes også mye som terapihund. Helse. Det finnes noen okulære tilstander som Field Spaniel har en predisposisjon for. Disse inkluderer grå stær, retinal atrofi og retinal dysplasi. Hoftedysplasi har dukket opp i enkelte britiske linjer av Field Spaniels. En helseundersøkelse utført av den britiske kennelklubben fastslo at den primære årsaken til død i Field spaniels var kreft, den nest hyppigste årsaken var alderdom. Gjennomsnittlig levetid for rasen er elleve år og åtte måneder, som er fem måneder høyere enn gjennomsnittlig levetid for alle hunderaser. Girls. "«Girls»" er en sang som ble skrevet av David Bowie and Erdal Kizilcay. Sangen er hentet fra albumet "Break Every Rule" Sporliste. Girls Animalia (organisasjon). Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Organisasjonen driver forskning, utvikling, helsetjenester og kursvirksomhet rettet mot kjøtt- og eggbransjen. Organisasjonens styre oppnevnes av Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Genyodonta. "Genyodonta" spp. er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slektsnavnet blir gjerne nå regnet som et synonym for "Anisorrhina". Thomas Segerström. Per Thomas Waldau Segerström (født 17. januar 1946 i Lund) er en svensk skuespiller og regissør. Han er kunstnerlig leder for Romateatern på Gotland. Thomas Segerström er bror av Michael Segerström og de har tidigere jobbet sammen i blant annet Tidningsteatern. Lophorrhina. "Lophorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore, brokete gullbasser. Hannen har et skovlformet framspring i pannen. Pronotum er svart, ofte med gule eller hvite lengdestriper. Dekkvingene er ofte mørke med oransje flekker. Peter Johansson. Peter Johansson (født i 1966 i Ängelholm, Sverige) er svensk trener og tidligere ishockeyspiller. Han var trener for Sparta og Storhamar Dragons i norge. Peter Johansson gikk gradene i Rögle-systemet, fra G14 til A-laget, men har også erfaring fra østerriksk ishockey. Han spilte for Rögle BK og har vært trener i Rögle og Dornbirn i Østerrike. Han hadde ansvaret for hockeygymnaset i Ängelholm fra 2002 til 2007. Han ble i foran 2010-2011 sesongen hovedtrener for Storhamar Dragons. Og i 2011 hovedtrener for Sparta men den 12.01.2012 fikk han sparken. Avatar (kommunikasjon). I datamaskinbruk refererer avatar til en brukers representasjon av seg selv i en tredimensjonal modell, eller todimensjonal i form av et vanlig eller animert bilder. I mange videospill og virtuelle verdener får brukeren mulighet til å designe sin egen avatar innenfor rammene og verktøyene til applikasjonen. Avataren i spill brukes for interaksjon med spillverdenen og andre avatarer. "The Avatar" var blant annet tittel på en science fictionroman av forfatteren Gordon R. Dickson. Avatarer er også en vesentlig del av historien i den amerikanske tv-serien "Carnivále". I Warhammer 40,000 universet er en avatar en materialisert form av sjelen til en gud av rasen Eldar. Johnny Nilsen. Johnny Nilsen (født 27. januar 1975 i Bærum) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte 636 kamper for moderklubben sin Frisk Asker, Asker Hockey (1991-95 96-2009) og Lillehammer Ishockeyklubb. Han var back og fikk også kamper for Norges herrelandslag i ishockey. Han la opp som aktiv spiller i 2009. Nilsen er den spilleren som har flest kamper for Frisk Asker med 636 kamper. Sør for Alpene, nord for Po. Sør for Alpene, nord for Po. Reisenotater fra 12 byer (Aschehoug, 1997) er en prisbelønt norsk bok om en månedslang reise i 1996, i det nordlige Italia mellom Alpene og elven Po, skrevet av Trond Berg Eriksen og illustrert av Thor Furulund. Egentlig ville William Nygaard ha ei bok om Roma, men Furulund hadde allerede illustrert Drømmen om Roma i 1992. Ifølge Aftenposten konkluderer forfatteren med «at verdensborgeren er et særsyn, men lokalpatrioten finnes overalt. Og ingen by er for kjedelig til ikke å ha en historie». Bokens 2. utgave kom i 2008 med tittelen "12 italienske byer" mens 1. utgave ble gjort digitalt tilgjengelig i 2010. Handling. Ifølge omslaget starter turen i Verona, går til Vicenza, Mantova, Padova og ender i Venezia. Avstikkere ble gjort til Trento, Sabbioneta, Treviso, Torcello, trekkspillbyen Cremona, Ferrara og Parma. Men, i innholdet er det andre historier som gjelder. Mottakelse. Hans Christian Vadseth ga den fem øyne på en terning den 2.11, fordi boken «ikke forteller meg hvordan jeg raskest kommer meg fra A til B». Den 2.11 kalte Per Haddal den «en kulturell og kultivert festreise». Den 17.11 sa Tom Stalsberg at de var «to pent kledde herrer», og 18.11 startet utstillingen «Italienske Bilder» med Thor Furulund i Galleri Haaken. Den 1.12 fikk Berg Eriksen Arthur Holmeslands pris for sakprosa fordi han hadde fornyet sjangeren. Den 20.12 forslo Aftenposten å gi en reisebok i julegave, og Hans Fredrik Dahl mente denne var ideell, samt at Furulund's «mat-stilleben gir [boken] et vakkert preg, og kan kompensere [for] at Berg Eriksen selv er en nøktern mann, som ikke bryr seg om slike ting som vinen og maten på sin reise». Oppfølger. Berg Eriksen har skrevet mange bøker om Italia. Denne var om byer i Lombardia og Veneto Fire år etter Poboken utkom «Reisen til Toscana» med Finn Graff på Aschehoug på tur i Emilia-Romagna, Marche, Umbria og Toscana. Christopher Scolese. Christopher Scolese satt for en kortere periode som administrerende direktør for den amerikanske romfartsorganisasjonen National Aeronautics and Space Administration (NASA). Christopher Scolese jobbet i industrien og hadde forskjellige posisjoner i regjeringen før han ble utnevnt til en stilling ved Goddard Space Flight Center i 1987. Senere ble han ansatt ved General Research Corporation of McLean i Virginia, der han arbeidet som rådgiver og analytiker. Han hjulpet med i utviklingen av forskjellige instrumenter for den amerikanske marinen og for Naval Sea Systems Command (NAVSEA) der han hjalp til unden byggingen av en ny type reaktor. I løpet av hans liv har Scolese mottatt mange priser og utmerkelser, for eksempel Distinguished Service Medal for hans mange arbeider for NASA. Scolese var også medlem av Institute of Electrical and Electronic Engineers og American Institute of Aeronautics. Han satt som fungerende direktør for NASA fra 21. januar 2009 etter avgangen til doktor Michael D. Griffin og han hadde denne posisjonen frem til han 16. juli 2009 ble etterfulgt av majorgeneral Charles F. Bolden. Lierfossen. Bilde fra Lierfossen september 2007 Lierfossen er en foss i Lierelva i Haldenvassdraget ved stedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Fossen har et fall på 3,8 meter og har gjennom tidene vært industrielt utnyttet til mølledrift. Det lå to møller ved Lierfossen; Vålermølla og Liermølla. Fylkesvei 236 går i bru over Lierfossen. Pierre Boyer de Latour du Moulin. Pierre Boyer de Latour du Moulin (født 18. juni 1896 i Maisons-Laffitte, død 31. januar 1976 i Paris) var en fransk fransk general. Liv. Han vervet seg til hæren i august 1914 og tjenestegjorde som dragon frem til 1916. I 1916, på egen forespørsel, ble han overført til 1. marokkanske regiment. Han endte første verdenskrig med rang som fenrik. Han deltok i kampanjene for «pasifisering» av Marokko. På slutten av 1930-tallet ble han medlem av general Charles Nogues' stab i Marokko, deretter leder av en bataljon i 4. regiment. Han deltok i kampene for de allierte fra 1942. Han ble utnevnt til oberst i 1944, og i 1946 brigadegeneral og kommissær i Vietnam. 30. juli 1954 ble han Frankrikes guvernør i Tunisia. Han tjenestegjorde en kort stund i Tunis før han returnerte til Marokko og fullførte sitt oppdrag som høykommissær i 1955. Moulin ble general i hæren i 1956, men ble permittert etter publiseringen av boken "Vérités sur l'Afrique du Nord" (Sannheter om Nord-Afrika). Lori Garver. Lori Beth Garver (født 22. mai 1961 i Lansing i Michigan) er viseadministrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA). Garver ble nominert til denne posisjonen, den 24. mai 2009, av president Barack Obama. Hun ble deretter bekreftet til denne oppgaven av det amerikanske senatet med et enstemmig samtykke den 15. juli 2009. Garver var en ledende sivil rådgiver for president Barack Obama under hans kampanje til presidentvalget i 2008. Lori Garver ble født i Lansing, Michigan den 22. mai 1961, og hun ble uteksaminert fra Haslett High School i Haslett, Michigan i 1979. I 1983 tok hun en bachelorgrad i statsvitenskap og økonomi fra Colorado College. Mens Garver arbeidet for senator John Glenn i 1983 og 1984, ble hun for alvor interessert i romferder og verdensrommet, og hun fikk en mastergrad i vitenskap, teknologi og offentlig politikk fra George Washington University i 1989. I løpet av hennes karriere, har Lori Garver arbeidet innenfor non-profit organisasjoner, myndigheter og næringsliv. Garver har drevet med advokat-virksomhet og hun har sittet som medlem av NASA Advisory Council, som gjesteforeleser ved International Space University, president og styremedlem i Women in Aerospace. Samt at hun har vært president for American Society Aeronautics. Hun har blitt tildelt utmerkelsen NASA Distinguished Public Service Medal og NASA Distinguished Service Medal. Valle videregående skole (Oslo). Valle videregående skole er en videregående skole under planlegging samlokalisert med Vålerenga kultur- og idrettspark ved Valle Hovin i Gamle Oslo. Skolen er tenkt utarbeidet som et konsept i samarbeid med Vålerengens Idrettsforening basert på klubbens erfaring med prosjekter som "Jobbsjansen", "Vålerenga Mot Rasisme", "Fargerik Fotball", og andre samfunnstiltak som klubben arbeider med. Konseptet er inspirert av Stockholmsskolen Fryshusets gymnasium, der elevenes interesser skal ha en sentral del i skolehverdagen. Skolen er planlagt med ca. 500 elever. Arkitektoppdraget for bygget tilfalt Link signatur. Selve skolebygget er tegnet inn på vestsiden av Vålerenga stadion. Prosjektet hadde som mål en ferdigstillelse innen 2012, eller til klubbens 100-års jubileum i 2013. Per oktober 2011 er målet at bygget skal stå klart til skolestart 2014. Erik Sæter Jørgensen. Erik Sæter Jørgensen (født 1984 i Hamar) er en norsk billedkunstner. Sæter Jørgensen bor i Stavanger og jobber primært med fotografi. Han er også en profilert veganer. Mye av Sæter Jørgensens arbeid er med musikere, og har det siste året jobbet tett med metallbandene Purified in Blood og Kvelertak. I 2010 fikk han bronse i kategorien “Photographer of the Year» i The Digital Magazine Awards for det digitale magasinet han lagte av bilder av Purified in Blood og Kvelertak sine konserter under Rått & Råde-festivalen i 2010. Han har også turnért med flere andre band og driver sitt eget firma, kalt Nufsaid. Opphavsrett. Sæter Jørgensen er en bruker og forkjemper for Creative Commons. Han var den eneste norske billedkunstneren som ble invitert til å være en del av prosjektet «Some Rights Reserved for Nordic Artists» ved Göteborgs Universitet i november 2010. Prosjektet er sponset av Nordisk Kulturråd. You Turned My Head Around. "You Turned My Head Around" er en singel med Ann-Margret og Lee Hazlewood, den ble gitt ut i 1968. Frederick D. Gregory. Frederick Drew Gregory (født 7. januar 1941 i Washington, DC) er en tidligere amerikansk astronaut og han var for en kortere periode fungerende administrerende direktør for romfartsorganisasjonen National Aeronautics and Space Administration (NASA). I 1958 ble Gregory uteksaminert fra Anacostia High School i Washington, DC. I 1964 fikk han en bachelorgrad fra United States Air Force Academy. Han mottok en mastergrad innen informasjonssystemer fra George Washington University i 1977. Gregory ble utpekt som en astronaut for NASA i januar 1978. Gregory satt for en kortere periode som fungerende administrerende direktør mellom 11. februar 2005 og 14. april 2005 mellom avgangen til Sean O'Keefe og før den neste direktøren Michael Griffin begynte som direktør. Gregory giftet seg med Barbara Archer i Washington, DC og fikk to barn sammen. Sønnen, som også heter Frederick, utdannet seg til oberstløytnant i det amerikanske Luftforsvaret, og ble utdannet ved Stanford University. Datteren Heather Lynn ble utdannet ved Sweet Briar College og arbeider i dag som sosionom. Trigonophorus. "Trigonophorus" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (ca. 30-35 millimeter), avlange, glinsende grønne gullbasser. Beina kan være rødlige. Hannen har et flatt, trekantet framspring i pannen (slektsnavnet betyr "trekant-bærer"). Kroppen er ganske grovt punktert, men uten tydelige punktstriper på dekkvingene. Blå fargevarianter forekommer men er mye sjeldnere enn de grønne. Stephanorrhina. "Stephanorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (20-25 millimeter), litt flate gullbasser. Hannen har to oppstående hornaktige framspring i pannen. Kroppen er gulbrun med grønne felter, og hvite flekker på dekkvingene. Systematisk inndeling. Som hos mange andre gullbasser med slektsnavn som slutter på "-"rhina" er det noe uklart om dette bør staves med én ("-"rhina") eller to ("-"rrhina") r'er. Taurrhina. "Taurrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Systematisk inndeling. Som hos mange andre gullbasser med slektsnavn som slutter på "-"rhina" er det noe uklart om dette bør staves med én ("-"rhina") eller to ("-"rrhina") r'er. Gina Harboe. Gina Harboe (født 1864, død 1917), født Tokstad, var en norsk malerinne fra Ottestad i Stange kommune. Hun ble født på gården Tokstad i Ottestad og giftet seg med skipskaptein Henrik Harboe fra Kjonerud. Fra slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet malte hun blant annet lokale motiver. I 2011 ble deler av den gamle Skolevegen med sidevegene Aspvegen, Furuvegen og Granvegen i Sandvika i Stange kommune omdøpt til Gina Harboes veg. Josef Heumann. Josef «Sepp» Heumann (født 14. oktober 1964) er en tysk tidligere skihopper og kombinertløper som konkurrerte for Vest-Tyskland og senere det samlede Tyskland. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 74. plass (av 89 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1981. I sesongene 1983/84 og 1984/85 deltok han i verdenscupen i kombinert, og kom blant de 15 beste i tre renn. Hans beste plassering i kombinert var 7. plass i Falun (normalbakke, 15 km) 24. februar 1984. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 26 i 1983/84 og 36 i 1984/85. Fra og med sesongen 1986/87 deltok han igjen i verdenscupen i spesielt hopp, der hans beste plassering var 2. plass i Oberstdorf 28. desember 1989. Han ble nummer 7 sammenlagt i Hoppuka 1989/90. I verdenscupen i spesielt hopp var 10. plass i 1988/89 hans beste sammenlagtplassering. Heumann var med i OL i Calgary i 1988, der han ble nummer 31 i normalbakken, nummer 36 i storbakken og var på det vesttyske laget som ble nummer 6 (av 11 lag) i lagkonkurransen. Han deltok i VM i 1989 og 1991, med 23. plass i storbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. Han var med i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988 og Vikersund i 1990, og ble henholdsvis nummer 22 og 18. Hans siste verdenscuprenn var i Engelberg i januar 1992. Josef Heumann ble tre ganger vesttysk mester i skihopping. Han vant mesterskapet i normalbakke i 1989, og både stor- og normalbakke i 1990. Paradis (album). "Paradis" er et musikkalbum med Malin, utgitt den 1. april 2011. Tommie Eriksen. Tommie Eriksen (født 7. oktober 1970 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte i Norge for Furuset og Vålerenga. Eriksen ble draftet av Hartford Whalers i ellevterunde (som nummer 225 totalt) i 1990. Han spilte juniorhockey for Prince Albert Raiders, Swift Current Broncos og Spokane Chiefs, alle i WHL. Han spilte også en kamp for Springfield Indians i AHL. I 1995 gikk Eriksen berserk under en seriekamp mellom Stjernen og Vålerenga. Etter å ha kastet kølla opp på tribunen og skadet to tilskuere ble Eriksen utestengt fra all ishockey i åtte måneder, samtidig som han fikk 60 dagers ubetinget fengsel. Thomas Prosser. Thomas Prosser er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 67. plass (av 79 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1978. Hans beste plassering i Hoppuka og verdenscupen var 3. plass samme sted 30. desember 1981. Sammenlagt i Hoppuka var hans beste plassering 33. plass i 1981/82, og samme sesong ble han nummer 29 sammenlagt i verdenscupen. Prosser deltok i VM i 1978 og 1982, med 20. plass i normalbakken i Oslo i 1982 som beste individuelle plassering. Han ble nummer 37 (av 47 deltakere) i VM i skiflyging i Planica i 1979. Astenorella. "Astenorella" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Aaron Cohen. Aaron Cohen (født 28. februar 1976) var medlem av en tidligere israelsk spesialstyrke, konsulent når det kommer til antiterror basert i California, og administrerende direktør for sikkerhetfirmaet IMS Security. Cohen ble født i Montreal, Canada, og ble utdannet ved Beverly Hills High School og Robert Land Academy i Ontario, Canada. Etter videregående skole forlot Cohen Los Angeles til fordel for Israel, derhan arbeidet på en kibbutz før han vervet seg til Israel Defense Forces. På midten av 1990-tallet, ble han medlem av en hemmelighetsfull undercover-enhet som drev overvåkning av mulige terrormistenkte i de israelsk-okkuperte områdene av Vestbredden, ofte mens de var utkledd som palestinske arabere. Etter hans tre-års militære tjeneste de israelske styrkene returnerte Cohen til Los Angeles der han lanserte IMS Security Consultants, Inc., en ledende VIP-beskyttende tjeneste i Hollywood, som har gjort sikringsarbeidet for flere kjente skuespillere fra Hollywood, rockestjerner og myndighetspersoner. Aaron Cohen's har publisert boken "Brotherhood av Warriors: Behind Enemy Lines". Han er stesønn av amerikanske filmskaperen Abby Mann. Compsocephalus. "Compsocephalus" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store (gjerne 35-50 millimeter) og brede, mer eller mindre grønne gullbasser. Hannen har et bredt, skovlformet utspring i pannen, dette er kløvd i spissen, dessuten gjerne et tilsvarende fremspring fra hodets bakre del. Pronotum er temmelig hvelvet, mer enn det er vanlig hos gullbasser. Beina er kraftige, forleggene (protibiae) med noen skarpe pigger. Utbredelse. Disse billene lever i tropisk Afrika. Flere av artene har ganske begrenset utbredelse og er regnet som sjeldne. Jurij Ivanov. Jurij Ivanov (russisk: "Юрий Иванов"; født 9. juli 1952 i Sortavala) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1975 til 1980, med 16. plass i 1977/78 som beste sammenlagtplassering. Han vant rennet i Oberstdorf 30. desember 1978. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 16 i storbakken. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 33 i normalbakken og 34 i storbakken. Han var med i VM i skiflyging i 1975, 1977 og 1979, med 10. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 som beste plassering. Caelorrhina. "Caelorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Store, blanke, avlange, olivengrønne gullbasser. De kan kjennes på en forholdsvis langstrakt kroppsform, på at hannen ikke har noe framspring i pannen, og på at beina er svært kraftige, med grove pigger på leggene. Hos denne slekten er det knapt forskjell på kjønnene i ytre utseende. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Spelaiorrhina. "Spelaiorrhina" er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Utseende. Middelsstore (ca. 20 millimeter), bred, matt gulbrune gullbasser. Dekkvingene er gulbrune med en svart stripe langs sømmen. Systematisk inndeling. Som hos mange andre gullbasser med slektsnavn som slutter på "-"rhina" er det noe uklart om dette bør staves med én ("-"rhina") eller to ("-"rrhina") r'er. Stanisław Pawlusiak. Stanisław Pawlusiak (født 30. april 1958 i Wilkowice) er en polsk tidligere skihopper som representerte BBTS Włókniarz Bielsko-Biała. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1978/79 og 1979/80, og ble henholdsvis nummer 26 og 49 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn var 20. plass i Oberstdorf 30. desember 1978. I verdenscupens første sesong, 1979/80, ble han nummer 43 sammenlagt, med 5. plass i storbakken i Zakopane 27. januar 1980 som beste plassering i enkeltrenn. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 40 i normalbakken og 43 i storbakken. Stanisław Pawlusiak er bror av langrennsløperen Anna Pawlusiak, kombinertløperen Józef Pawlusiak og skihopperen Tadeusz Pawlusiak, som alle har deltatt i OL. Øyemigrene. Øyemigrene, også kjent som migrene med aura, er en type sykdomsbilder som kan oppleves før et migreneanfall eller epilepsianfall, og som til forveksling kan ligne et drypp eller et hjerneslag. I engelsk medisinsk terminologi er dette kjent som «aura». Ofte kjennetegnes det av ett eller flere symptomer som lysomfintlighet, oppfattelse av merkelig sterkt lys, forvirrede tanker og synsforstyrrelser. Man kan også oppleve forstyrrelser i hørsel og luktesans, ved å bli overfølsom for høy lyd eller lukte merkelige lukter. Den rammede kan også oppleve midlertidig blindhet og delvise lammelser, vanligvis på en side av kroppen, og ofte i ansiktet, etterfulgt av prikking i huden. Deretter kan den rammede føle svimmelhet, utmattelse og tretthet, og får behov for å legge seg ned. Etterfølges ofte, men ikke alltid av et kraftig migreneanfall. Tidsrommet fra anfall til migrene kan være fra minutter til flere timer. Enkelte pasienter kan oppleve frykt og panikk som følge av at de ikke kjenner igjen sine tanker, og fordi det føles som alvorlig sykdom. De fleste opplever symptomene likt hver gang, og noen opplever at de stadig kommer hyppigere, dersom tilstanden ikke gis behandling. Øyemigrene kan øke sannsynligheten for hjerneslag sent i livet, og da med økt risiko ved røyking, og bruk av østrogenholdige prevensjonslegemidler. Eksempler. Øyemigrene kan fremkomme i kombinasjon med migrene. Symptomer. Det er en rekke symptomer som er forbundet med øyemigrene. Flere av dem påvirker sansers om syn og hørsel. Andre symptomer. Øyemigrene deler lignende symptomer som drypp eller hjerneslag. Scenekraft. Scenekraft er et teaterkompani fra Haugesund som ble etablert i januar 2009. Kompaniet produserer dokumentarisk teatermateriale med levende musikk tett integrert i forestillingene. Prosjektene har i stor grad lokal forankring, men relaterer også til publikum utenfor regionen. Kompaniet består av fem profesjonelle scenekunstnere og musikere, og har som målsetting å tilby et alternativt teatertilbud på Haugalandet. Alle medlemmene har bred erfaring som utøvere med bakgrunn fra teater og institusjoner over hele landet. __TOC__ Medlemmer. Elsa Aanensen er leder og primus motor for Scenekraft, og er ansvarlig for den daglige driften av kompaniet. Hun har 3-årig skuespillerutdannelse fra Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), hvor hun var ferdig utdannet i 1998. Aanensen har hatt mange roller ved Haugesund Teater, og har også arbeidet for blant andre Oslo Nye Teater, Teater Joker og Teater Grimsborken. Hun har turnert over hele Norge med teaterproduksjoner for barn og unge, og har en del erfaring fra kortfilm. Elsa produserte og spilte i forestillingen "Glamour for Goebbels" om filmstjernen Kirsten Heiberg i 2008/2009. Til Scenekrafts produksjon "Havet har meg" sto hun for manus og regi. Han er utdannet ved Bårdar Akademiets musikkteaterlinje, hvor han var ferdig i 2006, og har siden jobbet frilans, både som utøvende artist, manusforfatter, regissør, koreograf, komponist og teaterlærer. Han vært tilknyttet blant annet Haugesund Teater, Bømlo Musikallaug, Soria Under Moria, Lofoten Kulturhus og flere frigrupper, både i Rogaland og Oslo. Knut har tillegg oversatt musikalene "HONK!", "The lion, the witch and the wardrobe" og "I love you, you´re perfect, now change" fra engelsk. Nina Sele er skuespiller og i 2003 ble hun uteksaminert fra Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), og har etter den tid jobbet både i Oslo og på Vestlandet. Hun har tidligere vært med å drive Shakespeare-gruppen Akutteatret, og de siste årene vært å se i mange roller ved Haugesund Teater, Mostraspelet og Bømlo Musikallaug. Sistnevnte var hun også med å starte i 1998. Lillesund er utdannet akkordeonist fra Norges Musikkhøgskole og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, og har deltatt i flere prestisjefylte internasjonale konkurranser. I tillegg spiller han piano og keyboard. Foruten å jobbe som frilansmusiker, driver han studioet Avtalt Spill sammen med Vegard Fossum. Sammen komponerer de musikk for film og teater. Lillesund har bidratt på en rekke plateinnspillinger, og har også turnert med flere artister. Han har ved flere anledninger vært musikalsk leder ved Haugesund Teaters musikalske produksjoner. Fossum har hovedfag i musikk fra UiO og har trommer og perkusjon som sitt instrument. I tillegg programmerer han musikk. Vegard er medlem i popbandet Cortina. Han har turnert med flere artister og bidratt på en rekke plateinnspillinger. Han har også medvirket i flere teaterforestillinger for blant andre Haugesund Teater. Fossum driver Avtalt Spill sammen med Halvor Lillesund, der de blant annet komponerer for film og lydbøker. I tillegg driver han eget studio. Produksjoner. Forestillingen "Havet har meg" hadde premiére på Festiviteten i Haugesund 14. april 2011. Stykket omhandler den siste utvandringsbølgen til Amerika, og den største gruppen emigranter i norsk historie, som var unge menn fra etterkrigstidens Karmøy. De fleste av disse gikk inn i det amerikanske fiskeriet, og forestillingen tar i stor grad utgangspunkt i deres historier. Gjennom monologer basert på sanne historier, forteller forestillingen om kvinner og menn som enten emigrerte til Amerika eller ble igjen hjemme i Norge, og om skjebnene deres, gode som vonde. Monologene bindes sammen av hovedkarakteren «Captain Sig Hansen», (Discovery Channels «Deadliest Catch»), og store deler av forestillingen er inspirert av hans biografi "North by Northwestern". Musikk: Aleksander Hauge, Halvor Lillesund og Vegard Fossum På scenen: Stian Olderkjær/Frank Robert Andreassen, Håkon Karoliussen/Sigurd Sele, Nina Sele og Knut Gjelle Angell "Rabinowitz" hadde premiére på Festiviteten i Haugesund, 7. april 2011, og handler om den polsk-jødiske Moritz Rabinowitz som kom til Haugesund i 1911, og i løpet av kort tid ble en av de mest suksessfulle leverandørene og produsentene av herrekonfeksjon på vestlandet. Han var også en kontroversiell samfunnskritiker, som med en sylskarp tunge talte han jødenes sak og gitt til angrep på den gryende antisemittismen i Norge og resten av Europa. Hans ord nådde utenfor Norges grenser og da tyske tropper invaderte Norge i 1940, stod Rabinowitz på toppen av Gestapos arrestasjonsliste. Forestillingen ble også spilt på Det Norske Teatret i mai og september 2011. Forestillingen ble nominert til beste produksjon i Heddaprisen 2011. Manus: Marius Leknes Snekkevåg Musikk: Halvor Lillesund og Vegard Fossum På scenen: Sigurd Sele, Elsa Aanensen, Linn Løvvik, Knut Gjelle Angell, Nina Sele og Håkon Karouliussen og Dina Lande. Asta Esper Hagen Andersen. Asta Esper Hagen Andersen (født 19. juli 1919 i Østerbølle sogn ved Aalestrup, død 24. juni 2012) var en dansk autodidakt skuespillerinne. Biografi. Hun debuterte på scenen i på Riddersalen og kom siden til Aarhus Teater, Fiolteatret, Det Danske Teater, Café Teatret og Betty Nansen Teatret. Asta Andersen medvirket i "Ordet", "Mutter Courage", "Hedda Gabler" og "Hosekræmmeren". Hun var gift med skuespilleren Paul Hagen og er mor til skuespilleren Esper Hagen. Hun var aktiv som skuespiller også i høy alder, blant annet i komedieserien Rollator Banden på Kanal 5. Wild Target. "Wild Target" er en britisk actionkomedie fra 2010 regissert av Jonathan Lynn, og med Bill Nighy, Emily Blunt og Rupert Grint i hovedrollene. Den er basert på den franske filmen Cible émouvante fra 1993. Handling. Victor Maynard (Bill Nighy) er en leiemorder som aldri har feilet et oppdrag i hele sitt liv, og er den dyreste i sin bransje. Hans navn blir uttalt med ærefrykt blant hans kolleger. Han har tenkt til å slutte mens han er på topp, og muligens slå seg til ro med en dame og skape en etterfølger etter seg selv. Så får han i oppdrag (som han planlegger blir hans siste) å drepe den sjarmerende og seksuelt pågående kunsttyven Rose (Emily Blunt), og komplikasjonene starter. Han prøver og feiler først, men når han så kommer tettere på henne får han seg bare ikke til å drepe henne. Når han i tillegg oppdager at et konkurrerende leiemorderselskap har blitt kontaktet av samme arbeidsgiver som hyret ham for å gjøre samme jobb, bestemmer seg for å beskytte henne i stedet. Hans profesjonelle instinkt blir dermed lagt til side. Legger man den klossete unggutten Tony (Rupert Grint) i den merkelige koalisjonen, oppstår det ganske så komiske situasjoner, og de får etter hvert en god kjemi sammen. Maynard ser et potensial i Tony, og planlegger dermed at han skal bli hans etterfølger og tar ham inn som læregutt. Men Hector Dixon (Martin Freeman), som regnes som den nest beste i bransjen etter Maynard, er naturligvis fast bestemt på å ikke gi opp jakten på dem. Han vil nemlig vise at han er bedre enn Maynard, og skyr ingen midler i sin vei. Emily Blunt. "Emily Olivia Leah Blunt" (født 23. februar 1983) er en engelsk skuespiller. Emily Blunt er mest kjent for sine roller i The Devil Wears Prada, Charlie Wilson's War, The Young Victoria, Dan in Real Life og The Adjustment Bureau. Hun har vunnet én Golden Globe og vært nominert til ytterligere to. Hun giftet seg i 2010 med skuespilleren John Krasinski. Robert Seamans. Robert Channing Seamans jr. (født 30. oktober 1918 i Salem i Massachusetts, død 28. juni 2008 i Beverly i Massachusetts) var en professor fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Semans ble tildelt en Bachelor of Science in Engineering fra det prestisjetunge Harvard University i 1939 eller 1940, og han fikk en mastergrad innen astrofysikk fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1942, og han studerte til en doktorgrad ved MIT i 1951. Seamans mottok også følgende ærestitler: Doctor of Science fra Rollins College i 1962 og samme tittel fra New York University i 1967. Seamans ble gjort til Doctor of Engineering ved Norwich Free Academy i 1971, og han ble tildelt samme tittel fra University of Notre Dame i 1974, og fra Rensselaer Polytechnic Institute (RPI) samme året. Fra 1941 til 1955 holdt han flere undervisnings- og prosjektstillinger ved MIT og i løpet av denne tiden arbeidet han med forskjellige problemer med romferd og luftfart, inkludert instrumentering og kontroll av fly og raketter. Fra 1948 til 1958 arbeidet Seamans i flere forskjellige tekniske komiteer ved NASAs forgjengerorganisasjon, National Advisory Committee for Aeronautics (NACA). Seamans satt som administrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) fra 21. desember 1965 da han etterfulgte Hugh L. Dryden som hadde avgått med døden i dette embetet, og han satt som direktør frem til 5. januar 1968 da han ble etterfulgt av doktor Thomas O. Paine. Han tjenestegjorde som konsulent for Scientific Advisory Board tilhørende det amerikanske flyvåpenet fra 1957 til 1959. Seamans satt som president for National Academy of Engineering fra mai 1973 til desember 1974. Han returnerte deretter som gjesteforeleser ved MIT i 1977. Han døde 28. juni 2008 i Beverly i Massachusetts i en alder av 89 år. Sweedie Goes to College. "Sweedie Goes to College" er en stumfilm (komedie) fra regissert av Richard Foster Baker med Gloria Swanson. Manfred Queck. Manfred Queck (født 10. august 1941 i Johanngeorgenstadt, død 1. juli 1977) var en tysk skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte SC Dynamo Klingenthal. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1966 til 1969, med 12. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 5. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1967 og i Oberstdorf 29. desember 1968. Han var med i OL i Grenoble i 1968, der han ble nummer 4 i storbakken i Saint-Nizier og nummer 14 i normalbakken i Autrans. Manfred Queck ble østtysk mester i normalbakke i 1968. Anyang (Anyang). Anyang (kinesisk: 安阳县; pinyin: "Ānyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Huletempelet Lingquansi ("Lingquansi shiku", 灵泉寺石窟), Xiudingtempelets pagode ("Xiuding si ta", 修定寺塔) og Xiaonanhai-huletempelet ("Xiaonanhai shiku", 小南海石窟) (Nordlige Qi-dynasti) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Shanyang (Jiaozuo). Shanyang (kinesisk: 山阳区; pinyin: "Shānyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiaozuo i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 74,4 km² og hadde ca. 250.000 innbyggere i 2002. Det er sentrum for lokalregjeringen i Jiaozuo. Booker T. & the M.G.'s. Booker T. & the M.G.'s er et amerikansk instrumentalt R&B og soul-band som ble startet i 1962 i Memphis i Tennessee av Booker T. Jones (orgel, piano), Steve Cropper (gitar), Lewie Steinberg (bass) og Al Jackson jr. (trommer). I 1965 ble Steinberg erstattet med Donald «Duck» Dunn, som har vært med i bandet siden. En av bandets mest kjente låter er «Green Onions» fra 1962. Bokstavene M.G. i bandets navn er i følge den offisielle forklaringen en forkortelse for "Memphis Group". En annen versjon er at bokstavene er hentet fra bilmerket MG. Booker T. & the M.G's ble valgt inn i Rockens æresgalleri i 1992. Historie. Bandet var på 1960-tallet toneangivende innen utviklingen av soul-sjangrene «Southern soul» og «Memphis soul». De var husband for plateselskapet Stax Records og spilte på en rekke av selskapets utgivelser med blant andre Wilson Pickett, Otis Redding og Bill Withers. Av kjente låter bandet har spilt på kan nevnes «Walking the Dog», «Hold On, I'm Comin'», «Soul Man», «Who's Making Love», «I've Been Loving You Too Long (To Stop Now)» og «Try a Little Tenderness». Bandet har også hatt flere hitlåter under eget navn, som for eksempel «Green Onions», «Time Is Tight», «Hip-Hug Her» og «Hang 'Em High». I 1970 spilte de inn albumet "McLemore Avenue", en instrumentalversjon av The Beatles-albumet "Abbey Road". Booker T. & the M.G.'s navnga sitt album etter gaten der Stax Records ligger. Bandet laget også sin versjon av albumcoveret, med bandmedlemmene som krysser gaten. Booker T. Jones sluttet i bandet høsten 1970, og ikke lenge etter sluttet også Steve Cropper. Dunne og Jackson endret bandets navn til The MG's og fortsatte sammen med Bobby Manuel og Carson Whitsett. The MG's ga i 1973 ut et selvtitulert album, men ble snart oppløst på grunn av manglende suksess. I september 1975 var Dunne, Jones, Cropper og Jackson i seriøse diskusjoner om å gjenforene det «gamle» bandet, men disse planene fikk en brå slutt da Jackson ble myrdet 1. oktober 1975. Bandet startet opp på nytt med Dunn, Cropper og Jones samt Willie Hall på trommer før også The MG's ble oppløst i 1977. Bandets medlemmer spilte siden sammen en rekke ganger, før de ble enige om en ny gjenforening i 1994. Siden da har de benyttet en rekke trommeslagere, blant andre Anton Fig, Steve Jordan og Steve Potts. Bandet har på 1990- og 2000-tallet spilt sammen med artister som Bob Dylan, Stevie Wonder, Johnny Cash, Eric Clapton og Neil Young. Dave Hicks. David Anthony «Dave» Hicks (født 15. desember 1945 i Duluth, Minnesota) er en amerikansk tidligere skihopper. Han representerte Duluth XC Ski Club. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1963 til 1966, med 15. plass i 1965/66 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Oberstdorf 27. desember 1964. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 29 i storbakken i Innsbruck og nummer 41 i normalbakken i Seefeld. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 39 i normalbakken og nummer 61 (sist) i storbakken. Dave Hicks ble nasjonal mester i USA i 1965. Sondre Lerche (album). "Sondre Lerche" er et musikkalbum med Sondre Lerche. Albumet ble utgitt den 30. mai 2011. Colors (album). "Colors" er et musikkalbum med Christine Guldbrandsen, utgitt 8. april 2011. Så gøtt…. "Så gøtt..." er et musikkalbum med Anne Nørdsti, utgitt den 15. april 2011. Bygdeliv. "Bygdeliv" er et musikkalbum med Anne Nørdsti, utgitt den 13. oktober 2004. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Livli' på låven. "Livli' på låven" er et konsertalbum med Anne Nørdsti, utgitt den 3. desember 2007. Livet er nå. "Livet er nå" er et musikkalbum med Anne Nørdsti, utgitt den 9. oktober 2009. Bonderomantikk. "Bonderomantikk" er et musikkalbum med Anne Nørdsti, utgitt den 24. oktober 2005. Her vil jeg bo. "Her vil jeg bo" er et musikkalbum med Anne Nørdsti, utgitt den 20. november 2006. Frøya (artist). Frøydis Skinnarland, med artistnavnet Frøya, (født 1973) er en norsk dansemusiker og sanger. Hun platedebuterte i 2007 med "Summersun" under eget navn. Den 29. desember 2008 kom den første Frøya-albumet "Jenta fra landet" som ble en stor suksess på VG-lista med 11 uker og endte med 6. plass som beste plassering. Oppfølgeren "My American Dream" ble utgitt 28. desember 2009, et album som lå 13 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Hennes tredje album, "Fri som fuglen", kom 27. desember 2010. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Fri som fuglen. "Fri som fuglen" er et musikkalbum med Frøya, utgitt den 27. desember 2010. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Jenta fra landet. "Jenta fra landet" er et musikkalbum med Frøya, utgitt den 29. desember 2008. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Dette er hennes debutalbum under navnet Frøya. My American Dream. "My American Dream" er et musikkalbum med Frøya, utgitt den 28. desember 2009. Booker T. Jones. Booker T. Jones (født 12. november 1944 i Memphis i Tennessee) er en amerikansk multiinstrumentalist, låtskriver og plateprodusent, mest kjent som frontfigur og originalmedlem av bandet Booker T. & the M.G.'s. Han har ved siden av – og sammen med – bandet hovedsakelig arbeidet som studiomusiker for en rekke kjente artister, og har blitt tildelt en Grammy for sitt årelange bidrag til musikkverdenen. Jones begynte å jobbe for Satellite Records (som senere ble til Stax Records) som studiomusiker i 1961, bare 16 år gammel. Han startet bandet Booker T. & the M.G.'s i 1962 sammen med Al Jackson jr., Steve Cropper og Lewie Steinberg. Bandet fikk sin første store hit samme året med låten «Green Onions». Booker T. Jones hadde også suksess som låtskriver, og skrev blant andre Eddie Floyds «I've Never Found a Girl (To Love Me Like You Do)» og Otis Redding-hiten «I Love You More Than Words Can Say». Sammen med William Bell skrev han Albert Kings «Born Under a Bad Sign», en låt som også har blitt spilt inn av blant andre Cream. Jones er oppkalt etter Booker T. Washington. Selv om Washingtons mellomnavn er Taliaferro, er Jones' mellomnavn faktisk bare «T.» Hans fulle navn er altså Booker T. Jones. Diskografi. "for diskografi med Booker T. & the M.G.'s, se bandets diskografi" Wasting Light. "Wasting Light" er det syvende studioalbumet til det amerikanske Alternative Rock-bandet Foo Fighters. Selv om gitarist Pat Smear har spilt sammen med bandet siden 2006, er dette det første albumet han er listet som et offisielt bandmedlem siden The Colour and the Shape fra 1997. Tittelen er tatt fra teksten til sangen «Miss the Misery». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Foo Fighters. Steve Cropper. Steven Lee Cropper, også kjent som Steve «The Colonel» Cropper, (født 21. oktober 1941 i Willow Springs, Missouri) er en amerikansk gitarist, låtskriver og plateprodusent. I 1962 var han med å starte Booker T. & the M.G.'s sammen med Booker T. Jones, Al Jackson jr. og Lewie Steinberg. Karriere. Cropper ble i ung alder oppdaget av Jim Stewart hos Stax Records, og fikk jobb som studiomusiker. Her var han med på innspillinger sammen med artister som Otis Redding, Isaac Hayes og Wilson Pickett. I 1962 fikk også Booker T. & the M.G.'s sin første hit med låten «Green Onions», som Cropper var med på å skrive. Som låtskriver har Cropper hatt suksess med blant andre låtene «Knock on Wood» med Eddie Floyd, «In the Midnight Hour» med Wilson Pickett og «(Sittin' On) The Dock of the Bay» med Otis Redding som han ble belønnet med en Grammy for i 1968. Hans barndomsvenn og tidligere kollega i bandet The Mar-Keys, Donald «Duck» Dunn, ble i 1965 medlem av Booker T. & the M.G.'s da Dunn erstattet Lewie Steinberg som bassist i bandet. Etter at Cropper forlot Booker T. & the M.G.'s høsten 1970, spilte han sammen med blant andre Rod Stewart, The Jeff Beck Group, Ringo Starr og John Lennon. Senere på 1970-tallet var han med på en kort gjenforening av The MG's, som de en kort stund kalte seg. I 1980 var både han og Donald «Duck» Dunn med i filmen "The Blues Brothers", der de spilte seg selv. På 1980- og 1990-tallet var Cropper og Dunn med på flere turneer sammen med The Blues Brothers-bandet. I 1994 var Cropper med på gjenforeningen av Booker T. & the M.G.'s, et band som fremdeles er aktivt. Diskografi. "for diskografi med Booker T. & the M.G.'s. se bandets diskografi" Al Jackson jr.. Alan «Al» Jackson jr. (født 27. november 1935 i Memphis, Tennessee, død 1. oktober 1975 i Memphis, Tennessee) var en amerikansk trommeslager, låtskriver og plateprodusent, mest kjent som medlem av Booker T. & the M.G.'s som han var med på å starte i 1962 sammen med Booker T. Jones, Steve Cropper og Lewie Steinberg. Jackson var studiomusiker for plateselskapet Stax Records, og spilte på en rekke av hitlåter for artister som blant andre Wilson Pickett, Otis Redding og Isaac Hayes. På 1970-tallet skrev han flere låter sammen med Al Green, blant andre «Let's Stay Together» og «I'm Still in Love with You». Jackson ble flere ganger nevnt som sin tids beste trommeslager. 1. oktober 1975 ble Jackson skutt og drept i sitt eget hjem. Hans kone, som i juli 1975 hadde skutt ham i brystet, påsto at han ble skutt av en tyv. Jackson ble funnet bundet til en stol, skutt fem ganger i ryggen med både armbåndsur og lommebok på seg. Mannen som ble mistenkt for mordet døde etter en skuddveksling med politiet 15. oktober 1976. Tyranni (styreform). Tyranni er et begrep som i dag brukes til å beskrive en styreform hvor der er én person (en tyrann) som eneveldig selv styrer grensene for sin egen maktutøvelse og kan styre alt etter egne interesser. Med denne makten kan statslederen selv definere hva som er rett og galt (rettigheter og lover). han/hun kan også definere staten eller området han/hun har makten over for hva han/hun vil, dermed trenger området ikke defineres som et tyranni. En stat eller et område kan også bli definert som et tyranni selv om det ikke er det, når noen har interesse av det, på lik linje som når et tyranni ikke defineres som et tyranni når det er det. Lewie Steinberg. Lewis «Lewie» Steinberg (født 13. september 1933 i Memphis, Tennessee) er en amerikansk studiomusiker og låtskriver, mest kjent som originalmedlem av Booker T. & the M.G.'s. Han var bassist i bandet fra 1962 til 1964, og var blant annet med på å skrive hitlåten «Green Onions». Donald «Duck» Dunn overtok hans plass i bandet. Han ble i 1992 valgt inn i Rockens æresgalleri sammen med resten av Booker T. & the M.G.'s. I 2007 ble han tildelt en æres-Grammy for sitt bidrag til musikkens verden. Diskografi. Med Booker T. & the M.G.'s Glenn Hartranft. Samuel Glenn «Tiny» Hartranft (født 3. desember 1901, død 12. august 1970) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hartranft vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i kulestøt bak sin landsmann Clarence Houser og Ralph Hills også han fra USA ble nummer tre. Det var tjueåtte deltakere fra femten nasjoner som deltok i kulestøtkonkurransen, finalen ble avviklet 8. juli 1924. Ralph Hills. Ralph Gorman Hills (født 19. januar 1902, død 20. september 1977) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hills vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i kulestøt bak sine landsmenn Clarence Houser og Glenn Hartranft. Det var tjueåtte deltakere fra femten nasjoner som deltok i kulestøtkonkurransen, finalen ble avviklet 8. juli 1924. Vilho Niittymaa. Vilho Aleksander Niittymaa (født 19. august 1896 i Yläne, død 29. juni 1979 i Helsingfors) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Niittymaa vant en olympisk sølvmedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i diskos bak Clarence Houser fra USA. Det var trettito deltakere fra atten nasjoner som deltok i diskoskonkurransen. Finalen ble avvikle 13. juli 1924. Perpetuus av Tours. Den hellige Perpetuus (fransk: Saint-Perpetue), død 30. desember 490 e.Kr., var den sjette biskopen av Tours. Han ble biskop omkring år 460, og var overhode for bispedømmet i Tours frem til han døde i 490. Han etterfulgte sin slektning (trolig en onkel) Eustochius i embetet. Etterfølgeren hans var en annen nær slektning, Den hellige Volusianus. Det blir sagt om biskop Perpetuus at han skjenket avkastningen fra sine eiendommer til de fattige. Han er særlig kjent for å ha besørget byggingen av en stor basilikaen i Tours til ære for St. Martin. Denne kirken ble reist over St. Martins sarkofag. Tidligere stod det kun et lite kapell av tre der, som var blitt reist i 437. Perpetuus' basilika ble senere erstattet av en romansk basilika. Kirken som står på stedet i dag ble bygget på slutten av 1800-tallet, og tjener som domkirke i Tours. Avbildninger av Den hellige Perpetuus viser gjerne helgenen ved siden av en kirke under oppførelse. I henhold til Perpetuus' eget ønske ble han gravlagt ved foten av St. Martins sarkofag. Donald Dunn. Donald V. «Duck» Dunn (født 24. november 1941 i Memphis, Tennessee, død 13. mai 2012 i Tokyo, Japan) var en amerikansk bassist, låtskriver og plateprodusent. Dunn var kjent som medlem av Booker T. & the M.G.'s og som studiomusiker for Stax Records, samt som medlem av Blues Brothers-bandet. I 1965 erstattet han Lewie Steinberg i Booker T. & the M.G.'s, og var med på innspillinger med artister som blant andre Otis Redding, Wilson Pickett og Isaac Hayes. Karriere. Han startet musikerkarrieren i lokale band, blant annet i The Royal Spades sammen med sin barndomsvenn og senere bandkollega i Booker T. & the M.G.'s, Steve Cropper. Bandet skiftet navn til The Mar-Keys, og fikk platekontrakt med Stax Records. De fikk en hit med låten «Last Night», men i 1962 ble gruppen oppløst. Dunn ble så med i storbandet til Ben Branch, før han i 1965 ble med i Booker T. & the M.G.'s. Høsten 1970 ble Booker T. & the M.G.'s oppløst da både Booker T. Jones og Steve Cropper fikk nok av Stax Records og sluttet i bandet. Dunn og trommeslager Al Jackson jr. fikk med seg Bobby Manuel og Carson Whitsett, og fortsatte å spille sammen som The MG's. De ga ut albumet "The MG's" i 1973, men bandet ble snart oppløst grunnet manglende suksess. I september 1975 hadde Dunn, Jones, Cropper og Jackson samtaler om en planlagt gjenforening av Booker T. & the M.G.'s. Planene fikk en brå slutt da Jackson ble myrdet 1. oktober 1975. Men bandet «gjennoppsto» for en kort tid da Dunne, Jones og Cropper fikk med seg Willie Hall på trommer på albumet "Universal Language" i 1977. I 1980 var både Dunn og Cropper med i filmen "The Blues Brothers", der de spilte seg selv. De spilte også i Blues Brothers-bandet under en rekke turneer i løpet av 1980- og 1990-tallet. Donald «Duck» Dunn har også spilt sammen med artister som Muddy Waters, Neil Young, Jerry Lee Lewis, Eric Clapton, Tom Petty, Creedence Clearwater Revival, Rod Stewart, Bob Dylan og Roy Buchanan. Dunn var igjen medlem av Booker T. & the M.G.'s etter at bandet ble gjenforent i 1994, og var også med i Blues Brothers-bandet. Donald Dunn døde 13. mai 2012 under en turne i Japan. Diskografi. Med Booker T. & the M.G.'s Cruise (roman). "Cruise" (Cappelen, 1978) er en prisbelønt reiseskildring skrevet av Odd Eidem fra noen uker i Karibien. Den utkom på Den norske bokklubben fire år etter med etterord av Ebba Haslund og Hans Normann Dahls illustrasjoner. En lydbok utkom i 1994 med Tor Stokke. Handlingen. Eidem i hovedrollen går på skipet "Scarlet Ibis" i Savannah (Georgia) som går til Montego Bay på Jamaica, der de går i land. Så får han feber mens de er innom Port-au-Prince på Haiti og mange andre, men våkner opp i Trinidad og Port of Spain og tar buss til en asfaltsjø. Stadig møter han frukthandleren Henry Iporyk jr., skipslegen Dr. Easton, skipspresten Cabarelli og den franske kaptein Rene Duval. Innimellom tenker han tilbake på livet. Mottakelse. Jan Andrew Nilsen i VG mente det var den morsomste bok han har lest på lenge, men at den beskrev en farlig ferd i det indre og hadde rom for flere tolkninger. Eidem fikk Kritikerprisen for årets beste voksenbok for "Cruise". Hans Mark. Hans Michael Mark (født 17. juni 1929 i Mannheim i Tyskland) var minister for det amerikanske flyvåpenet og en tidligere viseadministrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA). Han er en ekspert og konsulent i luftfart og nasjonal forsvarspolitikk. Mark arbeider i en avdeling for Aerospace Engineering og Mekanics ved University of Texas at Austin. Mark bodde i Wien for i en periode før han og familien flyktet via det nøytrale Sveits, etter nazistenes annektering av Østerrike. Frem til Tysklands okkupasjon bodde familien i Frankrike, da de flyttet til London hvor de bodde under slaget om Storbritannia og den tyske bombingen av London. Hans Marks far, Herman Francis Mark, arbeidet som kjemiker og fikk seg jobb i Canada, og deretter flyttet hele familien til Toronto, der de bodde for en kortere periode. Kort tid senere flyttet familien videre til USA i 1940. Etter at Mark ble en naturalisert amerikansk statsborger i 1945, ble han uteksaminert fra New Yorks Stuyvesant High School i 1947, og han studerte til en bachelorgrad i fysikk fra University of California, Berkeley i 1951 og han fikk en doktorgrad i fysikk fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1954. Etter å ha blitt tildelt doktorgraden sin, arbeidet Mark i en periode ved MIT som førsteamanuensis og som fungerende leder for Neutron Physics Group Laboratory for Nuclear Science. Han returnerte til Berkeley igjen i 1955 og han ble der frem til 1958 som en fysiker ved Lawrence Radiation Laboratory som ligger i Livermore. Senere reiste Mark tilbake til MIT og begynte som assisterende professor i fysikk. I 1960, vendte han igjen tilbake til University of California og han begynte å studere eksperimentell fysikk. Han ble der frem til 1964. Mark har også undervist både lavere og høyere kurs i fysikk og ingeniørvitenskap ved Boston University og ved University of California. I februar 1969 ble han valgt til direktør for et forskningssenter som var en del av romfartsorganisasjonen NASA som ligger i Mountain View i California. I denne posisjonen administrerte han dette senterets forskning og anvendelser innen luftfart, romforskning og teknologi til bruk i verdensrommet. Mark ble utnevnt til viseadministrerende direktør for NASA av daværende president Ronald Reagan, en stilling han hadde fra 10. juli 1981 til 1. september 1984. Da han forlot NASA i 1984, ble Mark tildelt en stilling ved University of Texas som han holdt frem til 1992. Deretter ble han en ledende professor i luftfartsteknologi ved University of Texas at Austin. I juli 1998 begynte han å arbeide ved Pentagon etter å ha blitt nominert til denne posisjonen av president Bill Clinton. I 2001 returnerte Hans Mark til en stilling ved University of Texas at Austin. Hans Mark er medlem av National Academy of Engineering, som er USAs høyeste utmerkelse for tekniske fagfolk. Han er også æresmedlem av American Institute of Aeronautics. Han har mottatt flere medaljer og utmerkelser, blant disse er en Joe J. King Engineering Achievement Award som han ble tildelt i 1999. Aaron Cohen (NASA). Aaron Cohen (født 5. januar 1931, død 25. februar 2010) var for en kortere periode fungerende viseadministrerende direktør for National Aeronautics and Space Administration (NASA) mellom 19. februar 1992 og 1. november 1992. Cohen begynte å arbeide for NASA i 1962 og han tjenestegjorde i flere sentrale lederposisjoner som var avgjørende for å lykkes under flere av flyreisene og landingene som ble gjort under Apollo-programmet. Fra 1969 til 1972, satt Cohen som leder for divisjonen Apollo Command Service and Moduls. I denne posisjonen hadde han tilsyn med blant annet design, utvikling, produksjon og test-flyreiser av flere nye romferger. Cohen satt også som leder for NASAs Space Shuttle Orbiter Project Office mellom 1972 og frem til 1982. Provinsen Alonso de Ibáñez. Provinsen Alonso de Ibáñez i Bolivia Provinsen Alonso de Ibáñez er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Sacaca. Alonso de Ibáñez Provinsen Antonio Quijarro. Provinsen Antonio Quijarro i Bolivia Provinsen Antonio Quijarro er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Uyuni. Antonio Quijarro Provinsen Tomás Frías. Provinsen Tomás Frías i Bolivia Provinsen Tomás Frías er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Potosí. Tomás Frías Provinsen Modesto Omiste. Provinsen Modesto Omiste i Bolivia Provinsen Modesto Omiste er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Villazón. Modesto Omiste Provinsen Sud Chichas. Provinsen Sud Chichas i Bolivia Provinsen Sud Chichas er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Tupiza. Sud Chichas Provinsen Rafael Bustillo. Provinsen Rafael Bustillo i Bolivia Provinsen Rafael Bustillo er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Uncía. Rafael Bustillo Kundeopplevelse. Kundeopplevelse kan defineres som summen av alle inntrykk og erfaringer en kunde har av en leverandør av produkter og tjenester gjennom hele relasjonen med denne leverandøren. Det kan også brukes for å beskrive en enkelt opplevelse som en kunde har knyttet til en transaksjon eller kontakt. Vanligvis er det enkelt å forstå betydningen ut i fra den sammenheng det er brukt. Økende fokus. Analytikere og kommentatorer som skriver om kundeopplevelse (eller på engelsk Customer experience, CX) og kunderelasjonshåndtering (Customer relationship management, CRM) har i økende grad anerkjent viktigheten av å forvalte kundeopplevelse. Kundene gjør seg en eller annen form for erfaring med en leverandør, fra positiv til negativ, gjennom kjøp og bruk av varer og tjenester. Thompson og Kolsky sier at «en erfaring er definert som summen av bevisste hendelser. Som sådan kan en leverandør ikke unngå å skape en opplevelse hver gang den har kontakt med en kunde» (2004). Videre har det vist seg at en kundes oppfatning av en organisasjon skapes som et resultat av samhandling på tvers av flere kanaler, ikke kun gjennom én kanal, og at en positiv kundeopplevelse kan resultere i økt andel av omsetningen og større gjenkjøpsrate. For å skape en unik kundeopplevelse kreves innsikt i kundens ståsted, sier Don Peppers og Martha Rogers, Ph.D. «Hvordan er det egentlig å være din kunde? Hva er den daglige kundeopplevelse ditt selskap leverer? Hvordan føles det å vente på telefonen? Å åpne forpakningen, og ikke være sikker på hvordan man skal klare å følge en dårlig oversatt instruksjon? Å stå i kø, bli belastet med gebyrer, vente på en samtale fra kundeservice som ble lovet for to timer siden, eller komme tilbake til en handlekurv på nettet som ikke lenger finnes en time senere….» (Peppers og Rogers 2008) Forretningsmessige krav. Ettersom produkter blir standardiserte, prisdifferensiering er ikke lenger bærekraftig, og kundene krever å få levert stadig mer, fokuserer virksomheter nå på å levere kundeopplevelser utenom det vanlige som en del av markedsposisjoneringen. En studie med over 860 toppledere fra 2009, viste at selskaper som har økt sine investeringer i utvikling og forbedring av kundeopplevelsen siste tre år, kan rapportere en høyere kundehenvisningsrate, høyere priser og økt kundetilfredshet (Strativity Group, 2009). Dette funnet støttes også av forskning gjennomført av softwareselskapet Chordiant i 2008, som tar for seg hvordan kundeopplevelsen forvaltes i store organisasjoner i hele Europa. Forskningsprosjektet undersøkte 450 større organisasjoner for å utvikle en modenhetsmodell. Prosjektet viste blant annet at resultater fra fire sentrale virksomhetsområder (markedsandel, oppbevaring, lønnsomhet og kundetilfredshet) kunne direkte relateres til den kundeopplevelse som ble levert. Verdien av kundeopplevelse bekreftes også av konsumentene. En undersøkelse gjennomført i det norske markedet av KOBRA as omkring norske konsumenters forhold til kundeopplevelse, viser at også norske konsumenter setter pris på eksepsjonelle kundeopplevelser. Rapporten konkluderer med at lojalitet og kundeopplevelse henger tett sammen og gode kundeopplevelser kan bidra til økt lønnsomhet (KOBRA 2010). Tilrettelegging av helhetlig kundeopplevelse. Målet med kundeopplevelse er å flytte kunder fra å være fornøyde til lojale og deretter fra å være lojale til å bli ambassadører. Tradisjonelt har styring av kundeforhold vært dominert av kunderelasjonsledelse (Customer Relationship Management, CRM). Imidlertid er CRM strategier og løsninger som er utviklet for å fokusere på produkt, pris og forretningsinterne prosesser med minimal eller ingen fokus på kundens behov og ønsker. Resultatet er et tydelig gap mellom organisasjonens tilnærming til kundens forventninger og hva kundene egentlig vil ha, som igjen resulterer i feilsatsninger i forbindelse med mange CRM implementeringer. Helhetlig tilrettelegging av kundeopplevelse handler om en virksomhets- eller en merkevares tilnærming for å orkestrere en helhetlig kundeopplevelse på kryss av alle de relevante kontaktflater som en virksomhet har med sine kunder. Der hvor CRM er virksomhetsfokusert og designet for å håndtere kunder for maksimal effektivitet, er tilrettelegging av helhetlig kundeopplevelse en strategi som fokuserer på tilrettelegging rundt behovene til den enkelte kunde. Som Bernd Schmitt uttrykker det, «begrepet 'Customer Experience Management'(kundeopplevelse på norsk) representerer faget, metodikk og / eller prosessen som brukes for å behandle en kunde som del av en helhet på tvers av de kanaler de blir eksponert for eller interaksjon og transaksjon med en bedrift, produkt, merkevare eller tjeneste.» Helhetlig tilrettelegging av kundeopplevelser er en prosess som gir strategier, prosess-modeller, og informasjonsteknologi for å designe, administrere og optimalisere ende-til-ende en kundeopplevelse. Fylkesfører. Fylkesfører var det norske partiet Nasjonal Samling sin betegnelse på den øverste partiinstans i hvert av de norske fylkene. Tittelen tilsvarer NSDAPs Gauleiter. Vervet var hjemlet i Nasjonal Samlings lover fra 1934. Fylkesføreren ble utnevnt av partiføreren og ledet partiets arbeid i sitt fylke. Fylkesførerne hadde fast plass og utgjorde med sitt antall den tyngste gruppen i partiets råd, hvilket ga stor formell myndighet. Skinnefaktoren. Skinnefaktoren er definert som egenskaper ved skinnegående transportmidler (tog, trikk, bybane, tunnelbane) som gjør at trafikantene under ellers like vilkår velger skinnegående transport fremfor buss. Skinnefaktoren er ikke klart definert – men omfatter bl.a. forutsigbar trasé, komfort, punktlighet, miljø og trygghet. I et forsøk på å kvantifisere skinnefaktoren ble den beregnet til 65 % for regionaltog og 76 % for trikker. Den avhenger imidlertid av standarden både på stedets bane- og busstilbud, og et forbedret busstilbud er antatt å kunne redusere skinnefaktoren. I Bielefeld utviklet trafikken seg som følger i november 2001, sammenlignet med november 1999: Linje 4 Lohmannshof–Rathaus, som ble oppgradert fra buss til bybane, hadde en trafikkøkning på 58,5 %. De tre bybanelinjene som gikk i motsatt retning, og som altså ikke konkurrerte med linje 4, fikk til sammen 5,7 % flere passasjerer (tallene gjelder for vanlige virkedager). Fjærsynet. Fjærsynet er en norsk TV-serie fra 1983, skrevet og fremført av Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen, kjent som KLM. "Fjærsynet" er en av trioens parodier på TV-mediet, og serien parodierer kjente programmer fra NRK fra begynnelsen av 1980-tallet. I serien heter TV-kanalen MRK (Morsk Rikskringkasting). Serien består av sju programmer, ett for hver ukedag. Programmene gjenspeiler en typisk fjernsyns-uke på NRK i 1983. Flere av programlederenes navn er parodier og ordspill på kjente programledere i NRK på den tiden. Eyvind Solås ble for eksempel til Ølvin Seilas, Ingrid Espelid Hovig ble til Ingrid Gjespervi Trolig, mens Ivar Dyrhaug ble til Ivar Dyrtid. Serien ble sendt på lørdager, og ble regissert av Helge Lyngstad. DVD-utgivelser. Selve serien har per 2011 ikke blitt utgitt på DVD. Deler av serien finnes på DVD-ene "KLM Klassikere 1", "KLM Klassikere 2", "KLM Klassikere 3" og "KLM Klassikere 4". Disse inneholder det beste fra KLMs samarbeid. Deler av serien finnes også i Trond Kirkvaags egne filmer "Bare Trond" og "Bare Trond 2". Disse filmene inneholder det beste fra Trond Kirkvaags sketsjer. Riemeisterfenn. Riemeisterfenn, rester av innsjøen som en gang lå her Riemeisterfenn er et naturvernområde i Berlins bydel Steglitz-Zehlendorf i utkanten av Grunewald. Området er en myr i en forsenkning som tidligere inneholdt "Riemeistersee", men som nå i det vesentlige er kanalisert. Riemeisterfenn er en del av tunneldalen Grunewaldseenkette og forbinder sjøen Krumme Lanke med naturvernområdet Langes Luch. Området er en av de siste myrområder i sitt slag i Berlin. Etymologi. "Ried" er et tysk ord for myr. Klosteret Lehnin som eide områdene ansatte for sjøene og myrene i området en "Riedmeister" (oppsynsmann) forvansket til "Riemeister." "Fenn" er et lavtysk ord for myr og som går igjen det norske stedsnavnet Fennefoss. Cremastocheilini. Cremastocheilini er en gruppe av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae) i den artsrike gruppen Scarabaeoidea. Utseende. Små til middelsstore (7-23 millimeter) gullbasser, kroppsformen er som vanlig for gullbasser. Hannene har ikke noe hornlignende framspring i pannen. På farge er de gjerne svarte, sjelden med metallisk glans, men ofte med røde, gule eller hvite flekker eller striper. Den artsrike slekten "Cremastocheilus" omfatter arter med svært avlang kroppsbygning og mattsvart farge, som er knyttet til maur. Levevis. Gruppen har mange ulike levemåter. Hos noen arter lever larvene av yngelen til sosiale insekter, andre er knyttet til maur- eller termitt-tuer uten at man vet med sikkerhet hva de lever av. Noen har larver som lever av gjødsel. Utviklingstiden er gjerne temmelig kort, ofte bare noen få uker. Ulikt mange andre gullbasser synes disse artene å være ganske vanskelige å avle opp i fangenskap. Utbredelse. Gruppen er mest artsrik i tropisk Afrika. Ellers er den utbredt over det meste av Jorda, men mangler i Europa, Australia og på Madagaskar. Castelfranco Emilia. Castelfranco Emilia er en by og "comune" i provinsen Modena i Emilia-Romagna, Italia. Byen ligger ca 25 km nordvest for Bologna. I 1861 ble ble kommunen slått sammen med den tidligere kommunen Piumazzo. Castelfranco Emilia ligger enten i eller i nærheten av oldtidens Forum Gallorum, et sted langs "Via Aemilia" mellom Modena og Bologna, kjent fra slaget hvor Octavian og Hirtius slo Marcus Antonius. Castelfranco Emilia er kjent for å være stedet hvor tortellini, en kjent italiensk matrett, skal være funnet opp. Lambruscovin blir produsert i regionen. Elsa Aanensen. Elsa Aanensen (født 16. juli 1975) er en norsk skuespiller og kunstnerisk leder i Scenekraft i Haugesund. Hun har en tre-årige utdannelse fra Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) fra skolens første kull som ble uteksaminert i 1998. I 2003 tok hun et semester ved Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York City. I 2009 opprettet hun teatergruppen Scenekraft i Haugesund. Hun startet sammen med Camilla Belsvik frigruppen Teater Syklus i 2000, og har ellers tilknyttet Oslo Nye Teater, Haugesund Teater, Radioteateret, Bømloteateret og turnert med Teater Joker, Oslo Familieteater og Snippen Teater. Fra 1. januar 2013 er hun teatersjef ved Brageteatret. Daniel Mulville. Daniel Mulville er en amerikansk ingeniør som for en kortere periode fungerte som administrerende direktør for den amerikanske romfartsorganisasjonen National Aeronautics and Space Administration (NASA) tidlig på 2000-tallet. Mulville studerte til en bachelorgrad i maskinteknikk i 1962, en mastergrad i ingeniørfag i 1966 fra The George Washington University og en doktorgrad i konstruksjonsmekanikk fra det katolske universitetet i 1974. Han studerte også ved Industrial College som var en del av det amerikanske forsvaret i 1986. Mulville arbeidet som ingeniør for NASA fra 1995 til 1999. Han var i denne posisjonen ansvarlig for total gjennomgang av den tekniske beredskapen og gjennomføringen av alle romfarts-programmer for NASA. Han var en kortere periode konstituert administrator for NASA, en posisjon som han ble tildelt den 19. november 2001, som følge av oppsigelsen til Daniel Goldin som tidligere administrator. Mulville satt som administrerende direktør for NASA frem til Sean O'Keefe ble bekreftet av det amerikanske senatet til denne posisjonen, den 21. desember 2001. Mulville ble tildelt flere medaljer og utmerkelser, blant disse var Distinguished Service Medal, Outstanding Leadership Medal og Distinguished Executive Rank Awards. Hubble 5. Hubble 5 er en planetarisk tåke som ligger rundet  lysår unna jorden i stjernebildet Skytten. Tåken er bipolar og ble observert av Hubble-teleksopet 9. september 1997. Maurtåken. Maurtåken (også kjent som Mz 3, kort for Menzel 3) er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Vinkelhaken. Det er ikke kjent hvorfor tåken har den formen den har, men den kan være et resultat av at den hvite dvergen som er opphavet til tåken kan ha en kompanjongstjerne i en tett bane som kan forme hvordan gassen strømmer ut. Et annet alternativ er at stjernens magnetfelt og rotasjon sender gassen ut i bestemte retninger. Ingen andre planetariske tåker observert av Hubble-teleskopet ligner særlig på Maurtåken. Sommerfugltåken, M2-9, likner noe, men farten til gassen i tåken ut frå stjernen er likevel opptil ti ganger større i Maurtåken. Formen på gasen stom strømmer ut fra den unge, tunge stjernen Eta Carinae ligner også noe. Diplognathini. Diplognathini er en gruppe av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae) i den artsrike gruppen Scarabaeoidea. Utseende. Stort sett middelsstore (8-20 millimeter) gullbasser. De er ikke metallisk fargede men oftest flekkete eller spraglete i grått, brunt og gult. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropiske områder av Afrika og Asia. James R. Thompson jr.. James R. Thompson jr., best kjent som J.R. Thompson, var den femte administrerende direktøren for NASA Marshall Space Flight Center som ligger i Huntsville i Alabama. Thompson ble født i Greenville i South Carolina og ble uteksaminert fra Druid Hills High School i Atlanta i 1954. Han ble tildelt en bachelorgrad i flyteknikk fra Georgia Institute of Technology i 1958 og graden Master of Science som mekanisk ingeniør fra University of Florida i 1963. Han har gjennomført alle kursene ved University of Alabama for å bli tildelt en doktorgrad i fluidmekanikk. Thompson tjenestegjorde som løytnant i den amerikanske marinen mellom 1958 og 1960. Mens han var i den amerikanske marinen var han stasjonert i Green Cove Springs, Florida, som en administrativ offiser i Atlanterhavsflåten. Thompson ble tildelt medaljen Distinguished Service Medal i 1981 for hans arbeid sammen med NASA. Thompson ble også valgt som visedirektør for NASA og hadde denne posisjonen fra 6. juli 1989 til 8. november 1991. Han forlot alle sine posisjoner og verv i NASA i 1991 for å begynne i den private luftfartssektoren. Sommerfugltåken. Sommerfugltåken, Tvillingjettåken eller M2-9 er en planetarisk tåke som ligger rundt 2100 lysår unna jorden i stjernebildet Slangebæreren. Sentralstjernen i Sommerfugltåken er en del av et nært stjernepar. Astronomer antar at den ene stjernen drar gass fra overflaten til den andre stjernen og former den til en tynn og tykk skive som ligger rundt begge stjernene. Denne skiven måler rundt ti ganger diameteren til Pluto sin bane rundt solen. Modeller viser at denne skiven kan være opphavet til tåkens spesielle form, og at den sterke stjernevinden slår inn i skiven og tvinger gassen i den i visse retninger. Som navnet "Tvillingjettåken" hinter til, skyter gassen i tåken ut fra sentrum med en stor fart; farten er på mer enn 320 km/s. Slaget ved Forum Gallorum. Slaget ved Forum Gallorum ble utkjempet i en landsby i det Nord-Italia, sannsynligvis i nærheten av dagens Castelfranco Emilia, 14. april i år 43 e.Kr. Slaget sto mellom Marcus Antonius' tropper og den romerske republikks legioner, som var under ledelse av konsul Gaius Vibius Pansa Caetronianus, støttet av Aulus Hirtius og Octavian (som senere ble Cæsar Augustus). Etter måneder med forhandlinger mellom senatet og Marcus Antonius var lite avklart med tanke på maktfordeling og styre etter drapet på Julius Cæsar, og konflikten ble uunngåelig. Marcus Antonius' tropper hadde omtinget Decimus Junius Brutus Albinus tropper i nærheten av "Mutina" (dagens Modena, like sør for elven "Pados" (Po) langs via Aemilia. General Pansa ble sendt mot nord fra Roma for å slå seg sammen med Hertius og Octavian, og fire legioner skulle støtte Brutus. Marcus Antonius, som var posisjonert mellom republikkens armeer, hadde håpet å kunne håndtere fienden ved å kjempe mot en enhet om gangen. Antonius' legioner støtte på Pansas i landsbyen Forum Gallorum, og vant en midlertidig seier hvor Pansa ble alvorlig såret. Antonius trakk seg tilbake, men ble raskt overrasket av Hirtius, som fortsatte slaget. Seier ble snudd til katastrofe for Antonius, som hadde mistet initiativet og slaget. Konflikten skulle fortsette i Mutina seks dager senere. Referanser. Informasjon er uthentet fra Encyclopædia Britannica, Dictionary of the Roman Empire, og Osprey Essential Histories, Caesar's Civil War (alle på engelsk). Insekttåken. Insekttåken (katalogisert NGC 6302) er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Skorpionen. Den er en av de mest lyssterke og ekstreme planetariske tåkene man kjenner til, og i sentrum av tåken ligger det en supervarm stjerne med en temperatur på minst  °C. Kjemisk sammensetning. Observasjoner gjort med ESAs Infrared Space Observatory (ISO) viste at tåken inneholdt hydrokarbon, karbonat som kalsitt og vassis og jern. Tilstedeværelsen av karbonat er interessant for forskere da en i solsystemet regner det som sikre bevis på at det har vært flytende vann tilstede siden karbonat blir dannet ved at karbondioksid løser seg opp i flytende vann og danner sedimenter. At karbonat likevel er blitt oppdaget i tåken der det ikke har vært flytende vann antyder at karbonat kan bli dannet på andre måter. NGC 2371. NGC 2371 eller NGC 2372 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Tvillingene. Sentralstjernen har en overflatetemperatur på rundt  °C. Phaedimini. Phaedimini er en gruppe av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae) i den artsrike gruppen Scarabaeoidea. Utseende. Middelsstore (gjerne 20-30 millimeter), litt avlange, mer eller mindre metallisk fargede gullbasser. Hannene har hornlignende utvekster både på hodet og pronotum, disse kan være ganske lange hos noen arter og går mot hverandre slik at de danner en klype. Beina er temmelig slanke. Utbredelse. De fleste av artene lever i Sørøst-Asia. NGC 2440. NGC 2440 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Akterstavnen. Den hvite dvergen som ligger i midten av tåken har en overflatetemperatur på nesten  °C, og er med det en av de varmeste hvite dvergene som en kjenner til. NGC 2818. NGC 2818 er einplanetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna i stjernebildet Kompasset. Den er en av de svært få planetariske tåker i Melkeveien som ligger inne i stjernehoper, og ligger inne i en åpen stjernehop. Åpne stjernehoper blir spredt over hundrevis av millioner av år, mens stjerner som danner planetariske tåker først tar til med prosessen å danne tåker etter milliarder av år. Den åpne hopen som tåken ligger i er estimert til å være nesten én milliard år gammel. Friedrichswerdersche Kirche. Friedrichwerdersche KircheFriedrichswerdersche Kirche ligger på Werderscher Markt i ortsteil Mitte i Berlins bydel Mitte. Schinkelplatz ligger øst for kirken. Kirken ble oppført mellom 1824 og 1831 av Karl Friedrich Schinkel og var den første nygotiske kirken i byen. Som murstensbygg står den i samme tradisjon som Marienkirche og Nikolaikirche på østsiden av Spree. Friedrichswerdersche Kirche ble brukt av flere konfesjoner (simultankirke). Det dreide seg om både en forent prøyssisk og en franskreformert kirke. I den andre verdenskrigen ble kirken sterkt skadet og gjenoppbygget først i 1980-årene. Friedrichswerdersche Kirche hører idag til Berliner Nationalgalerie som er en del av Staatliche Museen zu Berlin, og tjener som museum for skulpturer fra det 19. århundret. NGC 3918. NGC 3918 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Kentauren. Den ytre delen av tåken er noe sfærisk i formen, mens lenger inn trenger rask stjernevind seg gjennom tåken og har punktert den i to ender. NGC 5307. NGC 5307 er en planetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Kentauren. Den har et spiralmønster som kan komme av at den dødende stjernen slingret mens den sendte ut gass i jegstråler i ulike regninger. NGC 5315. NGC 5315 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Passeren. Tåken har en x-lignende struktur, noe som hinter til at sentralstjernen kastet av seg materiet i to forskjellige utbrudd og i to forskjellige retninger. NGC 6751. NGC 6751 er en øyelignende planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Ørnen. Overflatetemperaturen til sentralstjernen har blitt estimert til å bære  °C. NGC 6826. NGC 6826 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Svanen. Tåken har et utseende som kan ligne på et øye. Amund Nybakken Olsen. Amund Nybakken Olsen (født 2. oktober 1983 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Furuset Ishockey. Han har også spilt for Grüner IL (2003–2010) og moderklubben Storhamar IL. Saturntåken. Saturntåken eller NGC 7009 er en planetarisk tåke som kanskje ligg rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Vannmannen. Tåken ble oppdaget 7. september 1782 av William Herschel og var en av hans første oppdagelser. Navnet ble gitt i 1850-årene av Lord Rosse og kommer fra de to «håndtakene» ("ansae") i hver ende av tåken som kan få henne til å ligne på Saturn når ringene har nærmere 0° helling i forhold til jorden. Joachim Flaten. Joachim Flaten (født 12. juli 1986) er en norsk ishockeyspiller som fra 2006 spiller løper for Frisk Asker Ishockey. Har også spilt for moderklubben Jutul IL og for Concordia College i USA. Piggrokketåken. Piggrokketåka eller Hen-1357 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Alteret, og den er den yngste planetariske tåken man kjenner til. Da Hubble-teleskopet fotograferte tåken på slutten av 1990-talet var det mindre enn 20 år siden tåken begynte å gløde og gikk fra å være protoplanetarisk tåke til å være en planetarisk tåke. Tåken har en størrelse som er én tiendedel av de fleste planetariske tåkene. I midten av tåken er det et binært stjernesystem. Timeglasståken. Timeglaståken (også kjent som MyCn18) er en ung timeglassformet planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Fluen. I 1996 ble tåken fotografert i detalj av Hubble-teleskopet. Noe uventet ble det oppdaget at stjernen som er opphavet til tåken ikke lå i symmetrien. Modernistisk arkitektur. Modernismen er en retning i arkitekturen som oppsto omkring 1920, fikk gjennomslag bl. a. i Norden i 1930-årene, og har vært dominerende innenfor arkitektur og byplanlegging i mesteparten av 1900-tallet. Retningen omfatter flere forskjellige stilarter eller arkitektoniske perioder, hvorav funksjonalismen var den viktigste i 1930-årene. Ordet "funksjonalisme" brukes særlig i Norden som overordnet betegnelse for modernistisk arkitektur gjennom hele århundret, mens betegnelser som "modernisme" eller "international style" er vanligere som samlebetegnelser i mange andre språk. Modernismen oppsto i Europa i tiden etter første verdenskrig som en reaksjon på 1800-årenes historisme, i ettertid foraktelig betegnet som "stilforvirring". Radikale arkitekter etterlyste en stil som bedre kunne uttrykke den moderne kultur som måtte prege gjenreisningen etter krigen og bidra til sosial utjevning og velstand for bredere folkegrupper. Industriell masseproduksjon var nødvendig ikke bare for å skaffe rimelige forbruksvarer til alle, men også for å kunne tilby gode boliger og avskaffe boligmangelen. Modernistisk arkitektur tilstrebet rasjonelle konstruksjoner og industrielle produksjonsmåter, og nøkterne, geometriske former uten overflødige ornamenter. Modernismens forløpere. Modernismens røtter må søkes lenger tilbake i tid, til bestrebelser på å forene arkitekturen som kunstform med den raske teknologiske utviklingen og de store samfunnsmessige endringene gjennom siste halvdel av 1800-tallet. Som en tidlig forløper kan regnes Krystallpalasset konstruert av Joseph Paxton for Verdensutstillingen i London i 1851. Kombinasjonen av støpejern og glass ble videreført i forretningsbebyggelse i amerikanske byer i 1860-årene. Videre utvikling av konstruksjoner i stål (broer, "haller" og det kjente Eiffeltårnet) åpnet for bygging av skyskrapere i 1890-årenes Chicago ved arkitekter som William Le Baron Jenney og Louis Sullivan. Omkring 1900 eksperimenterte arkitekter flere steder i verden med å utnytte nye byggemåter som stål- og betongkonstruksjoner, og med å finne nye formmessige løsninger for å integrere arkitektur og ny teknologi. En britisk forløper var Arts and Crafts-bevegelsen innenfor mange designfag. Disse bestrebelsene kom til dels til uttrykk innenfor nye stilretninger som art nouveau i Belgia (Victor Horta), Barcelona (Antoni Gaudí), Glasgow (Charles Rennie Mackintosh) og Wien (Otto Wagner). I USA ble Louis Sullivan og Frank Lloyd Wright banebrytere. I Tyskland gikk arkitekter og ingeniører i 1907 sammen i "Deutsche Werkbund" for å forene industriell fremstilling og tradisjonelt håndverk. Blant dem er særlig Peter Behrens kjent for den banebrytende "AEG Turbinenfabrik fra 1909. Hen 2-47. Hen 2-47 er en ung planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Kjølen. Formen på tåken antyder at den kanskje ble dannet ved at sentralstjernen kastet av seg materie minst tre ganger i tre forskjellige retninger. Hver gang fyrte stjernen av to jetstråler i hver sin retning. Stopleleivraket. Stopleleivraket et et nederlandsk skipsvrak som ligger på sjøbunnen i Hustadvika, Møre og Romsdal. Det forliste tidlig på 1700-tallet mot slutten av den såkalte hollendertiden med omfattende tømmereksport fra Norge til Nederland. Vraket ble oppdaget på vinteren tidlig i 1985 av to dykkere fra Molde, Bjørnar Johansen og David Berg Tuddenham. Over 300 godt bevarte gjenstander er utstilt ved Hustadvika Gjestegård. Gjenstander fra funnet finnes også ved NTNU Vitenskapsmuseet og Romsdalsmuseet. IC 3568. IC 3568 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Sjiraffen. Tåken har en diameter på rundt 0,4 lysår og er rund i formen. Bodil Katarina Nævdal. Bodil Katarina Nævdal er en norsk historiker, forfatter og filosofie doktor fra Uppsala universitet. Nævdal leverte sin doktorgradsavhandling på norsk ved Uppsala universitet (1983). Doktorgraden handlet om Erik XIV av Sverige, Ivan den grusomme og Katarina Jagellonica. Hun har vært kritisk til Darwinius-fossilet, og anklaget forskerne bak prosjektet for uredelighet. IC 4593. IC 4593 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Herkules. Kattøyetåken. Kattøyetåken (katalogisert NGC 6543) er en planetarisk tåke i stjernebildet Dragen. Observasjoner viser at stjernen som er opphavet til tåken har kastet av seg materiale med intervaller på  år. Kattøyetåken er en av de planetariske tåkene med mest komplisert struktur. Årsaken kan være at dt i midten finnes et binærsystem og ikke bare ei stjerne. Hagevannertåken. Hagevannertåken (benevnt Henize 3-1475) er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Skytten. Tåken er spesiell ved S-formen den har, som kommer av jetstråler. Disse kan ha hastigheter på opp mot fire millioner kilometer i timen, og er med de blant de raskeste man kjenner. Sentralstjernen har en masse tre til fem ganger solens, og en luminositet mer enn ganger større. SuWt 2. SuWt 2 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Kentauren. Den hvite dvergen som gir energi i form av ultrafiolett stråling til tåken er enda ikke funnet. Istedet er det i midten av tåken funnet et binærsystem sammensatt av to spektralklasse A-stjerner, som ikke sender ut energirik nok stråling til å ionisere tåken. Slik tenker astronomer at utviklingen til trippelsystemet gikk for seg. Astronomer tenker seg at de tre stjernene i tåken ble født samtidig, der den ene var mer massiv enn de to andre som kretset rundt en annen. Den tyngre stjernen utviklet seg raskest og ble etter hvert til en rød kjempe som kastet av seg de ytre lagene av materie, materie som senere kunne bli til en planetarisk tåke. Gymnetini. Gymnetini er en gruppe av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae) i den artsrike gruppen Scarabaeoidea. Utseende. Middelsstore (10-30 millimeter), litt matte gullbasser. Pronotum er trekantet tilbaketrukket i midten slik at det dekker scutellum helt. På farge er de svarte eller grønnlige, ofte med lyse tegninger. Levevis. Noen av artene er knyttet til maur og termitter. Larver fra slekten "Desicasta" kan utvikle seg inne i stilker på planter i ananasfamilien, dette er det eneste kjente tilfelle av at gullbasser utvikler seg inne i levende planter. De voksne billene kommer gjerne til overmoden frukt eller andre søte næringsmidler. Lille spøkelseståken. Lille spøkelseståken (katalogisert NGC 6369) er en planetarisk tåke som ligger – lysår unna jorden i stjernebildet Slangebæreren. Navnet kommer av at tåken fremstår som en liten spøkelsesaktig sky som omgir den svake og døende sentralstjernen. Pjotr Kovalenko. Pjotr Kovalenko (født 10. oktober 1942 i Grodekovsk) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han representerte CSKA Leningrad. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1963 til 1968, med 6. plass i 1963/64 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 2. plass i Oberstdorf 27. desember 1964. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 10 i storbakken i Innsbruck og nummer 12 i normalbakken i Seefeld. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 11 i storbakken og nummer 18 i normalbakken. Sørlige ringtåken. Sørlige ringtåken eller NGC 3132 er en planetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Seilet. Den er en av de nærmeste planetariske tåkene og har en radius på rundt 0,4 lysår. Spirograftåken. Spirograftåken (katalogisert IC 418) er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Haren. Et bilde tatt av Hubble-teleskopet i 1999 viste at tåken hadde en intrikat tekstur som ikke kunne forklares uten videre. Norrøna Radio. Norrøna Radio er en nærradio på Sunnmøre, som sender fra Ålesund. Norrøna Radio har konsesjon for kommunene Ålesund, Giske, Sula, Skodje, Haram, Ørskog og Sandøy. Sendingen går på FM båndet. Norrøna Radio sendes over tre sendere, 101 Mhz, 105 Mhz og 103,4 Mhz. Norrøna Radio er med i NoreaGruppen, som består av Norea Mediemisjon og flere nærradioer. Lokale lag og foreninger på Sunnmøre og i Romsdal, tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband eier og driver radioen. Den første sendingen fant sted den 7. januar 1985. Til å begynne med sendte radioen kun enkelte dager i uken. Fra 1998 har Norrøna radio sendt noen timer, hver dag, hele uken. I 2011 hadde radioen litt i overkant av femti sendetimer i uken, medregnet to nattsendinger. Enkelte program går som samsending med andre nærradioer, blant annet Radio PS i Molde. Innholdet er nyheter, opplesningsserier, konkurranser, samtaler, forbønn, undervisning og samtale over Bibelen. Spinnmiddtåken. Spinnmiddtåken eller NGC 6537 er en planetarisk tåke som ligger rundt  lysår unna jorden i stjernebildet Skytten. Den sentrale hvite dvergen har en estimert overflatetemperatur på mer enn  °C, noe som gjør den til en av de varmeste stjernene en kjenner til. På grunn av den høye temperaturen sender den også hovedsakelig ut lys i form av røntgenstråling. En kraftig stjernevind på rundt – kilometer per sekund har laget opp til 100 milliarder kilometer høye bølger i tåkematerialet. Kim Jong-kook. Kim Jong-kook (hangul:, hanja:, født 25. april 1977 i Anyang i Gyeonggiprovinsen) er en sørkoreansk sanger. Han var mellom 1995 og 2001 en del av den koreanske duoen Turbo, og har siden 2001 opptrådt som solo-artist. Han er siden 2010 også aktuell som deltaker i det sørkoreanske realityserien Running Man. Flamlendere. Det flamske samfunn, markert i rødt, innenfor Belgia. I henhold til beregningen fra 2006 består det av 6 550 000 mennesker. Flamlendere eller sjeldnere flandere (nederlandsk: "Vlamingen") er den nederlandsktalende befolkningen i Belgia hvor de hovedsakelig er lokalisert i de nordlige delene av landet, i delstaten Flandern. De er de ene av to kulturelle-språklige hovedgrupper i Belgia, hvor den andre er de fransktalende vallonere. Flamlendere utgjør flertallet av befolkningen, rundt 60 prosent. Flandern i bred mening består av den flamske regionen i nordlige Belgia, men også Frans-Vlaanderen i dagens Frankrike, hovedsakelig i département Nord, og i den sørlige delen av den nederlandske provinsen Zeeland, som også er kjent som Zeeuws-Vlaanderen. Begge de sistnevnte områdene var tidligere deler av grevskapet Flandern, og dette navnet kom til å bli et fellesnavn for hele området, til tross for at deler av dagens belgiske Flandern lå i andre fyrstedømmer, hvor det største var hertugdømmet Brabant. Folk. Basert på språkhistorie nedstammer flamlendere hovedsakelig fra innvandrende germanske stammer framfor de galliske stammene som bodde i området før romersk tid. I det ytre defineres flamsk kultur gjennom nederlandsk språk, som igjen er et vestgermansk språk. Dette språket deles med innbyggerne i Nederland, men dog ikke med alle beboere i Belgia hvor mange snakker fransk og en liten minoritet tysk. Det finnes i streng mening ingen egen flamsk litteratur i betydningen egne litterære retninger innenfor den hollandske språket. Bøker skrevet av flamlendere og nederlendere leses av nederlandsktalende over hele verden, selv om det kan utskilles mindre ulikheter i språkbruken. Innenfor Belgia utgjør flamlendere en klart adskilt gruppe, adskilt ved språk og skikker, men sammenlignet med nederlendere er disse kulturelle og språklige skillelinjene små. Den populære oppfatningen om å utgjøre en eget samfunn varierer mye, avhengig av emne, lokalitet og personlig bakgrunn. Generelt identifiserer flamlendere seg sjelden som hollendere og motsatt, særlig på et nasjonalt nivå. Dette er delvis grunnet populære stereotyper innenfor både Nederland og Flandern som hovedsakelig er basert på «kulturelle ekstremiteter» innenfor nordlig og sørlig kultur. Men også i stor del grunnet historisk frigjøring av deres kultur i Belgia som har etterlatt flamlendere med stor grad av nasjonal bevissthet som kan bli markert blant en del nederlandsktalene belgiere. Religion. Bortimot 75 prosent av flamlendere er døpt katolikker, skjønt kun en liten minoritet på rundt 8 prosent går fast til messe og bortimot halvparten av befolkningen i Flandern er agnostikere, ateister eller rett og slett ikketroende. En undersøkelse i 2006 i Flandern viste at rundt 55 prosent valgte å kalle seg selv religiøse. Styre. Flandern har et eget parlament og en egen regjering. Regjeringen er ansvarlig for bl.a. landbruk, miljø, undervisning og veier. Dette tillater flamlendere å drive en (mer engasjert) politikk uten innblanding av de franske beboere i sør. Særlig kunnskap er i Flandern svært forskjellig fra det vallonske undervisningssystemet. Derimot er miljø f.eks. et tema som kan skape forvirring om hvilken delstat som har ansvar når det gjelder flom e.l, da de fleste elvene renner fra Vallonia til Flandern og all vannet konsentrerer seg i elvene i den sistnevnte delstaten. Denne politikken var langt ikke så utbredt som før. Den mer selvstendige politikken har sine røtter i søttitallet, da det ble etablert et kulturråd for flamlendere. Denne maktsforskyvingen fra den franske eliten til den flamske befolkningen har oppstått mer enn 100 år etter Belgias oppretting. Det var også i etterkrigstiden da den belgiske grunnloven ble oversatt til nederlandsk. I dag. Mange flamlendere tenderer også mot flamsk nasjonalisme (nederlandsk "flamingantisme"), hvilket illustrerer av framgangen til det politiske partiet Nieuw-Vlaamse Alliantie (ny flamske allianse, N-VA). Etter det nasjonale valget i 2010, fikk partiet en seier og ble størst i hele Belgia. Partiet ønsker en fredlig oppløsning av landet og en conføderalisme som et mellomsteg. Conføderalisme er en struktur, der to eller flere suverene land bestemmer hva de vil samarbeide med. Også det høyreekstreme partiet Vlaams Belang hadde noe fremgang før 2010. Vlaams Belang har siden mistet velgere til den mer demokratiske og senterorienterte N-VA. Likevel har begge partier en knapp flertallsoppslutning i de siste meningsmålingene, noe som vil si at det ser ut som mer enn halveparten av Flanderen ønsker en uavhengig stat, men likevel utgjør en fjerdedel av alle belgiere. Kjennetegnende er at alle franske partier i Belgia ikke ønsker en oppløsning av Belgia. Det finnes også et unionistisk belgisk parti (BUB) som ønsker å avskaffe Flandern, Vallonia og Brussel som delstater og beholde et suverent land med all makten som det var i dets opprettelse i 1830. Språk. Flamlendere har nederlandsk som sitt hovedmål (særlig dens sørlige muntlige variant som tidvis blir kalt for «flamsk») som er flertallspråket i Belgia, benyttet av rundt tre femtedeler av befolkningen. Dets ulike dialekter har en rekke ord og noen få grammatikalske trekk som skiller det ut fra det standardiserte språket. Som i Nederland er uttalte og valg av ord påvirket av den lokale dialekt. Standard nederlandsk. Standard nederlandsk er hovedsakelig basert på en blanding av hollandsk (dialektgruppa som snakkes i Nordvestnederland og Amsterdam) og babantsk dialektgruppe (som snakkes i området mellom Maaselva som nordligste grense, Antwerpen i vest og Brussel i sør). Både Nederland og Flandern har underskrevet avtaler som sikrer en enhet i det nederlandske språket. Det ble også etablert en "språkunion" Nederlandse Taalunie, et råd for reformer i språket som gjelder for både Nederland og Flandern. I den flamske offentligheten eller på flamske skoler brukes det derfor "ikke" et annet språk forskjellig fra nederlandsken som brukes i Nederland. Det blir heller ikke brukt et slags språk som heter "belgisk". Dialekter i Flandern. Flandern er lingvistisk sett delt opp i tre hovedgrupper: flamsk i Vest- og Østflandern (med henholdsvis vestflamsk og østflamsk), brabantsk i Antwerpen og Brabant, og limborgsk i Limborg. I offentligheten, på skoler og f.eks. i nyhetssendinger håndteres den brabantske tungefallen som en norm. Undervisning. Studenter i Flandern forventes å lære seg to eller til og med tre språk (minst to fremmedspråk er obligatorisk i skolesystemet, vanligvis fransk og engelsk, men iblant også tysk og/eller et språk tatt fra en sekundærvalgliste) til et høyre nivå enn hva som er tilfellet i mange andre land. I lang tid var Flandern dominert av fransk kultur, men fra 1960-tallet og framover har engelsk kultur og språk vokst kraftig i betydning. Historie. Historien til flamlendere handler om nasjonal paraplyidentitet som begynte kort tid etter den franske revolusjon. Før dette var begrepet flamlendere generelt reservert for innbyggerne i grevskapet Flandern. Dette området utgjorde grovt sett den vestlige spissen av dagens Belgia og dagens franske departement Nord. I en del sammenhenger kan «flamlendere» fortsatt referere til folkene i denne regionen og som i dag er delt mellom provinsene Vest- og Øst-Flandern. I 1830 ble de sørlige statene til kongeriket Nederlandene skilt ut, hovedsakelig på grunn av behandlingen av de fransktalende vallonerne i det hollandskdominerte forente kongedømmet, foruten også at den katolske flertallet der, som så på deres kongelige overhode, Vilhelm I av Nederland, med mistro. I årene etter den franske revolusjonen hadde den hollandske kongen i en språklig reform av 1823 forsøkt å gjøre hollandsk til det offisielle språket for de sørlige provinsene, løselig sett dagens Flandern, ettersom det var språket til de fleste som bodde der. Denne reformen ble møtt med stor opposisjon fra aristokratiet og middelklassen som da var hovedsakelig fransktalende. Etter opprøret ble denne språkreformen den første hollandske loven som ble forbudt (4. juni 1830), og i de påfølgende årene ble et antall lover innført som la hindringer i vegen for nederlandsk kultur og snakke nederlandsk. Reaksjonen på denne kulturelle undertrykkelsen av den belgiske regjeringen begynte på 1840-tallet med en økende flamsk politisk bevegelse, skjønt den bygde på tidligere stemning av antifranske skrifter, eksempelvis av Jan Verlooy fra slutten av 1700-tallet, som kritiserte den sørlige frankofile elite. Det var takket være den flamske bevegelsen, i løpet av de påfølgende 150 årene, at «den flamske nasjon» ble dannet, bestående av ulike nederlandsktalende regioner i dagens moderne Belgia, som delte en rekke sosiale, politiske og språklige mål. Nasjonale symboler. Det offisielle flagg og våpenskjold til det flamske samfunn er representert av en svart løve med røde klør og tunge på en gul bakgrunn. Et flagg bestående av en helt svart løve hadde vært benyttet i omfattende grad før 1991 da dagens versjon ble offisielt godkjent av det flamske samfunn. Det eldre flagget var tidvis blitt anerkjent av kilder hos myndighetene (sammen med versjonen med røde klør og tunge). I dag er det eneste flagget som er representert av belgisk lov det som har røde klør og tunge. Flagget som består utelukkende av en helsvart løve er hovedsakelig brukt av flamske separatistbevegelser. De flamske myndighetene benytter seg også av to logoer bestående av en meget stilisert svart løve som viser klørne og tungen i enten rødt eller svart. Den første dokumenterte bruken av den flamske løven var på seglet til Filip av Alsace, greve av Flandern (1143 –1191), i 1162. Fra denne dato har bruken av det flamske våpenskjold vært i bruk under styrene til Alsace-grevene, andre dynasti av Flandern og Dampierre-grevene. Mottoet «Vlaanderen de Leeuw» («Flanderns løve») var etter sigende på våpenskjoldet til Pieter de Coninck ved De gylne sporer-slaget den 11. juni 1302. Etter at Flandern ble underlagt hertugene av Burgund ble det benyttet kun på navnebrett. Det var først ved opprettelsen av Det forente kongeriket Nederlandene at våpenskjoldet igjen ble det offisielle symbolet for den nye provinsen Øst-Flandern. Sisters Counselling Centre. Sisters Counselling Centre er en thailandsk organisasjon for transpersoner, med kontor og ressurssenter i Pattaya. Organisasjonen var den første i landet, som utelukkende driver rådgivning for transpersoner. Den ble stiftet i 2005, med økonomisk støtte fra organisasjonen Population Services International. I 2005 arbeidet fem ansatte på senteret og femten med oppsøkende rådgivning. Božo Jemc. Božo Jemc (født 10. mars 1940 i Bled) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1960 til 1964, med 28. plass (etter dagens regler) i 1959/60 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 2. plass i Oberstdorf 28. desember 1961. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 40 i storbakken i Innsbruck og nummer 49 i normalbakken i Seefeld. Mia Benson. Mia Benson (født "Eva-Maria Benson" i 7. juni 1947 i Brännkyrka församling i Stockholm) er en svensk skuespillerinne og manusforfatter. Benson studerte ved Skara skolscen 1967-1968 som ble fulgt av studier ved Stockholms scenskola 1968-1971. Etter studiene har hun vært engasjert ved Fria Proteatern, Nationalteatern i Göteborg, Intiman og Chinateatern. Regierungsbezirk Magdeburg. Regierungsbezirk Magdeburg var en av tre Regierungsbezirke i den tidligere Provinsen Sachsen i kongeriket Preussen og senere i Fristaten Preussen. Forvaltningsenheten befant seg i den nordlige delen av provinsen. Regierungsbezirk Magdeburg ble opprettet i Provinsen Sachsen i 1815, sammen med regierungsbezirk Erfurt og regierungsbezirk Merseburg. I 1947 ble den innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR), og under forvaltningsreformen i DDR i 1952 ble den i hovedsak erstattet av Bezirk Magdeburg. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble Regierungsbezirk Magdeburg gjenopprettet i delstaten Sachsen-Anhalt, hvor den eksisterte frem til 1. januar 2004. Da ble det tidligere regjeringspresidiet erstattet av et Landsforvaltningsamt med hovedsete i byen Halle ved elven Saale. Helmut Kurz. Helmut Kurz (født ca. 1937) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SK Berchtesgaden og SC Partenkirchen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1957 til 1966, med 5. plass i 1959/60 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Oberstdorf 30. desember 1959 og i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1965. I VM i Zakopane i 1962 ble han nummer 33 i storbakken og 43 i normalbakken. Helmut Kurz var senere hovedtrener for det tyske landslaget i skihopping. Jiefang. Jiefang (kinesisk: 解放区; pinyin: "Jiěfàng Qū") er et bydistrikt i byprefektuet Jiaozuo i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på ca 28.000 innbuggere i 2002, på et areal på 62 km². Zhongzhan. Zhongzhan (kinesisk: 中站区; pinyin: "Zhōngzhàn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiaozuo i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 162 / 124 km² og talte i 2002 ca. 120.000 innbyggere. Macun. Macun (kinesisk: 马村区; pinyin: "Mǎcūn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiaozuo i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 121 km² og talte i 2002 ca. 140.000 innbyggere. Walter Steinegger. Walter Steinegger (født 5. november 1928 i Innsbruck) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SC Seefeld. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1953 til 1963, og ble fire ganger blant de ti beste sammenlagt. Han ble nummer 5 i 1957/58, 6 i 1956/57 og 8 i 1953 og 1959/60. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Oberstdorf 29. desember 1957. Steinegger var med i OL i 1952 og 1960, med 14. plass i Oslo i 1952 som beste plassering. Han deltok i VM i 1954 og 1958, der 14. plass i Lahtis i 1958 var hans beste resultat. Kjell Grunnteig. Kjell Grunnteig (født 17. desember 1926 i Oslo, død 8. oktober 2009) var en norsk musiker og sanger. Han var en periode på 60-tallet vokalist i Bent Sølves og Kjell Karlsens orkester, bl.a. på turné i Norge og Sverige. Grunnteig var med i Olavsguttene, og studerte klassisk sang hos Bokken Lasson og i USA, men endte opp som forretningsdrivende på Majorstuen. Han debuterte på plate i 1967 med singlen "«Vandre videre/Fjerne trommeslag»". A-siden ble en solid radioslager. Frem til 1970 spilte han inn ytterligere syv singler hos Arne Bendiksen. Det beste av dette stoffet ble i 1972 samlet på LP-en "Melodier fra Nitimen". Store deler av stoffet var norske versjoner av slagerne til Gunnar Wicklund og Jim Reeves, og han hadde store vokale likheter med disse. Han deltok også på syv av de første platene i "Svensktoppar"-serien, som ikke var samleplater men nyinnspillinger, og gjestet som solist i flere store, tyske TV-show 1970–74. Melodier fra Nitimen. "Melodier fra Nitimen" er et musikkalbum med Kjell Grunnteig, utgitt i 1972. The Pretender. «The Pretender» er sang av det amerikanske alternativ rock-bandet Foo Fighters. Dette er den første singelen fra albumet "Echoes, Silence, Patience and Grace" fra 2007, og en av bandets mest kjente låter. Kun «Learn to Fly» og «Best of You» har klatret høyere på "Billboard" Hot 100-listen. I Norge kom den på 3. plass på VG-lista. Gryta Skipreide. Gryta Skipreide var et skipreide som utgjorde den nordlige delen av Borgund Prestegjeld. Skipreidet bestod av 62 Matrikkelgårder i kommunene Giske, Haram og Skodje. Skipreidet har navn etter gården Gryta på Grytastranda i Haram kommune. I 1701 lå lensmannsgården på Gamlem. Sindre Hallem. Sindre Hallem (født i 1971 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte tre sesonger for moderklubben Storhamar Dragons (1989–1992). Han har tidligere spilt High school-hockey i Nova Scotia i Canada. Sindre Hallem er Snorre Hallem eldre bror. Det nasjonaldemokratiske parti. Et nasjonaldemokratisk parti er et politisk parti med en nasjonaldemokratisk politisk retning. Andreas Paulsen Aas. Andreas Paulsen Aas (født 3. januar 1992 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Hamar-klubben Storhamar Dragons, som også er hans moderklubb. Aas debuterte for Storhamars a-lag mot Sparta Warriors 28. oktober 2009. Andreas Paulsen Aas er fetter av André Paulsen. Liste over norskproduserte oppsetninger i Fjernsynsteatret. Dette er en oversikt over de norskproduserte oppsetningene i Fjernsynsteatret. Sendingene var på torsdager de første årene, men fra høsten 1964 på tirsdager. Oppsetningene var ofte basert på skuespill eller litterære verk, mens noen var skrevet spesifikt for fjernsynsteater (både utenlandske og norske). 1985–90. norske TV-programmer kronologisk Hans Westberg. Hans «Hasse» Westberg er en svensk trener og tidligere ishockeyspiller. Han trente Storhamar IL i to sesonger. Han har også vært trener i Nederland, andre norske klubber det norske landslaget. Hasse Westberg, sammen med assistenten Steinar Johansen, ledet Storhamar til opprykk i 1. divisjon i 1982. Opprinnelig ble han invitert for å lede hockeyskolen i den nybygde Storhamar ishall, men lot seg overtale til å trene Storhamars A-lag. Han tok seg også av deler av den markedsmessige jobben i klubben. Etter at Storhamar etablerte seg i toppserien, forlot han klubben for å lede det norske landslaget. Summersun. "Summersun" er et musikkalbum med Frøydis Skinnarland, utgitt i 2007. Dette er hennes eneste plate under eget navn. Makareos. Makareos (Μακαρεύς) eller "Makar" (Μάκαρ) var i henhold til gresk mytologi den første kongen på greske øya Lesbos nordøst i Egeerhavet. Han var sønn av solguden Helios og nymfen Rhode, som var herskerinne på øya Rhodos hvor han vokste opp. I henhold til andre myter var hans foreldre Aiolos og Enarete. Makareos hadde seks brødre og en søster, Elyktro, som døde som ung. Hans brødre het Kerakfos, Okhimos, Aktis, Tenages, Triopas og Kandalos. Alle var dyktige astronomer på Rhodos. Makareos og hans brødre ble sjalu på den femte broren, Tenages, for hans kunnskaper i naturvitenskap. Det endte med at de drepte den yngre broren, og da udåden ble oppdaget måtte de flykte fra Rhodos. Makareos flyktet nordover til Lesbos. På Lesbos ble Makareos konge, og tok også over mange av naboøyene. På Lesbos fikk han datteren Methymna. En gud ved navn Lesbos, det mytologiske opphavet til øyas navn, var sønn av helten Lapithes og sønnesønn av Apollon, giftet seg med Makareos datter Methymna (eponym for Methymna, en by på Lesbos) En alternative vri på den samme myten er at Methymna giftet seg med Lepetymnos (eponym for et fjell på Lesbos), og fikk med ham to sønner, Hicetaon og Hypsipylos, som begge ble senere drept av Akilles i løpet av et angrep på byen Methymna. Makareos hadde også andre døtre som Mytilene (eponym for byen Mytilene på Lesbos), Agamede og Antissa. Makareos ga sine sønner herredømmet over de kolonier som han grunnla på naboøyene: Kydrolaos ble sendt til Samos, Neandros til Kos, Leukippos til Rhodes hvor bosetterne skal ha blandet seg med den lokale befolkningen, og en navn uten navn til Khios. Nick Leavey. Nick Leavey (født 27. august 1986) er en britisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Resultater. Hans første store mesterskap som senior var EM i friidrett innendørs 2009 i Torino. Det britiske laget, som bestod av Richard Buck, Nick Leavey, Nigel Levine og Philip Taylor, løp på 3.07,04, og fikk sølv bak Italia. Storbritannia og Polen fikk samme tid, men Polen ble tildelt tredjeplassen. Han deltok også på 400 meter individuelt, der han ble slått ut i semifinalen. Han kom på fjerdeplass i sitt heat, med tiden 47,93. I 2010 vant Leavey en bronsemedalje med det britiske stafettlaget på 4x400 meter ved Samveldelekene i New Delhi. De andre på det britiske laget som løp finalen var Conrad Williams, Richard Yates og Robert Tobin, men David Hughes og Graham Hedman deltok i kvalifiseringsheatet, og fikk også medalje. I 2011 deltok han kun på 4 x 400 meter stafett ved innendørs-EM i Paris, og det britiske laget vant sølv på 4 x 400 meter bak Frankrike. De andre på det britiske laget denne gangen var Nigel Levine, Richard Strachan og Richard Buck. Live in Hyde Park. "Live in Hyde Park" er en konsert-DVD av det amerikanske Alternativ rock-bandet Foo Fighters, utgitt i desember 2006. Opptaket er gjort i Hyde Park i London den 17. juni 2006. Konserten ble holdt i sammenheng med "In Your Honor"-turneen som ble delt opp i to, likt som albumet. Den akustiske delen, "Skin and Bones", ble utgitt på DVD samtidig. Sunnmøre Fogderi. Sunnmøre fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Romsdals Amt. Fogderiet ble opprettet i 1670 ved kongelig forordning. Ved forordning av 19. februar 1662 ble betegnelsen len erstattet av amt for disse forvaltningsområdene. I perioden 1675 til 1678 var fogderiet sammenslått med Nordfjord til Sunnmøre og Nordfjord amt. Ved lov av 2 juli 1897 bortfalt fogdens befatning med kommunenes anliggende og deltagelse i Amtstinget. Som embetsmenn satt likevel fogdene på livstid. Fogderiet ble nedlagt 1 januar 1916 etter at den siste fogden, Greve som bodde på Nørve, døde i 1914. Formannskapsdistrikter 1837. I tillegg valgte Ladestedet Ålesund eget formannskap og representanter på tinget for Borgund. Også Sunnylven og Geiranger sogn av Norddalen Prestegjeld valgte eget formannskap og representanter. John Ross Campbell. John Ross Campbell (født 15. oktober 1894 i Skottland, død 18. september 1969) var en britisk kommunistisk aktivist og redaktør for den kommunistiske avisen Daily Worker. Campbell ble medlem av det britiske sosialistpartiet i 1912. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i det britiske Royal Naval Division og han ble skadet i aktiv militær tjeneste. Han ble tildelt Military Medal for tapperhet i kamp. Campbell var en av de ledende offentlige personene som var tilknyttet Communist Party of Great Britain (CPGB) helt fra grunnleggelsen av dette partiet i 1920 og gjennom store deler av 1960-tallet. I 1924 flyttet Campbell til London for å bli fungerende redaktør for CPGB's avis Workers 'Weekly. 25. juli 1924 publiserte Campbell en artikkel med tittelen "A Open Letter to the Fighting Forces", som oppfordret de væpnede styrker til å gå sammen om å danne "kjernen av en ny organisasjon som ville forberede alle soldater, sjøfolk og flyvere. Han foreslo at soldatene skulle bli militærnektere, og ikke bare å nekte å gå til krig, men de skulle også nekte å være med å løse arbeidskonflikter med alle nødvendige, og om nødvendig voldelige, midler. Hvis dette forslaget ble brukt i større omfang ville det gjøre det mulig for arbeiderne, bøndene og soldater og piloter til å gå sammen i en felles angrep på kapitalistene og knuse kapitalismen for alltid. Dette ble kjent som «Campbell Case» og i 1925 ble Campbell sammen med tolv medlemmer av det britiske kommunistpartiet dømt på grunn av oppfordring til å begå forbrytelser. Campbell ble dømt til seks måneders fengsel, men slapp ut like før den britiske generalstreiken som ble gjennomført i mai 1926. I 1939 publiserte han en artikkel der han forsvarte Moskvaprosessene som ble gjennomført i Moskva i andre halvdel av 1930-tallet, etter at han hadde tilbrakt et år i Moskva der han observerte flere av disse rettssakene. Den 3. september 1939 holdt statsminister Neville Chamberlain en tale til den britiske nasjonen på radio-stasjonen BBC, der han annonserte en krigserklæring mellom Storbritannia og Nazi-Tyskland. Sammen med Harry Pollitt som var leder for det britiske kommunistpartiet, forsøkte Daily Worker-redaktøren Johnny Campbell å skildre denne konflikten mot Adolf Hitler som en mulig fortsettelse av den anti-fascistiske kampen. Fra 1949 til 1959, arbeidet Campbell som redaktør i den kommunistiske Daily Worker. I 1956 støttet Campbell den sovjetiske invasjonen av Ungarn, i motsetning til flere andre medlemmer av det britiske kommunistpartiet som meldte seg ut og som ikke lenger ville støtte kommunistene etter denne invasjonen. Toni Brutscher. Anton «Toni» Brutscher (født 15. november 1925 i Oberstdorf, død 16. november 1983) var en tysk skihopper og musiker. Han representerte SC Oberstdorf. Han ble sendt i krigen som soldat i 1943, og ble året etter stygt skadet og fikk en lammelse i den ene hoften. Han greide imidlertid å trene seg opp igjen, og fortsatte med skihopping da krigen var slutt. Sammen med Sepp Weiler og Heini Klopfer tok han initiativet til å få bygd skiflygingsbakken i Oberstdorf, som ble bygd i 1949 og åpnet i 1950. Brutscher, Weiler og Klopfer ble kjent som «Oberstdorf-trioen» i skihopping, en trio som etter hvert ble utvidet til en kvartett da den noe yngre Max Bolkart kom med. Toni Brutscher deltok i OL i Oslo i 1952, der han ble nummer 4. Han var også tatt ut til å delta i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, men han fikk influensa og kunne ikke hoppe. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 49 (av 69 deltakere). Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1953 til 1957, og ble nummer 4 sammenlagt i 1953. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 3. plass i det aller første rennet, i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1953, og i Oberstdorf 29. desember 1956. Brutscher ble vesttysk mester i 1949 og 1955. Han la opp som skihopper i 1960. På 1950- og 60-tallet ble han også kjent som musiker med sin Toni Brutscher Trio, der han spilte trekkspill sammen med Toni Gruber (gitar) og Ottomäx Titscher (kontrabass). Trioen ga ut flere singler, samt LP-en "Rund ums Nebelhorn". I 1952 ble han av president Theodor Heuss tildelt Tysklands høyeste utmerkelse innen idrett, Silbernes Lorbeerblatt (Sølv-laurbærbladet). Toni Brutscher døde av kreft i 1983. Daniel Wälitalo. Daniel Wälitalo (født 15. juli 1988 i Umeå) er en svensk ishockeykeeper. Han startet sin profesjonelle karriere i Västerbottens TV-pucklag og spilte også på IF Björklövens U18 og U20 lag. Wälitalo hadde den beste redningsprosenten i sesongen 2006-07 i J20 SuperElit. Etter sju sesonger i Björklöven, flyttet Wälitalo til Norge i 2009 og begynte å spille for Storhamar Dragons i GET-ligaen. Etter en sesong valgte Wälitalo å gå tilbake til Björklöven, hvor han ble lagets førstevalg som keeper. Wälitalo har den beste redningsprosenten totalt i den nåværende sesongen i divisjon 1 / Allettan. Daniel Wälitalo har gått i sin far Göte Wälitalos fotspor, som også var keeper for Björklöven. Göte spilte også for Sveriges landslag og var med på å vinne bronse under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Liste over romerske gentes. Gens (pluralis gentes) var en romersk, italisk eller etrustisk familie, hvor alle medlemmene har felles "nomen", og anses å komme fra samme familie. Dette var en viktig sosial og juridisk struktur i tidlig romersk historie. Det unike for hver gent var deres "nomen gentilicum", eller "gentile navn". Hvert medlem av en gent, uavhengig av om personen var føt eller adoptert inn i familien, bar dette navnet. Alle nomina var basert på andre substantiv, som personnavn, yrke, fysiske karakteristikker eller oppførsel, eller stedsnavn. Som en følge av dette antok disse navnene form som adjektiv, og fikk endingene "-ius" ("-ia" for hunkjønn). Nomina som ender på "-aius", "-eius", "-eus", og "-aeus" var typisk for latinske familier. Falisiske gentes hadde gjennomgående nomina som endte på "-ios", mens samniske og andre Oskisk-talende folk fra Sør-Italis hadde nomina aom ender på "-iis". Umbriske nomina ender typisk på "-as", "-anas", "-enas" eller "-inas", mens nomina med endingene "-arna", "-erna", "-ena", "-enna", "-ina" og "-inna" var typriske for etrustiske familier. Ordet "gens" er et hunkjønnsord, og navnet på hvert enkelt gens er følgelig også hunkjønnsord. Marcus Valerius Corvus var medlem av "gens Valeria". "Valerius" var da hans nomen". Hans sønns nomen ville også ha vært "Valerius", mens hans datters ville ha "Valeria". Mannlige medlemmer av hans gens ble kalt "Valerii", og kvinner i hans gens for "Valeriae". Dersom et medlem var adoptert inn i familien, ville denne anta nomenet fra familiens gens, etterfulgt av "cognomenet" "Valerianus". I listen over romerske gentes er I og J behandlet som forskjellige nokstaver, og likeså U ov V. Ingen romerske gentes begynte på X, og bokstavene Y og Z forekom bare i gentes basert på greske navn. Jukka Kalso. Jukka Kalso er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen fra 1982 til 1987. Hans beste sammenlagtplasseringer var 16. plass i både Hoppuka og verdenscupen i 1986/87. Den beste plasseringen hans i enkeltrenn var 2. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1987. I VM i skiflyging i Harrachov i 1983 ble han nummer 23. Clifton. Clifton er den største byen i Bosque County i det sentrale Texas, USA. Byen er på 4,93 km², og ligger 205 meter over havet. Den ble opprettet i 1852-1853, da familiene til Samuel Locker, Monroe Locker, Frank Kell, og T. A. McSpadden slo seg ned i området. Byen ble da gitt navnet «Cliff Town», etter klipper som omga byen. I folketellingen i 2000 hadde byen 3 542 innbyggere, 1 296 husholdninger, og 864 familier. Mange av nybyggerne som kom til byen og området rundt på midten av det 19. århundre var nordmenn, og i 1997 ble byen erklært som «The Norwegian Capital of Texas» ("den norske hovedstaden i Texas"), signert av George W. Bush. Byen feirer 17. mai og har norsk julemarked. Norske immigranter i området bygget blant annet Our Savior's Lutheran Church ("Vår Frelsers Kirke") i perioden 1875–1885 og St. Olaf Church ("St. Olavs Kirke") i 1886. Minst 100 nordmenn fra Clifton-området kjempet for sørstatene under den amerikanske borgerkrigen. Disse var innrullert i "Texas Militia", og forlot aldri delstaten. Hovedsakelig kjempet de mot indianere, og hadde oppgave med å holde de under kontroll. Beck – Mannen med ikonene. Beck – Mannen med ikonene er en svensk TV-film fra 1997. Dette er den andre filmen i den første omgangen med Peter Haber og Mikael Persbrandt i hovedrollene. Handling. En kvinne med russisk bakgrunn, Nadja Vasileva, blir funnet partert i Långsjön. Fra begynnelsen virker saken vanskelig å løse, og etter hvert kommer det fram opplysninger om at den russiske etterretningstjenesten ligger bak, og saken tas over av sikkerhetspolitiet. Da kommer andre omstendigheter inn i bildet, som medfører at Beck beslutter seg for å fortsette sin etterforskning, mens han er oppmerksom på at han risikerer at hans jobb står på spill; for at rett mann skal stå til ansvar for mordet. Rigmor Luihns vei (Oslo). Rigmor Luihns vei er en gangvei på Grünerløkka i Oslo. Veien begynner ved Grünerbrua (ved krysset mellom Nedre gate og Nordre gate) og går gjennom parkområdet Grünerhagen til Marselis gate ved Kuba park. Området er planlagt utvikla til en større bypark. Veien er oppkalt etter sosialkurator "Rigmor Luihn", som arbeidet ved Mødrehygienekontoret og var en pioner i arbeidet for kvinners rett til sjølbestemt abort og for prevensjonsveiledning. Luihn var også aktiv i Grünerløkka beboerforening og satt i bydelsutvalget på Grünerløkka for Rød valgallianse. Luihn bodde i Sofienberggata 7 like ved Grünerhagen. Veinavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Ingrid Bjerkås' plass (Oslo). Ingrid Bjerkås' plass er en plass i Bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger mellom Jakob kirke og Torggata. Plassen er oppkalt etter Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest. Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier/plasser oppkalt etter kvinner. Zhang Fei. Zhāng Fēi (tradisjonell kinesisk: 張飛; forenklet kinesisk: 张飞; født ca. 167/168, døde 221), stilnavn Yìdé (益德) var en kinesisk general som tjente riket Shu Han under Liu Bei før og under de tre rikers tid i Kinas historie. Fēi var opprinnelig en rik slakter fra Zhuo-kommanderiet (i dag Zhuozhou i Hebei). I 184 ble han sammen med Guan Yu med i Liu Beis militsstyrke for å støtte regjeringen i å slå ned de gule turbaners opprør. Resten av sitt liv viet han til å hjelpe Liu Bei med å bygge opp sin styrke for å fullføre sine ambisjoner, og han kjempet for Bei i en rekke slag mot andre krigsherrer mange ulike steder i Kina. Zhāng Fēi, ofte referert til som Yìdé (her 翼德), er en viktig person i den innflytelsesrike, delvis historiske kinesiske romanen "Beretningen om de tre kongedømmer", antageligvis skrevet av Luo Guanzhong en gang på 1300-tallet, basert både på historiske nedskrivelser ("Sanguo Zhi" av Chen Shou) og ulike folkefortellinger, hvor oppfatningen av de rikers tid har forandret seg opp gjennom historien. Han blir framstilt som svært modig og lojal mot Liu Bei, men også som en ustyrlig drukkenbolt med et sterkt temperament, noe som ofte fører til problemer, men nær sitt livs slutt viser han en forbedring da han sparer den beseirede fienden Yan Yan. Han har stor respekt for sine to eldre brødre, men svært liten for sine underordnede, som han ofte behandler dårlig. Han er også en svært dyktig kriger med sitt slangespyd, og har et minneverdig utseende. I virkeligheten kan man nok ikke si så mye sikkert om Fēis personlighet, men han var antageligvis heller en dyktig krigfører en den ustyrlige krigeren han har blitt i mange folkelige framstillinger. a> og Zhang Fei fra en illustrasjon til "Beretningen om de tre kongedømmene", hver med sitt karakteristiske utseende. Han sverger evig troskap mot sine to eldre "brødre," Liu Bei og Guan Yu, i "eden i Ferskenblomsthagen" helt i begynnelsen av boka (en svært berømt, men fiktiv hendelse; i virkeligheten blir disse tres forhold bare beskrevet som "nært som brødre"). Senere blir han en av de fem tigergeneraler sammen med Guan, Zhao Yun, Ma Chao og Huang Zhong. Fēi utmerker seg ved en rekke anledninger, først og fremst da han alene skremte bort Cao Caos hær på mangfoldige tusen soldater ved Changbanbroen under slaget ved Changban i 208 med ordene "jeg er Zhāng Fēi av Yan. Enhver kan utfordre meg til en kamp til døden" mens han rettet sitt spyd mot fienden, som flyktet på grunn av Zhāng Fēis rykte som en dyktig kriger. Han dør i 221, da hans underordnede Fan Qiang og Zhang Da forgifter og dreper ham etter å ha blitt banket opp av Fēi, etter at de hadde mislykkes i å rekke hans tidsfrist for krigsforberedelser for et felttog mot Østlige Wu for å hevne Guan Yu, som Wus soldater tidligere hadde henrettet under sin erobring av Jingzhou fra Liu Bei. Etter Zhāng Fēis død forsøkte Liu Bei å hevne både ham og Guan Yu i et angrep mot Wu, som resulterte i et knusende nederlag mot Wus styrke, anført av Lu Xun, i slaget ved Yiling i 221-2. Liu Bei kom seg aldri etter dette nederlaget, og døde det følgende året i Baidi, hans amisjoner ufullførte, men hans politikk ble videreført av hans statsminister Zhuge Liang. Yìdé forekommer også som en person i en rekke kunqustykker, den eldste formen for kinesisk opera Zhāng Yìdé var gift med niesen til Xiahou Yuan, en av Cao Caos generaler og slektninger, som ble fanget da hun var tretten eller fjorten år gammel og tvunget til å gifte seg med Yìdé en gang hun var ute for å samle ved. Sammen fikk de en datter som ble keiserinne Jing'ai etter at hun giftet seg med Shu-Hans andre keiser, Liu Beis sønn Liu Shan. Han hadde også enda en datter, som ble keiserinne Zhang da hun òg giftet seg med Liu Shan etter Jing'ais død. Han hadde også to sønner, Zhang Bao og Shao. Bao har en helterolle i Luo Guanzhongs roman, men hans bedrifter der (så som bedriftene til Guan Xing, Guan Yus sønn) er fiktive, og i virkeligheten døde han ung. Shao tjente som visedirektør for det keiserlige sekretariatet under Liu Shan. Hans sønnesønn, Zhang Baos sønn, Zhang Zun tjente i det keiserlige sekretariatet under Liu Shan, og ble drept i krig i Mianzhu-passet under Weis erobring av Shu. Zhāng Fēis kropp ble gravlagt i Langzhong, mens hans hode ble gravlagt i Yunyang. Zhāng Fēi-templer ble bygd på begge disse stedene. Kathe Lasniks plass (Oslo). Kathe Lasniks plass er en parkaktig plass i bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger mellom Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) og Akerselva like ved Ankerbrua. Plassen er oppkalt etter "Kathe Lasnik" (1927–1942), ei ung jødisk jente som blei drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Hun er blitt kjent gjennom Espen Søbyes bok "Kathe, alltid vært i Norge". Lasnik vokste opp i strøket og gikk på Møllergata skole. Området har flere jødiske kulturminner: Jødisk museum ligger i nærheta, og det har tidligere vært synagoge i Østre Elvebakke 4 like ved. Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. NASA Chief Scientist. Chief Scientist var den mest høytstående vitenskapligestilling i National Aeronautics and Space Administration (NASA). Chief Scientist fungerte som hoved rådgiver for NASA Administratoren i vitenskaplige problemstillinger og som mellomledd til den nasjonale og internasjonale vitenskapelige samfunn, for å sikre at NASA forskningsprogrammer er ansett som vitenskapelige og teknologisk begrunnet og er egnet for sitt tiltenkte bruk. Historie. Posisjonen Chief Scientist ble opprettet for å råde NASA Administratoren på budsjett, strategiske mål og dagens innhold av NASAs vitenskaplige programmer. Chief Scientist arbeider tett med aktuelle representanter for NASA "Strategic Enterprises" og "Field Centers", samt rådgivende komiteer og det eksterne samfunnet. Chief Scientist representerer byråets vitenskapelige mål og prestasjoner til andre føderale etater, næringsliv, akademia, andre offentlige organisasjoner, det internasjonale samfunnet og allmennheten. Chief Scientist leder NASA Science Council, et forum for diskusjon av byrået politikk, praksis og saker fra synspunktet til vitenskapen disipliner. NASAs Chief Scientist posisjonen ble avviklet i september 2005 og mange av funksjonene flyttet til å være en del av Science Mission Directorate (SMD). Kirsten Hansteens plass (Oslo). Kirsten Hansteens plass er en plass på Dælenenga i bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger mellom Fagerheimgata og den såkalte Bergene-blokka (Københavngata 10). Veien er oppkalt etter Kirsten Hansteen, som var Norges første kvinnelige statsråd. Hun representerte Norges kommunistiske parti i Einar Gerhardsens første regjering (samlingsregjeringa etter andre verdenskrig). Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Hu Haifeng. Hu Haifeng (kinesisk: 胡海峰; pinyin: "Hú Hǎifēng", født i 1971) er en kinesisk forretningsmann, og sønn av den kinesiske president Hu Jintao. Hu Haifeng var i mange år president for Nuctech, et selskap eid av Tsinghuauniversitetet som produserer sikkerhetsscannere for shipping, containere, jernbanevogner og bagasje og metalldetektorer for flyplasser. Han regnes som tilhørende det såkalte kronprinspartiet innen det kinesiske kommunistparti. Jenny Braatens plass (Oslo). Jenny Braatens plass er en plass like ovafor Carl Berners plass i bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen avgrenses av Rosenhoffgata, Trondheimsveien og Sinsenveien. Plassen er oppkalt etter kunstneren "Jenny Braaten", som blant annet arbeidde hos gullsmedfirmaet David-Andersen som designer og emaljør. Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Wen Yunsong. Wen Yunsong (), også kjent som Winson Wen, er en kinesisk forretningsmann. Han leder Unihub Global Networks. Han er sønn av statsminister Wen Jiabao. Elisa Platous plass (Oslo). Elisa Platous plass er plassen foran inngangen til Tøyenbadet i Oslo. Plassen er oppkalt etter gymnastikklærer "Elisa Platou" (1885–1964), en av landets ledende instruktører innen den nye kvinnegymnastikken som blei innført fra 1920-tallet av. Platou gav ut lærebøker i helserøkt (åtte opplag) og i kroppsøving Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Nini Roll Ankers plass (Oslo). Nini Roll Ankers plass er en plass på øvre Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger foran Foss videregående skole og avgrenses av gatene Øvrefoss, Schleppegrells gate og Steenstrups gate. Plassen er oppkalt etter forfatteren Nini Roll Anker. Veinavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Axia (gens). Axia, også stavet Axsia, var en plebeiersk romersk familie som eksisterte i tiden under republikken. Det ser ikke ut til at familien var særlig stor eller betydningsfull, selv om enkelte av dens medlemmer var velstående. Grener og cognomina. Ingen Axii nevnt av antikkens skribenter er bærere av noe "cognomen". Tilnavnet "Naso" finnes imidlertid for mynter preget av familiemedlemmer. Tilnavnet refererer til en person med stor eller spesiell nese. Se også. Liste over romerske gentes Hu Muying. Hu Muying (født 1941 i Yan'an i Kina) er en kinesisk neomaoistisk kommunistisk aktivist og datter av Mao Zedongs mangeårige sekretær, Hu Qiaomu (død 1992). Hun er (2011) president for "Beijings vennskapsforening for Yan'ans sønner og døtre", som omfatter etterkommere av partifolk som sluttet seg til Mao før 1949, og som er eksponent for det såkalte kronprinspartiet innen det kinesiske kommunistparti. Vennskapsforeningen har blant sine medlemmer personer som Maos datter Li Min, Zhou Enlais niese Zhou Bingde, Ren Bishis datter Ren Yuangfang, Lu Dingyis sønn Lu Jianjian, Guo Morous datter Guo Shuying, og mange andre. Mosse Jørgensens plass (Oslo). Mosse Jørgensens plass er en plass på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger foran Lakkegata skole og avgrenses av Lakkegata, Trondheimsveien og Blytts gate. Den har tidligere hatt kallenavnet "Strykejernet" på grunn av formen. Plassen er oppkalt etter pedagogen Mosse Jørgensen. Hun var blant annet en av stifterne av Forsøksgymnaset, som lenge holdt til på Lakkegata skole. Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Signe Nesbakkens vei (Oslo). Signe Nesbakkens vei er en gangvei på Sinsen i Oslo. Veien går fra Sinsenveien til Båhusveien og passerer mellom Sinsen videregående skole og Gjøvikbanen. Veien er oppkalt etter "Signe Nesbakken" (1920–85), som var reinholder i den nærliggende Sinsen kirke og en aktiv deltaker i menighetsarbeidet der. Veinavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Ren Bishi. Ren Bishi (født 30. april 1904 i Tangjiaqiao i Miluo i Hunan i Kina, død 27. oktober 1950 i Beijing) var en oppadstigende personlighet innen det kinesiske kommunistparti inntil sin død i en alder av 46 år. Han satt i det 7. {politbyrå, rangert som femtemann. Kulturminne. Ren Bishis bosted i Miluo ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Noel Redding. David Noel Redding (født 25. desember 1945, død 11. mai 2003) var en engelsk gitarist og bassist og låtskriver, mest kjent som bassist i The Jimi Hendrix Experience. Han ble valgt av Chas Chandler til å bli med i bandet til Jimi Hendrix i 1966, hvor han spilte til 1969. Han spilte i andre band både før og etter Hendrix-perioden, men oppnådde aldri den samme suksessen som han hadde sammen med Hendrix. Karriere. Redding ble profesjonell musiker som 17-åring, og spilte med Neil Landon and the Burnettes fra 1962 og The Loving Kind fra november 1965. I 1966 ble han med i The Jimi Hendrix Experience, og spilte på bandets tre legendariske album "Are You Experienced", ' og "Electric Ladyland". I juni 1969 spilte han sin siste konsert med Hendrix. Han startet bandet Fat Matress i 1968 mens han fremdeles var medlem av Hendrix' band. Fat Matress ga i 1969 ut sitt selvtitulerte debutalbum, men ble oppløst i 1970 kort tid etter utgivelsen av album nummer to, "Fat Matress II". En stund etter Woodstockfestivalen i 1969 ble det gjort forsøk på en gjenforening av The Jimi Hendrix Experience, men dette ble det aldri noe av. Redding flyttet til Los Angeles og ble med i bandet Road. Bandet ga ut et selvtitulert album i 1972 før det ble oppløst. Senere i 1972 flyttet han til Clonakilty i Irland der han startet The Noel Redding Band. Bandet ble oppløst i 1976 på grunn av konflikter med managementet etter to album. Noel Redding hadde i 1974 blitt tvunget til å underskrive en kontrakt der han frasa seg fremtidige honorarer fra salg av Jimi Hendrix-album, med begrunnelsen at det ikke skulle gis ut flere Hendrix-album i fremtiden. Han mottok 100 000 pund i engangsutbetaling, noe Redding senere angret på. Han planla helt frem til sin død å gå rettens vei for å få sin del av det etterhvert enorme salget av Hendrix-album. 11. mai 2003 ble Redding funnet død i sitt hjem i Clonakilty, 57 år gammel. Dødsårsaken var knyttet til skrumplever. Diskografi. Med Lord Sutch and Heavy Friends Josef Samek. Josef Samek (født 6. november 1957 i Vrchlabí) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen fra 1976 til 1984. I Hoppuka var hans beste sammenlagtplassering 14. plass i 1978/79, i verdenscupen ble han nummer 16 i 1981/82. Han vant rennet i Garmisch-Partenkirchen 2. januar 1979. I verdenscupen, som startet opp sesongen 1979/80, var 2. plass i St. Moritz 27. januar 1982 hans beste plassering i enkeltrenn. Samek var med i VM i 1978 og 1982, med 14. plass i normalbakken i Oslo i 1982 som beste individuelle plassering. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 23 i storbakken og nummer 39 (av 48 deltakere) i normalbakken. Han deltok i VM i skiflyging i 1977, 1979 og 1981, og ble nummer 5 i Planica i 1979. The Amazing Spider-Man (2012). "The Amazing Spider-Man" er en amerikansk eventyrfilm fra 2012 som omhandler Spider-Man. Filmen er regissert av Marc Webb, og har Andrew Garfield, Emma Stone og Rhys Ifans i hovedrollene. Filmen kommer på kino i 2012. Handling. Peter Parker (Andrew Garfield) er en 17 år gammel high school-outsider som bor i New York sammen med hans onkel Ben (Martin Sheen) og tante May (Sally Field), siden hans foreldre Richard (Campbell Scott) og Mary (Embeth Davidtz) på mystisk vis forsvant da Peter var liten. På skolen er han ofte i klammeri med den populære Eugene "Flash" Thompson (Chris Zylka), som er kaptein på basketballaget. Etter en av Flashs siste stunt, kommer Peter i kontakt med den intelligente og skoleflinke Gwen Stacy (Emma Stone), datter av politimester George Stacy (Denis Leary), og de faller for hverandre øyeblikkelig. Senere samme dag hjelper Peter onkel Ben med å rengjøre kjelleren, og Peter finner sin fars gamle koffert, som inneholder en uferdig formel for reptile DNA-baserte generisk serum, som gjør at vanlige folk kan utvikle krefter dyr besitter. Richard var med på å utvikle dette serumet sammen med hans businesspartner Dr. Curt Connors (Rhys Ifans), som Peter finner ut at for tiden jobber for et legemiddelselskap kalt Oscorp, og han tar seg inn i bedriftens base, som er Oscorp-bygningen i Manhattan. Der støter han på Gwen, som tilfeldigvis er lærling der. Gwen introduserer Peter for Dr. Connors og hans sjef Dr. Rajit Ratha (Irrfan Khan), som har en mappe med det samme symbolet Peter så i sin fars koffert. Peter følger etter Ratha til et rom hvor genetisk utviklede edderkopper skapt av Richard blir brukt til å produsere kunstig, flytende edderkoppspinnvæske. Peter stjeler en av væskepatronene og blir tilfeldigvis bitt av en av edderkoppene mens han gjør det. På vei hjem og gjennom den påfølgende dagen utvikler Peter edderkoppliknende krefter. Han får sine første erfaringer med disse kreftene på toget hjem, da han uten å mene det skaper problemer for noen av passasjerene ved hjelp av kreftene. Han bruker også kreftene til å gjøre narr av Flash i en basketballduell, som resulterer i at han ødelegger basketballkurven- og platen, og havner på rektors kontor. Onkel Ben må gå tidlig fra jobben for å hente Peter, og han gir ham en tale om makt og ansvar. Peter besøker Connors og presenterer seg selv som Richards sønn. De tilbringer dagen sammen mens de gjør ferdig formelen faren begynte på, før Peter husker at han egentlig skulle følge tante May hjem fra togstasjonen, på grunn av at onkel Ben måtte jobbe sent. Peter kommer hjem, og finner ut at tante May har gått tolv kvartaler alene så sent på natten. Han krangler heftig med onkel Ben, som forteller ham at Richard en gang sa at ansvar kommer over valg. Peter svarer syrlig med et spørsmål om hvor faren forsvant til, og føler at faren burde ha fortalt ham det selv. Han forlater dem, går ut igjen og ødelegger døra på veien. Onkel Ben går etter ham. Peter går inn i en nærbutikk hvor kassamannen (Michael Barra) gjør narr av ham for å ikke ha nok penger til å kjøpe sjokolademelk. Som hevn velger Peter å ikke stoppe en tyv (Leif Gantvoort) fra å robbe kassamannen etter å ha truet ham med pistol. Tyven støter på onkel Ben, som prøver å stoppe ham. Onkel Ben blir skutt etter en kortvarig slagsmål. Peter overhører senere at en politimann nevner at tyven hadde en stjernetatovering på håndleddet, og han bestemmer seg for å hevne seg. Han bygger mekaniske spindelskytere som gjør at han kan bruke den kunstige spindelvæsken han fikk i seg fra Oscorp som et våpen. Han lager også en uniform gjør at han kan gå under tittelen som Spider-Man. Imens fremstiller Connors serumet, men finner ut at testing på dyr har resultert i forskjellige grader av genetiske mutasjoner. Når Ratha, som håper å bruke serumet til å kurere selskapets kreftsyke direktør Norman Osborn, prøver å få ham til å teste det ut på mennesker, nekter han å gjøre det. Ratha gir ham sparken. Connors prøver det ut på seg selv, og som en følge av stress forandrer han seg til en kjempeøgle, snart kjent som "the Lizard". Samme natt ødelegger Spider-Man en politioperasjon ledet av politimester Stacy uten å mene det, ved å fange en biltyv, og blir jaget av Stacy og hans menn til Brooklyn Bridge, hvor Ratha blir angrepet av the Lizard midt i en trafikkork. Spider-Man kjemper mot the Lizard, som flykter da han forvandler seg tilbake til menneskeform. Imens redder Peter en liten gutt som heter Jack (Jake Keiffer), som var fanget inne i en brennende bil. Jacks far, bygningsarbeideren Ray (C. Thomas Howell), lover å gi ham noe tilbake senere for å ha reddet sønnen. Peter innleder et forhold med Gwen og forteller henne også at han er Spider-Man, samtidig som hennes far gir ut en arrestordre på Spider-Man. Peter begynner å mistenke Connors for å være the Lizard, som planlegger å stjele Ganali Device-prosjektet for å spre vaksinen i flytende form utover hele New York, så innbyggere i hele byen kan forvandle seg til kjempeøgler. Spider-Man følger sporene, som går ned i kloakkrørene, og finner der Connors' holdested, hvor han har bygget et laboratorium. Han blir der angrepet av the Lizard, men klarer å flykte. Under angrepet finner the Lizard ut at Spider-Mans sanne identitet er Peter, og angriper dermed Midtown High School, skolen til Peter. Der utkjemper de en ny duell, som blir avbrutt av at politimester Stacy og hans menn, som jager Spider-Man. The Lizard forvandler seg tilbake til Connors, som stjeler the Ganali Device, og setter kurs for Oscorp-bygningen, hvor han planlegger å utløse det biologiske angrepet. Peter kontakter Gwen og ber henne om å dra til Oscorp og bruke deres data til å lage en motgift. Imens blir Spider-Man fanget av politimester Stacy, som tar av ham masken. Peter overbeviser Stacy om å la ham gå, og greier etterhvert (med god hjelp fra Ray, som instruerer sine kolleger til å sette opp en rekke med kraner for å gi ham klar bane til) å nå Oscorp-bygningen, til tross for at han ble skutt i foten av en av politimennene. Spider-Man og the Lizard utkjemper nok en kamp på toppen av taket, hvor politimester Stacy og hans datter Gwen møtes, og Gwen gir ham motgiften. Stacy avleder the Lizard, slik at Spider-Man kan sette inn motgiften i the Ganali Device, men blir dødelig såret av øglemutanten. Når motgiften settes inn blir Connors' mutasjon reversert og hans gamle jeg returnerer til overflaten da han redder Peter fra å falle fra toppen av bygningen. Peter skynder seg bort til politimester Stacy, som imidlertid dør i armene hans. Etter Stacys begravelse vurderer Peter å slå opp med Gwen, ettersom han lovet politimesteren å ikke utsette datteren for fare. Gwen blir knust da hun finner det ut, og forlater Peters hus i en blanding av sorg og sinne. Men da Peter hører på den siste meldingen onkel Ben la inn på telefonen hans før han døde, gjør det at Peter i stedet velger å bruke sitt ansvar og sine krefter til å beskytte Gwen, og den siste scenen på skolen viser en smilende Gwen da Peter kommer for sent til timen, lover læreren at det ikke skal hende igjen og erklærer hviskende til Gwen at brutte løfter er de beste som er. I den siste scenen vises Spider-Man mens han raser gjennom gatene i New York, tydelig i ekstase. I en scene etter rulleteksten blir Connors, som ble lagt inn på psykatrisk sykehus for sine handlinger, besøkt av en mystisk mann i "Skyggene" (Michael Massee), som spør Connors om han fortalte Peter sannheten om faren. Connors ber mannen om å la Peter være i fred, men mannen bare ler og forsvinner tilbake inn i mørket. Om filmen. Opprinnelig skulle filmen ha kommet ut i 2011 under navnet "Spider-Man 4" og vært en oppfølger til "Spider-Man", "Spider-Man 2" og "Spider-Man 3", men regissør Sam Raimi og hovedskuespiller Tobey Maguire trakk seg ut av prosjektet etter uoverensstemmelser med produksjonsselskapet Sony Pictures. Det var også planlagt en femte og sjette film før det skjærte seg. Dette førte til at det i stedet ble bestemt at filmserien skulle begynne på nytt, med nytt crew og nye skuespillere. Andrew Garfield ble tidlig i juli 2010 den første skuespilleren som ble hanket inn, da han vant rollen som Spider-Man/Peter Parker i konkurranse med mange andre unge og kjente skuespillere, som Jamie Bell, Anton Yelchin, Aaron Johnson, Logan Lerman og Josh Hutcherson. Garfield er en stor fan av tegneseriene om Spider-Man, og har flere ganger uttalt at han synes det er en stor ære å få portrettere superhelten. Det ble også blant fans uttrykt bekymring over at den gang 27-årige Garfield ble valgt til å spille high school-eleven Peter Parker fremfor sine yngre konkurrenter, men regissør Marc Webb har uttalt at han synes "The Social Network"-skuespilleren er det perfekte valget som Parker. Tobey Maguire, som spilte rollen i de originale "Spider-Man"-filmene, har også gått ut offentlig og gitt Garfield sin fulle støtte til å spille rollen. Når det gjelder Parkers romantiske interesse, gikk det lenge rykter om at både Mary Jane Watson og Gwen Stacy skulle dukke opp i filmen, men senere ble det bekreftet at kun Gwen Stacy vil være den eneste romantiske interessen til Parker i filmen. I likhet med Parker-rollen, var det stor interesse blant unge og veletablerte skuespillerinner om å få være Gwen Stacy, som ble portrettert av Bryce Dallas Howard i en noe mindre rolle i "Spider-Man 3". Både Mia Wasikowska, Emma Roberts og Teresa Palmer ble nevnt flere ganger i prosessen som noen av favorittene, men rollen gikk til slutt til Emma Stone. Som skurkerollen "The Lizard"/Dr. Curt Connors ble det lenge ryktet at skuespillere som Christoph Waltz og Michael Fassbender var aktuelle, men agentbyrået til Waltz benektet hans innblanding i filmen, mens Fassbender i stedet skrev under for å spille Magneto i en annen superheltfilm, '. Valget falt til slutt på den noe mer ukjente briten Rhys Ifans. Curt Connors var også med i de originale "Spider-Man"-filmene (spilt av Dylan Baker), men da kun som college-læreren til Peter Parker, selv om det ble hintet til at han muligens kunne blitt til "The Lizard" om det hadde blitt laget flere filmer. Barclays Golden Glove. Barclays Golden Glove er en engelsk fotballpris som siden 2005 deles ut årlig til den målvakten i Premier League som har spilt flest kamper i en sesong uten å slippe inn mål. Prisen het tidligere Barclaycard Golden Glove. Chelseas målvakt Petr Čech var den første vinneren av prisen med 21 kamper uten å slippe inn mål. José Manuel Reina, målvakt for Liverpool, har vunnet prisen tre ganger og er med det den som har vunnet flest priser. Reina vant tre år på rad fra 2006 til 2008. Manchester Uniteds Edwin van der Sar, som vant prisen for 09-sesongen, har sammen med Čech rekorden på 21 kamper. Billy Cox. William «Billy» Cox (født 18. oktober 1941) er en amerikansk bassist, mest kjent for sitt samarbeide med Jimi Hendrix fra sommeren 1969 til september 1970. Han møtte Jimi Hendrix første gangen tidlig på 1960-tallet, da de var i hæren sammen. De spilte da sammen i R&B-bandet King Kasuals. Hendrix inviterte senere Cox til England for å bli med i The Jimi Hendrix Experience, men Cox takket nei og Noel Redding fikk jobben. Etter at The Jimi Hendrix Experience ble oppløst i 1969, ble Cox med i Hendrix' nye band, Gypsy Sun and Rainbows, og var med og spilte under Woodstockfestivalen i august 1969. Cox ble også med i Hendrix' neste band, Band of Gypsys. Cox og Hendrix startet opp igjen The Experience sammen med Mitch Mitchell våren 1970. Denne konstellasjonen av bandet varte til Hendrix døde 18. september 1970. Örjan Blomquist. Örjan Blomquist (født 23. august 1957 i Bromma, død 29. juli 2000) var en svensk landslagsløper i langrenn, hovedsakelig i langløp på 1980-tallet. Blomquist konkurrerte for IFK Lidingö. I 1988 delte han seieren i Vasaloppet med sin bror, Anders Blomquist. De to vinnerne bar «kranskullan» på skuldrene over mållinjen. Blomquist ble også totalvinner i verdenscupen i langdistanseløp i 1985. Etter karrierens slutt arbeidet Örjan, i likhet med broren Anders, som ekspertkommentator i langrenn for SVT. Han arbeidet ellers som økonom. Örjan Blomquist døde i 2000 på grunn av sykdom, 42 år gammel. Provinsen Bernardino Bilbao. Provinsen Bernardino Bilbao i Bolivia Provinsen Bernardino Bilbao er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Arampampa. Bernardino Bilbao Provinsen Charcas. Provinsen Charcas er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er San Pedro de Buena Vista. Charcas Provinsen Chayanta. Provinsen Chayanta er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Colquechaca. Chayanta Provinsen Cornelio Saavedra. Provinsen Cornelio Saavedra i Bolivia Provinsen Cornelio Saavedra er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Betanzos. Cornelio Saavedra Provinsen Daniel Campos. Provinsen Daniel Campos i Bolivia Provinsen Daniel Campos er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Llica. Daniel Campos Provinsen Enrique Baldivieso. Provinsen Enrique Baldivieso i Bolivia Provinsen Enrique Baldivieso er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er San Agustín. Enrique Baldivieso Provinsen José María Linares. Provinsen José María Linares i Bolivia Provinsen José María Linares er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Puna. José María Linares Richard Strachan. Nick Leavey (født 27. august 1986) er en britisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Junior. Ved junior-EM 2005 i Kaunas deltok han på det britiske laget som vant gull på 4 x 400 meter, med tiden 3.06,67. De andre på laget var Richard Buck, Setonii Osho og Martyn Rooney. Senior. I 2011 deltok han i både 400 meter og 4 x 400 meter stafett ved innendørs-EM i Paris. Det britiske laget vant sølv på 4 x 400 meter bak Frankrike. De andre på det britiske laget denne gangen var Nigel Levine, Nick Leavey og Richard Buck. Individuelt kom han på femteplas, med tiden 46,74. Leslie Djhone vant gull, med tiden 45,54, som var ny fransk rekord. Provinsen Nor Chichas. Provinsen Nor Chichas i Bolivia Provinsen Nor Chichas er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Cotagaita. Nor Chichas Provinsen Nor Lípez. Provinsen Nor Lípez i Bolivia Provinsen Nor Lípez er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er Colcha „K“. Nor Lípez Provinsen Sud Lípez. Provinsen Sud Lípez i Bolivia Provinsen Sud Lípez er en provins i departementet Potosí i Bolivia. Hovedstaden er San Pablo de Lípez. Sud Lípez Provinsen Atahuallpa. Provinsen Atahuallpa er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Sabaya. Atahuallpa Provinsen Cercado (Oruro). Provinsen Cercado (Oruro) i Bolivia Provinsen Cercado er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Oruro. Cercado Provinsen Poopó. Provinsen Poopó er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Poopó. Poopó Anders Blomquist (langrennsløper). Anders Blomquist (født 17. oktober 1960 i Stockholm) er en tidligere svensk langrennsløper. Fra karrieren som utøver er han mest kjent for å ha delt seieren i Vasaloppet 1988 med sin bror Örjan Blomquist. Han har i flere år vært ekspertkommentator i langrenn for Sveriges Television (SVT). Provinsen Carangas. Provinsen Carangas er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Corque. Carangas Provinsen Sajama. Provinsen Sajama er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Curahuara de Carangas. Sajama Khalifa Jabbie. Khalifa Jabbie (født 20. januar 1993) er en sierraleonsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Fredrikstad. Fredrikstad. Jabbie er på utlån til Fredrikstad fra Kallon ut 2011 sesongen. Han fikk sin Tippeliga debut mot Aalesund. Hans første tippeligascoring kom i hjemmekampen mot Rosenborg. Provinsen Litoral (Bolivia). Provinsen Litoral er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Huachacalla. Litoral Provinsen San Pedro de Totora. Provinsen San Pedro de Totora i Bolivia Provinsen San Pedro de Totora er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Totora. San Pedro de Totora Provinsen Ladislao Cabrera. Provinsen Ladislao Cabrera i Bolivia Provinsen Ladislao Cabrera er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Salinas de Garcí Mendoza. Ladislao Cabrera Provinsen Puerto de Mejillones. Provinsen Puerto de Mejillones i Bolivia Provinsen Puerto de Mejillones er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er La Rivera. Puerto de Mejillones Provinsen Nor Carangas. Provinsen Nor Carangas i Bolivia Provinsen Nor Carangas er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Huayllamarca. Nor Carangas Provinsen Eduardo Avaroa. Provinsen Eduardo Avaroa i Bolivia Provinsen Eduardo Avaroa er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Challapata. Eduardo Avaroa Teateråret 1937. Teateråret 1937 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1937. Provinsen Pantaléon Dalence. Provinsen Pantaléon Dalence i Bolivia Provinsen Pantaléon Dalence er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Huanuni. Pantaléon Dalence Provinsen Saucarí. Provinsen Saucarí er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Toledo. Saucarí Provinsen Sebastián Pagador. Provinsen Sebastián Pagador i Bolivia Provinsen Sebastián Pagador er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Santiago de Huari. Sebastián Pagador Jonas Svensson. Jonas Svensson (født 6. mars 1993) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Rosenborg. Jonas Svensson startet sin karriere i Verdal IL der han spilte frem til 2008. Der etter gikk han til 2. divisjons klubben Levanger, og ble der frem til 2009. Svensson gikk så til eliteserielaget Rosenborg foran sesongen 2009. Han fikk sin debut for Rosenborg i cupen mot Stjørdals-Blink. Han fikk sin Tippeligadebut mot Lillestrøm. Den 18. juni 2011 ble han formelt tilknyttet A-laget til Rosenborg, da han signerte en kontrakt som varer til 31. desember 2013. Svenssons debuterte i Europacupen mot islandske Breiðablik i første kvalifiseringkamp til Mesterligaen 2012. Personlig liv. Svensson er tidligere elev ved KVT. Provinsen Sud Carangas. Provinsen Sud Carangas i Bolivia Provinsen Sud Carangas er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Andamarca. Sud Carangas Romfergeprogrammet. a> den 12. april 1981. Dette er en av kun to oppdrag hvor de eksterne tankene var malt. NASAs Romfergeprogram, offisielt Space Transportation System (STS), var USAs tidligere bemannede oppskytningsfartøy. Den bevingede «Space Shuttle Orbiter» skytes opp vertikalt, vanligvis med fem til syv astronauter (og åtte har vært ombord) og opptil 22 700 kg av nyttelast inn i lav jordbane. Når oppdraget er fullført kan romfergen på eget initiativ forflytte seg ut av jordbane ved hjelp av Orbital Maneuvering System (OMS) (den orienterer seg selv riktig og brenner de viktige OMS-motorene, og dermed bremser den ned) og reentry inn i jordens atmosfære. Under nedstigningen og landingen oppfører orbiteren seg som et glidefly, ved hjelp av sitt OMS-system og flyoverflater til å gjøre justeringer. Romfergen er det eneste bevingede bemannede romfartøy som har kommet opp i bane rundt jorden og landet igjen, samt det eneste gjenbrukbare romfartøyet som har utført mer enn en tur opp i bane. Dens oppdrag involverer bæring av store nyttelaster til ulike baner (inkludert segmenter som skal legges til den International Space Station), rotere mannskapet på den internasjonale romstasjonen, og utfører serviceoppdrag. Orbitalfartøyet har også hentet satellitter og andre nyttelaster fra bane og returnere dem til jorden, men dens bruk i denne kapasitet var sjelden. Imidlertid har romfergen tidligere blitt brukt til å returnere store nyttelaster fra ISS til Jorden, som det russiske romfartøyet Sojuz som har begrenset kapasitet for retur nyttelast. Hvert fartøy ble utformet med en anslått levetid på 100 oppskytninger, eller 10 års levetid. Programmet startet i slutten av 1960-årene og har dominert NASAs bemannede operasjoner siden midten av 1970-tallet. Ifølge Vision for Space Exploration, bruken av romfergen fokuserte på å ferdigstille montering av ISS innen 2010, hvoretter den ville bli pensjonert. NASA planla å erstatte romfergen med Orion romfartøyer, men kutt i budsjettet har satt full utvikling av Orion håndverket i tvil. Romfergeprogrammet ble avsluttet 31. august 2011, etter 135 oppskytninger. Unnfangelse og utvikling. Før Apollo 11s månelanding i 1969 hadde NASA startet på forstudier til romfergens design. I 1969 etablerte President Richard Nixon "Space Task Group", som ble ledet av visepresident Spiro T. Agnew. Denne gruppen evaluert romfergestudiene til nå, og anbefalte en nasjonal romfartsstrategi som inkluderte å bygge en romferge. Målet, slik som NASA presenterte det til Kongressen, var å gi en mye mindre kostbar måte å aksessere rommet som skulle bli brukt av NASA, Department of Defense, samt andre kommersielle og vitenskapelige brukere. Under den tidlige romfergeutviklingen var det stor debatt omkring den optimale romfergedesign som best balanserte evner, utviklingskostnader og driftskostnader. Til syvende og sist ble den nåværende utforming valgt, med et gjenbrukbar bevinget Orbitalfartøyet, gjenbrukbare eksterne raketter og en ikke gjenbrukbar ekstern tank. Romfergeprogrammet ble formelt lansert 5. januar 1972, da president Nixon kunngjorde at NASA ville gå videre med utviklingen av et gjenbrukbar romfergesystem. Den endelige utformingen var mindre kostbart å bygge og mindre teknisk ambisiøs enn den tidligere fullt gjenbrukbare designen. De innledende designparametre innkluderte en større ekstern tank, som ville ha vært med helt opp i bane, der den kunne brukes som en del av en romstasjon, men denne ideen ble vraket på grunn av budsjettmessige og politiske hensyn. Hovedentreprenør for programmet var North American Aviation (senere Rockwell International, nå Boeing), det samme selskapet som er ansvarlig for bygging av Service Module. Entreprenøren for romfergens Solid Rocket Boosters var Morton Thiokol (nå en del av Alliant Techsystems), for den eksterne tanken, Martin Marietta (nå Lockheed Martin), og for romfergenshovedmotorer, Rocketdyne (nå Pratt & Whitney Rocketdyne, en del av United Technologies). Den første orbiter skulle opprinnelig hete "Constitution", men etter en massiv brevkampanje fra fans til fjernsynsserien "Star Trek" overbeviste Det hvite hus å endre navnet til "«Enterprise»". Under stor fanfare ble "«Enterprise»" (designert OV-101) rullet ut den 17. september 1976, og senere gjennomførte en vellykket rekke glideinnflygings- og landingstester som ble den første virkelige validering av designet. Programmets historie. Den første fullt funksjonelle romferge var "«Columbia»" (registreringsnr. OV-102), bygget i Palmdale i California. Den ble levert til Kennedy Space Center den 25. mars 1979, og ble skutt opp første gang 12. april 1981 — 20 år etter Yuri Gagarins romferd — med en besetning på to. "«Challenger»" (OV-099) ble levert til KSC i juli 1982, "«Discovery»" (OV-103) i november 1983 og "«Atlantis»" (OV-104) in april 1985. "«Challenger»" ble opprinnelig bygget og brukt som en "Structural Test Article" (STA-099), men ble konvertert til en komplett romferge når det ble funnet for dyrt å konvertere "«Enterprise»" fra dens "Approach and Landing Test" konfigurasjon, i følge NASA. "«Challenger»" ble ødelagt under oppskytningen på grunn av en O-Ring-svikt i den høyre SRBen den 28. januar 1986, med tap av alle sju astronauter om bord. "«Endeavour»" (OV-105) ble bygget for å erstatte "«Challenger»" (ved hjelp av strukturelle reservedeler opprinnelig ment for de andre romfergene) og levert i mai 1991, dens første oppskytning et år senere. 17 år etter "«Challenger»", "«Columbia»" brøt opp under reentry, som drepte alle syv besetningsmedlemmene, den 1. februar 2003, og den har ikke blitt erstattet. Av de fem fullt funksjonelle romfergene som ble bygget, gjenstår tre. "«Enterprise»", som ble brukt for atmosfæriske testflyvninger, men ikke beregnet på romreiser, hadde mange deler tatt ut av den for bruk i de andre romfergene. Den ble senere visuelt restaurert og er utstilt på National Air and Space Museums Steven F. Udvar-Hazy Center. (NASA har også et omfattende kataloger av gjenfunnede deler fra de to ødelagte romfergene.) Katastrofer (1986, 2003). Dette gir en 2 prosents dødsrate per astronaut-flight, og en gjennomsnittlig feilrate på 1 av hver 65. oppdrag. Den opprinnelige katastrofepotensialet, var skjønt en katastrofe ikke er definert som fatal eller ikke-fatal, ble estimert under romfergeutvikling til en av hvert 75. oppdrag. 87 vellykkede oppdrag ble fløyet mellom STS-51-L og STS-107. Status. Astronautene har utført vital service på Hubble gjennom fire tjensteoppdrag siden desember 1993 for å utvide driftstiden ved å erstatte aldrende maskinvare og styrke vitenskapelig evne gjennom installasjon av avanserte vitenskapelige instrumenter. Fra september 2005 inntil tidlig 2008, var sjefen for romfergeprogrammet Wayne Hale. Hale ble deretter NASAs vise fungerende administrator for strategiske partnerskap. John Shannon, som hadde vært Hales vise sinden november 2005, ettefulgte ham som Space Shuttle Program Manager. Etter "«Columbia»"-ulykken i 2003 opererte International Space Station med et minimalt mannskap på to i over to år og ble primært betjent av russiske romfartøy. Mens «Return to Flight»-oppdraget, STS-114 i 2005 var vellykket, en tilsvarende stykke skum fra en annen del av tanken falt av. Selv om det ikke slo romfergen, ble programmet stoppet igjen på grunn av dette. Den andre «Return to Flight»-oppdraget, STS-121 tok av 4. juli 2006, klokken 14:37 (EDT). To tidligere oppskytninger på avbrutt på grunn av dvelende tordenvær og sterke vinder rundt oppskytningsstedet, og oppskytningen ble utført selv om sjefsingeniøren og sikkerhetssjefen hadde motforestillinger. En 13 cm stor sprekk i isolasjonen til den eksterne tanke ga grunn til bekymring, dog oppdragets ledelsesteam ga grønt lys for oppskytning. Dette oppdraget økte ISS-mannskapet til tre personer. "«Discovery»" foretok en vellykket landing den 17. juli 2006 klokken 09:14 (EDT) på Runway 15 ved Kennedy Space Center. Etter suksessen til STS-121 forløp alle etterfølgende oppdrag uten noen store isolasjonsproblemer, og konstruksjonen av ISS er nær ferdigstillt. Under STS-118 i august 2007, ble romfergen igjen truffet av et isolasjonsfragment under oppskytning, men denne skaden var minimal i sammenligning til skaden som «Columbia») fikk. Columbia Accident Investigation Board, i sin repport, bemerket den reduserte risikoen til mannskapet når romfergen flyr til International Space Station (ISS), da stasjonen kan bli benyttet som en sikker havn for mannskapet i avvente av redning i tilfelle at skade til romfergen under oppstigningen gjør den ikke sikker for reentry. Etterforskningsgruppen anbefalte at for de etterfølgende flightene at romfergen alltid skal møte stasjonen. Før «Return to Flight» bestemte NASA Administrator Sean O'Keefe at alle fremtidige flighter av romfergen skulle gå til ISS, som utelukker muligheten for å gjennomføre det endelige Hubble Space Telescope serviceoppdraget som hadde vært planlagt før «Columbia»-ulykken, til tross for at millioner av dollar verdt av oppgradering av utstyr til Hubble var klart og venter på et NASA lager. Mange dissentere, inkludert astronauter, ba NASA-ledelsen om å revurdere å godkjenne oppdraget, men til å begynne med var direktøren fast bestemt. Den 31. oktober 2006, annonserte NASA godkjenning av oppskytningen av romfergen, «Atlantis», den femte og siste romferge serviceoppdraget til Hubble Space Telescope, som var planlagt til 28. august 2008. Men SM4 / STS-125 tilslutt ble utført i mai 2009. Pensjonering. Romfergeprogrammet er planlangt obligatorisk pensjonert i 2011, i samsvar med direktivene president George W. Bush utstedte i «Vision for Space Exploration». Romfergens planlagte etterfølger var planlagt å bli Project Constellation med Ares I- og Ares V-raketter og Orion romfartøyer, men tidlig i 2010 ba Obama-administrasjonen Kongressen om istedet å godkjenne en mer redusert plan med store avhengighet til den private sektor. NASA opprinnelig planla å gjøre om Hubble til en utstilling i Smithsonian museum, med bestemte seg for å beholde det i rommet inntil en etterfølger ble skutt opp. I en intern e-post tilsynelatende sendt 18. august 2008 til NASA-ledere og lekket til pressen (utgitt den 6. september 2008 i "Orlando Sentinel"), NASA Administrator Michael Griffin uttrykt sin tro på at Bush-administrasjonen hadde ikke laget noen levedyktig plan for amerikansk mannskap til å delta i den internasjonale romstasjonen etter 2011, og at OMB og OSTP var faktisk søker dens bortgang. E-posten ser ut til å foreslå at Griffin mente at den eneste fornuftige løsningen var å forlenge driften av romfergen utover 2010, men bemerket at Executive Policy (dvs., det hvite hus) er fast bestemt på at det ikke blir noen forlengelse av romfergens tidspunktet for pensjonering, og dermed ingen amerikanske mulighet til å skyte opp mannskap i bane inntil Ares I/Orion systemet blir operativt tidligst i 2014. Han så ut til å indikere at han ikke så at kjøp av russiske oppskytninger for NASA mannskaper som en politisk akseptabel løsning etter krigen i Sør-Ossetia 2008, og håpet at den nye amerikanske administrasjonen vil løse problemet i 2009 ved å forlenge romfergedriften utover 2010. Men ifølge en artikkel av tidligere Romfergeprogrammets direktør Wayne Hale på sin offisielle NASA blogg, romfergeprogrammet, som forberedelse for 2010 nedleggelse, har allerede sagt opp mange kontrakter relatert til spesialdeler og materialer, mange kontrakter med små familieselskaper som hadde NASA som eneste kunde kan har vært romfergeprogrammet og som stengte forretningen og pensjonerte seg ved mottak av sit oppsigelsesbrev, som et resultat, vil det være vanskelig og dyrt på dette tidspunkt å utvide romfergeprogrammet, og det ville være en forsinkelse på minst et år (uten flights) før utslitt eksotiske deler og utstyr kan erstattes. Tapet av talent fra oppsagteansatte er et annet hinder for programforlengelse. En USD 2,5 milliarder finansiering tillater NASA å fly romfergen utenover sitt daværende planlagte pensjonering i 2010 ble vedtok kongressen i april 2009, men hverken NASA eller Det hvite hus hadde spurt om en ett års forlengelse. NASA Authorization Act of 2008. U.S. Representative Dave Weldon introduserte H.R. 4837, kjent som SPACE-loven. Lovgivningen ville ha holdt romfergen flyvende lengre enn 2010 til redusert rate inntil romfartøyet Orion ville være klar til å erstatte det. Det ville også tillate Alpha Magnetic Spectrometer til å bli skutt opp til ISS, som planen på den tiden ikke tillot. Den 15. oktober 2008 signerte President Bush NASA Authorization Act of 2008 som ga NASA finansiering for en tilleggsopperasjon for å «levere vitenskapseksperimenter med stasjonen». Loven tillot for en ytligere romfergeflight, STS-134, til ISS for å installere Alpha Magnetic Spectrometer, som ble tidligere avbrutt. Budsjett. Den totale prisen på romfergeprogrammet var så tidlig som i 2005 USD 145 milliarder, og er estimert til USD 174 milliarder når romfergeprogrammet pensjoneres tidlig i 2011.NASAs budget for 2005 allokerte 30%, eller USD 5 milliarder, til romfergens driftsbudsjett; dette ble redusert i 2006 til en anmodning på USD 4,3 milliarder. Før lanseringenskostnadene kan måles ved å dividere de totale kostnadene over levetiden til programmet (inkludert bygninger, anlegg, opplæring, lønn, etc.) med antall oppskytninger. Med 115 oppdrag (per 6. august 2006), og en total kostnad på 150 milliarder dollar (USD 145 000 000 000 per tidlig 2005 + USD 5 milliarder for 2005, dette gis circa USD 1,3 milliarder per oppskytning. Tidlige kostnadsestimater på USD 260/kg av nyttelast var basert på marginale eller trinnvis lansering kostnader, og basert på 1972 dollar og antar en £ 65 000 (30 000 kg) lastekapasitet. Med korrigering for inflasjon, tilsvarer dette rundt USD 36.000.000 inkrementelle per lanseringen kostnader; dagens faktiske inkrementelle per lanseringen kostnader på 60 millioner dollar er circa to tredeler mer enn dette. Eiendeler og overgangsplan. Romfergeprogrammet opptar over 654 anlegg, bruker over 1,2 millioner linjeelementer av utstyr og sysselsetter over 5 000. Den totale verdien av utstyret er over 12 milliarder dollar. Romfergeanleggene representerer over en fjerdedel av NASAs inventar. Det er over 1 200 aktive leverandører til programmet hele USA. NASAs overgangsplan har programmet opererende igjennom 2010 med en overgang og pensjonsfase som vil løpe til 2015. I løpet av denne tiden Ares I og Orion samt Altair Lunar Lander ville være under utvikling. Kritikk. Romfergeprogrammet har blitt kritisert for ikke å ha oppnådd de lovede kostnads- og nyttemålene, så vel som design, kostnad, administrasjon og sikkerhetsutfordringer. Etter både «Challenger»-ulykken og «Columbia»-ulykken ble høyt profilerte komiteene satt sammen for i undersøke ulykkene hvor begge komiteene returnerte med lovord og seriøs kritikk av programmet og NASA ledelse. En av de mest kritikerene kom fra Nobelprisvinneren Richard Feynman. Andre romfergeprogramkjøretøyer. Mange andre kjøretøyer er brukt for å støtte romfergeprogrammet, hovedsakelige bakkebaserte transportkjøretøy. Provinsen Tomás Barrón. Provinsen Tomás Barrón i Bolivia Provinsen Tomás Barrón er en provins i departementet Oruro i Bolivia. Hovedstaden er Eucaliptus. Tomás Barrón Sandtigerhai. Sandtigerhai ("Carcharias taurus") er en hai med grå overside og hvit underside. Den lever langs kysten mange steder i verden, men ikke i nærheten av Norge. Sandtigerhaien er lite aktiv om dagen, men om natten er den ute på jakt etter diverse byttedyr, som fisk, unge haier, skater, blekkspruter og skalldyr. Vanlig størrelse for en sandtigerhai er 90-160 kg. Den er kjent under forskjellige navn i utlandet; Sand tiger shark (USA og Storbritannia), Grey nurse shark (Australia) og Spotted ragged-tooth shark (Afrika). American Tune. «American Tune» er en amerikansk sang skrevet av Paul Simon og først utgitt på hans album "There Goes Rhymin' Simon" den 5. mai 1973. Innspillingen ble medprodusert av Paul Samwell-Smith og også utgitt som single (med «One Man's Ceiling Is Another Man's Floor» på baksiden) i november samme år. Den nådde nr. 35 på Billboard Hot 100-listen. Teksten er Simons kritiske blikk på amerikansk politikk i skyggen av Watergate og Vietnamkrigen, formidlet i poetiske metaforer. Bortsett fra «And I dreamed I was dying …»-segmentet, er melodien basert på den tyske komposisjonen «Mein G'müt ist mir verwirret» (1601) av Hans Leo Haßler, via Johann Sebastian Bachs koralarrangement i "Matteuspasjonen". Andre innspillinger. En liveinnspilling ble utgitt på albumet ' (1974). Under Simon and Garfunkels gjenforeningskonsert i New York den 19. september 1981 fremførte de «American Tune» som duett, utgitt på albumet "The Concert in Central Park" (1982). Art Garfunkel sang vekselvis hovedstemmen og sin egenarrangerte harmonivokal. En innspilling fra desember 2003 i Madison Square Garden finnes på konsertalbumet ' (2004). En uferdig demo av sangen er inkludert som bonusspor på 2004-remasteren av "There Goes Rhymin' Simon". «Jylland» (fregatt). «Jylland» er en dansk fregatt, den heiste kommando i 1862. Fartøyet er mest kjent for deltakelsen i slaget ved Helgoland under Andre slesvigske krig. Skipet var en del av Landsutstillingen i Aarhus i 1909. «Jylland» er bevart og ligger i dag som museumsskip i Ebeltoft Peyton Randolph. Peyton Randolph (født 10. september 1721 i Tazewell Hall, Williamsburg, Virginia, død 22. oktober 1775) var en offentlig tjenestemann fra den britiske kolonien Virginia. Randolph var den første presidenten i den kontinentale amerikanske kongressen. Randolph studerte ved College of William and Mary, og senere studerte han juss ved Middle Temple ved Inns of Court i London og han begynte som advokat i 1743. Randolph ble utnevnt til justisminister i kolonien Virginia kort tid senere. Han tjenestegjorde flere ganger i Virginia House of Burgesse, i tillegg til at han var statsadvokat. Randolph gikk av som justisminister i 1766. På grunn av friksjonen mellom Storbritannia og deres kolonier i Amerika uttalte Randolph seg i favør av en uavhengighet fra britene. Det amerikanske krigsskipet USS Randolph og Randolph Street i Philadelphia ble navngitt til minne om ham, tillegg til Peyton Randolph grunnskole i Arlington, Virginia. Warren de la Rue. Warren de la Rue (født 18. januar 1815 i Guernsey, Den engelske kanal, død 19. april 1889 i London, Storbritannia) var en kjent britisk astronom og kjemiker, mest kjent for hans banebrytende arbeider angående astronomisk fotografering. Etter å ha fullført sin utdannelse i Paris, begynte han i sin fars papir-forretninger, men viet mye av hans fritid til kjemiske og elektriske undersøkelser, og mellom 1836 og 1848 publisert han flere artikler om disse temaene. Warren De la Rue skape verdens første lyspære ved hjelp av platina. Selv om platina var en effektiv til dette formålet var prisen på platina så høy at den var upraktisk for kommersielt bruk. I 1850 konstruerte de la Rue et 13-tommers reflekterende teleskop og ved hjelp av dette oppdaget han flere himmellegemer. Han utførte mye pionerarbeid innen astronomisk forskning og det er disse arbeidene han er mest kjent for. I 1860 reiste De la Rue til Spania for å fotografere den totale solformørkelsen som fant sted 18. juli dette året. Han giftet seg med Georgiana, den tredje datteren til Thomas Bowles av Guernsey, og de fikk fire sønner og en datter sammen. De la Rue døde i London, da han var 74 år gammel, i april 1889. William Cameron Menzies. William Cameron Menzies (født 29. juli 1896 i New Haven, Connecticut, død 5. mars 1957 av kreft) var en Academy Award-vinnende amerikansk filmprodusent, regissør og manusforfatter i løpet av en karriere som strakk seg over fem tiår. Han fikk anerkjennelse for hans arbeider med stumfilm, og senere som pioner med bruk av farger i film for den dramatisk effekten. Menzies var sønn av skotske innvandrere og han studerte ved Yale University og senere også ved Universitetet i Edinburgh, og etter å ha tjenestegjort i den amerikanske hæren under første verdenskrig begynte han å studere ved Art Students League of New York. Menzies døde av kreft i 1957, da han var 61 år gammel, og han ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. Vasilij Sokolovskij. Vasilij Sokolovskij på et sovjetisk frimerke. Vasilij Danilovitsj Sokolovskij (russisk Васи́лий Дани́лович Соколо́вский, født, død 10. mai 1968) var en sovjetisk militær kommandør. Sokolovskij ble født inn i en bondefamilie i Kozliki, en liten by i provinsen Grodno, i nærheten av Białystok i Kongress-Polen (da en del av det russiske imperiet). Han jobbet som lærer på en skole, og han deltok i en rekke protest-aksjoner og demonstrasjoner mot den russiske tsaren. Sokolovskij vervet seg til Den røde armé i februar 1918. Han begynte på sin formelle militære skolegang i 1919. Han ble uteksaminert i 1921 og ble gjort til stabssjef i en militæravdeling som var stasjonert i Turkmenistan. Under et slag i nærheten Samarkand ble han såret, og senere dekorert for tapperhet i krig. Etter den russiske borgerkrigen holdt han en rekke militære stillinger, og til slutt ble han stabssjef for Moskva militærdistrikt og assisterende sjef for generalstaben. Denne posisjonen hadde han frem til begynnelsen av den tyske invasjonen av Sovjetunionen, etter Operasjon Barbarossa. I desember 1941, da de tyske styrkene bare var 20 kilometer fra Moskva, ble Sokolovskij utpekt til stabssjef på vestfronten, hvor han var i stand til å samordne de sovjetiske motangrepene som sakte men sikkert skjøv tyskerne vekk fra Moskva. Han forble i denne stillingen frem til februar 1943, da han ble sjef for hele vestfronten. Etter den andre verdenskrig ble Sokolovskij utpekt til nestleder for de sovjetiske styrker i Øst-Tyskland, til 3. juli 1946. Sokolovskij ble så forfremmet til marskalk av Sovjetunionen, og utpekt til øverstkommanderende for de sovjetiske styrkene i Øst-Tyskland. I 1949 ble han utnevnt til viseforsvarsminister, en stilling han hadde frem til 1952, da han ble gjort til sjef for hele den sovjetiske generalstaben. I 1960 ble Sokolovskij tildelt en stilling i forsvarsdepartementet. Denne stilling beholdt han frem til sin død den 10. mai 1968. Melodi Grand Prix junior 2011. Melodi Grand Prix junior 2011 er en musikkonkurranse for barn mellom åtte og 15 år. Finalen ble avholdt i Oslo Spektrum lørdag den 3. september 2011. Vinneren ble Sval Rosenløw Eeg som fremførte sangen «Trenger deg». Programledere: Margrethe Røed og Alex Rosén. __TOC__ Deltakere. Det er 10 delakere, 7 soloartister og 3 grupper. Eksterne lenker. 2011 Leo van Vliet. Leonardus Quirinus Machutus ("Leo") van Vliet (født 15. november 1955 i Honselersdijk, Nederland) var profesjonell syklist fra 1978 til 1986. Van Vliets største seier kom i 1983 utgaven av Gent–Wevelgem. Han vant også syvende etappe av Tour de France i 1979. Han jobber i dag som direktør for den nederlandske sykkelklassikeren Amstel Gold Race. Illegal tidend. "Illegal tidend" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Initiativet til avisen ble tatt av en gruppe medisinere, etter at NS-professor Klaus Hansen i 1940 hadde fristet studenter med gunstige stipendordninger i Tyskland. Gruppa sendte da ut et illegalt sirkulære, der de advarte mot tilbudet. Dette sirkulæret ble forløperen for den illegale avisen. "Illegal tidend" kom ut fra november 1940 til februar 1941. Den ble stensilert i hemmelighet på Bolteløkka skole i Oslo, på skolens stensilmaskin. I alt ble det utgitt fem nummer før avisen gikk inn på grunn av arrestasjoner. Avisen ble sendt per post til leger rundt i landet, slik at distriktslegene kunne videreformidle innhold og paroler. Den gruppa som sto bak avisen var medisinerstudentene Bård Brekke, Harald Erikson, Tøger Hagemann, Gløer Halvorsen og Stein Sørlie. Avisens navn kan ha hatt en betydning for krigstidens og etterkrigstidens bruk av og oppfatning av begrepet «illegal». Før krigen ble ordet lite brukt, da het det «ulovlig». Både de tyske okkupantene og norske motstandsfolk brukte ordet illegal i den første okkupasjonstiden, men etter hvert fikk det en egen, positiv klang i motstandskretser. Fremmedordet «illegal» indikerte at det var de tyske okkupasjonslovene, ikke de norske, man trosset. Opprinnelig ble de illegale avisene benevnt som «fri presse», «frihetsaviser» og lignende når de ble omtalt i motstandskretser. "Illegal tidend"s navn kan ha bidratt til å befeste den positive betydningen av begrepet «illegal» og medvirket til at begrepet «illegale aviser» nokså snart ble det vanlige. Valeria Messalina. Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca 17/20 e.Kr., død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone. Hun var søskenbarn med keiser Nero på farssiden, tremenning med keiser Caligula og barnebarn av keiser Augustus søskenbarn. Hun var en mektig og innflytelsesrik kvinne, og var kjent for sin promiskuitet. Hun konspirerte mot sin ektemann, og ble henrettet da plottet ble oppdaget. Familie og tidlig liv. Messalina var første datter og andre barn av Marcus Valerius Messalla Barbatus og hans søskenbarn Domitia Lepida den yngre. Masswelina var mest sannsynlig født og oppvokst i Roma. Man vet lite om hennes tidlige liv, fram til hun giftet seg med Claudius i år 38. Ekteskapet med Claudius. Messalina giftet seg med Claudius, som var 48 år, i år 37 eller 38. Gjennom regjeringstiden til en annen av hennes slektninger, keiser Caligula (regjerte 37-41), ble Masselina svært velstående, en innflytelsesrik person og medlem av Caligulas hoff. Claudius var Caligulas onkel på farssiden, og ble innflytelsesrik og populær. Claudius giftet seg sannsynligvis med henne for å styrke båndene innen den keiserlige familien. Ved å gifte seg med Claudius, ble Messalina stemor til Claudius Antonia, Claudius datter gjennom hans andre ekteskap med Aelia Paetina. Messalina fødte Claudius to barn, datteren Claudia Octavia (født 39 eller 40), som senere ble keiserinne, stesøster og Neros første hustru, og Britannicus (født 41). Den 24. januar 41 e. Kr. ble Caligula og hans familie drept under en konspirasjon ledet av Cassius Chaerea, og senere den dagen ble Claudius utropt til keiser av pretorianergarden, og Messalina til keiserinne. Romersk keiserinne. Messalina ble den mest innflytelsesrike personen i Romerriket. Claudius beæret henne på ulike måter; hennes fødselsdag ble feiret offentlig, statuer av henne ble reist på offentlige plasser, og hun var gitt det privilegium å besitte de beste setene i teateret, sammen med vestalinnene. Det romerske senatet ønsket å skjenke Messalina tittelen «Augusta» («den opphøyde»), noe Claudius imidlertid avslo. Til tross for sin innflytelse, følte Messalina seg usikker som person. Claudius, som var en eldre mann, kunne dø når som helst, og Britannicus ville bli den nye keiseren. For å forbedre sin egen situasjon, og sikre barnas framtid, søkte Messalina å eliminere enhver trussel mot seg selv og sine barn. Blant de som var lojale mot henne, var Lucius Vitellius. På grunn av Claudius hengivenhet for henne, var det mulig for Messalina å manipulere ham til å beordre henrettelser og eksil for en rekke personer: den romeske filosofen Seneca den yngre, Claudius nieser Livilla og Julia, Marcus Vinicius (Julia Livillas ektemann), konsul Gaius Asinius Pollio II, Decimus Valerius Asiaticus og Polybius. Claudius hadde ry på seg for å lett la seg manipulere av sine hustruer og tjenere. Hun skal også ha forsøkt å fått Nero drept, da hun anså han som en trussel for sin sønns stilling. Affæren med Gaius Silius. I år 47 e.Kr. ble Messalina interest i den attraktive romerske senatoren Gaius Silius, som var gift med den aristokratiske kvinnen Junia Silana, søster av Caligulas første hustru, Junia Claudilla. Messalina og Silius ble elskere, og Messaline presset Silius til å skille seg fra sin hustru. Silius innså hvilken fare han hadde satt seg i. Messalina og Silius planla sammen å drepe den antatt svake keiseren, og Messaline skulle få Silius innsatt på hans sted. Silius var barnløs, og ønsket å adoptere Britannicus. Sammensvergelsen blir oppdaget. Claudius var i Ostia og inspiserte havner da han ble informert av Tiberius Claudius Narcissus, en tidligere slave, om sammensvergelsen mot Claudius for å få ham drept. Messalina reiste til Ostia sammen med barna deres i hår om å få snakke med Claudius, men keiseren hadde forlatt byen før hun kom fram. Narcissus hadde forsinket Messalina i den hensikt å hindre henne i å treffe Claudius. Henrettelsen. Cladius beordret henrettelsen av Messalina og Silius i 48 e.Kr. Messalina skal ha blitt tilbudt å ta sitt eget liv, men ble halshogd av en av Claudius offiseere. Etterspill. I dagene etter henrettelsen, gav ikke Claudius uttrykk for verken hat, sinne eller tilfredsstillelse. De eneste som sørget over Messalina var hennes barn. Det romerske senatet beordret Messalinas navn fjernet fra alle offentlige og private steder, og alle statuene av henne fjernet. Første nyttårsdag i år 49 giftet Claudius seg med en fjerde hustru, sin niese Agrippina den yngre, som med en gang fjernet alle som hun anså som lojale mot Messalina, fra hoffet. Agrippas sønn Lucius Domitius Ahenobarbus ble adoptert av Claudius som sønn og arving. Han ble kjent som Nero og etterfulgte Claudius som keiser i stedet for Messalinas sønn Britannicus. Begge Messalinas barn ble senere drept av Nero. Adolph Fischer. a>), ble tegnet av Adolph Fischer i 1887–91. Adolph Fischer eller Johan Adolph Fischer (født 14. juni 1844 i Kopervik, død 22. november 1925 i Bergen) var en norsk arkitekt, lærer for arkitektstudenter og sakkyndig i restaureringsspørsmål. Adolph Fischer regnes som en av de ledende arkitektene i Bergen på slutten av 1800-tallet. Adolph Fischer var far til arkitekt Gerhard Fischer (1890–1977). Utdannelse og praksis i Tyskland. Fischer fikk sin arkitektutdannelse i Göteborg og senere hos professor Conrad Wilhelm Hase (1818–1902) i Hannover. Fischer arbeidet også en tid som Hases assistent. I Tyskland fulgte Fischer opp restaureringsarbeidene ved en rekke middelalderbygninger. Mellom 1866-1869 fulgte han istandsettingen av stiftskirken i Bassum, Niedersachsen. Årene 1870–73 var Fischer assistent hos arkitekt Gotthilf Ludwig Möckel (1838–1915) i Zwickau i Sachsen, og 1873–76 var han ansatt ved Stadtbaubureau i Lübeck. Her ledet Fischer restaureringen av rådhuset, Lübecker Rathaus. Årene 1876–1884 arbeidet han som arkitekt forskjellige steder i Tyskland og var lærer ved den kjente Baugewerbeschule i Holzminden i Westfalen. Arkitektkontor i Bergen. I 1885 etablerte Fischer arkitektkontor i Bergen. I perioden 1886–1895 arbeidet Fischer som utførende arkitekt for restaureringen av Håkonshallen. Restaureringen ble ledet av arkitekt Christian Christie. Fischer hadde en rekke offentlige verv, bl.a. som medlem av den første tilsynskomitéen for restaurering av Nidarosdomen. I forbindelse med konkurransen om restaureringen av vestfronten var Fischer spesielt opptatt av å få gjennomført arkitekt Olaf Nordhagens siste utkast til frontfasaden. Foruten en del villaer fikk Fischer tegnet en rekke offentlige bygg og kombinerte bolig- og forretningsgårder i Bergen. Fischers arkitektur er preget av historismen med særlig bruk av gotiske elementer. I 1890 ble han ansatt som lærer i bygningstegning ved Bergens tekniske skole. Fisher fungerte som overlærer ved skolen tiden 1901–1910. Hans Millonig. Johann «Hans» Millonig (født 11. september 1952 i Villach) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SV Achomitz. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og senere verdenscupen fra 1971 til 1981. Hans beste sammenlagtplassering i Hoppuka var 13. plass i 1974/75. I verdenscupens første sesong, 1979/80, ble han nummer 6 sammenlagt. Han vant verdenscuprennet i normalbakken i Planica 21. mars 1980. Millonig ble nummer 41 i normalbakken i VM i Falun i 1974, og nummer 25 i storbakken i OL i Lake Placid i 1980. Han ble nummer 34 (av 42 deltakere) i VM i skiflyging i Vikersund i 1977. Fritt land. "Fritt land" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Det var også den første avisen NS sitt propagandaapparat plagierte da de forsøkte å lansere falske «illegale aviser». "Fritt land" kom ut i siste del av 1940 og første halvår 1941, og ble utgitt av folk fra Gamlebyen AUL i Oslo. Under det nye regimet i landet etter Terbovens tale 25. september 1940 hadde gruppa fortsatt sin aktivitet under dekknavnet «Idrettslaget Glyn». Et av medlemmene klarte å ordne en duplikator fra det oppløste Arbeidernes Esperantoforbund, og denne ble installert i en hytte i Enebakk. Her ble den første utgaven av "Fritt land" produsert. Senere ble utstyret flyttet til et par andre hytter. Avisen kom i alt med 8 nummer, og nådde et opplag på 1000 eksemplarer. Den ble stort sett spredt på Oslo østkant. Sommeren 1941 ble avisen «husløs» og innstilt. Gruppa bak avisen deltok deretter i utgivelsen av den illegale avisa "Fri fagbevegelse". Flere av de som deltok i dette arbeidet ble i 1942 arrestert i forbindelse med opprullingen av denne avisen, blant annet William Nyrén, Haavard Haavardsholm, Egil Helland Nielsen, Kjell Thomassen, Helge Sørfonden, Sigurd Oddvar Hopland, Kåre V. Hansen og Odd Torgersen. Samtlige ble sendt til Tyskland og satt der til krigen sluttet. Ved et tilfelle ble avisnavnet forøvrig benyttet av en annen illegal avis: "Det kommer en dag" utga et nummer av sin publikasjon under navnet «Fritt land». Falsk NS-utgave. For å bekjempe motstandsbevegelsen og den illegale pressa benyttet Gestapo og statspolitiet falske «illegale aviser». De ble laget for å skape forvirring og splid i motstanden, eller som rene provokasjoner for å nøste opp motstandsbevegelsen og de illegale avisene. Den første forfalskningen som ble sendt ut var en utsendemessig kopi av "Fritt land". Forfalskningen ble lansert i desember 1940, og var i likhet med de fleste av forfalskningene fra NS sitt propagandaapparat lett å gjennomskue. En av artiklene oppfordrett for eksempel idrettsfolk til å "slutte" den pågående idrettsstreiken. Shabaker. Flagg som bruks av shabaker i IrakShabaker er ei folkegruppe på rundt 50 000 mennesker bosatt i det nordlige Irak, hovedsakelig i en del landsbyer i provinsen Ninawa. De snakker et indoeuropeisk språk nært beslektet med kurdiske dialekter. Shabakene praktiserer en egen synkretistisk religion, som likner på yezidismen. De har ofte blitt forfulgt av muslimer som betrakter dem som frafalne. Etter invasjonen i 2003, har Shabakene vært rammet av flere terrorangrep fra sunni-arabiske ekstremistegrupper som Ansar al-Sunnah og Al Qaeda. Under Saddam Husseins kampanjer mot kurderne ble også Shabaker hardt forfulgt, og mange Shabaker har deltatt i kurdiske partier og militser. Etter 2003 har Shabakene kommet under dobbelt press; de kurdiske partiene ønsker å innlemme Shabakenes landsbyer og andre deler av provinsen Ninawa i den kurdiske regionen, mens arabiske partier forsøker å styrke Shabakenes separate, ikke-kurdiske identitet. Pulitzerprisen for drama. Pulitzerprisen for drama (original: "Pulitzer Prize for Drama") ble første gang utdelt i. Fra 1918 til 2006 var dramaprisen ulik majoriteten av de andre Pulitzerprisene: during these years, the eligibility period for the drama prize ran from 2. mars til 1. mars, to reflect the Broadway 'season' rather than the calendar year. The decision was made, however, that the 2007 Prize would consider works staged during an eligibility period of January 1 to December 31, 2006—thus bringing the schedule for the Drama Prize in line with those of the other prizes. Dramajuryen, som består av en akademiker og fire kritikere, som ser skuespill i New York og ved de regionale teaterene. Pulitzerstyret har myndighet til å overstyre juryens valg, men som det skjedde i 1986 da juryen valgte "the CIVIL warS" til å motta prisen, ble på grunn av motstanden fra styret ingen pris utdelt. Joseph Pulitzer, Jr. presset prisjuryen i 1955 til å gi prisen til "Katt på hett blikktak", som juryen anså som den svakeste av de fem nominerte (kortlisten) ("amatørmessig konstruksjon... irriterende pretensiøs fra en stylistisk synsvinkel"), i stedet for Clifford Odets' "The Flowering Peach" (deres fortrukne valg) eller "The Bad Seed", deres andrevalg. Edward Albee's "Hvem er redd for Virginia Woolf?" ble utvalgt til å motta prisen i 1963 av priskomiteen. Men valget ble overstyrt av det rådgivende styret for prisen, forstanderskapet ved Columbia University, på grunn av det som den gangen ble sett på som skuespillets kontroversielle behandling av banning og seksuelle temaer. Hadde Albee fått prisen, ville han fått prisen like mange ganger som Eugene O'Neill (fire). Pristildelinger og nominasjoner. Stykker merket med en asterisk (*) vant også Tony Award for beste skuespill eller beste musikal. Musikaler. Åtte musikaler har vunnet Pulitzerprisen for drama—-omtrent en pr tiår fra 1930-tallet til 2000-tallet. De er: George og Ira Gershwin's "Of Thee I Sing" (1932)¹, Rodgers and Hammerstein's "South Pacific" (1950), Bock & Harnick's "Fiorello!" (1960), Frank Loesser's "How to Succeed in Business Without Really Trying" (1962), Marvin Hamlisch, Ed Kleban, James Kirkwood, og Nicholas Dante's "A Chorus Line" (1976), Stephen Sondheim's og James Lapine's "Sunday in the Park with George" (1985), Jonathan Larson's "Rent" (1996), og Brian Yorkey og Tom Kitt's "Next to Normal" (2010). "Of Thee I Sing", "Sunday in the Park with George", og "Next to Normal" are the only musicals that won the Pulitzer Prize and did not win the Tony Award for Best Musical. Men "Of Thee I Sing" hadde premiere før Tony Awards eksisterte. Prisen går til skuespillforfatteren, selv om produksjonen av skuespillet blir tatt hensyn til. I de tilfellene det er en musikal som har vunnet er det komponisten, sangtekstforfatteren og dialogforfatteren som er mottakere. Et unntak var den første Pulitzer som noen gang ble delt ut til en musikal: da "Of Thee I Sing" vant i 1932, ble dialogforfatterne George S. Kaufman og Morrie Ryskind, samt sangtekstforfatteren Ira Gershwin, vinnere, mens komponisten George Gershwins bidrag ble oversett av komiteen. Begrunnelsen var at Pulitzerprisen for drama er en "dramatisk" pris, of ikke en "musikkpris". Men i 1950 mottok også komponisten Richard Rodgers prisen da "South Pacific" vant, som en erkjennelse av musikkens integrerte og viktige del av teateropplevelsen. ¹Årene vist indikerer året som Pulitzerprisen ble vunnet og ikke nødvendigvis året musikal hadde premiere i New York. Flerfoldige vinnere. Bare noen få skuespillforfattere har blitt tildelt Pulitzerprisen for drama mer enn en gang. Giv akt (illegal avis). "Giv akt" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den ble utgitt i Sarpsborg, og hovedsakelig spredt i Østfold. "Giv akt" kom med sitt første nummer allerede i juli-august 1940, og var trolig den første illegale avis produsert utenfor hovedstaden. Den ble startet av redaktør Nils Hønsvald i Sarpsborg Arbeiderblad mens han fortsatt var redaktør for den ordinære avisa. Stensilene til "Giv akt" ble skrevet i redaksjonen til Sarpsborg Arbeiderblad, men selve stensileringen ble gjort på en duplikator som tilhørte Samorganisasjonen i byen, der Hans Bjerkholt bisto med prosjektet. Første halvåret kom "Giv akt" med 4 – 5 nummer. Senere fortsatte den å komme ut, med enkelte opphold, helt fram til desember 1944. Det var ikke uvanlig at flere illegale trykksaker ble produsert av én organisasjon, og gruppen bak "Giv akt" trykket også opp utgaver av Fri Fagbevegelse. Hønsvald selv ble arrestert i mars 1941, og slapp først ut tre måneder senere. I denne tiden fortsatte Hans Hansen utgivelsen. Da Hans Bjerkholt ble arrestert det samme året fortsatte Edv. L. Wiik arbeidet med mangfoldiggjøringen av avisen. Hønsvald ble arrestert på nytt i desember 1944. Macronotidini. Macronotidini er en gruppe av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae) i den artsrike gruppen Scarabaeoidea. Utseende. Middelsstore, langstrakte gullbasser. På farge er de gjerne rødbrune med gule eller hvite flekker, ikke metalliske. Hannen mangler horn eller utskudd i pannen, men har antenner med ganske lange lameller (blader). Pronotum er ofte tydelig smalere enn dekkvingene. Anatolij Zjeglanov. Anatolij Nikolajevitsj Zjeglanov (russisk: Анатолий Николаевич Жегланов; født 14. mai 1946 i Zaporizjzja, død 28. juni 1999) var en ukrainsk skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1967 til 1972, og ble tre ganger blant de ti beste sammenlagt. Han ble nummer 4 i 1968/69, nummer 7 i 1969/70 og nummer 8 i 1967/68. Han ble tre ganger nummer 2 i enkeltrenn, i Bischofshofen 7. januar 1968, i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1969 og 1. januar 1970. Zjeglanov deltok i OL i 1968 og 1972. Sine beste plasseringer fikk han i Grenoble i 1968, der han ble nummer 6 i normalbakken i Autrans og nummer 8 i storbakken i Saint-Nizier. Han ble nummer 12 i storbakken i VM i Štrbské Pleso i 1970. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han nummer 14. Abelsborg. Abelsborg er en tidligere bygård og gjestgiveri ved Ila i Trondheim. Bygården lå på den nåværende eiendommen av Koefoedgeilan 9b. Bygården tilhørte på slutten av 1600-tallet "Laurits Pedersen Brix" (1634–1699), som var kjøpmann og magistratspresident (borgermester) i byen. Fra 1688 drev "Cornelius Allervelt" et privilegert gjestgiveri i gården, som etter Allervelts død i 1697 ble drevet av hans enke "Alette Johannesdatter Franck". Hun ble på sin side gift for tredje gang i 1721 med løytnant "Jacob Abel" (1680–1740), og en teori er at navnet på bygården stammer fra ham. Fra 1736 tilhørte bygården proprietær og mølleeier "Reinholdt Jensen Schive" (1694–1764), som blant annet eide større områder både i Ila-området og i Bymarka. Han lot oppføre blant annet Schivegården, og flyttet gjestgiveriet fra Abelsborg dit. Arvingene etter Schive solgte bygården og andre eiendommer i Ila til den senere regimentsauditøren "Jacob Hielm". Etter hans død fra 1780 ble dødsboet og flere eiendommer i Ila kjøpt opp av kanselliråd og sorenskriver Claus Koefoed (1742–1827). Koefoed lot oppføre en ny hovedbygning på eiendommen, og en annen teori er da at navnet på bygården ble oppkalt etter hans hustru "Abel Margrethe Coldevin". Etter Koefoeds død overtok hans svigersønn og stiftsrevisor "Ole Schølberg" (1779–1841) eiendommen, som i 1833 solgte den videre til løytnant "Ole Hegge Knoph" (1805–1865). I løpet av 1840-årene kjøpte bordskriver "Lauritz Rolfsen" eiendommen, og i løpet av hans tid som eier ble en stor del av eiendommen bortfestet som byggetomter. I 1874 kjøpte den katolske kirke Abelsborg, og i perioden 1881–1885 ble det drevet presteseminar her. På loftet i hovedbygningen var det innredet et kapell kalt "St. Eriks kapell", som ble vigslet i 1875 og som fungerte som huskapell for St. Joseph-søstrene fra 1881. I perioden med det katolske kirkes eierskap ble området rundt Abelsborg urbanisert, noe som førte til at eiendommen ble enda mer oppstykket. Etter at den katolske kirke trakk seg ut som eiere i 1912 ble Abelsborg brukt som kontorbygning av Nobø Fabrikker i perioden 1918–1928. I 1950-årene ble Abelsborg kjøpt av Trondheim kommune og benyttet som leiegård, noe som førte til at bygningen forfalt til en så alvorlig grad at den ble revet i 1981. Borgund Skipreide. Borgund Skipreide var et skipreide som utgjorde den sørlige delen av Borgund Prestegjeld. Skipreidet bestod av 102 Matrikkelgårder i kommunene Giske, Sula og Ålesund. Skipreidet har navn etter kirkestedet Borgund i tidligere Borgund kommune i Møre og Romsdal. František Rydval. František Rydval (født 21. februar 1946 i Liberec) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1966 til 1972, med 5. plass i 1968/69 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. jaunar 1969. I OL i Grenoble i 1968 ble han nummer 12 i normalbakken i Autrans og nummer 27 i storbakken i Saint-Nizier. Det kommer en dag. "Det kommer en dag" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Det kommer en dag" lanserte sitt første nummer i januar 1941, og kom ut med 7 – 8 utgaver inntil august. Avisen ble stensilert, og opplaget er anslått til 500 eksemplarer. Den ble laget av fire elever fra Vahl skole i Oslo: Per Andersen, Anders Guldvik, Ragnar Storm-Larsen og Finn Skedsmo. Lektor August Lange medvirket aktivt. Guldvik og Lange ble arrestert i juni 1941, og det siste nummeret av avisa kom i august. Det ble sendt ut under navnet «Fritt land», et navn som ble benyttet av en annen illegal avis. Storm-Larsen klarte å ta seg over til England, og kom tilbake etter krigen som flyger. Andersen ble tatt i januar 1942, og satt fengslet i Berlin. Han ble dømt til døden, men dommen ble ikke fullbyrdet. Falsk NS-utgave. For å bekjempe motstandsbevegelsen og den illegale pressa benyttet Gestapo og statspolitiet falske «illegale aviser». De ble laget for å skape forvirring og splid i motstanden, eller som rene provokasjoner for å nøste opp motstandsbevegelsen og de illegale avisene. Sensommeren 1941 sendte NS sitt propagandaapparat også ut en falsk utgave av "Det kommer en dag". Zhao Yun. Zhào Yún (tradisjonell kinesisk: 趙雲; forenklet kinesisk: 赵云; ca. 168, Zhending, Changshan (sør for dagens Zhengding i Hebei-229, Hanzhong, i dag Shǎnxī), stilnavn Zǐlóng (子龍), var en kinesisk general aktiv under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Zhào Yún tjente først under krigsherren Gongsun Zan fra 191 eller 192, og siden under Liu Bei, som også da tjente under Zan, og hans etterfølger Liu Shan, fra 192 til hans død. I denne perioden deltok han i en rekke slag, og bidro til opprettelsen av kongedømmet Shu Han. I 1300-tallsromanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, er Zhào Yún en av heltene. Zhào Yún utmerker seg en rekke ganger som en av Liu Beis "fem tigergeneraler" sammen med Guan Yu, Zhang Fei, Huang Zhong og Ma Chao. Han har særlig blitt husket for å ha reddet Liu Beis unge sønn A Dou ved to anledninger, under slaget ved Changban (hvor han ògså reddet Beis kone Gan) og fra A Dous stemor Sun Shangxiang (Sun Quans søster). Den første gangen skal Liu Bei ha kastet spedbarnet i bakken for å ha ført hans general Zǐlóng i fare. I virkeligheten er mange fakta om Zhàos liv enten usikre eller ukjente på grunn av manglende historiske kilder. Den opprinnelige kilden i "Sanguo Zhi", skrevet av Chen Shou, er bare et par hundre tegn lang, mens Pei Songzhis annoterte utgave gir et ganske klart, men fortsatt uferdig bilde av Zhào Yúns liv. Abels gate (Trondheim). Abels gate (2–20d) er en gate ved bydelen Elgeseter i Trondheim som strekker seg fra Schøyens gate i øst, over Klæbuveien og Elgeseter gate frem til Harald Hardrådes gate og Tilfredshet kirkegård. Gaten fikk sitt navn etter matematikeren Niels Henrik Abel (1808–1829). Fra Klæbuveien og over Elgeseter gate er Abels gate klassifisert som gangvei, og den har dermed ikke inn- eller utkjøring mot Elgeseter gate. Nyklassisistisk arkitektur. Nyklassisismen betegner en retning innen arkitektur og design som i de første tiårene av 1900-tallet hentet inspirasjon fra gresk og romersk arkitektur, og fra en den tidligere klassisismen i perioden fra 1750 til 1840. Klassisistisk arkitektur fra denne tidligere perioden kalles også ofte "nyklassisime" eller på engelsk "neoclassicism", men er i tid klart adskilt fra den senere nyklassisismen som særlig var fremherskende i 1920-årene. I Norden fikk nyklassisismen en særlig sterk stilling mellom 1920 og 1930 som det siste utslaget av historisme før gjennombruddet for modernistisk arkitektur eller funksjonalisme omkring 1930. Nordisk nyklassisisme. Inngangen til Faaborg Museum. Arkitekt Carl Petersen 1915. I Danmark er noen av de mest kjente nyklassisistiske byggverk "Fåborg Museum" av Carl Petersen fra 1915, boligområdet "Hornbækhus" av Kay Fisker fra 1923 og "Politigården" i København av Hack Kampmann fra 1924. Andre viktige arkitekter i perioden var Ivar Bentsen og Thorkild Henningsen. Retningen ga seg også sterke utslag i dansk møbelkunst fra perioden, inspirert av den hundre år eldre klassisismen. Flere arkitekter som Kaare Klint og Arne Jacobsen var også aktive møbeldesignere. I Sverige var arkitekt Gunnar Asplund en førerskikkelse for nyklassisismen, med verker som "Stadsbiblioteket" i Stockholm og "Skogskyrkogården" (sammen med Sigurd Lewerentz). Ivar Tengbom tegnet i "Konserthuset" i Stockholm (1926). Det samtidige "Studentpalatset" i sStockholm av Erik Lallerstedt har en rendyrket klassisk «tempelfasade». Den svenske nyklassisismen, særlig slik den ble utformet av Gunnar Asplund, fikk internasjonal oppmerksomhet og ble i 1931 gitt tilnavnet «Swedish Grace» av den britiske arkikteturskribenten Morton Shand. Kjente representanter for norsk nyklassisisme er blant andre Blindern Studenterhjem av Nicolai Beer (1926), Deichmanske bibliotek fra 1933 av Nils Reiersen og Torggata Bad av arkitektene Morgenstierne & Eide (1932) i Oslo, Studentersamfundet i Trondhjem av arkitekt Eystein Michaelsen 1929, Torgallmenningen i Bergen av arkitekt Finn Berner, og Haugesund Rådhus fra 1934 av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Heini Ihle. Heinz «Heini» Ihle (født 24. april 1941 i Tiefenbach) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SC Oberstdorf. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1960 til 1973, med 17. plass i 1962/63 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 2. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1965. Han var med i VM i 1962 og 1970, med 27. plass i normalbakken i Štrbské Pleso i 1970 som beste resultat. I OL i Grenoble i 1968 ble han nummer 22 i normalbakken i Autrans og nummer 46 (av 58 deltakere) i storbakken i Saint-Nizier. Heini Ihle ble vesttysk mester i 1965. Erkki Pukka. Erkki Pukka er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1964/65 og 1966/67, og ble nummer 7 og 46 sammenlagt. Han vant rennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1965. Han ble nummer 59 av 61 deltakere i normalbakken i VM i Oslo i 1966. Rosameitemark. Rosameitemark er en art i gruppen meitemarker. Kroppen er tynn og blir 2-11 cm lang og 2-4 mm tykk. Typisk lengde er 5 cm. Robert Page Arnot. Robert Page Arnot (født 15. desember 1890 i Greenock, død i 1986) var en britisk kommunist, journalist og politiker. Arnot studerte ved Glasgow University, der han hjalp til å forme en sosialistisk føderasjonen for studenter i 1912. I 1916 ble Arnot innkalt til det britiske militæret, men han nektet verneplikt og ble dermed fengslet i to år som militærnekter. R. Page Arnot var med under stiftelsen medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1920. I 1925 var Arnot blant de tolv kommunistene som ble arrestert fordi de oppfordret til streiker og opprør blant arbeidere på 1920-tallet. Han ble funnet skyldig og fengslet i seks måneder, og han kom ut igjen like før de store generalstreiken som ble gjennomført i 1926. Under generalstreiken i 1926 hjalp Arnot med å danne en komite som sto bak enkelte streiker på denne tiden. Etter den mislykkede streiken, begynte Arnot hos Labour Research Department, der han ble ansatt som direktør for forskning og han skrev en bok om den mislykkede generalstreiken i 1926. Arnot var en produktiv forfatter av både flyveblad og flere kjente litterære verker. Han skrev blant annet et seks binds historieverk om britiske gruvearbeidere og deres historie mellom 1949 og 1975. Eidsvoll (illegal avis). "Eidsvoll" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Eidsvoll" ble utgitt av en gruppe studenter på Blindern. De tok opp stafettpinnen da avisen "Vi vil oss et land" ble rullet opp og måtte innstille i 1941. Opprullingen gjorde imidlertid at de ikke kunne overta verken utstyr eller manuskripter fra denne avisen. De måtte starte på bar bakke. Av sikkerhetsgrunner besluttet de dessuten å gi avkall på det opprinnelige avisnavnet. De klarte å få tak i et par skrivemaskiner og en nesten ubrukt duplikator. Den første tiden flyttet de utstyret fra hybel til hybel, deretter til en hytte i Skedsmo, så til et verksted på Hasle, og til slutt til en hytte på Strømmen. Trykksaken nådde et opplag på 2 – 3000, og et nummer kunne være på 8 – 10 sider. "Eidsvoll" ble spredt ut over landet gjennom posten eller som ilgods i pakker til andre byer. Dels ble avisen sendt til adresser skrevet av etter lister i rikstelefonkatalogen, i de fleste tilfeller til mottagere utgiverne ikke kjente. Avisen led et alvorlig tilbakeslag da store deler av distribusjonsapparatet ble rullet opp. Etter dette klarte den kun å komme med noen få nummer før den til slutt stanset sommeren 1942. I gruppa som sto bak Eidsvoll inngikk Hans-Petter Nesvold, Joar Markali, Bjørn Reinertsen, John Sanness og Anne Sophie Østvedt. Sannes, som skrev stoffet til "Eidsvoll", måtte flykte til Sverige i november 1941. Markali ble tatt i forbindelse med avisutgivelsen, og satt i Sachsenhausen til krigen sluttet. Reinertsen deltok senere i Milorg, og falt i kamp med Gestapo. Timothy Evans. Timothy Evans (født 20. november 1924 i Merthyr Tydfil i South Wales, død 9. mars 1950 ved henging) var en waliser anklaget for mordet på sin kone og datter under et opphold i Notting Hill, London i november 1949. I januar 1950 ble Evans dømt for drapet på datteren sin, og han ble dømt til døden ved henging på grunn av dette. Under rettssaken, hadde Evans anklaget naboen, John Christie, for å være ansvarlig for begge drapene. Tre år etter Evans sin rettssak og henging, ble det oppdaget at Christie var en seriemorder som hadde myrdet en rekke kvinner på hans egen eiendom, inkludert hans egen kone, og disse oppdagelsene kastet alvorlig tvil om dommen mot at Timothy Evans var riktig. En offisiell undersøkelse som ble foretatt seksten år etter at Evans ble hengt bekreftet at Evans sin datter var blitt myrdet av Christie, og Evans ble deretter gitt en posthumt benådning. Denne saken genererte mye kontrovers og ble senere anerkjent som et justismord. Dette spilte en stor rolle i avskaffelsen av endelig dødsstraff i Storbritannia. Hans biologiske far forlot familien i 1924 kort tid før Evans ble født. Evans hadde en eldre søster Eileen og en yngre halvsøster Maureen, som ble født etter at Evans mor giftet seg for andre gang i 1929. Som barn, hadde Evans problemer med å lære å snakke og han slet på skolen. Etter en ulykke da han var åtte år, utviklet Evans en tuberkuløs verucca på hans høyre fot som aldri ble helt bra igjen, og som gjorde at han gikk glipp av betydelige mengder tid fra skolen på grunn av flere omfattende behandlinger. Derfor klarte han verken å lese eller skrive noe utover hans eget navn som voksen. Som barn, ble Evans ansett for å ha et dårlig temperament og han hadde flere raserianfall. Den 20. september 1947, giftet Evans seg med Beryl Susanna Thorley, som han hadde møtt gjennom en felles venn av dem. Timothy og Beryl fikk datteren Geraldine som ble født 10. oktober 1948. Deres ekteskap var preget av flere store krangler, forsterket av Beryl sitt dårlige renhold og manglende evne til å håndtere familiens økonomi. Timothy fikk etter hvert større og større problemer hans tunge drikking som forverret hans allerede korte temperament. På slutten av 1949, ble Beryl ut at hun var gravid med deres andre barn. Siden familien allerede slet økonomisk, bestemte Beryl seg for at det eneste valget var å ta abort, og etter noe motvilje, godtok Evans denne beslutningen. Flere uker senere, 30. november 1949, informerte Evans politiet at han hadde drept sin kone. Hans første tilståelse var at han hadde ved et uhell hadde drept henne ved å gi henne noe i en flaske som en mann hadde gitt til ham for å avbryte graviditeten. Deretter skal han ha kastet liket i en kloakk i nærheten av hjemmet deres, men politiet fant ingenting på det angitte stedet i kloakk-systemet og forklaringen ble ikke godtatt som ekte. Til tross for flere svake indisier brukte juryen bare 40 minutter på å finne Evans skyldig i drapene på hans kone og barn. Józef Przybyła. Józef Ignacy Przybyła (født 29. januar 1945 i Bystra Śląska, død 21. mars 2009 i Buszkowice) var en polsk skihopper som representerte LZS Bystra Śląska. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1963 til 1971, og ble tre ganger blant de ti beste sammenlagt. Han ble nummer 5 i 1964/65, nummer 7 i 1963/64 og nummer 9 i 1966/67. I 1963/64 lå han på andreplass etter tre renn, og satte bakkerekord i første omgang i det siste rennet i Bischofshofen. Men han falt i andre omgang, og endte på 7. plass i sammendraget. Przybyła ble tre ganger nummer 3 i enkeltrenn, i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1964, i Innsbruck 5. januar 1964 og 3. januar 1965. Józef Przybyła var med i OL i 1964 og 1968, med 9. plass i storbakken i Innsbruck i 1964 som beste plassering. Han deltok i VM i 1966 og 1970, der 13. plass i normalbakken i Oslo i 1966 var hans beste resultat. Hjelpelinje. En hjelpelinje er en kort strek som innen musikknotasjon brukes til å kunne skrive en note som ellers ville være for høy eller for lav til å passe på notesystemet. En strek (litt lenger enn selve notehodet) tegnes parallelt med notesystemet, og notehodet plasseres på hjelpelinja eller like over eller under den. Noter som ligger mer enn to eller tre hjelpelinjer over eller under notesystemet, blir mer vanskelige å lese, og da benyttes gjerne en annen nøkkel, eller man bruker et 8va-tegn (ottavategn) for å markere at noten skal spilles en oktav høyere eller lavere. Wolfgang Happle. Wolfgang Happle er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1958 til 1968, med 10. plass i 1959/60 og 1960/61 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1962 og i Innsbruck 6. januar 1962. Han deltok i VM i 1962 og 1966, med 8. plass i storbakken i Oslo i 1966 som beste resultat. Wolfgang Happle er nå (2011) leder for FIS' bakkekomité, og var den som i 2010 og 2011 sertifiserte og offisielt godkjente Holmenkollbakken og Vikersundbakken etter siste ombygging. Han oppfant bommen som hopperne sitter på før de setter utfor. Bommen kalles på tysk «Happle-Balken» («Happle-bommen»). Amstel Gold Race 2011. Amstel Gold Race 2011 ble arrangert 17. april 2011, og var den 46. utgaven av sykkelrittet Amstel Gold Race. Philippe Gilbert vant som i 2010. I tillegg til de 18 ProTeams var Cofidis, Farnese Vini-Neri Sottoli, Landbouwkrediet, Skil-Shimano, Topsport Vlaanderen-Mercator og Verandas Willems-Accent invitert. Sima Yi. Sima Yi (tradisjonell kinesisk: 司馬懿; forenklet kinesisk: 司马懿; pinyin: "Sīmǎ Yì", Wade-Giles: "Szŭma I"; født 179 i fylket Wen i det som i dag er provinsen Henan, død 7. september 251), stilnavn Zhòngdá (仲達), var kinesisk strateg, general og politiker for Cao Caos regime og den etterfølgende staten Cao Wei under slutten av Han-dynastiet og de tre rikers tid i Kinas historie. Yì er kanskje best kjent for å ha beskyttet Cao Wei mot Zhuge Liangs nordekspedisjoner. Yìs stadig økende betydning i riket på grunn av hans suksess mot Shu Hans felttog førte til at Sīmǎ-familien kunne overta makten i Wei. Etter keiser Cao Ruis død var han sammen med Cao Shuang regent for riket, men i 249 ledet han et statskupp mot sin medregent Cao Shuang, som førte til at Yì i stor grad overtok makten i riket. Etter hans død styrte to av hans sønner, først Sima Shi og deretter Sima Zhao, Wei som regenter, og i 265 opprettet hans sønnesønn, Sima Zhaos sønn, Sima Yan Jin-dynastiet etter da å ha styrtet den siste Wei-keiseren, Cao Huan. Av Sima Yan fikk Yì posthumt tittelen Keiser Xuān (宣皇帝; "Xuān Huángdî") og tempelnavnet Gāozǔ (高祖). Josef Winkler. Josef Winkler (født 3. mars 1953 i Kamering, Kärnten) er en prisbelønt østerriksk forfatter bosatt i Klagenfurt, mest kjent for bøker om det å være annerledes i mindre samfunn, og spesielt hvoran dette kan fortone seg innenfor en romersk-katolsk tradisjon. Den eneste boka oversatt til norsk er en detaljstudie av et romersk marked der en ung gutt blir påkjørt. A.C. Møller skole. A.C. Møller skole er en grunnskole i Heimdal utenfor Trondheim for hørselshemmede (trinn 1-10) med elever som er så sterkt hørselshemmede at de må benytte tegnespråk for å kommunisere. Skolen har omlag 35 fulltidselever samt rundt 80 deltidselever som kommer inn på opptak fra fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. A.C. Møller skole er oppkalt etter Andreas Christian Møller og er underlagt Møller-Trøndelag kompetansesenter. Skolen er opprinnelig en fortsettelse av Trondheim offentlige skole for døve (Døveskolen) og ble opprettet i 1992 gjennom en sammenslåing av Vikhov kurssenter og skole i Malvik. Dagens skole er plassert i Søbstadvegen på Heimdal, og bygningen er tegnet av arkitekt Ola Steen. Vannpistol. En vannpistol er et leketøyspistol som kan fylles med vann for å sprute ut en vannstråle. De er som regel laget av fargerik plast og utseendet etterligner ofte riktige pistoler. Siden 1990-tallet finnes det også særlig store versjoner, disse tilbys under betegnelsen "vannkanon" og har en større fyllmengde og lengre rekkevidde enn de klassiske vannpistolene. Sima Yan. Sima Yan (tradisjonell kinesisk: 司馬炎, pinyin: "Sīmǎ Yán"; født 236, død 17. mai 290), stilnavn Ānshì (安世), Keiser Wǔ av Jìn (tradisjonell kinesisk: 晉武帝; forenklet kinesisk: 晋武帝; "Jìn Wǔdì") var den første keiseren av det kinesiske Jin-dynastiet etter at han hadde tvunget Cao Wei-keiseren Cao Huan til å abdisere. Sīmǎ Yán var sønnen til Sima Zhao og sønnesønnen til Sima Yi. Han styrte fra 265 til 290, og var etter å ha erobret Østlige Wu og tvunget den sørlige keiser Sun Hao til å overgi seg i 280 den første keiseren som styrte et forent Kina siden Han-dynastiets nedgangstid. Keiser Wǔ var godt kjent for sin sensualitet, særlig etter foreningen av Kina, og legender skrøt av hans ekstreme kraft blant de ti tusen keiserlige konkubiner. Keiser Wǔ ble vanligvis sett på som en generøs og mild, men også sløsete hersker. Hans generøse og milde styre underminerte makten hans, siden han ble i overkant tolerant ovenfor adelsfamilienes korrupsjon og sløsing, som tappet folket for resurser. Videre var Yán bekymret for rikets stabilitet da han opprettet Jìn-dynastiet, og siden han trodde den forestående staten Cao Wei møtte sin undergang siden den ikke klarte å utdele makt til keiserfamiliens prinser, ga han stor makt til sine onkler, søskenbarn og sønner, med autoritet som inkluderte høy militær rang. Dette førte ironisk nok til destabiliseringen av Jìn-dynastiet, siden prinsene startet en krig seg imellom som ble kjent som de åtte prinsers krig kort etter Yán døde, og etterpå ødela wu huopprøret nesten dynastiet, og tvang det til å relokalisere seg til regionen sør for Huaihe. Selv om det nå var kraftig svekket overlevde dynastiet ennå hundre år, til 420. Frank Sauerbrey. Frank Sauerbrey er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han var på det østtyske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i VM i Seefeld (Innsbruck) i 1985. I det individuelle rennet i storbakken ble han nummer 31. Han ble nummer 15 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1984/85, der hans beste plassering i enkeltrenn var 10. plass i Innsbruck 4. januar 1985. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 53 i 1984/85 og 59 i 1985/86. Kjernetårn. a> med sitt karakteristiske kjernetårn i midten. Et kjernetårn er et sentralt tårn innenfor en borg som ofte er den mest beskyttede delen av borgen. I kjernetårnet finner man matlagere, våpenrom,vannbrønner og andre kritiske deler i en borg. Solvens II. Solvens II er et prinsippbasert direktiv for forsikringsselskaper som opererer i EU. Direktivet har vært under utarbeidelse i flere år, og skal etter planen implementeres i nasjonale regelverk i EU innen 1. januar 2014. Solvens II regelverket skal samle alle direktiver som dekker områdene livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse, samt forsikringsgrupper, i et regelverk. Et av formålene med det nye direktivet er å få et et regelverk som skal gjelde for hele forsikringsbransjen i EU. Solvens II er basert på en 3 pilarstruktur, lignende Basel II direktivet for bankområdet. De tre pilarene kan oppsummeres som følger Solvens II prosessen drives av EU, men en viktig aktør i arbeidet er EIOPA. EIOPA er den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon. Ikeda Terumasa. var en japansk daimyo tidlig i Edo-perioden. Tittelen hans var "Musashi no Kami". Terumasa kjempet mange slag sent i Azuchi-Momoyama-perioden, og fikk for hans innsats i Slaget om Sekigahara et len i Himeji domenet som i dag er en del av Hyōgo prefekturet. Anssi Nieminen. Anssi Nieminen er en finsk tidligere skihopper som deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen fra 1985 til 1993. Hans beste sammenlagtplassering i Hoppuka var 17. plass i 1985/86; i verdenscupen var 25. plass i 1990/91 hans beste sammenlagt. Beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Innsbruck 4. januar 1986 og i normalbakken i Lake Placid 1. desember 1990. Himeji (Hyōgo). Himeji er hovedstaden i Hyōgo prefekturet i Japan. Hijemi har Himejiborgen, en av Japans tradisjonelle borger, som har blitt tildelt statusen verdensarv av UNESCO. Dominic Kinnear. Dominic Kinnear (født 26. juli 1967 i Glasgow) er en skotskfødt amerikansk tidligere fotballspiller. Han er nå hovedtrener for laget Houston Dynamo, en jobb han har hatt siden 2006. Som spiller startet Kinnear sin karriere i den skotske klubben St. Johnstone FC. Gjennom karrieren spilte han for flere klubber i Mexico og USA. Han spilte også 54 landskamper for og scoret 9 landslagsmål. Robert Bernard Reich. Robert Bernard Reich (født 24. juni 1946 i Scranton, Pennsylvania) er en amerikansk politisk økonom, professor, forfatter og politisk kommentator. Han ble utdannet ved Dartmouth College, Oxford University og Yale Law School, og han blir regnet som en av Amerikas fremste politiske økonomer. Reich er professor i offentlig politikk ved Goldman School of Public Policy ved University of California, Berkeley. Han var tidligere professor ved Harvard University's School of Government og professor i sosial og økonomisk politikk ved Brandeis University. Han har også vært en medvirkende redaktør i flere kjente magasiner, blant disse er The New Republic, The American Prospect, Harvard Business Review, The Atlantic, New York Times og The Wall Street Journal. Han har utgitt 13 bøker, inkludert besteselgere som The Work of Nations, Reason, Supercapitalism, og den siste av disse var, Aftershock: The Next Economy og America's Future. Han skriver sin egen blogg om den politiske økonomien. Han studerte ved John Jay High School i Cross River, New York. Han gikk på Dartmouth College, uteksaminert summa cum laude med en bachelor-grad i 1968 og vant en Rhodes stipend for å studere filosofi, politikk og økonomi ved Oxford. Reich senere fikk en JD fra Yale Law School, der han var redaktør av Yale Law Journal. I 1977 utnevnte president Jimmy Carter ham til direktør for politisk planlegging ved Federal Trade Commission. Fra 1980 til 1992, underviste Reich ved Harvard University's Kennedy School of Government, der han skrev en rekke innflytelsesrike bøker og artikler, blant annet The Next American Frontier og The Work of Nations. Reich tjenestegjorde i tre nasjonale administrasjoner, herunder presidentene Gerald Ford, Jimmy Carter, og han var arbeidsminister under president Bill Clinton, fra 1993 til 1997. Stasjonsallmenningen. Stasjonsallmenningen er en gate i Bjørvika i Oslo, som går fra fjorden til Annette Thommessens plass på Grønland. Beliggenhet og utforming. Gaten begynner i syd ved fjorden i Bjørvika som et 45 meter bredt byrom og krysser Operagata og deretter Dronning Eufemias gate. Ved fjordkanten, på allmenningens vestside, er det planlagt startpunkt for gondolbane til Ekeberg. I de to kvartalene før Operagata og mellom denne og Dronning Eufemias gate vil det være boliger. Det er planlagt holdeplass kalt Stasjonsallmenningen for ny trikkelinje Bjørvikalinjen i Dronning Eufemias gate. Kvartalet mellom hovedgaten Dronning Eufemias gate og Trelastgata langs sporene på Oslo sentralstasjon tilhører Barcode eller Operakvarteret. Her ligger allmenningen mellom Deloitte-bygget (Snøhetta-bygget) i vest, planlagt ferdig 2013, og Visma-bygget i øst, ferdigstilles 2011. Gategulvet består av steinlegging og grøntanlegg i en stigning fra 3,5 til 12 meter over havet opp mot gangbroen over til Grønland. Byromsprogrammet regner Stasjonsallmenningen helt frem til Galleri Oslo nord for Schweigaards gate. I planene er nevnt en østre stasjonsinngang der allmenningen går over i gangbroen, som ikke er realisert per april 2011. Stasjonsallmenningen vil være 590 meter lang inkludert gangbroen. Kommunen beskriver Stasjonsallmenningen som det mest sentrale byrommet og viktigste og mest benyttede allmenning i Bjørvika. I reguleringsbestemmelsene er det fastslått at langs Stasjonsallmenningen skal det i 1. etasje ha "forretninger, bevertning, kulturaktiviteter og/ eller andre publikumsrelaterte funksjoner, og etasjehøyden være minimum 4,0 meter." Gangbroen "Akrobaten" til Grønland. Broen forbinder Annette Thommessens plass ved Schweigaards gate på Grønland på nordsiden av Oslo S og Stasjonsallmenningens sydlige del. Konstruksjonen er på 213 meter, er bygget av 650 tonn stål oh kostet 125 mill. kr. På broen er det montert 30 lyskastere. Arkitektfirmaet Snøhetta var arkitekter og Bjørvika Infrastruktur AS byggherre for anlegget. Arbeidet med broen startet våren 2009 og den ble åpnet i april 2011. Broelementene er laget i Kaliningrad i Russland. Bygging av vann- og kloakkanlegget "Midgardsormen", som går under Annette Thommessens plass, medførte sprekkdannelser i trappene fra broen til plassen. Gangbroen fikk høsten 2011 navnet "Akrobaten" av bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo. Navnet henspiller på broens luftige og spenstige kontruksjon. I september 2012 fikk broen førstepris i kategorien gang- og sykkelbroer i priskonkurransen "ECCS 2012 - European Award for Steel Bridges" i Lisboa. Isaac Boakye. Isaac Boakye (født 26. november 1981) er en ghanesisk fotballspiller som er klubbløs. Han kom fra den tyske klubben 1. FC Nürnberg. Kontrakten ble brutt etter fem månder med Vålerenga. Günther Göllner. Günther Göllner (født 21. juni 1941 i Poddębice i det okkuperte Polen) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte 1. Football Club Bayeruth. Göllner deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1962 til 1972, med 14. plass i 1965/66 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Innsbruck 2. januar 1966. Han var med i OL i 1968 og 1972, med 10. plass i storbakken i Saint-Nizier (Grenoble) i 1968 som beste plassering. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 42 (av 66 deltakere) i normalbakken og nummer 50 (av 68 deltakere) i storbakken. Han ble vesttysk mester i 1968. Jesse Lynch Williams. Jesse Lynch Williams (født 17. august 1871 i Sterling i Illinois, død 14. september 1929) var en amerikansk forfatter og dramatiker. Williams begynte sin litterære karriere i college da han skrev "Princeton Stories." Etter eksamen fortsatte han å skrive romaner og skuespill, blant annet "Why Marry?" som han fikk den første utdelte Pulitzerprisen for drama for i. Annette Thommessens plass. Annette Thommessens plass er en plass på Grønland i Oslo. Plassen ble i august 2007 av bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo gitt navn etter Annette Thommessen (1932–1994), som blant annet stiftet Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i 1984 og var organisasjonens generalsekretær til sin død. Plassen ble åpnet i juli 2010 og ligger langs Schweigaards gate mellom nr. 15 og 17. Plassen er utformet av Bjørbekk Lindheim landskapsarkitekter og er finansiert av Rom Eiendom og Entra Eiendom. Fra Annette Thommessens plass starter også Stasjonsallmenningen ved en gangbroen «Akrobaten» over sporene på Oslo sentralstasjon. Stasjonsallmenningen fortsetter på den andre siden av gangbroen gjennom Barcode til fjorden i Bjørvika. Sannfinnene. Sannfinnene (finsk: "Perussuomalaiset") er et høyrepopulistisk og nasjonalistisk politisk parti i Finland. Ved riksdagsvalget 17. april 2011 fikk partiet 19 prosent (opp 15 prosent fra valget i 2007) av stemmene (39 mandater, opp 34) og ble Finlands tredje største parti. Partiet ønsker bl.a. å avskaffe obligatorisk svenskopplæring i skolen, vil ha en streng asylpolitikk og er kritiske til EU, særlig å hjelpe andre EU-land som f.eks. Portugal med økonomiske krisepakker. Den uoffisielle delen av Portugal har svart med legge ut en video på youtube, som blant annet postulerer at Portugal hjalp sultende finner i 1940 med innsamling av klær og mat. Sannfinnene ble grunnlagt i 1995 på restene av Finlands landsbygdparti, som gikk konkurs. Aleksandr Ivannikov. Aleksandr Ivannikov (født 23. januar 1945 i Moskva) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han representerte Dinamo Moskva. Ivannikov deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1962 til 1972, med 4. plass i 1963/64 som beste sammenlagtplassering. Han ble også nummer 10 i 1965/66. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 2. plass i Innsbruck 5. januar 1964. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 6 i storbakken i Innsbruck og nummer 17 i normalbakken i Seefeld. Han var med i VM i 1966 og 1970, med 10. plass i normalbakken i Oslo i 1966 som beste plassering. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han nummer 30. Han ble nummer 2 i rennet Janez Polda Memorial i normalbakken i Planica 22. mars 1970. James McIlroy. James Archibald McIlroy (født 3. november 1879 i Londonderry i Ulster, død 27. juli 1968 i Surrey) var en britisk kirurg som deltok på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis 1914–1916. Etter at McIlroy var ferdig med sin medisinutdanning ved University of Birmingham, var han i en kort periode kirurg ved Queen Elizabeth Hospital i Birmingham. Deretter praktiserte han flere år i Egypt og Japan, samt som skipslege på cruiseskip i Sørøst-Asia. I 1914 var han den ene av to leger som deltok på Shackletons ekspedisjon til Antarktis. Den andre ekspedisjonslegen var Alexander Macklin. McIlroy hadde også ansvar for sledepatruljene. McIlroy gjennomførte amputeringen av Perce Blackborows koldbranninfiserte tær mens mannskapet var skipbrudne på Elefantøya. For sin innsats på ekspedisjonen mottok han Polarmedaljen i sølv. Under første verdenskrig ble han alvorlig skadet ved Ypres. I 1921 ble han igjen med Shackleton til Antarktis som skipslege, denne gang på Shackleton-Rowett-ekspedisjonen. Shacketon døde imidlertid om bord i ekspedisjonsskiet «Quest» ved ankomst Sør-Georgia, og oppdraget ble fullført med Frank Wild som leder. Under andre verdenskrig tjenestegjorde McIlroy om bord på SS «Oronsay» da den ble torpedert utenfor kysten av Vest-Afrika, og han tilbrakte fem dager i en åpen livbåt før han ble reddet av det franske skipet «Dumont d’Urville». Etter krigen fortsatte han som skipslege til han var oppi 70-årene. SS-Jäger Battalion Mitte. 502nd SS-Jäger Battalion Mitte'", var en tysk spesialstyrke under andre verdenskrig. Bataljonen ble opprettet i 1943, og var ledet av Otto Skorzeny. Den hadde base i Friedenthal (Oranienburg) rett nord for Berlin, og besto hovedsakelig av 300 soldater hvor 100 var fra Schutzstaffel (SS), 50 fra Luftwaffe og 150 fra Heer. Disse ble satt opp i to kompanier, og 20. juli 1944 ble et tredje kompani opprettet med soldater fra Flandern og Nederland. Oppgavene til gruppen var å anti-partisan arbeid og spionasje, men gjennomførte også redningsoppdrag. Oppdrag. Fjorten medlemmer av gruppen utførte i september 1943 redningen av den fangede italienske diktatoren Benito Mussolini i Gran Sasso d’Italia i Italia, hvor de klarte å overmannet vaktene og fikk flydd ham til Tyskland. De var også klargjorte for flere oppdrag som aldri ble gjennomført, som kidnapping av Philippe Pétain. I 1944 gjennomførte de Unternehmen Eisenfaust ("Operasjon Panzerfaust") hvor de vellykket klarte å kidnappe sønnen til Ungarns riksforstander Miklós Horthy, og dermed fikk Horthy til å abdisere. Samme år gjennomførte de Operation Landfried i Romania, hvor oppgaven var å ødelegge veier og broer for å hindre den sovjetiske fremrykningen mot Tyskland. De gjennomførte også flere likvidasjoner i okkuperte Danmark, samt angrep på danske fabrikker. Kompani 1 & 2 var også i kamp i en måned på Østfronten. Slutten. I september 1944 ble SS-Jäger Battalion Mitte oppløst og personellet ble overført inn i en ny spesialstyrke-bataljon, SS-Jagdverbände Mitte 600. Arthur Meighen. Arthur Meighen (født 16. juni 1874, død 5. august 1960) var en kanadisk konservativ politiker. Han var statsminister i to perioder på 1920-tallet. Han var medlem av underhuset i Canadas parlament 1908–1921 og 1922–1926. Han var partileder for Conservative Party of Canada 1920-1926 og 1941-1942. Han tjenstegjorde som Canadas stats- og utenriksminister 1920-1921 og 1926. Han var medlem av Canadas senat 1932-1942. Mount Arthur Meighen er et fjell i British Columbia med en høyde på 3205 moh. Fjellet fikk sitt nye navn to år etter Arthur Meighens død. Prøvetegn. Et prøvetegn er en bokstav eller et tall i et partitur, kammermusikk eller orkestralt, og i alle enkeltstemmer, som markerer et passende sted å fortsette en øvelse etter en stans i øvelsen. I praksis, i en øvelsessituasjon, kalles prøvetegn for «bokstav» eller «tall». Man kan også kommunisere godt vha takttall, men særlig i lengre satser og musikkverk vil det ofte være mer oversiktlig og praktisk å bruke prøvetegn. Harry Bergqvist. Harry Bergqvist er en svensk tidligere skihopper som representerte Kubikenborgs IF. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1953, 1960/61 og 1961/62, og ble nummer 10 sammenlagt i den aller første Hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 3. plass i Innsbruck 6. januar 1953 og i Bischofshofen 11. januar 1953. Bergqvist ble svensk mester i 1961. STS-135. STS-135 var den siste romferden til det amerikanske romfergeprogrammet. Kun fire austronauter var med, mot normalt seks eller sju på slike ferder. Det er første gang en romferge har reist til ISS med bare fire austronauter. Dette valget ble gjort fordi alle de andre romfergene allerede var pensjonert, så hvis noe galt hadde skjedd med romfergen, ville det ikke være noen andre som kunne komme og hente de, og de måtte bli værende på ISS til én og én kunne bli sendt ned med russiske Soyuz-kapsler. Alle austronautene som var med hadde vært i rommet før. Samtidig frigjorte dette plass for ekstra nyttelast. 8. juli 2011 klokken 11:29 EDT (15:29 UTC) ble Atlantis skutt opp for siste gang som STS-135. Når Atlatis landet Shuttle Landing Facilitys rullebane 15 ved John F. Kennedy Space Center i Florida den 21. juli klokken 05:57 EDT (09:57 UTC) satte det sluttstreken for NASAs 30 år lange romfergeprogram. Repetisjonstegn. Et repetisjonstegn er et symbol innen musikknotasjon som angir at en seksjon i et musikkverk skal gjentas. Hvis et verk har kun ett repetisjonstegn, betyr det at det gjentas fra begynnelsen. Et korresponderende tegn som står andre veien angir hvorfra det skal gjentas. Dersom en repetisjon trenger en annerledes avslutning, kan man bruke klammer over taktene med nummer som angir hva som spilles hhv første og andre gang (eller flere ganger). Disse kalles «første og andre hus». Nidaros Roller Derbyklubb. Nidaros Roller Derbyklubb er Norges første roller derbyklubb. Klubben ble startet 18. august 2010, og har sin base i Trondheim. Foreløpig består den av mellom 30-40 aktive spillere og fire dommere. Klubben trener fire ganger i uken i Trondheim Spektrum. 7.juli 2012 spilte Nidaros Roller Derbyklubb i Norges første Bout (kamp). Den ble holdt i Husebyhallen, Trondheim. De spilte mot Oslo Roller Derbyklubb og vant 196-55. Bouten var godt besøkt, med anslagsvis 400-500 publikummere. Medlem av. Norges Idrettsforbund, herunder Sør-Trøndelag Idrettskrets, og Norges Skøyteforbund, herunder Sør-Trøndelag Skøytekrets. Taktartsangivelse. Taktartsangivelse er et symbol innen musikknotasjon. Taktartsangivelsen står i starten av et musikkverk etter nøkkelen og eventuelle fortegn, og angir verkets taktart. I motsetning til fortegnene står taktartsangivelsen (med mindre den skifter) kun i første notesystem. Vanligste noteringsmåte er som matematisk brøk med teller og nevner, men uten brøkstrek. Telleren, den øverste, angir antallet noteverdier for pulsslagene innenfor en takt. Nevneren, den nederste, angir hvilken type noteverdier pulsslagene har. Leadsheet. Et leadsheet er en form for musikknotasjon som spesifiserer de mest essensielle deler av en låt: Melodi, tekst og harmoni. Melodien noteres i vanlig klassisk musikknotasjon, teksten skrives under notesystemet og harmonikken angis med akkordsymboler over notesystemet. Leadsheet beskriver ikke stemmeføring, basslinje eller andre aspekter ved akkompagnementet. Dette spesifiseres seinere av en arrangør, eller improviseres av en utøver. Et leadsheet er for en jazzutøver den vanligste form for notasjon. Rudi Schweinberger. Rudolf «Rudi» Schweinberger (født 10. april 1935) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1954 til 1963, og ble nummer 4 sammenlagt i 1955/56. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 2. plass i Bischofshofen 8. januar 1956. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 19. Notesystem. Notesystemet består av fem linjer og danner grunnlaget for musikknotasjon. Symboler plasseres i forhold til disse linjene. De fem linjene og fire mellomrommene samsvarer med de syv trinnene i den diatoniske skalaen ut ifra posisjonen til nøkkelen, som angir posisjonen til en gitt tone. En note som står vertikalt høyere i systemet angir en høyere tone enn en note som står lenger ned, og omvendt. Flere notesystem kan med en klave til venstre i partituret forbindes, og utgjør da noe som også kalles et system. 240px Lene (album). "Lene" er et musikkalbum med Lene Jenssen, utgitt i 1979. Dette er hennes eneste plate. Vikings. Vikings var et norsk danseband fra Trondheim, startet tidlig på 1960-tallet. De første ti-årene. Gruppen startet som amatører, men satset profesjonelt fra midten av 1970-tallet. I 1974 fikk Vikings platekontrakt med Experience Records. På det tidspunktet besto bandet av Åge Haugan på gitar og vokal, Jan Olav Arntzen på vokal, Kjell Mortensholm på tangenter, Jens Chr. Fjeseth på gitar og vokal, Hugo Madtzog på bass og vokal og Skule Johansen på trommer. Før bandets andre utgivelse, forlot Arntzen og Fjeseth Vikings, og Rune Sundby fra Ruphus ble hentet inn som ny vokalist. Sundby skrev alle sangene på albumet. Den tredje platen. Det ble store utskiftninger før bandets tredje album ble spilt inn i 1978. De eneste fra originalbesetningen var Åge Haugan og Skule Johansen. Kurt Pedersen ble bandets nye vokalist, Roar Sæthre kom inn som keyboardist og på vokal og Hjalmar Pettersen på bass og vokal. Bandet fikk en stor hit med sin versjon av Svikefulle Mari (Whisky in the jar) som lå åtte uker som nummer en på Norsktoppen. Roar Sæthre var vokalist på denne. Etter ' sluttet Pedersen og ble erstattet av Per Kristian Støbakk. De vant Europatoppen med «Venus» i 1979, som også Roar Sæthre var vokalist på. «Venus» ble arrangert av Håvard Bratvold, og strykere fra Trondheimfilharmonikerne deltok. Slutten. Støbakk var vokalist på «Du må ha det riktig godt», som han for øvrig spilte inn på nytt 20 år senere med PK & DanseFolket. Tidlig på 1980-tallet besto Vikings av Haugan, Støbakk, Bjørn Schandy på keyboard, Stein Haanshus på bass og Tor Lindberg på trommer. Etter at Støbakk sluttet midt på 1980-tallet, var Vikings ikke lenger et aktivt band. Mojmír Stuchlík. Mojmír Stuchlík (født 30. juni 1930) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han representerte Dukla Liberec. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1955/56 og 1956/57, og ble nummer 31 og 37 sammenlagt (etter nåværende regler). Han ble nummer 2 i Bischofshofen 8. januar 1956. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 28. Vikings (album). "Vikings" er et musikkalbum med Vikings, utgitt i 1975. LOL. LOL er internettsjargong, SMS-språk og et akronym for engelsk laugh out loud eller laughing out loud, på norsk: "ler og ler". Uttrykket brukes for å vise at den som skriver oppfatter noe som humoristisk eller morsomt. LOL er internasjonalt anvendt og nyttes i kommunikasjon med korte tekstmeldinger via mobiltelefon eller på internett, uavhengig av brukernes eget språk. Den 24. mars 2011 ble LOL formelt anerkjent i en oppdatering av Oxford English Dictionary. Lol kan også stå for "Lord Of Loser", på norsk: "Tapernes Herre". Uttrykket er også en mye brukt forkortelse for spillet "League of Legends". Eddie Turnbull. Edward Hunter Turnbull (født 12. april 1923, død 30. april 2011) var en skotsk profesjonell fotballspiller og manager. I 1950-årene var Eddie Turnbull en av «"The Famous Five"», kanskje den mest kjente angrepslinjen til Hibernian og det skotske landslaget i fotball, sammen med Gordon Smith, Bobby Johnstone, Lawrie Reilly og Willie Ormond. I løpet av hans tid med Hibernian vant de tre Scottish Football League-titler, og i 1955 ble han den første britiske spilleren til å score i Europacupen. Han var manager for Aberdeen mellom 1965 og 1971 med rimelig suksess. Klubben vant den skotske FA-cupen i 1969-1970 og ble nummer to i den skotske eliteserien i 1970-1971. Etter Aberdeen dro han tilbake til Edinburgh for å bli manager for Hibernian. Han overtok laget etter Dave Ewing, som hadde et kort opphold som Hibernian-manager i 1970-1971-sesongen. Med Hibernian vant Turnbull den skotske ligacupen i 1972, og han stod bak deres mest berømte seier, en 7–0-seier over byrivalene Heart of Midlothian på Tynecastle Stadium den 1. januar 1973. Det var Eddie Turnbull som i november 1978 hentet de norske spillerne Isak Arne Refvik og Svein Mathisen til Hibernian. I november 1979 hentet han også George Best til klubben. Selv om Turnbull ble uttatt ni ganger til å spille for Skottland og spilte i VM i fotball i 1958 i Sverige, mottok han aldri noen fysisk lue, slik britiske landslagsspillere får etter hver landskamp. Det skyldes at Turnbull aldri spilte i en landskamp mot et av de andre britiske landslagene, og luer ble tidligere bare utdelt i interne landskamper fram til midten av 1970-tallet. Denne praksisen ble rettet på i 2006, som et resultat av Gary Imlachs suksessfulle kampanje for sin far Stewart Imlach og også andre spillere mottok da dette beviset retrospektivt for sin deltakelse. Turnbull var helt fram til sin bortgang jevnlig å se på hjemmekamper for Hibernian på Easter Road Stadium. Turnbull døde om ettermiddagen lørdag 30. april 2011, 88 år gammel. Hibernians styreformann Rod Petrie uttalte ved Turnbulls bortgang at ingen annen enkeltperson hadde ytt et større bidrag til klubben enn Turnbull. Eirik Halvorsen. Eirik Halvorsen (født 15. august 1975 er en norsk tidligere skihopper som representerte Konnerud IL. Han debuterte i verdenscupen med 18. plass i Vikersund 18. februar 1995. Hans beste plassering i verdenscupen var 2. plass i normalbakken i Sapporo 20. januar 1996. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 76 i 1994/95 og 16 i 1995/96. Han ble nummer 12 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1995/96. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996 ble han nummer 8. Hans siste verdenscuprenn var i skiflygingsbakken i Harrachov i mars 1996. Eirik Halvorsen tok bronsemedalje i NM stor bakke i Meldal i 1996. I det samme mesterskapet var han på Buskeruds lag som ble norgesmestre i lagkonkurranse (normalbakke) i Stryn. Sister Act 2 – Back in the Habit. "Sister Act 2 – Back in the Habit" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1993. Billy West (stumfilmskuespiller). Billy West, født 22. september 1892, død 21. juli 1975, var en filmskuespiller, -produsent og -regissør i stumfilmtiden. Han er best kjent som Chaplin-imitator. Han ble født i Russland som Roy B. Weissburg. Han emigrerte til USA, og etter en tid i det nye landet tok han scenenavnet "Billy West". Han begynte å få roller i en rekke kortfilmer, den første het "Apartment No. 13", og hadde premiere i 1912. I 1917, da kinoene ikke kunne få nok av Charlie Chaplin-komedier, hyret en foretaksom filmprodusent inn West til å imitere Chaplin på lerretet, for å surfe på Chaplin-bølgen. West hadde til da hovedsakelig tjent til livets opphold som komiker på ulike vaudeville-scener. Nå ble han utstyrt med det typiske landstryker-kostymet og -sminken som Chaplin var så kjent for, og spilte inn en rekke filmer der han er så lik den ekte Charlie Chaplin både i utseende og opptreden at det ofte er vanskelig å skille mellom originalen og kopien. Det sies at Chaplin selv passerte et filmsett der det ble spilt inn en film med Billy West i hovedrollen. Chaplins kommentar til West var "Du er en prima imitator" (på engelsk skal replikken ha vært "You're a damned good imitator"). Noen av Billy Wests filmer har senere dukket opp på video-markedet som "Charlie Chaplin-filmer". De fleste av West-filmene fra årene 1917-1918 er svært like Chaplin-filmene fra 1916-1917. I disse West-filmene spiller Oliver Hardy en skurk som er svært lik rollen som Eric Campbell har i Chaplins filmer. Leatrice Joy er den uskyldige unge piken i West-filmene, der Edna Purviance hadde den tilsvarende rollen som Chaplins landstryker forelsket seg i. I 1922 ble West selv produsent for sine egne filmer. Han sluttet da å etterligne Chaplins landstryker, og skapte i stedet en lapsete rollefigur med stråhatt og en strektynn mustasje. I 1925 tok han et steg videre og begynte som filmregissør. Han regisserte en serie på noen få slapstick-komedier med et Oliver Hardy og Bobby Ray i hovedrollene som et arketypt "en-tykk-og-en-tynn"-radarpar. Deretter regisserte han en serie Winnie Winkle-komedier med Ethelyn Gibson i hovedrollen. Det ble laget i alt ti "Winnie Winkle"-filmer; de bygget på en populær tegneserie om den unge yrkeskvinnen Winnie. West took small roles in sound films, first for small independent companies and later for Columbia Pictures. Biografi. Billy West var gift med Jane Walder, som var engelsk statsborger. Han giftet seg med henne i England, og brukte da navnet "William Briscoe". De fikk to barn sammen i England, William og Joseph Valentine. I 1924 dro sønnene til USA for å bo sammen med faren. Paret fikk senere også datteren Ruth. Rainbow Arts. Rainbow Arts var et dataspillsutviklingsfirma og en dataspillsdistributør, som ble grunnlagt i 1984 av Small Germen, i Gütersloh i Tyskland. Deres mest kjente spill er Turrican, MadTV og Giana Sisters. Rainbow Arts ble kjøpt opp av Funsoft, og ble del av THQ, da Funsoft ble oppkjøpt av THQ i 1999. Creswick (Victoria). Creswick er et tettsted i Victoria i Australia. Den ligger 129 km nord-vest for Melbourne og ligger i lokalstyret Shire of Hepburn. Ved folketellingen i 2006 hadde Creswick 2485 innbyggere. Stedet er oppkalt etter familien Creswick som var en av de første nybyggerne i området. Historikk. Før europeisk bosetning var området befolket av Wemba-Wemba-folket. De første nybyggerne var Henry, Charles og John Creswick som etablerte en sauegård der i 1842. Creswick er en tidligere gullgraverby som ble etablert under gullrushet i Victoria i 1850-årene. Creswick var åsted for en større gruvetragedie i desember 1822, der 22 menn druknet. I dag er hovedindustriene skogbruk og jordbruk. Kjente personer. Creswick er fødested for Australias mest kjente kunstner familie, Lindsay-familien. Andre kjente personer fra Creswick er tidligere statsminister John Curtin og den tidligere victorianske statsministeren Alexander Peacock. Transport. Creswick jernbanestasjon betjenes av tog på Lines linjer til Ballarat og Maryborough. Drømmetiden (bok). "Drømmetiden, myter og legender fra Australias utbefolkning" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingjerd Hoëm og utgitt i 2006. Boken inneholder myter fra australsk mytologi, slik den ble praktisert hos Australias urbefolkning aboriginene; med vekt på myter fra Aranda-folket som lever i Nordterritoriet. Antologien inneholder korte, kommenterte tekster. Tekstene er organisert i fire kapitler: Aranda-folkets myter, Myter fra sørøst-Australia, Allmoderen og Allfaderen. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball (offisielt IFAF World Cup, også kjent som American Football World Cup og Gridiron World Cup) er en internasjonal amerikansk fotball-konkurranse spilt av lag fra medlemslandene. Konkurransen drives av International Federation of American Football (IFAF), og består av en kvalifikasjonsrunde og en avsluttende turnering. Mesterskapet har blitt tildelt tre ganger siden innvielses cupen i 1999. Den neste konkurransen skal avholdes i 2011. Den siste vinneren var USA, som vant VM i 2007 som var deres første deltagelse. Japan vant VM både i 1999 og 2003. 11 lag deltok i kvalifiseringsrunden i 2007. De topp seks gikk videre til turneringen. VM 1999 ble avholdt i Italia, mens VM 2003 ble avholdt i Tyskland og VM i 2007 i Kawasaki i Japan. Østerrike er blitt tildelt VM i 2011. Ibrahim Babangida. Ibrahim Babangida (Født 17. august 1941) var en nigeriansk offiser og militær president over Nigeria. Babangida åpnet Third Mainland Bridge som forbinder Lagos-øya med fastlandet i Lagos, Nigeria i 1990. Hans første ekteskap under islamsk lov har aldri blitt offentliggjort. Han giftet seg med Maryam (1948–2009), som senere ble førstedame i Nigeria. De fikk fire barn, to gutter og to jenter. Maryam Babangida døde 27. desember 2009 av eggstokkreft. Babangida ble medlem av den nigerianske hærens offiserskorps den 10. desember 1962, og tjenestegjorde i den militære regjeringen til Olusegun Obasanjo. Babangida var sterkt involvert i den nigerianske statskuppet som ble gjennomført i 1976. Babangida studerte ved en militærskole i India der han ble uteksaminert i 1964. Babangida var sjef for hæren og medlem av Det øverste militære råd (SMC) under administrasjonen til majorgeneral Muhammadu Buhari. Babangida skulle senere komme til utføre et statskupp mot Buhari og hans regime den 27. august 1985 i et ublodig militærkupp. Etter dette statskuppet lovet Babangida å sette en stopper for de omfattende menneskerettighetsbrudd som var blitt foreviget av regjeringen til Buhari, og overlate makten til en sivil regjering i 1990. Babangida styrte over Nigeria etter hans statskupp mot Muhammadu Buhari den 27. august 1985 og frem til hans avgang fra president-embetet 27. august 1993 etter hans annullering av valget som ble avholdt den 12. juni samme år. 22. april 1990 ble Babangida og hans regjering nesten veltet av en kuppforsøk som ble gjennomført av major Gideon Orkar. Babangida befant seg i Dodan Barracks, det militære hovedkvarteret og presidentboligen, da de ble angrepet og okkupert av militante opprørsstyrker, men Babangida og hans følgesvenner klarte å unnslippe via en trygg rute ut fra området. I løpet av den korte tiden da Orkar og hans samarbeidspartnere kontrollerte radiosenderne i Lagos, kringkastet de en voldsom kritikk av Babangida og hans regjering, og anklager dem for omfattende korrupsjon og autokratiske tendenser. Why Marry? "Why Marry?" er et skuespill skrevet av den amerikanske dramatikeren Jesse Lynch Williams fra. Det vant den først Pulitzerprisen for drama i. Gymnastikkhjul. Gymnastikkhjul, ofte kalt gymhjul, er en type gymnastikk, som stammer fra Tyskland, der utøveren utfører ulike akrobatiske øvelser i og på et stort hjul, eller som et avsprang ut av hjulet. Det konkurreres i denne idretten, men den er også brukt i sirkus. Både kvinner og menn konkurrerer, og det konkurreres også i mix. I Norge er gymnastikkhjul én av syv grener som er organisert under Norges Gymnastikk og Turnforbund (NGTF). Historie. Gymnastikkhjulet ble oppfunnet i 1925, av Otto Feick i Schönau an der Brend, og han kalte oppfinnelsen «Rhönrad». Han var jernbanearbeider, og sønn av en smed. Han lagde ulike varianter, men i dag konkurreres det i kun én variant. Den første konkurransen i gymnastikkhjul ble arrangert i 1930, og ved sommer-OL 1936 ble sporten vist fram under åpningsseremonien. Sporten ble opptatt i det tyske turnforbundet i 1959, og det første tyske mesterskapet ble arrangert året etter. Det første offisielle europamesterskapet ble arrangert i 1990. Det internasjonale gymnastikkhjulforbundet (Internationaler Rhönradturnverband - IRV) ble etablert i 1995, og senere samme år ble det første verdensmesterskapet arrangert. Selve hjulet. Hjulet er satt sammen av to PVC-belagte stålringer, med flere stenger på tvers, som både holder stålringene sammen og brukes til å støtte seg. To av stengene har små brett for å stå på, der man også kan bruke reimer for å feste føttene til brettene. To av stengene har håndtak, og to av stengene har ikke håndtak. I tillegg er det to håndtak på selve ringene. Hazel Reid O'Leary. Hazel Reid O'Leary (født 17. mai 1937 i Newport News, Virginia) var USAs syvende energiminister, fra 1993 til 1997, utnevnt av daværende president Bill Clinton. Per 2009 er hun fremdeles den første og eneste kvinne og første og eneste afroamerikaner som har holdt denne posisjonen. Siden 2004 har hun fungert som president for Fisk University, et historisk afroamerikansk college som ligger i Nashville, Tennessee. Reid giftet seg med Carl G. Rollins, Jr, som hun hadde en sønn sammen med, som også fikk navnet Carl. De ble senere skilt. Hun giftet seg med John F. O'Leary som også var politiker, den 24. april 1980. Han døde i 1987. O'Leary jobbet som aktor i New Jersey, og ble senere en partner og revisor i konsulentselskapet Coopers & Lybrand. I løpet av administrasjonen til Jimmy Carter, ble O'Leary utnevnt til assisterende administrator av Federal Energy Administration. I 1993 nominerte president Bill Clinton O'Leary til energiminister. Bandolær. a>ene har trommene festet i breie bandolærer. Bandolær eller skråreim er en reim, et belte eller en sele som spennes rundt skulderen eller livet for å støtte eller bære musikkinstrumenter, flagg, våpen og annet. Betegnelsen brukes opprinnelig om et belte som går på skrå over brystet og ryggen (fra hofta over motsatt skulder), men også om uniformsbelter rundt midjen. Et militært "kryssbandolær" er dannet av kryssende sabel- og patrontaskebandolærer. Kryssbandolærer kan også betegne uniformsbelter med enkel skulderreim, for eksempel på politiets paradeuniformer. Kryssreimer brukes for å avlaste beltet når en henger gjenstander som feltflaske, spade og annet i det. På engelsk kalles bandolær "baldric" og patronbelte "bandolier" (eller "ammunition belt"). Historikk og bruk. Bandolærer har opprinnelig vært brukt som skulderreim for å bære jakthorn, ammunisjon (særlig patrontasker, kartusjvesker og magasintasker) og sidevåpen, for eksempel sabel eller karabin for ryttersoldater. Bandolærer har seinere blitt vanlig utstyr til flere typer uniformer, først og fremst militære. Bandolærene er da som regel smalere og festet til bredere livreimer. Musikkorps bærer ofte bandolær med notevesker eller bærebøyler over uniformsjakkene. Brede bandolærer i form av dekor- eller ordensbånd, gjerne i vatrert silke, bæres også til galladrakter, paradeuniformer og geistlige drakter. Diagonale kroppsbelter i ulike farger kan dessuten brukes som lagmarkører eller som refleksbånd. Bandolærer og belter er ofte utstyrt med spenner, smygstoler (hemper til løse reimer), geheng og festeanordninger, for eksempel karabinkroker. Materialet er gjerne lær, vebb (vevd webstoff) eller annen tekstil, eventuelt med metalltråder eller elastikk. På militære kryssbandolær anvendes i flere land et bandolærskilt for å holde bandolærene på plass. Ada Arnfinsens veg. Ada Arnfinsens veg (1–36) er en gate ved Leira sør for høyblokka på Risvollan i Trondheim. Veien strekker seg som blindvei fra Blaklivegen mot sørvest og gården Utleira og er oppkalt etter Adelaide (Ada) Strøm Arnfinsen (1876–1959), som var initiativtaker til Trondhjem lotteforening og aktiv i arbeidet mot tuberkulose. Hun grunnla også foreningen «Sildråpen», som delte ut melk til barn av fattige hjem. Veien er i dag preget av boligbebyggelse, rekkehus i flere etasjer. Andrew Luster. Andrew Luster (født 15. desember 1963) vokste opp i Malibu, California og studerte ved Windward School i Santa Monica. Han ble dømt for en rekke voldtekter i 2003. I 1996, 1997 og 2000, ble Luster anklaget for å gi tre kvinner det narkotiske stoffet GHB eller flytende ecstasy og for å ha voldtatt dem mens de var bevisstløse. Luster ble stilt for retten i 2002. Kort tid senere fant politiet flere videoopptak av Luster der han voldtar kvinnene. I januar 2003, samtidig som han var tiltalt for voldtekt, forlot Luster landet, og ble etterlyst som rømling. Selv om hans advokater forsøkte å stanse de videre rettsforhandlingene ble Luster dømt in absentia og juryen fant Luster skyldig på 86 av de 87 tiltalepunkter mot ham. Luster ble dømt for 20 tilfeller av narkotika-indusert voldtekt, 17 og flere tilfeller av sodomi og munnseks ved bruk av narkotika. Luster ble dømt til seks års fengsel for hver av de 20 tilfellene av voldtekt, samt fire år for forgiftning, til sammen 124 år i fengsel. Luster flyktet fra fengselet og fant veien til Puerto Vallarta i Mexico hvor han bodde under det falske navnet David Carrera, hans hovedinteresser på denne tiden var surfing og festing. Han ble tatt til fange av en gruppe dusørjegere den 18. juni 2003 og ble deretter satt i forvaring av meksikanske myndigheter. Den neste dagen var Luster tilbake i USA, og ble satt i fengsel. Dusørjegeren ble senere arrestert for frihetsberøvelse fordi dusørjakt er forbudt i Mexico. Luster soner fengselsstraffen på 124 år i Mule Creek State Prison som ligger i California. Fordi hans forbrytelser har skadet andre mennesker må Luster sone minst 85 prosent av straffen før han kan vurderes løslatt på grunn av god oppførsel i fengselet. Dette betyr at denne vurderingen ikke kan finne sted før tidligst i 2108, etter at han har sonet 105 år. Filmen "A Date with Darkness: The Trial and Capture" fra 2003 er basert på Lusters rettssak og hans ofre. Skuespiller Jason Gedrick spiller Luster. Noteverdi. Navn på deler av ei note Innen musikknotasjon er noteverdi den relative varigheten av en note. Noteverdien angis av notehodets form og farge, om det finnes en notehals, og om det finnes notehake eller notebjelke. En pause angir et tomrom av en tilsvarende varighet. Lengden til noter og pauser er ikke bestemte størrelser men er proporsjonale i varighet; de må sees i sammenheng med alle andre note- og pauselengder. Systemet er matematisk oppbygd med en indre logikk, slik at halvnote tilsvarer to fjerdedelsnoter, og så videre. For enkelhets skyld oppgis her varigheten til en kvartnote som R. Nedenfor beskrives noteverdiene til venstre og den tilsvarende pausen til høyre. Adolf Andreassens veg. Adolf Andreassens veg er en vei ved bydelen Byåsen i Trondheim som strekker seg fra nordlig mot sørlig retning mellom Nordre Hallsetveg og Skjermvegen. Veien har ikke gatenummer, men fungerer som adkomstveg for boliger og tilhørende garasjer med adresser tilknyttet Nordre Hallsetveg og Skjermvegen, i tillegg til Hallset barnehage. Sør for vegen ligger Byåsen videregående skole, mens Munkvoll stasjon og Byåsen skole ligger nordvest for vegen, dog uten tilknytning til Adolf Andreassens veg for øvrig. Vegen er oppkalt etter lokalpolitikeren Adolf Andreassen (1882–1959), som var kommunestyrerepresentant og varaordfører for Arbeiderpartiet i Strinda fra 1923. Adolf Øiens veg. Adolf Øiens veg er en blindvei ved bydelen Stubban i Trondheim som strekker seg fra nordlig mot sørlig retning mellom krysset Hoeggvegen/Utleirvegen og Risvollvegen. Veien fungerer som adkomstveg for boliger (rekkehus) og tilhørende parkeringsanlegg, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde. Veien er oppkalt etter forretningsmann, generalkonsul og velgjører Adolf Øien (1849–1918). Kameratstøtte. Kameratstøtte er et lavterskeltilbud utarbeidet av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og Mental Helse Norge. Bakgrunnen for samarbeidet er et ønske om å bidra til bedre helse og livskvalitet for nåværende og tidligere soldater og deres familie, med en meldingstjeneste/skrivetjeneste hvor man ved å skrive inn kan dele tanker og erfaringer knyttet til utenlandstjeneste. Den som svarer har selv erfaring fra utenlandstjeneste. Skrognummer. Skrognummer (eller CIN-kode) finnes på alle båter satt på markedet i EØS-området for første gang etter 16. juni 1998 En forutsetning for CE-merking er at båten er merket med et skrognummer, Craft Identification Number (CIN-kode, tidligere HIN-kode). Nordisk mesterskap i fotball 1968–71. Nordisk mesterskap i fotball 1968–71 var tiende utgave av Nordisk mesterskap i fotball., og deltok. Turneringen ble arrangert av Sveriges fotballforbund. Premiepokalen ble navngitt: "SvFF:s pokal". Sverige fortsatte sin dominans innen nordisk fotball og tok sin åttende strake seier i turneringen. Aksel Nilsens veg. Aksel Nilsens veg (1–73) er en blindvei ved området Nidarvoll / Leira i Trondheim som strekker seg fra sørøstlig til sørvestlig retning mellom Leirfossvegen og Nidelva. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt mot Nidelva. Veien er oppkalt etter dreieren Aksel Nilsen (1895–1958), som var ansatt hos NSB ved Marienborg verksteder. Han var også lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og satt i kommunestyret til Strinda, hvor han i en periode også var varaordfører. Arkitektyrket i Norge. Arkitektyrket i Norge er i stor grad likt arkitektyrket i andre land. Prosessen fra oppdrag og idé til ferdig bygg er likevel knyttet til en del nasjonale forhold. Det ferdige anlegget skal forholde seg til omkringliggende bebyggelse og natur, og arkitekten må følge både den norske plan- og bygningsloven og andre nasjonale lover og lokale retningslinjer som gjelder våre fysiske omgivelser. Arkitekter kan arbeide både med arealplanlegging og bygningsprosjektering; innen forskning, utdanning og forvaltning. Som for andre profesjoner, er det nær sammenheng mellom utdanningen, yrket og yrkesorganisasjonene. Yrkestittel. Arkitekttittelen er ikke beskyttet i Norge, i motsetning til i enkelte andre land. Det betyr i prinsippet at hvem som helst kan kalle seg arkitekt uten at det garanterer for bestemte kvalifikasjoner. Tittelen knyttes derfor oftest til dokumentert utdanning gjennom gradsbetegnelse eller medlemskap i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Diskusjonen omkring en beskyttet tittel for arkitekter har gjennom årene ført til ulike løsninger, før man fikk dagens «master i arkitektur». Master i arkitektur. Tittelen master i arkitektur ble innført med kvalitetsreformen i høyere utdanning fra studieåret 2003/2004. Kvalitetsreformen innebærer en harmoniseringen av gradsbenevnelser i bachelor-, master- og ph.d.-grad, som ble innført for å lette studentutveksling og arbeidssøking nasjonalt og internasjonalt. Alle som fullfører arkitektstudiet "etter" innføringen av kvalitetsreformen, kan bruke tittelen «master i arkitektur». Sivilarkitekt. Ettersom det kun er de som er utdannet etter innføringen av kvalitetsreformen som kan kalle seg "master i arkitektur", brukes fortsatt andre titler: "sivilarkitekt", "arkitekt MNAL" og "arkitekt". «Sivil» henger sammen med profesjonens og fagets utvikling fra militær tilknytning. Sivilarkitekttittelen er en parallell til sivilingeniørtittelen. I 1986 ble det besluttet ved kongelig resolusjon at Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Universitetet i Trondheim (nå NTNU) skulle ha adgang til å holde sivilarkitekteksamen. Denne ga enerett til tittelen «sivilarkitekt». Samme rett til tittelen ble gitt til kandidater som tidligere hadde avlagt arkitekteksamen ved disse institusjonene. I 1988 ble det fastsatt en forskrift om rett til bruk av sivilarkitekttittelen for kandidater med faglig jevngod eksamen fra utlandet, og i 1990 fikk også Bergen Arkitekt Skole (BAS) rett til å tildele graden sivilarkitekt. Kandidater med eksamen fra før 2003 har fortsatt rett til å bruke eksamensgraden/tittelen sivilarkitekt, forutsatt at de har eksamen fra disse institusjonene eller utdanningsinstitusjon i utlandet som er funnet faglig jevngod med den norske. Sivilarkitekttittelen er beskyttet etter forskrift. Første gang forslaget om «sivilarkitekt» som beskyttet tittel ble vurdert, var i 1946, da Den Norske Ingeniørforening fikk lovfestet tittelen «sivilingeniør» gjennom et tillegg til høyskoleloven. Arkitektene kunne samtidig ha fått lovfestet tittelen «sivilarkitekt». Norske arkitekters landsforbund (NAL) mente at dette var en kunstig nyskapning. De gikk inn for at «arkitekt MNAL» fortsatt skulle være tittelen som viste at man hadde den nødvendige utdanning og kompetanse. Arkitekt MNAL. NAL arbeidet gjennom store deler av 1900-tallet for å få beskyttet arkitekttittelen ved å sette krav til formell utdanning uten å få gjennomslag hos departementet. Hovedbegrunnelsen var at arkitektbegrepet hadde en lang, folkelig tradisjon og at tittelen ble brukt også av folk som ikke hadde den teoretiske høgskole-/universitetsutdanning NAL ønsket som et minimumskrav. Disse yrkesutøverne ville kunne få problemer dersom tittelen ble beskyttet. På grunn av manglende tittelbeskyttelse har mange medlemmer av NAL brukt initialene MNAL (Medlem av NAL) i tilknytning til tittel. Medlemskap er betinget av en eksamen som NAL godkjenner. Medlemskap i NAL er ikke nødvendig for å dokumentere arkitektutdanning. Her er det skolenes grader som gjelder, dvs. "sivilarkitekt" før 2003, "master i arkitektur" etter. Arkitektutdanning i utlandet kan kvalifisere for medlemskap i NAL, forutsatt at skolen er godkjent i forhold til EUs arkitektdirektiv og det internasjonale arkitektforbundet UIA. Arkitekter som ikke har en formell arkitektutdanning kan bli tatt opp som medlemmer i NAL, dersom de har annen relevant bakgrunn og/eller gjennom praksis har vist at de har den kompetansen som kreves for medlemskap. Disse arkitektene vil kunne bruke initialene MNAL for å dokumentere sin kompetanse. Utdanning. AHOs inngangsdør med skolens logoStrukturen med bachelor-, master- og phd-grader ble innført i 2003 med Kvalitetsreformen. I en egen stortingsmelding ble det lagt frem forslag om enkelte unntak fra den nye gradsstrukturen, blant annet for arkitektstudiet, som ble foreslått opprettholdt som et gjennomgående studium av 5 års varighet. Kirke- utdannings- og forskningskomiteen sluttet seg til dette, men foreslo at AHO fikk beholde sin 5 ½ årige studietid. Dette ble vedtatt av Stortinget. Universitetsloven regulerer lærestedenes virksomhet, og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gir akkreditering, som er en forutsetning for at institusjonene kan tildele graden. NTNU og AHO er akkrediterte "institusjoner", mens det ved BAS er "studietilbudet" som er akkreditert. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). AHO er en statlig vitenskapelig høgskole med røtter tilbake til 1945. AHO tar opp studenter på grunnlag av opptaksprøve og studiepoeng. I 2010 hadde AHO 346 arkitektstudenter. Bergen Arkitekt Skole (BAS). BAS er en privat høgskole som ble stiftet i 1986. Skolen tar opp studenter på grunnlag av begrunnet søknad, hvor blant annet motivasjon vektlegges. BAS hadde 142 studenter i 2010. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). a>Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er en videreføring av NTHs arkitektavdeling, som ble opprettet i 1910. NTNU tar opp arkitektstudenter på grunnlag av studiepoeng. I 2010 var det 358 masterstudenter i arkitektur ved NTNU. fiuni school of architecture + design. Dette er en privat norsk skole som ikke har et akkreditert studietilbud. Skolen ligger i Stavanger. Den åpnet i 2003. Samarbeid og utvikling. AHO, Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, BAS og Institutt for landskapsarkitektur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er medlemmer i Profesjonsrådet for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning. Profesjonsrådet er organisert under Universitets- og høgskolerådet og skal samordne høyere utdanning og forskning og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål. NAL, Arkitektbedriftene i Norge og Norske landskapsarkitekters forening (NLA) kan oppnevne fast observatør til rådet. De tre arkitektskolene deltar i Nordisk arkitektakademi, som er et koordineringsorgan for de nordiske arkitektskolene både i spørsmål som angår undervisning og forskning, blant annet studentutveksling gjennom Nordplus-programmet. Etter hvert er også baltiske arkitektskoler blitt medlemmer. Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, som også gjelder for arkitektutdanningen. Det er tilpasset både det overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket og EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Rammeverket er en beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse en kandidat skal ha på ulike nivå i utdanningsløpet. Alle studieprogram skal ha dette klart innen utgangen av 2012. Studentorganisasjoner. I følge Universitets- og høgskoleloven kan studentene ved universitet og høgskoler «opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne.» Studentene ved alle de tre norske masterstudiene har egne organer, med noe ulik målsetting. Utdanning i utlandet. Norske studenter kan velge å ta hele eller deler av masterstudiet i utlandet. Mange har studert arkitektur i Storbritannia, og i de senere årene har spesielt Danmark hatt mange norske arkitektstudenter. NOKUT har som oppgave å gi generell godkjenning av utenlandsk utdanning. Lånekassen har en oversikt over hvilke utenlandske arkitektskoler som gir rett til lån og stipend. Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) har også en oversikt over utenlandske arkitektskoler. Doktorgrad. Doktorgradsstudiet ved høgskoler og universitet er en forskerutdanning for personer som tar sikte på en karriere innen høyere utdanning eller forskning. Studiet leder frem til graden ph.d., som ble innført i Norge som ledd i Kvalitetsreformen i 2003. Ph.d. avløste den eldre graden dr. ing. Studiet er normert til 3 års fulltidsstudium og består av en opplæringsdel og en forskningsdel. For å bli tatt opp til et ph.d.-studium, må man ha en mastergrad eller tilsvarende utdanning. NTNU og AHO tilbyr ph.d.-studium. Forløperen for ph.d.-graden, dr.ing., ble innført ved NTH (nåværende NTNU) i 1974. Dr.ing. avløste lic.techn., som var felles for flere universiteter i Norden. Forbildet for dr.ing.-graden var den amerikanske graden ph.d. AHO fikk rett til å tildele doktorgrad i 1981, og første kandidat fikk graden dr.ing. fra AHO i 1985. Formalisert doktorgradstilbud med «forskerskole» startet i 1992. AHO tilbyr i dag ph.d.-utdanning innen arkitektur, urbanisme, industridesign og andre relevante praktisk-estetiske fag. Alle studieretningene ved NTNU kan føre frem til graden ph.d., også arkitektutdanningen. I 2010 hadde AHO ca 50 doktorgradsstudenter og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU hadde 35. Erfaringsbasert masterutdanning. I tillegg til den gjennomgående, fulle masterutdanningen tilbyr både NTNU og AHO erfaringsbasert mastergrad. Målgrupper er både arkitekter som ønsker spesialisering og fordypning, og andre yrkesgrupper. Dette videreutdanningstilbudet retter seg til kandidater med minimum bachelorgrad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, samt minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanning på masternivå kan erstatte kravet til yrkespraksis. NTNU har tilbud om masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning, og AHO i urbanisme og arkitekturvern. NAL Akademiet. NAL tilbyr også etter- og videreutdanning som skal ivareta arkitektbransjens behov for faglig og profesjonell oppdatering og kompetanseutvikling. Primær målgruppe er arkitekter, men kursene er også åpne for andre interesserte. I tillegg til kurs og seminarer, arrangerer NAL Akademiet faglige studiereiser. Beslektede utdanninger. En rekke utdanningstilbud ved norske universiteter og høgskoler er beslektet med arkitekturfaget. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og AHO gir masterutdanning i landskapsarkitektur. UMB har også masterprogram i by- og regionplanlegging og arealplanlegging, og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har et 2-årig program som gir graden Master i fysisk planlegging. Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) utdanner interiørarkitekter, og Høgskolen i Østfold har scenografiutdanning. Privatpraktiserende arkitekt. Med en privatpraktiserende arkitekt menes en arkitekt som eier og driver sin egen praksis, alene eller i kompaniskap med andre. En arkitekts firma omtales vanligvis som et "arkitektkontor". De fleste arkitektkontorer har formgivning av bygninger og anlegg og gjennomføring av byggesaker som hovedområder for sin aktivitet. De større kontorene kan ha ansatte med spesialkompetanse innen både arealplanlegging, interiør- og landskapsarkitektur og bygningsteknologi. For at et arkitektkontor skal kunne stå ansvarlig for et byggeprosjekt, stilles det strenge krav til kontorets samlede kompetanse. Dette gjelder både utdanning og praksis. Det stilles også krav til kontorets kvalitetssikringssystem. Disse kravene er i Norge hjemlet i Plan- og bygningsloven med tilhørende byggesaksforskrift. Dersom kravene er oppfylt, kan kontoret få sentral godkjenning innen «godkjenningsområde» Arkitektur. Arkitektkontorer trenger ikke ha sentral godkjenning, men det forenkler saksgangen ved søknader for de enkelte byggeprosjekter. Det kreves lokal godkjenning for hver byggesak som kommer inn under lovens definisjon av tiltak som krever byggetillatelse. Undervisning. For å bli ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved arkitektskolene, kreves det både vitenskapelig og relevant praktisk-pedagogisk kompetanse. Kunstnerisk virksomhet kan sidestilles med kravet om vitenskapelig kompetanse. For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet kunne være arkitekturfaglig praksis. I tillegg til de faste stillingene knytter arkitektskolene til seg timelærere fra arkitektprofesjonen og gjestelærere og forelesere fra inn- og utland. Forskning. Arkitekturforskning foregår først og fremst ved utdanningsinstitusjonene og ved enkelte forskningsinstitutter. Både Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har forskningsaktivitet innen arkitektur. Universitetsloven stiller krav til forskning ved UH-institusjonene og sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning. Et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006 drøfter begrepet nærmere og fremmer følgende tolkning: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.» I tillegg til basisbevilgning over statsbudsjettet, forutsettes det at utdanningsinstitusjonene skaffer finansiering gjennom Norges forskningsråd, EU-programmer eller andre eksterne samarbeidsparter. AHO og NTNU utarbeidet i 2009 en rapport om kunnskapsstatus for arkitekturforskning med deltagelse fra Institutt for landskapsplanlegging ved UMB og støtte fra Norges forskningsråd. Her foreslås det økt FoU-innsats innenfor flere områder. Forskningskilder og forskningsformidling. Arkiver og samlinger er viktige kilder for arkitekturhistorisk forskning. Arkivmateriale om norske arkitekter og norsk arkitektur er spredt hos en rekke institusjoner. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har Norges største samling av arkitekttegninger samt bygningsmodeller og annen dokumentasjon av norsk arkitektur. Riksantikvaren har flere arkiver, både med foto og tegningsmateriale, som utgjør en forskningskilde for bygningsvern og arkitekturhistorie. Publikasjoner, utstillinger og konferanser er viktige måter å spre forskningsresultater på, også for arkitektur. Formidlingskanalene er dels norske (som digitale arkiver og norskspråklige tidsskrifter), dels internasjonale (for eksempel internasjonale konferanser og tidsskrifter). Norske arkitekter publiserer og blir omtalt i både utenlandske og norske tidsskrifter. I det norske forskningsfinansieringssystemet er publikasjonspoeng en av indikatorene. Disse poengene får man ved publiseringer av forskningsresultater i såkalte «godkjente kanaler», dvs. forlag og tidsskrifter med fagfellevurdering. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ajourfører på vegne av Kunnskapsdepartementet en database over godkjente forlag og tidsskrifter. Profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur deltar i arbeidet med oppdateringen av listen med ansvar for de tidsskriftene som sorterer inn under egne fagområder. Ikke alle sentrale arkitekturtidsskrifter har fagfellevurdering av artiklene. De prestisjetunge arkitekturtidsskriftene har likevel den samme viktige funksjonen som de fagfellevurderte tidsskriftene: å kommunisere vesentlige faglige resultater til fagmiljøet. Presentasjon og kritikk av ny arkitektur og nye løsninger på byggeoppgaver representerer viktig kunnskapsformidling innen arkitekturfaget. Arkitekter formidler kunnskap om arkitektur for allmennheten gjennom bøker, byvandringer, avisartikler og TV-program. Organisasjoner. a>Det finnes i dag yrkes- og bransjeorganisasjoner med ulike formål; for arkitekter og arkitektkontorer, og for personer med beslektede utdanninger som interiør- og landskapsarkitekter. En del andre organisasjoner som befatter seg med arkitektur, bygningsvern og byforming har også en stor andel arkitekter i medlemsmassen. Organisasjonshistorie. Yngre arkitektforening ble opprettet av engasjerte unge arkitekter, som også startet en publikasjonsserie. Det utkom bare ett hefte i serienUtviklingen av en norsk arkitektutdanning har foregått ved ulike skoletyper, dels med utenlandske tekniske høyskoler som modell, dels med kunst- og arkitekturakademiene som ideal. Ulikhetene her har gjennom årene ført til utvikling av ulike faglige organisasjoner, med kortere og lengre levetid. Den første norske faglige forening for – blant andre – arkitekter, var «Den tekniske forening», som ble stiftet i Christiania i 1847. Medlemsmassen besto av arkitekter, vitenskapsfolk, kunstnere, teknikere og håndverkere. Foreningen ble i 1871 slått sammen med Christiania Haandverkerforening til Kristiania haandverks- og industriforening. I 1852 ble Den polytekniske forening stiftet, også den i Christiania. Dette var, som navnet sier, heller ikke en forening eksklusivt for arkitekter. Denne foreningen hadde medlemmer fra omtrent de samme yrkesgrupper som Den tekniske forening opprinnelig hadde. Ingeniørene og arkitektene ønsket etterhvert å organisere seg i en egen forening og i 1874 ble Den norske ingeniør- og arkitektforening (NIAF) stiftet. På denne tiden var de fleste ingeniører og arkitekter utdannet ved de samme tekniske høyskolene i Tyskland. Det var derfor naturlig å ha en felles forening. I 1902 dannet arkitektene i NIAF en egen "avdeling". E. Fougner skriver i sin bok "Norske ingeniører og arkitekter" at foreningen før den tid hadde hatt en egen "gruppe" av arkitekter, uten at han beskriver forskjellen nærmere. Noen av de yngre arkitektene organiserte seg i 1891 utenfor NIAF i Yngre arkitektforening. Også arkitektene innenfor NIAF arbeidet for en mer selvstendig organisasjon for arkitektene. Høsten 1906 gikk flere av dem ut av foreningen og dannet Kristiania Arkitektforening. Den første landsomfattende arkitektforeningen ble opprettet i 1911, da Norske arkitekters forbund (NAF) ble stiftet. Foreningen skiftet senere navn til Norske arkitekters landsforbund. Socialistiske arkitekters forening ble stiftet i 1932 av sosialt engasjerte funksjonalister. Den hadde ganske kort levetid og gikk i 1936 inn i «Teknisk forening av DNA», en underavdeling av Det norske Arbeiderparti. PAGON (Progressive Architects Group Oslo Norway) eksisterte på 1950–tallet som en del av den internasjonale arkitekturorganisasjonen Congrès Internationaux d`Architecture Moderne (CIAM). Profesjonshistorie. a> (1751-1823)Forløperne for en sivil arkitektstand i Norge hadde svært varierende bakgrunn og opplæring. Mange var i utgangspunktet byggmestere og håndverkere,mens andre var militære offiserer, som planla og bygget ut fra strategiske hensyn. I sin bok "Arkitektur – hva er det?" skrev Odd Brochmann: «Arkitektur er en organisasjon av tekniske muligheter og praktiske behov ut fra tilgjengelige ressurser som samtidig tilfredsstiller de rådende åndelige behov». Hvis man legger en slik definisjon til grunn, har det vært arkitekter i Norge fra langt tilbake i tiden, uten at man lenger kjenner dem ved navn. Ennå står flere eksempler på deres verk, som Håkonshallen i Bergen, Akershus i Oslo og Stiftsgården i Trondheim. Den første navngitte sivile arkitekten som kom til Norge, var dansken Johan Conrad Ernst. Han var kongelig byggmester og ble sendt til Bergen for å bistå med gjenoppbyggingen etter den store bybrannen i 1702.Da han kom til Bergen hadde han grundige studier bak seg. Han hadde reist Europa rundt og hadde også arbeidet i Stockholm under slottsarkitekt Tessin d.y. Mange av hustegnerne på 1800-tallet kalte seg «arkitekt» i adressebøker og andre registre, uten nødvendigvis å ha kvalifikasjoner utover håndverkerens, mens andre av fagstolthet holdt på sin byggmestertittel, til tross for at de sto bak utformingen av større, kompliserte byggverk. Et eksempel er byggmester Ole Olsen Scheistrøen som tegnet bortimot 50 kirker. Jørgen Henrik Rawert var den første nordmannen man kjenner til som fullførte en akademisk arkitektutdanning, ved Det Kongelige Danske Skildre-, Billedhugger- og Bygnings-Academie i Kiøbenhavn. Han kom hjem til Christiania som ferdig utdannet arkitekt i 1783. Odd Brochmann betegner dermed dette årstallet som «den egentlige innledning til den norske arkitektstands historie». Utdanningshistorie. Fra tidlig 1700-tall fantes akademier for kunstnere – og etter hvert arkitekter – både i Danmark og Sverige. I Norge var utdanningsmulighetene for arkitekter mer begrenset og knyttet til andre typer læreanstalter. De mest sentrale forløperne for dagens arkitektskoler er nevnt nedenfor. I 1750 begynte Krigsskolen – eller Den frie mathematiske Skole – sin virksomhet i Christiania. I skolens fundas, dens regelverk, sto det at de blivende offiserer blant annet skulle undervises i «Architectura civili, udi hvis Fortificationen henhører, saasom hvorledes Fæstnings Porter, Broer, Corps de Gardes, baraquer, Magazin og tøihuuse, hvorlunde Bombe, frie Krud Taarne og deslige bør anordnes, og de dertil behøvende bygningsmaterialier og anden bekostning udregnes.» I 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet. Dette var en teknisk skole på høyt nivå i europeisk sammenheng. Skolen hadde undervisning i bygningskunst. I 1814 ble seminaret opphevet. Bergstudiet ble da overført til Universitetet i Oslo, men der ble det aldri opprettet noe professorat i bygningstegning. Arkitektutdanningen utviklet seg i andre institusjoner. Det harmoniske Akademis tegneskole i Bergen (1772-86) var den første norske fagskole for bygningsfaget. Flere av elevene var håndverkere. Fra 1779 kunne elevene få undervisning i bygningstegning fire dager ukentlig. Lærer var arkitekten Johan Joachim Reichborn og i den nyopprettete arkitekturklassen var det fra starten av seks elever. På 1800-tallet ble det opprettet tekniske skoler både i Oslo, Bergen og Trondheim. Alle disse skolene hadde undervisning i bygningstegning. Skolen i Trondheim, Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL), hadde en egen arkitektlinje fra 1890. Denne skolen var en direkte forløper for NTH og ble nedlagt i 1915, 5 år etter at NTH var etablert i samme by. Selve arkitekturundervisningen ved TTL og de andre tekniske skolene opphørte i 1912. I 1818, flere år før de tekniske skolene startet opp, ble Den foreløbige Tegneskole opprettet i Christiania. Skolen dannet grunnlag for det som senere ble Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1869 ble skolen omorganisert. Den skulle nå være en tegneskole for håndverkere. Denne ordningen varte til 1889, da de tidligere fagene, blant annet frihåndstegning og bygningstegning, ble tatt inn igjen. Tegneskolen underviste i arkitektur også etter at de tekniske skolene var etablert. H.M. Schirmer var en viktig person for utvikling av denne utdanningen, blant annet gjennom sine årlige oppmålingsekskursjoner med elevene hver sommer fra 1895 til 1912, da bygningsklassen også her ble nedlagt. Av dagens tre godkjente utdanningsinstitusjoner for arkitekter er NTNU den eldste. Da NTH, som i dag inngår i NTNU, åpnet i 1910, ble all høyere arkitektutdanning i Norge lagt hit. Det som i dag heter NAL Akademiet, ble opprettet som Det norske arkitektakademi i 1923 og høytidelig åpnet med Kongen og stortingspresidenten til stede. Kristiania arkitektforening hadde allerede i 1918 vedtatt en resolusjon om opprettelse av et arkitektakademi i Kristiania, der det blant annet sto: «Akademiet er tenkt som en fortsættelse av arkitektutdannelsen ved Norges tekniske Høiskole». Det var også et krav at man skulle ha gjennomført NTH for å bli opptatt ved det toårige akademistudiet. AHO startet i 1945 som «Kurs for krigsramte arkitektstuderende» ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Dette var et 15 måneders påbyggingskurs for studenter ved Bygningslinjen. Kurset fikk etterhvert betegnelsen Statens arkitektkurs. Fra 1962 ble Statens Arkitektskole i Oslo etablert, i 1969 fikk skolen høgskolestatus med navnet Arkitekthøgskolen i Oslo, og i 2005 fikk høgskolen sitt nåværende navn. Kvinnelige arkitekter. Tidligere var arkitektyrket et typisk mannsyrke. Ingen kvinner er nevnt i den norske arkitekturhistorien før 1900-tallet. Sterke «kvinnelige byggherrer» er kjent, for eksempel geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller, som sto bak oppføringen av Stiftsgården i Trondheim, men kvinnelige arkitekter, i betydningen personer som er utdannet for – og lever av – å tegne hus for andre, er ikke kjent fra denne tiden. Den tiden det var byggmestrene som var arkitekter, satte laugsprivilegiene en stopper for kvinnene. Den militære veien til yrket var heller ikke åpen for dem. Først da arkitektyrket ble en profesjon basert på akademisk utdanning, ble faget åpnet for kvinner. I Norge fikk kvinnene tidlig adgang til arkitektskolene, både ved Tegneskolen i Oslo og ved NTH fra 1910, men svært få av dem arbeidet som yrkesaktive arkitekter etter endt utdannelse. Den første – og lenge den eneste – norske kvinne med egen arkitektpraksis, var Lilla Hansen, som startet sitt eget arkitektkontor i Oslo i 1912. I dag er det minst like mange kvinnelige som mannlige arkitektstudenter ved de norske arkitektskolene, men ennå på 1960-tallet var kvinnene i klart mindretall blant dem som ble tatt opp ved arkitektstudiet. Kvinneandelen lå på rundt 10% helt frem til midten av 1980-tallet. Fra da av ser det ut til at kvinnefrigjøringen i samfunnet også fikk virkninger for arkitektstudiet, men selv om stadig flere jenter tok arkitektutdanning, var det ennå ved overgangen til det 20. århundre få kvinnelige arkitekter som var godt synlige. Mange valgte fortsatt å arbeide i offentlig forvaltning eller som ansatte i private firmaer, fremfor å ha egen praksis med lederansvar, lange dager og usikker økonomi. Litteratur og andre kilder. Det er flere typer kilder til informasjon om arkitekter, arkitektkontorer og arkitektprofesjonen i Norge. Det finnes sentrale oppslagsverk og monografier over enkeltarkitekter. Norske og internasjonale arkitekturtidsskrifter har artikler om enkeltarkitekters virke og utmerkelser. Noen organisasjoner gir ut matrikler og medlemsfortegnelser og det er utgitt en rekke historiske fremstillinger over profesjons- og utdanningshistorie. Utdannings- og profesjonshistorie. a>. Ringen brukes fortsatt av uteksaminerte arkitekter og sivilingeniører fra NTNU Perrong. Perrong (fra fransk "perron" = trapp, av "pierre" = sten) er en betegnelse for den forhøyde konstruksjonen som er bygd langs eller mellom sporene for skinnegående transportmidler for å lette på- og avstigning for passasjerer samt håndtering av gods. Det finnes også spesielle perronger for bagasje, rengjøring og reparasjoner. I jernbanens barndom ble perrongene bygd så enkelt og rimelig som mulig, dvs. at de var lave. Til gjengjeld var togvognene utstyrt med stigtrinn. Langs trikkespor var det refuger med fortaushøyde og også her måtte passasjerene bruke stigtrinn for å nå opp til vogngulvets høyde. I dag tenkes tilgjengelighet på en helt annen måte, og nybygde jernbanetog er etter 1990 gjerne utstyrt med lavgulv, dvs tilsvarende perronghøyde, ofte også i kombinasjon med egne plasser for barnevogner og rullestoler i vognene. Albertine Wærness veg. Albertine Wærness veg (1–26) er en blindvei ved området Risvollan i Trondheim som strekker seg fra sørlig til nordvestlig retning fra Risvollvegen. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger og rekkehus, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt. Veien er oppkalt etter Albertine Wærness (1859–1936), som var bestyrer av institusjonene Nattely for menn og Finnes barnehjem. Edmund Breese. Edmund Breese (født 18. juni 1871, Brooklyn, New York, død 6. april 1936, New York, New York) var en amerikansk teater- og filmskuespiller under stumfilm perioden. Han hadde en lang teaterkarriere med varierte opptredener på Broadway før han begynte å medvirke i filmer. Han medvirket i 129 filmer mellom 1914 og 1935. Han huskes best for ham som gir råd til tysklæreren i begynnelsen av krigsfilmen "Intet nytt fra Vestfronten". Alette Beyers veg. Alette Beyers veg (1–3A) er en vei ved området Halset i Trondheim som strekker seg fra nordlig til sørlig retning fra Nordre Hallsetveg til Selsbakkvegen. Veien er en gjennomfartsvei og fungerer som adkomstveg for boligbebyggelse både i Rådmannsvegen (frittstående eneboliger) og Waldermar Aunes veg (boligblokker). Veien er oppkalt etter gårdeier og velgjører Alette Beyer, født Busch, (1726–1810). Hun arvet av sin mann Otto Beyer (1711–1778) gården og det tidligere krongodset "Halset", som området i dag er oppkalt etter. Steve Delaup. Steve Delaup (født 7. august 1972 i Porto-Vecchio, Korsika) er en fransk tidligere skihopper som representerte CS Courchevel. Han deltok i verdenscupen fra 1990 til 1995, med 12. plass i 1992/93 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i normalbakken i Sapporo 19. desember 1992. I den tysk-østerrikske hoppuka ble han som best nummer 25 sammenlagt i 1992/93. Steve Delaup var med i VM i 1991 og 1993, med 8. plass i storbakken i Falun i 1993 som beste individuelle resultat. Han deltok i OL i 1992 og 1994, og ble nummer 6 i storbakken i Courchevel (Albertville) i 1992. Hans beste plassering i lagkonkurranse for Frankrike i mesterskap var 4. plass i VM i Falun i 1993. Alexander Holsts veg. Alexander Holsts veg (1–5) er en vei ved området Brundalen i Trondheim som strekker seg fra østlig til vestlig retning fra Brundalen til en rundkjøring/snuplass hvor den møter flere grener av Brundalsgrenda. Veien er en gjennomfartsvei og fungerer som adkomstveg for boligbebyggelsen i området, som består av flere lavblokker i tre etasjer. Veien er oppkalt etter overlege Alexander Martinus Holst (1866–1947), som var administrerende direktør og overlege ved Trondhjems kommunale sykehus i perioden 1904–1933, samt formann i Den norske legeforening i perioden 1910–1911. Alexander Kiellands gate (Trondheim). Alexander Kiellands gate (1–17) er en vei ved området Øvre Rosenborg i Trondheim som strekker seg fra sørlig til nordlig retning fra Tyholtveien til Jonas Lies gate. Veien er en gjennomfartsvei og fungerer som adkomstveg for boligbebyggelsen i området, som består av frittstående eneboliger og villaer. Veien er oppkalt etter forfatteren Alexander Kielland (1849–1906). Området har for øvrig flere gater som er oppkalt etter norske forfattere. Transferd. Transferd er et transport- og logistikkselskap som er datterselskap av Firda Billag og har hovedkontor i Førde. Transferd ble dannet 1. januar 2011, dette skjedde etter at Firda Billag-gruppen kjøpte Fjord1 Transport av Fjord1-konsernet. Ved oppkjøpet valgte Firda Billag og startet eget selskap som overtok driften av Fjord1 Transport og godsdelen i Firda Billag. Navnet på dette selskapet ble bestemt av styret i Firda Billag-gruppen. Navnet ble Transferd med definisjonen av «Trans» fra Transport og ferd, som og frakte «ferd». Selskapet overtok Fjord1 Transports organisasjonsnummer 928 868 036. Transferd er ett av de største transportselskapa i Norge. Andenes Fiskemottak. Andenes Fiskemottak ble etablert i 2006 og er et moderne fiskemottak med fasiliteter for å håndtere store mengder fisk – hver dag, hele året rundt. Plasseringen på Andenes er optimal i forhold til de fiskemengdene som fanges på de lokale bankene i Nord-Atlanteren, vest for Andenes. På fiskemottaket renses fisken og sorteres etter kvalitet og størrelse, hvorpå den kjøles raskt ved bruk av «liquid ice». Dette er svært viktig for å sikre kvaliteten fram til produksjon og/eller salg til brukeren. Safran Software Solutions. Safran Software Solutions er et norsk aksjeselskap som er leverandør av programvare og konsulenttjenester for prosjektplanlegging og prosjektledelse. Hovedkontoret er lokalisert i Stavanger. Programvaren er utviklet i tett samarbeid med selskaper innen olje og gass i Norge. Safran Software Solutions er et datterselskap av finskeide Dovre Group, og ble i løpet av 2011 en del av Dovre Groups Software avdeling. Murtala Ramat Mohammed. Murtala Ramat Mohammed (født 8. november 1938, død 13. februar 1976) var en militær hersker (leder av den føderale militære regjeringen) i Nigeria fra 1975 og frem til han ble myrdet i et statskupp året etter. Under den nigerianske borgerkrigen, var Mohammed general-kommandant i den nigerianske hæren. I kjølvannet av hæravdelingene som Mohammed kommanderte kom det etter hvert frem stadig flere historier om kvinner som var blitt utsatt for voldtekt og deretter drept. Disse hendelsene skal ha funnet sted under borgerkrigen, men Mohammed benektet standhaftig alle disse påstandene, men han innrømmet etter krigen at hans tropper kan ha blitt revet med. Mohammed var kraftig imot regimet til Johnson Aguiyi-Ironsi som hadde tatt over makten i landet gjennom et statskupp i 1966. Murtala Mohammed ble drept 13. februar 1976 i en mislykket kuppforsøk ledet av Buka Suka Dimka som også arbeidet innenfor det nigerianske militæret. Drapet skjedde da Mohammed`s bil ble angrepet mens han var på vei til hans president-kontor i Lagos. Flere ledende offiserer ble senere anklaget for enten planlegging eller godkjenning på kuppforsøket. Mohammed ble etterfulgt i president-embetet av Olusegun Obasanjo som sørget for sivilt styre ved å overlate makten, på fredelig vis til Shehu Shagari, den 1. oktober 1979. Notehode. Navn på delene til ei note Innen musikk, er notehode den elliptiske delen av ei note. Notehoder kan være enten helt svarte eller hvite, noe som angir noteverdien. I en helnote, er notehodet notas eneste komponent. Kortere noteverdier får en notehals festet på seg, med eventuelt også en hake eller bjelke på seg. Notehoder stammer opprinnelig fra neumene, som ble brukt til å notere gregoriansk sang. Hiroo Shima. Hiroo Shima (japansk: "嶋 宏大", "Shima Hiroo") (født 10. mai 1963 i Shimokawa) er en japansk tidligere skihopper som representerte Jisaki Industry. Han deltok internasjonalt i årene 1984 til 1988, med beskjedne resultater. Bare fire ganger ble han blant de tolv beste i verdenscuprenn, alle gangene i Sapporo. Best var 3. plass i normalbakken 24. januar 1987. Sammenlagt i verdenscupen var 29. plass i 1986/87 hans beste plassering. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 45 (av 58 deltakere) i normalbakken og nummer 51 (av 53 deltakere) i storbakken. I VM i Oberstdorf i 1987 ble han nummer 60 av 66 deltakere. Stanislaw Witkiewicz. Stanislaw Witkiewicz portrettert av Jacek Malczewskis, 1897 Stanislaw Witkiewicz (født 8. mai 1851 i Pašiaušė, Samogitia i Polen, død 5. september 1915 i Lovran, dagens Kroatia) var en polsk maler, arkitekt, forfatter og teoretiker. Witkiewicz studerte i Sankt Petersburg fra 1869 til 1871, deretter studerte han i München mellom 1872 og 1875. Hans sønn, Stanisław Ignacy Witkiewicz, ble en berømt maler, dramatiker, forfatter og filosof som studerte ved Academy of Fine Arts i Kraków. I 1908, da han led av tuberkulose fotlot Witkiewicz den eldre hele sin familie i Zakopane og flyttet til Lovranno, et fasjonabelt feriested i det daværende Østerrike-Ungarn, som i dag ligger i Kroatia. Witkiewicz døde der i september 1915, da han var 64 år gammel. Notehals. Navn på delene til ei note Notehals er den linja som er direkte festa til et notehode. Notehalsen kan peke enten opp eller ned. Normalt peker halsen oppover for noter fra den midterste linja i et notesystem og nedover, mens noter plassert over midten, får halsen nedover. I polyfonisk musikk med flere stemmer på ett notesystem kan halsenes retning angi hvilken stemme ei note hører til. Bitcoin. Bitcoin (av «bit» og engelske «"coin"» = mynt) er en digital valuta laget i 2009 av Satoshi Nakamoto. Navnet refererer også til åpen kildekode-programvaren han designet som gjør bruk av valutaen, og peer-to-peer-nettverket som det utgjør. Den totale Bitcoin-økonomien ble 8. juni 2011 verdsatt til 170,742,000 USD (126,116,250 EUR). Til forskjell fra de fleste andre valutaer avhenger ikke Bitcoin av noen sentral utsteder. Bitcoin bruker en distribuert database spredt ut over noder i et peer-to-peer-nettverk til å loggføre transaksjoner, og bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn en gang. Bitcoins design tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en "wallet"-fil, eller hos en tredjeparts "wallet"-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en "Bitcoin-adresse". Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon. Bitcoin er en av de første implementeringene av "kryptovaluta", et konsept først beskrevet i 1998 av Wei Dai på mailinglisten til. Økonomi. Bitcoin-økonomien er foreløpig liten relativt til veletablerte økonomier og programvaren er fortsatt i beta-stadiet av utviklingen, men ekte varer og tjenester, som klær, elektronikk, bøker, bruktbiler, diverse IT-tjenester og frilans programvarekontrakter blir nå omsatt. Bitcoins godtas som betalingsmiddel for både onlinetjenester og materielle goder. Tradere veksler vanlig valuta (inkludert amerikanske dollar, russiske rubler, og japanske yen) til bitcoins gjennom vekselnettsteder. Hvem som helst kan se blokkjeden og observere transaksjoner i sanntid. Det eksisterer forskjellige tjenester som tilbyr slik overvåking. Monetære forskjeller. Sammenlignet med konvensjonell fiat-valuta skiller Bitcoin seg ut ved at, gitt dens desentraliserte rammeverk, ingen form for tilsynsautoritet kan kontrollere valutaens verdi. Dette gjør at potensiell ustabilitet som følge av sentralbanker unngås. Transaksjoner utføres direkte, uten noe finansielt mellomledd. Disse overføringene gjør det umulig å reversere transaksjoner. Bitcoin-klienten kringkaster transaksjonen til nærliggende noder, som propagerer den videre i nettverket. Korrupte eller ugyldige transaksjoner avvises av ærlige klienter. Å utføre en transaksjon er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale en frivillig avgift til andre noder slik at transaksjonens prosessering får høyere prioritet. Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner over tid. Pengemengden vokser som en geometrisk rekke hver 210,000. blokk (om lag hvert 4. år); i 2013 vil halvparten være generert, og i 2017 vil 3/4 være generert. Når det nærmer seg sistnevnte milepæl er det sannsynlig at verdien til bitcoins vil begynne å deflatere (øke i reell verdi) som følge av lav tilførsel av nye penger. Bitcoins tekniske utførelse tillater imidlertid oppdeling ned til åtte desimalplasser (dette gir 2.1 x 10"15" totale enheter), som igjen omgår praktiske utfordringer etter prisjustering i et deflatorisk system. Istedenfor å tjene penger på "mining" (generering av nye bitcoins), forventes det at noder i denne perioden vil avhenge av å konkurrere om transaksjonsavgifter. Utfall. Mulige scenarier der Bitcoin mislykkes: devaluering av valutaen, avtagende brukermasse, eller en global statlig razzia mot programvaren. Overgang til en lignende krypto-valuta er også en mulighet, dersom en slik blir laget og funnet mer legitim eller fordelaktig enn Bitcoin. Det er dog ikke gitt at det er mulig å «bannlyse all kryptovaluta som ligner Bitcoin». Desentraliseringen og anonymiteten som er nedfelt i Bitcoin later til å være en reaksjon mot de amerikanske styresmaktenes rettsforfølgelse av digitalvalutaselskaper I en Irish Times-artikkel rapporterte Danny O'Brien: «Når jeg viser folk denne Bitcoin-økonomien spør de: 'Er dette lovlig?' De spør: 'Er det bedrageri?' Jeg forestiller meg at det er advokater og økonomer som strever med å besvare begge spørsmålene. Jeg mistenker at du kan legge lovgivere til denne listen om kort tid.» I februar 2011 gjorde omtale på Slashdot og den påfølgende "Slashdot-effekten" en innvirkning på Bitcoin-verdien samt noen Bitcoin-relaterte nettsteder. Teknologi. Bitcoin er en peer-to-peer-implementasjon av Wei Dais b-money-forslag og Nick Szabos Bitgold-forslag. Prinsippene i systemet er beskrevet i Satoshi Nakamotos Bitcoin-hvitbok fra 2009. Bitcoin benytter offentlig nøkkelkryptering for å overføre beløp mellom kontoer. Alle transaksjoner er offentlige og lagres i en distribuert database. For å forhindre at de samme pengene blir brukt mer enn en gang for hver eier, implementerer nettverket en "p2p-distribuert timestampserver" som realiserer ideen om lenket bevis på arbeid. En fullstendig historie over transaksjoner lagres i databasen; for å redusere lagringsplassen på databasen benyttes et Merkle-tre. Adresser. En klient som deltar i bitcoin-nettverket har en "wallet", en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar. De offentlige nøklene, eller Bitcoin-"adressene", fungerer som sender- og mottakeradresser for endepunktene innblandet i transaksjoner. De korresponderende private nøklene autoriserer betalinger utelukkende fra den klienten. Adressene inneholder ikke noen informasjon om sine respektive eiere og er generelt sett anonyme. Adresser i lesbar form er strenger på lengde rundt 33 tegn sammensatt av tilfeldige siffer og bokstaver, men begynner alltid med tallet 1 og er på formen "175tWpb8K1S7NmH4Zx6rewF9WQrcZv245W". Det er mulig for Bitcoin-brukere å eie flere adresser, og man kan faktisk generere nye adresser uten noen praktisk begrensning, da generering av nye adresser krever relativt liten datakraft, likt generering av et offentlig/privat-nøkkelpar, og ikke avhenger av kontakt med andre noder i nettverket. Brukerens anonymitet bevares ved oppretting av ett-formåls- og engangsadresser. Transaksjoner. Bitcoins inneholder den offentlige nøkkelen (adressen) til den gjeldende eierens "wallet". Når en bruker "A" overfører penger til en bruker "B", formaliseres eierskiftet ved at "A" legger til "B"s offentlige nøkkel (adresse) i de bitcoins som skal omfattes av transaksjonen og signerer med sin egen private nøkkel. Deretter kringkaster "A" disse pengene i peer-to-peer-nettverket som en "transaksjon". Resten av nettverksnodene validerer de kryptografiske signaturene og beløpet i transaksjonen, før den godtas. Blokkjede. En transaksjon som kringkastes til andre noder blir ikke offisiell før den anerkjennes i en kollektiv, tidsindeksert liste over alle kjente transaksjoner, kalt "blokkjeden". Denne anerkjennelsen er basert på et "bevis-på-arbeid"-system for å forhindre forfalskning og at de samme pengene brukes mer enn en gang av samme person. Enhver "genererende" node samler alle transaksjoner som venter på anerkjennelse i en kandidat"blokk", en fil som blant annet inneholder en kryptografisk hash av den forrige godkjente blokken som noden kjenner til. Den forsøker så å produsere en kryptografisk hash av den blokken med gitte karakteristikker, en prosess som gjennomsnittlig krever et forutsigbart antall repitisjoner av prøving og feiling. Når en node finner en løsning til et slikt problem, kunngjøres den til resten av nettverket. De andre nodene mottar så den nye, løste blokken og validerer den før den legges til blokkjeden. Etter hvert vil blokkjeden inneholde historikk over kryptografisk eierskap for alle bitcoins fra deres opprinnelige generator til den nåværende eieren. Dersom en bruker forsøker å bruke penger som han allerede har brukt, vil dette fremgå av denne historikken og transaksjonen avvises. Generering av bitcoins. Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti med bitcoins omtrent seks ganger hver time. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre Bitcoin-programvaren med «generer bitcoins»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere bitcoins kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller "utvinning" på norsk). Sannsynligheten for at en gitt bruker vil motta et parti med bitcoins avhenger av datakraften den bidrar med i nettverket relativt til den samlede datakraften til alle de andre nodene. Mengden bitcoins per parti overstiger aldri 50 BTC (pluss transaksjonsavgifter), og utbetalingene er programmert til å avta over tid og gå mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoins. Etter hvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter. Alle genererende noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske poblemet i deres kandidatblokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk. Når en node finner løsningen, kunngjøres det til resten av nettverket og noden krever et nytt parti bitcoins utbetalt for arbeidet den har gjort. Resten av nodene validerer blokken og legger den til kjeden. Noder kan gjøre nytte av sine CPUer ved å bruke standardklienten, eller sine GPUer ved å bruke spesiell programvare. Brukere kan også generere bitcoins kollektiv, gjennom såkalt «pooled mining». For å se til at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden på problemene annenhver uke slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett. Transaksjonsavgifter. Fordi noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan Bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde transaksjonen og gi incentiver til brukere om å kjøre noder, spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoins øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid. Noder belønnes med transaksjonsavgiftene assosiert med alle transaksjoner som er inkludert i deres kandidatblokker Alternative implementeringer. Foruten den offisielle Bitcoin-klienten og biblioteket, finnes også en åpen-kildekode-implementering av Bitcoin-protokollen i Java ved navn "BitCoinJ", utviklet av Mike Hearn, en Google-utvikler Et alternativt brukergrensesnitt er "bitcoin-js-remote", et webgrensesnitt i JavaScript. Notehake. Notehaken (også kalt fane, flagg, hale, vimpel), brukt innen musikknotasjon, er en vimpelaktig kurve som går ut fra enden av notehalsen. Haken plasseres alltid til høyre for notehalsen, og notehodet er alltid svart. Hakene kan også knyttes sammen ved hjelp av bjelker. En stykk hake markerer 8-delsnoter. To haker markerer 16-delsnoter. Tre haker markerer 32-delsnoter. Med andre ord; dess flere haker dess hurtigere rytme. En note med en hake har en rytmisk varighet som er det dobbelte av en med to haker. Jean-Baptiste Bourguignon d'Anville. Jean-Baptiste Bourguignon d'Anville (født 11. juli 1697 i Paris i Frankrike, død 28. januar 1782 samme sted) var en fransk geograf og kartograf. Ved 22 års alder ble d'Anville utnevnt til kongelig geograf og ble i 1775 adjoint ved Det franske vitenskapsakademi. Av hans kart (han utgav 211 slike) kan nevnes "Atlas général" (1737–80) og "Atlas antiquus major" (12 blad), hvortil "Géographie ancienne abrégée" (1768; tre bind) utgjorde teksten, samt "Traité des mesures itinéraires anciennes et modernes" (1769). Hans kartsamling (10 500 nummer) ble etter hans død innkjøpt for det kongelige bibliotek i Paris. Alf Godagers veg. Alf Godagers veg (1–60b) er en vei ved området Sjetnmarka i Trondheim som strekker seg fra sørvestlig til nordøstlig retning fra krysset Mikkelvegen og Paul Skolemesters veg til Haldor Flatens veg gjennom en hesteskoform mot Øvre Leirfoss kraftverk. Veien er en gjennomfartsvei og fungerer som adkomstveg for boligbebyggelsen i området, som i hovedsak består av frittstående eneboliger. Kollektivselskapet AtB har for øvrig bussforbindelse til Alf Godagers veg med rute 3. Veien er oppkalt etter maskinist og lokalpolitiker Alf Godager (1885–1952), som var maskinist ved Øvre Leirfoss kraftverk og som satt i Tiller herredsstyre i perioden 1917–1924 samt ordfører for Tiller i perioden 1923–1924. Notebjelke. En notebjelke innen musikknotasjonen er en tykk linje som brukes til å forbinde flere åttedelsnoter som følger etter hverandre, eller noter med enda kortere noteverdi (angis med to eller flere notebjelker), og fra tid til annen også pauser. I vokal musikk brukes bjelker tradisjonelt til å binde sammen noter som synges på samme stavelse. Siden dette ofte bryter rytmiske grupperinger, blir rytmene da vanskelige å lese. I moderne notegravering har det blitt mer vanlig å plassere notebjelkene uavhengig av teksten, og heller skrive bue over de notene som skal synges på samme stavelse. Akira Satō. Akira Satō (japansk: "佐藤 晃", "Satō Akira") (født 19. juli 1964 i Kyōgoku) er en japansk tidligere skihopper som representerte Tokyo Biso. Han deltok i verdenscupen og mesterskap i årene 1985 til 1991. Han vant ett verdenscuprenn, i normalbakken i Sapporo 24. januar 1987. Det var hans eneste plassering blant de ti beste i verdenscupen. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 25 i 1986/87 og 54 i 1991/92. Akira Satō var med i VM i 1985 og 1987, med 16. plass i normalbakken i Seefeld i 1985 som beste individuelle plassering. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 11 i normalbakken og 33 i storbakken, og han var på det japanske laget som ble sist av 11 lag i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986 ble han nummer 44 av 45 deltakere. Etter hans siste verdenscuprenn i Sapporo i desember 1991, deltok han i kontinentalcupen til og med 1994/95-sesongen. Vegard Alstad Sunde. Vegard Alstad Sunde (født 18. november 1973 i Levanger) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Innherred. Han har tidligere spilt i Levanger og Steinkjer. Karriere. Sunde er tidenes toppscorer i Levanger med 216 mål i sin karriere. Han var toppscorer i klubben 8 sesonger på rad. Før sesongen ble han klar for rivalen Steinkjer. Han skal erstatte Bendik Bye som dro til Ranheim før 2011 sesongen Constantine (film). Constantine er en film som er basert på Hellblazer-tegneserien. Filmen ble sluppet den 18. februar 2005 i USA og Canada. Handlingsreferat. Basert på den originale tegneserien "Hellblazer: John Constantine", forteller filmen historien om John Constantine, en mystisk eksorsist som er involvert i paranormale situasjoner og mytologier. Han utfører magiske akter, demonutdrivelser og slåss mot demoner og andre skapninger fra helvete, og har et spesielt bånd til de fordømte på grunn av sitt eget, mislykkede selvmord. Konsekvensen var at Constantine ble nødt til å dra til helvete etter hans død (relateres til den katolske kirkes skrifter). Når han oppdager at han har lungekreft som følge av hyppig kjederøyking, innser han at enden er nær. På samme tid møter han "Angela Dodson", en politikvinne som søker spirituell hjelp for hennes tvillingsøster, "Isabel", som begikk selvmord som en katolikk. Når Constantine da drar til helvete for å finne ut sannheten om Isabels død, oppdager han en større fare: Antikrist (i dette tilfellet heter han Mammon – som visstnok skal være navnet på en av Satans erkedemoner), Satans sønn, har planer om å krysse over til jordens dimensjon og spre ondskapen på Jorda... Fra da av beslutter Constantine å risikere livet sitt for å redde jorda. Neume. Neumer var tegn eller symboler over tekst, som ble brukt til å notere enstemmig melodiføring under tidlig middelalder. Hverken tonehøyde eller rytme fremkommer i de tidligste neumer, som kalles «"cheironome"». Disse viste kun melodiens bevegelser. Rundt 1000-tallet kom de "diastematiske" neumer som viste riktig tonehøyde notert på linjer, men som fortsatt manglet notasjon av rytmikk. Neumen kan ses på som notens forgjenger. Alfheim (Trondheim). Alfheim (Alvheim) er navnet på to ulike eiendommer/områder i Trondheim, herav på Singsaker og Stavset. José María Castro Madriz. Dr. José María Castro Madriz José María Castro Madriz (født 1. september 1818 i San José, død 4. april 1892) var en advokat, akademiker, diplomat og politiker fra Costa Rica. Madriz satt i to omganger som president i Costa Rica, første gang fra 1847 til 1849, og andre gang mellom 1866 og 1868. Ved begge anledningene ble han forhindret fra å fullføre den planlagte embetsperioden på grunn av militærkupp. Under hans første administrasjon erklærte han Costa Rica for en uavhengig republikk og hadde planer om å kutte alle båndene mellom Costa Rica og den døende Forbundsrepublikken Mellom-Amerika for godt. Han satt også som leder for den lovgivende forsamlingen som president for kongressen av varamedlemmer i 1844–1845 og i den fjerde konstitusjonskonvensjonen fra 1859. Castro var konsekvent kritisk til den politiske innflytelsen til den romersk-katolske kirke. Hans barnebarn, Rafael Yglesias, var president i Costa Rica fra 1894 til 1902. Castro ble utdannet ved Universitetet i León, i Nicaragua, hvorfra han ble tildelt en bachelorgrad i filosofi. Han holdt mange offentlige kontorer i hans liv, både før og etter hans perioder som president. Han var rektor ved det nasjonale universitetet (som han hadde bidratt til å grunnlegge) i seksten år, og han satt i flere perioder som statsråd og ambassadør. Han ledet også rettsvesenet som øverste dommer i Høyesterett mellom 1860 og frem til 1866 og igjen fra 1870 til 1873. Lægemiddelstyrelsen. Lægemiddelstyrelsen er en styrelse under Ministeriet for Sundhet og Forebyggelse. Lægemiddelstyrelsen ble skilt ut av Sundhedsstyrelsen i 1997, og skal legges inn under denne igjen i 2012. Lægemiddelstyrelsen administrerer lovgivningen om legemidler, medisintilskudd, apoteker, medisinsk utstyr og euforiserende stoffer. Lægemiddelstyrelsen arbeider med å sikre kvaliteten av legemidler som anvendes i Danmark. Lægemiddelstyrelsen samler rapporter om antatte bivirkninger ved legemidler, observert i Danmark. Mistanker om bivirkninger hos mennesker, kan innrapporteres via et papirskjema eller digitalt, om man har en digital signatur. Lægemiddelstyrelsen er organisert i fem faglige avdelinger med hver sitt hovedområde. I tillegg er Institut for Rationel Lægemiddelanvendelse tilknyttet Lægemiddelstyrelsen. I Lægemiddelstyrelsen er overveiende leger, farmakonomer og farmasøyter ansatt. Lægemiddelstyrelsens avdelinger. «Lægemiddelgodkendelsen» godkjenner legemidler for mennesker og dyr og utsteder markedsføringstillatelse. Det godkjennes enten nasjonalt eller etter en EU prosedyre. I Lægemiddelgodkendelsen behandles også variasjonssøknader, og det utstedes utleveringstillatelser for ikke godkjente legemidler. Dessuten har virksomheter mulighet for rådgivning vedrørende fremtidige søknader. Endelig tar avdelingen seg også av merking og innleggssedler. «Lægemiddelkontrol» overvåker og kontrollerer legemidlers kvalitet. Avdelingen er ansvarlig for analytisk overvåking og standardisering av både biologiske, kjemiske og radioaktive legemidler. Avdelingen råder over Lægemiddelstyrelsens laboratorium. «Forbrugersikkerhed» overvåker bivirkninger ved legemidler. Avdelingen er ansvarlig for behandling av innberettede bivirkninger samt evaluering av virksomhetenes periodiske sikkerhetsoppdateringer (PSUR). «Inspektionen» tar hånd om godkjennelse, overvåking og kontroll av legemiddelvirksomheter. Inspektionen overvåker også privates import, ulovlig salg og reklame for legemidler og medisinsk utstyr. Dessuten fører Inspektionen tilsyn med apoteker og andre salgssteder for legemidler. «Lægemiddeløkonomi» bevilger generelt tilskudd til legemidler, utsteder medisintilskuddsbevilgninger til borgere og driver Lægemiddelstyrelsens Centrale Tilskudsregister, CTR. Avdelingen utgir hver 14. dag Specialitetstaksten, som er en detaljert fortegnelse over alle legemidler, som forhandles i Danmark. På grunnlag av opplysningene i Lægemiddelstatistikregisteret overvåkes og analyseres utviklingen i legemiddelforbruket. «Institut for Rationel Farmakoterapi» (IRF) har som oppgave å sikre leger og annet helsepersonell den mest rasjonelle utnyttelse av utvalget i legemidler, ut fra såvel virkningsmessige som økonomiske synspunkter. Arbeidsområdet omfatter såvel den primære som den sekundære helsesektoren. Instituttet utgir månedsbladet "Rationel Farmakoterapi" og avholder kurs om legemiddelanvendelse, anmelder nye preparater på hjemmesiden (IRF.dk) og har samarbeide med de regionale legemiddelkonsulenter. José Figueres Ferrer. José Figueres Ferrer (født som José María Figueres Ferrer Hipolito 25. september 1906 i San Ramón i Alajuela-provinsen, død 8. juni 1990) var president i Costa Rica i tre omganger, for første gang fra 1948 til 1949. Hans andre periode som president var fra 1953 til 1958, og tredje periode var fra 1970 til 1974. Under hans første periode i president-embetet, avskaffet han landets hær, nasjonaliserte landets banksektor, og han ga kvinner og personer med annen hudfarge stemmerett. Figueres var den eldste av fire barn av en spansk-katalansk lege og hans kone, som var lærer og som nylig hadde innvandret fra Catalonia til San Ramón i vest-sentrale Costa Rica. Figueres første språk var katalansk, som han snakket sammen med sine foreldre. Figueres ble en vellykket kaffe-dyrker og tauprodusent som på det meste sysselsatte mer enn 1000 avlingsdelere og fabrikkarbeidere. Figueres etablerte i 1944 det demokratiske partiet, som ett år senere ble omdannet til det sosialdemokratiske partiet. Partiet var ment å være en motvekt til det styrende National Republican Party (PRN), som ble ledet av den tidligere presidenten Calderón og senere av hans etterfølger Teodoro Picado. Figueres lanserte en revolusjon sammen med andre grunneiere og agitatorer i håp om å styrte regjeringen i Costa Rica. Figures og hans medsammensvorne håpte å bruke Costa Rica som hovedbase, og de planla å fjerne de tre sentrale sør-amerikanske diktatorer. Gruppen ble grundig overvåket av myndighetene, spesielt etter at de gjennomførte en rekke operasjoner som ble regnet som terrorangrep av myndigheten i 1945 og 1946. Disse angrepene var planlagt å utvikle seg til en generalstreik, men folket responderte ikke. I 1948 utviklet protestene over valgresultatet seg til en væpnet konflikt, deretter utviklet det seg til en revolusjonen. Med mer enn 2000 døde var resultatet av den 44-dager lange borgerkrigen, noe som gjør denne konflikten til den blodigste hendelsen i det 20. århundre i Costa Ricas allerede ganske blodige historie. Figueres giftet seg med Henrietta Boggs i 1942. De fikk to barn sammen, Muni og José Martí, før ekteskapet endte med en skilsmisse i 1952. Han giftet seg senere med Karen Olsen Beck i New York. De hadde fire barn: José María, Karen Christiana, Mariano og Kirsten. Hans andre kone var medlem av landets lovgivende forsamling. Sønnen José María Figueres tjente også som president i Costa Rica fra 1994 til 1998. Ladislav Dluhoš. Ladislav Dluhoš (født 6. oktober 1965 i Čeladná) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia og senere det uavhengige Tsjekkia. Han deltok i verdenscupen og mesterskap fra sesongen 1983/84. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 10. plass i 1985/86; han ble også nummer 12 i 1988/89. I enkeltrenn var hans beste plassering 2. plass 9. februar 1985 og 25. januar 1986, begge i normalbakken i Sapporo. I den tysk-østerrikske hoppuka var 18. plass i 1988/89 hans beste sammenlagtplassering. Ladislav Dluhoš var med i VM i 1984 (lag), 1985, 1987, 1989 og 1991. Han var på det tsjekkoslovakiske laget som tok bronsemedaljer i lag-VM i Engelberg i 1984 og i lagkonkurransen i Lahtis i 1989. Individuelt i VM var 6. plass i storbakken i Lahtis i 1989 hans beste plassering. Han deltok i OL i 1984, 1988 og 1994, med 12. plass i storbakken i Sarajevo i 1984 som beste individuelle resultat. Han var på det tsjekkoslovakiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i Calgary i 1988. Han deltok i VM i skiflyging i 1985, 1986, 1988 og 1990, og ble nummer 4 i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986 og nummer 5 i Planica i 1985. Hans siste verdenscuprenn var i normalbakken i Planica i desember 1994. Han deltok i kontinentalcupen til og med 1995/96-sesongen. Liste over fyrstestater i India. Liste over fyrstestater i India er en oversikt over de viktigste fyrstestatene som fantes i tiden da det indiske subkontinent var underlagt britisk koloniherredømme. Fyrstefyrstestatene utgjorde en tredel av landområdet og en firedel av befolkningen i det India britene kontrollerte. Fyrstestatene vokste fram etter hvert som Mogulrikets makt skrumpet inn. I løpet av prosessen der det britiske Ostindiske kompani satte seg fast i India, undertegnet det traktater med lokale og regionale makthavere forskjellige steder på subkontinentet. Dette var et alternativ til selv å overta styret av områdene. Storbritannia arvet avtalesystemet da kompaniet i 1858 ble avviklet og områdene det kontrollerte direkte ble gjort til britisk koloni. Den britiske "raj" etterfulgte mogulkeiseren som overherre. I 1876 ble den britiske monarken erklært som keiser av India og fyrstestatene ble organisert i et hierarki av vasallstater. Slik vokste det under britisk kolonistyre fram to India: Kolonien Britisk India og fyrstestatene, spredt ut over kontinentet fra grensen mot Afghanistan i vest til Burma i øst, fra Himalaya i nord til Kanyakumari i sør. Fyrstestatene hadde mange av trekkene ved selvstendige stater. De hadde væpnede styrker, og mange av dem hadde sitt eget flagg, utga egne frimerker og hadde eget pengevesen. Fyrstestatene var ikke i stand til å inngå forbindelser med fremmede makter. Utenriksrelasjonene gikk gjennom den britiske "raj". Oversikt over de viktigste fyrstestatene. Denne oversikten tar med fyrstestatene som var representert i Fyrstekammeret, en rådgivende forsamling opprettet i 1920, og i tillegg noen få andre større stater som figurerer på statistiske oversikter. Navnene på statene er ofte skrevet på forskjellig måte. Her følges i hovedsak benevnelsen benyttet i "The Imperial Gazetteer of India", et 26-bindsverk utgitt i Oxford i årene 1908 til 1931. Opplysningene om folketall og flatemål er hentet fra samme kilde. Folketallet er for året 1901 og er basert på folketellingen som ble gjennomført dette året. Mange av fyrstestatene, særlig i det vestlige og sentrale India, opplevde 1896–1897 og 1899–1900 hungerskatastrofer, som reduserte folketallet kraftig. Listen benytter den tittel R.P. Bhargava oppgir for de faste medlemmene av Fyrstekammeret og ellers den tittel som kan leses ut av de forskjellige oppslag i "The Imperial Gazetteer of India". Tabellens oppgaver for befolkningens religion er basert på "The Imperial Gazetteer of India". Oppgavene i tabellen oppgir hvilket geografisk hovedområde av det britiske kontrollapparatet fyrstestatene sorterte under ved inngangen til 1900-tallet. Aranda. Aranda, arrernté eller arunta er en av flere grupper av aboriginer i Australia. De bor i området rundt Alice Springs i Nordterritoriet. Språket arrernte tilhører gruppen av pamanyunganske språk. Et utvalg av folkets myter er utgitt på norsk i boken "Drømmetiden", 2006. Manfred Steiner. Manfred Steiner (født 27. november 1962 i Wörgl) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen i årene 1980 til 1985, med 24. plass i 1983/84 som beste sammenlagtplassering. Han vant ett verdenscuprenn, i storbakken i Sapporo 22. januar 1984. I den tysk-østerrikske hoppuka var 25. plass i 1982/83 hans beste sammenlagtplassering. I VM i skiflyging i Harrachov i 1983 ble han sist av 39 deltakere. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 41 (av 53 deltakere) i storbakken. NSB type 11. Type 11 var damplokomotivtype med akselrekkefølge 1'C-2 ved NSB som var i bruk mellom 1891 og 1955, opprinnelig tenkt for bruk i godstog. Tre loktyper konstruert samtidig. Lokomotivene av type 11 var en av tre damplokomotivtyper som NSB introduserte samtidig i 1891 for bruk på lettere normalsporte baner. Denne sekskoblede tenderlokomotivtypen var ment for godstog, mens type 12 var for lokaltog og type 13 for persontog. Tilsammen ble det bestilt seks lokomotiver, nr. 64-69, der de av type 11a var de tre første. De tre lokomotivtypene hadde mye til felles, og ble konstruert i et nært samarbeid mellom maskindirektør Oxaal ved statsbanene, og lokomotivfabrikken Dübs & Co, Glasgow. Type 12 var en tanklokomotivutgave av type 11, mens type 11 og type 13 hadde samme kjeltype og tender. I denne første serien av disse lokomotivene, var 1'C-lokomotivene våtdamp tvillinglokomotiver, mens type 13 var compounder. Alle seks lokomotivene ble bestilt under ett 18. november 1890, og levert et snaut år senere. De tre 11a-lokomotivene ble fordelt på tre forskjellige baner. Nr. 64 gikk til Eidsvoll-Hamarbanen, nr. 65 til Kongsvingerbanen og nr. 66 til Smaalensbanen. Compoundvariantene 11b og 11c. Allerede to å etter leveransen av 11a-lokomotivene, leverte Dübs fem nye lok, utformet som to varianter. Felles for alle fem var at de nå var utstyrt med compoundmaskineri som på den tiden (1893) var blitt vanlig damplokomotivteknologi. Solørbanen og Gudbrandsdalsbanen nord for Hamar var under bygging, og disse ble utført billigere enn vanlig, som såkalt «lett» normalsporet bane; en måte å få Stortinget til å vedta en normalsporet bane i stedet for smalsporet som på den tiden ville vært det naturlige. Siden compundmaskineriet økte lokomotivenes vekt i forhold til type 11a, sparte man inn noe vekt ved å senke fyrkassetoppen og dermed antall røykrør i kjelen, samt en spinklere utførelse av tenderen. Denne lettere utgaven på 55 tonn tjenestevekt fikk betegnelsen 11b, mens den 58,1 tonn tyngre utgaven fikk betegnelsen 11c. 11b-lokene gikk til Kongsvinger-Flisenbanen (nr. 75) og Eidsvold-Ottabanen (nr. 76-77). De to 11c-lokene nr. 78 og 79 gikk pussig nok til hhv. Eidsvold-Ottabanen og Smaalensbanen. Hvorfor Edisvold-Ottabanen også fikk den tyngre utgaven 11c, henger antagelig sammen med at lokomotivet var tenkt brukt mellom Eidsvold og Hamar. Ytterlig fire lokomotiv ble bygget av type 11. De ble utført innenlands, av Nylands Verksted i Kristiania som er mest kjent som skipsverft. Verkstedet prøvde seg kortvarig med lokomotivproduksjon på 1890-tallet, og disse fire lokomotivene var verkstedets byggenummer 3 – 6. De fire lokomotivene ble levert i 1894 (11c 80-81) og 1896 (11b 82-83), og gikk til Kongsvinger-Flisenbanen og Eidsvold-Ottabanen. Ombygginger. Som de fleste andre våtdamplokomotiv fra perioden 1890-1910, ble noen av 11-lokomotivene også modernisert etter første verdenskrig. Type 11d oppstod i 1919 ved at 11a 66 ble ombygget ganske omfattende med ny overheterkjel og fikk større sylindre (432 mm diameter) og Hochwalds sleistyring. Forbrettet ble også hevet og lokomotivet fikk nytt førerhus, slik at det lignet mest på en type 21 med 2-akslet tender og forlenget akselavstand mellom 2. og 3. drivaksel. Type 11e oppstod i 1918 ved at man la inn i tynne overheterrør i noen av de vanlige røykrørene; såkalt smårøroverheter. De to eldste 11-lokomotivene 64 og 65 ble ombygget på denne måten. Type 11f var et resultat av at man utstyrte compoundlokomotivet 11c 83 med ordinær overheterkjel, men beholdt compundmaskineriet og flatsleider. Dette skjedde i 1925. Dette ble imidlertid ansett som en dårlig løsning av personalet, som kalte slike lokomotiv for bastarder. lokomotivet ble endelig ombygget til tvillinglokomotiv og rundsleider i 1941, men da som type 15f. Lokomotivet hadde allerede i 1931 fått 3-akslet tender, og ble allerede da type 15 (15d) siden hovedforskjellen mellom typen 11 og 15 er tendertypen; 2-akslet på type 11 og 3-akslet på type 15. Bruk. Loktypen var som sagt konstruert som et godstoglok, men viste seg egnet i persontog med moderat hastighet også. Bruken var allsidig, men ble brukt helst på baner som ikke tålte tunge lokomotiver. I de senere årene ble lokene gjerne brukt til arbeidstog og i anleggstrafikk. Lok 66 vet vi ut fra fotografier at ble brukt i anlegget av Nordlandsbanen på 1930-tallet, visstnok fraktet med skip til Mosjøen for brukes i skinneleggingen sydover. Utfasing i to puljer. Utrangering av de uombygde lokomotivene startet allerede i 1928 (nr. 78-80), etter 35 års bruk. Innen 1945 var alle de uombygde utrangert. Men da var det bare ett lokomotiv igjen av type 11, nemlig den grundig ombygde 11d 66. De tre andre ombygde lokomotivene var blitt til type 15. Nr. 66 ble tatt ut av drift på slutten av jernbanejubileumsåret 1954, og formelt utrangert 17. januar 1955. Nr. 83 holdt ut lengst, til september 1956, men da som type 15f. Litteratur. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge." Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 130-132 Bue (musikk). En bue er i musikknotasjon en buet strek med variabel betydning. Brukes bl.a. for å angi at to eller flere noter skal bindes sammen til en samlet verdi (bindebue); at de noter som er bundet sammen, skal utføres legato (legatobue); på hvilken måte notene skal betones (betoningsbue); rekkevidden av en musikalsk setning (fraseringsbue); at flere toner skal synges på en stavelse (sløyfebue). Drømmetiden. a>. «Et fellestrekk ved de trosforestillingene som ligger bak slike termer «drømmetiden» og «drømming», er at skapelsen antas å foregå "både" i en mytisk urtid "og" i nåtiden gjennom seremonielle aktiviteter» Drømmetiden er et mangetydig begrep fra australsk mytologi, slik Australias urbefolkning aboriginene forestilte seg verdens skapelse og verdens krefter. Det er et unikt, originalt og komplekst system, som det ikke er lett å gjengi i korte trekk. Drømmetiden er både en periode i tidenes morgen da verden ble til, og samtidig den kraften som skapte livet og opprettholder livet, noen ganger omtalt som Drømming. I tillegg kan «drømmetiden» forstås som en tidløs, evig tilblivelse opprettholdt gjennom seremonielle aktiviteter. Ytterligere en forståelse er at «drømmetiden» er en måte å lese landskapet på; landet er preget av skapelsen og drømmetiden, og den som har innsikt kan lese landskapet som en fortelling om skaperkreftene. Det finnes variasjoner i fremstillingen av drømmetiden mellom de omlag 250 ulike folkegruppene som bodde i Australia før kolonialiseringen, og også navnet varierer: Arandafolket kaller drømmetidens evige skapelsesprosess "Altjirra", mens warlpirifolket omtaler naturlovene som "Jukurrpa" ("Tjukurrpa"). Forholdet mellom menneskene og deres totemdyr ble etablert i skapelsen i drømmetiden. Totemdyret har derfor betydning for den enkeltes religiøse praksis og kontakt med drømmetiden. Forestillingene om drømmetiden har fått en annen form etter at aboriginene ble introdusert for kristendommen. Skaperåndene har utvikelt seg fra lokale skapervesener til overordnede allfedre og allmødre. Også tidsforståelsen er endret: «fra å være en dimensjon som er parallell med menneskenes, og som kan finnes på de hellige stedene, går den over til å bli lokalisert i tid. Nærmere bestemt blir drømmetiden en betegnelse på tiden før den første flåten kom til Australia, det vil si før 1788. I denne nye tidsregningen blir 1788 til årstallet for syndefallet, året da aboriginene ble kastet ut av paradiset.» Teateråret 1918. Teateråret 1918 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1918. Masahiro Akimoto. Masahiro Akimoto (japansk: "秋元 正博", "Akimoto Masahiro") (født 3. september 1956 i Yoichi) er en japansk tidligere skihopper som representerte Jisaki Industry. Han deltok i verdenscupen i årene 1979 til 1986, med 5. plass i 1979/80 som beste sammenlagtplassering. Han ble også nummer 8 i 1984/85. Han vant fire verdenscuprenn, hvorav tre i Sapporo og ett i Štrbské Pleso. I den tysk-østerrikske hoppuka var 11. plass i 1980/81 hans beste sammenlagtplassering. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 4 i normalbakken og nummer 10 i storbakken. Han var med i VM i 1982 og 1985, med 21. plass i normalbakken i Seefeld i 1985 som beste individuelle plassering. Masahiro Akimoto var blant flere hoppere som falt stygt under VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986. Han brakk den høyre ankelen og pådro seg hjernerystelse og bryst- og skulderskader. James Baldwin. James Baldwin (født 2. august 1924, død 1. desember 1987) var en amerikansk forfatter, dramatiker, poet, essayist og aktivist for borgerrettsbevegelsen. De fleste av Baldwins arbeider handler om rasistiske og seksuelle problemer på midten av det 1900-tallet i USA. Hans romaner er kjent for dens personlige måten de utforsker spørsmål om en persons identitet og dens komplekse sosiale og psykologiske press knyttet til å være av en annen hudfarge eller være homofil lenge før den sosiale, kulturelle eller politiske likestillingen mellom disse gruppene ble forbedret. Baldwin var også en av flere afroamerikanske ateister som bodde i Harlem i New York City. Da Baldwin var et spedbarn, flyttet hans mor, Emma Berdis Joynes, til Harlem, New York, hvor hun giftet seg med en predikant, David Baldwin, som adopterte James som sin sønn. Familien var fattig, og James og hans adoptivfar hadde et svært stormfullt forhold. James Baldwin ble utdannet ved den prestisjetunge DeWitt Clinton High School i Bronx, der han arbeidet med skoleavisen. Da han var 17 år gammel, flyttet Baldwin til Greenwich Village, et område i New York City som er kjent for deres kunstnere og forfattere. I løpet av tenårene mens han bodde i Harlem og Greenwich Village, begynte Baldwin å anerkjenne sin egen homoseksualitet. I 1948 var han desillusjonert av amerikanske fordommer mot svarte og homofile, forlot Baldwin USA og dro til Paris, Frankrike. Denne reisen var ikke bare et ønske om å distansere seg fra fordommer som rådet i det amerikanske samfunnet. Han flyktet for å se seg selv og sitt forfatterskap utover en afroamerikansk kontekst. Baldwins første roman, "Go Tell It on the Mountain", som er en delvis selvbiografisk roman, ble publisert i 1953. Baldwins første samling av essays, dukket opp to år senere. Baldwin fortsatte å eksperimentere med forskjellige litterære former gjennom hele sin karriere, og han publiserte flere dikt og skuespill samt fiksjon og essays. Baldwins andre roman, "Giovanni's Room", vakte strid da den ble utgitt i 1956 grunnet dens likeframme homoerotiske innhold. Balwin nektet igjen å sette merkelapp på utgivelsen av romanen, til tross for at det lesende publikums forventninger om at han ville skrive om den afroamerikanske erfaring, er "Giovanni's Room" utelukkende om hvite romanfigurer. Baldwins neste to romaner, "Another Country" og "Tell Me How Long the Train's Been Gone", er sprikende, eksperimentelle verker som handler om svarte og hvite figurer og med heteroseksuelle, homoseksuelle og biseksuelle legninger. Disse romanene kjempet med å forholde seg til 1960-tallets uro: de er mettet med en følelse av voldelig uro og sinne. Baldwins lange essay handlet om den sydende misnøyen i 1960-tallets USA. Essayet ble opprinnelig publisert i to deler i magasinet The New Yorker og denne publikasjonen gjorde at Baldwin kom på forsiden av Time Magazine i 1963, mens Baldwin var på turné der han snakket om sivile rettigheter. Essayet snakket om det urolige forholdet mellom kristendom og den gryende muslimske bevegelsen. Baldwin bodde i eksil i Frankrike for det meste av hans senere liv. Han skulle komme til å tilbringe litt tid i Sveits og Tyrkia i løpet av disse årene. I løpet av hans liv og senere ble Baldwin i all hovedsak husket som en innflytelsesrik afrikansk-amerikansk forfatter, men også som en innflytelsesrik forfatter i eksil, særlig på grunn av hans tallrike erfaringer utenfor USA og virkningen av disse erfaringene på Baldwins liv og hans forfatterskap. Baldwin deltok under Oslos internasjonale poesifestival i juni 1985. Baldwin døde av kreft i Saint-Paul-de-Vence, Frankrike i desember 1987, da han var 63 år gammel. Han ble fraktet tilbake til USA og gravlagt i Ferncliff Cemetery i Hartsdale, i nærheten av New York City. Gordon McLennan. Gordon McLennan (født 12. mai 1924 i Glasgow, Skottland, død 21. mai 2011) var leder av Communist Party of Great Britain (CPGB) og han var dette partiets nest siste generalsekretær. McLennan arbeidet som ingeniør før han deltok i valgkretsen for Glasgow under valget i 1959. I 1975 ble McLennan valgt til generalsekretær i det britiske kommunistpartiet. McLennan holdt denne stillingen samtidig som partiet var i terminal tilbakegang, og han fratrådde denne posisjonen i 1989, da Nina Temple tok over som generalseretær frem til oppløsningen av partiet. Etter oppløsningen av det britiske kommunistpartiet, i 1991, sluttet han seg til kommunistpartiet i Skottland. Han er fremdeles aktiv i diverse politiske bevegelser for pensjonister i Skottland. Kærnemælkskoldskål. Koldskål med knuste kammerjunkere servert i en dyp tallerken Kærnemælkskoldskål (ofte blott koldskål) betegner i Danmark i dag en søt kald suppe eller drikk, lavet av kjernemelk samt også egg, sukker, fløte og/eller andre melkeprodukter, vanilje, sitron og tidligere også muskat. Opprinnelig var koldskålen en type velling. Den fantes i flere varianter fremstillet av vin, øl, frukt eller kjernemelk, og disse ble gjerne brukt som forretter om sommeren. Det er dog kun kjernemelksvarianten som forekommer i nåtidens danske kjøkken, hvor man også kan finne ferdiglavede varianter. Tradisjonelt spises kærnemælkskoldskål med småkaker som f.eks. kammerjunkere. Litteratur. Pedersen, Carl Th. et al.: "Gastronomisk leksikon", Nyt Nordisk Forlag, 2010 Alfheimsvingen. Alfheimsvingen (1a–54) er en blindvei ved området Byåsen (Stavset) i Trondheim som strekker seg fra østlig til vestlig retning langs Leirelva fra Enromveien. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt i en snuplass. Kollektivselskapet AtB har for øvrig bussforbindelse til Alfheimsvingen med rute 8. Veien er oppkalt etter eiendommen Alfheim fra omtrent samme sted. Pat Jordan. Pat Jordan var en britisk trotskist og kommunist som var sentral i grunnleggelsen av den internasjonale marxist-konsernet. Han var også arrangør for Communist Party of Great Britain i Nottingham, men han forlot dette partiet i 1956 etter den sovjetiske invasjonen av Ungarn. Etter en kort periode som medlem av Socialist Review Group i 1956, før han sluttet seg til Revolutionary Socialist League (RSL) for en kortere periode i 1957. Jordan ble sekretær for RSL på denne tiden. I 1985 utviklet han et kronisk invalidiserende slag, og han trakk seg derfor fra all aktiv politisk engasjement. Han døde i august 2001. Vuokko Eskolin-Nurmesniemi. Vuokko Eskolin-Nurmesniemi (født i 1930) er en finsk designer av flere tekstiler. Hun begynte i Marimekko-selskapet i 1953 og designet mønstre for mange av de trykte stoffene som de produserte, i 1950. Han grunnla sitt eget selskap, Vuokko Oy, i 1964. Dette selskapet stengte dørene for godt i 1988. I 1990 grunnla Nurmesniemi hans andre selskap, som fikk navnet Vuokko Nurmesniemi Oy. Hun ble nominert til Lunning-prisen for beste design i 1964 og hun mottok designprisen Kaj Franck i 1997. Kammerjunker (småkake). En kammerjunker er en liten søt, krydret småkake som i Danmark spises som garnityr til kærnemælkskoldskål og fruktsupper. Navnet henviser også til et tidligere hoffembete med rang etter kammerherre, som ble innført i Danmark under Frederik II. Titlen ble aldri riktig ansett som særlig beundringsverdig, og de senere kakene ble heller aldri regnet for riktige kaker eller tvebakker. Kammerjunkerne fremstilles av en deig av mel, fettstoff, egg, salt, sukker og bakepulver. Av deigen formes det ruller som først forbakes, deretter skjæres de i skiver for til sist å bli bakt ferdige. Jean-Philippe Toussaint. Jean-Philippe Toussaint (født 29. november 1957 i Brussel, Belgia) er en belgisk forfatter, prosaist og filmskaper. Hans bøker har blitt oversatt til mer enn tyve språk, og hans fotografier har blitt vist frem i flere land. Alf Johansens vei. Alf Johansens vei (1a–5b) er en vei ved bydelen Heimdal sør for Trondheim som strekker seg fra nordvestlig til sørøstlig retning fra Mentz Skjetnes vei til Arnt Forseths vei. Veien er en sammen med Arnt Forseths vei en gjennomfartsvei og fungerer som adkomstveg for boligbebyggelsen i området, som i hovedsak består av frittstående eneboliger. Nærmeste kollektivtilbud for Alf Johansens vei er med AtB og deres bussforbindelser med rute 44A, 80, 81 og 146 fra Johan Tillers vei. Veien er oppkalt etter motstandsmannen Alf Johansen (1917–1944), som under andre verdenskrig blant annet deltok i kampene i Gauldalen i 1940 og som siden rømte til England før han sluttet seg til de norske flystyrkene i Canada. Johansen omkom under et flytokt over Hebridene i 1944. Francisco Umbral. Francisco Umbral (Francisco Pérez Martínez) (født 11. mai 1932 i Madrid, død 28. august 2007) var en spansk journalist, romanforfatter, biograf og essayist. Hans fødeby har inspirert de fleste av hans arbeider. Moren hans reiste til Madrid før hans fødsel, fordi han var et uekte barn. Hans mors likegyldighet og avstand fra ham merket ham helt fra barndommen med en varig sorg, det samme gjorde spedbarnsdøden av hans eneste sønn. Umbral mottok Cervantes-prisen og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for hans mange litterære verker og artikler. I 1961 dro han til Madrid som journalist og korrespondent, og han ble raskt en prestisjefylt reporter og spaltist i flere blader som for eksempel La Estafeta Literaria, Mundo Hispánico og Interviú, og i flere innflytelsesrike aviser som Ya og ABC, selv om han er best kjent for hans mange skrifter for dagsaviser El País (grunnlagt i 1976 like etter dødsfallet av den spanske diktatoren Francisco Franco). Seiji Aochi. Seiji Aochi (japansk: "青地 清二", "Aochi Seiji") (født 21. juni 1942 i Kamisunagawa, død 14. august 2008 i Sapporo) var en japansk skihopper som representerte Snow Brand Milk Products Corporation. Han tok bronsemedalje i normalbakke i OL i Sapporo i 1972. Han deltok også i OL i Grenoble i 1968, der det ble 26. plass i storbakken i Saint-Nizier. Han var med i VM i 1970 og 1974, med 7. plass i normalbakken i Štrbské Pleso i 1970 som beste plassering. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han nummer 13. Seiji Aochi deltok kun én gang i den tysk-østerrikske hoppuka. Sammen med resten av det japanske laget trakk han seg etter tre renn i 1971/72 for å reise hjem og trene til OL. Etter moderne regler ble han nummer 76 sammenlagt, etter 13., 6. og 20. plass i de tre rennene han deltok i. Alfred Getz' vei. Alfred Getz' vei (1–4) er en blindvei på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim som strekker seg mot sørvestlig retning fra Høgskoleringen delvis parallelt med Kolbjørn Hejes vei og avsluttes i ring rundt Vannkraftlaboratoriets bygning. Veien fungerer som adkomstveg for enkelte parkeringsplasser inne på universitetsområdet, men er ikke en gjennomfartsvei. Veien ble i 1973 oppkalt etter Alfred Getz (1862–1922), som var professor i gruvedrift hos NTH og som fungerte som universitetets rektor i perioden 1914–1917 (prorektor 1917–1921). Han var også direktør for Røros kobberverk i perioden 1903–1912. René Adler. Rene Adler (født 15. januar 1985 i Leipzig) er en tysk fotballspiller (keeper) på Bayer Leverkusen. Hundekehlefenn. Hundekehlefenn er et 100 dekar stort naturvernområde i Grunewald i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Området ligger i tunneldalen Grunewaldseenkette mellom Grunewaldsee og Hundekehlsee. Gjennom området går "Hundekehlekanalen". Etymologi. Hundekehle kan være avledet av begrepet "Hundequele", et samlingssted for hundekoblene under drivjakten, kanskje med utgangspunkt i det nærtliggende Jagdschloss Grunewald. Navneeksperten Schlimpert antar imidlertid at ordet er avledet av "hunt", et annet ord for "Ackermass" (måleenhet for åker) og "kele" for "Schlucht" (slukt). "Fenn" er et lavtysk ord for myr, som går igjen det norske stedsnavnet Fennefoss. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 1999. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 1999 var det første VM i amerikansk fotball. Seks nasjoner deltok i mesterskapet. Det ble avholdt i Palermo i Italia i perioden 24. juni-4. juli 1999. USA deltok ikke da de ikke ble medlem i IFAF før i 2002. Statistikk. 1999 Langlivannet. Langlivannet (314 moh.) er et langstrakt oppdemmet vann som danner skillet mellom Nordmarka og Krokskogen. Det ligger i Ringerike og Oslo kommuner. Allerede på 1600 tallet ble det anlagt en dam i Langlivannet, et par kilometer nord for den nåværende demningen. Sorenskriveren Morten Lauritzen stod for byggingen. Dammen ble erstattet av en stendemning rett etter år 1800. I perioden 1938-42 ble det bygget en 38 meter høy betongdemning syd i vannet, og den gamle ble lagt under vann. Vannet føres idag i tunnel til Kjelsås i Sørkedalen. Under den andre verdenskrig gjemte Milorg D13 våpen i et hulrom i dammen. Kimmo Yliriesto. Kimmo Yliriesto (født 28. januar 1983 i Rovaniemi) er en finsk skihopper som representerer Kouvolan Hiihtoseura. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen sesongen 1998/99. I 2000 var han på det finske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Štrbské Pleso, og året etter var han på laget som ble lagverdensmestre i junior-VM i Karpacz. I verdenscupen debuterte han med 56. plass (av 78 deltakere) i Kuopio 3. desember 2000. Han ble nummer 5 sammenlagt i kontinentalcupen i 2001/02, og samme sesong fikk han også sin så langt beste sammenlagtplassering i verdenscupen, 44. plass. Beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 7. plass i Sapporo 5. februar 2005. Han var også på det finske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Sapporo 27. januar 2002. Hans så langt (pr. april 2011) siste verdenscuprenn var i Sapporo i januar 2010. Svensk pølseret. Svensk pølseret er en dansk gryterett. Den består normalt av poteter og pølsestykker i en saus av tomatpuré, løk, paprikapulver, fløte og melk. Retten er til tross for navnet ukjent i Sverige. Navnet menes å stamme fra dansker som har vært på tur i Sverige, hvor man på en av siste dagene har fremtryllet en sammenkokt rett av de rester man hadde for hånden. Setonii Osho. Setonii «Set» Osho (født 28. september 1986) er en britisk sprinter, som konkurrerer på distanser fra 60 til 400 meter. Junior. Ved junior-EM 2005 i Kaunas deltok han på det britiske laget som vant gull på 4 x 400 meter, med tiden 3.06,67. De andre på laget var Richard Buck, Richard Strachan og Martyn Rooney. Øssur Winthereig. Øssur Winthereig (født 1958) er en færøysk journalist og forfatter. Han er utdannet journalist fra Danmarks Journalisthøjskole fra 1988 og var nyhetssjef i Sjónvarp Føroya i ti år. I 1990-årene var han medlem av Verkamannafylkingin. I 2004 utgav han boken "Skjót journalistin" sammen med journalisten Grækaris Magnussen, som påviste rot i statsminister Anfinn Kallsbergs regnskaper og dermed tvang Kallsberg til å trekke seg. I dag jobber Winthereig freelance og fra 2009 som informasjonsrådgiver for Hagstova Føroyas folketellingsprosjekt. Pekka Salminen. Pekka Ilmari Salminen (født 3. juni 1981 i Jorois) er en finsk tidligere skihopper som representerte Puijon Hiihtoseura. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen sesongen 1996/97. I 1998 var han på det finske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i St. Moritz, og året etter tok Finland med ham på laget lag-sølv i junior-VM i Saalfelden. I verdenscupen debuterte han med 50. plass av 51 deltakere i Kuopio 4. mars 1998. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 39. plass sesongen 1999/2000, og samme sesong ble han nummer 36 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Den beste individuelle plasseringen i enkeltrenn i verdenscupen var 8. plass i Lahtis 6. mars 1999. Han var også på det finske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Sapporo 27. januar 2002. I kontinentalcupen var 15. plass i 2001/02 hans beste sammenlagtplassering. Hans siste verdenscuprenn var i Kuusamo i november 2004; hans siste internasjonale renn var i vinter-Universiaden i Pragelato (Torino) i januar 2007. Hiroki Yamada. Hiroki Yamada (japansk: "山田 大起", "Yamada Hiroki") (født 19. mai 1982 i Iiyama) er en japansk skihopper som representerer Kitano Construction Corporation. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen sesongen 1999/2000. I verdenscupen debuterte han med 46. plass (av 50 deltakere) i Sapporo 22. januar 2000. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er 24. plass i 2001/02, og samme sesong ble han også nummer 24 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Den beste individuelle plasseringen i enkeltrenn i verdenscupen er 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2002 og i Hakuba 24. januar 2002. Han var også på det japanske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i Sapporo 27. januar 2002. I OL i Salt Lake City (Park City) i 2002 ble han nummer 33 i normalbakken. Han var også på det japanske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen. Beneficium ordinis. Beneficium ordinis vil si at den som har et krav (kreditor, fordringshaver, kravshaver) må søke å få dekket sitt krav i en bestemt rekkefølge. En forutsetning for at det kan foreligge et beneficium ordinis er at kreditoren har flere (debitorer, skyldnere) å kreve oppfyllelse av kravet fra. Dette kalles gjerne samskyld. Men forskjellen på ren samskyld og der en debitor har beneficium ordinis er at han må kreve en av debitorene fullt ut før han kan kreve den som har et beneficium ordinis. Har for eksempel en kausjonist et beneficium ordinis, kalles han simpel kausjonist, og hans kausjon for simpel kausjon. I disse tilfellene må kreditor ha utfylt alle alternativer for å oppnå dekning hos hovedskyldneren før han kan gå på kausjonisten. Roar Ingdal. Roar Ingdal (født 14. november 1967) er en norsk bedriftsleder. Han er i dag konserndirektør i Nordic Choice Hotels. Tidligere har han vært adm.dir i Norgani Hotels, Royal Caribbean Cruise Line og adm.dir for Norlandia Hotels & Resorts. Han var også direktør i Visa Norge AS i 5 år. Før den tid var 8 år i Color Line, med ansvar for salg og marked. Han har flere Master of Management-fag fra BI. Vesa Hakala. Vesa Hakala (født 5. desember 1968 i Harjavalta) er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen fra 1988 til 1995, med 15. plass i 1992/93 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han også nummer 5 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. I 1990/91 ble han nummer 9 sammenlagt i Hoppuka. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i Sapporo 16. desember 1990. Han var også på det finske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i Predazzo 12. januar 1992. Vesa Hakala deltok i VM i 1991 og 1993, med 12. plass i normalbakken i Falun i 1993 som beste individuelle plassering. Han var på det finske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen i Predazzo (Val di Fiemme) i 1991. Mediodactylus. "Mediodactylus" er en slekt av gekkoer. Disse gekkoene er små med en kroppslengde på opptil. De har ikke festeskiver på tærne, men klatrer likevel godt på steiner og trestammer ved hjelp av klørne. Tærne er tynne og har en karakteristisk knekk. Halen er delt opp i tydelige ledd. "Mediodactylus" er utbredt i de tørre strøkene i Sørvest- og Sentral-Asia. Egeisk nakenfingergekko lever i det østre Middelhavsområdet og går helt vest til Sør-Italia. Den taksonomiske historien til slekten er innviklet. De tidligst kjente artene ble plassert i slekten "Gymnodactylus", sammen med mange andre gekkoer uten festeskiver. De er seinere blitt regnet til slektene "Cyrtodactylus" og "Tenuidactylus". De ble så flyttet til "Mediodactylus", som først ble regnet som en underslekt av "Cyrtopodion", men som nå har status som egen slekt. Slekten "Carinatogecko" ble opprettet i 1981 for to lite kjente arter fra Zagrosfjellene i Irak og Iran. Tre tsjekkiske forskere flyttet i en artikkel fra 2010 disse to artene til "Mediodactylus". I 2011 ble det likevel publisert artsbeskrivelser for to nye arter i "Carinatogecko". The Reptile Database regner foreløpig "Carinatogecko" som et synonym for "Mediodactylus". Slå hjul. Å slå hjul er en akrobatisk bevegelse der man setter hendene i bakken og roterer sidelengs slik at man lander på beina igjen. Rotasjonen kan minne om et hjul som ruller, derav navnet. Utførelse. a> Når man slår hjul tar man fart og setter først den ene hånda i bakken til side for kroppen, mens man holder armer og rygg strake. Den andre hånda settes i bakken samtidig som man sparker fra med beina og lar dem rotere over resten av kroppen. Man roterer altså sidelengs langs en tenkt linje i retningen på tvers av kroppen. Bevegelsen bærer derfor navnet sitt, fordi kroppen under utførelsen minner om eikene i et hjul som triller. Variasjoner. Å slå hjul regnes blant de enklere momenter innen turn. En lignende og noe mer avansert variant kalles en araber. I den bevegelsen vrir man kroppen mens beina pendler over hodet slik at man lander baklengs med samlede bein. Det er også mulig å slå hjul ved å sette kun en hånd i bakken eller ingen i det hele tatt, såkalt fritt hjul. Disse bevegelsene krever mer spenst og større hastighet. Middelhavsstær. Middelhavsstær, "Sturnus unicolor", er en spurvefugl, nær beslektet med den vanlige europeiske stæren. De to artene likner hverandre, men forveksling er først og fremst aktuelt om vinteren når vanlig stær trekker inn i områdene hvor middelhavsstæren finnes. Sistnevnte er stasjonær og finnes over et langt mindre område enn vanlig stær: I Spania, Portugal, Nordvest-Afrika, Sicilia, Sardinia og Korsika. Identifikasjon. De voksne middelhavsstærene har et mer oljeaktig utseende; fjærdrakten er helt uten flekker, svart, men med metallglans. Føttene er lysende rosa. Også i vinterdrakt framstår de mer svarte enn vanlig stær, om enn noe flekkete. Kjønnene er svært like av utseende. Ungfuglene er mørkere brune enn hos vanlig stær. Fuglene kjennes lett fra voksne svarttrosthanner ved kortere hale og ved at de går – som vanlig stær – mens svarttrostene hopper. I flukt har de samme direkte flukt som vanlig stær, med trekantet vingeform. De opptrer svært støyende og er gode imitatorer. Lydene minner svært om dem hos vanlig stær, men er noe klarere og sterkere. Atferd. Føde, habitat og hekkeforhold er i det vesentlige som for vanlig stær. Som denne danner den til dels store flokker. I det store og hele ser det imidlertid ut til at de to artene ikke blander seg vesentlig med hverandre. Akklamasjon. Akklamasjon (fra latin "tilrop") er en markant ytring av enighet, eller bifall, oftest i form av håndklapping og applaus. Ved bruk av akklamasjon i organisasjoner i forbindelse med valg eller avstemmelser kreves ikke stemmesedler. I noen tilfeller nyttes metoden for å veie to valgmuligheter opp i mot hverandre. Der vil den tydeligste akklamasjon vise hvilket valg flertallet ønsker. Like vanlig er bruk av akklamasjon når en person eller et forslag står til avstemming uutfordret. Vats (Ål). Vats er en liten fjellbygd i Ål kommune i Buskerud. Bygden har adkomst fra fylkesvei 244 gjennom Votnedalen og Leveld. Vats hadde tidligere flere turistbedrifter, men de fleste av disse er nå nedlagte og står tomme. Siden 60-tallet har bygden blitt bygget ut med hytter, først spredt, og senere i hyttefelt ved Rødungen, Hesthovda, Bergsjøstølen og Skarslia. Frem til midten av 2000-tallet var det en barneskole i bygda, men denne ble vedtatt nedlagt av kommunestyret i 2003 med 13 mot 12 stemmer. Grendeskolen hadde da 24 elever, som ble planlagt flyttet til skolen i nabobygda, Leveld skule, til store protester fra lokalbefolkningen. Simen Muffetangen. Simen Muffetangen (født 6. juni 1971) er en norsk tidligere håndballspiller og trener som spilte profesjonelt i Tysk Bundesliga for Bad Schwartau og Hamburger SV, samt i Sandefjord TIF Håndball og moderklubben Kragerø IF. Muffetangen spilte 106 offisielle A-landskamper for Norge, og skårte 370 mål. Han ble i 1989, 1992 og 1993 toppskårer i den norske eliteserien i håndball for menn, og ble i 1989 også kåret til Årets spiller. Brede Pedersen. Brede Olav Pedersen (født 1972) er en norsk håndballkeeper som spiller for Øyestad. Han har tidligere spilt for Kragerø IF og Kristiansand IF, og har også spilt flere landskamper for Norge. Spring (Kragerø). "Denne artikkelen omhandler Sportsklubben Spring fra Kragerø. For fotballaget Spring fra Kristiania, se Spring (Kristiania)." Sportsklubben Spring var en fotballklubb i Kragerø som ble opprettet rundt 1924. Klubben ble regionsmester i Agderserien i 1933 og spilte NM mot Odds Ballklubb samme år (og tapte 1-4). Klubben hadde sin hovedbase i Havna/Smedsbukta-området i Kragerø hvor medlemmene møttes på kafeteria "Børsen" før og etter kampene. Lokaloppgjørene mot Kragerø Turn (spesielt) trakk opp mot 1000 tilskuere og var meget prestisjetunge i Kragerø. Klubbens drakter var rød og hvit vertikalstripet trøye og sort bukse. Klubben gikk sammen med de øvrige klubbene i Kragerø inn i Kragerø IF rett etter andre verdenskrig. Klubben brøt ut av Kragerø IF igjen i 2008 og re-etablerte seg under navnet FK Spring Kragerø blant annet med etterkommere av opprinnelige medlemmer av Spring i ledelsen. Klubben har sportslig samarbeid med klubber i flere andre land og er en del av et omfattende fotballprosjekt i Europa – Football 2015. Klubben har meldt at den igjen stiller a-lag i seriespill i Telemark fra 2013 og sikter mot å være en klubb alle lagene i Kragerø kan samle seg rundt og på sikt etablere seg i 2.division. The Nightfly. "The Nightfly" er debutalbumet som soloartist til Donald Fagen fra Steely Dan, utgitt i 1982. Dette er et av de første musikkalbumene som i sin helhet ble innspilt digitalt. Selv om Fagen benyttet en rekke av studiomusikerene som tidligere hadde vært med på Steely Dan-album, er "The Nightfly" hans første album uten hans faste samarbeidspartner Walter Becker. "The Nightfly" kom på 11. plass på Billboard 200-listen i USA og 44. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Albumet er et konseptalbum, og handler om den forsiktige optimismen som rådde i USA på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. "The Nightfly" solgte til platina i både USA og Storbritannia, og ble nominert til flere Grammyer i 1983. Dessuten ble «I.G.Y. (What a Beautiful World)» og «New Frontier» hit-singler. "The Nightfly" ble innspilt etter at Steely Dan hadde fullført "Gaucho" og var midlertidig oppløst. Tekstene regnes som selvbiografiske, og på albumcoveret skriver Fagen at «sangene representerer visse fantasier som muligens kunne vært drømt opp av en ung mann som vokste opp i en by i nord-øst på slutten av femtitallet og begynnelsen av sekstitallet, for eksempel en med min høyde, vekt og kroppsbygning». Albumet ble spilt inn i 1982 i Soundworks Digital Audio/Video Recording Studios and Automated Sound i New York City, og i Village Recorders i Los Angeles. Produsenten Gary Katz og lydteknikeren Roger Nichols hadde begge vært med på innspillingene av samtlige av Steely Dans album til da. Flere av musikerene på albumet hadde også tidligere medvirket på Steely Dan-album, som for eksempel Jeff Porcaro, Rick Derringer og Larry Carlton. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Donald Fagen, unntatt hvor annet er notert. Nyutgivelser. "The Nightfly" har blitt nyutgitt i tre formater: på DVD-Audio i 2002, som DualDisc i 2004 og på Musical Video Interactive (MVI) i 2007. DualDisc-en har CD-versjonen på side en, og DVD-Audio-versjonen på side to. Denne utgaven er meget sjelden, da den var blant 15 DualDisc-utgivelser som ble utgitt som markedstetst i Boston og Seattle. Etter denne testperioden har ikke DualDisc-versjonen vært tilgjengelig. Kamakiriad. "Kamakiriad" er Donald Fagens andre soloalbum, utgitt i 1993. Fagen samarbeider her med Steely Dan-kollega Walter Becker for første gang siden albumet "Gaucho" fra 1980. Becker er albumets produsent og var med på å skrive låten «Snowbound». Albumet er et futuristisk-optimistisk konseptalbum, der lytterene følger «fortelleren» på en reise i hans høyteknologiske bil som heter «Kamakiri» (japansk for insektet kneler). Albumet ble nominert til Grammy for «Årets album» i 1994. Etter at Fagen og Becker hadde samarbeidet om dette albumet, bestemte de seg for å starte opp Steely Dan igjen. Flere sanger på den påfølgende turneen ble spilt inn, og ble senere utgitt på konsertalbumet "Alive in America". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Donald Fagen, unntatt hvor annet er notert. Morph the Cat. "Morph the Cat" er det tredje soloalbumet til Donald Fagen fra Steely Dan, utgitt i 2006. Albumet er Fagens første soloalbum siden 1993. "Morph the Cat" er tredje og siste del av det som i ettertid har blitt kalt "The Nightfly"-trilogien. I likhet med hans to første soloalbum, "The Nightfly" og "Kamakiriad", er også dette et konseptalbum. Sangene omhandler Fagens refleksjoner over alderdom og død. Albumet vant Grammy for beste surround-lyd i 2007. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Donald Fagen. Provinsen Andrés Ibáñez. Provinsen Andrés Ibáñez i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Andrés Ibáñez er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Santa Cruz de la Sierra. Andrés Ibáñez Provinsen Manuel María Caballero. Provinsen Manuel María Caballero i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Manuel María Caballero er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Comarapa. Manuel María Caballero Provinsen José Miguel de Velasco. Provinsen José Miguel de Velasco i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen José Miguel de Velasco er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er San Ignacio de Velasco. José Miguel de Velasco Provinsen Ignacio Warnes. Provinsen Ignacio Warnes i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Ignacio Warnes er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Warnes. Ignacio Warnes Provinsen Florida. Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Florida er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Samaipata. Florida Provinsen Ñuflo de Chávez. Provinsen Ñuflo de Chávez i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Ñuflo de Chávez er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Concepción. Ñuflo de Chávez Provinsen Chiquitos. Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Chiquitos er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er San José de Chiquitos. Chiquitos Provinsen Vallegrande. Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Vallegrande er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Vallegrande. Vallegrande Provinsen Ichilo. Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Ichilo er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Buena Vista. Ichilo Provinsen Cordillera (Bolivia). Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Cordillera er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Lagunillas. Cordillera Provinsen Guarayos. Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Guarayos er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Ascención de Guarayos. Guarayos Provinsen Ángel Sandoval. Provinsen Ángel Sandoval i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Ángel Sandoval er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er San Matías. Ángel Sandoval Provinsen Germán Busch. Provinsen Germán Busch i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Germán Busch er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Puerto Suárez. Germán Busch Provinsen Obispo Santistevan. Provinsen Obispo Santistevan i Bolivia Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Obispo Santistevan er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Montero. Obispo Santistevan Provinsen Sara. Provinser i departementet Santa Cruz Provinsen Sara er en provins i departementet Santa Cruz i Bolivia. Hovedstaden er Portachuelo. Sara Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2003. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2003 var det andre VM i amerikansk fotball holdt av IFAF. Japan vant mesterskapet. Mesterskapet ble spilt på Herbert Dröse Stadion og Berliner Strasse Stadion. Eksterne lenker. 2003 Luis Herrera Campins. Luis Herrera Campins (født 4. mai 1925, død 9. november 2007) var president i Venezuela fra 1979 til 1984. Som president utviklet Luis Herrera et program for større kulturell utvikling og han reformerte utdanningsprogrammet. Han prøvde også å gjøre flere justeringer i forhold til det demokratiske systemet. Campins signerte en handelsavtale med Mexico i 1980 som skulle gi Mellom-Amerika og flere av de karibiske landene en jevn strøm av olje. Denne avtalen er en forløper til Hugo Chávez sin nåværende vidtrekkende olje-diplomati i den tredje verden. Campins hevdet flere ganger at Venezuela hadde krav på mer enn halvparten av nabolandet Guyana, som var en tidligere britisk koloni. Cocktailselskapet. "Cocktailselskapet" (orig: "The Cocktail Party") er et skuespill av T. S. Eliot. Elementer av skuespillet er basert på "Alkestis", av den gammelgreske dramatikeren Euripides. Skuespillet var det mest populære av Eliots syv skuespill i hans livstid, selv om hans skuespill "Mordet i domkirken" fra huskes bedre i dag. "Cocktailpartiet" ble første gang fremført ved Edinburgh Festival i. I hadde stykket suksess da det ble satt opp ved London- og New York-teatre (Broadwayproduksjonen fikk Tonyprisen for beste skuespill i 1950.) Det fokuserer på et gift par med ekteskapsproblemer som gjennom en inngripen av en mystisk fremmed, løser sine problemer og går videre i sine liv. Skuespillet begynner som en tilsynelatende lys satire på den tradisjonelle britiske salongkomedien. Men som det skrider fram blir skuespillet en mørker filosofisk fremstilling av menneskelige relasjoner. Som i mange av Eliots verk, bruker skuespillet absurde elementer for å eksponere isolasjonen som en menneskelige tilstand. Et annet gjennomgangstema i Eliots skuespill er elskerinnekarakteren som en kristen martyr; som blir sett på ett offer som det overveiende sekulære samfunnslivet tillater å fortsette. I det første Theodore Spencer minneforedraget ved Harvard University i 1951 kritiserte Eliot sitt eget stykke i andre del av foredraget, nærmere bestemt skuespillene "Mordet i domkirken", "The Family Reunion", og "Cocktailselskapet". Foredraget ble utgitt som "Poetry and Drama" og seinere tatt med i Eliots samling "On Poetry and Poets" i. Synopsis. Edward og Lavinia Chamberlayne er separert etter fem års ekteskap. Hun forlater Edward akkurat da de skal være vertskap for et cocktailselskap i hjemmet deres i London, og han må komme opp med en forklaring på hvorfor Lavinia ikke er til stede, for å holde oppe sin sosiale posisjon. Lavinia blir brakt tilbake av en mystisk uidentifisert gjest til selskapet, som viser seg å være en psykiater som både Edward og Lavinia har konsulterte. De får begge vite at de har bedradd seg selv og må møte livets realiteter. De lære at livet de har sammen selv om det er hult og overfladisk er å foretrekke fremfor å leve hver for seg. Dette budskapet er vanskelig å akseptere for skuespillets tredje hovedkarakter, Edwards elskerinne. She, with the psychiatrist's urging, also moves on towards a life of greater honesty and salvation and becomes a Christian martyr in Africa. To år seinere holder Edward og Lavinia et nytt cocktailselskap og er nå bedre tilpasset. Produksjoner. Etter debuten ved Edinburgh Festival i 1949 med Alec Guinness i rollen som den uidentifiserte gjesten, hadde "Cocktailselskapet" premiere på Broadway den 21. januar 1950 i Henry Miller's Theatre og ble spilt 409 ganger. Med Gilbert Miller som produsent og regissert av E. Martin Browne hadde produksjonen Guinness som den mystiske fremmede. Den fikk 1950 Tony Award for Best Play i 1950. Skuespillet ble spilt i London med Rex Harrison som den ubudne gjesten. En ny oppsetning åpnet 7. oktober 1968 i Lyceum Theatre og ble spilt 44 ganger. Chamberlaynene ble spilt av Brian Bedford og Frances Sternhagen, med Sydney Walker som den mystiske ukjente. Guinness vendte tilbake til rollen som den ubudne gjesten ved Chichester Festival Theatre under hand egen regi i og tok produksjonen til London seinere samme år. Robyn Davidson. Robyn Davidson (Født 6. september 1950 i Queensland, Australia) er en australsk forfatter best kjent for hennes bok om en gruppe mennesker som krysset over den store ørkenen i Vest-Australia som foregikk med kameler. Hennes mor begikk selvmord da Davidson var 11 år gammel, og hun ble i stor grad oppdratt av hennes fars ugifte søster, Gillian. Robyn ble utdannet ved et Jenteinternat i Brisbane. Hun ble tildelt et musikk-stipend, men valgte å ikke bruke det. I Brisbane delte hun et hus med en gruppe radikale biologer, og hun studerte zoologi. Senere dro hun til Sydney og levde en heller bohemsk tilværelse. Hun var perifert involvert i bevegelsen Aboriginal Land Rights. Hun eier hus i Sydney, London og i India. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 19 år. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 19 år eller Telenor Cup, også kalt Junior-NM i fotball, er en årlig fotballturnering for juniorlag, som først ble avholdt i 1953. Eksterne lenker. G19 Teateråret 1919. Teateråret 1919 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1919. Teateråret 1920. Teateråret 1920 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1920. Carl Baudenbacher. Carl Baudenbacher (født 1. september 1947) er en sveitsisk jurist, han har vært leder av EFTA-domstolen siden 2003. WWF (filformat). WWF er et filformat som er en modifisert utgave av PDF-formatet for dokumentutveksling. Formatet er anbefalt av WWF Tyskland. WWF-formatet blir fremmet som å være mer miljøvennlig enn sammenlignbare dokumentformater, siden formatet er utarbeidet for å gjøre det vanskeligere å skrive ut dokumentene. Motivasjonen bak dette er å forhindre unødvendige utskrifter av dokumenter. Skaperne hevder at filformatet uproblematisk kan leses av de fleste programmer som kan åpne ordinære PDF-filer. Tekniske detaljer. WWF-filer er simpelthen PDF-filer hvor sikkerhetsinnstillingen for utskrift er satt til «ikke tillatt», og filendingen er endret til.wwf. Dette vil si at den tilsynelatende manglende støtten for utskrift skyldes DRM-en som er innebygd i Adobe Acrobat, som ser etter dette flagget for å sjekke om utskrift kan gjøres. Andre PDF-lesere, som Ghostscript, følger ikke nødvendigvis denne innstillingen, noe som gjør det mulig allikevel å skrive ut WWF-filer. Kritikk. Utviklingen av formatet er blitt kritisert av flere for å begrense brukerrettighetene, for å være lite effektivt (ettersom PDF-lesere fra andre enn Adobe kan skrive ut dokumentene), for å bryte BSD-lisensen, for å være uforenlig med målene til fri programvare-bevegelsen og for at programvaren kontakter WWF uten brukerens samtykke. WWFs internasjonale direktør for samfunnskontakt Maria Boulos har også kritisert prosjektet for å være misledende og å ha blitt lansert globalt uten at WWF Tyskland har snakket med WWF International om saken. Ultraviolet. Ultraviolet er en britisk tv-serie i seks deler laget i 1998. Den var skrevet og regissert av Joe Ahearne og hovedrollene ble spilt av Jack Davenport, Susannah Harker, Idris Elba og Philip Quast. Den ble produsert av World Productions for Channel 4. Handling. Serien er en modernisering av vampyrmyten og handler om en regjerningsfinanisiert paramilitær politiorganisasjon (muligens med forbindelser til den katolske kirke) som utkjemper en hemmelig krig mot en verdensomspennende vampyrkonspirasjone. Hovedpersonen, politimannen Michael Colefield, spilt av Jack Davenport, støter på agenter fra denne organisasjonen da hans beste venn Jack (Stephen Moyer) forsvinner. Agentene utgir seg for å komme fra CIB i det regulære politiet som er interessert i å finne ut om Jack var korrupt. Mike er usikker på om han skal stole på dem og når han senere støter på Jack, beskylder denne dem for å være en dødsskvadron. Snart oppdager Mike at hans gamle venn har blitt med i vampyrenes rekker og han lærer om deres planer for å kontrollere menneskeheten. Et viktig trekk ved serien er de vitenskapelige metodene som agentene bruker for å undersøke de saker de støter på. Vampyrjegerne bruker moderne våpen som skytevåpen med spesialsikter som gjør at de kan skille mellom mennesker og vampyrer og som har karbonkuler som ammunisjon. De har gassgranater med konsentrert hvitløk og lykter med ultrafiolett lys. Den tradisjonelle ideen om at vampyrer ikke tåler synet av religiøse symboler blir ansett som placebo og derfor upålitelig. En av personene sier om bruken av korset at det «er et spørsmål om tro...på begge sider». Vampyrens angivelige uimotståelige kraft blir forklart som en sideeffekt av bittet, en rent kjemisk reaksjon. Når mennesker forvandles til vampyrer blir dette ansett som en patologisk infeksjon, ingen demonisk besettelse. Vampyrene, på sin side, bruker vitenskapelige taktikker, ikke overnaturlige. Genetikk spiller en stor rolle i vampyrkonspirasjonen siden kvinnelige vampyrer ikke menstruerer og mannlige vampyrer er sterile. De bruker biler med spesialglass for å kunne bevege seg på dagtid og kister med tidslåser når de blir fraktet med fly. Siden stemmene deres ikke bærer over telefon anvender de programvare for stemmesyntetisering. Ordet «vampyr» forekommer aldri i serien, i stedet brukes betegnelsen Code Five. Dette skrives med det romerske nummeret V og derfor det nærmeste man kommer ordet Vampyr. Stort sett refereres vampyrene til som «leeches»; igler. Andre versjoner av serien. I 2000, utviklet American Fox Network developed en amerikansk versjon av serien med Eric Thal, Lisa Going og Mädchen Amick og dessuten Idris Elba i samme rolle som i den britiske originalen. Serien forble imidlertid ikke noe annet enn en pilotepisode som aldri ble sendt. Howard Gordon, en av produsentene tilstod i et intervju at "we screwed it up and it just didn't come out that well." Serien på norske tv-skjermer. Serien ble vist på TV2 som påskekrim (under sitt originale navn) i 1999, med sendestart 29. april det året. Gonzalo Torrente Ballester. Byste av Gonzalo Torrente Ballester Gonzalo Torrente Ballester (født 13. juni 1910 i Serantes, Ferrol, Galicia, død 27. januar 1999) var en kjent spansk forfatter, journalist, kritiker og dramatiker. Han fikk sin første utdannelse i Galicia og senere studerte han ved universitetene i Santiago de Compostela og Oviedo. Selv om først og fremst en romanforfatter, han også drevet mye med journalistikk, essays og skuespill. Hans karriere som forfatter startet i Oviedo, men utviklet seg for det meste i Madrid. Hans første roman, Javier Mariño, dukket opp i 1943, og han fortsatte å utgi flere romaner nesten frem til hans død, og han har blitt tildelt utmerkelser for flere av dem. Ballester støttet nesten alltid relativt venstreorienterte ideer og han begynte i flere protestaksjoner i favør av en gruppe gruvearbeidere i 1962, og han ble utvist fra sin lærerstilling ved universitetet som et resultat av disse protestene. På midten av 1960-tallet fikk han en rekke problemer med å få bøkene sine gjennom myndighetens strenge sensur, men han fikk publisert boken Don Juan i 1963. Hans bok "Historien om den forbløffede kongen" ble utgitt på norsk i 2003 og ble oversatt av Kristina Solum. Ballester ble sammen med forfatteren Miguel Delibes tildelt Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 1982. I 1966 forlot han Spania til fordel for en stilling ved State University of New York i Albany. og han ble der frem til 1970. I 1975 flyttet han til byen Salamanca, der han forble frem til sin død i januar 1999. I 1975 ble han valgt som medlem av Real Academia Española, og han ble tildelt den fremste spanske litterære prisen, Cervantes-prisen, i 1985. Umiddelbart etter hans død ble en stiftelse grunnlagt for å beskytte, studere og spre hans mange litterære arbeider. Navnet på denne organisasjonen er Fundación Gonzalo Torrente Ballester. Strømsbu sag. Strømsbu sag før den midtre delen ble revet i 2007 Strømsbu sag er et fredet sagbruk innerst i Strømsbubukt på Strømsbu i Arendal. Bruket ble bygget som «Strømsbo Dampsag og Høvleri» av Oscar og Axel Nicolai Herlofson i 1883. Det ble i 1898 solgt til Smith og Thommesen, og materialene ble sendt med skip til Frankrike, England og Belgia. Bygningene brant rundt 1900, men ble bygget opp igjen. Driften ved Strømsbu sag opphørte i 1938, men det var trelastutsalg fra bygningene frem til 1970-tallet. Ble etter dette brukt blant annet som lager for en møbelforhandler, og som bilverksted. Sagbruksarbeider Anders Andersen ved «Strømsbo Dampsag og Høvleri» var med på å stifte Det norske Arbeiderparti i Barbu ved Arendal 21. august 1887. På stiftelsesmøtet ble han valgt til partiets første formann. Sagbruket er nå tomt, men eieren, Gard, har levert søknad om riving av bygningene for oppføring av nytt kontorbygg i tilsvarende stil. Gard fikk i 2007 tillatelse til å rive et nyere falleferdig mellombygg. Alfred Hess' veg. Alfred Hess' veg (1–18) er en blindvei ved området Selsbakk sørvest for Trondheim som strekker seg fra nordvestlig til sørøstlig retning fra Gammel-Lina. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt i en snuplass. Veien er oppkalt etter lokalpolitikeren "Alfred Mikael Hess" (1869–1955), som fra 1903 satt i Strinda kommunestyre for Arbeiderpartiet. Alfred Larsens gate. Alfred Larsens gate (2–24) er en gate ved området Tempe sør for Trondheim som strekker seg fra sørlig til nordlig retning fra Valøyvegen til Valøysvingen. Gaten fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger og rekkehus, og er en gjennomfartsvei for boligområdet i Valøysvingen mot nord. Nærmeste kollektivtilbud for Alfred Larsens gate er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 3, 4, 6A, 7, 9, 44, 46, 47, 54, 92, 94, 104 og 146 fra Holtermanns veg. Gaten er oppkalt etter lasteformann og bypatriot "Alfred Ludvig Larsen" (1870–1941), som var en forkjemper for å bevare bynavnet "Trondhjem". Gaten gikk under navnet Stendahls gate i perioden 1953–1967, oppkalt etter lærer og kirkesanger "Esten Olsen Stendahl" (1813–1893). Darling Daizy. Darling Daizy er et punk rock-band fra Fevik, Grimstad dannet i 1999. 1999 - 2000. Darling Daizy ble dannet i 1999 av Erik West, Bjorn Cocuheron og Andy G. Darling Daizy skrev og spilte inn 15 låter til deres debut album hos Dag Gunnar Stormoens, Top of the hill studio i Grimstad dette året. Darling Daizy debut album, "Passè", så dagens lys i mars 2000 og ble utgitt både på norske, Bratville Records og legendariske amerikanske produsent og låtskriver, Richard Gottehrers New York plateselskap, The Orchard. Coveret til debut platen, "Passè", ble designet av Andrew Bargeron som forøvrig også var band designer for det amerikanske pop punk bandet Weezer og en anerkjent illustratør hos californiske tv kanaler. Darling Daizy la bak seg mange konserter i Norge, Tyskland, Frankrike og England dette året for å promotere debut platen, "Passè" og når juni kom i 2000 reiste bandet sammen med produsent/lydtekniker fra Top of the hill studio i Grimstad, Dag Gunnar Stormoen og manager/plate direktør, Fredrik Hauan fra Bratville Records på bandets første USA turné med turnéstart i San Francisco, California. 2001. Samarbeidet med The Orchard i New york og legendariske, Richard Gottehrer, skulle vise seg å bli en viktig brikke i Darling Daizys tidlige karriere etter innehaver, Richard Gottehrer, meddelte sin ekstase for bandet og kalte dem "An Orchard favorite" i 2001. Dette gav bandet naturligvis økt interesse og fokus i USA og fikk et fast musikalsk innslag i ungdomsserien, "Sk8", på den ledende tv stasjonen i USA, NBC etter dette. Etter flere musikalske uenigheter bestemte trommeslager Andy G. og Darling Daizy å gå separate veier i slutten av 2001. 2002 - 2003. Bjorn Coucherons yngre bror, Kim Kong overtok stafettpinnen og kom inn som fast medlem av bandet og deres nye trommeslager tidlig i 2002. Darling Daizy turnerte på nytt Norge og Europa før bandet begynte å skrive låter til deres neste album, "Can I get a woop woop!?", i slutten av 2002. I januar 2003 reiste Darling Daizy til Toten for et lengre studio opphold i TNT gitarist, Ronni LeTekrøs musikkstudio, Studio Studio på Bøverbru for å spille inn, "Can I get a woop woop!?", bandets andre full lengde album. Ronni LeTekrø som også var produsent på Darling Daizy skiva endte opp med å signere bandet til sitt eget plateselskap, Beatheaven Records og gi ut, "Can I get a woop woop!?" i mars 2003. 2003 er det meste hektiske året i Darling Daizys historie. Før plateutgivelsen i mars reiste bandet mer eller mindre direkte fra studio opphold på Toten til USA for å gjøre en 30 konserters lang turné på vestkysten med avslutningskonsert på den legendariske klubben til skuespiller, Johnny Depp, The Viper room i Los Angeles, hvor River Phoenix døde av overdose i 1993. Etter bandets hjemkomst i mars 2003, få uker før utgivelsen av oppfølger platen til "Passè" – "Can I get a woop woop!?, ble bandet beordret videre av management og bookingagent til Norgesturné før Release konsert i København, Danmark med påfølgende Europaturnè sammen med San Francisco bandet fra Fat Wreck Chords, Fabulous Disaster i tillegg til svenske, The Peephows. Russekonsert i kongeparken for 5000 betalende, diverse tv-opptredener, opptreden på Quart Festivalen som oppvarming for Mighty Mighty Bosstones og Murderdolls, ny utsolgt Norges turné på høsten sammen med Steve-O, Preston Lacey og nå avdøde, Ryan Dunn, fra MTV serien – Jackass og til slutt en ny Europa turné i November og Desember sammen med Fat Wreck Chords bandet, The Lawrence Arms. "Can I Get A Woop Woop" gjorde det bra på salgslistene og musikk videoen til platens eneste singel, "The wrong side" var sterkt representert på Norske tv skjermer og musikk programmer. 2004 - 2008. Bandet besluttet og ta en lengre pause fra bandvirksomhet for å pleie familielivet og andre musikalske prosjekter 2009 - 2010. Darling Daizy bestemte seg for å komme sammen å øve igjen for første gang siden på 5 år og slapp en b-side plate på frontfigur Erik West eget plateselskap, Kallemann Records med tittelen, "Scraps from the mental state", for å feire at mann hadde funnet sammen som band igjen. Etter dette ble en helt ny Darling Daizy låt innspilt i Erik West studio, Robbery bay studio kalt, "Hula moon beach", og utgitt som første singel på 7 år, våren 2010 på Kallemann Records. 2011 -. Darling Daizy startet planleggingen av neste studio album. Planen er å gi ut denne på Kallemann Records i løpet av 2012. Alfred Trønsdals veg. Alfred Trønsdals veg (2–28) er en blindvei ved området Othilienborg sørvest for Trondheim som strekker seg fra nordlig til sørlig retning fra Othilienborgveien. Veien fungerer som adkomstveg for flere lavblokker i tre etasjer og tilhørende garasjeanlegg, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt. Nærmeste kollektivtilbud for Alfred Trønsdals veg er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 52, 94 og 188 fra Othilienborgveien. Veien er oppkalt etter fagforeningsmann og politiker "Alfred Trønsdal" (1896–1953), som blant annet fungerte som varaordfører for Trondheim i perioden 1947–1950. Han representerte Arbeiderpartiet og var også den første formannen i Trondheim og Omegn Boligbyggelag fra 1943. Roy Ekrem. Roy Ekrem (født 5. juli 1974) er en norsk fotballspiller og tidligere hovedtrener for FK Lofoten. Han spilte for klubben i flere som angrepsspiller. Etter 2010-sesongen tok han over som hovedtrener for Lofoten etter Ignàc Tepszics. Han har ikke utelukket at han kan ta tre inn i en rolle som spillende trener denne sesongen, selv om han foretrekker å lede laget fra sidelinjen. Den 2. juni 2012 trakk Ekrem seg som hovedtrener for FK Lofoten. Almevegen (Trondheim). Almevegen (2a–52) er en vei ved området Jakobsli øst for Trondheim som strekker seg fra nordvestlig til sørøstlig retning fra Oldervegen til Bøkvegen. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger og rekkehus, og er en gjennomfartsvei mot andre boligveier i området med samme bebyggelse. Nærmeste kollektivtilbud for Almevegen er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 36, 66, 80, 94, 95, 96, 97 og 136 fra Jakobslivegen. Veien er oppkalt etter treslaget alm, og området har for øvrig flere veier som er oppkalt etter ulike trær og planter. Steinsmett. Steinsmett ("Cottus poecilopus") er en liten ulkefisk som finnes på steinbunn i kaldt ferskvann. Arten finnes spredt utbredt i Nord-Europa fra Øst-Norge i vest til Kolyma og Amur i Asia i øst. Arten var tidligere vanlig å bruke som agnfisk, og særlig større ørret skal være hissige til å bite på. I dag er det imidlertid forbudt å bruke levande agn. Kjennetegn. Steinsmetten er en langstrakt, relativt flattrykt fisk med stort og bredt hode og smal halerot. Sidelinja sitter ganske langt oppe på kroppen, men er ufullstendig og rekker ikke lenger bak enn til gattfinnen. Fargen er brunspraglet i kamuflasjemønster på oversiden og nesten hvit på undersiden. Arten har to ryggfinner og veldig lange finnestråler i bukfinnene. Den skiller seg fra andre "Cottus"-arter ved å ha bredere skjellpigger. Levemåte og økologi. Steinsmetten finnes helst på stein- og grusbunn i elver med temmelig sterk strøm. De holder også gjerne til på grunt vann i innsjøer, ofte under steiner. Fisken kryper nesten mer enn den svømmer, der den holder seg tett inntil bunnen. Dette hindrer den ikke i å være dyktig til å bevege seg både opp- og nedstrøms. Kostholdet omfatter mye algemateriale, men også insektlarver, muslinger, krepsdyr, rogn og småfisk. En trodde lenge at arten åt nyklekket ørret-yngel, men dette er lite sannsynlig. Det er likevel sikkert at den tar en del ørret-rogn og yngel med plommesekk. I tillegg eter steinsmetten mye yngel fra stingsild og fra andre steinsmetter. Helvetesvinduer. Helvetetsvinduer eller djevelens vinduer, etter fransk "fenêtres d'enfèr" og tysk "Teufelsfenster", var kallenavn på de vide gapene eller sideåpningene i den europeiske kvinnedrakten under gotikken i middelalderen på 1300-tallet. Slike åpninger til armene fantes på ermeløse, fotside, løstsittende overkjortler eller -drakter. Åpningene var ofte kantet med pelsverk og ga fritt innsyn til surcoten, den kroppsnære kjortelen som ble båret under. Betegnelsen «helvetetsvinduer» ble tatt i bruk av prester og datidens kristne maktmoral som fordømte moten. Navnet skulle være en religiøs advarsel og påminnelse om at åpningene, lik innrammede vinduer, avslørte kvinnens kroppsform under og derfor kunne lede til syndig begjær, utukt og derpå fortapelse i helvete. Gunn Berit Rygg Holmelid. Gunn Berit Rygg Holmelid (født 9. september 1954) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun var varaordfører i Siljan kommune under Ole Kristian Holtan fram til hans død, og ble valgt til ny ordfører for resten av perioden. Hun ble dermed Siljans første kvinnelige ordfører. Hun ble gjenvalgt ved kommunevalget høsten 2011. Alv Schiefloes veg. Alv Schiefloes veg (1–29) er en vei ved området Jakobsli øst for Trondheim som strekker seg fra sørlig til nordlig retning fra Carl Lønseths veg før den vender østover til Jakobslivegen. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, og er en gjennomfartsvei for boligbebyggelsen i området. Nærmeste kollektivtilbud for Alv Schiefloes veg er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 36, 66, 80, 94, 95, 96, 97 og 136 fra Jacobslivegen. Veien er oppkalt etter journalist, lokalpolitiker og visesanger Alv Schiefloe (1873–1951), som for øvrig skrev flere stykker til Hjorten Revy- og Varietéteater. Trygve Bolstad. Trygve Bolstad (født 1951 i Odda) er en norsk industriarbeider og politiker (Ap). Han var industriarbeider ved Odda Smelteverk fra 1978, medlem av ledergruppen fra 1988 og de ansattes representant i styret fra 1999. Han har også vært veileder i AOF innen arbeidsmiljø og omstillingsprosesser siden 1986, nestleder i LO i Odda 1990–1994, leder i Odda herreds Arbeiderparti fra 1995, medlem av Odda kommunestyre og formannskap siden 1999 og politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet i 2001. Bolstad har også innehatt en rekke styreverv i kommunale selskap og foretak. Bolstad er onkel til Høyre-politiker Eivind Nævdal-Bolstad. Amalienlyst. Amalienlyst er en eiendom/område ved Tunga i Trondheim på nåværende Tungavegen 24, som tidligere var en husmannsplass under gården Rotvoll Øvre før den ble bygslet bort i 1831. Amalienlyst var først leid av byskriver "Even Solberg" og deretter kjøpt opp av kjøpmann "Johan I. Henniesen", før det fra 1858 ble overtatt av kjøpmann "C. G. Volgelsang". Hans datter "Marie Vogelsang" og hennes ektefelle "Johan Berg" fikk bruksretten over Amalienlyst i 1868. Området ble utskilt fra Rotvoll i 1920, og fem år senere ble denne solgt til Forsvaret, som brukte eiendommen som lager/base for Hærens forsyningsregiment nummer 5. Regimentet eksisterte helt frem til 1995, hvorpå eiendommen ble solgt til den svenske møbelkjeden IKEA som lot oppføre et større møbelvarehus på eiendommen. Amalienlyst (vei). Amalienlyst (1a–6) er en blindvei ved området Tunga øst for Trondheim som strekker seg fra øst fra Tungavegen mot sørøstlig retning parallelt med Haakon VII's gate. Veien fungerer som adkomstveg for noen få frittstående rekkehus i klynger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt i en snuplass. Veien er oppkalt etter eiendommen Amalienlyst, som ligger mot enden av veien og som nå huser den svenske møbelkjeden IKEA. Aïssata Soulama. Aïssata Soulama (født 11. februar 1979) er en burkinsk friidrettsutøver, som konkurrerer på 400 meter hekk. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representerte hun Burkina Faso der hun ble slått ut i andre runde. Phone Myint Tayzar. Phone Myint Tayzar (født 2. juli 1978) er en burmesisk padler som konkurrerer i kajakk flatvann. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Burma, der han ble utslått i de innledende heatene på K-1 1000 meter og i semifinalen på K-1 500 meter. Ronald Forbes. Ronald Forbes (født 5. april 1985) er en caymansk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere han Caymanøyene der han ble nummer 26 i andre kvalifiseringsrunde. Sam Pera Junior. Sam Pera Junior (født 11. mars 1989) er en vektløfter fra Cookøyene, som konkurrerer i +105 kilo. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere han Cookøyene der han ble nummer 12. Tahesia Harrigan. Tahesia Gaynell Harrigan (født 15. februar 1982) er en friidrettsutøver fra De britiske jomfruøyene, som konkurrerer i sprintløp. Hun representere De britiske jomfruøyene under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i andre runde. Harrigan var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Tyyl! Tyyl! er et norsk rockeorkester som ble dannet i 2008. Bandet har gitt ut ett album og spilt konserter på klubbscener og festivaler over hele landet. Maximilian Mechler. Maximilian Mechler i Titisee-Neustadt, januar 2011 Maximilian Mechler (født 3. januar 1984 i Isny im Allgäu) er en tysk skihopper som representerer WSV Isny. Han debuterte i verdenscupen med 48. plass (av 50 deltakere) i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2000. Året etter var han på det tyske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Karpacz. Han ble nummer 10 individuelt i junior-VM i Schonach i 2002. I 2003 (sesongen 2003/04) ble han nummer 6 sammenlagt i Sommer Grand Prix. Mechlers beste sammenlagtplassering i verdenscupen er 27. plass i 2003/04. Samme sesong ble han nummer 11 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Han ble nummer 30 i VM i skiflyging i Planica i 2004. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 3. plass i Trondheim 6. desember 2003. Han var også på det tyske laget som vant lagkonkurransen i Willingen 8. januar 2005. Maximilian Mechler ble nummer 8 sammenlagt i FIS-cupen 2009/10, og sesongen 2010/11 fikk han samme plassering sammenlagt i kontinentalcupen. Fyrstekammeret. a>. Kart fra "Imperial Gazetteer of India", utgitt 1909. a> var Fyrstekammerets kansler mellom 1926 og 1931. Fyrstekammeret (engelsk: "Chamber of Princes") var en rådgivende forsamling for regjerende fyrster av de viktigste fyrstestatene underlagt britisk kontroll i kolonitidens India. Forsamlingen ble etablert ved keiserlig kunngjøring og møttes første gang i 1921. Det opphørte ved Indias deling i de selvstendige statene India og Pakistan i 1947. Bakgrunn. Fyrstekammeret kom i stand etter britisk ønske om å dra mer samordnet nytte av fyrstene i vasallstatene de kontrollerte, samtidig som fyrstene selv hadde et ønske om en mer direkte påvirkningskanal inn til visekongen av India som omgikk det etablerte britiske administrative kontrollapparatet. Forslag om å opprette et slikt organ ble framsatt flere ganger, men først vedtatt ved keiserlig beslutning, kunngjort 8. februar 1921. Fyrstekammeret trådte samme dag sammen til sitt første møte. Fyrstekammeret møttes jevnlig. Den lengste samlingen, i mars 1932, strakte seg over ti dager. Samtidig var oppmøtet denne gang det største i forsamlingens historie, da til sammen 60 fyrster møtte. Representasjon. Fyrstene i de viktigste statene hadde møterett i Fyrstekammeret, mens mindre betydningsfulle stater var indirekte representert ved at de valgte ti utsendinger mellom sine egne. Antallet representerte fyrster varierte over tid. En britisk parlamentsrapport fra 1929 om fyrstestatenes status oppgir at 108 fyrstestater hadde direkte representasjon, mens 127 hadde indirekte representasjon. I 1941 oppgis antallet fyrster med direkte representasjon til 136, mens 95 fyrstestater hadde indirekte representasjon. Funksjon. Forsamlingen hadde bare rådgivende funksjon og ingen vedtaksmakt og fikk aldri noen sentral politisk rolle. Dagsorden ble satt av visekongen, noe som begrenset fyrstenes mulighet til å drøfte saker de selv anså viktige. Fyrstene selv valgte en kansler, visekansler og en fast komité. Forumet ble dominert av fyrstene fra mellomstore stater i det vestlige India, Rajputana og Punjab, særlig Bikaner, Patiala, Alwar, Nawanagar og Bhopal. Fyrstene av Hyderabad, Mysore og Travancore, de store statene i sør, så med skepsis på en forsamling de fryktet kunne undergrave deres status. Fyrstene hadde heller ikke felles interesser i alle spørsmål. Noen av dem var mer opptatt av forholdene i egen stat, enn all-indiske spørsmål. Blant kammerets kanslere, fantes både pådrivere for fyrstestatenes tilslutning til det selvstendige India og tilhengere av uavhengighet. Jun Shibuya. Jun Shibuya (japansk: "渋谷 潤", "Shibuya Jun") er en japansk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 34. plass i normalbakken i Sapporo 19. desember 1992. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 56 i 1995/96; hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 11. plass i samme bakke 20. januar 1996. Han var på det japanske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i Trondheim 23. februar 1996. Hans siste verdenscuprenn var i Lahtis i mars 1996. Han deltok i kontinentalcupen sesongen 1996/97, men hadde ikke bedre sammenlagtplassering i kontinentalcupen enn 55. plass i 1994/95. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2007. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2007 var det 3. VM i amerikansk fotball. Det ble avholdt mellom 7. og 15. juli 2007 i Kawasaki i Japan. Eksterne lenker. 2007 Thakur. Thakur (også skrevet thakhor og på andre måter) er en tittel benyttet i India, særlig blant rajputene. Herskerne i flere mindre fyrstestater førte denne tittelen, noen ganger i kombinasjon med andre titler, som "sahib". Den er også anvendt om andre autoritetspersoner, føydalherrer, jordeiere og ledere. Thakur kan også benyttes som en ærestittel og som en høflig tiltaleform. Austin Pendleton. Austin Pendleton (født 27. mars 1940 i Warren, Ohio) er en amerikansk skuespiller, dramatiker og regissør som har opptrådt på film, TV og på teater. Pendleton ble utdannet ved Yale University. Som teater-skuespiller, dukket han for første gang opp i oppsetningen "The Last Days of Sweet Isaac" som han vant en Drama Desk Award for Outstanding Performance og en Obie Award for. Senere har han vært med i filmer som The Diary of Anne Frank, Grand Hotel, Goodtime Charley og The Little Foxes, Fiddler. Han opptrådte også i TV-serien Tales from the Crypt i episoden "Doctor of Horror" der han spilte en doktor med en bisarr besettelse. Bjørn Angelsen. Bjørn Atle Johan Angelsen (født 30. desember 1946 i Vestvågøy, Nordland) er professor i Biomedisinsk teknikk ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Allerede på slutten av 1970-tallet utviklet Angelsen utstyr for måling av blodstrøm ved hjelp av ultralyd, og han regnes derfor som en av pionerene innen ultralydforskning. I nært samarbeid med kardiolog og forsker Liv Hatle ble blodstrømsmåleutstyret tatt i bruk til diagnostisering av hjerte- og karsykdommer. Deres forskning bidro til den teknikken som fortsatt anvendes innen avansert ultralydutstyr for bildediagnostikk innen hjerte- og karsykdommer og som i terminologien omtales som ultralyd dopplerteknikk. Angelsen mottok i 2007 «Ian Donald Medal for Technical Achievement within Ultrasound Technology». Samme år ble han sammen med kollega Hans Torp tildelt NTNU og SINTEFs teknologipris. I 2008 fikk han sammen med Liv Hatle Nasjonalforeningens Hjertepris for sitt bidrag til utviklingen av kardiologisk ultralyddiagnostikk. Rafael Caldera. Rafael Caldera (født 24. januar 1916, død 24. desember 2009) var president i Venezuela i to omganger, første gang fra 1969 til 1974 og igjen mellom 1994 og 1999. Caldera underviste i sosiologi og rettsvitenskap ved ulike universiteter før han begynte i politikken. Han var en av grunnleggerne av Venezuelas Kristelig Folkeparti (COPEI). Han stilte for første gang som president-kandidat uten å bli valgt under valget i 1947. Da Caldera ble sverget inn i president-kontoret i 1969, markerte dette den første fredelig overføringen av presidentmakten fra ett parti til et annet parti i Venezuelas historie. Under hans første presidentperiode, pasifiserte han landet ved å gi et amnesti som tillot geriljaen, som hadde aktive i landet hans i hemmelighet i nesten et helt tiår. Hans dårlig helse som ble forårsaket av Parkinsons sykdom og dette tvang ham til å trekke seg tilbake fra politikkens verden i løpet av hans siste leveår. Caldera døde i desember 2009 i en alder av 93 år. Hans sønn Andrés Caldera annonserte døden til offentligheten, men han kunne dessverre ikke angi noen årsak til farens dødsfall. Hans begravelse ble avholdt den 26. desember 2009 i Caracas. Rajpramukh. Rajpramukh (bokstavelig: "førsteleder") var et embete som delstatsoverhode i India fra 1947 til 1956. Stillingen som viseoverhode ble kalt "uprajpramukh". "Maharajpramukh" er en annen forbundet tittel. Innehaverne av disse embetene ble utpekt av Indias president. Embetene var seremonielle. Titlene ble benyttet for å skille et fyrstelig delstatsoverhode fra guvernørene i andre delstater. Ved uavhengigheten i 1947 ble India en forbundsstat. De tidligere formelt uavhengige fyrstestatene ble omgjort til delstater i India, enten enkeltvis eller i samlinger. De tidligere regjerende fyrstene fikk i enkelte tilfeller en ny rolle som formelt overhode for nye delstater, med tittelen "rajpramukh". Dette gjaldt fyrstene av Kashmir og Jammu, Mysore, Gwalior, Travancore, Patiala, Jaipur og Nawanagar. Andre fyrster fikk rollen som viseguvernører, "uprajpramukh". Tittelen "maharajpramukh" var et spesialarrangement for maharanaen av Mewar (også kalt Udaipur), som var av det fremste i rajputdynastiet, men som var forhindret fra å fungere som "rajpramukh" for forbundet av tidligere fyrstestater i Rajasthan. Som en ærestittel ble han i stedet utpekt til "maharajpramukh" og leder for fyrsterådet i Rajasthan, mens maharajaen av Jaipur fikk posten som "rajpramukh" for livstid. I 1956 ble delstatsgrensene trukket på nytt på språklig grunnlag og embetene som "rajpramukh" og "uprajpramukh" falt bort etter en grunnlovsendring. Janez Štirn. Janez Štirn (født 16. mai 1966 i Kranj) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han deltok internasjonalt i årene 1984 til 1992, og tok sølvmedalje i junior-VM i Trondheim i 1984. I verdenscupen, der de 15 beste fikk poeng (i dag de 30 beste), greide han bare én gang å ta poeng. Han ble nummer 11 i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1987. De 5. verdenscuppoengene ga ham 63. plass sammenlagt. I den tysk-østerrikske hoppuka var 34. plass i 1986/87 hans beste sammenlagtplassering. Janez Štirn ble nummer 38 i normalbakken i VM i Predazzo (Val di Fiemme) i 1991. Siffergruppen. Siffergruppen var en gruppe unge forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt ("FFI") som utviklet grunnleggende datamaskinteknikk basert på sifferteknikk, nå gjerne kalt digitalteknikk, i perioden 1960 til midt i 1970-årene. Digitalteknikk omfatter behandling av informasjon representert ved symboler, vanligvis i form av siffer eller bokstaver. Historie. Inspirert av prosjekter i USA som noen av forskerne ble kjent med gjennom stipendieopphold, spesielt ved Massachusetts Institute of Technology ("MIT"), ble elektronisk kretsteknikk basert på transistorer, senere også integrert kretsteknikk, utviklet ved FFI i 1960-årene. Spesielt ble flere datamaskiner utviklet, og dannet det tekniske grunnlag for flere bedrifter. Medlemmer av siffergruppen var sentrale i disse bedriftene. SAM. Mest kjent av siffergruppens maskiner er "SAM" (simulator for automatisk maskineri). Det var en programmerbar, transistorisert datamaskin med 24 bits ordlengde, magnetkjernehukommelse på 4096 ord samt en spesiell dataskjerm som man også kunne skrive på med en lyspenn. Programmering var i assemblykode. Maskinen var i drift på laboratoriet ved FFI 1964-73. Den er utstilt på Teknisk Museum, Oslo. "Sam2" var en videreutvikling med bruk av de tidligste integrerte kretser. Minimaskiner. Ytterligere videreutvikling skjedde ved det nystartede (1967) firma Norsk Dataelektronikk (navnet endret senere til Norsk Data) og ved Kongsberg Våpenfabrikks datadivisjon, til henholdsvis maskinene Nord-1 og "SM3". Disse var de første av mange norskproduserte minidatamaskiner i en fremgangsrik industrigren. Martinus Signalbehandling. "Lydia" var en spesialisert signalbehandlingsmaskin for filtrering av signaler fra støy, ferdig 1962. Maskinen benyttet digitale kretsmoduler basert på transistorer. Kretsene ble utviklet og produsert ved FFI. De var grundig konstruert med henblikk på pålitelighet, en egenskap av stor betydning for datateknikken. Inntil da hadde digitalteknikken benyttet vakuumrør eller reléer, som er komponenter med mer begrenset levetid. Noe som betydde at tidligere datamaskiner hadde store driftsproblemer. "Martinus" var en programmerbar multiprosessor for signalbehandling som var ferdig 1974. Høy kapasitet ble oppnådd ved at belastningen ble fordelt på 30 enkeltdatamaskiner – prosessorer. Disse ble utviklet ved FFI og bygget opp av integrerte kretser og halvlederhukommelser. De fikk tilført programmer og ble styrt av en minidatamaskin innkjøpt fra Norsk Data. Kommunikasjon mellom datamaskinene skjedde via et system av flere felleslinjer kalt busser og ved en spesialisert ”protokollmaskin” tilknyttet hver prosessor. "Cesar" var en spesialisert maskin med særlig høy kapasitet for signalbehandling. Den ble brukt for eksperimentell syntetisk aperture radar ("SAR") fra satellitt. Den benyttet blant annet spesialutviklede integrerte kretser for såkalt systolic array teknikk. Automatisering. "Rasmus" var en spesialisert datamaskin som var fast programmert for styring av en stor antenne for satellittkommunikasjon. Maskinen ble installert ved den store antennen ved Onsala rymdobservatorium ("Råö rymdobservatorium") i Båhuslän i 1964 og ble brukt for de skandinaviske televerks første forsøk med satellittkommunikasjon. Forutberegnede data for satellittens posisjon ble mottatt ved Råö på papirhullbånd. Maskinen beregnet annengradspolynomer som tilnærmet siktevinklene for antennen. Denne vinkelinformasjonen ble deretter brukt av kraftige servoer som styrte antennen med stor nøyaktighet. På denne måten ble jordstasjonen billigere enn de tilsvarende stasjoner i USA og England. Milonia Caesonia. Milonia Caesonia fra "Promptuarii Iconum Insigniorum" Milonia Caesonia (død 24. januar 41) var den fjerde og siste av den romerske keiser Caligulas hustruer. Biografi. Milonia Caesonia ble født mellom 2. og 4. juni i et ukjent år. Hun hdde en beskjeden bakgrunn, og var datter av Vistilia. Hennes yngre halvbror var den romersk konsulen og generalen Gnaeus Domitius Corbulo, og hennes niese, Domitia Longina, ble gift med den framtidige keiseren Domitian. Man vet lite om Caesonia. Sveton beskrev henne da hun giftet seg som verken vakker eller ung, og hun var mor for tre døtre hun hadde fått med en annen mann. Han beskriver henne videre som en kvinne som viser «hensynsløs ekstravaganse og skamløshet», som Caligula like fullt elsket lidenskapelig og trofast. Dio Cassius skrev at Caligula innledet en affære med Caesonia i forkant av at de giftet seg (sent i 39 eller tidlig i 40). Hun var gravid da de ble gift, og fødte Julia Drusilla en måned senere. Sveton, på den annen side, hevder hun fødte på deres bryllupsdag. Dio Cassius understreker at det offentlige Roma ikke så med blide øyne på Caligulas giftermål med Caesonia. Satirikeren Juvenalis spekulerte i om at Caligula var blitt gal som et resultat av en kjærlighetseliksir Caesonia hadde servert ham. Caligula ble stukket ned i år 41 mens han overvar en privat teaterforestilling. Caesonia og datteren ble myrdet bare timer etter dette. Ifølge Josefus døde hun en på heltemodig måte. Nedbrutt av sorg over sin drepte ektemann, bød hun fram halsen til gjerningsmannen og ba ham drepe henne uten å nøle. Milonia Caesonia ble drept 24. januar 41. Kathryn Kuhlman. Kathryn Kuhlman (født 9. mai 1907 i Concordia, Missouri, død 20. februar 1976) var en amerikansk healer, predikant og evangelist. Hun ble født på ny i en alder av 14 år da hun ble medlem av Metodistkirken i Concordia, og hun begynte å forkynne i en alder av seksten år. Kuhlman reiste mye over store deler av i USA og i mange andre land mellom 1940 og 1970. Hun hadde et ukentlig TV-program på 1960-og 1970-tallet som ble sendt på nasjonal TV. I 1970 flyttet hun til Los Angeles og gjennomføre helbredelser for tusenvis av mennesker hver dag. I juli 1975 ble hun diagnostisert med hjerte-problemer hun hadde et tilbakefall i november, mens hun bodde i Los Angeles. Som et resultat, hadde hun åpen hjertekirurgi i Tulsa, Oklahoma der hun døde i februar 1976, da hun var 69 år gammel. Kathryn Kuhlman ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. En plakett i hennes ære ble hengt opp i parken i hennes fødeby Concordia en by som ligger sentralt i Missouri på Interstate Highway 70. Radio Metro. Radio Metro er en radiokanal som ble lansert 15. januar 2009 og eies av 21st Venture. Radio Metro spiller musikk innenfor sjangrene Easy Listening og Classic Hits. Kanalen sender i Oslo, Romerike, Buskerud, Østfold, Gjøvik, Lillehammer, Trondheim og Bergen. Radio Metro kan også høres via FM og internett. I tillegg kan man laste ned Radio Metros egen applikasjon til iPhone. Man kan også følge Radio Metro på Facebook der det oppdateres på musikk, konserter, konkurranser og annet som måtte omhandle kanalen. 9. april (illegal avis). "9. april" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Initiativet til avisen kom etter en skolestreik i Oslo. Elevprotestene kom da departementet krevde at skolene skulle arrangere besøk på en Hitlerjugend-utstilling i hovedstaden. Etter skolestreiken dannet elevene ved de høyere skolene et hemmelig elevråd. En gruppe gymnasiaster tok samtidig fatt på arbeidet med å utgi en illegal avis til utdeling på skolene. Bak dette initiativet sto Paal Brekke, Sven Gjems, Gunnar Mack og Jan Rustad. De skaffet seg skrivemaskin ved å gjøre innbrudd på Ullern skole, og finansierte avisen med penger de fikk fra en skipsreder. Den ble mangfoldiggjort i en hytte på Jaren på Hadeland. "9. april" kom med sitt første nummer nettopp 9. april 1941. Undertittelen var: «"må aldri bli glemt"». Avisen brakte blant annet en liste over nazi-lærere og nazi-elever ved de høyere skolene, og ga konkrete anvisninger: "«Man bør ikke provosere disse mennesker, men vi skal holde oss fullstendig borte fra ethvert samkvem med dem og la dem føle at de har stilt seg helt utenfor.»" "9. april" rakk bare å komme med tre nummer. En av de som sto bak avisen ble arrestert, og de andre måtte flykte til Sverige. Hovland (Larvik). Hovland er en gård og bydel i Larvik. Våningshuset fra 1800 er fredet. Området ble utbygget fra 1960. Hovlandbanen fra 1918 var landets første spesialbygde travbane. Alain Junior Ollé Ollé. Alain Junior Ollé Ollé (født 11. april 1987 i Douala) er en kamerunsk fotballspiller. Ollé Ollé er en midtbanespiller som fortiden spiller for Åtvidaberg. Amalie Skrams veg (Trondheim). Amalie Skrams veg (1–9) er en vei ved området Strindheim øst for Trondheim som strekker seg sørøstover som en parallellgate mellom Camilla Colletts veg og Bromstadvegen. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, og er en gjennomfartsvei for boligbebyggelsen i området hvor begge ender går ut ifra Camilla Colletts veg. Nærmeste kollektivtilbud for Amalie Skrams veg er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 9, 11, 67, 90 og 94 fra Bromstadvegen. Veien er oppkalt etter forfatteren Amalie Skram (1846–1905). Området har for øvrig flere gater som er oppkalt etter kvinnelige norske forfattere. Willie Ormond. William «Willie» Esplin Ormond (født 23. februar 1927, død 4. mai 1984) var en skotsk fotballspiller og manager. Som spiller var Ormond godt kjent som en av fotballklubben Hibernians berømte angrepslinje på 1950-tallet (Famous Five), og han vant tre ligamesterskap på 1940- og 1950-tallet med Hibs. Etter spillerkarrieren kom han tilbake til fotballen som manager, først med et suksessfullt opphold i St. Johnstone, og deretter som landslagssjef for Skottland fra 1973 til 1977, bl.a. ved å lede laget til VM i fotball i 1974. Skottland gikk ubeseiret gjennom VM, men ble slått ut på målforskjell. Spillerkarriere. Ormond ble født i Falkirk, men signerte profesjonell kontrakt for Hibernian i november 1946 fra Stenhousemuir, klubben i hans oppvekstby Larbert. For det meste spilte Ormond på venstrevingen for Hibs over en femten år lang periode. Han var en av "The Famous Five", den berømte angrepslinjen til Hibernian og Skottland på 1950-tallet, som regnes som et av de beste angrepene noensinne i skotsk fotball. (De andre var Bobby Johnstone, Lawrie Reilly, Gordon Smith og Eddie Turnbull.) Hver for seg scoret de over 100 mål for klubben, og Ormond scoret totalt 193 mål for Hibs. I løpet av spillerkarrieren vant han det skotske ligamesterskapet tre ganger med Hibernian og spilte seks ganger for. Han var den siste av Famous Five til å forlate Hibs, da han i 1961 signerte for den store klubben nær hjemstedet, Falkirk. Managerkarriere. Etter at Ormond la fotballskoene på hylla, ble han assistentmanager for Falkirk. I 1967 ble han utnevnt til manager for St. Johnstone. Han ledet klubben til ligacupfinalen i 1969 og ble nummer tre i ligaen en sesong, foran Rangers, og tok laget til Europacupen for første gang, noe som var en stor prestasjon for et lag utenfor de store byene i Skottland. Ormonds bidrag til klubben ble tydelig da St. Johnstone oppkalte South Stand på det nye stadionet McDiarmid Park etter ham. Da det skotske fotballforbundet ønsket en ny landslagssjef som var i stand til å gi dem stabilt gode resultater etter at Tommy Docherty forlot stillingen, ble Ormond et naturlig valg og han ble utnevnt i 1973. Han overtok en svært talentfull spillerstall og ledet dem til VM i fotball i Vest-Tyskland i 1974. Selv om Skottland ikke tapte en eneste kamp og dro hjem fra Tyskland som det eneste ubeseirede laget i turneringen, ble de utslått etter innledningsspillet. Dette er faktisk det beste resultatet som Skottland har oppnådd noen gang i et VM i fotball. Senere ble mindre brudd på reglementet fra enkelte spillere utslagsgivende og SFA mente etter fire år med Ormond som landslagssjef at de ønsket en mer kraftfull og karismatisk leder. I mai 1977 trakk Ormond seg som landslagssjef og ble utnevnt til manager for Hearts – erkerivalene til hans gamle klubb, Hibs. Mange av supporterne til Hearts var mindre fornøyde med utnevnelsen, pga. Ormonds bakgrunn, men han vant snart deres støtte, før han fikk sparken i 1980. Han dro da videre til Hibernian som assistent for Eddie Turnbull, sin gamle spillerkollega fra Hibs på 1950-tallet. Da Turnbull trakk seg som manager, tok Ormond over som manager for Hibs en kort periode. Helsen hans var imidlertid ikke god, og den tvang ham til å si opp stillingen kort tid etterpå. Privatliv. Hans bror Gibby spilte også profesjonell fotball i Skottland, for nonamatørlaget Cowdenbeath på midten av 1960-tallet. En annen bror, Bert Ormond, emigrerte og representerte New Zealand på internasjonalt nivå i 1962. Norge (illegal avis). "Norge" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Det var arbeiderungdomslaget på Stabekk som sto bak avisen. De stjal duplikator fra Ullern skole. Papir, sverte og stensiler ble tatt fra Aker kommune, da en kvinnelig kommunefunksjonær deltok i gruppa bak avisen. Den ble blant annet mangfoldiggjort i en hytte i Vestmarka i Bærum. Opplaget var 1500 eksemplarer. Redaktør for "Norge" var Jens Sigvard Ask. Han var formann i det forbudte arbeiderungdomslaget. Medarbeidere var Henry Johansen og Randi Johansen, senere Gunnar Brunvoll. I tillegg til "Norge" laget gruppa også avisen "Norge krigsnytt", som ble utgitt for å dekke behovet for nyhetsformidling etter at radioapparatene ble beslaglagt. Første nummer av "Norge" kom i februar 1941. Avisen publiserte blant annet en liste over firmaer som ble eid av nazister. I oktober klarte Statspolitiet å rulle opp hele avisorganisasjonen, og 40 personer ble arrestert. Navnet «Norge» ble også brukt av andre illegale aviser under krigen. Jacopo Marin. Jacopo Marin (født 24. mars 1984) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Resultater. Ved innendørs-EM 2009 i Torino vant Italia gull på 4 x 400 meter, med tiden 3:06.68. Laget bestod av Jacopo Marin, Matteo Galvan, Domenico Rao og Claudio Licciardello. Amtmannssvingen. Amtmannssvingen (1–24) er en vei ved bydelen Ranheim øst for Trondheim som strekker seg fra Brattvollvegen i nord mot Løytnantsvegen i sør. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, og er en gjennomfartsvei mot andre veier i området med samme boligbebyggelse. Nærmeste kollektivtilbud for Amtmannssvingen er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 7, 80, 93 og 107 fra holdeplassen "Olderdalen" ved Fylkesvei 950. Veien er oppkalt etter stiftsamtmennene Hans Kaas (ca. 1640–1700) og Iver von Ahnen (1657–1722), som begge eide gården(e) Tesli som ligger noen hundre meter vest for dagens vei. Anders Buens gate. Anders Buens gate (2a–19) er en gate ved bydelen Lademoen like øst for Trondheim som strekker seg i to deler nordover fra Innherredsveien mot Ulstadløkkveien. Gaten er brutt ved Lademoens kirkeallé og Mellomveien. Gaten fungerer som adkomstveg for lavblokker både på det søndre og nordre gateløpet og som en gjennomfartsvei mot andre veier i området med samme boligbebyggelse. Området er ellers preget av Lademoen kirke og Eli plass mot Innherredsveien. Veien er oppkalt etter pressemann og politiker Anders Buen (1864–1933), som for øvrig var en aktiv forkjemper mot en nedbygging av Buran. Han arbeidet også for Lademoen park, som i dag går under navnet Eli plass mot vest av gatens søndre løp. Svalerede. Svalerede er en kappeformet skulderdistinksjon pyntet med flate tresser og galoner (fletter, bånd eller snorer) og eventuelt frynser, som sitter som et stripete dekorelement øverst på ermet på en uniform. Sun Hao. Sūn Hào (tradisjonell kinesisk: 孫皓; forenklet kinesisk: 孙皓; 242-284), stilnavn Yuánzōng (元宗), opprinnelig kalt Sūn Péngzǔ (孫彭祖), var den fjerde og siste keiseren av Østlige Wu under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var sønnen til Sun He, som en gang hadde vært kronprinsen til dynastiets grunnlegger Sun Quan. Hào kom til makten da hans onkel Sun Xiu, keiser Jing, døde, siden folket da ønsket å ha en eldre keiser med tanke på den nylige ødeleggelsen av Wus allierte Shu Han av Cao Weii 263. Hào viste seg derimot å være et dårlig valg på grunn av sin råskap, ekstravaganse og manglende evne til å løse innenrikssaker, og Wu ble endelig erobret av det nye Jìn-dynastiet, erklært av Sima Yan etter han hadde styrtet den siste Cao Wei-keiseren i 265, i 280, noe som ble slutten på de tre rikers tid. Sun Xiu. Sūn Xiū (tradisjonell kinesisk: 孫休; forenklet kinesisk: 孙休; 235-3. september 264), stilnavn Zǐliè (子烈), Keiser Jǐng av Wú (吳景帝; 吴景帝; "Wú Jǐngdì"), var den tredje keiser av Østlige Wu-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var den sjette sønnen til dynastiets grunnlegger Sun Quan, og regjerte fra 258 til sin død. Anders Estenstads veg. Anders Estenstads veg (2–22) er en vei ved bydelen Valentinlyst øst for Trondheim som strekker seg fra Kong Øysteins veg i bue rundt "Valentinlyst senter" og tilbake igjen. Veien fungerer i hovedsak som adkomstveg til senteret, men er også en gjennomfartsvei mot Olav Magnussons veg og delvis også Bromstadbuen med ulik boligbebyggelse. Nærmeste kollektivtilbud for Anders Estenstads veg er med AtB og deres bussforbindelser med rutene 20, 60, 67, 94, 136 fra holdeplassen "Valentinlyst" ved Kong Øysteins veg. Veien er oppkalt etter gårdbruker "Anders Estenstad" (1908–1986). Han var gårdbruker ved gården som området har fått sitt navn fra, og han var også aktiv innenfor idrettsadministrasjon tilknyttet ski-, hest- og hundesport. Strindheim kirke ligger for øvrig også ved Anders Estenstads veg, men denne har adresse Bromstadbuen 34. Sun Liang. Sūn Liàng (tradisjonell kinesisk: 孫亮; forenklet kinesisk: 孙亮; 243-260), stilnavn Zǐmíng (子明), var den andre keiser av Østlige Wu-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var den sjuende og yngste sønnen og etter hvert kronprinsen til Wús første keiser Sun Quan. Liàng var også kjent som Prinsen av Kuàijī (會稽王; "Kuàijī Wáng") eller litt sjeldnere som Markien av Hòuguān (候官侯; "Hòuguān Hóu"), som var hans titler etter han ble avsatt av regenten Sun Lin i 258 etter et forsøk på å fjerne Lin fra makten. Han ble etterfulgt av sin eldre bror Sun Xiu, som samme år klarte å få drept Lin. To år etter Liàng ble avsatt, ble han uskyldig anklaget for forræderi og nedgradert til marki, og deretter begikk han selvmord. Adolf Schirmer. Tollboden i Tollbugata 1 i Oslo Adolf Schirmer (født 1. oktober 1850, død 11. august 1930) var en norsk arkitekt, sønn av Heinrich Ernst Schirmer og bror av Herman Major Schirmer. Schirmer gikk først i lære hos sin far, senere studerte han i Berlin og Paris. Han virket som privat arkitekt i Oslo i perioden 1874—86. I 1887 ble han ansatt som bygningsinspektør for statens bygninger i Oslo. Matteo Galvan. Matteo Galvan (født 24. august 1988 i Vicenza) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 200 og 400 meter. Hans største meritt hittil er stafettgull ved innendørs-EM i 2009. Junior. Galvan vant bronse på 200 meter ved ungdoms-VM i friidret 2005 i Marrakech, med tiden 21,14, som var ny personlig rekord. Ved junior-VM i friidrett 2006 ble han tatt ut på det italienske laget. Her nådde han finalen på 200 meter, men ble diskvalifisert. Marek Niit vant gull i denne øvelsen. Han deltok også på 4 x 100 meter stafett, men det italienske laget løp på 41,59 og nådde ikke finalen. De andre på laget var Gavino Giacomo Dettori, Giuseppe Aita og Alessandro Berdini. Han løp på ny personlig rekord på både 100 og 200 meter i juli 2006, med hhv. 10,54 og 20,87. Ved U23-EM i friidrett 2009 vant han sølv på 4 x 400 meter stafett, sammen Marco Vistalli, Isalbet Juarez og Domenico Fontana. Individuelt kom han på fjerdeplass, med ny personlig rekord på 20,62, kun et hundredels sekund bak Igor Bodrov som vant bronse. Senior. I februar 2009 løp han 400 meter på 46,26 ved det italienske innendørsmesterskapet. Dette var den tredje raskeste tiden i Europa, og den sjette raskeste tiden i verden hittil i innendørssesongen 2008-09. Ved EM i friidrett innendørs 2009 deltok han på 400 meter, der han kom på sjette- og sisteplass i finalen med tiden 48,23. Johan Wissman vant gullet. Bedre gikk det på 4 x 400 meter stafett, her vant Italia gull med Jacopo Marin, Matteo Galvan, Domenico Rao og Claudio Licciardello på laget. Senere i sesongen fikk han sølv på 200 meter ved Middelhavslekene, bak Amr Ibrahim. Kazuya Yoshioka. Kazuya Yoshioka (japansk: "吉岡 和也", "Yoshioka Kazuya") (født 9. september 1978 i Otaru) er en japansk skihopper som representerer Tsuchiya Home Ski Team. Han debuterte i verdenscupen med 41. plass (av 54 deltakere) i normalbakken i Sapporo 21. januar 1995. Samme år var han på det japanske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Gällivare. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er 13. plass i 1998/99. Samme sesong ble han nummer 6 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka; han ble nummer 9 i 1997/98. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 3. plass i Park City 20. januar 2001. Han har to ganger vært på det japanske laget som har vunnet lagkonkurranser i verdenscupen, i Willingen 20. januar 1999 og i Park City 19. januar 2001. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1998 ble han nummer 19. I VM i Lahtis i 2001 ble han nummer 19 i normalbakken, 20 i storbakken og var på det japanske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i storbakken. Han vant storbakkerennet under de asiatiske vinterlekene i Almaty i 2011, og var også på det japanske laget som vant lagkonkurransen. I normalbakken ble han nummer 2. Smith Wigglesworth. Smith Wigglesworth (født 8. juni 1859 i Menston, Yorkshire, England, død 12. mars 1947), var en britisk evangelist Som et lite barn, arbeidet han med å plukke neper sammen med hans mor, og han arbeidet i forskjellige fabrikker. I løpet av hans barndom ble det oppdaget at han var analfabet. Opprinnelig var han metodist før han ble gjenfødt som kristen i en alder av åtte år. Hans bestemor var en from metodist, hans foreldre, John og Martha, var ikke praktiserende kristne selv om de tok unge Smith med til den lokale metodistkirken og andre anglikanske kirker ved flere anledninger. Wigglesworth ble bekreftet av en biskop i den anglikanske kirken. Han ble døpt ved nedsenkning i en baptistisk kirke som hadde forankring i bibelsk undervisning i Plymouth. Wigglesworth giftet seg med Polly Featherstone, den 2. mai 1882. Hans kone var predikant hos Frelsesarmee. Ekteparet hadde en datter, Alice, og fire sønner, Seth, Harold, Ernest og George. Polly døde i 1913. Wigglesworth lærte å lese etter at han giftet seg med Polly, lærte hun ham å lese Bibelen. Han uttalte ofte at det var den eneste boka han noensinne har lest helt ferdig, og han tillot ikke aviser i hans hjem, og han foretrakk at Bibelen var familiens eneste lesestoff. Wigglesworth arbeidet som rørlegger ved siden av hans mange prekener. Wigglesworth mente at en sann helbredelse kom gjennom tro, og han var fleksibel angående metodene han brukte til å omvende menneskene han møtte. Wigglesworth talte ved mange kirker over hele Yorkshire, som oftest ved kirken som ligger i utkanten av Sheffield, der han flere ganger hevdet at mange hans profetier hadde funnet sted i virkeligheten. Wigglesworth holdt også flere prekener og forelesninger i flere andre land, blant annet i USA, Sverige, Australia, New Zealand, Sør-Afrika, Stillehavsøyene og en rekke andre land i Europa. Noen av hans prekener ble transkribert for å bli publisert i flere kristne magasiner, og flere av disse prekenene ble senere samlet i to bøker. Wigglesworth sa han hadde gjort en forpliktelse til Gud at han ikke ville sove om natten før han hadde vunnet en sjel for Kristus hver dag. Han hevdet at ved en anledning fikk han ikke sove fordi han ikke hadde gjennomført denne forpliktelsen, og at han gikk ut i natten og møtte en alkoholiker som han snakket med og overtalte til å bli en troende person. Wigglesworth regnes som en av de mest innflytelsesrike britiske evangelister og han hadde et stort religiøst publikum. Wigglesworth har unngått all medisinsk behandling, til tross for at han led av nyresteiner i hans senere år. Disse nyresteinene forsvant tilslutt via naturlig veier. Han nektet enhver kirurgisk prosedyre, og uttalte at ingen kniver noen gang skulle skjære i hans kropp, verken i live eller i døde. Wigglesworth hevdet å ha reist flere personer fra de døde – inkludert hans kone Polly, en mann som het Mitchell, og en Baptist Pastor kone, en fru Clarke. Hans venn og biograf Walter Hibbert legger kravet om en mann opp fra de døde som hadde blitt balsamert og var i en begravelsesbyrå, og Wilson i sin biografi forteller om en kvinne som førte til et møte i en kiste, slo Wigglesworth ansikt etter blir reist opp, sa at hun hadde hatt en langt bedre tid i det hinsidige. Wigglesworth hevdet å ha reist mellom tre og tjue-tre personer fra de døde. Vincent Gardenia. Vincent Gardenia (født 7. januar 1920 i Napoli, Italia, død 9. desember 1992 i Philadelphia, Pennsylvania, USA) var en italiensk-amerikansk skuespiller på teater, TV og i filmer. Gardenia emigrerte fra Italia til USA i en alder av 2 år, og han levde mesteparten av sitt liv i Brooklyn, New York. Gardenia begynte som skuespiller på teater i en alder av 28 år, og han debuterte på Broadway i 1956. Han beskrev sin rolle i filmen Little Murders som et "vendepunkt". Han ble tildelt en Obie Awards for hans skuespiller-prestasjoner i 1960 og 1969. I 1972 ble han tildelt en Tony Award for beste skuespiller for hans opptreden i The Prisoner of Second Avenue og i 1979 ble han nominert som beste skuespiller for han opptreden i musikalen Ballroom. Gardenia vant i 1990 en Emmy Award for hans rolle i Age-Old Friends. Gardenia døde av et hjerteinfarkt i Philadelphia i 1992. Han ble gravlagt i Saint Charles Cemetery i Farmingdale, Long Island, New York. En del av 16th Avenue i Bensonhurst, Brooklyn, New York, der han hadde bodd frem til sin død, ble navngitt til minne om ham. Ryunosuke Akutagawa. Ryunosuke Akutagawa (født 1. mars 1892 i Tokyo, død 24. juli 1927) var en kjent japansk forfatter. Etter eksamen underviste Akutagawa som ingeniør for en kortere periode ved Naval Engineering School i Yokosuka før han bestemte seg for å vie sin fulle innsats til å skrive. Han var interessert i klassisk kinesisk litteratur allerede fra ung alder, samt av de litterære verkene til Mori Ōgai og Natsume Soseki. I 1916 ble han forlovet med Fumi Tsukamoto, som han giftet seg med i 1918. De hadde tre barn sammen: Hiroshi Akutagawa (1920–1981) var en skuespiller, Takashi Akutagawa (1922–1945) ble drept i Burma, og Yasushi Akutagawa (1925–1989) var en komponist. Mot slutten av hans liv, begynte Akutagawa å lide av visuelle hallusinasjoner og nervøsitet og han fryktet at han hadde arvet sin mors psykiske lidelse. I 1927 forsøkte han å ta sitt eget liv, sammen med en venn av hans kone, men dette forsøket mislyktes. Akutagawa begikk selvmord ved å ta en overdose av medisiner. Han var 35 år gammel da han døde. Ralph Gebstedt. Ralph Gebstedt (født 8. oktober 1971 i Friedrichroda) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland og så det forente Tyskland. Han deltok i verdenscupen i årene 1989 til 1997, med 19. plass i 1995/96 som beste sammenlagtplassering. I den tysk-østerrikske hoppuka var 23. plass i 1994/95 hans beste sammenlagt. Han vant ett verdenscuprenn, i skiflygingsbakken i Planica 24. mars 1991. Han var med i VM i skiflyging i 1990, 1992 og 1996, med 15. plass i Harrachov i 1992 som beste resultat. Ralph Gebstedt vant kontinentalcupen i 1993/94. I 1997/98, hans siste aktive sesong, ble han nummer 9 sammenlagt. Han ble tre ganger tysk mester individuelt – i normalbakke i 1992 og 1996, og i stor bakke i 1992. Germán Suárez Flamerich. Germán Suárez Flamerich (født 10. april 1907, død 24. juni 1990) var president i Venezuela mellom 1950 og 1952. Den venezuelanske militærjuntaen gjennomførte et nytt presidentvalg i 1952. Da de foreløpige valg-resultatene viste at lederen for opposisjonen kunne komme til å vinne valget, suspenderte militærjuntaen hele valget og erklærte det som ugyldig. Deretter valgte juntaen Marcos Pérez Jiménez til provisorisk president den 2. desember 1952. Perez ble innsatt som ny president den 19. april 1953. Kort tid etterpå innførte Perez en ny grunnlov som ga ham diktatorisk makt. Flamerich var en advokat, lektor ved en høyskole, diplomat og politiker. Han var president i to år etter mordet på den tidligere presidenten Carlos Delgado Chalbaud. Flamerich ble uteksaminert fra universitetet i Venezuela. Som en student, deltok han i protestaksjoner mot flere diktator-regimer. For hans demonstrasjoner mot myndighetene ble han sendt til fengsel i april 1928, og igjen fra oktober til desember 1929. I 1931, fikk Flamerich en doktorgrad i statsvitenskap og juss. Han ble deretter professor ved Universidad Central de Venezuela fra 1936 til 1941. I 1945 ble han utnevnt til dekan, en stilling han hadde frem til 1947. Suárez Flamerich gikk i eksil i mange år etter hans presidentskap. Han vendte senere tilbake til Venezuela og arbeidet senere som advokat. Flamerich døde i Caracas den 24. juni 1990, da han var 83 år gammel. Federico Fabian Peña. Federico Fabian Peña (født 15. mars 1947 i Laredo, Texas) var USAs transportminister fra 1993 til 1997 og energiminister fra 1997 til 1998, i løpet av president-perioden til Bill Clinton. Peña studerte ved Universitetet i Texas i Austin og senere ved The University of Texas School of Law. Han flyttet deretter til Colorado, hvor han begynte som praktiserende advokat, Peña ble valgt som medlem av Representantenes hus som demokrat for delstaten Colorado i 1979. Peña er far til tre barn: Nelia, Cristina, og Ryan Peña. Skilsmissen mellom Federico Peña og hans første kone, Ellen Hart Peña, ble fastslått den 10. september 2001. Federico Peña giftet seg med sin andre kone Cindy Velasquez den 2. september 2006. Peña uttalte at han ville støtte senator Barack Obama under presidentvalget i 2008. Hans beslutning ble ansett som bemerkelsesverdig fordi Peña ikke støttet senator Hillary Clinton, kona til presidenten som han tjente under. Peña holdt mange posisjoner i flere av de politiske komiteene under ledelse av Barack Obama. Inuksuk. En inuksuk (i flertall inuksuit) er et landemerke eller gravrøys i stein som er bygget av mennesker. Inuksuker ble vanligvis bygget av Inuitter, Inupiatter, Kalaalliter, Yupiker og andre folkeslag i i den arktiske delen av Nord-Amerika. Disse er funnet fra Alaska til Grønland. Disse regionene nord for polarsirkelen er preget av tundra og har dermed områder med svært få landemerker. Den karakteristiske formen til inuksuk inspirerte formgivinga av logoen til de olympiske vinterlekene i Vancouver i 2010. En inuksuk ble i 2005 gitt til gave fra Canada til Norge i forbindelse med hundreårsjubileumet for Norges sjølstendighet. Den er bygd av stein fra Gjoa Haven og står ved polarskuta «Gjøa» på Norsk Maritimt Museum på Bygdøy Abubakar Tafawa Balewa. Abubakar Tafawa Balewa (født i desember 1912 i Bauchi i Nigeria, død 15. januar 1966) var en nigeriansk politiker, og den første statsministeren i et uavhengig Nigeria i 1960. Opprinnelig utdannet han seg til lærer men han var også en internasjonal statsmann, respektert over hele det afrikanske kontinentet som en av lederne som oppfordret til dannelsen av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Balewa fikk sin første utdannelse ved en koran-skole i Bauchi og som de fleste av hans samtidige, studerte han ved Katsina College for videre undervisning og snart fikk han sitt sertifikat som lærer. Balewa returnerte snart til delstaten Bauchi for å undervise ved en skole i hjembyen. Balewa ble valgt ut til å studere utenlands et år ved University of London's Institute of Education. Når han kommer tilbake til Nigeria, ble han inspektør for koloniadministrasjonen og senere begynte han i politikken. Balewa ble valgt til medlem av den lovgivende forsamlingen i 1947. Som lovgiver, var han en høylytt forkjemper for rettighetene til menneskene i det nordlige Nigeria. Balewa ble utnevnt til samferdselsminister i den nigerianske regjeringen i 1952 før han ble tildelt stillingen som statsminister da Nigeria ble en selvstendig stat fra Storbritannia i oktober 1960, og han ble gjenvalgt som statsminister ved valget i 1964. Hans regjeringsperiode var meget turbulent, med regionalt fraksjonsmakeri som til stadighet truet med å velte hele hans regjering. Balewa var en viktig person under grunnleggelsen av Organisasjonen for afrikansk enhet og for å skape et samarbeid med en rekke andre fransktalende afrikanske land. I januar 1960 ble Balewa slått til ridder av Dronning Elizabeth II av Storbritannia som kommandør av den britiske ordenen Order of the British Empire. Balewa ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Sheffield i mai 1960. Balewa ble styrtet og drept i et militært-utført statskupp som hovedsakelig ble arrangert av yngre offiserer, den 15. januar 1966. Balewa ble gravlagt i nærheten av hjemstedet i delstaten Bauchi. Abubakar Tafawa Balewa University i Bauchi ble oppkalt til minne om ham. Carlos Delgado Chalbaud. Carlos Delgado Chalbaud (født 20. januar 1909, død 13. november 1950) var en venezuelansk karriere-offiser i militæret og leder for militærjuntaen. Han fungerte som president i Venezuela fra 1948 til 1950. Chalbaud en høytstående offiser og var blant lederne for militærkuppet som ble gjennomført i Venezuela i 1945. Han ble myrdet i Caracas i 1950 etter et knapt år ved makten. Chalbaud studerte ingeniørvitenskap i Frankrike, og etter å ha avsluttet sine studier i Paris begynte han på en karriere i det venezuelanske militæret med rang som kaptein. Han var knyttet til den militære gruppen som styrtet den venezuelanske regjeringen i oktober 1945, og han ble medlem av militærjuntaen og samarbeidet tett med Marcos Pérez Jiménez og Luis Llovera Páez. Chalbaund ble kidnappet og myrdet av en gruppe ledet av Rafael Simon Urbina og hans nevø Domingo Urbina. Han ble tatt med til Caracas der han ble myrdet. Dorothy Salisbury Davis. Dorothy Salisbury Davis (født 26. april 1916 i Chicago, Illinois) er en amerikansk forfatter av krimlitteratur. Hun var et adoptivbarn, oppvokst i Illinois. Hun arbeidet i Chicago som bibliotekar og som redaktør for magasinet The Merchandiser før hun for alvor begynte å skrive bøker. Hun giftet seg med Harry Davis, en karakterskuespiller. Ekteskapet varte fra 1946 og frem til hans død i 1993. Hun utga mange romaner og noveller i løpet av hennes karriere. Hun skrev hovedsakelig frittstående romaner. Hun ble nominert til en Edgar-pris åtte ganger, og hun ble utnevnt til president for gruppen Mystery Writers of America i 1956. Norsk Forening for Maritim Medisin. Norsk Forening for Maritim Medisin (NFMM) er en spesialforening i Den Norske Legeforening. Foreningen ble etablert den 9. mars 1969. Foreningen skiftet navn fra Norsk Forening for Sjøfartsmedisin i 2008. Foreningens formål er «å fremme sjøfartsmedisin i Norge og ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser». Siden 1996 har foreningen utgitt nyhetsbrevet "DoCumentum Navale" tre ganger årlig. Siden 2001 har nyhetsbrevet blitt utgitt i samarbeide med Dansk Selskab for Maritim Medicin. Foreningen samarbeider med en rekke maritim medisinske institusjoner i inn- og utland. Foreningen er medlem av International Maritime Health Organization. Foreningen etablerte i 1999 et grunnkurs i maritim medisin i samarbeide med Saniteten i Sjøforsvaret. Kurset arrangeres to ganger årlig og gir interesserte grunnleggende kompetanse for å utføre tjeneste som sjømannsleger autorisert av Sjøfartsdirektoratet. Fra 2008 arrangeres kurset av Norsk Senter for Maritim Medisin. Foreningen arrangerer regelmessig etter- og videreutdanningskurs i maritim medisin. Sandstangen. Sandstangen er en 300 meter lang tange av morenegrus på østsiden av Øyeren i Trøgstad kommune. De delene av kommunen som grenser til Øyeren er et utpreget ravinelandskap. Sandstangen er en fantastisk badeplass i Øyeren, som også er et ypperlig utgangspunkt for båtturer med egen plass for utsetting av båter og fast brygge for allmenn bruk. Det er fire kilometer fra Riksvei 22 mellom Skjønhaug og Båstad til Sandstangen. Øyeren er Norges mest artsrike innsjø med 25 fiskearter. Sandstangen har to kafeer i området; Kafe Hvilebrakka og Fløterhakan kulturkafe. Området er tilrettelagt for funksjonshemmede, med toalett og renovasjon. Stor parkeringsplass. Giovanni Franceschi. Giovanni Franceschi (født 25. april 1963 i Milano) er en italiensk tidligere svømmer. Med en høyde på 192 cm har han fått kallenavnet «Long John», på grunn av sin lenge. Franceschi konkurrerte for Italia og vant 41 medaljer under europamesterskap. Svømming karriere. Franceschi var en vellykket svømmer på 1980-tallet. Hans største suksess fikk han i Europeiske mesterskap i svømming 1983 i Roma med to gull over 200 og 400 m fri, både i nye europeisk rekord tid Av World Swimming Championships 1982 i Guayaquil, vant han bronsemedalje over 200 meter og fjerdeplass over 400 meter individuell medley. Han svømte 22 italienske poster, vant 41 italienske mesterskaptitler i 50, 100, 200 og 400 m fri, 100 og 200m rygg, 100m butterfly og 200 og 400 m fristil. Giovanni Franceschi leder et prosjekt for å forbedre svømmeteknikkene i ' i Riccione (Provinsen Rimini), Viareggio (Toscana) og Lignano Sabbiadoro (Friuli-Venezia Giulia). '. Darius Eglynas. Darius Eglynas (født 8. mars 1979 i Tauragė, Litauen) er en litauisk idrettsutøver og bodybuilder. Han kom på femte plass i 2010 World fitness forbund-konkurransen. Darius Eglynas ble født i Tauragė, men han vokste opp i Šilalė. Han er gift og har to døtre. Bayesiansk nettverk. Et bayesiansk nettverk, bayesiansk nett, eller en rettet asyklisk grafisk modell er en grafisk modell (eng.) for sannsynlighet. Den representerer et sett av tilfeldige variabler og deres betingede avhengigheter fremstilt ved hjelp av en rettet asyklisk graf (eng: (DAG)). Et praktisk eksempel på en bayesiansk nettverk kan være en representasjon av sannsynlighetsfordelingen mellom sykdommer og relaterte symptomer. Nettverket kan, gitt ulike symptomer, kalkulere sannsynligheten for at en person har en sykdom. Formelt sett er et bayesiansk nettverk en rettet asyklisk graf der nodene representerer tilfeldige variabler. I følge Bayes teori kan variablene være observerbare kvantiteter, latente variabler, ukjente parameter eller hypoteser. Kantene i grafen representerer betingede avhengigheter, representert av betinget sannsynlighet. Noder som ikke er knyttet sammen representerer variabler som er betinget uavhengige av hverandre. Hver node er tilknyttet en sannsynlighetsfunksjon som tar som input et spesielt sett av verdier etter nodens foreldre variabler, og gir sannsynligheten for variabelen representert i noden. For eksempel, hvis foreldrenodene er formula_1 boolske variabler så kan sannsynlighetsfunksjonen representeres i en tabell av formula_2 oppføringer. Det er en for hver av de formula_2 mulige kombinasjonene av foreldrenodenes mulighet for å være sann eller falsk. Det finnes effektive algoritmer som utfører inferens og læring i bayesianske nettverk. Bayesianske nettverk som modellerer sekvenser av variabler (eks telesignaler eller protein sekvenser) blir kalt dynamiske bayesianske nettverk (eng:). Generalisering av bayesianske nettverk som kan representere og løse beslutningsproblemer ved usikkerhet, kalles innflytelsesdiagrammer. Definisjoner og konsepter. Det finnes flere ekvivalente definisjoner av bayesianske nettverk. For de følgende definisjonene la "G" = ("V","E") være en rettet asyklisk graf (eng:), og la "X" = ("X'v")"v" ∈ "V" være et sett av tilfeldige variabler indeksert av "V". Factorization definition. formula_4 hvor pa("v") er settet av foreldre til "v" (eks de toppunkter som peker direkte til v via en singel kant). formula_5 formula_6 for each formula_7 which is a parent of formula_8 Forskjellen mellom de to uttrykkene er den kondisjonelle uavhengigheten til variablene fra hvilken som helst av deres ikke-etterkommere, gitt verdiene til deres foreldrevariabler. Lokal Markov egenskap. formula_9 hvor de("v") er settet av etterkommere av "v". formula_10 for hver formula_11 som ikke er en etterkommer av formula_12 for hver formula_7 som er foreldre av formula_8 Legg merke til at settet av foreldre er et subsett av settet av ikke-etterkommere fordi grafen er asyklisk. Utvikling av bayesianske nettverk. For å utvikle et bayesiansk nettverk må vi ofte først utvikle en DAG "G" slik at vi tror "X" oppfyller den lokale Markov egenskapen med hensyn til "G". Noen ganger blir dette gjort ved å lage en kausal DAG. Dermed fastslår vi den betingede sannsynlighets distribusjon til hver variabel, gitt dens foreldre i "G". I mange tilfeller, spesielt i de tilfellene hvor variablene er diskrete, hvis vi definerer felles distribusjon av "X" til å være produktet av disse betingede distribusjonene, så er "X" et bayesiansk nettverk med hensyn til "G". Markov teppe. Markov teppet (eng.)til en node er nodens sett av nabonoder: dens foreldre, barn og andre foreldre av dens barn. "X" er et bayesiansk nettverk med hensyn til "G" hvis hver node er betinget uavhengig av alle andre noder i nettverket, gitt dens Markov teppe. d-separasjon. 1.P inneholder en kjede, i → m →j, slik at den midterste noden m er i Z, 2.P inneholder en kjede, i ← m ←j, slik at den midterste noden m er i Z, 3.P inneholder en gaffel(fork), i ← m → j, slik at den midterste noden m er i Z, eller 4.P inneholder en invertert gaffel (eller en collider), i → m ← j, slik at den midterste noden m ikke er i Z og ingen etterkommere av m er i Z. Dermed er u og v sagt å være d-separert av Z hvis alle stier mellom dem er d-separert. Hvis u og v ikke er d-separert, kalles det d-knyttet(d-connected). hvor Z er et sett der d-separerer u og v. (Markov teppet er det minimale settet av noder som d-separerer node v fra alle andre noder). Kausale nettverk. er like: det vil si de gir nøyaktig de samme kondisjonelle uavhengighetskravene. Et kausalt nettverk er et bayesiansk nettverk med et eksplisitt krav at forholdene er kausale. Den ytterlige semantikken til kausale nettverk spesifiserer at hvis en node X er aktivt årsak til å bli i en gitt tilstand x(en handling skrevet som do(X=x=)), så sannsynlighetstetthetsfunksjonen forandrer seg til det ene nettverket. Dette oppnås ved å kutte lenkene fra X’s foreldre til X, og sette X til den forårsakede verdien x. Ved å bruke disse semantikkene kan man forutse effekten av ekstern intervensjoner fra data innhentet før intervensjonen. Eksempel. Anta at det er to hendelser som kan føre til at gresset blir vått: enten sprinkler er på, eller det regner. Antar også at regnet har en direkte effekt på bruken av sprinkler (nemlig at når det regner, er sprinkleranlegg vanligvis ikke slått på). Denne situasjonen kan modelleres med en Bayesiansk nettverk. Alle tre variablene har to mulige verdier, T (for sann) og F (for usann). Variablene er for kortet til G = Grass våt, S = Sprinkler, og R = Regn. I eksempelet påpekes teller eksplisitt. Den felles sannsynlighetsfunksjonen brukt til å beregne hver iterasjon i summeringsfunksjonen. I telleren marginaliseres S, og i nevneren marginaliseres S og R. Dersom, på den annen side, vi ønsker å svare på et intervensjonsspørsmål: "Hva er sannsynligheten for at det skulle regne, gitt at vi våte gresset" svaret ville bli underlagt etter intervensjonen felles distribusjon funksjonen P (S, R | gjør (G = T)) = P (S | R) P (R) som er oppnådd ved å fjerne den faktoren P (G | S, R) fra pre-intervensjon distribusjon. Som forventet, er sannsynligheten for regn upåvirket av handlingen: P (R | gjør (G = T)) = P (R). Hvis vi ønsker å forutsi effekten av å skru sprinklene på, har vi P (R, G | gjør (S = T)) = P (R) P (G | R, S = T) med begrepet P (S = T | R) fjernet. Dette viser at handlingen har en effekt på gresset, men ikke på regnet. Disse spådommer kan kanskje ikke være gjennomførbare når noen av variablene er uobservert, slik som i de fleste politiske evalueringsproblemer. Effekten av handlingen gjør(x) kan fortsatt bli spådd, men når et kriterium som heter "back-door" er oppfylt. [5] Den sier at dersom et sett Z av noder kan observeres at d-skiller (eller blokker) alle bakdørstier fra X til Y og P (Y, Z | gjøre (x)) = P (Y, Z, X = x) / P (X = x | Z). En bakdør bane er en som slutter med en pil i X. Sett som tilfredsstiller bakdør kriteriet kalles "tilstrekkelig" eller "tillatt." For eksempel settet Z = R er tillatt for å forutsi effekten av S = T på G, fordi R d-skiller (bare) bakdør banen S ← R → G. Men hvis S ikke er observert, er det ingen andre sett at d-skiller denne stien og effekten av å skru sprinkler på (S = T) på gresset (G) ikke kan forutsies fra passive observasjoner. Vi sier da at P (G | gjøre (S = T)) er ikke "identifiseres." Dette gjenspeiler det faktum at med manglende intervensjonsdata kan vi ikke fastslå om de observerte avhengigheten mellom S og G skyldes en årsakssammenheng eller falsk grunn skapt av en felles årsak, R. (se) Hvis avhengigheter i felles distribusjon er få, kan man ved hjelp av et Bayesiansk nettverk kan spare betydelige mengder maskinminne. For eksempel krever den naive måte å lagre betingede sannsynligheter av 10 to-verdsatt variabler som en tabell lagringsplass for formula_20 verdier. Hvis den lokale fordelinger av ingen variabler avhenger av mer enn 3 overordnede variabler, behøver den Bayesianske nettverksrepresentasjonen kun å lagre maksimalt formula_21 verdier. En fordel med Bayesiansk nettverk er at det er intuitivt lettere for et menneske å forstå (en glissen sett av) direkte avhengigheter og lokale utdelinger over hele felles distribusjon. Marinens Sanitetsoffisersforening. Marinens Sanitetsoffisersforening (MSOF) ble første gang etablert i 1925. Foreningen ble gjenopprettet i 2006. Marinens Sanitetsoffisersforening er en selvstendig frivillig organisasjon tilsluttet Sjømilitære Samfund. Foreningens formål er å Formålet er å oppgradere og videreutvikle medlemmenes faglige kunnskaper og å stimulere til forskning innen marinesanitet. Foreningen skal etablere et nettverk av og for Marinens sanitetsoffiserer i og utenfor tjeneste gjennom selskapelig samvær å styrke samholdet og kontaktet mellom gruppens medlemmer samt å ivareta sanitetsoffiserenes interesser. Hauger Bandyklubb. Hauger Bandyklubb (stiftet 3. september 1984) er et norsk idrettslag fra Hauger i Bærum. Klubben driver kun med bandy og hadde i 2011 om lag 120 medlemmer. Klubbfarger er hvit, blå og rød, og hjemmebane er Hauger kunstisbane. Hauger arrangerte tre kamper under VM i 1993 og har også arrangert flere NM-finaler i bandy. Klubben har flere gode resultater i aldersbestemt bandy med NM-sølv i småguttklassen fra 2011 som best. Norsk damplokomotivteknologi. Damplokomotiver er de offentlige jernbanenes første framdriftsmidler, og kom til å prege jernbanedrift verden over i ca 150 år. Et damplokomotiv er en varmekraftmaskin og benytter således velkjent teknologi som også ble anvendt ved stasjonære dampmaskiner og dampmaskiner til sjøs. Anvendelsen av dampmaskin på et lokomotiv bød imidlertid på sin egne problemstillinger som stasjonære maskiner og skipsmaskiner ikke hadde, nemlig en streng begrensing i omfang og vekt, avhengig av den infrastrukturen lokomotivene skulle brukes på. For en stor del var damplokteknologi en internasjonal teknologi, men fordi lokale forhold også spilte inn på hva slags lokomotiver man trengte – eller hadde råd til, er damplokomotivhistorien verden over tett knyttet til de aktuelle baneselskapene lokomotivene ble benyttet hos. Denne artikkelen omhandler derfor damplokomotivteknologien slik den ble anvendt på norske jernbaner, og som fortsatt videreføres ved de museumsbanene i landet som fortsatt holder denne teknologien levende ved sine kjørbare damplokomotiver. Tanklok og tenderlok. Damplokomotiver bygges som tanklokomotiver eller tenderlokomotiver. Et tanklokomotiv har vanntanker og kullbeholdning på selve lokomotivet ("maskinen"), mens et tenderlokomotiv har vann og kull på en egen vogn som er koblet tett inntil maskinen. Denne vognen med vann og kull kalles tender. Maskinanordning og dampkvalitet. Et lokomotiv angis ofte med å angi dampens beskaffenhet og hvordan brukes i selve maskineriet (stemplene). Dampen kan være såkalt "våt" eller "overhetet". Er den våt, er den mettet med vannpartikler og temperaturen når sjelden opp i mer enn 200 °C. Er den overhetet, varmer man opp mettet damp en gang til, slik at den blir tørr og når en temperatur på 300-400 °C. Det vanligste er at dampen sendes til maskineriet opptil fullt damptrykk fra kjelen. Dampen brukes da én gang i sylinderne, før det slippes ut i det fri. Slike lokomotiver kalles høyttykkere, eller man kan angi antall sylindre som tvilling (to like sylindre) eller firling (fire like sylindre). Man kan også anvende dampen to ganger i sylinderne, og da må loket utstyres med en liten høyttrykksylinder og en stor lavtrykksylinder. Slike lokomotiver kalles compoundlokomotiver. De kan være 2-sylindrede eller 4-sylindrene. Akselanordning. En mye benyttet måte å si noe om et lokomotiv på, er å angi hva slags aksler loket er utstyrt med, siden et damplok ofte har aksler som ikke er koblet til maskineriet. Det er utarbeidet flere systemer for dette. NSB har fulgt et system som i dag kalles UIC-systemet. Systemet angir antall aksler loket har, og starter forfra og teller opp antall aksler i hver gruppe. Ikke-drivende aksler, såkalte løpeaksler, angis med siffer. Er akselen(e) svingbare eller dreibare i forhold til lokets ramme, angis det ved en apostrof bak tallet. Drivende aksler, dvs. for damplok de som er koblet til sylinderne ved hjelp av veivstang og koblestenger, angis med stor bokstav slik at A er 1 aksel, B er 2 aksler osv. I nyere tid er det blitt vanlig å angis antall aksler i tenderen også, og da med tall siden de er ikke-drivende. Siden tenderen er en egen vogn, plasseres det en bindstrek mellom maskinens aksler og tenderens aksler. En bindstrek i UIC-systemet angir skille mellom to rammer. Akselrekkefølgen på de to loktypene på bildene er hhv C og 1'C-3. Damplokets oppbygging. Damplokomotiver regnes som lavteknologi, og det meste ligger synlig og oversiktlig til. Bildet nedenfor setter navn på noen av delene. Kjelen. Kjeltypen som har vært anvendt på norske damplokomotiver kalles røykrørskjele. Det betyr at vannet varmes opp ved at det føres en rekke rør gjennom vannet, og i de rørene går det varm røyk fra ildstedet. Kjelen består av tre hoveddeler, regnet fra førerhuset og framover: fyrkassen (ildstedet), rundkjelen (selve kjelen med røykrør gjennom), røykskapet (der røyken ender og sendes ut gjennom skorsteinen). Skissen nedenfor viser hovedprinsippet for en lokomotivkjele med overheting. Fyrkassen er helt til venstre (rød-oransje farge antyder høy varme). Rundkjelen er i midten der vannet (blått og lilla) er gjennomboret av røykrørne. Røykskapet helt til høyre har gul farge for å antyde at varmen på røykgassene fra fyrkassene har avtatt på vei fram dit. Grønnfargen viser hvor dampen er, nemlig først som mettet vanndamp umiddelbart over vannspeilet inne i kjelen. Den lysere grønnfargen antyder såkalt overheting av dampen, som tegningen viser skjer ved å føre dampen i rør inne i røykrørne igjen, for så å føres ut av kjelen gjennom røykskapet ned til maskineriet. Virkningsmåten for en damplkjel er enkelt. Man koker vann, men sørger for at dette skjer i en helt lukket beholder. Ettersom det produseres mer og mer damp, og den ikke slipper ut, vil også trykket på vanndampen øke. Når trykket er tilstrekkelig høyt, typisk 12 ganger vanlig lufttrykk, kan den slippes kontrollert ut gjennom rør til maskineriet som så bruker trykket på dampen til å drive stemplene i sylinderene. Reidar Engell Olsen. Reidar Engell Olsen (født 10. mai 1933) er en norsk tidligere politiker for Arbeiderpartiet. Han var vararepresentant til Stortinget fra Telemark i periodene 1969–1973 og 1973–1977. Totalt møtte han 9 dager som offisiell representant, ifølge. Fra 1973 til 1979, under Trygve Brattelis andre regjering og Oddvar Nordlis regjering, ble Engell Olsen utpekt som statssekretær i Industridepartementet. Han var også både rådmann og ordfører i Tinn kommune. Jozef Hýsek. Jozef Hýsek (født 18. mars 1956) er en slovakisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1977/78 og ble nummer 23 sammenlagt. I verdenscupens første sesong, 1979/80, ble han nummer 73 sammenlagt, med 11. plass i storbakken i Zakopane 21. januar 1980 som beste enkeltrenn. Han ble nummer 11 i storbakken i VM i Lahtis i 1978. Jozef Hýsek har i senere år deltatt i veteran-VM. Norsk Militærmedisinsk Forening. Norsk Militærmedisinsk Forening (NMF) er en spesialforening i Den norske legeforening som organiserer alle militære leger i Forsvaret. Norsk Militærmedisinsk Forening er tilknyttet yrkesforeningen Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) og den fagmedisinske foreningen Norsk samfunnsmedisnsk forening (NORSAM). Foreningens oppgaver er dels faglige og dels fagforeningsmessige. Foreningens formål er å fremme mulighetene og interessen for praktisk og vitenskapelig militærmedisinsk arbeid samt ivareta militærlegenes kollegiale og økonomiske interesser. Foreningen het opprinnelig Det Militærmedicinske Selskab og ble grunnlagt den 21. desember 1882. Norsk Militærmedisinsk Forening ble således opprettet før Den norske legeforening (1886) og er Legeforeningens eldste spesialforening. Kampanjen ved den sino-burmesiske grensen. Kampanjen ved den sino-burmesiske grensen (kinesisk: 中缅边境作战) var en rekke slag utkjempet mellom kommunistiske kinesiske styrker og nasjonalistiske opposisjonsstyrker. Kampanjen fant sted 10 år etter at kinesiske Guomindang-styrker hadde invadert Burma, bekjempet den burmesiske hæren og satt opp baser på den burmesiske siden av grensen mot Burmas vilje. Kampanjen resulterte i en avgjørende kommunistisk seier, og førte til at kinesiske nasjonalister måtte oppgi bruken av Burma som base for angrep på den kommunistiske folkerepublikken. For Burmas vedkomme førte krigen til at landet for første gang på 10 år fikk mulighet til å utøve suverenitet over hele territoriet sitt. Bakgrunn. Etter at kommunistene tok kontroll over fastlands-Kina fortsatte enkelte overlevende nasjonalister kampen fra Burma. Under internasjonalt press gikk Republikken Kina i 1954 med på å trekke den mann store styrken bort fra området. Imidlertid var det mange soldater som nektet å trekke seg tilbake til Taiwan, og ble igjen i Burma for å fortsette kampen. For å sørge for at disse troppene ble styrt av et brukbart lederskap ble nestkommanderende Liu Yuanlin sendt tilbake til Burma for å opprette «Folkets frivillige antikommunistiske hær Yunnan» i juni 1954. Tidlig i 1960 hadde hæren nådd mann. Denne styrken ble delt opp i fem hærer, som igjen ble delt inn i to eller tre divisjoner. Hver divisjon bestod av to eller tre regimenter. Størrelsen på regimentene varierte, fra et par dusin tropper til over tusen soldater. Den nasjonalistiske styrken kontrollerte et landområde som strakte seg over 300 km langs den sino-burmesiske grensen, og som var rundt 100 km dypt. Området var et typisk jungelområde, med regnsesong halve året og tåke store deler av tiden. Det var svært vanskelig for styrkene å navigere gjennom jungelen, ettersom infrastrukturen var meget sparsomt utbygd. Vanskelig terreng gjorde situasjonen enda mer komplisert for de nasjonalistiske styrkene. I 1960 drog den burmesiske statsministeren Ne Win til Kina, og signerte en avtale som var ment for å løse den historiske grensetvisten mellom de to landene. I oktober det samme året drog U Nu og Ne Win til Kina igjen, hvor de signerte en ny grenseavtale med Kinas statsminister Zhou Enlai. I følge denne avtalen skulle den nye grensen demarkeres, men tilstedeværelsen av nasjonalistiske styrker viste seg å være et hinder for dette. I løpet av 50-tallet hadde den burmesiske hæren gjennomført en rekke mislykkede kampanjer mot de kinesiske inntrengerne, og nå bad den burmesiske regjeringen om hjelp fra Folkerepublikken Kina. Kineserne svarte positivt, og gikk med på å kaste ut de nasjonalistiske styrkene for Burma. Kinesiske forberedelser. I oktober 1960 begynte de kommunistiske styrkene i Kunming-regionen å forberede seg på kampanjen. Tidlig i november ble det avholdt en konferanse mellom Burmas og Kinas regjeringer hvor den kommende kampanjen ble diskutert. Burma var representert av Aung Gyi og San Yu, mens de kinesiske kommunistenes representanter var Ding Rangchang og Cheng Xueyu. Den 4. november ble endelig en avtale signert, hvor man ble enige om at kinesiske regjeringsstyrker ble gitt tillatelse til å kjempe i et område som strakte seg 300 km langs den sino-burmesiske grensen, og 20 km inn i Burma. Den 14. november ble den militære ordren om å krysse grensen og ødelegge de nasjonalistiske styrkene i Burma, gitt til de kinesiske styrkene. Den politiske implementeringen av kampanjen var spesielt understreket, og nederlag ble ikke ansett som et alternativ. De kommunistiske styrkene ville etter planen bli utplassert i regionene Mengma, Mengwa og Sandao. Den kommunistiske strategien gikk ut på å forhindre at fienden spredte seg over et større område, og man mente å kutte av fiendens retrettruter like etter et overraskelsesangrep. Det ble gitt spesielle restriksjoner, for eksempel at kommunistiske styrker ikke skulle følge etter nasjonalistiske tropper retretrerte mot Laos eller Thailand uten å konsultere den burmesiske regjeringen først. Skade mot den lokale sivilbefolkningen skulle også unngås til enhver pris. Etter å ha mottatt ordren ble det mobilisert fem infanteriregimenter og militser som totalt utgjorde mann som skulle delta i kampanjen, inkludert et regiment fra den 39. divisjon av den 13. armé, et regiment av den 40. divisjon av den 14. armé og tre grensepatruljeregimenter. For å koordinere aksjonen i Burma best mulig ble det opprettet en frontlinje ved Fohai i tidlig november 1960. Li Xifu ble utpekt som førstekommandant over den nye frontlinjekommandoen og Ding Rongchang og Cui Jiangong ble utpekt som nestledende. Strategier. Ingen av partene hadde noen interesse av noe mer enn en begrenset kampanje. Nasjonalistene forsøkte å unngå større slag på grunn av deres begrensede antall tilgjengelige tropper, men fokuserte mest på å kunne trekke seg raskt ut dersom kommunistene angrep. Kommunistene, derimot, var bundet av spesifikke tidsbegrensninger og begrensede områder å operere i. Dette ville til sist føre til at nasjonalistene i stor grad lyktes i å flykte til området nær grensene til Thailand og Laos med størsteparten av styrken sin intakt. Nasjonalistenes strategi. Den nasjonalistiske frontlinjen nær grensen mot Kina var 300 km lang og 20 km dyp, og var hovedmålet for den kinesiske offensiven. Det var totalt 22 befestede stillinger i regionen, inkludert hovedkvarterene til nasjonalistenes 1. og 4. armé, 3. divisjon, 5. divisjon, 6. divisjon, åtte regimenter og åtte geriljaenheter. I dette området var det mer enn 800 tropper, for det meste stasjonert i baser i Mengwa, Mengyu, Mengjing og Jingkang. Bortsett fra Jingkang lå alle basene vendt mot Luo-elva med skogdekkede fjell i ryggen, og alle veiene og stiene til og fra Kina var tungt minelagt. Den 4. armé var utstasjonert sør og øst for Mengyong, og representerte selve ryggraden for den nasjonalistiske 2. forsvarslinje. Regionene Mengbailiao og Jiangle var nasjonalistenes 3. forsvarslinje. Hovedkvarteret til Lui Yuanlin i Mengbailia inkluderte treningsleirer, garnisonregimenter og en kommunikasjonsbataljon på over 450 soldater. I Jiangle lå nasjonalistenes logistiske hovedkvarter med over 200 tropper. Kommunistenes strategi. Kommunistene delte kampsonen inn i mindre områder, og planla å avskjære fiendens retrettruter. Det 117. regiment og en andel fra det 116. regiment fra den 39. divisjon av den 13. armé ble gitt oppgaven om å ødelegge nasjonalistenes hovedkvarter i Mangma, nasjonalistenes 6. divisjon, 2. divisjon, 5. regiment og fire geriljaenheter på totalt 439 tropper. I virkeligheten overvurderte kommunistene nasjonalistenes egentlige styrke, som senere viste se gå bestå av kun 334 soldater. Det 118. regiment av den 40. divisjon av den 14. armé ble satt itl å ødelegge hovedkvarteret til nasjonalistenes 1. armé ved Mangwa, garnisonbataljonen, hovedkvarteret til den 3. divisjon, det 8. regiment, det 9. regiment og en geriljaenhet på totalt 265 tropper. Også her ble nasjonalistenes styrke overvurdert, og senere viste det seg at det kun var 156 nasjonalistiske styrker i området. Det 11. grensepatruljeregimenter i Yunnan militærregion ble gitt oppgaven om å ødelegge nasjonalistenes 7. regiment og en geriljaenhet på totalt 59 tropper. Her hadde kommunistenes etterretning regnet feil, og resultatet ble at man undervurderte nasjonalistenes styrke, som egentlig bestod av 81 tropper. De 9. og 10. grensepatruljeregimentene ble satt til å ødelegge hovedkvarteret til nasjonalistenes 5. divisjon ved Manwo, det 14. regiment, det 1. regiment og to geriljaenheter på totalt 159 tropper. Det egentlige antallet viste seg senere å være 171 tropper. Kommunistene mobiliserte 6639 tropper, selv om ikke alle riktignok krysset grensen. De kommunistiske styrkene ble delt inn i 22 ruter, og ville gå til et overraskelsesangrep tidlig på morgenen den 22. november 1960. Fase 1. Angrepet kom klokken 5 på morgenen. Det viste seg imidlertid at nyheten om angrepet hadde lekket til nasjonalistene, som dermed fikk tid til å forlate stillingene sine og trekke seg tilbake. Fire kompanier ble sendt etter de retretrerende nasjonalistene, og nådde dem igjen rundt 10 km sør for basen. I det påfølgende slaget ble 33 nasjonalister drept, inkludert Li Tai, lederen over 5. divisjon. I mellomtiden gikk kommunistiske styrker til angrep på nasjonalistenes posisjoner i Mengma og Mengwa. Kommunistene var overlegne, og vant en lett seier over den 62 mann store bataljonen i Mengxie-basen. Majorgeneral Meng Baoye og oberst Meng Xian ble begge drept under slaget, og kommunistene lyktes like etterpå i å sikre kontroll over Jingkang, Mengyu og Mengjing. Over 100 nasjonalist-tropper ble drept, og oberst Ye Wengqiang ble tilfangetatt. Etter flere timer med kamphandlinger hadde mesteparten av nasjonalistenes større baser blitt tilintetgjort. Nå gjenstod den vanskeligere oppgaven å innhente nasjonalister som hadde flyktet. På grunn av mangel på erfaring når det kom til jungelkrigføring mislyktes halvparten av de kinesiske enhetene i å oppnå sine mål innen den gitte tidsrammen. Som et resultat av dette ble bare seks av de totalt 16 åpningsmålene nådd. Den påfølgende opprydningen var unnagjort den 20. desember 1960, hvilket markerte slutten på den første kampanjen. Kampanjen hadde kun vært delvis vellykket, og ble ansett som bare halvveis vellykket. Etter operasjonen henvendte den burmesiske regjeringen seg til kineserne og bad dem om å la troppene bli stående inne i Burma for å sikre at nasjonalistene ikke på nytt gjorde inntog i området. Zhou Enlai gikk med på dette og beordret de kinesiske troppene om å bli værende inntil grensedemarkeringen var unnagjort. Fase 2. Etter avslutningen av fase 1 forsto de overlevende nasjonalistene at de var et lett bytte for de overlegne kommunistiske styrkene, og bestemte seg for å unngå direkte konfrontasjoner med fienden. Istedet ville de prøve å erobre nye områder fra den burmesiske regjeringen for å kompensere for områdene de hadde tapt til de kommunistiske styrkene. Den 18. januar bad Burma på nytt om hjelp fra Folkerepublikken Kina, som svarte ved å mobilisere over tropper for å igangsette en fase 2 senere i januar. Planen gikk ut på å angripe nasjonalistiske styrker utenfor området avtalen mellom den burmesiske og den kinesiske regjeringen i utgangspunktet tillot. En avtale ble nådd, og den opprinnelig 20 km dype sonen ble utvidet med 50 km. Dette muliggjorde angrep mot nasjonalistiske tropper i Suoyong og Mengbailiao-regionene. En styrke på ble satt til å angripe overlevende deler av den nasjonalistiske 4. armé, den 2. divisjon, den 9. divisjon, den 10, divisjon, den 11. divisjon, en treningsenhet, og en enhet væpnet med tyngre våpen. Totalt utgjorde denne styrken tropper. En annen kommunistisk enhet ble satt til å gå etter hovedkvarteret i Suoyong. Den største kommunistiske styrken, på totalt mann, ble satt til å angripe en nasjonalistisk styrke på totalt mann, inkludert de som hadde flyktet fra den kommandohovedkvarteret ved den sørlige frontlinjen. Den 25. januar 1961 fornyet kommunistene angrepet sammen med sine burmesiske allierte, og angrep mot Mekong-elva. Når nasjonalistenes leder Liu Yuanlin innså hva kommunistenes målsetning var beordret han retrett mot grensen til Laos for å forhindre et totalt nederlag. I nattens ly forlot styrkene hans basen de hadde kontrollert i over 10 år. Neste dag falt base etter base, inkludert Baxili, Suoyong og Mengbailiao i kommunistenes hender. Kommunistene startet en påfølgende operasjon som gikk ut på å innhente retretrerende nasjonalistiske styrker, og lykkes i å drepe Li Zixiong og Bai Xianglin. Imidlertid førte dårlig planlegging til at operasjonen mislyktes i å innhente flertallet av nasjonalistene, og kun 274 ble drept. I tillegg til å kunne evakuere til grenseområdene nær Thailand og Laos flere hundre kilometre unna, lyktes nasjonalistene i å få med seg mesteparten av våpnene sine og skadede soldater. Den 9. februar trakk alle de kommunistiske styrkene seg tilbake til Kina, hvilket markerte slutten på krigen. Utfall. Kommunistene lyktes i å drive nasjonalistene bort ifra grenseområdene, og med det tilbakeføre kontrollen over området til den burmesiske regjeringen etter mer enn et tiår med militant tilstedeværelse. Imidlertid viste det seg at de kommunistiske styrkene hadde store vansker med å krige i vanskelig jungelterreng, hvilket førte til at de fleste nasjonalistene kom bort ifra området med livet i behold. Kun en tiendedel av nasjonalistenes soldater hadde blitt drept, og resten hadde lyktes i å flykte og etablere baser i nye områder selv om den burmesiske hæren forfulgte dem helt til den thailandske grensen. Dette området var dog langt mindre dyrkbart enn området de hadde mistet, og dette gjorde nasjonalistene avhenging av opiumhandel for å overleve. Geir Nymark. Geir NymarkGeir Nymark (født 19. mars 1956 i Bergen) er en norsk kunstner med hovedområde som grafiker og treskjærer. Han arbeider i eget grafikkverksted på Kulturverkstaden Magasinet på Voss i Hordaland. Hans arbeider kan også sees ved «Treskjerartunet» i Myrkdalen, hvor han er medeier og har tidligere drevet som treskjærer (Nymark & Mørkve). Han er medlem av Norske Grafikere og Norske Billedkunstnere. 1981-1983 Arbeid med treskulptur under Sjur Mørkve. 1983-1984 Lærer ved Norsk Kunsthåndverksskole (tegning, form og arbeidsteknikk). 1984-1985 Lærer ved Norsk Kunsthåndverksskole, Voss videreg. skole og Voss Husflidskole (tegning, form og farge). 1985-2003 Arbeidet på heltid med treskulptur og billedkunst i eget atelier/verksted. 2004 Universitetet i Oxford, illustrasjon til bokomslag. 2000 Lindås kunstforening, Kulturdagene i Nordhordland – billedkunst og skulptur. 2003 Voss kunstlag – skulptur og grafikk. 2004 Månedens grafiker Aktuell kunst nr. 6. 2005 Galleri Gamlebanken, Norfjordeid – grafikk. 2005 Galleri Oz, Os – grafikk. 2005 Festivalutstiller: Osøyri blues og jazzfestival – grafikk. 2009 Hotell Turtagrø i regi av Galleri Almenningen. NM i fotball for kvinner 2011. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2011 er en norsk fotballturnering. Det var det 34. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Det ble vunnet av Stabæk som slo Røa i finalen. Det var den andre finalen i norgeshistorien og den første siden den aller første finalen som gikk til straffesparkkonkurranse. Det sto 1-1 etter 90 minutter og 2-2 etter 120 minutter. Stabæk ble således det første laget som slo et Oslo-lag og det første til å slå Røa i en finale. Småfakta. Det var mange lag som trakk seg den sesongen, og dermed ble oppsettet noe mer unormalt. 2. runde. Samtlige kamper ble spilt tirsdag 10. mai klokken 18:00 eller klokken 19:00, bortsett fra Alta- Grand Bodø, som ble spilt torsdag 12. mai. Samtlige toppserielag kvalifiserte seg automatisk til andre runde. 3. runde. Det er 16 lag i tredje runde og kampene ble spilt 25. mai kl. 18.00. 4. runde. Det er åtte lag i fjerde runde og kampene ble spilt 16. august. Semifinale. Det er fire lag i femte runde og kampene ble spilt 7. og 8. september. Noter. Fotball kvinner Vulkanøyene. Vulkanøyene (火山列島, "Kazan Rettō") er en øygruppe i Stillehavet som tilhører Japan og ligger omkring 148 til 300 kilometer sørvest for Ogasawaraøyene og omkring 1200 kilometer sørøst for Honshu. Hovedøyas geografiske koordinater er 24°46′ N 141°18′ Ø. De er av vulkansk opprinnelse og har et areal på ca 28,1 km². Sverre Riisøen. Sverre Riisøen (født 17. juli 1906 i Bergen, død i 1986 samme sted) var en norsk prest og kulturjournalist fra Paradis (Bergen), kjent fra 50-tallet da han fikk tilnavnet «Den Norske Kirkes største journalist». Etter cand.theol. fra Universitetet i Oslo 1930 og studier i Tyskland, var han vikarierende prest i Bjørgvin bispedømme, forfremmet til stiftskapellan 1938. Så ble han prest i Bergen kretsfengsel i januar 1965. Han bidro flittig i Vårt Land, Morgenavisen, Verdens Gang, Aftenposten og Kirke og Kultur og skrev i grunnen om det meste, og ofte ble der avisdebatt av hans anmeldelser. Artikler om Hamsun ble publisert i Samtiden. I et intervju fra 1971 uttalte han at «uten [atombomben] hadde vi fått den tredje verdenskrig», at «fri abort er et brudd med det skapelsesgitte», og at folks utebliven fra kirken skyldes «et ulykkelig kjærlighet til kristendommen». Blant hans siste anmeldelser i VG var Georges Simenons «De medskyldige» i 1972, som Riisøen mente var «veldreid». En bok om «Åpent ekteskap, en ny livsstil» var han mer kritisk til. Det var Riisøen som forrettet i Hilmar Rekstens begravelse i Storetveit kirke, 1980. Alsomitra. "Alsomitra" er en slekt av planter i gresskarfamilien (som blant annet omfatter agurk, squash, og gresskar). Frøene til "Alsomitra macrocarpa" er blant de største bevingede frø i planteriket og deres form inspirerte Igo Etrich til å bygge glidefly. Senere skulle inspirere Horten-brødrene til å bygge et fly med vinger. Grenaderlue. Grenaderlue (på tysk "Grenadiermütze", fransk "mitre de grenadier" og engelsk "grenadier cap" eller "mitre") var ulike varianter høye uniformsluer, vanligvis spisse, avstivede og med skilt, som ble båret av grenadersoldater på 1700-tallet. Slike hodeplagg ble et karakteristisk kjennetegn for granatkastende elite-infanterister i hærene fra Storbritannia, Russland, Prøyssen og de fleste tyske statene dengang. Provinsen Abuná. Provinsen Abuná er en provins i departementet Pando i Bolivia. Hovedstaden er Santa Rosa del Abuná. Abuná Provinsen Federico Román. Provinsen Federico Román i Bolivia Provinsen Federico Román er en provins i departementet Pando i Bolivia. Hovedstaden er Nueva Esperanza. Federico Román Provinsen Madre de Dios. Provinsen Madre de Dios i Bolivia Provinsen Madre de Dios er en provins i departementet Pando i Bolivia. Hovedstaden er Puerto Gonzalo Moreno. Madre de Dios Provinsen Manuripi. Provinsen Manuripi er en provins i departementet Pando i Bolivia. Hovedstaden er Puerto Rico. Manuripi Provinsen Nicolás Suárez. Provinsen Nicolás Suárez i Bolivia Provinsen Nicolás Suárez er en provins i departementet Pando i Bolivia. Hovedstaden er Cobija. Nicolás Suárez EDL. EDL kan være forkortelse for blant annet Joan Plowright. Joan Ann Plowright (født 28. oktober 1929), bedre kjent som Dame Joan Plowright, er en engelsk skuespiller. Karrieren hennes har strakt seg over en periode på seksti år. Hun har vunnet to Golden Globe Awards og én Tony Award, og har blitt nominert til en Academy Award, en Emmy og to BAFTA Awards. Joan Plowright er dessuten en av bare fire kvinnelige skuespillere som har vunnet to Golden Globes i ett og samme år. Barndom og ungdom. Plowright ble født i Brigg i Lincolnshire. Hennes foreldre var Daisy Margaret (født Burton) og William Ernest Plowright. Faren var journalist og avisredaktør. Etter endt skolegang ved "Scunthorpe Grammar School" fikk hun elevplass ved Bristol Old Vic Theatre School. Karriere. Plowright debuterte på scenen i 1951, og Londondebuten fant sted i 1954. I 1956 ble hun medlem av The English Stage Company ved Royal Court Theatre, og fikk rollen som Margery Pinchwife i stykket "The Country Wife". Senere spilte hun mot George Devine i Eugène Ionescos "Stolene", George Bernhard Shaws "Major Barbara" og i "Saint Joan", som også er skrevet av Shaw. I 1957 spilte hun sammen med Laurence Olivier en hovedrolle i den første teateroppsetningen av John Osbornes "The Entertainer". Plowrights skuespillerkarriere fortsatte både på scenen og i ulike filmer, blant annet var hun med i den filmatiserte versjonen av Osbornes "The Entertainer" (1960). I 1961 vant hun Tony Award for en rolle i "A Taste of Honey" på Broadway. Fra 1964 av begynte hun å arbeide tett med Laurence Olivier på Royal National Theatre i London. De hadde da vært gift i tre års tid. På 1980-tallet skjøt filmkarrieren hennes fart. I 1992 ble hun nominert til både Golden Globe og Oscar for sin rolle i filmen "Enchanted April" (1992). I 1993 medvirket hun i "Dennis the Menace" og i "Last Action Hero". Mange nordmenn vil kjenne henne fra filmen "Tea With Mussolini", som kom i (1999). Hun spilte også "Nanny" i "101 Dalmatians" (1996). Hun vant enda en Golden Globe Award for en av sine fjernsynsroller, og ble nominert til Emmy Award for rollen som Stalins svigermor i filmen "Stalin" (1992). I 2003 opptrådte Plowright i oppsetningen "Absolutely!" på teaterscenen i London. Hun ble utnevnt til ærespresident i The English Stage Company i mars 2009, etter John Mortimer, som døde i januar 2009. Hun hadde til da vært kompaniets visepresident. Biografi. Plowright giftet seg første gang med skuespilleren Roger Gage i september 1953. Hun skilte seg fra Gage, og i 1961 giftet hun seg på nytt med Laurence Olivier, etter at hans 20-årige ekteskap med den berømte skuespilleren Vivien Leigh tok slutt. Plowright har alltid benektet at det var hennes skyld at Oliviers første ekteskap gikk i stykker. Ekteparet fikk tre barn, Richard Kerr, Tamsin Agnes Margaret og Julie-Kate. Begge døtrene er skuespillere. Parets ekteskap varte til han døde i 1989. Hennes bror David Plowright (1930–2006) hadde en ledende stilling i Granada Television. Æresbevisninger. I 1970 ble Plowright utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire. Hun ble i 2004 forfremmet til kommandørdame (DBE) av samme orden og ble med dette adlet. Hun fikk dermed rett til å føre tiltaleformen "dame" foran sitt navn. Da hun i 1961 giftet seg med Sir Laurence Olivier fikk hun formelt rett til p bli tiltalt som "Lady Olivier", men hun benyttet aldri denne tiltaleformen i sitt virke som skuespiller. The Plowright Theatre i hennes barndomsby Scunthorpe er oppkalt etter henne. Eksterne lenker. Olivier Provinsen Aniceto Arce. Provinsen Aniceto Arce i Bolivia Provinsen Aniceto Arce er en provins i departementet Tarija i Bolivia. Hovedstaden er Padcaya. Aniceto Arce Domenico Rao. Domenico Rao (født 11. juni 1977) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Hans største meritt hittil er stafettgull ved innendørs-EM i 2009. Resultater. Ved EM i friidrett innendørs 2009 deltok han på 4 x 400 meter stafett, her vant Italia gull med Jacopo Marin, Matteo Galvan, Domenico Rao og Claudio Licciardello på laget. Senere samme år deltok han i Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria, med det italienske stafettlaget, som bestod av Isalbet Juarez, Domenico Rao, Marco Vistalli og Domenico Fontana, kom ikke til finalen. Provinsen Burnet O'Connor. Provinsen Burnet O'Connor i Bolivia Provinsen Burnet O'Connor er en provins i departementet Tarija i Bolivia. Hovedstaden er Entre Ríos. Burnet O'Connor Provinsen Cercado (Tarija). Provinsen Cercado (Tarija) i Bolivia Provinsen Cercado er en provins i departementet Tarija i Bolivia. Hovedstaden er Tarija. Cercado Reiner Haseloff. Reiner Haseloff (født 19. februar 1954 i Bülzig, Kreis Wittenberg, Bezirk Halle) er en tysk politiker fra CDU. Han er fra 19. april 2011 ministerpresident i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Fra 2006 var han nærings- og arbeidsminister i regjeringen Böhmer II. Haselhoff var CDUs førstekandidat ved landdagsvalget 20. mars 2011. Provinsen Eustaquio Méndez. Provinsen Eustaquio Méndez i Bolivia Provinsen Eustaquio Méndez er en provins i departementet Tarija i Bolivia. Hovedstaden er San Lorenzo. Eustaquio Méndez Provinsen Gran Chaco. Provinsen Gran Chaco i Bolivia Provinsen Gran Chaco er en provins i departementet Tarija i Bolivia. Hovedstaden er Yacuiba. Gran Chaco Provinsen José María Avilés. Provinsen José María Avilés i Bolivia Provinsen José María Avilés er en provins i departementet Tarija i Bolivia. Hovedstaden er Uriondo. José María Avilés Portato. Portato (Italiensk, preteritum partisipp av "portare", «å bære») betyr innen musikken en avrundet, myk form for artikulasjon, og blir i musikknotasjonen oftest markert med prikker under en bue. Portato er også en bueteknikk for strykeinstrumenter, hvor etterfølgende noter artikuleres på nytt hver for seg selv om alle tonene samtidig spilles på ett strøk. 1. serierunde i Toppserien 2011. 1. serierunde i Toppserien 2011 skulle i sin helhet bli spilt lørdag 2. april, men tre av kampene ble utsatt på grunn av kvalifisering til J19-EM. Geir Rune Engan. Geir Rune Engan (født 1959) er en norsk låtskriver og musiker (vokal og gitar) fra Ler i Melhus kommune. Han er til dags dato bosatt på Ler. Geir Rune Engan debuterte som soloartist i 2008 med rock/country-albumet "Snøkrystall". Under innspillingen bidro blant andre Hans Bollandsås som er sønn av en av Engans barndomsvenner. I dag spiller Geir Rune Engan med et band bestående av Morten Eggen (bass), Morten Krogstad Strand (gitar og vokal), Brage Stølan (tangenter og vokal) og Bjørnar Mosand (trommer). Tidligere har Geir Rune Engan vært kjent for bandene GR Engan & The Pub og bluesbandet Black Cat Bones. Særlig sistnevnte høstet bred anerkjennelse i norges bluesmiljø på 90- og 00-tallet, og ga ut albumet Movin' and Groovin' i 1996. 2. serierunde i Toppserien 2011. 2. serierunde i Toppserien 2011 ble spilt lørdag den 9. april med unntak av bergensoppgjøret Sandviken – Arna-Bjørnar, som ble spilt den 10. april. På grunn av at flere kamper ble utsatt, var det effektivt første serierunde for halvparten av lagene. Takeshi Obata. Takeshi Obata (født 11. februar 1969) er en japansk mangategner. Han er mest kjent som tegner av serien "Death Note". Anders Haarstads veg. Anders Haarstads veg (1–13) er en blindvei ved bydelen Heimdal sør for Trondheim som strekker seg østover fra Vestre Rosten mot Europavei 6. Veien fungerer som adkomstveg for noen få frittstående eneboliger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt i en snuplass. Veien er oppkalt etter "Anders Haarstad" (1737–1801), som var gårdbruker ved gården Hårstad på Tiller. Fra reguleringen av veien i 1950 og frem til 1964 gikk den under navnet "Skoleveien" etter Breidablikk skole, som ligger like nord for Anders Haarstads veg. BestBuy. Best-Buy AS (Etablert mars 1996) er et norsk nettbutikk som selger forbrukerelektronikk. Kolbjørn Hejes vei. Kolbjørn Hejes vei (1a–4) er en vei på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim som strekker seg sørvestover fra Høgskoleringen mot Sem Sælands vei inne på universitetsområdet. Veien fungerer som adkomstveg for enkelte parkeringsplasser og varelevering/vedlikehold inne på universitetsområdet, men den er ikke en gjennomfartsvei og regnes i hovedsak som fri fra trafikk. Veien ble i 1973 oppkalt etter professor Kolbjørn Heje (1871–1947), som var første professor i vei- og jernbaneutbygging hos NTH og som fungerte som universitetets rektor i perioden 1917–1920. Han var også medlem av hovedstyret til NSB i perioden 1910–1912, og var ansatt i dette selskap fra 1895. Marco Vistalli. Marco Francesco Vistalli (født 3. oktober 1987 i Alzano Lombardo) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Hans største meritt hittil er stafettsølv ved U23-EM i 2009. Junior. Ved U23-EM i friidrett 2007 var han med på det italienske stafettlaget på 4 x 400 meter, men de ble slått ut i kvalifiseringen. Laget bestod av Isalbet Juarez, Lukas Rifeser, Marco Vistalli og Teo Turchi. Ved U23-EM i friidrett 2009 vant han sølv bak Polen på 4 x 400 meter stafett, sammen Matteo Galvan, Isalbet Juarez og Domenico Fontana. Individuelt kom han også på sjetteplass på 400 meter, med tiden 46,67. I semifinalen løp han på 46,55, som var ny personlig rekord. Yannick Fonsat vant gullet. Senior. Ved EM i friidrett 2010 deltok han på 400 meter, der han ble slått ut i semifinalen med tiden 45,38, selv om han løp inn på ny personlig rekord. Kevin Borlée vant EM-gullet. På 4 x 400 meter stafett kom Italia til finalen, men endte på åttendeplass. Laget bestod av Marco Vistalli, Luca Galletti, Claudio Licciardello og Andrea Barberi. Richard Birkelands vei. Richard Birkelands vei (1a–5) er en vei på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim som strekker seg nordvestover fra Strindvegen mot Høgskoleringen. Veien fungerer som gjennomfartsvei for kollektivtrafikk og ordinær trafikk mellom de sistnevnte veier, men er også adkomstveg til parkeringsplasser og varelevering/vedlikehold inne på universitetsområdet. Veien ble i 1973 oppkalt etter professor Richard Birkeland (1879–1928), som var professor i matematikk hos NTH i perioden 1910–1923 og som fungerte som universitetets rektor i perioden 1920–1923. Fra 1923 og frem til sin død var han professor i anvendt matematikk på Universitetet i Oslo. Liu Shan. Líu Shàns rike i 262 (i rødt), ett år før erobringen. Líu Shàn (tradisjonell kinesisk: 劉禪; forenklet kinesisk: 刘禅; 207-271), stilnavn Gōngsì (公嗣), var den andre og siste keiseren av Shu Han under de tre rikers tid i Kinas historie. Shàn var dynastiets grunnlegger Liu Bei og keiserinne Mis eldste ekte sønn, og han overtok etter sin fars død da han bare var seksten år gammel. Shàn ble da overlatt til kansleren, Zhuge Liang, og den keiserlige sekretæren, Li Yan. I løpet av Líu Shàns regjeringsperiode ble mange felttog ført mot det rivaliserende riket Cao Wei, først ledet av Zhuge Liang og siden av Jiang Wei, men til liten nytte. Shàn overga seg til slutt til Wei i 262, etter at Wei-generalen Deng Ai hadde ledet et overraskelsesangrep mot Shǔ-hovedstaden Chengdu. Han ble så flyttet til Wei-hovedstaden Luoyang og gitt tittelen "Grev Sī av Ānlè" (安樂思公; "Ānlè Sīgōng"). Der levde han et fredelig liv før han døde, sannsynligvis av naturlige årsaker, i 271. Shàn var godt kjent under sitt barnenavn Ā Dòu (阿斗), og ble regnet som en ubrukelig, eller kanskje til og med tilbakestående hersker. Han ble beskyldt for å nyte egne fornøyelser mens han forsømte de statlige affærer. Enkelte mener riktignok at Líu Shan, som sin far Bei, var fremragende dyktig til å hanskes med mennesker, siden han klarte å balansere interessene til de to største fraksjonene ved hoffet, fraksjonene ledet av Zhuge Liang og Li Yan, som hadde ulike syn på de mange krigsfelttogene mot Wei. Disse kritikerne roser også Shàn for å ha lurt sine motstandere ved å få dem til å tro han var udugelig på en glimrende måte etter Shu-Han hadde blitt erobret, og klarte slik å beskytte seg selv mot skade. Til tross for dette brukes navnet Ā Dòu fremdeles for å beskrive udugelige folk som ikke oppnår noe selv med fremragende hjelpere. Líu Shàns egennavn kombinert med navnet til Liu Feng, som Liu Bei adopterte før Shàn ble født, utgjør sammen ordet "Fēngshàn" (封禪) som betyr "å motta tronen i en seremoni." Historikere som Yi Zhongtian mener dette var en implikasjon på Liu Beis ambisjoner om å bli keiser, til og med lenge før keiser Xian, den siste universelt anerkjente Hàn-keiseren, abdiserte. Dette strider mot Liu Beis påstand om at han bare ble keiser for å fortsette ættelinjen fra det østlige Han-dynastiet (Liu Bei var en etterkommer av keiser Jing av Hàn). Chen Shou, forfatteren av "Sanguo Zhi" bemerket at Zhuge forbød offisielle historikere ved Liu Shans hoff, og selv etter Zhuges død ble ikke stillingen gjenopprettet, noe som strider med den tradisjonen. Derfor ble mange av hendelsene under Shàns styre ikke nedtegnet, og dette førte til at få detaljer om Líu Shàns regjeringstid har overlevd i historiske nedtegnelser. Ørnulf Nandrup. Ørnulf Nandrup (født 4. april 1933) er en norsk politiker. Han var landsleder for det kristen-konservative partiet Kristent Samlingsparti fra 2001 til Morten Selven overtok som leder. Nandrup er bosatt i Kristiansand. Hans sivile yrke er tannlege. Han har utdannelse fra gymnas på Grefsen i Oslo, Universitetet i München i Tyskland og Høgskolen i Agder. Sem Sælands vei (Trondheim). Sem Sælands vei (2–14) er en vei på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim som strekker seg sørøstover fra Høgskoleringen før den vender mot Kolbjørn Hejes vei i nord. Veien fungerer som adkomstveg for parkeringsplasser og og varelevering/vedlikehold inne på universitetsområdet, men er ikke en gjennomfartsvei. Veien ble i 1973 oppkalt etter professor Sem Sæland (1874–1940), som var professor i fysikk hos NTH i perioden 1909–1923 og som fungerte som universitetets første rektor i perioden 1910–1914. Sæland var også rektor for Universitetet i Oslo i perioden 1927–1936 og satt som stortingsmann i perioden 1916–1918. Han Xiandi. Keiser Xiàn av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢獻帝; forenklet kinesisk: 汉献帝; hanyu pinyin: "Hàn Xiàndì"; 181-21. april 234), født Líu Xié (tradisjonell kinesisk: 劉協; forenklet kinesisk: 刘协), stilnavn Bóhé (伯和), var den siste keiser av det 400 år lange kinesiske Han-dynastiet. I 220 ble han tvunget til å abdisere av Cao Pi, og ble siden gitt tittelen "Greve av Shānyáng" (山陽公; "Shānyáng Gōng"). Keiser Xiàn var sønnen til keiser Ling av Han og den yngre broren til Liu Bian. Xié ble satt på tronen i 189 av regent Dong Zhuo, som da avsatte Bian til fordel for hans yngre bror. Av andre militære ledere i landet ble dette regnet som et tegn på at Dǒng nå hadde full kontroll over keiserriket. Etter at Dǒng ble myrdet i 192 av sin fostersønn Lü Bu, ble keiser Xiàn ført en marionetthersker og ble så strandet i hovedstaden Luoyang, hvor krigsherrene formelt anerkjente ham, men uten å gi ham støtte. Deretter kom Xiàn under Cao Caos kontroll i 196, som effektivt brukte Xiàn som en formel hersker, og utstedte befalinger som tjente ham selv i Xiàns navn, og dette hjalp ham mye i hans forsøk på å gjenforene riket, som virket uunngåelig helt fram til Cao ble beseiret av styrkene til Sun Quan og Liu Bei i slaget ved Chibi i 208, som gjorde at Sun og Líu kunne befeste sine territorier. I 220 ble Hàn-dynastiet endelig styrtet av Caos sønn Cao Pi, noe som ble begynnelsen på de tre rikers tid i Kina. Selv om keiser Xiàn ble nedgradert i rang til greve av Shānyáng, levde han et komfortabelt liv. Han døde fjorten år etter sitt dynastis fall, i 234, da 53 år gammel. Isalbet Juarez. Isalbet Juarez (født 20. desember 1987 i Havana) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Hans største meritt hittil er stafettsølv ved U23-EM i 2009. Junior. Ved U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen deltok han på 400 meter, men ble slått ut i kvalifiseringsheatet med tiden 47,42. Også på stafetten ble det italienske laget, som bestod av Isalbet Juarez, Lukas Rifeser, Marco Vistalli og Teo Turchi, slått ut i kvalifiseringen. Ved U23-EM i friidrett 2009 vant han sølv på 4 x 400 meter stafett, sammen Marco Vistalli, Matteo Galvan og Domenico Fontana. Individuelt ble han slått ut i kvalifiseringsheatet på 400 meter, da han løp på 48,31 og kom sist i sitt heat. Senior. Han deltok i Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria, med det italienske stafettlaget, som bestod av Isalbet Juarez, Domenico Rao, Marco Vistalli og Domenico Fontana. De kom ikke til finalen. Audio-Technica. Audio-Technica er et selskap som designer og produserer mikrofoner, hodetelefoner, platestifter og annet lydutstyr. Selskapet ble etablert i 1962 og har hovedkvarter i Tokyo i Japan. Han Lingdi. Keiser Líng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢靈帝; forenklet kinesisk: 汉灵帝; hanyu pinyin: "Hàn Língdì"; 156-13. mai 189), født Líu Hóng (劉宏), var en keiser av det kinesiske Han-dynastiet. Han var tippoldebarnet til keiser Han Zhangdi, og styrte Kina under den første fasen av de gule turbaners opprør. Under Língs styre ble den keiserlige regjeringen nok en gang dominert av korrupte evnukker. Denne gangen klarte Zhang Rang og hans allierte å fullstendig dominere politikken etter å ha seiret over enkekeiserinne Dou Miaos far Dou Wu og hans allierte, den lærde konfucianisten Chen Fan i 168. Selv etter å ha vokst opp var ikke keiser Líng interessert i regjeringsaffærer, og interesserte seg heller i kvinner og levde en dekadent livsstil. Samtidig påla korrupte embedsmenn høye skatter på bøndene, som førte til folkelig motstand og opprør, og Líng forverret situasjonen ved å selge politiske stillinger for penger. Líng døde i 189, da 34 år gammel, etter å ha regjert i 21 år. Etter hans død overtok krigsherren Dong Zhuo makten, som hadde avskydd den tidligere keiseren. Keiser Líng var en av de få keisere i historien som ble etterfulgt av en sønn og som likevel fikk et nedsettende posthumt navn (孝靈; "Xiàolíng"). Etter keiser Língs styre var det østlige Han-dynastiet svakt og falleferdig. Etter hans død brøt riket sammen, og i flere tiår kjempet en rekke krigsherrer om makten under og før perioden kjent som de tre rikers tid, som begynte da hans sønn Han Xiandi ble tvunget til å abdisere til Cao Pi i 220. Saluttstat. a> var uttrykk for den enkelte fyrstes plassering i rangordenen. Kart fra "Imperial Gazetteer of India", utgitt 1909. Saluttstat er en stat der statsoverhodet ved formelle anledninger har rett til salutt med en serie kanonskudd av et bestemt antall. Antallet skudd gjenspeiler det enkelte statsoverhodes rang, basert på statens makt og politiske betydning. Betegnelsen er særlig benyttet om fyrstestatene i India i tiden det indiske subkontinent var underlagt britisk koloniherredømme, men ble også benyttet for arabiske fyrster britene hadde relasjoner til sør på den arabiske halvøy. Fyrstestatene i India var delt i to kategorier: Stater med og uten rett til salutt for fyrsten. Statene der fyrsten hadde rett til salutt var videre ordnet i et hierarki, der antallet kanonskudd ga uttrykk for fyrstens plassering i rangordenen. Denne rangordenen omfattet briter så vel som indere og hadde den britiske monarken på toppen. I noen tilfeller kunne en fyrste få et økt antall skudd som en personlig æresbevisning. Antallet skudd kunne også være høyere internt i fyrstens egen stat, enn det fyrsten ble til del utenfor eget rike. Bare regjerende fyrster fikk æren av å få avfyrt salutt. Det eneste unntaket var rajaen av Benares. Bakgrunn. Tradisjonen med å avfyre kanonsalutt for indiske herskere ble innført av det britiske Ostindiske kompani, som innførte en praksis med 21 skudd for fyrster de tegnet avtaler med. Praksis var ikke avgrenset til fyrster, også ledende statstjenestemenn og kirkeledere kunne få samme hedersbevisning. Etter at kompanistyret ble avviklet av Storbritannia overtok dets rolle som kolonimakt, ble saluttsystemet etter hvert mer samordnet og formalisert. Formelle saluttabeller ble offentliggjort i 1864, 1867 og 1877 og ble lagt til grunn for den offisielle rangorden. Saluttsystemet omfattet fyrstestater i hele det britisk kontrollerte India, det vil si dagens India, Pakistan, Bangladesh, Burma, Nepal og Bhutan. Tre typer salutt. Saluttsystemet omfattet tre typer salutt. For det første "dynastisk salutt", et fast antall skudd som var fast forbundet med en fyrstestat og der antallet skudd gikk i arv. Denne type salutt ble praktisert både internt i fyrstens egen stat og, ikke minst, ved seremonielle anledninger ellers i India. For det andre "personlig salutt", det vil si et antall tilleggsskudd til den permanente, dynastiske salutt, som en enkelt fyrste kunne få som en ekstra hedersbevisning. Denne var for livstid og kunne ikke arves, men den ble praktisert også utenfor fyrstens egen stat. For det tredje hadde man "lokal salutt", som var det antall skudd som ble avfyrt for fyrsten internt i hans egen stat og derfor ikke hadde samme prestisje som de to andre typene salutt. Rangorden: Antall skudd. Saluttsystemet omfattet både britiske og indiske fyrster og tjenestemenn. Keiseren av India ble gitt en salutt på 101 skudd, visekongen av India og medlemmer av den britiske kongefamilien hadde 31 skudd, mens de fornemste indiske fyrstene fikk 21 skudd. Opprinnelig var det tre fyrstestater i gruppen med 21 skudd, Baroda, Hyderabad og Mysore, men Gwalior og Kashmir og Jammu steg i rang og ble innlemmet i samme gruppe med 21 skudd. Også i Nepal, som formelt lå utenfor det britiske India, ble herskeren hedret med 21 skudd. Etter den fornemste gruppen av stater med 21 kanonskudds salutt, fulgte grupper av fyrstestater med 19, 17, 15, 13, 11 og 9 skudd. Fram til 1867 eksisterte det også en gruppe av stater der fyrsten hadde krav på 7 skudd, men etter 1867 var 9 skudd laveste antall. IFAF (andre betydninger). IFAF er en vanlig forkortelse for International Federation of American Football. Jürgen Dommerich. Jürgen Dommerich er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte SC Motor Zella-Mehlis. Han deltok i tre av rennene i den tysk-østerrikske hoppuka 1969/70 og ble nummer 78 sammenlagt (etter moderne regler), med 24. plass i Innsbruck 4. januar 1970 som beste plassering i enkeltrenn. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 18 i normalbakken og 19 i storbakken. Jürgen Dommerich ble østtysk mester i normalbakke i 1969. Han satte den aller første bakkerekorden i den nye skiflygingsbakken i Planica 21. mars 1969, med 137 meter. International Federation of American Football. International Federation of American Football (IFAF) er et internasjonalt forbund for nasjonale organisasjoner innen amerikansk fotball. IFAF har sitt hovedkvarter i La Courneuve i Frankrike. Den nuværende presidenten er Tommy Wiking. IFAF organiserer Verdensmesterskapet i amerikansk fotball som holdes hvert 4. år. Historie. Det første nasjonale forbund innen amerikansk fotball utenfor USA ble grunnlagt i Canada i 1896, da Canada allerede hadde hatt en lang historie med Canadisk fotball. Japan var også tidlig ute med å begynne med amerikansk fotball og etablerte sitt nasjonale forbund i 1936. Det første europeiske forbundet ble opprettet i 1976. Siden da har idretten sett en markant økning i utbredelse, spesielt i Europa, som til slutt resulterte i 1996 i opprettelse av European Federation of American Football. To år sender, i 1998, ble International Federation of American Football offisielt grunnlagt. IFAF ble assosiert medlem av General Association of International Sports Federations i 2003 og fullt medlem av GAISF i 2005. IFAF består av 57 medlemsnasjoner på fem kontinenter (Nord- og Sør-Amerika, Europa, Asia og Oceania) som alle har nasjonale forbund som er dedikert i sin helhet til amerikansk fotball. Disse representerer over 23 millioner utøvere rundt omkring i verden. Eksterne lenker. American Football Høgskolebrua. Høgskolebrua eller Høyskolebrua er en bro/viadukt ved Gløshaugen (østre) i Trondheim som går over Christian Frederiks gate fra Høgskoleringen til Øvre Allé. Brua ble oppført etter tegninger av stadskonduktøren Sverre Pedersen på en allerede eksisterende fylling, som sannsynligvis ble til gjennom tilkjørt utgravningsmasse fra byggingen av de første NTH-byggene. Brua var byens eneste viadukt, da den ble oppført i 1927 for å gjøre plass til trikketraseen Singsakerlinjen, som gikk oppover Christian Frederiks gate mellom Klostergata og videre oppover Eidsvolls gate. I den forbindelse ble også Christian Frederiks gate forlenget til krysset Høgskoleringen og Eidsvolls gate som et ledd i å lede hovedtrafikken fra sentrum opp til Singsaker og Tyholt. Høgskolebrua består av to langsgående platedragere som igjen hviler på fire slanke betongsøyler via jernkuler. Skråningene fra søylene og opp til brofestet er for øvrig stensatt med teglstein. Kenji Suda. Kenji Suda (japansk: "須田 健仁", "Suda Kenji") (født 26. februar 1966 i Otaru) er en japansk tidligere skihopper som representerte Tokyo Biso. Han deltok i verdenscupen i årene 1990 til 1998, med 24. plass i 1995/96 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han også nummer 24 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 2. plass i Örnsköldsvik 9. mars 1994. Han var også på det japanske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i Lahtis 5. mars 1994 og i storbakken i Planica 9. desember 1995. I Sommer Grand Prix 1994 (sesongen 1994/95) ble han nummer 10 sammenlagt. I OL i Albertville (Courchevel) i 1992 ble Kenji Suda nummer 17 i storbakken, 39 i normalbakken og var på det japanske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen. Han ble nummer 21 i VM i skiflyging i Harrachov i 1992. I VM i Falun i 1993 var han på det japanske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen. Han ble nummer 40 i normalbakken i VM i Trondheim i 1997. Etter sitt siste renn i verdenscupen i Sapporo i februar 1998, deltok han i kontinentalcupen uten å markere seg sesongen 1998/99. Gangkou (Fangchenggang). Gangkou (kinesisk: 港口区; pinyin: "Gǎngkǒu Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Fangchenggang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 370 kvadratkilometer og teller 110.000 innbyggere (2004). Jérôme Romain. Jérôme Romain (født 12. juni 1971) er en tidligere dominikansk friidrettsutøver, som konkurrerte i tresteg. Hans fremste meritt er bronsemedaljen fra VM i 1995. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta, USA, ble han slått ut i de innledende rundene. Liste over Håvard Rems utgivelser. Liste over Håvard Rems utgivelser er en liste over utgivelser av poeten og forfatteren Håvard Rem. Liste over Nordisk Råds presidenter. Liste over Nordisk Råds presidenter omfatter alle presidenter i Nordisk Råd siden opprettelsen i 1953. Presidenten velges for ett kalenderår, og presidiet alternerer mellom landene etter en bestemt ordning. Teateråret 1922. Teateråret 1922 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1922. London-radio. "London-radio" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "London-radio" utviklet seg til å bli en av de største illegale avisene, men hadde en beskjeden oppstart. Initiativet ble tatt av Viggo Aagaard, som startet med å skrive av London-nyhetene på skrivemaskin med gjennomslag, og spre noen eksemplarer til sine venner. Navnet "London-radio" fikk skrivet først i oktober 1941. Nå ble det også utstyrt med teksten «første årgang». Utgivelsene var regelmessige; avisen kom daglig både hverdager og søndager. Da den uteble noen dager ved årsskiftet 1941-1942 oppga man at det var «tekniske grunner» for dette. Avisen var en ren radioavis, som brakte stenografiske referater av nyhetssendingene fra London. Fra nyåret 1942 blir avisen stensilert. Vanligvis besto avisen av ett ark, men før påskeferien kom et nummer på 10 sider. I 1942 kom avisen med hele 200 nummer. I 1943 økte sidetallet til to eller flere. Antall utgivelser dette året var 150. I alt kom det 450 utgaver fram til 1944, med et anslått samlet opplag på trekvart million. Sentrale i arbeidet med avisen ved siden av Viggo Aagaard var Lilleba Bøgenæs, Ingeborg Gjøen, Agnes Hagelsteen, Tor Hofsvang, John Roscher Nielsen og Siri Oppedal. De fulgte radiosendingene, redigerte, skrev stensiler og arbeidet med mangfoldiggjøringen. En periode ble avisen laget hos Yngvar Hauge, som også skrev i "London-radio". Gruppa bak avisen produserte også skrifter for andre grupper, og distribuerte andre illegale aviser via sitt nettverk. I 1943 sendte de ut "Norsk tidsskrift for hjemmefronten". Under okkupantenes store aksjon mot den illegale pressa under det såkalte «pressekrakket» i februar 1944 var de på sporet av "London-radio". Viggo Aagaard og Siri Oppedal ble arrestert, men klarte å spille uskyldige å bløffe seg unna alvorlige anklager. Aagaard måtte innrømme kjennskap til avisen, men diktet opp en troverdig historie der en person som alt var i sikkerhet i Sverige fikk mesteparten av «skylda». På denne måten reddet de to avisen fra en større opprulling. Guzhen (Bengbu). Guzhen (kinesisk: 固镇县; pinyin: " Gùzhèn Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bengbu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Guzhen Dongsheng (Ordos). Dongsheng (kinesisk: 东胜区; pinyin: "Dōngshèng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ordos i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det er administrasjonssentrum for Ordos. Distriktet har et areal på 2 530 km² og teller 430 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Anders Hovdens veg. Anders Hovdens veg (1–22) er en vei ved området Ugla/Dalgård på Byåsen sørvest for Trondheim som strekker seg fra sørvestover fra Olav Duuns veg mot Vådanvegen. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger og rekkehus, men regnes ikke som en gjennomfartsvei for annet enn boligbebyggelse med adresse dit. Veien ble i 1957 oppkalt etter prest og forfatter Anders Hovden (1860–1943), som representerte en liberal kristendom og som arbeidet for målbevegelsen. Flere veier i området er for øvrig oppkalt etter forfattere som skrev på nynorsk. Meteorologiåret 1922. Meteorologiåret 1922 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1922. Anders Liaklevs veg. Anders Liaklevs veg (1–12) er en vei ved bydelen Heimdal sør for Trondheim som strekker seg østover fra Kongsveien mot Simon Leinums veg delvis som en parallellgate til Ringvålvegen. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, og er en gjennomfartsvei mot Klokksteinvegen og Simon Leinums veg med samme boligbebyggelse. Veien ble i 1964 oppkalt etter gårdbrukeren "Anders Liaklev" (1795–1855), som blant annet var ordfører i Leinstrand i perioden 1854–1855. Fra reguleringen i 1950 og frem til 1964 gikk veien under navnet "Asbjørnsens veg", som ikke må forveksles med Asbjørnsens gate på Singsaker. L'Express. "L'Express" () er et fransk ukentlig nyhetsmagasin. Da det ble grunnlagt i 1953 under den første indokinesiske krig, var det bygd på modellen til det amerikanske magasinet "TIME". Histore. Magasinet ble grunnlagt av Jean-Jacques Servan-Schreiber, senere president for Parti républicain, radical et radical-socialiste, og Françoise Giroud, som tidligere hadde vært redaktør for "ELLE" og senere ble Frankrikes første kvinnesaksminister (1974) og deretter kulturminister (1976). Magasinet uttrykte sin støtte til politikken til Pierre Mendès-France i Indokina, og hadde generelt en orientering til venstre for sentrum. Det var motstander av krigen i Algerie, og spesielt bruken av tortur. I mars 1958, som følge av en artikkel der Jean-Paul Sartre anmeldte boken La Question av Henri Alleg, ble magasinets utgivelse stoppet av den franske regjeringen. For å gjenoppta utgivelsen, måtte L'Express trykke en ny utgave uten den aktuelle artikkelen. François Mauriac var en fast bidragsyter, men han forlot L'Express da Charles De Gaulle ble værende ved makten. I 1964 forlot flere journalister "L'Express", deriblant Jean Daniel og André Gorz, for å grunnlegge magasinet "Le Nouvel Observateur". Servan-Schreiber endret l'Express til et mindre politisk engasjert magasin, og opplaget steg fra 150 000 til 500 000 eksemplarer i løpet av tre år. I 1971, som et resultat av Servan-Schreibers politiske aktivitet i det radikale partiet, sluttet ni journalister i magasinet og startet "Le Point" for å motarbeide det de oppfattet som "dagens franske intellektuelle elite i pressen og andre steder, med deres venstrevridde dogmer og selvtilfredse nihilisme.". I 1977 solgte Servan-Schreiber magasinet til Jimmy Goldsmith. Jean-François Revel ble direktør i oktober 1978. Han ble etterfulgt av Yves Cuau i mai 1981. I 1987 ble L'Express solgt til C. G. E., og i 1995 ble magasinet igjen solgt, denne gang til CEP communications, en filial av Havas. Denis Jeambar ble ny direktør. I 1998, etter at Vivendi overtok kontrollen med Havas, var magasinet igjen under Vivendis kontroll. Etter at Vivendi gikk konkurs, ble L'Express i 2002 solgt til Socpresse (80 prosent eid av Dassault Group). I 2006 ble det kjøpt av partneren Roularta. I 2008 hadde L'Express 2,3 millioner lesere hver uke. Anders Reitans veg. Anders Reitans veg (1–7) er en vei ved bydelen Heimdal sør for Trondheim som strekker seg sørøstover fra Sivert Thonstads vei mot Vestre Rosten. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger, og er en gjennomfartsvei mot Ole Øisangs vei og Olav Gullvågs veg med samme boligbebyggelse. Veien ble i 1964 oppkalt etter forfatteren og politikeren Anders Reitan (1826–1872), kjent for diktsamlingen "Fjeld-Lom" (1866) og som stortingsrepresentant for Hedemarkens amt. Fra reguleringen i 1950 og frem til 1964 gikk veien under navnet "Fridtjof Nansens vei", som ikke må forveksles med Fridtjof Nansens vei på Sverresborg. Staccato. Staccato er en form for musikalsk artikulasjon som innebærer at hver tone utføres med bare en mindre del av sin noteverdi og følges av en pause som dekker resten av noteverdien. Denne artikulasjonen har blitt beskrevet av teoretikere og notert siden 1700-tallet. Notasjon. Innen musikknotasjonen har staccato blitt notert på mange ulike måter. Etter romantikken har det vært vanlig at en prikk betyr staccato, og at en kile (eng.: "wedge") betyr staccatissimo, en svært kort form for staccato. Men innen 1850 fantes mange tolkninger av de ulike tegnene. Friedrich Starke skriver i sin "Wiener Pianoforte Schule" (1821) at staccato finnes i 3 former: 1- Staccatissimo, notert med en kile, noten holdes bare en firedel av sin verdi, 2- Staccato, notert med en prikk, noten holdes halvparten av sin verdi, og 3- en mezzo-staccato, notert med både prikker og bue (som portato), noten holdes tre firedeler av sin verdi. Staccatissimo. Staccatissimo angir innen musikken en note som skal spilles ekstremt kort, separat og distinkt, som en ekstrem staccato. I notasjon skrives staccatissimo som en kile over notene. En kile eller en loddrett strek kunne opprinnelig (på 1700-tallet) også bety en vanlig staccato, da det ikke fantes noen standard, men etterhvert ble det vanligst at en prikk over notene betydde staccato, og en kile staccatissimo. Under et eksempel fra Bruckners 0. symfoni, hvor staccatissimo er notert over eller under notene, avhengig av notehalsens retning. Oseloftet. Oseloftet i Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum Døren til buret i Oseloftet Utskåret ørnehode under framskytende laftestokk i svalen på Oseloftet Oseloftet er et loft fra gården "Ose" i Bygland i Setesdal, oppført omkring 1700. Det ble flyttet og gjenreist i Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum i 1913. Det er bygget av særlig grovt tømmer, men usedvanlig fint bearbeidet. Selv om det bare er rundt 300 år gammelt, følger det middelalderens skikk for loftsbygninger ved å stå direkte på steinmur («"Borg"» i Setesdalsmål), ikke på "stabber", slik det ble vanlig i andre bygder. Etter lokal byggeskikk har det heller ikke sval foran buret i første høgda, mens selve "loftet" har sval på alle fire sider, med trapp opp langs vestveggen. Oseloftet står i et rekketun med gavlen mot tunet, og med stuebygninger på begge sider, siden Setesdalstunet på Folkemuseet er anlagt som et felles tun for to gårdbrukere. Tunet lå vanligvis i en sørvendt skråning og dannet en «gate» med innhus (stuer og loft) på oppsiden eller nordsiden, og uthus (fjøs, staller ogløer) på sørsiden. Slik ble innhusene liggende med solvendte innganger, mens fjøs og staller lå nederst i tunet med en åker nedenfor. Dermed kunne gjødsel fra fjøs og staller måkes ut gjennom luker i veggen så «hevdasiget» kom åkeren til gode. Oseloftet har (som alle loft) to etasjer. Navnet "loft" brukes både om hele huset og om rommet i øvre etasje. Rommet nede, "buret", ble brukt til oppbevaring av mat, men kunne også brukes som sovested om sommeren. "Loftet" ovenpå hadde høy status og ble brukt som soveloft for gjester og til oppbevaring av stasklær og kostbarheter. Tømmerkjernen er lafet opp med ytterveggene i samme plan gjennom begge etasjer, mens svalen i stavverk bæres av framstikkende laftestokker i etasjeskillet. Disse bærer sviller som igjen bærer hjørnestolper på krysningspunktene. På stolpene hviler "stavlegjer" som understøtter sperretaket som er kontinuerlig over både laftekjernen og svalene. Oseloftet skal være bygget av tømreren Knut Torjussen Helle fra Hylestad. Richard Salisbury Bull. Richard Salisbury Bull (født 6. januar 1913 i Wilkinsburg, Pennsylvania, død 8. mai 1942) var en amerikansk marineoffiser. Han ble uteksaminert fra United States Naval Academy før han begynte i militæret som fenrik den 4. juni 1936. Han ble opplært som marineoffiser i 1938 og 1939 på en base i Florida, og tjenestegjorde for flåten fra 1941. Han arbeidet for en kortere periode ved den amerikanske ambassaden i London, England før han rapporterte til tjeneste som jagerflyger om bord på USS Lexington den 27. desember 1941. Mens Bull var utstasjonert om bord på det amerikanske hangarskipet, deltok han i flere skarpe operasjoner mot de japanske styrkene i februar og mars 1942. Under slaget ved Korallhavet den 7. og den 8. mai, ble Bull tildelt utmerkelsen Distinguished Flying Cross, men han kom aldri tilbake igjen fra sitt siste oppdrag. Richard Bull. Richard Bull (født 14. juli 1914 i New York City, død 5. februar 1942) var en militær pilot og medlem av den amerikanske flåten under den andre verdenskrig. Bull vervet seg til den amerikanske marinen den 16. juli 1938 i Miami, Florida, og han gjennomgikk flyver-trening på Naval Air Station Pensacola i Florida. Bull ble profesjonell militær pilot, den 12. oktober 1939. Han ble utnevnt til fenrik, den 21. november 1939. Bull ble utpekt til kommandant i 1940. Bull ble posthumt tildelt utmerkelsen Distinguished Flying Cross etter at han døde i krig i februar 1942. Reginaldo Ndong. Reginaldo Ndong (født 14. oktober 1986) er en ekvatorialguineansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representerte han Ekvatorial-Guinea. Han løp 100 meter, og ble slått ut i første innledende heat, der han ble nummer 8 med tiden 11,59. Eva Dimas. Eva María Dimas Fontanals (født 18. mars 1973 i San Salvador) er en salvadoransk tidligere vektløfter, som deltok i 3 påfølgende sommer-OL med OL-debut under Sommer-OL 2000 i Sydney og konkurrerte i tungvekt. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representerte hun El Salvador der hun ble nummer 11 (fullførte ikke) i +75 kilo -klassen. Makelesi Bulikiobo. Makelesi Batimala (født 23. oktober 1977) er en fijiansk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representerte hun Fiji der hun ble slått ut i de innledende rundene. Ricardo Blas jr.. Ricardo Blas jr. (født 19. oktober 1986 i Guam) er en guamsk judoka som konkurrerer i klasse +100 kilo. Under Sommer-OL 2008 representerte Guam, der han røk ut i andre runde. Jeff Daniels. Jeff Daniels (født 19. februar 1955 i Georgia, USA) er en amerikansk skuespiller, musiker og dramatiker. Han grunnla en non-profit selskapsteater kalt The Purple Rose Theatre Company, i hjemstaten Michigan. Han har opptrådt i en rekke teaterproduksjoner, både på og utenfor Broadway. Han ble vært nominert til Tony Award som beste skuespiller for en Broadway-produksjon fra 2009. Daniels har hatt en rikholdig filmkarriere fra han debuterte som skuespiller i 1981. For hans mange filmarbeider har han blitt tildelt tre Golden Globe Award-nominasjoner, deriblant for beste opptreden som en skuespiller i film i Woody Allens "The Purple Rose of Cairo" fra 1985 (derav navnet på Daniels' eget teater). Han har også mottatt innstillinger fra Screen Actors Guild, Satellite Awards, og flere andre utmerkelser for hans arbeid i "The Squid and the Whale" (London Critics Circle Awards, Independent Spirit Awards, Chlotrudis Awards og Gotham Awards). Daniels har spilt i en rekke av New Yorks mange teaterproduksjoner i tillegg til å ha opptrådt på Broadway. En av Daniels mest kjente roller var som oberst Joshua Chamberlain i mini-TV-serien "Gettysburg". Han hadde en rolle i Clint Eastwoods film "Blood Work". Filmen fikk blandede kritikker og ble en kommersiell fiasko. Daniels hadde hovedrollen i filmen "Dum og dummere" der han spilte mot skuespiller Jim Carrey. Daniels har vært gift med kjæresten fra videregående, Kathleen Rosemary Treado, siden 1979. I 1986 flyttet Daniels tilbake til Chelsea, Michigan, der paret hadde vokst opp. De har tre barn sammen: Benjamin (født 1984), Lucas (født 1987), og Nellie (født 1990). Daniels har opptrådt som TV-talsperson for Michigan Economic Development Corporation. Han har skrevet, regissert, og spilt i to filmer for teateret Purple Rose Films. Daniels ble medlem av Michigan Walk of Fame den 25. mai 2006 i Lansing, Michigan. Eirik Høitomt. Eirik Høitomt (født 1. april 1969) er regnet som en av Norges fremste travkusker. Han har over 3000 seire. Han ble kåret til landschampion (den travkusken som har vunnet flest løp i Norge) i 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 og i 2011. Høitomt holder til i Stokke i Vestfold. Hjemmebanen er Jarlsberg travbane i Tønsberg. Knut M. Hansson. Knut Mørch Hansson (født 16. april 1920, død 3. desember 1994) var en norsk skuespiller, sceneinstruktør og debattant. Hansson ble født i Egypt, der faren Michael Hansson var dommer. Da faren tok over som president for Det internasjonale Nansenkontoret, flyttet familien videre til Geneve. Først da faren ble sorenskriver i Nedenes i 1931, kom Knut M. Hansson til Norge. Etter studier i Norge og utlandet, begynte Hansson i 1940 som elev ved Det Nye Teater. Etter å ha deltatt i kamper i Gudbrandsdalen i forbindelse med den tyske invasjonen, tok Hansson del i motststandskampen. Han sa opp jobben ved teatret i 1941, og i september samme år ble han arrestert i Trondheim. Han ble dømt til døden, og satt internert på Møllergaten 19 og Grini før han ble sendt til Sachsenhausen. Høsten 1945 var han tilbake på scenen, denne gang ansatt ved det nyåpnede Studioteatret. Hans avskjedsforestilling var ved Oslo Nye Teater i 1990. Samfunnsengasjement. Hansson var svært samfunnsengasjert og opptatt av en rekke ulike saker. Han var svært skrivefør og i utallige kommentarer, innlegg, artikler og kronikker engasjerte han seg for alt fra Israels sak til vietnamesiske båtflyktningers skjebne. Knut M. Hansson utgav sine erindringer fra krigen i Kurer og fange (1992). I Ilden og lyset (1988) skrev han ned den norske jøden Herman Kahans memoarer. Radio-nytt. "Radio-nytt" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Radio-nytt" ble utgitt av folk med tilknytning til NKP, og hadde base i Oslo. Det var en av de største illegale avisene som kom ut under krigen. Den kom med ett eller to nummer i uka. Til sammen ble det utgitt nær 300 utgaver. De samlede opplagstallene er usikre, men anslag tyder på at avisen var på størrelse med London-Nytt, noe som indikerer et samlet opplag på rundt 1,5 millioner. Gestapo foretok flere arrestasjoner blant folk knyttet til avisen, og mange ble utsatt for okkupantenes brutale forhørsmetoder. Tross dette klarte kommunistene å holde driften i gang helt til krigens slutt. Avisen ble stensilert på flere steder, og spredt lagt utenfor Oslo. Tormod Nygaard var blant dem som grunnla avisen. Han ble senere tatt av Gestapo og mistet livet i deres torturkamre. En annen sentral person var Haakon Fesje, en av redaktørene i avisen. Avisen hadde navnelikhet med et par andre illegale aviser; "Radionytt" på Hamar og "Radio nytt" i Bergen. Denne fortsatte senere som "Radioavisen". Falsk NS-utgave. For å bekjempe motstandsbevegelsen og den illegale pressa benyttet Gestapo, statspolitiet og norske nazister falske «illegale aviser». De ble laget for å skape forvirring og splid i motstanden, eller som rene provokasjoner for å nøste opp motstandsbevegelsen og de illegale avisene. Ved minst en anledning ble det sendt ut en falsk utgave av kommunistenes radioavis. Till the World Ends. «Till the World Ends» er en sang med Britney Spears, og den andre singelen fra hennes syvende studioalbum "Femme Fatale". Sangen ble skrevet av vokalist Kesha, og ble lansert 4. mars 2011. Albertine (tidsskrift). Albertine er et landsdekkende tidsskrift som ble utgitt av Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge med tilskudd fra Oslo kommunes Helse- og velferdsetat. Navnet spiller på maleren Christian Krohgs berømte bilde "Albertine i politilægens venteværelse" som henger i Nasjonalgalleriet. Tidsskriftet hadde fokus på tema og problemstillinger omkring eksisterende forskning, tiltak såvel som kritiske refleksjoner innenfor spesielle områder av prostitusjonsfeltet. Tidsskriftet ble blant andre distribuert til privatpersoner, høyskoler, universitet samt til prostitusjonstiltak og privatpersoner i Danmark og Sverige. Filmskaperen Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen har fungert som kronikør for Albertine. Skalpering. Skalpering er å skjære skalpen, et stykke hud med hår fra hodebunnen, av en fiende som bevis på seier eller som et krigstrofé. Skalpering er en skikk som særlig er kjent fra indianere i Nord-Amerika fra 1600- til 1800-tallet. Utbredelse. Skalpering skal ha forekommet flere steder i verden, for eksempel hos oldtidens skytere, i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Skikken forekom også blant enkelte nordamerikanske indianerstammer i østlige skogområder, men opprinnelsen er uviss. Da europeerne kom til Nord-Amerika på 1600-tallet, spredte skikken seg ved at kolonialistene oppfordret, og delvis betalte, allierte indianere for å skalpere fiendene. Skalpering ble praktisert på begge sider i krigen mellom indianere og europeiske nybyggere. Det samme skal ha skjedd under den amerikanske uavhengighetskrigen med Storbritannia. Både døde og levende kunne skalperes. Skalpering av levende fanger foregikk ved at en mindre hårlokk ble fjernet fra issen. Det fungerte da som en vanærende skamstraff. Tungepiercing. En tungepiercing er en kroppspriercing som blir normalt tatt gjennom tungens sentrum, og det er den mest populære piercings-plassen i den vestlige verden etterfulgt av øre- og nesepriercing. Risikoer knyttet til tungepiercing. I følge International Dental Society (ICA) er det risiko for å skade tennene som følge av tunge piercing. Det er også sannsynlig at personer som tar gjennomfører prosedyren mister evnen til å prate de første dagene, men dette er som oftest midlertidig. Det er også mulig at en person kan få skade på nervene sine som følge av prosedyren. Dette kan føre til at personen mister evnen til å svelge – og i enkelte tilfeller kan man etter prosedyren kan man få vanskeligheter med å puste. I tillegg kan tungemuskelen bli paralysert, det kan oppstå en ekkel kilende følelse i tungeregionen, nummenhet i tungen eller infeksjoner. Faren for infeksjoner er noe som man aldri mister, det har ved flere tilfeller oppstått infeksjoner hos personer som har hatt tungepriercing over lang tid som følge av forsinket infeksjon. Det har også vært tilfeller av dødsfall som følge av tungepriercing. En 22 år gammel mann døde i 2009 som følge av flere abscesser (byller) i hjernen få uker etter at han hadde tatt piercing i tunga, ifølge en rapport i Det er mulighet for at infeksjoner i tungen, som følge av tungepiercing, spres til hjernen gjennom blodet. Mediodactylus heteropholis. "Mediodactylus heteropholis" er en gekko fra Zagrosfjellene i Irak og Iran. Bare noen få eksemplarer er kjent, men den lever antakelig i eikeskog. Det første eksemplaret som ble funnet ble i 1959 feilaktig beskrevet som "Alsophylax persicus". I 1970 ble det samme eksemplaret brukt som holotype for arten "Tropiocolotes heteropholis". Golubev & Szczerbak opprettet i 1981 slekten "Carinatogecko" for denne arten, og den arten som nå kalles "Mediodactylus aspratilis". Et kjennetegn for slekten er at skjellene har en tydelig kjøl (latin "carina", kjøl). I 2010 ble begge artene flyttet til slekten "Mediodactylus". Det er uklart om "M. aspratilis" er en gyldig art, eller et synonym for "M. heteropholis". Ståle Busch. Ståle Busch (født 28. februar 1957) er en norsk tjenestemann, skolemann og politiker (Frp). I Namsos Fremskrittsparti var han nestformann 1996–1998, formann 1998–2001, studieleder 2002–2005 og kasserer 2005–2007. Han var politisk nestformann i Nord-Trøndelag Fremskrittsparti 1998–2000 gruppeleder i Namsos kommunestyre 1999–2011 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007. Fra 2011 er han igjen medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Busch har avgangseksamen fra Vårtun videregående skole fra 1990 og er utdannet almenlærer fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1994. Han seilte som matros i utenriksfart 1974–1984 og var sjåfør innen langtransport, buss og taxi 1985–1990. Ved Høknes barneskole var Busch lærer 1994–1996, undervisningsinspektør 1996–1999 og assisterende rektor 1999–2006. Fra 2006 er han forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsleder i eiendomsavdelingen i Namsos kommune. Mediodactylus aspratilis. "Mediodactylus aspratilis" er en gekko fra Zagrosfjellene i Iran. Bare noen få eksemplarer er kjent, men den lever antakelig i eikeskog. Arten ble først beskrevet som "Bunopus aspratilis". Golubev & Szczerbak opprettet i 1981 slekten "Carinatogecko" for denne arten, og den arten som nå kalles "Mediodactylus heteropholis". Et kjennetegn for slekten er at skjellene har en tydelig kjøl (latin "carina", kjøl). I 2010 ble begge artene flyttet til slekten "Mediodactylus". Det er uklart om "M. aspratilis" er en gyldig art, eller et synonym for "M. heteropholis". Baebia (gens). Baebia var en plebeiersk romersk slekt. Under den senere tiden under den romerske republikk, ble Baebii hyppig forbundet med den patrisike slekten Aemilia. Praenomina. Baebia-slekten brukte praenominaene Quintus, Gnaeus, Marcus, Lucius, Gaius og Aulus. Grener og Cognomina. Cognomen som bæres av medlemmer av Baebia-slekten, er "Dives", "Herennius", "Sulca" og "Tamphilus". Det siste av disse er det eneste cognomn som er brukt på mynt, og da stavet "Tampilus". Alle konsulene og de fleste pretorene i denne slekten tilhørte denne familiegrenen. Bobby Johnstone. Robert «Bobby» Johnstone (født 7. september 1929, død 22. august 2001) var en skotsk fotballspiller, som er mest kjent som én av Famous Five, angrepslinjen til Hibernian og det skotske fotballandslaget på 1950-tallet. Gjennom Hibernians rike historie er det ingen annen gruppe med spillere som har oppnådd større berømmelse enn The Famous Five: Gordon Smith, Bobby Johnstone, Lawrie Reilly, Eddie Turnbull og Willie Ormond. Sent på 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet utgjorde disse fem spillerne en angrepslinje som var en stadig trussel for skotske og internasjonale forsvar. Johnstone var den første av de fem til å forlate Hibs, da han i 1955 ble solgt til den engelske klubben Manchester City. Han nøt også suksess med den engelske klubben, og han ble den første spilleren til å score mål i to påfølgende FA-cupfinaler i 1955 og 1956 på Wembley. Johnstone, som også huskes med stor glede av Oldham Athletic, fikk 17 landskamper for Skottland. Hibernian. Bobby Johnstone, som bare ble kalt for ”Nicker”, signerte for Hibs i 1946 fra Selkirk og hadde to opphold i klubben fra Leith, Edinburgh. Da han ankom Hibernian, fikk han mange lovord for sitt spill for reservelaget, og i april 1949 fikk han sin førstelagsdebut, da de spilte en vennskapskamp mot Nithsdale Wanderers i Sanquhar. Dermed var The Famous Five født. I starten av 1949-1950-sesongen var det imidlertid Bobby Combe som spilte på Ormonds plass på venstrevingen for Hibs. Ormonds store sjanse kom i oktober, da kantspillerne til Hibs fikk skylden for et tap for Dunfermline i semifinalen av den skotske ligacupen på Tynecastle Stadium. Alle halfbackene ble droppet i neste kamp og Bobby Johnstone fikk sin mulighet. Dermed gjorde The Famous Five sin kollektive debut den 15. oktober 1949 mot Queen of the South, da Hibs vant 2–0. Sammen med Gordon Smith kunne Bobby Johnstone motta de skotske ligamestermedaljene i 1951 og 1952. Han spilte også i en skotsk ligacupfinale. Manchester City. Han forlot Hibs i 1955 for å slutte seg til Manchester City for den formidable overgangssummen (på den tiden) på £22.000. Bobby Johnstone var den eneste av The Famous Five som noen gang spilte i England. Han scoret mål i to påfølgende FA-cupfinaler for Manchester City, da de først tapte finalen i 1955 for Newcastle United, men vant finalen i 1956 mot Birmingham City. Johnstone var den første spilleren til å score i to påfølgende FA-cupfinaler på Wembley. Han spilte sammen med den den gangen fremtidige Hibs-manageren Dave Ewing i begge finalene. Retur til Hibs. Johnstone returnerte til Hibs i 1959 for en overgangssum pålydende £6.000. Bobby Johnstone blir best husket for sin første tid med Hibs, selv om han også inspirerte laget til et par utrolige seirer i sin retur. Han hadde lagt på seg i vekt, og var litt mindre bevegelig, men hadde fortsatt fotballferdighetene i behold. Fotballhjernen hans hadde ikke tapt tempo, og hans dyktighet hjalp laget til å score ti mål i en kamp på Firhill Stadium i Glasgow mot Partick Thistle, og 11 mål på Broomfield Stadium mot Airdrie. Oldham Athletic. Etter hans andre opphold i Hibs dro han sørover igjen i 1961, for å slutte seg til Oldham Athletic, og mange i Oldham regner han fortsatt som en av deres beste spillere gjennom tidene. Bernard Halford var assisterende klubbsekretær i de magiske dagene tidlig på 1960-tallet og minnes: "Han forvandlet klubben, ingen tvil om det. Han fikk horder av tilskuere til å stimle seg sammen nedover Sheepfoot Lane, selv om Athletic hadde rykket ned til fjerdedivisjon. Jeg tror det var den eneste perioden i mitt liv at jeg jevnlig fortalte løgner. På kampdager ville telefonen aldri stoppe å ringe av folk som lurte på om Johnstone skulle spille. Bobby kunne sitte på mitt kontor med foten i gips, men jeg måtte si at han skulle spille, ellers ville ikke supporterne møte opp. Det var rett frem så enkelt." Ikke før i 1965, 19 år etter at hans profesjonelle karriere hadde startet, la Bobby Johnstone til slutt opp som spiller. Han var muligens den ubesungne helten blant The Famous Five, men han forlot scenen med titler som bare blir de få til del. Landskamper. Av hans 17 landskamper for Skottland var kanskje den mest minneverdige da han scoret mot England på Wembley Stadium i debuten i en 3-2-seier, der også Lawrie Reilly scoret. Av Skottlands 22 mann store spillertropp til VM i fotball i 1954 bestemte Skottland seg for å ta med bare 13 av de 22 spillerne til sluttspillet. Johnstone var én av de 13, men måtte trekke seg pga. skade. Blant de som satt hjemme som reserver var spillere som Bobby Combe og Jimmy Binning. George Hamilton var også reserve, men reiste til slutt til VM da Johnstone trakk seg. Bobby Johnstone scoret også landskampmål mot Nord-Irland, Wales, Sverige og Finland. Så vel som de 17 landskampene for Skottland representerte Johnstone også Scottish League ved seks anledninger. Han spilte også for et sammensatt lag fra hele Storbritannia mot "Resten av verden". 5. serierunde i Tippeligaen 2011. 5. serierunde i Tippeligaen 2011 ble alle kampene spilt mandag 25. april. Runden begynte klokken 16:00 med Lillestrøm mot Haugesund på Åråsen Stadion, og ble avsluttet med hovedkampen mellom Rosenborg og Vålerenga på Lerkendal Stadion klokken 20:00. John Rutter. John Milford Rutter, født i London 24. september 1945 er en britisk komponist og dirigent, kommandør av den britiske imperieordenen. Rutter er utdannet ved Clare College i Cambridge; her har han også arbeidet som lærer. Han har startet et eget profesjonelt ensemble, Cambridge Singers, som han har gjort flere plateinnspillinger med. Komposisjonene og arrangementene til Rutter blir fremført over hele verden. Rutter er mest kjent for kirkemusikk, det meste forankret i den britiske korkulturen. Han har komponert og arrangert mange koraler, særlig julesanger, og han har komponert større korverk som Gloria og Requiem. Eksterne lenker. Rutter, John Meteorologiåret 1921. Meteorologiåret 1921 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1921. Landesparlament. Landesparlament er et samlebegrep for parlamentene til delstatene i Tyskland. I Tysklands forfatning Grundgesetz (Art. 28, 54) blir delstatsparlamentene generelt omtalt som "Volksvertretungen der Länder" (delstatenes folkeforsamlinger). I alle delstatene utenom bystatene Hamburg, Berlin og Bremen, kalles parlamentet "Landtag". Landdagenes sammensetning blir avgjort gjennom valg, valgperioden varierer mellom fire og fem år. I bystatene brukes andre betegnelser: "Abgeortnetenhaus" i Berlin og "Bürgerschaft" i Bremen og Hamburg. De folkevalgte blir betegnet som medlemmer ("Mitglied") av landdagen ("MdL"), henholdsvis av Abgeortnetenhaus ("MdA") og Bürgerschaft i Bremen ("MdBB") eller Hamburg ("MdHB"). Hovedoppgavene til delstatsparlamentet er å kontrollere delstatsregjeringen og å vedta delstatens lover og budsjett. Liste over radioår. __NOTOC__ Radioår Æresstraff. Æresstraff, også kalt skamstraff, er en straff der den dømte taper ære og blir ydmyket offentlig. Betegnelsen omfatter i vid forstand alle straffeformer som hovedsakelig skal vanære de dømte og påføre dem, og eventuelt familiene deres, en følelse av skam og skyld. Begrepet brukes imidlertid også mer konkret om straffereaksjoner som i Norge Inntil 1842 kunne idømmes som selvstendige straffer eller tilleggsstraffer, for eksempel bruk av gapestokk. Offentlig ydmykelse har gjerne blitt idømt ved mindre alvorlige forbrytelser eller i små, mer eller mindre rettsløse grupper og samfunn. Slike straffer er i moderne rettsstater i stor grad erstattet av fengselsstraff og annet. Æresstraff kan være en lovlig reaksjonsform i et rettssamfunn eller en rettsløs handling eller tradisjon, for eksempel voldtekt av fiendens kvinner og barn i en krig. Historikk. Æresstraff omfatter stigmatisering av den dømte, enten som offentlig merking på et eller annet vis eller ved at straffen blir gjennomført som en handling som er synlig for alle. På den måten skal straffen også virke avskrekkende på andre. I romerretten betegnet "infami" «æresløshet» og «vanære». Infami kunne følge som dom i straffesaker, sivile saker og som følge av yrker med svært lav status. Personer fikk da innskrenket rett til å vitne i rettssaker og liknende. I Norge. I Christian Vs Norske Lov av 1687 spilte æresstraff en viktig rolle. Den som ble dømt til ærestap ble kalt mindremann og fikk innskrenket sin rettslige status. I Norge ble formelt æresstraffer avskaffet ved kriminalloven av 1842. De er delvis avløst av bestemmelser der de dømte mister retten til for eksempel å ha stillinger og yrker som de har vist seg uskikket til. Skamstraff i Sverige ble avskaffet i 1865. Ottone in villa. "Ottone in villa" (RV 729) er en opera i tre akter av Antonio Vivaldi til en italiensk libretto av Domenico Lalli (psevdonymet til Sebastiano Biancardi). Det var Vivaldis første opera og hadde premiere 17. mai 1713 ved Teatro delle Grazie i Vicenza. Det pastorale dramaet til Lalli er satt til antikkens Roma og ble regnet som en tilpasning av den satiriske librettoen til Francesco Maria Piccioli for Carlo Pallavicinos opera "Messalina" (1679). Lalli endret flere av rollene i librettoen til Piccioli. Valeria Messalina var en ny karakter, Cleonilla. Keisar Claudius ble til en annen romersk keiser, Otho (Ottone), som allerede hadde vært hovedrollen i Monteverdi-operaen "L'incoronazione di Poppea" (1642) og i Händels "Agrippina" (1709). Oversikt. Den romerske keiseren Ottone er forelsket i Cleonilla, som ikke klarer å motstå å flørte med de to unge romerne Ostilio og Caio. Ostilio er egentlig en kvinne, Tullia, som kler seg ut fordi hun er forelsket i Caio. Hun har planer om å drepe Cleonilla på grunn av sjalusi, men prøver først å overtale henne fra å gå inn i et forhold med Caio. Caio ser møtet og mistolker det som et romantisk møte. Han advarer Ottone, som kommanderer ham til å drepe Ostilio. Før han setter i verk ordren viser Ostilio seg for ham som Tullia. Cleonilla hevder at hun har visst dette hele tiden for å forsone Ottone. Han tror på henne og operaen ender med et bryllup mellom Tullia og Caio. Liste over operaer av Antonio Vivaldi. Dette er en komplett liste over operaene til Antonio Vivaldi (1678–1741). Vivaldi hevdet selv å ha komponert 94 operaer, men bare litt under 50 er identifisert, og bare for 20 av disse eksisterer partituret, enten fullstendig eller delvis. I tillegg har praksisen med å omarbeide verk under forskjellige titler og skape "pasticci" forvirret musikkvitere. Alle verkene til Vivaldi er skildret som "dramma per musica", som omtrentlig tilsvarer opera seria. Radioåret 1920. Radioåret 1920 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1920. MOND. Figur 1 - Forventet (A) og observert (B) hastighet hos stjernene som funksjon av avstanden fra det galaktiske midtpunktet. MOND («MOdified Newtonian Dynamics») er en hypotese innen himmelmekanikken foreslått av Mordehai Milgrom ved Weizmann Institute, Israel, i 1981. Hans grunnide var å forklare hvorfor spiralgalaksers rotasjonskurver ikke stemmer med Newtons mekanikk. Senere har den blitt utvidet til å bli et alternativ til modellen med mørk materie. Møre og Romsdal fylkes kulturpris. Møre og Romsdal fylkes kulturpris deles ut som honnør for spesiell innsats for kulturen i Møre og Romsdal. Prisen består av 50 000 kroner og et diplom. Politisk undertrykkelse. Politisk undertrykkelse er forfølgelsen av en person eller gruppe av politiske grunner, særlig for å begrense eller hindre deres evne til å ta del i det politiske liv i samfunnet. Anders Søyseths veg. Anders Søyseths veg (2–26) er en blindvei ved bydelen Ranheim øst for Trondheim som strekker seg sørvestover fra Ranheimsvegen mot Meråkerbanen og parallelt med denne. Veien fungerer som adkomstveg for flere frittstående lavblokker, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt i en snuplass. Vest for veien i retning Trondheim ligger Grilstad fabriker, mens øst for vegen ligger Dahlsminde og Amalienborg. Veien ble i 1964 oppkalt etter "Anders O. Søyseth" (1886–1961), som var bestyrer av Ranheim Samvirkelag og som var med på å organisere samvirkebevegelsen i Trøndelag. Telšiai. Telšiai ("samogitisk Telšē") er den største by i Telšiai fylke, Samogitia, Litauen. Anders Tvereggens veg. Anders Tvereggens veg (1–36) er en blindvei ved bydelen Nidarvoll/Stubban sør for Trondheim som strekker seg sørover fra Ole Tilseths veg og østover mot Bratsbergvegen. Veien fungerer som adkomstveg for flere frittstående eneboliger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt. Veien ble i 1952 oppkalt etter "Anders Tvereggen" (1838–1903), som var kommunepolitiker og gårdbruker i Strinda og som drev gården "Tvereggen" sør for Utleira i perioden 1867–1898. Marijampolė. Marijampolė er den største by i Marijampolė fylke i Litauen. Mažeikiai. Mažeikiai ("samogitisk Mažeikē") er en by i Telšiai fylke, Samogitia, Litauen. Utena. Utena er den største by i Utena fylke, Litauen. Tauragė. Tauragė er den største by i Tauragė fylke, Samogitia, Litauen. I 2011 folketallet var 26 444. Whispering times. "Whispering times" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Whispering times" begynte å komme ut i Oslo høsten 1941, rett etter at okkupantene hadde inndratt radioapparatene. Avisen brakte videre nyhetene i radiosendingene fra London, og ble etter hvert en svært populær radioavis i hovedstaden. Den første tiden besto publikasjonen kun av maskinskrevne ark med gjennomslag, men fra årsskiftet ble den stensilert. Den kom etter hvert regelmessig 5 – 6 ganger i uken med et to siders nummer. "Whispering times" kom også med en landsutgave på åtte sider. Denne ble hver uke spredt i større geografiske områder. Erik Kr. Gravdahl var avisens redaktør. Andre sentrale personer var Arne Alexandersen og Christian Martol. Ellers deltok blant andre Eilert Eseth, Knut Eseth, Svanhild Granvin, Erling Gulbrandsen, Ingeborg Haabeth, Nanna Lynneberg, Finn Normann, Gunnar H. Stenberg og Fritz Sundene. Avisen utkom til Gestapo slo til mot den i august 1942. Gravdal ble sendt til Tyskland som NN-fange. Andre som ble arrestert og sendt til Tyskland var Gulbrandsen og Haabeth. Også Sundene ble tatt, og døde som NN-fange i Natzweiler. Stenberg, Normann og Eilert Eseth ble arrestert, og hans bror Knut ble tatt og sendt til Tyskland et år senere i forbindelse med annen illegal virksomhet. En mindre publikasjon med samme navn ble laget av Mons Oppedal og Rolf Sørensen, også disse i Oslo. De ga ut et daglig nyhetsbrev, basert på skrivemaskin og gjennomslag. Opplaget var 30 eksemplarer. Den ble også sendt til Stavanger, der Torvald Larssen brukte den som manuskript og med dette som grunnlag spredte en lokal utgave. Da Oppedal og Sørensen oppdaget den stensilerte "Whispering times" trodde de først det var et avtrykk av deres egen utgivelse, men de skjønte snart at dette var en annen avis. Quintus (praenomen). Quintus er et latinsk "praenomen", eller fornavn, som har vært vanlig gjennom hele den romerske historien. Det har blitt brukt av både patrisiske og plebeierske familier, og var også opphav for de patronymikale "gentes" "Quinctia" og "Quinctilia". Den feminine formen av navnet er "Quinta". Navnet ble jevnlig forkortet med Q. Gjennom romersk historie var Quintus et av de vanligste praenomina, og har her i all hovedsak ligget på fjerde- og femteplass, etter navn som "Lucius", "Gaius", og "Marcus", og omtrent så ofte som "Publius". Enkelte familier brukte ikke navnet i det hele tatt, mens hos andre var det det foretrukne praenomen. Nanvnet fortsatte å være i bruk, også etter kollapsen av den romserske sivilisasjonen i det 5. og 6. århundre, og har overlevd til vår tid. Opprinnelse og betydning. Quintus er det latinske ordet for "femte", og det hører ed i en klasse av lignende praenomina, som inkluderer de maskuline navneformene "Sextus", "Septimus", "Octavius", Nonus" og "Decimus", så vel som de feminine navneformene "Prima", "Secunda", "Tertia", "Quarta", "Sexta", "Septima", "Octavia", "Nona" og "Decima". Det er en generell oppfatning at navnet opprinnelig ble gitt til et femte barn, en femte sønn eller en femte datter. Det er imidlertid også blitt argumentert for at Quintus og de andre praeonomina av samme type viser til den måneden i året for tidspunktet for barnets fødsel. Det kan være at slike navn ble gitt med bakgrunn i begge av de nevnte årsakene. Uansett hva som var den opprinnelige årsaken til at navnet ble gitt, var foreldre fri til å bruke navnet etter eget ønske. Den viktigste betraktningen rundt dette ser ut til å ha vært videreføring av navnetradisjon innen familien. På grunn av dette kan det se ut til at den førstefødte like gjerne og like ofte hadde navnet som nummer fem i rekken. Det oskiske kognatet av Quintus var "Pompo", et navn man kjenner fra Numa Pompilius, den andre kongen av Romas, far, Forkortelsene «P» og «Q» ble brukt konsekvent brukt i henholdsvis oskisk og latin, med samme betydning. De to "gentes" "Pompilia" og "Pomponia" (begge gjør krav på å stamme fra Numa Pompilius) er begge avledet fra dette praenomen. "Gens" "Pompeia" er også muligens et patronymikon basert på navnet Pompo. Anders Wigens veg. Anders Wigens veg (1–28H) er en vei ved områdene Dalgård/Ugla på Byåsen sørvest for Trondheim som strekker seg nordøst for Dalgårdveien mot Beret Anna Ophaugs veg. Veien fungerer som adkomstveg for både et butikksenter, Dalgård skole samt enkelte rekkehus og frittstående eneboliger. Veien regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et bolig- og skoleområde og ender blindt i en snuplass. Anders Wigens veg var tidligere en del av "Dalgårdstien", som var en planlagt men aldri fullført vei mellom Olaf Bulls veg og Odd Husbys veg. Veien ble i 2002 oppkalt etter "Anders Wigen" (1881–1942), som var veivokter og siden kjøpmann på Kystadmyr sørvest for Kystad. Kėdainiai. Kėdainiai er en by i Kaunas fylke, Litauen. Kėdainiai er en av de eldste byene i Litauen. Byen ligger nær elva Nevėžis. Liste over epoker i kunstmusikk (klassisk musikk). Betegnelsen "Klassisk musikk" eller kunstmusikk brukes her om europeisk kunstmusikk fra ca. 500 før Kristus til ca. 1915. For musikk deretter er det (med unntak av modernisme) ikke tatt i bruk noen epokebegrep, men derimot mange stilbegrep (som f.eks. serialisme eller futurisme). Disse fattes sammen i en egen liste. Et unntak gjelder for også impresjonisme. Ordet dekker en epoke i musikkens utvikling fra ca. 1895 til ca. 1925, men er også i bruk som stilbegrep utenom dette tidsrommet. Micaria aenea. "Micaria aenea" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria aenea" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria aenea" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Micaria alpina. "Micaria alpina" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria alpina" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria alpina" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Micaria formicaria. "Micaria formicaria" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria formicaria" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria formicaria" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Micaria fulgens. "Micaria fulgens" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria fulgens" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria fulgens" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Micaria nivosa. "Micaria nivosa" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria nivosa" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria nivosa" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Micaria pulicaria. "Micaria pulicaria" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria pulicaria" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria pulicaria" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Liste over Vivaldis verker. Liste over Antonio Vivaldis verker. For nummereringen av Vivaldis verk benyttes oftest Ryom-Verzeichnis eller forkortet RV, som ble laget av Peter Ryom, men også opusnummerering forekommer. Verk med opusnummer. Følgende informasjon er en liste over komposisjoner av Antonio Vivaldi som ble publisert i hans levetid og som ble signert med opusnummer. Operaer. Operaer sortert etter komposisjonsår. Se også: Liste over operaer av Antonio Vivaldi. Micaria silesiaca. "Micaria silesiaca" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria silesiaca" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria silesiaca" er aktiv om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Micaria subopaca. "Micaria subopaca" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria subopaca" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria subopaca" er aktive om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Liste over stiler i kunstmusikken fra 1900- og 2000-tallet. Denne listen omfatter kunstmusikk (klassisk musikk) fra Europa samt Nord- og Søramerika. Litteratur. Molde, Audun og Geir Salvesen (2000): "Ekko 2". Oslo: Gyldendal Norsk forlag, ISBN 82 05 26664 6 Micaria tripunctata. "Micaria tripunctata" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Micaria tripunctata" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er svarte med litt metallskinn og har sølvfargede flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Micaria tripunctata" er aktive om dagen i solskinn og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Andreas Claussens veg. Andreas Claussens veg (1–3) er en blindvei ved området Brundalen øst for Trondheim som strekker seg vestover fra Brundalen. Veien fungerer som adkomstveg for to frittstående lavblokker (Brundalsgrenda øst) og tilhørende garasjeanlegg for området, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt i en snuplass. Veien ble i 1969 oppkalt etter høyesterettsadvokat Andreas Claussen (1883–1957), som var advokat i Trondheim før han blant annet ble riksmeklingsmann i perioden 1931–1946. Han representerte også partiet Venstre og satt i styret hos flere selskaper i Trondheim. Gnaeus (praenomen). Gnaeus er et latinsk praenomen, eller fornavn, som var vanlig gjennom hele perioden for den romerske republikk, og videre mot tidlig middelalder. Navnets feminine form er "Gnaea". Praenomenet ble brukt både av patrisike og plebeierske familier, og gav også opphav til det patronymikalske "gens" "Naevia". Navnet ble forkortet Cn. etter "Cnaeus", basert på den arkaiske stavemåten, hvor man ikke skilte på bokstavene «C» og «G». Gjennom det meste av Romas historie var Gnaeus et av de ti vanligste praenomina. Det var mindre vanlig enn "Titus", som var det sjette mest vanlige praenomina, og omtrent så ofte som "Aulus", "Spurius" og Sextus. Selv om navnet ble benyttet av et mindretall av familiene i Roma, var det foretrukket av en rekke romerske "gentes", blant dem Cornelii, Domitii, Manlii og Servilii. Navnet ble gradvis mindre valig under keisertiden. Opprinnelse og betydning. Ifølge Festus refererte navnet opprinnelig til fødselsmerke, som var "naevus" på latin. Denne etymologien er allment anerkjent blant eksperter på området. I sin avhandling om opprinnelsen til romerske praenomina siterer Chase den arkaiske stavemåten Gnaivos som støtte for sin forklaring. Det er imdlertid med Gnaeus som med andre praenomina fra den tiden, at det ble brukt som innen familien med bakgrunn i tradisjoner, heller enn at det navngitte barnet hadde fødselsmerker av betydning. Gnaeus var et av mange latinske praenomina lånt fra etustisk, i hvis språk det ble "Cneve" eller "Cneies". Andreas Holms vei. Andreas Holms vei (1–7) er en vei ved området Ila/Trolla på Byåsen vest for Trondheim som strekker seg nordvestover fra Roald Amundsens vei mot Møllebakken. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger og som en gjennomfartsvei mellom Roald Amundsens og Møllebakken med samme type boligbebyggelse. Veien ble i 1937 oppkalt etter kartografen og infanterikaptein "Andreas Holm" (1815–1894), som blant annet tegnet kart over Bymarka i nærheten (ferdig 1862) og som regnes for å være Trondheims første fastboende fotograf gjennom daguerreotypi. Gnaphosa sticta. "Gnaphosa sticta" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa sticta" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa sticta" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa bicolor. "Gnaphosa bicolor" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa bicolor" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa bicolor" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa orites. "Gnaphosa orites" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa orites" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa orites" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Juniorverdensmesterskapet i amerikansk fotball. Juniorverdensmesterskapet i amerikansk fotball ble annonsert i juni 2008 og det første mesterskapet startet Lørdag 27. juni 2009 i Canton i Ohio. Det erstattet NFL Global Junior Championship som hadde blitt avholdt over en 11-års periode. Juniorverdensmesterskapet er et verdensmesterskap i amerikansk fotball for spillere under 19 år som er organisert av International Federation of American Football. Gnaphosa muscorum. "Gnaphosa muscorum" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa muscorum" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa muscorum" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa montana. "Gnaphosa montana" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa montana" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa montana" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa microps. "Gnaphosa microps" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa microps" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa microps" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa lucifuga. "Gnaphosa lucifuga" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa lucifuga" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa lucifuga" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa leporina. "Gnaphosa leporina" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa leporina" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa leporina" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Gnaphosa lapponum. "Gnaphosa lapponum" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Gnaphosa lapponum" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Gnaphosa lapponum" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. VM i kunstløp 1949. Verdensmesterskapet i kunstløp 1947 for menn, kvinner og par ble arrangert i Paris i Frankrike 16. til 18. februar 1947. Det var det første verdensmesterskapet i kunstløp etter andre verdenskrig. Kunstløpere fra Tyskland, Japan og Østerrike fikk ikke lov å delta. Richard Button fra USA ble verdensmester for menn, mens Ája Vrzáňová fra Tsjekkoslovakia ble kvinnelig verdensmester. Andrea Kekesy og Ede Királyfra fra Ungarn ble verdensmestre i parløp. Christer Sandelin. Christer Eric Sandelin (født 5. november 1961 i Stockholm) er en sanger, låtskriver, plateprodusent og bassist som har spilt i de svenske bandene Freestyle og Style. Han er også kjent som soloartist og har flere ganger deltatt i den svenske Melodifestivalen. Zelotes subterraneus. "Zelotes subterraneus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes subterraneus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes subterraneus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes puritanus. "Zelotes puritanus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes puritanus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes puritanus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes clivicola. "Zelotes clivicola" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes clivicola" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes clivicola" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes electus. "Zelotes electus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes electus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes electus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes exiguus. "Zelotes exiguus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes exiguus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes exiguus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes latreillei. "Zelotes latreillei" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes latreillei" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er glinsende svart og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes latreillei" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes longipes. "Zelotes longipes" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes longipes" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes longipes" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Zelotes petrensis. "Zelotes petrensis" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Zelotes petrensis" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Zelotes petrensis" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Callilepis nocturna. "Callilepis nocturna" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Callilepis nocturna" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige rødbrune bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er mørkt svartbrun med lysere beigebrune flekker. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Callilepis nocturna" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Drassodes villosus. "Drassodes villosus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassodes villosus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassodes villosus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Drassodes pubescens. "Drassodes pubescens" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassodes pubescens" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassodes pubescens" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Angellhaugen. Angellhaugen (1–12) er en vei ved området Angelltrøa sørøst for Trondheim som strekker seg sørvestover fra Angelltrøvegen delvis parallelt med E6 Omkjøringsveien. Veien fungerer som adkomstveg for flere frittstående eneboliger, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt. Under den andre verdenskrig var det plassert et tysk luftvernskyts, kalt "Austflata batteri" ved Angellhaugen. Veien fikk sitt navn i 1969 og ble oppkalt etter gården Angelltrøa, som området har fått sitt navn fra. Drassodes lapidosus. "Drassodes lapidosus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassodes lapidosus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er rødbrun og ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Bakkroppen er mer matt grå på grunn av kort hårbekledning. De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassodes lapidosus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Samo Gostiša. Samo Gostiša (født 16. september 1972 i Logatec) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia og så det uavhengige Slovenia. Han representerte SSK Ilirija. Han deltok i verdenscupen i årene 1990 til 1997, med 18. plass i 1991/92 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han også nummer 23 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass, som han greide fire ganger. Han var også på det slovenske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i storbakken i Planica 27. mars 1993. Samo Gostiša var med i OL i 1992 og 1994, med 12. plass i normalbakken i Courchevel (Albertville) i 1992 som beste individuelle plassering. I VM i Falun i 1993 ble han nummer 6 i normalbakken, 18 i storbakken, og var på det slovenske laget som ble nummer 7 i lagkonkurransen. Han deltok i VM i skiflyging i 1992, 1994 og 1996, med 6. plass i Harrachov i 1992 som beste plassering. Etter sitt siste renn i verdenscupen i skiflygingsbakken i Planica i mars 1997, deltok han i kontinentalcupen sesongen 1997/98. Pan American Federation of American Football. Pan American Federation of American Football er det amerikanske fotballforbundet som kvalifiserer lag fra Nord-Amerika, Sentral-Amerika, Karibien og Sør-Amerika til Verdensmesterskapet i amerikansk fotball. Christopher Mintz-Plasse. Christopher Mintz-Plasse (født 20. juni 1989) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Chris D'amico i filmen "Kick-Ass". Annet. I 2010 hadde Mintz-Plasse rollen som Chris D'amico i filmen "Kick-Ass". Hans første rolle var i "Superbad", der han spilte rollen som Fegel. I 2008 spilte han i "Role Models", og i 2009 spilte han i "Year One". Mintz-Plasse er bosatt i Los Angeles. Drassodes cupreus. "Drassodes cupreus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassodes cupreus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassodes cupreus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Drassyllus lutetianus. "Drassyllus lutetianus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassyllus lutetianus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassyllus lutetianus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Drassyllus praeficus. "Drassyllus praeficus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassyllus praeficus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassyllus praeficus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Drassyllus pumilus. "Drassyllus pumilus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassyllus pumilus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassyllus pumilus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Drassyllus pusillus. "Drassyllus pusillus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Drassyllus pusillus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Drassyllus pusillus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Philemon Arthur & the Dung. «Philemon Arthur & the Dung» er en sang av det norske rockebandet Kaizers Orchestra. Den ble utgitt som digital single 24. august 2010 og er første spor på albumet "Violeta Violeta Volume I", utgitt 31. januar 2011. Dette var den første singelen fra albumet. Sangen er skrevet av bandets vokalist Janove Ottesen, og produsert av Jørgen Træen, Yngve Sætre og Janove Ottesen. I oktober ble singelen flyttet til «A-lista» til NRK P3, noe som ga låta mer radiotid og eksponering. Singelen lå en uke på VG-lista i 2010, med nummer sju som beste plassering. Historie. Sangen ble skrevet under en veldig kreativ periode for Ottesen. Dette var en av de nye låtene til bandet som ble spilt tidlig i 2010, under bandets såkalte studioturne (en turne hvor inntektene gikk til å finansiere innspillingen av nytt album). De andre nye låtene var «Femtakt filosofi» og «Sju bøtter tårer er nok, Beatrice». Opptakene ble lagt ut på bandets hjemmeside. Låta er oppkalt etter det obskure, svenske søttitallsbandet med samme navn, som bandet har selv sagt de er fans av. Teksten er i Ottesens egne ord; «en hyllest til alt det vakre i livet; alle vakre ting man skulle ønske aldri tok slutt». Robert Meglič. Robert Meglič (født 4. november 1974 i Tržič) er en slovensk tidligere skihopper som representerte SK Tržič. Han debuterte i verdenscupen med 24. plass (av 37 deltakere) i Bad Mitterndorf (Kulm) 30. januar 1993. Sammenlagt i verdenscupen var 30. plass i 1994/95 hans beste plassering. Beste plassering i enkeltrenn var 4. plass i Bad Mitterndorf 8. februar 1997. Han var også på det slovenske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i storbakken i Planica 27. mars 1993. Robert Meglič deltok i VM i 1993, 1995 og 1997, med 17. plass i normalbakken i Falun i 1993 som beste individuelle resultat. I OL på Lillehammer i 1994 ble han nummer 9 i storbakken, 14 i normalbakken, og var på det slovenske laget som ble nummer 9 (av 12 lag) i lagkonkurransen. Han ble nummer 18 i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf i 1996. Etter sitt siste renn i verdenscupen i mars 1999 fortsatte han i kontinentalcupen til og med sesongen 2001/02. Mediodactylus amictophole. "Mediodactylus amictophole" er en gekko. Den ble oppdaget på Hermonfjellet etter den israelske okkupasjonen i 1967. En trodde lenge at den var endemisk for Hermonfjellet, men den er nå også funnet i Libanonfjellene i det sentrale Libanon. På Hermonfjellet lever den opp til 1300 moh, mens den i Libanon er funnet opp til 2000 moh. Carménère. Carménère er en vindrue som er mye brukt i Chile, der den inntil nylig ofte ble tatt for Merlot. Rødvins-druen carmenère regnes i dag for Chiles nationaldrue. Gammel bordeauxsort, nå lite utbredt i Frankrike. Ble sannsynligvis bragt til Chile en gang i 1850 årene. Da trodde man at det var snakk om merlot, og siden da har de chilenske vinprodusenter plantet de to druesortene sammen i vinmarkene. Først i 1991 oppdaget de at det var snakk om carmenère. Produsenten De Martino tok konsekvensen og adskilte vinstokkene i egne marker og kom i 1995 på markedet med den første chilenske carmenère-vin, hvor druens navn kom på etiketten. I dag vokser druesorten på mer enn 6000 hektar jord i Chile. Carmenere er en drue som gir fylde, frukt og en masse farge. Naoki Yasuzaki. Naoki Yasuzaki (japansk: "安崎 直幹", "Yasuzaki Naoki") (født 1. august 1969 i Niki) er en japansk tidligere skihopper som representerte NTT Hokkaidō. Han deltok i verdenscupen fra 1990, med 28. plass i 1994/95 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han også nummer 20 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 4. plass i normalbakken i Lahtis 6. mars 1993. Han var også på det japanske laget som vant lagkonkurransen i storbakken i Planica 27. mars 1993. Naoki Yasuzaki var på det japanske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i VM i Thunder Bay i 1995. I storbakken ble han nummer 22. Han deltok i VM i skiflyging i 1990, 1994 og 1996, med 31. plass (av 43 deltakere) i Planica i 1994 som beste plassering. Han ble nummer 16 sammenlagt i Sommer Grand Prix i 1995 (sesongen 1995/96). Hans beste sammenlagtplassering i kontinentalcupen var 23. plass i 1996/97. Han la opp etter 2002/03-sesongen. Bergen Pipes & Drums. Bergen Pipes & Drums er et tradisjonelt skotsk sekkepipeband fra Bergen som ble startet opp i 2009. Bandet er en suborganisasjon av Bergen Scottish Society og er ledet av pipe major Thomas De Ridder. Bakgrunn. Bandet har sine røtter i Bergen Pipeband, som ble startet opp i september 2005 av Kirstine Folmann og Chris Jones. "Bergen Pipeband" spilte til flere høyprofilerte arrangementer, som Tall Ships' Races i Bergen 2008, Pillaguri-festivalen i Otta 2008, og Herremiddagen i Bergen 2008. Høsten 2009 ble det opprinnelige bandet splittet i to band: "Bergen Pipes & Drums" og "The Bergen Pipe Band". Kun Bergen Pipes & Drums valgte å fortsatt være en suborganisasjon av Bergen Scottish Society. Sammen ønsker de å promotere skotsk kultur i Norge. Bergen Pipes & Drums består av en egen sekkepipe- og trommeseksjon og profilerer seg som et tradisjonelt skotsk sekkepipeband, med medlemmer fra forskjellige nasjonaliteter. Den musikalske ledelsen har erfaring fra flere europeiske sekkepipeband. Aktiviteter. Bergen Pipes & Drums har vært et fast innslag på Bergen Scottish Society sine Ceilidhs og Burns' suppers, i tillegg til 17. mai-feiringen i Bergen og Remembrance Day-markeringen. Bandet ønsker å delta i internasjonale sekkepipekonkurranser. Et av medlemmene har deltatt i solokonkurranser på The Belgian Championships i Alden Biezen 2010 og Copenhagen Winter Competition i 2011. Magni Arge. a> og Magni Arge i 2007. Magni Arge (født 15. desember 1959 i Tórshavn) er en færøysk næringslivsleder. Han er exam.art. i færøysk og nordisk språk og litteratur fra Fróðskaparsetur Føroya fra 1985 og cand.scient.pol. i statsvitenskap fra Aarhus Universitet fra 1987. Arge har dessuten tilleggsutdannelse i journalistikk fra Danmarks Journalisthøjskole fra 1987. Arge var administrerende direktør i Apple- og Canon-distributøren T-Mac 1990–1993 og styreformann i turistrådet Ferðaráð Føroya 1993–1996. Arge er administrerende direktør i Atlantic Airways fra 1995, styremedlem i Føroya Arbeiðsgevarafelag fra 1997, italiensk konsul på Færøyene fra 2008, styreformann i Oljuvinnufelagið, styreformann i Eurest Føroyar P/F og styremedlem i reiseselskapene GreenGate Incoming P/F og Útferðir P/F. Han ble kåret til «Årets leder» av det færøyske byrået Synergi i 2005. Han er omtalt i "Who's Who in the World" og "Kraks Blå Bog", de henholdsvis amerikanske og danske versjonene av "Hvem er Hvem?". Magni Arge er sønn av radiodirektør Niels Juel Arge, bror av journalist Jógvan Arge og onkel til musiker Uni Arge. Stratford. Stratford er et stedsnavn som brukes på flere steder i den engelskspråkige verden. Navnet kommer fra Gammelengelsk "stræt" (gate) og "ford" (vadested). Domenico Fontana. Domenico Fontana (født 11. oktober 1989 i Bassano del Grappa) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Hans største meritt hittil er stafettsølv ved U23-EM i 2009. Junior. Ved U23-EM i friidrett 2009 vant han sølv på 4 x 400 meter stafett, sammen Marco Vistalli, Matteo Galvan og Isalbet Juarez. Individuelt ble han slått ut i semifinalen på 400 meter, da han løp på 47,65 og kom sist i sitt heat. Senior. Han deltok i EM i friidrett 2010 i Barcelona, med det italienske stafettlaget. I semifinalen løp Claudio Licciardello, Luca Galletti, Domenico Fontana og Marco Vistalli. De kom til finalen, men Domenico Fontana løp ikke finaleløpet; der bestod laget av Marco Vistalli, Luca Galletti, Claudio Licciardello og Andrea Barberi. Italia kom på åttende- og sisteplass i finalen, med tiden 3.04,20. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball for kvinner. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball for kvinner er et verdensmesterskap for kvinner i amerikansk fotball. Det første mesterskapet ble avholdt i 2010 i Stockholm i Sverige. Mesterskapet ble vunnet av USAs lag. Echemus angustifrons. "Echemus angustifrons" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Echemus angustifrons" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Echemus angustifrons" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Phaeocedus braccatus. "Phaeocedus braccatus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Phaeocedus braccatus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Phaeocedus braccatus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Poecilochroa variana. "Poecilochroa variana" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Poecilochroa variana" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Poecilochroa variana" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Examinatus artium. Examinatus artium, for kvinner examinata artium, (forkortet exam.art.) var en dansk akademisk grad i humanistiske fag. Den ble mellom 1968 og 1995 tildelt studenter ved danske universiteter og høyere læresteder som hadde avsluttet en bifagsutdannelse i et humanistisk fag. Scotophaeus quadripunctatus. "Scotophaeus quadripunctatus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Scotophaeus quadripunctatus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Scotophaeus quadripunctatus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Scotophaeus blackwalli. "Scotophaeus blackwalli" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Scotophaeus blackwalli" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige brunlige bein. Kroppen er generelt brunlig, matt, men noe skinnenede. Den er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Bakkroppen er mørk, nær svart. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Scotophaeus blackwalli" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Haplodrassus umbratilis. "Haplodrassus umbratilis" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus umbratilis" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus umbratilis" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Raimo Ylipulli. Raimo Esko Tapio Ylipulli (født 13. juni 1970 i Rovaniemi) er en finsk tidligere skihopper som representerte Ounasvaaran Hiihtoseura. Han deltok i verdenscupen i årene 1990 til 1994, med 15. plass i 1990/91 som beste sammenlagtplassering. I 1991/92 ble han nummer 19 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i storbakken i Štrbské Pleso 30. mars 1991. Han var også på det finske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i Predazzo 12. januar 1992. I VM i Val di Fiemme (Predazzo) i 1991 var han på det finske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen. Han ble nummer 20 i storbakken og 21 i normalbakken. I OL på Lillehammer i 1994 ble han nummer 18 i storbakken og var på det finske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen. Raimo Ylipulli er bror av kombinertløper Jukka Ylipulli og skihopper Tuomo Ylipulli, som begge har tatt medalje i OL, og skihopper Heikki Ylipulli. Haplodrassus cognatus. "Haplodrassus cognatus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus cognatus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus cognatus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Haplodrassus minor. "Haplodrassus minor" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus minor" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus minor" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Haplodrassus moderatus. "Haplodrassus moderatus" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus moderatus" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus moderatus" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Haplodrassus signifer. "Haplodrassus signifer" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus signifer" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus signifer" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Haplodrassus silvestris. "Haplodrassus silvestris" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus silvestris" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus silvestris" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Sussex spaniel. Sussex spaniel (FCI #127) er en mellomstor, kompakt hunderase som oppsto i Sussex i Sør-England. Den tilhører gruppen med spaniels og ble opprinnelig avlet som apporterende jakthund. I dag er den mest brukt som familiehund, men potesialet som brukshund må regnes som stort. Rasen ble utstilt for første gang i London i 1862. Den vant «best in show» for første gang i 2009, ved Westminster Kennel Club. Rasen er sparsomt utbredt, og avlsmaterialet begrenset. Opprinnelse. Sussex spanielen oppstod som en lokal spanielvariant i grevskapet i Hastings, Øst-Sussex og dens opprinnelse kan spores tilbake til 1795. Mr. W. Fuller, greve av Rosehill Park, begynte på slutten av 1700-tallet å avle fuglehunder som skulle kunne jobbe i områder hvor terrenget var røft, eller hvor skog eller kratt var svært sammenvokst og vanskelig å bevege seg i. Fuller krysset sammen flere forskjellige raser, inkludert den nå utdødde Norfolk spaniel, Field Spaniel, Engelsk springer spaniel og Clumber spaniel. Sussex spaniel ble avlet spesielt for dens egenskap med å bjeffe for å varsle jegeren, en egenskap som ofte var mangelfull hos andre raser på den tiden Sussex spaniel oppstod. Sussex spaniel var en av de ti første rasene som ble nedskrevet i den amerikanske kennelklubbens (American Kennel Club) stambok, i 1884. Den lille populariteten rasen hadde oppnådd forsvant i 1940-årene. Under andre verdenskrig stoppet all avl på Sussex spaniels. Den engelske oppdretteren Joy Freer greide å redde noen få hunder, og alle dagens Sussex spaniels stammer fra hundene som Freer reddet. I 1947 var kun ti eksemplarer av Sussex spaniel registrert i den britiske kennelklubben; The Kennel Club. I 2004 ble den registrert som «Vulnerable Native Breed» av den britiske kennelklubben. Det har blitt drevet aktive forsøk på å fremme rasens popularitet. Utbredelse. Sussex spaniel er nå mer populær i USA enn i noe annet land, hvis kennelklubber anerkjennes av FCI. Til tross for at den stammer fra Storbritannia, er Sussex Spaniel den nest minst populære spanielrasen. I 2009 ble det registrert kun 56 eksemplarer, bare Field Spaniel hadde et lavere antall, med 51 registrerte eksemplarer i 2009. Sammenlignet ble det i Storbritannia i 2009 registrert 12 700 Engelsk springer spaniels, og 22 211 Cocker spaniels. Det lave antallet har lenge vært et diskutert tema, da Sussex spaniel er en svært egnet rase til mange forhold. Lydig, barnevennlig og intelligent. Utseende. Sussex spaniel er en lav, kompakt hund og ligner i utseende til en Clumber spaniel. Den har en mankehøyde på 33-38 cm og en vekt på 16-20 kg. Den har et rektangulært utseende. Til sammenligning har Clumber spaniel en skulderhøyde på 43-51 cm og veier 25-39 kg. En av de mest fremtreende egenskapene er dens gyldne, leverfargede pels. Historisk sett har det eksistert både sort og sandfarget pels, men den gyldne leverfargen er den eneste godkjente standarden for Sussex spaniel i dag. Pelsen er forholdsvis tykk, med underpels, og har en bølgete fremtoning. Som spaniels flest er det tykkere pels på brystet, bena og ørene. Øynene er hasselnøttfarget. De silkemyke ørene som er typisk for spaniels, er uten underull. Lynne og væremåte. Sussex spaniel er en rolig rase, men kan vise entusiasme. Det er en rase som trives rundt mennesker og er en utmerket familiehund, da den er rolig og vennlig overfor barn. Den kan likevel vise beskyttelsesinstinkter overfor familien. Sussex spaniel har blitt en svært populær rase til bruk som terapihund. De er også meget dyktige jakthunder, og tar lydighetstrening lett. De er intelligente og oppvakte, og kan brukes til mange ulike aktiviteter. Sussex spaniel er den eneste spanielen som gir los når et dyr har blitt felt. Bruksområder. Sussex spaniel har i dag svært omfattende bruksområder som inkluderer apporterende fuglehund, stående fuglehund, jakthund generelt, selskapshund, terapihund, sporhund og narkotikahund. Den er også svært velegnet for å arbeide gjennom kratt og underskog. Fordi Sussex spaniel er en oppvakt og intelligent hund, trenger den noe stimulering for å ikke kjede seg og bli rastløs. «Hybridisering». Sussex spaniel krysses av og til med Clumber spaniel og Field spaniel, som begge er ganske like av utseende. Field spaniel har noe lengre ben og Clumber spaniel en kortere og mer kompakt kropp. Sistnevnte veier dessuten noe mer en Sussex spaniel. Noen slike krysninger er gjort bevisst for å unngå arvelige belastninger som følge av innavl, da rasen har liten genetisk spredning. Kysninger skjer også ved feiltagelser, siden disse tre rasene er relativt like. Som regel i forbindelse med avl på jakthundlinjer. Helse. Rasen er generelt frisk, med en levetid på ca 12 år. Hofteleddsdysplasi, en genetisk misdannelse i hofteleddet, har dessverre opptrådt i rasen, noe som har svekket dens kompakte kropp, men regnes ikke for å være alvorlig svekket. Undersøkelser utført av «Orthopedic Foundation For Animals» har funnet ut at 41 % av britiske Sussex spaniels lider av en eller annen form for problemer angående hoftene. Britiske Sussex spaniels har dessverre pådratt seg en del sykdommer tilfelles med andre typer spaniels, som hjerteproblemer og spinal skiveprolaps. Et annet, vanlig problem med Sussex spaniel er at de lett pådrar seg ytre ørebetennelse, noe som har sammenheng med de lange, pelsfylte ørene som ofte holder på fuktighet. Dette gjør at de er mer utsatt for infeksjoner enn raser med spisse ører. Infeksjonene kan være forårsaket av en rekke grunner, inkludert midd, sopp, eller generelt med smuss og bakterier. Behandlingen er relativt enkel og kan være alt fra reseptbelagt antibiotika til ikke reseptbelagte desinfeksjonsprodukter Valping fører noen ganger vanskeligheter og krever ofte keisersnitt for vellykket levering av valpene. Hjerteproblemer hos rasen inkluderer vanskeligheter med pulmonalklaffen, som er den vanligste av de medfødte hjertefeilene som opptrer i Sussex spaniel, pulmonalstenose, en tilstand hvor det oppstår en innsnevring i lungepulsåren. Hos de fleste dyr med disse problemene har ventilen feil format, som får hjertet til å pumpe blod rundt i kroppen atskillig raskere enn normalt. Resultatet av denne tilstanden kan være økt mengde væske i hjertekamrene, fortykkelse av hjertemuskelen, kjent som ventrikkel hypertrofi, som fører til eventuell hjertesvikt. Ductus arteriosus kan også opptre hos rasen. Det er en tilstand der en liten blodåre kobler to større arterier. Det kan føre til komplikasjoner omkring blodtilførselen til lungene. Denne tilstanden opptrer også i American staffordshire terrier. Fallots tetrade (fins artikkel om på nynorsk) er en hjertefeil som sjelden finnes i Sussex spaniels, men det har likevel vært rapportert problemer relatert til fallots tetrade. Tilstanden er vanlig i Keeshond og Engelsk bulldog. Feilen består faktisk av fire forskjellige lidelser, hvilket inkluderer allerede nevnte pulmonalstenose. Ventrikkelseptumdefekt (fins artikkel om på nynorsk) er en defekt eller mangel hvor det er hull i veggen av hjertet, mellom to ventrikler, som transporterer blod fra venstre til høyre side av hjertet. Hvorvidt hunden blir påvirket avhenger av alvorlighetsgraden som tilstanden har. Symptomer hos valper er en generelt manglende evne til å vokse og evnen til å ta imot lydighetstrening. Behandling fungerer på ca 50 % av alle tilfellene. En annen vanlig tilstand er skiveprolaps. Hunden kan oppleve symptomer som varierer i omfang, alt fra mildt ubehag i rygg og nakke, til lammelse av lemmer, tap av følelse, og tap av blære- eller tarmkontroll. Det er mest sett i midten av ryggen, men kan oppstå hvor som helst langs ryggraden. Milde tilfeller som ikke resulterer i lammelse kan behandles medisinsk, ved å plassere hunden en kasse, bur, eller tilsvarende, for å begrense bevegelsesaktiviteten for noen uker, ofte i kombinasjon av smertestillende. Kirurgi kan gjenopprette følelse i hundens ben etter lammelser, men suksessraten er avhengig av hvor alvorlig tilstanden var i utgangspunktet. Haplodrassus soerenseni. "Haplodrassus soerenseni" er en av edderkoppene i gruppen flatbukedderkopper (Gnaphosidae). Utseende. "Haplodrassus soerenseni" er en middelsstor, litt flat edderkopp med kraftige bein. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Haplodrassus soerenseni" er nattaktiv og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. De bygger seg et skjulested av edderkoppsilke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende steder. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene. Kalenderreform. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eler smått, til det bedre. I dag retter uttrykket seg mot et stort antall forslag som under årenes løp har blitt fremført med den hensikt og på ulike måter forandre den gregorianske kalenderen som i dag – i det minste offisielt – brukes av flertallet av jordens land. Denne kalenderen ble innført ved pave Gregorius XIIIs reformering av den julianske kalenderen, som i sin tur var fra reformen av den romerske kalenderen under Julius Cæsar. Alexis Claude Clairaut. Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker. Clairut ble medlem av franske vitenskapsakademiet allerede som attenåring (1731) etter sin avhandling "Recherches sur les courbes à double courbure". Radiogalakse. a> i kunstige farger. Rødt representerer radiostråling. Radiogalakser er galaksar som sender ut radiobølger med en rate rundt én million ganger større enn Melkeveien. De er en type aktive galaksekjerner; og vertsgalaksen er stort sett alltid en elliptisk galakse. Rundt radiogalakser finnes det to store områder, stort sett symmetrisk plasserte rundt galaksen, som sender ut det meste av radiostrålingen. Størrelsen på disse områdene for de største radiogalaksene er rundt 16 millioner lysår, noe som kan sammenlignes med størrelsen på galaksehoper. Slike gigantgalakser er de største kjente objektene i universet Motoren til radiogalakser er antatt å stamme fra galaksekjernen, siden de store radioområdene utenfor radiogalaksene nesten uten unntak er bundne til galaksekjernen gjennom jetstråler. Cao Rui. Cáo Rùi (tradisjonell kinesisk: 曹叡; forenklet kinesisk: 曹叡; 204 eller 205-22. januar 239), stilnavn Yuànzhòng (元仲), formelt Keiser Míng av Wèi (魏明帝; "Wèi Míngdì: Altseende Wèikeiser"), var den andre keiseren av det Cao Wei-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. I følge det tidlige Song-historikeren Pei Songzhi var Rùi en sønn av Weis første keiser Cao Pi, som igjen var en sønn av den siste Hàn-statsministeren Cao Cao, men i følge Qing-historikeren Mou Guangsheng og den moderne historikeren Lu Bi var han heller en sønn av Yuan Xi. Hvem hans far virkelig var er fremdeles omstridt. Cáo Rùis styre har blitt vurdert på ulike måter i ulike perioder av Kinas historie. Som keiser vet man at han var en sterk militær strateg og en god leder dreven i å utnevne dyktige embedsmenn, og samtidig støttet han også personlig kunstnerne i riket. På den annen side brukte han mange ressurser på å bygge palasser og forfedretempler, og under hans styre ble de rivaliserende rikene Shu Han i vest og Østre Wu i sør bare sterkere befestet. Wus leder Sun Quan sluttet dessuten å anerkjenne Wèis overherredømme etter 229, da han utropte seg til keiser. Statens ressurser ble i stor grad brukt på store byggeprosjekter og Rùis ønske om å ha mange konkubiner, som under hans styre var flere tusener. Rett før han døde overlot han sin sønn til regentene Cao Shuang og Sima Yi, som ble et alvorlig feiltrinn for Cáo-klanen, siden Shuang tilranet seg all makten mens han likevel styrte dårlig, som førte til en voldelig reaksjon fra Yi, som i 249 styrtet ham i et statskupp og overtok Wèi-regjeringen, noe som gjorde at hans sønnesønn Sima Yan i 265 kunne styrte Wèi-dynastiet og sette opp sitt eget Jìn-dynasti. Steatoda triangulosa. "Steatoda triangulosa" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Hos hunnen finnes det noen lyse trekantede flekker på bakkroppen. Utseende. "Steatoda triangulosa" er en mellomstor edderkopp, 3,5-4 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er brunlig, oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet, mørk, fra svart til mer rødbrun, med noen trekantede tydelige tegninger. Hos hannen er mønsteret mer utydelig. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Den er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Steatoda triangulosa" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Utbredelse. "Steatoda triangulosa" finnes i Europa. Den er vanligere lengre i sør, og sjeldnere nordover. Den ble første gang registrert i Norge i 2011, ved Fredrikstad, med funn av kun ett dyr. Den er åpenbart kommet til Norge på grunn av varehandel. Den mangler (ikke registrert) i Danmark og Sverige, men den finnes både på Kola og i Storbritannia. Very Large Array. Et bilde av Very Large Array. "Very Large Array" (VLA) er et radioteleskopisk observatorium som ligger i området ved San Agustin i New Mexico. VLA ligger 80 km vest for byen Socorro. Observatoriet har 27 gigantiske paraboler, hver med en diameter på 25 m og en vekt på drøyt 200 tonn. Radioteleskop. Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet. Verdens største radioteleskop, FAST, utvikles i Kina og får en diameter på 500 meter. Cao Fang. Cáo Fāng (hanzi: 曹芳; 232-274), stilnavn Lánqīng (蘭卿), formelt også kjent under hans posthume tittel Hertug Lì av Shàolíng (邵陵厲公; "Shàolíng Lìgōng"), var den tredje keiseren av Cao Wei-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en av sønnene til Cao Kai, som igjen var sønnen til Cao Zhang, Cao Caos tredje sønn, men som ung ble han adoptert av Wèi-keiseren Cao Rui. Cáo Fāng var den lengstregjerende keiser av Wèi, men han hadde likevel aldri noen reel makt, men ble dominert av regentene Cao Shuang, Sima Yi og Yis sønn Sima Shi. I 254 ble han avsatt av Sima Shi til fordel for Cao Mao, og etter avsettelsen beholdt han tittelen Prins av Qí (齊王; "Qíwáng"). Olav Olson. Olav Olson (født 1879, død 1945) var en norsk arkitekt. Han var en av de første i Norge som tegnet ferdighus. Ansatt ved Strømmen Trævarefabrik 1899-1919. Cao Mao. Cáo Máo (hanzi: 曹髦; 241-260), stilnavn Yànshì (彥士), formelt også kjent under hans posthume tittel Hertug av Gāoguìxiāng (高貴鄉公; "Gāoguìxiāng Gōng"), var den fjerde keiseren av Cao Wei-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en av sønnene til Cao Lin, som igjen var sønnen til Cao Pi, Wèis grunnlegger og Cao Caos andre sønn. Cáo Máo hadde aldri reel makt i sin regjeringsperiode, men ble dominert av Sima Yis ti sønner, Sima Shi og Sima Zhao. Máo ble beskrevet som intelligent og omhyggelig, og han gjorde gjentatte forsøk på å ta tilbake makten fra Sima-klanens regenter, men mislyktes. I 260 ble han drept i et mislykket kupp mot Zhao. Etter sin død fikk han den posthume rangen hertug i stedet for keiser. LIGO. LIGO (forkortelse for "Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory") er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger. Eksperimentet er et omfattende samarbeidsprosjekt (LSC) som involverer rundt 600 forskere ved MIT og Caltech. Fomålet med LIGO er å oppdage og studere gravitasjonsbølger av astrofysisk opphav. Halfdan Berle. Tidligere Berle skole, nå Steinerskolen i Professor Dahls gate 30, Oslo Halfdan Berle (født 1861, død 1927 eller 1929) var en norsk arkitekt, født i Halden. Berle var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og fikk etterpå arbeid som assistent hos Henrik Thrap-Meyer. Han utdannet seg til arkitekt i Berlin i 1886–1890. Cao Huan. Cao Huan (hanzi: 曹奐, pinyin: "Cáo Hùan"; 246-302), stilnavn: Jǐngmíng (景明), formelt kjent som Keiser Yuán av Wèi (魏元帝; "Wèi Yuándì"), født Cáo Huáng (曹璜 – han skiftet navn siden et navnetabu med navnet Huáng var vanskelig å gjennomføre av rent praktiske årsaker), var den femte og siste keiseren av Cao Wei-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en sønn av Cao Yu, Prinsen av Yan, som igjen var en Cao Caos yngste sønner. Cáo Hùan hadde ikke noen reel makt over riket, men ble dominert av regenten Sima Zhao, som også hadde innsatt ham som keiser etter hans forgjenger Cao Mao hadde blitt drept i et forsøk på å få tilbake makten. I 263, under Hùans formelle regjeringstid, erobret wèigeneralene Zhong Hui og Deng Ai det rivaliserende riket Shu Han for Wèi med en styrke på 180.000 soldater. I 265 abdiserte Hùan til fordel for Zhaos sønn Sima Yan, som dermed ble keiser Wu av Jìn. Hùan fikk da tittelen "Prinsen av Chénliú" (陳留王; "Chénliú Wáng"), som han beholdt helt til sin død i 302. Ikke mye er kjent om Hùans liv etter abdiseringen, men han fikk beholde enkelte av sine keiserlige privilegier. Da han døde fikk han en keiserlig begravelse og et posthumt navn. Gravitasjonsbølgedetektor. Gravitasjonsbølgedetektor er en eksperimentell anordning med formål å måle gravitasjonsbølger. Den skal kunne kjenne av svært små forvrengninger i romtiden, slike som forutsies av den generelle relativitetsteorien. Følsomme detektorer er en forutsetning for gravitonastronomi. Historikk. Rundt 1960 hadde en nyvåknet interesse for Einsteins gravitasjonsteori og den tekniske utviklingen åpnet nye muligheter for å teste relativistiske effekter, noe som inspirerte amerikaneren Joseph Weber til å konstruere verdens første Gravitasjonsbølgedetektor. En slik "Weberstav" var en enkel anordning i form av en solid, kraftig metallstang som var godt isolert fra omverdens vibrasjoner. Tøyninger i rommet som følge av en innfallende gravitasjonsbølge eksiterer stangens resonansfrekvens og kunne forsterkes til nivåer som var mulig å oppdage. Weberstaver er ikke følsomme nok til å oppfatte annet enn ekstremt kraftige gravitasjonsbølger. Moderne former av Weberstaver finnes fremdeles i drift, kjølte av kryoteknikk og med superledende SQUID-arrangement for å oppdage vibradsjon. MiniGRAIL er en sfærisk gravitasjonsbølgeantenne som også benytter dette prinsippet. Den finnes ved Universitetet i Leiden og består av et prsisjonstilpasset  kg kule som er kryoteknisk nedkjølt til 20 mK. Interferometre. En følsommere type detektor utnytter laserinterferometri for å måle gravitasjonsbølger indusert av bevegelse mellom separerte «frie» masser. Et halvt dusin markbaserte slike detektorer er i drift, hvorav den mest følsomme er LIGO. Radialhastighet. a> langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt "t" er dets hastighet "v(t)". Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør. Radiell hastighet kan måles med dopplereffekten. TineStafetten. TineStafetten er en årlig stafett for elever i 6.-9. klasse som arrangeres i samarbeid mellom Norges Friidrettsforbund og TINE. Hvert lag består av 4 jenter og 4 gutter, samt to reserver. Hver deltaker løper 200 meter. I 2010 ble stafetten arrangert for 18. gang med over deltakere på 238 forskjellige arenaer rundt om i landet. Persjonen som kom på dette arrangemente heter Karin Eftedal og hun var svært aktiv i friidrett. Noen kallere henne for "TineStafettens mor" Egenbevegelse. a> har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen. Selv om stjernenes hastigheter typisk går opp til et titalls eller hundretalls km/s, er deres avstand så store at egenbevegelsen blir ligen. At noen stjerner kan produsere sine egne bevegelser ble oppdaget av Edmund Halley i 1718 da han sammenlignet moderne observasjoner med gamle kilder. Den største egenbevegelsen går opp til noen buesekunder per år, noe som er høyst merkbart over en slik tidsbase. I prinsippet bestemmes egenbevegelsen fremdeles helt enkelt gjennom at stjernenes posisjoner måles med flere års mellomrom. I praksis har man imidlertid store problemer med å tilordne observasjonene til et felles referansesystem. Først i Hipparcos-prosjektet har man fått stjerneposisjonene og egenbevegelsen inn i et veldefinert ikke-roterende system knyttet til fjerne kvasarer. Stor egenbevegelse er ofte et tegn på litt avstand, og Barnards stjerne (bildet) er bare en av solens nærmeste naboer i Melkeveien. En fjern stjerne som Deneb (alfa i Svanen) har derimot en egenbevegelse på ca. 0,002 buesekunder per år. Matematisk modell. Matematisk modell er en abstrakt beskrivelse av et virkelig fenomen med matematiske uttrykk. Matematiske modeller benyttes ofte innen fysikk, øvrig naturvitenskap og ingeniørvitenskap der modellene brukes for beregninger eller simuleringer. Beregningsvitenskap. Beregningsvitenskap eller numerisk analyse er en gren innen matematikken og datavitenskapen hvor løsninger fåes ved hjelp av numeriske beregninger; læren om konstruksjon og analyse av algoritmer. Til forskjell fra vanlig matematisk analyse, den analytiske, utgjør numerikken fra analytiske oppstillinger som kan deles inn i stegintervall, diskretiseres, for å løses. Numerikken begrenses av de feil denne diskretiseringen medfører samt de problemer som kommer fra de analytiske oppstillingene. Vanligvis avhenger diskretiseringen av dataenes manglende evne til å representere vilkårlige reelle tall. Andreas Scherer. Andreas Scherer er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland og deretter det forente Tyskland. Han deltok i verdenscupen i årene 1988 til 1995, med 42. plass i 1992/93 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han nummer 17 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1993. Han var også på det tyske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i storbakken i Planica 28. mars 1992. I VM i Falun i 1993 ble han nummer 29 i normalbakken. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2011. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2011 Noter. Utøvere i Giro d'Italia 2011 Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark ble etablert i 2006 som en fusjon av 5 små museer på kysten av Finnmark. Selskapet eies av kommunene Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Gamvik og Berlevåg. Avdelingene har beholdt sine gamle navn. Disse er: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest, Måsøy museum i Havøysund, Nordkappmuseet i Honningsvåg, Gamvik museum og Berlevåg havnemuseum. Hovedkontoret ligger i Honningsvåg. Mediodactylus heterocercum. "Mediodactylus heterocercum" er en gekko. Den er utbredt i sørøstlige Tyrkia, nordlige og østlige Syria, Irak og Iran i tørre fjellområder fra 400 til 1000 moh. Arten er nattaktiv, og trives i områder med mye stein, buskmark, halvørken og forlatte bygninger. Jøssingposten. "Jøssingposten" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen ble opprinnelig startet sommeren 1941, under det manende navnet "Send videre". Utgiver og redaktør var Ingeborg Refling Hagen, en kjent forfatter og kulturpersonlighet. I september ble navnet på publikasjonen forandret til "Jøssingposten", med undertittelen «hvori opptatt "Send videre"». «Jøssing» var en betegnelse på anti-nazistiske nordmenn under andre verdenskrig. Ingeborg Refling HagenHagen var fra før midtpunktet i en kulturell og litterær krets, og mange av hennes bekjente fra dette miljøet deltok snart i arbeidet med avisen. Den kom to – tre ganger i uken og ble spredt både i Oslo og ut over landet. Produksjonen forgikk i Hagens hjem Nordjordet på Ekeberg i Oslo, der hun hadde både skrivemaskin og duplikator. Den kom til å bli en av Oslos største i den tiden den kom ut. Selv unngikk hun å skrive i avisen. Hennes skrivestil var for kjent, og risikoen for å bli avslørt for stor. Under produksjonen av avisen hadde hun også pønsket ut en beredskapsplan i tilfelle razzia: De ferdige avisene ble plassert i badekaret, med et laken over. Ved siden av sto en kurv skittentøy, og på ovnen et femti-liters spann med kokende vann. Planen var å hive alt utstyr i badekaret og dumpe tøy, varmtvann og såpe over. Hagen regnet med at det var menn som gjennomførte razziaer, og at menn ikke ville rote i møkkete vann og skittentøy. Tross alle forsiktighetsregler ble hun arrestert i desember 1941. Hun satt inne til sommeren 1944, men tyskerne klarte ikke å få et ord ut av henne. Psykisk var hun langt fra knekt, men oppholdet tæret på helsa og brøt henne ned fysisk. Sammen med henne ble flere av gruppas medlemmer tatt: Sonja Coucheron, Rolf Thallaug Olsen, Frithjof Reppen og Thora Robert. Reppen endte livet i en tysk konsentrasjonsleir. Etter en stund klare de gjenværende deltakerne i gruppa å få i gang "Jøssingposten" igjen. Denne gangen var Jacob B. Schieve-Nielsen redaktør. Neste anslag mot avisen kom sommeren 1943. Da ble sju av folkene bak avisen arrestert. Blant dem var Rakel Evje, Hans Stampe, Wenche Holtermann og Anna Østby. Holtermann ble sendt som NN-fange til Ravensbrück, men overlevde. Østby ble arrestert, slapp først ut, men ble arrestert på nytt. Hun ble sendt til Tyskland og vendte ikke tilbake. Massimo Rigoni. Massimo Rigoni (født 24. november 1961 i Asiago) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han deltok i verdenscupen i årene 1979 til 1987, med 7. plass i 1981/82 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han nummer 22 i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 2. plass, som han greide tre ganger – i normal- og storbakken i Thunder Bay 23. og 24. januar 1982 og i Engelberg 31. januar 1982. Massimo Rigoni var med i VM i 1982, 1984 (lag) og 1985, med 12. plass i normalbakken i Oslo i 1982 som beste individuelle resultat. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 16 i normalbakken og 34 i storbakken. Han deltok i VM i skiflyging i 1981, 1983, 1985 og 1986, med 21. plass i Harrachov i 1983 som beste plassering. Mediodactylus sagittiferum. "Mediodactylus sagittiferum" er en gekko. Den er bare kjent et lite område i den iranske delen av Balutsjistan. De fleste kjente eksemplarene er funnet på stammer og grener til akasier. Luca Galletti. Luca Galletti (født 14. september 1980 i Lugo) er en italiensk sprinter, som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Resultater. Han deltok i EM i friidrett 2010 i Barcelona, med det italienske stafettlaget. I semifinalen løp Claudio Licciardello, Luca Galletti, Domenico Fontana og Marco Vistalli. De kom til finalen, men Domenico Fontana løp ikke finaleløpet; der bestod laget av Marco Vistalli, Luca Galletti, Claudio Licciardello og Andrea Barberi. Italia kom på åttende- og sisteplass i finalen, med tiden 3.04,20. Mediodactylus spinicaudum. "Mediodactylus spinicaudum" er en gekko som er utbredt i fjellkjeden Kopet Dag på grensen mellom Iran og Turkmenistan. Steil og hel. "Steil og hel" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Steil og hel" ble startet høsten 1941, da okkupantene beslagla folks radioapparater for å forhindre at man lyttet på sendingene fra London. Avisnavnet spilte på nazistenes beryktede Hitler-hilsen. Avisen utkom de fleste dager fram til 1943. Redaktører var Kåre Grinseng og Birger Tvedt. I februar 1943 ble avisen rullet opp. Grinseng ble arrestert sammen med Per Blikberget, Harald Johansen, Ola Koppang og Finn Molvig. Alle ble sendt til Tyskland, men overlevde konsentrasjonsleirene. Spamdexing. Spamdexing er en form for søkemotoroptimalisering som fordrer bevisst manipulering av søkemotorer på internett. I mange tilfeller skjer spamdexing ved hjelp av automatiserte programmer. Hovedprinsippet for spamdexing er å få en eller flere nettsider til å rangeres høyere i søketreff ved å publisere mengder med artikler som lenker til disse nettsidene. Dette vil av søkemotorer oppfattes som at nettsidene har høyere relevans. Spamdexing anvendes også utstrakt for å drukne negativ omtale av svindelforetak ved å publisere mengder av positiv omtale og samtidig involvere de "negative" søkeordene. Spamdexing er ikke ulovlig, men regnes i de fleste kretser som meget uetisk og useriøst. Mats Glenngård. Mats Glenngård (født 1952 i Norrköping) er en svensk musiker (fiolin) som blant annet er medlem av folkrockbandet Kebnekajse. Han har bidratt til å introdusere folkemusikken i den svenske rocken. Glenngård kom fra en musikalsk familie faren spilte trompet og moren piano. Mats Glenngård begynte å spille fiolin i den kommunale musikkskolen, og lærte seg også å spille gitar uten leksjoner og noter. Som ung var han medlem av gruppen "Funny Faces" og "Homo Sapiens", som spilte poprock inspirert av Crosby, Stills & Nash. Han innledet senere et samarbeid med Kenny Håkansson fra Mecki Mark Man, som stiftet bandet Kebnekajse. "Homo Sapiens" hadde spesialisert seg på vokalsang medvirket som "Homo Sapiens kör" på gruppens debutalbum "Resa mot okänd mål" fra 1971 deretter skiftet bandet navn til Kebnekajse. Mats Glenngård var medlem av Kebnekajse mellom 1971 og 1978, og kom tilbake til gruppen da den ble gjenforent i 2001. Han har også utgitt to soloalbum, "Kosterlage" og "Violin race". Han har også spilt som studio- og konsertmusiker med en lang rekke andre artister. Bjorøy skule. Bjorøy skule er ein offentleg grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skulen tek imot elevar frå 1. til 7. trinn. Øyvind Smestad. Øyvind Smestad (født 29. april 1918-død juni 2011) var en visedikter og sørlandsforfatter fra Kristiansand. I hans yrkesaktive liv var han kontorsjef i Vest Agder Elektrisitetsverk. Musiker. Hans første store interesse var fiolinspill. Han var en lovende spiller, og fikk gratis undervisning i to år fra Kristiansand kommune. Dette kunne han ikke følge opp, da han fikk leddgikt som gjorde fiolinspillingen umulig. Etter å ha gitt opp fiolinspill, lærte han seg først å spille mandolin og banjo, for så å gå over til gitar. Senere i livet tok han opp sin interesse for fiolin ved selv å bygge fioliner. Han har laget 15 stykker, som ble meget bra ansett av brukerne. Visedikter. Smestad skrev allerede som liten gutt leilighetsviser, bryllupsviser o.l. Leddgikten var imidlertid en stor plage i mange år, og for å avlede tankene fra smerter begynte han å skrive sørlandsviser. Alle hans viser har rot i sørlandsmotiver. Den første offentlige anerkjennelse var en delt førsteplass i en konkurranse arrangert av Kristiansands Presselag. Prisen fikk han for «Visa til Gorine» som etter hvert ble allemanseie på Sørlandet. Uttrykket [Husane sidder med] «"tean i tanga"», stammer fra denne visa, og siteres flittig av sørlendinger. Uttrykket har også vært lekt med av bl.a Rune Andersen og Knut Nærum (Tangakavalerene), som på 1980-tallet og 1990-tallet satt opp sommerrevyer i Kristiansand med titler som «Med tenna i tanga'n» (1987). Han vant også en pris på Chat Noir i 1950. "Tidlig når solstriba breies av brisen, og blinker blant ender og ærfuglkre –" Øyvind Smestad skrev viser for NRKs «Sørlandsposten», og for visa «Gorine» fikk han følgende attest fra Alf Prøysen, som sammen med Otto Nilsen ledet programmet: «Dette er Sørlandspoesi på sitt aller beste.» Til sammen har Smestad skrevet ca. 200 viser. Disse er utgitt i flere visebøker. Noen av de mest kjente visene er «Æ ser dæ på Markens i kveld», «En bytragedie» (Lise og Kåre), «Mi søsters brøllop», «Te en tievenn» og «Jenta over bekken». Et kjent sitat er: «"Når rabarbravin får gjære, blir den av og te så fin – -."» Til de fleste visene har forfatteren selv komponert melodiene. Selv har han aldri fremført visene offentlig, men i små venneforsamlinger ble de stadig sunget til gitarakkompagnement. Visesangere som har sunget mange av hans viser er Anne-Ma og Erik Usterud og Ivar og Eivind Bøksle. Agder Teater satt i 2005 opp «Smestad på hjørnet», et stykke som tok utgangspunkt i boka "Livet er ei vise". Smestad var den første som skrev sørlandsviser på kristiansandsdialekten, men den som først skapte «sørlandsvisa» var Vilhelm Krag. Han skrev ikke på dialekt, men brukte ord og uttrykk fra den. Andre sørlandsvisediktere er bl.a. Kåre Zakariassen, John Møll, Olav Varen og John Lind. En henvendelse fra avisen "Fædrelandsvennen" om Smestad kunne skrive noe på dialekt for dem, førte til petiten med signaturen «Maarten». Som Maarten funderte Smestad på livets tildragelser, på et kristiansandsk slik det ble snakket før 1945. Petiten ble trykket fast lørdager fra 1970 til 1990, til sammen 400 ganger. Bibliografi. Han er ellers gjengitt i diverse private og offisielle visebøker. Nordisk mesterskap i fotball 1972–77. Nordisk mesterskap i fotball 1972–77 var ellevte utgave av Nordisk mesterskap i fotball., og deltok. Den ellevte utgaven gikk over 6 år, mot normalt for de øvrige utgavene av mesterskapet; 4 år. Sverige fortsatte sin dominans, denne gangen tett fulgt Danmark, og tok sin niende strake seier i turneringen. Marko Mlakar. Marko Mlakar er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1975 til 1980, med 42. plass i 1978/79 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn var 14. plass i Garmisch-Partenkirchen 2. januar 1979. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 36 i storbakken og 39 i normalbakken. I VM i skiflyging i Vikersund i 1977 ble han nummer 38 av 42 deltakere. Han ble nummer 3 i det internasjonale rennet Janez Polda Memorial i storbakken i Planica 19. mars 1978. I senere år har Marko Mlakar vært teknisk delegert (juryleder) i FIS og rennleder i Planica. Han kom i medienes søkelys i 2009 da juryen med ham som leder avbrøt et testrenn i skiflygingsbakken i Vikersund der flere kvinnelige hoppere skulle ha deltatt. De kvinnelige hopperne fikk imidlertid hoppe dagen etter. Krokan turisthytte. Krokan turisthytte er Norges første turisthytte, i dag tilhørende Skien-Telemark Turistforening, et lokallag av Den Norske Turistforening (DNT). Krokan turisthytte ligger i Tinn kommune i Telemark, 7–8 km fra Rjukan, et par hundre meter nord for Våervatnet. Krokan Turisthytte var Den Norske Turistforenings første turisthytte, og var opprinnelig en husmannsplass som lå under gården Fosso, men ble i 1856 skilt ut som egen husmannsplass. DNT kjøpte Krokan i sitt stiftelsesår 1868 og åpnet hytta i 1871 for tilreisende, som kom fra rundt om i Europa for å se Rjukanfossen. Norsk Hydro overtok Krokan i 1901, etter at Sam Eyde kjøpte Rjukanfossen, og var i rundt 90 år i Norsk Hydros eie, før hytta igjen ble kjøpt tilbake av Claus Helbergs Stiftelse i DNT. Claus Helberg er best kjent som en av sabotørene i tungtvannsaksjonen på Vemork, men han var også svært engasjert i arbeidet for å spre gleden ved friluftsliv. Idag står det en statue av Claus Helberg utenfor Krokan turisthytte. På Krokan kan du se mye om historien rundt hytta og Rjukanfossen. Saaheim Sandhall. Saaheim Sandhall er en innendørs sandvolleyballhall som ligger ved siden av Saaheimhallen i tilknytning til Saaheim Kraftstasjon på Rjukan. Hallen ligger i 5. etasje i «Saaheimsoperaen» som kraftstasjonen har blitt kalt på folkemunne, og ble bygget i 1914-15 som en industrihall, før den ble ombygget til idrettshall i 1991. Saaheim Sandhall ble offisielt åpnet som Norges femte sandvolleyballhall 16. desember 2006, og ble til i et samarbeid mellom Hydro Energi, Tinn kommune, Rjukan videregående skole og Rjukan idrettslag. Anlegget ble delvis finansiert med midler fra Norsk Tipping. Hallen inneholder to innendørs sandvolleyballbaner med fulle internasjonale mål, og har 12 meters takhøyde. Hallen driftes av Tinn kommune, og er ubetjent. Guds Fred. Guds Fred-fellesskapet var en norsk kristen ungdomsbevegelse som drev fra 1972 til 1980, hovedsakelig i Oslo. Fellesskapet var et av de tydligste norske uttrykkene for Jesusbevegelsen på 1970-tallet. Sokneprest Leif Salomonsen tok kontakt med Guds Fred-miljøet og startet gospelkvelder i Trefoldighetskirka annenhver søndag. Gospelkveldene samlet på det meste 2000 mennesker. Guds Fred ble landskjent gjennom plakatdesign og nyskrevne sanger. Sangene ble publisert i sangboka "Kampsanger og Fredsviser" som ble trykt i flere opplag. Fellesskapet ga også ut to LP’er: "Guds Fred" i 1973 og "Brødskiva" i 1979. Visegruppa Kari Hansa og Gregers Hes hadde utspring i Guds Fred. Gjennom sitt gatearbeid og oppsøkende virksomhet kom Guds Fred-fellesskapet i kontakt med mange unge mennesker med eksistensielle spørsmål, stoffavhengige uten gode nettverk og mennesker som slet med psykiske problemer. Guds Fred hadde sin hovedbase i Norbygata 45 på Grønland i Oslo. For å styrke det sosiale og diakonale arbeidet ble det dannet bokollektiv på Fredens bolig på Krokskogen ved Lommedalen, på Styve gård ved Voss og på Fjellgården i Arna. Fellesskapet hadde mange heltidsarbeidere. De fikk ikke lønn, men jobbet for kost og losji. Mange av heltidsarbeiderne hadde helse- og sosialfaglig bakgrunn. I 1980 ble Guds Fred-fellesskapet aktivt nedlagt av ledelsen til tross for at gospelkveldene samlet fulle hus og miljøet tiltrakk seg mange unge mennesker. Andelslaget MS Jøsenfjord. a> ble bygget i 1886, her fotografert i 1975. Andelslaget MS Jøsenfjord ble stiftet 11. februar 2011 med det formål å kjøpe MS «Jøsenfjord» og få skipet hjem til Ryfylke. Andelslaget er en ideell forening som skal eie, restaurere og drive MS Jøsenfjord som et verneverdig veteranskip. Andelslaget har samlet inn penger fra privatpersoner og bedrifter og 8. april 2011 kunne laget kjøpe skipet for 35 000 euro fra de tidligere eiere i Nederland. Etter slippsetting i den Oever i Nederland seilte skipet hjem 18. april 2011 og to dager senere kom det frem til sin nye fortøyningsplass i Sandangervågen på Randøy i Hjelmeland. Andelslaget deltar i utgivelsen av tidsskriftet Dampskibsposten sammen med andre veteranbåtlag. Sandvolleyballhall. Sandvolleyballhall eller sandhall er et innendørs idrettanlegg som har 40-50 centimeter sand lagt på gulvet. En sandhall brukes som oftest til sandvolleyball, sandhåndball eller sandfotball, men også til idrettene beachminton (sandbadminton) eller tambeach. Flerbrukshall. En flerbrukshall er en idrettshall som er spesielt laget for utøvelse av mer enn en type idrett, i motsetning til en spesialhall, som er laget for utøvelse av kun én idrett. En flerbrukshall kan også ofte brukes til arrangementer som ikke er idrettsrelaterte, så som konserter, utstillinger og konferanser. Spesialhall. En spesialhall er en idrettshall som er spesielt laget for utøvelse én type idrett, i motsetning til en flerbrukshall, som er laget for utøvelse av flere ulike idretter. Sandbane. En sandbane er et idrettsanlegg som er spesielt laget for utøvelse av mer enn en type sandidrett. En sandbane brukes som oftest til sandvolleyball, sandhåndball eller sandfotball, men også til idrettene beachminton (sandbadminton) eller tambeach. Rjukan sandbane. Rjukan sandbane er en utendørs sandbane som ligger ved siden av Rjukanbadet i tilknytning til Rjukan stadion på Rjukan. Banen er for idrettene sandvolleyball, sandhåndball og sandfotball, og stod ferdig bygget 24. juli 2003. Eier er Rjukan idrettslag. Rjukan Sandbane ble offisielt åpnet 22. august 2003, med kamp mellom det som da var Norges to best rankede damelag i sandvolleyball Maaseide/Glesnes mot Håkedal/Tørlen. Anlegget mottok spillemidler da den ble bygget med midler fra nærmiljøanleggspotten. Rjukan Sandbane er satt sammen av to anlegg, en sandvolleyballbane og en flerbruksbane, og måler 42 x 24 meter, inngjerdet med 3 meter høyt gjerde. Banen driftes av Rjukan idrettslag, er ubetjent, men alltid åpen for allmennheten unntatt i vintersesongen. Arkitekturåret 1920. Arkitekturåret 1920 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1920. La Flèche Wallonne 2011. La Flèche Wallonne 2011 var den 75. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. Det ble arrangert 20. april 2011. Riot Factory. Riot Factory er et indielabel og musikkselskap med base i Trondheim og Oslo. Riot Factory's artister distribueres av EMI Music Norway i Norden. Labelet oppstod som en etterfølger av det nå nedlagte plateselskapet Rhinoprod Records. Riot Factory driver også "Alternativ Julekalender", som hver desember sprer norsk undergrunnsmusikk i julekalenderform. Artister. Angelica's Elegy, Dråpe og The Avalanche er samlet i under-labelet "Sad Songs For Happy People". Utgivelser. Riot Factory's forgjenger RhinoProd ga ut 13 utgivelser, derfor er Riot Factory's første katalognummer 14. Spiring. Spiring er prosessen der en plante eller sopp kommer til eksistens fra et frø eller spore og begynner veksten. Det vanligste eksempelet på spiring er den spirende av en spire fra et frø av en angiospermeller gymnospermae. Imidlertid er veksten på en sporeling (ung plante eller sopp produsert av en spiret spore) fra en spore, for eksempel vekst på Hyfe fra soppsporer, også spiring. I en mer generell forstand kan spiring innebære alt som ekspanderer til en større tilværelse fra en liten eksistens eller bakterie. Rudi Wanner. Rudolf «Rudi» Wanner (født 28. januar 1951 i Seefeld) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SC Seefeld. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1971 til 1979, og ble nummer 5 sammenlagt i 1975/76. 5. plass var også hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka; han greide det i Innsbruck 4. januar 1976. Han ble nummer 2 i rennet Kongsberg Cup i storbakken i Planica 12. april 1975. Rudi Wanner var med i OL i 1972 og 1976, med 7. plass i normalbakken i Seefeld (Innsbruck) i 1976 som beste plassering. Han ble nummer 21 i storbakken i VM i Falun i 1974. I VM i skiflyging ble han nummer 15 i Planica i 1972 og nummer 20 i Oberstdorf i 1973. Arkitekturåret 1811. Arkitekturåret 1811 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1811. Rotvelt. En rotvelt er et tre som har blåst overende og revet med seg roten slik at denne blir liggende vertikalt. Ofte følger det med jord og stein, som sitter fast på røttene. Grantrær blåser lettere overende enn furutrær, fordi grantrær har røtter som vokser mer horisontalt og overfladisk på bakken enn furutrær. Furutrær setter pælerot, noe som gjør at slike er mer utsatt for at hele stammen knekker enn at roten velter. Ettersom større trær er mer vindutsatt enn mindre, er rotvelter oftest noe man ser etter større trær. Å hogge rotvelter kan derfor være risikofylt og skal helst gjøres av fagfolk. Når stammen kappes, kan rotdelen falle bakover eller fremover og skade den som står i nærheten. Ved hogst vinterstid kan rotdelen bli stående inntil den tiner. Etter tining kan rotdelen så falle ukontrollert. Det er livsfarlig å leke på rotvelt. Det er store spenninger i en rotvelt, spesielt er det farlig hvis stammen er brukket eller ved mildere temperatur. Nakenfingergekkoer. Nakenfingergekkoer er en slekt av gekkoer. Alle artene i denne slekten er små, nattaktive og lever på marka. Leveviset er best kjent hos "G. geckoides", som eter insekter og legger ett egg. Slekten er endemisk for Brasil. "G. darwinii" lever i skogbeltet langs Atlanterhavskysten ("mata atlântica"). De andre artene finnes i tørrere naturtyper i innlandet, som "cerrado" og "caatinga". Slekten "Gymnodactylus" ble av Boulenger og andre på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet brukt som et oppsamlingstaxon for ulike gekkoer uten festeskiver fra mange deler av verden. De fleste artene er nå flyttet til andre slekter, for eksempel "Cyrtodactylus", "Cyrtopodion", "Geckoella", "Mediodactylus" og "Nactus". Typearten for "Gymnodactylus" er "G. geckoides", og slekten omfatter derfor nå bare brasilianske arter. Pælerot. a> "Taraxacum officinale" er et eksempel på en plante med pælerot. Ordet pælerot brukes om en plantes hovedrot når den er dannet ved at den vertikale kimrot er bevart. Ofte blir kimroten erstattet med et system med sterke siderøtter, og dermed dannes det som kalles trevlerot, som er karakteristisk for enfrøbladede planter, men som kan også finnes blant tofrøbladede planter. Pælerot er opprinnelig en tilpasning til tørre levesteder med dyptliggende grunnvann, men det er flere eksempler på arter med pælerot, som har tatt en nisje i områder med mye vann. The Drug. «The Drug» er den første singelen fra den norske elektronikaduoen Röyksopps fjerde album "Senior". Låta ble utgitt som digital nedlastning 8. august 2010 Sangen ble gjort tilgjengelig i sin helhet på bandets Soundcloud-side. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Röyksopp Bruce Johnston. Bruce Arthur Johnston (født Benjamin Baldwin 27. juni 1942) er en amerikansk sanger, bassist, pianist, keyboardist, plateprodusent, studiomusiker og låtskriver mest kjent som medlem av The Beach Boys. Han ble med i bandet 9. april 1965 da han tok over for Glen Campbell som Brian Wilsons erstatter under bandets konserter. Johnstons første innspilling med The Beach Boys var på hitlåten «California Girls». Karriere. Johnston ble adoptert av William og Irene Johnston, og vokste opp i Brentwood i Los Angeles. Han tok pianotimer som ung, og ble med i sitt første pop-band under high school-tiden. Han spilte allerede da sammen med kjente artister som Phil Spector, Ritchie Valens, Everly Brothers og Eddie Cochran. I 1959 var han for første gang med på en hitlåt, da han arrangerte og spilte på Sandy Nelsons låt «Teenbeat», som ble en topp ti-hit på Billboard Hot 100-listen. Samme året spilte han inn sin første singel under eget navn, «Take This Pearl», i duoen Bruce & Terry sammen med Terry Melcher. Han startet karrieren som plateprodusent og låtskriver i 1960 for plateselskapet Del-Fi Records, og fortsatte også sin karriere som sanger og musiker. Våren 1965 ble han fast erstatter for Brian Wilson i The Beach Boys under konserter, etter at Glen Campbell ønsket å fortsette sin karriere som soloartist. Han var også med som vokalist på en rekke av bandets mest kjente album, som blant andre "Pet Sounds", det uutgitte albumet "SMiLE", "Smiley Smile", "Wild Honey", "Sunflower" og "Surf's Up" før han forlot The Beach Boys i 1971. Johnston forsatte å skrive låter, og vant Grammy for årets beste sang i 1976 med låten «I Write the Songs». Originalversjonen ble spilt inn av Barry Manilow, og sangen ble senere blitt spilt inn av en mengde artister, også av Frank Sinatra. Johnston var også en ofte benyttet studiomusiker, og var blant annet med som bakgrunnsvokalist på Elton Johns låt «Don't Let the Sun Go Down on Me» og på Pink Floyds album "The Wall". I 1979 ble han med i The Beach Boys igjen etter at Brian Wilson ba han om å bidra som vokalist og medprodusent på albumet "L.A. (Light Album)". I 1980 var han produsent alene på bandets neste album, "Keepin' the Summer Alive". Han er per 2011 medlem av Beach Boys Band, sammen med blant andre Mike Love. Beach Boys Band er et rent turnéband som spiller de gamle Beach Boys-låtene, og holder bortimot 170 konserter årlig. David Marks. David Lee Marks (født 22. august 1948) er en amerikansk gitarist, sanger og låtskriver mest kjent som medlem av The Beach Boys fra februar 1962 til oktober 1963. Han var venn og nabo av Wilson-brødrene, og ble hentet inn som erstatter for Al Jardine. Marks var 13 år da bandet 16. juli 1962 skrev kontrakt med plateselskapet Capitol Records, og han bidrar med gitar og vokal på The Beach Boys' fire første album. Karriere. David Marks ble kjent med brødrene Brian Wilson, Dennis Wilson og Carl Wilson på slutten av 1950-tallet, og var med på å utvikle The Beach Boys' gitarsound. Han var dermot ikke med på bandets første innspilling, «Surfin'» i 1961, da Brian Wilsons klassekamerat Al Jardine var blitt med i bandet. Da Jardine sluttet i februar 1962, fikk Marks hans plass i bandet. Han var med på å spille inn hitlåter som «Surfin' Safari», «409», «Surfin' USA», «Shut Down», «Surfer Girl», «In My Room» og «Be True to Your School». Han spilte også over 100 konserter med The Beach Boys på turneer over hele USA, fra Hawaii til New York. David Marks og Al Jardine var i et par måneder begge medlemmer av The Beach Boys, da Jardine returnerte til bandet sommeren 1963 som midlertidig erstatter for Brian Wilson under konserter. I oktober 1963 forlot Marks The Beach Boys etter en krangel med bandets manager Murry Wilson, Wilson-brødrenes far. Marks fortsatte som musiker utover 1960- og 1970-tallet, uten den store suksessen. Han ble med The Beach Boys på scenen som gjesteartist under en av bandets konserter i 1971, men takket nei da Mike Love tilbød ham fast plass i bandet igjen. Han fortsatte i stedet sin solokarriere, og fikk også en karriere som ofte benyttet studiomusiker. Marks var ikke ansett som «delaktig nok» til The Beach Boys' suksess da bandet ble valgt inn i Rockens æresgalleri i 1988. Han ble ikke engang invitert da æresbevisningen fant sted. Men i 1997 ble han igjen fulltidsmedlem av The Beach Boys, da Carl Wilson fikk kreft og måtte slutte i bandet. Denne gangen spilte han bortimot 300 konserter som offisielt medlem, før han i 1999 forlot bandet på grunn av sykdom. The Beach Boys ble i all hovedsak oppløst etter Carl Wilsons død. I 2008 var Marks med i bandet Beach Boys Band, sammen med Mike Love og Bruce Johnston. I 2009 var han med i et «rivaliserende» Beach Boys-band, Endless Summer Band, sammen med Al Jardine. Han er fremdeles aktiv som musiker, og spiller blant annet i bandet Legends of Surf Music. Trawalla (Victoria). Trawalla er ett tettsted i det sentrale vestlige Victoria i Australia, 154 km vest for Melbourne og ligger i lokalstyret Shire of Pyrenees. Ved folketellingen i 2006 hadde Trawalla 224 innbyggere. Navnet på området kommer fra Wathaurong aboriginsk og betyr enten 'stryk' eller 'mye regn'. Soningsanstalten HM Prison Langi Kal Kal ligger i Trawalla. I 1836 ble området utforsket av Thomas Mitchell. De første europeiske bosetterne i området var squatters som baserte seg på sau og kyr. Etter første verdenskrig ble stedet tatt over av myndighetene og delt ut til hjemvente soldater som del av Soldier settlement scheme. Langi Kal Kal-området ble delt ut etter andre verdenskrig under en tilsvarende plan. Australias niende statsminister James Scullin ble født i Trawalla 18. september 1948. Surfin' Safari. "Surfin' Safari" er debutalbumet til The Beach Boys, utgitt i 1962. Albumet kom på 32. plass på Billboard 200 i USA, og ble liggende på listen i 37 uker. Dette var det lavest plasserte Beach Boys-albumet frem til "Smiley Smile" i 1967. Albumet inneholder bandets første hit, «Surfin'», og sangene «Surfin' Safari» og «409» som også plasserte seg høyt på Billboard Hot 100 i USA. Nick Venet og Murry Wilson, faren til Brian, Dennis og Carl Wilson, er kreditert som produsenter av "Surfin' Safari", men albumet ble i realiteten produsert av Brian Wilson. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records som "Surfin' Safari/Surfin' USA" i en «to-for-en»-utgivelse sammen med "Surfin' USA" med tre bonusspor. Ingrid Segerstedt-Wiberg. Ingrid Segerstedt-Wiberg, født 18. juni 1911 i Lund, død 21. mai 2010 i Göteborg, var en svensk journalist og politiker. Segerstedt-Wiberg ble født i Lund 18 juni 1911 som det andre barnet av norske Augusta Wilhelmina Synnestvedt og den svenske journalisten Torgny Segerstedt. Da hun var et år gammel flyttet familien til Stockholm og senere til Göteborg i 1917, da hennes far ble sjefredaktør i den liberale Göteborgsavisen Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Hun skulle etterhvert selv bli avisredaktør for Göteborgs-Posten. I 1934 giftet hun seg med sivilingeniøren Anders Wiberg (1902–1982). Mellom 1958 og 1970 var Segerstedt-Wiberg medlem av Riksdagen som representant for det liberale folkepartiet. I 1999 valgte hun å forlate partiet da de ønsket å jobbe for at Sverige skulle bli medlemmer av NATO. Hun var kjent for sitt engasjement for menneskerettigheter og kampen for at flyktninger skulle få det bedre. Philodromus aureolus. "Philodromus aureolus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus aureolus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus aureolus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus cespitum. "Philodromus cespitum" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus cespitum" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus cespitum" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus collinus. "Philodromus collinus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus collinus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus collinus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus dispar. "Philodromus dispar" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus dispar" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus dispar" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus emarginatus. "Philodromus emarginatus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus emarginatus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus emarginatus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus fuscomarginatus. "Philodromus fuscomarginatus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus fuscomarginatus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus fuscomarginatus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus histrio. "Philodromus histrio" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus histrio" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus histrio" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus margaritatus. "Philodromus margaritatus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus margaritatus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus margaritatus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Philodromus rufus. "Philodromus rufus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Philodromus rufus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Philodromus rufus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Thanatus arcticus. "Thanatus arcticus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Thanatus arcticus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Thanatus arcticus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Thanatus arenarius. "Thanatus arenarius" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Thanatus arenarius" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Thanatus arenarius" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Thanatus atratus. "Thanatus atratus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Thanatus atratus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Thanatus atratus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Siw Persson. Siw Magdalena Persson, født "Nilsson" 16. september 1942 i Hammerdal i Jämtland, er en svensk økonom og tidligere politiker. Hun var Riksdagmedlem fra 1985 til 2002 og representerte det liberale folkepartiet. I Riksdagen var hun blant annet medlem av justiskomiteen, og hun var særlig engasjert i spørsmål om jus og sosialpolitikk. Hun ble kjent for et større publikum med sin kamp mot MC-kriminalitet. I april 2001 forlot hun Liberalerna, men beholdt setet i Riksdagen ut perioden. Thanatus formicinus. "Thanatus formicinus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Thanatus formicinus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Thanatus formicinus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Thanatus striatus. "Thanatus striatus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Thanatus striatus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Thanatus striatus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever ofte i trær og kan være godt kamuflert når den sitter stille på barken. Den noe flattrykte kroppen gjør at den kan skjule seg under løs bark og lignende. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Tibellus oblongus. "Tibellus oblongus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Tibellus oblongus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Tibellus oblongus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever i vegetasjonen på blad. Den kan være godt kamuflert når den sitter stille, langstrakt, med beina samlet. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Tibellus maritimus. "Tibellus maritimus" er en av edderkoppene i gruppen treløperedderkopper eller bare løpeedderkopper (Philodromidae). Utseende. "Tibellus maritimus" er en langbeint edderkopper. Kroppen er ganske flattrykket og er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). De åtte øynene er ganske små. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Tibellus maritimus" er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Den lever i vegetasjonen på blad. Den kan være godt kamuflert når den sitter stille, langstrakt, med beina samlet. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem til de klekkes. Arkitekturåret 1901. Arkitekturåret 1901 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1901. Trekantedderkopp. Trekantedderkopp er en av edderkoppene i gruppen trekantedderkopper (Uloboridae). Den er en av svært få edderkopper som ikke har giftkjertler. Det norske navnet kan komme av at, særlig hunnen, har et «trekantet utseende», sett fra siden, når den sitter og venter i fangstnettet. I 2009 ble den kåret til "European Spider of the Year" av European Society of Arachnology. Utseende. Trekantedderkopp er en liten brunspraglet, i underkant av fem millimeter stor edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnene har en stor og høyt hvelvet bakkropp, med to små knøler. Hannen er mer slank. Forkroppen er ganske bred, de åtte øynene ganske små og spredt utover midt oppe på forkroppen, ikke i den fremre delen. Frambeina er ganske lange og noe krumbøyd. Når edderkoppen hviler, strekkes gjerne frambeina framover. Dette bidrar, sammen med den noe uvanlige kroppsformen, til å gjøre den lite gjenkjennelige som dyr, og gir effektiv kamuflasje. Trekantedderkopp er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Trekantedderkopp er blant meget få edderkoppene som mangler giftkjertler. Da de ikke kan lamme byttet med gift, pakker de det svært tett inn i silke før de fortærer det. De bygger et trekantet fangstnett, eller en sektor av et hjulnett, av såkalt "cribellat" silke. Fangstnettet bygges helst langt ned, like over bakken, mellom tørre greiner i bartrær. Norge vårt land. "Norge vårt land" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Norge vårt land" ble startet i september 1941, da okkupantene beslagla folks radioapparater for å forhindre at man lyttet på sendingene fra London. Den kom to dager i uken med nyheter hentet fra London-sendingene. Hver fjortende dag ble det utgitt en større utgave med flere sider og mer varierte artikler. Avisen ble rullet opp og stanset sommeren 1942. Da ble Claes Berg, Jens Grüner-Hegge og Willi Vrålsen arrestert. En annen av de sentrale bak avisen, Finn Arheim, ble arrestert senere i forbindelse med Milorg-aktivitet, og skutt av tyskerne. Japans landslag i amerikansk fotball. Japans landslag i amerikansk fotball representerer Japan i internasjonale konkurranser innen amerikansk fotball. Laget styres av Japan American Football Association, og har vært en av verdens sterkeste landslag etter at de begynte å delta jevnlig i internasjonale turneringer i 1990-årene. Japan vant det første Verdensmesterskapet i amerikansk fotball i 1999, og vant igjen i 2003. I 2007 kom de til VM-finalen, med tapte mot Amerikas forente stater 23–20 på overtid. I 2010 slo Japan Tyskland 24-14 i den første Germany-Japan Bowl. I februar 2011, Japan slo Sør-Korea for å kvalifisere seg til Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2011. Referanser. American football Halv åtte. "Halv åtte" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Halv åtte" ble startet i september 1941, da okkupantene beslagla folks radioapparater for å forhindre at man lyttet på sendingene fra London. Avisen var en typisk radioavis, det vil si den brakte videre de ulovlige radionyhetene. Navnet på avisen viste til sendetidspunktet for den norske London-sendingen flest lyttet til. Den kom med nær 80 utgaver før den ble stanset. Avisen ble i stor grad spredt ut over landet gjennom posten. Til dette bestilte gruppa konvolutter merket «Vepsen Apotek», og stjal konvolutter og tjenestemerker fra Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet. Det var mangel på alt som trengtes i produksjonen av illegale aviser; papir, sverte, duplikatorer. En god duplikator var dessuten kostbar, det kunne dreie seg om opptil tusen kroner, en liten formue den gang. "Halv åtte" skaffet seg en ny stor maskin, etter at en av utgiverne hadde spilt på Øvrevoll – og vunnet! Avisen ble utgitt av de to studentene Bjørn Bie og Ola Bonnevie. I tillegg besto gruppa bak avisen av Willy Johansen, Johan H. Hinsch og Kai Marstrander. De produserte også andre illegale aviser: "Liberty bell", "Hugin-Munin" og "Mens vi venter". Bie ble arrestert i desember 1941. De andre fire ble arrestert våren 1942, da avisen ble rullet opp. Det aller siste nummeret av avisen ble sendt ut fra Grini fangeleir, der blant andre Bonnevie satt. Fangene lurte seg en gang til å lytte på den tyske Unterscharführers radio. I tyskernes middagspause fikk de laget en stensil basert på nyhetene de snappet opp, og smuglet noen eksemplarer ut fra Grini. Meteorologiåret 1900. Meteorologiåret 1900 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1900. Maximilianeum. Maximilianeum er et monumentalbygg i bydelen Haidhausen i München. Det er siden 1949 sete for Den bayerske landdagen. Maximilianeum eies av en stiftelse med samme navn. Stiftelsen ble opprettet av Maximilian II av Bayern i 1852 for å huse begavete studenter fra Bayern. Maximilianeum oppfyller fremdeles dette formålet, i tillegg til å være Bayerns parlamentsbygning. Hovedarkitekt var Friedrich Bürklein og bygningen stod ferdig 1874. Utvidelser er siden gjort i 1958, 1964 og 1992. Liberty bell (illegal avis). "Liberty bell" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Liberty bell" ble startet høsten 1941, da okkupantene beslagla folks radioapparater for å forhindre at man lyttet på sendingene fra London. Avisen brakte videre nyhetene fra London-sendingene. De første tiden ble den maskinskrevet med gjennomslag. Fra senhøsten 1941 ble den stensilert. Den kom med ett til to nummer hver uke helt til 1944. Redaktør for "Liberty bell" var rørlegger Arthur R. Mathisen ved Rikshospitalet. Avisen ble stanset i det såkalte «pressekrakket» i 1944, da det ble aksjonert mot de illegale avisene. Redaktøren ble arrestert 5. februar. Angelltrøvegen. Angelltrøvegen (2–260) er en vei ved området Angelltrøa sørøst for Trondheim som strekker seg sørvestover fra Granåsvegen delvis parallelt med E6 Omkjøringsveien. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående lave eneboliger, og har avstikkere hvor veien danner løkker med boliger rundt. Den er også en gjennomfartsvei mot både Angellhaugen og Åsvangvegen med omtrentlig samme boligbebyggelse. Veien fikk sitt navn i 1967 og ble oppkalt etter gården Angelltrøa, som ligger i begynnelsen av veien mot nord og som området har fått sitt navn fra. Ankers gate. Ankers gate (1–14) er en vei ved bydelen Singsaker i Trondheim som strekker seg sørøstover fra Eidsvolls gate mot Motzfeldts gate som en parallellgate til Wedels gate og Blusuvollsbakken. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eldre villabebyggelse og som en gjennomfartsvei mot Motzfeldts gate og tilstøtende gater med samme type boligbebyggelse. Den tidligere trikkelinjen Singsakerlinjen (1927–1968) hadde holdeplass for "Ankers gate", men denne lå i krysset ved Eidsvolls gate og selve trikketraseen gikk aldri gjennom Ankers gate. Singsakerlinjen hadde fra byggingen og frem til 1935 endeholdeplass i Ankers gate, men ble siden trinnvis forlenget til Asbjørnsens gate og Rosenborg. Veien ble i 1915 oppkalt etter diplomat, politiker og embedsmann Carsten Anker (1747–1824), som blant annet var eier av Eidsvold Værk i perioden 1794–1822 og dermed fungerte som vert for Riksforsamlingen. Frederik Danneskiold-Samsøe. Frederik greve Danneskiold-Samsøe (født 1. november 1703, død 18. juli 1770) var en dansk greve, statsmann, geheimeråd, marineminister, generaladmiral og sjef for den danske marine. Han var lensbaron til baroniet Marselisborg. Danneskiold-Samsøe var sønn av Christian Gyldenløve og og dermed barnebarn av Christian V og Sophie Amalie Moth. Danneskiold-Samsøe hadde administrative evner og sakkunnsksp og som leder for marinen fikk han orden på rekruttering, økonomi, utrustning og fikk satt i verk bygging av flere nye anlegg på Holmen. Mastekranen av Philip de Lange er et av byggverkene som er fra hans tid som sjef for flåtestasjonen. Meteorologiåret 2000. Meteorologiåret 2000 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2000. C.T. Andersen. C.T. Andersen (Carl Thorvald Andersen) (født 9. mars 1835 i København, død 10. september 1916) var en dansk tømrermester og Holmens og Nyboders bygningsinspektør i siste halvdel av 1800-tallet. I egenskap av sin stilling sto han for mange nye byggeprosjekter som ble oppført til bruk for flåten. Han ble etterfulgt i stillingen av arkitekt Olaf Schmidth i 1899. Stensilmaskin. En stensilmaskin er en duplikator som virker ved at sverte presses gjennom en sjablong for å masseprodusere enkle trykksaker. Stensilmaskinene er egnet for opplag opp til 1000 – 2000 eksemplarer. De var vanlige i bruk inntil moderne kopimaskiner og rimeligere trykkemuligheter tok over på 1970-tallet og 1980-tallet. Systemet var basert på en stensil; et sterkt og voksbelagt papir. Når man skrev på stensilen med mekaniske skrivemaskiner ble voksbelegget perforert av skrivemaskinens typer. På samme måte kunne man perforere stensilen med spesielle tegneredskaper som «skrapte» i belegget. Slik var det mulig å lage streker og enkle tegninger. Når stensilen ble spent over en valse i stensilmaskinen trengte sverten ut gjennom perforeringene og ble overført til de blanke arkene som ble sendt gjennom maskinen. Det fantes en rekke ulike modeller, enkle håndsveivede og etter hvert mer avanserte med elektrisk drift. Selve stensilen måtte være så tynn at den ble perforert av skrivemaskin, men samtidig så sterk at den tålte behandlingen i stensilmaskinen. Vanligvis kunne det produseres flere hundre trykk uten problemer. Med gode maskiner og nennsom hånd kunne man nå opplag på 1000 – 2000 eksemplarer før stensilen var utslitt og røk. For svært lave opplag kunne man også bruke spritduplikatorer, som kunne produsere i opplag på 50 – 100 eksemplarer. For høye opplag måtte man til trykkerier. Ordet «stensil» brukes ofte nokså upresist. Det kan også betegne arkene eller trykksakene som ble produsert ved stensilering, – eller ved spritduplisering. Illegale aviser. Stensilmaskiner var vanlig kontorutstyr, og ble brukt på en rekke områder i næringslivet, i skolesystemet osv. Men siden de var enkle og relativt rimelige i bruk ble stensilmaskiner sentrale i produksjon av mange undergrunnspublikasjoner og illegale aviser. I denne sammenheng var det en stor fordel av utstyret var nokså lett å frakte, og ikke større enn at det var mulig å gjemme unna. Samtidig var det et problem at den primitive produksjonsmetoden avsatte «fingeravtrykk» på trykksakene. En fagmann kunne ofte fastslå at en trykksak var produsert på en bestemt maskin. På samme måte var skrivemaskinenes typesett og anslag aldri helt like. Under siste krig tok tyskerne tekstprøver fra et stort antall skrivemaskiner for å avsløre hvor ulike illegale aviser var skrevet. Også fagfolks håndlag kunne bidra til å avsløre hvem som hadde produsert trykksakene, og under krigen fantes det eksempler på at man bevisst gjorde «dårlig arbeid» for å villede tyskerne. Fargetrykk. Stensilmaskinene produserte i utgangspunktet trykksaker på én side, i én farge. For å lage tosider trykksaker måtte prosessen gjøres to ganger. Når «forsiden» var ferdig måtte ny stensil settes inn, papirbunken snus og «baksiden» produseres i en ny omgang. Det ble produsert sverte i ulike farger. Svart og rød var vanligst. I prinsippet var det altså mulig å lage trykksaker med mer enn én farge, eksempelvis en avis med rød heading og svart tekst. Enkelte stensilmaskiner var konstruert slik at det var enkelt å skifte farge: Hele trommelen med sverte kunne løftes ut og erstattes med en ny, med annen farge. Men desto flere ganger arkene ble sendt gjennom stensilmaskinen, desto vanskeligere var det å få brukbart resultat. Sverten smittet ofte av, arkene kunne krølle seg, og om man brukte ulike farger ble ofte trykket så lite presist at fargene forskjøv seg i forhold til hverandre. Slike begrensninger gjorde at fargemulighetene i praksis var svært begrenset. Stensilskriving. Å skrive stensiler var krevende, om man ønsket noe mer enn vanlige tekstsider. All form for layout; overskrifter, utheving av tekst, spalter osv. måtte gjøres med skrivemaskin og primitive tegneredskaper. Gjorde man feil måtte det møysommelig rettes ved hjelp av spesiell korrekturlakk. Med en liten pensel festet på lakkflaskens kork kunne man pensle over feilen på stensilen, vente til lakken tørket og skrive over. For mye streker, tegninger og effekter som perforerte stensilen bidro dessuten til å svekke den. Det kunne for eksempel være fristende å lage en tverstrek på siden for å skille teksten, med tegneredskap eller med en sammenhengende linje bindestreker. Men det ga et svakt punkt på stensilen, slik at den lettere kunne ryke under stensileringen. Også lengre partier med understreket tekst svekket stensilene. Mye layout-effekter betydde ofte at man måtte nøye seg med lavere opplag før stensilen var utslitt. Mekaniske, manuelle skrivemaskiner ga gjerne ujevn skrift. Dels kom det av kvaliteten på maskinene, dels av at anslagene på hver tast ikke ble nøyaktig like harde. Da elektriske skrivemaskiner ble tatt i bruk ga det penere, jevnere skrift og bedre stensiler. Etter hvert kom også skrivemaskiner med mulighet til å skifte typene, såkalte kulehodemaskiner. Da kunne man variere med uthevet skrift, kursiv skrift og ulike typer, og på denne måten få bedre kvalitet på de stensilerte trykksakene. Elektro-stensiler. Den mest avanserte, og moderne, bruk av stensilmaskin ble etter hvert basert på elektro-stensiler, der selve stensilen ble laget maskinelt ut fra en papiroriginal. Originalen kunne nå bestå av både avanserte tegninger, skikkelig typografi og fiks layout. Den ble spent opp på en valse, med selve stensilen ved siden av. Når valsen roterte leste en fotocelle av svarte og hvite partier på originalen, og tilsvarende signaler ble brent inn i stensilen og perforerte denne. Med elektro-stensiler kunne man lage trykksaker med vesentlig høyere kvalitet enn med ordinære stensiler. Denne apparaturen var imidlertid kostbar, og egne firmaer hadde spesialisert seg på å lage elektro-stensiler for andre. Jiang Wei. Jiāng Wéi (tradisjonell kinesisk: 姜維; forenklet kinesisk: 姜维; født 202 i Tianshui, død 264), stilnavn Bóyuē (伯約), var en kinesisk general og regent for riket Shu Han under de tre rikers tid i Kinas historie. Wéi tjente opprinnelig riket Cao Wei som en middels rangert offiser, men overga seg senere til Shu Han-strategen Zhuge Liang (som i hans tid som Shu-Hans regent ledet fem militærekspedisjoner mot Wei), og forlot deretter sin mor i Wei. Siden tok Jiāng Wéi del i militære felttog mot sitt moderland. Han deltok først i Zhuge Liangs ekspedisjon i 228, og ble da gjort til armékommandant. Liang hadde alltid regnet Wéi som en ressursfull og dyktig general, og under Zhuge Liang og hans etterfølgere Jiang Wan og Fei Yis regentskap i Shu mottok Jiāng stadig forfremmelser. Til slutt ble han Fei Yis hovedassistent. Etter Yis død i 253, etterfulgte Wéi Yi, men han hadde ikke like stor makt som Yi hadde hatt, og hadde bare kontrollen over militære affærer, og det er derfor diskuterbart om han i det hele tatt kan kalles en regent. Etter at Jiang Wan og Fei Yi i stor grad hadde gitt opp Zhuge Liangs ambisjoner om å erobre Cao Wei, gjenopptok Wéi disse da han ble Shu Hans militære leder. Wéis ni felttog mot Wei har blitt kjent som Jiang Weis nordekspedisjoner, hvorav én ble koordinert med Østre Wus regent Zhuge Ke, Zhuge Liangs nevø. Alle disse felttogene mislyktes på grunn av for små matforsyninger og tap på slagmarken, og disse felttogene kom til å tappe Shu Han for ressurser. I 263 erobret en Weiarmé, ledet av Zhong Hui og Deng Ai Shu. Jiang Wei prøvde etterpå å gjenopplive riket ved å overtale Zhong Hui til å starte et opprør mot Cao Wei-regenten Sima Zhao, noe Zhong Hui også gjorde, men etter han hadde gjort det gjorde også hans egne soldater opprør mot ham, og både Zhong og Jiang ble drept i kampene. Føroya Arbeiðsgevarafelag. Føroya Arbeiðsgevarafelag (FAG, "Færøyenes Arbeidsgiverforening") er en Færøyenes største hovedorganisasjon for arbeidsgivere. Organisasjonen har i dag 484 medlemmer, herav 186 direkte innmeldte medlemmer og 298 medlemmer via de fire landsforeningene. Medlemskap er for bedrifter, ikke enkeltpersoner. Mens motpartene i fiskerinæringen var organiserte på landsplan allerede før første verdenskrig, foregikk forhandlingene mellom arbeidsgivere og arbeidstagere lenge på lokalt plan. Siden stiftelsen i 1943 har Føroya Arbeiðsgevarafelags hovedoppgave derfor vært å delta i lønnsforhandlingene med arbeidstagerorganisasjonene. Dessuten skal Føroya Arbeiðsgevarafelag påvirke regelverket for arbeidsmarkedet og næringslivet samt fremme arbeidsgivernes interesser. Føroya Arbeiðsgevarafelag står også for driften av Vinnuhúsið i Tórshavn, hvor 16 arbeidslivsorganisasjoner holder til. Meteorologiåret 1901. Meteorologiåret 1901 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1901. Huang Zhong. Huáng Zhōng (tradisjonell kinesisk: 黄忠; forenklet kinesisk: 黄忠; født 148? i området rundt Nanyang, død 220), stilnavn Hànshēng (漢升), var en kinesisk general som tjente under Liu Bei under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Hans mest bemerkelsesverdige bedrift var slaget ved Dingjunshan, hvor styrken hans knuste hæren til Cao Caos general Xiahou Yuan, som selv ble drept under kampene (i "Beretningen om de tre kongedømmer" er Zhōng selv ansvarlig for Xiahou Yuans død). For sine bedrifter ble Zhōng regnet som en av riket Shu Hans fem ledende generaler, kjent i populærkulturen som "de fem tigergeneraler," sammen med Guan Yu, Zhang Fei, Zhao Yun og Ma Chao. I kunst og populærlitteratur har Huáng alltid blitt framstilt som en gammel general full av ungdommelig kraft og vilje. Riktignok vet man lite om Zhōng fra de historiske kildene, og man vet bare at han var eldre enn Guan Yu (antakeligvis født i 162) da sistnevnte sa "det er en skam å dele rang med den gamle soldaten [Huáng]." I populærlitteraturen var det Yu som rekrutterte Zhōng for Liu Bei, men som senere nektet å bli de fem tigergeneralers leder fordi Huáng Zhōng var blant dem. Hovedsakelig på grunn av populariteten til 1300-tallsromanen "Beretningen om de tre kongedømmer", antageligvis skrevet av Luo Guanzhong, har navnet hans helt fram til i dag blitt et symbol på eldre som nekter å la alderen ødelegge for dem og som likevel kjemper med deres fulle styrke for sin sak. Måsøy museum. Måsøy museum ligger i Havøysund, kommunesentret i Måsøy kommune i Finnmark. Bygningen som brukes av museet ble opprinnelig bygd som prestebolig i 1950. Kystkultur med vekt på utviklingen av fiskefartøy og teknologi til bruk i fiske er hovedtema. Ellers er det rom med faste utstillinger, for eksempel stue og kjøkken fra 1920- og 30-tallet, egnebu, skolestue, verksteder. Den første kraftblokka i Norge står montert like utenfor museet. Balventia (gens). Balventia var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken. Den er kjent hovedsakelig for en enkelt person, Titus Balventius, en "primus pilus" under Quintus Titurius Sabinus kommando i Gallia. Han ble alvorlig såret i et angrep utført i regi av Ambiorix i år 54 f.Kr. Kraftblokk. Kraftblokk eller notvinsj er utstyr for å hale inn notbruk på fiskefartøyer. Opprinnelig en amerikansk oppfinnelse, men utviklet videre i flere land, blant annet i Norge. Den første kraftblokka montert på en norsk fiskebåt ble prøvd ut i 1957 under notfiske etter sei på båten «Ola Ryggefjord» fra Havøysund i Finnmark. Kraftblokker som brukes sammen med ringnot (snurpenot) er hydraulisk drevne blokker eller tromler brede nok til at nota kan ligge på dem under innhiving. Den nye teknologien innebar at nota kunne settes og trekkes direkte fra hovedfartøyet og ikke som tidligere ved hjelp av medbrakte notbåter (doryer). Dette ga en halvering av mannskapsbehovet. Kraftblokk sammen med større nøter av syntetiske fibrene og mer avansert elektronisk fiskeletingsutstyr har endret fangstkapasiteten drastisk i alt fiske etter fiskeslag som opptrer i stim som sild, makrell, lodde og sei. Spritduplikator. En spritduplikator var en maskin beregnet på masseprodusering av trykksaker i lave opplag. Duplikatoren var kun egnet for å lage 50 – 100 eksemplarer. Skulle man ha høyere opplag måtte man benytte svertebaserte stensilmaskiner. Spritduplikatorene gikk ut av bruk på 1970-tallet, etter hvert som mer moderne kopimaskiner tok over. Til spritduplikatorene ble «trykk-originalen» laget ved å bruke et ark med et spesielt «fett», kraftig «blåpapir» lagt mot baksiden. Ved å tegne på arket eller skrive med skrivemaskin fikk man på denne måten et speilvendt tekstbilde med «blåpapirfarge» på baksiden. Denne originalen ble så spent over en valse i spritduplikatoren med fargen ut, og blanke ark ble sveivet gjennom. Originalen ble svakt fuktet med sprit, tilført fra en tank via en filtpute som lå mot valsen, slik at fargen litt etter litt løste seg opp og ble overført til arkene. Man kunne bruke «blåpapir» med ulike farger, og på denne måten lage originaler og derved trykksaker i flere farger. Den vanligste fargen var blå, noe som resulterte i spritdupliserte ark med lys blå, blass tekst. Også svart og rødt ble ofte benyttet. Det ble produsert «blåpapir» i flere andre farger, men de var sjeldnere i bruk. De ferdige spritdupliserte arkene var ellers lett gjenkjennelige på lukta, – en eim av sprit fulgte ferske eksemplarer. Den karakteristiske lyseblå fargen og produksjonsmåten gjorde at de ferdige produktene ofte ble kalt «blå-stensiler», «sprit-stensiler» eller litt upresist bare «stensiler». Ulempen med metoden var at fargen på det ferdige produktet raskt ble blekere og blassere etter hvert som fargen på originalen ble brukt opp. De første 20 eksemplarene ble gjerne brukbare, de neste 20 litt for blasse, de neste 20 vonde å lese og høyere opplag kun mulig å tyde med mye velvilje og godt syn. Opplag over 100 eksemplarer var lite realistisk. Spritduplikatorer var vanlige i mange kontorsammenhenger. De var spesielt egnet til skoler, da opplaget rakk greit til et klassesett. Bantia (gens). Bantia var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken. Den er kun kjent gjennom en enkelt person, Lucius Bantius, en innfødt fra Nola i Campania, som avtjente i den romerske hæren i slaget ved Cannae i 216 f.Kr. Han ble såret og tatt til fange av Hannibal, men ble behandlet bra og satt fri igjen. Hannibal hadde håpet han skulle overtale hjembyen til overgivelse, men ble frarådet til å gjøre dette av Marcus Claudius Marcellus, den romerske generalen. Barbatia (gens). Barbatia var en romersk familie i det første århundre f.Kr. Den har muligens opprinnelse i en rømt slave, Marcus Barbatius Philippus, som ble en venn av Cæsar, og som oppnådde status som pretor under Marcus Antonius. I år 40 f.Kr. var han kvestor "propraetore" under Antonius. Betiliena (gens). Betiliena var en romersk familie kjent fra de første tiårene fra periden for keiserriket. Den er kun kjent gjennom to personer. Betilienus Bassus var "triumvir monetalis" under Augustus regjeringstid, og var trolig samme mannen som senere ble sendt i døden på ordre fra Caligula i år 40 e.Kr. Den andre var Lucius Betilienus Varus, en arkitekt som bygde en akvedukt og flere offentlige bygninger i Alatri, en by i Latium. Det er godt mulig at dette gens stammer herfra. Betucia (gens). Betucia var en romerske familie i tiden under republikken. Den er best kjent gjennom taleren Titus Betucius Barrus, en innfødt fra Asculum i Picenum. Cicero beskrev ham som den mest veltalende av alle talere utenfor Romas grenser. Han leverte også en berømt tale i Roma mot Quintus Servilius Caepio, som omkom under Forbundsfellekrigen. Amherst Barrow Whatman. Amherst Barrow «Brownie» Whatman (født 1. november 1909 i Exeter, død 5. januar 1985 i Hongkong) var en britisk offiser og polarekspedisjonsdeltager. For sin innsats på Svalbard under andre verdenskrig, ble han tildelt Krigskorset. Whatman var utdannet ved St. John's College ved Universitetet i Cambridge. Han tok militær utdannelse ved Royal Military Academy i Woolwich og gikk i 1929 inn i tjeneste i Royal Corps of Signals. Whatman deltok i Oxford Universitys ekspedisjon til Nordaustlandet på Svalbard fra 1935 til 1936. Han gjorde her observasjoner av ionosfæren og var telegrafist. Whatman publiserte flere artikler om forskningsresultatene som ble oppnådd ved ekspedisjonen. I april 1942 ble Whatman sendt som liaisonoffiser med Operasjon Fritham til Svalbard, og deltok i de påfølgende Operasjon Gearbox. Her gjorde han en viktig innsats for å etablere radiosamband til Storbritannia. I norsk statsråd 26. februar 1943 ble Whatman tildelt Krigskorset «for personlig innsats og innleggelse av særlig fortjeneste og virksomhet under ekspedisjonene Fritham og Gearbox.» Alexander Glen, som hadde ledet ekspedisjonen til Nordaustlandet 1935–36, deltok også i Operasjon Fritham og Operasjon Gearbox, og ble tildelt Krigskorset samtidig med Whatman. Whatman ble i 1941 tildelt Polarmedaljen. I 1942 ble han utnevnt til medlem av Order of the British Empire. F.S. Platou. Frithjof Stoud Platou (født 21. august 1903, død 12. august 1980) var en norsk arkitekt. Etter fullføring av studiene arbeidet han hos Lars Backer i tre år. I årene 1929–30 arbeidet han hos arkitekt Erich Mendelsohn i Tyskland. Da Backer døde i 1930 kom Platou hjem til Norge og fullførte hans uferdige prosjekt Horngården i Oslo. Platou startet sitt eget firma i 1930 og med seg hadde han Otto Torgersen og Bernt Heiberg. F.S. Platou står bak en rekke forretningsgårder i Oslo, blant annet Kommunenes Hus i Vika og hovedkontor for Christiania Bank og Kreditkasse ved Stortorvet. Platou står også bak oppføringen av Kon-Tiki Museet på Bygdøy, av Grand Hotel etter en brann i 1958 og Philipsbygget på Majorstua. Denis Edward Healy. Denis Edward «Tim» Healy (født 1915, død 25. september 1942) var en britisk flyoffiser under andre verdenskrig. Han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i operasjoner på Svalbard i 1942. Healy tjenestegjorde i 210 Squadron i Royal Air Force Volunteer Reserve. Fra mai 1942 fikk han oppdrag med Svalbard som mål og deltok i tokt i forbindelse med Operasjon Fritham og Operasjon Gearbox. Han førte Catalinafly på rekognoseringstokt, fløy inn forsyninger til norske styrker og evakuerte personell. Han gjennomførte åtte flyginger til Svalbard. I september 1942 døde han i kamp over Barentshavet. Flyløytnant Healy førte sin Catalina-maskin under Operasjon Orator, der ni Catalinafly skulle bidra med flystøtte til konvoi PQ 18. De britiske flyene opererte fra Russland. Nordøst av Vardø ble Healy rammet av ild fra en tysk Junkers Ju 88 og døde ved spakene. Healy ble i norsk statsråd 13. november 1942 post mortem tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende ledelse av unnsetningsfly for Svalbardekspedisjonen.» Han hadde tidligere i 1942 mottatt Distinguished Service Order for sin flyinnsats. Charles Julius Deedes. Charles Julius «John» Deedes (født 18. oktober 1913 i Edinburgh, død 7. mai 2005) var en britisk offiser. Han utmerket seg under kampene i Norge i 1940 og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Deedes var sønn av general Charles Deedes og fikk derfor kallenavnet John. Han fikk sin militære utdannelse ved Royal Military Academy Sandhurst og begynte i 1933 i tjeneste i King's Own Yorkshire Light Infantry. Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 ble han sendt til Frankrike. Etter at Tyskland invaderte Norge gikk han sammen med britiske tropper i land ved Åndalsnes og ble sendt for å møte invasjonsstyrkene i Gudbrandsdalen. Han utmerket seg i harde kamper ved Kvam og ble Mentioned in Despatches. Innsatsen her ble også hedret av norske myndigheter og i statsråd 20. mars 1942 ble han tildelt Krigskorset med sverd. Deeds gjennomførte stabsskole og hadde en kortere periode i Karibia før han ble sendt til Italia. I harde kamper ved Anzio i april 1944 utviste han fremragende lederskap og mot og ble for dette tildelt Military Cross. Han gjorde fra februar 1945 stabstjeneste i Kairo. Etter krigen ble han stasjonert i Palestina, før han i 1948 til 1949 tjenestegjorde under Berlinblokaden. Han tjenestegjorde deretter i forsvarsdepartementet i London, før han i 1954 ble gitt kommando i King's Own Yorkshire Light Infantry og sendt for å slå ned opprør i koloniene. Han var først i Kenya under Mau Mau-opprøret, deretter i Aden og til slutt på Kypros der britene bekjempet EOKA. Han ble igjen Mentioned in Despatches. Hjemme i Storbritannia fikk Deedes i 1958 kommando over 146 Infantry Brigade (TA), der han var til 1962 da han igjen gikk til forsvarsdepartementet. Han ble stabssjef ved Eastern Command før han ble pensjonert som generalmajor i 1968. Deedes ble i 1953 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire og i 1968 følgesvenn (CB) av Order of the Bath. Blossia (gens). Blossia, og så stavet Blosia, var en romersk familie med opprinnelse fra Campania, som ble kjent i løpet av andre punerkrig. Det mest kjente av medlemmene i dette "gens" er sannsynligvis Gaius Blossius, en nær venn av Tiberius Sempronius Gracchus, som han også oppfordret til å gjennomføre en jordbruksreform. Gaius Blossius flyktet fra Roma etter mordet på Gracchus, og tok etterhvert sitt eget liv i frykt for å havne i fiendens hender. Se også. Liste over romerske gentes Blixa Bargeld. Blixa Bargeld (født Hans Christian Emmerich 12. januar 1959) er en tysk komponist, forfatter, musiker og kunstner. Han er best kjent for sitt arbeid som frontmann i Berlin-bandet Einstürzende Neubauten, og var også i en årrekke fast medlem av Nick Cave and the Bad Seeds. Bruttia (gens). Bruttia var en romersk familie som eksisterte under republikken og inn i keisertiden. Ingen fra dette "gens" oppnåde viktige embetsposter før vi finner Lucius Bruttius Maximus nevnt som prokonsul på Kypros. Opprinnelse. Nomenet "Bruttius" henviser sannsynligvis til at familiens forfedre var fra Bruttium, Italias sydligste region på fastlandet. Bruttierne var et oskisk folkeslag med opprinnelse i Lucania, hvor de erklærte sin uavhengighet i det fjerde åphundre f.Kr. Navnet "Bruttii", som de også selv antok, kan ha betydd noe slik som rebeller, eller rømlinger. Praenomina. "Praenomina" brukt av Bruttii-familien, er "Lucius", "Gaius" og "Quintus". Grener og cognomina. Eneste kjente cognomen i familien fra tiden under republikken, er "Sura". En rekke etternavn dukker opp imidlertid opp under keisertiden, hvor det ser ut til at alle unntatt "Balbus" tillhører samme nære familie. De andre er "Maximus", "Praesens" og "Crispinus". Familien kom fra Volceii i Luciania, og ser ut til å ha hatt tradisjon for å adoptere navn fra morsiden. At navnene kombineres med "Quinctius" eller "Quintius Crispinus" tyder på at medlemmer i familien etter alt å dømme også stammer fra den patrisike familien Quinctii Crispini. Tan Wangsong. Tan Wangsong (født 19. desember 1985 i Chengdu) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Henan Construction. Han spiller forsvar, og er også en del av. Wangsong har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Tianjin Teda og Qingdao Zhongneng fra Kina. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Feng Xiaoting. Feng Xiaoting (født 22. oktober 1985 i Dalian) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Guangzhou Evergrande. Han spiller forsvar, og er også en del av. Xiaoting har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Daegu FC og Dalian Shide. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Yuan Weiwei. Yuan Weiwei (født 25. november 1985 i Tianjin) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shandong Luneng. Han spiller forsvar, og er også en del av. Weiwei har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Tianjin Locomotive fra Kina. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Henri Debidour. Henri Debidour også kjent som Monrad (født 28. november 1907 i Sarlat-la-Canéda i Dordogne, død 17. juni 1990 i Nîmes i Gard) var en fransk lege og politiker. Han deltok i kampene i Norge i 1940 og mottok det norske Krigskorset for sin innsats. Senere sluttet han seg til De frie franske styrker. Debidour utdannet seg til lege i Paris og studerte også ved Harvard University. I 1939 begynte han å tjenestegjøre som marinelege. Etter at Tyskland invaderte Norge meldte han seg frivillig til tjeneste ved de franske ekspedisjonsstyrkene som ble sendt til Norge for å motstå invasjonsstyrkene. Han var tilknyttet alpejegerne, tjenestegjorde som kirurg og utmerket seg, særlig ved Namsos, på en slik måte at han i statsråd 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats. Etter at de allierte styrkene ble trukket tilbake fra Norge kom Debidour i juni 1940 seg til Storbritannia og sluttet seg til De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse. Han ble her kjent under navnet Monrad og bidro til oppbyggingen av De frie franskes marine. Han var marinelege i Skottland før han i 1942 ble sendt til den franske besittelsen Saint Pierre og Miquelon utenfor Newfoundland. I 1944 ble han øverste marinelege i Algerie. Debidour fikk også en politisk karriere. Han ble i november 1945 og april 1946 valgt som medlem av den grunnlovsgivende forsamling fra Saint Pierre og Miquelon. Han sluttet seg til partiet Résistance démocratique et socialiste, som samlet ikke-kommunistiske medlemmer av den franske motstandsbevegelsen. Han klarte imidlertid ikke å vinne mandat til den første nasjonalforsamlingen i den fjerde republikk og endte da sin politiske karriere. Henri Debidour var barnebarn av historikeren Antonin Debidour. Hokksund bru. Hokksund bru er en 187 meter lang veibru over Drammenselva. Broen ligger i Hokksund sentrum, og er en del av riksvei 35. Steane. Steane er et lite sted i Kviteseid kommune i Telemark. Steane ligger 5-6 kilometer sør for Vrådal, og ligger ved innsjøen Nisser. og går gjennom Steane. Kvinlog. Kvinlog er et lite sted i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Stedet ligger langs og, og ligger midt mellom Kvinesdal og Knaben. Gåshellertunnelen. Gåshellertunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 42 i Sirdal kommune i Vest-Agder. Tunnelen er 1330 meter lang og ble åpnet i 1989, to år etter Bjørkåstunnelen. Kongevolltunnelen. Kongevolltunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 466 i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Tunnelen er 55 meter lang og går gjennom Ytreodden mellom Ålmedalsvika og Kongevoll. Rongchang. Rongchang (kinesisk: 荣昌县; pinyin: "Róngchāng Xiàn") er et fylke vest i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1079 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Rongchang Dørdal. Dørdal er et lite sted lengst sør i Bamble kommune i Telemark, mellom Feset og Rørholt. Dørdal ligger langs, ender i Dørdal. Ringvoll (Ringerike). Ringvoll er et lite sted i Ringerike kommune i Buskerud, like utenfor Hønefoss. Ringvoll ligger langs E16, og har en av landets største eplehager. Lygna i Gran. Lygna er et sted i Gran kommune i Oppland. Lygna ligger langs og ligger 620 meter over havet. Lygna er mest populær om vinteren, når folk kommer for å gå på ski. Wushan (Chongqing). Wushan, ved Yangtses bredd (1999) Fra De tre små kløfter Wushan (kinesisk: 巫山县; pinyin:" Wūshān Xiàn") er et fylke øst i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og innbyggere i 2004. Selve byen Wushan ligger på nordre bredd av floden Yangzi (Chang Jiang), ved innløpet til Wuxiakløften, den midtre av de tre kløfter. Ikke langt unna er også de såkalte "tre små kløfter", langs elven Danings (大宁河) løp. Kulturminner. Longgupofunnstedet ("Longgupo yizhi", 龙骨坡遗址) – et pithecanthropus-funnsted fra tidlig pleistocen – ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Funnene der ble gjort i 1985 og utover, og ytterligere utgravninger ble foretatt av et fransk-kinesisk team i 2003. Eksterne lenker. Wushan Tingelstad. Tingelstad er et lite sted i Gran kommune i Oppland. Tingelstad ligger ved, 5 km fra Brandbu. Stedet har to kirkebygg: Tingelstad gamle kirke og Tingelstad kirke. Ringeriksbadet. Ringeriksbadet er et innendørs badeland på Helgelandsmoen i Hole. Det ble åpnet 10. oktober 2010, og har stupetårn (1, 3 og 5 meter), en stor og en liten vannsklie, samt stort og liten basseng og boblebenk. Akland. Akland er et lite tettsted i bygda Søndeled i Risør kommune i Aust-Agder, dette tettstedet ligger nærmest Sørlandsporten og langs E18, og tettstedet ligger 4 km sør for Søndeled, 13 km nord for Risør og ligger ca 10 mil fra Kristiansand. De har egen veikro og bensinstasjon i Akland. Fiane. Fiane (Fiansvingen) er en liten bygd sør for Tvedestrand. Fiane ligger langs E18 og har to bensinstasjoner (Statoil) og en barneskole. Fra Fianesvingen går Fylkesvei 415 til Åmli. Louis Keppel Hamilton. Louis Henry Keppel Hamilton (født 31. desember 1890, død 27. juni 1957) var en britisk admiral. Han er særlig kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde i Norge i april til mai 1940 og ble tildelt Krigskorset for sin innsats. Hamilton gikk i 1908 inn i britiske Royal Navy. Under første verdenskrig var han stasjonert i Nigeria, utmerket seg i kamp i Kamerun og ble tildelt Distinguished Service Order. Da Tyskland invaderte Norge var han kommandør og sjef på HMS «Aurora», som ble satt inn under slaget om Narvik. I statsråd 21. august 1942 ble Hamilton tildelt det norske Krigskorset «for tapperhet og fremragende ledelse av sine fartøyer som eldste britiske sjøoffiser i Ofot-avsnittet i april og mai 1940.» For samme innsats hadde han allerede fått en barre til sin Distinguished Service Order. Hamilton ble kontreadmiral i 1941 og viseadmiral i 1943. Fra 1943 til 1945 var han flaggoffiser på Malta. I 1944 ble han utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Etter krigen var han fra 1945 til 1948 sjef for Australias sjøforsvar. Han ble admiral i 1947. Liste over medlemmer av det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. Liste over medlemmer av det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet'". Det er en liste over medlemmer av det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet ("Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien"), grunnlagt 1919. Antallet svenske akademimedlemmer var 819 i 2009. Förste hedersledamöter. Innehaver av "Hedersledamotstecken" eller "Förste hedersledamöter" som det opprinnelig ble kalt, må ikke sammenblandes med det hedersledamotskap som alle medlemmer tidligere automatisk fikk ved 65 års alder. Korresponderende medlemmer. Den siste korresponderende medlemmet ble innvalgt i 1968, etter det har alle medlemmer som virker utenfor Sverige blitt innvalgt som utenlandske medlemmer. Eksterne lenker. Medlemmer av Ingenjörsvetenskapsakademien V-posten (illegal avis, Drøbak). "V-posten" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen ble laget i Drøbak, men store deler av opplaget ble spredt i Oslo. Det fantes andre illegale aviser som benyttet samme avisnavn; med base i henholdsvis Molde og Ålesund. "V-posten" ble startet i september 1941, da okkupantene beslagla folks radioapparater for å forhindre at man lyttet på sendingene fra London. Den kom med nærmere 150 utgaver før Gestapo rullet opp avisgruppa i forbindelse med det såkalte «pressekrakket» i februar 1944. De som startet og drev avisen den første tiden var Johan Klausen og Hans Krag. De to skilte imidlertid lag sommeren 1942. Klausen fortsatte "V-posten", mens Krag startet den illegale avisen "Kgl. post" og "Norge fritt", som hovedsakelig ble spredt i Drøbak og Frogn. "V-posten" bygget opp et eget distribusjonsapparat i Oslo. Første distribusjonssentralen gikk under betegnelsen «V-26», for Vålerenggata 26. Johan Martinsen og Ansgar Sørlie besørget distribusjonen derfra. Senere opprettet Finn Amundsen en egen distribusjonssentral i hovedstaden, og spredte 700 aviser gjennom denne. "V-posten" ble også spredt ut over landet gjennom posten, i konvolutter fra offentlige institusjoner påklebet tjenestemerker. Denne metoden måtte man imidlertid droppe, etter at en av mottagerne ble arrestert. Da "V-posten ble" rullet opp i 1944 ble Johan Klausen, Johan Martinsen og Ansgar Sørlie arrestert. De ble sendt i fangetransport til Tyskland med DS «Westphalen». Da skipet gikk ned overlevde bare Klausen, som en av fem som ble reddet. Martinsens kone Hilda Martinsen ble også tatt, og satt arrestert til krigens slutt. Klausens kone Solveig Klausen ble arrestert da mannen ble reddet fra Westphalen. Hun ble fratatt et barn på seks måneder. Etter opprullingen og arrestasjonene ble navnet «V-posten» i en periode i 1944 benyttet av den illegale avisen "Victory". Gruppa bak denne avisen omdøpte sin egen avis ad-hoc til «V-posten», i et forsøk på å føre tyskerne bak lyset og «dekke» de som var arrestert. Vladimir Ivanov. Vladimir Ivanov "Владимир Иванов" (født 28. april 1949) er en tidligere skøyteløper fra Sovjetunionen. Ivanov ble nasjonal mester i 1972 og 1973 og konkurrerte ellers internasjonalt på 1970-tallet. Hans beste plassering er sølvmedaljen han tok under allround-VM i 1975 på Bislett i Oslo, bare 0,048 poeng bak den nederlandske gullvinneren Harm Kuipers. I denne turneringen vant Ivanov 10 000-meterløpet. Året etter kom han på 7. plass på 5 000 meter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck, og var en av favorittene til å vinne 10 000 meter. Men i kraftig snøvær ble han tatt igjen med to runder av Piet Kleine, som også til slutt vant gullmedaljen. Ivanov deltok aldri internasjonalt etter dette, men forbedret sine personlige rekorder i nasjonale løp frem mot slutten av tiåret. Ivanovs varemerke var hans helsorte trikot. Nyenskans. Kart fra 1698 over Nevas utløp og Nyenskans Skisse av de svenske områdene i Baltikum, Ingermanland, Estland og Livland ble tapt under store nordiske krig Nyenskans var en svensk festning byggd som støttepunkt i forsvaret av Ingermanland, beliggende ved Nevas utløp i Finskebukten. Den lå på et nes, som dannes der den lille elven Ochta flyter inn i Neva. Rundt festningen ble byen Nyen etablert. Et minnesmerke over befestningen kan ses i dagens St. Petersburg på Nevas nordøstre strand etter passering av broen i Nevskij Prospekts østre del. Byggingen av Nyenskans begynte i 1611, men arbeidet gikk langsomt. En tidligere svensk festning lå på samme sted under middelalderen. I år 1299 hadde Torgils Knutsson anlagt en boplass, med navnet Landskrona på en holme i Neva, men det ble allerede i 1301 ødelagt av russerne. På samme holme påbegynte svenskene i 1573 og 1583 befestninger, de som senere fikk sin fortsettelse i den år 1611 oppførte Nyenskans. Alt for å holde russerne borte fra Østersjøen og for å ta kontroll over handelen med Russland. Selve befestningen kom til å ligge på Ochtas sørlige strand og byen på dens nordre. Under fiendtlighetene i 1656 inntok russerne festningen, drepte byens innbyggere og brente ned bygningene. Samme år erobret Gustaf Eriksson Horn byen tilbake. Fienden hadde overgitt festningen. Nyenskans hentet seg raskt inn fra krigets ødeleggelser. Under den Store nordiske krig begynte russerne på våren 1703 ett angrep mot Nyenskans og oppfordred festningens forsvarere å kapitulere. I festningen var det kun en besetning på cirka 600 svenske soldater og etter ett par dagers bombardement var de modne for en våpenhvile i mai 1703. Festningens kruttlager hadde også fått en fulltreffer og hadde eksplodert. Dette sammenlignet med russernes store overmakt – de var 20 000 – gjorde forsvarerne motløse. De fleste innbyggerne i byen hadde sannsynligvis allerede flyktet. Tsar Peter den store gav deretter ordre om at den svenske befestningen skulle rives. Murene skulle i stedet legges på øya Harholmen nærmere elvens munning – stedet for St. Petersburgs etablering. Av Nyenskans ble det så godt som ingenting igjen, men den som vil se den imponerende lysekronen fra byens kirke kan finne den hengende i Finska kyrkan i Stockholm. De siste sporene av festningen ble revet på midten av 1900-talet. Det finnes dog siden den 15 juni 2000, et monument til minne om Nyenskans i St. Petersburg på stedet der festningen lå. Monumentet ble etablert på initiativ av Rikard Högberg. I mai 2003, i samband med St Petersburgs 300-årsjubileum, ble det også åpnet et museum over Nyenskans på stedet. M5 (Ungarn). Motorvei M5 er en 160,9 km lang motorvei som går fra den ungarske hovedstaden Budapest til landsbyen Röszke på grensen til Serbia. Motorveien går gjennom byene Kecskemét og Szeged, og forbinder dermed Budapest med de sørøstlige delene av landet. Motorveien nådde Szeged i desember 2005, mens den gjenværende strekningen (mellom Szeged og Röszke) ble bygd ferdig i april 2006. M5 fortsetter som europavei E75 i Serbia fra den serbiske siden av grensen ved Horgoš. Den er også en del av E60 og E71. Thorolf Høyer-Finn. Thorolf Høyer-Finn (født 27. juni 1896 i Oslo, død 19. april 1974 i Molde) var en norsk organist, komponist, ingeniør og skribent. I et portrettintervju beskrives han også som «hobbyimitator og dato- og tallekspert». Han levde det meste av sitt liv i Molde, hvor han var organist i 46 år. Liv og organistkarriere. Høyer-Finns foreldre var fra Drammen, men selv var han født i Oslo. Han hadde navnet Høyer fra sin mor, Maria (født 1873), og Finn fra sin far, Carl Conrad (9. juli 1860–26. april 1930), som var deleier i grossererforretningen C. Jakhelln. I 1912 avla han organisteksamen i Visby og traff samme år sin svenske kone, Ingeborg. 24. juni 1913 spilte han til sin første høymesse i Landvetter kirke. I 1914 tok han realartium i Göteborg, og seinere teknisk høyskole og eksamen i sterkstrøm. Med hans store orgelinteresse falt det naturlig å ta utdanning som orgelbygger i Sverige. Han ble ansatt ved Åkermand & Lunds orgelfabrikk hvor han skjøttet korrespondanse og planla orgler. Etter noen år som ingeniør og vikarierende organist i blant annet Göteborg og Stockholm ble han tilsatt som organist i Molde i 1924. Han kom til byen natt til søndag 27. juli og spilte til høymesse formiddagen etter. Han satte snart sitt preg på bybildet – orgelet i Molde kirke var i dårlig stand, og Høyer-Finn arrangerte konserter til inntekt for reparasjon og utbygging. Da kirken brant ned under den tyske bombingen i 1940, gikk Høyer-Finn straks i gang med detaljert planlegging av et nytt instrument, og allerede i 1941 ble nytt orgel bestilt fra Vestre orgelfabrikk på Haramsøy. Den nye kirken, dagens Molde domkirke, og det nye orgelet ble innviet 8. desember 1957 med Høyer-Finn på orgelkrakken. Han gikk av med pensjon i 1967 og døde i 1974, 77 år gammel. Høyer-Finn fant en artsfrende og nær venn i den kjente kunstneren Kurt Schwitters da denne oppholdt seg i Molde. De begynte å skrive et skuespill sammen, kalt "Hvad er sannhet?" ("Wahrheit" på tysk), men bare fragmenter av dette finnes i dag. Thorolf hadde en søster, Astrid (født 8. april 1898), gift med den islandske forfatteren Þorsteinn Stefánsson (1912–2004). 1. juli 1972 ble Høyer-Finn tildelt Kongens fortjenstmedalje. Komponisten. Høyer-Finn var en aktiv komponist, særlig med verker for orgel og kor. Han komponerte blant annet en kantate til Molde bys 200-årsjubileum til tekst av Ola Fladmark. På grunn av krigen ble den først fremført i 1946 for fire utsolgte hus i Utstillingshallen. To korsatser fra dette verket ble utgitt på plateselskapet Concordia. Til innvielsen av kirken i Molde komponerte han en kantate for solist, kor og orgel til tekst av Olav Orheim. Andre, mindre verker er hans «Festpreludium» for orgel (kanskje hans mest kjente stykke), fire koralpartitaer, og en rekke orgelkoraler, bryllupsmarsjer, romanser, sanger og viser, blant annet toner til Levi Ricksons vuggevise. En «Romsdals-song» med tekst av Olav Oterholm foreligger i et arrangement for mannskor av Thomas Caplin. Flere av komposisjonene har vært framført i NRK. Han bidro til noteheftet "Melodier fra Romsdal" med melodier fra Romsdal arrangert for sang og piano. Det ble gitt ut av Borghild Tonberg i København, trolig i 30-åra. Organisten Dagmar Koptein har gjort en innspilling av «Festpreludium» på albumet "Nordic Organ Impressions". Høyer-Finns arrangement av «Jeg synger julekvad» («In dulci jubilo») finnes i en innspilling av den svenske organisten Per Thunarf på albumet "In Dulci Jubilo – Julmusik i S:ta Clara kyrka 2005". Skribenten. Thorolf Høyer-Finn bidro jevnlig til dagspressen som skribent, særlig om religiøse emner og kvinnesak. Han var kommisjonær for Morgenbladet og var også aktiv som musikkritiker for Romsdals Budstikke. Han huskes som en uredd og kompromissløs anmelder. Han skrev også referater fra begravelser for samme avis. Han var forkjemper for «den rene kirkemusikalske stil» og for en revisjon av koralboken basert på dette synet. Teksten er gjengitt i sin helthet i tidsskriftet "Samfunnsliv", nr. 15 og 16, 1998. M1 (Ungarn). Motorvei M1 er en 171 km lang motorvei i det nordvestlige Ungarn som forbinder Budapest med Győr og Wien. Den første strekningen av motorveien ble åpnet på 1970-tallet, mens byggingen frem til den østerrikske grensen ved Hegyeshalom ble fullført i 1996. Veien følger ruten til den gamle Rute 1-hovedveien med ett felt. M1 er en del av europavei E60 og E75. Bussen (film). "Bussen" er en norsk filmkomedie fra 1961 med Leif Juster i hovedrollen. Filmen ble skrevet, regissert og produsert av Arne Skouen. Bussen kan beskrives som en familiekomedie og handler om den hjelpsomme busssjåføren Thorvald og hans gamle buss, "Gamla". Den ble en av de mest populære filmene på norske kinoer i Norge i 1961. I 1963 kom en dansk nyinnspilling regissert av Finn Henriksen og med Dirch Passer i hovedrollen. Handling. Filmen handler om bussjåfør Torvald, som driver en liten bussrute på landsbygda. Bussen han kjører er fra 1923, og selv er han så gammeldags at han tar seg tid til å hjelpe folk langs ruta med diverse ting – og er ikke så nøye med å følge rutetabellen. Det irriterer herredskontorsjefen grenseløst, for han har fått tilbud fra et større utenbygds buss-selskap om å overta ruta med strømlinjet materiell og rutepresisjon. Han får herredsstyret med på det, for ingen tør gå imot framskrittet. Men det tør jordmora og lensmannen. De skjønner hva Torvald betyr for store og små. Og da Torvald slutter med bussturene sine, våkner bygda til dåd. Om filmen. Alf Prøysen bidrog med to viser som gikk i handlingen til melodier av filmens musikkansvarlige: Gunnar Sønstevold og Maj Sønstevold. Den ble innspilt på Jar i Bærum fra 21. april til midten av juni 1961. Opptaksleder var Odd Rohde, mens Dagfin Akselsen var lydansvarlig. Filmen ble svært populær og spilte inn 346 800 kr bare på en uke. Ingen film, hverken norsk eller utenlandsk, hadde til da spilt inn så mye på tilsvarende tidsrom. Innen utgangen av året hadde den spilt inn omlag 1,5 millioner kr. I 1972 ble den satt opp på Frogner kino som ledd i en landsomfattende storaksjonen mot privatbilismen i Norge. Bussen som Juster kjørte var en 1924 modell og ble opprinnelig benyttet på Ekebergbanen. Fra 1928 som reservebuss og i 1931 ble den avskiltet. Den har siden 1960-tallet stått på museum. Siden 1983 på Sporveismuseet på Majorstuen. M2 (Ungarn). Motorvei M2 er en 32 km lang ungarsk motorvei som forbinder Budapest med Vác. Motorveien er foreløpig under bygging, og i dag er det kun strekningen mellom Budapest og Dunakeszi som faktisk er motorvei. Videre er det en enfeltsvei. Den følger den opprinnelige ruten til gamle hovedvei nr. 2 (E77) mot grensen til Slovakia. Motorveien vil i fremtiden utvides til Salgótarján og Hont ved den slovakiske grensen. Disease mongering. Disease mongering, «sykdomskremmeri», er en nedsettende engelsk betegnelse for helse- og medisinindustriens tendens til å overdrive alvoret eller utbredelsen av mindre plager og normale livsprosesser for å få folk til å føle seg syke eller sykere og dermed tjene penger på salg av behandling og medisiner. En "disease monger", altså en person som overdriver kroppslige plager for å selge behandling, kan på norsk omtales som «sykdomskremmer». «Sykdoms-kremmeri» kan med et slående ordspill også kalles «sykdoms-skremmeri». På tysk kan "disease mongering" dessuten kalles "Krankheitserfindung", «sykdomsoppfinnelse». Xyz (illegal avis). "Xyz" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Xyz" startet på høsten 1942, og var ment å erstatte avisen "Whispering times" som var rullet opp av tyskerne. Avisen kom nokså regelmessig med 2 – 3 nummer hver uke. Den brakte referater av nyhetssendingene fra London og andre artikler. Redaksjonen holdt til i en leilighet i Oslo. Det tekniske utstyret ble til slutt plassert i en villa på Ris. Selve radio-lyttingen skjedde annet sted. Radiooperatører i gruppa var Ottomar Elligers og broren hans Carl-Sigurd Elliger, – som senere ble skutt i sitt hjem i forbindelse med opprullingen av en Milorg-gruppe. "Xyz" holdt driften i gang i om lag trekvart år, til tyskerne sommeren 1943 avslørte en av distributørene. En av redaktørene, Thomas Chr. Mürer, hadde alt måttet flykte til Sverige. Hoveddistributør Jørgen Utheim klarte også å ta seg over grensa. En av utgiverne, Rasmus Schnitler, ble arrestert. Han klarte imidlertid å bløffe tyskerne ved å dekke seg bak Mürer, som han visste var ute av landet. Slik unngikk man en mer omfattende opprulling av avisorganisasjonen. Mye av apparatet bak avisen og alt det tekniske utstyret var i behold. Derfor kunne "Xyz"s andre redaktør Richard Schage drive virksomheten videre. Han ble nå redaktør for avisen "Total krig (avis)". Verdensmesterskapsrekorder i sprint på skøyter. Verdensmesterskapsrekorder i sprint på skøyter er en oversikt over nåværende og tidligere mesterskapsrekorder for Verdensmesterskapet i sprint på skøyter siden starten med ISU Sprint-mesterskap i 1970 og 1971 samt alle Sprint-VM siden 1972. Kilder. M Meteorologiåret 1857. Meteorologiåret 1857 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1857. Meteorologiåret 1891. Meteorologiåret 1891 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1891. Meteorologiåret 1897. Meteorologiåret 1897 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1897. James Gillray. Den britiske karikaturtegneren James Gillray (1757-1815) James Gillray (også stavet Gilray) (født 13. august 1757, død 1. juni 1815) var en britisk karikaturtegner og grafiker som er kjent for sine satiriske vittighetstegninger av politiske og sosiale motiver, særlig i tidsperioden fra 1792 til 1810. Mange av Gillrays karikaturer var rettet mot kong Georg 3. samt de revolusjonære i Frankrike og Napoleon Bonaparte, men også kronprins Georg, prins av Wales, William Pitt den yngre og dronning Charlotte blev kritisert i hans tegninger. I tillegg kommer en rekke satiriske kommentrer til sosiale og andre forhold i samtida. Gillrays verk ble utgitt av Hannah Humphrey, som han bodde hos i hele den perioden han var berømt. Paret giftet seg likevel ikke. Bildene ble utstilt i vinduene i trykkeriet og tiltrakk stor oppmerksomhet. Han avbildet også Hannah Humphrey og folk som betrakter verkene i vinduene. Jared Rushton. Jared Michael Rushton (født 3. mars 1974) er en amerikansk skuespiller og musiker, best kjent for rollen som Billy Kopeche i filmen "Big". Haus Sphinx. Haus Sphinx var et tysk bordell i Dronningens gate 6 i Oslo under andre verdenskrig. Bordellet betjente tyske soldater og nordmenn i tysk tjeneste, og hadde 30 franske prostituerte i arbeid. Bordellvertinnen var tysk. Besøkende måtte fylle ut rekvisisjonskort med personlige data, samt eventuelle kjønnssykdommer som ble påvist av sykepleieren på stedet. MF «Stryn» (1979). MF «Stryn» er en bilferge som ble bygget i 1979 som MF «Gloppen» og er eid av Fjord1 Fylkesbaatane. Den trafikkerer sambandet Mannheller-Fodnes sammen med MF «Årdal». MF «Årdal». MF «Årdal» er en ferge som ble bygget i 2008 og er eid av Fjord1 Fylkesbaatane. Den trafikkerer sambandet Mannheller-Fodnes sammen med MF «Stryn». Fergekai. Fergekai er et kaianlegg tilpasset bilferger samt på- og avkjøring av kjøretøy. Noen fergekaier er tilpasset for jernbaneferger. Salhus fergekai er den eneste fredete fergekaien i Norge. Norges eneste jernbaneferge gikk over Tinnsjøen og forbandt Tinnosbanen med Rjukanbanen. Den ble opprettet i 1909 og nedlagt i 1991. SSS-øyene. SSS-øyene er en betegnelse på de karibiske øyene Saba, Saint Martin og Sint Eustatius, som tidligere var en del av De nederlandske Antillene. Siden 2010 er Saba og Sint Eustatius nederlandske kommuner med særstatus. Saint Martin er delt i to og omfatter både landet Sint Maarten, som er en del av Kongeriket Nederlandene, og det franske oversjøiske territoriet Saint-Martin. Lise Holanger. Lise Holanger (født Meistad 28. april 1981) er en norsk fotballspiller. Holanger har spilt mesteparten av karrieren sin for Kattem Idrettslag, men hadde en kort periode i 2008 i Røa. Holanger begynte karrieren sin i Leinstrand Idrettslag, men da denne ble slått sammen med Kattem, gikk hun over dit. I Kattem begynte hun som spiss, men ble etter hvert flyttet ned til midtbane og til slutt midtstopper. Det var der hun spilte da Kattem fikk sin toppseriedebut i 2005. Da var Lise Holanger allerede en av de etablerte spillerne. 2005-sesongen ble imidlertid en vanskelig sesong for Kattem og Holanger. på tross av gode medspillere som Marie Knutsen, Guro Knutsen og Gunilla Forseth, ble det mange tap og få mål på laget. Lise Holanger scoret sitt første og eneste mål i den 13. serierunden, men til gjengjeld ble det matchvinnermålet, da hun scoret 4-3-målet til Kattem over Røa og sikret Kattem lagets eneste seier. På tross av nedrykk med klar margin, ble Holanger i klubben, som ellers mistet flere profiler. Holanger ble også med opp igjen, og i 22007-sesongen ble hun ansett som en av de beste veteranene. Holanger og Kattem hadde en langt bedre sesong i 2007, og hun var med på å sikre laget fortsatt spill i Toppserien. Meistad scoret sitt første og eneste mål for sesongen igjen mot Røa i 21. serierunde. En av forklaringene på Holangers beskjedne målprotokoll var at hun hadde flere skadeavbrekk. I januar 2008 dro imidlertid Holanger til nettopp Røa. Kort tid etter overgangen, men ikke relatert til den, ble hun tatt ut på landslaget. Bjarne Berntsen opplyste imidlertid om at Holanger hadde blitt sett på over tid, men at hun var mye skadet i 2007. Holanger fikk imidlertid bare én kamp, en treningskamp mot Sverige, der hun spilte de siste 20 minuttene. I Røa spilte hun for det meste spiss sammen med Lene Mykjåland og tidligere lagvenninne fra Kattem Guro Knutsen. Hun spilte fast, bortsett fra to kamper mot Amazon Grimstad, og scoret 4 mål på de første 13 kampene (tre av dem mot Fart). Imidlertid ble Holanger igjen skadet, og hun var ute resten av sesongen. I begynnelsen av 2009 tok hun avgjørelsen å legge opp. I begynnelsen av 2011-sesongen bestemte Holanger seg for å spille igjen, da for Kattem. Lise Meistad er utdannet ergoterapeut med ferdig utdannelse fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2003. Overhengsmandat. Overhengsmandat kan oppstå i visse valgsystemer når et parti vinner flere valgkretser (enkeltmannsvalg) enn resultatet av partistemmene skulle tilsi. Således kan overhengsmandater oppstå i Tyskland, New Zealand og Skottland. Tyskland. Ved valget i Tyskland gjør velgeren to valg på sin stemmeseddel: "Førstestemmen" ("Erstestimme") går til en bestemt kandidat i valgkretsen, mens "andrestemmen" ("Zweitstimme") går til et parti. Det er "andrestemmen" som avgjør forholdet mellom partiene i Forbundsdagen og delstatenes parlamenter. Parti har altså etter de avgitte "andrestemmer" (på partiet) rett til kun 50 mandater, men samtidig har partiet vunnet 60 valgkretser. Det består dermet et "overheng" av 10 plasser. Disse overhengsmandatene behandles forskjellig avhengig av hvilket parlament i Tyskland det dreier seg om. I Forbundsdagen beholder valgkretsen overhengsmandatet slik at parlamentet blir tilsvarende større. Det "kan" medføre at et parti som har tapt valget etter "andrestemmen", likevel får flertall i Forbundsdagen. I enkelte delstatsparlamenter kompenseres seierherren i partivalget med utjevningsmandater slik at fordelingen mellom partiene blir i samsvar med de avgitte andrestemmene. Meteorologiåret 1902. Meteorologiåret 1902 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1902. Dødsfall. (*) Usikkerhet rundt hvilken kalender som er benyttet Juleorkanen 1902. Juleorkanen 1902 rammet Skåne og Sveriges vestkyst. Omkring femti fiskere omkom mens få mennesker på land ble skadet. De materielle skadene kom opp i millionbeløp med datidens pengeverdi. Blant annet ble Varbergs kaldbadehus, Mölles kaldbadehus samt Ribergsborgs og Sibbarps kaldbadehus i Malmö ødelagt og tårnspiret falt av Örgryte kirke. ZipGenius. ZipGenius er en freeware programvarepakker for Microsoft Windows som ble utviklet av de italienske programmereren Matteo Riso fra M.Dev Software. ZipGenius er i stand til arkivere i komprimerte programvarepakker som ZIP og nesten to dusin ulike filformater, inkludert de mest vanlige og passordbeskyttede arkiver, og kan arbeide direkte med diskenheter som CD-R/RW. Hensikten med programmet er pakke store og mange filer til en håndterbar fil av minst mulig størrelse. ZipGenius kommer i to utgaver, standard og suite. Sistnevnte inkluderer en del valgfrie moduler mens standardutgaven består utelukkende av selve ZipGenius-programmet. Ved at ZipGenius er freeware det fritt til å installere og bruke programmet. ZipGenius ble først utgitt som «Mr. Zip 98» til en begrenset gruppe brukere, og ble omdøpt til ZipGenius i mars 1998. I april 1999 ble den første offentlige utgaven utgitt. Per 2011 er den siste utgaven eller versjonen 6.3.2.3000, hovedsakelig bugfikser og utbedringer av programkoden. ZipGenius 6 er i stand til å åpne en rekke arkivformater som er særegen for Linux, som RPM, TAR, TAR.GZ, TGZ, GZ og 7Z. ZipGenius er fullt integrert med Windows Explorer i funksjonen «shell». Den vil si at man kan pakke inn eller pakke ut arkivfiler i Windows Explorer uten at programmet i seg selv først må startes. Aftenposten (illegal avis). "Aftenposten" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Hvorfor avisnavnet ble valgt er usikkert. Avisen benyttet et avishode som etterlignet den ordinære avisen "Aftenpostens", men hadde ingen tilknytning til denne. Den ordinære Aftenposten var under krigen nazifisert og drev i okkupantenes ånd. Muligens ønsket man å markere et klart alternativ til denne. Muligens henspeilet navnet på den illegale avisen til at den ble spredt i dølgsmål, etter at det var mørkt. Den illegale "Aftenposten" ble publisert med undertittelen «Organ for jössinger», og var en enkel stensilert trykksak. Det første nummeret forelå sent på året 1941. Det var en dedikert nyhetsavis, og hadde en viss tilknyting til motstanden på skolefronten. Avisen klarte å holde driften i gang med to til tre utgaver ukentlig til april 1942, da tyskerne slo til. Redaktøren Rolf Haugerud, Rolf Frantzen, Kåre Nielsen og flere av de aktive bak avisen ble arrestert og sendt til Tyskland. Surfin' USA. "Surfin' USA" er det andre albumet fra The Beach Boys, utgitt i mars 1963. Som med bandets debutalbum "Surfin' Safari" er Nick Venet kreditert som produsent. Flere av innspillingsteknikkene som er benyttet, som for eksempel dobbel overdubbing av vokalsporene, er en indikasjon på at det ikke er Nick Venet men Brian Wilson som har hatt kontroll over spakene. Uansett ble Wilson stadig mere aktiv som låtskriver og som arrangør. "Surfin' USA" kom på 2. plass på Billboard 200 i USA, og ble liggende på listen i 78 uker. Albumets høyeste plassering på UK Albums Chart ble en 17. plass sent i 1965. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Surfin' Safari/Surfin' USA" sammen med "Surfin' Safari" med tre bonusspor. Som rever blant ruiner. Som rever blant ruiner (1959) er en roman av Aslaug Groven Michaelsen og et svar på brytninger i åndslivet i samtidas Norge. Den problematiserer bl.a.fundamentalistiske trekk i Den norske kirke. Boka antyder også at kirken vil ha gagn av kvinnelige prester, altså to år før Norge fikk sin første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås. Pastor Holms kamp. Handlingen er lagt til en uidentifisert småby i Nord-Norge. Den sentrale skikkelsen er pastor Daniel Holm, en middelaldrende statskirkeprest som er innflytter i byen. Idet romanen åpner, befinner han seg i en livskrise, som menneske og som prest. På ett nivå handler det om hvordan Daniel Holm strever for å komme ut av det dødsriket han synes å ha havnet i. Han vil finne igjen det levende landet som han en gang i ungdommen har hatt kontakt med, men som han føler at han, uten å ville det, har sviktet. Han har en bønn som kommer igjen i ulike variasjoner. Den åpner med allusjoner til Grundtvigs salme «De levendes land», og begynner gjerne slik: «Herre, du min del i de levendes land...» Daniel Holms kamp utfolder seg i samspill med en rekke personer, særlig ulike kvinneskikkelser, som han kommer i berøring med gjennom sitt virke som prest. Mye avhenger av hvordan han evner å opptre i møtet med dem. Klangbunn. Dybdeperspektivet i romanen oppnås for en stor del gjennom den dialogen teksten stadig fører med salmediktningen, særlig Grundtvig, "Bibelen" (noe tittelen indikerer), Dante, Wergeland, Henrik Ibsen og greske myter. Trolig utgjør også Henrik Pontoppidans roman "De dødes rige" en klangbunn for Groven Michaelsens roman. Total krig (avis). "Total krig" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. For å unngå forfølgelse endret den ganske snart navnet til "5 på 12". "Total Krig" ble startet da avisen "Xyz" måtte innstille sommeren 1943, etter at tyskerne var kommet på sporet av den. De klarte imidlertid å unngå en større opprulling, slik at både det tekniske utstyret og store deler av apparatet bak avisen var intakt. En av "Xyz"s to redaktører, Richard Schage, unngikk også å bli avslørt. Schage kunne derfor starte arbeidet med "Total krig" med et godt grunnlag. Som nærmeste medarbeider i redaksjonen fikk han Eva Gjestland. Kaare K. Foss ble leder for det tekniske ved mangfoldiggjøringen av avisen, Per Otto Haug var sentral i distribusjonen. Liksom forgjengeren kom "Total krig" og "5 på 12" nokså jevnlig, to til tre ganger hver uke, med nyheter fra London-sendingene og annet stoff. Da "Total krig" offentliggjorde skrivet var det pinlig, både for tyske og svenske myndigheter. Tyskerne påla den offisielle pressa å dementere oppslaget i den illegale avisen. På den måten ble saken også omtalt i de ordinære avisene. Denne avsløringssaken gjorde at tyskerne nå satte alt inn på å rulle opp "Total krig". For å unngå trusselen tok avisen et par ukers pause, før den gjenoppsto – med nytt navn: "5 på 12". Navnet speilet litt av framtidsoptimismen blant utgiverne; det var ikke lenge før tiden var ute for okkupantene. Freddie Dessen tok nå over som leder for distribusjonen av avisen. Andre medarbeidere var Arild Lindbom, Niels J. Mürer og Petter B. Mürer. Avisdriften ble holdt i gang fram til februar 1944, da Gestapo slo til mot de illegale avisene ved det såkalte «pressekrakket». 8. februar inntok tyskerne avisens lokaler. Åtte av medarbeiderne ble arresterte, blant disse Dessen og Ørnulf Poulsen. Schage og flere andre klarte å komme seg unna. Portal 2. Portal 2 er et første-person tenkespill utviklet av Valve Corporation. Det er oppfølgeren til det kritikerroste spillet Portal fra 2007 og ble annonsert den 5. mars 2010. I utgangspunktet var spillet planlagt utgitt i siste kvartal 2010, men dette ble utsatt til april 2011. Spillet ble utgitt av Valve gjennom Steam for Microsoft Windows og Mac OS X, mens PlayStation 3, Xbox 360 og detaljhandel-versjoner av spillet er distribuert av Electronic Arts. Illustrasjon av hvordan en portalreise kan arte seg. Portal 2 omfatter en rekke oppgaver som må løses ved å teleportere spillerens karakter og enkle objekter ved hjelp av et «portalgevær», et redskap som kan skape inter-romlige portaler mellom flate plan. Reise gjennom portaler opprettholder et objekts hastighet. Portal 2 ble jevnt over rost av kritikerne. Jon Flanagan. Jonathon Patrick Flanagan (født 1. januar 1993) er en engelsk fotballspiller. Han spiller i Liverpool FC, der han er høyreback. Han er kjent for sine taklingsegenskaper. Han spilte opprinnelig på reservelaget og noen ganger U18. Flanagan ble tildelt nummer 38 på førstelaget til Liverpool sommeren 2010. På grunn av skader i forsvarsrekka til Liverpool, debuterte han 11. april 2011, da han spilte fra start mot Manchester City hjemme på Anfield. Liverpool vant kampen 3-0, og Flanagan gjorde en god debut. Flanagan spilte sin andre kamp i Premier League da han startet mot Arsenal på Emirates Stadium. Flanagan spilte sin tredje Premier League-kamp 23. april 2011 mot Birmingham City hjemme. European Federation of American Football. European Federation of American Football (EFAF) er forbundet for amerikansk fotball i Europa. Den er anerkjent av International Federation of American Football (IFAF). Konkurranser. EFAF organiserer flere klubbturneringer. Der er mane turneringer i løpet av sesongen. Turneringen på det høyeste europeiske nivået er European Football League, som avsluttes med det årlige Eurobowl. Under dette finnes EFAF Cup, en tilsvarende turnering for lag fra lavere nivåer. Det 3. nivået har to turneringer; EFAF Challenge Cup (med mindre lag fra i all hovedsak Sør- og Øst-Europa) og EFAF Atlantic Cup (med mindre lag fra det nordlige Europa). Meteorologiåret 1977. Meteorologiåret 1977 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1977. Planetarisk fase. En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet. På samme måte som månefaser avhenger de planetariske fasene av den relative posisjonen til solen, planeten og observatøren. Sett fra jorden kan de innenforliggende planetene vise hele spekteret av faser, fra ny (kun den ubelyste halvkulen blir synlig) til full. I tilfellet av Venus viser observasjoner under halvmånefasen ofte at den ubelyste delen fremdeles slipper ut litt lys – dette fenomenet er kjent som askegrått lys, og er foreløpig uforklart. Sett fra verdensrommet synes jorden også å gjennomgå faser. Kosmisk inflasjon. thumb Kosmisk inflasjon er et begrep som brukes innen kosmologi blant annet for å forklare hva det kommer av at universet ser ut til å være så likeformet i alle retninger, der Big Bang-modellen ellers vanskelig kan forklares. Det syntes også å være en indikasjon på hvorfor universet er så flatt som det er. Prinsippet er at universet i løpet av noen brøkdels sekunder, nesten rett etter smellet, ekspanderte ekstremt fort – størrelsen er beregnet å ha økt minst 1078 ganger. Inflasjon ble opprinnelig foreslått av den amerikanske fysikeren Alan Guth i 1980. Meteorologiåret 1920. Meteorologiåret 1920 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1920. Det russiske museet. Det Russiske Museum i St. Petersburg innehar den største samlingen av russisk kunst. Museet ble grunnlagt 13. april 1895. Grunnleggingen fant sted da Nikolai II ble kronet til tsar, og skulle være til minne om faren hans, Aleksander III. Ved grunnleggingen bestod samlingen av kunstverk hentet fra Eremitasjen, Aleksanderpalasset, og fra St. Petersburgs kunstakademi. Etter revolusjonen i 1917 ble mange privatsamlinger nasjonalisert og flyttet til Det Russisk Museum. Blant disse var Kasimir Malevitsjs "Svart firkant". Hovedbygningen til museet er Mikhailovskijpalasset, et overdådig nyklassisk bosted som hadde tilhørt storhertug Mikhail Pavlovitsj. Palasset ble reist 1819-25, etter en tegning av Carlo Rossi, på Kunstplassen i St. Petersburg. Etter at storhertugen døde fikk eiendommen navn etter kona, storhertuginne Elena Pavlovna. Bostedet ble kjent for sine mange teaterforestillinger og adelsball. Noen av hallene i palasset har beholdt interiøret fra den tiden det var en keiserlig residens. Andre bygninger knyttet til Russisk Museum er "Sommerpalasset" til Peter I (1710–14), "Marmorpalasset" til greven Grigorij Orlov (1768–85), "Mikhailpalasset" tilhørende tsar Paul (1797–1801), og "Stroganovpalasset" på Nevskij prospekt (1752–54). Big Bang-nukleosyntese. Big Bang-nukleosyntese (eller primordial nukleosyntese) refererer til produksjonen av atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen) i universets tidlige stadier. Denne nukleosyntesen skjedde bare et par minutter etter Big Bang, og antas å ha skapt den tyngre isotopen av hydrogen kalt deuterium (H-2 eller D), isotopene He-3 og He-4, samt litiumisotopene Li-6 og Li-7. I tillegg til disse stabile atomkjernene bled det skapt noen flyktige, radioaktive isotoper: tritium (H-3); Beryllium (Be-7 og Be-8). Disse flyktige kjernene falt enten fra hverandre eller gjennomgikk fusjoner med andre kjerner og dannet en stabil isotop. Al Azizyah. Al Azizyah (arabisk: العزيزية‎) er en hovedby i kommunen Al Jfara i nordvestre Libya, 55 kilometer sørvest for Tripoli. Geografi og klima. Her måltes i den høyeste temperaturen i verden, 57,8 grader Celsius. Denne rekorden betyr uansett ikke at Al Azizyah er den varmeste plassen på jorden; det er derimot Dallol i Danakilørkenen i Etiopia som har den høyeste middeltemperaturen med 34.4° C. Dersom rekorden ikke var den faktiske temperaturen, så er den høyeste temperaturen 56.7° C (134 F) som ble notert i 1913 i Death Valley i USA. Caecia (gens). Caesia var en romersk familie som eksisterte under republikken. Det ser ikke ut til at familien var spesielt stor eller betydningsfull. Dette "gens" mest kjente medlem var Gaius Caecius, en venn av Publius Cornelius Lentulus Spinther den yngre, omtalt av Cicero i år 49 f.Kr. For konge og fedreland. "For konge og fedreland" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "For konge og fedreland" ble startet høsten 1941, rett etter at okkupantene hadde inndratt radioapparatene. Det var først og fremst en radioavis, som brakte videre nyhetene fra London-sendingene. Men avisen brakte også annet stoff. Den ble startet av Henrik Weber. Første året var driften beskjeden, men i 1942 ble arbeidet trappet kraftig opp. Sigurd Herbern hadde nå hovedansvaret for avisen. Ellers deltok blant andre Stig Bille, Gunnar Eide, Thorleif Holth, Erling Moe og Knut Westlund. I perioder deltok også Gregers Gram fra kompani Linge i arbeidet med avisen, når han av og til befant seg illegalt i landet. Gram ble senere skutt av tyskerne under et oppdrag i Norge. "For konge og fedreland" hadde skaffet et relativt «trygt» produksjonssted, da Herbern hadde innredet et hemmelig rom i sitt sommerhus på øya Killingen i Bestumkilen utenfor Bygdøy. Tyskerne gjennomførte en gang razzia på stedet på jakt etter en hemmelig sender, uten at de klarte å avdekke avisens skjulested. Tidlig på sommeren 1944 rullet imidlertid Gestapo opp avisen, og både Herbern og flere distributører ble arrestert. Jess Cliffe. Jess Cliffe er en spilldesigner som jobber for Valve Corporation og er en av to utviklere bak Counter-Strike. Han er "voice of Counter-strike" (lyden av Counter-Strike) via radio kommandoer og lydeffekter. Han vokste opp i New Jersey og gikk på North Hunterdon High School i Annandale, New Jersey før han deltok på Virginia Tech fra 1999-2003. Etter å ha tatt eksamen gikk han over til å jobbe for Valve Software og jobber fortiden som en spilledesigner hos dem. Et av kartene i Counter Strike (Cs_militia) er en rekonstruksjon av huset til Jess Cliffe. Okavango (band). Okavango er et norsk ambient, lyrisk, progressiv, eksperimentelt, moderne jazz jazz-band med innslag av heavy metal og samtidsmusikk. Bandet ble dannet i 2007 av tidligere Jim Stärk perkusjonist Tom Rudi Torjussen fra Arendal, sammen med Ole Kristian Wetten fra Gjøvik. Med seg fikk de Jørn Raknes fra Grimstad på gitar. Okavango ga ut sitt selvtitulerte debutalbum "Okavango" 14. april 2008 på Hecca Records/Division Records, produsert av Erik Honoré. Albumet ble improvisert direkte, innspilt og remikset på samme tid. Oppfølgeralbumet "Phonogene" ble produsert av Bård Torstensen og Tom Rudi Torjussen og innspilt på Munkehaugen kultursenter i Arendal, og resultatet ble at Torstensen ble fast medlem av bandet. Universets storskalastruktur. Med universets storskalastruktur mener man strukturen på universet, de store delene, hvordan de forholder seg til hverandre og hvordan de er oppdelt. Romtiden. Romtid er en sammenslåing av rommet og tiden til en enhet, der tiden danner en ekstra fjerde dimensjon sammen med rommets tre vanlige dimensjoner; lengde, bredde og høyde. Et punkt i den firedimensjonale romtiden kalles en hendelse. Det er i dette «nettet» strukturen ligger i. Bakgrunnsstrålingen. WMAP har oppdaget små varmeforskjeller i bakgrunnstrålingen Den største strukturen i universet er bakgrunnsstrålingen som kan beskrives som «Big Bangs etterklang». Bakgrunnsstrålingen finnes i hele universet og virket lenge å være konstant, men sonden WMAP, sendt opp av NASA i 2001, har vist at det finnes små svingninger i strålingen. WMAP oppdaget at temperaturen varierer noe. Disse små forskjellene kommer av at massen ikke var jevnt fordelt i universet fra starten av. Bakgrunnsstrålingen kan gi oss et bildet av hvordan universet så ut da det var svært ungt, og ved hjelp av informasjonen fra WMAP har man også kunnet fastsette universets alder til ca. 13,7 milliarder år. Fra begynnelsen av hadde bakgrunnsstrålingen en temperatur på  Kelvin, men i takt med universets ekspansjon har dopplereffekten gjort slik at bakgrunnsstrålingen har blitt rødforskjøvet og kjølnet ned til rundt 3 K. Strukturen er imidlertid fortsatt den samme. Strukturer i størrelsesorden. En galakse med stor masse i sentrum som holder den sammen Galakser. Galakser er store ansamlinger av stjerner, planetsystemer, gass og støv som holdes sammen av gravitasjon, ofte med et sort hull i sentrum. Det finnes mange ulike typer eller former av galakser. Eksempelvis Melkeveien, som vårt solsystem ligger i, er en spiralgalakse. Galaksehoper. Selv galaksene er ordnet i hoper. Vår galakse, Melkeveien, er en del av en galaksehop som kalles den lokale gruppen med minst 25 andre galakser. Av dem er de fleste dverggalakseer. Det finnes også to galakser som er relativt store spiralgalakser og to elliptiske galakser. Galaksehopen strekker seg over ca. 3 millioner lysår, men det er en relativt liten galaksehop. Rundt omkring oss finnes det galaksehoper med tusenvis av galakser som strekker seg over et mye større område. Et eksempel er Comahopen som er sfærisk med en diameter på ca. 10 millioner lysår. Superhoper. Hoper av galaksehoper kalles superhoper. Den lokale gruppen inngår i en superhop som heter den lokale superhopen. Denne superhopen har en størrelse på ca. 65 millioner lysår. Det finnes imidlertid mye større enn superhoper. Den store veggen er en svært stor struktur i universet. Det er en vegg av galaksehoper som er 500 millioner lysår lang, 200 millioner lysår bred og 16 millioner lysår tykk. Strukturell fremtid. Hvordan strukturen i universet kommer til å se ut i fremtiden avhenger av hvordan universet utvikles. For universets fremtid finnes det ulike teorier som gir ulike utviklinger i hvordan strukturene forandres. Big Chill. Ved Big Chill gjør universets akselerasjon at galaksene som i dag er på vei i ulike retninger drar fra hverandre. Dette vil ikke føre til noen direkte strukturendring, bare at hver enkelt del vil bli mer isolert. De vil senere sveve ut i tidsrommet til alt lys og alt varme i universet er forsvunnet, derav navnet Big Chill. Big Rip. Ved Big Rip er årsaken til universets ekspansjon mørk energi som øker jo mer universet ekspanderer. Denne kraften er motvirkende til gravitasjonen og ettersom den blir sterkere bryter den opp de kreftene som holdes sammen av gravitasjonen. Dette i forhold til størrelsen på strukturen. Først vil superhopene brytes opp, så alle galaksehopene og til slutt også alle molekylene som holdes sammen av gravitasjon. Under disse omstendighetene vil alle storskalastrukturer forsvinne fullstendig. Big Crunch. Big Crunch er et scenario hvor universets ekspansjon avtar, for så å stanse opp før det drar seg sammen igjen. Det medfører at galaksehopene, galaksene og stjernene kommer nærmere og nærmere hverandre helt til all materie er samlet i ett punkt igjen. Alle strukturer vil da forsvinne inn i en singularitet. Jeans' lengde. Jeans' lengde er innen astrofysikken den kritiske radiusen hos en sky (i normaltilfeller en sky av interstellar gass og støv) hvor termisk energi, som forårsaker at skyen ekspanderes, balanseres av gravitasjonen som forsøker å få skyen til å kollapse. Begrepet har sitt navn fra den britiske astronomen James Jeans som først utledet forholdet. der formula_2 er Boltzmanns konstant, formula_3 er skyens temperatur, formula_4 er skyens radius, formula_5 er skyens masse per partikkel, formula_6 er gravitasjonskonstanten og formula_7 er skyens massetetthet (skyens masse dividert med skyens volum). Det blir da tydelig at formula_13 når formula_14, med andre ord er skyens radius lik Jeans' lengde når den termiske energien per partikkel er like stor som gravitasjonens arbeid per partikkel. Ved denne kritiske lengden vil skyen hverken ekspandere eller trekke seg sammen. Det er bare når den termiske energien ikke er lik det gravitasjonelle arbeidet at skyen enten ekspanderer og kjøles ned eller trekkes sammen og varmes opp, en prosess som fortsetter til likevekt er oppnådd. Khepresh. a>, et symbol på guddommelig makt. Khepresh, også kalt Den blå krona og Krigskrona, var det egyptiske navnet på ei blå krone som ble båret av faraoer i Det gamle Egypt. I Det nye riket bar farao en slik krone i kamp, men også i flere seremonier. Tidligere omtalte man den som krigskrone, men moderne historikere forsøker å unngå betegnelsen fordi den hadde flere bruksområder. Hodeplagget ble lagd av stoff eller lær som ble farget blått og utsmykket med små, gylne solskiver. Åpen stjernehop. a> er en av de mest kjente åpne stjernehopene. En åpen stjernehop (engelsk "open cluster") er en relativt isolert form av stjernehoper som kan bestå av noen titalls og opp til tusentalls av stjerner innenfor noen lysårs radius. De ligger fortrinnsvis i det galaktiske planet, ofte i tilknytning til de gass- eller støvskyene i spiralarmeen hvor de dannes. Åpne stjernehoper er normalt av relativt unge, nydannede stjerner i motsetning til kuleformede stjernehoper som består av svært gamle stjerner (10–13 milliarder år). Den unge alderen kommer av at stjernehoper i det galaktiske planet slites raskere i stykker av gravitasjonen og blandes sammen med øvrige stjerner. Galaktisk halo. En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum. De objektene man har funnet i den galaktiske haloen er kuleformede stjernehoper og svak gass. Dette forekommer bare rundt spiralgalakser, inkludert Melkeveien. Hans Christian Holter. Holger Drachmann, dikter og kunstmaler etter H.C.Holters gipsstatue fra 1915. Hans Christian Holter (født 14. september 1890 i København, død 14. februar 1922 samme sted) var en dansk billedhugger. Holter var først billedskjærerlærling ved Teknisk Skole, siden studerte han ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i årene 1908-18. Han rakk ikke å innfri sine evner i det omfang som det hadde vært forventet av ham. Holters viktigste arbeide ble statuen av Holger Drachmann til "dikterlunden" ved Allégade på Frederiksberg. Lorry Feilberg hadde allerede i 1915 satt opp en gipsversjon av Holters statue foran forlystelsesetablissementet Lorry, da Drachmann hadde vært en hyppig gjest hos dets forgjenger, "Café Chantant". I 1922 ønsket man å sette opp en bronsestatue av Holters forlegg, en oppgave som gikk til kongelig bronsestøper Lauritz Rasmussen. Man ser Drachmann realistisk skildret med stor hatt, stokk og slengkappe, slik han kjentes fra byens gatebilde. Fordi statuen var skjenket av et forlystelsesetablissement, vakte den endel oppstyr i samtiden. Strålingstrykk. Strålingstrykk er trykket som utøves på en overflate som utsettes for elektromagnetisk stråling. Om strålingen absorberes helt er trykket strålingsfluksen delt med lysets hastighet. Om strålingen reflekteres helt dobles trykket. Solens strålingsfluks på jorden er  W/m², og dermed er strålingstrykket 4,6 µPa (absorbert). Strålingstrykket ble teoretisk forutsett av James Clerk Maxwell i 1871, og eksperimentelt påvist av Lebedev i 1900 og av Nichols og Hull i 1901. Trykket er svært lavt men kan måles ved å la strålingen skinne på en svært tynn folie av reflekterende metall. En måte å oppleve strålingstrykk på er å utløse en sterk blits nær en blankpolert stekepanne: den plutselige trykkbølgen fra blitsen får stekepannen til å ringe, som om den hadde blitt slått med et hardt verktøy. Krigens gang. "Krigens gang" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den ble startet i det små i mars 1943, men vokste til en betydelig avis fram mot krigens slutt. "Krigens gang" startet da to ungdommer som hadde deltatt i spredningen av en annen illegal avis brått ble «avisløse». Denne publikasjonen ble nemlig rullet opp. De var først på jakt etter kontakter med andre aviser. Men etter at tyskerne hadde proklamert dødsstraff for slik virksomhet, var det alt annet enn lett å spore opp redaksjonene. Etter en stund besluttet de å starte for seg selv. De manglet utstyret de trengte, men improviserte: Et filtstykke ble plassert på en glassplate og mettet med sverte. Deretter ble en ferdig skrevet stensil plassert på filten. «Trykkingen» skjedde ved at én mann la et ark mot stensilen, mens en annen strøk handflaten over papiret for at sverten skulle trenge gjennom stensilen og smitte av. Resultatet ble elendig, men leselig. Etter en stund fikk de fatt i en gummivalse til å rulle over arkene. Det hjalp litt. Opplaget var beskjedent den første tiden; 40 eksemplarer. Gruppa holdt forøvrig til på et pikeværelse i en villa i Oslo, femti meter unna et av kvarterene til Sicherheitspolizei. På pikeværelset foregikk både radioavlytting og skriving. Etter et par måneder klarte gruppa å skaffe en duplikator. Avisen kunne gis ut et to ganger i uken, opplaget vokste til noen hundre. Det første året var avisen navnløs. Utgiverne regnet med at Gestapo ville ha mindre å gå etter dersom de ikke visste at det var en regelmessig publikasjon de sto overfor. For å forvirre tyskerne forsøkte de også å variere utseendet på publikasjonen fra nummer til nummer. Først i mai 1944 begynte avisen å bruke navnet "Krigens gang". Mot slutten av 1943 og tidlig i 1944 ble de første av folkene rundt avisen arrestert. En av distributørene ble tatt. Både sønnene i huset der avisproduksjonen foregikk og husverten ble arrestert. Men i motsetning til mange av de andre illegale avisene overlevde "Krigens gang" Gestapos omfattende razziaer og forfølgelser under det såkalte «pressekrakket» i februar 1944. Gruppa skaffet seg nye lokaler og maskiner, og erfarte at etterspørselen etter avisen var større enn noensinne. Mot slutten av krigen vokste opplaget til nærmere 4000 eksemplarer. Utgivelseshyppigheten ble trappet opp fra to til tre ukentlige utgaver, før den begynte å komme daglig de siste ukene før frigjøringen. Avisen kom med sitt siste nummer tirsdag 8. mai 1945, én enkelt, stensilert side med headingen «"Norge er igjen fritt"». Navnet «Krigens gang» ble for øvrig brukt på en helt annen, sentral trykksak under krigen. Fra januar 1944 utga regjeringens informasjonskontor i London "Avisutdrag", en trykksak som kom i 70 utgaver. Den ble produsert med blankt, diskret omslag beregnet for spredning i det okkuperte Norge. Men en utgave myntet på nordmenn i utlandet hadde omslag med tittelen «Krigens gang». Vierzon. Vierzon er en kommune i departementet Cher i regionen Centre sentralt i Frankrike. Eksterne lenker. Vierzon Svart på hvitt (illegal avis). "Svart på hvitt" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Svart på hvitt" ble startet i august 1943. Navnet ble valgt for å understreke den illegale pressas styrke; å presentere nakne, nøkterne fakta. En større illegal gruppe sto bak avisen. Mange av dem hadde tidligere deltatt i arbeidet med å gi ut "Avantgarden". De som jobbet med avisen var blant andre Johan Borgen, Reidar Eker, Henrik Finne, Julie Finne, Hans Luihn, Henrik Lunde, Stein Rossen, Nic Waal og Wessel Waal. Avisen hadde klart å skaffe seg et velegnet, «trygt» skjulested i Oslo – i den franske legasjonsbygningen. Personalet hadde rømt bygningen før tyskerne marsjerte inn i byen. På eiendommen bodde bare den norske sjåføren Thorleif Hellesen og hans familie. Han hadde tilsyn med bygget, og stilte et rom i kjelleren til disposisjon for trykkingen. Hovedporten var låst med kjetting og hengelås. Avisens folk brukte en liten port i gjerdet til naboeiendommen. "Svart på hvitt" var teknisk sett blant de beste av de illegale avisene som kom ut under krigen. Trykkeriet i den franske legasjonens lokaler var bra utstyrt. Det hadde rikelig med settemateriell, og maskineri med to digeler. Den ene var drevet med motor. De som jobbet der var typograf Egil Christensen, trykker Frank Johansen, den organisasjonsansvarlige Gunnar Rustad, «husverten» Hellesen og Kristian Sundsbø som var kurer. Avisen kom ukentlig i 5000 eksemplarer, et usedvanlig høyt opplag for en illegal avis. Etterspørselen var stor, og organisasjonen hadde konkrete planer om å ordne en profesjonell trykkemaskin, en helautomatisk Heidelberg, til trykkingen. Maskinen skulle «beslaglegges», om nødvendig med makt, i forbindelse med at den var på verksted for reparasjon. Planen ble imidlertid forpurret, da reparasjonen skjedde raskere enn forventet. "Svart på hvitt" holdt driften i gang fram til Gestapo slo til under det såkalte «pressekrakket» i februar 1944. Da ble avisen avslørt, trolig ved en tilfeldighet. Den 4. februar ringte en av avisens folk til en kontakt i den illegale avisen "London-Nytt". Der var det Gestapo som tok telefonen. Tyskerne klarte å spore telefonsamtalen, og rullet de nærmeste fire dagene opp store deler av gruppa bak "Svart på hvitt". Mange ble arrestert, andre måtte flykte. Åtte personer fra miljøet rundt avisen ble arrestert på et møte på Deichmanske bibliotek i Oslo, der de var samlet for å drøfte behovet for økt sabotasje. Gestapo troppet opp og pågrep Edvard Bull, Reidar Eker, Henrik Hjartøy, Olaf Wang Johnsen, Ole Kjønstad, Johan Hartvig Kristiansen, Gunnar Nielsen og Leif K. Nilsen. Flere ble arrestert da tyskerne slo til mot en hytte på Krokskogen. Der var trykkeripersonale, hoveddistributør og flere samlet for å drøfte situasjonen etter tyskernes arrestasjoner. Ved opprullingen av "Svart på hvitt" ble avisens trykkeri beslaglagt og brakt til Grini fangeleir. Der tok tyskerne det i bruk det siste krigsåret. Under frigjøringen ble det første nummeret av «"Griniposten"» trykket på dette utstyret. Mjørlund. Mjørlund er et lite sted langs riksvei 4 ved Einavatnet i Vestre Toten kommune. Omegnen preges av gårdsbruk. Fylkesvei 244 starter her. Ida Ohme Pedersen. Ida Ohme Pedersen (født 21. januar 1981) er en norsk politiker (FrP). Hun har vært leder i Bærum FrP siden 2010 og ble valgt inn i Kommunestyret i Bærum under kommunevalget 2007, hvor hun også sitter som Gruppesekretær for FrP. Joué-lès-Tours. Joué-lès-Tours er en kommune i departementet Indre-et-Loire i regionen Centre sentralt i Frankrike. Byen er den største forstaden til Tours, og ligger sørvest for byen. Eksterne lenker. Joué-lès-Tours Amatørastronomi. Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel. Amatørastronomen har ikke astronomi som primær kilde for sin forsørging men driver med astronomi utelukkende av interesse. Mange amatørastronomer er nybegynnere mens andre har en høy eksamen innen astronomi og/eller arbeider sammen med profesjonelle astronomer. Det er ikke alltid lett å sette et klart skille mellom amatører og profesjonelle innen astronomien, blant annet på grunn av at visse yrkesaktive astronomer påbegynte sin karriere som amatører. Amatørastronomi assosieres vanligvis med studier av nattehimmelen når de fleste himmellegemer og fenomener er synlige, men det finnes amatørastronomer som også jobber på dagen med blant annet studier av solflekker og solformørkelser. Iblant brukes ikke mer enn det blotte øyet ved nattstudiene, men mange benytter kikkerter, teleskop og andre instrumenter. Det finnes en rekke foreninger for amatørastronomer, eksempelvis Norsk Astronomisk Selskap (NAS) som ble dannet i 1938. Innen astronomien spiller amatørforskningen fremdeles en aktiv rolle, blant annet for oppdagelsen av nye kometer. Historie. Astronomi anses som en av de eldste vitenskapene. Frem til 1600-tallet og produksjonen av det første nasjonale teleskopene utgjorde amatørastronomien hele feltet astronomi. Enda var det mye mer vanlig at observasjoner ble gjort med egne utstyr. William Herschel (1738–1822) og William Parsons (1800–1867) blir noen ganger regnet som amatørastronomiens fedre. Amatørastronomi som ikke har noe vitenskapelig formål er imidlertid et nyere fenomen. Det var ikke før siste halvdel av 1800-tallet at astronomiske instrumenter begynte å bli produsert i større skala for allmennheten. Et ytterligere skritt ble tatt i 1880 med utgivelsen av "Astronomie Populaire" av Camille Flammarion (1842–1925). Typer av observasjoner. Sammen studerer amatørastronomene en rekke himmellegemer og astronomiske fenomener. Vanlige objekter som observeres er Månen, planetene, stjerner, stjernetåker, galakser, kometer og meteorsvermer. Ressursene er ofte betydelig mer begrenset enn for yrkesastronomene, og det er vanlig at man spesialiserer seg på spesielle objekter, typer av objekter eller spesielle hendelser som interesserer den enkelte amatørastronomen. En gren av amatørastronomien er amatørastrofotografi der man forsøker å ta bilder av det man studerer. Dette har blitt stadig mer populært etter som prisen på avansert utstyr som trengs for å få gode resultat har gått ned i pris. De fleste amatørene jobber med synlig lys, men en minoritet eksperimenterer med bølgelengder utenfor dette spektret. Pioneren innen amatørradioastronomien, Karl Guthe Jansky, begynte å observere himmelen ved radiofrekvenser på 1930-tallet og etter det har interessen økt. Enkelte benytter seg av hjemmelagde radioteleskop mens andre benytter teleskop som opprinnelig ble lagt for profesjonelle studier, men som senere har blitt tilgjengelige for allmennheten. Et eksempel på et slikt teleskop er One-Mile Telescope. Ikke-visuelle felt inkluderer også anvendelsen av infrarøde filtre på vanlige teleskop, og bruken av radioteleskop. Vanlige hjelpemiddel. Amatørastronomer benytter en rekke instrumenter for å studere himmelen, avhenging av en kombinasjon av deres interesse og tilganger. Metodene inkluderer å helt enkelt observere nattehimmelen med det blotte øyet, bruk av kikkert, et stort antall typer teleskoper med ulik kvalitet og grad av forstørrelse, samt andre sofistikerte instrumenter som CCD-kameraer. Det finnes kommersielt lagde teleskoper som mange benytter seg av, men det er ikke helt uvanlig at amatørastronomene foretrekker å bygge sine egne teleskoper. Enkelte har til og med selve byggingen av teleskop som sin hovedinteresse innen amatørastronomien. Selv om man har en tendens til å samle mer og mer spesialisert og kraftig utstyr over tid, kan relativt enkle instrument ofte være å foretrekke for visse oppgaver. Kikkert, for eksempel, som kjent ikke gir en like høy forstørrelse som et teleskop gir et betydelig videre synsfelt som er nyttig ved studier av visse objekter på nattehimmelen. Amatørastronomer bruker også stjernekart som, avhengig av erfaring og formål, kan være alt fra enkle planisfærer til detaljerte kart over et spesifikt område på himmelen. Det finnes et stort utvalg av software som brukes av amatørastronomer, inkludert program som genererer kart over himmelen, program for astrofotografi og software som gjør beregninger for enkelte astronomiske fenomen. Mange er nøye med å holde oversikt over de observasjonene de gjør, ofte i form av en observasjonslogg. Disse loggene beskriver vanligvis hvilke elementer som ble studert, når de ble studert samt detaljer som ble studert. Noen ganger forekommer det også enkelte skisser som en delt av loggene mens fotografier har blitt mer vanlig den seneste tiden. Internett er et svært viktig verktøy for amatørastronomien. Nesten alle astronomiforeninger, også de met kun et fåtall medlemmer, har egne nettsider. Populariteten til CCD-kameraer blant amatørene har ført til et stort antall nettsider om deres bilder og utstyr. Mye av det sosiale samspillet mellom amatørastronomene foregår gjennom e-postlister eller nyhetsgrupper på Internett, for eksempel på Yahoo. Mye av handelen av produkter relatert til amatørastronomi gjøres også via Internett. Mange nettsider brukes også som verktøy for å planlegge nattens observasjoner. Vitenskapelig forskning. a>, fotografert av en amatørastronom 1. april 2002. Vitenskapelig forskning er som oftest ikke hovedmålet for mange amatørastronomer i motsetning til profesjonelle astronomer. Arbeid med vitenskapelige resultater er imidlertid mulig og mange amatørastronomer har bidratt med kunnskap til vitenskapen. Ofte bruker amatørastronomi og nevnes som ett av de få gjenværende vitenskapelige felt hvor amatører fremdeles kan bidra med verdifulle data. For å markere dette delere Astronomical Society of the Pacific hvert år ut en pris til en amatørastronom for viktige bidrag til astronomien. Den største andelen av de vitenskapelige bidragene skjer i form av datainnsamling. Spesielt gjelder dette det stort antall amatørastronomer med små teleskop er mer effektive enn det relative lite antallet store teleskoper som er tilgjengelige for profesjonelle forskere. Flere organisasjoner som Center for Backyard Astrophysics forsøker å samordne disse bidragene. Amatørastronomer er ofte av avgjørende betydning for studier av lysstyrkevariasjoner hos variable stjerne, for søk etter kometer og for å lete etter supernovae i fremmede galakser. Amatørastronomer bidrar også med å spore asteroider, samt observere formørkelser og skyggeeffekter fra ulike objekter. Ytterligere oppgaver amatører kan være til hjelp med er når man vil oppdatere foreldete baneberegninger av asteroider og planetmåner. Med mer avansert utrustning, men fremdeles billig sett fra en profesjonell synsvinkel, kan amatørastronomer måle opp spektre fra astronomiske objekter, noe som kan gi data av høy kvalitet om målingene gjøres nøyaktig. Amatørastronomer kan imidlertid også benytte seg av enorme mengder data som store instrument fra den profesjonelle astronomien har produsert. Ikke sjeldent finner amatørastronomer fenomener som vitenskapsfolk har oversett, for eksempel små medlemmer av Kreutz-gruppen, en spesiell kategori av kometer. Mye av disse dataene er fritt tilgjengelige på Internett for hvem som helst å undersøke. Både før og nå har amatørastronomer spilt en stor rolle i oppdagelsen av nye kometer, ofte får slike kometer oppdagerrens navn. Forskningsprosjekt som Lincoln Near-Earth Asteroid Research og Near Earth Asteroid Tracking har imidlertid ført til at de fleste nye kometer nå oppdages av automatiserte systemer lenge før amatører kan se dem. Amatørastronomiske foreninger. Det finnes en rekke foreninger rundt om i verden der de som er interessert i astronomi kan samles, såvel for de som er aktivt interessert i observeringen som de som bare er interessert i fagfeltet. Foreningenes aktiviteter avhenger av en rekke faktorer som geografisk spredning av medlemmene, lokale forutsetninger for observasjoner, størrelse og medlemskap. For eksempel kan en lokal forening i stor grad fokusere på møter med foredrag og mindre på faktiske observasjoner på grunn av den lokale lysforurensningen. Det er vanlig at det avholdes regelmessige møter, noe som kan inkludere aktiviteter som stjernekikking eller presentasjoner. Foreningene er også en møteplass for folk med lignende interesser, som teleksopbygging. Saljut 1. Salyut 1 / (DOS-1) (Russisk: Салют-1) var den første romstasjonen skutt opp i bane rundt jorden. Romstasjonen ble skutt opp 19. april 1971. De første som besøkte romstasjonen var mannskapet fra Sojuz 10. De fikk fysisk kontakt med romstasjonen, men de greide ikke å koble seg til skikkelig. Tilkoblingen var for usikker til at de kunne åpne dørene mellom fartøyet og stasjonen. Det viste seg at låsen i Sojuz 10 hadde kilt seg og etter 5 timer bestemte de seg for å gi opp forsøket med å komme inn i stasjonen. Deretter viste det seg at de også hadde problemer med å koble seg fra romstasjonen igjen, selv om de til slutt fikk det til. De tre kosmonautene ombord i Sujoz 10 returnerte til jorden uten å ha vært ombord i romstasjonen. Det andre mannskapet som besøkte romstasjonen var Sojuz 11 som etter tre timer koblet seg til romstasjonen og var ombord i romstasjonen i 23 dager før de returnerte med Sojuzfartøyet til jorden. En ventil som skulle utligne lufttrykket i fartøyet ved tilbakekomsten til jorda åpnet seg allerede ved frakobling fra romstasjonen. All luften forsvant ut i rommet og mannskapet på tre omkom ved tilbaketuren. 11. oktober 1971 brann Saljut 1 opp ved den planlagte tilbakekomsten til jordens atmosfære Feset. Feset er en liten bygd i Bamble kommune i Telemark. Den ligger ved E18, mellom Langesund og Kragerø. Feset ligger ikke så langt fra sjøtettstedet Valle. Bue (Bjerkreim). Bue er ei grend lengst nord i Bjerkreim kommune i Rogaland, like ved grensa til Gjesdal. Europavei 39 går gjennom Bue, som ligger like vest for Runaskaret. Fra Bue går også Fylkesvei 504 til Varhaug på Jæren. Gammaastronomi. Gammaastronomi er studien av astronomiske objekter i rommet ved de korteste bølgelengdene av det elektromagnetiske spektret, gammastråling. Observasjon. Heldigvis for livet på jorden stopper jordens atmosfære de kosmiske gammastrålene. Direkte observasjoner må foretaes med instrumenter skutt opp med ballonger eller raketter, foreksempel fra satellitter som Compton Gamma Ray Observatory. Visse observasjoner kan imidlertid gjennomføres fra jorden, da med hjelp av spesialiserte teleskoper, kalt atmosfæriske Tsjerenkovteleskop. Tsjerenkovteleskopet oppdager egentlig ikke gammastråling direkte, men Tsjerenkovstråling, de glimt av synlig lys som skapes når gammastråler absorberes av jordens atmosfære. De kraftigste kjente kildene til gammastråling i rommet, såkalte gammaglimt, sender ut gammastråling i en kort periode på mellom et par millisekunder og et par tusen sekunder før de forsvinner. Kun 10 % av kildene til gammastråling er konstante. Pulsarer, nøytronstjerner og omgivelsene til antatte sorte hull hører til disse kildene. Fleury-les-Aubrais. Fleury-les-Aubrais er en kommune i departementet Loiret i regionen Centre nord i Frankrike. Eksterne lenker. Fleury-les-Aubrais Olivet (Loiret). Olivet er en kommune i departementet Loiret i regionen Centre nord i Frankrike. Eksterne lenker. Olivet Røntgenastronomi. a> og strekker seg over det elektromagnetiske spektret til ~8 nm, som jordens atmosfære er ugjennomtrengelig for. Røntgenastronomi er en gren av astronomien som omfatter studiet av røntgenstråling fra verdensrommet. Siden røntgenstråler ikke trenger igjennom jordens atmosfære, må en registrere den kosmiske røntgenstrålingen med detektorer i satellitter og romfartøy. Røntgenstrålingen kommer fra små, isolerte områder som blir kalt røntgenkilder, om en ser bort fra en svak bakgrunnsstråling fra hele himmelen som trolig har ekstragalaktisk opphav. En kjenner til flere tusen slike kilder, og de fleste ligger i eller i nærheten av Melkeveien. Kildene som ligger på høye galaktiske bredder hører stort sett til fjerne stjernesystem. Historie. Den kosmiske røntgenkilden Scorpius X-1 ble oppdaget i 1962, og dette var den første påvisningen av en slik kilde. Den er den sterkeste av de rolige, stabile kildene. Riccardo Giacconi fikk Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen. Røntgenstrålingen fra Scorpius X-1 er ganger sterkere enn strålingen i det optiske og ganger sterkere enn den totale utstrålinga på alle bølgelengder fra solen. Kilden til røntgenstrålingen er gass som blir varmet opp til flere millioner grader når den faller inn mot et kompakt legeme, som ei nøytronstjerne eller et sort hull. Vannvåg. Vannvåg er en liten bygd på sørøstsiden av øya Vanna i Karlsøy kommune i Troms. Her er det havn og fiskebruk. Grunnskolen for den østlige delen av Vanna, Vannvåg skole, ligger i Vannvåg, og hadde 65 elever i 2003/2004. Det er også barnehage, svømmehall, alpinbakke, postkontor og handel i Vannvåg. Vannvåg har også anløp av hurtigbåten mellom Tromsø og Skjervøy. Nøytrinoastronomi. Nøytrinoastronomi er ett nytt vindu mot universet som går ut på å studere dels de veldige flommene av nøytrinoer som når oss fra stjernene i ulike stadier av sine livssykluser og dels en trolig bakgrunnsstråling av samme opphav som den elektromagnetiske. Denne vitenskapen er fremdeles i sin spede barndom – de eneste hittil bekreftede utenomjordiske kildene er solen og supernovaen SN1987A. Vanskeligheten ligger i å overhodet kunne detektere nøytrinoer som nesten ikke vekselvirker med vanlig materie. USAs landslag i amerikansk fotball. USAs landslag i amerikansk fotball representerer USA i internasjonale turneringer innen amerikansk fotball. Det er landets offisielle seniorlandslag for menn innen amerikansk fotball. Laget er kontrollert av USA Football og er anerkjent av International Federation of American Football (IFAF). USA deltok for første gang i Verdensmesterskapet i amerikansk fotball i 2007. John Mackovic, tidligere trener av Wake Forest, Illinois, Texas, Arizona og Kansas City Chiefs av National Football League, ledet det 45-manns store laget, som besto av collegespillere som fullførte sitt siste år i 2006. USA Fotball er et fullverdig medlem av International Federation of American Football. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2007. Under Verdensmesterskapet i amerikansk fotball i 2007 During the 2007 IFAF World Cup the United States hevdet dominans i amerikansk fotball da de vant VM-tittelen. 10. juli, vant USA sin første kamp noensinne, en 77-0 dominans av Sør-Korea i første runde av turneringen. I andre runde slo USA Tyskland 33-7. De spilte finalen mot Japan den 15. juli for mesterskapet, og slo de to ganger regjerende mestrene etter dobbel overtid 23-20. USA tok VM-tittel med relativ letthet med unntak av overtid sammenstøt med Japan og har en perfekt 3-0 kampstatistikk i internasjonalt spill. VM-laget i 2007. Laget inkluderte spillere som representerte alle nivåer av college football, med 13 fra Division I-A, 12 fra Division I-AA, 10 fra Division II, 9 fra Division III og 1 tidligere NAIA spiller. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2011. Mel Tjeerdsma fra Northwest Missouri State University er hovedtrener. Larry Kehres er offensive coordinator. Lou Tepper er defensive coordinator. Okavango (album). "Okavango" er det selvtitulerte debutalbumet til det eksperimentelle jazz-bandet Okavango. Musikkalbumet ble utgitt av Hecca Records 14. april 2008. Produsent og mikser på albumet var Erik Honoré, mens mastering ble utført av Helge Sten hos Audio Virus LAB. Albumet ble innspilt direkte, improvisert og remixet på samme tid. Gravitonastronomi. Gravitonastronomi er en spirende gren av observasjonell astronomi med mål om å bruke gravitasjonsbølger (små forstyrrelser i romtiden som ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori) for hendelser som supernovaer og om ett tidlig univers kort tid etter det store smellet. Begrepet gravitonastronomi er dannet analogt med fotonastronomi og nøytrinoastronomi. Gravitasjonsbølger har så langt kun blitt påvist indirekte og gravitonastronomi synes derfor mer som en lovende mulighet enn et faktum. Med tanke på at gravitasjonsstrålingens budbærerkvantum, gravitonet, enda ikke er iakttatt eksperimentelt og den unnvikende kvantegravitasjonen også består av teoretiske konsept, er det like korrekt, men omstendeligere, å anvende uttrykket "gravitasjonsbølgeastronomi". Likevel finnes en rekke gravitasjonsbølgedetektorer i drift med formål å gjøre gravitonastronomi til en realitet. "Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory" eller LIGO, et samarbeidsprosjekt mellom MIT og Caltech er blant de ledende innen dette nye forskningsfeltet sammen med de like ambisiøse prosjektene LISA, VIRGO, TAMA 300 og GEO 600. Søket etter gravitasjonsbølger utlover å komplettere den observasjonelle fotonastronomien. Phonogene. "Phonogene" er det andre studioalbumet til det eksperimentelle jazz-bandet Okavango. Oppfølgeralbumet til Okavanga har en vesentlig endring ifra det selvtitulerte debutalbumet, med produsent og nytt medlem i Bård Torstensen fra blant annet Clawfinger, er det lagt til elementer av heavy metal på albumet. Torstensen skulle egentlig kun være produsent og stå for innspillingen av albumet, men dynamikken stemte og resultatet ble at han ble fast medlem og deltar på albumet. IceCube. IceCubes boretårn og slangetrommel i desember 2009 IceCube (offisielt "IceCube Neutrino Observatory") er et teleskop konstruert for å detektere nøytrinoer. Det er lokalisert ved Amundsen-Scott-basen i Antarktis og stod ferdig i desember 2010. Max Thompson. Maxwell Stuart (Max) Thompson er en tidligere engelsk fotballspiller. Spillerkarriere. Thompson startet sin karriere i Liverpool, og satte klubbrekord som den yngste spiller til å spille for Liverpool da han fikk sin debut mot Tottenham Hotspur den 8. mai 1974, da han var 17 år og 128 dager gammel. Dette ble imidlertid hans eneste kamp for klubben. Rekorden ble senere slått av Jack Robinson, som debuterte for Liverpool da han var 16. Thompson gikk til Blackpool i 1977 og spilte nesten 100 kamper for klubben på de fire årene han var der. Deretter gikk han til Swansea City i 1981 og spilte 26 ligakamper før han gikk videre til Bournemouth to år senere. Han gikk til Port Vale i november 1983, men vendte tilbake til Bournemouth måneden etter. Han spilte senere for det amerikanske laget Baltimore Blast, portugisiske Coimbra, Northwich Victoria FC, Caernarfon Town FC, Fleetwood Town FC, Newport_County_AFC, svenske Kramfors og Southport. Etter karrieren. Thompson var manager i Knowsley United før han ble fysioterapeut i Liverpool, og siden i Southport. Piazza del Campo. Torget Piazza del Campo som ligger midt i Siena i Italia står på UNESCOs verdensarvliste og er blant annet kjent for «Palio», et hestekappløp som holdes to ganger hvert år (2. juli og 16. august). Røntgenbinær. Røntgenbinærer er tette dobbeltstjerner som i hovedsak gir seg til kjenne gjennom sin sterke røntgenstråling. Disse systemene består vanligvis av en relativt normal stjerne og en kompakt stjernerest – en hvit dverg, nøytronstjerne eller et sort hull – som kretser rundt hverandre. Gass og romstøv fra stjernen fanges inn av stjernerestens store tiltrekkingskraft. Denne prosessen kalles for akkresjon og på grunn av omløpsbevegelsen dannes en akkresjonsskive. Da det innfallende materiet beveger stadig nærmere sentrum, frigjøres store mengder gravitasjonell potensiell energi, opp til flere titalls prosent av hvilemassen, som avgis i form av røntgenstråling. Dette er en svært effektiv prosess sammenlignet med stjernenes vanlige motor, fusjon av hydrogen, som bare frigjør rundt 0,7 % av hvilemassen. Himmelen sett i denne røntgenstrålingen er alt annet enn statisk: merkbare forandringer skjer på svært korte tidsskalaer. Slaget ved Sandöström. Slaget ved Sandöström var et sjøslag under finskekrigen 1808-09. Mens sjøkrigen pågikk i den Åbo-Ålandske skjærgården ankom russiske forsterkninger till Åbo. Det ble et prioritert mål for svenskene å forsøke å hindre disse forsterkninger fra å nå den russiske sjøstyrken som allerede kjempet i skjærgården. Svenskene hadde en stor styrke ved Sandöström, der man tenkte å utkjempe et avgjørende slag. Allerede den 21. juli ble det utkjempet et mindre slag i området når svenskene forberedte sine forsvarsverk. Om morgenen den 2. august angrep russerne de svenske forsvarsposisjonene med en stor styrke på omkring 40 båter. Slaget utviklet seg i en dårlig retning for svenskene og den svenske kommandanten Önnert Jönsson ble truffet og døde av sine skader. Svenske forsterkninger kunde heller ikke anløpe på grunn av ugunstige vindretninger. De svenske landstyrkene på rundt 1000 mann som var avsatt for å støtte sjøoperasjonene satte igang først når Skärgårdsflottan innså at den var beseiret. Dagen ble avsluttet med at den russiske general Buxhoevden selv ankom for å feire seieren. Når han steg i land var han nær ved å bli tatt til fange av svenske styrker og var tvungen å raskt flykte ut til havs med sine båter. Neste dag kunne den svenske skjærgårdsflåten dra seg tilbake i god orden til Åland. På tross av tapet kunne svenskene ennå kontrollere havet, takket være de kombinerte svenske og britiske maritime styrkenes aktiviteter. Den russiske baltiske flåten var tidvis blokkert i Baltischport i Estland. Etter slaget ved Sandöström var de russiske styrkene dog sterkere i skjærgården, ettersom de hadde klart å slutte seg sammen og forsterke hverandre. Liste over værrekorder. Dette er en liste over værrekorder, en liste over de mest ekstreme værfenomener som har forekommet i forskjellige kategorier. Temperatur. Standard betingelser for temperaturmåling er 1,2 meter over bakken, og ikke i direkte sollys (derav begrepet, x grader "i skyggen") Li Weifeng. Li Weifeng (født 1. desember 1978 i Changchun) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Tianjin Teda. Han spiller forsvar, og er også en del av. Li Weifeng har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Everton og Suwon Bluewings. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Wan Houliang. Wan Houliang (født 25. februar 1986 i Beijing) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shaanxi Chanba. Han spiller forsvar, og er også en del av. Houliang har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Jeonbuk Hyundai Motors fra Sør-Korea. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Zhou Haibin. Zhou Haibin (født 19. juli 1985 i Dalian) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shandong Luneng. Han spiller midtbane, og er også en del av. Haibin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet PSV fra Nederland. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Leporacanthicus. "Leporacanthicus" er en gruppe harniskmaller med fire arter. De finnes i øvre Orinoco, de østre, nordover-strømmende Amazonas-sideelvene, og Tocantins. Bjølstadtunnelen. Bjølstadtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 108 i Fredrikstad kommune i Østfold. Tunnelen går under det bebyggede Bjølstadfjellet, gjennomslaget kom 21. august 2009 og åpningen 16. februar 2011. Tunnelen er 440 meter lang og har to kjørefelt, ett i hver retning. Hao Junmin. Hao Junmin (født 24. mars 1987 i Wuhan) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Schalke 04. Han spiller midtbane, og er også en del av. Junmin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Tianjin Teda fra Kina. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, Kina. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Keith Bogans. Keith Ramon Bogans (født 12. mai 1980) er en amerikansk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA. Bogans kom til NBA i 2003 da han ble trukket opp som den 43. spilleren totalt, altså i den andre runden, i draftet det året av Milwaukee Bucks. NBA-karriere. Bogans har, siden han kom til NBA, spilt for seks forskjellige NBA-klubber. Han spilte ikke for Milwaukee Bucks det året han ble trukket opp i draftet, men ble byttet bort til Orlando Magic. Senere har han spilt for Charlotte Bobcats og Houston Rockets før han returnerte til Orlando Magic for så å spille for Milwaukee Bucks; laget han ble trukket opp til NBA av i utgangspunktet. Etter Milwaukee Bucks har Bogans spilt for San Antonio Spurs, og spiller nå for Chicago Bulls. Mexicos landslag i amerikansk fotball. Mexicos landslag i amerikansk fotball representerer Mexico i internasjonale turneringer i amerikansk fotball. Laget styrets av Mexican American Football Federation. Mexico har deltatt i turneringer slik som Aztec Bowl, VM og Junior VM. Historie. Mexico endte på 2. plass i både Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 1999 og 2003, hvor de tapte begge ganger til Japan. De deltok ikke i VM i 2007, men er kvalifisert for VM i 2011. Spillere er vanligvist valgt fra lag fra ONEFA, Mexicos hovedliga innen college football. Beste resultater. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball NFL Global Junior Championship Mexicos juniorlag deltok i Juniorverdensmesterskapet i amerikansk fotball 2009 i Canton i Ohio fra 27. juni tuk 5. juli 2009. Isaac Isbrücker. Isaäc J. H. Isbrücker er en nederlandsk pensjonert iktyolog som har jobbet med harniskmaller og pansermaller, i tilknytning til Universiteit van Amsterdam. Sammen med Han Nijssen har Isbrücker beskrevet 40 % av de nærmere 160 artene i gruppen Corydoradinae. Han er også kjent for sitt arbeid med maller av slekten "Panaque". Han står oppført som autor for bl.a. arter og slekter som Endlers guppy ("Poecilia wingei"), "Corydoras delphax", "C. gracilis", panda-pansermalle ("C. panda"), "C. pulcher", "Leporacanthicus", "Macrotocinclus", "Hypancistrus" og zebramalle ("Hypancistrus zebra"). Aloe Blacc. E. Nathaniel Dawkins (født 1979), bedre kjent som Aloe Blacc, er en amerikansk rapper og soulmusiker. Hans første singel, «I Need a Dollar», ble en internasjonal suksess som har blitt brukt i tv-spill og tv-serier. Kilder. West, Kanye Tysklands landslag i amerikansk fotball. Tysklands landslag i amerikansk fotball, med klengenavnet Men in Black, er Tysklands offisielle seniorlandslag i amerikansk fotball. De er organisert av American Football Verband Deutschland (AFVD). De henter sine spillere fra German Football League (GFL). Språkrensing. Språkrensing eller språkpurisme består i bestrebelsene etter å redusere eller eliminere antallet fremmedord eller låneord i et språk. Dette skjer ved å benytte andre samtidige ord, gjennom neologisme, ved å gjenopplive eldre tiders ord i språket som er gått ut av bruk eller ved å hente ord fra nært beslektede språk. Joachim Heinrich Campe. Joachim Heinrich Campe (født 29. juni 1746 i Deensen nær Holzminden i hertugdømmet Braunschweig, død 22. oktober 1818 i Braunschweig) var en tysk tilhenger av opplysningstidens idealer som virket som språkforsker, pedagogisk forfatter og forlegger. Meteorologiåret 1903. Meteorologiåret 1903 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1903. Meteorologiåret 1904. Meteorologiåret 1904 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1904. Meteorologiåret 1905. Meteorologiåret 1905 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1905. Meteorologiåret 1906. Meteorologiåret 1906 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1906. Meteorologiåret 1907. Meteorologiåret 1907 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1907. Meteorologiåret 1908. Meteorologiåret 1908 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1908. Meteorologiåret 1909. Meteorologiåret 1909 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1909. Tender is the Night. "Tender is the Night" er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren F. Scott Fitzgerald. Romanen kom ut i 1934. Dette var Fitzgeralds fjerde roman, og den siste han skulle gjøre ferdig. Arbeidet med romanen gikk over mange år. Fitzgerald nevner arbeidet med romanen i et brev til sin forlegger allerede i 1925, og romanen og romanideen gikk gjennom utallige revisjoner frem til utgivelsen. I løpet av tilblivelsesperioden hadde teksten en rekke arbeidstitler, som "The Melarky Case", "The Boy who Killed his Mother", og "The Drunkards Holiday". "Tender is the Night" kom først ut i serieform i "Scribner's Magazine" i fire deler fra januar til april 1934, og i bokform 12. april samme år. "Tender is the Night" foreligger ikke på norsk. Handling. Romanen er lagt til 1920-tallet og omhandler et glamorøst ektepar (Dick og Nicole Diver) som tilhører et samfunnssjikt av engelsktalende overklassemennesker som lever omflakkende og rotløse, men svært økonomisk komfortable tilværelser, hovedsakelig på det europeiske fastlandet. Romanens hovedperson er Dick Diver, som introduseres fra synsvinkelen til en tredjeperson, Rosemary Hoyt. Rosemary opplever begge ektefellene, men særlig Dick, som ekstremt vellykkede og gode (hun bruker adjektivet "nice" svært ofte) mennesker, og ekteparet beskrives som idealmennesker som få kan måle seg med. Rosemary forsvinner ut av handlingen etter en del dramatiske hendelser der Dick Diver igjen får sjangsen til å imponere ved å vise hva Rosemary opplever som stor sinnsro og handlekraft. I fortsettelsen beskrives bakgrunnen til Diver-ekteparet. Det kommer fram at psykiateren Dick har giftet seg med sin tidligere pasient, og via sitt ekteskap med Nicole gjennomgått en klassereise som har gått på bekostning av hans selvfølelse, stolthet og akademiske karriere. Livet i overklassen fører for ham etter hvert til økende dekadanse og alkoholmisbruk, mens Nicole gjennom årenes løp styrkes og ender med å ønske seg ut av ekteskapet. Meteorologiåret 1852. Meteorologiåret 1852 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1852. Hedjet. Hedjet "()," også kalt Den hvite krona for Øvre Egypt, var det formelle, egyptiske navnet på ei kongekrone som ble båret av faraoer i oldtidas Øvre Egypt. Krona var høy, kjegleformet og hvit. Etter sammenslåinga av Øvre og Nedre Egypt ble den kombinert med deshret, den røde krona for Nedre Egypt, til pschent, dobbeltkrona for det forente riket. Meteorologiåret 1853. Meteorologiåret 1853 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1853. Meteorologiåret 1854. Meteorologiåret 1854 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1854. Meteorologiåret 1855. Léon Teisserenc de Bort (1855-1913) Meteorologiåret 1855 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1855. Meteorologiåret 1856. Meteorologiåret 1856 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1856. Royal Asiatic Society. Royal Asiatic Society (fullt navn: Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland) er et britisk akademisk selskap. Det ble grunnlagt i 1823 på initiativ av orientalisten Henry Thomas Colebrooke i London, der det fortsatt har sitt sete. I 1824 gav kong Georg IV selskapet "Royal Charter". Interesseområdet for Royal Asiatic Society strekker seg ikke bare over hele det asiatiske kontinent, men omfatter også Etiopia og det islamske Nordafrika. Det befatter seg imidlertid ikke med dagsaktuelle politiske spørsmål eller andre samtidsspørsmål. For dette formål ble tidlig på 1900-tallet "Royal Society for Asian Affairs" grunnlagt. Royal Asiatic Society utgir kvartalsskriftet "Journal of the Royal Asiatic Society" (JRAS), som publiseres av Cambridge University Press. Av selskapets medlemmer kan nevnes for eksempel Rabindranath Tagore, Aurel Stein, Wilfred Thesiger, Paul Georg von Möllendorff og Heinrich Leberecht Fleischer. Meteorologiåret 1858. Meteorologiåret 1858 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1858. Nordseter. Nordseter er en bygd og tidligere setergrend i Oppland, den ligger 850 moh. og 14 km fra Lillehammer. Stedet er preget av skogstrekninger, fjellvidder og fiskevann. Det tradisjonelle seterlivet med ku og geiter har opphørt på Nordseter, men sauene og kuene fra Lillehammer beiter fortsatt her. Turistbedriftene på Nordseter vil tilby og utvikle tilbud på grunnlag av naturbaserte aktiviteter og ønsker å bevare stedets preg av fred og ro. Nordseter har preparerte skiløyper i både skog- og fjellterreng. Sommerstid er er fjellet tilgjengelig både på sykkel, til fots eller på hesteryggen. Området er velegnet for tursykling. Det arbeides kontinuerlig med å opprettholde og bedre fisket i fjellvannene. Nordseters karakter skiller seg fra alpinsentra ved å være utgangspunkt for turgåere, sommer som vinter, i variert og ikke minst stille natur. Dette er påpekt i «Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse» (2005–'«»08). Utvikling av nye publikumstilbud på Nordseter bør underordnes stedets profil med forholdsvis beskjedne dimensjoner på bygningsmassen. Nordseter har hoteller, fjellkirke, servicesenter, skitrekk og to mindre slalombakker. Overnattingskapasiteten er 900 senger ved hoteller og hytter. Dessuten ligger ca 500 private hytteeiendommer her. Det er flere daglige avganger med buss til og fra Lillehammer, og med egen bil tar det ca 15 minutter ned til Lillehammer sentrum. Meteorologiåret 1859. Meteorologiåret 1859 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1859. Zhao Rugua. Zhao Rugua (kinesisk: 趙汝适, eller "Chau Ju-Kua" eller "Chou Ju-kua", født 1170, død 1228) var tolldirektør i byen Quanzhou i provinsen Fujian i Kina. Han var etling i 8.e ledd til den gamle keiseren av Songdynastiet Zhao Kuangyin. I Quanzhou bedrev arabere, persere, indere og andre kjøpmenn en livlig handel. Zhao Rugua utspurte nøye de handelsreisende og forfattet et verk, "Zhufan Zhi" (諸蕃志), der han skildret Korea, Japan, Hainan, Filippinene, Sundaøyene, Bakindia, Ceylon, de muslimske landene samt de importvarer som kom fra disse landene. Fyrtårnet på Faros ved Alexandria er blant de enkeltheter han beskriver. Endel av materialet i verket kom dessuten fra et eldre arbeid fra 1178, "Ling-wai-tai-ta", av en annen geograf, Chou Ch'u-fei. Zhufan Zhi har stor historisk verdi og ble oversatt til engelsk av Friedrich Hirth og William Woodville Rockhill i 1912. Slaget ved Kauhajoki. Slaget ved Kauhajoki var et slag under Finskekrigen (1808–1809), det utspilte seg ved Kauhajoki den 10. august 1808 og slaget endte med svensk seier. Mens den svenske hovedstyrken holdt seg i ro etter seieren ved Lappo forsøkte general Wilhelm Mauritz Klingspor å bestemme seg for hvordan krigen skulle føres videre. Samtidig møtte Georg Carl von Döbeln en russisk styrke ved Kauhajoki. Det følgende slaget kom til å bli en av von Döbelns viktigste seire. Ved Kauhajoki angrep han en overlegen russisk styrke og tvang dem til retrett. Nok en gang fortelles det om hans hissige temperament og mot. Etter at han hadde sett de russiske styrkers råhet mot sivilbefolkningen og bøndene i Kauhajoki utførte von Döbeln og hans menn et stordåd i slaget som fulgte. Et øyenvitne sa: «Det ugenomfördes som på en övningsexercis». Når russerne kom gjennom den første svenske forsvarslinjen hoppet von Döbeln opp på en milstein som var rett ved han. Han ropte til russerne: «Spring till helvetet, ni fördömde, och erhåll er belöning! Här står jag och här skall jag falla! Här ser ni mitt monument!». Matt Uelmen. Matt Uelmen er en amerikansk musikkomponist mest kjent for sine komposisjoner til Diablo, Diablo II og World of Warcraft: The Burning Crusade. I 2007 forlot han Blizzard og begynte etter en stund å komponere hjemmefra for Runic Games. Meteorologiåret 1860. Meteorologiåret 1860 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1860. Meteorologiåret 1861. Meteorologiåret 1861 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1861. Meteorologiåret 1863. Meteorologiåret 1863 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1863. Meteorologiåret 1864. Meteorologiåret 1864 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1864. Meteorologiåret 1865. Meteorologiåret 1865 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1865. Meteorologiåret 1866. Meteorologiåret 1866 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1866. Victory. "Victory" var navnet på en – eller to – av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. "Victory" ble opprinnelig startet i 1941 og var en typisk radioavis, det vil si den brakte videre nyhetene fra London-sendingene. Navnet henspeilte på de alliertes bruk av «V» og «Victory» som symbol for seier. Avisen ble første gang rullet opp og stanset midtsommers 1943. Flere av folkene bak avisen ble arrestert, deriblant redaktøren Olav Hilton. Fire studenter, Stein Finne, Svein Hovind, Arne Klem og Finn Kongsgaarden startet imidlertid avis sammen. De laget en typisk nyhetsavis, 2 – 3 ganger ukentlig. Den illegale, etablerte «presseledelsen» oppfordret dem til å ta over navnet «Victory», og på denne måten ble avisen eller avisnavnet ført videre. Det var flere grunner til å «overta» en avis på denne måten: At utgivelsene fortsatte viste at den illegale pressa ikke lot seg stanse av opprullinger. Man beholdt goodwill. Og man kunne, kanskje, føre tyskere bak lyset. Etter de tyske aksjonene mot de illegale avisene under det såkalte «pressekrakket» i 1944 ble det gjennomført en lignende dekkoperasjon med navneskifte: "Victory" ble ad-hoc omdøpt til «V-posten». Denne avisen var nemlig rullet opp, og medarbeidere satt arrestert. Ved å vise at «V-posten» fortsatt kom ut prøvde mann å dekke de som satt inne. Noe senere tok avisen tilbake sitt egentlige navn. Studentenes utgave av "Victory" holdt det gående i om lag et år, til sent på høsten 1944. Da klarte tyskerne til slutt å få ram på avisen. Sju av de sentrale personene og flere av distributørene ble arrestert. Meteorologiåret 1867. Meteorologiåret 1867 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1867. Deshret. Deshret, også kalt Den røde krona for Nedre Egypt, var det formelle, egyptiske navnet på ei kongekrone som ble båret av faraoer i oldtidas Nedre Egypt. Krona var traktformet med et høyt bakstykke, rød og utstyrt med en spiralfomet tråd som representerte sugesnabelen på en bie. Etter sammenslåinga av Nedre og Øvre Egypt ble den kombinert med hedjet, den hvite krona for Nedre Egypt, til pschent, dobbeltkrona for det forente riket. Ifølge egyptisk mytologi lot jordguden Geb falkguden Horus regjere over Nedre Egypt. De egyptiske faraoene, som betraktet seg selv som etterkommere av Horus, bar den røde krona som tegn på sin autoritet over Nedre Egypt. Verken røde eller hvite egyptiske kongekroner er bevart, så man vet ikke hvordan disse var konstruert eller hvilke materialer de ble lagd av. At ingen kroner har blitt funnet selv i ganske intakte graver, kan tyde på at kronene gikk i arv fra konge til konge som i dagens monarkier. Meteorologiåret 1868. Meteorologiåret 1868 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1868. Meteorologiåret 1869. Meteorologiåret 1869 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1869. Alfonsinske tabeller. Alfonsinske tabeller (latinsk: "Tabulae Alphonsinae", spansk: "Tablas Alfonsíes", ofte også "Tabulae Alphonsine") er en historisk astronomisk samling av tabeller, efemeride, for å beregne planetenes posisjoner. Tabellene ble utarbeidet på slutten av 1200-tallet i Toledo, Spania, på oppdrag av Alfonso X av Castilla. Verket utgjør den første astronomiske tabellsamlingen i det kristne Europa. Tabellen. Tabellen var et matematisk instrument for å kunne beregne posisjonene og bevegelsene for solen, månen og de fem planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. De Alfonsinske tabellene bestemte årets lengde til 365 dager, 5 timer, 49 minutter og 16 sekunder. Tabellen forenklet de astronomiske posisjonsberegningene og kunne dermed benyttes uten de underliggende matematiske modellene i de "Ptolemaiske planettabellene". Dette gjorde det lettere for de tidlige oppdagelsesreisene til sjøs. Historie. Astronomiske beregninger var hittil basert på de "Ptolemaiske planettabellene" som var utarbeider av Klaudios Ptolemaios så tidlig som på 100-tallet. Disse hadde imidlertid i lengre tid ikke vært tilstrekkelig nøyaktige. Alfonso X samlet et femtitalls astronomer under ledelse av "Jehuda ben Moses Cohen" og "Isak ben Sid". Arbeidet med å skape de nye beregningstabellene baserte seg på iakttagelser av moriske astronomer. Arbeidet ble påbegynt i 1248 og avsluttet rundt 1252 og ble trolig presentert i sin helhet for første gang 31. mai 1252. Verket er opprinnelig skrevet på spansk og ble senere oversatt til latin. Tabellen ble det mest inflytelsesrike astronomiske arbeidet i Europa frem til 1600-tallet. Verket ble blant annet studert av Nicolaus Copernicus ved det jagellonske universitet i Kraków. Selv Georg Peurbach benyttet seg av tabellene i sin bok "Theoricæ novæ planetarum, id est septem errantium siderum nec non octavi seu firmamenti" som kom ut i 1472. Den nye beregningstabellen ble imidlertid enda mer nøyaktig da man som Ptolemaios forklarte planetbanene gjennom epicykler. 4. juli 1483 utkom det første trykte bokopplaget utgitt av den tyske boktrykkeren Erhard Ratdolt i Venezia. Islamsk astronomi. Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie viser til de framskritt innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt under den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet). Den er hovedsakelig skrevet på arabisk og fant sted i Midtøsten, Nord-Afrika, det islamiske Spania og Sentralasia. Den islamske astronomiens tilnærmingsmetoder minner om utviklingen i andre vitenskapelige felt i perioden. Det assimilerte utenlandske materialet, som ble oversatt og tilpasset for å utvikle en vitenskap som var overveiende islamsk. Disse innflytelsene ble hovedsakelig hentet fra India, sasanidene og hellenistiske sivilisasjoner. Den dyktigste praktiske astronomen fra den islamske verden var Ulugh Beg i Sentralasia. Et betydelig antall stjerner, som for eksempel Aldebaran og Altair, såvel som astronomiske begreper som alidade, asimut og almukantarat, er eksempler på arabiske navn som benyttes den dag i dag. Islamske astronomer stod for den tidligste distinksjonen mellom astronomi og astrologi, først gjennom al-Biruni på 1100-tallet og senere gjennom blant andre Ibn al-Haytham, Avicenna og Averroës. En stor mengde litteratur fra den islamske astronomien har overlevd til i dag. Det finnes minst manuskripter spredt over hele verden. Mange av disse har ikke blitt lest av den moderne vitenskapen eller blitt katalogisert i det hele. Til tross for dette kan et relativt bra bildet av den islamske aktiviteten innen vitenskapen astronomi rekonstrueres. Team Fortress Classic. Team Fortress Classic, også kjent som Team Fortress 1,5 eller bare TFC, er et team-basert multiplayer første-person skytespill utviklet av Valve Corporation. Det er en remake av Team Fortress modifikasjon for Quake. Team Fortress Classic ble sluppet for Windows 7. april 1999 som et gratis tillegg til Half-Life. En frittstående versjon ble senere utgitt med Valve's Steam-system i 2003. Utviklingen av Team Fortress Classic ble ledet av John Cook og Robin Walker, designerne av den originale Team Fortress modifisering. Alien Swarm. Alien Swarm er et gratis top-down shoot-em-up spill av Valve Corporation. Det er en remake av Alien Swarm mod for Unreal Tournament 2004, og den ble utviklet av det opprinnelige teamet, som ble leid inn av Valve i løpet av utviklingsprosessen. Al-Battani. Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran, Mesopotamia, død 929) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer. Albategnius er hovedsakelig kjent for sine iakttagelser av solens apogeum, hvor han vesentlig bidro til oppdagelsen av dette punktets bevegelse og for sine bestemmelser av vårjevndøgnpunktets tilbakegang. Han beregnet solårets lengde til 365 dager, 5 timer, og 46 minutter – kun et par minutter for kort. Han medvirket også til trigonometriens utvikling; for eksempel innførte han bruken av sinus i stedet for halve korden. Kemal Koyuncu. Kemal Koyuncu (født 25. januar 1985 i İnegöl i Tyrkia) er en tyrkisk mellom- og langdistanseløper, som løper både på bane og terrengløp. Han representerer friidrettsklubben "Fenerbahçe Athletics", og har flere EM-medaljer for Tyrkia. Junior. Ved Lag-EM i terrengløp (European Clubs Cross Country Championships) i Istanbul i februar 2007 kom han på sjetteplass, som bidro til at laget hans, "Kocaeli Büyüksehir Belediyesi" kom på fjerdeplass i lagkonkurransen. I juli 2007 deltok han i U23-EM i friidrett i Debrecen, der han deltok på 5.000 meter og 10.000 meter. På 10.000 meter fullførte han ikke, men på 5.000 meter løp han på 13.54,32, og vant bronse bak Noureddine Smail og Andrej Safronov. Senere på året deltok han ved EM i terrengløp i Toro i Spania, og vant der gull på 8,2 km i U23-klassen. Han løp på 24,31 minutter, og vant foran Jevgenij Rybakov og Andy Vernon. Senior. Ved innendørs-EM i mars 2008 deltok han på 1.500 meter, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen, selv om han løp inn på ny personlig rekord på 3.57,70. Han deltok i "European Cup 10000 m" i Istanbul og april, der han kom på 12. plass med tiden 30.06,22. Ved EM i terrengløp 2008 i Brussel i desember deltok han også, men greide bare en 49. plass på 10 km, med tiden 32.43. I 2009 vant han bronse på 5.000 meter ved Middelhavslekene, som ble arrangert i Pescara i Italia i månedsskiftet juni-juli. Anis Selmouni vant løpet, foran Stefano La Rosa. Koyuncu løp på 14.04,99, og var bare et halvt sekund bak sølvet (14.04,44). Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona deltok han både på 5.000 og 10.000 meter. Han endte på 13. plass på 5.000 meter og 22. plass på 10.000 meter. I 2011 vant han en ny internasjonal medalje, da han vant sølv på 1.500 meter ved EM i friidrett innendørs i Paris. Manuel Olmedo vant gullet, men Koyuncu satte ny tyrkisk rekord med tiden 3.41,18. Nicolas Louis de Lacaille. Nicolas Louis de Lacaille (født 15. mars 1713 i Rumigny, nær Reims, død 21. mars 1762 i Paris) var en fransk astronom, matematiker og kartograf. I perioden 1739-40 kontrollerte han de franske grademålingene på vegne av astronomen Giovanni Cassini og ble deretter ansatt ved det franske vitenskapsakademiet. I 1739 ble han utnevnt til professor i matematikk ved Collège Mazarin som i 1746 stilte et lite observatorium til hans rådighet. Her utførte han omfattende observasjoner for revisjon av stjernekataloger. I 1741 ble han valgt til medlem av vitenskapsakademiet. På disse oppdragene gjorde han en ekspedisjon med skipet «The Cape of Good Hope» til den sørlige halvkule og tilbrakte perioden 1751–54 ved Kapp det Gode Håp for å utføre målinger for bestemmelser av månens parallakse. Der utførte han også en grademåling og anskaffet materiealet for sin omfattende stjernekatalog, "Coelum australe stelliferum" (1763), som bestod av objekter. Han navnga 14 stjernebilder hvor han systematisk valgte betegnelser av diverse vitenskapelige instrument og verktøy – i motsetning til navnene på den nordlige himmelen som er inspirert av gresk mytologi. En annen viktig vitenskapelig prestasjon var at han ved måling av en meridianbue ved Cape Town var i stand til å vise at jorden ikke var kuleformet, men snarer lignet på en pære. Dermed ga han støtte til Isaac Newtons teori om jordens utflating ved polene. de la Caille var kjent for å være ytterst nøye, men likevel har det i ettertid blitt bevist at målebandene han brukte ved målingen av meridianbuen var 10 cm for kort. I forbindelse med arbeidet med meridianbuen bestemte han den eksakte lengdegraden for observatoriet i Cape Town ved astronomiske observasjoner av Neptuns måner. Etter hjemkomsten til Frankrike fortsatte han observasjonene ved Collège Mazarin. Lacaille skrev også en rekke avhandlinger og lærebøker innen matematikk, mekanikk, optikk og astronomi. de la Cille ble tildelt hederstittelen abbé. I 1754 ble han innvalgt som utenlandsk representant nummer 29 av Kungliga Vetenskapsakademien. Erytritoltetranitrat. Erytritoltetranitrat (ETN) er et høyeksplosivt organisk stoff som er i nær slekt med det mye brukte sprengstoffet pentaerytritoltetranitrat ETN er oppløselig i etanol, aceton og andre ketoner, men uoppløselig i vann. ETN ble først syntetisert av den britiske kjemikeren John Stenhouse i 1849. ETN kan fremstilles ved å nitrere det kunstige søtninsmiddelet erytritol i en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre. ammoniumnitrat kan brukes som erstatning for konsentrert salpetersyre i produksjonsprosessen, men det gir et lavere utbytte. Erytritol er et sukkeralkohol som selges under navnet "Sukrin". ETN er et populært sprengstoff blant hobby-kjemikere på grunn av lett tilgang på råstoffet erytritol, og en meget høy detonasjonshastighet på ca. 8100 m/sek. (Til sammenligning har sprengstoffet trinitrotoluen (TNT) en detonasjonshastighet på 6900 m/sek.) Det betyr at ETN kvalifiserer til bruk i panserbrytende hulladninsgranater. Surfer Girl. "Surfer Girl" er det tredje studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i september 1963. Albumet er det første der Brian Wilson er kreditert som produsent. "Surfer Girl" kom på 7. plass på Billboard 200 i USA hvor den ble liggende på listen i 56 uker. Albumet ble sertifisert til gullplate. Albumet ble utgitt på nytt i Storbritannia i 1967, og kom da på 13. plass på UK Albums Chart. Tittelsporet, «Surfer Girl», er en av Brian Wilsons første komposisjoner. Han skrev den som som 19-åring, og brukte «When You Wish upon a Star» som mal. Sangen var albumets første singel og kom på 7. plass på Billboard Hot 100. B-siden «Little Deuce Coupe» ble en av bandets mest suksessfulle B-sider, med en 15. plass på samme liste. «In My Room» var kanskje den første personlige sangen fra Brian Wilson, og handler om å ha et sted man kan trekke seg tilbake til når man trenger litt fred fra stress og mas. Dette er det eneste The Beach Boys-albumet som ble utgitt med både David Marks og Al Jardine som medlemmer av bandet. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Surfer Girl/Shut Down Volume 2" sammen med "Shut Down Volume 2" med tre bonusspor. Louis Ricardou. Louis Ricardou (født 9. juni 1910 i Lespignan i Hérault, død 5. august 1944 i Normandie) var en fransk militær. Under andre verdenskrig utmerket han seg i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd. Ricardou meldte seg i 1928 til tjeneste i 363. artilleriregiment. Han tjenestegjorde han ved forskjellige artilleriavdelinger til 1938, da han forlot hæren. I 1939 meldte han seg igjen til tjeneste, gikk inn i Fremmedlegionen og ble stasjonert i Oran. Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 ble Ricardou sendt nordover som en del av Fremmedlegionens 13. halvbrigade i det fransk-polske ekspedisjonskorps. I slaget om Narvik utmerket legionær Ricardou seg og ble innstilt til det norske Krigskorset med sverd. Innstillingen beskriver hans innsats: «ledsaget sin pelotonchef under håndgranatangrep på et fiendtlig motstandsrede og fremkalte derved at den siste motstand på cote 220 falt sammen, hvilke hadde vært lenge forsvart med forbitrelse.» I statsråd 20. mars 1942 ble Ricardou tildelt Krigskorset med sverd. Etter at de allierte styrkene ble evakuert fra Norge sluttet Ricardou seg sist i juni 1940 til De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse. I Storbritannia bidro han til å etablere Fremmedlegionens 3. kompani og i september 1940 ble han sendt til Vest-Afrika der han deltok i slaget om Dakar. Deretter var han i Gabon og tjenestegjorde i 1941 i Eritrea og Syria, der han ble alvorlig skadet. Etter å ha blitt frisk igjen gikk han i mai 1942 inn i det frie franske luftvåpenet og tjenestegjorde ved staben i Beirut. I januar 1943 vendte han tilbake til Storbritannia og ble i november skytter i en gruppe av bombefly. Fra april til juli 1944 deltok han i 32 kampoppdrag. Natten til 5. august 1944 ble han skutt ned over Calvados og omkom. Ricardou var medlem av medlem av Frigjøringsordenen, mottok Médaille militaire og Croix de guerre 1939–1945 med seks utmerkelser, samt andre franske medaljer. Astropartikkelfysikk. Astropartikkelfysikk er et forskningsfelt som tar for seg sammenhengen mellom de minste og største hendelsene i universet og knytter sammen kosmologien, partikkelfysikken og astrofysikken. Meteorologiåret 1870. Meteorologiåret 1870 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1870. I Should Have Known Better. «I Should Have Known Better» er en sang skrevet av John Lennon, men kreditert Lennon/McCartney. Den ble gitt ut på den engelske versjon av albumet "A Hard Day's Night" og ble også brukt i The Beatles spillefilm "A Hard Day's Night" hvor den spilles i en scene der The Beatles sitter i et tog. Orkesterversjonen av denne sangen er arrangert av George Martin og ble gitt ut på den amerikanske versjonen av albumet. John Lennon ble inspirert av Bob Dylan til å lage sangen, og dette også er en grunn til at han bruker munnspill. Innspilling. Innspillingen av «I Should Have Known Better» startet 25. februar 1964 i Abbey Road Studio der det ble gjort 3 opptak, men bare et av dem var komplett. Opptak 2 ble tatt bort etter at John Lennon ble hysterisk etter at han bommet på munnspillet. Sangen ble tatt opp på ny neste dag etter at det var gjort noen endringer. I introen spiller John Lennon munnspil og er den siste sangen som har intro med det instrumentet. George Harrisons nye 12 12 stenger brukes i sangens gitarsolo. Utgivelse. «I Should Have Known Better» ble gitt ut på albumet A Hard Day's Night som ble gitt ut 10. juli 1964. Sangen ble ikke gitt ut som single på den tiden, men dukket opp på singlen Yesterday som B-side i 1976. Slaget ved Alavo. Slaget ved Alavo fant sted 17. august 1808, nær byen Alavo og var en del av Finskekrigen mellom Russland og Sverige. De svenske styrkene under general Carl Johan Adlercreutz beseiret en mindre russisk styrke og tvang de til å trekke seg tilbake sørover. Seieren ved Alavo var den siste i en rekke svenske seire under sommeroffensiven og markerte vendepunktet i krigen. Bakgrunn. Den nylig utnevnte russiske generalmajoren Nikolaj Kamenskij var fast bestemt på å ta tilbake initiativet i krigen, på tross av lange forsyningslinjer som ble forstyrret av svenske angrep. Den kritiske forsyningssituasjonen forhindret imidlertid hans planer om en motoffensiv og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Jämsä. I begynnelsen av august begynte imidlertid de svenske raid mot russiske forsyningslinjer å svekkes, så forsterkninger og forsyninger kom frem. Den 7. august bestemte Kamenskij seg for å gå til angrep, han sendte en styrke under oberst Erikson mot Alavo og marsjerte selv mot Jyväskylä. Muligens oppmuntret av seieren ved Kauhajoki, så beordret Wilhelm Mauritz Klingspor general Adlercreutz til å angripe den russiske stillingen ved Alavo. De svenske styrkene, medtatt etter sommeroffensiven, marsjerte sørover den 16. august i øsende regn. Dagen etter klarnet det opp. Slaget. I klart vær angrep Adlercreutz de russiske stillingene sør for Alavo kirke, nær den lille landsbyen Härkölä, beskyttet av innsjøen Alajärvi på sin venstre flanke og myrland på høyre flanke. De russiske styrkene gikk til motangrep på deres høyre flanke og presset en bataljon kareler på den svenske venstre flanken til å trekke seg tilbake nordover. Ved denne fasen i slaget beordret Adlercreutz 3. bataljon fra Savolax infanteriregiment, støttet av 2. bataljon til å gå til motangrep. Etter en heftig skuddveksling angrep bataljonen med bajonettene og presset de russiske styrkene tilbake. Den russiske venstre flanken var også hardt presset av de svenske styrkene og begynte å gi etter. Ved 19-tiden hadde hele den russiske styrken trukket seg tilbake, dens samlede tap var 370 mann, mens de svenske styrkene hadde mistet 200 mann. Litteratur. Martin Hårdstedt, "Finska kriget 1808-1809", (2006) ISBN 91-518-4101-0 Meteorologiåret 1871. Meteorologiåret 1871 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1871. Arecibo-observatoriet. Satellittfoto fra NASA som viser Arecibo-teleskopet fra lufta Arecibo-observatoriet er et radioteleskop i nærheten av byen Arecibo i Puerto Rico. Med sine 305 meter i diameter er det verdens største radioteleskop. Teleskopet drives av Cornell University i samarbeid med National Science Foundation. Observatoriet kalles også the "National Astronomy and Ionosphere Center", selv om NAIC egentlig er organisasjonen som driver både teleskopet og tilhørende kontorer ved Cornell University. Teleskopet er med i flere filmer og TV-produksjoner, blant annet GoldenEye og Contact. Meteorologiåret 1872. William John Macquorn Rankine (1820-1872) Meteorologiåret 1872 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1872. Helle (mytologi). Helle (gresk: Ἕλλη) (tidvis også kalt for "Athamantis") var en figur i gresk mytologi som opptrer i fortellingen om Jason og Det gylne skinn. Helle var sammen med sin tvillingbror Friksos barn av himmelnymfen Nefele og kongen i Boiotia, Athamas. Sistnevnte forlot Nephele til fordel for en ny kvinne, Ino, datter av Kadmos. I harme reiste Nefele hjemfra og etterlot barna til stemoren Ino som selv fødte Athamas to nye barn. Stebarna Helle og Friksos ble dårlig behandlet av stemoren Ino, og hun ønsket å bli kvitt dem. Hun tenkte ut en plan for å virkeliggjøre det, og fikk byens åkre svidd slik at bøndene ikke kunne høste avlingen. Bøndene som fryktet sult gikk til et orakel i nærheten for å spørre om råd. Ino bestakk mennene som ble sendt til orakelet og de fortalte løgnen at orakelet krevde Friksos som menneskeoffer. «Men da forbarmet deres virkelige mor seg over de to små og sendte dem en gyllen bukk med vinger, som tok dem begge på ryggen og fløy bort med dem.» Da fløy gjennom luften over det landområdet som skiller Asia fra Europa ble Helle svimmel og falt ned fra bukken. Hun falt i vannet og druknet. Etter henne har sundet blitt kalt for Hellesponten, det vil si «Helles hav». Friksos kom derimot helskinnet fram til landet Kolchis ved Svartehavet. Her ble han tatt godt imot av kong Aietes som lot ham ble gift med sin datter. Friksos ofret bukken til Zevs, det gylne skinnet hengte han opp i en hellig lund hvor det ble voktet av den drage. I en uavhengig myte er Helle blitt gjort til mor av kjempene Almops og Paion (eller Epeios) og hvor faren var Poseidon. Meteorologiåret 1873. Meteorologiåret 1873 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1873. Gösta Ekman d.e.. Gösta Ekman d.e., (født 28. desember 1890 i Stockholm i Sverige, døde 12. januar 1938), var en svensk skuespiller. Far till Hasse Ekman og bestefar till Gösta Ekman d.y.. Hasse Ekman. Hasse Ekman, (født 10. september 1915 i Stockholm i Sverige, døde 15. februar 2004), var en svensk skuespiller, regissør og manusforfatter. Sønn av Gösta Ekman d.e. og far till Gösta Ekman d.y.. Ekman var gift med Eva Henning (1946–1953), som han fikk datteren Fam Ekman med. I 1953 giftet han seg med Tutta Rolf, de ble skilt i 1972. Lambda-CDM-modellen. Λ-CDM eller Lambda-CDM er den dominerende modellen for Big Bang-kosmologi. CDM er en forkortelse for "Cold Dark Matter" (mørk materie) og den greske versalen Lambda betegner den kosmologiske konstanten. Modellen forklarer svingningene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen og universets ekspansjon. De største ingrediensene i modellen er eksotiske. Arecibo. Arecibo er en kommune på den nordlige midtvestkysten av Puerto Rico, og befinner seg ved Atlanterhavet, nord for Utuado og Ciales; øst for Hatillo; og vest for Barceloneta og Florida. Sveriges landslag i amerikansk fotball. Sveriges landslag i amerikansk fotball er Sveriges landslag innen amerikansk fotball. De kom på 3. plass det første Verdensmesterskapet i amerikansk fotball i 1999. De deltok ikke i 2003. De kom på 4. plass i 2007. Sverige er medlem av European Federation of American Football. Solflekksyklusen. Solflekksyklusen er tidsperioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen. Antallet solflekker varierer kraftig med en gjennomsnittlig syklus på drøyt elleve år. Tar man hensyn til den samtidig inntreffende polomkastningen finner man at perioden i stedet bør settes til det doble, noe over 22 år. Syklustiden kan variere atskillelig fra periode til periode. Den hittil korteste registrerte perioden var syv år og den lengste var fjorten år. Vi befinner oss nå i syklus nummer 24 siden ban begynte å registrere solflekker systematisk. Syklusen ble oppdaget av den tyske astronomen Samuel Heinrich Schwabe i 1843. C. J. Watson. Charles Akeem «C. J.» Watson, Jr. (født 12. mai 1980) er en amerikansk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA. Bogans kom til NBA i 2008 da han ble signert av Golden State Warriors. Han har tidligere hatt en karriere i Italia og Hellas, samt NBAs utviklingsliga; NBA D-League. NBA-karriere. Bogans har, siden han kom til NBA, spilt for to forskjellige NBA-klubber; Golden State Warriors og Chicago Bulls. Han spiller fortsatt for sistnevnte. Variabel stjerne. Variable stjerner eller variabler er stjerner hvis lysstyrke varierer over tid. Variabiliteten har ingen entydig årsak, men det finnes flere ulike tilstander som kan forårsake lysvariasjoner blant stjerner. Variasjonene har et bredt spekter både hva gjelder amplitude og periode. Variasjonene kan også være regelmessige, halvregelmessige eller uregelmessige. Solens energiutstråling varierer for eksempel med 0,1 % i løpet av den 11-årige solflekksyklusen, noe som tilsvarer en endring i lysstyrken på en tusendels størrelsesklasse. De mest ekstreme variable stjernene er supernovaer som kan øke lysstyrken med 20 størrelsesklasser noe som tilsvarer en økning i lysstyrken på 100 millioner ganger. Dette innebærer at en supernova alene kan lyse like sterkt som en galakse. Det voldsomme supernovautbruddet innebærer også slutten for stjernen og kan derfor bare oppstå én gang i en stjernes liv. De fleste andre typer variabiliteter er derimot periodisk gjentagende, enten med et regelmessig eller uregelmessig tidsintervall. Innenfor hver hovedgruppe finnes det også flere ulike undergrupper. En annen oppdeling er fysiske og optiske variabler. Fysiske er stjerner som endrer sin lysstyrke på grunn av indre prosesser i stjernen (pulserende, eruptive). Optiske er stjerner som bare skinnbart på grunn av geometriske effekter ser ut til å variere (roterende og formørkelsesvariabler). Denne oppdelingen er imidlertid problematisk da variabiliteten hos for eksempel rotasjon- og formørkelsesvariablene kan ha både optiske og fysiske årsaker. Historikk. De tidligst dokumenterte stjernene vi kjenner til er novaer og supernovaer. Eldre kinesiske, japanske og koreanske kilder har notert forekosten av ca. 80 «nye stjerner» frem til år 1600. Av disse antas åtte å ha vært supernovaer og resten vanlige novaer. Blant annet var den svenske astronomen Knut Lundmark delaktig i å identifisere Krabbetåken som en supernovarest som ble sett av kinesiske og japanske astronomer i år 1054. I november 1572 oppdaget Wolfgang Schuler en ny stjerne i stjernebildet Cassiopeia. Tycho Brahe studerte den nye stjernens lysstyrke og utførte nøye målinger av posisjonene. I 1573 publiserte han "De Nova Stella" som omhandlet sine observasjoner av den nye stjernen I oktober 1604 oppdaget Johannes Kepler (og uavhengig av ham David Fabricius) en annen ny stjerne i stjernebildet Slangebæreren. Begge disse stjernene var supernovaer i vår egen galakse Melkeveien. Den fra 1604 er også den siste kjente supernovaen som synes i Melkeveien. Beta Persei (Algol) ble i 1669 oppdaget å være en variabel av Geminiano Montanari og 1782–1783 gjorde John Goodricke en nøyaktig måling av dens periode og var den første som foreslo en korrekt forklaring på variabiliteten, at stjernen er hva vi nå kaller en formørkelsesvariabel. I 1600 oppdaget Willem Janszoon Blaeu P Cygni, en stjerne som først ble antatt å være en nova, men som nå klassifiseres S Doradus-stjerne. I 1670 ble en ny nova oppdaget av Anthelm i stjernebildet Revevn. Den stjernen har nå fått betegnelsen CK Vulpeculae. I 1686 oppdaget Gottfried Kirch at Chi Cygni var en variabel. På 1700-tallet ble så R Hydrae oppdaget av i 1702 av Giacomo Maraldi; R Leonis i 1782 av Julius August Koch; Beta Lyrae og Delta Cephei i 1784 av John Goodricke; Eta Aquilae i 1784, R Coronae Borealis og R Scuti i 1795 av Edward Pigott; Alfa Herculis i 1795 av William Herschel. På 1800-tallet ble det oppdaget en rekke nye variabler, og i en katalog satt sammen av George F. Chambers i 1865. listes 123 variabler hvorav 23 ble oppdaget av John Russell Hind og 16 av Friedrich Argelander med kolleger ved Bonns observatorium. Takten økte siden enda mer, spesielt siden den fotografiske teknikken ble tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet. I 1907 var antallet kjente variabler hvorav stykker i de magellanske skyer. Hoveddelen av disse,  stk., hadde blitt oppdaget ved Harvard College Observatory. Sternberginstittutet ved Moskvas universitet har sammen med det russiske vitenskapsakademi ansvaret for å opprettholde den moderne hovedkatalogen over variable stjerner, General Catalogue of Variable Stars, ovenfor den internasjonale astronomiske union. Det fjerde opplaget, GCVS4, ble oppdatert i 2008 og lister drøyt kjente variable stjerner i vår galakse sammen med nesten misstenkte variabler og drøyt variabler i andre galakser. Jacques Renard. Jacques Renard opprinnelig Jacob Kramer (født 21. juli 1902 i Magdeburg, død 19. mars 1980 i Nice) var en fransk offiser. Under andre verdenskrig utmerket han seg i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats. Renard var født i Tyskland, men gikk i 1920 inn i Fremmedlegionen og ble i 1931 fransk statsborger. Han tjenestegjorde med Fremmedlegionen i Marokko og Algerie og steg i gradene til han i 1938 ble sekondløytnant. Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 ble Renards avdeling sendt nordover med det fransk-polske ekspedisjonskorps. I slaget om Narvik utmerket han seg: «Pelotonchef helt å stole på med usedvanlig koldblodighet og mot. Den 13. mai 1940 under landsetning under kamp ved Bjerkvik førte han sin peloton til angrep under en særlig heftig ild. Nåde sine successive mål uten tap og på et minimum av tid. Var hele dagen et storartet eksempel for sine folk. Tok deretter kommandoen over 13de halvbrigades forbindelsessystem, og opnådde straks ved sin viljekraft og tekniske dyktighet en usedvanlig effektivitet.» På grunnlag av denne innstillingen ble han i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. Etter at de allierte styrkene i juni 1940 ble evakuert fra Norge sluttet Renard seg til De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse. Han ble der først sjef for de frie franskes 1. signalkompani. I september 1940 ble han sendt til Vest-Afrika der han deltok i slaget om Dakar. Deretter kom han til Gabon. I februar til mars 1941 kjempet han mot italienerne i Eritrea, for senere samme år å tjenestegjøre i Palestina og Syria. Våren 1942 kjempet han i Libya. Under kampene ved Bir Hakeim i mai-juni 1942 ble han skadet i foten og i ansiktet. Foten måtte amputeres og han gikk i februar 1943 ut av stridstjeneste. I 1944 ble han overført til etterretningen. Etter frigjøringen av Korsika ble han etterretningssjef der. I mars 1945 ble han bataljonssjef og sendt til Tyskland der han tjenestegjorde til 1950. Renard ble i 1952 oberstløytnant og avsluttet sin karriere i juli 1958. Renard var høyt dekorert. Han var medlem av Frigjøringsordenen, storoffiser av Æreslegionen og kommandør av den marokkanske Alaouite-ordenen. Renard mottok Médaille militaire, Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, samt en rekke andre medaljer. Bucculeia (gens). Bucculeia var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken. Den er kjent gjennom en enkelt person, Marcus Bucculeius, som var en lovkyndig, nevn i en av Ciceros anekdoter. Symantec. Symantec Corporation er et programvareselskap i USA som utvikler og selger sikkerhetsprogramvare. Det mest kjente produktet er Symantec AntiVirus. Burriena (gens). Burriena var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken. Den er kjent gjennom en enkelt person, Gaius Burrienus, som var pretor "urbanus" ca 82 f.Kr. Romvandring. a>, uten å være knyttet til romfergen. En romvandring er når en romfarer oppholder seg utenfor romfartøyet sitt. En romvandring kan skje ute i det tomme verdensrommet, eller det kan skje på en fremmed overflate som for eksempel månen eller en annen planet. Slike vandringer blir på engelsk kalt "«Extra-vehicular activity»", som fritt oversatt til norsk blir "«aktiviteter utenfor fartøyet»". Det første mennesket som utførte en romvandring utenfor romfartøyet var den sovjetrussiske kosmonauten Aleksej Leonov da han forlot romfartøyet Voskhod 2 8. mars 1965. Venera-programmet. Venera (russisk: Венера, som betyer Venus) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen med formål å utforske og samle data fra planeten Venus. Som vanlig blant Sovjetunionens andre interplanetare oppdrag ble en del versjoner av sondene sendt ut parvis med noen ukers intervaller. Blant annet var Venerasondene de første menneskeskapte objektene til å trenge inn i atmosfæren på en annen planet, gjøre en myklanding på en annen planet og å sende bilder tilbake fra en annen planets overflate. Sondene gjorde også radarkartlegginger av Venus' overflate med høye oppløsninger. Programmet i sin helhet var svært fremgangsrikt. Selv om Venus ligger nærmere jorden enn Mars er forholdene på overflaten så ekstreme at landerne ikke fungerte lengre enn knappe to timer. Meteorologiåret 1874. Meteorologiåret 1874 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1874. JAG. JAG er en forkortelse som brukes for blant annet Judge Advocate General som er sjefen for Judge Advocate General's Corps. New South China Mall. New South China Mall () i Dongguan, Kina er det største kjøpesenteret i verden basert på brutto utleieareal og rangert som nummer to i totalt areal bak Dubai Mall. Men kjøpesenteret er i hovedsak tomt. I motsetning til andre døde kjøpesentre, som har vært karakterisert med fraflytning av leietagere, så har New South China Mall vært 99 % ledig siden det ble åpnet i 2005 da veldig få forhandlere har signert kontrakt. Oversikt. Dongguan med en befolkning på over 10 millioner, er lokalisert syd i Kina i Guangdong-provinsen, øst for provinsens største by, Guangzhou. Kjøpesenteret ble bygget på land som tidligere ble brukt til jordbruksformål, i Wanjiang-distriktet av byen. Prosjektet ble ledet av Hu Guirong (Alex Hu), som ble milliardær i hurtignuddel-industrien. Kjøpesenteret har nok areal til 2350 forretninger på ca. 659 612 m² utleibart areal og 892 000 m² totalt areal. Kjøpesenteret har syv soner modellert som internasjonale byer, nasjoner og regioner, inkludert Amsterdam, Paris, Roma, Venezia, Egypt, Karibien og California. Emner inkluderer en 25 m replikering av triumfbuen, en replikering av Venezias «St Mark's Campanile», en 2,1 km lang kanal med gondoler, og en kombinert 553-meter lang inne- og utendørs berg- og dalbane. Siden åpningen i 2005, har kjøpesenteret lidd under at leietagere nesten helt har uteblitt. Mye av utleiearealet har forblitt tomt, med over 99 % av butikkarealet ubenyttet. Det eneste benyttede arealet i kjøpesenteret ligger nær utgangen hvor flere vestlige hurtigmatkjeder er lokalisert sammen med et omgjort parkeringshus, som nå er blitt en go-kart-bane. Et planlagt Shangri-La-hotell har ikke blitt bygget. Det er mange feil ved kjøpesenterets lokalisering. Kjøpesenteret er lokalisert i en drabantby på utsiden av Dongguan, hvor ssenteret i praksis kun er tilgjengelig med bil eller buss, noe som gjør det utilgjengelig for store deler av befolkningen. Dongguan har ikke noen flyplass, ei heller går det noen motorvei i nærheten av senteret. Kjøpesenteret het originalt «South China Mall», men det fikk nytt navn «New South China Mall, Living City» i september 2007. Kjøpesenteret var formelt eid av "Dongguan Sanyuan Yinghui Investment & Development" (东莞市三元盈晖投资发展有限公司), Hu Guirongs selskap, men en kontrollerende andel har blitt solgt til "the Founders Group", en del av Beijing University. Den oscarnominerte dokumentarfilmskaperen Sam Green laget en kortfilm om South China Mall som ble kalt «Utopia Part 3: the World's Largest Shopping Mall.» Filmen hadde premiere på Sundance Film Festival i 2009 og ble kringkastet i USA i PBSs dokumentarserie POV. Rob Ramsay. Robert James Ramsay (født 2. september 1986 i Toronto, Ontario) er en canadisk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Percy Budnick i TV-serien "Aaron Stone". Personlig liv. Rob ble født og oppvokst i Toronto, Ontario, Canada. Hans første skuespill var i filmen "It's a Boy Girl Thing", og i Tv-serien "Aaron Stone", der han spiller Percy Budnick, en ny skolebølle. Silbury Hill. Silbury Hill med veien A4 i forgrunnen. Silbury Hill er en kunstig fremstilt kalk-haug nær Avebury i det engelske fylket Wiltshire. Silbury Hill er en del av komplekset av neolittiske monumenter rundt Avebury, som inkluderer Avebury steinsirkel og West Kennett Long Barrow, og er med sine 37 meter ("120 fot") den høyeste prehistoriske menneskelagde haug i Europa samt en av de største i verden. Størrelsen kan sammenlignes med noen av de minste egyptiske pyramidene i pyramidekomplekset ved Giza. Silbury Hills opprinnelige formål er fremdeles svært debatert. Flere andre viktige neolittiske monumenter i Wiltshire, inkludert Marden og Stonehenge, kan være kulturelt eller funksjonelt relatert til Avebury og Silbury Hill. Lokasjon. Silbury Hill ligger helt inntil veien A4 omtrent midt mellom byene Marlborough og Calne i fylket Wiltshire i England. Alexandre de Knorré. Alexandre Dimitri de Knorré (født 5. mai 1894 i Sankt Petersburg, død 1985 i Nice) var en russiskfødt fransk offiser med en mangslungen militær karriere. Han utmerket seg under andre verdenskrig i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset. De Knorré tjenestegjorde i den keiserlige russiske livgarde og var også i tjeneste for sjahen av Iran. Han gikk inn i den franske Fremmedlegionen og ble i 1927 fransk statsborger. Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 ble de Knorré sendt nordover med Fremmedlegionens 13. halvbrigade i det fransk-polske ekspedisjonskorps. I slaget om Narvik var han kompanisjef og utmerket seg i kamp: «Kompanikommandør i 1ste echelon under kampene ved Elvegårdsmoen, bemektiget han sig alle sine mål trods fiendens voldsomme motstand. Ved sine rekognoseringer kunne han gi nøiaktige oplysninger til tanksene om de motstandscentre som fantes og bidrog således til den heldige gjennemførelse av kampen.» På bakgrunn av denne innstillingen ble de Knorré i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. Etter at de allierte styrkene i juni 1940 ble evakuert fra Norge sluttet Renard seg til De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse. I 1946 ble de Knorré sjef for fyrsten av Monacos "Garde des Carabiniers". Han tjenestegjorde under fyrstene Ludvig II og Rainier III til han gikk av i 1954. Meteorologiåret 1875. Meteorologiåret 1875 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1875. Lulu's Back in Town. «Lulu's Back in Town» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Harry Warren og Al Dubin til musikalen "Broadway Gondolier" (1935). Sangen ble popularisert av Fats Waller i midten av 1930-årene og i 1950-årene av Mel Tormé. Norsk versjon. Finn Evensen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gunhild er i byen». Meteorologiåret 1876. Meteorologiåret 1876 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1876. Karl Guthe Jansky. Karl Guthe Jansky (født 22. oktober 1905, død 14. februar 1950) var en amerikansk forsker innom radiokommunikasjon. Jansky ble ansatt hos "Bell Telephone Laboratories" i 1928. Bell ville undersøke om det var mulig å benytte seg av kortbølgelengder (10–20 m) for radiotelefonforbindelser over Atlanterhavet. Jansky fikk oppdraget med å undersøke om det fantes statiske forstyrrelsekilder som kunne umuliggjøre dette. Jansky bygde et antenneanlegg for å ta imot radiosignaler med en frekvens på 20,5 MHz, noe som tilsvarer en bølgelengde på 14,6 m. Antennen var montert på et vribart bord slik at det skulle være mulig å fastsette retningen til en forstyrrende radiokilde. Anordningen ble døpt av hans kolleger til «Janskys karusell». Jansky bestemte seg for å grundigere undersøke kilde "3". Han fant at signalenes styrke steg og falt hver dag og han begynte å mistenke at signalene kom fra solen. Etter noen måneder merket han at det klareste signalet begynte å avvike fra solens posisjon, og signalene ble ikke gjentatt hver 24. time men med 23 timer og 56 minutter. Dette er karakteristisk for fiksstjerner og andre objekter fjernt fra vårt solsystem. I 1931 klarte han å finne ut at strålingen kom fra Melkeveien og fra midten av galaksen fra et området i stjernebilde Skytten Etter dette ville Jansky ha muligheten til å nøyere undersøke Melkeveien, men Bell hevdet å ha fått klart for seg at det ikke ville bli noe problem med overføring av tale ved den tiltenkte bølgelengden og Jansky fikk en annen jobb. Han kom aldri mer til å jobbe med radioastronomi. En rekke vitenskapsmenn ble svært interessert i Janskys oppdagelse, men ettersom dette var under den store depresjonsperioden hadde ingen observatorier råd til å ta opp tråden og bearbeide den. Jansky har blitt hedret med å få en fysikalsk enhet innen raioastronomien oppkalt etter seg; 1 Jansky (Jy) = 10−26 W · m² · Hz−1 Solbruset er imidlertid så sterkt at man har funnet det praktisk å benytte en større enhet, SFU (solar flux unit), ved studier av solen. 1 SFU = 10−22 W · m² · Hz−1 = 10 000 Jy. Marlborough (andre betydninger). Marlborough er en by i Wiltshire i England. Knut Ljøgodt. Knut Ljøgodt (født 1968 i Ullensaker) er norsk kunsthistoriker. Han har vært direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum siden 2008. Tidligere har han blant annet arbeidet som konservator i Maleri- og skulpturavdelingen ved Nasjonalgalleriet, Oslo. Han er utdannet cand.philol. i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Han har også hatt lengre studieopphold ved Courtauld Institute of Art, London og Det norske institutt i Roma. Blant Knut Ljøgodts spesialområder er skandinavisk og europeisk kunst fra 1800-tallet, samt nyere norsk kunst. Innen disse områdene har han utgitt flere publikasjoner og har vært ansvarlig for utstillinger som Sort Romantikk – "Gotisk skrekk og dekadense" (2009) og Historien fremstilt i bilder (2011/2012). I forbindelse med sistnevnte utstilling utga Ljøgodt boken Historien fremstilt i bilder (Pax Forlag, Oslo 2011), om historiemaleriets rolle i kunsthistorien. Astronomisk fotografering. Astronomisk fotografering eller bare "astrofotografering" er fotografering av astronomiske objekter. Den karakteriseres av at man for det meste benytter svært kraftig forstørring samt at objektene man fotograferer er svært lyssvake. Normalt benyttes et teleskop med et spesielt feste for kameraet montert på okularets plass. Kombinasjonen lyssvake motiv og sterk forstørrelse gjør at lange lukketider må benyttes; så lange lukketider at jordens rotasjon blir merkbar. Man benytter derfor spesielle motordrevne stativ som vrir kameraet/teleksopet i takt med jordens rotasjon og følger på den måten de fotograferte stjernenes skinnbare bevegelse. Hvordan det fungerer. a> fotografert gjennom et teleobjektiv med et digitalt systemkamera. Bildet er tatt med 40 minutter lang eksponering. Med dagens digitale systemkamera er det forholdsvis enkelt å selv ta bilder av universet. Det eneste som trengs er et stødig stativ og et kamera med mulighet for å manuelt justere lukketiden. Ettersom jorden roterer rundt sin egen akse kommer såkalte stjernespor til å oppstå ved lengre eksponeringer. For å motvirke jordens rotasjon benyttes et motordrevent stativ som vrir kameraet i samme takt som jorden roterer. På den måten kan lange eksponeringer tas. Jo lengre eksponeringer jo lyssvakere objekt kan fotograferes. Det første fotografiet av et himmellegeme (månen) ble tatt i 1840, men det var ikke før sent på 1800-tallet at fremskritt i teknologien gjorde detaljert stjernefotografering mulig. Ved siden av å være i stand til å registrere detaljer ved legemer slik som månen, sola og planeter, har astrofotografi muligheten til å avbilde objekter som er usynlige for det menneskelige øye slik som svake stjerner, stjernetåker og galakser. Dette gjøres ved langtidseksponering siden både kameraer med film og digitale kameraer kan akkumulere lys over disse lange periodene. Fotografiet revolusjonerte feltet profesjonell astronomisk forskning, med langtidseksponeringer som registrerte hundretusener av nye stjerner og stjernetåker som var unsynlige for menneskeøyet, noe som ledet til spesialiserte og enda større optiske teleskoper som i det vesentlige var store "kameraer" utformet for å samle lys som ble registrert på film. Astrofotografi er en stor disiplin i amatørastronomi hvor det vanligvis brukes til å produsere estetisk tiltalende bilder, snarere enn til vitenskapelig forskning, med en rekke teknikker og utstyr dedisert for aktiviteten. Lazybones. «Lazybones» er en amerikansk Tin Pan Alley-sang med melodi av Hoagy Carmichael og tekst av Johnny Mercer. Den ble skrevet i 1933. Større hitversjoner fra den tiden sangen ble introdusert innbefattet de med Ted Lewis samt Mildred Bailey. Jonathan Kings versjon fra 1971 ble spilt på amerikanske soft rock-radiostasjoner og lå på Billboard Easy Listening-listen. Bakgrunn. Ifølge et intervju med Hoagy Carmichael kom Mercer til hans leilighet i New York City en dag og så Hoagy ta seg en lur på sin sofa. Mercer sa: «Hoagy, jeg vil skrive en sang kalt «Lazybones»». Carmichael sa: «Vel, la oss begynne på det». De gikk over til Hoagys piano, Johnny sa den første linjen og Hoagy begynte å spille en melodi. Sangen ble gjort på 20 minutter. Begge mennene var enige om tiden i separate intervjuer. Norske versjoner. Langeland og Finn Evensen har skrevet norske tekster. Langelands versjon bærer tittelen «Luta lat». Evensens versjon heter «Dovenpels». HMTD. Heksametylentriperoksiddiamin, forkortet til HMTD er et høyeksplosivt organisk peroksid som først ble oppfunnet av den tyske kjemikeren L. Legler i 1885. Kjemisk formel er C6H12N2O6 Det er et meget følsomt primær sprengstoff som ble brukt som tennladning for andre typer sprengstoff innenfor gruvedrift. Det er mindre følsomt for slag og friksjon, og kraftigere enn kvikksølvfulminat som ble mye brukt på den tiden. HMTD kan fremstilles ved å reagere konsentrert hydrogenperoksid med heksametylentetramin sammen med sitronsyre eller fortynnet svovelsyre som katalysator. HMTD har dårlig termisk og kjemisk stabilitet, og brukes derfor ikke lenger som sprengstoff i fenghetter. Det er nært beslektet med acetonperoksid, og er i likhet med det svært følsomt for slag, friksjon og varme. HMTD reagerer med de fleste metaller, og dette kan føre til utilsiktet og spontan detonasjon. I likhet med acetonperoksid er det et populært sprengstoff blant terrorister, og har blitt brukt i flere terroraksjoner. Carchi. Carchi er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Tulcán. Eksterne lenker. Carchi Imbabura. Provinsen Imbabura er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Ibarra. Eksterne lenker. Imbabura Dreiers minne. Dreiers minne er en liten hytte dels bygget inn i fjellet på vestsiden av Geitfjellet i Bymarka ved Trondheim. Man vet ikke nøyaktig når hytta ble bygget, og av hvem, men det antas at den ble reist rundt 1900. Under Andre verdenskrig ble hytta brukt som skjulested fra tyskerne. Like før krigen ble hytta satt i stand av den meget friluftsinteresserte kiropraktoren Henrik Dreier (1883–1962). Dreiers minne er i dag åpen for offentligheten, og vedlikeholdes på frivillig basis. Hytta rommer sitteplasser for 8-10 personer, og er utstyrt med både svartkjel og en liten vedovn. Tungurahua (provins). Provinsen Tungurahua er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Ambato. Eksterne lenker. Tungurahua Bolívar (Ecuador). Provinsen Bolívar er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Guaranda. Eksterne lenker. Bolívar Cañar. Provinsen Cañar er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Azogues. Eksterne lenker. Cañar Tandberg Electronics. Tandberg Electronics Limited var en divisjon av Tandbergs Radiofabrikk opprettet våren 1975 i Gateside utenfor Haddington i Skottland for å produsere fargefjernsyn. Avviklet i mars 1979 i forbindelse med at Tandbergs Radiofabrikk A/S gikk konkurs desember 1978. De produserte CTV2 frem til den nye modellen CTV3 var ferdig utviklet i 1977. De startet først opp i en 7 år gammel bygning på 2000 kvadratmeter, og utvidet med nybygg på 4000 kvm. Etter utskiftning av konsernledelsen (i Norge) besluttet bedriftsforsamlingen i mai 1978 at fabrikken i Haddington skulle opphøre i sin nåværende form, men skulle fortsette å produsere for det britiske markedet. Dette til tross for at at produksjonen i Haddington var lønnsom. På topp hadde de ca 150 ansatte, Mitsubishi overtok fabrikken og utvidet ytterligere til 500 ansatte og drev fargefjernsynsproduksjon der frem til 1999. Loja (provins). Provinsen Loja er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Loja. Eksterne lenker. Loja Guayas. Provinsen Guayas er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Guayaquil. Eksterne lenker. Guayas Sucumbíos. Provinsen Sucumbíos er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Nueva Loja. Eksterne lenker. Sucumbíos Esmeraldas (provins). Provinsen Esmeraldas er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Esmeraldas. Eksterne lenker. Esmeraldas Opplyst enevelde. a>, selve symbolet på den eneveldig og opplyste monark. Opplyst enevelde (også kjent som «velvillig despoti» eller «opplyst despoti») er en form for enevelde, absolutt monarki eller despoti i den forstand at herskere lot seg påvirke av opplysning. Opplyste monarker omfavnet prinsippene fra opplysningstiden, særlig dens vektlegging på fornuft og rasjonalitet. De tenderte til å tillate religiøs toleranse, ytringsfrihet og trykkefrihet, og retten til privat eiendom. Mange var beskyttere av kunst, vitenskap og utdannelse. Definisjoner. Konseptet «opplyst enevelde» — begrepet ble dannet av den tyske historikeren Wilhelm Roscher i 1847 — er kontroversielt hos historikerne. Det er sammensatt av to begreper, opplysning og enevelde, som først må undersøkes hver for seg. Enevelde. Katarina II, keiserinne av Russland. Eneveldet, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark. Monarkens makt er ikke begrenset av noen annen makt, slik filosofen John Locke skulle komme til å gå inn for. Ludvig den 14. av Frankrike (1638–1715) uttrykte det slik: «L'état, c'est moi» («Staten, det er meg»). Når monarken hadde all makt i samfunnet, kunne ingen annen institusjon i samfunnet overgå denne, det være seg kirken, adelen eller den intellektuelle elite. Eneveldet vokste fram i Europa da samfunnet bevegde seg fra føydalisme til kapitalisme. De eneveldige monarkene i Europa styrte fra 1500-tallet og fram til 1800-tallet. I løpet av denne tiden ble kirken og religionens makt minsket i stor grad. Monarkene ble allmektige. Opplysning. På samme tidsrom som eneveldets store tid vokste opplysningstiden fram. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra omkring 1690 til omkring 1800) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Bruken av ordet opplysning (tysk "Aufklärung") kan være en idé fra den tyske filosofen Immanuel Kant. Som betegnelse på styreform var det franske filosofer og sosiale reformatorer som fremmet opplysning for en type regjering som ville føre til økonomisk vekst, skape et samfunn basert på likhet, og på samme tid forhindre mangel på effektivitet eller sløseri i regjeringen. Et slikt samfunn ville fungere på et slikt vis at samfunnet og enkeltmenneskene i det ville få fordeler på alle vis — sosialt, intellektuelt, kreativt og økonomisk. Den opplyste monark. Franske samfunnstenkere, som også fremmet konseptet, mente at urettferdighetene, ulikheten, undertrykkelse, og manglende økonomisk vekst i samfunnet måtte brytes for at det store kollektive hele, nasjonen, skulle blomstre. Løsningen var et "despotisme éclairé", men det var ikke despotisme eller tyranni i tradisjonell forstand, som samtiden knyttet til orientalske regimer som tyrkernes (det osmanske rike). Hva filosofene så for seg var enkle monarkier som hadde nok makt til å etablere opplyst eller fornuftmessig politikk som ville føre fram til et mer rettferdig, et bedre og et mer humant samfunn. Opplyste monarker, som hadde absolutt og uinnskrenket makt, og selv om det var deres fødselsrett som ga dem rett til å styre over andre, mente likevel at det fungerte forskjellige fra tidligere monarker. Mange av dem støttet kunstartene, vitenskapen og fremmet kreativiteten i samfunnet. Mange la stor vekt på utdannelse og moderniserte samfunnet i henhold til dette. Opplyste monarker som holdt kongelig makt framsto ikke i retten av guddommelig rett, men fra en sosial kontrakt hvor herskeren hadde en plikt til å styre klokt. Forskjellen mellom en despot og en opplyst eneveldig hersker er basert på en bred analyse på hvor langt de omfavnet opplysningstiden. Eksempelvis, selv om keiserinne Katarina II av Russland helt og holdent avviste konseptet om noen form for sosial kontrakt, tok hun likevel til seg mange av tankene til opplysningstidens filosofer og ble en stor patron av kunstartene i det russiske keiserdømmet. Hun gjennomførte mange av ideene til opplysningstidens filosofer, særlig de til Charles Montesquieu i hennes "Nakaz", de juridiske prinsippene som var ment å revidere det russisk lovverket. Virkningen var at monarkene styrte med den hensikt at de alene var til det beste for sine undersåtter og at de ikke bare hersket over dem, men også bedret deres liv. Underforstått i denne tanken var at herskeren kjente interessene til sine undersåtter bedre enn de selv gjorde det. Hans ansvar for dem utelukket således noen for politisk deltagelse av undersåttene. Kongen hadde alltid rett. Den tyske historikeren Reinhold Koser beskrev det opplyste eneveldets ånd ved å låne en frase fra den økonomiske forfatteren Johann Heinrich Gottlob von Justi; «Alt for folket, intet av folket». Teoretisk bakgrunn. I løpet av opplysningstiden kom de lærde og utdannede, hver for seg, til det syn at politiske endringer var både ønskelig og mulig. Før den amerikanske revolusjon og siden den franske revolusjon mente de fleste at endringene måtte skje ovenfra, fremmet av herskerne. Man kunne ikke forestille seg at nasjon ikke ble styrt av en hersker. Monarkiet var den eneste farbare veg, men det var forskjell på gode og dårlige herskere. Hvis monarken ble «opplyst» ville han kunne gjøre gode lover og fremme menneskelig lykke. En av de fremste politiske tenkere var Cesare Bonesana, marki av Beccaria-Bonesana, som skrev et verk kalt "Dei delitti e delle pene" («Om forbrytelser og straff») (1764). Her argumenterte han for at statens oppgave var å beskytte samfunnet, og samtidig beskyte folkets verdighet, inkludert de som var anklaget for forbrytelser. Han argumenterte imot bruken av tortur og dødsstraff, og hevdet at tortur kun fremmet uærbødighet for loven og derav fremmet alvorlige forbrytelser, og at dødsstraff måtte avvikles, unntatt i ekstreme tilfeller som forræderi. Boken er mindre teoretisk enn Hugo Grotius, Samuel von Pufendorf og andre lignende tenkeres verker og er like så mye et kampskrift som et teoretisk vitenskapelig verk. Naturretten, en tanke som er langt eldre enn opplysningstiden, hevdet at det fantes en evig, uforanderlig rettferdighet som var nedlagt i menneskehetens vesen som en del av naturen. I middelalderen ble den ført videre som en fornuftsbegrunnelse for kristen etikk. På 1600-tallet fikk naturretten en radikal tilspissing ved at det ble argumenterte for at alle mennesker er født med visse grunnleggende og umistelige rettigheter. Den moderne naturrettens pioner var den nederlandske humanisten Hugo Grotius som med sitt berømte verk "De iure belli ac pacis" («Om krigens og fredens rett») (1625) skapte en lære om statenes samliv og krigens etiske lover. Dette ble ført videre av tyskeren Samuel von Pufendorf i hans "De jure naturae et gentium libri octo" («Om naturens og folkenes rett») (1685) og som også påvirket Ludvig Holbergs historiske verker. Innenfor tanken om naturretten fantes teorien om samfunnspakten. Formelt var det et forsøk på å forklare samfunnets og statens opprinnelse som et resultat av en avtale eller overenskomst mellom alle enkeltindivider som i egen interesse hadde overdratt makten og myndigheten til en fyrste eller monark. I sin ytterste konsekvens innebar dette at alle mennesker var frie og likestilte og at de hadde avstått fra visse rettigheter til allmennhetens beste. Johannes Althusius, en tysk kalvinistisk, politisk tenker, tillat folket i boken "Politica Methodice Digesta" (1603) suvereniteten og som var gitt til fyrsten ved en kontrakt, men den kunne også sies opp når som helst. Monarken var bundet av folkeviljen og kunne styrtes om han svek tilliten. I dette lå det en revolusjonær tanke som lå langt fra den gamle tanke om at monarken styrte på Guds nåde og som en representant for Gud. Den engelske filosofen Thomas Hobbes førte Althusius' tanker videre, men Hobbes var en materialist, mer enn noen annen tenker i sin tid, og utviklet en kynisk teori om at mennesket som i sin naturtilstand var hemningsløs, drevet av egoisme og begjær etter makt. Samfunnspakten, den frivillige overdragelse av makt, var den eneste måten å unngå kaos og alles krig mot alle. For å unngå det måtte monarkens makt være absolutt og totalitær. Samfunnspakten var således ikke nødvendigvis revolusjonær, og eneveldet i Frankrike under Ludvig XIV eller i Sverige under Karl XI kan forsvares i henhold til denne. Voltaire, en profet for framgang, forsvarte konseptet den opplyste monark. Voltaire var en framstående opplysningsfilosof som mente at det opplyste monarki var den eneste måte for at samfunnet hadde framgang. Alternativet var en uopplyst monarki, noe som ville være til ulykke for alle. Grunnlaget for Voltaires oppfatning av sivilisasjon lå i de store europeiske monarkier og deres institusjoner, deres streben etter makt, men også deres befordring av økonomisk velferd, grunnlaget for kulturell framgang. Kun i et fornuftsbasert samfunn kunne et menneske oppnå sitt fulle potensial. Ingen av de franske opplysningsfilosofene, med unntak av Jean-Jacques Rousseau fremmet en radikal omforming samfunnet, men forsvarte det opplyste enevelde. Imidlertid har historikerne diskutert den faktiske gjennomføringen av det opplyste enevelde. De har skilt mellom den opplyste herskeren personlig og hvor opplyst hans styre faktisk var. Eksempelvis, Fredrik II av Preussen, kalt for «den store», ble opplært i ideene til den franske opplysningen i sin ungdom, og han opprettholdt disse ideene i sitt private liv som voksen, men var på mange vis ikke stand til eller uvillig til gjennomføre opplyste reformer i praksis i sitt samfunn. Andre, som Sebastião de Carvalho e Melo, statsminister i Portugal, benyttet opplysningen ikke bare for å oppnå reformer, men også for å fremme enevelde, knuse opposisjon, undertrykke kritikk, øke kolonial eksploatering, og sikre seg egen politisk og økonomisk vinning. Det opplyste enevelde bli sett på som det siste stadium i det eneveldige monarki hvor monarkens personlige makt ble sterkere og mektigere, men til sist også ga opphav til en ny oppfatning og begrep om myndighetens makt som et styre ved og underlagt offentlig lov. Det innebar at teorien om sture ved guddommelig rett (ved Guds nåde) ikke lenger kom i anvendelse. Da Fredrik II av Preussen refererte til seg selv som kun «statens fremste tjener» foregrep han et helt nytt konsept for styre, et styre som ikke var mest rettferdig med et monark som styrte ved sin arvelige førsterett. Det vil si et styre uten monark. Herskere forbundet med opplyst enevelde. Fredrik den store av Preussen Myndigheter som responderte til opplysningstiden varierte i stor grad. I Frankrike var myndighetene fiendtlig innstilt og filosofene måtte kjempe mot sensuren. Den britiske regjeringen overså ganske enkelt opplysningstidens tenkere. Imidlertid var det flere nasjoner med mektige herskere som ble karakterisert som «opplyste despoter» av historikerne. Hos disse var opplysningstidens ledere var ønsket velkomne ved hoffet, og bidro til endringer av lovverket og programmer for å reformere systemet, og således bidro til å bygge sterkere nasjonale stater. Fredrik den store, som styrte Preussen i tiden 1740-1786, var entusiastisk over for de franske åndsstrømningene. Han ønsket selv å være en filosofkonge som den romerske keiser Markus Aurelius. Han gjorde narr av tysk kultur og var ikke innforstått med store tyske framgangene som var på gang innen blant annet vitenskapen. Voltaire, som hadde blitt fengslet og dårlig behandlet av den franske regjeringen, tok imot Fredrik den stores invitasjon om å komme og bo ved hans palass. Kongen forklarte at «Mitt fremst anliggende er å bekjempe uvitenhet og urettferdighet (...) å opplyse sinnene, kultivere moralen, og gjør folk så lykkelig som det passer for den menneskelig natur, og med de midler som står til min rådighet.» Karl III, konge av Spania fra 1759 til 1788, forsøkte å redde sitt rike fra forfall ved langtrekkende reformer som å svekke kirkens makt og dens klostre, fremme vitenskap og forskning, styrke universitetene, støtte handelen, modernisere jordbruket og unngå krig. Spania falt sammen etter hans død. Keiserinne eller tsarina Katarina den store av Russland i tiden 1762 til 1796 var entusiastisk til opplysningstankegangen. Keiser Josef II, hersker av Østerrike i 1780-1790, var meget entusiastisk og fremmet så mange reformer som fikk så liten støtte at det brøt ut opprør og hans styre ble komedie av feil. Statsministre eller førsteministrene Pombal i Portugal og Struensee i Danmark styrte i henhold til idealene fra opplysningstiden. Sistnevnte avskaffet dødsdom for tyveri (8. mars 1771) og forbød bruk av tortur for å få mistenkte til å tilstå (16. november 1771). Han avskaffet også bøter for graviditet utenfor ekteskapet og fjernet samtidig den juridiske distinksjonen mellom «ekteskapelig avlede» og utenomekteskapelige barn (6. mai 1771). Pastaza (provins). Provinsen Pastaza er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Puyo. Eksterne lenker. Pastaza Helicophagus. "Helicophagus" er en gruppe haimaller. Den inneholder tre arter. "H. leptorhynchus" er kjent fra Chao Phraya og Mekong i Indokina. Den kan bli opp mot en halv meter lang. "H. typus" finnes i elver i Sumatra og sørøst i Borneo. Den kan bli rundt 37 cm lang. "H. waandersii" er kjent fra middels store til store elver i Sumatra og Malaysia. Den blir opptil 70 cm lang. Napo (provins). Provinsen Napo er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Tena. Eksterne lenker. Napo Meteorologiåret 1877. Meteorologiåret 1877 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1877. Italias landslag i amerikansk fotball. Italias landslag i amerikansk fotball, med klengenavnet Blue Team, er Italias landslag i amerikansk fotball. De har vært mildt vellykket, etter å ha vunnet EM to ganger, og blitt nummer 2 tre ganger. For tiden er de i gruppe B i EM. Eksterne lenker. American football Meteorologiåret 1878. Meteorologiåret 1878 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1878. Sveindal. Sveindal er en liten bygd nord i Audnedal kommune i Vest-Agder. Sveindal ligger like ved grensen til Åseral kommune og fylkesvei 42 og fylkesvei 455 går her. Sveindal består av Austre Sveindal og Vestre Sveindal, som ligger et par km fra hverandre langs fylkesvei 42, adskilt av Mandalselva og Sveindal bru(1952). På Austre Sveindal krysser fylkesvei 42 og fylkesvei 455 hverandre. Her lå det også tidligere to butikker, bensinstasjon og postkontor. På Vestre Sveindal ligger Sveindal museum, som er et fint, lite bygdemuseum. Morona Santiago. Morona Santiago (offisielt navn: "Provincia de Morona Santiago") er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Macas. Eksterne lenker. Morona Santiago Ofte. Ofte er en bygd i Tokke kommune, den ligger like ved Høydalsmo, og ligger sentralt ved Europavei 134 og fylkesvei 45. Zamora Chinchipe. Zamora Chinchipe (offisielt navn: "Provincia de Zamora Chinchipe") er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Zamora. Eksterne lenker. Zamora Chinchipe El Oro. Provinsen El Oro er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Machala. Eksterne lenker. El Oro Meteorologiåret 1879. Meteorologiåret 1879 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1879. Los Ríos. Provinsen Los Ríos er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Babahoyo. Eksterne lenker. Los Ríos Manabí. Manabí er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Portoviejo. Eksterne lenker. Manabí Metyletylketonperoksid. Metyletylketonperoksid (forkortet MEKP), er et organisk peroksid som er i nær slekt med acetonperoksid og HMTD. Kjemisk formel er C4H10O4. MEKP er en fargeløs olje som er meget ustabil, eksplosiv og giftig. Den regnes for å være mer stabil og mindre følsom enn acetonperoksid. Det kan fremstilles ved å reagere metyletylketon med konsentrert hydrogenperoksid sammen med en syre som fungerer som katalysator. Fortynnet MEKP i 30-60% løsninger brukes i industrien som herde-middel for glassfiber polyester. Orellana. Provinsen Orellana er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Puerto Francisco de Orellana. Eksterne lenker. Orellana Pichincha. Provinsen Pichincha er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Quito. Eksterne lenker. Pichincha Cotopaxi (provins). Provinsen Cotopaxi er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Latacunga. Den 5897 meter høye vulkanen Cotopaxi ligger i denne provinsen. Eksterne lenker. Cotopaxi Chimborazo (provins). Provinsen Chimborazo er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Riobamba. Eksterne lenker. Chimborazo Azuay. Azuay er en provins i Ecuador. Hovedstaden er Cuenca. Eksterne lenker. Azuay Bjøra. Bjøra er en kjent lakseelv i Nord-Trøndelag. Den er en av de største sideelvene til Namsen. Bjøra utgjør den nederste delen av Høylandet-vassdraget, som er 67 km langt. Frankrikes landslag i amerikansk fotball. Frankrikes landslag i amerikansk fotball er det offisielle franske seniorlandslaget i amerikansk fotball. Landslaget er styrt av Fédération Française de Football Américain (FFFA) og spilte for første gang i verdensmesterskapet i amerikansk fotball i 2003 hvor de endte på 4. plass. De deltok også i VM i 2007, hvor de kom på 6. plass. De er også kvalifisert for VM i 2011. De henter sine spillere fra lagene i den franske fotballigaen Elite League. Meteorologiåret 1880. Meteorologiåret 1880 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1880. Terland klopp. Terland klopp er en bro i Eigersund kommune over elva Gyaåna. Den ble bygget rundt 1800 og er en steinhellebro. Med sine 21 løp og ei lengde på 60 meter, er den regnet som den største i Norden i sitt slag. Den ble tatt ut av trafikk i 1977 og fredet av Riksantikvaren i 2008. John V. Waterhouse. John Valentine Waterhouse (født 14. februar 1911 i Bucklow i Cheshire, død mars 1984 i Plymouth) var en britisk marineoffiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Etter utbruddet av andre verdenskrig ble Waterhouse i 1941 forfremmet til orlogskaptein. I desember samme år fikk han fartøyskommando over jageren HMS «Viscount». Her ledet han blant annet i august 1942 en norsk styrke av korvetter under jakt på tyske undervannsbåter i Atlanterhavet. Innsatsen ble belønnet med det norske Krigskorset med sverd, vedtatt i statsråd 13. november 1942. Senere var Waterhouse stasjonert i Nova Scotia i Canada, før han igjen fikk fartøyskommando. Like etter verdenskrigen tjenestegjorde han i Singapore. 1948 til 1949 gjennomførte han som sjef på HMS «Sparrow» et tokt til Sørishavet der Sør-Orknøyene, Sør-Shetlandsøyene og Det antarktiske arkipel ble besøkt. Etter dette ble han utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire. Waterhouse ble forfremmet til kommandør i 1952. Han ble pensjonert fra Royal Navy i 1961. For sin krigsinnsats ble han dekorert med den britiske Distinguished Service Order, 1939–1945 Star, Atlantic Star med spenne, Africa Star og War Medal og ble flere ganger Mentioned in Despatches. Han mottok også Kong Georg VIs kroningsmedalje og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. Meteorologiåret 1881. Meteorologiåret 1881 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1881. Meteorologiåret 1882. Meteorologiåret 1882 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1882. Meteorologiåret 1883. Meteorologiåret 1883 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1883. Rosenborg Ballklub i 2010. Rosenborg Ballklubb spilte i 2010 i den øverste norske divisjonen for 32. år på rad. Rosenborg vant serien og sikret dermed klubbens 22. seriegull. I cupen spilte laget seg fram til semifinalen hvor de ble slått ut av Follo på Ski stadion. Rosenborg byttet hovedtrener etter den 13. serierunden da Erik Hamrén forlot Lerkendal for å bli trener på heltid for. Etter 8 års fravær overtok igjen Nils Arne Eggen roret 1. juni og ledet laget ut året. Serien. Rosenborg startet sesongen på Aker Stadion den 14. mars i en kamp som endte med 1-2 seier for laget. Rade Prica skåret et av målene, og det var det første av i alt 13 denne sesongen. Han ble likevel ikke Rosenborgs mestskårende dette året, Steffen Iversen traff nettmaskene med 14 baller i serien dette året. Til sammen ble det 58 mål i Rosenborgs favør og 24 baklengsmål. Nils Arne Eggen gjorde comeback som trener for RBK på Lerkendal 1. juni 2010 Midt på sommeren var det klart for trenerskifte for RBK. Det hadde siden den 4. november 2009 vært klart at Erik Hamrén skulle hjem til Sverige for å lede det svenske landslaget, og det ble samtidig kunngjort at Nils Arne Eggen hadde sagt ja til å lede Rosenborg resten av 2010-sesongen. Hans første kamp som trener på Lerkendal var mot Kongsvinger 6. juni, denne endte med firemålsseier. betalende tilskuere så Rosenborg spille seriekamper i 2010. Dette gir et snitt på per kamp. Dette tallet er høyere for hjemmekampene, i snitt var det tilskuere på Rosenborgs hjemmekamper. Den mest sette kampen var Rosenborg – Hønefoss, var tilstede på Lerkendal 16. mai. Minst sett var bortekampen mot Kongsvinger 31. oktober. Rosenborg hadde allerede sikret seriegullet runden før, og bare 3506 mennesker fant veien til Gjemselund stadion. Rosenborg ble iløpet av serien 2010 tildelt tilsammen 19 gule kort. Fire av disse gikk til Kris Stadsgaard, til tross for at han bare spilte 20 kamper denne sesongen. Vadim Demidov, som fikk Rosenborgs eneste røde kort, spilte 26 seriekamper. Bare tre spillere spilte i samtlige 30 seriekamper, Dorsin, Iversen og Örlund. Som i fjor endte også denne sesongen med beste plassering for Rosenborg, det hele ble avgjort i 28. serierunde da Rade Prica skårte seiersmålet over Tromsø på Lerkendal 24. oktober. Da hadde de toppet tabellen siden 4–0 seieren over Kongsvinger i den 14. serierunden, og selv om de to siste kampene denne sesongen bare endte med uavgjort lå Troillungan 7 poeng foran nestemann på tabellen ved serieslutt. Statistikk. 10 Rosenborg Erika Mann. Erika Julia Hedwig Mann (født 9. november 1905 i München; død 27. august 1969 i Zürich) var en tysk skuespiller, kabaretartist, journalist og forfatter. Hun var datter av forfatteren Thomas Mann og hans hustru Katia. I 1933 grunnla hun den politiske kabareten "Die Pfeffermühle". Hennes mor kom fra en jødisk familie. Dette var nok en av grunnene til at hun engasjerte seg sterkt i kampen mot nasjonalsosialismen. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 måtte hun emigrere til USA. Hennes innflytelse skal ha vært medvirkende til at faren gikk så aktivt inn i motstandsarbeidet som han gjorde i eksilårene. Etter farens og broren Klaus Manns død virket hun som forvalter for deres etterlatte skrifter. Hun er også kjent for sine reportasjer, reiseberetninger og barnebøker i tillegg til biografiske verker om sin berømte far og bror. Trelegemeproblemet. Den kaotiske bevegelsen for tre interagerende, nesten like partikler. Trelegemeproblemet går ut på å bestemme bevegelsen til tre legemer (eller flere) med nesten samme masse, som gjensidig påvirker hverandre med en kraft. I de fleste tilfeller tenker man på tyngdekraften mellom legemene. Bortsett fra i visse spesialtilfeller er problemet uløselig. I de fleste tilfeller skal man over i kaosteoriens verden for å finne en «løsning». Her kan man ikke regne med eksakte verdier. En metode bruker interaksjoner, eller numerisk integrasjon. Man skriver opp differensialligninger for legemene og angir deres starttilstand samt en verdi, Δt (skrittstørrelsen). Man beregner legemenes tilstand (posisjon, hastighet og akselerasjon) etter Δt t. Dette gjentas inntil man tilfredsstillende har beskrevet den bevegelsen man ønsket. Δt angir på sitt vis presisjonen av resultatet. Jo mindre verdi Δt-en har, jo mer nøyaktig blir resultatet. Sagt på en annen måte kan man selv bestemme hvor nøyaktig man ønsker resultatet, men man kan aldri regne eksakt. På grunn av stor følsomhet i de tre legemenes starttidspunkt i utregningene (kaos) vil presisjonen automatisk bli lavere og lavere alt etter hvor langt frem i tid man regner. Det er et tilsvarende problem om legemene har en høy hastighet. Dette kan løses ved å bruke en variabel Δt, som avhenger omvendt proporsjonalt av legemenes hastighet. Alf Sanengen. Alf Sanengen (født 2. oktober 1913 i Glemmen, død 17. januar 1991) var en norsk fysikalsk kjemist og direktør. Han var den første direktør ved Sentralinstitutt for industriell forskning. Sanengen var medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi og fra 1963 korresponderende medlem i Det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. Meteorologiåret 1884. Meteorologiåret 1884 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1884. Himmelkoordinat. I astronomi er himmelkoordinater et koordinatsystem for å kartlegge posisjoner på himmelhvelvingen. Det er forskjellige himmelkoordinatsystem som hver brukar et rutenett som blir projisert på himmelsfæren, parallelt med hvordan geografiske koordinatsystem blir brukt på jorden. Koordinatsystemene er bare forskjellige i hva de definerer som baseplanet som deler himmelen i to like halvkuler langs en storsirkel (på jorden er dette vanligvis ekvatorplanet). Hvert koordinatsystem er navnsatt etter hvilket baseplan som blir benyttet. Karl Stenstadvold. Karl Stenstadvold (født 13. mars 1915 i Sarpsborg, død 30. juli 1997) var en norsk elektroingeniør og direktør. Han var direktør ved SINTEF fra 1951. Stenstadvold var medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi og fra 1963 korresponderende medlem i Det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. Pentaerytritol. Pentaerytritol er et organisk stoff med kjemisk formel C5H12O4. Det brukes hovedsakelig til produksjon av sprengstoffet pentaerytritoltetranitrat (PETN) og kjemikaliet pentaerytritol-tetra-acrylat. Halogen frie pentaerytritol-estere er et miljøvennlig alternativ til miljø-giftige transformator-oljer som inneholder PCB (polyklorbifenyl). Pentaerytritol fremstilles ved kondensering av acetaldehyd og formaldehyd i et basisk miljø. Meteorologiåret 1885. Meteorologiåret 1885 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1885. Capital Region internasjonale lufthavn. Capital Region internasjonale lufthavn er en offentlig flyplass 5 km nordvest for Lansing sentrum, en by i Ingham County, Michigan i USA. Flyplassen er statlig eid av Capital Region Airport Authority. Flyplassen ble åpnet i 1928. I 2000 reiste 656 703 passasjerer gjennom flyplassen. I 2011 reiste 358 307 passasjerer gjennom flyplassen. Fasiliteter og fly. Capital Region internasjonale flyplass dekker et område på 874,1 ha. Den har tre asfaltert/betongbelagt rullebaner. For en 12 måneders periode endene 31 oktober 2011, hadde flyplassen 42 979 flybevegelser, i gjennomsnitt 118 hver dag, hvorav 57% var generell flygning, 36% var flytaxi, 5% ruteavganger, og 2% militære flybevegelser. Det er 82 fly som har sin base på denne flyplassen, hvorav er 66% er enmotorsfly, 22% tomotorsfly, 7% jetfly, og 3% militærfly. 61 Cygni. 61-Cygni er en stjerne i stjernebildet Svanen. Stjernen befinner seg 11 lysår fra solen. 61-Cygni er den første fiksstjernen hvor avstanden ble bestemt. Det ble gjort ved parallaksemetoden av Friedrich Wilhelm Bessel i 1838. 61 Cygni kommer fra John Flamsteeds stjernekatalog fra 1700-tallet og betyr at det var den 61. stjerne i Svanen (Cygnus), målt fra vest. 61 Cygni har senere vist seg å være en dobbeltstjerne med "HIPPARCOS"-katalogbetegnelsene HIP 104214 (61 Cyg A) og HIP 104217 (61 Cyg B). Ishockey-VM 2011 (kvinner). Ishockey-VM 2011 for kvinner. Det trettende verdensmesterskapet i ishockey for kvinner ble arrangert i Winterthur og Zürich i Sveits i perioden 16. – 25. april. Meteorologiåret 1886. Meteorologiåret 1886 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1886. Meteorologiåret 1887. Meteorologiåret 1887 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1887. Saros-syklusen. Saros-syklusen er en ekliptisk periodisitet som tidigere ble benyttet til å beregne solformørkelser og måneformørkelser. Syklusens periode, som var kjent alt for kaldeerne i Babylon, avhenger av tre ulike periodisiteter hos månens bane og omfatter 18 år 11 døgn og 8 timer. Saros-syklusen er svært anvendbar når det gjelder å forutsi tidspunkter, da nær identiske formørkelser kommer til å inntreffe. Dens opphav ligger i at man oppdaget at 223 synodiske måneder er omtrent like med 239 anomalistiske måneder og også omtrent like med 242 drakoniske måneder – en tilnærming som er god innenfor ca to timer. Ingvar Hjorth. Ingvar Magnus Olsen Hjorth (født 19. august 1862, død 4. oktober 1927) var en norsk arkitekt. Hjorth var i utgangspunktet murer og utdannet seg videre ved Kunst-og håndverkskolen og i Berlin. Hjorth var gift med Emma Hjorth. Hjort står bak flere markante byggverk i Oslo, blant annet Kunstindustrimuseet (sammen med Bredo Greve), den andre hovedbygningen til Norges Bank (nå Museet for samtidskunst) og Sjøfartsbygningen. Meteorologiåret 1888. Meteorologiåret 1888 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1888. Meteorologiåret 1889. Meteorologiåret 1889 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1889. Bartosz Nowicki. Bartosz Nowicki (født 26. februar 1984 i Gryfice i Polen) er en polsk mellomdistanseløper. Han har EM-medalje både som junior og senior for Polen. Junior. I 2001 deltok han ved Ungdoms-VM i friidrett i Debrecen, og kom på sjetteplass. Ved Junior-EM i friidrett 2003 vant han gull på 1500 meter, foran Tom Lancashire og Olle Walleräng. Han deltok også ved U23-EM i friidrett 2005 i Erfurt, der han kom på niendeplass på 1500 meter, med tiden 3.51,44. I kvalifiseringen løp han på 3.45,21. Senior. I 2007 vant han bronse på 3000 meter ved SPAR European Cup i München, og året etter vant han bronse på 1500 meter ved den europeiske innendørscupen (European Athletics Indoor Cup) i Moskva i februar. Ved SPAR European Cup i juni 2008 kom han på femteplass på 1500 meter. Han deltok ved Lag-EM i friidrett 2010 i Bergen. Her løp han 3000 meter på 8.20,16, og kom på femteplass. Polen endte på sjetteplass i lagkonkurransen. I 2011 tok han en ny internasjonal medalje, da han vant bronse på 1500 meter ved EM i friidrett innendørs i Paris, bak Manuel Olmedo og Kemal Koyuncu. Little Deuce Coupe. "Little Deuce Coupe" er det fjerde albumet fra The Beach Boys og det tredje fra bandet i 1963. Albumet er en blanding av gamle og nye innspillinger med bil-relaterte tekster. "Little Deuce Coupe" kom på 4. plass på Billboard 200 i USA og ble liggende på listen i 46 uker. Albumet har etterhvert solgt til platina i USA. Dette er det siste The Beach Boys-albumet der David Marks medvirker, da han forlot bandet kort tid etter innspillingen. Albumet ble hurtig satt sammen av Brian Wilson etter at Capitol Records ga ut samlealbumet "Shut Down" sommeren 1963. "Shut Down" inneholdt blant annet The Beach Boys-sangene «Shut Down» og «409», som ble brukt uten bandets viten og vilje. "Little Deuce Coupe" består av åtte nye innspillinger og fire tidligere utgitte sanger; «Little Deuce Coupe», «Shut Down», «409» og «Our Car Club». På grunn av at nesten alle sangene omhandler biler og bilkjøring, unntaket er «Be True to Your School» – selv om også denne sangen nevner «cruising», blir albumet i ettertid regnet som et av de tidligste eksemplene på konseptalbum innen rock. «Deuce coupe» er et kallenavn for en bestemt bilmodell, der «toer» ("deuce") henspeiler til «to» i bilmodellens byggeår, 1932. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Little Deuce Coupe/All Summer Long" sammen med "All Summer Long" med fire bonusspor. Thābit ibn Qurra. Thābit ibn Qurra (arabisk: ثابت بن قرة, latinsk: Thebit/Thebith/Tebit; født 826, død 18. februar 901) var en matematiker, fysiker, astronomi, oversetter og tallteoretiker i den islamske gullalderen. Ibn Qurra gjorde viktige oppdagelser innen algebra, geometri og astronomi. Innen astronomien er Thābit en av de første reformatorene av det ptolemaiske system, og innen mekanikk var han grunnleggeren av statikk. Meteorologiåret 1890. Meteorologiåret 1890 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1890. Dødsfall. (*) Usikkerhet rundt hvilken kalender som er benyttet NASA Infrared Telescope Facility. NASA Infrared Telescope Facility på toppen av Mauna Kea NASA Infrared Telescope Facility (NASA IRTF) er et 3 m (9,8 fot) teleskop optimalisert for bruk innen infrarød astronomi og beliggende ved Mauna Kea Observatory in Hawaii. Det ble først bygd for å støtte Voyager-oppdrag og er nå USAs nasjonale anlegg for infrarød astronomi. Meteorologiåret 1892. Meteorologiåret 1892 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1892. Subaru-teleskopet. Subaru-teleskopet (japansk: すばる望遠鏡) er det 8.2 meter store teleskopet til Japans nasjonale astronomiske observatorium beliggende ved Mauna Kea-observatoriet på Hawaii. Det er oppkalt etter den åpne stjernehopen kjent som Pleiadene. Det hadde det største monolittiske primærspeilet i verden da det startet opp i 2005. Oslo Ess. Oslo Ess er et rock/pønk-band fra Oslo med Åsmund Lande som vokalist/gitarist, Peter Larsson på gitar, Knut-Oscar Nymo på bass og Einar Stenseng på keyboard. Trommeslager har bl.a Steffen Skau Linnert, Tommy Akerholdt, Kim Akerholdt og Mads Golden vært, men Oslo Ess har ingen fast trommis for øyeblikket. Bandet stammer fra street punk-bandet Upstrokes, der Åsmund Lande og Peter Larsson spilte sammen. Bandet ga ut debutalbumet "Uleste bøker og utgåtte sko" på Råtass Records 11. mars 2011. Bandets tekster handler mye om fest og uteliv og gjenspeiler til dels Jokke og Raga Rockers, men i en samtidsstil for 2010-tallet. De kom til Urørt-finalen i 2011, og havnet på VG-lista i mange uker. De var også nominert til spellemann i kategorien 'Rock' og de solgte ut Rockefeller den 21. desember 2011. 31. Januar 2012 kom den første singelen for den nye plata, kalt Caroline. 17. August 2012 kom deres andre album Verden på nakken, venner i ryggen. Dette albumet var oppe på 1. plass på VG-lista Topp 40. OnklP medvirker her på låten "Fritt fram". Meteorologiåret 1893. Meteorologiåret 1893 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1893. Meteorologiåret 1894. Meteorologiåret 1894 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1894. Greven av Monte Cristo (TV-serie). "Greven av Monte Cristo" er en norsk miniserie på fire episoder som gikk NRK-TV i 1965. Serien ble produsert av NRK Ungdomsavdelingen og var basert på Alexandre Dumas' kjente roman med samme tittel fra 1844. Hovedrollen som Edmond Dantès spilles av Knut Risan, mens Sven Lange var ansvarlig for manus og musikk. Lauritz Johnson, som var leder for Ungdomsavdelingen, var også en av ildsjelene bak produksjonen. Serien er innspilt i sort-hvitt. Serien ble sendt i reprise i 1971 og 1986. Handling. Handlingen starter i det Napoleon vender tilbake fra Elba i 1815, noe som utløser en rekke politiske intriger. Disse blir den unge og nyforlovede sjøkapteinen Edmond Dantes (Knut Risan) ufrivillig innblandet i. Han blir offer for en sammensvergelse og settes i det beryktede fengselet på øya Château d'If. Her blir han venn med medfangen Farie (Alf Malland) som forteller ham om en skatt som er nedgravd på øya Monte Cristo. Etter flere år klarer Edmond å unnslippe og flykter til Monte Cristo hvor han finner skatten og blir styrtrik. Han vender så tilbake til Frankrike som en fornem og edel herre under navnet «Greven av Monte Cristo». Han har ett mål med gjenkomsten: Å hevne seg på de tre som fikk ham sendt i fangenskap. Om serien. Opptakene ble gjort i studio, i Oslo-området og i Tønsberg. Serien popularitet bidro til økt pågang etter boka om "Greven av Monte Cristo", samt andre klassikere av lignende format. Den norske versjonen av "Greven av Monte Cristo" kom i periode hvor NRK lagde TV-serier av en rekke andre kjente ungdomsklassikere, slik som blant annet "Den sorte tulipan" (1964), "Lille Lord Fauntleroy" (1966) og "Den røde pimpernell" (1968). Heidelberger Druckmaschinen. Heidelberger Druckmaschinen AG, ofte bare omtalt som «Heidelberg», er en tysk produsent av trykkerimaskiner og trykkeriutstyr. Bedriften har navnet sitt fra byen Heidelberg i Baden-Württemberg, hvor konsernet har sitt hovedkontor. Heidelberger Druckmaschinen ble grunnlagt i 1850. Carol Kaye. Carol Kaye (født 24. mars 1935 i Everett i Washington) er en amerikansk musiker, mest kjent som studiomusiker og bassist. Hun har medvirket på anslagsvis 10 000 innspillinger i løpet av sin karriere. Kaye var bassist på en rekke av Phil Spector og Brian Wilsons produksjoner på 1960- og 1970-tallet. Hun spilte gitar på Ritchie Valens' innspilling av «La Bamba», og er kreditert som bassist på flere av Simon & Garfunkels hits og på flere filmmusikkinnspillinger av Quincy Jones og Lalo Schifrin. Hun var også sentral under innspillingen av The Beach Boys' album "Pet Sounds". Hun begynte å spille gitar som 13-åring, og allerede i 1949 var hun profesjonell musiker og musikklærer. På 1950-tallet var Kaye jazzgitarist i flere band i Los Angeles. I 1957 fikk hun sine første oppdrag som studiomusiker for Sam Cooke, og på begynnelsen av 1960-tallet var hun som medlem av The Wrecking Crew med på innspillinger av en rekke hitlåter. Hun spilte blant annet på flere av The Beach Boys' hits, som blant andre «Good Vibrations», «Help Me, Rhonda», «California Girls», «Sloop John B», «Wouldn't It Be Nice», «God Only Knows» og «Heroes and Villains». Kaye var også med på Brian Wilsons legendariske "Smile"-prosjekt høsten 1966. I tillegg til mange innspillinger med The Beach Boys, har hun også spilt på låter for artister som blant andre Elvis Presley, Glen Campbell, Ray Charles, Simon and Garfunkel, Stevie Wonder, Dean Martin, Frank Sinatra, Nancy Sinatra, Herb Alpert, Joe Cocker, The Righteous Brothers, Sonny and Cher, Barbara Streisand og Roger Miller. Kaye spiller på kjenningsmelodiene til en rekke kjente amerikanske TV-serier som blant andre "Cannon, The Streets of San Francisco, M*A*S*H, Kojak, Kjærlighetsskipet, McCloud, Cosby med familie, Hawaii Five-O, Ironside" og "Bonanza". Kaye sluttet som studiomusiker på 1970-tallet på grunn av leddgikt, men ble senere igjen aktiv som både studiomusiker og jazzartist samt som bass- og gitarlærer. Meteorologiåret 1895. Meteorologiåret 1895 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1895. Hatem Ben Arfa. Hatem Ben Arfa (født 7. mars 1987 i Clamart) er en fransk fotballspiller som spiller for Newcastle United. Han har tidligere spilt for Lyon og Marseille, og er også med i. Han har lenge blitt sett på som et av de største talentene Frankrike har å by på. Hatem Ben Arfa holder nå på med på å komme tilbake fra et dobbelt brudd i leggen, noe som han pådro seg i en duell med Manchester Citys Nigel de Jong. Han er født i Paris i Frankrike, av tunisiske foreldre. Bleiknes. Bleiknes er et tettsted i Saltdal i Nordland. Bleiknes ligger ved E6 og er ca. 1,5 km langt og ligger 2,5 mil sør for Rognan. Det bor 40 permanente innbyggere, og nærmeste handelssted er Nordnes Camp & bygdesenter og innbyggerne skaffer sine dagligvarer på Coop Prix på Røkland, 1 mil nord for "Tettstedet" Bleikens. Meteorologiåret 1896. Meteorologiåret 1896 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1896. Vladimir Maksimov. Vladimir Salmanovitsj Maksimov (russisk: Владимир Салманович Максимов, født 14. oktober 1945 i Moskva) er en tidligere sovjetisk/russisk håndballspiller. Etter at han la opp som aktiv spiller, ble han valgt til trener for Russlands landslag, som han var med på å vinne alle de tre store titlene med (europamesterskapet i europamesterskapet i 1996, verdensmesterskapet i 1993 og 1997 og OL i 2000). Sammen med Claude Onesta for Frankrike er han den eneste treneren for et nasjonalt håndballandslag som har vunnet disse tre titlene. Som aktiv spiller var han med å laget som deltok i OL 1972 (laget spilte tre kamper og kom på femte plass) og i OL 1976 (gull). Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2011. Verdensmesterskapet i amerikansk fotball 2011 var det 4. verdensmesterskap i amerikansk fotball. Det ble avholdt mellom 8. 8. og 16. juli. Verdensmesterskapet ble avholdt i tre byer i Østerrike; Wien, Innsbruck og Graz. Finalene ble avholdt i Wien. Østerrike var automatisk kvalifisert som vertsnasjon sammen med den regjerende mesteren USA. De fire regionene i IFAF; Asia, Europa, Oceania og Pan-Amerika avholdt kvalifiseringer. Antallet deltakere ved IFAF-kongressen i 2009 var høyere enn noen gang tidligere. Møtet bestemte vertsnasjonen. Meteorologiåret 1898. Meteorologiåret 1898 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1898. Sprint-VM på skøyter 2008. Sprint-VM på skøyter 2008, det 37. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972, og ble avholdt i IJsstadion Thialf i Heerenveen, Nederland, 19. og 20. januar 2008. Arrangementet ble opprinnelig tildelt Helsingfors, men da de trakk seg, ble arrangementet tildelt Heerenveen. Norske deltagere var Dag Erik Kleven (Sand IF), Håvard Bøkko (Hol IL) og Mikael Flygind Larsen (Holmestrand og Botne SK) i herreklassen. Christoffer Fagerli Rukke var hjemmeværende reserve. Peter Mueller var med som lagleder/trener, sammen med Lasse Sætre. Det var ingen norske damer som deltok her. Sist en nordmann vant Sprint-VM på skøyter for menn var da Frode Rønning ble sprintverdensmester i Grenoble, Frankrike i 1981. Beste norske plassering i sprint-VM på skøyter for kvinner er Edel Therese Høiseths 2. plass i 1996 i Heerenveen, Nederland. Men sist gang det var en nordmann på pallen samenlagt var i 1997, da Roger Strøm tok en fin 2. plass på Hamar i Vikingskipet. Startplasser. Oversikt over ISU medlemsforbunds tildelte løperkvoter til Sprint VM 2008. Men alle løperne måtte ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. Oversikt over antall løpere som deltok i sprint-VM 2008. Sprint-VM på skøyter 2008 hadde betydning for hvilke nasjonskvoter som var gjeldende for Sprint-VM på skøyter 2009. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2007 i Vikingskipet, Hamar i Norge var tyske Anni Friesinger for damene og sør-koreanske Lee Kyou-hyuk for herrene. Lucky Stroke. Lucky Stroke er et norsk pop-band startet i 2009. Bandet, som holder til i Oslo, består av Erik Smaaland, Snorre Helseth, Haakon Hvalryg og Preben Gundersen. Etter å ha gitt ut sommersingelen "Hip Hop Rockstar" i 2010 med Robin og Bugge kom deres debutplate "Me Generation" i mars 2011. Bandet er signert på plateselskapet MTG Music. Våren 2011 var også de to bandmedlemmene Snorre Helseth (trommer) og Erik Smaaland (vokal/gitar) deltagere på Det Store Korslaget på TV2, henholdsvis på to forskjellige kor (Team Anine og Team Erik & Kriss). Etter dette dro Lucky Stroke ut på norgesturné som backingbandet til Erik & Kriss. Meteorologiåret 1899. Meteorologiåret 1899 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1899. Nimda. Nimda er en dataorm som ble lansert 18. september 2001. Nimda, som baklengs blir admin, utmerket seg svært for dens evne til å formere seg. I løpet av 22 minutter hadde Nimda spredd seg mer enn noe annet datavirus i 2001. Ulikt andre tidligere datavirus som Morris-ormen eller "Code red" brukte Nimda fem kjente metoder for infeksjon og spredning. Ved hjelp av e-post, nettverksdeling, Microsoft ISS(Internet Information Server) sårbarheter samt bakdører som var etterlatt av Code Red II viruset spredde den seg både til forbrukere og servere verden over. Det er antatt at ormen var kompatibel med en rekke Windows utgaver som: Microsoft Windows 95, 98, NT, ME, 2000 og Windows XP. Noe av grunnen til den eksplosive og dessuten markante spredningshastigheten til Nimda-ormen er at den ved å infisere websider og webinnhold bruker/brukte en.eml filtype som utnytter et sikkerhetshull i Internet Explorer 5. Navnet Nimda antas å være en henvisning til filen admin.dll som fortsetter å operere viruset dersom systemfilen kjøres. Nimda-ormen gjorde omfattende skade på internett ved å distribuere DOS-angrep, noe som overbelastet servere over hele verden. John Hughes (fotballspiller født 1964). John Hughes (født 9. september 1964 i Edinburgh) er en tidligere skotsk fotballspiller, som en tid jobbet som manager og nå er fotballekspert for radio og tv. Hughes var hovedsakelig forsvarsspiller for flere klubber, inkludert Falkirk, Celtic, Hibernian og Ayr United. Mot slutten av spillerkarrieren tok Hughes også på seg treneransvar, og ble utnevnt til manager for Falkirk i 2003 (i begynnelsen som manager sammen med Owen Coyle). Hughes ledet Falkirk til opprykk til Scottish Premier League og finale i den skotske FA-cupen i løpet av sin tid med hovedansvar. Hughes forlot Falkirk for å bli manager for Hibernian i 2009, men ble løst fra stillingen 4. oktober 2010, etter bare 16 måneder i sjefsstolen på Easter Road. Spillerkarriere. Hughes er "ett av seks barn fra en klassisk arbeiderklassefamilie" i Leith. Han startet sin spillerkarriere innen amatørfotball med spill for Newtongrange Star, før han signerte for Berwick Rangers, der han var spiss. Etter et kort opphold sør for grensen med Swansea City etablerte Hughes seg som forsvarsspiller for Falkirk. Hans spillerkarriere nådde nye høyder da han ble rekruttert av Celtic i 1995. Deretter spilte han for sin lokale klubb Hibernian, Ayr United og til slutt returnerte han til Falkirk i en delt spiller- og trenerrolle. Hughes deler navn med tidligere Celtic-, Crystal Palace- og Sunderland-spiller John 'Yogi' Hughes. Som et resultat blir Hughes ofte selv kalt for 'Yogi'. Han er kjent for å ha gjennomført en såkalt streaking i løpet av sitt første opphold i Falkirk, da lagkamerat Mo Johnston ble intervjuet av ITVs tv-program Scotsport. Trenerkarriere. Hughes fikk sin første managerjobb i 2003, da han og Owen Coyle ble utnevnt til managere sammen for Falkirk. Coyle forlot deretter Falkirk for å slutte seg til Ian McCall i Dundee United, noe som gav Hughes eneansvaret for Falkirk. Hughes ledet så Falkirk til opprykk til Scottish Premier League i 2005. Så vel som å stabilisere Falkirk som et SPL-lag i fire sesonger, ledet Hughes også klubben til den skotske cupfinalen i 2009. Hughes ble utnevnt til Hibernian-manager den 8. juni 2009. Han ledet laget til spill i Europaliga-kvalifikasjonen gjennom sin første sesong som manager, siden Hibernian avsluttet på fjerdeplass i SPL. Dårlige resultater i begynnelsen av neste sesong førte imidlertid til at supporterne startet med å bue på sitt eget lag. Hughes forlot klubben etter gjensidig forståelse med klubbstyret mandag 4. oktober 2010 etter et 2–0-tap for St. Johnstone. Liste over tyske biler. Liste over tyske biler prøver å vise hver tyske bil noen gang laget av en produsent. Audi. Maybach, Lamborghini (eies av VW) Bugatti (eies av VW) Bentley (eies av VW) Andre verdenskrig i Fransk Indokina. Under andre verdenskrig kom Fransk Indokina, en koloniføderasjon som inkluderte dagens Viet Nam, Laos og Kambodsja, under japansk dominans. I september 1940 gav Vichy-regimet (som nettopp hadde underkastet seg Tyskland etter slaget om Frankrike tidligere det året) etter for Japans krav om militær tilgang til Tonkin. Dette gav i første omgang Japan et nytt oppmarsjområde i forhold til Kina under sin pågående krig (1937–1945) mot kineserne. I annen rekke var det et ledd i den japanske plan om å få herredømmet over Stillehavsområdet, noe som var blitt vesentlig hjulpet fremover av Tysklands seier over Nederland (som var kolonimakt i Nederlandsk Ostindia) og Frankrike. Japanerne beholdt det franske byråkrati og lederskap intakt for administrasjonen av Indokina. Den 9. mars 1945, da Tyskland var nær ved det endelige nederlag og amerikanerne rykket stadig nærmere Japan i Stillehavet, besluttet Japan seg for å ta full kontroll over Indokina. De beholdt makten inntil den vietnamesiske nasjonalistgeriljaen Viet Minh lyktes å frigjøre store områder før krigens avslutning. Da Japan kapitulerte i august 1945, tillot japanerne at nasjonalistiske grupper overtok offentlige bygninger og holdt fengslede franske tjenestemenn i fengsel, i den hensikt å skape vanskeligheter for seierherrene fra andre verdenskrig etter krigen. I denne situasjonen overtok Viet Minh og andre grupper kontrollen over flere byer og dannet en provisorisk regjering hvor Võ Nguyên Giáp ble innenriksminister. I kraft av denne funksjonen var han leder for politi og sikkerhetsstyrker, og var ansvarlig for henrettelser av ikke-kommunister, pressesensur hvor alle nasjonale medier ble pålagt å følge kommunistpartiets direktiver. Men Frankrike ønsket å gjenopprette kontrollen av sin tidligere koloni. I januar 1946 trakk Storbritannia ut de troppene de hadde hatt stående i landet etter andre verdenskrig, og senere samme år gjorde Kina det samme, etter løfte fra Frankrike at de skulle si fra seg territorielle krav mot Kina. I september 1945 opprettet den fransk-utdannede Ho Chi Minh et selvstendig Vietnam og gikk i forhandlinger med Frankrike om selvstendighet. Ho Chi Minh hadde regnet med støtte fra de allierte etter det samarbeidet de hadde hatt mot de japanske okkupantene, men 23. november svarte Frankrike med å bombe havnebyen Haiphong i det nordlige Vietnam. Viet Minh, som var kommunistiske vietnamesiske nasjonalister under ledelse av Ho Chi Minh, motsatte seg franske forsøk på å gjenerobre kolonien. Under andre verdenskrig hadde USA støttet Viet Minh i deres motstandskamp mot japanerne, men dette endret seg så snart Den kalde krigen mellom de to supermaktene brøt ut. I mars 1945 hadde geriljaen kontroll over det meste av den vietnamesiske landsbygden, og etter å ha overbevist keiser Bao Dai om å abdisere, erklærte Ho seg som president for Vietnam den 21. september 1945. Men før måneden var omme, hadde en kombinert styrke av britiske, franske og indiske styrker, som også tvang japanske fanger til å bistå dem, gjeninnsatt det franske kolonistyre, og med dette brøt Den første Indokina-krigen ut. Dette skulle bli starten på en rekke store kriger i Indokina. Bakgrunn. Frankrike hadde underlagt seg området som i dag utgjør Laos, Kambodsja og Viet Nam i en periode fra 1862 til 1907. I 1885 ble koloniene i området slått sammen til føderasjonen Fransk Indokina, fra 1902 med hovedstad i Ha Noi. Tidlig i 1940 gikk japanske styrker i gang med å ta kontrollen over Longzhou i det sørlige Guangxi, hvorfra det gikk en jernbane til Hanoi. Japanerne ønsket å ta kontroll over denne jernbanen, ettersom dette ville stanse forsyninger til den kinesiske motstanden fra Fransk Indokina. Etterhvert lyktes det japanerne å kutte denne forsyningslinjen. Imidlertid gikk det fremdeles en jernbane til Yunnan, og japanske bombeangrep hadde liten effekt. Den 22. juni gikk Frankrike med på en våpenhvile med Tyskland, Japans allierte. Dette førte til etableringen av det tyskvennlige Vichy-regimet, som kontrollerte delene av Frankrike som ikke ble besatt av tyske styrker, og de fleste franske koloniene. Japan forsøkte å presse Frankrike til å stenge jernbanen til Yunnan, men partene oppnådde ikke enighet. Den 5. september begynte japanerne å forberede seg på en storstilt invasjon av det nordlige Fransk Indokina, og forberedelsene inkluderte bruk av krigsskip, hangarskip og en amfibiebataljon. Stilt ovenfor trusselen om invasjon, gav franskmennene etter, og den 22. september signerte de to landene en avtale som tillot Japan å stasjonere tropper i Indokina, og bevege både tropper og forsyninger gjennom den franske kolonien. Avtalen gav Japan rett til å stasjonere opp til 6,000 tropper i Indokina permanent, og til sammen kunne 25,000 tropper befinne seg i kolonien på det samme tidspunktet. Japan angriper. I løpet av et fåtall timer, krysset japanske styrker grensen ved tre punkter i nærheten av jernbanekrysset i nærheten av Lang Son. Dette stred mot avtalen, og førte til krigsutbrudd mellom Frankrike og Japan. Franske styrker holdt stand i Lang Son inntil den 25. september, da de omsider måtte gi tapt. Den japanske seieren åpnet veien til Hanoi for de japanske styrkene. Tidlig på morgenen den 24. september begynte japanske fly å bombe franske posisjoner langs kysten. De franske styrkene ble gitt ordre om å forhindre enhver landing av japanske tropper, og til tross for at de var underlegne forsøkte franskmennene å holde stillingene. Den 26. september landet japanske styrker like sør for Haiphong, og tok kontroll over Dong Tac. Like etterpå ble stridsvogner sendt fra sjøveien, mens japanske fly bombet Haiphong. Innen kvelden hadde 4,500 japanske tropper og et dusin stridsvogner stilt seg like utenfor byen. Kvelden den 26. september døde kampene ut, ettersom franskmennene trakk sine styrker ut av kampsonen. Japan tok kontroll over den franske flybasen Gia Lam utenfor Hanoi, og sikret de viktigste jernbanene. 900 japanske tropper ble utstasjonert i Haiphong, og 600 i Hanoi. De japanske okkupantene kom til å bli værende i Indokina inntil slutten på andre verdenskrig. Japansk kontroll. Ettersom franskmennene trakk sine tropper sørover, ble vietnameserne oppfordret av japanerne til å støtte invasjonen. De vietnamesiske kommunistene i Bac Son-distrikter forsøkte å ta fordel av situasjonen, og etablerte en organisert motstand med geriljaenheter og en forent administrasjon den 27. september. Imidlertid nådde franske protester til slutt frem, og en våpenhvile mellom Frankrike og Japan ble til slutt undertegnet. Avtalen tillot at de franske styrkene fikk returnere til områdene Japan hadde okkupert for å slå ned på opprøret. Dette hadde ikke kommunistene forventet, men de fleste rakk å trekke seg tilbake til fjellene. I et forsøk på å få Japan med i krigen mot Sovjetunionen, tvang Tyskland det franske Vichy-regimet til å signere en avtale om "felles forsvar" av Indokina mellom Japan og Frankrike. Avtalen gav Japan full kontroll over hele kolonien. De kunne nå stasjonere tropper hvor de ønsket, de kunne benytte alle de franske basene etter eget ønske, og de kunne etablere en egen politistyrke dersom de ønsket dette. Separate avtaler mellom Frankrike og Japan sørget for at all produksjon av ris, gummi og mineraler falt i japanske hender. Til gjengjeld mottok Frankrike en betaling i form av japansk valuta, som ironisk nok kun kunne brukes i Japan. Avtalene bekreftet Frankrikes suverenitet i Indokina, men fra nå av ville denne deles med Japan. Selv om Fransk Indokina teknisk sett ikke var okkupert av Japan, var forholdet mellom de to styresmaktene generelt urolig. Den 1. august 1941 okkuperte japanerne Saigon i det sørlige Vietnam. For vietnamesiske nasjonalister var delingen av kontroll mellom Japan og Frankrike fra et økonomisk standpunkt svært ufordelaktig. Landets rikdommer gikk nå med på å finansiere den japanske krigsinnsatsen, og matmangel preget krigsårene i Vietnam. Imidlertid medførte avtalene viktige politiske poeng, ettersom både japanerne og franskmennene ønsket å innynde seg hos lokalbefolkningen. Fransk "hensynspolitikk". Franskmennene, som fikk kontroll over mesteparten av den sivile administrasjonen, innførte et nytt program, kjent som "hensynspolitikk". Denne strategien gikk ut på å forhindre brutal behandling av den vietnamesiske befolkningen, noe som stod i skarp strid med Frankrikes tidligere historie i Indokina. Franskmennene gikk enda lenger; gjennom propaganda forsøkte de å minne vietnameserne på deres egen historie, spesielt deres lange kamper mot andre asiatiske land som forsøkte å dominere landet. Vietnamesisk kultur ble fremmet på en helt ny og ordinær måte, og en nasjonalistisk ungdomsbevegelse endte til slutt opp med over én million medlemmer. Denne ungdomsbevegelsen, som etterhvert ble dominert av kommunister, begynte etterhvert å trene sine medlemmer opp til væpnet kamp, gjennom blant annet trening på bruk av skytevåpen. Uten å være klar over det, bidrog franskmennene til å trene opp en revolusjonær hær. Til tross for innsatsen franskmennene la inn, vant de liten støtte for fortsatt fransk kontroll over Indokina. Den muligens største feilen som ble begått fra fransk side, var adopteringen av et juridisk system Vichy-regimet i første omgang hadde lånt fra Nazi-Tyskland. Den fransk-thailandske krig. Fra oktober 1940 til mai 1941 utkjempet de franske kolonimyndighetene en kort krig mot det japanskallierte Thailand under statsminister Plaek Phibunsongkhram. Militært sett hadde de overlegne thailandske styrkene framgang på landjorda mens på havet vant franskmennene det viktige slaget ved Koh Chang. Til slutt forhandlet japanerne fram en fredsavtale, hvor de omstridte landområdene mellom franskmennenes og thailendernes områder ble overført til Thailand. Kollaboratører. a>, keiser av Viet Nam til 1945. I 1941 hadde ikke Japan noen tydelig plan for fremtiden for Indokina. Ettersom de på dette tidspunktet forventet å vinne krigen, hadde de ingen intensjoner til å tillate franskmennene å bli værende etter den franske seieren. Imidlertid ønsket heller ikke japanerne et selvstendig Vietnam, og vietnamesiske nasjonalister som håpte på tidlig selvstendighet under japansk beskyttelse ble dypt skuffet. Noen nasjonalister var villige til å stole på japanerne. Prins Cường Để hadde levd i eksil i Japan mesteparten av 30-tallet, og var en av dem som støttet ideen om japansk-vietnamesisk samarbeid. Andre villige kollaboratører var enkelte religiøse sekter, som Cao Dai og Hoa Hao. Sistnevnte var blitt opprettet av Huỳnh Phú Sổ, som fra fransk hold ble omtalt som den "gale monken". Han hadde vært syk hele livet, men mottok angivelig en "mirakuløs helbredelse" i et kloster i 1939. Like etterpå opprettet han en ny buddhistisk sekt, som snart tok en spiss anti-fransk posisjon. Denne holdningen sikret ham støtte fra titusenvis av bønder, noe som uroet franskmennene. I 1940 hadde han blitt arrestert og plassert i et psykiatrisk sykehus. Imidlertid slo denne planen feil, og hans omdømme ble styrket ytterligere. Franskmennene hadde deretter forsøkt å sende ham i eksil til Laos, men det japanske hemmelige politiet reddet ham og fikk ham plassert i "husarrest" i Saigon på bakgrunn av påstander om at han var en spion for Kina. Herfra kunne han både styre Hoa Hao-bevegelsen og ha kontakt med sine etterfølgere. Franske protester ble fra japansk hold ignorert, og til slutt stod han igjen med mer enn 40,000 etterfølgere. Japanerne så dette som en potensiell pro-japansk armé, og gikk langt i å forsøke å vinne slike bevegelser for den pan-asiatiske og anti-vestlige sak. Problemet med denne strategien var at japanerne ikke visste hva de skulle gjøre med sine nye allierte. De var ikke villige til å oppfordre til et grasrotopprør, ettersom de ikke ennå ønsket franskmennenes endelige fall i Indokina. Istedet ble disse gruppene "spart" til senere bruk. Uheldigvis for japanerne, førte dette på sikt til at støtten etterhvert sviktet. Japanernes og franskmennenes innsats for å gjøre situasjonen vanskeligere for motparten, slo til slutt tilbake på dem selv. Ettersom de begge hadde støttet nasjonalistiske og til dels radikale bevegelser rettet mot motparten, hadde de nå plutselig store grupperinger som var altfor sterke til å bli eliminert av koloniregimet. Dette skulle på sikt bidra til at både Japan og Frankrike begynte å miste kontroll over kolonien. I 1945, etter det japanske kuppet, ble kortvarige japanske marionettstater ledet av lokale herskere opprettet i alle de tre franskindokinesiske landene. Vietnamesisk motstand. Mens pro-franske grupperinger hadde stor fremgang på grunn av det reformerte systemet i Indokina, led kommunister og andre radikale anti-franske nasjonalister under det undertrykkende, juridiske systemet. På grunn av dette, begynte nasjonalistene i større og større grad å flytte seg til det sørlige Kina for å fortsette kampanjen sin derfra. Vietnamesiske nasjonalister hadde hatt tilstedeværelse i Kina helt siden det mislykkede Yen Bai-mytteriet ledet av Viet Quoc i 1930. Tidligere hadde den kinesiske regjeringen ikke tillatt vietnamesiske kommunister å operere på kinesisk territorium, ettersom de allerede hadde nok problemer med kinesiske kommunister, men nå hadde de kinesiske kommunistene signert en våpenhvile med regjeringen for å stå sammen i forent front mot japanerne. Dette førte til at vietnamesiske kommunister kunne operere fritt i Sør-Kina. Etter at Japans stilling i Indokina ble etablert gjennom avtalene i 1941, ønsket nå den kinesiske regjeringen å etablere en forent front blant de vietnamesiske anti-kolonistene i Kina. Kineserne håpte på å gradvis omgjøre denne politiske makten til et spionasjenettverk kapabelt til å avgi nøyaktige rapporter om japanske troppebevegelser. En effektiv vietnamesisk nasjonal front kunne, ifølge kinesiske ledere, til og med føre en effektiv geriljakrig mot de japanske styrkene og deres forsyningslinjer i Vietnam. For å oppnå denne planen, måtte kineserne først forene de vietnamesiske nasjonalistene. Under eksilet i Kina hadde nasjonalistene splittet opp i flere grupper, og nå måtte dette reverseres. Kineserne opprettet «Vietnams frigjøringsliga» i 1940, en forent front som inkluderte blant annet kommunister. Den kinesiske regjeringen hadde aldri følt seg komfortabel med sin egen allianse med kinesiske kommunister, og følte seg utrygg på å støtte kommunistiske vietnamesere. Derfor sørget kineserne for at kommunistene ikke fikk lederskap i ligaen. Og ved hjelp av midler fra Guomindang, begynte ligaen et militært treningsprogram for fem hundre av medlemmene. Ligaen var imidlertid dypt skuffet av sine kinesiske sponsorer. Siden 1930 hadde de vietnamesiske nasjonalistene i Kina fungert kun som eksil-partier uten egentlige røtter i selve Vietnam. Derfor manglet de det nødvendige nettverket som skulle til for å opprette et ordentlig spionasjenettverk. På ett eller annet tidspunkt i 1943 innså kinesiske militære ledere at de ganske enkelt kastet bort penger og midler på dette, og i ren desperasjon henvendte de seg til kommunistene. De vietnamesiske kommunistene hadde hatt stor fremgang siden 1940. Nguyen Ai Quoc, lederen for partiet, hadde gjort to tilsynelatende gode avgjørelser for partiets fremtid. For det første innså han at det ikke kun var arbeidere og bønder som ønsket å se en slutt på det vestlige styret. Mange fra middelklassen, inkludert utleiere, støttet nå selvstendighetsbevegelsen. For det andre, i motsetning til de ikke-kommunistiske gruppene, hadde han nektet å la partiet opptre som et eksilparti. Istedet var han overbevist om at det var viktig å finne en sikker bare på vietnamesisk jord. Sent i 1940 og tidlig i 1941 infiltrerte de Cao Bang-provinsen i det nordlige Vietnam og etablerte bånd med fjellfolket i området. Etterhvert ble landsbyen Bac Bo kommunistenes hovedbase i Vietnam. Viet Minh opprettes. Den 10. mai 1941 avholdt de vietnamesiske kommunistene i Bac Bo sin åttende partikonferanse. På dette møtet ble det implementert nye strategier på Nguyens oppfordring, hvor de ikke bare skulle kjempe med arbeiderklassen og bøndene, men alle vietnamesere som ønsket selvstendighet, rik eller fattig. Med dette frasa partiet planer om å ta land fra utleierne, og lovet at bare land eid av franskmenn og kollaboratører ville bli konfiskert. For å organisere de anti-kolonistiske styrkene, ble en ny organisasjon opprettet. Denne fikk navnet «Việt Nam Ðộc Lập Ðồng Minh Hội» (Libaen for Vietnams uavhengighet). Ligaen ville senere bli kjent som det noe kortere Viet Minh. Innenfor Viet Minh ble det opprettet flere undergrupper, hvor det var ment at alle skulle passe inn et eller annet sted – bønder, studenter, arbeidere, kvinner, og – for første gang – landutleiere og intellektuelle. Hver undergruppering ble styrt av demokratisk valgte komiteer. På toppen av en pyramide som inkluderte landsby – distrikt – og provinskomiteer, stod det sentrale arbeidsutvalget. Selv om Viet Minh og dets undergrupper var ledet av kommunister, var man ikke nødt til å være enig i partiprogrammet for å bli medlem eller delta. Viet Minh fikk dermed en rekke støttespillere som riktignok ikke var kommunister, men ønsket å delta i det som snart ble den mest effektive antikoloniale bevegelsen. Den andre delen av Nguyens strategi kalte for utviklingen av geriljabaser på vietnamesisk jord. Inspirert av Mao Zedong, ønsket Nguyen å etablere baser avsidesliggende områder hvorfra de kunne spre sin innflytelse. Disse baseområdene ville også bli presentert som eksempler på det "frigjorte" Vietnam. Partiets første mål i denne strategien, var å ta kontroll over landsbyene i Cao Bang og gjøre provinsen til en "de facto" uavhengig enhet. Ettersom Viet Minh var meget opptatt av etniske minoriteters behov, var organisasjonen svært vellykket. Innen slutten av 1941 hadde de organisert en tredjedel av landsbyene i Cao Bang. En treningsbase for geriljaer ble etablert, hvor 40 nye geriljakrigere var ferdigtrent hver tiende dag. I henhold til det nye partiprogrammet, ble Viet Minh med i Vietnams frigjøringsliga. Imidlertid oppstod det snart konflikter da nasjonalister anklaget kommunistene for å prøve å dominere ligaen og pekte på «Moskva-treningen» Nguyen Ai Quoc hadde bak seg. Like etterpå ble Nguyen arrestert, og plassert i et kinesisk fengsel med begrenset kontakt med verden utenfor. Imidlertid slapp mesteparten av Viet Minhs lederskap unna arrestasjon, da de kunne søke tilflukt i basen i Cao Bang. Selv om Nguyen satt innesperret, fikk han etterhvert med seg den ineffektive spionasjen og økende kinesisk misnøye med ligaen. Nguyen arrangerte et møte med den kinesiske generalen Zhang Fakui, og tilbød seg å organisere et nytt spionasjenettverk rettet mot japanerne. Zhang Fakui godtok forslaget, og løslot Nguyen fra fengselet. Imidlertid fryktet den kinesiske generalen kritikk fra sine overordnede, og foreslo at Nguyen endret navn. Tidlig i 1943 fremstod en "ny" mann for å lede de vietnamesiske styrkene i Kina: Ho Chi Minh. Når kineserne valgte å støtte Viet Minh som en ledende gruppering i krigen mot Japan i 1943, betydde dette automatisk støtte fra amerikanske styrker i Kina. Flere amerikanske politikere følte seg allerede knyttet til Ho Chi Minhs visjoner, og alliansen har i senere tid av god grunn blitt sett på som ironisk. Laotiske og kambodsjanske grupper. I 1940 ble den khmernasjonalistiske gruppen Khmer Issarak opprettet i Bangkok av Poc Khun. Organisasjonen, som var politisk nøytral, håpet å utnytte franskmennenes svake posisjon i Kambodsja til å skaffe seg uavhengighet. Senere kjempet Khmer Issarak mot franskmennene i den første indokinesiske krig. I Lao ble den antifranske, ikkekommunistiske gruppen Lao Issara opprettet i 1945 av prins Phetsarath Rattanavongsa. Gruppen forsøkte å hindre franskmennene i å ta tilbake kontrollen over området, men mislyktes. USA blir involvert. a> ledet franskmennene i deres forsøkte gjenerobring av Viet Nam i 1945-6. Etter Frankrikes fall i 1940, hadde amerikanske diplomater møtt et dilemma. Selv om de riktignok ikke hadde sansen for det pro-nazistiske Vichy-regimet, ønsket de ikke å gjøre noe som ville svekke Frankrikes kontroll over koloniene, ettersom dette kunne bane vei for tysk okkupasjon. Derfor anerkjente amerikanerne Vichy-regimet, og oppfordret dem til å motstå japanske krav i Indokina. På mange måter var det nå ingen vei tilbake i forholdet mellom Japan og USA. På begynnelsen av andre verdenskrig hadde USA importert halvparten av landets gummi fra Vietnam, men nå hadde Japan fått en slutt på denne handelen. USA svarte med å kutte Japans oljeforsyninger, en embargo hvor også Australia og Nederland deltok i. I forhandlinger ført på høsten 1941, krevde amerikanerne blant annet at japanerne skulle trekke seg ut fra Indokina. Japanernes svar på disse kravene, var angivelig angrepet på Pearl Harbour. Nå som amerikanerne ble involvert i krigen, ble Indokina-spørsmålet mer komplisert. I tillegg til det diplomatiske dilemmaet, oppstod det nå spørsmål om militær strategi. Japanerne planla å bruke Indokina som base for angrep på Nederlandsk Ostindia, og bombet kolonien allerede like etter angrepet på Pearl Harbour. Sørøst-Asia ble snart japanernes viktigste ressurskammer – gummi fra Malaya, ris og gummi fra Vietnam, og viktigst av alt – olje fra Indonesia. Etterhvert ble vietnamesiske havner viktige knutepunkter i handelen mellom Sørøst-Asia og selve Japan. Amerikanernes mål ble derfor å forsøke å hindre japanerne i å bruke Vietnam som base for fortsatte operasjoner i Kina. Amerikanerne opprettet en enhet kalt «de flygende tigrene», som kjempet under kommando av de kinesiske nasjonalistene, i 1942. Enhetens mål var å skade japanernes konsentrasjoner i Indokina, Stillehavet, Sørøst-Asia og Nordøst-Asia. Allerede i januar utførte enheten sine første flyangrep over Vietnam, hvor de angrep japanske posisjoner i Hanoi. Den 12. mai 1942 fant det første amerikanske dødsfallet i Vietnam sted da John T. Donovan ble skutt ned av japansk antiluftvern. Ved hjelp av amerikanerne, greide kineserne i 1943 å gjenerobre enkelte japanske flystriper i det sørøstlige Kina, men mistet kontroll over disse områdene igjen et år senere. Først i 1945, etter at USA gjenerobret Filippinene, begynte bombingen av Vietnam å bli virkelig effektiv. Uenighet om Vietnams fremtid. Selv om USA støttet Viet Minh i kampen mot japanerne, ønsket amerikanerne å opptre varsomt. Dersom USA støttet vietnamesisk uavhengighet for åpenlyst, ville Vichy-regimet vinne viktige politiske poeng. De ville da fremstilt det hele som at det kun var Vichy-regimet som ønsket å bevare fransk storhet, mens de allierte kun ønsket å rive ned det franske imperiet. Imidlertid var Franklin D. Roosevelt, USAs daværende president, en skarp motstander av kolonialisme. Dette førte til en verdikonflikt mellom USA og Storbritannia. Derfor utarbeidet Roosevelt og Winston Churchill en skriftlig avtale om at USA ikke ville forsøke å tvinge britene til å oppgi sitt imperium, og spesielt ikke Britisk India. Dette gav Roosevelt et mer fritt spillerom i Indokina-spørsmålet, da han slapp å ta hensyn til britenes frykt for amerikansk anti-kolonialisme. I januar 1944 skrev Roosevelt at «Frankrike har hatt landet... i nesten et århundre, og folket har det mye verre enn i begynnelsen... Frankrike har melket det i hundre år. Folket i Indokina fortjener bedre enn dette». Roosevelt så seg tvunget til å tone ned disse synspunktene for å ikke hisse opp franskmennene. Han ville unngå å tildele Vichy-regimet et gratis propagandapoeng. Lederen over de frie franske styrkene, Charles de Gaulle, visste godt om Roosevelts holdninger, men hadde ingen intensjoner om å skaffe en tilsvarende avtale mellom Frankrike og USA. Istedet henvendte han seg til Storbritannia, hvilket førte til en alvorlig indre uenighet i alliansen. Det ble etterhvert tydelig at britene ønsket å gå langt i å sikre fortsatt fransk kontroll over Indokina ved krigens avslutning. Mens Roosevelt gjorde sitt beste for å forhindre at Frankrike returnerte til Vietnam i etterkrigstiden, utviklet han også alternative planer for Indokina. Ett av forslagene var å plassere Vietnam under kinesisk kontroll. Chiang Kai-shek var riktignok kjent for sin tilbakeholdenhet i krigstidsdiplomatiet, men her avslo han blankt. Stilt ovenfor forslaget, svarte han «De er ikke kinesere. De vil ikke bli assimilert blant det kinesiske folket». To tusen år av vietnamesisk historie hadde lært Kai-shek en viktig lekse som franskmennene snart skulle betale en dyr pris for. På grunn av Chiangs avslag på forslaget, fremmet Roosevelt ideen om internasjonal administrasjon av Vietnam inntil de allierte omsider fant at landet var klar for selvstyre. En slik administrasjon ville inkludere både vietnamesere og franskmenn, men også kinesere, russere og amerikanere. Under Tehran-konferansen i november 1943 gikk både Chiang og Stalin med på planen. Bare Churchill var motstander av den, ettersom han fryktet en kjedereaksjon av selvstendighetsbevegelser som på sikt kunne nå Britisk India. Alliert støtte til Viet Minh. Mens USA forsøkte å bruke internasjonalt diplomati for å sikre vietnamesisk selvstendighet i etterkrigstiden, var Ho Chi Minh og Viet Minh glad for å motta amerikansk støtte i form av etterretning, flystøtte og materiell bistand. I senere tid, når amerikanerne bestemte seg for at Ho Chi Minh var en fiende, ble denne alliansen et kontroversielt emne. Amerikanske talsmenn hevdet at bare en håndfull våpen hadde blitt gitt til de vietnamesiske kommunistene, og sådde tvil rundt Viet Minhs viktighet i kampen mot japanerne. Kineserne var imidlertid langt mer positive ovenfor Viet Minhs innsats, og sluttet å klage på mangelen på etterretningsinformasjon fra Vietnam i 1944. Viet Minh brukte sine nye forbindelser dyktig i propaganda-sammenhengen. Rykter om møter mellom Viet Minh-geriljaer og amerikanske Office of Strategic Services-ledere sirkulerte gjennom det nordlige Vietnam. Viet Minh portretterte seg selv som den utvalgte geriljagruppen, foretrukket av amerikanerne. Til en viss grad tok de ikke feil i dette, ettersom USA tydelig foretrakk deres innsats fremfor innsatsen fra pro-franske eller pro-japanske grupper. Bruken av de nye amerikanske forbindelsene var bare ett av mange aspekter i Viet Minhs innsats for å sikre uomstridt lederskap blant de vietnamesiske selvstendighetsbevegelsene ettersom krigen nærmet seg slutten. I desember 1943 uttalte Charles de Gaulle fra Algerie sine planer for etterkrigstidens Indokina. Han anerkjente nødvendigheten av reform og et helt nytt forhold mellom Frankrike og Vietnam, men utelukket vietnamesisk uavhengighet. Viet Minh møtte uttalelsen med avsky. Selv om bevegelsen var villig til å gjøre kompromiss rundt sin marxistiske ideologi dersom selvstendigheten krevde det, ville de aldri gå på kompromiss med selve uavhengigheten. Nøyaktig ett år senere, i det nordlige Vietnam, ble den militære delen av Viet Minh opprettet, Vietnams frigjøringshær. Allierte angrep i Asia. Ettersom Asia bevegde seg inn i Andre verdenskrigs siste år, ble det mer og mer åpenbart at det japanske imperiet kom til å lide nederlag. Sent i 1944 hadde allierte seire i Sørøst-Asia og spesielt Stillehavet tvunget japanerne til å trekke seg tilbake. I november måtte japanerne flytte sitt sørlige hovedkvarter fra Manila til Saigon. I januar 1945 ble tilbakekalte tropper sendt til Indokina for å konsolidere Japans kontroll der. Feltmarskalk Terauchi ble gitt strenge ordre om å holde Vietnam for enhver pris. Japanerne fryktet en alliert invasjon av Indokina, noe som ville ført til at japanerne hadde mistet viktige ressurser nødvendig for krigføringen. Derfor ble det sett på som uhyre viktig at Indokina ikke endte opp i allierte hender. Etter at USA hadde gjenerobret Filippinene, var Vietnam innenfor rekkevidde for amerikanske bombefly. Den 12. januar bombet amerikanerne Saigon mens tusenvis av franskmenn og vietnamesere var øyenvitner. Fem hundre amerikanske bombefly senker fire lasteskip og to oljetankere ved Saigon havn. Oljebeholdere eksploderte, og enorme mengder røyk nådde over én kilometer opp i lufta. I alt ble 14 fiendtlige krigsskip og 33 handelsskip ødelagt, det høyeste antallet skip sunket av den amerikanske marinen på én dag under hele krigen. Hensikten bak angrepene var å ødelegge japanske skipsleier, men amerikanerne var også klar over at vedvarende bombing ville styrke den japanske frykten for en invasjon. Den 10. mai ble en tanker sunket utenfor Da Nang, og den 28. april ble fire store handelsskip senket i Saigon-elva. Innen april kunne få japanske skip regne med luftstøtte, ettersom det japanske flyvåpenet på dette tidspunktet i stor grad var blitt tilintetgjort av de allierte. Nå begynte japanerne å bli mer og mer avhengig av vietnamesiske jernbaner for å transportere viktige varer til det sørlige Kina og deretter over havet til Japan. Den 7-8. mai ble den siste forbindelsen brutt, da amerikanske fly slo ut broer og skadet flere jernbaner. Det japanske kuppet. I 1945 fryktet japanerne en alliert operasjon i Indokina, som fortsatt formelt ble styrt av den Vichy-lojale administrasjonen til Jean Decoux, til tross for at Vichy-regimet i Europa for lengst hadde sluttet å eksistere. 9. mars ga de japanske styrkene de franske soldatene et ultimatum om å overgi seg uten forvarsel, og de som nektet ble massakrert, blant dem Emile-René Lemonnier og Camille Auphalle. Totalt 2192 europeere, både sivile og soldater, ble drept av japanerne i mars 1945 i Indokina. En annen gruppe på 5700 franske soldater, hvorav mange fremmedlegionærer, ledet av generalmajor Marcel Alessandri, klarte å kjempe seg til det nasjonalistiske Kina. Den franske administrasjonen var nå så godt som ødelagt, og japanerne presset sine indokinesiske allierte til å erklære seg uavhengige i tre projapanske marionettstater. Enkelte grupper franske, laotiske og allierte soldater fortsatte riktignok å gjøre motstand mot japanerne, men deres styrker var svært begrensede. Viet Minh angriper. Med franskmennene slått, kunne Viet Minh styrke sin stilling. Viet Minhs styrker i det nordlige Vietnam hadde allerede i 1944 blitt utvidet, når det britiske Royal Air Force transporterte mange vietnamesiske kommunister som satt fanget i interneringsleire på Madagaskar inn på gerilja-kontrollert territorium. I april 1945 begynte Viet Minh å legge planene for en nasjonal frigjøring, under kommando av Võ Nguyên Giáp. På dette tidspunktet kontrollerte Viet Minh sju provinser i det nordlige Vietnam. Like etter det japanske kuppet, økte kontakten mellom Viet Minh og den amerikanske etterretningen. Tidligere hadde amerikanerne vært avhengig av informasjon fra det pro-allierte franske lederskapet om japanske troppebevegelser, men nå som franskmennene var blitt slått var amerikanerne avhengige av informasjon fra Viet Minh. I mellomtiden hadde britene, med fransk støtte, etablert sine egne kommando-operasjoner i Vietnams nordlige fjellområder. Etter den 9. mars sluttet mange franske soldater seg til denne enheten. Forholdet mellom de to geriljagruppene var ikke enkelt. Viet Minh trodde franskmennene var mer interessert i å gjenetablere sitt styre i Vietnam enn å faktisk slå japanerne. Amerikanerne tok Viet Minh's side i denne konflikten, og amerikanske kommandosoldater sluttet seg rutinemessig til Viet Minh og ikke de anglo-franske geriljastyrkene. Ved krigens avslutning var USAs støtte til Viet Minh omfattende. Viet Minh overtar. I august erklærte den japanske keiseren Hirohito landets overgivelse etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki og SSSRs invasjon av Mandsjuria. Dette eliminerte det siste hinderet mellom Viet Minh og den lenge etterlengtede selvstendigheten. Japanske styrker okkuperte fremdeles Indokina, men kanskje på bakgrunn av et siste forsøk på å bevare «Asia for asiater» overgav japanerne seg til Viet Minh istedet for de allierte styrkene. Japanerne sørget for at våpnene til styrkene som overgav seg, endte opp i Viet Minhs hender. Dette førte senere til franske anklager om at Viet Minh mottok utilslørt japansk støtte. Imidlertid var anklagen urimelig; Viet Minh hadde kjempet lenge mot japanerne, og var dessuten mer effektiv enn europeerne i denne kampen. Mens de japanske styrkene i Hanoi overgav seg den 19. august til Việt Minh, som så tok kontroll over byen, gjorde de japanske styrkene fortsatt motstand mot Việt Minh andre steder, før de endelig overga seg 26. august. Etterspill. Den amerikanske presidenten Franklin Roosevelt gjorde det klart at han ikke ønsket at franskmennene skulle få tilbake kontrollen over sine tidligere kolonier og protektorater i Indokina. Han tilbød derimot Republikken Kina å overta hele området, og 200.000 kinesiske soldater under general Hu Lan invaderte også det nordlige Viet Nam, og forlot ikke landet før i 1946, men kinesernes leder Jiang Jieshi nektet. Etter Operasjon Masterdom fikk Frankrike med hjelp av Storbritannia og Britisk India likevel kontroll over deler av området, mens Viet Minh og andre grupper fortsatt kontrollerte store områder. Denne operasjonen ble etterfulgt av den første indokinesiske krig, som varte fra slutten av 1946 fram til 1954. Denne konflikten endte med et franske nederlag etter slaget om Dien Bien Phu, og førte til at franskmennene trakk seg ut av Indokina. Det nå selvstendige området ble fordelt på fire stater: Kongedømmet Laos, Kongedømmet Kambodsja, det pro-vestlige militærdiktaturet Staten Vietnam og det prosovjetiske, kommunistiske Nord-Vietnam. I de tre førstnevnte var kommunistiske grupper som Pathet Lao, Khmer Rouge og Viet Cong aktive, og fra 1950-tallet og helt fram til 1975 ble det utkjempet en langvarig krig mellom de kommunistiske og ikkekommunistiske statene og gruppene, hjulpet av en rekke utenlandske aktører inkludert USA og Folkerepublikken Kina, kjent blant annet som den andre indokinesiske krig og som Vietnamkrigen. Krigen endte med at alle de tre tidligere franske koloniene ble kommuniststater, og to av disse, Laos og Viet Nam, er fremdeles blant verdens fem kommunistiske stater. I Kambodsja førte Khmer Rouges styre til et omfattende folkemord hvor så mange som to millioner kan ha blitt drept. En splittelse blant de kommunistiske statene etter Vietnamkrigen førte til to nye, relaterte kriger i Indokina: den kambodsjansk-vietnamesiske krig og den sino-vietnamesiske krig. Den første krigen endte med en vietnamesisk seier og slutten på Khmer Rouges styre i Kambodsja (som siden 1993 igjen har vært et monarki), mens i den sistnevnte krigen hevdet begge sider å ha seiret, mens kineserne ikke oppnådde sine mål. Mellom én og to millioner indokinesiske sivile døde enten av krigsforbrytelser eller av sult under den japanske okkupasjonen. Mer enn 150.000 sivile ble deretter drept i den første indokinesiske krig, mens et sted mellom to og fire millioner sivile og soldater mistet sitt liv under den andre indokinesiske krig, særlig under den vietnamesiske hungersnøden fra oktober 1944 til mai 1945, som i stor grad skyldtes stridighetene i landet, hvor i alle fall 400.000 sultet ihjel. Japanske kilder hevder 2803 japanerne ble drept under okkupasjonen av Indokina. Dette tallet kan ha vært høyere. Omtrent 5000 franske europeere døde også i Indokina under andre verdenskrig. Liste over kommuner i Tyskland. Liste over kommuner i Tyskland med over 10,000 innbyggere i år 2000. Listen er sortert etter innbyggerantall og inkluderer hvilken delstat kommunen tilhører. Isabell Ost. Isabell Ost (født 21. oktober 1988 i Erfurt, Thüringen), er en tysk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranse) Allround-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) EM på skøyter (deltatt 2 ganger) Lee Wan-yong. Lee Wan-yong, koreansk statsminister mellom 1907 og 1910. Lee Wan-yong (født 17. juli 1858, død 12. februar 1926) var en koreansk politiker, mest kjent for sin pro-japanske holdning, som igjen førte til at han både signerte Eulsatraktaten i 1905 og Den japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910, sistnevnte førte til at Korea i realiteten lot seg kolonialisere av Japan. I 2005 identifiserte Research Center for National Issues (민족문제연구소) de fem koreanske ministrene som i dag anses som ansvarlige for at Eulsatraktaten så dagens lys, som også kalles for de fem Eulsa-svikerne. En av disse var statsminister Lee. Bergün. Bergün/Bravuogn (Bergün på tysk og Bravuogn på retoromansk) er en kommune øverst i Albula-dalen i Sveits. Bergün er i dag overveiende tyskspråklig, men fremdeles forstår cirka 26,7 % av innbyggerne retoromansk. Den retoromanske hoveddialekten som benyttes her er surmiran-varianten, imidlertid med sterke innslag fra putèr-dialekten fra Øvre Engadin. Dette skyldes at Bergün ble reformert til protestantisk kristendom, og dermed orienterte Bergün seg mot det protestantiske Engadin. Det øvrige surmiran-området forble i det store og det hele katolsk. Som skriftspråk har Bergün etter dette benyttet putèr-normen, til tross for sitt opphav i surmiran-dialekten. Et liknende fenomen finnes i landsbyen Bivio i det surmiran-språklige Sursés vest for Bergün. I Bivio har også den stedlige surmiran-dialekten innslag fra putèr i Øvre Engadin. Men i Bivio skrives det imidlertid på surmiran. Bivio har for øvrig også en bargajot-talende befolkning i tillegg til retoromansk og tysk. Bargajot er den italienske dialekten i Val Bregaglia syd for Bivio. Dialekten i Bergün heter bargunsegner, og ca 10 % av befolkninga behersker den. Skolen her er tyskspråklig, men retoromansk undervises som fremmedspråk, og da altså på putèr-dialekten fra Øvre Engadin. Park Je-sun. Park Je-sun (hangul: 박제순, hanja: 朴齊純, født 7. desember 1858 i Yongin, Gyeonggi, død 20. juni 1916 i Seoul) var en koreansk politiker og diplomat, og var blant annet koreansk utenriksminister mellom 1907 og 1910. I 2005 identifiserte Research Center for National Issues (민족문제연구소) de fem koreanske ministrene som i dag anses som ansvarlige for at Eulsatraktaten så dagens lys, som også kalles for de fem Eulsa-svikerne. En av disse var utenriksminister Park. Domkirkens skole. Domkirkens skole var en skole i Stavanger som ble innviet 15. mars 1843 og nedlagt i 1879. Den lå like nordøst for Stavanger domkirke, i det som i dag er Byparken og Kongsgata. Skolebygningen ble i 1879 flyttet til Johannes skole. Kilder. Rasmus Tveteraas: Stavanger 1814-1914, Stavanger, 1914, side 186 og 196. Line Berg Almestrand. Line Berg Almestrand (født 1995 i Hønefoss) er en norsk bowlingspiller. Hun har både NM- og EM-medaljer som junior. Svart Messias. a> (1887-1940) var «en av de viktigste enkeltpersonene i den svarte nasjonalismens historie».. Rastafarianerne regner ham som en profet. "Svart Messias" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Marius Lien og utgitt i 2011. Boken inneholder tekster fra flere forskjellige trossamfunn i USA som regnes som uttrykk for svart nasjonalisme. Øvre Harz vannreguleringssystem. Øvre Harz vannrerguleringssystem som på tysk kalles Oberharzer Wasserregal tjente til å drenere og lagre vann som ble drevet ut av gruvene i Øvre Harz i den tyske delstaten Niedersachsen. Vannreguleringssystemet ble bygget hovedsakelig fra det 16. til det 19. århundret og regnes som et av verdens mest betydningsfulle vannreguleringssystemer for gruver gjennom tidene. "Oberharzer Wasserregal" er fra 2010 sammen med Rammelsberggruvene og gamlebyen i Goslar oppført på UNESCOs verdensarvliste som en del av kulturarven. Oppføringen av vannreguleringssystemet var en utvidelse av oppføringen i 1992 av Rammelsberggruvene og Goslar. En stor del av anleggene er fortsatt i virksomhet. Dette er gjort av landskaps- og naturvernhensyn og for å tiltrekke turisme og badeliv. En del av anlegget gjør fortsatt nytte som flomvern og drikkevannskilde. Anleggene strekker seg over et området på rundt 200 kvadratkilometer. De fleste anleggene finnes i Clausthal-Zellerfeld, Hahnenklee, Sankt Andreasberg, Buntenbock, Wildemann, Lautenthal, Schulenberg, Altenau og Torfhaus. Etymologi. Regal i "Oberharzer Wasserregal" betyr i denne sammenheng et kongelig privilegium. Med et "Bergregal" utdelte fyrsten enerett til å drive gruvevirksomhet og med "Wasserregal" retten til å utnytte vannet i gruvene. Andre som benyttet seg av vannet, for eksempel møllene, hadde lavere prioritet. Disse vannprivilegiene var del av "bergretten" som eksisterte i Niedersachsen til inn i 1960-årene. Bergretten var en allmenn rett til å søke og utnytte metallforekomster i grunnen og som gjaldt uavhengig av den private eiendomsretten. Utnyttelse av bergretten var likevel underlagt statlige regler. Ahr (vindistrikt). Vindistriktet Ahr er en av Tysklands mest nordlige vinregioner ("Anbaugebiet") og ligger i Ahr dalen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Med kun 545 hektar med vinranker er Ahr det tiende største vindistriktet i Tyskland av totalt 13. Vindistriktet strekker seg 24-25 kilometer langs elven med samme navn, Ahr, mellom byene Altenahr og Bad Neuenahr. 87 % av vinen fra dette distriktet er rødvin, med Pinot Noir som den mest brukte druen. Området er svært ulendt og gjør vindyrking svært arbeidsintensivt da maskiner i stor grad ikke kan brukes i de bratte bakkene. Mye av turismen i området er fokusert rundt druedyrking med flere ruter som tar turister gjennom området som for eksempel "Rotweinstrasse" (bil), "Rotweinwanderweg" (gåing), "Ahr-Radtour" (sykling). Ahr distriktet har 1 underregion ("bereich"), 1 kollektiv plass, og 43 individuelle plasser. Historie. Det antas at området har vært brukt til druedyrking og vinproduksjon siden romertiden.. Områdets første drueranker skal da ha blitt plantet i området mellom Eifelbakkene og elven Rhinen. De første dokumenterte bevisene på vinproduksjonen i området skal være fra 700-tallet da området var bebodd av Frankerne. Geografi. Ahr dalen går fra å være bratt i den vestlige delen, som stammer fra Eifelbakkene, til å slake ut vestover jo nærmere den kommer Rhinen. I den vestre delen av dalen er druerankene anlagt i terrasser opp langs dalsidene. Bakkene her har et jordsmonn som i stor grad er preget av stein som gråvakke og svart skifer. Mye av jordsmonnet denne delen er av vulkansk opprinnelse. Langs den østlige delen som ikke er like bratt, er druerankene lagt opp i hager. Her er jordsmonnet rik på løss. Klima. Klimaet i Ahr dalen er mildt med noe høyere temperatur i de vestre delene grunnet en veksthuseffekt som skapes av de bratte dalsidene. De høye temperaturene har ført til at klimaet blir sammenlignet med klimaet rundt middelhavet. Den svarte skiferen og gråvakken i den bratte vestlige delen av Ahr dalen absorberer varme om dagen og sørger for at druene ikke blir for kalde om natten. Druetyper. 87 % av av vinen fra dette distriktet er rødvin, med Pinot Noir som den mest brukte druen tett etterfulgt av portugisisk blå, mens Dornfelder stadig øker i popularitet. Riesling og Müller-Thurgau er druene som brukes i hvitvinsproduksjon. Vinproduksjon. 75 % av vinen fra Ahr kommer fra fem kollektiver som samler inn druer, produserer vin og markedsfører vinen fra området. Det eldste vinkollektivet er "Mayschoss" som ble stiftet i 1868 Mesteparten av vinen som produseres i området blir konsumert lokalt eller solgt til turister. Slaget ved Karstula. Slaget ved Karstula var et slag ved Karstula i dagens Finland under Finskekrigen (1808–1809). Slaget ble utkjempet 21. august 1808 og de russiske styrkene vant og trengte gjennom de svenske forsvarslinjene. Nederlaget ved Karstula markerte slutten på den svenske sommeroffensiven og var det første av mange tap høsten 1808. De svenske styrkene under oberstløytnant Otto von Fieandt hadde inntatt forsvarsstillinger sør for Karstula kirke, de var totalt 1 600 mann og seks kanoner. Foran de svenske linjene var det to små sjøer og en elv, sistnevnte ga dårlig beskyttelse da en kunne vasse over den på flere steder. Allerede fra slagets start var det en ujevn kamp, de russiske styrkene under Vlastov var på 3 200 mann og syv kanoner. De russiske styrkene innledet sitt angrep om morgenen den 21. august, etter en artilleriduell gikk det russiske infanteriet til angrep over et nes mellom de to sjøene og forsøkte også å omringe de svenske styrkene ved styrker nord for slagfeltet. Kampen ble hard og håpløs sett fra svensk side, det var snart klart at det ikke var mulig å hindre de russiske styrkenes fremrykking mellom de to sjøene. Den svenske kommandanten von Fieandt beordret retrett da han forsto at en russisk omringing var nær ved å finne sted. De svenske styrkene klarte såvidt å redde seg fra å bli avskåret fra fluktveien og trakk seg tilbake nordover under stadige angrep fra de russiske forfølgerne. Compton Gamma Ray Observatory. Compton Gamma Ray Observatory (CGRO'") var det andre av NASAs «Great Observatories» som ble skutt ut i rommet. Teleskopet etterfulgte Hubble Space Telescope. CGRO ble oppkalt etter Arthur Holly Compton (Washington University in St. Louis) som ble tildelt Nobelprisen i fysikk (1927) for hans arbeid med gammastråling. CGRO ble bygd av TRW (nå Northrop Grumman Aerospace Systems) i Redondo Beach, CA. Etter fjorten års arbeid og testing ble observatoriet sendt opp med romfergen "Atlantis" (STS-37) den 5. april 1991 og var i drift frem til den gikk ut av bane 4. juni 2000. Den ble plassert i lav bane rundt jorden (450 km) for å unngå Van Allen-beltene. Det var den tyngste astrofysiske nyttelasten som noensinne var blitt flydd på den tiden med en vekt på  kg. CGRO er en del av NASAs «Great Observatories»-serie, sammen med Hubble Space Telescope, Chandra X-ray Observatory og Spitzer Space Telescope. GALLEX. GALLEX eller Gallium Experiment var et radiokjemisk eksperiment for påvisning av nøytrinoer som foregikk ved Laboratori Nazionali del Gran Sasso (LNGS) mellom 1991 og 1997. Prosjektet var et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom franske, tyske, israelske, polske og amerikanske forskere under ledelse av Max-Planck-Institut für Kernphysik Heidelberg. Anlegget ble designet for å oppdage nøytrinoer fra solen og for å bevise teorier knyttet til solens mekanismer for å skape energi. Før dette eksperimentet hadde det ikke vært observasjoner av lavenergi-nøytrinoer fra solen. Lee Jun-yong. Lee Jun-yong (hangul: 이준용, hanja: 李埈鎔, født 25. juni 1870 i Seoul, død 22. mars 1917 i Seoul) var en koreansk politiker og filosof. Han samarbeidet med de japanske okkupantene under Japans kolonialisering av Korea. Han var barnebarn av Heungseon Daewongun og nevø av keiser Gojong (1897–1907). Histrion. Histrion (latin "hi’strio") var opprinnelig etruskiske dansere, senere skuespillere i Romerriket. Ordet har senere blitt brukt nedsettende eller foraktelig i betydningene dårlig skuespiller eller komiker. Ordet forekommer også i den psykiske diagnosen histrionisk personlighetsforstyrrelse. Last Train to Clarksville. «Last Train to Clarksville» er en amerikansk sang skrevet av Tommy Boyce og Bobby Hart. Den fantes på A-siden til The Monkees' debutsingle, ble innspilt 25. juli 1966 i RCA Victor Studio B, Hollywood, utgitt på singlen Colpix #1001 16. august 1966 og senere tatt med på gruppas selvbetitlede album. Sangen toppet Billboard Hot 100-listen 5. november 1966. Den har blitt sammenliknet med The Beatles' «Paperback Writer», både i stilen med «skramlende»» gitar og akkordstrukturen, og likner på gitarriffet i «Blue's Theme» med Davie Allan and the Arrows fra motorsykkelfilmen "The Wild Angels" med Peter Fonda. Åpnings- og det tilbakevendende riffet på sangen «Find Your Way Back», skrevet av Craig Chaquico, og fremført av Jefferson Airlane på albumet "Modern Times" (1980) er nesten identisk til det på «Last Train to Clarksville», men meget ulik i tempo og meter. Handling. Opphavspersonene hevdet at sangen var deres protest mot Vietnamkrigen. Intrigen inneholder en telefonsamtale med en militær til hans hustru/kjæreste og anmoder henne om å ta "det siste toget til Clarksville", slik at de kan ha en siste natt sammen før han må reise med morgentoget. Han vet ikke når han vil vende tilbake, så dette kan være et langvarig eller farlig oppdrag. Byen. Selv om Clarksville i sangtittelen synes å referere til Clarksville, Tennessee, og implisitt til det nærliggende Fort Campbell, Kentucky (hjemstedet til 101st Airborne Division), påstår Bobby Hart at det var en tilfeldighet. «Det er en liten by i nord-Arizona som jeg pleide å reise gjennom om somrene på vei til Oak Creek Canyon kalt Clarksdale», sier Hart. «Vi kastet ut noen navn og da vi kom til Clarksdale syntes vi det lød temmelig godt. Vi syntes kanskje Clarksville var litt bedre. Vi visste ikke på den tiden at det er en flybase nær byen Clarksville i Tennessee, som fint ville gjøre nytte». IACT. a>ne som brukes til å fokusere speilene sees. IACT eller Imaging Atmospheric Cherenkov Technique er metoden der fotoner fra gammastråling med svært høy energi i 50 GeV til 50 TeV kan bli oppdaget av et jordbasert teleskop. Der er per 2011 fire store bakkebaserte teleskoper, inkludert CANGAROO III, MAGIC, HESS og VERITAS, og i tillegg er der to ny under konstruksjon. 6. serierunde i Tippeligaen 2011. 6. serierunde i Tippeligaen 2011 startet fredag 6. mai klokken 19:00 med Fredrikstad mot Lillestrøm. En kamp ble spilt lørdag 7. mai, før runden fortsatte med fem kamper søndag 8. mai, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Molde og Rosenborg på Aker stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 9. mai klokken 19:00 med Sogndal mot Viking. Etter serierunden var det Strømsgodset som ledet Tippeligaen 2011, med Tromsø og Stabæk like bak. Helt nederst på tabellen kunne vi finne Haugesund og Sogndal. Pablo Andújar. Pablo Andújar Alba (født 23. januar 1986 i Cuenca) er en spansk profesjonell tennisspiller, som begynte å spille tennis som seksåring. I 2011 vant han sin første ATP-turnering, Grand Prix Hassan II i Casablanca, Marokko. Ultrafiolett astronomi. Ultrafiolett astronomi brukes vanligvis til å referere til observasjoner av elektromagnetisk stråling ved ultrafiolette bølgelengder mellom ca. 10 og 320 nanometer; kortere bølgelengder - fotoner med høyere energi - blir studert av røntgenastronomi og gammaastronomi. Lys på disse bølgelengdene absorberes av jordens atmosfære, så observasjoner på disse bølgelengdene må utføres fra den øvre atmosfæren eller fra verdensrommet. Målinger av det ultrafiolette linjespektret brukes til å skjelne den kjemiske sammensetningen, tettheten, og temperaturen på det interstellare materiet og temperaturen og sammensetningen av varme unge stjerner. Ultrafiolette observasjoner kan også gi viktig informasjon om utviklingen av galakser. Det ultrafiolette universet ser ganske annerledes ut i forhold til de kjente stjernene og galaksene sett i synlig lys. De fleste stjernene er faktisk relativt kjølige objekter som slipper ut mye av den elektromagnetisk strålingen i den synlige delen av spekteret. Ultrafiolett stråling er signaturen til varmere legemer, typisk i de tidlige og sene stadier av deres utvikling. Hvis vi kunne se himmelen i ultrafiolett lys, ville de fleste stjerner forsvinne i fremtredende. Vi ville se noen svært unge, massive stjerner og noen veldig gamle stjerner og galakser som vokser seg varmere og produserer stråling med høyere energi nært opp mot deres fødsel eller død. Skyer av gass og støv ville blokkere vårt syn i mange retninger langs Melkeveien. Hubble Space Telescope og FUSE har vært de siste store romteleskopene til å vise fjerne og nære ultrafiolette spekteret av himmelen, men andre ultrafiolette instrumenter har fløyet på sonderaketter og romferger. Infrarød astronomi. Infrarød astronomi er den grenen av astronomi og astrofysikk som studerer astronomiske objekter som er synlige i infrarød stråling (IR). Bølgelengden til infrarødt lys varierer fra 0,75 til 300 mikrometer. Infrarødt faller mellom synlig stråling, som strekker seg fra 380-750 nanometer, og terahertzstråling. Infrarød astronomi begynte på 1830-tallet, et par tiår etter at William Herschel oppdaget det infrarøde lyset i 1800. Den tidlige fremgangen var begrenset og det var ikke før begynnelsen av det 20. århundre at konkluderende påvisning av astronomiske objekter annet enn solen og månen ble oppdaget i infrarødt lys. Etter at en rekke funn ble gjort på 1950- og 1960-tallet innen radioastronomien, innså mange astronomer hvilken informasjon som var tilgjengelig utenfor det synlige bølgelengdeområdet og moderne infrarød astronomi ble etablert. Infrarød og optisk astronomi er ofte praktisert ved bruk samme type teleskoper, ettersom de samme speilene eller linsene vanligvis er effektive over et bølgelengdeområde som omfatter både synlig og infrarødt lys. Infrarødt lys blir absorbert ved mange bølgelengder av vanndamp i jordens atmosfære, så de fleste infrarøde teleskoper ligger i høye områder med lite fuktighet og over så mye av atmosfæren som mulig. Det finnes også infrarøde observatorier i rommet, deriblant Spitzer Space Telescope og Herschelteleskopet. Raymond Moullec. Raymond Simon J. Moullec også kalt Moret (født 21. mars 1901 i Brest, død 1971) var en fransk kontreadmiral. Han begynte i 1919 ved École navale og kunne spansk og italiensk. I 1936 ble han utnevnt til marineattaché i Madrid, en stilling han hadde under hele den spanske borgerkrigen. Han fikk i denne perioden sympati for den republikanske siden, fikk en antifascistisk innstilling som også ledet til sympati for kommunismen. I perioden han var fransk attaché i Spania hjalp han også norske sjøfolk og bisto den norske legasjonen i Madrid. For dette ble han i 1938 tildelt St. Olavs Orden. Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 tjenestegjorde Moullec i norske farvann. I mai til juni 1940 var han nestkommanderende på jageren «Le Triomphant», som gjennomførte operasjoner på Norskekysten. Han bemerket seg særlig i kamp i Skagerrak 24. april 1940, da to tyske patruljebåter og to vaktbåter ble senket. For dette ble han i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. Etter at allierte styrker ble trukket tilbake fra Norge sluttet Moullec seg 6. juli 1940 De frie franske styrker under Charles de Gaulle. Han tjenestegjorde under andre verdenskrig i den frie franske marine. Etter krigen engasjerte Moullec seg også politisk. Han tilhørte parlamentsgruppen Union des républicains progressistes, minoritetsgrupperingen innen motstandsbevegelsen som sto kommunistpartiet nært. Moullec var kommandør av Æreslegionen. Eugène Molle. Marie-Eugène-Aimé Molle (født 1895, død 1978) var en fransk generalløytnant. Molle hadde en karriere i infanteriet. Han gikk i 1914 ut av École spéciale militaire de Saint-Cyr. Deretter deltok han i første verdenskrig. Under andre verdenskrig kjempet han i 1940 i Finland, deretter 1942 til 1943 i Tunisia etterfulgt av Italia. Molle deltok i frigjøringen av Frankrike og Tyskland. Fra 1946 til 1949 var han sjef for École militaire interarmes tilknyttet École spéciale militaire de Saint-Cyr. Molle var øverstkommanderende i Tunisia 1949 til 1951 og fra 1951 til 1955 sjef for 9. militærregion med hovedkvarter i Marseille. Molle ble høyt dekorert og hadde blant annet storkors av Æreslegionen. I 1946 ble han tildelt det norske Krigskorset med sverd. Metylnitrat. Metylnitrat er metylesteren til salpetersyre og har kjemisk formel CH3NO3. Det er en høyeksplosiv og giftig organisk væske. Kokepunktet er 64,6 °C. (eksploderer). Smeltepunktet er -82,3 °C. Metylnitrat må ikke forveksles med nitrometan. Metylnitrat fremstilles ved kondensering (destillasjon) av metanol og salpetersyre. Dette er en risikabel prosess som innebærer stor eksplosjonsfare på grunn av varm metylnitratgass. En annen produksjonsmetode er å foretrekke. Det kan også produseres ved å tilsette metanol til en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre. Denne produksjonsmetoden er nesten identisk med prosessen for produksjon av nitroglyserin. Forskjellen er at reaksjonen foregår under noe høyere temperatur. Detonasjonshastigheten til metylnitrat er ca. 8000 m/sek. Det er et av de kraftigste og mest sensitive høyeksplosiver som er kjent. Metylnitrat har ikke fått noen utbredelse som sprengstoff på grunn sin flyktighet og problemer med håndtering. Det ble brukt som rakettdrivstoff av tyskerne under 2. verdenskrig, og ble da blandet ut med 25 % metanol. Denne drivstoff blandingen hadde navnet Myrol. Denne drivstoff blandingen er mye mindre sensitiv enn ren metylnitrat, og innebar derfor en lav risiko for utilsiktet detonasjon. Claes-Ingvar Lagerkvist. Claes-Ingvar Lagerkvist (født 17. november 1944) er en svensk astronom og professor ved Uppsala universitet. Han tok en Ph.D i Uppsala i 1977 med avhandlingen "Photographic photometry of small asteroids" og ble senere professor i astronomi ved samme universitet. Han er også æresmedlem av Gotlands Nation i Uppsala. Lagerkvist har oppdaget en rekke periodiske kometer, deriblant 1996 R2 (Lagerkvist), 1996 R3 (Lagerkvist) och 1997 T3 (Lagerkvist-Carsenty) (disse har enda ikke fått nummer siden de ikke har blitt studert mer enn en gang). Han har også oppdaget en rekke asteroider, deriblant trojaneren (37732) 1996 TY68. Otto von Fieandt. Otto Henrik von Fieandt, finsk offiser, (født 26. september 1762 i Kristina socken i Finland, død 15. september 1823 på Kananoja gård i Viborgs socken). Sønnesønn til Johan Henrik Fieandt, hans foreldre var Magnus Frederik von Fieandt og Sigrid Regina Furumarck. Otto von Fieandt er kjent som en av heltene fra Runebergs epos "Fänrik Ståls sägner". Fieandt ble i henhold til datidens sedvane allerede som barn innskrevet i arméens ruller og i år 1778 ble han utnevnt til fenrik. Ved utløpet av den svensk-russiske krigen 1788-1790 var han stabsadjutant hos generalløytnant von Platen og løytnant ved Tavastehus regiment. Han ble innblandet i konspirasjonen rundt Anjalaforbundet og var en av de mest kompromitterte blant arméens yngre offiserer. Han ble dømt til døden ved skyting, men ble benådet. År 1796 ble han major ved Rautalampi bataljon og år 1808 oberstløytnant i arméen. Under finskekrigen (1808–09) ledet han en mindre hæravdeling og påførte ved flere tilfelle overlegne fiendtlige avdelinger merkbare tap. Han utmerket seg ved flere tilfeller, særskilt i Perho den 8. juni 1808, der han lyktes å erobre en betydelig provianttransport av den russiske generalen Nikolaj Rajevskij. Den 21. august ble Fieandt angrepet av en overlegen russisk styrke under Vlastov i slaget ved Karstula. Etter seksten timers blodig kamp dro Fieandt seg tilbake med sine menn i god ordning og fulgte deretter den finske arméen under dens retrett nordover. I år 1810 fikk Fieandt avskjed med obersts rang fra svensk krigstjenste og han bosatte seg deretter i det som var blitt Storfyrstedømmet Finland. Otto von Fieandt døde avled 15. september 1823 på Kananoja gård i Viborgs sogn. von Fieandt var gift to ganger, først med friherrinne Maria Rehbinder i 1791, derpå med friherrinne Ulrika Margareta Rehbinder i 1801. Mannitol heksanitrat. Mannitol heksanitrat også kalt nitromannitol. Korrekt kjemisk navn er heksanitromannitol. Mannitol heksanitrat er et høyeksplosivt organisk fast stoff. Kjemisk formel er C6H8N6O18 Det fremstilles ved nitrering av sukker alkoholen mannitol i en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre (Nitrersyre). Det brukes i detonatorer, og er mindre stabilt enn nitroglyserin ved temperaturer over 75 grader C. Det brukes også som hjertemedisin der det fungerer som en vasodilator. M3 (Ungarn). Motorvei M3 er en motorvei i Ungarn som går mellom hovedstaden Budapest og Nyíregyháza. Motorveien vil ved ferdiggjøring forbinde Budapest med den ukrainske grensen. To andre motorveier går ut ifra M3, M30 (som forbinder M3 med Miskolc) og M35 (som forbinder M3 med Debrecen). M3 følger ruten til Rute 3-hovedveien, og senere Rute 4. Den siste strekningen av motorveien, mellom Görbeháza og Nyíregyháza, ble åpnet for allmennheten i august 2007. Motorveiens totale lengde nå er 234 km. Den er en del av europavei E71, E79 og E573. Vålerenga Fotball i 2011. Vålerenga Fotball spiller i Tippeligaen sesongen 2011. Klubben har vært å finne i Norges øverste divisjon sammenhengende siden 2002. Trener for Vålerenga sesongen 2011 er Martin Andresen. Tippeligaen 2011. Tippeligaen 2011 er den 21. sesongen av Eliteserien i fotball med navnet Tippeligaen, og den tredje sesongen med 16 lag. Regjerende mester er Rosenborg, og de tre nyopprykkede lagene er Sogndal, Sarpsborg 08 og Fredrikstad. Fredrikstad måtte gjennom en kvalifisering der de møtte Løv-Ham og Hønefoss. Sesongen startet 18. mars med kampen mellom Sarpsborg 08 og Molde. Den siste serierunden spilles 27. november. Vålerenga serieåpnet med borteseier 2-0 mot Viking lørdag 19. mars, og avslutter hjemme mot Stabæk søndag 27. november. 9. serierunde. "Kampen mot Molde Fotballklubb den 22. mai ble utsatt til den 29. juni på grunn av den norske spillerstreiken." Se også. 11 Vålerenga One-Mile Telescope. One-Mile Telescope ved Mullard Radio Astronomy Observatory (MRAO) er en rekke radioteleskoper utviklet for å utføre apertursyntetisk interferometri. To av teleskopene er faste og et er flyttbart. Teleskopene er fullt styrbare og består av paraboliske reflektorer med en diameter på 60 fot som opererer sammen ved 1407 MHz og 408 MHz. Ronnie Brewer. Ronnie Brewer (født 20. mars 1985) er en amerikansk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA. Brewer kom til NBA i 2006 da han ble trukket opp som den 14. spilleren totalt i draftet det året av Utah Jazz. NBA-karriere. Brewer har, siden han kom til NBA, spilt for tre forskjellige NBA-klubber. Han spilte for Utah Jazz helt fra debuten sin i 2006 til 2010. Senere har han spilt for Memphis Grizzlies før han ble byttet til Chicago Bulls, der han spiller nå. William Christian (predikant). William Christian (1856–1928) var en baptistpredikant fra Wrightville, Arkansas som i 1889 etablerte The Church of The Living God, den første kristne menigheten i USA som var inspirert av svart nasjonalisme. Christian fikk en åpenbaring i 1888, og skrev en katekisme som han distribuerte i sin egen menighet. Et hovedtema her er at både Abraham, kong David og Jesus var svarte, og at negrene i USA var direkte etterkommere etter Bibelens israelitter. Han ledet menigheten sammen med broren John Christian, men de to skilte lag i 1895, og ledet deretter hver sin menighet, begge med samme navn. Williams menighet kalte seg "The Church of The Living God (Christan workers for fellowship)". Brorens menighet "Church of the Living God, the Pillar Ground of Truth for All Nations" har et mer jødisk preg. Astrokjemi. Astrokjemi er studiet av avkastningen og reaksjoner av kjemiske elementer og molekyler i universet, og deres vekselvirkning med stråling. Faget er en overlapping mellom astronomi og kjemi. Ordet «astrokjemi» kan brukes både om solsystemet og det interstellare materiet. Studiet av avkastningen av elementer og isotopstråling fra objekter i solsystemet, som blant annet meteoritter, blir også kalt kosmokjemi, mens studiet av interstellare atomer og molekyler og deres samspill med stråling også kalles molekylær astrofysikk. Dannelsen, den atomære og kjemiske sammensetning, evolusjonen og skjebnen til molekylskyer er av spesiell interesse, fordi det er fra disse skyene som solsystemer dannes. Ine Thereze Gransæter. Ine Thereze Gransæter (født 20. august 1969)] er grunnlegger av og redaktør for Kvinner og klærs nettutgave "KK.no" (etablert 23. januar 2006) og trendbarometeret Trendtoppen.no (etablert 2008). Hun er i tillegg redaktør for "Lommelegen.no", hvor leger svarer på innsendte medisinske spørsmål. Alle tre nettstedene er eid av Aller Internett, et heleid selskap i Aller Media. Hun har tidligere jobbet i "Kvinner og klær", "Aftenposten", "Nettavisen", "Dagbladet", "Østlendingen", "Hamar Dagblad", Studentradioen i Kristiansand, samt vært redaktør i studentavisa "Sørvisa". Gransæter var hovedbidragsyter i Schibsted-krøniken "Århundrets Hvem Hva Hvor" (2000) og er en aktiv foredragsholder og debattant innen digitale og sosiale medier. Hun er leder i Medienettverket for kvinnelige medieledere, nestleder i Norwegian Online News Association (NONA) og sitter også i juryen til New Media Network som kåret beste norske nettsteder, digitale nyskapninger, samt årets personlighet i sosiale medier. Gransæter er også medlem av juryen som kårer årets norske nettbutikker under Posten Brings årlige arrangement LOAD. Gransæter har også vært medlem av den norske juryen i Eurovision Song Contest/Grand Prix. Hun er utdannet i prosjektledelse,historie, u-landskunnskap og mediekunnskap. Ragnar Vold. Ragnar Vold (født 22. november 1906 i Kristiansund, død 16. juni 1967 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og Venstre-politiker, kjent som sin tids krasseste kritiker av den gryende nazismen og stalinismen fra 1933. Etter examen artium 1926 oppholdt han seg i Geneve og ble i 1929 Dagbladet sin korrespondent derfra. Fra 1934 var han avisens faste utenrikskommentator under Einar Skavlan, og kritiserte masse med Chr. A. R. Christensen, Axel Kielland, Arne Skouen og Johan Borgen. I mangel av annet skrev han artikler som var «impresjonistiske øyeblikksbilder», slik Dagbladet i 2006 viste med utdrag fra «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord» der Vold skal besøke noen som har gjemt seg (se sitatboks). At Tyskland marsjerer, som Vold skrev i 1934, ble latterliggjort av Niels J. Mürer i Aftenposten og Hamsun kalte Vold «Lurven», han hadde harselert med Hans F.K. Günther sin raselære. Året etter utkom «Det nye Tyskland» av Niels J. Mürer som Jan Stian Vold sier skulle forklare det nye Tyskland. Da skrev Knut Hamsun «Hr. Mürer, Det var ret, slik skal vi skrive om det store Tyskland: med Forstaaelse». Ved et tilfeldig møte i trappen etter okkupasjonen i april 1940 innrømmet han at Vold hadde rett, og var far til lyrikeren Jan Erik Vold (født 1939) og forfatteren Karin Beate Vold (født 1945). Til Sommer-OL 1936 ville han ikke sende noen, sa Skouen. Under den andre verdenskrig var han ettersøkt av Rinnanbanden og unnslapp såvidt fra Mo i Rana der familien satt i skjul hos svigerforeldrene. Så fikk Vold fra 1945 redaktøransvaret for utenriksen. Han hadde ukentlige utenrikskronikker for NRK 1945-55, der Nic. Stang i sin bokkronikk i 1950 mente Volds bok om avisen i Tigerstaden «fikk frem dens åndsradikalisme i de meget unge år», men «kunne kanskje mangle f.eks. kvinnens plass i avisen omkring hundreårsskiftet». Vold var leder i Studentvenstrelaget, Oslo unge Venstre, Norges Venstrepresselag, Venstres pressekontor, og Privat Liberale Klubb. I 1958 satt han på styret til Norsk Presseforbund i 12 år. Ma Teng. Ma Teng (tradisjonell kinesisk: 馬騰; forenklet kinesisk: 马腾, pinyin: "Mǎ Téng"; født i 156, død 211), stilnavn Shòuchéng (寿成), var en kinesisk (halvt hàn, halvt qiang) general krigsherre ved slutten av Han-dynastiet i Kinas historie. Han styrte over den nordvestre provinsen Liangzhou sammen med sin blodsbror Han Sui. Ma Teng og Han Sui forsøkte å oppnå større uavhengighet fra den sentrale regjeringen under Cao Cao. Ma Teng utkjempet en blodig maktkamp om Liangzhou med Han Sui, og han ble siden fratatt sin stilling i provinsen. Han ble etterfulgt av sin sønn Ma Chao, som ble en av Liu Beis generaler. I 1300-tallsromanen "Beretningen om de tre kongedømmer" av Luo Guanzhong blir Ma Teng framstilt som lojal mot Han-dynastiet. Sammen med Liu Bei og Dong Cheng deltok han i et hemmelig attentat mot Cao Cao, men dette mislyktes, og han dro deretter tilbake til Liangzhou. Senere forsøker han å angripe Cao Cao for å hjelpe Liu Bei, men Cao Cao lurer ham og får drept Ma Teng sammen med hans sønner Ma Tie og Ma Xiu. For å hevne dem angriper Ma Chao Cao Cao i slaget ved Tongguan, men blir beseiret. Robert Alexander Young. Robert Alexander Young regnes som forfatteren av Det etiopiske manifest ("The Ethiopian Manifesto", egentlig "The Ethiopian Manifesto, Issued in Defence of the Blackman's Rights, in the scale of Universal Freedom") fra 1829, som er en av de aller første tekstene innenfor svart nasjonalisme. I manifestet sammenligner Young negrenes slavekår i de amerikanske sørstatene med israelsfolkets fangenskap i Egypt, han kaller alle afrikanere i fangenskap for etiopiere, og spår at en Svart Messias vil komme for å utfri folket. Man vet svært lite om Young, annet enn at den ti sider lange teksten ble tilskrevet ham da den i 1829 ble registert hos myndighetene i New York. I det anonyme skriftet presenterer forfatteren seg som «Rednaxela», som er Alexander skrevet baklengs. Arthur Stuart Talbot Godfrey. Arthur Stuart Talbot Godfrey også kalt Daniel «Dan» Godfrey (født 15. april 1910, død 14. mai 1942) var en britisk offiser og polarforsker. Godfrey tjenestegjorde i Royal Engineers og hadde en blandet karriere som offiser og polarforsker. I 1934 deltok han i den britiske Grønlandsekspedisjonen og kartla fjellområder mellom Ittoqqortoormiit og Morelfjellet på Østgrønland. Fra 1935 til 1936 var han med i University of Oxfords ekspedisjon til Nordaustlandet på Svalbard. Ekspedisjonen var ledet av Alexander Glen og talte også Amherst Barrow Whatman blant deltagerne. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Godfrey i Norge straks etter det tyske angrepet 9. april 1940. Han utmerket seg i kamp ved Steinkjer natten mellom 21. og 22. april. Byen var bombet og lå i grus. Godfrey meldte seg frivillig til gå inn i byen og fikk ført forsyninger med tog nordover til Snåsa under farefulle forhold. For denne innsatsen ble Godfrey i statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. Godfreys erfaringer fra Arktis gjorde at han fikk oppgaver på Island, i Nord-Russland og på Svalbard. I april 1942 ble han sendt som sambandsoffiser med Operasjon Fritham. Planen var å etablere en meteorologisk stasjon og sikre kullgruvene ikke ble overtatt av tyskerne. Godfrey var om bord på ishavsskuten DS «Isbjørn» da denne 14. mai 1942 ble senket av tyske fly i Isfjorden. Godfrey var blant de omkomne. Flere steder på Nordaustlandet er oppkalt etter Godfrey. Det gjelder Godfreybukta og tre innsjøer som har avløp til denne: Nedre Godfreytjørna, Midtre Godfreytjørna og Øvre Godfreytjørna. Ma Chao. Ma Chao (tradisjonell kinesisk: 馬超; forenklet kinesisk: 马超, pinyin: "Mǎ Chāo"; født 176 i det som i dag er Xingping i provinsen Shaanxi i Kina, død 222), stilnavn Mèngqǐ (孟起), var en kinesisk (3/4 qiang, 1/4 hàn) general aktiv under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Mǎ Chāo var Ma Tengs eldste sønn, og overtok etter Tengs død hans stilling i Liangzhou, hvor han sammen med sin blodsbror Han Sui styrte over provinsen. I 211 startet Ma Chao og Han Sui et felttog mot hàn-statsministeren Cao Cao, og ble siden beseiret i slaget ved Tongguan, men vant to år senere beleiringen av Jicheng. Siden tjente Chao under Zhang Lu og deretter under Shu Hans grunnlegger Liu Bei, som han ble lojal mot helt fram til sin død i 222, da 47 år gammel. I 1300-tallsromanen "Beretningen om de tre kongedømmer" av Luo Guanzhong er Chao en av heltene. Her er han kjent som "Ma Chao den strålende" på grunn av sin rustning og sine kampferdigheter, og sammen med Guan Yu, Zhang Fei, Zhao Yun og Huang Zhong er han en av Liu Beis "fem tigergeneraler." Han blir ikke minst husket for en duell mot Zhang Fei i slaget ved Jiamengguan, da hen fremdeles tjente under Zhang Lu. De største byene i Tyskland. Dette er en liste over de største byene i Tyskland. Tabellen nedenfor lister opp alle byer i Tyskland som har minst 100 000 innbyggere. Den føderale hovedstaden er merket med gul bakgrunn. Delstatenes hovedsteder (med unntak av Schwerin, som ikke når opp til kriteriet) har lys blå bakgrunnsfarge. __NOTOC__ Eksterne lenker. * Kjell-Ivar Myhr. Kjell-Ivar Myhr (født 20. januar 1962 i Namsos) er en norsk pressemann. Han har grunnfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Trondheim fra 1983. Han var journalist i "Namdal Arbeiderblad" i Namsos 1982–1985, journalist i "Arbeider-Avisa" i Trondheim 1985–1990 samt journalist og bestyrer ved Trøndelag-kontoret i "Dagbladet" 1990–2010. Deretter var han i permisjon fra "Dagbladet" for å være kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) i Trondheim 2010–2011, og fra 2011 er han ansvarlig redaktør i "Stjørdalens Blad" og "Malvik-Bladet". Myhr er visstnok den første pressemannen i Norge som – på fast basis – er redaktør i aviser som utgis i to ulike fylker. Artikulasjon (musikk). Artikulasjon innen musikk er måten man setter an og holder en tone på, eller i overført betydning hvordan man «uttaler» musikken. Ulike instrument har ulike artikulasjonsmuligheter, men ytterpunktene for artikulasjon er legato med helt sammenbundne noter og staccato hvor notene blir atskilt med tydelige mellomrom. Man kan med eksempelvis puste- og tungeteknikker på et blåseinstrument eller ulikt trykk og forskjellige bueteknikker på et strykeinstrument skape bortimot uendelig mange variasjoner for artikulasjon, og sammen med dynamikk og agogikk er artikulasjon en viktig faktor når en musiker vil lage et uttrykk i musikken han spiller. Innen sang kan artikulasjon også henvise til den detaljerte tekstuttalen. I eldre musikk er artikulasjon ytterst sjelden angitt. Siden 1700-tallet er det blitt stadig mer vanlig å angi slike betegnelser. Sathya Sai Baba. Sathya Sai Baba i 1946 Sathya Sai Baba, opprinnelig "Sathya Narayana Raju" (født 23. november 1926 eller muligens samme dato 1927–29 nær byen Puttaparthi i Andhra Pradesh i India, død 24. april 2011 i Puttaparthi) var en indisk guru med internasjonal virksomhet. Antallet tilhengere er blitt anslått til tre millioner, men bevegelsen selv har oppgitt tallet til ti millioner. Da Baba var i tenårene erklærte han at han var en reinkarnasjon av guruen Shirdi Sai Baba, hvorpå han tok hans navn. Videre sa han seg å være en reinkarnasjon (avatar) av de hinduiske gudene Shiva og Shakti med "allnærvær" og "allmakt". Babas lære er en form av synkretistisk hinduisme med svært streng morallære. Han anså at alle verdensreligioner leder til Gud. Sathya Sai Baba satte i gang en rekke helse- og utdannelsestiltak over hele India. Blant de mest kjente hører "Sri Sathya Sai Super Speciality Hospital" og "Godavari Vannprosjekt". Sai Baba ble begravet 27. april 2011. Mens kremering er det vanligste blant hinduer, ble Sai Baba begravet, slik tradisjonen er for hellige menn. Den karismatiske guruen var en av Indias mest innflytelsesrike åndelige ledere og hadde tilhengere over hele verden. Sai Baba ble begravet under podiet der han hadde holdt mange av sine foredrag i hovedsalen delstaten Puttaparthi i det sørlige India. 15 000 spesielt inviterte gjester var til stede under begravelsen hans. Sai Babas påsto å ha overnaturlige evner, men er blitt avslørt av videoopptak som viser at han lurer publikum. Fermate. En fermate er et element innen musikknotasjon som angir at en note skal holdes lenger enn dens noteverdi tilsier. Varigheten av en fermate må være opp til utøveren, men vanligvis legges det til mellom 50 og 100% av opprinnelig varighet. Fermaten trykkes over eller under noten den gjelder, men kan i noen tilfeller også trykkes over pauser eller taktstreker, noe som antyder en pause av udefinert varighet. Opprinnelig var fermate tegn for slutten på en frase i koraler. W. E. B. Du Bois. William Edward Burghardt Du Bois, som oftest forkortet W. E. B. DuBois (født 23. februar 1868 i Great Barrington, Massachusetts, død 27. august 1963 i Accra, Ghana) var en amerikansk sosiolog, historiker, aktivist for sivile rettigheter, forfatter og redaktør. DuBois ble uteksaminert fra Harvard University, hvor han tok sin doktorgrad i historie, som den første afro-amerikaneren som har blitt tildelt en doktorgrad fra dette universitetet. Senere ble DuBois professor innen historie og økonomi ved Atlanta University. Som leder for The National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) i 1910, var DuBois også grunnlegger og redaktør for NAACP sin journal som het "The Crisis". DuBois sine foreldre var Alfred Du Bois og Mary Silvina Burghardt Du Bois. Han vokste opp i Great Barrington, som hovedsakelig er en anglo-amerikansk by i Massachusetts. Deres familie stammet opprinnelige fra nederlandske og afrikanske forfedre. Tom Burghardt, en slave (født i Vest-Afrika rundt 1730) fikk sin frihet ved tjeneste i 1780 under den amerikanske revolusjonen som en menig soldat i kaptein John Spoor sitt kompani. Ifølge DuBois, var flere av hans mors forfedre spesielt involvert i hjemstedets regional historie. Hans far Alfred DuBois, kom opprinnelig fra Haiti og han hadde en afrikansk avstamning. Hans bestefar var doktor James Du Bois som bodde i Poughkeepsie, New York. DuBois sin familie ble belønnet med omfattende landområder på Bahamas for deres støtte til den britiske kongen Georg III under den amerikanske revolusjonen. Alfred Du Bois og hans kone Mary Silvina Burghardt giftet seg den 5. februar 1867 i Housatonic, Massachusetts. Familien flyttet mange ganger, og overlevde hovedsakelig ved hjelp av penger fra familiemedlemmer og DuBois sine ekstrajobber og forskjellige strøjobber. I 1940, ved Atlanta University, grunnla DuBois Phylon Magazine, i tillegg til at han også var en produktiv forfatter og skrev til sammen 22 bøker, fem av disse var romaner. Samt at han bidro til å etablere fire faglige tidsskrifter. Du Bois begynte å skrive om sosiologi og kriminalitet i 1897, kort tid etter å ha mottatt sin doktorgrad fra Harvard. Han var kanskje den første amerikanske kriminolog å kombinere historiske fakta med dype sosiale endring og han brukte denne kombinasjonen til å postulere mange av hans teorier. Du Bois ble tidlig medlem av Alpha Phi Alpha, det første brorskapet som ble etablert av afro-amerikanere, og en som hadde en fokus på de sivile borgerrettighetene som de mente at afro-amerikanere hadde krav på. Du Bois ble imponert av den økende styrken til det keiserlige Japan etter den japanske seieren under den russisk-japanske krig i september 1905. Dubois anså den japanske serien over Tsar-Russland som et eksempel på "de fargede sin stolthet". I løpet av 1936 besøkte DuBois også Nazi-Tyskland. Han bemerket senere at han hadde fått mer respekt for akademikerne som han hadde møtt i Tyskland, enn han pleide å få fra flere hvite amerikanske kolleger. Da han returnerte til USA igjen, uttrykte han sin ambivalens angående det nazistiske regimet. Samtidig som han viste dyp beundring om hvordan nazistene hadde forbedret den tyske økonomien i mellomkrigstiden, ble han på samme tid forferdet over deres behandling av jødene. Den 27. august 1963 døde DuBois under en reise sammen med sin kone i Accra, Ghana i en alder av 95 år, bare én dag før Martin Luther King, Jr's skulle holde sin berømte "Jeg har en drøm»-tale. Du Bois ble gravlagt på DuBois Memorial Centre som ligger i Accra i Ghana. Du Bois var gift to ganger: først til Nina Gomer Du Bois i 1896. Dette ekteskapet varte frem til 1950. Fra hans første ekteskap fikk han to barn. Olav Kristian Nygaard. Olav Kristian Nygaard (født 1967) er en norsk matematiker. Nygaard arbeider innen funksjonalanalyse, med spesialfelt geometri i Banachrom. Han disputerte 25. september 2001 for dr.scient.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Approximation, Boundedness, Surjectivity". Disputasen ble avholdt i Kristiansand ettersom Nygaard hadde utført arbeidet ved Høgskolen i Agder under veiledning av professor Dr. Philos. Åsvald Lima. Olav Kristian Nygaard er fra Vegusdal og gikk på Hornnes vidaregåande skule. Han ble cand.scient. i anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen i 1991. Nygaard ble ansatt som høgskolelektor ved Kristiansand lærerhøgskole i 1993, professor ved Universitetet i Agder siden 2010. Lao Issara. Lao Issara («Det frie Laos») var en anti-fransk, ikke-kommunistisk nasjonalistisk bevegelse etablert i 1945 av prins Phetsarath. Denne kort-levde bevegelsen fremkom etter det japanske nederlaget i andre verdenskrig, og ble Laos' regjering før franskmennene gjenerobret kolonien. Bevegelsens mål var å forhindre fransk gjenerobring av landet. På grunn av indre stridigheter ble organisasjonen lagt ned i 1949. Forfølgelse. Forfølgelse er når én person eller en gruppe av personer som vedvarende diskriminerer en annen person eller gruppe. Den vanligste typen er politisk, religiøs og etnisk forfølgelse, som ofte også er vanskelig å skille fra hverandre. Det vil ofte være en stor gruppe (flertallet) som forfølger en liten gruppe (minoritet). Nils Martin Tidemann. Nils Martin Tidemann (født 30. mars 1968 i Meråker) er en norsk kjøpmann og tidligere pressemann. Etter videregående skole begynte han som journalist i "Meråkerposten". Han var ansvarlig redaktør i "Malvikbladet" 1993–1994, ansatt i "Ski Avis" 1994–1995, ansvarlig redaktør og daglig leder i "Arbeidets Rett" på Røros 1995–2001 og 2002–2010, ansvarlig redaktør "Stjørdalens Blad" 2001–2002 samt konstituert daglig leder i "Opdalingen" 2008–2009. Tidemann har også vært selvstendig næringsdrivende. Fra 1. januar 2011 er han butikksjef for Rema 1000 på Røros. Arnfinn Christensen. Arnfinn Christensen (født 5. august 1954) er en norsk programmedarbeider og journalist. Han arbeidet som lydtekniker og programskaper i NRK Radio fra 1984 til 2003, blant annet i programpostene "Lørdagsbarnetimen", "Zimba" (populærvitenskap for barn), "Radiodokumentaren", "Verdt å vite" og "Verdibørsen". Nå er han fulltidstilsatt som multimediajournalist i nettstedet www.forskning.no, men spesielt ansvar for interaktive multimediaproduksjoner. Arnfinn Christensen har også vært frilans multimedieutvikler, blant annet for Norsk romsenter, samt skrevet deler av lærebokverket "Gaia" for grunnskolen, utgitt på Gyldendal. Kerim Kerimov. Kerim Alijevitsj Kerimov (aserbajdsjansk: Kərim Əli oğlu Kərimov, russisk: Керим Алиевич Керимов, født 14. november 1917 i Baku, Aserbajdsjan, død 29. mars 2003 i Moskva, Russland) var en aserbajdsjansk-sovjetisk/russisk generalløytnant, fly- og romtekniker og en kjent rakettforsker. Han var også en av grunnleggerne av den sovjetiske romindustrien og var i mange år en sentral skikkelse i Sovjetunionens romprogram. Til tross for sin fremtredende rolle ble hans identitet holdt hemmelig for offentligheten det meste av hans karriere. Han var en av de ledende arkitektene baks mange av Sovjetunionens suksesser som sjokkerte verden fra slutten av 1950-tallet – fra oppskytingen av den første satellitten Sputnik 1 i 1957, den første bemannede romferden, Jurij Gagarins 108 minutter lange tur rundt kloden ombord i Vostok 1 i 1961, til den første helautomatiske dokkingen av Kosmos 186 og 188 i 1967 og de første romstasjonene Saljut- og Mir-serien fra 1971 til 1991. Keiserriket Vietnam. Keiserriket Việt Nam (vietnamesisk: "Đế quốc Việt Nam" eller "Việt Nam Đế quốc") var en kortlivd marionettstat under keiserriket Japan, som styrte over hele dagens Viet Nam fra 11. mars 1945 til 23. august samme år. Bảo Đại fra Nguyễn-dynastiet var landets keiser, mens Trần Trọng Kim tjente som statsminister. I 1940 hadde Japan invadert Fransk Indokina, men etter korte stridigheter mellom japanske og franske styrker samarbeidet de japanske okkupantene med de franske kolonimyndighetene. I 1945 igangsatte Japan et kupp mot disse myndighetene, og presset så sine vietnamesiske allierte til å erklære landet uavhengig i det som ble keiserriket Vietnam. Etter Japans nederlag i andre verdenskrig erklærte Hồ Chí Minh, lederen for den kommunistiske gruppa Viet Minh, landet uavhengig, men først etter en langvarig krig mot franske styrker med allierte ble Việt Nam uavhengig, og da delt i to mellom det kommunistiske Nord-Vietnam og det provestlige Sør-Vietnam. Sophie Pharo. Sophie Pharo (født 1842 i Fjære ved Grimstad) deltok ved stiftingen av den første norske KFUK-foreningen i Christiania i 1887. Foreningen ble til å begynne med kalt «Unge Kvinders Kristelige Forening» (UKKF). Disse foreningene ble etter hvert sluttet til fellesskapet i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Astrogeologi. Astrogeologi er en gren innenfor planetologien som omfatter geologien til himmellegemer som planeter og deres måner, asteroider, kometer og meteoritter. Eugene Shoemaker har fått æren for å ha skapt Branch of Astrogeology (i dag kalt Astrogeology Research Program) hos U.S. Geological Survey. Han gjorde viktige bidrag til feltet og studiet av nedslagskrater, selenografi, asteroider og kometer. Besøkssenteret ved Barringer Meteor Crater nær Winslow i Arizona har et astrogeologimuseum. Savang Vatthana. Savang Vatthana, bilde fra 1973. Samdach Brhat Chao Mavattaha Sri Vitha Lan Xang Hom Khao Phra Rajanachakra Lao Parama Sidha Khattiya Suriya Varman Brhat Maha Sri Savangsa Vadhana (Luang Prabang, 13. november 1907-13. mai 1978? 1984?), oftest kjent som Savang Vatthana eller Sisavang Vatthana, var den siste kongen av Lao (fra det laotiske Khun Lo-dynastiet). Han styrte fra 1959, etter faren Sisavang Vongs død, fram til han ble tvunget til å abdisere i 1975, etter det rojalistiske nederlaget mot den kommunistiske bevegelsen Pathet Lao ledet av Kaysone Phomvihane i borgerkrigen i Laos. Kong Savang Vatthana var ikke i stand til å styre det politisk ustabile landet, og etter nederlaget i borgerkrigen ble familien hans send til en omskoleringsleir av den nye regjeringen. Det ble først meldt om at Savang Vatthana og hans dronning Khamphoui sammen med kronprins Vong Savang ble drept i 1978, men Kaysone Phomvihane hevdet han døde i 1984. Hans yngste sønn Sauryavong Savang ble det nye overhodet for den laotiske kongefamilien etter hans død. Utenomgalaktisk astronomi. Utenomgalaktisk astronomi er den grenen av astronomien som omhandler objekter utenfor vår egen galakse, Melkeveien. Med andre ord er det studier av alle astronomiske objekter som ikke er dekket av galaktisk astronomi. Etter som instrumenteringen er blitt bedre kan fjernere objekter nå bli undersøkt i detalj. Det er derfor nyttig å dele denne grenen inn i "nær utenomgalaktisk astronomi" og "fjern utenomgalaktisk astronomi". Førstnevnte undergren beskriver studiet av objekter som galakser i vår egen lokale gruppe, som er nær nok til at detaljerte analyser av innholdet (for eksempel supernovarester og åpne stjernehoper) er mulig. Sistnevnte undergren beskriver studiet av objekter som er tilstrekkelig langt unna til at bare de mest lyssterke objektene er observerbare. Ole Jørgen Rølsåsen Berg. Ole Jørgen Rølsåsen Berg (født 25. mai 1994) er en norsk fotballspiller. Han spiller for tiden på Nybergsund IL-Trysil. Han ble tatt med på A-laget før sesongen 2011 etter overbevisende treningskamper for A-laget før starten av 1. divisjon. Han fikk sin debut i Adeccoligaen i hjemmekampen mot Ham-Kam, i en kamp Nybergsund Trysil vant 4-0. Han kom inn i det 89. minutt som innbytter for Adis Maglic. Shut Down Volume 2. "Shut Down Volume 2" er det femte studioalbumet fra The Beach Boys og det første av fire album fra bandet i 1964. «Volume 2» i tittelen viser til samlealbumet "Shut Down", utgitt av Capitol Records i 1963, et album som ikke var et The Beach Boys-album. Det inneholdt bare to sanger fra bandet; «409» og «Shut Down». "Shut Down Volume 2" ble markedsført som et «bil-album» etter suksessen med forgjengeren "Little Deuce Coupe", men solgte ikke like bra. En del av årsaken kan være at det ble gitt ut midt under «The British Invasion» og ble noe overskygget av blant andre The Beatles. Til tross for at flere av bandets største høydepunkter finnes på dette albumet, blant andre «Fun, Fun, Fun», «Don't Worry Baby» og «The Warmth of the Sun», inneholder det også noe materiale som ble lagt til for å fylle ut tiden. "Shut Down Volume 2" kom på 13. plass på Billboard 200 i USA og ble liggende på lista i 38 uker. Albumet solgte etterhvert til gullplate i USA. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Surfer Girl/Shut Down Volume 2" sammen med "Surfer Girl" med tre bonusspor. Liège–Bastogne–Liège 2011. Liège–Bastogne–Liège 2011 ble arrangert 24. april 2011, og var den 97. utgaven av sykkelrittet Liège–Bastogne–Liège. I tillegg til de 18 ProTeams var Topsport Vlaanderen-Mercator, Landbouwkrediet, Verandas Willems-Accent, Cofidis, Saur-Sojasun, FDJ og Skil-Shimano invitert. Kaliumperklorat. Kaliumperklorat er et fargeløst, uorganisk salt med kjemisk formel KClO4 Det er et kraftig oksydasjonsmiddel som reagerer med de fleste organiske stoffer. Det brukes i fyrverkeri, som rakettdrivstoff, i spesielle kruttyper (Pyrodex), og i tennhetter. I motsetning til kaliumklorat kan det trygt blandes med svovel i forskjellige fyrverkeriblandinger. Kaliumperklorat er et noe svakere oksydasjonsmiddel enn kaliumklorat. Som rakettdrivstoff er det stort sett erstattet av det kraftigere oksydasjonsmiddelet ammoniumperklorat. Sprengladninger til fyrverkeri inneholder som oftest en blanding av kaliumperklorat, svovel, og aluminium-pulver. I industrien produseres kaliumperklorat ved å tilsette kaliumklorid til en vannoppløsning med natriumperklorat. Det vil foregå et ionebytte i oppløsningen, og man får da en blanding av natriumklorid og kaliumperklorat. Denne prosessen utnytter den lave løsligheten til kaliumperklorat i vann (ca.1,5 gram pr.100 ml. ved 25 grader C). Slaget ved Grönvikssund. Slaget ved Grönvikssund fant sted i skjærgården sørvest av Nystad under Finskekrigen (1808–1809). Slaget utspilte seg 30. august 1808 og endte med svensk seier over den russiske skjærgårdsflåten. Etter det svenske tapet i Slaget ved Sandöström hadde den russiske skjærgårdsflåten fått forsterkninger. De presset den svenske Skärgårdsflottan som var tvunget til å holde farvannet i nord så den russiske flåten ikke kunne true de svenske landstyrkene som kjempet i Österbotten. Reionisering. Innen Big Bang-kosmologien er reionisering prosessen som reioniserer universet etter den «mørke tiden» og er den andre av to store faseendringer av gass i universet. Ettersom det meste av den bayroniske massen er i form av hydrogen, refererer reionisering vanligvis til reioniseringen av hydrogengass. Det opprinnelige heliumet i universet gjennomgikk de samme faseendringene, men på ulike tidspunkt i universets historie, og er vanligvis referert til som heliumreioniseringen. Fridom (illegal avis). "Fridom", senere "Fri presse" og "Fritt Norge" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen begynte å komme ved årsskiftet 1940 – 1941, og klarte å holde driften i gang med forskjellige navn og ulike utgivere helt fram til krigens slutt. Avisen startet litt tilfeldig, da student Sverre Arntzen stakk innom forretningen til Simon Nystrøm i Drammen for å høre hva en duplikator kostet. "Fridom"s første nummer ble produsert i butikken. Senere ble virksomheten flyttet til en hytte på Konnerud. Avisen ble spredt flere steder i Østlandsområdet. Etter hvert «outsourcet» gruppa også noe av produksjonen: Avisen ble sendt i stensil til Lillehammer, der den ble mangfoldiggjort lokalt av mottageren. Avisens redaksjon hadde kontakt med flere andre illegale aviser. Et av redaksjonsmedlemmene, Per Waage, gikk også over grensa til Sverige og brakte med seg svenske aviser og materiell tilbake til "Fridom". Da avisen "Alt for Norge" ble rullet opp i november 1941 var også "Fridom" i faresonen, og innstilte utgivelsen i et par måneder. I februar startet man imidlertid opp igjen, med nytt teknisk utstyr og under det nye navnet "Fri presse". Nå holdt man avisen i gang noen få måneder før neste anslag. Tidlig på sommeren 1942 ble en av utgiverne, Kaare Gilhus, arrestert. Sammen med Edmund Norén ble han sendt til Tyskland. Redaksjonens Sverre Arntzen og Tollef Berg måtte flykte til Sverige. Det samme måtte John Marcussen og Harald Lund, begge sentrale i avisens distribusjon. Etter dette holdt det hardt å holde avisdriften i gang. Rett før hadde imidlertid Bjarne Røgeberg gått inn i redaksjonen. Av sikkerhetshensyn hadde de impliserte forberedt en dekkhistorie som skulle benyttes om noen ble tatt. Gilhus holdt fast på denne da han satt arrestert, noe som gjorde det mulig for Røgeberg og Simon Nystrøm å fortsette avisutgivelsen. Nå ble den nye utgaven laget i en hytte ved Sandvika, og sendt ut med navnet "Fritt Norge". Senere ble Røgeberg alene om redaksjonen. Han var journalist, og hadde ikke vondt for å finne stoff. "Fritt Norge" brakte nyheter fra radiosendingene fra London, kommentarer og andre artikler. Fram til krigens slutt ble avisen stensilert på Skotselv, mens den hovedsakelig ble spredt i Drammen og andre deler av Buskerud. Redaksjonens Per Waage ble på et tidlig tidspunkt ettersøkt i Norge, og kom på grunn av kurervirksomheten til Sverige også i søkelyset til myndighetene i nabolandet. Han ble arrestert i Sverige, men kom seg senere over til London. Mot slutten av krigen deltok han i frigjøringskampene i Nord-Norge, ble tatt av tyskerne, men befridd ved kapitulasjonen. En av avisens distributører, Reinhart Halvorsen, ble arrestert på grunn av deltagelse i motstandsbevegelsen i Hønefoss. Han ble senere skutt av tyskerne på Trandum. SAGE. SAGE ("Soviet–American Gallium E'"xperiment", også kalt "Russian-American Gallium Experiment") er et samarbeidseksperiment utarbeidet av flere fremtredende fysikere for fluksen til nøytrinoene fra solen. SAGE ble utformet for å måle den radiokjemiske fluksen fra solnøytrinoer basert på reaksjon ved inverse betastråling, 71Gaformula_171Ge. Målet for reaksjonen var 50–57 tonn flytende galliummetall lagret dypt under bakken ved Baksan nøytrinoobservatorium i Kaukasus i Russland. Jiri Starek. Jiri (Jiří) Starek tsjekkisk dirigent (født 25. mars 1928 i Močovice, død 25. September 2011 in Karlovy Vary). Starek har utdannelse fra Praha Academy of Music som elev av Vaclav Talich og Karel Ancerl. Fra 1952 til 1968 var han dirigent for Praha Radios Symfoniorkester, fra 1964 også sjefsdirigent for Praha Radio-orkester. Ved siden av sitt arbeid i den tsjekkoslovakiske Radio i Praha, arbeidet han 1963-1968 som kunstnerisk leder for kammerensemblet Collegium Musicum Pragense. I 1961 og 1962 var Starek sjefsdirigent for Praha Musikkteater og var bl.a. ansvarlig for den tsjekkiske premieren på operaen "Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny" av Berthold Brecht og Kurt Weill. I 1968 emigrerte Starek og startet en internasjonal karriere. Han bosatte seg etterhvert i Frankfurt am Main. Han ledet Radio Symfoniorkestret i Berlin, Stuttgart RSO, RSO München, Frankfurt Radio Symfoniorkester, München-Filharmonien, Stuttgart Filharmonien, Bamberg Symfoniorkester, Hamburg Symfoniorkester, Berlin Symfoniorkester, Oslo Filharmoniske Orkester BBC Scottish Symphony Orchestra, BBC Concert Orchestra, San Francisco Chamber Orchestra, City of London Sinfonia, Sydney Symphony Orchestra og Melbourne Symphony Orchestra. I årene 1976 til 1980 var han sjefsdirigent for Sinfonietta RIAS Berlin, 1981-1984 sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester, 1988 gjestedirigent for West Australia Symphony Orchestra i Perth og i 1996/1997 – 1998/1999 sjefsdirigent for Praha Nasjonal Opera. Starek arbeidet også en årrekke som dekan ved Musikkhøyskolen i Frankfurt am Main. I 1990 vendte Starek tilbake til sitt fødeland hvor han bosatte seg i Praha. I 2003 ble Starek honorære sjefsdirigent for Karlsbad Symfoniorkester, i 2005 ble han fast sjefsdirigent i samme orkester, en posisjon han hadde til 2010. Starek har gjort en rekke innspillinger med forskjellige orkestre, bl.a. har han spilt inn flere norske verk med Trondheim Symfoniorkester i den tiden han var kunstnerisk leder der. I 2008 ble Starek hedret av den tsjekkiske stat med utmerkelsen "Artis Bohemiae Amicis"for sitt bidrag til formidling av tsjekkisk kultur. Visuell astronomi. Visuell astronomi eller optisk astronomi er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner og analyser av synlig lys. Den omfatter et bredt spekter av observasjoner via teleskop som er følsomme i området for synlig lys (optiske teleskoper). Det inkluderer bildebehandling, der et bilde av noe slag er laget av objektet, fotometri, hvor mengden av lys som kommer fra et objekt blir målt, spektroskopi, der fordelingen i lyset med hensyn til bølgelengden blir målt, og polarimetri der polariseringstilstanden til lyset blir målt. Optiske bilder ble opprinnelig tegnet for hand. På slutten av 1800-tallet begynte man etterhvert i stedet å anvende fotografisk utstyr etterhvert som teknologien ble utviklet. Moderne bilder tas ved hjelp av digitale sensorer, spesielt av typen CCD. Selv om synlig lys har bølgelengder mellom og  Å (mellom 400 og 700 nm), kan utstyr for optisk lys også benyttes til observasjon for enkelte ekstreme bølgelengder av ultrafiolett og infrarødt lys. Leonardi Bruni. Leonardo Bruni, noen ganger kalt Leonardo Aretino (født ca 1370 i Arezzo, Toscana, død 9. mars 1444 i Firenze) var en italiensk humanist, historiker og statsmann, som var kansler av Firenze. Han er noen ganger blitt kalt den første moderne historiker. All Summer Long. "All Summer Long" er det sjette studioalbumet fra The Beach Boys og det andre fra bandet som ble utgitt i 1964. Det ble innspilt etter The British Invasion med The Beatles i spissen og markerer et vendepunkt i karrieren til The Beach Boys og for Brian Wilson som låtskriver og produsent. "All Summer Long" kom på 4. plass på Billboard 200 i USA og ble liggende på listen i 49 uker. Albumet solgte til gullplate i USA. Bakgrunn. I februar 1964 startet Wilson en periode med intensiv låtskriving. Han hadde som mål å «ta tilbake USA» etter at de britiske bandene hadde fått så stor oppmerksomhet på begynnelsen av 1964. Etter noen uker kunne han presentere sanger som «I Get Around», «All Summer Long», «Wendy» og «Girls on the Beach». Musikken ble spilt av studiomusikere, blant annet fra The Wrecking Crew, og The Beach Boys sang inn sitt vokalspor etterpå. Denne fremgangsmåten for innspillinger av The Beach Boys-album fortsatte Brian Wilson med frem til 1967. «I Get Around» ble utgitt som første singel nesten to måneder før utgivelsen av albumet, og gikk som første The Beach Boys-singel opp på 1. plass på Billboard Hot 100 i USA. Det ble også bandets best plasserte singel i Storbritannia, med 7. plass på UK Singles Chart. Under innspillingen av «I Get Around» i april 1964 fikk Wilson-brødrenes far Murry Wilson sparken som bandets manager. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Little Deuce Coupe/All Summer Long" sammen med "Little Deuce Coupe" med fire bonusspor. Hasund skole. Hasund skole sett fra Hasundhornet. Hasund skole er en skole som ligger i Hasund skolekrets i Ulstein kommune. Ligger syv minutter med bil fra sentrum. Butikken Straumane Handelslag holder til rett ved siden av. Skolen ble først bygget ved broa over til Dimnøya i 1879 med et klasserom. Et nytt og større klasserom ble bygget på i nordenden i 1908. Klasserommet målte 10 * 12 alen som er cirka 6,1 * 7,3 meter. Skolen ble bygget på nytt der den står i dag og stod ferdig i 1954. En ny og større skole ble bygget rett bak i 1991 og den gamle ble revet. På tomten til den gamle skolen står det i dag en basketballbane. Fotballbanen ble til ballbinge for 2-3 år siden. Galaktisk astronomi. Galaktisk astronomi er en gren av astronomien og omhandler studier av vår egen galakse, Melkeveien, og alt innhold i den. Dette i kontrast til utenomgalaktisk astronomi, en annen gren av astronomien som omhandler studier av alt utenfor vår galakse, inkludert andre galakser. Galaktisk astronomi må ikke forveksles med galaktisk dannelse og utvikling, som er den generelle studien av galakser, deres dannelse, struktur, komponenter, dynamikk, interaksjon og hvilken form de tar. Vår egen galakse Melkeveien, hvor vårt solsystem hører hjemme, er på mange måter den best studerte galaksen, selv om viktige deler av den er skjult i synlige bølgelengder av regioner av kosmisk støv. Utviklingen av radioastronomi og infrarød astronomi i det 20. århundret tillot for første gang kartlegging av støvet og gassen i Melkeveien. Philip Witte. Philip Witte (født 29. juli 1984 i Hamburg) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Mohamed Boudiaf. Mohamed Boudiaf (født 23. juni 1919 i M'Sila i Algerie, død 29. juni 1992 i Annaba, Algerie) også kalt Si Tayeb el Watani, var en algerisk politisk leder som var svært populær i hjemlandet etter frigjøringskrigen mot Frankrike. Boudiaf var en av grunnleggerne for den revolusjonære Front de Libération Nationale (FLN) som ledet den algeriske selvstendighetskrigen som fant sted mellom 1954 og 1962. Mohamed Boudiaf ble født inn i en familie som tidligere hadde tilhørt adelen i Algerie, men som hadde mistet sin anseelse og innflytelse under den franske kolonitiden fra 1830 til 1848. Boudiaf`s utdannelse ble meget kort etter at han gjennomførte grunnskolen på grunn av hans dårlige helse etter at han ble smittet med tuberkulose og på grunn av hans økende aktivisme innenfor den gryende nasjonalistiske bevegelsen i Algerie. Boudiaf var medlem av den nasjonalistiske partiet Parti du Peuple Algérien (PPA) som ble ledet av Messali Hadj som blant annet tegnet det algeriske flagget i 1928. Boudiaf ble senere medlem av den etterfølgende organisasjon mTLD og denne grupperingens hemmelige paramilitære ving. Boudiaf var ansvarlig for å organisere nettverket til disse organisasjonene i Sétif-regionen, samle inn økonomiske midler og forberede geriljastyrker og utruste dem med våpen og annet nødvendig utstyr. Boudiaf ble dømt in absentia til 10 års fengsel av de franske myndighetene som på denne tiden kontrollerte Algerie, men han unngikk arrest. I juli 1954 overlevde Boudiaf et attentat som ble begått av hans tidligere kamerater i de væpnede algeriske opprørsstyrkene. Front de Libération nationale (FLN) ble grunnlagt som en landsomfattende væpnet oppstand mot koloni-makten Frankrike den 1. november 1954. Boudiaf var på denne tiden en viktig figur også innenfor denne bevegelsen. I 1956 ble Boudiaf tatt til fange sammen med opprørslederen Ahmed Ben Bella og flere andre høytstående FLN-ledere i en kontroversiell aksjon gjennomført av de franske militærstyrkene, og Boudiaf og hans sammensvorne ble satt i fengsel i Frankrike. Samtidig som Boudiaf satt i frank fangenskap, ble han symbolsk valgt til minister i den algeriske FLN-regjeringen i eksil. Boudiaf ble ikke løslatt fra fransk fangenskap før umiddelbart før uavhengigheten til Algerie i 1962, etter en brutal åtte år lang krig som hadde kostet mer enn 1,5 millioner menneskeliv. Etter landets selvstendighet, var FLN plaget av interne konflikter og krangler og organisasjonen ble som splittet inn i flere rivaliserende fraksjoner ettersom de franske styrkene trakk seg ut av landet. Den 29. juni 1992 ble Boudiaf myrdet av en av hans egne livvakter under en offentlig tale ved åpningen av et kultursenter i Annaba som også skulle sendes på TV. Dette var også Boudiaf`s første offisielle besøk utenfor hovedstaden Alger mens han satt som statsoverhode. Attentatet førte til dype sjokkvirkninger i Algerie, og er fremdeles et øyeblikk av ikonisk betydning i landets moderne historie. Boudiaf selv har fått betydelig politisk vekst etter hans død, og bli nå henvist av mange politiske kommentatorer som en martyr for Algerie, med mange hevdet at han kunne ha vært landets redningsmann hvis han hadde fått sitte lenger og gjennomført flere av hans planlagte reformer. Presidentens morder, løytnant Lembarek Boumaârafi, ble sagt å ha fungert som en enslig bevæpnet mann på grunn av hans fundamentalistisk islamistiske sympatier. Morderen ble dømt til døden i en lukket rettssak i 1995, men dommen mot ham ble aldri fullbyrdet. Mordet har, ikke overraskende, vært gjenstand for betydelig kontrovers og er i årenes løp blitt for mange vidt forskjellige konspirasjonsteorier, med mange av disse teoriene antyder på at Boudiaf faktisk ble myrdet av det militære etablissement. De viktigste konspirasjonsteoriene har hovedsakelig fokusert på det faktum at Boudiaf nylig før hans død hadde startet en en knallhard kamp mot korrupsjon av det algeriske regimet, og han hadde fratatt flere viktige militære tjenestemenn mye deres makt. Mohamed Boudiaf etterlot seg sin kone, Fatiha Boudiaf. Hans kone insisterer fremdeles på at ektemannens dødsfall ikke er blitt skikkelig etterforsket. Mohamed Boudiaf internasjonale lufthavn er blitt oppkalt til minne om ham. Maximilian Müller. Maximilian Müller (født 11. juli 1987 i Nürnberg) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed landets fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Sebastian Biederlack. Sebastian Biederlack (født 16. september 1981 i Hamburg) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sin fjerde gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (det siste i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Marie-France Pisier. Marie-France Pisier (født 10. mai 1944 i Dalat i det som nå heter Vietnam, død 24. april 2011 i Frankrike) var en fransk skuespillerinne. Hennes far var guvernør på hjemstedet og hennes yngre bror, Gilles Pisier, er en anerkjent matematiker og medlem av franske vitenskapsakademiet. Hennes søster, Evelyne, var den første kona til den franske politikeren Bernard Kouchner. Pisier flyttet til Paris sammen med sin familie i en alder av tolv år og begynte å opptre i en rekke franske filmer bare fem år senere. Pisier debuterte i 1962 som profesjonell skuespiller i filmen "Antoine og Colette" av François Truffaut. Hun medvirket senere i en rekke andre filmer. Pisier døde den 24. april 2011 i Saint-Cyr-sur-Mer. Hun ble funnet død i sitt eget svømmebasseng og dødsårsaken antas å skyldes drukning. Carlos Nevado. Carlos Nevado (født 16. november 1982 i Frankfurt) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Moritz Fuerste. Moritz Fuerste (født 28. oktober 1984 i Hamburg) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed landets fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Kosmokjemi. Kosmokjemi eller "kjemisk kosmologi" omfatter opprinnelsen og utviklingen av stoffene i universet. Hovedfokus er elementene og deres isotoper, først og fremt (men ikke alltid) for objekter innenfor solsystemet. Begrepet ble skapt av Harold Urey. Nære tilknyttede felt er astrokjemi, en gren av astronomien som omfatter målinger av kjemiske elementer i andre deler av vår galakse Melkeveien og i andre galakser; astrofysikk, som inkluderer studier av fysiske prosesser i stjerner, supernovaer og i vårt eget solsystem som kan resultere i kjemiske og isotopiske forandringer; og planetologi som kosmokjemi i stor del er en undergren av. Jan-Marco Montag. Jan-Marco Montag (født 12. august 1983 i Köln) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Tobias Hauke. Tobias Hauke (født 11. september 1987 i Hamburg) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sin fjerde gullmedalje i landhockey under et OL noensinne (den forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Tibor Weißenborn. Tibor Weißenborn (født 20. mars 1981) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Meteorologiåret 1912. Meteorologiåret 1912 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1912. Tysk språkpurisme. Tysk språkpurisme eller tysk språkrensing er en benevnelse på bestrebelsene etter å redusere eller eliminere antallet fremmedord eller låneord i det tyske språk ved å erstatte disse med passende tyske ord eller ved dannelsen av nye tyske ord. I Tyskland ble benevnelsen språkpuritanisme første gang benyttet av lingvstikeren Peter von Polenz til å betegne språkrensingen som fant sted på 1600- og 1700-tallet, og som ikke bare rettet seg mot låneord fra andre språk, men som også ville erstatte enkelte tyske ord. På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet hadde bestrebelsene innenfor den lange tradisjon av språkforpleining, ved siden av kjærligheten til det tyske morsmålet, også en mer eller mindre nasjonalistisk holdning som bakgrunn. Meteorologiåret 1913. Léon Teisserenc de Bort (1855-1913) Meteorologiåret 1913 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1913. Beach Boys Concert. "Beach Boys Concert" er det første konsertalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1964. Dette er bandets sjuende album totalt og deres tredje som ble utgitt i 1964. Albumet består av innspillinger fra bandets konsert i Civic Memorial Auditorium i Sacramento i California 1. august 1964, med enkelte innklippede opptak fra en konsert den 21. desember 1963. Dessuten ble flere av sangene overdubbet i Western Studios 31. august 1964. "Beach Boys Concert" var det første av bandets album som kom på 1. plass på Billboard 200 i USA. Albumet ble liggende på listen i fire uker, og solgte til gullplate. Bakgrunn. Dette er det eneste konsertalbumet fra The Beach Boys der alle originalmedlemmene medvirker, da Brian Wilson sluttet å spille konserter kort tid etterpå. De neste tretti årene spilte han kun enkelte konserter sammen med bandet. Albumet inneholder flere sanger som var faste på The Beach Boys' spilleliste under konserter, men som ikke hadde blitt med på tidligere album; «Papa-Oom-Mow-Mow», «The Wanderer», «Monster Mash» og «The Little Old Lady From Pasadena». Flere av sangene fikk ekstra vokalspor overdubbet i studio, og på «Fun, Fun, Fun» satte Brian Wilson inn sangens originale musikkspor – i høyere tempo. Det samme ble gjort med «I Get Around», men på begge sangene ble enkelte elementer klippet vekk slik at det skulle høres ut som konsertopptak. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Beach Boys Concert/Live in London" sammen med "Live in London" med to bonusspor. Stjernedynamikk. Stjernedynamikk er den grenen av astrofysikken som beskriver på en statistisk måte den kollektive bevegelsene til stjernene underlagt deres gjensidige gravitasjon. Gravitasjonens lange rekkevidde og stjernesystemenes langsomme «avslapping» hindrer bruk av metoder for statistisk fysikk. Bevegelsen til stjerner i en galakse eller i en kulehop er hovedsakelig bestemt av den gjennomsnittlige fordelingen av de andre, fjerne stjernene, og lite påvirket av de nærmeste stjernene. Jorma Virtanen. Jorma Virtanen (født 11. juli 1951 i Helsingfors, Finland) er en tidligere finsk-norsk ishockeyspiller. Virtanen har spilt for IFK Helsinki (moderklubb), Kiekkoreipas, EV Füssen, Frisk, TIK og 3 sesonger i Storhamar. Storhamar. Da han kom til Storhamar var han finsk statsborger. For å kunne spille i Storhamar måtte han få norsk pass for å ikke bli rammet av den nye regelen som forhindret utlendinger i å vokte buret rundt om i norske ishaller. Han debuterte hjemme mot Sparta i den 16. serierunden i 84/85. Norges Ishockeyforbund hadde en saksgang som nærmet seg det parodiske slik at Jormas debut lot vente på seg. Storhamars landslagsspillere truet med boikott av landslaget dersom Jorma ikke ble spilleklar. Norsk landslagsmålvakt. Virtanen ble senere norsk landslagsmålvakt med 13 offisielle A-landskamper for Norge. Han var kjent for sin stilige og noe skremmende hvite maske, samt at han likte å vandre ut i rundvantene for å delta aktivt i spillet. Han kalte seg selv for den tredje backen. BSK/NIF. BSK/NIF er en håndballklubb for herrer i Oslo. De spiller i Eliteserien i håndball for menn. Klubben ble til etter en sammenslåing av herrelagene til Bækkelagets Sportsklubb og Nordstrand Idrettsforening. De har sin hjemmebane i Nordstrandhallen. Henrik Elvestad hadde en gjesteopptreden for BSK/NIF, under en episode av Golden Goal på TV 2. Meteorologiåret 1914. Meteorologiåret 1914 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1914. TRACE. TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) er et av NASAs romteleskop designet for å undersøke forbindelser mellom finskala magnetfelt og tilhørende plasmastruktur på solen ved å levere bilder med høy oppløsning og observasjon av solens fotosfære og overgangsregion til koronaen. Et av hovedfokusene med TRACE-instrumentet er den fine strukturen i koronaloopene lavt i solens atmosfære. TRACE er en SMEX (SMall EXplorer mission). Sander Valde. Sander Valde (født 25. april 1992 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for moderklubben sin, Rosenborg Ishockeyklubb. Han har tidligere spilt 27 kamper for New Mexico Mustangs i USA. Benjamin Weß. Benjamin Weß (født 28. juli 1985 i Moers) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Niklas Meinert. Niklas Meinert (født 1. mai 1981 i Bad Kreuznach) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og landets syvende landhockeymedalje gjennom tidene. BMW 600. BMW 600 var en tysk mikrobil produsert mellom 1957 og 1959. Utseendemessi lignet den på en forlenget BMW Isetta. Den hadde to dører, en foran som åpnes fremover og en bakre som åpnes på siden. Motoren på 582 cc og 19,5 hk, var en nedtrimmad tosylindret boksermotor. Bilen hadde sitteplass til fire personer og topphastighet på 100 km/t. Bilen ble produsert i 35 000 eksemplarer. Meteorologiåret 1915. Meteorologiåret 1915 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1915. Stendersamfunn. Generell skisse av strukturen i et stendersamfunn. Med stendersamfunn eller standsamfunn forstår man i historie og sosiologi en hierarkisk ordnet del av et samfunn, hvor en avsondret sosial gruppe – standen – har egne rettslige, sosiale og kulturelle normer, som bunner i et fellesskap basert på avstamning, yrke, eiendom eller utdannelse. Denne tilhørigheten til en stand dikterte hvilken status man hadde i samfunnet. Systemet ga liten sosial mobilitet; det var tradisjonelt vanskelig å bevege seg mellom stendene, da sosial kotyme dikterte at man ikke giftet seg med en person fra en lavere stand, og at personer fra lavere stender heller ikke fikk tilgang til yrker av høyere status. For eksempel var det uvanlig at en bondesønn ble prest i et stendersamfunn. Det finnes allikevel eksempler på unntak: metallarbeideren Pierre Bérégovoy som i perioden 1992-93 var statsminister i Frankrike; Ramsay MacDonald, sønn av en gårdsarbeider, som var statsminister i Storbritannia 1924 og 1929-35; Andrew Carnegie, som arbeidet seg opp fra fattig immigrant til en amerikansk stålmagnat, mfl. Også enkelte eksempler fra middelalderen er omtalt, hvor menn fra lavere samfunnslag ble rekruttert av adelen til lavere ridderklasser. Et eksempel fra høyere stender er erkehertug Franz Ferdinand, som tross til keiserlige status giftet seg med grevinne (senere hertuginne og prinsesse) Sophie av Hohenberg. Stendersamfunnets karakter varierer fra sted til sted og over tid; normalt var en "tredeling" i hhv. førstestanden, andrestanden og tredjestanden. Det var også vanlig med en viss inndeling innenfor stendene, hvor to personers status kunne være svært forskjellig selv om de begge teknisk sett tilhørte tredjestanden. Frankrike. Et typisk eksempel på et stendersamfunn er Frankrike før revolusjonen i 1789. Der besto den øverste standen av presteskapet, andrestanden av adelen og tredjestanden borgerskapet, arbeidere og bønder. I kraft av sin status nøt de to øverste stendene privilegier som skattefrihet, store eiendomsbesittelser og retten til å kreve inn tollavgifter fra reisende som krysset deres myndighetsområde. Over 95 % av landets befolkning befant seg i tredjestanden. Til tross for dette befant det meste av landets rikdom seg i de to øverste stendene. Det var blant annet dette som var klagemålet til tredjestanden i forkant av revolusjonen i 1789. Timo Weß. Timo Weß (født 2. juli 1982 i Moers) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Oliver Korn. Oliver Korn (født 10. juni 1984 i Düsseldorf) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Christopher Zeller. Christopher Zeller (født 14. september 1984 i München) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Bryllupet mellom prins William av Wales og Kate Middleton. Bryllupet mellom prins William av Wales og Kate Middleton fant sted kl 11.00 (UTC+1) 29. april 2011 i Westminster Abbey i London. William, som er nummer to i arvefølgen til den britiske tronen og til samvelderikene, møtte Catherine for første gang i 2001, da han og Catherine studerte ved University of St Andrews. Forlovelsen ble inngått 20. oktober 2010 og kunngjort 16. november samme år. Etter bryllupet skal paret fortsette å bo på Anglesey i Wales. I forbindelse med bryllupet fikk paret titlene hertug og hertuginne av Cambridge. Brudekjolen. Bruden på vei til Westminster Abbey Det var mye rykter rundt brudens kjole i forkant av bryllupet, og som det ble spekulert i, er det designer Sarah Burton, kreativ leder i Alexander McQueen, som har laget kjolen. Kjolen er iført et hvitt slør, innsvinget midje, langt slep, en svak utringning og en brudekreasjon som ligner på den Grace Kelly brukte da hun giftet seg med Rainier III av Monaco i 1956. Tiaraen bruden hadde på seg, var lånt fra dronning Elizabeth II. Den er laget i 1936, men er ikke den samme som dronning Elizabeth II bar da hun giftet seg i 1947, slik det har vært spekulert i. Bakgrunnen til tiaraen Catherine bar, var på bryllupsdagen ikke kjent. Deltakere. Bruden var Catherine, hertuginne av Cambridge, før bryllupet kjent som Kate Middleton, og brudgommen prins William, hertug av Cambridge, før bryllupet kjent som prins William av Wales. Hertugtitlene fikk paret i anledning ekteskapsinngåelsen. Brudens forlover var hennes yngre søster, Philippa «Pippa» Middleton. Brudgommens forlover var hans yngre bror, prins Harry. Det var hele tre prester som holdt vielsen: Domprosten i Westminster, biskopen av London og erkebiskopen av Canterbury. Sistnevnte stod for selve vielsen. Gjestelisten. Rundt 1900 gjester var invitert til bryllupet. Blant dem var den britiske kongefamilien og Kate Middletons familie, og sammen ved venner av bruden og brudgommen skal de ha utgjort over halvparten av gjestelisten. Videre var en rekke kongelige fra andre land, statsoverhoder, sentrale politikere, militære tjenestemenn, representanter for Williams veldedige organisasjoner og noen utvalgte kjendiser invitert. Også postmannen, pubeieren, slakteren og flere andre fra Buckleberry, Catherines hjemby, skal ha vært invitert. Norsk representasjon. Kong Harald og dronning Sonja representerte Norge i bryllupet. De ankom London 28. april, dagen før bryllupet, og bodde i den norske ambassadørresidensen i Palace Green i Kensington. Kjendiser. Blant kjendisene, som var gjester i kirken, var blant andre David og Victoria Beckham, Guy Ritchie, Elton John og komikeren Rowan Atkinson, kjent for rollene som Sorte orm og Mr. Bean. Brudeparets rute. a>, på vei tilbake til Buckingham Palace etter vielsen. a> i vogn på vei tilbake fra vielsen. Brudeparets rute gikk mellom Buckingham Palace og Westminster Abbey. På ruten passerte de blant annet The Mall, Clarence House, St. James Park, Horse Guards Parade, Downing Street, Kenotaf, Whitehall, Parlamentet, Big Ben, sørsiden av Parliament Square og Broad Sanctuary. Kringkasting. Bryllupet ble kringkastet til hele verden gjennom TV, internett og radio. Det var estimert at dekningen ville bli sett av to milliarder mennesker verden over. I Norge sendte NRK og TV 2 direkte gjennom store deler av dagen og kvelden. NRK sendte på NRK1 og NRK1 HD, mens TV 2 sendte på hovedkanalen TV 2, i tillegg til TV 2 HD og TV 2 Nyhetskanalen. I Storbritannia dekket ITV, BBC og Sky News seremonien og de tilknyttede hendelsene direkte. I USA, som ligger fem til åtte timer bak vesteuropeisk sommertid, begynte NBC dekningen kl 04.00 (UTC-4) og samarbeidet med ITV. ABC samarbeidet med BBC, CBS og CNN hadde egne direktesendinger og Fox samarbeidet med Sky News. Bryllupet ble også sendt direkte på YouTube via The Royal Channel. Motdemonstrasjoner. Det var ventet demonstrasjoner fra blant annet anarkister i anledning bryllupet. Mange fryktet voldelige demonstrasjoner og Charlie Veitch, en av Storbritannias mest kjente anarkister, uttalte at han og flere andre skulle gjøre alt de kunne for å forstyrre bryllupet. Minst 43 personer ble arrestert i løpet av formiddagen og det spekuleres i at flere av disse ble arrestert nettopp fordi de prøvde å forstyrre bryllupet. Max Weinhold. Max Weinhold (født 30. april 1982 i München) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Matthias Witthaus. Matthias Witthaus (født 11. oktober 1982 i Oberhausen) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed landets fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Florian Keller. Florian Keller (født 3. oktober 1981 i Berlin) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull i landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Skifjelltunnelen. Skifjelltunnelen er en veitunnel på europavei 18 i Lillesand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er 1050 meter lang og dermed den tredje lengste veitunnelen i Aust-Agder. Reginald Dyer. Reginald Dyer (født 9. oktober 1864 i Murree, Britisk India, død 23. juli 1927) var en britisk-indisk hær-offiser med ansvar for massakren i Jallianwala Bagh i Amritsar (i den britiske provinsen Punjab i India). Dyer tilbrakte store deler av sin barndom i hjembyen Simla og fikk sin første utdannelse ved den lokale skolen i denne byen. Dyer gikk senere ved Midleton College i County Cork i Irland mellom 1875 og 1881. I løpet av 1885 begynte han å studere ved Royal Military College, Sandhurst før han kort tid senere ble utstasjonert sammen med Queen's Royal Regiment som var stasjonert i West Surrey med grad som løytnant. Dyer tjenestegjorde i den tredje burmesiske krigen mellom 1886 og 1887. I 1887 ble Dyer overført til den britisk-indiske hæren og han ble forfremmet til kaptein i 1896. I løpet av 1901 ble Dyer utnevnt til stedfortredende assisterende adjutantgeneral. Han ble deretter overført til et annet kompani. I løpet av august 1903 ble Dyer forfremmet til major og han ble forfremmet igjen til oberstløytnant i 1910. Under første verdenskrig fra 1914 til 1918) hadde han forskjellige militære posisjoner før han ble forfremmet til oberst i 1915, og til midlertidig brigadegeneral i 1916. Dyer er for ettertiden aller mest for de ordrene han ga den 13. april 1919 i Amritsar. Det var ved hans kommando at 90 britiske soldatene, inkludert 25 gurkha-soldater åpnet ild mot en forsamling av ubevæpnede sivile indere, inkludert mange kvinner og barn, som hadde samlet seg ved Jallianwalla Bagh i det som senere kom til å bli husket som Amritsar-massakren. Dyer fikk en rekke alvorlige slag og drypp i løpet av de siste årene av hans liv, og han ble stadig mer isolert på grunn av gjentatte lammelser og perioder der han ikke klarte snakke og hadde store problemer med å bevege seg. Han døde av omfattende hjerneblødning og arteriosklerose i 1927. Philipp Zeller. Philipp Zeller (født 23. mars 1983 i München) er en tysk profesjonell landhockeyspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det tyske landslaget i landhockey etter å ha slått Spania i finalen med 1-0. Tyskland tok dermed sitt fjerde OL-gull landhockey (det forrige i Sommer-OL 2004), og sin syvende landhockeymedalje gjennom tidene. Meteorologiåret 1916. Meteorologiåret 1916 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1916. Arthur Barrett. Arthur Barrett (født 3. juni 1857 i Carshalton, Surrey, død 20. oktober 1926) var en britisk offiser i den britisk-indiske hæren da India lå under britisk kolonistyre. Han er kjent for sin deltagelse i den andre britisk-afghanske krig, Hunza-Nagar-kampanjen, tredje britisk-afghanske krig og første verdenskrig. Barrett endte sin karriere som feltmarskalk. Barrett var sønn av en prest. Han begynte som løytnant i det 44. infanteriregiment den 10. september 1875 og seilte umiddelbart til sitt regiment, som var stasjonert i Secunderabad i India. Den 10. september 1886 ble Barrett forfremmet til kaptein. I 1882 ble Barrett overført til det 5. Gurkha Rifles i India. Fra 1886 til 1891 var han adjutant i Calcutta Volunteers, men deltok også i ekspedisjonen til Hazara i 1888. I 1891 returnerte han til gurkhaene og deltok i kamphandlingene som fant sted i Miranzai og Hunza-Naga. I 1903 ble Barrett utnevnt til kommandør (CB) av den britiske ridderordenen Order of the Bath og i mars 1907 ble han forfremmet til generalmajor. Den 14. januar 1912 ble han utnevnt til kommandørridder (KCVO) av Royal Victorian Order. Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Etter Storbritannias krigserklæring mot Det osmanske riket i 1914 ble Barrett sendt til Mesopotamia (dagens Irak), der de britiske styrkene etter kort tid tok byen Basra. Innen utgangen av året hadde han skjøvet de fiendtlige styrkene bakover slik at de britiske styrkene hadde kontroll over hele området mellom al-Qurnah og havet. På grunn av sykdom måtte han trekke seg fra sine posisjoner i området. Han vendte tilbake til India, der han ble utnevnt til ridderkommandør (KCSI) av Order of the Star of India. Barrett kommanderte britiske militæroperasjoner mot mahsudene i 1915 og i 1917. Han ble på slutten av den første verdenskrig forfremmet til storkorsridder (GCB) av Order of the Bath. Barrett pensjonerte seg fra den britisk-indiske hæren i mai 1920. I april 1921 ble han forfremmet til feltmarskalk. I 1921 mottok han 1. klasse av den japanske Den oppadstigende sols orden. Meteorologiåret 1917. Meteorologiåret 1917 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1917. Erlend Berg Johnsen. Erlend Normann Berg Johnsen (født 5. april 1990 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for moderklubben sin, Rosenborg Ishockeyklubb. Han har spilt på A-laget siden 2009. Scientific pitch notation. De første ti C-er i scientific pitch notation Scientific pitch notation er en av mange metoder som gir navn til notene i den kromatisk skala ved å kombinere en bokstav, et fortegn, og et nummer som identifiserer tonens oktav. Det som kalles enstrøken c (natura) eller middel C blir C4. Definisjonen av scientific pitch notation i denne artikkelen er slik den ble vedtatt av Acoustical Society of America i 1939, hvor C0 er i nærheten av den lavestklingende hørbare frekvens; ca. 16 Hz. Scientific pitch notation brukes ofte til å spesifisere et instruments omfang. På denne måten unngår man problemet med at andre systemer ikke tar hensyn til at mange instrumenter er transponerende, samtidig som at man likevel ikke trenger bruke frekvenstall. Liknende systemer. Notasjon som ser ut til å være scientific pitch notation kan av og til dog være basert på en alternativ oktavnummerering. For eksempel bruker ofte software og hardware basert på MIDI C5 eller C3 for å angi C4 (middel C eller c'). Tabell over notenes frekvenser. I tabellen brukes engelske notenavn (B i stedet for H). Cato Olden. Cato Olden (født 28. august 1981 i Trondheim) er en norsk ishockeymålvakt som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. har også spilt på TIK og Manglerud Star. Meteorologiåret 1918. Meteorologiåret 1918 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1918. Anders Imset Stormli. Anders Imset Stormli (født 24.sebtemer 1988 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Meteorologiåret 1919. Meteorologiåret 1919 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1919. Andreas Utnem. Andreas Utnem (født 1973) er en norsk jazzmusiker (piano), komponist og arrangør. Han har bidratt på utgivelser med Julius Winger, Gjermund Larsen, Bjørn Klakegg. Nylig utkom plate med Trygve Seim, som har spilt lenge med Utnem, i kraft av Utnem's jobb i Kirkens Bymisjon. Han har også hatt fremførelser med sin kone, skuespilleren Andrea Bræin Hovig som han møtte på Hartvig Nissens skole. Caffè Aragno. Caffè Aragno er en av de mest berømte kunstnerkafeene i Roma. Den har inngangspartiet vendt mot hovedgaten, og bærer adressen Via del Corso 181. Bygningen ligger på hjørnet mot Via delle Convertite. Palazzo Marignoli. Senere kjøpte Marignoli den rivningstruede bygningen som skilte Caffè Aragno fra Via del Corso. Bygningen ble revet, men til tross for reguleringsplanen av 1883 om utvidelse av trikkesporene fikk han i 1888 likevel oppført den imponerende fasaden som vender ut mot Via del Corso. I de første tiårene av 1900-tallet var kafeen et fast møtested for forfattere, kunstmalere, journalister og politikere, både parlamentarikere og ministre. Frem til kafeen ble renovert i 1932 hadde den sin storhetstid med en rekke kulturelle arrangementer. De intellektuelle møttes i det røykfylte tredje værelset for å diskutere litteratur, romersk kultur og ideologier. Orio Vergani omtalte de diskusjonene som fant sted her den "aller helligste av litteratur, kunst og journalistikk" (Orio Vergani, 1938). Blant stamgjester var Vincenzo Cardarelli og Antonio Baldini, Filippo Tommaso Marinetti, Emilio Cecchi, Ardengo Soffici, Giuseppe Ungaretti, Carlo Sokrates, Soft Ardengo, Pasqualina Rapisarda, Mario Broglio, Armando Ferri, Quirino Ruggeri, Roberto Longhi, Riccardo Francalancia, brødrene Bragaglia, Leonardo og Mario Pannunzio Sinisgalli, Aurelio Saffi, Bruno Barilli, m.fl. Amerigo Bartoli sørget i 1930 for å få foreviget et øyeblikksbilde av kafélivet. Hans maleri, Gli Amici al caffè, vant førstepris ved Venezia biennalen, og befinner seg i dag ved The National Gallery of Modern and Contemporary Art i Roma. Under fascistenes regjeringstid i Italia ble det bestemt at folk, for å unngå trengsel og store folkemengder foran vinduene måtte gå langs høyre fortau om de skulle i retning Piazza del Popolo, og på venstre side om de vandret mot Piazza Venezia. I 1955 ble kafeen solgt til Alemagna og totalombygd. Audi F103. F103 er det interne navnet på en serie av bilmodeller som ble produsert av Auto Union i Vest-Tyskland fra 1965 til 1972 som en videreutvikling av den tidligere DKW F102. For å bemerke endringen fra totakters- til firetaktsmotor ble merkenavnet DKW droppet til fordel for Audi, et navn som ikke hadde vært i bruk siden før den andre verdenskrig. Modeller. Den første modellen ble sluppet som kun Audi, den ble senere omdøpt til Audi 72 (72 er den nominelle effekten av motoren i "Pferdestärke"). Den sterkere Audi 80 og Audi Super 90 sports saloon kom i 1966. I 1968 kom den motorsvakere Audi 60 for å komplettere linjen. Audi 75 erstattet både Audi 72 og Audi 80 fra og med 1969. I 1972 ble F103-serien erstattet til fordel for «B1» Audi 80. Motorer. F103-serien ble utstyrt utelukkende med firesylindrede firetaktsmotorer. Disse var montert i lengderetningen. Denne kombinasjonen av forhjulsdrift, som Auto Unions DKW-divisjon hadde pioneret på 1930-tallet, og lengderetningsposisjonering av en firesylindret motor vil bli grunnleggende mal for Volkswagens sukesessfulle nye Passat så vel som Audi-modellene Audi 80 og Audi 100 etter Volkswagens oppkjøp av Auto Union fra Daimler-Benz sent i 1964. Siden karosseriet til F103 var tatt fra DKW F102 som hadde en tresylindret totaktsmotor. Den lengre motoren betydde at kjølingssystmet måtte settes til venstre for motoren i stedet for den normale posisjonen foran denne. Motoren til F103-serien var et samarbeidsprosjekt med Daimler-Benz, som eide Auto-Union på den tiden (fra 1958 til 1964). De fikk navnet "Mitteldruckmotor" (mellomtrykksmotorer), på grunn av dennes uvanlige høye kompresjonsforhold, midt i mellom en vanlig bensin- og en dieselmotor. Teknisk utstyr. Bilen kom med en firetrinns manuell girkasse. Innsidemotertte skivebremser ble også benyttet på denne bilen, som var fortsatt uvanlig i mellombilsegmentet på den tiden. Bakbremsene var av den mer konvensjonelle trommelkonfigurasjonen. Karosseri. F103-karosseriet var en utvikling av den tidliere DKW F102. Motorrommet måtte bli utvidet for at den nye firesylidrede motoren skulle få plass. På fronten og bakparten ble det også gjort kosmetiske endringer Audi F103-modeller som ble solgt i Europa med kvasi-rektangulære hovedlykter som var en kommende mote på den tiden, hvor F102 hadde brukt runde hovedlykter. Alle Audi F103-modellene ble tilbudt i sedan med to eller fire dører. Dog, to-dørs modellen ble ikke solgt i markeder der det var liten etterspørsel etter biler i denne størrelse med to dører, som i Italia og Storbritannia. Med unntak av Audi Super 90, var F103-serien også tilgjengelig som en tre-dørs stasjonsvogn, kalt "Variant" slik som stasjonsvognene til Volkswagen. Den hadde sin debut på den internasjonale bilutstillingen i Genève i mars1966, Kommersielt. Tidlig på 1960-tallet var Auto Union i en kommersiell nedadgående kurve. Audi F103 var en relativ suksess sammenlignet med de produktene som ble produsert i de seneste årene før denne. Den ble dog overgått kommersielt av de senere Auto-modellen. I juli 1967 ble det meldt at 100  Audier var blitt bygget. Produksjonen av F103 var nå kommet opp i en produksjonstakt på nesten 40 000 biler per år og selskapet måtte motsi spekulasjoner om at en annen Audi-modell vlle bli vist på Frankfurt Motor Show høsten 1967. (Modellen Audi 100 ble introdusert ikke før mot slutten av.) Spesifikasjoner. "Produsentens verdier er benytter hvor ikke annet er spesifisert." Gordon Smith (fotballspiller født 1924). Gordon Smith (født 25. mai 1924, død 7. august 2004) var en skotsk fotballspiller. Han er kanskje best kjent for å ha blitt skotsk ligamester med tre forskjellige klubber. Det som kanskje er enda mer bemerkelsesverdig, er at ingen av disse tre klubbene var blant de tradisjonelt dominante klubbene i Glasgow med Old Firm-klubbene Rangers eller Celtic. Smith tilbrakte mye av sin oppvekst i Angus og viste et stort fotballtalent da han spilte for Montrose Roselea og Dundee North End. Smith returnerte til Edinburgh for å prøve lykken som profesjonell fotballspiller. Det ble imidlertid ikke med hans favorittlag som gutt, Heart of Midlothian, men med byrivalene Hibernian. Den glade unggutten etablerte seg straks som forbilde for en hel generasjon av fotballsupportere i etterkrigstiden. Smith skulle egentlig ha signert for Hearts, men 16-åringen ble i stedet signert av Hibs og spilte mot deres Edinburgh-rivaler i debuten, der han gjorde tre av målene i en 5-3-seier den 28. april 1941. Sammen med Bobby Johnstone, Lawrie Reilly, Eddie Turnbull og Willie Ormond ble Smith en del av Famous Five, den mest feirede angrepslinjen i Hibernians historie. Sent på 1940-tallet og på 1950-tallet sørget Smith og resten av The Famous Five for at Hibs ble et av de mest suksessfulle lagene i Skottland, både sportslig og med tanke på publikumsoppslutning. Det skotske ligamesterskapet ble vunnet tre ganger (1948, 1951 og 1952), mens i 1952-1953-sesongen ble Hibs slått på målstreken av Rangers, på grunn av et resultatsystem som regnet ut målgjennomsnittet. Smith var imidlertid mindre suksessfull i den skotske cupen, der han spilte bare én finale i den skotsk FA-cupen med Hibs, som de tapte 2–1 for Aberdeen i 1947. En tilbakevendende ankelskade førte til at Hibs lot Smith bytte klubb i 1959, selv om Smith trodde at en operasjon kunne kurere skaden. Smith betalte for en operasjon av den plagede ankelen selv, og deretter signerte han for Hearts. Han fikk umiddelbar suksess på Tynecastle, og vant både serien og den skotske ligacupen i sin første sesong med Hearts (1959–1960). Etter en skadeplaget andresesong med Hearts ble Smith igjen frigitt på fri transfer, og imidlertid dommedagsprofetene til skamme og signerte for Dundee og ble en del av deres ligamesterskapslag i 1961–1962. I en alder av 38 år hadde Smith stått for den enestående prestasjonen i å være den eneste spilleren til å vinne ligaen med tre forskjellige klubber, og ingen av dem var altså med noen av Old Firm-klubbene. I den påfølgende sesongen (1962–1963) spilte Smith i angrepet med Alan Gilzean. De hjalp Dundee til seminfinalen i Europacupen, der de spilte meget godt i et sammenlagt tap for AC Milan. Etter Dundee spilte Smith en kort periode for Drumcondra i Irland, før han til slutt la opp på slutten av 1963–64-sesongen. Gordon Smith fikk 19 landskamper for Skottland og scorte fire mål. Smith ble ofte sammenlignet med de samtidige engelske fotballspillerne Stanley Matthews og Tom Finney, men det kunne virke som om han ikke hadde humøret i store oppgjør. Smith måtte konkurrere om landslagsplassen med Rangers-vingen Willie Waddell, som også fikk 17 landskamper i den samme perioden. «Saint Louis» (1626). «Saint Louis» var en gallion bygd i Amsterdam for den franske marinen, bestilt av kardinal Richelieu som var i ferd med å organisere en permanent marine for det franske kongedømmet. Krigsskipet var originalt kalt «Royal», «Vaisseau du Roi» og «Grand Vaisseau du Roi» fram til 1634, da ble det kalt «Amiral» fram til 1646, da fikk skipet det siste navnet som er bedre kjent for ettertiden, «Grand Saint Louis». «Saint Louis» var en stor todekker med en bestykning på mellom 48 og 52 kanoner som varieres over tidene, hvis utseendet er kjent for ettertiden takket være et kobberstikk av Henrik Hondius, og har blitt brukt som motiv for en rekke rekonstruksjoner i moderne tid inkludert som modellskip. «Saint Louis». Det franske krigsskipet var en av fem gallioner bestilt av Richelieu fra forskjellige verfter i Holland som i midten av 1620-årene hadde større kompetanse i skipsbygging enn i Frankrike, og dermed ønsket kardinalen å importere den nødvendige ekspertise for å ha bedre kvalitet på orlogsverftene man ville oppføre for den franske marinen. «Saint Louis» hadde en viktig rolle i oppbygningen av den franske sjømakten ved å tjene som et forbilde for skipsbyggerne i Frankrike sammen med de andre gallioner. Det ble levert i 1627 og deretter skulle tjenestegjøre fram til 1649 under forskjellige navner. Som et skip bygd i Holland var «Saint Louis» konstruerte etter hollandske prinsipper som blant annet gikk ut på å ha flat bunn med lite dypgang, den franske målingen på dypgangen var 15 fot og 9 tommer, som oversettes til rundt 4,8 meter. Lengden på skroget mellom stevnene var 148,3 fot i fransk fot og 158 fot i amsterdamfot ifølge opplysninger. Bredden har blitt oppgitt til 39,9 fot i fransk fot og 42 fot i amsterdamfot. En amsterdamfot er på 0,283,13 m mens den franske fot er på 0,324,84 m. Kjøllengden skulle være på 34,8 meter med amsterdamfot og 34,1 meter med fransk fot. Det har blitt tolket til 43,70 meter i lengde, 8,90 meter i bredde og 4,70 meter i dypgang Kobberstikket som bevarte utseendet av skipet, viser en todekker med to batteridekk og en lang gallion med et åpent rom mellom bakken (tidligere het forkastell) og skansen (tidligere het akterkastell) til det øvre kanondekket med en bred kubrygge i form av en rist som hviler på bjelker, for å beskytte besetningen mot fallende gjenstander fra riggingen under kamp. Denne risten fortsatte videre i halvdekket til den første trinnen i skansen, som var delt i fire dekknivå fra stormasten til lanternen som hadde en form som en globe. På akterenden, på hver side av skipet var en enkel galleri reist på låringen ved endet av det øvre kanondekket som ikke hadde kanonporter, men store skyteskår for kanonene. Det nedre kanondekket hadde tolv kanonporter på hver side for de tyngste kanonene ombord i skipet. Kobberstikket avslører også at riggingen hadde bestått av tre master med ni rå, hvorav den ene for et mersseil reist mellom to rå øverst på mesanmasten. Bestykningen har blitt oppgitt til 6 36-punds og 18 24-punds kanoner for det nedre kanondekket samt 18 18-punds og 10 12-punds kanoner for det øvre kanondekket og overbyggene, en bestykning på 52 kanoner. Det ble senere endret om til 14 36-punds og 2 24-punds kanoner som de tyngste stykker, deretter 26 18-punds og 6 lettere stykker på åtte til tre punds kaliber. Om staten. byste av Cicero ca 60 år gammel Om staten (latin: "De re publica") er en dialog om romersk politikk i 6 bind, som ble skrevet av den romerske juristen og politikeren Marcus Tullius Cicero mellom år 54 og 51 f.Kr. Teksten er skrevet i form av en sokratisk dialog hvor Scipio den yngre – som døde 23 år før Cicero ble født, men flere århundrer etter Sokrates døde, inntar rollen som en gammel vis mann, en obligatorisk del av genren. Cicero’s verk var politisk kontroversielt. Ved å velge en filosofisk dialog, unngikk han å nevne sine politiske motstandere direkte. Cicero lot ulike talere fremme forskjellige meninger for å gjøre det vanskeligere for disse motstanderne å angripe ham for hva han hadde skrevet. Det meste av verket gjelder politiske spørsmål, men "Scipios drøm" er en visjon om sjelen, livet etter døden og kosmologi. Blogit.no. Blogit.no et norsk nettsted for blogging som ble startet i 2011 av Eirik Nereng. Siden er et såkalt «bloggmagasin» og har mange av de mest kjente blant norske bloggere, blant annet Caroline Berg Eriksen, Lene Orvik og Emilie Marie Nereng («Voe»). Timo Soini. Timo Soinis valgplakat for presidentvalget i 2012 Timo Juhani Soini (født 30. mai 1962 i Raumo) er en finsk politiker og leder for partiet Sannfinnene. Han har en examen som pol.mag. Soini har ofte blitt oppfattet som en populist, noe han ikke benekter. Han er opptatt av Finlands selvstendighet, hvilket i følge hans mening må innebære utmelding av EU. Han vil heller ikke at Finland skal gå med i NATO og han vil ha en relativt stram flyktningpolitikk. Soini begynte sin politiske karriere i Landsbygdspartiets ungdomsforbund, etter å ha blitt inspirert av dets partileder Veikko Vennamo. Da landsbygdspartiet forsvant som følge av riksdagsvalget i 1995 var han med og startet Sannfinnene. Han er "stadsfullmäktig" i Esbo siden 2001 og riksdagsrepresentant siden 2003. Soini var sitt partis kandidat i presidentvalget i 2006. I den første omgangen av valget kom han på femteplass med stemmer, 3,43 %. Han stilte også til presidentvalget i 2012 og fikk 9,4% av stemmene. Soini konverterte til katolisismen da han var 27 år. Haugaland Zoo. Silkeapekattene Milly, Molly og Mandy i Haugaland ZooHaugaland Zoo er en dyrepark på Torvastad i Karmøy kommune i Rogaland. Parken åpnet offisielt sommeren 2010, og holder åpent i sommerhalvåret. Parken drives og eies av Bernt Kai Velde, som har bygget opp den 41 mål store zoologiske hagen. Dyr i parken. Haugaland Zoo inneholder foreløpig omkring 250 dyr og fugler, blant annet papegøyer, parakitter, fasaner og ender, samt mange slanger, reptiler og pattedyr. I 2011 kom det tre antiloper av typen sabeloryx, samt cubaboa og dumeril boa. I 2012 flyttet det inn tre silkeapekatter med navn Milly, Molly og Mandy. I tillegg kom det flere nyheter i reptilhuset, blant annet krokodillevaran, pilgiftfrosk, Yemen-kameleon, maskeiguan og sørgegekko. Åpningstider. I sommersesongen (mai - september) er Haugaland Zoo åpen mellom kl 10 og 17 hver dag. Utenfor sesongen kan grupper på over 15 personer avtale tid for å besøke parken. Turvei D10 (Oslo). Turvei D10 ligger i Oslo og går langs Alnaelva fra Kværnerdalen til Skillebekk i Groruddalen. Da Alnaelva ligger i rør flere steder er turveien lagt så nær det underjordiske elevløpet som mulig. Turveien er under stadig utvikling. Kværnerdalen - Bryn. Fra Kværnerparken går turen inn i urskogen i Svartdalen på stien langs elven opp mot fossen. Der finner man en trebro over elven og en trappeforbindelse opp til Arnljot Gelline vei. Fra broen blir det brattere og langs fjellveggen er det bygd bordgang helt opp til togundergangen hvor elven igjen flater ut og hvor turveien fortsetter gjennom mer urskog før landskapet åpner seg ved Bryn og fossefallet rett før Bryn stasjon. Mariane av Mecklenburg-Strelitz. Caroline Charlotte Mariane (født 10. januar 1821 i Neustrelitz, død 1. juni 1876 samme sted) var i en kort periode gift med Frederik VII av Danmark og dermed kronprinsesse av Danmark. Hun var datter av storhertug Georg av Meklenborg-Strelitz og den hessiske prinsesse Marie av Hessen-Kassel, som igjen var søster til landgrev Vilhelm av Hessen, kong Christian VIII av Danmarks svoger. Christian VIII hadde etter sønnens separasjon fra prinsesse Vilhelmine Marie, ønsket å få kronprins Frederik gift på ny hvorfor oppmerksomheten ble henledet på den tyveårige Mariane. Prinsessen var i forveien blitt undervist i dansk av dikteren Christian Winther. 10. juni 1841 ble paret viet i Neustrelitz i Mecklenburg, og den 21. juni kom de til København med linjeskipet "Christian 8", for dagen etter å holde et festlig inntog i hovedstaden. Skilsmisse. Den lille, vevre og uerfarne prinsesse hadde dog få muligheter for å holde den 33-årige balstyrige prins på matten. Snart oppsto det rykter om at hun ikke trivdes i guvernørboligen i Odense, hvortil kronprinsen var flyttet etter at faren ble konge. Våren 1844 besøkte prinsessen sine foreldre i Neustrelitz, og nektet siden å vende tilbake til Danmark. Den 30. september 1846 ble ekteskapet opphevet. I skilsmissedokumentet som ble offentliggjort i "Kollegietidende" het det at: "Skilsmissen skyldtes Prinsessens nedarvede sygelighed og nedbrudte helbred", og at "Kronprinsen kun ugerne indvilligede i skilsmissen, som han hjertelig beklagede." Sannheten var snarere at prinsessen var blitt fullstendig overkjørt av sin ektemanns ville og uutholdelige levevis, mens kronprinsen på sin side var glad for igjen å kunne oppta forbindelsen med sin elskerinne Louise Rasmussen. Mariane levet etter skilsmissen et stille og tilbaketrukket liv i Neustrelitz innen hun døde den 1. juni 1876. Hun ble begravet i Johanitterkirken på Schlossinsel i Mirow. Tilrettelagt transport. Tilrettelagt transport (TT) er et norsk fylkeskommunalt transporttilbud for handikappede eller eldre som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. I de fleste fylkeskommunene gjennomføres tilrettelagt transport med drosje. Standarden i tilbudet samt egenandeler fastsettes av hver enkelt fylkeskommune, som medfører at tilbudet varierer fra fylke til fylke. Dette reflekterer ulike politiske prioriteringer, forskjeller i kollektivtilbud og ulike geografiske forhold. Samferdselsdepartementet gir imidlertid veiledende retningslinjer for TT-ordningen. Frimodige ytringer. "Frimodige ytringer" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom ut i Tønsberg. "Frimodige ytringer" ble startet av tre menn fra det lokale pressemiljøet: Leif Helberg og Reidar Stavseth fra Tønsberg Blad og Rolf Gerhardsen fra Vestfold Arbeiderblad. Første nummeret av den illegale avisen forelå i mai 1941, og var maskinskrevet med gjennomslag. Gjennom kontakter i Oslo klarte Stavseth å skaffe en stensilmaskin, som han hentet i hovedstaden. Duplikatoren ble overlatt til tre studenter, som selv hadde utgitt en liten maskinskrevet illegal avis under navnet "Verg ditt land". De tre var Arne Grønn Disch, ivrig idrettsmann og tidligere aktiv i Unge Høyre, Bjarne Sørensen og Reidar Sørensen. Pressefolkene og studentene samarbeidet deretter om utgivelsen av "Frimodige ytringer", som kunne stensileres i høyere opplag. Avisen holdt det gående til slutten av 1942. Da hadde Helberg og Gerhardsen måttet flykte til Sverige. Dish forsøkte å komme seg over til England. Han ble tatt av tyskerne og senere henrettet på Trandum. Mauritz Brännström. Mauritz Brännström (født 26. februar 1914, død 14. desember 1974) var en svensk langrennsløper fra Norsjö. Han gikk under kallenavnet «Norsjöbjörnen». Brännström vant Vasaloppet i 1941. Brännström ble også nummer to på 50 km under VM 1941, som ble arrangert i Cortina d'Ampezzo i Italia. Arrangementet ble senere annullert av FIS, og medaljene regnes ikke med i de offisielle oversiktene. Johan Ludvig Brant. Johan Ludvig Brant (født 1756, død 1814) var en svensk sjøoffiser og kommandørkaptein, mest kjent for sin innsats i den svenske skärgårdsflottan under Finskekrigen (1808–1809) mellom Russland og Sverige. I Slaget ved Grönvikssund hadde Brant kommando over 19 kanonslupper og utgangen av slaget ble en knapp seier for de svenske styrkene. Abdelaziz Belkhadem. Abdelaziz Belkhadem (født 8. november 1945 i Aflou, Laghouat-provinsen i Algerie) er en algerisk politiker og satt som statsminister i Algerie fra 2006 til 2008. Belkhadem var generalsekretær i Front de libération nationale (FLN). Han har en grad i litteratur og økonomi, og i 1964 begynte han sin karriere som finansiell inspektør og senere ble han ansatt som professor i arabisk litteratur. Belkhadem ble valgt til People's National Assembly (APN) i 1977 og han ble gjenvalgt som varamedlem fra Sougueur ved valgene i 1982 og 1987. Belkhadem ble utnevnt som statsminister den 24. mai 2006, og erstattet Ahmed Ouyahia i denne posisjonen. En av to bomber i Alger den 11. april 2007 eksploderte i nærheten av Belkhadem sitt statsminister-kontor. Han ble ikke skadet i angrepet, og fordømte bombene som «kriminelt og feigt». Minst 23 mennesker ble rapportert drept i disse to bombeangrepene. Hans Ragnar Mathisen. Hans Ragnar Mathisen (samisk Elle-Hánsa; født 1. juli 1945 i Narvik) er en samisk maler, grafiker og forfatter. Han ble utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles malerlinje og Statens Kunstakademi, maleri og grafikk hos blant annet Ludvig Eikaas. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Samisk Kunstnergruppe i 1974. Mathisen har hatt en rekke separatutstillinger og utsmykningsoppdrag og er innkjøp av blant annet Nordisk Ministerråd, København og Samisk Kulturråd, Troms Fylkeskommune. Han har arrangert festivaler, utstillinger og konserter og i 1992 ble han tildelt Troms Fylkes Kulturpris for sin innsats for samisk kultur. Mathisen har mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere siden 1995. ʿAmr Mūsā. ʿAmr Muḥammad Abū Zayd Mūsā (arabisk:; egyptiskarabisk uttale:; født 3. oktober 1936 i Kairo), også skrevet Amr Moussa med variasjoner, er en egyptisk politiker og diplomat, som var generalsekretær for Den arabiske liga fra 2001 til 2011. Han stilte som kandidat til presidentvalget i Egypt i 2012. Mūsā gikk ut fra Universitetet i Kairo i 1957 med en grad innen rettsvitenskap. Etter å ha jobbet et år som jurist, begynte han i 1958 som diplomat i Egypts utenriksdepartement, der han skulle klatre helt til toppen. Blant annet var han i 1974–1977 rådgiver for utenriksminister Ismail Fahmi, i 1983–86 Egypts ambassadør til India, og i 1990–91 Egypts FN-ambassadør, før han i 1991 ble Egypts utenriksminister under president Hosni Mubarak. Mūsā har prioritert å jobbe med å finne løsninger på Midtøstenkonflikten, fordi han mener den skaper grobunn for regional ekstremisme, og som utenriksminister var Mūsā populær både i Egypt og andre arabiske land for sin klare kritikk av Israels okkupasjon av Gaza og Vestbredden. En populær sang i Egypt i 2001 av den egyptiske croonsangeren Shaaban Abdel Rahim inkluderte tekstlinjen «Jeg hater Israel, men jeg elsker ʿAmr_Mūsā». Da Mūsā gikk av i 2001 etter ti års tjeneste, til fordel for en jobb som generalsekretær for den Den arabiske liga, ble det spekulert i om overgangen var et grep fra president Hosni Mubarak for å gjøre en potensiell politisk rival mindre synlig i den egyptiske offentligheten. Da Mūsā stilte som uavhengig kandidat til presidentvalget i Egypt våren 2012, var hans tilknytning til tidligere president Mubarak en ulempe, men likevel ble han regnet som en av favorittene. Han endte opp med en oppslutning på 11 %. I september 2012 ble han leder for det nystartede Konferansepartiet. Meteorologiåret 1928. Meteorologiåret 1928 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1928. Farzad Bazoft. Farzad Bazoft (født 22. mai 1958, død 15. mars 1990) var en iransk-født journalist som bosatte seg i Storbritannia på midten av 1980-tallet. Bazoft arbeidet som freelance-reporter for avisen The Observer. Han ble henrettet av irakiske myndigheter i 1990 etter å ha blitt dømt for spionasje til fordel for Israel mens han arbeidet i Irak. Bazoft flyttet til Storbritannia rundt 1985. Han skrev en rekke artikler om Midtøsten før han ble invitert av den irakiske regjeringen, i 1989, for å komme til Irak sammen med en rekke andre journalister for å rapportere om gjenoppbyggingen av Irak etter krigen mot Iran. Bazoft ble arrestert da han var på flyplassen i Bagdad i september 1989, mens han ventet på flyet som skulle ta ham med tilbake til London. Han ble funnet med 34 fotografier av et område som var forbudt for uvedkommende i bagasjen, sammen med litt jord fra det nærmeste området rundt en fabrikk som produserte ballistiske missiler. Etter 6 uker i varetekt ved Abu Ghraib-fengselet og etter gjentatt tortur, ble Bazoft plassert foran TV-kameraer 1. november der han tilsto å være en hemmelig israelsk agent. Saddam Hussein uttalte seg til den britiske statsministeren Margaret Thatcher, og forsikret henne om at Bazoft ville få en rettferdig rettssak. Etter en rettssak bak lukkede dører som foregikk over en enkelt dag, og selv etter mangel på noen avgjørende bevis for hans skyld, ble Bazoft dømt til døden den 10. mars 1990. Internasjonale appeller om benådning for Bazoft hadde ingen effekt på de irakiske myndighetene. Bazoft fikk ikke lov til å anke skyldspørsmålet eller straffeutmålingen, og ble henrettet ved henging klokken 06:30 den 15. mars 1990. Kroppen hans ble deretter plassert i en trekasse og sendt hjem til hans familie i Storbritannia. Umiddelbart etter denne henrettelsen ble den britiske ambassadøren beordret til å forlate Irak og alle besøk av ministerposter ble avlyst. Bazoft`s historie utløste et utbredt raseri i Vesten og bidro til internasjonal isolasjon av Saddams regime. Få måneder senere, 2. august 1990 invaderte Irak Kuwait, noe som utløste den første Golfkrigen. Den konfidensielle. "Den konfidensielle" – "«DK»" – var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen var en videreføring av "Nyhetene i dag", senere "Nyhetene i uken" og atter senere "For frihet og rett". Avisutgivelsen hadde sitt utspring i en lyttergruppe i Tønsberg, der en krets jevnlig var samlet rundt en av de ulovlige radioene som fortsatt var i bruk etter at okkupantene i 1941 inndro mottagerne. I forbindelse med jula 1941 var søstrene Gerd Hoff og Kjersti Hoff på besøk fra hovedstaden, for å tilbringe høytiden hjemme i Tønsberg. De var engstelige for den ulovlige radiolyttingen, der kretsen vokste og trafikken økte. Mest var det kvinner som deltok. Risikoen var ikke ubetydelig, en nazist hadde attpå til kontorer i etasjen under. Søstrene begynte derfor å skrive ned nyhetene, og sende daglige kopier til de som tidligere hadde møtt opp. Avskriftene ble laget med gjennomslag, i om lag 30 eksemplarer. I første omgang var dette kanskje tryggere, men slik det utviklet seg skulle risikoen snart øke. Gjennom en av distributørene, via en motstandsgruppe i Tønsberg, fikk søstrene kontakt med den illegale «storavisen» "London-nytt" i Oslo. Gruppa bak "London-Nytt" var på jakt eller en kontakt i Tønsberg, for å få stensilert en ukentlig avis der. Først og fremst var de opptatt av å få spredt den på skipsverftet Kaldnes mek. Søstrene påtok seg jobben med å produsere lokalutgaven. De fikk en stensilmaskin fra Oslo og kunne nå stensilere både hovedstadsavisen og sin egen avis, som i utgangspunktet hadde vært navnløs. Den fikk nå navnet "Nyhetene i dag". Senere fikk den navnet "Nyhetene i uken", etter at kontakten med Oslo hadde blitt vanskeligere og de faste forsendelsene opphørte. Da okkupantene slo til mot de illegale avisene ved det såkalte «pressekrakket» i februar 1944 var også søstrenes avis i faresonen. En kort periode måtte utgivelsen stanse. Men alt i mai startet de ukentlige utgivelser igjen, nå under avisnavnet "For frihet og rett". Senere begynte de daglige utgivelser, og tok navnet "Den konfidensielle". "DK" forsatte utgivelsene helt til tyskerne kapitulerte. Søstrene utga alt i alt nær tusen nummer av sin illegal avis, med et opplag som vokste fra rundt 100 eksemplarer den første tiden til rundt 500 ved krigens slutt. Mek tinglag. Mek tinglag eller Meks tinglag var fra 1600-tallet og utover til tidlig på 1800-tallet den rettslige administrative enheten som dekket nåværende Averøy kommune og ytre deler av nåværende Eide kommune på Nordmøre. Tinglaget grenset til Gjemnes tinglag på Nordmøre i sør og øst. I sørvest grenset tinglaget til Vågøy åtting i Romsdal. Beixinkulturen. Beixinkulturen (kinesisk: 北辛文化, pinyin: "Beixin wenhua") er en neolittisk kultur datert til 5400 til 4400 f.Kr., og er oppkalt etter sitt arkeologiske funnsted Beixin i provinsen Shandong i Kina. Den oppviser nære bånd til Dawenkoukulturen. Landsbyen Beixin i byfylket Tengzhou ligger ved Gulelvens sørlige historiske nedre løp (nå løper elven ikke lenger her), og det var har at man i 1964 oppdaget rester av kulturen. Området ble utgravet i 1978 og 1979. Femti steder knyttet til kulturen er etterhvert blitt avdekket. Man dyrket hirse og brukte vannbøffel som trekkdyr. Stedet ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Skogbygda Idrettsforening. Skogbygda Idrettsforening (stiftet 15. august 1945) er et idrettslag fra Skogbygda i Nes i Akershus. Idrettsforeningen tilbyr fotball for alle aldersklasser. Ikke alle aldersbestemte lag har eget lag, men ved samarbeid med andre lokale idrettslag får alle et tilbud. Skogbygdas A-lag for herrer spiller i 6. divisjon. De rykket opp til 5. divisjon i 2008, men er tilbake i 6. divisjon igjen. Hjemmebanen ligger på Ingeborgrudmoen, rett ved siden av Skogbygda skole. Historikk. Klubben ble stiftet 15. august 1945 av Trygve Krogsrud, Anders Sæter, Kåre Hauger, Sverre Krogsrud, Torbjørn Haugen, Arne Henriksen og Ole Karsten Tangen. Aktivitetene var mange, blant annet fotball, håndball, langrenn, friidrett, orientering og teater. At Skogbygda IF ble stiftet i 1945 var nok ingen tilfeldighet. Samme år ble nemlig Halmsås Idrettslag slått sammen med Vormsund Idrettslag. Idrettsforeningen drev aktivt i flere år, før den ble nedlagt i 1954. I 1978 ble Skogbygda Idrettsforening gjenstiftet av Arvid Sannerud, Bjørn Lien, Einar Hogsnes, Bjørn Olstad, Oddbjørn Hauger, Per Delbekk, Helge Nilsen og Steinar Rognstad. Aktivitetene siden gjenopprettelsen har i all hovedsak vært fotball, men i en periode på 1980- og 1990-tallet var også håndball en sentral aktivitet. Eikremtunnelen. Eikremtunnelen er en vegtunnel på riksvei 70 i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen ble åpnet 27. februar 2012og har en total lengde på 1010 meter. Tunnelen er en del av delprosjektet Øydegard-Bronneset, som er en 4,2 kilometer lang strekning som skal omgjøres til stamvegstandard, og som skal korte ned den totale vegstrekningen med 580 meter. Niels J. Mürer. Niels Jørgen Mürer (født 21. august 1898, død i juni 1980) var en norsk journalist og forfatter, mest kjent som mangeårig utenrikskommentator for Aftenposten. Etter cand.mag. fikk han i 1922 jobb i Farmand der han ble redaksjonssekretær. I 1928 meldte han overgang til Aftenposten for å bli flygende medarbeider, altså utenrikskorrespondent. Han gjorde flere reiser til Tyskland, blant annet til Dachau, og ga i 1935 ut en bok om den gryende nazismen som Knut Hamsun likte: «Det var ret, slik skal vi skrive om det store Tyskland: med Forstaaelse». Året etter hans beretning om husmorlaget i 1938, utga han en pamflett med hans reiser i Sudetenland på et tysk naziforlag. Under den andre verdenskrig gikk han inn i illegal presse (blant annet Total krig (avis)) og var hjemmefronten sin kontakt i avisen. Han gikk av i 1969 og ny utenriksredaktør ble Bjørn Heimar. Oversettelser. __NOTOC__ Meteorologiåret 1923. Meteorologiåret 1923 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1923. Silje Storstein. Silje Storstein (født 30. mars 1984 i Oslo) er en norsk skuespiller. Storstein har utdannelse fra Statens Teaterhøgskole (2005–2008). Hun har spilt i forestillinger på Det Norske Teater, Trøndelag Teater og Nationalteateret. Hun filmdebuterte som Sofie i Sofies verden fra 1999, og har siden hatt flere mindre film- og TV-roller. Hun er datter av skuespiller og musiker Are Storstein. Suzuki FZ50. Suzuki FZ50 er en scooter produsert av Suzuki. Den har en 49 kubikkcentimeters 2-takters luftkjølt bensinmotor. Den har også blinklys, bremselys, nær- og fjernlys, signalhorn, sidespeil, oljekontrollampe, bensinmåler, tenningslås med mer. Dal segno. Dal segno, forkortet D. S., italiensk for «fra tegnet», i musikknotasjonen brukt som en instruksjon om at musikkverket skal gjentas fra det stedet i partituret hvor tegnet står. ISO/IEC 10646. ISO/IEC 10646 er en ISO- og IEC-standard for tegnsettkoding. Den blir vedlikeholdt av den tekniske komiteen ISO/IEC JTC1 WG2. Siden 1991 har repertoaret i ISO/IEC 10646 og Unicode vært identisk. Tillegg til standarden (standarden kan ikke endres, bare utvidet) må bli godkjent både av Unicode-konsortiet og av JTC1 WG2. VI OVER 60. "VI OVER 60" er et månedsmagasin som ble etablert i 1979 og utgis av selskapet Grieg Media AS, som er 100 % eid av konsernet Aller Media. Magasinet inneholder stoff om penger og pensjon, lover og regler, og artikler og reportasjer om mennesker i den godt voksne livsfase. Pr. mai 2011 har det ca. 87.000 betalende abonnenter og ca. 380.000 lesere. I tillegg til det redaksjonelle produktet, formidler "VI OVER 60" reiser og har rådgivingstjeneste for abonnenter. "VI OVER 60" har et eget nettsted. Meteorologiåret 1924. Meteorologiåret 1924 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1924. Danskehjelpen. Danskehjelpen (1941) var en dansk aksjon for å hjelpe Norge under den andre verdenskrig. De kalte den jo "Norskehjelpen", disse tre norskfødte dansker som høsten 1941 tok det initiativ: Borghild Hammerich (kona til admiral Carl Hammerich), Asbjørg la Cour (kona til historiker og motstandsmann Vilhelm la Cour) og Petra Sletten. De kalte det Den norske damekomité i København da de fikk sendt de første gavepakker, blant annet med hjelp fra admiral Carl Hammerich som samlet inn. I 1942 var det suppe og dietthjelp. Danskehjelpen fikk hemmelig støtte fra departementsfolk og etterhvert statsstøtte. 32 716 tonn matvarer til en verdi av 51,5 mill. kr ble sendt. Blant mange andre i organisasjonen var Solveig Widerøe, Gudrun Collett, presten Dagfinn Hauge og kona Lulli Hauge. På 17. mai 1945 delte de ut boller og brus. Meteorologiåret 1925. Meteorologiåret 1925 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1925. Meteorologiåret 1926. Meteorologiåret 1926 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1926. Ruhr-Universität Bochum. Ruhr-Universität Bochum ligger i den sørlige delen av den tyske byen Bochum mot dalen til elven Ruhr. Den ble grunnlagt i 1962 og der dermed det eldste universitetet i Ruhrområdet. Med over 30 000 studenter er den blant de ti største universiteter i Tyskland. Universitetet er en fulluniversitet som dekker alle sentrale universitetsfag og inndelingen er klassisk med fakulteter for humanistiske, ingeniørvitenskaplige, naturvitenskaplige og medisinske fag. Ruhr-universitetet i Bochum var ved grunnlegging det første nye universitetet i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig. Det ble bygget som et moderne campus-universitet i den sørlige forstaden Querenburg utenfor bykjernen. Nesten all aktivitet er samlet på campusområdet. Universitetet dominerer området med studentbyen Hustadt og handlesenter Uni-Center. Ruhr-universitetet sees som et reformuniversitet og er en foregangshøyskole i Tyskland når det gjelder Bologna-prosessen. Historie. Ideen om et universitet i Ruhrområdet går tilbake til 1948 da man planla den andre tekniske høyskolen i Westfalen. Da var Dortmund favoritten for å få en høyskole/universitet. Først tolv år senere ble beslutningen tatt og da vant Bochum etter en til tider bitter debatt. Hele Ruhr-området var inn i en dyp økonomisk krise etter at kullgruvene stengte på denne tiden og byen som fikk universitetet ville få et betydelig løft. Universitetet er skapt av arkitektbyrå Hentrich, Petschnigg & Partner i Düsseldorf som vant en arkitektkonkurranse der blant andre Walter Gropius og Mies van der Rohe deltok. Helmut Hentrich ved HPP så universitetet som en havn i kunnskapens hav der bygningene symboliserer skip som legger til. 1965 kunne man flytte inn i de første bygningene, men først 1974 var alle bygninger, som kantinen (Mensa) og Audimax (Auditorium maximum), ferdig. I etterkant har den monumentale bruken av betongen blitt kritisert. Dessuten har kvaliteten på bygningene vært omdiskutert og betydelige restaureringer har blitt foretatt i årenes løp. Meteorologiåret 1927. Meteorologiåret 1927 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1927. Poly Styrene. Poly Styrene, eg. Marianne Joan Elliott-Said (født 3. juli 1957 i Bromley, Kent, død 25. april 2011 i Sussex) – var en britisk musiker, låtskriver og vokalist, best kjent fra det banebrytende punkrockbandet X-Ray Spex. Moren, som oppdro henne alene, var en britisk (skotsk-irsk) advokatsekretær. Hennes far var en tidligere somalisk aristokrat. Som tenåring var Poly kjent som en hippie, og i en alder av femten år rømte hun hjemmefra med bare tre pund i lommen da hun haiket fra en musikkfestival til en annen og bodde sammen med andre hippier. På denne tiden tråkket hun på en rusten spiker mens hun badet i en bekk, og måtte behandles for sepsis. I 1976 etter å ha sett en konsert med Sex Pistols, ble hun inspirert til å danne sitt eget punk band som fikk navnet X-Ray Spex. I 1978 tok moren hennes med til et sykehus der Poly ble feildiagnostisert med schizofreni og legene uttalte at hun aldri ville kunne fungere normalt igjen. Hun ble til slutt diagnostisert med en bipolar lidelse i 1991. I februar 2011, i et intervju publisert i The Sunday Times Magazine, som i stor grad fokuserte på hennes fortid og hennes forhold til døtrene Celeste, avslørte Poly Styrene at hun hadde blitt behandlet for brystkreft. Hun døde av kreft den 25. april 2011. Claudio Sánchez-Albornoz y Menduiña. Claudio Sánchez-Albornoz y Menduiña (født 7. april 1893 i Madrid, død 8. juli 1984) var en eminent historiker av den spanske middelalderen, statsmann og en leder for den spanske republikanske regjeringen i eksil under styret til diktatoren Francisco Franco. Han ble født inn i en fremtredende politisk familie fra provins-hovedstaden Ávila og han begynte å studere ved Central University of Madrid, hvor han tok lisensiatgraden i filosofi i 1913. Ett år senere, i en alder av 21 år, ble han tildelt en doktorgrad i historie med en avhandling som hadde tittelen "La Monarquía en Asturias, León y Castilla Durante los siglos VIII al XIII. La Potestad Real y los Señoríos". I 1926 ble Menduiña tatt opp som medlem av Real Academia de la Historia som det yngste medlemmet som inntil da hadde blitt tatt opp til en elite-utdanningsinstitusjon. I 1931 ble han utnevnt til dekan ved Fakultet for filosofi og han fungerte som rektor ved Central University året etter. I løpet av denne tiden, tok han en pause fra sine akademiske sysler for å delta på i den nylig etablerte republikanske regjeringen, og han tjenestegjorde i parlamentet som representant for distriktet Ávila, og senere hadde han flere andre fremtredende stillinger, blant annet som utdanningsminister. I de tidlige årene av den spanske borgerkrigen, ble Sánchez-Albornoz utnevnt til den republikanske spanske ambassadøren i Portugal. Da regjeringen i Lisboa erklærte sin støtte for diktatoren Fransico Franco og hans regime, ble han avskjediget fra sin post og flyktet sammen med sin familie til Frankrike og deretter, i 1940, videre til Argentina, hvor han kom til å tilbringe mer enn fire tiår i eksil som både forsker og leder av den demokratiske anti-Franco bevegelsen i utlandet. I april 1976, seks måneder etter Francos død, returnerte Sánchez-Albornoz til hans hjemland for første gang på over førti år og han fikk en velkomst en helt verdig, spesielt i hans egen hjem-provins Ávila. Han returnerte snart til Buenos Aires men flyttet tilbake til Ávila på permanent basis i juli 1983. Han døde et år senere, den 8. juli 1984 i en alder av 91 år og han ble begravet i katedralen i Ávila. Den Fundación D. Claudio Sánchez-Albornoz i Ávila ble etablert kort tid etter hans død for å bevare og fremme hans akademiske arv. Gjennom hans lange og lysende karriere, fikk Sánchez-Albornoz dusinvis av utmerkelser og ærestitler fra institusjoner og nasjoner rundt om i verden. Claes Oldenburg. Claes Oldenburg (født 28. januar 1929 i Stockholm) er en amerikansk skulptør av svensk opprinnelse. Han er tremenning til Acke Oldenburg. Oldenburg er mest kjent for sine installasjoner som forestiller en større versjon av hverdagsgjenstander, for eksempel en murerskje, en hamburger, en pølse i brød. Et annet av hans temaer er å gjøre myke versjoner av vanligvis harde gjenstander. Oldenburg ble født i Stockholm, men flyttet som barn, i 1936, til USA. Der studerte han ved Yale University og The Art Institute of Chicago. Et av hans første store arbeider var en gigantisk leppestift, opprinnelig utstilt i en bygning ved Yale, men den står i dag i skolegården ved Morse College. Han samarbeider med skulptøren Coosje van Bruggen, som han giftet seg med i 1977. Harrison Ford (Stumfilm). Harrison Ford (født 16. mars 1884 i Kansas City i Missouri, død 2. desember 1957) var en amerikansk skuespiller på teater og film. Han var en ledende skuespiller i flere produksjoner som ble vist på Broadway og han var en stjerne under stumfilmens æra. Ford debuterte som skuespiller på teaterscenen og han gjorde sin debut på Broadway i 1904 under Richard Harding Davis's Ranson's Folly. Ford begynte med filmer i 1915 og han flyttet til Hollywood på denne tiden. Hans siste film, en snakkefilm, "Love in High Gear", ble fremvist i 1932. Ford vendte tilbake som skuespiller på teater, og regisserte også flere produksjoner ved Little Theater av Verdugos i Glendale, California. Ford giftet med skuespiller Beatrice Prentice fra New York, den 29. mars 1909. På begynnelsen av 1950-tallet, ble Ford truffet av en bil mens han gikk på tur. Han kom seg aldri etter de alvorlige skadene han ble påført i forbindelse med denne ulykken og han tilbrakte resten av sitt liv innlagt ved Motion Picture & Television Country House og Hospital i Woodland Hills, California. Harrison Ford døde ved sykehuset den 2. desember 1957 i en alder av 73 år. Han ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale. For hans mange bidrag til filmindustrien, har han blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame like foran Musso & Frank Grill som ligger ved 6665 Hollywood Boulevard. Claire Forlani. Claire Forlani er en britisk skuespillerinne. I en alder av 11 år, studerte Forlani ved Arts Educational School i London, hvor hun begynte å studere skuespill og drama. I løpet av hennes seks år ved denne skolen, har hun også studert dans, noe som førte til flere opptredener på scenen i produksjoner som f.eks. Nøtteknekkeren og Orfeus i underverdenen. Forlani og hennes foreldre flyttet til San Francisco i 1993, noe som betydde større muligheter for å kunne opptre i Hollywood-filmer. Etter at familien flyttet til Hollywood var Forleni med i mini-serien JFK: Reckless Youth og filmen Police Academy: Mission to Moscow. I 1996 dukket Forlani opp i en birolle som Sean Connery sin datter i blockbuster actionfilmen The Rock. Forleni har blitt rangert som nr. 51 (2000) og 89 (2001) i Stuff magazine's 100 Sexiest Women. Hun spilte mot Jackie Chan i filmen The Medallion. I juni 2007, giftet Forlani seg med skuespiller Dougray Scott, som hun har to stebarn sammen med The Beach Boys' Christmas Album. "The Beach Boys' Christmas Album" er det åttende albumet fra The Beach Boys, utgitt i november 1964 som bandets fjerde albumutgivelse det året. Det består av julemusikk og inneholder fem originale sanger og sju standard julesanger. Albumet ble en stor suksess og dukket opp på listene ved juletider i flere år etter utgivelsen. Av de orignale sangene var «Little Saint Nick» allerede blitt en hit året før, mens «The Man with All the Toys» ble en hit julen 1964. «Christmas Day» er den første Beach Boys-sangen der Al Jardine er hovedvokalist. Brian Wilson produserte albumet og arrangerte «rockesangene», men lot Dick Reynolds ta seg av arrangementene til de mere tradisjonelle julesangene. Reynolds hadde tidligere arrangert sanger for Wilsons forbilder, The Four Freshmen. Albumet kom på 6. plass på Billboard 200 i USA, og har etterhvert solgt til gullplate. BMW 503. BMW 503 er en to-dørs 2+2 seters sportbil, lansert av BMW på bilmessen i Frankfurt (IAA) i 1955. Produksjonen startet opp i mai påfølgende år, og frem til mars 1959 ble 413 stk produsert, inkludert 139 cabrioleter. Nguyễn Phú Trọng. Nguyễn Phú Trọng, 20. november 2006. Nguyễn Phú Trọng (født 14. april 1944, Hà Nội, Việt Nam, daværende japanskokkupert Fransk Indokina) er en sovjetutdannet vietnamesisk politiker, som siden 2011 har vært det vietnamesiske kommunistpartiets generalsekretær, valgt av partiets ellevte nasjonalkongress 19. januar 2011. Siden 26. juni 2006 har han også vært den vietnamesiske nasjonalforsamlingens formann, da han ble valgt med 85.58% av stemmene, og han er også en av det vietnamesiske kommunistpartiets politbyrås fjorten medlemmer. Karva blues. Karva Blues var et bluesband fra Midt-Troms etablert i 1989 som var aktive til ut året 1993. Bandet bestod av Svein Arild Berntsen (sang og bluesharper), Tore Stefanussen (gitar og bass), Jan Olav Vaeng (elektrisk piano), Roar Sollied (trommer og sang) og Gisle Andersen (bass). Sistnevnte kom med da Steinar Steffensen (gitar) forlot bandet i 1991. I mars 1993 ga de ut CD-en "Back in the Mirror" (NNP CD 0293). Bandet spilte både coverlåter og egenprodusert materiale. Samuel Schwarz. Samuel Schwarz (født 22. august 1983 i Berlin), er en tysk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 3 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 5 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 4 VM (ved 6 konkurranser) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) Fredrik Ulvestad. Fredrik Stensøe Ulvestad (født 17. juni 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for fra sesongen 2010. Han kom fra klubbens juniorlag. Han er sønn av den tidligere Brattvåg- og -spilleren Rune Ulvestad. 1015 Christa. 1015 Christa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 31. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1016 Anitra. 1016 Anitra er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 31. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Hermann Jakob Wernisch. SS-Oberscharführer Hermann Jakob Wernisch (født 1912 i Unternussdorf i Østerrike, død 1973 i Østerrike) var sjef for den tyske sikkerhetstjenesten SDs avdelingskontor i Larvik, «Sicherheitsdienst – Aussendienststelle Larvik», i tidsrommet 1940-45. Oberscharführer Wernisch har av mange Larviksborgere blitt husket som mannen med schäferhunden, og mannen med sportsbilen. Sicherheitsdienst - Aussendienststelle Larvik. «Sicherheitsdienst – Aussendienststelle Larvik» hadde sitt første hovedkvarter i Tallak Nielsens gate fra ca. 1940-44 og sitt andre og siste hovedkvarter i Sophus Bugges gate (Melsom-bygget). Grunnet et attentatforsøk i Tallak Nielsens gate, som mislyktes, ble det bestemt at hovedkvarteret måtte flyttes. Begge bygningene var for øvrig bygget av mur. Wernisch hadde under seg ca. 4 tyske tjenestemenn: Obschf. Anton Schuckert, Obschf. Fritz Friedrich, Obschf. Gerhard Simke, Schf. Paul Schulz. Avdelingens sjåfør var den første tiden Scharführer Paul Mimberg som senere ble forflyttet til BdS Oslo. Avdelingens siste sjåfør ble Per Berger, fra Larvik. Obersturmführer Diezemann ble avdelingens siste leder frem til Frigjøringen i 1945. Rettsoppgjøret. Fra Frigjøringen i 1945 satt Wernisch en periode i fangenskap ved fengslet i Larvik i forbindelse med rettsoppgjøret, men senere forflyttet til Akershus festning. Han ble sendt ut av Norge først i 1949. Klaus Doldinger. Klaus Doldinger (født 12. mai 1936 i Berlin) er en tysk jazzmusiker (saksofon og klarinett) som også er kjent som komponist av filmmusikk. I 1997 mottok han Bayersk filmpris. Tidlig liv og arbeid. Doldinger ble født i Berlin og startet på i 1947 på musikkonservatoriet i Düsseldorf, der han først studerte piano etterfulgt av klarinett med uteksaminering i 1957. Mens han studerte, fikk han verdifull erfaring i det tyske Dixieland-bandet "The Feetwarmers", der han også var med på en plateinnspilling i 1955. Senere samme år dannet han bandet "Oscar's Trio", sterkt basert på Oscar Petersons arbeid. Utover 60-tallet arbeidet han som tenorsaksofonist sammen med besøkende amerikanske gjester og gjorde innspillinger med dem. Doldinger er kanskje mest kjent for sitt arbeid som filmmusikk-komponist, og da særlig med filmer som "Das Boot" (1981) og "The NeverEnding Story" (1984) Doldinger giftet seg i 1960 med Inge Beck, og de har tre barn sammen; Viola, Melanie og Nicolas Doldinger. Siden 1968 har de vært bosatt i Icking, en liten landsby sør for München. I 1971 startet Doldinger jazzgruppen "Klaus Doldinger´s Passport" som senere bare fikk navnet "Passport". Dette bandet har fremdeles stor suksess i tyskland. Det er sterkt påvirket av bandet Weather Report. Acke Oldenburg. Acke Oldenburg (født 22. juni 1923 i Mora, død 2005) var en svensk maler, grafiker, tegner og teaterdekoratør. Han studerte først ved Skolan för bok- och reklamkonst i Stockholm og senere, fra 1947 til 1952, for Endre Nemes på Valands konstskola i Göteborg. Acke Oldenburg var tremenning til Claes Oldenburg. The Beach Boys Today! "The Beach Boys Today!" er det åttende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i mars 1965. Dette er det første av tre The Beach Boys-album utgitt det året. Albumet markerer et stilskifte og et stort vendepunkt i både bandets og Brian Wilsons karriere. Etter "Pet Sounds" er albumet bandets mest kritikerroste. Albumet kom på 4. plass på Billboard 200 i USA, og ble liggende på listen i 50 uker. I Storbritannia kom albumet på 6. plass på UK Albums Chart sommeren 1966. Det musikalske stilskiftet påvirket ikke platesalget nevneverdig, og albumet solgte til gullplate. "The Beach Boys Today!" kom på 270. plass i "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album» i 2003. Bakgrunn. 1964 var et meget travelt år for The Beach Boys med fire albumutgivelser i løpet av tolv måneder, i tillegg til at innspillingene til "The Beach Boys Today!" ble påbegynt. Bandets leder, produsent og hovedlåtskriver Brian Wilson ble både fysisk og psykisk utslitt, men den stadig økende populariteten til The Beatles gjorde at han arbeidet hardt for å holde på sitt eget bands suksess. 23. desember 1964 fikk han et nervesammenbrudd, og forsto at han måtte trappe ned noe. Han valgte å slutte med konsertspilling og å turnere sammen med The Beach Boys, slik at han kunne konsentrere seg om plateinnspillinger. Det meste av "The Beach Boys Today!" ble innspilt i januar 1965, og under innspillingene informerte han resten av bandet om sin beslutning. Motvillig godtok resten av bandet dette, og Glen Campbell ble hentet inn som midlertidig erstatter. Senere kom Bruce Johnston inn i bandet på permanent basis. Albumet er todelt, med raske rockelåter på side en, og med melankolske popballader på side to. På den første halvdelen finnes låter som «When I Grow Up (To Be a Man)», «Dance, Dance, Dance» og «Do You Wanna Dance?», som alle ble hitsingler. «Help Me, Ronda» ble omskrevet og innspilt på nytt, og denne versjonen ble i mai 1965 bandets andre singel som nådde førsteplassen på Billboard Hot 100. Side to, med sine mørke og mere meningsfylte ballader var en indikasjon på Brian Wilsons nye musikalske retning. Albumet kan derfor på mange måter regnes som en direkte forgjenger til "Pet Sounds" med strykere, piano, mere perkusjon og volumeffekter. Selv om få merket det da albumet kom ut, var "The Beach Boys Today!" et mer modent og stilskapende album i forhold til komponering av pop og rock. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "The Beach Boys Today!/Summer Days (And Summer Nights!!)" sammen med "Summer Days (And Summer Nights!!)" med fem bonusspor. Nitrersyre. Nitrersyre er en betegnelse som brukes på en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre. Denne blandingen brukes til å nitrere forskjellige stoffer, spesielt innen sprengstoffindustrien. Nitroniumionet, NO2+, er den aktive reagenten i aromatiske nitrerings-reaksjoner. Siden salpetersyre har både syre- og baseegenskaper, kan den gjennomgå en autoprotolyse-reaksjon i likhet med vannets selv-ioniserende egenskaper. Svovelsyrens oppgave i forbindelse med aromatisk nitrering er å fungere som en katalysator, og å binde vannmolekylene slik at ikke nitreringsprosessen stopper opp. I for eksempel produksjon av nitroglyserin brukes det gjerne en 50/50 blanding av 90-95% konsentrert salpetersyre og 98% konsentrert svovelsyre. Man kan også bruke den billigere 70% konsentrert salpetersyre, men da må mengdeforholdet forandres til ca. 65% svovelsyre, og utbyttet blir også lavere. William Forsythe. William Forsythe (Født 7. juni 1955 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller, kjent for å spille roller som kriminelle, politi eller militære offiserer. I 1991 spilte Forsythe i filmen "Out for Justice" der blant andre Steven Seagal var med. Han spilte rollen som Al Capone i TV-serien "The Untouchables". I tillegg har Forsythe vært gjesteskuespiller på rekke TV-programmer, inkludert Tales of the Gold Monkey, Hill Street Blues, Cybill, Entourage, Shark og Las Vegas. Han har også opptrådt som vokalist i det fiktive punk rock band Pain i en episode av TV-serien CHIPS. Han spilte også i en episode av Masters of Horror som heter We All Scream for Ice Cream. Den 1. mars 2010 hadde han også gjesterolle på en episode av. Forsythe har tre døtre, Rebecca, født i 1990, Angelica, født i 1992 fra ekteskapet med modellen Melody Munyan, og en annen datter som het Chloe Merritt, født i 1993. Romandie rundt 2011. Romandie rundt 2011 var den 65. utgaven av Romandie rundt og ble arrangert fra 26. april til 1. mai i Sveits. I tillegg til de 18 "ProTeam" var Geox-TMC og Europcar invitert. Cadel Evans vant sammenlagt, som i 2006. Etapper. a> (her fra prologen) vant den fjerde etappen Aage Møst. Aage Møst (født 29. august 1923 i Skotselv, død 19. april 2011) var en norsk journalist og idrettsleder. Allerede da han var 27 år gammel ble han valgt inn i forbundsstyret til Norges Fri-idrettsforbund. I 1956 ble han valgt til president i forbundet, dette vervet hadde han frem til 1965. Etter han gikk av som president fortsatte han å arbeide for forbundet frem til 1995. Aage Møst arbeidet innen Norges olympiske komite fra 1965 frem til 1995. Barry Foster. Barry Foster (født 21. august 1927 i Beeston i Nottinghamshire, død 11. februar 2002) var en britisk skuespiller som spilte i en rekke film-roller. Foster er mest kjent for hans ledende rolle som en nederlandsk detektiv i ITV-dramaserien, Van der Valk, som varte fem sesonger over en periode på tjue år fra 1972. Foster ble utdannet som skuespiller da han studerte over en periode på to år ved Central School of Speech og Drama i London, der han begynte da han var 20 år gammel, og dermed litt eldre enn de fleste andre studentene ved denne skolen. I 1972 spilte han to minneverdige roller, på hver sin side av loven. Først som den kyniske nederlandske etterforskeren Van der Valk og den andre som Bob Rusk, morderen i filmatiseringen av Alfred Hitchcocks bok Frenzy. I 1980 spilte Foster den nedlatende sjefen for britisk etterretningsvesen i BBC sin tilpasning av John le Carré sin romanen Smiley's People, der hovedrollen var besatt av Alec Guinness. Foster giftet seg med sanger og skuespiller Judith Shergold og han var gift med henne i 40 år. Deres døtre Miranda og Joanna er begge skuespillere, men hans sønn Jason valgte en annen yrkesretning. Etter Foster's død ble den veldedige organisasjonen The Barry Foster Memorial Appeal grunnlagt som skulle hjelpe funksjonshemmede barn og ungdom til å lettere involvere seg i teater og film. Den 11. februar 2002 døde Foster av et hjerteinfarkt mens han ble tatt hånd om ved Royal Surrey County Hospital i Guildford. Enkelte nekrologer blant annet fra BBC Online har feilaktig uttalt at hans fødselsår var i 1931. På British Film Institute hjemmeside sier at hans fødselsår egentlig er i 1927. Ammoniumperklorat. Ammoniumperklorat ofte forkortet til AP, er et uorganisk salt og et kraftig oksidasjonsmiddel. Ammoniumperklorat er ammonium-saltet til perklorsyre. Det har kjemisk formel NH4ClO4. Alle perklorater er kraftige oksidasjonsmidler, men ammoniumperklorat er spesielt kraftig. Det produseres i industrien ved å reagere ammoniakk med perklorsyre. Det kan også produseres ved å reagere et ammonium-salt med natriumperklorat i en vannløsning. Denne prosessen utnytter det faktum at ammoniumperklorat har mye lavere løselighet i vann enn natriumperklorat (ca. 10 %). Ammoniumperklorat kan eksplodere spontant hvis det utsettes for sterk varme. (PEPCON i USA var en stor ammoniumperklorat-fabrikk som eksploderte ved et uhell). Det største bruksområdet til ammoniumperklorat er som rakettdrivstoff. Det er brukt som oksidasjonsmiddel sammen med et brennbart stoff (som oftest aluminium-pulver) og et bindemiddel i de fleste faststoff-rakettmotorer, både til sivilt og militært bruk. Lawrence Roberts. Lawrence Roberts (Født i 1937 i Connecticut, USA) er en amerikansk informatiker. Roberts ble utdannet ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han fikk sin bachelorgrad i 1959, mastergrad i 1960, og Ph.D i 1963, alle vitenskapelige gradene er innenfor feltet elektroteknikk. Roberts var formann og teknisk direktør i Caspian Networks, men forlot denne posisjonen tidlig i 2004. Roberts mottok Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi i 2002 sammen med Leonard Kleinrock, Robert Kahn og Vinton Cerf. Summer Days (And Summer Nights!!). "Summer Days (And Summer Nights!!)" er det niende studioalbumet fra The Beach Boys og deres andre album utgitt i 1965. Albumet ble sett på som et lite tilbakesteg fra det forrige albumet, "The Beach Boys Today!", ettersom bandet her holder seg til «formelen» med glad musikk om surfing, sol og sommer. Albumet kom på 2. plass på Billboard 200 i USA og ble liggende på listen i 33 uker. I Storbritannia kom albumet på 4. plass på UK Albums Chart sommeren 1966. "Summer Days (And Summer Nights!!)" har etterhvert solgt til gullplate i USA. Bakgrunn. Etter at Brian Wilson hadde introdusert en ny musikkstil på side to av "The Beach Boys Today!", ble han under et angivelig møte med Mike Love og Capitol Records oppfordret til å lage mere «Beach Boys»-aktig musikk til det neste albumet. Bandet hadde nå blitt satt i bås som et «fun in the sun»-band som sang om strender, jenter og moro. Tross dette hadde Brian Wilson skrevet enkelte låter som «Amusement Parks U.S.A.» og «Salt Lake City», der komplekse arrangementer ble «dekket over» med muntre tekster. Introen til «California Girls» er også et eksempel på at Brian Wilson nå la grunnlaget til det som skulle bli "Pet Sounds" året etter. "Summer Days (And Summer Nights!!)" er det første The Beach Boys-album der Bruce Johnston medvirker. Han ble hentet inn som Brian Wilsons erstattet under konserter og var ennå ikke offisielt medlem av bandet, men Brian Wilson likte stemmen hans nok til at han fikk synge på albumet. På grunn av en tidligere inngått kontrakt med Columbia Records kunne han ikke være med på noen av platecoverene før "Friends" i 1968. Tidlig på 1980-tallet ga Capitol Records ut flere The Beach Boys-album på nytt og "Summer Days (And Summer Nights!!)" fikk navnet "California Girls", og to spor var blitt fjernet; «Amusement Parks, USA» og «I'm Bugged at My Ol' Man». Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "The Beach Boys Today!/Summer Days (And Summer Nights!!)" sammen med "The Beach Boys Today!" med fem bonusspor. Endre Nemes. Endre Nemes (født 1909 i Pécsvárad, Ungarn, død 1985) var en svensk kunstner. Familien flyttet snart til den lille byen Iglo (i daværende nordlige Ungarn, som etter 1918 ble Tsjekkoslovakia). Senere var han bosatt i Wien og Praha. Han flyktet fra Tsjekkoslovakia før andre verdenskrigs utbrudd og havnet til slutt via Finland og Norge i Sverige. I Sverige hadde han sin første separatutstilling i 1941 i Stockholm. Nemes var i perioden 1947–1955 forstander og en fornyer for Valands konstskola i Göteborg. Nemes er kjent for flere store offentlige kunstverk, og var en pionér i Sverige for å utnytte emalje som offentlig kunst. Da Nemes kom til Valands konstskola, ble det innledet en ny epoke i skolens historie. I 1984 ble Nemes æresdoktor ved Göteborgs universitet. Härryda kommune har en større samling verk av Endre Nemes, som vises i to perioder hvert år i Nemeshallen, kunsthallen i Mölnlycke kulturhus. Et tjuetall av Nemes' tegninger, verdt omkring tre millioner kroner, ble meldt stjålet i desember 2008 fra Ystads Konstmuseum. Men måneden etter fant man igjen tegningene, hensatt i museets kjeller. Sun Ra. Sun Ra, egentlig Herman Poole Blount (født 22. mai 1914 i Alabama, død 30. mai 1993) var en amerikansk jazzmusiker. Sun Ra omtales gjerne som jazzens mest mytiske og mystiske person; han påsto selv at han var ankommet til jorden fra planeten Saturn. Sammen med andre tanker - som at det endeløse svarte universet var afroamerikanernes egentlige hjem - gjorde dette ham til «afrofuturismens far». Han var også inspirert av Nation of Islam. Han vokste opp i Birmingham, Alabama og var fra 1940-tallet en del av musikklivet i Chicago. Her arbeidet han med Fletcher Henderson, Coleman Hawkins og Stuff Smith. Tidlig på 1950-tallet dannet han et eget storband, som etterhvert fikk navnet The Arkestra. The Arkestra var påvirket av bebop og av arrangører som Duke Ellington og Tadd Dameron. I begynnelsen av 1960-tallet ble det introdusert flere nye elementer: modale former, fri improvisasjon og elektronikk. Dertil også et eksplisitt afrikansk uttrykk. Fra 70-tallet arbeidet han også med funk og klassisk storbandjazz. Sammen med et særegent syntesizerspill og scenefremtreden, gjorde dette The Arkestras konserter til noe ganske unikt. Som solopianist viste Sun Ra påvirkning fra både Count Basie, Thelonious Monk og europeisk impressjonisme. Sun Ra skapte også et av de første musikereide plateselskap, Saturn Records. Selskapet utga omlag 100 album. Afrofuturisme. Afrofuturisme er en idestrømning skapt i afroamerikanske miljøer i USA. Her «knyttes vitenskap, teknologi, historiefortolkning, science fiction og nyreligiøsitet sammen i en løs sammenslutning der en målsetning er å utvikle og sprenge grensene for den tradisjonelle svarte virkelighetsforståelsen.» Eksempler på afrofuturisme er romaner av Samuel R. Delany og Octavia Butler, malerier av Jean-Michel Basquiat og fotografi av Renée Cox; i tillegg til tekster av Sun Ra og DJ Spooky. I utstillningskatalogen til «Pathways to Unknown Worlds» gjengis Mark Dereys definisjon av afrofuturisme som «aftoamerikanske stemmer med andre historier om kultur, teknologi og det som skal komme», og det pekes på at det dominerende, hvite kulturen også har hatt hegemoni, og at afrofuturismen kan sees som en motvekt til dette. Dag Sjøberg. Dag Sjøberg (født 24. januar 1961) er en norsk informatiker. Siden 1999 har han vært professor i software engineering (systemutvikling) ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Sjøberg tok hovedfag i informatikk (cand.scient.) ved UiO i 1987 og doktorgrad (PhD) i Computing Science ved Universitetet i Glasgow i 1993. Han arbeidet som systemutvikler og gruppeleder i Statistisk Sentralbyrå fra 1987 til 1990. I 1999 etablerte Sjøberg forskningsgruppen Industriell Systemutvikling ved institutt for informatikk, UiO. Fra 2001 til 2008 var han forskningsdirektør ved Simula Research Laboratory og etablerte og ledet Avdeling for Software Engineering som ble rangert som best i verden for perioden 2004-2008 av tidsskriftet Journal of Systems and Software. Siden 2010 har Sjøberg vært assisterende redaktør av IEEE Transactions on Software Engineering. Sjøberg har hovedsakelig arbeidet med forskningsmetoder og stor-skala, realistiske studier i systemutvikling. Same Jakki. "Same Jakki" er en norsk film fra 1957. Regi var ved Per Høst. I hovedrollen spiller Karen Anna Logje. Handlingen. En fargerik skildring av samefolkets kamp mot en mektig natur. Handlingen utspilles mot et panorama av skiftende scenerier fra en forunderlig landsdel som hittil har vært en ukjent verden for størstedelen av Norges befolkning – med en story som er bygget på virkelige tildragelser fra samenes liv. Hovedrollen har naturen selv i sin skiftende mangfoldighet. De øvrige rollene spilles av samer. 1017 Jacqueline. 1017 Jacqueline er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. februar 1924 av Benjamin Jekhowsky ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Beach Boys' Party! "Beach Boys' Party!" er det tiende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1965. Albumet består hovedsakelig av akustiske coverlåter, og var det tredje The Beach Boys-albumet som ble utgitt i 1965. Selv om albumet ble spilt inn i studio, ble det markedsført som en innspilling fra en fest. Albumet kom på 6. plass på Billboard 200 i USA, mens albumets eneste singel, «Barbara Ann», ble en av bandets mest suksessfulle med 2. plass i USA og 3. plass i Storbritannia. Den ble også bandets første singel som toppet VG-lista i Norge. Bakgrunn. Brian Wilson startet planleggingen av det neste studioalbumet, som skulle bli "Pet Sounds", allerede i august 1965 etter utgivelsen av "Summer Days (And Summer Nights!!)". Men Capitol Records ville ha et album klart før jul, og Brian Wilson la derfor planene vekk for en kort stund. Siden det allerede var gitt ut et konsertalbum året før, og et samlealbum kunne gi signaler om at bandet hadde stagnert, valgte man å markedsføre albumet som en «fest i studio». Alle sangene ble nøye spilt inn, mens latter og bakgrunnsprating ble redigert inn i etterkant. Albumet inneholder coverlåter av blant andre The Beatles' «Tell Me Why», «You've Got to Hide Your Love Away» og «I Should Have Known Better», The Everly Brothers' «Devoted to You», Phil Spectors «There's No Other (Like My Baby)», samt en medley av deres egne sanger «I Get Around» og «Little Deuce Coupe». En rekke sanger ble spilt inn men utelatt fra albumet, blant andre The Beatles' «Ticket to Ride», The Rolling Stones' «(I Can't Get No) Satisfaction» og en versjon av Bob Dylans «Blowin' in the Wind». Også «Riot in Cell Block #9» ble spilt inn, en sang som ble spilt av bandet under konserter i 1970. Sangen ble senere gitt ut på albumet "Surf's Up" i 1971 som «Student Demonstration Time». Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Beach Boys' Party!/Stack-O-Tracks" sammen med "Stack-O-Tracks" med tre bonusspor. Stol på ministeren. "Stol på ministeren" – norsk/svensk/finsk film fra 1996. Regi var ved Paul-Anders Simma. I hovedrollen spiller Erik Kiviniemi. Handlingen. "Stol på ministeren!" er den andre samiske spillefilmen i historien. Paul-Anders Simma har tatt for seg en samisk vandrehistorie og laget en burlesk filmkomedie ut av det: Tiden er våren 1945. Tyske styrker herjer i det nordlige Finland. Den lille samiske landsbyen Sagojokk får uventet besøk av en rømt fengselsfugl, Seppo Revmark. Han reddes ut av tyskernes klør av to kvinner fra Sagojokk. Uvisst av hvilke årsaker blir Seppo forvekslet med en minister fra hovedstaden, utsendt for å forestå gjenoppbygging av de herjede nordområdene. Seppo tar umiddelbart på seg rollen og setter i gang med stor suksess. Han gjennomfører en storstilt jordreform og lover både dette og hint.Tekstet både på nordsamisk og norsk." (sitat: NFI) Meteorologiåret 1929. Meteorologiåret 1929 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1929. Same Ællin. "Same Ællin" – norsk film fra 1971. Regi var ved Titus Vibe-Müller. Same Ællin betyr «samenes liv» på norsk. Filmen er en videreføring av Per Høst sin tidligere film "Same Jakki" (1957). Same Ællin følger historien om samene frem til den moderne tiden, og ser blant annet på mekaniseringen av reindriften. Meteorologiåret 1930. Meteorologiåret 1930 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1930. Meteorologiåret 1931. Meteorologiåret 1931 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1931. Propagandakompani. Propagandakompani og propagandatropp (på tysk "Propagandakompanie", forkortet PK, og "Propagandatruppe") var en type kompani og tropp innen Wehrmacht og Waffen-SS, det nasjonalsosialistiske Tysklands militære styrker, under andre verdenskrig. De arbeidet med propaganda rettet mot landets soldater og befolkning samt mot fienden og folk i de okkuperte områdene. Også Sovjetunionen og andre land hadde liknende propaganda- og informasjonskompanier under krigen. Avdelingene lagde blant annet film- og radioreportasjer fra fronten. De skulle også påvirke motstanderne. Historikk. Propagandakompaniene var de grunnleggende enhetene i tyskernes propagandavirksomhet i hæren, marinen og luftforsvaret under krigen. De første fem ble opprettet i forbindelse med sudetkrisa i 1938, men ikke brukt da. De var opprinnelig underlagt Joseph Goebbels propagandaministerium, men ble snart overført til militæret, fra 1942 under "Amtsgruppe für Wehrmachtspropaganda" ("WPr") og Hasso von Wedel (1898–1961), leder av pressetroppen i Vernemaktens overkommando. Kompaniene omfattet propaganda- og nyhetstropper bestående av offiserer og soldater som fungerte som krigskorrespondenter ('Kriegsberichter" - KB), journalister og skribenter, fotografer og tegnere, radioreportere, diverse teknikere, sambandsfolk og liaisonoffiserer, ordonnanser, sjåfører, tolker og annet. Til sammen var rundt 15 000 mann i slik tjeneste i løpet av krigen. Disse skal ha produsert omkring 80 000 skriftlige bidrag og to millioner enkeltfotografier. Oppdragene omfattet krigsrapportering ved hjelp av nyhetsartikler, bilder (fotografier og tegninger), radio og film, psykologisk forsvar med blant annet ideologisk fostring, positiv påvirkning av egne tropper, og kamp mot fiendtlig propaganda samt psykologisk krigføring ("Aktivpropaganda") gjennom bruk av høyttalere, flygeblader, oppslag og informasjonsskriv, nyheter, filmer, radiosendinger og annet. Propagandatroppene innen det ideologisk indoktrinerte Waffen-SS var særlig akrive. SS-Regimentet SS-Standarte Kurt Eggers ble dannet i januar 1940 som et "SS-Krigsberichter Kompanie", et kompani av krigskorrespondenter som skulle dokumentere og rapportere fra kampene. Det omfattet fire enheter og skulle dekke Nederland, Belgia, Frankrike og Balkan. Regimentet ble seinere omorganisert og utvidet. Propagandakompani i Norge. I begynnelsen av mars 1940 beordret de tyske militærmyndighetene i hemmelighet folk som skulle gjøre tjeneste i Erstatnings-Propagandakompani, «Propagandastab N», der "N" sto for "Norwegen" («Norge»), under angrepet på Norge i 1940. Det tyske propagandakompaniet "Propaganda-Staffel N" var på 74 offiserer, underoffiserer og mannskap som skulle formidle nyheter og annet fra landet. Av disse var om lag 15 filmfotografer som sørget for bilder til tyske filmaviser og propagandafilmer. Også de norske frontkjemperne i Den norske legion i Sovjetunionen fra 1941 hadde et propagandakompani som blant annet sørget for avisartikler om felttoget der. Kompaniet ble ledet av Walter Fyrst som seinere ble kjent som film- og TV-mann. En rekke nordmenn tjenestegjorde som "Kriegsberichter". Storhamar Supporter Union. Storhamar Supporter Union forkortet «SSU» er en supporterklubb for GET-ligaklubben Storhamar Dragons. SSU har ca. 50 medlemmer. Dagens leder heter Stian Mikkelsen. Supporterklubben er uavhengig, men samarbeider med Storhamar Dragons. Storhamar Supporter Unions «hatlag» er erkerivalen Vålerenga og Lillehammer Ishockeyklubb. Grunnen til at VIF er et av lagene har med den sterke hockeyrivaliseringen mellom Storhamar og Vålerenga på 80-, 90- og 2000 tallet å gjøre. Lillehammer fra 1991 var på topp på 90-tallet, dabbet av når Storhamar var på topp og Lillehammer på bunn, har blusset opp igjen på slutten av 2000-tallet. SSU utgir en av Norges lengstlevende fanziner, og dagens eneste rene hockeyfanzine; Køllebladet. Nico Ihle. Nico Ihle (født 2. desember 1985 i Karl-Marx-Stadt (nåværende Chemnitz) i Sachsen) er en tysk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 4 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 VM (ved 3 konkurranser) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) Meteorologiåret 1932. Meteorologiåret 1932 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1932. Mohammad Kadhem al-Qazwini. Mohammed Kadhem bin Ibrahim bin Hashim al-Musawi al-Qazwini al-Ha'eri (arabisk: محمد كاظم بن إبراهيم بن هاشم الموسوي القزويني الحائري) (født den 1. mars 1930 i Karbala, Irak, død den 19. november 1994 i Qom, Iran) er en irakisk shia-islamsk lærd og historiker, kjent som «Allama al-Qazwini» (Lærden Qazwini). Han er blant annet kjent for skrivingen av "Mawsu'at al-Imam al-Sadiq" (Imam al-Sadiqs Encyclopedia), og bokserien "Min al-Mahd ila al-Lahd" (Fra barnekøyen/barndommen til reduksjonen/alderdommen) Han ble født i byen Karbala den 1. mars 1930. Han er av Qazwini-familien, som har levd i Karbala i over 250 år. Hans far er Mohammad bin Ibrahim al-Qazwini, som også var en religiøs lærd. Det samme var også hans bestefar, Mohammad Hashim, som var en «marja» (lærd med religiøs autoritet) Hans mor døde tidlig, og deretter døde hans far, og han ble regnet som foreldreløs. Hans fetter, Sadiq al-Qazwini, tok seg av ham etter foreldrenes død. Han studerte i Hawza-en (tradisjonell religiøs skole av høy grad) i Karbala, og deltok på talene og prekenene til Mohammad Saleh al-Qazwini, en av datidens Karbalas største og mest berømte talere og lærere. Han studerte religonslære hos flere lærde med religiøs autoritet, blant annet Mohammad Hadi al-Milani, Mahdi bin Habibullah al-Shirazi, Ja'far al-Rashti, Yusuf al-Khurasani og Mohammad al-Khatib. I Karbala grunnla han den religiøse organisasjonen 'Rabitat al-Nashr al-Islami' (Det islamske publiseringsselskapet), som fulgte skolen til Ibn Fahad al-Hilli, og publiserte islamske bøker relatert til shia-islam. Organisasjonens aktivitet var først kun i Marokko, og deretter ble den mer aktiv i Libya, Algerie, Tunisia og en del afrikanske land, som Senegal og Nigeria. Han grunnla også 'Madrasat al-Kutub wal-'Itra' (Skolen for bøker og Profetens familie), som oppdro shia-islamske talere, der han selv drev med dets kontroll og styring. I år 1388 (hijri-kalender, dvs. år 1968 ved gregoriansk kalender) reiste han til Marokko, og begynte å kritisere ideene om å vise glede ved Ashura-dagen i Marokko. Han skrev et innlegg som ble publisert i magasinet 'Al-'ilm al-Magribiya' (Den marokkanske kunnskapen), der han kom med sterk kritikk, og der han minnet på at Hussain bin Ali bin Abu-Talib døde den dagen ved Slaget i Karbala. Et av de viktige faktorene i Qazwinis liv er hans landsforvisning til byen Kirkuk i Nord-Irak, på grunn av at 'Al-Madrasa al-Hindiya' (Den indiske skolen) feiret den 15. dagen av måneden Sha'ab (som sammenstøter fødselsdagen til Imam al-Mahdi), der han ble invitert til å gi en tale. I denne talen kritiserte han politikken til Jabir Hassan al-Haddad, som var datidens guvernør i Karbala, og som ga store begrensninger for å utøve shia-muslimenes ritualer i Muharram. Guvernøren beordret landsforvisningen hans til byen Kirkuk og holde seg der ett år. Han dro dit sammen med hans fettere, Murtadha og Abdul-Hussain, som var sammen med han én natt i Kirkuk, og dro deretter tilbake til Karbala. Landsforvisningen varte ikke lenge, ettersom den irakiske statsministeren tilga Qazwini og lot han dra tilbake til Karbala. 1018 Arnolda. 1018 Arnolda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mars 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Jose M. Lopez. Jose M. Lopez (født 10. juli 1910, død 16. mai 2005) var en soldat i det amerikanske militæret som ble tildelt USAs høyeste militære dekorasjon, Medal of Honor, for tapperhet i krig for hans heroiske handlinger under Ardennerslaget, der han egenhendig slo tilbake et tysk infanteriangrep og drepte minst 100 fiendtlige soldater. Lopez ble oppdratt av sin mor Candida Lopez i Santiago Ihuitlán, Oaxaca i Mexico. Som ung gutt hjalp han ofte moren sin med å selge klær som hun hadde produsert selv, som syerske. Imidlertid var hans tid med sin mor meget kort på grunn av tuberkulose som tok livet henne da Lopez bare var åtte år gammel. Lopez flyttet deretter til byen Brownsville i Texas for å bo sammen med sin onkels familie. Mens han bodde der ble han interessert i boksing og deltok i mange boksekamper. Lopez var på vei til California fra Hawaii den 7. desember 1941, da han fikk vite om det japanske angrepet på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor. Da han ankom Los Angeles, mente myndighetene at han var japansk, og han ble tvunget til å bevise det motsatte. Lopez reiste tilbake til Brownsville og, i 1942, giftet han seg med Emilia Herrera. Det samme året flyttet han til San Antonio der der han vervet seg til US Army. Lopez ble først sendt til Fort Sam Houston i Texas, og deretter til Camp Roberts i California, der han fikk sin grunnleggende militære opplæring. Etter at den militære treningen var ferdig ble han sendt til Frankrike der han deltok i flere kamphandlinger og visste slik tapperhet i krig at han ble nominert til den prestisjetunge utmerkelsen Medal of Honor. Lopez fikk en begeistret mottakelse da skipet hans kom frem til New York City, og han ble møtt av New Yorks ordfører Fiorello La Guardia. Under et besøk i Mexico by, ble han møtt av presidenten i Mexico, Manuel Ávila Camacho, og han ble tildelt Mexicos høyeste militære utmerkelse, la Condecoración del Merito Militar. Ved utbruddet av Korea-krigen i 1950, ble Lopez igjen beordret til å tjenestegjøre for landet sitt og uten å nøle var han forberedt på å gjøre det, helt til president Harry S. Truman, hørte om saken og gjorde at Lopez kunne forbli i USA. Jose døde i mai 2005 da han var 95 år gammel, et år etter hans kone, de var sammen i 62 år. Vicente Ferrer. Vicente Ferrer Moncho (født 9. april 1920 i Barcelona i ​​Spania, død 19. juni 2009 i Anantapur, Andhra Pradesh i India) var en anerkjent spansk filantrop. I sin ungdom var Ferrer radikal og var medlem av Partido Obrero de Unificación Marxista. Han deltok den spanske borgerkrigen på republikansk side og kjempet i slaget ved Ebro i 1938. Etter Catalonias fall og den republikanske hærens tilbaketrekking, kom han til Frankrike, der han ble internert. Ferrer ble medlem av den katolske jesuittordenen i 1944. I 1952 kom han til India. Han forlot i 1970 slutt jesuittene, men fortsatte sitt humanitære arbeid for å hjelpe fattige mennesker. Ferrer tilbrakte store deler av sitt liv med å hjelpe fattige mennesker gjennom misjonen han stiftet i Sør-India. Han grunnla Rural Development Trust, som drev skoler, helsestasjoner og andre hjelpeprosjekter. Stiftelsen skiftet senere navn til Vicente Ferrer Foundation. Den gjennomfører humanitære prosjekter i den indiske delstaten Andhra Pradesh, med programmer som hjelper 2,5 millioner fattige mennesker. Flere av disse er av lav kaste eller er kasteløse. I 1998 ble Ferrer tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for enighet. José Hierro. José Hierro (født 3. april 1922 i Madrid, Spania, død 21. desember 2002 i Madrid, Spania) var en kjent spansk poet og dikter. Han ble noen ganger kalt Pepe Hierro på folkemunne. Hierro tilhører den såkalte etterkrigstidens generasjon, som nesten utelukkende skriver rotløs og eksistensiell poesi. Hierro skrev for flere magasiner og aviser, blant annet de kjente Espadaña og Garcilaso. Hierro ble tildelt mange æresbevisninger og utmerkelser. I 1981 var han den første til å motta Fyrsten av Asturias' pris for litteratur og i 1998 ble han tildelt Cervantes-prisen. I 1999 mottok han Aristeion-prisen for verket Cuadeno de Neuva York som ble oversatt til engelsk av Claus Bech. Wolfgang Haffner. Wolfgang Haffner (født 7. desember 1965) er en tysk jazztrommeslager med en svært omfangsrik diskografi Nélida Piñón. Nélida Piñón (født 3. mai 1937 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk forfatter og skribent av spanske innvandrere. Hennes første roman Guia-Mapa de Gabriel Arcanjo (The Guidebook of Gabriel Arcanjo), skrevet i 1961 som omhandler en protagonist som diskuterer kristen doktrine med sin egen skytsengel. På 1970-tallet ble hun kjent for hennes erotiske romaner som ble publisert i 1977. Piñón er tidligere president i Academia Brasileira de Letras. Hun ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 2005. 1019 Strackea. 1019 Strackea er en asteroide i det indre av hovedbeltet av S-typen. Den ble oppdaget 3. mars 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg og er navngitt etter den tyske astronomen Gustav Stracke. Den er et medlem av asteroidefamilien Hungaria. August Lange. Christian August Manthey Lange (født 28. april 1907 i Kristiania, død 6. august 1970) var en norsk skolemann, motstandsmann og forfatter av flere skoleverk. Lange var sønn av Bertha f. Manthey og vinneren av Nobels fredspris 1921 Christian Lous Lange. Han var yngst av fem barn (bror av bl.a. Halvard Lange og Carl Viggo Lange). Lange tok examen artium i 1923 og meldte seg ut av statskirken i 1924. I 1933 ble han cand.philol. i historie på en avhandling om sin oldefar, riksarkivar Christian C.A. Lange. I 1934-1941 var han lektor ved Vahl skole. I 1941 ble han arrrestert av tyskerne for illegalt arbeid og ble sendt til Grini og senere til Sachsenhausen i Tyskland, hvor han ble befridd med De hvite bussene våren 1945. I 1946 fikk Lange stillingen som kultur- og presseattaché ved den norske ambassaden i Moskva. I 1948 ble han ansatt ved Oslo offentlige lærerskole. Fra 1950 var han med i kretsen rundt Karl Evang og Sigurd Evensmo som startet avisen "Orientering". Lange var i en periode styreleder i avisa. I 1953 ble han rektor ved Hamar lærerskole, etter at særloven «Lex Lange» var vedtatt av Stortinget; Lange var humanetiker, og offentlige skoleledere måtte være medlemmer av Den Norske Kirke. I 1958 ble han rektor ved Statens lærerskoleklasser og i 1962 universitetslektor i historie, også en tid lærer ved Norsk Forsøksgymnas, som han medvirket til å starte i 1967. Oversettelser. __NOTOC__ Günter Sommer. Günter «Baby» Sommer (født 25. august 1943 i Dresden) er en tysk jazztrommeslager. Han studerte musikk på Høgskolen for musikk i Dresden. Han ble raskt kjent i Øst-Tyskland. Han er med i den såkalte European free jazz avantgarde bevegelsen. Sammen med Conny Bauer og Peter Kowald hadde han en trio. Nå er han ansatt som professor i slagverk i Dresden. Downlight. Downlight er et amerikansk ord som er tatt inn i det norske språk, benevner en lyskilde montert i tak for rombelysning. I 20 år har downlight vært bestykket med lavvolt halogenpærer, Siden 2005 har det vært forsket mye på alternative lyskilder, og led lyspærer er nå et godt alternativ til halogen. Led gir samme lysutbytte, med 1/5 av effektbruken, og har 10x En annen fordel med Led er lav overflatetemperatur. Vincent Stoltenberg Lerche. Vincent Stoltenberg Lerche (født 5. september 1837, død 28. desember 1892) var en norsk maler, født i Tønsberg. Han brukte selv ofte navnetrekket "Vinc. St. Lerche". Lerche er særlig kjent som arkitekturmaler samt for malerier og illustrasjoner som viser humoristiske scener. Han var utdannet i Düsseldorf og fikk blant annet undervisning av Hans Gude. Han var en av kunstnerne som illustrerte Asbjørnsen og Moes "Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg" som ble utgitt i 1879, og som senere har blitt utgitt på nytt en rekke ganger. 1020 Arcadia. 1020 Arcadia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Liberatrix. Den ble oppdaget 7. mars 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1021 Flammario. 1021 Flammario er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. mars 1924 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1022 Olympiada. 1022 Olympiada er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. juni 1924 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1023 Thomana. 1023 Thomana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. juni 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1024 Hale. 1024 Hale er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. desember 1923 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory i Williams Bay. Autoreg. Autoreg er Statens vegvesens nettbaserte løsning for kjøretøyregistrering. Ved å benytte dette systemet kan bilforhandlere registrere nye og brukte biler uten å møte opp på en trafikkstasjon. Systemet ble tatt i bruk for nyregistrering i 2001 og for omregistrering i 2006. Biler som skal registreres via Autoreg må være type-godkjent eller enkelt-godkjent. Alle nødvendige avgifter må også være på konto hos Tollvesenet før omregistreringen kan skje. Per 2007 var det bare DnB NOR som hadde online-system for slik betaling. I 2007 var det ca 900 bilforhandlere som benyttet systemet ved nybilregistrering av personbiler, og 200–250 forhandlere som benyttet det til omregistrering. Det året ble 70 prosent av alle nyregistreringer ble gjort med Autoreg, mens bare 4 prosent av omregistreringen ble gjort med systemet. I april 2011 ble det åpnet for registrering av også elbiler gjennom Autoreg. Vagos Open Air. Vagos Open Air er en metal-festival som har blitt avholdt årlig i Calvão, Vagos, Portugal, siden 2009. Den er organisert av Ophiusa Eventos og Prime Artists firms. I starten var Vagos Open Air en liten konsert som het Rock in Ria, med kun noen få portugisiske og internasjonale band, men har siden 2009 utviklet seg til å bli en fullverdig internasjonal musikkfestival Kohnen (forskningsstasjon). Kohnen-Station er en tysk, sommerbemannet forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Dronning Maud Land. Den kan innkvartere 20 personer. Stasjonen er oppkalt etter den tyske geofysikeren Heinz Kohnen (1938–1997), som i en årrekke var logistikkansvarlig i Alfred Wegener-instituttet. Stasjonen åpnet 11. januar 2001, 757 kilometer sørøst for Neumayer III og 2892 moh. Neumayer III, som ligger på Ekströmisen, besørger logistisk og administrativ støtte til Kohnen. Bygningene står på stålben og kan jekkes opp etter hvert som snødybden øker. Stasjonen inneholder et radiorom, messe, kjøkken, bad, to soverom, lager, verksted, en snøsmelter og en kraftstasjon på 100 kW. En sledekonvoy kommer med forsyninger til basen to ganger i året, en travers som tar 9 til 14 dager å gjennomføre. Kohnen er logistikkvarter for iskjerneprosjektet EPICA (European Project for Ice Coring in Antarctica). Det har også bli boret en iskjerne ved Kohnen. Alfred Ritscher. Alfred Ritscher (født 23. mai 1879 i Bad Lauterberg, død 30. mars 1963 i Hamburg) var en tysk polarutforsker. Som kaptein i den tyske marine ledet han den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39. Ekspedisjonen kartla store deler av Dronning Maud Land som ble navngitt Neuschwabenland. Ritschertind og Ritscherflya i Dronning Maud Land er oppkalt etter ham. Willy Oftedals Ærespris. Willy Oftedals Ærespris blir delt ut av Rock Mot Rus og organisasjonen Rock Mot Rus-Venner hvert år, så fremst det blir funnet egnede kandidater til prisen. Prisen består av en bronsjestatuett (kalt Willy-statuetten), 5 000 kroner og et diplom. Prisen blir delt ut hvert år under Rock Mot Rus-festivalen på Andenes i Nordland. Det kan nomineres maksimalt tre personer, lag eller foreninger hvert år. Willy Oftedals Ærespris er en nasjonal pris, som ble delt ut for første gang i 2011, til minne om Willy Oftedal som var festivalsjef og primus motor i Rock Mot Rus i 28 år. Han hadde en enestående posisjon blant unge musikere i Nord-Norge spesielt, men også i andre landsdeler – i tillegg til at han røktet og utviklet Rock Mot Rus-festivalen fra å være en liten, regional rockemønstring, til å bli den viktigste arenaen for «amatørband» i landet, og den største rusfrie festivalen i landet. Den første vinneren ble Reidulf Solbakken fra Harstad, for sitt arbeid for ungdom og unge musikere gjennom flere tiår. Carl Johan Frederik Jakhelln. Carl Johan Fredrik Jakhelln (født 27. august 1914 i Andenne, Belgia, død 1987 i Alicante) var en norsk diplomat, kjent for sine skildringer av fangenskapet under den andre verdenskrig da han var fange nummer 318 på Grini og høsten 1941 ble sendt til Sachsenhausen, der han begynte å skrive dikt som "Etter appellen" og "Gasskammerdag", samt ble kjent med Alfred Dunkel. Hans far var diplomat og Carl bodde i oppveksten i Belgia, Russland, Argentina, Frankrike og Danmark. I Danmark tok han eksamen ved Sorø Akademi før han ved Universitetet i Oslo studerte sosialøkonomi, kunsthistorie og språk, inntil han ble arrestert i 1941. Etter krigen var han i utenrikstjenesten, før han fra 1948 til 1960 virket for Forente Nasjoner. I New York var han fra 1948 politisk rådgiver i Sikkerhetsrådet, så i 1955 observatør ved valget i Togoland. I 1956 ble han utnevnt til stasjonssjef i Seoul (gjenoppbyggingen etter Koreakrigen), og Dag Hammarskjölds egenhendige utsendte til Laos. Fra 1960 til 1966 var han ambassaderåd i København, før han den 21. februar 1966 startet som generalkonsul til Marseille. Deretter var han generalkonsul i Bremen fra 1971 og i Le Havre fra 1975. Sine siste år bodde han på Alfaz del Pi i Alicante. Han var sønn til sendemann Johan Fredrik Winther (Fritz) Jakhelln (født 1876 i Bodø) og sønnesønn til Bodø-kjøpmannen Carl Johan Jakhelln (1827-1902). 1025 Riema. 1025 Riema er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 12. august 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1026 Ingrid. 1026 Ingrid er en hovedbelteasteroide og går i bane innanfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 13. august 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1027 Aesculapia. 1027 Aesculapia er en hovedbelteasteroide og går i bane innanfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 11. november 1923 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory i Williams Bay. 1028 Lydina. 1028 Lydina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 6. november 1923 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1029 La Plata. 1029 La Plata er en hovedbelteasteroide og går i bane innanfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 28. april 1924 av Juan Hartmann ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1030 Vitja. 1030 Vitja er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. mai 1924 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1031 Arctica. 1031 Arctica er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. juni 1924 av Sergej Beljavskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1032 Pafuri. 1032 Pafuri er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. mai 1924 av Harry Edwin Wood ved Union Observatory i Johannesburg. 1033 Simona. 1033 Simona er en hovedbelteasteroide og går i bane innanfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 4. september 1924 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory i Williams Bay. 1034 Mozartia. 1034 Mozartia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. september 1924 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. Klikkefilm. Klikkefilm er en norsk samlebetegnelse på ulike typer videomateriale levert via nettet. På engelsk går slike tjenester under betegnelsen VOD (video on demand). Filmer og TV-serier kan enten leies for en begrenset periode der materialet bare lagres lokalt midlertidig, eller de kjøpes og dermed lagres permanent lokalt. Det mest utbredte de siste årene er ulike former for leie. Leietageren kjøper typisk tilgang i en periode på et døgn. I denne perioden kan man se filmen så mange ganger man vil, omtrent som tradisjonell utleie av fysiske formater som DVD og VHS. Se også Videotorg. I april 2011 meldte tjenesten Voddler at de på under et år hadde fått over en million abonnenter på klikkefilm i Norden. Miguel Delibes. Miguel Delibes (født 17. oktober 1920 i Valladolid, død 12. mars 2010) var en spansk forfatter. Fra 1975 og frem til sin død var Delibes medlem av det spanske Royal Academy. Delibes studerte handel og rettsvitenskap, og begynte sin karriere som spaltist og senere som journalist i avisen El Norte de Castilla. Delibes var en av de ledende skikkelsene innen spansk litteratur etter den spanske borgerkrigen, og han ble anerkjent gjennom hans mange priser og utmerkelser. Flere av hans verker ble tilrettelagt for teater eller har blitt filmatisert og disse filmene har flere ganger blitt tildelt priser f.eks. under Cannes Film Festival og fra en rekke andre TV-programmer. Delibes ble dypt preget av dødsfallet til sin kone i 1974. I 1998 ble han diagnostisert med tykktarmskreft, en sykdom som han aldri ble helt frisk av. Som en følge av hans sykdom stoppet hans litterære karriere nesten helt stoppet opp. Hans far var en professor i juss ved School of Business i Valladolid. Miguel studerte ved College of Our Lady of Lourdes i Valladolid, hvor han fullførte videregående skole i 1936. Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen, vervet han seg i 1938 som frivillig til den spanske marinen av nasjonalistiske årsaker. Som frivillig soldat, var Delibes ombord på krysseren Canarias, som hovedsakelig var utstasjonert i det mallorcanske regionen under den spanske borgerkrigen. Den 23. april 1946 giftet Delibes seg med Ángeles de Castro, som senere ble en av hans største litterære inspirasjonskilder. De hadde en bryllupsreise til Molledo i Cantabria. Det var etter ekteskapet at hans litterære karriere virkelig begynte å ta av. Det var begynnelsen på en tre-års periode som preget karrieren. I 1947 begynte Delibes å skrive på sitt første skuespill, som fikk navnet "La sombra del Cipres es alargada". Samme år ble også hans sønn Miguel født. Sønnen skulle senere bli en kjent biolog. I 1948 mottok Delibes utmerkelsen "Premio Nadal for La sombra del Cipres es alargada" som markerte begynnelsen på fremveksten hans på den spanske litterære teater-scenen. Kort tid etter, hans ble datteren Ángeles ble født, også hun kom til å bli en kjent biolog og forsker. I 1949 ble boken hans Aun es de día (Det er fortsatt dagtid) publisert, denne boken var underlagt streng sensur fra myndighetene sin side. Han ble kort tid senere professor i forhistorie ved Universitetet i Valladolid. I 1950 ble en ny etappe i forfatterens litterære karriere påbegynt etter å ha fått et anfall av tuberkulose, publiserte han verket El Camino (Veien], hans tredje roman. Romanen forteller om oppdagelsen av liv og opplevelser av en gutt som flytter fra landsbygda til byen. Samme året ble datteren Elisa, som utdannet seg i spanske studier og fransk. Miguel Delibes døde i sitt hjem i Valladolid tidlig om morgenen den 12. mars 2010, i en alder av 89 år som følge av kreft i tykktarmen, en sykdom som først ble diagnostisert i 1998 og som Miguel aldri ble helt frisk av. Det kom anslagsvis cirka 18 000 mennesker til begravelsen hans, blant disse var også flere fremtredende politikere, berømte skuespillere og forfattere. Leprous. Leprous er et progressiv metal-band fra Notodden, etablert i 2001. Etter to demoer ga bandet ut sitt debutalbum "Tall Poppy Syndrome" i mai 2009 på Sensory Records of America. Bandet har spilt på både ProgPower USA 2010 og 2011 (som band for Ihsahn) og ProgPower Europe 2010. Bandet har annonsert at de holder på med et oppfølgeralbum. Tre muntre herrer i Roma. "Tre muntre herrer i Roma" er en norsk fortelling om en reise foretatt til Roma etter 2000 av journalist Jan E. Hansen, pater Kjell Arild Pollestad og professor i arkitektur Thomas Thiis-Evensen. Filmen ble laget av Kim Eidem i Fabel Productions fra 2000 og utover. Bar della Rotonda foran Pantheon var deres kontor, ifølge Pollestad med grappa. Viktigheten av nok en fortelling fra Roma forklarte Hansen med at «[Roma] er verden, vi kommer alle derfra i en viss forstand», og Eidem istemte at han derfor godt kunne lage 700 filmer om Roma. De tre episodene på 50 minutter hver, ble vist på NRK i januar og februar 2004 med undertittelen «lekne assosiasjoner og flaneringer i Den evige stad». Boken på knappe 180 sider, med skildringer ved de tre reisende, og mange fargebilder av Kim Eidem, utkom i 2005 på Gyldendal. Innhold. Skyggeboksing foran Pantheon, mediterende foran Forum Romanum, fiskemiddag på Via della Conciliazione, samtaler med en torgkone. Om disse episodene sa NTB det er som om «[de tre] skildrer hverandre: Pater Pollestad skriver om hvordan journalist Hansen tar fri fra å være et barn av sin tid, mens arkitekt Thiis-Evensen løper forbi og peker på byer og gesimser og arkitektoniske snurrepiperier». Mottakelse. Den første anmeldelsen av filmen kom fra matskribenten "Kimmeridge" i Morgenbladet som nok mener hovedpersonene er for selvopptatte, og at det «å stå i veien for gjenstanden, råvaren, smaken, er en dødssynd i enhver formidlingssammenheng, der budbringeren faktisk ikke skal være budskapet». Ifølge Trond Berg Eriksen, som selv hadde gitt ut Italiaboka «Sør for Alpene, nord for Po» med Thor Furulund i 1997 og «Reisen til Toscana» med Finn Graff i 2004, var den samtidig utgitte filmen fra 2004 en der de «sludret og fniste seg gjennom Den hellige stad». Berg Eriksen likte derimot kåseriene i boken (som altså utkom etter hans egen bok), men kunne ønske seg «et bilde av Roma uten herrenes påtrengende tilstedeværelse». Anmelderen i Stavanger Aftenblad mente boken «stiller i lettvekterklassen, hvor den imidlertid klarer seg tålig bra», og at den nok var blitt best hvis Pollestad var eneste forfatter. Da Omdal selv foretok reisen, fant han ingen av de tre reisende foran Pantheon, selv om Hansen hadde sagt «Det går ikke en dag uten at jeg ser Pantheon». Oppfølger. __NOTOC__ I juni 2006 ble både Thiis-Evensen og Hansen riddere av Italia. Jan E. Hansen, som hadde skrevet «Drømmen om Roma» med Thor Furulund i 1992, utga i 2009 sin Roma-oppfølger «42 steder som skapte historie», mens Thomas Thiis-Evensen i 2009 utga «» med Morten Krogvold. Temareiser Fredrikstad der Jan E. Hansen er reiseleder, selger reiselivskonseptet "Tre muntre herrer" med egen DVD og de tre reisende som reiseledere. Raulivannet. Raulivannet er en innsjø i Flekkefjord. Raulivannet er drikkevannkilde for deler av byen. Vannet ligger bak en åsrygg, slik at vannet blir pumpet opp til et oppdemmet basseng kalt «brannvannet» som er reservoar for byens brannvesen. Overskuddsvannet flyter i rør over til et annet oppdemt dalføre, kalt «springvannet», som er drikkevannslager. Ordningen viste seg etterhvert å gi for lite vann i tørre somre, slik at en måtte realisere bruk av alternativer, der Selura ble valgt. Byens frivillige skyttervesen brukte vannet med åssiden mot nord som skytebane med blinker på 100, 200 og 300 meter fra standplass. Fjellformasjonene i nord fungerte som effektive kulestoppere. Tross at vannet og lendet på den måten ble tilført mengder av bly og kopper, synes dette ikke å ha satt varige spor, utover at murene som holdt blinkskivene fortsatt står. Fra gammelt ble vannet renset med sandfilter. I 2006 ble det oppdaget en markant økning i verdiene på mangan og jern i Raulivannet, noe som medførte svarte partikler i vannet hos abonnentene. I området ved Raulivannet er det påvist leveområde for hvitryggspett. Benjamin Kleibrink. Benjamin Kleibrink (født 30. juli 1985 i Düsseldorf) er en tysk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina der han tok gull i florettkonkurransen. Han har også tilsammen fire medaljer fra VM i fekting, men ingen gull. Juan Rulfo. Juan Rulfo (født 16. mai 1917, dø 7. januar 1986) var en meksikansk forfatter og fotograf. Rulfo er en av de mest anerkjente forfattere i Latin-Amerika samtidig som han ikke var en veldig produktiv forfatter og mye av hans rykte hviler på to tynne bøker, romanen Pedro Páramo (1955), og El Llano en lama (1953)som inneholder flere kortere historier. 15 av disse 17 korte historiene har blitt oversatt til engelsk og blitt publisert i The Burning Plain and Other Stories. Rulfo og Jorge Luis Borges ble kalt de viktigste spansk-språklige forfattere gjennom det 20. århundre i en meningsmåling utført av Editorial Alfaguara. Det finnes over 6 000 negativer av Rulfo`s fotografier som blir oppbevart av Juan Rulfo Foundation. Rulfo ble født som Juan Nepomuceno Carlos Pérez Rulfo Vizcaíno i Apulco, Jalisco (selv om han var registrert på Sayula, Jalisco), i hjemmet til hans farfar. Etter at hans far ble drept i 1923 og etter hans mors død i 1927 vokste han opp sammen med sin bestemor i byen San Gabriel i Jalisco. Den utvidede familien besto av grunneiere hvis lykke var blitt ødelagt av den meksikanske revolusjon og urolighetene på 1920-tallet. Rulfos mor døde av et hjerteinfarkt i november 1927 da han var ti år gammel, og hans to onkler døde bare et år senere. Juan Rulfo hadde nettopp blitt sendt for å studere ved Luis Silva School, der han bodde fra 1928 til 1932. Han utdannet seg blant annet til regnskapsfører, selv om han aldri praktiserte dette yrket aktivt. Rulfo deltok på et seminar (analogt til en videregående skole) mellom 1932 og 1934. Rulfo møtte ikke opp på noe universitet etter videregående. Det var både fordi universitetet i Guadalajara var stengt på grunn av streik, og fordi han hadde ikke tatt forberedende kurs til universitet. I stedet flyttet Rulfo til Mexico by, der han først ble medlem av det nasjonale militærakademi, som han forlot etter tre måneder, og da han håpet å studere juss ved Universidad Nacional Autónoma de México. I 1946 begynte Rulfo å jobbe som grossist og salgsagent. Dette forpliktet ham til å reise gjennom store deler av det sørlige Mexico, før han ble sparket i 1952 fordi han ba om en radio til sin firmabil. Han giftet seg med Clara Angelina Aparicio Reyes i Guadalajara, Jalisco, den 24. april 1948, de hadde fire barn sammen, Claudia Berenice (1949), Juan Francisco (1950), Juan Pablo (1955) og Juan Carlos Rulfo (1964). Historiene han skrev er hovedsakelig sentrert rundt livet på landsbygda i Mexico i tiden rundt den meksikanske revolusjonen og det påfølgende opprøret. I 1983 ble Rulfo tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for litteratur. Meteorologiåret 1933. Meteorologiåret 1933 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1933. Ytterøy kommune. Ytterøy kommune ble opprettet som formannskapsdistrikt i 1837. 1. januar 1867 ble kommunen delt i to og Mosvik og Verran skilt ut som egen kommune. Ytterøy hadde 1 499 innbyggere etter delingen. Ytterøy var selvstendig kommune frem til den ble slått sammen med Levanger kommune 1. januar 1964. Da var innbyggertallet sunket til 722. Meteorologiåret 1934. Meteorologiåret 1934 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1934. Malm kommune. Malm kommune er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag som eksisterte mellom 1913 og 1964. Den ble opprettet 1. juli 1913, da den ble skilt fra Beitstad. Malm kommune hadde 993 innbyggere ved opprettelsen. 1. januar 1964 ble Malm slått sammen med «gamle Verran kommune» til nåværende Verran kommune. Malm hadde på dette tidspunktet økt sitt innbyggertall til 1 803. HTC Incredible S. HTC Incredible S er en Android-basert mobiltelefon fra HTC. Operativsystemet på telefonen er Android versjon 2.2 Froyo, som kan oppgraderes til versjon 2.3 ved hjelp av telefonens menysystem. Incredible S ble lansert av HTC 15. februar 2011 på mobilmessen MWC 2011 i Barcelona, og overtar etter HTC Incredible, som dog aldri har blitt markedsført i Norge. Den har en touchskjerm på fire tommer. Menysystemet er HTCs brukergrensesnitt Sense, og kameraet er på åtte megapiksler. Eksterne lenker. Incredible S Friends (album). "Friends" er det fjortende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1968. Albumet er det første fra bandet som inneholder sanger skrevet av Dennis Wilson. Hele bandet er kreditert som produsenter, og dette var det siste albumet der Brian Wilson sto frem som bandets dominerende kreative drivkraft før albumet "15 Big Ones" i 1976. Albumet var også det første fra The Beach Boys som kun ble utgitt i stereo. Albumet kom bare på 126. plass på Billboard 200 i USA, en indikasjon på at bandets enorme popularitet i hjemlandet var over. I Storbritannia ble albumet bedre mottatt, og kom på 13. plass på UK Albums Chart. Bakgrunn. I februar 1968 startet arbeidet med albumet, og rett etterpå reiste Mike Love på en to uker lang reise til India sammen med The Beatles og Donovan for å studere transcendental meditasjon med Maharishi Mahesh Yogi. Brian Wilson, Dennis Wilson, Carl Wilson, Al Jardine og Bruce Johnston, som nå var blitt offisielt medlem av bandet, spilte inn det meste av albumet sammen med studiomusikere fra The Wrecking Crew. Mike Love kom tilbake fra India i midten av mars, og hans vokal ble spilt inn og redigert inn. The Beach Boys dro etter utgivelsen ut på to USA-turneer. Den ene sammen med Strawberry Alarm Clock og den andre sammen med Maharishi Mahesh Yogi. Begge turneene var kommersielle fiaskoer, og ble raskt kansellert etter at kun 200 personer dukket opp i New York City. Albumet er som begge de foregående albumene, "Smiley Smile" og "Wild Honey", preget av underproduksjon. Albumts eneste singel, tittelsporet «Friends» ble en liten hit, med 47. plass på Billboard Hot 100 i USA, og 25. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Friends/20/20" sammen med "20" med fem bonusspor. Gjáar kirkja. Gjáar kirkja er en kirke fra 1929 i Gjógv på Eysturoy på Færøyene. DKW F102. DKW F102 er en bil som til å begynne med ble produsert av den tyske bilprodusenten Auto Union AG og senere av Volkswagen AG etter Volkswagen kjøpte Auto Union-merket Daimler-Benz AG i 1964. Den etterfulgte Auto Union 1000 og 1000S modeller i 1963. Det var den siste modellen utviklet før Volkswagen tok over, og under deres ledelse la den grunnlaget for den senere Audi F103-modellene («Audi» og senere «Audi 72», pluss 60, 75, 80 og Super 90). F102 hadde en banebrytende totaktsteknologi for sin tid, og en moderne monocoque-design. Likevel skydde 1960-tallsmarkedet totakstmotorene da de ble sett på som gammeldagse. F102 solgte derfor dårligere enn selskapets forventninger, og var kilden til store finansielle tap. På grunn av denne situasjonen var Volkswagen tvunget til å kutte kostnader radikalt i 1966. Produksjonen av totaktsmotorene stoppet, og F102 ble redesignet for å passe til en firesylindret firtaktsmotor. På dette tidspunktet ble DKW navnet oppgitt, og F103 ble den første bilen med et Audi-merke siden andre verdenskrig. Souphanouvong. Prins Souphanouvong (laotisk: ສຸພານຸວົງ; 13. juli 1919, Luang Prabang, Laos-9. januar 1995, Vientiane, Lao), også kalt "Den røde prins", var en laotisk prins og politiker. Sammen med sin halvbror prins Souvanna Phouma og prins Boun Oum var en av "de tre prinsene" i Lao, som representerte den kommunistiske (pro-Viet Nam og -USSR), nøytrale og rojalistiske fraksjonene. Fra 1975 til 1991 var han formelt Laos' første president. Souphanouvong var en av sønnene til Bounkhong, den siste "uparaja" (visekonge) av Luang Prabang. I motsetning til sine halvbrødr Souvanna Phouma og Phetsarath Rattanavongsa, hvis mødre var kongelige, var hans mor, Mom Kham Ouane, en vanlig kvinne. Souphanouvong ble utdannet i Viet Nam og Frankrike, og ble etter hvert en tilhenger av Hồ Chí Minh og ble med i den indokinesiske kommunistbevegelsen. I august 1950 organiserte Souphanouvong den første kongressen til Neo Lao Issara ("Lao-frihetsfronten"), vanligvis kjent som Pathet Lao, som ledet den kommunistiske motstanden mot fransk styre i Lao. Souphanouvong ble den formelle lederen for Laos revolusjonære folkeparti, men holdt ikke den egentlige makten i partiet, og da kommunistene overtok makten i 1975 ble han innsatt som Laotenes demokratiske folkerepublikks første president, en stilling han holdt til 1991, selv om Phoumi Vongvichit var fungerende president fra 1986 til 1991, da han ble etterfulgt av Kaysone Phomvihane, som til da hadde vært Laos statsminister. Fra 1979 til 1986 var han også president for Laofronten for nasjonal bygging, og ble også her etterfulgt av Phoumi Vongvichit. I 1991 ble han rådgiver for partiets sentralkomité. Siden døde han 9. januar 1995, åttiseks år gammel. Souphanouvong skal ha vært den dyktigste av uparaja Bounkhongs sønner, og kunne åtte språk flytende, inkludert gresk og latin. Før han tok sin ingeniørgrad ved École nationale des ponts et chaussées i Paris hadde han jobbet ved havna i Le Havre. Edvard K. Barth. Edvard Kaurin Barth (født 19. april 1913 i Trondheim, død 23. april 1996) var en norsk zoolog. Han voks opp i Kristiansand der han avla examen artium. Derpå mottok han cand.real. i zoologi ved Universitetet i Oslo 1941, men ble involvert i etterretningsorganisasjonen XU, med ansvar for Møre og Romsdal. Han flyttet i 1944 til Stockholm for å virke ved Mi II (det norske militærkontor). Her traff han Sonja Barth (født 1923), som også hadde flyktet til Sverige på grunn av illegalt arbeid. Etter krigen giftet de seg, og Barth fikk realisert sin drøm om å bosette seg i fjellet. Sammen med Sonja bodde han åtte år i sin egen hytte «Rondabu» ved Nessetsetra i Sollia. En rekke av hans skriftlige arbeider, blant annet bidragene til "Norges Dyreliv" ble til her oppe, sammen med de kulturhistoriske aspektene knyttet til fangstanleggene i Rondane. I 1954 brøt familien opp fra fjelltilværelsen og to år senere ble Barth konservator ved Zoologisk museum (Oslo) på Tøyen, med spesielt ansvar for fuglesamlingen. Denne stillingen satt han i til han gikk av med pensjon i 1981. Barth tok graden dr. philos. i 1968 gjennom en avhandling om geografiske draktvariasjoner hos måker. Han skrev flere bøker om norsk naturvern, bærekraftig forvaltning og naturvern. Hans foto ble brukt i flere av konas utgivelser, som "Andrereiret" (1948). Videre forestod han norske utgivelser av blant andre "Den store prærien", "Ørkenen lever", "Hvit villmark", "Naturens mysterier" og "Beverdalen" (Walt Disney, 1960–63) og "Levende natur, flora og fauna i 300 bilder" (Franz A. Rødelberger, 1961). Hans store skriftlige produksjon har hatt en betydelig spennvidde og avslører et ekte engasjement for norsk natur og betydningen av en bærekraftig forvaltning av vår fauna. Som økolog løftet han tidlig en advarende røst, såvel skriftlig som muntlig, mot den kortsiktige rovdriften han mente ble utøvet mot naturen. Ved siden av å være naturvitenskapsmann, var Barth en av Norges første naturfotografer. Han var også formann i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse. Han var bror av geologen Thomas Barth (1899–1971), som igjen var far til sosialantropologen Fredrik Barth (født 1928). 1035 Amata. 1035 Amata er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. september 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1036 Ganymed. 1036 Ganymed er den største amor- og nærjordsasteroiden. Den ble oppdaget av Walter Baade 23. oktober 1924 og er navngitt etter Ganymedes, den trojanske prinsen som Zevs valgte som munnskjenk for de greske gudene. Ganymed er omtrent 32 km i diameter og er en S-type-asteroide, noe som betyr at den har en relativt reflektiv overflate og er sammensatt av jern- og magnesiumsilikat. Den er også en marskrysser. I 1998 ble det gjort radarobservasjoner ved Aercibo-observatoriet som avslørte et nesten rundt objekt. En okkultasjon av en stjerne av Ganymed ble observert fra California 22. august 1985. 1037 Davidweilla. 1037 Davidweilla er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 29. oktober 1924 av Benjamin Jekhowskij ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1038 Tuckia. 1038 Tuckia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 24. november 1924 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1039 Sonneberga. 1039 Sonneberga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. november 1924 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1040 Klumpkea. 1040 Klumpkea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. januar 1925 av Benjamin Jekhowskij ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1041 Asta. 1041 Asta er en hovedbelteasteroide. Han er namneopphavet til asteroidefamilien Asta. Den ble oppdaget 22. mars 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1042 Amazone. 1042 Amazone er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 22. april 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1043 Beate. 1043 Beate er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. april 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1044 Teutonia. 1044 Teutonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. mai 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1045 Michela. 1045 Michela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. november 1924 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory i Williams Bay. 1046 Edwin. 1046 Edwin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. desember 1924 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory i Williams Bay. 1047 Geisha. 1047 Geisha er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Amneris. Den ble oppdaget 17. november 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1048 Feodosia. 1048 Feodosia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. november 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1049 Gotho. 1049 Gotho er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1050 Meta. 1050 Meta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 14. september 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1051 Merope. 1051 Merope er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 16. september 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1052 Belgica. 1052 Belgica er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 15. november 1925 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1053 Vigdis. 1053 Vigdis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. november 1925 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1054 Forsytia. 1054 Forsytia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. november 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Fátima Mernissi. Fátima Mernissi (født i 1940 i Fez, Marokko) er en marokkansk feministisk forfatter og sosiolog. Mernissi ble født inn i en middelklassefamilie og fikk sin grunnutdannelse i en skole etablert av den nasjonalistiske bevegelsen, og hun fikk sin videregående utdanning i en skole finansiert av det franske protektoratet. I 1957 studerte hun statsvitenskap ved Sorbonne og ved Brandeis University, hvor hun fikk sin doktorgrad innenfor dette feltet. Mernissi begynte å arbeide som foreleser ved Mohammed V universitetet og underviste ved Faculté des Lettres mellom 1974 og 1981 innenfor temaer som metodikk, familiesosiologi og psykososiologi. Hun har blitt anerkjent internasjonalt hovedsakelig som en islamsk feminist. Som en islamsk feminist, er Mernissi i stor grad opptatt av islam og kvinners rolle innenfor denne religionen. Hun har analysert den historiske utviklingen av islamsk tenkning og dens moderne manifestasjon. Gjennom en detaljert undersøkelse av innholdet i en suksesjon av profeten Muhammed, kaster Mernissi tvil om gyldigheten til mange av de uttalelsene og tradisjonene som er tilskrevet Muhammed, blant disse er underordningen av kvinner blant muslimer. Mernissi har gjort diverse sosiologisk forskning for flere både nasjonale og internasjonale organisasjoner som f.eks. UNESCO i tillegg til å arbeide for marokkanske myndigheter. På slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet har Mernissi bidratt til flere artikler til tidsskrifter og andre publikasjoner om kvinner i Marokko og kvinner og islam fra et moderne så vel som fra et historisk perspektiv. I 2003 ble Mernissi tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for litteratur sammen med Susan Sontag fra USA. Mernissi første bok, "Beyond the Veil", ble utgitt i 1975. En revidert utgave ble utgitt i Storbritannia i 1985 og i USA i 1987. Beyond the Veil har blitt en klassiker, særlig innen antropologi og sosiologi på kvinner i den arabiske verden, Middelhavsområdet og i det muslimske samfunn generelt. Hennes mest berømte bok er en kvasi-historisk studie av oppgavene til de forskjellige konene til Muhammad. Denne boken ble først utgitt på fransk i 1987, og deretter oversatt til engelsk i 1991. I 1995 publiserte Mernissi boken Dreams of Trespass: Tales of a Harem Girlhood. Stack-O-Tracks. "Stack-O-Tracks" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 1968. Albumet inneholder instrumentalsporene til flere av bandets mest kjente sanger. Originalutgivelsen inneholdt også et hefte med sangenes akkorder, basslinjer, vokalinjer og tekster. Albumet blir regnet som et snodig forsøk av Capitol Records på å håve inn penger på Beach Boys-navnet. Men denne strategien slo feil, og albumet var det første fra bandet som ikke kom inn på Billboard 200 i USA. Albumet kom heller ikke på listen i Storbritannia. Albumet gikk raskt ut av opplag, og var ikke tilgjengelig på markedet igjen før nyutgivelsen på CD i 1990. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Beach Boys' Party!/Stack-O-Tracks" sammen med "Beach Boys' Party!" med tre bonusspor. Carlos Fuentes. Carlos Fuentes på talerstolen under Miami Bookfair International i 1987 Carlos Fuentes (født 11. november 1928 i Panama by, død 15. mai 2012) var en meksikansk forfatter og skribent som en av de mest kjente forfattere og essayister i den spansktalende verden. Fuentes ble født av meksikanske foreldre. Hans far var diplomat, og Fuentes tilbrakte derfor store deler av barndommen i flere forskjellige hovedsteder, hovedsakelig i latinamerikanske land. Som ungdom reiste Fuentes tilbake til Mexico, hvor han bodde frem til 1965. Han studerte juss ved universitetet i Mexico, og senere ved Graduate Institute of International and Development Studies i Genève. Han har påvirket den moderne latinamerikanske litteraturen, og flere av hans arbeider har blitt oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Fuentes var gift med filmstjernen Rita Macedo fra 1959 til 1973. Paret endte dette forholdet i en skandale, og Fuentes giftet seg deretter med journalist og reporter Silvia Lemus. Fuentes fulgte senere i fotsporene til sine foreldre, og han begynte diplomat i 1965. Han var utstasjonert forskjellige hovedsteder som ambassadør for Mexico. I 1978 gikk Fuentes av som Mexicos ambassadør til Frankrike i protest over utnevnelsen av Gustavo Díaz Ordaz, tidligere president i Mexico, som ambassadør til Spania. Fuentes har også, i kortere perioder, arbeidet som foreleser ved en rekke universiteter som Princeton, Harvard, University of Pennsylvania, Columbia, Cambridge University og George Mason University. Fuentes var også en nær venn av den kjente amerikanske sosiologen C. Wright Mills, som han dedikerte boken "The Death of Artemio Cruz" til. Fuentes var far til tre barn. Bare en av dem er fremdeles i live: Cecilia Fuentes Macedo, født i 1962, jobber nå i TV-produksjonen. En sønn, Carlos Fuentes Lemus, døde av komplikasjoner forbundet med hemofili i 1999, i en alder av 25 år. Datteren, Natasha Fuentes Lemus (født 31. august 1974), døde av en tilsynelatende overdose i Mexico by, den 22. august 2005 i en alder av 30 år. Fuentes publiserte boken "Las Buenas Conciencias" i 1959. Dette verket skildrer den privilegerte middelklassen i en mellomstor meksikansk by, trolig modellert etter byen Guanajuato. Hans roman "Gringo Viejo" fra 1985 er USAs første bestselger skrevet av en meksikansk forfatter, er bakgrunn for filmen Old Gringo i 1989 med blant andre Gregory Peck og Jane Fonda i hovedrollene. Fuentes ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 1994. Fuentes døde 15. mai 2012 på et privat sykehus i Mexico by etter å ha slitt med hjerteproblemer. Ángel González. Ángel González (født 3. september 1925 i Oviedo, død 12. januar 2008) var en stor spansk dikter av det tjuende århundre. González tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oviedo og i 1950, flyttet han til Madrid for å arbeide i den sivile administrasjon. Det var i Madrid at han først begynte å skrive og publisere sin egen poesi, ble venner med mange av de ledende spanske forfattere som oppmuntret hans videre arbeid. Hans første diktsamling, Áspero mundo (Meget streng verden), ble en umiddelbar suksess. Hans andre bok vant den prestisjetunge prisen Antonio Machado Prize for Poetry. González publiserte åtte flere diktsamlinger og redigerte flere antologier. To av hans bøker har dukket opp i en engelsk oversettelse: Hard World and Other Poems (Princeton University Press, 1977, oversatt av Donald Walsh) og Astonishing World: The Selected Poems of Ángel González (Milkweed Editions, 1993, oversatt av Steven Ford Brown). González er også mottaker av Angel María de Lera Hispanism-prisen. I 1997 ble han utnevnt yil styreleder ved Real Academia Española. Han underviste ved University of New Mexico mellom 1974 og 1994. Før hans død i januar 2008 i Madrid, delte han sin tid mellom å bo i New Mexico og Spania. Låtskriveren Joaquín Sabina dedikerte sangen Menos dos akk til González. Han ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 1985. Stritt folk. "Stritt folk" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisa ble mesteparten av levetida laget i Stavanger. Oppstart. Første nummeret av "Stritt folk" kom ut 1. oktober 1940, som en av de første illegale avisene i landet og som den første illegale avis i Rogaland. Bak avisa sto tre ungdommer som jobbet på sykkelfabrikken på Sandnes, Einar Andreassen, Per Ellingsen og Leif Ånestad. Andreassen var sekretær i fagforeningen og hadde tilgang til skrivemaskin og en liten, flat duplikator. Det første nummeret ble laget i fabrikkens gamle spisesal i et opplag på 500 eksemplarer. Avisnavnet var et pek til NS´ egen avis «"Fritt Folk"». Einar Andreassen hadde i mange år hadde vært aktivt medlem i AUF, og rekrutteringen av medarbeidere kom i hovedsak fra arbeiderungdommens organisasjoner, AUF og avholdslaget Frisinn. Blant de første som var med i arbeidet var også Einars forlovede, Ada Olsen, samt Johs. Melkevik jr og Bibbi og Marthon Horve. I starten var hensikten å motvirke politisk forvirring blant arbeidere og arbeiderungdom, men avisa fikk etter kort tid en brei leserkrets. Etter at det første nummeret var laget ble private hytter utenfor Stavanger brukt til avisproduksjonen, på Lauvås, Lutsi og i Strand. Kort tid seinere flyttet imidlertid produksjonen til Stavanger. Avisproduksjon. Einar Andreassen både skrev og tegnet, og "Stritt folk" var velredigert. Andreassens hjem i Nedstrandsgaten 45 var et sentrum for arbeidet. Flere nummer ble trykket i forretningen til Tore Jacob Øglænd i Lagårdsveien 2. Etter hvert ble hjemmet til Peder-Jarl Hansen i Hjemelandsgaten 1 fast trykkested. Både sidetall og opplag for avisa økte raskt. Det hendte at sidetallet kom opp i hele 30 sider, dvs 15 sammenheftede ark. Kort tid etter oppstarten var opplaget steget til 2000, og det endte til slutt på 3000 eksemplar. Avisa kom noenlunde regelmessig en gang i måneden, av og til med to nummer i måneden. Halvor Sivertsen fungerte som «økonomisjef», men det første året var de økonomiske problemene mange. Papirinnkjøp og andre utgifter ble dekket av de medvirkende. Noe støtte kom også fra AUF og et fåtall privatpersoner. Ifølge Einar Andreassen gjorde konstant pengemangel at en ofte måtte ta store sjanser i arbeidet. Blant medvirkende til avisproduksjon og distribusjon i Stavanger var også Andreas Fjelde, Peder-Jarl, Johan og Helge Hansen, Harald Haaland, Henry Kristoffersen, Ragnvald Mauritzen, Gabriel Nising, Hans Samuelsen, Sigurd Tang Wa og Gustav Aadnesen. I Sandnes deltok Johan Folkvord, Gunnar Hetland, Ragnar Oftedahl og Kåre Olsen. Senere i 1941 fikk avisgruppa tilgang til en roterende duplikator. Samarbeid med avisa Frihet. Da okkupantene inndro radioapparatene høsten 1941 ble det startet en ny avis, "Frihet". Her var journalisten Kristian Storsteen redaktør. De to avisene var redaksjonelt uavhengige, men ble distribuert gjennom samme organisasjon. Også teknisk utstyr ble delt, selv om avisene ofte ble trykket på ulike steder. Mange medarbeidere deltok i arbeid med begge aviser. Marthon Horve gjorde en stor innsats som leder av distribusjonsapparatet for de to avisene. Bjarne Kristiansen og Fritz Olsen sørget for utsending via jernbanen sørover. Svend Sæbø var en av de ansvarshavende for fordeling i nordfylket. Inndraging av radioapparater førte til mangel på mottakere for å lytte på nyheter fra London. Gjennom et innbrudd i skolehuset på Ganddal, der inndratte apparat var lagret, greide en imidlertid å skaffe seg en rekke radioapparat. Innbruddet ble gjennomført av "Stritt folk"-kontakter i Sandnes: Johan Folkvord, Kåre Olsen, Karsten Egeland, Kristian Lund og Torger Svindland. Et titals apparat ble fraktet til Stavanger og fordelt mellom nyhetsreferenter i "Frihet" og "Stritt folk". Opprulling og arrestasjoner. Sommeren 1942 kom Gestapo på sporet av virksomheten. Utover våren arresterte en folk som hadde vært med i distribusjonen av alle de fire store illegale avisene "Stritt folk", "Frihet", "Jøssing" og "Patrioten". Opprullingen startet i juli sør i Egersundsområdet, og flyttet seg videre nordover langs jernbanen til Stavanger. Tyske eksperter hadde studert trykksverte og papir for å identifisere opphavsmennene, men bruken av standardprodukter ga ingen spor. Nå kom imidlertid en større opprulling der bare i Stavanger 70-80 involverte personer i avisene ble arrestert. En stor del av det tekniske utstyret ble beslaglagt. Sentral i opprullingen på tysk side var SS-Hauptscharführer Arnold Hölscher. Ada Olsen var blant de arresterte. Hun bløffet seg fri, ble tatt igjen, og måtte gjennom mange, lange, resultatløse avhør. Gestapisten som sto for avhørene karakteriserte henne til slutt som «Norges største løgnhals». Hun signerte "ti" forskjellige forklaringer, som alle sluttet med: «Nå er jeg klar over at det ikke nytter å lyve»! Hun ble satt på Grini, ble sendt til Ullevål sykehus for en imaginær «blindtarmoperasjon», utskrevet ved «en feiltagelse» og kom seg over til Sverige. Einar Andreassen selv kom med båten tilbake fra en Oslo-tur, med kofferten full av illegalt materiale. Han ble møtt på brygga av Gabriel Nising og advart. Han klarte å lage et siste nummer av "Stritt folk" før han sammen med Nising flyktet til Sverige. Blant norske motstandsfolk der fikk han opplæring i sabotasje, og vendte senere tilbake til Sandnes og Stavanger for å organisere en aktiv sabotasjegruppe. Han hadde nå sluttet seg til kommunistene. Han ble medlem i NKP og ble etter krigen leder for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Arrestasjonsbølgen krevde flere menneskeliv. Olaf Victor ble arrestert i slutten av juni 1942 for distribusjon av illegale aviser og for økonomisk støtte til arbeidet. Han begikk selvmord natt til 1. juli, sannsynligvis for ikke å gi opplysninger til tyskerne. Gunnar Hetland fra Sandnes var involvert både i avisarbeid og i annet illegalt arbeid, og ble arrestert på Sand i 1942. Under båt-transport til Stavanger 26. oktober 1942 hoppet han over bord med håndjern på og druknet. Calafat. Calafat er en by langs Donau i Dolj fylke i Romania. Mellom Calafat og den bulgarske byen Vidin er det under oppføring Calafat-Vidinbroen som vil bli den andre broen over Donau mellom de to landene, etter Giurgiu-Ruse-broen. Byen ble grunnlagt i det 14. århundret av kolonialister fra Genova. Genoveserne beskjeftiget et stort antall skipsverftarbeidere som kalte seg "calfats", av kalfatring, betegnelsen for å drive natene i et skip. Denne industrien ga så navn til byen. I 1854 ble russerne beseiret av den tyrkiske armeen under ledelse av Ahmet Pascha, etter et overraskelsesangrep. Odda-ledningene. Odda-ledningene er et tidligere kraftoverføringsanlegg mellom Tysso I kraftstasjon og Odda Smelteverk. De gjenværende jernmastene er trolig blant landets eldste stående kraftledningsmaster og er blitt vurdert som nasjonalt kulturhistorisk verdifulle i NVEs temaplan "Kraftoverføringens kulturminner". Kraftstasjonen i Tyssedal hadde trefase vekselstrømsgeneratorer som produserte 25 perioders strøm (Hz). Strøm med spenning inntil 12 kV ble utransformert overført via en 6,6 km lang kraftledning mellom Tyssedal og fabrikkene i Odda. Den første ledningen som ble bygget hadde seks kobberliner (med to kurser) à 110 mm². Mastene var i stor grad av tre, men i vinkelpunktene ble det brukt gittermaster av jern. Ledningene var i drift fra 4. mai 1908. Mellom 1909-1910 ble en ny overføringslinje til Odda bygget. Den andre ledningen gikk stort sett parallelt med den første, men lagt noe høyre i terrenget. For å unngå ledningsbrudd langs det mest rasutsatte terrenget ble det også sprengt ut en 700 meter lang tunnel under Tveitanuten. Parallelt med utvidelsen av kraftstasjonen tiden 1911-1913 ble også overføringsledningene bygget om og forsterket. Trestolpene ble byttet ut og jernstolpene forsterket. Mastene som støttet spennet på rundt 250 meter over elven Tysso fikk doble jernmaster. Gittermastene hadde tre tverrarmer og linene var lagt opp i en regulær sekskant. De tolv kobbertrådene ble skiftet ut med 12 aluminiumsledninger à 450 mm2. Tunnelen under Tveitanuten ble også forlenget til 1200 meter. Tunnelen hadde et kvadratisk tverrsnitt på 3 m² hvor seks liner ble montert på hver side tunnelen. I forbindelse med utvidelsen av cyanamidfabrikken i Odda ble det også lagt to jernbåndarmerte blykabler à 3 x 120 mm² i en grøft mellom masterekkene. Over elvene Tysso og Opo ble det bygget kabelbroer for cyankabelene. Kraftledningene mellom Tyssedal og Odda var helt nødvendige bindeledd mellom kraftstasjonen og fabrikkene. De to Odda-ledningene var i drift fram til 1996 og de fungerte som reserveledninger fram til Odda Smelteverks konkurs i 2003. Linene er siden blitt demontert og de fleste mastene er tatt ned. Kabelbroen over Opo ble også revet i 2010. I dag står det igjen 16 master, fire ved Odda Smelteverk, to ved og på Bispen i Kvitura og ti i Tyssedal. Ledningstunnelen er intakt med muffehusene ved nordre og søndre synk. Meteorologiåret 1837. Meteorologiåret 1837 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1837. Álvaro Mutis. Álvaro Mutis Jaramillo (født 25. august 1923) er en colombiansk forfatter bosatt i Mexico siden 1956. Han har mottatt en rekke litteraturpriser, blant annet den franske Prix Médicis (1989), Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (1997) og den spanske Cervantes-prisen (2001). Mutis begynte sin litterære løpebane som poet, og har siden debuten "La balanza" (1947) gitt ut diktsamlinger som "Los elementos del desastre" (1953), "Reseña de los hospitales de ultramar" (1959), "Los trabajos perdidos" (1961), "Caravansary" (1982) og "Crónica y alabanza del reino" (1985). Rundt 1960 begynte han å skrive romaner. Mest kjent er fortellingene om seileren "Maqroll", utgitt mellom 1986 og 1993, og samlet i ett verk i 1996. Verket har blitt oversatt til flere språk, men ikke til norsk. Mutis har fortalt at karakteren Maqroll har fulgt ham siden han skrev sine første dikt i 19-årsalderen. Da han begynte å skrive om ham i 1983, planla han å skrive et prosadikt, men det utviklet seg til å bli den første biten av en roman. I barndommen jobbet Mutis' far jobbet for det colombianske diplomatiet i Brussel, og familien reiste til Colombia med skip hver ferie. Som voksen tok Mutis jobber som brakte han ut på nye, lange skipsreiser, blant annet for Standard Oil, og han oppgir både reisene og menneskene han har møtt underveis som viktige inspirasjonskilder for fortellingene om Maqroll. Meteorologiåret 1817. Meteorologiåret 1817 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1817. Claudio Rodríguez Fer. Claudio Rodríguez Fer (født i 1956 i Lugo, Galicia) er en galisisk forfatter av poesi, fortellinger og essays på galisisk. Flere av hans litterære verker er oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Jóhan Hendrik W. Poulsen. Jóhan Hendrik Winther Poulsen (født 20. juni 1934 i Sumba) er en færøysk lingvist. Han gikk folkeskolen i Skopun, tok preliminæreksamen ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i 1952 og studerte engelsk og latin ved Københavns Universitet samt norrønt ved Háskóli Íslands og Københavns Universitet. Poulsen er mag.art. i nordistikk fra 1966 og var dosent ved University of Illinois 1967–1968. Poulsen er ansatt ved Fróðskaparsetur Føroya fra 1968, fra 1972 som lektor og fra 1986 som professor. Han var redaktør i "Oyggjaskjeggji" i studietiden, styreformann i litteraturtidsskriftet "Varðin" en tid, redaksjonsmedlem tidsskriftet i "Fróðskaparrit" fra 1975, styremedlem i Føroya Fróðskaparfelag 1977–1992 (formann 1985–1988), formann i Føroyska málnevndin 1985–1997 og styremedlem ved Fróðskaparsetur Føroya 1987–1990. Poulsens bidrag til færøysk språkarbeid er stort. Han har stått bak et omfattende ordboksarbeid, årelang navnerådgivning, en rekke bøker og artikler og omlag 500 neologismer, hvorav de fire kanskje mest populære er "telda" («datamaskin»), "tyrla" («helikopter»), "fløga" («CD») og "flogbóltur" («volleyball»). I 1991 ble han endog tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur. Frem til 1993 var han vert for et populært språkprogram på Útvarp Føroya. Han er sønn av lærer og Sjálvstýrisflokkurin-politiker Niels Winther Poulsen. Nation of Gods and Earths. The Nation of Gods and Earths (også kjent som NGE, the Five-Percent Nation eller Five Percenters) er en afroamerikansk religiøs organisasjon, etablert i 1964 i Harlem, Manhattan, New York City. Grunnleggeren Clarence Smith (1928–1969) er mest kjent som Clarence 13X, og omtales av menighetsmedlemmene som «Allah». Bevegelsen kan oppfattes som en avlegger fra Nation of Islam (NOI). Selv om NGE ytre sett kan oppfattes som en religiøs organisasjon, velger medlemmene selv å beskrive NGE som en livsstil. Smiths lære var et «esoterisk, numerologisk system». Etter hans død har menigheten utviklet seg videre, og «befinner seg nær tradisjonell new age, både i menneske- og verdenssyn». På 1980-tallet hadde NGE stor oppslutning blant hip hop-artister. 20/20. "20/20" er et studioalbum fra The Beach Boys, utgitt i 1969. Albumets tittel hentyder til at dette er bandets tjuende album, medregnet alle studioalbum, samlealbum og konsertalbum. Albumet var bandets siste på Capitol Records de neste sytten årene, og inneholder en blanding av nylig utgitte singler, nye studioinnspillinger og to sanger fra "SMiLE"-prosjektet. "20/20" ble hovedsakelig satt sammen for å fullføre bandets kontrakt med Capitol. Albumet kom på 68. plass på Billboard 200 i USA, men i Storbritannia nådde det helt opp til 3. plass på UK Albums Chart. Bakgrunn. Brian Wilson hadde allerede i 1965 sluttet å spille konserter etter at han begynte å få stadig større problemer med å håndtere sin sykdom. Disse problemene ble forverret etter at han ble avhengig av kokain, og gjorde at han også begynte å trekke seg unna innspillinger i studio. De andre i bandet måtte ta stadig større ansvar for det kreative. Den eneste helt nye sangen han skrev til albumet var «I Went to Sleep». «Do It Again» var en hit allerede i 1968, mens «Our Prayer» og «Cabinessence» var to sanger fra "SMiLE". Dennis Wilson hadde før innspillingen blitt kjent med Charles Manson, som ville at Dennis skulle hjelpe han inn i musikkbransjen. The Beach Boys spilte inn Mansons låt «Cease to Exist», med ny tittel «Never Learn Not to Love». Manson sa at teksten ikke måtte endres, men at de ellers kunne gjøre hva de ville med sangen. Da sangen ble utgitt med bare Dennis Wilson som kreditert låtskriver, ble Manson rasende og truet med å drepe ham. Da storebror Brian ikke lengre tok sitt ansvar, tok Dennis og Carl Wilson over kontrollen i studio. Carl produserte en versjon av Phil Spector-låten «I Can Hear Music». Sangen ble gitt ut på singel, og ble bandets siste originale topp 40-hit i USA på sju år. Dennis bidro denne gangen med tre sanger, mot to på det forrige studioalbumet "Friends". Albumet inneholder også Bruce Johnstons første bidrag på låtskriversiden, med instrumentalen «The Nearest Faraway Place». Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Friends/20/20" sammen med "Friends" med fem bonusspor. Meteorologiåret 1822. Meteorologiåret 1822 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1822. Meteorologiåret 1835. Meteorologiåret 1835 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1835. Saint Hans. Saint Hans, "Johannes S. Matsson", er en norsk rapper, sanger, produsent og tekstforfatter. Saint Hans kommer fra Tromsø, hvor han i dag også bor. Mest kjent for radiosinglen «"Stay Fly"». Karriere. Gikk tidligere under aliaset Rap-Porter. Ga da ut blant annet albumet "Varm Vinter" 2008. Saint Hans har som produsent blant annet jobbet med Lars Rubix, Klisne Fingra, Mange Schmidt, Slincraze, Kaptein på Skuta, Ricky, og Danny for å nevne noen. Ben Ammi. Ben Ammi Ben-Israel (; «"sønn av mitt folk"», født "Ben Carter" 12. oktober 1939) er en amerikansk rabbiner og grunnleggeren av The African Hebrew Israelites of Jerusalem, en av flere grupper med afroamerikanske jøder. Han var inspirert av Wentworth Arthur Matthew, og ledet "A-Beta Hebrew Cultural Center" i Chicago fra 1966. Han var opptatt av at USAs svarte befolkning måtte «bryte opp fra fangenskapet», en formulering som bygger på en sammenligning mellom israelsfolkets slavetid i Egypt og afroamerikanernes status i USA. I 1967 ledet han en gruppe på 350 som utvandret til Liberia, og siden til Israel i 1969. Menighetens status i Israel var lenge uavklart. «Förgyllda Äpplet» (1601). «Förgyllda Äpplet» var en svensk gallion, et orlogsskip sjøsatt i 1601, bygd av skipsbygger Thomas Nilsson den yngre på Åland. Det var et stort skip på 800 tonn i deplasement med en besetning på 450 mann, hvorav femti båtmenn ifølge opplysninger fra 1609. Under utbrytningen av Kalmarkrigen i 1611 seilte den dansk-norske flåten til Kalmarsund for å blokkere den strategiske viktige festningsbyen Kalmar. Der ble flere skip satt i brann for at disse ikke skulle falle i hendene på danskene. «Förgyllda Äpplet» var et av skipene. «Förgyllda Äpplet». Ved sjøsettingen den 5. august 1601 var orlogsfartøyet et relativt stort skip med en kjøllengde på 48 alner, (svensk alen betyr 0,594 m) og 12 alner bredde "i slag", som betyr knekket mellom bunnen og skipssiden av skroget, og 19 alner bredde i "overlöppet", relingen med det åpne dekket på fartøyet. En interessant opplysning var «18 alner "framstäv hänger»". Andre opplysninger mente «Förgyllda Äpplet» var på 138 fot lengde, 38 fot bredde og 15 fot dypgang. Ved bruk av alnet oversatt til meter ble det 28,512 meter i kjøllengden, og med svensk fot på 0,297 m får man 40,9 meter. Etter å ha blitt levert i 1602, ble det overført til Stockholm for å få nytt rigging og en bestykning, som et storskip i den svenske flottan hadde «Förgyllda Äpplet» fire master, en besetning på femti sjømann og 400 krigsfolk samt rundt femti kanoner. Det var et av de største krigsskipene i Sverige fram til forliset ved Barösund i Östergötlands skjærgård i sommeren 1609. En bergingsoperasjon ble startet, og i det neste året var «Förgyllda Äpplet» berget og ført til flåtebasen i Kalmar for reparasjon. Men før reparasjonene var avsluttet og skipet kunne returneres til krigsflåten, erklærte den dansk-norske kongen Christian IV krig mot Sverige i april 1611. Den danske hæren kom til Kalmar den 3. mai og startet en beleiring, støttet av en eskadre som blokkerte sjøvegen mot nord. Etter byens fall den 27. mai ble alle fartøyene i havnen inkludert storskipet «Förgyllda Äpplet» som aldri fikk avfyrt sitt våpen i strid, stukket i brann. Tapet av storskipet som var det neste største orlogsfartøy i Sverige etter «Förgyllda Vasen» på 900 tonn, gikk ubemerket i historien. Wentworth Arthur Matthew. Wentworth Arthur Matthew (født 23. juni 1892, trolig på Saint Kitts, død 3. desember 1973) var en amerikansk rabbiner og grunnleggeren av Commandment Keepers i Harlem, en av flere grupper med afroamerikanske jøder som uttrykk for svart nasjonalisme. Han var inspirert av Marcus Garvey, og hans Universal Negro Improvement Association. Matthew mente at svarte jøder var de opprinnelige jødene, og at hvite jøder var khazarer som hadde konvertert; ergo mente han også at svarte jøder ikke var konvertitter, men at de "vendte tilbake til" sin opprinnelige religion. Live in London (The Beach Boys-album). "Live in London" (utgitt som "Beach Boys '69" i Nord-Amerika) er et konsertalbum fra The Beach Boys, første gang utgitt på EMI i Storbritannia i mai 1970 og i USA på Capitol Records 15. november 1976. Albumet består av opptak fra bandets konsert i Rainbow Theatre i Finsbury Park i London 8. desember 1968. Albumet kom ikke inn på UK Albums Chart i Storbritannia, men nådde 75. plass på Billboard 200 i USA høsten 1976. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Side to. Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som "Beach Boys Concert/Live in London" sammen med "Beach Boys Concert" med to bonusspor. Karen Bit Vejle. Karen Bit Vejle i arbeid med et av sine kunstverk av papir og luft Karen Bit Vejle (født 5. juni 1958 i Ejby, Danmark) er en dansk/norsk kunstner. Hun er dansk statsborger, men har vært bosatt i Trondheim siden 1985. Vejles primære kunstart er psaligrafi, kunsten å skape bilder av papir ved å klippe mønstre og motiver. Hun viderefører en tradisjon, som bl. a. H.C. Andersen var utøver av, og en teknikk som på 1700-tallet var viktig i silhuett-portrettfremstilling. Et psaligrafisk verk er formet av et stort sammenhengende stykke papir og er klippet utelukkende med saks. Arbeidet er tidkrevende og krever stor konsentrasjon. Klipper man feil, kan det ikke rettes opp. Danskene har tradisjon for å sende hilsener med papirklipp og lage dekorasjoner av papir til påske og jul, og Karen Bit Vejle har klippet i papir siden hun var liten, men den gangen først og fremst i forbindelse med disse høytidene. Da hun var 16 år, fikk hun se en mann som sto i Tivoli i København og klippet silhuetter i papir. Hun ble så inspirert at hun gikk hjem, tok sin mors brodersaks og begynte å klippe. Siden har hun klippet nesten daglig; først for å oppøve teknikken, til hun mestret de symmetriske klipp, som fremstår ved å brette og klippe. Deretter videreutviklet hun sine klipp med assymetriske motiver i tillegg til de symmetriske ornamentene og mønstrene. Fra 2011 har Vejle arbeidet på heltid som kunstner. I 35 år før dette var papirklippingen en fritidsbeskjeftigelse, også mens hun arbeidet som prosjektleder og journalist i NRK. I 2008 ble hennes første utstilling avholdt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Der viste hun 69 klipp, skapt gjennom 25 år. Klippene vakte oppsikt. Over 7000 mennesker så utstillingen. I årene etter debututstillingen har Vejle arbeidet innenfor to ulike felt. Hennes kunstneriske medium er fortsatt 20-grams papir, og hennes verktøy er saksen. Hovedvekten er, som tidligere, på psaligrafiske verk (unika); men hun utvikler også motiver og mønstre for kommersielle produkter, som masseproduserte papirklipp-dekorasjoner. Hun har dessuten hatt flere designoppdrag der hennes karakteristiske klipp er overført til andre materialer. Uansett sluttprodukt: Hun skaper og klipper alltid selv originalmotivet. __NOTOC__ Psaligrafiske verk. Vejles verk "Sjostakovitsj' 1. pianotrio opus 8", 5x1,05 m. Bestillingsverk til Vinterfestspillene i Bergstaden, 2008.Vejles tidligste arbeider var preget av et ønske om å utforske ornamentikkens matematikk. De senere arbeidene er i høyere grad motivert ut fra et kontemplativt perspektiv. Fra hun begynte å bli kjent, rundt 2006/2007, har mye skjedd. I 2007 fikk hun både kunstnerstipend fra Løgumkloster Refugium i Danmark og ble nominert til fylkeskunstner i Sør-Trøndelag. Da Britannia Hotel i Trondheim feiret 120-årsjubileum samme år, hadde de bestilt et verk av Vejle. Hun laget et 185x150 cm papirklipp som viste hotellets historie. I 2008 var hun festspillkunstner ved Vinterfestspillene i Bergstaden. Det fem meter lange og en meter høye "Sjostakovitsj' 1. pianotrio opus 8" ble laget til denne anledningen. Debututstillingen, "Med saksen som pensel", er siden 2008 vist i flere museer og gallerier i Norden. Noen av utstillingsstedene er listet opp nedenfor. Utstillingene er ikke identiske. Antall verk er det samme, men kunstneren foretar utskiftninger med nye klipp underveis. Det er inngått avtaler om visning av utstillingen "Scissors for a Brush" i USA i løpet av 2013 og 2014. Karen Bit Vejle har deltatt på flere gruppeutstillinger, blant annet utstillingen "Slow art" ved Nationalmuseum i Stockholm (mai 2012–februar 2013). Hun har laget store psaligrafiske arbeider for Royal Café i København og holdt utstilling der i 2011. Hun har også hatt større utsmykkingsoppdrag både for Hilton Copenhagen Airport Hotel og for motehuset Hermès. I 2011 hang hennes store vandreutstilling mesteparten av året i Maihaugens store sal. 80 000 mennesker besøkte utstillingen. I 2013 utgis en monografi om kunstneren på kulturforlaget Orfeus Publishing. I 2014 er hun invitert til å stille ut i Kina sammen men Kinas fremste papirklipper, Xiaoguag Qiao. Produktdesign. Vejle har en egen serie med masseproduserte papirklipp-dekorasjoner og kort. De fremstilles ved hjelp av laserteknologi med utgangspunkt i hennes originalklipp. Hun har designet pledd og duker for Røros Tweed, dåpspledd for Nidarosdomen og service for Porsgrunds Porselænsfabrik. Da Åge Aleksandersen markerte sin 60-årsdag med plateutgivelse i 2009, ga han Karen Bit Vejle i oppdrag å designe forsiden på de to CD-boksene. Det store originalklippet er med på Vejles vandreutstilling. Alexandersen bruker det hjerteformete «våpenskjoldet» i flere sammenhenger, blant annet som scenedekor under konserter. I 2011 var Vejle årets designer ved Maihaugen. Samme år fikk hun førstepris i produktkonkurransen under Rennebumartnan. I 2013 har hun et større oppdrag for det danske firmaet Georg Jensen. Psaligrafi. Psaligrafi er kunsten å klippe bilder, mønstre og ornamenter av papir. Arbeidet utføres med en liten skarp saks, og papiret brettes ofte en eller flere ganger før klippingen. Det ferdige bildet i papirklipp monteres oftest mellom to glassplater. Større arbeider kan bestå av flere ark. Karen Bit Vejle er en kjent norsk utøver i denne kunstarten. Hun er bl.a. inspirert av H.C. Andersens arbeider i denne type bildekunst. «Riksvasa». «Riksvasa», også kjent som «Vasa», «Gideon» eller «Förgyllda Vasen», var et stort orlogsskip på 900 tonn eller 300 lester som var bygd for hertugen av Södermanland, Karl Vasa som den yngre broren av Johan III og onkel av Sigismund. Idet skipet ble leverte hadde hertugen gjort opprør mot sin nevø og tatt makten i Sverige som riksforstander. Få opplysninger eksisterte om dette storskipet som var overgått av et annet skip, «Stora Skeppet» som stort sett var i opplag fram til 1609-1611. Mange år senere gikk skipet tapt i en brann i 1623. Det ble funnet i 1950-årene, men ødelagt av sportsdykkere som i vanvare fikk bergingsrettigheter i 1964. Som et resultat av den sterke kritikken vedtok riksdagen fornminneslagen som beskytter skipsvrak eldre enn hundre år i 1967. «Riksvasa». Hertig Karl av Södermanland bestilte et storskip på tre hundre lester på et verft på Aspö hvor skipsbyggeren "Thomas skeppsbyggare" begynte arbeidet i året 1596. Det ble sjøsatt i 1598 under navnet «Gideon», som ble levert i 1599 til den svenske marinen som et firemastet seilskip. Størrelsen på gallionen er ikke kjent, men det har blitt gjenvist i moderne illustrasjoner som en todekker som ifølge opplysninger fra 1600 til 1621 hadde mellom 80 og 109 sjømann som fast besetning i tillegg til 250-300 krigsfolk. En besetning på mellom 330 og 400 mann samt mellom 32 og 50 kanoner gjør skipet som fikk navnet «Vasen» etter Vasaættens våpenskjoldet, til det største krigsskipet i 1610-årene i Sverige. Det ble overgått av «Rikskronan» på 350 lester i 1619. I moderne tid etter oppdagelsen i 1950-årene og «bergningen» i 1964 er skipet bedre kjent som «Riksvasa», for å skille vraket fra et annet vrak som ble berget i 1961, det berømte regalskipet «Vasa» som sank i jomfruturen 1628. En sjøkrig mellom Danmark-Norge og Sverige fant sted under Kalmarkrigen 1611-1612 som så de to krigsflåter sloss med hverandre, men «Riksvasa» var ikke utrustet for krig, så det noe mindre «Tre Kronor» på 700 tonn ble flaggskipet for svenskene. Etter langvarige reparasjoner ble «Riksvasa» operativt på nytt i 1617 som en del av flottan. Det var blant annet brukt som transportskip for frakt av tropper med deres forsyninger under krigen mot Polen. I 1623 var Stockholm rammet av pest som tok over 2 000 liv av dage og rykter om at polakkene planlagt en invasjon med egne sjøstyrker var kommet til den svenske hovedstaden. Dermed ble seks krigsskip sendt ut til skjårgården for å bevokte innløpet ved Djurö, blant annet «Riksvasa». I innløpet mellom Djurö og Stavsnäs kom skipet i brann ved ulykke i oktober 1623, og sank på 24 meter dybde. Senere vist det seg at den polske trusselen bare var rykter, men fristaden Danzig ble underlagt en blokade av den svenske marinen. Bergningen. I 1950-årene ble vraket oppdaget og lokalisert av dykkere utenfor Djurhamn, men samtidig var bergningen av regalskipet «Vasa» i gang, og Riksantikvarieämbetet var lite oppmerksomt mot vrakfunnet som viste seg å være «Riksvasa». Istedenfor å gjennomføre marinarkeologiske undersøkelser med vitenskapelige metoder som kunne kartlegge vraket, ble det besluttet å gi flere sportsdykkere bergingsrettigheter. Dermed gikk verdifulle opplysninger om konstruksjonen, blant annet dimensjonene, tapt. Sven og Erik Nahlin i 1964 fikk vraket oppbrutt og ødelagt ved å ta opp flere tonn vrakgods under en bergingsoperasjon som ble sterkt kritisert, spesielt etter det var oppdaget at trevirket i skipet og annet vrakgods var solgt som suvenirer. Dette startet arbeidet hos myndighetene om å forhindre slike tragiske begivenheter som kunne karakteres som vrakplyndring, og en ny lov, "fornminneslagen" som beskytter fortidsminner, ble vedtatt av riksdagen i 1967. Med loven ble alle vrak eldre enn hundre år i Sverige underlagt beskyttelse av myndighetene. «Tre Kronor» (1599). «Tre Kronor» var et polsk skip med et tysk navn, «Weisse Adler» som betyr Hvite Ørn som ble erobret av hertug Karl av Södermanland under opprøret mot svenskekongen Sigismund utenfor Stegeborg i 1598. Fram til 1626 var skipet kjent som «Tre Kronor» i svensk tjeneste som et 700 tonn stort skip som var rangert som et storskip, senere som mellomskip. Erobringen. Sigismund overtok tronen i Sverige etter sin far Johan III i 1592, men ettersom han var katolikk og konge av den katolske stormakten Polen-Litauen, oppsto religiøse motsetninger i Sverige etter tronbestigningen. Hans onkel, hertugen av Södermanland, ønsket ikke å bli forbigått av sin brorsønn, og kalt sammen en ulovlig riksdag som utnevnte ham til riksforstander. Som polsk konge måtte Sigismund i lange perioder være utenfor Sverige, og hertugen skulle styre landet i hans fravær. Dette ønsket ikke svenskekongen å akseptere, som svar gjorde hertugen opprør i 1597 og fordrevet de kongelige rådsherrene til Polen. Sigismund som hadde innsett at han måtte returere til Sverige for å ikke miste arveriket etter sin far, begynte å organisere en ekspedisjon. Men Polen-Litauen formelt stod nøytralt i konflikten, og Sigismund var tvunget til å rekruttere vervede krigsfolk for egne regning. Flere fartøyer ble beslaglagt av kongens menn i de prøyssiske havnene for den planlagte flåteekspedisjonen til Sverige. I mai 1598 startet krigen med en armada på cirka hundre fartøyer fra Danzig, Sigismund kom til Avaskär ved Kalmar som overga seg 1. august etter å ha blitt konfrontert av hans militærmakt. Deretter fortsatte Sigismund til Stegeborg ved Slätbaken som ledet inn til Söderköping. Til tross for en seier i Slaget ved Stegeborg den 8. september kom den svenske krigsflåten under ledelse av Joachim Scheel som hadde sluttet seg til hertugen, til farvannet utenfor Stegeborg. Sigismund så seg tvunget til å trekke seg dypere inn i landet, fortsatte mot Linköping mens fartøyene ble tilbake. Scheel erobret fartøyene den 21. september 1598, blant annet «Weissel Adler». Knapt fire dager senere ble Sigismund beseiret i Slaget ved Stångebro. Hertugen tvunget kongen til å sende sine troppene fra landet mens en riksdag skulle sammenkalles. Sigismund flyktet fra Sverige 12. oktober ettersom han fryktet for sitt liv hos hertugen. «Weissel Adler» og de andre fartøyene ble gitt tilbake til Sigismund for å frakte ut de vervede troppene, men underveis gikk storskipet på grunn ved Stäfle i Kalmarsund. Det ble oppgitt til hertugen som berget skipet som krigsbytte om våren 1599. «Tre Kronor». Etter å ha blitt berget, gav hertugen det erobrede skipet et nytt navn, «Tre Kronor» etter det svenske riksvåpenet. Meget lite er kjent om dette skipet som hadde et deplasement på 200 lester eller 700 tonn, og hadde tjue kanonporter under overløpet for et batteridekk. Det var flaggskipet for den svenske marinen under Kalmarkrigen med en bestykning på mellom 32 og 40 kanoner. En liste over skipets bestykning fra 1604 avslører en meget varierte liste over kanonene, ut av tilsammen 39 kanoner var 2 24-punds, 9 12-punds, 4 9-punds, 9 6-punds, 3 3-punds, 2 2-punds, 4 1-punds og 6 lettere stykker ført opp på listen. Pund betyr vekten på prosjektilet som ble avfyrt med kanonen. Størrelsen på besetningen er oppgitt til mellom 40 og 96 sjømann samt 100 til 350 krigsfolk. «Tre Kroner» forsvant i historien senest 1626, siden 1621 var det rangert som mellomskip eller "rätta orlogsskepp" etter den nye rangeringen under navnet «Gamla Trekroner». Navnet «Hvite Ørn» ble tatt i bruk i den svenske marinen for en berømt fregatt sjøsatt i 1711, «Hvide Ørn» som er best kjent som Tordenskjolds skip fra Elleveårskrigen. Sigismunds skip er også det første orlogsfartøyet som fikk sitt navn etter det svenske riksvåpenet, det siste med dette navnet er den lette krysseren HMS «Tre Kronor», tatt av tjeneste i 1964. Carrera Séptima (Bogotá). Carrera Séptima ved krysset med Calle 29 Carrera Séptima eller Carrera 7, også kjent som Avenida Alberto Lleras Camargo, er en av hovedveiene i Bogotá. Den går gjennom byen fra nord til sør. I nord starter Carrera Séptima i La Caro i Chía kommune, litt over 20 km nord for Bogotás bygrense. Mot sør går den gjennom de administrative distriktene Usaquén, Chapinero, Santafé, La Candelaria og San Cristóbal, hvor den ender i Avenida Primero de Mayo i bydelen Veinte de Julio. Torre Colpatria. Torre Colpatria er Colombias høyeste bygning. Den er 196 meter høy og befinner seg i det administrative distriktet Bogotá. Den sto ferdig i 1973 og huser kontorer til en rekke ulike selskaper. Grupo Colpatria eier bygninga. Egon Friedell. Egon Friedell (født 21. januar 1878 i Wien, død 16. mars 1938 samme sted) var en ofte sitert østerriksk historiker, skuespiller og kulturskribent, mest kjent for sine verk om kulturhistorie. Tross at han «var kjent for å sludre bort mye tid ved Wiens utallige kafébord» fremsto han som «det rene renessansemenneske med kunnskaper om alle sider av samfunnet». I den første oversettelse til norsk fra 1933, som Bokklubbene i 1998 hadde blant de hundre viktigste bøker, sa historie-professor Jacob S. Worm-Müller i forordet: «I motsetning til Karl Marx, som hevder at de materielle produksjonsforhold er det primære og at idéene og alt annet er avledet av dem, mener Friedell at ånden er det primære både hos den enkelte og i samfunnet, det frø hvorav alt spirer». Friedell dedikerte sitt verk om Hellas til Knut Hamsun som Friedell sammenstilte med Homer. Hans skriveform var, ifølge Peter Normann Waage, mer diktning enn vitenskap: «Friedell diskuterer med historien, går i rette med den, roser og håner - og trekker paralleller mellom moter, matretter, malerkunst og tidas store representanter». Friedell drev forøvrig kabaretscenen «Flaggermusen» der han selv ledet an i sitt eget skuespill om Goethe. Av Thomas Mann ble han kalt en av det tyske språks største stilister. I et intervju med Trond Berg Eriksen siterte Jan E. Hansen Friedell med «sjelevandring er en eneste aktverdige form for idrett». Andre sitat av Friedell er «politikk er de forbudte midlers kunst og prinsippløshetens system» og «salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel». Samtidig med at Knut Hamsun satt i Dubrovnik, snart på vei til Wien, hoppet Friedell ut av vinduet i sin leilighet da soldater fra SS tok seg inn under "anschluss", invasjonen i Wien i mars 1938. Grorudgranitt. Grorudgranitt er et uoffisielt navn på bergarten grefsensyenitt, som er en slektning av nordmarkitten. Grorudgranitt må ikke forveksles med groruditt, som er en sterkt grønnlig gangbergart. Grorudgranitten / grefsensyenitten / nordmarkitten er tvert i mot lyst rødlig dypbergart. Germania Superior. Germania Superior var en romersk provins siden år 90 e.Kr til utgangen av det 3. århundre. Det inkluderte deler av dagens Sveits, Frankrike og Sørvest-Tyskland («Agri decumates»: Decumatland). Provinsen grenset i nord til Germania Inferior (senere Germania Secunda), vest til Gallia Belgica, Gallia Lugdunensis og i sørvest og sørøst til Gallia Narbonensis. Området øst for provinsens grense, Limes, som aldri ble inlemmet i Romerriket, ble omtalt som "Germania Magna". Setet for provinsguvernøren var "Mogontiacum", i dag Mainz. Historie. Med Augustus kampanje i årene 13/12 f.Kr. kom den venstre bredden av Rhinen under romersk kontroll. Fram til opprettelsen av provinsen i 90, var området administrert militært (exercitus superior). Spesielt i 100-tallet, kom det gjennom erobringer på den høyre bredden av Rhinen til en territorial ekspansjon og grensen for provinsen ble presset østover (Decumatland). Med et samlet areal på 93 500 km ² var Germania Superior en av de mellomstore provinsene i Romerriket. Betydningen av provinsen la likevel ikke i sin størrelse, men beliggenheten ved den sårbare grensen av riket, derfor var militæret tungt representert her. Mellom 260 og 280 ga de romerske soldater opp Dekumatlandet og den militære grensen ble trukket tilbake til Rhenus (Rhinen) og Danubius (Donau). Under keiser Diokletians reform i 297 ble provinsen "Germania Superior" delt i "Germania Prima" i nord og "Maxima Sequanorum" i sør og del av Diocesen (Dioecesis) Gallia med den keiserlige byen Trier (Augusta Treverorum) som hovedstad. Keiser Valentinian I bygget rundt 370 festninger langs grensen i et forsøk å sikre den. I 406 overskredet germanske stammer Rhinen og plyndret flere romerske byer. På begynnelsen av femte århundre kontrollerte Burgundere (411-434) området som foederati sammen med vestromerske enheter. Etter cirka 455 kom Alamannerne og til slutt, etter Slaget ved Zülpich (496), overtok de merovingiske Frankere arven etter det romerske riket ved Rhinen. 1055 Tynka. 1055 Tynka er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. november 1925 av Emil Buchar ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1056 Azalea. 1056 Azalea er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 31. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1057 Wanda. 1057 Wanda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. august 1925 av Grigory Arbamovitsj Shajn ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1058 Grubba. 1058 Grubba er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Augusta. Den ble oppdaget 22. juni 1925 av Grigory Arbamovitsj Shajn ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1059 Mussorgskia. 1059 Mussorgskia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. juli 1925 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitzkij ved Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. 1060 Magnolia. 1060 Magnolia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 13. august 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1061 Paeonia. 1061 Paeonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1062 Ljuba. 1062 Ljuba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. oktober 1925 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1063 Aquilegia. 1063 Aquilegia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. desember 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1064 Aethusa. 1064 Aethusa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. august 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Meteorologiåret 1935. Meteorologiåret 1935 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1935. 1065 Amundsenia. 1065 Amundsenia er en hovedbelteasteroide av S-typen. Den er oppkalt etter den norske polfareren Roald Amundsen og har en diameter på 30 km. 1066 Lobelia. 1066 Lobelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. september 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1067 Lunaria. 1067 Lunaria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. september 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1068 Nofretete. 1068 Nofretete er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. september 1926 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1069 Planckia. 1069 Planckia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. januar 1927 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1070 Tunica. 1070 Tunica er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og går i bane innenfor asteroidefamilien Tunica. Den ble oppdaget 1. september 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1071 Brita. 1071 Brita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mars 1924 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitskji ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1072 Malva. 1072 Malva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. oktober 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1073 Gellivara. 1073 Gellivara er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 14. september 1923 av Johann Palisa ved Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. 1074 Beljawskya. 1074 Beljawskya er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 26. januar 1925 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1075 Helina. 1075 Helina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 29. september 1926 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. Meteorologiåret 1936. Meteorologiåret 1936 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1936. Jörgen Lennartsson. Jörgen Lennartsson (født 10. april 1965 i Växjö) er en svensk fotballtrener. For øyeblikket trener han Allsvenskan-klubben IF Elfsborg. Forrige sesong trente han Stabæk Fotball og før det var han sammen med Tommy Söderberg trener for Sveriges U-21-herrelandslag i fotball. Han har også vært trener for BK Häcken i tre år, som med han i spissen tok seriegull i Superettan 2004. Sveriges U21-landslag. Lennartsson ble først ansatt som assistentrener for Sveriges U21-landslag i 2005, før han i 2006 gikk over i rollen som hovedtrener. Denne rollen hadde han ut 2010, da han forlot det svenske U21-landslaget til fordel for Tippeliga-klubben Stabæk. Stabæk. 2. august 2010 annonserte Stabæk Fotball at Lennartson ville ta over som hovedtrener for Jan Jönsson fra og med 1. januar 2011. Lennartssons første Tippeligaseier med Stabæk kom i kampen mot Jan Jönssons nye klubb, Rosenborg, 3. april 2011. Stabæk vant bortekampen 1-2. Jørgen Lennartsson valgte å forlate Stabæk etter 2011-sesongen på grunn av omstendighetene rundt Nadderud Stadion og mulighetene for en fireårskontrakt med den svenske toppklubben, IF Elfsborg. Furulunden skole. Furulunden Skole er en skole i Mandal i Vest-Agder. Skolen består av et skolebygg, SFO, en brakke(med ekstra klasserom) og Skriverhaven. Skriverhaven er for fysisk- og psykisk utviklingshemmede personer. Skolen har tre klasser på 3.- 7. trinn. På 1. og 2.-trinn har de ett gruppesystem med Gul, Grønn, Blå, Rød og Lilla. Dette gruppesystemet kom høsten 2009. Skolen har i tillegg til ordinære klasserom også skolekjøkken, musikkrom, sløydsal og tekstilrom. Denne skolen dekker Skjebstad, Vestnes i Mandal, Mandal Sentrum, Øvrebyen i Mandal, Sånum og Hogganvik. Rektoren på furulunden er Marianne f. Skau. Meteorologiåret 1937. Meteorologiåret 1937 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1937. Meteorologiåret 1938. Meteorologiåret 1938 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1938. Copenhagen Jazzhouse. Copenhagen Jazzhouse er en internasjonal jazzscene i København som ble åpnet i av jazzklubben med samme navn. Årlig avholdes det om lag 200 konserter på denne jazzklubben, med både danske og internasjonale stjerner. Fiat Idea. Fiat Idea er en personbil i mini MPV-klassen basert på plattformen til Fiat Punto. Bilen ble introdusert i 2003. 1076 Viola. 1076 Viola er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Polana, en undergruppe av Nysa-familien. Den ble oppdaget 5. oktober 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1077 Campanula. 1077 Campanula er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. oktober 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1078 Mentha. 1078 Mentha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. desember 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1079 Mimosa. 1079 Mimosa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 14. januar 1927 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory, Williams Bay i Williams Bay. 1080 Orchis. 1080 Orchis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. august 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1081 Reseda. 1081 Reseda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. august 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1082 Pirola. 1082 Pirola er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 28. oktober 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1083 Salvia. 1083 Salvia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. januar 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1084 Tamariwa. 1084 Tamariwa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. februar 1926 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1085 Amaryllis. 1085 Amaryllis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. august 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Meteorologiåret 1939. Meteorologiåret 1939 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1939. Den første Doktoren. "Den første Doktoren" er den originale versjonen av Doktoren i den britiske science fiction-serien Doctor Who. Han ble spilt av skuespiller William Hartnell fra 1963 til 1966. Hartnell hadde også rollen i 10-års historien "The Three Doctors" i 1973, men med redusert aktivitet som følge av personlig helse. Skuespiller Richard Hurndall spilte denne Doktoren i 20-års historien The Five Doctors etter William Hartnells bortgang i 1975. En filmversjon av denne Doktoren, Dr. Who, ble spilt av Peter Cushing. I løpet av Hartnells tid i serien ble det produsert historier hvor Doktoren både drar til fremtiden og hvor han besøker historiske hendelser uten noen science fiction-elementer. Sistnevnte type historier ble faset ut etter Hartnells tid. I hans siste historie, "The Tenth Planet", ble Doktoren gradvis svakere og han regenererer i fjerde og siste episode. Burnley (andre betydninger). Burnley er en by i Lancashire i England. Northcote (Victoria). Northcote er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 7 km nord-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Darebin. Ved folketellingen i 2006 hadde Northcote 22 061 innbyggere. Navnet Northcote stammer mest sannsynlig fra navnet til den britiske politikeren Stafford Henry Northcote. Historikk. Området som i dag er kjent som Northcote var del av området til aboriginerfolket Wurundjeri. Europeisk bosetning i området begynte i 1839 da myndighetene delte opp området i parseller og solgte unna. Parsellene gikk i en øst-vestlig retning og preger også dagens gatebilde. Lower Plenty Road (dagens High Street) utviklet seg til å bli den sentrale gaten i Northcote, istedenfor Westgarth Street som var den opprinnelige planen. Fra 1870 var området preget av flere større slakterier, gårder med griseoppdrett og mursteinsfabrikker. I 1880-årene var husprisene i Northcote relativt lave, på grunn av mangelen på kollektivtransport og eiendomsspekulasjon. Dette gav Northcote rykte på seg for å være en arbeiderklassebydel. Northcote fikk tog- og trikkeforbindelse til Melbourne sentrum iløpet av 1880-årene og bydelen vokste som følge av det. Fra 1950-årene ble Northcote hjem til et større antall italienske og greske immigranter. Etter 1980-årene har gentrifiseringen av Fitzroy og Fitzroy North gjort at flere og flere artister har flyttet nordover inn i Northcote. Transport. Northcote betjenes av fem jernbanestasjoner, to trikkelinjer og flere bussruter. Trikkelinjen 86 går langs High Street og 112 går langs St. Georges Road. Jernbanestasjonene i Northcote ligger på to forskjellige forstadslinjer. Arvinn Eikeland Gadgil. Arvinn Eikeland Gadgil (født 18. januar 1980) er en norsk politiker (Sv). Han arbeider som statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet. Eikeland Gadgil har studert økonomi ved University of Warwick i England og har en mastergrad i utviklingsstudier fra London School of Economics. Fra høsten 2006 var han aspirant i Utenrikstjenesten, høsten 2007 som personlig assistent for Kai Eide. Thornbury (Victoria). Thornbury er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 7 km nord-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Darebin. Ved folketellingen i 2006 hadde Thornbury 16 716 innbyggere. Thornbury grenser til Merri Creek i vest og Darebin Creek i øst. Thornbury er et svært rektangulært område mellom Preston i nord og Northcote i sør. Thornbury er svært knyttet til bydelen Northcote og var tidligere del av lokalstyret City of Northcote. Transport. Thornbury betjenes av en jernbanestasjoner, to trikkelinjer og flere bussruter. Trikkelinjen 86 går langs High Street og 112 går langs St. Georges Road. Thornbury jernbanestasjon ligger på Eppinglinjen. Denny Ihle. Denny Ihle (født 16. desember 1984), er en tysk skøyteløper som representerte hjemlandet i Sprint-VM på skøyter 2011 i Heerenveen, Nederland. Han er en eldre bror av skøyteløperen Nico Ihle. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter (deltatt en gang) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 1 konkurranse) Itoku. Itoku (japansk "Itoku Tennō") var i følge legenden Japans fjerde keiser. Ingen vet når han ble født eller når han døde, man vet bare at han var en mystisk person som aldri delte noe med noen. I "Kojiki" og "Nihonshoki" står det bare skrevet hans navn og regjeringstid, som skal ha vært i mellom 510 f.Kr. og 476 f.Kr. Maria Amelie. Madina Salamova (russisk Мадина Саламова / ossetisk Саламты Мадинæ, født 30. mai 1985 i Vladikavkaz i Nord-Ossetia), mest kjent under pseudonymet Maria Amelie, er en russiskfødt forfatter og journalist som ble kjent i Norge som forfatter av boka "Ulovlig norsk" (Pax Forlag, 2010). Boka er basert på Salamovas dagbøker, blogginnlegg og memoarer om hverdagen som en person uten lovlig opphold i Norge, en såkalt papirløs. Familien Salamov dro i oktober 2000 til Finland og søkte asyl der, men fikk avslag. I oktober 2002 dro familien videre til Norge og søkte også her om asyl, denne gang med falske identiteter. De fikk endelig avslag på søknaden om asyl i Norge i mars 2003 og var dermed pålagt å forlate Norge. Familien valgte i stedet å gå i dekning i Norge. Etter å ha bodd ulovlig åtte år i Norge, fullført en mastergrad ved NTNU og skrevet en bok ble Salamova i januar 2011 pågrepet av politiet etter et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer og deportert til Russland. I april samme år fikk hun lovlig opphold i Norge etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse. Saken førte til en begrenset endring i regelverket. Endringen innebærer at personer som kommer til Norge som asylsøkere, har status som faglært, har jobbtilbud til relevant jobb og har blitt utvist på grunn av brudd på utlendingsloven, under gitte vilkår får anledning til å søke om snarlig arbeids- og oppholdstillatelse. Saken fikk omfattende omtale i norske og internasjonale medier, deriblant russiske. Madina Salamova ble omtalt både med sitt fødenavn og alias, og familiebakgrunnen fra Ossetia ble beskrevet. Bakgrunn. Maria Amelie vokste opp i Nord-Ossetia. Madina Salamova vokste opp med foreldrene i hovedstaden til Nord-Ossetia, Vladikavkaz. Faren, Khetag Salamov, var en vellykket forretningsmann som drev flere fabrikker. Salamovas onkel, Kaurbek Salamov, var en kjent kirurg og professor i Moskva før han døde av hjerteinfarkt. En annen slektning, Semfira, var gift med Jevgenij Sjaposjnikov, den siste forsvarsministeren i Sovjetunionen. Ifølge Salamovas foreldre skal situasjonen ha endret seg for familien etter regimeskiftet i republikken i 1998. Faren hadde gitt finansiell støtte til det nye regimets politiske motstandere i forkant av valget, og fikk sine virksomheter konfiskert da Aleksandr Dzasokhov vant valget. Andre kilder har hevdet at Salamov skal ha utestående lån på noen millioner dollar. Farens støtte skal også ha ført til at datteren i 1997 skal ha blitt forsøkt kidnappet. Salamova forteller i boka "Ulovlig norsk" at farens livvakter alltid måtte kjøre henne til skolen, og at familien på et tidspunkt hadde væpnede vakter utenfor huset. Foreldrene skal så ha sendt henne til slektninger i Moskva. I mellomtiden skal foreldrene ha blitt boende i Vladikavkaz, hvor konflikten med myndighetene fortsatte. Myndighetene skal videre ha organisert mafiaen til å presse penger fra foreldrene, og ved et tidspunkt skal noen ha kastet en granat inn i hagen deres. Foreldrene flyktet derfor til Moskva, men har oppgitt at de ikke kunne føle seg trygge noen steder i Russland. Derfor reiste foreldrene med Salamova til Finland i oktober 2000 hvor de fremla sine russiske identifikasjonspapirer og søkte om asyl, en søknad de fikk avslag på etter 16 måneder. Asylsøknad i Norge. Familien kjørte med bil til Tromsø 9. februar 2002, og søkte 18. februar samme år om asyl i Norge med falske identiteter. Etter at søknaden først hadde blitt vurdert og avslått av Utlendingsdirektoratet, fikk familien den 21. mars 2003 endelig avslag på asylsøknaden fra Utlendingsnemnda. Familien ble samtidig pålagt å forlate Norge innen 10. november 2003. Salamovas foreldre anmodet om at dette vedtaket ble omgjort, men Utlendingsnemnda opprettholdt sitt vedtak 7. november 2003. Fristen for frivillig utreise forble 10. november 2003. I boken "Ulovlig norsk" beskriver Salamova sin egen reaksjon på vedtaket: «Da vi fikk utreisedatoen, ønsket jeg å ta mitt eget liv. Frykten du opplever når du innser at du faktisk ikke eksisterer, gjør deg til et dyr mer enn et menneske. Hva om jeg hadde forsvunnet, kastet meg utfor en bro: Hvem ville lete etter meg?» Den 13. november 2003 stevnet Salamovas foreldre Utlendingsnemndas vedtak inn for retten. Som følge av dette samtykket Utlendingsnemnda til at familien kunne få bli i Norge inntil Oslo tingrett hadde konkludert i saken. Den 25. november 2003 ble familien Salamov «registrert forsvunnet» fra Bjønnesåsen asylmottak på Nøtterøy. Den 19. desember 2003 mottok Utlendingsnemnda kopi av morens russiske pass, hvor datteren var innført, fra Utlänningsverket i Finland. Her fremgikk deres identiteter. Både Salamova og hennes foreldre forklarte seg i retten i februar 2004. Den 8. mars 2004 avgjorde Oslo tingrett at Utlendingsnemndas vedtak i saken var gyldig. Salamovas foreldre ble dømt til å betale 51 001 kroner i saksomkostninger og anket ikke domstolens avgjørelse. Skolegang og studier. I perioden hun oppholdt seg i Norge lærte Salamova seg norsk flytende, og hun fullførte videregående skole, en bachelorgrad i sosialantropologi og en mastergrad i studier av kunnskap, teknologi og samfunn ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU i Trondheim. Masteroppgaven handlet om bruken av videokonferanser i StatoilHydro. For å dekke utgiftene jobbet hun svart som vaskehjelp. Samtidig var hun medlem i flere studentorganisasjoner, blant annet Samfundet og Start NTNU. Bokutgivelse. Salamova holdt identiteten sin skjult til hun sto fram offentlig og ga ut boken "Ulovlig norsk" 10. september 2010. I boken gir forfatteren et innblikk i hvordan det oppleves å leve som papirløs utlending i skjul i Norge. «Hennes unike historie handler om hvilke konsekvenser norsk asylpolitikk kan få for enkeltindividet,» skrev Pax, forleggeren av boken. Utgivelsen var støttet av stiftelsen «Fritt Ord», med 75 000 kroner til manusutvikling. Bokens første del er basert på Salamovas dagboknotater fra perioden hun kommer til Norge som 16-åring og fram til hun begynner å studere på NTNU i Trondheim. Den andre delen er om livet i Trondheim, og den tredje om de refleksjonene hun gjør seg om situasjonen som en person uten lovlig opphold. Historien handler om håpløshet, men samtidig om viljen til å leve, om hvordan det er å skaffe seg venner og et liv selv om tilværelsen har en utløpsdato, og om å leve med konsekvensene av mangelen på trygghet som situasjonen fører til. NRKs anmeldelse hadde overskriften «Modig, men klisjépreget». VG kalte boka oppsiktsvekkende og situasjonen bemerkelsesverdig. "Aftenposten" skrev en artikkel med tittelen «Alle trodde Maria var norsk». I 2008 skrev hun tre essay om rasisme og Kaukasus-konflikten for ukemagasinet "Ny Tid", som frilansjournalist. Ukemagasinet "Ny Tid" kåret Salamova til «Årets nordmann» i 2010. I begrunnelsen het det at «ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, 'det store norske vi', til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse» og at hun «med kraften til de stemmeløse har hun gitt et ansikt til de ansiktsløse». Fram til jul 2010 ble boken trykt i 5 000 eksemplarer, og i april 2011 bekreftet forlaget av opplaget hadde nådd 18 000. Ny anmodning om omgjøring av avslaget. Den 9. september 2010, dagen før "Ulovlig norsk" ble utgitt, sendte Salamovas advokat en anmodning om særskilt omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak. Det ble vist til at hennes sak ikke var undergitt noen selvstendig behandling. Det ble anført som viktig at hennes bakgrunn før ankomst til Norge kommer frem. Selv om størstedelen av oppholdet har vært ulovlig, kan dette ikke lastes Salamova, ettersom hun ankom Norge som mindreårig. Det ble vist til barnekonvensjonen og praksis for barns opphold. Videre ble det påpekt at hun ikke hadde noen selvstendig kontakt med Russland og at eneste tilknytning er at hun snakker russisk. Hun har derimot fått en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt utdanningsløp og deltagelse i frivillighetsarbeid og andre aktiviteter i det norske samfunnet. Vanskelig bakgrunn og usedvanlig sterk integrering i Norge ble understreket som vesentlige momenter i forhold til omgjøring og innvilging av oppholdstillatelse. Anmodningen ble avslått 12. januar 2011. Det ble vist til at Salamova oppholdt seg ulovlig i landet og ikke har oppgitt oppholdssted, samt at beskyttelsesbehovet ikke var dokumentert. Hun har brukt falsk identitet under hele oppholdet, og har siden hun ble myndig i mai 2003 hatt plikt til å forlate landet. Praksis i slike saker er at man betrakter lovbruddet som grovere desto lengre det ulovlige oppholdet har pågått. Den mulige signaleffekten og faren for etablering av presedens overfor de mange andre med tilsvarende status er også trukket inn som argument. Pågripelse, fengsling og utsendelse. Samme kveld ble Salamova uten forvarsel pågrepet under en politiaksjon med fem politifolk hvor, ifølge Politiets Utlendingsenhet, to av dem foretok pågripelsen. Pågripelsen skjedde like etter at hun hadde holdt et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer. Grunnlaget for pågripelsen var at hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge over lengre tid, hadde jobbet svart, og hadde oppgitt falsk identitet til norske myndigheter. Hun ble ført til utlendingsinternatet på Trandum hvor hun i tråd med vanlig praksis ble kledd naken, utsatt for full kroppsvisitering, fengslet, og forespeilet deportasjon til Russland. Den 13. januar 2011 fikk Politiets utlendingsenhet rettens medhold i sitt krav om 14 dagers fengsling av Salamova. Retten viste i sin kjennelse til det endelige avslaget på asylsøknaden i 2003, at hun ikke har lovlig opphold i landet og at hun ikke vil reise ut frivillig. Kjennelsen ble anket på stedet. Salamova skal på kvelden 14. januar, etter å ha mottatt en rekke jobbtilbud, ha takket ja til et tilbud som journalist for "Teknisk Ukeblad", men var forhindret fra å søke om arbeids- og oppholdstillatelse med mindre hun befant seg i utlandet på søknadstidspunktet. Salamovas advokat, Brynjulf Risnes, håpet likevel at regjeringen ville gripe inn og gi unntak fra denne regelen. Den 17. januar 2011 avgjorde Borgarting lagmannsrett at Salamova kunne løslates mot daglig meldeplikt, og med krav om at hun fortsatte å bo hos kjæresten sin, Eivind Trædal, fordi det ikke var fare for at hun skulle stikke av i påvente av utsendelsen. Politiet anket løslatelsen, men fikk ikke medhold i Høyesterett. 18. januar ble hun løslatt. Fredag 21. januar bekreftet russiske immigrasjonsmyndigheter at de forventet utsendelse mandag 24. eller tirsdag 25. januar, at de nå var klare til å ta imot Salamova og at dokumenter ville blir ordnet på ca 1 uke i Moskva siden Salamova ikke er papirløs, men at «alt er dokumentert». Mandag 24. januar ble Salamova pågrepet da hun meldte seg for dagen for Politiets utlendingsenhet, og ble sendt med fly fra Oslo til Moskva. Den 4. februar 2011 fikk hun russisk innenrikspass. Passet er skrevet ut i hennes egentlige navn. 10. mars 2011 meldte nrk.no at Salamova hadde fått russisk utenlandspass. Kort etter fikk hun innvilget Schengenvisum. Opphold i Polen. 14. mars 2011 reiste Salamova fra Moskva til Krakow i Polen hvor hun ble huset av organisasjonen ICORN (International Cities of Refuge Network). Organisasjonen tilbyr forfulgte forfattere et fristed til å kunne skrive, og Salamova sendte sin søknad om fribystatus 14. januar 2011. Hun oppholdt seg i Krakow mens hun ventet på at regjeringen behandlet regelendringene som ville gjøre det mulig å søke om arbeidstillatelse i Norge. Lovlig arbeidsinnvandrer. 31. mars sendte Justis- og politidepartementet ut en pressemelding om «oppheving av reiseforbod for faglærde i somme tilfelle» med tilhørende instruks til UDI. Regelendringen har i media blitt omtalt som «Lex Amelie». I følge regelverket måtte hun refundere Statens kostnader forbundet med tvangsutsendelsen før hun kunne reise inn i Norge igjen. Kravet beløp seg til 4 846 kroner. Lørdag 16. april kom Salamova tilbake til Norge, etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse 8. april. Reaksjoner på saken i offentligheten. Plakat som ble brukt i mange demonstrasjoner til støtte for Maria Amelie. a> 14. januar 2011, der regjeringen møtte til statsråd. Demonstrantene ba regjeringen om å «skamme seg». Pågripelsen av Madina Salamova 12. januar 2011 vakte umiddelbart stor oppmerksomhet i offentligheten. Da hun ble pågrepet gikk hun sammen med en gruppe studenter fra Nansenskolen, som fortalte at hun ble revet ut av gruppen og dyttet inn i en bil uten å få anledning til å hente sine personlige saker. Det fikk en særlig symbolsk betydning at hun hadde åpnet Nansenåret på Nansenskolen, siden Fridtjof Nansen ble kjent for sitt arbeid for russiske flyktninger og for Nansenpasset som ga opphold til statsløse. Selv har Salamova sagt at de politiansatte som arresterte henne oppførte seg hyggelig og ordentlig og at hun ikke har ønsket å kritisere tjenestemenn personlig, men at hun er nysgjerrig etter å finne ut hva som skjedde spesielt forut for arrestasjonen. Samme kveld som Salamova ble pågrepet, 12. januar 2011, ble det opprettet en støttegruppe på Facebook av studenter fra Nansenskolen, som ett døgn etter pågripelsen hadde omlag 60 000 medlemmer. Venner av Salamova fra studietiden reagerte på det de oppfattet som brutalitet i pågripelsen og behandlingen av henne, og oppfordret folk til å vise at Norge ikke støtter slik behandling av mennesker. 13. januar ble det arrangert protestaksjoner i både Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø, Tønsberg og Kristiansand. I Oslo ble det i tillegg arrangert en støttekonsert med Thom Hell, Susanne Sundfør, Kenneth Ishak, Moddi og The Little Hands of Asphalt. De følgende dagene ble det organisert flere protestaksjoner, inkludert en demonstrasjon 14. januar utenfor Slottet da regjeringen møtte til statsråd. Amnesty International bestilte busser fra Oslo og tok med 200 mennesker til en markering utenfor Trandum utlendingsinternat 15. januar, hvor Salamova satt arrestert. Utlendingsnemnda forklarte i en offentlig redegjørelse 13. januar «at hun ikke har noe beskyttelsesbehov og derfor ikke får asyl, og at langvarig ulovlig opphold ikke er en type tilknytning som danner grunnlag for tillatelse. Derfor får hun ikke opphold på humanitært grunnlag.». SVs Snorre Valen uttalte følgende om saken: «Noe sier meg at Justisdepartementet og PU ikke har tenkt særlig over den himmelropende ironien i valget av sted å pågripe Maria Amelie», og sikter til statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale hvor han innledet «Nansenåret 2011» med å si at Norge forvalter en arv «fra Nansens engasjement for flyktninger til Gro Harlem Brundtlands internasjonale lederskap i miljøspørsmål.» SVs Heikki Holmås reagerte sterkt på pågripelsen, og uttalte til "Aftenposten" 13. januar at det var «absurd» at hun «under normale omstendigheter kunne søkt om opphold i Norge fra Russland, siden hun har spesialistkompetanse». «Vi trodde at da Maria Amelie stod frem, ville dette endre asylpolitikken i Norge. I stedet ble hun brukt til å statuere et eksempel,» uttalte Venstres Guri Melby under demonstrasjonen i Trondheim. Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International involverte seg også i saken. Generalsekretær John Peder Egenæs mente Salamova burde få opphold på grunn av hennes nære tilknytting og integrering i det norske samfunnet, i motsetning til hennes forhold til Russland hvor hun ikke hadde vært på 11 år. Amnesty mente også at Salamova ikke kunne straffes for noe hun selv ikke var ansvarlig for, da hun ble tatt med som mindreårig på foreldrenes initiativ, og kritiserte regjeringen for ikke å blande seg inn, men istedenfor vise at systemet fungerer og at ulovlige innvandrere blir sendt hjem. Amnesty International startet også en underskriftskampanje med krav om å la Maria Amelie bli værende i Norge, og overleverte på ettermiddagen 14. januar 23 500 underskrifter til justisminister Knut Storberget. Etter initiativ fra rektor Dag Hareide på Nansenskolen ble det skrevet et åpent brev til regjeringen i Nansenåret som ble underskrevet av 52 organisasjoner inkludert alle biskopene i den norske kirke, representanter for de store humanitære organisasjonene og menneskrettighetsorganisasjonene, advokatforeningen og flere juridiske organisasjoner. Brevet tok for seg situasjonen til «papirløse» som hadde vært lenge i landet, AP-politiker og statssekretær for justis- og politidepartementet Pål Lønseth har forsvart vedtaket. Han påpeker at Salamova har søkt om er beskyttelse av den norske stat, noe han mener Utlendingsnemnda har gjort korrekt i å konkludere med at hun ikke behøver. Han mener også at det må være likhet for loven og at å gi Salamova oppholdstillatelse ville sende ut et signal om at de som klarer å oppholde seg ulovlig lengst mulig får bli værende. Forfatter og tidligere justisminister for AP Anne Holt er ikke enig, og mener at «signaleffekten ved å la henne bli ville være helt fantastisk, for den ville jo være: Hvis du klarer deg så godt i det norske samfunnet, og klarer å integrere deg så godt som henne; ja da har du en viss sjanse til å være her.» Holt legger også vekt på at likebehandling og likhet for loven ikke vil si at alle saker skal behandles likt, men at like saker skal behandles likt. Tidligere SV-politiker og tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide, påpeker at over 3 000 papirløse innvandrere lever i Norge, og at det er urettferdig at bare personer som klarer å engasjere og vekke følelser hos det norske folk skal få bli. «Det skal ikke være slik at vakre kjendiser får rettslig beskyttelse, mens menn med bart fra Afrika eller Midtøsten ikke får det. Samtidig er det viktig å belyse urimelighet gjennom enkeltsaker», uttalte han til "Aftenposten". Utlendingsmyndighetene legger ikke til grunn at det er for farlig for familien å returnere til hjemstedet i Kaukasus, men mener at familien uansett kan bosette seg andre steder i landet. Andre mener at personer fra Kaukasus stort sett blir diskriminert over hele Russland. Salamova hevder familien ikke har hatt kontakt med slektninger i Russland på lang tid, og at de ikke engang vet om de er i live. Den russiske menneskerettighetsforkjemperen og fredspriskandidaten Svetlana Gannusjkina bekrefter at det er farlig i Kaukasus for fremmede, slik som også Den norske Helsingforskomité skrev i sin rapport på oppdrag fra Europarådet. Gannusjkina uttalte: «Det er merkelig at hun har levd i Norge i så lang tid og at det har vært greit. Når hun så plutselig gir ut en bok om livet sitt, så er det ikke lenger greit. Det tyder vel på at noen har blitt snurt av kritikk i boken? Det var ingen mandig måte å reagere på.» Førsteamenuensis Espen Andersen foreslo i en kronikk i Aftenposten et nytt kriterium for å avgjøre hvorvidt søkende kan få bli i Norge: dersom man snakker norsk får man bli. Andersen argumenterte med at dette er lett kontrollerbart, og vil stimulere til integrering. Opinionsmålinger. I en spørreundersøkelse for VG, utført av InFact den 14. januar mente 60,6 % av respondentene at Salamova burde få bli i Norge og 27 % at hun burde sendes tilbake. I tilsvarende måling gjennomført 21. januar var meningene sterkt endret. Da mente 40,4 % at hun burde få bli, mens 48 % mente at hun burde sendes tilbake. I følge Synovates partibarometer publisert i Dagbladet 31. januar, mente 49 % av respondentene at Jens Stoltenberg hadde håndtert saken på en god måte, 25 % middels måte, mens 20 % syntes saken var håndtert på en dårlig måte. Denne undersøkelsen ble foretatt etter at det var klart at regjeringen hadde gått for et kompromiss som innebar en mulighet for Salamova til å komme tilbake til Norge på lovlig vis. Reaksjoner på Island. De to islandske Allting-representantene og politikerne Árni Johnsen og Sigmundur Ernir Rúnarsson fremmet sent i januar 2011 et forslag om å gi Salamova islandsk statsborgerskap. Hun ville da lovlig kunne flytte til Norge. De omtalte behandlingen Salamova hadde fått som «unorsk», og «umenneskelig». Medias behandling av saken. Saken fikk svært omfattende omtale i norsk presse. Saken fikk også internasjonal oppmerksomhet, og ble dekket av både det tyske nyhetsbyrået DPA og det franske nyhetsbyrået AFP. Russiske journalister dekket også saken. Mediadekningen ble i etterkant kritisert for ensidighet fra flere hold. I en artikkel i fagbladet "Kampanje" ble pressens dekning beskrevet som «massiv og svært ensidig» av fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen. Også Bernt Olufsen og Trygve Hegnar kritiserte dekningen. Hans-Wilhelm Steinfeld skrev i en kommentar til saken at «Demoniseringen av det å bo i det russiske samfunn kjenner åpenbart ingen grenser.» Den 10. mars 2011 tok nyhetsredaktøren i NRK, Stein Bjøntegård, selvkritikk for NRKs dekning av saken i Kringkastingsrådets møte. Konsekvenser. Den brede interessen for saken førte til en intens diskusjon omkring deler av Norges innvandringspolitikk. "Tolvtejanuar-bevegelsen" på sosiale medier førte blant annet til etableringen av en egen forening, Foreningen av tolvte januar, som søker en mer human, rettssikker og inkluderende behandling av flyktninger og asylsøkere. Motbevegelser med formål å føre en mer restriktiv asyl- og innvandringslinje resulterte også, men disse var mindre synlige i mediebildet. I politikken foreslo SV at myndighetene skulle endre regelverket. Forslagene inkluderte å gi mulighet for å endre en asylsøknad til arbeids- og oppholdstillatelse for å forhindre at innvandrere blir låst i en gammel søknad, gi oppholdstillatelse til mindreårige innvandrere som har bodd i Norge over lengre tid, og sette en grense for hvor mange år papirløse innvandrere må oppholde seg i landet før de får opphold. Regjeringen, som SV også var en del av, mente imidlertid at enhver endring av regelverket som vil føre til at nye store grupper asylsøkere får opphold vil være uaktuelt. Regjeringen endret likevel regelverket, slik at det ble mulig å søke om arbeids- og oppholdstillatelse selv om man har blitt utvist fra landet. Sunflower. "Sunflower" er det trettende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1970. Dette er bandets første på Reprise Records. Albumet ble lunkent mottatt da det ble utgitt, men har i ettertid blitt regnet som et av bandets beste. Albumet kom på 151. plass på Billboard 200 i USA, mens det i Storbritannia nådde 29. plass på UK Albums Chart. "Sunflower" kom i 2003 på 380. plass på musikkmagsinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Bakgrunn. Etter utgivelsen av "20" var Dennis Wilson den første i bandet som returnerte til platestudioet. Han spilte inn fem sanger i januar og februar 1969, «Forever», «San Miguel», «Got to Know the Woman», «What Can the Matter Be?» og «Celebrate the News». Bruce Johnston spilte også inn «Deirdre» i løpet av denne perioden. Resten av bandet var tilbake i studio i mars 1969 og spilte inn «Loop de Loop» og «All I Wanna Do». Etter at bandet saksøkte Capitol Records for ubetalte honorarer, startet de innspillingen av «Break Away», som ble skrevet av Brian Wilson og faren Murry, under psevdonymet Reggie Dunbar. Sangen ble utgitt på singel og ble en mindre hit i USA med 63. plass på Billboard Hot 100, men den kom helt opp på 6. plass i Storbritannia på UK Singles Chart. Hverken denne sangen eller B-siden «Celebrate the News» kom med på "Sunflower". Etter en turné spilte de inn to Dennis Wilson-sanger, «Slip on Through» og «I'm Going Your Way». En ny versjon av «Cotton Fields» ble også spilt inn, en sang som bandet også tidligere hadde spilt inn for albumet "20". I oktober og november 1969 ble «Walkin'», «Games Two Can Play», «Add Some Music to Your Day», «When Girls Get Together», «Soulful Old Man Sunshine», «Raspberries, Strawberries», «This Whole World» og «Tears in the Morning» spilt inn. The Beach Boys skrev høsten 1969 under en ny platekontrakt med Reprise Records. Etter den siste innspillingsøkten 2. februar 1970 ble albumet satt sammen, og singelen «Add Some Music to Your Day» ble gitt ut. Reprise hadde så høye forventninger til singelen at de bad butikkene ta inn flere enheter enn de normalt ville gjort. Uheldigvis for bandet og plateselskapet solgte ikke singelen som forventet, og nådde bare 64. plass i USA. For å fullføre kontrakten med Capitol ble konsertalbumet "Live in London" utgitt i mai 1970. Capitol ga kort tid før ut sin siste The Beach Boys-singel, «Cotton Fields». Bandets nye versjon av sangen ble en stor internasjonal hit med blant annet 5. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Før bandet la ut på turné i Australia og New Zealand ble albumet ferdigstilt og gitt til Reprise, som nektet å gi det ut. Reprise ga beskjed om at de måtte lage bedre låter, ellers ville bandet miste platekontrakten. I juli 1970 ble «Cool, Cool Water» og «It's About Time» spilt inn. Etter å ha spilt inn omtrent 30 sanger ble "Sunflower" til slutt utgitt i august 1970. Målfrid Kuvås. Målfrid Kuvås (født 2. februar 1942 i Børsa, Sør-Trøndelag, død 12. mai 2011) var en norsk fotballentusiast. Hun var leder av IL i BUL i åtte år. Hun ble tildelt æresmedlemskap i IL i BUL i 1983, og i Bondeungdomslaget i Oslo i 2010. Ærespris Norsk Fotballs Venner (senere Kniksen-prisen) 1987. Bislett-medaljen 1985 (var med fra starten 1965 fram til 2005). Prestaksla naturreservat. Prestaksla naturreservat er et naturreservat på Prestneset i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 2010 for å ta vare på et viktig skogsområde. I området er det edelløvskog blandet med furuskog. I edelløvskogen er det mest hassel og litt alm. I lia nedenfor Prestaksla finnes en til dels urskogpreget furuskog. Reservatet ligger like ved Bjørnsons barndomsshjen på Nesset prestegard. 1086 Nata. 1086 Nata er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. august 1927 Sergej Beljavskij og Nikolaj Ivanov ved Crimean Astrophysical Observatory. 1087 Arabis. 1087 Arabis er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 2. september 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1088 Mitaka. 1088 Mitaka er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. november 1927 av Okuro Oikawa fra Tokyo. 1089 Tama. 1089 Tama er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. november 1927 av Okuro Oikawa fra Tokyo. 1090 Sumida. 1090 Sumida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. februar 1928 av Okuro Oikawa fra Tokyo. 1091 Spiraea. 1091 Spiraea er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 26. februar 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1092 Lilium. 1092 Lilium er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. januar 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1093 Freda. 1093 Freda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1925 av Benjamin Jekhowsky ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1094 Siberia. 1094 Siberia er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaget 12. februar 1926 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. Arnold Josiah Ford. Arnold Josiah Ford (født 23. april 1877 på Barbados, død 16. september 1935 i Etiopia) var en rabbiner fra USA, og den første fargede rabbineren og lederen for afroamerikanske jøder. Han var musikkutdannet og arbeidet først i British Navy. Fra 1910 bodde han i Harlem, New York, hvor han fra 1917 ble inspirert av Marcus Garvey, og hans Universal Negro Improvement Association. Ford var uenig med Garvey i trosspørsmål: Garvey holdt på kristendommen mens Ford valgt jødedommen, men begge var ideologer innenfor svart nasjonalisme. Ford hadde en sentral rolle i UNIA som musiker, komponist og sangforfatter. Sammen med Benjamin E. Burrell skrev han i 1920 «Den universelle etiopiske hymne» ("The Universal Ethiopian Anthem"). Hymnen synges i dag av både kristne, jødiske, islamske og rastafarianske grupper. I 1924 åpnet han synagogen Beth B’nai Abraham. Han var en inspirasjon for Wentworth Arthur Matthew og andre etterfølgere. I 1930 ledet han et lite følge av svarte jøder som reiste til Etiopia for å delta i kroningen av keiser Haile Selassie. Gruppen kjøpte land i Etiopia og etablerte en koloni der. 1095 Tulipa. 1095 Tulipa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 14. april 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Landssjúkrahúsið. Landssjúkrahúsið ("Landssykehuset") er sentralsykehuset på Færøyene. Det ligger i Tórshavn og har ca. 850 ansatte, hvilket gjør sykehuset til Færøyenes største arbeidsplass. Landssjúkrahúsið har 6 avdelinger, spesialister på 20 medisinske områder, 200 sengeplasser og rundt 9 000 årlige innleggelser. Færø Amts Hospital ble bygd i 1829, deretter ble Dronning Alexandrines hospital åpnet den 23. februar 1924, og i tidsrommet 1968–1970 ble det nåværende Landssjúkrahúsið tatt i bruk. I 1971 ble det psykiatriske sykehuset tatt i bruk, og i 2004 ble nok et større utbyggingsprosjekt ferdigstilt. Landssjúkrahúsið er et ansvar for det færøyske Helsedepartementet. Perklorsyre. Perklorsyre er en meget kraftig syre med kjemisk formel HClO4 Den er like kraftig som svovelsyre og salpetersyre. Den er også et kraftig oksidasjonsmiddel som lett danner eksplosive forbindelser med andre stoffer. Perklorsyrens salter kalles for perklorater. Perkloratene er som regel mere kjemisk stabile enn kloratene, som er klorsyrens salter. I industrien brukes det to metoder for å produsere perklorsyre. Den ene metoden går ut på anodisk oksidering av klorgass i en vannoppløsning ved hjelp av en platina-elektrode. I den andre metoden blir natriumperklorat reagert med saltsyre i en vannoppløsning. Man får utfelling av natriumklorid i løsningen av perklorsyre. Perkorsyre danner en azeotrop med vann ved 72,5 % konsentrasjon. I laboratoriet kan perklorsyre fremstilles ved å behandle bariumperklorat med svovelsyre. Det vil dannes bariumsulfat og perklorsyre. Man kan også bruke en annen metode som går ut på å reagere salpetersyre med ammoniumperklorat. Dette gir nitrogenoksid og perklorsyre. Mesteparten av perklorsyren som produseres industrielt går til å produsere ammoniumperklorat, som brukes som rakettdrivstoff i både sivile og militære rakettmotorer. Surf's Up (album). "Surf's Up" er det syttende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1971. Albumets tittel er hentet fra sangen «Surf's Up», som opprinnelig ble skrevet i 1966 av Brian Wilson og Van Dyke Parks til det uutgitte albumet "SMiLE. Albumet ble godt mottatt av både kritikere og platekjøpere, og nådde 29. plass på Billboard 200 i USA og på 15. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Jack Rieley ble ansatt som The Beach Boys' nye manager høsten 1970. Han påsto at han kunne sørge for at bandet igjen fikk respekt fra publikum og kritikere etter at albumet "Sunflower" ikke ble den suksessen de forventet. Reiley var DJ, men hadde imponert bandet på falsk grunnlag, da han påsto at han var en prisvinnende byråsjef i NBC i Puerto Rico. Rieley insisterte på at Carl Wilson skulle ta den musikalske sjefsrollen, og at Brian Wilson skulle gjøre ferdig sangen «Surf's Up». Han sørget også for at bandet fikk spille som gjester under en Grateful Dead-konsert i april 1971. Brian Wilson nektet til å begynne med å delta på ferdigstillingen av sangen «Surf's Up», så Carl Wilson la vokal på musikken som ble spilt inn i 1966. På slutten av innspillingene kom allikevel Brian Wilson for å hjelpe til med å få sangen ferdig. Carl Wilsons nyinnspilte sekvens ble klippet sammen med opptak fra 1966, og deler av «Child Is Father of the Man», også fra "SMiLE"-prosjektet, ble flettet inn i avslutningen. Brian Wilson ferdigstilte også sangen «'Til I Die», som Mike Love mente var for deprimerende og ikke passet for The Beach Boys. «A Day in the Life of a Tree» var den eneste helt nye Brian Wilson-sangen på albumet. «Long Promised Road» og «Feel Flows» var Carl Wilsons første skikkelige låter og han spilte nesten alle instrumentene selv. Brian Wilson mente at Bruce Johnstons «Disney Girls (1957)» var et mesterverk, og blant andre Art Garfunkel og Cass Elliot har spilt inn sine versjoner av sangen. Moorish Science Temple. Moorish Science Temple of America var en religiøs bevegelse i USA, etablert i Chicago i 1926 av Noble Drew Ali (egentlig Timothy Drew, 1886-1929) som "Temple No. 9". Drew hadde tidligere drevet lignende menigheter, fra 1913 "The Canaanite Temple" i Newark. Han presenterte menigheten som en islamsk gruppe, men den var også inspirert av buddhisme, kristendom, frimureri, gnostisisme og taoisme. Menighetens budskap var en variant av svart nasjonalisme, med innslag som senere kan identifiseres som New Age. Alis bok "Den hellige koran" (1927) fremstilles som «en esoterisk islamsk tradisjon, som hadde vært skjult i århundrer, men som nå var åpnet for å frigjøre USAs svarte befolkning. Skriftet harmonerer altså ikke med tradisjonell islam, men forfatteren har fritt benyttet ulike islamske dogmer og begreper, og er påvirket av både islamsk sufisme og den messianske bevegelsen ahmadiya.» Menigheten hadde flere tiltak som vakte myndighetenes oppmerksomhet, slik som alternative id-kort, et alternativt flagg, demonstrasjoner og politiske opptøyer. I nyere tid er menigheten delt i to retninger. Noble Drew Ali. Noble Drew Ali (født Timothy Drew i Nord-Carolina 1886, død 20. juli 1929) var en foregangsmann innen svart nasjonalisme og grunnlegger av menigheten Moorish Science Temple i 1913. Han presenterte menigheten som en islamsk gruppe, men den var også inspirert av buddhisme, kristendom, frimureri, gnostisisme og taoisme. Det verserer mange myter om hans bakgrunn: at han skal ha blitt født av omstreifende sigøynere i Europa, vandret omkring og fått i oppdrag av kongen av Marokko å utbre islam i USA. En annen myte sier at han vokste opp blant cherokeer. Hans viktigste bok er "Den hellige koran" fra 1927. Øystein Trollsås. Øystein Trollsås (født 11. august 1960 i Sandefjord) er en norsk saksofonist, som også spiller diverse fløyter. Han er bosatt i Sandefjord. Utdanning i rytmisk musikk har han fra jazzlinja i Trondheim. Trollsås spiller konserter med sin egen musikk, men har også spilt og bidratt på CD med Odd Børretzen/Lars Martin Myhre, Jan Werner Danielsen, Bettan m.flere. Attack Attack! "Attack Attack!" (dannet 2005) er et amerikansk Post-hardcore-band fra Westerwille, Ohio. De har gitt ut EPen If Guns Are Outlawed, Can we use swords?, samt albumene Someday Came Suddenly(2008), Attack Attack!(2010) og This Means War(2012). Musikken deres kjennetegnes av nedstemte gitarer, tunge Breakdown og elektroniske effekter som Auto-tune og synth. Mye av populariteten deres skyldes at de regnes som skaperne av Crabcore-fenomenet på nettet. Motivasjon – Mestring – Muligheter. "Motivasjon – Mestring – Muligheter" er historiens første stortingsmelding om ungdomsskolen. Den legges frem for Stortinget av kunnskapsminister Kristin Halvorsen, fredag 29. april 2011, over 40 år etter at ungdomsskolen ble innført. Innspill. Kunnskapsdepartementet har fått mange innspill til stortingsmeldingen. Elevorganisasjonen sendte blant annet et åpent brev til Kunnskapsdepartementet med et forslag om større valgfrihet på ungdomsskolen. Det konkrete forslaget gikk ut på at elevene selv skal kunne velge fordypningstema i fagene matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Elevorganisasjonen foreslår at elevene skal bruke én fjerdedel av timene i faget på å jobbe med sitt fordypningstema. "«Vi tror økt valgfrihet vil gi elevene økt følelse av mestring. Vi håper også at denne måten å fordype seg på vil gi lærerne økt handlingsfrihet. Det er en mulighet for dem til å eksperimentere med arbeidsmetoder»", sa Andreas Borud, påtroppende leder i Elevorganisasjonen. Carl and the Passions – «So Tough». "Carl and the Passions – «So Tough»" er det attende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1972. Dette er det første av tre The Beach Boys-album der Blondie Chaplin og Ricky Fataar medvirker. Albumet ble opprinnelig utgitt som en del av et dobbelalbum sammen med en nyutgivelse av "Pet Sounds". "Carl and the Passions – «So Tough»" var et overgangsalbum der et medlem sluttet og to nye kom inn. Det er derfor stort sprik i musikkstilene på albumet, og dessverre bleknet det ved siden av bandets klassiker fra 1966. Albumet ble dårlig mottatt av kritikere ved utgivelsen, muligens på grunn av de forskjellige stilartene. Albumet kom på 50. plass på Billboard 200 i USA og på 25. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Albumets tittel referer til et band Carl Wilson var med i som tenåring, muligens er det et tidlig navn The Beach Boys brukte. Dette var også bandets første album med distribusjonsavtale med Warner Bros., og selskapet kunne distribuere alle bandets fremtidige utgivelser både i USA og internasjonalt. Carl Wilson valgte å endre strukturen i The Beach Boys ved å hente inn en ekstra gitarist i Blondie Chaplin, som med sin stemme og sine låter ga bandet en stilendring mot soul og R&B. Også trommeslageren Ricky Fataar kom med i bandet etter at Dennis Wilson hadde skadet hånden i en ulykke. Både Chaplin og Fataar hadde tidligere spilt i det britiske bandet The Flame. Kort tid etter at innspillingene var i gang, sluttet Bruce Johnston etter at han og manager Jack Rieley hadde blitt uvenner. Brian Wilson var med på å skrive tre sanger og sang bakgrunnsvokal på «Cuddle Up», «He Come Down», «Marcella» og «You Need a Mess of Help to Stand Alone». Fabrice Eulry. Fabrice Eulry (født 4. september 1962) er en pianist kjent for sine mange forskjellige spillearter, deriblant ragtime og swing. Fabrice vokste opp i Tunis, hadde tenårene i Lyon, reiste til New Orleans og siden til Paris i 1990. Han har spillet med artister som Nancy Holloway, Big Jay Mac Neely, Joël Daydé, Gilbert Leroux, Sidney Bechet junior og Dubbie Duncan. Konsthögskolan Valand. Konsthögskolan Valand, tidligere "Valands konstskola", opprinnelig "Göteborgs Musei Ritskola" er en kunsthøyskole i Göteborg som ble grunnlagt i 1865. Da "Göteborgs Musei Ritskola" ble grunnlagt 4. oktober 1865 av landshövdingen Albert Ehrensvärd, lå den i lokalene til Svenska Ostindiska Companiet, det nåværende Göteborgs stadsmuseum. Skolen ble grunnlagt etter forslag av "Styrelsen för föreläsningars hållande". Fra begynnelsen hadde man om lag 170 elever per år med jevn kjønnsfordeling. I 1869 opprettet man den første klassen i maleri. På grunn av elevantallet og av at skolens retning hadde gått fra å ha fungert som en kompletterende støtteundervisning for elever i byens skoler, til å være mer rettet mot en utdanning for blivende profesjonelle kunstnere, endret man navn til Göteborgs Musei-, Rit- och Målarskola, og i 1886 flyttet man inn i Aktiebolaget Valands lokaler på hjørnet Kungsportsavenyn og Vasagatan 41, der selskapslokalet Valand ligger i dag. Det var i og med denne flyttingen navnet "Valand" ble knyttet til skolen. Omkring år 1900 underviste blant andre Carl Larsson, Bruno Liljefors, Georg Pauli, Hanna Hirsch Pauli og Carl Wilhelmson ved kunstskolen. I 1925 flyttet de fra Valandhuset til lokaler bak Göteborgs konsthall i Ekmansgatan. Disse lokalene hadde tidligere vært utstillingslokaler under Jubileumsutstillingen i Göteborg i 1923. I denne perioden var Tor Bjurström lærer, og han hadde elever som Inge Schiöler, Ivan Ivarson, Nils Nilsson og Ragnar Sandberg, kunstnere som senere skulle få epitetet «Göteborgskoloristerna». I 1950 flyttet skolen til Dr Saléns gata på Södra Guldheden og byttet navn til "Valands konstskola". I 1951 startet man utdanning i skulptur, ledet av kunstneren Palle Pernevi. I 1970 ble skolen overtatt i kommunal regi og flyttet til Lindholmen på Hisingen. I 1977 overtok staten ansvaret for skolen, og fikk høyskolestatus under Göteborgs universitet og fikk det nye navnet "Konsthögskolan Valand". På 1990-tallet flyttet kunsthøyskolen tilbake til Vasagatan, men denne gang til huset på skrå overfor Valandshuset i Vasagatan 50. Akademin Valand er i dag en institusjon i "Konstnärliga fakulteten" ved Göteborgs universitet. Thomas Lieb. Thomas John «Tom» Lieb (født 28. oktober 1899, død 30. april 1962) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lieb vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i diskos bak sin landsmann Clarence Houser og Vilho Niittymaa fra Finland. Det var trettito deltakere fra atten nasjoner som deltok i kulestøtkonkurransen, finalen ble avviklet 13. juli 1924. Ayọ. Ayọ (født Joy Olasunmibo Ogunmakin den 14. september 1980 i Köln) er en nigeriansk-tysk sangerinne og komponist som synger på engelsk og delvis på fransk. Malcolm Nokes. Malcolm Cuthbert Nokes (født 20. mai 1897, død 22. november 1986) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Nokes vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i sleggekast bak Frederic Tootell og Matthew McGrath begge fra USA. Det var femten deltakere fra ti nasjoner som deltok i konkurransen og finalen ble avviklet 10. juli 1924. Brother Records. Brother Records er et plateselskap og et foretak etablert i oktober 1966. Selskapet har immaterialretten til The Beach Boys, alle opphavsrettigheter inkludert varemerket «The Beach Boys». Bandets økonomiske rådgiver, Nick Grillo, etablerte Brother Records på grunn av Capitol Records' negative innstilling til flere av Brian Wilsons ideer under innspillingene av albumet "SMiLE". Brother Records ga bandet større kontroll over egne låter, ideer og produkter. Aksjeeierene var medlemmene av The Beach Boys i 1966: Wilson-brødrene Brian, Carl og Dennis, sammen med deres søskenbarn Mike Love, deres venn Al Jardine og Bruce Johnston, som solgte sine aksjer i 1971. Da Dennis Wilson døde i 1983 ble hans andel solgt tilbake til selskapet for å tilbakebetale lån. Etter Carl Wilsons død i 1998 ble hans andel overtatt av hans arvinger. Plateselskapets første utgivelse var The Beach Boys-singelen «Heroes and Villains» og albumet "Smiley Smile" i 1967, med Capitol Records som distributør. Senere ble en rekke album utgitt av Brothers Records med Reprise Records som distributør, blant andre "Sunflower", "Holland" og "15 Big Ones". Et album av det britiske bandet The Flame ble produsert av Carl Wilson, utgitt på Brothers Records i 1970 og distribuert av Star-day King Records. På slutten av 1970-tallet ble The Beach Boys' album utgitt på Brothers Records og distribuert av Caribou Records gjennom CBS. Fra og med 2007 blir alle nyutgivelser av The Beach Boys-album på CD utgitt sammen av Brother og Capitol Records. Lota (Chile). Lota er en by i Chile ved Araucogulfen i Biobío regionen. Historie. Den første spanske bosetningen var "Santa Maria de Guadalupe" soom ble grunnlagt av guvernør Ángel de Peredo den 12. oktober 1662. Dette samfunnet gikk imidlertid tilgrunne under Araucokrigen. I det 19. århunder grodde byen sammen med utviklingen innen kullgruveindustrien. Bystatus fikk området den 5. januar 1875 og storby i den 30. november 1881. Det antas at navnet "Lota" kan avledes av ordet "Louta" på Mapudungun og betyr "lite eller ubetydelig tettsted". Byens kullindustri ble nasjonalisert av Salvador Allende, men senere igjen privatisert under Augusto Pinochet. Utover på 1990-tallet var Lotas kullreserver sterkt redusert og ble utkonkurrert av billigere kull fra Colombia. Gruvene ble stengt, noe som førte til en lokal økonomisk depresjon. Idag er Lota en av de fattigste byene i Chile og forsøker å rette sin økonomi i retning av turisme med besøk i de nedlagte gruvene, White Beatch, Lotas parker, etablert av Cousiño familien og Lotas historiske museum. Lota har også Chiles eldste vannkraftverk Chivilingo Hydroelectric Plant. Dette ble konstruert av Thomas Edison og bygget i 1897. Demografi. I følge folketellingen i 2002 til det National Statistics Institute dekker Lota et område 135,8 km² med 49 089 innbyggere (23 944 menn og 25 145 kvinner). Av disse bor 99,8 % i tettbygde strøk. Fra forrige folketelling i 1992 sank befokningstallet med 2,3 %. Hunnestadsmonumentet. a>s beskrivelse av det samlede steinmnumentet før det ble ødelagt. Kvaliteten på tegningen er blitt bekreftet på de bevarte steinene. Hunnestadsmonumentet var, da det var intakt, var et storstilt steinmonument fra vikingtiden i Skåne i Sverige. Det besto av opprinnelig var åtte steiner, hvorav to var runesteiner og tre var billedsteiner. Monumentet, listet som DR 282 til 286 i Rundatas katalog, sto opprinnelig ved Hunnestad i Marsvinsholm, nordvest for Ystad. Monumentet har vært kjent siden minst 1620-tallet da Ole Worm tegnet av monumentet i forbindelse med utarbeidelsen av sitt verk "Monumenta Danica". I 1716 var det fortsatt intakt da Magnus Dublar Rönnou tegnet det av. Johan Göransson utelot av ukjent grunn to av de dekorerte steinene i sitt runologiske verk "Bautil". I 1814 fant derimot Nils Henrik Sjöborg monumentet slått i småbiter på et jorde ved Marsvinsholms herrgård. Det var ble ødelagt av den svenske adelsmannen Eric Ruuth fra Marsvinsholm, antagelig en gang mellom 1782 og 1786 da herregården gjennomgikk en modernisering. I dag er to av billedsteinene helt tapt, men en mindre runesteinen og en billedstein forble uskadd. Den største runesteinen som avbildet en mann med øks har blitt satt sammen igjen, og det siste fragmentet ble gjenoppdaget i 1855 rundt 60 meter fra det sted hvor de andre ble funnet. I 1874 ble de steinene man hadde funnet flyttet til en park i nærheten av Marsvinsholm. I 1913 ble de forflyttet på nytt for sikker forvaring i Runhallen i Lunds universitets Historiska museum. I dag står de tre gjenværende steinene innomhus i inngangen til museet Kulturen i Lund. Innskrift. Runestein DR 282 på Kulturen i Lund. Den første runesteinen er dekorert med et kors. Den første runesteinen (DR 282) ble reist av Æsbern (Ásbjørn) og Tomme til minne av Tommes to brødre, mens den andre (DR 283) ble reist av Æsbern til minne om Tomme. ãsburn × ãuk × tumi × þaiR × sautu × stain × þansi × a(f)[t]iR × rui × auk × laikfruþ × sunu × kunu × han[t]aR "Æsborn auk Tomi þæR søtu stæin þænsi æftiR Roi auk Lækfrøð, sunu Gunnu HandaR" Runestein DR 283 på Kulturen i Lund. Den eldste av de to runesteinene avbilder en stor mann kledd i en lang frakk og en spiss hjelm eller hatt. Han holder en øks over skulderen. En gjetning er at han kan være et medlem av væringkorpset. ãsburn × snti × stain × þansi × aftiR × tuma × sun × kuna × hantaR × "Æsborn satti stæin þænsi æftiR Toma, sun Gunna HandaR" Tolkning. Æsbern og Tomme de satte stein denne etter Roi og Lekfrøjd, sønner (til) Gunnar Hand. Æsbern satte stein denne etter Tomme, sønn (til) Gunnar Hand. Billedsteinene. DR 284 på Kulturen i Lund. Den eneste bevarte billedsteinen fra Hunnestadsmonumentet viser en kvinne som rir på en ulv og benytter seg ormer som tømmer. På grunn av det har bildet blitt tolket som den mystiske magikyndige jotunkvinnen Hyrrokkin som Snorre Sturlason omtaler kort i "Den yngre Edda" i forbindelse med Balders død. Hun er således også passende for et gravmonument. Ulven har forøvrig en manke og spisse ører som er lik avbildningen av en ulv på den svenske Tullstorpsteinen (DR 271) og to ulver på Lundasteinen 1 (DR 314). Den andre billedsteinen, den nå tapte DR 285, slik som den er gjengitt i Ole Worms illustrasjon, viser dyret ved siden av en manns maske, og den tredje billedsteinen, den nå tapte DR 286, viser dyret alene. Murry Wilson. Murry Gage Wilson (født 2. juli 1917, død 4. juni 1973) var en amerikansk låtskriver, musiker, plateprodusent og manager for The Beach Boys, hvor blant andre hans sønner Brian, Carl og Dennis samt hans nevø Mike Love var medlemmer. Karriere. Murry Wilson startet å skrive låter etter at han var utsatt for en arbeidsulykke hvor han mistet det ene øyet. Hans mest kjente sang var «Two-Step Side-Step». Han var ikke særlig suksessfull som låtskriver, men lærte seg å spille flere instrumenter. Dette var ferdigheter han lærte videre til sine sønner. I 1962 klarte han å skaffe The Beach Boys platekontrakt med Capitol Records. Han var kjent som en dominerende og manipulativ mann, noe hans sønner erfarte både privat og som musikere. I følge Brian Wilson selv var det faren som sørget for at han mistet hørselen på sitt høyre øre, etter at faren hadde slått ham i hodet med en treplanke. Som manager var han kontrollerende og hengte seg ofte opp i detaljer rundt bandets musikk og image. Dette, i tillegg til at han var voldelig mot sine sønner, gjorde at forholdet mellom bandet og ham ble stadig mer anstrengt. I 1964, under innspillingen av sangen «I Get Around», hadde bandet fått nok. Brian gikk bort til sin far og ga ham sparken som bandets manager. Etter dette var han manager og produsent for band som The Sunrays og The Honeys. Disse bandene klaget på at Murry forøkte å få dem til å bli rene The Beach Boys-kopier. I 1969 solgte han selskapet Sea of Tunes som eide rettighetene til The Beach Boys' musikk uten bandets viten og vilje. Han fortsatte også å gi The Beach Boys råd etter at han ble sparket, og skrev også sangen «Break Away» sammen med Brian Wilson under psevdonymet Reggie Dunbar. 4. juni 1973 døde han av et hjerteinfarkt, bare 55 år gammel. Tobias Schneider. Tobias Schneider (født 23. juli 1981 i Berlin), er en tysk skøyteløper som representerte hjemlandet i vinter-OL 2006 i Torino. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 5 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 5 VM (ved 7 konkurranser) EM på skøyter (deltatt 6 ganger) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved en konkurranse) Urho Kekkonen nasjonalpark. Dalen Paratiisikuru i den sentrale delen av fjellområdet Saariselkä, sett fra toppen av fjellet Ukselmapää Urho Kekkonen nasjonalparks beliggenhet i Finland Urho Kekkonen nasjonalpark (finsk: "Urho Kekkosen kansallispuisto") er en nasjonalpark i den nordøstre delen av landskapet Lappland i Finland. Nasjonalparken ble opprettet i 1983 og er med et areal på et av Finlands største vernede naturområder. Den er oppkalt etter Finlands tidligere president og statsminister Urho Kekkonen. Naturen veksler mellom snaufjell, myrer og vidstrakte skogsmarker. Reindrift og jakt har lange tradisjoner i området og drives fortsatt. Inntil nasjonalparken ligger byen og turistsenteret Saariselkä. Saariskelkä er også navnet på det lave fjellområdet som for stor del ligger inom nationalparken. Slaget om Saigon (1955). Slaget om Saigon var et månedslangt slag mellom Den vietnamesiske nasjonale hær (senere kjent som Republikken Vietnams hær) og den private hæren til Binh Xuyen. Etter en avgjørelse av keiser Bảo Đại kontrollerte Binh Xuyen den nasjonale politistyrken på den tiden, men statsminister Ngo Dinh Diem ga dem et ultimatum om å overgi seg og igjen komme inn under statlig kontroll. Slaget begynte den 27. april 1955, og hæren til Staten Vietnam slo Binh Xuyen i løpet av en uke. Kampene fant stort sett sted i det kinesiske finansdistriktet i Cholon, inne i selve sentrum av Saigon. Mellom 500 og 1 000 mistet livet i kampene, og opp til 20 000 sivile ble hjemløse som følge av slaget. Slaget resulterte i at Binh Xuyen ble endelig slått, og måtte legge ned sin private hær. Politistyrken ble tilbakeført til statlig kontroll. Staten Vietnam. Staten Vietnam (vietnamesisk: Quốc gia Việt Nam) var en stat som gjorde krav på hele Vietnam under Den første indokinesiske krig, og som erstattet den provisoriske statsforvaltningen som kontrollerte i hovedsak «Cochinkina» i 1949. Staten ble opprettet i 1949 og ble internasjonalt anerkjent i 1950, selv om staten kun hadde delvis kontroll over de sørlige områdene mens Den demokratiske republikken Vietnam dominerte i nord. Tidligere keiser Bao Dai var statsoverhode, og Ngo Dinh Diem ble statsminister i 1954. Diem sørget i 1955 for å få avsatt keiseren og proklamerte opprettelsen av Republikken Vietnam. Bakgrunn. Etter at kamphandlingene i Tonkin ble avsluttet i februar 1947, tok franskmennene tilbake kontrollen over Tonkins hovedstad Hanoi og de viktigste trafikknutepunktene og styrkene knyttet til Viet Minh trakk seg tilbake til jungelen og forberedte den den videre krigføringen som en geriljakrig. I et forsøk på å svekke Hồ Chí Minhs innflytelse, støttet de franske myndighetene at den tidligere keiseren Bao Dai, som var den siste hersker fra Nguyễn-dynastiet, fikk komme tilbake på tronen, etter at han hadde blitt tvunget av Viet Minh til å abdisere 25. august 1945 under August-revolusjonen. 5. juni 1948 ble det inngått en avtale ("Accords de la baie d’Along", «Avtalen fra Hạ Long-bukten») som åpnet for et forent Vietnam til erstatning for Tonkin, Annam og Cochinkina i en assosiasjon med Frankrike gjennom Den franske union, og dette skulle også inkludere kongedømmene Laos og Kambodsja. Siden avtalen fra Hạ Long-bukten bortsett fra spørsmålet om folkeavstemning, førte til gjennomføringen av avtalen av 6. mars 1946 mellom Hồ Chí Minh og den franske høykommissæren for Indochina, admiral Georges Thierry d'Argenlieu, som representant for Félix Gouins provisoriske regjeringen under ledelse av sosialistpartiet Section française de l'Internationale ouvrière, at Staten Vietnam ble av noen ansett for å være et lydrike under Den fjerde franske republikk. Den franske union. Etter Staten Vietnams uavhengighetserklæring av 14. juni 1949, fikk den nye staten et delvis selvstyre og uavhengighet fra Frankrike som en assosiert stat innen Den franske union. Bảo Đại fikk anledning til å opprette en nasjonal hær for defensive oppgaver. Denne ble ledet av general Nguyễn Văn Hinh. Staten Vietnam gjorde krav på hele landet, men hadde bare hovedsakelig kontroll i sør. Bảo Đại rivaliserte med den kommunistiske lederen Hồ Chí Minh om lå ha legitimitet og være den lovlige regjeringen for hele Vietnam gjennom militære kamper i Den første indokinesiske krig. Staten Vietnam søkte støtte hos Den fjerde franske republikk og hos USA (1950–1954), mens Hồ Chí Minh fikk støtte fra Folkerepublikken Kina (fra 1950), og i noe mindre grad fra Sovjetunionen. Genève-konferansen. a> vietnamesere søker tilflukt på et fransk landingsfartøy i 1954 Etter Genève-konferansen i 1954, oppnådde Staten Vietnam full uavhengighet og forlot Den franske union, men ble også avgrenset territorielt til den delen av Vietnam som lå sør for den demilitariserte sonen, senere ble kjent som Sør-Vietnam. I 300 dager, fram til 18. mai 1955 var grensen mellom nord og sør åpen, slik at folk fritt kunne flytte til den delen av landet de ønsket å bo i. Dette førte til en flyktningestrøm på mellom og en million nord-vietnamesere fra nord til sør, for en stor del av katolikker som fryktet religiøs forfølgelse under kommunistene. av disse ble evakuert gjennom under Operasjon Passage to Freedom, organisert av United States Navy i oktober 1954. Republikken Vietnam. Det var forventet at den sørlige sonen skulle fortsatt være knyttet til Frankrike fram til de avtalte valgene, men Bảo Đại ble imidlertid avsatt av den USA-orienterte statsministeren Ngô Đình Diệm i 1955, som utnevnte seg selv til president i en selvstendig stat, og fikk denne uavhengigheten legitimert i en folkeavstemning som ble gjennomført under noe tvilsomme forhold. Vertisol. Vertisol er en jordtype med et høyt innhold av leire som utvider seg i kontakt med vann. Det oppstår dermed dype sprekker i tørre perioder. Vertisol fins mellom 50° nord og 45° sør. Den naturlige vegetasjonen på vertisol er gressletter, savanne eller spredt skog. Solontsjak. Solontsjak er en jordtype med høy konsentrasjon av løselig salt. Fargen er matt eller grå, og er uten struktur. Den fins i tørre, halvvåte og dårlig drenerte områder. Ordet kommer av russisk "cолончак". Museo del Oro. Bygninga til Museo del Oro Gullobjekter i Museo del Oro Museo del Oro (spansk for «Gullmuseet») er et museum i Colombias hovedstad Bogotá. Det har verdens største samling av førkolumbiske objekter, deriblant 34 000 av gull og tumbaga, og 25 000 av keramikk, stein, skjell, bein og tekstiler. Museet åpna i 1959 og tilhører Colombias nasjonalbank. Det befinner seg i Carrera 6 Calle 16 i La Candelaria. Like ved ligger TransMilenio-stasjonen Museo del Oro. Qian Qi. Qian Qi (tradisjonell kinesisk: 钱起; forenklet kinesisk: 钱起; pinyin: "Qian Qǐ") (710-782) var en kinesisk poet på Tang-dynastiets tid. Han bodde i Wu-regionen, i det som nå er provinsene Zhejiang og Hubei. Han har tre av sine dikt inkludert i den berømte antologien "Tre hundre Tang-dikt". Guo Xi. "Tidlig vår", av Guo Xi, 1072. Guo Xi (kinesisk: 郭熙; pinyin: "Guō Xī"; Wade–Giles: "Kuo Hsi"; født i 1020 i fylket Wen i Henan i Kina, død 1090 i Kaifeng) var en kinesisk landskapsmaler i Shan shui-stil og kunstteoretiker. Han samlet skrevne kommentarer om landskapsmalerier. Himyar. Himyar eller "Det himyarittiske rike" (arabisk: مملكة حمير "mamlakat ħimyâr") var en stat i det sørlige Arabia som dateres tilbake til omkring 110 f.Kr. Riket erobret nabolandet Saba omkring 25 f.Kr., Qataban ca. 200 og Hadramaut ca. 300. Låring. Låring er akterdelen av en skipsside. Man har babord låring eller styrbord låring om akterskipets skipssider. På eldre seilskip fra 1600-tallet var balkonger montert på låringen på hver skipsside som på regalskipet «Vasa», disse kalles "gallerier" eller "låringsgallerier", i ett eller flere nivå. «Vasa» hadde et dobbelt sett låringsgallerier, hvilken gjort det topptung. Som kjent kantret regalskipet på sin jomfrutur i 1628. Låringsgalleriene ble senere forkortet mot akterenden og deretter en del av galleriene på akterspeilet. Ajjalon. Aijalon (også stavet "Ajalon", «gasellenes sted») var et sted i lavlandet i Sjefela Oldtidens Israel. Det er i dag identifisert med Yalo ved foten av Beth-Horon-passet, en palestinsk-arabisk landsby som ligger 13 km sørøst for Ramla på Vestbredden. Stedet kan i oldtiden ha vært lokaliseringen for flere slag mellom angripere og de innfødte. I Amarnabrevene i Egypt, skrevet i løpet av de siste tolv årene til farao Akhnaton og det første året av kongetiden til farao Tutankhamon (1300-tallet f.Kr.), snakker Abdi-Heba, en lokal høvding av Jerusalem, om ødeleggelsen av «byen Aijalon» av angripere, og beskriver seg selv som «ulykkelig, meget ulykkelig» av de ulykkene som hadde kommet til landet, og ba innstendig den egyptiske konge om skynde seg å komme med hjelp. Denne hendelsen har blitt knyttet til et angrep fra amorittene, før ankomsten til israelittene under deres leder Josva. Men ettersom dalen strekker seg så langt vest som til et punkt som ligger halvveis mellom Sha'alvim og Latrun, kan den byen som omtales i disse brevene være en hvilken som helst bosetning i dalen. Josvas slag. Dalen i Aijalon ble først nevnt i "Josvas bok" i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) som det sted hvor Josva beseiret fem amorittiske konger. Etter hans midnattsmarsj for å berge byen Gibeon fra den amorittiske sammenslutningen ledet av «Piram, kongen i Jarmut» (= Jerusalem), beseiret dem i et slag og deretter forfulgte Josva den flyktende fienden østover, oppover mot Bet-Horon, og sørover mot dalen i Aijalon. For å få israelittene til å fullføre marsjen før mørkets frambrudd, ba Josva Herren om gjøre dagen lengre ved følgende ordre: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» Videre forteller Bibelen at «Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne...» Det har blitt spekulert om dette kan ha vært to formørkelser ved begynnelsen av Josvas styre. Den første var en måneformørkelse rett over Ajjalons dal og den ulendte vestlige horisonten før soloppgang den 22. desember 1471 f.Kr. med størrelse på 1.28 eller 128%. Angående ordene om at solen og månen «stoppet» på himmelen, var det en utstrakt forklaring, selv under middelalderen, eksempelvis i år 1595 e.Kr. I henhold til denne, var lyset gitt av himmellegemer som fungerte som en drivkraft for deres tilsynelatende bevegelser på himmelen, akkurat som kometer. Den andre formørkelsen, som fortsatte under det lange slaget til Josva, må ha vært en solformørkelse midt på dagen og midt på himmelen. Det skjedde den 6. januar 1470 f.Kr. Denne datoen tilsvarer meget godt med den bibelske og jødiske kronologi (Seder Olam, Josefus, Gregor Bar Hebraeus), men har aldri blitt akseptert av sekulære autoriteter. Etter den israelittiske erobringen. Etter erobringen av Kanaan ble byen Aijalon gitt til Dans stamme, og ble utstedt som en av levittbyene gitt til Kehats etterkommere. Til tross for Josvas innledende seier i Ajjalons dal, fortsatte amorittene å leve i Aijalon. Jevnlig press fra filisterne for å kontrollere dalene ved Sjefela, tvang Dans stamme til trekke seg vestover og oppgi deler av sitt område. Til sist hadde de gitt opp hele sin opprinnelige arv i området Aijalon og bevegd seg de mest fjerne nordlige delene av Israel hvor de bosatte seg i byen Lajisj som de døpte om til Dan. Aijalon var også lokalisering for et stor slag over filisterne ved kong Saul og hans sønn Jonatan. Etter et dristig angrep av Jonatan på den filistiske garnison ved Mikmas, forfulgte han filisterne fra «Mikmas til Ajjalon», en distanse på rundt 24 km. I senere år ble Aijalon bosatt av israelitter fra Efraims og Benjamins stamme. Etter at kongedømmet Israel ble delt i nordlige Israel og sørlige Judea, ble Aijalon grensen mellom de to kongedømmene. Den første kongen av Judea, Rehabeam, befestet Aijalon og sørget for soldater, våpen og matlagre. Yalo. Identifiseringen av Aijalon med dagens sted Yalo ble gjort av Edward Robinson i løpet av hans reiser i Palestina i 1938. Ved å benytte seg av verkene til Hieronymus og Eusebius av Cæsarea, som beskrev Aijalon som 2 romerske mil fra Nicopolis, og samtidig som han fulgte opp beskrivelser gitt i det gamle testamente, merket han filologiske likheter mellom dagens arabiske navn og dets hebraiske rotord. Således konkluderte Robinson at Yalo faktisk var Aijalon. Yalo er i dag avbefolket siden 1967. Skanse (skip). Skanse er en betegnelse på forhøyet akterdekk på større skip, som tidligere var akterkastell, et overbygg reist på skroget allerede i middelalderen, hvor sjefen for skipet og offiserene oppholdt seg med deres oppholdelsesrommer. På et krigsskip i 1500-tallet var det for- og akterkasteller reist over hoveddekket og endog værdekket i flere dekk, som senere var senket ned til "bakken" mot forstavnen kun ett dekk høyere og "skansen" som kunne inneholde et halvdekk fra stormasten og et hyttedekk som også kalles poop i det engelske språket. Det var vanlig for et krigsskip å ha en "«kugle»", et mellomrom ned til det øvre kanondekket mellom bakken og skansen som kunne ha egne bestykning, med en eller to kubrygger som forbindelse. I slutten av 1700-tallet ble gapet lukket, og krigsskipene deretter var "slettdekkere" med slette gjennomgående værdekk. Bakken og skansen smeltet med skroget i 1800-tallet. Betegnelsen brukes i moderne tid bare om orlogsskip, for sivile fartøyer har man adoptert "poopdekk" eller "poop" for akterdelen som lå høyere enn resten av fartøyet. På seilfartøyer i eldre tid hadde man "skansekledning" på akterdelen. Skansekledning. Skansekledning er et slags «gjerde» langs skipssiden på værdekket ved relingen. Det var gjerne brukt ombord på seilskip og senere moderne fartøyer, med åpninger som vannet kan renne gjennom. På et større fartøy kunne skansekledningen bestå av 1-1,5 m høye stålplater med spygatt som åpninger nederst. Et åpent «gjerde» av rør eller rundtjern kalles "rekke". Jeg husker godt da jeg forlovet blev. "«Jeg husker godt da jeg forlovet blev»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. På norsk finner man denne også under tittelen «Brevet». Opprinnelig er nok denne skillingsvisen fra Sverige. Teksten. 1.Jeg husker godt da jeg forlovet blev, det var en aften henvid juletid, så moro har jeg aldri hatt noen gang 2.Jeg husker godt den 12te januar, og månen ennu høyt på himmelen var, jeg kledde på meg og gikk til pikens hjem for der at tage avskjed med min venn. 3.Min pike gråt, hun gråt den lange dag, til at trøste henne var jeg altfor svag, jeg husker godt hun fulgte meg til strand jeg skulle ut på det ville osean. 4.Min pike var den vakreste i vår by, og hennes skjønnhet den sto høyt i ry, en liten rose bar hun på hvert kinn den var så rød, så rød som en georgin. 5.I flere år jeg om på sjøen drev, men brev til henne uopphørlig skrev. Og brev fra henne fikk jeg i hver havn hun skrev kom snart kom hvil deg i min favn. 6.Da tiden kom jeg skulle reise hjem for der at holde bryllup med min venn, men der kom hindringer denne gang også, der kom et brev med en sort forseiling på. 7.Enhver kan tenke seg hvordan jeg ble da jeg først tok og åpnet dette brev, Den som du elsker nu i graven bor. 8.Nu vil jeg slutte med min simple sang nu vil jeg reise hjem for siste gang. Og se det sted hvor lille vennen bor og med en tåre væte hennes jord. Ola Dekksgutt fra Flekkefjord. «Ola Dekksgutt fra Flekkefjord» er en barnesang skrevet av Thorbjørn Egner (1912–1990), til en gammel tradisjonell melodi. En av Egners viktigste arenaer var «Barnetimen for de minste», og denne visa er derfra. Den ble trykket første gang i 1953 i "Nye viser fra barnetimen". Første versestrofene lyder: «Jeg heter Ola Dekksgutt, er minstemann ombord,og båten heter Ann-Mari og er fra Flekkefjord, vi seiler over havet til fjerne land og strand, med svære tønner spekesild til folk i andre land...» Sømandssang. "«Sømandssang»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det fjerde verset i visa har et annet rimemønster enn resten. Her rimer første og tredje linje, og andre og fjerde. I resten av visa er det motsatt. Det kan tyde på at dette verset er kommet inn fra en annen vise. Elin Prøysen mener at visa muligens kan være dansk opprinnelig. Teksten. 1.En sømands brud har bølgen kjær, det stolte hav hun fjernt og nær hun hører kun sin elskers venn 3.Ja stolt er sømands vilde liv Hans kamp imellom død og liv 4.Det hvide kors i dugen rød staar for hans blik som farens hegn. Thi blod er varsel vel om død hans liv er som den lette baad der tumler om paa verdens hav 6.Men selv paa havets dype bund han priser end av hjertets grund den ven der tog han i sin favn Wang Bi. Wang Bi (kinesisk: 王弼, pinyin: "Wáng Bì", Wade-Giles: "Wang Pi"; født 226 i Jining i Kina, død 249) var en kinesisk nytaoistisk filosof. Han døde bare 23 år gammel, men hadde da skrevet litteratur som har fått en viktig plass i kinesisk filosofi. Wang Bi hadde en mindre stilling i kongeriket Wei. Han var gift og hadde en datter. Han døde imidlertid meget ung av helsemessige årsaker. Han skrev kommentarer til taoistiske og konfucianske tekster. Han holdt frem at "Dao" var et underliggende prinsipp som styrer alt, selv om forskjellige ting styres av sine egne prinsipper. Han mente at følelser er menneskelig, men at et menneske må styre sine følelser, og at en dårlig person er en som ikke klarer det. TransMilenio. a>TransMilenio er et bussystem i Bogotá i Colombia. Det består i dag av ni linjer og 114 stasjoner. Bussene har egne kjørefelt, vanligvis to hver kjøreretning, mens stasjonene er opphøyde og befinner seg i midten av de to kjøreretningene. Systemet blei innvia 4. desember 2000. Det frakter i gjennomsnitt over 1,6 millioner passasjerer daglig. Linjer. TransMilenio har for tida ni linjer, som identifiseres med hver sin bokstav og farge. Linjene er oppkalt etter endestasjonen, ettersom hver rute er sammensatt av flere linjer og de ulike rutene dermed starter ved endestasjonen til en annen linje enn den den slutter ved. Den eksakte kjøreruta spesifiseres av et tall etter endestasjonens bokstav. Det er heller ikke alle rutenummerne som stopper ved alle stasjonene. Haakon Jarls forlis i Vestfjorden 1924. "«Haakon Jarls forlis i Vestfjorden 1924»" er et skillingstrykk med ukjent tekstforfatter, skrevet til en tradisjonell melodi. Natt til 15. juni 1924, kolliderte hurtigruteskipene Haakon Jarl og Kong Harald i tåka i Vestfjorden. Haakon Jarl ble truffet i siden, og skadene var så store at båten sank i løpet av åtte minutter. De fleste passasjerene var gått til sengs, men kom seg fort opp på dekket. Det oppsto panikk da båten begynte å synke, og mange hoppet i sjøen. Andre klamret seg til tauverk, og ble tatt av dragsuget da skipet gikk ned. Den andre hurtigruta Kong Harald satte ut redningsbåter, og fikk reddet mange opp av vannet. 20 mennesker druknet. Dette forteller Elin Prøysen i viseboka Sangene i våre hjerter, utgitt på Damm 2007. Teksten. 1.Jeg for Eder her en sang vil synge, som enhver i hjertet røre må, thi de handler om de menn og kvinner som omkom på Vestfjords dype blå. 2.Haakon Jarl fra Bodø kai utstyrte skipperen og losen har sin hyre med å styre etter kompass, kart. 3.Tåken ligger som en røk på fjorden ei man øyne kan hvor hen man er. 4.Alle aner fred og ingen fare, mens to øyne våker blank og klare 5.Da med ett i nattens stillhet lyder men og kvinner opp på dekket iler Haakon Jarl er nu i dødens nød. 6.Kong Harald som et lyn i natten kommer med en fart men ei så stor, skjærer inn i Jarlens styrbords side senker den til bunns foruten ord. 7.Vill panikk der ble ombord i båten da man så den synkeferdig var, og i fortvilelse den skandal var. den ble knust, den andre firtes ned. Men den fyltes av de svære bølger og den sank med ett i dypet ned. 9.Her en mor må sine små forlate når det bud du får da må du gå. 10.Mange ting vi her i livet møter som vi ei kan fatte og forstå. Men en gang skal alle gåter løses som er skjult for oss i dette blå. 1100 Arnica. 1100 Arnica er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 22. september 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1101 Clematis. 1101 Clematis er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 22. september 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1099 Figneria. 1099 Figneria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. september 1928 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1098 Hakone. 1098 Hakone er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1928 av Okuro Oikawa fra Tokyo. 1097 Vicia. 1097 Vicia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. august 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1096 Reunerta. 1096 Reunerta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. juli 1928 av Harry Edwin Wood ved Union Observatory i Johannesburg. BBC melder. "BBC melder" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom ut i Harstad. BBC melder ble startet av Arne Thorbergesen tidlig i 1943. Avisen var en typisk radioavis, den brakte BBC-nyhetene videre i en tid da radioapparatene var beslaglagt og det var forbudt å lytte til sendingene fra London. Thorbergesen fulgte først sendingene fra en radio skjult på Helans fabrikk, der han jobbet som formann. Siden refererte han nyhetene muntlig for kjente som møtte opp hjemme hos ham. Da kretsen ble for stor delte man opp lytterne i grupper på fem, møttes i ulike hjem og varierte oppmøtestedene for at aktiviteten ikke skulle være så påfallende. Det endte med at Thorbergersen skrev ned nyhetene, møtte opp fem steder og hvert sted var nyhetsoppleser for 10-12 personer. Etter hvert ble det enklere med avis. Den ble først skrevet på maskin med gjennomslag, i et opplag på 30 eksemplarer. Mot slutten av krigen klarte man å lage en stensilert utgave. Stensileringen foregikk i en fabrikkbygning, der også radiolyttingen skjedde. Størstedelen av okkupasjonstiden skjulte man hele fire radioer på fabrikken. Et av apparatene var skult i et tomt fettfat. Under en razzia sikkerhetspolitiet foretok sparket en politimann til fatet så det rullet bortover gulvet – uten at skjulestedet ble avdekket. Den stensilerte avisutgaven ble distribuert av speidergrupper, Rovers. Få meg på, for faen! "Få meg på, for faen!" er en norsk film fra 2011, regissert og skrevet av Jannicke Systad Jacobsen. Filmen er basert på boken med samme navn, skrevet av Olaug Nilssen. Filmen handler om 15 år gamle Alma som vil på og i gang med livet. Handlingen fokuserer på hennes seksuelle oppvåkning og konsekvensen av å kringkaste den til lokalsamfunnet. I 2011 ble filmen tildelt prisen for beste manus under Tribeca Film Festival i New York. Filmen hadde premiere på norske kinoer 19. august 2011, og hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Filmen ble tildelt Amandaprisen 2012 for «Beste norske kinofilm». 1102 Pepita. 1102 Pepita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. november 1928 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 110393 Rammstein. 110393 Rammstein er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. oktober 2001 av Jean-Claude Merlin ved Le Creusot i Frankrike og er namnsett etter det tyske NDH-industrimetall-bandet Rammstein. 1103 Sequoia. 1103 Sequoia er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 9. november 1928 av Walter Baade ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1104 Syringa. 1104 Syringa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. desember 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1105 Fragaria. 1105 Fragaria er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 1. januar 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1106 Cydonia. 1106 Cydonia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 5. februar 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1107 Lictoria. 1107 Lictoria er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaget 30. mars 1929 av Luigi Volta ved Osservatorio Astronomico di Torino i Pino Torinese. 1108 Demeter. 1108 Demeter er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. mai 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1109 Tata. 1109 Tata er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og går i bane innenfor asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaget 5. februar 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1110 Jaroslawa. 1110 Jaroslawa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. august 1928 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriumet i Simeiz på Krimhalvøya. Emma Bonino. Emma Bonino (født 9. mars 1948 i Bra, Cuneo i Italia), er en italiensk politiker, menneskerettsaktivist, tidligere medlem av Europakommisjonen og Europaparlamentet, samt nåværende medlem av det italienske senatet. Hun er et ledende medlem av et italiensk radikalt politisk parti som støtter økonomisk og sosial liberalisme og menneskerettigheter. Bonino ble uteksaminert med en grad i moderne språk og litteratur fra Bocconi University i Milano i 1972. Bonino er en aktivist for ulike politiske reformer og hun ble valgt inn som en av fire visepresidenter til det italienske Senatet, den 6. mai 2008. I 1998 ble Bonino tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid sammen blant andre Olayinka Koso-Thomas og Fatana Ishaq Gailani. Bonino ble valgt til det italienske deputerkammeret i 1976 og hun ble gjenvalgt til denne posisjonen ved de kommende valgene i 1979, 1983, 1987, 1992, 1994 og 2006. I 1975 fremmet hun folkeavstemningen som førte til legalisering av abort i Italia. I 1986 var hun blant arrangørene for en folkeavstemning mot kjernefysisk energi som førte til avvisningen av et sivilt atomenergi-program i Italia. Bonino har blant annet kjempet for å få en slutt på dødsstraff, mot kjønnslemlestelse, og å utrydde all sult og fattigdom i verden. For hennes mange kamper og engasjementer med flere forskjellige kontroversielle saker, hennes engasjement med å fremme de grunnleggende menneskerettigheter og sivile rettigheter overalt i verden, mottok hun utmerkelsen "Open Society Prize" i 2004 og "Prix Femmes d'Europe" i 2004. Den 17. mai 2006 ble Emma Bonino utnevnt som minister for internasjonal handel i regjeringen til Romano Prodi. Hun trakk seg fra det dette embetet den 7. mai 2008, ettersom hun hadde blitt valgt til en av de fire visepresidentene i Senatet, dagen før. Sammen med Marco Pannella, et annet medlem av det italienske radikale partiet, har Bonino kjempet mange kamper for sivile rettigheter og individuell frihet, og hun er hovedsakelig opptatt av skilsmisse, legalisering av abort, legalisering av narkotika, og for seksuelle og religiøse friheter. Fortroppen. "Fortroppen" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom ut i Bergen. "Fortroppen" kom med første nummer i januar 1944. Den var spesielt retta mot ungdom, ment for å stimulere til økt sabotasje og bygge opp motstand mot en eventuell tysk mobilisering av norsk ungdom. På våren 1944 jaktet Gestapo på den illegale pressa i byen, med hyppige razziaer. Avisen besluttet å flytte selve produksjonen ut av byen, og fant en gård på en kant der man ennå ikke hadde sett en tysker. Her installerte avisen seg på loftet; med radio, skrivemaskin og duplikator. Den ferdige trykksaken ble brakt tilbake til Bergen. Men også hit fant tyskerne fram. Tidlig en morgen hamret de på døra. Mens man oppholdt dem nedenunder ble antenner og utstyr gjemt unna på loftet. Duplikatoren ble hengt i et tau ut vinduet. I grålysningen, etter at tyskerne var dratt, flyttet "Fortroppen" ut i skogen og fant et tilholdssted under en stor helle. En av avisgruppas medlemmer, lektor Erling Jørstad ble arrestert nokså snart etter at avisutgivelsen kom i gang. Han døde senere i Tyskland. En annen av folkene bak avisen var Villy Vallentinsen. Han deltok i en sabotasjegruppe, ble tatt og henrettet av tyskerne. "Fortroppen" holdt det gående til sent på høsten 1944, da Gestapo til slutt rullet opp avisen og avdekket trykkeristedet. Etter opprullingen ga en av de gjenværende medlemmene i gruppa ut avisen "Radio nytt", som hadde undertittelen «Fortroppens nyhetsorgan». Denne avisen fikk senere navnet "Radioavisen". Sørskår. Sørskår er ei bygd i Strand kommune i Rogaland. Bygda ligger på sørsiden av Årdalsfjorden langs fylkesvei 523. Jordbruk er hovednæringen. Sørskår var tidligere stoppested for Jøsenfjord Rutelag på ruten mellom Stavanger og Årdal. Det er litt fruktdyrking på Sørskår. Altitec. Altitec Service AS er en norsk bedrift som leverer batteriprodukter og batteriteknisk fagkompetanse til privat og offentlig forvaltning. Altitec Service AS ble etablert i 1992 som enkeltpersonforetak av Tore Lervik. Hovedkontor, produksjon og lager er lokalisert i Fredrikstad. Karl Durspekt. Karl Franz Durspekt (født 23. november 1913 i Wien, død 14. februar 1978) var en fotballspiller og trener fra Østerrike. Durspekt startet karrieren som spiller i Admira Wien, der han var med på å vinne flere serie- og cupmesterskap på 30-tallet. Han fikk to landskamper for. Som trener trente han bl.a. Lund BK og Åtvidasberg i Sverige, PAOK i Hellas, og ett år i Start. Gunnar Zachrisen. Gunnar Zachrisen (født 1958) er en norsk journalist og pressemann, nå redaktør i "Bistandsaktuelt". Toorak (Victoria). Toorak er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 5 km sør-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Stonnington. Ved folketellingen i 2006 hadde Toorak 17 992 innbyggere. I australsk populærkultur er Toorak forbundet med rikdom og privilegerte familier. Den har den høyeste eiendomsprisen i Melbourne. Toorak grenser i vest til South Yarra ved Williams Road, i øst til Malvern ved Glenferrie Road, i sør til Prahan og Armadale ved Malvern Road og Richmond og i nord Hawthorn på den andre siden av elven Yarra. Historikk. Toorak har navnet sitt fra Toorak House som er et herskapshus i området. Toorak House ble i 1854 residens for den første guvernøren i Victoria Charles Hotham og hans etterfølgere frem til Government House i Kings Domain sto ferdig i 1876. Under oppgangsperioden på 1880-tallet ble det bygget flere større herskapshus i Toorak. Under depresjonen på 1890-tallet ble miljøet i Toorak rammet og flere av familiene i området gikk konkurs. Likefullt forble Toorak en bydel dominert av veletablerte rike familier. Etter andre verdenskrig ble en del av de store eiendommene stykket opp til leilighetsblokker og rekkehus. Det var prestisje forbundet med Tooraks postnummer, da SE 2 nå 3142 og mange av de nye innbyggerne ble sett på som sosiale klatrere og nyrike. Transport. Toorak domineres av biltrafikk. På grunn av bydelens rykte som en rik bydel og antallet SUVer har disse bilene fått kallenavnene "Tooraktraktor", "Tooraktaxi" og "Tooraktanks". Toorak betjenes av en jernbanestasjon og to trikkelinjer. Trikkelinjene 8 går langs Toorak Road, 72 går langs Malvern Road langs sørgrensen av bydelen. Den eneste jernbanestasjonene i Toorak er Heyington jernbanestasjon på Glen Waverleylinjen. På tross av navnet ligger Toorak jernbanestasjon i det nærliggende Armadale. Friedrich von Bodelschwingh. Friedrich von Bodelschwingh (født 14. august 1877 i Bethel, død 4. januar 1946) var en tysk teolog og offentlig talsmann. Hans far var pastor Friedrich von Bodelschwingh Senior (født 6. mars 1831 i Tecklenburg, død 2. april 1910 i Bethel) og hans kone Frieda. Von Bodelschwingh Senior var grunnleggeren av flere veldedige stiftelser for fattige. Bodelschwingh junior er mest kjent som Friedrich von Bodelschwingh den yngre for lettere å kunne skille sønnen fra faren hans. Både den eldre og den yngre Bodelschwingh var opptatt med arvelig defekter og funksjonshemninger, og de uttrykte et kraftig ubehag ved det økende antallet funksjonshemmede personer i Tyskland. I en tale holdt den 29. januar 1929 viste Bodelschwingh den yngre til en «katastrofale utvikling» av «det økende antallet mennesker som er svake i kropp og sinn». Pastor Friedrich von Bodelschwingh grunnla og drev von Bodelschwingh Bethel Institution, som tilbød helsetjenester og andre tjenester til de fattige, i mange år. Etter farens dødsfall i 1910, tok Bodelschwingh den yngre over denne driften. Både sønnen og faren var nære venner og kolleger av professor Ernst von Dobschütz. I 1921 utvidet Bodelschwingh deres tjenester ved instituttet til også å gjelde omsorg for foreldreløse barn, gutter som ikke kjenner sin egen fødselsdato ble gitt datoen 6. mars som sin nye fødselsdato til minne om pastor von Bodelschwingh senior, og jentene som ikke kjente sin egentlige fødselsdato ble tildelt den 20. februar til minne om hans kone Frieda von Bodelschwingh. Bodelschwingh sverget en troskapsed til Adolf Hitler i 1938 og Gestapo stengte Bethel Theological School med makt i mars 1939. Pasientene som tidligere var blitt tatt vare på av Bodelschwingh ble sendt til andre institusjoner. Bodelschwingh ble dypt skremt da han en tid senere kom over flere urovekkende rapporter om dødsfall av hans tidligere pasienter som var sendt til andre institusjoner og merkelige nekrologer som hadde dukket opp etter disse pasientene. Etter krigen satt von Bodelschwingh opp en institusjon som skulle hjelpe til med å finne savnede familiemedlemmer. Von Bodelschwingh døde kort tid etter dette. Friedrich von Bodelschwingh dukket opp fire ganger på forskjellige tyske frimerker, første gang i 1952. The von Bodelschwingh Bethel Institutes er fremdeles i drift, og hjelper mer enn 14 000 mennesker i året i forskjellige klinikker, deres egne hjem, skoler, barnehager, terapier og en kjede av butikker for funksjonshemmede. Frank Våge Skårdal. Frank Våge Skårdal (født 30. juli 1970) er en tidligere norsk fotballspiller fra Lyngdal. Han startet karrieren i Lyngdal, der han allerede som 17-åring var kaptein på A-laget. I perioden 1989-92 spilte han for Start, og fikk også med seg 4 kamper på U-landslaget. Fotballkarrieren ble trappet ned da han i 1991 startet på bibelskolen Livets Ord i Uppsala. Skårdal er fra 2011-sesongen trener for Lyngdal i 3. divisjon, som han også trente i perioden 2005-2007 Live at Wembley Stadium. "Live at Wembley Stadium" er en musikkvideo av det amerikanske Alternative Rock-bandet Foo Fighters. Den ble spilt inn i løpet av de to utsolgte konsertene bandet hadde på Wembley Stadium. Videoen består av klipp fra begge konsertene, inkludert ekstranummeret med Led Zeppelin-medlemmene John Paul Jones (bass) and Jimmy Page (gitar). Tribeca Film Festival. The TriBeCa Film Festival ble grunnlagt av Jane Rosenthal og Robert De Niro i 2002. De ønsket med dette å hedre alle som døde under angrepet på World Trade Center 11. september 2001. Scania OmniLink. Scania OmniLink er en buss produsert av det svenske selskapet Scania siden 1998. MS «Rogaland» (1929). MS «Rogaland» er et kystruteskip, bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 90 og levert til Det Stavangerske Dampskibsselskab i september 1929. Skipet var et kombinert laste- og passasjerskip og ble satt inn i kystruten mellom Sandnes/Stavanger og Oslo. Det ble også benytter til Nattruten mellom Stavanger og Bergen. Skipet, som var typisk for sin tid, hadde rett forstevn, skrog og overbygg bygget i stål og hadde utfallende akterstevn. Maskinen var en fire-sylindret Compound «Lentz», bygget ved Nyland Verksted i Oslo. Det var lasterom forut og akterut. Lasterommet forut hadde kjølerom, og på promenadedekk akterut var det tanker for frakt av levende fisk. Eksplosjonen i Bergen. Damptråleren «Voorbode» var et hollandsk fartøy rekvirert av tyskerne. I april 1944 var båten på vei fra Oslo til Kirkenes med en last på 124 000 kg eksplosiver. På veien fikk den tekniske problemer og ba om å få komme til Bergen for reparasjoner. Ved en feiltakelse ble båten lagt ved Festningskaien, inne i Bergen havn. Om morgenen 20. april 1944 lå «Rogaland» på sin vante plass i Bradbenkhopen. Hun var kommet inn kvelden før, og ble nå losset. Klokken 08:39 eksploderte «Voorbode». Eksplosjonen var så kraftig at store deler av bryggeanleggene på begge sider av vågen ble rasert eller satt i brann. Flodbølgen etter eksplosjonen var så stor at «Rogaland» slo ned i bunn og sprang lekk. Hun hadde fått store skader og sank ved kai. Av mannskapet ble serveringdame Dagmar Sofie S. Olsen drept. Også fem av bryggens lossearbeidere mistet livet i ulykken. Etter krigen. «Rogaland» ble hevet og tettet. Deretter ble hun slept til Randøy i Rogaland, der hun ble liggende til krigens slutt. Da hun ble satt i stand, fikk hun et annet utseende. Borte var 1.plass spisesalong, og styrehuset var flytter ett dekk ned der spisesalongen en gang var. Etter reparasjonen ble skipet satt i drift mellom Stavanger og Bergen. I 1950 ble dampmaskinen byttet ut med diesel. Den nye motoren var en 16-sylindret General Motors Cleveland, en motor med en effekt av 1800 hestekrefter, bygget i 1943 for den amerikanske marinen. Siden det fortsatt er dampskipspropellen som benyttes har man et reduksjonsgear mellom motor og propell. Dette giret tåler max 1200 HK kontinuerlig; derfor har man lagt inn en tilsvarende begrensning på motoreffekten. Skipet ble gående i kystrutene frem til 1965. En kort periode i 1964 da hun hadde navnet «Tungenes» I 1965 kjøpte sandblåsingsfirmaet NIKA fartøyet og døpte det om til «Stauper». Skipet var etter dette å se på skipsverft i hele Skandinavia. Skipet hadde da store kompressorer som leverte luft til sandblåsing. I 1989 kjøpte noen veteranbåtentusiaster skipet. Det ankom Stavanger under slep fra Gøteborg 6. april 1989 og fikk navnet «Gamle Rogaland». Skipet er vernet av Riksantikvaren og opptatt som medlem i Norsk Forening for Fartøyvern. Målet er å restaurere skipet tilbake til slik det så ut da det ble levert i 1929. Restaureringen er svært kapitalkrevende, og arbeidet de siste årene har gått sakte. «Rogaland» fikk tilbake sitt opprinnelige navn 16. desember 2002. Louis C.K.. Louis Szekely (født 12. september 1967 i Washington D.C.) er en amerikansk skuespiller og komiker, best kjent for rollen som Louie i TV–serien "Louie". Viggo Strømme. Viggo Strømme (født 2. august 1967) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte på Start i perioden 1991-94 og deretter på Vålerenga (1995–97) og Lyn (1998). I Vålerenga ble han cupmester i 1997. Han har også vært sportslig leder og trener i Frigg. Strømme er utdannet lærer og er nå ansatt som sportssjef og trener på Norges Toppidrettsgymnas. I 2008 ga han ut boka "Best med ball" (ISBN 9788251625944) sammen med Erik Mykland og Kristofer Hæstad. Joseph von Eichendorff. Joseph von Eichendorff (født 10. mars 1788 i Ratibor, Øvre Schlesien i Tyskland, død 26. november 1857) var en tysk poet og romanforfatter av den senere tyske romantiske skolen. Eichendorff regnes som en av de viktigste tyske romantikere og hans mange litterære arbeider har hatt en vedvarende høy popularitet i Tyskland helt fra produksjon av disse bøkene og frem til i dag. Hans foreldre var den prøyssiske offiseren Adolf Freiherr von Eichendorff og hans kone, Karoline Freiin von Kloche, som kom fra en aristokratisk romersk katolsk familie. Eichendorff studerte juss i Halle i 1805–1806 og senere i Heidelberg i 1807 og 1808. I 1808 reiste Eichendorff gjennom store deler av Europa, og han besøkte blant annet Paris og Wien. I 1810 vendte han hjem til Tyskland for å hjelpe sin far å drive familiens eiendom videre. Eichendorff avsluttet sine studier i Wien i 1812. Fra 1813 til 1815 kjempet han i Napoleonskrigene som frivillig soldat. I 1816 begynte Eichendorff i flere forskjellige posisjoner i den administrative tjeneste innen den prøyssiske staten. Eichendorff etablerte et juridisk kontor i Breslau i Polen. I 1821 ble Eichendorff ansatt som skoleinspektør i Danzig, i 1824 fikk han posisjon som Oberpräsidialrat i Königsberg. Han flyttet sammen med hele familien til Berlin i 1831, hvor han jobbet i flere departementer, frem til han pensjonerte seg fra det politiske liv i 1844. Eichendorff døde i Neisse, Øvre Schlesien, i november 1857, da han var 69 år gammel. Avantgarden. "Avantgarden" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den ble utgitt i Oslo. Bak avisen sto opprinnelig to medlemmer av Arbeidernes ungdomsfylking; Kjell Kviberg og Hans Luihn. Angivelig fikk den sitt navn ved at en av redaktørene tok for seg ordboka, begynte på begynnelsen og lot pekefingeren stanse ved «avantgarde». Avisen kom med sitt første nummer under unntakstilstanden i september 1941. Førstesiden brakte beretningen om tyskernes henrettelse av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. "Avantgarden" var den første av de illegale avisene som hadde eget trykkeri. En av de to bak avisen, Kviberg, var sønn av overlæreren på Lilleborg skole i Oslo. I øverste etasje var det lager for skolefilmer, og her fantes et lite trykkeri, en digel som ble brukt til tekster sammen med filmene. Den var utlånt fra Teknisk Museum, fotdrevet og preget av alderen. Den kunne trykke ark opp til A4-formatet, ark som måtte håndmates ett for ett. Kviberg sto også for settingen, om enn ikke med profesjonelt tempo. På dette utstyret ble "Avantgarden" trykket. Lilleborg skole ble brukt som tysk kaserne, men vaktene vendte seg snart til å se de unge avisutgivere: Iført hvite frakker jobbet de på filmlageret, ofte til langt på natt. Tyskerne fant til slutt trafikken så naturlig at de hjalp til å bære tunge pakker med aviser og papir. Som en gest til overlæreren og «kulturfilmen» i øverste etasje hadde tyskerne også sperret av lokalene som ble brukt. På døra inn til korridoren med tegnesal og skolefilmlager hang lapp med teksten «"Zutritt verboten!"». Med den tyske kommandantens stempel og signatur. Første nummeret av "Avantgarden" ble trykket i 400 eksemplarer, men opplaget økte i løpet av noen måneder til 4000. Etterspørselen var enda større, men utstyrets begrensninger og larmen fra det gamle trykkeriet gjorde det vanskelig å produsere mer. Senere klarte man imidlertid å få tak i en kontoroffsetmaskin og kunne trykke langt større opplag. Det skjedde da en annen illegal avis ble rullet opp: "Norsk Tidend". Den hadde klart å skaffe seg eget hustrykkeri, plassert i leid lokale på Oslos østkant. Da "Norsk Tidend"s folk ble arrestert fikk gruppa bak "Avantgarden" nyss om maskinen. De skaffet seg nøkkel til lokalet og tok håndkjerre og kveldsmørke til hjelp. Maskinen var liten, rask, effektiv, støyet mindre og kunne kjøre store opplag. Ulempen var at offset-teknikken var mer komplisert, og kvaliteten på trykksaken bar den første tiden tydelig spor av det. Opplaget økte dramatisk, og nådde 18 000 høsten 1942. På Lilleborg trykket man i tillegg annet illegalt materiale, blant annet i forbindelse med lærerfronten. Okkupasjonens første illegale bok ble også trykket her: En komprimert versjon av utenriksminister Kohts bok «Norge nøytralt og overfalt». Etter hvert ble tilværelsen på Lilleborg skole for risikabel. Nå leide man et lokale, og kamuflerte trykkeriet som leketøysfabrikk. Under krigen fantes det en rekke fabrikker som produserte treleker. Fra disse kjøpte man hel- og halvfabrikata, alt fra treklosser til ferdig malte leker. I tillegg ble det satt opp et par maskiner, så fasaden skulle bli troverdig. Redaksjon og setteri ble installert i en hytte på Krokskogen, der de holt til hele vinteren 1942 – 1943. Nå skaffet man også fagfolk. Sentral var Roald Halvorsen, en av tillitsmennene for typografene i Oslo. Han hadde klart å unnslippe tyskerne da de troppet opp for å arrestere ham på arbeidsplassen. Isteden hadde de arrestert kona hans. I november 1942 ble "Avantgardens" hoveddistributør tatt, den unge sosialøkonomen og musikkstudenten Rolf Lyng Nissen. Han fordelte hele avisens opplag, 15 000 eksemplarer. 5000 ble levert til en konduktør på Bergensbanen for distribusjon på Vestlandet. Konduktøren ble tatt, og Nissen ble senere pågrepet da han skulle levere neste pakke. Nissen var en sentral person. Han hadde vært med siden "Avantgarden" ble startet. Som representant for redaksjonen hadde han også vært på besøk på Peder Furubotns dekningssted i fjelltraktene på Østlandet, kommunistenes hovedbase. Han klarte imidlertid å bløffe tyskerne med at han bare var «bud», og brukte daværende sjef for Oslo Folkeregister, Odd Storm-Larsen som «syndebukk». Storm-Larsen var alt sendt til Sverige av forsiktighetshensyn. På denne måten klarte Nissen å skjerme "Avantgarden", slik at Gestapo ikke klarte å rulle opp mer av organisasjonen. Nissen ble sendt til Tyskland og døde i Sachsenhausen i mai 1944. Etter Nissen var Henrik Lunde og senere Odd Gøthe hoveddistributører for avisen. Sommeren 1943 kom det til åpent brudd mellom de to som hadde startet avisen. Kviberg ville utvikle samarbeidet med kommunistene, noe Luihn motsatte seg. Det endte med at Kviberg og avisens tekniske apparat fulgte NKP. Luihn og flere av de involverte forsøkte å få ut sin versjon av "Avantgarden" igjen, og prøvde å skaffe egnet utstyr fra Sverige slik at den skulle kunne komme i samme utførelse som tidligere. Med bistand fra pressekontoret ved den norske legasjonen i Stockholm ble det trykket et nummer som ble smuglet over grensa. Neste nummer ble sendt over i form av klisjeer, men disse ble tatt av tyskerne da de slo til under det såkalte «pressekrakket». Luihn og flere som hadde jobbet med det redaksjonelle startet nå bladet "Svart på hvitt", som ble en betydelig illegal avis. I siste del av krigen sto kommunistene for utgivelsen av "Avantgarden". I 1945 ble avisen publisert med undertittelen «organ for åndsarbeidere». Avantgarden kom også med noen få nummer etter krigen. Ernst Moritz Arndt. Ernst Moritz Arndt (født 26. desember 1769, død 29. januar 1860) var en tysk nasjonalistisk og anti-semittisk forfatter og poet. Tidlig i livet sitt, kjempet han for avskaffelse av livegenskap, senere mot Napoleon sin dominans over Tyskland, og han måtte flykte til Sverige for en periode på grunn av hans anti-franske meninger. Arndt er en av de viktigste grunnleggerne av tysk nasjonalisme og bevegelsen for tysk gjenforening. Arndt spilte en viktig rolle i tidligere nasjonale og liberale bevegelser. Etter å ha fullført sine studier reiste han tilbake til hjemstedet for en periode på to år og han fungerte privatlærer og han studerte teologi og assisterte i flere gudstjenester. I en alder av tjueåtte år reiste han i atten måneder begynte han et liv av reiser og besøkte Østerrike, Ungarn, Italia, Frankrike og Belgia. Da han var på reise hjemover opp elven Rhinen, ble han rørt av synet av alle de ødelagte slottene langs elvebredden og han følte en intens bitterhet ovenfor Frankrike. Inntrykkene fra denne reisen beskrev han senere i verket "Reisen durch Einen Teil Deutschlands, Ungarns, und Italiens Frankreichs i hiet Jahren 1798 und 1799". I 1806 dette publiserte Arndt den første delen av verket Geist der Zeit, der han blant annet kom med flere slengbemerkninger mot Napoleon og han oppfordret sine egne landsmenn til å riste av seg det franske åket. Så stor ble spenningen dette verket produserte at Arndt ble tvunget til å søke tilflukt i Sverige for å unnslippe hevnen fra Napoleon. Arndt slo seg ned i Stockholm og han ga ut en rekke pamfletter, dikt og prosa. Arndt fortsatte å forelese og å skrive med friskhet og styrke, og på hans 90-årsdag mottok han flere gode ønsker og tegn på hengivenhet fra alle deler av Tyskland. Arndt var gift to ganger gift, første gang i 1800, hans første kone døde det påfølgende året, en gang i 1817. Hans yngste sønn druknet i Rhinen i 1834. Det er satt opp monumenter over hans minne på Schoritz, hans fødested, ved universitetet i Greifswald der han arbeidet som professor og foreleser, og i Bonn, hvor han ble gravlagt. Opprinnelig var Arndt en entusiastisk tilhenger av de grunnleggende ideene til den franske revolusjonen, men Arndt gikk vekk fra disse ideene da Skrekkveldet på jakobinerne ble mer åpenbar for allmennheten. Da Napoleon begynte å erobre flere land i Europa ble Arndt`s uvilje mot Napoleon raskt forvandlet til hat. Arndt ble regnet som en fiende av den polske folket og han publisert en anti-polsk brosjyren i 1831 hvor han beskrev det polske "barbari og villmark". Karl May. Karl May (født 25. februar 1842, død 30. mars 1912) var en populær tysk forfatter, kjent hovedsakelig for hans eventyr-romaner som har temaer fra det amerikanske ville vesten. Karl May ble født inn i en familie av fattige vevere i Ernstthal som var en del av kongeriket Sachsen. Han var den femte barnet av fjorten, ni av disse døde i løpet av de første månedene etter fødselen. Ifølge hans egen selvbiografi, led MAy av synshemming kort tid etter fødselen og han fikk tilbake synet etter behandling i en alder av fem år. I løpet av hans skoletiden fikk May flere leksjoner innen musikk og komposisjon. I 1856 begynte May på sin lærer-utdannelse i Waldenburg, men han ble ekskludert fra denne utdannelsen i 1859, fordi han hadde underslått seks stearinlys. Etter en underskriftskampanje fikk han lov til å fortsette sin utdannelse i Plauen. Hans karriere som lærer endte brått i 1861 etter kun noen få uker etter at han ble anklaget av hans egen romkamerat for å ha stjålet et lommeur. Derfor måtte May i fengsel i seks uker og han fikk sin tillatelse til å undervise ble inndratt på permanent basis. I de følgende årene forsøkte han å tjene til livets opphold ved å gi privat undervisning, skrive fortellinger og komponere musikk. Men disse var ikke nok til å sikre hans levebrød. Som konsekvens begynte han med tyverier og svindel. May ble dømt til fire år på fattigkassen. Fra 1865 til 1869 satt May i fengsel. På grunn av god oppførsel i fengselet ble May utnevnt til administrator for fengselets bibliotek og han hadde muligheten til å lese mye, inkludert reise-litteratur. May planla å bli forfatter, og lagde en liste med titlene på de verkene han planla å bli forfatter selv. May skrev gjennom hans litterære karriere skrevet flere bøker med temaer fra Orienten og Midtøsten, Kina, Sør-Afrika og fra hans eget hjemland Tyskland. May skrev også en del poesi og et skuespill, samt at han komponerte musikk, han var dyktig med flere musikalske instrumenter. Mange av hans litterære verker ble senere filmet og tilpasset for flere teater-oppsetninger. Adolf Hitler var en stor beundrer av May`s bøker, og Hitler hadde en gang bemerket at May`s romaner hadde overveldet ham som ung gutt. May har fått asteroiden 348 May oppkalt til minne om seg. Bulletinen. "Bulletinen" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen kom med første utgave høsten 1940, og var i utgangspunktet en navnløs trykksak. Først mot slutten av krigen fikk den navnet "Bulletinen". Den kom med i alt 150 utgaver før frigjøringen. "Bulletinen" ble startet da man begynte å organisere det som senere skulle bli hjemmefrontens ledelse, og var ment som en informasjonbulletin rettet til ulike motstandssentre, illegale aviser og illegale grupper som etter hvert ble dannet. Mange kjente pressefolk var involvert i utgivelsen: Chr. A. R. Christensen som senere ble redaktør av VG, Olav Larssen som senere ble redaktør i Arbeiderbladet, Olaf Solumsmoen som senere ble sjef for Arbeidernes Pressekontor og Sigurd Evensmo, forfatter og journalist. På et senere tidspunkt sto Jan Jansen og Tore Gjelsvik som var sekretær i Koordinasjonskomiteen (KK) for utgivelsene i en periode. Mot slutten av krigen kom avisen under navnet "Bulletinen" som Hjemmefront-ledelsens talerør. Aronsløkka. Aronsløkka er en del av bydelen Åssiden i Drammen, og har navn etter Aron Olsens løkke, tidligere husmannsplass til Berskog gård. Denne løkka lå der hvor parkeringsplassen til Drammen Skisenter ligger i dag. Denne delen av Åssiden ligger i solsiden i åsen nord for Drammen Travbane og her finner du bl.a Aronsløkka skole (barneskole), Aronsløkka barnehage og Drammen Skisenter (Aronsløypa). Mike Mangini. Mike Mangini (født 18. april 1963 i Newton, Massachusetts) er en amerikansk trommeslager. Han har spilt trommer for Annihilator, Extreme, James LaBrie, Steve Vai, og fra 2011 for Dream Theater etter at Mike Portnoy sluttet etter 25 år. Han jobber også som lærer på Berklee College of Music i Boston, hvor medlemmene i Dream Theater først møttes. Mellom 2002 og 2005 satt han fem rekorder som verdens raskeste trommeslager. Han har også gitt ut boken "Rhythm Knowledge" hvor han beskriver trommeteknikker. Satellite. «Satellite» er en sang med Lena Meyer-Landrut, komponert av Julie Frost og John Gordon, med tekst av Julie Frost, fremført på engelsk. Sangen representerte Tyskland i Eurovision Song Contest 2010 på Telenor Arena på Fornebu, Norge. Låten ble valgt av det tyske folk gjennom telefonavstemning i konkurransen "Unser Star für Oslo 2010" («Vår stjerne til Oslo 2010») 12. mars 2010 og ble tilgjengelig for digital nedlastning dagen etter. Satellite debuterte på den tyske topplisten som nummer en og har solgt til dobbelt platina. 29. mai 2010 vant låten Eurovision Song Contest 2010 med 246 poeng. Tekst. I even did my hair for you I bought new underwear, they’re blue And I wore ‘em just the other day Love, you know I’ll fight for you I left on the porch light for you Whether you are sweet or cruel I’m gonna love you either way Love, oh, love, I gotta tell you how I feel about you ‘Cause I, oh, I can’t go a minute without your love Like a satellite, I’m in an orbit all the way around you And I would fall out into the night Can’t go a minute without your love Love, I got it bad for you I saved the best I have for you You sometimes make me sad and blue Wouldn’t have it any other way Love, my aim is straight and true Cupid’s arrow is just for you I even painted my toe nails for you I did it just the other day Love, oh, love, I gotta tell you how I feel about you ‘Cause I, oh, I can’t go a minute without your love Like a satellite I’m in an orbit all the way around you And I would fall out into the night Can’t go a minute without your love Oh, love, I gotta tell you how I feel about you ‘Cause I, oh, I can’t go a minute without your love You set the pace, we’ll take it fast and slow You got me, you got me A force more powerful than gravity Love, my aim is straight and true Cupid’s arrow is just for you I even painted my toe nails for you I did it just the other day Love, oh, love, I gotta tell you how I feel about you ‘Cause I, oh, I can’t go a minute without your love Like a satellite I’m in orbit all the way around you And I would fall out into the night Can’t go a minute without your Love, oh, love, I gotta tell you how I feel about you ‘Cause I, oh, I can’t go a minute without your love Arno Schmidt. Arno Schmidt (født 18. januar 1914 i Hamburg, død 3. juni 1979) var en tysk forfatter og oversetter. Schmidt jobbet som assistent for et tekstil-selskap i Greiffenberg før han begynte å arbeide som forfatter. Ved begynnelsen av den andre verdenskrig i 1939, ble Schmidt innkalt til militærtjeneste i Wehrmacht. Schmidt tjenestegjorde først i Alsace og etter 1941 hadde han en ganske rolig militærtjeneste i Norge. I 1945, meldte Schmidt seg som frivillig for aktiv tjeneste ved fronten i Nord-Tyskland for å få innvilget et kort hjemmebesøk, slik skikken var. Schmidt brukte også dette besøket til å organisere et avhopp fra Lausitz vestover for ham og hans kone, for å unngå å bli tatt til fange av den sovjetiske røde armé, som var berømt for deres misbruk og tortur av krigsfanger og tyske sivile i det østlige Nazi-Tyskland, og Schmidt meldte seg selv til de britiske militærstyrkene som var utstasjonert i den tyske provinsen Niedersachsen. Schmidt var en streng individualist, nesten en solipsist. Misfornøyd med hans opplevelser av det tredje riket, hadde han et svært pessimistisk verdensanskuelse. I det tyske magasinet Schwarze Spiegel, beskriver Schmidt sin utopi som en tom verden etter en menneskeskapt apokalypse. Selv om Schmidt var en streng ateist, hevdet han ofte at verden ble skapt av et monster kalt Leviathan, hvis natur var blitt videreført til menneskene. Hans skrivestil er preget av en unik og vittig stil med å tilpasse det muntlige språket, som fikk ganske mange glødende beundrere. Videre utviklet han en ortografi som han mente å avsløre den sanne betydningen av ord og deres forbindelser blant hverandre. På 1960-tallet, forfattet han en rekke spill for tyske radiostasjoner. Ettersom ingen av verkene hans solgte mer enn noen få tusen eksemplarer hver, bodde Schmidt i ekstrem fattigdom. Etter et slag, døde Arno Schmidt mens han var innlagt på et sykehus i Celle, Niedersachsen i Tyskland. Heinrich Abeken. Heinrich Abeken (født 19. august 1809 i Osnabrück, død 8. august 1872) var tysk teolog og prøyssisk bystyremedlem i det tyske utenriksdepartementet i Berlin. Etter endt videregående utdannelse fra hjemstedet Osnabrück, flyttet Abeken i 1827 for å begynne å studere ved universitetet i Berlin der han skulle studere teologi. Abeken kombinerte snart sine filosofiske og filologiske studier og han ble på denne tiden interessert i kunst og moderne litteratur. I 1834 ble Abeken utnevnt til kapellan for den prøyssiske ambassaden i Roma. Han giftet seg med sin første kone på denne tiden, men bruden døde kort tid etter bryllupet. Under krigen mellom Tyskland og Østerrike i 1866 samt under krigene mot Frankrike i 1870 og 1871, bodde Abeken i det prøyssiske militære hovedkvarter. En stor del av de tyske utsendingene fra denne tiden skal ha blitt skrevet av Abeken. Dessverre ble hans helse dårligere på disse reisene, og han døde etter en sykdom som hadde vart i flere måneder. Abeken var en sponsor for et arkeologisk institutt i Roma og han var et medlem av Archeological Society of Roma. Han grunnla en vennekrets som drev med gresk litteratur i Berlin. Jonathan Castroviejo. Jonathan Castroviejo (født 27. april 1987 i Getxo, Baskerland, Spania) er en profesjonell spansk syklist. Han sykler for det spanske laget Movistar Team. Han ble profesjonell syklist i 2010. I sesongene 2008 og 2009 syklet han for det spanske amatør-laget Orbea. Han fikk sin første profesjonelle seier da han vant prologen i Romandie rundt 2011. I dette løpet på 2,9 km hadde han 0,27 sekunder ned til nummer 2. Han er som syklist mest kjent som en klatrer, men han er heller ingen dårlig temposyklist. Vårt Land (illegal avis). "Vårt Land", opprinnelig lansert under navnet "Rabulist", var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen kom med sitt første nummer sent på høsten 1940. Arne Hagen, Bygningsarbeiderforbundets sekretær, var redaktør og sto for utgivelsen. Den ble stensilert hjemme i hans leilighet. Det opprinnelige navnet på avisen, "Rabulist", var tatt fra en tidligere sosialdemokratisk fagforeningspublikasjon i Hamburg. Avisen kom etter hvert i høyt opplag. "Vårt Land" ble rammet da tyskerne slo til under det såkalte «pressekrakket» i 1944. Hagen og mange i gruppa bak avisen ble arrestert. Henry Wahlen var blant de som ble tatt. Han omkom under fangetransporten til Tyskland, da DS «Westphalen» forliste utenfor svenskekysten. Gunnar Lindström. Nils Gunnar Lindström (født 11. februar 1896 i Eksjö, død 6. oktober 1951 i Eksjö) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Lindsröm vant en olympisk sølvmedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i spydkast bak Jonni Myyrä fra Finland. Det var tjueni deltakere fra femten nasjoner som deltok i spydkonkurransen som ble avviklet 6. juli 1924. Samme år satt Lindstöm verdensrekord i spydkast i Eksjö med et kast på 66,62 meter. Året etter forbedret han rekorden til 67,31 meter. James Morris Webb. James Morris Webb (fødsels- og dødsår ukjent) var en kristen predikant fra USA som var virksom ca 1910-1930, knyttet til "The African Methodist Episcopal Church", som regnes som det første afroamerikanske kirkesamfunnet i USA. Han var en av flere predikantene fra dette kirkesamfunnet som agiterte for en svart nasjonalisme og et samfunns- og kristensyn som fremhevet afroamerikanernes rolle i historien. I 1919 utga han boken "The Black Man, The Father Of Civilization, Proven By Biblical History". Han skrev også andre pamfletter, og rykket i november 1913 inn en annonse i "The Chicago Defender" med et bilde av Jesus som en svart mann. Webbs intensjon var å «vise kjærlighet til sin rase» og «vise at Bibelen handler om svarte». Webb ble senere en av Marcus Garveys medarbeidere i Universal Negro Improvement Association. Peter Li Hongye. Peter Li Hongye (født 6. januar 1920 i fylket Gong i Henan i Kina, død 23. april 2011) var en kinesisk katolsk undergrunnsbiskop. Han var biskop av det katolske bispedømmet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Han døde brått under påskevigilieliturgien. Han studerte til prest årene 1937-1943 ved presteseminaret i Kaifeng, og ble presteviet 22. april 1944. Han ble så sogneprest i Yanshi. Li Hongye ble arrestert i Yanshi i 1953 og holdt fengslet i tredve år før han ble løslatt og kunne søke legehjelp for en paralyse han hadde utviklet. Han kom seg senere nok til å kunne gjenoppta sjelesørgerisk arbeid. Han ble arrestert flere ganger senere også, blant annet i 1994 og i 2001. Fra 1980-tallet og frem til sin død levde han under konstant overvåkning eller husarrest. Biskop Peter Li Hongye ble ordinert til undergrunnsbiskop av Luoyang i 1987 – et bispedømme som i 2010 hadde 10.000 troende, samt 20 prester og 20 ordenssøstre. Eugene Oberst. Eugene Oberst (født 23. juli 1901, død 30. mai 1991) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Oberst vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i spydkast bak Jonni Myyrä fra Finland og Gunnar Lindström fra Sverige. Det var tjueni deltakere fra femten nasjoner som deltok i spydkonkurransen som ble avviklet 6. juli 1924. Grotli. Grotli er en bygd som ligger der Gamle Strynefjellsveien tar av fra Riksvei 15 vest i Skjåk kommune. Veikrysset og hotellet ligger omlag 925 moh. Grotli ligger nederst i Breiddalen som regnes som utgangspunkt for Ottadalen. Planer om vei til Geiranger, etter hvert også Stryn, førte til opprettelse av en statlig fjellstue i 1869. Veiene ble åpnet i henholdsvis 1889 og 1894, og i 1905 ble det opprettet et privat høyfjellshotell på Grotli. Siden 1977 har det vært helårsvei til Stryn. Det er i dag ingen fast bosetning på Grotli, med unntak av enkelte sesongarbeidere på hotellet. Det er flere hyttefelt på Grotli og skitrekk i tilknytning til hotellet. Kongsposten. "Kongsposten" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom ut i Flekkefjord. "Kongsposten" ble utgitt fra august til desember 1941, og var en stensilert avis. Utgivere var blant andre Ola Eide, Tor Njaa, Gudmund Seland, Johannes Seland og Gunvald Tomstad. Gruppa kunne distribuere den illegale avisen portofritt gjennom posten med Quislings «solmerke» på konvoluttene. På denne måten ble avisen sendt i posten fra Kristiansand. Den spesielle forsendelsen ble mulig fordi Tomstad hadde meldt seg inn i NS for å dekke en illegal radiosender gruppa drev. I NS ble han utnevnt til propagandaleder for NS i Vest-Agder, og fikk dermed fri tilgang til postdistribusjon. "Kongsposten" ble til sluttet stanset fordi gruppa bak avisen måtte sikre driften av radiostajonen. Av deltagerne i gruppa mistet Tor Njaa senere livet i tysk fangenskap. Robert LeGendre. Robert «Bob» Lucien LeGendre (født 7. januar 1898, død 21. januar 1931) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. LeGendre vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i femkamp bak Eero Lehtonen fra Finland og Elemér Somfay fra Ungarn. Femkampen besto av følgende fem grener: lengdehopp, spydkast, 200 meter, diskos og 1500 meter. Det var tretti deltakere fra sytten nasjoner som deltok i femkampen som ble avviklet 7. juli 1924. Det var siste gangen som femkamp for menn var med på det olympiske programmet. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2010/11 – Verdenscup 6. 11 – Verdenscup 6 ble avholdt i Sport Komplex Krylatskoje i Moskva, Russland 28.-30. januar 2011. Tidsskjema. Totalt var 70 kvinner og 99 herrer påmeldt inkludert reserver. Nordmennene Håvard Bøkko og Mikael Flygind Larsen tok hver sin 3. plass på henholdsvis5 000m og1 000m og sammen med Sverre Lunde Pedersen tok de 2. plass på lagtempo. Dette var Mikaels første individuelle pall-plassering i World Cup noensinne. På spinnesiden ble de norske kvinnene (Ida Njåtun, Hege Bøkko og Mari Hemmer) best sammen i lagtempo med sin 2. plass. De andre norske deltagerne som ble med til Moskva var: Fredrik van der Horst, Henrik Christiansen, Øystein Grødum, Espen Aarnes Hvammen og Christoffer F. Rukke og de hadde med seg landslagstrener Jarle Pedersen, landslagstrener Janne Hänninen og fysioterapeut Michael Stöberl. Emerson Norton. Emerson Carlysle Norton (født 16. november 1900, død 10. mars 1986) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Norton vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i tikamp bak sin landsmann Harold Osborn. Det var trettiseks deltakere fra tjueto nasjoner som deltok i tikampen som ble avviklet 11. og 12. juli 1924. Jack Holldorff. Jack Holldorff (født 28. mars 1997) er en samisk skuespiller og gitarist. Holldorff er best kjent for rollen som Mathias i TV-serien "AF1". Historisk film. Historisk film er betegnelse på en filmsjanger som tar utgangpunkt i autentiske historiske hendelser. Filmer som har en fiktiv handling i en historisk kontekst kalles også for historiske filmer. Kjennetegn. Det som kjennetegner historiske filmer er at filmene tar utgangspunkt i et autentisk historisk handling. Filmen kan enten handle om en hendelse (for eksempel filmen Apollo 13, som handler om den mislykte Apollo 13 misjon) eller om en historisk person (for eksempel The Passion of the Christ der handlingen handler om døden av Jesus). Selv om filmen har en hendelse i fokus er det vanlig at det finnes en hovedpersonen som seeren følger etter i filmen. I filmen Apollo 13 er det kapteinen Jim Lovell (spilt av Tom Hanks), som har denne rollen. Det finnes også historiske filmer som er fiktive og bare knyttet til historiske hendelser. Filmen Ben-Hur fra 1959 er et eksempel på en sånn film. Filmen skildrer livet til jøden Ben-Hur i 1. århundre. Filmen er fiktiv, men handler om livet i den tiden og er derfor også en historisk film. En historisk film kan også handle om legende. Filmen Pavinnen handler om den tyske kvinnen Johanna som, ifølge en legende, var en kvinnelig pave i 800-tallet. Filmen forteller livet hennes fra hun blir født frem til hun dør i Roma i 848. I løpet av livet hennes har hun blant annet vært på en katedralskole, på en kloster for menn og både legen og rådgiver til paven. Selv om historiker tror at den legenden ikke er sant, regnes filmen likevel som en historisk film. Historie. Den første kjente historisk film var den amerikanske film "A Tale of Two Cities". Filmen, som var både en stumfilm og svart-hvit, handlet om England og Frankrike under den franske revolusjonen. På 21. februar 1911 ble den vist for første gang. Selv om den første kjente historiske film var amerikansk, så var det italienere som var først ute med historiske filmer. Den første italiensk historisk film kom ut i 1910. De italienske filmene inspirerte David Wark Griffith til den første verdens kjente historisk film. Filmen En nasjons fødsel kom ut i 1915 og varte 190 minutter. En nasjons fødsel er tidenes mest suksessrike stumfilm. Filmen, som handler om Ku Klux Klanen, er i dag beryktet for sitt rasistiske tema. I 10-tallet og 20-tallet var det målet at filmene skulle være så autentiske som mulig og representerte fortiden ved hjelp av litteratur, teater og malerier. Etter at lydfilmen kom ble de historiske filmer mer som de andre Hollywood-filmene. Fokuset ble satt på individer og hvorfor de handlet slik de gjorde. Etter andre verdenskrig ble nesten ingen historiske filmer produsert. Det var tiden til neorealismen og fokuset ble satt på nåtiden. Fra 50-tallet, da fjernsynet kom, ble det også produsert historiske filmer igjen. Filmene handlet om antikken. Filmene "Quo Vadis?" (1951), "Ben-Hur" (1959) og Spartacus (1960) er de meste kjente filmer fra den tiden. Fra 1960-tallet ble historiske filmer revolusjonert av europeiske regissører. Filmene ble mer fortellende om det som har skjedd i fortiden. Også i tyskland ble historiske filmer mer relevant fra 1970-tallet. En ny generasjon av filmskapere førte til at filmer tysklands nasjonalsosialistiske fortid kom ut. Filmer som "Malcolm X" (1992), Forrest Gump (1994) og Titanic (1997) førte til at historiske filmer ble populær igjen. Siden Gladiator kom ut i 2000, kommer stadig flere historiske filmer ut, fra alle mulige historiske epoker, som for eksempel Alexander (2004), Kingdom of Heaven (2005), "Robin Hood" (2010) eller Kongens tale (2010). De moderne historiske filmer har høy budsjett og mange spesialeffekter. Fortelleteknikker. Ifølge Robert A. Rosenstone blir historiske filmer fortalt etter en bestemt fortellerteknikk for å formidle fortiden best. Historien blir fortalt som en fortelling og er knyttet til en moralsk budskap. Seeren følger etter en person gjennom filmen. Filmen blir dramatisert og personifisert. Dessuten blir alt fra den tiden filmen spiller i rekonstruert; landskaper, bygninger, klær, våpen, verktøy etc. for at seeren får et bedre følelse av hvordan det var i den tiden. Sea of Tunes. Sea of Tunes var et musikkforlag som ble etablert i 1962 av Murry Wilson, manageren til The Beach Boys, for å distribuere og publisere sangene som Brian Wilson og Mike Love skrev for bandet. Etter at Murry Wilson ble sparket som The Beach Boys' manager i 1964, fortsatte han som forlegger. I 1969 solgte han Sea of Tunes for 750 000 dollar til A&M Records. Han mente at bandet hadde sett sine beste dager, og trodde at han gjorde dem en tjeneste ved å selge forlaget. De ble derimot forbannet, spesielt Brian Wilson og Mike Love som nå måtte finne seg i at andre eide rettighetene til deres sanger. Flere år etter Murry Wilsons død gikk Brian Wilson til søksmål for å få tilbake rettighetene. Han mente blant annet at salget var ugyldig, med påstanden om at faren hadde forfalsket hans underskrift da forlaget ble solgt. Brian Wilson tapte rettssaken, men ble tilkjent 25 millioner dollar i skadeerstatning og som kompensasjon for tidligere ikke utbetalte honorarer. Mike Love påsto at han ikke hadde blitt kreditert som låtskriver på flere av sangene han var med på å skrive. På grunn av at de ikke kunne bli enige om hvor mye Love skulle ha, måtte Mike Love saksøke Brian Wilson for å få sin andel av honorarene. Love ble i retten tilkjent 13 millioner dollar av det Brian Wilson hadde fått. Aleksander Klumberg. Aleksander Klumberg (født 17. april 1899, død 10. februar 1958) var en estisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Paris og 1924 i Paris. Klumberg vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han kom på redje plass i tikamp bak Harold Osborn og Emerson Norton begge fra USA. Det var trettiseks deltakere fra tjueto nasjoner som deltok i tikampen som ble avviklet 11. og 12. juli 1924. Taboo (rapper). Jamie Luiz Gómez (født 14. juli, 1975) bedre kjent som Taboo, er en rapper og en skuespiller. Han er mest kjent som et medlem av HipPop gruppa Black Eyed Peas Personlig liv. Taboo ble født i Los Angeles, California. Han vokste opp i nabolaget kalt Boyle Heights. Hans foreldre er Aurora Sifuentes og Jimmy Gomez, de var begge meksikansk-amerikanere. Han har på sin mors side slekt i den nord-amerikanske indianerstammen Shoshone. Han gikk på Rosemead High School, og har studert på (skaffet sin utdannelese på) Garvey Intermediate. Like før han fylte 33 (12. juni 2008) giftet han seg med Jaymie Dizon. De har sammen to barn; Jimmy Jalen Gomez (født 19. juli 2009) og Journey (født 26. april 2011). Taboo har også en annen sønn fra et annet forhold; Joshua (født 17. oktober 1993). The Black Eyed Peas. Taboo ble en medlem av hip-pop gruppa Black Eyed Peas i 1995. Gruppen het da Atban Klann, og de andre gruppemedlemmene var will.i.am, apl.de.ap, Mark Degraff og Robert Byrne. Etter flere endringer frem til 2001, med noen ut og innskiftinger av medlemmer (Degraff og Byrne hadde sluttet, og Fergie hadde blitt med) skiftet gruppen navn til The Black Eyed Peas. I dag er Taboo en av de fire medlemmene av gruppa og har en sentral rolle. Soloarbeid. I 2008 ga Taboo ut sitt eget soloalbum kalt T.A.B.O.O. Der har han samarbeidet med flere andre artister som Shakira, Blu Cantrell og Juanes. Han har selv uttalt at han har i planene å samarbeide med flere andre artister i fremtiden. Taboo har også hjulpet til med å skrive og synge ved flere filmsanger fra blant annet Coach Carter, Legally Blonde, Harold & Kumar Go to White Castle, and Barbershop 2. Skuespiller. Taboo føste skuespiller rolle var i filmen Dirty (2005) der han spilte "Ramíres." I 2007 dukket han opp i filmen Cosmic Radio, der man finner noen kjente skuespillere. I filmen Street Fighter: The Legend of Chun-Li (2009) spilte han karakteren Vega. Han har også vært dommer på en av MTVs reality programmer. Albert Cleage. Albert Cleage jr (født 1911 i Indianapolis, død 2000) var en kristen predikant fra USA, som i 1953 dannet det afroamerikanske kirkesamfunnet "Central Congregational Church" i Detroit. Han samarbeidet med, og ble inspirert av Martin Luther King, Malcolm X og organisasjonen Nation of Islam i utviklingen av svart nasjonalisme, og utover 1960-tallet utviklet han en stadig mer radikal kristendomsforståelse. «Jesus ble sett som en svart revolusjonær, frelser og frigjører [som] var blitt stjålet av den hvite kristendommen, det var på tide å ta ham tilbake og bruke ham i kampen for afrikansk-amerikanernes sosiale og politiske rettigheter.» Han etablerte "Black Christian National Movement" i 1967. Organisasjonen skiftet navn til "The Shrine of the Black Madonna" senere samme år, etter at han hadde innviet en altertavle med en svart Madonna og et svart Jesusbarn. I 1970 skiftet den navn til "Pan African Orthodox Christian Church". Cleage stilte til valg som guvernør i Michigan i 1964. På slutten av sitt liv skiftet han navn til "Jaramogi Abebe Agyeman", som på swahili betyr «frigjører, hellig mann, nasjonens frelser». Hypoklorsyre. Hypoklorsyre er en svak syre med kjemisk formel HClO. Den dannes når klor-gass oppløses i vann. Hypokloritter brukes til desinfisering av drikkevann og i svømmebasseng. For eksempel natriumhypokloritt og kalsiumhypokloritt. Pikkolo (yrke). En pikkolo er en person som jobber på et hotell og som bærer bagasjen til gjestene som kommer på hotellet. Tryptamin. Tryptamin er et alkaloid og monoamin som finnes naturlig i både plante -og dyreriket, samt i den menneskelige hjerne, hvor det metaboliseres som et derivat av den essensielle aminosyren Tryptofan. En gruppe stoffer, naturlige alkaloider og syntetiske derivater, som alle har tryptamin-skjelettet som utgangspunkt i molekylstrukturen går under samlebetegnelsen Tryptaminer. Holland (album). "Holland" er det nittende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1973. Albumets tittel hentyder til bandets seks måneder lange opphold i Nederland før albumet ble utgitt. EP-en "Mount Vernon and Fairway (A Fairy Tale)" fulgte med førsteopplaget av LP-en. Sangene er også med på alle CD-utgaver av albumet. Dette er bandets andre album der Blondie Chaplin og Ricky Fataar medvirker. Kort tid etter at albumet ble utgitt, fikk manager Jack Rieley sparken. Han ble erstattet av Mike Loves bror, Stan Love. Albumet kom på 36. plass på Billboard 200 i USA og på 20. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Ladehammerfestivalen. Ladehammerfestivalen er en gratis musikk- og kulturfestival som blir arrangert årlig den første helga i september på toppen av Ladehammeren, eller Våttåhaugen, i Trondheim. Festivalen ble arrangert for første gang i 2010. Festivalen har fokus på lokale og regionale band som er "up and coming", men gjestes også av veletablerte band. Dagtid på lørdag er satt av til barneunderholdning, et arrangement kjent som "Barnehammer'n". I forkant av festivalen arrangeres "Hammerslaget", en årlig konkurranse hvor uetablerte band får konkurrere om to spilleplasser på festivalen. 2009. En vennegjeng arrangerte en uoffisiell Ladehammerfestival og bursdagsfest med omkring 30 deltakere. Underholdningen bestod av et improvisert husband for kvelden og en boomblaster på noen planker spikret sammen til scene. Ladehammerfestivalen 2010 (3. - 4. september). De som sto bak den første uoffisielle festivalen ønsket å gjenta suksessen, men å utvide konseptet. Under planleggingen, som var skikkelig i gang først i juni, eskalerte det hele fort. Den første offisielle Ladehammerfestivalen hadde 14 band, barneunderholdning og omkring 1500 besøkende. Festivalområdet bestod av en hjemmesnekret scene, noen salgsboder, hjemmesnekrede toaletter og et lite vrimleområde med griller og sitteplasser. Trappa rundt Equilibrio-skulpturen, eller "hammeren" på folkemunne, fungerte også med sin utsikt over byen som et naturlig samlingspunkt for mange festivaldeltakere mellom konsertene. Butikkene Etikken, Kali Magic Shop og Banana Moon stilte med salgsboder. Et lite overskudd fra festivalen gikk til Kirkens Bymisjon i Trondheim. Ladehammerfestivalen 2011 (2. - 3. september). Konseptet ble utvidet nok en gang, og den største nyheten for året var en DJ-lounge. Dette var en liten scene litt bak festivalområdet hvor 10 DJs fikk utfolde seg og tilby et alternativ til musikken på hovedscenen. 16 band gjestet scenen, 10 DJs spilte i DJ-loungen og Redd Barna arrangerte leker og spill. Festivalen hadde i underkant av 2500 gjester. Gratis- og dugnadskonseptet. Sentralt for Ladehammerfestivalen er at den er gratis og åpen for alle, og at overskuddet skal gå til et veldedig formål. Bakgrunnen for dette ligger ifølge arrangørene selv i et ønske om å skape et arrangement som er inkluderende og uten økonomiske motiver. Dette krever stor innsats fra entusiastiske frivillige og støttespillere. Alle artister og band stiller uten honorar. Eusebius Amort. Eusebius Amort (født 15. november 1692 i Bibermuhle, nær Tolz, i det Øvre Bayern, død 5. februar 1775) var en tysk katolsk teolog. Amort studerte i München før han i 1717 begynte å undervise i teologi og filosofi. I 1733 dro han til Roma som teolog. Amort returnerte til Polling i 1735, og viet resten av sitt liv som teolog i Bayern. Amort døde i byen Polling i februar 1775. Ladehammeren. Ladehammeren til venstre i bildet. Ladehammeren er et berg på Ladehalvøya i Trondheim kommune. Høyest punkt er 71 meter over havet. Ladehammeren var vardefjell i sagatiden og det finnes en gravrøys her. Den høyeste toppen kalles også "Våttåhaugen". På et kart fra Trondheim 1658 vises en fyrlykt på hammeren. På 1700-tallet var det planer om å bygge en festning. Fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Tyskerne bygde en del festningsanlegg her under andre verdenskrig. I 2000 ble det på toppen reist et europeisk fredsmonument: Equilibrio Nord som er laget av den tyske kunstneren "Rolf Schaffner". Ladehammerens stigning gjør at den regnes som et av de tyngste sykkelintervallene i Trondheim. Våttåhaugen (Trondheim). Våttåhaugen er det høyeste punktet på Ladehammeren, nordøst for Ladejarlen videregående skole, 71 m o.h. dette er et gammelt vardested. Dette kan være et svært gammelt vardested, hvorfra man lett ville kunne signalisere til og fra jarlesetet på Lade. Denne høyden korresponderer også lett med Våttåkammen i Trondheim Bymark Adolph Kolping. Adolph Kolping (født 8. desember 1813 i Kerpen, død 4. desember 1865 i Köln) var en tysk katolsk prest og sosialreformator. Han er grunnlegger av den internasjonale katolske organisasjonen Kolpingwerk. Kolping vokste opp som sønn av en sauegjeter og småbonde. Han gikk i skomakerlære og reiste fra 1829 til 1832 omkring som svenn. Deretter begynte han å arbeide i en skofabrikk i Köln. Han ble sjokkert over levekårene for folk flest, noe som påvirket hans beslutning om å utdanne seg til prest. I en alder av 23 år begynte Kolping ved Marzellengymnasium. Han studerte så teologi i München, Bonn og Köln. Den 10. april 1845 ble Kopling ordinert til prest i Kölns Minoritenkirche. Først arbeidet han som kapellan og religionslærer i Elberfeld i Wuppertal. I 1849 kom Kopling tilbake til Köln som domvikar i byens katedral. Kolping utga i 1848/1849 "Der Gesellenverein". Dette ble starten på et nettverk av katolske sosialforeninger og herberger, som også spredte seg til andre land, og som i 1933 tok navnet Kolpingwerk. I 1854 grunnla Kolping den ukentlige avisen "Rheinische Volksblätter", som raskt ble et av tidens mest vellykkede tidsskrift. I 1862 ble Kopling utnevnt til rektor ved Minoritenkirche og han ble pavelig kammerherre. Kolping døde den 4. desember 1865, da han var 52 år gammel. Han ble gravlagt i Minoritenkirche i Köln. Den 27. oktober 1991 ble Kopling saligkåret av paven Johannes Paul II. Equilibrio Nord. Equilibrio Nord er en seks meter høy skulptur, plassert på det høyeste punktet på Ladehammeren. Den er formet av fire stenblokker. Det kan se ut som en gigantisk bolt eller spiker er slått ned i grunnen. Navnet Equilibrio betyr likevekt. Skulpturen er utført i lys granitt fra Støren av den tyske billedhuggeren Rolf Schaffner (1927–2008). Skulpturen er ett av fem fredsmonumenter som er plassert på Mallorca (hvor kunstneren bodde), i Russland, i Irland og i Tyskland. Slik skulpturene er plassert vil linjene mellom dem utgjøre et kors der armene peker i hver sin himmelretning. Skulpturen er plassert på fundamentet for den ene luftvernkanonen på Ladehammeren som tyskerne bygde der under 2. verdenskrig. Robert Athlyi Rogers. Robert Athlyi Rogers (født på Anguilla, død 24. august 1931) var grunnleggeren av "Afro Athlican Constructive Church", et kirkelig uttrykk for svart nasjonalisme i Vest-India, og en av forløperne til rastafarianismen. Hans bok "The holy Piby" er en av de viktigste tekstene i denne afroamerikanske religionen. Boken ble skrevet mellom 1913 og 1917 og utkom i 1924 i Newark. I boken skildres etiopierne, og med det i vid forstand alle afrikanere, som Guds egentlige utvalgte folk, og Marcus Garvey omtales som en profet. Volkswagen Karmann Ghia. Volkswagen Karmann Ghia er en 2+2-seters kup og kabriolet solgt fra 1955 til 1974 av Volkswagen. Bilen var en kombinasjon av understell og mekanikken kom fra Volkswagen Type 1 (boble, styling av Luigi Segre fra det italienske "carrozzeria" Ghia, og håndbygd karosseri av den tyske karosseribyggeren Karmann. Produksjonen doblet seg snarlig etter dens introduksjon, og ble den mest importerte bil inn i de amerikanske forente stater. Den amerikanske industrielle desingeren Walter Dorwin Teague valgte Type 14 for hans liste over verdens peneste designede produkter. Karmann Ghiaen ble til å begynne med kalt Type 14. Volkswagen senere introduserte en variant i 1961, Type 34 – med kantete karosseri og basert på den nylig inntroduserte Type 3-platformen. Over 445.000 Karmann Ghiaer ble produsert i Tyskland, dette inkluderer ikke Type 34 varianten. Karmann Brazil produserte 41.600 biler lokalt for Sør-Amerika mellom 1962 og 1975. Historie. Type 14 debuterte i oktober 1953 på Paris Auto Show som et stylingkonsept laget for Ghia av Luigi Segre. Tidlig på 1950-tallet produserte Volkswagen deres økonomibil, Type 1 (bobla). Med den økende levestandarden i etterkrigstiden gjorde at ledelsen i Volkswagen foreslo å utvide repertoaret med en flaggskipmodell. De tegnet en kontrakt med den tyske karosserimakeren Karman om å produsere kjøretøyet. Karmann igjen kontrahert det italienske firmaet Ghia, som tilpasset stylingtemaer tidligere evaluert for Chrysler og Studebaker til et bobleunderstell gjort 300 mm bredere. I kontrast til Boblens maskinsveisede karosseri med skjermer som er skrudd på, er Karmann Ghias paneler var «Butt»-sveising, håndformet og utjevnet med engelsk tinn i en tidskrevende prosess som samsvarer med høyende produsenter, som resulterte i Karmann Ghiaens høye pris. Designen og prototyen ble bra mottatt av Volkswagens ledere, og i august 1955 ble den første Type 14 produsert i Osnabrück i Tyskland. Den offentlige reaksjonen på Type 14 overgikk forventningene, med over 10.000 solgte det første året. Type 14 ble markedsført som en praktisk og stilistisk 2+2 heller enn som en virkelig sportsbil. Siden de delte motorer, Type 14s motorvolum vokste sammen med Type 1 (Boble), til slutt hadde man kommet opp i et sylindervolum på 1584 cc, som ga 60 hk (45 kW). I august 1957 introduserte Volkswagen en kabriolet-versjon av Karmann Ghia. Utvendige endringer i 1961 inkluderte bredere og ribbet frontgrill, høyere og mer avrundede baklykter og frontlykter flyttet til en høyere posisjon - med tidligere modeller og deres lavere frontlys plassering kalt "lave lys". Den italienske designeren Sergio Sartorelli, designer av Type 34, hadde oppsynet med de forskjellige stilendringene på Type 14. I 1970 kom større baklys med integrerte ryggelys og større «vikle rundt» retningslys. Enda større og bredere baklys økte visabiliteten fra siden og på samme tidspunkt erstattet de firkantede støtfangere de opprinnelige avrundede fangerene. For kun USA-modellen, NHTSA-mandaterte 1973 modifikasjoner, som inkluderte energiabsorberende støtfangere. En teppebelagt hylle erstattet baksetet. Sent i 1974 ble bilen erstattet den av den Golf-baserte Volkswagen Scirocco. Type 34 Karmann Ghia. 1966 VW Type 34 i Melbourne i Australia 1966 VW Type 34 i Melbourne i Australia I 1961 introduserte Volkswagen VW 1500 Karmann Ghia Coupé, eller Type 34, basert på sin nye Type 3-platform, med Volkswagens nye 1500 motor, og styling av den italienske ingeniøren Sergio Sartorelli. På grunn av modellens forveksling med Type 14 1500 introdusert i 1967, var Type 34 kjent blant annet som «"Der Große Karmann"»" («Den store Karmann») i Tyskland, «Razor Edge Ghia» («Knivegg Ghia») i Storbritannia eller «European Ghia» («Europeisk Ghia») (eller «Type 3 Ghia» blant entusiaster) i De forente stater. Et elektrisk drevet glidende stålsoltak var ekstrautstyr i 1963. Denne stylingen tilbød mer interiør- og bagasjeplass enn den opprinnelige Karmann Ghia. Inntil den ble erstattet av VW-Porsche 914, var den den dyreste og mest luksuriøse personbilen som Volkswagen produserte på 1960-tallet. På den tiden kunne du i mange markeder kjøpe to standard Bobler for den samme pris som en Type 34 kostet. Den vesentlig høyere prisen betød at den aldri genererte noen høy etterspørsel og kun 42 505 (samt 17 kabrioletprototyper)) ble bygget i løpet av bilens hele produksjonstid mellom 1962 og 1969 (circa 5 000 per år). I dag er Type 34 regnet som et noe sjeldent samlerobjekt. Selv om Type 34 var tilgjengelig i de fleste land, ble den ikke offisielt tilbudt i USA, Volkswagens største og viktigste eksportmarked, som er en annen grunn til de lave salgstallene. Mange endte til slutt opp i USA (de fleste via Canada) og USA har det største antallet kjente gjenlevende Type 34ere i verden (400 av totalt de circa 1.500 til 2.000 som er igjen). Som sin Type 14 bror, var Type 34 stilisert av det italienske designstudioet Ghia. Det er noen felles designpåvirkninger, men Type 14 Ghia ser veldig forskjellig ut i forhold til Type 34. Det er store forskjeller på understellet da Type 14 har et Type 1 (boble) understell og Type 34 har et Type 3 understell (det samme som 1500/1600 sedan, variant og kombi, alle kjennetegnes av en flat «pannekake»-motor som gir både bagasjerom foran og bak. Type 34 er defor mekanisk lik de andre Type 3erne. Alle karosseriplater, interiør, glass, støtfangere og det meste annet er unikt til Type 34. Wilhelm Karmann fabrikkens samlebånd satte sammen Type 34, samt produserte VW-Porsche 914 (kjent som Porsche 914 i USA) — erstatteren til Type 34. Karmann Ghia TC. Som et alternativ til Type 34 Karmann Ghia coupé, som Volkswagen hadde introdusert i Europa i 1961, så Karmann-Ghia do Brasil til Ghia i Torino etter en redesignet versjon av Type 14 på slutten av 1960-tallet. På den tiden jobbet Giorgetto Giugiaro for Ghia, den kjente italienske designeren, og han startet arbeidet med en ny brasiliansk Karmann Ghia. Resultatet ble Volkswagen Karmann Ghia TC (Touring Coupé), internt kjent som Type 145, som ble introdusert i 1970. Denne modellen så veldig mye ut som en italiensk versjon av Porsche 911 og var en romslig 2+2 coupe med et moderne og komfortabelt interiør. Under var den lik Type 14 dog faktist platformen til Volkswagen Variant ble brukt i stedet for den til Volkswagen Boble. Hovedforskjellen var motoren. Type 145 TC hadden 1584 cc luftkjølt boxer fra Type 3 i stedet for den 1192 cc motoren til Type 14. Bilden hadde 65 hk (48 kW) ved 4600 rpm og en topphastighet på 138 km/t, sammenlignet med 34 hp (25 kW) og 116 km/t for Type 14. 18.119 TC modeller ble produsert i perioden 1970 til 1976. Den ble kun solgt i Sør-Amerika og ble ikke eksportert utenfor kontinentet. En prototype er en del av fabrikkmuseet til Karmann i Osnabrück i Tyskland. The Voice (TV-program). __NOTOC__ a> er en av mentorene i den norske versjonen av The Voice The Voice er et nederlandsk sangtalent-konsept for TV. Konseptet går ut på at fire mentorer skal velge hvilke deltagere de ønsker å ha på sitt lag uten å se dem først. Alle mentorer har åtte deltakere hver, hvor de så skal elimineres ned til fire hver ved å synge samme sang i dueller mot hverandre, og så skal seerne velge hvem som vinner av de siste 16 deltakerne. Konseptet er solgt til 16 land (2011), blant annet Australia, Tyskland, Storbritannia, Irland og de skandinaviske landene. The Voice - Nederland. Først sendt i Nederland under navnet "The Voice of Holland" på RTL4. Første sesong startet i 2010 og finalen 21. januar 2011 ble sett av 3,75 millioner seere, noe som gjorde at programmet gikk til #1 i Nederland. Vinneren ble Ben Saunders. The Voice - USA. Programmet blir sendt som "The Voice" på NBC i USA, og premieren var 26. april 2011. Vinneren fikk første sesong 100 000 amerikanske dollar og platekontrakt med Universal Republic. Dommere og mentorer var Christina Aguilera, Cee Lo Green, Adam Levine og Blake Shelton. Javier Colon vant finalen foran Dia Frampton, Beverly McClellan og Vicci Martinez. Programmet hadde et gjennomsnitt på over ti millioner seere. The Voice - Norge. Programmet blir sendt i Norge som "The Voice" på TV2, med start 27. januar 2012 på første sesong. Mentorer er Hanne Sørvaag, Sondre Lerche, Yosef Wolde-Mariam og Magne Furuholmen. Premien er en platekontrakt med Universal. Josef Kentenich. Josef Kentenich (født 16. november 1885 i Gymnich, Rhinen-provinsen, død 15. september 1968 i Schönstatt) var en tysk teolog, pedagog og pioner innen den katolske tro. Kentenich regnes av mange av dem som han kom i kontakt med for å ha vært en helgen. Kentenich var mye syk i barndommen og møtte mange vanskeligheter i hans tidlige liv. I en alder av ni år begynte Kentenich å utvikle en sterk hengivenhet til Jomfru Maria som han krediterte med å bringe ham gjennom hans livets mange prøvelser. Kentenich sluttet seg til et kirke-seminar i ung alder, da han allerede visste at han ville utdanne seg til prest. Aller helst ønsket Kentenich å bli misjonær og arbeide i Afrika med en veldedig organisasjon, men hans skrantende helse forhindret ham fra å reise, og gjennom de tidlige tyveårene, arbeidet han som åndelig veileder for unge menn som studerte til prest. Under nazi-regimet i Tyskland, ble Kentenich avhørt av Gestapo og fengslet i Koblenz. Han ble sendt til den fryktede Dachau konsentrasjonsleir på grunn av hans frittalende motstand mot Adolf Hitler og hans nazistiske regime. Han tilbrakte over tre år i denne konsentrasjonsleiren, hvor han ble en støtte for mange, særlig blant de andre prestene som også satt fanget. Ifølge flere førstehånds beretninger, hadde Kentenich ledet mange av hans medfanger til å vise medfølelse, i stedet for å tilegne seg dyrisk oppførsel. Kentenich lærte dem også å være gode mennesker, selv om de befant seg midt i den visse død. Kentenich satt i konsentrasjonsleiren Rolf Håndstad. Rolf Sverre Håndstad (født 21. mai 1958 i Rørvik, Nord-Trøndelag), også kjent under pseudonymene Rhesus Minus og Balle Brock, var manusforfatter og av og til tegner i humorbladet Pyton fra 1986 til 1990. Han blir beskrevet som Pytons kreative drivkraft i bladets glansperiode på slutten av 1980-tallet, og den som skapte de aller galeste historiene. Håndstad er sannsynligvis best kjent for å ha skrevet manus til serien Rhesus Minus og Tommy Tusj, som ble tegnet av Tommy Sydsæter og var en av Pytons mest populære serier – men han leverte også mange andre bidrag til bladet, som for eksempel Pyton-kursene «Hvordan bli trønder/nordlending/sunnmøring» (tegnet av Sydsæter) og tegneserieparodiene «Serieheltenes jul/påske/sommerferie etc», som gikk jevnlig i bladet, og vanligvis ble tegnet av Frode Øverli. Han sto også bak mye av innholdet i «Pytonposten», en fast spalte i bladet som parodierte dagsaktuelle saker. Håndstad sluttet i Pyton våren 1990, men figuren Rhesus Minus fortsatte likevel å dukke opp i bladet med jevne mellomrom helt til Pyton ble nedlagt i 1996. 1111 Reinmuthia. 1111 Reinmuthia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. februar 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1112 Polonia. 1112 Polonia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 15. august 1928 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1113 Katja. 1113 Katja er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. august 1928 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1114 Lorraine. 1114 Lorraine er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. november 1928 av Alexandre Schaumasse ved Observatoire de Nice i Nice. 1115 Sabauda. 1115 Sabauda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. desember 1928 av Luigi Volta ved Osservatorio Astronomico di Torino i Pino Torinese. 1116 Catriona. 1116 Catriona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. april 1929 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1117 Reginita. 1117 Reginita er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Reginita. Den ble oppdaget 24. mai 1927 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 1118 Hanskya. 1118 Hanskya er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 29. august 1927 av Sergej Beljavskij og Nikolaj Ivanov ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1119 Euboea. 1119 Euboea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. oktober 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1120 Cannonia. 1120 Cannonia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 11. september 1928 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. Tom Ostad. Tom Rikard Ostad (født 15. juli 1968 i Oslo) er en norsk tegneserieskaper. Han er i dag webredaktør i Pondus-bladet, hvor han er kjent under navnet RedakTom. Fra 1990 til 1996 jobbet Ostad for humorbladet Pyton, hvor han er best kjent for å ha skapt serien om råneren «Wunder-Bjarne». Etter at Pyton ble nedlagt har Ostad laget serien «Kafé Kafka», som en periode var gjesteserie i Dagbladet, og var biserie i Ernie og Pondus mellom 1999 og 2004, samt den selvbiografiske serien «RedakTom», som også har gått med sporadiske mellomrom i Pondus-bladet i perioden 2003 til 2007. Per 2011 lager han tegneserien "Film på 4 Ruter" i bladet Rutetid. Almeland. Almeland er en gammel gård belioggende like utenfor Bergen. Gården var sentral i Fana-økonomien fra tidlig middelalder, men området har vært drevet siden vikingtiden. Med egne verksteder drevet av egen vannkraft hadde gården en eksepsjonell verdiproduksjon og var viden kjent for sitt håndverk. I særdeleshet var smedarbeidene fra Indre Almeland høyt verdsatt. Det gamle verkstedet ble dessverre revet rundt år 2000, laftebygget var da i svært dårlig stand. I dag er det dessverre ingen Almetrær igjen på Almeland. Stedet har sitt navn fra den høye forekomsten av edelløvskog av Alm. Denne skogen ga verdifullt trevirke til videreforedling og bidro sterkt til den økonomiske styrke som lå bak gården i århundrer. Forekomsten av edelløskog sier mye om den lune og solrike topografien. I tillegg til edeltrær har gården i alle tider hatt rik tilgang på vilt. Rodrigo de Bastidas. Rodrigo de Bastidas (født 1460, død 1527) var en spansk oppdagelsesreisende og conquistador. Han kartla Sør-Amerikas nordkyst og grunnla byen Santa Marta. Bakgrunn. Bastidas var en anerkjent notarius i Triana, en forstad til Sevilla. Hans familiebakgrunn kan spores helt tilbake til kongene av Asturias og Leon på 1000-tallet. Han var direkte etterkommer etter Don Diego Ruiz de Asturias, greve av Oviedo, hvis kone var prinsesse Jimena, datter av kong Alfonso V av Leon. Deres datter fikk også navnet Jimena, og var gift med Rodrigo Diaz de Vivar, bedre kjent som “El Cid”, en hærfører i kampen mot maurerne på 1000-tallet. Deres sønn Rodrigo de Asturias var opprinnelsen til den familiegren som Rodrigo de Bastidas tilhørte. Bastidas seilte med Columbus på hans 2. reise til Vestindia i 1493, men kom raskt i konflikt med Columbus. Tilbake i Spania i 1496 søkte han kongeparet om å få lov til å dra på en egen ekspedisjon mot vest, som han var villig til å dekke med sine egne penger. Kongeparet holdt igjen, da de fortsatt følte seg forpliktet til å holde seg til avtalen med Columbus om hans enerett på Vestindia. Men da det på ny kom klager på Columbus straks etter hans 3. reise til Vestindia i 1498, opphevet kongeparet Columbus´ privilegier og åpnet for at andre kunne seile mot vest for å søke lykken. Bastidas fikk lisens på en ekspedisjon mot at han betalte ¼ av fortjenesten fra ekspedisjonen. Bastidas´ ekspedisjon 1499-1500. Bastidas hadde fått god tid til å planlegge ekspedisjonen han endelig fikk klarsignal for.. Andre deltagere, som skulle bli kjent som store conquistadorer og oppdagere i eget navn, var Vasco Núñez de Balboa og Juan de la Cosa. De la Cosa hadde like før vendt tilbake fra Ojedas ekspedisjon til Venezuela. Han hadde deltatt i alle Columbus´ 3 ekspedisjoner som kaptein, og med sin solide erfaring fikk han en viktig funksjon som “pilot” for Bastidas ekspedisjon. Ekspedisjonen seilte ut fra Cadiz i oktober 1499 med 2 skip, San Anton og Santa Maria de Gracia. De la Cosa førte dem til Venezuelakysten, Guajira-halvøya og videre vestover forbi punktet der Ojedas ekspedisjon hadde gjort vendereis. derfra seilte de videre vestover langs kysten av dagens Colombia, helt til Darien-golfen og Uraba-bukta, som skiller Colombia og Panama. Ekspedisjonen kom over store, rike indianerlandsbyer, men det lyktes ikke å tilegne seg større rikdommer ved handel, da indianerne stort sett var fiendtlig innstilt og godt bevæpnet. Bastidas nedla forbud mot væpnet konflikt, og valgte å seile videre med uforrettet sak. I tillegg ble begge skipene angrepet av skipsmark, og Bastidas gjorde til slutt vendereis for å seile til Santo Dominigo for å redde skipene. Men før ekspedisjonen ble avsluttet nådde den helt til Darienkysten av dagens Panama. Bastidas er kreditert som oppdageren av den karibiske kysten av Colombia og det østlige Panama (Darién). Ved ankomsten til Santo Domingo på Hispaniola var Columbus blitt byttet ut som guvernør med guvernør Bobadilla, som var sendt over av kongeparet for å rydde opp i kolonien etter anklagene mot Columbus. Columbus var nylig blitt sendt til Spania i lenker. Men heller ikke Bastidas fant nåde hos Bobadilla, som ikke var kjent med Bastidas avtale med kongeparet. Bastidas ble mistenkt for å ha tatt seg til rette, og ble også sendt til Spania i lenker. Der ble han straks renvasket og satt fri. Kolonien Santa Marta. Bastidas´ død. I 1525 seilte Bastidas på ny til Den Nye Verden med fullmakt til å grunnlegge en koloni, og grunnla kolonien Santa Marta, som i dag er byen Santa Marta nordøst i Colombia. Bastidas er omtalt som “Spanias nobleste conquistador”, ettersom han var opptatt av å møte indianerne med respekt og vennlighet, og han opprettet fredelige kontakter med koloniens indianske naboer. Han nedla forbud mot å bruke vold mot dem eller på annen måte tilrane seg verdier. På en ekspedisjon inn i landet i 1527 krevde han streng disiplin og ingen brudd på sine krav om rettferdig framferd. Underveis handlet han til seg større mengder med gullgjenstander, men nektet sine soldater noen andel av verdiene, da han insisterte på at det skulle brukes til å dekke koloniens utgifter. Dette vakte raseri hos en del av hans menn. Under ledelse av løytnant Villafuerte konspirerte en gruppe menn for å få ham myrdet, og en natt da de var tilbake i kolonien snek noen av dem seg inn i hans hus og stakk ham ned mens han sov. Med 5 knivstikk i kroppen fikk han gjort anskrik, og overfallsmennene ble overmannet av hans lojale menn og satt i arrest. Bastidas var alvorlig såret, men overlevde angrepet. Men skadene tvang ham til å forsøke å komme seg til Santo Domingo for å få behandling, ettersom det ikke var tatt med noen lege til kolonien. Dårlig vær førte skipet hans ut av kurs, og han havnet på Cuba, der han døde av sine skader. Hans sønn, erkebiskop Rodrigo de Bastidas, bragte senere hans levninger fra Cuba til Santo Domingo, der han ble gravlagt ved La Catedral Primada. Brånås Nærmiljøsenter. Brånås Nærmiljøsenter er et nærmiljøsenter på Skedsmo i Akershus, med blant annet barnehage og barneskole. Skolen. Barneskolen stod ferdig i 1998. Skolen har cirka 430 elever, fordelt på 1. til 7. årstrinn, og 37 ansatte. Gulnebbglente. Gulnebbglente (vitenskapelig navn "Milvus aegyptius") er en glente. Fuglen holder til i Afrika. Det finnes to arter, "Milvus aegyptius parasitus", med tilhold hovedsakelig sør for Sahara (inkludert Madagaskar), og "Milvus aegyptius aegyptius" med tilhold i Egypt, sør-vestlige deler av Den arabiske halvøy og sør mot Afrikas horn. Den har mye til felles med den Svartglenten, der det gule nebbet er en klar forskjell. Gulnebbglentens nebb er ikke gult blant ungfugler, og siden Svartglenten migrer til Afrika om vinteren kan disse forveksles. Camp Norway. Minnesmerke over norske sjøfolk som trente i Camp Norway under annen verdenskrig Camp Norway i Lunenburg i Nova Scotia i Canada var en treningsleir for skyttere til handelsflåten under annen verdenskrig. Ved krigsutbruddet i Norge var 11 hvalkokerier og mer enn 100 hvalfangstfartøyer på vei tilbake til Norge etter endt sesong i Antarktis. Disse fikk ordre om å gå til nærmeste havn. De fleste av disse fartøyene endte opp i Halifax og Sydney i Nova Scotia. For at mannskapene på fartøyene skulle få en mer meningsfylt tilværelse, opprettet Nortraship en leir i Lunenberg ikke langt fra Halifax. Camp Norway ble offisielt åpnet 29. november 1940. Om lag 1200 sjøfolk fikk militær opplæring der før de ble satt som skyttere og væpningsoffiserer på norske og allierte handelsfartøy. Organisasjonsmessig lå leiren først under Marinens avdeling, Halifax, men ble fra november 1941 overført til Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten. Leiren ble nedlagt sommeren 1943. Alex McLeish. Alexander «Alex» McLeish (født 21. januar 1959 i Barrhead i Renfrewshire) er en skotsk tidligere fotballspiller, som sist var manager for Aston Villa frem til mai 2012. McLeish spilte midtstopper for Aberdeen i storhetstiden på 1980-tallet, der han fikk nærmere 500 ligakamper for klubben og 77 kamper for. Trenerkarriere. McLeish startet sin managerkarriere i de skotske fotballklubbene Motherwell og Hibernian, før han ledet Rangers til to ligamesterskap og fem cupmesterskap på fem sesonger. Deretter var han i ti måneder landslagssjef for, som så vidt mislyktes med å kvalifisere seg for Fotball-EM i 2008. Som en anerkjennelse for hans betydelige bidrag til skotsk idrett fikk McLeish i 2008 et æresdoktorat ved University of Aberdeen. Birmingham. Han sa videre opp denne jobben i november 2007 for å bli manager for Birmingham City, som spilte i det engelske Premier League på den tiden. Selv om Birmingham rykket ned på slutten av den sesongen, ledet McLeish laget tilbake til Premier League i 2009, avsluttet på niendeplass i 2010, og seier i ligacupen i 2011. Etter Birminghams nedrykk til npower Championship i mai 2011 valgte Alex McLeish å si opp jobben som manager. Søndag den 12. juni 2011 ble det meldt at oppsigelsen skal ha skjedd per e-post til Midlands-klubbens styreformann. Aston Villa. I tiden etter Birmingham ble det spekulasjoner om at han ville ta over den ledige jobben i Aston Villa, og den 17. juni 2011 ble det klart at han ble ny manager for Aston Villa, dette likte Birmingham og Aston Villa fansen dårlig og Villa supporterne protesterte utenfor Villa Park. Den 14. mai 2012 ble det klart at McLeish hadde fått avskjed i Aston Villa, som endte på en 16. plass i 12, kun to poeng over nedrykksplassen. Heidelberg (andre betydninger). Heidelberg er en by i sør-vestlige Tyskland. Kipper- und Wipperzeit. Kipper- und Wipperzeit er den tyske betegnelsen på to perioder på 1600-tallet da myndighetene utstedte mynter med lavere metallverdi enn de var angitt med. "Große Kipper- und Wipperzeit" var en finanskrise som kulminerte i årene 1620-1623. Bakgrunnen var en rekke prisdrivende faktorer i Det tysk-romerske rikes bystater rundt år 1600: Den tyske sølvproduksjonen avtok, under krigsforberedelsene til trettiårskrigen (1618–1648) steg behovet for finansiering av leiesoldater, samtidig som de tyske fyrstehoffenes luksusbehov økte. Devalueringen av myntverdien spredte seg fra Tyskland til Østerrike, Ungarn, Bøhmen, Polen og Russland. Fra ca 1675 til 1690 var det en mindre periode i Tyskland som ble kalt "Kleine Kipperzeit". Litteratur. wo die kipper hergekommen? Wo müntz jhre röth genommen? Durch den jungen Casper Kipperfeind von Wipperstadt", utgitt 1621 Rendez-vous en noir. Rendez-vous en noir er en fransk TV-serie fra 1977 som har blitt vist på NRK. Serien er basert på boka "Rendez-vous in black" (1948) av forfatteren William Irish (pseudonym). Serien handler om et forlovet par der kvinnen blir drept av en flaske som har blitt kasta ut av et privatfly med passasjerer som er en gruppe jegere på heisatur. Skuespillere: Daniel Auteuil, Christine Pascal Daniel Auteuil. Daniel Auteuil (født 24. januar 1950 i Alger) er en fransk teater- og filmskuespiller. 25. april-broen. 25. april-broen (port: "Ponte 25 de Abril") er en hengebro i Lisboa i Portugal. Det er en 2 277 meter lang bro med et 1 012 meter langt hengebrospenn. Historikk. Broen åpnet i 1966 og het da Salazar-broen ("Ponte Salazar") etter António de Oliveira Salazar. Etter Nellikrevolusjonen i 1974 fikk den det nye navnet 25. april-broen etter revolusjonsdagen. Vegene E1 og E90 går over broen. 15 Big Ones. "15 Big Ones" er det tjuende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1976. Albumet markerer Brian Wilsons tilbakekomst som plateprodusent. Det forrige albumet han produserte alene var "Pet Sounds" i 1966. Albumets tittel spiller både på at bandet feiret 15-årsjubileum og at det var 15 sanger på albumet. "15 Big Ones" inneholder en blanding av nye The Beach Boys-sanger og gamle hitlåter fra andre artister, som blant annet «Just Once in My Life» (The Righteous Brothers), «Rock and Roll Music» (Chuck Berry) og «Palisades Park» (Freddy Cannon). Under markedsføringen av albumet ble slagordet «Brian's Back» flittig brukt. Brian Wilson hadde gjennomgått intensiv terapi for å kunne returnere til bandet, men var fremdeles preget av sin sykdom. Han ble av kritiske røster beskrevet som en sirkusbjørn som bare skulle være med for å skape mediaoppslag. Albumet kom på 8. plass på Billboard 200 i USA og på 31. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Kombitrikk. Samme på en vanlig jernbanelinje Kombitrikk, kombivogn, kombibanetog eller duosporvogn, er en sporvogn eller et sporvogntog som kan gå på flere typer spor, vanligvis fordi den har flere strømsystemer (eller fremdriftssystemer) og sikringssystemer. "Kombibane" er en jernbane som trafikkeres både av ordinære tog og kombitrikker. Kombitrikker har vært utviklet i en rekke varianter helt siden trikkens barndom. Sporvogner av Tram-train-typen går som ordinære trikker i bygatene, for så å penses over på jernbanespor når de skal ut til forstedene eller til andre byer (mellombytrikk, i USA kalt "interurban"). På den måten kombineres trikkens fordeler – som lett tilgjengelige holdeplasser i gatene – med togets hurtighet. Noe av det samme kan oppnås med en vanlig bybane, og Tram-Train regnes som en form for bybane (Hondius 2011). På jernbanestrekningene kan kombitrikker komme opp i 100 km/t. I Kassel er toppfarten 114 km/t, dvs. svært nær det vanlige lokaltog kan prestere, så slike tog på samme linje blir ikke nevnevrdig sinket. Beskrivelse. De fleste kombitrikker ser ut som vanlige trikker og bybanevogner, men med nødvendige tilpasninger. Hvis de skal trafikkere lengre distanser enn typiske bytrikker, kan de innredes med tilsvarende flere sitteplasser og færre ståplasser. Tram-train. Disse vognene (spansk Tren-Tram, italiensk Tram-Treno – på engelsk hører de også under Light Rail Vehicles eller LRV, som omtrent tilsvarer det vi kaller bybanevogner) har to strømsystemer: Ett for vanlig sporvogn (oftest 600 eller 750V likestrøm) og ett for vanlig jernbane (høyspent vekselstrøm – 15 kV i Tyskland, hvor denne typen sporvogn ble utviklet eller gjenoppfunnet). Vognene kan også ha tilpasninger for ulike signalsystemer og plattformhøyder, og de kan ha høyere utveksling og høyere toppfart enn vanlige trikker og bybanevogner. Ellers er de stort sett dimensjonert og utstyrt som bybanevogner. De er altså smalere og betydelig kortere enn vanlige tog. Derfor egner de seg ikke til å trafikkere jernbanespor med liten ledig kapasitet (som Oslotunnelen). Kassels Tram-Train-vogner har typiske mål; de er ca. 37 m lange (SL95 i Oslo er ca. 33 m), 2,65 m brede (maks bredde for sporvogner), har tre ledd, tar 200 passasjerer og har 90 seter. Lokaltog av typen Stadler FLIRT (som NSB har bestilt) måler til sammenligning 105 m, er 3,2 m brede og har 295 sitteplasser. De fleste nyere kombitrikker har lavgulv (universell utforming), i det minste i en del av vognene. Fronten er ofte moderat strømlinjeformet. (Alt i 1930 hadde vognprodusenten J.G.Brill, sammen med Philadelphia & Western Railroad, begynt med vindtunnelforsøk på jernbanemateriell. På den måten kunne de redusere vognenes energiforbruk med over 40 % allerede ved 97 km/t (60 mph).) Kostnader. Kostnadene varierer mye, avhengig av hva som finnes av infrastruktur fra før. Mulhouses første Tram-Train-strekning, 22 km (omtrent som Oslo S–Lillestrøm) med tolv vogner, ble åpnet 10. desember 2010. Den kostet samlet ca. 147 mill. euro (snaut 1,2 mrd. kr), hvorav infrastrukturen inkl. depot ca. 94 mill euro (ca. 750 mill. kr)(Göbel 2011). 1. byggetrinn av Bybanen i Bergen, som måtte bygges opp fra grunnen, kostet til sammenligning ca. 2,2 mrd. kr for 9,8 km. Tram-Train-vogner koster mer enn mye annet sporveismateriell, i tillegg til at det foreløpig neppe er mulig å kjøpe brukt materiell (ellers finnes et marked for brukte sporvogner). Forskjellen er betydelig hvis en sammenligner materiell fra samme leverandør. F.eks. koster Cadiz’ Tren-Tram-vogner fra den spanske produsenten CAF ca. 50 % mer pr. m2 enn ordinære CAF-trikker til Granada (Hondius 2011). Hvor mye som skyldes det ekstra strømsystemet, små serier eller andre faktorer, er det vanskelig å vite noe om uten å ha sett anbudsdokumentene i detalj. Pga. høyere gjennomsnittsfart vil imidlertid en Tram-Train-vogn antagelig utføre et større transportarbeid enn andre sporvogner. Men materiellet er også dyrere enn ordinære lokaltog med samme kapasitet. Historikk. Høyspent vekselstrøm viste seg lite hensiktsmessig fordi slike motorer ble 6 tonn tyngre med datidens teknologi. Gjenfødelsen i Karlsruhe. I 1960-årene ble den moderne bybanen utviklet i Vest-Tyskland. Oljekriser (den første i 1973-74) og økende miljøinteresse gjorde at landet etter hvert ble en ledende eksportør av bybaneteknologi og –ideologi. Noen steder tok en i bruk gamle nedlagte eller lite trafikkerte jernbanestrekninger, som så ble elektrifisert og tilpasset sporvognsdrift. Tyskerne kan ha vært inspirert av mellombytrikkene i USA tidlig på 1900-tallet. Iallfall kjente fagfolkene godt til både fordelene og ulempene ved å la trikkene kjøre som tog mellom byene (Koffmann 1980). En vesentlig forskjell var at Deutsche Bundesbahn brukte 15 kV vekselstrøm på elektrifiserte jernbaner. Men motorer beregnet på høyspent vekselstrøm var blitt mindre og hendigere nå (f.eks. hadde det tyske ekspresstogloket E103, som kom på skinnene i 1970, 2,5 ganger så høy ytelse pr. tonn som det svenske D-loket fra 1925 (Hollingsworth & Cook 1987)). Tanken om en moderne kombitrikk (tysk Mischbetrieb, Zweisystemstadtbahnwagen) dukket opp. Det skulle like fullt gå lang tid før den kom på skinnene. I tillegg til to strømsystemer måtte vognene tilpasses ulike plattformhøyder, og vogner med vanlig togbredde kunne ikke gå gjennom bygatene – og disse kravene måtte etter hvert forenes med universell utforming, med bl.a. plass til elektriske rullestoler. Regelverket for en jernbane var også annerledes enn for en sporvei eller bybane, likeså signalsystemet. Først i 1992 ble de første kombitrikken av Tram-Train-typen satt i drift. Stedet var Karlsruhe, hvor trikkene går gjennom bygatene for så å penses inn på S-banenettet til f.eks. Heilbronn 84 km unna. Kombitrikkene viste seg hensiktsmessige der det fantes jernbanelinjer med ledig kapasitet. Senere er lignende systemer innført i bl.a. Kassel og Saarbrücken – og utenom Tyskland i f.eks. Cadiz, Genova og flere franske byer. Kombitrikk i Norge? Kombitrikker finnes ikke i Norge, men vognene på Ekebergbanen kunne til 1973 benytte både 600 og 1200 V likestrøm, slik at de også kunne kjøre i bygatene. Senere har kombitrikker vært utredet i Oslo-området og på strekningen Stavanger-Egersund. Oslo har tre skinnegående transportsystemer med hvert sitt strømsystem: (Trikken, T-banen og den «vanlige» jernbanen). Kombitrikk har vært vurdert bl.a. til Fornebu, og i forbindelse med transportsystemet i Vestkorridoren uttalte Oslo kommune seg positive til «en full sløyfe som betjenes av kombitrikk mellom Sandvika og Oslo». Ruter As har påpekt at Østfoldbanen (etter at Follobanen er fullført), Gjøvikbanen, Hovedbanen og Alnabanen kan egne seg til kombitrikker pga. ledig kapasitet. I en utredning sier Jernbaneverket at kombitrikk Stavanger-Egersund på Jærbanen og Lillestrøm-Etterstad på Hovedbanen er fullt mulig, men at den ikke kan kjøre helt til Oslo S. På den måten kan den til gjengjeld avlaste Oslo S og Oslotunnelen Boye Magens. Bohlendachhuset på Holmen i København Boye Magens (Johan Boye Junge Magens) (født 23. september 1748 i København, død 6. juni 1814 samme sted) var en dansk klassisistisk arkitekt og hoffbyggmester. Han var utdannet ved Kunstakademiet under C.F. Harsdorff og etter 1767 arbeidet han ved Harsdorffs kontor. Magens var en av Harsdorffs mest betydelige elever, men han fikk aldri oppgaver hvor han kunne utfolde seg i stor grad. Magens var bygningskonduktør under Overbygningsdirektionen i 1771-77, kongelig bygningsinspektør fra 1782, hoffbyggmester 1789 og Søetatens byggmester samme år. Han ble professor i perspektiv ved Akademiet i 1799. Størst betydning fikk Magens som Søetatens byggmester. På Holmen står fremdeles Bohlendachhuset fra 1801. The Beach Boys in Concert. "The Beach Boys in Concert" er det tredje offisielle konsertalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1973. Dette er det tredje og siste The Beach Boys-albumet der Blondie Chaplin og Ricky Fataar medvirker som medlemmer av bandet. Albumet består av diverse opptak fra bandets USA-turneer i 1972 og 1973. Albumet kom på 25. plass på Billboard 200 i USA, og ble liggende på listen i 24 uker. Dette var bandets beste albumplassering siden "Wild Honey" kom på 24. plass i 1968, samt første gang siden samlealbumet "Best of The Beach Boys" i 1966 at et The Beach Boys-album solgte til gullplate i USA. Norsk Front (illegal avis). "Norsk Front" var en av de illegale avisene som ble utgitt i Oslo under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Gruppa bak avisen hadde alt i 1941 begynt å sende ut illegale, navnløse publikasjoner. De var også involvert i flyktningetransport til Sverige og etterretning. I 1943 startet de den illegale "Norsk Front". Det var en nyhetsavis, som ved frigjøringen var den inne i sin tredje årgang. Den 9. april 1945 publiserte avisen utgave nummer 41. Opplaget startet på om lag 2000, men økte til 7000 mot slutten av krigen. Største delen av tiden ble "Norsk Front" stensilert, men det siste tiden klarte gruppa å få den ut i boktrykk. Redaktør var Knut Haukaness. Ellers deltok blant andre Arne Foss, Bjarne Gukild, Nils Lone, Toralv Ølen og Erling Øyen på den redaksjonelle siden. Leder for trykkingen var Thorleif Enger, som ble skutt av tyskerne i forbindelse med et illegalt oppdrag i 1944 på Hauketo i Oslo. I distribusjonen var Lars Homlong, Knut Lillegraven og Torleif Rode sentrale. Hans Henrik Holm og Frøydis Håvardsholm deltok også i arbeidet med avisen. Liste over norske fotballsupporterklubber. Liste over norske fotballags offisielle supporterklubber. Norsk skole (illegal avis). "Norsk skole" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen "Våre skoler og høyskoler" ble innlemmet i "Norsk skole". Avisen ble startet høsten 1941. "Norsk skole"s utgave nr. 2 er datert 27. september. Utgivere var Karsten Heli og Einar Høigård. Omtrent samtidig startet publikasjonen "Våre skoler og høyskoler", laget av søstrene Helga Stene og Aasta Stene. De to avisene gikk sammen og ble i fortsettelsen utgitt under navnet "Norsk skole". Avisen fungerte som et illegalt kontaktorgan for lærere og skolefolk, som aktivt og effektivt hindret Quisling og tyskerne i deres bestrebelser for å nazifisere den norske skolen. Det var en stensilert avis. Karsten Heli hadde vært medlem av sentralstyret i Norsk Lektorlag, et sentralstyre som ble oppløst under okkupantene. Han ble senere arrestert, men avisen klarte å fortsette virksomheten med noen spredte nummer helt fram til frigjøringen. Phil Piratin. Phil Piratin (født 15. mai 1907, død 10. desember 1995) var et kjent medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) og en av dette partiets få medlemmer som ble valgt til det britiske parlamentet. Piratin var sønn av en liten lokal handelsmann og var en kommunistisk aktivist og anti-fascistt som forsvarte leietakers rettigheter på 1920-og 1930-tallet. Piratin var også et ledende medlem av Stepney Tenants Defence League. Piratin ble valgt som medlem av Stepney Borough Council i 1937 og han ble innsatt som formann i denne kommunens kommunistparti. Piratin ble valgt som medlem av parlamentet under parlamentsvalget i 1945 for distriktet Mile End i Stepney. I det britiske parlamentet arbeidet Piratin ofte sammen med flere venstreorienterte parlamentarikere som var medlem av Labour Party, noen av disse politikerne kom senere til å bli kastet ut av deres eget parti fordi de ble regnet som kommunister og deretter dannet de Labour Independent Group. Piratin ble beseiret da han stod til gjenvalg i 1950. Endless Summer. "Endless Summer" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 1974. Albumet består av bandets største hits og mest kjente sanger fra 1962 til 1965. Det ble utgitt som dobbelalbum i USA, men som enkel LP med ti sanger på hver side i Storbritannia. Albumet ble en stor suksess i USA der den gikk til 1. plass på Billboard 200, og ble liggende på listen i 155 uker. "Endless Summer" ble i 2003 sertifisert til 3 x platinaplate med et salg på over 3 millioner enheter i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen. Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen (født 1621, død 17. august 1676) var en tysk forfatter. Hans mest kjente bok er "Der abenteuerliche Simplicissimus Teutsch" («Den eventyrlige Simplicissimus»), en av de viktigste romanene i tysk litteratur på 1600-tallet. Rex Rotary (illegal avis). "Rex Rotary" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Navnet "Rex Rotary" var enkelt og greit fabrikknavnet på stensilmaskinen som ble brukt. Under krigen kunne sjøl en fri stensilmaskin ha stor symbolsk kraft. Opplaget er anslått til 2000 eksemplarer. Bak avisen sto den samme gruppen som laget "London-Nytt". Sentrale personer var Petter Moen, Reidar Østlid og Torvald Larssen. Illustrasjoner ble laget av Per Alveberg og Jack Lund. Aktiviteten i avisorgansasjonen var høy, fram til Gestapo slo til under det såkalte pressekrakket i begynnelsen av februar 1944. Moen var leder for gruppen bak "Rex Rotary". Avisen kom med seks svært innholdsrike nummer, i høyt opplag. Moen selv ble arrestert i 1944, og var blant de mange som omkom da fangeskipet DS «Westphalen» forliste på vei til Tyskland. Charles Mackay. Charles Mackay (født 27. mars 1814, død 24. desember 1889) var en britisk journalist og forfatter, mest kjent for sin bok "Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds". Mackay ble født i byen Perth i Skottland, hans mor døde kort etter fødselen og faren var soldat. Mackay ble utdannet ved The Caledonian Asylum i London og tilbrakte mye av unge år i Frankrike. Han kom tilbake til London i 1834 og begynte å arbeide som journalist, først for "The Morning Chronicle" fra 1835 til 1844, derpå ble han redaktør for "The Glasgow Argus". I 1848 skiftet han arbeidssted og begynte i "The Illustrated London News" hvor han ble redaktør i 1852. Mackay publiserte sanger og dikt, en historie om London, og en bok om vrangforestillinger og massesuggesjon, hvor han blant annet beskrev et av de tidligst kjente finanskrakk, det såkalte Tulipankrakket. Det var imidlertid sangene han var mest kjent for i samtiden, det kjente diktet «You have no enemies, you say?» er og forfattet av Mackay. You have no enemies, you say? Alas, my friend, the boast is poor, For those who have mingled in the fray Of duty, that the brave endure, Must have made foes! If you have none, Small is the work that you have done. You’ve hit no traitor on the hip, You’ve dashed no cup from perjured lip, You’ve never turned the wrong to right. You’ve been a coward in the fight. Du har ei fiender sier du? Å nei min venn, er billig skryt For de som blandet seg ståket Av plikten, som den tapre gjør Må ha fått fiender. Om du har ingen Du endret aldri vondt til godt Du var en feiging i bataljen. Charles Mackay besøkte USA og Canada i 1857-1858 og skrev en bok ved hjemkomsten. Han returnerte som krigskorrespondent for avisen "The Times" under Den amerikanske borgerkrigen og bidro til å avsløre Fenian-konspirasjonen, irske emigranters forsøk på å invadere Canada fra USA for å tvinge frem et fritt Irland. Daniel Harding. Daniel Harding (født 31. august 1975 i Oxford) er en britisk dirigent. Han begynte sin karriere som assistent for Sir Simon Rattle i City of Birmingham Symphony Orchestra. Harding debuterte med dette orkestret i 1994. Han ble videre assistent for Claudio Abbado i Berlinfilharmonien og dirigerte orkesteret for første gang på Berlinfestivalen i 1996. I 1997 ble Daniel Harding sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester, en posisjon han hadde i tre år. Harding er første gjestedirigent for London Symphony Orchestra og sjefsdirigent for Sveriges Radios Symfoniorkester, og han gjester regelmessig ledende orkestre og operahus over hele verden. Best of The Beach Boys. "Best of The Beach Boys" er det første samlealbumet fra The Beach Boys, utgitt sommeren 1966. Albumet ble utgitt kun to måneder etter "Pet Sounds", og inneholder mange av bandets mest kjente sanger fra 1963 til 1965. Capitol Records ga ut albumet som en slags kommersiell brekkstang etter at "Pet Sounds" ikke solgte like godt som forventet. Brian Wilson skal ha blitt irritert over plateselskapets utgivelse, da han på dette tidspunktet skrev mere sofistikerte og komplekse låter enn den glade og lette rock/popmusikken de var blitt kjent for. Han mente utgivelsen var ødeleggende for ønsket om et mer «seriøst» image. Albumet kom på 8. plass på Billboard 200 i USA, og ble i 1991 sertifisert til 2 x platina. I Storbritannia ble albumet utgitt med en noe annerledes sporliste og to ekstra låter, og denne versjonen kom på 2. plass på UK Albums Chart. Jugend (tidsskrift). "Jugend – Münchner illustrierte Wochenschrift für Kunst und Leben" (tysk for «Ungdom – illustrert ukeblad fra München, om kunst og liv»), ofte bare kalt "Jugend" og "Die Jugend", var et tysk, illustrert, stildannende tidsskrift for kunst, litteratur og kultur. Det ble utgitt i München fra 1896 til 1940. Bladet utmerket seg med sine vakre, dekorative tegninger i art nouveau-stil, en retning innen europeisk kunst og design ca. 1890-1910 preget av bølgende kurver, organiske former, ornamenter og reine flater. Som den fremste eksponenten for dette formuttrykket i tyske kulturområder, ble stilen der, og også i Skandinavia, nettopp kalt jugendstil etter navnet på ukebladet. Magasinet hadde også bidrag av illustratører som arbeidet med impresjonistiske og ekspresjonistiske uttrykk. Det inneholdt for øvrig kritikker, satire, dikt og annet. Leonard Howell. Leonard Percival Howell (født 16. juni 1898 i Clarendon Parish, død februar 1981 i Kingston) var en prest fra Jamaica og en av de fire prestene som grunnla rastafarianismen. Howell utviklet sine tanker om rastafarianismen gjennom flere år på 1930-tallet, og formulerte dem i boken "The promised Key" (1935): Keiser Haile Selassie var den nye Messias, afroamerikanerne var Guds utvalgte folk, og ville snart bli utfridd fra sitt amerikanske diaspora og få vende hjem til Etiopia. Boken ble utgitt under psvedonymet "G.G. Maragh", og har endel likhetstrekk med Fitz Balintine Pettersburgs "Royal Parchment Scroll of Black Supremacy" (1926). Fremstillingen av den svarte rases overlegenhet faller innenfor idéretningen svart nasjonalisme. Best of The Beach Boys Vol. 2. "Best of The Beach Boys Vol. 2" er det andre samlealbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1967. Albumet ble satt sammen av Capitol Records i all hast etter at Brian Wilson hadde annonsert at han hadde gitt opp å ferdigstille albumet "SMiLE". Albumet ble utgitt på et kritisk punkt i The Beach Boys' karriere, der de forsøkte å endre image fra lett rock/pop-band til et mer «seriøst» band med sofistikerte og komplekse låter. Dette albumet var ikke det publikum hadde ventet på etter utgivelsen av "Pet Sounds" året før og de forventningene som ble skapt rundt "SMiLE". Dessuten hadde The Beatles nettopp gitt ut "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" og The Jimi Hendrix Experience kom med sitt debutalbum "Are You Experienced". I USA ble albumet en nedtur for bandet, med 50. plass på Billboard 200. Albumet ble senere i 1967 utgitt i Storbritannia med en noe endret sporliste og to ekstra spor. Denne versjonen kom på 3. plass på UK Albums Chart. Albumet solgte etter hvert til 2 x platina i USA. Wogan Philipps. Wogan Philipps (født 25. februar 1902, død 30. november 1993) var det eneste medlemmet av Communist Party of Great Britain (CPGB) som noensinne har sittet i det britiske House of Lords. Philipps var den eldste sønnen til Laurence Richard Philipps, 1. baron Milford. I 1928 giftet han seg med roman-forfatteren Rosamond Lehmann. Philipps hadde som mål å bli kunstner og sette opp sitt eget studio i Paris, men han hadde liten suksess innenfor kunstner-yrket. Philipps forlot etterhvert dette yrket for istedet flytte til Spania og begynne som ambulansesjåfør for republikanerne under den spanske borgerkrigen. I løpet av denne konflikten, ble Philipps skadet og han måtte derfor returnere til Storbritannia. Etter hans mange opplevelser under den spanske borgerkrigen, ble Philipps medlem av det britiske kommunistpartiet (CPGB), hvorpå han ble gjort arveløs av sin far. Philips var gift med poeten Cecil Day Lewis, men de skilte lag i 1944. Hans andre ekteskap var med det eneste barnet av den eksentriske italienske kunstneren Luisa Casati, som ble avsluttet ved hennes død i 1953. Et år senere giftet Philipps seg med Tamara Kravetz, enken etter William Rust, tidligere redaktør i Daily Worker. I 1946 ble Philipps valgt som rådgiver for Cirencester Urban District Council, men han mistet snart dette setet. Under valget i 1950 sto Philipps til House of Commons. I 1959 reiste Philipps sammen med hans tredje kone til Sovjetunionen for å studere. I 1962, arvet Philipps sin fars tittel og, etter oppmuntring fra Harry Pollitt, generalsekretær i det britiske kommunistpartiet, ble han innsatt i House of Lords som den andre Baron Milford. William Paul. William Paul (født i 1884 i Glasgow, Skottland, død i 1958) var en britisk sosialistisk politiker og kommunist. Paul var en aktiv sosialist, og sluttet seg til sosialistiske Arbeiderpartiet (SLP). I 1911 flyttet Paul til Derby, der han solgte strømper og draperi. Ettersom Paul flyttet mye fra by til by var det mulig for ham å knytte sammen SLP-medlemmer over hele det nordlige England og Midlands, og i smug distribuere radikal litteratur. SLP slo seg sammen med Communist Party of Great Britain (CPGB) på 1920-tallet. I 1921 ble Paul redaktør for CPGB som kommunistiske avis og han sto til valg for parlamentet i distriktet Manchester Rusholme både under stortingsvalgene i 1922 og 1924. Ironisk nok, ble hans kandidaturer støttet av det lokale Labour Party. Best of The Beach Boys Vol. 3. "Best of The Beach Boys Vol. 3" er det tredje samlealbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1968. Dette er bandets siste offisielle samlealbum på Capitol Records. Plateselskapet valgte raskt å gi ut en samling med gamle hits etter at albumet "Friends" ble en salgsmessig skuffelse. Albumet ble en fiasko i USA, med en 153. plass på Billboard 200. I Storbritannia ble albumet utgitt med en noe annerledes sporliste og to ekstra låter, og denne versjonen kom på 9. plass på UK Albums Chart. Tonsen Gård. Tonsen Gård ligger i Bydel Bjerke i Oslo kommune. Bygning oppført omkring 1760. Fredet. Tonsen Gård ligger i Bydel Bjerke i Oslo kommune. I middelalderen lå gården under Hovedøya kloster, og fra 1617 lå gården under sogneprestembedet til Vår Frelsers kirke. Mellom 1806 og 1854 var Tonsen Gård fogdegård for Aker og Follo. Cand. jur. John Sogn kjøpte gården i 1854, og eide den frem til hans død i 1886. Da ble den solgt til Aker kommune av hans enke. Fra 1887 var gården fattiggård for kommunen. Aker universitetssykehus ble etablert på tomten til Tonsen Gård i 1895. Tonsen Gård ligger i dag innenfor området til Aker universitetssykehus. Kulturminne. Tonsen Gård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Den andre Doktoren. Den andre Doktoren er den andre inkarnasjonen av rollefiguren Doktoren i den britiske science fiction-serien Doctor Who. Han ble spilt av skuespiller Patrick Troughton. I serien er Doktoren en tidsherre "(Time Lord)" fra planeten Gallifrey som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren er kritisk skadet, kan han, som andre tidsherrer, regenerere kroppen sin fullstendig. Dette fører til en helt ny personlighet og utseende. Transformasjonen til Den andre Doktoren, en person som egentlig er den samme fiktive personen, men med en annen personlighet og utseende, var vendepunktet i utviklingen til serien og ble et kritisk element i seriens evne til å holde på så lenge som den har. Biografi. Den første Doktoren ble svakere og svakere i kamp mot Cybermen i episoden The Tenth Planet og til slutt kollapset han, trolig på grunn av sin alder. Hans kropp fornyet seg selv og transformerte til Den andre Doktoren. I begynnelsen var forholdet mellom Den andre Doktoren og hans forgjenger uklart. I sin første historie, refererer Den andre Doktoren til forgjengeren i tredjeperson som om han var en fullstendig annen person. Hans følgesvenner Ben og Polly er først usikre på hvordan de skal behandle ham, og det er kun når en Dalek gjenkjenner han som Doktoren at de også gjør det. Elijah Muhammad. Elijah Muhammad (født "Elijah Robert Poole" 7. oktober 1897 i Washington County (Georgia), død 25. februar 1975 i Chicago) var en leder innenfor amerikansk svart nationalisme. Han ledet den religiøse, politiske og sosiale organisasjonen Nation of Islam fra grundleggeren Wallace Fard Muhammads død i 1934 til sin egen død i 1975. Han var mentor for Malcolm X, Louis Farrakhan, Muhammad Ali og sin egen sønn Warith Deen Mohammed. Han hadde baptistbakgrunn; men etter å ha flyttet til nordstatene i 1923 kom han i kontakt med NOI i 1931, og ble snart en helhjertet tilhenger av W.F. Muhammad. Etter Elijah Muhammads død i 1975 har NOI delvis skiftet karakter. Hans sønn, som etterfulgte ham som leder, utviklet organisasjonen i moderat retning og ga den navnet American Society of Muslims. Louis Farrakhan distanserte seg fra denne utviklingen, og tok etterhvert i bruk navnet Nation of Islam om sin virksomhet. I boken "Message to the Blackman in America" (1965) formulerer Elijah Muhammad et program i 10 punkter for «Hva ønsker muslimene?»: frihet, rettferdighet, like muligheter, en egen stat for afroamerikanere, løslatelse av muslimer i amerikanske fengsler, slutt på politivold og gjengangrep mot negre, like arbeidsmuligheter, skattefrihet, lik rett til utdanning, forbud mot blandede ekteskap. Flere av kravene var begrunnet som kompensasjon for århundrers undertrykkelse. «"NOIs ideer kan trekkes i flere retninger. På den ene siden snakket Elijah Muhammad om viktigheten av å fokusere på dette livet. [...] Samtidig fantes det velutviklede tanker om en ettertid, blant annet med utgangspunkt i Elijah Muhammads ord om "The Mother Ship" (Moderskipet) [...] et enormt romskap som skal komme for å plukke opp de utvalgte etter apokalypsen"». I filmen "Malcolm X" (1992) spilles han av Al Freeman, Jr.. I filmen "Ali" (2001) spilles han av Albert Hall. Antonio Domínguez Ortiz. Antonio Domínguez Ortiz (født 18. oktober 1909 i Sevilla, død 21. januar 2003) var en spansk historiker og en av de ledende spesialister på den spanske historien mellom det 16. og det 18. århundre, særlig den sosiale historien. Domínguez Ortiz fikk sin doktorgrad i historie fra Complutense universitetet i Madrid, og han underviste senere ved Universitetet i Granada. Ortiz ble i 1982 tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap og han ble tildelt prisen Hijo Predilecto de Andalucía i 1985. Ved siden av hans mange akademiske arbeider, skrev ortiz ofte artikler og kronologer til forskjellige aviser og han var fast bidragsyter til magasinet El País. Ortiz døde i Granada i januar 2003 i en alder av 93 år. Wallace Fard Muhammad. Wallace Fard Muhammad (trolig født 26. februar 1893, antatt død 1934) ver en afroamerikansk religiøs leder, og etablerte den religiøse, sosiale og politiske organisasjonen Nation of Islam i Detroit i 1930. Etter at han forsvant på mystisk vis i juni 1934 ble han av sin etterfølger Elijah Muhammad utropt til å være den inkarnerte Allah. Hans budskap var at kristendommen var den hvite manns undertrykkende religion, og at han selv var utsendt fra Mekka «på oppdrag fra Gud, som ville finne tilbake til sitt opprinnelige, utvalgte folk.» Lite er kjent om hans liv og identitet, og fødselsår og -sted har variert ved ulike anledninger. Han brukte også navnene "Wallace Dodd Ford", "Wallace Dodd", "Wallie Dodd Fard", "W.D. Fard", "David Ford-el", "Wali Farad", "Farrad Muhammad" og "F. Muhammad Ali". Innenfor NOI omtales han som "Master Fard Muhammad". Han var fengslet fra 1926 til 1929, og knyttet seg til Moorish Science Temple i 1929, hvor han raskt fikk ansvar for Chicago-avdelingen. Oktogen. Oktogen, også kalt HMX, er et svært kraftig sprengstoff. Det er et såkalt nitroamin. Kjemisk formel er C4H8N8O8. Det er det kraftigste sprengstoffet som er kjent, med unntak av octanitrocuban og HNIW. Det har en detonasjonshastighet på 9100 meter/sek. Historie. Oktogen ble første gang fremstilt i 1930. I 1949 ble det oppdaget at oktogen kan fremstilles ved såkalt nitrolyse av heksogen. I denne prosessen oppløses heksogen i 55% salpetersyre, og plasseres deretter over et vanndamp-bad i 6 timer. Fremstilling. Det er et av de vanskeligste sprengstoffene å fremstille. Det oppstår som et biprodukt av Heksogen produksjonen. Det kan fremstilles ved å nitrere heksametylentetramin i konsentrert salpetersyre, tilsatt eddiksyre-anhydrid (acetic anhydride), paraformaldehyd eller ammoniumnitrat. Heksogen som produseres med den såkalte Bachmann-prosessen, inneholder ca.8-10% oktogen. Bruk. Oktogen brukes stort sett bare til militære formål, og som detonator i atomvåpen for å komprimere Plutonium og Uran til kritisk masse. Det brukes også til såkalt retningsbestemte sprengladninger (hulladninger), og i blandinger med trinitrotoluen (TNT). J.G. Zinn. Jens Giødvad Zinn (født 21. august 1836 i København, død 20. april 1926 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt. Han er særlig kjent for hovedbygningen og herskapsstallen til herregården Fuglsang på Lolland og flere bygninger på Marinestasjon København. Love You (album). "Love You" er det 21. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i april 1977. Albumet er produsert av Brian Wilson, og regnes som hans tilbakekomst til musikkbransjen. Det var opprinnelig meningen at albumet skulle gis ut som et Brian Wilson-soloalbum med tittelen "Brian Wilson Loves You". Brian Wilsons stemme er her sterkt preget av årevis med røyking og kokainmisbruk bortsett fra på sangen «Good Time», som ble spilt inn i 1973 før stemmen ble alt for påvirket. Albumet ble utgitt kort tid etter at The Beach Boys hadde skrevet under for CBS Records, noe som førte til at Reprise Records gjorde minimalt for å markedsføre det. Albumet kom på 53. plass på Billboard 200 i USA og på 28. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson, unntatt hvor annet er notert. Verdenscupen i terrengsykling 2011. Verdenscupen i terrengsykling 2011 eller 2011 UCI MTB World Cup er en verdensbred konkurranseserie i terrengsykling. Cupen er dette året sponset av Shimano. Det kinesiske skomuseum. Det kinesiske skomuseum (kinesisk: 中国古鞋博物馆, pinyin: "Zhongguo gu xie bowuguan", eller 中国鞋博物馆 / "Zhongguo Xie Bowuguan") er et museum grunnlagt i 1990 i fylket Si i den kinesiske provins Anhui. Den har en samling på 2.000 par tradisjonelle kinesiske sko og over 800 bilder. Bergsviktunnelen. Bergsviktunnelen er en veitunnel i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 17 og går gjennom Bergshatten mellom Bergsvika og Langbogan. Den er 351 meter lang og er dermed den tredje lengste veitunnelen i Nord-Trøndelag. Finnmotunnelen. Finnmotunnelen er en veitunnel i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 17 og går gjennom Kamman mellom Finnmoen og Folda bru. Den er 230 meter lang. Heidelberg (Victoria). Heidelberg er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 12 km nord-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Banyule. Ved folketellingen i 2006 hadde Heidelberg 5249 innbyggere. Byen er oppkalt etter Heidelberg i Tyskland. Heidelberg grenser i nord Rosanna og Viewbank, i øst til Bulleen, i sør til Eaglemont og Ivanhoe og i vest til Heidelberg Heights. Historikk. Landområdene i Heidelberg ble solgt av kronen på auksjon i 1838. Det var en av de første områdene i Melbourne som ble solgt etter at området som i dag er sentrum av Melbourne ble auksjonert bort i 1837. I 1840 ble byen "Warrangal" målt opp, navnet er et aboriginsk ord som betyr "ørnerede". Kort etter ble navnet byttet til "Heidelberg" av en av agentene. Da området ble bosatt var det kun en sti til Melbourne via North Fitzroy. Derfor ble det etablert en veiforrening i 1841 som skulle opparbeide vei til Heidelberg. Området ble et yndet mål for utflukter blant Melbournes innbyggere. I løpet av 1880-årene tiltrakk området seg en god del kunstnere på grunn av lav husleie som følge av mangelen på kollektivtransport til Melbourne. Disse kunstnere etablerte det som senere har blitt kjent som Heidelbergskolen i australsk kunst. Transport. Heidelberg domineres av biltrafikk og har kun en jernbanestasjon, Heidelberg jernbanestasjon som ligger på Hurstbridgelinjen. M.I.U. Album. "M.I.U. Album" er det 22. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i september 1978. Albumets tittel er hentet fra innspillingsstedet Maharishi International University i Fairfield i Iowa. Albumet ble betegnet som en kunstnerisk og kommersiell fiasko, og kom ikke høyere enn 151. plass på Billboard 200 i USA. I Storbritannia kom ikke albumet engang inn på UK Albums Chart. Bakgrunn. Albumet er bandets siste på Reprise Records. Brian Wilson, Mike Love og Al Jardine medvirker på samtlige låter, mens Carl og Dennis Wilson medvirker minimalt. Carl var motstander av ideene til albumet, mens Dennis var opptatt med innspillingen av sitt soloalbum "Pacific Ocean Blue". Brian Wilson fikk igjen stadig større problemer med sin sykdom og sitt misbruk av kokain. Opprinnelig var det meningen at han skulle produsere albumet, men det ble snart klart at han ikke var i stand til å ta på seg en slik oppgave. Han slet både fysisk og psykisk, og trakk seg igjen gradvis tilbake. Dermed tok Al Jardine og Ron Altbach seg av produseringen. Bandet hadde i september 1977 startet innspillinger av det som skulle blitt julealbumet "Merry Christmas from The Beach Boys", da de fikk beskjed av Reprise Records at de måtte spille inn et «ordentlig» studioalbum for å fullføre kontrakten. Dermed fikk en flere sanger om snø, vinter og jul nye tekster, og nye sanger ble skrevet i all hast. 1121 Natascha. 1121 Natascha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1928 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1122 Neith. 1122 Neith er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. september 1928 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1123 Shapleya. 1123 Shapleya er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 21. september 1928 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1124 Stroobantia. 1124 Stroobantia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. oktober 1928 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1125 China. 1125 China er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. oktober 1957 ved Purple Mountain Observatory i Nanking. 1126 Otero. 1126 Otero er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. januar 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1127 Mimi. 1127 Mimi er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. januar 1929 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1128 Astrid. 1128 Astrid er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Astrid. Den ble oppdaget 10. mars 1929 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1129 Neujmina. 1129 Neujmina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 8. august 1929 av Praskovjya Georgievna Parkhomenko ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1130 Skuld. 1130 Skuld er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 2. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1131 Porzia. 1131 Porzia er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 10. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1132 Hollandia. 1132 Hollandia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. september 1929 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1133 Lugduna. 1133 Lugduna er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 13. september 1929 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1134 Kepler. 1134 Kepler er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 25. september 1929 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1135 Colchis. 1135 Colchis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. oktober 1929 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1136 Mercedes. 1136 Mercedes er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. oktober 1929 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 1137 Raïssa. 1137 Raïssa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. oktober 1929 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1138 Attica. 1138 Attica er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. november 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1139 Atami. 1139 Atami er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 1. desember 1929 av Okuro Oikawa og Kazuo Kubokawa fra Tokyo. 1140 Crimea. 1140 Crimea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. desember 1929 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. Kleivviktunnelen. Kleivviktunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 491 i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen går gjennom Osheia i Kleivvika. Tunnelen er 345 meter lang og er dermed den fjerde lengste veitunnelen i Nord-Trøndelag. Ivanhoe (andre betydninger). Ivanhoe er en novelle skrevet av Walter Scott i 1819. Hyrrokkin. Hyrrokkin, tegning av Ludwig Pietsch i "Die nordischen Göttersagen" (1865). Hyrrokkin dytter skipet og gjør Tor rasende. Illustrasjon av Emil Doepler, ca. 1905. Det er antatt at figuren på en av de svenske billedsteinene i Hunnestadsmonumentet er en referanse til Hyrrokkin. Hyrrokkin, eller "Hyrrokken", egentlig "Hyrhrokkin", «skrukket av ild», muligens en referanse til en mørk, rynket og skrukket framtoning, hun som er «skrukket» ("okkin") av «ild» ("hyrr") Hun var en gyger (norrønt "gýgr"), kvinnelig jotne, i norrøn mytologi, som i henhold til "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" av Snorre Sturlason ble tilkalt da gudene ikke greide å skyve ut Balders gravskip ut på vannet. Ingen, selv ikke Tor, hadde styrke til dette, unntatt Hyrrokkin som greide det med en hånd. I henhold til "Gylvaginning" ble bålferden til den døde Balder forhindret ved at ingen av gudene klarte å skyve det store skipet Ringhorne ut på sjøen. Det ble da sendt bud til Jotunheimen etter Hyrrokkin. Hun kom ridende på en ulv som hun styrte med hoggormer som tømmer. Odin satte fire berserker til å holde ridedyret, men de greide knapt å styre på dyret. Hyrrokkin skjøv ut skipet med en dytt i forstavnen. Da slo det ut ild av lunnene og jorda skalv. Tor ble arg over å ha blitt ydmyket og kastet hammeren sin Mjølner mot henne. Den knaste på nær skallen hennes, men de andre gudene gikk imellom og bad om fred. I diktet "Husdråpa", diktet av Ulv Uggesson på Island på slutten av 900-tallet og er delvis bevart i "Den yngre Edda". Her nevnes tre myter, blant annet Balders bålferd, og Hyrrokkin er referert med kjenningen Hild. Hyrrokin som figur synes å være representert på en av de bevarte billedsteinene fra Hunnestadsmonumentet i nærheten av Marsvinsholm. Steinen er i dag utstilt på museet Kulturen i Lund. Dens katalognavn er DR 284. En av Saturns måner er oppkalt etter henne, Hyrrokkin (måne) (Saturn XLIV) Moelvtunnelen. Moelvtunnelen er en veitunnel på E6 i Ringsaker kommune i Hedmark. Tunnelen går under et boligfelt sørvest for Moelv og omlag 250 meter sør for Mjøsbrua. Tunnelen er 200 meter lang og er dermed den andre lengste veitunnelen i Hedmark. L.A. (Light Album). "L.A. (Light Album)" er det 23. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i mars 1979. Albumet er bandets første på CBS Records, etter at bandet hadde skrevet under platekontrakten våren 1977. Bandets nye platekontrakt krevde at Brian Wilson skulle skrive og produsere minst 75% av låtene, noe som skulle vise seg å bli umulig å gjennomføre. Han var fremdeles syk, og slet med å bli kvitt sin avhengighet av kokain. Dermed ble Bruce Johnston hentet inn for å produsere albumet. Albumets mest omdiskuterte sang var «Here Comes the Night», som første gang ble utgitt på albumet "Wild Honey" i 1967. Sangen ble nyinnspilt i en disco-versjon som varer i nesten elleve minutter. En redigert versjon ble utgitt på singel, og kom på 44. plass på Billboard Hot 100 i USA. Med singelen «Lady Lynda» som kom på 6. plass på Billboard Hot 100, fikk bandet sin første topp 10-plassering siden 1970. Albumet kom bare på 100. plass på Billboard 200 i USA. På UK Albums Chart i Storbritannia kom det på 32. plass. Skarpsnotunnelen. Skarpsnotunnelen er en veitunnel på E6 i Ringsaker kommune i Hedmark. Tunnelen går under Skarpsnofeltet like sør for Moelv, og er per dags dato den eneste fjelltunnelen utenom jernbane i Hedmark. Tunnelen er 300 meter lang og er dermed den lengste veitunnelen i Hedmark. Vinger tunnel. Vinger tunnel er en veitunnel på Riksvei 2 i Kongsvinger kommune i Hedmark. Tunnelen går under Kongsvinger stasjon. Tunnelen er 114 meter lang og er dermed den tredje lengste veitunnelen i Hedmark. Vigra kringkaster. Vigra kringkaster, Vigra mellombølgesender, var en radiosender for kringasting på mellombølge på øya Vigra i Møre- og Romsdal drevet av Norkring for NRK. Sendefrekvens var 630 kHz (476 m). Senderen ble startet i november 1935 med en 10 kW sender fra RCA og to 106 meter høye antennemaster. I 1939 ble effekten økt til 100 kW. Kringkasteren ble bombet og ødelagt av tyske fly 15. april 1940. I 1952 ble senderantenna erstattet med en sylindrisk selvstråleantenne på 242 meter, i 1997 forkortet til 232 meter av hensyn til Ålesund lufthavn. Etter vedtak av NRK ble det besluttet å legge ned sendingene fra Vigra kringkaster 30. juni 2011. Antennemasta ble revet 8. september samme år. Leirettunnelen. Leirettunnelen er en veitunnel på Riksvei 25 i Elverum kommune i Hedmark. Tunnelen, i prinsippet en kulvert, går under Storgata (som er gågata i Elverum) samt et par hus. Tunnelen er 85 meter lang. Byroatunnelen. Byroatunnelen er en veitunnel på Riksvei 3 i Løten kommune i Hedmark. Tunnelen går under noen hus. Tunnelen er 85 meter lang. Keepin' the Summer Alive. "Keepin' the Summer Alive" er det 24. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i mars 1980. Albumet er bandets andre på CBS Records. Plateselskapet forlangte at Brian Wilson skulle være mere involvert enn han var på forrige album, "L.A. (Light Album)". Det ble gjort forsøk på å få han til å produsere, men han ville bare spille inn gamle standard hitlåter, som blant andre «School Day» av Chuck Berry. Så ble Bruce Johnston hentet inn, og han ble også medlem av bandet igjen. Dennis Wilson var med på noen få innspillingsdager, men gikk lei og holdt seg unna det meste av innspillingene. Dette skulle bli hans siste album før han døde i 1983. Albumet kom på 75. plass på Billboard 200 i USA og 54. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Plutos måner. Illustrasjon av Pluto-systemet med baner Pluto har fem kjente måner. Den største, Charon, er proporsjonalt større i forhold til sine primære, enn noen annen måne til en annen kjent planet eller dvergplanet i Solsystemet. De andre månene, Nix, Hydra og de nyoppdagede 2011 P 1 («P4») og 2012 P 1 «P5» er mye mindre. Charon. Charon er den største månen til Pluto. Diameteren ble i 2006 anslått til 1 212 km. Den ble oppdaget i 1978 på United States Naval Observatory Flagstaff Station. Etter oppdagelsen av de to andre månene, kan den også bli referert til som 134340 Pluto I, altså Plutos måne nummer 1. Romsonden "New Horizons" er planlagt å besøke Charon og Pluto i juli 2015. Nix og Hydra. I 2005 ble Nix og Hydra oppdaget av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagde månene, som fikk navnene av IAU i juni 2006, er mellom 45 og 160 km i diameter. De ligger hhv ca 49,000 km og 65,000 km fra Pluto, og bruker hhv 38 og 25 dager på omløpet rundt Pluto. S/2011 P 1. 2011 P 1 eller P4, tatt med Hubble Den 20. juli 2011 kunngjorde Mark Showalter ved SETI at det var oppdaget en fjerde måne rundt Pluto, som midlertidig ble kalt 2011 P 1 eller P4. Den ble oppdaget med NASA's Hubble Space Telescope under en leting etter planetringer rundt dvergplaneten. Månens diameter er anslått til mellom 13 og 34 km, og er lokalisert mellom banene til Nix og Hydra. S/2011 P 1 ble første gang oppdaget på et foto som var tatt med "Hubble's Wide Field Camera 3" den 28. juni. Oppdagelsen ble bekreftet av senere bilder tatt med Hubble den 3. juli og 18. juli. S/2012 P 1. 11. juli 2012 kunngjorde Mark Showalter at det var oppdaget en femte måne rundt Pluto, som midlertidig ble kalt 2012 P 1 eller P5. Månen ble oppdaget under studier av ni sett med bilder tatt med Hubble-teleskopets "Wide Field Camera 3" i perioden 26. juni til 9. juli 2012. Månen er estimert å ha en diameter mellom 10 og 25 km.. Jon Kleveland. Jon Kleveland er en norsk komponist, pianist og administrerende direktør for Kirkefestspillene i Kristiansand. Kleveland har dirigert flere kor, blant annet De Ville og mannskoret Vestergabet i Kristiansand. Kleveland har også jobbet som produsent og låtskriver og har i en lengre periode samarbeidet med svenske Peter Sandvall. Tommy Kristiansen. Tommy R. Kristiansen (født 26. mai 1989 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller som spiller for den svenske ishockeyklubben HV71. Tommy Kristiansen er fra Sarpsborg, og tilbrakte ungdomstiden i Idrettslaget Sparta, hvor han spilte sammen med blant annet Jonas Holøs. Han har også spilt for U18- og U20-landslaget. Tommy Kristiansen er 190 centimeter høy og veier 96 kg. Marcus Garvey. Marcus Mosiah Garvey, Jr (1887–1940) var en jamaicansk panafrikanist, svart nasjonalist, borgerrettighetsforkjemper og grunnlegger av Universal Negro Improvement Association på Jamaica og i USA. Garvey omtales som «en av de viktigste enkeltpersonene i den svarte nasjonalismens historie», og regnes som en profet blant rastafarianerne. Svart nasjonalisme. Han var en av 11 barn i en landarbeiderfamilie hvor bare han og et barn til vokste opp. Han flyttet til Kingston i 1901, hvor han engasjerte seg politisk. Han ble her inspirert av Robert Love, redaktøren av det antikolonialistiske tidsskriftet "Jamaican Advocate" (1894-1905) Han reiste videre til Mellom-Amerika og Europa i 1910, og da han kom tilbake til Jamaica i 1914 grunnla han Universal Negro Improvement Association. Da han flyttet til USA i 1916 spredte han organisasjonen hit. Garvey fremsto som en karismatisk leder og taler, og kom med rett budskap til rett tid. UNIA hadde i 1920 rundt 100 000 medlemmer. Ideene bak UNIA kalles av og til for "garveyisme" og hadde betydning for svart nasjonalisme, Nation of Islam, borgerrettighetsbevegelsen, Black Power-bevegelsen og andre forkjempere for afroamerikanernes rettigheter. Garvey ble utvist fra USA i 1927 etter en rettssak som hans tilhengere karakteriserer som politisk. Han ble godt mottatt i hjemlandet Jamaica, og stiftet i 1929 People's Political Party. Han bodde i London fra 1935, og døde der. Han ble først begravet i London, men levningene er senere flyttet til National Heroes Park i Kingston. Han var innehaver av den jamaicanske Nasjonalheltens orden. Rastafari. Mange mener at Garvey skal spådd at en svart konge, kronet i Afrika, skulle innevarsle begynnelsen på afrikansk enhet og gjenopprettelse. Prins Ras Tafari i Etiopia som ble kronet som keiser Haile Selassie i 1930 oppfylte disse spådommene. Seks dager etter kroningen skrev Garvey en artikkel med religiøse overtoner om keiseren og det store kongeriket i øst. Etiopia skulle innta rollen som supermakt. Etterhvert utviklet det seg en religiøs kult rundt keiseren, som fremsto med en guddommelig aura på fotografier. Garvey representerte en kristen tro, mens rastafarianismen utviklet seg som en personkult omkring Haile Selassie. Rastafari-predikanter som Leonard Howell, Archibald Dunkley och Robert Hinds utropte keiseren til Gud, og Garvey til hans profet. Garvey så ikke på seg selv som noen profet, men mente at den unge keiseren kunne sees som et guddommelig tegn på at de svartes lidelser snart ville ta slutt. M4 (Ungarn). Motorvei M4 er en planlagt motorvei som ved ferdiggjøring vil forbinde Budapest med Oradea og andre byer i Romania. Motorveien vil følge ruten Cegléd – Szolnok – Karcag – Püspökladány – Berettyóújfalu – Nagykereki før den krysser den rumenske grensen. M4 vil være en del av E60 og E79. The Impossible Astronaut. The Impossible Astronaut er den første episoden i den 6. sesongen av den britiske science fiction TV serien Doctor Who. Episoden ble første sendt 23. april 2011 i Storbritannia og senere samme dag USA og Canada, skrevet av Steven Moffat og regissert av Toby Haynes. Episoden ble også sent i Australia 30. april 2011. Episoden er den første av en en to-delt historie, som slutter med «Day of the Moon». I episoden blir Amy Pond, Rory Williams og River Song tilkalt til Utah av Den ellevte Doktoren, som senere er drept av en figur i romdrakt, som brukt på Apollo 11. Det blir senere klart at Doktoren er en eldre versjon av seg selv, etter at hans yngre versjon dukker opp. De finner ut hva den fremtidige Doktoren faktisk hadde sagt, og blir sendt til Washington D.C. Der undersøker de «the Silence», en rase romvesener som har evnen til å få folk til å glemme dem så snart de ikke ser dem. Moffat skrev episoden med hensikten å forbedre seieren. "The Silence" ble skapt for å kjempe mot andre tidligere rommveseners «skummelhet». Episoden ble sett av 8.86 millioner seere i Storbritannia, dette var de laveste seertallene for åpnings episoder i Storbritannia siden Doctor Whos re-start i 2005. Den fikk generelt gode kommentarer fra kritikere. Episoden ble dedikert til Elisabeth Sladen, kjent for å spille en av de største følgesvennene Doktoren har hatt, Sarah Jane Smith. Hun døde av kreft 19. april 2011. Handling. Etter en pause på to måneder fra sine reiser med Doktoren (Matt Smith), blir Amy Pond (Karen Gillan) og hennes mann Rory Williams (Arthur Darvill) tildelt en "TARDIS-blå" farvet konvolutt med en tid, dato og koordinater som leder dem til Utah. Når de kommer fram, møter de River Song (Alex Kingston), som også mottok en konvolutt, og Doktoren, som nå er 1'103 år gammel, nesten 200 år eldre enn sist gang de så ham. Han tar dem på piknik ved en nærliggende sjø, og forteller dem at han tar dem med på en reise "Rommet 1969". Amy får et glimt av en mystisk figur i horisonten, men hun glemmer det med en gang hun ser vekk. Senere kommer det en figur i romdrakt ut av sjøen, Doktoren advarer de andre mot å blande seg inn i det som skjer heretter, og går bort til figuren i romdrakt. Følgesvennene er skrekkslagne når de ser astronauten drepe Doktoren før han kan gjøre en full regenerasjon. De tre blir møtt av Canton Everett Delaware III (William Morgan Sheppard) som også mottok en konvolutt og ble bedt om å ta med en kanne bensin for å gi Doktoren en viking begravelse til sjøs. Tilbake på kroen diskuterer Amy, Rory og River avsenderen av konvoluttene når de bli overrasket av å se Doktoren komme inn, 200 år yngre igjen. Han viser at han også ble gitt en konvolutt, men vet ikke hvem som sendte den til ham. De andre bestemmer seg for ikke å fortelle Doktoren verken om hans død eller det at avsenderen var hans framtidige selv. De fire gjør et søk på "Delaware" og "Rommet 1969." De reiser tilbake til 1969 og TARDISen ender opp usynlig i Det ovale kontor, hvor president Richard Nixon (Stuart Milligan) fører samtale med en samtale med en yngre Delaware (Mark Sheppard) om en serie av telefoner han har mottatt fra en ung jente som spør etter hjelp. Doktoren skaffer seg raskt Delawares tillit, som overtaler Nixon til å gi ham noen få minutter til å lokalisere jenten. Mens Doktoren arbeider, går Amy til toalettet hvor hun ser den mystiske figuren igjen. Figuren, et medlem av en raske kjent som "Stillheten" "(The Silence)", venter for Amy og ødelegger en uskyldig kvinne, til tross for at Amy trygler den ikke å gjøre det. Amy forstår at vesenet sletter hennes minne sekundet hun ikke ser på det, og tar et bilde av det. Når hun drar fra toalettet, glemmer hun hele episoden. Nå finner Doktoren jentas posisjon, en bygning nær Cape Canaveral, Florida ved veien til gatene kalt Jefferson, Adams, og Hamilton. Doktoren og hans venner drar i TARDISen, og blir fulgt av en nysgjerrig Delaware. Ved ankomst, finner de deler av en romdrakt og utenomjordisk teknologi. River og Rory undersøker et stort nettverk av tunneler som tydeligvis er spredd over hele planeten, og har vært her i flere hundre år, uoppdaget av menneskene. De to finner et kontrollrom med lik design til et rom sett i "The Lodger", men er uvitende om at de er omringet av "stillheten". Samtidig hører Delaware en skrikende jente og følger lyden. Mens Amy og Doktoren følger etter, forteller Amy at hun er gravid. Når de finner Delaware bevisstløs, dukker en astronaut opp. Uten å tenke over det, tar Amy opp Delawares pistol og skyter på drakten, men hun forstår for sent at drakten inneholdt den lille jenta. Forhåndsvisning. 25. mars 2011 ble en kort scene lastet opp på programmets nettside. I forhåndsvisningen ringer en telefon til Nixon. En liten jente, som fortsetter å ringe han i episoden, er i andre enden. Hun ber presidenten se bak seg, men han bare spør hvor hun fikk nummeret, som hun fikk av "rommannen". Hun forteller om monstre, men Nixon svarer med "unge dame, det er ingen monstre i Det ovale kontor. Hun legger på, og Nixon lener seg bakover og avslører en uklar figur i bakgrunnen. Skript. Episoden ble skrevet av Steven Moffat, som ble leder for programmet i 2010. Moffat ville at 2011 sesongen skulle begynne med en to-delers historie i et forsøk på å begynne med mer spenning og et større plot, samtidig som som han ville at episoden skulle ble en av de mørkere i sesongen. "The Impossible Astronaut" og "Day of the Moon" var den første to-delers episoden til å åpne en sesong siden 1985 Den sjette Doktoren historien "Attack of the Cybermen". I "Doctor Who Confidential" episoden etter sendingen av "The Impossible Astronaut" sa Moffat at det var en av de mørkere episodene i serien, men likevel hadde samme nivå av humor. Inkluderingen av Doktorens død føltes som en sesong finale for noen av produsentene, men var egentlig der for å "sparke den igang." Ved å skrive inn Doktorens død ville Moffat minne publikum på at Tidsherrer ikke er uovervinnelige, og kan fremdeles dø permanent hvis de er drept før regenerasjon. Ved å skape "stillheten", romvesen monstrene i episoden, ville Moffat utfordre fortidens monstre i form av "skummelhet." Han følte disse skapningene er en "mye større ting". Romvesnenes utseende ble delvis inspirert av Edvard Munchs bilde "Skrik". Roller. I oktober 2010 ble det annonsert at Mark Sheppard, som har spilt i andre science fiction serier inkludert "Battlestar Galactica", "Firefly", "Supernatural" og "Warehouse 13", skulle gjøre en gjeste opptreden i serien. Sheppard beskrev rollen som Canton som en "drømme jobb", og ønsket å opptre i et annet av Moffats arbeid, inkludert "Sherlock". Selv om Sheppard er en engelsk skuespiller, ble det hans første opptreden i en britisk tv-serie. I noen scener med en eldre Canton Delaware, ble det planlagt at Sheppard ville se eldre ut med sminke, men han foreslo å heller bruke sin far, William Morgan Sheppard, i den rollen. Amerikanske skuespiller Stuart Milligan ble valgt som President Nixon, som han syntes var spennende, etter å ha spilt andre presidenter i fortiden inkludert Dwight D. Eisenhower. Det ble brukt proteser på hans kinn, nese og ører for å likne Nixon så mye som mulig. Han øvde også på hvordan Nixon snakket, men dette var vanskelig siden han måtte bruke falske tenner. Milligan spilte også i en animert Den tiende Doktoren special "Dreamland" som stemmen av Colonel Stark. Chuck Iwuji spilte tidligere i Den syvende Doktoren lyd dramaet "A Thousand Tiny Wings" hvor han spilte Joshua Sembeke. The Beach Boys (album). "The Beach Boys" er det 25. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i juni 1985. Albumet er bandets første på fem år, og det første etter at Dennis Wilson døde. Dette er også det første The Beach Boys-albumet som ble spilt inn digitalt, og deres første som ble utgitt på CD. Albumet er det siste The Beach Boys-albumet som ble utgitt av CBS Records, og også det siste med bare nye låter. Flere kjente artister medvirker på albumet, blant andre Ringo Starr, Stevie Wonder, Gary Moore og Graham Broad. Sangen «Passing Friend» er skrevet av Boy George og Roy Hay fra Culture Club. Stevie Wonder skrev sangen «I Do Love You». Brian Wilsons terapeut Eugene Landy er kreditert som låtskriver på fire sanger. Albumet kom på 52. plass på Billboard 200 i USA og på 60. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. M6 (Ungarn). Motorvei M6 er en motorvei i Ungarn som går i nord-sør-retning langs Donau og forbinder Budapest med Pécs, fylkeshovedstaden i Baranya fylke, og videre med den kroatiske grensen. Motorveien begynner ved M0 i Budapest. Den sørligste delen (Bóly – Ivándárda – Kroatia) er ennå ikke ferdigbygd, men åpningen er planlagt i 2014. M6 kommer til å være 212 km lang når den er ferdigstilt (per år 2010 er 193 km utbygd). M6 er en del av E73. Utbygging. Den 11. juni 2006 ble motorveiens første strekning på 56 km mellom Érd og Dunaújváros åpnet for folket. 22. september 2008 ble det lagt til ytterligere 11 km da Érd ble knyttet til M0 (ringveien i Budapest). De to følgende strekningene ble ferdigbygd 31. mars 2010: Dunaújváros – Szekszárd (67 km) og Szekszárd – Bóly (47 km). I tillegg ble også motorvei M60 fra Bóly til Pécs (30 km) ferdigbygd den samme dagen. Wave Machines. Wave Machines er et alternativ rock-band grunnlagt i Liverpool i 2007. Bandet ga ut singlene «The Greatest Escape We Ever Made» og «I Go I Go I Go» på plateselskapet Chess Club Records før de inngikk en avtale med Neapolitan Music Limited i 2008. De ga deretter ut to singler, «Keep The Lights On» og en nyinnspilling av «I Go I Go I Go». Bandets debutalbum "Wave If You're Really There" ble utgitt juni 2009. Det fikk gode kritikker av NME. Gruppen har spilt på BBC 6 Music i programmer med George Lamb og Marc Riley. Wave Machines vant publikumsprisen for beste dance-/elektronikalåt ved den niende utgaven av Independent Music Awards for «Keep The Lights On». Bandets trommeslager, Vidar Norheim, kommer fra Molde. Dorothee Sölle. Dorothee Sölle (født 30. september 1929, død 27. april 2003 på en kongress i Göppingen, Tyskland) var en tysk teolog og forfatter. Sölle studerte teologi, filosofi og litteratur ved Universitetet i Köln og hun fikk sin doktorgrad med en avhandling om sammenhengen mellom teologi og poesi. Hun fungerte for en kortere periode som foreleser i Aachen før hun returnerte til universitetet i Köln til stillingen som universitetslektor. Hun ble på denne tiden også aktiv innenfor politikken og hun snakket ofte åpenhjertig om hennes meninger mot Vietnam-krigen, våpenkappløpet mellom Sovjetunionen og USA under den kalde krigen og urettferdigheten mellom utviklingsland og land som er industrialiserte. Mellom 1975 og 1987, tilbrakte Sölle seks måneder i året ved Union Theological Seminary som ligger i New York City, hvor hun arbeidet som professor i systematisk teologi. Det eneste professoratet hun har holdt i hjemlandet er da hun mottok er en professorstilling ved Universitetet i Hamburg i 1994. Hun skrev en lang rekke bøker, oftest med emner innenfor teologi og hennes meninger om Gud og hennes selvbiografi ble publisert i 1999. Sölle var gift to ganger og hadde fire barn. Første ekteskap ble inngått i 1954 med kunstneren Dietrich Sölle, som hun skilte seg fra i 1964. I 1969 giftet hun seg for andre gang med den tidligere benediktinermunken Fullbert Steffensky. Kulturarvsstyrelsen. Kulturarvsstyrelsen er en dansk institusjon under Kulturministeriet. Den ble opprettet 1. januar 2002 og har ansvaret for den delen av kulturarven som omfatter fortidsminner, fredede bygninger og samlingene på de statlige og statsanerkjente museene. Kulturarvsstyrelsen har flere oppgaver og skal blant annet gi råd til kulturministeren og Kulturministeriet, utarbeide lovforslag på kulturarvsområdet og forvalte museumsloven. Day of the Moon. Day of the Moon er den andre episoden i sesong 6 i den britiske science fiction TV serien Doctor Who. Det er den andre episoden i en to-delers historie av Steven Moffat, og ble vist første gang på BBC One i Storbritannia, på BBC America i USA og på Space i Canada 30. april 2011. Handling. Episoden starter der The Impossible Astronaut sluttet, og FBI leter etter Amy, Rory og River Song. Verden er blitt okkupert av "The Silence" og de kan ikke stole på noen. Doktoren er fanget i et perfekt fengsel. Produksjon. Både "Day of the Moon" og "The Impossible Astronaut" markerer første gang Doctor Who har filmen innenfor De Forente Stater. Den amerikansk-produserte TV filmen fra 1996 ble filmet i Canada. Dette er også første gang Doctor Who har åpnet med en to-delers historie. Steven Moffat, hoved forfatter av den nye sesongen, sier at dette vil bli en av de mørkeste åpningene til en sesong av Doctor Who noensinne, og at rommvesnene i episoden er basert løst på Edvard Munchs Skrik. Octanitrocuban. Octanitrocuban er det kraftigste sprengstoffet som hittil er oppfunnet. Stoffet har kjemisk formel C8(NO2)8. Det har en detonasjonshastighet på 10100 meter/sek. Til sammenligning har det nest kraftigste sprengstoffet oktogen, en detonasjonshastighet på 9100 meter/sek. Det er omtrent like sensitivt som trinitrotoluen (TNT). Historie. Stoffet octanitrocuban ble først syntetisert i små mengder av kjemikerne Philip Eaton og Mao Xi Zhang ved universitetet i Chicago i 1999. Hoa Hao. Hòa Hảo (Chữ Nôm: 道和好, kinesisk: 和好, Hé Hǎo) er en religiøs tradisjon, basert på buddhisme, som ble opprettet i 1939 av Huỳnh Phú Sổ fra Mekongdeltaet i Sør-Vietnam. Tilhengere anser Sổ for å være en profet, og selve Hoa Hao en fortsettelse av Bửu Sơn Kỳ Hương. Oppretterne av disse tradisjonene blir ansett av tilhengerne som utvalgte til å redde menneskeheten fra lidelse og å beskytte den vietnamesiske nasjon. DS «Snefond» (1898). DS «Snefond» ble bygget ved Stavanger Støberi & Dok, som byggenummer 33. Hun ble levert til skipsreder Sigval Bergesen i november 1898. Krigsforlis. 1. april 1917 var DS«Fjelland»(ex «Snefond» på vei fra Hisken til Hull med sild. Skipet ble stanset av den tyske ubåten U-54 ført av Kapitänleutnant Volkhard von Bothmer. DS «Fjelland» blir skutt i senk 50 nautiske mil sørvest-vest av Utsira. 1 av mannskapet omkommer. Christian Remo Nikolaisen. Christian Remo Nikolaisen (født 2. oktober 1992 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller som for Storhamar Dragons. Hans posisjon er forward, og han er 171 cm høy og veier 75 kg. Han ble tatt opp i A-stallen i 2009/2010 sesongen, og fikk sin debut mot Manglerud Star borte september 2009. Fra 2011/2012 tar han et pauseår i Storhamar og skal til Østerrike å spille for Graz 99ers og jobbe i Graz. Hans moderklubb er Rosenborg IHK, der han har spilt på Junior Elite. The Curse of the Black Spot. "The Curse of the Black Spot" er den tredje episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction TV serien Doctor Who, og ble første sendt 7. mai 2011 på BBC One og på BBC America i USA. Handling. TARDISen følger et nødsignal og lander ombord et 1600-talls piratskip strandet midt på havet, uten vind. Kapteinen, Henry Every, og det som er igjen av mannskapet, lever i frykt for en forførende sirene-lik skapning som merker de sårede med en svart flekk i håndflaten, så dukker hun opp og ødelegger dem. I en kamp med mannskapet blir Rory kuttet i hånden, og får den svarte flekken. Doktoren beordrer alle inn i skipet, i den tro at de er trykke når de er vekke fra åpent farvann, men sirenen kommer inn gjennom vann på gulvet og tar enda en av mannskapet. Doktoren, Amy, Rory, Kapteinen og det resterende mannskapet sikrer seg inne i skipets tørre moniermagasin. Der oppdager de at kapteinens sønn, Toby, har sneket seg ombord og gjemt seg vekk. Selv om Toby ikke er skadet, har han feber, og en svart flekk i håndflaten. Doktoren og Kaptein Avery har en liten krangel om hvem som har kommando, før de forlater de andre og prøver å få TARDISen til dem. De kommer seg trygt inn i TARDISen, men Doktoren finner ut at den opptrer farlig og må forlate den før den dematerialiserer til et ukjent sted. Mens de er på vei tilbake til de andre, finner Doktoren ut at sirenen ikke kommer gjennom vannet, men gjennom refleksjoner, slikt som ofte oppstår i klart vann. De løper tilbake til de andre og ødelegger alle muligheter for refleksjoner på skipet. Det blåser opp til storm, og Kaptein Avery får Amy, Rory og Doktoren til å hjelpe han sette seil slik at de kan dra. Toby blir bedt om å hente Kapteinens frakk, for der ligger kompasset, men når han kommer på dekk, mister han en polert krone ut av frakken. Denne lar sirenen komme, og hun tar Toby. Like etter faller Rory i sjøen og Doktoren mener at sirenen har vist intellekt og vil ta Rory før han drukner. Doktoren overtaler Amy og Kaptein Avery om å stikke seg selv, og la sirenen ta dem også, slik at de kan snakke med den. De våkner opp i et fremmed romskip, mannskapet er forlengst døde etter kontakt med et jordisk virus. Doktoren summerer at romskipet, som var kilden til nødsignalet, sitter fast på samme rom-tid koordinatene som Kaptein Averys skip. Og at sirenen bruker speil-like portaler til å reise mellom de to skipene. Videre undersøkelser viser en sykestue med alle av Averys mannskap, inkludert Toby og Rory, hvor de er i medisinsk omsorg, sammen med TARDISen, og at de ble tatt av sirenen, med den svarte flekken som en vev prøve for referanse. Når de prøver å redde de syke, blir sirenen voldelig mot dem. Doktoren forstår at sirenen er et medisinsk program som prøver å lege det skadde mannskapet. Doktoren og Amy overbeviser sirenen om å la Rory bli tatt i deres omsorg. Avery bestemmer seg for å bli med sin sønn og sitt mannskap. Ved å bruke Rorys sykepleier kunnskap, redder Amy og Doktoren ham etter han er fjernet fra respirasjons systemet. Doktoren lærer Kaptein Avery nok om skipets kontroller til å la ham, Toby og mannskapet utforske stjernene. I mellomtiden prøver Doktoren å finne ut om Amy er gravid eller ikke. Skript og roller. Lily Cole hadde rollen som sirene i episoden I januar 2011 ble det offentliggjort at "Downton Abbey" skuespiller Hugh Bonneville ville gjøre en gjesterolle som en "pirat kaptein" i en episode av den sjette sesongen av "Doctor Who". Matt Smith og Karen Gillan følte at å jobbe med skuespilleren var "mye morro". Han har tidligere spilt Sir Sidney Herbert og Nikolaj I av Russland i Den syvende Doktoren-historien "The Angel of Scutari". Senere, i februar 2011, ble det offentliggjort at skuespillerinnen og modellen Lilly Cole ble valgt ut som et sjø monster. Produsentene lette etter en skuespillerinne son var "vakker," "slående," men allikevel litt "skummel." Cole ble fort valgt ut, og når hun ble spurt, aksepterte hun rollen. Episoden ble skrevet av Stephen Thompson. Produsenten ønsket å skape en "Doctor Who" episode plassert i "de høye hav". Episoden ble også lagd for å la Doktoren og følgesvennene "lene seg tilbake og ha litt gøy." Siden episoden var en pirat episode, ville produsentene ha mange pirat elementer fra pirat fiksjon inn i episoden, inkludert skatten, mytteri, en blindpassasjer, gå planken, stormer, sverd og pirater med et "godt hjerte" som "egentlig ikke er onde." Arthur Darvill la merke til at det manglet en papegøye. "The Curse of the Black Spot" was originally planned to be ninth in the series but the order was changed during the production process. Filming og effekter. Filmingen tok for det meste plass i Cornwall og i Upper Boat Studios i Wales. Utsiden av piratskipet ble filmet i en havn i Cornwall, mens de nedre dekkene ble bygd fra et sett i studioet. De største vanskene med å filme i havna var å sørge for at publikum ikke ville merke noe. Mannskapet satte opp røykmaskiner for å stimulere tåke. For å lage stormen brukte mannskapet vinn og regn maskiner, det ble brukt omlag 15'000 liter vann. De høye lydene fra vinn maskinene gjorde kommunikasjon vanskelig under filming. I visshet om at ville bli våte, hadde mannskapet tørrdrakter under klærne. Før filmingen av stormscenen begynte, fikk Darvill vite at han skulle gjøre et stunt hvor han ble kastet i sjøen, og var villig til å gjøre det, men stuntet ble senere gjort av en stuntmann. Scenene hvor Cole var på skipet ble gjort ved å bruke en sele som om hun fløy. På grunn av at skuespilleren brukte en grønn kjole og sminke, ble det brukt en blåskjerm i stedet for den vanlige greenscreen i studioet. Cole følte det var gøy å fly i selen, men det var smertefullt etter noen timer. Gillan fikk lov til å gjøre flere av hennes egne stunt i episoden. Hun synes det var spennende å høre at hennes karakter skulle kjempe mot pirater med sverd, og ble lært de basiske trekkene. Gillan fikk også svinge over skipet, men en stuntmann ble brukt for å filme scenen hvor Amy blir kastet over dekket av sirenen. Sykestuen ble også bygd i studioet. På grunn av at sengene hang i snorer, begynte de lett å svinge. Skuespillere ble bedt om å ligge i sengene, ble fortalt å ligge stille og ikke puste for tungt for å begrense bevegelse. Forhåndsvisning. En forhåndsvisning vil ble sendt på BBC One etter den andre episoden, "Day of the Moon". En trailer for denne forhåndsvisningen ble sluppet 28. april 2011. Dette vil være den andre av tre forhåndsvisninger, den første var for episoden "The Impossible Astronaut" Sigmund Hoftun. Sigmund Hoftun (født 1931, død 1985) fra Herad i Gol i Hallingdal, dr. philos fra Universitetet i Oslo på en avhandling om den franske forfatteren André Malraux, var redaktør i bokforlaget Gyldendal Norsk Forlag i Oslo fra 1958 til sin død. Sigmund Hoftun er kjent for å ha introdusert de kvalitetsbilligbøkene i Norge ved etableringen og redigeringen av de skjønnlitterære og faglitterære billigbokseriene Lanternebøkene og Fakkelbøkene. Dessuten grunnla og redigerte han sammen med Erik Rudeng (senere direktør i Institusjonen Fritt Ord) det ledene og omdiskuterte litterære tidsskriftet Gyldendals aktuelle magasin (GAM), som kom ut med et nummer hvert halvår fra 1977, men bare med sju nummer i alt. Både dette tidsskriftet og tidsskriftet Poesi Magasin, som også Hoftun stod bak, ble nedlagt som ulønnsomme av direktøren i forlaget fra 1 januar 1980, Andreas Skartveit. Ansettelsen av Andreas Skartveit som direktør i Gyldendal markerte begynnelsen på den nye tid i forlagsbransjen, kjennetegnet ved at det ble lagt større vekt på økonomi enn kultur i den forstand at hvert enkelt prosjekt skulle være økonomisk forsvarlig og ikke subsidieres av forlaget som sådant. I motsetning til den økonomisk orienterte Skartveit, stod den eldre Hoftun på gamle ideal om kulturelle forpliktelser, og hadde i egenskap av å være «kronprinsen» i forlaget håpet å få direktørstillingen. Derfor har det vært hevdet at det skismaet som oppstod i forlaget mellom den gamle og nye måten å drive forlagsvirksomhet på, var en sterkt medvirkende årsak til at Hoftun en dag i begynnelsen av 1985 ryddet opp i papirbunkene på kontoret sitt, forvisset seg om at ingen forfatter hadde uoppgjorte honorarkrav, og deretter gjorde alvor av å vandre ut i skogen for aldri å vende levende tilbake. Forfattere, kollegaer og venner lette etter ham, men han ble ikke funnet før snøen smeltet våren 1985. Kilde. Tidsskriftet "Vinduet" 1/2011, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo: ISBN 978-82-05-41546-1 Caatinga. Caatinga er en naturtype i nordøstre Brasil. Navnet kommer fra tupi, og betyr «hvit skog». Naturtypen forekommer i delstatene Piauí, Ceará, Rio Grande do Norte, Paraíba, Pernambuco, Sergipe, Alagoas, Bahia og nordre Minas Gerais. Vegetasjonen varierer fra lave busker til til høye trær. Dyre- og plantelivet er svært rikt, og det finnes for eksempel over 350 fuglearter. Binh Xuyen. Bình Xuyen, ofte knyttet til sin beryktede leder General Le van «Bay» Vien, var en selvstendig militær styrke i Staten Vietnams hær, hvis ledere hadde levd lovløst og tatt Viet Minhs. På sitt høydepunkt var Binh Xuyen dypt innblandet i organisert kriminalitet i Saigon, men ble til slutt avvæpnet under Slaget om Saigon i 1955. Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld. Hertug Frans Fredrik av Sachsen-Coburg-Saalfeld Frans Fredrik Anton, hertug av Sachsen-Coburg-Saalfeld (15. juli 1750 – 9. desember 1806) var en hertug av Sachsen-Coburg Saalfeld. Han var eldste sønn av Ernst Fredrik av Sachsen-Coburg Saalfeld og Sophia Antonia av Braunschweig-Wolfenbüttel. Han fikk en omfattende privatundervisning og etterfulgte sin far i hertugdømmet Sachsen-Coburg-Saalfeld ved hans død i 1800. Frans Fredrik ble en stor kunstkjenner og ble ansett som den største samleren av bøker og illustrasjoner, og la grunnlaget for en samling med rundt 300 000 kopperstikk i 1775 som fortsatt kan bli sett på Veste Coburg og han utrustet biblioteket i sitt residens med en omfattende boksamling. Han kjøpte i 1805, kun noen få måneder før sin død, slottet Rosenau som sommersted for sin familie. Første ekteskap. Den 6. mars 1776 i Hildburghausen giftet Frans Fredrik seg med Sophie av Sachsen-Hildburghausen. Hun døde 28. oktober 1776, bara syv måneder etter bryllupet. Det kom ingen barn fra dette ekteskapet. Andra giftermålet og barn. Den 13. juni 1777 i Ebersdorf giftet Frans Fredrik seg med Auguste Reuss av Ebersdorf und Lobenstein, født 19. januar 1757 i Ebersdorf, død 6. november 1831, datter av greve Henrik XXIV Reuss-Ebersdorf (1724–1779) og Karoline Ernestine av Erbach-Schönberg (1727–1796). Ureanitrat. Ureanitrat er et sprengstoff som fremstilles ved nitrering av stoffet Urea (karbamid) med salpetersyre. Kjemisk formel er CH5N3O4. Det er et relativt følsomt sprengstoff som kan detoneres med en vanlig fenghette. Detonasjonshastighet er mellom 3400 og 4700 meter/sek. Urea er mye brukt som kunstgjødsel, og dermed er Ureanitrat et attraktivt sprengstoff for terrorister som erstatning for ammoniumnitrat, som i mange land er underlagt visse restriksjoner. Ureanitrat ble brukt i det første terrorangrepet mot World Trade Center i New York i 1993. Mata atlântica. Mata atlântica er et skogbelte som vokser langs den brasilianske atlanterhavskysten fra Rio Grande do Norte til Rio Grande do Sul. Området strekker seg inn i Paraguay og Misiones i Argentina. Ikke noe annet sted på jorda finnes ekte tropisk regnskog så langt fra ekvator, helt ned til 24° sør. Knippe (matematikk). Et knippe er en funktor som tilordner en hver åpen mengde i et topologisk rom en annen matematisk struktur, f.eks. mengder, grupper eller ringer. Denne tilordningen er kontravariant funktoriell med hensyn på inklusjon av åpne mengder i det opprinnelige topologiske rommet. Et element av det tilordnede objektet kalles en "seksjon", og en viktig egenkap for et knippe er at disse seksjonene kan "limes sammen". Et viktig eksempel er funktoren som til enhver åpen mengde i en mangfoldighet tilordner ringen av alle glatte, reelle funksjoner definert over den gitte åpne mengden. En seksjon er i dette tilfellet det samme som en glatt funksjon. Disse kan limes sammen, i den forstand at glatte funksjoner over to åpne mengder "U" og "V" som tar de samme verdiene på "U∩V" definerer en unik glatt funksjon på "U∪V". De opprinnelige funksjonene får man igjen ved å restrihere til henholdsvis "U" og "V". Definisjon. Et knippe er et preknippe som i tillegg tilfredsstiller de følgende aksiomene Reindalselva. Reindalselva er den største elva på Svalbard, og ligger sør i Nordenskiöld Land på Spitsbergen. Den 40 km lang og har sine utspring ved fjellene Glitrefjellet og Slottet, under isbreen Hellefonna. Elva munner ut på Stormyra i Kaldbukta, som er en bukt i Van Mijenfjorden. Hele Reindalen med tilliggende fjellparti opp til vannskillene tilhører Nordenskiöld Land nasjonalpark, som ble opprettet i 2003 med hjemmel i Svalbardmiljøloven. Elva har meget stor vannføring om sommeren grunnet snøsmelting, og danner brede estuarier både fra sideelver midtveis, og ved utløpet i Kaldbukta. Kjellströmelva. Kjellströmelva er den nest største elva på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 32 km lang og har utspring fra Vråbreen sør for Cösterfjellet. Elva renner i sørvestlig retning gjennom Kjellströmdalen og munner ut i Braganzavågen, som er en bukt i Van Mijenfjorden innerst ved Sveagruva. Kjellströmdalen med tilliggende fjellparti opp til vannskillene tilhører Nordenskiöld Land og Sabine Land i nord og Heer Land i sør. Kjellströmelva har ei stor sideelv som renner fra nordvest, nemlig Lundströmelva på omlag 23 km. Den munner ut i Kjellströmelvas høyrebredd midtveis, via et stort, vifteformet elvedelta. I sørøst har elva tilførsel fra Ratjørna, en innsjø som dannes av brevannet rett under fronten av Edvardbreen, en av de største breene på denne delen av Spitsbergen. Elva er oppkalt etter den svenske topografen Carl Johan Otto Kjellström (1855-1913), som kartla dalen første gang. Han var deltaker i Nordenskiöld ekspedisjon til Grønland i 1833, og også i Nathorsts ekspedisjon til Bjørnøya og Spitsbergen i 1898. Kenneth Larsen. Kenneth Larsen (født 12. april 1976 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Lørenskog Ishockeyklubb. Larsen er mest kjent som en ekte «Vålerenga-gutt» som spilte for moderklubben Vålerenga fra (1997–2010) og på ladslaget. Og fra 2010 for Lørenskog Ishockeyklubb Krigen mellom Danmark-Norge og Alger. Krigen mellom Danmark-Norge og Alger var en oversjøisk konflikt mellom den nordafrikanske barbareskstaten Alger og kongedømmet Danmark-Norge fra den 14. september 1769, da dey Baba Mohammed ben-Osman erklærte krig, til den 16. mai 1772, da en fredstraktat ble signert av partene. Fra København ble en straffeekspedisjon på fire linjeskip, to fregatter og to bombegalioter sendt mot Alger mai 1770, men klarte ikke å gjennomføre et effektivt bombardement på grunn av pålandsvind, og måtte slå retrett etter å ha blitt rammet av sykdom. Deretter ble Alger underlagt en sjøblokade fram til våren 1772. Deyen sluttet fred med danskene, som var tvunget til å levere store gaver under harde betingelser. Om lag 500 dansk-norske sjøfolk omkom i krigen, i tillegg til et ukjent antall beboere i byen Alger. Prodrug. Et prodrug er et legemiddel som er inaktivt i den formen som den tas. Når legemiddelet har kommet inn i kroppen omformes det til den aktive formen. Omformingen skjer ved at en del av legemiddelets kjemiske struktur forandres. Prodrugs er legemidler som virker via aktive metabolitter som dannes via spesielle enzymer. I mange tilfeller er det således ikke legemiddelet selv, men en metabolitt som gir selve virkningen. Ett eksempel er kodein i Paralgin forte) som omdannes i leveren til den aktive metabolitten morfin med smertestillende effekt i sentralnervesystemet. Kjell Richard Nygård. Kjell Richard «Ricky» Nygård (født 1. april 1978 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Han spilte til sammen nærmere 750 obligatoriske kamper for moderklubben sin Vålerenga. «Ricky» var en defensiv kraft fremover med veldig rutine. Hardt arbeidende og med gode lederegenskaper. og var Trofaste Vålerenga gjennom hele sin karriere. All-round ferdigheter og nyttig i de fleste situasjoner. Superutbruddet i 2011. Superutbruddet i 2011 var et voldsomt utbrudd av tornadoer, hovedsakelig i det sentrale og sørlige USA. Utbruddet begynte den 25. april og opphørte den 28. april. I løpet av utbruddet ble delstatene Alabama, Arkansas, Georgia, Mississippi, Nord-Carolina, Tennessee og Virginia rammet av flere ødeleggende tornadoer. En del andre områder i det sørlige og østlige USA, samt de sørlige delene av Ontario i Canada, ble også rammet av uværet. Målt i antall dødsfall, er dette utbruddet mer katastrofalt enn det kraftige superutbruddet i 1974 hvor mellom 315 og 330 mennesker mistet livet. 27. april 2011 er den dødeligste dagen med tornadoer i USA siden Trestats-tornadoen den 18. mars 1925. Over 425 tornadoer ble rapportert så lenge utbruddet varte, og over halvparten av dem ble bekreftet og fikk sin styrke estimert. Meteorologisk hendelsesforløp. En animasjon av satellittbilder fra den 26. april til den 28. april som viser utviklingen av værsystemet som skapte tornadoene. 25. april. En supercelle i Texas den 25. april. Denne spesifikke supercellen produserte en tornado. Storm Prediction Center sendte ut varsel om moderat risiko for alvorlig uvær for de neste tre dagene, hovedsakelig over Arkansas og Tennessee. Om ettermiddagen ble det rapportert om flere tornadoer i enkelte delstater, hvorav to forårsaket store skader i Oklahoma og Texas. Den samme ettermiddagen ble det utsendt et varsel om fare for tornadoer for store deler av Arkansas og deler av Missouri, Oklahoma og Texas. Helt til utpå kvelden var tornadoaktiviteten ganske spredt, men det tok slutt da en intens supercelle drev over nærområdet til Little Rock. Det ble rapportert om en tornado, mellom cirka en kilometer og 5 kilometer bred, som etterhvert passerte gjennom byen Vilonia i Arkansas. Det ble rapportert om fire omkomne der. I tillegg til tornadoene, forårsaket uværet også alvorlige oversvømmelser mellom Red River Valley og De store sjøer. 26. april. Denne dagen ble det sendt ut et varsel om høy risiko for alvorlig uvær for deler av Louisiana, Arkansas, Oklahoma og Texas i det forholdene ble enda mer ideelle for ekstremvær. Om ettermiddagen ble det sendt ut et omfattende tornadovarsel for det samme området, og om kvelden ble det rapportert om skader fra flere tornadoer. Tornadovarsel ble også sendt ut for flere fylker i delstaten Michigan, og om kvelden passerte flere superceller over delstaten. En tornado ble bekreftet i Allegan County, og sju personer ble skadd av et lynnedslag i Kalamazoo County hvor det ble rapportert om en mulig trakt. Lenger øst i landet begrenset uværet seg til generelt kraftig vind og kraftige haglbyger. 27. april. Bilde av en EF4-tornado sørøst i Mississippi som drepte sju personer. Tornadoen kan øynes i horisonten til venstre for treet i forgrunnen. For andre dag på rad sendte Storm Prediction Center ut et varsel om høy risiko for alvorlig uvær i det sørlige USA. Forholdene lå helt til rette for et stort tornadoutbrudd. Stormer som inntraff om morgenen den dagen slo ut deler av radiosenderne til NOAAs værradioer. Om ettermiddagen ble det sendt ut et tornadovarsel for Neshoba County i Missisippi, idet en stor tornado hadde blitt observert av stormjegere. Litt over klokken 5 CDT traff en stor og spesielt ødeleggende tornado byen Tuscaloosa i Alabama. Cirka 40 minutter senere ble nordlige deler av byen Birmingham i Alabama truffet av den samme tornadoen. Det ble slått katastrofealarm i begge disse byene. En sky av vrakrester ble observert av dopplerradar i Birmingham, og bilder tatt av området viste enorme skader. Alabama Emergency Management Agency satte dødstallet i Tuscaloosa til 45 den 30. april. Siden leteaksjonen etter savnede fortsatt pågår, så kan dette tallet fortsatt øke. En foreløpig oversikt viser at 249 mennesker har mistet livet i Alabama, noe som gjør denne delstaten til en av de hardest rammede. Også i Ringgold i Georgia har det blitt rapportert om omfattende ødeleggelser og dødsfall. Tornadovarsel ble sendt ut for områder så langt nord som til Sør-Ontario og Ottawa. Ifølge Storm Prediction Center, ble det rapportert om 260 tornadoer i løpet av denne dagen. Et kart over alle tornado- (rødt), storm- (gult) og flomvarsler (grønt) sendt ut den 27. april. 28. april. Også denne dagen ble det sendt ut generelle tornadovarsel, men det var nå ventet at tornadoene ville bli svakere og mer spredt. Til tross for dette ble flere tornadoer observert med påfølgende dødsfall langs deler av det østlige USA, inkludert i Pennsylvania, New York, Virginia, Nord-Carolina, Sør-Carolina, Georgia og Florida. I etterkant av tornadoene kom det store mengder regn som i sin tur forårsaket store oversvømmelser. Området rundt de store sjøer opplevde ikke flere tornadoer, men sterk vind hamret likevel løs på landskapet. Vinden var så sterk at den skapte en stormflo i de store sjøene som skadet flere båter. Flere broer måtte stenges som følge av den sterke vinden. Vilonia-tornadoen. Denne tornadoen var den første som tok liv under utbruddet, og den hadde en styrke på EF2. Om kvelden den 25. april klokken 7:30 CDT rammet tornadoen byen Vilonia i Arkansas. 30 minutter tidligere hadde et tornadovarsel blitt sendt ut, og man antar at dette bidro til det relativt lave dødstallet. Mange bygninger ble enten helt eller delvis rasert av de voldsomme vindene, inkludert flere mobile hjem, og så langt er fire personer bekreftet døde i byen. Smithville-tornadoen. Denne tornadoen rammet byen Smithville i Mississippi om ettermiddagen den 27. april. Tornadoen bevegde seg ikke langt, mindre enn 4,8 kilometer, men til gjengjeld var bredden til tornadoen omtrent 800 meter. Undersøkelser i ettertid har estimert styrken til EF5, det øverste trinnet på Fujita-skalaen. 18 hjem ble jevnet med jorden samt dusinvis av mursteinshus som også ble fullstendig ødelagt. Skadeundersøkelser viste at 150 hjem, 14 forretninger og to kirker ble ødelagt av tornadoen. Dette til tross for at bygningene som ble rammet var av nyere design. Vindhastigheter på 330 kilometer per time var sterke nok til å rive elektriske ledninger og vannrør ut av husene som lå i tornadoens bane. Totalt ble 22 personer drept av denne tornadoen, og dette var den første EF5-tornadoen siden Parkersburg-tornadoen i 2008. Rainsville-tornadoen. Denne tornadoen begynte sitt liv nordøst for Geraldine i Alabama om ettermiddagen den 27. april. Den fortsatte deretter sin ferd i nordøstlig retning mot og etter hvert gjennom Fyffe, Rainsville og Sylvania. 26 personer mistet livet i disse byene. Tornadoen begynte som en smal trakt på omtrent 45 meter i bredde, men etterhvert vokste den seg til cirka 800 meters bredde. Foreløpig har eksperter estimert tornadoens styrke til EF4, og skader inkluderer: Hus med forsterkede fundamenter revet vekk, knuste mobile hjem og trær med barken revet av. Hackleburg-/Tanner-tornadoen. Denne tornadoen begynte i Marion County i Alabama på ettermiddagen den 27. april, hvor den gjorde store skader. Den nådde etterhvert Hackleburg, hvor den jevnet flere bygninger med jorden. Tornadoen drepte totalt 71 personer, og ble først estimert til styrke EF3, men ble senere oppgradert til styrke EF5 hvilket er Alabamas første EF5/F5-tornado siden Birmingham-tornadoen i 1998. Etter å ha rammet Hackleburg, fortsatte tornadoen inn i Franklin County hvor EF4-skader ble observert langs hele tornadoens bane. Solid konstruerte hus ble fullstendig ødelagt, og flere mobile hjem ble revet i stykker med restene slengt mellom 22 og 50 meter bort. Mange steder hadde trær enten blitt revet vekk, knekt eller fått barken sin revet av. Tornadoen fortsatte inn i Lawrence County med tilnærmet uforminsket styrke, og med omtrent det samme skademønsteret som før: Knekte trær, hus revet fra hverandre, biler kastet rundt og mobile hjem totalskadet. Tornadoen slo også ut deler av strømnettet i området, noe som førte til at produksjonen på Browns Ferry kjernekraftverk måtte stanses. Den lille byen Tanner ble også rammet av den samme tornadoen, som blåste hus fullstendig bort i en bred stripe av ødeleggelse som tydet på vinder mellom styrke EF4 og EF5. Hus som var forankret til fundamentene sine med bolter, kunne ikke stå imot tornadoens styrke, og bare grunnmuren til disse husene ble stående igjen. Biler og en stor container ble kastet flere hundre meter bortover. 11 mennesker ble drept og enda flere ble skadet. Tanner ble også rammet av hele to F5-tornadoer under superutbruddet i 1974. Tuscaloosa-/Birmingham-tornadoen. Dette var en kraftig og bred tornado som passerte gjennom Tuscaloosa County i Alabama. Deler av byen Tuscaloosa ble rasert, og det ble observert fallende vrakrester i Birmingham som ligger over 30 kilometer unna. Kameraer tilhørende lokale TV-kanaler filmet tornadoen idet den passerte gjennom denne byen. University of Alabama måtte stenge ned sin virksomhet i etterkant av tornadoen. Etter å ha rasert bygninger i Tuscaloosa, så fortsatte tornadoen nordøstover mot Birmingham. Her ble det meldt om store skader i en 1,6 til 2,4 kilometer bred stripe. Undersøkelser som hittil har blitt utført, har estimert styrken på denne tornadoen til EF4, og ytterligere undersøkelser skal bli gjennomført. Dødstall for både Tuscaloosa og Birmingham ligger på 61, men letingen etter savnede er ennå ikke ferdig. Den 29. april besøkte President Barack Obama og Førstedame Michelle Obama området, og presidenten uttrykte at han aldri hadde sett slike ødeleggelser før. Han iverksette samtidig en katastrofeerklæring for hele Alabama, noe som åpner for føderal støtte til hjelpearbeidet. Ringgold-tornadoen. Luftfoto av skadene i Ringgold. Dette var en EF4-tornado som begynte ved David Ridge Road i Catoosa County i Georgia, og som etter kort tid gikk inn i byene Ringgold og Cohutta. Her ble mellom 75 og 100 hjem ødelagt, og langs motorvei 151 ble flere bensinstasjoner ødelagt. Klokken 8:25 EDT krysset tornadoen delstatsgrensa mellom Georgia og Tennessee, hvor den nådde maks styrke (EF4) før den forsvant. I løpet av sin ferd i Tennessee, ødela tornadoen 150 hjem. I løpet av sin levetid, drepte tornadoen 20 personer langs en 77,2 kilometer lang stripe med ødeleggelse. Vindstyrken til tornadoen ble estimert til å ligge mellom 282 km/h og 306 km/h. Denne tornadoen er den åttende som får klassifiseringen EF4/F4 i Georgia siden statistikken begynte i 1950. Cullman-tornadoen. Denne tornadoen ble klassifisert som en EF4-tornado. Den gikk i en ganske rett bane gjennom byen Cullman. Flere TV-kameraer filmet tornadoen, og radiostasjoner rapporterte om dens ferd helt til sendeutstyret deres ble ødelagt. Tornadoen ødela også rettsbygningen og flere andre landemerker i Cullman. Utrolig nok, med unntak av ødeleggelsene nevnt ovenfor, så ble få hus ødelagt i Cullman. Likevel mistet seks personer livet. Helmut Thielicke. Helmut Thielicke (født 4. november 1908 i Wuppertal, Nordrhein-Westfalen i Tyskland, død 5. mars 1986 i Hamburg, Tyskland) var en tysk protestantisk teolog og rektor ved universitetet i Hamburg mellom 1960 og 1978. Thielicke vokste opp i Wuppertal, der han studerte ved det humanistiske Gymnasium og tok sitt abitur derfra i 1928. Etter studiene ved gymnasiumet begynte Thielicke å studere filosofi og teologi i Erlangen, men kort tid senere måtte han gjennomgå en omfattende operasjon i skjoldbruskkjertelen sin. Til tross for det negative utfallet av denne operasjonen som førte til stivkrampe og blodpropp i lungene hans som fremdeles forårsaket enkelte komplikasjoner selv mange år senere, avsluttet Thielicke sine studier og i 1932 ble han tildelt sin doktorgrad i filosofi med avhandlingen «Forholdet mellom det etiske og det estetiske». Thielicke flyttet senere til Bonn der han ble tildelt sin doktorgrad i teologi i 1934 og i 1936 ble Thielicke tildelt et professorat i systematisk teologi i Heidelberg, hvor han møtte Marie-Luise Herrmann, som han giftet seg med i 1937. Ekteparet fikk fire barn sammen. Thielicke og hans familie bodde i Stuttgart frem til bombingen av denne byen i 1944 som tvang Thielicke og hans familie å reise til Korntal, hvor han fortsatte med sine foredragsturneer og forkynne sine prekener de følgende årene. Mange av hans prekener ble anonymt oversatt til mange språk ved et trykkeri i Sveits og ble publisert i flere land både under og etter den andre verdenskrig. Thielicke fikk personlig møte president Jimmy Carter under en av hans mange foredragsturneer i USA i 1977. Thielicke reiste også på flere foredragsturneer til blant annet Asia, Sør-Afrika, Latin-Amerika, Australia og New Zealand både i 1960-og på 1970-tallet. Thielicke døde i mars 1986 i Hamburg, da han var 77 år gammel. Oddane Sand. Oddane Sand er en campingplass i Nevlunghavn i Larvik kommune (Vestfold). Stedet er mest populært om sommeren med en langgrunn strand, isbar, butikk og flere fasiliteter. Campingplassen ligger like ved siden av Gurvika, et feriested for funksjonshemmede. Erlend Vetleseter. Erlend Vetleseter (født 10. juni 1974) er en norsk skuespiller. Vetleseter kommer fra Bø i Vesterålen og tok skuespillerutdannelse ved East 15 i London. Han har jobbet som skuespiller i reklamefilmer, på teater og i noen filmer, f.eks. «Jeger 3» i den norske filmen "Rovdyr". Han har også undervist i drama på Bjørnholt videregående skole i Oslo. Han spilte rollen som Roger Nyman i "Hotel Cæsar" fra januar 2011 til mai 2012. Ken André Olimb. Ken André Olimb (født: 21. januar 1989 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for allsvenske klubben Leksands IF siden 2011. Han kommer fra moderklubben Vålerenga IF og har spilt for Frisk Asker Tigers. Olimb er også med i landslagtroppen. Ken André Olimb er lillebror til Mathis Olimb. Walter Mehring. Walter Mehring (født 29. april 1896, død 3. oktober 1981) var en kjent tysk forfatter og en av de mest fremtredende satiriske tyske forfatterne i Weimar-republikken. Mehring var sønn av oversetter og forfatter Sigmar Mehring. Mehring`s litterære karriere begynte tidlig på 1920-tallet da han begynte å gi ut lyrikk og satirisk prosa i ulike magasiner og aviser, for eksempel de berømte avisene Weltbühne og Tage-Buch. Mehring kjempet mot militarisme og antisemittisme og betraktet seg selv som en anarkist. Mehring ble forfulgt av nazistene på 1930-tallet, særlig av Joseph Goebbels og hans Gestapo, og dermed flyktet han fra Nazi-Tyskland. Den 10. mai 1933 ble mange av Mehring`s bøker brent under den kjente bokbrenningen som ble arrangert av nazistene. Mehring emigrerte fra det tredje rike til Wien, hvor han blant annet møtte skuespiller og forfatter Hertha Pauli. Hun var Mehring`s følgesvenn under deres flukt fra nazistene gjennom store deler av Frankrike. Mehring dedikerte sitt litterære verk "Briefe zur Mitternacht" til henne. Mehring oppholdt seg i Frankrike frem til nazistene okkuperte landet da han for en kortere periode satt fengslet i en interneringsleir. Mehring klarte å rømme fra fengselet. Mehring emigrerte kort tid etter flukten fra nazistene til USA. Ved hjelp av European Film Fund fikk han ansettelse ved Metro-Goldwyn-Mayer. Mehrig skrev flere artikler og ble en naturalisert amerikansk statsborger, men han klarte aldri å slå seg ned i USA og han dro tilbake til Europa etter at krigen var over. Tilbake i Europa var Mehrig ikke i stand til å gjenskape hans tidligere litterære suksesser. I oktober 1981 døde han i Zürich, da var han 85 år gammel. Gro Solemdal. Gro Solemdal (født 23. september 1956) er en norske skuespillerinne. Solemdal har bl.a. spilt Silvias mor i "Maja Steinansikt" og Noerholms kokk i "Hamsun", men er kanskje best kjent for sin rolle som Solrun Jensen i "Hotel Cæsar". Sofiemyr Skolekorps. Sofiemyr skolekorps er et av Oppegård kommunes mange korps. Korpset ble grunnlagt i 1965 og hadde da 33 musikanter. I 2011 har korpset 104 medlemmer. Korpset er tilknyttet Sofiemyrtoppen skole. Musikalsk utvikling. I 1976 vant Sofiemyr Skolekorps 2. divisjon i landsfinalen på Hamar – en forløper for dagens Norgesmesterskap. Opp gjennom årene har Sofiemyr Skolekorps en rekke prestasjoner å vise til – både plasseringsmessig og poengmessig. Frem til 1998 var korpsets offisielle mål å være på topp blant 2. Divisjonskorps. I mange år har Sofiemyr Skolekorps vært et av de ledende korps i 2. divisjon for skolekorps. Sofiemyr Skolekorps vant NM i 1985 og 1987. Fra 1999 så definerte Sofiemyr Skolekorps under Dirigent Idar Torskangerpoll (født 16. september 1970) målsetningen om å være blant 1. divisjonskorps i AM og NM. I 2001 tok Sofiemyr Skolekorps steget opp i 1. divisjon. I jubileumsåret 2005 tok Sofiemyr Skolekorps 2. plass etter en oppvisning i konserthuset med Sparke’s Theatre Music. I 2012 tok Sofiemyr Skolekorps 1. Plass i NM i 1. Divisjon Janitsjar med 98 poeng. Det er den høyeste poengsum som er gitt i NM's historie! Juniorkorpset i Sofiemyr Skolekorps har de siste årene satset på «prosjekter» på vårparten. Dette har gjerne både vært fremført i Akershusmesterskap, og som konsertprogram på sommerturen. Eksempler på prosjektene har vært «Blues Brothers», «Hip hop», «Jazz club», «Dixieland», «Afrika» og «Beatles». Juniorene har de senere år fått priser som «Det desidert beste korpset», «Best in show», «Mest groovy korps» etc. Turer. Korpset reiser på langtur hvert annet år. I 2006 gikk turen helt til Kina, der korpset deltok i et kulturarrangement for ungdom i Østen. Sofiemyr Skolekorps spilte en rekke konserter i Den Forbudte by i Beijing, utekonsert i Shanghai, innekonsert foran 12000 tilskuerer med visning på kinesiske TV og Barne-TV i Hang Zu. Rekruttering. Siden 2006 har korpset forsøkt en ny tilnærming for å øke rekrutteringen: Prosjekt «Vårblås». Elevene på skolefritidsordningen fikk forsøke seg i et lite korps i løpet av noen våruker – med avsluttende konsert. I 2008 startet også «Rytmekorpset» opp, som er et tilbud til de aller yngste på skolen. De spiller en dag i uka på afrikanske trommer innenfor SFO-tiden. Avenida Caracas. Avenida Caracas ved Calle 19 De viktigste veikryssa langs Avenida Caracas Avenida Caracas eller Carrera 14 er en viktig gjennomfartsvei i Colombias hovedstad Bogotá. Den er 28,1 km lang og går gjennom byen fra nord til sør. Den er også en av de mest tradisjonelle veiene i byene, og langs den ligger det en rekke viktige historiske og politiske bygninger. Bussystemet TransMilenios linje A og H har egne kjørefelt langs Avenida Caracas. «Tigern» (1624). «Tigern» var en gallion kjøpt fra Holland for den svenske marinen i 1624. Dette skipet var erobret to ganger; den første gang av polakkene under Slaget ved Oliva i 1627, den andre gang av svenskene under erobringen av Wismar i 1632. Etter å ha returert til svensk tjeneste ble skipet nevnt for siste gang i 1650. «Tigern». «Tigern» var bygd og sjøsatt av hollandske skipsbyggere, som brukte det lokale målet "amsterdamfot" under all fartøybygging. Det var 84 amsterdamfot langt mellom stevnene og 24 amsterdamfot bredt. Gallionen var omlag 24 meter langt mellom stevnene og 6,8 meter bredt med, en bestykning på mellom 14 og 31 kanoner samt en besetning på 44 til 50 sjøfolk og 50 soldater, tilsammen cirka hundre mann. Det var kjøpt fra Holland av den svenske marinen i 1624, og senere tatt i bruk som admiralskip av admiral Nils Stiernsköld under den polske krigen. Polen-Litauen var ikke en sjømakt i begynnelsen på 1600-tallet, men utover 1620-årene klarte polakkene å organisere fram en liten, men slagkraftig flåte på flere mindre skip samt kaperbåter som begynte å true forbindelsene mellom Sverige og kontinentet. For å stoppe denne trusselen måtte all bevegelse til sjøs fra de polske besittelser inkludert fristaden Danzig forhindres med en blokade av svenskene som hadde flere og større skip. Om våren 1627 seilte riksadmiral Karl Karlsson Gyllenhielm med ti orlogsskip til farvannet utenfor Danzig og floden Weichsels munning. Flere trefninger hendte med den polske flåten som nektet å våge seg ut, mens blokaden ble opprettholdt fram til november det samme året. Admiral Stiernsköld som hadde overtatt, måtte søke ly for vinteren i hjemlandet, men ville først lokke ut polakkene for et oppgjør. Etter å ha trukket seg et stykke vekk seilte Stiernsköld tilbake i håp om å ta polakkene ved overraskelse den 16. november. Planen lykkes, men polakkene klarte å trekke seg under beskyttelsen av batteriene i Weichselmünde skanse. Om morgen den 18. november gikk admiral Dickman til angrep med ti mindre skip som var bemannet med mange soldater som skulle borde og erobre de svenske krigsskipene. Stiernsköld hadde bare seks skip med seg. Slaget ved Oliva ble et hardt slag hvor «Tigern» kom under angrep av skipene «Ritter Sankt Georg» og «Meerweib» som rettet sterk ild mot svenskene før soldatene kom til. Stiernsköld ble dødelig såret, men hans ordre om å sprenge skipet kom ikke fram til skipsjefen Simon Stewart som beordret flagget stryket som tegn på overgivelse til polakkene. Midt i seieren ble den polske admiralen, Arent Dickman, drept av kanonkuler fra «Pelikanen» som sammen med «Solen» hadde forsøkt å unnsette admiralen. Mens «Solen» ble sprengt i filler, klarte «Pelikanen» å komme seg bort. Det svenske nederlaget var illevarslende for svenskene ettersom den katolske ligaen hadde kommet nordover fram til østersjøkysten under krigen mot Danmark-Norge, og Wallenstein som kommanderte de katolsk-keiserlige troppene ønsket å skape en sterk flåtemakt mot de protestantiske maktene. Gustav II Adolf kunne ikke ignorere trusselen, og begynte å intervenere i storkonflikten, blant annet ved å hjelpe folket i Stralsund som var beleiret av den katolske ligaen. Hans nevø Sigismund som konge av Polen, et katolsk kongedømme, også gikk inn i trettiårskrigen. Med utgangspunktet i Wismar skulle den nye flåten sammensettes av skip fra Spania, skip under bygging og skip fra Polen. Mens krigen fortsatte mot Sverige, ble den polske flåten sendt vestover i januar 1629 til Wismar. Svenskekongen avsluttet krigen mot Polen i 1629 med en fredstraktat, og reagerte deretter på den katolske trusselen ved å gå i land sommeren 1630 i spissen for en stor hær. Fra deres landingssted i Pommeren fortsatte svenskene vestover for å tvinge ut de katolsk-keiserlige troppene. Mens kongen dro sørover med flesteparten av troppene fra Sverige, ble Wismar underlagt en beleiring. Beleiringen som så en rekke sjøtrefninger mellom de katolske og svenske krigsskipene, sluttet med at byen overga seg til svenskene. I 22. januar 1632 etter overgivelsen av Wismar ble opptil 14 fartøyer erobret av svenskene, deriblant «Tigern» som i polsk tjeneste gjort en hederlig innsats mot sine tidlige eiere. Under navnet «Tygrys» som betyr «tiger» som det svenske navnet, deltok skipet flere ganger i kamp med svenskene. Under en slik trefning den 6. juli 1628 ved munningen av Wisla ble det polske orlogsskipet «Feniks» som hadde gått på grunn, reddet fra svensk artilleri som hadde kommet på skuddhold. Etter gjenerobringen var «Tigern», sammen med de andre fartøyene som ble tatt i Wismar, en del av flåtelistene fram til 1650, og deltok i flere sjøslag som Slaget på Kolberger Heide 1. juli 1644. Under det berømte sjøslaget, hvor den dansk-norske kong Christian IV ble skadet ombord på «Trefoldighed», hadde «Tigern» en besetning på 96 mann og en bestykning på 18 kanoner. Bogotás metro. Bogotás metro er en foreslått undergrunnsbane i Colombias hovedstad Bogotá som er forventa å stå ferdig i 2015 eller 2016. Den vil foreløpig bestå av éi linje på 24 km med 29 stasjoner, og er ment for å supplere bussystemet TransMilenio. Prosjektet blei vedtatt i august 2009, men kom på bordet allerede i 1950-åra, da trikkesystemet blei nedlagt. «Feniks» (1628). «Feniks» («Føniks») var en fløyt, et armert handelsskip som ble tatt i desember 1627 under den polsk-svenske krigen av orlogsfartøyet «Zolty Lew» som førte skipet til Weichselmünde skanse. Det ble tatt i bruk av de polske myndighetene som et armert handelsskip under det polske navnet «Feniks». Under sin første ferd den 15. april 1628 seilte «Feniks» sammen med «Zolty Lew», «Panna Wodna» og «Czarny Kruk» til sjøs med kaptein Hans Meylckens ombord, og tok et engelsk hamdelsskip med kontrabande i lasten. Senere i dette året gikk «Feniks» på grunn i munningen av Wisla ikke langt fra Weichselmünde festning den 6. juli, og kom innenfor skuddvidde av den svenske hærens feltartilleriet. To krigsskip, «Tigern» og «Wodnik» kom til unnsettelse for det grunnstøtte fartøyet som ble berget og ført vekk i sikkerhet. I januar 1629 ble den polske flåten sendt til den katolske ligaen i Wismar av kongen Sigismund. Der ble de polske krigsskipene trukket inn i en rekke sjøtrefninger med dansk-norske og svenske krigsskip. Etter Gustav II Adolf gikk på land i sommeren 1630 med en stor svensk hær, ble Wismar satt under beleiring fram til den 22. januar 1632. Etter kapitulasjonen ovenfor svenskene ble samtlige skip i havneområdet overtatt og innlemmet i den svenske flåten. I svensk tjeneste ble skipet kjent som «Fenix» uten at skjebnen er kjent. Kristin Storhaug. Kristin Storhaug (født 27. mars 1963) er en norsk tidligere fotballspiller som representerte BUL. Hun ble norgesmester i 1979 og 1980. Hun spilte landskamper for Norge i 1979, 1980 og 1981. Hun er tidenes yngste norgesmester og landslagspiller på seniornivå i fotball. Hun ble proff i Hammarby i 1981. Dagen (2002). "Dagen" var en dansk avis som kom ut med 41 numre i perioden 22. oktober til 6. desember 2002. Bladet gikk konkurs 13. desember samme år. "Dagen" var det første nystartetede dagbladet på nesten 50 år da det kom på markedet. Avisprosjektet fikk et rettslig etterspill da stifteren Peter Linck i 2006 ble idømt seks måneders betinget fengsel for å ha utstedt delvis fiktive fakturaer for annonsering i avisen. Marinens Flyvevæsen. Marinens Flyvevæsen var Danmarks sjømilitære flystyrke fra 1913 til oktober 1950 da Marinens Flyvevæsen ble assimilert av det selvstendige danske flyvåpen; "Flyvevåbnet". Den 17. juli 1910 krysset den danske flypioneren Robert Svendsen Øresund fra Kløvermarken til Limhamn. Fra å være et upålitelig leketøy viste flymaskinen seg å være interessant for militæret i Danmark og Sverige. I november samme år anmodet Marineministeriet "Det Aeronautiske Selskab" om å utdanne sjøoffiserer til aeroplanførere. Den 14. desember 1911 begynte de første tre elevene på utdannelsen og i mars året etter mottok Marinen et Henry-Farman biplan, døpt "Glenten". Medio januar 1913 ble 'Marinens Flyveskole' offisielt opprettet og i april mottok man to Donnet-Leveque-sjøfly. Den første dødsulykken fant sted 2. oktober 1913 da Ulrik Birch omkom. Konsekvensen ble at utenlandske fabrikker skulle stå for flyverutdannelsen. Samtidig gikk Orlogsværftet i gang med å forbedre Donnet-Leveque-søflyet til en hel ny flytype kalt Maagen-3 med en fransk Gnome 80 hk-motor. Fra 1914-17 fremstillet Orlogsværftet åtte av disse sjøflyene. I starten hørte flyene til "Undervandsbaads- og flyvebaadsafdelingen" men i 1923 ble Marinens Flyvevæsen en selvstendig enhet under Marinen. Københavns Brandvæsen. Københavns Brandvæsen er Københavns kommunale brannvesen, som i tillegg driver rednings- og ambulansetjenesten i København kommune. Københavns Brandvæsen ble stiftet som "Københavns kongelige Brandvæsen" 9. juli 1687. Siden 1870 har brannvesenet vært en kommunal institusjon. Hovedbrannstasjonen ligger bak København rådhus og i tillegg finnes seks brannstasjoner i kommunen. Etaten har rundt 800 ansatte. Robert Gernhardt. Robert Gernhardt (født 13. desember 1937 i Tallinn i Estland, død 30. juni 2006 i Frankfurt am Main, Hessen i Tyskland) var en tysk forfatter, maler, karikaturtegner og poet. Robert Gernhardt studerte maleri og tyske språk ved universitetene i Stuttgart og Berlin. Gerhardt var en av de faste bidragsyterne til det kjente satiriske magasinet Pardon, hvor han hadde ansvaret seksjonen Welt im Spiegel (Verden i speil) sammen med F. K. Waechter og F. W. Bernstein. I denne perioden brukte han pseudonymet Lützel Jeman. Gernhardt var medgrunnlegger det satiriske magasinet Titanic i 1979. Gernhardt bruker en satirisk stil ofte kombinert med samfunnskritikk. Gernhardts mange dikt og prosa, som ofte presenterte sine komiske effekter gjennom en lek med språket og som gjerne siterer den litterære tradisjonen, har blitt en del av folks bevissthet i Tyskland. Gerhardt publiserte i 1998 verket Lobreden auf den poetischen Satz sammen med Anne Duden og Peter Waterhouse. Gjennom store deler av 1970-og 1980-tallet, skrev Gerhardt materiale til Otto Waalkes, en av Tysklands mest populære komikere på denne tiden. Gerhardt døde i juni 2006, da han var 68 år gammel etter lang tids kreftsykdom. Gerhardt ble tildelt utmerkelsen Deutscher Jugendliteraturpreis i 1983, og i 2004 ble han tildelt Heinrich-Heine-Preis, og i 2006 Wilhelm Busch Prize. Martin Ebbertz. Martin Ebbertz (født i 1962 i Aachen, Tyskland) var en tysk forfatter av barnebøker. Ebbetz`s første barnebok dukket opp i 1992. Han er best kjent for sitt arbeid med karakteren "Der kleine Herr Jaromir". Martin Ebbertz studerte filosofi og historie ved universitetet i Freiburg som ligger i Munster og Frankfurt. Ebbetz var bosatt og arbeidet som free-lance skribent først i Frankfurt og deretter i fem år i byen Thessaloniki i Hellas. Siden våren 2000 har Martin Ebbertz bodd sammen med sin kone og to barn i byen Boppard ved Rhinen. I tillegg til å være forfatter, er Ebbetz også en loppemarked-forhandler og han eier sin egen lille bokhandel. Wilhelm Genazino. Wilhelm Genazino (født 22. januar 1943 i Mannheim, Tyskland) er en tysk journalist og forfatter. I 1960 begynte Genazino å studere tysk, filosofi og sosiologi ved Johann Wolfgang Goethe-universitetet som ligger i Frankfurt am Main. Genazino begynte deretter å arbeide som journalist frem til 1965, blant annet for det satiriske magasinet Pardon og han var med-redaktør for magasinet Lesezeichen. Siden 1970 har Genazino arbeidet som forfatter på freelance basis. I 1977 oppnådde Genazino et gjennombrudd som en seriøs forfatter med trilogien Abschaffel som ble svært populær i hjemlandet. I 1990 ble Genazino valgt til medlem av det tyske akademiet for språk og litteratur som ligger i Darmstadt. Etter å ha bodd i Heidelberg over en lengre periode flyttet Genazino til Frankfurt i 2004. Samme år ble han tildelt utmerkelsen Georg Büchner-prisen, som er den mest prestisjetunge prisen innenfor tysk litteratur. I 2004 ble han tildelt Hans Falladas litteraturpris. Croix de guerre 1914–1918. Croix de guerre 1914–1918 (norsk: "Krigskorset 1914–1918") er en fransk militær dekorasjon, innstiftet den 8. april 1915. Medaljen ble tildelt for utmerket innsats under første verdenskrig. Det er senere innstiftet tilsvarende medaljer for andre kriger, først Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures for utenomeuropeiske konflikter og deretter Croix de guerre 1939–1945 for andre verdenskrig. Utforming. Croix de guerre 1914–1918 består av et bronsekors med utbøyde armer. Korset er lagt på krysslagte sverd. Midtmedaljongen bærer en avbildning av republikkens kvinnefigur, en høyrevendt byste der figuren er iført frygisk lue og laurbærkrans. På revers står årstallene «1914–1915», «1914–1916», «1914–1917» eller «1914–1918», avhengig av tildelingstidspunkt. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «RÉPUBLIQUE FRANÇAISE». Utmerkelsen er utformet av billedhoggeren Paul-Albert Bartholomé. Medaljen er opphengt i et grønt bånd med røde kantstriper og fem smale røde striper. Båndet er likt det som keiser Napoléon III fastsatte for St. Helena-medaljen, som ble tildelt det første keiserrikets veteraner. Medaljebåndet kan utstyres med tilleggsutmerkelser. Anførsel på hærens dagsordre er markert med en palmegren i bronse, fem slike med en palmegren i sølv. Stjerner i bronse indikerer anførsel på dagsordren til regiment eller brigade, i sølv på dagsordren til divisjoner og forgylt på dagsordren til armékorps. Avdelinger som utmerket seg gjentatte ganger, fikk etter andre og tredje tildeling av Croix de guerre 1914–1918, båndet utstyrt med snor. Denne kunne alle tjenestegjørende i avdelingen bære på medaljebåndet. Tildeling. Medaljen ble tildelt den som ved sin innsats på slagmarken har gjort seg bemerket på en slik måte at vedkommende er blitt nedtegnet i avdelingens dagsordre. Den kunne tildeles personell av enhver rang. I særtilfeller kunne utmerkelsen også tildeles militære avdelinger, bysamfunn og sivilpersoner. Croix de guerre 1914–1918 ble tildelt 2.055.0000 offiserer og menige. I alt ble 762 militæravdelinger hedret med utmerkelsen. Totalt ble 2952 byer og kommuner tildelt Croix de guerre 1914–1918, blant disse er Dunkerque og Liège. Mississippikompaniet. Bosetning tilhørende Mississippikompaniet i 1720 Kartskisse over kolonier i Nord-Amerika rundt år 1700, franske kolonier i blått Mississippikompaniet (På fransk "Compagnie du Mississippi", på engelsk "The Mississippi Company") er betegnelsen på et fransk handelsselskap for utvikling av de franske koloniene i Nord-Amerika, som ble kjent for sin tilknytning til en finansboble. Det opprinnelige kompaniet, etablert i 1684, ble i 1717 overtatt av Banque Générale Privée og ble basis for en spekulasjonsbølge som kulminerte høsten 1720, hvor investorene fikk store tap. Bakgrunn. Frankrike etablerte i løpet av 1600-tallet kolonier i den sørlige delen av hva som i dag er USA. En vanlig fremgangsmåte for å bygge ut europeiske koloniers økonomi var å etablere handelsselskaper, som engelskmennene gjorde med Østindia kompaniet. I 1684 etablerte Frankrike derfor Mississippikompaniet for å utvikle økonomien til de franske bosetningene langs og ved munningen av elven Mississippi. Banque Royale. I mai 1716 etablerte den skotske økonomen John Law banken Banque Générale Privée med støtte fra den franske regenten, banken var en pioner i utstedelsen av papirpenger og ble i realiteten raskt Frankrikes nasjonalbank. Banken var formelt privat, men tre fjerdedeler av kapitalen besto av statlige verdipapirer. I august 1717 kjøpte banken, under Laws ledelse opp Mississippikompaniet for å hjelpe Fransk Louisiana hvis økonomi ikke var god. Selskapet ble gitt monopol på handelen med de franske koloniene, til gjengjeld overtok banken den franske statens gjeld i selskapet. I 1718 endret banken navn til Banque Royale (den kongelige banken) hvilket betød at bankens sedler ble garantert av den franske kongen, Ludvig XV. Mississippikompaniet tok etterhvert over flere tilsvarende franske handelsselskapet (Compagnie des Indes Orientales, Compagnie de Chine og andre konkurrenter) og endret den 23. mai 1719 navn til Compagnie Perpetuelle des Indes med monopol på handel på alle hav. Banken begynte samtidig å utstede mer sedler enn hva den hadde dekning for, det førte etterhvert til en bankpanikk når verdien av papirpengene ble halvert. Finansboblen. John Law overdrev de franske kolonienes rikdom i en effektiv markedsføringskampanje, det ledet i løpet av 1719 til stor spekulasjon i aksjene i selskapet. Etterspørselen etter selskapets aksjer førte til at Banque Royale trykket flere sedler og når aksjene gav avkastning ble den utbetalt med disse. I 1720 ble Banque Royale og Mississippikompaniet slått sammen og Law fikk en ledende stilling for å tiltrekke ytterligere kapital. Spekulasjonsbølgen falt sammen da den franske staten ble tvunget til å innrømme at sedlene Banque Royale utstedte ikke hadde dekning i realverdier. Boblen brast mot slutten av 1720 da mengder av investorer forsøkte å veksle sedler mot mynt, John Law ble oppsagt og flyktet til Belgia. Croix de guerre 1939–1945. Croix de guerre 1939–1945 (norsk: "Krigskorset 1939–1945") er en fransk militær dekorasjon, innstiftet den 26. september 1939. Medaljen ble tildelt for utmerket innsats under andre verdenskrig. Den ble tildelt militære på alle nivåer, samt militæravdelinger, og kunne også tildeles sivile, bysamfunn og kommuner. Croix de guerre 1939–1945 ble også tildelt utlendinger. Utmerkelsen er en etterfølger etter Croix de guerre 1914–1918, som ble innstiftet for innsats i første verdenskrig. For innsats i kriger utenfor Europa ble det i 1921 innstiftet et Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Utforming. Croix de guerre 1939–1945 er i utforming lik Croix de guerre 1914–1918 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, bortsett fra at årstall på revers og medaljebåndet er forskjellig. Utmerkelsen består av et bronsekors med utbøyde armer. Korset er lagt på krysslagte sverd. Midtmedaljongen bærer en avbildning av republikkens kvinnefigur, en høyrevendt byste der figuren er iført frygisk lue og laurbærkrans. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «RÉPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers står årstallene «1939» eller «1939–1945» avhengig av tildelingstidspunkt. Utmerkelsen er utformet av billedhoggeren Paul-Albert Bartholomé. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med fire grønne striper i midten. Fargene i båndet er lik de som keiser Napoléon III fastsatte for St. Helena-medaljen, som ble tildelt det første keiserrikets veteraner. Medaljebåndet kan utstyres med tilleggsutmerkelser. Anførsel på hærens dagsordre er markert med en palmegren i bronse, fem slike med en palmegren i sølv. Stjerner i bronse indikerer anførsel på dagsordren til regiment eller brigade, i sølv på dagsordren til divisjoner og forgylt på dagsordren til armékorps. Avdelinger som utmerket seg gjentatte ganger, fikk etter andre og tredje tildeling av Croix de guerre 1939–1945, båndet utstyrt med snor. Denne kunne alle tjenestegjørende i avdelingen bære på medaljebåndet. Rivaliserende utmerkelser. Den tyskvennlige Vichy-regjeringen under ledelse av marskalk Philippe Pétain bestemte i et dekret dater 28. mars 1941 å oppheve utmerkelsen og erstatte den med en egen variant. Denne hadde krigskorset med årstallene «1939–1940» på revers og et grønt bånd med smale svarte striper. I Alger i 1943 tok general Giraud til å tildele krigskorset i båndet til Croix de guerre 1914–1918. Medaljen hadde korslagte franske flagg på advers og årstallet «1943» på revers. De frie franske styrker fortsatte tildeling av utmerkelsen slik den ble innstiftet i 1939. I 1944 erklærte De frie franske styrker at dette skulle være den eneste anerkjente versjon av utmerkelsen. Tildeling. Croix de guerre 1939–1945 ble tildelt den som ved sin innsats på slagmarken har gjort seg bemerket på en slik måte at vedkommende er blitt nedtegnet i avdelingens dagsordre. Den kunne tildeles personell av enhver rang, samt militære avdelinger, bysamfunn og sivilpersoner. Medaljen ble også tildelt utenlandske soldater. Pierre Clostermann mottok Croix de guerre 1939–1945 med 27 palmer. Totalt ble 1585 byer og kommuner tildelt Croix de guerre 1939–1945. Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures også kalt Croix de guerre T.O.E. (norsk: "Krigskorset for eksterne operasjoner") er en fransk militær dekorasjon, innstiftet den 30. april 1921 til belønning av utmerket innsats på slagmarken under kriger utenfor Europa. Den ble tildelt soldater så vel som avdelinger, og kunne også tildeles sivile. Tildeling ble innstilt i 1999. Utmerkelsen er en etterfølger etter Croix de guerre 1914–1918, som ble innstiftet for innsats i første verdenskrig. For innsats i andre verdenskrig finnes Croix de guerre 1939–1945. Utforming. Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures er i utforming lik Croix de guerre 1914–1918 og Croix de guerre 1939–1945, bortsett fra at innskriften på revers og medaljebåndet er forskjellig. Utmerkelsen består av et bronsekors med utbøyde armer. Korset er lagt på krysslagte sverd. Midtmedaljongen bærer en avbildning av republikkens kvinnefigur, en høyrevendt byste der figuren er iført frygisk lue og laurbærkrans. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «RÉPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers står innskriften «THÉÂTRES D'OPÉRATIONS EXTÉRIEURES» ("eksterne krigsskueplasser"). Utmerkelsen er utformet av billedhoggeren Paul-Albert Bartholomé. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med en bred lyseblå midtstripe. Medaljebåndet kan utstyres med tilleggsutmerkelser. Anførsel på hærens dagsordre er markert med en palmegren i bronse, fem slike med en palmegren i sølv. Stjerner i bronse indikerer anførsel på dagsordren til regiment eller brigade, i sølv på dagsordren til divisjoner og forgylt på dagsordren til armékorps. Avdelingsutmerkelse markeres med snor på båndet. Tildeling. Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures er tildelt militære, så vel som sivile, for innsats i krig utenfor selve moderlandet, i hovedsak utenfor Europa. Innsats fra første verdenskrigs slutt omfattes av utmerkelsen. Medaljen er tildelt for innsats i kriger som dem i Indokina, Koreakrigen og på i konflikt på Madagaskar, og ved operasjoner som den ved Suezkrisen. Etter et opphold ble medaljen igjen tildelt for innsats under Gulfkrigen. Også innsats i krigen i Kosovo er hedret med Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Det er bestemt at medaljen ikke lenger skal tildeles. Jane Goodall. Jane Goodall (født 3. april 1934 i London, England) er en britisk antropolog og primatolog. Goodall regnes for å være verdens fremste ekspert på sjimpanser og er mest kjent for hennes 45-år lange studie av sosiale interaksjoner innenfor de forskjellige familiene til ville sjimpanser som bor i en nasjonalpark i Tanzania. Goodall er grunnleggeren av Jane Goodall Institute og har jobbet mye med bevaring og velferd til ville dyr. I 1977 etablerte Goodall Jane Goodall Institute (JGI), som driver med forskning, og hun er en global leder i arbeidet med å beskytte sjimpanser og deres naturlige leveområder. Med nitten kontorer rundt om i verden, er JGI anerkjent for deres innovative bevaringsmetoder og utviklingsprogrammer flere steder i Afrika. Organisasjonen har nå over 10 000 grupper i over 100 forskjellige land. Goodall har vært gift to ganger. Den 28. mars 1964 giftet hun seg med den nederlandske adelsmannen og naturfotografen Baron Hugo van Lawick. Bryllupet fant sted på Chelsea Old Church i London. Paret fikk en sønn, Hugo Eric Louis, som ble født i 1967. Paret ble skilt i 1974. I 1975 giftet Goddall seg for andre gang med Derek Bryceson (medlem av parlamentet i Tanzania og direktør for alle landets nasjonalparker). Bryceson døde av kreft i oktober 1980. Goodall er en hengiven vegetarianer og talsmenn for vegetarisme på grunn av etiske, miljømessige og helsemessige årsaker. Goodall er også medlem av det rådgivende styret i BBC Wildlife Magazine. Hun har mottatt mange hyllester, æresbevisninger og utmerkelser fra lokale myndigheter, skoler, institusjoner, og veldedige organisasjoner verden rundt. Goodall har mottatt mange utmerkelser for hennes mangeårige miljø-og humanitære arbeid. Hun ble utnevnt til Order of the British Empire i en seremoni som ble avholdt i Buckingham Palace i 2004. Hennes mange andre æresbevisninger inkluderer blant annet en Tyler Prize for Environmental Achievement, den franske Æreslegionen, Medal of Tanzania, Japans prestisjefylte utmerkelse Kyoto Prize og i 2003 mottok hun utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. Manuel Ballester. Manuel Ballester (født 27. juni 1919 i Barcelona, død 5. april 2005) var en prisbelønnet kjemiker fra Spania. Ballester fikk sin kjemiske utdannelse ved universitetet i Barcelona og han studerte til en doktorgrad ved universitetet i Madrid, og han avsluttet sin utdannelse ved Harvard University i USA. Ballester sine mange arbeider har i stor grad vært innenfor temaer som kinetikk og organisk kjemi. I 1982 mottok Ballester den høythengende spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. MIA (nett-konsept). MIA er navnet på et konsept NRK Super har kjørt på sine nettsider, og til dels på TV. Serien er satt sammen av de tre venninnene Marie, Iben og Alexandra (MIA) sin blogg, der de skriver innlegg og poster webcam-videoer om det de har på hjertet, og videoer om hva som ellers foregår i livene deres. Serien startet 1. februar 2010 og er (pr. februar 2012) inne i den femte sesongen. Da serien startet var jentene i ferd med å starte andre halvår i sjette klasse på en ny skole, og serien har senere fulgt dem videre gjennom alt de opplever i livene sine. I begynnelsen av sesong fem har de akkurat startet sitt andre halvår i åttende klasse. Serien forgår i normal tid, dvs. at dersom en video for eksempel forgår på nyttårsaften, postes den på nyttårsaften, og foregår en video mens jentene er på skolen, vil den som oftest postes mellom ca. klokka 09.00 og 14.00 på en hverdag. Serien "modnes" også samtidig som jentene, og etterhvert som de har blitt eldre har nye, mer alderstilpassede temaer blitt tatt opp i serien. MIA-jentene gikk i samme klasse som guttene i konseptet "BIFF". Det foregikk på samme måte som, og parallelt med MIA-konseptet, men var guttene Pelle, Daniel og Adils vinkling av historien. BIFF-serien ble avsluttet etter andre sesong i desember 2010 da serien aldri helt slo ann hos målgruppen. På ungdomsskolen går ikke MIA-jentene lenger i samme klasse som BIFF-guttene, men i paralellklassen deres. NRK Super lagde det aller første nettkonseptet for norske barn, «Sara», som ble avsluttet høsten 2009, som da senere ble overtatt av MIA. Sara fulgte hovedpersonen med samme navn gjennom de siste årene på barneskolen, og serien endte da hun sluttet i syvende klasse. Karakteren Sara kom tilbake for en kort stund da hun hadde en gjesterolle i MIA i sesong 3. MIA-jentene har reist litt rundt i landet for å være med på filmpremierer der alle kan komme å møte jentene. Jens Klok. Jens Christian Jensen Klok (født 25. januar 1889 i Vinderslev, død 16. juni 1974 i Varde) var en dansk arkitekt. Som ansatt ved Søværnets Bygningsvæsen og fra 1935 leder av Marinens arkitekturseksjon har han preget Søværnets bygningsmasse med en rekke bygninger i funkis. Klok har tegnet Luftmarinestasjonen i Avnsø (1937) og på Holmen i København var han arkitekt for Luftmarinestasjonen (1939, senere utvidet av Holger Sørensen), Søofficersskolen og kontorbygningen for bygningstjenesten (1940, sammen med Holger Sørensen) og motortorpedoverkstedet (1953, også det sammen med Sørensen). Olaf Schmidth. Olaf Schmidth (født 18. juni 1857 i Odense, død 20. mai 1927 i København) var en dansk arkitekt. Han var Holmens og Nyboders arkitekt i perioden 1899–1921. Han etterfulgte C.T. Andersen i denne stillingen. Som byggmester og senere bygningsinspektør ved Orlogsværftets Bygningsvæsen var Schmidth den egentlige lederen av denne institusjonens arbeide fra 1878 og 30-40 år fremover. Schmidth var dessuten korrespondent for "Société francaise des habitations à bon marché" samt medlem av det permanente internasjonale utvalg for bolighygiene. På en tid hvor det å forme arbeiderboliger arkitektonisk ble betraktet som "et kildent Punkt" ble Schmidth den første som tok denne oppgaven konsekvent opp i Danmark. Han deltok i internasjonale kongresser, holdt foredrag og skrev artikler i tidsskrifter, bl.a. "Den tekniske Forenings Tidsskrift", XIV, 1890-91, 1891, 83-94. Sammen med Gotfred Tvede bygget han Frederiksberg Gasværksarbejderes Byggeforenings hus, kjent som Den hvide by på Frederiksberg ved Peter Bangsvej 27-45, Jyllandsvej 23-25, 24-38, Kronprinsensvej 53-61, 48-54, Folkets Alle 1-43, 2-42, Frihedsvej 1-7, 2-4, Lighedsvej 1-13, 2-8 og Broderskabsvej 1-31, 2-18 (1900). Det arkitektoniske preget er her oppnådd ved å bygge alle husene som dobbelthus for å gi dem en viss fylde, dessuten er de benyttede motivene preget av tidens palestil. Antti Ore. Antti Ore (født 25 oktober 1979 Joutseno) er en finsk ishockeyspiller. Frem til sesongen 2010/2011 spilte Ore i den norske GET-Ligaen klubben Stavanger Oilers. Ore var representert ved junior nivå Lake Saimaa Lappeenranta, Imatra Agile II divisjon serien, og Finland, og SK Gislaveds å Division II av Sverige, før han flyttet i 2006 Mestis Ore spilte for klubben KooKoota River Boys fra 2006-2009, mens han spiller på River Pojissa Mestis vant han sølvmedalje. sesongen i 2008-2009 var han torjuntaprosenttinsa Mestis syvende best 91.88, og 2009 serien det fjerde beste, 93.69, og slutten av sesongen, ble han valgt til den beste keeperen kit. I 2009 ble Ore hentet til den norske GET-Ligaen og Stavanger Oilers, der han våren 2010 var med å ta gull i sluttspillet. Han spilte i sesongen 2009-2010 41 kamper med en redningsprosent på 91,5 prosent. I sluttspillet 2010 var redningsprosenten 91,9 prosent. Nordskogbygda. Nordskogbygda er en bygd i nord-østre del av Elverum. Bygda har sin egen kirke, og også sin egen skole og barnehage som ligger like ved kirka – Kirkeby Oppvekstsenter. Kirkeby Oppvekstsenter. Kirkeby Oppvekstsenter er en skole og barnehage som holder til i Nordskogbygda nordøst i Elverum. Skolen har flere ganger blitt truet med nedleggelse, blant annet på grunn av lavt elevtall. Da skolen ble utvidet til å inkludere barnehage-barn også, og ble et oppvekstsenter, har derimot fremtiden sett noe lysere ut. Erik Follestad Johansen. Erik Follestad Johansen (født: 22. juni 1989) er en norsk ishockeyspiller og landslagspiller, som i perioden 2007-2012 spilte på Frisk Asker som også er moderklubben hans. Fra sesongen 2012-2013 har han spilt for Vålerenga. Han deltok i Ishockey-VM 2011. Henrik Ødegaard. Henrik Ødegaard (født i 1988) er ennorsk ishockeyspiller som fra 2005 spiller back for Sparta. Moderklubben er Frisk Asker Ishockey. Henrik har venstre fatning. Per Ferdinand Stensund. Per Ferdinand Stensund (født 1987) er en norsk tømrer og ishockeyspiller som fra 2006 spiller løper for Frisk Asker Ishockey. som også er moderklubben hans. Stensund har venstre fatning. DS «Livingstone» (1906). DS «Livingstone» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1906 med byggenummer 49. Skipet ble overlevert til skipsreder C. Mathisen i Bergen i januar 1906. Gikk en periode på kontrakt for United Fruit Company. Skipet hadde flere eiere og ble 57 år gammelt før hun tilslutt ble hugget i Italia i 1963. Sebastian Skaar. Sebastian Skaar (født: 10.08.1985) som fra 2004 spiller back for Frisk Asker Ishockey. Har også spilt for VIF. Budstikken (illegal avis, Kragerø). "Budstikken" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den ble utgitt i Kragerø. "Budstikken" begynte å komme ut i august 1941, som en av de første radioavisene i landet. Avisen gjenga nyhetene i sendingene fra London, etter at de tyske okkupantene hadde inndratt radioapparatene og gjort det ulovlig å lytte til sendinger fra alliert side. Avisen kom relativt regelmessig med et par nummer hver uke, vanligvis på to sider. I perioden fram til mars 1943 hadde det kommet ut mer en hundre nummer. Bak avisen sto disponent Nils Heldal på Neslandsvatn. Avisen var stensilert. Redaksjonelt var avisen preget av en ubøyelig optimisme, preget av både humor og dyp alvor. Alt i januar 1942 begynte man å utgi avisene med dateringen: «"Den X. dag i det året Hitler lider endelig nederlag"». Det tok som kjent litt lenger tid, så avisen måtte slutte med denne formen for datering ved neste årsskifte. "Budstikken" ble den første tiden i stor grad spredt i posten, til abonnenter man mer eller mindre kjente. Etter hvert som postsensuren ble strammet inn ble det imidlertid vanskeligere. De illegale avisene ble spredt fra hånd til hånd, og "Budstikken" understreket etter hvert poenget ved trykke parolen «"Avisen er ikke din!"» ved headingen. Navnet «Budstikken» ble også brukt på andre illegale publikasjoner under krigen. I 1941 ble det gjort forsøk på å lede og samordne de illegale avisene. Det ble da laget en publikasjon rettet mot avisene, maskinskrevet med gjennomslag. Den kom under navnet "Budstikken". En periode i 1942 utkom også avisen Bulletinen under dette navnet. I Arendal ble det utgitt en avis kalt "Budstikken" en kort periode tidlig i 1945. Bak denne sto Kjell Riis Cristensen og Macca Grimsgaard. I tillegg benyttet andre, ukjente utgivere navnet på sine illegale skrifter. Fredrik Rålm. Fredrik Rålm (15 setember 1989) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for Frisk Asker Ishockey. Har også spilt for Løren, S, Appleby College i USA. Erik Waaler. Erik Waaler (født 22. februar 1903 i Hamar, død 3. mars 1997 i Bergen) var en norsk lege. Han var bror av Georg Waaler og Rolf Waaler. Erik Waaler var professor i patologi ved Universitetet i Bergen (UiB) fra 1948 til 1971 og var rektor samme sted i to perioder. Han ble verdensberømt da han oppdaget en spesiell faktor i blodet til revmatikere, som var grunnlaget for en test som har fått stor diagnostisk utbredelse. Biografi. Han vokste opp på Hamar og tok medisinsk embetseksamen i Oslo 1927. Han arbeidet på sykehus i både Hamar og i Oslo, før han ble privatpraktiserende lege i Hamar i 1929. Fra 1930 ble han assistentlege ved Hærens bakteriologiske laboratorier i Oslo frem til 1933. Etter å ha jobbet ved flere sykehus tok han doktorgrad i medisin i 1935 på avhandlingen "Studies on the Dissociation of the Dysentery Bacilli". Han reiste så på et 11 måneders stipendopphold i 1936-1937 ved Department of Pathology, Columbia University i New York. Etter å ha jobbet en stund ved ved patologisk-anatomisk avdeling på Ullevål sykehus 1937–38 og var prosektor ved den tilsvarende avdeling på Rikshospitalet 1938–1940. I 1941 ble han ansatt ved dr.med. F. G. Gades Pathologisk Anatomiske Laboratorier i Bergen og ble værende i Bergen resten av livet, hvor han arbeidet med patologi og rettsmedisin. I 1939 gjorde Waaler sin kjente oppdagelse i blodet til revmatikere. Dette klarte han ut fra arbeidet han gjorde med antistoff. Etter andre verdenskrig var Waaler aktivt med i forberedelsene til å opprette medisinsk studie ved universitetet i Bergen. I 1947 ble han professor i patologisk anatomi og rettsmedisin og var i to år dekanus for det nye medisinske fakultetet. 1954 til 59, det vil si i to perioder, var han rektor ved universitet. Waaler var også delaktig i å opprette tannlegeutdannelsen i Bergen, samt at Universitetet i Tromsø fikk medisinstudium i 1968. Utmerkelser. Erik Waaler var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1947 og av Selskapet til Vitenskapenes Fremme fra 1952 samt æresmedlem i flere medisinske organisasjoner. Han mottok Fridtjof Nansens belønnelse fra Det Norske Videnskaps-Akademi i 1964 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1959 og til kommandør i 1973. Petter Kristiansen. Petter Kristiansen (født: 1985-05-13) er en norsk ishockeyspiller som fra 2004 spiller løper for Frisk Asker Ishockey. som også er moderklubben hans. Henrik har høyre fatning. Erik Russwurm. Erik Russwurm (født: 11. oktober 1984) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Frisk Asker Ishockey. han har spllt for Vålerenga Ishockey, Manglerud Star, og Lillehammer Ishockeyklubb. Han debut i eliteserien i 2003. Plaek Pibulsonggram. Feltmarskalk Plaek Pibulsonggram (thai: แปลก พิบูลสงคราม; IPA:; (født 14. juli 1897 i Nonthaburi, Thailand, død 11. juli 1964 i Sagamihara, Kanagawa, Japan), ofte kjent som Phibun Songkhram eller bare Phibun, født Plaek Khittasangkha, var en thailandsk (etnisk kantonesiskkinesisk-thai) offiser og politiker som tjente som tjente som landets statsminister, eller kanskje mer nøyaktig militærdiktator, fra 1938 til 1944 og fra 1948 til 1957, inkludert mesteparten av tiden da Thailand var involvert i Stillehavskrigen under andre verdenskrig på Japans side. Tom Pus. Tom Pus (originaltittel "Tom Poes") er en nederlandsk tegneserie skapt av Marten Toonder. Det angis gjerne at serien debuterte den 16. mars 1941, ettersom den da begynte i den nederlandske avisen "de Telegraaf". Faktum er imidlertid at serien begynte i Argentina allerede i 1938; først da de Telegraaf måtte skrinlegge publiseringen av den amerikanske stripeserien "Mikke Mus", som følge av andre verdenskrig, fattet den interesse for Tom Pus. Handling. "Tom Pus" utspiller seg hovedsakelig i byen Bumblestone (etter engelsk oversettelse), som er befolket av flere antropomorfiske dyr i klassisk fabel-stil. Tom Pus er en hvit katt, liten av vekst, som tross sin unge alder er kjapptenkt og intelligent. Tom Pus er venn med bjørnen Oliver B. Bumble, som iblant regnes for å være seriens egentlige hovedperson. Bumble kommer fra en velstående familie, og er i utgangspunktet godhjertet og velmenende, men samtidig håpløst naiv og lettpåvirkelig. Det er som regel Tom Pus som til slutt må redde Bumble fra katastrofene som jevnlig påføres bestevennen. Popularitet og anerkjennelse. Da Tom Pus debuterte rettet den seg mot et barnepublikum, men ble utover 1950-årene en mer avansert serie med svært gjennomtenkte intriger, som ofte inneholdt innslag av satire. Toonder anvendte seg ikke av snakkebobler, men satte på tradisjonelt vis tekst under bilderutene. Seriens litterære kvaliteter gjorde at den ble svært anerkjent blant intellektuelle kretser i Nederland, samtidig som den barnevennlige tegnestilen gjorde Tom Pus uhyre populær i kommersielle sammenhenger. Tom Pus ble i økende grad et studioprodukt, hvilket Toonder ikke likte, og i 1965 bosatte han seg derfor i Irland, for helt og holdent kunne konsentrere seg om tegneserien. Følgelig er det gjerne 1960- og 70-tallet som kreativt sett regnes for å være seriens gullalder. Toonder la ned serien i 1986, etter å ha skrevet og tegnet serien i nesten femti år. Tom Pus i Norge. Tom Pus ble publisert i Norsk Ukeblad under årene 1949-62. Et årlig julehefte ble dessuten utgitt 1949-53. Serien har også vært kjent i Norge under tittelen "Tom og Teddy". Et langt større publikum hadde serien imidlertid i Sverige; den gikk daglig i avisen "Dagens Nyheter" fra 1948 helt fram til 2001, og ble utgitt i albumformat under flere omganger. Budstikken (illegal avis). "Budstikken" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom i beskjedent opplag, og var ment som et informasjonsorgan for andre illegale aviser og kontakter. "Budstikken" ble etablert av Einar Diesen, som i det daglige arbeidet i Aftenposten. Han var sentral i det illegale motstandsarbeidet, og fikk i 1941 oppgaven med å formidle penger til de illegale avisene. Han måtte ta over denne funksjonen da forgjengeren Torolv Kandahl måtte flykte. Når Diesen først hadde kontakt med de ulike avisene var det en nærliggende tanke at han også kunne formidle stoff til dem. Med dette utgangspunktet ble "Budstikken" etablert, som en avis retta mot avisene. Diesen laget avisen med skrivemaskin og gjennomslag. Han kamuflerte tiltaket slik at det skulle se ut som en tilfeldig avskrift av en vilkårlig illegal avis. Hadde det sett ut som et skrift fra et illegalt nyhetsbyrå ville situasjonen vært desto alvorligere om tiltaket ble rullet opp. Etter hvert fikk han bistand fra en av "Aftenposten"s journalistlærlinger, Wibeke Haffner. Til slutt troppet Statspolitiet opp i leilighetene hans, og satt seg til å vente for å arrestere ham. Han ble imidlertid advart og kom seg unna. Ved sin snarrådighet klarte også kona hans å advare en av de andre kontaktene, da denne møtte opp på døra. Diesen måtte flykte, og Haffner fikk ansvar for "Budstikken". Hun fikk en lapp med 17 abonnenter, en skrivemaskin, noen tusen kroner og en del kontakter som skaffet henne stoff. Hun laget nå avisen med skrivemaskin og gjennomslag i et opplag på 30 eksemplarer, og sendte til aviskontaktene. Blant «abonnentene» var Johannes Seland i Farsund, Reidar Stavseth i Tønsberg, Kirsten Smith på Gjøvik og Sven Føyn på Kongsberg. "Budstikken" ble innstilt i september 1942. Da var Haffner blitt arrestert. Hun ble imidlertid tatt for et langt mindre alvorlig forhold; et privat brev med NS-fiendtlig innhold var beslaglagt i en postkontroll. Hun ble aldri mistenkt for kontakt med "Budstikken", og slapp ut noe senere. Hun giftet seg og flyttet til Vestlandet, og adressen med kontaktene ble overlatt til Dagny Galtung i den illegale avisen "Avantgarden". Navnet «Budstikken» ble også brukt på andre illegale publikasjoner under krigen. En betydelig avis var "Budstikken" som utkom i Kragerø. I Arendal ble det utgitt en avis kalt "Budstikken" en kort periode tidlig i 1945. Bak denne sto Kjell Riis Cristensen og Macca Grimsgaard. En periode i 1942 utkom også avisen "Bulletinen" under dette navnet. I tillegg benyttet andre, ukjente utgivere navnet på sine illegale skrifter. Gangsterfilm. Gangsterfilm (engelsk "mob movie") er på engelsk definert som en undersjanger av kriminalfilmer, mens det i norsk tradisjon og en del andre land ofte blir definert som det samme. Særlig med tidlige gangsterfilmer var det en del overlapping med film noir. Gangsterfilmer handler ofte om organisert kriminalitet som mafia, og fokuserer ofte på livene til kriminelle. Den stilistiske tilnærmingen til gangsterfilmer varierer fra realistiske portretter av virkelige kriminelle til søkte slemme vesener av fiktive erkeskurker. I den grad kriminelle handlinger blir glorifisert i disse filmene er diskutabelt, men de første filmene var preget av en moralistisk avslutning som slo fast at kriminalitet ikke lønnet seg. Historie. Sjangeren oppsto i Hollywood på slutten av 1920-tallet, med både den store depresjonen og forbudstiden som bakteppe. Det de store filmselskapene gjorde, var å oppdage underholdningspotensialet i den illegale omsetningen av brennevin som oppstod i amerikanske storbyer under den nevnte forbudstiden. Det var også på denne tiden gangstersyndikatene sakte, men sikkert trådde frem i lyset som følge av fortjenestemulighetene i smugling, omsetning og framstilling av alkohol. Disse syndikatene rekrutterte ofte fra irske og italienske innvandrergrupper, noe som har gitt gangster/mafia-filmene et etnisk anstrøk som vi kjenner igjen den dag idag. Da immigrantene kom fra en trist og fattig tilværelse i Europa sent på 1800-tallet, og tidlig 1900-tallet så de på Amerika som en ny mulighet for å lykkes. De var hungrige på å lykkes og villige til å jobbe hardt for å oppnå sine mål. Det kan ha vært en av mange faktorer på hvorfor dette kriminelle miljøet av innvandrere vokste seg så sterkt, men også den mest sannsynlige grunnen på hvorfor Hollywood så på dette fascinerende miljøet som det perfekte grunnstammen for den fremtidige filmsatsingen i et stadig mer modernisert Amerika som det lovede land. Syndikatene, som mange gangsterfilmer er inspirert av, var ofte godt organiserte som familier, med sterke troskapsbånd mellom medlemmene. Syndikatene var også kjent for en nådeløs opptreden overfor rivaliserende grupper. Her er det konflikter og oppgjør familiene imellom som skaper spenningen. Man tenker ofte på filmer med mafia og gangstere som det samme. I mange tilfeller kan vi si at mafiafilmen er en undersjanger av gangsterfilmen, der tradisjonelle katolske verdier er sterkt fokusert, men idag brukes gangsterfilm og mafiafilm om hverandre, og vi har ikke et klart skille. De første gangsterfilmene. Idag regner man ofte "Little Caesar" som den første gangsterfilmen. Den kom i 1930, og handler om en mafiaboss av italiensk herkomst. Året etter kom en langt mer voldelig gangsterfilm i form av "The Public Enemy" der James Cagney spilte en irsk middelklassegutt som arbeider seg opp til å bli en amerikansk gangsterleder. Volden ga filmen problemer hos den amerikanske filmsensuren. James Cagney tolket sin rollefigur med både sjarm og kvikkhet, noe som gjorde at gangsterkongen fikk publikums sympati. Den tredje, og kanskje mest kjente gangsterfilmklassikeren er uten tvil Howard Hawks' "Scarface". Filmen kom i 1932 og gir en fiktiv fremstilling av den legendariske gangsterkongen Al Capone. Denne var enda mer blodig enn "The Public Enemy", og måtte trekkes tilbake selv etter å ha blitt klippet om for å få en mindre voldelig avslutning. Etter "Scarface" og "The Public Enemy" fulgte en debatt som førte til at filmindustrien innførte en streng sensur som gjorde filmene fra denne sjangeren mindre voldelige de neste tiårene. De ble mer moralsk korrekte, og derfor mindre interessante. Til gjengjeld har 1930-tallets amerikanske gangsterfilm hatt stor påvirkning på filmens utvikling i land som Frankrike, Storbritannia, India, Japan og Hongkong. Internasjonal påvirkning. I Hongkong finnes blant annet "Internal Affairs"-trilogien, originalen til Martin Scorseses Oscar-belønte "The Departed" fra 2006. Filmen vant blant annet Beste film og Mark Wahlberg ble nominert for Beste birolle for sin tolkning av sergeant Dignam. I "The Departed" følger vi en politibetjent (Leonardo DiCaprio) som går «undercover» hos den lokale irske gangsteren Frank Costello (Jack Nicholson), samtidig som Costello selv har en mann inne hos Boston-politiet. Filmen er en annen type gangster/mafia-film hvor vi ikke finner det tette og sterkt knyttede familiebåndet, men derimot en film om moral og ærlighet. Fra Frankrike kan det være verdt å nevne "Un prophète". En gripende og realistisk film om en ung araber som havner i et fransk fengsel for deretter jobbe seg oppover i den franske underverdenen. Samtidig som filmene "L'instinct de mort" og "L'ennemi public n°1" om den franske gangsteren Jacques Mesrine kan sies å være et fantastisk tilskudd i rekken av gode, franske filmer. Vendepunktet for sjangeren. Det helt klart største vendepunktet og revitaliseringen kom med Francis Ford Coppolas "Gudfaren" i 1972. Filmen, med oppfølgere i 1974 og 1990 følger en italiensk-amerikansk mafiafamilie gjennom to generasjoner. Filmen ble store publikums- og kritikersuksesser. I kjølvannet av disse fikk mafiafilmene en ny gullalder, der særlig skuespillere som Robert De Niro og Al Pacino har framstått. Foruten Coppola har Sergio Leone, Quentin Tarantino og Martin Scorsese levert viktige bidrag med henholdsvis "Once Upon a Time in America" (1984), "Reservoir Dogs" (1992), "Mean Streets" (1973), "Goodfellas" (1990), og den amerikaniserte "Internal Affas"-filmen "The Departed" (2006). Kantonesere. Kantonesere (forenklet kinesisk: 广东人; tradisjonell kinesisk: 廣東人; jyutping: "Gwong2 Dung1 Jan4"; hanyu pinyin: "Guǎngdōng rén") er en undergruppe av hankinesere fra Guangdong-provinsen i det sørlige Kina, hvor de i dag er den største gruppen blant de 94,4 millioner innbyggerne (den andre store gruppen er hakkaer). I tillegg til Guangdong utgjør kantonesere også et flertall i Hongkong og Macao, og utgjør også en betydelig del av kineseren utenfor Kina. Kantonesere kjennetegnes ved bruken av yuekinesisk, som er den bredere lingvistiske bruken av "kantonesisk", den tredje største kinesiske dialekten med omtrent 70 millioner brukere. Også på andre områder har kantonesere kulturelle særtrekk som skiller dem fra andre kinesiske grupper. Som en etnisk gruppe er "kantonesere" et synonym med "bun2 dei6/punti" (本地), også kjent som "Gwong Fu Jan" (廣府人). I Malaysia er gruppen kjent som "kongfu", i Indonesia som "konghu" og i Vietnam som "hoa". Still Cruisin'. "Still Cruisin er det 26. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i juli 1989. Albumet inneholder en blanding av nye sanger og gamle hitlåter. Etter at bandet noe uventet fikk en hit med sangen «Kokomo» sommeren 1988, besluttet bandet å sette sammen et nytt album. Seks av sangene på albumet var blitt brukt i filmer i løpet av 1980-tallet. Brian Wilsons eneste bidrag var «In My Car». Singelen «Kokomo» ble brukt i filmen "Cocktail" i 1988, og ble bandets første singel på 1. plass på Billboard Hot 100 i USA siden «Good Vibrations» i 1966. Den kom på 25. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Albumet kom på 46. plass på Billboard 200, og ble i 2003 sertifisert til platinaplate i USA. Liste over Landkreise i Tyskland. Landkreiser (hvite) og kreisfrie byer (orange) i Tyskland. Tyskland er delt inn i 413 regioner, hvorav 301 kretser. Disse kalles på tysk "Landkreis", bortsett fra i Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein hvor det brukes betegnelsen "Kreis". De øvrige distriktene er 112 kretsfrie byer, i Baden-Württemberg kalt "Stadtkreis." Dette er byer som utgjør egne kretser. Huang Feihong. Et bilde som visstnok skal forestille Huáng Fēihóng. Huang Feihong (tradisjonell kinesisk: 黃飛鴻; forenklet kinesisk: 黄飞鸿; jyutping: "Wong4 Fei1 Hung4"; hanyu pinyin: "Huáng Fēihóng"; 9. juli 1847, Xiqiaoshan, Foshan, Guangdong, Qing-dynastiet-24. mai 1924, Guangzhou, Guangdong, Republikken Kina), født Huáng Xixiáng (黃錫祥), stilnavn Dáyún (達雲), var en kinesisk kampsportutøver, tradisjonell lege, akupunkturist og revolusjonær som ble en folkehelt i en tid da Kina under Qing-dynastiet og begynnelsen av Republikken Kina var sterkt svekket og presset fra fremmede land, og som siden har blitt framstilt i en rekke tvsereier og filmer. Huáng var en ekspert i hung gastilen innenfor nanquan-gongfu, og den mest berømte utøveren av denne stilen i nyere tid. Derfor har hans familiebakgrunn også blitt nøye studert. Som lege trente og utøvet Huáng akupunktur og andre former for tradisjonell kinesisk medisin ved Po-chi-lam (寶芝林), hans private medisinklinikk i Foshan, hvor også et museum dedikert til Huáng har blitt bygd. Huángs mest berømte studenter inkluderte Wong Hon-hei (hans sønn), Lam Sai-wing, Leung Foon, Tang Fung, Wong Sai-wing og Ling Wan-kai. Sammen med andre kampsportmestre ble han også kjent som "tigger So," en av "Kantons ti tigere". Toner fra Romsdal. "Toner fra Romsdal" er et musikkalbum fra 1993 av Ingeborg Hungnes (vokal) og Terje Venaas (bass), begge fra Molde. Jon Christensen (trommer), Stian Carstensen (trekkspill) og Bendik Hofseth (saksofon) medvirker også på plata. Albumet er satt sammen av folketoner innsamlet i Romsdal, i noe modernisert drakt. Michael Hamburger. Michael Hamburger (født 22. mars 1924 i Berlin, Tyskland, død 7. juni 2007) var en kjent britisk oversetter, poet, kritiker, memoirist og akademiker. Hamburger var spesielt kjent for hans mange oversettelser av flere kjente tyske forfattere som f.eks. Friedrich Hölderlin, Paul Celan, Gottfried Benn og W. G. Sebald fra tysk til en rekke andre språk, og hans mange arbeider innenfor litterær kritikk. Utgiveren Paul Hamlyn (1926–2001) var hans yngre bror. Michael Hamburger ble født inn i en jødisk familie som reiste til Storbritannia i 1933, og bosatte seg i London i kjølvannet av nazistenes anti-semittisme som begynte å gjøre seg gjeldende i Tyskland på 1930-tallet. Hamburger ble utdannet ved Westminster School og Christ Church i Oxford og han tjenestegjorde deretter i det britiske militære mellom 1943 og 1947. Hamburger tok opp en stilling som professor ved University College i London i 1951, og deretter ble han tildelt en stilling ved universitetet i Reading i 1955. I kjølvannet av disse stillingene fulgte flere akademiske stillinger både i Storbritannia og USA. Hamburger publiserte for det meste de viktigste tyskspråklige forfatterne, spesielt diktere og poeter. Hans oversettelses-arbeid ble anerkjent med flere priser, blant annet Aristeion-prisen i 1990, og den britiske Order of the British Empire i 1992. Hamburger`s mange litterære arbeider inkluderer The Truth of Poetry og Collected Poems 1941-1994 (1995). Michael Hamburger døde 7. juni 2007 i hans hjem i Suffolk, England, da han var 83 år gammel. Sten Ekroth. Sten Ekroth var blant annet manager for Tromsø-gruppa The Pussycats fra 1964 til 1966. Han er særlig kjent for sine meget kreative metoder for å markedsføre og gjøre gruppa kjent. Han klarte blant annet å få bandet inn i Sveriges mest populære TV-show, "Hylands Hörna", under innsamling for Røde Fjær-aksjonen til Lions. Han var bevisst hvordan de så ut og formet bandets image etter motebildet. Han ga dem også en rød dobbeldekker Londonbuss som bandbuss som også var et kreativt grep for å gi bandet oppmerksomhet, like han framskaffet førstesideoppslag ved at Pussycats ble nektet adgang på restauranter på grunn av sitt lange hår. I denne forstand var Ekroth en norsk-svensk utgave av Andrew Loog Oldham, manager for The Rolling Stones, og Brian Epstein, manager for The Beatles. I følge Sverre Kjelsberg og Trond Graff i The Pussycats ville det ikke ha vært Pussycats om Ekroth ikke involverte seg: «I tillegg til å ha penger, var han villig satse på et ukjent band fra Nord-Norge. Han hadde utrolig friske ideer som han satte ut i livet. Han gapte nok over mer enn han kunne svelge.» Etter at Ekroth sluttet som manager for The Pussycats, ga han ut boken "Strengelek" i 1967, hvor han blant annet beskyldte navngitte NRK-medarbeidere for korrupsjon. I boka om The Pussycats, "Det store popeventyret" i 1998 skrev Per Kristian Olsen om Sten Ekroth som sønn av en entreprenør- og eiendomsutvikler som begynte sin karriere som selger av svenske TV-skjermer i Trøndelag, deretter salg av gull, før han ble manager. Ekroth var senere involvert i den mye omtalte Liland-saken, hvor han medvirket til frifinnelse av Per Kristian Liland. Tamara Rojo. Tamara Rojo (født 17. mai 1974 i Montréal, Canada) er en spansk prima ballerina, og er i dag førstedanser ved det anerkjente Royal Ballet i London. Tamara ble født i Canada av spanske foreldre som flyttet tilbake til Spania da hun var fire måneder gammel. Tamara begynte å ta lokale dansetimer i en alder av fem år i Spania. Innen hun nådde 11 år, var Tamara en fulltids student ved Royal Conservatory of Madrid, der hun studerte under Victor Ullate og Karemia Moreno. Selv om foreldrene var begeistret for dansetalentet hennes, insisterte de helhjertet på at Tamara også skulle fullføre sin akademiske utdannelse. Tamara begynte å danse i en alder av ti år ved Víctor Ullate Dance Centre i Madrid på 1980-tallet, og hun fullførte sin danse-opplæring i 1991 under ledelse av David Howard og Renato Baron. Tamara fortsatte å arbeide med Ullate Dance Company mellom 1991 og 1996. I en alder av tjue år ble Ramara tilbudt en kontrakt med Scottish Ballet, av Galina Samsova. Tamara ble overflyttet til English National Ballet i juni 1997 og der ble Tamara forfremmet til førstedanser i januar 1998. Tamara ble offisielt gjort til medlem av Royal Ballet som førstedanser i begynnelsen av 2000/2001-sesongen. Tamara ble tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 2005. Kongen av Spania presenterte henne også med den høythengende utmerkelsen Royal Gold Medal of Fine Arts som er en prestisjefylt ære som kun få mennesker i verden kan si at de har oppnådd å bli tildelt. Ernst von Dobschütz. Ernst von Dobschütz (født 9. oktober 1870 i Halle, Schlesien i Tyskland, død 20. mai 1934) var en tysk teolog, litteraturkritiker, forfatter av flere bøker og professor ved universitetene i Halle, Breslau og i Strasbourg. Han har også holdt flere foredrag i mange andre land, blant annet i USA og Sverige. Dobschütz ble født inn i en adelsfamilie i Schlesien. Han var sønn av den prøyssiske obersten Adalbert von Dobschütz de Basse-Schlesien og hans andre kone Anna, baronesse von Seckendorff. Hans eldre halvbror (fra farens første ekteskap) var den prøyssiske generalen Carl von Seckendorff. I 1888 begynte Dobschütz på sine teologiske studier ved Universitetet i Leipzig under ledelse av professorene Franz Delitzsch og Christoph Ernst Luthardt. I 1910 ble Dobschütz utnevnt til professor ved Universitetet i Breslau og i 1913 aksepterte han en invitasjon til å forelese ved universitetet i Halle, hvor han underviste frem til sin død i 1934, med unntak av årene 1913 og 1914, da han underviste ved Harvard University i Massachusetts, USA. Dobschütz var medlem av det tyske politiske partiet National People's Party fra 1919 og frem til dette partiets oppløsning i 1933. Spesialhopprenn i Zakopane. Dette er en liste over spesialhopprenn i Zakopane. Listen inneholder alle verdenscuprenn, VM i 1929, 1939 og 1962, junior-VM 2008, samt kontinentalcuprenn for kvinner. Storbakken Wielka Krokiew ble innviet i 1925. Siste mindre ombygging ble gjort i 2004. Bakken hadde første gang renn i verdenscupen i 1979/80, verdenscupens første sesong. Średnia Krokiew, med normalbakke og flere mindre bakker, ble bygd i 1950. Også det anlegget ble modernisert i 2004. Średnia Krokiew skal igjen moderniseres innen 2015. DS «Belize» (1904). DS «Belize» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1904 som byggenummer 45. Hun ble levert til reder C. Mathisen i Bergen 6. januar 1904. Fra ny gikk hun inn på kontrakt med United Fruit Company, en kontrakt som varte til 1915. Videresolgt til H. Ditlev-Simonsen & Co 30. juli 1915, og omdøpt DS «Vanja». Allerede i mai året etter ble skipet solgt, denne gang til Jacob Rabe i Tønsberg. Skipet fikk da navnet DS «Verjø». Krigsforlis. DS «Verjø» forlot Newport, Wales lastet med råjern i konvoi på reise til Nantes, Frankrike. 27. april 1917 ble konvoien angrepet av den tyske ubåten UC-36 og «Verjø» ble torpedert. Ti av mannskapet omkom og skipet sank 16 kilometer nord for den franske øya Île d'Ouessant. Walter Crane. Den engelske illustratøren Walter Crane (1845-1915) Walter Crane (født 15. august 1845 i Liverpool, død 14. mars 1915 i Horsham i West Sussex) var en engelsk billedkunstner og illustratør. Han lagde malerier, illustrasjoner, barnebøker, karamiske fliser og ulike typer dekorativ kunst. Walter Crane var sosialist og aktiv i Arts and Crafts-bevegelsen. Walter Crane regnes som den mest produktive og innflytelsesrike barnebokillustratøren i sin generasjon sammen med Randolph Caldecott og Kate Greenaway. Illustrasjonene hans var vakre, fargerike og detaljerte i samtidas dekorative og romantiske stil. Motivene var ofte figurer, gjerne iført historiske drakter, samt planter og dyr. Kate Greenaway. Kate Greenaway (egentlig Catherine Greenaway) (født 17. mars 1846, død 6. november 1901) var en engelsk barnebokforfatter og -illustratør. På 1880- og 1890-tallet var hun blant de mest innflytelsesrike engelske bokillustratørene sammen med kollegaene og konkurrentene Walter Crane og Randolph Caldecott. Allerede den første boka hennes, "Under the Window" (1879), ei samling enkle, idylliske vers om barn, ble en bestselger. Kate Greenaway var aktiv i Arts and crafts-bevegelsen, og barnefigurene i illustrasjonene hennes, «Kate Greenaway-barn», ble tegnet med romantiserte og nostalgiske barneklær fra tidlig på 1800-tallet, det vil si empireinspirerte kjoler med høyt liv, forklekjoler og kysehatter for jentene, "skeleton suit" (todelt guttedrakt av overdel kneppet sammen med bukser med høyt liv) og kittel (serk) for guttene. Tegningene hennes var ellers utført i samtidas detaljerte og dekorative stil. Greenaways illustrasjoner ble reprodusert som fargexylografier, altså som fine, håndskårne tresnitt. Kate Greenaway-medaljen er en britisk litteraturpris som er oppkalt etter henne. Den ble etablert i 1955 og deles hvert år ut til en prisverdig barnebokillustratør. Svart nasjonalisme. a> (1887-1940) var «en av de viktigste enkeltpersonene i den svarte nasjonalismens historie».. Rastafarianerne regner ham som en profet. Svart nasjonalisme er en politisk, religiøs og kulturell idéretning blant afroamerikanere i USA, som hadde sin gullalder mellom 1850 og 1925, og som fremdeles lever i organisasjoner som den islamske Nation of Islam, den jødiske The African Hebrew Israelites of Jerusalem, i rastafarianismen og i ulike kristne menigheter. Marcus Garvey og hans organisasjon Universal Negro Improvement Association 1914 er sentral i historien om svart nasjonalisme. Da den svarte nasjonalismen vokste fram var det for å skape stolthet blant afroamerikanerne over sin egen opprinnelse, og en vilje til å skape og definere sine egne liv og sin egen historie. Synspunkt som at «Gud er svart», «Jesus var en farget mann» og «Moses ble reddet av en negerkvinne» var blant erklæringene som ble fremsatt for å gjenvinne historien. Et vanlig synspunkt er at afroamerikanernes slavekår i Nord-Amerika kan sammenlignes med det gammeltestamentlige israelsfolkets trelldom i Egypt. Interessen for keiser Haile Selassie og det etiopiske kongeriket er en hovedsak i rastafari-bevegelsen, men også andre afroamerikanske bevegelser var opptatt av kroningen i 1930, og av den eneste staten i Afrika som aldri hadde bli kolonialisert. Noen retninger innenfor svart nasjonalisme var separatistiske, og kravet om en selvstendig stat for afroamerikanere ble fremmet av mange. Andre arbeidet dels for utvandring til Liberia, Etiopia eller Israel. Svart nasjonalisme har aldri fått bred oppslutning blant USAs svarte, noe som både kan forklares med at bevegelsene rendyrker medlemmenes identitet utfra hudfargen som viktigste identitetsmarkør, og med det ekstreme potensialet i de religiøse doktrinene. Selv om det er betydelig forskjell mellom det hvite middelklassens ønske om å bevare status quo, og den svarte nasjonalismens ønske om en gjennomgripende samfunnsreform, er det også pekt på at det kan være relevant å se på svart nasjonalisme som en analogi og respons til USAs "civil religion". Det er flere paralleller mellom den hvite protestantiske samfunnsreligionen og svarte nasjonalistiske religioner: begge fokuserer på at man er et klart definert folk, som står i en særstilling overfor Gud, og både den første innvandringen med skipet Mayflower og slavetransporten tolkes som analogier til det gammeltestamentlige israelsfolkets historie. Ashoka International. "Ashoka International" er en nonprofit-organisasjon som støtter sosialt entreprenørskap. Den internasjonale organisasjonen kaller seg også for "Ashoka: Innovators for the Public". Ashoka ble grunnlag av Bill Drayton i 1981 for å støtte ledende sosiale entreprenører gjennom sosial venture kapital, med det målet å heve sivilsamfunnet til å kunne konkurrere med forretningssektor. Organisasjonen Ashoka opererer i over 70 land, og støtter per i dag arbeidet til over 2000 sosiale entreprenører, også kalt Ashoka Fellows. Arnbjørn Jonsson. Arnbjørn Jonsson (død 1240, Valdinsholmen i Eidsberg) var en sysselmann i "Borgarsysla". I slaget ved Låke så var han en av lederne for den tapende part. Ismail I. Shāh Ismāˤil Abū l-Muzaffar bin Haydar bin Sheikh Junayd as-Safawī (farsi: شاه اسماعیل; "Šāh Ismā'īl"; moderne azeri: "Şah İsmayıl Səfəvi"; 17. juli 1487-23. mai 1524) var en shah av Iran og grunnleggeren av Safavide-dynastiet, som varte helt til 1736. Ismāˤil startet sine felttog i Iransk Aserbajdsjan i 1502 som lederen for safaviyya, en ekstremt, heterodoks tolver-sji'ittisk militant orden. Han styrte som Shāh Ismāˤil I av Iran fra 1502 til 1524. Ismāˤil spilte en avgjørende rolle i tolver-sji'aislams framvekst, da han konverterte Iran fra sunni og ismailittisk sji'a, og importerte religiøse autoriteter fra Levanten. I alevismen blir Ismāˤil fremdeles sett på som en stor åndelig leder. Ismāˤil var også en innflytelsesrik poet, som under pseudonymet Khatā'ī, "Synderen" (خطائی), bidro til den litterære utviklingen av azeri. Bakgrunn. Shāh Ismā'īl og safavidenes slekt er stadig et omdiskuteret tema. Mange tyrkiske aleviskribenter påstår at han var av tyrkisk avstamning. Iranske historikere har hevdet at safavide-slekten var av kurdisk eller iransk oprindelse. Isma'il skal ha nedstammet fra den kurdiske sufihelgenen Safi-ad-din Ardabili. De fleste vestlige fagkyndige er derimod enige om at Shāh Ismā'īl's foreldre var kurdere som over tid ble tyrkifisert. Det sistnevnte synspunkt er også blitt argumentert for av tyrkiske fagkyndige som Zeki Velidi Togan og Faruk Sümer. Shāh Ismā'īl påsto selv hat han var en "sayyid" som stammet fra Imam Musa al-Kazim. Dette synspunktet støttes av alevitter og bektashitter, og det finnes også en "ocak", som man mener tilhørte denne slekten. Shāh Ismā'ils liv. Shāh Ismā'il ble født 24. juli 1487. Som ettårig mistet han sin far, Hāydār Safavi Sultan, som ble drept i krigen mot Shirvānshāh i 1488. Hāydārs vekte glede hos den osmanske sultan Bayezid II, som i et brev gav til uttrykk at "nyheten har flerdoblet min glede", og omkring Hāydārs tilhengere, qizilbāshene, sa han: "Må Gud forbande Hāydārs kætteriske følgere." Ismā'īl hadde to storebrødre, Ali Mīrzā og Ibrāhīm. Sultan Yakub, som var Shirvānshāhs allierte og svigersønn, fikk Hāydārs sønner i sin varetekt. Han valgte å sende barna i fangeskap i Istakhr-slottet i Fars-provinsen. Efter Hāydārs død ble den eldste sønnen Ibrāhīm leder av den safavidiske sufiorden. I 1493 ble de tre brødrene løslatt på oppfordring av Sultan Yakubs nevø Rustam. Rustam så fordeler i å samarbeide med den daværende safavidiske lederen, Ali Mīrzā, da han kunne hjelpe ham med at nedkjempe Rustams fætter, Baysungur, som havde arvet Aqqoyunlu-kongeriket i stedet for Rustam. Men Rustam anså etter hvert Ali Mīrzā som en voksende trussel, og fikk ham derfor slått ihjel i 1493 eller 1494. Ismā'īl, som nå var forfulgt og ettersøkt, ble nøtt til å søke tilflukt hos lederen av Gilan, Karkiya Mīrzā Ali i byen Lahijan. Safaviderigets flag under Shāh Ismāīl I (1501-1524) Safaviderikets utstrekning under Shāh Ismāīl I (ca. 1510) I 1501 gikk Ismā'īl til angrep mot Shirvanshāh, som han seiret over og slik fikk hevnet drapet på sin far, Hāydār. Alvand Aqqoyunlu, som hadde herredømmet og det vestlige Iran, hadde i mellomtiden forberedt seg på at slå Ismā'īls hær tilbake fra sød. Ismā'īl valgte derfor å vende om for at gå i krig mod Alvand Aqqoyunlu, som han beseiret, til tross for at hans qizilbāsh-soldater hadde en liten hær (7.000 mann) i forhold til motstanderne (30.000 mann). Samme år (1501) utropte Ismā'īl sig til konge ("shāh") av Safavideriket og gjorde Tabriz til hovedstad. Samtidig ble sji’a-islam gjort til rikets statsreligion. Fra denne periode dro flere og flere anatolske qizilbāsher til Safavideriket; noen for å støtte sin "shāh", andre for at besøke eller bli opplært av deres religiøse leder ("murshid-i kāmil"). I løpet av de neste ti årene erobret Ismā'īl store landområder til sitt nye imperium; Sentral- og Sør-Iran blev innlemmet ved seieren over de resterende aqqoyunlustyrkene i Hamadan i 1503, de kaspiske provinser Māzandarān og Gurgān samt Yazd-provinsen i sørøst i 1504, utvidelsen mod vest og innlemmelsen av Diyār Bakr i 1505-7, erobringen av Baghdād og Sørvest-Iran i 1508, erobringen av Shīrvān i 1509-10 og Khurāsān i 1510. Slaget ved Chāldirān (1514). Safavidenes suksessfulle seiere hadde fått qizilbāshene til at føle seg uovervinnelige, og hadde overbevist dem om at deres leder hadde Gud på sin side. Men det gikk annerledes i 1514, da safavidene ble angrepet av den osmanske sultanen Selim I. Qizilbāshsoldatene hadde hittil ikke benyttet seg av kruttbaserede skytevåpen, da de anså disse som en vanærende og feig form for krigføring. Selv om Selim I hadde samlet en stert overlegen hær på 100.000 mann mod Ismā'īls 40.000 soldater, var det ikke størrelsen på styrken, men osmanernes bruk av skytevåpen ble avgjørende. Ismā'īls nærmeste hadde foreslått at han ledet en uventet offensiv mot Selim I på grunnlag av osmanernes militære styrke, men Ismā'īl avslp med begrunnelsen, at dette ikke var rettferdig: "”Jeg er ikke en karavanetyv. Det som Gud har forutbestemt, vil skje.”" Den samlede osmanske styrken bestod av 12.000 bektashitiske janitsjarer, som motvillig ble dratt inn i krig mot "shāh"em, som de også hadde stor respekt for. Man vet at janitjharerne startet et åpent opprør og forlangte å bli sendt hjem igjen. Janitsjarerne gikk så langt at den skøyt mot sin egen sultans telt i protest. Shāh Ismā'īl ble nødt til at forlate slagmarken for å overleve, og det resulterte i at Selim I marsjerte til Safavideriket s hovedstad, Tabriz, men dro hjem igjen etter åtte dager. Konsekvensene av nederlaget var tapet av de vestlige, anatolske provinsene, som så ble innlemmet i Det osmanske riket i 1516/17. Shāh Ismā'īls død. I 1518 mottok Shāh Ismā'īl en beskjed fra den tysk-romerske keiser Karl V og den ungarske konge, Ludvig II, med et tilbud om at gå sammen om et angrep mod den osmanske sultanen Selim I. Shāh Ismā'īl gjengjeldte med et positivt svar og et forslag om at slå til det følgende året (1519). Men dette brevet kom først fram til Karl V seks år senere, i 1524. Den tyske keiseren sendte deretter enda et brev, adressert 25. august 1525. Forsinkelsen var dog for stor til at aftalen kunne blive en realitet, for Shāh Ismā'īl døde af sygdom, d. 23. maj 1524 i Tabriz. Han blev 37 år og efterlod sig fire sønner: Tahmāsp Mīrzā, Alqasp Mīrza, Sām Mīrzā og Bahrām Mīrzā, og fem døtre: Khānish Khānum, Parī Khān Khānum, Mahīn Bānu Sultānum, Farangīs Khānum og Zaynab Khānum. Hans grav finnes I dag ved siden av sine forfedres graver i Sheikh Safī al-Dīns mausoleum i Ardabil, Iran. Shāh Ismā'īl som poet. Shāh Ismā'īl skrev utallige dikt under navnet "Khatā'ī" (farsi: خطائی; "Synderen") eller "Shāh Khatā'ī". De fleste av hans dikt er skrevet på azeri eller tyrkisk, men et mindre antall dikt finnes også på persisk. Shāh Ismā'īls dikt finnes primært i hans tre store diktsamlinger; Divān, Dehnāmeh og Nasihatnāmeh. I alevismen æres Ismā'īl's dikt utrolig høyt og benyttes stadig i dag som noen av de mest sentrale hymnene i alevittenes religiøse seremonier. Ved å gjenta diktnavnet "Khatā'ī" i Shāh Ismā'īls dikt, fører alevittene deres høyre hånd opp til leppene og deretter ned på brystet. Denne bevegelsen kaldes "niyāz" og er en rituell form for respektvisning. Betydning. Isma’ils største bedrift var å opprette et dynasti som besto i over 200 år. Selv etter safavidenes fall i 1736 påvirket deres kultur og politikk de etterfølgende rikene Afsharid-dynastiet, Zand-dynastiet, Qajar-dynastiet og Pahlavi-dynastiet, helt fram til dagens Islamske republikk Iran, hvor sji’aislam fremdeles er den offisielle religionen, slik som den var under safavidene. I alveismen blir Isma’il sett på som en religiøs figur og moralsk leder hvis lære er i Buyruk. Summer in Paradise. "Summer in Paradise" er det 27. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i august 1992. Albumet var opprinnelig tenkt å være et Mike Love-soloalbum, og er det eneste fra bandet der Brian Wilson ikke medvirker med noe. Det er også det siste The Beach Boys-albumet som inneholder nyproduserte sanger. Albumet inneholder sju nye sanger, to nyinnspilte versjoner av gamle The Beach Boys-sanger, «Surfin'» og «Forever», to coverlåter, «Hot Fun in the Summertime» og «Remember (Walking in the Sand)», samt en coverlåt med ny tekst av Mike Love, «Under the Boardwalk». Albumet ble dårlig mottatt av både kritikere og publikum, og solgte omkring 10 000 eksemplarer i USA. "Summer in Paradise" ble ikke trykket opp igjen etter de to første opplagene, og er derfor blitt et ettertraktet samleobjekt. Tolver-sekten. Tolver-sekten eller imamittisk sji'a-islam (arabisk: اثنا عشرية‎; "Athnā‘ashariyyah" eller "Ithnā‘ashariyyah") er den største retningen innenfor sji'aislam. Tilhengere av imamittisk sji'a kalles "tolvere", som kommer fra deres tro på at det var tolv rettmessige ledere; "de tolv imamer" (se under) og på troen om at Mahdien kommer til å være den tilbakevendte Tolvte imam, Muhammad al-Mahdi, som forsvant som ung og som tolverne mener fortsatt gjemmer seg. Tolverne har mange felles prinsipper med andre sji'itter og relaterte sekter, slik som troen på imamer, men de to andre store sji'a-retningene, isma'ilittene og zaidiene, tror at det et mindre antall imamer og at rekkefølgen på disse var forskjellig. I dag finnes tolverne hovedsakelig i Iran, Aserbajdsjan, Bahrain, Irak og Libanon. Alevier i Tyrkia regner seg også som tolvere, men har svært avvikende tro i forhold til de fleste andre tolversji'ittene. Tolvertilhengere utgjør også store minoriteter i India, Pakistan, Afghanistan, Kuwayt og Det su'udiske 'Arabia. Zaydiyyah. Islamske retninger, zaydiyyah i oransje. Zaydiyyah eller zaydisme (arabisk: الزيدية; "az-Zaydiyyah"), adjektivisk: "zaydi(sk)" er en sjiaislamsk retning og lovskole navngitt etter deres femte og siste imam, Zayd ibn Ali, barnebarnet til Ali ibn Abi Talib. Zayidi-sji'a blir regnet for å være den mest moderate og tolerante sji'a-skolen, og den som er nærmest sunni. Vedrørende imamene er det store forskjeller mellom zaidiyyah og de to andre store shi'a-retningene, tolver-sekten og isamalittene. Zaydiene utgjør 40-50% av Yamans befolkning, mens det også er omtrent 1.4 millioner zaydier i det su'udiske 'Arabia, hovedsakelig i de vestlige provinsene. Tour of Norway. Tour of Norway er et norsk etapperitt i landeveissykling som ble arrangert for første gang 1.–5. juni 2011. Rittet var i den første utgaven klassifisert som 2.2, og hadde deltakelse fra kontinentallag, nasjonslag og norske klubblag, men rittdirektør Birger Hungerholdt hadde et mål om at Tour of Norway skulle oppgraderes. I september 2011 ble det kjent at rittet fra 2012 skulle oppgraderes til 2.1. Det innebærer at inntil halvparten av lagene kan være WorldTour-lag, og at ingen amatørlag (bl.a norske klubblag) får stille. TV 2 har rettigheter til å vise blant annet Glava Tour fram til 2013. Marte Sæteren. Marte Sæteren (født 1989) er en norsk skuespillerinne. Hun har siden 2011 spilt rollen som bloggeren Vanessa Nyman i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar", en rolle hun fikk etter å ha deltatt i en auditionkonkurranse. Håndslag. "Håndslag" var en av de illegale avisene som ble spredt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Publikasjonen ble laget i Sverige, og smuglet over grensa. "Håndslag" ble planlagt på et møte i Stockholm-redaksjonen til avisen "Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning". Første nummer kom i juni 1942, med undertittelen «Fakta og orientering for nordmenn». Siste nummer kom i juni 1945. Den kom store deler av tiden hver annen uke. I alt ble det publisert 69 utgaver. "Håndslag" ble finansiert av den norske legasjonen i Stockholm. Opplaget startet på 3000, men økte til 20 000 mot slutten av krigen. Formelt var "Håndslag" rettet mot nordmenn i Sverige. Men avisene ble trykket i A5-format på tynt papir, tilrettelagt for diskret distribusjon slik at de kunne smugles over grensa og bli spredt illegalt i Norge. Torolf Elster redigerte avisen, og medarbeidere var blant annet Willy Brandt og Helge Krog. Som ansvarlig utgiver sto den svenske forfatteren Eyvind Johnson. Svenske institusjoner og enkeltpersoner bidro med støtte til avisen. Leder for distribusjonsapparatet var Eli Krog. Sentral var Gerd Santeson. Hun var med fra starten, reiste flere ganger over grensa, oppsøkte illegale grupper og organiserte spredningen av "Håndslag". Hoveddistributør i Oslo var Adolf Wichstrøm. Han var engasjert i distribusjonen av flere illegale aviser, ble arrestert i 1943 og døde i konsentrasjonsleiren Dachau. Idrettsklubben Gimletroll. Idrettsklubben Gimletroll (stiftet 13. november 1967) er et idrettslag fra Gimlekollen i Kristiansand, og samler blant annet elever ved Fagerholt skole og Presteheia skole. A-laget i fotball spiller til daglig i 4. divisjon. Stars and Stripes Vol. 1. "Stars and Stripes Vol. 1" er det 28. studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i august 1996. Albumet inneholder nyinnspillinger av flere av bandets største hitlåter i country-stil med coutryartister som vokalister. Selv om tittelen kan indikere at dette er det første albumet i en serie, er dette per 2011 bandets eneste countryalbum. Brian Wilson ble med som produsent, og sammen med de andre bandmedlemmene bidrar han også med harmonivokal. Albumet kom på 101. plass på Billboard 200 i USA. FOX-7. Den kjemiske strukturen til FOX-7 FOX-7 eller 1,1-diamino-2,2-dinitroethene (DADNE), er et høyeksplosivt sprengstoff som er veldig lite sensitivt. FOX-7 ble først fremstilt i 1998 av FOA Defence Research Establishment i Sverige. Det er et relativt enkelt stoff å fremstille. Bakgrunnen for utvikling av FOX-7 er behovet for et mindre sensitivt, og samtidig kraftig sprengstoff til militært bruk. FOX-7 produseres i dag av Eureco Bofors AB i Sverige. FOX-7 har en detonasjonshastighet på 8870 meter i sekundet. Strømsfoss kraftverk. Strømsfoss kraftverk er et vannkraftverk i Haldenvassdraget i Aremark kommune i Østfold fylke. Produksjonen startet i 1920 og kraftverket ble modifisert i 1994. Verket er et elvekraftverk. Samlet midlere årsproduksjon er 2.5 GWh og installert effekt er 0.5 MW. Anlegget har en francisturbin og en Kaplan turbin. Kraftverket er eid av Grønnkraft. Brighton (band). Brighton er en indiepop-gruppe fra Haugesund. Medlemmene har kjent hverandre siden de var barn og alle gått på musikklinjen på Skeisvang videregående skole. Bandet har blitt kåret til Ukas Urørt og kom til Urørtfinalen 2011 som et av fem band med låten "St. James Society". Melodien er inspirert av "Confessions of an English Opium-Eater" av Thomas De Quincey og ble spilt på NRK en rekke ganger sommeren 2010. Før finalen var det en duell mot bandet "Bloody Beach" for å komme til Urørtfinalen og det ble satt stemmerekord med 17 456 stemmer. De har hatt en rekke konserter konserter både på i februar 2011 og på andre konsertscener. Brighton vant også BAs konkurranse oppdrag demo i november 2010. Bandet gav ut EPen "Conquistador EP" i februar 2011. Brighton er tilknyttet Amber Booking som har en rekke andre band og artister på sin liste. Tetryl. Tetryl eller 2,4,6-Trinitrofenylmetylnitramin er et sensitivt og giftig høyeksplosivt sprengstoff. Kjemisk formel er C7H5N5O8. Det har form som gule krystaller. Detonasjonshastighet er 7570 meter/ sek. Tetryl er et nitramin, og er for det meste erstattet av sprengstoffet heksogen. Det er praktisk talt uløselig i vann, men lett oppløselig i aceton og andre løsemidler. Stoffet er mere sensitivt enn trinitrotoluen (TNT). Det detonerer hvis det blir utsatt for slag, friksjon eller sterk varme og brukes blant annet i detonatorer og som sprengladning i små-kaliber granater. Nitraminet brukes i fenghetter som er beregnet på TNT for å sikre en positiv detonasjon. Tetryl produseres ved å tilsette dimetylanilin til konsentrert salpetersyre. Konsentrert svovelsyre brukes som katalysator i denne prosessen. Sprengstoffet ble brukt i både første og andre verdenskrig. Da i en blanding med 30% TNT og 70% tetryl, kalt tetrytol. Tetryl produseres ikke lenger i USA, og er erstattet av andre typer sprengstoff. Zusam. Zusam er en elv i Bayern sør i Tyskland, og en av sideelvene til Donau fra høyre med en lengde på ca 60 km. Elven har sitt utspring ved Markt Wald og renner gjennom Ziemetshausen, Dinkelscherben, Zusmarshausen, Wertingen og Buttenwiesen før den munner ut i Donau ved Donauwörth. Fra kilden til Buttenwiesen, en strekning på ca 50 kilometer, renner elven gjennom Augsburg-Westliche Wälder naturpark. Stjerneforskningens historie. a>, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner. Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien. Mennesker har sett stjernene siden sivilisasjonens morgen, sannsynligvis enda lenger. Jakten på kunnskap har alltid motivert studiet av himmelske fenomener, både for religiøse og seremonielle formål samt for navigasjon. Historisk sett har astrologi og astronomi vært samme sak, kunnskap om stjernene var på mange måter et instrument for makt og et forsøk på å forutsi fremtidige hendelser. Det var ikke før den vitenskapelige metoden ble populær at de to fagfeltene ble delt. Forhistorie. Mennesket har siden begynnelsen av historien forsøkt å finne svar på jordiske saker ved å studere fenomener på himmelen. Med hjelp av den menneskelige fantasien ble ideen stjernebilder født, og de ble ofte flettet sammen med den lokale religionen. Bruken av asterismer, det vil si mønstre av stjerner, har blitt sporet tilbake til sent i steinalderen, for eksempel Storebjørn som kan finnes i mange gamle kulturer over hele den nordlige halvkule. Studier tyder på at mennesker allerede for år siden hadde utviklet et system på 25 stjernebilder. I løpet av yngre yngre steinalderen kunne asterismen også symbolisere ulike ikke-antropomorfe ting, som for eksempel bilder relatert til jordbruk eller husdyrhold. Den første astronomiske vitenskapen, som så stjernene som permanent faste punkter på en sfære, bestod hovedsakelig i å forutsi solens, månens og planetenes bevegelse på bakgrunn som de tilsynelatende faste stjernene utgjorde. Gjenværende bevis på datidens forhold mellom mennesker og astronomi er kanskje først og fremst de bautasteinene som er lokalisert over hele verden med Stonehenge som det trolig mest kjente eksempelet, som ifølge den astronomiske tolkningen ble brukt til å lage presise astronomiske spådommer og målinger. Disse observasjonene kunne deretter brukes til å lage kalendere som var nytting i landbruket. Antikken og middelalderen. Systemet med stjernebilder forbedret seg og ble videreutviklet under det andre årtusenet f.Kr. av babylonerne som ga navnene til dagens stjernebilder i Dyrekretsen. De opprettet også astronomiske kalendere som fokuserte på fenomener som kunne brukes til å følge årstidene. I området har det blitt funnet en rekke leirtavler med kileskrift, kalt Enum Anu Enlil, som nøyaktig beskrivelse av ulike astronomiske begivenheter. En av tavlene som beskriver planeten Venus' bevegelser antas å beskrive hendelsene for 3500-4000 år siden, men som har blitt overført til tavlen fra en tidligere original. Også sivilisasjon fra det gamle Egypt hadde enestående kunnskap om astronomi og astrologi. Dette er blant annet dokumentert ved verdens eldste bevarte og nøyaktig daterte (1534 f.Kr.) stjernekart funnet i Dendura, Egypt. Også fønikerne, det tidlige sjøfarerfolket, hadde skaffet seg gode kunnskaper om astronomien som de brukte til å navigere på havet. De brukte blant annet Lillebjørn og Polaris for å holde orden på himmelretningene. Astronomer i antikkens Hellas og Romerriket sto for det neste store skritt i utviklingen. 48 av de 88 aktuelle stjernebildene ble bestemt og katalogisert på 100-tallet av astronomen Ptolemaios, men selv før det laget Eudoksos fra Knidos (300-tallet f.Kr.) og Hipparkhos av Nikea (100-tallet f.Kr.) stjernekataloger basert på studier gjort av tidligere sivilisasjoner som de to studerte. Den samme Hipparkhos var heldig og observerte en supernova i stjernebildet Skorpionen, og dette fikk ham til å tvile på uforanderligheten på stjernehimmelen. Han bemerket seg også, etter nøye observasjon, at stjernenes posisjoner ikke var nøyaktig de samme som før, og oppdaget med dette jordaksens presesjon som blant annet forårsaker at Polaris ikke alltid vil stå rett opp i nord. Under den greske storhetstiden ble stjernebildene tildelt navn fra den greske mytologien. Selv en spesiell gruppe «stjerner» som grekerne kalte πλανῆται "planētai, vandrere") ble oppkalt etter noen av Olympus' guder, og disse syntes å bevege seg i forhold til de andre stjernene og var selvfølgelig det vi i dag vet ikke er stjerner, men planetene i solsystemet. De oppdaget imidlertid aldri de ytterste planetene, som ikke ble oppdaget før på 1700- og 1800-tallet. Uranus er svært vanskelig å se med det blotte øye, selv under de beste forholdene og dens bevegelser over himmelen ble aldri registrert. Den ytterste planeten Neptun er helt umulig å oppdage uten hjelpemidler. I middelalderen stagnerte astronomien markant i det dypt kristne Europa som aksepterte det geosentriske verdensbilde, en linje som hadde støtte i Bibelen. I den islamske verden fortsatte imidlertid utviklingen av astronomien. De muslimske astronomene beundret Ptolemaios' arbeid med Almagest, en tekst som fikk svært lite gjennomslag i Europa. Araberne ga stjernene arabiske navn, hvorav mange fremdeles er i bruk den dag i dag, og oppfant et bredt spekter av astronomiske instrumenter. I løpet av det 11. århundret beskrev astronomen al-Biruni vår galakse, Melkeveien, som en samling av tåkete stjerner. Han tok også for gitt at jorden var rund og han spekulerte sammen med andre arabiske astronomer i det heliosentriske verdensbildet og var den første som definitivt skiller mellom astronomi og astrologi. Al-Biruni tok kraftig avstand fra den siste vitenskapen som han hevdet var basert på gjetninger og ikke på empiriske bevis, en tilnærming som ikke skulle få noen innvirkning på hundrevis av år. Selv datidens kinesiske astronomer innså, akkurat som Hipparchus før dem, at himmelens stjerner var ikke uforanderlige og at nye kunne oppstå der det ikke eksisterte noen før. Det de så var supernovaene, som de møysommelig registrerte. Spesielt en relativt nærliggende supernova, SN 1054, som fant sted for rundt 3000 år siden, men hvis lys nådde Jorden 4. juli 1054, gjorde et stort inntrykk på kinesiske astronomer. Denne skapte det som kan nå ses som Krabbetåken, oppkalt etter franskmannen Charles Messier. Den vitenskapelige revolusjonen. De første fremtredende astronomene i Europa etter middelalderen anses å være Tycho Brahe og Johannes Kepler. Disse to tvilte på stjernehimmelens uforanderlighet og oppdaget stjerner som tilsynelatende kom fra ingensteds. De kalte disse stjernene for "stellae nova", nye stjerner, men de var i virkeligheten svært gamle stjerner som ble supernovaer. I 1584 publiserte Giordano Bruno sitt arbeid "De l'Infinito Universo e Mondi", hvor han hevdet at stjernene var andre soler og at rundt dem kunne det eksistere jordlignende planeter. Ideen falt ikke i god jord i den katolske kirke, som etter en tid dømte, fengslet og til slutt brente Bruno på bål for kjetteri. Brunos ideer ble imidlertid ført videre vant senere terreng hos det astronomiske samfunnet. For å forklare hvorfor stjernene holdt avstand fra hverandre foreslo Isaac Newton at de var jevnt fordelt i alle retninger. Denne ideen hadde allerede blitt presentert av teologen Richard Bentley, som er antatt å ha påvirket Newton. Den italienske astronomen Geminiano Montanari beskrev i 1667 variasjoner i lysstyrken til stjernen Algol (β Persei). I 1710 studerte Edmond Halley stjernenes egenbevegelse i England, og han ble oppmerksom på at stjernene hadde flyttet seg noe siden Hipparkhos' og Ptolemaios' målinger. Friedrich Bessel var den første til å finne avstanden til en annen stjerne da han i 1838 fant at avstanden til 61 Cygni var 11,4 lysår. Med denne og andre målinger ble det anerkjent at avstandene mellom stjernene var enorme. William Herschel, som oppdaget den dobneltstjernene, var den første astronomen som forsøkte å måle fordelingen av stjerner i universet. I 1785 utførte han en ambisiøs serie målinger av 600 deler av himmelen og noterte antall stjerner i hver av delene. Det han fant var at tettheten av stjerner økte i en viss retning på himmelen, som var Melkeveiens sentrum, i stjernebildet Skytten. Herschel sønn John gjentok målingene av den sørlige himmelen og kom til samme konklusjon som far. Ved hjelp av dette tegnet William et bilde av galaksen, men han antok feilaktig at solen var nær dens sentrum. Den moderne astronomien. Joseph von Fraunhofer og Angelo Secchi regnes som pionerer innen stjernespektroskopien, som var utgangspunktet for den moderne astronomien. De to astronomene sammenlignet spekteret fra solen med andre stjerner som Sirius, og fant forskjeller i spektrallinjenes tykkelse og antall. I 1865 innførte Secchi et system for å klassifisere stjerner etter deres spektre, men det nåværende systemet ble utviklet av Annie Jump Cannon. Observasjoner av dobbeltstjerner vokste betydelig mot slutten av 1800-tallet. Den tidligere nevnte Bessel bemerket i 1834 noen uregelmessigheter i bevegelsene til stjernen Sirius, noe som antydet at stjernen hadde en ledsager som ikke hadde blitt oppdaget. Noe tid senere, ble også tvillingstjernen; denhvite dvergen Sirius B. Edward Pickering oppdaget den første spektroskopiske dobbeltstjernen i 1899, da han observerer spektrallinjer tilhørende stjernen Mizar (ζ Ursae Majoris) og så en vanlig forskyvning av linjene med en periode på 104 dager. Ved bruk av samme metode kunne astronomene Wilhelm von Struve og Sherburne Wesley Burnham oppdage mange dobbeltstjerner fra fra målinger av baneparametre. På 1900-tallet ble det gjort store fremskritt innen stjerneforskning, og et viktig verktøy for dette var fotografiet. Karl Schwarzshild oppdaget at en stjernes farge, og dermed dens effektive temperatur, kunne måles ved å sammenligne stjernenes størrelsesklasse ved ulike bølgelengder. Den raske utviklingen av forskning på den fotoelektriske effekten tillot at bilder kunne tas ved langt mer spesifikke bølgelengder og dermed kunne bølgelengdene måles opp. I 1921 utførte Albert Michelson den første målingen av en stjernes diameter ved hjelp av et interferometer montert på teleskopet "Hooker" ved Mount Wilson Observatory. Et viktig skritt for å visualisere stjernenes ulike typer og egenskaper ble uavhengig av hverandre utført av Ejnar Hertzsprung og Henry Norris Russell i 1913; Hertzsprung-Russell diagrammet. Senere varianter ble utviklet for å forklare den dynamiske utviklingen hos stjernene. Samtidig ble det gjort store fremskritt innen kvantemekanikken slik at ulike fenomener av stjernenes spekter kunne forklares. Dermed kunne en også med presisjon fastslå den kjemiske sammensetningen i stjernenes atmosfære. Ved hjelp av de nyeste astronomiske verktøyene har astronomer kunnet observere individuelle stjerner i andre galakser i den lokale gruppen, den lokale galaksehopen som Melkeveien tilhører. Nylig har man også lyktes i å observere en individuell cepheidvariabel i galaksen M100, som ligger i galaksehopen Virgo 108 millioner lysår fra Jorden. Den siste store utviklingen i stjerneforskningen fra 1990-tallet og framover har ellers vært oppdagelsen av mange eksoplaneter, det vil si planeter som tilhører andre stjerner. Det første stjernesystemet som ble oppdaget å ha planeter var en pulsaren PSR B1257 12 som i 1990 ble funnet å ha et planetsystem. Frem til oktober 2008 var totalt 313 eksoplaneter blitt bekreftet. Mjøndalsbrua. Mjøndalsbrua er den eldste av to bruer som forbinder Krokstadelva og Mjøndalen sammen over Drammenselva. Den andre er Nybrua på riksvei 283, fra 1986. Brua ble åpnet for ferdsel 4. oktober 1912, selv om innvielsen fant sted først 12. oktober 1913. Brua ble bygget for kryssing av to hestevogner og er noe smal etter dagens krav og standarder. De to midterste spennene på brua er 60 meter lange, og pillarene står 12,5 meter høye fra elvebunnen. Spenna mot land er 50 meter lange, slik at hele broen er 220 meter lang. Etylenglykoldinitrat. Etylenglykoldinitrat, også kjent som nitroglykol eller EGDN, er en gulaktig, eksplosiv og giftig olje som er i nær slekt med nitroglyserin. Det har kjemisk formel C2H4N2O6 EGDN er marginalt kraftigere enn nitroglyserin. Det brukes i dynamitt som er beregnet for bruk i kaldt klima, i stedet for nitroglyserin. EGDN har frysepunkt -22 grader C. Det eksploderer ved 114 grader C. Kjemikeren L. Henry var den første som fremstilte EGDN i 1870 ved å nitrere etylenglykol i en 40/60 blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre ved 10 grader C. Spirit of America. "Spirit of America" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 1975. Albumet ble utgitt av Capitol Records etter at deres utgivelse av samlealbumet "Endless Summer" ble en suksess. Ettersom bandet på dette tidspunktet hadde kontrakt med Reprise Records, regnes hverken "Endless Summer" eller "Spirit of America" som «offisielle» utgivelser. Albumet kom på 8. plass på Billboard 200 i USA, ble liggende på listen i 43 uker og solgte etter hvert til til gullplate. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Rakeie gravplass. Rakeie gravplass ligger ved nordenden av Bjørknessjøen, ved avkjørselen fra Fylkesvei 479 – Rakeievegen, der det går stikkvei langs Bjørknessjøen over til Fylkesvei 236. Gravplassen ble anlagt og brukt fra 1887–1927, og var i bruk i 40 år. I dag er Rakeie gravplass fredet, og blir vedlikeholdt på dugnad hver sommer. Gravplassen ble i noen år skjendet av gjentatt hærverk. Grunnen til Rakeie gravplass ble opprettet var at jordfestelsen ble foretatt så lang tid etter begravelsen på grunn av uframkommelig kirkevei, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. I 1903 fikk befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten: Mangen kapell, som idag brukes til kirkelige handlinger. Brukerne. Rakeie gravplass var benyttet av dem som bodde i Baronskogen og andre skoger som tilhørte Anker H. Stang – senere S Stangeskovene. Området blir lokalt kalt «Skauen». 25 bosteder i området rundt brukte gravplassen: Gran, Buhol, Tangen, Myrvold, Brattlia, Netmangen, Grueseter, Brateseter, Gransbråten, Skøyenseter, Skillinghaug, Øvre Takholtlia, Nedre Takholtlia, Rakeie, Pålerud, Buneset, Søndre Rakeie, Midtre Rakeie, Nordre Rakeie, Søndre Bjørknes, Nordre Bjørknes, Søndre Haukelia, Nordre Haukelia, Øvre Haakelien, og Nedre Haakelien. Navnene på disse bostedene er gravert inn på en minnestein som er reist på Rakeie gravplass høsten 1983. Steinen ble reist etter initiativ av et utvalg med medlemmer fra kulturkontoret, menighetsrådet, A/S Stangeskovene og historielaget. Oppsitterne på Skauen nedla et stort arbeid i rydding og stell av gravplassen før avdukinga av steinen, da området var fullstendig gjenvokst av skog allerede på 1950-tallet. Den første som ble gravlagt der var Gunhild Bjørknes i 1887, den siste var Andreas Buhol i 1927. Etter at Mangen kapell ble tatt i bruk i 1903 brukte mange innbyggere i området, såkalte «skauinger», fortsatt gravplassen. Hvor mange som totalt ble gravlagt er det ingen oversikt over. Gravsteiner eller jernkors var lite brukt på denne gravplassen. Det ble hovedsakelig brukt trekors, som nå er råtnet ned. Et antall av korsene stod fremdeles på 1950-tallet. Bare en jernplate over grava til Kristoffer Sørensen, som døde i 1909, 93 år gammel, er fortsatt i behold. Protokoller som viser hvor folk ble gravlagt er ikke kjent. Historikk. På 1700-tallet var de store skogene sørøst i Nes kommune de viktigste seterområdene for nesbuene. Bare helt inne ved Bjørknessjøen og et par, tre steder til var det gammel, fast bosetting. Dette endret seg sist på 1700-tallet og særlig på 1800-tallet da befolkningspresset fra et stadig stigende folketall begynte å merkes i Nes kommune og nabobygdene. Som en følge flyttet stadig flere familier til skogs, der gamle setrer ble fast bebodde plasser, og nye boplasser ble ryddet der det var jord nok. I siste halvdelen av 1800-tallet var antall bosteder i området øst på Skauen på sitt største. Selv om folketallet vokste, gjorde myndighetene lite for å lette forholdene for befolkningen på de avsides boplassene. Kirkeveien var uframkommelig store deler av året. Innbyggerne soknet til Nes hovedkirke, som etter brannen i 1854 ble flyttet fra Nes-tangen til ny tomt ved Kongsvingervegen, og dermed ble enda mer besværlig å komme til fra øst på Skauen. Størst var vanskene når kister skulle fraktes til bygds for jordfesting, især sommerstid på slep gjennom uveisomt terreng. Det ble reist krav om kirke på Øststranda, delvis grunngitt med at dette ville lette beboernes kirkevei. Men veien til nye Årnes kirke, innvigd 1878, var likevel langt fra boplassen innerst på Skauen. Kravet om en egen gravplass på Rakeie ble opprettholdt. Ved herredsstyrevedtak i 1887 ble det besluttet å leie halvannet mål til gravplass på en tange ved bredden av Bjørknessjøen ved Rakeie. Nes kommune leide av firmaet Anker H. Stang området for 50 år med en årlig leieavgift på 10 øre. 1141 Bohmia. 1141 Bohmia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. januar av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter fru Bohm-Walz, som donerte Walz-reflektoren til Heidelberg obervatoriet. 1142 Aetolia. 1142 Aetolia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. januar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1143 Odysseus. 1143 Odysseus er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 28. januar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1144 Oda. 1144 Oda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 28. januar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1145 Robelmonte. 1145 Robelmonte er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. februar 1929 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1146 Biarmia. 1146 Biarmia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mai 1929 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1147 Stavropolis. 1147 Stavropolis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. juni 1929 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1148 Rarahu. 1148 Rarahu er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 5. juli 1929 av Aleksander Nikolaevitsj Deutsch ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1149 Volga. 1149 Volga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. august 1929 av Evgenii Fedorovitsj Skvortsov ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1150 Achaia. 1150 Achaia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1151 Ithaka. 1151 Ithaka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1152 Pawona. 1152 Pawona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. januar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1153 Wallenbergia. 1153 Wallenbergia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1924 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1154 Astronomia. 1154 Astronomia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 8. februar 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1155 Aënna. 1155 Aënna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. januar 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1156 Kira. 1156 Kira er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. februar 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1157 Arabia. 1157 Arabia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. august 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1158 Luda. 1158 Luda er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaget 31. august 1929 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1159 Granada. 1159 Granada er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1160 Illyria. 1160 Illyria er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaget 9. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Liste over lufthavner i Tyskland. Dette er en liste over lufthavner i Tyskland. Tyskland er et land i Sentral- og Nord Europa. Det grenser til Nordsjøen, Danmark og Østersjøen i nord; til Polen og Tsjekkia i øst; til Østerrike og Sveits i sør; og til Frankrike, Luxembourg, Belgia, og Nederland i vest. Tyskland er en republikk med seksten delstater. Hovedstaden er Berlin. Liste. Lufthavnnavn med fet skrift indikerer at anlegget har planlagt passasjerservice med et kommersielt flyselskap. My Shopping Genie. My Shopping Genie (MSG) er et amerikansk selskap som driver nettverksmarkedsføring. Selskapets hovedprodukt er et program (Genie) som menes å kunne hjelpe forbrukere til å finne de rimeligste produktene på nettbutikker verden over. Selskapet har vært utsatt for påstander om ulovlig virksomhet fra flere hold, deriblant Google og Lotteritilsynet. Historie. My Shopping Genie ble opprettet i 2007 av Bruce Bise og David Freed. I selskapets ledelse sitter også Andy Cauthen og William (Bill) Shaw. Før dette sonet Bruce Bise en 7 år lang fengselsstraff for økonomisk svindel i Arizona, USA. Etter soning startet han opp han nettverksselskapet "Get Moving Today", som senere gikk konkurs og påførte medlemmene store økonomiske tap. David Freed var nasjonal markedssjef for dette selskapet. Bise var også innblandet i selskapene "Celebrity Galleries International" og "My Hand PC". I 2010 ble My Shopping Genie lansert i Irland, Norge og flere andre Europeiske land. Siden lanseringen av My Shopping Genie i 2007, skal selskapet ha vokst raskt. Allerede i 2009 var Genien blitt lastet ned mer enn 30 millioner ganger. Blant de mest aktive distributørene i Norge er Tor Einar Olaisen, kjent fra pyramidespillet World Games Inc. (WGI) som kollapset i 2005. Konsept. For å bli distributør for MSG må man bli vervet av en eksisterende distributør. En lisens for å distribuere Genien koster koster 199 dollar, pluss 29 dollar i månedlig avgift. Det blir opplyst fra selskapet at hver Genie man gir bort gratis genererer i gjennomsnitt 3 dollar i måneden. For hver ny distributør man verver mottar man 50 dollar. Lovlighet. Andres Berglund, jurist og Visepresident i FEDSA (Federation of European Direct Selling Associations) har vurdert konseptet og hevder at MyShoppingGenie ikke er i strid med EUs direktiver. Lotteritilsynet har likevel uttalt at My Shopping Genie har klare pyramidelignende trekk. I tillegg til de juridiske betenkelighetene er det også adressert urfordringer med hensyn til personvernet ved at all bruk av programmet blir sporet. Søkegiganten Google har også varslet at de vurderer rettslige skritt mot MSG fordi annonsene legger seg over Googles annonser. Liste over nasjonalparker i Tyskland. Tyskland har også Biosfærereservater. Robert Weinberg. Robert Weinberg (født 11. november 1942 i USA) er en professor og forsker på kreft ved MIT og American Cancer Society Research. Weinberg er også tilknyttet Broad Institute og han er en av grunnleggerne for Whitehead Institute for Biomedical Research. I 2004 ble Weinberg tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. Jennifer Bay. Jennifer Bay (født 25. juni 1991), er en tysk skøyteløper som representerte hjemlandet i EM 2011 i Collalbo og i Enkeltdistanse-VM på Skøyter 2011 i Inzell. Internasjonale mesterskap. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 2 konkurranser) EM på skøyter (deltatt en gang) Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM (ved 8 konkurranser) Classics Selected by Brian Wilson. "Classics Selected by Brian Wilson" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 2002 på Capitol Records. Albumet ble satt sammen av Brian Wilson i februar 2002, og inneholder hans favoritter blant bandets sanger fra 1963 til 1972. Her finnes også en uutgitt sang fra 1970-tallet, «California Feelin'», spilt inn våren 2002 av Brian Wilson og hans turnéband The Wondermints. Albumet kom på 159. plass på Billboard 200 i USA. Kyle Korver. Kyle Elliot Korver (født 17. mars 1981) er en amerikansk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA. Korver kom til NBA i 2003 da han ble trukket opp som den 51. spilleren totalt i draftet det året av New Jersey Nets. NBA-karriere. Korver har, siden han kom til NBA, spilt for tre forskjellige NBA-klubber. Han spilte for Philadelphia 76ers helt fra debuten sin i 2003 til 2007. Senere har han spilt for Utah Jazz før han kom til Chicago Bulls i 2010. «Solen» (1624). «Solen» var en svensk gallion kjøpt i 1624 av den svenske marinen fra Holland. Det ble sprengt i filler av den svenske besetningen under et sjøslag og senket ved Oliva ikke langt fra Danzig. Vraket etter skipet er funnet i nyere tid. «Solen». Den svenske kongen, Gustav II Adolf, opprustet den svenske flottan med et stort antall fartøyer enten bygget i svenske verfter eller kjøpt fra andre land utover 1620-årene. Fra de nederlandske verftene og havnene i Holland ble seks skip bestilt og levert til svenskene, samtidige var rangert som «mindre skip» eller mindre orlogsfartøyer med en vektklasse på 150 til 200 lester eller 300 til 500 tonn. Disse var «Jungfrun», «Månen», «Regnbågen», «Enhörningen» og «Pelikanen» samt «Tigern» og «Solen», som kom i svensk tjeneste i året 1624. «Solen» ble armert med en bestykning på 38 kanoner etter å ha kommet til Älvsborg utenfor nåtidens Göteborg, og sendt videre til Østersjøen. «Solen» var et av skipene av svenskenes blokadestyrken som opprettholde en blokade av den polske fristaden Danzig og munningen av Wisla for å stoppe polsk aggresjon til sjøs mot de svenske interesser under den polske krigen. Det var ikke enkelt for svenskene, som utover året 1627 var utsatt for sykdommer og dårlig vær. Admiral Nils Stiernsköld ombord på sitt skip «Tigern» hadde ikke annet valg enn å trekke sine skipene til vinterhavn i Sverige, men først vil han ha et oppgjør med polakkene. Stiernsköld lokket ut polakkene ved å seile vekk, for deretter å snu tilbake i håp om å overraske dem. Men overraskelsesmomentet gikk tapt for Stiernsköld som ikke rakk å fange den polske flåten før de var i sikkerheten under kanonene på Weichselmünde festning. I den neste dagen, en søndag 18. november 1627, gikk polakkene til angrep med ti skip som hadde med seg mange soldater for å overraske og borde de svenske krigsskipene som hadde ankret utenfor Oliva på Danzigs red. Først ble admiralskipet «Tigern» tatt, deretter forsøkt de andre polske skipene å ta «Solen» og «Pelikanen» som hadde forsøkt å unnsette Stiernsköld som falt dødelig såret under kampene. Kaptein Alexander Forratt tidlig under kampene ble drept av en muskettskule fra det polske krigsskipet «Meerman», deretter ble «Solen» omringet av flere skip som trodde det var et viseadmiralskip. «Pelikanen» klarte å redde seg vekk fra overmakten. Besetningen ombord på «Solen» sloss tappert mot polakkene etter kapteinens død, først da det ble åpenbart at de polske soldatene var i ferd med å entre værdekket på skipet, gav styrmannen ordre om å sprenge opp skipet. Den svenske marinens reglementet forlangte at et skip om det er i fare for å falle i fiendens hender, skulle ødelegges. Det ble satt fyr på kruttkammeret ombord i skipet, som ble sprengt i stykker i en voldsom eksplosjon. Kort etterpå sank gallionen mens de overlevende ble plukket opp av polakkene. 46 besetningsmedlemmer har overlevd, men størrelsen på besetningen er ikke kjent. «Tigern» som var av den samme størrelse som «Solen», hadde opptil 100 sjøfolk og soldater om bord som besetning. Polske opplysninger mente sjøslaget så et tap på 350 drepte svenskere og 68 tatt til fange mot et tap på 47 falne. Sjøslaget ved Oliva som tatt funnet sted i to timer, var et svensk nederlag med tap av to skip mens resten av eskadren seilt bort så raskt som mulig til Älvsnabben. den svenske rikskansler Axel Oxenstierna som fikk rede på denne nyheten i Pillau i desember, var opprørt først og fremst over at eskadren hadde trukket seg til Sverige uten å melde fra om nederlaget til den svenske hæren. Blokaden av Danzig var meget viktig for at forbindelsene mellom de svenske havnene og den svenske hæren i Preussen under krigen mot Polen ikke skulle avbrytes. Den polske flåten i resten av krigen klarte ikke å utgjøre en så sterk trussel mot den svenske flåten som ble sterkere med flere og flere skip for hvert år. I januar 1629 ble flåten sendt til Wismar som støtte til den katolske ligaen som under Trettiårskrigen hadde kommet til de nordtyske havnene. Den polske kongen Sigismund måtte slutte fred med sin nevø Gustav II Adolf som konsentrert seg om den katolske trusselen fra Tyskland. I sommeren 1630 gikk svenskekongen på land med en stor hær i Pommern, og i januar 1632 ble den polske flåten utslettet etter Wismar hadde overgitt seg til svenskene. Vraket. Danzig som var blitt en storby med et større havneområde under navnet "Gdansk", skulle utvide den nordre havnen da anleggsarbeiderne oppdaget et vrak etter et seilskip den 20. oktober 1969. Vraket som deretter betegnes som «W-6», ble identifisert som det svenske krigsskipet «Solen» som lå på en dybde på 16 meter, omlagt 3 nautisk mil nordøst for Gdansk havn, i posisjon 54° 28 nordlig bredde og 18° 42 østlig lengde. Det marinarkeologiske funnet og utgravningen var et pionerarbeid for det polske sjøfartsmuseet i Gdansk, som fant bunnseksjonen og ballasten som besto av steiner sammen med flere tusen gjenstander og kanoner. Fra W-6 vraket var tjue kanoner funnet, hvorav åtte som var støpt i Sverige med Vasa-symbolet som merke støpt inn på overflaten av bronsekanonene. To var støpt i Polen, og en i Russland, sannsynlig kjøpt av svenskene. Den ene kanonen fra Polen var støpt for den polske kong Zygmunt August (1548–1572). Over 6 000 funngjenstander har blitt hevet opp av vrakstedet, deriblant en skulptur som kan forestille Herkules, andre skulpturer som forestiller denne antikke guden, var også funnet på regalskipet «Vasa», også et svensk krigsskip fra 1628. En skatt i form av firkantede mynter kalt "klippingar" i sølv og kobber var også funnet. I 1975 ble ballasten tatt bort fra vraket for å komme til bunnen, men knapt fem år senere måtte det flyttes fra vrakstedet i innseilingen til den nordre havnen av Gdansk. Med flytekran ble «Solen» tatt opp den 10. september 1980 og flyttet til et annet sted i området Gdyania-Orlov. Deretter lå vraket i denne anmerkede posisjonen «W-6» under tilsyn av museet som har tatt en rekke gjenstander til sine utstillingsrommene. Carnebreen. Carnebreen er en isbre beliggende på Kronprins Olav Kyst lengst øst i Dronning Maud Land. Den markerer Dronning Maud Lands grense mot Enderby Land. Den er om lag 6 kilometer bred ved munningen og strømmer i nordvestlig retning. Den ble kartlagt av en japansk ekspedisjon i 1961–62 som navnga den "Sinnan Hyôga" ("Den nye sørlige isbreen"). Charlesbreen. Charlesbreen er en liten, bratt isbre beliggende mellom Borga og Høgsætet i Borgmassivet på Maudheimvidda i Dronning Maud Land. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Breen ble kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen 1949–52. Den er oppkalt etter glasiologen Charles W. Swithinbank (f. 1926) som deltok på denne ekspedisjonen. Idrettslaget Kjapp. Idrettslaget Kjapp (stiftet 20. mai 1928 som "Kulhuset Idrettslag") er et idrettslag fra Nordagutu i Sauherad, Telemark. Idrettslagets hovedanlegg ligger på Sundsmoen litt ovenfor Nordagutu jernbanestasjon. A-laget i fotball spiller til daglig i 4. divisjon. Historikk. Idrettslaget ble stiftet 20. mai 1928 som "Kulhuset Idrettslag" av en kameratgjeng fra Åse og Kulhuset. Klubben fikk bygd egen fotballbane ved Krokmannsevju, sommeren 1929. Banen ble av datidens 24 medlemmer kalt Hartangbanen. I 1931 skiftet klubben navn til "Idrettslaget Kjapp" og medlemstallet vokste til 81. En av årsakene til medlemsøkningen var at Sauherad Idrettslag gikk inn i klubben og startet eget håndballag for kvinner. Under den andre verdenskrig var det ingen organiserte aktiviteter i regi av idrettslaget, men i 1945 ble det valgt nytt styre, og aktiviteten ble gjenopptatt. Christiani & Nielsen. Christiani & Nielsen er en entreprenørvirksomhet og rådgivende ingeniørfirma stiftet i Danmark i 1904 av Rudolf Christiani og Aage Nielsen. Firmaet sto bak en pionérinnsats ved oppgaver med palefunderinger, kaianlegg, buebroer og senketunneler. Allerede i 1906 fikk firmaet en filial i Århus og i 1908 fulgte en avdeling i Hamburg, i 1910 en i St. Petersburg, 1913 i London, 1916 i Norge, 1918 i Sverige, 1919 i Frankrike. Senere fulgte avdelinger i bl.a. Australia og Sør-Amerika. Christiani & Nielsen har vært i thailandsk eie siden begynnelsen av 1990-tallet. Ernesto Sabato. Ernesto Sabato (født 24. juni 1911 i Rojas, død 30. april 2011) var en argentinsk forfatter, maler og fysiker. Ifølge BBC ble Sabato tildelt noen av de mest prestisjefylte utmerkelsene innenfor spansk litteratur og han hadde stor innflytelse på hele det litterære Latin-Amerika. Hans litterære verket gjorde at han mottok mange internasjonale priser og utmerkelser blant annet Legion of Honour (Frankrike), Prix Médicis (Italia) og den spanske Cervantes-prisen i 1984. Sabato studerte fysikk ved Universidad Nacional de La Plata, der han ble tildelt en doktorgrad. Han deltok senere ved Sorbonne i Paris og arbeidet ved Curie Institute. Etter andre verdenskrig, mistet Sabato troen på vitenskap og begynte som forfatter istedet. Han giftet seg med Matilde Kusminsky Richter i 1936. I 1938 fikk Sabato sin doktorgrad i fysikk fra Universidad Nacional de La Plata. Etter å ha fått sin doktorgrad ble Sabato tildelt en stipendiatstilling i atom-stråling ved Curie-instituttet i Paris. Den 25. mai 1938 ble Jorge Federico Sabato, hans første sønn, født. I 1945 ble hans andre sønn, Mario Sabato, født. I 1999 ble Sabato tildelt italiensk statsborgerskap, i tillegg til hans opprinnelige argentinske statsborgerskap. Sabato døde i Santos Lugares, 30. april 2011, to måneder før han skulle ha fylt 100 år. Hans død var ifølge hans kone et resultat av bronkitt. Jacob Fortling. a> som ble grunnlagt av Fortling mellom 1749 og 1753. Akvarell av ukjent kunstner fra 1830. Jacob Fortling (født 23. desember 1711 i Bayreuth, død 16. juli 1761 i Kastrup) var en dansk-tysk billedhugger og arkitekt. Han var med på å utbre Nicolai Eigtveds rokokkostil og fikk også betydning for dansk fajanseproduksjon. Fortling kom fra Tyskland i forbindelse med kong Christian VIs omfattende byggeaktivitet. I begynnelsen utførte han stenhuggerarbeider etter arkitektenes anvisninger og steg raskt i gradene pga. sitt overbevisende talent. Han fikk borgerskap som stenhugger i 1738, ble utnevnt til hoffstenhugger i 1740 og tatt opp som mester i murer- og stenhuggerlauget året etter. I 1756 ble han utnevnt til hoffbygningsinspektør og i 1760 til kongelig byggmester. Fortling sto for en betydelig virksomhet som produsent av byggematerialer og som lervarefabrikant. To ganger reiste han til Norge for å finne byggesten. I 1744 fikk han privilegium på å bryte sten i Akershus stiftamt og anla marmorbrudd i Lier og noen år senere privilegium på å bryte klebersten i samme stift. I 1759 fikk han privilegium på å bryte sten i Trondhjems stiftamt. I Danmark anla han blant annet Kastrup Værk hvor det ble produsert fajanse av høy kvalitet. Han bygget også Kastrupgård som bolig til seg selv. Idrettslaget Giv Akt. Idrettslaget Giv Akt (stiftet 12. juni 1916) er et idrettslag fra Lindesnes. A-laget i fotball spiller til daglig i 4. divisjon. Sylvia Pankhurst. Sylvia Pankhurst (født 5. mai 1882 i Manchester, England, død 27. september 1960) var en forkjemper og aktivist for suffragett-bevegelsen i Storbritannia. Vik Idrettslag. Vik Idrettslag (stiftet i 1905 som "Vik Turn- og Idrettslag") er et idrettslag fra Vik i Sogn og Fjordane. Navnet ble endret til "Vik Idrettslag" i 1969. Klubben har avholdt Vikjastafetten siden 1946. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Sitecore. Sitecore er et dansk programvarehus som utvikler publiseringsløsninger, netthandel og digitale markedsføringsverktøy til SMB og Enterprise markedet. Firmaet ble etablert i 2001, har hovedkontor i København og andre kontorer i over 55 land rundt om i verden. Sitecore Norge har sitt kontor i Oslo. Sitecores programvare er basert på Microsoft.NET, og de er Microsoft Gold Partner, samt Microsoft Azure styremedlem. Sitecore ble i 2010 og 2011 kåret til verdens ledende CMS-leverandør av Gartner, Inc, i deres Magic Quadrant-rapport. I 2012 ble også Sitecore kåret til en av de mest visjonære aktørene i det innovative multikanal/crm/kampanjestyringsmarkedet, i Gartner sitt CRM Multichannel Quadrant. Daggrybreen. Daggrybreen er en isbre beliggende vest for Daggryfjellet, om lag 50 kilometer vest for Carstensfjella på Kronprins Olav Kyst i Dronning Maud Land. Den ble kartlagt av en japansk ekspedisjon i 1962 som navnga den "Akebono Hyôga". Det norske navnet på isbreen er en diekte oversettelse av det japanske navnet. Abbottabad. Abbottabad (urdu:ایبٹ آباد) er en by i Den nordvestre grenseprovinsen i Pakistan og er den tredje største by i provinsen etter Peshawar og Mardan. Folkemengden utgjorde litt over 100 000 innbyggere ved folketellingen i 1998. Byen ligger i Orsashdalen, 150 km nord for hovedstaden Islamabad og 200 km øst for Peshawar, på en høyde av 1 260 moh. Byen har militære anlegg, og er en «garnisonby», i følge VG. Byen omgis på alle sider av Sarban-fjellene. Historie. Abbottabad ble grunnlagt under den britiske kolonitiden. Den bærer sin grunnleggers navn major James Abbott. Han slo seg ned i distriktet i 1853, etter at han hadde annektert Punjab for Storbritannia, og ble Punjabs første britiske stattholder. Abbottabad ble et viktig militærdistrikt og sanatorium. Hit er det fremdeles forlagt en brigade av annen divisjon av det pakistanske armekorps. I 1901 hadde byen og militærdistriktet et innbyggertall på rundt 7800. I juni 1948 åpnet det britiske Røde Kors et sykehus i Abbottabad for å ta seg av tusener av pasienter som ble brakt dit fra kampområdene i Kashmir. Den 8. oktober 2005 ble Abbottabad hardt rammet av det store jordskjelvet i Kashmir. Selv om det meste av Abbottabad klarte seg, ble mange gamle bygninger ødelagt eller skadet. I mai 2011 ble Osama bin Laden oppsporet og drept i Abbottabad, etter å ha vært etterlyst av Interpol. Utdanning. Her er et militærakademi, tekniske institutter, regjeringsskoler, og fire medisinhøyskoler, hvorav en reservert for kvinner. Det er også åpnet et IT-universitet. Samferdsel. Karakoramveien, hovedveien gjennom høyfjellene mellom Pakistan og Folkerepublikken Kina, løper gjennom Abbottabad. Denne veien følger tildels en gren av den gamle Silkeveien mellom Kina og Vestasia. Dikt om byen. Major Abbott er kjent for å ha skrevet et dikt ved navn "Abbottabad" før han vendte hjem til Storbritannia, og her beskriver han sin hengivenhet til byen og sin sorg over å måtte forlate den. Bygda dansar. Bygda dansar (BD) er et folkedansprosjekt utviklet av stiftelsen Rådet for folkemusikk og folkedans. Bygda dansar blir drevet av stiftelsens senter Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-sentret). I en tre-årig periode får en stor gruppe ungdommer i hvert fylke intensiv opplæring i deres lokale folkedans. Opplæringen løfter dem til et tilnærmet profesjonelt nivå både som individualister og ensemble. Prosjektene blir drevet i samarbeid med Norsk Folkemusikk- og Danselag og Noregs ungdomslag. De ulike lokale prosjektene drives i samarbeid med fylkes- og regionalledd. Søværnets Officersskole. a> sammen med Holger Sørensen og oppført 1938-1940. Søværnets Officersskole (SOS) er en skole i Danmark hvor alle offiserer til søværnet mottar sin grunnutdannelse. Skolen er plassert på Marinestasjon København. Søværnets Officersskole ble grunnlagt etter inspirasjon fra Nederland og Frankrike og det var General-Admiralløjtnant Ulrik C. Gyldenløve som i januar 1701 foreslo opprettelsen av et "Søe Cadet Compagni". 26. februar samme år ble innstillingen bifalt av Frederik IV. Skolen ble opprettet på Bremerholm, rett ved Holmens kirke og 26. april 1701 ble admiral Christen Thomesen Sehested utnevnt til første sjef for "Søe Cadet Compagniet". Curaçao og Sint Maartens sentralbank. Curaçao og Sint Maartens sentralbank (nederlandsk: "Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten") er sentralbanken for de to karibiske landene Curaçao og Sint Maarten. Fram til 2010, da De nederlandske Antillene ble oppløst, var den sentralbank for De nederlandske Antillene, under navnet "Bank van de Nederlandse Antillen". Valutaen Antilliansk gylden vil i 2012 bli erstatten med karibisk gylden. Historie. Selv om Nederland koloniserte Sint Maarten i 1631 og Curaçao i 1634, var de fleste av koloniene av liten økonomisk viktighet fram til begynnelsen av 1800-tallet. Det foregikk mye handel i disse koloniene, og Curaçao var en åpen havn der råvarer fra Latin-Amerika og Karibia ble byttet mot varer fra Europa. Det ble dermed mange ulike valutaer i omløp, og siden Curaçaos import var større enn eksporten var det stadig mangel på mynter der. Noen handelsfolk utnyttet dette, og lagde deres egne betalingsmidler i form av kredittnotaer, som ble utgitt med høy rente. Kong Vilhelm ønsket at Curaçao skulle bli et handelssentrum, og for å få orden på pengesituasjonen der foreslo han i 1826 å etablere en bank der for å organisere koloniens pengesituasjon. Den 6. februar 1828 ble banken etablert i Garrison Fort, i dag kjent som Fort Amsterdam. Administrasjonen av kolonien lå også her. Banken hadde ikke noe offisielt navn, men var kjent som "Bank van Leening" («Kredittbanken»). Banken hadde som formål å fremme handel i kolonien Curaçao ved å skaffe kapital. Bankens oppgaver har endret seg gjennom årene. I 1907 fikk banken navnet "Curaçaosche Bank", og fikk formalisert sin enerett til å utstede valuta. I 1937 ble bankens pengesedler offisielt ansett som gyldige betalingsmidler mellom private aktører, mens de tidligere kun hadde vært offisielt godtatt av regjeringen. Fram mot andre verdenskrig fikk banken gradvis flere oppgaver, og ved inngangen til krigen hadde banken i oppgave å styre pengemengden i sirkulasjon, forvaltet regjeringens gull- og sølvreserver, og jobbet for å holde rentenivået på et slikt nivå at bankene kunne ha en akseptabel margin. Etter andre verdenskrig fikk banken også gradvis mer rollen som lender of last resort, og dreide mer fra å være en bank for personer til å være «bankenes bank». Sentralbanken har i dag en selvstendig rolle. Målsetting og oppgaver. Sentralbankens hovedoppgaver er å opprettholde verdien av antilliansk gylden, samt å fremme et velfungerende pengesystem i landene Curaçao og Sint Maarten. Siden 1971 har valutaen vært bundet mot den amerikanske dollaren, med et vekslingsforhold på 1,79 NAf/$. Sentralbanksjef. Pr desember 2011 er Dr. Emsley D. Tromp "president" i sentralbanken. Han ble utnevnt i 1991. Han overtok da for Vimy Antonio Servage, som hadde hatt denne stillingen siden 1986. Marius Mathisrud. Marius Mathisrud (født 27.mars 1987 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller som har spilt for Manglerud Star, Vålerenga og Furuset Ishockey der han ble poengkonge og Storhamar. Han spiller løper. Marius er sønn til Bjørn Mathisrud, tidligere ishockeyspiller på Furuset Ishockey. Aasta Nielsen. Aasta Nielsen (født 29. september 1897 i Oslo, død 24. oktober 1975 i Oslo) var en norsk skuespiller. Hun debuterte i 1915 som skuespiller og har opptrådtt på Det Norske Teatret, Casino Operetteteater, Mayolteatret, Centralteatret, Stavanger Faste Scene. Hun ga seg som skuespiller i 1933. Darumabreen. Darumabreen er en isbre beliggende på østsiden av Darumafjellet, om lag 14 kilometer øst for Kapp Omega på Kronprins Olav Kyst i Dronning Maud Land. Den ble kartlagt av en japansk ekspedisjon i 1957–59 som navnga den "Nishi-naga-iwa-hyoga" ("Vestre Langknattbreen") sammen med "Higashi-naga-iwa-hyoga" (Langknattbreen) 5 kilometer lenger øst. Det norske navnet kommer av den kjente buddisten Daruma. Valhalla – Nordisk Ministerråds portal for barne- og ungdomskultur. Valhalla er Nordisk Ministerråds portal for barne- og ungdomskultur. Portalen inneholder bidrag fra Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, Sverige og Åland. I portalen finnes det meste som skjer i de unges Norden innen arkitektur og design, billedkunst, dans og teater, det flerkulturelle, film og media, forskning og utdanning, lek og bevegelse, litteratur og musikk. Portalen henvender seg mest til voksne som arbeider med barne- og ungdomskultur, men også ungdom og andre som er interesserte i området kan ha nytte av portalen. • å gi informasjon om barne- og ungdomskultur i Norden • å gi informasjon om nasjonale aktiviteter av nordisk relevans • å spre idéer og erfaringer blant alle som arbeider med barn, ungdom og kultur i Norden • å skape muligheter for kontakter og nettverksdannelse innen området Valhallas redaksjon består av en ledende nordisk redaktør og nasjonale redaktører i de nordiske land og i de selvstyrende områder. De nasjonale redaktører er ansvarlige for nasjonale nyheter og arrangementer. For spørsmål om Valhalla generelt samt nordiske informasjoner kontakt hovedredaktør Tarja Terävä. Valhalla administreres av Nifin – Nordens institut i Finland. Haukørn. Haukørn (latin: "hieraaetus fasciatus") er en rovfugl i haukefamilien. Den hekker i Sør-Europa, Afrika nord og sør for Sahara, og over Sørøst-Asia til Indonesia. Den blir 55-56 centimeter, er mørkebrun på oversiden og hvit under med streker. Øyer og føtter er gule. Fuglen er rangert som «Livskraftig» på IUCNs rødliste, og regnes ikke som en direkte truet art. Økoregion. En økoregion (økologisk region), også kalt en bioregion, er et økologisk og geografisk definert område som er mindre enn en økosone og større enn et økosystem. Økoregioner dekker relativt store områder av land eller vann, og har særegne, geografisk forskjellige sammensetninger av naturlige miljøer og arter. Walton Newbold. Walton Newbold (født som John Turner Walton Newbold, den 8. mai 1888 i Culcheth, Lancashire i England, død 20. februar 1943) som var en av de første stortingsrepresentantene i Storbritannia som ble valgt til dette embetet som kommunist. Newbold ble utdannet ved Buxton College og senere ved University of Manchester. Da han forlot universitetet, begynte Newbold å undervise i historie og politikk, og han var ofte engasjert i industriell og økonomisk forskning. Newbold sluttet seg til Fabian Society i 1908, og deretter ble han medlem av Independent Labour Party (Storbritannia)Independent Labour Party (ILP) i 1910. I tråd med ILP sin pasifistiske posisjon angående den første verdenskrig, ble Newbold medlem av organisasjonen Nei til Verneplikt. Newbold var en militærnekter. Newbold var medlem av det britiske sosialistpartiet og i 1921 trakk han seg fra sine posisjoner i ILP og han sluttet seg til det nylig grunnlagte Communist Party of Great Britain og han var medlem av den første sentrale komiteen av dette partiet. Under det neste valget i 1922 ble Newbold valgt til å representere den skotske valgkretsen Motherwell i House of Commons i det britiske parlamentet. Newbold fikk støtte fra det britiske Labour Party etter dette valget. Newbold ble noen ganger ansett som noe ineffektivt i parlamentet og han ble enkelte ganger spottet av mange av de andre parlamentsmedlemmene for hans mange gamle og ofte skitne klær. Newbold mistet sitt sete i parlamentet som følge av det neste valget. I 1924 sluttet Newbold i det britiske kommunistpartiet og han sluttet seg til Labour Party. Linda Matthews Watkins. Linda Matthews Watkins (Født 23. mai 1908 i Boston, Massachusetts, død 31. oktober 1976) var en skuespiller på teater, film og TV. Watkins hadde sin første større rolle i en alder av 17 år, da hun ble satt opp i regissør Tom Cushing sin komedie "The Devil In The Cheese", som ble vist på Charles Hopkins Theater i New York City i 1915. Hun er blant annet kjent for roller i "The Parent Trap" og "Huckleberry Finn". Watkins giftet seg med advokat Gabriel L. Hess på Blackstone Hotel i Chicago, Illinois, den 28. januar 1932. Watkins og Hess fikk en sønn, Adam Hess, som også utdannet seg til advokat. En senere romanse med skuespilleren Tom Drake tok slutt i 1959. Linda Watkins døde i Los Angeles, California i 1976, da hun var 68 år gammel. Dean Heller. Dean Heller (født 10. mai 1960 i Castro Valley, California) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han ble utnevnt til Nevadas nye senator 3. mai 2011, etter at John Ensign trakk seg fra stillingen. Heller ble innsatt i stillingen av Nevadas guvernør Brian Sandoval for å fullføre Ensigns periode, og vil stille til valg først i november 2012. Heller har sittet i Representantenes hus siden 2007. Han har vært politiker på delstatsnivå siden 1990. Brockenspekter. Et Brockenspekter (tysk "Brockengespenst"), også kalt Brockenspøkelse, er ens forstørrede og forvrengte skygge kastet mot tåke eller skyer når man har solen i ryggen. Fenomenet kan oppstå på en hvilken som helst tåkelagt fjellside eller skybanke, og kan også observeres fra fly. Siden Brocken, en fjelltopp i Harz-fjellene i Tyskland, så ofte er tåkelagt, og samtidig er lett tilgjengelig, oppstår fenomenet ofte der, og det er derfra fenomenet har fått navnet sitt. Brockenspekteret ble observert og beskrevet av Johann Silberschlag i 1780, og har siden ofte blitt gjengitt i litteratur om regionen. Et spekter av et fly. «Spekteret» opptrer når solen skinner bak en fjellklatrer som ser ned fra en fjelltopp inn i et tåkehav. Lyset prosjekterer klatrerens skygge framover inn igjennom tåken, og ofte i en merkelig triangulær form på grunn av perspektivet. Den tilsynelatende forstørrelsen av skyggen er en optisk illusjon som oppstår når den som observerer fenomenet anslår at skyggen i relativt nære tåkedotter er like langt unna som landemerker man kan skimte igjennom tåken, eller når det ikke er noen landemerker i nærheten som lar en anslå avstanden til skyggen. Skyggen vil også kastes mot vanndråper i forskjellige avstander fra øyet, noe som også vil være med på å forvirre dybdesynet. Skyggen kan se ut som om den beveger seg på grunn av bevegelser i skylaget den kastes mot, og variasjoner i tettheten innad i skyene. Skyggefigurens hode er ofte omgitt av en lysende glorie, ringer av farget lys som oppstår når solen skinner på likt formede vanndråper. Effekten oppstår på grunn av diffraksjonen av synlig lys. Fang Binxing. Fang Binxing (kinesisk: 方滨兴; pinyin: Fāng Bīnxīng, født i juli 1960 i Harbin) er rektor ved Beijing University of Posts and Telecommunications. Han er kjent for å være mannen bak den kinesiske internettsensurmodellen Gullskjoldprosjektet, også kjent som «den store brannmur». Regierungsbezirk Merseburg. Regierungsbezirk Merseburg var en av tre Regierungsbezirke i den tidligere Provinsen Sachsen i kongeriket Preussen og senere i Fristaten Preussen. Forvaltningsenheten befant seg i den sørlige delen av provinsen. Regierungsbezirk Merseburg ble opprettet i Provinsen Sachsen i 1815, sammen med regierungsbezirk Erfurt og regierungsbezirk Magdeburg. Forvaltningsenheten ble oppløst den 1. juli 1944 og erstattet av provinsen Halle-Merseburg. Ved opprettelsen av Sachsen-Anhalt (1945–1947) ble den omdannet til Regierungsbezirk Halle. I 1947 ble den innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR), og under forvaltningsreformen i DDR i 1952 ble den i hovedsak erstattet av Bezirk Halle. Hærens Officersskole. Hærens Officersskole (HO), er skolen hvor offiserer i den danske hær utdannes. Utdannelsen til offiser i hæren varer fire år og kan søkes av alle som har en gymnasial utdannelse og dansk statsborgerskap. Skolen ble opprettet i 1713 etter forbilde av Søværnets Officersskole og har siden 1868 holdt til på Frederiksberg slott. Ådne Espeland. Ådne Espeland var en norsk fabrikkeier fra Ålgård, Rogaland. Han er kjent for å ha startet bedriften Ådne Espeland AS, som produserer Jædersylte. Flyvevåbnets Officersskole. Flyvevåbnets Officersskole (FLOS) er en utdanningsinstitusjon under Danmarks "Flyvevåbnet" som utdanner offiserer til flyvåpenet samt videreutdanner premierløytnanter til kapteiner. Skolen ble opprettet den 1. august 1951 og holder til mellom Værløse og Ballerup på Sjælland. Trondhjemske regiment. Trondhjemske regiment var en norsk militæravdeling, oppsatt første gang fra 18. januar 1628 til 3. oktober 1629. Det bestod av tre infanterikompanier fra Trondhjems len samt det tidligere oppsatte Jämtlandske kompani. Første sjef var lensherren, oberstløytnant Jens Pederssen Juel. Regimentet ble satt opp igjen 19. september 1641. Fra 4. mai 1657 til høsten 1658 var det inndelt i Gamle og Nye trondhjemske regiment, med henholdsvis åtte og sju kompanier. Regimentene ble formelt oppløst ved Roskildefreden. En beryktet offiser i regimentet var oberst Benedict Kress, som var kommandant ved Skånes skanse i Levanger. Kress ble henrettet i Trondheim i 1649 for å ha skutt mot sine egne soldater med kanon. Én soldat ble drept. Året før hadde han hugget i hjel en av sine soldater med kården sin. Regierungsbezirk Erfurt. a>, i dag statskansleriet til delstaten Thüringen. Regierungsbezirk Erfurt var en av tre Regierungsbezirke i den tidligere Provinsen Sachsen i kongeriket Preussen og senere i Fristaten Preussen. Forvaltningsenheten befant seg i den midterste delen av provinsen. Regierungsbezirk Erfurt ble opprettet i Provinsen Sachsen den 22. April 1816, og var en av tre regierungsbezirke i provinsen sammen med regierungsbezirk Magdeburg og regierungsbezirk Merseburg. Den ble de facto oppløst den 1. juli 1944, men eksisterte formelt frem til 1945 under ledelse av gauleiter i Thüringen, Fritz Sauckel. I 1947 ble den innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR), og under forvaltningsreformen i DDR i 1952 ble den i hovedsak delvis erstattet av Bezirk Erfurt. Karl Wilhelm von Löwental. Karl August Wilhelm von Löwental (født ca. 1741 i Schlesien i Sachsen) var en tysk-norsk offiser av bayersk avstamning. Faren var oberstløytnant i saksisk tjeneste. Karl fikk i 1767 en datter i Bergen med Karen Larsdatter Lindal fra Molde, men barnet døde etter fem uker. Navnet hans ble også skrevet "Løvendal". I 1776 søkte han om naturalisering i Norge. 30. januar 1789 fikk han avskjed i nåde med 300 daler i årlig pensjon. Han var i en langvarig feide med sin tidligere overordnede ved Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment, generalmajor von Hesselberg, som til slutt fikk ham dømt for injurier (se litteraturliste). Aleksandr Sjelepin. Aleksandr Nikolajevitsj Sjelepin (russisk: Александр Николаевич Шелепин) (født 18. august 1918 Voronezj, Russland, død 24. oktober 1994 i Moskva) var en sovjetisk sikkerhetsoffiser og politiker. Han var medlem av sentralkomitén for det kommunistpartiet i Sovjetunionen og dets politbyrå. Han var sjef for sikkerhetstjenesten KGB fra 25. desember 1958 til 13. november 1961. David Wilkerson. David Wilkerson (født 19. mai 1931, død 28. april 2011) var en amerikansk vekkelsespredikant og forfatter. Han ble viden kjent i kristne kretser etter at han i 1962 utgav boka "Korset og springkniven". Boka har solgt i 50 millioner eksemplarer og utgitt på 40 språk. Han skrev ellers en rekke bøker om endetiden og ble en av de meste markante amerikanske predikantene på 1970-, 1980- og 1990-tallet. Han kom, både via sine bøker og sine prekener, med en rekke profetier som bidro til å gjøre ham til omstridt. I 1987 grunnla han kirken Times Square Church i New York. Wilkerson døde i en bilulykke i april 2011. I 1958 hevdet Wilkerson at han ble «kalt av Gud» til å arbeide blant gjengmedlemmmer og rusmisbrukere. Det var her han møtte Nicky Cruz, en innvandrer fra Puerto Rico, som var lederen for en kriminell gjeng med ungdommer. Nicky og flere ble omvendt til kristendommen, noe som skal ha hatt til en positiv virkning i flere av gjengene i området. Hans møte med Cruz var utgangspunktet for hans bestselgende bok "Korset og springkniven". I 1987 startet Wilkerson Times Square Church i New York City. Fra 1990-tallet var han også opptatt av å oppmuntre og styrke pastorer over hele verden og har holdt en rekke konferanser for kristne ledere de siste årene av sitt liv. Han var gift med Gwen Wilkerson frem til sin død. De har fire barn sammen, blant dem predikanten Gary Wilkerson. I 2011 kolliderte Wilkerson med en trailer i Texas og døde på stedet. Craig Levein. Craig William Levein (født 22. oktober 1964 i Dunfermline i Skottland) er en skotsk tidligere profesjonell fotballspiller som nå er landslagssjef for. I løpet av sin spillerkarriere spilte han for Cowdenbeath og Heart of Midlothian. Han fikk 16 landskamper for Skottland og var en del av Skottlands landslagstropp under Fotball-VM 1990 i Italia. Tidlige år. Som ungdom gikk Levein på Inverkeithing High School, der han spilte på fotballaget sammen med den fremtidige skotske landslagsspilleren Gordon Durie. I hans tidlige fotballkarriere spilte han for Dalgety Bay, Leven Royals og Inverkeithing U16. Som 15-åring gav han imidlertid opp fotballkarrieren i ett år, og startet bare opp igjen da hans bror, som spilte for juniorlaget Lochore Welfare, inviterte ham til å trene der. Deretter signerte Levein for Lochore, og etter prøvespill for flere seniorlag sluttet han seg omsider til Cowdenbeath i 1981. Levein etablerte seg raskt på førstelaget på Central Park og ble etter det jaktet på av større klubber enn Cowdenbeath. Hearts. I 1983 meldte Levein overgang til Heart of Midlothian for en overgangssum på £40 000 og ble snart fast på førstelaget til Hearts. Levein ble kåret til årets unge spiller i 1985, og i 1986 ble han den første spilleren til å motta denne utnevnelsen igjen. 1986 var den sesongen som Hearts jaktet på troféene både i ligaen og i cupen. I ligaen var de bare minutter fra å vinne tittelen, før mål innenfor de ti siste minuttene av sesongen av Albert Kidd gav Hearts deres første ligatap på 31 kamper. Det var nok til å fravriste Hearts ligaledelsen og gi ligamesterskapet til Celtic. Levein og hans lagkamerater tapte så 3-0 uken etterpå i den skotske cupfinalen for Aberdeen, som for øvrig ble ledet av Alex Ferguson. 1986 brakte med seg flere skuffelser for den unge Levein, da han pådro seg en alvorlig kneskade i en reservelagskamp mot Hibernian FC. Skaden kom til å forandre livet hans. Han slo opp igjen skaden i 1988, da han kollapset uten ball i en kamp mot Rangers og måtte tilbringe et nytt år utenfor fotballen. I 1997 ble han tvunget til å legge opp pga. kneskaden, etter å ha spilt 401 førstelagskamper for Hearts. Det var ikke bare skader som forhindret Levein fra å spille i løpet av hans tid med Hearts, for han ble en gang gitt en tolv kamper lang suspensjon etter å ha slått og brekt nesen på lagkameraten Graeme Hogg under en treningskamp om sommeren mot Raith Rovers. Skottland. Han fikk sin debut for Skottland i mars 1990, der de vant 1–0 mot regjerende verdensmester på Hampden Park, og han spilte godt nok til å få en plass i Skottlands spillerstall til Fotball-VM 1990. Levein fikk totalt 16 kamper for. Trener- og managerkarriere. Etter at Levein ble tvunget til å legge opp som spiller, innehadde han flere trenerstillinger hos Hearts og Livingston. I november 1997 ble han utnevnt til manager for Cowdenbeath. Der snudde han et kjempende lag til å utfordre om opprykk. Cowdenbeath rykket opp i 2001, men Levein dro i desember 2000 for å ta over som manager for Hearts. Hearts og Leicester City. Hans tid med ansvaret for Hearts var fylt av suksess, og han ledet laget til tredjeplass i SPL i to påfølgende sesonger, og på den måten spilte de også i Europa. Han var den første manageren til å lede Hearts til europacupspill i påfølgende sesonger siden 1960-tallet. Hans imponerende resultater i Skottland vakte interessen hos Leicester City. Leicester utnevnte ham til manager den 19. oktober 2004. Likevel gjorde den svake åpningen av 2005-2006-sesongen, som brakte Leicester City ned i nedrykkskampen i Championship, at Levein ble sparket som manager den 25. januar 2006. Steinfjellstafetten. Steinfjellstafetten ble arrangert første gang i 1993. Fire idrettslag fra kommune Røyrvik og Namsskogan i Nord-Trøndelag står som arrangører av Steinfjellstafetten, Elva/Namsskogan IL, Trones IL, Skorovas Idrettslag og Røyrvik Idrettsforening. Stafetten går fra Trones i Namsskogan til Røyrvik første dag, og neste dag går den tilbake igjen til Trones i Namsskogan over en annen trasè. Stafetten ligger i naturskjønne omgivelser og høydepunktet vil være når man passerer over Steinfjellet. Stafetten er åpen for bedriftsidrettslag, familielag, idrettslag, friidrettsklubber, skoleklasser o.s.v. Resultater 1993–2012. Med statistikk over beste vinnertid og antall deltakere. I 2004 innførte Steinfjellstafetten sykkeletapper, disse er ikke regnet med i denne tabellen over vinnere og vinnertider, kun inngår i oversikten over antall påmeldte, brutte og fullførte lag. Under oversikten for damelag, stilte det ikke lag alle år. I 2000 vant Mosvik IL konkurranseklassen, men Ogndal MIX som stilte i mosjonsklassen var først over målstreken. Beste etappetider gjennom tidene 1993–2011 herrer. Etter 2000 ble etappene 16 og 17 løpt som etappe 16 (20,5 km). I 2004 ble veksling 16 flyttet til Grøndalselv grunnet bygging av ny vei. Årenene 1995-96 var etappe 1 lengre og etappe 2 kortere (veksling da var ved Lindmoen etter 8,1 km), derfor ikke medgregnet her. Beste etappetider gjennom tidene 1993–2011 damer. Etter 2000 ble etappene 16 og 17 løpt som etappe 16 (20,5 km). I 2004 ble veksling 16 flyttet til Grøndalselv grunnet bygging av ny vei. Årenene 1995-96 var etappe 1 lengre og etappe 2 kortere (veksling da var ved Lindmoen etter 8,1 km), derfor ikke medgregnet her. Valdemar Birkmand. Laurits Valdemar Birkmand (født 17. september 1873, død 25. september 1930) var en dansk arkitekt. Birkmand har tegnet Marinekasernen på Holmen. Han var sønn av husmann og snekker i Brylle Rasmus Christian Hansen og Kirstine Marie Pedersen. 29. august 1902 giftet han seg i Matthæus Kirke med Vilhelmine Marie Hoff (31. desember 1877 – 16. august 1960). Paret fikk tre sønner, hvorav en døde som ung. Osama bin Ladens død. Attentatet på Osama bin Laden, lederen av terrororganisasjonen al-Qaida, ble utført av amerikanske Navy SEAL (DEVGRU) soldater under «Operasjon Geronimo» som fant sted rundt kl. 01:00 lokal tid (PST) den 2. mai 2011 (kl. 20:00 UTC 1. mai 2011). Osama bin Ladens død ble kunngjort av den amerikanske presidenten Barack Obama kl. 3:35 UTC 2. mai 2011. Senere har også al-Qaida bekreftet lederens død. Spesialstyrker tilhørende Amerikas forente staters militærvesen skjøt og drepte Osama bin Laden med et skudd i hodet under en militær aksjon som varte i 40 minutter i den pakistanske byen Abbottabad, en by nord beliggende 51 km nord for Islamabad, rundt kl. 01:00 lokal tid (PST). Deretter tok de hånd om liket og senket det i sjøen. Den nøyaktige beliggenheten til bygningen hvor han holdt til er. Bygningen ligger 4 km nordøst for Abbottabad sentrum og 1,3 km sørvest for Pakistans militære akademi (PMA). Operasjonen ble utført av 25 soldater fra United States Navy SEALs DEVGRU-enhet under kommando av Joint Special Operations Command-styrker i Pakistan, som samarbeider med det amerikanske etterretningsvesenet Central Intelligence Agency (CIA). Informasjon og tidligere beslag fra al-Qaida-fanger bidro til at overvåkning av en eiendom i Pakistan ble igangsatt, for å avklare om Bin Laden bodde på eiendommen. Seinere ble amerikanske styrker sendt over den afghanske grensen for å iverksette angrepet. Pakistanske tjenestemenn bekreftet at bin Laden ble drept i Pakistan av det amerikanske militæret. Liket ble funnet av det amerikanske militæret og tatt i besittelse. Både ABC News og "Associated Press" har rapportert om at kroppen har blitt identifisert ved DNA-testing, nærmere bestemt ved å bruke vevs- og blodprøver hentet fra hans søster som døde av hjernekreft. "Reuters" rapporterer imidlertid om at resultatet fra DNA-testen vil foreligge i løpet av de neste dagene og at bin Ladens kropp ble identifisert ved hjelp av teknikker for ansiktsgjenkjenning. Osama bin Ladens død ble feiret i USA og ønsket velkommen av NATO, EU og et stort antall land som et positivt og betydelig vendepunkt for verdens sikkerhet. Mahmud Ezzat, andre veileder i Det muslimske brorskapet, sa at i kjølvannet av bin Ladens død burde de vestlige styrkene nå trekke seg ut av Irak og Afghanistan; de øverste lederne i Iran mente det samme. Hamas-ledelsen på Gazastripen fordømte drapet på en «arabisk helligkriger». CarciNor. miniCarciNor er landsforeningen for personer med nevroendokrin kreft (NET-kreft), deres pårørende, venner, helsepersonale og andre som støtter denne pasientgruppen. Nevroendokrin kreft er en ondartet svulstsykdom som utgår fra hormonproduserende (nevroendokrine) celler. Disse finnes normalt i alle kroppens organer: Slimhinner, hud og kjertelorganer. Nevroendokrine svulster betegnes også som NET – Neuroendocrine tumors. Tidligere ble en del av disse svulstene kalt carcinoid eller karsinoid. CarciNor er tilsluttet Kreftforeningen. Organisasjonen har et aktivt likemannsarbeid, hvilket betyr at en person som har levd med nevroendokrin kreft stiller seg til hjelp for andre i samme situasjon og disses nærstående. En likemann er ikke en fagperson, men en kvalifisert lekmann som kan gi omsorg og praktisk veiledning. Likemennene har avlagt taushetsløfte. CarciNor arrangerer regionale møter, temamøter og landskonferanser. Medlemsbladet NETverket utgis fire ganger i året. Sebrastriper mot NET-kreft. CarciNor bruker sebrastripene i kampen mot NET-kreft. Pasientforeninger og organisasjoner som arbeider i forhold til nevroendokrin kreft (NET) har i mange år brukt sebrastripene som profilering og symbol. Bakgrunnen for dette er ikke den Afrikanske sebraen, men begrepet ”sebra” som referer til en lite trolig diagnose hos en pasient. When you hear hoof beats, think of horses, not zebras Dette er et gammelt begrep som brukes blant annet i medisinstudiet i USA. Hører man hovslag, så er det sannsynligvis en hest, ikke en sebra. Helsemyndighetene i USA brukte for eksempel dette begrepet i forbindelse med utbrudd av Nil-virus i New York City, hvor leger ble advart om at det kunne dukke opp flere ”sebraer” (sjeldne virus) Begrepet har sin opprinnelse tilbake i det 14 århundre og en engelsk fransiskanermunk, William of Ockham. Dette er et prinsipp kjent som ”Occam’s Razor” – Man trenger ikke å gjøre flere antagelser enn nødvendig. Eller – Den enkleste forklaringen er som oftest den beste. I forhold til medisinstudiet og diagnostisering snakker man om ”diagnostic parsimony”. Man skal søke å finne frem til den enkleste forklaringen som dekker alle de forskjellige symptomene. For en allmennlege er det et godt prinsipp, ser det ut som influensa er det sannsynligvis det. I forhold til NET-kreft forholder dette seg på mange måter annerledes enn for andre sykdommer. Dette vises i studier hvor man finner at over 90% av alle NET-pasienter er blitt feilbehandlet. Når det kommer pasienter med mange og uklare symptomer trenger vi leger som klarer å tenke ”hører man hovslag så kan det være en sebra” “when you hear hoofbeats, consider the zebra” Det er Dr. Eugene Woltering i New Orleans som er kreditert som opphavsmann til ideen om at NET pasienter skal bruke sebrastripene som symbol i kampen mot nevroendokrin kreft. DS «Havbris» (1919). DS «Havbris» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1919 med byggenummer 78. Hun ble overlevert til reder som DS «Hindøy» samme år. Skipet ble kjøpt i 1923 av rederiet Helmer Staubo & Co., Kristiania og omdøpt DS «Havbris». Skipet ble solgt videre til Albert Harloff i Bergen i 1928 Forlis. DS «Havbris» var lastet med tremasse fra Namsen til Hamburg da fartøyet 27. januar 1945 i storm gikk på grunn ved Ulveskjærene syd av Søgne og forsvant sporløst. 14 mann omkom. László Papp (bryter). László Papp (født 4. januar 1905, død 28. januar 1989 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Papp vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt, opp til 75,0 kg, i gresk-romersk stil bak Väinö Kokkinen fra Finland. Magda von Dolcke. Magda von Dolcke (Caroline Christine Magdalene, også kjent som Rosalinde Thomsen) (født 28. februar 1838 i Åbenrå, død 1926) var en dansk skuespillerinne. Foruten sin skuespillkunst ble hun tidvist kjent for sine relasjoner til Bjørnstjerne Bjørnson og kong Oscar II. Olaus Judichær. Olaus Judichær (eller Ole Judichær) (født 20. mars 1661 på Gotland, død 29. september 1729 i Næstved) var en dansk skipskonstruktør og admiral. Han var i en periode fabrikkmester ved Orlogsværftet på Holmen i København. I den perioden han var sjef konstruerte han 23 linjeskip og 9 fregatter. Judichær har fått æren for innføringen av et vitenskapelig grunnlag ved skipskonstruksjoner i Danmark på denne tiden. På Holmen står han bak oppføringen av Gamle Østre Takkeladshus og Gamle Vestre Takkeladshus. Han ble anklaget for underslag og fikk avskjed fra sin stilling i 1727. Ringhorne. Odin hvisker de siste ord til den døde Balder, illustrasjon av W.G. Collingwood, 1908. Tor sparker dvergen Lét ombord i Balders brennende skip, illustrasjon av Emil Doepler, ca 1905. Ringhorne (norrønt "Hringhorni", skipet med «ring (solsymbol?) på stammen (forstavnen)») er i norrøn mytologi et storslått skip i Åsgård som Balder eide, og omtalt som «det største av alle skip», noe som også ble sagt om Naglfar, skipet til Muspelheim. I henhold til "Gylvaginning", etter at Balder var død, drept av Loke, brakte de andre gudene liket hans ned til sjøen, og la ham til hvile i skipet Ringhorne. Da de skulle skyve skipet ut og tenne på skipet som likbål var det ingen som greide å flytte på skipet. Selv ikke den mektige Tor. Det ble da sendt bud til Jotunheimen og gygeren Hyrrokkin kom ridende på en ulv. Hun hoppet av ridedyret som var så voldsomt at selv fire berserker hadde problemer med å holde det fast. Hyrrokkin gikk mot skipet og dyttet til den i forstavnen med en hånd. Straks føk det ut på vannet med en slik kraft at det slo ild ut av lundene og jorda skalv. Tor ble voldsom ergerlig over dette og kastet hammeren Mjølner etter henne, men traff ikke, og de andre gudene gikk imellom for å forhindre ufred. Balder ble lagt i skipet sammen med hans hustru Nanna etter at hun hadde dødd av sorg. Tor tente på ilden med hammeren sin. Foran føttene hans sprang en dverg som het Lét. Tor sparket til ham med føttene, så han landet i ilden og brant opp. Betydningen av denne tilsynelatende tilfeldige hendelsen med Lét kan kun være spekulativ, men kan kanskje ha en parallell i et religiøst ritual. Blant andre gjenstander og skapninger ofret på bålet av Ringhorne var Odins gullring Draupne og Balders hest som med all sin pynt ble også ofret. James Quinn. James «Jimmy» Quinn (født 9. september 1906 i Brooklyn i New York, død 12. juli 2004 i Cranston, Rhode Island) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant gullmedaljen på 4 x 100 meter, med tiden 41,0 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre deltakerne på det vinnende laget var Frank Wykoff, Charles Borah og Henry Russell. Max Hamburgerrestauranger. Max Hamburgerrestauranger AB er Sveriges nest største kjede av hamburgerrestauranter og ble grunnlagt 1968 i Gällivare av Curt Bergfors. Max har 91 restauranter og omkring 3 000 ansatte. Historie. Max startet sin virksomhet i Gällivare i 1968 da Curt Bergfors sammen med sin samboer åpnet X-grillen, som var en grillbar med hurtigmat. Grillbaren var innleiet i den østlige enden av Uno-X-bensinstasjonen som lå ved Västra Kyrkallén. To år senere ble navnet endret til Max etter eierens kallenavn, og det ble åpnet en restaurant i Skellefteå og en på Midgårdsvägen i Luleå. Siden da er der kommet tusenvis av ansatte til samt 88 restauranter rundt om i Sverige, og 3 restauranter i Norge. I dag er Max representeret fra Haparanda i nord til Ystad i syd. Den første restauranten i Norge åpnet på Egertorget i Oslo 12. mai 2011, den andre åpnet på Kjellstad i Lier 26. januar 2012 og den tredje åpnet på Grønland i Oslo 31. mai 2012. Walk of Peace. Walk of Peace består av minnesteiner til ære for vinnere av Studentenes fredspris og er lokalisert i Jomfrugata i Trondheim. Walk of Peace ble opprettet i 2011. Walk of Peace skal hedre tidligere vinnere av Studentenes fredspris og synliggjøre deres arbeid. Annenhvert år blir Walk of Peace utvidet med en ny minnestein for den siste vinneren av Studentenes fredspris. Historie. Våren 2010 bestemte den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) seg for å arbeide med en fysisk minnesmarkering av vinnerene av Studentenes fredspris i Trondheim. Trondheim kommune var positive til ideen, og 27. juli 2010 vedtok Formannskapet å stille Jomfrugata til disposisjon for Walk of Peace. Høsten 2010 ble det utlyst en konkurranse blant norske studenter om å lage designet til minneplatene. Konkurransen ble vunnet av NTNU-student Åshild Herdlevær. Produksjon av minneplatene ble utarbeidet høsten 2010, og Walk of Peace ble offisielt åpnet av ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, og ISFiT-president Jørgen W.Thorsen 17. februar 2011. Tidligere vinnere av Studentenes Fredspris var tilstede under offentliggjøringen og uttrykte takknemlighet for den ekstra oppmerksomheten Walk of Peace gir dem. Design. Walk of Peace er designet av NTNU-student Åshild Herdlevær. Minnesteinene er formet som blader og danner en sti i Jomfrugata. De symboliserer også fredsprisvinnerenes fotspor. Bladene bærer navn og nasjonalitet til vinneren av Studentenes fredspris, samt året vinneren vant prisen. Bladene er skjært ut i kobber og nedfelt i granittstein. Charles Borah. Charles «Charley» Borah (født 11. november 1906 i Fairfield i Illinois, død 4. november 1980 i Phoenix i Arizona) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Borah ble olympisk mester i friidrett under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter, med tiden 41,0 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre laget var Frank Wykoff, James Quinn og Henry Russell Henry Russell. Henry Argue «Hank» Russell (født 15. desember 1904 i Buffalo i New York, død 9. november 1986 in West Chester i Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Russell ble olympisk mester i friidrett under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter, med tiden 41,0 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Storbritannia. De andre laget var Frank Wykoff, Charles Borah og James Quinn Hortus Botanicus (Leiden). Oude Sterrewacht (gamle observatorium), Kaiserstraat, Leiden Hortus Botanicus i Leiden er Nederlands eldste botaniske hage og en av de eldste i verden, opprettet i 1590. Den er lokalisert til den sørvestlige delen av byens historiske senter, mellom akademibygningen og Leiden observatorie. Tidlige eksemplarer av tulipaner fra det osmanske rike ble dyrket frem i Leiden og ble raskt en populær plante i Europa. Historie. I 1587 søkte det nylig opprettede Universitetet i Leiden om byborgernes tillatelse til å opprette et "hortus academicus" (latin for botanisk have) bak akademibygningen, til fordel for medisinstudentene. Tillatelse ble gitt i 1590 og som prefekt ble den kjente botanikeren Carolus Clusius (1526–1609) ansatt, han ankom Leiden i 1593. Clusius' kunnskaper, renomme og internasjonale kontakte tillot han å etablere en svært omfattende plantesamling. Han oppfordret også Det nederlandske Ostindiske kompani å samle planter og tørkede eksemplarer av planter. Den opprinnelige hagen som Clusius anla var liten, omlag 35 ganger 40 meter, men hadde over 1000 ulike planter. Samling av tropiske planter (fra Ostindia) og sub-tropiske (fra Kappkolonien) fortsatte under Clusius' etterfølgere. Spesielt Herman Boerhaave (1668–1738, prefekt fra 1709–1730) bidro sterkt til den botaniske hagens renomme med hans arbeide med å utvide samlingene og publisering av kataloger over plantene der. Et annet stort bidrag til samlingene ble gitt av Philipp Franz von Siebold, en tysk lege som tjenestegjorde i Deshima (Japan) for Det nederlandske Ostindiske kompani. Han samlet mange ulike planter og andre objekter fra hele Japan og sendte de til Leiden. De første drivhusene ble bygget i andre halvdel av 1700-tallet, det monumentale orangeriet (drivhus for sitrusfrukter) ble bygget i årene 1740–1744. Haven ble utvidet i 1736 av Adriaan van Royen og Carl von Linné og i 1817 av Theodor Friedrich Ludwig Nees von Esenbeck og Sebald Justinus Brugmans. Papiss Cissé. Papiss Demba Cisse (født 3. juni 1985 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Newcastle United. Han har tidligere spilt for AS Douanes, Metz, Cherbourg, Chateauroux og Freiburg. Cissé spiler som spiss. Cissé har rekorden som den mest scorende afrikanske spilleren i Bundesligaen for en sesong med 22 mål i 2010-2011 sesongen. Samme sesong fikk Cissè EFFIFU prisen som den mest effektive spissen i ligaen. Cissé debuterte for det senegalesiske nasjonallaget den 12. august 2009 i en vennskapskamp mot Den demokratiske republikken Kongo. The Pet Sounds Sessions. "The Pet Sounds Sessions" er en samleboks fra The Beach Boys, utgitt i 1997 av Capitol Records. Boksen inneholder fire CD-er med opptak fra innspillingen av albumet "Pet Sounds" fra 1966. I tillegg til hele albumet i både stereo og mono, består boksen av separate instrumentalspor og a cappella-spor, alternative versjoner, alternative mikser og opptak fra innspillingsprosessen av samtlige låter fra albumet samt tidlige versjoner av sangen «Good Vibrations». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Tony Asher, unntatt hvor annet er notert. Ray Tomlinson. Ray Samuel Tomlinson (født i 1941 i New York) er en amerikansk programmerer. Tomlinson studerte ved Broadalbin Central School i nærheten Broadalbin, New York. Senere begynte han ved Rensselaer Polytechnic Institute i Troy, New York hvor han deltok i et program med IBM. Tomlinson ble tildelt en Bachelor of Science-grad i elektroteknikk fra Rensselaer Polytechnic Institute i 1963. Etter endt eksamen fra RPI, begynte Tomlinson ved Massachusetts Institute of Technology (MiT) for å fortsette med hans utdannelse til å bli ingeniør. Tomlinson har mottatt flere utmerkelser og priser for hans mange oppfinnelser og forskning. I 2000 mottok Tomlinson utmerkelsen George R. Stibitz Computer Pioneer Award fra American Computer Museum (med Computer Science Department of Montana State University). I 2001 mottok han en Webby Award fra International Academy of Digital Arts and Sciences for hans livslange innsats til forskningen. Også i 2001 ble Tomlinson innlemmet i Rensselaer Alumni Hall of Fame. Discover Magazine tildelte Tomlinson en Innovation Award i 2002. I 2004 ble Tomlinson tildelt en IEEE Internett Award sammen med Dave Crocker. Sammen med Martin Cooper ble Tomlinson tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. Valerij Poljakov. Valerij Vladimirovitsj Poljakov (russisk: Вале́рий Влади́мирович Поляко́в; født 27. april 1942 i Tula oblast, Sovjetunionen) er en russisk, tidligere kosmonaut. Poljakov innehar rekorden for den lengste romferden i menneskehetens historie og han bodde ombord på romstasjonen Mir i mer enn fjorten sammenhengende måneder (437 dager og 18 timer) i løpet av en enkelt romferd. Poljakov ble valgt ut som kosmonaut i 1972 og han gjennomførte hans aller første flytur i verdensrommet ombord på Soyuz TM-6 i 1988. Han vendte tilbake til Jorden 240 dager senere ombord TM-7. Poljakov fullførte sin andre flytur i verdensrommet begynte 8. januar 1994 og han tilbrakte de neste 437 dager i verdensrommet da han satte rekord for den lengste bemannede romferden i historien. Hans opprinnelige navn var Valerij Ivanovitsj Korsjunov, etter å ha blitt adoptert av hans stefar i 1957, skiftet han navnet sitt. Han ble uteksaminert fra videregående skole i 1959 og han begynte deretter ved Moskvas medisinske institutt og ble uteksaminert derfra med en doktorgrad. Poljakov er assisterende direktør i Direktoratet for folkehelse i Moskva. Han er gift og har et barn. I 1999 ble Poljakov tildelt den spanske utmerkelsen "Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid" sammen med Pedro Duque, John Glenn og Chiaki Mukai som også er astronauter. IF Björklöven. IF Björklöven, Björklöven er en svensk ishockeyklubben og ble stiftet 15 mai 1970 etter en sammenslåing av hockey deler av IFK Umeå og Sandåkerns SK. Klubben kalte seg den første "IFK / SSK, Umeå" før navnet IF Bjorkloven vedtatt for sesongen 1971/1972. På slutten av 1970-tallet og det meste av 1980-tallet klubben spilte i Sveriges øverste divisjon, Elite-serien. Klubben vant det nasjonale mesterskapet i 1987 etter å ha vunnet den fjerde av fem i finalserien mot Ferry BK. Til tross for en stor aktør avløp året etter at klubben gikk igjen til finalen, som imidlertid tapte (motstandere var igjen Färjestad). Sesongen gikk Björk fra Elite-serien. Deretter har klubben avanserte et par ganger, men ikke lyktes i å etablere seg i den høyeste ligaen igjen. Björk spilte i svenske eliteserie mellom 2001 og 2010, men på grunn av den økonomiske krisen i klubben måtte være noen elitlicens for Elite-serien og er nå den tredje høyeste liga, Division 1. Spotmarked. Spotmarked er et finansmarked hvor finansielle instrumenter eller råvarer omsettes for umiddelbar levering. Det står i kontrast til et futuresmarked hvor kontrakten fullføres ved et senere tidspunkt. Skellefteå AIK. Skellefteå AIK Hockey, er et idrettslag fra Skellefteå i Sverige. Klubben ble dannet 1921 Hockey ble lagt til programmet i 1943 og i 1985 ble hockey en uavhengig forening, først under navnet Skellefteå Hockey Club (SHC), men i 1991 dro de tilbake til Skelleftea AIK Hockey da det fortsatt var slik navngitt av befolkningen. Historik. Skellefteå AIK ble grunnlagt i 1921 av medlemmer av Skellefteå IF. Grunnleggerne ønsket å starte opp en bandy del av klubben, men ble nektet. De besluttet derfor å danne en ny klubb, og starter med en IFK forening. IFK's paraplyorganisasjon, derimot, ønsket å få betalt for å bistå i den formasjonen, derfor falt valget på dannelsen av en AIK-unionen og de ​​fikk kontakt med AIK i Stockholm og fikk hjelp til å sette opp foreningens vedtekter. I løpet av det første tiåret var rivaliseringen mellom de to klubbene AIK Skelleftea (Skellefteå AIK) og IF (IF Skelleftea) høyt. Befolkningen var delt i to leire, AIK: ere og IF: ere. I dag er det ikke lenger IF, men den gamle skillet gjør det klart at kun begrepet klubben Skelleftea AIK. Skellefteå AIK begynte med ishockey i 1943, men spilte i sin første sesong kun treningskamper. Sesongen 1943/1944 begynte å spille i Skelleftea Serien, som ble aldri helt ferdig pga dårlig vær. Skellefteå AIK Hockey match kostymer har alltid vært svart og gult. Maple Leaf, hvilken ramme klubben merket kom på 1950-tallet som en hyllest til hockey store landet Canada. Den svarte og gule striper på i ermet (tiger striper) har kommet og gått i klubben drakten. På midten av 90-tallet, var Skellefteå AIK sterk trussel om konkurs, en navneendring var ute på dato "Skellefteå Sting Heads" var forslaget, kan konkurs unngås, navnet endres som sådan og den prestisjefylte klubben navnet Skellefteå AIK kunne fortsette sin ferd mot fremtiden. svenske eliteserien. Skellefteå AIK spilte i eliteserien i ti sesonger på rad, hvor 1977/1978 var høydepunktet, når du kom på andreplass i serien, og deretter ta hjem å vinne gull. I år var lagets store kaptein Hardy Nilsson, som siden har blivt legendarisk. Skelleftea vant eliteserien ishockey i 1980/1981, men ble da slått i Championship semi-finalen. Etter sesongen 1984/1985 hadde å midlertidig forlate den øverste serien. I 1985 gikk hockey seksjon atskilt fra andre Skellefteå AIK og for et par år under navnet Skelleftea HC. Sesongen 1985/1986 ble Skellefteå spille i daværende Division 1 og Championship. Den vant imidlertid de to seriene og den beste divisjonen finalen mot andre plasserte Huddinge IK og tok steget opp til Elite League etter bare ett års degradering. Skelleftea fikk spille fire sesonger for klubben. Sesongen 1987/1988 var det elleve og ble dermed henvist til å spille i daværende Championship, som endte på andreplass, og måtte spille en annen Premier Division finalen mot nummer én Vastra Frolunda HC. Skelleftea vant finalen 3-2 i kamper. Den avgjørende kampen ble vunnet i en absolutt fullpakket Scandinavium med 10-1 og klubben fikk beholde sin plass i høyeste liga. Sesongen 1989/1990 laget kom sist i serien og da var det et annet spill i Championship. Denne gangen mislyktes med en direkte avkastning marsj til eliteserien. Robert Langer. Robert Langer (født 29. august 1948 i Albany, New York) er en amerikansk ingeniør og professor ved Massachusetts Institute of Technology (MiT). Langer var tidligere professor som underviser i kjemi og biomedisin. Langer er anerkjent for hans mange bidrag til medisin og nye felt av bioteknologi. Langer regnes som en pioner innenfor mange nye teknologier. Langer er en produktiv oppfinner og har mer enn 760 innvilgete patenter eller patenter i påvente av å bli godkjent som oppfinnelser. Langer har også forfattet mer enn 1100 vitenskapelige artikler og han har deltatt i opprettelsen av flere kjente teknologiselskaper. Langer har blitt tildelt en rekke utmerkelser blant annet National Medal of Science og Heinz Award i kategorien for teknologi, økonomi og sysselsetting. Langer er også den yngste personen i historien i en alder av 43 år som har blitt valgt til de tre amerikanske vitenskapsakademiene National Academy of Sciences, National Academy of Engineering og Instituttet for indremedisin. Doktor Langer har en bachelorgrad fra Cornell University innen kjemiteknikk. Han fikk også en doktorgrad i kjemiteknikk fra MIT i 1974. Robert Langer og hans kone, Laura, som også er utdannet ved MiT, har tre barn sammen. Langer har ærestitler fra en rekke universiteter fra hele verden: Harvard University, Yale University, Technion i Israel, det hebraiske universitetet i Jerusalem, Universite Catholique de Louvain i Belgia, Rensselaer Polytechnic Institute, Willamette University, University of Liverpool i Storbritannia, Pennsylvania State University, Northwestern University, Uppsala Universitet i Sverige og University of California. Langer mottok den prestisjetunge Dan David-prisen i 2005. I 2008 ble han tildelt Finlands Millennium Technology Prize for å ha utviklet et innovativt biomateriale for kontrollert frigivelse av narkotiske stoffer i menneskekroppen. I 2008 ble Langer tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi sammen med blant andre Sumio Iijima, Shuji Nakamura og George M. Whitesides. Atle Olsen. Atle Olsen (født 1972) er en norsk tidligere ishockeyspiller. har spilt på Vålerenga, Färjestad, Lørenskog Ishockeyklubb og landslaget. I dag er Atle manager for Lørenskog Ishockeyklubb også trent Lørenskog. Roger Christian (låtskriver). Roger «Hot Dog Rog» Christian (født 3. juli 1934, død 11. juli 1991) var en amerikansk låtskriver og disc jockey. Sammen med Brian Wilson skrev han sanger for The Beach Boys, blant andre «Ballad of Ole' Betsy», «Car Crazy Cutie», «Cherry, Cherry Coupe», «Don't Worry Baby», «In the Parkin' Lot», «Little Deuce Coupe», «No-Go Showboat», «Shut Down» og «Spirit of America». Han skrev også sanger til duoen Jan and Dean, inkludert «Dead Man's Curve», «The Little Old Lady from Pasadena», «Sidewalk Surfin», «Drag City», «Honolulu Lulu» og «You Really Know How to Hurt a Guy». Sammen med Gary Usher skrev han også sanger til filmer som "Beach Party", "Muscle Beach Party", "Bikini Beach", "Ride the Wild Surf", "Beach Blanket Bingo", "Ski Party", "Beach Ball" og "Catalina Caper", samt tre låter for «kongen av surf-gitar» Dick Dale. Christian var også en radiopersonalitet og disc jockey på 1960- og 1970-tallet, først i Buffalo i New York og senere hos flere lokale radiostasjoner i Los Angeles. Han led av periodiske depresjoner, og begikk selvmord i 1991. Julián Marías Aguilera. Julián Marías Aguilera (født 17. juni 1914, død 15. desember 2005) var en spansk filosof og forfatter. Hans litterære verk History of Philosophy fra 1941 er allment akseptert som det største verk skrevet på spansk og handler om filosofiens historie. Aguilera var elev av den spanske filosofen José Ortega y Gasset. Marías ble født i byen Valladolid, men flyttet til Madrid i en alder av fem år. Han fortsatte med å studere filosofi ved universitetet i Madrid, derfra ble han uteksaminert i 1936. Innen få måneder etter hans eksamen brøt den spanske borgerkrigen ut. Under denne konflikten støttet Aguilera republikanerne, selv om hans faktiske bidrag var begrenset til propaganda. Etter borgerkrigens slutt i 1939, returnerte Marías til videre utdannelse. Hans doktoravhandling ble forkastet av universitetet og den ble overlevert til politiet, på grunn av hans inkludering av flere kritiske meninger om diktatoren Francisco Franco og hans regime. Som en konsekvens av hans skrifter ble Aguilera for en kortvarig periode fengslet etter, og da han endelig ble løslatt, ble han utestengt fra videre skriving. Men hans tidligere litterære verker solgte fremdeles mye og straffen skadet ikke hans levebrød. Etter den andre verdenskrig underviste Aguilera ved en rekke undervisningsinstitusjoner i USA, deriblant ved Harvard University, Yale University, Wellesley College og ved UCLA. I 1964 ble Aguilera valgt inn som medlem av Real Academia Española. Aguilera er faren til forfatteren Javier Marías og kunsthistoriker Fernando Marías. I 1996 ble Aguilera tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. VIK Västerås HK. VIK Västerås Hockey Klubb tidigre Västerås IK Ungdom og VIK Hockey HC, er en svensk ishockeyklubb i Västerås, Sverige. Historik. Stiftet: Västerås Sports Club ble dannet i 1913, og deretter hatt mange ulike grener av deres virksomhet. Fotball, sykling, friidrett er blant de idretter de praktiserte. Klubben hadde også et fotballag som var den eneste is-sport at den løp frem til 1939 da hockey seksjonen ble dannet. Klubben gikk imidlertid konkurs etter at serien ble avsluttet i 2000, hvoretter senior virksomheten ble flyttet til Västerås IK Youth (VIK Västerås HK) og kvinner og ungdom hockey flyttet til VIK Västerås Hockey Club Youth å hoppe over en divisjon, og dermed ha en kortere vei tilbake til eliten. Alain Touraine. Alain Touraine (Født 3. august 1925) er en fransk sosiolog født i Hermanville-sur-Mer. Touraine er forskningsleder ved École des Hautes Etudes en Sciences Sociales, hvor han grunnla Centre d'Etude des mouvements sociaux. Touraine er mest kjent for å være opphavsmannen til begrepet "post-industrielt samfunn". Hans arbeider er hovedsakelig basert på hans teorier om at samfunnet former sin egen fremtid gjennom strukturelle mekanismer og sin egne sosiale kamper. Touraine har studert og skrevet mye om arbeidernes bevegelser over hele verden, spesielt i Latin-Amerika men også i en rekke europeiske land som f.eks. Polen. Touraine har fått enorm popularitet i Latin-Amerika så vel som i det kontinentale Europa. Av hans rundt tjue bøker, har bare om lag halvparten av disse blitt oversatt til engelsk. I 2010 ble Touraine i fellesskap med Zygmunt Bauman tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. Gary Usher. Gary Lee Usher (født 14. desember 1938, død 25. mai 1990) var en amerikansk musiker, låtskriver og plateprodusent. Sammen med Brian Wilson skrev han flere sanger for The Beach Boys, blant andre «In My Room», «409» og «Lonely Sea». Han avsluttet sitt samarbeide med Brian Wilson etter en krangel med Murry Wilson, Brians far og The Beach Boys' manager. Usher produserte album for blant andre The Byrds og Dick Dale, og en rekke surfrock-band. Under innspillinger benyttet han ofte studiomusikere fra The Wrecking Crew. Han skrev også sanger sammen med Roger Christian, blant annet til filmer som "Beach Party", "Muscle Beach Party", "Bikini Beach", "Ride the Wild Surf", "Beach Blanket Bingo", "Ski Party", "Beach Ball" og "Catalina Caper", samt tre låter for «kongen av surf-gitar» Dick Dale. Han spilte inn og ga ut eget materiale som soloartist gjennom 1960-, 1970- og 1980-tallet, men hans egen musikalske karriere tok aldri helt av. Bergen kommunes kunstnerpris. Bergen kommunes kunstnerpris tildeles fremragende kunstnere med tilknytning til Bergen. Derbys industrielle museum. Derbys industrielle museum (engelsk: "Derby Industrial Museum"), også populært kjent som The Silk Mill («Silkebruket»), er et engelsk museum for industriell historie i Derby. Museet har lokaler i Lombe's Mill, et tidligere silkefabrikk som i dag utgjør enden av et bevart område, Derwent Valley Mills World Heritage Site. Mellom 1717 og 1721 bygget ingeniøren George Sorocold den første møllen eller fabrikken for silkespinning på vegne av brødrene Lombe langs elven Derwent. Disse lokalene ble bygget for å huse maskiner for å «doble» eller tvinne silke til tråder. Industrispionasje og oppfinnsomhet. John Lombe kopierte designet for maskiner som ble benyttet for å spinne store mengder av silke i løpet av en periode han tilbrakte i Italia og hadde arbeid innenfor italiensk silkeindustri. Dette var muligens det første kjente eksempelet på industrispionasje. Tradisjonelt hadde spinnehjul blitt benyttet for å produsere små mengder med silketråder i hjemmene til lokale arbeidere, men de nye store maskinene var i stand til å produsere langt større kvanta av silke og bli en seriøs utfordrer til italiensk silkeindustri. Disse maskinene krevde imidlertid store bygninger og betydelig kraftkilder. Et vannhjul under vann i en kanal på vestsiden av den nye Silk Mill ble drivkraften for de mektige spinnemaskinene. I 1722 døde John Lombe under merkelige omstendigheter, og det var antatt at han hadde blitt forgiftet av en italiensk leiemorder som gjengjeldelse for å ha stjålet deres industrihemmeligheter. Hans yngre halvbror, sir Thomas Lombe, kom til å skape seg en formue etter brorens død ved salg av silke i Norwich og London. Han døde den 2. juni 1739 og etterlot sitt bo til sin enke og deres to døtre. Dame Elizabeth averterte leien for salg i 1739 hvor de gjenværende 64 årene ble fabrikken utnyttet av Richard Wilson junior fra Leeds for 2 800 pund. Richard Wilson forble i Leeds og overlot ledelsen av spinneriet til sin to partnere, William og Samuel Lloyd, begge kjøpmenn fra London, sammen med Thomas Bennet, som håndterte lønningene, og disse tok en andel av profitten. Disse sirkulære spinnemaskinene var de mest betydningsfulle innovasjonene ved fabrikken. Sammen med den eneste kraftkilden (vannkraft), den store størrelsen og organiseringen av arbeidskraften for perioden, mellom 200 og 400 i henhold til samtidige kilder, den totale prosessen med å produsere råsilke til finkvalitetstråd har ført til at Lombes silkefabrikk ble beskrevet som den første suksessfulle bruken av fabrikksystem i Storbritannia. Silk Mill var en turistattraksjon i Derby og ble besøkt av James Boswell i september 1777. Ikke alle besøkende var like imponert over forholdene. Torrington komenterte «heten, stanken og støyen» mens Fairholt var i 1835 frastøtt av den sykelige framtoningen til de fattige barna. Utenlandske besøkende inkluderte også slikefabrikken i deres reiserute. William Hutton, senere poet og historiker, var blant de ansatte og han minnet senere lange arbeidstimer, lave lønninger og juling. Arbeidet ble kun stoppet av tørke, ekstreme frost eller problemer med tilgangen på råsilke, skjønt uoffisielle feriedager ble tatt i løpet av valg og hesteløpene i Derby i august 1748. Partnerskapet til Wilson og Lloyd ble avsluttet i 1753 etter bitterhet og rettssaker. Lloyd beholdt bygningene og maskinparken. I 1765 kjøpte Thomas Bennet eiendommene fra Lloyd som var underlagt et pantelån til Wilsonfamilien, men forsømte bygningene i løpet av årene med nedgang i handelen og økt konkurranse fra andre fabrikker Derby og Cheshire. Lamech Swift kjøpte leierettighetene i 1780 for en årlig rente av 7 pund til selskapet og 170 pund til Thomas Wilson, bror av Richard og William. Til tross for en krangel med selskapet over reparasjon av demningen i 1781 beholdt han rettighetene inntil leieavtalen gikk ut i 1803. Selskapet averterte ut bygselen i 1830 for en avtale på 60 år. Kunngjøring avslørte at «de italienske verkene» var fortsatt i bruk for å tvinne silke. I november 1833 oppsto en industriell uro i Derby som førte til dannelsen av fagforeningen Grand National Trades Union i februar 1834. Denne hendelsen gikk forut Tolpuddlemartyrene (hvor arbeidere dannet en fagforening og ble transportert til Australia) med flere måneder. Taylors Silk Mill var ikke i sentrum for kontroversen, skjønt han var en av arbeidstakerne som var enig å ikke ansette noen arbeidere som var fagforeningsmedlem. Ved midten av april 1834 rapporterte Taylor at to-tredjedeler av hans maskinpark var i virksomhet og mange av hans tidligere arbeidere søkte om å bli tatt inn igjen. I henhold til den lokale avisen "Derby Mercury" var en del av de tidligere fagforeningsmedlemmene ikke i stand til å finne nytt arbeid i Derby. Denne hendelsen blir minnet med en marsj organisert av dagens fagforening i Derby hvert uken før 1. mai. Taylorfamilien beholdt kontrollen av spinneriet fram til 1865 da konkurs tvang dem til å selge maskinene og bygselen. "Derby Mercury" averterte flere silkefabrikker for salg dette året og det var opplagt at en generell lavkonjunktur hadde rammet industrien. Dette skjedde fire år før frihandelsavtalen Cobden-Chevalier-avtalen med Frankrike, som det ble sagt effektivt la den britiske silkeindustrien i grus. Den lange forbindelsen med silkeproduksjon endte en gang rundt 1908 da F. W. Hampshire and Company, et kjemisk selskap, flyttet inn på eiendommen for å produsere fluepapir og hostemedisin. Den 5. desember 1910 brøt det brann i den tilstøtende melmøllen til brødrene Sowter og den forplantet seg snart til Silk Mill. Bygningen østlige vegg raste sammen og ned i elven og hele bygningen ble utbrent. Det ble gjort store anstrengelser av brannvesenet Borough Fire Brigade og jernbaneselskapet Midland Railway Company som berget skallet av tårnet og konturen av døråpning som førte til de opprinnelse fem etasjene. Disse kan fortsatt bli sett i dag ved tårnets trappeoppgang. Bygningen ble gjenoppbygd i samme høyde, men med tre etasjer isteden for fem, og har forblitt slik til den dag i dag. I løpet av 1920-tallet gikk eierskapet av bygningen til elektrisitetsverket. De benyttet det delvis som lager, verksted og kantine. Skjult fra vegen av kraftstasjonen ble bygningens eksistens hovedsakelig glemt av folk flest inntil kraftstasjonen ble revet i 1970. Da ble det tilpasset for bruk som Derbys lenge foreslåtte industrimuseum og ble åpnet den 29. november 1974. Stenging og lagt i opplag i 2011. Derbys byråd stengte museet den 3. april 2011 for å frigjøre økonomiske midler for videre utvikling av museet i Silk Mill og andre museer i byen. En rapport som ble forelagt for byrådets møte den 26. oktober 2010 indikerte at dette ville bety tapet av 8,6 fulltidsstillinger, men ville frigjøre 197 000 pund årlig som kunne bidra til å dempe tapet fra finansiering av Renessanseprogrammet. Det er ikke gitt noen dato for å gjenåpne museet i rapporten, skjønt en periode på to år har blitt indikert. Beiskambrosia. Beiskambrosia ("Ambrosia artemisiifolia") er en ettårig ugressplante med en oppreist, stiv vekst. Stenglene forgreiner seg fra bakken. De er hårete og bærer motsatte, men lenger oppe spredte, blader. Bladene er stilkete, smalt eggformede og samtidig dobbelt fjærsnittdelte med smale avsnitt. Oversiden er mørk grågrønn, mens undersiden er litt lysere. Blomstringen skjer i september-oktober, hvor man kan finne bittesmå kurver med hannblomster samlet i endestilte aks eller klaser. Hunblomstene sitter noen få sammen i bladhjørnene lenger nede på stengelen. Fruktene er hornete nøtter uten fnokker. Ikke-synlige trekk. Rotnettet består av en slank pælerot og grove, vannrette siderøtter. Plantens pollen er sterkt allergifremkallende. Allergenet er proteinet "Amb a 1", som er et surt, såkalt 38 kDa, ikke-glycosylert protein med 268 aminosyrer. Høyde og bredde. 1,00 x 0,25 m (100 x 25 cm/år). Voksested. Artens opprinnelige hjemsted er godt drenerte grusbanker ved eller i rennende vann overalt fra Newfoundland i nord til Texas i sør. Efter at nybyggerne ryddet den opprinnelige vegetasjonen, har den likevel bredt seg og er i dag en ruderatplante og et ugress. I dalen langs Little Topashaw Creek, nær Atlanta i staten Louisiana finnes den fortsatt sammen med bl.a. Almindelig trompetblomst, Negundo, Klatre-villvin, Lyse-siv, "Solidago nemoralis", Sort-bjørk, og Virginsk ambratre. Planten kom til Europa i 20. århundre, sannsynligvis sammen med importerte frø. I løpet av 1980- og 1990-tallet har den spredt seg til de fleste landene i Europa. Flere land har programmer for å bekjempe spredningen aktivt. I Norge er det frykt for at arten skal få fotfeste når klimaet blir mildere, for det vil bety en forlengelse af pollenallergisesongen helt til november måned. Tony Asher. Tony Asher (født 2. mai 1939 i London) er en amerikansk låtskriver, musiker og tekstforfatter, mest kjent for sitt samarbeide med Brian Wilson på The Beach Boys-albumet "Pet Sounds". Hans oppgave var «oversette» Wilsons tanker til ord, men satte også sitt personlige preg på albumet. Han skrev tekstene til flere av sangene på albumet, blant andre «God Only Knows», «Caroline, No» og «Wouldn't It Be Nice». Da Asher var seks måneder gammel flyttet familien til Los Angeles. Som 12-åring begynte han å ta pianotimer, og startet umiddelbart å skrive egne låter. Som tenåring spilte han på lokale klubber. Etter at han sluttet på skolen, jobbet han som tekstforfatter av reklame for reklamebyrået Carson-Roberts. Der arbeidet han blant annet sammen med Terry Gilliam, som senere skulle bli kjent som medlem av Monty Python og som filmregissør. Han ble i januar 1966 kontaktet av Brian Wilson, som ba han om å hjelpe til med å skrive låter til et nytt The Beach Boys-album. I løpet av ti dager skrev han tekstene til ti sanger, hvorav åtte ble med på albumet "Pet Sounds". De to tekstene som ikke kom med, var til «Hang on to Your Ego», som fikk ny tekst av Terry Sachen og ble innspilt som «I Know There's an Answer», og «Good Vibrations», der Ashers tekst ble erstattet av teksten til Mike Love. Originalteksten til «Good Vibrations» ble benyttet på nyinnspillingen av sangen for Brian Wilsons utgivelse "Brian Wilson Presents SMiLE" i 2004. Våren 1994 skrev han og Brian Wilson igjen en rekke sanger sammen, men bare «Everything I Need» og «This Isn't Love» har blitt utgitt fra dette samarbeidet. Hjortetrøffel. Hjortetrøffel ("Tuber rufum") er en type trøffel fra Nord-Europa som også finnes i Norge. Hjortetrøffel er normalt 1-3,5 cm i diameter. Formen er kuleformet eller uregelmessig som en potet. Kjernen er hard og skallet læraktig. Fusjoner og overtakelser. Når flere firma fusjonerer, slåes de sammen til ett større. Et firma kan også ta over et annet, for å bli større. Begge er strategier for å få et firma til å vokse, "uten å starte opp" nye forretningsenheter. De tar heller i bruk en "allerede fungerende" organisasjon for å styrke firmaet. Jacob Worm-Müller. Jacob Worm-Müller (født 23. desember 1834 i Bergen, død 11. januar 1889 i Kristiania) var en norsk lege og professor i medisin, mest kjent for å bygge opp faget medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han jobbet. Etter examen artium ved Bergen katedralskole 1852 og cand.med. ved Universitetet i Christiania 1860 var han privatlege frem til 1865, da han reiste til kontinentet for å studere øye- og øresykdommer, samt kurbading som terapi. I 1873 ble han ansatt i fysiologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet og skrev om mineralvann og den svenske legen August Almén. Han startet Fysiologisk Institutt i 1875, og ble derfor professor i 1877, som faren (brigadeelgen) også var i sin tid, men var astmatiker og døde av lungebetennelse i 1889, 55 år gammel. Forfatteren Amalie Skram var Jacobs svigerinne, i tiden 1864-82 gift med Jacobs bror Bernt Ulrik August Müller (1837–98), og de fikk i 1864 sønnen Jacob. Jacob og Bernts far var brigadeelge Jacob Worm Skjelderup Müller (1793–1863). Jacobs sønn Jacob S. Worm-Müller (1884–1963) ble professor i historie og ekspert på Unionsoppløsningen i 1905. Jacobs dattersønn var Ole Jacob Worm-Müller Malm, som var medisinsk professor og ble kalt Ole Malm (1910–2005)" Utgivelser. __NOTOC__ Beatriz. Beatriz er et spansk og portugisisk form av kvinnenavnet "Beatrix", som antakelig er dannet av det latinske navnet "Viatrix", en feminin form av mannsnavnet "Viator", som betød «reisende». Utbredelse. "Beatriz" er et vanlig navn i Spania. Det var også et svært populært navn på jentebarn født i Portugal i 2008. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. João. João er en portugisisk form av mannsnavnet "Johannes", som har opprinnelse i hebraiske "Yochanan" og betyr «Gud er nådig». Utbredelse. João var det mest populære navnet gitt til guttebarn født i Portugal og i Brasil i henholdsvis 2008 og 2007. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nevroendokrin kreft. Nevroendokrin kreft eller NET-kreft er et samlebegrep på en rekke hormonproduserende kreft svulster. Nevroendokrine svulster (NET) er hovedbetegnelsen for en gruppe av uvanlige, ofte saktevoksende svulster som oppstår av celler i det endokrine systemet. De blir for det meste funnet i lungene eller i tarmsystemet, men de kan også forekomme i mange andre deler av kroppen slik som i bukspyttkjertelen, eggstokkene, prostata, bryst og testiklene. NET-kreft utvikler seg når de spesialiserte cellene i det endokrine systemet endrer sin sammensetning som får dem til å dele seg opp ukontrollerbart og gro til en unormal vevsmasse (svulst). Det stedet hvor en NET-kreft forekommer først blir kalt det primære området. Kreften kan også spre seg (metastasere) til andre deler av kroppen. De mest vanlige stedene for disse sekundære krefttypene er lever, skjelettet og lymfekjertlene. Årsaker. Årsaken til utvikling av NET-kreft er ukjent. Man antar at kreftutviklingen skyldes både miljø og arvelige faktorer. En svært liten del av disse krefttypene er arvelige tilfeller, dette kan være MEN1, MEN2, neurofibromatosis type 1 eller Von Hippel Lindau. Symptomer. NET-kreft kan påvirke kroppen på mange måter. Noen NET-kreft typer produserer unormalt store kvantum av hormoner og kan forårsaker merkbare symptomer slik som flushing (rødming), diare, kramper, astmalignende hvesing, hjerteproblemer og forandringer i huden. Andre NET-kreft typer gir ingen identifiserbare syndrom eller spesifikke symptomer. Dette kan gjøre det vanskelig å sette en diagnose, og mange tilfeller av NET-kreft blir oppdaget ved en tilfeldighet. Mange av av symptomene ved NET-kreft sees også ved andre sykdommer. Forekomst. NET-kreft forekommer relativt sjelden, og utgjør cirka 1-2 prosent av alle nye krefttilfeller, ca. 150-170 per år i Norge. De fleste som blir rammet er ca.60 år, og forekomst mellom menn og kvinner er lik. Behandling. Blir NET-kreft oppdaget på et tidlig tidspunkt kan sykdommen ofte bli kurert ved en operasjon. Der et kirurgisk inngrep er mulig bør dette være første delen av en behandling. Pasienter må fortsatt bli fulgt opp over de neste ti årene for å forsikre om at det ikke er noe tilbakekomst av kreften. Siden NET-kreft er vanskelig å diagnostisere blir de fleste pasienter først diagnostisert sent i sykdomsforløpet, og kreften kan ha spredd seg til andre deler av kroppen. Selv om svulstene har spredd seg, så kan sykdommen og dens symptomer ofte holdes under kontroll i mange år. CarciNor. Pasientforeningen CarciNor er en forening som organiserer pasienter som er rammet av denne sykdommen. Berg skole (Larvik). Berg skole er en barneskole i Helgeroa i Larvik. Skolen ble bygget i 1947. Åke Lilljebjörn. Åke Lilljebjörn født 23 september 1962 i Ludvika, er en tidligere svensk ishockey keeper og hockey trener. Åke Lilljebjörn startet sin karriere i den svenske eliteserien sesongen 1981/1982 da han spilte for Brynäs IF. Etter det spilte han med AIK Hockey, Västra Frölunda, Sverige landslang og Leksands IF, hvor han gjorde det siste spillet i eliteserieni 1998 før han flyttet utenlands til den italienske klubben Merano. Han ble senere overført til London Knights og i ligaen i Storbritannia. Det var her at Åke Lilljebjörnstartet sin trenerkarriere. Han har representert Norge på landslaget 71 ganger. Han ble verdensmester i 1987, og deltok for Sverige i Canada Cup i 1987, hvor laget gikk til semifinalen. Han har fått Big Håndtak Brand i ishockey med tallet ett hundre og trettifemte Åke Lilljebjörn har vært trener for London Knights, Valbo AIF Hockey, HC Merano i Italia, og er for tiden trener for Söderhamn / Ljusne Mora IK. Mora IK, Mora Hockey er et ishockeylag i Mora i Sverige som spiller i Hockeyallsvenskan. Klubben ble dannet i 1935 etter initiativ fra Gunnar Faleij. Klubben har et herrelag fra og med 2004/2005 sesongen spilte i svenske eliteserien, men gikk ut av sesongen 2007/2008. Før det de hadde i 29 sesonger (1975/1976-2003/2004) har vært en toppklubb i Sveriges nest høyeste divisjon. Mora IK's fan club kalles "Drakarna". Mora IK var den første klubben i Dalarna til å spille hockey på den organiserte nivå, tre år foran lokale rival Leksand IF. Klubben debuterte i daværende første divisjon, svenske serien, sesongen 1945/1946, det første laget fra Iowa. Mora IK var også det første laget utenfor Mälardalen regionen for å etablere seg i Sveriges øverste divisjon. Deretter spilte Mora IK 21 av 29 sesonger i toppdivisjonen helt til Elite-serien advent sesongen 1975/1976. Svensk ishockey mesterskapet i 1943 klubben spilte sin første sluttspill kvartfinale og i svenske ishockey mesterskapet i 1950 sin første nasjonale finalen, men tapte med 2-8 til Djurgårdens IF. Sesonger i Sveriges øverste divisjon var 1945/1946-1948/1949, 1950/1951-1951/1952, 1953/1954, 1956/1957-1958/1959, 1962/1963, 1964/1965 og 1966/1967-1974/1975. Mora IK gikk 1974/1975 sesongen med Västerås IK, Orebro IK, Leksand IF, Bofors IK og Tingsryds AIF fra Sveriges øverste divisjon i serien av rescheduling. Mellom årene 1975-1999 spilte Mora IK i Divisjon 1 Vest, som de vant i 14 sesonger, bortsett fra sesongen 1992/1993 da laget ble funnet i divisjon 1 Øst. Ved 1982/1983 sesongen var de beste lagene i divisjonene for å spille off om opprykk til Elitserien, ble MIK med hvert år. Mellom sesongene 1982/1983-1998/1999 var en videreføring Championship Series til 1. divisjon. For sesongen 1999/2000 ble systemet igjen og Divisjon 1 ble Sveriges tredje høyeste divisjonen. I løpet av årene i divisjon 1 og Championship ble Mora IK for kvalifisering og spille om en plass i Elite League nesten tre sesonger (1983/1984, 1989/1990, 1986/1987). Den fremste maraton tabellen, 1983-2006, presenteres Mora IK til en 4. plass. Mot slutten av 1990-tallet, laget stadig forbedret og sesongen 2003/2004 klarte å kvalifisere seg til Elite-serien. DS «Habil» (1896). DS «Habil» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 29. Hun ble levert til reder Holdt & Isacsen i august 1896. Videresolgt til Det Stavangerske Dampskibsselskap i februar 1915. Krigsforlis. DS «Habil» var på reise fra Drammen til Leith. Hun møtte 11 andre skip ved Marsteinen for konvoi over nordsjøen. Konvoien avgikk 16. oktober 1917, med Lerwick på Shetland som destinasjon. HMS «Mary Rose» (1915) ledet konvoien sammen med de to to armerte fiskefartøyene «HMS Elise» og «HMS P Fannon». HMS «Strongbow», møtte opp med konvoien på et senere tidspunkt. Tidlig neste morgen, omtrent midt mellom Norge og Shetland, ble konvoien oppdaget av to tyske destroyere SMS «Bremse» og søsterskipet SMS «Brummer». Begge åpnet ild og senket lederskipene HMS «Strongbow» og HMS «Mary Rose». Av 12 skip i konvoien, ble alle de ni skandinaviske senket, deriblant «Habil». Hele mannskapet overlevde senkingen og ble senere tatt til Bergen Rodrigo. Rodrigo er et spansk, portugisisk og italiensk mannsnavn med opprinnelse i det germanske navnet Roderik, som er dannet av "hrod", «berømmelse», og "rik", «makt». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Imperial March. Imperial March (Darth Vader's tema) er et musikalsk tema fra Star Wars-filmene. Den er komponert av John Williams for filmen. Sammen med temaet til Yoda ble Imperial March først spilt den 29 april, 1980, tre uker før premieren på filmen. Bobby Williamson. Robert «Bobby» Williamson (født 13. august 1961 i Glasgow i Skottland) er en tidligere fotballspiller som nå er landslagssjef for. Han har tidligere vært manager for Kilmarnock og Hibernian i Scottish Premier League, og Plymouth Argyle i Championship. Spillerkarriere. Som spiller var Williamson spiss. Han begynte sin karriere hos Clydebank, og hans 35 mål på 85 kamper førte til en overgang til Rangers. Etter et skadeplaget opphold hos Glasgow-klubben flyttet han til England, der han hadde kontrakt med West Bromwich Albion og Rotherham United. Han returnerte til Skottland i 1990 for å slutte seg til Kilmarnock Football Club, som skulle vise seg å bli hans siste som spiller. Managerkarriere. Williamson ble manager for Kilmarnock etter at Alex Totten dro. I hans første sesong som manager vant klubben den skotske cupfinalen i 1997 ved å slå Falkirk 1-0 på Ibrox. Kilmarnock avsluttet også godt i Scottish Premier League og han ledet dem til spill i Europa, der de spilte i alt åtte kamper i løpet av tre sesonger. Han maktet også å lokke høyt profilerte spillere som de skotske landslagsspillerne Ally McCoist og Ian Durrant, og den tidligere franske landslagsspilleren Christophe Cocard, til klubben. Williamson tok på seg en ny managerutfordring med Hibernian i februar 2002, der han overtok et lag som hadde spilt 18 ligakamper på rad uten seier. En seier mot St. Johnstone i Williamsons første kamp med hovedansvaret fjernet raskt faren for nedrykk. På grunn av økonomiske problemer i klubben måtte Williamson selge flere av de beste spillerne, og han ble aldri venn med Hibs-supporterne. Han spøkte selvironisk om dette forholdet med å referere til seg selv som huneren fra Glasgow. Likevel maktet Hibs å frembringe mange utmerkede unge spillere, som bl.a. Scott Brown, Derek Riordan, Garry O'Connor, Kevin Thomson og Steven Whittaker. Williamson ledet sitt unge lag til finale i den skotske ligacupen i 2004, men de ble slått 2–0 av Livingston. Digitalcampus. DigitalCampus er en norskutviklet kommersielt tilgjengelig Læringsplattform. Det er en av de mest omfattende systemene på markedet, da det omfatter både en nettstudieløsning, et skolenett (intranett for skole) og et studieadministrasjonssystem. Roj Friberg. Roj Friberg (født i 1934 i Uddevalla) er en svensk grafiker og maler, bosatt i Veddige i Sverige og i Lofoten. Som grafiker har han benyttet den litografiske teknikken. Hans formspråk beveger seg innenfor en figurativ skala. Friberg har sin utdannelse fra Sløjdforeningens Skola i Göteborg og Valand Konstskola. Han er innkjøpt av en rekke nordiske kunstmuseer, blant annet Moderna Museet i Stockholm, Nationalmuseum i Stockholm, Nasjonalgalleriet i Helsingfors, Trondheim Kunstmuseum i Trondheim og Åbo Konstmuseum i Åbo. Jønjiljotunnelen. Jønjiljotunnelen er en veitunnel på fylkesvei 37 i Notodden kommune i Telemark. Tunnelen er 764 meter lang og ble åpnet som en del av Tinnsjøvegen i 1992. Byggekostnad var en del av 370 millioner kroner for hele Tinnsjøvegen i 1992, og sammen med Presturatunnelen ble den renovert for tilsammen 147 millioner i 2011. Det andre slaget ved Porrasalmi. Det andre slaget ved Porrassalmi utspilte seg den 18. og 19. juni 1789. Russerne, som hadde trukket seg tilbake til Kristina, angrep igjen etter at å ha fått forsterkninger den 18. juni, og til tross for at også dette angrepet ble slått tilbake, måtte svenskene likevel dagen etter gi opp sin stilling og trekke seg tilbake til Jokkas. Se ogå. Slaget ved Porrassalmi 2 Slaget ved Porrassalmi 2 Knut Erik Jensen (1981). Knut Erik Jensen (født 6. mars 1981 på Hell) er en norsk pianist som særlig har tolket Aleksandr Skrjabin og Edvard Grieg. Jensen vokste opp i Selbu, og er per 2011 bosatt i Palm Springs i California, USA. I oppveksten spilte han saksofon i sju år, og i 1999 ble Jensen norgesmester i solotrekkspill. Han er utdannet i klaver og trekkspill ved Heimdal videregående skole (under bl.a. Per Olaf Green) og studerte klassisk piano ved Musikkonservatoriet i Trondheim (under bl.a. Mona Spigseth Sagstad og Jørgen Larsen). Her avla han også sin mastergrad i russisk musikk, hvor han som avsluttende eksamenskonsert framførte Skrjabins klaverkonsert i fiss-moll med Trondheim Symfoniorkester. I denne perioden tok han også undervisning hos Håvard Gimse. I studieårene turnerte Jensen med fiolinisten Bjarne Fiskum og cellisten Anne Lise Fagerli i en oppsetning av russisk kammermusikk. Han har også turnert med klezmer-orkesteret Kilombo, vært studiomusiker og arrangert musikk for trekkspillensembler. Julaften 2005 framførte han «Geistliches Wiegenlied» av Brahms med mezzosopranen Randi Stene i en NRK1-sending fra Nidarosdomen. I 2007 turnerte han i USA og Canada med en soloforestilling om Edvard Griegs liv og musikk. To år senere oppførte Jensen forestillingen "Nordic Elegance" 35 ganger i USA. Han har også spilt Griegs klaverkonsert i a-moll med flere orkestre, og opptrådt med blant andre Janne Berglund. Diskografi. Jensen har spilt på album med Kilombo og svartmetall-bandet Perished. Ruud Boffin. Ruud Boffin (født 5. november 1987 i Sint-Truiden) er en belgisk fotballspiller som for tiden er keeper for Eskişehirspor. Karriere. Ruud Boffin spilte juniorfotball for klubben Racing Genk, før han flyttet til PSV Eindhoven i 2005. Han fikk ikke en eneste A-lagskamp for PSV, og spilte sin første proffkamp da han var på lån hos FC Eindhoven. I 2008 gikk han over til MVV, der han tilbragte halve 2009-2010 sesongen på lån hos VVV-Venlo. I september 2010 skrev en to års kontrakt for West Ham. Han debuterte på West Ham 18. desember 2010, i en kamp mot Blackburn Rovers som endte 1-1. Han var andrevalg på keeperplassen i West Ham etter engelske Robert Green. Emsley D. Tromp. Emsley D. Tromp (født 9. oktober 1959 i Willemstad) er sentralbanksjef ("president") i Curaçao og Sint Maartens sentralbank (Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten). Han har hatt denne stillingen siden 1991. Han har en Ph.D. i sosialøkonomi fra Pennsylvania State University i USA. Denne graden fikk han i 1984. Han startet sin yrkeskarriere sin internrevisor for Shell Curaçao NV, samtidig som han underviste på deltid ved University of the Netherlands Antilles. Undervisningen fortsatte han med fram til 1987. I 1985 begynte han hos sentralbanken. I 1987 ble han utnevnt til direktør, med ansvar for pengepolitikk og overvåkning av finansnæringen, og i 1991 ble han utnevnt til sentralbanksjef. Han overtok da for Vimy Antonio Servage, som hadde hatt denne stillingen siden 1986. Han er gift, og har to barn. Mardan. Mardan (pashto: مردان) er en by i distriktet Mardan i den pakistanske provins Khyber Pakhtunkhwa med 250.000 innbyggere. Surinams herrelandslag i fotball. Surinams herrelandslag i fotball (nederlandsk: "Suriname voetbalelftal") representerer Surinam i internasjonal fotball. Selv om Surinam ligger i Sør-Amerika er de med i CONCACAF, som er det nord- og mellomamerikanske fotballforbundet. De har siden 1938 vært med i VM-kvalifisering, men har aldri kommet til et VM-sluttspill Oliver Wendell Holmes. Oliver Wendell Holmes (født 29. august 1809 i Cambridge i Massachusetts, død 7. oktober 1894) var en amerikansk lege, professor, foredragsholder og forfatter. Holmes ble av sine jevnaldrende betraktet som en av de beste forfatterne av det 19. århundre og han er anerkjent som et viktig medisinsk reformator. Holmes ble utdannet ved Phillips Academy og Harvard College. Etter endt eksamen fra Harvard i 1829 studerte Holmes for en kortere periode juss før han begynte som lege. Han begynte å skrive poesi i tidlig alder, en av hans mest kjente verk, «Old Ironsides», ble utgitt i 1830. Etter endt opplæring fra flere av de mest prestisjetunge medisinske skolene i Paris, ble Holmes innvilget sin legeutdannelse ved Harvard Medical School i 1836. Han underviste ved Dartmouth Medical School før han returnerte for å undervise ved Harvard University, og for en tid, fungerte han som dekan der. Under hans lange professorat ved flere universiteter, ble Holmes en talsmann for ulike medisinske reformer. Holmes trakk seg fra sitt professorat ved Harvard i 1882 og han fortsatte å skrive dikt, romaner og essays helt frem til sin død i 1894. Mange av hans litterære verker ble publisert i magasinet "The Atlantic Monthly". For hans litterære prestasjoner og andre prestasjoner, ble han tildelt en rekke tillitsverv grader fra universiteter rundt om i verden. Holmes skrive ofte minnet hans hjemland Boston-området, og mye av det var ment å være humoristisk eller konversasjon. Noen av Holmes sine medisinske skrifter, spesielt hans essay om smittefare ved barselfeber som ble publisert i 1843, ble ansett som nyskapende for dens tid. Holmes ble beundret av forfatteren Arthur Conan Doyle som brukte hans etternavn da han fant opp den fiktive roman-figuren og detektiven Sherlock Holmes. George Steiner. George Steiner (født 23. april 1929 i Paris) er en innflytelsesrik europeisk-født amerikansk litteraturkritiker, professor, filosof, forfatter, oversetter og pedagog. Steiner har skrevet mye om forholdet mellom språk, litteratur og samfunn. Steiner var professor emeritus i engelsk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Genève mellom 1974 og 1994, professor i litteraturvitenskap og ved University of Oxford i 1994–1995 og professor i poesi ved Harvard University (2001–2002). Han bor i Cambridge, England, hvor han var ansatt ved Fellow ved Churchill College ved University of Cambridge siden 1969. Han er gift med forfatter og historiker Zara Shakow Steiner, og de har en sønn, David Steiner (kommissær for utdanning i New York City) og en datter, Deborah Steiner (professor i klassisk historie ved Columbia University). Steiner holdt også et Fulbright-professorat i Innsbruck i Østerrike i 1958–1959. Etter flere år som frilans skribent og sporadisk foreleser, aksepterte Steiner stillingen som professor i engelsk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Genève i 1974, en stilling som han holdt i 20 år, der han drev med undervisning på fire språk. Steiner ble professor emeritus ved Genève University i 1994, og han ble en Honorary Fellow ved Balliol College i Oxford University i 1995. Steiner var en regelmessig bidragsyter av anmeldelser og artikler til mange forskjellige tidsskrifter og aviser, inkludert "The Times Literary Supplement" og "The Guardian". Han har også skrevet for The New Yorker i over tretti år, der han har bidrar med mer enn to hundre anmeldelser. Nicholas Ridley. Nicholas Ridley (født rundt 1500 i Tynedale, Northumberland, henrettet 16. oktober 1555) var en engelsk biskop av London. Ridley ble brent på bålet som martyr på grunn av forræderi mot den britiske staten og for å ha støttet Jane Grey som også ble henrettet. Ridley ble utdannet ved Royal Grammar School, Newcastleand Pembroke College og senere ved University of Cambridge, der han ble tildelt sin mastergrad i 1525. Like etter at Ridley ble ordinert som prest reiste han til Paris, Frankrike for å få sin videre utdannelse. Etter hjemkomsten til England rundt 1529, ble han ansatt som professor ved Cambridge University i 1534. Rundt denne tiden var det betydelig debatt om pavens overhøyhet i Storbritannia. Ridley var godt bevandret på bibelsk hermeneutikk. Ridley ble utnevnt av daværende erkebiskop av Canterbury, Thomas Cranmer, til å tjene som en av hans feltprester. I april 1538 valgte erkebiskopen Ridley til prest i Herne i Kent. Ridley ble også valgt til Master of Pembroke College. I 1543 ble Ridley anklaget for kjetteri, men han klarte å motbevise dette. Erkebiskop Thomas Cranmer hadde besluttet å støtte den engelske reformasjonen som oppstod på denne tiden, ved å gradvis erstatte den gamle garde i hans kirkelige provins med menn som fulgte den nye tenkningen. Ridley ble derfor valgt til biskop av Rochester i 1547, og kort tid etter at Ridley begynte i dette embetet fikk han ordre om at alteret i alle kirkene i hans bispedømme burde fjernes, og istedet skulle det settes inn bord for å feire den siste nattverden til Jesus. Reinhard Mohn. Reinhard Mohn (født 29. juni i 1921 i Gütersloh, Westfalen i Tyskland, død 3. oktober 2009 i Steinhagen) var en tysk forretningsmann og leder over forlagskonsernet Bertelsmann som er det sjette største media-konglomerat i verden. Mohn ble født som den femte av seks barn til Heinrich Mohn. Hans tipp-tipp-eller oldefar, Carl Bertelsmann, hadde grunnlagt familiens forlagskonsern i denne byen i 1835. Mohn var løytnant i Erwin Rommel sitt afrikakorps og Mohn ble skadet i kamphandlinger i Afrika og tatt til fange av amerikanske styrker i Tunisia i 1943. Mohn endte opp i Camp Concordia, en fangeleir i den amerikanske delstaten Kansas. Der lærte Mohn seg engelsk, så vel som amerikansk forretningsdrift. Da Mohn ble løslatt og kunne returnerte tilbake til sitt hjemland i 1946, overtalte hans far ham til å begynne å arbeide i familiebedriften. Bedriftens lokaler var blitt ødelagt på grunn av alliert bombing under den andre verdenskrig. Selv om hans far hadde enten vært et medlem eller tilhenger av SS, var familiebedriften i stand til å få en tillatelse til å drive bedriften videre, fra de allierte styrkene. Nesten et halvt århundre senere, fant den østerrikske journalisten Hersch Fischler ut at Mohn`s familiebedrift hadde, i motsetning til den offisielle versjonen fra denne virksomhet, hadde arbeidet tett med Nazi-regimet helt fra 1930-tallet og gjennom store deler av den andre verdenskrig. Blant annet hadde bedriften ansatt jødiske slavearbeidere på noen av deres fabrikker. Reinhard Mohn var imidlertid ikke involvert i familiebedriftens virksomhet under den andre verdenskrig. I mars 2009 fastslo magasinet Forbes at Mohn og hans familie var verdt omkring 2,5 milliarder kroner, noe som gjorde familien til nummer 261 på listen over de rikeste familiene i verden. Mohn var gift to ganger. Han hadde en sønn, Johannes, og to døtre med hans første kone, Magdalena, som han giftet seg med i 1949. I en alder av 38 år, møtte han sytten år gamle sentralbord-damen Liz Beckmann i en fusjon med en annen bedrift. De giftet seg i 1982 og fra hans andre ekteskap hadde Mohn to sønner, Christoph og Andreas, og en datter, Brigitte. Mohn døde den 3. oktober 2009, da han var 88 år gammel. Han etterlot seg sin andre kone og hans seks barn fra begge ekteskap. Reinhard Mohn ble anerkjent med utmerkelsen Order of Merit fra Forbundsrepublikken Tyskland i 1994, og Order of Merit med stjerne i 1998. Mohn ble tildelt utmerkelsen. I 1998 ble Mohn tildelt prisen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora fra spanske myndigheter. Han ble også utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Münster i 2001. Themsentunnelen. Themsentunnelen er en undersjøisk tunnel som går under elven Themsen i London. Den er 11 meter bred, 6 meter høy og 396 meter lang og ligger 23 meter under vannoverflaten (målt ved høyvann). Tunnelen ble bygd mellom 1825 og 1843, og var den første tunnelen som ble fullført under en farbar elv. Tunnelen skulle brukes til hestekjerrer, men ble aldri benyttet til dette formålet. I dag en den en del av jernbanenettet London Overground på East London-linjen. DS «Kronprindsesse Victoria» (1882). D/S «Kronprindsesse Victoria» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 3. Hun ble levert til reder E. Berentsen i august 1882. Videresolgt til Mons Egge, Haugesund i 1899. Eierskifte igjen i 1910, til Kr. Høgh- Hervig, også Haugesund Lastet med kull forlot «Kronprindsesse Victoria» Pelaw-on-Tyne nær Newcastle. Ruten ville ta henne ned langs østkysten av England, rundt Norfolk og inn i den Engelske kanal. Utenfor kysten av Norfolk ligger Haisborough Sands, en sandbanke med en lengde av 16km (nordvest-sørøst) og bredde av 1,6km. «Kronprindsesse Victoria» treffer sandbanken og forliser, 5 av mannskapet omkommer. Temuri Ketsbaia. Temuri «Temur» Ketsbaia (georgisk: თემურ ქეცბაია) (født 18. mars 1968 i Gali) er en georgisk fotballmanager og tidligere spiller. Som spiller representerte han og spilte for Dinamo Tbilisi, Anorthosis Famagusta, AEK Athen, Newcastle United, Wolverhampton Wanderers og Dundee. Ketsbaia blir sett på som en veldig viktig bidragsyter for Anorthosis Famagustas suksess sent på 2000-tallet da han var manager i klubben og er stadig et ikon i den kypriotiske klubben. I 2010 fredet Anorthosis drakten Ketsbaia spilte med da han var aktiv i klubben, som en anerkjennelse for jobben han hadde gjort for dem. Spillerkarriere. Ketsbaia ble født i Gali, Georgia SSR, og startet karrieren hos det lille georgiske laget Dinamo Sukhumi før han meldte overgang til landets største klubb, Dinamo Tbilisi. Hans gode prestasjoner i Dinamo Tbilisi førte ham til den kypriotiske klubben Anorthosis Famagusta i 1992 og videre til Hellas og AEK Athen, hvor han vant den greske cupen med klubben. Som Bosman-spiller ble Ketsbaia hentet gratis av Newcastle United sommeren 1997. Han ble en favoritt blant supporterne, ikke bare for prestasjonene på banen, men også for hans merkelige målfeiringer, som da han, etter å ha scoret mot Bolton Wanderers, feiret med å sparke til reklameskilt som stod langs banen. Rett etter Ketsbaias ankomst i 1997 scoret han i ekstraomgangene mot Kroatia Zagreb og sikret Newcastle en plass i UEFA Champions League for første gang i klubbens historie. Mens han var i Newcastle deltok han i to FA-cup-finaler, i henholdsvis 1998 og 1999, mot Arsenal og Manchester United. Selv om Newcastle tapte begge finalene med 0–2, var disse kampene høydepunktene i Ketsbaias karriere. I begge finalene spilte Ketsbaia som spiss, ved siden av Alan Shearer. Han forlot Newcastle til fordel for Wolverhampton Wanderers i 2000. Kun ett år senere, i 2001, tok han turen nordover til Dundee. Managerkarriere. I 2002 dro han tilbake til Anorthosis Famagusta som spillende trener. Han ble spillende manager i 2004 og vant serien på første forsøk. I den påfølgende Champions League-kvalifiseringen overrasket laget hans med å slå ut tyrkiske Trabzonspor i andre kvalifiseringsrunde. Til tross for den europeiske suksessen, ble seriespillet en katastrofe for Anorthosis og endte til slutt på 4. plass, en plassering som ikke ga dem muligheten til å spille i Europa påfølgende sesong. I 2008 vant Anorthosis igjen serien, og skulle nok en gang ut i Champions League-kvalifisering. I den tredje og avgjørende kvalifiseringsrunden møtte de greske Olympiakos, som de slo ut med 3–1 sammenlagt. Dette var første gang i historien at en kypriotisk klubb hadde kvalifisert seg for gruppespillet i Champions League. De ble trukket til å møte Panathinaikos, Inter og Werder Bremen i gruppespillet. Anorthosis kjempet hardt og klarte nesten å sjokkere hele fotball-Europa, men ble nektet avansement med tap for Panathinaikos i siste kamp. Med seier ville de gått videre til neste runde, i stedet endte de sist i gruppen og fikk heller ikke delta i UEFA-cupen. Etter en sesong hvor Anorthosis hadde hevdet seg i Europa, trakk Ketsbaia seg fra stillingen som manger i april 2009. En måned senere ble han ansatt av laget han bare ni måneder tidligere hadde slått ut av Champions League, Olympiakos. Han signerte en treårsavtale og tok over etter Ernesto Valverde. Ketsbaias opphold i den greske storklubben ble kort, og allerede 15. september samme år trakk han seg etter at supporterne hadde vist sin misnøye med ham, selv om klubben ikke slapp inn et eneste mål under hans regime. Ketsbaia gikk ikke uten jobb lenge, og allerede i november 2009 ble han ansatt som landslagssjef for, landet han representerte 49 ganger som spiller. I hans trenerdebut vant Georgia 2–1 mot i en vennskapskamp. Høgåsbakken Alpinsenter. Høgåsbakken Alpinsenter er Holmestrands eneste alpinanlegg. Anlegget eies og drives av Botne Skiklubb. Det er varmestue med kiosk, toalett hvor både varmestua og toalett er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Jeg og Du. "Jeg og Du" er hovedverket til den jødiske religionsfilosofen Martin Buber. Verkets hovedtanke er at mennesket har to grunnleggende forskjellige måter å relatere til omverdenen på: Et «Jeg-Det»-forhold, og et «Jeg-Du»-forhold. Disse to relasjonstypene er kvalitativt forskjellige, og kun i «Jeg-Du»-forholdet kommer menneskets dypeste vesen til uttrykk. Her trer mennesket ut av sin normale tingliggjorte selv- og verdensoppfatning, og trer i stedet inn i en meningsbærende dybdedimensjon. Man går derved fra å oppleve seg selv (og verden) som et objekt, en gjenstand, til å møte seg selv og den annen som noe ureduserbart, et nærvær. Bubers tanker har fått stor betydning innen forskjellige retninger av teologi, humanistisk psykologi og pedagogikk. "Jeg og Du" er utgitt på norsk i seriene "Cappelens Upopulære Skrifter" og "Bokklubbens Kulturbibliotek" (2003). Sistnevnte utgivelse har et lengre innledende idehistorisk essay av Terje G. Simonsen. Catosenteret. CatoSenteret er et rehabilitetsenter som ligger i Son, 50 km sør for Oslo. CatoSenteret har siden 1998 gitt tilbud innen kompleks rehabilitering som en del av Spesialisthelsetjenesten. Siden 2003 har Catosenteret også gitt tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Senteret tar imot pasienter direkte fra sykehus, etter søknad fra primærleger via Sentral Enhet Rehabilitering eller gjennom avtaler med NAV. I noen tilfeller søkes pasienter inn via forsikringsselskap eller de betaler oppholdet selv. Et rehabiliteringstilbud kan også omfatte tilbud til pårørende. CatoSenteret tar i mot både barn, voksne og familier. CatoSenteret har fagpersonell bestående av sosionom, ergoterapeut, hjelpepleier, lege, sykepleier, idrettspedagog, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog og fritidsleder. Logoped og pedagog/lærer er også tilknyttet tverrfaglig team. Historie. Idéen om å bygge rehabiliteringssenteret startet allerede i 1987. Thor Bjørn Lie var initiativtaker. Eiendommen Sofienlund sør for Sunnaas sykehus ble kjøpt til formålet og Stiftelsen Sofienlund etablert. Stiftelsen er en ideell organisasjon med formål å bedre rehabiliteringstilbudet for ulykkesskadde og kronisk syke i Norge. Imidlertid lot planene seg ikke realisere på Nesodden, og senteret ble bygget i Son gjennom et meget godt samarbeid med Vestby kommune. Etableringen ble finansiert gjennom loddsalg arrangert av Stiftelsen Sofienlund og BilPluss Lotteriet. Både egenkapital og store deler av driftskapitalen er skaffet til veie gjennom loddsalg og andre bidrag fra privatpersoner og kommuner. Den 6. oktober 1996 styartet byggeprosjektet, og den 7. februar 1997 ble en modell av senteret døpt på utstillingen «Helse for Alle». Cato Zahl Pedersen ga senteret sitt navn, og den 4. juni 1998 ble senteret offisielt åpnet av Akershus fylkes varaordfører Hildur Horn Øyen. Fra 2004 er navnet på senteret endret til Stiftelsen CatoSenteret. Organisasjonsform. CatoSenteret er organisert som en stiftelse, en «non-profit»-organisasjon. Eventuelle overskudd brukes til å bedre tilbudet for brukere og ansatte. Stiftelsen eier både bygningsmassen og tomten på hele 29,5 mål. Styret i stiftelsen består av styreleder, 1 representant fra Stiftelsen Sofienlund, 1 representant fra Vestby kommune, 1 brukerrepresentant og 2 ansatterepresentanter. CatoSenterets Venner. CatoSenterets Venner er et eget foretak som ble stiftet i 2001. Finansieringen av CatoSenteret var ikke på plass og det ble mnødvendig å starte en redningsaksjon. Erik Dahl som hadde en sterkt trafikkskadet sønn og de to Sonspolitikerne Ragnhild Bogstrand og Bente Bakke fikk et møte med daværende helseminister Tore Tønne og sikret dermed Statens medvirkning med 3 millioner. Venneforeningen ble stiftet for å sikre midler til driften av Senteret og har siden 2001 gitt en rekke gaver til forskjellige formål til glede for brukerne. Dette er midler som ligger utenfor de offentlige midlene CatoSenteret får over offentlige budsjetter. Venneforeningen har vært med på å finansiere CatoSenterets buss og båt, sikkerhetsutstyr til sjølivsaktiviteter, utstyr til hobby- og aktivitetsrom, klatreutstyr, terrassemøbler osv. I alt gaver i størrelsesorden kr 500.000 som bedrer leke- og aktivitetstilbudet for brukerne, både i fritiden og som et ledd i rehabiliteringen. CatoSenterets Venner har eget styre. Funktor. Funktorer er tilordninger som kan tenkes på som funksjoner mellom kategorier. Definisjon. La "C" and "D" være kategorier. En (kovariant) funktor "F" fra "C" til "D" er en tilordning som En kontravariant funktor "F" fra "C" til "D" er en tilordning som Funktorer må altså bevare identitetsmorfier og komposisjon av morfier. Endless Harmony. "Endless Harmony" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 1998. Albumet inneholder tidligere uutgitt materiale, og ble utgitt i forbindelse med en dokumentarfilm om bandet. Sangene på albumet er hovedsakelig demoer og alternative versjoner, som for eksempel en stereo-miks av «Surfer Girl» og en ferdigstilt versjon av sangen «Loop de Loop (Flip Flop Flyin' in an Aeroplane)», samt tidligere uutgitte konsertopptak av kjente The Beach Boys-sanger. Albumet inneholder også små smakebiter fra det uutgitte albumet "SMiLE". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Fedaheitunnelen. Fedaheitunnelen er en veitunnel i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av europavei 39 og delvis på Fylkesvei 465. Den er 1 434 meter lang og ble åpnet i 2006. Inne i tunnelen er det et planfritt kryss med arm til Hangelandsvika. Armen er en del av fylkesvei 465, som videre deler trase med europaveien øst for krysset frem til Opofte. George Baird. George Hetzel Baird (født 5. mars 1907 i Nebraska, død 4. september 2004) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Baird ble olympisk mester i friidrett under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter, med tiden 3.14,2 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Canada. De andre laget var Emerson Spencer, Frederick Alderman og Raymond Barbuti. Richard Burgi. Richard Burgi (30. juli 1958 i Montclair, New Jersey) er en amerikansk skuespiller på TV og film. Han er mest kjent for rollen som Karl Mayer på den populære TV-serien Frustrerte Fruer. Hans familie var svært involvert i det lokale teateret. Hans bror Chuck Burgi var trommeslager for den kjente musikeren Billy Joel. Etter videregående skole reiste Burgi gjennom store deler av USA og Europa og tok mange forskjellige strøjobber. Burgi giftet seg med Lori Kahn, den 25. november 1995. De har to sønner, Jack og Samuel, sammen. Burgi begynte sin karriere som skuespiller i New York på såpeoperaer som f.eks. One Life to Live, Another World og As The World Turns. Etter å ha flyttet til Los Angeles, spilte han i såpeoperaen Days of Our Lives. Hans første større hovedrolle var i 1994 med TV-serien One West Waikiki. Burgi hadde senere tilbakevendende roller på TV-serier som The District, 24 og Judging Amy. Siden 2004 har Burgi jevnlig dukket opp på TV-serien Frustrerte fruer der han spilte karakteren Karl Mayer. I 2007 fikk Burgi en rolle i skrekkfilmen Hostel: Part II og i 2009, spilte han politimann i filmen Friday the 13th. Emerson Spencer. Emerson Lane «Bud» Spencer (født 10. oktober 1906 i San Francisco, død 15. mai 1985 i Palo Alto) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Spencer ble olympisk mester i friidrett under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på stafettlaget som vant 4 x 400 meter, med tiden 3.14,2 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Canada. De andre laget var George Baird, Frederick Alderman og Raymond Barbuti. Frederick Alderman. Frederick Pitt «Fred» Alderman (født 24. juni 1905 i Lansing i Michigan, død 15. september 1998) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Alderman ble olympisk mester i friidrett under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på stafettlaget som vant 4 x 400 meter, med tiden 3.14,2 som var ny verdensrekord, foran Tyskland og Canada. De andre laget var George Baird, Emerson Spencer og Raymond Barbuti. Hammer (symbol). Hammer er brukt som symbol i kunst og forskjellige typer kjennetegn for sammenslutninger, i varemerker, logoer, flagg, segl og våpenskjold. En hammer utformet som en grafisk figur, har vært et symbol fra gammel tid. Særlig betegner hammeren en smed eller en annen som arbeider med hendene. I norrøn mytologi er hammeren et viktig symbol for Tors hammer Mjølner. I flagg og andre kjennetegn er en hammer, gul på rød bunn, brukt av arbeiderbevegelsen. Fra nyere tid har vi i Norge en opprett hammer som kommunevåpen for Ballangen, mens en skråstilt hammer er kommunevåpen for Iveland. Hammer inngår som en figur i norske slektsvåpen for bl.a. Gade, Klingenberg, Koren og Smith. Krysslagt hammer og feisel er symbol for bergverksdrift. Figurene inngår i kommunevåpenet til Røros. Plassert under en stilisert kongekrone, er figurene kjennetegn for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (tidligere "Bergvesenet"). Hammer og sigd er brukt av kommunistiske organisasjoner, blant annet i det tidligere Sovjetunionens flagg. En stilisert hammer kan være plassert sammen med – og ved siden av – en stilisert tang. Disse to figurene har vært brukt sammen i norske segl og våpenskjold for smeder og smedlaug helt fra middelalderen. Det kan ikke alltid fastslås om seglets innehaver arbeidet som smed. To hammere og en tang finnes i det svenske landskapsvåpenet til Härjedalen. Sammenstillingen av en hammer og en tang finnes i flere norske personers segl, både innenfor en skjoldformet innramming og uten slikt skjold. Figurene kan være utformet bare ved hjelp av enkle streker og tilsvare bumerker. I små segl kan det imidlertid være vanskelig å se om figurene er ment å bestå bare av streker, eller om de skal bestå av flater og kunne være våpenskjold med farger. Indro Montanelli. Indro Montanelli (født 22. april 1909 i Fucecchio, død 22. juli 2001 i Milano, Italia) var en italiensk journalist og historiker. Gjennom hele hans karriere beholdt Montanelli en idiosynkratisk og spesielt U-diplomatisk stil, selv om disse meningene ofte gjorde ham svært upopulær blant sine jevnaldrende journalister og arbeidsgivere. Dette blir spesielt godt illustrert i hans bok "La stecca nel Coro" (som kan oversettes med "Gå mot strømmen"). Montanelli grunnla avisen Il Giornale som han ledet etter å ha blitt sparket fra det prestisjetunge Corriere della Sera, i oktober 1973. Montanelli sin karriere begynte ved Universitetet i Firenze på begynnelsen av 1920-tallet, hvor han skrev en avhandling om Benito Mussolini og hans fascisme. Da Benito Mussolini erklærte krig mot Abyssinia med den hensikt å gjøre Italia til et verdensimperium, forlot Montanelli umiddelbart sitt journalistiske arbeider og han meldte seg til frivillig verneplikt til krigen mot Abyssinia. Han trodde da, sammen med mange andre italienere på denne tiden, at dette var muligheten for at Italia skulle bli et imperium. Da han kom tilbake fra krigen i Abyssinia, ble Montanelli korrespondent i Spania for avisen Il Messaggero som kommer ut daglig, der han opplevde den spanske borgerkrigen på nært nivå der han sto på Francisco Franco sin side. Den 1. september 1939 ble Polen invadert av Nazi-Tyskland. Montanelli ble sendt for å rapportere fra fronten i en mercedes ledsaget av tyske statsfunksjonærer. Montanelli var den eneste personen i uformelle klær som var italiensk statsborger. I nærheten av byen Grudziądz ble bilen han satt i stoppet av en konvoi med tyske stridsvogner. På en av disse skal Adolf Hitler ha stått i egen person, kun noen få meter fra Montanelli. Det var lite å rapportere om den tyske invasjonen av Polen fordi den var gjennomført så raskt og var over iløpet av kun noen få uker. Montanelli var også vitne til den tyske invasjonen av Norge i april 1940, men han ble arrestert av den tyske hæren for hans fiendtlighet mot den tysk-italienske alliansen. Med Italias inngang i den andre verdenskrig i juni 1940, ble Montanelli sendt som krigskorrespondent til Frankrike og senere til Balkan. Etter å ha vært vitne til krig og store materielle ødeleggelser på Balkan, og den katastrofale italienske invasjonen av Hellas, besluttet Montanelli å slutte seg til partisan-bevegelsen mot det fascistiske regimet i Italia. Montanelli ble tatt til fange av tyskerne og dømt til døden. Men han klarte å unnslippe. I 1945 mens han gjemte seg i Sveits, ga Montanelli ut romanen Drei Kreuze, som senere dukket opp på italiensk med tittelen Qui ikke riposano (Her kan de ikke hvile). Den 2. september 1977, ble Montanelli skutt fire ganger i bena av medlemmer av De røde brigader i Corriere della Sera. I 1994 ble Montanelli tildelt utmerkelsen International Editor of the Year Award fra World Press Review. I 1996 ble Montanelli tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. Leikong. Leikong er en bygd i Herøy kommune på Sunnmøre. Bygden ligger på den østre delen av Gurskøy med Gursken i vest og Myrvåg i nord. Landskapet her skiller seg ut med mykere linjer og frodigere vekst enn den ytre delen av Herøy. Leikong var frå gammelt av regionssenter for mange omkringliggende bygder, fra den tiden båten var det viktigste fremkomstmiddelet. Bygden kan inndeles i 3 bygdelag – Jøsok, Kleppe og Leikong. Innbyggertallet i de to grunnkretsene Leikong og Jøsok er 627 (2012). Leikong er en del av Leikanger sokn. Kirken ligger sentralt plassert og ble oppsatt i 1872. Bygden har og Kraftlaget Tverrkyrkjelege Fellesskap og pinsemenigheten Sion Gurskøy. Leikanger skolekrins har barnehage og barneskole. Skolekorpset i bygden heter Jøleik skulekorps, og koret Leikong Blandakor. Gurskøy idrettslag er en sentral aktør i aktivitetslivet i bygden. Istandsetting av den gamle lysløypen på Leikongeidet har vært et viktig prosjekt de siste årene, og den ble offisielt opnet i november 2009. Løkemyra skytebane og gokartbanen på Leikongeidet er og viktige bidrag til aktivitetsnivået i bygdene. Freestyle disco jazz. Freestyle disco jazz er en form for dans. Freestyle er en svært krevende idrett, utøverne må både være myke, ha god spenst og ha veldig eksplosiv energi. Freestyle ble startet av en engelsk dame med navn Anna Jonas i 1978 Du kan få poeng ved å få plassering på konkurranser. Du må ha et vist antall poeng for å gå opp i klasse. Tang (symbol). Tang er et redskap som er brukt som symbol i bildende kunst og i flere typer kjennetegn for sammenslutninger, i varemerker, logoer, flagg, segl og våpenskjold. a> med bl.a. gammel type av tang og hammere Tang forekommer som en forenklet og stilisert grafisk figur. I segl og våpenskjold allerede fra middelalderen er det en tang – ofte sammen med en hammer – særlig som symbol for en smed. Tang og hammer finnes i flere håndverkermerker og i segl fra laug i Norge og utlandet. Hammer og tang inngår som figurer i norske personers segl fra middelalderen. RAF Strike Command. RAF Strike Command var en luftkommando opprettet i Royal Air Force i 1968. Den oppsto som en følge av et vedtak om sammenslåing av RAF Bomber Command og RAF Fighter Command. I 1969 ble restene av RAF Coastal Command også innlemmet i kommandoen. I 2007 ble Strike Command og treningskommandoen RAF Personell and Training Command slått sammen til dagens RAF Air Command. Historie. Strike Command ble opprettet 30. april 1968 gjennom sammenslåingen av RAF Bomber Command og RAF Fighter Command. De to tidligere luftkommandoene opprettet hver sin gruppe under Strike Command, henholdsvis 1 Group RAF og 2 Group RAF. RAF Signals Command ble tatt inn januar 1969, og RAF Coastal Command i november samme år. RAF Air Support (tidligere RAF Transport Command) ble tatt inn i september 1972. I 1975 ble kommandoen gitt en NATO-betegnelse, CINCUKAIR (Commander-in-Chief United Kingdom Air Forces). RAF Germany ble innlemmet i Strike Command i april 1993, og gitt betegnelsen 2 Group RAF. En intern kommisjon konkluderte med at Strike Command og RAF Personnel and Training Command burde sammenslås i ett felles kommandohovedkvarter. I 2007 ble dermed disse to slått sammen til RAF Air Command med hovedkvarter ved RAF High Wycombe. Kommandostruktur. Strike Commands hovedkvarter, HQSTC, ble delt inn i grupper som tilsynelatende gjentok sine gamle funksjoner; Fighter-, Bomber- og Coastal Command. Påfølgende omorganiseringer forandret dette, og i 2007 besto kommandoen av 1 Group RAF som luftkampkommando og 2 Group RAF som støttekommando. Charles McCallister. Charles Harold «Dutch» McCallister (født 14. oktober 1903 i Madison i Sør-Dakota, død 22. oktober 1997 i Los Angeles i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. McCallister vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass bak Ungarn og Tyskland. Han spilte alle fire kampene. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, var han med på det amerikanske vannpololaget som ble utslått etter den innledende runden, han spilte alle tre kampene. The Very Best of The Beach Boys. "The Very Best of the Beach Boys" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 2001 på EMI. Albumet inneholder digitale remastere av 30 av bandets største hits fra 1961 til 2001. Dette er det første samlealbumet som inkluderer sanger fra hele bandets karriere, da tidligere utgitte samlealbum har konsentrert seg om spesifikke tidsperioder eller temaer. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Kate Greenaway-medaljen. Kate Greenaway-medaljen, på engelsk Kate Greenaway Medal, er en britisk litteraturpris som hvert år gis til et fremragende illustrasjonsarbeid innen barnelitteratur. Medaljen ble opprettet i 1955 til minne om den engelske barnebokillustratøren Kate Greenaway. Den deles ut av Chartered Institute of Library and Information Professionals (CILIP), en yrkesorganisasjon for bibliotekarer og informasjonsmedarbeidere i Storbritannia. Vinnerne mottar en gullmedalje og bøker til en verdi av 500 pund som gis videre til et bibliotek vinnerne selv velger. Fra 2000 har de også mottatt Colin Mears Award, det vil si en pengesum på 5000 pund. Den første utmerkelsen gikk til Edward Ardizzone for "Tim All Alone" i 1956. Blant seinere prismottakere er produktive og populære illustratører som Raymond Briggs, Helen Oxenbury, Quentin Blake, Anthony Browne, Jan Pienkowski, Fiona French, Alan Lee, P. J. Lynch, Helen Cooper og Emily Gravett. Flere av bøkene deres har blitt oversatt også til norsk. I 1955 og 1958 ble medaljen ikke delt ut fordi ingen bøker ble funnet gode nok. Anker (symbol). Anker er brukt som symbol i bildende kunst, blant annet kirkekunst, i ornamenter og som kjennetegn for sammenslutninger, i varemerker og logoer, flagg, segl, bumerker og våpenskjold. Lillesands kommunevåpen har tre ankere fra felles ankerring Som symbol står et anker ofte for håp (Bibelens «blant disse tre»: tro med kors, håp med anker, og kjærlighet med hjerte), samt som helgensymbol for Clemens. Den symbolske figuren Spes (= latin for "håp") gjengis ofte holdende i et stilisert anker. "Anker" er et slektsnavn for en kjent norsk slekt: Anker. Den har navn og våpenfigur inspirert av en svensk slekt. Et anker kan være en grafisk figur som er et stilisert skipsanker. Ankeret er da framstilt som en flatemessig figur med armer og ankerstokk vendt samme vei. Anker finnes i en lang rekke kommunevåpen i land med europeisk heraldikk, til dels med historie tilbake til middelalderen. I Norge har vi anker i våpen fra nyere tid for bl.a. Lillesand, Narvik og Nøtterøy. Slekten Anker har i sitt slektsvåpen et anker som et såkalt talende våpen. Et anker er også brukt av flere andre personer og slekter som figur i våpnenes skjold eller hjelmtegn, til dels kombinert med andre figurer. Det finnes en del norske bumerker med et sterkt stilisert og forenklet anker. Noen ganger er dette ankeret plassert innenfor en skjoldformet innramming. Ingrid Ødegaard. Ingrid Ødegaard (født 31. januar 1977) er en norsk designer og forfatter bosatt i Trondheim. Hun er utdannet ved Edinburgh College of Art innen visuell kommunikasjon. I 2011 ga hun ut boken "Kreativitet og Idéutvikling – Hvordan tro på 6 umulige ting før frokost". Raymond Briggs. Raymond Redvers Briggs (født 18. januar 1934 fra Wimbledon i England) er en engelsk illustratør, tegneserietegner og forfatter. Han har høstet stor popularitet og anerkjennelse blant såvel publikum som kritikere, barn som voksne. Han er mest kjent for "Snømannen" ("The Snowman"), ei bildebok i tegneserieform som første gang ble utgitt i 1978, og som siden ble filmatisert i en animasjon som sendes på TV hver jul. Av andre bildebøker kan nevnes "Father Christmas" (1973), "Fungus the Bogeyman" (1977) og "When the Wind Blows" (1982, filmatisert 1986) som handler om et middelaldrende ektepar i dekning etter en atomkrig. Raymond Briggs har mottatt flere litterære priser for arbeidene sine. Pablo Sarabia. Pablo Sarabia Garcia (født 11. mai 1992 i Madrid) er en spansk fotballspiller som spiller for Getafe CF. Han har gått gradene i 9Real Madrids junior-akademi og utviklet seg til å bli en av de største talentene i klubben. I en alder av 17 år fikk han også sin A-lagsdebut i en UEFA Champions League-kamp mot franske Auxerre, da han i det 72. minutt ble byttet inn for Cristiano Ronaldo. Han var også kaptein på det spanske U19-landslaget Barfot. Barfot er en homoantologi av Henning Gärtner Braseth og Astrid Urdal (redaktører), samt Olaf Knarvik (illustratør). Den ble utgitt i 2002 av forlaget Gyldendal Tiden, i paperback. Den var på 165 sider, og ISBN var 9788205279513. ISBN13: 9788205279513, Dewey: 306.7 Historiene ble skrevet av unge, "vanlige", homoseksuelle stemmer. Forlagets begrunnelsen for at boka var viktig var at homofile fortsatt følte seg alene og usynliggjort. Og at det fortsatt var ganske skummelt å snakke om homofili, i hvert fall når man er ung og usikker. Boka kom i tre opplag, og ble innkjøpt ved alle landets biblioteker gjennom innkjøpsordningen til Norsk kulturråd. Redaktørene gjennomførte høsten 2002 en turné ved videregående skoler i Hordaland i regi av Fylkesbiblioteket i Hordaland. Gyldendal Norsk Forlag AS opprettet egen hjemmeside for boka, med adresse www.barfot.com Tema. Antologien "Barfot" har fokus på mangfold, frihet, kjærlighet og kamp. Astrid Urdal og Henning Braseth samlet lesbiske, homofile og bifile. Alle forteller ærlig og nakent om sine historier i antologien. Historiene handler blant annet om det første kysset og den første store forelskelsen, om den vanskelig foreldrepraten eller om å være homofil i et lukket kristenmiljø. Einar Egeland. Einar Egeland (født 1991 i Halden) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Egeland spilte i Fredrikstad-klubben Stjernen Hockey før han la opp i 2011/12 sesongen. Han har tidligere spilt for Halden-klubben IK Comet. Hawthorne, CA. "Hawthorne, CA", med undertittelen "Birthplace of a Musical Legacy", er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 2001 av Capitol Records. Etter at samlealbumet "Endless Harmony" ble en suksess blant bandets fans, samlet Capitol sammen flere rariteter og alternative versjoner av bandets mest kjente sanger. Albumet inneholder også deler av intervjuer med de forskjellige medlemmene i bandet, hentet fra dokumentarfilmen "Endless Harmony". Jan Pienkowski. Jan Michel Pieńkowski (født 8. august 1936 i Warszawa i Polen) er en polskfødt, britisk illustratør og barnebokforfatter. I Storbritannia er Pieńkowski mest kjent for illustrasjonene til Helen Nicolls populære bøker om "Meg and Mog", som kom ut på 1970-tallet, og for flere sprettopp-bøker, deriblant "Haunted House", som vant Kate Greenaway-medaljen i 1980 og kom på norsk i 2008 som "Spøkelseshuset", "Robot", "Dinner Time", "Good Night" og 17 andre. Pieńkowski har også arbeidet med scenografi. Han og familien kom til Storbritannia under andre verdenskrig. Tegnestilen hans er kjennetegnet av enkle figurer, tjukke, svarte streker og klare, jevne fargeflater. Inge Stokvik. Inge Stokvik (født 27. desember 1981 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for moderklubben sin Rosenborg IHK. Stokvik er mest kjent for å ha spilt i Trondheim IK (1998–2006). Han har også spilt i Comet IK, Lørenskog Ishockeyklubb og landslaget. Edward Ardizzone. Edward Jeffrey Irving Ardizzone (født 16. oktober 1900 i Haiphong, Indo-Kina (nå:Vietnam) - død 8. november 1979 i Kent, England, Storbritannia) var en engelsk billedkunstner, forfatter og illustratør. Ardizzone arbeidet særlig med barnebøker. Han er mest kjent for de maritime fortellingene om unggutten Tim, en populær serie bøker som han selv både skrev og illustrerte og som kom ut i Storbritannia fra 1936. Den mest berømte boka i serien, "Tim All Alone", ble belønnet med den første Kate Greenaway-medaljen i 1956. Ardizzone illustrerte også bøker av andre forfattere. Under andre verdenskrig arbeidet han dessuten som krigskunstner. Han ble kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen i 1971. John Collins. John Angus Paul Collins (født 31. januar 1968 i Galashiels i Skottland) er en skotsk tidligere fotballspiller. Han spilte for Hibernian, Celtic, Monaco, Everton og Fulham i en nitten år lang spillerkarriere. Han startet sin managerkarriere med Hibernian, og vant den skotske ligacupen i 2007, men trakk seg fra stillingen i desember 2007. Han hadde deretter et kort opphold som manager for den belgiske klubben Charleroi fra desember 2008 til juni 2009. Spillerkarriere. Som ung spilte Collins både rugby og football, før han konsentrerte seg bare om fotball. Ungdomsårene tilbrakte Collins med spill for det lokale Edinburgh-laget Hutchison Vale mellom 1980 og 1984, og han var kaptein for klubben i fire år, før han ble profesjonell fotballspiller med Hibernian. Collins spilte i seks sesonger for klubben, og fikk med seg 195 førstelagskamper og scoret 21 mål. Collins signerte for Celtic i 1990, og ble da deres første spiller som kostet én million pund eller mer. Han spilte hovedsakelig på venstresiden av midtbanen, og scoret 47 mål på 217 kamper. Han vant imidlertid bare ett trofé med Celtic, den skotske FA-cupen i 1995. Collins meldte overgang til den franske klubben AS Monaco sommeren 1996 på en fri transfer etter Bosman-regelen. Celtic, under ledelse av Fergus McCann, forsøkte å få kompensasjon for tapet av Collins. McCann argumenterte med at Bosman-regelen ikke passet i denne saken, siden AS Monaco holder til i fyrstedømmet Monaco, og derfor befinner seg utenfor EUs jurisdiksjon. Collins vant det franske ligamesterskapet i 1997 med Monaco, som deretter nådde semifinalen av UEFA Champions League i 1998, bl.a. ved å slå Manchester United i kvartfinalen. Collins flyttet til England sommeren 1998 og signerte for Everton, før han avsluttet sin spillerkarriere med Fulham i London. Landslagsspill. Collins fikk 58 landskamper for Skottland og scoret 12 landslagsmål. Han spilte for Skottland i Fotball-EM 1996 og i Fotball-VM 1998. Collins scoret et mål i åpningskampen av VM, på straffespark mot Brasil. Han trakk seg fra videre landslagsspill etter at Skottland tapte sammenlagt i kvalifiseringen for Fotball-EM 2000 mot England i november 1999. Hibernian. a> på en pressekonferanse den 31. oktober 2006. Etter at Collins la skoene på hylla i 2003, bodde han i lengre tid sammen med familien i Monaco, mens han også tok utdannelse som trener etter UEFAs reglement. Den 31. oktober 2006 ble Collins utnevnt til manager for Hibernian. Collins ledet Hibernian til deres første trofé på over 15 år, da de slo Kilmarnock 5–1 i ligacupfinalen i 2007. Til tross for seieren i ligacupen hadde Collins en stor krangel med sine spillere bare noen få uker etterpå. En delegasjon fra spillerne hadde et møte med styreformann Rod Petrie, der de klaget på hans treningsmetoder og kamptaktikk. Spillerne trakk senere sin kritikk tilbake og kaptein Rob Jones kom med en offentlig unnskyldning til Collins på deres vegne. Den 20. desember 2007 trakk Collins seg fra managerjobben i Hibernian med umiddelbar virkning, og han uttalte at han hadde hatt en uoverensstemmelse med styret i Hibs om penger for å kunne kjøpe nye spillere. Hans avgjørelse ble gjort dagen etter at klubben åpnet sitt nye treningssenter. Collins uttalte i oktober 2007 at han ikke hadde til intensjon å bryte sin kontrakt med Hibs, etter å ha avslått et tilbud om å bli Queens Park Rangers-manager. Mediakarriere. Collins arbeider for tiden som fotballekspert på tv. Han har opptrådt på Sky Sports i deres dekning av UEFA Champions League og Sportscenes dekning av det skotske fotballandslaget. Collins arbeidet også for CBC Sports under deres dekning av Fotball-VM 2010. Pål Dahlstrøm. Pål Dahlstrøm (født 1965 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller som har spilt forward for moderklubb er Furuset Ishockey. Dahlstrøm la opp som aktiv spiller i 1998. Han er storebror til tidligere ishockeyspiller Ole Eskild Dahlstrøm. Amanda Plummer. Amanda Plummer (Født 23. mars 1957 i New York City, New York) er en amerikansk skuespillerinne best kjent for hennes Tony Award-vinnende arbeider på teater-oppsetninger og for hennes roller i flere kjente filmer som f.eks. Pulp Fiction (1994) og The Fisher King (1991). Plummer var datter av Tammy Grimes og Christopher Plummer som begge var skuespillere. Plummer ble utdannet ved Middlebury College og på denne tiden hadde hun stor interesse i hester og ridning. Plummer begynte i mindre roller på TV på 1980-tallet. Hennes første rolle i en film var i 1981 og deretter fulgte en rekke filmroller. Imidlertid kom Plummer`s viktigste første suksesser fra hennes arbeider på teater-oppsetninger. Plummer hadde sin debut på Broadway som karakteren Josephine i 1981, i en gjenoppliving av skuespiller A Taste of Honey. Hun vant en Tony Award-nominasjon og en Theatre World Award for denne rollen. Etter hennes mange suksesser på teaterscenen, begynte Plummer i store roller på TV og i flere filmer. En av hennes mest kjente opptredener var i TV-serien LA Law som karakteren Alice Hackett, en utviklingshemmede venninne av Benny Stulwitz, spilt av Larry Drake, som hun mottok en Emmy Award-nominasjon for. I 2005 ble Plummer tildelt en Emmy Award for hennes rolle som Miranda Cole i TV-serien, der hun spilte en schizofren person. To andre kjente roller var Yolanda (aka «Honey Bunny») i den kjente filmen Pulp Fiction og som karakteren Rose i So I Married An Axe Murderer. I 1988, spilte hun en eksentrisk lærer i Gryphon, en spesielt minneverdig episode av PBS-serien Wonderworks. Rómulo Gallegos. Rómulo Gallegos (født 2. august 1884 i Caracas, død 7. april 1969) var en venezuelansk forfatter, politiker og president. I en periode på om lag ni måneder i 1948 satt Gallego som den første presidenten i Venezuela`s historie som var blitt valgt etter et fritt valg. Gallegos begynte sitt arbeid som lærer, forfatter og journalist i 1903. Hans roman Doña Bárbara ble først utgitt 1929, og det var på grunn av denne bokens kritikk av det venezuelanske regimet til den tidligere diktatoren Juan Vicente Gómez at Gallegos ble tvunget til å flykte fra Venezuela. Gallegos tok derfor tilflukt i Spania, hvor han fortsatte å skrive. Hans kritikerroste romaner Cantaclaro (1934) og Canaima (1935) stammer fra denne perioden. Gallegos returnerte til Venezuela i 1936 og ble utnevnt til minister for offentlig utdanning. Tord Nygren. Tord Nygren (født 1936 i Stora Tuna i Dalarna, men oppvokst i Borlänge) er en svensk illustratør og forfatter. Tord Nygren har siden 1964 illustrert en enorm mengde barne- og skolebøker, både i Sverige og Norge. Tegneteknikkene hans varierer stort og omfatter kull, penn, akvarell og annet. Stilen er uvanlig lett og sikker, ofte med barnevennlige figurer og detaljer i en forenklet realisme, klart definerte former og elegant linjeføring. Renren. Renren Network (kinesisk: 人人网, pinyin: "Rénrénwǎng"), frem til august 2009 kjent som Xiaonei Network (校内网) er et kinesisk nettsamfunn som er en kopi av Facebook. Det er populært blant særlig studenter og skoleelever i Kina. Nettsamfunnet ble opprettet i desember 2005 av noen studenter, Wang Xing (王兴), Wang Huiwen (王慧文), Lai Binqiang (赖斌强) og Tang Yang (唐阳), ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Renren er bare aktivt i Folkerepublikken Kina og tjener på at Facebook er blitt sperret av de kinesiske sensurmyndigheter. I april 2011 oppgav det å ha 31 millioner aktive månedlige brukere. Zipaquirá. Zipaquirá er en by og en kommune nord for Bogotá i departementet Cundinamarca i Colombia. Kommunen har i overkant av 100 000 innbyggere og et areal på 12 km². Zipaquirá ble grunnlagt 18. juli 1600. Zipaquirá har mange saltgruver, og er kjent for den underjordiske Saltkatedralen. Sentrum av byen har godt bevart arkitektur fra kolonitida. Navnet Zipaquirá er muisca og betyr «Zipas land». Zipa var kongen av området i førkolumbisk tid. The Warmth of the Sun. "The Warmth of the Sun" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i 2007 av Capitol Records. Albumet inneholder de av bandets hitlåter som ikke kom med på samlealbumet ', samt andre utvalgte favoritter. Albumet kom på 40. plass på Billboard 200 i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Stroop-effekt. Stroop-effekten: det er enklere og raskere å nevne blekkfargen på det første ordsettet enn det andre. Stroop-effekten og Jaensch-effekten kan forstås som interferensen som følger av at den semantiske betydningen av et ord må undertrykkes til fordel for persepsjonen av ordets blekkfarge. John Ridley Stroop publiserte i 1935 artikkelen «Studies of interference in serial verbal reactions» som omhandler oppmerksomhet og interferens. Studien har siden hatt stor innflytelse innenfor kognitiv psykologi, og siden Stroops klassiske studie i 1935 har det (til 1991) blitt publisert over 400 artikler om emnet. MacLeod foreslår at årsakene til fenomenets enorme interesse kan være grunnet i at de kognitive oppgavene gir oss innsikt i grunnleggende prosesser ved oppmerksomhet, eller at robustheten ved fenomenet gjør det vanskelig å forstå og tolke. Stroop var engasjert i studier av fargebenevning versus lesing av fargeord, og kom med dette frem til idéen om en sammensatt stimulus, hvor forholdet mellom ord og farge var inkronguent. Eksempelvis kunne fargenavnet være «rød», mens blekkfargen var blå. Stroop fant blant annet at reaksjonstiden for betingelsen hvor forholdet mellom dimensjonene var inkongruent var 74, 3 prosent lengre sammenlignet med betingelsen hvor forholdet var kongruent. En forklaring på hvorfor Stroop-oppgaven kan være vanskelig er at prosesseringen av den ene dimensjonen krever mye mer oppmerksomhet enn prosesseringen av den andre dimensjonen. Det å benevne blekkfargen krever flere ressurser enn det å lese det irrelevante ordet. Videre anses det å lese ordet som en obligatorisk aktivitet, mens det å benevne fargen ikke regnes som det. Denne ubalansen kommer antageligvis fra at vi vanligvis leser ordene vi persiperer, heller enn å benevne fargen på blekket. Stroop hevdet i tråd med denne forklaringen at økningen i reaksjonstid illustrerer den habituelle responsen som en interferenseffekt som forekommer ved lesing av et ord. En alternativ forklaring kan være at en respons utløses når de mentale stiene for å produsere responsen er tilstrekkelig aktivert. Stroop-oppgavene har vært svært mye brukt ved forskning på selektiv oppmerksomhet. Det finnes imidlertid en rekke variasjoner av Stroop-effekten. En av de mest brukte er den emosjonelle Stroop-testen, hvor fargenavnene erstattes med emosjonelt ladede eller nøytrale ord. Deltakerne bes om å benevne blekkfargen. Forskere har funnet at det er større forsinkelse i deltakernes responser ved emosjonelle ord sammenlignet med nøytrale ord. Disse funnene antyder at automatisk lesing av emosjonelle ord skaper mer interferens enn lesing av nøytrale ord. Mersenne-primtall. Et Mersenne primtall er alle tall p2 = 2^(p1)-1, hvor px er et primtall. Bjorviktunnelen. Bjorviktunnelen er en veitunnel på riksvei 420 i Lillesand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er 145 meter lang og ble åpnet i 1960. Den inngikk i datidens nye stamvei mellom Lillesand og Kristiansand, som ble åpnet av daværende samferdselsminister Trygve Bratteli. Da veien ble åpnet var den skiltet riksvei 40. Den ble senere en del av europaveinettet og ble dermed skiltet E18. I 2009 stod den nye motorveien mellom Grimstad og Kristiansand ferdig, og den gamle veistrekningen ble en del av riksvei 420. Østre Vallesverd tunnel. Østre Vallesverd er en veitunnel på riksvei 420 i Lillesand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er 215 meter lang og ble åpnet i 1960. Den inngikk i datidens nye stamvei mellom Lillesand og Kristiansand, som ble åpnet av daværende samferdselsminister Trygve Bratteli. Da veien ble åpnet var den skiltet riksvei 40. Den ble senere en del av europaveinettet og ble dermed skiltet E18. I 2009 stod den nye motorveien mellom Grimstad og Kristiansand ferdig, og den gamle veistrekningen ble en del av riksvei 420. Trøde-Bråhei tunnel. Trøde-Bråhei tunnel er en veitunnel på riksvei 420 i Lillesand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er 365 meter lang og ble åpnet i 1960. Den inngikk i datidens nye stamvei mellom Lillesand og Kristiansand, som ble åpnet av daværende samferdselsminister Trygve Bratteli. Da veien ble åpnet var den skiltet riksvei 40. Den ble senere en del av europaveinettet og ble dermed skiltet E18. I 2009 stod den nye motorveien mellom Grimstad og Kristiansand ferdig, og den gamle veistrekningen ble en del av riksvei 420. Derby Museum and Art Gallery. Derby Museum and Art Gallery ble etablert i 1879, sammen med Derby Central Library, i en ny bygning som var tegnet av Richard Knill Freeman og gitt til Derby av Michael Thomas Bass. Samlingen omfatter et helt galleri som viser tegninger av Joseph Wright of Derby; det er også en avdeling for Royal Crown Derby og annen porselen fra Derby og området omkring. Dessuten finnes arkeologi, naturhistorie, geologi og militære samlinger. Kunstgalleriet har vært åpent siden 1882. Last (måleenhet). Last er en gammel og nå utgått måleenhet, brukt i Nord-Europa for store mengder, både masse og volum. Generelt tilsvarte en last 4000 pund, omlag 1800 kilo som masseenhet eller 80 bushels, omlag 3 kubikkmeter som volumenhet. Adobe Illustrator. Adobe Illustrator er et redigeringsverktøy for vektorgrafikk utviklet og markedsført av Adobe Systems. Illustrator har mange likhetstrekk med sine konkurrenter CorelDraw og Macromedia FreeHand. Illustrator-filer har filendelsen ".ai". Siste versjon, Illustrator CS6, er sekstende generasjon i produktlinjen. Tun (måleenhet). Tun er en gammel engelsk måleenhet og tilsvarer omlag 954 liter, altså nesten en kubikkmeter. CSV. Comma-separated values (CSV) er et filformat brukt for å lagre tabellarisk data hvor nummer og tekst lagres i ren tekstform som kan leses i et tekstredigeringsverktøy. Linjene i tekstfilen representerer radene i en tabell, og kommaene i en linje deler det som er felter i en tabellrad. Leontios. Leontios (gresk: Λεόντιος; d. 705) var keiser i det Bysantinske rike 695–698. Han grep makten fra forgjengeren Justinian II, men ble selv beseiret og etterfulgt av Tiberios III. Tiberios III. Tiberios III (d. 706) var keiser i det bysantinske rike 698-705. Han ble til sist styrtet av Justinian II og henrettet. Jockum Nordström. Jockum Nordström (født 19. desember 1963) er en svensk billedkunstner, illustratør og barnebokforfatter. Bakgrunn og arbeid. Jockum Nordström studerte for å bli "bildlärare" ved Konstfack i Stockholm. Nordström har vært illustratør i blant annet i avisa Dagens Nyheter og barnebladet Kamratposten, skrevet og illustrert de fem barnebøkene om "Sailor och Pekka" og hatt separatutstillninger i Stockholm og New York. Bildebøkene om "Sailor og Pekka", en sjømann og hunden hans, er lett naivistiske og surrealistiske. De har blitt belønnet med Expressens Heffaklump og Elsa Beskow-plaketten. Samleutgaven "Sailor og Pekka" kom på norsk 2006. Den inneholder fortellingene "Sailor og Pekka gjør ærender i byen", "Sailor blir syk" og "Sailor og Pekka og søndagen". Nordström har dessuten spilt bass i Boom Boom, som ga ut tre singler i 1983. Nordström arbeider særlig med blyant og beskriver gjerne drabantbyen og arkitekturen der. Nordström bor sammen med den billedkunstneren Karin Mamma Andersson (født 1962) som blant annet har utformet flere nobelprisdiplomer. Han er sønnen til Gert Z. Nordström (født 1931), professor i bildepedagogikk og informasjonsdesign. Honda Tadamasa. (født 1575 død 6. september 1631) var en japansk daimyo tidlig i Edoperioden som regjerte i Kuwanadomenet og senere i Himejidomenet. Han var sønn av Honda Tadakatsu. WinSCP. WinSCP (Windows Secure CoPy) er en fri SFTP- og FTP-klient for Microsoft Windows. Programmets hovedfunksjon er å sikre filoverføring mellom en lokal og en ekstern datamaskin. Ved siden av dette tilbyr WinSCP grunnleggende funksjon for filbehandling og -synkronisering. For sikre overføringer bruker det Secure Shell (SSH) og støtter også SCP-protokollen ved siden av SFTP. Utviklingen av WinSCP startet rundt mai 2000. Siden 16. juli 2003 har programmet vært lisensiert under GNU GPL og vært på SourceForge.net. Rundkirken i Kallósd. Rundkirken i Kallósd, også kalt Hellige Anne i Kallósd'", er et nasjonalt monument i Ungarn. Den er en viktig representant for rundkirker fra Árpád-perioden. Den befinner seg i landsbyen Kallósd, som i dag har mindre enn hundre innbyggere og ligger i en liten dal ved elven Zala. Hvert år besøkes landsbyen av mange turister. Historie. En gang var Kallósd kongsgarden til borgen Zalavár. Første i 1203 ga herskeren det til sønnene til Orosz i Komár. Hans barnebarn, Miklós, sønnen til Karacs, bygde sognkirken en gang rundt 1260. Fra 1300-tallet tilhørte den klosteret Kapornak. På 1700-tallet forlot innbyggerne kirken på grunn av den tyrkisk-muslimske invasjonen. Etter at landsbyen ble befolket på nytt i 1711, ble området rundt kirken ryddet for busker og trær og i 1740 ble kirken renovert. Foajén ble utvidet på 1800-tallet på grunn av befolkningsveksten i landsbyen. Den nye delen ble revet en gang mellom 1989 og 1993 da den siste renoveringen av den historiske bygningen fant sted. Det medførte at bygningen fikk tilbake opprinnelige rundkirkeformen. Bygningen. På steinbunnen av den romanske kirken står det vegger av murstein. Taket har en bjelleformasjon og er dekket av kjegleformede plater. En lavere, delvis sirkulær apsis slutter seg til den østlige siden av rundkirken. Utenfor kirken er det vertikale linjer, fordelt i seksjoner ("lisener"). Ved siden av den sørvestlige inngangen ble det skåret halvbueformede vinduer i veggen. Den gamle runde basen, de ytre lisenerne, "kranskramen", apsis og kuppelen, viser at denne bygningen var laget i romansk byggestil, på midten av 1200-tallet. Kirkens rolle i dag. På 1990-tallet ble det bygget en ny kirke ved siden av klokketårnet som står i midten av landsbyen. Derfor holdes det messe leilighetsvis i den 750 år gamle bygningen, som står i gravlunden ovenfor landsbyen. Det organiseres konserter der hver sommer, i juli og i august. Kallósdsymbolet vises også på landsbyens våpenskjold. Erlend Loes bibliografi. Erlend Loe (født 24. mai 1969 i Trondheim) er en norsk romanforfatter, oversetter og filmmanusforfatter. Han har tidligere jobbet på en psykiatrisk klinikk og har vært frilanser i Adresseavisen. Erlend Loe bor og arbeider i Oslo, hvor han i 1998 var med å starte Screenwriters Oslo – et kontorfelleskap for manusforfattere. Bibliografien. Denne bibliografien omfatter dokumenter som handler om forfatterskapet til Erlend Loe. Den omfatter bøker, tidsskriftsartikler og studentoppgaver av ulik akademisk grad. Det er ikke registrert avisartikler, da dette kan gjenfinnes i Atekst. Under "Verk av Erlend Loe" er det inkludert en full bibliografisk beskrivelse av den norske førsteutgaven. Det er også inkludert en lenke til Nasjonalbibliotekets Bokhylla hvis den første norske utgaven har blitt digitalisert. Referansene er hentet fra Nasjonalbiblioteket sine baser; Norart, Norbok, Littforsk og Sambok. COWI. COWI AS er en del av COWI konsern, en nordeuropeisk rådgivervirksomhet med ca. 6 300 medarbeidere. Konsernet leverer tjenester over hele verden innen ingeniørteknikk, miljø og samfunnsøkonomi, basert på miljø- og samfunnsmessige hensyn. I Norge satser COWI spesielt på å bli en foretrukket klimarådgiver, samt videreutvikle og styrke posisjonen som en av Norges største rådgivere innen helsebygg. Miljø og samfunn. • Samfunnsøkonomisk analyse og metode • Organisasjonsutvikling, velferds- og befolkningsanalyse • Trafikk og analyse • Arealplanlegging og landskapsarkitektur • Avfall og gjenvinning • Forurenset grunn og sedimenter • Helse, miljø og sikkerhet • Miljøvurderinger og overvåkning Vann. • Natur- og vannressursforvaltning • VA-teknikk • 3D-visualisering og modellering • Eiendomsrett og arealforvaltning • GIS og IT • Kart og geodataprodukter Samferdsel. • Veger og gater • Bybane og trikk • Marine konstruksjoner og havneanlegg • Risikostyring og risikoanalyse Bygninger. • Bærekraftige- og miljøriktige bygg Industri og energi. • Olje og gass Historikk. I 1995 fusjonerte Taugbøl og Øverland AS med Østlandskonsult AS og ble Interconsult AS. Tre år senere fusjonerte Interconsult med IGP AS og Siving. Kr. Gjettum og ble hetende InterConsult Group ASA. I 2003 ble selskapet kjøpt opp av det danske konsernet. Christina Bjordal. Christina Bjordal (født 1980 i Haugesund) er en norsk jazzvokalist. Bjordal mottok Statoils Sildajazzpris i 2007. På hennes siste utgivelse bidrar blant andre Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær, Mathias Eick, Bendik Hofseth og Nils Olav Johansen. Eksterne lenker. Bjordal, Christina Mati Lepp. Mati Lepp (født 26. juli 1947) er en svensk illustratør. Han har blant annet arbeidet med billedbøkene om "Billy" sammen med Birgitta Stenberg og bøkene om "Viggo" med Birgitta Westin. Flere av dem har også blitt oversatt til norsk. Den første boka si, "Eriks kanin", illustrerte Mati Lepp i 1986. Sex & SingelSiv. Sex og SingelSiv er en parodisk animasjonsserie av Anders Bye og Jesper Sundnes animert av produksjonsselskapet Qvisten Animation AS for VGTV. Sex og SingelSiv handler om Siv Jensen, en karakter som er løst inspirert av FrPs partileder Siv Jensen. I serien møter Siv forskjellige utfordringer som hindrer henne i å nå hennes mål, å bli Statsminister. Episodene ble publisert på nett-TV fra april 2011. Stina Wirsén. Stina Wirsén (født 1968 i Stockholm) er en svensk illustratør og avistegner. Hun er særlig kjent for lette, raske strektegninger i den svenske riksavisa Dagens Nyheter (DN) og en serie bildebøker for småbarn. Stina Wirsén studerte ved Konstfack i Stockholm fra 1985 til 1992. Hon har vært hovedillustratør i riksavisa Dagens Nyheter (DN) fra 1997. Der har hun laget tallrike modellillustrasjoner, karikaturtegninger av politikere og tegninger fra reisereportasjer. Stilen er minimalistisk; med få pensel- eller pennestreker fanger og formidler hun det vesentligste og mest karakteristiske ved motovet. Hun har selv forklart i intervjuer at tegnearbeidet «går fort, men mange tegninger havner i papirkurven». Stina Wirsén har gjort oppdrag for IKEA, Telia og aviser og magasiner i flere land. Hun har atelier på Södermalm i Stockholm. Priser og utmerkelser (utvalg). Stina Wirsén har mottatt en rekke utmerkelser, deriblant gull- og sølvmedaljen av The Society of Newspaper Design i åra fra 1997 til 2001. I 1999 fikk hun den presitsjefylte prisen av The Society of Scandinavian Illustrators som blir delt ut til en illustratør hvert tredje år. Fursetgruppen restaurant group. Fursetgruppen restaurant group består av åtte kvalitetsrestauranter i Oslo. Gruppen eies av Bjørn Tore Furset. Furset var kjøkkensjef ved Lofoten Fiskerestaurant da han i 1997 kjøpte restauranten. Siden har Fursetgruppen vokst både ved oppkjøp av restauranter og ved nyetableringer. Følgende restauranter er i dag en del av Fursetgruppen Restaurantene drives uavhengige av hverandre med hver sitt spesielle særpreg, der de ansatte involveres på alle plan for å sette sitt preg på konsept, meny, kvalitet og service. Fursetgruppen vant konkurransen om å drive restauranten på den norske paviljongen under verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai. Kjøkkensjefer fra alle restaurantene deltok en måned hver for å sette sitt særpreg på menyen. Ca 50 000 kinesere ble servert fersk norsk sjømat i løpet av de seks månedene utstillingen varte. Fursetgruppen har ca 250 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 189 millioner kroner. Osama. Osama (arabisk: أسامة) er et arabisk mannsnavn som betyr «løve» eller «som en løve». "Oussama", "Ousama", "Usama" og "Usamah" er andre transkripsjoner av det samme navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bjørn Tore Furset. Bjørn Tore Furset (født 1969 på Stranda) er en norsk kokk og restauranteier. I 1996 gikk han fra å jobbe som kokk på Lofoten Fiskerestaurant, til å bli restaurantsjef. Kort tid etter overtok han restauranten. Siden har han blitt eier av i alt åtte restauranter i Oslo som nå er samlet i Fursetgruppen restaurant group. Ekebergrestauranten er den mest kjente av disse. Furset har også skrevet bøkene "I godt selskap" og "Hygiene i praksis for kokker og servitører". Johan Otto von Spreckelsen. Skt. Nikolaj kirke i Esbjerg Johan Otto von Spreckelsen (født 4. mai 1929 i Viborg, død 16. mars 1987 i Hørsholm) var en dansk arkitekt. Han er særlig kjent for Arche de la Défense i bydelen La Défense i Paris. Etter studentereksamen i 1948 utdannet von Spreckelsen seg til arkitekt ved Kunstakademiet i København. Han ble senere lektor ved Akademiet og fra 1978 var han professor ved Kunstakademiets Arkitektskole. I 1983 vant han den internasjonale konkurransen om bygging av Arche de la Défense for enden av l'Axe historique i Paris, som den daværende franske presidenten François Mitterrand sto bak. Ingeniør Erik Reitzel medvirket. Bagsværd. Bagsværd er en forstad til København som ligger i Gladsaxe kommune omtrent 12 kilometer nord-vest for København. Stedet har ca. innbyggere. Legemiddelfirmaet Novo Nordisk har sitt hovedkontor i Bagsværd. Forstaden er ellers kjent for Bagsværd kirke. María Zambrano. María Zambrano (født 22. april 1904 i Vélez-Málaga, Provinsen Málaga i Spania, død 6. februar 1991 i Madrid) var en spansk essayist og filosof. Zambrano studerte under og ble kraftig påvirket av professor José Ortega y Gasset før hun begynte å undervise i metafysikk ved Madrid University mellom 1931 og 1936. Hennes engasjement under den spanske borgerkrigen forårsaket hennes eksil da Francisco Franco og hans regime kom til makten. Etter å ha bodd i Cuba, Puerto Rico, Italia, Frankrike og Sveits var Zambrano endelig tilbake til Madrid i 1984. Zambrano var høyt respektert av hennes kolleger, og hun holdt kontakten med flere italienske intellektuelle fra denne tiden samt hennes egne landsmenn Rafael Alberti og Jorge Guillén. En langsom prosess med anerkjennelse av arbeidet hennes begynte i Spania på 1960-tallet med utgivelsen av artikkelen "Los Sueños de María Zambrano" (María Zambrano's drømmer) som ble publisert i den viktige kulturelle og vitenskapelige avisen Revista de Occidente som var grunnlagt av Ortega y Gasset og som flere moderne filosofer også har fått publisert sine artikler. I 1981 ble Zambrano tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora og i 1983 kåret Malaga University henne til Doctor honoris causa. En film om hennes liv og virke ble regissert av José Luis García Sánchez og kom ut i 2004. Tomine. Tomine er et norsk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Thomas", som har arameisk opprinnelse og betyr «tvilling». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pål Thoresen. Pål Thoresen (født 7. mars 1960 i Oslo) er en norsk programleder. Han er kjent fra flere programmer på radio og TV, blant annet Reiseradioen, Blender og Sommeråpent, som han ledet i 2010. Nå er han programleder i Nitimen sammen med Ida Kjøstelsen og Hans-Petter Jacobsen. Ivar Bentsen. Ivar Bentsen (født 13. november 1876, død 21. mai 1943) var en dansk arkitekt og professor. Han var en sentral skikkelse i både Bedre Byggeskik-bevegelsen, nyklassisismen og funksjonalismen. Bentsen var tømrer og ble tatt opp på Kunstakademiet i 1899. Han fullførte aldri utdannelsen og forlot Akademiet i 1902. En stor del av hans arkitektuddannelse foregik som elev og tegner hos P.V. Jensen Klint, samt som tegner og konduktør hos Ulrik Plesner og Carl Brummer. Dette var typisk for de unge nytenkende arkitekter rundt 1900 som anså Jensen Klint som en lederskikkelse; at Akademiet var stivnet i gamle former og hadde mistet kontakten til håndverket, og at de derfor på samme måte som sin læremester var autodidakte eller fant alternative utdanningsveier. I 1943 mottok han C.F. Hansen-medaljen. Bentsen var gift med Helle Klint Bentsen, datter av P.V. Jensen Klint. Alva. Alva er et skandinavisk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Alf", som antakelig har opprinnelse i det norrøne "alfr", «alv». Alva er også et mannsnavn, dannet av hebraiske Alvah, som betyr «hans høyhet». "Alva" har finlandsvensk navnedag 21. februar og svensk navnedag 3. september. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Laura San Giacomo. Laura San Giacomo (født 14. november 1962) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille rollen som Maya Gallo på NBC-serien Just Shoot Me! og som karakteren Kit De Luca i filmen Pretty Woman, samt mange andre arbeider på TV og i filmer. San Giacomo første TV-opptredener var i forskjellige TV-serier i løpet av 1987. Hennes første store skuespiller-opptreden var i episoden "Leap of Faith" på TV-serien Miami Vice i 1989 der hun spilte rollen som Tania Lewis. Giacomo hadde en rolle i filmen Pretty Woman fra 1990, der hun spilte venninnen til Julia Roberts sin karakter. Giacomo har også hatt gjesteroller i flere amerikanske TV-serier, inkludert den kortvarige CBS-dramaserien The Handler fra 2003 og HBO's Unscripted i 2005. San Giacomo har vært gift to ganger, først med skuespilleren Cameron Dye fra 1990 til 1998, som hun hadde en sønnen, Mason, sammen med, som ble født i 1996. Hennes sønn har cerebral parese. I 2000 giftet hun seg med Matt Adler som også var skuespiller. San Giacomo er en fetter av Torry Castellano som er kjent fra rockebandet The Donnas. Giacomo`s hobbyer er ridning, gymnastikk, skøyter, ballett, tennis, golf og spille piano. San Giacomo er en sterk tilhenger av veldedige organisasjoner, for det meste organisasjoner som er relatert til funksjonshemminger. Skeleton suit. Skeleton suit, eller bare Skeleton, («skjelettdress») er det engelske navnet på en drakt eller dress for små gutter som var vanlig i engelsk og annen vestlig empiremote fra ca. 1790 til 1820. Den bestod av en tettsittende jakke eller trøye, med korte eller lange ermer, som var festet med knapper under en stram bukse med høyt liv til oppunder armene. Buksa og trøya var sydd i samme stoff. Disse plaggene blir ofte beskrevet som en av de tidligste eksemplene på barnemote med eget snitt som var spesielt utformet for barn og ikke bare var voksenklær i liten størrelse. Tidligere, og også seinere, bar små gutter kjoler, det vil si serker eller barnekitler, inntil de ble store nok til å kunne gå i bukser, en overgang som på engelsk har blitt kalt "breeching". Likenende plagg ble båret av små gutter fram til 1930-tallet. Dressen fikk kallenavnet "skeleton suit" fordi den gjorde barnekroppen slank og tynn som på et skjelett. Den engelske forfatteren Charles Dickens beskriver i "Sketches by Boz" fra 1836 en "skeleton suit" slik: "«(...) en av disse stramme, blå tøykassene som smågutter pleide å pakkes inn i før belter og tunikaer hadde kommet inn og gamle begreper hadde gått ut: en genial innretning for å vise en guttekropps fulle symmetri ved å feste ham inne i en meget tettsittende jakke, med dekorative knapper over hver skulder, og så kneppe på bukser over denne, for å gi inntrykk av at beina var hektet på like under armhulene.»" Selv om Dickens skriver at slike dresser var blå, ble de lagd i mange andre farger. De ble vanligvis båret sammen med en hvit bluse eller skjorte med blondekrage og rysjer. Skoene var gjerne lave med flate såler. "Skeleton suits" er vanlige plagg i de nostalgiske og idylliserte illustrasjonene til Kate Greenaway, en stildannende billedbokskaper som var tilknyttet Arts and Crafts-bevegelsen i England sist på 1800-tallet. The Shitsez. The Shitsez er en electrorock-gruppe fra Oslo. Gruppa ble ble dannet av Caroline Ingeberg og Jeanette M. Larsen i 2008, og ga ut albumet «Taking out the Trash» i 2010. Larsen valgte i 2010 å forlate bandet, og Şirin M. Våge Corbacioglu ble ny vokalist. Bandets låt «Next Big Thing» ble brukt i promoen for NBCs program «America's Next Great Restaurant» i mars 2011 Jaromir av Böhmen. Jaromir (død 4. desember 1035) var hertug av Böhmen 1003, 1004–1012 og 1033–1034. Han var neste eldste sønn av Boleslav II og hans kone Emma. I 1003 gjorde han opprør mot mot broren Boleslav III, som lot ham kastrere. Boleslav var imidlertid ikke istand til å sikre tronen og Böhmen ble okkupert av Bolesław I av Polen. Jaromir og hans bror Oldrich fikk militær støtte fra den tyske kongen Henrik II, mot løfte om å gjøre Böhmen til tysk varsalstat.¨ I 1004 erobret Jaromir Praha fra polakkene med tysk hjelp, og ble innsatt som hertug. Polakkene beholdt imidlertid kontrollen over Mähren, Schlesien og Lausitz. I 1012 ble Jaromir styrtet av Oldrich, og sendt i eksil. I 1033 vendte han overraskende tilbake med en hær og tok tilbake tronen. Alt året etter ble imidlertid Oldřich gjeninnsatt av sin sønn Bretislav. Jaromir ble holdt fanget i Lysa til han ble drept i 1035, et år etter Oldřich. Kallhovde. Kallhovde eller "omnskall" er brukt på Vestlandet som betegnelse på en stående stolpe som er plassert i det fremre hjørnet på røykovnen. Betegnelsen kallhovde kommer fra norrønt ”karlahofði” – mannshode. Øvre enden av kallhovden kunne være formet som et mannshode eller være dekorert med karveskurd. Det har vært noe uklare oppfatninger om at kallhovden skulle ha en beskyttende funksjon. Fra Ullensvang forteller Halldor O. Oppedal følgende: "Stolpen var heilag, og lukkemunen i heimen var knytt te honom. I stova åt Sjurd Sekse (f.1813, d. 1898) stod det ein ven kallhovde. Kring 1870 reiv sonen ut røykovnen. Men då han vilde taka kallhovden, spela Sjurd upp. «Kallhovden fær du ékje rikka! han hel`'du da vonda burte irfrao hu'se, han», sa han. Men sonen totte kallhovden laut fylgja ovnen. Sjurd gøymde honom då vel under bui. Men fyrst han slokna, hogg dei kallohovden sund og nytta honom til kaffived." Kåre Strande. Kåre Strande (født 29. mai 1961 i Etnedal) er en norsk friidrettsutøver- og trener i Fagernes idrettslag. Han har trent fram utøvere som Vetle, Oda og Hedda Utsi Onstad, som alle har tatt medaljer i norske seniormesterskap i friidrett. Sjøl har han holdt det gående siden 1972 og er fremdeles aktiv i internasjonale veteranmesterskap. Han har blant annet over 100 NM-gull samt 12 gull, åtte sølv og to bronse i nordiske mesterskap. Hans beste internasjonale plassering er bronsemedalje i lengde under innendørs-VM i finske Jyväskylä i april 2012. Han har også en sjetteplass på 60 meter fra innendørs-EM i Bordeaux i Frankrike i 2001, der han løp på 7,37 sekunder i en alder av 40 år. I februar 2012 ble han kåret til årets mannlige friidrettstrener i Norge for 2011, sammen med mossingen Morten Røraas, av en jury bestående av sentrale personer i Norges Friidrettsforbund. Diamantsliping. Diamantsliping brukes for å få smykkediamanter til å fremstå med full glans fra alle synsvinkler. De fleste stener slipes til briljanter, mens enkelte kan gjøres i andre fasonger, avhengig av struktur og form på rådiamanten. Slipingen foregår ved ar fasett etter fasett presses mot en slipeskive innsatt med diamantstøv.Støvet er nødvendig fordi diamant i seg selv er et av de hardeste mineralene som finnes, og dermed lite påvirkelig for mekanisk påvirkning av mykere slipemidler. Diamantsliping blir i Norge utøvd av et fåtall personer. En diamantair (Fransk opprinnelse) er også kjent som "master diamond cutter". En diamantaire har dyp kunnskap og erfaring med behandling av edelstener, spesielt med tanke på å øke kvaliteten og verdien av uslepne diamanter. En diamantair er en håndverker som utfører sliping, polering og kvalitetskontroll av prosessen som kreves for å gjøre en rådiamant til en edelsten som kan brukes i smykker. Noen medlemmer av de større familiene som styrer diamanthandelen blir også kalt med tittelen diamantair. Johan Schreiner. Johan Christian Schreiner (født 25. mai 1903 i Frogn, død 8. oktober 1967) var en norsk historiker, mest kjent for studiet av økonomien i norsk middelalder. Etter examen artium 1921 og cand.philol. 1927 ved Universitetet i Oslo, skrev han endel bøker, var litt i Mot Dag med kona Kirsten Moe (de var gift 1928-30) og hadde stipend fra Rockefeller-stiftelsen. Etter at hans mentor Edvard Bull d.e. gikk bort i 1931 var Johan stipendiat 1932-37, ansatt som dosent 1939. Han satt på Bredtvet under den andre verdenskrig, delte rom med Johs. Andenæs, var så på Grini hvorfra han skrev bok. Da han ble utnevnt til professor i historie den 1. juni 1946 uttalte han at «vår egen samtid må være utgangspunkt for studiet [i historie]» og at «epokelesingen en driver med nå er tøv». Schreiner skrev ellers ofte og mye i VG. De fleste av hans utgivelser var del av Det Norske Videnskaps-Akademis "Skrifter". Da han fylte 50 år ble han spurt om sitt livssyn og svarte at «Jo mer jeg lærer av historie, dess mer nærmer jeg meg en liberalistisk holdning til politiske og økonomiske problemer. Jeg blir stadig mer interessert i selve problemstillingene enn i den materialistiske løsningen på dem». Han var sønn av Kristian Emil Schreiner (1874–1957) og Alette Schreiner (1873–1951) som begge var anatomer og forsket sammen. Hans bror Fredrik Schreiner var far til samfunnsøkonomen Per Schreiner (1932–2005). Bermudas herrelandslag i fotball. Bermudas herrelandslag i fotball representer Bermuda i internasjonal fotball for herrer. Deres første kamp var et 3-4 tap mot i 1964. Hele ti av spillerne på laget spiller klubbfotball for Bermuda Hogges. 4. divisjon fotball for herrer (Finnmark). 4. divisjon fotball for herrer (Finnmark) er en regionalliga i fotball under Finnmark Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Vinneren av hver avdeling vil møtes i en kvalifiseringskamp om å rykke opp til avdeling 12 i den nasjonale 3. divisjon, sammen med vinneren av Troms Fotballkrets' 4. divisjon. Kvalifisering til 3. divisjon 2012. Finnmark CONCACAF Gold Cup. CONCACAF Gold Cup er et fotballmesterskap arrangert av det nord- og mellomamerikanske fotballforbundet CONCACAF, og er i praksis det nord-, mellom-amerikanske og karibiske mesterskapet i fotball. De siste utgavene av mesterskapene har blitt arrangert annethvert år. Historie. CONCACAF Gold Cup ble for første gang arrangert i 1991, og tok da over for CONCACAF Championship, som hadde blitt arrangert siden 1963. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1925–1930. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1925–1930 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1925 til desember 1929. Georgios Kountouriotis. Georgios Kountouriotis (1782–1858) var en gresk politiker som var statsminister i Hellas fra mars til oktober 1848. Georgios var bror av Lazaros Kountouriotis, som kjempet under den greske selvstendighetskrigen og han var bestefar til Pavlos Kountouriotis som kjempet under den første balkankrigen, og senere tjenestegjorde som første president av den greske republikken. Da uavhengighetskrigen brøt ut støttet Georgios sammen med resten av Kountouriotis-familien, arbeidet med sjenerøse donasjoner så vel som med deres egne skip. Etter den greske uavhengigheten fra det osmanske riket i mars 1821, ble Georgios medlem av kabinettet til Ioannis Kapodistrias, den første guvernøren i Hellas. Georgios døde i 1858, da han var 76 år gammel. Nikos Dabizas. Nikos Dabizas (gresk: Νίκος Νταμπίζας; født 3. august 1973 i Ptolemaida) er en gresk tidligere fotballspiller. Han har tidligere spilt for Pontii Veria, Olympiakos, Newcastle United og Leicester City. Dabizas har 70 landskamper for og var med i troppen som vant EM i fotball 2004. I Hellas. Dabizas startet karrieren sin i en lokal klubb, Hermes, på en amatørkontrakt. Her gjorde han sakene sine så bra at han ble tilbudt en profesjonell kontrakt på tredje nivå i det greske ligasystemet, hos Pontii Veria. Da var Dabizas 18 år gammel. Han spilte for klubben i tre år, og etter å ha rykket opp med Pontii Veria i sin første sesong spilte han på andre nivå i ligasystemet. Gjennombruddet hans i gresk fotball kom da han var 21, da han ble tilbudt kontrakt hos Olympiakos, en av de største klubbene i Hellas. Han flyttet til Pireus og hjalp Olympiakos til to serietitler og spilte også i UEFA Champions League. Etter tre og et halvt år i klubben, fikk han et tilbud fra den engelske Premier League-klubben Newcastle United, et tilbud han takket ja til. Newcastle United. Han signerte for Newcastle i mars 1998 på en fireårskontrakt. Denne ble senere forlenget slik at han var bundet til klubben til sommeren 2004. Dabizas sikret sin legendestatus i Newcastle da han scoret vinnermålet i 1-0-seieren i lokaloppgjøret mot Sunderland på Stadium of Light 24. februar 2002. Hans tid i Newcastle inkluderte også to finaler i FA-cupen, i 1998 og 1999. Begge endte med tap. våren 2003 ble Dabizas satt ut av førstelaget, og han ønsket seg vekk fra klubben. En bilulykke forhindret ham fra å dra samme sommer, og da situasjonen hans ikke endret seg i starten av 2003-2004-sesongen, forlot han klubben i januar 2004. Han takket nei til et tilbud fra Arsenal og signerte for Leicester City. Leicester City og EM 2004. Dabizas var fast på laget i Leicester, som kjempet for å overleve i Premier League. Det klarte de ikke og Leicester rykket ned i 2004. Det som virket som om det skulle bli en svært skuffende sesong for ham, ble fort forandret da han ble tatt ut i den troppen til fotball-EM. Dessverre ble Dabizas skadd og fikk derfor ikke spilletid i EM, men var likevel en del av troppen som tok et overraskende gull i mesterskapet. Etter EM valgte Dabizas å bli værende i Leicester, selv om han hadde en klausul i kontrakten som ga ham muligheten til å forlate klubben etter nedrykket. AEL Larissa. Da kontrakten med Leicester gikk ut sommeren 2005, forlot Dabizas klubben og signerte en kontrakt med greske Larissa. Her vant han den greske cupen som kaptein i 2007, og nøt suksess i UEFA-cupen påfølgende sesong hvor de nådde gruppespillet etter å ha slått ut Blackburn Rovers. Ved slutten av 2009-2010-sesongen signerte Dabizas en kontraktforlegning som vil holde ham i klubben til sommeren 2011. Dette betyr at Larissa er den klubben han har vært i lengst, og er også den klubben han har flest kamper for. Mohammed bin Awad bin Laden. Sjeik Mohammed bin Awad bin Laden (arabisk: محمد بن عوض بن لادن‎, født 1908 – død 3. september 1967), var en investor, forretningsmann og overhode for deler av bin Laden-slekten. Han var en jemenittisk emigrant til Saudi-Arabia, gift 22 ganger og far til 54 barn, blant annet hans mest kjente sønn Osama bin Laden som antas å være hans 17. sønn. Han «bygget opp et av landets største entreprenør-selskap» og ble «styrtrik», i følge VG. Tzvetan Todorov. Tzvetan Todorov (Født 1. mars 1939 i Sofia, Bulgaria) er en fransk-bulgarsk filosof. Todorov har bodd i Frankrike siden 1963 sammen med sin kone Nancy Huston og deres to barn, der han har skrevet bøker og essays om litterær teori, historie og kultur. Todorov har publisert totalt 21 bøker. Todorovs historiske interesser har fokusert på spørsmål som erobringen av Amerika og de nazistiske og stalinistiske konsentrasjonsleirene. Todorov har vært gjesteprofessor ved flere universiteter, blant annet Harvard, Yale, Columbia University og University of California i Berkeley. Todorovs utmerkelser inkluderer bronsemedalje fra CNRS, Charles lÉvêque Prize av Académie des Sciences Morales et Politiques. I 2008 mottok Todorov utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. Todorov er også offiser av Ordre des Arts et des Lettres. Sekkeløp. Sekkeløp er en lek eller konkurranse som består i at deltakerne stiger opp i en striesekk, holder denne ved hoften og hopper så fort de kan over en på forhånd avtalt distanse. Sekkeløp er en populær lek ved 17. mai-feiring i Norge. Stop Beggin' Me. «Stop Beggin' Me» er en sang av Alejandro Fuentes, utgitt fredag 6. mai 2011. Sangen er skrevet av Alejandro Fuentes, Hans Petter Aaserud og Bernt Rune Stray, og er spilt inn i Whiteroom Studio i Asker. Singelen er fra Alejandro Fuentes' 3. soloalbum som er ventet utgitt til høsten 2011. Gracie Allen. Gracie Allen (født 26. juli 1895, død 27. august 1964) var en amerikansk komiker og skuespiller som ble internasjonalt kjent på grunn av hennes ektemann George Burns. På grunn av hennes mange bidrag til den amerikanske TV-bransjen ble Gracie Allen hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6672 Boulevard Hollywood. På 1930-tallet adopterte Burns og Allen de to små barna Sandra Jean og Ronald John, etter at de oppdaget at de ikke kunne få sine egne barn. Ekteparet ble enige om at barna skulle vokse opp som katolikker, og deretter la dem ta sine egne religiøse valg som voksne. Som barn, var Allen blitt skåldet på den ene armen og hun fikk en arrdannelse på armen på grunn av denne skaden. Allen var født med heterokromi og hadde derfor både et grønt øye og ett blått øye. Gracie Allen kjempet en lang kamp mot en alvorlig hjertesykdom og til slutt døde hun av hjerteinfarkt i Hollywood i august 1964. Hun ble gravlagt i en krypt ved Freedom Mausoleum i Forest Lawn Memorial Park i Glendale, California. Ektemannen Geore Burns ble gravlagt ved hennes side da han gikk av med døden 32 år etter henne. Allen var 69 år gammel da hun døde. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er en norsk, partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon for arbeidstakere. YS ble etablert 18. januar 1977 og består av 21 forskjellige forbund med 222 114 medlemmer. Medlemmene dekker alle sektorer i arbeidslivet. 14. oktober 2006 overtok Tore Eugen Kvalheim som ny leder etter mangeårige leder Randi Bjørgen. YS deler hvert år ut YS' likestillingspris. Riccardo Muti. Riccardo Muti etter en operaoppførelse under Salzburger Pfingstfestspiele i 2008 Riccardo Muti (født 28. juli 1941 i Napoli) er en italiensk dirigent. Han leder Chicago Symphony Orchestra, har tidligere vært musikalske leder ved La Scala-operaen i Milano og har ledet operafestivalen Maggio Musicale Fiorentino, samt orkestre som Philharmonia Orchestra i London og Philadelphia Orchestra i USA. I 2011 ble Muti tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Han fikk samme år også Birgit Nilsson Music Prize på 1 million dollar. Eliteserien i håndball for menn 2010/11. Eliteserien i håndball for menn 2010/11 var det øverste nivået i norsk herrehåndball sesongen 2010-11. Haslum vant ligaen foran Elverum og Drammen. Julio Caro Baroja. Julio Caro Baroja (født i 1914 i Madrid, Spania, død i 1995) var en verdenskjent antropolog, historiker, lingvist og essayist fra Baskerland. Han var kjent for hans spesielle interesse for baskisk kultur, historie og samfunn. Han var baskisk herkomst og nevø av den kjente forfatteren Pio Baroja, og hans bror, maler, forfatter og gravør Ricardo Baroja. Baroja ble gravlagt i nærheten av familiens hjem i Itzea i Navarra. Julio var eldste sønn av redaktøren Rafael Caro Raggio som grunnla forlaget Editorial Caro Raggio Madrid i 1917. Hans mor var Carmen Baroja, en spansk forfatter og etnolog som ofte skrev under pseudonymet Vera Alzate. Som barn flyttet hele familien til byen Vera de Bidasoa hvor Julio tilbrakte mye tid sammen med sin onkel Pio Baroja. Hans tidlige skolegang fant sted ved Instituto-Escuela de Madrid mellom 1921 og 1931. Julio studerte senere ved universitetet i Madrid da den spanske borgerkrigen brøt ut. Utbruddet av borgerkrigen tok ham på sengen, og han returnerte til hjemstedet Vera de Bidasoa. Hans far bodde i Madrid og mistet sin trykkpresse da hans hovedkvarter for publiseringen hans ble ødelagt under et bombeangrep. I 1951 mottok Julio et stipend fra Wenner-Gren Stiftelsen for antropologisk forskning for å gjennomføre etnologisk forskning i USA. Etter å ha vokst opp i et isolert samfunn der folk fortsatt trodde på magi og trolldom ble Julio interessert i magiske kunster. Før han var tyve år gammel, hadde han snakket med flere eldre mennesker som var overbevist om at det var folk kunne forandre seg til dyr, fly og andre ting. I 1983 mottok han utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. 4. divisjon fotball for herrer (Hålogaland). 4. divisjon fotball for herrer (Hålogaland) er en regionalliga i fotball under Hålogaland Fotballkrets, og består av lag fra Hålogaland. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. 2011. Hålogaland DS «Aladdin» (1903). DS«Aladdin» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 42. Skipet ble overlevert til skipsreder Ths. S. Falck i Stavanger i januar 1903. Skipet ble ved samme reder til det krigsforliste 8. september 1917. Krigsforlis. «Aladdin» forlot Dunston like ved Newcastle, klokken 6 om morgenen den 8. september 1917. Hun var lastet med kull for Treport. I det hun seiler ut av elveløpet Tynemouth svinger hun styrbord og setter kurs mot den engelske kanal. Samme ettermiddag passerer hun Scarborough, med kurs for Flamborough Head, utenfor kysten av Yorkshire. Like sør for Flamborough Head, klokken 16:30 blir hun angrepet av den tyske ubåten UB-34. Den første torpedoen bommer, men mannskapet går i livbåtene. Ubåten angriper igjen og neste torpedo treffer i maskinrommet. Skipet blir delt i to og synker i løpet av 2–3 minutter. 1 av mannskapet omkommer. Tomb of the Mutilated. "Tomb of the Mutilated" er det amerikanske death metal-bandet Cannibal Corpse sitt tredje studialbum. Det ble utgitt i 1992 gjennom plateselskapet Metal Blade Records, og er bandets siste album med grunnleggeren gitarist Bob Rusay. Albumet ble forbudt i Tyskland på grunn av det voldelige platecoveret og de ekstreme tekstene. Noen mener at albumet skal være et konseptstykke, basert på rituelle drap av en jente, og brenningen av liket hennes. Sangen «Hammer Smashed Face» ble omtalt under bandets opptreden i filmen, og ble også nedlastbart innhold til spillet Rock Band 2. Sangen «I Cum Blood» er også omtalt i videoen spillet. Tongjiuniversitetet. thumb Tongjiuniversitetet (forenklet kinesisk: 同济大学; tradisjonell kinesisk: 同濟大學; pinyin: "Tóngjì Dàxué" i Shanghai er et ledende universitet i Folkerepublikken Kina. Det ble opprettet i 1907 i området Wusong av den tyske regjering sammen med tyske leger i Shanghai. Universitetet er nå (2011) fordelt på flerer campuser i og rundt Shanghai. Hovedcampus er i Siping i Shanghai. Det er medlem av Prosjekt 211 som tar sikte på å fremme forskningskvalitetetene ved utvalgte kinesiske universiteter. The Platinum Collection (Sounds of Summer Edition). "The Platinum Collection (Sounds of Summer Edition)" er et samlealbum fra The Beach Boys, utgitt i desember 2005 av EMI. Albumet består av tre CD-er og inneholder de fleste av bandets største hitlåter og mest kjente sanger fra perioden 1961–1988. De fleste sangene er digitalt remasteret i stereo, med unntak av enkelte spor på de to første CD-ene. Disk 1. Alle sangene er skrevet av Brian Wilson og Mike Love, unntatt hvor annet er notert. Lorenz Prätorius. Lorenz Prätorius evt. Prætorius (født 27. november 1708, død 23. august 1781 i Christiansfeld) var en dansk embedsmann. Prätorius ledet i mange år en avdeling av Brødremenigheten, som han selv hadde stiftet i 1739 under navnet «det kjøbenhavnske Brødresocietet». Han planla og anla byen Christiansfeld etter samme mønster som den første menigheten i Tyskland. Flowton. Kirken i Flowton er fra middelalderen Kirkens sørlige portalinngang bygd i eik. Flowton er en landsby og et verdslig sogn i det administrative distriktet Mid Suffolk i Suffolk i østlige England. Det ligger rundt 5 km vest for Ipswich. Sognet inneholder også grenda Flowton Brook. I 2005 var befolkningen på 120 beboere. Omfanget på landsbyen er liten og ligger i et tradisjonelt jordbruksområde. Middelalderkirken fra tidlig på 1400-tallet er et lite bygg i stein dedikert Jomfru Maria. Den sørlige portalen har en formstøpt bue bygd i eik fra samme byggeperiode, men fikk tak på 1600-tallet. Historisk sett har området hatt et sterkt puritansk preg. Elias David Häusser. Elias David Häusser (også "Haüsser") (døpt 26. juni 1687 i Erfurt, død 16. mars 1745 i Nyborg) var en tysk barokkarkitekt i dansk tjeneste. Han er kjent som arkitekten bak det første Christiansborg. Da slottet brant i 1794 klarte man å redde Ridehuset med ridebaneanlegget; innredningen anses som et av Häussers hovedverk. Häusser var offiser i ingeniørkorpset og sto for oppføringen av hovedvakten på Kongens Nytorv (senere revet) og fengselet og kommandantboligen på Kastellet. I årene 1738–1740 ble det foretatt en omfattende restaurering av Akershus slottskirke i Oslo. I "Oslo byleksikon" er Häusser oppført som generalbyggmester for dette og hos kirkebyggdatabasen Kirkesøk er Philip de Lange nevnt som arkitekt. Altertavlen, prekestolen og døpefonten er utført etter tegninger av Häusser. Altertavlens midtfelt er et usignert maleri som antagelig er av Johan Georg Ziesenis. Det du aldri sa. "Det du aldri sa" er et musikkalbum med Tom Roger Aadland, utgitt i 2011. «Costa Deliziosa». «Costa Deliziosa» er et cruiseskip som drives av Costa Cruises, og flaggskipet i selskapets flåte. Skipet ble bestilt i 2007 som del av en flåteutvidelse på fem skip for Costa Cruises. Det ble bygget av den italienske verftsgruppen Fincantieris verft i Ancona og Marghera, sjøsatt i mars 2009 og overlevert til Costa Cruises i januar 2010. Søsterskipet «Costa Luminosa» ble satt i drift i 2009. 1999 Hirayama. 1999 Hirayama er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. februar 1973 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. SportAccord. SportAccord (inntil april 2009): "General Association of International Sports Federations (GAISF)"; (fransk: "Association Générale des Fédérations Internationales des Sports" (AGFIS)) ble grunnlangt for å fremme kommunikasjon og samarbeid mellom forskjellige internasjonale sportsføderasjoner. 26 slike føderasjoner deltok under grunnleggelsen av GAISF i 1967 i Lausanne. Idag er mer enn 100 idretter representert. GAISF arbeider i nært samarbeid med den olympiske bevegelsen. Den har siden 2009 hatt sitt hovedkontor i Lausanne. Hovedkontoret var fra starten også i Lausanne, inntil det i 1978 flyttet til Monaco. 1998 Titius. 1998 Titius er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. februar 1938 av Alfred Bohrmann ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. PLX. PLX er en forkortelse for Picatinny Liquid Explosive. Det er et flytende 2-komponent sprengstoff som består av 95% nitrometan og 5% etylendiamin. Det er fargeløst eller svakt gult. Det er et relativt lite sensitivt sprengstoff som trenger en meget kraftig detonator for å sikre en positiv detonasjon. Det ble oppfunnet under 2. verdenskrig av Picatinny Arsenal i New Jersey, USA. Det ble blant annet brukt til å rydde minefelter. PLX er noe kraftigere enn TNT. Det har en detonasjonshastighet på ca. 7000 meter/ sek. Andre aminer kan også brukes for å gjøre nitrometan sensitivt for detonasjon, for eksempel trietylentetramin og etanolamin. PLX kan gelantineres ved å tilsette nitrocellulose eller andre nitro-estere. Diazodinitrofenol. Diazodinitrofenol, forkortet til DDNP, er et primær sprengstoff som brukes i tennhetter til ammunisjon og i detonatorer. DDNP har kjemisk formel C6H2N4O5 Det er gul/brune krystaller som er uppløselig i vann, men oppløselig i aceton og andre ketoner. DDNP er mindre sensitivt enn blyazid og kvikksølvfulminat, men kraftigere enn disse. DDNP kan fremstilles ved å oppløse natriumnitritt i pikraminsyre (2-amino 4,6-dinitrofenol) og saltsyre. 1997 Leverrier. 1997 Leverrier er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 14. september 1963 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. Samtidskunst. Samtidskunst er navn på kunst som har blitt skapt nylig. Begrepet "moderne kunst" hadde opprinnelig samme betydning, men mot slutten av 1900-tallet begynte denne å bli assosiert med perioden 1880–1970. Moderne kunst gikk da over til å bli et historisk begrep som beskriver en viss stilart og periode. Samtidskunst blir ofte omtalt som postmodernisme. 1996 Adams. 1996 Adams er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaget 16. oktober 1961 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. United Bakeries. United Bakeries er en norsk næringsmiddelbedrift med primærfokus på bakevarer. United Bakeries ble etablert i 1993 av Remi Goulignac. Selskapet var opprinnelig en importør av juice og sjokolade. Etter få år spesialiserte virksomheten seg på import av bakervarer fra Frankrike som ble solgt til matkjedene i Norge. Det første bakeriet ble startet på Smart Club i 2001, før man kom i gang på CC Vest med et eget håndverksbakeri. I 2006 hadde selskapet 100 ansatte og 70-80 prosent av omsetningen kom fra import av halvstekte, franske bakeprodukter. Det ble også importert is fra fire håndverksbedrifter i Sør-Frankrike under eget merke, 80 forskjellige varianter. United Bakeries Norway omsatte for mer enn en kvart milliard i 2009. Selskapet ble tildelt prisen Fransk-Norsk Trophée av Fransk-Norsk Handelskammer i 2006. United Bakeries er sponsor av det semiprofesjonelle terrengsykkel-laget Team United Bakeries, startet av Rune Høydahl. Eliteserien i håndball for menn 2009/10. Eliteserien i håndball for menn 2009/10 var det øverste nivået i norsk herrehåndball sesongen 2009-10. Drammen vant ligaen foran Elverum og Runar. Fôrvert (Norges blindeforbund). Fôrvert er betegnelsen på en som står for fôring av valp som er kandidat til å bli førerhund. Fôrvertordningen er organisert av Norges Blindeforbund. Fôrverten har ansvaret for daglig stell og fôring av valpen fra ca 8 ukers alder til valpen er ca 15 måneder. Fôrverten står for grunntrening av hunden og venner den til å bli stelt og undersøkt. En viktig del av grunntreningen er miljøtrening. Det vil si venne hunden til å reise med for eksempel buss, T-bane, tog osv. og til å ferdes i trafikkerte områder. Lære seg å være i ro, vente og å være tålmodig. Hunden eies hele tiden av f.eks. Norges blindeforbund. Ved 15 måneders alder skal hunden inn til testing hos organisasjonen som skal stå for den videre utdanningen av hunden. Er hunden klar for videre opplæring, fortsetter opplæringen hos egne instruktører. Er hunden ikke klar, kan den komme tilbake til fôrverten for en kortere eller lengre periode. Eller det blir avgjort om den ikke egner seg som førerhund eller annen type servicehund. Dersom hunden ikke kan brukes kan fôrverten bli tilbudt å kjøpe hunden. Remi Goulignac. Remi Goulignac (født 22. mars 1970) er en fransk-norsk gründer og konsernsjef i næringsmiddelbransjen. Goulignac flyttet fra Frankrike til Norge da han var 13 år gammel. I 1993 etablerte han United Bakeries, som på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet ble en ledende leverandør av bakervarer i Norge. Han var initiativtaker til etablering av det norsk semi-proff-lag Team United Bakeries, med utøvere i terrengsykling og langrenn som selskapet også er sponsor for. Goulignac ble kåret til "Ernst & Young Entrepreneur Of The Year 2008", kategori handel. Martín de Riquer Morera. Martín de Riquer Morera (Født 3. mai 1914 i Barcelona) var åttende greve av Casa Davalos og Grande de España og en filolog med en anerkjent internasjonal autoritet på dette området. Morera`s karriere som forfatter begynte i 1934. Morera deltok under den spanske borgerkrigen på nasjonalistenes side og han drev blant annet med propaganda for dem. De Riquer har vært medlem av Real Academia Española siden 1965, president i Real Academia de Buenas Letras de Barcelona og han var et korresponderende medlem av en rekke utenlandske institusjoner. Morera er emeritus styreleder i Literaturas Románicas ved universitetet i Barcelona, en posisjon han holdt mellom 1950 og 1984. Han var visekonge av universitetet i 1965 og 1966 og visekonge for det autonome universitetet i Barcelona fra 1970 til 1976. Han er grunnlegger og ærespresident av Sociedad Roncesvals, dedikert til studiet av chanson de geste og cantar de Gesta. Blant de romanske språkene som de Riquer har studert er oksitansk, fransk, spansk og katalansk. De Riquer var mottaker av en mange æresbevisninger og utmerkelser. I 1962 mottok han Premio mars de Cataluña, i 1990 mottok han utmerkelsen Premio Internacional Menéndez Pelayo. I 1991 mottok han den Premio Nacional de Ensayo fra det spanske Kulturdepartementet for hans mange litterære arbeider. I 2000 mottok Morera den Premio Nacional de las Letras Españolas. Han mottok graden Doctor honoris causa (æresdoktor) fra Universitetet i Roma og fra Universitetet i Liège. I 2007 mottok han utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. 1995 Hajek. 1995 Hajek er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. Butantrioltrinitrat. Butantrioltrinitrat, forkortet til BTTN, er en fargeløs til svakt brun eksplosiv væske med kjemisk formel C4H7N3O9. Det er svært mye brukt som rakettdrivstoff i militære missiler. Det er brukt i nesten alle 1-trinns missiler i USA, som for eksempel AGM-114 Hellfire. Som drivstoff brukes det også i kombinasjon med nitroglyserin. BTTN fremstilles ved nitrering av 1,2,4-butantriol med salpetersyre. Gravøl og dans. "Gravøl og dans" er et musikkalbum med SJUENDE FAR i huset. Albumet ble utgitt 13. mai 2011. 1994 Shane. 1994 Shane er en hovudbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaget 4. oktober 1961 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. Oktavformat. Oktavformat eller "octavo", ofte skrevet "8:o", er en størrelsesbetegnelse benyttet på framforalt bøker trykt før eller under 1800-tallets første halvdel. Betegnelsen oktav er i utgangspunktet egentlig en teknisk term og ikke en størrelsesangivelse. Den innebærer at hvert papirark som benyttes ved trykkingen brettes slik at det utgjør åtte blad i den ferdige boken. Men ettersom papir på denne tid ble produsert for hånd og omtrent i en og samme standardstørrelse, er bøker i oktavformat omtrent jevnstore. Størrelsen er omtrent som en moderne norsk pocketbok. I Europa utviklet det seg fra 1500-tallet et systematiseringssystem for bokformater. En bok som er satt sammen av ark som var brettet én gang (slik at man får fire sider), kalles folio (latin "folio" av folium «blad»; forkortes gjerne 2o). Dersom man bretter arket to ganger, får man en kvarto ("quarto", 4o, ca. 18–29 cm høy), dersom man bretter det tre ganger, en oktavo ("octavo", 8o, ca. 9–20 cm høy), dersom man bretter det fire ganger, en duodecimo (12mo), og dersom man bretter det fem ganger, en sedecimo (16mo). Den eldste fremdeles eksisterende octavobok synes å være den såkalte "Turkish calendar" for 1455, formodentlig trykket sent i 1454, omtrent samtidig som Gutenbergbibelen (trykt i "folio"). Det har overlevd tallrike andre oktavobøker med tilblivelse fra og med omtrent 1461. British Librarys Incunabula Short Title Catalogue oppfører omlag 28.100 forskjellige utgaver av eksisterende bøker, pamfletter og broadsides (noen av dem bare fragmentariske) som ble trykket før 1501, og av dem er omtrent 2.850 oktavoer, det vil si ti prosent av alle verkene i katalogen. Fra 1501 begynte Aldus Manutius i Venezia å trykke klassiske verker i lite oktavoformat, noe som gjorde bøkene lette å ta med seg. Disse verkene, som innheholdt bare tekstene selv men ikke kommentarer eller fornoter, ble svært populære blant dannede lesere. Dermed ble Manutius nært knyttet og assiosiert med oktavoformatet. Ingelil Mitchell. Ingelil Mona Mitchell (født 28. mars 1954) er en norsk billedkunstner, tegner, illustratør og barnebokforfatter. Bakgrunn og arbeid. Ingelil Mitchell har kunstutdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole der hun studerte 1976-1979. Hun har illustrert flere barnebøker, deriblant bildebøker til egen tekst. Illustrasjonene er ofte fargerike, dekorative malerier av eventyrlige og karnevalistiske motiver. Ingelil Mitchell bor på Nesodden utenfor Oslo. Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (1875). Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP) var et sosialistisk parti i Det tyske keiserriket fra 1871 til 1918. Partiet ble etablert i 1875 i den tyske byen Gotha, gjennom en sammenslåing av Sozialdemokratischen Arbeiterpartei (SDAP) og Allgemeinen Deutschen Arbeitervereins (ADAV). Partiets historie mellom 1878 og 1889 var preget av Sosialistlovene som forbød slike partier. Da lovene ble opphevet skiftet partiet samtidig navn til SPD. 1993 Guacolda. 1993 Guacolda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. juli 1968 av G. A. Plyugin og Yu. A. Belyaev ved Cerro El Roble Astronomical Station i Chile. 1992 Galvarino. 1992 Galvarino er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. juli 1968 av Carlos Torres og S. Cofre ved Cerro El Roble Astronomical Station i Chile. 1991 Darwin. 1991 Darwin er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 6. mai 1967 av Carlos Ulrrico Cesco og Arnold Richard Klemola ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. Jindra Capek. Jindra Čapek (født 30. september 1953 i České Budějovice i daværende Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk illustratør. Čapek flyttet til Sveits i 1969 der han studerte ved kunsthåndverksskolen i Zürich fra 1970 til 1971 og siden i Karlsruhe i Tyskland fra 1971 til 1975. Han begynte som frilans illustratør i 1977, og har siden illustrert en mengde bøker, ikke minst bildebøker med fortellinger bygd på eventyr og fabler. Disse har blitt oversatt til mange språk, også norsk. De gjennomkomponerte maleriene til Čapek viser ofte karikerte figurer og detaljer i en slags stilisert og dekorativ realisme. Billedstilen synes å være påvirket av mellomeuropeiske håndverkstradisjoner såvel som middelalderkunst og annet. I dag bor og arbeider Jindra Čapek i Praha og Český Krumlov i Tsjekkia samt i Schwarzwald i Tyskland. Han har mottatt flere utmerkelser for bokkunsten sin. Xuanpapir. Xuanpapir eller xuanzhi (tradisjonell kinesisk: 宣紙, forenklet kinesisk: 宣纸; pinyin: "xuānzhǐ"), eller shuenpapir, eller feilaktig men utbredt omtalt som rispapir, er en type papir som har sitt opphav i det gamle Kina og som benyttes for skriving (kalligrafi) og maling. Xuanpapiret er mykt og med fin tekstur. Opprinnelse. Xuanpapir nevnes tidligst i de gamle kinesiske verkene "Merknader om fordums berømte malerier" og "Den nye Tang-boken". Det ble opprinnelig produsert under Tangdynastiet i fylket Jing i det som i dag er provinsen Anhui, såvel som i nærliggende byer som Xuancheng og Taiping. Fylket var den gang underlagt prefekturet Xuanzhou, og fra administrasjonssenteret og elvehavnen der ble det skipet ut og spredt ut over hele riket; derav navnet Xuanpapir. I Songdynastiets tid måtte papirproduksjonen i Huizhou, Chizhou og Xuanzhou gradvis vike for produksjonen i fylket Jing. Klassifisering. På grunn av avvik i produksjonsmåten kan xuanpapir klassifiseres i gruppene shengxuan, shuxuan og banshuxuan. Shengxuan (ordrett «rå xuan»), som ikke er særskilt videreforedlet, har en uovertruffen evne til å absorbere vann, slik at blekket brer seg nærmest som på moderne trekkpapir. Shuxuan («moden xuan») er derimot innsatt med potassium alum under produksjonen, noe som gir den en hardere tekstur og mindre vannabsorpsjon. Disse egenskaper gjøre at shuxuan egner seg bedre for gongbi enn for xieyi, og at det samtidig er lettere å rive. Banshuxuan («halvmoden xuan») har egenskaper som ligger imellom shengxuan og Shuxuan. Material og produksjon. Materialet som benyttes er nært knyttet til Jing fylke. Barken til "Pteroceltis tatarinowii", en vanlig art av almetre i området, var hovedmaterialet for produksjonen av xuanpapir. Ris, og flere andre materialer som for eksempel bambus og morbærtre, ble senere addert under Songdynastiet og Yuandynastiet. Visse detaljer av produksjonsmetoden hemmeligholdes. Men den kan løst grupperes i 18 steg eller elementer, eller mer strikt i over hundre elementer. Det inngår damping og bleking og tilsettelse av en rekke safter. Holmen (København). Holmen er en vanlig samlebetegnelse på flere øyer som ligger mellom Sjælland og nordspissen av Amager ved København. Området var i tidsrommet ca. 1690–1990 hovedbasen for den danske orlogsflåten. Holmen består av Nyholm, Arsenaløen, Dokøen og Frederiksholm. Marinestasjon København holder til på Holmen. Raymond Carr. Raymond Carr (Født 11. april 1919 i Somerset, England) er en engelsk historiker og forfatter. Carr ble utdannet ved St. Antony's College i Oxford, fra 1968 til 1987. Carr fungerte som en kortere periode som foreleser ved University College i London i 1945–1946, før han vendte tilbake til Oxford University som et medlem av All Souls College fra 1946 til 1953. Som historiker og Hispanist var Carr sine hovedinteresse i omskiftningene på 19. og 20. århundre i Spania og han er også en spesialist på Latin-Amerika i tillegg til svensk historie. Carr var medlem av British Academy siden 1978, i 1983 ble han tildelt utmerkelsen Order of Alfonso X el Sabio av kong Juan Carlos av Spania, og i 1999 ble han tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. Carr regnes, sammen med Angus Mackay og Sir John Huxtable Elliott, som en stor figur innen utviklingen av spansk historieskriving. Carr har i tillegg skrevet to bøker om engelsk revejakt. Murfatlar. Murfatlar ("Basarabi" fra 1924 til 1965 og 1980 til 2007 er en by i fylket Constanța, Dobrudsja, i Romania. De ca 10 900 innbyggerne er rumenere, tatarer og tyrkere. Arkeologiske funn har vist at stedet var bebodd allerede i 992. Navnet fremkommer skriftlig under navnet Murfatlar første gang i 1864. Like i nærheten ligger Basarabi-Murfatlar hulekompleks med den eldste kirken på rumensk territorium. Murfatlar er fremfor alt kjent for sine store vinmarker. Her dyrkes det hvite, vanligvis meget søte og alkoholrike viner. Vinene er ofte fremstilt av Chardonnay-druer med typisk utviklet preg. Byen har også en havn til Donau-Svartehavskanalen. Murfatlar er fødested for den rumenske presidenten Traian Basescu. AFC Champions League. AFC Champions League er en asiatisk fotballturnering som avholdes årlig av det asiatiske fotballforbundet AFC siden 1967. Cupen består av de 32 beste lagene fra ti nasjonale ligaer tilknyttet AFC. AFC Champions League ble for første gang arrangert under sitt nåværende format i 2002, og er opprinnelig en sammenslåing av de tre cupene Asian Champions Cup, Asian Cup Winner Cup og Asian Super Cup. Frederiksholm. De gamle kanonbåtskurene fra 1813. Frederiksholm er en del av Holmen i København. Etter at Søværnet forlot området i 1993 har flere av bygningene fått nye bruksområder. Det gamle torpedobåtverkstedet er gjort om til moderne leiligheter og alle C.T. Andersens bygninger fra siste halvdel av 1800-tallet er fredet. Danmarks første kystradiostasjon OXA ble oppført her i 1908. OXA er senere flyttet til Nyholm hvor det fungerer som museum. På Frederiksholm holder Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole, Kunstakademiets Arkitektskole og Rytmisk Musikkonservatorium til. Frederiksholmbroen forbinder Frederiksholm og Arsenaløen. Hanna Damasio. Hanna Damasio (født 24. september 1942 i Lisboa i Portugal) i er professor i psykologi og nevrologi ved University of Southern California. Damasio er også professor ved Salk Institute i La Jolla, California. Fram til 2005 var hun ansatt som Distinguished Professor of Neurology ved University of Iowa College of Medicine. Ved hjelp av skanning med CT og MR utviklet Damasio metoder for å undersøke den menneskelige hjernens struktur og studere funksjoner som språk, hukommelse og følelser. Disse arbeidene resulterte i flere vitenskapelige artikler som dukket opp i forskjellige ledende tidsskrifter. Damasio fikk sin doktorgrad fra Universitetet i Lisboa Medical School i 1969, der hun også studerte nevrologi. Hun begynte deretter sine studier i kognitiv nevrovitenskap ved Afasi Research Center i Boston. Hun er et medlem av American Academy of Arts and Sciences. I 2004 ble hun tildelt Signoret-prisen i kognitiv nevrovitenskap for banebrytende arbeid innen sosiale kognisjon. I 2005 ble Damasio tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. I 2010 var Damasio en med-mottaker av Cozzarelli-prisen fra National Academy of Sciences, da hun ble tilskrevet den beste artikkelen i atferdsmessig nevrovitenskap som ble publisert i Proceedings of National Academy of Sciences i 2009. Damasio holder æresdoktorgrader fra universitetene i Lisboa og Aachen. Hun er gift med Antonio Damasio, som også er en internasjonalt anerkjent nevrolog og ekspert på forholdet mellom menneskets følelser og kognisjon. På fritiden er Damasio en hobby-skulptør. Antonio Damasio. Antonio Damasio (Født 25. februar 1944 i Lisboa) er professor i nevrovitenskap ved University of Southern California, hvor han professor og leder for et institutt som er en del av Salk University. Foruten å være en kjent forsker på flere områder innen nevrologi og nevrovitenskap, er Damasio forfatter av flere bestselgende bøker som beskriver hans vitenskapelig tenkning. Damasio studerte medisin ved Universitetet i Lisboa, Portugal, der han også hadde sitt nevrologiske bosted og han fullførte sin doktorgrad ved dette universitetet. Senere flyttet han til USA som stipendiat og han begynte ved Afasi Research Center i Boston. Damasio er medlem av American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Sciences og den europeiske Academy of Sciences and Arts. Damasio har mottatt mange utmerkelser, blant annet Beaumont Medal fra American Medical Association, Nonino-prisen og i 2005 mottok han Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. Damasio er gift med doktor Hanna Damasio, hans kollega og hyppige medforfatter. FC Barcelona Bàsquet. FC Barcelona Bàsquet er en spansk basketballklubb som tillhør idlettslaget FC Barcelona. Klubben ble grunnlagt den 24. august 1926. Barcelona har vunnet syvu av de siste elleve spanske ligatitler og i 2003 vannt de den spanske ligan, den spanske cupen og Euroleague. Laget spiller sine hjemmmekamper i Palau Blaugrana, som stod ferdig i den 23. oktober 1971. Andre lag som også spiller i den samme arenaen er Barcelonas håndball-, rulle hockey- og futsallag. Velkjennte spillere som har spilt eller fremdeles spiller for klubben er: Pau Gasol, Sony Seikali, Marc Gasol, Anderson Varejão, Juan Carlos Navarro, Šarūnas Jasikevičius, Dejan Bodiroga, Gregor Fučka, Ricky Rubio og Tony Massenburg. CF Os Belenenses. Clube de Futebol Os Belenenses (normalt bare kjent som C.F. Belenenses eller bare Belenenses) er en portugisisk fotballklubb fra hovedstaden Lisboa og bydelen Belém, der av navnet, som betyr «De fra Belém». Klubben spiller i den portugisiske eliteserien, og har hjemmebane på Estádio do Restelo. Klubben ble grunnlagt den 23. september 1919, og har siden da vunnet et portugisisk mesterskap samt tre cuptitler. Eksterne lenker. Belenenses Belenenses Kong Abdulaziz-universitetet. Kong Abdulaziz-universitetet (arabisk: جامعة الملك عبد العزيز‎ ǧāmiʿat al-malik ʿabd al-ʿazīz) ble stiftet i 1967 i Jeddah som et privat universitet, av blant annet sjeik Muhammad Abu Bakr Bakhashab Pasha og Hamza Bogary. Et statlig universitet ble det i 1971. Tidligere elever er blant annet O.bin Laden. Medlemmer av Pat Metheny Group. Trommeslageren Antonio Sanchez, et av de nåværende medlemmene. Dette er en liste over medlemmer i Pat Metheny Group, både tidligere og nåværende. Gruppen har eksistert siden slutten av 70-tallet, og totalt har 19 medlemmer vært innom i bandets historie. På slutten av 80-tallet, ved gruppens utgivelse av deres femte studioalbum "Still Life (Talking)", var gruppen på sitt største med åtte medlemmer. Til å begynne med var det kun fire medlemmer, Pat Metheny på gitar, Lyle Mays på piano, Danny Gottlieb på trommer og Mark Egan på bassgitar. Egan ble imidlertid byttet ut med Steve Rodby etter bare få år og Rodby, Metheny og Mays har vært faste medlemmer av gruppen siden 1980. I dag består gruppen av syv medlemmer der alle har vært med siden 2005. Skyvedekke. a> i Kina. Den eldre (til venstre, blå og rød) ligger over den yngre (til høyre, brun). Skyvedekke eller skyveforkasting er en stor plate- eller kileformet berggrunnsmasse som er blitt forflyttet langs en tilnærmet horisontal eller nesten horisontal forskyvningsflate. Dette kan medføre at den blir liggende oppå yngre bergarter. I Norge finnest det store skyvedekke i Den kaledonske fjellkjede, og for eksempel er Jotundekket en mer enn 10 km tykk skive av prekambriske dypbergarter som er skyvd flere hundre kilometer og som nå ligger oppå yngre sandstein, skifer og fyllitt. DS «Escondido» (1912). DS«Escondido» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 65. Skipet ble overlevert til Skipsreder C. Mathisen i Bergen i januar 1912. Skipet var ved samme rederi til det krigsforliste i 1917 Krigsforlis. DS«Escondido» lastet med sild i tønner, var på vei fra Siglufjorður, nord på Island på vei til Glasgow, da det nord-nordvest av St.Kilda ble angrepet av den tyske ubåten U-88. Hele mannskapet overlevde angrepet Liv Røssland. Liv Røssland (født 1961) er en norsk lokalpolitiker for Fremskrittspartiet (FrP) i Bergen. Røssland er utdannet telegrafist og har sittet i Bergen bystyre siden 1991, der hun tidligere blant annet har vært FrPs gruppeleder, leder for bystyrets komite for helse og sosial og leder for bystyrets komite for oppvekst. Røssland var Bergens byråd for helse og sosial fra 2007 til 2009. Fra 16. april 2010 var hun byråd for finans, konkurranse og omstilling, og fra 31. oktober 2011 er hun byråd for finans, eiendom og eierskap. Liv Røssland har hatt en rekke tyngre styreverv, blant annet i BIR, Helse Vest og Norges Bank. Tangshu. "Tangshu" (tradisjonell kinesisk: 唐書, forenklet kinesisk: 唐书, pinyin: "Tángshū"; også Eldre tangshu eller Boken om Tang, er et kinesisk historieverk. Tangshu er en krønike over Tangdynastiet skrevet under ledelse av Liu Xu på oppdrag av general Shi Jingtang. Boken var ferdig i 945. I boken samles informasjon fra en mengde tidligere skrifter som siden er gått tapt. Blant disse monografene og biografene kan særlig fremheves "Tongdian av Du You. Tangshu var en av kildene for Xin Tangshu, "Den nye Tangboken", som ble sammenstilt drøyt 100 år senere. Verket består av 200 kapitler (skrevet i separate bokruller) inndelt i tre deler. Ormøy (Stavanger). Ormøy er en øy i Stavanger kommune i Hundvåg bydel. Bjørnøy ligger mellom Hundvåg i vest og adskilt fra Roaldsøy i nord ved Ormøysundet og i sør ligger Steinsøy. Øyen er bebodd og er det er mye bebyggelse, men fremdeles finnes det en del «grønne» områder. Øyen er knyttet til Roaldsøy med broen over Ormøysundet, som heter "Ormøy veien". Like øst for øyen ligger det fler mindre øyer og holmer blant annet Omrøyholmen. Central Valley (California). Det sentrale California med Central Valley (grønt) Central Valley er en 720 km lang dalsenkning som løper parallelt med Stillehavet på Nord-Amerikas vestkyst. Den dominerer med sine ca. 58 000 km² de sentrale områdene av staten California i USA. I utstrekning er den større enn fylkene Oppland og Hedmark til sammen. Den nordlige halvdelen (nord for San Francisco-bukta kalles "Sacramento valley", etter delstatens administrasjonsby, mens den sørlige delen kalles "San Joaquin Valley". Central Valley omfatter de viktigste jordbruksområdene i California, takket være en næringsrik jordbunn, rikelig med sol og tilstrekkelig vanntilførsel. Mens nedbørmengden i Sacramento Valley er forholdsvis høy - gjennomsnittlig ca. 500 mm per år, er San Joaquin Valley så tørr at store områder må karakteriseres som halvørken. Takket være et stort program kalt The Central Valley Project, som ble startet i 1933 ligger imidlertid de viktige jordbruksområdene gunstig til for kunstig vanning. Prosjektet gikk ut på å lede vann fra reservoarer i det vannrike nordlige Sacramento Valley sørover til San Joaquin Valley. De viktigste byene i Central Valley er Sacramento, som er administrasjonssenter for delstaten California, Fresno og Bakersfield. San Francisco ligger vest for Central Valley, og Los Angeles sør for den. Xin Tangshu. "Xin Tangshu" (tradisjonell kinesisk: 新唐書, forenklet kinesisk: 新唐书, pinyin: "Xīn Tángshū", Wade-Giles: Hsin T'angshu, eller "Yngre Tangshu", eller Den nye Tangboken), er et klassisk historieverk om Tangdynastiet redigert av Ouyang Xiu og Song Qi og andre hofflærde under Songdynastiet. Keiseren beordret i 1044 at det tidligere offisielle Tang-historieverket, "Tangshu", skulle revideres. Det reviderte verket ble presentert for kronen i 1060. Den ble gitt prefikset "Xin" («ny») for å atskille det fra den eldre versjonen. Jostein Soland. Jostein Soland (født 1944) er en norsk forretningsmann og styreleder i Stavanger-regionen. Soland var administrerende direktør for Næringsforeningen i Stavanger-regionen fra 1994 til 2011. Han er fortsatt tilknyttet foreningen som seniorrådgiver. I 2002 ble han utnevnt som æreskonsul til Ungarn. Pippa Middleton. Philippa Charlotte «Pippa» Middleton (født 6. september 1983 i Reading) er lillesøsteren til Catherine, hertuginne av Cambridge og svigerinne til Prins William. Hun var søsterens forlover i forbindelse med bryllupet mellom prins William av Wales og Kate Middleton. 4. mars 2012 fullførte hun Vasaloppet på den respektable tiden 7.13.36. Statens kartverk Sjø. Sjøkartverket eller Statens kartverk Sjø er en del av den statlige forvaltningsbedriften Statens kartverk (Kartverket), under Miljøverndepartementet. Sjøkartverket har ansvaret for oppmåling av alle norske hav- og kystområder, inklusive polare farvann. Siden 1986 har Sjøkartverket vært en divisjon i Kartverket. Virksomheten er lokalisert i Stavanger og har 120 ansatte fordelt på en rekke fagområder. Kart fremlagt under den Engelsk-Norske fiskerisaken. Dette er kart som ble lagt frem til vurdering av Den internasjonale domstolen i Haag, av Storbritannia, under den Engelsk-Norske fiskerisaken i 1951. Kartene er ikke på Wikimedia commons grunnet opphavsrett, men er tilgjengelig hos Statens kartverk Sjø ved henvendelser. Øistein Christoffersen. Øistein Christoffersen (født 12. juli 1951 i Tønsberg) er en lokalpolitiker for Fremskrittspartiet (FrP) i Bergen. Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har bakgrunn som marineoffiser, som administrerende direktør, og som sekretariatsleder i Bergen forliksråd. Han har også vært leder for Bergen FrP. Christoffersen var Bergens byråd for byggesak og bydeler fra 2007 til 2009. Fra 16. april 2010 til 31. oktober 2011 var han byråd for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. I 2007 fremmet en samlet opposisjon i bystyret mistillitsforslag mot ham på bakgrunn av en uttalelse han hadde hatt om integrering av innvandrere. Joint Warfare Centre. Joint Warfare Centre («Felles krigføringssenter», forkortet JWC) er NATO-hovedkvarter på Jåttå i Stavanger. JWC ble opprettet i 2003 i forbindelse med omleggingen av NATOs kommandostruktur som ble vedatt i Praha november 2002. Målet med senteret er å utvikle og gjøre NATO mer beredt og mer fleksibel for fremtiden og drive med utdanning av hovedkvarterene som er operative. Sjefen for JWC er generalløytnant Wolfgang Korte. JWC er direkte underlagt NATO-hovedkommandoen Allied Command Transformation (ACT) i Norfolk, USA. Tidligere lå også Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) for det norske Forsvaret her, men det er nå flyttet til Reitan i Nordland. Allerede fra Folkevandringstiden har man hatt en bygdeborg her. Under 2. verdenskrig i 1943 begynte Tyskerne å bygge bunkere inne i fjellet under Jåttånuten. Denne ble fullført av det norske forsvaret i slutten av 1950 årene og Luftvåpnet og Kystvakten flytett inn hit i 1957. I 1994 kom forløperen til JWC inn hit, Headquarters Allied Forces North Europe. i 2000 ble dette endret til Joint Command North (JCN) og i 2003 Joint Warfare Centre. De hjelper utviklingsarbeidet av Allied Command Transformation (ACT) på nye teknologier, modellere og simulering. Gjennom ACT’s Joint Allied Lessons Learned Centre (JALLC) i Monsanto, Portugal, JWC gjennomfører felles analyse, samler Lessons Learned og mater dem tilbake inn i transformasjonen nettverket. JWC leder opplæring på, i tillegg til utvikling av, de nye konspetene og doktrinene for felles og samlede staber. Gjennom ACT’s Joint Force Traning Centre (JFTC) i Bydgoszcz, Polen, hjelper JWC ACT og Allied Command Operations (ACO) i fremming av doktrine gjennom opplæring av NATO’s styrker. Det hjelper også ACO å evaluere og trene felles stryker som skal jobbe/jobber i/for formelle ledd i NATO byråer og nasjonal og multinasjonale utdanningssentre og anlegg. Roller. «Joint Experimentation», «Interoperability and Doctrine Development:» JWC fremmer og iverksetter NATOS felles forskning-, interoperatibel og doktrineutviklingsprosesser. Det letter utvikling av felles doktrine og NATO standarder, og inkorporerer de beste modellerer og simuleringsdyktigheter til ytterligere interoperatibel og transformasjon innenfor NATO. Opplæring: JWC leder og effektiviserer felles og samlet opplæring på det operative nivået for NATO i støtte av de operative kommandoene. I denne henseende fokuserer det på forberedelse, som forvalter og å utføre kollektiv Battle staff joint training for Combined Joint Task Force (CJTF), NATO Respons Force (NRF) og Component Command HQ og for NATO HQ utplassere til forskjellige operasjons områder. I tillegg gir det kollektiv stabopplæring for Partnere og nye medlems nasjoner i NATO. Evaluering: JWC hjelper ACO ved ledesevaluering av kollektivt kamppersonell for sertifisering ved operative kommandoer som blir basert på satte NATO standarder og operativt misjonsbehov satt ved de operative kommandoene. JWC samarbeider og koordinerer med NATOs skoler og byråer, i rekkefølge å forbinde foranstaltningen av individopplæring med leveringen av kollektivopplæring. JWC koordinerer med Joint Warfighting Centre på Suffolk, Virginia, USA, og kraftnytte av deres erfaring og ressurser. Suishu. "Suishu" (tradisjonell kinesisk: 隋書, forenklet kinesisk: 隋书, pinyin: "Suīshū") er et av den store kinesiske historieverker. Det er Tangdynastiets offisielle historie over det forutgående Suidynastiet. Verket var ferdig i 636. Redaktør under arbeidet var Wei Zheng. Verket består av 85 kapitler, inndelt i tre deler, der den første handler om keiserne og høyadelens liv, mens de andre har friere temaer. I boken fremgår det at matematikeren Zu Chongzhi (429-500) klarte å beregne verdien av pi til syvende desimal (3,1415927). Det var et rekord som skulle stå seg i 1000 år. Stavanger domprosti. Stavanger domprosti er et prosti i Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Siden prostiet er tilknyttet Stavanger domkirke, er det ledet av en domprost. Hele prostiet ligger i Stavanger kommune. Prostiet er inndelt i sokn. Soknet er grunnenheten i Den norske Kirke. Lauritz Wilhelm Hansen. Lauritz Wilhelm Hansen (født 9. august 1879, død 1945) var ordfører i Stavanger i to perioder, før krigen fra 1938 til tyskerne tok makten i 1940 og en liten periode i 1945. Den 9. april, 1940 kl. 15.00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Hansen og byens politiske og administrative ledelse. Charlotte Isabel Hansen. Charlotte Isabel Hansen er en roman av Tore Renberg. Boken ble første gang utgitt i 2008 på Oktober forlag. Boken er den tredje av så langt fem bøker som handler om Jarle Klepp. De andre bøkene i serien er "Mannen som elsket Yngve", utgitt i 2003, og "Kompani Orheim", utgitt 2005, "Pixley Mapogo", utgitt i 2009 og "Dette er mine gamle dager", utgitt i 2011. I forhold til kronologien til handlingen i de fire bøkene, plasserer "Charlotte Isabel Hansen" seg som den tredje av bøkene. I 2008 mottok Tore Renberg Bokhandlerprisen for "Charlotte Isabel Hansen". Den 11. februar 2011 kom filmen Jeg reiser alene, som er basert på denne romanen. Herbert Wildman. Herbert Henry Wildman (født 6. september 1912, død 13. oktober 1989) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Wildman vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje plass bak Ungarn og Tyskland. Han spilte alle fire kampene som målvakt. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, var han målvakt på det amerikanske vannpololaget som ble utslått etter den innledende runden, han spilte begge to kampene. Charles Finn. Charles «Charlie» Thornton Finn (født 28. juli 1899, død 13. januar 1974) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Finn vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass bak Ungarn og Tyskland. Han spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, var han med på det amerikanske vannpololaget som ble utslått etter den innledende runden, han spilte alle tre kampene. Kaninbyen. "Kaninbyen" er en kriminalroman med handling fra Stavangers underverden av Arild Rein. Boken ble første gang utgitt i 2004 på Samlaget. Boken handler om Jonny Roxmann som har fått sparken som politimann i Stavanger, og har havnet på skråplanet. Dette er den siste boken i Reins Stavangertrilogi, hvor "Hundedagane" (1998) er den første, "Grisekoret" (2001) den andre og "Kaninbyen" den siste. Stavangers befolkning stemte i 2008 på hvilken bok som skulle få bli den «hele byen leser» boken i kulturhovedstadsåret, og vinneren ble "Kaninbyen" av Arild Rein. Cal Strong. F. Calvert «Cal» Strong (født 12. august 1907 i Jacksonville i Illinois, død 27. januar 2000 i Carmichael i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Strong vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass bak Ungarn og Tyskland. Han spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Tveita skole. Tveita skole er en barneskole på Tveita i Bydel Alna i Oslo. Skolen åpnet i 1966, og har siden gjennomgått flere endringer når det gjelder innhold og struktur og var en periode barne- og ungdomsskole med 1. – 9. trinn. Skolen har 208 elever og 36 ansatte, hvorav 24 pedagoger. Fessenheim kjernekraftverk. Fessenheim kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen Fessenheim i departementet Haut-Rhin i Alsace i Frankrike og ligger ved Rhinen rundt 25 km sør for Freiburg i Tyskland. Det ble tatt i bruk i 1978 og er dermed Frankrikes eldste kjernekraftverk. Installert maksimal effekt er 1 840 MW, og årsproduksjonen i 2010 var på om lag 11,8 TWh elektrisk kraft. Anlegget har to reaktorer som er i operativ drift. Good Vibrations. «Good Vibrations» er en sang med The Beach Boys. Sangen ble skrevet og produsert av Brian Wilson, med tekst av Wilson og Mike Love. Sangen ble gitt ut på singel 10. oktober med «Let's Go Away for Awhile» som B-side. Singelen ble bandets tredje førsteplass på Billboard Hot 100 i USA, og deres første som toppet UK Singles Chart i Storbritannia. I Norge kom singelen på 2. plass på VG-lista. Sangen ble gitt ut som enkeltstående singel, og ikke i forbindelse med noe album. «Good Vibrations» kom etterhvert med på albumet "Smiley Smile", som ble utgitt elleve måneder etter singelen. Sangen kom på 6. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over de «500 beste sangene gjennom tidene». Sangen er også med på Rockens æresgalleris liste over 500 sanger som har formet rock and roll. Bakgrunn. I følge Brian Wilsons selvbiografi "I Just Wasn't Made for These Times", skal hans mor ha fortalt ham at hunder kan føle folks «vibrasjoner», og at de bjeffer på folk med «dårlige vibrasjoner» («bad vibrations»). Wilson gjorde dette om til en generell tanke om vibrasjoner og at dette også kunne gjelde følelser, og Mike Love nevnte uttrykket «gode vibrasjoner» («good vibrations»). Sangen ble spilt inn under 17 innspillingsøkter i fire forskjellige studioer i løpet av tre perioder i 1966. Den første økten ble påbegynt 17. februar, men sangen ble midlertidig lagt til side 25. februar til fordel for arbeidet med "Pet Sounds". De andre medlemmene av The Beach Boys var forundret over at Brian Wilson ikke ønsket å ha med sangen på det nye albumet. Nye innspillinger ble gjort mellom 24. mai og 18. juni, etter utgivelsen av "Pet Sounds", men nok en gang ble sangen lagt unna. Fra 24. august ble de siste innspillingene startet, og i september ble 90 timer med bånd gjennomhørt og redigert ned til sangens tre minutter og 39 sekunder. Det ble også benyttet uvanlige instrumenter til popmusikk å være, blant annet cello og theremin. Wilson og tekstforfatteren Tony Asher, som skrev tekstene til de fleste av sangene på "Pet Sounds", skrev en tekst tidlig i 1966. Etter at "Pet Sounds" var ferdig innspilt møtte Wilson Van Dyke Parks og ville at han skulle skrive en ny tekst til sangen, men Parks avslo. Teksten som ble innspilt ble skrevet av Wilson og Mike Love i slutten av august 1966. Da Wilson spilte inn albumet "SMiLE" i 2004 foreslo hans kone, Melinda, at han skulle bruke Ashers opprinnelige tekst til sangen. Deler av Loves tekst ble beholdt: åpningslinjen «I, I love the colorful clothes she wears» og refrenget, «I'm pickin' up good vibrations, she's giving me excitations...». Mottagelse og ettermæle. «Good Vibrations» ble møtt med gode kritikker i musikkpressen, mens tilhengere av bandets surfe og bil-låter var skeptiske. Blant andre Pete Townshend fra The Who ble bekymret for at det skulle komme mange overproduserte sanger fremover. Men publikum generelt kjøpte singelen, som ble en stor hit verden over. I ettertid har sangen kommet høyt opp på lister over tidenes beste sanger, med blant annet 1. plass på musikkmagsinet Mojos liste over tidenes 100 beste sanger, 6. plass på "Rolling Stone"s liste over tidenes 500 beste sanger, og 3. plass på en tilsvarende liste på acclaimedmusic.net. Synergy (programvare). Synergy er et gratis program som lar brukeren dele en mus og et tastatur mellom flere fysiske datamaskiner, hvor hver datamaskin har sin egen skjerm. Det kreves ingen ekstra maskinvare utenom et lokalt nettverk som forbinder de respektive datamaskinene. Synergy er åpen kildekode, er utgitt under GNU_General_Public_License, og finnes for Windows, Linux og Mac. Design. Når programmet er installert kan brukeren flytte musen "ut av skjermen", og den vil dukke opp på skjermen til en annen datamaskin. Museklikk og tastaturtrykk vil bli levert til den datamaskinen hvor musepekeren befinner seg på. Dette gjør det mulig å kontrollere flere fysiske datamaskiner like enkelt som om det var en datamskin med flere skjermer. Mus og tastatur kan deles mellom de ulike operativsystemer programmet kan kjøres på. Programmet er implementert som en tjener som definerer hvilke skjerm-kanter som leder til hvilke maskiner, og én eller flere klienter som kobler seg til tjeneren. Musen og tastaturet er koblet til tjeneren. Nettverkskommunikasjon. Programmet sender mus- og tastaturdata over en IP-forbindelse (port 24800) mellom tjeneren og klienten(e). Over denne forbindelsen kan også innholdet i utklippstavlen og skjermsparere synkroniseres mellom de ulike datamaskinene. Synergy (Extol-album). "Synergy" er et album av Extol, utgitt i 2003. Liste over Bergens byråder. Bergen kommune innførte byparlamentarisme som styringsform 26. juni 2000. Byrådet Strøm-Erichsen 2000-2003. Byrådet Strøm-Erichsen var et mindretallsbyråd bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det tiltrådte som Bergens første byråd 26. juni 2000 og gikk av 27. oktober 2003, men Venstre gikk ut av byrådet allerede 25. juni 2001. 1. juni 2001 ble byrådsavdelingen for service og utvikling lagt inn under byrådsavdeling for tekniske tjenester med Johnsen som byråd. Samtidig ble kulturfeltet skilt ut som en egen byrådsavdeling med Andersland som byråd. Hestetun ble da byråd for barnehage, idrett og skole. 25. juni 2001 gikk Venstre ut av byrådet, og kulturbyråd Andersland (V) ble erstattet av Per-Inge Vannebo (KrF). 19. oktober 2001 ble Ravnanger statssekretær i regjeringen. Helen Fløisand (KrF) overtok da som byråd for helse og sosial. Fra 1. september 2002 til 30. juni 2003 hadde Hestetun omsorgspermisjon. Ruth Grung (Ap) var byråd for barnehage, idrett og skole i hennes fravær. 29. oktober 2002 ble antallet byrådsavdelinger og byråder redusert fra syv til fem. Knudsen og Vannebo gikk da av som byråder. Tystad ble da byråd for finans og service, Fløisand ble byråd for helse og bydeler, Johnsen ble byråd for miljø, byutvikling og tekniske tjenester, Grung/Hestetun fortsatte som byråd for barnehage, idrett og skole, og kulturfeltet ble lagt under byrådslederens avdeling. Byrådet Mæland I 2003-2007. Byrådet Mæland I var et mindretallsbyråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som ble støttet av Fremskrittspartiet i bystyret. Det tiltrådte som Bergens andre byråd 27. oktober 2003, og gikk av 29. oktober 2007. Fra 2. juni 2006 til 31. januar 2007 hadde Mæland omsorgspermisjon. Warloe fungerte som byrådsleder og byråd for kultur og næring i hennes fravær, mens Hans Edvard Seim (H) fungerte som byråd for finans for Warloe. Byrådet Mæland II 2007-2011. Byrådet Mæland II var et flertallsbyråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Det tiltrådte som Bergens tredje byråd 29. oktober 2007, og gikk av 31. oktober 2011. 28. april 2009 gikk Fremskrittspartiet ut av byrådet. Meyer overtok da for Røssland som byråd for helse og sosial, Warloe overtok for Meyer som byråd for finans i tillegg til å være byråd for kultur, idrett og næring, og Iversen overtok for Christoffersen som byråd for byggesak og bydeler i tillegg til å være byråd for miljø og byutvikling. Antallet byråder ble slik redusert til fem. 28. september 2009 sluttet Warloe og Moltu som byråder. Harald Victor Hove (H) overtok som byråd for finans, og Filip Rygg (KrF) overtok som byråd for barnehage og skole. Kultur, kirke og idrett ble samtidig overført til byrådsleder Mælands avdeling, mens næring ble overført til Iversens avdeling for miljø og byutvikling. 16. april 2010 gikk Fremskrittspartiet inn igjen i byrådet. Røssland overtok da som byråd for finans, mens Hove ble byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap. Christoffersen ble byråd for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. Antallet byråder ble slik utvidet til syv. 24. januar 2011 sluttet Meyer som byråd. Hilde Onarheim (H) overtok da som byråd for helse og sosial. Byrådet Mæland III 2011-2015. Byrådet Mæland III er et flertallsbyråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Det tiltrådte som Bergens fjerde byråd 31. oktober 2011. Pico Bolívar. Pico Bolívar er Venezuelas høyeste fjell, med en høyde på 4 981 moh. Det utgjør en del av Andesfjellene og befinner seg i delstaten Mérida vest i landet. Toppen er dekt av snø og tre små isbreer. Fjellet kunne fram til 2008 nås med taubane fra byen Mérida. Pico Bolívar har fått navnet sitt etter den venezuelanske frigjøringshelten Simón Bolívar. Det første navnet på fjellet man kjenner til, er La Columna. Dagens navn blei offisielt 30. desember 1934. Nabotoppene er El León (4 743 moh) og El Toro (4 695 moh). Carolus Clusius. Carolus Clusius, lege og botaniker Carolus Clusius eller Charles de l'Écluse (født 19. februar 1526, død 4. april 1609) var en flamsk doktor og botaniker, mest kjent for å grunnlegge den botaniske haven Hortus Botanicus i Leiden. Clusius la grunnlaget for dyrkingen av tulipaner i Nederland, en blomst som landet i dag er kjent for og eksporterer i store mengder. Øyevitnepsykologi. Øyevitnepsykologi er studiet av menneskers beretning om hukommelse av observerte hendelser. Øyevitneobservasjoner hører til de viktigste bevisene i rettssaker, samtidig er de den viktigste årsaken til feilaktig domfellelse. Øyevitnepsykologi er ikke et eget fagfelt, men et avgrenset forskningsfelt innen rettspsykologi, som også berører og forgrener seg i kognitiv psykologi og sosialpsykologi. Innen øyevitnepsykologi settes menneskelig informasjonsprosessering i en rettslig sammenheng. Områder som er av stor interesse innen øyevitnepsykologi er persepsjon, hukommelse, falske minner, vurderings- og beslutningsprosesser, samt sosiale faktorer som kan påvirke pålitelighet og troverdighet. Som forskningsmetoder benyttes studier av reelle vitner til ekte hendelser og modellforsøk i laboratoriet. Øyevitnepsykologi i folkemunne. I folkemunne er „videometaforen“ en utbredt metafor for den menneskelige hukommelsen. Observerte hendelser blir i følge metaforen lagret i et system som kan sammenliknes med et filmopptak, der en i senere tid kan spole tilbake til hendelsen en ønsker å minnes. Her ligger det også en antakelse om at minnene som hentes frem er objektiv sanne, ettersom de har blitt festet og i øyeblikket hendelsen fant sted. Forskning har vist at denne metaforen er langt fra tilstrekkelig. Både persepsjon og hukommelse er dynamiske prosesser, som påvirkes av mange faktorer; de er subjektive, fortolkende og en rekonstruksjon av virkeligheten fremfor en reproduksjon. «Jeg så det med mine egne øyne!» er i dagliglivet, såvel som i rettssalen, en talemåte som henviser til korrektheten som tillegges observerte hendelser. Mennesker ser ut til å stor tiltro til sine egne observasjoner, såvel som til andres bedyrelser av korrekte observasjoner. Denne til tider paradoksalt nok blinde tiltroen kan ha tragiske konsekvenser, som rettshistorien viser. En faktor som ser ut til å påvirke tiltroen til øyevitneberettelser er observatørens troverdighet, som videre er påvirket av eksempelvis sosial status, rase og historie, og observatørens egen tiltro til observasjonens korrekthet. Innen øyevitnepsykologisk forskning er feilslutningen mellom troverdighet og pålitelighet av stor interesse. Studier viser ingen korrelasjon mellom opplevd korrekthet og faktisk korrekthet. Hvor sikker en person er i sin observasjon har med andre ord ingen sammenheng med den objektive sannheten. Øyevitnepsykologi i Norge. Øyevitnepsykologi er et relativt lite utstrakt forskningsfelt i Norge. Mellom 1930-1990 har forskningen her vært nærmest fraværende[3]. Fra 90-tallet kan utstrakt mediefokus på rettssaker og forbrytelser ses som en grunn til nyvakt interesse for feltet. Kasus-studier. Jennifer Thompson ble voldtatt i 1984. Hun merket seg sin overgripers ansikt, og pekte ut Ronald Cotton som gjerningsmann. Cotton ble dømt til livstid for voldtekten på Thompson, samt senere voldtekten på Elizabeth Watson. Saken kom gjentatt foran retten i 1990 etter at en fange rapporterte at Bobby Poole skrøt av å ha begått voldtektene Cotton var dømt for. Thompson nektet her for at det var Poole som var overgriperen, men holdt fast ved at det var Cotton som hadde voldtatt henne. Cotton ble dømt til ytterligere 54 år i fengsel. I 1995 ble en DNA analyse av sæden funnet på åstedet mulig, og sammenliknet med Cottons og Pooles DNA. Poole ble verifisert som gjerningsmannen, han tilstod voldtektene, og ble dømt. Cotton ble satt fri etter 10,5 år i fengsel. Cotton og Thompson utviklet et vennskap, og engasjerte seg i å opplyse om usikkerhetene ved øyevitnerapporter. De har skrevet en bok sammen ("Picking Cotton",Jennifer Thompson-Cannino + Ronald Cotton, 2009), og holder foredrag for blant annet politistudenter. Adolf Beck ble i 1896 dømt til syv års straffearbeid for å ha svindlet en rekke kvinner. Beck ble utpekt på åpen gate av et av de påståtte ofrene sine. Han ble videre bekreftet som gjerningsmannen av denne kvinnens hushjelp, samt 12 videre kvinner etter at hans bilde ble trykket i avisen. Politiet var sikker på at Becks egentlige navn var Wilhelm Meyer, en mann som tidligere hadde vært involvert i liknende saker. Øyevitneutsagnene var tilstrekkelige for å få dømt Beck som skyldig. Det ble sett bort ifra enkle medisinske fakta, som at Meyer var omskåret, mens Beck ikke var det. Referanser/litteratur. Magnussen, Svein: "Vitnepsykologi- Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettsa"l. Oslo, abstrakt forlag, 2004. My Heart Will Go On. «My Heart Will Go On» er en sang fra filmen "Titanic", regissert av James Cameron. Sangen ble fremført av Céline Dion. Den er nominert til beste sang og har fått en Oscarpris. «Peder Skram» (1966). «F352 Peder Skram» er en dansk fregatt som inngikk i flåtens tall fra 1966 og ble lagt opp i januar 1988. Utgikk endelig av flåtens tall 5. juni 1990 sammen med søsterskipet F353 «Herluf Trolle». Fregatten ble kjent da den ved et uhell kom til å avfyre en Harpoonmissil i september 1982. Saken ble kjent som Hovsa-missilet. Skipet ble kjøpt opp på auksjon og overdratt til fondet "Peder Skrams venner". Det har senere blitt gjort om til museumsskip som har som formål å vise skipet slik det så ut før utasingen fra Søværnet. Skipet er plassert er ved Elefanten på Holmen. Timms Reperbane. Timms Reperbane er et firma som produserer tauverk, beliggende på Helsfyr utenfor Oslo. Selskapet ble grunnlagt i grunnlagt i 1772 av Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne». I 1844 ble bedriften overtatt av den tyske repslageren Wilhelm Timm. Fabrikken lå opprinnelig ved Akerselvas utløp, men ble i 1880 flyttet til Helsfyr, som den gang lå langt ut på landet utenfor Oslo. Wilhelm Timms sønner, Ernst og Gustav startet A/S Timms Dampreperbane. Firmaet eksisterer fortsatt i dag. Administrasjonen holder til i de gamle lokalene på Helsfyr. Deler av produksjonslokalet brant ned til grunnen i 1998. Produksjonen er flyttet til Trencin i Slovakia. «Peder Skram» (1866). Panserfregatten «Peder Skram» ble påbegynt på Orlogsværftet i København 19. mai 1859 som en trebygget fregatt med dampmaskin. «Peder Skram» skulle være en større utgave av fregatten «Jylland» som var påbegynt to år tidligere. Skipet ble sjøsatt 28. oktober 1864. I 1897 ble det hugget opp. Hovsa-missilet. Hovsa-missilet er betegnelsen på en hendelse som fant sted ved middagstid den 6. september 1982 da den danske fregatten «Peder Skram» utilsiktet avfyrte en Harpoon-missil fra den sydlige delen av Kattegat. Etter at missilet hadde fløyet i lav høyde i rundt 34 kilometer rammet det mer enn 500 kg tunge missilet med en sprengladning på mer end 200 kg noen træer i et hytteområde ved Lumsås på Nordvestsjælland. Klokken 11:32 eksploderte missilet i ca. 5 meters høyde. Ingen mennesker kom til skade ved uhellet, men i alt 4 hytter ble totalskadet og 130 andre fikk skader av større eller mindre omfang. Saken vakte oppmerksomhet i forbindelse med den etterfølgende rettssaken mot orlogskaptein H.G. Olsen og McDonnell Douglas «S323 Sælen». S323 Sælen er Danmarks siste undervannsbåt. Den ble sjøsatt 3. oktober 1965 og gikk ut av tjeneste 21. desember 2004. Sælen er gjort om til museum og ligger ved Elefanten på Nyholm/Holmen. Ubåten var overtatt fra Norge, og var opprinnelig en av ubåtene i den norske Kobben-klassen. Da den tjenestegjorde i det norske sjøforsvaret, hadde den navnet KNM «Uthaug». Grethe Authén Blom. Grethe Authén Blom (født 1. mars 1922 i Bærum, død 26. mars 2004 i Trondheim) er en norsk historiker, mest kjent for to store verk om Trondheim bys historie i 1955 og 1997. Hun var født på Tåsen og vokst opp i P.A. Munchs vei, oppkalt etter en markant historiker, noe hun også skulle vise seg å bli. Etter examen artium 1941 ble hun i cand.philol. 1948 i historie ved Universitetet i Oslo med en trelast-oppgave under veiledelse av Johan Schreiner. Året etter giftet hun seg med lektor Nils Blom og bodde i Brumunddal en tid, men Grethe forsket frilans på oppdrag fra Schreiner i mange år nå. Fra 1958 tok hun sin doktorgrad som ble ferdig i 1967. Men, så ble hun i 1969 den andre kvinnelige professor i historie da hun fikk fast jobb ved Norges Lærerhøgskole. Om de over 900 sølvmynter og to smykker funnet under Hovedpostkontoret i 1950 har hun gjettet tilhørte «en vel beslått person som har funnet det nødvendig å grave ned sin formue på dette stedet» og fabulerer videre om eieren kan ha vært en som «holdt på gal hest i den politiske brytningstid byen dengang gjennomlevde». I hennes «Helgenkonge og helgenskrin» fra 1994 gjettet hun at liket av Hellig Olav forsvant som relikvier og at det ble skaffet et annet lik som erstatning. Dette var Lars Roar Langslet sterkt uenig i, og mente de på den tiden heller ville sendt falske relikvier. I 2002 ga hun sine 700 bøker om middelalderen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Premier. __NOTOC__ «P547 Sehested». «P547 Sehested» er en dansk torpedobåt i den danskproduserte Willemoes-klassen. «P547 Sehested» ble bygget på Frederikshavns Skibsværft fra desember 1976 til mai 1977 og inngikk i flåtens tall fra 18. mai 1978. P547 Sehested utgikk av flåten 31. desember 2000, ble overdratt til Statens Forsvarshistoriske Museum og ligger som museumsskip på Nyholm/Holmen i København. Niels Nielsen Brahe. Niels Brahe (henrettet 1529) til Vanås og Vidskøvle i Skåne var en dansk riksråd. Han var sønn av Niels Pedersen Brahe og Magdalene Brems, datter av Oluf Nielsen til Talge som mens han var lensmann i Bergen på Christian Is tid, var blitt slått ihjel av lybekkerne. I 1511 overlot Niels Brahe til kong Hans det brev som beskrev hvordan de tyske oldermenn i Bergen forpliktet seg til å gi slekten erstatning for drapet. Han lå selv både i strid med slekten Sparre (fordi han hadde drept Tord Jepsen Sparre) og i en lang årrekke også med erkebiskop Birger Gunnersen i Lund om sin hustru Anna Langs gods på Bornholm. Under Søren Norbys bondeopprør i 1525, sluttet han seg til Christian II. Etter danskenes forlik med Søren Norby, flyktet Niels i tide og tok først opphold hos Norby i Blekinge, siden i Mecklenborg og andre steder hvor han flakket omkring i nød. I en periode utrustet han, med hjelp fra hertug Albrecht, en liten skute som han bekjempet Christian IIs fiender med. I 1525 ble han fradømt ære, gods og liv. Godset gikk til kronen, og kom blant annet i riksmarken Tyge Krabbes hender. Niels var dristig nok til å besøke sin kone et par ganger i Skåne, men siste gang ble han tatt ved Trelleborg og satt i fengsel på Malmøhus. For å få ham til å avsløre hvem Christian IIs tilhengere var, satte Tyge Krabbe i verk tortur mot Niels Brahe. Han holdt dog tett, og i juni måned 1529 ble han avrettet med sverd på Gammeltorv i København. Marx (andre betydninger). Marx er et vanlig tysk etternavn, og er mest kjent ved filosofen og forfatteren Karl Marx. Botne Skiklubb. Botne Skiklubb (stiftet i 1923) er et fleridrettslag fra Holmestrand i Vestfold. Klubben har grupper for alpint, hopp og langrenn for skiidretter, samt grupper for friidrett og orientering. Skiklubben var med som delarrangør av Ski-NM 2010 med hoppøvelsen mellombakke for damer, hvor Anette Sagen vant sammenlagt. Serverrom. Et serverrom er et rom/bygg som er spesialkonstruert for å huse et sett med tjenere. Tjenerne fjernstyres fra datamaskiner i selskapet ved hjelp av verktøy som SSH, VNC, telnet og andre nettbaserte tjenester. Serverrom har som oftest bygd inn spesielle kjøleløsninger, UPS-løsninger for å sikre seg mot strømbrudd, tilgangsstyring og brannsikring. I tillegg er rommene ofte tilpasset slik at man lett kan strekke kabler og ha lett tilgang til rackskap. Serverrom har ofte flere kraftige internettlinjer fra forskjellige internettleverandører for å sikre oppetid dersom én av linjene går ned. Enkelte serverrom bruker spesiallagde vegg/gulv plater for å tilrettelegge for kjøling og kabler. Dette oppnås ved å lage en «minikjeller» under gulvplatene hvor luft og kabler kan gå fritt. Ved hjelp av slike plater kan man bygge et rom i rommet. Plassen mellom platene og selve rommet brukes til frakte kjøling og kabler. Slike gulvplater er ofte laget av brannsikre materialer, og har spesielle egenskaper for å unngå statisk elektrisitet. Azad Kashmir. Azad Kashmir (urdu; "Fritt Kashmir") er den pakistanske benevnelsen for den del av Jammu og Kashmir som siden Britisk India opphørte 1947-1950 blir kontrollert av Pakistan. De øvrige delene av Jammu og Kashmir kontrolleres av India. Azad Kashmir (AJK) er en selvstyrt stat med egen president, statsminister, parlament, høyesterett og offisielt flagg. Hovedstaden er Muzaffarabad. Distrikt. Azad Kashmir består av åtte distrikter i to divisjoner, se tabellen nedenfor. Neelum er det siste opprettede distriktet, statistikken er derfor ufullstendig. Motif (band). Motif er en norsk jazzgruppe som startet opp høsten av bassisten Ole Morten Vågan. Gruppen er inspirert av Miles Davis og Kim Hiortöy og musikken blir beskrevet til å ha en en kryssning mellom afro-amerikansk og europeisk stilart. Diskografi. , med Axel Dörner Las Lajas-helligdommen. Las Lajas-helligdommen (spansk: "Santuario de Las Lajas") er en basilika som ligger i det sørlige Colombia, i området Nariño, i kommunen Ipiales og som er bygget inni v-dalen ved Guátiara-elven. Kirken ble bygget med lokale donasjoner mellom 1916 og 1949. Navnet Las Lajas referer til de flate sedimentære steinene man kan finne rundt om i Andes og som kirken er bygget av. Kirken er i nygotisk byggestil. Den noe uvanlige plasseringen er ingen tilfeldighet, men en hyllest til jomfru Maria etter at hun åpenbarte seg der. I 1754 var en kvinne og hennes døvstumme datter ute på vandring og ble overrasket av dårlig vær. De søkte ly i en hule her ved Guátiara-elven. Om natten viste jomfru Maria seg for datteren, og hun snakket for første gang. Snart etter ble det reist et kapell (der kirken nå ligger) for å ære henne. The Doctor's Wife. The Doctor's Wife er den fjerde episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction TV serien Doctor Who. Episoden er planlagt å sendes for første gang 14. mai 2011. Den er skrevet av Neil Gaiman. Handling. I håpet om å finne en annen Tidsherre, svarer Doktoren på et fjernt nødsignal. Han blir godt tatt imot av en tante, onkel og nevø, men Idris sin hilsen er litt uvanlig. Produksjon. Episoden var originalt planlagt som den tredje i sesongen, men ble forandret under produksjonen. Elin Rise. Elin Rise (født 1983) er en norsk forfatter. Hun hadde sin oppvekst i Tønsberg. Rise har studert journalistikk samt film/TV. Hun har arbeidet som klipper samt innenfor psykiatrien. I 2011 kom hennes debutroman "Luremus" ut. Den tilhører chick-litgenren. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1920–1925. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1920–1925 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1920 til desember 1924. Asgeir Brekke. Asgeir Brekke (født 27. februar 1942 i Lesja) er professor i fysikk ved Universitetet i Tromsø og professor II ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Han har Dr. Philos fra Universitetet i Tromsø fra 1975. Asgeir Brekke var en sentral person i oppbyggingen av fysikkmiljøet i Tromsø etter at universitetet ble etablert der i 1968. Han har også vært en viktig person i arbeidet med å etablere EISCAT-anleggene i det nordlige Skandinavia på slutten av 70-tallet og har også vært en nøkkelperson i arbeidet med å etablere EISCAT-radaren på Svalbard, samt med å utvide EISCAT-samarbeidet til også å omfatte Japan og Kina, samt samarbeidsavtaler med Ukraina og Russland. Brekkes forskningsinnsats er konsentrert innen ionosfærefysikk, og da spesielt koblingen mellom den nøytrale atmosfæren og ionosfæren. Den populærvitenskapelige aktiviteten har dreiet seg om nordlyset, dets kulturhistorie og mytologiske arv. Brekke har utgitt en lærebok om den øvre polare atmosfære og flere populærvitenskapelige bøker. Han har publisert mer enn 115 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, og har også vært aktiv i debatten om forskningens rolle i samfunnet, med over 80 avisartikler og en rekke intervjuer. Bert Vogelstein. Bert Vogelstein (født i 1949) er professor ved Johns Hopkins University. Vogelstein er mest kjent for å ha avklart rollen til genet som reparerer DNA i cellene eller som deler seg og ødelegger den aktuelle cellen hvis cellens DNA ikke kan repareres. Et slikt skadet gen er ansvarlig for halvparten av alle tilfeller av kreft. Vogelstein studerte ved Pikesville High School før han ble uteksaminert summa cum laude i 1970 fra Universitetet i Pennsylvania med en lavere grad innen matematikk. Vogelstein`s interesse var større innenfor medisin, og han tok sin lege-utdannelse fra The Johns Hopkins University fire år senere. Vogelstein ble etter lege-utdannelsen ansatt innen pediatri ved Johns Hopkins Hospital. Vogelstein har blitt tildelt utmerkelsene Gairdner Foundation International Award og Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University i 1998 og en rekke andre priser for hans omfattende forskning. Vogelstein er bosatt i Baltimore, Maryland sammen med sin kone Ilene, og de har tre barn, Jacob, Joshua og Ahava, sammen. Vogelstein ble tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi i 2004 for hans forskning innenfor feltet onkologi. Barrio Florida. Barrio Florida er en landsby ved bredden av Amazonas-elven noen få kilometer fra byen Iquitos i fylket Loreto i Peru. Landsbyen ligger like ved et oljefelt som det peruanske oljeselskapet PetroPeru drifter, og som har vært oppe i peruansk media flere ganger grunnet dumping av oljeslam i elvevannet. Begravelse til sjøs. a> «Liscome Bay», men ble gravlagt fra et annet skip(over). En begravelse til sjøs kan utføres etter religiøse regler eller nasjonale lover, fra blant annet skip og båter. Marinen til flere nasjoner, samt privatpersoner i endel nasjoner er blant de som utfører slike begravelser. Hinduisme. Uten at en hinduistisk prest har blitt rådført, så tillater ikke hinduismen gravlegging til sjøs. Islam. Innen den islamske rettsvitenskapen Fiqh finnes boken Umdat al-Salik wa Uddat al-Nasik, som nevner betingelser som tillater at en muslim kan gravlegges til sjøs. Ollanta Humala. Ollanta Moisés Humala Tasso (født 27. juni 1962 i Lima) er en peruansk politiker som tapte mot Alan Garcia i presidentvalget i 2006. I 2011 stilte han igjen til valg, for det venstreradikale partiet Gana Peru, og denne gang vant Humala presidentvalget med 51,2 av stemmene. Reidar Anthonsen. Reidar Anthonsen (født 22. desember 1918 i Kristiania, død 1. november 2003 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og låtskriver, kjent fra Dagbladet der han var "Satyr" 1948-88. Men, først var han journalist i Tromsø (avis) 1945-46. Anthonsen redigerte bysida i Dagbladet og fikk blant annet plass til tekstene av Arne Hestenes og Nils Werenskiold, tegninger av Gösta Hammarlund, dustene fra Fredrik Stabel, fotografiene av Sverre Heiberg, samt sin egen petit-spalte han signerte med "Satyr". Ellers var han fra 1950-66 han redaktør av «Dyrenes beskytter», utgitt av Dyrebeskyttelsen. Han kåserte for radioen blant annet i 1984 og er endel sistert på at «gamle guttebøker skal ikke leses om igjen. De skal erindres». Han skrev også endel bøker. Debuten var trist, om en journalist. Fra hans opphold i Heskestad ble hans 48 brev fra dalstroka innafor ble i 1965 til «Dalstrøkene innafor», som anmelderen i VG sa var en «skjønn liten bok om nesten ingenting, og om alt». Under dekknavnet Carl Schriver skildret i 1981 etterkrigsepoken i norsk presse. I 1955 vant han NRKs hørespill-konkurranse (500 kroner) og uttalte at han «alltid har drømt om et lite mord» og at han ble «hoppende glad» da Arild Feldborg ringte. For Radioteatret bidro han med til fem Knut Gribb-oppsetninger ("Knut Gribbs bedrifter") så sent som i 2000. Til Søndagsposten bidro han med rundt 20 visetekster og «Genser'n te'n Johansen» med musikk av Bjarne Amdahl, gjort til en landeplage av Ola Isene og Aud Schønemann i 1962. «Lille Jensen drar til Mandalay» urfremført av Rolf Just Nilsen i 1964. To andre var «Svarta Bjørn», «Rallar-Kalle» og «Kina-Olsen». Den om genseren ble fremført i 2003 da biografien om Anthonsen ble lansert på Herr Nilsen ei uke før hans død. Det var Erik Bye og Nora Brockstedt som sang med Willy Andresen ved pianoet. Borgar. Borgar er et nordisk mannsnavn av norrøn opprinnelse. Det er dannet av "borg", «borg, vern» og "herr", «hær». Den norrøne formen av navnet var "Borgarr". "Borgar" har norsk navnedag 11. juni. Utbredelse. I 2010 var det 229 menn i Norge som hadde Borgar som eneste fornavn, og totalt 264 personer hadde navnet enten alene eller sammen med andre navn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1915–1920. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1915–1920 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge i perioden fra januar 1915 til desember 1919. 6. divisjon fotball for herrer. 6. divisjon i fotball for herrer er det syvende nivået i det norske seriesystemet for norsk herrefotball. Divisjonen er fra 2011-sesongen den tredje øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. Fotballkretsene Finnmark, Hålogaland, Indre Østland, Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre har i 2011 ingen avdelinger i 6. divisjon. Mens for Agder-, Nordland-, Sogn og Fjordane-, Telemark-, Troms- og Trøndelag Fotballkrets er dette i 2011 kretsenes laveste divisjon. John Brennan. John O. Brennan (født 1955) er sjefsrådgiveren innen kontraterrorisme (siden mai 2009) til USAs president. Hans offisielle tittel er «"Deputy National Security Advisor for Homeland Security and Counterterrorism, and Assistant to the President"». Rygene – Smith & Thommesen. Rygene - Smith & Thommesen Rygene – Smith & Thommesen AS er en hjørnesteinsbedrift på Rygene i Arendal som driver med produksjon av tremasse. Rygene sag. Det har vært sagbruk ved Rykenefossen siden før 1630-tallet, men det første sagbruket med noe større virksomhet ble oppført rundt 1650. I 1799 het sagen Øiestad sag, og var eid av kjøpmannen Peder Thommassøn, og i 1804 overtok Kallevigfamilien saga. Tresliperi. Rundt 1870 overtok arendalsordføreren Anders D. Geelmuyden sagbruket på Rygene, og sammen med maskinfirmaet J.A. Jensen & Dahl startet han tresliperi Rygene Brug der. Den første turbinen ble levert i 1871 og og sliperiet var ferdig utbygget i 1873. Allerede i pinseaften 1878 brant sliperiet ned. Det ble ikke bygget opp igjen, men solgt til grosserer Johan Smith fra Christiania for 35 000 kr med alle rettigheter. Han solgte stedet og rettighetene videre i 1883 til selskapet Smith & Thommesen, eid av svogrene Jens T. Thommesen og Julius M. Smith. Sliperiet fikk så etter hvert navnet Rygene Træmassefabrikker. Selskapet ble skilt ut som eget aksjeselskap i 1899, etter at Thommesen døde i 1897. I 1957 ble selskapet slått sammen med Smith & Thommesen igjen, med navnet Rygene – Smith & Thommesen. Volkswagen New Beetle. Volkswagen New Beetle er en bilmodell som kom på markedet i 1998. Bilens utseende er sterkt inspirert av den opprinnelige Volkswagen-«bobla». New Beetle har motoren foran og forhjulsdrift, og slektskapet til originalmodellen ligger kun i navnet og formen på karosseriet. Under karosseriet er det en moderne bil på alle måter, basert på Volkswagens A4-plattform, som også ble benyttet i fjerde generasjon av Volkswagen Golf. I direkte kontrast til originalen skulle New Beetle aldri være den økonomiske, enkle, pålitelige transporten dens forgjenger var ment som. På bilutstillingen i Detroit i 1994 presenterte Volkswagen «Concept 1», en konseptbil med futuristisk styling, men samtidig inspirert av den originale Boblas runde form. Sterke reaksjoner fra publikum overbeviste VW om å sette bilen i produksjon, og i 1998, 20 år etter at den siste originale Bobla ble solgt i USA, lanserte Volkswagen New Beetle, designet av J.Mays og Freeman Thomas ved selskapets designstudio i California. 15 klassiske tilfeller av Lumbago. "15 klassiske tilfeller av Lumbago" er et samlealbum med Lumbago, utgitt i 1998. Judah Folkman. Judah Folkman (født 24. februar 1933 i Cleveland, Ohio, død 14. januar 2008) var en amerikansk medisinsk forsker og professor. Folkman er mest kjent for hans banebrytende forskning på tumor angiogenese, en prosess der en svulst trekker sammen blodkarene for å ernære seg selv og opprettholde sin egen eksistens. Folkman`s medisinske arbeider grunnla den grenen av kreftforskningen som er kjent som anti-angiogenese terapi. I 2004 ble Folkman tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi sammen med blant andre Joan Massagué, Bert Vogelstein og Robert Weinberg. Doktor Folkman ble uteksaminert fra The Ohio State University i 1953 og han ble uteksaminert fra Harvard Medical School i 1957. Mens Folkman fremdeles var student ved Harvard Medical School, utviklet han en av de første pacemakerne i verden. Kort tid etter endt eksamen ble Folkman tildelt en stilling ved Massachusetts General Hospital, der han etter hvert steg i gradene til sjefslege i kirurgi. Mellom 1960 og 1962, var Folkman utstasjonert i den amerikanske marinen som løytnant, hvor han studerte veksten av blodårene ved National Naval Medical Center i Bethesda, Maryland. Under hans militærtjeneste i US Navy, oppfant Folkman en implanterbar enhet for tidsbestemt frigjøring av narkotika i menneskekroppen og han donerte denne oppfinnelsen patent-fritt til World Population Council. I 2000 saksøkte en farmasøytisk selskap Dr. Folkman og anklaget ham for å ha stjålet æren for å utvikle et lovende medikament som stenger av blodtilførselen til svulster og Folkman`s motsøksmål for å forsvare sitt eget rykte. Folkman var blant annet medlem av National Academy of Sciences, Institutt for indremedisin, National Academy of Arts and Sciences, og den amerikanske Philosophical Society. Han var forfatter av rundt 400 artikler og mer enn 100 monografier og kapitler til flere bøker. Folkman mottok flere internasjonale priser, blant annet Canadas Gairdner Foundation International Award, Israels Wolf Foundation-pris i medisin, Tysklands Ernst Schering-pris. I 2006 ble Folkman en av syv personer oppnevnt av daværende president George W. Bush til National Cancer Advisory Board av National Institutes of Health. Dr. Folkman døde i Denver den 15. januar 2008 av et hjerteinfarkt. På tidspunktet for hans død, var doktor Folkman professor i cellebiologi ved Harvard Medical School og han var ansatt ved Children's Hospital Boston. Folkman etterlot seg kona Paula, to døtre, og et barnebarn. Hans arbeid ved Massachusetts General Hospital, gjorde at han ble tildelt Boylston Medical Prize, Soma Weiss Award og Borden Undergraduate Award i medisin. I 1997 ble han tildelt Ernst Jung-prisen i medisin. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Göteborgs Universitet, Sverige i 2000. I 2001 ble han tildelt Benjamin Franklin-medaljen. Cabaret Marzipan. "Cabaret Marzipan" er et musikkalbum med Lumbago, utgitt i 1981. Dette ble bandets siste album. George M. Whitesides. George M. Whitesides (Født 3. august 1939 i Louisville, Kentucky) er en amerikansk kjemiker og professor i kjemi ved Harvard University. Whitesides gikk på videregående skole i Phillips Andover og ble derfra uteksaminert i 1957. Deretter begynte han ved Harvard College i 1960 og han ble tildelt en doktorgrad i kjemi fra California Institute of Technology i 1964. Whitesides er mest kjent for hans arbeider innenfor feltene organometallisk kjemi, spektroskopi, myk litografi og nanoteknologi som han også har skrevet flere vitenskapelige artikler om. Whitesides begynte som professor ved Massachusetts Institute of Technology i 1963 og ble der frem til 1982. Mens han var professor ved MIT, spilte han en sentral rolle i utviklingen av Corey-House-Posner-Whitesides reaksjonen, som nå bærer hans navn. I 1982 flyttet Whitesides sitt laboratorium til Instituttet for kjemi ved Harvard University. Whitesides har også sittet som medlem for det rådgivende utvalg for National Science Foundation, den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, og det amerikanske forsvarsdepartementet. Whitesides er forfatter av mer enn 950 vitenskapelige artikler og han står oppført som oppfinner av mer enn femti patenter. Han er rangert som nummer fem på Thomson ISI's liste over de 1000 mest siterte kjemikerne mellom 1981 og 1997. Whitesides er med-grunnlegger for over tolv selskaper med en samlet markedsverdi på over 20 milliarder dollar. Disse selskapene inkluderer Genzyme, GelTex, Theravance, Surface Logix, Nano-Terra og WMR Biomedical. Whitesides har gjennom sine mange år som professor vært mentor for mer enn 300 studenter, postdoktorer, og gjesteforskere. Whitesides er medlem av American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Sciences og National Academy of Engineering. Graz 99ers. Moser Medical Graz 99ers er et østerriksk ishockeylag fra Graz (Steiermark). Klubben ble stiftet i 1999, etter forgjengeren organisasjonen, i EHC Graz som i 1998/99 sesongen måtte justere på grunn av økonomiske vanskeligheter stykket. Den Graz 99ers startet i 1999/2000 sesongen i Nationalliga, hvor de ble straks mestere. Siden 2000-01 sesongen har klubben spille i Erste Bank Eishockey Liga. Tommy Jakobsen har spilt for Graz 99ers. Coriolanus. "Coriolanus" er en tragedie av William Shakespeare, trolig skrevet mellom 1605 and 1608. Skuespillet er i fem akter, og er basert på livet til den legendariske romerske lederen Gaius Marcius Coriolanus i henhold til Plutarks "Vitae parallelae". Ulla Marie Broch. Ulla Marie Broch (født 5. desember 1969) er en norsk skuespillerinne. Broch tok utdannelse ved Nordisk Teaterskole i Danmark (1992–1995) samt ved The Arts Ed School i England (1995–1996). Etter utdannelsen spilte Broch i ulike teaterstykker ved flere teatere, bl.a. Rogaland Teater, Agder Teater, Det Norske Teatret, Sogn og Fjordane Teater, Beaivváš Sámi Teáhter og Nationaltheatret. Broch har også arbeidet sammen med diverse teatergrupper, bl.a. Jo Strømgren Kompani som hun turnerte verden rundt sammen med, med produksjonene "Klosteret", "Orkesteret" og "Eksperimentet". Samtdig turnerte Broch i 2010 og i januar 2011 med forestillingen "I morgen var jeg alltid en løve". I 2009 hadde Broch rollen som Solveig i Hålogaland Teaters oppsetning av Knut Nærums "Peer!". Våren 2011 medvirket Broch i forestillingen "En Folkefiende" ved Hålogaland Teater. På TV og film har Broch bl.a. spilt Lucy (Børres mor) i "Linus i Svingen" og "Jul i Svingen", Linn Fylke i "Hotel Cæsar" og Andrea i "Ulykken". Broch har også lagt norsk stemme på TV-serier og lest inn lydbøker. Darren Peacock. Darren Peacock (født 3. februar 1968 i Bristol) er en tidligere fotballspiller fra England som spilte som midtstopper. Han spilte nesten 400 ligakamper totalt i karrieren, fra de lavere nivåene i Football League til åtte sesonger i Premier League hvor han spilte for Queens Park Rangers, Newcastle United og Blackburn Rovers. Han måtte legge opp 32 år gammel p.g.a. skader. Alt og litt ekstra. "Alt og litt ekstra" er et musikkalbum med Lumbago, utgitt i 1980. Dette er bandets debutalbum. Neste stopp, Chicago? "Neste stopp, Chicago?" (originaltittel: "Planes, Trains and Automobiles") er en amerikansk komedie fra 1987. Hovedrollene spilles av Steve Martin og John Candy. Neal Page (Martin), som er sjef i et reklamebyrå, har ett ønske: å komme seg hjem til Thanksgiving. Problemene starter mens Neal venter på flyet og møter «Del» (Candy), en høyrøstet og elskeverdig selger. Del tar med Neal på en vill galopp gjennom landet, en ferd som ser ut til å ende i forferdelse. James Perch. James Robert Perch (født 28. september 1985 i Mansfield) er en engelsk fotballspiller som spiller for Newcastle United. Han bekler vanligvis høyreback, men kan også spille andre steder i forsvar og som defensiv midtbane. Slow Atomic Bomb. "Slow Atomic Bomb" er et musikkalbum med Liliedugg, utgitt i 2009. Ferrari 308 GTB. Ferrari 308 GTB ble vist første gang i Paris Car Saloon i 1975. Produksjonen varte til 1989 og da var hele 21678 biler produsert, noe som var ny Ferrari rekord. Pininfarina designet 308 GTB og bilen ble umiddelbart en suksess. 308 GTB var tydelig inspirert av 246 GT og 365 GT4 BB. Etter å ha produsert 808 biler i glassfiber gikk Scaglietti (karrosseribygger) over til stålkarrosseri. Denne overgangen skjedde i April 1977. Samme år(1977) lanserte Ferrari også en spiderutgave av 308, dvs targatak. De første årene var den 3,0 liters V8 motoren utstyrt med 4 dobbelchokede forgassere fra Weber. Høsten 1980 ble forgassermotoren erstattet med Bosch K-Jetronic. Dette skiftet resulterte i at motoren fikk redusert hestekrefterantallet fra 255 til 214. I 1982 ble motoren igjen modifisert, denne gang med 16 ventiler. Denne endringen øket igjen hestekrefteantallet til 240. EM for brassband. Europamesterskapet for brassband (EBBC) er en musikkonkurranse som hvert år arrangeres av den europeiske brassbandorganisasjonen (EBBA) for europeiske brassband. Regjerende europamester er Black Dyke Band fra England. Historikk. Det første mesterskapet gikk av stabelen i Royal Albert Hall søndag 8. oktober 1978 og ble vunnet av Black Dyke Mills Band. Fram til og med 1982 ble konkurransen avholdt om høsten samme sted, men fra 1983 av har konkurransen blitt arrangert om våren i en rekke forskjellige land. Eikanger-Bjørsvik Musikklag ble i 1988 det første ikke-britiske korpset som vant konkurransen. I 1994 delte man mesterskapet inn i to seksjoner; en A-seksjon bestående av elitebrassband som konkurrerer om mesterskapstittelen, og en B-seksjon for brassband fra europeiske land som ikke er tilsluttet EBBA, for brassband fra land som har mangelfull brassbandtradisjon, eller for andre utvalgte brassband fra vertskapslandet. I 1998-2000 ble det innført tre nye konkurranser i mesterskapet; en komponistkonkurranse (1998), en solistkonkurranse (1999) og en dirigentkonkurranse (2000) – i tillegg til den sedvanlige A- og B-seksjonen. Hver av disse tre nye konkurransene har henholdsvis blitt arrangeret etter rullering omtrent hvert tredje år i mesterskapet. Kvalifisering. Normalt er det de regjerende mesterne og korps som blir nominert av de ulike nasjonale forbundene som inviteres med i brassbandkonkurransen; oftest er det da de forskjellige vinnerne av ulike nasjonale mesterskap som ender opp som deltakere i europamesterskapet. Norges Musikkorps Forbund har tradisjon for å nominere vinneren av NM som norsk deltaker. I de forskjellige individuelle konkurransene (solistkonkurranse etc.) må hver enkelt deltaker søke om å få delta. Bedømmelse. I brassbandkonkurransen spiller hvert korps et såkalt pliktnummer og et selvvagt musikkstykke i to forskjellige avdelinger. Fremførelsene vurderes av en eller flere lukkede juryer bestående av dommere med musikkfaglig bakgrunn. De ulike individuelle konkurransene bedømmes også av ulike dommerjuryer. Liliedugg (album). "Liliedugg" er et musikkalbum med Liliedugg, utgitt i 1983. Dette er gruppas debutalbum. Erste Bank Eishockey Liga. Die Österreichische Eishockey-Liga er den øverste divisjonen i den Østerriksk ishockey og eksisterer i sin nåværende form siden 1965-1966 sesongen. Fram til 2005/06 sesongen var det et rent østerriksk liga siden 2006/07 sesongen, klubber fra utlandet deltar. For øyeblikket er det lag fra Slovenia, Ungarn og Kroatia. I 2003 ble die Erste Bank hovedsponsor for ligaen, siden da med navnet på Erste Bank Eishockey Liga (Ebel). Sannhetens voktere. "Sannhetens voktere" er et samlealbum med Liliedugg, utgitt i 2007. Singori kjernekraftverk. Singori kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Sør-Korea. Det ligger på sørøstkysten av landet ved millionbyen Busan, ikke langt vekk fra Gori kjernekraftverk. Byggingen av kraftverket ble startet 2006, strømproduksjon ble satt i gang 28. februar 2011. Installert maksimal effekt er 1 048 MW. Ytterligere tre reaktorer med tilsammen 3800 MW er under anlegg. Verdensmesterskapet i aking. Verdensmesterskapet i aking'", har blitt holdt hvert år av Det internasjonale akeforbundet (FIL) siden 1955 (utenom år med Vinter-OL). Verdensmesterskapet er for aking på kunstis, lik mesterskapene i vinter-OL. Norge har holdt mestrskapet to ganger, i Oslo i 1955, og i Lillehammer i 1995. Born This Way. "Born This Way" er et musikkalbum med Lady Gaga utgitt den 23. mai 2011. Det er oppfølgeren til albumet The Fame Monster fra 2009. Den siste resten av albumet ble innspilt i Livingroom Studios i Norge i februar 2011. EC Red Bull Salzburg. EC Red Bull Salzburg er et østerriksk ishockeylag fra Salzburg, som spiller i Erste Bank Eishockey Liga. EF Salzburg ble grunnlagt i 1995 ved sammenslåing av to små klubber Morzg EF og EF Tiefenbach. EF Morzg tur kom etter konkursen i Salzburg EF i 1988 som en havn for de unge spillerne. Kort tid etter at stiftelsen har vært i firmaet Kaindl presenterer den første hovedsponsor og skiftet klubben navn i EC Kaindl Salzburg. Fra starten av drikke selskapet Red Bull i 2000 var det offisielle navnet klubben EC The Red Bulls Salzburg. 2007 av følelsen av en enhetlig felles identitet siden 2005 med Red Bull GmbH klarte fotballklubb FC Red Bull Salzburg og omdøpt Red Bull Salzburg. De lystige koner i Windsor. De lystige koner i Windsor (engelsk: "The Merry Wives of Windsor") er en komedie av William Shakespeare, som ble først utgitt i 1602, men det er antatt at det ble skrevet en gang før 1597. Det handler om det feite ridder John Falstaff, og det er det eneste teaterstykke som Shakespeare skrev som handler utelukkende om det samtidige elisabethanske livet i den engelske middelklasse. Skuespillet har inspirert flere senere arbeider, blant annet operaen "Die lustigen Weiber von Windsor" av Otto Nicolai og "Falstaff" av Giuseppe Verdi. Eksterne lenker. Lystige Verdensmesterskapet i badminton. Verdensmesterskapet i badminton er en turnering i badminton som blir organisert av det internasjonale badmintonforbundet (BWF) for å kåre verdens beste badmintonspillere. Mesterskapet startet i 1977, og ble holdt hvert tredje år frem til 1983. Fra 1985 ble mesterskapet holdt hver andre år, frem til 2005, da det ble arrangert hvert år, utenom de årene det er Sommer-OL. Battenberg (Hessen). Battenberg er en småby med drøyt 5000 innbyggere (per 2009) i landkretsen Waldeck-Frankenberg i den tyske delstaten Hessen. Byen har gitt navn til Battenberg-familien, en morganatisk linje av huset Hessen. Medlemmer av Battenberg-familien i Storbritannia oversatte navnet sitt til Mountbatten i 1917, og i 1947 tok også prins Filip av Hellas og Danmark etternavnet Mountbatten fra sin mor Alice av Battenberg. Etterkommerne av prins Philip og Elisabeth II av Storbritannia, som ikke har kongelige titler av prins eller prinsesse eller som ikke tiltales som kongelig høyhet, har navnet Mountbatten-Windsor, som kombinerer navnet på Battenberg med navnet på en engelsk småby. I praksis bruker alle medlemmene av det britiske kongehuset, bortsett fra dronningen, navnet Mountbatten-Windsor. Elitserien i ishockey. Hovedtrenerne i samtlige tolv lag samlet i september 2010. Elitserien er det høyeste nivået i ishockey i Sverige. Den moderne Elitserien i ishockey har vært spilt siden sesongen 1975/1976. Serien består av tolv lag som spiller 55 runder, og deretter et sluttspill med de åtte beste lagene. Sluttspillets vinner blir svensk mester i ishockey og få motta Le Mat-pokalen, som er det offisielle SM-trofeet. Färjestad er det laget som leder eliteseriens maratontabell siden 1975, fulgt av Djurgården og Brynäs. Massemedia. Canal + har rettighetene til å vise kampene på fjernsyn og har sendt Elitserien siden slutten av 1990-tallet. Kanalen sender alle kampene i den ordinære sesongen og deler på sluttspillet med TV4. På slutten av 2000-tallet ble en deler av SM-sluttspillet vist på Kanal 5 og Kanal 9. På 1990-tallet sendte også TV4 og kanalen Supersport. Tidligere sendte iblant også Sveriges Television. Svensk Radio rapporterer fra kampene på radio. Svekonorvegiske grunnfjellsskjold. a>er er markert med brun sirkel og alder i kursiv. Svekonorvegiske grunnfjellsskjold eller den svekonorvegiske fjellkjede er den sørvestlige delen av det Baltiske skjold. Det ble dannet for 1150 til 950 millioner år siden, og deretter slitt gradvis ned. Det svekonorvegiske grunnfjellsskjold består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de "gotiske" og senere "svekonorvegiske" fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I Norge er grunnfjelsskjoldet synlig på østlig side av Sørlandet, med Bamblefeltet, samt lengre nord i Kongsbergfeltet og dessuten langs østkysten av Oslofjorden. Via Østfold går skjoldet videre sørover og dekker i praksis hele det sørlige Sverige. I Bamblefeltet inneholder det nikkel, jern, sink og bly, mens det i Kongsbergfeltet inneholder sølv og kobolt. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1908–1915. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1908–1915 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra den aller første landskampen mot den 12. juli 1908 og frem til desember 1914. Jens T. Thommesen (1835–1897). Jens Thomas Thommesen (født 29. desember 1835, død 12. juli 1897) var en norsk forretningsmann og skipsreder fra Arendal. Utdannelse. Thommesen var eneste sønn av skipsreder Thor Thommesen (f.1797 – d.1863) og Hanne Marie Dorothea Thommesen (f. Aalholm 1809 -d. 1876), og ble født hjemme hos sine foreldre i Bendiksklev 53 i Arendal, og døpt 12. mars 1836. Han gikk på privatskole fra seksårsalderen, og fra 1843 gikk han på Arendal middel-og realskole. Han ble konfirmert 27. april 1851 i Trefoldighetskirken i Arendal. Etter dette tok han utdannelse i Tyskland. Etter hjemkomst seilte han til Honfleur i Frankrike og var der ett års tid, før han reiste til London under Krimkrigen. Han var tilbake i Arendal igjen 16. november 1855. Arbeid. Familien var nå flyttet til nytt hus på Friholmen, og Thommesen begynte å arbeide i kramboden der. Etter hvert begynte han med bokholderiet, og han både skrev og snakket flytende tysk, fransk og engelsk. Fra 1856 hadde han kommisjon på kornhandelen, og drev utelukkende med kontorarbeid. 1. juni 1860 ble han partner i farens firma T. Thommesen & Søn, som drev med redervirksomhet, korn- og kommisjonshandel, trelasthandel og skipsbygging. Da faren døde i 1863 drev han videre med svogeren Julius M. Smith. Sammen utvidet de virksomheten med gruvedrift, befraktning og eiendomshandel. 1. mars 1865 fikk han handelsborgerskap i Arendal. Ekteskap og barn. 23. august 1869, 33 år gammel, giftet han seg med skipsrederdatter Gunhild Birgithe Jensen (1845–1937) fra Kolbjørnsvik på Hisøy. Sammen bodde de flere steder før han kjøpte et hus i Kirkegaten i Arendal sentrum. De kjøpte gården Løvold på Hisøy i 1876 for 20 000 kr og omdøpte den til Thorshaug. Nytt hus ble bygget, og et parkanlegg i engelsk stil ble anlagt med tilhørende gartner. Dette fungerte som sommerhus for ekteparet. Paret fikk fire barn, Hanne (1870–1958) gift Stockenberg, Mina (1871–1841) gift Grieben, (Thor Thommesen (1873–1947) som tok doktorgraden i kjemi, og Olaf Thommesen (1875–1922). Verv og interesser. Thommesen var en av de første medlemmer av Arendal Turnforening og var aktiv i Arendal Rifleskytterselskab. Han var medlem av Arendal bystyret og formannskapet, og fra 1874 til 1877 var han kirkeverge. Han var med i byens første jernbanekomite, han var overformynder, og høyremann. Han var direktør i Arendals Søforsikringsselskab, Arendal Skibsassuranseforening, Arendal Fragtforsikringselskap samt i forstanderskapet i Arendal Sparebank. Sykdom og død. Han ble alvorlig syk med hjertelidelse som 60-åring i 1894, og tre år senere døde han av hjertelammelse på Thorshaug. Han ble begravet i en pompøs begravelse 16. juli 1897 som startet fra hjemmet i Kirkegaten hvor det var reist en æresport, og det samme var gjort på familiegravstedet på Arendal kirkegård. Sogneprest Johannes Christian Irgens sto for det formelle. Thommesen har sitt portrett i portrettgalleriet i Arendal gamle rådhus. Verdensmesterskapet i bordtennis. Verdensmesterskapet i bordtennis har vært holdt siden 1926. Siden 2000 er det holdt et VM for lag, og et VM for individuelt. Samfunnshelvete. Samfunnshelvete er et norsk rockeband fra Spydeberg som ble dannet på midten av 90-tallet. Løgn (EP). "Løgn" er en EP med Samfunnshelvete, utgitt i 2007. Produsert av Håvard Dyvesveen. Hele planeten. "Hele planeten" er et promo-album med Samfunnshelvete, utgitt i 2005. Sola kulturhus. Sola kulturhus er et kulturhus i Sola kommune. Bygget sto ferdig i 1987. Kulturhuset har et totalt bruttoareal på cirka kvadratmeter og inneholder blant annet lokalene til Sola folkebibliotek, Sola kulturskole og Sola fritidsklubb. Rundt mennesker besøker Sola kulturhus årlig gjennom de ulike kulturtilbud, besøkende til biblioteket, fritidsklubb og kulturskole. Det er også administrasjonslokaler og en kafeteria. Sola kulturhus ble bygget i totalentreprise etter at AROS (nå Rambøll Arkitektur og plan) og AS Betong i fellesskap hadde vunnet en arkitekt-/prosjektkonkurranse om prosjektet utlyst av Sola kommune. Kulturhuset inneholder en hovedsal med orkestergrav, som kan ta opptil 450 personer, konsertsal andre mindre saler. Hovedsalen brukes til teater, konserter og til kino. Kulturhusets beliggenhet nær Stavanger lufthavn Sola satte store krav til tekniske løsninger for å holde flystøy ute fra konsertsalene og opptaksstudio. Yttervegger er oppbygd av stedbygd betong som er isolert og utvendig forblendet med tegl. Taket er av betong med isolasjon. Sola kulturhus holder til i Sola sentrum, Solakrossen i Kongshaugvegen 32. Gjør noe nyttig. "Gjør noe nyttig" er et musikkalbum med Samfunnshelvete, utgitt i 2011. Dette er gruppas debutalbum. Gitt ut digitalt, på CD og vinyl. Albumet ble spilt inn i Velvet recording i Spydeberg. Produsenter var Christer Krogh og Eldar von Essen. Grannesvågen. Grannesvågen er en våg i Hafrsfjord, i Sola kommune. Sola kommune har anlagt fine park- og turområder rundt Søresvågen. Sør for Grannesvågen Ytraberget. Ved Grannesvågen ligger fotballanlegget til Våganes Fotballklubb som har flere grus og kunstgressbaner og en gressbane. I Grannesvågen holder også Våganes båtforening til og som har en småbåt havn her. I området ellers ligger flere byggefelt og noe jodbruks areal. HV71. HV71 (Husqvarna Vätterstad i 1971), i morsmålet ofte forkortet til bare HV (i internasjonale turneringer HV71 Jonkoping) er et Svensk ishockeylag i den sentrale delen av kommunen Jönköping i Sverige. Teamet er populært kjent som HV-Blue, og spiller hjemmekampene sine i Kinnarps Arena i distriktet Rosenlund, Jönköping, men klubben har røtter både i Jönköping-Huskvarna område. HV71 ble dannet, som navnet tilsier, i 1971 i en sammenslåing av to mindre klubber, Husqvarna IF og Husqvarna Vätterstad IF. Datoen da klubben ble stiftet var den 24. mai 1971. Første sesongen HV71 trodde det brukt i rød hjem trøyene. Da Husqvarna AB var hovedsponsor endret fargene til sine hjem drakter til den nå-blå farge. Deres hjemmebane var i 1971 Rosenlundshallen, som ble ferdigstilt i desember 1958, og ble Skandinavias første moderne skøytebane. Den første til å trene laget ble Folke Jörneke, som bare trent HV71 i en sesong. I Göteborg kan Wiklund tid som trener får HV71 kvalifisere seg til høyeste liga, som da var Championship, men mislyktes. Den neste treneren var Dan hobbitene som klarte å få laget til Elite League sesongen 1979/1980. Det endte sist og ble flyttet ned til Division jeg igjen. Etter 1984/1985 sesongen kom til HV71 Eliteserie 1985/1986 opphold. Det endte denne sesongen på tredje plass og fikk i sitt første playoff mot Södertälje SK i semifinalen der den slapp med tap. Støttespillere. HV71 har historien hatt tre supportere "klubber. Den første fan klubb ble kalt Klapp & Klang. Klapp og Klang ble dannet i sesongen 1973/1974 da HV71 spiller i divisjon II. Klapp og Klang ble oppløst som en støttespiller foreninger 21 september 1987. Den andre støttespillere gruppe som heter North Bank Supporters (NBS) og ble dannet den 22 oktober 1993. NBS er HV71 største støttespillere gruppe og organisere bort turer. De har flere ganger mottatt den prestisjetunge prisen av Sveriges beste støttespillere, ikke senere enn 2007-08 sesongen, da IHT Sveriges beste støttespillere. I tillegg til NBS er en Tifo gruppe kalt NBS-Tifo Den tredje fan klubb kalt Blue Crew (BC) og ble dannet en gang i 2007. BC skaper hovedsakelig stemning på kamper i form av Tifo. Rivaler. I løpet av årene i divisjon 1 i slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, HV 71 største rivaler lokale konkurrent HC Dalen, IF Troja og IFK bekken. I slutten av 1980-tallet og 1990-tallet var AIK er en av de viktigste rivalene, som de ofte slet på de siste stedene i Elite League etter nyttår, eller på nettstedene til SM-finalen. I løpet av 2000-tallet det første tiåret, [trenger referanse] de største rivalene Frölunda HC og Ferry BK og Linköping HC, mykje på grunn av geografisk nærhet, og flere år med hardt og regelmessig kamper. Kampene mot Linköping HC har blitt kjent som "E4-derby". Luleå HF. Luleå Hockeyförening (LHF) Etablert i 1977, først som GroKo hockey og er et ishockey lag i Luleå, Sverige. Klubben er den nordligste ishockey som er i den øverste divisjonen. I 1979 skiftet klubben navn til Luleå hockey klubben. Club merke, fra sesongen 1994/1995, består av en bjørn med rød, gul, hvit og svart. Klubben har så langt tatt et SM-gull 1996- Luleå HF har spilt i den øverste divisjonen siden 1984 (27 år fra 2011). Luleå HF spiller sine hjemme kamper i Coop Arena. Våganes Fotballklubb. Våganes Fotballklubb (stiftet 29. september 1980) er en fotballklubb i Sola kommune. Våganes holder til på Røyneberg ved Grannesvågen, og er et idrettslag som er drevet med hovedvekt på breddefotball. Klubben er tilsluttet Norges Fotballforbund gjennom Rogaland Fotballkrets, og hadde i 2004 over 200 medlemmer fordelt på lag fra 6 år opp til A-laget. Klubben disponerer et klubbhus, én grusbane, én gressbane, to fotballbinger og en liten gressbane. I utgangspunktet benytter A-laget gressbanen til trening og kamper i sesongen. Høsten 2011 åpnet klubben sin nye kunstgressbane. A-laget til Våganes Fotballklubb rykket ned til 7. divisjon samme høst, men fikk anledning til å spille i 6. divisjon da et av lagene der trakk seg. Spillende trener er Cato Lie. Splittflagg. Splittflagg er et flagg med splitt, det vil si et flagg med to spisser, ofte også med «tunge» (dermed tre spisser, som særlig er i bruk i de nordiske lands statflagg). Norges stats- og orlogsflagg (med proporsjoner) Norges stats- og orlogsflagg har splitt og tunge, og har forholdet 16:27, mens nasjonalflagget har forholdet 8:11. Det norske statsflagget er identisk med orlogsflagget, men dette er ikke tilfelle i alle land. Martine Lund Hoel. Martine Lund Hoel (født 2. desember 1982) er en norsk musiker og fiolinist. Hun ga ut sitt debutalbum "Hidden Shore" i 2008 og i 2011 kom oppfølgeren "Spirits from Norway". Hun har også utgitt et album sammen med multiinstrumentalist Nils Jørgen Nygaard under navnet Mani Luny, denne duoen ga ut albumet "Distant Call" i 2009. Linköpings HC. Linköpings HC, LHC er et svensk ishockey lag i Linköping. Linköping Hockey Club har en relativt ung historie. Klubben ble stiftet i 1976, da BK Kenty hockey delen brøt ut og dannet sin egen forening. Hockey i Linköping har en tradisjon som går tilbake mer enn 4 august 1976. Allerede på 1930-tallet begynte å hockey å slå rot i Linköping der nabolaget klubben BK Robbi var den store forkjemper for sporten. LHC tilbrakte mange sesonger i lavere divisjoner, men i begynnelsen av 1990, klubben bestemte seg for å gjøre en innsats for å komme opp. Initiativet mislyktes, og økonomien ble kjørt i bunn. I 1991 mai den svenske Ice Hockey Federation at på grunn av økonomiske problemer, i form av gjeld på 2,4 millioner, tvangsmiddel bias å flytte klubben fra Division 1 til Division andre Sesongen 1991/1992 vant de 2. divisjon Sør A, men mislyktes i Kvalserien til divisjon 1 når Panther og IK Borås HC, gikk opp mens Linköping HC endte sist i Kvalserien og Västervik IK kom før. Sesongen 1992/1993 ble imidlertid opp til 1. divisjon igjen. Hidden Shore. "Hidden Shore" er et musikkalbum med Martine Lund Hoel, utgitt i 2008. Dette er hennes første plate som soloartist. Spirits from Norway. "Spirits from Norway" er et musikkalbum med Martine Lund Hoel, utgitt i 2011. Växjö Lakers Hockey. Växjö Lakers Hockey er en svensk ishockeyklubb fra byen Växjö i Småland. Laget spiller 2011/2012 sesongen i svenske toppserien i hockey, de Elite-serien. Women's team heter Lakers Ladies. Lakers ble dannet for 1997/1998 sesongen etter Vaxjo HC tvunget inn konkurs samme år. Lakers har spilt Kvalserien til Elite League ishockey sesongene 2008/2009, 2009/2010 og 2010/2011. Anders Ohman, president for Lakers Hockey 2009 tok beslutningen om å bygge en ny moderne stadion i Vaxjo. I september 2010 viste at stadion skulle hete Vida Arena (etter Sveriges største privateide sagbruk gruppe Vida). Kontrakten for navnet Avtalen løper over 14 år. Fra 2011/2012 sesongen spille Lakers i Elite-serien (dette for første gang i klubbens historie). Verdensmesterskapet i fekting. Verdensmesterskapet i fekting er et mesterskap som blir arrangert av Fédération Internationale d'Escrime (FIE). Verdensmesterskapet i fekting er etter Sommer-OL, den mest prominente turneringen i fekting. Det blir fektet i øvelsene sabel, florett og kårde. Dråpe (band). Dråpe (tidligere "Takk") er et norsk band innen sjangrene shoegaze og støypop etablert sommeren 2010 i Oslo. Bandet signerte sin første platekontrakt med Riot Factory i Trondheim høsten 2011 og slapp i den forbindelse sin første EP, "Dråpe EP". I 2012 gjorde de avtaler med både danske og japanske selskaper og deres debutalbum er planlagt å være ute våren 2013. Dråpe har spilt på flere festivaler i Norge samt ulike oppdrag i utlandet. De vant Ukas Urørt i oktober 2010. Historie. Bandet ble først dannet sommeren 2009 i Oslo, da med navnet "Takk". Takk bestod av Eirik Fidjeland, Ketil Myhre, Eirik Kirkemyr og Lars Kristian Boquist der kun førstnevnte ikke lenger er med gruppen. Musikerne fra Oslo og Kristiansand spilte indierock og ble sammenlignet med blant andre My Bloody Valentine, Sonic Youth, Radiohead og Deerhunter. Sommeren 2010 ble bandet omdøpt til "Dråpe" og i oktober ble de kåret til "Ukas Urørt" av NRK P3. Programleder i P3 Totto Mjelde ga gruppen terningkast 6 for deres singel "«We Want the World»". Bandets første EP ble sluppet høsten 2011 og er spilt inn hos ' på Bakklandet i Trondheim. EPen ble utgitt av plateselskapet Riot Factorys label. I 2011 spilte Dråpe på i Oslo og de spilte også på flere festivaler sommeren samme år, deriblant Hovefestivalen, Slottsfjellfestivalen, Camp Indie og Storåsfestivalen. I år jobber de med å ferdigstille sitt debutalbum som etter planen skal slippes våren 2013. Samtidig som dette arbeidet pågår spiller de i år blant annet på Volumfestivalen, Storåsfestivalen og på Øyafestivalen. De har signert platekontrakt med danske Pad & Pen Records hvilket skal rerelease deres EP i august. I 2012 involverte Dråpe seg forøvrig i Japan med plateselskapet Friends of Mine Records som utgir deres EP. Et annet selskap, Donuts Pop promoterer bandet i samme land. Musikalsk signatur. Dråpes musikk blir definert av NRK Urørt som «støypop som er både aggressiv, beroligende og svevende». Bandet definerer sin egen sjanger som «indieshoegazepostrocknoise» som beskriver en av indie, shoegaze, post-rock og noise. Denne sjangersammensetningen forklares gjerne som svevende og drømmende melodisk støy. Shoegaze betyr bokstavelig talt å «se ned på sine sko» og viser til en scenestil der musikere ser ned eller unngår mye blikkontakt med publikum. Nettsiden skrev rett etter Dråpes oppstart at hvis en setter shoegaze, støypop og post-rock i en blender vil en ha beskrevet Dråpes «sound». Deres innslag av post-rock blir også sammenlignet med Sigur Ros' musikk. Trommeslager Eirik Kirkemyr sa i februar 2011 han ønsket å «gi [publikum] anledning til å drømme seg bort litt i musikken, kanskje kjenne seg litt igjen». Videre forklarte han at musikken handler om å «ikke ha noen bekymringer, men rett og slett bare være». Omtale. Etter å ha deltatt i NRKs Urørt-konkurranse fikk Dråpe flere omtaler, blant annet av Totto Mjelde og en beskrivelse av musikken deres av Urørt selv. Urørt sa i oktober 2010 at «Dråpe lager utrolig vakker støypop, skreddersydd for høsten. Med låta «We Want The World» spiller de på alle strenger i følelsesregisteret. Dette er musikk som gjør deg vektløs». Mjelde sa samme måned følgende: «Lyden fra 1991 kan ingen ta fra oss, og det er gledelig at også nye norske band kan begeistre enormt med en frisk versjon av det hele». Lydverket ga bandet terningkast 6 for sin opptreden på Hovefestivalen sommeren 2011 og Kim Klev utdypet: «Med drømmende melodier og sårt støy imponerer lovende Dråpe stort». Etter å ha utgitt sin første EP, kalt "Dråpe EP" fikk bandet 9 av 10 mulige poeng av Musikknyheter.no. Medlemmer. Tidligere bandbilde av Dråpe, da med Lubiana (helt til høyre). Svein Hammerø. Svein Hammerø (født 10. november 1947) er en tidligere norsk fotballspiller og trener. Han spilte i Viking under gull-alderen på 1970-tallet hvor han vant to seriemesterskap med klubben. Hammerø spilte totalt 216 kamper for Viking og scoret 54 mål i løpet av sin karriere i klubben fra 1966 til 1973. Svein Hammerø var trener i Start en halv sesong i 1982. Deretter trente han Djerv 1919 til han ble sparket i juni 1988, det året hadde klubben tre trenere. Han har også jobbet som ansvarlig for spillerutviklingen i FK Haugesund. Distant Call. "Distant Call" er et musikkalbum med Nils Jørgen Nygaard og Martine Lund Hoel under navnet "Mani Luny", utgitt i 2009. Dette er duoens første plate. Gunnar Berland. Gunnar Berland (født 7. august 1950) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte i Viking Fotballklubb under gull-alderen på 1970-tallet hvor han vant to seriemesterskap med klubben. Berland spilte totalt 159 kamper for Viking og skåret 32 mål i løpet av sin karriere i klubben fra 1974 til 1977. Per Holmberg (fotballspiller). Per «Peppe» Holmberg (født 29. april 1959) er en tidligere svensk fotballspiller som spilte i Viking Fotballklubb. Ble hentet av den svenske treneren Benny Lennartsson til Viking sammen med Kjell Jonevret i 1988 for å spille Viking opp i den øverste divisjonen, 1. divisjon. Holmberg endte sin karriere i Viking etter å ha tatt cupgull i 1989. Holmberg spilte totalt 85 kamper for Viking og skåret 21 mål i løpet av sin karriere i klubben fra 1988 til 1989. Enrique de Lucas. Enrique «Quique» de Lucas Martínez (født 17. august 1978) er en spansk fotballspiller som spiller for Celta de Vigo, hovedsakelig som midtbanespiller. Han har tidligere spilt for klubbene Espanyol, Paris SG (lån), Chelsea, Alavés, Murcia og Cartagena. Mats Frøshaug. Mats Josten Frøshaug (31. juli 1988 på Manglerud, Oslo) er en norsk ishockeyspiller. I 2008, mens han spilte for Linköpings HC i Sverige, ble han draftet av NHL-klubben Vancouver Canucks, i 6. runde som den 161. spilleren totalt. VM i kunstløp 1948. VM i kunstløp 1948. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Davos i Sveits 13. til 15. februar 1948. Det var det andre verdensmesterskapet i kunstløp etter andre verdenskrig. Utøvere fra Tyskland og Japan fikk fremdeles ikke anledning til å delta. Richard Button fra USA ble verdensmester for menn. Det var første gang gullet gikk til USA, og innledet samtidig en dominans i øvelsen som skulle gi landet gull tolv år på rad. Zoltán Szécsi. Zoltán Szécsi (født 22. desember 1977 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Zhenfeng. Zhenfeng (kinesisk: 贞丰县; pinyin: "Zhēnfēng Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Qianxinan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhenfeng Wangmo. Wangmo (kinesisk: 望谟县; pinyin: "Wàngmó Xiàn") er et fylke i prefekturet Qianxinan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wangmo Tommy Lund. Tommy Lund (født 15. oktober 1980 i Drammen) er en norsk tidligere ishockeymålvakt som spilte til 2011 for moderklubben Lørenskog Ishockeyklubb. Lund spilte for Furuset Ishockey (1998/99) Vålerenga (1999–2010) og igjen for Lørenskog. Lund har også spilt på landslaget. Støypop. Støypop er en undersjanger av alternativ rock som utviklet seg i USA og Storbritannia på 1980-tallet. Støypop setter sammen atonalitet og/eller feedback med harmoniske melodier ofte forbundet med pop. Sjangeren blir dermed mer melodiøs og avslappende enn støyrock, men den har likevel element av å være uforutsigbar og bråkete. Nanzhao (kongedømme). Nanzhao, også skrevet Nanchao eller Nan Chao (tradisjonell kinesisk: 南詔; forenklet kinesisk: 南诏; pinyin:" Nánzhào"​; var en stat eller politisk halvselvstendig enhet som blomstret i det som i dag er det sørlige Kina og Sørøstasia under 700- og 800-tallet. Det hadde sitt tyngdepunkt i det som i dag er provinsen Yunnan i Kina. Staten ble uavhengig i 750 med byen Dali som sin hovedstad. Den eksisterte til 902, men hvis man medregner etterfølgerstaten Dali, bestod statsdannelsen helt til 1254. Eduardo García de Enterría y Martínez-Carande. Eduardo García de Enterría y Martínez-Carande (født i 1923 i Cantabria, Spania) er en kjent jurist og han ble professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Valladolid i 1957. García de Enterría er medlem av den kongelige spanske akademiet (Real Academia Española de la Lengua), og har hatt denne posisjonen siden 1994. Garcia ble i 1977 tildelt graden Doctor honoris causa ved Universitetet i Paris og han har blitt tildelt mange æresdoktorater ved flere spanske universiteter. Enterria var grunnlegger av den spanske Administrative Law Review og dets leder siden 1974. Enterria satt som dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mellom 1978 og 1986. Enterria var medlem av Faglig råd ved Harvard University Law School, og har holdt denne posisjonen siden 1991. Sven-Arild Olsen. Sven-Arild Olsen (født 26. november 1969) er en norsk tidligere ishockeyspiller og -trener. Han representerte Løren og landslaget. Olsen spilte forward. «Istedløven». __NOTOC__ «Istedløven» i Flensburg ca. 1864 «Istedløven» i København i 2007 «Istedløven» (kalt "Flensburger Löwe" på tysk) er en skulptur som forestiller en sittende løve. Skulpturen finnes i den tyske byen Flensburg og er et verk utført av den danske billedhuggeren H.W. Bissen i årene 1859–60 til minne om slaget på Isted Hede den 25. juli 1850. Historie. Skulpturen ble til etter en idé av Orla Lehmann. Sommeren 1858 sendte han Bissen et brev hvor han skrev at han ønsket et minnesmerke med en skulptur skulle fremstille en løve og at den skulle stilles opp på en høy søyle slik at den kunne bli sett fra hele Flensburg. Dette motsatte Bissen seg. I januar 1859 ble det sendt ut en innbydelse til innsamling av midler for å reise skulpturen. I 1862 ble løven stilt opp på kirkegården i Flensburg, men etter danskenes nederlag under andre slesvigske krig i 1864 ble den ført som krigsbytte til Berlin, hvor den ble stilt opp ved det prøyssiske kadettakademiet i Lichterfelde. Etter initiativ av "Politiken"s korrespondent Henrik V. Ringsted ble statuen gitt tilbake til Danmark i 1945 av det amerikanske forsvaret, som transporterte statuen til København, hvor den ble overlevert til Christian X. Statuen ble plassert utenfor Tøjhusmuseets gård. Avdukingen i Flensburg. Løven ble avduket på 12-årsdagen for slaget på Isted Hede den 25. juli 1862. Minnesmerket ble reist nord for den store gravhaugen som kort tid før var blitt laget på det stedet på kirkegården hvor mange av de falne soldatene var stedt til hvile. Hovedtalen ble holdt av professor H.N. Clausen og Studenter-Sangforeningen fra København sang flere sanger. På granittsokkelens sider var det festet 4 portrettmedaljonger av generalene Helgesen, Schleppegrell, Krogh og Læssøe. Forsiden av den bar innskriften: Isted / Den 25. Juli 1850 / Det danske Folk rejste dette Minde. "Trofaste Kæmper i Farens Stund / mandigt har værget vor Odelsgrund. / Troskab skal Vagt ved Graven være, / Manddom skal skærme Arv og Ære." Videre skjebne. Etter at de prøyssiske troppene hadde marsjert inn i Flensburg vinteren 1864 forsøkte enkelte slesvig-holsteinerne å velte løven ned fra sokkelen. Løven fikk store skader og hodet falt av. Prøyssiske tropper klarte å forhindre ytterligere skader og transporterte løven til Berlin i 1867, hvor den ble stilt opp i Zeughaus (Tøyhuset) 9. februar 1868 og i april 1878 ble den flyttet til kadettakademiet i Berlin-Lichterfelde. Kopien i Berlin. I 1874 hadde man tatt en sinkavstøpning av «Istedløven». Kopien fikk påsatt en medaljong som viste prins Fredrik Karl av Preussen som erstatning for de originale medaljongene av danske og norske generaler. Skulpturen fikk dermed en helt annen betydning enn opprinnelig ment. Medaljongen av prinsen forsvant ved et tyveri 1919. Kopien av løven står ved Heckeshorn i Wannsee. Tilbakeføringen til Flensburg. Fra avdukningen i Flensburg 10. september 2011 med prins Joachim tilstede Det har blitt ført mange diskusjoner om å få Istedløven tilbake til Flensburg. I 2009 besluttet et nesten enstemmig flertall i Flensburg byråd å endelig rette en henvendelse til den danske stat med et ønske om at løven skulle føres tilbake til sin opprinnelige plass på Flensburg gamle kirkegård, noe den danske staten innvilget. Flensburg Byråd besluttet 18. februar 2010 at tilbakeføring og avduking skulle finne sted 12. september 2010, og 26. mars 2010 ble løven tatt ned fra sokkelen og anbrakt hos Nationalmuseet for restaurering før tilbakeføringen. Nesten et år forsinket ble den restaurerte løven avduket på sin opprinnelige plass i Flensburg 10. september 2011. Verdensmesterskapet i hestesport. Verdensmesterskapet i hestesport er mesterskapet i hestesport for å kåre verdens beste ryttere. Mesterskapet er arrangert av Fédération Equestre Internationale (FEI), og blir holdt hvert fjerde år. Philip Daubenspeck. Philip «Phil» Burton Daubenspeck (født 28. oktober 1906, død 6. mars 1951) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Daubenspeck vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass bak Ungarn og Tyskland. Han spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, var han med på det amerikanske vannpololaget som ble utslått etter den innledende runden, han spilte alle tre kampene. Juan Ignacio Cirac Sasturain. Juan Ignacio Cirac Sasturain (født 11. oktober 1965 i Manresa, Catalonia, Spania) er en kjent spansk fysiker. Sasturain er en av pionerene innenfor databehandling og informasjonsteori og han er en av de mest berømte spanske fysikerne. Sasturain ble uteksaminert fra Complutense universitetet i Madrid i 1988 og han flyttet deretter til i 1991 for å jobbe som vitenskapsmann og han begynte å arbeide med astrofysikk i University of Colorado i Boulder. Mellom 1991 og 1996 arbeidet han med Fakultet for kjemi som var en del av Universitetet i Castilla-La Mancha i Spania. Juan Ignacio Cirac har gjort flere nyskapende oppfinnelser innen fysikk og han har publisert mer enn 300 artikler i noen av de mest prestisjetunge tidsskrifter og han er en av de mest siterte forfatterne innenfor hans forskningsfelt. Sasturian har blitt tildelt flere utmerkelser fra flere land blant annet Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi som han mottok i 2006. Hendrik Gerritsz Pot. a>' maleri «Bankett for offiserene i St. Georgs militskompani» Hendrik Gerritsz Pot (født 1580, død 15. oktober 1657) var en nederlandsk kunstmaler. Han levde og malte i Haarlem hvor han var offiser i militsen. Den nederlandske kunstmaleren Frans Hals inkluderte Pot i maleriet «Bankett for offiserene i St. Georgs militskompani», malt omlag 1639, i maleriet er Pot mannen langt til høyre som leser en bok. Tommy Marthinsen. Tommy Marthinsen (født 24. desember 1976) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Storhamar IL,Erding (tyskland), TIK, Frisk Asker, Løren, Vålerenga IF, Prinsdal Ishockeyklubb og har 21 offisielle landskamper. Moderklubb er Vålerenga IF Tommy dro til Storhamar som junior i 1995 da han fikk for lite spilletid i Vålerenga. Her ble han lagkamerat med pappa Jim, og debuterte hjemme mot Frisk i femte serierunde. og etter noen år i tyske Erding endte han opp i moderklubben igjen. Marthinsen er sønn til Jim Marthinsen. Ambrosius Bosschaert. Ambrosius Bosschaert (født 18. november 1573, død 1621) var en nederlandsk kunstmaler under den nederlandske gullalderen som særlig malte stilleben. Han var født i Antwerpen hvor han også startet sin karriere, men han tilbrakte mange år i Middelburg (1587–1613), hvor han flyttet med familien for å unngå religiøs forfølgelse. Han spesialisterte seg på stilleben med blomster og signerte med AB (med Ben i A).21 år gammel ble han medlem av Sint-Lucasgildet i byen og ble senere dets leder. Joseph Harris. Joseph John «Joe» Harris (født 2. oktober 1912, død 1974) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Harris vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Cedric Liddell. Cedric Haswell Liddell (født 11. juni 1913, død 4. juni 1981 i Walkerton) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Liddell vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Arsenaløen. Arsenaløen er en del av Holmen i København hvor Forsvarskommandoen holder til. Her finnes blant annet den gamle Værftsbrovagten og Kuglegården og Det Danske Spejderkorps har et museum her. Frederiksholmbroen forbinder Frederiksholm og Arsenaløen. Donald Boal. Donald Gordon «Don» Boal (født 20. september 1907 i Toronto, død 31. juli 1953 i Ottawa) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Boal vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Stanley Stanyar. Stanley Stanyar (født 1907, død 1983) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Boal vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Herluf Trolle. Herluf Trolle (født ca. 1516 på Lillø slott i Skåne, død 25. juni 1565 i København), var en dansk admiral og riksråd. Sammen med ektefellen gjorde han om et tidligere kloster til skolen Herlufsholm. Som 19-åring ble Trolle sendt til København for å studere ved Metropolitanskolen, senere fortsatte han studiene i Wittenberg. Han giftet seg med Birgitte Gøye, datter av skattemester Mogens Gøye. Trolle var opptatt av kultur og oversatte blant annet Davids 31. salme og "Te Deum" til dansk. I 1559 ble Trolle utnevnt til admiral over den danske flåten og i 1563 overtok han Peder Skrams post som øverste admiral. Trolle døde som følge av skader etter slaget ved Bukow. Eliteserien i håndball for kvinner 2010/11. Eliteserien i håndball for kvinner 2010/11 var det øverste nivået i norsk kvinnehåndball sesongen 2010-11. Larvik vant serien foran Byåsen og Tertnes. Norbert Madaras. Norbert Madaras (født 1. desember 1979 i Eger) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Dénes Varga. Dénes Varga (født 29. mars 1987 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Tamás Kásás. Tamás Kásás (født 20. juli 1976 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Hetalia. Hetalia er en anime- og mangaserie av Himaruya Hidekaz. Tiden på hver animeepisode er i gjennomsnitt 5 minutter. Navnet kommer fra det japanske ordet "hetare", som betyr "inkompetent", og Italia. Handlinga i Axis Power foregår hovedsakelig fra første til etter andre verdenskrig. I World Series foregår handlinga litt friere og mange andre land er med, for eksempel Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island. Det er to viktige grupper aksemakter: Tyskland, Italia og Japan på den ene, og Amerika, England, Frankrike, Russland og Kina på den andre siden. Norbert Hosnyánszky. Norbert Hosnyánszky (født 4. mars 1984 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Gergely Kiss. Gergely Kiss (født 21. september 1977 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Tibor Benedek. Tibor Benedek (født 12. juli 1972 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Dániel Varga. Dániel Varga (født 25. september 1983 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Péter Biros. Péter Biros (født 5. april 1976 i Miskolc) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Biros var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Gábor Kis. Gábor Kis (født 27. september 1982 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Tamás Molnár. Tamás Molnár (født 2. august 1975 i Szeged) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. István Gergely. István Gergely (født 20. august 1976 i Budapest) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Tamás Varga. Tamás Varga (født 14. juli 1975 i Szolnok) er en ungarsk profesjonell vannpolospiller som representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han gull for det ungarske landslaget i vannpolo etter å ha slått USA i finalen med 14-10. Ungarn tok dermed sin åttende gullmedalje i vannpolo under et OL noensinne, og sin trettende vannpolomedalje gjennom tidene. Slaget ved Intombe. Slaget ved Intombe var et slag under Zulukrigen. Det ble utkjempet den 12. mars 1879, og stod mellom britiske kolonitropper og zuluer. Opptakt. De europeiske bosettere omkring landsbyen Luneberg, i de omstridte områder nord for Zululand, hadde søkt tilflukt i landsbyen siden starten på Zulukrigen. Zuluene utgjorde en seriøs trussel mot området, og som hadde vært angrepet natten til 11. februar. Britene sendte fire kompanier fra 80. regiment til Luneberg, for å forsvare byen. De ble kommandert av major "Charles Tucker". I slutten av februar ble en forsyningskolonne på 18 vogner sendt mot Luneburg med forsyninger av blant annet ammunisjon til garnisonen. Den ble eskortert av et enkelt kompani. 5. mars var konvoien fortsatt 13 km fra Luneberg, og var forsinket på grunn av kraftig regn, som fikk elevene til å svulme opp, og gjorde veiene dyvåte. Major Tucker fryktet et zuluangrep, og sendte ordrer til kompaniet om at de skulle komme fram til Luneberg ved kveldstid, koste hva det ville. Uheldigvis tok kompaniets sjef dette bokstavelig, og etterlot de fleste vognene. I de følgende dagene ble flere vogner berget og fraktet til Luneberg. 7. mars sendte Charles Tucker kaptein David Moriarty avsted med hundrede menn for å samle alle vognene, og passe på dem til vannstanden falt nok til at de kunne reddes tilbake til Luneberg. 11. mars inspiserte Tucker festningsverket ved vognene, men syntes at den var for dårlig konstruert. Vognene var plassert i en 'V' form med endene ved elvebredden. Imidlertid var vannstanden falt, og det var nå en åpning på flere meter mellom endene av befestningen og elven. En annen feil var at 30 soldater var plassert på den andre siden av elven. Slaget. Natten til 12. mars var to vaktposter stasjonert 20 meter fra befestningen, men de kunne bare se 50 meter frem på grunn av et bakkedrag foran dem. Klokken 3.30 hørtes et skudd nær leiren, men Moriarty sendte sine menn i seng igjen, da han ikke mente det hadde noen betydning. Halvannen time seinere så en vaktpost en horde av zuluer som lydløst nærmet seg leiren på den andre siden av elven. 'Han avfyrte straks sin rifle og slo alarm' fortalte Tucker senere, og fortsatte: 'Vaktpostene på den motsatte bredden gjorde det samme. Selvfølgelig kom mennene straks på beina, men før de kunne komme til sine posisjoner hadde zuluene avfyrt en salve med sine musketter, og hadde strømmet forbi vognene. De kom så raskt at de ikke møtte noe organisert forsvar, hver mann kjempet sitt eget liv, men i løpet av noen få minutter var det overstått, og mennene var simpelthen nedslaktet.' Moriarty var en av de første som ble drept, mens han stormet ut av teltet sitt og skjøt tre zuluer med sin revolver. De få overlevende flyktet ut i elven, mens soldatene på den andre siden ga så mye dekkild som mulig. Da de overlevende var kommet i land på den andre side av elven, ga løytnant "Henry Harward", Moriartys nestkommanderende, ordre til tilbaketrekning, da flere hundre zuluer begynte å krysse elven. Etter han hadde gitt denne ordren, flyktet han fra sine menn på den første hesten han fant. De overlevende var derfor nå under "sersjant" "Anthony Booths" kommando. Zuluene forfulgte de 40 overlevende fem kilometer. Hver gang de kom for tett på, stoppet de modigste av soldatene sammen med Booth, for å sende en rekke skudd mot forfølgerne. Det spredte dem. Fire mann som kom vekk fra gruppen ble drept. De andre nådde "Raby's Farm", ca 3 km fra Luneburg, hvor zuluene avbrøt forfølgelsen. Etter slaget. Løytnant Harward ankom til Luneberg, og fortalte panisk til Tucker hva som hadde skjedd. Majoren beordret raskt sine beredte tropper til å følge ham til leiren. 150 infanterister fulgte etter. Tucker og hans ryttere så store masser av zuluer forlate slagmarken da de nærmet seg. De fant en soldat som hadde overlevd fordi han ble ført med vannet nedover elven. To afrikanske vognkusker ble også funnet i live. Utrolig nok ble Harward ikke dømt for å la sine menn i stikken, men hans karriere var slutt, og han forlot hæren i mai 1880. Sersjant Booth ble tildelt Viktoriakorset for å ha ført sine menn i sikkerhet etter at Harward flyktet. Liao Taizu. Liao Taizu eller Abaoji (kinesisk: 耶律阿保機, pinyin: "Yēlǜ Ābǎojī"; født 872, død 926) var høvding av yilastammen innen khitanfolket, som på hans tid befolket den nordøstlige del av dagens Indre Mongolia. Han fremmet sinifiseringen av sin stamme og foranlediget buddhistiske, daoistiske og konfucianske klostre og templer. Han grunnla en rekke byer, som for eksempel Shangjing, hvis ruiner befinner seg i prefekturet Chifeng. Han flyttet også hovedstaden Dongjing til hovedstaden av Bohairiket, og utbygget befestningene av denne. Han sønn Déguāng, grunnleggeren av Liao-dynastiet, gav ham posthumt tittelen Liao Taizu. Claude Stanley Choules. Claude Choules.Claude Stanley Choules (født 3. mars 1901 i Pershore, Worcestershire, død 5. mai 2011 i Perth, Vest-Australia) var i en alder av 110 år sammen med soldaten Florence Green, en av de to siste levende krigsveteranene fra den første verdenskrig i verden. Choules var også den siste levende krigsveteranen som har tjenestegjort under begge verdenskrigene og han var den siste krigsveteranen fra første verdenskrig som var bosatt i Australia. På tidspunktet for hans død, var han også den tredje eldste bekreftede militære veteranen i verden og den eldste mannen som var bosatt i Australia. Han ble den syvende eldste levende mennesket i verden. Choules var stasjonert på flere krigsskip under den første verdenskrig og han var vitne til overgivelsen av den tyske keiserlige marinen ved Firth of Forth i Skottland i 1918. Under den andre verdenskrig ble Choules stasjonert som torpedo-offiser ombord på HMAS Fremantle som var en del av Royal Australian Navy. Choules fikk blant annet i oppgave å sabotere havner og relaterte lagertanker med olje i havnebyen Fremantle i Vest-Australia i tilfelle av en japansk invasjon av Australia. Choules var i aktiv militærtjeneste frem til 1956 da han var 50 år gammel, mens militært personell i hans posisjon kunne tjene inntil fylte 55 år. Choules og hans kone Ethel var gift i 80 år, frem til hennes død da hun var 98 år gammel. Ekteparet hadde tre barn, 11 barnebarn og 22 oldebarn. I slutten av april 2010 rapporterte Choules 'datter Daphne Choules-Edinger at farens helse var stadig sviktende, og at han ikke lenger kunne gi intervjuer. Choules var på dette tidspunktet nesten helt døv og blind. Choules feiret sin ett hundre og tiende bursdag i mars 2011 og han døde få måneder senere, den 5. mai 2011. Cholues dukket opp i BBCs dokumentar The Last Tommy fra 2005 og Harry Patch – The Last Tommy fra 2009. Cottonbreen. Cottonbreen er en isbre i Antarktis, beliggende på sørsiden av Clare Range i Victoria Land. Den er om lag 18 kilometer lang og strekker seg seg østover mellom Sperm Bluff og Queer Mountain. Sammen med Mackaybreen fyller den det brede bassenget som åpner seg mot Granite Harbour. Breen ble oppdaget av den andre geologiske ekspedisjonen (november 1911 – februar 1912) under Robert F. Scotts sørpolsekspedisjon. Gruppens leder, Thomas Griffith Taylor, kalte opp breen etter professor Leo A. Cotton ved geologiinstituttet ved University of Sydney. Cotton hadde tidligere deltatt i Nimrod-ekspedisjonen (1907–09). Florence Green. Florence Green (født Patterson 19. februar 1901 i Edmonton i London, død 4. februar 2012 i King's Lynn i Norfolk) var i en alder av 110 år en av de siste kjente levende krigsveteranene fra den første verdenskrig. Green ble medlem av Women's Royal Air Force i september 1918 i en alder av 17 år. Hun tjenestegjorde som offiser og var stasjonert på flyplassen i Narborough. Hun var den nest eldste personen i Norfolk, og en av de ti eldste personene i Storbritannia. Hun ble identifisert som krigsveteran i januar 2010. Green hadde en sønn og to døtre, samt fire barnebarn og syv oldebarn. Med dødsfallet til Claude Stanley Choules den 5. mai 2011, ble Green den siste kjente levende krigsveteranen som hadde tjenestegjorde under den første verdenskrig. Konversasjonsnormer. Den britiske filosofen H. Paul Grice (1913-1988) formulerte fire konversasjonsnormer som deltagere i en rasjonell samtale forholder seg til. De overordnede konversasjonsnormene er: Vær informativ, vær sannferdig, vær relevant, og vær klar. For å bidra til effektiv kommunikasjon bør den som snakker, prøve å gjøre ytringene sine informative, sanne, relevante og klare, mens den som hører på, bør tolke ytringene ut fra antagelsen om at den som snakker, prøver å leve opp til konversasjonsidealene. Konversasjonsnormene kalte Grice maksimer, det vil si grunnregler eller prinsipper for kommunikativ atferd. Maksimene er både deskriptive og normative: De beskriver retningslinjer som de fleste faktisk følger, og det er fornuftig å følge disse retningslinjene. Samarbeidsprinsippet. "Utform ditt bidrag til samtalen slik som det er påkrevd på det enkelte stadium ut fra det aksepterte formålet eller retningen med den språklige utvekslingen du er engasjert i." Konversasjonsnormene er mer spesifikke retningslinjer som hører inn under det generelle samarbeidsprinsippet. Kvantitet, kvalitet, relasjon og måte. Grice ga konversasjonsmaksimene navn etter kategorier i Kants "Kritikk av den rene fornuft" (1781): kvantitet, kvalitet, relasjon og måte. Den implisitte meningen til dette utsagnet kan formidles eksplisitt og detaljert, for eksempel: "Æsj, dette liker jeg ikke, men jeg har ikke lyst til å si det direkte til deg, siden det er uhøflig". Men det er ikke nødvendig å formidle dette eksplisitt, siden de fleste vil forstå den implisitte meningen ut fra situasjonen og kunnskap om kulturelle normer. Din venns mor vurderer å kjøpe en ny bil til din venn, og du vet at din venns gamle bil ofte bryter sammen. A: – Burde jeg kjøpe en ny bil til datteren min? B (passende utsagn): – Ja, det høres ut som en god idé. Bilen hennes har brutt sammen gang på gang. B (kun passende som ironi): – Jeg tror ikke det er nødvendig, bilen hennes går jo som en klokke. - Vet du hva klokken er? - Buss nr. 9 har akkurat passert. Ut fra relasjonsmaksimen vil vi anta at svaret "Buss nr. 9 har akkurat passert" har en relasjon til spørsmålet "Vet du hva klokken er?", og ikke er en kommentar ut i løse luften. "Buss nr. 9 har akkurat passert" er et passende svar hvis den som spør, vet på hvilket tidspunkt buss nr. 9 pleier å kjøre forbi. A: – Kan du ta ut søppelet? B: (upassende) – Vel, det er sannsynlig at jeg kunne ha tatt ut søppelet oftere hvis noen ikke sløste så mye, slik at det meste av søppelet ikke alltid kom fra den personen. B: (passende) – Det kan jeg, men når jeg kommer inn igjen, må vi snakke om hvordan vi fordeler husarbeidet. Implikatur og brudd på konversasjonsnormer. Grice skilte mellom det som sies, og det som menes. Det som menes, kan deles inn i konvensjonell mening (konvensjonell implikatur) og kontekstspesifikk mening (konversasjonell implikatur). Når den som snakker, bryter en konversasjonsnorm, vil de som hører dette, vanligvis anta at det ligger en intensjon bak bruddet på normen, og at utsagnets implisitte mening i denne konteksten (utsagnets konversasjonelle implikatur) er noe annet enn den konvensjonelle, bokstavelige meningen. Hva den implisitte meningen er, blir tolket ut fra ytringens kontekst og måten ytringen sies på. "Fru X bragte frem lyder som tilnærmelsesvis stemte overens med melodien i Home Sweet Home." Musikkanmelderens omstendelige formulering kan oppfattes som et brudd mot kvantitetsmaksimen. At anmelderen ikke skrev: "Fru X sang Home Sweet Home", impliserer at anmelderen legger en tilleggsbetydning i utsagnet. Vi kan anta at denne tilleggsbetydningen er at fru X ikke sang vakkert. Referanser. Clark, H.H. & Clark, E.V. (1977), referert i: Schwarz, N. (1999). Self-reports. How the questions shape the aswers. "American Psychologist, 52", 93-105. Davies, B.L. (2007). Grice's Cooperative Principle: Meaning and rationality. "Journal of Pragmatics, 39", 2308-2331. Grice, H. P. (1975). Logic and conversation. I P. Cole & J.L. Morgan (red.), "Syntax and semantics: Vol. 3" (s. 41–58). New York: Academic Press. Grice, P. (1989)." Studies in the way of words". Cambridge, MA: Harvard University Press. Svennevig, J. (2009). "Språklig samhandling". Oslo: Cappelen Damm. Dipoena. "Dipoena" er en slekt av edderkopper i familien kamfotedderkopper (Theridiidae). Merrill Moses. Merrill Moses (født 13. august 1977) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Halyna Kolotnytska. Halyna Kolotnytska (ukrainsk: Галина Колотницька, opprinnelig Halyna Kosjij; født i 1972 i Brovary ved Kiev i Ukraina) er en ukrainsk sykepleier og tidligere medlem av sitt hjemlands forskningsstasjon Akademik Vernadskij i Antarktis. Hun er best kjent for sin nære tilknytning til den libyske lederen Muammar al-Gaddafi som en av hans personlige sykepleiere. Hans Luihn. Hans J. Luihn var en norsk motstandsmann under den andre verdenskrigen. Han var spesielt aktiv i forbindelse med den illegale pressa. Etter krigen har han gitt ut flere bøker om de hemmelige avisene som kom ut under den tyske okkupasjonen. Da krigen startet var Luihn aktiv i Arbeidernes ungdomsfylking. Sammen med en annen AUFer, Kjell Kviberg, startet han i september 1941 Norges første trykte illegale avis, "Avantgarden". Sommeren 1943 kom det imidlertid til brudd mellom de to, da Kviberg fulgte NKP og ble sentral i deres avisutgivelser. Luihn gjorde noen forsøk på å føre "Avantgarden" videre, og var blant annet i Sverige for å skaffe utstyr til avisproduksjonen. Det endte med at et nummer ble trykt der og smuglet over grensa. Det ble imidlertid kommunistene som sto for utgivelsen av denne avisen de siste krigsårene. Luihn tok deretter initiativet til utgivelsen av avisen "Svart på hvitt", som i 1943 – 1944 ble en sentral illegal avis. Denne avisen utkom fram til okkupantene slo til mot de hemmelige avisene ved det såkalte «pressekrakket» i februar 1944. Etter krigen la Luihn ned et stort arbeid for å samle informasjonen om den hemmelige pressa under okkupasjonen, og publiserte flere bøker om emnet. Mariatorget. Mariatorget er en park på Södermalm i det sentrale Stockholm. Den ligger mellom Hornsgatan 31 og Sankt Paulsgatan 24 og er omgitt av to gatestumper. Mariatorget fikk sitt nåværende navn i 1959, før var navnet "Adolf Fredriks torg". Mariatorget måler 140×80 meter, hvorav parkdelen er 130×60 meter (0,8 hektar). I sentrum av parken ligger bronsefontenen «Tors fiske» av Anders Wissler, reist i 1903. Rundt fontenen er det grusganger, beplantninger og gressplener. I sørenden av parken står det kopier av statuene «Tjusningen» og «Snöklockan» av Per Hasselberg. I den nordøstlige delen står det en byste i bronse som fremstiller Emanuel Swedenborg, laget av Gustaf Nordahl i 1973. Området var tidligere del av den store «Daurerska malmgården» der Carl Michael Bellman ble født i 1740 og vokste opp. Torget ble bygd i slutten av 1760-årene og fikk navn etter kong Adolf Fredrik. Han tillot navnet under forutsetning av at man sluttet å bruke området som rettersted. Adolf Fredriks torg ble i stedet en populær plass for offisielle parader. Frem til 1. oktober 1905 var torget et marked med 32 boder. I 1923 foreslo Namnberedningen at torget skulle bytte navn til Mariatorget for å unngå forveksling med Adolf Fredriks kyrka, som ligger på Norrmalm. Navneskiftet ble ikke gjennomført før i 1959, i forbindelse med planleggingen av tunnelbanestasjonen som ble plassert noen hundre meter sør for torget. Steatoda. "Steatoda" er en slekt av edderkopper i familien kamfotedderkopper (Theridiidae). Stanley Lucas. Stanley Lucas (født 15. januar 1900 i Morwenstow, død 21. juni 2010) var den eldste mannen som er blitt verifisert som den tredje eldste mannen i verden. I 1908 flyttet familien hans til Marhamchurch, Cornwall, der han bodde frem til 1948. Lucas forlot grunnskolen i en alder av fjorten år og han ble senere innkalt til tjeneste i både første og andre verdenskrig. Imidlertid kunne ikke Lucas delta aktiv under krigen på grunn av en pre-diagnostisert hjerte-tilstand. I stedet, hjalp Lucas til på familiegården under den første verdenskrig. Lucas giftet seg med Ivy Nancekivell i 1926 og han overtok ansvaret for familiegården. Lucas var en oppdretter av storfe, sauer og han startet et meieri på gården tidlig på 1940-tallet. I 1948 flyttet han for å bo hos sin familie i nærheten av Poughill, hvor han fremdeles levde etter ektefellen Ivy sin død i 1963. Lucas var den siste gjenlevende britiske mannen som ble født både i det 19. århundre og under den viktorianske epoken. Lucas var den eneste bekreftede mannlige superhundreåring som døde i 2010. Peter Varellas. Peter Varellas (født 2. oktober 1984) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. DS «Edvard Grieg» (1903). DS «Edvard Grieg» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 44. Hun ble levert til reder Vilhelm Torkildsen i september 1903. Skipet var ved samme reder til det krigsforliste 2. mars 1917. Krigsforlis. DS «Edvard Grieg» lastet med soda var på reise mellom Newcastle og Skien. Skipet ble 2. mars 1917 oppbakt av den tyske ubåten U-61 mellom Lerwick og Bergen. Hele besetningen på 15 fikk lov til å gå i livbåtene og forlate skipet. Skipet ble deretter senket ved hjelp av eksplosiver plassert ombord av tyskerne. Ingen av besetningen ble funnet. Kugelis. Kugelis, banda, eller bulvių plokštainis er en tradisjonell litauisk rett. Kugelis er laget av poteter, melk, løk, egg og bacon. «Tors fiske». «Tors fiske» er en skulpturgruppe og fontene i bronse av Anders Wissler, utført og reist i 1903 på Mariatorget på Södermalm i Stockholm. Skulpturgruppen viser det dramatiske øyeblikket der Tor har fanget Midgardsormen og Tor hever hammeren Mjølner for å tilintetgjøre ormen. Sentralfiguren flankeres av to urtidsøgler. Peter Hudnut. Peter Hudnut (født 16. februar 1980) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Den ellevte Doktoren. Den ellevte Doktoren er den ellevte og den nåværende inkarnasjonen av rollefiguren Doktoren i den britiske science fiction serien Doctor Who. Han spilles av Matt Smith. Han erstattet David Tennants tiende Doktor i 2010 episoden "The End of Time". BBC erklærte i 2010 at Smith skulle spille i minst to sesonger den første begynte 3. april 2010. I serien er Doktoren en tidsherre "(Time Lord)" fra planeten Gallifrey som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren er kritisk skadet, kan han, som andre tidsherrer, regenerere kroppen sin fullstendig. Dette fører til en helt ny personlighet og utseende. Smith spiller Den ellevte Doktoren, en kort-luntet men omsorgsfull mann, hvis ungdommelig utseende er i konflikt med hans temperament. Amy Pond. er en rollefigur spilt av Karen Gillan i Doctor Who. Hun er følgesvenn av av den ellevte Doktoren. Doktoren og Amelia møttes for første gang i The Eleventh Hour. Amelia var en liten jente som bodde med tanten sin i et stort hus, og hun kunne ikke huske foreldrene sine. I soverommet hennes er det en sprekk, som viser seg å være en sprekk i tid og rom. Hun møter Doktoren i en alder av syv. Doktoren forsvinner like etterpå, men kommer igjen når hun er voksen og kaller seg "Amy". Natten før hun skal gifte seg med Rory Williams, stikker hun av med Doktoren. Rory Williams. Rory Williams er en rollefigur spilt av Arthur Darvill i "Doctor Who". Rory ble introdusert i begynnelsen av sesong 5, The Eleventh Hour, men blir ikke med Doktoren før midt i sesongen. I serien er Rory en sykepleier og venn av Amy Pond. Det var han Amy skulle gifte seg med dagen etter hun stakk av med Doktoren. De ender opp gift i slutten av sesong 5, og reiser sammen med Doktoren i sesong 6. Manager. Manager er en (engelsk) yrkestittel som brukes om personer som kontrollerer eller administrerer en hel eller deler av en virksomhet. Tittelen sees gjerne brukt i forskjellige sammensetninger, spesielt i internasjonale virksomheter i formen sales manager, marketing manager osv. Den tilsvarende, kollektive betegnelsen for en gruppe av ledere, det som på norsk kalles "ledelsen" av en virksomhet eller deler av den, er "management". Tittelen brukes ofte om personer som kontrollerer aktivitetene, forretningsavtaler, kontrakter og andre aspekter ved virksomheten til underholdningsartister, idrettsutøvere, kunstnere, soloartister og band. Også personer som er ansvarlige for aktiviteter, taktikk og trening, spesielt innen lagidretter har ofte denne tittelen. Som kjente managere for musikkgrupper kan nevnes Beatles' Brian Epstein og Sex Pistols' Malcolm McLaren. Også i idrettssammenheng finnes det personer eller selskap som veileder utøverne og ivaretar deres interesser. Blant annet var Mark McCormack og hans selskap International Management Group tidlig ute, og skaffet seg på 1960-tallet klienter som Arnold Palmer og Jack Nicklaus (golf) og Rod Laver (tennis). Jeff Powers. Jeff Powers (født 21. januar 1980) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Sumio Iijima. Sumio Iijima (født 2. mai 1939 i Saitama Prefektur) er en japansk fysiker og forsker på nanovitenskap. Iijima blir ofte sitert som oppdageren av nanorør som består av karbon. Selv om nanorør som ble lagd av karbon opprinnelig hadde blitt observert før Iijima gjorde sin oppdagelse. Iijima ble uteksaminert med en bachelorgrad i ingeniørfag i 1963 fra Universitetet for elektronikk i Tokyo. Iijima mottok sin mastergrad i 1965 fra Tohoku University i Sendai. Mellom 1970 og 1982 utførte Iijima flere vitenskapelige forsøk med krystallinske materialer og høy oppløsning på elektronmikroskopi ved Arizona State University. Iijima besøkte Universitetet i Cambridge i 1979 for å utføre flere studier på materialer av karbon. Iijima arbeidet for Research Development Corporation i Japan mellom 1982 og 1987 og han ble ansatt som professor ved Meijo University i 1999. Iijima ble tildelt Benjamin Franklin-medaljen i fysikk i 2002 og han er medlem av det Norske Videnskaps-Akademi. Sumio Iijima mottok Balzanprisen i 2007 og året etter mottok han Kavliprisen. Samme året mottok han den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi sammen med blant andre Shuji Nakamura og George M. Whitesides. Rick Merlo. Rick Merlo (født 5. august 1982) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Stockholmskällan. Stockholmskällan er en omfattende database med arkivmateriale relatert til Stockholms historie, gjort tilgjengelig som et nettsted siden 2006. Materialet er fritt tilgjengelig og er først og fremst rettet mot skoleelever. Stockholmskällan drives som et ABM-prosjekt (arkiv, bibliotek, museum) innenfor Stockholm by, med utdanningsforvaltningen som hovedansvarlig, sammen med Stockholms stadsarkiv, Stockholms stadsbibliotek, Stockholms stadsmuseum, Stockholms spårvägsmuseum, Föreningen Stockholms Företagsminnen, Kungliga biblioteket og utrednings- og statistikkontoret som bidrar med materiale. Nettstedet retter seg i første rekke mot lærere og elever fra 6. klasse opp til videregående skole, og materialet er tenkt brukt i forbindelse med skolearbeid. I andre rekke retter nettstedet seg mot alle med interesse for Stockholms historie. Materialet omfatter blant annet fotografier, kart, litteratur, kunstverk, tegninger, statistikk, adresselister og filmer. Layne Beaubien. Layne Beaubien (født 4. juli 1976) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Tony Azevedo. Tony Azevedo (født 21. november 1981) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Tim Hutten. Tim Hutten (født 4. juni 1985) er en profesjonell vannpolospiller fra USA som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Her tok han sølv for det amerikanske landslaget i vannpolo etter å ha tapt for Ungarn i finalen med 14-10. Toby Haynes. Toby Haynes er en britisk TV-regissør, kjent for sitt arbeid med "Doctor Who", "Five Days", "Being Human" og "M.I. High". Han har sin utdannelse fra «National Film and Television School», ved Beaconsfield Studios in Beaconsfield, Buckinghamshire. Dråpe (andre betydninger). Dråpe er en liten mengde væske. DS «John Knudsen» (1911). DS «John Knudsen» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 64. Skipet ble overlevert til skipsreder John August Knudsen, Haugesund i november 1911. Solgt videre til Det Bergenske Dampskibsselskab i januar 1915 og omdøpt DS «Canis» Krigsforlis. DS«John Knudsen» var lastet med kull da hun forlot Tyne på reise til Bergen. 30. juli 1917 ble hun angrepet mens hun gikk i konvoi, og torpedert av den tyske ubåten U-60, bare 20 nautiske mil vest av Holmengrå. To mann omkom Anders Wissler. Anders Henrik Wissler (født 1869 i Linköping, død 1941 i Stockholm) var en svensk skulptør og billedhugger. Wissler ble utdannet ved Tekniska skolan i Stockholm, ved Konstakademin og i utlandet. Blant hans større arbeider kan nevnes fontenegruppen «Tors fiske» som ble reist i 1903 på det daværende Adolf Fredriks torg (dagens Mariatorget) på Södermalm i Stockholm. Foran lasarettet i Karlskrona står verket «Barmhärtigheten», og i Mariefred står fontene «Vattenlek». Wissler er representert på Nationalmuseum i Stockholm, Kulturhistoriska museet i Lund og Trelleborgs museum. Jonas Oppøyen. Jonas Oppøyen (født 1991 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Vålerenga. Moderklubben er Jar IL. Den Katolsk-Apostoliske Kirke (København). Den Katolsk-Apostoliske kirke i København ligger mellom Dannerhuset til høyre og Peblinge Sø til venstre, i et meget trafikkert veikryss Den Katolsk-Apostoliske Kirke på hjørnet av Gyldenløvesgade (da kirken ble bygget "Ladegårdsvejen") og Nørre Søgade i København, tilhører den Katolsk-Apostoliske menighet. Den 14. desember 1869 ble grunnen til den nåværende bygningen kjøpt for 7285 rigsbanksdaler, og dens grunnsten ble nedlagt den 12. oktober 1870. Kirken sto ferdig i juli 1871 og ble innviet 1. august samme år. Den er tegnet av John Belcher & Son, London, og kostet ca. 17 000 rigsbankdaler å oppføre. Ansvarlig for arbeidet var arkitekten Emanuel Christel Fleischer som selv var en del av det innadrettede trossamfunnet som stammet fra England. Bygningen. Kirken er bygget av mursten på en granittsokkel, i engelsk, nygotisk stil. Den består av et langskip og et smalere kor (i alt 116 fot langt) samt et høyt skifertekket tak med et lite tårn med spir ved gavlfasaden ut mot Gyldenløvesgade. I tårnet finnes en portnerbolig. Foran fasaden er en liten forhall plassert, mens den innvendig har en spissbuet tønnehvelving. En gammel granittdøpefont stammer fra Torup kirke. Over inngangen er et orgelpulpitur, med et orgel fra 1921 av Marcussen & Søn, Aabenraa. Det er pneumatisk og har etter utdvidelse i 1931, 22 stemmer. Opprinnelig var kirkebygningen gul med røde bånd, men under en oppussing i 1894, ble den helt rød. Etter en snes år, kom den igjen tilbake til originalfarvene. Ved senere nymalinger er den blitt helt gul. I 1924 ble det innlagt sentralvarme med koksfyr, hvilket i 1943 ble endret til fjernvarme. Reparasjoner. Pga. beliggenheten tett på Søerne, var grunnen bløt og i tidens skikk bygget man på en fundering av risknipper og ekebjelker, et såkalt "slyngværk". Så lenge dette fundamentet holdes fuktig av grunnvannet fungerer det upåklagelig, men dessverre sank både grunnvannstanden og kirken. På 1960-tallet ble det derfor nødvendig å foreta en fullstendig understøpning av hele bygningen. Det store rosettvinduet ut mot Gyldenløvesgade ble pga. forvitring tatt ut i årene 1984-85. Den opprinnelige innfatningen viste seg å være en del av det tidligst kjente sement-/betongarbeidet i Danmark, og den ble derfor undersøkt av Teknologisk Institut. Rosetten er siden satt inn igjen. Kirkens fremtid er uviss. Den skal stå der taus og må kun brukes til forberedelse av Kristi gjenkomst – ellers skal den, i følge trossamfunnet rives ned og innventaret brennes. DS «Canis». Canis (1911) Canis (1911) Mats Rosseli Olsen. Mats Rosseli Olsen (29. april 1991 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Frölunda i den svenske Elitserien hvor han har spilt siden 2012. Olsen spilte tidligere for Vålerenga. Moderkluben er Furuset Ishockey. I tillegg har han representert Norge både på junior- og seniornivå. Bix Beiderbecke. Leon Bismark «Bix» Beiderbecke (født 10. mars 1903 i Davenport, Iowa, død 6. august 1931 på Long Island, New York) var en amerikansk jazzmusiker som spilte kornett og trompet. Bix Beiderbecke var kjent for sin lyriske klang og regnes for å være en av tidenes fremste kornettister. Daniel Sørvik. Daniel Sørvik (født 11. mars 1990 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller back for Vålerenga. Moderklubben er Furuset Ishockey. Slaget ved Hlobane. Slaget ved Hlobane var et slag under Zulukrigen. Slaget stod mellom britiske kolonitropper og zulukrigere. Det fant sted 28. mars 1879, og endte med seir til zuluene. Opptakten. 4. kolonne av den britiske invasjonsstyrke, under Oberst "Evelyn Wood", skulle, etter Lord Chelmsfords ordre, trekke oppmerksomheten vekk fra 3. kolonne, som marsjerte mot Isandlwana og Ulundi. Det var viktig at zulustammene i det nordvestlige Zululand konsentrerte seg om hans tropper, så de ikke bidro til den store zuluhæren. 17. januar marsjerte Wood mot nordøst med sine menn. 20. januar etablerte de en befestet leir ved "Tinta's Kraal", 15 km sør for en kjede av fjell med flate topper. Fjellene var "Zunguin", "Hlobane" og "Ityentika", og de dannet en 23 km lang rekke av fjell, som strakte seg i nordøstlig retning. Mens leiren ble befestet, undersøkte rekognoseringspatruljer fjellene, og ble angrepet av ca 1000 zuluer. Ved daggry neste dag foretok britene et angrep på Zunguin, og zuluene flyktet til Hlobane, hvor Wood observerte ca 4 000 zuluer. 24. januar påbegynte Wood et angrep på Hlobane, men avblåste det da han hørte om det katastrofale utfaldet av slaget ved Isandlwana. Han trakk sine styrker tilbake til Tinta's Kraal, og trakk derfra nordvest til Kambula Hill, ca 22 km vest for Zunguin. De ankom den 31. januar, og mottok en beskjed fra Lord Chelmsford, om at alle ordrer var avblåst. Wood og hans menn var nå alene, og kunne ikke forvente forsterkninger. De måtte nå forberede seg på at de kunne risikere å møte den samlede zuluhæren. Kambula. Februar gikk uten større trefninger med zuluene. Det ble daglig sendt patruljer ut for å utføre raid mot zuluenes Kraals. Ved Kambula opprettet Wood en sekskantet befestet leir. Befestningen bestod av tettpakkede vogner. Det ble bygget en Kraal til kveget og gravd skyttergraver og jordvoller rundt om både Kraal og befestning, og en steinbefestning ble konstruert like nord for Kraalen. En palisade blokkerte de hundrede meter mellom Kraalen og steinbefestningen, og fire 7-punds artilleristykker ble plassert slik at de dekket tilkomstsveiene nordfra, og ytterligere to dekket den nordøstlige side. I løpet av måneden mottok Wood tiltrengte forsterkninger fra "Transvaal Rangers", trente tropper, en gruppe tyske bosettere og fem kompanier fra 80. regiment. Wood hadde håpet på å kunne splitte de omkringliggende zulustammene, ved å støtte zulukongen Cetshwayos halvbror "Uhamu", som alltid hadde vært positivt innstilt overfor britene, og fiendtlig overfor Cetshwayo. 13. mars ankom Uhamu og 700 fra hans stamme, og bad om eskorte, slik at han kunne bringe resten av sine folk vekk fra noen grotter ved "Umfolozi", hvor de gjemte seg, 75 km mot øst, og kun 60 km fra Ulundi. Det ville være en risikabel handling å eskortere så mange mennesker i sikkerhet igjennom dette område, men Wood mente at det var det verd. En eskorte på 360 trente menn og 200 av Uhamus krigere vendte tilbake til Kambula med 900 ytterligere flyktninger. Kort tid etter fikk Wood ordre fra Chelmsford om at iscenesette en avledningsmanøver, for å trekke zulutropper vekk så han kunne forsøke å unnsette Eshowe. Wood viste at en stor styrke av zuluer gjorde seg klar til å forlate Ulundi for å angripe enten Kambula eller et annet britisk fort, Utrecht, så han regnet med at hvis han kunne angripe Hlobane 28. mars, kunne han drive zuluenes kveg fra fjellet. Det skulle provosere zuluene til å angripe hans godt forberedte stilling i Kambula. Slaget. Fjellet Hlobane besto av to platåer, det minste, og laveste, var ca 260 m høyt i den østlige enden av den 6 km lange randen som forbandt fjellet med Zunguin mot sørvest. I den østlige enden av dette platået, var det en bratt, 60 m høy passasje, kjent som "Devil's Pass" (Djevelens pass), som forbandt det lave platået med det høyere. På det høye platået var det kveg i et antall av ca 2 000, og 1 000 medlemmer av zulustammen abaQulusi, hvorav mange hadde skytevåpen. Woods plan var at oberstløytnant "Henry Buller" skulle bevege seg oppover den østlige stien til det høyeste platået, støttet av raketter fra artilleriet, og av Zulutropper på britisk side. Når han nådde toppen skulle han jage vekk kveget. En lignende styrke, under major "R. A. Russel", skulle ta stilling på det lave platået. Troppene dro av sted ved daggry 27. mars. Selv om de ble forsinket av et kraftig tordenvær, kom Bullers trente tropper til toppen klokken 6.00 den følgende dagen. Innfødte hjelpetropper begynte å drive kveget vestover. Russels tropper gikk i stilling på det lave platået. Wood red opp til det høye platået, med en gruppe tropper der var kommet vekk fra Bullers styrke. Underveis til toppen ble de beskutt fra grotter langs veien. To av Woods stabsoffiserer ble drept i forsøket på å bane vei. Woods gruppe dro nå tilbake for å støtte Russels tropper på det lave platået. På veien, mens han red langs den sydlige kanten av Hlobane, så Wood fem store kolonner av zuluer mod sørøst. Det var den hovedstyrken han først hadde ventet om en dags tid. Zuluene nærmet seg hurtig, og Wood kunne se at de ville avskjære Bullers tilbaketog fra det høye platået, samt Russels tropper. Russel hadde allerede sett zuluhæren halvannen time før og advart Buller. Buller innså at det eneste han kunne gjøre var å trekke seg til det lave platået og slå sine styrker sammen med Russel sine. Russel fikk en ordre fra Wood, men misforstod den. Han trodde ordren lød på å trekke seg til Zunguin, 9 km vekke. Russel trakk seg vekk, og lot dermed Buller være igjen aleine ved Hlobane. Bullers tropper hadde bare en mulighet for å komme til det lave platået, nemlig Devil's Pass. Den ruten var vanskelig, men samtidig ble de angrepet av abaQulusi zuluene, som nå var enda mer modige. Britene måtte kjempe seg igjennom det farlige passet. De kom allikevel vekk fra platået, og ned på sletten, hvor Buller straks ga ordre om å forflytte seg mot Kambula. Selv om hans styrke hadde lidt tap, og mange hester var gått tapt, kom han allikevel til slutt til Kambula. Zuluene kom til sletten hvor britene hadde flyktet fra mot Kambula for kort tid siden. De fulgte dem i 18 km før de ga opp. Etter slaget. Slaget ved Hlobane var en katastrofe for britene. 15 offiserer og 110 menige ble drept, 8 ble såret og omkring 100 innfødte hjelpetropper var døde. Mange hester gikk også tapt. Wood regnet nå med at zuluene ville angripe Kambula som han håpet, og regnet med en sikker seir der. Oberst Buller fikk Viktoriakorset for sin tapperhet og lederskap. Mathias Trygg. Mathias Trygg (født 15.mars 1986 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Vårelenga. Moderklubben er Manglerud Star og har spilt for Skåre BK. Skåre BK. Skåre BK, dannet i 1935, er en svensk ishockey klubb fra Karlstad. Deres hjemmebane er Löfbergs Lila Arena, eid av Färjestad, men ved siden av er også en mindre sal (Kobbe arena) at ungdom er trening i. Skåre BK er en av de største ungdomsklubber i Sverige. Skåre BK's A-lag spiller i 1. divisjon. Klubben spiller i røde skjorter, blå shorts og røde leggings. Nylig Färjestad BK og Skåre BK samarbeidet mer og mer. De er den beste spilleren i Färjestad, Färjestad har manglet et eget J20-lag siden sesongen 01/02, og i stedet omdirigere sine talenter i sporene A-team. Fra 2011/2012 sesongen vil Färjestad å ha et J20-lov som betyr at kuttingen vil ha problemer med spillere. Ryktet har det at klubben vil skru ned til Division 1-spillet fordi de ikke har økonomiske ressurser. Dersom klubben nekter å spilte i Division 1 som de blir nedgradert til divisjon tredje Aldcliffe. Våtområder mellom Aldcliffe og elven Lune. Båthuset ved Aldcliffe langs Lancasterkanalen. Aldcliffe er liten engelsk landsby sørvest for Lancaster i Lancashire. Landsbyen ligger kun rundt 30 minutters gangveg eller 2, 5 km fra Lancasters sentrum. Stedet ligger på østsiden av elven Lune. Selve navnet Aldcliffe kan bli delt i to deler, "ald", angelsaksisk for «old», altså gammel, og "clif" som betyr høyereliggende område, noe som er åpenbart sett fra elven. Det er en mulighet for "Ald" kan referer til personnavnet Alda. Historie. Aldeclif er nedtegnet i Domesday Book for året 1086, og av den grunn kan det bli slått fast at det har vært en bosetning der før den tid. Etter den normanniske erobringen i 1066 kom Aldcliffe under besittelse av en Roger av Poitou, i henhold til en opptegnelse hos i klosteret St. Mary i Lancaster. Aldcliffe Old Hall ble bygget under styret til kong Vilhelm Rufus på slutten av 1000-tallet og ble utvidet på slutten av 1400-tallet. Det var åpenbart også et katolsk kloster her. På 1100-tallet hadde familien Fitz Reifrid interesser i området, og siden familien Ypres. I 1834 nevnes det at klosterforstander John Innocent leide ut landgods Aldcliffe til en viss Peter de Bolron for 60 år. Denne leien må ha blitt utvidet for i 1482 holdt en Thomas Bolron fortsatt land i Aldcliffe. Da det ble vanskelig å opprettholde katolsk tro i byer som Lancaster på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet var Aldeclif for en stakket stund et fristed. «Tjusningen». «Tjusningen» (fransk: «Le Charme») er en skulptur av en stående gutt, opprinnelig utført i gips av Per Hasselberg i 1880. «Tjusningen» var Hasselbergs første offentlige verk, og det forestiller en ung gutt med vinger som leker med to fugler som sitter i hans oppstrakte hånd. Verket har fått oppmerksomhet på grunn av den fine bevegelsesstudien. Hockeyallsvenskan. Hockeyallsvenskan er den nest høyeste nivået av hockeyligaer for menn i Sverige. Serien består fra sesongen 2009/2010 av 14 lag som spiller 52 runder. Lagene møtes to ganger hjemme og to ganger borte. De tre beste i denne serien blir direkte kvalifisert for Kvalserien til Elitserien i ishockey. TV-sendinger. Hockeyallsvenskan har blitt vist på fjernsyn på 2000-tallet på TV4 Plus, Viasat Sport, Sport Express, TV4 Sport, og fra sesongen 2009/2010, vil det vises på Viasat Hockey, TV8, Viasat i OnDemand og Sportbladets web kanal S24. 2010/11 kom sendingen på TV10. Palais des Beaux-Arts (Brussel). Palais des Beaux-Arts (BOZAR) er et kultursenter i Brussel. Bygningen rommer flere konsertsaler og utstillingsrom. Hovedsalen, "Henry Le Boeuf Hall", har 2200 sitteplasser. Per Hasselberg. Per Hasselberg, egentlig "Karl Petter Hasselberg", (før 1870 "Åkesson"), (født 1. januar 1850 i Hasselstad nær Ronneby, død 25. juli 1894 i Stockholm) var sin tids mest suksessrike svenske skulptør, først og fremst kjent for allegoriske skulpturer av sensuelle kvinnefigurer, men også impresjonistiske portrettbyster. Biografi. Per Hasselberg sluttet på skolen som 12-åring og begynte som tømrerelev, og senere lærling ved "M. Östergrens möbelsnickeri" i Karlshamn, der han også utviklet ferdigheter som ornamentbilledhugger. Etter at han tok svennebrev flyttet han i 1869 til Stockholm, der han tok seg arbeid hos ornamentbilledhuggeren Henrik Nerpin, og begynte kvelds- og helgestudier ved Slöjdskolan. Hasselberg søkte seg til Konstakademien, men ble bare tatt opp til det forberedende kurset, "Principen". I 1876 dro han til Paris på et arbeidsstipend fra Kommerskollegium, og ble året etter antatt til École des Beaux-Arts der han studerte i tre år under den franske skulptøren og akademiprofessoren François Jouffroy. Hasselberg var aktiv i Paris til 1890, da han vendte tilbake til Stockholm der han skaffet seg et atelier i Östermalmsgatan. Per Hasselbergs kunstneriske gjennombrudd ble «Snöklockan», som ble antatt til kunstsalongen i Paris i 1881, og ble som eneste svenske kunstverk belønnet med hederlig omtale, og ved parissalongen i 1883 mottok Snöklockan i marmor gullmedalje. "Såningskvinnan" ble avduket i 1883 i Brunnsparken i Göteborg. I 1886 utførte han "Farfadern" i gips, denne ble støpt i bronse for å bli plassert i Humlegården, Stockholm i 1895. Prins Eugen arbeidet for at "Farfadern" skulle bli plassert her. "Grodan" (1887–1890) ble vist ved Verdensutstillingen 1889 i Paris. Hasselbergs sista store verk ble "Näckrosen" (1892). I tillegg til sine kvinnefigurer ble han kjent for sine impresjonistiske portrettarbeider av blant andre prins Eugen og Ernst Josephson. Han var en del av kunstnergruppen Opponenterna og nestformann i Konstnärsförbundet. Viktige oppdragsgivere var Pontus Fürstenberg og prins Eugen. Hasselberg var også engasjert foran åpningen av Svenska Panoptikon og som lærer ved Konstnärsförbundets skola. I Paris møtte Per Hasselberg kunstneren Eva Bonnier. De innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt. Hasselberg innledet et forhold med modellen for "Näckrosen", Signe Larsson, som i 1893 fødte deres datter Julia. Per Hasselberg døde i 1894 etter å ha levd med diabetes i mange år, og da ble datteren adoptert av Eva Bonnier. Hasselberg er rikt representert på Göteborgs konstmuseum og Prins Eugens Waldemarsudde samt i Bonnierska Porträttsamlingen, og våren 2010 ble det vist en stor retrospektiv utstilling på Waldemarsudde, blant annet anmeldt i Svenska Dagbladet og Stockholms-Tidningen. "Hasselbergsvägen i bydelen Södra Ängby i Stockholm og "Per Hasselbergs väg" i Ronneby er oppkalt etter. Bofors IK. BIK Karlskoga er et ishockeylag i Karlskoga i Sverige. Klubben spiller i Hockeyallsvenskan. Bofors IK kalles også Bobcats. I løpet av den 50. århundre ble tatt opp og etablerte seg i høyeste liga, Hockeyallsvenskan. IFK Bofors ble foreslått i 1963 sammen med Karlskoga IF, og ble formelt navngitt IF Karlskoga / Bofors, lokalbefolkningen vanligvis kB eller 63 KB Karlskoga. Navnet Bofors IK klubben har hatt siden 1978. Deutsche Eishockey Liga. Deutsche Eishockey-Liga (DEL), også DEL – Die 1. Bundesliga, er den høyeste ishockey ligaen i Tyskland. Ligaen startet sesongen 1994/1995 og har det høyeste antall amerikanske og kanadiske spillere utenfor Nord-Amerika. DEL erstattet Bundesliga. DEL en uavhengig forening som eies og drives av de deltakende klubbene. Siden 2006/2007 sesongen, har ingen klubb rykket ned på grunn av dårlig liga posisjon, men bare hvis klubben ikke kan håndtere kravene plassert på en DEL-klubb. Fra sesongen 2008/2009, til hver klubb ha en maks ti spillere med en nasjonalitet annet enn tysk. Forrige sesong lov 12. Lagene. Det er for tiden 14 lag som spiller i DEL. Introversjon og ekstroversjon. Begrepsparet introversjon og ekstroversjon ble gjort kjent av Carl Gustav Jung (1875–1961). En person som særlig kjennetegnes ved introversjon, kalles introvert (innadvendt), mens en person som særlig kjennetegnes ved ekstroversjon, kalles ekstrovert (utadvendt). Introversjon står sentralt i Jungs analytiske psykologi, og er et viktig personlighetstrekk i trekkteorier som Eysencks trefaktormodell og femfaktormodellen Big Five. Hos Jung er introversjon en bestemt holdning som eksisterer i en mer eller mindre dominerende form ved siden av ekstroversjon. I trekkteoriene er introversjon den ene siden av et kontinuum fra introversjon til ekstroversjon, hvor høy verdi på det ene nødvendigvis gir lav verdi på det andre. Kjennetegn. Introversjon kjennetegnes ved en dominerende interesse for egne tanker og følelser heller enn den ytre verden og sosial interaksjon. Introversjon er karakterisert ved personlighetstrekk som tilbakeholdenhet, passivitet og stillhet. Ulike innfallsvinkler. I personlighetspsykologien har psykodynamisk teori, særlig Jung, og trekkteori, særlig Eysencks trefaktormodell og femfaktormodellen Big Five, vært viktige innfallsvinkler for å forstå introversjon. Jung. Jung beskriver i "Psykologiske typer" de psykiske strukturer og funksjoner alle mennesker har felles, og viser hvordan disse kommer til uttrykk i den individuelle personlighet. Jung hevder at alle mennesker har begge mekanismer, ekstroversjon så vel som introversjon. Det er den relative dominansen av den ene eller andre som bestemmer typen. Begge holdninger er nødvendig for en sunn utvikling. Den holdningen som ikke dominerer er gjerne ubevisst til stede, knyttet til det Jung kalte "skyggen". Hos Jung går skillet mellom ekstroversjon og introversjon på hvorvidt mennesker vanemessig legger størst vekt på viktigheten av ytre objektive eller indre subjektive hendelser. Den ekstroverte er primært orientert mot hendelser i den ytre verden, mens den introverte primært er opptatt av den indre verden. Mens den ekstroverte forholder seg positivt til, og beveger seg mot objektet, forholder den introverte seg distansert og abstraherende. Den introverte er i følge Jung «tillukket, vanskelig tilgjengelig og ofte sky." Trekkteorier. Eysencks trefaktormodell og femfaktormodellen Big Five beskriver personligheten i henholdsvis tre og fem høyere ordens personlighetstrekk eller faktorer, som antas å være relatert til et større antall basis-trekk. Ekstroversjon-introversjon er en av tre brede personlighetsfaktorer i Eysencks trefaktormodell. Personlighetsprofilen vurderes ut fra et selvrapporterings-spørreskjema, hvor den som svarer blir bedt om å svare «ja» eller «nei» på en rekke spørsmål. Siste versjon er «Eysenck Personality Questionanaire – Revised» (EPQ-R), hvor den introverte blant annet blir beskrevet som «stille, tilbaketrukket, glad i bøker heller enn mennesker, seriøs, kontrollerer følelser nøye, er pålitelig og har høye etiske standarder». I likhet med de andre personlighetstrekkene til Eysenck, antas ekstroversjon-introversjon å ha et sterkt biologisk grunnlag. Ekstroversjon, som betegner kontinuumet ekstroversjon-introversjon, er en av fem hovedfaktorer i Big Five – det dominerende paradigmet innenfor forskning på personlighetstrekk. Big Five er utgangspunktet for «NEO-Personality Inventory-Revised (NEO-PI-R)», som er den mest brukte personlighetstesten i dag. NEO-PI-R er et egenrapporterings-spørreskjema, hvor man skal angi respons fra «helt uenig» til «helt enig» på 240 spørsmål, knyttet til de fem hovedfaktorene, samt lavere nivås fasetter. Fasettene for ekstroversjon-introversjon er varme, sosial atferd, egenmarkering, aktivitet, spenningssøking og positive følelser. Introversjon kjennetegnes ved lav verdi på alle fasetter. Dette målet på ekstroversjon-introversjon brukes mye i empirisk forskning. Årsaker. Jung hevdet at ens type var like mye bestemt av genetiske som miljømessige faktorer. Når det gjelder forholdet mellom arv og miljø, finner tvillingstudier en genetisk komponent på mellom 39 % og 58 %. Det delte familiemiljøet synes å være mindre viktig enn de individuelle miljømessige faktorene som ikke deles mellom søsken. Eysenck foreslo i sin biologisk baserte personlighetsteori at introverte har høyere hvile- eller baseline nivå av «cortical arousal» (nevrofysiologisk aktivering) enn ekstroverte. Introverte har en introvert atferd fordi de trenger å kontrollere et i utgangspunktet for høyt nivå og bringe det ned mot et optimalt nivå. Ekstroverte har derimot et hvilenivå som i utgangspunktet er for lavt, og har en ekstrovert atferd for å øke sitt nivå og bringe det nærmere det optimale. Det er gjennomført en rekke studier på sammenhengen mellom ekstroversjon-introversjon og arousal, slik det kommer til uttrykk i psykofysiologiske mål av aktivitet i hjernen og det autonome nervesystemet. Matthews og Gilliland hevder at det ikke er vist noen klar sammenheng med toniske mål av bakgrunnsaktivitet, men at sammenhengen er klarere når det gjelder fasiske mål av kortvarige forandringer som følge av ytre stimuli. På bakgrunn av studier som indikerer at introverte ikke har høyere hvilenivå av arousal enn ekstroverte, men derimot har høyere nivå ved moderate nivå av stimulans, la Eysenck etterhvert mer vekt på respons i form av aktivering på grunn av stimulans enn på hvilenivå. Ekstroversjon har blitt koblet til høyere sensitivitet for potensielt belønnende stimuli i det mesolimbiske dopaminsystemet. Usikker tilknytning (unnvikende og engstelig-ambivalent) har blitt vist å korrelere positivt med introversjon. Atferd. Som man skulle forvente ut fra Eysencks teori, er det mye tyder på at introverte søker lavere grad av stimulans enn ekstroverte. Man har funnet at de som studerer i et stille rom er mer introverte enn de som studerer i et rom med mye støy i et bibliotek. Det kan virke som om introverte opplever mindre positivt humør enn ekstroverte. Dette kan forklares med at forskjeller i humør kjennetegner dette personlighetstrekket på tvers av ulike situasjoner. I tillegg eller som et alternativ, kan det skyldes at introversjon påvirker hvor ofte man deltar i situasjoner som kan påvirke humøret i positiv retning. Mye tyder imidlertid på at forskjell i sosial deltakelse ikke fullt ut kan forklare sammenhengen mellom ekstroversjon-introversjon og humør. Forskjellen i aktivitet i det mesolombiske system kan også bidra til å forklare de lavere nivåene av positiv affekt hos introverte, siden de vil ha en mindre intens følelse av spenning knyttet til potensiell belønning. En annen konsekvens av dette, er at introverte vil kunne ha vanskeligere enn ekstroverte for å lære kontingenser i positiv forsterkning, siden de oppfatter belønningen som mindre. Introverte viser da også lavere grad av betinget læring i noen paradigmer. Studier har funnet at ekstroverte har en tendens til å rapportere høyere selvtillit enn introverte. Andre implikasjoner. Grad av introversjon kan på samme måte som andre personlighetstrekk, ha betydning for behandlingsopplegg i psykoterapi. Anthony Storr har påpekt at vestlig psykoterapeutisk praksis, blant annet på grunn av innflytelse fra psykodynamisk objekt-relasjonsteori, har en tendens til å vurdere introversjon, særlig i sterk grad, som mer negativt enn ekstroversjon. Storr mener dette kan være ubegrunnet, og viser til at introversjon har en vært en viktig side ved personligheten til en rekke skapende kunstnere og vitenskapsmenn. Klaverkonsert (Skrjabin). Klaverkonsert i fiss-moll, op. 20, er et tidlig verk av den russiske komponisten Aleksandr Skrjabin. Den ble komponert i 1896, da han var 24 år gammel. Det er hans første verk med orkester og den eneste klaverkonserten. Han skrev konserten på bare noen få dager høsten 1896, men var ikke ferdig med orkestreringen før mai året etter. Konserten ble urframført 23. oktober 1897. Verket har, som mange andre av Skrjabins tidlige verker, klare Chopin-aktige trekk. Men orkestret har en mye mer aktiv og likeverdig rolle enn Chopin tillot i sine konserter. Intrikate polyrytmer og lange kromatiske linjer, dissonerende akkorder og voldsomme klimaks bidrar til en klar «russisk» kvalitet. Konserten er forholdsvis kort, men teknisk krevende med store og raske arpeggioer og akkordpassasjer. Hyppige skiftninger i rytme og tempo samt tett samspill mellom orkester og solist gjør at konserten stiller store krav til prøvetid før framføring. Dette kan forklare hvorfor konserten er relativt lite spilt, Skjrabins popularitet tatt i betraktning. Ondrej Nepela Arena. Ondrej Nepela Arena (slovakisk: "Zimný štadión Ondreja Nepelu"), tidligere "Orange Arena", "Samsung Arena", "T-Com Aréna", "ST Aréna", er en idrettsarena i Bratislava i Slovakia, som hovedsakelig brukes til ishockey. Det er hjemmebanen til klubben HC Slovan Bratislava, og brukes blant annet under Ishockey-VM 2011. Arenaen åpnet i 1940. Arenaen er oppkalt etter Ondrej Nepela, den mannlige kunstløperen som tok gull i herrenes øvelse under OL 1968. Hornsgatan (Stockholm). Hornsgatan vestover, sett fra Hornsgatspuckeln. Hornsgatan er en av de store forretnings- og gjennomfartsgatene på Södermalm i Stockholm. Historik. Senkning av Hornsgatan ved den blivende «pukkelen», år 1901. Gaten begynner ved Södermalmstorg og Götgatan og fortsetter til Hornstulls strand ved Liljeholmsviken. Gaten er 2 300 meter lang, og den fikk sitt navn allerede på 1600-tallet. Mellom Södermalmstorg og Mariatorget ligger den såkalte Hornsgatspuckeln, som ble lagd på begynnelsen av 1900-tallet ved at den ene av kjørebanene ble senket nærmere 10 meter. Tunnelbanen Mariatorget-Zinkensdamm passerer Hornsgatan ved Rosenlundsgatan på 23 meters dybde, og tunnelbanen Hornstull-Liljeholmen ved Hornstulls strand på 23 meters dybde. Luftforurensning og piggdekkforbud. Hornsgatan er, sammen med Långholmsgatan, en av gatene i Stockholm som i perioder har dårlig luftkvalitet. Problemene skyldes høyt innhold av partikler og nitrogenoksid. For å redusere partikkelkonsentrasjonen slik at Stockholm oppfyller kriteriene i EUs direktiv, ble det 1. januar 2010 innført forbud mot piggdekk i større deler av Hornsgatan. Hornsgatan ble dermed den første gaten i Sverige som fikk et slikt Elisabeth Sladen. Elisabeth Claira Heath-Sladen (født 1. februar 1946, død 19. april 2011) var en britisk skuespillerinne, mest kjent for sin rolle som Sarah Jane Smith i den britiske science fiction TV serien "Doctor Who." Hun var en regelmessig karakter i serien fra 1973 til 1976, og spilte mot både Jon Pertwee og Tom Baker. Hun har spilt denne rollen flere ganger etter sin avskjed i 1976, både i "Doctor Who", og spin-off serien "The Sarah Jane Adventyres". Svømmekløe. Svømmekløe på ankler og legger, fire dager etter å ha vasset i en innsjø. Svømmekløe eller cercariedermatitt er et kløende utslett som kan oppstå etter bading i ferskvann. Det er en kortvarig immunreaksjon som forårsakes av parasittiske ikter. Det er når vannet får temperatur opp mot 20 grader at man er mest utsatt, og spesielt i ferskvann men det kan også forekomme i hav. Barn er mer utsatt enn voksne. Nye studier viser at man kan forebygge svømmekløe med en solkrem som har brennmanetbeskyttende egenskaper Svømmekløe er ikke farlig og trenger normalt ikke å behandles, men hvis man plages veldig, kan antihistaminer og andre kløedempende midler hjelpe. Parasittene fins særlig langs breddene på innsjøene. Snegler trives i vegetasjon, noe som gjør at tettheten av parasitter gjerne også er større der det vokser vannplanter. Livssyklus. Informasjonsplansje; klikk på bildet for å se en større versjon. Parasittenes hovedvert er fugler, hvor de lever i tarm og slimhinner. De legger egg som havner i ferskvann, hvor de klekkes til miracidier. Disse infiserer snegler, hvor de formerer seg ukjønnet. Når de kommer ut av sneglene kalles de for haleikter (cercarier), og er da på leting etter nye fugler å infisere. Det er på dette stadiet de ved en feiltakelse kan bore seg inn i huden på mennesker. De klarer ikke å komme seg fram til tarm eller neseslimhinne, men dør i stedet rett under huden. Utbredelse i Norge. Svømmekløe er rapportert i mer enn 90 vann i Norge. De nordligste tilfellene har vært på Andøya og i Finnfjordvatnet. Mange av disse rapportene er engangstilfeller, men fra vann som for eksempel Sognsvann og Bogstadvannet i Oslo rapporteres det om svømmekløe hvert år.. Francis Collins. Francis Collins (født 14. april 1950) er en amerikansk genetiker og lege. Collins sitter som direktør ved National Institutes of Health (NIH) i Bethesda, Maryland. Collins har skrevet en bok om sin kristne tro. Collins grunnla og var president for BioLogos Foundation før han aksepterte nominasjonen til å lede NIH. Den 14. oktober 2009 ble Collins utnevnt av pave Benedikt XVI til det pavelige Academy of Sciences. Collins fikk hjemmeundervisning av moren sin frem til sjette klasse før han begynte ved Robert E. Lee High School. Collins er den yngste av fire sønner, som inkluderer doktor Fletcher Collins, som arbeider som Assistant Head of Middle School i Collegiate School i Richmond, Virginia. Collins ble tildelt en doktorgrad fra Yale University i 1974. Fra 1978 til 1981 arbeidet Collins med indremedisin ved North Carolina Memorial Hospital i Chapel Hill. Han dro deretter tilbake til Yale hvor han arbeidet ved den medisinske skolen mellom 1981 og 1984. I løpet av denne perioden utviklet Collins flere innovative metoder for å identifisere forskjellige sykdomsgener. Collins begynte ved University of Michigan i 1984, i en posisjon som til slutt ville føre til et professorat ved Internal Medicine and Human Genetics. Collins sin forskning identifiserte genet for cystisk fibrose i 1989. Andre store funn fulgte snart i kjølvannet, herunder isolering av gener for Huntingtons sykdom, nevrofibromatose, multiple endokrin neoplasi type 1 og en type akutt leukemi. Sammen med blant andre Craig Venter og John Sulston ble Collins i 2001 tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. Affekt. Generelt. I psykologien brukes affekt som et overordnet begrep som blant annet dekker emosjoner, stemning og sentiment (affektive holdninger til noe). Men for å forstå hva er affekt er, må man forstå komponentene. Det har ikke blitt oppnådd konsensus rundt hva emosjoner egentlig er, men forskere er enige om enkelte aspekter ved dem. Emosjoner kan defineres som en kortvarig og intens respons til viktig stimuli, som har intensjon og som utløser aksjonstendenser, subjektive følelser, tanker og atferd. Intensjon betyr at emosjonen er rettet mot et objekt, for eksempel at en er sint på noen, eller glad for noe. Aksjonstendenser er ifølge Frijda en klarhet til å respondere på spesifikke måter. Hver emosjon er kjennetegnet av egne aksjonstendenser, og de kan sees på som priming mot et handlingsmønster. For eksempel kan sinne bringe med tendenser til aggresjon, mens frykt kan føre til tilbaketrekning. Følelser er den fenomenologiske, eller den opplevde delen av en emosjon – den delen som er mest fremtredende i bevisstheten. Begrepet er altså ikke et synonym for emosjoner, slik det er i dagligtalen. Emosjoner er også forskjellige fra stemning/ humør (eng. ”mood”). Disse er lavintensive og langvarige, og har ingen objekt eller medfølgende aksjonstendenser. Stemning har derimot sterk påvirkning på kognisjon, mens emosjoner i større grad påvirker atferd. Stemning legger også terskelen lavere for at emosjoner skal utløses, samtidig som at en eller flere emosjoner kan gå over til stemning etter hvert som intensiteten senkes. Modeller for affekt. En sentral modell innenfor affekt og kognisjonsfeltet er Joseph Forgas’ Affect Infusion Model (AIM). Den gjør den kontraintuitive prediksjonen at dyp prosessering fører til at affekt har størst påvirkning på kognisjon (affektinfusjon). Modellen gjør to antakelser, at forskjellig type og nivå av affektinfusjon forekommer ved forskjellige prosesseringstyper, og at man er kognitivt økonomiske. Det vil si at man bruker så lite kognitive ressurser som man trenger for å oppnå den ønskede responsen. Forgas deler inn i fire prosesseringstyper, som er kvalitativt forskjellige, men som kan rangeres etter mengde affektinfusjon. De deles inn i om de har stor eller liten innsats (eller mengde kognisjon), og om de er åpne/ konstruktive eller lukkede/ rekonstruktive. De fire prosesseringsstrategiene er direkte (lukket, liten innsats), motivert (lukket, stor innsats), heuristisk (åpen, liten innsats) og gjennomgående prosessering (åpen, stor innsats). De to første har minst affektinfusjon, mens de to siste har mest. Feeling as information-modellen av Schwarz og Clore bygger på at man bruker en ”hva føler jeg om dette?”-heuristikk, og slik får informasjon om ens holdninger til, eller opplevelser av noe. Dette er det samme som Forgas senere har brukt i sin modell som heuristisk prosessering. De predikerer derimot at effekten av denne heuristikken vil falle bort hvis følelsen kan bortattribueres til noe annet. Schwarz og Clore ringte rundt til et område med godt, og et område med dårlig vær, og respondentene ble spurt om hvor tilfreds de var med livet. Det viste seg å være en signifikant høyere lykkeskåre i området med pent vær enn hvor det var stygt vær. Hvis de derimot ble gjort oppmerksomme på været først, steg den triste gruppens stemningsnivå, men de lykkelige ikke ble mindre lykkelige. Eksperimentet viser at vi ikke alltid vet hva som påvirker oss og at hvis påvirkende faktorer gjenkjennes, får man en mer nøyaktig skåre. Det viser også er at bare de med negativ affekt endrer stemning etter en bevisstgjøring av bortattribusjonen. Schwarz forklarer dette med at negative affekt kommuniserer at noe er galt, og derfor må gjøres noe med, mens positiv affekt symboliserer at alt er bra. Risk as feelings bygger blant annet på feelings as information, ved at den tar antisipatoriske, eller forutseende følelser, med i beslutningstaking. Den bygger kanskje først og fremst på Expected Utility (EU)-modeller, som er økonomiske beslutningstakingsmodeller som baserer seg på subjektiv oppfattelse av sannsynlighet x forventet utfall. Noen av disse tar med såkalte antisiperte, forventede følelser, med i sistnevnte kategori, men stort sett er økonomiske modeller rasjonelle i natur. Risk as feelings hevder to ting som skiller den ut. Både antisiperte og antisipatoriske emosjoner påvirker beslutningstakingsprosessen, og hvis det oppstår en motsetning mellom følelser og kognisjon, vinner følelser som oftest frem. Disse to kan komme frem til forskjellige resultater fordi de baserer seg på litt forskjellig grunnlag. Kognisjon baserer seg utelukkende på det samme som EU hevder, mens følelser i tillegg baserer seg på mer subjektive fenomener, slik som livaktighet (eng. “vividness”). Påvirkning på kognisjon. Det er sterk evidens for at positiv stemning fører til en skjematisk, heuristisk prosessering, mens negativ stemning fører til analytisk, systematisk prosessering. Positiv stemning øker kreativitet, åpner for ny input, minsker stereotypisering ved å ha bredere skjema og gjør en mer produktiv på sekundære oppgaver. Enkelte hevder også at positiv stemning fører til bedre problemløsning, men at det kan variere etter hvilken type oppgave det er, ettersom negativ stemning gir en analytisk og systematisk tilnærming. En viktig forskjell, og en klar fordel med positiv stemning, er at det er mulig å motivere seg for å bruke systematisk prosessering. Positiv stemning gir derfor mulighet til bruk av begge prosesseringsstilene, mens negativ stemning er mer eller mindre fastlåst til en systematisk tilnærming. Helsefilm. Helsefilm er et filmarkiv på Internett med filmer med tema om helse, medisinsk behandling og mestringskunst. Ansvarlig for filmarkivet er Sørlandet Sykehus HF. Filmene kan ses, men ikke kopieres. Helsefilm kan trekke tilbake eller forandre filmer som har blitt utdatert grunnet medisinsk utvikling. Helsefilm er et tilbud til pasienter, pårørende og helsepersonell som søker kvalitetssikret informasjon om helse. «Snöklockan». «Snöklockan» (fransk: «La Perce-Neige») er en skulptur av en stående kvinnefigur utført i gips av Per Hasselberg i 1881. «Snöklockan» ble antatt til Parissalongen i 1881 og ble belønnet som eneste svenske kunstverk med hederlig omtale, noe som innebar Per Hasselbergs endelige gjennombrudd som kunstner. Nationalmuseum bestilte verket i marmor i 1883 til en pris av svenske kroner, og den ble tildelt gullmedalje under Parissalongen i 1883. Verket fikk stor popularitet og fikk stor spredning i både offentlige og private sammenhenger, i form av replikaer, reduksjoner og reproduksjoner. Skulpturen ble støpt i bronse for Mariatorget i Stockholm i 1900, dette var byens første skulptur som ble reist kun som kunstverk og ikke for å hedre noen kjent person. Yanjiang. Yanjiang (rosa) i Ziyang (gult) Yanjiang (forenklet kinesisk: 雁江区, pinyin: "Yànjiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ziyang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.633 kvadratkilometer og teller 1.050.000 innbyggere (2004). Distriktet ligger sentralt i Sichuanbekkenet. Bryllupet på «Arken». Bryllupet på «Arken» (1955) er en roman av Aslaug Groven Michaelsen. Den betraktes gjerne som hennes gjennombruddsverk. Tematikken dreier seg enkelt sagt om forholdet mellom kunstneren og «borgeren». Men med sitt menneskesyn og sitt poetiske språk er den mye mer enn en kritikk av besteborgerlighetens selvfornøyde trangsynthet. Den er et forsvar for kjærlighet, fantasi og skapende evner. Et manifest. I en inspirert kronikk i ’’Morgenbladet’’, datert 14.12. 1955, kaller Carl Fredrik Engelstad Groven Michaelsens roman for «et manifest» og en bekjennelse til «menneskesinnet som verdensrom». Han opplever boka i sin helhet som en «vårløsning», et uttrykk for det nye som sprenger seg veg i norsk diktning 10 år etter annen verdenskrig. Han skriver bl.a. «Mennesket i full dimensjon holder på å erobre sin plass tilbake, bryter seg med full kraft ut av det trange nøtteskallet». Kunstkonkurranser under Sommer-OL 1948. Det ble avholdt kunstkonkurranser under Sommer-OL 1948 i London. Det ble utdelt medaljer i fem kategorier (arkitektur, litteratur, musikk, malerkunst og skulptur), for verk inspirert av sportsrelaterte temaer. Kunstutstillingen ble avholdt på Victoria and Albert Museum fra 15. juli til 14. august, og viste kunstverk fra 27 forskjellige land. Dette var siste gang det ble avholdt kunstkonkurranser i olympisk sammenheng, etter at det hadde vært i det offisielle programmet i alle leken siden 1912. Nanxi. Nanxi (rosa) i Yibin (gult) Nanxi (kinesisk: 南溪县; pinyin: "Nánxī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Nanxi Stockholms namnberedning. Stockholms namnberedning (formelt "Stadsbyggnadsnämndens namnberedning") er Stockholm forberedende organ for navngivning. Namnberedningen utarbeider og foreslår nye eller endrede navn på gater, offentlige plasser, kvartaler, bydeler, større kommunale bygg og tunnelbanestasjoner. Namnberedningen er et ekspertorgan der medlemmene representerer ulike kunnskapsområder og erfaringer. Gustaf Nordahl. Gustav Edvin Nordahl (født 1903 i Helsingborg, død 1992) var en svensk billedhugger. Gustav Nordahl studerte ved Tekniska skolan i Stockholm fra 1923 til 1925 og senere ved Konstakademien i Stockholm 1928-34 med Carl Milles og Nils Sjögren som lærere. Nordahl fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1930-årene / begynnelsen av 1940-årene. Han ble berømt da han vant gullmedalje i skulptur ved kunstkonkurransen under OL i London 1948. Han vant prisen for "Homage to Ling" ("Hyllest til Ling"), nå plassert utenfor Gymnastik- och idrottshögskolan (GIH) på Östermalm i Stockholm. Stora Daurerska huset. Stora Daurerska huset, trestikk fra 1861 Stora Daurerska huset også kalt Daurerska malmgården, var en av Stockholms "malmgårder" som opprinnelig lå ved krysset mellom dagens Hornsgatan og Bellmansgatan på Södermalm i Stockholm. I huset ble Carl Michael Bellman født 4. februar 1740. Malmgården ble revet i 1901 i forbindelse med utvidelse av Hornsgatan. Navnet "Stora Daurerska huset" stammer fra Jacob Daurer (1649-1713). Han hadde valgt å bygge sin malmgård på Mariaberget på grunn av det gode klimaet. Byllepesten raste på slutten av 1710-årene og kostet tusen liv i uken, og de som hadde råd til det, bygde og flyttet utenfor byen. Malmgården bestod av flere bygninger og en stor barokkhage som opptok hele kvartalet mellom det nåværende Mariatorget og Maria Magdalena kyrka. Hagen inneholdt en stor frukthage med eksotiske frukttrær, planter av alle slag og kjøkkenplanter som var vanlige på den tiden. Etter Jacob Daurer overtok datteren Catarina Daurer (1687-1743) eiendommen, da hun døde hadde hun bodd der i femti år. Catarina Daurer var en meget formuende kvinne, hun eide flere eiendommer i byen. Catarina Daurer var farmors mor til Carl Mikael Bellman, hvis foreldre flyttet til gården i 1738. To år senere ble dikteren født der. Etter Catarina Dauers død flyttet familien i 1744 til det nærliggende "Lilla Daurerska huset" ved nåværende Bellmansgatan (daværende Björngårdsbrunnsgränd). I 1901 ble kvartalet Rosendal smalere da Hornsgatan ble utvidet og sjaktet ned til dagens nivå. De siste restene av Daurerska malmgården ble revet for å lage plass til nye utleieleiligheter som arkitektfirmaet Hagström & Ekman hadde tegnet. Maria Magdalena kyrka (Stockholm). Maria Magdalena kyrka ligger sentralt i Stockholm på Södermalm. Den er plassert der Bellmansgatan ender i Hornsgatan, mellom Mariatorget og Slussen. Navnet kommer av St. Maria Magdalena, og kirken tilhører i dag Maria Magdalena församling. Kirkebygget. Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1588 og stod ferdig i 1625, og er Södermalms eldste kirke. Den ble tegnet og oppført under ledelse av Nicodemus Tessin den eldre sammen med Nicodemus Tessin den yngre. Etter en stor brann 19. juli 1759 ble kirken restaurert fra 1760 til 1763 til sitt nåværende utseende under ledelse av Carl Johan Cronstedt. Det var han som tegnet dagens innredning i rokokko. Tårnet i nyklassisisme stod ferdig først i 1825. Altertavlen er av tre og maleriet i midten er av Louis Masreliez (1748–1810). Den gamle orgelfasaden er gråmarmorert og forgyllet og er tegnet av C.F. Adelcrantz (1717–96) i 1774. Døpefonten er fra 1680-tallet. I kirkerommet finnes åtte epitafier utført i marmor, den eldste er fra 1765. De fleste av disse er utført av Jean Eric Rehn (1717–93). Kirkegården. På kirkegården ligger Erik Johan Stagnelius, Evert Taube, Johan Runius, Carl August Nicander og Lasse Lucidor begravet. Evert Taubes grav er smykket med en byste utført av ektefellen Astri Taube. I kirken finnes en minnestavle over Carl Michael Bellman. Cuiping. Cuiping (rosa) i Yibin (gult) Cuiping (kinesisk: 翠屏区, pinyin: "Cuìpíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.123 km² og teller ca. 780.000 innbyggere (2004). et er sentrum og sete for Yibins lokalregjering. Max Hermansen. Max Hermansen (født 30. mai 1960 i Tromsø) er en norsk offiser, forfatter og forlegger. Utdannelse. Hermansen tok befalskurs i infanteriet 1979-1980 og videre på Sjøkrigsskolens Intendanturlinje 1980-1984. Han har hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo 2000 med oppgaven: "More Than Enough – the United States Military Logistics in an Early Face of the Korean War", og med støttefagene statsvitenskap (mellomfag) og psykologi (grunnfag). Karriere. Max Hermansen var ansatt i Forsvaret 1979-2000, avbrutt av to år som assisterende generalsekretær i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening og et år som rederirådgiver i Rederienes Landsforening i NHO. Han er forlagssjef i Sjømilitære Samfund forlag fra 2008, og lærer (lektor) i transport og logistikk ved Sogn videregående skole fra 2009. Hermansen var leder i foreningen Norge som republikk fra 2011-2012. Jiang'an (Yibin). Jiang'an (rosa) i Yibin (gult) Jiang'an (kinesisk: 江安县; pinyin: "Jiāng'ān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et area på 910 km² og teller 540 000 innbyggere. Kulturminner. De tradisjonelle bygninger i Xijiashan ("Xijiashan minju", 夕佳山民居) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Gao (Yibin). Gao (rosa) i Yibin (gult) Gao (kinesisk: 高县; pinyin: "Gāo Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Gao Gong (Yibin). Gong (rosa) i Yibin (gult) Gong (kinesisk: 珙县; pinyin: "Gǒng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.150 km² og talte innbyggere i 1999. Kulturminner. Bofolkets hengende likkister ("Boren xuanguanzang (mu)", 僰人悬棺葬(墓)) og Aikou-steinbuen ("Aikou shifang", 隘口石坊) ble i 1988 henholdsvis 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Takbīr. Allahu Akbar (arabisk, الله أكبر), eller takbīr (تَكْبِير) som frasen kalles på arabisk, er en frase som anvendes blant annet av muslimer. Frasen betyder Gud er størst, altså at mennesker skal underkaste seg Allah (Gud). Innkallingen til islamsk bønn ("adhan") av en muezzin, inneholder frasen, i likhet med anmodningen om påbegynning av bønn ("iqama"). Når nød oppleves, så blir frasen også benyttet. Eksempelvis, så ble G.Mortenson hilset av sin medhjelper etter et forsøk på å bestige fjellet K2, «Allah Ahkbar! Velsignet være Allah – du lever fortsatt!» Rögle BK. Rögle BK (RBk) ['rø: gle] står for Rögle bandy klubb og er opprinnelig en bandy klubb fra en liten landsby som heter Rögle utenfor Ängelholm i Sverige. Senere har klubben likevel blitt kjent for sin suksess i hockey. Klubben spiller fra sesongen 2010/2011 i Hockeyallsvenskan. Rögle BK første styre ble valgt den 18 desember 1932, men den ble dannet i 1921 ut av dammene i landsbyen Rögle. Det var skånske vinnere i bandy i 1948, men allerede i midten av 1950 ble det besluttet å begynne med hockey. Rögle BK spilte sin første kamp mot Fagerhults IS der du tapte spillet, med hvor mye man vet helt sikkert. The debut sesongen 1950/1951 spilte hjemmekamper i landsbyen Rögle mellom Ängelholm og Helsingborg. Rögle BK var sju år senere skånske mester i ishockey etter finalen seier mot Malmö FF, fremtidige og nåværende Malmö IF Redhawks Malmo. Laget kvalifiserte seg til å spille i divisjon I 1966/1967 ble laget i toppdivisjonen divisjon 1, men så falt ut igjen når sesongen 1968/1969 var det siste spillet. Etter mange år med å være et topplag i 1. divisjon kan Rögle BK nå Elite-serien via Championship 1992 Elitelaget spilt siden før 1995/1996 sesongen. På begynnelsen av 2000-tallet spilte Rögle BK tilbake i Allsvenskan. Etter tolv år utenfor den øverste divisjonen Rögle BK vellykket oppstigning til Elite League 2008/2009 etter å ha beseiret Mora IK, mens Leksand IF Malmö Redhawks slo i avgjørende kamper om hvem som skulle få opp til Svensk elitserien i ishockey. 11 april 2010 endte, men dette spell da Rögle sviktet sin Kvalserien omgang til fordel for AIK. Et godt kjente spillere som spilte i klubbens Ulf Sterner, som spilte der år 1965 til 1968. Rögle BK har tatt opp to spillere som gjorde mest kamper i Tre Kronor, Jørgen Jonsson og Jonas Bergqvist. Bo (folk). Folkegruppen Bo (kinesisk: 僰人, pinyin: "Bó rén") var et minoritetsfolk i det sørlige Kina, kjent for sine likkister hengende i fjellsidene. Bofolket dominerte i sine områder i rundt fire århundrer, men ble massakrert av Mingdynastiets hærer og lenge ansett som helt utryddet. Imidlertid har DNA-undersøkelser i 2005, der det ble tatt utgangspunkt i likrester fra de hengende likkistene, bekreftet at noen etterkommere av bofolket fremdeles finnes i fylket Xingwen i det sørlige Sichuan. Kultur. Hengende likkister laget av en enkelt trestamme og av bronsetrommer er blitt funnet i flere fjellsider i de områder som ble bebodd av bofolket. Et særlig kjent funnsted, som også er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner, er Matangba (også kalt Fanchuangou). Det er et smalt strekk på 500 meter som løper fra nord til sør. En bekk kalt krabbebekken (Pangxiexi) renner gjennom området. Langs klippene på begge sider på ti meters høyde og oppover henger slike likkister. Det er også noek likkister ikke i naturlige rrotter i klippene. På klippeveggen er det også fargerike malerier. De gjengir rytterscener, dansing, akrobatikk, dyr og våpen, og er av stor betydning for studiet av de sørsichuanesiske minoritetfolkenes historie og kultur. Bernard Coard. Bernard Coard (Født 10. august 1944 i Victoria, Grenada) var assisterende statsminister i den revolusjonære regjeringen i New Jewel Movement, som plasserte Maurice Bishop i husarrest i 1983 og som tok kontroll over den grenadiske regjeringen. Coard ble avsatt av general Hudson Austin som dannet en ny militær regjering. Coard studerte sosiologi og økonomi ved Brandeis University og ble medlem av kommunistpartiet i USA. I 1967 flyttet Coard til England og studerte politisk økonomi ved University of Sussex. Mens han bodde i England sluttet Coard seg til Communist Party of Great Britain. Coard arbeidet i to år som lærer i London og han drev flere organisasjoner for ungdommer i Sør-London. Etter å ha fullført sin doktorgrad ved universitetet i Sussex flyttet Coard til Trinidad, hvor han var gjeste-foreleser ved Institute of International Relations ved University of the West Indies i St. Augustine, Trinidad og Tobago fra 1972 til 1974. Deretter flyttet han til Jamaica, der han ble medlem av det kommunistiske Worker's Liberation League. I 1976 var Coard tilbake til Grenada og ble snart aktiv i grenadisk politikk. Kort tid etter hjemkomsten til Grenada, sluttet Coard seg til den venstreorienterte organisasjonen New Jewel Movement (NJM). I 1980 ble Coard leder for en grenadisk delegasjon til Moskva som skulle formalisere forholdet til Sovjetunionen. Coard satte Maurice Biskop i husarrest den 19. oktober 1983 og han tok kontroll over den grenadiske regjeringen. Da Bishop's arrestasjon ble kjent brøt det ut store demonstrasjoner blant befolkningen mange steder i landet. En demonstrasjon i hovedstaden førte til at Bishop ble løslatt fra husarrest av demonstrantene. Biskop og syv andre statsråder i regjeringen ble til slutt tatt til fange av militæret og de ble henrettet av en eksekusjonspelotong. Bernard Coard har tre barn: Sola Coard (født 1971), Abiola Coard (født 1972), og Neto Coard (født 1979). Décima Víctima. Fra venstre mot høyre; Carlos Entrena, José Brena, Lars Mertanen og Per Mertanen. "Décima Víctima" var en spansk post-punk gruppe fra Madrid, som var aktiv i perioden fra 1981 til 1984. Gruppa besto av Carlos Entrena (vokal) og José Brena (trommer), samt de to svenske diplomatsønnene Lars Mertanen (gitar, synth) og Per Mertanen (bass). Décima Víctima var endel av La Movida-bevegelsen på 1980-tallet, som var en betegnelse på den alternative kunstneriske oppblomstringa etter Francisco Francos død. Gruppa ble starta av Lars og Per Mertanen i 1981, som sammen med en trommemaskin utgjorde instrumentalgruppa Cláusula Tenebrosa. Etter en konsert kom de i snakk med vennen Carlos Entrera, som hadde vært vokalist punkbandet Ejecutivos Agresivos. De begynte å diskutere muligheten for å få med Entrera på vokal, og han ble med i gruppa kort tid etter. Høsten 1981 tok gruppa navnet Décima Víctima (Det tiende offeret), etter en roman av Robert Sheckley. I 1982 ble trommemaskina erstattet med den helt ferske trommeslageren José Brena, og kvartetten var komplett. Entreras distinkte melankoliske vokal, tok på denne tiden en stadig mer sentral rolle i gruppas dystre uttrykk. Gruppa starta plateselskapet GASA (Grabaciones Accidentales) sammen med bandet Esclarecidos, og Décima Víctima gikk til platestudioet for å spille inn sitt debutalbum. Xingwen. Xingwen (rosa) i Yibin (gult) Xingwen (kinesisk: 兴文县; pinyin: "Xīngwén Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Attraksjoner. Xingwen er blitt kjent for sin geopark, et karstlandskap. Eksterne lenker. Xingwen Chuanshan. De to bydistrikter i Suining Chuanshan (kinesisk: 船山区, pinyin: "Chuánshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Suining i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 618 km² og teller ca. 670 000 innbyggere (2004). Ken Coates. Ken Coates (født 16. september 1930, død 27. juni 2010) var en britisk politiker og forfatter. Coates ledet Bertrand Russell Peace Foundation som arbeidet for kjernefysisk nedrustning og denne organisasjonens avis som ble lansert i mars 1970. Coates var i en periode medlem av Communist Party of Great Britain, men han forlot dette partiet etter bruddet mellom Josef Stalin og Josip Broz Tito, som han forsvarte. Coates var i flere år et medlem av Europaparlamentet. Coates publiserte boken "The Case of Nikolai Bukharin" i 1978 og regnes av noen for å ha vært det internasjonale grunnlaget for rehabilitering av den bolsjevikiske lederen. Coates var professor ved instituttet for voksenopplæring ved University of Nottingham mellom 1990 og 2004. Hjalmar Helgesen. a> i nyere tid, der Helgesen var rektor 1945-51. Hjalmar Helgesen var en norsk skolemann, mest kjent som mangeårig leder for landets brevskoler. Hans visjoner om brevskolen i en pamflett fra 1945 var at det var «den store nyskapinga i skolestellet i moderne tid». Helgesen ble i 1945 rektor for Sørmarka Folkehøgskole, som var en såkalt «arbeiderhøgskole», drevet av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon med Halvard Lange som rektor frem til krigsutbruddet i 1945. Grunnet lave elevtall ble den i 1951 nedlagt til fordel for en arbeider- og fiskarhøgskole på Sandtorg. Vel, Helgesen kåserte også i NRK radio med serien "Studielederen og arbeidet hans". Han var formann i Brevskolerådet som fantes 1948-92. Han ledet det frem til 1968, utnevnt av Kirkedepartementet og kunne i 1962 konkludere at brevskolene var landets største, men at bare 40 prosent av de 142 000 påbegynte, faktisk fullførte. Han var også redaktør for konversasjons-leksikonet Skattkista sammen med Nic. Stang. Han var bosatt i Tønsberg. Portland Timbers. Portland Timbers er et amerikansk fotballag fra byen Portland. Portland Timbers spiller i den USAs øverste divisjon: Major League Soccer Tom Bell. Tom Bell (født 20. september 1882 i Parkhead, Glasgow i Skottland, død 19. april 1944) var en skotsk sosialistisk politiker og unionist. Bells far var en steinhugger som ofte var arbeidsledig og hans mor kom fra en familie av gruvearbeidere og som arbeidet hjemmet med spinning av bomull og silke. Bell ble medlem av Independent Labour Party i 1900 og i 1903 ble han medlem av det marxistiske sosialdemokratiske føderasjonen i Storbritannia. Få måneder senere ble Bell medlem av Glasgow Socialist Society, som snart ble omdøpt til det sosialistiske Arbeiderparti (SLP). Bell ble en ledende skikkelse innenfor SLP, men han ble utvist fra dette partiet i 1907. Bell blir best husket som en av grunnleggerne av både det sosialistiske Arbeiderpartiet og Communist Party of Great Britain og han satt som redaktør for det kommunistiske nyhetsbrevet. Bell ble valgt som representant fra det britiske kommunistpartiet til å sitte i Kominterns Executive Committee. Agnete Sophie Budde. Agnete Sophie Budde (født 10. august 1660, død 6. september 1678) var en dansk adelsdame som ble dømt som morderske. Hun var datter av Joachim Budde og Agnete v. Hargen (fra Øsel). I en alder av 17 år ble hun selskapsdame hos Birgitte Skeel som var enke etter grev Christoffer Parsberg. I denne stillingen ble hun tilskyndet av fru Regitze Grubbe (enke etter Hans Ulrik Gyldenløve), som av forskjellige grunner hatet grevinne Parsberg, til å forgifte denne med rottekrutt (arsenikk). Forsøket mislykkedes dog, men Budde ble arrestert og satt i Blåtårn. Det ble nedsatt en undersøkelseskommisjon hvor også fru Grubbe ble inndratt. Kommisjonen fradømte Budde livet, og dommen ble siden bekreftet av Højesteret. Agnete Sophie Budde ble henrettet på Slotspladsen i København den 6. september 1678, og liket ble begravet på kirkegården ved Holmens kirke. Regitze Grubbe ble dømt til livsvarig forvisning på Bornholm. Brevskole. Brevskole er skole der lærer og elev driver fjernundervisning via brev. Et annet ord for det samme "Korrespondansekurs". Slike kurs ble vanligvis gjennomført ved at man melder seg inn til en korrespondanseskole. Skolen var spesialisert på å utarbeide kursbrev som ble sendt ut når en hadde besvart oppgavene gitt i det foregående. Dette til forskjell fra brevkurs, der en bare fikk brever uten å skulle sende inn svar. I begge tilfeller var der øvelser eller andre fordypninger anbefalt. Til mange kurs ble elevprestasjonene vurdert og kommentert av navngitte eksperter innen fagområdet kurset dreide seg om. Ernst G. Mortensen startet en skole i 1914, som ble hetende Norsk Korrespondanseskole. Det såkalte Brevskolerådet var aktivt fra 1948 til 1992. I 1959 startet det som i dag heter NKI Nettstudier, og i 1968 stiftet man Norsk Brevskoleforbund. Virksomheten er nå nesten helt vridd over på fjernundervisning, der Internett sørger for korrespondansen. Flere av skolene har beholdt navnet. Kjente skoler er Norsk Korrespondanseskole (nå NKS Nettstudier), Norsk Korrespondanseinstitutt (nå NKI Nettstudier) og Folkets Brevskole (FB). Etter man fikk frimerkene rundt 1850 kunne man begynne på ordentlig med brevskoler. Mariaberget. Mariaberget ligger nordvest på Södermalm i Stockholm. Navnet. Navnet kommer fra Maria Magdalena församling. Høyden på den nordlige delen av Södermalm har vært bebodd siden 1300-tallet, kanskje allerede da Stockholm ble grunnlagt på 1200-tallet. Opprinnelig omfattet forsamlingen hele Södermalm. Katarina församling kom til på 1600-tallet, Sofia församling på begynnelsen av 1900-talet og Högalids församling i midten av 1920-årene. I byplaner fra 1880-tallet ble mange vanskelig tilgjengelige og ubegygde bergområder reservert som parker, og ved navnerevisjonen i 1885 fikk områdene Kattfoten og Bössan navnet «Mariaberget». I dag betegnes hele området nord for Hornsgatan mellom Torkel Knutssonsgatan og Pustegränd som Mariaberget. Mennesker. I området har det bodd og virket mange kjente svenske kunstnere og forfattere. Et eksempel er visedikteren Carl Michael Bellman som ble født i Bellmansgatan nr. 24 i daværende Björngårdsbrunnsgatan. I Bastugatan bodde fra 1892 til sin død i 1915 kunstneren Eugène Jansson, som på denne tiden malte flere bilder av Mariaberget og byen på andre siden av Riddarfjärden. På hjørnet Bastugatan / Bellmansgatan ligger det røde Laurinska huset med et rundt hjørnetårn. Huset ble bygd 1891-92 etter arkitekt Valfrid Karlsons tegninger og fikk sitt navn etter kunsthistorikeren Carl Gustaf Laurin. Tårnrommet i Bellmansgatan nr. 8 ble bygd som atelier til maleren Gottfrid Kallstenius, og lenger nede i samme gate bodde maleren Nils Kreuger. Ivar Lo Johansson bodde i Bastugatan. Moderniseringen på 1970-tallet. Fram til 1960-tallet forfalt området kraftig, og det forelå planer om å sanere store deler av bebyggelsen. Planene møtte motstand, og i 1965 utførte Stadsbyggnadskontoret og Stockholms stadsmuseum en inventering av området. Man fant spor av en unik steinhusbebyggelse fra 1700-tallet av særlig stor kulturhistorisk og arkitektonisk interesse, og dette førte til at man i 1969 utarbeidet et restaureringsforslag av den østlige delen av Mariaberget. De forfalte husene ble varsomt tatt ned på 1970-tallet, og Mariaberget ble raskt et meget populært boligområde. Bilder. Mariabergets miljø før og nå. Den gang falleferdige hus og umoderne kjøkken, i dag et ettertraktet boligområde av høy kvalitet. Kingsley Amis. Kingsley Amis (født 16. april 1922 i Clapham, død 22. oktober 1995 i London) var en engelsk forfatter, poet, kritiker og lærer. Amis skrev mer enn 20 romaner, seks bind med poesi, memoarer, flere noveller, skript til radio og fjernsyn, i tillegg til flere verker med sosial og litterær kritikk. Amis var faren til den engelske forfatteren Martin Amis. I 2008 ble Kingsley Amis rangert av avisen The Times som nummer ni på deres liste over de femti beste britiske forfattere siden 1945. I 1946 ble Amis medlem av Communist Party of Great Britain. Amis ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire for hans mange litterære arbeider. Amis ble utdannet ved City of London School og i april 1941 begynte han ved University of Oxford, hvor han studerte engelsk språk. Etter bare ett års studier, i juli 1942, ble Amis innkalt til militærtjeneste. Etter å ha tjenestegjort i Royal Corps of Signals under den andre verdenskrig, returnerte Amis til University of Oxford i oktober 1945 for å studere videre til sin akademiske grad. I 1946 møtte Amis sin fremtidige ektefelle Hilary Bardwell og de giftet seg i 1948 kort tid etter at hun ble gravid med deres første barn, Philip. Amis ville først at hun skulle ta abort, men han ombestemte seg, i frykt for hennes egen sikkerhet. Amis ble utnevnt til lektor i engelsk ved University of Wales Swansea, en posisjon han holdt fra 1949 til 1961. Hans andre sønn Martin ble født i august 1949 og Sally ble født i januar 1954. Kun få dager etter datteren Sally`s fødsel, ble Amis sin første roman "Lucky Jim" publisert med stor suksess. Romanen ble etter hvert oversatt til tjue andre språk, inkludert tsjekkisk, hebraisk, serbokroatisk og kroatisk. Denne romanen ble tildelt utmerkelsen Somerset Maugham Award for fiksjon. I 1963 hadde Amis et kjærlighetsforhold med Elizabeth Jane Howard som også var forfatter. Amis og hans kone Hilary ble separert i august, han dro for å leve sammen med Elizabeth Howard. Amis skilte seg fra Hilary i 1965, og giftet seg deretter med Howard senere samme år. Amis ble adlet av den britiske dronningen i 1990. I august 1995 falt han opp og legene mistenkte et hjerneslag. Hans medisinske tilstand ble forverret og han ble re-innlagt på sykehus, og han døde den 22. oktober 1995 mens han var innlagt på St Pancras Hospital i London. Hans kropp ble kremert og asken hans blir oppbevart på Golders Green Krematorium. Ernst G. Mortensen. Ernst Gustav Mortensen (født 17. september 1887 i Kristiania, død 13. oktober 1966 samme sted) var en norsk forlagsmann, kjent for å ha startet mange kjente ukeblad. Etter å ha studert brevskoler i USA i 1911 startet han i 1914 Norsk Korrespondanseskole der han var direktør frem til 1961. Etter iherdig egeninnsats ga dette gode resultater, og ved 50-årsjubileet uttalte han at over 1 million hadde vært innom som elev. Mortensen grunnla også Nasjonalforlaget i 1928 og utga endel billigbøker der såvel som 6-binderen Kringla Heimsins (leksikon) redigert av Wollert Keilhau 1931-34. Det var Mortensen som startet Norsk Ukeblad i 1933 med moderne dyptrykk, Norsk Dameblad 1938, Vi Menn 1951, Det Nye 1957. Han startet Ernst G. Mortensens Forlag i 1941, bedrifter som i 1958 ble samlet i ett stort kjempeforlag. Fra 1992 har det vel vært Hjemmet Mortensen. Hobbyen var musikk, aktiv på kontrabass i Oslo Handelsstands Forening sitt orkester i over 47 år, og ledet dette i 20 år. Komponisten Finn Mortensen (1922–83) var hans sønn. Tre andre sønner overtok i driften av forlaget på 50- og 60-tallet. En av de het Ernst Kjell Mortensen (født 1924). Harald Pedersen. Harald Christian Pedersen (født 16. januar 1888 i Strinda, død 17. januar 1945 i Trondheim) var en norsk metallurg, industrigründer og politiker (H). Harald Pedersen var professor i metallurgi ved Norges tekniske høgskole (NTH) i nesten 25 år. Han var en idérik vitenskapsmann og hadde en enestående evne til å omsette sin kunnskap til eksperimenter, som flere ganger gav opphav til lønnsom industri. Han er av de få som har fått en industriell prosess oppkalt etter seg – Pedersen-prosessen, grunnlaget for aluminiumverket i Høyanger. Etter eksamen som kjemiingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1907 fortsatte Pedersen som assistent der i tre år, før han drog til Aachen, hvor han i 1912 fikk Dr.-Ingenieur-graden på et arbeid om utvinning av ren nikkel av kobberholdig malm. Pedersen fikk metoden patentert sammen med sin tyske professor. 1912–1916 var han hyttemester ved Røros kobberverk, og han var også senere knyttet til verket, som formann i direksjonen 1927–1928 og hovedaksjonær 1932–1936. Pedersen ble utnevnt til professor i metallurgi ved NTH 1920 og satt i stillingen til 1944; han var dessuten rektor ved NTH 1925–1929. I den industrielle oppbyggingsfasen i Norge etter 1905 var vannkraften den viktigste ressurs, men det var samtidig et viktig mål å være mest mulig selvforsynt med råstoffer. I 1916 ble Pedersen ansatt ved A/S Høyangfallene, og i årene 1917–1920 løste han det gamle problem med utvinning av bauxitt (Al2O3) fra blåleire. Likevel var det en annen prosess han utviklet til industrielt format: smelting av bauxitt sammen med kalkstein og koks i elektriske lavsjaktovner til et høyverdig svovelfritt råjern og et aluminiumoksidrikt slagg. En viktig forutsetning for prosessen var den selvbrennende, kontinuerlige Søderberg-elektroden, som var utviklet under den første verdenskrig. Ved rett sammensetning «forvitret» slaggen ved lagring til et pulver, som ble overført til tanker og lutet i en sodaholdig løsning. Av denne ble aluminiumhydrat felt ut ved tilførsel av CO2 og deretter kalsinert. Pedersen-prosessen bygde på forreduksjon, en type prosess som i Norge har vært tatt i bruk også for vanadium- og titanholdige malmer. I 1928 stod aluminiumoksidfabrikken i Høyanger ferdig. Metoden var så pass interessant økonomisk sett at det tyske industrikonsernet Nordag begynte å bygge et tilsvarende anlegg i Sauda under den annen verdenskrig. Men i 1968 ble oksidfabrikken i Høyanger nedlagt, og fra den tid har all aluminiumproduksjon i Norge vært basert på importert oksid. Harald Pedersen grunnla ferrolegeringsverkene Lilleby smelteverk og Ila smelteverk, begge i Trondheim, og Tafjord smelteverk. Lilleby smelteverk ble formelt etablert den 1. oktober 1927 som et personlig eid firma. Ved Lilleby hadde Pedersen et forsøkslaboratorium, der også NTH-studentene fikk sin undervisning inntil Metallurgisk institutt stod ferdig på Gløshaugen omkring 1950. I verket i Ila ble produksjon av lav-karbon ferrokrom påbegynt, men verket gikk senere over til å være et rent jernstøperi, mens det fra 1937 reorganiserte familiefirmaet A/S Ila og Lilleby smelteverker konsentrerte virksomheten til området ved den gamle Ladebekken. Det ble produsert ferrosilisium, først standardkvaliteter, men senere utviklet verket spesialprodukter. Harald Pedersen hadde mange tillitsverv i styrer og lignende. Han engasjerte seg også politisk og satt som representant for Høyre i Trondheim bystyre 1926–1937, herunder varaordfører 1931–1934 og ordfører i to måneder 1935. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926 (visepreses fra 1933), Det Norske Videnskaps-Akademi og utenlandsk medlem av Det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet fra 1925. Han var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen og offiser av den luxembourgske Eikekroneorden. Pedersen var medlem av Nasjonal Samling og samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig, men omfanget er ikke godt kjent. En avisartikkel fra 1987 hevder at Pedersen arbeidet for å villede tyskerne som ønsket å ta i bruk Pedersen-prosessen. Alan Thornett. Alan Thornett (Født 15. juni 1937) er en britisk trotskist. Thornett sluttet seg til det politiske partiet Communist Party of Great Britain før han var med på å danne Workers Socialist League (WSL) der han også satt som leder i en periode. Thornett er forfatter av selvbiografien "From Militancy to Marxism, Inside Cowley" som går over tre bind. Eleonore Tscherning. Eleonore Tscherning (født 4. juli 1817, død 3. juli 1890) var en dansk maler. Hun var gift med politikeren Anton Frederik Tscherning og ble mor til fem barn, blant dem malerne Anthonie Christensen og Sara Ulrik. Tscherning hadde fått tegneundervisning helt fra hun var barn. I voksen alder lærte hun ved å kopiere andre; blant annet J.Th. Lundbye, Thorald Læssøe og P.C. Skovgaard som hun hadde nære vennskapsforbindelser med. Hun fikk også undervisning ved en tegne-og maleskole som ble drevet av kusinen, Christine Løvmand. Tscherning stilte ut på Charlottenborg Forårsudstilling første gang i 1842 og da anonymt. Senere stilte hun ut i eget navn. I perioden 1868–1884 arbeidet hun som dekorasjonsmaler ved P. Ipsens Terracottafabrikker. Hun utdannet også selv elever. Etter ektefellens død ga hun ut en bok med ektefellens etterlatte papirer med kommentarer. Anthonie Christensen. Anthonie Eleonore Christensen (kalt Anthonore), (født 5. juli 1849, død 27. august 1926) var en dansk blomstermaler, datter av politikeren Anton Frederik Tscherning og hans ektefelle Eleonore og søster av Sara Ulrik. Hun giftet seg i 1871 gift med dr.phil. Chr. Axel Richard Christensen, men han døde etter fem års ekteskap. Christensen fikk undervisning av sin mor og senere av Emma Thomsen og Otto Diderich Ottesen. Christensen var i sin samtid en av de mest etterspurte og produktive malerene og hun ble tidlig kjøpt opp av museer. Hun underviste i flere år og stilte ut både i Danmark og i utlandet. Hun mottok De Neuhausenske Priser i 1887 for «Et Kurvelaag med afskaarne Roser». Hun er begravet på Holmens kirkegård. James Litterick. James Litterick (Født 15. juli 1901 i Glasgow, Skottland) var det første medlemmet av kommunistpartiet i Canada som ble valgt inn som medlem av parlamentet i provinsen Manitoba. Litterick fikk sin utdannelse i Clydebrooke og Glasgow før han ble medlem av det britiske sosialistpartiet i en alder av seksten år. Hans far var også en livslang sosialist. Litterick ble fengslet for hans rolle i opptøyene i Clydebank i 1920, og han ble medlem av det nylig grunnlagte Communist Party of Great Britain senere dette året. Litterick flyttet til Canada i 1925, i utgangspunktet for å arbeide som gruvearbeider i Alberta og British Columbia. Litterick flyttet til Montreal i 1930. Da den daværende kommunistpartiets leder Tim Buck ble arrestert i 1931, flyttet Litterick til Toronto for å ta over noen av hans arbeidsoppgaver. Litterick ble valgt til sekretær for kommunistpartiet i provinsen Manitoba og han ble valgt inn i Manitoba`s lovgivende forsamling under det provinsielle valget i 1936. Dette var en periode med økt popularitet for det canadiske kommunistpartiet. Litterick ble utvist fra parlamentet i Manitoba i 1940, etter at det canadiske kommunistpartiet ble erklært som en ulovlig organisasjon. Emilius Ditlev Bærentzen. a> malt av Bærentzen i 1840 Emilius Ditlev Bærentzen (eller Emil Bærentzen) (født 30. oktober 1799 i København, død 14. februar 1868) var en dansk portrettmaler og litograf, grunnlegger av det grafiske firmaet Em. Bærentzen & Co. I 1813 begynte Bærentzen i apotekerlære, men reiste et par år senere til Christiansted på St. Croix hvor han fikk en stilling i et av regjeringskontorene. Etter fem års opphold i Dansk Vestindia kom han tilbake til København og tok juridisk eksamen. I 1821 begynte han å studere ved Kunstakademiet, i 1826 vant han den lille sølvmedaljen og året etter den store. Samtidig begynte han å male portretter og ble en ettertraktet portrettmaler. I 1839 grunnla han Em. Bærentzen & Co. sammen med Henrik Leonhard Danchell. Som leder av dette firmaet fikk Bærentzen stor betydning for utviklingen av litografiet i Danmark. Bærentzen er begravet på Holmens kirkegård. Ziliujing. Bydistriktene (rosa) i Zigong (gult) i Sichuan Ziliujing (kinesisk: 自流井区, pinyin: "Zìliújǐng Qū ") er et bydistrikt i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 154 km² og teller 330.000 innbyggere. Det er sentrum og sete for lokalregjeringen for Zigong. Arne Sunde (arkitekt). Arne Sunde (født 25. april 1942 i Oslo) er en norsk sivilarkitekt som arbeider i Spor Arkitekter AS, der han også er medeier. Sunde er utdannet ved Arkitektavdelingen ved NTH i Trondheim i 1965. Han hadde arkitektpraksis i Oslo, avbrutt av virke som lærer ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NTH (1969–70) og Plan 1 på Arkitekthøgskolen i Oslo (1971). Sunde hadde praksis i Selvaagbygg og Platou arkitekter (1975–85), og var medstifter av Spor Arkitekter og daglig leder fram til 2009. Han var leder av styret i Norges Praktiserende Arkitekter, nå Arkitektbedriftene i Norge (1996–98), medlem av landsstyret i Norske Arkitekters Landsforbund (1996–98) og medlem av styret i Oslo arkitektforening (1993–94). Sunde var på vinnerlaget i Statsbyggs arkitektkonkurranse om utvikling av det gamle Rikshospitalet i Oslo (1991), ansvar for byplanprosjektet, mottok Oslo Bys Arkitekturpris (2005) og Byggeskikkprisen (2007) for Pilestredet park. Han var medstifter av Strindens Promenade Orchester ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1963 og første formann, foruten formann i Bestum Skoles Musikkorps (1981–84) og medstifter av Bestum Stasmusikk (1987). Carl Bille. Carl Ludvig Bille (født 20. februar 1815 i København, død 14. november 1898 samme sted) var en dansk maler. Bille gikk først i seilmakerlære og livnærte seg i mange år som sjømann selv om han hadde et ønske om å bli marinemaler. På midten av 1850-tallet sluttet han å seile og gikk inn for å leve som kunstner. Han stilte ut første gang i 1854 og kort tid etter begynte han å motta undervisning av marinemaleren Carl Dahl. Han er representert på en del museer i Danmark, blant annet på Statens Museum for Kunst med «Et dampskib i storm på Atlanterhavet» fra 1863. Bille er begravet på Holmens kirkegård. Gandino. Gandino er en kommune i provinsen Bergamo i regionen Lombardia i Italia. Kommunen har 8 722 innbyggere (2004). Henrik Ruse. Henrik Ruses plan over Kastellet fra ca. 1661. Henrik Ruse (eller Rüse, senere baron Henrik Rusensteen) (født 9. april 1624, død 22. februar 1679) var en nederlandsk festningsingeniør som utførte arbeider i flere europeiske land, også i Danmark og Norge. Ruse sto blant annet bak en utvidelse og ombygging av Kastellet i København. Han var en av de første Danebrogsriddere. Porfyrin. Porfyriner er en gruppe heterosykliske, organsiske substanser som forekommer i naturen. Den best kjente porfyrinen er heme, pigmentet i røde blodceller, hvor heme er en kofaktor til proteinet hemoglobin. Porfyrin er en sammensetning av fire pyrrolringer (tetrapyrrol) bundet sammen gjennom methenbroer (=CH-). Navnet "porfyrin" kommer av det greske ordet for purpur. George Alfred Barnard. George Alfred Barnard (født 23. september 1915 i Walthamstow, London, død 9. august 2002) var en britisk statistiker særlig kjent for mange arbeider om statistikk og kvalitetskontroll. Etter videregående skole fikk han et stipend til St John's College (Cambridge) for å studere matematikk. I 1937 dro han til Princeton University for å ta en doktorgrad der. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Barnard på ferie i Storbritannia og han dro aldri tilbake til Princeton University for å fullføre sine akademiske studier. I 1940 ble han ansatt i et ingeniørfirma som matematisk rådgiver og fra 1942 jobbet han i Ministry of Supply. På slutten av den andre verdenskrig begynte Barnard ved Imperial College London som foreleser. Han ble professor i matematisk statistikk i 1954. I 1966 begynte han ved det nyopprettede University of Essex, hvor var til han ble pensjonist i 1975. Jack Lindsay. Jack Lindsay (født 20. oktober 1900 i Melbourne, Australia, død i 1990) var en australsk-født forfatter som fra 1926 bodde i Storbritannia. Han tilbrakte sine mest produktive år som forfatter i Brisbane. Jack Lindsay ble utdannet ved Brisbane Grammar School og senere ved University of Queensland, hvor han ble uteksaminert med første klasse laud innen gresk og latin. Jack Lindsay forlot Australia i 1926 og kom aldri tilbake igjen. Lindsay ble medlem av Communist Party of Great Britain på slutten av 1930-tallet. Hans verker ble blant annet utgitt i Sovjetunionen under navnet Richard Preston. Han samarbeidet, blant annet med forfatteren Edgell Rickword på flere litterære prosjekter. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Lindsay i den britiske hæren, blant annet i Royal Signal Corps. Etter den andre verdenskrig bosatte Lindsay seg i Castle Hedingham. Coëtquidan. Ved innkjørselen til militærskolekomplekset i Coëtquidan Coëtquidan eller Camp Coëtquidan er et sted i kommunen Guer i departementet Morbihan i Bretagne i Frankrike. Stedet er kjent for sin militærleir, som huser École spéciale militaire de Saint-Cyr, École militaire interarmes og École d'administration militaire. Leiren er på 64 km². Konfliktåret 1716. a> (bildet er fra en rekonstruksjon i Stavern 2009) Da'an (Zigong). a>" i Dinosauriermuseet i Da'an i Zigong Bydistriktene (rosa) i Zigong (gult) i Sichuan Da'an (kinesisk: 大安区, pinyin: "Dà'ān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har ert areal på 401 km² og teller 440.000 innbyggere. Dinosaurier. Her ligger Zigong dinosaurmuseum. I Dashanpu-formasjonen i distriktet er det funnet dinosaurfossiler. Formasjonen ble oppdaget da et kinesisk gasselskap oppdaget et dinosaurfossil (en gasosaurus) i 1972. Senere ble det oppdaget svært mange flere. Det formodes at de allerede døde (druknede) dyrene ble spylt dit av en forhistorisk oversvømmelseskatastrofe. Kulturminner. På Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner er oppført Shenhaibrønnen (燊海井, "Shenhai jing"), som ligger i distriktet. Joan Beauchamp. Joan Beauchamp (født i 1890 i Somerset, død i 1964) var en fremtredende kampanjeleder, suffragette og medgrunnlegger av det politiske partiet Communist Party of Great Britain som hun også var et livslangt medlem av. I 1920 måtte hun sone ti dager i fengsel for hennes omfattende anti-krigs aktiviteter. Beauchamp ble regnet som en av den britiske suffragette-bevegelsens mest militante medlemmer. Hun var en av de første kvinnene som ble utdannet ved University of London. Hun giftet seg med Harry Thompson og de hadde to sønner, Robin (født i 1924), og Brian, som begge var betydelig advokater og fagforeningsmedlemmer. Under den andre verdenskrig ble Beauchamp alvorlige skader på grunn av en tysk bombe som ble sluppet over London. Beauchamp`s ektemann Harry Thompson døde i 1947. Hun døde i 1964, da hun var 74 år gammel. Mick McGahey. Mick McGahey (født 29. mai 1925, død 30. januar 1999) var leder for de skotske gruvearbeiderne og en livslang kommunist. McGahey fulgte i sin fars fotspor og ble medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) og han støttet Sovjetunionens invasjon av Ungarn i 1956. McGahey anså det daværende Sovjetunionen som et fyrtårn av håp for hele menneskeheten og han nektet å fordømme de sovjetiske myndighetenes styresett. McGahey forble medlem av CPGB frem til dette partiet ble oppløst i 1991, og deretter ble han medlem av dette partiets etterfølger i Skottland, kommunistpartiet i Skottland. Dona Torr. Dona Torr (født 28. april 1883, død i 1957) var en britisk marxistisk historiker og forfatter. Bortsett fra hennes oversettelser av mange marxistiske klassikere til engelsk, er hun kanskje best kjent for sin uferdige biografi av den viktige aktivisten Tom Mann. Torr hadde tre søstre og to yngre brødre og hun studerte ved University College i London, av og på, før hun fullføre skolen med en grad i engelsk like før utbruddet av den første verdenskrig i 1914. Før grunnleggelsen av Communist Party of Great Britain arbeidet Torr som bibliotekar i Daily Herald, hvor hun møtte sin fremtidige ektemann, Walter Holmes. Torr var en av grunnleggerne av Communist Party of Great Britain i 1920. Mark Ledford. Mark Ledford (født 1960 i Detroit, død 1. november 2004) var en amerikansk trompetist, vokalist, trommeslager og gitarist. Mest kjent er Ledford for sitt multiinstrumentale bidrag til jazzgruppen Pat Metheny Group mellom 1987 og 1998. Ledford vokste opp i Detroit og uteksaminerte ved Berklee College of Music i California i 1982. Han har spilt med flere store musikere, deriblant Bill Evans, Prince og Pat Metheny. Sistnevnte inngikk Ledford et tett samarbeid med i 1986, før han i 1987 ble med Pat Metheny Group på utgivelsene "Secret Story" og "Still Life (Talking)". I 2004 døde Mark Ledford, 51 år gammel av hjertesykdom i Los Angeles. Shuji Nakamura. Shuji Nakamura (Født 22. mai 1954 i Ikata, Ehime, Japan) er professor ved College of Engineering som er en del av University of California i Santa Barbara (UCSB). Nakamura ble uteksaminert fra universitetet i Tokushima i 1977 med en grad i elektronikk, og han oppnådde en mastergrad i det samme faget to år senere, etter at han sluttet seg til Nichia Corporation som er basert i Tokushima. Han forlot Nichia Corporation i 1999 og han tok opp en stilling som professor i elektronikk ved University of California, Santa Barbara i California. Guer. Guer er en kommune i departementet Morbihan i Bretagne i Frankrike. Kommunen hadde i 2006 6369 innbyggere. Guer er kjent for militærleiren Coëtquidan, som blant annet huser krigsskolen École spéciale militaire de Saint-Cyr. Tony Hunter. Tony Hunter (Født 23. august 1943 i Ashford i Kent i Storbritannia) er en britisk-amerikansk biolog som er professor i biologi ved Salk Institute for Biological Studies og University of California, San Diego. Hunter studerte ved Felsted School før han begynte ved Universitetet i Cambridge der han ble uteksaminert med en doktorgrad. Fra 1971 til 1973 var Hunter ansatt ved Salk Institute for Biological Studies i La Jolla, California. Ved dette instituttet var han også assisterende professor mellom 1975 og 1978, førsteamanuensis fra 1978 til 1982 og fra 2008 fungerte han som leder for Salk Institute Cancer Center. Hunter ble tildelt Wolf-prisen i medisin i 2005. Peter Lawrence. Peter Lawrence (født i 1921 i Lancashire, død 21. desember 1987 av slag i Sydney) var en britisk-født australsk antropolog og pioner i studiene av melanesiske religioner. Lawrence studerte ved University of Cambridge og derfra mottok han sin doktorgrad etter endt militærtjeneste i Royal Navy under den andre verdenskrig da han blant annet var utstasjonert i Papua Ny Guinea. Lawrence holdt forskjellige undervisningsstillinger ved Australian National University (1948–1957), den australske School of Pacific Administration (fra 1957), University of Western Australia (1960–1963), Universitetet i Queensland (1966–1970) og ved Universitetet i Sydney (1963-1965 og igjen fra 1970-1986). Rudolf Buchheim. Rudolf Buchheim (født 1. mars 1820 i Bautzen, død 25. desember 1879) var en tysk farmakolog. I 1845 ble Buchheim tildelt sin doktorgrad fra Universitetet i Leipzig, og snart begynte han som professor ved Universitetet i Dorpat. Mens han var professor ved Dorpat skapte han den første farmakologiske institutt ved dette universitetet. I 1867 ble Buchheim ansatt som professor i farmakologi og toksikologi ved Universitetet i Giessen. Buchheim blir mest husket for hans pionerarbeid innenfor eksperimentell farmakologi. Francisco Bolívar Zapata. Francisco Bolívar Zapata (født i mars 1948 i Mexico by) er en meksikansk biokjemiker og professor. Etter å ha blitt tildelt sin doktorgrad i biokjemi ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM), ble Zapata medlem av forskningssenteret for genmodifisering og bioteknologi (nå kjent som Institutt for bioteknologi) ved samme universitet. Zapata foretok flere studier angående molekylærbiologi og bioteknologi og han ble en av de viktigste forskerne som arbeidet med utviklingen av nye teknikker for bruk og karakterisering av genetisk materiale i celler. Bolívar Zapata har vært medlem av flere fagkomiteer i regi av internasjonale organisasjoner som f.eks. UNESCO og WHO, og han har gjennom sin lange karriere publisert over hundre artikler og bøker om forskjellige kjemiske emner. Zapata ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi i 1991. Carlyle Hotel. Carlyle Hotel i New York Carlyle Hotel også kjent som The Carlyle er et hotell og leilighetskompleks med adresse 35 East 76th Street på hjørnet av Madison Avenue i New York. Hotellet er oppkalt etter forfatteren Thomas Carlyle. Det åpnet i 1930 og er holdt i art deco-stil. Hotellet er blant annet kjent som tilholdssted for Woody Allens dixielandorkester. Emilio García Gómez. Emilio García Gómez (født 4. juni 1905, død 31. mai 1995) var en spansk litterær historiker og kritiker som står bak flere oversettelser fra arabisk til andre språk. Mens Gómez bodde i Granada ble han nære venner med den klassiske komponisten Manuel de Falla og med poeten Federico García Lorca. Gómez ble Spanias ambassadør til flere nasjoner i Midtøsten blant annet Irak, Tyrkia, Libanon og Afghanistan, mellom 1969 og 1958. Gjennom hele hans litterære karriere, ble Emilio García Gómez allment beundret. Han mottok flere prestisjetunge akademiske og litterære utmerkelser. Hans fokus gjennom store deler av hans akademiske arbeid var arabisk poesi. Hans mange oversettelser av arabisk poesi ble mottatt med applaus av den litterære offentligheten, så vel som av mange av samtiden spanske poeter, inkludert Federico García Lorca, og enkelte kunstnere som f.eks. Manuel de Falla. I 1992 ble han tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. Silvio Zavala. Silvio Zavala (født 7. februar 1909 i Mérida i Yucatán) er en meksikansk historiker, forfatter og pioner innen studiene av Mexicos offentlige institusjoner og deres historie. Zavala studerte ved Universitetet i Madrid, der han ble tildelt en doktorgrad. Han begynte sin profesjonelle karriere i Spania i senteret for historiske studier i Madrid. Han har vært medlem av meksikanske Colegio Nacional siden 6. januar 1947. Han er også medlem av det meksikanske språkakademiet og det meksikanske historieakademiet. Han mottok Vasco de Quiroga-medaljen i 1986. Han fungerte som Mexicos ambassadør til Frankrike mellom 1966 og 1975. Han har skrevet over seksti bøker og to hundre og femti artikler til forskjellige aviser. I 1993 ble Zavala tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. Chiaki Mukai. Chiaki Mukai (født 6. mai 1952 i Tatebayashi, Gunma i Japan) er en japansk lege og astronaut for Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA). Mukai var den første japanske kvinne i verdensrommet, og var den første japanske borger til å gjennomføre to reiser i verdensrommet. Hennes første romferd var om sommeren 1994 og den andre romferden ble gjennomført i 1998. Totalt har Mukai tilbrakt 23 dager i verdensrommet. Mukai ble valgt til å være astronaut for det japanske nasjonale romorganisasjonen NASDA (som nå heter JAXA) i 1985. Før dette var Mukai ansatt som assisterende professor ved Institutt for kirurgi ved Keio University, det eldste universitetet i Japan. Paul Wertico. Paul Wertico (født 5. januar 1953) er en amerikansk jazztrommeslager fra Chicago, Illinois. Fra 1983 og frem til 2001 var han fast trommeslager for jazzgruppen Pat Metheny Group, der han sammen med resten av den kjente kvartetten i gruppen (Pat Metheny, Lyle Mays og Steve Rodby) vant flere Grammypriser for sine utgivelser. Manuel Elkin Patarroyo. Manuel Elkin Patarroyo (Født 3. november 1946) er en kjent patolog fra Colombia. Patarroyo står bak verdens første syntetiske vaksine mot malaria, en sykdom som overføres via mygg og som hvert år rammer millioner av mennesker i tropiske og subtropiske områder, inkludert deler av Amerika, Asia og Afrika. Vaksinen hans ble evaluert gjennom kliniske studier utført av WHO i Gambia, Tanzania og Thailand, og hadde blandede resultater. Til tross for den relativt lange prøveperioden og det store antall studier som ble utført, er det fremdeles ikke kjent hvordan akkurat denne vaksinen gir immunitet mot malaria. Patarroyo studerte medisin ved National University of Colombia, der han fikk et stipend til å studere ved Yale University, og senere fikk han en doktorgrad ved Rockefeller University i New York. Arturo Sandoval. Arturo Sandoval (født 6. november 1949 i Artemisa, Cuba) er en cubanskfødt trompetist og pianist. Arturo Sandoval ble amerikansk statsborger i 1998. Sandoval har vunnet Grammy-prisen tre ganger; i 1979 for "Irakere" sammen med det cubanske bandet Irakere, og som soloartist i 1994 og 1998 for henholdsvis "Danzón" og "Hot House". Trivia. Rollen som Arturo Sandoval i storfilmen "For Love or Country: The Arturo Sandoval Story" ble gestaltet av Andy García. Lingeklubben. Lingeklubben var en forening for personer som tjenestegjorde i Kompani Linge under andre verdenskrig. Foreningen ble etablert 14. oktober 1947. Dens første formann var Svein Blindheim. Lingeklubben ble nedlagt i 2007, da det etter hvert ble færre gjenlevende krigsveteraner. Jacinto Convit. Jacinto Convit (født 11. september 1913 i Caracas i Venezuela) er en venezuelansk vitenskapsmann. I 1988 ble Convit nominert til Nobelprisen i fysiologi eller medisin, fordi han utviklet en vaksine for å bekjempe lepra, ved å kombinere en vaksine for tuberkulose med Mycobacterium Leprae. Den 7. juni 2010, kunngjorde flere venezuelanske aviser at den vellykkede forskningen til doktor Jacinto Convit av en ny vaksine for kreft som skal bekjempe kreft i tykktarm, mage og brystkreft. Convit ble i 1987 tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi sammen med Pablo Rudomín. Pablo Serrano. Pablo Serrano (født 8. mars 1908 i Crivillén, Teruel-provinsen i Spania, død 26. november 1985 i Madrid) var en spansk abstrakt skulptør. Serrano står bak mange skulpturelle prosjekter. Serrano ble tildelt utmerkelsen González Kritikerprisen og han ble Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Pablo Serrano døde i Madrid den 26. november 1985 da han var 77 år gammel. I 1994 ble et museum i Zaragoza offisielt åpnet til minne om Pablo Serrano. Beth Willis. Beth Willis (født 1978) er en britisk tv produsent, selv om hun har jobbet som manus regissør på "Agatha Christie's Poirot" og "The Amazing Mrs Pritchard". Hun er produsenten til BBCs dramaserie "Ashes to Ashes" og er eksklusiv produsent (sammen med Steven Moffat og Piers Wenger) av den femte sesongen av "Doctor Who" (sendt i 2010). Hun er barnebarnet til den avdøde Lord Ted Willis, Baron Willis. Hun ble utdannet i Blackheath, på Blackheath High Junior School og siden ved Dulwich, Sør London på James Allen's Girls' School. Coorg. Coorg eller Kodago er en tidligere stat i det sørvestlige India. Området lå under Vijayanagarariket og kom under kontroll av Mysore, men fra 1600-tallet utgjorde Coorg et eget kongedømme under et dynasti av hinduistiske herskere. Dynastiet styrte staten fram til 1834, da rajaen ble styrtet av britiske Ostindiakompaniet. Kompaniet overtok styret av området og da det ble avviklet av britiske myndigheter i 1858, ble Coorg en provins i Britisk India. Provinsen hadde i 1901 en befolkning på. Arealet var på km2. Coorg ble i 1950 en delstat i India. Den hadde en befolkning på i folketellingen i 1951. Coorg ble slått sammen med delstaten Mysore som følge av States Reorganisation Act i 1956. Området er nå en del av delstaten Karnataka, der det utgjør distriktet Kodagu. Jorge Amado de Faria. Jorge Amado de Faria (født 10. august 1912 i Bahia, død 6. august 2001) var en brasiliansk forfatter som ofte skrev i en modernistisk stil. Han var en av de mest kjente moderne brasilianske forfatterne og hans mange litterære arbeider har blitt oversatt til 49 språk og er litt popularisert i flere filmer, teatralske verker og TV-programmer. Hans litterære verker omhandlet i stor grad de fattige urbane mørkhudede og mulatt-samfunnet fra Bahia i Brasil. De Faria var medlem av det brasilianske litterære akademiet fra 1961 og frem til hans død i 2001. Da han var bare ett år gammel, flyttet familien til Ilhéus, en kystby, hvor han tilbrakte store deler av hans barndom. Faria gikk på videregående skoler i Salvador. Amado publiserte sin første roman, O País do Carnaval, i 1931, da han var atten år gammel. Senere giftet han seg med Matilde Garcia Rosa og de fikk datteren Lila sammen, i 1933. Samme året ga han ut sin andre roman, Cacau, noe som økte hans allerede store popularitet. Amado`s venstreradikale aktiviteter gjorde hans liv vanskelig under det diktatoriske regimet til Getúlio Vargas. I 1935 ble Faria arrestert for første gang, og to år senere ble flere av bøkene hans brent i all offentlighet. Hans litterære arbeider ble bannlyst i hjemlandet, men i resten av Europa fikk Faria stor popularitet med offentliggjøring av hans neste bok Jubiabá i Frankrike. Denne boken fikk flere entusiastiske anmeldelser, herunder en fra nobelpris-vinneren Albert Camus. På begynnelsen av 1940-tallet redigerte Faria et litterært supplement for nazistenes politiske avis Meio-Dia. Faria var en kommunistisk militant i 1941 og 1942. Amado ble tvunget til å reise i eksil til Argentina og Uruguay. Da han returnerte til Brasil etter hans eksil ble han skilt fra Matilde Garcia Rosa. I 1945 ble han valgt inn i den konstituerende politiske forsamlingen, som en representant for det brasilianske kommunistpartiet (PCB). Som medlem av dette partiet fikk han flere stemmer enn noen annen kandidat fra delstaten São Paulo. Det samme året Faria giftet seg for andre gang, denne gangen med Zélia Gattai som også var forfatter. I 1947 fikk han sønnen, João Jorge. Samme år ble hans parti erklært ulovlig, og dets medlemmer ble arrestert og forfulgt av myndighetene. Amado valgte å reise i eksil igjen, denne gang i Frankrike, hvor han ble frem til han ble utvist fra dette landet i 1950. Hans første datter, Lila, døde i 1949. Fra 1950 til 1952 bodde Faria i Tsjekkoslovakia, hvor hans andre datter, Paloma, ble født. Han reiste til Sovjetunionen, og ble tildelt Lenins fredspris i 1962. Da Faria returnerte til Brasil igjen i 1955, fortsatte han ikke med sitt aktive politiske liv og han forlot det brasilianske kommunistpartiet kun ett år senere. Fra denne tiden viet han seg utelukkende til litteratur og han begynte å skrive på flere bøker. Faria skrev blant annet en skildring av de forskjellige seksuelle skikker som ble ansett som skandaløst av brasilianske samfunnet. Flere år etter å ha publisert denne skildringen mottok Faria stadig trusler på grunn av hans seksuelle skildringer som ble påstått hadde gjort stor skade på moralen til mange av landets jenter og kvinner. Den 6. april 1961 ble han valgt til den brasilianske litterære akademiet. Han fikk tittelen Doctor honoris causa fra flere anerkjente universiteter i flere land, blant annet i Brasil, Portugal, Italia, Israel og Frankrike, samt en rekke andre æresbevisninger i nesten alle de sør-amerikanske landene. I 1987 ble non-profit organisasjonen Jorge Amado de Faria Foundation opprettet, i Salvador. Denne organisasjonen fremmet beskyttelse av eiendommer og utvikling av kulturen i Faria`s hjemsted i Bahia. Faria døde den 6. august 2001, da han var 89 år gammel. Hans aske ble spredt i hagen rundt huset hans fire dager senere. Pedro Duque. Pedro Duque (født 14. mars 1963) er en spansk astronaut og en veteran fra to romferder. Duque studerte til en grad i Aeronautical Engineering fra Universidad Politecnica de Madrid (UPM) i 1986. Duque arbeidet for GMV og for European Space Agency (ESA) i seks år før han ble valgt som en kandidat til å bli astronaut i 1992. Duque gjennomgikk opplæring både i Russland og i USA. Duque sin første romferd var på et oppdrag for spesialister ombord på romfergen STS-95, hvor Duque hadde tilsyn med de eksperimentelle moduler. I oktober 2003 besøkte Duque Den internasjonale romstasjonen og han arbeidet der i en kortere periode. Det vitenskapelige programmet for dette besøket ble kalt av ESA / Spania Misión Cervantes. Duque arbeidet også for UPM, i Escuela Tecnica Superior de Ingenieros Aeronáuticos. Saifuddin Kitchlew. Saifuddin Kitchlew (født 15. januar 1888 i Punjab, død 9. oktober 1963) var en indisk frihetskjemper, advokat og en indisk-muslim nasjonalistisk leder. Han var en politiker fra det politiske partiet Indian National Congress. Han var medlem av Punjab Pradesh Congress Committee (Punjab PCC). Han blir husket for hans protester i Punjab etter gjennomføringen av Rowlatt-loven i mars 1919. Kitchlew ble tildelt Lenin fredspris i 1952. Kitchlew gikk på Islamia High School i Amritsar, og fikk senere han en bachelor-grad fra det anerkjente Cambridge University i England, og en doktorgrad fra et tysk universitet, før han begynte å praktisere som advokat i India. Da han kom tilbake til India og startet advokatpraksis i Amritsar, og Kitchlew snart i kontakt med den anerkjente frihetsforkjemperen Mahatma Gandhi og flere andre som kjempet for Indias løsrivelse og uavhengighet fra Storbritannia. Kitchlew ble arrestert sammen med Mahatma Gandhi og flere andre frihetsforkjempere etter å ha ledet protestaksjoner i Punjab i 1919. For å protestere mot arrestasjonen av disse kjente frihetsforkjemperne, hadde flere indere avholdt et offentlig møte og samlet seg ved Jallianwala Bagh, da den britiske generalen Reginald Dyer og hans soldater skjøt nådeløst mot ubevæpnede og sivile indere. Hundrevis av sivile ble drept, og enda flere hundre ble alvorlig skadet under ildgivingen. Dette var det verste tilfellet av sivil massakre siden det indiske opprøret i 1857 og denne aksjonen rystet nasjonen, og store opptøyer brøt ut over hele Punjab. Kitchlew steg i gradene innenfor Indian National Congress. Kithclew var også en av grunnleggerne av Naujawan Bharat Sabha (Indian Youth Congress), som samlet hundretusener av studenter og unge indere av nasjonalistiske årsaker. Han var også medlem av stiftelsen Komiteen av Jamia Millia Islamia, som møttes 29. oktober 1920 og førte til stiftelsen av Jamia Millia Islamia University. Gjennom 1930-tallet fortsatte kampene mellom indere som ville ha en indisk uavhengighet og de britiske styrkene. Kitchlew deltok i flere av disse protest-aksjonene og ble gjentatte ganger arrestert på grunn av dette, og til sammen tilbrakte han fjorten år bak murene før India ble uavhengig fra Storbritannia. I 1947 motsatte Kitchlew seg kraftig i 1947 av delingen av India og Pakistan. Kitchlew flyttet til Delhi etter at huset han ble brent ned til under flere kraftige opptøyer i 1947, deretter brukte han resten av hans levetid jobbet med å øke de politiske og diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen, og han ble tildelt Lenin fredspris i 1952. Kitchlew døde den 9. oktober 1963, da han var 75 år gammel. Olayinka Koso-Thomas. Olayinka Koso-Thomas (født i 1937) er en nigeriansk-født lege og sosial aktivist som bosatte seg i Sierra Leone. Hun er kjent på internasjonalt nivå for sin innsats for å avskaffe omskjæring av jenter og kvinner. I 1998 ble hun tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid for sin kamp for å forhindre omskjæring av kvinner/jenter og for sitt mangeårige arbeid for menneskerettighetene for kvinnene som bor i fattige land. Carlos Bousoño. Carlos Bousoño (Født i 1923 i Boal, Asturias) er en spansk dikter, forfatter og litteraturkritiker. Da Bousoño var to år gammel, flyttet familien til Oviedo og han flyttet til Madrid da han var nitten år gammel for å begynne å studere hos Central University, derfra ble han uteksaminert i 1946, han fullførte sin mastergrad fra dette universitetet i 1949. Bousoño var den første til å skrive en masteroppgave om en levende forfatter, Vicente Aleixandre. Hans lidenskap for poesi, sammen med sin intelligens og nysgjerrighet, hjalp ham til å gjøre en tidlig innpass i en verden av litterær teori. Bousoño ble i løpet av få år anerkjent som tolker av spansk litteratur og en innflytelsesrik litteraturkritiker. Bousoño underviste i spansk litteratur ved flere amerikanske universiteter, deriblant Wellesley, Smith, Vanderbilt, Middlebury, og New York University. Bousoño ble valgt til lektor i Stilistikk ved universitetet i Madrid, hvor han fremdeles er ansatt som professor emeritus. I sin bok Épocas literarias y evolución (Litterære ganger og evolusjon), analyserer Bousoño historiens litterære aldre og deres tilhørende bevegelser og evolusjon. Han har også studert utviklingen av metaforiske uttrykk, fra klassiske eksempler til de mer komplekse surrealistiske metaforer. Nawang Gombu. Nawang Gombu (født i 1935 i Minzu i Tibet, død 24. april 2011) var en sherpa og profesjonell fjellklatrer. Han var den yngste sherpa som nådde en høyde på 26 000 fot i 1964, og han ble den første indiske og den tredje mannen i verden til å nå toppen av Indias nest høyeste fjell Nanda Devi. I 1965 ble Gombu den første mannen i verden som besteg Mount Everest to ganger. Dette var en rekord som ville forbli ubrutt i nesten 20 år. I 1986 mottok han utmerkelsen Tenzing Norgay Award Lifetime Achievement Award fra de indiske myndigheter. Artemisa. Artemisa er en cubansk by med om lag 81 000 innbyggere. Nina Temple. Nina Temple (Født 21. april 1956) var den siste generalsekretæren for Communist Party of Great Britain frem til dette partiet ble oppløst i 1991. Temple ble født inn i en kommunistisk familie og hun ble medlem i den britiske Young Communist League da hun var tretten år gammel, senere deltok hun i protest-aksjoner i Londons gater mot Vietnam-krigen. Temple har en grad i materialteknologi fra Imperial College i London. På slutten av 1970-tallet ble hun utnevnt til generalsekretær i det kommunistiske ungdomsforbundet i Storbritannia og hun ble medlem av det britiske kommunistpartiet i 1979, og deretter medlem av en kommunistisk komité i januar 1982. Temple fikk to barn med en lærer, en datter født i 1987 og en sønn født i 1989. Temple ble alvorlig syk med Parkinsons sykdom i 2000. Hun ble utdannet i rådgivning ved Gestalt Centre i Old Street, og i september 2003 grunnla hun Sing For Joy, et kor bestående av mennesker som sliter med forskjellige kroniske degenerative sykdommer. Harbhajan Singh. Harbhajan Singh (punjabi: ਹਰਭਜਨ ਸਿੰਘ, født 3. juli 1980 i Jalandhar i Punjab) er en indisk cricketspiller. Han er spesialistbowler, og spiller for Mumbai Indians og det indiske landslaget. Harbhajan gjorde sin debut i test cricket mot Australia i 1998. Han spiller til daglig for Punjabs delstatslag og for Mumbai (siden 2008), og har også vært innom engelske Surrey County Cricket Club. Han har kallenavnet "Bhajji" i indisk media, og "The Turbanator" i engelskspråklig media. Cameron Daddo. Cameron Daddo (født 7. mars 1965) er en australsk skuespiller, musiker og programleder. Han er bror til Andrew Daddo og Lochie Daddo som også er kjente australske skuespillere. Cameron Daddo kom i oppmerksomhetens søkelys for australske TV-seere som vert på Barne-TV. Hans første store gjennombrudd som skuespiller kom da han fikk en fast rolle som fotograf i Melrose Place sin spin-off serie Models Inc. Cameron har en rolle i TV-serien The Mentalist i sesong tre i episode 17 som ble ble sendt på amerikansk TV i mars 2011. Daddo giftet seg med den australske modellen Alison Brahe i 1991, og de fikk tre barn sammen Lotus, River Tru og Bodhi Faith. Sara Ulrik. Sara Birgitte Ulrik, døpt Tscherning (født 9. juli 1855, død 22. mai 1916), var en dansk blomstermaler. Hun var datter av politikeren Anton Frederik Tscherning og hans ektefelle Eleonore og søster av Anthonie Christensen. Ulrik lærte å male av sin mor og stilte ut noen blomsterbilder som "Sara Tscherning" i 1876. Hum malte også i den ville naturen, noe som var usedvanlig dengang. Den 17. januar 1879 giftet hun seg med kretslege. Også etter at hun giftet seg fortsatte hun å male, men hun stilte ikke lenger ut. Hun er begravet på Bispebjerg kirkegård. Venezuelas sentralbank. Venezuelas sentralbank (spansk: "Banco Central de Venezuela", BCV) er sentralbanken i Venezuela. Dens konstitusjonelle status og selvstendighet er nedfelt i landets grunnlov fra 1999. De har hovedkontor i Caracas, og har siden 1977 også hatt et kontor i Maracaibo. Historie. Opprettelsen av Venezuelas sentralbank skjedde som et resultat av politiske, sosiale og økonomiske endringer i Venezuela og verden for øvrig på 1930-tallet. To viktige faktorene var starten av andre verdenskrig og diskusjonene rundt hvilken retning Venezuela skulle velge etter at general Juan Vicente Gómez ble tvunget til å gå av etter 27 års styring. Den nye regjeringen vedtok en ny nasjonal plan som kaltes «Februarprogrammet», og en del av denne planen var å opprette en sentralbank. Den 8. september 1939, under regjeringen til president Eleazar López Contreras ble loven som vedtok etableringen av en sentralbank vedtatt. Banken startet sin virksomhet i oktober 1940, og 1. januar 1941 ble Jesús Herrera Mendoza "president" i banken. Etableringen av sentralbanken foregikk ikke uten komplikasjoner. Etableringen betydde at gull og sedler utstedt av bankene Bank of Venezuela, Banco Mercantil y Agricola, Banco de Maracaibo, Maracaibo Banco Comercial, Banco Venezolano de Crédito og Banco Caracas skulle overdras, men de to sistnevnte nektet å overgi sitt gull, og ble saksøkt av BCV som vant rettstvisten i 1956. Pengesedlene til de to bankene ble brent, og gullet ble overført til sentralbanken. I tillegg var det konservative krefter i landet som så etableringen av en sentralbank som en risiko for høy inflasjon, og en fare for at offentlige utgifter skulle øke ukontrollert. Det ble også påstått at etableringen var grunnlovsstridig, noe som ikke fikk gjennomslag. Banken ble imdlertid etablert, og fikk enerett på utstedelse av penger i Venezuela. Sentralbankloven er endret flere ganger gjennom bankens levetid; i 1943, 1960, 1974, 1983, 1984, 1987, 1992 og 2001. Målsetting og oppgaver. Bankens hovedmålsettinger er prisstabilitet, og å opprettholde verdien til landets valuta. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef ("«President»") pr oktober 2011 er Nelson Merentes. Han har tidligere vært finansminister, og ble utnevnt i april 2009, etter at tidligere sentralbanksjef Gastón Parra Luzardo døde i desember 2008. I perioden fra 1997 til 2004 var Domingo Maza Zavala direktør. Sentralbanksjefen utnevnes av landets president, og må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Stillingen tildeles for en seksårsperiode. Eksterne lenker. Sentralbank Walter Frederick Morrison. Walter Frederick «Fred» Morrison (født 23. januar 1920 i Richfield i Utah, død 9. februar 2010 i Monroe i Louisiana) var en amerikansk oppfinner og gründer. Han er kjent som oppfinneren av frisbeen. Under den andre verdenskrig var Morrison pilot og fløy Thunderbolt over Italia. Han ble skutt ned og satt i 48 dager som krigsfange i Stalag 13. Etter krigen utarbeidet han sammen med Warren Franscioni den flygende platen "Whirlo-Way", som etter oppmerksomheten omkring UFOer på 1950-tallet ble omdøpt til "Flyin-Saucer". Morrison la i 1955 til en dypere kant og skapte dermed "Pluto Platter", som ble solgt til et leketøyfirma. I 1959 registrerte Morrison navnet "frisbee". Morrison og hans kone, Lu Nei Morrison, hadde tre barn sammen. Kona Lu døde i 1987. Selv døde han i sitt hjem i en alder av 90 år den 9. februar 2010. Eugène Jansson. Eugène Fredrik Jansson (født 18. mars 1862 i Stockholm, død 15. juni 1915 i Stockholm) var en svensk kunstner Jansson lagde flere store landskapsmalerier med stockholmsmotiv, ofte i kvelds- eller nattestemning, holdt i en gjennomgående blå fargetone. Han omtales derfor ofte som blåmaleren. Han lar gjerne lange rader av gatelykter bli reflektert i vannet. Senere gikk han over til å male kraftige, nakne mannlige skikkelser, som soler seg på badehusbrygger eller som driver turn. Disse lerretene utmerker seg med en frisk og solfylt stemning, med nøye studier av det anatomiske. Jansson tilhørte, sammen med blant andre Carl Larsson, Ernst Josephson, Karl Nordström, Nils Kreuger, Richard Bergh med flere de såkalte Opponenterna, og han ble også medlem av Konstnärsförbundet. Han utdannet seg mest på egen hånd, men han gikk en kort tid på Konstakademien og studerte også for Edvard Perséus. Jansson er representert i Nationalmuseum, Göteborgs konstmuseum, Waldemarsudde og Thielska galleriet. Lily Damita. Lily Damita (født som Liliane Marie-Madeleine Carré, 10. juli 1904 i Blaye, Frankrike, død 21. mars 1994) var en fransk skuespillerinne som dukket opp i 33 filmer mellom 1922 og 1937. Hun ble utdannet ved forskjellige klostre og på ballett-skoler i flere europeiske land, deriblant i Frankrike, Spania og Portugal. Da hun var fjorten år gammel ble hun innskrevet som danser ved Opera de Paris. I en alder av 16 år begynte hun å opptre i flere populære konserter blant annet ved Revue på Casino de Paris i Frankrike. Hennes første filmer ble filmatisert i Frankrike før hun flyttet til USA og hun opptrådte i flere filmer i Hollywood. Hun har også arbeidet som fotografisk modell og hun dukket opp i flere stumfilmer før hun ble tilbudt sin første store hovedrolle i filmen Das Spielzeug von Paris fra 1925 under ledelse av den ungarsk-fødte regissøren Michael Curtiz, som hun giftet seg, med i 1925. Paret ble skilt ett år senere. Denne filmen var en umiddelbar suksess, og Michael Curtiz regisserte henne i to senere filmer, begge fra 1926. I 1928, etter en invitasjon fra Samuel Goldwyn dro Damita til Hollywood og hun gjorde sin amerikanske film-debut i en film med tittelen The Rescue. Damita ble leid ut til ulike filmstudioer, og hun opptrådte sammen med stjerner som Gary Cooper, Maurice Chevalier, Laurence Olivier, Cary Grant og James Cagney. Hennes filmer inkluderer suksesser som The Cock-Eyed World (1929), The Bridge of San Luis Rey (1929) og This Is the Night (1932). I 1935 giftet hun seg med sin andre ektemann, Errol Flynn, som hun hadde en sønn sammen med, Sean Leslie Flynn (født i 1941). Etter ekteskapet, pensjonerte hun seg fra TV-skjermen. Ekteparet skilte lag i 1942. Mens han bodde i Palm Beach, Florida, gift Damita seg for tredje gang med Allen Loomis fra Iowa. Under Vietnam-krigen, arbeidet hennes sønn Sean Flynn som frilans fotojournalist som hadde en kontrakt med Time Magazine da han og journalist Dana Stone forsvant på oppdrag sør for Phnom Penh i Kambodsja, den 6. april 1970. Selv Damita brukte enormt mye penger å søke etter sønnen, ble han aldri funnet igjen, og i 1984 ble Sean Leslie Flynn erklært offisielt død. DNA-testing ble utført og ble gjort flere tiår fremover på personer som kunne tenkes å være Flynn. Men resultater kom alltid tilbake negative. Lili Damita døde av Alzheimers sykdom i Palm Beach, Florida i 1994, da hun var 89 år gammel, og hun ble gravlagt i Oakland Cemetery i Fort Dodge, Iowa. Dette var hennes tredje ektemann sin hjemby. Gongjing. Bydistriktene (rosa) i Zigong (gult) i Sichuan Gongjing (kinesisk: 贡井区, pinyin: "Gòngjǐng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har ert areal på 417,63 km² og teller 295.000 innbyggere (2005). Rasim Delić. Rasim Delić (født 4. februar 1949, død 16. april 2010 i Sarajevo) var stabssjef for hæren i Republikken Bosnia og Hercegovina. Rasim var opprinnelig en karriere-offiser i den jugoslaviske hæren, men forlot hæren da Jugoslavia ble oppløst. Han begynte sin militære karriere i den jugoslaviske folkehæren (JNA) den 1. oktober 1967. Kort tid senere fikk han en plass ved militærakademiet for landstyrker, hvor han fullførte sine studier den 31. juli 1971. Fra 1971 til 1985 tjenestegjorde han i en artilleri-avdeling tilhørende JNA som var basert i Sarajevo, og fra oktober 1980 til september 1984 var Rasim kommandant i denne folkehæren. Fra september 1984 til august 1985, var Rasim stabssjef og nestkommanderende i et artilleri-regiment. Mellom august 1985 og juli 1990, med unntak av et avbrudd på cirka elleve måneder i 1988 og 1989 da han gikk på stabsskolen, var Rasim sjef for hans eget artilleri-regiment. Den 22. desember 1987 ble Rasim forfremmet til graden oberstløytnant. Delic`s største militære bragd var å hindre kollaps av regjeringshæren i andre halvdel av 1993. Noe som ga pusterom for fredsforhandlinger, orkestrert av den amerikanske administrasjonen. Dette endte med en konflikt med bosniske kroater i mars 1994. Delic pensjonerte seg fra militæret i 2000. Delic begynte ved Sarajevo University i desember 2004 og han var involvert i enkelte non-profitt organisasjoner. Delic ble siktet for krigsforbrytelser av Den internasjonale krigsforbryterdomstol i Haag og han ble dømt til tre års fengsel i denne domstolen. Den 8. juni 1993, samme dag som Delic ble utnevnt til kommandør skal den bosniske hæren ha fengslet 200 kroatiske soldater som overga seg etter kamper i og rundt landsbyen Maline. Krigsfangene skal ha bli tvunget til å gå flere mil før de ble myrdet. Allerede tilfangetatte fiender som satt i en fangeleir skal også ha blitt torturert, voldtatt og ble holdt fanget under forferdelige forhold. Ifølge aktor i den internasjonale domstolen i Haag skal Delic ha blitt informert om disse forbrytelsene, men han skal ikke ha gjort noe for å hindre dette eller straffe dem som var skyldige for at slike hendelser fant sted. Delic sa seg ikke skyldig noe av det han var mistenkt for. Eggedeler. Eggedeler (eller eggdeler) er et kjøkkenredskap man benytter for å dele egg i gunstige, tynne skiver. Disse kan så bli konsumert på en brødskive. For å bruke eggedeleren må man først hardkoke et egg, skrelle det for så å putte det i den spesialdesignede «eggegropen» før man langsomt fører metallstrengene nedover egget helt til det er delt. Megan Burns. Megan Burns (født 25. juni 1986 i Liverpool, England) også under navnet Betty Curse, er en britisk musiker og prisvinnende skuespiller. Da hun var tre år gammel, forlot faren både Megan og moren hennes. Da hun var elleve år gammel sendte hennes bestemor henne til en teater-kurs. Derfra fikk hun en rolle i filmen Liam fra 2000. Burns ble tildelt Marcello Mastroianni-prisen under Filmfestivalen i Venezia for hennes prestasjoner i denne filmen. Burns hadde også en rolle i filmen 28 Days Later i 2002, der hun spilte karakteren Hannah, en av de overlevende etter katastrofen. Burns begynte som musiker og hennes første singel ble utgitt 29. mai 2006. Hennes første album Her Lies ble utgitt 31. oktober 2006 via iTunes. CD-versjonen, Here Lies ble utgitt i april 2007. Piers Wenger. Piers Wenger (født 1972) er en britisk TV-produsent som har vært Head of Drama ved BBC Wales siden januar 2009. Hans arbeid inkluderer det BAFTA-vinnende Victoria Wood-dramaet "Housewife, 49" og 2007 versjonen av Noel Streatfeilds roman "Ballet Shoes". I januar 2009 overtok Wenger for Julie Gardner som Head of Drama for BBC Wales etter et års samarbeid med henne. I juli 2009 tok han over rollen som eksekutiv produsent for "Doctor Who" mens dramaet gikk inn i 2010 sesongens produksjon, og tok en sentral rolle i å finne Matt Smith som Den ellevte Doktoren. Han er også kreditert som eksekutiv produsent av spin-off serien "The Sarah Jane Adventures" gjennom sesong tre. Pustegränd. Pustegränd er et smug på Södermalm i Stockholm. Pustegränd leder fra Söder Mälarstrand opp til Hornsgatspuckeln ved Hornsgatan og er ca. 130 meter lang. Den siste biten opp til består av trapper. Pustegränd fikk sitt navn i 1946, tidligere het den "Ragvaldsgatan" eller "Ragwalds Backe". Den eldte kjente betegnelsen er "Ragwaldzgatun" fra 1670. Sannsynligvis var det Ragvald Larsson som i 1635 var såkalt rotemästare for brannvakten i området, som gav gaten sitt navn. Men allerede i 1967 forekom også navnet "Pwste gränden", og navnet er av samme karakter som to tidligere navn på Brännkyrkagatan, "Besvärsgatan" og "Besvärsbacken". Etter midten av 1800-tallet forsvant navnet Pustegränd igjen til fordel for Ragvaldsgatan som fremdeles finnes igjen sør for Sankt Paulsgatan. Trappene som fører ned mot Riddarfjärden het den gang "Ragvaldstrappor" eller "Ragvaldstrapporna", og nede ved vannet fantes det i 1733 på Petrus Tillæus' kart en stor brygge som gikk rett ut i vannet. På begynnelsen av 1800-tallet ble dette området kalt "Ragvalds bro", og navnet var i bruk inn på 1930-tallet, til tross for at bryggen hadde forsvunnet for lenge siden. Ricky West. Ricky West (født Richard Charles Westwood 7. mai 1943 i Dagenham i Essex) er vokalist i gruppen The Tremeloes. Ricky West var hovedvokalist på «Silence is Golden», en sang som ble valgt for å benytte hans falsett. Singelen ble utgitt i 1967, og var gruppens største hit. Laurinska huset. Laurinska huset, igså kalt Mälarpalatset, ligger i Bellmansgatan 4-6 på Södermalm i Stockholm, høyt opp på Mariaberget. Huset med røde teglfasader i hollandsk renessanse med det dominerende hjørnetårnet er tegnet av Valfrid Karlson og ble innviet i 1891. I Illustrerad Tidning samme år ble det "palassliknende privathuset" berømmet for sine ekte og enkle materialer og sin harmoniske sammensetning. Bygget innholdet over 120 rom fordelt på hovedsakelig fire- til seksromsleiligheter. Navnet stammer fra den første eieren, kunsthistorikeren og pedagogen Carl Gustaf Laurin. Han flyttet inn i 1892 og bodde der til hand øde i 1942. Hans hjem i hjørnetårnet med strålende utsikt over Riddarfjärden var i første del av 1900-tallet et populært samlingssted for Stockholms kulturelite. Naboer var blant andre kunstnervennene Hanna og Georg Pauli. Hanna Paulis berømte maleri "Vännerna" med Ellen Key i sentrum ble malt i parets leilighet. Blant andre personer som har bodd der, kan nevnes operasangeren Martin Öhman, kunstneren Hilding Linnqvist, skuespilleren Åke Grönberg, musikerne Putte Wickman og Rune Öfwerman. I nyere tid har for eksempel Olle Wästberg, Eva Dahlgren og Efva Attling bodd i denne historiske bygningen. Kilder. Martin Stugart, Stockholmiana i DN. Carl Gustaf Laurin. Carl Gustaf Laurin (født 19. september 1868 i Stockholm, død 1940) var en svensk forfatter, kunsthistoriker, og pedagog. Laurin studerte i Uppsala fra 1888 til 1890. Mellom 1893 og 1894 var han virksom i forlaget P.A. Norstedt & Söner. I 1893 giftet han seg med Johan Tore Petrés sønnedatter Gunilla Malvina Petre. Han engasjerte seg i å oppfostre fortrinnsvis ungdommens smak og kjærlighet til kunsten. En gren av denne virksomheten var foreningen som han stiftet i 1897, "Föreningen för skolors prydande med konstverk", senere kalt "Konsten i skolan". En annen gren var "Föreningen för Stockholms prydande med konstverk". Som foreleser og lærer i kunsthistorie var Laurin uuttrettelig. Han utgav blant annet brosjyren "Konsten i skolan och konsten i hemmet" (1899), en populær kortfattet "Konsthistoria" (1900, 4. opplag 1909) samt teksten til praktverket "Taflor från fyra århundraden i koppartryck " (1905). Carl Gustaf Laurin bodde i det såkalte "Laurinska huset" ved Bastugatan på Mariaberget i Stockholm. Han hadde sitt hjem i tårnet med utsikt over hele byen, det ble et samlingspunkt for den stockholmske kunsteliten. Janusz Iliński. Janusz Iliński (født 1899, død 16. juni 1961 i Paris) var en polsk greve, diplomat og offiser. Han kjempet i andre verdenskrig og deltok i slaget om Narvik der han utmerket seg på en slik måte at han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd. Etter verdenskrigen ble han hotelldirektør i USA. Bakgrunn. Iliński var født inn i en adelsslekt. Han fikk sin utdannelse ved militærakademiet i Polen og ved krigsskolen i École supérieure de guerre i Paris. Han tjenestegjorde som assisterende militærattaché i Frankrike og som militærattaché i Canada. Andre verdenskrig. Etter utbruddet av andre verdenskrig, der Polen ble okkupert av Tyskland og Sovjetunionen, deltok Iliński i oppbyggingen av polske styrker i eksil i Storbritannia og Frankrike. Etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 ble Den selvstendige Podhalebrigaden sendt sammen med franske og britiske styrker for å motstå invasjonen. Oberstløytnant Iliński deltok her som stabssjef og liaisonoffiser. I slaget om Narvik gjorde han seg bemerket for sin innsats: «Under Podhale-Chasseurenes selvstendige brigades kampe i Norge i mai og juni 1940 viste han personlig mot og koldblodighet. Under angrepet på Narvik var Oberstløytnant Ilinski i første linje forbindelsesoffiser mellem det polske infanteri og den brittiske flåtes artilleri. Han utførte sine opdrag til det siste under de tyske avdelingers ild og sendte rapporter om fiendens stilling med fare for å bli tatt til fange. Under de vanskelige forhold viste han koldblodighet og opmuntret ved sitt exempel offiserer og soldater.» På bakgrunn av denne innstillingen ble han i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset med sverd. Innstillingen kom i stand etter initiativ fra generalmajor Carl Gustav Fleischer. Senere i krigen steg han i gradene til oberst og var sjef for den polske militærmisjonen ved det allierte hovedkvarteret i Europa. Forretningsmann i USA. Etter verdenskrigens slutt flyttet Iliński til USA og fikk statsborgerskap der. Han gikk inn i eiendomsbransjen og arbeidet først som hotell- og eiendomsforvalter i Washington, D.C.. Han var også inne på eiersiden i eiendomsselskaper. Iliński var styreleder og direktør ved Carlyle Hotel i New York. Iliński var gift med motedesigneren Fira Benenson. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset mottok han den polske Ordenen Virtuti Militari, var ridder av Æreslegionen, mottok Order of the British Empire og ble tildelt Bronze Star og Frihetsmedaljen. Jan Lasowski. Jan Lasowski (født 1917 i Sośnica ved Lviv, død 16. mai 2011 i Crépy-en-Valois) var en polsk soldat fra andre verdenskrig. Han utmerket seg i slaget om Narvik i 1940 og ble tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Bakgrunn. Lasowski vokste opp i en landsby ved Lviv, som da tilhørte Polen. I 1938 fikk han arbeid på en gård i Frankrike. Da andre verdenskrig brøt ut med Tysklands og Sovjetunionens okkupasjon av Polen i september 1939 meldte han seg først til fransk tjeneste, men ble sendt videre til avdelingen den polske regjeringen satte opp i Frankrike. Han gjennomgikk trening i Coëtquidan i Bretagne og ble i mars 1940 overført til Den selvstendige Podhalebrigaden. Slaget om Narvik. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble det bestemt å sette avdelingen inn i en alliert operasjon for å møte den tyske invasjonen. Den 20. april 1940 ble Lasowskis avdeling skipet ut fra Brest og sendt til Norge via Skottland. Lasowskis avdeling ble satt inn i Ankenesfjellet ved Narvik. Under en framrykning i slaget om Narvik 28. mars 1940 ble han skutt i hodet og tapte synet. Kampinnsatsen hans ble lagt merke til. Da Lasowski i desember 1940 ble tildelt den polske Ordenen Virtuti Militari av general Władysław Sikorski, nådde nyheten førstesiden av "The Canberra Times" i Australia. I norsk statsråd 20. mars 1942 ble Lasowski og elleve andre medlemmer av Den selvstendige Podhalebrigaden hedret med det norske Krigskorset med sverd. Fra Narvik ble Lasowski evakuert til Storbritannia, der han fikk opplæring som snekker og ble værende til krigens slutt. I 1946 ble han gjenforent med sin polske kone i Frankrike og ble fransk statsborger. Utmerkelser. I tillegg til Krigskorset mottok Lasowski flere andre utmerkelser. Han ble i 1952 utnevnt til ridder av Æreslegionen og i 1991 forfremmet til offiser. I 1995 ble Lasowski tildelt den norske Deltagermedaljen. Wasyl Cykwas. Wasyl Cykwas senere William Campbell (født 1914, død juli 2004 i Glasgow) var en polsk-ukrainsk soldat under andre verdenskrig. Han utmerket seg i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Bakgrunn. Cykwas ble født av ukrainske foreldre i en landsby sørvest for Lviv. Området var en del av Det habsburgske imperium og tilfalt Polen etter at dette gikk i oppløsning. I 1937 søkte han til Frankrike for å finne arbeid. Da andre verdenskrig brøt ut med Tysklands og Sovjetunionens okkupasjon av Polen i september 1939 meldte han seg til tjeneste for den polske regjeringen, som var i eksil i Angers i Frankrike. Han fikk militær opplæring i Coëtquidan i Bretagne og ble overført til Den selvstendige Podhalebrigaden. Slaget om Narvik. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble det bestemt å sende Cykwas' avdeling nordover, som en del av det allierte forsøket på å motstå invasjonen. Avdelingen ble, som det av det fransk-polske ekspedisjonskorps, skipet ut fra Brest og sendt via Skottland til Norge, der den 9. mai ble landsatt ved Harstad. Etter få dager ble den sendt til Narvik. Under slaget om Narvik gjorde Cykwas seg bemerket i kampene på Ankenesfjellet. Patruljen han deltok i falt i bakhold, men Cykwas reddet situasjonen ved å kaste håndgranater mot de tyske angriperne. I kampen ble Cykwas skadet i foten. Han ble evakuert til Storbritannia og fortsatte, tross skaden, sin tjeneste i de polske avdelingene i Skottland. Landgangen i Normandie. Under den allierte landgangen i Normandie i juni 1944 tjenestegjorde Cykwas i 3. Infanteribrigade i 1. polske panserdivisjon. Han deltok i frigjøringen av Frankrike, deretter av Belgia og Nederland, for så å delta i erobringen av Tyskland. I april 1945 ble han overført til stabseskadronen i 1. Polske Korps. Han forble i tjeneste i Tyskland til han i april 1947 vendte tilbake til Storbritannia. I desember samme år ble han dimittert. Etter verdenskrigen. De politiske omveltningene etter verdenskrigen gjorde det umulig for Cykwas å vende tilbake til sitt hjemsted i Ukraina, som nå var blitt en del av Sovjetunionen. Han bosatte seg i Skottland og skiftet navn til William Campbell. Han ble også tildelt Deltagermedaljen. Chuck Mangione. Charles Frank «Chuck» Mangione (født 29. november 1940 i Rochester, New York i USA) er en amerikansk trompetist og flygelhornist. Han slo igjennom i 1977 med jazz-pop-singelen "Feels so Good". Han har gitt ut mer enn 30 album siden 1960. Han ga sin egen stemme 1997-2009 til rollen som seg selv i tegnefilmserien "King of the Hill". Mangione vokste opp i Rochester, NY, og utga tre plater sammen med sin bror Gap Mangione. Han studerte 1958-63 ved Eastman School of Music, University of Rochester, og fungerte som utgiver og produsent med skolens ensemble og "Rochester Philharmonic Orchestra" på 1960-tallet. Mangione har vunnet Grammy-prisen to ganger, i 1977 for "Bellavia" og 1978 for "Children Of Sanchez", sistnevnte skrevet til filmen med samme navn. Verker. Mangiones komposisjoner inkluderer «Feels So Good», «Children of Sanchez», «Hide and Seek», «Hill Where the Lord Hides», «Fun and Games», «Give It All You Got», «Land of Make Believe», «Bellavia», «Main Squeeze», «Love Notes», «Steppin' Out», «I Never Missed Someone Before», «Maui-Waui», «Last Dance», «El Gato Triste», og «Chase the Clouds Away". Hans komposisjon «Chase the Clouds Away» ble brukt offisielt under Sommer-OL 1976 i Montreal, mens «Give IT All You Got» ble brukt som offisiell komposisjon ved Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Kazimierz Dziedzioch. Kazimierz Bernard Dziedzioch senere Casimir D. Bernard (født 17. mai 1924 i Chorzów, død 24. september 2007 i New York) var en polsk soldat under andre verdenskrig. Han utmerket seg i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Andre verdenskrig. Ved Tysklands angrep på Polen i september 1939 meldte Dziedzioch seg, tross sin unge alder, til militærtjeneste uten å komme i kamp. Avdelingen hans trakk seg tilbake til Ungarn, der Dziedzioch ble internert. Via Jugoslavia og Italia kom han seg til Frankrike der han gikk inn i den polske eksilregjeringens militære styrker. Etter militær opplæring ble Dziedzioch overført til Den selvstendige Podhalebrigaden. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble det bestemt å sende Dziedziochs avdeling nordover, som en del av det allierte forsøket på å motstå invasjonen. Avdelingen ble skipet ut fra Brest og sendt via Skottland til Norge. Det fransk-polske ekspedisjonskorpset ble satt inn i slaget om Narvik. Dziedziochs avdeling gikk inn i stillinger på Ankenesfjellet. Den 28. mai satte norske og allierte tropper inn et angrep mot de tyske invasjonsstyrkene. Korporal Dziedzioch ble rammet av en bombe fra et tysk fly og fikk det ene benet revet av. Etter lang tid ble han reddet, overført til et britisk hospitalskip og etter hvert evakuert til Storbritannia. Dziedziochs innsats ble lagt merke til. I desember 1940 ble han tildelt Ordenen Virtuti Militari, i en seremoni der også den norske generalmajor Carl Gustav Fleischer ble dekorert med samme orden for sin innsats ved Narvik. I norsk statsråd i London 20. mars 1942 ble det besluttet å tildele Dziedzioch Krigskorset med sverd for innsatsen ved Narvik. Innstillingen omtaler hans innsats slik: «16 år gammel ubrukbargjorde han 2 mitraljøser ved å skyte på dem på kort hold med en morter. Han blev såret i begge ben og måtte få amputert høire fot.» Utmerkelsen ble overrakt Dziedzioch av Norges militærattaché i Washington, D.C. under et støttearrangement for Polen i New York. Dziedzioch ble overført til Canada og kom i 1942 til USA der han var aktiv for å fremme Polens sak under krigen. Han deltok i aktiviteter for å rekruttere polakker og amerikanere med polsk bakgrunn til de væpnede styrker. Etter verdenskrigen. Etter andre verdenskrig ble han værende i USA, ble statsborger der og tok navnet Casimir D. Bernard. Han utdannet seg og avla i 1952 bachelorgrad i bedriftsledelse ved University of Illinois. Fra 1962 til han gikk av med pensjon i 1987 arbeidet han i firmaet IBM. I 1993 besøkte Dziedzioch Norge. Han var i audiens hos kong Harald, deltok i et arrangement i Lingeklubben og besøkte Narvik. Han ble også tildelt Deltagermedaljen. 76 Squadron RAF. Mannskap på et Halifax-fly i 76 Squadron. Flyger Gunnar Halle stående til høyre, navigatør Hallvard Vikholt nummer 4 fra venstre 76 Squadron RAF var en skvadron underlagt Royal Air Force. Den ble operativ som jagerskvadron under første verdenskrig. Like etter utbruddet av annen verdenskrig ble den oppsatt med bombefly, og fløy hele krigen under 4. gruppe i Bomber Command. I mai 1945 ble hele 4. gruppe overført til Transport Command, og 76 Squadron begynte å fly Dakota IV. Etter å vært nedlagt siden 1960, da skvadronen igjen fløy bombefly, ble 76 gjenopprettet i 2007 med Short Tucano som en treningsskvadron for navigatører. I mai 2011 ble skvadronen igjen deaktivert som en følge av budsjettnedskjæringer i det britiske forsvaret. Jonathan Byrd. Jonathan Currie Byrd (født 27. januar 1978) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren, der han har 5 seire. Byrd ble profesjonell i 2000. I sin første sesong på PGA-touren, vant han Buick Challenge, og ble kåret til Årets nykommer (PGA Tour Rookie of the Year). D. A. Points. Darren Andrew "D.A." Points (født 1. desember 1976 i Illinois) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Points ble profesjonell i 1999. Frem til 2004 spilte han på Nationwide Tour. Der vant han tre turneringer. Han fikk PGA-rettigheter da han kom på andreplass på pengelisten på Nationwide, og spilte PGA-touren i 2005 og 2006. Dårlige resultater tvang ham tilbake til Nationwide i 2007 og 2008, men var tilbake på PGA-touren i 2009. 337 skvadron. 337 skvadron er en helikopterskvadron i Luftforsvaret. Skvadronen ble opprettet på Gardermoen flystasjon i 1950, utstyrt med de Havilland Vampire. I 1953 ble skvadronen overført til Luftkommando Trøndelag og flyttet til Værnes flystasjon, den den allerede i 1954 ble nedlagt. 337 ble reaktivert på Gardermoen i september 1955. Siden nedleggelsen hadde personellet vært i opplæring for bruk av skvadronens nye fly, F-86 K. I 1963 ble skvadronen nedlagt igjen. 1. januar 1980 ble skvadronen gjenopprettet, nå som kystvaktskvadron. Forsvaret hadde gått til innkjøp av seks Westland Lynx-helikoptere til bruk fra Kystvaktens Nordkapp-fartøyer. Etter en lengre innkjøringsfase, ble skvadronen erklært operativ 1. mai 1983. 719 skvadron. 719 skvadron var en av Luftforsvarets avdelinger, og ble opprettet 1. januar 1966. 719 skvadron oppsto som en følge av en sammenslåing av to enheter ved Bodø hovedflystasjon, Kommunikasjonsvingen/LKN og Helikopterseksjonen/LKN, i november 1957. Denne nye enheten fikk navnet Nr. 7193 Støtteving/LKN, før den i januar 1966 fikk status som egen skvadron under navnet 719 skvadron. Skvadronen benyttet både UH-1B-helikoptere og Twin Otter-fly. Helikoptrene ble faset ut høsten 1990. 31. desember 2000 ble 719 skvadron nedlagt. Ed Burns. Ed Burns er en amerikansk manusforfatter. Burns har samarbeidet med David Simon om flere film-prosjekter som f.eks. The Corner og HBO-serien The Wire. Burns er en tidligere politietterforsker fra Baltimore og som lærer for syvende klasse på en offentlig skole og ofte bruker han disse erfaringene gjennom hans forfatterskap. TV-serien The Wire fokuserer mye på medienes dekning av kriminalitet og korrupsjon i Baltimore, og mye av dette hentet manusforfatternes fortid med avisen The Sun og fra tidligere erfaringer som politi. Burns ble nominert til utmerkelsen Writers Guild of America Award for beste drama-serie i februar 2009. The Wire ble også nominert til en Emmy Award for samme kategori. Burns har også arbeidet på miniserien Generation Kill som er basert på den amerikanske invasjonen av Irak og sendes på TV-kanalen HBO. Yantan. Bydistriktene (rosa) i Zigong (gult) i Sichuan Yantan (kinesisk: 沿滩区; pinyin: "Yántān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 467,99 km² og teller 389.100 innbyggere (2005). Zelda Rubinstein. Zelda Rubinstein (født 28. mai 1933 i Pittsburgh, Pennsylvania, død 27. januar 2010) var en amerikansk skuespillerinne og menneskerettighetsaktivist. Rubinstein er kanskje mest kjent for å spille et eksentriske medium ved navn Tangina Barrons i den kjente kultfilmen Poltergeist fra 1982 og denne filmens oppfølgere, og Poltergeist III som ble gitt ut henholdsvis i 1986 og 1988. Rubinstein ble tildelt et stipend til University of Pittsburgh, hvor hun fikk en bachelorgrad i bakteriologi og ble et medlem av den nasjonale Sorority Phi Sigma Sigma. Rubinstein flyttet til Berkeley, California, i en alder av 25 år, studerte ved University of California, Berkeley, samtidig som hun arbeidet på medisinsk laboratorium og som tekniker ved forskjellige blodbanker. I 1978 bestemte Zelda seg for å begynne på en karriere som skuespiller. Hun studerte skuespill ved University of California. Med filmen Poltergeist kom hennes første store rolle i en film. Hun var aktiv både på film og fjernsyn etter Poltergeist-filmene fra 1980-tallet. Hennes siste rolle i en film kom i 2007 da hun hadde en opptreden i skrekkfilmen Behind the Mask: The Rise of Leslie Vernon. Rubinstein var aktiv i kampen mot AIDS og HIV siden 1984. Hun opptrådte i en rekke annonser som spesielt var rettet mot homofile menn for å fremme sikrere sex for å forhindre at flere mennesker blir smittet av AIDS. Agnes Slott-Møller. Agnes Slott-Møller, (født Rambusch) (født 10. juni 1862, død 11. juni 1937) var en dansk maler og billedhugger. Slott-Møller var påvirket av italiensk kunst før renessansen, det prerafaelittiske broderskap og den engelske Arts and Crafts-bevegelsen i sin billedbehandling og stil. Motivkretsen fant hun i danske folkeviser, dansk middelalderhistorie og nyere historie. Hun var aktiv i kvinnepolitiske, nasjonale og kunstneriske organisasjoner. Med sin ektefelle, maleren Harald Slott-Møller, fikk hun to barn, hvorav den ene døde i sitt første leveår. Hun mottok Eckersbergmedaljen i 1906. Juliano Mer-Khamis. Juliano Mer-Khamis (født 29. mai 1958 i Nasaret, død 4. april 2011) var en israelsk skuespiller, regissør, filmskaper og politisk aktivist av jødiske og kristen-arabiske foreldre. Den 4. april 2011 ble han myrdet av en maskert bevæpnet mann i byen Jenin på de palestinsk områdene som er okkupert av Israel, hvor Mer-Khamis hadde etablert teateret Freedom Theatre. Juliano Khamis var sønn av en jødisk kommunist og hans kone Saliba Khamis, en israelsk-arabisk intellektuell og som var en av lederne for det israelske kommunistpartiet på 1950-tallet. Khamis hadde to brødre, Spartacus og Abir. Hans bestefar het Gideon Mer, og var en vitenskapsmann og en pioner innenfor forskningen på malaria i det britiske mandatet. I sin ungdom, adopterte Khamis sin mors etternavn, Mer, og han tjenestegjorde i det israelske forsvaret i en brigade for fallskjermjegere. I et intervju i 2009 med Israel Army Radio, uttalte Mer-Khamis om bakgrunnen hans at "jeg er 100 prosent palestinsk og 100 prosent jødisk". Mer-Khamis var gift med Jenny, en finsk aktivist han møtte i Haifa. De hadde sønnen Jay sammen og fødselen til tvillingene deres var nært forestående på tidspunktet for hans død. Khamis sin første film var "The Little Drummer Girl", en amerikansk thriller fra 1984 som ble regissert av George Roy Hill, og som den kjente amerikanske skuespilleren Diane Keaton var med i. Filmen handlet om den israelsk-arabiske konflikten. I 2006 etablerte Mer-Khamis Freedom Theatre sammen med Zakaria Zubeidi, en tidligere militær leder av Jenin Al-Aqsa Martyrs 'Brigades, Jonatan Stanczak, svensk-israelsk aktivist, og Dror Feiler, en svensk-israelsk kunstner. The Freedom Theatre var et teater som skulle gi muligheten for barn og unge i de palestinske flyktningleirene i Jenin ved å utvikle ferdigheter, selvinnsikt og selvtillit og bruke denne kreative prosessen som en modell for sosial endring. Mer-Khamis ble skutt av maskerte væpnede menn foran teateret han grunnla i Jenin. Han ble kjørt til Jenin Hospital, hvor han ble erklært død kort tid etter hans ankomst. Statsminister Salam Fayyad fordømte drapet. Israelske myndigheter hevdet at attentatmennene garantert stammet fra Hamas som på sin side benektet enhver kjennskap til denne saken og hevdet at dette bare var en simpel forbrytelse som de trodde at fiender av Khamis sto bak. Holmens kirkegård. Minnesmerket over slaget på Reden Holmens kirkegård (Skibskirkegården eller Bådsmandskirkegården) er en kirkegård som ligger på Dag Hammerskjölds Allé på Østerbro i København. Kirkegården ble innviet i 1666 og er Københavns eldste kirkegård som fortsatt er i bruk. Kirkegården ligger rett overfor Garnisons kirkegård. I 1662 stakk Henrik Ruse ut to arealer til kirkegårder utenfor Østerport. Den ene skulle være for flåtens folk og den andre for hæren. Flåtens kirkegård ble dagens Holmens kirkegård og den andre nåværende Garnisons kirkegård. Kirkegården ble innviet 10. august 1666 og den første begravelsen fant sted samme ettermiddag da båtsmann Mogens Andersen Mörchtüe ble begravet av Holmens kirkes daværende sogneprest Hans Hansen Seidelin. Kirkegårdens nåværende utseende stammer fra overkrigskommissær F.C. Schmidts utforming fra 1798. Kapellet er fra 1902 og er tegnet av arkitekt Ludvig Fenger etter inspirasjon fra norske stavkirker. Krigsminnesmerket. Kirkegårdens mest kjente minnesmerke er gravhaugen over de falne i slaget på Reden med Johannes Wiedewelts obelisk fra 1802. Slaget fant sted i påsken; nærmere bestemt skjærtorsdag 2. april 1801. Påskedagen gikk liktoget fra Søkvesthuset til Holmens kirkegård i prosesjon og hele Københavns befolkning fulgte med. De falne ble lagt i fellesgrav. Noen dager senere ble det iverksatt en innsamlingsaksjon til et minnesmerke over de falne. I desember var det innsamlede beløpet kommet opp i 1600 riksdaler og på årsdagen for slaget la kommandør Olfert Fischer ned grunnstenen til den nåværende gravplassen. Hildreths-indikasjon. En Hildreths-indikasjon (engelsk, Hildret's sign) er en undersøkelsesmetode som kan bidra til å differensiere en glomustumorer (eller glomangioma) og hemangiopericytomer (en type bløtvevskreft) fra andre funn fra undersøkelser, som kan forveksles. Metoden ble beskrevet i 1970 for første gang. Arendal Bilmesse. Arendal Bilmesse er en årlig bilmesse avholdt i mai måned i sentrum av Arendal. Under messen viser de lokale bilforhandlerne frem årets modeller, og flere ganger har det vært premièrevisning på nye modeller. I tillegg er det underholdning med veteranbilparade og sang og musikk. Første gang messen ble holdt var i 1995, og dengang gikk messen over to dager, i motsetning til de siste årene hvor den har vart i en dag. Spesielt invitert gjest i åpningsåret var Bjørn Dæhlie, og andre år har messen blitt gjestet av Petter Solberg, Jan Erik Larssen, Thomas Alsgård og Thor Hushovd. På 15-års jubileet i 2011 var det 120 biler som ble utstilt, flere av dem norgespremièrer. Gottfrid Kallstenius. a>" i forbindelse med 50-årsdagen i 1911. Gottfrid Kallstenius (født 1869, død 1943) var en svensk kunstner. Kallstenius underviste ved Konstakademien og ble senere professor der. Som maler gikk han tidlig over fra realisme til stemningsmalerier, og fant senere en svensk romantisk tone, ofte med solnedganger og solbelyste kystlandskap. Han har utført flere monumentalmalerier, iblant med religiøse motiver, for eksempel en altertavle i Västervik. Han utgav også håndbøker i oljemaleri. Gotttfrid Kallstenius var gift med kunstneren Gerda Roosval-Kallstenius. Ekteparet Kallstenius oppførte en storslagen villa i Storängen, Nacka, der de bodde livet ut. Blue Stahli. Blue Stahli er et synth rock-prosjekt fra byen Detroit i den amerikanske delstaten Michigan. Prosjekt ble opprettet av multi-instrumentalisten Bret Autrey. Matsuyama (Ehime). a> med byen Matsuyama markert i rødt er hovedstaden i det japanske prefekturet Ehime. Mixu Paatelainen. Mika-Matti Petteri «Mixu» Paatelainen (født 3. februar 1967 i Helsingfors i Finland) er en finsk tidligere fotballspiller og nå landslagssjef for, etter at han ble utnevnt i april 2011. Han scoret selv 18 mål på sine 70 landskamper for, som gjør ham til spiller nummer tolv i Finland hva angår antall landskamper og den femte mestscorende landslagsspilleren i Finland gjennom alle tider. Paatelainen hadde en spillerkarriere som varte i 20 år. Han spilte for ni forskjellige klubber i fire ulike land. Det meste av hans spillerkarriere fant sted i den skotske ligaen, med Dundee United, Aberdeen, Hibernian, St. Johnstone og St. Mirren. I løpet av et opphold i den engelske klubben Bolton Wanderers ble Paatelainen den første finnen til å spille i Premier League. Spillerkarriere. Paatelainen hadde sin debutkamp for det finske laget FC Haka i 1985. Han spilte 48 ligakamper for Haka og scoret 18 mål. I løpet av hans debutsesong vant Haka den finske cupen, som også ble det eneste trofeet klubben vant mens Paatelainen spilte der. I oktober 1987 signerte han kontrakt med den skotske eliteklubben Dundee United for en overgangssum på £100.000. Paatelainen scoret 33 ganger på 133 kamper for Dundee United, og ble dermed deres toppscorer i to sesonger. På slutten av 1991 meldte han overgang til Aberdeen for £400.000. I løpet av hans tre sesonger der scoret han 23 mål på 75 ligakamper. Trenerkarriere. Etter at Paatelainen la opp som spiller i 2005, ble han manager for den skotske klubben Cowdenbeath, og han hjalp klubben til opprykk i sin første sesong som manager. Etter at han trente et lag, TPS, i sitt hjemland Finland i én sesong, returnerte Paatelainen til Skottland i 2008 som manager for Hibernian. Han hadde også i årene i sitt hjemland beholdt huset i Fife. Han forlot stillingen i Leith i mai 2009 etter gjensidig forståelse med styret i Hibs, etter 18 måneder som manager der. Etter et år utenfor fotballen ble Paatelainen utnevnt til manager for Kilmarnock sommeren 2010. I april 2011 ble Paatelainen ny landslagssjef for og flyttet tilbake til sitt hjemland. Han er den eldste av tre brødre, og alle har spilt profesjonell fotball. Deres far Matti Paatelainen var også landslagsspiller for Finland. Taksin. Siam ved slutten av Taksins regjeringstid. Taksin den store (thai: สมเด็จพระเจ้าตากสินมหาราช; RTGS: "Somdet Phra Chao Taksin Maharat"; 17. april 1734, Ayutthaya-7. april 1782, Thonburi) eller Kongen av Thonburi-riket (สมเด็จพระเจ้ากรุงธนบุรี, "Somdet Phra Chao Krung Thonburi"; kinesisk navn: 鄭昭; hanyu pinyin: "Zhèng Zhāo"; teochew: "Dênchao"; vietnamesisk: "Trịnh Quốc Anh") var den eneste kongen av det siamesiske Thonburi-kongedømmet. Taksin, som var halvt teochewkineser og halv thai, nyter stor respekt blant det thailandske folket for hans lederskap i kampen for å frigjøre Siam fra burmesisk okkupasjon etter Ayutthayas andre fall i 1767 og den følgende gjenforeningen av Siam, som hadde blitt delt mellom ulike krigsherrer. Taksin opprettet sin hovedstad i Thonburi (nå en del av Bangkok), siden Ayutthaya nesten hadde blitt helt ødelagt av burmeserne. Hans regjeringstid ble kjennetegnet av en rekke kriger, utkjempet for å slå tilbake nye burmesiske invasjoner og for å erobre det nordlige thaikongedømmet Lanna, de laotiske rikene og et truende Kambodsja. Han ble etterfulgt av Chakri-dynastiet og Rattanakosin-kongedømmet, under kong Buddha Yodfa Chulaloke, som var Taksins livslange venn. Selv om Taksin brukte mesteparten av sin tid på krigføring, var han også oppmerksom på politikk, administrasjon, økonomi og landets velferd. Han fremmet handel og opprettet forbindelser med fremmede stater, inkludert Kina, Storbritannia og Nederland, og han fikk bygd veier og kanaler. I tillegg til å gjenoppbygge og forbedre templer, forsøkte han å gjenopplive litteraturen og andre kunstarter, slik som drama, maleri, arkitektur og håndverk, ettersom mye av Thailands nasjonalarv var blitt ødelagt da burmeserne angrep Ayutthaya. Taksin utga regler for å samle og sette sammen diverse tekster for å fremme utdanning og religiøse studier. Som anerkjennelse for sitt arbeid for thaiene fikk han senere tittelen "Maharaj". Kastelskirken. Kastelskirken ligger på Kastellet i København og er en kirke i barokk. Opprinnelig var den forbeholdt garnisonen på Kastellet, men i 1902 fikk den også eget sogn. Noe av det som særpreger kirken er arrestbygningen som ble bygget på i 1725 og som ble benyttet til statsfanger. Blant de som har sittet der er Johann Friedrich Struensee og Jacob Jacobsen Dampe. Kirken ble bygget etter forslag fra Hans Rasmus van der Pfordten som var visekommandant på Kastellet. Det er antatt at Georg Philip Müller var arkitekt på prosjektet. Byggingen ble satt i gang i 1703 under ledelse av Domenico Pelli. Kirken ble innviet 26. november 1704. Tegningene til kirken har gått tapt og man er derfor ikke helt sikker på hvordan kirken så ut i de første årene. Ingeniøroffiser Christian Gedde foretok en oppmåling av kirken i 1754 og dette er de eldste tegningene man kjenner til. Sam Aaronovitch. Sam Aaronovitch (født 26. desember 1919 i London, død 30. mai 1998) var en britisk økonom og et ledende medlem av Communist Party of Great Britain. Aaronovitch ble født i East End i London som sønn av jødiske innvandrere. Han publiserte en rekke bøker om britisk politisk økonomi. Aaronovitch arbeidet i South Bank University i 1997. Aaronovitch var gift tre ganger, til Bertha, Kirsten og Lavender. Aaronovitch etterlot seg fem barn blant dem den science fiction-manusforfatteren Ben Aaronovitch, journalist David Aaronovitch og Owen Aaronovitch som arbeidet som skuespiller. Majapahit. a> som man tror var inngangen til en viktig bygning i majapahithovedstaden. Kongedømmet Majapahit (javanesisk: "Krajan Majapait"; indonesisk: "Kerajaan Majapahit") var et omfattende rike basert på Java fra 1293 til omtrent 1500. Majapahit-riket nådde sitt høydepunkt under regjeringstiden til Hayan Wuruk, som styrte fra ca. 1350 til 1389, som markerte seg ved erobringer over store deler av Sørøst-Asia. Hans bedrifter har også blitt tilskrevet hans mektige "mahapatih" (statsminiser) Gajah Mada. I følge "Nagarakretagama" (også kjent som "Desawarñana", en gammeljavanesisk eulogi om Hayan Wuruk), skrevet i 1365, var Majapahit et imperium som besto av 98 skattskyldige vasallstater som strakte seg fra Sumatra til Ny-Guinea, og besto av deler av dagens Indonesia, Singapore, Malaysia, Brunei, sør-Thailand, Filippinene og Øst-Timor (derav kartet til høyre). Hvorvidt den javanesiske innflytelsen faktisk var så omfattende er fremdeles et tema hos historikere. Majapahit var et av de siste store rikene i regionen, og også et av de siste store hinduistiske rikene i Sørøst-Asia, og har blitt regnet som det største og mektigste riket i Indonesia og Sørøst-Asias historie, et rike som noen ganger blir sett på som en forgjenger til Indonesias moderne grenser. Mange studier har blitt skrevet om rikets innflytelse utenfor indonesisk territorium. Den tyske orientalisten Berthold Laufer har foreslått av "maja" i navnet kommer fra det javanesiske ordet for indonesisk tre. Majapahit etterfulgte riket det østjavanesiske riket Singhasari, som ble styrt av det samme dynastiet. Singhasari var selv etterfølgeren til riket Kediri da det ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet. Som et mer omfattende rike var Majapahits forgjenger det malayiske riket Shrivijaya, som var basert i Palembang på Sumatra. Raden Wijaya var Majapahits grunnlegger, og var svigersønnen til Singhasari-kongen. Singhasari hadde drevet bort Shrivijaya-riket fra Java i 1290, noe som førte til at den mongolske herskeren Kublai Khan fikk kjennskap om Singhasaris økende makt, og han sendte derfor et sendebud til riket for å kreve tributt. Singhasaris hersker Kertanagara nektet å betale mongolene skatt, noe som førte til en mongolsk straffeekspedisjon mot Java i 1293. I mellomtiden hadde en opprører fra Kediri, Jayakatwang, myrdet Kertangara. Majapahitrikets grunnleggere allierte seg så med mongolene mot Jayakatwang, men svek etter det sin allierte og tvang bort mongolene fra de sørøstasiatiske øyene etter de hadde beseiret Singhasari. Gajah Mada, rikets framstående "mahapatih" og regent fra 1331 til 1364, førte en ekspansjonskrig og utvidet slik rikets makt i de omliggende øyene. Et par år etter Madas død lyktes majapahitstyrker i å innta Palembang og slik ødelegge Shrivijaya. Under Majapahitriket begynte islam å øke sin makt og å vinne tilhengere i området. Siden Majahapitrikets makt begynte sin tilbakegang allerede i det fjortende århundre, kunne det muslimske sultanatet Malakka ekspandere. De styrende klassene kunne etter rikets fall dra til Bali, der den hinduistiske kulturen overlevde helt fram til i dag. Majapahit hadde seks hierarkiske landområdeklasser. Disse var bhumi (riket, styrt av kongen), nagara (provins, styrt av en rajya/guvernør, natha/herre eller bhre/prins), watek (regentskap, wiyasa), kuwu (distrikt, lurah), wanua (landsby, thani) og kabuyutan (grend). Under Hayam Wuruk var riket inndelt i tolv provinser, styrt av kongens nære slektninger med tittelen "bhre": Kahuripan, Daha, Tumapel, Wengker, Matahun, Wirabhumi, Paguhan, Kabalan, Pawanuan, Lasem, Pajang & Mataram. Senere blir det nevnt at riket besto av fjorten provinser: Daha, Jagaraga, Kabalan, Kahuripan, Keling, Kelinggapura, Kembang Jenar, Matahun, Pajang, Singhapura, Tanjungpura, Tumapel, Wengker & Wirabhumi. Majapahit-herskere av Rajasa-dynastiet. Slektstreet til Rajasa-dynastiet, som styrte statene Singharasi og Majapahit. Bill Bland. Bill Bland (født 28. april 1916 i Ashton-under-Lyne, Lancashire, død 13. mars 2001) var en britisk marxist og optiker som var kjent som en global leder for en bevegelse som støttet Enver Hoxha, den albanske kommunistiske leder. Bland ble utdannet ved Manchester Grammar School. Bland`s far var direktør for et trykkeri, men han mistet jobben under den store økonomiske depresjonen på begynnelsen av 1930-tallet, og Bland måtte forlate skolen i en alder av femten år. Etter et besøk til Sovjetunionen i 1937, flyttet Bland til New Zealand i 1938. Bland returnerte til England i 1950. Han var medlem av Communist Party of Great Britain. Sven Erik Bystrøm. Sven Erik Bystrøm (født 21. januar 1992) er en norsk landeveissyklist fra Haugesund i Rogaland. Som junior var han omtalt som et av Norges største sykkeltalenter. Han er på U23-landslaget i landeveissykling. I 2010 slo han flere av verdens beste juniorer da han vant en etappe i Regio Tour, og i 2011 slo han som førsteårssenior Tour de France-veteranen Michael Rasmussen og flere andre profesjonelle ryttere i det danske rittet Himmerland Rundt. Som den første norske seniordebutant siden Edvald Boasson Hagen tok han i det rittet UCI-poeng, 10 poeng. Leila Berg. Leila Berg (Født 12. november 1917, død 17. april 2012) var en britisk journalist, forfatter av barnebøker og aktivist for barns rettigheter. Berg var tilknyttet Young Communist League. Hennes første jobb som journalist var hos den britiske kommunistiske avisen The Daily Worker som senere ble omdøpt til The Morning Star. Etter å ha arbeidet som journalist under den andre verdenskrig, giftet Berg seg og stiftet familie, og hun begynte å skrive fiksjon for barn. Berg var medlem av Communist Party of Great Britain frem til dette partiet ble avsluttet i 1991. Joe E. Brown. Joe E. Brown (født 28. juli 1891, død 6. juli 1973 i Ohio) var en amerikansk skuespiller og komiker. Brown reiste over store deler av USA sammen med en sirkus-tropp før han begynte med teater og han hadde blant annet flere opptredener på Brodway. På denne tiden arbeidet han også som komiker. Men dette yrket la han etter hvert på hylla da han fikk flere film-roller. Han fikk tidlig en kontrakt med filmstudioet Warner Brothers og spilte inn flere filmer hos dette studioet. I 1937 forlot han Warner Brothers for å arbeide for David Loew. I 1938 spilte han i filmen The Gladiator, en løs filmatisering av Philip Gordon Wylie sin roman som også het Gladiator, som påvirket etableringen av Superman. Han gradvis over til å lage "B" bilder. I 1942 ble Brown's sønn, kaptein Don E. Brown, drept da hans militære fly styrtet i nærheten av Palm Springs i California. Under den andre verdenskrig, brukte Brown mye av sin tid på å underholde de amerikanske troppene. Hans mest kjente rolle i etterkrigstiden var i filmen Some Like It Hot fra 1959. Brown var også å se i flere musikaler og var en idretts-entusiast, både i flere av filmene og på personlig basis. I tillegg var han interessert i hesteveddeløp. Hans Nielsen. Hans Albert Nielsen (født 30. november 1911 i Hamburg, død 11. oktober 1965 i Berlin) var en tysk skuespiller og stemmeskuespiller. Liv. Etter å ha gått i kjøpmannslære tok Nielsen private dramatimer hos Albrecht Schoenhals og Erwin Ziegel. I 1932 fikk han sin scenedebut ved Hamburger Kammerspielen. Opptredner i Augsburg, Kiel, Leipzig, Berlin, München og Düsseldorf fulgte så. Han fikk i 1937 sin spillefilmdebut i produksjonen "Daphne und der Diplomat". I de påfølgende årene opptrådte han i store produksjoner som "Heimat" (sammen med Zarah Leander), "Friedrich Schiller – Triumph eines Genies" (sammen med Horst Caspar) og "Der große König" (sammen med Otto Gebühr). Etter krigen grunnla Nielsen kabaretgruppen "Die Außenseiter" og spilte i revyer av Günter Neumann. Med sin rolle i Helmut Käutners drama "In jenen Tagen" (1947) gjenopptok han sine gamle kinosuksesser. Han spilte høyesterettsjustitiarius sammen med Curt Goetz i hans satire "Hokuspokus", forsvaradvokat i "Gestehen Sie, Dr. Corda", en kommissær i Christopher Lees "Sherlock Holmes und das Halsband des Todes", politisjef i "Scotland Yard jagt Dr. Mabuse" og høyesterettsjustitiarius i Heinz Rühmanns "Jugendrichter". Han spilte med Curd Jürgens og Lilo Pulver i Conrad Ferdinand Meyer-filmatiseringen "Gustav Adolfs Page", som "Don Pedro Alvarez" i Karl May-filmene "Der Schatz der Azteken" og "Die Pyramide des Sonnengottes" videre i Edgar Wallace-filmatiseringen "Das indische Tuch", "Das Phantom von Soho" og "Die Tür mit den sieben Schlössern" – i sistnevnte sågar som toppskurk. Fra 1948 arbeidet Nielsen også utstrakt med dubbing og lånte stemmen sin ut til berømte skuespillerkollegaer skuespillerkolleger som Fred Astaire ("Ein süßer Fratz" og "Daddy Langbein"), Gary Cooper (inkludert "Gegenspionage"), Errol Flynn (inkludert "Robin Hood, König der Vagabunden", "Die Liebesabenteuer des Don Juan" og "Herr des Wilden Westens"), Cary Grant ("Hexenkessel"), Rex Harrison ("Cleopatra"), Phil Silvers ("Es tanzt die Göttin"), David Niven (inkludert "Des Königs Dieb"), Tyrone Power (inkludert "Im Zeichen des Zorro" og "In den Klauen der Borgia"), James Stewart (inludert hans Oscar-vinnende rolle i "Die Nacht vor der Hochzeit" og "Anatomie eines Mordes"), Robert Taylor ("Quo vadis?)", Spencer Tracy ("Malaya") og Orson Welles ("Citizen Kane"). Han spilte også Major Barre i de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssen "Bjørndalstrilogi". På grunn av sitt utseende spilte Nielsen ofte eldre i sine roller, enn det han var i virkeligheten. Hans Nielsen døde i 1965 av leukemi. Nielsen ble 53 år gammel. Han ligger gravlagt i Berlin ved Friedhof Heerstraße i bydelen Westend. Amélie Lundahl. Helga Amélie Lundahl (født 26. mai 1850 i Uleåborg, død 20. august 1914 i Helsingfors) var en finlandssvensk billedkunstner. Hun var familiens ellevte og yngste barn og hennes mor Katarina Charlotta Lundahl født Cajanus døde tre måneder etter fødselen. Lundahls far politimester Abraham Lundahl døde da Lundahl var to år gammel. Familien og slekten Lundahl var kjent som kunstnerlige og Lundahls søster Cecilia var mor til forfatteren Ilmari Kianto. I 1870 flyttet Lundahl til Helsingfors og begynte å studere på den Finske Kunstforeningens tegneskole. Det etterfølgende året fikk hun et stipend som gjorde det mulig for henne å studere kunst i Stockholm 1872–1873. Etter tiden i Stockholm vendte hun tilbake til Helsingfors og Finske Kunstforeningens tegneskole der hun fortsatte sine studier 1874–1876 og arbeidet etterpå som lærer. I 1877 reiste Lundahl til Frankrike etter å ha fått et statlig stipend og ble værende der i tolv år. Hennes mest kjent verk er fra tiden i Frankrike og spesielt fra Bretagne. Lundahl bodde også en tid i Sverige før hun vendte tilbake til Finland i 1889 der hun sommeren samme år var arbeidet i Önningebykolonien på Åland, en svenskfinsk kunstnerkoloni som samlet seg omkring maleren Victor Westerholm. I Önningeby bodde Lundahl på gården Övre Knapans sammen med Ellen Favorin, en annen finsk kunstner. Lundahl var noe eldre enn de andre kunstnerne i kolonien og det er ikke kjent at hun besøkte den flere somre. Amélie Lundahl døde på santorium i Helsingfors i august 1914, trolig av leukemi. Verk. "Bretagnsk flicka med kruka i händerna" (1884) Philadelphia Union. Philadelphia Union er et amerikansk fotballag fra byen Chester i Pennsylvania. Klubben spiller i Major League Soccer Lokasjonsbaserte sosiale nettverk. Lokasjonsbaserte sosiale nettverk eller geososiale nettverk er en type sosiale nettverk som benytter geo-tagging og geokoding i grensesnittet mellom medlemmer/brukere. Historie. Nettstedet EBay lanserte en såkalt sosial API i 2000. «Places»-egenskapen til Facebook-nettverket, ble lansert i august 2010. Metamodernisme. Uttrykket Metamodernisme brukes for å fange en nylig kulturell utvikling som later til å komme som en reaksjon til postmodernismen. Metamodernisten er i konstant bevegelse mellom modernitetens fremtidsoptimisme og postmodernismens kynisme. Mens postmodernisten gjerne bare satte i fra hverandre ting, setter metamodernisten like mye ting sammen igjen, som vedkommende setter de i fra hverandre. I praksis er utslaget ofte nærmest romantisk, kanskje sentimentalt. I likhet med postmodernisten vet nemlig metamodernisten at verden ikke kan reddes, men i motsetning til postmodernisten, ser metamodernisten fremdeles et håp, og forsøker, tross alt. Trekk av dette i pop-kulturen ser man for eksempel i James Bond-filmen Casino Royale hvor hovedpersonen settes i fra hverandre i den forstand til at det stilles spørsmål til muligheten for at et slikt menneske kan finnes. I motsetning til 90-tallets filmer fører imidlertid ikke dette til at man gjerne tar hele skrittet ut og gjør ham til et todimensjonalt ikon, istedet rekonstrueres figuren. James Bond blir gjort følsom, menneskelig, ja -- realistisk. Et annet tegn på denne kulturelle utviklingen finnes i tilbakevendelsen av den britiske TV-seriefiguren Doctor Who som i et romskip formet som en telefonboks reiser rundt i verdensrommet og ordner opp i all slags problemer. Mens TV ble mer og mer postmodernistisk, for eksempel med ironiske Seinfeld, overlevde ikke noe så uskyldig og oppriktig som Doctor Who. Siden seriens gjenopptakelse i 2005 har den imidlertid blitt mer populær enn noensinne før, selv i USA hvor den i utgangspunktet ikke var kjent. Også blogging kan ses på som et metamodernistisk fenomen. Grunnlaget for all blogging, internett, sørger for at hver blogger bare er en dråpe i havet. Avstanden til tanken om at det man skriver ikke er særlig mye verd, og at ingen kommer til å bry seg er kort; likevel finnes det enorme mengder blogger på nettet hvor folk ikke bare, på tross av det nevnte, velger å åpne hjertet sitt, men som også blir lest. I norsk samtidslitteratur kan man trekke frem Karl Ove Knausgård som en klart metamodernistisk forfatter. I Min kamp går han for eksempel postmodernistisk nok med på at alt som kan sies også kan motsies, at faste sannheter med andre ord ikke finnes, men uten at det stopper ham fra å la ærligheten være prosjektets hjerte. Et annet eksempel er Tore Renberg som forsøker å fortsette den realistiske litterære tradisjonen på tross av at han er kjent med det moderne prosjekts problematikk, og i sjette bind av Min kamp fortelles det forøvrig også riktignok om hvordan nettopp disse to forfatterne en jul på 90-tallet hadde fått en annonse inn i Dagbladet hvor de hadde skrevet, "De nye sentimentalistene ønsker det norske folk en god jul og et riktig godt nytt år," der nysentimentalist slettes ikke er noen dårlig beskrivelse av en metamodernist. Metamodernismen kan også knyttes til den såkalte alvorsgenerasjonen, og hipster-kultur. Kaylee DeFer. Kaylee DeFer (født 23. september 1986) er en amerikansk skuespiller. Hun spiller Hillary Gold i tv-serien The War at Home. Anita Barone. Anita Barone (født 25. september 1964) er en amerikansk skuespiller. Hun spiller blant annet i tv-serien The War at Home der hun spiller Vicky Gold som er gift med Dave Gold (Michael Rapaport). Geokoding. Geokoding er prosessen med å omdanne geografiske data som f.eks. gateadresser og postnummer til geografiske koordinater. Disse koordinatene kan deretter benyttes i geografiske informasjonssystemer eller benyttes i digitale fotografier gjennom geotagging. Bruksområde. Slike koordinater kan mates inn i grensesnittet til lokasjonsbaserte sosiale nettverk, som blant annet kan sammenligne med koordinater til andre medlemmer av nettverket. Sito Pons. Sito Pons (født 9. november 1959 i Barcelona, Spania) er en profesjonell spank motorsykkelkjører. Han deltok på World Championship med en motorsykkel av merket honda i 1988 og 1989. Han grunnla sitt eget lag av motorsykkel-kjørere, men han ble tvunget til å oppløse dette laget kort tid før 2006-sesongen på grunn av manglende økonomisk støtte. Sito Pons var tilbake på profesjonelt under motorsykkel-racet i 2010 under Moto2-mesterskapet. I 1990 ble Pons tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for sport for hans mange prestasjoner innenfor spansk idrett. Clancy Brown. Clancy Brown (født 5. januar 1959 i Urbana, Ohio) er en amerikansk skuespiller. Brown er kjent for hans langvarige rolle på TV-serien "Spongebob Squarepants", for rollen som Byron Hadley i den prisbelønte filmen The Shawshank Redemption, som karakteren Justin Crowe i HBO's kritikerroste TV-serien Carnivale, som sersjant Zim i Starship Troopers, samt for hans rolle som Kurgan i kultklassikeren Highlander. Han portretterte Lex Luthor i Superman: The Animated Series. Brown ble uteksaminert fra St. Albans School i Washington, DC, og ble tildelt et stipend til Northwestern University, hvor han ble medlem av Sigma Chi Fraternity. Han ble inspirert til å bli skuespiller av en nabo som viste ham Shakespeares verker. Brown spilte i flere uavhengige filmer, blant annet i The Burrowers fra 2008, som ble vist frem på Toronto Film Festival samme året, og som ble utgitt i USA på DVD i april 2009. George Washington Vanderbilt II. George Washington Vanderbilt II (født 14. november 1862, død 6. mars 1914) var medlem av den prominente amerikanske Vanderbilt-familien, som hadde samlet seg en stor formue gjennom dampbåter, jernbane og ulike bedrifter. George var den fjerde sønn og yngste barnet til William Henry Vanderbilt (1821–1885) og hans kone Maria Louisa Kissam, var George II som var oppkalt etter hans fars yngre bror, George Washington Vanderbilt, tredje sønn av familien grunnlegger, Cornelius Vanderbilt (1794–1877) og Sophia Johnson, som hadde dødd bare 25 år gammel av tuberkulose som han hadde blitt smittet av under hans tjeneste i borgerkrigen. George II sies å ha vært sin fars favoritt og farens trofaste følgesvenn gjennom mange år. Bekjente av familien beskrev George som slank, mørkhåret, og med en heller blek hudfarge. Sjenert og innadvendt, og med interesser for filosofi, litteratur og historiene bak maleriene i familiens store kunstgalleri. I tillegg til hyppige besøk til Paris i Frankrike, der flere av Vanderbilt-familiens slektninger hadde et hjem, reiste George mye over store deler av verden, og snakket flytende på åtte fremmede språk. Store deler av Vanderbilt sine finanser ble hovedsakelig drevet av George`s eldre søsken og han hadde derfor mer tid til sine intellektuelle interesser. I 1880-årene, besøkte George det vestlige Nord-Carolina sammen med sin mor. En reise hit i 1888, da han var 26 år gammel bestemte George seg for å bygge et landsted her. I 1889 kjøpte han en tomt i nærheten av Asheville, North Carolina og begynte byggingen av Biltmore Estate. Han fortsatte å kjøpe jord frem til boet etter hvert omfattet rundt 591 kvadratkilometer. Det ville ha tatt en uke å ri på hesteryggen rundt hele denne eiendommen. Bygningene på denne tomten ble designet av den berømte arkitekten Richard Morris Hunt. Julaften 1895, åpnet George dørene for den første familie-feiringen på dette landsstedet. Som en kunst-kjenner og samler, fylte George sitt herskapshus med orientalske tepper, tapeter, antikviteter og kunstverk, samt et sjakkspill som skal ha tilhørt Napoleon Bonaparte. Den 1. juni 1898, giftet George W. Vanderbilt seg med Edith Stuyvesant Dresser (1873–1958) i en katedral i Paris, Frankrike. De hadde en datter, Cornelia Stuyvesant Vanderbilt (1900–1976), sammen. George og hans kone Edith var opprinnelig booket som passasjerer på skipet RMS Titanic, men de endret deres reiseplaner kort tid før avreise og ankomst i New York. Det var for sent å stoppe bagasjen som de hadde planlagt å ta med seg ombord på dette skipet og videre til New York og dette gikk tapt da Titanic kolliderte med et isfjell og sank i Atlanterhavet, den 15. april 1912. George døde av et hjerteinfarkt i Washington, DC etter en blindtarmoperasjon. Han ble gravlagt i Vanderbilt-familien sitt mausoleet på Moravian Cemetery i New Dorp på Staten Island i New York. Etter hans død, solgte George's enke en del av mannens eiendom til USA Forest Service. Edith Dresser Vanderbilt giftet seg senere med Peter Goelet Gerry (1879–1957), en amerikansk senator fra Rhode Island. Cornelia Stuyvesant Vanderbilt (George og Edith Vanderbilt's eneste barn) giftet seg med en britisk aristokrat ved navn John F. A. Cecil, en etterkommer av William Cecil i 1924. Hennes sønner, George og William, arvet etter hvert eiendommen, men valgte senere å selge store deler av disse eiendommene. Robert DeBlieux. Robert DeBlieux (født 26. januar 1933, død 31. januar 2010), var en historiker, maler, forfatter, forretningsmann og en tidligere demokratisk borgermester i Natchitoches, den eldste byen i den amerikanske delstaten Louisiana. I 1956 mottok DeBlieux en bachelorgrad i kunst og historie fra Northwestern State University (som da het Northwestern State College) i Natchitoches. DeBlieux tjenestegjorde i det amerikanske militæret fra 1956 til 1958, og var stasjonert i Vest-Tyskland. I 1960 fikk han grad i Master of Science i rådgivning og psykologi fra Louisiana State University som ligger i Baton Rouge. På begynnelsen av 1960-tallet, ble DeBlieux ansatt på kriminalomsorgens kontoret til domstolen Natchitoches Parish Juvenile. Fra 1965 til 1976 var han selvstendig næringsdrivende og hadde en virksomhet innenfor detaljhandelen. I 1976 ble DeBlieux valgt til ordfører for å etterfølge W. Ray Scott, som hadde hatt denne posisjonen i de foregående seksten årene. DeBlieux ble beseiret under gjenvalget som ordfører i 1980 av demokraten Joe Sampite som var innsatt som ordfører frem til 2000. DeBlieux var medlem av Natchitoches Christmas Festival Committee, en stor begivenhet i det sentrale Louisiana som avholdes på den første lørdagen i desember, og trekker titusener av besøkende til denne kommunen. DeBlieux døde plutselig av en hjerneblødning i januar 2010 på et medisinsk senter bare fem dager etter hans 77nde bursdag. Mohammad-Reza Ali-Zamani. Mohammad-Reza Ali-Zamani (født cirka 1972, død 28. januar 2010) var en iransk aktivist og menneskerettighetsforkjemper. Ali-Zamani tilhørte en monarkistisk gruppe og deltok i demonstrasjonene etter presidentvalget i Iran i juni 2009. Han skal ha distribuert CDer og annen propaganda mot det iranske regimet, samt spredd romanen "Sataniske vers". Han ble arrestert, anklaget for å være en «fiende av Allah» og for å ha tilhørt en væpnet gruppe som ville styrte den iranske regjeringen. Ali-Zamani ble i oktober 2009 dømt til døden, som den første av demonstrantene. Dødsdommen ble fullbyrdet ved hengning i januar 2010. Bryan Brown. Bryan Brown (Født 23. juni 1947 i Sydney) er en australsk skuespiller. Brown vokste opp i sør-vestlige Sydney i forstaden Bankstownog han dro til England i 1964 der han hadde enkelte små roller på forskjellige teater-produksjoner. Han returnerte til Australia og ble medlem av Genesian Theatre, Sydney. Han dukket opp i regissør Colleen Cliffords produksjon av "A Man for All Seasons", før han ble medlem av Queensland Theatre Company. Brown gjorde skuespiller-debut på australske kinoer i 1977 med en liten rolle i filmen "The Love Letters from Teralba Road" og han dukket opp i flere australske filmer de to neste årene. I 1980 ble Brown kjent for et internasjonalt publikum for hans rolle i Breaker Morant. Mens han fremdeles hadde roller i flere australske produksjoner, dukket Brown også opp i den amerikanske TV mini-serien A Town Like Alice fra 1981, som hadde stor popularitet i USA. Han er best kjent for det amerikanske TV-publikum for hans Golden Globe og Emmy Award-nominerte rolle som Luke O'Neil i The Thorn Birds fra 1983. Han spilte i flere internasjonale produksjoner, inkludert Tai-Pan der han spilte Joan Chen og i filmen Cocktail der blant andre Tom Cruise var med. Han er en av de få australske skuespillerne som jevnlig spiller australske karakterer, og dermed har han beholdt hans australske aksent. Brown kan også snakke med en irsk aksent og har opptrådt i flere britiske TV-reklamer. I juni 2005 ble Brown nominert til medlem av Order of Australia «for hans tjenester til samfunnet gjennom en rekke veldedige organisasjoner». Brown ble introdusert til hans fremtidige kone Rachel Ward for første gang på settet til TV-miniserien The Thorn Birds i 1983. De giftet seg noen måneder etter filmingen. De fikk tre barn sammen: Rosie, Matilda og Joe. Brown er en sterk tilhenger av australsk republikanisme. Liste over land etter antall mann under våpen. Land etter antall aktivt militært personell (2009) Liste over verdens land etter antall mann under våpen er en liste som rangerer land alfabetisk og etter antallet væpnede mann, inkludert reservestyrker som kan bistå svekket aktivt personell og/eller paramilitære. Listen inkluderer både mannlige og kvinnelige styrker, dersom ikke annet er spesifisert i fotnotene lenger nede. Betegnelsen «land» brukes i denne sammenheng om stater som utøver suverenitet eller har begrenset anerkjennelse. Liste. Disse tallene er omtrentlige ettersom militære styrker over hele verden stadig endrer størrelse. Mange av de 178 landene som er oppført her, og særlig de med høyest antall soldater totalt, slik som Nord- og Sør-Korea og Vietnam, har et betydelig antall paramilitære, sivile og politimenn i sine reservestyrker. Enkelte land, slik som Italia og Japan, har kun frivillige i sine væpnede styrker, mens andre land som Island og Panama har ingen nasjonale hærer, men kun en paramilitær styrke. "Dette er en ufullstendig liste som kanskje aldri vil kunne tilfredsstille spesielle krav for fullstendighet. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den med troverdige kilder." Litteratur. Mann Militært personell Antonio González de Balcarce. Antonio González de Balcarce (født 24. juni 1774 i Buenos Aires, død 15. august 1819) var en argentinsk militær kommandant på begynnelsen av det 19. århundre. González sluttet seg til argentinske væpnede styrker som kadett i 1788. Under kampene for Montevideo i 1807, ble han tatt til fange av de britiske styrkene og han ble tatt med tilbake til England som en krigsfange. Etter løslatelsen fra britisk fangenskap, kjempet han i Spania mot keiser Napoleon. Da han kom tilbake til Buenos Aires, deltok han i mai revolusjonen i 1810. Deretter ble González kåret til sjef for den militære kampanjen for de uavhengige styrkene til visekongedømmet i Peru, hvor han vant slaget ved Suipacha den 7. november 1810, dette var den første seieren over den spanske kongelige styrkene. Til slutt ble han kalt tilbake og ble guvernør i provinsen Buenos Aires i 1813. I 1816 tjenestegjorde han som øverste leder for De forente provinser av Río de la Plata ad Interim. González ble utnevnt til majorgeneral over de væpnede styrkene under administrasjonen til Juan Martín de Pueyrredón. Ifølge historikeren William Denslow, var Antonio Balcarce medlem av den kjente Frimurerlosjen Lautaro. Han døde etter mange års skrantende helse i Buenos Aires i 1819. Konstnärsförbundet. Konstnärsförbundet var en sammenslutning av svenske kunstnere som ble dannet i 1886 i opposisjon mot Kungliga Konstakademien. De krevde reformer av akademiets organisasjon, undervisning og utstillingsvirksomhet. Forbundets to utstillinger "Från Seinens strand" og "Opponenternas utställning" betegnes som gjennombruddet for det franskinspirerte friluftsmaleriet innen svensk kunst. Noen av de mest betydningsfulle medlemmene var Nils Kreuger, Karl Nordström, Richard Bergh, J.A.G. Acke, Per Ekström, Gustaf Fjaestad, Eugène Jansson, Ernst Josephson, Björn Ahlgrensson, Eva Bonnier, Carl Larsson, Axel Sjöberg, Carl Wilhelmson, Christian Eriksson, Hanna og Georg Pauli. Konstnärsförbundet opphørte å eksistere i 1920. Hanna Pauli. Hanna Pauli med sine barn, foto fra 1899. Hanna Pauli (født "Hirsch" 13. januar 1864 i Stockholm, død 29. desember 1940 i Solna) var en svensk kunstner. Pauli studerte først ved Konstakademien, deretter i Paris. Hanna Pauli giftet seg i 1887 med Georg Pauli, som var maler, tegner, skulptør, etser og forfatter. Barn og familie opptok deretter mye av hennes tid, og hjemmet ble en samlingsplass for mange av tidens kulturpersonligheter. Hun malte hovedsakelig intime interiører og psykologisk inntrengende portretter, og inntar en spesiell plass i svensk kunsthistorie med blant annet noen finstemte gruppeportretter, for eksempel "Vännerna" med Ellen Key, som i skinnet av en fotogenlampe leser høyt fra en bok for sine nærmeste venner, malt 1900-1907. Andre fremstående verk er "Venny Soldan" (1887), "Verner von Heidenstam" (1893) og et portrett av mannen Georg, "en face". I 1905 bygde Hanna og Georg Pauli Villa Pauli i Storängen i Nacka, tegnet av Albin Brag. Der hadde de hvert sitt atelier, og der levde og arbeidet de resten av livet. Hanna Pauli har fått en gate oppkalt etter seg, i Fruängen i det sydvestlige Stockholm. Mange av gatene i områdene har fått navn etter fargerike kvinner som var aktive i første halvdel av 1900-tallet. Sammen med mannen Georg Pauli donerte hun betydelige kunstverk til Jönköpings läns museum. Hanna Pauli er representert på Nasjonalgalleriet i Oslo med eventyrmotivet «Prinsessen»; hun er også representert i Nationalmuseum og i Bonnierska Porträttsamlingen i Stockholm. Diamond League 2011. Diamond League 2011 var den andre sesongen med Diamond League, og var en serie over 14 friidrettskonkurranser som startet 6. mai og avsluttes 16. september. Det ble kåret vinnere i 16 øvelser for kvinner, og 16 for menn. Regler. Hver arrangør inviterte deltakere til hver distanse; vanligvis 8 på de korte løpsøvelsene og de tekniske øvelsene, flere i lengre løp, på 100 m og i høydehopp eller stavhopp. Seier i ett stevne ga 4 poeng, 2. plass 2 poeng og 3. plass 1 poeng. Det var doble poeng i det siste stevnet, og utøvere som ikke stilte opp i det siste stevnet ble ikke regnet som sammenlagtvinnere. 100 m. Usain Bolt ankommer Diamond League, Bislet Games 2011 1500 m. Løpene i Eugene og Oslo gikk over 1609 m (en engelsk mil) 110 m hekk. Aries Merritt, vinner av 110 m hekk, Bislett Games 2011 Høyde. Jesse Williams vant høyde i Diamond League 2011. Lengde. Michael Watt vant lengdekonkurransen i Diamond League 2011. Spyd. Tero Pitkämäki under Bislett Games 2011 3000 m/5000 m. a> minneløp under Bislett Games 2011 De to lengste distansene ble slått sammen. Kulestøt. Gong Lijiao under Diamond League, Bislet Games 2011 Diskos. Sandra Perković ble først utropt som vinner av de to første stevnene i Shanghai og Roma, men hadde positiv dopingprøve under begge stevnene, og deltok ikke mens hennes sak ble behandlet videre. Hennes resultater ble også fjernet fra sammenlagtlisten. Kilder. 2011 Slaget om Frederiksstad. Slaget om Frederiksstad var det siste større slaget i den første slesvigske krig. Etter Slaget på Isted Hede trakk de slesvig-holstenske opprørerne seg tilbake til Holstein. Herfra angrep de flere ganger danskene med formålet å trekke de danske troppene ned til Holstein (som var et tysk len) og dermed dra de tyske statene inn igjen i den første slesvigske krig. Den 29. september 1850 klokken 08.30 innledet de tyske slesvig-holstenere et større bombardement av Frederiksstad, som var befestet av danske tropper. Etter 5 dagers beskytning av den 1600 mann store danske hær under Hans Helgesens kommando, gikk de tyske slesvig-holstenerne den 4. oktober 1850 med 5000 mann til angrep. Kampen varte hele natten, men om morgenen måtte slesvig-holstenerne trekke seg tilbake. Under bombardementet ble det meste av byen skutt i brann. Både rådhuset og remonstrantkirken ble ødelagt under bombardementet. Ved den lutherske kirke i Frederiksstad er det reist et granittmonument for de 53 danske soldater, som falt under bombarderingen av Frederiksstad i oktober 1850. Frederiksstads danske skole er oppkalt etter Hans Helgesen. Eksterne lenker. Frederiksstad, Stormen på Odyssevs' blikk. "Odyssevs' blikk" (gresk: Το βλέμμα του Οδυσσέα – "To Vlemma tou Odyssea") er en gresk spillefilm fra 1995. Den er regissert av Theo Angelopoulos, og hovedrollen spilles av Harvey Keitel. Filmen er filmatisk og estetisk spesiell, mye fordi manus er av særdeles metaforisk, allegorisk karakter. Hovedpersonen, spilt av Keitel, er en gresk filmprodusent som vender hjem etter 35 år i USA. Han legger ut på en episk reise gjennom et krigsherjet Balkan til Hellas for å lete etter tre tapte filmruller av Manakis-brødrene, pionerer innen fotografi og film som introduserte filmen til Balkans på begynnelsen av 1900-tallet. Reisen får minner fra hans egen fortid til å virvle opp. Men man vet aldri hva som er virkelig og hva som er uvirkelig. Letingen etter filmrullene fungerer også som en metafor for en søken etter den felles historien til landene på Balkan. Under innspillingen døde skuespilleren Gian Maria Volonté. Han ble erstattet av Erland Josephson. Svenska konstnärsförbundet. Svenska konstnärsförbundet (forkortes SK) er en interesseorganisasjon for kunstnere. Den ble dannet i 1975. De virker innenfor kategoriene billedkunst, kunsthåndverk, skulptur, illustrasjon, grafikk, foto- og videokunst samt metall- og tekstilkunst. SK er et riksforbund med forbundskontoret i Göteborg og er inndelt i fire regioner (øst, vest, syd og nord) med egne styrer og virksomheter. Moulaye Ould Mohamed Laghdaf. Moulaye Ould Mohamed Laghdaf (Født i 1957 i Nema) har vært statsminister i Mauritania siden august 2008. Laghdaf er utdannet ingeniør og er medlem av tajakant-stammen. Laghdaf ble utnevnt til ambassadør for Mauritania i Belgia og EU i 2006 før han ble utnevnt til statsminister av militærjuntaens leder Mohamed Ould Abdel Aziz den 14. august 2008. Hans utnevnelse til statsminister kom som følge av et militært statskupp tidligere den samme måneden. Laghdaf var allerede ansett som nært forbundet med Abdel Aziz før utnevnelsen til statsminister. Rødovre Mighty Bulls. Rødovre Mighty Bulls er en dansk ishockey klubb fra Rødovre som spiller i danske Superisligaen. Klubbens trener er tidligere Rødovre-spilleren Magnus Sundquist. Klubben spiller sine hjemmekamper i Rødovre Skating Arena hvor det er plass til 3600 tilskuere. RMB har (sammen med foreldre klubben RSIK) vant det danske mesterskapet seks ganger: i 1978, 1983, 1985, 1986, 1990 og etter 1999, og i 2007 den danske cupen vinnere etter en seier over Odense i finalen. Leon Kruczkowski. Leon Kruczkowski (født 28. mars 1900 i Kraków, Polen, død i 1962) var en polsk forfatter og en fremtredende skikkelse i den polske kulturen like etter den andre verdenskrig. Kruczkowski skrev flere bøker og teaterstykker og hans mest kjente verk er dramaet "Niemcy" (tyskerne) ble skrevet i 1949. Kruczkowski var en venstreorientert aktivist før den andre verdenskrig og han tilbrakte store deler av den andre verdenskrig i forskjellige tyske fangeleire. Etter krigen ble Kruczkowski en kommunistisk aktivist i hjemlandet. Mellom 1945 og 1948 var han viseminister for kultur og kunst. Han skal ha hatt betydelig innflytelse på etterkrigstidens polske kultur-politikk. Mens han fullførte sin utdannelse i kjemi og teknologi. Kruczkowski utgav sine aller første dikt-samlinger i eller rundt 1918 og 1919. Kruczkowski flyttet til Schlesien hvor han publiserte flere dikt-samlinger og hans første roman med tittelen Kordian i Cham i 1932. Kruczkowski første teatralske drama ble publisert i 1935. Han skrev også venstreorienterte essays som ble publisert i blader, aviser og i brosjyrer. Etter den tyske invasjonen av Polen, hvor han kjempet i den polske hæren som offiser, ble han arrestert og tilbrakte store deler av den andre verdenskrigen i en tysk fangeleir hvor han var en lærerik og kulturell aktivist, blant annet organiserte han et teater. To av hans romaner, som ikke ble helt ferdige før den tyske invasjonen, gikk tapt under krigen. Etter den andre verdenskrig vendte Kruczkowski tilbake til sin litterære karriere og nå skrev han mest oppsetninger på teater. Hans drama Odwet fra 1948 ble generelt godt mottatt av både publikum og kritikere, men det var hans verk Niemcy (tyskerne) som ble vist på teater året etter, som gjorde at han fikk stor internasjonal anerkjennelse. Dette verket ble oversatt til fjorten språk og tar opp spørsmålet om Tysklands moralske ansvar for den andre verdenskrig. Kruczkowski ble også en politisk aktivist og politiker etter den andre verdenskrig. I årene 1945-1948 var han Polens viseminister for kultur og kunst. Kruczkowski ble dekorert med flere utmerkelser, blant disse er Den internasjonale Lenin-prisen for å styrke fred mellom mennesker av forskjellige nasjoner og kulturer. Superisligaen. Superisligaen er navnet på den øverste danske serien i ishockey. Den er også kjent som "Eliteserien" og "AL-Bank Ligaen". Navnet AL-Bank Ligaen er midlertidig og oppkalt etter sponsoren Arbejdernes Landsbank. Tidligere var Superisligaen sponset av Danske Spil og kalt "Oddset Ligaen". Lagene er stort sett halvprofesjonelle. Poengsystem. Hvis kampene etter ordinær spilletid (3 x 20 minutter) står uavgjort, spilles det 10 minutter ekstra eller til første mål, såkalt «sudden death». Under tidsutvidelsen må begge lag spilte med en mann mindre på isen. Hvis det ikke scores mål etter 10 minutter, avgjøres kampen med straffeslagkonkurranse. DS «Avanti» (1910). DS «Avanti» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1910 med byggenummer 62. Hun ble levert til reder A. Chr. Hein & Søn i mars 1910. Videresolgt til J. B. Stang året etter, i mars 1911, og omdøpt til DS «Stafet» Skipet ble solgt videre senere samme år til Hamburg-Amerikanische Packetfahrt-AG (HAPAG), Hamburg, og fikk navnet «Ereko». Arash Rahmanipour. Arash Rahmanipour (født i 1990, død 28. januar 2010) var en av to personer som ble hengt tidlig i 2010 av det iranske regimet etter å ha blitt dømt til døden for å ha ført krig mot Allah og for deres angivelige forsøk på å styrte den islamske regimet i Iran. Noen regjeringskontrollerte medier hadde opprinnelig påstått at en av grunnene bak henrettelsen av Arash Rahmanipour var på grunn av hans deltakelse under protestene som følge av presidentvalget. Henrettelsen av Rahmanipour fant sted torsdag 28. januar 2010 like før daggry. Den andre henrettede fangen var menneskerettighetsaktivist og demokrati-forkjemper Mohammad-Reza Ali-Zamani. Det islamske regimet i Iran har i ettertid hevdet at de to henrettede var medlemmer av en politisk protest-gruppe som arbeidet med å velte den iranske regjeringen. Det islamske regimet i Iran annonserte tidlig i 2010 at ni andre personer var dømt til døden, som "fiender av Allah". Denne kunngjøringen kom samtidig med et varsel om større offentlig overvåkning av opposisjon og supportere av den politiske opposisjon i Iran. Ifølge den amerikanske avisen Washington Post ble de to mennene arrestert kort tid før presidentvalget i juni 2009, fordi de protesterte over legitimiteten til dette valget. Iranske myndigheter hevdet etter arrestasjonen at den politiske opposisjonen i landet står i ledtog med forskjellige voldelige væpnede grupperinger i et utenlandsk-støttet komplott om å styrte det islamske styresettet i Iran. Ifølge flere offentlige tjenestemenn av regimet ble disse to henrettet i forbindelse med opposisjonelle sin protester etter valget i juni. Men Rahmanipour`s advokat Nasrin Sotoudeh benektet påstandene om at klienten hennes hadde noe som helst å gjøre med de iranske protestene på denne tiden. Rahmanipour`s far fordømte henrettelsen av hans sønn som ekstremt urettferdig. Han kalte sønn sin for en martyr. Ifølge en rapport på det engelskspråklige nyhetskanalen Al Jazeera International nektet faren hans å akseptere kondolanser over hans sønns henrettelse, bare gratulasjoner, ettersom han anså at sønnen hadde dødd som en martyr fordi han hadde kjempet for det iranske demokratiet. Heroes and Villains. «Heroes and Villains» er en sang med The Beach Boys, skrevet av bandets leder Brian Wilson sammen med tekstforfatteren Van Dyke Parks. Sangen var opprinnelig ment som det sentrale stykket på det uutgitte albumet "SMiLE". Versjonen som ble utgitt som singel sommeren 1967 er en redigert versjon med deler av sangen spilt inn etter at "SMiLE"-prosjektet var skrinlagt. Singelversjonen av «Heroes and Villains» er det første sporet på albumet "Smiley Smile". I 2004 spilte Brian Wilson inn en versjon for albumet "Brian Wilson Presents SMiLE". Denne nyinnspilte versjonen regnes for å være nær identisk med den originale "SMiLE"-versjonen. Singelen kom på 12. plass på Billboard Hot 100 i USA. Bakgrunn. Tidlig i 1966 fikk Brian Wilson anlagt en sandkasse i sin stue, som han så satte et piano oppi og satt der og komponerte det meste av musikken som var tenkt til "SMiLE". «Heroes and Villains» var muligens den første sangen Wilson og Van Dyke Parks komponerte sammen, og i følge Parks kom åpningslinjene av teksten nesten av seg selv mens han hørte Wilson spille sangen på piano. Det ble laget flere korte seksjoner av sangens hovedtema, og flere av disse ble senere spilt inn. Flere temaer fra sangen dukker opp i andre sanger Wilson og Parks skrev for "Smile". Det antas at sangen var den første "SMiLE"-sangen som ble skrevet, selv om «I'm in Great Shape» og «Barnyard» kan ha blitt skrevet på omtrent samme tid. «Good Vibrations», som ble skrevet under og rett etter innspillingene av albumet "Pet Sounds", var opprinnelig ikke ment å være med på "SMiLE". Teksten er et godt eksempel på Parks lek med ord og hans sans for ordspill, og sammen med sangene «Surf's Up» og «Cabinessence» er dette den mest komplekse og ambisiøse The Beach Boys-sangen tekstmessig. Sangen gjennomgikk en lang prosess med innspillinger og redigeringer før denne versjonen ble utgitt. Minst ett kjent segment ble tatt vekk, den såkalte «Cantina» seksjonen. En versjon med dette segmentet lagt inn finnes som bonusspor på nyutgivelsen av "Smiley Smile" fra 1990. Carl Wilson la ofte inn tekstlinjen «Bicycle rider, see, see what you've done, done to the church of the American indian», et av temaene som var ment for sangen «Do You Like Worms?», under konsertfremføringer av «Heroes and Villains» som en slags hyllest til broren Brian og de uutgitte sangene fra "SMiLE". Personell. Den uutgitte "SMiLE"-versjonen Singel- og "Smiley Smile"-versjonen "Brian Wilson Presents SMiLE"-versjonen fra 2004 Bolesław Wieniawa-Długoszowski. Bolesław Wieniawa-Długoszowski (født 22. juli 1881 i Maksymówka, i Polen, død 1. juli 1942) var en polsk general, politiker, poet og diplomat, samt president i Republikken Polen for bare en enkelt dag i 1939. Boleslaw var sønn av den polske adelsmannen Bolesław Długoszowski og hans kone Josephine Struszkiewicz. Han studerte medisin ved Jan Kazimierz Universitetet i Lwow. Etter studiene flyttet han til Berlin hvor han tilbrakte et år ved det prestisjetunge Berlin Academy of Arts. Etter å ha blitt uteksaminert fra denne skolen flyttet Długoszowski til Paris, hvor han begynte å arbeide som privat lege, og han ble kjent som en av de beste legene i byen. I 1914 flyttet Boleslaw til Kraków der han ble medlem av First Cadre Company, som kjempet på den østerriksk-ungarske side mot Russland under den første verdenskrig. I oktober 1914 ble Długoszowski valgt til sjef for en tropp i Pulk Ułanów Legionów Polskich. Under de mange harde kampene i 1914 og 1915 ble Długoszowski forfremmet til løytnant, og etter krigen ble han tildelt V-Klasse Virtuti Militari. I august 1915 flyttet han til Warszawa. I 1918, mens han var på et oppdrag i Russland, ble Boleslaw arrestert av det sovjetiske politiet som medlem av en fiendtlig polsk militær organisasjon. Boleslaw ble løslatt etter flere måneder i sovjetisk fangenskap. Etter den første verdenskrig var over ble Boleslaw tildelt flere internasjonale medaljer og utmerkelser. Blant disse er Legion d'honneur og Cross of Valor. I november 1921 ble Boleslaw utnevnt til Polens militærattaché og ble i denne posisjonen sendt til București i Romania. Han ble assosiert med å stå bak den polsk-rumenske konvensjonen som ble undertegnet av disse to landene i 1922. I 1931 ble han forfremmet av Polens daværende president Ignacy Mościcki til brigadegeneral. I 1932 ble Długoszowski kommandant for en kavaleridivisjon og i 1938 ble han forfremmet til general-major. Fra 1938 til 13. juni 1940 var Boleslaw Polens ambassadør til Italia. Etter kapitulasjonen til Frankrike under andre verdenskrig emigrerte Boleslaw til Lisboa, og kort tid senere flyttet han til New York i USA. Boleslaw døde i juli 1942, da han var 61 år gammel. De nøyaktige detaljer rundt hans dødsfall er fremdeles gjenstand for omfattende debatt og konspirasjonsteorier blant historikere. Slaget ved Lottorp. Slaget ved Lottorp, også "Kampen ved Lottorp", var et slag i den første slesvigske krig (-). Etter Slaget på Isted Hede i juli 1850 trakk de tyske slesvig-holstenere seg tilbake bak festningen i Rendsborg, men i området mellom de to frontlinjer utspant det seg en rekke mindre kamper. En av disse var kampen om landsbyen Lottorp litt sør for Slesvig by, hvor de danske forposter den 24. november 1850 kl. 3.30 ble angrepet av tyskerne. Formålet var å trekke de danske tropper ned til Holstein (som var et tysk len) og dermed dra de tyske statene inn i den første slesvigske krig igjen. Landsbyens danske forsvar var sterkt mannskapsmessig i undertall, da opprørerne angrep med to kompanier fra sør og vest. Men like etter angrepet ble en 50 mann forsterkning sendt fra landsbyen Over Selk. Danskene innledet et motangrep imot tyskerne i byen. Tyskerne hadde satt fyr på byens gårder og danskene trengte inn i den nå brennende landsbyen. Foruden Slaget ved Lottorp hadde det siden Isted vært en rekke mindre kamper i området mellom de to frontlinjer (nord for Rendsborg og øst for Eckernförde). Seinere i måneden angrep opprørerne Frederiksstad. Lottorp Norwegian Open Research Archives. Norwegian Open Research Archives, bedre kjent under akronymet NORA er en nasjonal søketjeneste på internett som tilbyr tilgang til forskningsresultater, tidsskrifter og publikasjoner tilknyttet høyere utdanning i Norge. NORA startet opp i 2004 som et samarbeid mellom universitetsbibliotekene ved UiO, UiB, NTNU og UiT. NORA ble i 2005 finansiert av, og siden 2008 har Kunnskapsdepartementet støttet prosjektet. Prosjektet har til hensikt å være et samarbeid mellom alle universiteter og høgskoler i Norge, den såkalte "UH-sektoren". Arthur Laurents. Arthur Laurents (født 14. juli 1917 i Brooklyn, New York, død 5. mai 2011 i New York by) var en amerikansk forfatter, dramatiker og manusforfatter. Hans mest kjente verk er teksten til musikalen "West Side Story". Wat Buddhapadipa. Wat Buddhapadipa eller Buddhapadipatempelet, er et Thai-buddhistisk tempel i bydelen Wimbledon i London. Tempelet tilhører retningen theravāda. Det var det første buddhistiske tempel som ble bygd i Storbritannia, og det eneste thai-buddhistiske tempel som er bygd i Europa. Tempelet huser munker og nonner, men besøkende av andre trosretninger er velkommen til å besøke tempelet så lenge som de behandler stedet og tempelet med respekt. Tempelet ble oppført av "London Buddhist Temple Foundation" i 1965, under beskyttelse av kong Rama IX av Thailand, og har siden vært under beskyttelse av det thailandske kongehuset. Tempelet var opprinnelig lokalisert i Christ Church Road i Richmond upon Thames i det sørlige London. Det ble flyttet til sin nåværende beliggenhet i Calonne Road, Wimbledon Parkside, i 1976. Den 30. oktober 1982 ble det reist en "Ubosot", en bygning for tempelseremonier etter thailandsk stil. Dette gjorde formelt Wat Buddhapadipa til et tempel som følger thailandsk tradisjon, og det eneste i Europa. London Buddhist Vihara. London Buddhist Vihara er et buddhistisk tempel i Chiswick i bydelen Hounslow i den vestlige delen av det ytre London. Tempelet tilhører retningen theravāda. Tempelet ble opprettet i Ealing i 1926 av Anagarika Dharmapala og var det første tempel utenfor Asia som følger den buddhistiske tradisjonen på Sri Lanka. Kort tid etterpå ble det flyttet til Gloucester Road i Royal Borough of Kensington and Chelsea hvor det fortsatte inntil andre verdenskrig. Under krigen ble bygningen rekvirert, og munkene vendte tilbake til Sri Lanka. I 1955 ble tempelet åpnet på nytt i Ovington Square i Knightsbridge under initiativ av Sir Cyril de Zoysa. I 1964 ble det flyttet til Heathfied Gardens, Chiswick, og i 1994 ble det flyttet til sin nåværende adresse i The Avenue, også i Chiswick. London Buddhist Vihara er residens for flere buddhistiske munker fra Sri Lanka, og fortsetter å spille en aktiv rolle i buddhistiske aktiviteter i regionen. Anagarika Dharmapala. Anagarika Dharmapala (singalesisk: අනගාරික ධර්මපාල, født 17. september 1864 i Colombo, Sri Lanka, død 29. april 1933 i India) var en ledende skikkelse innenfor revitaliseringen av den buddhistiske theravāda-skolen i India. Han var også den første buddhist i moderne tid som forkynte theravāda-skolens læresetninger både i Asia, Nord-Amerika og Europa. Trefningen ved Århus. Trefningen ved Århus fant sted 31. mai 1849 som et ledd i den første slesvigske krig. Kampen fant sted nord for Århus hvor Stjernepladsen i dag finnes. Trefningen var mellom de danske dragoner og prøyssiske husarer, og endte med dansk seir. I ble det reist en minnestein over kampen. Opprinnelig ble den plassert, hvor kampen hadde funnet sted, men den er i dag plassert på hjørnet mellom Trøjborgvej og Nørrebrogade, foran Århus Kommunehospital. Våpenbrødreforeningen legger ned en krans hvert år på dagen for slaget på stedet. Slaget ved Mysunde. Ved Slaget ved Mysunde nær Slesvig by lykkedes det danskerne å avvise et prøyssisk angrep den 2. februar 1864. På samme sted lykkes det allerede den 12. september 1850 å avvise et slesvig-holstensk angrep. Mysundes betydning lå i dens posisjon som overfartssted over Slien til Angeln. Stillingen i Mysunde var en del av Dannevirkes østlige fløy. Mysunde. Mysunde (dansk) eller Missunde (tysk) er en landsby på halvøyen Svans i Sydslesvig. På norrønt kaltes byen "Mjósund". Byen ligger direkte ved Slien og har en fergeforbindelse til Brodersby på fjordens motsatte side. Slifergen nevnes første gang i 1471. Det var Christian I som ga retten til å opprette fergeforbindelsen mellom Angel og Svans. Ved inngangen til byen står det seg en minnestein over de falne tyske soldater i kampen ved Mysunde i februar 1864. På samme sted er også Mysunde jættestue. I nærheten befinner seg også Dannevirkes østervold og Margretevolden. Kringla Heimsins (leksikon). Kringla Heimsins. Norsk konversasjonsleksikon var et leksikon i seks bind, utgitt på Nasjonalforlaget med Wollert Keilhau som redaktør, hjulpet av Jon Lid og andre. Navnet kommer av verket Heimskringla som på gammelt hette «Kringla heimsins» som betyr «den runde jordskiva», altså verdens omkrets. I den første utgaven forekom bindene Det ble også utgitt «Illustrert årsbind, Kringla Heimsins». Mottakelse. I en anmeldelse av andre utgave (1948), mente Arne Østvedt at artiklene burde bli signerte i en eventuell tredje utgave, og han savner lagmannen Finn Nygaard, maleren Paul René Gauguin og dirigenten John Barbirolli. Samme person sa til årsverket i 1958 at «noe som også saknes sterkt, er en kalendarisk oversikt over de viktigste nasjonale og internasjonale begivenheter i tidsrommet». Han ramser også opp en rekke feil, som at nevnte Sir John Barbirolli skal være dirigent for The Royal Albert Hall Orchestra i London: «Noe slikt orkester eksisterer meg bekjent ikke». Brokke. Brokke er ei fjellbygd ved Suleskarvegen i Valle kommune i Setesdal i Aust-Agder, mellom Rosskreppfjorden og Hylestad. Brokke ligger vest for Rysstad. Dalen Fardalen ligger i Brokke. Alpinbakke. På Kvisletoppen i Fardalen er det en alpinbakke som er Aust-Agders nest største. Planovergang. Skilt 138 («Andreaskors») som benyttes i Norge for å angi sted hvor enkeltsporet jernbane eller sporvei krysser vegen i plan. Mange alvorlige ulykker har skjedd ved planoverganger. Her (ved Bourbonnais, Illinois, USA) har et tog kollidert med en lastebil. Elleve omkom. En planovergang er et sted hvor en jernbane eller sporvei krysser en offentlig eller privat vei i plan. Planoverganger er ofte utsatt for alvorlige ulykker. I tillegg sinker de veitrafikken der mange tog passerer i løpet av dagen, og togene må passere med begrenset hastighet (maks 160 km/t i Norge). Ved bygging og utbedring av jernbaner og tunnelbaner forsøker en derfor å unngå dem. Der dette ikke er mulig eller betraktes som ulønnsomt, er det ved offentlig vei påbudt å sikre dem med bommer, lys og/eller lydsignal. I tillegg kan en bedre sikten ved f.eks. å rydde vekk busker og kratt, evt. omlegge veien. Før-og-etter-undersøkelser tyder på at automatiske bommer gir best sikring. Men nærmere 90 % av planovergangene i Norge (3426 av 3751 i 2007) er på privat vei, og de aller fleste av disse (3259 i 2007) har en ubevoktet grind eller ingen sikring. Årlig nedlegges ca. 100 planoverganger i Norge. Pedro Laín Entralgo. Pedro Laín Entralgo (født 15. februar 1908, død 5. juni 2001) var en spansk medisinsk forsker. Han ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora i 1989. I 1964 begynte han å studere ved Royal Academy of History. I 1982 og 1987 ledet han det kongelige spanske akademi for det spanske språket. Entralgo var medlem av Royal National Academy of Medicine siden 1946. Pedro har publisert mange viktige litterære verker, blant disse verkene er blant annet «Historia universal de la Medicina» Larbi Belkheir. Larbi Belkheir (født i Frenda (nær Tiaret) i 1938, død 28. januar 2010) var en kjent pensjonert general og politisk figur fra Algerie. Han ble medlem av den franske hæren, og nådde snart graden fenrik. I 1960, seks år inn i den algeriske selvstendighetskampen, skiftet Belkheir side i kampene og ble medlem av National Liberation Army. Etter Algerie`s uavhengighet fra Frankrike i 1962, ble Belkheir sendt til Sovjetunionen for videre militær opplæring. Etter hjemkomsten ble han stabssjef ved Ouargla, deretter for hele andre militære regionen (rundt Oran). I 1975 ble han direktør for Enita, en militær teknisk institutt i Bordj El Bahri. Han sto nær den neste algeriske presidenten, Chadli Bendjedic. Belkheir var ansatt som generalsekretær i det politiske formannskapet, og som leder for den algeriske regjeringen, samtidig som han steg i de militære gradene. Fra 18. oktober 1991 til den 19. juli 1992, etter at det første frie valget ble gjennomført i Algerie, ble Belkheir utnevnt til innenriksminister av presidenten. Men, i 1992, var Belkheir en av mange som var misfornøyde med resultatet av det siste valget, og Belkheir hjalp til under det militære statskuppet som avsatte president Chadli Bendjedid og som annullerte valget. Dette var starten på den algeriske borgerkrigen. I august 2005 ble Belkheir utnevnt til Algerie`s ambassadør til Marokko. I 2001 ble Belkheir beskyldt av Hichem Abboud for å ha bestilt drapet på en aktivist ved navn Ali Mecili i Paris i 1987, og Belkheir svarte med å saksøke Hichem Abboud for injurier, uten å lykkes med det. I desember 2003 fremmet en algerisk flyktning, Mehdi Mosbah, en sak mot Belkheir i var i Paris på dette tidspunktet for tortur, på bakgrunn av at Belkheir hadde ledet det algeriske innenriksdepartementet i en lengre periode og var dermed ansvarlig for politiets opptreden og avhørsmetoder, men Belkheir forlot Frankrike kort tid etter dette. Belkheir døde 28. januar 2010 i Morgue de Ain Naadja, og ble begravet på kirkegården i Ben Aknoun. Sachin Tendulkar. Sachin Ramesh Tendulkar (marathi: सचिन रमेश तेंडुलकर; født 24. april 1973 i Bombay) er en indisk cricketspiller. Han er batsman, og er spilleren med flest runs og centuries i både test cricket og i One Day Internationals. Tendulkars internasjonale test-debut kom mot Pakistan i 1989, kun 16 år gammel. I VM i 1996 ble han turneringens beste run-scorer, og tok to centuries. På andre halvdel av nittitallet etablerte Tendulkar seg i verdenstoppen blant batsmen, og slo blant annet tre centuries på rappen mot Australia i 1998. Han ble kaptein på Indias landslag i 1997. Tendulkar har siden 2008 vært kaptein for Mumbai Indians i Indian Premier League. Han spiller også for Mumbais bylag, og har vært med på å vinne Ranji Trophy flere ganger. Tendulkar har også spilt for Yorkshire County Cricket Club i England. Tendulkar deltok på Indias lag som tok gull i VM i 2011, og ble turneringens nest beste batsman med 482 runs. Faiz Ahmed Faiz. Faiz Ahmed Faiz (til venstre) overrekker en pris til Ahfaz-ur-Rahman Faiz Ahmed Faiz (urdu: فیض احمد فیض, født i 1911 i Sialkot i Punjab i Britisk India, død i 1984) var en kjent pakistansk poet, og en av de mest kjente diktere som brukte språket urdu. Faiz var medlem av Anjuman Tarraqi Pasand Mussanafin-e-Hind (All Indian Progressiv Writers 'Movement) og han var en ihuga marxist. I 1962 ble han tildelt utmerkelsen Lenins fredspris fra Sovjetunionen. Faiz var sønn av Sultan Mohammad Khan og hans yngste kone Fatima. Etter muslimsk tradisjon i Sør-Asia, ble Faiz i ung alder sendt til en moske for de grunnleggende religiøse studier ved Maulvi Muhammad Ibrahim Mir Sialkoti. Faiz studerte senere ved Scotch Mission School i hjembyen Sialkot, før han fikk sin akademiske utdannelse og tok artium ved Murray College, Sialkot i Punjab. Hans mest innflytelsesrike lærere fra denne tiden var professor Yousuf Saleem Chishti, som lærte ham urdu, og Shams-ul-Ullamah Syed Mir Hasan, som lærte ham å snakke og skrive arabisk. Faiz startet en filial av Progressive Writers 'Movement i Punjab i 1936. Han var medlem og sekretær av denne grenen. Faiz ble utnevnt til lektor i engelsk ved en skole i Amritsar i 1935 og deretter ved Hailey College of Commerce i Lahore. Han vervet seg senere til den britisk-indiske hæren, og han ble snart forfremmet. Faiz sluttet i hæren i 1947 og returnerte til Lahore for å bli den første sjefredaktøren i avisen Pakistan Times, I 1959 ble han ansatt som sekretær i Pakistan Arts Council. Etter å ha kommet tilbake fra en reise til Storbritannia i 1964 slo Faiz seg ned i Karachi, der han ble utnevnt til rektor ved Abdullah Haroon College. Faiz utmerket seg som journalist og var redaktør for Pakistan Times. Dette var en av de ledende avisene i Pakistan og som ble skrevet på urdu. Faiz skrev også flere artikler for avisen Lail-o-Nihar som ble publisert ukentlig. I en viss periode av livet hans, hadde Faiz flere kommunistiske synspunkter og ble forbundet med kommunistpartiet i Pakistan. Faiz tilbrakte mye av 1950-og 1960-tallet med å fremme flere kommunistiske saker i Pakistan. I 1930-årene giftet Faiz Ahmed Faiz seg med en britisk kvinne, som etter giftermålet tok til seg navnet Alys Faiz. Ekteparet hadde to døtre sammen, Moneeza og Salima Hashmi. Salima ble en eminent kunstner og Moneeza er en TV-produsent. Døtrende Salima og Moneeza giftet seg med Shoaib Hashmi og Humair Hashmi som er brødre og kjente personligheter innen pakistansk media. Faiz ble også nominert til en Nobels fredspris kort tid før hans dødsfall i 1984. Richard E. Grant. Richard E. Grant (Født 5. mai 1957 i Mbabane, Swaziland) er en Swaziland-født britisk skuespiller, manusforfatter og regissør. Hans mest kjente rolle var i filmen Withnail and I. Han begynte å bruke etternavnet Grant da han flyttet til Storbritannia som voksen og da registrerte seg hos det britiske Actors 'Equity Association. Hans far het Henrik Esterhuysen, og var av afrikandisk avstamming, som var leder av opplæring for den britiske regjeringens administrasjon i det britiske protektoratet i Swaziland. Hans sør-afrikanske mor med lys hud var en lokal ballett-lærer opprinnelig av tysk avstamming. Som et lite barn, gikk Grant på grunnskolen i hjemstedet St. Mark's, en lokal skole drevet av regjeringen i Mbabane som kun nylig hadde blitt rasistisk integrert. I en alder av ni år, var Grant vitne til et utenomekteskapelig forhold mellom moren og en annen mann som senere førte til oppløsningen av foreldrenes ekteskap. Denne hendelsen inspirerte ham til å skrive en dagbok, som han har fortsatt å gjøre store deler av livet. Grant bærer en klokke på hver håndleddet, ett gitt til ham av hans døende far, som permanent er satt til å vise tiden i Swaziland. Grant gikk på videregående skole i Waterford Kamhlaba United World College of Southern Africa (UWCSA), en uavhengig skole like utenfor Mbabane. Han studerte engelsk og drama ved University of Cape Town. Grant var medlem av Space Theatre Company i Cape Town før han flyttet til London i 1982. Grant debuterte som skuespiller med hovedrollen i filmen Withnail and I, som snart etablerte seg med en stor kultstatus. I løpet av denne filmen skal hans karakter drinke fra en flaske med tennvæske, som tidligere med vilje var blitt fylt med eddik før filmingen av scenen, uten at Grant viste om det. Hans reaksjon når han drikker, av det som i filmen er tennvæske, er derfor ekte. Etter filmen Withnail and I, begynte Grant å få flere både biroller og hovedroller i en rekke Hollywood-filmer, og han etablerte seg raskt som en kraftfull skuespiller i en rekke filmer, både fra storfilmer til små selvstendige prosjekter. Den 22. november 2007, holdt Grant en tale ved North London Collegiate School i det nordlige London som en del av deres Performing Arts Centre Festival, og i 2008 presenterte Grant tildelingen av Laurence Olivier Awards. Grant giftet seg med Joan Washington i 1986 og har en datter med henne som fikk navnet Olivia og han har i tillegg stesønnen Tom fra dette ekteskapet. Grant er en avholdsmann fordi han er allergisk mot alkohol, og har derfor i ingen enzymer i blodet til å metabolisere alkohol i kroppen. Grant er en ivrig tilhenger av fotballklubben West Ham United. I oktober 2008, fortalte han til avisen The Times at han er ateist. Sidney Greenbush. Sidney Greenbush (født 25. mai 1970 i Hollywood, California) er en tidligere amerikansk barne-skuespillerinne. Hun er tvillingen til Lindsay Greenbush som også er en anerkjent skuespillerinne og tvillingene samarbeidet på flere roller i filmer og TV-serier. Sidney gikk på audition for rollen som Dorothy Gale på Tilbake til Oz fra 1985, men denne rollen gikk til Fairuza Balk fordi Sidney var for gammel til rollen. Sidney spilte hovedrollen i filmen, Hambone og Hillie, fra 1984. Sidney og søsteren Lindsay spilte i enkelte reklamefilmer som Doublemint Gum (1980 og finnes på YouTube), Mattel Toys, Kentucky Fried Chicken og i flere andre reklamefilmer. De to tvillingene ble uteksaminert i 1988 fra Santa Monica High School. I dag, er Lindsay singel og har datteren, Katlynn Danae (født i 1995). Sidney er bokser på amatør-nivå, og ha konkurrert siden hennes første kamp som ble avholdt den 4. august 2007. I tillegg driver hun ofte med friidrett. Hun er bosatt i det sentrale California. Sidney har en forkjærlighet for hester. Sidney var gift med William "Rocky" Foster som drev med oppdrett av hester. Ekteskapet med Foster varte i ni år, inntil hans dødsfall av selvmord da han var 55 år gammel. Kilder sier at, bare to dager før han begikk selvmord, hadde hun fortalt ham at hun ønsket en skilsmisse. Brian Austin Green. Brian Austin Green (Født 15. juli 1973 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller. Green er gift med skuespiller og modell Megan Fox. Han er mest kjent for hans rolle som David Silver i TV-serien Beverly Hills, 90210. Denne rollen spilte han fra 1990 til 2000. Green hadde også en rolle i den kjente situasjonskomedien "Freddie and Terminator: The Sarah Connor Chronicles". Siden 2009 har Green dukket opp i en fast rolle i TV-serien Smallville som karakteren Metallo. Før han begynte på TV-serien Beverly Hills, 90210, hadde Green en fast rolle i tre sesonger (1986–1989) på den populære CBS-prime time såpeoperaen Landing, der han spiller rollen som Brian Cunningham, sønn av karakteren Abby Cunningham Ewing som ble spilt av Donna Mills. Han gjentok denne rollen i 1997 i TV-mini-serien, Knots Landing: Back to Cul-de-Sac. Produsent Aaron Spelling har uttalt at Green fikk rollen som David Silver fordi produsentene følte at Green`s egen personlighet lignet veldig på den personligheten som var ønskelig for denne karakteren. Karakteren ble ofte regissert til å reflektere Green sine egne interesser. Etter som serien utviklet seg begynte Green`s karakter å eksperimentere med hip hop musikk og arbeide som DJ, som Green selv gjør på fritiden. I 1996 forsøkte Green å starte på en karriere som rapper, og han ga ut ett album, med tittelen One Stop Carnival, produsert av The Pharcyde-medlemmet Slimkid3. Greendukket opp for en kortere periode i den mange ganger prisbelønte Showtime-dramaserien Resurrection Blvd, der han spilte karakteren Luke Bonner i 2001 og 2002. Green dukket også opp på ABC sitcom-serien Freddie i 2005 der blant andre Freddie Prinze jr. også hadde en rolle før programmet ble kansellert i mai 2006. Green var gjeste-skuespiller på den populære serien George Lopez der han spilte karakteren Chris i 2006. Green har også dukket opp i tilbakevendende rolle som Derek Reese, onkelen til John Connor, i den første sesongen av. Hans karakter i denne serien ble drept i den nest siste episoden som ble sendt på amerikansk TV den 3. april 2009. Green har hatt gjesteroller på sesong 7 av den populære TV-serien. Den 27. september 2009, hadde Green en gjesteopptreden i TV-programmet Saturday Night Live i en sketsj han spilte inn sammen med kjæresten Megan Fox. Green hadde flere stevnemøter med Tiffani Thiessen på 1990-tallet. Det ble etter hvert brudd mellom dem. Senere møtte Green på skuespilleren Vanessa Marcil, som han for første gang traff under innspillingen av serien Beverly Hills, 90210. Deres sønn, Kassius Lijah, ble født 30. mars 2002. I 2004 hadde Green et forhold med skuespilleren Megan Fox. Paret giftet seg i en liten, intim seremoni på Four Seasons Resort på Big Island som ligger på Hawaii den 24. juni 2010. Brian har også vært med i serien Frustrerte Fruer som Bree's kjæreste. Etter at de slo opp har han ikke vært med mer i serien. Jean Charles Galissard de Marignac. Jean Charles Galissard de Marignac Jean Charles Galissard de Marignac (født 24. april 1817 i Genève, Sveits, død 15. april 1894) var en sveitsisk kjemiker som hovedsakelig arbeidet med atomvekter og som er mest kjent for å ha antydet muligheten for at isotoper eksisterer. Hans studie av sjeldne jordmetaller førte til hans oppdagelse av ytterbium i 1878 og av gadolinium i 1880. Han var 21 år gammel da han begynte å studere ved École Polytechnique i Paris, og fra 1837 til 1839 studerte han ved Ecole des Mines som også ligger i Frankrike. Etter en kortere periode som forsker ved flere laboratorium begynte Marignac i 1841 som professor i kjemi ved akademiet i Genève, Sveits. I 1845 ble Marignac utnevnt til professor i mineralogi også, en posisjon han beholdt frem til 1878, da stadig skrantende helse tvang ham til å gå av som professor. Marignac døde i Genève i 1894 da han var 77 år gammel. Gjennom hele livet hans viste han stor oppmerksomhet til forskjellige sjeldne jordarter, og problemet med å separere og skille disse. Thomas Byles. Thomas Byles (født 26. februar 1870, død 15. april 1912) var en katolsk prest som var ombord på skipet RMS Titanic da dette skipet sank i 1912 etter kollisjon med et isfjell. Ombord på RMS Titanic skal Byles ha mottatt skriftemål og gitt syndsforlatelse samtidig som skipet sank. Byles holdt bønner, tok imot skriftemål og ga syndsforlatelse til mer enn hundre passasjerer som var fanget i akterenden av RMS Titanic etter at alle livbåter hadde blitt senket på havet. Kroppen hans ble aldri funnet og identifisert. Han ble født som Roussel Davids Byles i Leeds, Yorkshire i februar 1870 som den eldste av til sammen syv barn til pastor Alfred Holden Byles, en kongregasjonalistisk minister, og hans kone Louisa Davids. Byles studerte ved Leamington College og Rossall School i Fleetwood, Lancashire mellom 1885 og 1889. Deretter studerte han teologi ved Balliol College i Oxford i 1889 og han gikk ut derfra med en Bachelor of Arts i 1894. Mens han bodde og studerte i Oxford, konverte Byles til den romersk-katolske tro, og på denne tiden tok han til seg navnet Thomas. I 1899 begynte han å studere ved Beda College i Roma der han studerte til å bli prest, og han ble ordinert til prest i 1902. Han ble tildelt sognet St. Helen's Parish i Ongar, Essex i 1905. Han døde ombord på Titanic i 1912. Byles har to ganger blitt portrettert i filmer som omhandlet katastrofen med Titanic. I 1979 i filmen S.O.S. Titanic, ble Byles portrettert av skuespilleren Matthew Guinness. I filmen, Titanic fra 1997, ble Byles portrettert av James Lancaster. Paul Émile Lecoq de Boisbaudran. Paul Émile Lecoq de Boisbaudran Paul Émile Lecoq de Boisbaudran (født 18. april 1838 i Cocnac, i Frankrike, død 28. mai 1912) var en fransk kjemiker som forsket på uorganisk kjemi. I 1875 oppdaget han elementet gallium. Boisbaudran fant dette metallet i en stein-prøve som stammet fra Pyreneene. Et år senere hadde han isolert dette elementet ved hjelp av elektrolyse. Lecoq bidro til utviklingen av den periodiske klassifiseringen av elementene ved å foreslå, kort tid etter oppdagelsen, at argon var medlem av et nytt, tidligere uventet, kjemisk element, som senere skulle bli kjent som edelgassene. Boisbaudran døde i Paris i mai 1912 i en alder av 74 år. Dabbs Greer. Dabbs Greer (født 2. april 1917 i Fairview, Missouri, død 28. april 2007) var en amerikansk skuespiller som hadde mange forskjellige biroller både i filmer og han var tilbakevennende roller i flere amerikanske TV-serier. Hans særegne stemme med en tydelig aksent fra de amerikanske sørstatene passet godt til filmer med tema fra det ville vesten. Han blir imidlertid trolig best husket da han spilte pastor Alden i TV-serien Huset på prærien. Greer var åtte år gammel da han begynte å opptre på barneteater. Han studerte ved Drury University, der han var medlem av Theta Kappa Nu. Han flyttet til Pasadena i 1943. Greer døde mens han var innlagt på Huntington Hospital i Pasadena, California etter å ha kjempet mot nyresvikt og hjertesykdom. Greer giftet seg aldri og hadde ingen barn. Joaquim Veríssimo Serrão. Joaquim Veríssimo Serrão (født 8. juli 1925 i Tremês, Portugal) er en portugisisk historiker og forfatter. Serrão er professor emeritus ved et fakult ved universitetet i Lisboa og han var dekanus ved universitetet i Lisboa fra 1973 til 1974. Serrão var president for det portugisiske Academy of History mellom 1975 og 2006 og han mottok utmerkelsen Fyrsten av Asturias-prisen for sosial vitenskap i 1995. Siden 1977, har Serrão arbeidet på historien om Portugal helt fra opprinnelsen til landet og frem til perioden av Estado Novo. Dette arbeidet tar hovedsakelig utgangspunkt i Portugals historie frem til avslutningen av den første republikk som ble avviklet i 1926, og dette store litterære verket var ferdig i 1990 og strakk seg over tolv bind. Jean Weissenbach. Jean Weissenbach (født 13. februar 1946) er en fransk forsker, biolog og forfatter som sitter som den nåværende lederen for Genoscope. Han er en av pionerene av sekvensering og analyse av genomer. Hans første litterære verk "Mapping and human genome sequence program" ble publisert i 1997 og han har gitt ut en rekke litterære verk etter dette. Weissenbach ble tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi i 2001. Fatiha Boudiaf. Fatiha Boudiaf (født i 1944 i Oran, Algerie) var gift med den tidligere algeriske presidenten Mohamed Boudiaf som ble myrdet av en løytnant i det algeriske militæret som hadde radikale islamistiske sympatier. Etter attentatet på presidenten i 1992, grunnla Fatiha den veledige organisasjonen Boudiaf Foundation til å spre hennes ektemanns budskap om fred og for å hjelpe algeriske enker. Fatiha ble tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias-prisen for internasjonalt samarbeid i 1988. Fatiha ble fordømt den offisielle etterforskningen som følge av hennes ektemanns død, som også tydet på at attentatet ikke var arbeidet til en enslig fanatiker, men en del av en større operasjon. Stella Gonet. Stella Gonet (født 8. mai 1963 i Greenock, Skottland) er en skotsk skuespiller som har opptrådte både på film, TV og på teater-oppsetninger. Gonet ble utdannet ved Royal Scottish Academy of Music and Drama og hun er kanskje mest kjent for å spille karakteren Beatrice Eliott, en av de to hovedrollene, gjennom tre sesonger av TV-dramaserien, "The House Of Eliott". Hun har også dukket opp i en rekke andre TV-serier som f.eks. Casualty, The Crow Road, Dalziel og Pascoe, Foyle's War. I tillegg spilte hun skurken i TV-mini serien The Secret. Gonet kommer fra en familie bestående av tolv barn. Gonet`s nevø, Stefan Gonet, er keeper for fotball-klubben Clydebank FC. The Beginning (Black Eyed Peas-album). "The Beginning" er et musikkalbum av musikkgruppen Black Eyed Peas. Albumet ble utgitt ut 26. november 2010 av Universal Music Group. Albumets første singel, "«The Time»" ble gitt ut 9. november 2010. Den andre singelen. "«Just Can't Get Enuogh»" ble sluppet 18. februar 2011. Albumet debuterte som nummer 6 på Billboard 200-listen i USA etter at det solgte 119 000 eksemplarer den første uken. Manuel Estiarte. Manuel Estiarte (født 26. oktober 1961 i Manresa, Spania) er en tidligere vannpolo-spiller fra Spania. Han regnes av mange som den beste spanske vannpolo-spilleren gjennom tidene. Estiarte har spilt 578 kamper for det spanske nasjonale vannpolo-laget, blant annet nådde han finalen i 1992 under Barcelona-OL på hjemmebane som Italia vant. Fire år senere, var han en del av det spanske nasjonallaget som gjorde opp for dette smertefulle tapet ved å vinne gull under de påfølgende Olympiske leker som ble gjennomført i Atlanta i 1996, da Spania slo Kroatia 7-5 i finalen. Estiarte er den andre spanske vannpolo-spilleren gjennom tidene som har konkurrert under seks påfølgende Olympiske leker, etter spanjolen Luis Álvarez de Cervera. Estiarte ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for sport i 2001. William Gregory Lee. William Gregory Lee (født 24. januar 1973 i Virginia Beach, Virginia) er en amerikansk skuespiller. Hans første fremtredende rolle som skuespiller var som karakteren Virgil i filmen "Xena: Warrior Princess". Han er kanskje fortsatt mest kjent for hans rolle som Zack i TV-serien Dark Angel i 2000-2001 sesongen. Lee har dukket opp med en rekke andre roller både på filmer og i forskjellige TV-serier, deriblant i 2002 med skrekkfilmen Wolves on Wall Street og hans hovedrolle i TV-serien Dante's Cove. Han har også dukket opp som karakteren Sven i filmen Skjønnheten og Udyret som ble utgitt i 2003. Lindsay Greenbush. Lindsay Greenbush (født som Rachel Lindsay Rene Bush, den 25. mai 1970 i Hollywood, California) var en tidligere barne-skuespillerinne. Hun er tvillingen til Sidney Greenbush som også var skuespillerinne og tvillingene samarbeidet med flere roller både i filmer og i TV-serier. Begge tvillingene spilte i enkelte reklamefilmer som Doublemint Gum (fra 1980 og som fremdeles finnes på nettstedet YouTube), Mattel Toys, Kentucky Fried Chicken og en rekke andre reklamefilmer. Både Lidsay og tvillingsøsteren Sidney ble uteksaminert fra den videregående skolen i Santa Monica i 1988. Bernard-Pierre Donnadieu. Bernard-Pierre Donnadieu (født 2. juli 1949 i Paris, Frankrike, død 27. desember 2010 i Versailles, Frankrike) var en kjent fransk skuespiller. Bernard-Pierre Donnadieu studerte teater og film i Sorbonne, Paris før han begynte på sin karriere som skuespiller en alder av 25 år ved å gjøre opptredener sammen med anerkjente franske regissører. Donnadieu døde av kreft den 27. desember 2010 da han var 61 år gammel. Lørenskog Skiklubb. Skihytta er Lørenskog skiklubbs klubbhus Lørenskog Skiklubb (LSK), stiftet 1919, er Lørenskog kommunes eldste idrettsklubb. Klubben har rundt 600 medlemmer og aktive grupper innen langrenn, skiskyting og alpin. Skihytta er klubbhuset til LSK. Klubben gir ut medlemsbladet Trinsa 3-4 ganger i året. Vestre kirkegård (København). Vestre kirkegård er en kirkegård som ligger i Sydhavnen rett ved Vesterbro i København. Kirkegården ble anlagt etter planer av landskapsarkitekt Edvard Glæsel, stadsingeniør Charles Ambt og arkitekt Hans Jørgen Holm. Holm hadde det overordnede ansvaret for planleggingen og utformingen.Kirkegården er på m² og ble innviet i 1870 Kirkegården har avdelinger for forskjellige trossamfunn og befolkningsgrupper: Frelsesarmeens graver, færøysk avdeling, grønlandsk avdeling, de muslimske avdelinger, en katolsk kirkegård og en mosaisk. I tillegg er det de særlige æresgravene ved vannet som bare kan tildeles etter søknad. Ved vannet ligger et område forbeholdt Danmarks statsministre. På kirkegården finnes også Danmarks eneste massegrav med tyske flyktninger og soldater fra andre verdenskrig. På kirkegården ble også flyktninger som døde i flyktningleiren på Kløvermarken på Amager begravet. Massegraven. Vestre kirkegård har mange minner fra andre verdenskrig. På kirkegården finnes blant annet Danmarks eneste massegrav med tyske soldater og tyske flyktninger, mange av dem barn. En stor del av soldatene ble begravet her etter at de hadde kommet til Danmark fra Østfronten. Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge setter store ressurser inn på å lokalisere, identifisere, begrave og minnes de hundre tusenvis av tyske soldatene som falt på slagmarkene rundt om i Europa. Bygninger og kunst. Nordre kapell ble ferdigstilt i 1892 og er tegnet av Hans Jørgen Holm, søndre kapell ble ferdig i 1906. Søndre kapell er også et verk av Holm og det samme er inngangspartiet og kontorbygningen ved hovedinngangen. En annen arkitekt har stått for østre kapell fra 1913; Holger Jacobsen. Vestre kirkegård har mange minnesmerker og skulpturer plassert rundt på området, her nevnes noen. Rett ved inngangspartiet står «Moder Jord» av Svend Rathsack og like ved Arne Bangs «En falden». Sistnevnte er til minne om de danske soldatene som falt 9. april 1940. Områdets nyeste innslag er Stjernevejen skapt av Torben Schønherrs tegnestue. Søndre Kapel har blitt gjort om til en paviljong og står i sentrum for aksen. Venaria Reale. Venaria Reale er en kommune med om lag 34 000 innbyggere, som ligger i Torino-provinsen i den italienske Piemonte-regionen. Alastair MacNeill. Alastair MacNeill (født 1960) er en britisk forfatter, født i Greenock i Skottland og vokst opp i East London i Sør-Afrika. Han ble først kjent som «Ghostwriter» for thrillerforfatteren Alistair McLean som etterlot seg flere utkast til nye bøker da han døde i 1987. Brigitte Stolpmann. Brigitte Stolpmann (født i Duisburg, Tyskland i 1954) er kunsthistoriker og kunstner. Hun er bosatt på Årnes i Nes på Romerike. Siden 2002 har hun vært ansatt som universitetslektor ved Instituttet for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. Stolpmann har jobbet med kunstnerisk fotografi siden 1977 og er kjøpt inn av Preus fotomuseum/ Norsk fotomuseum. Hun har deltatt på utstillinger både i Norge og internasjonalt og har vært medlem i «Forbundet Frie Fotografer» siden 1981. Som fotograf jobber hun både med fotografikk, dvs. fotografiets grafikktekniske muligheter. Stolpmann har sitt utgangspunkt i det analoge fotografiet. Siden 2005 har hun jobbet digitalt, med spesiell interesse for digitale fotomontasjer. Hun er også opptatt av naturfotografi med hovedvekt på norsk landskap. Som kunstnerisk fotograf bruker Brigitte Stolpmann landskaps-sjangeren i utvidet forstand. Hun henter sitt motivtilfang fra naturlandskap, kulturlandskap og bylandskap. Utdannelse. Etter artium, elev av maler og grafiker Hannes Loos med vekt på grafiske teknikker og akttegning. 1975-1977: Student ved University of Applied Sciences, Krefeld (Fachhochschule Krefeld), med vekt på objektdesign. 1977 -1982: Dortmund University of Applied Sciences and Arts (Fachhochschule Dortmund). Elev av prof. Harald Mante, prof. Pan Walther og prof. Otto Steinert med vekt på fotodesign og kunstnerisk fotografi. 1982 Diplom Foto-Designer. 1982-90 Magistergrad i Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. 1. etappe av Giro d'Italia 2011. 1. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 8. mai 2011 i Torino og markerte starten på den 94. utgaven av Giro d'Italia. Den 19,3 kilometer lange lagtempoen ble vunnet av HTC-Highroad, og lagets første rytter over mållinjen Marco Pinotti kunne dermed ikle seg den rosa ledertrøyen. Referanser. 01 Fristaten Anhalt. Fristaten Anhalt (tysk: "Freistaat Anhalt") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod den 12. november 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til hertugdømmet Anhalt. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil slutten av andre verdenskrig i 1945. Fristaten Anhalt var lokalisert innenfor den prøyssiske provinsen Sachsen, og grenset mot denne i nesten alle retninger. I nordøst hadde den også en grense mot provinsen Brandenburg og i sørvest mot Fristaten Braunschweig. I 1945 ble Fristaten Anhalt slått sammen med provinsen Sachsen, deler av Fristaten Braunschweig og byen Allstedt til den nye og utvidede provinsen Sachsen (fra 1947 Sachsen-Anhalt). Det geografiske området til Fristaten Anhalt innenfor Sachsen-Anhalt tilsvarte i grove trekk den tidligere Landkreis Anhalt-Zerbst (1994–2007). Under kretsreformen i Sachsen-Anhalt i 2007 ble denne innlemmet i Landkreis Anhalt-Bitterfeld som i dag er den siste historiske rest av denne tidligere statsdannelsen I 1925 hadde Fristaten Anhalt et areal på 2 299 km² og en befolkning på 351 045 innbyggere. Under det tredje riket hadde staten i mai 1939 et areal på 2 314 km² og en befolkning på 436 213 innbyggere. Raymond Henriksen. Raymond Henriksen (født 1988) er en norsk skuespiller og musiker fra Oslo. Han er kanskje mest kjent for rollen som Knut i "Olsenbanden jr."-filmene. Varg Veum – Tornerose sov i hundre år (hørespill). "Varg Veum: Tornerose sov i hundre år" er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Varg Veum, basert på Gunnar Staalesens bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 1996. Hørespillet er dessuten utgitt på CD av NRK Lydbokforlaget i 2004. Eksterne lenker. Tornerose Bambi-prisen. Bambiprisen eller bare Bambi er en pris som årlig deles ut av Hubert Burda Media for å hylle fortreffelig arbeid innen internasjonal media og fjernsyn som har påvirket og inspirert tyskere i løpet av året. Prisen gis til både tyske og utenlandske. Ettersom prisen først ble delt ut i 1948, er den den eldste mediaprisen i Tyskland. Prisen er oppkalt etter Felix Saltens bok Bambi og statuetten ligner bokens hovedkarakter Bambi. Figuren var i utgangspunktet av porselen, helt til 1958, da man begynte å bruke gull. Marika Rökk og Jean Marais var de første som mottok prisen. Personer som har mottat prisen flere ganger er Heinz Rühmann (12), Peter Alexander (10) og Sophia Loren (9). Carl Marzani. Carl Marzani (født 4. mars 1912 i Roma, Italia, død 11. desember 1994) var en amerikansk venstreorientert politisk aktivist og utgiver. Marzani var arrangør for det politiske partiet Communist Party of Great Britain, frivillig soldat under den spanske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Marzani i de føderale etterretningstjenesten Office of Strategic Services (OSS) og senere i det amerikanske Department of State. Marzani måtte sone tre år i fengsel for å ha skjult sitt medlemskap i det britiske kommunistpartiet, mens han var ansatt i OSS. Familien hans emigrerte til USA i 1924 og bosatte seg i Scranton, Pennsylvania. Carl begynte i første klasse i en alder av tolv år, uten å kunne snakke engelsk. Marzani ble uteksaminert fra den videregående skolen i 1931 med et stipend til Williams College. På college ble Marzani en sosialist. Han begynte på denne tiden å skrive og han ble redaktør for skolens litterære magasin. I 1935 giftet Marzani med sin første kone, Edith Eisner, en skuespiller hvis artistnavn var Edith Emerson. I 1935 ble Marzani uteksaminert summa cum laude fra Williams College med en bachelorgrad i engelsk. Marzani flyttet deretter til New York. I 1936 begynte han ved Oxford University. Da den spanske borgerkrigen brøt ut reiste Marzani til Spania som frivillig for å delta i den republikanske hæren. Marzani kommanderte de republikanske troppene i Durruti Column, en enhet som var en del av den anarkistiske fløyen av de republikanske styrkene. Marzani var tilbake i England igjen i 1938 da han mottok en bachelorgrad i filosofi, politikk og økonomi fra University of Oxford. Sommeren 1938 reiste Marzani og hans andre kone rundt om i verden og de besøkte India, Indokina, Kina, Japan og flere land i Europa. Etter deres verdensturné, reiste Marzanis til USA. Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i midten av 1941, ble Marzani gjort til direktør for en populært front som også var en del av en anti-fascistisk organisasjon, og han trakk seg fra det britiske kommunistpartiet i august 1941. I januar 1947 ble Marzani tiltalt for bedrageri ved å motta offentlige midler. Han ble dømt den 22. juni 1947 og Marzani ble løslatt i 1951. 7. serierunde i Tippeligaen 2011. 7. serierunde i Tippeligaen 2011 ble spilt på Fotballens nasjonaldag, mandag 16. mai. Syv kamper ble spilt klokken 18:00 og runden ble avsluttet med hovedkampen mellom Fredrikstad og Vålerenga på Fredrikstad Stadion klokken 20:00. DS «Erich Lindøe» (1912). DS «Erich Lindøe» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 66. Hun ble levert til reder P. Lindøe i juni 1912. Seilte for samme reder frem til krigsforlis 1. desember 1916 Krigsforlis. DS «Erich Lindøe» var lastet med kull på reise fra Glasgow til Gibraltar. 1. desember 1916 ble hun stanset av den tyske ubåten UB-37 i Det Keltiske hav (N47.45 W07.48). Hun ble deretter sprengt. Hele mannskapet overlevde senkingen. Wii U. Wii U er Nintendos kommende åttende generasjons spillkonsoll og Wiis arvtaker. Nintendo presenterte konsollen for første gang på E3 2011. Konsollen vil være bakoverkompatibel med Wii, inkl. spill, kontroller og Wii Balance Board. Wii U vil være Nintendos første konsoll med støtte for HD-oppløsning, i tillegg til å benytte helt nye kontroller som innehar hver sin 6,2 tommer berøringsskjerm, i tillegg til bevegelsessensorer. Lanseringsdato i Europa er 30. november. Konsollen lanseres i USA 18. november og i Japan 8. desember. Bekreftede spill. Blant Nintendos egne spill er New Super Mario Bros U, NintendoLand (lanseringstitler), Pikmin 3, Wii Fit U og en ny Smash Bros-tittel. Nintendo har lovet sterk støtte fra tredjepartsutviklere. Noen bekreftede spill er/blir også tilgjengelige for andre formater, bl. a Call of Duty: Black Ops 2, Mass Effect 3, FIFA 13 og Assassin's Creed III. Andre titler er eksklusive for Wii U, som ZombiU, Rayman Legends (lanseringstitler), Bayonetta 2 og Dragon Quest X. Liste over bekreftede spill Mont-Sainte-Anne. Mont-Sainte-Anne er et alpinanlegg i byen Beaupré, Québec, Canada. Det befinner seg 40 kilometer nordøst for Québec by. DS «Eva» (1908). DS «Eva» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 56. Hun ble levert til reder Theodor Nordbø, Haugesund i april 1908. Seilte for samme reder frem til krigsforlis 31. desember 1916 Krigsforlis. DS «Eva» var lastet med kull på reise fra Swansea til Rouen. 31. desember 1916 ble hun stanset av den tyske ubåten UB-18 nær Lizard, England. Hun ble deretter sprengt. Hele mannskapet overlevde senkingen. «Kristina» (1624). «Kristina» var en svensk gallion kjøpt fra Holland i 1623 eller 1624, som under en storm gikk på grunn ved Hela 25. august 1628, hvor det ble beskutt av et polsk artillerienhet. Svenskene var tvunget til å forlate skipet som hadde fungert som admiralskip for admiral Klas Fleming etter hvert som det ble brutt ned av kanonkulene og bølgene. «Kristina». Gallionen var bygd på et hollandsk verft og deretter solgt til den svenske marinen i 1623-24 som et stort skip på 250 lester og en bestykning på 42 kanoner. Det deltok i flere ekspedisjoner under den polske krigen mellom Sverige og Polen-Litauen fram til sommeren 1628. Den svenske flottan opprustes med flere skip utover 1620-årene, blant annet var et stort antall skip kjøpt i utlandet. «Kristina» var det største skipet som var kjøpt av svenskene med et deplasement på 700 tonn. Den svenske admiral Klas Fleming som hadde ansvaret for forberedelsen av regalskipet «Vasa» som kantret og sank den 10. august 1628, hadde valgt «Kristina» som sitt flaggskip. I dette året hadde den svenske marinen ansvaret for å opprettholde en blokade av den prøyssiske fristaden Danzig som var kommet under polsk overherredømme, og dermed fungerte som flåtehavn for en lite, men slagkraftig polsk flåte som blant annet vant et sjøslag ved Oliva i 1627. Den prøyssiske kysten med langgrunne strender og sandbanker var ikke et enkelt farvann, spesielt Gdanskbukten med to lange landtunger, hvorav Hel-halvøya nordvest og lik nord for havnebyen Danzig. Dessuten ligger Wisla-lagunen med den store munningen av floden Vistula, dels beskyttet av en sterk festning ("Weichselmünde") som de polske krigsfartøyene kunne bruke som vern mot svensk angrep. Det blåste opp til storm utenfor Danzig en augustdag, og flaggskipet «Kristina» sammen med et annet skip, «Akilles» på 600 tonn, kom i ukontrollerte drift utenfor Hel-halvøya. De to skipene kolliderte med hverandre, og beveget seg mot land. Begge skip gikk på grunn like ved Hela, ikke lenge etterpå kom polske styrker dit med flere kanoner som begynte å bombardere svenskene. De andre svenske krigsskipene kom til området og klarte å berge «Akilles» som ble varpet ut, men «Kristina» kunne ikke reddes. Fanget mellom de kraftige brenningene og det polske artilleriet, ble skipet satt i brann av svenskene. En del av besetningen ble ikke reddet, og måtte gå i polsk fangenskap etter begivenhetene den 28. august 1628. Bare Barn Band. Bare Barn Band er et band fra Arendal som lager musikk for barn. Bandet ga ut debutalbumet "Sett deg opp i kørja" i 2009, og releasekonsert ble holdt 15. november samme år i Arendal rådhus og kulturhus. Bare Barn Band deltok på "Parkkonsert" i 2009, og er med på Park CD-N som kom ut samme år. De spilte på Canal Street i "Jazz in the park" i 2009 sammen med blant andre Maria Mena. og i 2010 på "Plaskejazz" sammen med Elisabeth Lindland på Merdø. De hadde samme år konsert sammen med Elisabeth Lindland i Arendal rådhus og kulturhus, samt spilte for kronprinsparet i Sam Eydes Plass. I 2011 spilte de på Arendal Bilmesse, og de er også booket til "Plaskejazz" på Merdø i 2011 også. Oppfølgeralbumet til bandet blir innspilt i 2011 og er forventet utgitt senere samme år. Medlemmene i bandet er etablerte musikere som alle lever av musikk på ett eller annet vis. Dag Tynes er kjent fra blant annet bandet Theo og CD-en "Det har raba igjen...nye og kjente spor..." til Knut Andreas Olsen. Rasmus Solem har blant annet vært studiomusiker for Espen Lind og deltatt på albumutgivelse med Inger Marie Gundersen, som har Ole Kelly Kvamme i sitt faste band. Leif-Magnus Lilleaas har utdannelse fra Berklee College of Music og Liverpool Institute for Performing Arts, og er utdannet musikkterapeut ved Norges Musikkhøgskole. Eksterne lenker. __NOTOC__ Tom Mann. Tom Mann (født 15. april 1856 i Longford, Coventry, død i 1941) var en kjent britisk faglig aktivist. Mann var stor grad selvlært og han ble en vellykket organisator og en populær foredragsholder i den britiske arbeiderbevegelsen. Mann begynte allerede i ung alder i kullgruvene, men kullgruven han arbeidet i ble tvunget til å stenge i 1870 og familien hans flyttet til Birmingham kort tid senere. Mann fant seg snart arbeid som lærling i verkstedsindustrien. Mann fullførte sin læretid i 1877 og flyttet deretter til London, men han klarte ikke å finne arbeid som fagarbeider, og tok deretter en rekke ufaglærte strøjobber. Etter å ha lest et kommunistisk manifest i 1886 fikk Mann flere kommunistiske synspunkter og ideer. Sammen med blant andre Ben Tillett, var Mann en av de ledende figurene i London Dock Strike som ble gjennomført i 1889. Mann var ansvarlig for å organisere hjelpearbeidet for de streikende og deres familier. Med støtte fra andre fagforeninger og ulike organisasjoner, ble streiken vellykket. Etter denne streiken, ble Mann valgt til president av den nydannede Dock, Wharf, Riverside og General Union, med ben Tillett som generalsekretær. I 1894 var Mann en av grunnleggerne av Independent Labour Party og han ble dette partiets sekretær i 1894. Mann`s religiøse tro skal ha vært like sterk som hans politikk. Han var anglikansk og organiserte støtte fra flere kristne organisasjoner som f. eks. Frelsesarmeen under en rekke streiker i Storbritannia. I 1893 fantes det flere rykter om at han hadde tenkt å bli prest. I 1901, emigrerte Mann til Australia og han reiste tilbake til Storbritannia i 1910. Mann ledet Liverpool General Transport Strike i 1911. I 1912 ble han dømt under oppfordring til å drive streiker. Mann var en kraftig motstander av Storbritannia sitt engasjement under første verdenskrig på grunn av sosialistisk og religiøst grunnlag. Mann publiserte flere kommunistiske pamfletter og han ble arrestert for oppvigleri ved flere anledninger. Mann var en meget populær skikkelse i den britiske arbeiderbevegelsen, og han tiltrakk seg et stort publikum til alle sine offentlige møter og andre ytelser. Under den spanske borgerkrigen på slutten av 1930-tallet ønsket Mann å kjempe på den republikanske siden, men på denne tiden ble han ansett som alt for gammel. Mann var medlem av Communist Party of Great Britain. DS «Ravn» (1907). DS «Ravn» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1907 med byggenummer 55. Hun ble levert til reder P. Hamre, Haugesund i november samme år. Året etter ble hun solgt til S. L. Christie. Der seilte hun frem til krigsforliset 22. oktober 1916. Krigsforlis. DS «Ravn» var lastet med koks og råjern på reise fra Middlesbrough til Alger. 22. oktober 1916 ble hun stanset og senket av den tyske ubåten UB-39 i middelhavet utenfor Cape Tenes i Algerie. John Manifold. John Streeter Manifold (født 21. april 1915 i Melbourne, død 19. april 1985 i Brisbane) var en australsk poet og kritiker også kjent for sin interesse i australske folkeviser. Manifold ble utdannet ved Geelong Grammar School og han studerte moderne språk ved Jesus College i Cambridge. Mens han bodde i Cambridge ble han medlem av partiet Communist Party of Great Britain. Deretter arbeidet han i en periode i Tyskland før han kom tilbake til Storbritannia. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Manifold i etterretningstjenesten i den britiske hæren og han var utstasjonert i Midtøsten, Afrika og Frankrike. I 1949 vendte Manifold tilbake til Australia og han slo seg ned i Brisbane der han bodde resten av livet. «Riksnyckeln» (1617). «Riksnyckeln» var en svensk gallion bygd og sjøsatt i Västervik ved 1616 eller 1617 med et deplasement på cirka 250 lester (800 tonn) og en bestykning oppgitt på 22 til 28 kanoner. Det var også kalt «Stora Nyckeln» fordi et annet mindre skip også het «Nyckeln». Det forliste ved Vikstens skär utenfor Dalarö i den stockholmske skjærgården den 6. september 1628. Bare få uker før i forveien forliste regalskipet «Vasa» på sin jomfrutur fra Stockholm. «Riksnyckeln». Ikke mye er kjent om denne gallionen som var et storskip etter å ha blitt sjøsatt i 1616 eller 1617 med et deplasement på 800 tonn, som i 1620-årene var rangert som et «rette orlogsskip» på 200 til 250 lester. Besetningen besto av 116 sjøfolk og 250 soldater for tilsammen 366 mann ombord på «Riksnyckeln» som hadde en aktiv karriere under den polske krigen mellom Gustav II Adolfs Sverige og Sigismund IIIs Polen-Litauen. Et annet skip på 400 tonn hadde også navnet «Nyckeln» siden sjøsettingen 1607, så det ble kalt «Lilla Nyckeln» med et deplasement på 400 tonn mens det større skipet siden 1617 hadde kallenavnet «Stornyckeln». I sommeren 1628 hadde svenskekongen opplevd tap av to storskip, det nye regalskipet «Vasa» som sank den 10. august på jomfruturen etter bare noen hundre meters seilas og admiral Clas Larsson Flemings flaggskipet «Kristina» den 28. august 1628 som kollidert med et annet skip under storm og måtte ødelegges etter å ha grunnstøttet utenfor det polske tettstedet Hel (Polen)Hela. Ved innløpet til Stockholm utenfor Dalarö støttet et annet stort orlogsskip på grunn, et skjær i Viksten. «Riksnyckeln» som var bygd av det neste største kongelige verftet i landet, gikk til bunns i en storm etter å ha vært underveis fra farvannet utenfor Danzig. Det hadde sammen med ni andre fartøyer blokkerte den prøyssiske fristaden som var under polsk overherredømme, men ble rammet av sykdommer. «Riksnyckeln» hadde en besetning på 203 mann, hvorav 120 soldater mens det var i eskadren, som hadde sin base i Pillau 19 mann skulle ha omkommet under forliset. De syke og sårede ble fraktet på tre skip i august som skulle hjemover, «Västervik», «Lilla Nyckeln» og «Riksnyckeln». De kom ut for storm utenfor den svenske vestkysten, og nord for Landsort ved øya Örnö gikk «Riksnyckeln» på grunn. Bare noen få sjømenn klarte å berge seg i en lodje som fortsatte videre til Stockholm, 19 mennesker skulle ha omkommet. Vraket. I 1600-tallet ble flere kanoner fra vraket, som lå på 8-15 meter dybde. I 1628 ble fire kanoner berget, deretter syv eller elleve andre kanoner i det neste året. Bergingsarbeidet kunne ha fortsette om det ikke var for høststormer. Vrakstedet kalles «Kanongrynnan» etter den lokale tradisjonen ettersom vraket dannet en grunn på havbunnen i Konabbsfjärden sørøst for Järflotta. Det ble oppdaget på nytt i 1920 av fiskeren Erik A. Nordström som bare skulle fiske opp en dregg ved Viksten. Istedenfor fant han en kanon, og tok kontakt med bergingsfartøyet «Sigrid» som kom til funnstedet. I de neste dagene ble 7 bronsekanoner hevet, hvorav fem svensk og en polsk 12-punds kanoner. Flere kanoner og annet ble berget i løpet av årene fram til 1967 før vrakstedet ble erklært fredet med den ny loven om vern av fortidsminner, "fornminnelagen". Men dessverre for sent for vraket som ble sprengt i stykker med eksplosiver og nesten alt trevirke var fjernet. En skjebne som også rammet vrakene etter «Riksvasa» fra 1623 og regalskipet «Riksäpplet» fra 1676. Deretter ble vraket utsatt for arkeologiske undersøkelser fra 1968 til 1974, et av de siste funnene var en kanon som allerede ved forliset var meget gammelt; en bronsekanon støpt i 1525 med en innskrift som viser når og hvor den var støpt, i fristaden Danzig. Den var allerede over hundre år gammelt ombord i «Riksnyckeln». Flere kanoner av bronse er bevart hos Sjöhistoriska museet. Alt som gjenstår av vraket er deler av bordlegningen, akterskipet og bunnen sammen med ballaststein og tegelsteiner. Vraket var nesten fullstendig utslettet. Men skatten i krigsskipet var funnet av arkeologene, en sum på 1750 firkantede mynter, såkalte "klippingar" av kopper. Vestfjordens Seilforening. Vestfjordens Seilforening ble stiftet på Indre Vassholmen i 1921 og arrangerte populære regattaer der, hvor blant andre Kronprins Olav, senere Kong Olav, var en hyppig deltaker. De første årene seilte vassholmboerne med bruksbåtene sine, snekker. Senere anskaffet de egne regattabåter, og bygde selv blant annet flere 19 1/2 m² spissgattere. Foreningen har hatt flere fremragende seilere blant medlemmene. Blant dem er Thor Thorvaldsen som tok OL gull i drake både i London 1948 og Helsingfors 1952, og Christopher Gundersen som ble verdensmester i Europajolle i 2004. I dag har seilforeningen mange aktive seilere innen snipe- og Nordisk Folkebåt (IF)- klassene. Startplassen for regattaer ble flyttet fra Indre til Ytre Vassholmen etter at Bærum kommune kjøpte Ytre Vassholmen i 1968. Det blir lagt ut flytebrygger på Ytre Vassholmen i sommerhalvåret til bruk for både seilerne og andre som benytter seg av friområdet og Kystledhytta. Høsten 2010 ble Vestfjordens Seilforening slått sammen med Bærum Seilforening. DS «Geiranger» (1907). DS «Geiranger» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 54. Hun ble levert til reder H. Westfal-Larsen i Bergen i juli 1907. Skipet ble ved samme rederi frem til krigsforlis 7. august 1915. Krigsforlis. DS «Geiranger» var på reise fra Petschora i Russland til Southampton, med trelast. 7. august 1915 ble hun stanset av den tyske ubåten U 24 i posisjon N 59.33' E 01.39. Kapitänleutnant Rudolf Schneider beordret kontroll av papirer og deretter fikk mannaskapet 10 minutter til å forlate fartøyet før hun ble skutt i senk av kanonild. Ni timer senere ble besetningen tatt opp av en hollandsk fiskekutter og ført til Skudeneshavn, der de ankom tre dager etter at «Geiranger ble senket» Domingo Maza Zavala. Domingo Maza Zavala (født 4. november 1922, død 7. november 2010) var en venezuelansk økonom. Han var direktør i Venezuelas sentralbank fra 1997 til 2004. Han var dekan ved "Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap" ved Universidad Central de Venezuela (UCV) mellom 1972 og 1975, universitetsprofessor og forfatter innen økonomifaget. Han hadde doktorgrad i økonomi. Venezuelas president Hugo Chavez omtalte Zavala etter hans død som «en stor økonom og en stor forfatter», og kommenterte at «Jeg mener vi har mistet en av de store sosialistiske tenkerne, en av de store venezuelanerne i det tjuende århundre (...) selv om vi hadde ulike meninger». Sentralbanksjef Nelson Merentes omtalte ham som «en fremragende lærer» og «en lærer for generasjoner av venezuelanske tenkere innen økonomi og finans». Wouldn't It Be Nice. «Wouldn't It Be Nice» er en sang med The Beach Boys, skrevet av Brian Wilson og Tony Asher i januar 1966. Mike Love ble tilkjent låtskriverkreditering etter en rettssak i 1992, men Asher mener at Love ikke bidro med noe som helst av låtskriving på sangen. Sangen er det første sporet på albumet "Pet Sounds", og ble utgitt som singel sommeren 1966. En konsertversjon ble utgitt som singel i april 1971. Sangens hovedvokalist er Brian Wilson, med Mike Love som sanger på avslutningsfrasen «Good night, my baby. Sleep tight, my baby», som han også senere hevdet at han skrev. Singelen var den tredje fra albumet "Pet Sounds", og kom på 8. plass på Billboard Hot 100 i USA og ble liggende på listen i 11 uker. I Storbritannia, hvor A- og B-sidene var byttet om, kom singelen på 2. plass på UK Singles Chart. Bakgrunn. Brian Wilson og Tony Asher skrev de fleste sangene til "Pet Sounds" i løpet av en kort periode i januar 1966. Asher skrev tekster etter at Wilson forklarte hva han ville sangene skulle handle om. Denne sangen har blitt beskrevet av Wilson som en «ikke særlig lang sang, men den er frisk og beskriver frustrasjonene med å være ung. Hva du kan gjøre og hva du ønsker å gjøre, men må vente med å gjøre». Instrumentsporet ble spilt inn 22. januar 1966 i Gold Star Studios i Los Angeles. Lydtekniker var Larry Levine og Brian Wilson produserte. Det 21. opptaket ble mastertapen av låten, og høydepunkter fra disse innspillingene samt to alternative versjoner finnes på samleboksen "The Pet Sounds Sessions". Alle 21 opptakene finnes på samleboksen "Sea of Tunes Unsurpassed Masters Vol. 13". Musikken ble spilt inn av studiomusikere, hovedsakelig medlemmer av The Wrecking Crew mens resten av The Beach Boys la inn sine vokalspor senere. Harmonivokalsporene ble spilt inn 10. mars i Columbia Studios, samme dag jobbet bandet også med sangene «I'm Waiting for the Day», «God Only Knows» og «I Just Wasn't Made for These Times». Hovedvokalen til både «Wouldn't It Be Nice» og «God Only Knows» ble spilt inn 11. april i Columbia Studios. Justin Cooper. Justin Cooper (født 17. november 1988) er en tidligere amerikansk barneskuespiller som hadde sin filmdebut i komedien "Lystløgneren". Justin Cooper startet med å spille i en alder av 4 år, i Dominos Pizza tv-reklamer og som gjesteskuespiller i den populære situasjonskomedien "Under samme tak". Alexander Ruud Tveter. Alexander Ruud Tveter (født 7. mars 1991) er en norsk fotballspiller fra Langhus utenfor Ski. Han spiller for Fredrikstad Fotballklubb. Han meldte overgang til FFK fra Follo FK før 2011-sesongen. Alexander Ruud Tveter scoret sitt første mål i Tippeligaen i en kamp for FFK mot Stabæk 25. april 2011. I den påfølgende serierunden scoret han igjen, denne gangen mot Lillestrøm. DS «Suldal» (1890). DS «Suldal» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 18. Hun ble levert til reder Madsen & Jespersen, Stavanger i november 1890. Seilte for samme rederi frem til forlis januar 1915 Forlis. DS «Suldal» var lastet med trelast på reise fra Halmstad i Sverige til London. Skipet forlot Halmstad 12. januar 1915 og man hørte aldri mer fra skipet som hadde et mannskap på 13 personer. Eksterne lenker. Suldal (1890) Taj Gibson. Taj Jami Gibson (født 24. juni 1985) er en amerikansk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA. Gibson kom til NBA i 2009 da han ble trukket opp som den 26. spilleren totalt i draftet det året av den samme klubben. NBA-karriere. Gibson har, siden han kom til NBA, bare spilt for en NBA-klubb, nemlig Chicago Bulls. HKB 4/974 Straumöy-Süd. HKB 4/974 Straumöy-Süd (4/HKAR 974) var et tysk hærkystbatteri på Seines på Straumøya ved Saltfjorden, underlagt Seekommandant Sandnessjøyen. Batteriet ble opprettet her i juni 1943 etter å først ha vært plassert på Reitan utenfor Bodø siden juni 1941. Batteriet besto av 3 stykk 21 cm Mörser 18 med en rekkevidde på rundt 16 000 meter. I de forlatte stillingene på Reitan ble det opprettet et nytt kystfort 974 Reitan. Stefan VII. Stefan VII (kjent som Stefan VIII fra 1500-tallet til 1960, født i Roma, død Februar 931) var pave fra desember 928 til februar 931. Biografi. Stefan var født i Roma, og sønn av en mann ved navn Teudemund. Ved et eller annet tidspunkt ble han kardinalprest med "St. Anastasia" som "titulus". Han ble valgt, trolig håndplukket av Marozia fra Tusculum som var Romas ubestridte herskerinne, som en mellominstans innen hennes sønn Johannes ville være gammel nok til å innta Den hellige stolen. Stefans pontifikat faller sammen med den perioden i pavedømmets historie da adelen i Romas omgivelser forvandlet Den hellige stolen til et underbruk av deres verdslige makt, den såkalte "Saeculum obscurum" eller pornokratin. Veldig lite er kjent om Stefans pontifikat, annet enn at han ga privilegier til noen religiøse virksomheter i Frankrike og Italia. Han ble kanskje henrettet som mange andre paver i denne perioden. Stefan er begravd i Peterskirken. Per Arne Kalbakk. Per Arne Kalbakk (født 1968) er direktør for Nyhets- og programdivisjonen i NRK. Han har tidligere jobbet i Østlandssendingen (1991–2002), før han ble distriktsredaktør. I studietiden var han redaktør i studentavisen Universitas (1992). Kalbakk har gjennomført studier i statsvitenskap, idéhistorie og historie ved Universitetet i Oslo. Chen Bingde. Chen Bingde (forenklet kinesisk: 陈炳德; tradisjonell kinesisk: 陳炳德; pinyin: "Chén Bǐngdé"; født i juli 1941 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk general og kommunistisk politiker. Han er for tiden stabssjef i Folkets frigjøringshær. Chen ble vervet i Folkets Frigjøringshær i 1961 og ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1962. Han ble utnevnt til generalmajor i september 1988, generalløytnant i juli 1995 og general i 2002. Han har vært medlem av Sentralkomitéen for Kinas kommunistiske parti siden 1997. Han har vært øverstkommanderende over Nanjings militærregion, som spiller en nøkkelrolle i landets strategi overfor Taiwan. Han har vært medlem i Den sentrale militærkommisjon siden 2004 og var tidligere sjef for avdelingen for krigsutrustning, og hadde da også ansvar for Kinas romprogram. I 2007 ble han utnevnt til stabsjef. Sloop John B. «Sloop John B» er en sang med The Beach Boys, utgitt som singel i mars 1966, og som spor nummer sju på albumet "Pet Sounds". Sangen er en gammel tradisjonell folkevise fra Karibia, og går under flere titler, blant andre «The John B. Sails» og «Histe up the John B. Sail». Muligens er Alan Lomax' versjon fra 1927 den første innspilte versjonen av sangen. The Weavers spilte inn sangen som «The Wreck of the John B», The Kingston Trio spilte den inn i 1958, og Johnny Cash spilte inn sin versjon i 1959 under tittelen «I Want to Go Home». Ivar og Kari Medaas spilte inn sangen på norsk i 1967 som «Eg hadde ein gong ein båt». The Beach Boys' versjon kom på 271. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «tidenes 500 beste sanger». Singelen kom på 3. plass på Billboard Hot 100 i USA og ble liggende på listen i 11 uker. I Storbritannia kom den på 2. plass på UK Singles Chart, mens den kom på 1. plass i blant annet Tyskland, Østerrike, Norge, Sverige, Sveits, Nederland, Irland, Sør-Afrika og New Zealand. Bakgrunn. Al Jardine var tilhenger av folkemusikk, og foreslo for Brian Wilson at de skulle spille inn en versjon av «Sloop John B». Wilson svarte at han ikke likte The Kingston Trio, men Jardine laget et arrangement som lignet mere på en typisk The Beach Boys-sang og spilte denne på piano for Wilson. Dagen etter ringte Wilson til Jardine og ba han om å komme ned til studio, der sangen var mer eller mindre ferdig. Jardine trodde at han skulle få synge sangen ettersom det var hans idé, men Brian Wilson ville la alle i bandet prøvesynge. For at sangen skulle bli mere rockeaktig, ble det til slutt Brian selv sammen med Mike Love som sang hovedvokalen. Instrumentsporet ble spilt inn 22. juli 1965 i Western Studios i Hollywood med Chuck Britz som lydtekniker og Brian Wilson som produsent. Musikerene besto av studiomusikere, hovedsakelig medlemmer av The Wrecking Crew. Høydepunkter fra innspillingen samt alternative versjoner finnes på samleboksen "The Pet Sounds Sessions". Mastertapen er det fjortende opptaket. Vokalsporene ble spilt inn under tre innspillingsøkter, med den første 22. desember 1965, andre 29. desember og tredje i januar 1966, alle i Western Studios. Brian Wilson benyttet dobbel overdubbing på sin egen og Mike Loves hovedvokal. Alle i bandet medvirker med harmonivokal. Roald Storsletten. Roald Storsletten (født 1915, død 1991) var en norsk journalist og redaktør. I studietiden var han redaktør i studentavisen Universitas, og i store deler av sin profesjonelle karriere virket han i Dagbladet, som journalist, nyhetsredaktør (1954–58) og sjefredaktør (1958–80). Chi Haotian. Chi Haotian (forenklet kinesisk: 迟浩田; tradisjonell kinesisk: 遲浩田; pinyin: "Chí Hàotián"; født i juli 1929 i Zhaoyuan i provinsen Shandong i Kina) er en pensjonert kinesisk general og kommunistisk politiker. Han er en av få nålevende kinesiske militære på ledende nivå som har både kamperfaring og lang politisk erfaring. Chi deltok som soldat i Den åttende rutearmé under den annen sino-japanske krig og ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1946. I 1973 ble han utnevnt til vise politisk kommissær over Beijings militærregion og han var stedfortredende sjefredaktør for den offisielle avisen Folkets Dagblad. Etter at Deng Xiaoping innledet økonomiske reformer fikk Chi Haotian en rekke viktige stillinger innen stat, parti og militær. I 1982 ble han valgt inn i sentralkomitéen og 1997 ble han medlem av politbyrået. Årene 1995-2001 var han viseordfører for Den sentrale militærkommisjon. I 1993 ble han medlem av i statsrådet som Kinas forsvarsminister, og forble i den stillingen til 2003. Han har deretter trådt tilbake fra de fleste av sine formelle verv, men har fortsatt stor innflytelse innen det kinesiske forsvar. Han spilte en fremtredende rolle under militæraksjonen mot demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. I februar 2005 skal, påstås det, Chi Haotian ha holdt en tale for partiledelsen der han gikk inn for at Kina skulle invadere USA for å kolonisere kontinentet. Han var da 76 år gammel. Talens autentisitet har ikke kunne bekreftes, men den kinesiske dissidenten og forfatteren Zheng Yi anser at talen avslører «partiets sanne ansikt». Malvikingen Opp. Malvikingen Opp er et motbakkeløp i ytre Malvik i Sør-Trøndelag, som første gang ble arrangert 7. mai 2011 av Malvik IL Friidrett. Løypa starter nede ved fjorden på Vikhammerløkka og har målgang på Solemsvåttan 423 meter over havet. Totalt er det en stigning på ca. 420 høydemeter fordelt på en 5,9 km lang løype. Løypa går innledningsvis på noe grus og asfalt, men de siste tre kilometrene er utelukkende i skogsterreng på traktorvei og sti. Løypa går i Malvik kommune, men de avsluttende siste to hundre metrene er i Trondheim kommune. Malvikingen Opp arrangeres tidlig om våren og er et åpningsløp for motbakkesesongen i Midt-Norge. Løpet har et søsterløp, Ranheim til topps, som går sent om høsten og avslutter sesongen. Gunhild Ramm Reistad. Gunhild Ramm Reistad (født 1938) er en pensjonert journalist. Hun har i en årrekke vært bystyremedlem for Venstre i Drammen. I sin journalistiske karriere virket hun i Drammens Tidende og har vært redaktør i Universitas. DS «Mauranger» (1906). DS «Mauranger» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 51. Hun ble levert til reder H. Westfal-Larsen i Bergen i juni 1906. Skipet ble ved samme rederi frem til forlis desember 1916. Forlis. DS «Mauranger» var lastet med kis på reise fra Pomaron(Tallin?) til Goole, England. Skipet forlot Pomaron 20. desember 1916 og ble aldri hørt fra igjen. MAB 3./513 Kiberg. thumb thumb thumb MAB 3./513 Kiberg var et tysk marinekystfort oppført på Kibergsneset i Vardø kommune, sommeren/høsten 1942. Fortet var bestykket med 3 stk 28 cm SKL/45 kanoner med en rekkevidde på rundt 34 000 meter. Fortet ble sprengt av sin egen besetning i oktober 1944 i forbindelse med evakueringen fra Finnmark pga. den sovjetiske hærens fremrykning. Det er fremdeles i dag mange gjenværende bygninger, bunkere, kanonstillinger mm på området. Bl.a. kommandobunkeren, en Regelbau M 178, står i det vesentligste i dag slik som den sto da den ble forlatt av sin besetning i 1944. Smågnagersvingninger. a>bestanden varierer syklisk med ca. fire år mellom hver syklus. Smågnagersvingninger vil si svingninger i bestandsstørrelse hos en smågnagerart. Lemen var første arten man oppdaget bestandsvingningene, såkalte lemenår. Dette foregår i de fleste smågnagerarter i nordlige strøk. Mønstret i svingningene. Antall smågnagere øker gradvis, før bestanden når en topp, og så stuper. Mellom toppene er det ofte 3-4 års mellomrom, før det hele gjantar seg syklisk. Ulike arter har ofte nokså like svingninger i samme område, men svingningene kan også nå bestandstoppene til ulik tid. Bestandstoppene sprer seg som en bølge nordover i Skandinavia. Dersom det er bestandstopp for én eller flere arter i Sør-Norge et år, kan toppene ha spredd seg til Trøndelagsområdet det påfølgende året, og til Nord-Norge året deretter. Uregelmessige svingninger. Hos noen smågnagerarter varierer bestanden anderledes. Arten kan for eksempel ha regelmessige svingninger kun i noen områder. Hos markmus og klatremus i sørlige Sverige varierer bestandstørrelsene ikke regelmessig, men det gjør de lenger nord. Som hovedregel gjelder at dess lengre nord bestanden er, dess kraftigere svinger antall dyr. Det tar også lengre tid mellom hver bestandtopp lengre nord. Ved ca 60° nordlig bredde tar det ca. tre år mellom toppene, mens det tar om lag fem år helt nord i Skandinavia. Årsakene til svingningene. Hvorfor svingningene oppstår vet man ikke helt sikkert, men det er flere hypoteser. Årsakene kan inndeles i to hovedgrupper: miljøet (ytre faktorer), og dyrene selv (indre faktorer). Ytre faktorer. Ytre faktorer kan være predatorer, sykdom, miljøkatastrofer, klimavariasjoner, næringstilgang og plantenes bruk av nitrogen som følge av stort eller lite beitetrykk. Smågnagersvingninger skyldes trolig hovedsakelig ytre faktorer, og da hovedsakelig samspillet mellom rovdyr (f.eks. snømus) og byttedyr (f.eks. lemen). Det er nok også avgjørende om sommeren er kort og intens. Indre faktorer. Indre faktorer kan være stress, og endringer i bestandens genetiske sammensetning. I tette populasjoner vil aggressive individer har størst overlevelse. Svingningene i smågnagerbestandene påvirker rovdyrbestandene. Rovpattedyr, rovfugler og ugler som f.eks. jordugle, fjellvåk, røyskatt, snømus, perleugle, rødrev og tårnfalk spiser smågnagere, og mange er spesialister på å fange dem. De skifter ikke enkelt over til noe annet å spise dersom det blir lite smågnagere, de sulter da ihjel. Dermed blir det tilsvarende svingning i rovdyrpopulasjonen som hos byttedyrpopulasjonen, typisk med noen ukers forsinkelse hos rovdyrpopulasjonen. Rovdyrungene dør, eller blir ikke født i år med lite smågnagere. Mange uglearter flytter hele tiden til de områdene der smågnagerbestanden er stor, og lever dermed som nomader. Mange ugler invaderer nye områder etter kollaps i smågnagerbestanden i et område. Eksempler er perleugle, haukugle, lappugle og spurveugle. Man er ikke sikker på om rovdyrenes predasjon på byttedyrene er årsaken til svingningene hos rovdyrbestandene. Rapallo. Rapallo er en italiensk kommune som ligger ved den den italienske riviera i Liguria-regionen. Kommunen ligger i Genova-provinsen og har om lag 30 000 innbyggere. David Blamires. David Blamires er en vokalist og komponist og ble født i Bradford, England, men som flyttet til Toronto, Canada og er en av Canadas mest allsidige og ettertraktede musikere. Hans CV inkluderer prosjekter sammen med kjente musikere som Anne Murray, Triumph, Manteca og Pat Metheny. Blamires er aller mest kjent for hans musikalske arbeider med Pat Metheny Group i et tiår mellom 1987 og 1997 som skaffet ham flere Grammy-priser. Blamires spiller både gitar, trompet og fiolin. Fiuggi. Fiuggi er en italiensk kommune som ligger i Lazio-regionen. Kommunen ligger i Frosinone-provinsen og har om lag 9000 (2004) innbyggere. Thomas Lundin. Thomas Lundin (født 7. april 1974 i Hangö) er en finlandssvensk TV-programleder, sanger og sceneartist. Lundin jobbet i årene 1994-2000 som radioredaktør hos Svenska YLE, og årene 2000-2008 i Yles svenskspråklige TV-kanal YLE FST5. Han er kanskje mest kjent som slagerekspert og ESC-kommentator (Grand Prix). Lundin er Finlands mann i det så kalte Nordiske rådet i programmet "Inför Eurovision Song Contest" som ble sendt i alle nordiske land fra 2004 til 2007 og fra 2008 bare i Sverige. Lundin ledet slagerspørrekonkurranse "Schlager på lager" i FST5 mellom 2002 og 2005. Programmet ble belønnet med en Venla for Bästa Gameshow i 2004. I 2008 ledet Lundin talk showet "Allt ljus på..." på FST5 der han treffet ulike musikkartister, blant andre Christer Björkman, Eiríkur Hauksson og Cyndee Peters. Fra og med år 2009 er han frilansjournalist og jobber blant annet for SR P4 og Radio Vega. Ved siden av jobbet som programleder er Lundin visesanger og musikalartist. Våren 2009 ga han ut sin debutsingel "Vara dom vi är". Spelåret 2009-2010 spelar han med i musikalen Play Me på Svenska teatern i Helsingfors. Tidigere har han medvirket i musikalene The Swing Sisters! i 2006 og The Sound of Music i 1993. Som sangere har han opptrådt på en lang rekke visefestivaler i hele Norden. God Only Knows. «God Only Knows» er en sang med The Beach Boys, skrevet av Brian Wilson og Tony Asher i januar 1966. Sangen ble utgitt som B-siden av singelen «Wouldn't It Be Nice» i USA, og som A-side i Storbritannia i juli 1966. Sangen er spor nummer åtte på albumet "Pet Sounds", og har Carl Wilson på hovedvokal. Sangen var en av de første rockesangene som hadde Gud i tittelen. Innspillingen av sangen var banebrytende med tanke på kompleksiteten i både det musikalske og vokale arrangementet og det produksjonsmessige. Det benyttes også flere uvanlige instrumenter til pop/rock å være, blant annet valthorn, trekkspill, cello og klarinett. Singelen kom på 2. plass på UK Singles Chart i Storbritannia, mens den i USA kom på 8. plass som B-siden til «Wouldn't It Be Nice». Bakgrunn. Brian Wilson har fortalt at melodien er inspirert av en John Sebastian-sang han hadde hørt. Dessuten ligner åpningstemaet på valthorn en del på Akt 2 Scene 2, «Hagen-temaet» i Richard Wagners Götterdämmerung, som også spilles på valthorn. Wilson beskriver Tony Ashers tekst som om «en blir blind, men dermed kan oppdage andre ting, som forsterkes. Når man lukker øynene kan man se steder eller ting som har skjedd». Asher følte at han skrev teksten til en hitlåt fra første stund, men har senere fortalt at han «var mest bekymret for at den nydelige musikken skulle få en tekst som ikke var like nydelig». Carl Wilson ble valgt til å synge hovedvokalen på sangen, etter at Brian Wilson først hadde ferdiggjort sangen med sin egen hovedvokal. Instrumentsporet ble spilt inn 10. mars 1966 i Western Studios i Hollywood med Chuck Britz som lydtekniker og Brian Wilson som produsent. Innspilling nummer 20 ble mastertapen. Vokalsporene ble innspilt i løpet av mars og april i Columbia Studios med Ralph Balantin som lydtekniker og Brian Wilson som produsent. Det ble bare benyttet tre stemmer på sangen, med Carl Wilson på hovedvokal og med Brian Wilson og Bruce Johnston som harmonivokalister. I likhet med en rekke andre produksjoner fra Brian Wilson, ble hovedvokalsporet dobbelt overdubbet for å gjøre stemmen fyldigere. Høydepunkter fra innspillingen og alternative versjoner av sangen, blant annet full versjon med Brian Wilson som hovedvokalist finnes på samleboksen "The Pet Sounds Sessions". Mottagelse og ettermæle. Sangen ble meget godt mottatt av både kritikere og publikum, og har siden utgivelsen vært en av The Beach Boys mest kjente og spilte sanger. Flere andre artister har nevnt sangen som en av sine absolutte favoritter, blant andre Paul McCartney som har nevnt "Pet Sounds" som sitt favorittalbum og «God Only Knows» som sin favorittsang. «God Only Knows» har flere ganger kommet høyt opp på lister over tidenes beste sanger, og blant annet musikkmagasinet "Mojo" plasserte den på 13. plass på sin liste. "Rolling Stone" ga den en 25. plass på sin liste over «tidenes 500 beste sanger», og Pitchfork Media kåret den til 1960-tallets beste sang. Den er også innvalgt i Rockens æresgalleris liste over 500 sanger som formet rock and roll. Ivan Sproule. Ivan Sproule (født 18. februar 1981 i Castlederg i County Tyrone) er en nordirsk profesjonell fotballspiller som nå spiller for den skotske eliteserieklubben Hibernian, etter at han i april 2011 ble fristilt av den engelske Championship-klubben Bristol City. Sproule er en vingspiller som er mest kjent for sin høye fart, og han ble først profesjonell etter at han signerte for det skotske elitelaget Hibernian i januar 2005, bare én måned før han fylte 24 år. Hans tidlige spillerkarriere ble tilbrakt hos Omagh Town og Institute, som er nonamatørklubber i den nordirske fotballserien. Han kombinerte det å spille fotball med sin fulltidsjobb som ingeniør. Hibernian. Scottish Premier League-klubben Hibernian inviterte ham på prøvespill i januar 2005, der han imponerte manager Tony Mowbray og signerte som fulltids profesjonell på en korttidskontrakt til slutten av 2004-2005-sesongen. Det betydde at han måtte slutte i sin dagsjobb som fabrikkingeniør. Hibs betalte Institute en overgangssum på £5.000. Gamblingen med å signere en spiller fra amatørfotballen i Nord-Irland viste seg å gi avkastning både for Sproule og Hibs. Selv om han hadde en litt svak start med Hibs, og det gikk rykter om at han ville dra tilbake til Nord-Irland, scoret han ett av målene i en 3–1-seier over Celtic på Celtic Park. Sproule ble tilbudt en forlengelse av kontrakten, som han skrev under på. Sproule fikk store overskrifter i august 2005 med å score alle målene i en 3–0 seier over de skotske ligamestrene Rangers på Ibrox Stadium. Hans gode spill resulterte i at han også ble knyttet til en millionovergang til den ukrainske klubben FC Dnipro Dnipropetrovsk, som hadde spilt mot Hibs i UEFA-cupen. Sproule forårsaket ytterligere skade for Rangers ved å hjelpe Hibs til å slå dem ut av den skotske FA-cupen i 2005-2006. Sproule scoret ett mål og la opp til et annet da Hibs igjen vant 3–0 på Ibrox. Han var en del av laget som vant ligacupfinalen i mars 2007. Totalt hadde Sproule 94 førstelagsopptredener for Hibs og scoret 18 mål. Bristol City. Sproule sluttet seg til Bristol City på en treårskontrakt den 27. juni 2007 for en ukjent overgangssum, som er antatt å ha ligget rundt £500.000. Den første sesongen hos Bristol City ble meget vellykket for Sproule, men da klubben og manager Gary Johnson gikk hver sine veier, falt Sproule ut av førstelagsoppstillingene, og han var på utlån i to andre klubber. Hibernian (andre periode). I april 2011 var Sproule i forhandlingssamtaler med manager Colin Calderwood i Hibernian, og én måned senere signerte Sproule igjen for den klubben som opprinnelig hadde gjort ham til profesjonell fotballspiller. Tor A. Woldseth. Tor A. Woldseth (født 1952) er en norsk lokalpolitiker for Fremskrittspartiet (FrP). Han har vært medlem av Bergen bystyre siden 1999, og fra 31. oktober 2011 er han varaordfører i Bergen kommune, leder for bystyrets kultur- og næringskomite og gruppeleder for FrPs bystyregruppe. Han har tidligere vært kommunalråd og leder for bystyrets komite for oppvekst (2007-2009 og 2010-2011), nestleder 2001-2007. Fra 2003 til 2007 var han også leder for Ligningsnemden. Han har vært styremedlem i Bergen Kommunale Pensjonskasse siden 1999. Kurt Thomas. Kurt Vincent Thomas (født 4. oktober 1972) er en amerikansk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA. Bogans kom til NBA i 1995 da han ble trukket opp som den 10. spilleren totalt i draftet det året av Miami Heat. Han er per dags dato en av de eldste spillerne i serien. NBA-karriere. Thomas har, siden han kom til NBA, spilt for åtte forskjellige NBA-klubber. Han spilte først for Miami Heat fra 1995 til 1997, men kom etter det til Dallas Mavericks. Senere har han spilt for New York Knicks, Phoenix Suns, Seattle SuperSonics, San Antonio Spurs og Milwaukee Bucks før han signerte med Chicago Bulls før 2010/2011-sesongen. Oddny Irene Miljeteig. Oddny Irene Miljeteig (født 1954) er en norsk lokalpolitiker for Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun er gruppeleder for SVs bystyregruppe i Bergen, og fra 31. oktober 2011 nestleder av bystyrets kultur- og næringskomite. Tidligere har hun vært kommunalråd i Bergen kommune, som leder av bystyrets oppvekstkomite (2003-2007) og bystyrets helse- og sosialkomite (2007-2011). Hans-Carl Tveit. Hans-Carl Tveit (født 1954) er en norsk lokalpolitiker for Venstre. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1991 til 2011. Tveit har vært byråd for oppvekst (2003-2007), kommunalråd og nestleder for bystyrets komité for kultur, idrett og næring (2007-2011) og gruppeleder for Venstres bystyregruppe. Fra 2011 er han Venstres 1. vararepresentant i bystyret. Ruth Mari Grung. Ruth Mari Grung (født 1959) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Ved fylkestingsvalget i 2011 var hun Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat i Hordaland. Hun er nå medlem av fylkestingets fylkesutvalg og Arbeiderpartiets gruppeleder. Grung fungerte som Bergens byråd for barnehage, idrett og skole fra 1. september 2002 til 30. juni 2003 mens byråd Anne-Gine Hestetun hadde omsorgspermisjon. Hun var medlem av Bergen bystyre fra 2003 til 2011. Grung var Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bergen ved kommunevalget i 2007. Hun var kommunalråd og leder for bystyrets komité for miljø og byutvikling 2007-2011. Hun er også styreleder for Stiftelsen Kulturhuset Verftet USF. Grung har tidligere vært leder av Bergen Arbeiderparti Bø (tettsted). Bø, også kalt Bøbyen, er et tettsted og kommunesenteret i Bø kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar og ligger omtrent 7,5 kilometer nordvest for tettstedet Gvarv og ca. 14 kilometer sørøst for sørenden av Seljordsvatn. Tettbebygelsene i Lia, Myrane og Sisjord inngår også i tettstedet Bø. Bø stasjon ligger her og Høgskolen i Telemark har avdelinger i Bø. Det kjente konsertstedet Kroa i Bø ligger i tilknytning til høgskolebygget. Seljord (tettsted). Seljord er et tettsted og kommunesenteret i Seljord kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Tettbebyggelsene Åsheim, Brødlaus og Utgarden er også inkludert i tettstedet. Seljord ligger ved nordenden av Seljordsvatn, omtrent 29 kilometer nordvest for Bø og er et viktig knutepunkt ved riksveien og europaveien. Her ligger blant annet Seljord kirke fra 1180, og Seljord Folkehøgskule. Liste over kriger Slovenia har deltatt i. Slovenia Monsieur Hulot. Monsieur Hulot er en komisk karakter skapt og spilt av den franske regissøren Jacques Tati. Hulot opptrådte i en rekke filmer på 1950-tallet og 60-tallet, nemlig "Les Vacances de Monsieur Hulot" (1953), "Man oncle" (1959), "Play Time" (1967) og "Trafikk" (1971). Rowan Atkinson har sagt at Hulot har vært en inspirasjonskilde til hans figur Mr. Bean. Lugdunum. Colonia Copia Claudia Augusta Lugdunum (dagens Lyon, Frankrike) var en viktig romersk by i Gallia. Byen ble grunnlagt i år 43 f.Kr. av Lucius Munatius Plancus, og fungerte som hovedstad i den romerske provinsen Gallia Lugdunensis. 300 år etter sin grunnleggelse var byen en fortsatt en av de viktigste i den vestlige delen av Romerriket. To romerske keisere, Claudius og Caracalla, ble født her. Den opprinnelige romerske byen var plassert vest for stedet hvor elvene Rhône og Saône møtes, på Fourvièrehøyden. Liu Changqing. Liu Changqing (tradisjonell kinesisk: 刘长卿; forenklet kinesisk: 刘长卿; pinyin: "Liu Chángqīng", født i 709 i Xuancheng i det som er dagens provins Anhui i Kina, død 785) var en kinesisk poet under Tang-dynastiet. Elleve av hans dikt ble samlet i den populære antologien "Trehundre Tang-dikt". Howard Fast. Howard Fast (født 11. november 1914 i New York, død 12. mars 2003) var en amerikansk forfatter og manusforfatter. Under den andre verdenskrig arbeidet Fast hos Office of War Information i USA og han skrev for Voice of America. I 1943 sluttet han seg til det amerikanske kommunistpartiet. I 1950 ble Fast kalt inn for å vitne for granskningskommisjonen House Committee Un-American Activities Committee. I sitt vitnesbyrd til denne kommisjonen nektet Fast å avsløre navnene på bidragsyterne til et fond for foreldreløse barn av amerikanske personer som hadde slåss under den spanske borgerkrigen (en av bidragsyterne var Eleanor Roosevelt) og Fast fikk tre måneders fengsel for å ha vist forakt for Kongressen. Det var mens han satt i fengsel at Fast begynte å skrive på sitt mest kjente verk, Spartacus, en roman som handlet om et opprør blant en gruppe romerske slaver. Fast ble svartelistet av noen av de største forlagene etter at han ble løslatt fra fengselet, og han måtte derfor publisere denne romanen selv. Boken ble en stor suksess og ifølge Fast sine egne memoarer ble 50 000 eksemplarer trykt, hvorav 48 000 av dem ble solgt i løpet av få måneder. Fast etablerte senere forlaget Blue Heron Press, som tillot ham å fortsette å publisere under sitt eget navn i hele perioden der han var svartelistet av andre forlag. I løpet av 1950-tallet arbeidet Fast for den kommunistiske avisen, Daily Worker. I 1953 ble han tildelt Lenins fredspris fra Sovjetunionen. På 1950-tallet, flyttet Fast sammen med sin familie til Teaneck, New Jersey. Fast publiserte enkelte bøker under pseudonymene Behn Boruch, Walter Ericson, og Simon Kent. I 1974, flyttet Fast og familien til California, der han skrev flere TV-skript. Han giftet seg med sin første kone, Bette Cohen, den 6. juni 1937. Deres barn er Jonathan og Rachel. Bette døde i 1994. I 1999 giftet Fast seg med Mercedes O'Connor, som hadde tre sønner fra før. Fast døde i Old Greenwich, Connecticut, 12. mars 2003, da han var 89 år gammel. Fast`s sønn, Jonathan Rask, som selv en forfatter, som giftet seg med forfatteren Erica Jong, deres datter var romanforfatteren Molly Jong-Fast. Noricum. thumb Noricum var et keltisk kongerike med beliggenhet i dagens Østerrike. Senere var området under navnet "Provincia Noricum", som en provins under Romerriket. Provinsen Noricum grenset i sør mot Italia, i øst mot Pannonia og i vest mot Raetia. Tidlig utvikling. Den opprinnelige befolkningen i området under hallstattkulturen, ble fra omkring 450 f.Kr. assimilert med tilvandrende fra de keltiske kjerneområdene i det sydvestlige Tyskland og det østlige Frankrike. På 110-tallet f.Kr. slo tolv keltiske stammer seg sammen til Noricum, og det ble inngått en allianse med Romerriket. Hvor hovedstaden Noreia lå, er uklart. Under Romerriket. I 49 f.Kr. sendte den noriske kongen, trolig Voccio, tropper til Cæsar som hjelp i den pågående borgerkrigen. I 15 f.Kr. ble området okkupert uten motstand av romerske tropper. Til å begynne med forble Noricum et protektorat, men ble innlemmet som romersk provins i 45 e.Kr. Hovedstaden var nå Virumum (i nærheten av dagens Klagenfurt). I 190 e.Kr. ble basen for den romerske legionen II Italica flyttet til Lauriacum (Lorch). Under keiser Diokletian ble provinsen delt i to, "Noricum ripense" og "Noricum mediterraneum". Mot slutten av 300-tallet ble provinsen utsatt for gjentatte invasjoner, og den nordlige delen av provinsen oppga motstand ca 472. Beatrix Campbell. Beatrix Campbell (Født i 1947 i Carliste) er en britisk journalist og forfatter. Siden midten av 1970-tallet har hun publisert en rekke artikler og bokanmeldelser i flere forskjellige britiske aviser som f.eks. Red Rag, Time Out, Feminist Review, New Statesman, The Guardian, The Independent, The Scotsman og Sunday Mirror. Campbell beskriver seg selv som en kommunistisk feminist. Hun ble født i Carlisle og hun var en av grunnleggerne av avisen Red Rag. Hennes journalistikk og publikasjoner har fått flere priser blant annet Cheltenham Literature Festival-prisen i 1984 for hennes bok Wigan Pier Revisited og Fawcett Society-prisen for boken The Iron Ladies. I juni 2009 ble Campbell tildelt utmerkelsen Order of the British Empire og hun var medlem av Communist Party of Great Britain. Romersk Italia. a>", et romersk kart fra 300-tallet, som viser den sydlige delen av Italia. Romersk Italia (latin: "Italia") omfattet den italienske halvøya fra elven Rubicon i nord til Calabria i sør. Italia var ikke en provins på linje med de øvrige territoriene i Romerriket, men var byen Romas eget nærområde. Republikansk tid. Under republikken besto Italia av flere mindre territorier med ulik status, deriblant greske byer i Magna Graecia. Enkelte byer, kalt "municipii", hadde ulike grader av selvstendighet i forhold til Roma, andre var kolonier grunnlagt av romerske borgere, mens andre igjen hadde andre former for status. Etter forbundsfellekrigen ble alle av Romas allierte tildelt muligheten for fullt borgerskap i republikken, slik at alle tilhørende de italiske folkeslag ble romerske borgere. Det var ikke tillat å føre en hær inn i Italia, så det betydde i realiteten borgerkrig da Julius Cæsar førte sine tropper over Rubicon. Keisertiden. Romersk Italia (i grønt) slik det var organisert under Augustus. Italia på 200-tallet. I 212 mistet Italia en stor del av sin særstatus, da keiser Caracalla med sitt edikt "Constitutio Antoniniana" innvilget alle frie menn i Romerriket romersk borgerskap. Det innledet en økonomisk nedtur for Italia, og østlige provinser overtok den økonomiske føringen. Mot slutten av det tredje årdundre opplevde Italia flere invasjoner av barbariske stammer, og Romerriket ble kastet ut en tredje krise under soldatkeiserne. Italia de følgende århundrene. I 330 flyttet keiser Konstantin imperiets hovedstad fra Italia til Konstantinopel. Dette medførte en økt trussel for invasjon, og det økonomiske sentrum ble flyttet mot øst. Dette førte til ytterligere nedgang for Italia og Roma. Etter keiser Theodosius den stores død i 395, ble Italia en del av Vestromerriket. I 402 ble hovedstaden flyttet fra Mediolanum til Ravenna, mens selve Roma ble plyndret av visigoterne i 403 og igjen av vandalerne i 410. De vestromerske keiserne var som regel svake, og ble kontrollert av sine generaler, og i 476 bryter den romerske kontrollen over Italia sammen. Det østromerske riket skulle bestå i ytterligere tusen år. Mi-parti. Mi-parti (fransk for «halvdelt», «tvedelt», «midtdelt» eller kløvd) er en type farge- og mønsterdesign med loddrett todeling som ble brukt i våpenskjold og moteklær i middelalderen. Mi-parti-drakter med forskjellige farger på venstre og høyre halvdel, og liknende varianter, kom på 1100-tallet, var særlig utbredt i gotikken på 1300-tallet og forsvant tidlig på 1500-tallet. Ordbakgrunn. "Mi-parti" kan på fransk betegne alt som er «delt i to likeverdige, men forskjellige deler», men brukes der særlig i heraldisk terminologi om våpenskjold som er kløvd i to felt. I engelsk heraldisk terminologi kalles dette design-grepet "party per pale". På norsk brukes ordet "mi-parti" om klær og ikke i heraldikken. På engelsk benyttes ofte også "parti-colouring" om det samme, eller om noe som har ulike, ofte sterke, farger, for eksempel "particolored" hundepels, som på norsk litt misvisende noen ganger blir oversatt med «party-farget» (eller «polkadott»). Adjektivet «brokete», som på svensk skrives «brokig» og på dansk «broget», brukes for å beskrive noe «som har to eller flere farger i en uregelmessig blanding», og i overført betydning om alt «som er mangfoldig». Adjektivet har uvisst opphav, men det er foreslått at ordet henger sammen med brok- eller buksemoten på 1300- og 1400-tallet da hosene ble sydd sammen til trange tights der hvert buksebein hadde forskjellige farger i mi-parti og var dekorert med tydelige mønstre. «Brokete» skulle dermed bety «like fargerikt som brøker». Annet. "Mi-Parti" er også tittelen på et orkesterverk fra 1976 skrevet av den polske komponisten Witold Lutosławski (1913–1994). Det 15 minutter lange stykket har et innledende parti og en hoveddel i samsvar med Lutosławskis forkjærlighet for tvedelte strukturer på 1960- og 1970-tallet. Livilla (Claudius søster). (Claudia) Livia Julia (Klassisk latin: LIVIA•IVLIA), født ca 13 f.Kr., død 31 e.Kr.) var eneste datter av Nero Claudius Drusus Germanicus og Antonia den yngre. Hun var oppkalt etter sin farmor, keiser Augustus hustru Livia Drusilla, og ble vanligvis omtalt som Livilla («lille Livia») av sine nærmeste. Hun var gift to ganger, begge gangene med potensielle tronfølgere fra det Julo-claudiske dynasti. Første gang var med Augustus' barnebarn Gaius Cæsar (død 4 e.Kr.), og senere med Tiberius' sønn Drusus Cæsar (død 23 e.Kr). Hun skal angivelig ha hjulpet sin elsker Sejanus til å forgifte sin ektemann, og skal ha dødd kort tid etter at Sejanus mistet makten i 31 e.Kr. ved å bli sultet til døde. Fan Ming. Fan Ming (født 1914 i Lintong i provinsen Shaanxi i Kina, død 23. februar 2010 samme sted) var en kinesisk kommunistisk politiker og general. Han ble med i Kinas kommunistiske ungdomsforbund i 1932 og i Kinas kommunistiske parti i 1938. Under den andre sino-japanske krig var han politisk kommissær i den kinesiska nasjonale armé og han hadde også viktige verv i Folkets frigjøringshær under den kinesiske borgerkrig. Fan Ming tilhørte Frigjøringshærens nordvestre byrå for «frigjøringen av Tibet» og deltok i innlemmelsen av Tibet i Folkerepublikken Kina årene 1950-51. Han var partisekretær i regionen i en kort tid i 1951. Under sin tid i Tibet ble han kjent for sin hardføre holdning mot Dalai Lama og han klarte heller ikke å samarbeide med sina kolleger fra Frigjøringshærens sørvestre byrå. I 1955 ble han generalmajor i Frigjøringshæren. I 1962 falt han i unåde og han satt i 18 år i Qinchengfengselet. Peter Brearey. Peter Brearey (født 23. desember 1939 i Dewsbury, i West Yorkshire i England, død 7. mai 1998) var en britisk sekulær sosialist og journalist. Selv om han vokste opp som metodist avviste Brearey sin religion som tenåring. Han var medlem av det kommunistiske ungdomsforbundet og senere meldte han seg inn i Communist Party of Great Britain (CPGB). Brearey forble en marxist hele livet selv etter at han meldte seg ut av CPGB og istedet hellet mot Socialist Party of Great Britain. Brearey grunnla sin egen avis, The Dewsbury Sentinel, i en alder av seksten år, og han begynte å arbeide for mange lokale aviser og bidro til hundrevis av publikasjoner og artikler. Brearey var nyhetsredaktør i Wakefield Express i tillegg til at han var redaktør for Ossett Observer. Han var aktivist i National Union of Journalists og hans bok for unge journalister, "Never Say Scoop", ble publisert i 1981. Brearey var også redaktør for en rekke andre kjente britiske aviser frem til han døde av kreft i mai 1998, i en alder av 58 år. Få måneder før han døde hadde han og hans kone flyttet til Orknøyene. Brearey ble begravet i hagen foran huset deres på Orknøyene. David Gascoyne. David Gascoyne (født 10. oktober 1916 i Harrow, død 25. november 2001) var en engelsk poet og forfatter som i stor grad var forbundet med den britiske surrealistiske bevegelsen. Gascoyne vokste opp i England og Skottland og ble utdannet ved Salisbury Cathedral School og senere ved Regent Street Polytechnic i London. Han tilbrakte deler av 1930-årene i Paris. Gascoyne`s første bok ble utgitt i 1932, da han var seksten år gammel. Hans andre roman, "Opening Day", ble utgitt året etter. Men det var boken "Man's Life This Meat" fra 1936, som samlet alle hans tidlige surrealistiske verk og oversettelser av franske surrealister, og Holderlin's Madness (1938) som etablerte hans rykte som forfatter. Gascoyne ble medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1936. Men han ble snart desillusjonert av alle de kommunistiske synspunktene og han forlot partiet. Gascoyne tilbrakte årene rett før utbruddet av den andre verdenskrig i Paris, hvor han ble venn med Salvador Dalí, Max Ernst, André Breton, Paul Éluard og Pierre Jean Jouve. Gascoyne vendte tilbake til Frankrike etter verdenskrigen og han bodde der av og på frem til midten av 1960-tallet. Etter å ha fått et mentalt sammenbrudd, returnerte Gascoyne til England og tilbrakte resten av sitt liv på Isle of Wight. En bibliografi om David Gascoyne og hans litterære verker, ble satt sammen av forfatter Colin Benford og ble publisert i 1986 av forlaget Heritage Books. Tiberius Claudius Nero. "Må ikke forveksles med sin sønn Tiberius eller sitt barnebarn Germanicus, som begge hadde navnet «Tiberius Claudius Nero» på et eller annet tidspunkt." Tiberius Nero fra «Promptuarii Iconum Insigniorum». Tiberius Claudius Nero, eller bare Claudius, født 85 f.Kr., død 33 f.Kr, var en romersk statsmann og far til keiser Tiberius. Han var også et medlem av den claudiske familien i antikkens Roma. Jim Bollan. Jim Bollan er en rådgiver i West Dunbartonshire i Skottland. Han er medlem av den skotske sosialistpartiet, og er for tiden den eneste tillitsvalgte fra dette partiet. Bollan var medlem av Communist Party of Great Britain før han ble valgt inn til Dumbarton District Council som medlem av Labour Party. I 1999 ble han valgt som uavhengig politiker fra distriktet Renton og Alexandria South. Hans motstander under dette valget var fra Labour Party. I 2003 ble Bollan gjenvalgt og beseiret kandidaten fra Scottish National Party. Bollan var ikke en spesielt framtredende skikkelse i sitt parti på et nasjonalt nivå, men han var involvert i kampanjen om å bedre forholdene i Cornton Vale kvinnefengsel, der hans datter var en av flere kvinnelige fanger som hadde begått selvmord over siste årene. I mai 2009 ble Bollan suspendert fra kommunerådet i ni måneder på grunn av påstått tjenesteforsømmelse. Edith Bone. Edith Bone (født i 1889 i Ungarn, død i 1975) var en britisk aristokrat, journalist og oversetter som var medlem av Communist Party of Great Britain. Bone giftet seg med Hajos Béla Balázs i 1913 og hun bodde i Berlin, Tyskland fra 1923 til 1933. Hun giftet seg for andre gang med Gerald Martin i februar 1934. I 1936, under den spanske borgerkrigen, ble Bone involvert i etableringen av Unified Socialist Party of Catalonia (PSUC) i Barcelona, ​​Spania. I 1949 var Bone frilans korrespondent i Budapest, tilknyttet London Daily Worker. Bone ble anklaget for spionasje da hun skulle forlate Ungarn og hun ble arrestert av det ungarske Statens beskyttelsesorgan (ÁVH) og internert i isolat i syv år uten noen form for rettssak eller et identifikasjonsnummer som alle fanger, ifølge regelverket, skulle få med en gang de ble satt i fengsel. Under forvaringen av henne, klarte Bone å unngå mental ustabilitet eller galskap som vanligvis følger med en så lang periode i isolasjon. I fangenskap utviklet Bone en serie mentale øvelser, inkludert vurderinger av språk, geometri og ordforråd. Bone var verbalt aggressiv og etter hvert vant små seire mot henne fangevoktere, hun brukte disse prosjektene til å opprettholde en stabil identitet i løpet av hennes lange periode i fengsel. Bone ble frigitt i løpet av de siste dagene av den ungarske revolusjonen i november 1956. Da hadde en studentgruppe tatt kontroll over det politiske fengselet i Budapest hvor Bone ble holdt fengslet og flere politiske fanger ble frigitt. Bone skrev senere en bok om hennes opplevelser i fangenskap og frigivelse. Boken fikk navnet "Seven Years Solitary" og ble publisert i 1957. Bessie Braddock. Bessie Braddock (født som Elizabeth Bamber, den 24. september 1899 i Liverpool, død 13. november 1970) var en britisk politiker fra Labour Party. Braddock var kjent som en ivrig sosialist og kampanjeleder og hennes spesielle interesser inkluderte fødselspermisjon, barnevern og ungdomskriminalitet. Braddock sluttet seg til Communist Party of Great Britain før hun meldte seg inn i Labour Party. I 1922 giftet hun seg med John "Jack" Braddock. Jack skulle senere komme til å bli leder for Liverpool City Council, og han holdt denne posisjonen mellom 1955 og 1961 og igjen fra mai 1963. Det ble bygd en statue til minne om Braddock ved Liverpool Lime Street stasjon. Noreen Branson. Noreen Branson (født 16. mai 1910, død 25. oktober 2003) var en kommunistisk aktivist og historiker som var medlem av Communist Party of Great Britain. Branson var datter av Lord Alfred Browne, sønn av Henry Ulick Browne, femte marki av Sligo. Branson giftet seg med kunstneren Clive Branson og kort tid senere ble hun medlem av Independent Labour Party før hun ble medlem av det britiske kommunistpartiet. Etter James Klugmann, tok Noreen Branson over forfatterskapet til den offisielle historien til kommunistpartiet i Storbritannia og hun hadde ansvaret for å skrive om årene fra 1927 til 1945 og mellom 1945 og 1951. Bergensstudentenes Allianseidrettslag. Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) er en paraplyorganisasjon som gir et treningstilbud til studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen og høyskolene i Bergen. Idrettslaget har ca. 2 400 medlemmer, og består av et hovedstyre som representerer alle undergruppene. Ömer Aşık. Ömer Aşık (født 4. juni 1986) er en tyrkisk basketballspiller for laget Chicago Bulls i den amerikanske proffligaen NBA og Tyrkias herrelandslag i basketball. Aşık signerte kontrakt i NBA i 2010, men ble trukket opp som den 36. spilleren totalt, altså i den andre runden, i draftet i 2008 av Portland Trail Blazers. NBA-karriere. Aşık har, siden han kom til NBA, kun spilt for Chicago Bulls. Han spilte ikke for Portland Trail Blazers selv om han ble trukket opp av dem i draftet i 2008. Like etter draftet ble han byttet bort til Chicago Bulls i et bytte som involverte tre lag. Han fikk kontrakt for Chicago Bulls i 2010, og har spilt der siden. Slaget ved Breitenfeld (1631). Slaget ved Breitenfeld nær Leipzig den 7. september 1631 under Tredveårskrigen var et av de største feltslagene og definitivt et av de viktigste i Sveriges historie. Det ble et vendepunkt i Tredveårskrigen og medførte at Gustav II Adolf ansees som en av tidenes fremste feltherrer. Bakgrunn. Anført av Gustav II Adolf ble en svensk hær landsatt i, på øyen Usedom i Pommern for å gripe inn på protestantismens side i krigen som hadde pågått siden 1618 og skulle vare i totalt i tretti år. Tidigere forsøk på å stoppe keiser Ferdinand IIs framferd over de selvstendige tyske statene hadde mislykkes og protestantismen var truet. Det fantes flere motiv for Sveriges engasjement i Tredveårskrigen. Det fremste var forsvaret av Sverige - å tvinge keiseren å dra tilbake sine tropper fra nordre Tyskland og dermed fjerne en katolsk marinetrussel og forhindre krig på svensk mark. Herjingene under krigen mot Danmark 1611-1613 var mintes fortsatt hos Sveriges befolkning og kunne utnyttes i propagandaen for krigen. Dessuten ønsket Gustav II Adolf å forhindre et samlet katolsk Tyskland og argumenterte for å hjelpe de protestantiske trosbrødrene i Tyskland og propagandaen understreket Gustav Adolf som "Nordens løve", en gammel tysk legende som innbefatter en frelser vil komme fra nord og hjelpe de rettro. Motivene for intervensjonen omfattet også et ønske om å kunne ta ut tollavgifter i de viktige tyske elvemunningene. De tre argumentene for en svensk intervensjonen bør ikke sees separat, men de var tett koblet til hverandre. Keiserlige. Den keiserlige armeen under Tilly befal stod oppstilt med et 21 000 manns infanteri i veldige firkanter (såkalte "tertier") med pikenerer med seks meter lange pik i midten og musketerer i fronten og langs sidene. Soldatene stod oppstilt i en dybde på opp til tretti ledd og førti ledd bredde. Denne type av tradisjonell formasjon kalte skvadron og hadde spansk opprinnelse ("den spanske skolen"). Fordelene med denne oppstilning var ved angrep dets tyngde, som knuste eller skremte i vei alt den møtte. Ulempen var at den var vanskelig å styre og omdisponere. På fløyene stod kavaleriet med 11 000 ryttere. Det keiserlige artilleriet bestod av mellom 25 og 30 bestykning, hvor minst halvparten var tunge 16- og 24-pund kanoner. Svensksaksisk. Den nederlandske formasjonen – bataljonen – var en mye mindre rektangel med piker i midten og musketter på sidene. Den var betydelig mer bevegelig og lett å styre, men tålte ikke en terties angrepskraft. Men Gustav II Adolf hadde forberedt seg og organisert en ny formasjon før felttoget: "Brigaden" (Gula brigaden, Gröna brigaden og Blåa brigaden). En brigade består av tre bataljoner (skvadroner) med små artilleristykker foran; bevegelig og fortsatt slagkraftig. I den allierte oppstillingen stod den svenske armeen lengst til høyre med 16 000 manns infanteri oppstilt på to linjer med fire brigader i fremste leddet og tre i den bakre. Bak den ene gruppen stod to rytteriregimenter i reserve. 7 600 ryttere var fordelt på fløyene. Andelen musketerer i den svenske formasjonen var høyere enn i den keiserlige. Denne slagordningen var mer bevegelig da leddene bare var seks ledd dypt og gjorde det mulig å reagere raskt på fiendens bevegelser. Den saksiske armeen med 18 300 mann stod oppstilt til venstre for den svenske i en tradisjonell formasjon da den ikke hadde hatt tid til å trene på den svenske stridsteknikken. Forholdet mellom musketter og piker var 13 til 8 og sammenlignet med den nederlandske formasjonen hadde Gustav II Adolf øket antall piker. Han hadde også eksperimentert fram en ny teknikk for muskettildgivning; musketerene var i tre ledd der det første skjøt knestående, det andre hukende og det tredje i stående stilling. Ved denne teknikken ble ilden hard og konsentrert. Førstelinjen til høyrefløy ble ledet av kongen selv mens general Johan Banér anførte den andre linjen. I sentrum førte generalmajor Maximilian Teuffel (som stupte) førstelinjen og oberst John Hepburn den andre og på den venstre fløyen førte feltmarskalk Gustav Horn befalet over den første linjen og oberst Adolf Didrik von Efferen-Hall over den andre. I sentrum, foran første forsvarslinjen, stod oberst Lennart Torstensons artilleri. Artilleriet bestod av åtte 18- og fire 24-pund kanoner oppstilt framan de svenske troppene, og fem eller seks 3-pund kanoner foran hver brigade. Antallet bestykninger foran de saksiske troppene var noen flere, men kaliberet er ukjent. Slaget. Troppenes oppstilling ved slaget ved Breitenfeld I slagets første del hadde den svensksaksiske armeen en mindre tallmessig overlegenhet (42 000 mot 35 000). De svensksaksiske troppene hadde tilbrakt natten i full stridsgruppering ved byen Wölchau og dro i gryningen sørover. Begge armeenes rytterpatruljer støtte sammen ved nitiden på morgenen. Ved tolvtiden sto armene oppstilt mot hverandre langs en halv mil lang front. Det keiserlige artilleriet åpnet ild mot den svensksaksiske armeen og en artilleriduell, som varte i et par timer, brøt ut. Det svenske artilleriet under ledelse av Lennart Torstenson var bevegelig og fleksibelt og endret retning for å bedre kunne beskyte fienden. Den svenske høyre rytterfløyen angrep og presset de keiserlige ordentlig. Pappenheims tunge kavaleri, sammen med infanteri, angrep den svenske høyrefløyen, men ilden fra den svenske siden forårsaket alvorlige tap blant rytterne. De lykkes ikke bryte igjennom de svenske leddene, da det stadig dukket opp nye svenske tropper, som hadde vært gruppert lengre bak. Totalt ble det gjennomført sju keiserlige kavaleriangrep. Samtidig angrep høyrefløyen av de keiserlige under ledelse av Tilly de saksiske troppene, som var i oppløsning og flyktet i panikk. Store deler av det saksiske kavaleriet stod allikevel igjen og bød på videre motstand, men svenskene ble truet av innringningen. Da kom de bevegelige svenske troppene til stor nytte og den svenske venstrefløyen under Gustav Horns befal lykkes å svinge opp og innledet en serie motangrep mot Tillys tropper, noe som medførte at slaget vendte. Uten sin bevegelighet hadde svenskene ikke kunne skape en ny venstrefløy og blitt virkelig omrigget og trolig beseiret. Bilde av slaget ved Breitenfeld. Saksernes fotfolk og tross flykter Det sentrale svenske artilleriet utsatte fiendens stridsledd for kraftig beskytning. Det keiserlige kavaleriet flyktet, mens infanteriet fortsatte å kjempe. De saksiske kanonene, som hadde vært tapt, ble gjenerobret av svenskene og det keiserlige artilleriet ble erobret. Omkring klokken sju om kvelden var striden over. Takket være tappert stridende i en håpløs situasjon, noe som forhindret at de svenske kunne forfølge deres flyktende tropper, unngikk den keiserlige armeen en fullstendig utslettelse. Den svenske armeen hadde vunnet en suksess om gav ekko i hele Tyskland og det øvrige Europa. Militære konklusjoner. Den katolske ligaens gamle taktikk hadde møtt en mer moderne, som viste seg å være mer fleksibel og som beveger seg raskere. Erfaringen fra slaget ved Breitenfeld medførte at den keiserlige armeen ble omorganisert før de kommende slag. Ved slaget vid Lützen det følgende år hadde den spanske skolens tunge enheter blitt forlatt og regimentene blitt omorganisert for å bli mer bevegelige. Ildkraften ble økt ved at infanteri regimentene fikk med lett artilleri etter det svenske forbildet. Kavaleriet ble omorganisert og fordelt på begge fløyene. Følger. Gustav II Adolfs seier i Breitenfeld Ved en mønstring dagen etter slaget var bare 9 000 mann igjen av Tillys armé. Han hadde mistet nesten 25 000 mann på noen døgn hvorav 7 600 døde. Oppimot 5 000 flyktende soldater ble slått i hjel av den opprørte lokalbefolkningen. Tilly ble såret og var nær ved å bli tatt til fange. Svenskene derimot kunne rekruttere 6 000 fanger til sin arme, som erstatning for de 3 550 døde svenskene og 2 000 døde sakserne - et halvår seinere hadde Gustav Adolfs armé økt til 93 000 mann, hvorav 6 000 svensker. Den historiske betydningen av slaget ved Breitenfeld er det få som bestrider. Det tidligere overtaket til den katolske keiserlige siden var borte. Den pågående krigen fortsatte fram til 1648 og Tyskland kom til å bli grundig ødelagt og forbli splittet fram til 1800-tallet. Ved dette slaget debuterte Sverige som en stormakt i Vest-Europa. For den svenske armeen innebar stormaktsinnblandningen at den måtte utvides med profesjonelle vervede, utlandske leiessoldater. Den svenske seieren ved Breitenfeld sjokkerte omverden og den gjorde det mulig for Gustav II Adolf å velge i hvilken retning han skulle marsjere videre. Den 15. september ble det holdt krigsråd i Halle for å beslutte om krigsplanene videre. Et alternativ var å gå direkte mot Wien og forsøke å få en rask avslutning av krigen. Beslutningen ble at de saksiske troppene gikk mot de keiserlige arvelandene og Wien, mens svenskene gikk mot sørvest for å knuse de resterende keiserlige troppene. Beslutningen har siden dess blitt diskutert og satt spørsmål ved, men det er umulig å vite om en marsj mot Wien hadde kunnet medført gunstigere fredsvilkår for protestantene allerede i 1632. Saône. Saône i Lyon på kveldstid. Saône er en elv i det østlige Frankrike, og en av Rhônes sideelver fra høyre. Saône springer ut fra Vioménil i departementet Vosges, og munner ut i Rhône i Lyon. Etymologi. Navnet "Saône" stammer fra den keltiske elvegudinnen Souconna. Navnet man finner på elven fra antikk tid er "Arar". Ludašsjøen. Ludaš eller Ludošsjøen (serbisk "Ludaško/Ludoško jezero", ungarsk "Ludas") er en grunn innsjø i provinsen Vojvodina, nord i Serbia, i nærheten av Subotica. Den er en del av et naturreservat og siden 1977 vært en del av Ramsar-konvensjonen. Navnet kommer fra det det ungarske "ludas" som betyr gås. Geografi. Innsjøen ligger omlag 12 km sørøst for Subotica, 10 km fra motorveien E75, i nærheten av landsbyene Šupljak og Hajdukovo. Innsjøen er omlag 4,5 km lang og strekker seg fra nord til sør. Den ligger i sandfylt terreng mellom elvene Donau og Tisza, mot løssplattået Bačka. Den nordlige delen er bredere og myrlendt, mens den sørlige delen er omgitt av tre til fire meter høye bredder av løss. Bunnen av innsjøen består av hvit leire dekket av mudd. Vannet er grunt; gjennomsnittsdybden er bare en meter, og innsjøens dypeste punkt er på 2,5 meter. Innsjøen fyser over omlag tre måneder om vinteren, og kan nå så høy en vanntemperaturer som 30°C om sommeren. Innsjøen har eolisk opprinnelse, og sjøbunnen ble dannet for omlag en million år siden, da vind skapte sanddyner langs leirplattået. Før området ble regulert, var innsjøen ei myr som fikk vann fra flere små, naturlige kilder. Vannet renner fra innsjøen og ut i elven Kereš, som er en sideelv av Tizla. I dag får innsjøen også tilført vann fra kanalene Palić-Ludaš og Bega. Biologisk mangfold. Innsjøen og omgivelsene inneholder et mangfoldig habitat (akvatisk, myrlendt, enger og stepper) med mange plante- og dyrearter. Det finnes mye av en bestemt orkidé, "Orchis laxiflora", på engene rundt innsjøen. Flere andre sjeldne planter finnes her, som astragel, kubjeller, salvie og gravmyrt. Det er registrert 214 forskjellige fuglearter her, hvorav 140 er vernet. De fleste av artene er trekkfugler. Det er det rike fuglelivet her som er hovedårsaken til at området er vernet. Skjeggmeis er den mest sjeldne av fugleartene man finner her, mens andre truede fuglearter er hvithodeand, hvitøyeand og tamarisksanger. Av landdyr finner man om lag 20 arter, hvorav oteren er nær en utryddelse i området. Quarto dei Mille. Quarto dei Mille er et boligområde i den italienske havnebyen Genova. Ludovic Obraniak. Ludovic Obraniak (født 10. november 1984 i Longeville-lès-Metz i Moselle) er en fransk fotballspiller med polsk bakgrunn. Han spiller for FC Girondins de Bordeaux i Ligue 1, og for det i fotball. Obraniaks bestefar kom fra Polen. Obraniak spilte en vennskapskamp for det franske U21-laget, men spilte senere for det polske A-landslaget. Han ble polsk statsborger 5. juni 2009, og spilte 12. august 2009 sin første landskamp for Polen, hvor han scoret begge målene i en 2-0-seier i en vennskapskamp mot Hellas. Obraniak har tidligere spilt for de franske klubbene FC Metz og Lille OSC. Farley Mowat. Farley McGill Mowat (født 12. mai 1921 i Belleville, Ontario, Canada) er en kjent miljøverner og en av Canadas mest leste forfattere. Hans bøker er blitt oversatt til 52 språk, og han har solgt over 14 millioner bøker. Han oppnådde berømmelse med utgivelsen av sine bøker om Canadas nordområder, så som "People of the Deer" (1952) og "Never Cry Wolf" (1963). Den sistnevnte, som er en historie om hans opplevelser med ulver i Arktis, ble filmatisert i en film som ble utgitt i 1983. Mowats arbeid for økologisme og miljøvern, og en forfatterstil som «aldri lar fakta stå i veien for sannheten», har skaffet han både hyllest og kritikk. Hans innflytelse er imidlertid udiskuterbar, og "Never Cry Wolf" har blitt tilskrevet mye av æren for den store endringen i synet på og frykten for ulver under siste halvdel av 1900-tallet. Maddaloni. Maddaloni er en by og kommune nord i den italienske Campania-regionen. Kommunen har om lag 38 000 innbyggere. Mercogliano. Mercogliano er en by og kommune i den italienske Campania-regionen. Kommunen har om lag 12 000 innbyggere. Montevergine. Montevergine er et kalksteinmassiv og en del av Apenninene i den italienske kommunen Mercogliano. De Nattergale. De Nattergale er et dansk band/komikertrio, bestående av Viggo Sommer, Uffe Rørbæk Madsen og Carsten Knudsen. Musikkstilen deres er som regel jazzinspirert, men inneholder også elementer fra forskjellige andre genrer. De Nattergale var på 90-tallet en stor TV-suksess. De ble først og fremst kjent for deres blanding av jysk og engelsk i serien "The Julekalender" som gikk på TV2 julen 1994, 1996, 2003 og 2008, men senere også med "CWC: Canal Wildcard". De Nattergale er, sammen med Niels Hausgaard, noen av de få nåtidige musikerne som fortrinnsvis synger på jysk dialekt. Ludwig Andreas von Khevenhüller. Ludwig Andreas von Khevenhüller, Greve av Aichelberg-Frankenburg'", født 30. november 1683 i Linz, død 26. januar 1744 i Wien, var en østerriksk feltmarskalk av en adelsfamilie fra Franken, som hadde slått seg ned i Kärnten. Karriere. Khevenhüller tjente først under fyrst Eugene av Savoia i den spanske arvefølgekrigen, og i 1716 hadde han fått kommandoen over et av Eugenes dragonregimenter. Han utmerket seg i slaget ved Peterwardein, som fant sted 5. august 1716, og Slaget ved Beograd, som fant sted året etter. I 1723 ble han generalmajor for kavaleriet ("General-Feldwachtmeister"), i 1726 oberst for et regiment, og i 1733 generalløytnant ("Feldmarschalleutnant"). I 1734 førte den polske tronfølgekrig ham ut i felten igjen. Han var til stede under slaget ved Parma (29. juni 1734), hvor grev Mercy, som var den østerrikske kommandanten, ble drept. Han tok over som øverstkommanderende over hæren i Italia fram til feltmarskalk Königsegg ankom. Under Königsegg utmerket han seg igjen under slaget ved Guastalla 19. september 1734. Han var igjen kommandant under slaget, og de gode lederegenskapene han åpenbart hadde vist, gav han graden General av Kavaleriet. Han ble værende i militær og diplomatisk tjeneste i Italia fram til slutten av krigen. I 1737 ble Khevenhüller forfremmet til feltmarskalk, og fyrst Eugene anbefalte ham til sine regenter som sin beste general. Ved slaget slaget ved Radojevatz under den tyrkiske krigen, banet han og hæren seg vei gjennom en langt større tyrkisk hær. I 1738-1739 ble det gjort større nedskjæringer i forsvaret, og Khevenhüller ble kommandør for garnisonen i Wien. Khevenhüller overgikk seg selv i den østerrikske arvefølgekrigen. Som øverstkommanderende for hæren ved Donau drev han ikke bare bort de franske og bayerske styrkene som hadde invadert Østerrike, men han rykket også inn i det sørlige Bayern og erobret München, samt at et større fransk korps i Linz ble tvunget til å overgi seg. Sommeren 1742 måtte han gi opp erobringene fordi han hadde for liten styrke, men i felttoget som fulgte, da under fyrst Karl av Lorraine, ble det sydlige Bayern gjenerobret, og keiseren ble tvunget til å inngå den ufordelaktige Nieder-Schönfeld-avtalen. Han talte mot videre avansement over Rhinen, og hendelsene som fugte viste at han skulle få rett, for østerrikerne måtte trekke seg tilbake fra Rhinen gjennom Franken og Breisgau. Da han hadde returnert, ble han dekorert av Maria Teresia med ordenen det gylne skinn. Han døde brått i Wien 26. januar 1744. Militære instruksjonsbøker. Khevenhüller skrev flere instruksjonsbøker for offiserer og soldater ("Des G. F. M. Grafen von Khevenhüller Observationspunkte für sein Dragoner-Regiment" (1734 og 1748) og et "réglement" for infanteriet (1737)), og to viktige verk om krig generelt, "Kurzer Begriff aller militärischen Operationen" (Vienna, 1756; fransk versjon, Maximes de guerre, Paris, 1771); og "Ideen vom Kriege". Sapri. Sapri er en by og kommune helt sør i den italienske Campania-regionen. Kommunen har om lag 7 000 innbyggere. Tropea. Tropea er en liten by og kommune i den italienske Calabria-regionen. Kommunen har om lag 6 500 innbyggere. Mars' måner. a> (nederst), i riktig gråtone- og størrelsesforhold Planeten Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som trolig er asteroider fanget opp av planetens gravitasjon. Begge månene ble oppdaget i 1877 av Asaph Hall, og er oppkalt etter figurene Phobos (skrekk) og Deimos (avsky). I gresk mytologi, ledsaget de sin far Ares, krigsguden, i kamp. Ares var kjent som Mars hos romerne. Historie. Den amerikanske Astronomen Asaph Hall oppdaget Mars sine måner, Phobos og Deimos i 1877 da han identifiserte dem etter et langt søk, selv om deres eksistens hadde blitt spekulert om fra før. Tidligere spekulasjoner. Muligheten for Mars-månene hadde vært spekulert i lenge før Halls oppdagelse. Astronomen Johannes Kepler (1571-1630) spådde deres antall korrekt, men med feil logikk: Han skrev at siden Jupiter hadde fire kjente måner og Jorden hadde en, var det bare naturlig at Mars skulle ha to. Kanskje inspirert av Kepler (Keplers tredje lov), refererer Jonathan Swifts satire "Gullivers reiser" (1726) til to måner i Del 3, kapittel 3 ("Voyage til Laputa"), der astronomene på Laputa er beskrevet som å ha oppdaget to måner i bane rundt Mars i en avstand på 3 og 5 Mars-diameter, og perioder på 10 og 21,5 timer, hhv. Den faktiske orbital avstander og perioder med Phobos og Deimos på 1,4 og 3,5 Martian diameter, og 7,6 og 30,3 timer, hver for seg. Deres omløpstider er omtrent lik som Swifts gjetninger, men radiene var for store med omtrent en faktor på to. Voltaires 1750 novelle "Micromégas", om en utenomjordisk besøkende til Jorden, refererer også til de to månene til Mars. Voltaire ble antagelig påvirket av Swift I anerkjennelse av disse "spådommene", er to kratere på Deimos oppkalt Swift og Voltaire. Oppdagelse. Hall oppdaget Deimos den 12. august 1877 ca. 09:48 norsk tid og Phobos den 18. august 1877, ved US Naval Observatory i Washington D.C., om lag 11:14 (samtidige kilder, ved hjelp av før-1925 astronomiske konvensjonen som begynte midt på dagen, gir tid for oppdagelse som 11. august 22:40 og 18. august 00:06, henholdsvis.) På den tiden søkte han bevisst etter Mars' måner. Hall hadde tidligere sett det som så ut til å være en marsboer månen den 10. august, men på grunn av dårlig vær, kunne han ikke med sikkerhet identifisere dem før senere. Navnene, som opprinnelig ble stavet "Phobus" og "Deimus", var foreslått av Henry Madan (1838–1901), vitenskapsmester på Eton College, fra bok XV i Iliaden kalte Ares inn Frykt og Skrekk. 1161 Thessalia. 1161 Thessalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1162 Larissa. 1162 Larissa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 5. januar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1163 Saga. 1163 Saga er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 20. januar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1164 Kobolda. 1164 Kobolda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. mars 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1165 Imprinetta. 1165 Imprinetta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. april 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1166 Sakuntala. 1166 Sakuntala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. juni 1930 av Praskovjya Georgievna Parkhomenko ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1167 Dubiago. 1167 Dubiago er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 3. august 1930 av Evgenii Fedorovich Skvortsov ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1168 Brandia. 1168 Brandia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 25. august 1930 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1169 Alwine. 1169 Alwine er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. august 1930 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf og Mario A. Ferrero ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1170 Siva. 1170 Siva er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 29. september 1930 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1171 Rusthawelia. 1171 Rusthawelia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 3. oktober 1930 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1172 Äneas. 1172 Äneas er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Han har soleis same omløpstid og nokolunde den same avstanden til sola som planeten. Den ble oppdaget 17. oktober 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl. 1173 Anchises. 1173 Anchises er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5 lagrangepunktet til Jupiter. Han har soleis same omløpstid og nokolunde den same avstanden til sola som planeten. Den ble oppdaget 17. oktober 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl. 1174 Marmara. 1174 Marmara er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 17. oktober 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1175 Margo. 1175 Margo er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 17. oktober 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Luggala. Luggala (irsk: "Log an Lágh") også kjent som Fancy Mountain (irsk:"Fuinnse", som betyr asketre) er et fjell i Wicklow, Irland. Luggala er en del av fjellkjeden Wicklowfjellene, og det har en høyde på 595 meter over havet. Fjellet ligger nært innsjøen Lough Tay, og er et populært fjell for fjellklatring. Lugnaquilla. Lugnaquilla sett fra Camara Hill. Lugnaquilla, eller Lugnaquillia (irsk: "Log na Coille", som betyr "Skogsøkket") er et fjell i Wicklow, Irland. Det er det høyeste fjellet i Leinster, og det 13. høyeste fjellet i republikken Irland. Det er også det høyeste fjellet i fjellkjeden Wicklowfjellene øst på Irland, med en høyde på 925 meter over havet. På klare dager kan man se over Irskesjøen til åsene på Llŷnhalvøya og fjellene Snowdonia i Wales. Siden det ligger i nærheten av hovedstaden Dublin, blir toppen av Lugnaquilla ofte besøkt, og i dagligtale er fjellet ofte bare kalt "Lug". Lugnaquilla er et stort fjell med en stor platålignende topp, med bratte dalbunner på begge sider. Usedom. Usedom (polsk "Uznam") er en øy i Østersjøen på grensen mellom Tyskland og Polen. Den ligger nord for Stettiner Haff, elvemunningen til elva Oder i Pommern. Det meste av øya hører til Tyskland og "landkreis" Ostvorpommern i Mecklenburg-Vorpommern, bortsett fra den østlige delen og byen Świnoujście (tysk "Swinemünde") som har vært en del av Pomorze Zachodnie vojvodskap (Vestpommern) siden 1945. Øya har et areal på 445 km², der 373 km² er tysk og 72 km² er polsk. Innbyggertallet på øya er 76 500, 31 500 i den tyske delen og 45 000 i den polske. Historie. Omkring 400-tallet ble øya bosatt av slavere. Fra 1000-tallet ble området kalt Vorpommern og var en del av Polen. I 1128 aksepterte hertugen av Pommern, Wartislaw I, kristendommen fra Otto av Bamberg. I 1155 ble det opprettet et kloster i Grobe, som i 1309 ble flyttet til landsbyen Pudagla. I mellomtiden ble det opprettet et annet kloster i Crummin og snart var nesten hele øya abbeden sin eiendom. Etter reformasjonen kom øya inn under Hertugen av Pommern igjen. Under tredveårskrigen, den 26. juni 1630, gikk den svenske hæren med kong Gustav II Adolf i land ved Peenemünde. Usedom ble annektert av Sverige etter krigen og var svensk fram til 1720 da den ble solgt for 2 millioner daler til den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm I. I 1740 anla Fredrik II av Preussen havnebyen Swinemünde. Den lille landsbyen Peenemünde kom i søkelyset under den andre verdenskrigen da Luftwaffe testet missiler og raketter her, blant annet V-1 og V-2. Tyskerne benyttet seg av tusenvis av slavearbeidere som var krigsfanger i konsentrasjonsleiren på Usedom under krigen. I 1945 ble den østlige delen av øya sammen med byen og havnen Świnoujście overlatt til Polen etter Potsdamkonferansen. Området ble så befolket med polakkar som ble kastet ut av området vest for elva Vestre Bug av Sovjetunionen. Geografi. Øya er skilt fra naboøya Wolin av Świna-sundet (eller elven) (tysk "Swine"), som er hovedleien mellom Stettiner Haff og Pommernbukta, en del av Østersjøen. Sundet mellom øya og fastlandet blir kalt Peenestrom og er en forlengelse av elven Peene, som munner ut i den vestlige delen av Stettiner haff. Den største byen på øya er Świnoujście ("Swinemünde"), som har flere innbyggere enn resten av øya. En annen by som har gitt navn til øya, heter Usedom. Den største byen i den tyske delen heter Heringsdorf (tidlegere Dreikaiserbäder). Det er mange turiststeder på nordkysten, inkludert Ahlbeck, Heringsdorf og Bansin, i tillegg til Świnoujście og Zinnowitz. Assimil. Assimil er et fransk selskap, startet i 1929 av Alphonse Chérel. Selskapet produserer og publiserer språkkurs, og begynte med boken "Anglais sans peine", ("Engelsk uten problemer"). Siden da har selskapet utvidet til et stort antall fremmedspråk, og publiserer stadig nye kurs. Deres metode for å lære fremmedspråk baserer seg på lytting til innspillinger av tekster og dialoger, sammen med en bok med den samme teksten både på det språket man lærer, og på det språket boken er skrevet. Formålet med dette er å lære språkets oppbygning gjennom hele setninger i en naturlig kontekst, og ikke gjennom å pugge ord eller grammatikktabeller, noe som regelmessig blir understreket under kursenes forløp. Hvert kurs er også delt opp i to hovedfaser: den passive og den aktive fase. Gjennom den passive fase, blir det lagt vekt på tekst- og taleforståelse, og man skal selv ikke produsere hverken tekst eller tale, annet enn å gjenta det som blir sagt/skrevet. Når man når den aktive fase, etter cirka halvdelen av kurset, blir man gjennom hver leksjons oppgave bedt om å oversette, og konstruere setninger av økende kompleksitet. På denne måten lærer man språket gjennom «assimilering», som er ordet selskapet har tatt sitt navn fra. De fleste bøkene inneholder rundt 100 leksjoner. Bankplassregisteret. Bankplassregisteret er et register over norske banker og utenlandske banker med filialer i Norge. Registeret har opplysninger om bankenes navn, organisasjonsnummer, bankregisternummer, ekspedisjonssteder og Swift-koder. Registeret gis ut i bokform og som regneark. Paul Kipsiele Koech. Paul Kipsiele Koech under Bislett Games 2011 Paul Kipsiele Koech (født 10. november 1981 i Cheplanget, Buret) er en kenyansk friidrettsutøver som har spesialisert seg på 3000 meter hinder. Hans største prestasjoner i internasjonale mesterskap er bronse under sommer-OL 2004 og gull under det afrikanske mesterskapet i 2006, men ble ikke tatt ut til internasjonale mesterskap i sine beste sesonger, 2007 og 2008. Hans personlige rekord på 7.56,37 stammer fra et Golden League-stevne i Roma i 2005, noe som plasserer ham som nr. 5 gjennom alle tider pr. 8. mai 2011 – i et løp hvor han tapte for Said Saeed Shaheen på målstreken. I VM i Helsingfors ble han imidlertid bare nummer sju, seks sekunder bak vinneren Shaheen. Kipsiele ble ikke tatt ut til VM i Osaka i 2007, men etter VM vant han sesongens eneste Golden League-stevne på distansen med 7.58,80, årsbeste i verden, og vant verdensfinalen i Stuttgart med over sju sekunder. Året etter hadde han også årsbeste i verden med sju sekunders margin, men falt ved vanngravshinderet under det kenyanske uttaket til OL 2008, og ble dermed nummer fire og ikke tatt ut til OL i Beijing. I 2009 ble han igjen bare nummer seks i uttaksløpet, men forbundet ga ham likevel et "wild card" til VM i Berlin, men ble bare nummer fire i en tetgruppe hvor alle løp under 8.01,50. Denne sesongen hadde han heller ikke årsbeste i verden, og tapte for verdensmester Ezekiel Kemboi i flere andre stevner, blant annet i Doha, Zürich og Thessaloniki. Kipsiele vant Diamond League 2010 sammenlagt med to seire på seks starter; Kemboi hadde også to seire denne sesongen, men stilte bare opp i fire løp – blant annet ett som Kipsiele vant – og var dermed ett poeng bak i sammendraget. Kipsiele ble imidlertid ikke tatt ut til det afrikanske mesterskapet. Kipsiele har i alt seks seire i Golden League-stevner mellom 2004 og 2009, fire seire i World Athletics Final mellom 2005 og 2008, og to seire i Diamond League-stevner. Bankregisternummer. Bankregisternummeret utgjør de første fire siffer i et norsk bankkontonummer. Nummeret identifiserer både bank og filial/avdeling. Bankplassregisteret gir opplysninger om hvilke bankregisternummer hver bank disponerer. Thomas Gullestad. Thomas Gullestad (født i desember 1980 i Oslo) var tidligere DJ i rappegruppen Klovner i Kamp. Han har sammen med Esben Selvig programmet "Dansken & Fingern" som går på Viasat 4. Han har også vært med i den norske gangsterkomedien "Tomme Tønner 2", og var med på å starte rockebandet Yoga Fire. Gullestad er forlovet med Jenny Skavlan. Liste over polske øyer. Dette er en liste over øyer i Polen. Yenew Alamirew. Yenew Alamirew (født 27. mai 1990) er en etiopisk langdistanseløper. Karriere. Alamirew har foreløpig gjort sine sterkeste resultater på 3000 m, med flere løp under 7.30. Han vant sitt første innendørsstevne, som var Sparkassen Cup i Stuttgart på den 3. beste tid i verden til da, og vant også Diamond League-stevnet i Doha i mai 2011 på 7.27,26. Samme år fikk han sølv på 5.000 meter ved Panafrikanske leker 2011 i Maputo i Mosambik, bak Moses Kipsiro. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 3.000 meter, og endte på 9. plass. Massimiliano Allegri. Massimiliano Allegri (født 11. august 1967 i Livorno, Italia) er en italiensk fotballtrener og tidligere spiller. Han er i dag trener for den italienske storklubben AC Milan. Spillerkarriere. Allegri begynte spillerkarrieren i hjembyen Livorno, og etter kortere opphold i flere andre klubber, ble han i 1991 kjøpt av klubben Pescara, hvor han var en viktig spiller da laget rykket opp fra Serie B til Serie A i 1992. Han spilte også godt i den påfølgende sesongen, men kunne ikke forhindre at Pescara rykket ned til Serie B igjen. Han var deretter innom en rekke andre klubber, før han avsluttet spillerkarrieren i 2003. Trenerkarriere. Allegri begynte sin karriere som trener i klubben Aglianese, men rykket raskt opp i gradene, og ble i 2008 hentet til Serie A-klubben Cagliari, hvor han gjorde stor suksess med tanke på de begrensede ressursene han hadde til rådighet. På grunn av dette ble han kåret til årets trener i Italia i 2008-2009-sesongen, foran en rekke store navn, som blant annet Jose Mourinho (på daværende tidspunkt trener i Inter). I 2010 ble han allikevel avsatt som trener i Cagliari av klubbpresident Massimo Cellino, som var opprørt over at Allegri hadde vært i kontakt med andre klubber om en eventuell trenerjobb der. Ryktene skulle ha det til at denne klubben var AC Milan. På sommeren i 2010 ble det bekreftet at Milan var ute etter å sikre seg Allegri som ny hovedtrener, men fordi Allegri fremdeles var under kontrakt med Cagliari, måtte det forhandlinger til før overgangen gikk i orden. Etter en middelmådig start i AC Milan, fikk Allegris lag opp dampen utover i Serie A sesongen 2010-2011. De tok ledelsen i ligaen i den tiende serierunden, og ble italienske ligamestere 7. mai 2011, med bare ett tap i Serie A etter nyttår. Dette var Allegris første store tittel som trener. Snarøya skole. Snarøya skole er en barneskole på Snarøya i Bærum (Akershus) med ca 320 elever. Historie. Den nye skolen skulle stå ferdig i 1956, men kunne på grunn av forskjellige vanskeligheter ikke taes i bruk før 1958. Graham Greene (skuespiller). Graham Greene (født 22. juni 1952 i Ontario) er en canadisk skuespiller som har opptrådt på teater og i film-og TV-produksjoner i Canada, England og USA. Greene fikk sitt første innblikk i underholdningsindustrien da han arbeidet som lyd-tekniker for et rockeband basert i Newfoundland og Labrador, da han gikk under aliaset Mabes. Greene ble uteksaminert fra Senter for Indigenous Teaters Native Theatre School i 1974, som var basert i Toronto. Kort tid etter begynte han å opptre i profesjonelle teater-oppsetninger både i Canada og Storbritannia. Greene`s debut på TV var i en episode av "The Great Detective" i 1979. Han spilte i filmer som Revolution, Powwow Highway og First Nations, men det var hans Oscar-nominerte rolle som indianeren Kicking Bird i filmen Danser med ulver fra 1990 som brakte ham mest berømmelse. Greene fulgte opp denne rollen med flere filmer og TV-serier, inkludert Thunderheard, Maverick, Northern Exposure og The Red Green Show. Greene har også opptrådt sammen med skuespillere som Bruce Willis og Samuel L. Jackson i filmen Die Hard fra 1995 der han spilte en detektiv. I 1994 hadde Greene en rolle i barne TV-serien The Adventures of Dudley the Dragon, som han mottok en Gemini Award for. I 1997 hadde Greene en alvorlig depressiv episode, og han måtte legges inn på sykehus for en periode. Green spilte karakteren Arlen Bitterbuck, en mann på dødscelle i den Oscar-nominerte filmen The Green Mile (1999) med blant andre Tom Hanks. Green var også med i den kortlivede TV-serien Wolf Lake fra 2001. I 2007 dukket han som karakteren Shylock på Stratford Shakespeare Festival. Green dukket opp i filmen der han spilte karakteren Harry Clearwater, Charlie Swan sin gamle venn. Svingvoll i Søndre Land. Svingvoll er et sted i Søndre Land kommune i Oppland. Svingvoll ligger nord for Hov i Land, sør for Dokka og vest for Gjøvik. Riksvei 33 ("Gjøviklina") går gjennom stedet og Riksvei 34 ("Flubergvegen") ender her. Stedet har fått navn etter gården Svingvoll ovenfor Gjøviklina. Liste over øyer i Østersjøen. Dette er en liste over øyer i Østersjøen. Listet etter befolkningsstørrelse. Den egentlige Østersjøen grenser mot nord Bottenhavet og, lenger nord, Bottenviken er ikke en del av den egentlige Østersjøen. De østlige buktene Finskebukta og Rigabukten er på samme måte ikke regnet som en del av den egentlige Østersjøen. Men om øyer som befinner seg på grensene til disse bassengene (Åland og Kotlin) skal være med i listen blir derfor et definisjonsspørsmål. De største danske øyene Sjælland (7,000km² 2,200,000 personer) og Fyn (2,984km² 400,000 personer) ligger mellom Østersjøen og Kattegat. Se også. Østersjøen Liste over svenske øyer. Dette er en liste over svenske øyer. Se også. * Sverige, lister over øyer Flåteforliset ved Domesnäs. Flåteforliset ved Domesnäs natten 20. til 21. september 1625 er en av de verste ulykkene som har rammet den svenske marine. En svensk flåtestyrke under seilas fra svenskkontrollert Riga til Stockholm ble overrasket av uvær og ti krigsskip gikk tapt i stormen utenfor Domesnäs (latvisk "Kolkasrags"), av en flåtestyrke på 14 orlogsskip og ett transportfartøy. Tilsammen hadde de ti skipene som forliste utenfor den kurlandske kysten ved Rigabukten 248 kanoner, besetning på mann og en tonnasje på omtrent tonn. Tapstallene er ifølge dokumenter om disse skipene. Det største skipet, «Gustavus» med et deplasement på 800 tonn og en bestykning på 42 kanoner var flaggskipet for admiral Klas Fleming. Under forliset ble Fleming reddet sammen med besetningen. Bakgrunnen. I 1600 startet «Den polske krigen» mellom Sverige og Polen-Litauen. Den var i realiteten en fortsettelse av den svenske borgerkrigen om tronen. Den ble utkjempet mellom den svenske kongen Johan IIIs sønn Sigismund og hertugen av Södermanland, Karl, den yngre broren av Johan III og onkel av den nye kongen. Den nye kongen var allerede valgt som konge for Polen-Litauen i 1592, og ble katolsk hersker i et protestantisk land. Hertugen som ikke likte å bli forbigått av sin brorsønn, utnyttet den religiøse motsetningen til å gripe makten, og en borgerkrig om tronen brøt ut i 1597. Sigismund invaderte Sverige med sin private hær ettersom polakkene ikke ønsket å støtte den valgte kongen. Han ble slått i Slaget ved Stångebro den 25. september 1598, og tvunget til å rømme landet av frykt for hertugen som hadde blitt rikskansler. Hertugen nedkjempet opposisjonen som hadde støttet den avsatte kongen, men som ikke var formelt erstattet. Hertugen ble kronet som konge den 15. mars 1607, men bare fire år senere ble han etter sin død etterfulgt av den unge Gustav II Adolf. Vasa-dynastiets grunnlegger, Gustav Vasa, hadde besluttet at Sverige skulle være et arvekongedømme hvor tronen gikk fra far til sønn. Hertugen innkalte derfor til riksdag i Jönköping ved 27. januar 1599. Det ble sendt et ultimatum til Sigismund om å returere til Sverige og omvende seg til protestantismen, eller sende sin sønn til hertugen for oppdragelse i den protestantiske læren. Dette besvarte ikke Sigismund, og året etter besluttet riksdagen i Linköping at hertugen skulle tiltre som konge etter at Johan IIIs slektlinje mistet arvefølgeretten. Sigismund nektet å gi avkall på den svenske tronen, og gjennom hele sitt liv oppgav han aldri sitt krav på å være den legitime arvekongen av Sverige. Det polske parlamentet, "sejm", nektet å støtte kongen til tross for at hertugen hadde ført en aggressiv krig på polsk territorium fra sommeren 1600. Borgerkrigen var blitt en polsk-svensk konflikt om besittelser i Baltikum. Etter flere år med stillstand startet Gustav II Adolf krigen på ny i 1617 med det første "sjötåg" til Dünamünde utenfor Riga. Krigen tok seg opp i juni 1621 etter at opptil 14 000 soldater ble fraktet på 30 krigsskip, 109 transportfartøyer og 9 jakter fra Älvsnabben til Dünamünde. Den viktige storbyen Riga ble beleiret fram til den 15. september og byens innbyggerne overga seg og aksepterte svensk herredømme. Svenskekongen kunne marsjere inn i byen og dette ble begynnelsen på den svenske "stormaktstiden". Som svar på den svenske erobringen av Riga sluttet Polen fred med det ottomanske riket i 1621. De var i konflikt med svenskene om Livland og deler av Kurland. Sigismund planla en invasjon av Sverige med egne sjøstyrker som han hadde begynte å organisere. Disse hadde utgangspunktet i den prøyssiske fristaden Danzig som hadde den polske kongen som beskytter. Ryktene om forberedelsene i 1623 førte til panikk i Stockholm, og flere fartøyer var satt ut som vaktstyrke i innløpet til hovedstaden. Storskipet «Riksvasa» gikk tapt ved brann, mens svenskekongen seilte til Danzig for å konfrontere byrådet i Danzig. Byrådet forsikret svenskene om at de ville holde seg nøytrale, men senere gav de assistanse til polakkene som kontrollerte munningen av elven Wisla. Utbygging av den svenske marinen. Den svenske flåten var dårlig utrustet og svak i sammenligning med andre sjømakter i Skandinavia, dette ble tydelig under Kalmarkrigen mot den dansk-norske orlogsflåten som hadde flere og større krigsfartøyer. For å bøte på dette startet svenskene en opprustning med bygging av flere fartøyer. I 1622 var det bare mann ombord på orlogsfartøyene. Seks år senere kunne Kammarkollegiets arkiv oppgi en liste på førti fartøyer med soldater og sjøfolk ombord. I 1630 hadde den svenske marinen 31 fartøyer, men disse var større og bedre bestykket enn tidligere. I løpet av tiåret var det flere forlis, blant annet gikk regalskipet «Vasa» ned på sin jomfrutur sommeren 1628. En tredjedel av den svenske flåten, tilsammen 14 skip med og cirka, hadde forulykket på bare tre år, 1625 til 1628. I tillegg mistet svenskene to skip under et sjøslag med polakkene i 1627. Etter erobringen av Riga hadde svenskekongen skapt et brohode i Livland, og dette brohodet ønsket polakkene å tilintetgjøre. Svenske forsterkninger ble overført med fartøyene til kontinentet i 1622 som svar på trusselen. Etter et år uten resultater for begge parter ble det våpenstillstand 27. november 1622. Våpenhvilen fortsatte fram til mars 1625 mens det pågikk forhandlinger mellom representanter for de to kongene. Sigismund hadde planer om å hærta Sverige og startet å bygge opp en polsk flåtestyrke, mens Gustav II Adolf hadde planer om å fullføre erobringen av Livland. Etter at våpenhvilen hadde utløpt, seilte svenskene med en stor flåte den 28. juni fra Sandhamn til Dünamünde. Svenskekongen hadde forberedt seg på felttoget og hadde soldater på land og på båter langs elva Düna. Den strategisk viktige og befestede byen Kokenhusen kom under dobbelt angrep fra kongens hær og en sterk flotilje på femti fartøyer. Etter en kort beleiring falt den viktige festningen. Kongen rykket sørover inn i Kurland, mens en mindre hær fortsatte oppover elven mot Dünaburg. En polsk hær forsøkte å slå tilbake den svenske offensiven, men kunne fra sørbredden av elven Düna ikke gjøre annet enn å observere den svenske leiren utenfor Kokenhusen høsten og vinteren. Flåteforliset. Den 20. september seilte to svenske eskadrer fra Riga, ut i Rigabukta, med kurs for Stockholm. Den ene ble ledet av admiralen Klas Fleming, den andre av kaptein Lars Eskilsson. Det var tilsammen 14 skip og et hollandsk transportfartøy, været var gunstig da flåten avseilte. Underveis kom svenskene ut for storm idet mørket senket seg, og stormen hadde østlig vindretning. Dårlig vær var ikke ukjent for svenskene, allerede under sjøekspedisjonen til Riga i 1621 ble Gustav II Adolfs flåte rammet av ett kraftig stormvær. Den gangen gikk ett fartøy tapt mens et annet gikk på grunn, mens mange fartøyer var i drift helt nordover til Pernau (Pärnu i dagens Estland) på den andre siden av Rigabukta. Den store bukta munner ut i to streder, det større Irbestredet mellom Domesnäs i Kurland mot sør og sydspissen av halvøya Svorbe på øya Øsel (Saaremaa i dagens Estland) i vest, og det mindre Moonsundet mot nord. Mellom Irbestredet og Rigabukten stikker det ut et nes ut i vannet, "Domesnäs" (Kolkasrags), med langgrunne strender og et rev som fortsetter i nordøstlig retning. Farvannet omkring Domesnäs er et farefullt sted for seilfartøyer. Revet går 7 km videre fra neset og farvannet har en dybde på bare 2 meter. Mange fartøyer har forlist utenfor Domesnäs i løpet av århundrene. I løpet av natten kom krigsskipene i ukontrollert drift og ble kastet mot revet av de kraftige vindene. De to eskadrene mistet kontakt med hverandre. Skipet «Apollo» klarte å kaste anker og fikk feste i havbunnen, dermed unngikk de katastrofen på Domesnäsrevet. «Jupiter» og det hollandske transportfartøyet klarte også å ri stormen av, mens «Stockholm» og «Akilles» seilte ut av stormen og videre mot Sverige. De resterende skipene, tilsammen ti orlogsskip, gikk på revet og ble ødelagt. Senere ble vrakene plyndret av lokale. Flaggskipet «Gustavus» forulykket, men besetningen sammen med admiral Fleming ble berget med assistanse av «Apollo». Skipene. Listen over forliste fartøyer fra flåteforliset stammer fra Marinstabens særtrykk «Sveriges sjökrig 1611–1632» utgitt i 1937. Ifølge nyere opplysninger skulle «Elefanten» ha blitt ødelagt av et polsk brannskip i 1608. Dimensjonene er kjent for bare noen få skip, «Maria» sjøsatt i 1623 hadde 98 fot i kjøllengde og 127 fot mellom stevnene mens «Perseus» var 98 fot langt mellom stevnene. «Mars» fikk sitt navn i året 1607, men var trolig under bygging siden 1602 under navnet «Stegeborgs pråmen Mars» ved Stegeborg. «Orpheus» som forlist i 1625 skal ha blitt bygd som "Kungsörs Byggning" i 1611–1613, som erstatning for «Orpheus» som også var bygd i det samme verftet i 1605, men som ble senket under Kalmarkrigen i mai 1611. Zumpango (kommune). Zumpango er en en kommune lokalisert i "sone II" av delstaten México i Mexico. Det bor omtrent 731 000 innbyggere i kommunen. Lugnasad. Lugnasad (gammelirsk: "Lughnasadh" [luɣnəsəð]; irsk: "Lá Lúnasa"; skotsk-gælisk: "Lùnastal"; Mansk: "Luanistyn") er en tradisjonell gælisk festdag som blir feiret 1. august, oppkalt etter guden Lug. Måneden august, "Lúnasa" på irsk, er oppkalt etter denne festen. Festen var en fest for innhøstning, og var en av de fire festdagene, sammen med samhain (1. november), imbolc (1. februar) og bealtaine (1. mai). Lugnasad er fortsatt en festdag i Irland og noen få andre steder i Europa. Den markeres med bålbrenning og dans. 1. august er nasjonaldag i Sveits, og blir ofte feiret med bål. Feiringen kan ha sammenheng med de opprinnelig keltiske innbyggerne i området, kjent som "helvetii". Også i Nord-Italis, som i Canzo, har man lignende fester. Høytiden blir også feiret av tilhengerne av enkelte moderne paganitiske religioner, som wicca. Den blir da markert i begynnelsen av august på den nordlige halvkule, og i begynnelsen av februar på den sydlige. Gjert Vestrheim. Gjert Frimann Vestrheim (født 10. november 1971 i Bergen) er en norsk klassisk filolog og førsteamanuensis i klassisk filologi ved universitetet i Bergen. Vestrheim studerte gresk, latin og sammenlignende litteratur ved universitetet i Bergen, og ble "cand. philol." med hovedfag i gresk i 1998. Han tok doktorgraden i 2005 med en avhandling om Kallimakhos. Fra 2006 har han vært førsteamanuensis ved universitetet i Bergen. Spesialområdet hans er gresk lyrikk. Han har også gjendiktet Friedrich Hölderlins "Nachtgesänge" til norsk. Vestrheim ble i 2004 slått til ridder av Pinnsvinordenen, som er Studentersamfunnet i Bergens høyeste utmerkelse. Adolf Ebert. Georg Karl Wilhelm Adolf Ebert (født 1. juni 1820 i Kassel, død 1. juli 1890 i Leipzig) var en tysk romanist og litteraturhistoriker. Ebert studerte i Marburg, Leipzig og Berlin og ble i 1862 utnevnt til professor i romansk filologi ved universitetet i Leipzig. Han har skrevet den latinske litteraturen i middelalderens historie i tre bind ("Allgemeine Geschichte der Literatur des Mittelalters im Abendlande", 1874–1887). Sammen med Ferdinand Wolf grunnla han i 1859 tidsskriftet "Jahrbuch für romanische und englische Literatur". Liste over finske øyer. Dette er en liste over finske øyer. Innenfor Finlands grenser er det 789 øyer med over 1 km² areal. De fleste er bebodd, og mange med veiforbindelse til fastlandet. Det er 455 bebodde øyer i Finland som ikke har veiforbindelse til fastlandet. Mange andre øyer blir brukt nesten permanent for rekreasjonsformål. Det finnes ellers titusener av mindre øyer. Se også. * Finland Eyjólfur Kjalar Emilsson. Eyjólfur Kjalar Emilsson (født 1953 i Reykjavik på Island) er en islandsk spesialist på gresk filosofi og professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Eyjólfur vokste opp i Kópavogur like ved Reykjavik, og studerte gresk og filosofi ved universitetet på Island 1973–1977. Han fortsatte å studere klassisk filosofi ved universitetet i Princeton og tok doktorgraden på en avhandling om Plotinos i 1984. Fra 1984 til 1991 var han ved universitetet på Island, før han i 1995 ble professor ved universitetet i Oslo. Håvard Løkke. Håvard Løkke (født 3. november 1966) er en norsk spesialist på antikkens filosofi og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han har oversatt Platons "Filebos" og "Menon" til norsk. Løkke studerte gresk, latin og filosofi ved Universitetet i Oslo og ble "cand. mag." i 1993. Han spesialiserte seg i antikkens filosofi i Oslo og ved Universitetet i Oxford og tok doktorgraden på en avhandling om stoisk filosofi i 2004. Siden har han undervist ved Universitetet i Oslo, Helsingfors universitet og Universitetet i Agder. Han har også deltatt i «Etikkprogrammet» og «The Oslo Happiness Project» ved universitetet i Oslo, og har oversatt "Filebos" og "Menon" til norsk for Vidarforlagets utgave av Platons samlede verker. Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse. Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse er en dansk forening som arbeider for estetisk forskjønnelse og ofte bevaring av bygninger i København. Foreningen ble stiftet 9. mai 1885 av blant annet brygger Carl Jacobsen, fabrikant Ludvig Bing og billedhugger Vilhelm Bissen. Foreningen utgir bladet "Hovedstaden". I 2010 ga man ut en 125-jubileumspublikasjon, "Forskønnelsens Kort over København". Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse holder til i Bygningskulturens hus i Borgergade 111 i Købeenhavn. Foreningen gir hvert år diplomer til en eller flere bygninger som de finner har gjort hovedstaden mer vakker. I tillegg til diplomer kan det også deles ut initiativpriser og æresnåler. Tidligere ble det også delt ut en «sitronpris» som misbilligelse av fenomener i byen. Eksterne lenker. Danmark Øyvind Rabbås. Øyvind Rabbås er en norsk professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han har oversatt tekster av Aristoteles og Platon til norsk. Rabbås ble "mag. art." ved universitetet i Oslo i 1988 og "dr. philos." ved universitetet i Princeton i 1996. Han ble førsteamanuensis ved universitetet i Oslo i 1996 og har vært professor siden 2007. Rabbås' forskningsområder er Platon og Aristoteles. Han har oversatt Platons "Thaitetos" og Aristoteles' "Nikomakiske etikk" til norsk. Thorvald Jørgensen. Thorvald Jørgensen (født 27. juni 1867, død 15. mai 1946) var en dansk arkitekt og kongelig bygningsinspektør. Han er arkitekten bak det nåværende Christiansborg. Han har i tillegg bygget kirker og andre offentlige bygg. Jørgensen var kongelig bygningsinspektør 1911–1938, medlem av Censurkomiteen ved Charlottenborg 1898–1899 og 1900–1913, assistent ved Akademiets Arkitektskole 1899–1906, medlem av Pensions- og Understøttelsesforeningen for bildende Kunstnere og deres Efterladte, formann for Komiteen til Præmiering af nyopførte Bygninger i Gentofte kommune fra 1912 og formann for Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse 1912–1919. Lugo. Den romerske muren og domkirken i Lugo. Lugo er en by nordvest i den autonome regionen Galicia i Spania. Byen er hovedstad i provinsen Lugo. Kommunen har omlag 95 000 innbyggere, og er den fjerde største i Galicia. Historie. Renessansetårnet og apsisen på Lugo-katedralen. Byen ble trolig grunnlagt av keltere, men ble i år 13 f.Kr. erobret av Paulus Fabius Maximus og gitt navnet Lucus Augusti. Byen tilhørte den romerske provinsen Hispania Tarraconensis og var hovedbyen til caporierne. Selv om byen var liten, var det den viktigste byen i området som ble kjent som Gallaecia i løpet av romertiden, og byen hadde en "conventus iuridicus", som en av tre byer i Gallaecia. Senere ble byen en av to hovedsteder i Gallaecia, og byen gav navn til "Callaïci Lucenses". Den lå sentralt i et stort gullgruveområde som var spesielt aktivt i løpet av romertiden. Lucus ble bispesete sent i det femte århundre, og var et admionistrativt senter for svebere og visigotere, før den forfalte. Midt på 700-tallet var byen forlatt. Det ble gjort forsøk på å gjenoppbygge byen på 900-tallet, men den ble først bygd opp igjen sent i middelalderen. Sjöhistoriska museet. Sjöhistoriska museet ligger ved Djurgårdsbrunnsvägen på Ladugårdsgärdet i Stockholm. Museet dekker sjøfartens historie og ble innviet den 28. mai 1938. Andreas Vaa Bermann. Andreas Vaa Bermann (født 29. januar 1971) er en norsk arkitekt. Fra august 2010 er han direktør i Norsk Form - Stiftelsen for design og arkitektur i Norge. Vaa Bermann er sivilarkitekt MNAL fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og har mastergrad i Urbanisme fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Tidligere har Vaa Bermann vært styreleder i Oslo Arkitektforening (2009-2010), drevet eget arkitekt- og rådgivningskontor og vært ansatt ved flere større arkitektkontor som prosjektleder og som kontorleder. I tillegg har han hatt flere tillits- og styreverv, blant annet i Norsk Bolig- og Byplanforening (BOBY) (2004-2006), Oslo Byforum (OSBY) (2007-2010) og for tiden i Oslo Arkitekturtriennale (OAT) (2009-). Lugomir. Lugomir (serbisk:Лугомир) er en elv sentralt i Serbia, og en 57 km lang sideelv til Velika Morava fra høyre. Lugomir har to hovedkilder, "Dulenska reka" og "Županjevačka reka". Begge springer ut fra Gledićfjellene og møtes ved landsbyen Beočić. Den lengste av disse er Dulenska reka, som er 37,5 km lang. Selve Lugomir er bare 19,5 km lang. Elven munner ut i Velika Morava i nærheten av landsbyen Ribari. Lugomir drenerer et område på 447 km², og nedbørfeltet tilhører Svartehavet. Liste over øyer i Estland. Dette er en liste over øyer i Estland. Det finnes 1521 øyer. "Dette er ikke en komplett øyer." Største øyer. 1) Kassari blir noen ganger regnet som en del av Hiiumaa. A. Abruka – Adralaid – Aegna (Wulf) – Ahelaid – Aherahu (Atla) – Aherahu – Ahessäär – Ahtra – Aksi – Allirahu (Kõiguste) – Allirahu (Pihtla) (Väike-Prangli) – Allirahu – Allu – Alumine Vaika – Anekäbrud – Ankrurahu – Annilaid (Anõlaid) – Antsulaiud – Anulaid – Auklaiust E. Eerikukivi – Eerikulaid – Elmrahu – Esirahu H. Hanemaa – Hanerahu – Hanikatsi laid – Hara – Harilaid, utenfor Vormsi – Harilaid, utenfor Saaremaa – Härjakare – Härjamaa – Heinlaid (Kõiguste laht) – Heinlaid (Väinameri) – Hellamaa rahu – Hiiumaa (Dagö) – Hobulaid – Hõralaid – Hülgelaid – Hülgerahu K. Kadakalaid – Kaevatsi laid – Kahtla laid – Kajakarahu – Käkimaa – Käkirahu – Kakralaid – Kakrarahu – Karirahu – Kassari – Kasselaid – Keri (Kokskär) – Keskmine Vaika – Kesselaid – Kihnu (Kynö) – Kitselaid — Koerakuiv – Kõinastu – Koipsi – Kõrgelaid – Kõrksaar – Kõverlaid – Kreenholm – Kriimi laid – Kräsuli – Kuivarahu – Külalaid – Kullilaid – Kullipank – Küllisäär – Kumari – Kungli – Kunnati laid – Kuradisäär – Kurgurahu L. Laasirahu – Laidu – Läkumätas – Langekare – Leemetikare – Liia – Liisi – Liivakari – Linnusitamaa – Loonalaid – Luigerahu M. Maakrirahu – Manilaid – Mardirahu – Maturahu – Mihklirahu – Mohni – Mondelaid – Muhu (Moon) – Munaderahu – Munasaar – Mustarahu – Mustpank – Mustpank (Vaika) N. Nabralaid – Naissaar (Nargö) – Naistekivi maa – Ninalaid – Noogimaa – Nootamaa– Nosurahu O. Öakse – Oitma – Ojurahu – Öörahu – Orikalaid – Osmussaar (Odensholm) P. Paelaid – Pakri Islands (Rågöarna) – Pakulaid – Papilaid – Papirahu – Pasilaid – Pedassaar – Pihanasu – Pihlakare – Pihlalaid – Piirissaar – Pikknasv – Piskumadal – Põdvalaid – Põiksäär — Prangli (Vrangö) – Pühadekare – Puhtulaid – Puningalaid R. Rammu – Rannasitik – Riinurahu – Ristlaid – Rohurahu – Rohusi saar – Rooglaid – Ruhnu (Runö) – Rukkirahu – Rusulaid S. Saare ots – Saaremaa (Ösel) – Saarnaki laid – Salava – Sangelaid – Seasaar – Selglaid – Sepasitik – Sillalaid – Sipelgarahu – Sitakare – Sokulaid – Sõmeri — Sorgu – Suuregi laid – Suurepoldi – Suurlaid – Suur-Pakri (Västerö) – Suurrahu T. Taguküla laid – Täkulaid – Täkunasv – Tarja – Tauksi – Telve – Tiirloo – Tondirahu – Tondisaar U. Udrikulaid – Uhtju saar — Uhtju saared – Ülemine Vaika island – Ulkkari – Umalakotid – Umblu – Urverahu – Uuluti laid – Uus-Nootamaa V. Vahase – Vahelmisrahu – Vaika islands – Väike-Pihlakare – Väike-Tulpe – Väike-Pakri (Österö) – Vaindloo – Valgerahu – Vareslaid (Käina Bay) – Vareslaid (Väinameri) – Varesrahu – Vasikakuiv – Vasikalaid – Vassiklaid – Vesiloo – Vesitükimaa – Vesitükimaa islets – Viirekare – Viirelaid – Vilsandi – Vissulaid – Vohilaid – Võilaid – Võrgukare – Vormsi (Ormsö) Se også. Estland Luigi Palmieri. Luigi Palmieri (født 22. april 1807, død 9. september 1896) var en italiensk fysiker og metereolog. Biografi. Palmieri ble født i Faicchio i Benevento, Italia og døde i Napoli 89 år gammel. Han er kjent for sine vitenskapelige studier av utbruddene fra Vesuv, for sin forskning på jordskjelv og meteorologiske fenomen, samt for å ha utbedret sin tids seismograf. Palmieri tok sin utdanning ved Universitet i Napoli. I 1845 ble han fysikkprofessor ved den kongelige sjøkrigsskolen i Napoli, og han ble i 1847 utpekt til leder for fysikkavdelingen ved universitetet. I 1848 begynte han å arbeide ved Vesuv-observatoriet, og han ble i 1854 utnevnt til direktør ved observatoriet. Ved å benytte et elektromagnetisk seismometer for å påvise og måle skjelv i bakken, greide Palmieri å påvise små bevegelser i et forsøk på å kunne forutsi vulkanutbrudd. I tillegg var han den første til å påvise eksistensen av helium på jorden, i lavaen fra Vesuv. Ved hjelp av et modifisert Peltier-elektrometer, utførte han også forsøk innen atmosfærisk elektrisitet. Andre vitenskapelige bidrag var blant annet utviklingen av en modifisert morsetelegraf, og forbedringer av anemometer og pluviometer. Luigiøya. a>. Luigiøya er den vestligste av disse Luigiøya (russisk: Остров Луиджи; "Ostrov Luidzji") er ei øy i Frans Josefs land i Russland. Luigiøya har en overflate på 371 km² og er dekket av isbreer. Øyas høyeste punkt er 442 meter over havet. Luigiøya tilhører Zichy land, en undergruppe av Frans Josefs land. Det ligger smale sund mellom Salisburyøya i nordøst, Champøya i sørøst og Luigiøya. Den brede kanalen i vest kalles Markhamkanalen, etter den britiske oppdageren admiral sir Albert Hastings Markham. Selve Luigiøya er oppkalt etter den italienske fjellklatreren og oppdageren Ludvig Amadeus, hertug av Abruzzerne (italiensk "Luigi"). Liste over tyske øyer. Dette er en liste over øyer i Tyskland. Største øyer. 1) 72 km² er del av Polen Se også. Tyskland Alexander Søderlund. Alexander Toft Søderlund (født 3. august 1987) er en norsk fotballspiller som spiller i angrep for den norske Tippeliga-klubben Haugesund. Han har tidligere spilt for Vard Haugesund, og mindre klubber i Romania, Italia, Albania, Ungarn, San Marino, Montenegro, Island, Katalonia og Belgia. Klubbkarriere. Søderlund fikk sin debut mot Tromsø 20. mars 2011. Han scoret sine to første mål i 6. serierunde mot Stabæk. Det ble totalt 11 seriemål i debutsesongen i tippeligaen i 2011, og scoringsfrekvensen ble videreført i 2012-sesongen. Landslags karriere. 23. november 2011 ble Søderlund for første gang tatt ut i en norsk landslagstropp. Han var en av mange unge tippeligaspillere som ble tatt ut for å spille treningskamper i Thailand januar 2012. Søderlund fikk sin debut i 1-1-kampen mot Danmark 15. januar 2012. I juni 2012 ble Søderlund igjen tatt ut i troppen da Mohammed Abdellaoue var tvilsom til å klare å spille treningskamp mot Kroatia. Han kom inn som innbytter for Erik Huseklepp i det 84. minutt, og hadde en målgivende pasning til Tarik Elyounoussis utligning mot Kroatia. 27. august 2012 ble Alexander Søderlund for første gang tatt ut i en landslagstropp til VM-kvalifisering. I vm-kvalifiserings kampene mot Sveits og Kypros startet han begge kampene som angriper for første gang i landslagskarrieren. Nordic Records. Nordic Records er et norsk plateselskap, etablert i 2002. Selskapet er 100 prosent norskeid, og har kontorer i Nydalen i Oslo. Termoli. Termoli er en by og kommune øst i Campobasso i den italienske Molise-regionen. Kommunen har om lag 32 500 innbyggere. Teramo. Teramo er en by og kommune i den italienske Abruzzo-regionen. Kommunen har om lag 55 000 innbyggere. Liste over øyer i Albania. Dette er en liste over øyer i Albania. Albania har mange øyer i Middelhavet og flere befinner seg i de tre største innsjøene på Balkan som befinner seg i Albania. Se også. Albania, Liste over øyer Tortoreto. Tortoreto er en liten by og kommune nordøst i den italienske Abruzzo-regionen. Kommunen ligger i Teramo-provinsen og har om lag 10 000 innbyggere. Byen er delt i to; den gamle byen og den nye byen – "Tortoreto Lido". Sazan. Sazan (Saseno) på et historisk kart. Sazan eller Sasan (albansk: "Sazan" eller "Sazani"; italiensk: "Saseno") er en øy i Vlorë distrikt i Albania. Øyen har et areal på fem kvadratkilometer og har cirka 1000 innbyggere. Den reiser seg over havet som et tårn. Under antikken var øyen kjent under navnet "Saso". I moderne tid var øyen en viktig militærbase for mange invaderende styrker i Albania. Castelfidardo. Castelfidardo er en by og kommune i den italienske Marche-regionen. Kommunen ligger i Ancona-provinsen og har om lag 18 000 innbyggere. Spilimbergo. Spilimbergo er en by og kommune i den italienske Friuli-Venezia Giulia-regionen. Kommunen ligger i Pordenone-provinsen og har om lag 11 000 innbyggere. Astronaut High School. Astronaut High School er en amerikansk videregående skole i Titusville (Florida), Florida. Det går 1455 elever på skolen. AHS ble grunnlagt i 1972. Nåværende rektor på skolen heter Terry Humphrey. Skolefargene er burgunderrød og gull, og maskoten deres er en ørn. Astronaut High School er rival med Titusville High School. Conegliano. Conegliano er en by og kommune i den italienske Veneto-regionen. Kommunen ligger i Treviso-provinsen og har om lag 35 000 innbyggere. Luis Marín. Luis Antonio Marín Murillo, født 10. august 1974 i San José, er en costaricansk fotballspiller. Marín spilte i 1992 for første gang i costaricansk førstedivisjon for AD Carmelita. Etter at han gikk over til Liga Deportiva Alajuelense i 1993, spilte han fast i midtforsvaret. Han har vært med å vinne serien i Costa Rica sju ganger, og var med da klubben i 2004 vant CONCACAFs mesterliga. Fra 23. juni 1993 spilte han også for Costa Ricas, og er spilleren med nest flest kamper for Costa Rica (per 1. mai 2011), med 130 kamper spilt. Han var den mest erfarne i troppen da Costa Rica kvalifiserte seg til VM i fotball i 2001, og han var med igjen i VM i 2006, denne gang som landslagskaptein. Han la opp på landslaget etter den mislykkede kvalifiseringen før VM i 2010. Nikolaj Jakovlevitsj Marr. Nikolaj Jakovlevitsj Marr (født 6. januar 1865 i Kutaisi i Georgia, død 20. desember 1934 i Leningrad) var en historiker og lingvist som fikk et rykte som en lærd mann i Kaukasus i løpet av 1910-tallet. Den tidlige delen av Marr sin karriere var dedikert til armensk og kartveliske studier. Den viktigste delen av Marr sin vitenskapelige arv er hans utgaver av georgisk, armensk og arabiske manuskripter. Disse manuskriptene skal han ha oppdaget under sine ekspedisjoner til klosteret Aphon i 1898 og deretter til Sinai og Jerusalem i 1902. I tillegg gjennomførte Marr flere banebrytende utgravninger av den middelalderske armenske hovedstaden Ani (1892-1893 og igjen 1904-1917) og det armenske hellenistiske tempelet i Garni (1909-1910). Selv om de iranske språkene aldri spilte en avgjørende rolle i Marr sitt arbeid, bidro han, direkte eller indirekte, med visse sider av iranske studier. Marr`s tidligere arbeider har fremdeles en stor vitenskapelige verdi. Indias forsvar. Indias forsvar (engelsk: Indian Armed Forces (IAF), devanāgarī: भारतीय सशस्त्र सेनाएं, "Bhāratīya Saśastra Sēnāēn") er de militære styrkene til republikken India. Forsvaret består av den indiske hæren, den indiske marinen, det indiske luftforsvaret, den indiske kystvakten og diverse andre interservice-institusjoner. IAF ledes av dets øverstkommanderende, president Pratibha Patil, og forvaltes av forsvarsminister A. K. Antony. Det indiske forsvaret er blant de største militære styrkene i verden, med en stående hær på om lag 1,32 millioner aktive soldater og en reservestyrke på 2,14 millioner soldater, noe som per 2006 gjør at India har verdens tredje største aktive personell etter Folkets Frigjøringshær og USAs væpnede styrker. Støttetjenester inkluderer den indiske kystvakten, Central Paramilitary Forces (CPF) og Strategic Forces Command. Indias offisielle forsvarsbudsjett for finansåret 2011 ligger på 36,03 milliarder amerikanske dollar (eller 1,83% av GDP), men de faktiske forsvarsutgiftene er anslått å være mye høyere enn det. Det indiske forsvaret er i rask ekspansjon og modernisering, og har planer om å få til et aktivt romprogram for militære anvendelser. Det utvikler for tiden et rakettskjold og en kjernefysisk triade. Forsvaret i India er i besittelse av atomvåpen og opererer med kortdistanse og mellomdistanse ballistiske missiler samt fly og marinefartøy som kan bære atomvåpen. India er verdens største importør av våpen og står for 9% av den globale importen, men landet er også rangert blant de 30 øverste når det gjelder våpeneksport. Per i dag importerer India nærmere 70% av sine våpen, med Israel, Russland og USA som sine største militære leverandører. Landets forsvarsutgifter vil være rundt 112 milliarder USD innen 2016. IAF har kjempet som Indias væpnede styrker i alle landets store militære operasjoner - inkludert de tre indo-pakistanske krigene i henholdsvis 1947, 1965 og 1971, den sino-indiske krigen, de sino-indiske trefningene i 1987, Kargilkrigen og i andre konflikter. India er i dag i ferd med å bygge et dedikert, optisk fibernettverk med nyeste teknologi og svært høy sikkerhet for bruk i sin hær, sitt luftforsvar og sjøforsvar - til en pris av 9 970,16 crore rupi (2,2 milliarder USD). Dette vil bli verdens største lukkede nettverk for eksklusiv bruk av det store personellet i det indiske forsvaret. Etter 1962 har India hatt tette militære forbindelser med Russland, herunder samarbeid om utvikling av militært utstyr, slik som femte generasjons jagerflyet kalt Fifth Generation Fighter Aircraft (FGFA) og multirolle transportflyet Multirole Transport Aircraft (MTA). Struktur. Hovedkvarteret til det indiske forsvaret ligger i hovedstaden New Delhi. Presidenten fungerer som "de jure" øverstkommanderende for de væpnede styrkene, mens "de facto" kontroll ligger hos den utøvende makt. Forsvarsdepartementet er det departementet som har som ansvar å bekjempe opprør og sikre Indias eksterne sikkerhet. Organisering av kommandoer. General Vijay Kumar Singh er Indias hærsjef, admiral Nirmal Kumar Verma er marinesjefen og Air Chief Marshal Pradeep Vasant Naik er sjef for det indiske luftforsvaret. Air Chief Marshal Naik tjenestegjør for tiden også som leder av "Chiefs of Staff Committee" («Komiteen for stabssjefer») i det indiske forsvaret. Det indiske forsvaret er delt inn i forskjellige grupper basert på deres operasjonsområde. Den indiske hæren er administrativt delt inn i syv taktiske kommandoer, hvor enhver er underlagt forskjellige generalløytnanter. Det indiske luftforsvaret er delt inn i fem operative og to funksjonelle kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flyoffiser ("Air Officer Commanding-in-Chief") med rangen generalløytnant (Air Marshal). Den indiske marinen opererer fire kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flaggoffiser ("Flag Officer Commanding-in-Chief") med rangen viseadmiral. Virksomheten til den indiske kystvakten er delt inn i fire regioner, og hver region ledes av en generalinspektør eller en assisterende generalinspektør. Doktrine. Det finnes en halvoffisiell bok ved navnet "Customs and Etiquette in the Services", skrevet av den pensjonerte generalmajoren Ravi Arora, som utdyper hvordan indisk personell forventes å opptre generelt. Arora er ansvarlig redaktør i "Indian Military Review". Den indiske hæren. India opprettholder verdens tredje største militære styrke, som inkluderer den indiske hæren, marinen, luftforsvaret og støttestyrker slik som paramilitære styrker, kystvakten og Strategic Forces Command. Det er en helt frivillig tjeneste, og verneplikten har aldri vært innført i India. Hæren har stor kamperfaring i ulike terreng på grunn av Indias mangfoldige geografi, og har også en særegen historie om å tjene i FNs fredsbevarende operasjoner. I begynnelsen var hærens hovedmål å forsvare landets grenser. Opp gjennom årene har hæren imidlertid også tatt ansvar for å sikre intern sikkerhet, spesielt i det urolige Kashmir og i de nordøstlige områdene. Styrken ledes av hærsjefen, som for tiden er general V. K. Singh. Den høyeste rangen i den indiske hæren er feltmarskalk, men den er først og fremst en seremoniell rang. Utnevnelser til denne rangen skjer av den indiske presidenten, etter råd fra regjeringen, i ytterst få tilfeller. Avdøde general S.H.F.J. Manekshaw og general K.M Cariappa er det to eneste offiserene som har oppnådd denne rangen. Den indiske hæren har deltatt i militære handlinger under den første Kashmirkrigen, Operasjon Polo, den sino-indiske krigen, den andre Kashmirkrigen, den indisk-pakistanske krigen i 1971, borgerkrigen på Sri Lanka og Kargilkrigen. For tiden har den indiske hæren satt av en brigade med soldater til FNs fredsbevarende styrker. Gjennom sine store, uavbrutte troppeforpliktelser har India fått mye ros for å ha deltatt i vanskelige operasjoner for lengre perioder. Den indiske hæren har deltatt i flere av FNs fredsbevarende operasjoner, inkludert operasjonene i Kypros, Libanon, Kongo, Angola, Kambodsja, Vietnam, Namibia, El Salvador, Liberia, Mosambik og Somalia. Hæren har også bidratt med en paramedisinsk enhet for å støtte tilbaketrekningen av de syke og sårede i Korea. For tiden ønsker den indiske hæren en massiv modernisering av sitt utstyr gjennom ulike innkjøpsprogrammer. I tillegg har hæren også begitt seg ut på et moderniseringsprogram kjent som Futuristic Infantry Soldier As a System (F-INSAS), som har til hensikt å fornye infanteriets utstyr med det siste innen teknologi. Den indiske marinen. Den indiske marinen er den sjømilitære grenen av Indias forsvar. Med 67 000 menn og kvinner, inkludert 5 000 luftpersonell og 2 000 kommandosoldater (MARCOS), er det verdens tredje største marine. Den indiske marinen opererer for tiden rundt 170 fartøyer, inkludert hangarskipet INS «Viraat». I de senere årene har India startet mange ambisiøse prosjekter for å styrke sine sjømilitære evner, herunder forsøk på å anskaffe skip fra utlandet. I de senere årene har den indiske marinen gjennomgått omfattende modernisering og utvidelse med et mål om å øke sine evner som en anerkjent marine i stand til å operere på tvers av dypt vann i åpent hav (en såkalt "blue-water navy"). Det ligger ganske langt fremme teknologimessig og er i besittelse av ett av ialt to asiatiske hangarskip. To andre hangarskip er under bygging. Skipene i den indiske marinen er av indisk og utenlandsk opprinnelse. I tillegg ble tre ubåter med ballistiske missiler satt i tjeneste i slutten av 2010. Marinen er én av ialt seks mariner i verden som har kjernefysiske kapabiliteter. De andre er USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. I tillegg har den indiske marinen BrahMos som er det raskeste kryssermissilet i verden med en hastighet på 2,8 Mach. I sin maritime doktrine etablerer den indiske marinen sin rolle i å gi støtte til maritime naboer ved naturkatastrofer. Dette ble demonstrert i kjølvannet av tsunamikatastrofen i 2004 da den indiske marinen sendte 35 skip for å støtte hjelpearbeidet i nabolandene. Den indiske marinen har deltatt i FN-oppdrag langs kysten av Somalia og har stått for sikkerheten under et AU-toppmøte i Mosambik. Den indiske marinen styrker sine evner som en ekte "blue-navy" marine, en marine som kan operere i internasjonalt farvann («høysjø») over lengre tid. Marinens doktrine sier at denne evnen er til beste for samarbeidet mellom nasjonene i området. Det forventes at den indiske marinen vil bruke rundt 40 milliarder USD på militær modernisering i perioden 2008-2013. Moderniseringsprogrammet inkluderer det russiskbygde hangarskipet INS «Vikramaditya», selvbygde hangarskip i Vikrant-klassen, leasing av en ubåt i Akula-klassen, selvbygde atomdrevne ubåter i Arihant-klassen, fregatter i Shivalik-klassen, jegere i Kolkata-klassen, ubåter i Scorpène-klassen, forbedrede fregatter i Talwar-klassen og åtte P-8 Poseidon. Det indiske luftforsvaret. Med en styrke på rundt 170 000 personell og 1 600+ fly i aktiv tjeneste, er det indiske luftforsvaret (IAF) det fjerde største flyvåpenet i verden. I de senere årene har IAF gjennomgått en ambisiøs ekspansjon og moderniseringsprogram, og brukes i økende grad for Indias maktprojeksjon utenfor Sør-Asia. Historisk sett har IAF vært avhengig av sovjetiske, britiske, israelske og franske fly og teknologi for å støtte landets vekst. I nyere tid har imidlertid India produsert egne fly, slik som HAL Tejas, et fjerde generasjons jagerfly, og HAL Dhruv, et multirolle helikopter, som har blitt eksportert til flere land, deriblant Israel, Burma, Nepal og Ecuador. India har også UAV-skvadroner som kan brukes til å utføre bakkeangrep og luftovervåkning. India tester for tiden ut sitt eget BVR luft-til-luft missil kalt Astra, som har lang rekkevidde, og bygger også en drone kalt Rustom som skal ha ekstra lang rekkevidde og kunne fly i stor høyde. India og Russland bygger en rekke neste generasjons fly slik som femte generasjons stealth-flyet Fifth Generation Fighter Aircraft og et mellomstort multirolle militærtransportfly kalt Multirole Transport Aircraft. Den indiske kystvakten. Den indiske kystvakten er den militære grenen som er opprettet for å beskytte republikken Indias enorme kystlinje. Den ble opprettet 18. august 1978 som en uavhengig enhet i henhold til kystvaktloven. Kystvaktens hovedmål er å vokte Indias kystlinje og den opererer under effektiv kontroll av forsvarsdepartementet. Kystvakten samarbeider tett med den indiske marinen og det indiske tolldepartementet, og ledes vanligvis av en marineoffiser med rang av viseadmiral. Indias kystvakt har et stort antall av raske båter, inkludert luftputefartøy og hydrofoilbåter. De patruljerer havet og elvemunninger. Kystvakten har gjennomført en rekke prisverdige oppgaver, slik som å redde mannskap i nød. Den har også pågrepet pirater langt til havs og ryddet opp oljesøl. Tung patruljering av sensitive områder som Karnataka, Gujarat, Vest-Bengal og Mumbai har resultert i pågripelse av et stort antall smuglere og ulovlige innvandrere. Kjernefysiske våpen. Rekkevidden til de ulike Agni-missilene. a> har en rekkevidde på 2 000-3 000 km og kan bære kjernefysiske stridshoder. Badstuestræde (København). Badstuestræde er en gate i Københavns indre by. Den starter ved Strøget. Gaten er nevnt i Roskildebispns jordebok fra 1377 og har navn etter Strandbadstuen som lå nær havnen ved gatens utløp i Kompagnistræde. Wang Nan (skøyteløper). Wang Nan (kinesisk: 王楠; pinyin: "Wáng Nán", født 28. mai 1987 i Jilin, Jilin) er en kinesisk mannlig skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 2 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt en gang) Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for herrer (deltatt i ett mesterskap ved 2 konkurranser) Borgergade (København). Slumområde i strøket rundt Borgergade og Adelgade Bygningskulturens Hus i Borgergade 111 er en tidligere pikeskole for barn av ansatte i Søetaten. Huset sto ferdig i 1859 etter tegninger av arkitekt Bernhard Seidelin. Etter å ha vært skole i 10 år ble bygningen Søofficersskole og også kjent som Gernersgades Kaserne. Borgergade er en gate i Københavns indre by. Den går fra Gothersgade i sydvest til Store Kongensgade i nordøst. Området rundt Borgergade og den parallelle Adelgade ble som de første områder sanert av København kommune i midten av 1940-årene. I stedet ble det oppført flere moderne bygninger, blant annet Dronningegården. Bygningskulturens hus ligger i Borgergade nr. 111. Historie. Borgergade var en del av planen for det nye København i 1649 og var romslig anlagt med lange, rette gater. Gatene skulle etter planene oppkalles etter danske territoriale besittelser, kongelige og de øvre klassene, inkludert adelen. De mest velstående familiene bosatte seg langs Bredgade og Ny Kongensgade mens området rundt Borgergade og Adelgade ble forbeholdt et mer beskjedent klientell som for eksempel håndverkere og butikkansatte. De fleste av bygningene var bindingsverkshus og relativt små, men levekårene var betydelig bedre enn i det overfylte sentrum. Nabolaget unnslapp de store bybrannene i 1728 og 1795 og kom seg også for en stor del uskadd gjennom det britiske bombardement av byen under slaget om København i 1807. En av de fineste bygningene i gaten var Møntmestergården. Den ble reist i 1683 av kongelig myntmester Gregorius Sessemann som hans privatbolig og var bebodd av hans etterfølgere i embedet til 1752. I 1720 ble huset utstyrt med barokk trapp. Det ble innredet en egen leilighet som ble leid ut til den russiske ambassadøren i 1728. I 1760 ble huset bygget om og utvidet igjen. I 1767 ble det kjøpt opp av en murmester som bodde der frem til 1803. Selv om Borgergade unnslapp de direkte følgene av branner og krig, hadde disse forholdene allikevel innvirkning på gaten. Mange av de menneskene som var blitt hjemløse og ruinert av katastrofene flyttet hit på jakt etter rimelig overnatting og området ble stadig mer overfylt. Hager og gårdsrom ble bygget over og ekstra etasjer ble bygget på toppen av eksisterende bygninger for å gjøre plass til de mange nye beboerne. 26. januar 1865 åpnet det første offentlige badet i gaten etter en donasjon fra bankmannen Carl Joachim Hambro, men bortsett fra det var det så som så med de sanitære forholdene. Da vollene falt flyttet mange av eierne til de nye boligstrøkene som for eksempel Nørrebro og Vesterbro, og området rundt Borgergade utviklet seg til å bli et av de verste og mest overfylte slumområdene i byen med et notorisk rykte når det gjaldt fattigdom, prostitusjon og kriminalitet. Til slutt ble det besluttet å kondemnere området. Oppryddingen startet tidlig på 1940-tallet, men ble satt på vent i 1943 på grunn av andre verdenskrig. Etter frigjøringen ble arbeidet gjenopptatt og området ble bygget opp med moderne bygninger på slutten av 1940-og 50-tallet. To mindre gater, Prinsessegade og Helsingørgade, opphørte å eksistere. Under oppsyn av direktør Christian Axel Jensen ved Københavns Bymuseum ble Møntmestergården demontert, registrert og lagret i et skur ved Vestre kirkegård. Planen var å bygge huset opp igjen på et senere tidspunkt som en del av Frilandsmuseet, men planene ble aldri realisert. I 1995 overtok Den Gamle By i Århus materialene og huset ble endelig rekonstruert i 2009. Faye Grant. Faye Grant (født som Faye Elizabeth Yoe, den 16. juli 1957 i Michigan) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes første rolle i en TV-serie var som karakteren Rhonda Blake i TV-serien The Greatest American Hero. Hennes mest kjente rolle var i 1983 da hun spilte Julie Parrish i science fiction mini-serien V og året etter spilte hun i oppfølgeren V: The Final Battle og V: The Series som gikk på TV i 1984 og 1985. Grant`s mest kjente filmopptrener inkluderer blant annet The Januar Man, Internal Affairs, Drive Me Crazy og Omen IV: The Awakening. Grant har gjort gjesteopptredener i TV-programmer som The Incredible Hulk, Voyagers!, Hardcastle and McCormick, Time of Your Life, Tales From The Crypt, State of Grace, Tales of the Gold Monkey og senest hadde hun en rolle i 7th Heaven. Grant har vært gift med skuespiller Stephen Collins siden 21. april 1985 og de har datteren Kate, sammen. Lukaspasjonen (Bach). Lukaspasjonen er et oratorisk pasjonsverk som tidligere ble tilskrevet Johann Sebastian Bach, og derfor er oppført i Bach-Werke-Verzeichnis som BWV 246. I dag er musikkforskerne stort sett enig om at verket for en stor del ikke komponert av Bach selv, og det regnes derfor som apokryft. Det hersker ulike oppfatninger om hvem komponisten kan være; Johann Melchior Molter er en av kandidatene. Historie. Håndskriftsanalyser viser at et manuskript av Lukaspasjonen fra 1730 delvis er skrevet av Bach. Sannsynligvis oppførte Bach verket i Leipzig – eller han hadde til hensikt å gjøre det. Sønnen Carl Philipp Emanuel Bach og eleven Johann Friedrich Agricola kan ha trodd at verket var av Bach og ført det opp på deres verkliste. I 1730 var Johannespasjonen og Matteuspasjonen allerede komponert, og med tanke på Bachs forkjærlighet for komplette sykluser er det rimelig å anta at han komponerte en Lukaspasjon. Kanskje valgte Bach å arrangere en annen komponists Lukaspasjon for fire solostemmer, kor, orkester og generalbass for overholde en knapp tidsfrist til langfredag 1730. Han kan ha planlagt å skrive en egen Lukaspasjon senere, men skrev i stedet den tapte Markuspasjonen for å fullføre pasjonstetralogien. Kvaløya Sportsklubb. Kvaløya Sportsklubb (stiftet 26. oktober 1992) er en sportsklubb fra Tromsø som driver fotball og svømming. Lukavka. Lukavka, noen ganger omtalt som Lukavtsjonka (russisk: Лука́вка eller Лукавчёнка), er en elv Lipetsk oblast i Russland og en av sideelvene til Matyra fra venstre. Elven er 32,3 km lang og munner ut i Matyra ved landsbyen Jermakovka. Karen Grassle. Karen Grassle (født 25. februar 1942 i Berkeley, California) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som Caroline Ingalls, kona til Michael Landon i TV-serien "Huset på prærien". Grassle ble uteksaminert fra Ventura High School i 1959 og begynte deretter ved Sophie Newcomb College. Etter å ha fullført videregående skole ble hun innskrevet ved University of California i Berkeley. Hun ble uteksaminert fra universitetet med en bachelorgrad i engelsk i 1965. Grassle fikk et stipend til Royal Academy of Dramatic Art i London. Hennes første jobb som skuespiller var i New York City i 1968 da hun for en kortere periode var med i TV-serien "The Gingham Tree". Grassle har vært gift tre ganger. Hennes første ektemann var Leon Russom som også var skuespiller. I 1982 giftet hun seg for andre gang med eiendomsutvikleren J. Allen Radford, og de adopterte datteren Lily. I 1991 giftet Grassle seg med sin tredje ektemann, psykiateren Scott T. Sutherland. Vokskabinett. Et vokskabinett er et museum der man kan se statuer av mennesker støpt i voks. Statuene er ofte lagd med levende modeller, og er laget slik at de gir inntrykk av å være mest mulig like levende mennesker. Et velkjent vokskabinett er Madame Tussauds i London. Alimi Ballard. Alimi Ballard (født 17. oktober 1977) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som FBI-agent David Sinclair på CBS drama TV-serien Numb3rs. Ballard har vært gjeste-skuespiller både for kortere og lengre perioder for en lang rekke amerikanske TV-serier, f.eks NCIS, Dark Angel og Fast Five. Lysehornet. a>. I midten stikker Søre Gullfjellstoppen (Sydpolen) opp, med Svinningen til høyre og Haugsdalshorga til venstre. a> kan gjenkjennes fra fotoet ovenfor. Lysehornet (405 moh.) er et fjell i Os (Hordaland). Toppen ligger sørøst for Fanafjellet i Bergen. Lysehornet og Vesle Lysehornet er populære turmål i Os og kan nås via stier fra ulike retninger. Først og fremst fra Lyse kloster enten rett opp på ca 1 time eller en noe lengre vei på 1,5-2 timer via Munkestien i Rennedalen, men og fra Fanafjell, Bahus, Røykenes og Sagstad. I Rennedalen ligger klebersteinbruddet som munkene hentet stein til klosteret fra og trappetrinnene som munkene bygget. Svenska Panoptikon. Entréen til Svenska Panoptikon. Kungsträdgårdsgatan 18 Scenen med den svenske kongefamilien slik den var oppstilt i 1889. Svenska Panoptikon var et vokskabinett i Kungsträdgårdsgatan 18 i Stockholm 1889–1924. Oppstarten. Svenska Panoptikon ble grunnlagt med en tanke om at det ikke bare skulle være et tradisjonelt vokskabinett, men også vise frem historiske og samtidige skikkelser i deres riktige miljøer. Figurene. Foran åpningen kontaktet man flere svenske skulptører, blant andre Per Hasselberg, Alfred Nyström og Agnes Kjellberg, og portrettmodelleringen ble ledet av dansken E Ch Christensen. Så langt som mulig forsøkte man å få personen som skulle bli voksfigur, til å sitte modell. Antrekkene forsøkte man også å få mest mulig like originalen ved å bruke samme skredder som hadde sydd klærne til den portretterte. Scenografien. Lundholms möbelsnickeri i Stockholm ble flittig benyttet i arbeidet med møblene, og for å skape miljø til scenen med kongefamilien, lagde man en nøyaktig kopi av drottningens rom på slottet. Ellers brukte man sceneteknikk fra teateret for å male kulisser – utført av Carl Grabow. Detaljer ble produsert i pappmasjé og ved hjelp av tekstiler. Også belysningen og voksfigurenes innbyrdes plassering skapte dramatikk i scenene. Beskrivelse av vokskabinettet. Svenska Panoptikon omfattet tre etasjer og en kjeller i huset i Kungsträdgårdsgatan ved Kungsträdgården. Da vokskabinettet åpnet i 1889, bestod det av i alt 12 scener med totalt ca. 70 figurer. Mang av disse scenene forble uforandret frem til Svenska Panoptikon ble stengt i 1924, andre ble forandret i takt med årene. For eksempel overtok Gustaf V farens plass da han døde. Man sørget også for at figurene som forestilte levende personer, ble eldre i takt med originalen, og at klærne fulgte gjeldende mote. Mange av scenene kretset omkring europeiske kongehus, og et annet populært tema var oppdagelsesreiser. Nedleggingen. Flere av de store vokskabinettene i Europa la ned sin virksomhet i årene etter første verdenskrig. Det var dyrt å fremstille voksfigurer, og publikum fant andre fornøyelser. Svenska Panoptikon ble stengt 9. mars 1924, og 18. mars samme år ble det holdt en stor auksjon i vokskabinettets lokaler da figurer med kostymer ble solgt. Dyrest ble ingeniør Andrée, som gikk for 100 kroner, men ellers kunne man få en voksfigur for noen få kroner. Flere kongeligheter kom høyt i pris, selv om det mest var figurenes originalantrekk som var ettertraktet. Noen av figurene havnet senere i ulike vindusutstillinger i butikker og kafeer i Stockholm. Luke Howard. Luke Howard, født 28. november 1772, død 21. mars 1864, var en britisk meteorolog med interesse innen flere vitenskapelige felt. Hans største bidrag til vitenskapen er skyklassifiseringssystemet som han la fram for Askesian Society i 1802. Howard var imidlertid ikke den første til å klassifisere skyer. Jean-Baptiste de Lamarck (1744–1829) hadde tidligere lagt fram en liste som skildret skyer på fransk, men Howards system ble raskt mere populært, da han hadde brukt det mere universelle latin, og hadde tatt i betraktning at skyene stadig endret seg. Ved å bruke en lignende metode som Linné brukte innen biologi, fant Howard en elegant løsning på problemet ved å navngi overgangsformer i naturen. I tillegg til det grunnleggende arbeidet med skyer, medvirket Howard til mange artikler innen andre meteorologiske emner, men ikke med like stor suksess. Han var en pioner innen byklima, og gav i 1818 til 1820 ut "The Climate of London", som inneholdt daglige observasjoner av vindretning, lufttrykk, maksimumstemperatur og nedbør. Han forkastet også James Huttons teori om regn, uten selv å komme opp med en alternativ forklaring. Howards skyklassifisering hadde ikke bare stor innvirkning innen vitenskap, men også innen kunst. Howard skrev til Goethe, som svarte med en rekke dikt. Howard bidro også med inspirasjon til Percy Bysshe Shelleys dikt «The Cloud», og han hjalp også John Constable med hans malerier og studier av himmelen. John Ruskin brukte Howards skyklassifiseringssystem i sin kritikk av landskapsmalerier i "Modern Painters". Howard var opprinnelig farmasøyt av yrke, og han ble valgt inn i Royal Society i 1821. Howard døde i Tottenham, London i 1864. Han og hans kone Mariabella Eliott (1876–1852) hadde flere barn sammen, deriblant kjemikeren og botanisten John Eliot Howard. Sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatablad er et dokument med informasjon om faremomenter forbundet med et produkt. Det inneholder vanligvis en detaljering av symbolmerkingene som mange produkter er utstyrt med, slik at oppstått fare kan håndteres på best mulig vis, I sikkerhetsdatabladet for bensin står det for eksempel at produktet er svært brennbart, og at det er giftig. Databladet skal da i tillegg inneholde slukkeråd/spesifikke brannforebyggende åtgjerder, samt førstehjelp dersom noen drikker det eller blir dynket med det. Lukket ordklasse. Lukket ordklasse er en ordklasse der det er mulig å telle antall tilhørende ord, i motsetning til åpne ordklasser, hvor dette ikke er mulig. Lukkede ordklasser har framfor alt en grammatikalsk funksjon i språket. Flere av de lukkede ordklassene inneholder bare ubøyelige ord. morfologisk sett er det umulig å skille ordklassene preposisjoner og konjunksjoner fra hverandre, da ingen av dem har morfologi i det hele og store. Forskjellen er syntaktisk, det vil si at man kan identifisere disse ut fra hvor i setningen disse ordene kan opptre, og ut fra hvilken funksjon de har. Andre lukkede ordklasser har morfologiske særtrekk, som f.eks. pronomen. I norsk blir de fleste pronomen bøyd etter kasus, noe ingen andre ordklasser blir. Enkelte pronomen har ingen bøying (f.eks. "det", og "hverandre"), men blir likevel regnet som pronomen av syntaktiske grunner. De lukkede ordklassene blir dermed delt inn etter hvilken funksjon de har i setningen. Liste over øyer i Italia. Dette er en liste over øyer i Italia. Se også. Italia, Liste over øyer i * Dronning Margrethes gobeliner. Dronning Margrethes gobeliner eller 17 gobeliner til Danmarks dronning er 17 vevde gobeliner utført av kunstneren Bjørn Nørgaard med motiver fra Danmarks historie. Gobelinerne er hengt opp i riddersalen på Christiansborg og var Dansk Industris gave til dronning Margrethe i anledning av dronningens 50-års fødselsdag i 1990. Gobelinene er vevd hos det franske gobelinveveri "Manufactures nationales des Gobelines et de Beauvais" i Frankrike i perioden 1990–99 på bakgrunn av Bjørn Nørgaards omfattende skisser og kartonger i naturlig størrelse. De 17 gobelinene er tilpasset veggenes størrelse i riddersalen. De skildrer Danmarkshistorien med verdenshistoriske blikk gjennom 1000 år fra vikingtiden til nåtiden. Gobelinene dekker i alt ca. 300m² og vevearbeidet anslås til å utgjøre i alt ca. 300 arbeidsår (1 gobelinvever kan veve ca. 1m² på et år). Kunstmuseet Køge Skitsesamling kjøpte i ettertid Nørgaards omfattende skissetegninger og de store kartongene i naturlig størrelse og materialet kan ses i variert omfang på skiftende utstillinger i museet. Alicudi. Alicudi er den vestligste av De eoliske øyer. Den ligger omlag 40 km vest for Lipari og har et areal på 5,2 km². Den er omtrent sirkelformet. Historie. Øyen ble dannet av den utdødde vulkanen "Montagnola" for cirka 150 000 år siden. En mener at det siste utbruddet til vulkanen fant sted for omtrent 28 000 år siden. Øya ble bebodd for så lenge siden som 1600-tallet f.Kr. og en del arkeologiske funn fra denne perioden er funnet. En kan framdeles finne deler av romersk keramikk fra seinere hundreår på østkysten av øyen. Det moderne navnet Alicudi er en forvrenging av det greske navnet "Ericusa" (Ericaøyen), som kommer fra planten kalt Erica, mer kjent som lyng, som fremdeles vokser på øya. I mange hundreår herjet sjørøverne på Alicudi og innbyggerne måtte søke tilflukt i små hus på høytliggende terrasser. Dette gjorde også at enkelt jordbruk og dyrking av fersken dannet grunnlaget for økonomien på øya. Demografi. I dag har øyen rundt 120 innbyggere og de fleste livnærer seg på fiske eller småjordbruk. Det er bare en restaurant på øyen og menyen er veldig avhengig av hvilke fisker de lokale innbyggerne har fanget eller hvilke matvarer hydrofoilen tar med seg. Veterans Day. Veterans Day (Veterandagen) er en offentlig merkedag i USA som gir anerkjennelse til militære veteraner. Merkedagen er lagt til 11. november, årsdagen for våpenhvilen som betydde slutten på første verdenskrig 11. november 1918 klokken 11. Veterandagen skal hedre deltagere i første og andre verdenskrig, så vel som dem som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner. Veterandagen er en føderal fridag, som betyr at føderalt ansatte har fri, og at de fleste delstater også har gitt sine ansatte fri denne dagen. USA har i tillegg en egen minnedag for falne, "Memorial Day", som faller på første mandag i mai. De forente nasjoner har innstiftet en egen minnedag for deltagere i fredsbevarende styrker og erklært 29. mai til internasjonal dag for fredsbevarende personell. Barbara Bel Geddes. Barbara Bel Geddes (født 31. oktober 1922 i New York City, død 8. august 2005) var en amerikansk skuespiller, artist og forfatter av to barnebøker. Hun er best kjent for sin rolle i TV-drama-serien Dallas der hun spilte rollen som matriark Eleanor Ewing. Bel Geddes spilte også i den opprinnelige Broadway-produksjonen av "Cat On A Hot Tin Roof" i rollen som Maggie og hun opptrådte også i Alfred Hitchcock sin film Vertigo fra 1958. Bel Geddes ble tildelt flere utmerkelser og nominasjoner for hennes prestasjoner som skuespiller. Bel Geddes var forfatter av to barnebøker og skaperen av en rekke nye gratulasjonskort. Hun var gift to ganger, mor til de to døtrene Susan og Betsy, og døde av lungekreft, den 8. august 2005, i en alder av 83 år. I 1993 ble Bel Geddes valgt inn i American Theatre Hall of Fame som ligger i Gershwin Theatre i New York City. I mars 1983 gjennomgikk Bel Geddes en firedobbel by-pass hjertekirurgi. Bel Geddes opp skuespill i 1990 og hun bosatte seg i sitt hjem i Northeast Harbor, Maine, der hun fortsatte å jobbe som kunstner. I 1946, ble Bel Geddes tildelt utmerkelsene Clarence Derwent Award, og Donaldson Award for "Outstanding Achievement in The Theatre" for hennes opptreden i Deep Are The Roots. I 1952 mottok hun den prestisjetunge "Woman of the Year"-prisen fra Harvard University's Hasty Pudding Theatricals, USAs eldste teater-selskap. Filicudi. Filicudi er en av de åtte eoliske øyer og ligger omtrent 40 km nordøst for øyen Sicilia. Den har et areal på 9,5 km². Det er flere små landsbyer på øya, som Pecorini Mare og Valdichiesa. Det blir produsert vin, olivenolje, korn og grønnsaker på Filicudi. I 1997 ble 7 km² av øya gjort om til et naturreservat. Det høyeste punktet på øyen er Monte Fossa Felci (774 moh). Andre høyder er Monte Montagnola (349 moh) og Monte Terrione (278 moh). Ved Capo Graziano ligger ruinene av en landsby fra bronsealderen fra 700-tallet f.Kr. Utenfor kysten står en vulkansk søyle kalt La Canna 74 meter opp av sjøen. Historie. Det moderne navnet Filicudi er en forvrenging av det antikke greske navnet på øyen, som var "Phoenicusa" (Fønikerøyen). Sammen med resten av De eoliske øyene har vært bosatt siden steinalderen, rundt 3000 år f.Kr. Øyen ble bosett av nye folkegrupper i bronsealderen. Øyen stod folketom i mange hundreår fram til grekerne flyttet hit. Romere og østromere har også satt sine spor på øyen. Linda Gray. Linda Gray (født 12. september 1940) er en amerikansk skuespillerinne og modell. Gray er mest kjent for sin rolle som «Sue Ellen Ewing» i TV-prime-time såpeoperaen "Dallas". Før hun begynte med skuespill, arbeidet Gray som modell i 1960. Gray begynte sin profesjonelle skuespillerkarriere på 1970-tallet med gjesteroller i forskjellige TV-serier. I 1978 spilte Gray rollen som Sue Ellen Ewing i CBS-serien "Dallas". Gray ble i 1981 nominert til en Emmy Award for sitt arbeid med TV-serien "Dallas". Gray turnerte i Storbritannia med en teater-versjon av "Tid for ømhet". Gray hadde gjesteroller i flere forskjellige TV-serier, deriblant "Melrose Place", "Models Inc." og "Beverly Hills, 90210". Gray var gift med Ed Thrasher i 21 år. Ekteskapet resulterte i to barn: Jeff Thrasher og Kehly Sloane, som spilte Grays sekretær i enkelte episoder av Dallas i 1988. Gray har også to barnebarn, Ryder og Jack Sloane. Hennes yngre søster Betty døde i 1989 av brystkreft. Cameron Bancroft. Cameron Bancroft (født 17. mai 1967 i Winnipeg, Manitoba i Canada) noen ganger kreditert under navnet Cam Bancroft er en amerikansk skuespiller. Bancroft er kanskje mest kjent for hans rolle som Joe Bradley på TV-serien Beverly Hills, 90210. Bancroft har også hatt en rekke gjesteopptredener både over kortere og lengre perioder i flere forskjellige TV-serier. I 2005 spilte Bancroft karakteren Charles Ingalls i TV-miniserien Huset på prærien. Bancroft begynte å studere skuespill ved California Institute of the Arts på slutten av 1980-tallet. Bancroft har et alumnus fra Handsworth Secondary School. Mennesker i solen (film). "Mennesker i solen" er en norsk katastrofefilm fra, regissert av Per-Olav Sørensen. Filmen er basert på Jonas Gardells skuespill "Mennesker i solen". Vi følger fire selvopptatte mennesker på en campingplass på Sankthansaften. Men i sin egen selvopptatthet og navlebeskuelse oppdager de ikke at jorden er i ferd med å gå under. Filmen hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Salina. Salina er den nest største av De eoliske øyer etter Lipari i Tyrrenhavet utenfor nordkysten av Sicilia i Italia. Den største byen på øyen har samme navn. Den har et areal på 27 km². Øyen er dannet av seks vulkaner som nå er inaktive. De to yngste og høyeste er kalt Fossa delle Felci (962 m) og Monte dei Porri (860 m). I den greske perioden ble øyen kalt Dídyme (Δίδυμη), et gresk navn som referer til de to fjelltoppene som «tvillinger». Det moderne navnet kommer fra produksjon av havsalt, som foregikk på sørenden av øya. Salina er den frodigste av De eoliske øyene og druer fra Salina blir brukt til å lage Malvasiavin. Den lokale varianten heter "Malvasia delle Lipari". Øyen eksporterer også kapers til utlandet. Det er tre landsbyer på Salina: Santa Marina, Malfa og Leni. Øya har vært bosett helt tilbake til bronsealderen og har vært utbygd og fraflyttet mange ganger gjennom tusenårene. I 1544, da Spania erklærte krig mot Frankrike, ba den franske kongen Frans I, den osmanske sultanen Suleiman om hjelp. Sistnevnte sendte en flåte ledet av Khair ad Din (også kjent som Barbarossa) som slo spanjolene ved Salina og klarte å ta Napoli fra dem. I løpet av disse kampene ble De eoliske øyene avfolket. Seinere emigranter kom fra Italia, Sicilia og Spania. Område på øya, inkludert de to fjelltoppene, ble en del av et naturreservat i 1981. Det bur i dag om lag 2 300 innbyggere på Salina. Michael Radford sin Oscarvinnende film "Postmannen" fra 1994 ble delvis filmet på Salina. APO. APO er et akronym for arbeid, produksjon og opplæring og er et utdanningstilbud innen videregående opplæring som tilbys ved de fleste fylkeskommuner i Norge. Opplæringen omtales som APO-kurs, og er en opplæring som i stor grad kombinerer skole og utplassering i arbeidslivet. Kursene har spesiell vekt på arbeids- og botrening innenfor forskjellige utdanningsprogram og innføringskurs som er satt sammen som kombinasjoner av flere utdanningsprogrammer. APO-kurs er laget over lokale varianter av de ordinære læreplanene. Willie Gallacher. Willie Gallacher (født 25. desember 1881 i Paisley, Renfrewshire i Skottland, død 12. august 1965) var en skotsk aktivist og kommunist. Gallavher tjente i to perioder i det britiske House of Commons og han var stortingsrepresentant fra Communist Party of Great Britain. Han var en fremtredende britisk kommunist og redaktør for den kommunistiske avisen Daily Worker fra 1949 til 1959. Gallacher var motstander av at Storbritannia skulle involvere seg i den første verdenskrig. Han var president for den Clyde Workers 'Committee, en organisasjon som hadde blitt dannet for å organisere arbeidere fra Clydeside og få dem til å forlate det arbeidet de hadde blitt ansatt til. Etter den første verdenskrig ble Gallacher involvert i kampen for å bedre arbeidstakernes vilkår og goder. Det var allment forventet at når krigen var avsluttet ville det bli fulgt av omfattende arbeidsledighet på grunn det store antallet demobiliserte soldater og sjømenn som skulle inn i arbeidsstyrken. I 1925 var Gallacher en av tolv medlemmer av det britiske kommunistpartiet som ble dømt til oppfordring til oppvigleri blant arbeidere og en av de fem tiltalte som ble dømt til tolv måneders fengsel på grunn av dette. William Gallacher døde 12. august 1965 da han var 83 år gammel. Oss. "Oss" er en norsk post-apokalyptisk katastrofefilm fra, regissert av Laila Mikkelsen. Filmen er basert på Knut Faldbakkens historie. Filmen handler om en ettervirkningene av en økonomisk katastrofe som følge av at fattige land stanser sin eksport av råvarer: arbeidsløshet, matvare mangel og demonstrasjoner tvinger folk til å bosette seg på landet på gårdsbruk. Salg av matvarer blir til slutt forbudt, og hæren beslaglegger landbruksvarene. Senere følger også bybefolkningen, som i panikk reiser ut på landsbygda for å sikre seg noe å spise. Kerkrade. Kerkrade er en bykommune sør i den nederlandske Limburg-provinsen. I Get Around. «I Get Around» er en sang med The Beach Boys, skrevet av Brian Wilson og Mike Love. Sangen ble gitt ut som singel i mai 1964, og er første sporet på bandets album "All Summer Long". Sangen starter «bakvendt» med refrenget først, så etterfulgt av to korte vers. Singelen kom på 1. plass på Billboard Hot 100, og var The Beach Boys' første singel på toppen av listen i USA. I Storbritannia kom den på 7. plass på UK Singles Chart, noe som gjorde den til bandets første topp 10-singel der. A- og B-siden «Don't Worry Baby» kom på 24. plass på Billboard Hot 100. Bakgrunn. Brian Wilson var opprinnelig kreditert som eneste låtskriver, men etter en rettssak i 1992 der Love hevdet at han skrev linjen «round, round, get around», ble han tilkjent låtskriverkreditering. Innspillingen av instrumentsporet ble gjort i Western Studios i Hollywood 2. april 1964, med hjelp av studiomusikere hovedsakelig fra The Wrecking Crew. Under innspillingen ble bandets anstrengte forhold til manageren Murry Wilson ytterligere forverret, og Brian Wilson ga sin far sparken som bandets manager. Vokalsporene ble spilt inn 10. april 1964 i Western Studios, med Mike Love som hovedvokalist på versene og Brian Wilson på refrengene. Resten av bandet bidrar med harmonivokal. «I Get Around» ble raskt en av bandets mest populære sanger, og er blitt spilt på nærmest samtlige av bandets konserter etter utgivelsen. Konsertversjoner av sangen finnes på "Beach Boys Concert" fra 1964 og på '. Sangen er også med på en rekke av bandets samlealbum som blant andre "Endless Summer", ', "Classics Selected by Brian Wilson", ' samt på ' hvor det finnes en versjon med kun instrumentsporet i tillegg til originalversjonen. Originalinnspillingen av «I Get Around» ble også gitt ut på albumet "Still Cruisin'" i 1989. På albumet "Stars and Stripes Vol. 1" fra 1996 finnes det en nyinnspilt country-versjon av sangen. Björn Ahlgrensson. Björn Ahlgrensson (født 5. august 1872 i Stockholm, død 11. oktober 1918 i Arvika) var en svensk kunstmaler. Ahlgrensson studerte dekorasjonsmaleri for Carl Grabow, og studerte senere ved Konstnärsförbundets skola 1891-1893. Han ble tildelt Kommerskollegiums stipendium i 1893, et stipend han brukte til en studiereise til Paris. Han flyttet til Arvika og tilhørte i en årrekke "Rackengruppen". Han døde i spanskesyken på Arvika sanatorium. Som kunstner er han representert i Nationalmuseum med maleriene "Vårvinter", "Skogsinteriör" og "Vårsmältning" samt på Göteborgs konstmuseum med "Skymningsglöden". Blant andre offentlige arbeider kan nevnes altertavlen i Trefaldighetskyrkan, Arvika Rackengruppen. Rackengruppen (også kjent som "Rackstadgruppen" eller "Rackstadkolonin") var en kunstnergruppe med tilknytning til innsjøen Racken nord for Arvika i Värmland. En av de toneangivende kunstnerne var Gustaf Fjæstad, som i 1898 hadde blitt invitert til Arvika av skulptøren Christian Eriksson. Gustaf Fjæstad og hans kone Maja Hallén søkte bolig. I Stockholm møtte de Christian Eriksson. Han og hans franske kone Jeanne de Tramcourt hadde nettopp flyttet fra Arvika og boligen "Oppstuhage", som det nygifte paret Fjæstad begynte å leie. I 1901 bygde de sitt eget hus, "Kampudden", ved innsjøen Rackens søndre side. Senere møtte Fjæstad kunstneren Björn Ahlgrensson med kona Elsa, soom flyttet til Racken. Deretter kom Elsas bror, kunstneren Fritz Lindström med kone og barn. Gustaf Fjæstads søstre, Amelie og Anna, begge veversker, flyttet dit og etablerte sitt eget atelier. Den tekstilutdannede Maja Fjæstad startet vevekurs. Noen av Gustaf Fjæstads naturmotiver ble forvandlet til gobeliner. I 1993 ble Rackstadmuseet innviet i Arvika, med verk av kunsterne fra gruppen. Antoine Dodson. En mann holder en plakat med bilde av Antoine Dodson og sitater fra fjernsynsintervjuet. Kevin Antoine Dodson (født 27. juni 1986 i Chicago i USA) er en tidligere innbygger i Huntsville i Alabama som etter et fjernsynsintervju i 2010 blei verdenskjent gjennom internett. Intervjuet blei redigert av The Gregory Brothers og gjort om til sangen «Bed Intruder Song» ved hjelp av Auto-Tune. Sangen blei en salgssuksess på iTunes med over 250 000 solgte kopier, og kom inn på 89. plass på hitlista Billboard Hot 100. Flere artister har seinere gjort coverversjoner av låta. Intervjuet som gjorde Dodson berømt, blei gjort etter at en mann hadde tatt seg inn i huset til familien hans og forsøkt å voldta søstra Kelly Dodson. Gustaf Fjæstad. Gustaf Adolf Christensen Fjæstad (født 22. desember 1868 i Jakobs församling, Stockholm, død 17. juli 1948 i Arvika) var en svensk kunstner (maler, grafiker, kunsthåndverker) og idrettsmann. Han var gift med tekstilkunstneren Maja Fjæstad. Kunstneren. Fjæstad studerte kunst ved Konstakademien og for Bruno Liljefors og Carl Larsson. Han kalles for "Rimfrostens mester" og grunnla den såkalte Rackengruppen ved innsjøen Racken ved Arvika i Värmland, som kusntnere som Björn Ahlgrensson, Bror Lindh og Fritz Lindström tilhørte. Som kunstner betraktes han av mange som blant de fremste svenske malerne. Hans vinterlandskap er kjente, og han er representert på mange svenske museer, for eksempel Nationalmuseum og Thielska galleriet i Stockholm, og Rackstadmuseet i Arvika. Hans verk selges ofte på de store auksjonshusene. Fjæstad var medlem i foreningen Konstnärsförbundet. Idrettsmannen. Som idrettsmann tilhørte han den svenske eliten i hurtigløp på skøyter og sykling, og i 1891 noterte han verdens beste tid på distansen en engelsk mil (2.51,2) under løp i Hamar i Norge. På sykkel vant han i 1892 både det første sykkelrittet i Sverige som var åpent for alle ("Mästerskapsridt för Sverige", 10 km) samt den første utgaven av rittet Mälaren runt. Han ble senere en stor mesen for svensk skøytesport, blant annet ved å donere kunstverk. Surf's Up (sang). «Surf's Up» er en sang med The Beach Boys, skrevet av Brian Wilson og Van Dyke Parks i 1966. Sangen ble opprinnelig skrevet for det uutgitte albumet "SMiLE", men ble dengang ikke ferdigstilt for utgivelse. Versjonen som ble utgitt som singel i november 1971 består av originalinnspillinger fra 1966 og 1967 med overdubbing og nyinnspilte segmenter fra 1971. Sporet er det tiende og siste på albumet "Surf's Up". Sangen er også med på Brian Wilsons album "SMiLE" fra 2004. Bakgrunn. Da SMiLE-prosjektet ble skrinlagt av Brian Wilson på begynnelsen av 1967, var «Surf's Up» en av de sangene som ikke var blitt ferdig innspilt. Instrumentsporet ble spilt inn i november 1966, men vokalsporet, utfyllende instrumenspor og avslutningen manglet. Denne versjonen ble aldri ferdigstilt. Brian Wilson hadde gitt beskjed om at han ikke ønsket å være med på noen nyinnspilling av sangen, hverken som sanger eller produsent, men i 1971 satte Carl Wilson i gang med restaureringen av sangen, og overdubbet sin vokal over det originale lydsporet. Sangens andre seksjon består av Brian Wilsons originale vokal og pianospill med nyinnspilte harmonivokal og instrumentspor lagt til. Da avslutningen skulle spilles inn, kom Brian Wilson i studio og la til et nytt arrangement basert på en annen "SMiLE"-sang, «Child Is the Father of the Man». Han hadde også skrevet en ny hovedvokal-linje, som ble sunget av Al Jardine. De nye instrumentalsporene ble i all hovedsak spilt av Carl Wilson, som også tok hovedansvaret med produseringen. Sangens tittel er ironisk ment, da musikkstilen er ganske annerledes enn den lette popmusikken som omhandlet surfing og biler bandet var blitt kjent for på begynnelsen av 1960-tallet. Brian Wilsons versjon fra 2004. Versjonen på albumet "SMiLE" fra 2004 er tilnærmet identisk med versjonen fra 1971. Hovedvokalen er ved Brian Wilson, men han synger ikke de høyeste notene da hans stemme ikke lenger klarer disse. Dette ble løst ved at harmonivokalene sømløst blandes med hovedvokalen, og de yngre medlemmene av Wilsons band «overtar» de notene han har vanskelig for å nå. Flere av sangene på "SMiLE" er bygget opp slik, noe som igjen skaper en naturlig versjon av Wilsons ofte benyttede dobbeltinnspilling av vokalsporene. Grupo Bimbo. Grupo Bimbo (BMV: BIMBOA) er et meksikansk selskap som i dag er verdens største bakeri. Det produserer over 7000 produkter under rundt 150 forskjellige merkenavn i Amerika, Europa og Kina. Selskapet ble etablert i 1945 og har hovedkontor i Mexico by. Det har over 100 000 ansatte i til sammen 17 land. Fristaten Braunschweig. Fristaten Braunschweig (tysk: "Freistaat Braunschweig") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til hertugdømmet Braunschweig. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil slutten av andre verdenskrig i 1945. Det meste av Fristaten Braunschweig var lokalisert innenfor den prøyssiske provinsen Hannover, og grenset mot denne i nesten alle retninger.Enkelte deler befant seg også innenfor provinsen Sachsen. I 1945 ble det meste av Fristaten Braunschweig innlemmet i Niedersachsen. Enkelte østlige deler ble slått sammen med Fristaten Anhalt, provinsen Sachsen, og byen Allstedt til den nye og utvidede provinsen Sachsen (fra 1947 Sachsen-Anhalt). Deler av det geografiske området til den tidligere statsdannelsen innenfor Niedersachsen, eksisterte frem til 1974 under navnet Landkreis Braunschweig. I 1933 hadde Fristaten Braunschweig et areal på 3 690 km² og en befolkning på 512 989 innbyggere. Den aztekiske trippelalliansen. Den aztekiske trippelalliansen, også kjent som Det aztekiske riket'", begynte som en allianse mellom de tre nahuiske bystatene ("altepeme") Tenochtitlan, Texcoco og Tlacopan 13. mars 1428 i og rundt Mexicodalen. Alliansen blei danna av den seirende parten etter en borgerkrig mot den dominerende bystaten Azcapotzalco. Tenochtitlan tok raskt rollen som den dominerende av de tre allierte bystatene. Etter dannelsen underla Trippelalliansen seg en rekke nye landområder, og hadde på det meste kontroll over det meste av det som i dag er det sentrale Mexico, samt enkelte fjerntliggende områder. Trippelalliansen blei nedkjempa 13. august 1521 av spanske erobrere under ledelse av Hernán Cortés. Tlacopan. Tlacopan, også kjent som Tacuba'", var en tepanekisk bystat ("altepetl") ved den vestlige bredden av Texcocosjøen i Mexico. Den blei grunnlagt av Tlacomatzin, og danna i 1428 Den aztekiske trippelalliansen sammen med Tenochtitlan og Texcoco, en allianse som varte fram til 1521, da den blei nedkjempa av spanjolene. Tlacopans territorium er i dag en del av Mexico by. Navnet Tlacopan er nahuatl og betyr «Blomsterplante på flat bakke». Opuntia. Opuntia er en slekt i kaktusfamilien. Den omfatter over 300 arter, som er spredt utover nesten hele det amerikanske kontinentet. Den mest kjente arten er fikenkaktusen, hvis frukter er spiselige. Chayote. Chayote ("Sechium edule") er en plante i gresskarfamilien. Planta stammer opprinnelig fra Mesoamerika, nærmere bestemt det sørlige Mexico, og frukta er en viktig ingrediens i det mesoamerikanske kjøkkenet. Den spises både rå og kokt. Grønnsaken er i dag spredt til store deler av verden. De viktigste vekstområdene er Veracruz og Costa Rica. Den veracruzanske byen Orizaba kaller seg «chayotens hovedstad». Ordet chayote kommer fra nahuatl "chayohtli". Sapote. Sapote er et begrep som omfatter flere ulike myke, spiselige frukttyper i Mexico, Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika. De fleste, men ikke alle, tilhører sapodillefamilien. Ordet sapote kommer fra nahuatl "tzapotl". Daddy Yankee. Ramón Luis Ayala Rodríguez (født 3. februar 1977 i Río Piedras i San Juan), kjent under artistnavnet Daddy Yankee, er en puertorikansk reggaetonartist og skuespiller. Han er en av de mest suksessrike artistene innen sin sjanger, og har mye av æra for å ha popularisert reggaeton. Han slo gjennom internasjonalt med låta «Gasolina» i 2005. Daddy Yankee har gitt ut fem studioalbum, men har medvirka på over 70 album. Jock Haston. Jock Haston (1913–1986) var en trotskistisk politiker og generalsekretær i det revolusjonære partiet Communist Party of Great Britain (CPGB). Haston var blant en liten gruppe medlemmer fra det kommunistiske partiet i Storbritannia som ble trukket mot trotskisme på begynnelsen av 1930-tallet og som splittet seg helt fra det kommunistiske parti i 1934. Haston meldte seg senere inn i Labour Party selv om han beholdt flere av sine kommunistiske synspunkter resten av livet. Samira. Samira (arabisk سميرة, sanskrit समीर) er et kvinnenavn med to opprinnelser. Det er et arabisk navn som betyr «følgesvenn», og et indisk navn som betyr «vind» på sanskrit. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Panarea. Panarea er den nest minste (etter Basiluzzo) av de viktigere av De eoliske øyer i Tyrrenhavet utenfor nordkysten av Sicilia i Italia. Den har et areal på bare 3,4 km². I antikken ble øyen kalt Euonymus. Den nærliggende småøyen til Basiluzzo, som administrativt hørte til Panarea, blir kalt "Hycesia". Det er arkeologiske spor som går tilbake til mykenske innbyggere, omkring 1200 f.Kr., og øyen var seinere bosatt av romere. Det bodde fremdeles folk på øyen fram til sjørøvere og andre røvere i Middelhavet gjorde det umulig å bo her etter Romerrikets fall. Øyen er en gammel, utdødd vulkan. Det høyeste punktet på øyen er Punta del Corvo med en høyde på 421 meter over havet. Det er varmekilder nær landsbyen Punta di Peppe e Maria. Mange kommer til den vesle øyen for å dykke, og en kan til og med svømme til et skipsvrak mellom klippene ved Lisca Bianca og Bottaro. I dag bor det ca. 280 innbyggere på øyen året rundt, men om sommeren kommer det turister hit i hopetall. Fundamentalverdi (finans). Fundamentalverdi er et økonomisk uttrykk for verdien av en eiendel. Den baserer seg på alle fremtidige kontantstrømmer som så diskonteres til nåtid. Andre måter å uttrykke verdien på en eiendel i finansfaget er markedsverdi og regnskapsmessig verdi. Av historiske teorier om prisen på et gode i økonomifaget har man markedsverditeorien og arbeidsverditeorien. Basiluzzo. Basiluzzo er en ubebodd liten øy (knapt 1 km²), og en av de åtte øyene i De eoliske øyer. Den er en del av en kjede av vulkanske øyer nord for Sicilia. I antikken ble øyen kalt "Hycesia". Nelson Merentes. Nelson José Merentes Diaz (født 6. mai 1954) er en venezuelansk økonom. Han har vært sentralbanksjef ("Presidente") i Venezuelas sentralbank siden 28. april 2009, da han ble utnevnt etter at daværende sentralbanksjef Gastón Parra Luzardo døde. Han er født i Caracas, og har en Ph.D. i matematikk (summa cum laude) fra Universitetet i Budapest i Ungarn i 1991. Han har vært professor ved Universidad Central de Venezuela (UCV) siden 1995, der han også har vært professoriatets representant i styret. Før han ble sentralbanksjef har han bl.a. vært finansminister i to perioder; fra 2001 til 2002 og 2004 til 2007. Han var også minister for vitenskap og teknologi i 2002. 1177 Gonnessia. 1177 Gonnessia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 24. november 1930 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1178 Irmela. 1178 Irmela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. mars 1931 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1179 Mally. 1179 Mally er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. mars 1931 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1180 Rita. 1180 Rita er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 9. april 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Egenverdi (finans). Egenverdi er et økonomisk uttrykk for verdien av en opsjon. Egenverdien til en opsjon er den positive differansen mellom prisen på den underliggende aksjen og utøvelsesprisen på opsjonen. Fra 1. januar 2005 ble det i Norge krav om at..."aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet"..., mens de tidligere var vurdert til egenverdien. I tilfeller hvor utøvelsesdatoen er frem i tid kan en forventet egenverdi diskonteres for å beregne opsjonens fundamentalverdi. 1181 Lilith. 1181 Lilith er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. februar 1927 av Benjamin Zjekhovskij ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Asteroiden fikk navn etter den franske komponisten Lili Boulanger, med tilvising til Lilith fra jødisk og kristen tradisjon. 1182 Ilona. 1182 Ilona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mars 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1183 Jutta. 1183 Jutta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Polana, en undergruppe av Nysa-familien. Den ble oppdaget 22. februar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1184 Gaea. 1184 Gaea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1926 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1185 Nikko. 1185 Nikko er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. november 1927 av Okuro Oikawa i Tokyo. 1186 Turnera. 1186 Turnera er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 1. august 1929 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1187 Afra. 1187 Afra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. desember 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1188 Gothlandia. 1188 Gothlandia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 30. september 1930 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 1189 Terentia. 1189 Terentia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. september 1930 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriumet i Simeiz på Krimhalvøya. 1190 Pelagia. 1190 Pelagia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. september 1930 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriumet i Simeiz på Krimhalvøya. 1191 Alfaterna. 1191 Alfaterna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. februar 1931 av Luigi Volta ved Osservatorio Astronomico di Torino i Pino Torinese. 1192 Prisma. 1192 Prisma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. mars 1931 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1193 Africa. 1193 Africa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 24. april 1931 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1194 Aletta. 1194 Aletta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. mai 1931 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1195 Orangia. 1195 Orangia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. mai 1931 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1196 Sheba. 1196 Sheba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. mai 1931 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1197 Rhodesia. 1197 Rhodesia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. juni 1931 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1199 Geldonia. 1199 Geldonia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 14. september 1931 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1200 Imperatrix. 1200 Imperatrix er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Gastón Parra Luzardo. Gastón Parra Luzardo (født 1933, død 14. desember 2008) var en venezuelansk økonom. Han var utdannet innen økonomi ved University of Zulia, og var sentralbanksjef ("President") i Venezuelas sentralbank fra 2005 til sin død. Før han ble sentralbanksjef var han bl.a. visesentralbanksjef i 2000, og han har vært styreformann i den statlige oljegiganten Petroleos de Venezuela S.A. (PDVSA). Skjeggøks. En skjeggøks er en våpenøks som var vanlig i vikingtid og middelalder. Den var et våpen som bl.a. ble brukt til å rive unna motstanderens skjold. Skjeggøksen kjennetegnes på at eggen er erforlenget bakover langs skaftet, slik at egglengden er forhorholdsvis mye lenger enn på en alminnelig vedøks og de første kampøksene. Cornelio Sommaruga. Cornelio Sommaruga (født 29. desember 1932 i Roma i Italia) er en fremtredende sveitsisk advokat og diplomat. Han er mest kjent for å ha vært president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i tolv år mellom 1987 og 1999. I dag er Sommaruga leder for "Geneva International Centre for Humanitarian Demining" (GICHD), som har sitt hovedkontor i Genève. Sommaruga er også aktiv i en rekke andre styreverv, slik som International Union Against Cancer og han er leder for styret i stiftelsen For The Future, en organisasjon som er viet til å fremme menneskerettighetene i Midtøsten og Afrika der slike rettigheter ikke står særlig høyt. Cornelio Sommaruga ble født i Italia, der hans far arbeidet som forretningsadvokat og var stasjonert ved den sveitsiske ambassaden i Roma. Sommaruga lærte seg å snakke italiensk lenge før han lærte seg tysk. Han ble oppdratt av katolske foreldre og forble en hengiven kristen gjennom hele sitt liv. Sommaruga var gjennom hele livet dypt påvirket av sine barndomsår i Roma. Sommaruga gikk på videregående skole i Italia før han ble innskrevet ved universitetet i Zürich i Sveits, der han ble tildelt en doktorgrad i rettsvitenskap i 1957. Det var først i denne perioden at Sommaruga lærte seg tysk, som er et av de fire nasjonale språkene i Sveits. Sommaruga ble med i det sveitsiske diplomatiske korps etter å ha jobbet to år i den sveitsiske banksektoren mellom 1957 og 1959. Sommaruga tjenestegjorde som diplomat i flere europeiske byer blant annet Haag, Roma, Genève og Bern. Fra 1968 til 1973 var Sommaruga nestleder for den sveitsiske delegasjonen til Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) og han fungerte som sveitsisk seniorrepresentant til UNCTAD. Fra 1973 til 1975 tjenestegjorde Sommaruga som stedfortreder for generalsekretæren i EFTA. Deretter reiste han tilbake til Bern, hvor han hadde flere ledende stillinger ved utenriksdepartementet og arbeidet i utenrikstjenesten, bl.a. som ambassadør og Sveits' delegat ved forhandlinger om handelsavtaler. Fra 1984 til 1987 var Sommaruga statssekretær for utenriksøkonomi, men dette embetet forlot da han ble nominert til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i 1986. Sommaruga etterfulgte Alexandre Hay i stillingen som for ICRC. Han var president i ICRC fra 1987 til 1999. I løpet av Sommarugas periode i embetet, økte budsjettene og de internasjonale aktivitetene i komiteen betraktelig. Blant hans utfordringer som leder for ICRC var å bringe ICRC i harmoni med den yngre generasjonen av delegater for å redusere det store frafallet som hadde plaget ICRC like etter at Sommaruga hadde tatt over som president. Berlinmurens flagg og slutten på den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA medførte også utfordringer. Likeledes det store folkemordet i Rwanda i 1994 og drapene på seks ICRC-representanter i Groznyj, som er hovedstaden i Tsjetsjenia, i desember 1996. Sommaruga er ærespresident i "Initiatives of Change International", en global organisasjon som har som formål å bygge tillit og vennskap over hele verden uavhengig av kultur, nasjonalitet, religion og bakgrunn. Sommaruga giftet seg Ornella Marzorati i 1957 og han og hans kone har seks barn sammen. Han og hans familie har bevart den rituelle årlige familiesammenkomsten på samme tid hvert år der de samler alle sine barn og femten barnebarn. Cornelio er en fjern slektning av den sosialdemokratiske politikeren Simonetta Sommaruga som er medlem av den sveitsiske Forbundsrådet. Sevinc. Sevinc (tyrkisk Sevinç) er et tyrkisk kvinnenavn som betyr «glede». Navnet brukes også som etternavn. Utbredelse. "Sevinc" eller "Sevinj" (aserbajdjansk Севиндж) er det mest brukte kvinnenavnet i Aserbajdsjan. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Viminalhøyden. Viminalhøyden (Latin "Collis Viminalis", Italiensk "Viminale") er den minste av Romas syv høyder. Føroya Fiskasøla. Føroya Fiskasøla ("Færøyenes Fiskesalg") var et færøysk salgssamvirke for fiskeprodukter. Samvirket ble opprettet den 16. juli 1948 av Dánjal Niclasen og Leif Waagstein, etter at Føroya Fiskaexport hadde nedlagt sin virksomhet i 1942, og samvirket hadde monopol på salt- og klippfiskeksport med regjeringens godkjennelse frem til 1. juni 1953. Føroya Fiskasøla spilte en nøkkelrolle i gjenreisningen av Sjóvinnubankin i 1950-årene, og samvirket eide en tredjedel av aksjene i banken. Føroya Fiskasøla stod i sentrum av den færøyske fiskeindustrien, var lenge øygruppens største virksomhet og hadde sin storhetstid i 1970- og 1980-årene. Samvirket fikk store økonomiske problemer under finanskrisen i 1990-årene, og i 1995 ble det avviklet. Funksjonene ble overtatt av nyopprettede Faroe Seafood. Sankt Peders Stræde (København). Sankt Peders Stræde er en gate i Indre By i København. Den går mellom Vester Voldgade ved Jarmers Plads og Nørregade og passerer undervejs Larsbjørnsstræde/Teglgårdsstræde og Larslejsstræde. Gaten er oppkalt etter Sankt Petri kirke som ligger i Nørregade-enden. I middelalderen var det i tillegg et karmelitterkloster i gaten; klosteret ble senere til Valkendorfs Kollegium. Københavns Universitet har gjennom mange århundrer vært en viktig faktor i gaten. Tom Weinholdt. Tom Weinholdt (født 9. mars 1947, Oslo, død 3. september 2007, Oslo) var en norsk sakprosaforfatter og fysioterapeut. Weinholdt var fotballspiller, og spilte blant annet for Skeid på 1960-tallet. Han skåret 6 mål på 26 kamper i perioden 1965 til 1968. Han kom tilbake til klubben som trener for aldersbestemte lag, og senere som fysioterapeut. Weinholdt har bidratt til en rekke fagbøker. Blant annet læreboka "Idrettens treningslære" utgitt på Gyldendal i 1992. Boken var bygget på pensum for Idrettsfag. I 1997 skrev han barne- og ungdomsboka "Til finalen! – med Luckies til Norway Cup" utgitt på Libretto forlag. Han var far til danseren og freestyle ballkunstneren Mats Weinholdt. De egadiske øyer. De egadiske øyer (latin: "Aegates Insulae"; italiensk: "Isole Egadi") er en øygruppe av små fjellkledde øyer i Middelhavet, nordvest for Sicilia i Italia, nær byen Trapani. Favignana ("Aegusa") er den største av øyene og ligger 15 km vest for Trapani. Levanzo ("Phorbantia") ligger 12 km mot vest, mens Marettimo, kalt "Iera Nesos" i antikken, ligger 24 km vest for Trapani. Det er også noen mindre øyer mellom Favignana og Sicilia. I 1987 hadde øyene omtrent 5 000 innbyggere totalt. Hovednæringen til øyboerne er fiske, og her ligger blant annet det største tunfiskeriet i Sicilia. En har funnet spor etter grottemaleri fra yngre steinalder i grotter på Favigana og Levanzo. Øyene var åsted for tapet til den kartagesiske flåten for C. Lutatius Catulus i 241 f.Kr. som var slutten på den første punerkrigen. Øyene hørte til Pallavicini-familien fra Genova fram til 1874, da de ble kjøpt av Florio-familien fra Palermo. Egadiske Varg Veum – I mørket er alle ulver grå (hørespill). Varg Veum: I mørket er alle ulver grå er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Varg Veum, basert på Gunnar Staalesens bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 1993, og var det første hørespillet som ble laget om "varg Veum ". Referanser. I mørket Nordtangen holdeplass. Nordtangen holdeplass var en holdeplass på Gjøvikbanen mellom Gran og Jaren. Nordtangen stasjon ble åpnet i 1961. Stasjonens blir ikke betjent av tog siden juni 2006 etter at Gjøvikbanen gikk ut på anbud, selv om den formelt ikke er nedlagt. Regitze Grubbe. Regitze Grubbe (født 1618 på Halsted Kloster, død 1689 på Bornholm) var datter av Jørgen Grubbe (død 1640) og Lene Rud. Biografi. Regitze ble i 1641 gift med Hans Ulrik Gyldenløve til Vindinge, en uekte sønn av Christian IV og Karen Andersdatter. Ektemannen døde dog allerede i 1645 av alkoholrelaterte sykdommer. Regitze er blitt mest kjent for sitt forhold til den meget omtalte rettssak som ble anlagt mot Agnete Sophie Budde for dennes forsøk på å forgifte grevinne Parsberg. Striden handlet dels om et vindu som vendte ut fra den enes gård til den andens på Østergade, samt det faktum, at grevinnen hadde fått høyere rang enn hun selv. Regitze skulle ha overtalt Agnete Sophie til, mot betaling, å forgifte grevinnen med rottekrutt. Ved Højesteretsdom av 26. august 1678, dømtes Regitze Grubbe til livsvarig forvisning på Bornholm. Her døde hun så i 1689. Liste over Kosovos presidenter. Liste over Kosovos presidenter omfatter valgte presidenter i Kosovo. Kosovo Godebald (Skåne). Godebald (- død ca. 1021) var biskop i Skåne, valgt av den danske konge. Navnet kan tyde på, at han kan ha vært av tysk avstamning. Han ble innkalt fra Englang av Svend Tveskjegg, og ble innsatt som kirkestyrer i det østlige Danmark. Han hadde sitt bispesete i Roskilde, men han virket også som Skånes lærer. Misjonsvirksomheten hans strakte seg både til Sverige og Norge. Godebald og prestene hans, har således trolig bidratt vesentlig til at angelsaksisk kultur trengte frem i Norden. I Lund domkirkes dødebok (i dag på Lunds Universitetsbibliotek), den såkalte Necrologium Lundense fra 1100-tallet, står det, at englenderen Godebald var den første biskop i Lund. Prisindeks. En prisindeks angir forholdet mellom prisen på et gode i et år i forhold til et basisår. En prisindeks gir muligheter for å beregne vekst i en størrelse over tid eller mellom ulike geografiske områder. I Norge utarbeider Statistisk Sentralbyrå blant annet konsumprisindeksen som et mål på prisstgning. Fritz. Fritz er en opprinnelig tysk kjæleform av mannsnavnet "Friedrich", som er dannet av "fred", «fred, vern», og "rik", «mektig, hersker». "Fritz" har svensk navnedag 18. juli. Utbredelse. "Fritz" er et svært vanlig navn i befolkningen i Sveits. Det er også vanlig i Tyskland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bror Lindh. Bror Lindh (født 1877 i Frykerud, Kils kommun, Värmland, død 1941 i Karlstads kommun, Värmland) var en svensk kunstner. Han var en del av Rackengruppen. Biografi. Etter skolegangen hjalp han faren som arbeidet som yrkesmaler og dekorasjonsmaler. Han dro senere til Arvika der han fikk undervisning av maleren Gustaf Fjæstad. Gustaf syntes unggutten hadde talent og oppfordret ham til å søke plass på Konstnärsförbundets målarskola. Han ble antatt der i 1899, men har var mer interessert i studentlivet enn av undervisningen. I disse kretser møtte han motejournalisten Elsa Klein, som han forelsket seg i. Hun besvarte imidlertid ikke hans følelser, og skuffet dro han til Värmland der han sammen med kameraten Walter Hülphers bestemte seg for å leve et liv i kyskhet og fattigdom. Etter en tid vendte kameratene tilbake til et mer normalt liv. Bror tok igjen leksjoner hos Gustaf Fjæstad og utviklet en egen stil med dempede fargetoner. På 1920-tallet trakk han seg tilbake og levde isolert. Han døde i 1941. Racken. Racken er en innsjø som ligger i Arvika kommun 5 kilometer nordøst for Arvika sentrum. Vannet i Racken kommer fra Viksälven. Racken dekker 6 kvadratkilometer, har maksimal dybde på 52 meter og middeldybde på 28 meter. Høyden over havet er 94,7 m. Den brukes som drikkevannskilde for Arvika. Racken er best kjent som innsjøen der kunsterne i Rackengruppen virket. Skattkista. Skattkista (1951-53) er et norsk leksikon i fire bind, utgitt av Tanum med stoffredaktørene Nic. Stang og Hjalmar Helgesen, Fridthjof Sørensen som billedredaktør, redaksjonssekretær Helga Lund Prestrud og drøyt femti fagfolk. At det var nyskapende mente forlagseier Johan Grundt Tanum, som utdypte «I de to sideløpende spalter gir den følgende: I den ene oppslagsstoff i leksikonform, i den andre artikler om emner som er viktige». Altså, 1) mange korte vanlige leksikon-artikler i alfabetisk rekkefølge (forfattet for det meste, av Hjalmar Helgesen), og 2) noen få utvalgte lange artikler som gikk i dybde (forfattet av inviterte fagfolk). Forlagssjefen poengterte også at «dette verket skal tjene som bindeledd i hjemmene mellom eldre og ungdommen». Fjerde og siste bind utkom våren 1953. Et revidert opplag i 1960 hadde følgende inndeling Maja Fjæstad. Kerstin Maria «Maja» Fjæstad, født "Hallén" (født 30. mai 1873 i Hörby församling, død 15. november 1961 i Arvika) var en svensk kunstner. Hun var et av medlemmene i Rackengruppen i Arvika som ble dannet av henne selv, mannen Gustaf og skulptøren Christian Eriksson. Dette kom senere til å bli sentrum for en rekke produktive kunstnere. Maja og Gustav holdt kurs i veving. Hennes betydning for husflid i Värmland var stor. Hun stod modell for Christian Erikssons byste av Jenny Lind på Kungliga Operan i Stockholm. Hennes første ordentlige bestilling var en pute til Hjalmar Lundbohms bolig i Kiruna. Fjæstad fikk sitt gjennombrudd som kunstner allerede i 1897 ved en av utstillingene til Konstnärsförbundet. Hun hadde stor suksess som portrettmaler, ikke minst ved utstillinger i England, der hennes malerier ble tatt i samlingene til Londons kunstmuseer. I senere over gikk hun over til tre- og linoleumssnitt, og hennes blomstermotiver er godt kjent, blant annet «Björkhänge». I 1922 dannet hun sammen med kolleger foreningen Arvika Konsthantverk med en butikk for salg av sine produkter. Butikken, som har vært i samme lokale siden 1924, er Sveriges eldste spesialbutikk for lokalt kunsthåndverk. 15. juli 1898 giftet hun seg med Gustaf Fjæstad i Väsby kyrka, Väsby församling. Paret fikk fire barn. Rackstadmuseet. Rackstadmuseet i Arvika er et svensk kunstmusem. Museet presenterer verk av kunstnerne i Rackstadgruppen samt øvrige tidligere og nåværende kunstnere og kunsthåndverkere i Arvikabygden. Solveig Widerøe. Solveig Agnes Widerøe (født Schrøder 9. april 1924, død 16. september 1989) var en norsk motstandskvinne, av Gunnar Sønsteby omtalt som «en sentral person i motstandsbevegelsen fra desember 1942». Hun hadde to barn og mannen Viggo Widerøe (flyger) var i tyske konsentrasjonsleire, mens hun selv bedret matforsyning i Danskehjelpen og ga dekning i Voksenlia til britiske offiserer på oppdrag i Norge, samt ly og pleie til en sterkt skadet Birger Rasmussen. Med Viggo Widerøe giftet hun seg i 1935 og ble med på flyveoppdrag i polare strøk, som i 1936-37 da ekspedisjonen «Torshavn IV» reiste til Øst-Antarktis for luftfotografering. Datteren Turi Widerøe (født 1937) ble den første kvinnelige flyger i et større flyveselskap da hun i 1968 fikk fly SAS, og giftet seg med Karl Erik Harr. Solveigs foreldre var ingeniøren Olaf Schrøder (1882–1956) og Klara Emilie Stange (født 1881). Liste over norske hørespill. Dette er en liste over norske hørespill 1176 Lucidor. 1176 Lucidor er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. november 1930 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1198 Atlantis. 1198 Atlantis er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 7. september 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1201 Strenua. 1201 Strenua er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1202 Marina. 1202 Marina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 13. september 1931 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1203 Nanna. 1203 Nanna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. oktober 1931 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1204 Renzia. 1204 Renzia er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 6. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1205 Ebella. 1205 Ebella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1206 Numerowia. 1206 Numerowia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1207 Ostenia. 1207 Ostenia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 15. november 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1208 Troilus. 1208 Troilus er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 31. desember 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Eksterne lenker. Troilus 1209 Pumma. 1209 Pumma er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaget 22. april 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1210 Morosovia. 1210 Morosovia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 6. juni 1931 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1211 Bressole. 1211 Bressole er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. desember 1931 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1212 Francette. 1212 Francette er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 3. desember 1931 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1213 Algeria. 1213 Algeria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. desember 1931 av Guy Reiss ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1214 Richilde. 1214 Richilde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. januar 1932 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1215 Boyer. 1215 Boyer er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaget 19. januar 1932 av Alfred Schmitt ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1216 Askania. 1216 Askania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1217 Maximiliana. 1217 Maximiliana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. mars 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1218 Aster. 1218 Aster er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1219 Britta. 1219 Britta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 6. februar 1932 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1220 Crocus. 1220 Crocus er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 11. februar 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1221 Amor. 1221 Amor er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 12. mars 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1222 Tina. 1222 Tina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. juni 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1223 Neckar. 1223 Neckar er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 6. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1224 Fantasia. 1224 Fantasia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. august 1927 av Sergej Beljavskij og Nikolaj Ivanov ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1225 Ariane. 1225 Ariane er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 23. april 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. Norsk bistand. Norsk bistand består av flere faktorer. Den viktigste faktoren er at Norge har et mål om å gi over 1% av bruttonasjonalprodukt. I 2011 gir Norge 1,02% av bruttonasjonalprodukt. Disse pengene er fordelt på forskjellige land. Totalt i 2011 gir Norge 27,1 milliarder kroner. Varig gode. Et varig gode er et økonomisk gode som har en lang levetid og kan gi nytte over tid istedenfor å bli konsumert med en gang. Siden disse godene lever over en lengre periode så har konsumentene en lengre periode hvor godet kan kjøpes inn. Siden kjøp av slike goder kan utsettes over lengre perioder fører dette til at disse spesifikke godene har en mindre elastisitet i det lange løp og større elastisitet i det korte løp, i motsetning til ikke-varige goder. Studiestræde (København). Studiestræde er en gate i Pisserenden i Indre By i København. Gaten er ca. 600 meter lang og går fra Bispetorvet i øst mot Axeltorv. Gaten het opprinnelig Rådhusstræde fordi bygningen på hjørnet av Nørregade har vært byens rådhus. Bygningen fungerer nå som bispegård. Gården ble overdratt til Københavns Universitet i 1479 og ble deretter kalt Studiegården og da skiftet gaten navn til Studiestræde. Studiestræde har hatt flere prominente innbyggere opp gjennom tidene. I nr. 31 bodde Christian Sørensen som oppfant verdens første typografiske settemaskin og i professorgården i nr. 6 hadde Hans Christian Ørsted sitt kjemiske laboratorium fra 1823. Jacob Jacobsen Dampe, bodde i nr. 3 fra 1790. Axeltorv (København). Axeltorv med Palads-kinoene i bakgrunnen og det nå nedrevne Scala til høyre og Axelborg til venstre. Axeltorv er en plass i København omkranset av Vesterbrogade, Axelborg, Scala, Cirkusbygningen og Palads Teatret. Plassen ble anlagt i 1917 og er oppkalt etter Københavns grunnlegger Absalon. Området var tidligere en del av Vester Farimagsgade (tidligere Farimagsvejen) og fungerte som plass for Københavns hovedbanegårds hovedinngang. Arkitekt Mogens Breyen sto for en ny plassdannelse i årene 1988–92 sammen med billedhugger Mogens Møller. Arbeidet ble premiert med Københavns Kulturfonds premie i 1993. Plassen består av et gulv med bornholmske granittfliser, en rekke av trær, en speildam eller fontene samt ni vaser av bronse. Dammen og vasene symboliserer solen og planetene, og den relative distanse vasene imellom avspeiler avstander i solsystemet. Nørre Voldgade (København). Nørre Voldgade sett fra Jarmers Plads. Nørre Voldgade er en gate i det tidligere Nørre Kvarter (kjent som Pisserenden) og det tidligere Klædebo Kvarter i Indre By i København. Gaten er ca. 800 m lang og går fra Jamers Plads i sydvest til Gothersgade i nordøst, hvor den fortsetter som Øster Voldgade. På Nørre Voldgade finnes bl.a. Ørstedsparken og Nørreport stasjon. Historisk var gaten i likhet med Vester Voldgade et smalt strede opp til vollanlegget. Etter at vollene ble sløyfet i 1867 ble gaten lagt om. Flere kunstnere har bodd i gaten, bl.a. dikteren Henrik Hertz (nr. 6 og senere nr. 8), komponisten Emil Horneman og maleren P.S. Krøyer (begge nr. 20), forleggeren F.L. Liebenberg (nr. 22), komponisten Hans Ernst Krøyer og skuespilleren Kristian Mantzius (begge i nr. 40). Bispetorv (København). Bispetorvet med Reformationsmonumentet i bakgrunnen Bispetorv er et torv i København som ligger på hjørnet av Nørregade og Studiestræde. Torvet var sentrum i middelalderbyen København. Torvet er preget av Vor Frue kirkes inngangsparti som vender ut mot torvet og Reformationsmonumentet utført av Max Andersen og Harald Lønborg-Jensen fra 1937–41. Gudrun Collett. Gudrun Collett (født von der Lippe 14. februar 1890 på Eidsfoss, død 19. november 1961 i Malaga) var en norsk forretningskvinne, kjent motstandskvinne under den andre verdenskrig der hun var aktiv i Danskehjelpen som fikk mat til det okkuperte Norge. Hun var datter av ingeniør Jacob von der Lippe (1856–1935) som i 1879 kjøpte det konkursrammede Eidsfos Jernverk med Christian Olsen. I 1910 ektet hun ingeniør Emil Collett (1875-1940) som i 1933 fant opp vitamindrikken Sana-Sol, men døde av hjernesvulst i 1940. Gudrun ble aktiv i Danskehjelpen, hvor hun blant annet med pastor Dagfinn Hauge og Katrine Arnesen (overlærer ved Sagene skole), i 1943 startet «Danskehjelpens suppestasjoner», som etterhvert ble ledet av Helga Evang. Uten at "nr. 24" og "nr. 28" gjennom Gudrun og Borghild hadde full kontroll over Danskehjelpen, mener Max Manus at alle hadde vært ille ute. Deler av danskematen ble lagret i kjelleren av hennes butikk, von der Lippes møbelforretning i Stortingsgaten 12. I hennes hjem i Nordraaks Gate 9, der det var «hemmelige sentraler, våpenlagre, m.m.», serverte hun og datteren (også aktiv i motstandshjelpen) ofte middag i det skjulte til Gunnar Sønsteby, hvis taktikk om dagen var å ikke være hos folk han hadde overnattet hos. Derfor måtte hun, via oberst Wettre's gård i Nannestad, smugles til Sverige. Året var 1944 og på grensen møtte hun Max Manus. Etter krigen satt hun i 1945 i takkekomiteen med blant annet kjendiser som Kristine Bonnevie, Sigurd Grieg og Johan Henrik Langaard, man samlet inn penger til danskene. I 1950 satt hun i styret for Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening som var ledet av Carl P. Wright. Gudrun var også interiørkonsulent og samarbeidet blant annet med Magnus Poulsson om Lysebu på Voksenkollen, Norges nasjonalgave til Danmark som takk og bygd av Anton Fredrik Klaveness for matvarehjelpen under andre verdenskrig. Bernhard Ludvig Essendrop. Bernhard Ludvig Essendrop (født 21. desember 1812 i Christiania, død 13. mars 1891) var stortingsrepresentant, stortingspresident og domprost i Nidarosdomen. Han var sogneprest i Strinda og Bakklandet fra 1851 til 1876, og ordfører i bygda i 2 perioder 1862-65 og 1868-73. Fra 1876 var han domprost. Han ble valgt til Stortinget i 1862, 1865 og 1874 som representant for Søndre Trondhjems Amt; og som vararepresentant i 1871; og i 1877 og 1880 som representant for byvalgkretsen "Trondhjem og Levanger".. Essendrop var lagtingspresident i sin tredje valgperiode og stortingspresident fra 1874. I sine første perioder tilhørte han Stortingets liberale fløy, sammen med Johan Sverdrup, Johannes Steen og Ole Richter; senere ble han mer moderat/konservativ. Essendrop var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1874 til 1883. Han var bror av statsråd og biskop Carl Peter Parelius Essendrop. Essendrops gate i Trondheim er oppkalt etter ham. Europeiske stadioner. a> er den fotballstadion med høyest kapasitet i Europa. Det følgende er en liste over europeiske stadioner, rangert etter kapasitet (maksimalt antall tilskuere). Kapasiteten som er angitt, er den permanente totalkapasiteten, inkludert både sitteplasser og ståplasser, men uten mulighet for midlertidig plassering av ytterligere seter. De aller fleste stadioner i Europa blir brukt til fotball. Alle stadioner med en kapasitet på over 35.000 er inkludert på listen. En stjerne markerer at laget ikke spiller samtlige hjemmekamper på denne stadionen. Adler Mannheim. Adler Mannheim er et tysk ishockeylag fra Mannheim, startet i 1994, og dermed spiller en av grunnleggerne av den Deutsche Eishockey Liga. Det første laget ble satt ut i 1994 som en GmbH grunnlagt i 1938 av Mannheimer ERC, er den opprinnelige klubben fortsatt ansvarlig for lavere divesjon, kvinne-og ungdomsfotball. Adler Mannheim spiller sine hjemmekamper siden 2005 i 13 600-seters SAP Arena, seks tyske mesterskap, inkludert en rekord på fem siden grunnleggelsen av DEL. Fargene på Adler Mannheim, Mannheim byen fargene mørk blå, hvit og rød. 2. etappe av Giro d'Italia 2011. 2. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 8. mai 2011 og gikk mellom Alba og Parma. Sebastian Lang gikk i et enmansbrudd tidlig på etappen og satt alene i over 200 kilometer med en ledelse som på det meste kom opp i 19 og et halv minutt. Dermed var han først over den eneste kategoriserte stigningen på etappen og sikret seg den første klatretrøya under den 94. utgaven av Giroen. Inn mot mål var feltet samlet og veteranen Alessandro Petacchi viste seg sterkest i spurten. Italieneren sikret seg sin 22. etappeseier i rittet og den røde poengtrøyen. Spurten i Parma var kontroversiell da Mark Cavendish mente at Petacchi hadde sperret for han ved å bytte bane to ganger underveis i innspurten, men ingen grep ble tatt for å diskvalifisere Lampre-ISD-rytteren. Dagen var dog ikke helsvart for Cavendish som kunne ikle seg den rosa ledertrøyen etter målgang. Referanser. 02 Kölner Haie. Kölner Haie er en ishockeyklubb fra Köln i tyskland som ble stiftet i 1972 av splitting av fra Köln EK. 1994 var klubben med på grunnleggelsen av Deutsche Eishockey Liga, og er fortsatt DEL medlem. Siden 1973 har Kölner Haie spilt kontinuerlig i Deutsche Eishockey Liga, og var åtte ganger tysk mester. Den profesjonelle divisjonen opererer som en begrenset ansvar under det offisielle navnet «Köln Hockey Company, Haien", den opprinnelige klubben der ungdommen og amatør divisjon er integrert med, siden 2005. Fargene i begge klubber er rødt, hvitt og svart. Campanoøyene. Campanoøyene (italiensk "Arcipelago Campano") er en øygruppe i Tyrrenhavet sørvest i Italia. Den består av de fem øyene Capri, Ischia, Nisida, Procida og Vivara, som alle er en del av provinsen Napoli. I antikken hadde øygruppen navnet Isole Partenopee (Partenopeeøyene) og inkluderte opprinnelig De pontinske øyer. I dag blir disse øyene regnet som en egen øygruppe. Nysø Gods. Nysø Gods er en herregård nordvest for Præstø i Danmark og den ble oppført 1671–73 for kjøpmannen Jens Lauridsen. Herregården er den første i Danmark i barokk og er oppført i røde mursten samt i sandsten med rødt tegltak. Den er omgitt av en vollgrav på opprinnelig fire, men siden 1780-årene tre sider. Fra 1809 inntil lensavløsningen var herregården sentrum for Baroniet Stampenborg. Nysø var samlingspunkt for mange kunstnere under den danske gullalderen på 1800-tallet, blant annet H.C. Andersen og Bertel Thorvaldsen, hos baron Hendrik Stampe og hustru Christine Stampe. På slottet er et museum for Thorvaldsen. Nysø Gods er på 1041 hektar med Jungshovedgaard, Christinelund, Henriklund og Mariannelund Varg Veum – Svarte får (hørespill). "Varg Veum: Svarte får" er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Varg Veum, basert på Gunnar Staalesens bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 1998. Hørespillet er dessuten utgitt på CD av NRK Lydbokforlaget. Eksterne lenker. Svarte får Oliver Waespi. Oliver Waespi (født 5. november 1971 i Zürich) er en sveitsisk komponist. Roberto Ferrari (syklist). Roberto Ferrari (født 9. mars 1983 i Gavardo) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for det italienske kontinentallaget Androni Giocattoli. Salavat Julajev. Salavat Julajev (russisk: Салават Юлаев) er en profesjonell ishockey lag fra Ufa i republikken Basjkortostan, en føderal emnet for Russland. De spiller i KHL. Teamet er oppkalt etter Salavat Yulaev, en nasjonalhelt i Basjkortostan. Tidligere var det kjent som Trud Ufa (1957–1959) og Gastello Ufa (1959–1962). Salavat Yulaev ble vinneren av den siste russiske Super League tittelen, i 2008. Salavat Yulaev Ufa har spilt i 77 internasjonale kamper med klubber fra Bulgaria, Danmark, Latvia, Polen, Romania, Finland, Kroatia, Tsjekkoslovakia, Sveits, Sverige (med en rekord på 67 seire, 5 bånd, 5 Tap). Den første internasjonale kampen ble spilt på desember 30th, 1961 i Ufa. 11. juli 2008 signerte Salavat NHL stigende stjernen Alexander Radulov. 9. juni 2009, var en pressemelding, om at Viktor Kozlov hadde signert en tre-års kontrakt for å returnere til Russland. Klubben har også signert norske Patrick Thoresen til en kontrakt før 2009-10 sesongen. «Niels Juel» (1856). «Niels Juel» var en dampdrevet fregatt med seilføring bygd av skipskonstruktør O.F. Suenson i Orlogsværftet, Nyholmen i den danske hovedstaden København for den danske orlogsflåten i 1853 til 1855 som den første av en planlagt klasse på tre «skruefregatter» («skrue» var datidens begrep om skipspropellen som kunne trekkes opp i en brønn ved seilas). De to søsterskip er «Sjælland» sjøsatt i 1858 og den berømte «Jylland» som er verdens eneste bevarte fregatt av denne type som fremdeles eksisterer. «Niels Juel» først og fremst var et seilfartøy med dampmaskineri som sekundær framdrift, som også var konstruert i trevirke fra eik, og dermed mistet sin stridsverdi mot nyere krigsskip som bygges av jern eller stål bare ett tiår senere. «Niel Juel». Den danske fregatten som ble sjøsatt den 20. september 1855, var det første av sitt slag som var konstruert for den danske marinen, som propelldrevet fregatt med en sterk bestykning for sin tid. Orlogsværftens fabriksmester O.F. Suenson som konstruktør skapt et seilfartøy med glatte linjer som kunne utstyres med dampmaskineri for separate drift, med en propell som trekkes opp i en brønn for å unngå vannmotstand under seilas. Det var vanlig praksis å seile på de lengre avstander og deretter bruke dampkraft på korte avstander, for eksempel i trang farvann, under strid og manøvreringer. Dessuten ble det mulig å spare på kull som var benyttet som brensel. Derav begrepet «skruefregatt» ettersom «propell» kalles for «skrue» i midten av 1800-tallet. «Niels Juel» hadde en lengde på 62,5 meter mellom stevnene (l.o.a) og på 59,6 meter mellom rorsenter og fremre punkt i skroget som krysser vannlinjen (l.p.p), var 13,2 meter bredt, med opptil 6 meter i dypgang. Deplasementet er oppgitt til 1 904 tonn for «Niels Juel» og «Sjælland» mens «Jylland» har noe større dimensjoner og deplasement. Det hadde tre master med elleve råseil, tre klyverseil, to gaffelseil og åtte tilleggseil for økt hastighet under seil, med skorsteinen mellom stormasten og fokkemasten. Som en konstruksjon hadde fregatten et lukket og gjennomgående batteridekk med flere kanonporter for en standard bestykning på tretti 30-punds kanoner, med et øverst dekk som kunne bære et antall kanoner, midtskips var en "kommandobro" for offiserene og rormannen reist over det øverste dekket. Dampmaskineriet lå under banjerdekket og dermed vannlinjen, med bunkre for kull på banjerdekket og nederste dekk. Skipet var malt svart med hvite batteristriper og gul skorstein. Bestykningen varieres gjennom årene mens «Niels Juel» var i tjeneste for den danske orlogsflåten fram til 1879. I begynnelsen hadde batteridekket tretti 30-punds glattborede forladekanoner, mens det øverste dekket som også kalles «spardekk», kunne ha tolv 30-punds kanoner av den samme type. Under den andre slesvigske krigen i 1864 hadde «Niels Juel» 22 30-punds kanoner på kanondekket, men en nyhet hadde kommet til Danmark; såkalte "riflede kanoner" med rifler som større skuddvidde og presisjon enn glattborede kanoner. I 1861 ble 18 12-punds forladekanoner av bronse fra 1700-tallet utboret, så disse kunne ha rifler i løpet. Bronsekanonene som var fordelt på de tre fregattene, var en stor suksess. «Niel Juel» fikk fire kanoner sammen med åtte 18-punds kanoner av jern på spardekket. Det var åtte 4-punds haubitser for nærstrid. Etter 1864 ble bestykningen redustert til 27 stykker; to store 20 cm kanoner, 24 15 cm kanoner og 1 78mm kanon. «Niels Juel» i tjeneste. Etter å ha blitt levert i 1856, deltok skipet i flere tokter i de første årene, og var utrustet for krig to ganger, den første gang i høsten 1861 og den andre gang under den andre slesvigske krigen. Under krigen om Slesvig-Holstein ble de tyske havnene underlagt en sjøblokade av de danske sjøstyrkene som i den forrige krigen, men fra Østerrike kom en eskadre på to skruefregatter til Nordsjøen. Under denne krigen var «Niel Juel» rangert som en 42-kanoners fregatt ettersom de åtte mindre haubitser ikke var tatt med. «Niels Juel» sammen med sine søstre tok opp kamp med østerrikerne i Slaget ved Helgoland den 9. mai 1864, i løpet av kampene ble tre drept og 22 skadet ut av besetningen. Etter østerrikerne måtte søke tilflukt i nøytralt sjøterritorium, trakk danskene seg til den norske byen Kristiansand hvor de døde ble begravet. Etter krigens slutt ble «Niels Juel» sendt på et tokt til Middelhavet i 1865. Fregatten var på flåtens tall over krigsfartøyer fram til 1879, deretter ble den tatt ut av tjeneste og brukt som kaserneskip fram til 1888. Hypotesen om effisiente markeder. Hypotesen om effisiente markeder er en hypotese som sier at finansielle markeder er effisient dersom prisene på verdipapirene reflekterer all tilgjengelig informasjon. Det er flere former av denne hypotesen på bakgrunn hva slags informasjon som er tilgjengelig, fra historisk informasjon til all informasjon frem til nåtid, offentlig tilgjengelig og privat informasjon. Heimosodat. Det finske begrepet «heimosodat» omfatter en rekke småkriger og ekspedisjoner utført av finske styrker for å støtte folk i Øst-Karelen, Ingermanland og Estland som ønsket løsrivelse fra Sovjet-Russland. Direkte oversatt betyr begrepet «slektskapskriger» eller «kriger for beslektede folkeslag», ettersom folkegruppene i de respektive landområdene ansees for å være nært beslektet med finnene. Begrepet oversettes også til tider til «stammekriger». Mellom 1918 og 1922 deltok omtrent 9 000 finske frivillige i kampanjer som enten gikk ut på å erobre landområder på vegne av Finland, eller å hjelpe folk i andre landområder med å oppnå selvstendighet. Mange av de frivillige var inspirert av ideen om et Stor-Finland. Gjenanskaffelsesverdimodellen. Gjenanskaffelsesverdimodellen er en regnskapsmodell hvor alle verdier er ført opp til gjenanskaffelseskostnaden. Andre regnskapsmodeller er historisk kost modellen og nåverdimodellen. I Norge er anleggsmidler i stor grad bokført til historisk kost da dette er hovedregelen gitt i regnskapsloven Omløpsmidler verdivurderes som regel til laveste verdi av historisk kost og gjenanskaffelseskostnad for, da dette er hovedregelen for omløpsmidler i regnskapsloven som kan begrunnes med forsiktighetsprinsippet. I Norge er det en konservativ holdning til verdifastsettelse, men innføringen av IFRS har ført til at verdier i større grad kan verdivurderes til virkelig verdi og til og med oppskrives. Margin (finans). Margin er i finans et pant som en innehaver av et finansielt instrument må ha for å dekke kredittrisikoen som andreparten i finanshandelen påtar seg. Ueli Maurer. Ueli Maurer (født 1. desember 1950 i Wetzikon) er en sveitsiske politiker for Schweizerische Volkspartei. Han er medlem av det sveitsiske forbundsådet og leder av det sveitsiske føderale forsvarsdepartementet. Maurer vokste opp som sønn av en fattig bonde i Zürcher Oberland. Maurer utdannet seg til regnskapsfører før han fra 1994 til 2008 var direktør i bondelaget i Zürich. Han var så president for foreningen for sveitsiske grønnsaksdyrkere inntil han ble valgt til medlem av Forbundsrådet. Han har tjenestegjort i den sveitsiske hæren med rang som major og han kommanderte en infanteribataljon. Maurer er en ledende skikkelse innenfor det nasjonalkonservative sveitsiske folkepartiet. Fra 1978 til 1986 var Maurer medlem av kommunestyret i den sveitsiske byen Hinwil. Maurer ble valgt til det kantonale parlamentet i Zürich i 1983, som han ble leder for i 1991. I 1996 ble Maurer valgt til president for Det sveitsiske folkepartiet. Som leder for dette partiet var Maurer en ledende kraft bak partiets aggressive og suksessfulle populistiske kampanjer. Han ble valgt av den sveitsiske føderale forsamlingen til å etterfølge Samuel Schmid i forbundsrådsvalget den 10. desember 2008. Han tiltrådte regjeringsposisjonen den 1. januar 2009. Maurer er gift og har seks barn. ABFSU. All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) er en paraplyorganisasjon som omfatter alle studentunionene i Burma, og som kjemper for uavhengige akademiske institusjoner og for studenters rettigheter. ABFSU er også en viktig og pålitelig kilde til informasjon om det burmesiske militærregimets undertrykking. Organisasjonen kan ikke lenger operere åpent inne i Burma, og opprettet i 1988 en egen avdeling utenfor landet, for å informere det internasjonale samfunnet om regimets undertrykking av demokratiaktivister og rasering av utdanningssektoren. ’All Burma Federation of Students Unions – Foreign Affairs Committee’ (ABFSU-FAC) arbeider også for å fremme og styrke internasjonale studentorganisasjoner og -aktivisme. Historie. Siden den ble opprettet for over 70 år siden, har ABFSU spilt en framtredende rolle i kampen mot undertrykkende regimer i Burma – fra britiske koloniherrer og japanske okkupasjonsstyrker til det nårværende militærregimet, som tok makten i 1962. Division 1. Division 1 i ishockey er nå den tredje høyeste divisjonen i svensk ishockey, og kommer etter den nest høyeste divisjonen, Hockeyallsvenskan. Divisjon 1 har endret seg mye gjennom årene og varierer regionalt i en sesong. 1975-1999 var Divisjon 1 nest høyeste divisjon, etter Elitserien i ishockey. 1999/2000 ble Allsvenskan Nord / Sør innført som en ny nest høyeste serie, og Divisjon 1 har siden vært tredje høyeste divisjon i svensk hockey. Örebro HK. Örebro Hockeyklubb, Örebro HK eller ÖIK er et ishockey lag i Örebro, Sverige og spiller sine hjemmekamper på Behrn Arena. Skøytebanen bygges på, og etter renovering vil gi plass til over 5000 mennesker. Laget ble dannet i 1990, da navnet HC Örebro 90 (navnet endret til dagens 2005), og tok over som den viktigste klubben etter Orebro Orebro IK da de gikk konkurs 1999 Teamet har nå artistnavnet "Viper". I HC-tiden var kalt "Pirates". Det har i år blitt kalt "Lillebror" til Bofors IK Karlskoga fra noen få mil utenfor Örebro, har alltid vært betraktet som bedre lag. Til Ohk kalt "Little Brother" er også noe ironisk, fordi Bofors IK er en mye mindre klubb enn Örebro. Damelaget. Kvinners laget tok sesongen 2006/2007 til mesterskapet semifinalen, der de tapte for 1-12 mot AIK. Almtuna IS. Almtuna IS er et svensk ishockeylag fra Uppsala. Almtuna IS ble stiftet 9. august 1932 og inneholdt da blant annet fotball, bandy og bordtennis. Det var ikke før 1947 at ishockey ble en del av programmet. Almtuna IS er nå en ren ishockeyklubb, med både kvinne- og herrelag. Almtuna IS er den mest suksessrike hockeyklubben gjennom tidene i Upplands hockeydistrikt. Den største suksessen var sesongen 1962/63 da de spilte i den daværende høyeste ligaen i Sverige, men det varte bare ett år til laget falt ut av serien med ett måls margin. I dag spiller laget i den nest høyeste serien, Allsvenskan. 1987 skiftet klubben navn til Foreningen Uppsala / AIS, men på årsmøtet i 2000 igjen var det gamle navnet Almtuna IS igjen. I 2010 sikret Almtuna IS seg en plass i Kvalserien til den svenske Elitserien i ishockey for første gang i historien, etter playoff-serien i hockeyallsvenskan hvor de møtte Mora IK (2-0 i kamper) og Malmö Redhawks (2-1 i kamper). Johann Niklaus Schneider-Ammann. Johann Niklaus Schneider-Ammann (født 18. februar 1952) er en forretningsmann og politiker fra Sveits. Han er økonomiminister og medlem av regjeringen i Sveits. Schneider-Ammann tok avsluttende eksamen som elektroingeniør fra ETH Zürich i 1977. I 1983 oppnådde han graden Master of Business Administration fra den franske handelshøyskolen INSEAD i Fontainebleau. Schneider-Ammann er medlem av Det frie demokratiske partiet. Den 22. september 2010 ble Schneider-Ammann medlem av Forbundsrådet, den sveitsiske regjeringen, som etterfølger etter Hans-Rudolf Merz. Han er siden 1. november 2010 økonomiminister i regjeringen. Schneider-Ammann kunngjorde før han tiltrådte regjeringsposten at han ville tre ut av avvikle sine næringslivsengasjementer og fratre sine styreverv. IK Oskarshamn. IK Oskarshamn er et ishockey lag i Oskarshamn. IK Oskarshamn (forkortet til IKO) spiller i Sveriges nest største serielle Hockeyallsvenskan. Laget spiller sine kamper i Arena Oskarshamn, som kan romme over 3400 tilskuere. Arena Oskarshamn er resultatet av en fullstendig renovering av den gamle stadion i 2004. Teamet har det siste tiåret hatt en gjennomsnittlig publikum på om lag 2000 mennesker. Sola folkebibliotek. Sola folkebibliotek er hovedbiblioteket i Sola kommune og holder til Solakrossen i Sola kulturhus fra 1987. Biblioteket har følgende spesialsamlinger, lokalhistorie,(lokal samling av fotografier), musikkassetter,videogrammer, DVDer, musikk-CDer og CD-ROM. IF Troja/Ljungby. IF Troja-Ljungby er en svensk ishockeyklubb fra Ljungby. Klubben ble stiftet 22. mars 1948. I april 2008 ble klubben klar for å spille i Hockeyallsvenskan. Twente. Twente på et kart av Nederland Twente (på nedertysk: "Tweante") er en region i øst-Nederland, som er en del av provinsen Overijssel. Twente har rundt 600 000 innbyggere. De fleste av dem bor i de største byene: Enschede, Hengelo og Almelo; den første ser også hovedstaden till regionen. Twente ligger mer eller mindre mellom to elver: Regge og Dinkel. Regionen er kjent for sine pene bocagelandskaper, som tiltrekker mange turister. Navn. Forskere tror at regionen er navngitt etter germanerstammen "tvihanti", som er først nevnt av Romerske historikeren Tacitus. Navn ble også funnet på to romerske altersteiner som ble funnet i området Housesteads i Storbritannia. Medlemmene av tvihantistammen skal ha vært del av en frysisk-romersk rytterkohort som ble sendt på en ekspedisjon til Storbritannia. Dialekt. 62% av innbyggere snakker en nedertysk dialekt som kalles "Tweants". Tweants har ingen standardformen. Hver by og bosetting har en egen versjon av dialekten. For spesielle dialekter finnes i byer Riessen, Eanter, Vriezenveen, Denekamp og Oldenzaal. De to siste har beholdt "doe"-formen ("du"), når andre dialektene har skiftet til "iej". Internasjonalisering. Internasjonalisering, ofte forvekslet med globalisering, beskriver hvordan land har kommet nærmere hverandre gjennom handel og samarbeid. Innenfor markedsføring internasjonaliseres produkter og tjenester ved å bli tilpasset andre kulturer og nasjoner. Innenfor IT blir dataprogrammer internasjonaliserte ved å oversettes eller endres i forhold til tekniske hos en brukergruppe. Simonetta Sommaruga. Simonetta Sommaruga (født 14. mai 1960 i Zug, Sveits) er en sveitsisk politiker fra Det sosialdemokratiske partiet i Sveits. Hun er medlem av Forbundsrådet, den føderale regjeringen i Sveits, der hun er er justis- og politiminister. Sommaruga vokste opp sammen med to brødre og en søster i Sins i Aargau. Hun gikk på gynmas i Immensee i Schwyz før hun utdannet seg som pianist i Luzern, California og Roma. Fra 1988 til 1991 studerte hun engelsk og romanistikk ved Universitetet i Fribourg, som ligger i kantonen Fribourg. Sommaruga var mellom 1993 og 1999 leder i den sveitsiske stiftelsen for forbrukersaker, Stiftung für Konsumentenschutz, noe som gav henne mye offentlig anerkjennelse i den tysktalende delen av Sveits. Hun har siden 1999 vært stiftelsens president. I 2003 ble hun president i den sveitsiske hjelpeorganisasjonen Swissaid. Sommarugas politiske karriere begynte da hun ble medlem av Berns storråd, kantonparlamentet i Bern. Hun satt i storrådet fra 1981 til 1990. Hun var medlem av kommunestyret i Köniz fra 1998 til 2005. I 1999 ble hun valgt inn i Nasjonalrådet og i 2003 ble hun valgt som medlem av Stenderrådet for kantonen Bern. Den 11. august 2010 kunngjorde Sommaruga sitt kandidatur til å etterfølge politikeren Moritz Leuenberger under valget til Forbundsrådet i 2010. Hun ble valgt inn den 22. september 2010. Sommaruga er gift med forfatteren Lukas Hartmann. Ekteparet er bosatt i Spiegel, i nærheten av Bern. Simonetta er en fjern slektning av den fremtredende sveitsiske advokaten og diplomaten Cornelio Sommaruga. Lulworth Cove. Lulworth Cove er en vik i nærheten av landsbyen West Lulworth ved verdensarvstedet Jurassic Coast i Dorset, England. Viken er et eksempel på et landskap som på engelsk kalles "cove", og stedet er en turistattraksjon med mer enn en million besøkende årlig. Stedet ligger også i nærheten av steinbuen Durdle Door, og andre severdigheter langs Jurassic Coast. Viken har fått sin nåværende form på grunn av de mange lag med ulike bergarter som går parallelt med kysten, en såkalt konkordant kystlinje. På sjøsiden har leire og sand blitt erodert bort, og bare et smalt bånd, mindre enn 30 meter, med kalkstein danner kystlinjen. Bak denne ligger et nytt lag med svakere kalkstein, og bak denne igjen mere leire og sand. Munningen av viken er smal, og er dannet av bølgeerosjon og smeltevann fra isbreer. Se også. Lulworth Cove, sett fra vest. Song Ci. Song Ci (kinesisk: 宋慈; pinyin: "Sòng Cí", født 1186 i fylket Jianyang i Fujian i Kina, død 1249) var en kinesisk rettsmedisiner under Songdynastiet. Han forfattet det banebrytende verket "Samling av tilfeller av urett korrigert" ("Xi Yuan Ji Lu"). Song Ci var dommer i kinesiske høyesteretter i flere embedsperioder. Mens han gjorde dommertjeneste ved en kriminalrett i provinsen Hunan, foretok Song Ci personlig åstedsgranskninger som undersøkelsesdommer etter mord og overfall. Han satte sammen historiske tilfeller med sine egne erfaringer og la dem frem i verket "Xi Yuan Ji Lu", i den hensikt å elevere sakkunnskapen i rettssystemet så man kunne unnvike justismord. Verket fikk stor gjennomslagdskraft. Det er senere blitt oversatt til en rekke vestlige språk. Dánjal Niclasen. Dánjal Niclasen (født 1902 i Sørvágur, død 1971) var en færøysk forretningsmann. Han overtok familievirksomheten P/F N. Niclasen. Etter andre verdenskrig fikk han i oppdrag å gjenreise Føroya Fiskaexport sammen med Leif Waagstein, og i 1948 ble Føroya Fiskasøla etablert med Niclasen som ordfører i representantskapet og senere som direktør 1958–1969. Niclasen spilte i 1950-årene også en nøkkelrolle i gjenreisningen av Sjóvinnubankin, hvor han var styreformann 1956–1971. I 1953 etablerte han Færøyenes første ordentlige fiskemottak i Sørvágur. I 1976 ble stiftelsen Minningargrunnur Dánjal Niclasen, som betaler videreutdannelse i fiskerifag for ungdom, opprettet. Han var av en tradisjonsrik kjøpmannsslekt fra Sørvágur, og han var sønn av Niclas Niclasen, nevø av Rasmus Niclasen og sønnesønn av Daniel Niclasen. Lunderston Bay. Lunderston Bay er en bukt på østsiden av Firth of Clyde, med en populær strand og piknikkområde, og er en del av Clyde Muirshiel Regional Park. Bukta ligger i Inverclyde sør for Gourock, og en sti går videre fra bukten videre til Inverkip. Eksterne lenker. Kyststi fra Inverkip, på vei til bukten. Mezzanego. Mezzanego er en kommune i provinsen Genova i den italienske regionen Liguria. Didier Burkhalter. Didier Burkhalter (født 17. april 1960 i Neuchâtel i Sveits) er en sveitsisk politiker fra det liberale partiet FDP Schweiz. Burkhalter er medlem av det sveitsiske Forbundsrådet. Han ble valgt den 16. september 2009, da han etterfulgte Pascal Couchepin. Burkhalter var medlem av den lovgivende forsamlingen i kantonen Neuchâtel mellom 1990 og 2001. Fra 2003 til 2007 var Burkhalter medlem av Nasjonalrådet. Fra universitetet har Burkhalter en lavere grad i økonomi. Barfotleger. Barfotleger (kinesisk: 赤脚医生, pinyin: "Chijiao yisheng") var kinesiske bønder eller studenter sendt ut til landsbygden som hadde fått en viss medisinsk utdannelse (som kunne variere fra noen uker til et drøyt år) for å arbeide på landsbygden der det ikke var noen regulært utdannede leger. De ble utstyrt med som regel heller sparsommelige forråd av både vestlig og kinesisk medisin. Systemet med barfotleger, som ble institusjonalisert på midten av 1960-tallet, opphørte i begynnelsen av 1980-tallet i samband med at folkekommunene ble avviklet. I samband med avviklingen ble barfotlegene tilbudt å ta en eksamen som, dersom de bestod den, gav dem retten til å praktisere som landsbyleger. Janne Log. Janne Log (født 17. november 1967 i Sarpsborg) er kommunikasjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI. Hun har erfaring innen strategisk kommunikasjon og politiske beslutningsprosesser. Log er styremedlem i Abelia, Norsk-Svensk Handelskammer, Normin (del av danske DLA Group) og Norwegian Fashion Institute. Hun er også styreleder i Polyteknisk Forening, nestleder i Bygdøy-Frogner Arbeiderpartilag og nestleder i Kristiania Forum. Log har tidligere arbeidet i Norsk Landbrukssamvirke, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Konkurransetilsynet. Hun er utdannet cand. oecon. fra Universitetet i Oslo i 1992. Ralph Stöckli. Ralph Stöckli (født 23. juli 1976 i Uzwil i Sveits) er en sveitsisk curler. Stöckli etablerte en vellykket curlingkarriere på juniornivå, og han vant en bronsemedalje under junior-VM i curling i 1994. Stöckli avsluttet sin karriere som juniorcurler med å vinne bronsemedalje i 1998. Stöckli vant sølvmedalje i 2003 under curling-VM 2003 for herrer, der det sveitsiske laget tapte mot Canada. Stöckli annonserte sin avgang fra det sveitsiske curlinglandslaget i 2010. James G. March. James Gardner March (født 1928 i Cleveland, Ohio) er amerikansk organisasjonsforsker. March er professor emeritus ved Stanford University. Han er mest kjent for sin forskning på hvordan organisasjoner fatter beslutninger og organisasjonsteori. March tok bachelorgrad fra University of Wisconsin, master- og doktorgrad fra Yale University. Tidlig i karrieren samarbeidet han med psykologen Herbert Simon om forskning på organisasjonsteori. Sammen med Johan P. Olsen og Michael D. Cohen utviklet han i 1972 en systemanarkistisk modell for beslutninger i organisasjoner, den såkalte "Garbage can"-modellen. Lundy. Lundy er en øy ved kysten av England, og den største i Bristolkanalen. Øya ligger 19 km utenfor kysten av Devon, noe som tilsvarer omlag en tredel av avstanden over kanalen mellom England og Wales. Øya er 5 km lang og 1 km bred. Et havvarslingsområde i Storbritannia er kalt opp etter øya. I 2007 var der 28 fastboende på øya. Blant disse er der en oppsynsmann, en øybestyrer, og bønder, samt ansatte ved en pub. De fleste bor i og rundt landsbyen Marisco sør på øya. De fleste besøkende er på dagsturer på øya. I en leserundersøkelse i "Radio Times" i 2005 ble Lundy kåret til det tiende mest fantastiske underverket i Storbritannia. Hele øya har status som Site of Special Scientific Interest (sted av særskilt vitenskapelig interesse), og ble det første marine naturreservatet i England, samt den første marine vernesonen., noe som kom av det unike dyre- og plantelivet på øya. Øya er styrt av Landmark Trust på vegne av National Trust. 3. etappe av Giro d'Italia 2011. 3. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 9. mai 2011 og gikk mellom Reggio Emilia og Rapallo. Hovedbruddet på etappen gikk etter litt over 30 kilometer da Gianluca Brambilla (Colnago-CSF Inox), Bart De Clercq (Omega Pharma-Lotto), Pavel Brutt (Katjusja) og Davide Ricci Bitti (Farnese Vini) tro til i pedalene og fikk en luke til hovedfeltet. Utbryterene opparbeidet seg etterhvert en luke på seks minutter før Lampre og HTC-Highroad posisjonerte seg i front av hovedfeltet og tok opp jakten på de fire i front. Forspranget ble spist inn for hver kilometer som ble tilbakelagt, men bruddet hold unna til toppen av etappens høyeste kategoriserte stigning på Passo del Brocco, og Gianluca Bramilla sikret seg 5 klatrepoeng og den grønne trøya foran den 4. etappen. Utbryterne ble tatt igjen da det gjenstod under 15 kilometer av etappen. Opp den siste stigningen stakk Ángel Vicioso, Pablo Lastras, Daniel Moreno og Christophe Le Mével i fra og skaffet seg en liten luke på 14 sekunder. På de siste kilometrene kom også David Millar opp til de fire i front, og det hele ble et spurtoppgjør der Vicioso viste seg sterkest og knep seieren foran Millar. Italieneren kunne dermed juble for sin første etappeseier i Giroen, mens Millar tok over ledelsen i sammendraget. I ettertid vil etappen bli husket for en tragisk ulykke der Wouter Weylandt døde i utforkjøringen fra Passo del Bocco. Belgieren mistet kontrollen på sykkelen og kjørte rett i en fjellvegg og lå hardt skadet på bakken da rytterne som utgjorde den bakerste grupettoen, passerte ulykkestedet. Medisinsk personell kom til og jobbet med gjennoppliving på stedet i førti minutter, men Weylandts liv stod ikke til å redde. Den 26 år gamle Leopard-Trek-rytteren etterlot seg sin gravide kone. Dette var det fjerde dødsfallet i rittets historie. Arrangøren avlyste følgelig premieseremonien etter etappen og kunngjorde at rittet ville forsette. Referanser. 03 De Doelen. De Doelen er en konsertarena og kongressenter i Rotterdam, Nederland. De Doelen ble opprinnelig bygd i 1934, men så ødelagt i 1940 under andre verdenskrig. Den ble bygd opp igjen i 1966, men har senere blitt renovert og ombygd. De Doelen har en rekke fasiliteter, inkludert "Grote Zaal" (en 2200-seters konsertsal), to mindre haller som hver har plass til om lag 700 mennesker, og konferanserom. Handelshuset Thommesen – Smith. __NOTOC__ a>, grunnlegger for Handelshuset Thommesen – Smith a> var sentrum i firmaets virksomhet Handelshuset Thommesen – Smith i Arendal ble grunnlagt 23. mai 1832. Eierskap. Bak sto Thor Thommesen, som opprettet firmaet "T. Thommesen". 1. juni 1860 ble firmanavnet endret til "T. Thommesen & Søn", da sønnen Jens T. Thommesen ble opptatt som kompanjong (uten eierskap). 10. juli 1876, etter at både grunnleggeren og hans hustru var død, ble firmaet delt mellom svigersønnen Julius M. Smith og sønnen Jens. Etter Jens død overtok hans hustru Gunhild Birgithe Thommesen (1845–1937) ektemannens halvdel av selskapet. 7. desember 1903 Smiths sønn Mads Henrik Smith og Thommesens sønner, Thor Thommesen og Olaf Thommesen, tatt opp i firmaet. 24 dager senere trådte Smith og enkefru Thommesen ut av selskapet og overlot opprettet aksjeselskapet "Smith & Thommesen AS", og overlot eierskapet til de tre barna, med like stor del hver. Da Olaf Thommesen døde i 5. desember 1922 ble nevøen Jens T. Thommesen tatt opp i selskapet. Da Mads Henrik Smith døde 7. juli 1933 satt Thor Thommesen og nevøen Jens som eneinnehavere, hvor passiva og aktiva tilhørte sistnevnte. Virksomhet. Firmaet "T. Thommesen" startet opp med assortert engros- og detaljhandel frem til 1868, så manufakturhandel til 1857. Etter dette kommisjonshandel med danske varer til 1862, så korn til 1874. Fra 1834 til 1916 drev firmaet med rederivirksomhet. Selskapet styrte og finansierte firmaene "T. Thommesen & Smith"," Smith & Thommesen", og skipene som etter 1. oktober 1898 ble drevet som egne aksjeselskap. 5. juni 1857 ble firmaet "T. Thommesen & Smith" opprettet for å drive trelasthandel og skipsbyggerivirksomhet. Dette firmaet ble formalt oppløst 19. juli 1878. Svogrene Smith og Thommesen drev mye forretninger sammen, og de begynte å bruke firmanavnet "Smith & Thommesen" rundt rundt 1867. Dette firmaet drev med trelasthandel, selfangst og gruvedrift. Av eiendeler var Strømsbu sag, Rygene brug, Løgebergskåret skipsverft, Frolands verk og flere store skogeiendommer. Ut fra selskapet ble "AS Rygene Træmassefabriker" utskilt som eget selskap, som tok seg av tresliperiet på Rygene. Sentrum i firmaets virksomhet var kjøpmannsgården som går under navnet Thommesengården. Skip bestyrt av T. Thommesen & Smith (1834-1916). I tillegg var det cirka 20 skip som seniorsjefene var partredere i, men som ikke ble bestyrt fra selskapet. Lunga (Treshnish Isles). Lunga er den største øya i Treshnish Isles, Indre Hebridene, Skottland. Lunga har vulkansk opphav og er skildret som «en grønn juvel i en påfuglgrønn sjø». Øya var befolket fram til 1800-tallet, og man kan fortsatt se rester etter sorte hus her. Nord-øst på øya ligger ruinene etter en landsby som ble forlatt i 1857. Plante- og dyreliv. Lunga har status som "Site of Special Scientific Interest" (sted med særskilt vitenskapelig interesse) på grunn av det rike plantelivet. Her finnes mange sjeldne og utrydningstruede planter som kusymre, tiriltunge, orkidéer, strandsmeller, strandnelliker, sverdliljer, tepperot og hagegeiteskjegg. Det lever gråsel i farvannet rundt øya, og av fugler finner man havsvale, krykkje og havlire. Teist, lundefugl og alke hekker på Lunga og på Harp Rock, en staur like ved øya. Hvitkinngås dukker opp på øya hver vinter. Skindergade (København). Skindergade er en gate i Indre By i København. Den strekker seg over 400 meter fra Købmagergade i nordøst til Gammeltorv i sydvest. Gatens navn har røtter tilbake til 1400-tallet, hvor den var hjemsted for flere forskjellige garvere og skinnhåndverkere som remsnidere, pung-, sadel- og hanskemakere. Å "skindre" betød å trekke huden av de slaktede dyr. Fra 1530 fantes også slakterne her, fordi de alminnelige slakteboder ble flyttet hertil fra Købmagergade. Bodene ble plassert på hjørnet av Klosterstræde/Kejsergade, og lå her inntil 1807. Gaten rummer i dag blant annet caféer og mindre butikker samt Café Teatret. OXA. OXA (Søværnets museum for trådløs telegrafi) er en tidligere kystradiostasjon som ligger rett bak Mastekranen på Holmen i København og fungerer som museum. Bygningen ble opprinnelig oppført på Frederiksholm i 1908 og inneholdt Danmarks første kystradiostasjon. Navnet OXA kommer fra kallesignalet. Bygningen ble oppført av arkitekt Olaf Schmidth. Radiostasjonen ble utvidet i 1905 og betjente både flåten og handelsflåten. Den nedlagte radiostasjonen ble flyttet fra Frederiksholm til Nyholm i 2003 og gjeninnviet som muesum. Jernbane i USA. Jernbanen i USA er verdens lengste jernbane ifølge The World Factbook. Jernbanen i USA frakter i hovedsak gods. Det er mange forskjellige selskaper som transporterer passasjerer og gods i USA. Det gjør det vanskelig å reise på tvers av kontinentet. USA har 226 427 km spor. Mange av storbyene har skinnegående kollektivtransport, som T-banen i Oslo, bare større. De er sjelden koblet til det nasjonale jernbanenettverket. Ángel Vicioso. Ángel Vicioso Arcos (født 13. april 1977) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for Katjusja. Vicioso har syklet som profesjonell rytter siden 1999. Hans beste plasseringer er to 2. plasser i Baskerland rundt og en etappeseier i Giro d'Italia 2011. Vester Voldgade (København). Vester Voldgade er en gate i Indre By i København. Gaten går parallelt med H.C. Andersens Boulevard. Gaten går fra Christians Brygge i sydøst til Jarmers Plads i nordvest. Gaten passerer blant annet Nationalmuseet, København rådhus med Rådhuspladsen og Vartov. Lungepest. Lungepest er en form for pest, forårsaket av pestbakterien "Yersinia pestis". Lungepest har en letalitet nær 100 %, og finnes i to former, primær og sekundær. Ved sekundær lungepest blir bakterien spredt fra pasientens lymfeknuter til lungene via blodet. Ved primær lungepest blir bakterien spredt fra menneske til menneske ved hoste og lignende. Det har været spekulert i om lungepest kan ha vært årsaken til svartedauden, men blant annet fordi lungepest er mindre smittsomt enn influensa, er det lite sannsynlig. Kristoffer Skau. Kristoffer Skau (født 16. februar 1990) er en norsk ishockeyspiller som fra 2003 spiller løper for Furuset Ishockey. Moderklubben hans er Vålerenga. Lungepulsåre. Lungepulsåren, også kalt "pulmonalarterien", fører blod fra hjertet til lungene. Det er den eneste pulsåren som leder blod med lavt oksygeninnhold. Lungepulsåren går av fra høyre hjertekammer, mellom hjertekammeret og pulsåren sitter pulmonalklaffen. Starten på pulsåren er "hovedstammen", og denne er kort og bred. Den deler seg i venstre og høyre sidegren, en i hver lunge. I fostersirkulasjonen har lungepulsåren også forbindelse med hovedpulsåren; "Ductus arteriosus". Økonomisk stagnasjon. Økonomisk stagnasjon, ofte bare kalt kalt stagnasjon, er en lengre periode med liten eller ingen økonomisk vekst (tradisjonelt målt i BNP-vekst). "Økonomisk stagnasjon" er ikke nødvendigvis et tegn på dårlig politisk styring fordi økonomien kan påvirkes av katastrofer eller demografiske årsaker. Teoriene om "økonomisk stagnasjon" har opphav fra Den store depresjonen. Larslejsstræde (København). Larslejsstræde er en gate i Indre By i København. I 1571 kan man lese om "Lasse Leegs stræde" etter en mann av samme navn, som i mange år hadde hatt en gård i gaten. Stavemåten varierte såsom Lasse-, Laurs-, Leeg-, Leyell-, og Leig til sidst nedslitt til Larslejsstræde. Strædet er dog eldre, og var i middelalderen adgangsvei til Skt. Johannes og Skt. Birgitte Alters gård samt til Sankt Peders kirkegård. Gaten var opprinnelige en blind sidegate til Sankt Peders Stræde. Den 14. mars 1495 kan man lese: "...thet lille strede som ær mellem sancti Peders(stræde) oc then bolegh som her Jens vicarius till sancte Birgitte alters nu udj boer"." Dikterpresten Kaj Munk bodde i Larslejstræde 1 i årene 1919-21, hvilket fremgår av en minneplate på huset. I nr. 11 befinner seg Brødrene Petersens Jomfrukloster. Kesia. Kesia er et jentenavn med afrikansk opprinnelse, og var på sitt mest populære i 1996. Kesia betyr ønskelig, jordbundet, favoritt eller kanelblomst. De fleste som heter Kesia i Norge har norske etternavn. Kun 65 personer i Norge har dette navnet. Lunna Holm. Lunna Holm fra Land Taing. Lunna Holm er en liten øy i nærheten av Lunna Ness på Mainland, Shetland, Skottland. Øyas høyeste punkt ligger 27 meter over havet. Det står et fyr på øya. Lupja. Lupja (russisk: Лупья) er en elv i Perm kraj i Russland, og en av elven Kamas sideelver fra venstre, i Volgas nedslagsfelt. Elven springer ut i nærheten av grensen mot republikken Komi og renner sørover. Elven har en lengde på 128 km og et nedslagsfelt på 1380 km². Lupja har et fall på totalt 191 meter, og gjennomsnittshallingen er 0,4 meter pr kilometer. Lupjas eneste sideelv er Sotsj, fra venstre. Luptsje-Savino. Luptsje-Savino (russisk: Лупче-Савино) er en elv sør på Kolahalvøya i Murmansk oblast, Russland. Elven er 15 km lang. Luptsje-Savino springer ut fra Bolsjoje Savino, og munner ut i Kandalaksjabukta i Kvitsjøen. Marettimo. Marettimo er en av De egadiske øyer i Middelhavet vest for Sicilia i Italia. Den er en del av kommunen Favignana, naboøya. Fra Trapani er det omtrent en time med båt til øya. Marettimo er den nest største av de tre egadiske øyer. Det høyeste punktet er Monte Falcone med en høyde på 686 meter over havet. Øyen har omtrent 300 innbyggere, som hovedsakelig livnærer seg på fiske og tradisjonelt håndverk. Det antikke navnet på øyen er Hiera, som har gresk opphav. Det greske navnet på øyen var "Hiera Nesos", som betyr «Hellig øy». Aleksander Rindal. Aleksander Rindal (født 1989) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller fast på Lillehammer IK s A-lag. Han har representert Norge på U16 og U18. Jan Robin Furuseth Lereng. Jan Robin Furuseth Lereng (født 12. mai 1990 i Gjøvik) er en norsk ishockeyspiller som fra 2010 spiller løper for Tønsberg Vikings. Moderklubben hans er Gjøvik Hockey. Han har også spilt på Lillehammer IK (2007–2010). Kent Inge Kristiansen. Kent Inge Kristiansen (født 29. mars 1969 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller og trener. Moderklubben hans er Storhamar Dragons der han spilte 7 sesonger. Han har også spilt på Gjøvik Hockey, TIK. Senere gikk ferden til Utrecht og Amsterdam i Nederland og fysioterapeutstudier før han returnerte til hjembyen og tok fatt på treneroppgaver i yngres avdeling. Borgerkrigen i Syria. Kart over Syria som viser protestenes omfang i april 2011."(Kartet trenger oppdatering)" Borgerkrigen i Syria, tidligere kalt opprøret i Syria, er en pågående borgerkrig i Syria som startet som et opprør mot regimet til Baššār al-ʾAsad i mars 2011. Opprøret begynte som en del av den arabiske vår og ble stadig mer voldelig. Som i Tunisia og Egypt, startet opprøret i Syria med demonstrasjoner, sultestreiker og andre former for forlenget sivil motstand, men siden har det utviklet seg til også å involvere kamper mellom regjeringssoldater og væpnede opprørsgrupper. I løpet av 2012 eskalerte konflikten såpass at det gled over i borgerkrig. Som reaksjon på de største opptøyene i landet på flere tiår har syriske sikkerhetsstyrker drept flere tusen protestanter og såret mange flere. Bruken av vold mot demonstrantene har blitt fordømt av mange land, Den arabiske liga, EU, og FNs generalsekretær. Den arabiske liga sendte i desember 2011 observatører til Syria, men 28. januar 2012 ble deres oppdrag avbrutt. Siden ble den tidligere FN-generalsekretæren Kofi Annan sendt til Syria på vegne av både De forente nasjoner og Den arabiske liga for å forhandle fram en våpenhvile fra 10. april, som inkluderte av FN-observatører skulle sendes til Syria. Det har siden blitt rapportert om mange brudd på våpenhvilen. Flere utenlandske aktører har blitt anklaget for å involvere seg i konflikten enten for eller mot al-Asads regime; dette gjelder både uavhengige stater som Amerikas forente stater og Den islamske republikken Iran og organisasjoner som Ḥizbullāh. Ifølge FN har flere enn mennesker blitt drept i konflikten (per august 2012) og over mennesker har flyktet fra landet, hvorav befinner seg i midlertidige flyktningleirer ved den syrisk-tyrkiske grensen. Så mange som kan ha blitt arrestert. Bakgrunn. Det styrende Ba'athpartiet tok makten gjennom militærkuppet i Syria i 1963. men det var først da forsvarsminister Ḥāfiẓ al-ʾAsad tok makten i 1970 at stabilitet ble gjenopprettet i landet. Ḥāfiẓ al-ʾAsad forble Syrias president til sin død i 2000, da posisjonen ble overlatt til hans sønn, Baššār al-ʾAsad. Opprøret mot regimet til Baššār al-ʾAsad skyldes hovedsakelig regjeringens korrupsjon, inflasjon, arbeidsløshet og mangelen på en effektiv grunnlov. Opprørernes krav inkluderer al-ʾAsads avgang, tillatelse av andre partier enn det styrende Ba'athpartiet, stans i utenrettslige henrettelser og tortur, like rettigheter for Syrias etniske og religiøse grupper, inkludert kurderne, og politiske friheter som presse-, ytrings- og møtefrihet. Utbruddet. 26. januar 2011 helte Hasan Ali Akleh fra Al-Hasakah bensin over seg og tente på i protest mot regimet, på samme måte som tunisiske Mohamed Bouazizi hadde gjort i Sīdī Bū Zīd den 17. desember i det som regnes som starten på den tunisiske revolusjonen. I etterkant fulgte en mobilisering på sosiale medier på internett, men det manifesterte seg i første omgang kun i mindre demonstrasjoner som raskt ble stanset av sikkerhetsstyrkene. Fawas Gerges, professor i midtøstenpolitikk ved LSE, mente Syria var det landet i Midtøsten det minst sannsynlig ville bryte ut opprør på grunn av militærets viktige rolle i landet. Al Jazeera kalte landet «Stillhetens kongedømme», og skrev om demonstranter lammet av frykt for sikkerhetsstyrkene. Tirsdag 15. mars ble det overraskende rapportert om en demonstrasjon på Hamidija-markedet i gamlebyen i Damaskus som kom uventet på sikkerhetsstyrkene. Til tross for at den bare samlet et hundretalls mennesker, ble det rapportert som en begivenhet i internasjonale medier. Demonstrasjonen ble raskt slått ned på, og flere ble arrestert, men neste dag samlet allikevel rundt 200 mennesker seg utenfor innenriksdepartementet for å kreve løslatelse av politiske fanger. Gruppen ble raskt overmannet av et stort antall sikkerhetsstyrker som fengslet flere, blant annet en ti år gammel gutt. Men fredag 18. mars var det klart at stillheten for alvor var brutt, i det tusenvis samlet seg til demonstrasjoner i byene Damaskus, Homs, Banyas, og Daraa i det sørlige Syria, i demonstrasjoner som fortsatte lørdagen til tross for forsøk på å slå de ned. I begynnelsen forsøkte Al-ʾAsad å imøtekomme opprørernes krav uten selv å gå av ved å avskaffe den øverste statlige sikkerhetsretten og 19. april ved å løfte unntakstilstandslovene som hadde virket i 48 år. Samtidig satte syriske myndigheter inn militære styrker med stridsvogner og snikskyttere for å skyte på alle personer som beveger seg i gatene. Vann og elektrisitet ble sperret av i byen Darʿā, og sikkerhetsstyrker begynte å konfiskere mat. En lignende situasjon skal ha funnet sted i Ḥimṣ, og 7. mai beleiret den syriske hæren Bāniyās. Samme måned gikk hæren også inn i Ḥamā, Talkalaẖ og al-Laḏiqiyah og i al-Midan- og Dūmā-bydelene i hovedstaden Dimašq, og 10. juni også i Jisr ash-Shugur, hvor 120 politifolk visstnok skal ha blitt drept i et bakholdsangrep. Lokale vitner hevder at disse egentlig ble drept av hæren, siden de nektet å bekjempe demonstrantene. Situasjonen forverret seg ytterligere over sommeren, og bare i den første uken i august skal minst 300 mennesker blitt drept i Ḥamā. 26. juli ble Den frie syriske armé opprettet av desertører fra de syriske styrkene. Hæren, som ledes av oberst Riyaḍ al-Asʿad, utgjør den væpnede grenen av motstanden mot al-ʾAsad, mens Det syriske nasjonalråd, opprettet 23. august, leder den politiske motstanden. Hæren hevder å ha soldater i begynnelsen av desember, og har flere ganger angrepet de syriske styrkene. Den arabiske ligas fredsplan. I begynnelsen av november gikk syriske myndigheter med på en fredsplan fra Den arabiske liga, som blant annet innebar løslatelse av politiske fanger, tilbaketrekking av hæren fra flere byer, samt at observatører og journalister skal kunne bevege seg fritt. Da det ikke kom signaler om at syriske myndigheter arbeidet mot å nå målene i fredsplanen vedtok Den arabiske liga 12. november å suspendere Syrias medlemskap i organisasjonen med virkning fra 16. november inntil syriske myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen. Tilhengere av president Baššār al-ʾAsad svarte med å angripe den saudiarabiske ambassaden i Dimašq samme dag. To dager senere ble minst 40 mennesker drept i kamper i regionen Darʿā, og volden fortsatte. Syriske myndigheter forsvarte seg med at de aksepterte fredsplanen «i prinsippet», men at de hadde noen endringsforslag, blant annet en reduksjon i antallet internasjonale observatører fra 500 til 40. Ligaen avslo endringsforslagene, som av kritikere sees på som en måte å hale ut tiden på. 19. desember undertegnet regimet en avtale med Den arabiske liga om at Ligaens observatører skulle få komme inn i landet, som et innledende steg i å stoppe den voldelige undertrykkelsen av protestene. Observatørgruppen, ledet av den sudanesiske generalløytnanten Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi, ankom Dimašq 22. desember, uten at volden mot demonstrantene avtok. Observatørgruppen har blitt kritisert for å ha besøkt områder med store protester, som Ḥamā, uten at de skal ha sett noe særlig til volden mot protestene, noe som kan ha sammenheng med at observatørene har blitt eskortert rundt av det syriske militæret. Al-Dabi har tidligere blitt kritisert for å se en annen vei under Darfur-konflikten. Enkelte observatører har imidlertid sett snikskyttere i byen. 22. januar 2012 kom Ligaen med en ny plan som blant annet skisserer Baššār al-ʾAsads avgang etter modell av Jemen, der Golfrådet i 2011 lyktes i å overtale president Ali Abdullah Saleh til å overlate makten til sin visepresident og forlate landet. Ligaen søkte støtte hos FNs sikkerhetsråd, som utarbeidet et utkast til en Syria-resolusjon, men utkastet ble stanset da Kina og Russland la ned veto mot det 3. februar. Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin sa at det var uaktuelt å støtte en resolusjonstekst som tok til orde for å kreve «regimeskifte» i Syria gjennom å støtte den arabiske ligas plan av 22. januar. 16. februar vedtok FNs generalforsamling en resolusjon der de fordømmer volden i Syria, gir sin fulle støtte til Den arabiske ligaens plan av 22. januar, og krever at syriske myndigheter følger denne. Fortsatt eskalering av konflikten. 21. desember ble den syriske hæren beskyldt for å ha massakrert en hel landsby, Kfar 'Uwayd, nær grensa mot Tyrkia, og drept flere hundre i et angrep som varte flere timer. 250 skal ha blitt drept i hærens operasjon mot desertører, mange av disse sivile. Omtrent samtidig vedtok den syriske regjeringen en lov som gjorde det mulig å henrette alle som begår «terroristhandlinger», som å smugle våpen. Over nyttår ble konflikten enda verre. I januar ga FN opp å vedlikeholde estimatet over antall døde, etter at det passerte mennesker. Menneskerettighetsgrupper sier at mer enn mennesker er drept. I februar 2012 ble det meldt om at myndighetene brukte kraftig artilleriild mot byen Homs over flere dager, og i følge BBCs Jim Muir i Libanon ser konflikten i økende grad ut som en borgerkrig. Samtidig har Leger uten grenser og Amnesty fått rapporter om systematiske angrep på sykehus og forfølgelse og tortur av leger som gir medisinsk hjelp til opposisjonelle. 3. februar 2012 startet den syriske hæren utført et bombardement av byen Ḥimṣ, hvor den frie syriske armé har befestet seg, med stadig høye tapstall i denne og andre syriske byer. Per mars kan så mange som 700-1000 ha blitt drept bare i Baba 'Amr siden bombardementet startet. 1. mars inntok regjeringsstyrkene bydelen Baba 'Amr, hvor opprørerne hadde befestet seg og hvor mange mennesker hadde blitt drept. Situasjonen i Baba 'Amr hadde under bombardementet utviklet seg til det som ble kalt en humanitær krise, men mangel på mat, vann og medisiner. 29. mars inntok regjeringsstyrker Baba 'Amr, og opprørerne trakk seg deretter ut av byen 1. mars etter et 27 dagers langt bombardement, men offensiven mot opprørere og protestanter i byen har fortsatt. Kampene fortsatte også nord for Ḥimṣ i byen Idlib, hvor kampene først startet i september året før og eskalerte i mars, før den syriske hæren 13. mars drev ut de fleste av opprørsstyrkene av byen. 26. februar avholdt regimet et valg om en ny og i prinsippet mer demokratisk grunnlov i Syria. 14 millioner hadde stemmerett under valget, hvorav 57,4% – i overkant av åtte millioner – avga stemmer, selv opposisjonen oppfordra folk til å boikotte valget. Resultatet ble 89,4% for den nye grunnloven. Kofi Annans fredsplan. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, ble i februar utnevnt som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria, og fremforhandlet i mars en ny våpenhvileavtale. Planen ble støttet av Kina og Iran og ikke minst Russland, Syrias viktigste internasjonale samarbeidspartner, noe som antas å ha vært medvirkende til at syriske myndigheter aksepterte planen den 27. mars. Også de fleste opprørsgruppene aksepterte planen, selv om noen mente den ikke gikk langt nok. Den skjøre våpenhvilen trådte i kraft den 12. april kl. 03.00 GMT, men selv om volden sank ved ikrafttredelsen, fant ikke den planlagte tilbaketrekningen av væpnede styrker sted, og det ble allerede første dagen meldt om et par brudd på avtalen. Flere brudd ble rapportert de kommende dagene, noe statlig syrisk media forklarte med angrep fra terrorister og rebeller. En del av fredsplanen var at en styrke på 300 ubevæpnede FN-observatører, kalt United Nations Supervision Mission in Syria, skulle sendes til Syria om våpenhvilen holdt; de fikk et mandat fra FNs sikkerhetsråd for en periode på 90 dager. De første FN-observatørene ankom 16. april. Den norske generalmajor Robert Mood ble 27. april utnevnt til lederen for observatørstyrken. Samme dag ble ni mennesker drept av en bombeeksplosjon i Dimašq. I slutten av mai og begynnelsen av juni blusset volden kraftig opp igjen. 26. mai kunne observatørene bekrefte minst 90 døde sivile, inkludert 32 barn, etter en artillerioffensiv mot Houla. 12. juni svarte sjef for FNs fredsbevarende styrker Hervé Ladsous bekreftende på et spørsmål om hvorvidt konflikten etter hans mening hadde utviklet seg til en borgerkrig. Robert Mood var samtidig svært bekymret for sikkerheten for observatørgruppen, og kommenterte at de sofistikerte angrepene tydet på utenlandsk involvering. 16. juni måtte observatøroppdraget innstilles inntil videre. 2. august annonserte Kofi Annan at han ikke kommer til å fortsette som spesialutsending til Syria etter at mandatet går ut i slutten av august. Borgerkrig. 15. juli klassifiserte Den internasjonale Røde Kors-komiteen konflikten som en «ikke-internasjonal væpnet konflikt», som er komiteens begrep for en borgerkrig, og internasjonal humanitær rett trådte dermed i kraft. I slutten av juli var det kraftige kamphandlinger i Damaskus og Aleppo. Syrias forsvarsminister Dawoud Rajiha ble drept i et selvmordsangrep. FN-observatørene bevitnet at myndighetene brukte angrepsfly mot opprørere i Aleppo, og kunne også melde at opprørerne i stadig større grad hadde tilgang på tunge våpen, inkludert stridsvogner. 13. august besluttet Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) å suspendere Syrias medlemskap. Iran. Den islamske republikken Iran ble tidlig beskyldt for å ha vært involvert i opprøret på al-ʾAsads side. Amerikas forente staters president Barack Obama anklaget Iran for å hemmelig supplere al-ʾAsad i hans forsøk på å slå ned opprøret. Den amerikanske ambassadøren Susan Rice har hevdet at det er påvist aktiv iransk involvering i Syria til støtte for det sittende regimet. Irans revolusjonsgarde ble også anklaget for å bidra til å slå ned det syriske opprøret etter ordre fra Ali Khamenei. Iran reagerte på anklagene ved å benekte å være involvert i Syria, og landets utenriksdepartement uttrykte tro på at syrerne på egenhånd kunne løse interne konflikter. Iranerne slo også tilbake ved å anklage Amerikas forente stater for dobbeltmoral ved å støtte en rekke andre despoter som har slått ned på tilsvarende opprør. I 2012 dukket det opp en pressemelding på Revolusjonsgardens hjemmeside hvor reservekommandant over Revolusjonsgarden, general Ismail Qa'ani, uttalte at «om den islamske republikken ikke var tilstede i Syria, ville massakrene på sivile vært dobbelt så ille» og «[Iran] har fysisk og ufysisk stoppet opprørerne fra å drepe mange flere blant det syriske folket». Meldingen ble etter noen timer slettet fra Revolusjonsgardens side, men ikke før flere medier hadde rapportert om uttalelsen. Ḥizbullāh. I september 2011 ble 7 døde Hizbollah-krigere fløyet ut av Syria og begravet i Beirut, og de skal angivelig ha vært innblandet i kamphandlinger i landet. Hizbollah ble også anklaget av den syriske opposisjonen for å bombardere dem med Katyusha-raketter. Den 22. januar uttalte en talsmann for Irans revolusjonsgarde at Ḥizbullāh hadde sendt styrker til Syria etter forespørsel fra Iran. Den syriske opposisjonen har også tidligere anklaget Ḥizbullāh for å sende 2000 krigere til Syria for å hjelpe al-ʾAsad med å slå ned opprøret. Organisasjonen har tidligere blitt beskyldt for lignende aktiviteter i Iran av den iranske opposisjonen. Ḥizbullāh avviste imidlertid anklagene på dette tidspunktet, og hevdet at det hele har sitt opphav i rene konspirasjonsteorier. Syrias utenriksminister benektet også at Ḥizbullāh var involvert i kamphandlinger i landet. Amerikas forente stater. I april avslørte WikiLeaks at Amerikas forente stater har finansiert syriske opposisjonelle med millioner av dollar. I mai hevdet den syriske regjeringen å ha arrestert eller drept en rekke utlendinger med forbindelser med terrorceller som angivelig skal ha drept polititjenestemenn og militærpersonell, og enkelte har anklaget Amerikas forente stater for å ha forbindelser med disse. Den syriske opposisjonen har også anklaget Amerikas forente stater for å være indirekte involvert, gjennom å planlegge et veikart som på sikt skal gjøre Syria til et semi-demokrati hvor al-ʾAsad beholder makta. Landet har avvist anklagene. Tyrkia. Store deler av kamphandlingene i Syria har hittil blitt utkjempet i landets nordlige deler, nær den tyrkiske grensen. Tyrkia har mottatt nærmere 100 000 av totalt mer enn 200 000 syriske flyktninger, og begge landene har mobilisert tropper til grenseområdene. Det har fra tyrkisk hold blitt krevd at al-ʾAsad-regimet trekker sine styrker bort fra grensen, og den syriske regjeringen har uttrykt bekymring ovenfor et påstått tyrkisk forsøk på å skaffe en buffersone på syrisk territorium. Den tyrkiske regjeringen har avholdt krisemøte om situasjonens utvikling, og Amerikas forente staters utenriksminister Hillary Clinton har uttrykt bekymring over den spente situasjonen. I begynnelsen av oktober 2012 landet flere granater på tyrkisk territorium fra syrisk side, hvor av 5 tyrkiske borgere ble drept. Angrepet ble fordømt av FN og NATO, og Tyrkia har svart med å åpne ild tilbake. Syria har sagt at dette var uhell.. Libya. Libya, som etter oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfīs regime falt i borgerkrigen i Libya i oktober, som også en del av den arabiske våren, har vært styrt av det nasjonale overgangsrådet ledet av Muṣṭafā‎ 'Abd al-Ǧalīl, skal ha hjulpet opprørerne i Syria ved å sende våpen og frivillige for å kjempe mot al-ʾAsads regime. Luptsje-sjøen. Luptsje-sjøen (russisk: Озеро Лупче) er en liten innsjø på Kolahalvøya i Murmansk oblast, Russland. Sjøen ligger i nærheten av Kandalaksja, og i en høyde på 23,1 meter over havet. Elven Luptsje-Savino går ut fra innsjøen. Dansken & Fingern. "Dansken & Fingern" er et underholdningsprogram på Viasat 4. Programmet går i likhet med det amerikanske programmet Jackass, ut på at frontfigurene Esben Selvig («Dansken») og Thomas Gullestad («Fingern») finner på sprøe stunts, skader seg selv og driver gjøn med folk. Programmet er fullt av pinlige seanser og absurde situasjoner når de to kompisene oppsøker pussige miljøer, utfordrer hverandres svakheter og tester etablerte sannheter og fenomener. Serien er laget av produksjonsfirmaet Feelgood Scene Film & TV. Innslaget "Fingern henges i kroker" fra serien ble kåret til årets TV-øyeblikk under Gullruten 2011. Birger Gjestland. Birger Gjestland (født 15. mars 1888 i Tysnes, død ukjent) var en norsk forretningsmann, best kjent som en av grunnleggerne av Sportsklubben Brann. Gjestland utdannet seg på Bergens Handelsgymnas, og hadde også to studieår i England og Tyskland. I løpet av årene opparbeidet han seg et stor kontaktnett, og et navn i næringslivet. I 1915 startet han sin egen forretningsvirksomhet, "A/S Birger Gjestland", og var gjennom årene styremedlem og innehaver i en rekke bedrifter. Gjestland hadde en stor interesse for sport og fotball, og i 1908 var han med i gruppen som stiftet Ski- og Fotboldklubben Brann, som senere tok navnet Sportsklubben Brann. Navnet på klubben var det Gjestland som kom opp med, og navnevalget stod mellom Brann og Fart. I 1928 ble han utnevnt som æresmedlem av Sportsklubben Brann. Posthornsnegl. Posthornsnegl ("Marisa cornuarietis"), er en art av eplesnegler. Den lever i ferskvann, nord i Sør-Amerika, og flere av de sørligste øyene i Karibia. Den er også introdusert i Nord-Amerika. De to artene i slekten "Marisa" har en overflatisk likhet med stor skivesnegl ("Planorbarius corneus") som også kalles posthornsnegl, men det er ikke noe nært slektskap mellom dem. Skallet har en diameter på 35-50 mm, noen ganger større. Denne sneglen har en lunge i tillegg til gjeller. Den foretrekker stillestående eller sakteflytende ferskvann. Den eter vannplanter, alger, detritus og åtsel. Bambusteppet. Bambusteppet er en betegnelse som var mest utbredt i 1950-årene og 1960-årene, som en parallell til jernteppet i Europa. Betegnelsen dekket grensen mellom Kina og dets allierte på den ene side og de ikke-kommunistiske asiatiske lande på den annen side. Betegnelsen er ofte blitt anvendt om grensen mellom Nord- og Sør-Korea samt om grensen mellom de kommunistiske og de mest vestlig orienterte land i Asia. Betegnelsen "bambusteppet" ble imidlertid mindre benyttet enn den tilsvarende europeiske betegnelsen "jernteppet", noe som har sammenheng med at mens den europeiske situasjonen var opprettholdt nærmest statisk gjennom omkring 40 år, skiftet bambusteppets grense jevnlig i takt med allianseforskytninger samt i forbindelse med splittelsen innenfor den russisk-kinesiske alliansen. De forbedrede relasjonene mellom særlig Kina og den vestlige verden – ikke minst forholdet til USA – resulterte i at betegnelsen ikke lenger er så relevant som tidligere, med unntak av grensen mellom Nord- og Sør-Korea. Tiangong 1. (video) Animasjon av Tiangong-1 i bane. Tiangong 1 (kinesisk:, pinyin: "Tiāngōng 1", betyr «Det himmelske palass nr. 1») er Folkerepublikken Kinas første romstasjon og er først og fremst et testmiljø for sammenføring og kopling av fartøyer og utvikling av dokkingteknologi for større romstasjoner. Stasjonen ble skutt opp den 29. september 2011. Den er en del av romstasjonprogrammet "Tiangong", også kjent som «Project 921-2», som har som mål å sette en fullskala romstasjon med semi-permanent besetning i bane innen 2020. Tiangong 1 er en 8,5 tonn tung romlaboratorium-modul, og ifølge planene skal Shenzhou 8, 9 og 10 dokke med den under dens toårige livslengde. Modulen har en trykksatt kabin på 15 m³ og plass til tre personer. Den er utstyrt med treningsutstyr og to sovestasjoner. Innsiden er malt med to farger, hvor den ene representerer bakken, og den andre himmelen. Dette er gjort for å hjelpe astronautene til å orientere seg uten tyngdekraft. Stasjonen ble skutt opp med en G rakett den 29. september 2011 kl. 05.16 Beijingtid fra Launch Area 4 ved Jiuquan Satellite Launch Center i Gobiørkenen. Tiangong-1 ble plassert i lav jordbane. Med en inklinasjon på 42 grader er den synlig med det blotte øye kun fra lavere breddegrader. Lusofoni. Lusofoni er et uttrykk som brukes om kulturen rundt det portugisiske språk. En "lusofon" person er en som er portugisisktalende. Ordet stammer fra navnet på den romerske provinsen Lusitania, som omfattet det området som i dag er kjent som Portugal. Begrepet lusofoni omfatter mer enn bare å være portugisisktalende. Det viser til mennesker med en kulturbakgrunn som er nært knyttet til det portugisiske språket, uavhengig av etniske og geografiske ulikheter. Den lusofone kulturen er en arv fra det portugisiske imperiet. Fortsatt eksisterer det en kulturell og politisk tilknytning mellom landene som tidligere tilhørte dette imperiet, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom Samveldet av portugisiskspråklige land, som ble dannet i 1996. Den lusofone verden består av Portugal, Angola, Brasil, Kapp Verde, Guinea-Bissau, Macao, Mosambik, São Tomé og Príncipe og Øst-Timor, samt andre portugisisktalende samfunn rundt om i verden. Det er totalt ca 200 millioner mennesker rundt om i verden som er portugisisktalende. Opprøret i Jemen i 2011–2012. Opprøret i Jemen i 2011-12 (arabisk:; "al-Lāħtaġāġāt al-Yamanīyah 2011-2012") eller den jemenittiske revolusjon er en pågående konflikt siden januar 2011 i det fattige, sørarabiske landet Jemen ("al-Yaman"), som regnet som en del av opprøret i den arabiske verden i 2011, også kalt "den arabiske vår", som startet med den tunisiske revolusjon i 2011. I demonstrasjonenes tidlige fase i al-Yaman var de rettet mot arbeidsløshet, økonomiske forhold og korrupsjon og også myndighetenes forslag om å gjøre endringer på al-Yamans grunnlov. Siden økte protestantene sine krav slik at de også inkluderte at daværende president ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥ måtte gå av. Massedesertering fra militæret og fra Ṣāliḥs regjering har ført til at store deler av landet nå er utenfor regjeringens kontroll, og opprørerne har sverget å motsette seg dens autoritet. 27. januar 2011 fant en omfattende demonstrasjon med flere enn 16.000 deltagere del i Ṣana'ā. 2. februar erklærte president Ṣāliḥ at han ikke ville forsøkte å bli gjenvalgt ved det neste presidentvalget i 2013 og at han ikke ville overføre makten til sin sønn. 3. februar demonstrerte 20.000 mennesker i Ṣana'ā, mens andre demonstrasjoner fant sted i ʻAdan‎ på en "verdesdag" etterspurt av Tawakul Karmān (som senere samme år var en av vinnerne av Nobels fredspris), mens soldater og væpnede medlemmer av den allmenne folkekongressen og mange demonstranter deltok i en pro-regjeringsdemonstrasjon i Ṣana'ā. På en "sinnefredag" 18. februar demonstrerte flere titusener jemenitter i Ṣana'ā, ʻAdan‎ og Taʿizz‎. På en "fredag uten en vei tilbake" 11. mars ble anti-Ṣāliḥ demonstrasjoner hold i Ṣana'ā, hvor tre mennesker ble drept. Andre demonstrasjoner ble holdt i andre byer, inkludert al-Mukallā, hvor én ble drept. 18. mars ble demonstrantene i Ṣana'ā beskutt slik at atten døde, noe som førte til mange deserteringer og resignasjoner fra militæret og regjeringens støttespillere. 23. april godtok Ṣāliḥ et forslag som inkluderte at han skulle gå av og gi makten videre til sin vara innen tredve dager. Denne avtalen inkluderte immunitet for Ṣāliḥ og hans familie, og at opposisjonen skulle stoppe sine demonstrasjoner og gå inn i en samlingsregjering med Ṣāliḥs parti. Etter at de først nektet å gå med på avtalen gikk opposisjonen med på den 2. mai, men Ṣāliḥ undertegnet ikke avtalen, og opposisjonen har nektet å godta et forslag som Ṣāliḥs øverste partioffiserer har undertegnet i stedet for ham. Etter at Ṣāliḥ nektet å undertegne avtalen tre ganger erklærte Sadiq al-Ahmar, lederen for hashidene, den nest største stammeføderasjonen i al-Yaman, sin støtte til opposisjonen. I slutten av mai og begynnelsen av juni var det kamper mellom hashidene, desertere soldater og andre motstandsgrupper og den jemenittiske hæren i Ṣana'ā, Taʿizz og Zinjibar, og i sistnevnte by har kampene ennå ikke stilnet. 3. juni ble Ṣāliḥ og flere andre såret i et angrep på presidentpalasset, hvor også fem mennesker ble drept. Hvorvidt dette angrepet var planlagt er usikkert. Den følgende dagen ble Ṣāliḥ fløyet til et militærsykehus i Det sa'udiske 'Arabia, og visepresident ʿAbd Rab Mansur Hadi ble utnevnt til al-Yamans midlertidige president. 23. september vendte Ṣāliḥ tilbake til al-Yaman, men den store motstanden mot ham har fortsatt. To måneder senere, 23. november, undertegnet Ṣāliḥ en maktoverføringsavtale arrangert av Golfrådet i ar-Riyāḍ (en politisk og økonomisk organisasjon som inkluderer seks av landene på den arabiske halvøy, men ikke al-Yaman) som innebar at han skulle gi fra seg makten innen tre måneder (innen én måned skulle han gi fra seg den gi fra seg den reelle makta), noe som i så fall ville blitt slutten på hans trettitre år lange styre. Avtalen ble godtatt av deler av opposisjonen, men ḥūṯiene, en zaydisk opprørsgruppe som har hatt framgang under protestene, avslo den. Visepresident Hadi overtok 23. november igjen stillingen som fungerende president, mens Ṣāliḥ da ennå ikke hadde frasagt seg den offisielle stillingen. Avtalen innebærer ikke at Ṣāliḥ skal stilles for rettet for måten han har håndtert opprøret på, og det har vært store demonstrasjoner som krevde at han skulle bli stilt for retten. 11. desember samlet flere hundre tusen demonstranter seg i Ṣana'ā for å kreve at Ṣāliḥ ble stilt for retten. 24. desember ankom 100.000 demonstranter Ṣana'ā fra Taʿizz i en marsj for å kreve en rettssak, men de ble møtt av Ṣāliḥ-lojalister og elitesoldater, og minst ni demonstranter ble drept. 21. januar godkjente al-Yamans nasjonalforsamling immunitetsavtalen, og de al-Hadi foreslo som presidentkandidat. 21. februar 2012 ble det avholdt et presidentvalg i al-Yaman, som en del av maktoverføringsavtalen, med al-Hadi som eneste kandidat, som dermed ble landets nye president etter Ṣāliḥ, som da allerede hadde forlatt al-Yaman og dratt til USA, visstnok av medisinske årsaker. Han skal nå ha søkt om eksil i Oman. Det eneste alternativet i valget var å stemme "for" al-Hadi som president, og 99 prosent av de 6,6 millioner avgitte stemmene var for al-Hadi. De gjenværende 25.000 stemmene var i følge regjeringen "invalide." 25. februar ble al-Hadi formelt innsatt som al-Yamans andre president, men stemningen var spendt, med statsminister Muḥammad Basindawa (som overtok etter ʿAli Muḥammad Muġawar i desember) som boikotta seremonien og med protester i gatene. Ṣāliḥ har sagt han vil støtte al-Yamans nye president i den "kompliserte og vanskelige perioden" landet går inn i (med al-Qāʿidah som kontrollerer flere byer sør i landet), men mange mener fremdeles det er Ṣāliḥ som har kontrollen over landets politikk. Få timer etter al-Hadi ble tatt i et ble det utført en terroraksjon ved et presidentpalass i Sør-al-Yaman hvor tjuefem mennesker døde. Al-Qāʿidah påtok seg ansvaret for bombinga. Så langt (mars 2012) har minst 2000 mennesker blitt drept i opprøret og over 22 000 blitt såret. Minst 1000 har også blitt arrestert. Cun. Bildet viser at en cun opprinnelig ble beregnet som bredden av en tommel. Cun (kinesisk: 寸, pinyin: "cùn", Wade-Giles: "ts'un") eller sun (japansk), på norsk: "tommel") er et tradisjonelt kinesisk og japansk lengdemål. Opprinnelig var utgangspunktet en tommels bredde, men etterhvert ble den som en tommels lengde. Enheten er definert som 1/10 shaku; idag i Japan 3,03 cm, i Kina 3,33 cm. I tradisjonell kinesisk medisin benyttes den tradisjonelle beregningen av "cun", altså som en tommelbredde. Dette er relevalt innen akupunktur, som benytter "cun" sor å beregne stikkpunktene for nålene. En "cun" er da en relativ enhet, alt eller personens tommebredde der de to ytre knoklene møtes. Saga Oseberg. Saga Oseberg er en kopi i full skala av Osebergskipet fra Tønsberg i Vestfold, bygd 2011-2012 av Stiftelsen Nytt Osebergskip. Byggeplassen var utenfor Oseberg kulturhus i Tønsberg. Byggingen foregikk, så langt det var praktisk mulig, med de materialer og håndverksteknikker som ble brukt da originalskipet ble bygd i år 820. Byggingen av skipet er basert på de nyeste oppmålinger og tolkinger av originalskipet. Det nye Osebergskipet skal bidra til gjøre Vestfold til et nordisk sentrum for formidling av vikingtiden, og det skal brukes til forskning om vikingskipene. Stiftelsen Nytt Osebergskip er basert på økonomisk støtte fra en lang rekke myndigheter, institusjoner, firmaer og privatpersoner. Faglig bygger man blant annet på den erfaring Vikingskipsmuseet i Roskilde har fått ved bygging og forvaltning av flere kopier av vikingskip. Kjølen ble strukket i 2011, og er hugget av et 150 år gammelt eiketre som ble felt på Jarlsberg hovedgård i 2010. Bordgangene ble hugd av eikestokker fra Danmark. Seilet på 90 kvadratmeter ble vevd i Tønsberg av ull fra utgangarsau fra Vestfold. Et spesielt trekk ved vikingskipene er at bandene (spantene) ikke er spikret fast, men er surret fast til bordgangene med lærreip i gjennomhullede klamper. Lærreipene lages av hvalbarder. Bandene lages av sjølvokst kroktømmer. Kopien av Osebergskipet ble sjøsatt 20. juni 2012, og døpt «Saga Oseberg». Kong Harald og dronning Sonja var til stede ved sjøsettingen. Liste over forbundspresidenter (Sveits). Listen over forbundspresidenter i Sveits (1848-d.d.) omfatter presiderende medlemmer av det Forbundsrådet, Sveits' regjering på sju medlemmer. Valgt av den føderale forsamling skjer for ett år. Forbundspresidenten leder møtene i Forbundsrådet og tar seg av representasjonsplikter. Den som innehar posisjonen som forbundspresident er "primus inter pares". Han eller hun har ingen myndighet over de andre rådsmedlemmene og fortsetter å lede et departement (se Forbundspresidenter for detaljer). Tradisjonelt roterer ansvaret blant medlemmene etter senioritet og forrige årets visepresident rykker opp som president. Se liste over medlemmer av det sveitsiske forbundsrådet for alle sju. Flyktningerennet. Flyktningerennet (svensk: "Flyktingloppet") er et 44 kilometer langt internasjonalt, årlig turrenn på ski som går fra Nordli i Lierne kommune i Nord-Trøndelag til Gäddede i Strömsund kommune i Sverige. Det har blitt arrangert siden 1950 av Lierne IL og Gäddede SK. Rennet går til minne om dem som måtte flykte fra Norge til Sverige under 2. verdenskrig, og store deler av løypa går langs traseen som ble brukt av flyktningene. I tillegg til rennet på 44 kilometer på søndag arrangeres det også et renn på 15 kilometer på lørdag langs den siste delen av løypa. Det har vært kvinneklasse i Flyktningerennet siden 1964, da bare på 15 kilometer. Siden 1993 har både mennenes og kvinnenes seniorklasse vært på 44 kilometer. I 2011 deltok til sammen (lørdag og søndag) ca. 2200 langrennsløpere i Flyktningerennet. Den lange løypa starter på Stortangjorda i Sandvika i Nordli og går via Kvelifjellet, Kvemoen, grenserøysa ved Kvesjøen, og Muruhatten til Gäddede. Den korte løypa starter på Grenserøysmyra ved Kvesjøen og går i samme trasé som den lange løypa, hovedsakelig på svensk side, til Gäddede. Høyeste punkt på den lange løypa er 635 moh. på Kvelifjellet, på den korte løypa er høyeste punkt i overkant av 550 moh. på Muruhatten. Flyktningerennet har blitt avlyst kun én gang – i 1982, da ankomstveien til Lierne ble overflommet av isblokker i Sanddøldalen. Pseudotropheus. "Pseudotropheus" er en gruppe ciklider som er endemiske til Malawisjøen. Artene i gruppen er munnrugere. FIFF. FIFF (akronym for "fag, individ og fellesskap i fokus") er et nettbasert dokumentasjonssystem pedagogisk laget for læring og kvalitetssikring. Systemet er tilrettelagt først og fremst for behovene i fag- og yrkesopplæringen. FIFF brukes av skoler, bedrifter, opplæringskontorer og høgskoler. FIFF ble etablert i 2004 sammen med en doktorgradsstudie i yrkespedagogikk av Grete Haaland Sund. Hun påpekte i sin studie som hun forsvarte i 2005, et behov for et nettbasert system tilpasset yrkesopplæringens behov med tanke på visuell dokumentasjon, erfaringsdeling og, kvalitetssikring av opplæring, samt livslang læring. VOX støttet idèen og bidro til utviklingen av læringskonseptet FIFF. Jonas Furrer. Jonas Furrer (født 3. mars 1805, død 25. juli 1861) var en sveitsisk politiker og medlem av det sveitsiske forbundsrådet (1848–1861). Han var tilknyttet Freisinnig-demokratische Partei der Schweiz. Furrer ble valg inn i forbundsrådet den 16. november 1848 som en av rådets syv første medlemmer. Furrer var også den første forbundspresident fra 21. november 1848 til 31. desember 1849, og senere igjen i 1852, 1855 and 1858. Furrer hadde tidligere vært Tagsatzungspresident fra 2. april 1845 til 31. desember 1845. Furrer døde i tjeneste den 25. juli 1861. Fag- og yrkesopplæring. Lærling og læremester innen bakerfaget Fag- og yrkesopplæring er videregående opplæring i skole og bedrift som leder fram til fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse. King's College (London). King's College London er et universitet i London, England. Det ble etablert i 1829. Det er rangert som nr. 22 i verden av QS ratings og er spesielt sterkt innenfor medisinsk forskning. Fritz Lindström. Fritz Lindström (født 5. juli 1874 i Stockholm, død 4. januar 1962 i Arvika) var en svensk kunstner (landskapsmaler og portrettmaler). Han flyttet til Arvika 17. mai 1903. Han var en del av kunstnersamfunnet som er omtalt som Rackengruppen. Hans mest berømte verk, «Elden», ble malt i 1905. Interessen for Lindströms landskapsmalerier tok seg opp da sjefen for Nationalmuseum kom innom Arvika for å innvie en utstilling og fikk øye på Fritz Lindströms landskapsbilder. Da Fritz Lindström gikk bort i 1962, var han den siste gjenværende av malerne som ble regnet som medlemmer av Rackengruppen. Christian Eriksson. Christian Eriksson, foto fra 1904. Christian Eriksson (født 30. juni 1858 i Taserud, Arvika, død 6. november 1935 i Stockholm) var en svensk kunstner og skulptør. Christian Eriksson var bror til møbelsnekkeren Elis Eriksson, far til skulptøren Liss Eriksson og onkel til kunstneren Elis Eriksson. Han var gift 1894-1911 med Jeanne de Tramcourt. Christian Eriksson studerte ved Tekniska skolan, arbeidet som møbelarkitekt og modellør i Hamburg, og reiste siden til Paris, der han studerte under Falquiére. I 1888 fikk han medalje og stipend for et av hans første verk, "Martyren". Året etter utførte han bronsevalsen "Tjusning", og i 1890 vasen "Blindbock". Erikssons arbeider utmerker seg med sin friskhet, originalitet og ofte innslag av humor. Christian Eriksson ligger begravet ved Mikaelikyrkan i Arvika. Alfred Ekstam. Alfred Ekstam (født "Alfred Johannesson" 12. august 1878 i Gylterud, Mangskog, Värmland, død 26. mai 1935 i Mangskog) var en svensk kunstner. Han arbeidet som yrkesmaler frem til 1898, da han de to påfølgende årene studerte ved Tekniska skolan i Stockholm. I løpet av oppholdet i Stockholm byttet han etternavn. Ekstam tilhørte kunstsammenslutningen "De Frie". Han var først og fremst aktiv som landskapsmaler, men malte også portretter. Han er representert ved Värmlands museum i Karlstad med to selvportretter i olje samt et pastellportrett av Gustaf Fröding og noen tegninger. Ekstam inngikk i Rackengruppen. Han døde i 1935, på vei til Edane på sykkel for å besøke en utstilling i Karlstad. Honky Cat. «Honky Cat» er en sang fra Elton Johns album "Honky Chateau" (1972). Sangen ble skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Informasjon. Spilt uten gitar med Davey Johnstone spiller banjo i stedet, «Honky Cat» er essensielt om illusjon skapt av bylivet. Sangen er dominert av piano, men har den mest omfattende blåserrekke på noen sang tid til å gi ytterligere rytme elementer. «Honky Cat» nådde Top 10 på Billboard da utgitt som en single, men bare nådde nummer 31 i Storbritannia. Sangen nådde nummer åtte på de amerikanske hitlistene, akkurat som Elton John lansert en amerikansk turne, i september 1972. Albumtittelen "Honky Chateau" er en referanse til hvor hele posten ble laget, på rundt 30 miles utenfor Paris. Confide in Me (album). "Confide in Me" er et samlealbum av den australske sangeren Kylie Minogue utgitt av Deconstruction Records i 2002. Albumet inneholder seks sanger fra "Kylie Minogue" (1994) og alle unntatt «Breathe» fra "Impossible Princess" (1997). Lusty Beg Island. Lusty Beg Island (fra irsk "Loiste Beag") er ei øy i den ytre Lough Erne i Fermanagh, Nord-Irland. Tidlig på 1900-tallet eide Lady Hunt fra Alberta i Canada Lustymore Island og Lusty Beg Island, men da huset hennes på Lustymore Island brant ned ved et uhell, flyttet hun til Tyskland. På 1950-tallet kjøpte kaptein Kosh fra den britiske hæren Lusty Beg Island og bygde sin første utleiehytte her. På 1960-tallet ble øya solgt til Bill og Ann O'Hara, som utviklet den videre som turiststed. Lustymore Island. Lustymore Island (fra irsk: "Loiste Mór") er ei øy i den nedre Lough Erne i Fermanagh, Nord-Irland. På den nærliggende Boa Island ligger gravplassen Caldragh, som har en utskåret Janus-lignende figur. En annen figur ble ført til Caldragh i 1939 fra Lustymore Island. Tidlig på 1900-tallet eide Lady Hunt fra Alberta i Canada Lusty Beg Island og Lustymore Island. Da hennes hus, "Glenvar House", som lå på Lustymore Island, brant ned ved et uhell, flyttet hun til Tyskland. Olaf Messel. Olaf Theodor Messel (født 1935 i Oslo, død 29. november 2011) var en norsk politiker for Demokratene, der han en periode var nestleder under partileder Vidar Kleppe. Han var en av stifterne av partiet. Under partiets sentralstyremøte 28. juni 2009 ble Messel valgt som leder for den nye senioravdelingen i partiet. Tidligere. Messel var medlem av Fremskrittspartiet og gruppeleder i Kristiansand bystyre, men måtte gå ettersom hans meninger ikke var forenelige med partiets. Den 21. januar 2001 kunne man lese i "Fædrelandsvennen" at Messel hadde fått et døgns frist på å forklare seg for partiet. Denne uttalelsen kom fra generalsekretær i Frp, Geir Mo. Mannbjørn. Mannbjørn, sjeldnere også kalt hambjørn og varbjørn ("verr" betød «mann» på norrønt), var ifølge gammel norsk og nordeuropeisk folketro en person, nesten alltid en mann, som var, eller kunne bli, omskapt til en bjørn. En mannbjørn var en såkalt hamløper, det vil si et menneske som frivillig eller ufrivillig skiftet til dyreham, på samme måte som en varulv. Flere naturmystiske sagn forteller om hvordan mannbjørner overtok rovdyrets naturlige villskap og blodtørst, men også dets mot og list, for å skade mennesker og husdyr, ofte med stor råskap. Forestillinger i folketroen. Forestillingene og fortellingene om mannbjørner har variert gjennom historien og på ulike steder. I noen jakttradisjoner var dette de verste slagbjørnene som bare kunne drepes med kuler av arvesølv. I Telemark kunne slike bjørner kalles «illgjerd-bjørnar». Selv om det også er noen få beretninger om kvinnelige varbjørner, ble mannbjørnene regnet som spesielt farlige for kvinner; flere historier handler om bjørner som tok livet av gravide, gjerne gifte kvinner og rev fostrene ut av mødrenes liv. Hvis barna var gutter kunne bjørnen ale dem opp slik at de selv kunne bli varbjørner. I enkelte av disse fortellingene er det mannbjørner som bare kan bli fri fra forbannelsen dersom de fostrer opp nettopp et guttebarn. Store, kraftige karer, i Telemark kalt «bjørnefantar», ble sagt å ha vokst opp hos slike bjørner. Mannbjørner kunne også være trollkyndige som selv kunne forvandle seg og innta en annen skikkelse, altså ikke bare forheksede ofre. Varbjørner kunne dessuten være menneskesjeler, for eksempel tilbakevendte døde personer, som manglet en egen kropp og måtte velge en fra et dyr. Liknende bjørneskikkelser. Ifølge Snorre hadde Harald Hårfagre rasende "berserker" («bjørneskjorter») og "ulfheðnar" («menn med kapper eller trøyer av ulveskinn») som elitesoldater i hæren sin. Hvorvidt slike drakter skulle gi krigerne kamplyst og krefter som rovdyr i sin ekstatiske «berserkergang», eller skremme fienden, er ikke klart. Noen har også tolket ordet "berserk" som «bar serk», altså «i bare skjorta», det vil si lett kledt, uten tung krigerdrakt, og sagt at begrepene er blandet sammen. Berserkerne har derfor trolig ikke vært uttrykk for en tro på krigerske mannbjørner og varulver. Samtidig har det vært en bjørnekult hos samer og andre, uten belegg for påvirkning til norrøn mytologi. Forestillinger om bjørnens kraft og en viss «bjørnedyrkelse» har trolig likevel vært utbredt. Bruken av mannsnavnet Bjørn kan være uttrykk for det. I eventyret "Snøhvit og Rosenrød" ("Schneeweisschen und Rosenrot"), som de tyske brødrene Grimm publiserte første gang i 1827, er det en snill bjørn som blir venner med to unge søstre. Dyret viser seg til sist å være en prins som er blitt omskapt av en ond dverg som har stjålet gullet hans og også plaget søstrene. I gresk mytologi ble den vakre kongsdatteren Kallisto lurt og voldtatt av gudekongen Zevs. Da det ble oppdaget at hun var med barn, omskapte gudinnen Hera, Zevs' make, henne til en bjørn som fødte sønnen Arcas. Seinere ble hun et stjernebilde. Daniel Kildal. Peter Daniel Baade Wind Kildal (født 4. oktober 1816 i Borgund, død 16. mars 1881 i Kristiania) var en norsk jurist, embetsmann og stortingrepresentant. Han var stortingspresident 1871-73, sammen med Johan Sverdrup. Kildal var fødd på Sørnes i Borgund, i dagens Ålesund, der faren var sorenskriver. Han ble student ved Christiania skole i 1834 og cand. jur. i 1839. 1840 kopist i revisjonsdepartementet, 1843 advokatfullmektig, 1845 overrettsprokurator, 1848 høyesterettsadvokat. Han drev advokatforretning i hovedstaden og deltok i flere av broren Peters industriprosjekt. Kildal representerte valgkretsen "Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger" på Stortinget 1857 og på ekstrastortinget 1858, 1862-63 og ekstrastortinget 1864, 1865-66, 1868-69 og 1871-73. Han knyttet seg til «sakførerpartiet». Han var i 1857 formann i justiskomite nr 2, i 1858 i statslånkomiteen. I 1862-63 og 1864 var han egentlig varamann, men møtte og var visepresident i Odelstinget, formann i justiskomite nr 2 både 62-64 og 1865-66. President i Odelstinget 1865-66 og 1868-69. Han var medlem av jernbanekomiteen 1868-69 og 1871-73. 1871-73 var han president i Stortinget. Han var samtidig formann i budsjettkomiteen og medlem av valgkomiteen og fullmaktskomiteen. Han ble oppnevnt til riksrevisor i 1851, og var formann i riksrevisjonen fra 1854 til sin død. Kildal var medlem Oslo bystyre 1851-72, medlem av jurykommisjonen av 1854 og av ein kongelig kommisjon 1858 om den militære straffeloven. Han var bror av sorenskriveren og stortingsmannen Mikael Kildal og industribyggeren Peter Wessel Wind Kildal, og farbror til riksrevisor og statsråd Birger Kildal. Sang om Kongeinntoget i Kristiania den 25. November 1905. «"Sang om Kongeinntoget i Kristiania den 25. November 1905"» er et skillingstrykk. Da kongefamilien steg i land i Kristiania den 25. november 1905, var det en stor begivenhet, og folk møtte opp, selv om det var tåke og snøkav. Det ble skrevet mange viser om denne historiske dagen. Denne er fra et skillingstrykk som var til salgs for 10 øre i «Bogvennen», Universitetsgaten 20. Melodien er av den danske komponisten Hornemann (1809–1870), og ble egentlig skrevet til visa «Den tapre landsoldtat». Teksten. 1.Fra fjell og dal og strand man møtte alle mann, man ville rope hura når vår Konge kom i land. Man kom i fra nord og sør og var i godt humør, man ville hilse landets drott som det seg hør og bør. Og pengene, som før ei fra lommen ville frem de rullet nu så lystelig, hva brød man seg om dem. Man ofrede gjerne alt når fest og prakt det gjaldt. 2.Og iver ble der lagt på byens pynt og prakt, til kongens ære den ble kledt i broket farvedrakt. Og mange iblant dem som bor i fattigt hjem ble glad npr far som gikk der taus, tok øks og hammer frem. Når hele byen jubler og stråler sin fest kan alle være med og by velkommen til vår gjest. For konge og for land vi roper alle mann 3.Så randt den store dag for gamle Norges sag fra hus og hytte vaiede det frie norske flagg. Og rundt på hver en plett sto folkemassen tett, de ventede i timesvis, skjønt været det var slett. Vår danske stemmer sterke, da de jublet sitt hurra, vår konge skal få merke vår er sterkere enda. Fra staute nordmenns bryst det lød med liv og lyst 4.Men gjennom larm og sus og tusen stemmers brus der trengte seg et veldig drønn fra gamle Akershus. Da tåken seilte vekk fra stolte Heimdals dekk, man skimtet Norges konge stå der, ung og sterk og kjekk. Et rungende Velkommen gjennom tåkeluften fór, der roptes og der viftes til ham som sto ombord. Så hjertevarm den lød den hilsen man ham bød 5.Det var en høytidsstund og taus ble hver en munn da Kongen med sin Dronning satte fot på Norges grund. Men jubelen på ny seg hevet høyt mot sky da Skougaard bød velkommen til vår kjære, gamle by. Og skipenes kanoner de sendte skarpe smell og folkets hjerter samlet seg i bønn for kongens hell. Fra ærlig hjertes trang det lød med malmfull klang 6.Så kjørte de da frem til slott og fremtidshjem, mens kirkeklokkers skjønne lyd til velkomst hilste dem. Men skjønnest syn de så da tusener av små, vinkede med sine flagg, som æresvakt at stå. Mens tårer sto i øyet på Dronningen og på Drot, Prins Olav lo fornøyet og likte seg så godt. 7.Så Signe Gud vår Drot skjenk glede i hans slott, gi kraft og mot så trygt han går den vei han har betrådt. For fremmed fiendemakt vårt land i fare brakt da står om Haakon Throne hver en nordmann trofast vakt. Da skal den aldri slukne din lykkes milde sol, nei den skal stråle klart og varmt på Norges kongestol. Won Gyun. Won Gyun (hangul: 원균, hanja: 元均, født 5. januar 1540 ved Pyeongtaek, død 19. juni 1597 ved Chilcheollyang nær Geoje) var en koreansk general og admiral i Kongedømmet Joseon. Han er kjent for sine seire over den japanske marinen under Imjinkrigen. Han ble drept av en kule fra et japansk skip under slaget ved Chilcheonyangstredet. Han er også kjent under navnet Pyungjoong (평중). Bredvid sin häst i gränden. «"Bredvid sin häst i gränden"» er et skillingstrykk med tekst av Carl Boberg, en forfatter og predikant. Han skrev diktet etter at han hadde lest en avisartikkel om den tragiske hendelsen. Diktet sto første gang på trykk i tidsskriftet «Sanningsvittnet» 29. mai 1890, under tittelen «Stadsresan». To år senere var den med i diktsamlingen «I moll och dur». Diktet ble raskt kjent, og sunget til flere melodier, den mest kjente av Adolf Edgren. Han var organist i Stockholm, og dro senere til Amerika. Melodien er originalt komponert til teksten «O, vilken fröjd och lycka», som han trykte i heftet «Gitarristen» i 1892. Teksten. 1.Bredvid sin häst i gränden en gosse syntes stå, han strök sin vän på länden de fröso båda två, ty dagens gyllne pilar ej värmde luften mer med kvällens kalla ilar ett snöslaks tyss föll ner. 2.Med lass de kommit redan på morgonen till stan, nu båda stått altsedan på öppna vedgårdsplan. Ty hästens grymme herre som just var gossens far till krogen gått dess värre och dröjde ännu kvar. 3.De sågo på varandra det var som hästen sagt du som är fri må vandra och se, vad som har bragt vår herre att förgäta att vi stå båda här, och intet ha att äta fast hungern oss förtär. 4.Och gossen lydde trogen den stumme vännens blick, och bävande till krogen att söka far han gick. Förskracket han syntes glänta i dörren: Kom nu far ty hemma de oss vänta och skummet på oss tar. 5.Stäng dörren pojke genast, tjöt faren rusig nu, jag rår mig själv allenast se efter hästen du. Jag svarar själv för risken och Golte skall nog få, traktering utav pisken så det skall undan gå. 6.Med sorg i sena stunden gick gossen åter ned till hästen som sto bunden och frös och svalt och led. Till skarpa nordanbyar sprang vinden hastigt om och snön ur himlens skyar i stora massor kom. 7.Ännu en gång till krogen gick gossen: Kom nu far ty annars genom skogen sig hästen aldrig tar. Han fryser så han skakar och utan hö han står, och hemma mamma vakar och undrar hur det går. 8.Följ gossen sade alla som sutto inne nu, vad, lyster ni befalla tyst bonde vad vill du. Du är ju överlastad men snart tog grälet slut och gossens far blev kastad bland gatens drivor ut. 9.Fast gossen honom hjälpte på benen, strax framåt på nytt den druckne stjälpte det var en sorlig stråt. Det kan förstås för resten hur gången tog sig ut, til gennomfrusna hästen de kommo dock till slut. 10.Nu värmes djurets leder när drinkarn tömmen fick, ty under slag og eder det ut på vägen gick. Snart pinglet utav klockan som under bringen satt förtonande i tjockan ut i den kulna natt. 11.Men snön i drivor yrde och kölden grep var lem man vet ej hur de styrde de kommo aldrig hem. Man tror att fadern stjälpte av schäsen när han son ur drivan honom hjälpte gick hästen därifrån. 12.Alltnog när åter dagen sin gruning syntes strö, då gingo hela lagen att söka lik i snö. Men först när stjärneblossen om kvällen tänt sin brand de funno liken: gossen höll troget faderens hand. 13.Och längre inn i skogen den stackars hästen stod, i selen ännu trogen med kallt och isat blod. Hans stela ögon lyste så skarpt i månens sken att starka karlar ryste i både märg och ben. 14.Det var som hämden tände sin eld i dessa klod Förbannad vare krogen som åstadkommer slikt, allt var så tyst i skogen och hemskt och vålnadslikt. Ingesund. Ingesund er et sted i utkanten av Arvika i Värmland, der det har vært skolevirksomhet siden 1926. Ingesund ligger et par kilometer sør for Arvikas bykjerne, på den østlige av de to halvøyene i innsjøen Glafsfjorden som danner det sundet som avgrenser Kyrkviken fra resten av innsjøen. Området og halvøya heter Östra Sund. Plassen er oppkalt etter et bolighus som ble kalt Ingesund av den siste private eieren, som hadde en kone som het Ingeborg. Bygningen ble i 1926 kjøpt av "Västra Värmlands folkhögskola", som noe senere tok navnet Ingesunds folkhögskola. Folkehøyskolen hadde en sidevirksomhet, "Folkliga musikskolan", som senere fikk egne bygg vest for folkehøgskolen og som etter hvert ble til Musikhögskolan Ingesund. Begge Ingesund-skolene har internater der i underkant av hundre av studentene bor under skoleåret. Skoleområdet grenser til den sørligste delen av Arvika og har bussforbindelse med sentrum. Ueli. Ueli er et sveitsisk mannsnavn dannet som en kjæleform av "Ulrich", som har opprinnelse i høytyske "ôd", «odel, arv», og "rich", «mektig». "Hansueli" og "Hans-Ueli" sammensatte former av navnet. Utbredelse. Navnet "Ueli" er hovedsakelig brukt i Sveits. Det er lite utbredt i andre land. I Tyskland brukes hovedsakelig "Uli" som kjæleform for "Ulrich", mens "Ueli" er svært lite brukt. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Carl Hjalmby. Carl Hjalmby (født 9. desember 1934, død 27. september 1994) var en norsk visesanger og komponist ofte omtalt som «den syngende uteligger» og «gatens dikter». Han levde et omflakkende liv og fungerte ofte som gatesanger. Han fikk platekontrakt først da han var over førti og gav ut en rekke kassetter og LP-plater på sytti- og åttitallet. NRK laget også et tv-program om ham, «Jeg håper å skape forståelse for gutta på livet», sendt søndag 20. mai 1979. Jeanne de Tramcourt. Jeanne Leocadie de Tramcourt (født 9. desember 1875 i Tracy sur Loire, Frankrike, død 2. januar 1952 i Stjärnhov, Södermanlands län (i en bilulykke). Hun var samboer med prins Wilhelm fra 1914 til 1952. Fra 1894 til 1911 var hun gift med den svenske skulptøren Christian Eriksson og var i denne perioden et kjent navn innen Sveriges kunstnerkretser. Fra 1914 og frem til sin død hadde hun et forhold til prins Wilhelm; de ble samboere på slottet Stenhammar i Flen, og fra 1932 ble hun kalt for «vertinne» på Stenhammar. Samboerforhold var meget uvanlige på denne tiden, og kunne ikke offisielt forekomme blant de kongelige. Tramcourt var aldri synlig i offentlige sammenhenger. Byfjellene (Bergen). Byfjellene i Bergen omfatter mer enn De syv fjell. Byfjellene er delt i et sammenhengende fjellplatå like øst for sentrum og et tre-delt vest for sentrum. Storsåta, Ulskebjørnen, Kvitebjørnen, Sandviksfjellet, Fløyen, Rundemanen, Vardegga, Borga, Vidden, Ulriken og Nattlandsfjellet ligger alle på samme platå øst for Bergen. Her er utallige turmuligheter fra de ulike bydelene. Vest for sentrum ligger Løvstakken med Damsgårdsfjellet midt i mellom dette og Lyderhorn. Her er gode turmuligheter og storslagen utsikt. Utvidet begrep "Byfjellene" tar også med seg Gullfjellsplatået aller lengst øst i Bergen, Fanafjellet i Bergen sør, og Kolbeinsvarden på Askøy nord for Bergen. Jarmers Plads (København). Ruinen etter Jarmes tårn midt på Jarmes Plads Jarmers Plads er en plass i København hvor Nørre Voldgade munner ut i H.C. Andersens Boulevard. Plassen ble navngitt i 1917 etter ruinen av Jarmers Tårn, som ble gravet ut i 1885 ved Helmers Bastion (tidligere Hjelmer- og Helmerskanse, forvanskninger av Jarmer). Tårnet var blitt oppkalt etter den vendiske fyrste Jaromar II av Rügen, som i 1259 angrep København og gjennombrøt festningen nettopp her. Larsbjørnsstræde (København). Larsbjørnsstræde er en gate i Indre By i København. Gaten går fra Vestergade krysser Studiestræde og munner ut i Sankt Peders Stræde hvor den fortsetter som Teglgårdstræde. Larsbjørnsstræde er et av byens eldste stræder og de første opptegnelser om registrerte beboere stammer fra 1377. Gaten er særlig kjent for at tyven Niels Heidenreich omsmeltet gullhornene i sitt hjem i Larsbjørnsstræde. Det er flere fredede hus i gaten. Nummer 5, som er et forhus med to sidehus er fra 1797–1798 og ble oppført ved tømrermester Johan Christopher Wahl.Mellomhuset med sidehus er fra slutten av 1800-tallet. Larsbjørnsstræde 6 ble oppført i 1798 ved Lauritz Laurberg Thrane etter tegninger av Philip de Lange. De står også bak nummer 8 fra året før. Også husene i nummer 7, 11, 13, 14, 16-19, 21, 23 og 25 er fredet. Nørregade (København). Nørregade er en gate i Indre By i København. Gaten går fra Gammeltorv til Nørre Voldgade. I Nørregade ligger flere kjente bygninger blant annet Bispegården i nr.11, Københavns domkirke i nr.8 og Københavns Universitet. Tang Xianzu. Tang Xianzu (forenklet kinesisk: 汤显祖; tradisjonell kinesisk: 汤显祖; pinyin: "Tang Xiǎnzǔ", Wade-Giles: "T'ang Hsientsu", født 24. september 1550 i Linchuan i provinsen Jiangxi i Kina, død 29. juli 1616) var en kinesisk dramatiker under Ming-dynastiet. Tangs karriere som embedsmann besto hovedsakelig av lavere stillinger. Med hell deltok han i provinsielle eksamen i en alder av 21 år og i den keiserlige eksamen i en alder av 34 år. Han innehadde blant annet stillinger i Nanjing, Zhejiang og Guangdong. Han pensjonerte seg i 1598 og returnerte til hjembyen, der han fokuserte på å skrive. Hans viktigste verk er "Peonpaviljongen" ("Mǔdān Tíng"). Kristoff Nasilowski. Kristoff Nasilowski (født 29. mai 1956 i Polen) er en polsk-norsk billedhugger, tegner, medaljør, designer og pedagog. Nasilowski er Cand. mag. med Master of Arts i kunst og kunsthistorie fra kunstakademiet i Warszawa, Skulpturfakultet. Diplomeksamen med utmerkelse i 1981. Han arbeider som førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Nasilowski har hatt en rekke utstillinger og har hatt flere offentlige utsmykkingsoppdrag. Banker i Sveits. Bankene i Sveits er blant de viktigste i verden. Deres omdømme er basert på den politiske og økonomiske stabiliteten i Sveits og hovedaktiviteten, kapitalforvaltning, kjennetegnet av relativt konservative og bærekraftige investeringer. Kritikere anklager bankene i Sveits, for å benytte den sveitsiske banktaushetsplikten til pengevasking og skatteunndragelse. For å motvirke dette dårlige rykte, har Sveits vedtatt en anti-hvitvasking lov i 1998. Tilbake i 1991 bestemte den Sveitsiske bankkomisjonen, "Eidgenössische Bankenkommission" at bankene måtte identifisere den reelle eieren av kontoen for både nyåpnete og bestående konti. Finanssektoren (inkludert forsikringer) står for cirka 11% av landets verdiskaping av 59,1 milliarder sveitsiske franc (CHF), derav står bankene for 35,9 milliarder. Dette utgjør cirka 6,7% av bruttonasjonalproduktet. Næringen sysselsetter omtrent 135.000 personer. Formuene som forvaltes i Sveits i 2009 beløper seg på cirka 5600 milliarder CHF, hvorav 3000 milliarder CHF, omlag 54 prosent, kommer fra utenlandske kunder. De største bankene i Sveits. Tabellen viser de største bankene i Sveits i slutten av 2008. I tillegg til de åtte største bankene etter forvaltningskapital, inneholder tabellen også banker som er blant de største åtte målt etter forvaltede formuer, egenkapital eller antall ansatte. 1 alle tall for 2008 for konsernen, inkludert datterselskaper 2 Privatbanker offentligjør aldri sine tall, derfor er bilanssum, egenkapital og nettooverskudd ikke kjent 3 PostFinance gjelder ikke som bank og er bare oppgørt for sammenlingningens skyld. 1227 Geranium. 1227 Geranium er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 5. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Asteroiden har navnet fra storkenebbslekta, "Geranium". 1228 Scabiosa. 1228 Scabiosa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Liberatrix. Den ble oppdaget 5. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1229 Tilia. 1229 Tilia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 12309 Tommygrav. 12309 Tommygrav er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. februar 1992 av Spacewatch-prosjektet. Han er oppkalt etter den norske astronomen Tommy Grav. 1226 Golia. 1226 Golia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. april 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1230 Riceia. 1230 Riceia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1231 Auricula. 1231 Auricula er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1232 Cortusa. 1232 Cortusa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1233 Kobresia. 1233 Kobresia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1234 Elyna. 1234 Elyna er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1235 Schorria. 1235 Schorria er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 18. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1236 Thaïs. 1236 Thaïs er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. november 1931 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1237 Geneviève. 1237 Geneviève er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. desember 1931 av Guy Reiss ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1238 Predappia. 1238 Predappia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaget 4. februar 1932 av Luigi Volta ved Osservatorio Astronomico di Torino i Pino Torinese. 1239 Queteleta. 1239 Queteleta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. februar 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1240 Centenaria. 1240 Centenaria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. februar 1932 av Richard Reinhard Emil Schorr ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1241 Dysona. 1241 Dysona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. mars 1932 av Harry Edwin Wood ved Union Observatory i Johannesburg. 1242 Zambesia. 1242 Zambesia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. april 1932 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1243 Pamela. 1243 Pamela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mai 1932 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1244 Deira. 1244 Deira er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. mai 1932 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1245 Calvinia. 1245 Calvinia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 26. mai 1932 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1246 Chaka. 1246 Chaka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. juli 1932 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1247 Memoria. 1247 Memoria er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 30. august 1932 av Margueritte Laugier ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1248 Jugurtha. 1248 Jugurtha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. september 1932 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1249 Rutherfordia. 1249 Rutherfordia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. november 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1250 Galanthus. 1250 Galanthus er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. januar 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1251 Hedera. 1251 Hedera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. januar 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1252 Celestia. 1252 Celestia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. februar 1933 av Fred Lawrence Whipple ved Oak Ridge Observatory i Harvard i Massachusetts. 1253 Frisia. 1253 Frisia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1254 Erfordia. 1254 Erfordia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. mai 1932 av Juan Hartmann ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1255 Schilowa. 1255 Schilowa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. juli 1932 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1256 Normannia. 1256 Normannia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 8. august 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1257 Móra. 1257 Móra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. august 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1258 Sicilia. 1258 Sicilia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. august 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1259 Ógyalla. 1259 Ógyalla er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 29. januar 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1260 Walhalla. 1260 Walhalla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1261 Legia. 1261 Legia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 23. mars 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1262 Sniadeckia. 1262 Sniadeckia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. mars 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1263 Varsavia. 1263 Varsavia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. mars 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1264 Letaba. 1264 Letaba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. april 1933 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. Varg Veum – Bitre blomster (hørespill). "Varg Veum: Bitre blomster" er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Varg Veum, basert på Gunnar Staalesens bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 2003. Hørespillet er dessuten utgitt på CD av NRK Lydbokforlaget. Eksterne lenker. Bitre blomster 1265 Schweikarda. 1265 Schweikarda er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. oktober 1911 av Franz Kaiser ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1266 Tone. 1266 Tone er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 23. januar 1927 av Okuro Oikawa i Tokyo. 1267 Geertruida. 1267 Geertruida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. april 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1268 Libya. 1268 Libya er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 29. april 1930 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1269 Rollandia. 1269 Rollandia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 20. september 1930 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1270 Datura. 1270 Datura er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. desember 1930 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory, Williams Bay i Williams Bay. 1271 Isergina. 1271 Isergina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1931 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1272 Gefion. 1272 Gefion er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1273 Helma. 1273 Helma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. august 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1274 Delportia. 1274 Delportia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Amneris. Den ble oppdaget 28. november 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1275 Cimbria. 1275 Cimbria er en hovedbelteasteroide. Han går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia, men har ulike spektraleigenskapar og er sannsynlegvis ikkje ein medlem. Den ble oppdaget 30. november 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1276 Ucclia. 1276 Ucclia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. januar 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. Sjøhest (fabelvesen). Sjøhest, havhest eller hippokamp (gresk: ἱππόκαμπος, "hippokampos") er et fabelvesen kjent fra fønikisk, gresk og seinere også etruskisk mytologi, særlig som allegorisk figur i kunstverk. Fabeldyret blir framstilt med hode og forpart som en hest og bakpart som en fisk. Forbeina kan ha finner eller loffer og fiskehalen en krøll eller kveil midt på. Dyret kan også ha vinger. Sjøhester er kjent som symbol og dekorelement siden oldtida. Blant annet blir havgudene Nerevs, Poseidon eller Neptun ofte avbildet ridende på en sjøhest eller seilende i en båt trukket av en, to eller flere sjøhester. Også nereider, greske havnymfer, blir ofte framstilt liggende på sjøhester og tilsvarende fabeldyr. 1277 Dolores. 1277 Dolores er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. april 1933 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1278 Kenya. 1278 Kenya er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1933 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1279 Uganda. 1279 Uganda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1933 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1280 Baillauda. 1280 Baillauda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 18. august 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1281 Jeanne. 1281 Jeanne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. august 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1282 Utopia. 1282 Utopia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. august 1933 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1283 Komsomolia. 1283 Komsomolia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. september 1925 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitzkij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1284 Latvia. 1284 Latvia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaget 27. juli 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1285 Julietta. 1285 Julietta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. august 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1286 Banachiewicza. 1286 Banachiewicza er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 25. august 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1287 Lorcia. 1287 Lorcia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 25. august 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. Bai Zhijian. Bai Zhijian (kinesisk: 白志健; født i november 1948 i Wuhan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har siden juli 2002 vært leder for liaisonbyrået for regjeringen i Macao. Han var medlem av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite og av dets 17. sentralkomite. 1288 Santa. 1288 Santa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. august 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1289 Kutaïssi. 1289 Kutaïssi er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 19. august 1933 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1290 Albertine. 1290 Albertine er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. august 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1291 Phryne. 1291 Phryne er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 15. september 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1292 Luce. 1292 Luce er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. september 1933 av Fernand Rigaux ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1293 Sonja. 1293 Sonja er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 26. september 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1294 Antwerpia. 1294 Antwerpia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. oktober 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1295 Deflotte. 1295 Deflotte er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 25. november 1933 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1296 Andrée. 1296 Andrée er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. november 1933 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1297 Quadea. 1297 Quadea er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 7. januar 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1298 Nocturna. 1298 Nocturna er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nocturna. Den ble oppdaget 7. januar 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1299 Mertona. 1299 Mertona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. januar 1934 av Guy Reiss ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1300 Marcelle. 1300 Marcelle er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. februar 1934 av Guy Reiss ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1301 Yvonne. 1301 Yvonne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mars 1934 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1302 Werra. 1302 Werra er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 28. september 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1303 Luthera. 1303 Luthera er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 16. mars 1928 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1304 Arosa. 1304 Arosa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 21. mai 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1305 Pongola. 1305 Pongola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. juli 1928 av Harry Edwin Wood ved Union Observatory i Johannesburg. 1306 Scythia. 1306 Scythia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. juli 1930 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1307 Cimmeria. 1307 Cimmeria er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. oktober 1930 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1308 Halleria. 1308 Halleria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. mars 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1309 Hyperborea. 1309 Hyperborea er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 11. oktober 1931 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1310 Villigera. 1310 Villigera er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 28. februar 1932 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1311 Knopfia. 1311 Knopfia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. mars 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1312 Vassar. 1312 Vassar er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. juli 1933 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory, Williams Bay i Williams Bay. 1313 Berna. 1313 Berna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. august 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1314 Paula. 1314 Paula er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 16. september 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1315 Bronislawa. 1315 Bronislawa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 16. september 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1316 Kasan. 1316 Kasan er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 17. november 1933 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1317 Silvretta. 1317 Silvretta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. september 1935 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1318 Nerina. 1318 Nerina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. mars 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1319 Disa. 1319 Disa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. mars 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1320 Impala. 1320 Impala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. mai 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1321 Majuba. 1321 Majuba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mai 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1322 Coppernicus. 1322 Coppernicus er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1323 Tugela. 1323 Tugela er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 19. mai 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1324 Knysna. 1324 Knysna er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 15. juni 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1325 Inanda. 1325 Inanda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. juli 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1326 Losaka. 1326 Losaka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. juli 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. Varg Veum – Bukken til havresekken (hørespill). "Varg Veum: Bukken til havresekken " er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Varg Veum, basert på Gunnar Staalesens bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 2005. Hørespillet er dessuten utgitt på CD av NRK Lydbokforlaget. Eksterne lenker. Bukken til havresekken 1327 Namaqua. 1327 Namaqua er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Merxia. Den ble oppdaget 7. september 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1328 Devota. 1328 Devota er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 21. oktober 1925 av Benjamin Jekhowsky ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1329 Eliane. 1329 Eliane er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 23. mars 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1330 Spiridonia. 1330 Spiridonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. februar 1925 av Vladimir Aleksandrovitsj Albitzkij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1331 Solvejg. 1331 Solvejg er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. august 1933 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1332 Marconia. 1332 Marconia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. januar 1934 av Luigi Volta ved Osservatorio Astronomico di Torino i Pino Torinese. 1333 Cevenola. 1333 Cevenola er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 20. februar 1934 av Odette Bancilhon ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1334 Lundmarka. 1334 Lundmarka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. juli 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1335 Demoulina. 1335 Demoulina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 7. september 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1336 Zeelandia. 1336 Zeelandia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 9. september 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1338 Duponta. 1338 Duponta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. desember 1934 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1339 Désagneauxa. 1339 Désagneauxa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 4. desember 1934 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1340 Yvette. 1340 Yvette er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 27. desember 1934 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1341 Edmée. 1341 Edmée er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. januar 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1342 Brabantia. 1342 Brabantia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. februar 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1343 Nicole. 1343 Nicole er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. mars 1935 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1344 Caubeta. 1344 Caubeta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 1. april 1935 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Liu Jing (politiker). Liu Jing (kinesisk: 刘京; pinyin: "Líu Jīng", født desember 1944 i fylket Yu i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er nestssjef for Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina. Han er sentral i to av de organene som beskjeftiger seg med folk som anses å bedrive undergravende virksomhet. 1345 Potomac. 1345 Potomac er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 4. februar 1908 av Joel Hastings Metcalf ved Taunton, Massachusetts i Taunton. 1346 Gotha. 1346 Gotha er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 5. februar 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1347 Patria. 1347 Patria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. november 1931 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1348 Michel. 1348 Michel er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. mars 1933 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1349 Bechuana. 1349 Bechuana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. juni 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1350 Rosselia. 1350 Rosselia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 3. oktober 1934 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. Spanstind Rundt. Spanstind Rundt er et 21 km langt skirenn som går på Skjærtorsdag hvert år i Lavangen kommune i Troms fylke. Rennet gikk for første gang i 1984. Spanstind Rundt er en del av Lavangen Idrettsforening. Dette første rennet i 1984, skulle være som et jubileumsrenn, fordi Lavangen IF var 25 år dette året. Rennet ble en suksess med 102 startende. Siden har det bare øket på med deltakere for hvert år, med en foreløpig rekord i 2010 med hele 446 deltakere. Varg Veum – Dødens drabanter (hørespill). "Varg Veum: Dødens drabanter " er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Varg Veum, basert på Gunnar Staalesens bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 2009. Hørespillet er dessuten utgitt på CD av NRK Lydbokforlaget. Eksterne lenker. Dødens drabanter Wei Liqun. Wei Liqun (tradisjonell kinesisk: 魏禮群, forenklet kinesisk: 魏礼群, pinyin: "Wèi Lǐqún") er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har vært direftør for Statsrådets forskningsbyrå og er nå (2011) nestleder for Kinas nasjonale administrasjonsskole. Ingelbrecht Knudssøn. Ingelbrecht Knudssøn eller Ingebrigt Knudssøn (født 14. desember 1776 på Byneset, død 21. mars 1826 i Strinda) var en norsk sorenskriver og stortingsrepresentant. Ingelbrecht Knudssøn var bondesønn fra gården Brensel på Byneset i Sør-Trøndelag. Seksten år gammal fikk han stilling hos tollkasserer Møller i Trondheim. Etter tre år der arbeidet han ett år hos Sorenskriveren i Strinda og Selbu, deretter sju år på rådstuen i Trondheim. I denne tiden studerte han på egen hånd, og i juni 1803 dro han til København. Her tok han på under ett år juridisk embetseksamen «med særdeles berømmelse». Fra 1804 arbeidet han først som amtsfullmektig i Sorø, deretter som advokatfullmektig i København og til sist prokurator. Han var sorenskriver i Øst- og Vestfinnmark 1810-15, sorenskriver i Romsdal og byfogd i Molde 1816-21 og fra 1821 var han sorenskriver i Strinda og Selbu. Knudssøn ble valgt inn på Stortinget i 1818 og 1821 som representant for valgkretsen "Kristiansund og Molde"; i 1824 representerte han Trondheim. I 1821 var han stortingspresident og odelstingspresident. I 1824 var han president i Odelstinget og visepresident i Stortinget. Han var da også formann i reglementkomiteen og i protokollkomiteen. Ved hans tidlige død ble det samlet inn 18 000 i Trondheim, til understøttelse for familien. En rest på 2 000 kr av dette ble i 1845 gitt til Universitetet i Oslo som et legat for trengende studenter. Ture Ander. Ture Henrik Ander (født [17. september] 1881 i Asker, Örebro län, død 1958 i Arvika) var en svensk kunstner, kjent som "blomstermålaren". Han utdannet seg først til maleryrket, studerte ved Tekniska skolan i Stockholm og deretter fra 1905 på Konstnärsförbundets skola. Her studerte han samtidig med blant andre Leander Engström, Isaac Grünewald og Einar Nerman. Han medvirket i De ungas utstilling i 1909. Han studerte videre i Paris 1911-1912 og ble påvirkt av blant andre Paul Cézanne. Han flyttet til Arvika i 1916, kom i kontakt med Rackengruppen og bosatte seg i Rackstad. Han spesialitet var fremfor alt stilleben med blomster. Kathryn M. Baker. Kathryn Moore Baker er en amerikansk forretningskvinne som har tatt en markert rolle i den europeiske investeringssektoren. Hun flyttet til Oslo i 1993 hvor hun jobbet for McKinsey & Company. I 1999 ble hun partner i eierskapsfondet Reiten & Co. For Reiten & Co sitter hun i styret til Ellipse-Klinikken (styreleder), Euroskilt (styreleder) og Factor Insurance Group. Hun har tidligere sittet i styret til SafeRoad (styreleder), EuroProcessing International (styreleder), Heimstaden (styreleder), NEAS, Moss Maritime and BW Gas ASA. Før hun flyttet til Norge jobbet Kathryn som finansanalyst i Morgan Stanley i New York og investorrelasjon i Noonan/Russo Communications i New York. Kathryn M. Baker er aktiv i foreningene for venturekapital og private equity i Europa. Hun har flere ganger vært i styret til Norsk Venturekapitalforening og ble den 19. juni 2010 valgt som styreleder. Hun sitter også i styret til The European Private Equity and Venture Capital Association (EVCA). Hun har også vært i styret til Svenska Riskkapitalföreningen (SVCA). Kathryn M. Baker har en bachelor grad i økonomi fra Wellesley College og en MBA fra Tuck School of Business at Dartmouth College. Red (maritim). Red fra tysk "Rhede", er en mer eller mindre åpen ankringsplass utenfor en havneby. Ofte i forbindelse med en elvemunning. Behovet var størst i seilskutetiden før 1900-tallet. Ved ugunstig vind kunne det være vanskelig å seile til kai, særlig når en også skulle overvinne elvestrøm i tillegg. Derfor kastet en anker på reden til vinden ble bedre eller en fikk assistanse til varping. Reden kunne også fungere som midlertidig opphold der det var lite kaiplass og ofte benyttet av marinefartøyer. Leander Engström. Per "Leander" Engström (født 1886 i Ytterhogdal, død 6. februar 1927) var en svensk maler. Maleriene hans hentet ofte motiver fra Norrland i form av fargesterke, ekspresjonistiske villmarksskildringer. Engström var elev ved Konstnärsförbundets målarskola 1907-1908 og studerte deretter 1909-1910 hos Henri Matisse i Paris. Han dannet kunstnergruppen "De unga" sammen med andre Matisse-elever og tillempet i likhet med sine kunstnervenner den franskinspirerte ekspresjonismen i malerier med svenske motiver. Ens tor del av live reiste Leander Engström omkring i de norrlandske fjelltraktene og malte. Et av favorittreisemålene var Abisko, der han også bygde seg et hus. Noen år på begynnelsen av 1920-tallet oppholdt han seg periodevis i Italia der han fikk fornyet inspirasjon og fant nye motiver. I begynnelsen fant Engström inspirasjon hos Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Paul Cézanne, senere også hos Matisse. Leander Engström giftet seg i 1913 med Maria Edlund. Deres tvillingsønner Kjell Leander Engström (1914–1979) og Tord Leander Engström (1914–1985) var også kunstnere. Anthony Payne. Anthony Payne (f. 2. august 1936) er en engelsk komponist. Han ble født i London, og ble interessert i å komponere musikk fra tidlig alder. Etter å ha studert på St Cuthbert's Society, Durham University, tilbrakte han en periode som freelance musikkviter. Siden midten av 1960-tallet, da han komponerte sine "Phoenix messen", har han mottatt bestillinger for nye verk fra flere viktige ensembler, inkludert English Chamber Orchestra og Nash Ensemble. Tre store orkesterverk: "The Spirit's Harvest" (1985), "Time's Arrow" (1990) og "Visions and Journeys" (2002), var alle uroppført av BBC Symphony Orchestra på The Proms i London. Han har også komponert en konsert for orkester (1974) og andre orkesterverker, samt kammeret, instrumental og korverk. Wen Tingyun. Wen Tingyun (tradisjonell kinesisk: 温庭筠; forenklet kinesisk: 温庭筠; pinyin: "Wen Tīngyūn", Wade-Giles: "Wen T'ing-yun") (812-870) var en viktig kinesisk tekstforfatter på slutten av Tang-dynastiet. Han het opprinnelig født som Wen Qi (tradisjonell kinesisk: 温歧; forenklet kinesisk: 温歧; pinyin: "Wen Qi"). Han ble født i Qin i provinsen Shanxi. Han bidrog til å etablere den stilen som kalles "Ci" i kinesisk poesi. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Yu Xuanji var blant hans tilhengere. Domesnäs. Domesnäs (latvisk "Kolkasrags", tysk "Bakenhof") ligger på nordspissen av Kurland i Latvia. Det var et viktig landemerke på den store skandinaviske handelsruta østover til Russland via elva Daugava (tyska "Düna"). Det for skipsfarten viktige Irbestredet – innseilingen til Riga – går mellom Domesnäs og øya Saaremaa i Estland. Hans-Erik Skjæggerud. Hans-Erik Skjæggerud (født 1973) er leder i YS-forbundet Parat. Han er utdannet cand.mag. fra Høgskolen i Bodø(1997). Skjæggerud ble konstituert som nestleder i Parat i mars 2007. Før dette(fra 2005) var han hovedtillitsvalgt for Parat sine medlemmer i Aetat og senere NAV(2006). Skjæggerud begynte sitt fagforeningsengasjement som lokal tillitsvalgt ved Aetat Bodø og leder av 2fo Ung. I 2005, i forbindelse med etableringen av Parat som var en sammenslåing av organisasjonene Flerfaglig fellesorganisasjon(2fo) og Privatansattes Fellesorganisasjon ble han valgt som leder av Parat Ung. I november 2008 ble Hans-Erik Skjæggerud valgt som leder av Parat. Guwen. Guwen (kinesisk: 古文, pinyin: "Gǔwén") er et kinesisk begrep for antikk skrivemåte. Det kan ha litt forskjellig betydning, men vanligvis sikter den til de antikke skriveformer som forefantes under Før-Qin-tiden. Det skjelnes vanligvis mellom fire former for slik "guwen"; orakelbeininnskrifter (jiaguwen), bronseinnskrifter (jinwen), stor seglskrift (zhouwen) og den skrift som ble benyttet under De stridende rikers tid. Espeland fangeleir. Espeland fangeleir er et krigsmuseum som ligger i Moldalia på Espeland, gnr. 289 i Arna i Bergen. Fangeleiren ble opprettet av tyskerene i 1943 og hadde plass for om lag 200 fanger, fordelt på 8 brakker. Leiren kom til erstatning for Ulven leir i Os, som Wehrmacht skulle overta. Fra først av var Espeland fangeleir tenkt som en ren transittleir for fanger som skulle sendest til Grini fangeleir, men mange ble sittende på Espeland til freden kom. Etter krigen ble fangeleiren brukt som leir for norske landssvikere og tyske krigsforbrytere. Den var i drift til 1952. Seinere har leirområdet vært disponert av bl.a. Sivilforsvaret. I dag er en del av denne leiren omgjort til krigsmuseum. Museer i Arna. Arna Brannstasjon/De brannhistoriske samlinger – Espeland fangeleir – Gamle Vossebanen – Ytre Arna Historielag museum – Ådnatun museum Jean de Muralt. Jean de Muralt (født i 1877, død i 1947) var en advokat fra Sveits. Muralt studerte rettsvitenskap ved universitetene i Berlin, München og Zürich. Fra 1903 til 1907 arbeidet han som en statsadvokat, og mellom 1908 og 1932 jobbet han i det sveitsiske militæret som et artilleri-offiser. I 1913 ble Murault forfremmet og begynte som personell-offiser og i 1926 ble han forfremmet til oberst. I 1938 ble Muralt valgt til president i den sveitsiske avdelingen for Røde Kors og han beholdt dette posisjonen frem til 1946. Under den andre verdenskrig var Muralt for en kortere periode i 1940 og 1941 den sveitsiske kommissæren for internering og sykehusinnleggelse. Muralt var leder for Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen fra 1944 til 1945. Muralt ble dermed dette forbundets første ikke-amerikanske styreleder siden siden grunnleggelsen av denne organisasjonen i 1919. Yu Xuanji. Yu Xuanji (forenklet kinesisk: 鱼玄机; tradisjonell kinesisk: 鱼玄机; pinyin: "Yu Xuánjī"; Wade-Giles: "Yu Hsuan-chi"; født ca. 844, død 869, eller, ifølge en annen kilde, 871) var en kinesisk poet fra det sene Tang-dynastiet. Lite pålitelig informasjon fins om det relativt korte livet til Yu Xuanji. Hun kom fra Chang'an, rikets hovedstad på den tiden. Yu ble gift som en konkubine til en embedsmann ved navn Li Yi da hun var 16 år gammel, og etter at de skilte seg tre år senere ble hun en kurtisane og en daoistisk nonne. Hun døde tidlig, i en alder av 26-28 år. Et kinesisk verk gir en rekke lite flatterende inntrykk av hennes liv: Hun skal ha hatt en affære med Wen Tingyun, levde et skandaløst og promiskuøst liv, og ble henrettet for å slå sin kammerpike i hjel. 4. etappe av Giro d'Italia 2011. 4. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 10. mai 2011 og gikk mellom Quarto dei Mille og Livorno. Etter den tragiske ulykken på den foregående etappen der Wouter Weylandt omkom etter et fall i utforkjøringen fra Passo del Bocco ble det bestemt at denne etappen skulle bli nøytralisert i respekt for Weylandts minne. Det vil si at det ikke ville bli gitt ut spurt- og klatrepoeng underveis på etappen og det ville ikke bli kåret en etappevinner. For å sørge for at etappen holdt tidsskjema ble feltet enige om at hvert lag skulle ligge i front i 10 kilometer hver, før Weylandts lag Leopard-Trek skulle krysse mållinjen først. Med en nøytralisert etappe forble stillingene i de ulike konkurransene lik det de var før etappen. Prispengene som var satt av til denne etappen gikk til Weylandts gravide kone. Referanser. 04 Cần Thơ internasjonale lufthavn. Cần Thơ internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger rett sør for byen Can Tho, tidligere hovedstad i Vietnam. Gianluca Brambilla. Gianluca Brambilla (født 22. august 1987) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Brambilla ble profesjonell for det irskregistrerte laget Colnago - CSF Inox i 2010. Karriere. Brambilla fikk kontrakt med Colnago-laget foran 2010-sesongen, og i sin første sesong i proffsirkuset presterte han en del gode resultater. Det kan nevnes topp ti-plasseringer i G.P. Costa degli Etruschi og GP di Lugano, likevel var høydepunktet seieren i endagsrittet, G.P. Nobili Rubinetterie. I 2011-sesongen har Brambilla tatt ytterligere steg med god kjøring i Giro d'Italia, der han kom på 5.plass i klatrekonkurransen og 4. plass på etappe 18. Théodore Maunoir. Théodore Maunoir (født 1. juni 1806, død 26. april 1869) var en sveitsisk kirurg og medgrunnlegger av Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Théodore Maunoir ble født inn en velstående familie fra Genève og begge hans foreldre var leger. Maunoir fulgte familietradisjonen med å studerte medisin i Storbritannia og Frankrike. Maunoir ble tildelt sin doktorgrad i kirurgi i 1833. Etter at Maunoir kom tilbake til sin hjemby, ble han medlem av Genève-kommisjonen for hygiene og helse og foreningen for offentlig velferd i Genève. Maunoir forble medlem av Den internasjonale Røde Kors-komiteen frem til sin tidlige og uventede død i april 1869. Maunoirs etterfølger i komiteen ble lokalpolitikeren Louis Micheli de la Rive, som også kom fra Genève. Maunoir ble av sine venner og bekjente ansett som ekstremt intelligent og sjarmerende person med en utmerket sans for humor. Da Maunoir giftet seg for første gang, tok han også ansvaret for barna fra konens tidligere ekteskap. Da hans første kone døde, giftet Maunoir seg for andre gang. Maunoir var en meget nær og god venn med Louis Appia, som også var kirurg. Bellano. Bellano er en kommune i provinsen Lecco i nord-Italia. Letjevannbukk. Letjevannbukk eller Letvannsbukk ("Kobus leche" på latin) er en art innenfor gruppen klovdyr som blant annet kan kjennetegnes ved at de har et partall tær, eller klauver og horn som er cirka mellom 50 og 90 cm lange. Letjevannsbukken har en tykk, grov og langhåret pels, men den har ingen man over nakke eller rygg slik som f.eks. hester har. letvannsbukkens klauver er lange og spisse. Bukkens farger kan variere fra svart til kastanjebrunt over ryggen, men magen er hvit eller lyst brunt. Høyden er vanligvis mellom 100 og 150 cm og hannbukken er litt høyere enn hunn-bukkene. Bukkene veier cirka mellom 25 og 30 kilo. Letjevannsbukkene regnes som et meget sårbart dyr og den er nært beslektet med arten rørbukk. Bukken finnes i Zambia, Botswana, Angola, Namibia og i Kongo. Bukken trives best i nærheten av vannkilder som elver og innsjøer, eventuelt der det finnes oversvømte gressmarker. Henri Druey. Daniel-Henri Druey (født 12. april 1799 i Faoug i Vaud, død 29. mars 1855) var en sveitsisk politiker på 1800-tallet og grunnleggeren av konstitusjonelt demokrati i Sveits. Tidlige liv. Druey ble født i Faoug i kantonen Vaud. Han studerte juridikum først ved akademiet i Lausanne og deretter i Heidelberg, Paris og London. Politisk karriere. Når Druey returnerte til Sveits, i en alder av 29, ble han valgt inn i storrådet i kantonen Vaud. To år senere ble han medlem av forbundsrådet. og var forbundspresident i 1850. Druey døde mens han fortsatt satt i rådet den 29. mars 1855. W. S. Gilbert. William Schwenck Gilbert (født 18. november 1836, død 29. mai 1911) var en engelsk dramatiker, librettist, poet og illustratør. Han er best kjent for sine fjorten komiske operaer produsert i samarbeid med komponisten Arthur Sullivan, hvorav den mest kjente inkluderer "H.M.S. Pinafore", "The Pirates of Penzance" og en av de mest spilte verker i historien om musikkteater, "The Mikado". Ordenen for eksepsjonelle fortjenester. Ordenen for eksepsjonelle fortjenester (slovensk: "Red za izredne zasluge") er en slovensk orden. Den ble innstiftet i 1992 til belønning av enestående innsats for fremme av Slovenias suverenitet, velstand, omdømme og framgang innen kultur, økonomi og vitenskap, i samfunnsliv og politikk. Ordenen rangerer etter Republikken Slovenias frihetsorden. Ordenen for eksepsjonelle fortjenester tildeles av Slovenias president. Den kan tildeles slovenere, så vel som borgere av andre land, samt institusjoner. Inndeling. Ordenen for eksepsjonelle fortjenester har én klasse. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for eksepsjonelle fortjenester er utformet som en medalje til å bære i brystbånd. Det er i 14 karat gull med hvit og lys blå emalje. Ordenstegnet består av et geometrisk mønster inspirert av Köttlach-kulturen, en tidlig kristen kultur på det som nå er slovensk grunn. Det har en nedvendt trekant i gull, hvorpå er lagt en blåemaljert sekskant med konkave sider og over dette igjen en hvitemaljert trikvetra. I midten av trikvetraen er det plassert en rosettslipt rubin. Ordenstegnene er utstyrt med løpenumre. Ordenstegnet er opphengt i et trekantet bånd, som er gult med en smal rød midtstripe. Ordenen bæres på venstre side av brystet. Tildeling. Ordenen for eksepsjonelle fortjenester kan tildeles slovenere og borgere av andre land, samt institusjoner og organisasjoner. Til utlendinger tildeles ordenen statsledere og andre framtredende politikere. Republikken Slovenias president tildeles ordenen fra det øyeblikk vedkommende er valgt. Norske innehavere. Kong Harald og dronning Sonja ble i forbindelse med statsbesøk i Slovenia i 2011 tildelt Ordenen for eksepsjonelle fortjenester. Arthur Sullivan. Sir Arthur Seymour Sullivan (født 13. mai 1842, død 22. november 1900) var en engelsk komponist mest kjent for sit samarbeid med dramatikeren W. S. Gilbert. Han komponerte orkesterverker, en symfoni, oratorier, kantater og operaer, men hans mest kjente verk er operetten "H.M.S. Pinafore", skrevet til et av Gilberts stykker. Han er begravet i St. Pauls katedral. Helaman. Helaman er ifølge Mormons bok en person som levde omkring det første århundre f.Kr. Han ledet en stor hær av unge menn som han omtalte som sine sønner. Musikkåret 2011. Musikkåret 2011 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2011. Mormon. Mormon var ifølge Siste Dagers Hellige den profet som sammanstilte de andre fortidige profetenes opptegnelser. Dette ble tatt med i Mormons bok. Mormon var far til Moroni, som fullførte Mormons bok. Blue Mountain Peak. Blue Mountain Peak er Jamaicas høyeste fjell, 2256 meter. Niels Schultz. Niels Stockfleth Schultz (født 14. mars 1780 i Krødsherad, død 30. mai 1832 på Rikshospitalet i Kristiania) var prest i Trondheim, stortingsrepresentant og stortingspresident. Schultz var prestesønn og vokste opp i Krødsherad og Sigdal. Han ble i 1799 student fra katedralskolen i Kristiania og tre år senere cand. theol. i København. Under oppholdet deltok han i forsvaret av København i 1801 og 1807. Etter eksamen studerte han videre, var timelærer og skrev bøker, blant annet en "Praktisk engelsk Sproglære". I 1804 reiste han i Tyskland, blant annet i Berlin. I 1809 ble Schultz utnevnt til kapellan i Vår Frue kirke i Trondheim, en stilling han hadde til sin død. Han engasjerte seg i skoleverket og i andre oppgaver i byen, blant annet ved etableringen av Trondhjems Sparebank i 1882. 1829-32 var han preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Schultz var representant for Trondheim på det overordentlige storting 1814, på Stortinget 1815-16, 1818, 1824, 1827 og 1828. I 1814 var han medlem av fullmaktskomiteen og underhandlingskomiteen, 1815-16 blant annet medlem av kirkekomiteen. På stortinget 1818 var president og visepresident i Odelstinget. Han var også formann i protokollkomiteen, og sekretær i komiteen om inskripsjonen på kongekronen og i komiteen om lærde skoler. I 1824 var han visepresident i Odelstinget, og i 1827 president og visepresident i Stortinget. Både i 1824, 1827 og 1828 var han medlem av valgkomiteen og fullmaktskomiteen. I 1828 var han med i komiteen om 17. mai. Som politiker var han patriot, og skrev en egen sang til Grunnloven. Han etterlot seg ingen egne barn, men han og hans danskfødte kone Anne Louise Frederikke Rohleder hadde 7 fosterbarn. Stortingsrepresentantene reiste et minne på hans grav i 1833, og i 1846 ble en gate oppkalt etter ham i Trondheim. Validus. Validus AS er et norsk konsernselskap som eier en rekke selskaper og merkevarer innen helsekost, toll- og avgiftsfri handel og kosmetikk. Selskapet eies av Terje Stykket og Norgesgruppen ASA. Konsernet omsetter for vel 4 milliarder kroner (2009). Virksomheten ble startet i 1960 som et familieid engrosselskap, gikk inn i helsekostmarkedet i 1994 og har i dag 3 500 ansatte. Validus eier kjedene Estetique Danmark, Parfymelle og VITA. Esthetique Norge er solgt til den svenske Åhlénsgruppen. Alternativ mat as er et heleid selskap som importerer og distribuerer økologiske og fairtrade-merkede produkter til helsekost, dagligvare og storhusholdninger. Selskapet hadde ved starten 2 produkter i sortimentet. Dette er i dag (2011) økt til 1 600. Etter konkursen i Helios har Alternativ mat overtatt dette selskapets økologiske sortiment. Validus eier 52% av det svenske selskapet Bringwell, 50% av Travel Retail Norway og 48% av VAMI. Travel Retail Norway driver tre butikker på Oslo Lufthavn Gardermoen og har også kontrakt med Avinor om drift av tollfributikker på flyplassene ved Stavanger, Bergen, Trondheim og Kristiansand frem til 2017. Danilo Türk. Danilo Türk fotografert i 2007 Danilo Türk (født 19. februar 1952 i Maribor) er en slovensk jurist og diplomat. Han er siden 2007 president i Slovenia. Türk studerte ved Universitetet i Ljubljana og Universitetet i Beograd. I 1982 avla han doktorgrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Ljubljana, der han også har hatt sin akademiske karriere, fra 1995 som professor i internasjonal rett. Türk engasjerte tidlig i Amnesty International og var aktiv i saker om menneskerettighetsbrudd i Jugoslavia. I 1987 deltok han i etableringen av Slovenias menneskerettighetsråd. I prosessen der Slovenia ble selvstendig fikk Türk diplomatiske oppgaver som sitt lands representant i forhold til FN, Europarådet og OSSE, og i organer som forberedte avviklingen av den jugoslaviske forbundsstaten. I 1992 ble han Slovenias FN-ambassadør og representerte blant annet sitt land som rullerende medlem av Sikkerhetsrådet. Han ble deretter assisterende generalsekretær for politiske saker under generalsekretær Kofi Annan. I 2005 vendte Türk tilbake til Slovenia. Han gjenopptok arbeidet ved universitetet, før han i november 2007 ble valgt til president. Han ble innsatt i presidentembetet 22. desember 2007. I forbindelse med statsbesøk ble Türk i 2011 tildelt storkors av St. Olavs Orden. Upper Boat Studios. Upper Boat Studios er et tv-studio styrt av BBC Wales og er plassert i Upper Boat, en landsby i utkanten av Pontypridd, Rhondda Cynon Taff i Wales. Studioet ble offisielt åpnet på 27. juli 2006 av Welsh Enterprise Minister Andrew Davies, i den grunn av å produsere "Doctor Who" og dets spin-offs. Kantinen på utsiden er kalt 'Blue Box Cafe', en referanste til både dens utseende og en referanse til TARDISen Gao Shun. Gao Shun (kinesisk: 高顺, pinyin: "Gāo Shùn", eller "Kao Shun", død år 198 e.Kr.) var en kinesisk hærfører kjent for enestående mot og kraft i kamp. Under det senere Han-dynasti tjente Gao Shun Lü Bu, og ble kjent som en av Lü Bus fremste hærførere. Han er mest kjent for å ha erobret Xiaopei (i nåværende Xuzhou i Jiangsu) og for den etterfølgende seieren över en unnsetningsstyrke ledet av Xiahou Dun, en fremstående general under Cao Cao. Samme år ledet imidlertid Cao Cao personlig en beleiring av Lü Bus hovedstad Xiapi, og seiret der. Gao Shun ble da henrettet sammen med sin herre Lü Bu. Gao figurerer i 1300-tallsklassikern Romansen om de tre riker. Shailendra Kumar Upadhyaya. Shailendra Kumar Upadhyaya (født 17. april 1929, død 9. mai 2011) var en nepalsk politiker. Upadhyaya var utenriksminister for Nepal mellom 1986 og 1990 og han var Nepal`s ambassadør og faste representant til FN fra 1972 til 1978. Da Upadhyaya var 82 år gammel døde han den 9. mai 2011, i et forsøk på å bli den eldste personen som skulle bestige Mount Everest. Kjell Leander Engström. Kjell Leander Engström (født 1914, død 1979) var en svensk bildekunstner. Han studerte ved Konstakademien og i Frankrike, Spania og Italia. Produksjonen hans omfatter landskapsmalerier, særskilt med motiver fra Lappland og Korsika, i tillegg til stilleben. Han var sønn til kunstneren Per Leander Engström (1886–1927). Også hans tvillingbror Tord (1914–1985) var kunstner. Tord Leander Engström. Tord Leander Engström (født 1914, død 1985) var en svensk bildekunstner. Han studerte for Otte Sköld, på Konstakademien samt i Frankrike og Italia. Han har malt landskap med motiver fra Lofoten, Lappland og Korsika. Han var sønn av kunstneren Per Leander Engström (1886–1927). Også hans tvillingbror Kjell (1914–1979) var kunstner. Lutetium i eocen. Lutetium er den andre alderen i epoken eocen. Den startet for 48,6 ± 0,2 millioner år siden, og endte for 40,4 ± 0,2 millioner år siden. Alderen er noen ganger blitt slått sammen med bartonium som mellomeocen. Sjeldnere blir mellomeocen ikke benyttet, og lutetium blir da sammen med ypresium omtalt som tidlig eocen. Lutetium er oppkalt etter Lutetia, som er latin for Paris. Lutter (Lachte). Lutter er en elv i Lüneburger Heide i Niedersachsen, Tyskland, og er en av Lachtes sideelver fra høyre. Lutter springer ut ved Weyhausen, 7 km sørøst for Unterlüß. Den renner gjennom Bargfeld, hvor den møter "Schmalwasser", Eldingen og Luttern. Elven munner ut i Lachte ved Jarnsen i nærheten av Lachendorf, øst for Celle. Luttsuite i e-moll, BWV 996. Suite i e-moll, BWV 996, er en suite komponert av Johann Sebastian Bach. Suiten var trolig opprinnelig ment for lutt-cembalo. Dette stykket blir ofte spilt på gitar, siden Lutt-cembalo er et sjeldent instrument. Trolig er suiten det tidligste verket Bach skrev for lutt, og er trolig komponert i Weimar en gang mellom 1707 og 1717. Bourree-satsen, Bourree i e-moll, er et populært luttstykke som har blitt spilt av flere rockeartister i moderne tid. Musikkåret 2010. Musikkåret 2010 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2010. International Music Score Library Project. International Music Score Library Project (IMSLP), også kjent som Petrucci Music Library etter forleggeren Ottaviano Petrucci, er et prosjekt med formål å drive et notearkiv på internett for verker med utløpt opphavsrett, basert på wiki-prinsippet. Siden oppstarten 16. februar 2006 har bidragsytere lastet opp over 90 000 partiturer og 1900 innspillinger av over 36 000 verker av over 5200 komponister. Nettstedet er basert på MediaWiki-programvaren. Arkivering av lydopptak ble en del av prosjektet 6. juni 2010. Liste over isbreer i Sveits. Denne ikke-uttømmende listen over de viktigste isbreene i Sveits, inneholder deres lengder i 1850 og 2002, deres areal, og den kantonen der de er plassert. Alle breene ligger i de sveitsiske alper. De fleste ligger i Pennine og Bern-Alpene. Verneområdet Jungfrau-Aletsch er det mest brerike området i Alpene. Eksterne lenker. * Breer i Sveits Luttsuite i g-moll, BWV 995. Suite i g-moll BWV 995, er en suite for lutt skrevet av komponisten Johann Sebastian Bach. Det er en transkripsjon av Cello Suite No. 5 i c-moll, BWV 1011, skrevet av samme komponist. Stykket er skrevet mellom våren 1727 og vinteren 1731. Det ser ut til at celloversjonen kom først, men eksperter er enige om at Bach var dypt tiltrukket av lutten, og innførte hele tiden religiøs symbolisme i sine komposisjoner skrevet for lutt. For eksempel siterer sarabanden et incarnatus est fra Credo i "Messe i h-moll". Ved å kombinere finessene fra den franske lutt-tradisjonen med det enkle og direkte i den tyske stilen, blandet han de to forskjellige nasjonale stilene. Vinlus. Vinlus ("Daktulosphaira vitifoliae") er en liten dvergbladlus (Phylloxeroidea) og er regnet som et alvorlig skadedyr på vindruer. Utseende. Vinlus er vanligvis omkring én millimeter lang. Størrelsen kan variere. Den er blekt farget. De vingede formene (alatae) har store, skjøre vinger. Vinlus mangler «rørene» oppe på bakkroppen som de fleste bladlus har. Levevis. Vinlus tar til seg næring gjennom munndelene som er formet som en sugesnabel. Siden vinlus gjerne lever skjult i galler ser man ikke ofte disse dyrene. Vinlus har en kompleks livssyklus, på opptil atten ulike stadier, disse kan grovt deles inn i fire former: den kjønnsmodne form, blad formen, rot formen, og den vingede formen. Spredning til nye planter skjer ved at de vanligvis kryper over på bladverket. Men de kan også bevege seg i, eller gjennon hulrom i jorden, til nye planter (røtter). Skadedyr. Det er vinlusene som lever på rotsystemet til planten som er den alvorligste trusselen. De sprøyter inn et stoff i røttene som til sist hindrer vanntilførselen til planten. De som danner galler på bladene utgjør ingen alvorlig trussel for planten. Den var opprinnelig utbredt i Nord-Amerika, men ble ved et uhell innført til Europa på 1860-tallet, da botanikere i viktorianske England plantet amerikanske vinstokker. Amerikanske vindruer (druestokker) var resistente mot vinlus, men det var ikke de europeiske. Resultatet ble at store deler av de europeiske vingårdene ble ødelagt. På slutten av 1800-tallet truet den med å rasere europeisk vindyrking fullstendig. Løsningen var å pode inn europeiske druesorter på amerikanske vinstokker. Enkelte vinkjennere hevder at dette førte til at kvaliteten på europeisk vin sank merkbart. Først etter andre verdenskrig, på 1950-tallet var de europeiske vingårdene var på det nivået de var før vinlus-angrepet. Kimura. Kimura (japansk: Gyaku ude-garami) er en form for armlås som utøves i kampsporter som eksempelvis Judo, brasiliansk jiu jitsu, Submision Wrestling og Mixed Martial Arts (MMA). Teknikken er kalt opp etter den japanske judokaen Masahiko Kimura som ved flere anledninger brukte teknikken med stort hell i sine kamper. Teknikken kan utføres stående og liggende og utføres ved at man griper motstanderens motsatte håndledd mens den andre armens øvre del legges på utsiden av den holdtearmens øvre del før den bøyes rundt på innsiden. Denne armens hånd griper så i utøverens håndledd. Denne type tilhører samlebetegnelsen på typen grep som på engelsk kalles Figure four da de tre involverte armene tilsammen former en figur som ser ut som et fire-tall. Den bøyde armen til motstanderen bendes så bak dennes rygg. Det er vanlig å forsterke effekten ved at utøveren bender sin fot rundt livet på motstanderens samme side som den angrepne armen. Den ønskede effekten er å påføre motstanderen smerte i skulderen. I ytterste konsekvens kan ben i skulderen knekke. Utført i en kampsport er det vanlig at grepet utføres med sikte på at motstanderen gir seg og i så måte yter denne seier. Den eurasiske kontinentalplate. Den eurasiske kontinentalplate er en tektonisk plate som omfatter det mest av Eurasia (en landmasse som består av de tradisjonelle kontinentene Europa og Asia), bortsett fra det indiske subkontinent, den arabiske halvøy, og området øst for Tsjerskijfjellene i Øst-Sibir. Den innbefatter også havbunnsplaten som strekker seg vestover til den midtatlantiske ryggen og nordover til Nansen-(Gakkel-)ryggen. I øst grenser den til den nordamerikanske kontinentalplate i nord og til den filippinske plate i sør og muligens den okhotske plate og Amurplaten. I sør grenser den til den afrikanske kontinentalplatei vest, den arabiske plate i midten og den indo-australske plate i øst. I vest er det en divergerende grense (havbunnsspredning) med den nordamerikanske kontinentalplate som danner den nordligste delen av den midtatlantiske ryggen, som ligger på begge sider av Island. Utbruddet i 1973 på Eldfell, vulkanen til islandske øyen Heimaey, var forårsaket av at den nordamerikanske kontinentalplate og den eurasiske kontinentalplate beveger seg fra hverandre og er et resultat av kreftene i divergerende plategrenser. Det samme er tilfelle enda lenger nord der en finner Gakkelryggen i Nordishavet. Den afrikanske kontinentalplate beveger seg sakte mot den eurasiske og danner en subduksjonssone. Også den filippinske platen undergår subduksjon. Den arabiske platen presser opp Zagrosfjellene og den indiske Himalaya. Absolute Poker. Absolute Poker var et nettbasert pokerselskap. I 2007 opplevde selskapet sterke anklager om juks. Det kunne da se ut som om noen spillere hadde anledning til å se de øvrige spilleres kort og dermed forutse spillets gang. Selskapets aktivitet ble stengt av FBI i april 2011. Selskapet ble da anklaget for blant annet skatteunndragelse og hvitvasking av penger. I mai kom det frem at selskapet ble kontrollert av det norske selskapet "Madeira Fjord" gjennom en rekke holdingselskaper og datterselskaper registrert i mange forskjellige land. Nyholm. Nyholm er en del av Holmen i København og inneholder Marinestasjon København. Nyholm er derfor i utgangspunktet lukket område, men er åpent for offentligheten mellom soloppgang og solnedgang. På Nyholm ligger det tidligere eskadrebygninger og verksteder og Søværnets Officersskole. Mastekranen og Verftsbrovagten er andre av øyas fredede bygninger. Ved Bradbænken ligger skoleskipet «Georg Stage», museumsskipet «P547 Sehested» og ubåten «Sælen» som også har blitt åpnet som museum. Kontrapunkt (roman). "Kontrapunkt" (Originalens tittel: "Point Counter Point") er en roman av den britiske forfatteren Aldous Huxley fra 1928. Tittelen henspiller på at Huxley i denne romanen bruker en litterær teknikk som likner kontrapunktikk slik den brukes i musikken, idet han lar ulike personer og ulike temaer utspille seg parallelt. Verket er en typisk nøkkelroman, og med kjennskap til de mest kjente personene i britisk politikk, kulturliv og samfunnsdebatt fra mellomkrigstiden er det lett å kjenne igjen modellene for de enkelte protagonistene. Det dreier seg også i høy grad om en idéroman, noe Huxley selv forfekter, samtidig som han i sin typisk selvironiske stil skriver i romanens kapittel tjueto: "Den største feilen med idéromanen er at man er nødt til å skrive om mennesker som har noen idéer å komme med — noe som gjør at man må begrense seg til cirka 0,01 prosent av menneskeheten." I 1968 ble det laget en filmserie for BBC med samme tittel basert på Huxleys roman. I en leseravstemning i Modern Library i 1998 ble den kåret til en av de 100 beste romaner på engelsk etter 1900. Egil Ulfstein. Egil Ulfstein (født 1. oktober 1970 i Ulsteinvik) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte for klubbene Hødd, Viking og Brann. Elvegata (Kristiansand). Elvegata (7-41, 2A-56C) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Østre Strandgate til Tordenskjolds gate. Den har en blanding av nyere forretnings- og boligbygg, skole og sykehjem samt en stor andel eldre bolighus i tre og mur. På sørsiden av Østre Strandgate kalles forlengelsen av Elvegata for Tangen. 70 meter av gaten, i kvartalet mellom Dronningens gate og Tollbodgata har betegnelsen Fylkesvei 26. Den forbinder fylkesvei 471 (Dronningens gate) og fylkesvei 26 (Tollbodgata). Navnet Elvegata har sammenheng med at gaten løper parallelt med Otra eller Torridalselven som den også kalles, og så lenge den har vært en gate har den hatt samme navn, i hvertfall fra 1725. Neste tverrgate i vest er Kronprinsens gate. Da byen ble grunnlagt bestemte kongen av arealene mellom Elvegata og elven skulle være allmenning for all fremtid. I 1870 kom den første reguleringordningen som tillot hus mellom gaten og elven. Det alminnelige byggeforbudet ble opphetet i 1882 og ny reguleringsplan ble vedtatt i 1883. Gjennom årene kom dermed deler av disse arealene over på private hender. Den første tiden ble de brukt som opplagsplass for trelast og det ble etablert båtbyggerier og verft. Det var områdene langs strendene og elven som først ble tatt i bruk. Fra høsten 1807 ble det bygget kanonbåter ved fem private verft og på det da nyanlagte Kongens verft som lå i Elvegata. Opptil 600 mann var engasjert ved disse verftene. 5. november 1807 var det stabelavløpning for de to første kanonjollene som var en gave fra stiftamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson. I løpet av vinteren ble det sjøsatt totalt 12 kanonjoller og 11 kanonsjalupper fra verftene i Kristiansand. Ved bybrannen den 2. august 1859 ble fem kvartaler langs Elvegata mellom Kristian IVs gate og Rådhusgaten rasert Spor av verftsvirksomheten langs elven finnes i dag bare i navn som Kongens verft, et leilighetsbygg i Elvegata 2A og Thranitterverftet, et restaurert trebygg med en del opprinnelige detaljer i interiøret som i dag huser arkitektvirksomheter og hybler (Gyldenløvesgate 99). Jørgen Mandix. Jørgen Mandix (født 1. august 1759 i København, død 8. august 1835) var en norsk jurist og embetsmann. Han var høyesterettsjustitiarius mellom 1831 og 1835. Vestergade (København). Vestergade er en gate i Indre By i København som går fra Gammeltorv til Vester Voldgade. H.C. Ørsted og broren A.S. Ørsted hadde sitt barndomshjem i gaten og P.A. Alberti bodde her i sine siste leveår etter å ha sonet straff for underslag. Eden i ferskenlunden. Eden i ferskenlunden, som gjengitt i en bokillustrasjon fra 1591. "Eden i ferskenlunden" (tradisjonell kinesisk: 桃園三結義, forenklet kinesisk: 桃园三结义) var en ed omtalt helt i begynnelsen av den historiske romanen "Romansen om de tre riker". Det handler om da de tre krigerne Liu Bei, Guan Yu og Zhang Fei ble svorne brødre i en seremoni blant blomstrende ferskentrær, kort tid etter de møttes for første gang. Det opprinnelige målet med Eden i ferskenlinden var å beskytte Handynastiet mot De gule turbaner. Eden forente tre av nøkkelpersonene fra det kommende kongedømmet Shu Han i Kina. Historien om eden gjenfortelles gjerne som uttrykk for broderlig lojalitet. Eden har også inspirert forbryterbander og hemmelige selskap i Kina, som for eksempel Triadene. De tok i bruk mer eller mindre det samme ritualet som beskrives i Romansen om de tre riker når de innlemmer nye medlemmer. Én setning går gjerne igjen i enn eller annen variant: «Skjønt vi ikke ble født den samme dag i den samme måned i det samme år, håper vi å dø slik». Det er intet i Sanguo Zhi eller i andre slike eldre historiske kilder som tilsier at et slikt edsforbund ble inngått i noen ferskenlund. Dale Idrettslag (Fjaler). Dale Idrettslag (stiftet 24. juni 1926 som "Dale Idrottslag") er et idrettslag fra Dale i Sunnfjord, som driver med fotball, håndball, badminton, volleyball og barneidrett, samt rullestolbasket. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Bellmansgatan (Stockholm). Bellmansgatan er en gate i bydelen Södermalm i Stockholm. Gaten går fra Mariahissen i nord forbi Maria Magdalena kyrka og Sankt Paulsgatan til Fredmansgatan i sør, en strekning på ca 440 meter. Bellmansgatan krysses av Hornsgatan. Gaten fikk sitt navn i 1871 etter dikteren Carl Michael Bellman som ble født i nummer 24 i daværende "Björngårdsbrunnsgatan". Bellman ble født i det såkalte "Stora Daurerska huset" som lå på hjørnet Bellmansgatan / Hornsgatan. Huset ble revet i 1901 i forbindelse med utvidelsen og senkningen av Hornsgatan. Ombygningen av Hornsgatan førte også til at Bellmansgatan i dag består av to gatedeler. På hjørnet Bastugatan / Bellmansgatan ligger det røde Laurinska huset med et rundt hjørnetårn. Huset ble bygd i 1891-92 og fikk navn etter kunsthistorikeren Carl Gustaf Laurin. Et iøynefallende trekk er Mariahissens spisse tårn og fagverksbroen i jern som krysser Bastugatan og avslutter Bellmansgatan mot nord. Gong Zizhen. Gong Zizhen (kinesisk: 龔自珍, Wade-Giles: "Kung Tzu-chen", født 22. august 1792 i Renhe ved Hangzhou i Kina, død 26. september 1841 i Danyang i provinsen Jiangsu) var en dikter og filosof i Qingdynastiets Kina. Han hadde bakgrunn som mandarin i mange ledd, men mislyktes lenge i å bestå jinshi-eksamenen, den høyeste av gradene i den kinesiske embedsmannseksamen. Det var først i svært moden alder, i 1829, at han bestod. Men hans rangering var for lav til at han ble opptatt i selve Hanlinakademiet. Han virket istedet som en lavere embedsmann, og trakk seg tilbake to år før sin død. Hans tankegods skulle vise seg å ha stor innflytelse på senere samfunnsreformatorer som for eksempel Kang Youwei (1858–1927). Dale Idrettslag (Vaksdal). Dale Idrettslag (stiftet 8. februar 1909) er et idrettslag fra Dale i Vaksdal, som driver med fotball, håndball og turn. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon etter å ha rykket opp fra 5. divisjon i 2011. Røros Idrettslag. Røros Idrettslag (stiftet 5. desember 1897 som "Røros Skilag") er et idrettslag fra Røros i Sør-Trøndelag. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Historikk. Idrettslaget ble til 2. juli 1945 etter en sammenslutning av "Røros Skilag" (stiftet 5. desember 1897), "Røros Turnforening" (stiftet 10. november 1911), "Idrettslaget Bergmann" (stiftet 28. desember 1920) og "Røros Arbeideridrettslag" (stiftet 1. mars 1933). Gvarv Idrettslag. Gvarv Idrettslag (stiftet 6. mai 1919) er et idrettslag fra Gvarv i Telemark, som driver med fotball og karate. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Festningsgata (Kristiansand). Festningsgata (1-49, 2-56A) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Navnet har sammenheng med Christiansholm festning fra 1672 som ligger i gateløpets forlengelse ned mot østre havn. Gaten strekker seg fra Østre Strandgate til Tordenskjoldsgate og hadde opprinnelig navnet Nordre gate. Forlengelsen av gateløpet nord for Tordenskjolds gate har navnet Stener Heyerdahls gate. Parkanlegget sør for Tordenskjolds gate heter Stener Heyerdahls park. Denne gatestubben samt Festningsgata fra Tordenskjolds gate til Dronningens gate er en del av fylkesvei 28. Fra Østre Strandgate til Tollbodgaten er bygningene oppført etter at murtvangen ble innført umiddelbart etter bybrannen i 1892 og fremover. Denne delen av gaten ble også lagt i aske under bybrannen i 1734 som rammet 333 bolighus. Ved brannen i juli 1892 ble alle hus i Festningsgata sør for Tollbodgaten ødelagt. I tillegg til murtvangen, ble Kvadraturen delt i 4 deler ved at Festningsgata (og Rådhusgata) før gjenoppbyggingen ble lagt ut til 31 meters bredde. Men bare en del av denne planen, nedre del av Festningsgata fra Retranchementet (Tresse) til Avenyen og en del av Rådhusgata ved torvet ble utført i følge denne planen. I Hans Jacobsen Schiørts opprinnelige plan for byen var gatebredden 24 alen, tilsvarende 15 meter. Siden har sanering og nybygg gradvis gjort gateløpet bredere og i dag (2011) er det bare ett kvartal, mellom Gyldenløves gate og Rådhusgata som har avvikende bredde. Gaten fungerer som hovedinnfartsåre til Kvadraturen og har i nord tilførselstunnel til og fra E18 via Baneheitunnelen. Denne delen av gateløpet har navnet Stener Heyerdals gate. Det nødvendige gatearealet ble frigjort ved å vende og flytte Tordenskjoldsgate skole. I midtrabatten mellom Rådhuset og Tinghuset er det plassert en skulptur av Christian IV, byens grunnlegger. Hans Sverre Sjøvold. Hans Sverre Sjøvold (født 1957) en en norsk jurist. Han ble juni 2012 utnevnt til ny politimester i Oslo etter Anstein Gjengedal. Sjøvold har både politiskole, cand. jur. og mastergrad i ledelse. Han har vært assisterende politidirektør (2000–2001) og politimester i Vestfold politidistrikt fra 2001 til 2005. Han var rektor for Politihøgskolen fra 2005 til 2010. Han ble i 2010 utnevnt til ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementets politiavdeling. Max Mikael Manus. Max Mikael Manus (født 1947) er en norsk Cand. philol. og novelleforfatter. Hovedoppgave om "Doktor Faustus" (Thomas Mann). Han er sønn av Tikken og Max Manus. Manus underviser ved Vestlofoten Videregående Skole. Steinplukkerens vise. «"Steinplukkerens vise"» er et skillingstrykk av Sverre Nicolaisen (1886–1950). Under navnet Sverre Vegenor skrev han føljetonger og noveller til ukeblader. Han skrev også kriminallitteratur, blant annet Knut Gribb-historier til Detektivmagasinet. Denne visa om Steinplukkeren, sto på trykk i «Arbeidermagasinets Visebok» fra 1929, og er nok skrevet rundt denne tiden. Melodien er en tradisjonell skillingsvisemelodi. Selv om denne visa har en bråkjekk tone, så rommer den også alvor. Første strofe lyder: «"Her må jeg sitte på pokksteinshaugen og kløyve gråstein så godt jeg kan, mens kulda biter som sjølve dauen, og tælan gror i meg, arme mann!"» Bakeren i Paris. «"Bakeren i Paris"» er et skillingstrykk som nok er skrevet som en parodi på de tragiske skillingsvisene om utroskap, svik og mord. Forfattern og komponist er ukjent. Teksten. 1.I Parises by en baker lever fredelig for sant, men mens mannen bakte kaker kona elsket en løytnant. Slikt noe må ei kalles rett, kjære koner gjør ei det. 2.Og mens mannen en dag spaserte seg en tur på Champs-Elyses straks var løytnanten hos kona og for henne lå på kne. Men akk så kommer mannen hjem og historien blir slem. 3.Koma fluks sin løytnant gjemte ut i bakerovnen bratt, mannen ville ikke skjemte da han skjønte galt var fatt. Og mens han smilte grum og vill tente han en mektig ild. 4.Iblant kringler og blant boller, kavringer og hvetebrød, løytnanten det ei utholder men er snart fullstendig død. Slikt no må jo kalles frekt for mannen ble fullstendig stekt. 5.Bakeren ble arrestert for slik baking er forbudt, derpå ble han guillotinert og var derfor helt kaputt. Kona hu drukna seg av sorg og ble innlagt på la morgue. 6.Koner dette råd mottager gjem i ovn vennen kjær, hør nå også kjære baker og av denne historien lær. At løytnanter ei stekes må la dem heller være rå. Bare jeg har snus i asken. «"Bare jeg har snus i asken"» er en revyvise skrevet av Arne Svendsen, til melodi av Ernst Rolf. Første strofe i denne glade sangen lyder følgende: «"Her er gutten som kan tumle seg i fjellene, og min tittel det er rallar eller slusk, og mitt paradis er gruben og tunellene, jeg har snus i alle lommer, jeg har hus i hver en busk..."» Falle Landers vise. «"Falle Landers vise"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. I «Visens venner, første samling» fra 1950, er dette den første i boka. Her står den under kommentaren: «Som alle gode viser, har også Falle Landers vise sitt spesielle fortrinn. Den oppmerksomme sanger vil oppdage at visen aldri rimer, selv om det kan høres slik. Vi mener at det må kalles et fortrinn». Teksten. da druknade en skreddere ved bredden av en sjø. 2.Han hadde vært i byen og kjøpt seg littgranne brennevin og så blei han gærn i hue det voldte jo hans død. 3.Og da han kom til sjøstranda så spendte han på seg skridskorna han kunne jo inte ana at isen den var skral. 4.Men skredderen blei narra for isen brast i sønder og skredderen han damp i hølet og drukna som en kalv. 5.Så lå han der på sjøbotna og så de klare stjerner tindra og vinka med den kalde handa farvel til sin fästermö. 6.Og festarmøen Johanna hu sørja seg så reint forderva og siden så blei a gift med skomakeren ut i byn. 7.Og er det noen som vil veta hvem denne visa har dikta så er det Falle Lander skomakeren ut i byn. Den skyldige. «"Den skyldige"» er en norsk vise skrevet av Alf Prøysen i 1948. Denne sto i den første viseboka han ga ut, «Drengestueviser» fra 1948. Boka solgte i utrolige eksemplarer, og sammen med platene var den startskuddet for den videre visekarrieren hans. I denne visa tar han utgangspunkt i et yndet tema om kjærlighet som hindres av umulige foreldre. Han lar også hedmarksdialekten veksle med det høytidelige visespråket. Her er både den «grumme fader» og moral i siste vers. Men de to siste linjene av visa snur tragedien til humor, og da er dialekten på plass igjen. Første strofe lyder: «"Hu Lisa hadde så streng en fader, hæin tukte dotter si med hogg og slag. Og jinta bælja og vrei seg unda og lurte far sin hår skapte dag. Men verst var gubben om lordagsnatta, da læst'n døra så det ordentlig skræill. men jinta gikk og fekk gjort seg en stæga og geipte lurt: Hæin ska kommå lell"». Melodien til denne er en dansevise. Prøysen spilte inn sangen i mars 1949. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1739. Ulf Peder Olrog oversatte teksten til svensk og gav den ut i "Kökspolka och 7 andra av Alf Prøysens visor", Stockholm 1953. I går var det bursdagen min. «"I går var det bursdagen min"» er en revyvise skrevet av Nicolette (1879–1950) eller Karen Sofie Hansen som hun egentlig het. Hun skrev viser både for Dovrehallen og Chat Noir, hvor hun var fast visedikter. Dette er en av de mest kjente visene hennes, og er skrevet til en tradisjonell melodi. Første versestrofe lyder: «"I går var det bursdagen min, gid det var moro. Jeg fikk frokost på sengen med kringle og goro. Først veltet jeg rundt både brettet og muggen, jeg fikk sjokolade til langt opp i luggen. Jeg ble klissvåt som Tulla i vuggen, gid jeg bare kunne ha sånn bursdag hver dag."» Hva sjøguttene synger. «"Hva sjøguttene synger"» med undertittelen «...om høstkveldene når de går nedover veien i måneskinn med piger under armen og spiller trekkspill og danser» er et skillingstrykk av Vilhelm Krag. Denne visa står i visesamlingen «Vestlandsviser» fra 1898. Ved siden av denne, finner man også «en vise om pigerne i Spanien» og «O Vestland, du min moderjord» i denne skriften. Melodien er eldre enn visa. Teksten. 1.O pige vil du høre deg en sang mens vi ganger at spasere oss en tur, ja en sang i fra Amerika Trallera mens vi står, trallera mens vi går trallera mens vi danser i det grønne. Ja en sang i fra Amerika 2.Det var en kone ut i Wasjington hun var skjønn at skue som få. Hun var kledt i en atlaskeskjole Dingeling mens vi går, dingeling mens vi står dingeling mens vi danser i det grønne, hun var kledd i en atlaskekjole 3.Den pene kone hun hadde seg en mann han var fæl og så hesligen ut, og i pannen hadde han en nogle Krusedull mens vi står, krusedull mens vi går, krussedulle rulle rum i det grønne. Og i pannen hadde han en nogle 4.Og en aftenstund da mannen han kom hjem så han noget han nødig skulle sett. Men så trakk han straks sin revolver og så skjøt ham dem ned på samme plett. Bomberom mens vi står, bomberom mens vi går bomberom mens vi danser i det grønne. Men så trakk han straks sin revolver og så skjøt ham den ned på samme plett. 5.Og blodet det sprutet på det gyldne tapet og elskeren skrek som en gris og da de så begge var døde Akkameg mens vi står, akkameg mens vi går akkameg mens vi danser i det grønne. Og da de så begge var døde 6.O min pike si vil du have meg til mann men o du må alletider huske på den troløse ut i Wasjington. Husk på det mens vi går, husk på det mens vi går, husk på det mens vi spaserer i det grønne. Men o du må alletider huske på den troløse ut i Wasjington. 7.Men hvis du siger nei at du ikke vil meg ha så kan du så men lade vær, for jeg vet en pike i Chikago hun er penere enn nogen pige her. Trallera mens vi står, trallera mens vi går trallera mens vi danser i det grønne. For jeg ved et pige i Chikago hun er penere enn nogen pige her. Josefin. «"Josefin"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Sangen har vært brukt en del på plate, og spesielt gruppen «Doodle Bugs» (kjent for slageren «Lille Laila»), hadde stor suksess med denne i 1969. Den er på et blandingsspråk av svensk og norsk, men det antas at visen kommer fra Sverige. Teksten. 1.Det var en gang en flicka som hette Josefin Det eneste hun ägde var en gammal skymaskin 2.Hon hadde och en festmann, som hette Jonatan Och hon var inte vacker men han var likadan likadan dan dan, lika lika likadan. 3.Han hadde og en skuta som ut på bøljan for bøljan for for for, uppå uppå bøljan for. Den hadde han fått arvet ut av sin kjæra mor kjær mor mor mor, kjæra rara rara mor. 4.Så sendte han et brev til sin kjære Josefin Og ba henne segle med sin kjære symaskin 5.Og när dom kom ut på den stora stora sjø stora sjø sjø sjø, stora stora stora sjø, så strandade skeppet på den grøna grøna ø grøna ø ø ø, grøna grøna grøna ø. 6.Da sade Jonatan: Du jag tror vi sitter fast sitter fast fast fast, sitter sitter sitter fast. Vi måste lasta av något av vår balast, vår balast last last, vår bala-la-la-la-last. 7.Balasten ja det var jo den kjære symaskin Og efterår han kasta ut sin kjære Josefin 8.Nu går han der og sørjer for sin kjære Josefin Som sitter ned på havbotnene og syr på symaskin Lindehålsmannen. "Lindehålsmannen" er en norsk novellefilm fra 1995 regissert av Kjetil Hervik. Tina Lie. Tina Caroline Lie Vestby (født 1965) er en norsk artist fra Fåvang i Gudbrandsdalen. Hun ga ut sitt debutalbum "He Tickles My Fancy" i 2005 og i 2009 kom oppfølgeren "Free Enough to Fall". Tinas tredje plate gis ut i mai 2011 og heter "Notes". Wilhelm Matthias Naeff. Wilhelm Matthias Naeff (født 19. februar 1802 i Altstätten, Sankt Gallen i Sveits, død 21. januar 1881) var en sveitsisk politiker og en av de syv opprinnelige medlemmene i det sveitsiske Forbundsrådet mellom 1848 og 1875. Naeff var sønn av en innflytelsesrik kjøpmann og han studerte juss i Heidelberg i Tyskland, og, etter hans hjemkomst til Sveits, ble han valgt inn i den kantonale regjeringen i Sankt Gallen. Naeff var medlem av en gruppe på syv personer som, etter Napoleons okkupasjon av landet, i 1848 utarbeidet den nye sveitsiske grunnloven av det sveitsiske edsforbund, som fremdeles er den gjeldende grunnloven i Sveits. Naeff ble valgt inn til det sveitsiske føderale Ministerrådet den 16. november 1848, som en representant for distriktet St. Gallen. Naeff satt i det sveitsiske ministerrådet sammenhengende i 27 år, betydelig lengre enn alle hans kolleger fra denne perioden. Idéroman. En idéroman er en betegnelse som dels brukes om en roman der en forfatter har et klart budskap som betones sterkt enten eksplisitt eller implisitt i handlingen, eller et verk på romanform som speiler flere idéer som brytes i en bestemt tidsepoke. En idéroman av den første typen, hvor budskapet blir entydig framstilt og er et hovedpoeng i verket kalles gjerne tendensroman. Idéromaner av typen med et entydig budskap (tendensromaner] går nok lengre tilbake, men ble vanlige under Realismen og Naturalismen med eksempler som Amalie Skrams "Hellemyrsfolket" og Christian Krogs "Amalie". I nyere tid kan en i norsk litteratur spesielt peke på feminismen og ML-bevegelsens antiimperialisme og antikapitalisme som idéretninger som har benyttet seg av romanformen for å vinne fram med sitt budskap. Et vanlig virkemiddel i idéromaner er satire. Spesielt romaner hvor politisk satire er framtredende kan gjerne karakteriseres som idéromaner. Også romaner hvor det ikke er noe entydig budskap, men hvor ulike ideologiske, politiske eller religiøse syn spiller en viktig rolle i handlingen kan karakteriseres som idéromaner. Et eksempel på den siste kategorien er Aldous Huxleys Kontrapunkt. Eduard von Steiger. Eduard von Steiger (født 2. juli 1881 i Langnau im Emmental i Sveits, død 10. februar 1962) var en sveitsisk politiker og medlem av Forbundsrådet mellom 1940 og 1951. von Steiger ble valgt inn som medlem av Forbundsrådet den 10. desember 1940 og han forlot dette embetet den 31. desember 1951. I von Steigers tid i embetet hadde han ansvaret for justis- og politidepartementet og han var president for den sveitsiske konføderasjonen i to omganger i 1945 og 1951. Constant Fornerod. Constant Fornerod (født 30. mai 1819 i Avenches i Sveits, død 27. november 1899) var en sveitsisk politiker og et medlem av Forbundsrådet mellom 1855 og 1867. Walther Stampfli. Walther Stampfli (født 3. desember 1884 i Aeschi i Sveits, død 11. oktober 1965) var en sveitsisk politiker og medlem av det sveitsiske Forbundsrådet fra 1940 til 1947. Stampfli ble valgt inn som medlem av Forbundsrådet den 18. juli 1940. Han forlot dette vervet den 31. desember 1947. Stampfli var tilknyttet Det frie demokratiske parti (FDP / PRD). Under hans tid som medlem av Forbundsrådet var Stampfli ansvarlig for finansdepartementet og han var president for den sveitsiske konføderasjonen i 1944. Mellom 1921 og 1940 arbeidet Stampfli i ledelsen av bedriften Ludwig von Rollschen Eisenwerke. I 1922 ledet han parlamentet i kantonen Solothurn. Mellom 1930 og 1940 var Stämpfli også medlem av det sveitsiske Nasjonalrådet. Liste over elver i Sveits. Kart over elver og innsjøer i Sveits Elver og sideelver. Sideelver er innrykket og er sortert etter avstand til samløpet med hovedelva (jo lavere i lista, jo lengre oppstrøms). Noen elver (så som Donau) renner ikke gjennom selve Sveits, men nevnes ettersom de har sveitsiske sideelver. Disse er markert med "kursiv" skrift. Etter navnet på elva følger dens lengde i Sveits, dens nedbørfelt i Sveits, og (i parentes) hvor den munner ut. Alfabetisk liste. Aare, Albula, Allaine, Arve, Birs, Birsig, Breggia, Broye, Diveria, Doubs, Drance, Emme, Hinterrhein, Inn, Julia, Kander, Kleine Emme, Landquart, Limmat, Linth, Lonza, Lütschine, Maggia, Mera, Orbe, Poschiavino, Reuss, Rhinen, Rhône, Rom, Saane, Sihl, Simme, Thielle, Thur, Ticino, Töss, Tresa, Venoge, Vispa, Vorderrhein, Wiese. Eksterne lenker. Sveits Oline Lothe Hesselberg. Oline Lothe Hesselberg (født 1982) fra Ellingsøy i Ålesund er en norsk sykepleier og tillitsvalgt som i 2011 varslet om lovstridige arbeidsforhold for ansatte ved Ammerudlunden Sykehjem i Oslo. Hun mottak i 2011 ytrings.-og varslingsprisen Stockmanns hammer for sin innsats. Adecco-saken. Hesselbergs innsats avdekket at hovedsakelig utenlandske arbeidstakere ble tilbudt uverdig boforhold og lovstridige arbeidsavtaler og lønnsforhold av sykehjemskjeden Adecco Helse, som var ansvarlig for driften av Ammerudlunden Sykehjem i Oslo inntil 2011. Det ble dokumentert at enkelte ansatte hadde arbeidsuker på inntil 84 timer, og uten at det ble utbetalt tarifflønn eller overtidskompensasjon. En rekke ansatte overnattet på feltsenger i sykehjemmets bomberom. Dette ble starten på den såkalte Adecco-saken, da det i fortsettelsen ble avdekket liknende forhold ved flere andre institusjoner drevet av selskapet Adecco i ulike kommuner. I mars 2011 kunngjorde Adecco at selskapet avvikler all sykehjemsdrift i Norge. Den bataviske republikk. Flagget og vimpelen Den bataviske republikk. Den bataviske republikk (nederlandsk: "Bataafse Republiek") var etterfølgeren til republikken De forente Nederlandene. Den ble proklamert den 19. januar 1795 og ble avsluttet den 5. juni 1806 med tiltredelsen av Louis Bonaparte på tronen til Kongeriket Holland. Republikken ble opprettet noen måneder etter franskmennenes innmarsj, ble tvunget inn i krigen mot Storbritannia og var i realiteten en fransk vasallstat. Den nye republikken fikk omfattende støtte fra den nederlandske befolkningen og var produktet av en ekte og populær revolusjon. Det ble uansett grunnlagt med væpnet støtte fra den revolusjonære franske republikk. Den bataviske republikk ble en klientstat, først som en «søsterrepublikk», og senere som en del av Det franske riket under Napoléon Bonaparte, og dens politikk ble i stor grad påvirket av Frankrike som støttet ikke mindre enn tre statskupp for føre de ulike politiske fraksjoner til makten som franskmennene foretrakk. Prosessen med å skape en nedskrevet nederlandsk forfatning var hovedsakelig drevet av indre politiske faktorer, ikke av fransk innflytelse — fram til Napoléon tvang de nederlandske myndighetene å akseptere hans bror som deres monark. De politiske, økonomiske og sosiale reformer som ble gjennomført i løpet av den relativt korte varigheten til den bataviske republikk hadde en varig virkning. Den konføderale strukturen til den gamle nederlandske republikk ble endelig erstattet av en enhetsstat. For første gang i nederlandsk historie hadde den forfatningen som ble vedtatt i 1798 en virkelig demokratisk karakter, til tross for det faktum at den ble vedtatt via et statskupp. For en tid ble republikken styrt demokratisk, men med statskuppet av 1801 kom et autoritært styre til makten etter en endring i forfatningen. Minnet av dette korte eksperimentet med demokrati bidro til føre en smidig overgang til en mer demokratisk regjering i 1848 hvor forfatningsendringen til Johan Rudolph Thorbecke begrenset kongens innflytelse og makt. Med den bataviske republikk ble en form for administrativ regjering ble introdusert for første gang i nederlandsk historie og mange av de nåværende regjeringsdepartementet kan datere deres historie tilbake til denne perioden. Selv om den bataviske republikk var en klientstat forsøkte dens påfølgende regjeringer deres beste til å opprettholde et minstemål av uavhengighet og tjene nederlandske interesser selv når de kom i motsetning til franske. Denne halsstarrigheten førte til sist til republikkens fall og innføringen av et autoritære styret da republikken i Napoléons øyne ikke var nok føyelige. Den nye kongen, Louis Bonaparte, Napoléons bror, fulgte overraskende nok heller ikke slavisk fransk diktat, noe som førte til hans fall. Navnet. Navnet på den bataviske republikk referer til den germanske stammen bataverne (latin "Batavi") som i oldtiden eksisterte i dagens Nederland. I nederlandsk nasjonalromantisk folkeminne representerte de både deres stolte forfedre og en søken etter frihet som gikk tilbake til oldtiden. Staldmestergården (København). Staldmestergården er en historisk bygning som ligger ved Frederiksholms Kanal nr.21–23 på Slotsholmen i København mellom Christiansborgs ridebaneanlegg og Christian IVs bryggerhus. Staldmestergården ble bygget på initiativ av Frederik IV for å huse personalet ved Den kongelige Staldetat. Staldmestergården er utført i barokk ved Christof Marselis, Wilhelm Friedrich von Platen og Ernst Brandenburger. Bygningen er L-formet med to etasjer og kjeller. Den er reist av gul mursten med valmtak i rød tegl. Hovedinngangen er mot kanalen og er utformet i kalksten fra Stevns. Undervisningsministeriet og Kirkeministeriet holder til i bygningen. Laurin. Laurin er et sveitsisk retoromansk mannsnavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Annen bruk av navnet. a> i kamp med dvergkongen Laurin Mohamed Elyounoussi. Mohamed Elyounoussi (født 4. august 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08. Han fikk sin debut i Tippeligaen den 8. mai 2011 da han ble byttet inn på slutten av kampen mot Odd Grenland. Mohamed Elyounoussi er søskenbarnet til Tarik Elyounoussi. Eksterne lenker. Han regnes som en av Norges beste unggutter og flere ekspertee har sagt at denne gutten har enorm potenisale. Albertine Necker de Saussure. Albertine Adrienne Necker de Saussure (født i 1766 i Geneve, Sveits, død 20. april 1841 i Vallée du Saleve, i nærheten av Genève) var en sveitsisk forfatter og pedagog som også var en talsmann for kvinners rett til utdannelse. Saussure var datter av den anerkjente sveitsiske forskeren, Horace Bénédict de Saussure, som sørget for at datteren fikk den beste utdannelsen som var tilgjengelig for kvinner på denne tiden. Saussure giftet seg med en kjent botaniker som var nevø og navnebror av kong Ludvig XVI sin finansminister, Jacques Necker. Hennes bror, Nicolas-Théodore de Saussure, var en kjent kjemiker og forsker på plantefysiologi. Albertine Necker de Saussure la stor vekt på likhet for alle mennesker, både menn og kvinner. Saussure led av døvhet gjennom store deler av livet sitt. Hennes viktigste litterære arbeid, "L'Education Progressive" også kjent som "Etude du Cours de la Vie" som ble publisert i 1828, var en lang og innflytelsesrik studie om pedagogisk teori og utdannelse for kvinner. Dette arbeidet var delt inn i to deler, opprinnelig i tre bind som ble publisert suksessivt. De to første bindene tar for seg utdannelse generelt. Det tredje og siste bindet er spesielt viet til utdannelse for alle kvinner på lik linje med menn. Saussure publiserte også en biografi om hennes nære venn og kusine, gjennom ekteskap, Germaine de Staël. Dette verket ble publisert i 1821. Marcel Pilet-Golaz. Marcel Pilet-Golaz (født 31. desember 1889, død 11. april 1958) var en sveitsisk politiker. Pilet-Golaz ble valgt til medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 13. desember 1928. Han satt som representant til 31. desember 1944. Pilet-Golaz var tilknyttet Det frie demokratiske partiet. Under hans tid som medlem av det sveitsiske forbundsrådet var Pilet-Golaz leder for flere politiske avdelinger og departementer, blant annet var han leder for departementet for innenrikssaker. Pilet-Golaz satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i to omganger i 1934 og 1940. Pilet-Golaz ble sagt å være en pragmatisk politiker som skal ha vært kraftig imot fascismen og nazismen som blomstret opp i Tyskland og Italia på 1930-tallet. Som leder for utenrikssaker, måtte Pilet-Golaz hele tiden finne en balanse mellom stadig flere og større krav fra Nazi-Tyskland og de protestene som kom fra de allierte landene i kjølvannet av tyskernes krav. I 1944 forsøkte Pilet-Golaz å forberede Sveits sitt elendige politiske forhold til Sovjetunionen, men dette forsøket mislykkes til de grader og Pilet-Golaz ble svært upopulær i hjemlandet på grunn av dette. Pilet-Golaz mistet deretter all støtte både fra politisk hold og fra den sveitsiske befolkningen etter dette, og han følte seg tvunget til trekke seg fra alle sine politiske verv i desember 1944. Emmanuel Pahud. Emmanuel Pahud (27. januar 1970 i Genève, Sveits) er en sveitsisk fløytist og en dedikert og allsidig kammermusiker. Pahud`s far var av fransk og sveitsisk bakgrunn og hans mor var fra Frankrike. Pahud er mest kjent for hans repertoar med elementer fra barokk og klassisk fløyte. Pahud ble født inn i en ikke-musikalsk familie og fra han var fire til 22 år gammel, ble Pahud undervist og veiledet av anerkjente fløytister som François Binet, Carlos Bruneel og Aurèle Nicolet. Pahud ble utdannet ved Conservatoire de Paris øfr han beynte i internasjonalt orkester og han sluttet seg til Berlin Philharmonic Orchestra i 1992. Emmanuel`s far arbeidet for et amerikansk selskap og familien måtte flytte flere ganger i løpet av barndommen hans. Bare seks uker etter at Pahud ble født flyttet han sammen med foreldrene til Bagdad i Irak og bodde der i ett år. Familien flyttet igjen da Emmanuel var ett år gammel, denne gangen til Frankrike, og Emmanuel`s yngre bror ble født i Paris kort tid etter at de hadde flyttet dit. I 1972, flyttet familien til Madrid for en periode på to år, og i 1974 flyttet de videre til Roma der de bodde de neste fire årene. I 1978, i en alder av åtte år, flyttet Pahud og familien hans til Brussel i Belgia. Emmanuel begynte deretter å studere ved Music Academy of Uccle i Sør-Brussel der studerte han sammen med Michel Moinil. Det var på denne tiden han ble mer bestemt og fokusert på å spille fløyte på et høyere nivå. I 1985, vant Pahud den nasjonale konkurransen i Belgia (le concours National de Belgique) og samme år, spilte Pahud sin første konsert med National Orchestra i Belgia. Pahud har gjennomført flere internasjonale opptredener over hele Europa, Nord-Amerika og i Japan i betraktning sammen med flere anerkjente musikere fra hele verden. Ernst Nobs. Ernst Nobs (født 14. juli 1886, død 15. mars 1957) var en sveitsisk politiker. Nobs satt som ordfører i Zürich fra 1942 til 1944 før han ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 15. desember 1943, som det første medlemmet fra det sveitsiske sosialdemokratiske partiet. Nobs forlot sin posisjon i Forbundsrådet den 31. desember 1951. Under hans periode i rådet var Nobs også ansvarlig leder for Instituttet for foretaksøkonomi og han satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i 1949. Bárut. Bárut (fra samisk: "bølge") er en trio innenfor samisk musikk og joik. Gruppen startet i 2007 i forbindelse med en produksjon for Rikskonsertene og består av av joikeren Inga Juuso, perkusjonisten Martin Smidt og multiinstrumentalisten og vokalisten Asbjørn Berson. Debutalbumet "Bálggis" ble gitt ut på plateselskapet Vuelie 8. april 2011. Albumet høstet svært gode kritikker i en rekke norske aviser, deriblant Aftenpostens anmelder Svein Andersen, som ga platen terningkast seks. Albumet er produsert av Frode Fjellheim. For albumet vant gruppen og Inga Juuso Spellemannprisen 2011 i åpen klasse. Gor (navn). Gor (armensk Գոռ) er et armensk mannsnavn som betyr «stolt». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ani (navn). Ani (armensk: Անի) er et armensk kvinnenavn med opprinnelse i navnet på den armenske middelalderhovedstaden Ani. Betydningen av navnet kan muligens være «å ta vare på». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stabyhoun. Stabyhoun eller Stabij, er en meget sjelden hunderase, som i likhet med Wetterhoun stammer fra Friesland, en provins nord i Nederland. Den første delen av navnet er trolig nederlandsk; ”sta meg bij” (stå ved siden av meg). Den siste delen av navnet betyr rett og slett hund. I dag fins det kun ca 3500 eksemplarer av rasen. Opprinnelse. Stabyhoun er en fuglehund, og opprinnelsen kan spores tilbake til tidlig 1800-tallet. Rasen ble i utgangspunktet brukt til jakt på rev, småvilt og fugl, men viste seg også å være dyktig til å fange muldvarp. Under jaktsesongen ble den brukt som både stående og apporterende fuglehund, en oppgave den fremdeles brukes til, selv om tyske og britiske fuglehundraser er mer populære. Stabyhoun er en fin pointer og en utmerket sporhund. Den er også en dyktig vakthund og arbeidshund. Hunden var tidligere populær blant fattige bønder. Grunnen til at den ble populær blant den lavere klassen, var fordi den var såpass allsidig at det ikke var nødvendig å ha mer enn én hund. Den har gjennom tidene også blitt brukt som vakthund ved gårder, men først og fremst er den en jakthund. Rasens utseende og evner har ikke endret seg på flere tiår, men i tidligere tider ble rasen ofte blandet med Wetterhoun, med den hensikt å gjøre den til en ren arbeidshund. Da rasen ble offisielt anerkjent i 1942 stoppet all kryssavl mellom de to hunderasene. I dag har rasen en moderat popularitet i sitt hjemland, men brukes flittig av jegere og gårdseiere, og dens antall økes gradvis, både innenfor og utenfor Nederland. Utseende. Stabyhoun er en kraftig bygd, tørr, lett rektangulær, langhåret fuglehund. Større i lengde enn høyde. Skal ikke være for grov eller raffinert bygget. Godkjente farger er sort, brun og oransje. Hvite tegninger er tillatt, men det er ikke tillatt med flere enn to farger. Lynne. Stabyhoun har et fint temperament. Vennlig, meget intelligent, rolig, tålmodig, og villig til å behage, men har rykte på seg for å være sta og årvåken. Noe av det mest karakteristiske ved Stabyhoun, er dens toleranse overfor barn og andre dyr. Rasen er kjent for å være lydig og hengiven overfor sine eiere, og de er svært lette å trene. Rasen viser aldri aggresjon eller mistro. Til tross for at den kan virke rolig, trenger rasen store mengder mosjon, og da den er svært intelligent trenger den også psykisk stimulering for å ikke bli rastløs. På grunn av sitt sterke apporterende instinkt er den godt egnet for lek og ballspill. Bruksområde. Historisk sett har rasen blitt brukt av bønder som hadde bruk for hunden på flere områder, og det er derfor den i dag er så allsidig. Bortsett fra jakt brukes Stabyhoun som vakthund, arbeidshund, og til å fange skadedyr som rotter og muldvarp. Stabyhoun er både en retriever og en pointer. Det egner seg godt for arbeid i vann da den kan motstå selv svært lave temperaturer, og lett kan kontrolleres over lange avstander. Den kan bringe inn fangst levende og uskadd, men når den jakter på rotter eller muldvarp, dreper den skadedyret ved å knekke nakken dets, og etterlater dermed pelsen uskadd. Stabyhoun er en kraftig hund og er dermed utmerket som trekkhund. På grunn av sin historie som fuglehund er Stabyhounen full av energi og utholdenhet. Dette har blitt utnyttet, så i dag brukes rasen til nesten alle tenkelige arbeidsoppgaver som inkluderer agility, jakt, sporing, trekking, lydighet, med mer. Helse. Gjennomsnittlig levealder for rasen er 13-14 år. Stabyhounen er generelt en frisk hund, og har hatt forholdsvis lite helseproblemer. Fordi rasen er sjelden og avlsmaterialet såpass lite, må avling av denne rasen gjøres med største forsiktighet, basert på mye bakgrunnshistorie og stamtavle. Rasen slet tidligere med epilepsi, men det er heldigvis en lidelse som sjelden opptrer nå i moderne tid. Stell. Stabyhounen trenger ikke spesielt mye stell, bortsett fra pelsstell, da pelsen dens lett kan floke seg. Rasen røyter vanligvis bare to ganger i året, og ved grundig stell av pelsen varer røytetiden bare to uker. Uten pelsstell danner pelsen dreadlocks, spesielt bak ørene. Stabyhounen har også lett for å få tannstein, og tannsykdommer. Regler angående avl. Korrekt avling av Stabyhoun er vanskelig på grunn av det lille avlsmaterialet. Offisielle kennelklubber i ulike land har de siste 15 årene satt stort fokus på å utbre rasen på en sunn måte, slik at innavl ikke opptrer. Takket være nøye samarbeid mellom de ulike kennelklubbene og foreningene har det blitt satt strenge krav til hvordan avl skal utføres. Mange eksemplarer av Stabyhoun sendes på tvers av landegrense for å brukes til avl. Om en tispe og en hannhund skal parres må felles avlsmaterial ikke overstige 10 %. Tispa skal være eldre enn 18 måneder og yngre enn 9 år, og det skal gå et helt år mellom hvert kull. Hoftene må være røntgenfotografert, og om tispa er egnet til avlsbruk må godkjennes av et avlsråd. Oppfylles ikke kravene kan ikke tispa brukes til avl. Foreningene følger svært godt med på om disse reglene overholdes. Gjennomsnittlig antall valper i hvert kull er 7. En tispe skal ikke ha mer enn 5 kull i løpet av livet. Hannen må være fylt 18 måneder og ha samme tilfredsstilende helsesjekk som tispa, hvilket inkluderer røntgenfotografering av hoftene. Det er ikke tillatt for hannen å mer enn 8 kull i løpet av livet. Eiere av hanner oppfordres til å melde hundene sine for avl, slik at avlsmaterialet utvides. Alle oppdrettere er pålagt å følge reglene og restriksjonene, samt rapportere og registrere hvor mange kull hunden har hatt. Laugspokal. Laugspokal Drikkekar som ble brukt i håndverks laugene. Laugspokalene ble brukt i ritualene når nye medlemmer eller vandrende svenner skulle ønskes velkommen i lauget og til andre høytidelige skåler. De kalles derfor ofte også for velkomster. Laugspokaler har lokk og er gjerne rikt dekorert. Laugspokalene her ofte påhengte skilt med medlemmenes navn eller initialer og årstall, og skiltene er gjerne dekorert med symboler knyttet til vedkommende fag. Det var skikk og bruk at nye svenner ga et slikt skilt ved opptagelsen i lauget. De bevarte, norske laugspokalene er laget av metall (tinn, kobber eller sølv), men i Danmark er det også brukt laugspokaler av glass, keramikk og tre. Litteratur. Krohn-Hansen, Thv. (1942): Norsk velkomster fra laugstiden. Oslo Ángel Boligán Corbo. Ángel Boligán Corbo (født 10. mai 1965 i Havana på Cuba), kjent som Ángel Boligán eller under signaturen Boligán, er en kubansk karikaturtegner og tegneserieskaper. Boligán har kunstutdannelse fra "Escuela Nacional de Instructores de Arte" i Havana, der han ble uteksaminert i 1987. Siden 1992 har han bodd i México. Boligán arbeider nå som avistegner for den meksikanske avisa El Universal, der han bidrar med poengterte kommentartegninger og karikaturer under tittelen "Espejo de tinta" («Tusjspalten»). Boligán har fått over 120 internasjonale utmerkelser og hedersomtaler for tegningene sine. SønderjyskE Ishockey. SønderjyskE Ishockey er en dansk ishockeyklubb fra Sønderjysk. Før inkludering i Sønderjysk Elitesport 2004 klubben var kjent som IK Jylland (2003–04), Vojens Lions (1997–2003) og Vojens Hockey Club (stiftet 1963), som fortsatt er den overordnede klubben. SønderjyskE Ishockey har vunnet det danske mesterskape 6 ganger i 1979, 1980, 1982, 2006, 2009 og 2010. Laget trenes av Mario Simioni, som har vært på kontoret siden 2004 og har tidligere Vojens spiller John Lund som sin assistenttrener. AaB Ishockey. AaB Ishockey er en dansk ishockey klubb fra Aalborg, som spiller i de beste danske serien, Superisligaen. AaB Ishockey ble opprettet i 1967 som en avdeling for sports klubb AaB, som på den tiden hadde fotball og cricket på programmet. I 1980 AaB Ishockey skilt fra AaB i foreningsregi, men fortsatte under dette navnet fram til 1997. I 1997 fusjonerte det med AaB Ishockey klubb Aalborg (Aalborg IK) og 1997 til 2003 skjedde Aalborg elite ishockeylag som Aalborg Ishockey Klub (AIK). Fra 2003 laget igjen dukket opp under navnet AaB Ishockey. Klubben har vunnet en eneste danske mesterskapet i 1981, men har også vunnet flere sølvmedaljer. Klubben er en del av AaB Group, som også driver en profesjonell fotball og håndball. AaB Ishockey spiller sine hjemmekamper i Gigantium Isarena med 5000 tilskuerplasser er den største ishockey arena danmark siden 2007. Den nye arenaen erstattet den gamle Aalbog Enrico Celio. Enrico Celio (født 19. juni 1889, død 23. februar 1980) var en sveitsisk politiker. Celio ble valgt som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 22. februar 1940. Han satt som representant i ti år, til 15. oktober 1950. Celio var tilknyttet det sveitsiske kristne demokratiske folkepartiet. Under hans periode som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet var Celio blant annet ansvarlig for departementet for post og jernbane, og han satt i tillegg som president for den sveitsiske konføderasjonen i to omganger, henholdsvis i 1943 og 1948. Karl Kobelt. Karl Kobelt (født 1. august 1891, død 6. januar 1968) var en sveitsisk politiker og medlem av det sveitsiske Forbundsrådet. Kobelt ble valgt inn som medlem av Forbundsrådet den 10. desember 1940 og han forlot dette embetet den 31. desember 1954, etter fjorten sammenhengende år som medlem av Forbundsrådet. Kobelt var tilknyttet det sveitsiske Det frie demokratiske partiet. Under Kobelts periode i Forbundsrådet hadde han ansvaret for den militære sveitsiske avdeling og han satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i to omganger, henholdsvis i 1946 og igjen i 1952. Odense Bulldogs. Odense Bulldogs er en dansk ishockey klubben stiftet i 1978. Stammer fra tidligere Odense Skøjte og Ishockey Klub, da interessen ble for stor til å huset ishockey i en skøyteklubb. Etter mange år i lavere divesjon, flyttet klubben første team (kalt Odense Bulldogs) i 1991 opp i øverste rad, Superisligaen nå kalt AL-Bank League. Klubben har ikke vunnet det danske mesterskapet, men har vunnet cupen Tuneringen 3 ganger, sist i 2008-2009 (4-1 over Herning Blue Fox) Klubben trenes av Pär Johansson. Odense Ishockey Klub A / S som selskapet opererer klubben ble stiftet den 26. Mai 2008 og ledes av president Jack Nielsen. OIK's hjemmebane heter Alban Arena fordi OIK's hovedsponser er Albani bryggerier og Royal Unibrew. Max Petitpierre. Max Petitpierre (født 26. februar 1899, død 25. mars 1994) var en sveitsisk politiker, jurist og medlem av den sveitsiske Forbundsrådet. Petitpierre ble valgt inn som medlem av sveitsiske Forbundsrådet den 14. desember 1944 og han forlot dette embetet den 30. juni 1961. Petitpierre var tilknyttet det sveitsiske Det frie demokratiske partiet. Under hans tid i Forbundsrådet var Petitpierre president for den sveitsiske konføderasjonen i tre separate omganger, henholdsvis i 1950, 1955 og for siste gang i 1960. Samt at han var leder for det sveitsiske utenriksdepartementet (UD) mellom 1944 og 1961. Petitpierre døde en fredelig død av naturlige årsaker i mars 1994, i en alder av 95 år. Adolf Ogi. Adolf Ogi (født 18. juli 1942 i Sveits) er en sveitsisk politiker fra landsbyen Kandersteg i de sveitsiske alpene. Ogi ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet, den 9. desember 1987. Han ble valgt som medlem av det sveitsiske folkepartiet fra den sveitsiske kantonen Bern. Ogi forlot sin posisjon i det sveitsiske Forbundsrådet, den 31. desember 2000. Under hans periode som medlem av Forbundsrådet var Ogi ansvarlig for flere avdelinger og departementer. Blant annet for transport, kommunikasjon og energidepartementet mellom 1988 og 1995 og for det sveitsiske forsvarsdepartementet. Ogi satt som president for den sveitsiske konføderasjonen to ganger, henholdsvis i 1993 og igjen i 2000. Fra 2001 til 2007 var Ogi en spesial-rådgiver angående utvikling og fred for FNs generalsekretær. Kaspar Villiger. Kaspar Villiger (født 5. februar 1941) er en sveitsisk forretningsmann, politiker og et tidligere medlem av det sveitsiske Forbundsrådet, en posisjon han hadde mellom den 1. februar 1989 og 31. desember 2003. Villiger er leder for den sveitsiske banken UBS og han er tilknyttet det sveitsiske frie demokratiske parti. Villiger har sittet som president for den sveitsiske konføderasjonen i to omganger, henholdsvis i 1995 og igjen i 2002. I september 2003 annonserte Villiger at han kom til gå av fra hans rolle i det sveitsiske Forbundsrådet, den 31. desember 2003, da hadde han sittet i dette rådet sammenhengende i fjorten år. I 2004 ble Villiger medlem av styret i bedriftene Nestlé og Swiss Re. Den 4. mars 2009, annonserte UBS AG at Villiger ville bli nominert til å etterfølge Peter Kurér som ny leder for den største banken i Sveits. Villiger er i tillegg medlem av Global Leadership Foundation, en organisasjon som arbeider med å fremme et godt styresett flere steder i verden. Friedrich Frey-Herosé. Friedrich Frey-Herosé (født 12. oktober 1801, død 22. september 1873) var en sveitsisk politiker. Friedrich Frey-Herosé ble valgt inn som medlem av Forbundsrådet den 16. november 1848. Han var et av de første syv opprinnelige medlemmene av rådet. Frey-Herosé var tilknyttet Det frie demokratiske partiet. I Frey-Herosé periode som medlem av Forbundsrådet ledet han flere departementer. Han ledet handels- og tolldepartementet fra 1848 til 1853, militærdepartementet fra 1855 til 1859, utenriksdepartementet i 1860 og Handels- og tolldepartementet for andre gang mellom 1861 og 1866. I tillegg satt han som president for den sveitsiske konføderasjonen i to omganger, henholdsvis i 1854 og 1860. Frey-Herosé forlot sin posisjon i det sveitsiske Forbundsrådet, den 31. desember 1866. Devoteam. Devoteam er fransk børsnotert konsern opprettet i 1995 av Stanislas de Bentzmann og Godefroy de Bentzmann. Devoteam Group er et stort europeisk konsulentselskap innen informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Selskapet er børsnotert på Euronext og hadde en omsetning på EUR 460M (2008). Av dette er 50% i Frankrike og resterende 50% internasjonalt. Devoteam er lokalisert i 23 land i Europa, Midtøsten og Afrika med tilsammen 4 450 medarbeidere (per januar 2011). Devoteam Solutions AS er den norske avdelingen av konsernet. Det er et konsulentselskap innen IKT med hovedkontor i Grimstad. Daglig leder i Devoteam er Jøran Bøch. I Norge har Devoteam to søsterselskaper; Devoteam davinci og Devoteam Fornebu Consulting. Devoteam arbeider primært i privat sektor og har 85 ansatte som arbeider med rådgivning innen prosess, teknologi, ledelse, løsningsarkitektur, systemintegrasjon, test og skreddersøm. 5. etappe av Giro d'Italia 2011. 5. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 11. mai 2011 og gikk mellom Piombino og Orvieto. Etter den foregående etappen som ble gjennomført som en minnemarkering for Wouter Weylandt, bestemte Leopard-Trek etter samtale med rytterne å trekke laget fra rittet. Weylandts gode venn og treningskamerat Tyler Farrar stod også av rittet etter 4 etapper. Etappens første brudd gikk etter 12 kilometer da BMCs Martin Kohler opparbeidet seg en luke. Hovedfeltet lot sveitseren gå, og på det meste hadde han et forsprang på over 12 minutter. Etter hvert satte Garmin-Cervélo seg fremst i feltet og tok opp jakten på Kohler. Forspranget krympet inn, men sveitseren var først opp begge de to kategoriserte stigningene og sikret seg klatretrøya etter etappen. Farten ble satt opp i hovedfeltet før den nest siste stigningen som bestod av svært løs grus som virvlet opp mye svevestøv. Feltet ble sprengt, og David Millar som syklet i den rosa trøya falt av det som var igjen av feltet. Briten hadde allerede hatt en dårlig dag på jobben etter at han dundret inn i Ángel Vicioso, mannen som lå på andreplass i sammendraget før etappen. Begge rytterne gikk i bakken i en klønete episode. Takket være gode tempoegenskaper klarte Millar å komme opp til feltet igjen, men klarte ikke å klore seg fast opp den siste stigningen. Med rundt 8 kilometer igjen til mål fikk Kohler besøk av Pieter Weening og John Gadret. Weening dro i fra de to andre like etterpå i et forsøk på å holde unna for forfølgerne opp den siste stigningen med en gjennomsnittlig stigning på 12%. Flere angrep gikk i fra gruppen med sammenlagtfavoritter, men Weening holdt unna og sikret seg sin første etappeseier i Giroen og tok over ledelsen i sammendraget. Referanser. 05 Vidar Wold. Vidar Wold (født 7. mars 1974 i Trondheim) er en norsk tidligere ishockeymålvakt som spilte nesten hele sin kariere for moderklubben sin Frisk Asker og Asker Hockey (1991–2007). Wold hadde 1 sesong i døgnfluen Spektrum Flyers (Oslo) før han vendte hjem til Asker. Han fikk også kamper for Norges herrelandslag i ishockey. Høydepunktet i landslagskarrieren er da han voktet målet i VM i 2000 da storspill fra Wold gjorde at Norge sensasjonelt slo Canada 4-3. Wold var plaget av skader i sine siste sesonger og han la opp som aktiv spiller i 2007. I 2008 ble Vidar Wold ansatt i Frisk Asker som sports- og markedskoordinator Han er også hockeyekspert på Viasat. Petter Sæther. Petter Sæther (født 14. november 1979) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte for moderklubben sin Furuset Ishockey, Manglerud Star, Frisk Asker, Oppsal IF i 2. divisjon og spilte på juniorlandslaget. Han også hatt en kort karriere som innebandyspiller i klubben Bydel 16 fra nettopp bydel 16 i Groruddalen. Klas Fleming. Klas Flemings rutenettplan for Norrmalm (til venstre), Gamla stan og Södermalm Klas Fleming (født 1592, død 26. juli 1644) var en svensk admiral, riksråd, også kjent for planlegging av sentrale deler av Stockholm. Klas Fleming ble født i Villnäs i Finland som sønn av stattholder i Åbo, Lars Fleming og Anna Horn. Han studerte ved flere utenlandske læresteder og tjenestegjorde i krigen mot Russland i 1612. I 1619 ble han utnevnt til underadmiral. Fleming var sjef for en svensk flåte som havarerte ved kysten av dagens Latvia i 1625, senere kjent som Flåteforliset ved Domesnäs, i alt 10 svenske skip av en styrke på 14 gikk tapt. I 1625 ble han utnevnt til riksråd, han ble admiral og president i räknekammaren i i 1629 og rikskammerråd i 1630. I 1634 ble han utnevnt til overstattholder i Stockholm og sto for planlegging av sentrale deler av byen, som Norrmalm, byggingen av Slussen med mere. I 1637 ble han president i Kammarkollegiet. Ved siden av administrativt arbeide fortsatte han å tjenestegjøre i flåten. I 1644 førte han kommando over en flåtestyrke han selv i stor grad hadde bidratt til å bygge opp og utmerket seg flere ganger i kamp med danske sjøstridskrefter. Etter å ha erobret Fehmarn 29-30. juni 1644 sammen med Lennart Torstenson kom han der 1. juli i kamp med den dansk-norske kongen Christian V, et slag som endte uavgjort. Fleming trakk sin styrke tilbake til Kielfjorden, hvor han 26. juli ble truffet av en tysk kule og døde to timer etter. Klas Fleming giftet seg første gang i 1618 med Anna Göransdotter Snackenborg, derpå i 1638 med friherrinne Helena Bielke, datter av riksråd Klas Bielke. Han var far til Herman Claesson Fleming, Lars Claesson Fleming og Göran Claesson Fleming. Emil Sonderegger. Emil Sonderegger (født 28. november 1868 i Herisau, død 15. juli 1934) var en offiser og høyreekstrem politiker fra Sveits. Som sønn av ledende sveitsisk forretningsmann arbeidet Sonderegger opprinnelig med eksport, noe som innebar at han reiste mye og som et resultat av dette utviklet han seg meget gode språkkunnskaper. Sonderegger forlot familiens virksomheten for å følge en karriere innen den sveitsiske hæren og han ble utnevnt til løytnant i 1888. Sondereggers militære karriere blomstret og han kommanderte en hel brigade i 1916. Sonderegger og hans brigade fikk ordre om å undertrykke generalstreiken i Zürich i november 1916, noe som ble meget godt mottatt av sveitsiske konservative politikere som kalte Sonderegger for en frelser av fedrelandet. Sonderegger ble forfremmet til den sveitsiske generalstaben i 1920, men han forlot det sveitsiske militæret i 1923 i protest mot planene om å omstrukturere og kutte i pengestøtten til landets militærvesen. Sonderegger begynte å arbeide for Schweizerische Industriegesellschaft Neuhausen samt at han gjennomførte en foredragsturne i Kina. Sonderegger var en sterk motstander av parlamentarisk demokrati, og han støttet det private næringsliv fremfor statlig innblanding i landets økonomi. På 1930-tallet ble Sonderegger en markant høyreekstrem politiker. Han ble med i Nationale Front, men forlot dette for å grunnlegge partiet Volksbund. Etter splittelsen i dette grunnla han sitt eget parti, Volksfront. Risør håndballklubb. 24. april 1956 ble Risør håndball- og volleyballklubb stiftet. Klubbens første styre besto av Asgjerd Nyland (formann), Marit Salvesen (sekretær), Anne K. Pedersen (kasserer) og Aage Stray (styremedlem). Risør Håndballklubbs resultater har variert gjennom årene. I 1978 rykket klubben opp i 3 divisjon (tilsvarer dagens 2 divisjon). Dette er det høyeste klubben har vært i seriesystemet. I dag spiller klubben med helblå drakter. Sorte drakter er reserve/borte-drakter. Tidligere har klubben spilt i både grønn/hvite og helvite drakter. I dag fremstår klubben som en av Sørlandets største håndballklubber, og har de siste årene hatt mellom 100 og 150 aktive medlemmer. Klubben har også hatt en voldsom utvikling og aktivitet de senere årene. Noe som har resultert i at RHK har gitt ut både egen bok (Optimisme, begeistring og pågangsmot) og egen klubbsang (Laget i blått og hvitt. Den store grønne muren. Den store grønne muren (engelsk: "The Great Green Wall") er et planlagt prosjekt for å stanse ørkenspredningen i Sahel-regionen sør for Sahara i Afrika. Et om lag 15 km bredt bånd av skog skal plantes tvers over hele kontinentet, fra Djibouti i øst til Senegal i väster, en strekning på omkring 7 775 km. Prosjektet er et samarbeid mellom elleve land i regionen: Burkina Faso, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, Senegal, Sudan og Tsjad. Allerede på 1980-tallet foreslo Burkina Fasos daværende marxistiske diktator Thomas Sankara et lignende prosjekt. Nigerias president Olusegun Obasanjo gjenopplivet forslaget i 2005, og det ble godkjent av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) i desember 2006. I juni 2010 signerte de elleve berørte landene en konvensjon for å drive gjennom forslaget. Det globale miljøfondet Global Environment Facility har gitt 115 millioner dollar for å finansiere prosjektet. Tørke med påfølgende feilslåtte avlinger et et alvorlig problem i Sahel, og man håper at prosjektet skal kunne motvirke tørken og hemme ørkenspredningen. I 2010 ble det beregnet at om lag 10 millioner mennesker i verden var rammet av matmangel som følge av tørke. Kritikerne advarer imidlertid for at den grønne veggen skal kunne forårsake store klimaproblemer og mener at man også må ta hensyn til den urbefolkningen i området. Ved tidligere skogplantingsforsøk i Sahel og Sahara har invaderende arter blitt innført i området, noe som har ført til monokultur og fortsatt utarming. Christian IVs tøyhus. Kart over Slotsholmen fra 1674 med Københavns slott, Børsen og havneområdet Christian IVs tøyhus (Tøjhuset) er en bygning på Slotsholmen i København som opprinnelig ble bygget som tøyhus. Tøyhuset ble oppført i tidsrommet 1598–1602 etter planer av Christian IV. Berendt Petersen var på dette tidspunkt byggmester hos kongen og er kreditert selve oppføringen av byggverket. Tøjhuset var en del av forsvarsanlegget og ble bygget etter utenlandske forbilder. De ulike bygningene ble anlagt rundt et havnebasseng hvor flåtens skip kunne proviantere. Selve tøyhuset er 163 meter langt, 24 meter bredt og veggene er 3 meter tykke. Siden 1928 har Tøjhusmuseet holdt til i bygningen. Bakgrunn og historie. Kort tid etter at Christian IV ble kronet bestemte han seg for å ruste opp. Rivaliseringen med Sverige om kontroll over Østersjøen gjorde at han trengte en sterk flåte med en godt beskyttet base. Han besluttet derfor å bygget en ny krigshavn på Slotsholmen ved Københavns slott. Det hadde vært et arsenal på stedet i et halvt århundre, men det var en ganske liten bygning av bindingsverk, en av flere slike arsenaler spredt over hele byen og det var nå utdatert. I 1598 inngikk kongen kontrakt med Berendt Petersen om oppdraget. Seks år senere var et stort nytt arsenal fullført. Ved siden av det var et forsyningsdepot, Proviantgården, med samme lengde og utforming, men noe smalere. Det var mellom disse to bygningene den nye havnen skulle konstrueres. En lokal entreprenør ved navn Melchior Spangenberg fikk i oppdrag å grave ut havnen for en pris av daler, et lass rug, bygg og en tønne med smør. Havnebassenget skulle dekke et område på mer enn fem hektar og ha en dybde på fire meter. En kanal 125 meter lang og 4 meter dyp skulle forbinde den med kysten. For å beskytte munningen av havnen ble det bygget ytterligere to bygninger på hver side av kanalen; Galejhuset og Svovlhuset. Hele komplekset sto ferdig rundt 1610. Skipene kunne ankre opp langs enten arsenalet eller Proviantgården, bli forsynt med varer og losses gjennom portene som vendte mot vannet. Anlegget hadde også sitt eget bakeri og bryggeri i dag kjent som Christian IVs bryggerhus. Utenfor inngangen til det nye havnebassenget var en skulptur av Leda og svanen montert på en høy kolonne bygget på en sandbanke. Oslo–København. Pearl Seaways (daværende Pearl of Scandinavia) Crown of ScandinaviaOslo – København er en fergerute som går fra Oslo i Norge til København i Danmark. Rederiet er DFDS Seaways og dagens skip på ruten er MS «Pearl Seaways» og MS «Crown of Scandinavia» som går i pendeltrafikk mellom stedene slik at det er daglige avganger fra begge steder. Hjemmehavnen til skipene er i Frihavn i København. Overfarten tar 17 timer. Avgangen er 16.45 og ankomsten er 09.45 neste dag. Før hadde ruten en anløpshavn i Helsingborg. Stoppet i Helsingborg ble nedlagt 15. oktober 2006. Våren 2011 ble begge skipene malt mørkeblå med hvit logo utvendig og Pearl of Scandinavia byttet navn til Ms Pearl Seaways. Crown of Scandinavia skal etter planen endre navn til Ms Crown Seaways i løpet av 2013. «Pearl Seaways». Pearl Seaways ble kjøpt av DFDS i 2001 og hadde sin første tur mellom Oslo og København 26. Juni 2001. Skipet er det største på Oslo-København-ruten og har plass til 2168 passasjerer og 350 biler. Fram til januar 2011 het skipet Pearl of Scandinavia. Samme år fikk skipet kasino ombord. «Crown of Scandinavia». Crown of Scandinavia har gått på denne ruten siden skipet ble bygget i 1994. Skipet har plass til 2044 passasjerer og 450 biler. Ulykker i rutens historie. Den eneste ulykken i nyere tid skjedde den 17. november 2010. Fergen MS «Pearl Seaways» med det daværende navnet Pearl of Scandinavia var på vei fra Oslo til København med ca 550 passasjerer ombord da en elbil eksploderte på bildekket kl 06.00 om morgenen. Eksplosjonene førte til en stor brann som førte til at flere biler og store deler av bildekket ble totalskadet. Ingen kom til skade i ulykken og skipet kunne fortsette til København. Etter en og en halv uke med reperasjoner var skipet tilbake i ruten. Etter ulykken ble det forbudt å lade elbiler ombord på skipene. Jean Charles Léonard de Sismondi. Jean Charles Léonard de Sismondi (født 19. mai 1773 i Genève, død 25. juni 1842) var en forfatter fra Sveits. Han er aller mest kjent for sine mange arbeider om fransk og italiensk historie og for sine økonomiske ideer. Hans far og alle hans forfedre synes å ha båret navnet Simonde, i hvert fall fra den tiden da de utvandret fra Dauphiné og bosatte seg andre steder i Frankrike og i Sveits. Simondi klatret opp den sosiale rangstigen og nådde den sveitsiske overklassen, og hadde både rang og eiendom, selv om faren hans bare var en pastor fra landsbygda. Den fremtidige historikeren ble godt utdannet, selv om familien hans helst ønsket at han skulle vie seg til handel i stedet for til litteratur. På slutten av 1800-tallet ble familiens eiendommer i Sveits solgt og med det store utbyttet fra disse eiendommene emigrerte store deler av familien til Italia. Der kjøpte de en liten gård i Pescia nær Lucca og Pistoia, og de begynte å dyrke jordbruksprodukter. Sismondi arbeidet også på familiegården og opplevelsene derfra ga ham materialet til den første boken, som fikk navnet "Tableau de l'agriculture toscane". Etter å ha vendt tilbake til Genève, publiserte Simondi sin første bok der i 1801. I 1803 publiserte Simondi sin andre bok, "Traité de la richesse Commerciale". Dette var hans første verk i emnet politisk økonomi, et emne han interesserte seg for resten av livet. Som økonom representerte Sismondi en humanitær protest mot tidens dominerende ortodoksi. I boken "On Classical Economics" vier Thomas Sowell et helt kapittel til Sismondi, og hevder blant annet at Sismondi er en oversett pioner. I 1813 besøkte Sismondi Paris for aller første gang. Han bosatte seg der i en periode og hadde god kontakt med store deler av det franske litterære samfunnet. I april 1819 giftet Sismondi seg med Jessie Allen fra England. Hennes søster, Catherine Allen, var gift med sir James Mackintosh. En annen søster, Elizabeth Allen, var gift med Josiah Wedgwood II. Sismondis senere år ble hovedsakelig tilbrakt i Genève. I 1826 ble Sismondi valgt til medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. Fuglehodehalvøya. Fuglehodehalvøya eller Doberaihalvøya er en stor halvøy nordvest på den indonesiske delen av øya Ny-Guinea. Sharif Husayn. Sharif Husayn (født i 1854 i Istanbul, død 4. juni 1931) var emiren av Mekka fra 1908 til 1917, da han erklærte seg selv til konge av Hejaz og han fikk internasjonal anerkjennelse med denne tittelen. Husayn er den eldste sønnen til Sharif Ali ibn Muhammad og hans kone, Salha Bani-Shahar. Husayn er mest kjent for å ha starten det arabiske opprøret i 1916 mot det stadig mer nasjonalistiske osmanske riket i løpet av den første verdenskrig. I 1924, da Det osmanske kalifatet ble offisielt avskaffet, utropte Husayn seg til kalifen av alle troende muslimer. Arendal Rock Klubb. Arendal Rock Klubb er Norges eldste rockeklubb. Klubben ble stiftet 20. desember 1980, mens første konsert ble holdt 21. januar 1981, og denne dato regnes som stiftelsesdatoen. I 2011 ble 30-års jubileet feiret med egen konsert. Igjennom årene har utallige konserter og arrangementer blitt avholdt, blant andre "Sprø Musikk festivalen", "Flatt Jern festivalen" og "Quartzoom". Avdøde ønsket ikke blomster. "Avdøde ønsket ikke blomster" er et hørespill produsert av NRK Radioteateret med regi av Nils Nordberg første gang sendt i 1986. Hørespillet ble i 2005 utgitt på CD Holbergs gate (Kristiansand). Holbergs gate (1-63, 2A-66) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Strandpromenaden til Tordenskjolds gate. I kvartalet mellom Kongens og Dronningens gate mellom Kongensgate skole og Kongens senter er det anlagt et torg som bryter det opprinnelige gateløpet og bare fotgjengere kan passere. Torget har fått navnet "Olav den Vs plass" og er utsmykket med en skulpturgruppe/fontene kalt «Otra» som ble avduket av Kong Olav V i 1984. Den er en gave fra kunstneren Arne Nikolai Vigeland. At Ludvig Holberg har fått en gate oppkalt etter seg i Kristiansand har sin bakgrunn i at han hadde et kort opphold i byen hvor han underviste i fransk vinteren 1704–1705. Gata hadde opprinnelig navnet Kongens tverrgate, senere Dronningens tverrgate. Langs Holbergsgate sør for Tollbodgata er bebyggelsen oppført etter bybrann og murtvang, mens en del av den gamle trehusbebyggelsen er bevart videre langs gata. Øverst i gata ligger Ekserserhuset oppført i 1807–1808 med gymnastikksal for byens garnison, senere også brukt av Kristiansand katedralskole. Lasse Lehre. Lasse Lehre (født 6. juli 1988 på Harestua) er en norsk politiker (H). Han meldte seg inn i Unge Høyre i 2003, og var 1. nestleder i Hadeland Unge Høyre 2005–2009, leder av Ungdommens fylkesting i Oppland 2005–2006, 2. nestleder i Oppland Unge Høyre 2007–2008, leder i Oppland Unge Høyre 2008–2011, prosjektmedarbeider i Unge Høyre i 2010 samt valgkampsekretær i Oppland Høyre i 2011. Lehre var i tillegg styremedlem i Baltic Sea States Subregional Co-oporation (BSSSC) 2005–2006 og delegert til Assembely of European Regions i 2006, som representant for alle de åtte østlandsfylkene. Lehre er medlem av Lunner kommunestyre fra 2007, leder i Lunner Høyre fra 2010 og medlem av Oppland fylkesting fra 2011. Han har som politiker markert seg som tilhenger av lokalt selvstyre og personlig frihet. Lehre har blant annet markert seg som motstander av Datalagringsdirektivet. Han har også foreslått en sammenslåing av Lunner og Gran kommuner og et fylkesbytte fra Oppland til Akershus. Lehre skrev i 2010 boken "Elitekurset gjennom 50 år", som omhandler Unge Høyres tradisjonsrike elitekurs. Boken er en historisk gjennomgang av kurset, som ble startet av tidligere statsminister Jan P. Syse i 1960. I boken bidro også blant andre Torbjørn Røe Isaksen, Per Kristian Foss, Solveig Barstad og Brede Bøe. Lehre deltok selv på kurset sommeren 2007. Han har avgangseksamen fra Hadeland videregående skole fra 2007, og studerer historie ved Universitetet i Oslo. Kronprinsens gate (Kristiansand). Kronprinsens gate (1-61, 2-50) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har alltid hatt samme navn, men tidligere ble det skrevet Kronprindsens gade. Gaten har sitt løp fra Strandpromenaden ved Christiansholm båhavn (Langfeldts almenning) til Tordenskjolds gate. Sør for Tollbodgaten er det oppført murhus, videre langs gateløpet dominerer bolighus i tre med enkelte innslag av nyere bygg etter riving og sanering. Øverste del av gateløpet fra Kristian IVs gate er blindgate. Nærmeste tverrgate i øst er Elvegata, i vest Holbergs gate. Nils Ivar Hagness. Nils Ivar Hagness (født 18. juni 1910 i Kristiania, død 6. august 1984 i Oslo) var en norsk svømmer. Vinner av kongepokalen i svømmesport 1930. Glenn Christer Jensen. Glenn Christer Jensen (født 27. august 1987 i Oslo)er en norsk ishockeymålvakt. Han spiller for Vålerenga. Moderklubben hans er Manglerud Star. Han har også spilt på Furuset Ishockey og Sparta Sarpsborg. Cato Cocozza. Cato Cocozza (født 18. mars 1984 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som fra 2010 spiller Forward for Vålerenga. Moderklubben hans er Frisk Asker. Cocozza har også spilt på Sparta Sarpsborg. 16. etappe av Tour de France 2010. 16. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 20. juli 2010 og gikk fra Bagnères-de-Luchon til Pau. Etappen gikk over fire stigninger, Col de Peyresourde, Col d'Aspin, Col du Tourmalet og Col d'Aubisque. Et brudd på ni mann holdt unna, og Pierrick Fédrigo vant etappen. Thor Hushovd klarte å henge med sammenlagtlederne over stigningene, og vant spurten om tiendeplassen, og tok dermed tilbake poengtrøya. 1. klatring (Col de Peyresourde). 1. kategori stigning etter 11 km 2. klatring (Col d'Aspin). 1. kategori stigning etter 42,5 km Eksterne lenker. 16 Matthew Moran. Matthew Moran, mest kjent som Matt Moran, er en kjent australsk kokk, og også kjent for å være gjest på forskjellige TV-programmer som omhandler matlaging. I en alder av femten år sluttet Moran på skolen for å starte på en karriere som kokk. Han begynte sin læretid ved La Belle Helene Restaurant i Roseville, Sydney, der han lærte seg fransk matlaging. I 1991 slo Moran seg sammen med sin forretningspartner Peter Sullivan og lanserte sin første restaurant som fikk navnet The Paddington Inn Bistro. Det vellykkede samarbeidet førte Morgan og Sullivan til å åpne deres andre restaurant Moran's Restaurant and Café i 1995 som også ble godt mottatt blant kritikerne og publikum. Moran's ble 1995 tildelt titten beste restaurant av Sydney Morning Herald Good Food Guide. Moran er også medlem av det internasjonale kulinariske panel for Singapore Airlines. Hans rolle ved dette panelet innebærer å designe måltider for passasjerer som reiser med Singapore Airlines. Moran er blitt bekreftet som dommer for den tredje sesongen av Masterchef Australia som vil gå på luften på Network Ten en gang tidlig i 2011. Moran er gift med forfatter Sara Hopkins, og sammen har paret de to barna Harry og Amelia. Privatansattes Fellesorganisasjon. Privatansattes Fellesorganisajon (PRIFO), en partipolitisk uavhengig YS-organisasjon, ble stiftet av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i 1979. Den 1. januar 2005 fusjonerte PRIFO med YS-forbundet Flerfaglig Fellesorganisasjon (2fo) og etablerte arbeidstakerorganisasjonen Parat. PRIFO hadde om lag 12000 medlemmer i privat sektor og hadde tariffavtaler med de største arbeidsgiverorganisasjonene. PRIFO organiserte ansatte på alle nivåer i virksomhetene, både arbeidere og funksjonærer. Medlemmene kom fra de fleste bransjene i privat sektor. De største medlemsgruppene var innenfor presse- og mediabransjen, flybransjen, reiselivsbransjen og oljebransjen. Alfred Fischer. Alfred Fischer (1937–2008) var en norsk ishockeydommer. Han representerte klubben Frisk Asker. Fischer dømte mer enn 50 VM/OL-kamper. Thor Thommesen (1797). Thor Thommesen (født 6. februar 1797 i Stange, død 30. november 1862 i Arendal) var en norsk forretningsmagnat og direktør i Arendal. Utdannelse. Thommesen ble født på Musli gård i Stange av foreldre kvartermester og gårdbruker Thomas Thorsen fra vestre Dælin og hustru Ales Chrisophersdatter som var datter på Musli, som de forpaktet. Han ble konfirmert som 12-åring 1. oktober 1809 i Ottestad kirke. 25. august 1815 fikk han utflytningsattest av prost Lekanger, og reiste til Arendal for å arbeide i kramboden til kjøpmann og skipsreder Christopher Fürst på Tyholmen. Etter ett prøveår ble det underskrevet 16. juni 1816 en kontrakt som ga Thommesen rett til seks års opplæring som kramboddreng, og deretter bli i tre års tjeneste som krambodkarl. I perioden ble Thommesen mer eller mindre tatt opp som medlem av Fürst-familien, som kun hadde en hjemmeværende sønn i den tiden. Thommesen tok merkantil utdannelse med handelseksamen 9. november 1822, og 27. juni 1825 reiste han til Newcastle England med opphold der som avslutning på utdannelsen. Han la seg opp penger ved kommisjonsalg, og 14. juni 1823 kjøpte han seg fri fra militærtjeneste ved å la en annen stille i hans sted, og i 1829 gjorde han det samme for broren Ole Thommesen (1810–1877). Arbeid. Thommesen ervervet seg borgerskap i Arendal 23. mai 1832 for å drive handel og næring. I 1846 var han nummer syv i rekken av byens kjøpmenn inntektsmessig med en inntekt på 3 200 spesidaler, i 1858 hadde han 10 000 spesidaler i inntekt. Formuen ved hans død i 1862 utgjorde rundt 100 000 spesidaler. Han skapte Handelshuset Thommesen - Smith, som har gått videre igjennom generasjoner, og fremdeles eksisterer og drives idag. Ekteskap, barn og bolig. Våren 1830 forlovet han seg med skipsreder- og kjøpmannsdatter jomfru Hanne Marie Dorothee Aalholm (1809–1876). 18. mars 1831 kjøpte Thommesen Bendiksklev 53 for 2 000 spesidaler, og etter kongelig bevilgning ble Thommesen hjemmeviet i Arendal 16. mars 1832 til 22 år gamle Hanne Aalholm. 15. juli 1854 kjøpte han Kirkegaten 5 (dengang 199 – senere kalt for «Thommesengården») på Friholmen for 6 700 spesidaler av kjøpmann Riisehaven. Bygningen som sto der tidligere var gått med i bybrannen i 1840, og var ikke fullt restaurert ved overtakelsen. Det tok derfor tid før paret kunne flytte inn, og det skjedde 23. november 1855. Innboet ble kjøpt inn fra blant annet Hamburg, Paris og London. Huset brant også i den store bybrannen 12. juli 1868. Mens oppbyggingen pågikk bodde Hanne Thommesen på Frednes som var landstedet til svigersønnen Julius Smith. (Thor var nå død). Hun kjøpte nabobygningen til Thommesengården og slo disse sammen til byens største forretningsgård og privatbolig. Gården var ferdig oppbygget igjen i 1872. Det ble reist på regning til firmaet, og det ble forært til sønnen 16. november 1875, etter hennes død. Thommesen-paret fikk tre barn, Alice, som giftet seg med Julius M. Smith som ble hans kompanjong, Otta, som giftet seg med borgermesteren i Halmstad, og Jens Thomas, som var juniorsjef og overtok familieselskapene etter hans mors død. Interesser og verv. Thommesen var blant annet registrert som jeger ved borgersesjonen i 1831. Han var rodemester, og med i handelskomiteen, hvor han underviste gratis. Han var nestkommanderende i brannvesenets redningskorps, med i Arendal Fugleskydingsselskap, lignings og overligningskommisjonen og Arendal bystyre. Han var med og stiftet Arendal Søforsikringselskab, og satt i representantskapet der. Han trivdes også med å reise, og var blant annet i London, Hamburg, København og Paris. Død. 27. november 1862 fikk han påvist astma av legen, etter et sterke smerter i brystet. Tre dager senere fikk han et nytt anfall og døde av hjertelammelse i sitt hjem klokken 11.15. Han ble begravet 6. desember samme år på Arendal kirkegård. Prost Even Meldal Schelderup Cormontan (1798–1893) tok seg av det formelle ved begravelsen, og organist Thoschlag spilte orgel. Det var bevertning med sukkerbrød og vin. Kirkegata (Kristiansand). Kirkegata (1-53, 2-56) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har tidligere hatt navnet Store Kirkegade. Kirkegata er den lengste av tverrgatene i Kvadraturen med sine 1 025 meter og har sitt løp fra gjestehavna i Østre havn ved Christiansholm festning til Fritz Jensens gate. Gaten deler torvet i Øvre og Nedre Torv, her finnes også Domkirken, Wergelandsparken og bygningene til Sørlandets kunstmuseum og Domkirken menighet som i tidligere huset Latinskolen og Kristiansand katedralskole. Nedenfor Skippergata har gaten bare murbygninger, videre langs gateløpet er det en rekke bolighus i tre med enkelte innslag av nyere kombinasjonsbygg med forretninger og kontorer etter riving og sanering. Der gateløpet ender mot Østre havn, står skulpturen «To like», som ble reist i 1988. Den består av to fire meter høye former i silicabetong. Skulpturen er et vinnerarbeid blant studentene på Statens kunstakademi i 1981 som ble vunnet av Guri Berg. I 1957 reiste Kristiansand kommune en byste av Jørgen Løvland i et hjørne av Wergelandsparken som er anlagt av og har sitt navn etter Oscar Wergeland. I parken ved Domkirken er det byster av James Maroni og Bernt A. Støylen. I Wergelandsparken står en portrettbyste av Thomas Krag. Hovedskulpturen i parkens sentrum er Gustav Vigelands skulptur av Henrik Wergeland som ble avduket i 1908. Her stod tidligere fontenen som nå er plassert på Øvre torv. Fristaten Oldenburg. Fristaten Oldenburg (tysk: "Freistaat Oldenburg") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til hertugdømmet Oldenburg. Den opphørte de facto å eksistere i 1934 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 1. november 1946. Det meste av Fristaten Oldenburg var lokalisert innenfor den prøyssiske provinsen Hannover, og grenset mot denne i alle retninger. To mindre deler befant seg innenfor Rhinprovinsen og provinsen Schleswig-Holstein. Den siste grenset i øst mot Fristaten Mecklenburg-Schwerin. Mesteparten av Fristaten Oldenburg ble i 1947 innlemmet i Niedersachsen. Den sørlige delen ble innlemmet i Rheinland-Pfalz, mens den østlige delen ble innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern. I mai 1939 hadde Fristaten Oldenburg et areal på 5 396 km² og en befolkning på 582 400 innbyggere. Lars-Fredrik Børresen. Lars-Fredrik Gjerlaug Børresen (født 14. januar 1975 på Hamar) er en sanger, danser, skuespiller, stemmeskuespiller, musiker, låtskriver og komiker. Han har vært med i showgruppen Showtime og hatt oppsetninger på blant annet Lindwallens Värtshus i Sälen, Wallmans Sallonger i Oslo og Golden Hits i Stockholm. Han var også med på den norske teateroppsetningen av "I blanke messingen" på Chateau Neuf. Børresen har fra 2003 satset på egne prosjekter, og har blant annet startet coverduoen Hatten er din og showgruppen Showstoppers. Han er også med i en rekke reklamefilmer, og har medvirket i TV-programmer som blant andre "Hotell Cæsar", "Trond-Viggo og Samfundet", "Casino", "Melodi Grand Prix" og "Popstars". Guldbergaunet stadion. Guldbergaunet stadion ligger like utenfor Steinkjer sentrum, og er hjemmebanen til Steinkjer Fotballklubb. Stadionen ligger på Guldbergaunet. Rekordbesøket på Guldberguanet er på 13 997, det var i semifinalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1970. I 2002 ble naturgresset erstattet med undervarmet kunstgress. Tofterøy. Tofterøy er en øy i Sund kommune i Hordaland. Øya har et areal på ca. 7,8 km2 og det er noen hundre fastboende i tillegg til mange hytter og fritidsboliger. Tofterøy knyttes sammen med Sotra ved Tofterøybrua. Innbyggerne på Tofterøy har i århundrer livnært seg på jordbruk og havbruk, og landskapet bærer fortsatt tydelig preg av dette. Tofterøy skule er øyas eneste skole. Slaget ved Diu (1509). Slaget ved Diu stod den 3. februar 1509 ved havneinnløpet til byen Diu på den indiske vestkysten mellom en portugisisk marineflåte på den ene siden og en samlet muslimsk flåte bestående av fartøy fra det egyptiske mamelukksultanatet, Gujarat, Calicut og det osmanske rike, samt med teknisk hjelp fra republikkene Venezia og Ragusa, på den andre. Etter at portugisiske patruljeskip lenge hadde trakassert tømmertransporter fra Malabar til Rødehavet, seilet den mamelukkiske marineflåten mot India i 1507, forsterket av osmanske galeier med gresk besetning som sultan Beyazid II hadde latt de venetianske skipsingeniørene transportere fra Alexandria til Rødehavet. Den portugisiske flåten talte 18 fartøy under befal av visekonge Francisco de Almeida, som så slaget som en hevn for hans sønns død i slaget ved Chaul i 1508. Den muslimske flåten talte ikke mindre enn 100 fartøy, men av disse var bare 12 virkelige orlogsskip. Portugiserne hadde tyngre fartøysartilleri og et betydelig mer erfarent mannskap, ikke minst i kanonbesetningene. Videre var de portugisiske marineinfanterisoldatene bedre utrustet, bedre trent og mer erfarne i strid. Striden ble innledet med et heftig bombardement fra den portugisiske marinen, fulgt av bording av de allierte farkoster som fortsatt fløt. Portugal vant en overbevisende seier og lykkes å senke samtlige fiendtlige orlogsskip uten å ha noen egne tap. Slaget innebar ikke bare Portugals fortsatte dominans i området, men også begynnelsen av den europeiske koloniseringen av Asia. Forbundskansler (Sveits). Forbundskansler (tysk: "Bundeskanzler(in)"; fransk: "Chancelier(-ière) fédéral(e)"; italiensk: "Cancelliere(-a) della Confederazione"; retoromansk: "Chancelier(a) federal(a)") er lederen av Forbundskanselliet i Sveits, som fungerer som staben til de sju medlemmene av Forbundsrådet. Forbundskansleren er ikke medlem av regjeringen, og hans eller hennes posisjon er ikke sammenlignbar med Forbundskansleren i Tyskland eller Østerrike. Forbundskansleren er valgt for en periode på fire år av parlamentet, sittende samlet som Den forente forbundsforsamlingen, på samme tid som de velger Forbundsrådet. Corina Casanova er den sittende kansleren. Hun er medlem av CVP fra Graubünden, og ble valgt den 12. desember 2007 for å starte sin periode den 1- januar 2008. Utnevnelsesmekanismen. Selv om kansleren har en teknokratisk rolle, så er posisjonen en politisk oppnevning ved avstemning i begge kamrene i parlamentet, sittende sammen som Den forente forbundsforsamlingen, for en periode på fire år. En eller to visekanslere (før 1852 ble denne posisjonen kalt statssekretær av forbundet) utnevnes også. I motsetning til kansleren så utnevnes disse direkte av Forbundsrådet. Kanslerens rolle. Kansleren deltar på møtene til Forbundsrådet, men har ikke stemmerett. Forbundskansleren forbereder rådets rapporter til parlamentet om dets politikk og aktiviteter. På grunn av dette er kanslerens innflytelsesrike stilling ofte referert til som det «åttende forbundsrådsmedlem». Kanselliet er også ansvarlig for offentliggjøringen av alle føderale lover. Hughie Gallacher. Hugh Kilpatrick «Hughie» Gallacher (født 2. februar 1903 i Bellshill, Skottland, død 11. juni 1957 i Gateshead, England) var en skotsk fotballspiller som spilte på 1920- og 1930-tallet. På 624 seniorkamper, scoret Gallacher 463 mål. Gallacher var liten og lett, men hadde utmerket ballkontroll og teknikk, og kom seg enkelt forbi motstandernes forsvarere. Han var god med begge ben og skuddene hans var tunge. I tillegg til å være en målscorer, var han også god til å sette opp sjanser for medspillerne sine. Han er en av det toppscorere gjennom tidene med sine 23 mål på 20 kamper. Kun Kenny Dalglish og Denis Law har flere mål for. Før fotballkarrieren. Gallacher ble født i Bellshill, Skottland i 1903 og det sies at han begynte å sparke til baller så fort han hadde lært å gå. Som 15-åring jobbet han 10-timersskift i Hattonrig kullgruve. Da han var 16 forlot han den lokale juniorligaen og Tannochside Athletic for å spille for Hattonrig Thistle, men skjebnen ville det annerledes. Som tilskuer skulle han se på kampen mellom Bellshill Athletic og St. Mirrens juniorlag. Bellshill manglet en spiller og ba Gallacher om å spille. Han scoret Bellshills mål i 1-1-kampen og ble forespurt om å spille for Bellshill. Rett etter sin 17-årsdag møtte han og giftet seg med Annie McIlvaney, en jente som jobbet i gruva hvor Gallacher var gruvearbeider. De fikk to barn sammen, Hughie, som døde før sin ettårdag, og Catherine. Senere skilte Hughie og Annie seg. Queen of the South. I desember 1920 ble Gallacher valgt ut til å spille for det skotske juniorlaget mot Irland på Shawfield Stadium. Gallacher utlignet med en heading da to minutter gjensto av kampen, som endte 1-1. Blant tilskuerne var James Jolly, sekretær for Dumfries-klubben Queen of the South. Jolly kontaktet Gallacher umiddelbart etter kampslutt og tilbød ham prøvespill hos Queen of the South. Han ble tilbudt en £30 i sign on fee og en kontrakt på £5 pr. uke pluss utgifter hvis han overbeviste klubben på prøvespillet. Klubben hadde blitt stiftet kun noen få år tidligere og med unntak av cupkamper spilte klubben bare lokale kamper. Gallacher var fornøyd så lenge det var profesjonell fotball og takket ja til tilbudet. Etter å ha avslått muligheten til å spille en internasjonal kamp i Methil, debuterte Gallacher, 17 år gammel, for Queen of the South mot St. Cuthbert Wanderers 29. januar 1921. Gallacher scoret fire mål i en 7-0-seier, og The Herald and Courier skrev etter kampen: «Gallacher var et godt valg på topp. Han er bare en ung spiller, men vet hva som kreves av ham som senterløper. Hans bruk av ballen grenset til perfeksjon og skuddene hans var av dødelig natur. Alle hans fire mål var godt utført og det var ikke hans skyld at det ikke ble flere.» Kontrakten med Queen of the South ble underskrevet rett etter debuten. Gallachers neste kamp var hans debut i en obligatorisk kamp, mot Nithsdale Wanderers i 2. runde av den skotske cupen. Queens tapte kampen 1-3. Han fikk totalt ni kamper for Queen of the South, og scoret utrolige 19 mål, og selv om kampen mot Hawick 13. april 1921 var hans siste obligatoriske for klubben, kom han ofte på besøk hos klubben for å spille og dømme i veldedighetskamper. Airdrieonians. Han flyttet tilbake til North Lanarkshire da han meldte overgang til Airdrieonians. 19. september 1921 debuterte han for dem i 0-2-tapet for Raith Rovers i en cupkamp. I sin første sesong i klubben spilte han 15 kamper og scoret syv mål. I 1924 hjalp han Airdrieonians til sin første og eneste triumf i cupen da de slo Hibs 2-0 i finalen. Etter en imponerende karriere i klubben, begynte det å gå rykter om at flere engelske klubber ønsket å signere ham. Fansen ville ikke at klubben skulle selge ham og truet med å brenne ned tribunen om han ble solgt. Hans siste kamp i Airdrie-drakten kom den 5. desember 1925, i en kamp de tapte 1-2 for Morton. Totalt fikk Gallacher 129 kamper for Airdrie og satte inn 100 mål. Newcastle United. Newcastle United var desperate etter å signere en ny senterløper og betalte £6 500 for signaturen hans, en sum som bare var £50 unna den daværende verdensrekorden for en overgang. Gallacher signerte 8. desember 1925. I Newcastle-drakten hadde Gallacher umiddelbart suksess. Han debuterte mot Everton i en 3-3-kamp på St. James' Park, og han scoret to av Newcastles mål (Dixie Dean satte inn alle tre for Everton). Da sesongen var over hadde Gallacher notert seg for 23 scoringer på 19 kamper, og ble klubbens toppscorer selv om han bare hadde spilt halve sesongen for Newcastle. Allerede fra hans første kamp i England fikk Gallacher tøff behandling. En lagkamerat beskrev hvordan Gallacher satt i garderoben, med kjøttbiter hengende fra leggen og sokkene og skoene var dynket i blod. Påfølgende sesong, 1926-27, fikk 23-årige Gallacher æren av å bli Newcastles kaptein. Under hans ledelse på banen vant Newcastle ligaen for første gang siden 1909. Sunderland var fortsatt en utfordrer til tittelen da de gjestet St. James' Park 19. mars, men Newcastle vant 1-0 foran en daværende tilskuerrekord på 67 211. Gallacher scoret kampens eneste mål. I tittelsesongen scoret Gallacher 36 ligamål på 38 ligakamper, noe som den dag i dag er rekord i antall ligascoringer i en og samme sesong i Newcastle. Kun noen måneder etter hans ankomst til Newcastle møtte han og forelsket seg i 17 år gamle Hannah Anderson. Ryktene begynte å gå i byen og Gallacher ble truet av Hannahs slektninger, men Gallacher hadde bestemt seg. Hannah var den eneste jenta for ham, men de fikk ikke giftet seg før i 1934 da Gallacher hadde fått tatt ut skilsmisse fra sitt første ekteskap. Sammen fikk de tre sønner. Gallachers periode i Newcastle endte med 143 scoringer i liga og cup på bare 174 kamper. Hans målratio på 0,82 pr. kamp har ingen annen spiller, verken før eller siden, klart å matche i Newcastle. Chelsea. Gallacher sluttet seg til David Calderheads Chelsea som en del av London-klubbens £25 000 kjøpsfest som også inkluderte Alex Jackson og Alec Cheyne, som begge var skotske angripere, slik som Gallacher. Da Chelsea gjestet St. James' Park sesongen etter Gallachers overgang fra Newcastle, trengte 68 386 tilskuere seg sammen for å se sin tidligere favoritt. Tusenvis sto utenfor stadion, men fikk ikke plass. Denne tilskuerrekorden fra en september-dag i 1930 står fortsatt som rekord i Newcastle. I løpet av Gallachers år i Chelsea scoret han 81 mål på 144 kamper, og var Chelseas toppscorer i alle sine fire sesonger i Vest-London. Til tross for flere imponerende resultater, som 6-2 mot Manchester United og 5-0 mot Sunderland, vant ikke klubben noen trofeer mens Gallacher var i klubben. Nærmest kom de i FA-cupen i 1932 da de blant annet slo ut Liverpool og Sheffield Wednesday på veien mot finalen. Siste hinder før finalen var nettopp Newcastle, og Tommy Lang førte klubben fra Nordøst-England opp i en 2-0-ledelse før Gallacher reduserte. Til tross for et kraftig press i 2. omgang klarte ikke Chelsea å finne veien gjennom Newcastle-forsvaret, og cupeventyret tok slutt i semifinalen. Newcastle slo Arsenal 2-1 i finalen. Perioden i Chelsea ble også kjent for en rekke disiplinære problemer for Gallacher. Han fikk blant annet en to måneders suspensjon etter å ha bannet til en dommer. Av banen gikk det ikke stort bedre og skilsmissen hans med sin første kone førte til at Gallacher gikk konkurs i 1934. I november samme år ble han solgt til Derby County for £2 750. Senere karriere. I Derby spilte han sammen med landsmannen Dally Duncan og en lagkamerat fra tiden i Newcastle, Jimmy Boyd. Trioen ble sagt å være like god som gull mens han Gallacher var på Baseball Ground. Hans 38 mål på 51 ligakamper hjalp Derby til å bli nummer to i serien, kun slått av Sunderland, i 1935-36-sesongen (en plassering som kun har blitt tangert to ganger senere i Derbys historie, begge ganger på 1970-tallet under Brian Cloughs og Dave Mackays innflytelse). Totalt scoret Gallacher 40 mål på 55 kamper i Derby-trøya. Senere, i 1941, ble Derby etterforsket av fotballforbundet grunnet mistanke om finansielle irregulariteter, deriblant en mistanke om at manageren, George Jobey, hadde betalt Gallacher ulovlig sign on fee. Gallacher nektet for påstanden, men Jobey, som hadde vært Derby-sjef siden 1925, ble funnet skyldig og ble suspendert fra fotballen i ti år. Sesongen etter at han hadde hjulpet Derby til en historisk andreplass i serien, signerte Gallacher for Notts County i en overgang verdt £2 000. Med sine 32 mål på 45 kamper hjalp han Notts County til en andreplass i Englands tredjedivisjon. I januar 1938 ble Gallacher solgt til Grimsby Town for £1 000. Her scoret Gallacher tre mål på tolv opptredener. Senere i 1938 betalte Gateshead, et lag i laveste divisjon, £500 for ham. «Det er stort å være tilbake på Tyneside», sa en rørt Gallacher da han steg av toget. «Hjertet mitt har alltid hørt til her siden jeg spilte for (Newcastle) United for åtte år siden. Jeg planlegger å være her resten av mitt liv, sammen med folket mitt i Gateshead.» Det kom omtrent 20 000 tilskuere på hver hjemmekamp i Gateshead. Gallacher noterte seg for 18 ligamål før han la opp på grunn av 2. verdenskrigs utbrudd. Landslagskarriere. Gallacher representerte 20 ganger og scoret 23 mål. Bare Denis Law og Kenny Dalglish, begge med 30 mål, har scoret flere mål for Skottland enn Hughie Gallacher. Gallacher scoret i snitt 1,15 mål pr. kamp i den skotske landslagsdrakten. Død. Gallacher fortsatte å bo i Gateshead etter å ha lagt opp, og prøvde seg innenfor en rekke bransjer, blant annet som sportsjournalist. På grunn av hans løsmunnede kommentarer om Newcastle United, ble han nektet adgang til St. James' Park. Likevel fortsatte han å være en populær figur på Tyneside. Fordi han ikke hadde lagt seg opp noen formue fra fotballkarrieren tok han en rekke jobber for å fø på familien sin, men da kona hans døde av en hjertefeil i 1950 ble han veldig deprimert og ensom. I mai 1957 kastet han et tungt objekt på sin yngste sønn, Mattie, ved et uhell. Dette førte etter hvert til at det ble åpnet sak mot Gallacher og han ble mer og mer deprimert. Han ble nektet å være i nærheten av sønnen sin og med en rettssak på trappene, ble Gallacher dyttet mot kanten av stupet. Mens pressen presset ytterligere på, skal Gallacher ha sagt til en venn: «Det er ingen vits i å kjempe for dette nå. De har meg på denne saken. Livet mitt er ferdig. Det er ingen vits i å kjempe når du ikke kan vinne.» Samtidig ble han innkalt til rettsmøte den 12. juni 1957. Dagen før rettsmøte satte Gallacher inn en notis i Gateshead Coroner hvor han sa at han angret på det han hadde forårsaket, og at selv om kom til å leve til han ble 100 kom han aldri til å tilgi seg selv for å ha skadet Mattie. Senere på dagen ble han sett gående målløst omkring i byen hvor han ignorerte alle som hilste på ham. På hans dødsdag, så to unge togkikkere ham gå frem og tilbake på en bro hvor London-Edinburgh-banen gikk ved Low Fell i Gateshead. Han gråt åpenlyst, snakket med seg selv og slo til skinnene med hendene sine. Han gikk ned fra broen og tok sitt eget liv ved å gå foran et møtende ekspresstog. Fristaten Mecklenburg-Schwerin. Fristaten Mecklenburg-Schwerin (tysk: "Freistaat Mecklenburg-Schwerin ") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil den 9. juli 1945. Fristaten Mecklenburg-Schwerin grenset i øst mot den prøyssiske provinsen Pommern og Fristaten Mecklenburg-Strelitz, i sør mot provinsen Brandenburg og i vest mot provinsen Hannover, Fristaten Oldenburg og provinsen Schleswig-Holstein. Fristaten Mecklenburg-Schwerin ble den 9. juli 1945 slått sammen med Fristaten Mecklenburg-Strelitz til Mecklenburg-Vorpommern. Vestre Strandgate. Vestre Strandgate (5-59, 2-42) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Gravane til rundkjøringen på Gartnerløkka hvor den møter E18 og løper videre i Setesdalsveien, Rv9. Gaten er del av fylkesvei 471 fra rundkjøringen på Gartnerløkka til krysset med Dronningens gate. Med unntak av Vestre Strandgate 22 og 24 som er bygd i tre, er det murbygninger, fortrinnsvis av nyere dato, langs hele gateløpet. Gaten har en rekke sentrale møteplasser og sentrumsfunksjoner i form av Caledonien hotell, Agder Teater, Fønix kino, Ernst hotell, rutebilstasjon og jernbanestasjon. Gaten er forøvring preget av restauranter, pubber og serveringssteder, den har en del butikker og kontorer og et fåtall boliger. Langs gaten er flere park- og parkmessige anlegg med skulpturell utsmykning. I Gravaneparken finnes Skule Waksviks «To rådyr» i bronse, Kjell Nupens «Krukke» i keramikk fra 1994, Arne Nikolai Vigelands «Gutten og bjørnen» (1968) og «Sammenkrøkt» av Per Palle Storm som ble reist i 1945. Utenfor hotell Caledonien er skulpturen «Seilskuteskipperen» plassert. Den er laget av Nic Schiøll i 1970. Fasaderelieffet på Agder Teater (mot Kongens gate) dekker 340 m² og er formet av Henrik Finne. I Børsparken står Magnus Vigrestads «Barbarkvinne», satt opp i 1951, men skapt allerede i 1917. Skulpturen er regnet som hans beste verk, «vakkert, formfullendt og harmonisk i uttrykket». Skulpturen vakte oppmerksomhet med sin dristighet i form og uttrykk da den ble avduket. Utenfor havnelageret på Europakaia, som tidligere ble kalt Smits kai, står Anne Berit Nedlands bronseskulptur av Kong Olav V fra 1997. Ved Kristiansand stasjon står fonteneskulpturen «Tjuvfiskeren» av Ingemund Berulvson. Den er laget i 1934 og satt opp i 1951. Gabelle. Kart over ulike skatteregimer i Frankrike like før revolusjonen. De grønne områdene var unntatt gabelle. Gabelle var en saltskatt som gjaldt i Frankrike frem til 1790 og periodevis også etterpå. Ordet «gabelle» kommer fra gammelprovençalsk "gabela", i sin tur fra det arabiske ordet "kabala", som betyr «skatt». Salt var en livsnødvendighet, blant annet fordi salting lenge var den eneste måten å konservere matvarer på. Helt fra antikken hadde salt vært brukt bl.a. til å lønne soldater (derav det latinske ordet for lønn, "salarium" – fra "salad", «saltet»), og denne praksisen fortsatte også i noen grad i nyere tid. Fra 1342 ble alt salt som ble produsert samlet i provinsielle saltlåver, som kompenserte saltprodusentene etter en fast takst, og så solgte saltet videre med fortjeneste. Det kongelige saltmonopolet utgjorde ca. 15 % av statens inntekter mot slutten av eneveldet. Gabellen var svært upopulær, særlig fordi skattesatsene varierte enormt mellom provinsene. I "pays de grandes gabelles" (se kartet) var saltskatten i 1789 på mellom 54 og 61 livre per "minot" (ca. 50 kg salt); i andre provinser var den langt lavere, og noen provinser (bl.a. Aquitaine) var sågar unntatt denne skatten. Dette resulterte i illegal import av salt fra lavt til høyt beskattede provinser, av såkalte "faux-sauniers" (saltsmuglere). De som ble funnet skyldige i saltsmugling ble satt på galeien; om de var bevæpnet når de ble tatt, ble de henrettet. Flere opprør kom i stand mot saltskatten, det viktigste fra 1542 til 1548, da Frans I forsøkte å innføre en enhetlig gabelle. Den skjeve fordelingen av skattebyrden gjorde gabellen særlig hatet, og den ble avskaffet under revolusjonen i 1790. Imidlertid ble den gjeninnført av Napoleon I i 1806, og fortsatte med et kort avbrudd (under den annen republikk) frem til 1945. Flere franske kolonier krevde dessuten inn saltskatt. Luštica. Luštica er en halvøy sør i Adriaterhavet, ved inngangen til Kotorbukta. Luštica har et areal på 47 km² og er 13 km lang. Halvøyas høyeste punkt er Obosnik med 582 meter over havet. Kystlinjen er 35 km lang. Området har en særdeles rik kulturarv, blant annet med 20 kirker, hvorav 18 er ortodokse og to er katolske. Halvøya er et populært turistområde, og er kjent for sine flotte strender. Luštica er delt mellom de to montenegrinske kommunene Herceg-Novi og Tivat. Østre Strandgate. Østre Strandgate (1-75, 2-84) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Vestre Strandgate til Otra. 80 eiendommer er matrikulert til gaten. Østre Strandgate er én av tre gater i Kvadraturen med utelukkende murbygninger. Gaten preges i første rekke av boliggårder og enkelte frittliggende villaer oppført i tiden etter bybrannen i 1892, men den har også enkelte forretnings- og kontorbygg av nyere dato. Flere av de opprinnelige gårdene hadde kontorer i 1. etasje og boliger i andre. Gaten huset tidligere Gerrads rederi, Hansen-Tangens rederi og Skjelbreds rederi. På sørsiden av gaten mot Østre havn og langs Strandpromenaden finnes Gravaneparken, Otterdalsparken, Retranchementet med Christianholm festning, Langfeldts almenning og Bystranda. I en tverrgående gatestump i kvartalet mellom Holbergs gate og Kronprinsens gate som går ned til Christianholm båthavn og krysser Strandpromenaden er eiendommene matrikulert til Østre Strandgate, slik at også servicehuset i båthavnen har adresse Østre Strandgate (72). Lužnice. Lužnice (tysk: "Lainsitz") er en elv som renner gjennom Østerrike (43 km) og Tsjekkia (165km). Elven er en sideelv til Moldau, som den munner ut i ved Týn nad Vltavou. Lykaion. Utsikt fra Lykaion, mot øst. Lykaion (gresk: Λύκαιον ὄρος, latin: "Mons Lycaeus", fransk: "Mont Lycée", italiensk: "Monte Liceo") er et fjell i Arkadia i Hellas. Fjellet har to topper, hvor den nordlige (1421 m) er høyere enn den sørlige (1382 m). Fjellet var fra gammelt av innviet til Zevs, hvor han ifølge mytologien ble født og oppvokst, og ritualer utført på fjellet ser ut til å ha innbefattet menneskeofring. Lydredigeringsprogram. Lydredigeringsprogram er dataprogram som brukes for å redigere eller manipulere digital lyd. I slike program kan man redusere støy, klippe, korrigere, spleise og mikse sammen lyder. I tillegg kan man ofte konvertere lydfiler fra en filtype til en annen. Man skiller gjerne mellom lydeditorer og digitale audioarbeidsstasjoner. Den første gruppen brukes gjerne for å ta opp, analysere, redigere og spille av digitalt audiomateriale. I forbindelse med flersporinnspilling blir de ofte benyttet til å redigere enkeltspor, fjerne støy og lignende. Digitale arbeidsstasjoner kan håndtere flere spor samtidig, og blir benyttet til miksing av multimikrofonopptak og/eller syntisert musikk. De har et rikt utvalg av redigeringsfunksjoner og mulighet til utvidelser i form av ulike plugins. De blir også benyttet til ferdigstilling etter miksing. Strandpromenaden (Kristiansand). Strandpromenaden (9-31, 8-32) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp parallelt med Østre Strandgate fra Vestre Strandgate via Retrancementet, langs Christianholm båthavn til Kronprinsens gate. 12 eiendommer er matrikulert til gaten, blant disse servicehuset i gjestehavnen som eies av Christiansand Seilforending. Gaten er i det meste av sitt løp stengt for gjennomkjøring med motorkjøretøy, men trafikkeres i turistsesongen i forbindelse med sightseeing. Lyme Bay. Lyme Bay på kart over Storbritannia Lyme Bay er et område av den den engelske kanal sørvest i England, mellom Torbay i vest og Isle of Portland i øst. Grevskapene Devon og Dorset ligger begge ved bukten. Området rundt Lyme Bay er en del av et verdensarvsted, Jurassic Coast, som er navnsatt på grunn av de geologiske formasjonene her fra juratiden. Jurassic Coast strekker seg over 153 km, fra Orcombe Point i nærheten av Exmouth i vest, til Old Harry Rocks i øst. Mange av de første oppdagelsene av dinosaurer og andre forhistoriske reptiler ble gjort i områdene rundt Lyme Regis og Charmouth. Blant de første som gjorde oppdagelser her var den selvlærte paleonotologen og fossilsamleren Mary Anning, i 1820-årene. Været i bukten er temperert etter engelsk standard, og langt mere temperert enn mange andre steder ved tilsvarende breddegrad, noe som skyldes det varme vannet golfstrømmen fører med seg. Området rundt kysten av Lyme Bay er derfor et populært feriemål. Exercise Tiger ble avholdt ved Lyme Bay, og var et prøveforsøk på invasjonen av Frankrike på D-dagen i 1944. Øvelsen ble en katastrofe da tyske motortorpedobåter dukket opp og tok livet av 749 amerikanere og briter midt i bukten. Jacksons Shenandoah-felttoget. Jacksons Shenandoah-felttoget (Jackson´s Valley Campaign) var den konfødererte general Stonewall Jacksons strålende felttoget i foråret gjennom Shenandoahdalen i 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Gjennom dristige og hurtige manøvre vant Jacksons hær på 17 000 mann flere mindre slag mot tre arméer fra Unionen som besto av over 60 000 mann, og dermed hindret dem fra å støtte McClellans styrke under Peninsula-felttoget mot Richmond. Med hurtige framrykk i høyt tempo og bruk av terreng marsjerte Jacksons menn 646 engelske miles (1 040 km) i 48 dager oppover og nedover dalen. Jackson led sitt eneste nederlag i krigen under det første slaget i Shenandoah-dalen, det første slaget ved Kernstown den 23. mars 1862 mot oberst Nathan Kimball (del av generalmajor Nathaniel P. Banks unionsarméen), men det viste seg å være en strategisk avgjørelse ettersom de føderale kommandantene antok han hadde reserver i bakhånd, og kunne ikke overføre tropper til McClellan. Etter Jackson hadde startet sitt felttog, hentet president Abraham Lincoln styrker som opprinnelig skulle til offensiven mot Richmond, til Shenandoah-dalen som forsterkninger. Etter en måned med trefninger startet den konfødererte befalhaveren sitt felttog den 30. april ved å bryte opp fra leiren i Conrad Store og startet den første avledningsmanøvreren for å villede de føderale styrkene. Jackson kom overraskende på de første styrker av generalmajor John C. Fremonts hær på Sitlington Hill, og beseiret dem under slaget ved McDowell den 8. mai. Etter Fremont var tvunget tilbake, satte Jackson kursen nedover dalen for å konfrontere Banks, og ved å bruke terrenget utmanøvrerte han Banks med sin ankomsten i Front Royal, tvunget de føderale troppene mot nord. Banks ble beseiret i det første slaget ved Winchester og fordrevet over elva Potomac til Maryland. Med presidentens forsterkninger rykket brigadegeneral James Shields tilbake til Shenandoah fra øst og gjenerobret Front Royal for å ta kontakt med Fremont som rykket inn i dalen fra vest. Jackson som nå var truet av tre arméer, fortsatte oppover dalen fram til Harpers Ferry ved elven Potomac og tilbake nedover til Winchester for å møte de to arméer som skulle treffe hverandre ved Strasburg. General Ewell beseiret Fremont i slaget ved Cross Keys den 8. juni etter flere trefninger i forveien, og i den neste dagen krysset han North Fork for å slutte seg til Jackson under slaget ved Port Republic. Shields ble slått under angrepene fra begge generalene. En uke senere forlot Jackson og hans armé som fikk navnet «Jacksons fotkavaleri» med deres evne til å gjennomføre dagsmarsjer på opptil 50 km, Shenandoah-dalen for å slutte seg til general Robert E. Lee som skulle starte en motoffensiv mot McClellans arméen. Med hans spektakulære seirer mot store odds ble Jackson en legende under krigen, og hans felttoget ble senere brukt som et skoleeksempel på hurtig framrykk og utnyttelse av terrenget i militærakademier. Bakgrunnen. Foråret 1862 hadde vært oppløftende for Washington, siden sommeren 1861 hadde krigens utviklingen gått i de føderales favør, med betydelige vinninger. I den vestlige krigsskueplassen hadde general Grant erobret Fort Donelson som beskyttet kommunikasjonene langs Cumberland River inn i Tennessee og slått tilbake et konfødererte motangrep i slaget ved Shiloh langs Tennessee River. I den østlige krigsskueplassen startet McClellans massive Army of the Potomac angrepet på den konfødererte hovedstaden Richmond fra sørøst i Peninsula-felttoget mens generalmajor Irwin McDowell hadde samlet til seg et stort korps i nord for å slutte seg til McClellan. Fra nordøst rykket generalmajor Nathaniel P. Banks med sin hær inn i Shenandoah-dalen. Konføderasjonens moral nådde et lavpunkt som et resultat av tilbakeslagene etter de første seire i 1861. Jackson som allerede i vinteren 1861 var sendt nordover til byen Winchester i den strategiske viktige Shenandoah-dalen, hadde et uheldig felttog i fjellene nordvest i Virginia i vintermånedene uten annet resultat enn en svekkelse av generalens rykte. Men med vårens komme fikk Jackson ordre fra den konfødererte hærledelsen om å tiltrekke seg unionshærens oppmerksomhet; under en klassisk avledningsmanøver skulle han binde opp de andre føderale styrkene i området, og på sikte hindre McDowell fra å slutte seg til McClellan. Banks som hadde rykket inn i dalen, fikk ordre om å sende halvparten av troppene sine for å forsterke McDowell samtidig som Jackson fikk forsterkninger i form av general Richard S. Ewells divisjon i løpet av april. Etter styrkeforholdet hadde endret seg, gikk Jackson på offensiven med 16 000 mann. Fremont hadde samlet til seg en hær i Vest-Virgina i vest, mens Shields hadde sluttet seg til McDowells korpset, og bare Banks var tilbake i Shenandoah-dalen med 10 000 mann i begynnelsen av mai. Shenandoah-dalen. Shenandoah-dalen, også kalt Virginia-dalen, hadde meget stor strategisk betydning under borgerkrigen med sitt terrengsforhold som et 200 kilometer langt dalføre fra sørvest, «upper Valley» med større stigning med utgangspunktet i området rundt Lexington og Staunton, til nordøst hvor det sluttet mot elva Potomac. Denne elven renner videre forbi Washington D.C ut i Chesapeake Bay på Atlanterhavskysten. Vassdragets viktigste bielv er Shenandoah-elven som hadde sine kilder fra to mindre elver, "South Fork" mellom Blue Ridge-fjellene og Massanutten-fjellet og "North Fork" mellom Massanutten-fjellet og Shenandoah-fjellene. De to elver gikk sammen ved byen Front Royal hvor den nedre dalen begynner videre mot Harpers Ferry, et ferjested der Shenandoah-elven rant ut i Potomac. Øst for denne elven ligger Blue Ridge-fjellene helt fram til Harpers Ferry, kun gjennomboret av flere fjellpasser fra "Manassas Gap" i nordøst til "Rockfish gap" med egne jernbanetrase i sørvest. Til vest for dalføret ligger Allegheny-fjellene som skiller delstaten Virginia fra Vest-Virginia som i juni 1861 hadde brutt med moderstaten og dannet egne delstat med medlemskap i unionen. I skjul bak Blue Ridge-fjellene kunne en sørstatsarmé i Shenandoah-dalen marsjere rett nordover over Potomac og rett inn i Maryland og Pennsylvania uten å bli forstyrret av unionens styrkene ved Manassas som forsvarte den føderale hovedstaden. En slik omgående bevegelse med en naturgitt korridor for invasjoner kunne true Washington fra nordvest, men også fra nord kunne en nordstatsarmé marsjere oppover dalen og kutte Virginia Central-jernbanen. Som et usedvanlig fruktbart land med rike avdelinger som produserte nesten to ganger så mye hvete som resten av Virginia, var Shenandoah-dalen omtalt som «konføderasjonens brødkurv». Under krigen ble dalen en meget viktig matkilde for sørstatenes arméer, og om jernbanen ble kuttet av, vil det ikke komme forsyninger til Richmond. Med kontroll over dalen vil en nordstatsarmé dermed utgjøre en alvorlig trussel mot Richmond fra vest. De mange fjellpassene under kontroll av konfødererte arméer muliggjorde flankeangrep på nordstatsarméen, som dermed hadde to strategisk mål med et felttog oppover dalen til Lexington og Staunton; å kutte av den strategiske viktige jernbanen fra Richmond til elven Mississippi og stoppe forsyningene til sørstatsarméene i Virginia. Stonewall Jackson innrømte dalens betydelighet i et brev til en offiser med ordene: «If this Valley is lost, Virginia is lost.» Dermed ble dalen gjennom hele krigen utsatt for krigshandlinger, spesielt "Shenandoah-felttogene" i 1864. De første bevegelser. 4. november 1861, general Thomas Jonathan Jackson som kommanderte den første brigaden av Virginia under det første slaget ved Bull Run 21. juli, overtok kommandoen over Shenandoah distriktet med hovedkvarter i Winchester i den nedre dalen. Brigaden som ble med til Winchester, etter Bull Run-slaget er blitt bedre kjent som «Stonewall brigade» etter generalen som vant heltestatus med kallenavnet "steinmur". Jackson var en eksentrisk presbyterianer med et loslitt utseende med en kepi som hodeplagg og en slitt gammel frakk fra den forrige krigen, den meksikansk-amerikanske krigen. Men han var en streng og uforferdet hærfører med jerndisiplin som forlangte det samme av sine soldater. Etter å ha bodde i Shenandoah-dalen i flere år var han kjent med terrenget og store deler av brigaden hadde deres hjem i distriktet. I desember kom brigadegeneral William W. Loring nordover til Winchester med 6 000 soldater, men selv med forsterkningene var Jackson fremdeles for svakt til å ta opp kamp med general Banks i delstaten Maryland på den andre siden av elva Potomac. Dessuten var ferjestedet Harpers Ferry føderale territorium etter den vestlige delen av Virginia hadde brutt seg ut som "West Virginia" for å være i unionen. Som en grensestat var motstanden mot brudd med unionen sterk i de vestlige countyene av Virigina, og under et folkemøte den 11. juni i Wheeling valgt lojalistene å opprette en ny delstatsforsamling, dermed skilt seg fra moderstaten. Guvernør William Dennison i Ohio sendt tropper ledet av general McClellan i sommeren inn i Vest-Virginia, hvor de fordrevet de konfødererte troppene ut av det fjellendte landskapet. Gjennom den nye delstaten som formelt ble opptatt i unionen 23. mai 1862, gikk den viktige The Baltimore and Ohio Raidroad jernbanen, selve livsnerven mellom hovedstaden og Midtvesten. Denne jernbanen krysset Potomac-elven ved Harpers Ferry vestover mot Cincinnati og nordvestover mot Pittsburgh. Det som for ettertiden har blitt kalt innledende bevegelser i Shenandoah-felttoget, var den såkalte "Romney-ekspedisjonen", for å gjenerobre Vest-Virginia med et felttog langs Potomac-elven med knapt 11 000 mann som var blitt samlet i Winchester ved julen. Under mild vintervær marsjerte Jackson nordover oppe i fjellene med 9 000 soldater den 1. januar, men kom ut for en vinterstorm. Ekspedisjonen mislykket som et resultat av den strenge vinterstormen, etter å ha nådde Romney cirka 50 km vest for Winchester den 13. januar måtte Jackson stoppe felttoget. Mens Stonewall-brigaden var sendt tilbake til Winchester, ble Lorings divisjon værende ved Romney i de neste uker. Men Jackson måtte senere trekke ut Lorings troppene på ordre fra Richmond, etter det hadde kommet klager om at man sto altfor utsatt for føderale motangrep. Jackson som protest ønsket å resignere fra sin post, men lot være. Istedenfor ble alle tropper som ikke tilhørte Virginias væpnede styrkene trukket ut av Shenandoah-dalen, og bare 4 000 mann var tilbake. Generalmajor McClellan beordret Banks som hadde fått forsterkninger i form av brigadegeneral John Sedgwick og hans tropper, om å krysse Potomac for å beskytte B&O Railroad-jernbanen og kanalen mellom Chesapeake og Ohio som respons på Romney-ekspedisjonen. Shields med hans divisjon gjenerobret Romney i nord mens Banks krysset elven rett mot Winchester. Jacksons troppene utgjorde venstre fløy av general Joseph E. Johnstons "Army of Potomac" (senere kjent som "Army of Northern Virginia"), og da Johnston rykket fra Manassas til Culpeper i mars, ble Jacksons posisjon i Winchester helt isolert. Uten hovedarméen på den andre siden av Blue Ridge-fjellene kan de føderale troppene angripe gjennom fjellpassene, og Banks fortsatte sørvest med nesten 20 000 mann under fremmarsjen. Winchester ble besatt av nordstatstroppene den 13. mars etter Jackson hadde trukket seg oppover dalen langs landeveien til Strasburg ved elven North Fork. McClellan hadde startet forberedelsene for et omfattende felttog som skulle erobre Richmond en gang for alle, "Peninsula-felttoget" som begynte den 4. april på Virginiahalvøya sørøst for den konfødererte hovedstaden. I begynnelsen hadde McClellan sett for seg Urbanna på Middlehalvøya som utgangspunktet for felttoget mot Richmond, men Johnston med sin retrett tilbake til Culpeper og Fredericksburg bak elven Rappahannock, tvunget valget over på Fort Monroe ved enden på Virginiahalvøya. Mens McClellan overførte over 100 000 soldater til halvøya i mars, rykket general McDowell sørover med 42 000 mann fram til nordbredden av Rappahannock-elven. McClellans strategi omkring Shenandoah-dalen er å drive ut Jackson med Banks`s styrker og deretter trekke seg ut tilbake til forsvaret rundt Washington. På den andre siden av Allegheny-fjellene hadde general John C. Fremont overtatt kommandoen for det føderale fjellsdepartementet langs Appalachene i Vest-Virginia, Tennessee og Kentucky i mars, og rykket østover mot tettstedet McDowell i retning Staunton med nesten 15 000 mann. Johnston kunne ikke avse store styrker til Shenandoah-dalen, men sendte ordrer til Jackson om å unngå slag fordi han ikke hadde nok menn, men skulle oppholde Banks så lenge som mulig og binde til seg så mange tropper som mulig, så disse ikke kan marsjere mot Richmond. Etter McClellan hadde startet felttoget på halvøya, rykket Jackson på nytt sørover til Richmond fra Fredericksburg den 3. april. En mindre sikringsstyrke ble etterlatt langs Rappahannaock-elven, som talt få tusen soldater. For at McDowell ikke skulle sprenge seg gjennom, burde Jackson gå til angrep for å påføre Banks et nederlag i håp om at nordstatsledelsen ville sende noen av troppene inn i dalen og deretter holde tilbake McDowell. Situasjonen hadde forvandret seg til det beste etter slaget ved Kernstown 23. mars ettersom Banks fikk ordre om å sende halvparten av troppene sine over Blue Ridge for å forsterke styrkene ved Rappahannock-elven, samtidig var en konfødererte divisjon på 8 500 mann med general Richard S. Ewell sendt til den øvre Shenandoah-dalen. Brigadegeneral James Shields rykket oppover dalen fra Winchester den 17. mars mot Strasburg mens Jackson trukket seg tilbake til Mount Jackson, men Banks var kommet i troen om at de konfødererte hadde oppgitt dalen, og begynte å avdele sine styrkene; mens Shields med hans divisjon på 8 500 mann bevoktet adgangen nedover dalen, skulle Banks begynne sin framrykningen mot Washington for å slutte seg til McDowell. Dette kunne ikke Jackson tillate ettersom han hadde fått ordre om å binde ned Banks`s troppene i Shenandoah-dalen, og startet en dagsmarsj nedover dalen for å angripe Shields. Med nesten 4 000 mann rykket Jackson nordøstover over en avstand på førti kilometer 22. mars og andre 24 kilometer om morgenen 23. mars fram til Kernstown. Hans kavalerisjef Ashby rekognoserte forut for sørstatsarméen, og etter en trefning den 22. mars mente han at det bare var mindre enn fire nordstatsregimenter (3 000 mann) i området. Shields som var blitt såret under trefningen, hadde størstedelen av troppene lenge vekk og dermed ble ikke oppdaget. Det første slaget ved Kernstown. Det første slaget ved Kernstown, kl. 11 til 16.45. Unionstroppene som i Shields fravær fikk oberst Nathan Kimball som kommandant, skulle tilbake til Harpers Ferry da de kom under angrep av Jackson. Det var en søndag den 23. mars, og egentlige ønsket ikke den dypte religiøse Jackson å slåss denne dagen. Han sendte Turner Ashby på et skinnangrep med kavaleriet på Valley Turnpike mens infanteriet – oberst Samuel Fulkersons brigade og "Stonewall-brigaden" ledet av general Richard B. Garnett – rykket mot Pritchard Hill. Etter Fulkerson var slått tilbake med artilleri, innledet Jackson en flankebevegelse mot Sandy Ridge to miles vest for unionstroppene. Kimball kontret dette med oberst Erastus B. Tylers brigade, men Fulkserson og Garnett nådde en steinmur først. Tyler gikk til angrep bare for å bli stoppet av sørstatssoldatene som hadde forskanset seg langs steinmuren på Sandy Ridge. Om ettermiddag hadde Jackson realisert den egentlige styrke hos Kimball, og hentet inn forsterkninger på hans venstre flanke. Men før disse kom fram, hadde ikke Stonewall-brigaden mer ammunisjon tilbake, og Garnett valgt å trekke seg tilbake, tvunget Fulkerson med seg. Jackson forsøkt å stoppe retretten, men forgjeves. Til slutt var "the Valley Army" som Jacksons armé var kalt, på retrett oppover dalen vekk fra Shields menn. Kimball forsøkt ikke å ta opp forfølgelse etter de slagne konfødererte. Unionens tap var 590 (118 døde, 450 sårede, 22 savnede), Konføderasjonens tap på 718 (80 døde, 375 sårede og 263 savnede). Men det som var et taktisk nederlag for Jackson som for første og eneste gang var slått i krigen, ble en strategisk seier for konføderasjonen ettersom hans angrep gjort et sterkt inntrykk på unionshærens offiserene og president Lincoln, som var forskrekket over Jacksons frekkhet. Banks sammen med Alpheus Williams`s divisjon ble værende i Shenandoah-dalen, og for å hindre et angrep inn i Vest-Virginia mot Fremont, ble brigadegeneral Louis Blenkers divisjon trukket ut fra McClellans "Army of the Potomac" og overført til Vest-Virginia. Lincoln som ønsket et sterkt forsvar rundt Washington i fraværelse av McClellans Potomac-arméen, beordret generalmajor Irvin McDowell om å stoppe. Jackson kunne utgjøre en trussel mot Washington ettersom McClellan hadde ønsket å trekke de fleste tilgjengelige tropper med seg på Peninsula-felttoget. De strategiske resultatene i etterkjølet gjort nederlaget ved Kernstown til en seier for Jackson, som fullførte sitt oppdrag med å binde ned de føderale styrkene nord for Richmond; McDowell som kom til Frederiksburg langs elven Rappahannock, måtte også utgjøre en del av forsvaret rundt den føderale hovedstaden, til tross for at McClellan ønsket støtte fra nord i felttoget mot Richmond. Etter slaget ble brigadegeneral Garnett arrestert for å ha retirert uten ordre, og erstattet med brigadegeneral Charles S. Winder. Krigsretten mot Garnett ble kansellert ettersom Lee beordret ham løslatt som erstatter for Pickett som kommanderte en brigade. Som brigadekommandant omkommet han under den famøse "Pickett´s Charge" i Slaget ved Gettysburg den 3. juli 1863. 24. mars til 30. april. De føderale styrkene i den neste dagen tok opp forfølgelse og drevet tilbake Ashbys kavaleriet, men forsyningsproblemer tvunget Banks ned i en lavere hastighet; i tre dager fulgt han etter Jackson som stoppet i Mount Jackson hvor han bad kaptein Jedediah Hotchkiss om å lage et terrengskart over hele Shenandoah-dalen for at de skulle bli bedre kjent med terrengsforholdet og dermed vil ha en fordel mot de føderale kommandantene. I mellomtiden måtte Jackson være et skritt foran Banks som til tross for forsyningsproblemene fortsatte oppover dalen. Etter å ha rykket fram til Woodstock langs Stony Creek den 1. april, trakk Jackson seg til Rudes Hill ved Mount Jackson og New Market, hele tiden et skritt foran Banks som på nytt slo til den 16. april. Banks klarte å overraske Ashbys kavaleriet ved å krysse Stony Creek og tok 60 mann til fange, drevet resten opp mot Rudes Hill. Jackson valgt å forlate sin posisjon og marsjere oppover til Harrisonsburg, deretter videre til Swift Run Gap på den andre siden av elven South Fork, mens Banks okkuperte New Market og krysset Massanutten-fjellet for å ta broene i Luray-dalen. Igjen ble Ashley utmanøvrert, for broene ble tatt intakt. Nordstatssoldatene hadde rykket sørvestover helt fram til Harrisonsburg og tatt begge ruter fra den øvre dalen under egne kontroll. Men selv om Banks visste hvor Jackson var, trodde han at den konfødererte arméen var på vei over Blue Ridge-fjellene for å slutte seg til forsvaret av Richmond. Banks vil sluttet seg til McClellans felttoget, men Lincoln valgt å overføre Shields`s divisjon til McDowells korpset ved Frederiksburg, mens Banks fikk ordre om å retirere tilbake til Strasburg. I mellomtiden hadde Johnston trukket seg sørover vekk fra McDowell for å møte McClellan, og sendte instrukser til Jackson om å beskytte Virginia and Tennessee Railroad og Staunton mot Banks, eventuelt påføre ham et nederlag med de nye forsterkninger på 8 500 soldater under generalmajor Richard S. Ewell som ble tilbake på Brandy Station ved Culpeper etter hovedarméens retretten til Richmond. Jackson etter å ha arrestert Garnett kom i en konfrontasjon med oberst Turner Ashby på grunn av de dårlige presentasjonene, og overført halvparten av kavaleriet på 21 kavalerikompanier til brigadegeneral Winder for Stonewall-brigaden, men Winder klarte å overtale Jackson til å gi Ashby en ny sjanse. Et brev fra general Robert E. Lee, militær rådgiver for president Jefferson Davis, kom til Jackson den 21. april i hans posisjon ved Swift Run Gap, med anmodning om å angripe Banks så snart som mulig. Fremont sendte brigadegeneral Robert H. Milroy med 6 500 mann over Allegheny-fjellene mot Staunton, foran seg hadde han sin gamle motstander brigadegeneral Edward «Allegheny» Johnson med 2 800 mann som stoppet det første angrepet under slaget på Allegheny-fjellet 13. desember 1861. «Allegheny» Johnson med denne hæren med navnet «Army of the Northwest» var tvunget på retretten fra de føderale styrkene. Dermed besluttet Jackson at trusselen fra Vest-Virginia var større enn fra Banks, men for å stoppe Banks om nordstatsgeneralen skulle gå på offensiven på nytt, vil Ewells divisjon overta posisjonen ved Swift Run Gap. Mens Ewell krysset Blue Ridge-fjellene og Lee fremdeles ikke hadde fått svar, startet Jackson sitt felttoget den 30. april. Felttoget. Felttoget fra Kernstown til McDowell Jackson brøt opp og marsjerte med sine mennene sør først til Port Republic den 2. mai, deretter gjennom fjellpasset Browns Gap til Mechums River Station ved Charlottesville utenfor Blue Rigde-fjellene. Jackson nektet å dele sine planer for felttoget med offiserene, som sammen med soldatene først trodde de var på vei til Richmond, for deretter å ta jernbane tilbake til dalen 4. mai for å slutte seg til «Allegheny» Johnsons styrkene som hadde stoppet ved tettstedet McDowell vest for Staunton. Denne avledningsmanøvreren til øst for deretter å svinge vestover mot Milroys styrker, overrasket de føderale generalene, det var først den 7. mai Milroy fikk etterretning om at Jackson og Johnston hadde sluttet seg sammen mot ham. I den neste dagen var nesten 10 000 konfødererte samlet på Sitlington Hill mot over 6 000 føderale soldater. For første gang i foråret hadde Jackson nå en større styrke mot en mindre føderale styrke. Slaget ved McDowell (8.- 9. mai). Etter Jackson var kommet til tettstedet McDowell i Highland County for å finne «Allegheny» Johnson med hans seks regimenter på et 1,6 km langt platå som en del av Bullpasture-fjellet, som gav de konfødererte meget god oversikt over området langs Bullpasture-elven, på vestbredden hadde nordstatssoldatene deres leir, men terrenget var krevende for artilleriet, og så oppbrutt med skoger og bratte skråninger at de føderale styrkene ville ikke overalt risikere sterk ild under et angrep på de konfødererte stillingene. Milroy og Schenck som hadde innsett at de ikke kunne holde stand mot 10 000 mann, visste også at deres styrker vil være sårbart for artilleri på Sitlington Hill, og dermed valgt å angripe høydedraget for å kjøpe seg tid for en tilbaketrekning vekk fra den konfødererte hæren. De visste ikke at Jackson ikke kunne få sitt artilleriet flyttet dit. Om ettermiddag kl. 14.30 rykket 2 300 nordstatssoldater over elven og oppover skråningene mot Johnsons infanteriet, startet en hard kamp om herredømmet over Sitlington Hill for flere timer fram til aften. Brigadegeneral William Taliaferro med hans 2nd. brigade var til stor assistanse for «Allegheny»s troppene som slo tilbake det første angrepet, og under det andre angrepet klarte nordstatssoldatene å fange regimentet 12. Georgia Infantry under dobbelt ild på en sårbar fremspring. Dette regimentet fra Georgia som de eneste fra utenfor Virginia på den konfødererte siden under slaget, nektet å trekke seg ut av den sårbare posisjonen til tross for at disse utgjør utmerkede målsikter mot horisonten på høydedraget. 180 ble drept og skadet ut av 540 georgianere. «Allegheny» Johnson ble skadet av en kule, så Taliaferro overtok kommandoen mens Jackson sendte inn forsterkninger for å holde stand. Jackson forsøkt å omgå de føderale styrkenes flanker, men var hindret av Milroys brigade på fire regimenter under det fire timer lange angrepet som først stoppet etter det ble mørkt. I ly av natten og morgenen retirerte de føderale styrkene langs veien mot Franklin, startet flere skogbrann mens regimentet 73. Ohio holdt stand langs elven og siden trakk seg ut som baktropp. Etter retretten var oppdaget av sørstatssoldatene, tok Jackson opp forfølgelse og kom inn i trefninger med Schencks brigade som hadde stoppet på et høydedrag for å beskytte Milroys brigade den 9. mai. Det var et blodig slag ved McDowell, unionen mistet 259 mann (34 døde, 220 sårede, 5 savnede) mot konføderasjonens tap på 420 mann (116 døde, 300 sårede, 4 savnede). Det var sjeldent at forsvareren mistet flere menn enn angriperen. 10. til 22. mai. Jackson den 9. mai nektet å gå til angrep på Schencks brigade, og fortsatte forfølgelsen etter de føderale styrkene i flere dager fram til byen Franklin 70 km nordvest for Staunton, deretter marsjerte han tilbake til Shenandoah-dalen den 15. mai. Mens han var oppe i fjellene, forsøkt Ewell å sortere ut instruksene han hadde gått fra Jackson og Johnston. Ewell fikk ordre den 13. mai fra Jackson om å forfølge og angripe Banks hvis han skulle retirere fra Strasburg, men Johnston som kommanderte hovedarméen meddelte fra at om Banks skulle ut av dalen for å slutte seg til McDowell, så må Ewell tilbake til hovedarméen ved Richmond. Shields med hans divisjon hadde forlatt dalen, og Ewell visste ikke hvilken ordre han skulle følge. Jackson hadde kommet tilbake til dalen, reiste sin leir mellom Staunton og Harrisonburg den 18. mai. I denne dagen kom Ewell til Jacksons hovedkvarter på Mount Solon. Ewell rapporterte til Johnston om at han kunne sammen med Jackson gå til angrep på Banks som må hadde færre enn 10 000 mann, ettersom de vil tilsammen ha 16 000 mann, Banks som hadde den tallmessige overlegenheten i april, var nå underlegne mot de konfødererte. Johnston vil ikke vite av noe slikt, og beordret Ewell tilbake til Richmond. Jackson måtte ta kontakt med Lee som med presidentens støtte overbeviste Johnston om at en seier i Shenandoah-dalen vil ha større strategisk verdi enn å kontre Shields divisjon med Ewells divisjon. Johnston modifiserte hans ordre til Ewell: «The object you have to accomplish is prevention of General Banks´s troops those of General McDowell». Siden midten av mai sto Banks` hovedstyrke ved Strasburg mens Jackson samlet sine troppene ved New Market, men for å avlede nordstatstroppene sendte han en liten styrke direkte mot Strasburg for et skinnangrep, mens mennene marsjerte over Massanutten den 21. mai, i den neste dagen sluttet Ewells menn seg til dem nordover ned Luray-dalen. Mens Ashby sto for skinnangrepet på Strasburg, marsjerte 16 000 mann rett mot Front Royal, hvor bare 1 100 mann var plassert av Banks. Om Front Royal ble erobret, vil det ikke være mulig å stå i Strasburg ettersom Jackson kunne angripe Banks´ forbindelseslinjer til Winchester. Kort etter skinnangrepet på Strasburg red Ashby sørover og krysset South Fork for å angripe depotet på Buction jernbanestasjon mellom Strasburg og Front Royal tidlig den 23. mai. Slaget ved Princeton Courthouse (15.-17. mai). Under Fremonts felttoget mot den øvre Shenandoah-dalen med Milroys og Schenck i spissen for 6 000 mann i april mot Staunton, sendte han også en andre hær på tre brigader, hvorav "Kanawha-brigaden" fra Kanawha-dalen i Vest-Virginia, under brigadegeneral Jacob D. Cox, til den sørvestre Virgina ved Princeton 150 km sørvest for Staunton for å avskåre den strategiske viktige East Tennessee & Virginia Railroad jernbanen. Etter en lang marsj kom Cox med to brigader fram til grensedistriktet Mercer County, men fra Abington, Virginia i sør, kom brigadegeneral Humphrey Marshall med "Army of the East Kentucky". Ved Princeton Courthouse sloss Cox og Marshall mot hverandre i tre dager fra den 15. til 17. mai. Etter å ha mistet initiativet til Marshall som hadde blokkert vegen mot jernbanen, ble et tilbaketog startet natten til 18. mai. Selv om Cox var slått tilbake til Camp Flat Top 30 km vestover fra Princeton, fortsatte den tredje brigaden under oberst George Crook på James and Kanawha landeveien mot tettstedet Lewisburg hvor han under en trefning den 23. mai beseiret den konfødererte brigaden under brigadegeneral Henry Heth. Cox og Crook med deres tre brigader som senere fikk navnet "Kanawha-divisjonen" var den sydlige fløy av Fremonts styrkene, og Fremont ønsket ikke å miste kontakt med sine styrkene langs Allegheny-fjellene mens Jackson fremdeles hadde en slagkraftig armé i Shenandoah-dalen. Slaget ved Front Royal (23. mai). Front Royal til Port Republic. Oberst Turner Ashby som hadde fått en sjanse etter de dårlige presentasjonene i april, gikk til angrep på Buckton Station med sine kavaleristene og klarte å ødelegge depotet og bryte opp skinnene på jernbanetraseen tross motstand fra to infanterikompanier. Jackson ledet hans infanteriet nedover den lokale vegen Gooney Manor Road for å komme garnisonen så nær som mulig, de føderale troppene hadde deres leir der South og North Fork gikk sammen til Shenandoah-elven, så de måtte krysse to bro for å komme seg i sikkerheten. Den første brigaden med brigadegeneral Richard Taylor fra Ewells divisjon kom overraskende på den intetanende nordstatsavdelingen fra Prospect Hill, og under de harde kampene støttet det konfødererte regimentet 1st. Maryland på deres motparten, det føderale regimentet 1st. Maryland med soldater fra den samme delstat Maryland, den eneste gang to regimenter med samme numre og fra den samme delstat sloss mot hverandre under borgerkrigen. Det var en bitter kamp mellom venner og slektninger mellom bygningene, på broene over South og North Fork og på Cedarville. Oberst Thomas S. Flournoy med 250 kavalerister klarte å bryte gjennom stridslinjen på Cedarville to ganger, drevet dem på flukt. Mindre enn 200 klarte å unnslippe, de fleste var tatt til fange av Jacksons menn. Kenly var såret og tatt til fange sammen med 690 andre soldater, 83 var drept og skadet mot et tap på 36 døde og sårede ut av 3 000 konfødererte. Mens Jacksons tropper plyndret forsyningstoget, nektet Banks å tro meldingen om angrepet på Front Royal og mente dette måtte være en avledningsmanøver, et raid rettet mot hans forsyningsbase ved Front Royal. Om kvelden innså Banks likevel at han var i fare om å bli omringet med sin armé hvis Jackson rykket nedover mot Winchester. Der lå noen høyder som Banks kunne forskanse seg på om han nådde frem først. Om morgenen den 24. mai marsjerte infanteriet ut av byen. Front Royal Va. Unionshæren under Banks på vei til byen, tegning av Edwin Forbes. Strategisk sett ble slaget ved Front Royal viktig for konføderasjonen, president Lincoln besluttet å hente ut 20 000 mann fra McDowells første korpset fra deres opprinnelige oppdraget om å støtte McClellan på Virginia-halvøya, for å stoppe Jackson. Om ettermiddag kl. 16 24. mai sendte han en telegraf til McClellan; «In consequence of General Banks`s critical position I have been compelled to suspend General McDowell`s movements to you. The enemy are making a desperate push upon Harpers Ferry, and we are trying to throw Fremonts force and part of McDowells in their rear.» 24. mai. Jackson vil fange nordstatsstyrken ved å kutte av retrettmuligheter til nord, men var usikkert om hvilken rute Banks vil ta, han kunne marsjere rett mot Winchester eller vente til de konfødererte hadde forlatt Front Royal så han kunne flykte østover mot fjellpassene i Blue Ridge-fjellene. Jackson måtte dermed holde tilbake under kappløpet mot nord fram til han hadde forstått hvor Banks skulle. Mens to kavaleriregimenter fra Ewells divisjon fortsatte nedover vegen fra Cedarville til Newton i håp om å avskjære fortroppen mens Ashby dro mot Strasburg for å rekognosere, ventet infanteriet på marsjordre. Først etter å ha fått rapporter om at de føderale hadde valgt ruten mot Winchester, ble kavaleriet og noen kanoner sendt til Middletown. Banks` lange kolonne ble tvunget til å utholde angrep fra de gråkledde, Ashby klarte å tvinge til side nordstatskavaleriet som skjermet kolonnen og flyttet batteriet «Rockbridge Artillery» på en høyde over vegen. En rekke fulltreffere pløyde gjennom kolonnen mens Jackson bivånet massakren ved Middleburg etter kl. 3 om ettermiddag. Den norske innvandreren sersjant Johan Nordahl Brun i 3. Wisconsins kompani «K» i Gordons brigade skrev til avisen "Enigranten" i Wisconsin om det han opplevde den dagen; Louisiana-brigaden stormet kolonnen og begynte å plyndre forsyningene i de mange vognene, men Jackson hadde oppdaget at de bare hadde angrepet baktroppen, Banks hadde fått et forsprang med sine mennene i ilmarsj nedover dalen. De konfødererte troppene var slitne etter ilmarsjene i flere uker, og kunne ikke lenge holde tempoet oppe, til tross for dette var flere hundre nordstatssoldater avskåret og fanget eller spredt for alle vinder. Kappløpet til Winchester under kaotiske tilstander hadde gått hardt ut over soldatenes kampmoral, så selv om Banks nådde Winchester før Ewell og Jackson, var det tvilsomt om de ville holde stand mot et angrep. Det første slaget ved Winchester (25. mai). Kampene fra Front Royal til Winchester 24.-25. mai Om morgenen oppdaget Jackson under en personlig rekognosering at Banks hadde ikke sikret to høydedrager sør for byen Winchester med mange nok menn, det var bare 6 500 mann mot den konfødererte arméen på 16 000 mann. Banks` tropper var plassert i en halvsirkel langs høydene, delt i tre brigader under oberstene Dudley Donnelly, George Henry Gordon og brigadegeneral John P. Hatch med 16 kanoner. En liten dalsenkning foran høydene ble raskt fylt med regiment etter regiment med grå- og brunkledde soldater som dannet slaglinje som trakk seg som en bue rundt Banks` stillinger. På hans venstre fløy sto Louisiana-brigade mot Bowers Hill mens fire brigader, blant annet Stonewall-brigaden sto i sentrum ved landeveien fra Strasburg, og ute til høyre general Ewell med Maryland-regimentet og Trimbles brigade ved landevegen fra Front Royal. De rykket frem langs hele linjen, først ble den ene høyden tatt av Stonewall-brigaden, deretter ble Bowers Hill tatt av Lousisana-brigaden mens Ewells menn omgikk nordstatssoldatenes venstre fløy. Under angrepene brøt slaglinjen sammen, og Banks startet et tilbaketog gjennom byen med sørstatssoldatene hakk i hæl. Innbyggerne i byen var henrykt over at fienden ble jaget bort, og noen begynte å kaste gjenstander og skyte fra vinduene sine. Dette ble besvarte med salver av infanteristene og flere hus ble satt i brann. Like etterpå ble sørstatssoldatene mottatt som helter av befolkningen etter å ha blitt frigjort. Jackson fulgt etter nordstatsavdelingene, men det konfødererte kavaleriet deltok ikke i angrepene ettersom Ashby hadde tatt opp forfølgelse av en mindre styrke annetsteds, slik at seieren ble ikke fullstendig. Jackson fortvilte over at Banks´ hæren hadde unnsluppet: «Aldri var det en slik sjanse for kavaleriet. Å, hvis mitt kavaleri var på plass!» Uten å bli forstyrret flyktet de føderale fram til Potomac-elven, en avstand på 56 timer i 14 timer. Banks forgjeves forsøkt å gjenopprette orden, og konfronterte noen soldater fra 3. Wisconsin-regimentet; «Stopp, menn! Elsker dere ikke deres fedreland?» En av soldatene svarte: «Jo, ved Gud, og jeg prøver å komme meg hjem til det så fort jeg bare kan!» Selv om mange av Banks` menn kom seg unna, hadde Jackson vunnet en stor seier. I alt hadde nordstatsgeneralen mistet mellom tre og fire tusen mann under den konfødererte offensiven, ved Winchester mistet Banks 2 019 mann (62 døde, 243 sårede, 1 714 savnede/fanger) mot Jacksons tap på 400 mann (68 døde, 329 sårede, 3 savnede). Hans armé hadde blitt avgjørende slått, byttet i mat og andre forsyninger var så rikt at de konfødererte spøkefullt omtalte Banks som Jacksons forsyningssjef. 9 000 rifler og to kanoner var tatt. Lincoln mot Jackson. Politikerne i Washington reagerte på at Banks var blitt kastet ut av Shenandoah-dalen og begikk en fatal feiltakelse. Man var under inntrykket om at Jackson kunne fortsette marsjen mot nord og true den føderale hovedstaden. President Abraham Lincoln var den formelt øverstkommanderende for unionshæren, men manglet en øverstkommanderende som også fungere som stabssjef, ("commander in chief") som kunne koordinere hæravdelinger på forskjellige kampteatre etter McClellan var fratatt ansvaret den 11. mars. For første og sist gang måtte en president være den øverste feltkommandant med strategisk kontroll over arméene i feltet, og Lincoln hadde utmerket seg som en metodisk og resolutt militærstrateg som reagerte aggressivt på tilbakeslag. Istedenfor å trekke troppene tilbake til hovedstaden besluttet Lincoln og krigsminister Edwin M. Stanton å starte en offensiv for å beseire Jackson, selv om hans ordrer bare gikk ut på å holde de føderale styrkene vekk fra Richmond. De beordret McDowell til å sende 20 000 mann (under Shields og generalmajor Edward Ord) til Front Royal fra øst, mens Fremont skulle rykke til Harrisonburg for å unnsette Banks fra fremtidige angrep. Nederlaget ved Winchester hadde fått Lincoln til å gripe direkte inn i de militære operasjoner og hindret McDowell fra å slutte seg til McClellan som hadde kommet fram til Chickahominy-elven som deler Virginia-halvøya i to mellom elvene James med Richmond i sør og Pamunkey mot Hanover Junction med jernbane til Fredericksburg i nord og Staunton i vest samt Richmond i sør. Den konfødererte hovedarméen under Johnston gikk til motangrep og stoppet McClellan under slaget ved Fair Oaks den 31. mai til 1. juni på sørbredden av Chickahominy. Under det blodige slaget var tapene for begge parter på 11 000 mann. McClellan kunne fortsette felttoget med 105 000 mann mot Johnston som bare hadde 60 000 mann, men motangrepet gjort ham handlingslammet, og dermed vil ha forsterkninger fra nord. McDowell skulle med sitt korps sluttet seg til McClellan på hans høyre flanke på nordbredden av Chickahominy-elven. Lee som erstattet Johnston som øverstkommanderende for hovedarméen som deretter het "Army of the Northern Virginia", skulle utnytte den svake flanken i den planlagte motoffensiven. Lincoln som ønsket å knuse Jackson en gang for alle, dirigerte tre arméer mot Shenandoah-dalen for å fange den konfødererte Army of Valley i en felle. Fremont skulle til Harrisonburg fra Vest-Virginia for å avskåre Jacksons forsyningslinjen nedover dalen. Banks skulle krysse Potomac på nytt og forfølge Jackson hvis han skulle rykke oppover dalen. Shields fra McDowells korpset skulle rykke mot Front Royal for å angripe og forfølge Jacksons kolonne langs landevegene, og deretter omringe Jacksons arméen mot styrkene fra Vest-Virginia. Dessverre for Lincoln skulle det vise seg at planen for å omringe og tilintetgjøre sørstatshæren i dalen var komplisert med behov for synkroniserte bevegelser av separate arméer. McDowell ønsket å marsjere sørover til McClellan, men sendte brigadegeneral James Shields med hans divisjon og generalmajor Edward O. C. Ord med en andre divisjon østover til dalen. Men det egentlige problemet for Lincoln var general John C. Fremont som hadde vist seg å være en upålitelig hærfører i Missouri i sommeren 1861, som ikke klarte å takle utfordringene oppe i Allegheny-fjellene. Istedenfor å marsjere øst til Harrisonburg, valgt han en mindre vanskelig rute for sitt felttog med 15 000 mann til nord mot Moorefield på den andre siden av Shenandoah-fjellet, derfra lå en veg ved Cedar Creek til Strasburg i dalen. På grunn av de store avstandene oppe i fjellene ønsket Fremont ikke å miste kontakt med sine styrkene i Vest-Virginia, og en divisjon på tre brigader i sørvestre Virginia under brigadegeneral Cox måtte trekkes ut i sikkerheten. Så snart Cox ble kjent med nederlaget ved Winchester, begynte han retretten. Som et resultat kunne ikke Lincoln håpet på mer enn en knipetangsmanøver for å fange Jackson under dobbelt angrep på Strasburg. Hvis begge styrker kunne bevege seg mot Strasburg ville Jacksons eneste utvei oppover dalen være avskåret. Men det sto dårlig til med Fremonts soldater under marsjen, de var ikke tilstrekkelig forberedt for den lange ruten fra Franklin til Strasburg, det var vanskelig å få frem forsyninger. En norsk innvandrer i den tyske divisjonen klaget i et brev: "«Vi maatte lide Nød, [...] Endelig fik vi Ordre til at afmarschere fra Franklin og nu gik det tilbage [til Shenandoah-dalen] med tomme Maver...» Jackson ble varslet om Shields ankomsten den 26. mai, men han hadde fått ordre av Robert E. Lee om å true nordstatssoldatenes forsvarslinje ved Potomac. Deretter marsjerte Stonewall-brigaden til Harpers Ferry for en maktdemonstrasjon 29. til 30. mai mens resten av arméen stoppet ved Charlestown. Shields kom til Front Royal den 30. mai, og Jackson startet tilbaketoget oppover dalen tilbake til Winchester. Lincolns plan begynte å gå i oppløsning da Banks erklærte at hans armé fremdeles var for rystet til å ta opp forfølgelse av sørstatsarméen (og skulle bli værende nord for Potomac fram til 10. juni), mens Fremonts styrker hadde problemer med dårlig veier (i kontrast til Jacksons menn som marsjere på den makadamiserte landeveien "Valley Pike"), og Shields måtte vente på Ords divisjon. Jackson som hadde med seg 2 300 krigsfanger, nådde Strasburg den 31. mai for å vente på Stonewall-brigaden. For at brigaden skulle passere uten å bli angrepet, gikk general Ewell i stilling for å oppholde Fremont. Under trefningen vest for Strasburg viste det seg at Fremonts soldater var ikke klar for en skarp batalje med Louisiana-brigaden, og ble drevet tilbake. Til tross for at Fremont hadde flere soldater, nølte han med å gå til angrep. Ewell kunne ikke forsto dette, men fullførte sitt oppdrag om å sikre Jacksons retrett sør for Strasburg mens Stonewall-brigaden sluttet seg til arméen ved 1. juni. I den neste dagen fortsatte Jackson oppover dalen, forfulgt av to nordstatsarméer, Shields oppover Luray-dalen langs South Fork og Fremont oppover dalen vest for Massanutten-fjellet. I 36 timer klarte Jacksons infanteriet å tilbakelegge mer enn 40 miles. I de neste fem dager var det flere trefninger mellom Turner Ashbys kavaleriet som skjermet Jacksons baktropp og den føderale kavaleriet. Om aften den 6. juni ble Ashby drept i en trefning på Chestnut Ridge ved Harrisonburg med Fremonts kavaleriet under brigadegeneral George D. Bayard. Ashby som en dyktig kavalerioffiserer med kallenavnet «den svarte ridderen» var nylig forfremmet til brigadegeneral, var et hardt tap for Jackson. De to unionshærer vil møte hverandre på den sørvestre foten av Massanutten-fjellet, Jackson kunne flykte gjennom Browns Gap mot Charlottesville og marsjere til Richmond, men han hadde bestemt seg om å beseire den ene hæren først, deretter den andre før de samlet seg. For dette ble den mindre byen Port Republic hvor to mindre elver munner ut i South Fork viktig for hans plan. Hvis broene i området over elvene North River, South River og South Fork ble ødelagt, kunne ikke de to unionshærer gå sammen. Jacksons hær tok opp stilling på høyere terreng over byen på sørbredden av North River for å hindre Shields på østbredden av South Fork fra å ta seg over til Port Republic. Ewell med hans divisjon ble sendt til Cross Keys for å stoppe Fremont på veien fra Harrisonburg. Under trefningene 7. juni klarte Jackson å slå tilbake et raid av oberst Samuel S. Carrolls kavaleriet på Port Republic og holde stand på en bro over North River. Slaget ved Cross Keys (8. mai). Slaget ved Cross Keyes, søndag 7. juni 1862. Tegnet av Edwin Forbes. Fremont nølte med å angripe til tross for at Ewell hadde manøvrerte for å invitere et angrep 7. juni, og om morgenen den 8. juni marsjerte nordstatssoldatene mot den konfødererte generalens stillinger, i troen om at han hadde færre tropper enn sin motstander. Men han hadde 11 500 mann mot Ewell som måtte klarte seg uten Louisiana-brigaden med bare 5 800 mann. Angrepet gikk langsomt, og Fremonts artilleriet gjort ikke mer enn å varsle Jackson om at slaget sørøst for Port Republic hadde startet. Slaglinjen fra sørvest til nordøst avanserte langs Keezletown-veien mot Ewells troppene som hadde en sterk stilling på et høydedrag bak Mill Creek med sine flanker beskyttet av skogholter. Den første nordstatsbrigaden som svinget til venstre, brigadegeneral Julius Stahels "Tyske brigade" på fem regimenter, ble brått stoppet under en fryktinngytende salve av brigadegeneral Isaac Trimbles brigade på nær hold. Flere hundre falt, regimentet 8. New York Infantry på 500 mann mistet nesten halvparten under angrepet på høyden "Victory Hill". Senere om dagen hadde Fremont sendt bare fem av hans 24 regimenter inn i slaget mens Ewell ventet på et større angrep som aldri kom. Den utålmodige Trimble gikk til angrep mot et batteri, og drevet tilbake Stahels brigade opptil en mile inn i nordstatssoldatenes linje. I en slik sårbar posisjon ventet Trimble og hans menn på et motangrep som aldri kom, for Fremont hadde trukket tilbake slaglinjen til Keezletown Road. Ewell ønsket ikke å gå til angrep mot en så tallmessig overlegen motstander, selv om Trimble foreslo et nattlig angrep på Fremont. Slaget var knapt mer enn en trefning ettersom en mindre del av begge parter var involvert i kampene. Ewell hadde et tap på 287 mann mot Fremont som mistet 684 mann, de fleste i Stahels brigade. Stonewall Jackson som konkluderte med at Fremont ikke lenge utgjør en trussel etter kampene så man kunne ha en sikringsavdeling mot ham, hentet de fleste troppene fra Ewells divisjon i ly av natten til resten av arméen som krysset North River-broen som var blitt sikret etter en hard trefning med Carrolls kavaleriet i den samme dag, og videre på en improviserte bro av forsyningsvogner på et vadested i South River til sørbredden av South Fork-elven. Stonewall-brigaden marsjerte først mot Conrads Store om morgenen den 9. april mens forsyningstoget ble sendt mot Browns Gap. Slaget ved Port Republic (9. mai). Om morgenen den 9. juni ved kl. 7 oppdaget Jackson føderale tropper på vei mot hans posisjon. Uten å rekognosere forut eller vente på resten av arméen, ble Winders Stonewall-brigaden sendt på et angrep gjennom morgentåken. Under angrepet ble brigaden fanget under en voldsom flankeild fra en rydding i foten av Blue Ridge-fjellene, Coaling, hvor det var kullgruver for en lokal familie, mens disse angrepet Shields fortroppen på to brigader med 3 000 mann under general Erastus B. Tyler. Jackson og Winder forsøkt å redde brigaden ut av den dobbelte ilden, og sendt regimentene 2. og 4. Virginia opp mot ryddingen hvor disse oppdaget tre føderale regimenter som beskyttet batteriet. Angrepet ble slått tilbake. Etter angrepet på Coaling hadde mislykket, beordret Jackson sine troppene i Ewells divisjon om å trekke seg tilbake over North River-broen som deretter ble brent av menn fra Trimbles brigade for at Fremont ikke kunne følge etter. Mens han ventet, ble general Richard Taylors Louisiana-brigaden sendt mot batteriet på Coaling. Winder på nytt gikk til angrep for å komme et føderalt angrep i forkjøpet, men Stonewall-brigaden på nytt ble stoppet og hadde nå lite ammunisjon tilbake. Ewell reddet Winder med 44. og 58. Virginia regimenter som angrepet Tylers venstre flanke. Tylers menn var først slått vekk, men etter å ha reorganisert seg drevet de Ewells troppene inn i skogen sør for Coaling. Taylor angrepet infanteriet og batteriet på Coaling tre ganger, og etter å ha klarte å bryte gjennom til ryddingen under det tredje angrepet, ble de selv angrepet av tre Ohio-regimenter. Ewell som hadde blitt drevet inn i skogen, kom overraskende på nordstatssoldatene fra Ohio, og drevet dem bort. Etter å ha erobret ryddingen med batteriet kunne sørstatssoldatene skyte ned på Shields` menn, Ewell selv var med på å bemanne de erobrede kanonene. Etter brigadegeneral William B. Taliaferro med forsterkninger gikk til angrep, ble unionshæren presset nordover vekk fra slagfeltet. Shields hadde tapt slaget. Jackson bemerket til Ewell; «General, han som ikke ser Guds hånd i det er blind, sir, blind!» Slaget ved Port Republic hadde vært dårlig ledet av Jackson med de største tapene for den konfødererte "Valley Army" («arméen i dalen») under felttoget; 816 mann ut av 6Nbsp;000 mann involvert i kampene mot 1 002 mann ut av 3 500 nordstatssoldater. Shields hadde bare sendt to brigader med åtte regimenter mot Jacksons posisjon ettersom hans troppene var kraftig oppholdt av dårlige veier fylte med mudder oppover Luray-dalen. Historikeren Peter Cozzens argumenterte for at det var et «unødvendig slag», ettersom Jackson kunne fortsette oppe gjennom fjellpasset Browns Gap, og at han hadde et ansvar for de store tapene, det var ikke foretatt rekognosering eller oppvist taktisk finesse under kampene. Nordstatssoldatene som var blitt sittende fast på vestbredden av elvene North River og South Fork og fordrevet nedover Luray-dalen, var meget frustrert over de dårlige presentasjonene av generalene. Shields og Fremont fikk deres militære karriere ødelagt ved Cross Keyes og Port Republic. Fremont resignert fra unionshæren få uker senere etter å ha fått generalmajor John Pope som overbefal. Shields resignert i mars 1863. Etterspillet. Etter Jackson hadde vunnet de to slagene, retirerte de to nordstatsarméer nedover dalen. Fremont marsjerte tilbake til Harrisonburg bare for å finne en melding fra Lincoln som ikke hadde kommet fram i tid, med ordre om å stoppe i byen. Etter været med mye regn ble bedre, rykket Jacksons kavaleriet under oberst Thomas T. Munford tilbake mot Fremonts troppene som fortsatte videre til Mount Jackson den 11. juni. Under forfølgelse av sørstatskavaleriet ryket Fremont nedover dalen til Middletown hvor general Banks og brigadegeneral Franz Sigel hadde stoppet på den nedre dalen etter å ha krysset Potomac. Shields, som mente hans divisjon var blitt utmattet, marsjerte tilbake til Front Royal og ut av Shenandoah-dalen den 21. juni. Jackson oppmuntret av suksessen i felttoget sendt en rapport til Richmond og bad om å utvide arméen til 40 000 mann så han kunne fortsette etter de føderale nedover dalen og over Potomac. 14 000 soldater ble avdelt til Jacksons kommando, men Lee avslørte sin plan om en motoffensiv mot McClellans Potomac-arméen for å drive de føderale troppene vekk fra Richmond. Han trengte alle tropper som kunne samles, og Jackson fikk en meget viktig rolle i planen. McClellans høyre flanke nord for Chickahominy-elven mot Hanover Courthouse viste seg etter et kavaleriraid av brigadegeneral J.E.B. Stuart, å være sårbart for den høyre fløyen, general Porters femte korpset, som hadde sine stillinger mot Mechanicisville. Stonewall Jackson dro den 17. juni fra Shenandoah-dalen, og startet marsjen natten til 18. juni for å slutte seg til Lee. Han sloss sammen med Lee i "Syvdagersslaget" fra 25. juni til 1. juli. Men Jackson var ikke på sitt beste, og begikk en rekke feilgrep til stor frustrasjon for Lee som innså at generalen fra Shenandoah-felttoget var blitt utslitt. Felttoget hadde vært meget krevende med de mange ilmarsjene, og marsjen til Richmond var langt mer krevende enn beregnet. Denne serien av trefninger hvor Jackson hadde en viktig rolle, er i ettertid kalt «Slaget med de merkelige feilgrep». Men McClellan gjorde større feilgrep enn Lee og Jackson, og det sluttet med at Potomac-arméen var blitt fanget på Virginia-halvøya. Stonewall Jackson hadde fullførte sitt oppdrag, holdt tilbake over femti tusen soldater fra McClellan (som følte at den konfødererte hovedarméen var større enn sin egne, selv om hele Army of Northern Virginia hadde 60 000 mann), og avverget McDowells første korpset fra å slutte seg til Potomac-arméen under angrepet på Richmond. Hans seire løftet stemningen i sørstatene som hadde sjeldent opplevde seire siden det første slaget ved Bull Run. I et klassisk felttog med overraskelse og manøvrering, hadde han presset sine menn til å marsjere 1 040 km i 48 dager og vunnet fem viktige seire med omlagt 17 000 mot tilsammen over 50 000. Stadig var deler av hæren sendt ut på streiftog for å villede fienden, og man hadde brukt jernbanen samt improviserte vegstrekninger for å ha en stor mobilitet. Den vanlige soldaten i Stonewall-brigaden var dårlig utstyrt og ofte sultne, ofte hadde ikke støvler som dekket fotsålene. Likevel motiverte Jackson sine menn til å gjennomføre dagsmarsjer i høyt tempo, selv med tungt pakning. Lincoln skuffet over nederlaget innså problemene med å styre flere styrker samtidig mot et felles mål, og skapte en ny armé, "Army of Virginia", under generalmajor John Pope, som kom til å bestå av styrkene under Banks, Fremont, McDowell og en rekke mindre enheter fra området ved Washington og det vestlige Virginia. Etter McClellan var oppsagt som øverstkommanderende, hadde Lincoln denne jobben fram til 11. juli. General Henry Wager Halleck overtok ansvaret som "commander in chief". McClellan kunne ikke hente ut sine troppene fra Harrisons Landing på bredden av James-elven fort nok, og bare general Pope med den nyopprettede Virginia-arméen sto mellom Lee og Washington. Denne arméen ble utmanøvrert og slått av Lee og Jackson under felttoget i Nord-Virginia. De norske innvandrerne. I den største krigen som noensinne er utkjempet på det amerikanske kontinent, kjempet opptil 6 000 norske innvandrerne, de fleste fra de nordvestlige statene Wisconsin, Illinois, Iowa og Minnesota. Under Jacksons Shenandoah-felttoget deltok flere nordmenn i kampene, nesten samtidige unionssoldater. Enheten med fleste nordmenn under felttoget er "Dane County Guards", et militskompani på 50 mann som for en stor del besto av frivillige fra Dane County i Wisconsin. Dette kompaniet ble innlemmet i 3. Wisconsin regimentet som kompani «K». Regimentet sluttet seg til oberst George H. Gordons tredje brigade i general Williams` divisjon i det femte korpset ved Harpers Ferry, som fungerte som en egne armé under general Banks. Nordmennene i kompaniet kom i kamp med Jacksons menn den 24. mai. Regimentet ble lite berørt av kampene under Slaget ved Winchester, men under flukten gjennom byen ble soldaten Andreas Johannessen drept av et skudd fra et hus. Løytnant Widvey ble rasende og beordret ild på huset hvor en kvinne skulle ha blitt drept. Regimentet gikk dels i oppløsning under tilbaketoget mot Harpers Ferry, som hadde mer preg av hodeløs flukt vekk fra Jacksons mennene. Fra vest kom Fremont med sine styrker, deriblant general Blenkers tyske divisjon som hadde en skrivekyndig nordmann. Denne nordmannen skrev flere brev om felttoget mot Jacksons sørstatsarméen, blant annet beskrev han sine opplevelser fra slaget ved Cross Keyes. Trolig tilhørte han 54. New York regimentet i brigadegeneral Henry Bohlens brigade som var lite berørt av kampene. Chía (Cundinamarca). Chía er en by og en kommune i Cundinamarca i Colombia, like nord for landets hovedstad Bogotá. Kommunen hadde 97 444 innbyggere i 2005. Den utgjør en del av Bogotás storbyområde. Chía er et populært utfartssted blant Bogotás innbyggere i helger og fridager. Navnet Chía er muisca og betyr «Måne» eller «Måned». Mikkel Bugge. Mikkel Bugge (født 1978) er en norsk forfatter. Bugge er født og oppvokst på Sortland i Vesterålen og er bosatt i Oslo. Bugge debuterte med novellesamlingen "Yttersider" i 2007, og i 2010 kom romanen "Gå under jorda". Han har også bidratt i ulike antologier. Bugge fikk Havmannprisen for "Gå under jorda" i 2010. VWR International. VWR International er en av de større distributørene av laboratorieutstyr i verden. Det ble etablert på 1850-tallet. Selskapets hovedkvarter ligger i Radnor i Pennsylvania. Norge. VWR International AS har sitt hovedkontor i Oslo. Selskapet er eid av VWR International Inc. Historie i Norge. I 1896 ble Bærum Drog & kjemikalieforretning startet. I 1899 kjøpe Tollef Bredal seg inn i firmaet. I 1905 ble Tollef Bredal eneinnehaver og opprettet filialer i Bergen, Trondheim, Bodø, Harstad og Tromsø. I 1929 begynte Tollef Bredals sønn Erling som disponent i firmaet, og han utvidet virksomheten til også og omfatte kjemikalier til teknisk og vitenskapelig bruk. I 1957 overtok staten all engrosforretning for medisiner. I den forbindelse ble firmaet betydelig redusert. Dette førte til satsing innen laboratorieutstyr og forbruksvarer til laboratorier. 1. januar 1978 ble firmaet solgt til KEBO (Kjemibolaget) i Sverige og ble hetende KEBO-Bredal, navnet ble etter hvert endret til KEBO Lab. Senere ble KEBO Lab solgt til det tyske firmaet Merck (Merck Eurolab), som solgte firmaet vidre til et investeringselskap i USA. Selskapet er nå endel av VWR International konsernet. Quazi Nuruzzaman. Quazi Nuruzzaman (født 24. mars 1925, død 6. mai 2011) var en bengalsk militær offiser. Nuruzzaman var en sentral kommandant i den bengalske frigjøringshæren under Den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971. Under denne krigen ble Bangladesh delt inn i elleve sektorer og hver av disse sektorene hadde en kommandør som skulle lede geriljakrigføringen i denne sektoren. Nuruzzaman ble utnevnt til Kommandør av sektor syv og han spilte en nøkkelrolle i Bangladesh sin uavhengighet fra Pakistan i løpet av krigen i 1971. Nuruzzaman fikk sin utdannelse fra det eksklusive St. Xavier's College i Calcutta med hovedfag i kjemi. Deretter meldte han seg til den britisk-indiske marinen, men på grunn av Jawaharlal Nehru sine overtalelser meldte Nuruzzaman seg senere til de væpnede styrkene og han fullførte sin opplæring ved Royal School of Artilleri som ligger i Storbritannia. Nuruzzaman ble kort tid senere forfremmet til major, men bestemte seg for å avslutte sin karriere i de væpnede styrkene. Nuruzzaman var også innrullert i den pakistanske hæren og fordi han var bengalsk ble han ofte utsatt for rasistiske kommentarer og fornærmelser. I 1971 meldte Nuruzzaman seg til frigjøringskrigen som kommandør og han ble for tapperhet i strid tildelt Bir Uttom-prisen, som er den nest høyeste prisen for individuell tapperhet i Bangladesh. Men med den begrunnelse at tusenvis av frivillige, for det meste fattige bønder, ble drept og ikke fikk noen anerkjennelse, bestemte Nuruzzaman seg for ikke å godta tapperhetsmedaljen og han avviste tildelingen av Bir Uttom-prisen. Vrbaška. Vrbaška (serbisk: Врбашка) er en landsby nordvest i Bosnia-Hercegovina, syd for elven Sava. Landsbyen ligger i kommunen Bosanska Gradiška i Republika Srpska. Fristaten Mecklenburg-Strelitz. Fristaten Mecklenburg-Strelitz (tysk: "Freistaat Mecklenburg-Strelitz") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil den 9. juli 1945. Fristaten Mecklenburg-Strelitz grenset i nord og nord øst mot den prøyssiske provinsen Pommern, i sør mot provinsen Brandenburg og i vest mot Fristaten Mecklenburg-Schwerin. Fristaten Mecklenburg-Strelitz ble den 9. juli 1945 slått sammen med Fristaten Mecklenburg-Schwerin til Mecklenburg-Vorpommern. Trond Nystad. Trond Nystad (født i 1970 i Fauske) er fra 12. mai 2011 landslagssjef for Norges herrelandslag i langrenn. Karriere. Nystad var i perioden 2002 til 2006 trener for USAs langrennslandslag for herrer, før han overtok som trener for det tyske kvinnelandslaget i ett år. Fra 2007 til 2010 var han trener for det sveitsiske sprintlandslaget for herrer. 12. mai 2011 overtok han som langslagssjef for Norges herrelandslag i langrenn. Michael John Smith. Michael John Smith (født 22. september 1948) ble i 1992 siktet i Storbritannia for fire lovbrudd under loven Official Secrets Act fra 1911 og han ble dømt til 25 års fengsel. Dette ble senere redusert til 20 år etter en anke i juni 1995. Mellom 1960 og 1967 studerte Smith på Ockendon Courts County Secondary Modern School i Essex. Senere begynte han ved universitetet i Surrey hvor han ble uteksaminert i 1971 med en grad i elektroteknikk. De tre tiltalepunktene som han ble dømt etter er knyttet til å kommunisere og publisere materiale til det formål å skade sikkerheten eller interesser til den britiske staten. Smith sluttet seg til Communist Party of Great Britain i 1972. I 1975 ble Smith sekretær for det kommunistiske ungdomsforbundet sin avdeling i Kingston. Idunn.no. idunn.no er en database for nordiske fagtidsskrifter som tilbyr elektroniske tidsskrifter i fulltekst, samt søk på tvers av disse. idunn.no eies og driftes av Universitetsforlaget. Per 2011 inneholder idunn.no 47 fagtidsskrifter innenfor fagområdene juss, pedagogikk, helse- og sosialfag, humanistiske fag, økonomi og naturfag. De fleste av tidsskriftene kommer i tillegg til den elektroniske versjonen også ut med en papirutgave. Innholdet har høyt faglig nivå, og er bearbeidet og antatt av redaksjoner som nyter faglig respekt innenfor sine respektive fagmiljøer. Søk og nyhetsvarsling er gratis, men å lese eller skrive ut fulltekst fra databasen krever betaling. idunn.no ble lansert 26. mai 2004. Ved lanseringen bestod idunn.no av ca. 30 tidsskrifter. I dag består idunn.no av 47 tidsskrifter hvor de fleste er representert med 8-9 årganger. Arbeidsrett, Beta, Edda, Ekfrase, Fokus på familien, Historisk tidsskrift, Internasjonal Politikk, Jussens Venner, Kirke og kultur, Kunst og Kultur, Lov og Rett, Maal og minne, Naturen, Nordic Journal of Digital Literacy, Nordic Journal of Human Rights, Nordisk Domssamling, Nordisk Pedagogik, Nordisk sosialt arbeid, Nordisk sygeplejeforskning, Nordisk tidsskrift for kulturpolitikk, Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier, Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, Nordisk Østforum, Norges Barnevern, Norsk antropologisk tidsskrift, Norsk filosofisk tidsskrift, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, Norsk Medietidsskrift, Norsk pedagogisk tidsskrift, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, Norsk teologisk tidsskrift, Nytt Norsk Tidsskrift, Plan, Praktisk økonomi og finans, Rus & avhengighet, Rus & samfunn, Samtiden, Skatterett, Sosiologisk tidsskrift, Stat og Styring, Studia Musicologica Norvegica, Søkelys på arbeidslivet, Tidsskrift for kjønnsforskning, Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Tidsskrift for Rettsvitenskap, Tidsskrift for samfunnsforskning, Tidsskrift for teologi og kirke. Slaget om Hamburger Hill. Slaget om Hamburger Hill er en amerikansk betegnelse på et ti-dagers slag om den 937 meter høye høyde 937, vietnamesisk: Đồi Ap Bia i underkant av 2 km fra den laotiske grensen i Thua Thien-provinsen rett vest for Huế i det nordvestlige Sør-Vietnam. Høyden var tungt befestet av Nord-Vietnams hær, men hadde for øvrig liten strategisk betydning. Allikevel beordret amerikanerne at den skulle inntas ved et direkte angrep, men forlot den umiddelbart etter at den var inntatt. Dette utløste en sterk kritikk, både i militære kretser og i den amerikanske opinionen. De militære disposisjonene ble kritisert i Kongressen av senatorene Edward Kennedy, George McGovern og Stephen M. Young. Hamburger Hill. Betegnelsen Hamburger Hill ble gitt av de amerikanske soldatene og amerikanske medier på bakgrunn av det store antall falne og særlig sårede infanterister, og i dette lå en kritikk av at det ble brukt infanteri i stedet for en større bruk av artilleri som kunne ha avlastet infanteriet. Sør-vietnamesisk innsats. Videre har det senere kommet fram at det var enheter fra Sør-Vietnams hær som faktisk inntok toppen først, men disse ble beordret tilbake under påskudd at de kunne bli rammet av artilleriild. Imidlertid ble amerikanske soldater endt inn til toppen så snart de sør-vietnamesiske enhetene hadde trukket seg ut, og skapte slik inntrykk av at toppen ble erobret av amerikanerne først. I populærkulturen. Slaget ble skildret i filmen "Hamburger Hill" fra 1987, regissert av John Irvin og skrevet av James Carabatsos. Filmen er basert på virkelige hendelser, men med fiktive karakterer. Filmforfatteren tjenestegjorde selv i Vietnam på denne tiden i 1. kavaleridivisjon og brukte fem år på å intervjue soldater som deltok i slaget. I PC-spillet ' er et av kartene høyde 139 (i stedet for 937) og inneholder posisjoner som ligner på forholdene under dette slaget. Dersom spilleren taper en runde, kommer det en nyhets-stemme som sier at den amerikanske hæren kalte stedet «Hamburger Hill». Eksterne lenker. Hamburger Hill Ole Torgersen Gillebo. Ole Torgersen Gillebo (født 16. desember 1858 i Øyer, død samme sted 4. februar 1936) var bonde, ordfører og stortingsrepresentant for Venstre. Han drev farsgården fra 1884, var kommunestyremedlem fra 1887 og ordfører fra 1896. Styremedlem i sparebank fra 1894. Styremedlem i Norges Banks avdeling Lillehammer fra 1903 til 1935. Han var vararepresentant til Stortinget 1895-97 og 1898-1900, og stortingsrepresentant 1904–1906. Innehaver av Medaljen for borgerdåd, 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Hans sønn, norskamerikaneren ingeniør I.O. Gillebo har tilvirket en klubbe som i 1949 ble gitt som gave til Stortingspresidenten, og som fremdeles brukes. Inger Lise Rasmussen. Inger Lise Rasmussen (født 25. mars 1952) er leder i YS-forbundet Negotia og 2. nestleder i YS. Rasmussen har vært forbundsleder i Negotia (tidligere NOFU) siden 1999 og ble valgt inn i YS sin ledertrio 19. oktober 2010. Hun kommer opprinnelig fra legemiddelindustrien, hvor hun opparbeidet seg over 20 års erfaring. Rune Aale-Hansen. Rune Aale-Hansen (født 1970) er generalsekretær i YS-forbundet Negotia fra 2. mai 2010. Han var politisk rådgiver for tidligere YS-leder Randi Bjørgen i tidsrommet 2002–2006. Aale-Hansen kom til Negotia fra stillingen som fungerende informasjonssjef i Høyre. Han har vært sekretariatsleder for Høyres programsekretariat og har erfaring fra Utenriksdepartementet, Dyno Industrier ASA og Europakommisjonen. Han satt i St. Hanshaugen bydelsutvalg i Oslo for Høyre i perioden 2007-2011. Aale-Hansen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i internasjonal ledelse. Det første slaget ved Panipat. Det første slaget ved Panipat stod 21. april 1526 ved byen Panipat nordvest i India. Den tyrkiskmongolsk hærføreren Babur, en etterkommer av Timur Lenk, slo da den indisk-afghanske delhisultanen Ibrahim Lodhi. Delhisultanatets tropper på mellom 50 000 og 100 000 mann stod mot Baburs 12 000 mann, men Babur hadde også 15-20 kanoner, mens de indiske truppene ikke hadde noe artilleri i det hele tatt. Slaget ble innledet klokken seks om morgenen ved at Ibrahim Lodhi raskt rykket fram. På en avstand av 400 meter åpnet så Baburs kanoner ild, noe som fikk det indisk-afghanske angrepet til å stanse opp. Babur grep anledningen, og angrep samtidig både på høyre- og venstre flanken med sitt infanteri, som beskjøt den indisk-afghanske hæren med sine særpregede tyrkiskmongolske buer. Ibrahim Lodhi befant seg på denne tiden, sammen med 6 000 av sine tropper, i striden beskutt fra tre retninger, mens største delen av hans veldige arme, som følge av dårlig taktikk og ledelse, befant seg helt opp til halvannen kilometer fra slagplassen. Etter tre timers strid falt hærføreren Ibrahim Lodhi og hans armé ga opp. Mens indisk-afghanerne mistet 20 000 mann på slagfeltet var de tyrkiskmongolske tapene 4 000 mann. Hadde Ibrahim Lodhi overlevd ytterligere en time hadde han sannsynligvis vunnet, ettersom Baburs arme sakte forblødde av mangel på reserver. Nå falt delhisultanatet som følge av slaget, og Stormogul riket steg inn i deres sted på den indiske halvøyen. Det første slaget ved Panipat var i militærhistorisk henseende viktig ved å være blant de første stridighetene der kruttvåpen og feltartilleri ble benyttet. Mannen og kona satte seg ned. «"Mannen og konen satte seg ned"» er et skillingstrykk som var svært populær i hele Norden. Den første trykte utgaven vi kjenner til er et skillingstrykk fra 1784. Denne varianten er fra Hillesøy i Troms. På 1970-tallet ble visa spilt inn på plate med jentegruppa Amtmandens Døtre. Teksten. 1.Mannen og kona satte seg ned og talte om nytt og gammelt, alltid så tenkte æg at du var rik den tid vi kom te sammen. Va æg ikkje rik så va æg som æg kan like god ei kona som du e mann. Ref:"Hei ho for meg og deg seier æg den dag forglømmes aldri." 2.Mannen han vendte flathanda tel, slo kona si under øyra, slik bør kvar ærlig bondemann gjør når kona ei vil høyra. Hvor æg deg beder der skal du løpe derfor æg også husbond skal hete. 3.Kona tok hovedet av sin rokk, slo mannen sin den for panden, slik bør kvar ærlig bondekone gjør når mannen går fra forstanden. Hvor æg deg beder der skal du løpe derfor æg også matmor skal hete. 4.Mannen gikk ut i gården sin og brøt seg en kvist av vidje kona ho svor på ære og liv at den skull han sjøl få slite. Da han kom inn så bar det i gang så kvistene dem om ørene sang. 5.Slik holdt de på i dagene tre det gikk i frå ondt til verre, tredje dagen falt mannen på kne og kalte kona si for herre. Hvor du meg beder, der skal æg løpe derfor du også matmor skal hete. 6.Mannen han gikk ut i gården sin, der møtte han en nabokvinne i dag ha æg lidt med kjerringa mi så begge mine aua rinde. No har vi slåss i dagene tre det endte med det at æg falt på kne. 7.Ja ha du no lidt med kjerringa di så begge dine aua rinde så haver ho banka tjyvryggen din og det som ei ærlig kvinde. No skal æg sjøl gå heim att på stand banke tjyvryggen på min eigen mann. Mannen som hengte seg. «"Mannen som hengte seg"» er et skillingstrykk med tekst av Vilhelm Dybwad. Denne ble laget som en harselas over paragrafrytteriet, og ble laget i 1912, til en tradisjonell melodi. Sangen står oppført med tekst i viseboken «Smørekoppens visebok» i en versjon fra 1971, og der med «Pigerne udi Spanien» som melodi. Ibrahim Lodhi. Ibrahim Lodhi, som var den siste av sultanene i Delhi, tilhørte en afghansk klan, som styrte over en stor del av nordre India 1517–1526. I 1526 falt Lodhi i kamp ved Panipat, beseiret av de tyrkiske mogulene, som siden var den sterkeste makten i India fram til 1700-tallet. Ibrahim Lodhi døde den 21. april 1526 i det første slaget ved Panipat. Fristaten Lippe. Fristaten Lippe (tysk: "Freistaat Lippe") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod den 9. januar 1918 i kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til fyrstedømmet Lippe. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 21. januar 1947. Fristaten Lippe grenset i øst mot den prøyssiske provinsen Hannover og Fristaten Waldeck-Pyrmont. I sør, vest og nord grenset den mot den prøyssiske provinsen Westfalen. Fristaten Lippe ble innlemmet i den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen den 21. januar 1947. Fristaten Lippe hadde i 1939 et areal på 1 215,2 km² og en befolkning på 188 598 innbyggere. Middel mot kalde føtter. «"Middel mot kalde føtter"» er et skillingstrykk med tekst av Alv Schiefloe. Han var journalist og revyforfatter. I 1908 skrev han den første revyen for revyscenen Hjorten i Trondheim, og denne visa skal være der fra. Han er og kjent for sanger som «To storlygera», «Maren i Myra» og «Frieriet hass Ola Husmann». Teksten. 1.Jens Pedersen en dag gikk hen til doktoren for å bli repareret og kureret for et mén. Jens Pedersen var ellers ganske frisk og lytefri men han hadde noen slemme kolde ben. 2.Jens Pedersen recepter fikk så lange som et år, og han takket og betalte med et sukk. Men en måned efter Pedersen hos legen atter står for det hadde ikke hjulpet ham det plukk. 3.Og doktoren ordinerte både varme og kolde bad Men da fjorten dagers tid var gått i ventesalen satt atter Pedersen med de samme kolde ben. 4.Nu vet jeg ingen annen råd, sa doktoren enn at De bruker samme middel som jeg selv har brukt. Jeg har selv for kolde føtter, skal jeg si Dem, ikke fri og det middel jager kulden straks på flukt. 5.Når jeg til sengs om kvelden går og ikke for en blund fordi føttene er kolde som is. Så stikker jeg dem bare bort til kona mi en stund og det føles som jeg lå i paradis. 6.Jens Pedersen ble sjeleglad og takkede for seg hjelper det meg ja så var det jo et hell. Vil De vær så snill og spørre Deres frue i fra meg om det passer at jeg kommer nu ikveld. Shell Eco-marathon. Shell Eco-marathon er en internasjonal konkurranse for studenter som arrangeres av Shell. Det primære målet med konkurransen er å konstruere en bil som kan kjøre lengst mulig på en energiekvivalent som tilsvarer en liter bensin. Det sekundære målet er å skape metoder og teknologier som kan brukes for å produsere mer bærekraftige drivstoffløsninger for fremtidige biler. Konkurransen startet i 1939 ved et av Shells laboratorier i USA. Forskerne der konkurrerte om hvem som klarte å kjøre lengst per liter drivstoff. Konkurransen vokste ut fra disse uhøytidelige konkurransene og kom etter hvert til Europa. Shell Eco-Marathon i den formen den har nå, startet i 1985 i Frankrike og involverte unge ingeniører og forskere fra 20 europeiske land. Den europeiske delen av konkurransen går på EuroSpeedway-banen i Lausitz i Tyskland. Den arrangeres i 2011 i perioden fra 26. til 28. mai. Tilsvarende konkurranser avholdes i april i Texas og i juli i Malaysia. Georges Oltramare. Georges Oltramare (født 17. april 1896 i Geneve, død 16. august 1960 i Paris, Frankrike) var en sveitsisk forfatter og politiker med fascistiske synspunkter som samarbeidet med Nazi-Tyskland. Oltramare studerte rettsvitenskap og juss ved universitetet i Genève, derfra ble han uteksaminert i 1919. Oltramare var en kjent forfatter og han ble tildelt Foundation Schiller-prisen for hans roman "Don Juan ou la Solitude" fra 1927, og han skrev for en rekke politisk høyrevridde tidsskrifter, spesielt avisen Le Pilori, som spesialiserte seg på anti-semittisme. Oltramare viste et direkte engasjement i sveitsisk politikk på begynnelsen av 1930-tallet da han etablerte Order Politique Nationale, og slo denne organisasjonen med Union de Défense Economique for å danne Union Nationale, et år senere. Denne fascistiske bevegelsen, som skulle representere den franske befolkning i Sveits, fikk liten støtte blant befolkningen, selv om Oltramare ble invitert til å delta under den anti-kommunistiske Entente Nationale Genevoise sammen med flere andre sveitsiske konservative partier i 1936. Oltramare var leder for Union Nationale frem til 1940 da han forlot Sveits for å bosette seg i Frankrike som da var okkupert av nazistene. Under pseudonymet Charles Dieudonné skrev Oltramare propaganda og støtte til nazistene og han ble utnevnt til direktør for La France au Travail, en tysk-finansiert avis rettet mot å konvertere landets fagorganiserte og tidligere kommunister til å tjene nazistenes sak. Oltramare skrev også for magasiner som L'Appel og Revivre, samt at han deltok under sendinger på Radio Paris. Oltramare selv overlevde et attentatforsøk ved Champs-Élysées i Paris. Oltramare forlot Frankrike i august 1944 til fordel for byen Sigmaringen i den tyske delstaten Baden-Württemberg, etter hvert returnerte han til Sveits i april 1945. Oltramare ble arrestert for å ha kompromittert Sveits sin uavhengighet under den andre verdenskrig og han tilbrakte derfor de neste årene inn og ut av varetekt før han endelig ble løslatt i 1952. Oltramare fortsatte å bo vekselvis i Spania og i Egypt, hvor han for en kortere periode arbeidet innenfor propaganda-apparatet til Gamal Abdel Nasser og hans regime. Oltramare returnerte senere til Sveits hvor han gjenopplivet avisen Le Pilori. Oltramare døde av naturlige årsaker i Geneve i august 1960 da han var 64 år gammel. Det andre slaget ved Panipat. Det andre slaget ved Panipat stod 5. november 1556 mellom den bare 13-årige stormogulen Akbar den store, hvis far Humajun hadde død i januar samme år, på den ene siden, og hans opprørske minister Hemu, på den andre. På Hemus side kjempet det 30 000 rajputerer og et kavaleri med 1 500 afghanske stridselefanter. Akbars armé ble ledet av Bajram Khan og var tallmessig klart underlegen rebellarmeen. Men rent tilfeldig ble hærføreren Hemu truffet i øyet av en pil, og ble dermed tatt til fange av Akbars tropper. Da Akbar på slagstedet hugget hodet av Hemu var seieren sikret. DNV Fuel Fighter. DNV Fuel Fighter er bilen som studenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet stiller med i Shell Eco-marathon. Bilen er en variant av PureChoice som kom på andreplass i 2008. Studenter fra NTNU har stilt i konkurransen siden 2008, men da kravene er endret over tid er ikke resultatene helt sammenlignbare. I 2011 er det kommet krav om vekt på føreren, og det er også kommet krav om at bilen skal stoppe 6 ganger i løpet av kjøreturen. Den eksisterende verdensrekorden i Urban Concept klassen er per 12. mai 2011 på 1246 km på en energiekvivalent på en liter bensin og er satt med denne bilen. Bilen er brukt i konkurransen flere år. I 2010 sviktet styringssystemet til bilen. Bilen som brukes i 2011 tar utgangspunkt i bilen fra 2010, men den er oppgradert betraktelig. Det er produsert nytt haleparti i karbonfiber og det er lagd nye mekaniske deler til motorhjulet. Bilen har en H2Logic Mark 1020 ACS 1600Watt Fuel Cell som energikilde. Denne brenselscella er veldig enkel, men også veldig effektiv, og er basert på forbrenning av hydrogen i reaksjon med vanlig luft. Motoren er en aksialfluks, kjerneløs synkronmotor med permanentmagneter. Dette er samme type motor som er brukt i undervannsfartøyet Hugin. Den var montert i det ene bakhjulet og er direkte styrt, men etter ombygging er den plassert inni venstre bakhjul. Kontrollsystemet er utviklet av Anders Guldahl, som var en av medlemmene på 2010 laget. Prosjektet til NTNU er et studentprosjekt hvor studentene baserer sin hovedoppgave rundt konstruksjon av bilen, hvoretter de deltar i Shell Eco-marathon. Totalt var det i 2011 19 studenter involvert i prosjektet. Det er også to medlemmer som var med i DNV Fuel Fighter teamet i 2010. Mons Michael Lie. Mons Michael Lie (født 28. mars 1904, død 6. september 1981) var en norsk fiolinist og musikkskribent. Familiebakgrunn og musikalsk utdanning. Han var barnebarn av forfatteren Jonas og Thomasine Lie, og barn av Mons Lie og Johanne Elionore Collett Vogt. Mons Michael Lie vokste opp i et musikalsk hjem. Hans far som tidligere hadde vært konsertmester i Pariserkonservatoriets orkester, ble hans første lærer fra seksårsalderen. Andre lærere i Norge var Per Bolstad og konsertmester Hugo Kolberg i Oslo. Senere lærere var blant andre Emil Telmanyi i København, E. Naudau i Paris og A. Petschnikoff i Berlin. Lies debut fant sted i Logens Store sal i Kristiania 7. oktober 1920, da han var 16 år gammel. Konserten gjorde stor lykke og ble starten på stadige konsertreiser i inn- og utland. Karrière. Han flyttet etter hvert tilbake til Lillehammer hvor han hadde trådt sine barnesko. Her virket han som konsertmester i Lillehammer Byorkester og som musikkritiker i Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Han hadde også en rekke privatelever og elever ved den kommunale musikkskolen. Mons Michael Lie spilte jevnlig med organisten og komponisten Leif Solberg. I en årrekke var han også pelsdyroppdretter og småbruker i Roterudbygda. Han var en dyktig skribent og hadde en rekke artikler i norske musikktidskrifter. Kilder. En fyllestgjørende artikkel om Mons Michael Lies liv og levnet finnes i ”Fåberg og Lillehammer Historielags Årbok” nr.22 for året 2003. Den er ført i pennen av hans datter Mona Lie Thommessen. Velferdstinget i Oslo og Akershus. Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er en interesseorganisasjon og et studentpolitisk organ for de ca. 60 000 studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Disse studentene er fordelt på 23 forskjellige institusjoner. Historie. VT ble opprettet som et resultat av at Studentsamskipnaden i Oslo og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad slo seg sammen til en samskipnad 1. januar 2011. VT har sitt utspring i Velferdstinget i Oslo, hvor arbeidsutvalget arrangerte det første konstituerende møte for Velferdstinget i Oslo og Akershus 29. november 2010. Organisasjon. I VT sitter det 37 representanter som alle har 1500 studenter hver i ryggen. Disse møtes ca. 8 ganger på VT-møter. Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og Handelshøyskolen BI er alle direkte representert. De mindre høgskolene samles en gang i året, før konstituerende møte, og avholder valgforsamling for å velge 6 representanter. VT-AU har kontorer i «Villa Eika», på Blindern. Her er det også ansatt en organisasjonskonsulent som jobber 100 % for VT. Visjon og politikk. VT sørger for at eierne av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus – studentene – styrer samskipnaden. Gjennom VT bestemmer man hvordan semesteravgiften skal brukes, legger føringer for SiO og styrer utviklingen i SiOs velferdstilbud. Eksempler på velferdstilbud er: Studentboliger, studentkafeene, treningstilbud, barnehageplasser, studenthelsetjenesten etc. VT påvirker også kommunen og staten til å prioritere studentvelferd. «Prinsippet om lik rett til utdanning er det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk. Utdanningssystemet skal være noe mer enn en forberedelse til arbeidslivet; det skal være et element i samfunns- og demokratibygging. Det er derfor sentralt at ulike økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunner ikke påvirker evnen og muligheten til å delta i utdanningen. Velferdstingets mål er en velferd som fjerner slike hindre.» Det tredje slaget ved Panipat. Det tredje slaget ved Panipat stod 14. januar 1761 ved byen Panipat i nordvest India. Afghanernes konge Ahmed Shah Durrani beseiret maratharere under fyrste Sedasheo Rao Bao som lenge var blitt beleiret på stedet. De totale tapene av menneskeliv under slaget kan ha vært mellom 50 000 og 100 000 mann. Utfallet av slaget innebar i første omgang at ekspansjon til maratharerne i India på stormogulens bekostning ble stoppet. Per Infanterist og Olea Kokkejente. «"Per Infanterist og Olea Kokkejente"» er fra et skillingstrykk med tittelen «En fornøyelig vise om haasen Per Infanterist og Olea Kokkejente blei forlova en kveld da Olea kokkejente skulle bære him ei kørj med brød». Teksten er skrevet av Knut Haugen, til en melodi av Gunnar Wennersberg. Nora Brockstedt og Alf Prøysen har sunget denne visa på plate, og den finnes på «Tango for to, 50 innspillinger fra 50 år». Teksten. 1.Å, skal jeg ta kørja med, ja takk vil du ta i a, jeg bur forresten tett herved i huset her ved sida. Så takk for hjelpa, vent litt, nei hører du madammen, hu roper på meg nå, å skitt, kom la oss snakke sammen. 2.Du er en vakker jente du, å ja je er inte ille, jeg vil nok gjerne ha deg du hvis at du bare ville. Jeg mener du er gælen jeg å si inte det så brått du du kan så gu tru han er inte lei den frieren du har fått du. 3.Jeg er nå en infanterist en riktig venn av jenter, har engang prylt en kontorist en smed og fem studenter. Og full det er nå aldri jeg når ei je har i hue je banner på å holde deg så fin som noa frue. 4.Fortryllanes npr je ser deg mitt vett da reint forgår meg, og tenk og få en slik gutt som deg med denne uniforma. Og penger har je tjukt som gras je sparer ei en skilling du skal se ut av bare stas som om du var på utstilling. 5.Og store ord og fleskefett står aldri fast i strupa men je, je har nok friere sett som har været likså glupa. Nye støkker vil meg ha til venn ja je har nok å ta av, sist var her en skomakersvenn som bur i Lakkegata. 6.Å er vel en skomakerklatt mot vors i militæret så snart vi vil så får vi ratt hvem jente det skal være. Det harn'te fare må du tru for her for noen uker jeg kunne fått ei sjyjomfru ja ei som maskin bruker. 7.Og vil du ha meg skal du se litt formue jeg eier, jeg har ei diger kasse med så mange vakre greier. Jeg har en sang om en soldat som morsk ved Sedan fekta og så han Arnzens Aparat som er så god mot gikta. 8.Je er nå heller ingen fant det kan du alltids skjønne je har en hatt som er galant med sløyfer blå og grønne. Ei salmebok je fikk i fjor den tid dem fikk innført a, og den er like pen og stor for je har inte rørt a. 9.Je har ei brøstnål som er fin den ser ut som et hjerte han Tosten som var kjæresten min ifjor meg den forærte. Ei bok je også fikk i fjor ut av den samme Tosten om Rocamboles siste ord som sto i Morraposten. 10.Vil du ha meg Ole, ja Per med største gleda, å, Olea je er så glad, jeg kan inte gå av stede. Men Per når skal vårt bryllup stå, vi har jo for vårs tida det er inte vært at nevne nå det er jo tidsnok sia. Fristaten Schaumburg-Lippe. Fristaten Schaumburg-Lippe (tysk: "Freistaat Schaumburg-Lippe") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod den 15. november 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til fyrstedømmet Lippe. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 1. november 1946. Fristaten Schaumburg-Lippe befant seg innenfor den prøyssiske provinsen Westfalen og provinsen Hannover. Fristaten Schaumburg-Lippe ble den 1. november 1946 innlemmet i den nye tyske delstaten Niedersachsen. Fristaten Schaumburg-Lippe hadde i 1939 et areal på 340 km² og en befolkning på 53 277 innbyggere. Willie McCartney. Willie McCartney (fødselsdato og sted er ukjent, død 24. januar 1948) var en skotsk fotballdommer og fotballtrener. Han trente begge de to store klubbene i Edinburgh, Heart of Midlothian og Hibernian. Avisen "Sunday Herald" lanserte McCartney som nummer 22 på sin liste i 2003 over de 50 beste skotske fotballtrenerne gjennom tidene, og nevnte spesielt hans betydning for utviklingen av Hibernians berømte angrepslinje fra sent på 1940-tallet (de såkalte Famous Five). Avisen skrev også at McCartney "var intelligent, jovial og hadde en sterk tilstedeværelse", og beskrev hans nederlag ved ikke å vinne et stort trofé som "utrolig urettferdig mot ham". Manager for Hearts. McCartney ble utnevnt til Hearts-manager i november 1919, og han erstattet sin far, John McCartney. Han fikk i oppgave å gjenoppbygge laget som hadde blitt betydelig redusert på grunn av første verdenskrig, inkludert tre døde på første dag av Slaget ved Somme. Selv om Hearts dro store publikumsmasser på begynnelsen av 1920-tallet, forble laget uten suksess og avverget så vidt det var nedrykk i 1921-1922-sesongen. Hearts forbedret seg i resten av McCartneys periode i klubben, særlig etter at de signerte storscoreren Barney Battles jr. i 1928, men defensive svakheter gjorde at de aldri vant noen trofeer. I 1933 spurte McCartney om å bli fratatt sekretæroppgavene, slik at han kunne konsentrere seg om arbeidet med spillerne, men det viste seg å bidra lite til forbedringer. McCartney trakk seg fra stillingen i juni 1935, siden den nye styreformannen ønsket å ha større innflytelse på laguttak osv. McCartney hadde signert og utviklet mange gode spillere, men sviktet i å levere trofeer til utstillingsskapet. Manager for Hibs. Etter ett år utenfor fotballen ble McCartney utnevnt til Hibernian-manager i 1936. Hibs hadde lidd under en dårlig periode tidlig på 1930-tallet, og de rykket ned fra toppserien etter 1930-1931-sesongen, og maktet dessuten ikke å rykke opp igjen i 1931-1932-sesongen. Det var bare så vidt at klubben berget plassen i den skotske eliteserien i 1933-1934 og 1935-1936, etter at de hadde rykket opp i 1932-1933-sesongen. Utnevnelsen av McCartney som manager førte til stor entusiasme, og Hibs tiltrakk seg et publikum på over 25 000 til hans første kamp med ansvar for laget. Hibs slet igjen i 1936-1937-sesongen, da McCartney prøvde å finne den rette blandingen av spillere etter de mange nye signeringene han hadde gjort. I løpet av 1938 hadde McCartney utviklet en sterk gruppe av yngre spillere, selv om klubben led et ydmykende nedelag i den skotske cupen for FC Edinburgh City. Hibs produserte imidlertid en langt bedre innsats i neste sesongs cup (1938-1939), men ble slått 1-0 av vinnerne Clyde FC i semifinalen. Akkurat da det var klart at McCartney var i ferd med å bygge et nytt storlag på østkanten i Edinburgh, med avisen "The Scotsman" som spådde en stor sesong for Hibs, startet Den andre verdenskrigen. Den skotske fotballigaen forbød videre spill etter at fem kamper av 1939-1940-sesongen var unnagjort, med bare tillatelse til spill av vennskapskamper utenfor de såkalte farlige områdene (det dreide seg om det sentrale Skottland med småbyer og storbyer). Disse restriksjonene ble snart lettet noe på, for å tillate fotballkamper også inne i storbyene, etter rådføring med innenriksministeriet i London, men ligaen ble regionalisert (for å forhindre reiser over store avstander). Hibs benyttet likevel krigsårene produktivt. Gordon Smith og Bobby Combe ble signert i 1941, selv om Hearts hadde fulgt begge spillerne tett. Like etterpå scoret Smith et hat-trick for Hibs mot Hearts på Tynecastle. Combe scoret også i en 5–3-seier for Hibs. På samme tid rekrutterte McCartney gjestespillere som Matt Busby og Bobby Baxter. Hibs vant sommercupen i 1941 ved å slå Rangers FC i finalen. Rangers var den dominante klubben i krigsårene, og de vant hver eneste Southern League og seks av ti cupturneringer. McCartneys Hibs var hovedutfordreren til Rangers og vant to av de fire andre cupene, samt tok like mange poeng som Rangers i innbyrdes ligaoppgjør under krigen. Gjestespillerne flyttet på seg mot slutten av krigen i 1945, men McCartney fortsatte med å fortsterke laget. Willie Ormond og Eddie Turnbull ble signert i løpet av 1946-1947-sesongen, mens en ung Lawrie Reilly også signerte for Hibs den sesongen. McCartney hadde teknisk sett ikke lov til å signere 16-åringen Reilly, men maktet å omgå reglene ved å beholde kontraktspapirene på skrivebordet sitt inntil Reillys 17-årsdag. Hibs avsluttet sesongen som nummer to i begge de to store turneringene, bak Rangers i ligaen og med 2-1-tap for Aberdeen i den skotske FA-cupfinalen. Hibs startet 1947-1948-sesongen sterkt, og ledet serien i januar før nøkkelkampen mot Rangers på Ibrox. Uken før hadde Hibs spilt mot Albion Rovers FC i den skotske FA-cupen på Cliftonhill. Hibs vant den lite minneverdige kampen 2-0, men manager McCartney kollapset under kampen og døde senere samme dag i sitt hjem i Queensferry Road i Edinburgh av hjertestans. Førstelagstrener Hugh Shaw ble utnevnt som McCartneys erstatter, og Hibs fortsatte med å vinne ligaen den sesongen. Shaw kompletterte angrepslinjen Famous Five ved å signere Bobby Johnstone, og laget holdt fram med å vinne ytterligere to seriemesterskap i 1950-1951 og 1951-1952. Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg. «"Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg"» er en norsk revyvise med tekst av Arne Svendsen (1884–1958) – en av våre mest produktive og kjente revyforfattere. Han skrev mer enn 60 revyer, og over 2500 revyviser. Mange av visene er knyttet til Einar Rose som sang dem inn på plate. Dette er en av hans mest kjente viser, ved siden av «Serru serru» og «Gøy på landet». I "Den røde,blå og Den Gule store viseboka", er Arne Svendsen representert med hele 26 viser. Til sammenligning har Alf Prøysen 29. Komponisten til «Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg» er Kolbjørn Svendsen (1903–1967), forøvrig sønn av Arne Svendsen. Kolbjørn Svendsen var kapellmester ved Den Nationale Scene i Bergen, og skrev også melodier for Ernst Rolfs revyer. Første versestrofen i denne revyslageren lyder: "«Som vognmann har jeg slått så mang en drabelig rekord, men nå var gampen blitt så gammal at jeg nesten gikk og skjøv'n. Jeg selt'n til kommunen og fikk kjøpt en gammal Ford, og forleden dag så sku' vi ut og prøve'n.»" Og hvert vers avsluttes med "«...svigmor og Evensen og kjerringa og jeg...»". Rio (film). "Rio" er en amerikansk animasjonsfilm fra 2011. Filmen er regissert av Carlos Saldanha og har Jesse Eisenberg, Anne Hathaway, Leslie Mann og Jamie Foxx som noen av hovedstemmene. Filmen hadde et budsjett på omtrent 90 millioner dollar, og har foreløpig spilt inn 115 millioner dollar bare i USA. Handling. Den intelligente og naive, blå papegøyen Blu (Jesse Eisenberg) bor i Minnesota, og er lykkelig sammen med sin sympatiske og omsorgsfulle eier Linda (Leslie Mann). Han trives godt med å bo i et hus, siden han ikke kan fly, og er beredt til å leve resten av sitt liv der. Men så kommer den eksentriske fugleeksperten Tulio (Rodrigo Santoro) på døren og avslører at Blu er én av to gjenlevende av sin art – og at han akter å ta med Blu til Rio de Janeiro for å møte den sta og uavhengige hunnpapegøyen Jewel (Anne Hathaway) og dermed redde artens eksistens. Blu og Linda blir til slutt med over, men forholdet slår ikke gnister ved første møte. Det blir heller ikke bedre av at en fuglefanger er besatt av å tjene penger på å fange dem og setter dem i lenke sammen. Dermed er de nødt til å stole på hverandre for å greie å slippe unna... Folkestaten Hessen. Folkestaten Hessen (tysk: "Volkstaat Hessen") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod den 9. november 1918 kjølvannet av Novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til Storhertugdømmet Hessen. Den opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 19. september 1945. Den nordlige delen av Folkestaten Hessen befant seg innenfor den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau. Den sørlige delen grenset mot provinsen Hessen-Nassau i nord, mot Fristaten Bayern i øst, mot republikken Baden i sør, mot Fristaten Bayern i sørvest og mot Rhinprovinsen i vest. Den 19. september 1945 ble deler av Folkestaten Hessen innlemmet i Stor-Hessen. De øvrige delene ble innlemmet i Rheinland-Pfalz. Folkestaten Hessen hadde i 1925 et areal på 7 692 km² og en befolkning på 1 347 279 innbyggere. Einar J. Aas. Einar Johan Aas (1943-2012) Var professor i Krets- og systemdesign ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Aas var leder for faggruppen innen Krets- og systemdesign. Fagområdet til Aas var design og test og verifikasjon av digital mikroeletronikk med hovedvekt på design for testbarhet. Einar J. Aas har skrevet og vært medforfatter til flere bøker og vitenskapelige artikler. Han hadde i flere år sin egen vignett «Sett fra Gløshaugen» i tidsskriftet "Elektronikk". Einar J. Aas var medlem av Teknologirådet fra det ble opprettet i 1999 og fram til våren 2007. Fristaten Flaskehals. Fristaten Flaskehals (tysk: "Freistaat Flaschenhals") var en kortlivet tysk kvasi-stat under Weimarrepublikken (1918–1933) som eksisterte fra 10. januar 1919 til 25. februar 1923. Den ble dannet ut av deler av den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau som en konsekvens av den franske og amerikanske okkupasjonen av Rhinland etter første verdenskrig. Flaskehals er i dag en del av de tyske delstatene Hessen og Rheinland-Pfalz. Pimco. Pimco eller Pacific Investment Management Company er et globalt investeringsfirma, med sete i Newport Beach, California og eid av det tyske finanskonsernet Allianz. Pimco ledes av stifteren William H. Gross (Bill Gross), og administrerende direktør er Mohamed A. El-Erian. Bill Gross styrer the Total Return Fund som er verdens største mutual fund, med aktiva på 240 milliarder dollar ved utgangen av 2010. Gross var med og etablerte Pimco i 1971 og det var tidligere knyttet til Pacific Life Insurance Co. men ble år 2000 kjøpt av Allianz og er nå et selvstendig datterselskap under det. Pimco beskriver sin rolle som å «håndtere risiko og skaffe avkastning for våre klienter». Firmaet styrer nå investeringer på over 1000 milliarder dollar på vegne av en stor gruppe klienter; millioner av pensjonssparere, offentlige og private pensjonskasser, utdanningsinstitusjoner, sentralbanker og stiftelser. Pimco har en viktig posisjon i verdens obligasjonsmarkeder og investeringer fra firmaet er spesielt ettertraktet fra land som sliter med gjeld. Louis-Augustin le Clerc. Louis-Augustin le Clerc (født ca. 1688 i Paris, død 8. mars 1771 i København) var en fransk-dansk billedhugger. le Clerc kom til Danmark i forbindelse med innredningen av det første Christiansborg og sammen med Nicolai Eigtved og Elias David Häusser var han en av hovedpersonene bak dette. Han ble utnevnt til kongelig hoffbilledhugger i desember 1735. I perioden 1740–1748 var han leder av Kunstakademiet. Etter at Frederik V kom på tronen og innkalte J.F.J. Saly til Danmark minsket le Clercs innflytelse. Det meste av le Clercs produksjon gikk tapt i forbindelse med brannen på Christiansborg i 1794, men medaljongutsmykkingen av Marmorbroen i København er bevart. Kazushi Sakuraba. Kazushi Sakuraba (født: 桜 庭 和 志 Sakuraba Kazushi, 14. juni 1969) er en japansk MMA-utøver og tidligere profesjonell wrestler. Han er for tiden i DREAM/K-1. Han er kanskje best kjent fra Pride. Han har deltatt i pro-wrestling for New Japan Pro Wrestling, UWFi og Kingdom Pro Wrestling. Han har kjempet i MMA konkurransen som Ultimate Fighting Championship, Pride Fighting Championships, K-1 Hero's og DREAM. Han er kjent som "Gracie Hunter" pga. han har vunnet over fire medlemmer av den berømte Gracie familien inkludert Royler Gracie, Renzo Gracie, Ryan Gracie og Royce Gracie. Spesielt er Sakuraba kjent for sin første kamp med Royce Gracie som varte 6x15 min. Kong Tomislavs stororden. Ordensinsignier for Kong Tomislavs stororden Kong Tomislavs stororden eller Kong Tomislavs stororden med bånd og stor morgenstjerne (kroatisk: "Velered kralja Tomislava" eller "Velered kralja Tomislava s lentom i Velikom Danicom") er en kroatisk orden innstiftet i 1992. Ordenen er oppkalt etter kong Tomislav I av Kroatia, som fra regjerte 910 som hertug og fra 925 som den første konge av Kroatia. Kong Tomislavs stororden er Kroatias fornemste orden og rangerer foran Dronning Jelenas stororden. Den tildeles utenlandske statsledere for fremme av gode bilaterale forbindelser. Kong Tomislavs stororden tildeles av Kroatias president. Inndeling. Kong Tomislavs stororden har én klasse. Insignier. Ordensinsigniene for Kong Tomislavs stororden består av et bånd til å bære over skulderen og ned til hoften, der ordenstegnet er opphengt, samt av en ordensstjerne. Ordenstegnet består av en ornamentert «H», for "Hrvatska", landets navn på kroatisk. Bokstaven har et flettverksmønster og er besatt med fem røde koraller. I midten har den en medaljong i gull som bærer et middelaldersk motiv av en kronet konge, sittende på en trone og med septer og rikseple i hendene. Kongen er flankert av to solmotiver. Kroatias riksvåpen er plassert over midtmedaljongen og under den finnes en rød korall i midten av en sol med tolv stråler. På ordenstegnets revers står innskriften «KRALJ TOMISLAV» ("kong Tomislav") og «REPUBLIKA HRVATSKA» ("Republikken Kroatia"). Ordensstjernen har åtte lange stråler i sølv og mellom disse kortere stråler i gull og sølv. Midtmedaljongen er i gull og har samme motiv som medaljongen i ordenstegnet. Ordensbåndet er blått, hvitt og rødt, som i Kroatias flagg, men med et gult flettverksmønster på det blå og røde. Båndstripen er delt i rødt med to smale gule striper, hvitt og blått med to smale gule striper, samt midtmedaljongen i miniatyr i midten. Tildeling. Kong Tomislavs stororden tildeles utenlandske statsledere, som bidrar til å fremme landets internasjonale anseelse, og for fremme av gode forbindelser mellom Kroatia og andre land. Ordenen er siden 1995 kun tildelt andre lands statsoverhoder, men før den tid kunne den også tildeles andre framtredende personer. Det ble foretatt én slik tildeling, til president i Den internasjonale olympiske komité, Juan Antonio Samaranch. Norske innehavere. Kong Harald mottok Kong Tomislavs stororden i forbindelse med statsbesøk i 2011. Dronning Jelenas stororden. Ordensinsignier for Dronning Jelenas stororden Dronning Jelenas stororden eller Dronning Jelenas stororden med bånd og morgenstjerne (kroatisk: "Velered kraljice Jelene" eller "Velered kraljice Jelene s lentom i Danicom") er en kroatisk orden innstiftet 10. mars 1995. Den er oppkalt etter dronning Jelena, som fra 946 til 976 regjerte Kroatia sammen med sin mann kong Mikael Krešimir II. Dronning Jelenas stororden er Kroatias nest fornemste orden og rangerer etter Kong Tomislavs stororden. Ordenen tildeles framtredende politikere, militære og utenlandske dignitærer. Den utdeles av Kroatias president. Inndeling. Dronning Jelenas stororden har én klasse. Insignier. Ordensinsigniene for Dronning Jelenas stororden består av et bånd til å bære over skulderen og ned til hoften, der ordenstegnet er opphengt, samt av en ordensstjerne. Ordenstegnet består av et blåemaljert kroatisk kors i gull. Korset er kronet av en rekke små våpenskjold der de tradisjonelle kroatiske landskapsvåpnene er plassert over et bånd med innskriften «KRALJICA JELENA» ("dronning Jelena"). Reversen har innskriften «REPUBLIKA HRVATSKA» ("Republikken Kroatia") omgitt av en ornamentert krans. Ordensstjernen har åtte lange stråler i sølv og mellom disse kortere stråler i gull og sølv. Midt i stjernen er det blåemaljerte korset plassert. Ordensbåndet er blått, hvitt og rødt, som i Kroatias flagg, men med et gult flettverksmønster på det blå og røde. Båndstripen er delt i rødt med to smale gule striper, hvitt og blått med to smale gule striper, samt en midtmedaljong med det blå korset. Tildeling. Dronning Jelenas stororden tildeles statsledere, dignitærer og ledere for internasjonale organisasjoner for fremme av Kroatias anseelse og stilling i verden. Ordenen tildeles kroatiske og utenlandske regjeringsledere, parlamentspresidenter og tilsvarende for fremragende fortjenester av Kroatia. Den kan også tildeles ledende offiserer i Kroatias militære styrker for militære fortjenester. Norske innehavere. Dronning Sonja mottok Dronning Jelenas stororden i forbindelse med statsbesøk i 2011. Rolighed (Østerbro). Rolighed etter ombygningen i 1869 Rolighed var et landsted på Østerbro i København som var samlingssted for to salongkulturer på 1800-tallet; først for Louise Hegermann-Lindencrone og hennes mann og siden for familien Melchior og dens omgangskrets. Landstedet huskes særlig som stedet hvor H.C. Andersen tilbrakte sine siste leveår og hvor han døde etter et langt sykeleie 4. august 1875. Huset lå utfor dagens Gammel Kalkbrænderi Vej 16. Rolighed var et enetasjes, hvitpusset hus med mansardtak fra rundt 1800. Fra 1860-årene og frem til Moritz G. Melchiors død i 1884 var huset samlingspunkt for familiene Melchior og Henriques i sommerhalvåret. I 1869 ble huset bygget om og fikk sitt karakteristiske utseende i Rosenborg-stil med tårn, gavler og en stor havestue. Paret Moritz og Dorothea Melchior hørte til H.C. Andersens beste venner og han tilbrakte det meste av sine 10 siste leveår hos dem, enten i deres leilighet på Højbro Plads, hvor han om vinteren hadde en fast matdag, eller på Rolighed, hvor han bodde i sommerperioden. Han hadde to værelser på Rolighed med balkong ut mot Svanemøllebugten og Øresund. Moritz G. Melchiors bror Israel B. Melchior var amatørfotograf og har tatt en lang serie vellykkede fotografier av Andersen, selskapslivet på Rolighed og av huset og haven. Rolighed ble revet i 1898 og i 1900 ble den nåværende eiendommen oppført. "PAA DETTE STED LAA TIDLIGERE / [blad] LANDSTEDET "ROLIGHED" [blad] / HVOR DIGTEREN H. C. ANDERSEN DØDE / [løvværk] / MIT HJEM I HJEMMET, HVOR BAG HYLDENS HANG / MIT LIV FIK SOLSKIN OG MIN HARPE KLANG" Minnetavlen refererer til et hyllestdikt til Rolighed og familien Melchior som Andersen skrev i 1872 og ga ut i "Nye Æventyr og Historier". Saul Williams. Saul Stacey Williams (født 29. februar 1972) er en amerikansk poet, forfatter, skuespiller og musiker kjent for sin blanding av poesi og alternativ hip hop og for sin hovedrolle i filmen "Slam" fra 1998. Russenes. Russenes er ei bygd i Porsanger kommune i Finnmark fylke. Det ligger innerst i Olderfjorden, som er en sidefjord på vestsida av den langt større fjorden Porsangen. Navnet Russenes kommer av de mange nordrussiske gjestearbeiderne som på nitten- og tjuehundretallet arbeidet i bygda. Thor (film). "Thor" er en amerikansk eventyrfilm fra 2011, basert på tegneseriene (og løst basert på den norrøne mytologien) om Thor. Filmen er regissert av Kenneth Branagh og har Chris Hemsworth, Natalie Portman, Anthony Hopkins og Tom Hiddleston i hovedrollene. Om filmen. Filmen har vært en kassasuksess. Den hadde et budsjett på omtrent 150 millioner dollar, og har foreløpig spilt inn det tredobbelte (ca 450 millioner dollar) på verdensbasis. Den har også fått jevnt over gode kritikker. Særlig har Chris Hemsworth og Tom Hiddleston blitt rost for sine rolletolkninger, og regissør Kenneth Branagh har fått skryt for hvordan han har håndtert filmen som det på forhånd var en viss skepsis til. Handling. Den arrogante og selvsikre tordenguden Thor (Chris Hemsworth) blir forvist fra riket Åsgard av sin far Odin (Anthony Hopkins), fordi han etter en smule overmodighet har kommet til å sette igang en krig mot de fryktede frostkjempene i Jotunheimen. Odin blir mildt sagt svært skuffet, og erklærer Thor for uegnet til å herske over Åsgard og til å holde den magiske hammeren. Han blir sendt til planeten Jorden, der han nesten blir overkjørt av en gjeng forskere, ledet av Jane Foster (Natalie Portman). Ingen på Jorden tror på Thors historier – utenom Jane, som umiddelbart blir fascinert av den underlige mannen som falt rett fra himmelen. Thor prøver å returnere til Åsgard – men i bakgrunnen lurer Thors bror Loke (Tom Hiddleston), som planlegger å ødelegge Jotunheimens eksistens, fordi han vil vise Odin at han er like god som Thor. Men Thor, som forandrer seg mens han er på jorden, akter å stoppe broren før det er for sent. Jozef Makúch. Jozef Makúch (født 26. august 1953 i Podhájska i Slovakia) er en slovakisk økonom, som har vært sentralbanksjef for Slovakias nasjonalbank siden 12. januar 2010, da han overtok etter Ivan Sramko. Makúch er utdannet ved "Fakultet for nasjonaløkonomi" ved University of Economics i Bratislava i 1976, der han også tok en "postgraduate" utdanning i 1985. Han ble utnevnt til universitetslektor samme sted i 1978, og førsteamanuensis i 1989. Fra 1991 til 1994 var han dekanus. I juli 1976 ble han ansatt hos "Tsjekkoslovakias statsbank", som i dag er Tsjekkias nasjonalbank, i deres filial i Bratislava. I januar 1993 fikk han plass i styret i Slovakias nasjonalbank, der han satt fram til desember 1996. I 1994 ble han utnevnt til direktør for sentralbankens forskningsavdeling. Fra 2000 til 2005 jobbet han for Slovakias "Financial Market Authority" (FMA), tilsvarende det norske Finanstilsynet. De siste tre årene var han styreformann. FMA har ansvaret for overvåkning av finansnæringen i landet, samt forsikringsselskaper og pensjonssparingsbransjen. Her representerte han Slovakia i Committee of European Securities Regulators i Europakommisjonen, som i dag er erstattet av European Securities and Markets Authority. I tillegg var han representant i International Association of Insurance Supervisors (IAIS). Den 1. januar 2006 var han tilbake i sentralbanken, som styremedlem. Et år senere ble han administrerende direktør, og 12. januar 2010 ble han utnevnt til sentralbanksjef ("governor"). I tillegg til sentralbanksjef er han medlem av Den europeiske sentralbanks "Governing Council", direktør ("governor") i IMF og visedirektør ("Alternate Governor") i Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling. Han er gift og har tre barn. Escarpe du nord. Escarpe du Nord er det nordligste batteriet på Akershus festning. Det er også her alle salutter avfyres b.l.a. til 17. mai og H.M Kongens bursdag. Siste gang batteriet var i bruk under krig var 9. april 1940. Men batteriet rakk ikke gjøre mye skade. Batteriet ble opprettet under den store nordiske krig, derfor er batteriets navn på fransk. Escarpe du Nord utgjør den nord-vestelige forsvarslinje sammen med den Nye Tenalje og Langelinjen. Nye Tenjale og Langelinjen har ingen effektive forsarsvåpen, men Escarpe du Nord har 4 forsvarskanoner som for tiden blir brukt som salutt-kanoner. Under den store nordiske krig var denne delen av festning utrustet med mange soldater og Escarpe du Nord var en av de siste delene av festning som gikk tapt til svenskene, under Karl XII. Under beleiringen av Akershus festning planla Karl XII å storme festningen ved Escarpe du Nord, dette slo feil men svenske led ikke storetap selv om nordmennene hadde mulighet til å ta ut flere svensker enn det de gjorde. Barbara Demick. Barbara Demick (født i Ridgewood i New Jersey) er en amerikansk journalist. Hun har utdannelse fra Yale University. Demick var Øst-Europa-korrespondent for "Philadelphia Inquirer" i Sarajevo 1993–1997, Midtøsten-korrespondent for "Philadelphia Inquirer" i Jerusalem 1997–2001, sjef for Korea-avdelingen til "Los Angeles Times" i Seoul 2001–2007, gjesteforeleser i nyhetsdekning av undertrykkende regimer ved Princeton University 2006–2007, Beijing-korrespondent for "Los Angeles Times" 2007–2009 og avdelingssjef samme sted fra 2007. Demick er prisbelønt, både som journalist og som forfatter av to bøker. Ryktet (album). "Ryktet" er et musikkalbum med Trang fødsel. Albumet ble utgitt den 10. juni 2011. Horace Bénédict de Saussure. Horace Bénédict de Saussure (født 17. februar 1740 i Geneve, død 22. januar 1799) var en aristokrat og fysiker fra Sveits og han blir ofte regnet som grunnleggeren av fjellsporten alpinisme. Saussure`s tidligere interesse for botaniske studier førte ham til å foreta en rekke lange reiser i de sveitsiske Alpene og fra 1773 og fremover rettet han mye av sin oppmerksomhet til geologi og fysikk i denne regionen. Dette arbeidet sørget for en større kartlegging av topografien i de snøhvite delene av de sveitsiske Alpene, og den har tiltrukket seg turistenes oppmerksomhet til steder som Chamonix og Zermatt. I 1760 besøkte Saussure området rundt Chamonix i Frankrike og han tilbød en større pengebelønning til det første mennesket som klarte å komme seg til toppen av fjellet Mont Blanc. I 1788 tilbrakte Saussure sytten dager med å gjøre flere observasjoner på toppen av Col du Geant som ligger 3371 meter over havet. Saussure var spesielt innflytelsesrik som geolog, og selv om hans ideer om de underliggende prinsippene ofte var feilaktige, var han ofte med på å fremme vitenskapen. I 1784 ble Saussure valgt til medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. Saussure`s sønn Nicolas-Théodore de Saussure ble senere en kjent spesialist innenfor organisk kjemi og hans datter Albertine Necker de Saussure var en pioner innenfor utdannelse av kvinner. Lyn i den øvre atmosfæren. Figur som viser lys- og elektriske utladingsfenomen i den øvre atmosfæren. Lyn i den øvre atmosfæren er et begrep som noen ganger blir benyttet om flere fenomener som oppstår i den øvre atmosfæren i forbindelse med lynforekomster i den nedre delen av atmosfæren. Dette blir også omtalt som «forbigående lyshendelser» (TLE'"), som er forskjellige former for lysglimt som oppstår i den øvre atmosfæren i forbindelse med lynnedslag. Blant slike fenomener finner man såkalte røde ånder ("sprites"), åndehaloer, blå jetter, gigantiske jetter og alver ("elves"). Historie. I 1920-årene forutså den skotske fysikeren Charles Wilson at den elektriske nedbrytingen av et lynnedslag burde skje i den øvre atmosfæren, høyt over de store tordenskyene. Det var først 6. juli 1989 at de første visuelle bevisene for dette ble dokumentert av forskere fra University of Minnesota. Flere år senere ble fenomenet "sprites", eller «ånder», oppdaget av forskere ved University of Alaska. Uttrykket røde ånder og blå jetter ble populære etter at videoklipp fra et forskningsfartøy som studerte åndene i 1994 ble sirkulert. Ånder. Ånder, eller "sprites", er storskala elektriske utladninger som skjer over tordenvær. De har forskjellig rekkevidde og form. De blir skapt av utladninger fra positive sky-til-bakkelyn. Fenomenet er oppkalt etter den onde ånden (luftånden) Ariel i Shakespeares "En midtsommernattsdrøm". De har vanligvis en rødoransje eller blågrønn farge, med hengende «tentakler» under, og en «trekrone» over. Før de oppstår kan man noen ganger se en kortvarig, rødlig halo. De oppstår ofte i klynger, og ligger fra 80 til 150 km over jordoverflaten. De ble første gang fotografert 6. juli 1989 av forskere fra University of Minnesota, og har siden blitt observert mange ganger. Blå jetter. Blå jetter skiller seg ut fra åndene ved at de strømmer oppover fra cumulonimbusskyen, ktypisk i en smal kjegleform, til dels i de lavere områdene av ionosfæren, 40-50 km over jorden. Mens røde ånder oppstår direkte i forbindelse med lynnedslag, oppstår ikke de blå jettene nødvendigvis slik. Man har derimot merket seg at det ofte er kraftige haglbyger når disse oppstår. De er også mer lyssterke enn åndene, og som navnet tilsier, blå. De ble først fanget på film 21. oktober 1989 over Australia. Blå jetter oppstår ikke like ofte som åndene. I 2007 fantes det færre enn hundre bilder av fenomenet totalt. De fleste av disse ble tatt under tokt utført av University of Alaska i 1994. Blå startere. Blå startere ble oppdaget på en video tatt om natten av et forskningsfly i tordenvær, og ser ut til å være et oppoverrettet lysfenomen med nær tilknytning til blå jetter. De er kortere og mer lyssterk enn blå jetter, og når bare høyder på rundt 20 km. Gigantiske jetter. Den 14. september 2001 tok forskere fra Arecibo-observatoriet bilde av en gigantisk jet, som var over dobbelt så høy som tidligere observerte jetter med en høyde på rundt 70 km. Jetten oppstod over tordenvær over hav, og varte mindre enn ett sekund. Den 22. juli ble fem gigantiske jetter på mellom 60 og 70 kilometer observert over Sørkinahavet fra Taiwan. Jettene varte i mindre enn ett sekund, med former som forskerne sammenlignet med trær og gulerøtter. Alver. Alver ("elves") oppstår ofte som tvetydige, flate ringer med en diameter på rundt 400 km i diameter, som typisk varer i ett millisekund. De oppstår i ionosfæren 100 km over jordoverflaten og over tordenvær. Fargen deres var lenge ukjent, men man mener de har en rødlig farge. Alver ble første gang observert fra ei romferge utenfor Fransk Guyana 7. oktober 1990. Navnet alver kommer av det engelske "elves", som står for Emissions of Light and Very Low Frequency Perturbations from Electromagnetic Pulse Sources. Dette viser til prosessen som skaper lyset; eksiteringen av nitrogenmolekyler ved elektronkolisjoner (elektronene har trolig blitt ladet av de elektromagnetiske pulsene forårsaket av en utladning fra en underliggende tordenstorm). Lyndon State College. Lyndon State College er et offentlig college i Lyndon, USA. Colleget tilbyr blant annet masterprogram innen utdanning. Frøken Statsadvokat. "Frk Statsadvokat" er en norsk/tysk dramafilm fra 1929 basert på en norsk roman av forfatteren Peter Bendow. Filmen er spilt inn i Horten og på Åsgårdsstrand, og den norske stumfilm stjernen Aud Egede-Nissen hadde hovedrollen som en kvinnelig statsadvokat. Filmen ble regissert av Adolf Trotz. Tysk tittel var "Ein Frau im Talar", mens den i Østerrike hadde tittelen "Die Schuld des Anderen". Filmen har blitt restaurert. Handling. Filmen handler om Rolf Brønne (Paul Richter) som kommer hjem til den lille byen. Hans kusine Karen Sofie har forelsket seg i en maler og ber Rolf å hjelpe henne mot faren, Konsul Backhaug. Eva Haug, som er forelsket i Rolf Brønne, misforstår dette og tror at et er noe mellom de to. Hun elsker selv Rolf Brønne, og blir så fortvilet at hun gir sitt ja til konsul Backhaug, men når hun får vite den egentlige sammenhengen, trekker hun tilbake sitt ja. Da vil ikke konsulen hjelpe hennes far som er i pengeknipe. Forviklingene ender til slutt i rettssalen, hvor det hele blir oppklart. Matteo Manassero. Matteo Manassero (født 19. april 1993 i Verona) er en italiensk profesjonell golfspiller. 24. oktober 2010 ble han den yngste vinneren på Europatouren noensinne. Som sekstenåring vant han det britiske amatørmesterskapet i 2009. Han hadde ligget på toppen av verdensrankingen for amatører i 18 uker da han ble profesjonell i mai 2010, to uker etter sin syttenårsdag. Allerede i oktober vant han sin første seier på Europatouren, Castelló Masters Costa Azahar i Spania. Sesongen innbrakte også en annenplass i Hong Kong Open, og han ble Årets nykommer på Europatouren. Seire som amatør. 2009 The Amateur Championship Dana Wynter. Dana Wynter (født 8. juni 1931, død 5. mai 2011) var en tysk-født britisk skuespiller som vokste opp både i England og i Sør-Afrika. Wynter dukket opp i filmer og på fjernsyn i en periode på mer enn førti år. Hennes karriere som skuespiller begynte med flere mindre roller i 1950 før hun hadde sin første større opptreden i den opprinnelige versjonen av Invasion of the Body Snatchers i 1956. Dana var datter av doktor Peter Wynter (født Winter), en anerkjent britisk kirurg, og hans kone, Jutta Oarda, som opprinnelig kom fra Ungarn. Dana vokste opp i England. Da hun var seksten år gammel dro faren hennes til Marokko for å operere på en kvinne som ikke ville tillate noen andre å operere på henne. Dana Wynter studerte medisin ved et universitet i Sør-Afrika som den eneste kvinnelig studenten i en klasse på 150 personer. Etter over ett år med studier i Sør-Afrika returnerte Dana til England, droppet sine medisinske studier og begynte med skuespill. Wynter begynte sin karriere på kino i 1951 og hadde mange mindre roller, ofte ukreditert, i en rekke britiske filmer. En av disse var i Lady Godiva Rides Again fra 1951 der andre framtidige ledende skuespillere som Kay Kendall, Diana Dors og Joan Collins hadde tilsvarende små roller. Wynter hadde mer suksess i New York enn i London. Hun dukket opp både på teater og på TV, hvor hun hatt ledende roller i blant annet Robert Montgomery Presents (1953) og Studio One (1955, med blant andre Barry Sullivan). Dana flyttet deretter til Hollywood i 1955, der hun snart fikk en kontrakt med filmselskapet 20th Century Fox. Samme år vant hun prisen Golden Globe innen kategorien Mest lovende nykommer, en tittel hun delte med Anita Ekberg og Victoria Shaw. I de kommende tiårene hadde hun flere roller i både kjente og mindre kjente filmer og teater-oppsetninger, samt at hun var gjeste-skuespiller i flere TV-serier. Dana Wynter døde den 5. mai 2011 på grunn av en hjertesvikt mens hun var innlagt ved Ojai Valley Community Hospital's Fortsetter Care Center. Dana var 79 år gammel da hun døde. Hun hadde hatt en hjertesykdom i flere år og hadde blitt overført fra sykehusets intensivavdeling tidligere samme dag. Hennes sønn Mark uttalte at moren ikke var forventet å overleve veldig lenge og at hun gikk av med døden veldig fredelig. Hansen og Hansen. "Hansen og Hansen" er en norsk film fra 1941. Regien var ved Alfred Maurstad. Hovedrollene ble spilt av Liv Bredal og Carsten Winger. Filmen er en omarbeidelse av Finn Bøs teaterstykke "Konge for en natt", som hadde blitt satt opp på Det Nye Teater. Det ble utskrevet en konkurranse om beste gjennomgangsmelodi til filmen. 300 manuskripter ble innsendt, og Stavanger mannen Jensen Larsen vant. Finn Bø skrev så tekst og tittel til melodien. Filmen ble en stor suksess på kino i 1941. Handling. "Carsten Winger er... den unge ukjente Hansen som dumper opp i et pensjonat på vestkanten hvor man samme dag venter en riktig sjarmør og levemann av samme navn. På dette pensjonatet inntreffer det da en hel del rare ting, blant annet en brann. Den "falske" Hansen blir videre arrestert istedenfor sjarmøren og levemannen som senere avsløres som en svindler. Men misforståelsen oppklares, den ekte Hansen blir tatt av lovens lange arm. Winger slipper ut igjen og får sin mannequin- Frøken Noer" Nicolas-Théodore de Saussure. Nicolas-Théodore de Saussure (født 14. oktober 1767, død 18. april 1845) var en sveitsisk-født kjemiker, vitenskapsmann og student innen plantefysiologi som gjorde flere banebrytende fremskritt innenfor enkelte områder av kjemi. Nicolas-Théodore var den eldste sønnen til aristokrat og fysiker Horace-Bénédict de Saussure og han ble født i Genève i Sveits. Saussure levde i stor grad et stille liv og unngikk resten av samfunnet samtidig som han viet mye oppmerksomhet til forskjellige offentlige anliggender i Geneve. I de siste årene av livet hans ble han stadig mer tilbaketrukket fra omverdenen og døde i Geneve i april 1845, da han var 78 år gammel. Som en ung mann, akkompagnerte Nicolas-Théodore hans far under mange av hans utflukter i de sveitsiske alpene og han hjalp faren med en forsiktig fastsettelse av mange fysiske konstanter. Saussure var tiltrukket av kjemien og dens underverker store deler av livet og han tok en ledende rolle med å forbedre prosessene for en bedre organisk analyse, og han bestemte sammensetningen av etanol, eter og enkelte andre vanlig forekommende stoffer. Saussure studerte også prosessen med gjæring, hvordan konvertering fra stivelse til sukker fant sted og en rekke andre prosesser av noe mindre betydning. Mange av hans titalls publiserte artikler i forskjellige vitenskapelige magasiner gjennomgår forskjellige prosesser innenfor kjemi og fysiologi av en rekke planter, jord, og betingelsene for et vegetabilsk liv. Saussure gjennomførte også omfattende forskning på blant annet glukose, fotosyntese og CO2. Hans søster, Albertine Necker de Saussure, var en anerkjent forfatter og aktivist for bedre utdannelse av kvinner. Viliam Ostrozlik. Viliam Ostrozlik (født 8. februar 1969 i Surany i Slovakia) er en slovakisk økonom, som er visesentralbanksjef i Slovakias nasjonalbank. Han er utdannet ved Slovak Technical University, med spesialisering innen økonomi og ledelse i 1992. I 2000 tok han i tillegg en MBA ved University of Pittsburgh. Hans arbeidskarriere startet i 1992, i VUB Bank. Her jobbet han fram til 2002, hvorav årene 1998 til 2000 som generaldirektør i regnskapsavdelingen, og årene 2000 til 2002 til avdelingsdirektør i samme avdeling. I 2003 gikk han til Banka Slovakia, som endret navn til Privatbanka i 2005. Her jobbet han fram til 2007, og var generaldirektør og styreformann. Den 31. januar 2007 ble han utnevnt til styremedlem i Slovakias sentralbank, og han begynte i stillingen 1. mars. Siden 11. juli samme år har han vært visesentralbanksjef. Han er gift og har et barn. Slaget ved Fort Beauséjour. Slaget ved Fort Beauséjour markerte åpningen på en britisk offensiv i den franske og indianske krig (den nordamerikanske delen av syvårskrigen). Fra 3. juni 1755 beleiret en britisk arme under oberstløytnant Robert Monckton en liten fransk garnison ved Fort Beauséjour med mål om å få kontroll over Chignecto-eidet. Å ha kontroll over dette eidet var kritisk for franskmennene, fordi det var den eneste veien mellom Quebec og Louisbourg på vinterstid. Etter en to uker lang beleiring, den 16. juni, kapitulerte Louis Du Pont Duchambon de Vergor, kommandanten på fortet. Lyrehaler. Lyrehaler er en familie Menuridae av to bakkelevende fugler i en felles slekt, "menura". Familien er klassifisert innenfor ordenen Spurvefugler, "Passeriformes". Lyrehaler er kjent for uvanlige evner til å herme etter både naturlige og unaturlige lyder i omgivelsene sine. Begge kjønn har en brun og grå fjærdrakt. Hannene har særegne fjærbuster av to halefjær på inntil 55 cm. Fjærene kan reises opp på en slik måte at det minner om musikkinstrumentet lyre. Dens leveområde er sydlig Australia. Fuglene benytter mye tid på skogbunnen, og graver med kraftige føtter og skarpe klør etter insekter, larver og andre virvelløse dyr. De hviler og sover på grener i trær. Reproduksjon og levevis. Lyrehalenes hanner vokaliserer hovedsakelig om vinteren. De bygger og vedlikeholder da en åpen, opphogget spilleplass i tett skog, og hver han kan ha flere slike plasser over et større territorium. På disse plassene har hannfuglene oppvisning for å tiltrekke seg potensielle partnere. Praktlyrehalen, og trolig også smålyrehalen, lever i et polygamt system, hvor hannen parer seg med mange hunner. Hunnene bygger reder, gjør all ruging, og tar seg av omsorg av avkommet. Redet har en stor, overbygd struktur med sideinngang, er bygd opp av trepinner og er godt kamuflert. Kullet er på ett, eller i sjeldne tilfeller, to egg, og rugetiden er på omlag 50 dager. Hunnen tar seg av avkommet i inntil ni måneder. Lyrehaler beiter på insekt, edderkopper, meitemarker, og noen ganger frø. De finner mat på bakken ved å skrape med føttene gjennom nedfall av blad. Når de er utrygge, velger de heller å løpe bort enn å fly, og de skjuler seg i huler. Imitering. Repertoaret av lyder fra disse fuglene er en rik blanding av egen sang, og en rekke lyder den har hørt. Lyrefuglers syrinx er de mest avanserte av alle spurvefugler, og gir dem særlig evner til et vokalrepertoar og til etteraping uten sidestykke blant fugler. Lyrehalens hannfugler kan gjengi sanger fra andre fugler med stor troverdighet, og de er i stand til å ha «samtaler» med flokker av fugler, de imiterer dyr og menneskelige lyder, maskiner av alle slag, eksplosjoner og musikkinstrument. Lydhaler er i stand til å etterligne nesten alle lyder, fra fløyte til tømmermannsag, og ikke uvanlig, lyder så ulike som motorsager, bilmotorer og bilalarmer, brannalarmer, rifleskudd, fotoapparat, hundebjeffing, gråtende babyer, og til og med menneskestemmer. Lyrehalens hunner er også dyktige til å etterligne, men man hører ikke hunfugler så ofte som hanfugler. Hugh Shaw. Hugh Shaw var en skotsk fotballspiller og senere manager, som er mest kjent fra sin tid i Edinburgh-klubben Hibernian. Han spilte for Hibs i mellomkrigstiden, og hadde sin debut i løpet av 1918-1919-sesongen. Shaw spilte vekselsvis som midtbanespiller og vingback på Hibs-laget som nådde cupfinalen både i 1922-1923 og 1923-1924, og tapte respektivt for Celtic og Airdrie. Shaw ble hyret inn som Hibs' hovedtrener av Willie McCartney, etter at McCartney ble utnevnt til manager i 1936. Hibs hadde hatt tøffe tider tidlig i 1930-årene, etter at laget opplevde å rykke ned for første gang i 1930-1931-sesongen og deretter slet med å oppnå og beholde sin eliteseriestatus. I løpet av de sene 1930-årene og under Den andre verdenskrig bygget McCartney det store Hibs-laget som i hovedsak skulle dominere skotsk fotball i tiåret etter krigen. Med Hibs på topp i ligaen midtveis i 1947-1948-sesongen kollapset McCartney på sidelinjen under en skotsk cupkamp og døde senere samme dag (24. januar 1948). Selv om Matt Busby ble linket med den vakante stillingen, ble Shaw utnevnt som manager for Hibs i løpet av den neste uken, da Hibs forberedte seg for en kamp mot sin hovedutfordrer, Rangers. Hibs vant kampen 1-0 med et mål i siste spilleminutt og fortsatte med å vinne seriemesterskapet for 1947-1948-sesongen. Shaw kompletterte den berømte angrepslinjen Famous Five ved å introdusere Bobby Johnstone på laget i 1948, og alle de fem spilte sammen for første gang den 21. april 1949. Han ledet laget til ytterligere to ligamesterskap i 1950-1951 og 1951-1952, og var en hårsbredd fra å ta titlene også i 1949-1950 og 1952-1953. Klubben deltok også i europacupen i 1955-1956 som første britiske lag, og nådde helt til semifinalen. Den velfungerende angrepslinjen ble brutt opp med salget av Bobby Johnstone til Manchester City i 1955, og de gjenværende spillerne begynte å dra på årene. Hibs fortsatte med å gjøre det godt i reservelagsfotballen, men mange av disse spillerne mislyktes i å imponere særlig på førstelaget, med et strålende unntak i den den gang unge Joe Baker. Derfor måtte Shaw ta på seg noe av skylden for at han ikke godt nok hadde erstattet det engang så briljante laget. Etter at laget slet med å hevde seg i starten av 1961-1962-sesongen, leverte Shaw inn sin oppsigelse i november 1961. Han hadde deretter et kort opphold som Raith Rovers-manager. I 2003 kåret avisen "Sunday Herald" Shaw som den 31. beste manageren av i alt 50 skotske fotballtrenere gjennom alle tider, og avisen fremhevet spesielt hans "sense and man-management skills". Juan (bind). Juan (kinesisk: 卷, pinyin: "juǎn") er enhetsbetegnelsen for kinesiske skriftverker. I eldre tider, da kinesiske skrifter var i skriftrullsform, var "juan" betegnelsen på hver enkelt skriftrull. Senere, ikke minst med boktrykkerkunsten, ble ordet "juan" brukt om innbindingsenheten, altså som fasciculum eller "bind". Selve glosen "juǎn" betyr rull, og benyttes også på kinesisk for eksempel som annet ord i vårrull (春卷, "Chūn juǎn"). Når "juan" benyttes om marginnbundne enheter av boksider dreier det seg altså om en betydningsforskyvning, en overført betydning. Union Rhythm Kings. Union Rhythm Kings er en norsk- svensk musikkgruppe innen tradisjonell new orleans jazz. Gruppen ble etablert av trombonisten Kristoffer Kompen i 2008. Bent Persson (Sverige), trompet, Lars Frank (Norge), klarinett og saxofon, Kristoffer Kompen (Norge), trombone, Jacob Ullberger (Sverige), banjo og gitar, Frans Sjöström (Sverige), bassaxofon, Morten Gunnar Larsen (Norge), piano, Union Rhythm Kings har siden 2008 turnert en rekke ganger i Norge og Sverige der de har spilt på ulike jazzklubber, konserthus, kulturhus og jazzfestivaler som Oslo Jazzfestival og Gøteborg Jazzfestival. Bandet er en kombinasjon av svenske og norske musikere i to generasjoner, som har utviklet en genuin interesse for den tradisjonelle new orleans jazzen fra 1920 og 30 tallet. Heksene fra den forstenede skog. Heksene fra den forstenede skog var en omdiskutert norsk lavbudsjett- sort-hvitt-film fra 1976 regissert av Bredo Greve, som senere regisserte filmen "La elva leve!" om Altasaken. Filmen var en anarkistisk fabel inspirert av bøkene til forfatteren Carlos Castaneda, en spillefilm om skoleringen av en moderne heks, rekonstruert fra historisk og antropologisk kunnskap. I forbindelse med filmens Oslo premiere på Gimle kino den 14. oktober 1976, holdt Bredo Greve et foredrag der han gjorde rede for filmens budskap: «Teknikken er en fiende. Vi må tilbake til naturen og ernære oss av den, på samme måte som dyrene. Ja, vi er egentlig rovdyr, og vi har en masse ubrukte krefter i oss, som vi må, lære oss til å kontrollere.» Filmen ble meget omdiskutert, og flere kinosjefer nektet å sette den opp på sine kinoer, bl.a. kinosjefene på Hønefoss og i Tromsø. Kinosjefen i Hønefoss begrunnet sitt standpunkt med at filmen undergravde "eiendomsretten og kristendommen". Dette førte til at Bredo Greve skrev flere innlegg i Aftenposten hvor han angrep makten til kinosjefene. Han aksjonerte også i Hønefoss, hvor han delte ut løpesedler og prøvde å vise filmen på et utendørs lerret. Han ble imidlertid stoppet av politiet. Kotelett. Kotelett (fra fransk "côtelette", som betyr for «ribben») er et stykke kjøtt, gjerne av svin, lam eller storfe, som vanligvis blir stekt eller grillet under tilberedning. Koteletten er karakteristisk gjenkjennelig av benet som sitter igjen i kjøttet. Fjellbekksmerling. Fjellbekksmerling er en art i gruppen karpefisker. Tross populærnavnet er den ingen smerling (Cobitidae), men tilhører i likhet med slekten "Sewellia" til familien Balitoridae. Den finnes i hurtigstrømmende elver i Kinas høyland og innland; ikke minst i elvesystemet Xijiang og den autonome region Guizhou. "Kweichow" i det latinske navnet på fisken er en gammel stavemåte for Guizhou. Den blir opptil 5,4 cm lang. Det drønner gjennom dalen. "Det drønner gjennom dalen" er en norsk film fra 1937 som ble regissert av Olav Dalgard, og produsert for LO. Det drønner gjennom dalen er den andre i en «arbeider-trilogi». De to andre er "Lenkene brytes" (1938) og "Gryr i Norden" (1939). Et spennende tidsbilde fra 1931 - arbeidsløshetens og elen- dighetens år i skogsbygdene i Norge. Filmen er viktig både som filmhistorie og samfunnsskildring. Vi får et innblikk i arbeidsforhold og klassemotsetninger mellom tømmerfløtere og skogseiere. Med utgangspunkt i hendelsene i Julussakonflikten og Vestmarka skildres gryende organisering, samhold og streik. Rune Vindheim. Rune Vindheim (født 15. mai 1972) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Da han i 1998 spilte for Fana IL, ble han solgt til Burnley, hvor han spilte åtte ligakamper, en FA Cup-kamp og en Football League Trophy-kamp. Han ble deretter solgt til Hartlepool United i 1999, hvor han spilte syv ligakamper og en FA Cup-kamp. I november 2010 tok han over som hovedtrener for klubben Fana IL, etter at laget nettopp hadde rykket ned fra 2. til 3. divisjon. I sin andre sesong som trener for Fana IL erklærte han at "topp 5" var målet. Rebecca Black. Rebecca Black (født 21. juni 1997) er en amerikansk popartist. Låten hennes «Friday» er et verdenskjent internettfenomen. Etter at videoen spredde seg som en farsott på YouTube og andre sosiale medier og nettsteder, ble sangen latterliggjort av mange som kalte sangen for «den verste sangen noensinne». Simon Cowell har derimot uttalt at han elsker henne og Lady Gaga har til og med kalt sangen «Friday» genial. «Friday» hadde over 150 millioner visninger på YouTube, før den ble fjernet. «Friday». Historien om Rebecca Black startet med at hun hadde et så stort ønske om å bli popstjerne at hun fikk sin mor til å betale ca 11 000 kr for å få plateselskaper til å produsere og utgi en sang for sin datter, og 11 nye tusen for å lage en musikkvideo. Plateselskapet ARK Music Factory godtok tilbudet. Etter dette har «Friday» blitt voldsomt kritisert. Over tre millioner hadde trykket «tommel ned» på sangen hennes på YouTube. Cocoradalen. Cocoradalen (spansk: "Valle de Cocora") er en dal i departementet Quindío nordvest i Colombia. Den ligger i Andesfjellenes Cordillera Central, og er en del av Los Nevados nasjonalpark. Dalen er særlig kjent for sine mange Quindío-vokspalmer ("Ceroxylon quindiuense"), som er Colombias nasjonaltre. Der vester mellom skjær og bå. «"Der vester mellom skjær og bå"» er en barnesang med tekst av Nordahl Rolfsen til en tradisjonell melodi. Denne var og finne i hans lesebøker. Teksten. 1.Der vester mellom skjær og bå, mellom skjær og bå, der gikk et skip med nødflagg på, gikk med nødflagg på. Det sto nok saktens folk i land med hånd i lommen alle mann, ingen råd, ingen vil gå, været er for svært, skjær og bå bryter det på livet er for kjært. 2.Da kom en jente er meg sagt, slik det er meg sagt, hun hadde både mot og makt, både mot og makt. Og jenta sprang i båten ut og ropte: Gutter kom med Gud. Seilte på sjøene på, seilte på, hurra, seilte fra, sjøene fra seilte fra, hurra. 3.Og jenta steg så fast og lett, steg så fast og lett, ombord og på kommandobrett på kommandobrett. Hun loset skuta sikkert opp og flagget kom på rette topp. Havnen lå skinnende blå, favnet alle mann. Men salutt hun fikk til slutt da hun fór i land. Elverim. «"Elverim"» er en barnesang med tekst av Nordahl Rolfsen (1848–1928) til en tradisjonell melodi. Lesebøkene skulle favne mye. Ikke bare skulle barna få innblikk i skjønnlitteratur, de skulle og lære geografi og historie, og det favner Rolfsen i denne visa. Den finnes også i en lengre nynorsk versjon. Teksten. 1.Den lengste gutten det er nå Glommen, og god og diger, i sær i flommen, men ellers danser han like glad fra Aursund sjø og til Fredrikstad. 2.Han går i skogen, han går i skyggen og mangen tylft tar han med på ryggen, han bærer hus og han bærer kjøl og Glommen det er en østerdøl. 3.Nå vil jeg spørre om det er nogen som kanskje ikke har hørt om Lågen. Å nei det kan jeg da aldri tro for kjære dere det er jo to. 4.Den ene brer seg i Mjøsens vanne hvor kornet gulner på rike strande. Den andre er ikke mindre sterk den løper like ved Kongsberg verk. 5.Men Begna ned gjennom Valdres haster og Hallingselva i bukt seg kaster, for hun har sjøer på hver sin lei. 6.Og vest om fjellet er elva liten og hissig løper den hele tiden for bratt er veien og ikke lang fra fjellets rygg og til fjordens fang. 7.Hvis ikke barna er altfor trøtte, så får vi nord over Dovre gløtte, der står en kirke av gammelt ry den står ved Nidelv i Trondhjems by. 8.Og siden seiler vi nord om Salten og ser på elven som heter Alten, hvor Tana grenser på langs og tvers ja det er grensen for disse vers. Hans og Per. «"Hans og Per"» er en barnesang med tekst av Margrethe Munthe til en tradisjonell melodi (Kjerringa med staven). Sangen sto i «Kom skal vi synge» fra 1905. Teksten. 1.Mor skal bake kake, Hans og Per vil smake, får jeg skrape fatet begge to de ber. Mor hun sier nei, da hyler Hans og Per og i kroken putter mor de stygge gutter. 2.Mor hun baker kake Hans og Per vil smake, mor hun går til ovnen setter kaken inn. Hans og Per ifra kroken farer som en vind, griper etter fatet begge vil de ha det. 3.Mor hun baker kake Hans og Per vil smake begge to vil skrape begge fatet tar, og i hver sin ende haler de og drar fatet med rabalder bums i gulvet faller. 4.Mor hun bakte kake de fikk ikke smake, Hans og Per de fikk nok annet traktement. De fikk smake riset begge hver sin gang de var ikke snille derfor gikk det ille. Januar og Februar. «"Januar og Februar"» er en barnesang av Elling Holst skrevet til en tradisjonell melodi. Sangen er fra «ABC for skole og hjem» ved Elling Holst og Anna Rogstad. Over teksten står det: «Det er tolv måneder i året», etterfulgt av navnet på månedene. Boka ble første gang utgitt i 1894, og kom i flere opplag. Teksten. 1.Januar og Februar da er vinteren nokså hard, fullt av sne og is men vi går på skøyter og på ski. 2.Mars, april det tiner godt snart er alle ting bløtt og vått, første blomster titter frem vi må ut å plukke dem. 3.Mai da spretter løv i li det blir vakkert i det fri, syttende da er vi glad svinger våre flagg hurra. 4.Junisolen alt er varm tømmerfossen går med larm alt er arbeid, alt er flid nu er det den beste tid. 5.Juli, ut å kjøre hly, varmen nesten er for drøy, kjenn for duft av blomst og blad nei jeg tror vi tar et bad. 6.Så august, september, hør slåmaskinen kom på staur, epletreet fullt av kart høsten er her i en fart. 7.Høsten den er farvekjær rødt og gult dens farver er men den stas Oktober ga regner straks november av. 8.Over jorden kold og trett har desember laken bredd, kommer full av is og sne inn og gir oss juletre. Og mannen ville fra nissen flytte. «"Og mannen ville fra nissen flytte"» er en barneregle, av ukjent opprinnelse. Hver gård hadde sin egen nisse. Hvis han ble stelt godt med, gikk det bra for folkene på gården. Men han kunne også være en egensindig stabeis, som det ikke var godt å komme ut for. Over hele Europa finnes fortellinger om mannen som prøvde å flytte fra nissen, men han fulgte med på lasset. Teksten. 1.Og mannen ville fra nissen flytte men reisen ble ham til ingen nytte, Jeg tror vi flytter i dag, vi to, jeg tror vi flytter i dag, vi to. Liten ekorn satt. «"Liten ekorn satt"» er en barnesang av Gustava Kielland til en tradisjonell melodi. Den triste visa om ekornmoren som dør fra ungene sine, var veldig populær og mye sunget, og sto ofte i barnesangbøkene, om enn i forkortede versjoner. Teksten er skrevet av prestefrua Gustava Kielland (1800–1889), som også skrev «O, jul med din glede». Hun ga aldri ut noen egen samling med barneviser, men visa om ekornungene og nevnte julesang har vært trykket i blant annet lesebøker. Den originale håndskrevne utgaven av «Liden Ekhorn» fra 1848, har tittelen: «En ny, lystig Vise for Elisa, Mageten og Peter», som var barna til prestefruen Sara Brochmann. Teksten. 1.Kom Elisa hit nu har moder tid, Jørgen tier still og jeg synge vil. Det kan nok gå an hvis kun Pettermann og den vesle Perla tie kan. 2.Liten ekorn satt på en gren så glad, pusset på snuten sin med sin labb så fin. Dens småunger tre hadde hus og le 3.Akk men hør nu børn tenk så kom en ørn og fra himlens skyer ser det lille dyr. Lyst til kjøtt han får kloen i det slår, og fortærer det med hud og hår. 4.Nu var endt dens nød snar og lett dens død, men de arme små hvordan vil det gå. Hvem skal føde dem hvem skal pleie dem, 5.Hvor ble moder av som oss nøtter ga, klynkede de små knapt de kunne gå. Mindre klatre ned fra det høye sted 6.Si Elisa nu meg din mening du skal de nu forgå de forlatte små. Er der ingen mer som de arme ser nu da deres moder borte er. 7.Han som mildelig hører ravnens skrik styrer lyn og storm ser til liten orm, hører småbarns bønn, moders sukk i lønn han er liten ekorns nød en bønn. 8.Stormen kom med hast treets røtter brast, toppen segned kun i en nøttelund. Og de bange små ut av redet så 9.Snart de vokste opp gjorde mangt et hopp, rask fra gren til gren alle tre som en. Hele høsten om men da vinteren kom ny bekymring for de stakkars små. 10.Hvassa nordenvind for i skogen inn, lærte dem med fynd kjolen var for tynn. Sommerdrakten god står ei frost i mot 11.Skreddere har ei de små ekorn nei heller intet gull til at kjøpe ull. Folk ei heller få titt at klede på de små ekorn som i skogen gå. 12.På et lerketre krøp tilsammen de skjelvende av kuld av bekymring full. Ba enhver for seg stille inderlig 13.Gud du er så mild du oss høre vil, hjulpet før du har da vi sultne var, se vi fryse så gi oss arme små 14.Han som mildelig hører ravnens skrik styret lyn og storm ser til liten orm, hører småbarns bønn moders sukk i lønn han bønnhører de små ekorns bønn. 15.Koldt det er men de kan av kulden le, hver en pels har fått som kan varme godt. Tykke brunlig grå sitter kjekt de små just som får med ulveskinnpelsen på. Rødhette (vise). «"Rødhette"» er en barnesang av Margrethe Munthe til en gammel melodi. Temaet for sangteksten er det kjente eventyret om Rødhette. Munthe ga ut tre visesamlinger som het «Kom skal vi synge», og visen om Rødhette stod på trykk i den tredje av disse samlingene, som kom i 1918. Teksten. 1.Lille Rødhette ville med kaker og smør Hvor hun skal gå hen, og sier som så. 2.Å til bestemor du, henne kjenner jeg litt, jeg vil bli med til bestemors hjem. Vi vil gå hver vår vei, sier ulven så blidt skal vi se hvem som først kommer frem. 3.Lille Rødhette vandrer i villende skog hun fant blomster og deilige bær. Å men ulven den skøyer han snarveien tok straks ved bestemors hytte han er. 4.Ulven banker på gjør stemmen så fin, kjære bestemor lukk opp for meg. Det er Rødhette ser du med kaker til deg kjære bestemor lukk opp for meg. 5.Og hun åpnet men ulven han straks henne åt og tok kappen og brillene på. Og før Rødhette enda til døren var nådd under teppet han i sengen lå. 6.Å men bestemor, sa hun, du stirrer så stort og din munn er så stygg og fæl. Ja dess bedre, sa ulven og reiste seg fort kan jeg se deg og sluke deg hel. 7.Ja men tenk du så kom en jeger forbi han skjøt ulven i den selvsamme stund. Og han sprettet opp maven og så ble de fri det var gruelig heldig i grunn Steinar Solhaug. Steinar Solhaug (født 25. januar 1968 på Brumunddal) er en norsk tidligere skihopper. I 1993 hadde han bakkerekord i Holmenkollbakken med en lengde på 114,5 meter. Han ble også norgesmester i laghopp i NM 1994 for Hedmark. Peter Kleppa. Peter Kleppa (født 30. oktober 1903 i Hjelmeland, død desember 1991) var en norsk bibliotekar og forfatter av sakprosa. Han studerte til cand.real. ved Universitetet i Oslo 1932. Fra 1926 var han ved Universitetsbiblioteket i Oslo, i 1947 forfremmet til 1. bibliotekar med ansvar for de tekniske tjenester (trykkeri, fotoatelier, bokbinderi, verksted, innredning) samt fagfeltet naturhistorie (innkjøp, bibliografier) spesielt innen botanikk og ornitologi. Han satt også i styret for Østlandske Naturvernforening. Daniel Bahr. Daniel Bahr (født 4. november 1976 i Lahnstein) er en tysk politiker (FDP). Siden 12. mai 2011 er han Tysklands helseminister, til da var han parlamentarisk statssekretær i samme departement. Bahrs utdannelse er Master of Business Administration med tyngdepunkt "International Health Care and Hospital Management", og han er FDPs helseekspert. Fra 29. oktober 2009 til 11. mai 2011 var han parlamentarisk statssekretær i Tysklands helsedepartement. Den 27. november 2010 ble han valgt til formann for FDP i Nordrhein-Westfalen. Liste over bokseklubber i Norge. Dette er en liste over bokseklubber i Norge. Ifølge Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité var det i 2010 registrert 62 bokseklubber i Norges Bokseforbund, hvorav 30 var særidrettslag og 32 var fleridrettslag. Kilder. *Bokseklubber Heinrich Menu von Minutoli. Heinrich Menu von Minutoli (født 12. mai 1772 i Geneve, Sveits, død 16. september 1846 i Lausanne, Vaud i Sveits) var en prøyssisk generalmajor, oppdagelsesreisende og arkeolog. Minutoli tjenestegjorde i to år i et feltartilleri-korps før han fikk sin befalsutdannelse i et infanteriregiment som hovedsakelig var stasjonert i Magdeburg. Minutoli snakket flytende gresk, latin, italiensk og engelsk. Minutoli ble invalidisert og kunne ikke lenger fortsette sin karriere i militæret i en alder av bare 21 år, etter å ha blitt alvorlig skadet i den ene armen under forsvaret av et fort den 29. juni 1793 under beleiringen av byen Mainz. Radisson Blu Hotel Norge. Radisson Blu Hotel Norge, også kjent under det uformelle navnet Hotel Norge eller bare Norge, er et hotell som ligger ved Nedre Ole Bulls Plass i Bergen. Hotel Norge ble bygget første gang i 1885, og er med det blant byens eldste hotell. I 1961 ble hotellet revet, før det senere ble gjenåpnet i 1964 med 240 rom. I 1987 ble hotellet utvidet til 347 rom. Hotel Norge har vært drevet under flere forskjellige opratørselskap. I oktober 1996 tok Radisson SAS over driften. I 2009 ble samarbeidet med SAS avsluttet og samtlige Radisson-hoteller som var del av kjeden ble omprofilert til Radisson Blu, en merkevare for førsteklasses hoteller i den amerikanske hotellkjeden Radisson Hotels. Hotellet ved Ole Bull Plass fikk navnet Radisson Blu Hotel Norge. Svetlana Sotiroff MacDonald. Svetlana Sotiroff MacDonald (født 9. oktober 1943 i Genève i Sveits) er en sveitsiskfødt canadisk advokat, medlem av London Public Library Board i London i Ontario og styremedlem for Carrefour des Femmes du Sud-Ouest de l'Ontario (CFSOO). MacDonald er datter av George D. Sotiroff, født i Sofia i Bulgaria og hans kone Irene Sotiroff f. Torday født i Budapest i Ungarn. MacDonald flyttet sammen familien til New York City under den andre verdenskrig og deretter flyttet de videre til Kitchener i Canada. Dette var en tid da den politiske situasjonen i USA gjorde at MacDonald og familien ble regnet som uønskede selv om hennes familie var godt utdannet og av østlig europeisk opprinnelse. Til tross for hennes slaviske gitt navn og gæliske etternavn var morsmålet hennes fransk. MacDonald har en doktorgrad i fransk litteratur samt juridisk embetseksamen fra Universitetet i det vestlige Ontario. MacDonald sluttet seg til den religiøse organisasjonen Vennenes samfunn i 2001. Svetlana og hennes ektemann Ross, har fire voksne sønner, Gregory, Anthony, Stephen og Philip. Svetlana har også en bror, George C. Sotiroff, som er en embetsmann og musiker bosatt i New York City. Knut Tvedt. Knut Tvedt (født 27. september 1906 i Lier, død 30. september 1989 i Oslo) var en norsk jurist og kulturmann, kjent som ekspert på opphavsrett og åndsverk. Etter examen artium 1925 og juridikum 1930 var han dommerfullmektig og sekretær i Sosialdepartementet, før han i 1938 startet som juridisk konsulent i NRK. Fra 1940 var han eksaminator og sensor ved juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, og holdt sogar forelesninger i statsrett, forvaltningsrett og romerrett. Tilbake i kringkastingen ble han i 1946 adm.dir. og økonomisjef; i praksis var han kringkastingssjef 1946-48 før Kaare Fostervoll overtok. Tvedt kåserte også i radio i denne tiden. Etter å ha tapt for Hans Jacob Ustvedt om å bli kringkastingssjef i 1962, ville Knut heller være høyesterettsadvokat (som han ble i 1960) og adm.dir. for TONO i 1965-77. Det var Tvedt som i 1958 seiret i rettssak Agnes Mowinckel og Ellen Isefjær vs Nationaltheatret; de to ville ha feriepenger fra 1955 og oppsetningen av Lille Eyolf i 1956. Han ble i 1984 omtalt som «åndshøvding» og «tolerant», da hans Tyve kulturprofiler ble anmeldt av Kjell Bækkelund, som syntes kapitlet om bysbarnet Sigurd Christiansen gjorte størst innrykk, tett fulgt av passusen om Kaare Fostervoll: «De gamle åndshøvdinger hadde---når de var på sitt beste---en toleranse som mange av oss i dag ikke bør glemme». Augustin Pyramus de Candolle. Augustin Pyramus de Candolle (født 4. februar 1778 i Genève, død 9. september 1841) var en anerkjent botaniker fra Sveits. Candolle sin familie nedstammet opprinnelig fra en av de gamle familiene som var bosatt i Provence i Frankrike, men som hadde flyttet til Genève på slutten av det 16. århundre for å unnslippe religiøs forfølgelse fra myndighetene og kirkens menn. I en alder av syv år fikk Candolle et alvorlig tilfelle av hydrocephalus, som i betydelig grad påvirket store deler av hans barndom. Han skal likevel hatt en stor evne til læring og han kunne meget lett ta til seg kunnskap. Candolle viste store egenskaper innenfor litteratur og han hadde en stor evne til å skrive fine dikt. Candolle oppdaget at planter har en nær-24-timers syklus i konstant lys, noe som tilsier at en intern biologiske klokke eksisterer blant planter. I 1796 flyttet Candolle til Paris etter å ha mottatt invitasjon fra den franske geologen Déodat Gratet de Dolomieu. Candolles botaniske karriere begynte med hjelp fra René Louiche Desfontaines, som anbefalte Candolle for arbeide med herbariet til Charles Louis L'Héritier de Brutelle sommeren 1798. Den posisjonen forhøyet Candolle sitt omdømme for omverdenen. Candolle etablerte sitt første genus, Senebiera, i 1799. Candolles første arbeider var "Plantarum Historia Succulentarum" (fire bind, 1799) og "Astragalogia" fra 1802. I 1806 publiserte Candolle verket "Synopsis Plantarum in flora Gallica descriptarum". Candolle tilbrakte deretter de neste seks somrene med å kartlegge store deler av landbruket i Frankrike etter anmodning fra den franske regjeringen, og verket fra dette omfattende arbeidet ble publisert i 1813. I 1807 ble Candolle utnevnt til professor i botanikk ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Montpellier. Candolle er kjent for å ha satt Charles Darwin på sporet av evolusjonsteorien, som Darwin senere ble verdenskjent for. Candolle tilbrakte resten av sitt liv i et forsøk på å utdype og fullføre sitt naturlige system for botaniske klassifiseringer. Candolle publiserte de innledende arbeidene i "Regni vegetabillis systema Naturale", men etter to bind innså han at han ikke kunne fullføre prosjektet i en så stor skala som først var planlagt. Derfor begynte Candolle å arbeide på det noe mindre omfattende verket "Prodromus Systematis Naturalis Regni Vegetabilis", som ble publisert i 1824. Candolle var imidlertid bare i stand til å fullføre omtrent to tredjedeler av hele det planlagte verket. Likevel var han i stand til å karakterisere over hundre familier av planter, og han kunne dermed bidra til å kartlegge det empiriske grunnlaget for generell botanikk. Augustin de Candolle døde den 9. september 1841 i Genève, etter å ha vært syk i mange år. Candolle var 63 år gammel da han døde. Emile Taddéoli. Emile Taddéoli (født 8. mars 1879 i Genève, Sveits, død 24. mai 1920 i Romanshorn) var en sveitsisk pioner innenfor luftfart. Taddéoli var blant annet aktiv som pilot, flyinstruktør, testpilot og han var trolig også den mest fremtredende pioner innenfor bruken av sjøfly i Sveits. Emile Taddéoli hadde stor lidenskap for motorer og elektronikk og han begynte som mekaniker allerede i svært ung alder. Han hadde noe suksess som syklist under Vélodrome i Varambé (GE) i 1893 og 1894 og som motorsyklist (som han designet en prototype for), mekaniker og bilfører mellom 1895 og 1909. Han ble så tiltrukket av luftfart, som allerede var svært populært i Sveits på begynnelsen av 1900-tallet. I juli 1919 ble Taddéoli utpekt til direktør for Avion Tourisme SA. Den 12. oktober 1919 begynte han som flyger av sjøfly ved Ad Astra Aero SA. Den 7. april 1920 gjennomførte Taddéoli en banebrytende prestasjon da han krysset de sveitsiske Alpene. Han fløy mellom byene Lugano og Genève på 85 minutter med én passasjer, Eric Debétaz, om bord. Taddéoli døde i mai 1920, i en alder av 41 år. I 1932 ble et monument reist ved hans grav i Genève. Et tog ble oppkalt til minne om Emile Taddéoli. Charles Samuel Bovy-Lysberg. Charles Samuel Bovy-Lysberg (født 1. mai 1821 i Genève i Sveits, død 14. februar 1873) var en sveitsisk pianist og komponist. Han er også kjent under navnet Charles Lysberg. Lysberg fikk sin første musikkopplæring ved forskjellige musikkskoler i Genève og i 1835 dro han til Paris, der han studerte under ledelse av anerkjente musikere som Frédéric Chopin og Franz Liszt. Lysberg giftet seg i 1848 og bosatte seg etter giftermålet i sin kones slott i Dardagny, som ligger i nærheten av Genève. Lysberg var bosatt der resten av livet, og holdt flere konserter i Genève og de​​ omkringliggende byene, i tillegg til å arrangere flere konserter med en rekke andre musikere. Han publiserte også sin egen musikk. Lysberg underviste også i musikk ved det anerkjente Conservatoire de Musique de Genève i 1848 og 1849 og igjen mellom 1870 og 1973. Lysberg komponerte mer enn 150 musikalske verk, de fleste av disse stykkene var korte verker som egnet seg best for piano. Stykkene var veldig populære i Genève på Lysbergs egen tid, men de fleste av dem er nesten helt ukjente den dag i dag. En gate i Geneve ble oppkalt til minne om Lysberg og ble omdøpt til rue Bovy-Lysberg. James Wolfe. James Wolfe (født 2. januar 1727 i Westerham, Kent, England, død 13. september 1759 i Québec, Ny-Frankrike) var en offiser (general) i den britisk hæren, kjent for opplæringsreformene sine, men mest kjent for seieren over franskmennene i Canada i Ny-Frankrike og opprettelsen av det britiske styret deretter. Han var sønn av en utmerket general og gikk inn i militærtjeneste i ung alder, og var tidlig i krig på kontinentet under den østerrikske arvefølgekrig. Han tjente i Flandern og Skottland, der han tok del i handlingene mot jakobittaropprøret. Han gjorde det godt, men da freden kom i 1748 var han de neste åtte årene i garnisonstjeneste i Det skotske høylandet. Da sjuårskrigen brøt ut i 1756 ga det Wolfe nye muligheter for avansement. Han tok del i det mislukkede raidet på Rochefort i 1757 ledet av William Pitt, som utpekte han til nestkommanderende under erobringen av Louisbourg. Etter at denne operasjonen ble en suksess ble han kommandant over en styrke som skulle seile opp St. Lawrence-elven for å ta Québec. Etter ei lang beleiring slo Wolfe den fransk styrke under Montcalm og de britiske styrkene kunne ta byen. Wolfe ble drept under slaget av fransk geværild. Wolfe ble kjent etter han døde for erobringen av Quebec i 1759 og han ble et ikon for den britiske seieren i sjuårskrigen og områdene de tilegnet seg da. Pappmasjé. Pappmasjé (fra fransk "papier-maché" (tygd papir) består av papir, iblant tekstiler samt en sammenbindende væskesubstans (for eksempel lim), og brukes til modellering. Pappmasjé ble patentert på 1700-tallet, men ble brukt i Kina lenge før dette, på 200-tallet f.Kr. Man kan lage pappmasjé selv av avispapir og for eksempel tapetklister eller en blanding av kokende vann og hvetemel. I mongolsk tradisjon brukte man også kritt og potetmel i blandingen. Ole Wiggo Bang. Karlstads Teater der Bang har sine større oppsetninger Ole Wiggo Bang (født 1951) er en norsk dirigent fra Hemnesberget, i dag teatersjef og orkestersjef for Värmlandsoperan i Karlstad, og mest kjent fra 1994 da han var sjef for Festspillene i Bergen før og etter Lorentz Reitan, men flyttet tilbake til Karlstad der han hadde bodd i ti år allerede da, og blant annet i 1987 bestilte Bjørn Kruse, som han kjente fra Ny Musikk og Norges Musikkhøgskoles orkester som Bang dirigerte, til operaversjonen av Selma Lagerlöf sin Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige. Antoine-Jacques Roustan. Antoine-Jacques Roustan (født 23. oktober 1734 i Genève, død 15. juni 1808) var en sveitsisk pastor og filosof. Roustan drev en omfattende korrespondanse med anerkjente filosofer, blant dem Jean-Jacques Rousseau, som Roustan hyllet som en ny Sokrates. I motsetning til Rousseau, mente Roustan at en kristen republikk var den aller mest praktiske løsningen for de fleste av verdens nasjoner og han hevdet ofte at den kristne religionen ikke var uforenlig med patriotisme eller republikanisme. Roustan ble valgt som medlem av den sveitsiske nasjonalforsamlingen i 1793. Roustan publiserte flere bøker om kristendommen og guddommelighet. Roustan var sønn av Jacques Roustan, en protestantisk skomaker og hans kone Marie Baile. Han studerte teologi i Genève og ble ordinert til prest i 1759. I 1761 giftet Roustan seg med Jeanne-Françoise, datter av Justus Saint-Andre, en frisør. Roustan arbeidet som lærer og prest i St. Evangile i Genève mellom 1761 og 1764, da han ble utnevnt til pastor for en annen sveitsisk kirke der han var ansatt fra 1764 til 1791. Året etter ble Roustan utnevnt til pastor i Genève, og 1797–1798 arbeidet han rektor for en kortere periode. Saane. Saane (på tysk), eller Sarine (på fransk) er ei elv i Sveits. Den er ei sideelv til Aare, og er 128 kilometer lang, med et nedbørfelt på. Elva har sitt utspring ved foten av fjellet Sanetschhorn, i den vestlige delen av Berner Oberland. Den renner først nordover til Gstaad og Saanen, hvor den snur mot vest. Ved Montbovon snur elva igjen mot nord og renner gjennom kantonen Fribourg. Den passerer gjennom byene Gruyères og Fribourg, før den munner ut i Aare rundt 15 km vest for Bern. Elva er tradisjonelt ansett som språkgrensa mellom den tyskspråklige og franskspråklige delen av Sveits. Alfred Nyström. Gustaf Alfred Nyström (født 11. mars 1844 i Medevi i nordvestre Östergötland, død 15. februar 1897 i Djursholm) var en svensk skulptør. Han var gift med Dagmar Weber fra Danmark. Barne- og ungdomsår. Faren Gustaf Nyström var smed ved Medevi brunn, der moren også arbeidet. Da Alfred Nyström var fem år, flyttet familien til herregåden Kyleberg i Svanshals socken sør for Tåkern. Herregården var eid av general Edenhjelm, men ble i 1850 solgt til Charlotte och Axel Dickson, som senere fikk stor betydning som mesener for Alfred Nyström. Med fattige foreldre måtte Alfred Nyström begynne å arbeide tidlig, blant annet som smed. Utbildning och verk. "Moder Svea" eller "På vakt för fosterlandet" Fritidsinteressen for tegning, oppmuntret av herreskapet Dickson, fikk ham til å reise til Stockholm, der han i 1866 ble elev ved Konstakademien med skulptøren Johan Peter Molin som lærer. Han beundret den danske nyklassisistiske skulptøren Bertel Thorvaldsen og ble inspirert av kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson. Han omgikkes August Strindberg og ble kalt Albert i Strindbergs selvbiografiske roman "Tjänstekvinnans son". I 1870 fikk han oppdraget å lage dens statuen bronsebelagt zink av Bellman som Strindberg satt modell for. Verket ble avduket i 1872 på Hasselbacken på Djurgården. Dette var Nyströms debutverk og fikk god mottakelse. En kopi står i Kräftriket der Bellman ser ut over Brunnsviken. Han studerte i München i 1872–1875, arbeidet 1875–1884 i Roma, oppholdt seg en kort tid i Danmark og vendte i 1885 tilbake til Stockholm, der han arrangerte en utstilling med sine egne verk. Noen av disse var utkast som har aldri fikk bestillinger på. I 1885 ble han agré og i 1889 medlem av Konstakademien. Alfred Nyström var også opptatt av å redde naturmiljøet omkring innsjøen Tåkern, som var truet av et foreslått innsjøsenkningsprosjekt, som Göran Bergengren har skrevet om. Nyström hadde en beundrer i Anton Ridderstad, grunnlegger av Östergötlands läns museum. På sin gård Berga i Linköping anla Ridderstad en skulpturpark der Nyström fikk en hedersplass. Landvikvannet. Landvikvannet er et ferskvann i Landvik i Grimstad kommune, med både ferskvann- og saltvannsfisk. Landvikvannet er rundt fem kilometer langt, og på det lengste omtrent en kilometer bredt. Vannet har vært tilknyttet havet (Skagerrak) via Reddalskanalen siden 1877. Vannet har maks dybde på 25 meter, og har ikke oksygeninnhold under fire-fem meters dybde. Ned til to meters dybde er vannet ferskvann, men under dette øker saltinnholdet, og på 20 meters dyp er det mer enn 20 promille salt i vannet. De vanligste fiskesortene i Landvikvannet er sild og og ørret, men det er også funnet sik, abbor, flyndre og krabbe. Det er ikke påvist sild i noe annet ferskvann i Norge. Forskere vet ikke hvor silda i Landvikvannet gyter, om de gjør det i vannet eller om de reiser ut i havet og kommer tilbake. Genprøver viser at silda skiller seg ut ifra Nordskjøsild. Vannet har også forekomster av ferskvannsreke (Palaemonetes varians). Smart Wings. Smart Wings er et lavprisflyselskap med base i Praha, hovedstaden i Tsjekkia. Det flyr til en rekke feriedestinasjoner hovedsakelig i Europa slik som Khania, Korfu og Burgas. Historie. Selskapet ble opprettet og startet flyvninger i 2004. Per dags dato eies det av Travel Service, som i sin tur delvis eies av Icelandair Group. Arnold Koller. Arnold Koller (født 29. august 1933) er en sveitsisk politiker og medlem av Forbundsrådet mellom 1986 og 1999. Koller ble valgt inn som medlem av Forbundsrådet den 10. desember 1986 som medlem av Det kristendemokratiske folkepartiet. Koller representerte kantonen Appenzell Innerrhoden. Koller forlot denne posisjonen den 30. april 1999, etter tretten år som medlem av Forbundsrådet. Under Kollers tid som medlem av Forbundsrådet hadde han ansvaret for politi- og justisdepartementet og forsvarsdepartementet. Koller satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i to om ganger, først i 1990 og for andre gang i 1997. Koller er styreleder i Forum for Federations, en internasjonal organisasjon som skal hjelpe og utvikle bedre praksis for det føderale styresettet i land over hele verden. Keiser Renzong av Song. a>, her sammen med to tjenere. Keiser Rénzōng av Sòng (kinesisk: 宋仁宗; hanyu pinyin: "Sòng Rénzōng"; 30. mai 1010-30. april 1063), født Zhào Zhēn (趙禎), var den fjerde keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra 1022 til 1063. Han var en av sønnene til den tidligere keiseren, Zhenzong. Til tross for sin lange regjeringsperiode på over 40 år, er ikke Rénzōng særlig kjent som en Kinas keisere. Rénzōngs tid markerte høydepunktet for Sòngs innflytelse og makt, men også begynnelsen på dynastiets langvarige tilbakegang, som kom til å vare de neste 150 årene. En mulig årsak til Sòngs tilbakegang er tolkningen av sin egen utenrikspolitikk. Sòng-dynastiets offisielle politikk på denne tiden var pasifistisk, som førte til at militæret ble svekket. Xixia-riket brukte svekkelsen til sin fordel og utkjempet en begrenset krig mot Sòng nær grenseområdene i nordvest. Da Rénzōng kom til makten utstedte han dekreter om å styrke militæret, og han brukte også mye ressurser på bestikkelser til Liao-dynastiets regjering, siden landet var en fiende av Xixia som han håpet kunne sikre sikkerheten til Sòng-Kina. Denne politikken kom til å koste Sòng mye. Skattene ble økt og bøndene levde i en varig fattigdom. Dette førte til organiserte opprør over store deler av landet, og dermed til at regjeringen mistet mye makt. Rénzōng døde av sykdom i 1063, femtito år gammel, og hadde ingen arvtager. Hans tempelnavn (Rénzōng), betyr "Humane forfader." Renzong Øystein Robberstad. Øystein Robberstad (født 10. februar 1990) er en norsk vektløfter fra Gjøvik, og løfter for Gjøvik Atletklubb. Han innehar de norske- og nordiske- ungdomsrekordene i 94 kg-klassen, i rykk og sammenlagt. Disse lyder på 126 kg i rykk og 281 kg sammenlagt (inkludert 155 kg i støt), disse ble satt i 2007. Han er også innehaver av de norske- juniorrekordene i 105 kg klassen, på henholdsvis 146 kg i rykk, 173 kg i støt og 319 kg sammenlagt. Disse satte han i 2009 i en alder av 19 år. I 2010 fikk Robberstad en SLAP- skade i høyere skulder, noe som resulterete i en skulderoperasjon. Robberstad er også Norsk mester i fire forskjellige grener tilknyttet Norges Idrettsforbund, og innenfor tre forskjellige særforbund. De sino-indiske trefningene i 1987. De sino-indiske trefningene i 1987 fant sted i Sumdorong Chu-dalen. Dette var den andre konflikten mellom Folkerepublikken Kina og India, og den forrige fant sted nesten et kvart århundre tidligere. De to partene valgte til slutt å ikke engasjere seg i kamper. Bakgrunn og opptrapping. Etter Indira Gandhis tilbakekomst til makten i 1980 som Indias statsminister gav hun ordre om en generell gjennomgang av Indias sikkerhetsplaner. I 1982-83 godtok hun en plan presentert av stabssjefen for hæren, general K.V. Krishna Rao, om å oppgradere den sporadiske utplasseringen av militære styrker langs kontrollinjen (Line of Actual Control) med Folkerepublikken Kina. Siden slutten av 1960-tallet hadde India utviklet en omfattende plan om å forsvare grensen mot Kina i Himalayatraktene. Dette innebar supplering av overvåkningsutstyr til Line of Actual Control og bygging av sterke forsvarspunkter ved viktige steder langs grensen. Tidlig på 1980-tallet stod mannskapet som skulle bemanne forsvarsrekkene klart, men forsvarspunktene var ikke ferdigbygd. Den største svakheten lå i det faktum at veinettet til og fra grensepostene ikke hadde blitt bygget. Det ble likevel tatt en avgjørerlse om å fortsette byggingen av militær infrastruktur. India hadde siden 1962 ikke returnert til stedet hvor landet så sitt store nederlag – Namka Chu – en bekk som renner i øst-vest-retning og som separerer Thag La og Hathung La-ryggen i sør. Indias forsøk på å okkupere Thag La var "casus belli" for det kinesiske forsvarets angrep på India i oktober 1962. Siden det var ingen andre brukbare forsvarssteder nord for Tawang, hadde regjeringen mer eller mindre bestemt at i tilfelle en ny krig ville de forlate byen og forberede til kamp på Se La-passet i øst. Etter 1980-gjennomgangen ble det imidlertid besluttet av de militære strategene at det var viktig å forsvare Tawang i en fremtidig konflikt. Hæren gjorde det klart at den eneste gjennomførbare forsvarslinjen for Tawang ville måtte ligge langs Hathung La-ryggen. I 1983 dro et intelligensbyrå-team til beiteområdet Sumdorong Chu, som ligger nordøst for stedet hvor Namka Chu og Nyamjiang Chi sammenrenner. Forsvaret ble værende der i sommeren og kom tilbake i vinter. Denne prosedyren ble fulgt i to år. I 1986 fant indiske styrker ut at de kinesiske styrkene hadde tatt dem igjen og satt opp semi-permanente strukturer der. I februar 1986 valgte hæren en sjeg, general K. Sundarji, som var fast bestemt på å presse beslutningene tatt av general Krishna Rao. I tillegg søkte Sundarji om tillatelse fra regjeringen om å gjennomføre en øvelse ved navnet «Operasjon Chequerboard» for å se hvor raskt soldater i Assam-slettene kunne innta sine stillinger på den sino-indiske grensen. Som en del av øvelsen sendte hæren mot slutten av året en brigade av soldater til Zimithaung, sør for Hathung La, ved bruk av forsvarets nye Mi-26 helikoptre. Disse styrkene okkuperte Hathung La, på den andre siden av Namka Chu fra Thag la. Alt dette bidro til å alarmere kinesiske styrker i området; de svarte med tjenestevillighet og flyttet opp sine styrker for innta stillinger langs hele Line of Actual Control. På steder i nærheten av dette området, som i Sulu La, Bum La etc., stod soldatene fra de to landene nå ansikt mot ansikt. Dette førte til økt bekymring om sino-indiske kamper. Imidlertid ble det ingen skuddveksling mellom styrkene. Fare for krig. Ved utgangen av 1986 anerkjente India området hvor trefningene senere fant sted som delstaten Arunachal Pradesh, et område som Kina gjør krav men som administreres av India. Den kinesiske regjeringen fortsatte å protestere. De militære bevegelsene i Tawang som denne politiske avgjørelsen førte med seg, ble sett på som en provokasjon fra kineserne. Tidlig i 1987 hadde Beijings tone blitt lik som i 1962, og i og med at den indiske hæren nektet å avstå fra området spådde mange vestlige diplomater en krig. Det indiske svaret på den kinesiske opptrappingen var «"Operasjon Falcon"» og involverte bevegelser på tvers av den kinesisk-indiske grensen. Blant de mer interessante trekkene var utplasseringen av såkalte "Infantry Combat Vehicles" (ICV) og noe ammunisjon i Nord-Sikkim i øst og Demchok i vest. Disse utplasseringene skjedde ved hjelp av Mi-26 tungtransport helikoptre. Disse utplasseringene ble sett på som spesielt truende av PLA fordi de syntes å indikere at India hadde gått over fra en defensiv strategi i sitt eget territorium til en mye større offensiv som involverte hele Arunachal Pradesh. Resultatet var et tøvær. Den indiske utenriksministeren N.D. Tiwari ankom Beijing i mai 1987 på vei til Pyongyang i Nord-Korea. Han bar med seg beskjeden fra indiske ledere om at det ikke var regjeringen og Indias intensjon å forverre situajonen. Det første offisielle flaggmøtet for å diskutere «frysningen av situasjonen» siden 1962, ble holdt 5. august 1987 på Bum La i kjølvannet av Wangdung-affæren. Begge parter ble enige om å gjenoppta samtaler med nytt hastverk, og året etter besøkte Rajiv Gandhi Beijing, som en takk for Zhou Enlais besøk i 1960-årene. Etterspill. Både India og Kina innså faren for en utilsiktet konflikt og etter tidlig aggresjon ble besluttet landene å de-eskalere sine utplasseringer. Utfallet av Sumdorong Chu-trefningene var at India og Kina gjenopptok dialoger på et nytt og mer påtrengende nødvendig grunnlag. Etter Rajiv Gandhis besøk i 1988 var det en slags pause på grunn av den politiske uroen i India. Men i 1993 undertegnet de to landene endelig en avtale om å sikre fred langs Line of Actual Control. Avtalen bragte med seg et interessant konsept for «gjensidig og likeverdig» sikkerhet der få styrker var forutsatt, basert på geografiske og logistiske betraktninger. Likevel er avtalens viktigste element å få de to landene til å utarbeide en gjensidig akseptabel kontrollinje. Per nå har de to landene sine egne versjoner av linjen og det finnes omstridte steder, spesielt ved trelandsgrensen Sikkim-Bhutan-India og Sumdorong Chu. Valravn. Valravn er ifølge dansk folketro en mann som er blitt forvandlet til en ravn. Han kan bare befris fra trolldommen ved å drikke blod fra et spedbarn (guttebarn). Fortellingene om valravnen er blant annet kjent fra to danske middelalderballader om riddere som blir omskapt til «den vilde ravn». Forestillingene er nært beslektet med den sør-skandinaviske troen på varulver. I andre foretellinger blir valravnen beskrevet som et fabeldyr som er halvt fugl (ofte en ravn) og halvt vilt dyr, som jakter etter spedbarnsblod på øde steder. I heraldikken er valravnen nettopp halvt ulv, halvt ørn. Opprinnelsen til navnet er usikkert, men koplingen til «val», de falne på slagmarken i norrøn mytologi, og «valplass», er tvilsom. Det er heller ikke sannsynlig at det er en forvanskning eller omskrivning av førsteleddet i varulv og varbjørn der "var" betyr»mann». Annet. Valravn er også navn på et rockeband fra København. Det platedebuterte i 2007 og henter inspirasjon fra nordisk natur og musikktradisjon. Gruppa spiller også middelaldermusikk uten moderne instrumenter og elektronikk. Da kaller den seg Virelai. Svelvik Idrettsforening. Svelvik Idrettsforening (stiftet 2. mai 1913) er et idrettslag fra Svelvik i Vestfold. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Gryr i Norden. "Gryr i Norden" er en norsk film fra 1939 som ble regissert av Olav Dalgard. "Gryr i Norden" er den siste i en «arbeider-trilogi». De to andre er "Lenkene brytes" (1938) og "Det drønner gjennom dalen" (1937). En film om den første store kvinnestreiken i Norge.- Om morgenen den 23. oktober 1889 gikk fyrstikkarbeiderskene ved Bryn og Grønvold Tændstikfabriker i Oslo til streik. Arbeidsforholdene var elendige, og de fleste av de unge kvinnene endte som helsemessige vrak etter kort tid med det farlige arbeidet. Alf Hambe. Alf Hambe i Åbo 2011. Alf Gunnar Hambe (født 24. januar 1931 i Rävinge, Halmstads kommun, Halland) er en svensk visedikter, forfatter og trubadur. Hambe vokste opp i en musikalsk lærerfamilie, og arbeidet i ungdommen som lærervikar og messegutt på skip. Han ble oppdaget på slutten av 1950-tallet, og hadde sin egentlige debut i 1962 med "Astronaut till häst". Hambes poetiske landskap kalles Molom, og skildres som en plass i grenselandet mellom fantasi og virkelighet der man «kan vandra mol allena». Molom har trekk av området Steninge, der Hambe bor med sin familie. Blant hans mest kjente viser kan nevnes «"Visa i Molom"», «"Gröne greven"», «"Kajsas udde"», «"Orgeln på vinden"» og «"I Wellington"». Han har gitt ut omlag 20 dikt- og visesamlinger, blant annet "Molum – en ¨varld i Belums tecken" (1978), og romanen "Sagan om Ingeland" (1984). Biografien "Ordmålaren vid Västerhavet" utkom til hans 75-årsdag. I januar 2008 mottok han den kongelige utmerkelsen Litteris et Artibus for «framstående konstnärliga insatser som författare och viskompositör». Hans sanger har blitt tolket av Alice Babs, Fred Åkerström, Hootenanny Singers, Göteborgs Symfonietta, Jan Olof Andersson & Nova Cantican, Eva Bartholdsson og Kent Lampa. Hambestipendiet ble opprettet på hans 50-årsdag, og har blitt tildelt artister fra hele Norden. Regiontoget Y32. Krösatågen i Småland og Halland, har fått navnet «Alf Hambe». Lysimakhiasjøen. Lysimakhiasjøen (gresk: Λυσιμαχία) er en innsjø vest for Agrinio. Elven Akheloos rant tidligere ut i innsjøen, men via et kunstig løp renner den nå øst for innsjøen. Lysmakhiasjøen har et areal på 32,2 km², er 17 km lang og har en dybde på omlag ni meter. Øst for innsjøen ligger en annen innsjø på "Den store aetoliske sletten", Trikhonidasjøen, som har et økosystem. Fra innsjøen kan man se byen Agrinion i nordøst. I eldre tider var disse to innsjøene en innsjø. Vannet fra Lysimakhiasjøen renner ut i Akheloos via elven Dimikos. Nærmeste innsjø i forhold til disse er Ozerossjøen i sør. Rudolf Minger. Rudolf Minger (født 13. november 1881, død 23. august 1955) var en politiker fra Sveits og medlem av den sveitsiske Forbundsrådet mellom 1929 og 1940. Minger arbeidet også store deler av livet som en bonde og han ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 12. desember 1929 og han forlot denne posisjonen 31. desember 1940, etter elleve år i embetet. Minger var den første politiske rådgiveren for det politiske partiet Bauern-, Gewerbe- und Bürgerpartei/Parti des paysans, artisans et indépendants (BGB/PAI) som senere skiftet navn til det sveitsiske folkepartiet. Under Minger sin periode som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet hadde han også ledelsen over den militære avdelingen og han satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i 1935. Eivind Viken. Eivind Viken også kalt Peeten (født 1916 i Haus, død 9. oktober 1999 i Melbourne) var en norsk soldat under andre verdenskrig. Han er kjent for sin innsats som radioagent i det okkuperte Norge. Viken deltok som frivillig på finsk side i vinterkrigen. Da det tyske angrepet på Norge kom 9. april 1940 var Viken på veg hjem. Han meldte seg til tjeneste og kjempet ved Kongsvinger og Midtskogen gård. Han kom seg senere via Sverige, Finland, Sovjetunionen og Tyrkia til Iran der han fant skipsleilighet til Storbritannia via Sør-Afrika. Han fikk tjeneste som agent for den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service. Viken ble gjentatte ganger satt over Nordsjøen med oppdrag å etablere radiosendere som rapporterte om tyske skipsbevegelser langs vestlandskysten. Rapporter om tysk skipstrafikk var av betydning for britisk og alliert krigsinnsats. En av stasjonen, med kodenavnet «Pi», ble satt opp på Staveneset i april 1942, og ble drevet av Viken og Ole Snefjellå og med Chester og Petrine Saltskår som lokale hjelpere. Stasjonen ble regnet blant de mest vellykkede på dette stadium i krigen. Den var nær ved å bli avslørt av tyskerne og radioagentene og deres hjelpere måtte i mai 1942 evakueres under dramatiske omstendigheter i en ekspedisjon med Catalinaflyet «Vingtor» ført av Finn Lambrechts. Viken opererte senere stasjonene «Erica» og «Delia» ved Florø, stasjonen «Risor» i Solund og seinere på Selsøy i Austrheim og stasjonen «Barbro» ytterst i Fensfjorden. Etter verdenskrigen utvandret Viken til Australia, der han bosatte seg ved Melbourne. Etter hans død ble urnen med asken satt ned på Mjeldheim kirkegård i Bergen. I 1995 ble det ved Unneland skole satt opp en minnestein med Vikens portrettrelieff. Utmerkelser. Viken ble høyt dekorert for sin innsats. Han mottok St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. St. Olavsmedaljen med ekegren ble tildelt Viken "For personlig innsats for Norge under krigen ved å ha vist mot og dristighet under utförelse av hemmelig militær virksomhet".Av britene ble han tildelt Distinguished Service Cross og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, sistnevnte med følgende grunn «For his bravery and most valuable services to the Allied cause whilst engaged in special operations against enemy forces during the Second World War». For innsatsen i vinterkrigen ble han tildelt Vinterkrigens minnemedalje med spenne Kenttäarmeija. Utmerkelsene under er vist i den rekkefølge Viken brukte og er preget av emigrasjonen frå Norge ved at de britiske dekorasjoner er rangert først. Lyskamm. Lyskamm eller Liskamm er et fjell i Wallis-Alpene på grensen mellom Italia og Sveits, med en høyde på 4527 meter over havet. Fjellet består av en fem kilometer lang rygg med to topper. Den sørlige siden i Italia er ru og reiser seg noen hundre meter over isbreen Ghiacciaio del Lis, mens nordsiden i Sveits er en imponerende 1100 meter høy isvegg som stiger opp fra Gornergletscher. Den vanligste ruten til toppen er fra Felikjoch i vest til Listjoch i øst, eller omvendt. Toppen lengst mot øst, som også er den høyeste, ble først besteget i 1861 av et lag på 14 mann, hvorav åtte var engelske og seks fra Sveits, ledet av J.F. Hardy opp østryggen. Lyske. Lyske er overgangen mellom underliv og lår. Innvendig i lysken ligger "lyskekanalen", en åpning i bukmuskulaturen. Lyskebrokk er utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen. I lysken ligger store vener (vena femoralis, vena saphena magna) og pulsårer (arteria femoralis) nær overflaten. Lyskestrekk er strekk i en av de store lårmusklene. Jean-Pascal Delamuraz. Jean-Pascal Delamuraz (født 1. april 1936 i Vevey i Vaud i Sveits, død 4. oktober 1998 i Lausanne) var en sveitsisk politiker og medlem av det sveitsiske Forbundsrådet mellom 1983 og 1998. Delamuraz studerte til en grad i statsvitenskap i 1960 fra Universitetet i Lausanne og det samme året ble han utnevnt til visedirektør for det sveitsiske National Exhibition (Expo 64). Delamuraz var medlem av bystyret i Lausanne over en periode på ti år mellom 1960 og 1970. I 1970 ble Delamuraz valgt inn i kommunestyret med ansvar for byens offentlige arbeider. Delamuraz ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 7. desember 1983 og han forlot denne posisjonen den 30. mars 1998, etter femten år i dette embetet. Delamuraz var tilknyttet det politiske partiet Det frie demokratiske partiet. Delamuraz begynte bilaterale forhandlinger som førte til vedtakelsen av syv avtaler mellom Sveits og EU. Under hans tid i embetet hadde Delamuraz ansvaret for flere forskjellige politiske institutter, avdelinger og departementer blant annet for det sveitsiske økonomidepartementet. Delamuraz satt også president i den sveitsiske konføderasjonen i to omganger, i 1989 og for siste gang i 1996. Delamuraz ble utnevnt til ærespresident i det nylig grunnlagte sveitsiske European Movement (NOMES). Delamuraz døde kun noen få måneder etter hans avgang som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet. Ved hans død etterlot Delamuraz seg en enke, Catherine Delamuraz og deres sønn og datter. Matningsdal Idrettslag. Matningsdal Idrettslag er et idrettslag i Hå kommune på Høg-Jæren i Rogaland. Herrenes A-lag i fotball spiller i 5. divisjon (2011), og damenes A-lag i 5. divisjon. I tillegg til fotball har idrettslaget også et skilag og en turgruppe. Matningsdal IL ble stiftet i 2004. Lysva (sideelv til Kama). Lysva (russisk: Лысьва) er en elv i Perm kraj i Russland, og en av sideelvene til Kama i Volgas nedslagsfelt. Navnet betyr «Furuelven», eller «elven som renner gjennom furuskog». Lysva munner ut i Kama ved Solikamsk, og har en lengde på 64 km. Lysá hora. Lysá hora er det høyeste fjellet i de moravisk-schlesiske Beskidene i Tsjekkia, med en høyde på 1323 meter over havet. Fjellet blir regnet som et av de fuktigste områdene i landet, med en årlig nedbørsnormal på over 1500 mm. Etymologi. Navnet kan oversettes med «skallet fjell», og har sitt opphav i at Lysá hora tidligere ikke hadde skog. Stedet er nevnt første gang i nedskrevne dokumenter fra 1261 som "Lissa huera". Edouard Bovet. Édouard Bovet (født i 1797 i Fleurier, Neuchâtel i Sveits, død i 1849) var en sveitsisk urmaker og grunnlegger av ur-selskapet Bovet. Bovet flyttet til Storbritannia i 1814 og i 1818 etablerte han sin egen virksomhet i London i samarbeid med sine brødre. Denne virksomheten, som produserte luksus-klokker i Sveits for eksport til Kina, ble en stor suksess. To generasjoner senere drev han et blomstrende sveitsisk-kinesiske kommersielt foretak, og han var ikke lenger fullt så mye interessert i urmaking som han hadde vært tidligere. Virksomhetens navn ble solgt flere ganger og ble relansert i 1994. Fødselen av Edouard Bovet, sønn av Jean Frédéric Bovet, ble registrert hos myndighetene i 1797. Fire sønner og en datter ble født de påfølgende årene. Etter endt læretid som urmaker flyttet Edouard Bovet og to av hans brødre til London, som på denne tiden var et sentrum innen montering av ur og handel med klokker. Urverk fra Bovet-selskapet ble snart ansett som en eiendel i Kina og den ble akseptert som betaling i flere butikker. Edouard Bovet var tilbake i hjembyen i 1830 sammen med sin fire år gamle halvt kinesiske sønn Edouard-Georges. På denne tiden var det vanlig for europeiske kjøpmenn i Kina å ta en midlertidig kone under deres opphold i Kina. Eventuelle barn som ble født under dette ekteskapet måtte faren akseptere fullt ansvar for. I 1855 ble Bovet tildelt en gullmedalje under verdensutstillingen i Paris for sine prestasjoner innen forretningsvirksomhet. Bovet døde i 1849, 52 år gammel. Lyzja. Lyzja (russisk: Лыжа) er en elv i Republikken Komi i Russland, og en av sideelvene til Petsjora fra venstre. Elven er 223 km lang, og har et nedslagsfelt på 6620 km². Lyzja fryser til is i månedsskiftet oktober/november, og blir isfri igjen i april/mai. Lyzjas største sideelver er "Vadma" fra venstre og "Sigavej" fra høyre. Lyzja renner gjennom et øde område i regionen Petsjorskaja grjada. Elvens bredder er tildels svært myrlendt, og elven renner sakte og har svæårt mange kurver. Flere små sideelver renner ut i Lyzja fra åsene langs Petsjora-ryggen. Elven munner ut i Petsjora ved landsbyen Ust-Lyzja. Lzja. Lzja (russisk: Лжа; latvisk: Ludza) er en elv i Latvia og i Pskov oblast i Russland, og en av sideelvene til Utroja fra høyre. Elven er 156 km lang, og har et nedslagsfelt på 1570 km². Elven har en middelvassføring på 10,5 m³/s, målt 9 km fra munningen. Lzjas største sideelv er Innitsa, fra høyre. Lzja springer ut i Latvia fra den lille innsjøen Lielays-Ludzas, som ligger ved Madonas. Elven renner nordover gjennom et myrlendt landskap, og etter 25 km krysser den grensen og går inn i Russland. Elven renner relativt raskt gjennom skogkledde og myrlendte bredder. Lzja munner ut i Utroja ved en togstasjon langs jernbanen mellom Ostrov og Rēzekne. Ladon. Ladon (gresk: Λάδωνας, "Ládonas") er en elv i Hellas. Den springer ut fra Arkadia, vest for Tripoli, og er av sideelvene til Alfeios, som munner ut i det joniske hav. Elver i Hellas ble personifiserte i gresk mytologi. En av Ladons døtre var Dafne, som Apollon fulgte etter. Hun ba om hjelp fra elveguden Peneos, og han forvandlet henne til et laurbærtre. En annen av Ladons døtre, nymfen Metope, giftet seg med elveguden Asopos. Láhpoluoppal. Láhpoluoppal er en bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Stedet ligger ved sørenden av innsjøen Láhpojávri på Finnmarksvidda, fire mil nordøst for Kautokeino sentrum, og ni mil sørvest for Karasjok sentrum. Riksvei 92 går gjennom bygda. I Láhpoluoppal ligger Láhpoluoppal skole, Láhpoluoppal fjellstue og Láhpoluoppal kapell frå 1967. Lakmos. Lakmos eller Lakma (gresk: Λάκμος) er et fjell i den østlige delen av Ioannina og den vestlige delen av Trikala i Hellas. Fjellet er en del av fjellkjeden Pindos, og har en høyde på 2295 meter over havet. Fjellets høyeste punkt heter Tsoukaréla (Τσουκαρέλα). Fjellet er omlag 30 km langt og 15-20 km bredt. Elven Arakhthos renner i vest, Metsovítikos i nord, og Akheloos kilde ligger i øst. I sør renner Kalarrytikos, og Melissourjitikos i sørvest. Fra toppen kan man se de østlige områdene av Ioannina helt til dalen langs Vjosë, byen Ioannina og Pamvotidasjøen. Man kan også se de vestlige områdene av Pineiosdalen. Idiosynkrasi. Idiosynkrasi (gresk ιδιοσυγκρασία "idiosynkrasia": "idio", «egen» + "syn", «sammen» + "krasia", «blanding») er et fremmedord som betyr «noe som er særegent for en enkelt person eller gruppe, og som forhindrer denne personen eller gruppen i å bli beskrevet gjennom en regel eller ved hjelp av en kategori». Idiosynkrasi kan også beskrives som en persons motvilje i forhold til en person, et begrep eller en ting. Medisinsk. Innenfor legevidenskapen er "idiosynkrasi" en abnorm reaksjon ovenfor visse stoffer – stort sett synonymt med allergi. Sonal og meridional. Sonal og meridional er to uttrykk som brukes for å skildre retninger på en klode. Sonal betyr «langs en breddegradssirkel» eller «i øst-vest-retningen», mens meridional betyr «langs en meridian» eller «i nord-sør-retninga». Disse uttrykkene er ofte brukt i meteorologi og geofysikk for å skildre globale fenomen, som «meridional luftstrøm» eller «sonal temperatur». For vektorfelt (som vindstyrke) blir den sonale komponenten (eller "x"-koordinaten) skrevet som "u", mens den meridionale komponenten (eller "y"-koordinaten) blir skrevet som "v". Uttrykket meridional'", av og til forkortet til «Mer.», blir benyttet i historisk astronomi for å vise sørlig retning på en klode, i lag med septentrional («Sep.») for nordlig, oriental («Ori.») for østlig og oksidental («Occ.») for vestlig. Julius Jaenzon. Julius Jaenzon (Joel Julius Jaenzon) (født 8. juli 1885 i Göteborg, død 17. februar 1961 i Stockholm), var en svensk filmfotograf og regissør. Jaenzon utdannet seg til portrettfotograf og kom i kontakt med film i 1905. Han filmet den første norske fiksjonsfilmen Fiskerlivets farer og arbeidet en periode i USA. I 1910 ble han ansatt som laboratoriesjef og fotograf på Svensk filmindustri. Han kom til å bli den første betydningsfulle filmfotografen i svensk film med ansvaret for foto i over 100 filmer. Han samarbeidet mest med regissørene Victor Sjøstrøm og Mauritz Stiller. Jaenzon var sjeffotograf for Sjöströms "Körkarlen" (1920). Han var broren til filmfotografen Henrik Jaenzon. I en del filmer blir Julius Jaenzons kreditert under navnet "J. Julius". Watto. Watto er en fiksjonskarakter fra Star Wars-universet. Han er med i filmene og. Han er datagenerert og stemmen er spilt inn av Andy Secombe. Watto er sur og grådig, og er av folkeslaget Toydarian. Han bor på planeten Tatooine i byen Mos Espa. Shmi Skywalker og Anakin Skywalker er slavene til Watto. Larissos. Larissos eller Larisos (gresk: Λάρισσος), eldre navn Riolitiko, er en elv som renner vest i prefekturet Akhaia i Hellas. Den springer ut fra fjellet Skollis, og passerer Mataragka, Riolos, Kagkadi, Apiedona og Lappa. Larissos munner ut i Patrasbukta i det joniske hav. I antikken markerte elven grensen mellom Akhaia og Elis. I narheten av elven ligger de antikke byene Dyme og Larissa, og elven har også gitt navn til den tidligere kommunen Larissos. Ifølge gresk mytologi drakk Herkules av vannet i elven, og brukte også vann fra elven for å vaske de egeiske stallene. Otto R. Norland. Otto Realf Norland (født 24. februar 1930 i Oslo) er en tidligere norsk-britisk bankdirektør. Han har examen artium fra 1948 og studentfagkurs fra Tønsberg Handelsgymnasium fra 1949. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1953 og har dessuten eksamen fra Institute of Bankers i London fra 1956. Norland var ansatt i Hambros Bank i London fra 1953, etterhvert som avdelingssjef for shippingavdelingen fra 1961, banksjef fra 1963, direktør fra 1964 og administrerende direktør fra 1970. Norland har hatt en rekke verv, deriblant som styremedlem og kasserer i Studentersamfunnet i Bergen 1951–1952, diverse verv ved Institute of Bankers, styremedlem i Den norske sjømannskirken i London fra 1961, styremedlem i Norwegian Export Centre Ltd. fra 1964, styremedlem i Norwegian-British Chamber of Commerce fra 1963, styremedlem i Den Norske Klub i London 1967–1969, styremedlem i Alcoa Ltd. fra 1969 og styremedlem i Det Norske Veritas fra 1971. Han er sønn av redaktør og Høyre-politiker Realph Norland og bror av redaktør Andreas Norland. Slaget ved Abrahamslettene. Slaget ved Abrahamslettene, også kalt slaget ved Quebec, var et viktig slag i syvårskrigen (kalt den franske og indianske krig i Nord-Amerika). Slaget startet 12. september 1759 og ble utkjempet mellom Storbritannia og Frankrike på et platå like utenfor murene til Québec by. Slaget omfattet færre enn 10 000 soldater totalt, men var en avgjørende øyeblikk i konflikten mellom Frankrike og Storbritannia om skjebnen for Ny-Frankrike, som seinere skulle medvirke til dannelsen av Canada. Britene hadde beleiret byen i tre måneder og kulminerte med slaget, som varte mindre enn en time. De britiske troppene kommandert av general James Wolfe stod imot de framrykkende franske og kanadiske troppene under Louis-Joseph, Marquis de Montcalm. Dette klarte de ved å nytte nye taktikker som viste seg særlig effektive mot det som var standard militærformasjoner benyttet i de fleste europeiske konfliktene på denne tiden. Begge generalene ble dødelig skadet under slaget. Wolfe døde bare noen få minutter ut i kampen, mens Montcalm døde morgenen etter. Etter slaget kom de gjenværende franske styrkene i Canada og resten av Nord-Amerika under økende press fra de britiske styrkane. Franskmennene fortsatte kampen og seiret i flere slag etter at Quebec var tapt, men britene ga aldri opp igjen festningen i Quebec. Dette smitte over på andre område i Nord-Amerika og innen fire år var nesten alle de franske områda i det østlige Nord-Amerika avståtte til Storbritannia. Thor Thommesen (1873). a> og hans to koner ligger begravet Dr. Thor Thommesen (født 17. august 1873, død 1947) var en norsk kjemiker, direktør og skipsreder fra Arendal. Utdannelse. Han var eldste sønn til Jens T. Thommesen og Gunhild Birgithe Jensen (1845–1937). Han tok artium i Latin i Arendal i 1882, og i perioden 1893 til 1895 studerte han kjemi ved den tekniske høyskolen i Berlin, og senere ved Technische Universität Berlin og deretter ved Université de Fribourg i Sveits, hvor han tok doktorgraden i kjemi (dr. philos) 25. januar 1898. Arbeid. Etter at faren døde i 1897 reiste han hjem til Norge, hvor han arbeidet som kasserer i familieselskapet Handelshuset Thommesen - Smith til å begynne med. Fra 1904 var han direktør og enehersker og eide tredjedel av selskapene, delt med broren Olaf Thommesen og Mads Henrik Smith. Da sistnevnte døde i 1933 ble Thommesen og nevøen Jens T. Thommesen eneinnehavere, hvor passiva og aktiva tilhørte Thor Thommesen. Ekteskap og barn. Thor Thommesen giftet seg 29. september 1900 med kjøpmann- og skipsrederdatter Birgithe (Bibi) Christensen (1877–1941). De bodde i Kirkegaten 5, men hadde sommerbolig på Hisøy. Sammen fikk de barna: Jens Thomas (f. 1902), Gudrun (f. 1905) og Hanne (f. 1909). Medlemskap, verv og interesser. I tillegg var han interessert i blomsterdyrking, fotografering og motorsport. Jakob Stämpfli. Jakob Stämpfli (født 23. februar 1820, død 15. mai 1879) var en politiker fra Sveits som var medlem av den sveitsiske Forbundsrådet mellom 1854 og 1863. Bør Børson Jr. (film fra 1938). "Bør Børson Jr." er en norsk filmkomedie fra 1938 regissert av Toralf Sandø, som også spilte hovedrollen. Filmen fulgte Johan Falkbergets roman, men noen små endringer ble gjort. Toralf Sandø hadde spilt Bør Børson på teaterscenen med stor suksess før han fikk rollen i filmen. Filmen ble godt mottatt i Aftenposten, som anmeldte filmen under overskriften "Bør Børson Jr. skuffer ikke". Også Falkberget selv likte filmen og sa til pressen at den oversteg hans forventninger. Spesielt fornøyd var han med Toralf Sandø i hovedrollen og Joachim Holst-Jensen som Ole Elveplassen. Det ble senere laget en populær musikal versjon av Bør Børson Jr. i 1974 med Rolv Wesenlund i hovedrollen. Handling. Johan Falkbergets klassiske satire om den godtroende, men innfule bondegutten Bør som rives med av dansen om gullkalven. Etter å ha blitt en stor mann i bygda, drar han til byen og blir generalmillionær på aksjespekulasjoner. Latterligheten når groteske høyder da han reiser hjem til Olderdalen for å feire stort bryllup med sin ungdoms elskede Josefa. Annemarie Huber-Hotz. Annemarie Huber-Hotz (født 16. august 1948 i Baar, Zug i Sveits) er en sveitsisk politiker som satt som forbundskansler i Sveits mellom 2000 og 2007. Huber-Hotz studerte ved grunn-og videregående skole i Baar og deretter begynte hun ved gymnasium i Zug. Huber-Holst studerte deretter sosiologi, etnologi og statsvitenskap ved universitetene i Bern, Uppsala i Sverige og ved Graduate Institute of International Studies i Genève samtidig som hun deltok i flere forskjellige faglige aktiviteter. Huber-Holst foretok avanserte studier ved ETH i Zürich i arealplanlegging. Fra 1978 til 1981 arbeidet Huber-Hotz i pressetjenesten ved generalsekretariatet for det sveitsiske parlamentet. Mellom 1981 og 1992 arbeidet hun for sekretariatet ved den sveitsiske Council of States. I 1989 begynte hun som direktør for den sveitsiske vitenskapelige parlamentariske tjenesten, en posisjon som hun holdt frem til 1992 da hun begynte som generalsekretær i sveitsiske parlamentet. Huber-Hotz ble nominert til den sveitsiske forbundskansler i 2009 etter fire runder med stemmegivning og hun tiltrådte i denne posisjonen året etter. Annemarie Huber-Hotz er gift og har tre barn. Hun snakker flytende tysk, engelsk, fransk og svensk. László Szabó. László Szabó, født 19. mars 1917, død 8. august 1998, var en kjent ungarsk sjakkspiller og stormester i sjakk. Han ble født i Budapest, og slo gjennom internasjonalt allerede som 18-åring. I 1935 vant han det nasjonale ungarske mesterskapet, et mesterskap han skulle vinne ni ganger i karrieren. Han vant også en internasjonal turnering i Tatatóváros i Ungarn, og ble tatt ut for å spille for Ungarn i sjakkolympiaden i Warszawa. Så unge toppspillere var ikke vanlig på den tiden, og Szabó vekte oppmerksomhet med sitt friske angrepsspill, som sto i kontrast til det tradisjonelle posisjonsspillet resten av det ungarske laget pleide å bruke. Szabó skal ha blitt trent av Géza Maróczy, som hadde vært den sterkeste spilleren i de foregående tiårene. Fram mot andre verdenskrig kunne Szabo vise til andre gode resultat, blant annet vant han i Hastings. Han begynte også en karriere i bank. Ved starten av krigen ble han plassert i en tvangsarbeidsenhet, og han ble senere i krigen tatt til fange av sovjetiske styrker, hvor han ble sittende i krigsfangenskap. Da krigen var over, tok han opp igjen sjakken, og han spilte mange internasjonale turneringer, blant annet den første storturneringen etter krigen, som fant sted i Groningen i 1946. Han ble der nummer 12, etter spillere som Botvinnik, Euwe, Smyslov, Najdorf, Boleslavskij og Kotov. Han vant turneringene i Hsstings 1947/48, Budapest 1948 og Hastings 1949/50. I Intersoneturneringen i Saltsjöbaden i 1948 ble han nummer to etter Bronstein. Dette kvalifiserte ham til kandidatturneringen i Budapest i 1950. Szabó fikk dermed tittelen Internasjonal Stormester i sjakk som en av de 27 første, da FIDE begynte å dele ut tittelen i 1950. Delt femteplass i intersoneturneringene bade i Saltsjöbaden i 1952 og Göteborg i 1955 medførte at han altså tre ganger på rad kvalifiserte seg til kandidatturneringen, der vinneren møter verdensmesteren i sjakk i kamp om VM-tittelen. Best gikk det i den tredje og siste av kandidatturneringene, i Amsterdam i 1956. Der delte Szabó tredjeplassen med Bronstein, Geller, Petrosjan og Boris Spasskij, bak Smyslov og Keres. Szabó kunne også vise til gode resultater på 1960- og 70-tallet, med førsteplass i Zagreb 1964, delt førsteplass i Budapest 1965 (sammen med Polugaevsky og Tajmanov, førsteplass i Sarajevo 1972, førsteplass i Hilversum 1973 (sammen med Geller), og delt førsteplass i Hastings 1973/74 (sammen med Kuzmin, Timman og Tal. Szabó spilte for Ungarn i elleve sjakkolympiader, hvor han spilte på første bord fem ganger, og han tok medalje flere ganger: I 1937 ble det lag-sølv og individuelt sølv, 1952 individuell bronse, i 1956 lag-bronse og individuelt sølv. Szabó var den sterkeste spilleren Ungarn hadde etter andre verdenskrig, fram til Lajos Portisch tok steget inn i verdenstoppen rundt 1963/64. Szabó var på sitt sterkeste en av de 12 sterkeste spillerne i verden. Over Atlanterhavet og gjennom Amerika. "Over Atlanterhavet og gjennom Amerika" er en norsk dokumentarfilm fra 1926. Filmen var laget av Gustav Lunds selskap Bio-Film Compagni, som på den tiden lagde reise filmer. Filmen har en varighet på ca. 93 minutter. Johannes Baumann. Johannes Baumann (født 27. november 1874, død 8. september 1953) var en sveitsisk politiker som ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet i 1934. Baumann ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 22. mars 1934 og han forlot denne posisjonen den 31. desember 1940, etter seks år i dette embetet. Baumann var tilknyttet Det frie demokratiske partiet under hle hans politiske karriere. Under Baumann`s periode som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet tiden holdt han samtidig flere politiske posisjoner, blant annet i det sveitsiske Justisdepartementet og politidepartementet og han satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i 1938. Giuseppe Motta. Giuseppe Motta (født 29. desember 1871 i Airolo, død 23. januar 1940 i Bern) var en sveitsisk politiker for det kristendemokratiske folkeparti. Han var regjeringsmedlem og forbundspresident, landets statsoverhode. Motta var medlem av det sveitsiske Forbundsrådet fra 1911 og til sin død i 1940. I denne perioden var han fem ganger forbundspresident. Länsväg 293. Länsväg 293 er en länsväg i Dalarna, som knytter Falun til Riksväg 70 ved Amsberg 8 km nord for Borlänge. Veien er skiltet «Leksand» fra Faluhållet, men ved Leksand må man kjøre sørover på Riksväg 70 til Amsberg før man finner skilting mot Falun. Länsväg 293 er smal, og på mange steder forholdsvis svingete. Veiens lengde er 22 km. Norges-Filmen. "Norges-Filmen" er en norsk dokumentarfilm fra 1927. Filmen ble laget av Tancred Ibsen som i 1925 kom tilbake til Norge etter to år i USA. Erfaringen han hadde opparbeidet seg i utlandet, blant annet fra et kortere arbeidsoppdrag for det amerikanske filmstudioet MGM, brukte han til å lage en serie kortfilmer for å fremme turistlandet Norge- i samarbeid med den danske regissøren Georg Schneevoigtt. Filmene ble samlet og vist for pressen 22 oktober 1927 i Paladsteatret i Oslo under tittelen "Norges-Filmen". Filmen besto av fem deler som hver kunne sees selvstendig. Filmene ble ikke innlevert til sensur hos statens filmkontroll, og regnes i dag som tapt. Francis Dickoh. Francis Dickoh (født 13. desember 1982 i København) er en ghanesisk fotballspiller. Forsvarsspilleren spiller for øyeblikket for Hibernian i Scottish Premier League. Karriere. Dickoh startet karrieren i hjemlandet Danmark, og han spilte der for Farum BK, Boldklubben 1893 og FC Nordsjælland. Han flyttet deretter til Nederland i 2006, og signerte for FC Utrecht. Dickoh spilte 93 seriekamper på fire sesonger for Utrecht, men mistet plassen på førstelaget etter en skade i leggen tidlig i 2009-2010-sesongen. Etter at Dickoh forlot klubben, hevdet han at han hadde hatt et dårlig arbeidsforhold til klubbens sjefstrener, Ton du Chatinier. Den 30. august 2010 kunngjorde Utrecht at Dickoh var i ferd med å signere for Scottish Premier League-klubben Hibernian, bare avhengig av den medisinske undersøkelsen. Avtalen ble bekreftet av Hibs neste dag. Dickoh hadde sin debut i en 1–1-kamp mot Inverness CT. Hibs-manager John Hughes hyllet spillet til Dickoh, som hadde erstattet kapteinen Chris Hogg i førsteelleveren. Dickoh scoret sitt første mål for Hibs en i 3–0-seier over forsvarende Scottish Premier League-mesterlaget Rangers på Ibrox Stadium den 10. november 2010. Internasjonal karriere. Dickoh ble født i København av ghanesiske foreldre. Han fikk sin debut for det den 14. november 2005 mot, og ble også uttatt til Afrikamesterskapet i 2006. Den 3. september 2010 har han spilt 13 ganger for A-landslaget til Ghana. Sandved Idrettslag. Sandved Idrettslag (stiftet 27. mai 1980) er et idrettslag fra bydelen Sandved i Sandnes, som driver med fotball og volleyball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 5. divisjon. Lyngbø Sportsklubb. Lyngbø Sportsklubb (stiftet 4. mai 1932) er et idrettslag fra Lyngbø i bydelen Laksevåg i Bergen, som driver med fotball og håndball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Lav jordbane. Lav jordbane (engelsk: LEO; "Low Earth Orbit") er en type satellittbane. Banehøyden ligger mellom atmosfæren og van Allen-beltene. Vanlig banehøyde regnes for 160 til 2000 km. Satellitter i lav jordbane bremses av jordens atmosfære, og levetiden vil således være kort, slik at en ofte må gjøre korreksjoner. En type lav jordbane er polarbane. Savolaxbrigaden. Savolaxbrigaden (finsk: Savon prikaati) var en svensk og senere finsk infanteribrigade, opprettet i 1775 og aktiv frem til 1810. I 1957 ble en ny infanteribrigade etablert i Finland med samme navn, den ble igjen nedlagt i 2007. Idrettslaget Høyang. Idrettslaget Høyang (stiftet i 1917) er et idrettslag fra Høyanger, som driver med fotball, friidrett, håndball, innebandy, karate, og turn, og har ca. 950 medlemmer. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Historikk. Klubben ble til i 1957, når "Høyanger Idrettsforening" (stiftet 1917) og "Sportsklubben Falken" (stiftet 1918) slo seg sammen. Liste over kommuner i Sveits. Dette er en alfabetisk liste over 2 551 kommuner i Sveits, oppdatert (). Kantonenes administrasjonssentre er merket i grønt. Referanser. *Liste Sveits Kommuner Gateshead FC. Gateshead Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference National. De spiller hjemmekampene sine på Gateshead International Stadium i Gateshead. Byen Gateshead ligger i Nordøst-England. Klubben ble stiftet i 1889 under navnet Gateshead NER FC og har gjennomgått en rekke navneendringer før den fikk sitt nåværende navn i 1977. Ian Bogie er klubbens nåværende manager og har vært det siden 2007. Spillerstall. "Oppdatert 4. mai 2011" Rivaler. Da Gateshead AFC var en Football League-klubb var de største rivalene Hartlepool United, Darlington og Carlisle United. På grunn av få klubber i geografisk nærhet i seriene hvor Gateshead har spilt de siste årene, har lokalrivaliseringen avtatt noe, men en bitter rivalisering med Blyth Spartans oppstod på 1990-tallet og eksisterer den dag i dag. Andre rivallag som klubben har hatt er Bishop Auckland, Spennymoor Town og Whitby Town, som var på sitt sterkeste på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet. Fra og med 2010-2011-sesongen har rivaliseringen med Darlington fått en ny vår, da lagene for første gang på lang tid skulle spille i samme divisjon etter Darlingtons nedrykk fra League Two sesongen før. Ian Bogie. Ian Bogie (født 6. desember 1967 i Newcastle upon Tyne) er en engelsk tidligere fotballspiller og nåværende manager. Han var profesjonell fotballspiller fra 1985 til 2001 og spilte for Newcastle United, Preston North End, Millwall, Leyton Orient, Port Vale og Kidderminster Harriers, i tillegg til Bedlington Terriers og Gateshead utenfor Football League. Da spillerkarrieren var over, tok Bogie over Gateshead som manager i 2007, en stilling han fortsatt innehar. Martin Brittain. Martin Brittain (født 29. desember 1984 i Cramlington) er en engelsk fotballspiller som spiller for Gateshead. I hans første klubb, Newcastle United, fikk han en seriekamp da han kom inn som innbytter mot Manchester City 1. mai 2004. Hans a-lagsdebut for klubben kom i en UEFA-cupkamp mot Vålerenga 3. mars samme år da han kom inn for Michael Bridges. Newcastle vant 3-1 på St. James' Park. Øvrige klubber Brittain har representert er Ipswich Town, Yeovil Town, Carlisle United, Walsall og Kidderminster Harriers. Jim Platt. James Archibald «Jim» Platt (født 26. januar 1952 i Ballymoney) er en tidligere fotballkeeper som representerte ved 23 anledninger. For det meste i løpet av sin landslagskarriere var han reservekeeper bak Pat Jennings. Platt var i Nord-Irlands VM-tropp til både VM i 1982 og VM i 1986. På klubbnivå spilte Platt nesten hele sin karriere i Middlesbrough, men hadde også korte opphold i Hartlepool United, Cardiff City, Ballymena United, Coleraine og Bellyclare Comrades. Etter karrieren som aktiv spiller gikk Platt over i treneryrket og har blant annet ledet Assyriska i Sverige, Darlington og Gateshead i England. Dessuten var han midlertidig landslagssjef for i februar 1987. I 2009 ble han ansatt som keepertrener i Darlington, men forlot klubben etter bare tre måneder da manager Colin Todd fikk sparken. Thur. Thur er ei elv i den nordøstlige delen av Sveits. Den er 134 kilometer lang, med et nedbørfelt på. Den har sitt utspring ved fjellet Säntis sørøst i kantonen Sankt Gallen. Den renner herfra gjennom regionen Toggenburg og byen Wil. Etter Wil renner den inn i kantonen Thurgau og dennes hovedstad Frauenfeld. De siste 19 kilometrene av elva ligger i kantonen Zürich. Den munner ut i Rhinen ved grensa mot Tyskland, sør for Schaffhausen. Det æ'kke te å tru. "Det æ'kke te å tru" er en norsk film fra 1942 regissert av Toralf Sandø. Filmen var en oppfølger til Sandøs film Den forsvundne pølsemaker fra 1941. Også "Det æ'kke te å tru" hadde Leif Juster og Ernst Diesen i hovedrollene. Handling. Etter å ha blitt sparket som barberere får Bernt (Leif Juster) og Nils (Ernst Diesen) seg jobb for en ansatt ved et stort varemagasin. De blir trukket inn i rivaliseringen mellom to sjefer, Ålberg og Hagen, som begge konkurrerer om 5000 kroner i premie for beste nummer ved firmaets høstmesse. Ålberg har ingen skrupler og tyr til både juks og kidnapping. Bjorvasstua. Bjorvasstua er et av rommene i Hovedhuset på Holmen Gård i Gjerstad. Bjorvasstaua er Aust-Agders eneste gjenværende bevarte rosemalte interiør fra 1700-tallet, en svært vakker del av gårdens vernede hovedhus. Bjorvasstua på Holmen gård i Gjerstad var ett av de husene som man tenkte seg å flytte til Aust-Agder-Tunet på Langsæ. Andre mente at bygningen måtte flyttes tilbake til Vegårshei – til et bygdemuseum i den bygda der huset opprinnelig sto. Løsningen ble at Bjorvasstua ble stående der den sto – på Holmen gård som var eid av Statens skoger – som midt i 1970-åra ville selge selve tunområdet. En kort tid var Aust-Agder-Museet eier av gårdstunet i påvente av at det ble etablert en stiftelse som kunne eie og drive stedet som kurssted for Norges Husflidslag. I som så mange andre kulturminnevernsaker dreide det seg om å finne nye brukere som kunne kombinere fornuftig anvendelse av de gamle bygningene samtidig som de hadde sans for og kunne ivareta de antikvariske verdiene. En av gårdens senere eiere – Ingeborg Fearnly – kjøpte under første verdenskrig den gamle Bjorvasstova, bygd i 1721 og med Salve Torjussen Flatens (Salve Målar) fine dekorasjoner malt i 1770-årene, fra Bjorvatn på Vegårshei. Den ble fraktet ned til Gjerstad på vinterføre og gjenreist på Holmen som en forlengelse av hovedhuset i 1920/1921. Slik finner vi også huset i dag, uforandret i plan og form. I 1971 fikk Aust-Agder-Museet beskjed om at museet kunne overta Bjorvasstova. De øvrige bygningene på gården ville etter all sannsynlighet bli revet og jordvegen solgt som tilleggsjord. Dette medførte en hektisk tid for fylkeskonservatoren. Bjorvasstova hadde vært flyttet en gang tidligere og ville neppe tåle en flytting til. Ønsket om å føre Bjorvasstove tilbake til Vegårshei og bygdetunet der, ble derfor ikke tatt til følge. Bygningene på Holmen bar etter hvert mer og mer preg av dårlig vedlikehold. Bord, planker og sammenrast tømmer var det første man så når man nærmet seg den gamle, engang så mektige Holmen Gård. Imidlertid var hovedbygningen og spesielt Bjorvasstova med sitt rosemalte interiør, absolutt bevaringsverdig. Sveitsiske mesterskap på skøyter allround menn. Davos Eisstadion - arenaen som har holdt de fleste Nasjonale allroundmesterskapene i Sveits Sveitsisk mesterskap på skøyter allround menn (ofte forkortet til SM allround menn) er et årlig sammenlagtmesterskap på skøyter for Sveits. Mesterskapet har i senere tid blitt arrangert i samarbeid med det østerrikske skøyteforbundet. Regjerende Sveitsiske Allround mester for herrer er Martin Hänggi. Medaljevinnere sammenlagt. En foreløpig ufullstendig liste over sveitsiske (nasjonale) allround mestere og sølv- og bronse-medaljevinnere i hurtigløp på skøyter. Litt usikker på hvordan løpere med annen nasjonalitet ble rangert i det sveitsiske mesterskapet, eller om de var med kun utenfor konkurranse. Se referanser for resultater på SpeedSkatingNews.info for det enkelte år fram til sesongen 1993/1994. Slaget ved Menorca. Slaget ved Menorca (20. mai 1756) var et sjøslag som Frankrike vant over Storbritannia. Slaget markerte starten på sjuårskrigen i Europa. Kort tid etter Storbritannia erklærte krig mot Huset Bourbon, møttes skvadronene deres i Middelhavet utenfor øyen Menorca. Det britiske tapet førte til at den britiske kommandanten admiral John Byng ble stilt for krigsrett og henrettet for «manglende evne til å gjøre sitt ytterste» for å heve beleiringen av den britiske garnisonen på Menorca. Bakgrunn. Franskmennene hadde truet den britiske garnisonen på Menorca, som hadde kommet under britisk kontroll under den spanske arvefølgekrigen i 1708. Storbritannia og Frankrike hadde alt kriget i koloniene i Den nye verden tidligere i 1754 (den franske og indianske krig) og på dette tidspunktet gikk ikke konflikten særlig bra for Storbritannia. Myndighetene ønskte å fokusere på forsvaret nærmere hjemlandet og var urolig over at franskmennene kanskje planla en invasjon av Storbritannia (som de hadde prøvd på under den østerrikske arvefølgekrigen noen år tidligere ved å støtte den jacobittiske pretendenten). Det franske angrepet på Menorca var ventet og de britiske myndighetene sendte ti linjeskip fra Gibraltar for å forsvare øyen under kommandanten John Byng (da viseadmiral, men han ble raskt forfremmet til admiral for denne oppgaven). Trass i at en visste mye om styrken til den franske flåten som lå i Toulon og ventet på invasjonen av Menorca, var skipene til Byng alle i dårlig stand og underbemannet. Opptakt. Byng og flåten hans ble forsterket av skip som hadde klart å komme seg unna Menorca, men da han kom fram til øyen den 19. mai fant han ut at de franske troppene alt hadde invadert øya og bare garnisonen Fort St. Philip (Port Mahon) stod igjen. Byng sine ordrer var å avløse garnisonen, men en fransk skvadron på tolv linjeskip og fem fregatter kom i mellom dem ut på ettermiddagen. De to flåtene posisjonerte seg for slaget som fulgte morgenen etter. Slaget. Byng sto imot tolv franske linjeskip og satte sine tolv største skip langs ei enkel kamplinje og gjekk mot enden av den franske linja på losiden parallelt med den franske linjen. Han ga så ordre om å gå rundt og komme opp på langs av den franske flåten. Det dårlige signalsystemet på denne tida førte derimot til forvirring og forsinkelser. Den britiske fronten tok imot mange treff fra de bedre utrustede franske skipene, mens de bakre skipene i linjen, inkludert flaggskipet til Byng, ikke klarte å komme innenfor rekkevidde for å benytte kanonene effektivt. Under slaget var Byng særdeles forsiktig og fulgte i overkant de vanlige kampprosedyrene. Flere av skipene hans ble derfor alvorlig skadde, selv om ingen skip gikk tapt. Etter å ha holdt krigsråd kom offiserene fram til at flåten deres ikke ville klare å påføre de franske skipa skade eller avløse garnisonen. Byng ga derfor ordre om å returnere til Gibraltar. Ettervirkning. Slaget kunne regnes som uavgjort, men siden Byng ikke hadde klart å presse på for å avløse garnisonen eller følge etter den franske flåten, ble han hardt kritisert. Admiralitetet, som kanskje like mye ville dekke over at de hadde føreberedt seg dårlig til slaget, siktet Byng for å ha brutt Krigsartiklene ved at han ikke hadde gjort alt han kunne for å fullføre ordrene sine og støtte garnisonen. Byng ble stilt for krigsrett, funnet skuldig og dømt til døden ved skyting. Henrettelsen fant sted 14. mars 1757 på slagskipet «Monarch» i havnen i Portsmouth. Henrettelsen av Byng er omtalt i romanen "Candide" av Voltaire. Trass i at William Pitt hadde et sterkt ønske om å ta tilbake øyen, ble det ikke sendt en ny flåte for å gjenerobre øyen under krigen. Den kom til slutt tilbake til Storbritannia etter Paristraktaten i bytte mot Havanna og Manila. Skip i slaget. og seks andre skip, blant annet «Deptford» 48/50 og «Dolphin» 22 HMS «Dolphin» ble seinere det første skipet som seilet rundt jorden to ganger. Jon Lid. Jon Lid (født 1907 i Drangedal) var en norsk bibliotekar, mest kjent fra sin tid som sjefsbibliotekar i NRKs arkiver der han i 1957 oppga å ha 27 000 bind og en uhorvelig mengde tidsskrifter. Han flyttet til Lommedalen i 1909, så Sandvika før han tok examen artium 1927 på Stabekk og kunne starte på bibliotekkurs ved Deichmanske bibliotek. Han avbrøt sine cand.philol-studier da Wollert Keilhau headhuntet ham til Stortingets bibliotek i 1930 og gjorde ham til sin nærmeste medarbeider for Kringla Heimsins (leksikon). Etter bare tre år meldte han overgang til NRK som sekretær for riksprogramsjef Olav Midttun og siden 1937 som bibliotekar for kringkastingen og altså sjefsbibliotekar fra 1946. Han var også redaksjonssekretær for Aschehougs konversasjonsleksikon 1939-51 og medredaktør for Familieboken. 1351 Uzbekistania. 1351 Uzbekistania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. oktober 1934 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1352 Wawel. 1352 Wawel er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. februar 1935 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1353 Maartje. 1353 Maartje er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 13. februar 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1354 Botha. 1354 Botha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. april 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1355 Magoeba. 1355 Magoeba er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 30. april 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1356 Nyanza. 1356 Nyanza er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mai 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1357 Khama. 1357 Khama er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. juli 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1358 Gaika. 1358 Gaika er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 21. juli 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1359 Prieska. 1359 Prieska er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. juli 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1360 Tarka. 1360 Tarka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. juli 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1361 Leuschneria. 1361 Leuschneria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. august 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1362 Griqua. 1362 Griqua er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 31. juli 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1363 Herberta. 1363 Herberta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 30. august 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1364 Safara. 1364 Safara er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. november 1935 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1365 Henyey. 1365 Henyey er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 9. september 1928 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1366 Piccolo. 1366 Piccolo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. november 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1367 Nongoma. 1367 Nongoma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. juli 1934 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1368 Numidia. 1368 Numidia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. april 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1369 Ostanina. 1369 Ostanina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Meliboea. Den ble oppdaget 27. august 1935 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1370 Hella. 1370 Hella er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 31. august 1935 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1371 Resi. 1371 Resi er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 31. august 1935 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1372 Haremari. 1372 Haremari er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. august 1935 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1373 Cincinnati. 1373 Cincinnati er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 30. august 1935 av Edwin Powell Hubble ved Mount Wilson Observatory i Los Angeles County. 1374 Isora. 1374 Isora er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 21. oktober 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1375 Alfreda. 1375 Alfreda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. oktober 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1376 Michelle. 1376 Michelle er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 29. oktober 1935 av Guy Reiss ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1377 Roberbauxa. 1377 Roberbauxa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. februar 1936 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1378 Leonce. 1378 Leonce er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 21. februar 1936 av Fernand Rigaux ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1379 Lomonosowa. 1379 Lomonosowa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. mars 1936 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1380 Volodia. 1380 Volodia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. mars 1936 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1381 Danubia. 1381 Danubia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. august 1930 av Evgenii Fedorovich Skvortsov ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1382 Gerti. 1382 Gerti er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. januar 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1383 Limburgia. 1383 Limburgia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. september 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1384 Kniertje. 1384 Kniertje er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaget 9. september 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1385 Gelria. 1385 Gelria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. mai 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1386 Storeria. 1386 Storeria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. juli 1935 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1387 Kama. 1387 Kama er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 27. august 1935 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1388 Aphrodite. 1388 Aphrodite er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 24. september 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1389 Onnie. 1389 Onnie er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 28. september 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1390 Abastumani. 1390 Abastumani er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 3. oktober 1935 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1391 Carelia. 1391 Carelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. februar 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det latinske navnet på Karelen. Väisälä var født og oppvokst i Karelen. 1392 Pierre. 1392 Pierre er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 16. mars 1936 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1393 Sofala. 1393 Sofala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. mai 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1394 Algoa. 1394 Algoa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. juni 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1395 Aribeda. 1395 Aribeda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 16. juli 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1396 Outeniqua. 1396 Outeniqua er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Amneris. Den ble oppdaget 9. august 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1397 Umtata. 1397 Umtata er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. august 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. Paul Cérésole. Paul Cérésole (født 16. november 1832 i Friedrichsdorf, Hessen-Homburg i Hessen, død 7. januar 1905) var en sveitsisk politiker og jurist. Cérésole satt som dommer i Høyesterett mellom 1867 og 1870 og han ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet den 1. februar 1870 og han forlot denne posisjonen den 31. desember 1875. Cérésole var tilknyttet det sveitsiske Det frie demokratiske partiet. Som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet hadde Cérésole satt som president for den sveitsiske konføderasjonen i 1873. Cérésole`s sønn Pierre var en kjent pasifist. Cérésole døde i januar 1905 i Lausanne da han var 73 år gammel. Gaten Avenue Paul-Cérésole er oppkalt til minne om Cérésole. Denne gaten ligger i Vevey i den sveitsiske kantonen Vaud. 1398 Donnera. 1398 Donnera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. august 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Anders Donner. 1399 Teneriffa. 1399 Teneriffa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. august 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1400 Tirela. 1400 Tirela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. november 1936 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1401 Lavonne. 1401 Lavonne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. oktober 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1402 Eri. 1402 Eri er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. juli 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1403 Idelsonia. 1403 Idelsonia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Chloris. Den ble oppdaget 13. august 1936 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1404 Ajax. 1404 Ajax er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 17. august 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Eksterne lenker. Ajax 1405 Sibelius. 1405 Sibelius er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. september 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske komponisten Jean Sibelius. 1406 Komppa. 1406 Komppa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. september 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske kjemikeren Gustaf Komppa. 1407 Lindelöf. 1407 Lindelöf er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. november 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske matematikeren Ernst Leonard Lindelöf. 1408 Trusanda. 1408 Trusanda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. november 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1409 Isko. 1409 Isko er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. januar 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Asteroiden blei kalla Isko etter Ilse Koch, kona til astronomen Fritz Kubach. 1410 Margret. 1410 Margret er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 8. januar 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1411 Brauna. 1411 Brauna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. januar 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1412 Lagrula. 1412 Lagrula er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 19. januar 1937 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1413 Roucarie. 1413 Roucarie er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 12. februar 1937 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1414 Jérôme. 1414 Jérôme er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaget 12. februar 1937 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1415 Malautra. 1415 Malautra er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. mars 1937 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1416 Renauxa. 1416 Renauxa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 4. mars 1937 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1417 Walinskia. 1417 Walinskia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. april 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1418 Fayeta. 1418 Fayeta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 22. september 1903 av Paul Götz ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1419 Danzig. 1419 Danzig er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1420 Radcliffe. 1420 Radcliffe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1421 Esperanto. 1421 Esperanto er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. mars 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter språket esperanto som Väisälä var en ivrig forkjemper for. 1422 Strömgrenia. 1422 Strömgrenia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 23. august 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1423 Jose. 1423 Jose er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 28. august 1936 av Joseph Hunaerts ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1424 Sundmania. 1424 Sundmania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. januar 1937 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske matematikeren Karl Sundman, 1425 Tuorla. 1425 Tuorla er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 3. april 1937 av Kustaa Adolf Inkeri ved universitetsobservatoriet i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter Tuorla observatorium i Pikis (nå i Sankt Karins kommune) øst for Åbo. 1426 Riviera. 1426 Riviera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. april 1937 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1427 Ruvuma. 1427 Ruvuma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. mai 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1428 Mombasa. 1428 Mombasa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. juli 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1429 Pemba. 1429 Pemba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. juli 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1430 Somalia. 1430 Somalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. juli 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1431 Luanda. 1431 Luanda er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 29. juli 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. Asteroiden er kalla opp etter Luanda, hovedstaden i Angola. 1432 Ethiopia. 1432 Ethiopia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. august 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1433 Geramtina. 1433 Geramtina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. oktober 1937 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1434 Margot. 1434 Margot er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 19. mars 1936 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1435 Garlena. 1435 Garlena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. november 1936 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1436 Salonta. 1436 Salonta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. desember 1936 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1437 Diomedes. 1437 Diomedes er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 3. august 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Eksterne lenker. Diomedes 1438 Wendeline. 1438 Wendeline er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. oktober 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1439 Vogtia. 1439 Vogtia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 11. oktober 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1440 Rostia. 1440 Rostia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 11. oktober 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1441 Bolyai. 1441 Bolyai er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. november 1937 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1442 Corvina. 1442 Corvina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 29. desember 1937 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1443 Ruppina. 1443 Ruppina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 29. desember 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1444 Pannonia. 1444 Pannonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. januar 1938 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1445 Konkolya. 1445 Konkolya er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 6. januar 1938 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1446 Sillanpää. 1446 Sillanpää er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 26. januar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske forfatteren og nobelprisvinneren Frans Eemil Sillanpää. 1447 Utra. 1447 Utra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. januar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter Väisäläs fødested Utra som nå ligger i Joensuu, men som lå i Kontiolahti da Väisälä ble født. 1448 Lindbladia. 1448 Lindbladia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Erigone. Den ble oppdaget 16. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den svenske astronomen Bertil Lindblad. 1449 Virtanen. 1449 Virtanen er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 20. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske biokjemikeren og nobelprisvinneren Artturi Virtanen. 1450 Raimonda. 1450 Raimonda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den nederlandske astronomen Jean Jacques Raimond. Landgericht München II. Landgericht München II er en domstol i den tyske delstaten Bayern. Den er en av delstatens 22 landretter. Domstolens rettskrets er omlandet omkring München, mens rettsbygningene ligger inne i byen. Rettskrets. Domstolens rettskrets danner en ring rundt delstatshovedstaden München og Landkreis München. Den strekker seg fra Landkreis Garmisch-Partenkirchen i sør til Landkreis Dachau i nord, fra Landkreis Weilheim-Schongau til Landkreis Ebersberg i øst og har en areal på 6.004 km². I dette området bor ca 1.012.000 innbyggere. Rettsbygninger. Presidenten for landretten og avdelingene for sivilrett og handelsrett holder til i Denisstraße 3 i München. Strafferettsavdelingene og undomsdomstolen finnes i strafferettssenteret i Nymphenburger Straße 16. Over- og underordnete domstoler. Landgericht München II er ved siden av Landgericht München I en av 10 landretter som er underordnet Oberlandesgericht München; underordnet er amtsgerichtene Dachau, Ebersberg, Fürstenfeldbruck, Garmisch-Partenkirchen, Miesbach, Starnberg, Weilheim in Oberbayern og Wolfratshausen. Amtsgericht München er underordnet Landgericht München I. Gerd Stub Andersen. Gerd Stub Andersen (født 10. november 1918 i Stavanger, død 17. april 2011) var en norsk tidligere motstandskvinne, aktiv i Osvaldgruppa. Hun gikk under dekknavnet «Sara». Andersen vokste opp i en fattig familie. Faren var alkoholisert, og moren forsørget familien med flere jobber. Andersen ble tidlig fagorganisert, og var aktiv i AUF før krigen. Hun deltok blant annet i en såkalt «tramgjeng», med deklamasjon av dikt og sang på bevegelsens møter. Tidlig i ungdommen møtte hun Rolf Sunnås. De ble senere gift og bosatte seg i en toroms leilighet i Sars'gate 66 ved Carl Berners plass i Oslo. I 1942 måtte Sunnås rømme til Sverige, og ekteskapet tok slutt. Fra da av ble leiligheten hennes en av de sentrale dekkleilighetene til Osvaldgruppa. Der oppbevarte hun tyske og norske uniformer, utstyr til å lage ID-papirer, våpen og sprengstoff. I leiligheten ble gruppas sprengning av Sørlandsbanen (7. oktober 1943) og sprengningen av trafofabrikken Per Kure i Oslo (1. juni 1944) planlagt. I 1949 giftet hun seg med en av de andre deltakerne i Osvaldgruppa, Roar Stub Andersen. I København utdannet hun seg til barnevernspedagog, og innen dette fagområdet gjorde hun senere en stor innsats i Hurum kommune. Hun grunnla Sætre Barnehage, og satt i Barnevernsnemda i 20 år, åtte av dem som leder. I fire år var hun leder i Hovedutvalget for sosial omsorg i kommunen. Lave Tatra. Lave Tatras plassering i Slovakia (i grått) Ďumbier (høyre) og Chopok (midten) Lave Tatra, også kalt Nedre Tatra (slovakisk: "Nízke Tatry"; ungarsk: "Alacsony Tátra"), er en fjellkjede sentralt i Slovakia. Den ligger sør for Høye Tatra, og mellom fjellkjedene renner elven Váh. Sør for Lave Tatra ligger en dal dannet av elven Hron. Ryggen av fjellkjeden går fra øst til vest, og er omlag 80 km lang. Čertovicapasset deler fjellkjeden i to deler. Den høyeste delen av Lave Tatra ligger i vest. Ďumbier er, med sine 2042 meter over havet, fjellkjedens høyeste topp. Nabotoppen Chopok (2024 moh) er tilgjengelig med stolheis, og er den mest besøkte toppen i Lave Tatra. Andre topper i den vestlige delen er Dereše (204 moh) og Chabenec (1955 moh). Høyeste toppen i den østlige delen av Lave Tatra er Kráľova hoľa, med en høyde på 1946 meter over havet. De beste utsiktspostene i vest er Veľká Chochuľa, Salatín, Chabenec, Skalka, Chopok, Ďumbier, Siná, Poludnica og Baba. Flere karstområder finnes i kalkstein- og dolomittformasjoner i de sørlige og nordlige endene av hovedryggen, som består av granitt og gneis. Her er også flere grotter åpne for allmennheten. Den største kløften i fjellkjeden er Hučiaky under Salatin i Ludrovádalen i nærheten av Ružomberok, den høyeste fossen er under Brankov i nærheten av Ružomberok, Podsuchá, med et fall på 55 meter. Fjellene er kledd med tett skog, og har et rikt dyreliv som inkluderer brunbjørn, ulv og gaupe. På de alpine beitemarkene finner man tatragemse. Nasjonalpark. Det meste av Lave Tetra er vernet som en del av Lave Tatra Nasjonalpark ("Národný park Nízke Tatry"; forkortet NAPANT), som ble opprettet i 1978. Nasjonalparken dekker et område på 728 km², og har en buffersone på 1102 km² (425.48 mi²), i alt 1830 km². Turisme. Turisme er en stor næring i Tatrafjellene. Om vinteren er flere skisteder i Lave Tatra åpne, som Jasná, Mýto pod Ďumbierom og Tále. Jasna er det største skisenteret i Mellom-Europa, og blir betjent av turistbyen Liptovsky Mikulas. Stedet er også et turistsenter om sommeren, hvor det tilbys aktiviteter som rafting, kajakkpadling, roing og fiske. De bratte nordsidene av fjellene er populære blant fjellklatrere. Beleiringen av Kassel (1762). Beleiringen av Kassel fant sted mellom oktober og november 1762, da en alliert styrke fra Hannover, Hessen og Storbritannia, kommandert av hertug Ferdinand av Braunschweig beleiret og erobret den franskokkuperte byen Kassel. Det var den siste kamphandlingen i Vest-Europa under sjuårskrigen, og krigen endte året etter med freden i Paris. Meldingene om at byen var erobret kom etter at de innledende protokollene til fredsavtalen hadde blitt undertegnet i Paris, så det fikk ikke den dramatiske innvirkningen som hertugen hadde håpet på. Det ble erkjent at siden den franske garnisonen holdt ut overraskende lenge, så gjorde det at franskmennene kunne forhandle fram en mer fordelaktig avtale for deres del. Referanser. Beleiringen av Kassel Beleiringen av Kassel Limmat. Limmat er en elv i Sveits. Den er en fortsettelse av elven Linth, kjent som Limmat fra utstømmingen fra Zürichsjøen, i byen Zürich. Fra Zürich renner den nordvestover, etter 35 km møter den opp med elven Aare. Utstrømmingen er lokalisert nord for den lille byen Brugg i Aargau og like før utløpet av elven Reuss. De største byene langs Limmatdalen nedstrøms for Zürich er Dietikon, Wettingen og Baden. Dens større tilførselselver er Sihl (i Zürich) og Reppisch (i Dietikon). Som mange av elvene i Sveits, brukes den intensivt for produksjon av elektisitet fra vannkraft. Langs den 35 km lange elven finnes det ti vannkraftverk. Navnet "Limmat" kommer fra kombinasjonen av navnene til elvene "Linth" og "Maag", hovedtilførselselven til Zürichinnsjøen før Linth-kanalen ble bygget. Lavmolekylært heparin. Lavmolekylært heparin, eller "LMWH" (etter engelsk: "low molecular weight heparin") er en heparinsammensetning med lav molekylvekt som brukes til som legemiddel. Lavmolekylært heparin blokkerer kun koagulasjonsfaktor X og trombin, men gir en mindre risiko for blødninger enn heparin. Dalteparin er et eksempel på et substans av typen lavmolekylært heparin, og eksempler på preparater er innohep och "Fragmin". Unni Rustad. Unni Rustad (født 1948) er en norsk forfatter, kvinnesaksaktivist og bistandsarbeider. Rustad var aktiv i den norske ml-bevegelsen, og er mest kjent for sitt engasjement i Kvinnefronten og kampen mot pornografi på 1970-tallet. Senere har hun også vært engasjert i solidaritetsarbeid og hjelpearbeid for Afghanistan. Lærerdag. Lærerdag blir markert til ulike tider i ulike land til ære for lærere. Den internasjonale lærerdagen blir feiret 5. oktober hvert år. Dagen ble innstiftet i 1994. Februar. Lærerdagen blir feiret 28. februar i Oman, Syria, Egypt, Libya, Qatar, Bahrain, De forente arabiske emirater, Jemen, Tunisia, Jordan, Saudi-Arabia, Algerie og Marokko. Mars. Tsjekkiske elever kan nominere lærare som motiverer og inspirerer de til konkurransen "Zlatý Ámos" ('Gylne Amos'). Vinneren får prisen denne dagen. Mai. Elevar kan gi symbolske gaver og kort til lærerne sine. Dagen har også vært benyttet av folk som ikke lengre er elever, til å takke lærerne sine. Mens flere ulike dager har blitt feiret som lærerdag i USA, ble den lagt til læreruken fra 1985 av. Massachusetts feirer dagen den første søndagen i juni, etter å ha innstiftet en lærerdag den 11. september på egen hånd i 1976. Skolar er ofte åpne bare halve dagen. Elever og deres foreldre kan gi lærerne gaver. Dagen har blitt feiret siden 1193 (Seoul) og 1964 (Chunju). Elever og tidligere elever gir gjerne en nellik til lærerne sine. Datoen er til minne om Razak-rapporten fra 1956, et dokument som la grunnlaget for utdanning i Malaysia. Dagen er ikke en fridag på skolene, men blir likevel gjerne markert der den 16. mai, eller tidligere, om denne dagen faller på en lørdag eller søndag. Skolefri, men lærere og elever feirer dagen på skolene med mat, gaver og noen steder musikk. Juli. Dagen er til minne om skolen grunnlagt av José de San Martín under den peruanske uavhengighetskrigen. Skolen ble grunnlagt gjennom en resolusjon gitt av José Bernardo de Tagle den 6. juli 1822. Den peruanske presidenten Manuel Odría innstiftet lærerdagen på denne datoen i 1953. September. Feiring av lærerdagen i Singapore 31. august. Selve dagen er en skolefri dag. Dagen før er halv dag, og det er ofte da man feirer lærerdagen. Skolene er åpne denne dagen, men i stedet for vanlig undervising, kan man ha takke- eller minnemarkeringer. Noen steder utfører eldre elever undervisingen for å vise sin takknemlighet overfor lærerne. Elever kan vise sin takknemlighet til lærerne gjennom ulike aktiviteter, kort og blomster. Hongkong feiret tidligere lærerdagen 28. september, etter Republikken Kinas (Taiwan) tradisjon fra 1950-talet. Da byen gikk tilbake fra Storbritannia til Kina i 1997, ble dagen flyttet til 10. september, som i Folkerepublikken Kina. Dagen ble feiret 27. august fra 1939 av, ettersom dette var regnet som Konfutses fødselsdag. I 1952 endret utøvende Yuan datoen til 28. september, som de mente var mer presis i forhold til den gregorianske kalenderen. Folk pleier å besøke lærere, eller sende kort til dem, for å takke dem for deres arbeid for elever og hele samfunnet. Utvalgte lærere kan få priser. Dagen blir også markert i konfusianske templer rundt om på øya. Den store Konfutse-seremonien (祭孔大典), utformet av Konfutse-etterkommeren Kung Te-cheng, blir avholdt årlig med seremoniell musikk, dans og ofring. Oktober. Datoen ble erklært som lærerdag av president Gloria Arroyo i 2003. Elever gir lærerne små orkidebuketter, og opptrer med sketsjer, diktopplesning, sang og dans. Fra 1965 til 1994 var dagen lagt til første søndag i oktober. Fra 1994 gikk landet over til den nylagede internasjonale lærerdagen. "Dzień Nauczyciela" i Polen den 14. oktober. Datoen er til minne om grunnleggingen av Komisja Edukacji Narodowej (Kommisjonen for nasjonal utdanning) i 1773, på ordre av kong Stanisław August Poniatowski. I 1975 feiret Chile 10. desember som lærerdag, til minne om tildelingen av Nobelprisen i litteratur til den chilenske dikteren Gabriela Mistral i 1945. I 1977 ble datoen endret til 16. oktober, datoen for grunnleggingen av Colegio de Profesores de Chile (Lærarhøgskulen i Chile). November. Elever begynner forberedelsene en uke i forveien. De kan lage kunstverk og tekster til ære for lærerne sine. Andre forbereder mat og blomster til feiringer avholdt ved skolene. Ofte besøker elever og tidligere elever lærerne hjemme, og gir dem blomster og små gaver. Det blir også arrangert utflukter. Ifølge Kemal Atatürk ville «nye generasjoner skapes av lærere.» Atatürk selv er regnet som førstelæreren (tyrkisk "Başöğretmen") fordi han innførte det tyrkiske alfabetet i 1923. Dagen påminner om grunnleggelsen av den indonesiske lærerorganisasjonen PGRI. Det er ikke en fridag, men kan markeres gjennom seremonier hvor enkelte lærere, rektorer og andre blir hedret. Cai E. Cai E eller Tsai Ao (tradisjonell kinesisk: 蔡鍔, forenklet kinesisk: 蔡锷, pinyin: "Cài È", Wade-Giles: "Ts'ai O"; født 18. desember 1882 i Shaoyang i provinsen Hunan i Kina, død 8. november 1916 i Fukuoka i Japan) var en kinesisk revolusjonsleder og krigsherre. Han ble født Cai Genyin (蔡艮寅 "Cài Gěnyín") og hans stilnavn var Songpo (松坡 "Sōngpō"). I 1898 studerte Cai ved Yueluakademiet, og dro året etter til Japan for å studere videre der. Cai vendte tilbake til Kina i 1900. han deltok i Tang Caichangs mislykkede opprør, og søkte etterpå tilflukt i Japan. Det sluttet han seg senere til den antikeiserlige Tongmenghuibevegelsen mot Qing-dynastiet, og i 1911 deltok han i Xinhairevolusjonen som styrtet den kinesiske keisermakt. Etter revolusjonen var han øverstkommandør for militærregjeringen i provinsen Yunnan. Cai E var guvernør for Yunnan i perioden 1911-913. Tang Jiyao avløste ham som dette i 1913. Da Yuan Shikai utropte seg silv til keiser i 1915, tok Cai og Tang Jiyao til våpen mot hans styrker. Med en hærstyrke på 20.000 soldater beseiret hans Yuans armé på hele 80.000 mann i Sichuan. Flere provinser sluttet seg til, og de revolusjonærte klarte å få Yuan til å legge til side sine keiserlige ambisjoner. Etter at Yuan døde av nyresykdom ikke lenge etter, var Cai generalguvernør av provinsen Sichuan. Han dro imidlertid snart til Japan for medisinsk behandling, og døde ikke lenge etter. MSC «Orchestra». MSC «Orchestra» er et cruiseskip fra rederiet MSC Cruises. Skipet ble bygget i 2007 og er 293,8 meter langt. Det kan ta passasjerer fordelt på lugarer, og har et mannskap på 990 personer. MSC Orchestra er det skipet fra MSC Cruises som har gjestet Oslo flest ganger. Blant annet 25. juni 2010 og 13. mai 2011. Léonce Élie de Beaumont. Jean-Baptiste Armand Louis Léonce Élie de Beaumont, født 25. september 1798, død 21. september 1874, var en fransk geolog. Han er kjent for den første geologiske kartleggingen av Frankrike, og for sin teori om fjellkjededanning. Biologi. Léonce Élie de Beaumont foretok i 1821, på oppdrag av regjeringen, en vitenskapelig reise til England, hovedsakelig for å studere landets geologiske forhold. Etter at han kom tilbake begynte han som ingeniør for Ecole des mines, og ble så utnevnt som "ingénieur en chef". I 1829 ble han professor i geologi ved École des mines, og i 1832 professor ved Collège de France, i 1835 medlem av Det franske vitenskapsakademiet, der han i 1853 ble utnevnt til permanent sekretær. Han er mest kjent for, sammen med Armand Dufrénoy, å ha utarbeidet geologiske kart over Frankrike i skalaen 1:500 000, som ble gitt ut i seks artikler fra 1840 til 1842, samt tilhørende tekst: "Explication de la carte géologique de la France" (1841-48). Begge ble tildelt Wollastonmedaljen for verket i 1843. Han fikk stor oppmerksomhet, men ikke så mange tilhengere med "Élie de Beaumonts Notice sur le systéme des montagnes" (1849-52), hvor han inndeler fjellkjedene i visse system etter hovedretningene deres, og framstillingen av teorien om at alle fjellkjeder med samme retning ble løftet opp under samme periode, og at oppløftingen hadde sammenheng med avkjøling av jorden. Av andre arbeider han skrev, er "Leçons de géologie pratique" (tre bind, 1845). I 1867 fikk han i oppdrag å lede arbeidet for å opprette et nytt og mere detaljert kart i større skala over hele Frankrike. Beaumont ble også medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, utenlandsk medlem av Royal Society, og fra 1848 utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Lérez. Lérez er en elv i Galicia i Spania. Den munner ut i Atlanterhavet ved Pontevedra, der den danner et ria. Elvens lengde er 60 km, og den springer ut i Serra do Candán i fjellet San Bieito i Forcarei. Elven renner gjennom Forcarei, Cerdedo, Campo Lameiro, Cotobade og, til slutt, Pontevedra. Dens viktigste sideelver er Salgueiro, Cabaleiros, Rio Grande, O Castro, Quireza, Tenorio og Almofrei. Löcknitz. Löcknitz er en elv nord i Tyskland, og en av sideelvene til Elben, med en lengde på 66 km. Den har sitt utspring fra sør for Parchim i Mecklenburg-Vorpommern, og den renner gjennom Karstädt, Lenzen og Dömitz i Brandenburg og Niedersachsen, og den munner ut i Elbe ved Wehningen, et par kilometer etter Dömitz. Sjåvinisme. Sjåvinisme beskriver selvgod patriotisme, kraftpatriotisme, kraftfull nasjonalisme, eller et overdrevet selvbilde. En sjåvinist kommer til uttrykk gjennom en nedlatende, fordomsfull og mulig hatfull holdning til andre, basert på eksempelvis nasjonalitet, religion eller kjønn (mannssjåvinisme). Begrepet er et eponym fra en nær mytisk person, Nicolas Chauvin, som skal ha utført en rekke overmennesklige dåder under Napoleonskrigene. Mullaghcleevaun. Mullaghcleevaun sett fra nord i en avstand på 10 km. Mullaghcleevaun (irsk: "Mullach Cliabhain", oversatt "Vuggetoppen") er med sine 849 meter over havet det nest høyeste fjellet i Wicklow, Irland, etter Lugnaquilla. Fjellet ligger sentralt i Wicklowfjellene, hvor den også er nest høyeste topp. Fjellmassivet har også en topp lengre øst, "Mullaghcleevaun East Top", med en høyde på 795 meter over havet. Kufi. Kufi, taqiyah eller bønnelue er en lue som brukes av muslimske menn for å dekke hodet under bønn. Lua er rund, liten og mangler bremmer, og er enten skalkformet eller har rette sider og flat topp, omtrent som en lav og myk fess eller garibaldihatt, Lua er vanligvis ensfarget, men kan være i ulike farger, og dekorert på forskjellig vis. Bruken av bønnelue er en islamsk tradisjon, en sunna, som går tilbake til profeten Mohammads liv. En skalkformet taiyah likner på kippa (yarmulke), religiøse jøders kalott, men er større. Navn. Mens "taqiyah" stort sett utelukkende betegner et muslimsk hodeplagg, er "kufi", også kalt kofia og annet, en luetype som også brukes av menn fra andre religioner, tradisjonelt særlig av svarte fra Afrika. Muslimers bønnelue kan dessuten kalles "topi", en betegnelse som også brukes om forskjellige små og store asiatiske varianter. Suiter for cello solo (Bach). a>s avskrift (prélude fra suite nr. 1) Suiter for cello solo (BWV 1007-1012) av Johann Sebastian Bach hører til de viktigste og mest spilte solostykkene for strykeinstrumenter. De seks suitene regnes som den ypperste testen på en cellists tekniske musikalske kapasitet og «kvintessensen av Bachs verk». Suitene. For Suite V er a-strengen stemt ned en heltone til g. Denne stemmingen ble opprinnelig brukt i Bologna, hvor celloen ble «oppfunnet» etter 1650. Da celloen fra omtrent år 1700 gjorde sitt inntog over Europa, ble dagens kvintstemming den vanlige. Bach refererte tydeligvis til den gamle stemmingen. Denne suiten er også spesiell ved at den også finnes i en versjon for lutt (BWV 995). Kopieringsfeil tyder på at en forsvunnet opprinnelig versjon ligger til grunn for begge versjonene. Ellers faller c-moll-suiten på flere punkter utenfor den musikalske modellens rammer. For eksempel er denne suitens preludium det eneste som er todelt, med en langsom innledning og en fugato i hurtig tredelt takt. Giguen skiller seg tydelig ut med sin markante punkterte rytmikk. Når det gjelder stemmeføring eller snarere harmonisk rammeverk beveger Couranten og sarabanden seg i yttergrensene av hva som er mulig i Bachs tonespråk. Den sjette suiten er skrevet for et instrument med en høy e-streng som femte streng. Det er ikke sikkert om dette instrumentet ble holdt mellom beina som en cello eller på armen som en bratsj. Det er også et åpent spørsmål om instrumentet var en violoncello piccolo, som Bach oppga i noen kantater fra Leipzig-tiden, eller om det var en viola pomposa – en modifikasjon av barokktidens violoncello piccolo som samtidige kilder hevdet Bach spesifiserte for instrumentmakeren Johann Christian Hoffmann. Suite VI er med stor margin den mest krevende når det gjelder akkordspill. I vår tid blir stykket vanligvis framført på helt vanlige, firestrengers celli. Akkordene krever til dels uvanlige grepteknikker man ellers ikke finner i cellolitteraturen. Tilblivelse. Lite er kjent om hvordan stykkene kom til, men det antas at det skjedde i perioden 1717–1723 mens Bach var kapellmester i Köthen; sannsynligvis var de skrevet for gambistene og cellistene Christian Ferdinand Abel og Christian Linike som var ansatt ved Leopold av Anhalt-Köthens hoff. Autografen regnes som tapt, så kun enkelte tidlige kopier tjener som kildemateriale. Den tidligste er skrevet av Johann Peter Kellner, mens Anna Magdalena Bachs er den viktigste. Blant annet på grunn av den manglende urtextversjonen finnes det i dag utgaver med store forskjeller med hensyn på artikulasjon, notasjon av flerklanger (som akkorder eller forslag og ornamentikk). Det er tildels også forskjeller i taktangivelser (alla breve eller 4/4), på noen steder til og med ulik tonehøyde. I Suite I's Menuett II er for eksempel 3. takts siste tone i noen utgaver E, i andre Ess. Oppbygning. Et "Prélude" kommer foran den standardiserte suiteformen "Allemande – Courante – Sarabande – Gigue", og mellom sarabanden og giguen er det plassert såkalte "Galanterier" – to likeartede dansesatser på form av en da capo-arie. Preludiene er svært ulike når det gjelder form og karakter. Alle dansesatsene – dvs. alle satsene utenom preludiene – består av to deler som hver skal gjentas, alle har altså formen AABB. Med små unntak har de samme harmoniske forløp: formdelen A beveger seg til dominanttonearten, del B starter også der og vender tilbake til utgangstonearten. Dette skjemaet følges i 29 av de tilsammen 36 dansesatsene (de to galanteriene gjelder riktignok som "én sats", men må her telle som "to satser"). I de stykkene dette skjemaet ikke følges brukes tonikaparallellen i stedet. Kun i én sats anslutter ikke B-delen i harmonisk forstand direkte til slutten på A-delen: i Suite II's gigue slutter A-delen i dominanten (A-dur), mens B-delen starter med tonikaparallellen (F-dur). Som en pendant til dette kan man se at i Suite V's gigue starter A-delen med tonikaparallellen. Ved hjelp av to svært iøynefallende kjennetegn kan suitene deles inn både i tre parvise grupper og i to grupper hver med tre suiter. Den parvise grupperingen skjer ved å se på galanteriene: I suitene I og II er de menuetter, i III og IV bourréer og i V og VI gavotter. Todelingen à tre suiter er like tydelig. Her er kjennetegnet tonearten til den andre galanterien i hver. I de første tre suitene beholder Bach grunntonen i disse satsene (Menuett II og Bourrée II), men skifter mellom dur/moll – han benytter altså g-moll i G-dur-suiten, D-dur i d-moll-suiten, og c-moll i C-dur-suiten. Moll-satsene er i disse tilfellene angitt som doriske: g-moll har bare én ♭ fortegn, c-moll to. Alle andre satser i syklusen – dvs også de andre galanteriene i suitene IV, V og VI går i gjeldende suites hovedtoneart. Når det gjelder spillbarhet går de fire første suitene fra lett til vanskelig. Den femte suiten krever på grunn av skordaturen en egen spilleteknikk, spilt på et femstrengs instrument er den sjette jevnbyrdig nr IV og V, men er på en moderne firestrengs cello svært vanskelig fordi utøveren må spille i høye posisjoner over lengre passsasjer. Spilletiden øker fra første til sjette suite. Som eksempel, og som eksempel på hvor forskjellig spilletiden kan være, vises to innspillinger. Mottakelse. Etter Bachs død ble cellosuitene ganske snart glemt, noe som kan bero på at spesielt de siste overskred samtidens cellisters tekniske ferdigheter. Det antas at den sjette suiten ble regnet som umulig å spille. Naturligvis beskjeftiget musikere seg med stykkene, men de ble stort sett forstått som etyder. Robert Schumann skrev et klaverakkompagnement til, og sørget dermed for en viss gjenoppdagelse, men stykkene ble ikke kjent for den brede offentlighet før på begynnelsen av 1900-tallet, da Pablo Casals ble den første til å framføre den komplette syklusen. Først mange år senere følte han seg klar til å spille dem inn. Deretter tiltok stykkenes popularitet hurtig, og i dag er de en naturlig del av konsertlivet. For mange cellister har Bachs stykker en helt spesiell stilling. Mischa Maisky uttrykker det slik: "«Om jeg sier at musikk er min religion, så er disse seks solosuitene min bibel»" Casals spilte suitene daglig så lenge han levde, og Rostropovitsj sa: "«Uten Bach ville jeg ikke hatt noe liv.»" Tonelagee. Tonelagee fra Wicklow Gap-veien mot øst. Tonelagee (irsk: "Tóin le Gaoith", som betyr «Vindens bakside») er et 817 meter høyt fjell i grevskapet Wicklow, Irland. Det er det tredje høyeste fjellet i Dublin/Wicklow-området, og på klare dager kan man se over til Snowdonia i Wales, en distanse på ca 140 km. Cloghernagh. Cloghernagh (irsk: "Clocharnach", som betyr «Steindekt sted») er et 800 meter høyt fjell i Wicklowfjellene i grevskapet Wicklow, Irland. Fjellet er det 40. høyeste fjellet i Irland, og det fjerde høyeste i fjellkjeden. New Scandinavian Cooking. "New Scandinavian Cooking" er et fjernsynsprogram som viser skandinavisk kokekunst. Kokkene Andreas Viestad fra Norge, Tina Nordström fra Sverige og Claus Meyer fra Danmark veksler på å lede programmet, som produseres av Tellus Works i samarbeid med American Public Television (APT). Den finsk-amerikanske kokken Sara La Fountain ble senere med som programleder. Gau Østpreussen. Gau Østpreussen (tysk: "Gau Ostpreußen ") var et Gau som ble dannet i 1933 innenfor det tredje rike, først som et distrikt innenfor Fristaten Preussen. I 1935 ble de tyske delstatene "de facto" oppløst, og erstattet av Gau. I 1939 ble Gau Østpreussen utvidet, etter annekteringen av Memelland fra Litauen og okkupasjonen av Polen, mens en liten del av territoriet i den vestlige delen ble overført til det nye Reichsgau Danzig-Westpreussen. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen, ble også den hviterussiske byen Hrodna (tysk: "Garten") innlemmet i Gau Østpreussen. Etter andre verdenskrig ble territoriet til Gau Østpreussen fordelt på Polen, enklaven Kaliningrad i Sovjetunionen, den Litauiske SSR (Memelland) og den Hviterussiske SSR (Hrodna). Keiser Zhenzong av Song. Keiser Zhēnzōng av Sòng (kinesisk: 宋真宗; hanyu pinyin: "Sòng Zhēnzōng"; 23. desember 968-23. mars 1022), født Zhào Héng (趙恆), var den tredje keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra 997 til sin død i 1022. Han var den tredje sønnen til den tidligere keiseren, Taizong. Hans tempelnavn Zhēnzōng betyr "sann forfader." Zhēnzōngs styre ble kjennetegnet av en befestning av makten og at dynastiet ble styrket. Landet blomstret, og dets militære makt ble ytterligere styrker. Riktignok kom det også til å bli begynnelsen på en utenrikspolitikk mot Liao-dynastiet (khitanenes rike) i nord, som kom til å ende med ydmykelse. I 1004 førte khitanene krig mot Sòng, og Zhēnzōng i spissen for sònghæren drev dem tilbake. Til tross for suksess i starten inngikk Zhēnzōng i 1005 Shanyuan-traktaten, som førte til over ett hundreår med fred, men til gjengjeld måtte Sòng erkjenne en underlegen stilling i forhold til Liao og måtte betale dem en skatt på 100.000 unser sølv og 20.000 silkeruller. Denne erkjennelsen av underlegenhet kom til å prege Sòngs utenrikspolitikk, mens skattebetalingen brukte mye av rikets ressurser. Zhēnzōngs grunnla verdens mest berømte keramikkovn i Jingdezhen i 1004, som fortsatte å produsere porselen for hoffets bruk helt fram til Qing-dynastiets fall 900 år senere. Han var også ansvarlig for at 30.000 enheter hurtigvoksende risfrø ble fraktet fra Fujian til den lavere Yangzibassenget i 1011-12, og bidro slik til å styrke jordbruket. Zhēnzōngs styrket daoismens stilling ved hoffet. Det var under hans styre at de såkalte "Himmelske tekster", som hyllet den regjerende Zhào-familien, visstnok ble oppdaget. Dette ble fulgt av keiserlige ofringer på Taishan. Fra 1013 til 1015 utga han offisielle dekreter som deifiserte Jadekeiseren som Himmelens øverste hersker. En rekke kinesiske gjenstander fra Tang- og Sòng-dynastiene, hvorav noen som har tilhørt Zhēnzōng, ble utgravd og kom siden i besittelsen til Guomindang-huigeneralen Ma Hongkui, som nektet å publisere funnene. Blant disse var et marmorbord fra Tang-dynastiet, gullspiker og metallbånd. Det var ikke før etter Ma hadde dødd at hans kone dro til Republikken Kina på Taiwan fra Amerikas forente stater for å gi gjenstandene til president Jiang Jieshi, som ga dem videre til Det nasjonale palassmuseet i Taibei. Zhēnzōng hadde fem keiserinner og sju konkubiner, to døtre og seks sønner, hvorav den yngste ble keiser Renzong av Song. Zhenzong Djouce. Djouce (irsk: "Dioghais", som betyr «forskanset høyde») er et fjell nordøst i Wicklowfjellene, grevskapet Wicklow i Irland. I vest ligger Sally Gap, i øst Roundwood/Calary Bog-platået. Elven Dargle har sitt utspring fra fjellets nordlige side, i nærheten av kilden til elven Liffey i "Featherbeds". De renner på hver sin side av vannskillet, Liffey renner mot vest, mens Dargle mot øst. Powerscourtfossen, som er Irlands høyeste foss, ligger på østsiden av fjellet. Djouce ligger overfor botnsjøen Lough Tay. De sørlige og østlige fjellsidene er skogkledde opp til og over 650 meter over havet, hovedsakelig med sitkagranplantasjer. Når disse trærne er hogget, er det planlagt å plante naturlige trær i området. Conavalla. Conavalla (irsk: "Ceann an Bhealaigh") er et fjell i grevskapet Wicklow, Irland. Fjellet er den niende høyeste toppen i Wicklowfjellene, med en høyde på 734 meter over havet. 1451 Granö. 1451 Granö er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 22. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske geografen Johannes Gabriel Granö. 1452 Hunnia. 1452 Hunnia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Meliboea. Den ble oppdaget 26. februar 1938 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1453 Fennia. 1453 Fennia er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 8. mars 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det latinske navnet på Finland. 1454 Kalevala. 1454 Kalevala er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Jerome. Den ble oppdaget 16. februar 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske nasjonaleposet Kalevala. 1455 Mitchella. 1455 Mitchella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. juni 1937 av Alfred Bohrmann ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1456 Saldanha. 1456 Saldanha er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 2. juli 1937 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1457 Ankara. 1457 Ankara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. august 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Slaget ved Gajendragad. Slaget ved Gajendragad ble utkjempet i juni, under Maratha-Mysore krigen. En arme fra Marathariket ledet av Haripant Phadke inntar byen og fortet i Gajendragad. 1458 Mineura. 1458 Mineura er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 1. september 1937 av Fernand Rigaux ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1459 Magnya. 1459 Magnya er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. november 1937 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1460 Haltia. 1460 Haltia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. november 1937 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Finlands høyeste fjell Halti. 1461 Jean-Jacques. 1461 Jean-Jacques er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. desember 1937 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1462 Zamenhof. 1462 Zamenhof er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 6. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Ludwik Lejzer Zamenhof som skapte språket esperanto. 1463 Nordenmarkia. 1463 Nordenmarkia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den svenske astronomen Nils Nordenmark. 1464 Armisticia. 1464 Armisticia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 11. november 1939 av George Van Biesbroeck ved Yerkes Observatory, Williams Bay i Williams Bay. 1465 Autonoma. 1465 Autonoma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. mars 1938 av Arno Arthur Wachmann ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1466 Mündleria. 1466 Mündleria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. mai 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1467 Mashona. 1467 Mashona er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 30. juli 1938 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1468 Zomba. 1468 Zomba er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 23. juli 1938 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1469 Linzia. 1469 Linzia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. august 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1470 Carla. 1470 Carla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. september 1938 av Alfred Bohrmann ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1471 Tornio. 1471 Tornio er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Torne älv som er den nedre del av grenseelven mellom Finland og Sverige. Ved utløpet i Bottenviken ligger byen Torneå. 1472 Muonio. 1472 Muonio er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Reginita. Den ble oppdaget 18. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Muonio älv som er en del av grenseelven mellom Finland og Sverige. 1473 Ounas. 1473 Ounas er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 22. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter elven Ounasjoki i finsk Lappland. 1474 Beira. 1474 Beira er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 20. august 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1475 Yalta. 1475 Yalta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. september 1935 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1476 Cox. 1476 Cox er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 10. september 1936 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. Kippure. Kippure (irsk: "Cipiúr") er et granittfjell på grensen mellom grevskapene Dublin og Wicklow i Irland. Siden det ligger i nærheten av Dublin, gir det et flott utsyn over byen og halvøya Howth, og fjellet har et forholdsvis lett terreng. Det er derfor populært med fjellturer på Kippure, spesielt i helgene. På toppen av Kippure står det en TV- og radiomast, den eldste av sitt slag i Irland. Den ble tatt i bruk på midten av 1950-tallet. 1477 Bonsdorffia. 1477 Bonsdorffia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske geodeten Ilmari Bonsdorff. 1478 Vihuri. 1478 Vihuri er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske rederen og forretningsmannen Antti Wihuri som grunnla fondet "Jenny ja Antti Wihurin rahasto". Dette fondet gir betydelig støtte til finsk kunst og vitenskap. 1479 Inkeri. 1479 Inkeri er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Ingermanland. 1480 Aunus. 1480 Aunus er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter Aunus-området i Karelen, dvs området mellom Ladoga og Onega. 1481 Tübingia. 1481 Tübingia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. februar 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1482 Sebastiana. 1482 Sebastiana er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 20. februar 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1483 Hakoila. 1483 Hakoila er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Väisäläs assistent i fysikk Kosti Johannes Hakoila. 1484 Postrema. 1484 Postrema er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. april 1938 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1485 Isa. 1485 Isa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 28. juli 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1486 Marilyn. 1486 Marilyn er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. august 1938 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1487 Boda. 1487 Boda er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 17. november 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1488 Aura. 1488 Aura er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. desember 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Aura å som renner gjennom Åbo. 1489 Attila. 1489 Attila er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 12. april 1939 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1490 Limpopo. 1490 Limpopo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. juni 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1491 Balduinus. 1491 Balduinus er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 23. februar 1938 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1492 Oppolzer. 1492 Oppolzer er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. mars 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den østerrikske astronomen Theodor von Oppolzer. 1493 Sigrid. 1493 Sigrid er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 26. august 1938 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1494 Savo. 1494 Savo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på landskapet Savolax. 1495 Helsinki. 1495 Helsinki er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 21. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Helsingfors. 1496 Turku. 1496 Turku er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 22. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Åbo. 1497 Tampere. 1497 Tampere er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 22. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Tammerfors. 1498 Lahti. 1498 Lahti er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Meliboea. Den ble oppdaget 16. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Lahtis. 1499 Pori. 1499 Pori er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 16. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Björneborg. 1500 Jyväskylä. 1500 Jyväskylä er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske byen Jyväskylä. 1501 Baade. 1501 Baade er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. oktober 1938 av Arno Arthur Wachmann ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1502 Arenda. 1502 Arenda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. november 1938 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1503 Kuopio. 1503 Kuopio er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 15. desember 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppklalt etter den finske byen Kuopio. 1504 Lappeenranta. 1504 Lappeenranta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. mars 1939 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Villmanstrand. 1505 Koranna. 1505 Koranna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. april 1939 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1506 Xosa. 1506 Xosa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. mai 1939 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1507 Vaasa. 1507 Vaasa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. september 1939 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Vasa. 1508 Kemi. 1508 Kemi er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 21. oktober 1938 av Heikki Alikoski i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske byen Kemi. 1509 Esclangona. 1509 Esclangona er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 21. desember 1938 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1510 Charlois. 1510 Charlois er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. februar 1939 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1511 Daléra. 1511 Daléra er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 22. mars 1939 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1512 Oulu. 1512 Oulu er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 18. mars 1939 av Heikki Alikoski i Åbo. Asteroiden er fått sitt navn etter det finske navnet på byen Uleåborg. 1513 Mátra. 1513 Mátra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. mars 1940 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Konkoly. 1514 Ricouxa. 1514 Ricouxa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Amneris. Den ble oppdaget 22. august 1906 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1515 Perrotin. 1515 Perrotin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. november 1936 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1516 Henry. 1516 Henry er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. januar 1938 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1517 Beograd. 1517 Beograd er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. mars 1938 av Milorad B. Protić ved Beograd. 1518 Rovaniemi. 1518 Rovaniemi er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 15. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter byen Rovaniemi i finsk Lappland. 1519 Kajaani. 1519 Kajaani er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Kajana. 1520 Imatra. 1520 Imatra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske byen Imatra. 1521 Seinäjoki. 1521 Seinäjoki er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Brasilia. Den ble oppdaget 22. oktober 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske byen Seinäjoki. 1522 Kokkola. 1522 Kokkola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. november 1938 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Karleby. 1523 Pieksämäki. 1523 Pieksämäki er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 18. januar 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har oppkalt etter den finske byen Pieksämäki. 1524 Joensuu. 1524 Joensuu er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. september 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske byen Joensuu. 1525 Savonlinna. 1525 Savonlinna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. september 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Nyslott. 1526 Mikkeli. 1526 Mikkeli er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. oktober 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen St. Michel. 1527 Malmquista. 1527 Malmquista er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 18. oktober 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den svenske astronomen Gunnar Malmquist. 1528 Conrada. 1528 Conrada er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. februar 1940 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1529 Oterma. 1529 Oterma er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 26. januar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Liisi Oterma. 1530 Rantaseppä. 1530 Rantaseppä er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 16. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Hilkka Rantaseppä-Helenius. 1531 Hartmut. 1531 Hartmut er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 17. september 1938 av Alfred Bohrmann ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1532 Inari. 1532 Inari er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 16. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Enaresjøen. 1533 Saimaa. 1533 Saimaa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 19. januar 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på innsjøen Saimen. 1534 Näsi. 1534 Näsi er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Chloris. Den ble oppdaget 20. januar 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter den finske innsjøen Näsijärvi. 1535 Päijänne. 1535 Päijänne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. september 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske innsjøen Päijänne. 1536 Pielinen. 1536 Pielinen er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. september 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske innsjøen Pielinen. 1537 Transylvania. 1537 Transylvania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. august 1940 av G. Strommer ved Konkoly Obszervatórium i Budapest i Ungarn. 1538 Detre. 1538 Detre er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. september 1940 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Budapest i Ungarn. 1539 Borrelly. 1539 Borrelly er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 29. oktober 1940 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1540 Kevola. 1540 Kevola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. november 1938 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter Kevola observatorium i Pemar øst for Åbo. 1541 Estonia. 1541 Estonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. februar 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det latinske navnet på Estland. 1542 Schalén. 1542 Schalén er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. august 1941 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den svenske astronomen Carl Schalén. 1543 Bourgeois. 1543 Bourgeois er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. september 1941 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1544 Vinterhansenia. 1544 Vinterhansenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. oktober 1941 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den danske astronomen Julie Marie Vinter Hansen. 1545 Thernöe. 1545 Thernöe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. oktober 1941 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den danske astronomen Karl August Thernøe. 1546 Izsák. 1546 Izsák er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. september 1941 av György Kulin og er namnsett til minne for den ungarske astronomen Imre Izsak. 1547 Nele. 1547 Nele er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nele. Den ble oppdaget 12. februar 1929 av Paul Bourgeois ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1548 Palomaa. 1548 Palomaa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. mars 1935 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske kjemikeren Matti Herman Palomaa. 1549 Mikko. 1549 Mikko er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 2. april 1937 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Väisäläs svigerfar Mikko Arthur Levander som var en ivrig hobbyastronom. 1550 Tito. 1550 Tito er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. november 1937 av Milorad B. Protić ved Beograd. Slaney. Slaney (irsk: "Abhainn na Sláine", som betyr «helseelven») er en elv sørøst i Irland. Den har sitt utspring vest i Wicklowfjellene, og renner søroverog så østover gjennom grevskapene Wicklow, Carlow og Wexford, før den munner ut i St. George's Channel i Irskesjøen ved byen Wexford. Slaneys elvemunning er bred og grunn, og blir kalt Wexford Harbour. Av byer langs Slaney finner man Stratford-on-Slaney, Baltinglass, Tullow, Bunclody, Enniscorthy og Wexford. Gjennom elvens 117 km lange løp, krysses den av 32 veibroer og en jernbanebro. 6. etappe av Giro d'Italia 2011. 6. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 12. mai 2011 og gikk mellom Orvieto og Fiuggi. Dagens burdd gikk etter rundt 25 kilometer da Jussi Veikkanen, Kristof Vandewalle, Jaroslav Popovytsj, Frederik Veuchelen og Sacha Modolo dro i fra hovedfeltet, men de fem i front fikk aldri et avskrekkende forsprang. Feltet virket å ha full kontroll på utbryterne under hele etappen, og mesteparten av spenningen underveis lå i om Mark Cavendish kunne klare å holde følge opp de siste milene med stigning da det virket som at det hele kunne bli avgjort i en massespurt. Bruddet slo sprekker og rytterne ble tatt igjen en etter en. Tøffest var Vandewalle som holdt ut til da det gjenstod to kilometer, men da måtte belgieren gi opp for hovedfeltet. I spurten var Francisco Ventoso sterkest etter at en stokk stiv Alessandro Petacchi måtte gi opp på de siste metrene. Ventoso kunne dermed notere seg for sin første etappeseier i Giroen, mens Pieter Weening sikret seg en ny dag i rosa. Referanser. 06 Martin Kohler. Martin Kohler (født 17. juli 1985 i Vilters-Wangs) er en profesjonell sveitsisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget BMC Racing Team. Maratha-Mysore krigen. Maratha-Mysore krigen var en konflikt på det indiske subkontinent mellom Kongedømmet Mysore og Marathariket. Den begynte i februar 1785, og endte med undertegnelsen av traktaten i Gajendragad i april 1787. I kjølvannet av den andre engelsk-mysoriske krig (1780–1784), søkte den mysoriske herskeren Tipu Sultan å hindre offensive trekk fra Marathariket, som hadde etablert en militær allianse med Nizam av Hyderabad for å gjenerobre territorier som begge hadde tapt til Mysore i tidligere konflikter. I store deler av disse territoriene ble det utført framrykninger, tilbaketrekninger, og beleiringer av befestede steder. Marathariket forsøkte også å trekke Det britiske Ostindiske kompani inn i den ulmende konflikten, men en nøytralitets politikk som ble gjennomført av den nye generalguvernøren, Lord Charles Cornwallis gjorde deltagelsen umulig. Fredsavtalen som endte krigen ga begge sider noen territoriale gevinster. Mysore måtte også betale et engangsbeløp. Undercover Boss Norge. Undercover Boss Norge er en norsk reality-serie (2011), basert på den britiske serien med samme navn. Hver episode viser en person med en høy lederstilling i en stor bedrift som går undercover som prøveansatt i egen bedrift. Første sesong hadde premiere 8. mars 2011 med administrerende direktør i dagligvarebutikken Rimi. Format. Hver episode har en høytstående leder eller eier av et selskap som går undercover som prøveansatt i egen bedrift. Lederne endrer utseende og bruket et pseudonym med fiktiv bakgrunn. Den fiktive forklaringen på at et kamerateam følger dem er at det er en del av en dokumentar om prøveansatte innenfor en bestemt bransje, eller at det er en konkurranse mellom lederen og en annen prøveansatt, hvor vinneren får jobben. De bruker omtrent en uke undercover, hvor de arbeider i ulike områder av selskapet, med forskjellige jobber og i de fleste tilfeller forskjellige steder hver dag. De er utsatt for en rekke problemstillinger med underholdende resultater, og de bruker alltid tid på å bli kjent med de som jobber i bedriften, i tillegg til å lære om deres faglige og personlige utfordringer. På slutten av uken går lederne tilbake til sin sanne identitet og kaller inn de ansatte de jobbet med til individuelle samtaler på bedriftens hovedkontor. Sjefene avslører sin identitet, og belønner hardt arbeidende ansatte med gaver, forfremmelse, eller økonomiske belønninger, mens andre ansatte får opplæring eller bedre arbeidsforhold. Episoder. Den første sesongen hadde 10 episoder med premiere 8. mars 2011. Den siste episoden ble sendt 10. mai 2011. Edam. Edam er en by i provinsen Noord-Holland i Nederland. Edam og nabobyen Volendam utgjør til sammen kommunen Edam-Volendam. Edam har noe over 7000 innbyggere, og byens navn stammer fra en demning ved den lille elven IJe. Byen er internasjonalt mest kjent for å være hjemstedet for edamerosten. Bykart over Edam fra 1649 Historie. Demningen over IJe stammer fra 1230, og det oppstod snart forretningsvirksomhet i forbindelse med omlasting av varer mellom demningens to sider. Dette la grunnlaget for at byen Edam ble etablert. Andre næringer som skipsbygging og fiskeri bidro også til byens utvikling. Da ostehandelen blomstret opp på 1500-talet, ble Edam en av Nordhollands viktigste byer, og havnen hadde i sin storhetstid hele 33 kaier. Byen var imidlertid i konstant fare for å bli rammet av stormflo, og derfor gav keiser Karl V i 1544 ordre om at havnen skulle avskjermes med sluser. Dette medførte en økonomisk nedgang på grunn av vansker med å opprettholde skipsbyggingen. Det ble avholdt ukentlige markeder i byen helt frem til 1922. Dette markedet er blitt gjenopplivet 1989 av hensyn til turismen i sommerperioden. HAL HF-24 Marut. Hindustan Aeronautics HF-24 Marut (på sanskrit «Stormens ånd») er et indisk jagerbomberfly fra 1960-årene. Det var Indias første jetfly og overlydsfly, og hadde sin første flyvning 17. juni 1961. En fullskala modell av flyet i tre var i stand til å fly som et glidefly i lufta. Historie. Marut ble designet av den berømte tyske designeren Kurt Tank, men fikk aldri virkeliggjort sitt fulle potensial på grunn av utilstrekkelig kraft. Det grunnleggende designet ble utviklet av Kurt Tanks team under Tanks dager som flyutvikler i Argentina, og det skulle hete Pulqui III, som en etterfølger til Pulqui II. Tank bragte med seg Maruts konsept da han dro fra Argentina til India. Til tross for at flyet var tenkt å kunne i fly hastigheter på rundt 2 Mach, viste det seg at det såvidt klarte å operere ved 1 Mach, mest på grunn av mangel på motorer med passende kraft for flyskroget. Etter at den indiske regjeringen gjennomførte sin første atomprøvesprengning i Pokhran, hindret internasjonalt press indisk import av bedre motorer, eller til tider til og med deler for Orpheus-motorene. Dette var en av hovedårsakene til flymodellens tidlige bortgang. Flyet ble brukt i kamp i bakkeangrep-rollen, hvor dets sikkerhetsegenskaper slik som manuell styreinnretning når de hydrauliske systemene feilet og de to motorene bidro til økt overlevelsessjanse. I alt 147 fly ble bygget, hvorav 18 toseters treningsfly. De siste eksemplarene ble tatt ut av tjeneste i 1990. Til tross for det lille antallet Marut-fly som ble produsert, var de fleste Marut-skvadroner betraktelig i overtall i den perioden disse flyene opererte. Ifølge Brian de Magray hadde 10. skvadron 32 Marut-fly på sitt meste, selv om skvadronen sannsynligvis ikke holdt en etablert enhet bestående av mer enn 16 fly. Alt i alt gjorde Marut-skvadronene det ganske godt i 1971-krigen. Marut viste seg å være et tøft og dugelig fly. Ingen fly gikk tapt i luftkamp. Imidlertid gikk fire tapt som følge av bakkeild og to gikk tapt på bakken. Marut-flyene var sterkt innblandet i kamp på vestfronten, og skvadronene endte krigen med i alt tre Vir Chakraer (indisk militær medalje). En fullskala modell av HF-24 Marut kan ses i Kamla Nehru park i byen Pune. Operasjonell historie. I 1971-krigen ble noen HF-24 Marut og Hawker Hunter brukt av det indiske flyvåpenet tidlig om morgenen for å støtte stillingene i slaget om Longewala. De var ikke utstyrt med nattsyn-utstyr og måtte følgelig vente med å utføre kampoppdrag til morgengry. I 1967 ble et HF-24-fly brukt som en testmaksin for den egyptiske Brandner E-300-motoren. Derek Boogaard. Derek Boogaard (født 23. juni 1982, død 13. mai 2011) var en kanadisk ishockeyspiller som spilte for Minnesota Wild og New York Rangers i National Hockey League (NHL). Boogaard var kjent først og fremst som en fighter og ble også kalt «Boogeyman» og «The Mountie». En studie fra 2007 av NHL-spillere viste at Boogaard var den nest mest skremmende spilleren i NHL, bak den nå pensjonerte Georges Laraque som spilte for Pittsburgh Penguins. Boogaard spilte Major Junior Hockey i Western Hockey League (WHL) for Regina Pats, Prince George Cougars og Medicine Hat Tigers. Etter å ha fått ni poeng og 245 utvisningsminutter med Cougars i 2000-01, ble han draftet i den syvende runde – som nummer 202 totalt sett – av Minnesota Wild i NHL Entry Draft i 2001. Boogaard debuterte imidlertid ikke for Wild i NHL før i sesongen 2005-2006. Den 13. mai 2011 ble Boogaard funnet død i sin leilighet i Minneapolis av familiemedlemmer. Han ble 28 år gammel. Undercover Boss. "Undercover Boss" er en TV-serie som går i flere land, opprinnelig på britiske Channel 4 i 2009 med samme navn. Seriens format baserer seg på at en direktør i et selskap arbeider undercover i sitt eget firma for å undersøke hvordan selskapet virkelig fungerer og finne ut hvordan bedriften kan forbedres, samt belønne hardtarbeidende medarbeidere. Format. Hver episode har en høytstående leder eller eier av et selskap som går undercover som prøveansatt i egen bedrift. Lederne endrer utseende og bruket et pseudonym med fiktiv bakgrunn. Den fiktive forklaringen på at et kamerateam følger dem er at det er en del av en dokumentar om prøveansatte innenfor en bestemt bransje, eller at det er en konkurranse mellom lederen og en annen prøveansatt, hvor vinneren får jobben. De bruker omtrent en uke undercover, hvor de arbeider i ulike områder av selskapet, med forskjellige jobber og i de fleste tilfeller forskjellige steder hver dag. De er utsatt for en rekke problemstillinger med underholdende resultater, og de bruker alltid tid på å bli kjent med de som jobber i bedriften, i tillegg til å lære om deres faglige og personlige utfordringer. På slutten av uken går lederne tilbake til sin sanne identitet og kaller inn de ansatte de jobbet med til individuelle samtaler på bedriftens hovedkontor. Sjefene avslører sin identitet, og belønner hardt arbeidende ansatte med gaver, forfremmelse, eller økonomiske belønninger, mens andre ansatte får opplæring eller bedre arbeidsforhold. Storbritannia. Den opprinnelige britiske serien hadde premiere i juni 2009 på Channel 4 og var tilbake med en ny sesong i juli 2010, med blant annet sjefene i Best Western, Jockey Club og Harry Ramsden's. USA. Den første sesongen hadde premiere 7. februar 2010 etter Super Bowl XLIV med Larry O'Donnell, styreleder og COO i Waste Management. 9. mars 2010 kunngjorde CBS at de hadde bestilt enn ny sesong av "Undercover Boss". 28. juli kunngjorde CBS at fire næringslivsledere hadde meldt seg på den andre sesongen av Undercover Boss, blant annet fra NASCAR, DirecTV, Chiquita Brands International og Great Wolf Lodge Den andre sesongen hadde premiere med Choice Hotels administrerende direktør, Steve Joyce 26. september 2010. Serien ble en suksess for kanalen, premieren hadde 38,6 millioner seere og en andel på 32%. Den første sesongen var den mest populære, nye TV-serien, uavhengig av sjanger, i TV-sesongen 2009-10 med et gjennomsnittlig seerantall på 17,7 millioner seere. Premieren på Undercover Boss 7. februar 2010, umiddelbart etter Super Bowl XLIV, hadde 38,6 millioner seere. Det er det største seerantallet for en ny TV-serie etter Super Bowl siden "people meters" i 1987, det største seerantallet for en premiere på en reality-serie, den mest sette seriepremieren siden "Dolly" 27. september 1987 (39,47 millioner), og det tredje største seerantallet på program etter Super Bowl, bare slått av "Friends" 28. januar 1996 og ' 28. januar 2001. Undercover Boss har blitt kritisert som reality-serie for å presentere scenarier og situasjoner som sjeldent skjer for ansatte på reelle arbeidsplasser og at mye av serien faktisk er dramatiske triks. Andre peker på at administrerende direktør sjelden gir gaver og andre fordeler til enkelte ansatte i det virkelige liv. Australia. Den australske versjonen hadde premiere på Network Ten 18. oktober 2010 med administrerende direktør i Domino's Pizza Australia, Don Meij. Norge. Den norske versjonen av Undercover Boss hadde premiere på TV 2 8. mars 2011 med administrerende direktør i Rimi, Thor Linge. Første sesong bestod av ti episoder. Tyskland. Den tyske versjonen av Undercover Boss hadde premiere på RTL 28. mars 2011 med administrerende direktør i Eismann, Mika Ramm. Andre land. Nasjonale versjoner av serien blir nå produsert i Danmark, Spania, Tyrkia, Sverige, Belgia, Nederland og Israel. Ilkka Kaarna. Ilkka Kaarna (født 27. april 1954 i Lauritsala, nå i Villmanstrand, Finland) er en finsk ishockeyspiller som spilte angriper. Han spilte på SaiPa Lappeenranta, Jokerit, og Vålerenga(81-84). Kaarna debuterte på SaiPa Lappeenranta i 1972 og la opp i 1987. Han har fortsatt klubbrekorden til Vålerenga med sine 60 mål i 81/82 Mongolinvasjonene av Japan. Mongolinvasjonene av Japan (japansk navn: 元寇; げんこう – "Yuán-bantitter"; kinesisk navn: 元日战争/元日戰爭; "Yuán Rì Zhànzhēng" – "Yuán-Japan-krigen"; koreansk navn: 원의 일본 원정/元軍侵日戰爭; kyrillisk mongolsk: Хубилай хаан Японыг дайлсан нь; "Hubilaj haan Âponyg dajlan n' ") fant sted i 1274 og 1281, og var to store militære felttog igangsatt av den mongolske Yuán-herskeren Kubilai Khan med mongolske, kinesiske og koreanske styrker for å erobre de japanske øyene etter at det koreanske Kongedømmet Goryeo hadde underkastet seg mongolriket som en vasallstat. Til tross for at invasjonene mislyktes, har de ofte blitt regnet som makrohistoriske begivenheter, siden de satte sluttstreken for de mongolske erobringene, og blir også regnet som nasjonsdefinerende hendelser i Japans historie. Japanerne seiret delvis på grunn av at mongolene og deres allierte mistet så mye som tre fjerdedeler av flåten på sjøen på grunn av store stormer under begge invasjonene. Invasjonene har også blitt referert til i mange fiktive verk, og er den første gangen ordet "kamikaze" (stormen som ødela flåtene) ble omfattende brukt. Med unntak av okkupasjonen av Japan etter andre verdenskrig var disse mislykkede invasjonene det nærmeste Japan har vært til å bli erobret i løpet av de siste 1500 år. Bakgrunn. Etter en serie på sju mongolske invasjoner av Korea undertegnet Goryeo en avtale som var til fordel for mongolene og ble en mongolsk vasallstat. I 1260 ble Kublai Khan erklært khagan (”Storkhan”) av Mongolriket, selv om dette ikke ble anerkjent av de fleste av mongolene i vest, og han opprettet sin hovedstad i Dadu i 1264. På denne tiden ble Japan styrt av en "shikken"-regent fra Hōjō-klanen, som hadde giftet seg inn i og tatt kontrollen fra Kamakura-shōgunatets shōgun etter Minamoto no Yoriies styre, som sluttet i 1203. Hōjō-klanen indre sirkel hadde nå blitt mektig at de ikke lenger spurte hverken Hyōjō (評定), shōgunatet råd, det keiserlige hoffet i Kyōto, eller sine vasaller (gokenin) om råd, og gjorde beslutninger i sine private møter i sine residenser (寄合; "Yoriai"). Mongolene hadde også forsøkt å underkue de innfødte folkeslagene på Sakhalin siden 1260, og klarte ikke helt dette før i 1308. Kontakter mellom mongolene og Japan før invasjonen. Enklere sagt forlangte Kublai at Japan måtte underkaste seg riket hans og sende skatt for å unngå en konflikt. Men hans utsendinger kom tilbake tomhendte. To år senere, i 1268, sendte Kublai igjen utsendinger til Japan, men også disse mislyktes. Begge gangene møtte utsendingene "Chinzei Bugyō", eller "den vestlige forsvarskommissær," som ga deres beskjeder videre til "Shikken" Hōjō Tokimune, Japans egentlige hersker som styrte fra Kamakura, og også til keiseren i Kyōto. Etter at Tokimune hadde diskutert brevene i sin indre sirkel var det mye debatt om hva som burde gjøres, men Tokimune selv var ikke i tvil om hva han ville; han sendte utsendingene tilbake uten svar. De gjensendte utsendinger flere ganger; 7. mars 1269; 17. september 1269; september 1271 og mai 1272, noen ganger koreanere og noen ganger mongoler – men ingen av disse fikk en gang lov til å gå i land på Kyūshū. Keiserens hoff foreslo å overgi seg grunnet stor frykt for mongolene, men hadde egentlig ingenting de skulle ha sagt etter at deres makt ble marginalisert etter nederlaget i Jōkyū-krigen tidligere på 1200-tallet. Kamakura-shōgunatet ("bakufu") under Tokimune beordret at alle som hadde len på Kyūshū (området som sannsynligvis kom til å bli angrepet først siden det ligger nærmest Korea) måtte vende tilbake til sine len, og styrkene på Kyūshū ble flyttet vestover for å kunne sikre de mest sannsynlige landgangsstedene. Etter å ha erkjent sin maktesløshet ledet det keiserlige hoffet en stor bønneseremoni, og mye av regjeringen arbeid ble satt til side for å hanskes med krisen. Den første invasjonen. Khanen var villig til å gå til krig så tidlig som 1268, etter at hans utsendinger to ganger hadde blitt avvist, men riket hans hadde da ikke nok ressurser til å forsyne en stor nok marine til invasjonen. Etter at mongolene hadde giftet seg inn i det koreanske kongehuset etter at den koreanske kronprinsen giftet seg med Kublai Khans datter ble en stor skipsproduksjon igangsatt på Koreas sørøstlige kyst, mens mongolene fortsatt forlangte at japanerne skulle overgi seg. I 1271 grunnla Kublai Yuan-dynastiet som et kinesisk dynasti. I 1272 tilbød kong Chungnyeol av Goryeo råd til Kublai; i følge Goryeosa ("Goryeos historie"): "Japan vet ennå ikke at verden er hellig. Send derfor budbringere og formidl vår militære makt til Japan. Slagskip og militære rasjoner er godt forberedt. Hvis du utnevner meg vill jeg støtte deg med all min makt." i følge Yuan shi ("Yuáns historie"): "Kongen av Goryeo spurte Kublai Khan om å erobre Japan. Jeg bygger 150 skip og oppfordrer deg til å erobre Japan." Endelig begynte Yuán-Goryeo-flåten sin ferd i 1274 med en styrke på estimert 15.000 mongolske og kinesiske og 8000 koreanske soldater, fordelt på 300 store skip og 4-500 små, selv om tallene varierer mye i de ulike kildene. De plyndret øyene Tsushima og Iki, noe som inkluderte å spidde hendene på kvinner og henge dem på båtene deres. 19. november gikk de i land i Hakata-bukta, som ligger i nærheten av Dazaifu, da Kyūshūs administrative hovedstad. Den følgende dagen ble Bun'ei-slaget (文永の役; "Bun'ei no eki") utkjempet, også kjent som "det første slaget om Hakata-bukta" i vestlige kilder. a> kjemper mot mongolske og koreanske soldater væpnet med buer og granater. Japanerne hadde liten erfaring med å hanskes med en så stor styrke (hele Nord-Kyūshū hadde blitt mobilisert), og først hadde mongolenes styrke framgang. Det hadde gått omtrent femti år siden den siste større konflikten i Japan (Jōkyū-krigen; keiser Go-Tobas tilhengeres opprør i 1221), noe som resulterte i at ingen japanske hærførere hadde tilstrekkelig erfaring med å lede store hærstyrker. I tillegg baserte den vanlige krigføringsarten i det føydale Japan seg på former for man-mot-man-dueller, også i større slag. Mongolene var i besittelse av fremmede våpen, som inkluderte overlegne langdistansevåpen (protogranater), og hadde derfor en klar fordel i landkrig. Den japanske styrken i Hakatabukta trengte tid til å vente på forsterkninger, som de trengte for å overvelde de mongolske styrkene. Rundt midnatt førte en kraftig storm til at de mongolske skipskapteinene foreslo at landstyrken gikk tilbake ombord på skipene for å unngå at soldatene ble strandet på japansk jord. Ved daggry var det bare et par skip som ikke hadde forlatt kysten. De som hadde det ble ødelagt av stormen. Enkelte nedtegnelser anslår at 200 mongolske skip ble ødelagt. De små japanske båtene var også mye raskere og manøvrerbare enn mongolenes skip, og derfor klarte japanerne å borde de gjenværende mongolske skipa. I Kamakura var Tokimune svært redd da invasjonen endelig kom, og siden han ønsket å beseire frykten spurte han sin zenmester Bukko om råd. Mesteren svarte at han måtte meditere for å finne fryktkilden inni seg. Tokimune dro til Bukko og sa "endelig har mitt livs største hendelse funnet sted." Bukko svarte "hvordan vil du møte den?" og Tokimune skrek "Katsu!" ("seier") som om han ville skremme alle fiendene foran ham. Bukko svarte fornøyd "det er sant at en løves sønn har en løves brøl!" Etter dette ble Tokimune instrumental for å spre zenbuddhismen og "bushido" blant samuraiene i Japan. Etter invasjonen vendte den allierte flåten tilbake til sine hjemland. Goryeo-generalen Kim Bangyeong hedret den mongolske dronningen av Goryeo ved å gi henne 200 gutter og jenter som slaver. Mellom invasjonene. Fra og med 1275 begynte Kamakura-shōgunatet å forbedrede seg på en annen invasjon, som de var sikre på kom til å komme. I tillegg til å organisere Kyūshū-samuraiene begynte man å konstruere fort og en stor steinmur (石塁; "Sekirui") og andre forsvarsbyggverk på en rekke potensielle landgangssteder, inkludert Hakatabukta, hvor en to meter høy mur ble bygd i 1276. Religiøse tjenester ble også utbygd, og Hakōzaki jinja ble gjenoppbygd etter den hadde blitt av Yuán styrkene etter den første invasjonen. En kystvakt ble også opprettet, og belønninger ble gitt til 120 modige samurai. Japanerne planla et raid mot Korea ledet av Kyūshū-generalen Shōni Tsunesuke, men dette ble aldri utført. Etter den mislykkede invasjonen av Kublai Khan lei av å bli ignorert av japanerne, så i september 1275 ble fem Yuán-utsendinger sendt til Kyūshū og nektet å dra igjen uten et svar. Tokimune svarte med å sende dem til Kamakura, hvor de ble henrettet. Gravene til disse fem Yuán-utsendingene finnes i dag i Tatsunokuchi i Kamakura. 29. juli 1279 ble fem nye utsendinger send, men også disse ble henrettet, nå i Hakata. Siden det keiserlige hoffet forventet en nye invasjon beordret de 23. februar 1280 at alle temper og jinja skulle be for seier over Yuán. Den andre invasjonen. Japanske krigere border mongolske skip under invasjonen i 1281 ("Takezaki Suenaga Ekotoba"). Våren 1281 sendte mongolene to separate styrker mot Japan, en styrke med 900 skip og 40.000 koreanske, kinesiske og mongolske soldater dro fra Masan, mens en større styrke på 100.000 soldater på 3500 skip reiste fra Sør-Kina. Mongolenes plan besto i et overveldende, koordinert angrep fra Yuán-flåtene. Flåten fra Kina ble forskinet grunnet problemer med å skaffe forsyninger og mannskap til så mange skip. Flåten fra Korea seilte ut da den skulle, og ble påført betydelige tap ved Tsushima, og vendte så tilbake. Sommeren samme år inntok den kombinerte koreansk-kinesiske flåten Ikishima, og reiste så til Kyūshū og gikk i land en rekke forskjellige steder. Mongolene ble drevet tilbake til sine skip i en rekke forskjellige trefninger som sammen har blitt kjent som Kōan-slaget (弘安の役; "Kōan no eki"), eller som ”det andre slaget om Hakatabukta.” Den japanske hæren hadde langt færre soldater, men hadde befestet kystlinja, og klarte derfor med enkelthet å slå tilbake angrepene som ble igangsatt mot den. Den nå berømte "kamikaze", en massiv tyfon som slo inn mot Kyūshūs kyster for to hele dager, ødela mye av mongolenes flåte. Videre tror man at ødeleggelsen av den mongolske flåten også i stor grad skyldtes en annen faktor. En stor del av invasjonsflåten besto av hurtigbygde, flatbunnede kinesiske elvebåter og lignende skip fra Goryeo. I følge "Goryeosa" var skipene fra det Sørlige Song for dyre og produksjonen tok for lang tid, så man produserte heller mer tradisjonelle skip. Disse skipene, i motsetning til de havgående fartøyene, som hadde en buet kjøl for å hindre velting, var vanskelige å bruke i åpent hav, for å ikke snakke om under en stor tyfon. Det har også spekulert i at kineserne som bygde skipene med vilje lagde dårligere båter fordi de mislikte sin mongolske herskere. Betydning. a>en seirer over den mongolske inntrengeren. Den mongolske måten å angripe og trekke seg tilbake på sammen med bjeller, trommer og kamprop var også ukjent i Japan, og det var også de mongolske bueskytternes teknikk, som besto i å skyte massevis av piler opp i lufta heller enn en én-mot-én-duell på lang avstand. Til tross for nasjonale grenser ble zen-buddhismen til Hōjō Tokimune og hans zenmester Bukko nå ansett for troverdig, og mange samuraier konverterte nå til denne retningen. Invasjonene var også første gangen ordet "kamikaze" (”guddommelig vind”) ble brukt, og den forlenget også japanernes tro på at de var ubeseirlige, som forble et viktig aspekt i japansk utenrikspolitikk fram til Japans nederlag i slutten av andre verdenskrig. Invasjonene var også den eneste gangen en fiendtlig nasjon invaderte en av Japans fire hovedøyer. De mislykkede invasjonene viste også en av mongolenes svakheter – at de ikke var stand til å utføre vellykkede marine invasjoner. Invasjonene av Japan var heller ikke Kublai Khans eneste mislykkede invasjon; de tre invasjonene av Việt Nam ble også slått tilbake. Etter Kublais død i 1294 forlangte hans etterfølger Temür Öljeytü at Japan skulle underkaste seg riket hans i 1295, men uten resultat. Mongolene og Japans Ashikaga-shōgunat sluttet fred med hverandre sent i det fjortende århundre, under regjeringstiden til Qagan Ukhaantu Khan, keiser Huizong av Yuan, den siste Yuán-keiseren som styrte over Kina. Lenge før freden ble inngått hadde det vært stabile handelsforhold i Øst-Asia på grunn av mongolenes dominans. Den USA-amerikanske historikeren Paul K. Davis skrev ’’”Ødeleggelsen av den mongolske flåten sikret japansk uavhengighet, men førte til en maktkamp i den japanske militære regjeringen som førte til at militæret fikk dominans over keiseren.”’’ Lukas Andersen David. Lukas Andersen David (10. mars 1989 i Stavanger) er en dansk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller løper for Stavanger Oilers. Hans moderklubb er Viking har også spilt på danske U18 landslaget. Juha-Pekka Loikas. Juha-Pekka Loikas (født 7. mars 1980 i Hyvinge) er en finsk ishockeyspiller som spiller for Stavanger Oilers i Norge. Loikas moderklubb er Hyvinkää Ahmojen, men har også spilt for Hyvinkää Ahmoissa (Mestisligaen), og har Junior SM-gull med Jokerit. Han spilte for HPK i sesongen 2003-2004. Loikas er kjent for å spille godt både offensivt og defensivt. Martin Brandsnes. Martin Brandsnes (født 7. juni 1989 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte løper for moderklubben Storhamar Dragons. Brandsnes spilte for det meste på Storhamar 2 i 1. divisjon, der han spilte med blant andre med Martin Blakseth Huse og Ruben Smith, men i 2007/08 sesongen fikk han spille ni kamper og fikk én assist på A-laget til Storhamar Dragons. INS «Delhi» (D61). INS «Delhi» (D61) er hovedskipet i klassen med samme navn. Skipet er en jager med spesialildledning tilhørende den indiske marinen. Det ble bygget på Mazagon Dock Limited i Mumbai og overtatt 15. november 1997. Denne skipsklassen er blant de største krigsskipene som har blitt designet og bygget i India. INS «Delhi» er det andre skipet i den indiske marinen med dette navnet. Hun arver navnet fra krysseren av Leander-klassen med samme navn, som hadde en bemerkelsesverdig karriere i den portugisisk-indiske krigen i 1961, under frigjøringen av Goa og Daman og Diu. Task Force Europe 2009. I mai-juli 2009 ledet INS «Delhi» den indiske marinens task force på utplassering i Europa. I løpet av denne utplasseringen deltok innsatsstyrken i fellesøvelser med Royal Navy og den franske marinen. Øvelse "Konkan-09" med Royal Navy ble gjennomført utenfor kysten av Storbritannia. Øvelse "Varuna 2009" med den franske marinen fant sted utenfor kysten av Frankrike. Almindelig Hospital (København). Almindelig Hospital var et sykehus som lå i Amaliegade i Frederiksstaden i København. Sykehuset ble etablert som forbedring av fattigvesenets forsorg og var primært en stiftelse for byens fattige med plass til 600 lemmer og sete for fattigvesenets administrasjon. I tillegg ble det opprettet en mindre sykeavdeling som med årene ble betraktelig utvidet. Almindelig Hospital var beregnet for «alminnelige» mennesker i fattige kår, i motsetning til det finere Frederiks Hospital, hvis bygninger fremdeles eksisterer på den andre side av Amaliegade. Bygningen var oppført i perioden 1766–1769 i louis seize etter tegninger av Nicolas-Henri Jardin. Johan Christian Conradi ledet oppføringen som murermester og entreprenør. Den 33 fag lange bygningen i tre etasjer og med mansardtak kostet med innredning i alt riksdaler. Koleraepidemien i 1853 fikk gode vilkår på hospitalet hvor det bodde mennesker, stuet sammen under usle forhold. I løpet av en måned ble 616 pasienter angrepet, hvorav 538 døde. Innvielsen av Københavns Kommunehospital i 1863 var en avlastning for Almindelig Hospital. Sykehuskomplekset ble revet i 1895 da det i mellomtiden i 1892 var blitt avløst av et nytt kompleks på Nørre Allé på Nørrebro ved arkitekt Vilhelm Petersen. Den nåværende lange, ensartede boligeiendommen med dyrefrise under taket ble oppført som erstatning i 1896 i Amaliegade 26–36 ved arkitekt Ole Boye. I 1919 flyttet sykehuset videre til Sankt Johannes Stiftelses bygninger i Ryesgade, hvor institusjonen fra 1941 ble betegnet Nørre Hospital og Københavns Plejehjem. Fra 1940-tallet ble sykehuset i stigende grad benyttet til pleiepasienter. I 1978 ble Nørre Hospital nedlagt, bygningene på sjøsiden revet og erstattet av det nye Plejehjemmet Sølund. Et kjent fattiglem var byggespekulanten Hellig-Hansen som døde her i 1923. Torggata Bad. Torggata Bad i Torggata 16, på hjørnet mot Hammersborggate, har fasade mot Arbeidersamfunnets plass. Badet, som også var Oslo største, ble bygget i 1925, etter tegninger av arkitektene Morgenstierne & Eide. Helse og renslighet. Tidligere var det ikke vanlig å bade hele kroppen oftere enn til jul, men sist på 1800-tallet ble de hygieniske tema satt på dagsorden. Legestanden klaget over urensligheten blant befolkningen, og startet omfattende opplysningskampanjer hvor en anbefalte ukentlige kroppsbad. Enkelte bedrestilte borgere fikk eget badekar i hjemmet, men var ikke før drabantbyene begynte å vokse frem midt på 1950-tallet at folk flest fikk innlagt bad i boligene sine. Etnologen Birte Sandvik forteller at «Så sent som i 1922 ble det blant anerkjente arkitekter diskutert hvorvidt bad skulle få oppta verdifull plass i arbeiderboligen». Dermed ble byggingen av offentlige bad et viktig alternativ til badebaljer og vaskevannsfat. Fremme av sunnhet, krav om bedret hygiene, og kunnskaper om smitte var grunnen til at myndighetene anla offentlige bad i de større byene. Blant bydelene i Kristiania / Oslo ble det en kamp om å få bademuligheter til stedets befolkning. Her kunne en som regel velge mellom karbad og dampbad. De tidligste offentlige badene i hovedstaden var Enerhaugen og Sagene Bad, som ble bygd på slutten av 1800-tallet. De ble begge sponset av Kristiania Brændevinssamlag. I 1920-21 ble Bislet Bad bygd. Denne representerte noe nytt i det den også hadde svømmehall. Svømmehallen ble umåtelig populær, og nå ble det frem mot andre verdenskrig harde rivinger mellom bydelene om kommunal hjelp til å få bygd bad. Selv om det med ny boligstandard og økt boligutbygging etter krigen stadig var flere som fikk innlagt bad, ble likevel svømmehallene viktige arenaer for svømmekurs for barna, rekreasjon, mosjon og idrett. Verbale kamper og innsamlingsaksjoner om svømmehaller fulgte derfor anleggelsen av drabantbyer. Flere svømmehaller ble dessuten knyttet til skolene. Det blir stadig uttrykt bekymring for at de dårlige svømmeferdighetene blant elevene leder til unødvendig mange drukningsulykker. Kimen blir lagt. Allerede i 1861 fikk Thorvald Meyer bygd "Torvegadens Vadske og Badeanstalt". Institusjonen hadde både vaskekummer og dampruller, foruten tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Badeanstalten ble i 1863 gitt i gave til Kristiania Kommune. Dermed var forløperen til Torggata Bad skapt. Grunnsteinen ble lagt 1. desember 1924. Badet ble bygget i tre etapper hvorav første etappe bestod av fløyen mot Badstugata. Andre etappe var hovedfasaden og fløyen mot Vaskeribakken (Hammersborggata). Tredje etappe bestod av svømmehallen med tilliggende rom, som ble tatt i bruk 1.desember 1931. Da badet ble åpnet i 1925 var det hovedstadens klart største. Det fikk etterhvert både svømmehall, romerbad, dusj og egne avdelinger for karbad. Torggata Bad ble svært populært. Høyden ble nådd midt i 1940-årene, da badet hvert år hadde nærmere en million besøkende. Da Frognerbadet i 1956 åpnet med femtimetersbasseng, og Tøyenbadet i 1976 fikk innendørsbane av samme lengde, ble de ofte foretrukket fremfor Torggata Bad. Salg og privatisering. Fra 1980-tallet opplevde man en offensiv for å privatisere og konkurranseutsette offentlig sektor. Dette rammet også Torggata bad og det offentlige tilbudet når det gjaldt svømmeopplæring. Med et flertall bestående av Høyre og Fremskrittspartiet ble Torggata bad vedtatt solgt i 1989. Selve tomten Torggata 16 ble vedtatt solgt med samme flertall i 1992. Bygningen er nå fylt av en rekke andre virksomheter. Da Bislet bad senere også ble solgt skjedde dette under forutsetning av at eier forpliktet seg til å holde badet intakt. Nils Bjørgum. Nils Josefson Bjørgum (født 1864, død 1949) var maler fra Voss. Han debuterte på Høstutstillingen i 1886. Bjørgum er best kjent for gjennomarbeidede landskaper. De fleste motiver er fra Bordalsfjellene på Voss, hvor han i flere år tilbragte somrene på en støl i Løkjane. Han utviklet også et armegevær. I noen år var han avisredaktør. Slaget ved Aligarh. Slaget ved Aligarh også kjent som Slaget ved Ally Ghur ble utkjempet mellom Marathakonføderasjonen og Det britiske Ostindiske kompani under den andre anglo-maratha krigen (–) i Aligarh, India. Aligarh Fort, et av de sterkeste fortene i India, var befestet og under kommando av en fransk leiesoldatoffiser Pierre Perron. Det ble beleiret i 1.september 1803, av det britisk 76. regiment, nå også kjent som hertugen av Wellingtons regiment, under general Gerard Lake. Det ble erobret fra Marathariket 4. september 1803. Under angrepet var fjorten grøfter rundt fortet forsynt med sverdblad og forgiftede spanske ryttere av franskmenene. Forsvarsverket var forsterket med fransk artilleri og tigere og løver fra Scindiahs menasjeri ble også brukt av franskmennene. Under slaget mistet britene så mange som 900 soldater. Han som den gang var hertugen av Wellington uttalte at erobringen var "en av de mest ekstraordinære prestasjoner ". Ekstene lenker. Ally Ghur 1803 Ally Ghur 1803 Ally Ghur 1803 Johan Tenol-Tuxen. Johan Tenol-Tuxen (født 1887, død 1958) var kunstmaler fra Vik i Sogn. Han var hovedsakelig selvlært, men fikk noe opplæring av maleren Bernhard Hinna fra Jæren. Nikolai Astrup var kjent med Tenol-Tuxens talent og anbefalte at han skulle få stipend fra kulturdepartementet. Tenol-Tuxen er mest kjent for landskapsmotiver med motiv fra ulike steder i Sogn. Han har et særegent fargevalg som samsvarer godt med vestlandsnaturen. Are Stokstad. Are Stokstad (født 1954) er konserndirektør i A-pressen og leder av Mediebedriftenes Landsforening. Han har vært ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Østlands-Posten fra 1997-2009 og har tidligere arbeidet i flere norske aviser. Ken Sprague. Ken Sprague (født i 1927 i Bournemouth, Dorset i England, død i 2004) var en engelsk karikaturtegner, journalist og aktivist som var involvert i sivile rettigheter. Senere arbeidet han også som programleder på TV og en psykoterapeut. Sprague var opptatt av hvordan politikken påvirket vanlige mennesker. Sprague ble utdannet ved Alma Road Elementary School, før denne skolen ble bombet under den andre verdenskrig. Han ble tildelt et stipend til Bournemouth Municipal College, der han studerte grafikk og kunst. En formiddag i 1944 meldte Sprague seg til den britiske marinen og samme ettermiddag, i Southampton, sluttet han seg til Communist Party of Great Britain. På slutten av 1960-tallet begynte Sprague å redigere avisen Transport and General Workers Union's The Record og illustrerer den med sine egne tegneserier. I 1976 redigerte Sprague en anti-fascistisk tidsskrift før han ble sparket da han publiserte en artikkel med kritikk av israelsk undertrykkelse av palestinerne. I 1971 flyttet han sammen med sin kone, Sheila, til en liten gård i Devon, og de bygde om denne gården om til et kunstnerisk senter. Hans første kone døde av kreft i 1973. Sprague giftet seg igjen men ble senere skilt. Stevnemøte med glemte år. "Stevnemøte med glemte år" er et norsk okkupasjonsdrama fra 1957 basert på en bok av Sigurd Hoel regissert av Jon Lennart Mjøen. Den var norsk bidrag i Cannes festivalen samme år. Handling. Etter en premiere, hvor skuespillerinnen Vera Bang feirer nye triumfer, samles dr. Sander Paulsen og Advokat Knut Valstad hos Vera til en minnemiddag for Veras mann, advokat Sven Arneberg, som falt i krigen i 1940. Dette møtet griper inn i de tre forsamledes psykiske balanse og liv en tid fremover, blant annet i Knuts forhold til sin kone Anna, som Knut oppdager i følge med den rike skipsreder Stauholdt. Under et premiereselskap i 1940 fører Knut sin kollega og kompanjong Sven sammen med Vera. Under krigen i Norge blir Svens kone Gunvor og datteren Jannicke drept av en tysk bombe. Kort etter oppsøker Vera Sven som er kaptein, hos hans lille gruppe menn inne på skauen. Under dekningen av et tilbaketog blir Sven drept. Ved årsskiftet 1940/41 føder Vera en sønn som hun forteller er Svens sønn. Ved minnemiddagene foregir alltid Vera at forholdet mellom henne og Sven er mer omfattende enn Knut og Sander tror. Sønnen Kåre reagerer mot den heltestatus moren gir Sven Arneberg. Knut og Sander besøker den forhugningen, hvor Sven holdt sin stilling i 1940. Dette besøket gir dem materiale til å avsløre Veras livsløgn: at Kåre er Svens sønn, og at forholdet mellom Vera og Sven var mer enn møtet på premierefesten og en natt i forhugningen i skogen. Og Knut kan vende tilbake til Anna. Han vet at Vera er sterkere enn ham, men hun er ikke sterkere enn dem begge, når de holder sammen. Oberlandesgericht München. Domstolsbygningen i Schleißheimer Str. 139 Oberlandesgericht München er ved siden av Oberlandesgericht Nürnberg og Oberlandesgericht Bamberg en av tre oberlandesgerichter i den tyske delstaten Bayern. Domstolsbygningen finnes i München. Over- og underordnete domstoler. Instansen over Oberlandesgericht München er Bundesgerichtshof. Oberlandesgericht München er ankeinstans for ti av Bayerns 22 landgerichter. Landgerichter under Oberlandesgericht München er Landgericht Augsburg, Landgericht Deggendorf, Landgericht Ingolstadt, Landgericht Kempten, Landgericht Landshut, Landgericht Memmingen, Landgericht München I, Landgericht München II, Landgericht Passau og Landgericht Traunstein. Morpheus. Morpheus er navnet på en fiksjonskarakter og en av hovedpersonene i science fictionfilmene, The Matrix, The Matrix Reloaded og The Matrix Revolutions. Karakteren blir spilt av skuespilleren Laurence Fishburne. I Matrixfilmene er Morpheus kaptein på skipet Nebuchadnezzar, som er et luftputefartøy eid av den siste menneskebyen, Zion. Morpheus var en gang fanget i The Matrix, før han ble befridd. Innset. Innset er en jordbruksbygd i Rennebu i Sør Trøndelag som strekker seg på begge sider av elva Orkla lengst sørøst i Rennebu kommune. Innset ligger ved samløpet til elvene Inna og Orkla. Riksvei 3, E6 og Dovrebanen går gjennom bygda. Innset sogn og skolekrets ligger i den sydligste delen av Rennebu Kommune i Sør-Trøndelag. Klima. Innset har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Historie. Innset ble for en stor del bygd opp rundt Kvikne kobberverk, som kom i gang i slutten av 1620-åra. Bygda ble bygd opp av de samme folka som etter hvert også bygde opp Røros Kobberverk og delvis også Løkken kobberverk. Fram til 1966 var Innset en del av Kvikne kommune i Hedmark fylke. Jord, landskap og severdigheter. Nord for riksvei 3 ligger en morenerygg, mens sør for vegen er berggrunnen stedvis eksponert. Berggrunnen består av dypbergarten oppdalitt, som tilhører Guladekket i Trondheimsfeltet. Metallforekomstene er dannet ved reaksjon mellom vulkansk materiale og de omkringliggende bergarter. Innset kirke fra 1642 brant ned til grunnen 1995; den er siden gjenreist slik den var. Fra Innset kirke går Neverdalsvegen, som er en del av de gamle kongevegene. Innset har egen Skole og Barnehage. Innset hadde også fram til 2010 egen butikk (Coop Oppdal) og verksted og bilsalg (Buseth Bil), begge bedriftene ble lagt ned på grunn av økonomiske problemer blant investorene. Idrett. Innset Skytterlag ble startet høsten 1864, og dette gjør Innset Skytterlag til den eldste foreningen på Innset. Skytterlaget ble grunnlagt under navnet Indseth Skytterforening, med Ingebrigt Flotten i spissen som formann. Ettersom skytterlaget da lå på grensen mellom Hedmark og Trøndelag, var laget tilsluttet Østerdal Skyttersamlag til i 1925. Da blir laget lagt under Gauldal Skyttersamlag, og blir først da et stabilt skytterlag. Innset Skytterlag har vært tilsluttet Gauldal hele tiden siden 1925. Musikk. Innset har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert av Innset Hornmusikk. Agent Smith. Agent Smith er navnet på en fiksjonskarakter fra filmene The Matrix, Matrix Reloaded og Matrix Revolutions. Karakteren er spilt av skuespiller Hugo Weaving. Kampen mellom Neo og Agent Smith blir hovedkonflikten i filmserien The Matrix. I 2008 ble Agent Smith kåret av Empire (magasin) som en av"The 100 Greatest Movie Characters of All Time" Smith begyne som en Agent, et Kunstig intelligensprogram i Matrix, programmert til å holde orden i systemet ved å drepe alle som kan lage ubalanse til den simulerte virkeligheten. Innset Skytterlag. Innset Skytterlag ble startet høsten 1864, og dette gjør Innset Skytterlag til den eldste foreningen på Innset. Skytterlaget ble grunnlagt under navnet Indseth Skytterforening, med Ingebrigt Flotten som formann. Ettersom skytterlaget da lå på grensen mellom Hedmark og Trøndelag, var laget tilsluttet Østerdal Skyttersamlag til i 1925. Da ble laget lagt under Gauldal Skyttersamlag, og blir først da et stabilt skytterlag. Innset Skytterlag har vært tilsluttet Gauldal hele tiden siden 1925. Laget har hatt mange baner opp under tidene. Den første lå på Flatmo, men denne banen kunne ikke brukes under sommeren, da eieren ikke ville ha gresset tråkket ned. Neste bane lå på Rohaldsmyra, men ble kun brukt i 4-5 år, da det var svært bløtt og utrivelig der. Neste bane lå på Øya, hvor den ble værende opp mot 1900 tallet,da ble banen flyttet opp til Småholtan, men flyttet tilbake til Øya.I 1913 ble det bygget en bane nede ved Hyttfoss bru, der Orkla og Inna møtes. Der var det 100m 200m. 300m. 400m. og 600m. Denne banen ble brukt helt til Innset og Rennebu startet et samarbeid om Gammelstødalen skytebane, da begge lagene var på leting etter baneanlegg. Skytterbanen i Gammelstødalen ble offisielt åpnet på skytingens dag 5. juni 1984. Banen hadde da 6 elektroniske skiver fra Sius Ascor på 200meter og 10 skiver med skivetrekk på 100meter. 4 nye skiver ble montert på 200meteren i 1986/1987. Skivene fungerte godt i over 20 år, til de i våren 2006 ble byttet ut med 10 skiver fra MegaLink på 200 meter og 100 meter. I 2003-2004 ble det bygget et nytt skytterhus, det ble startet med arbeidet sommeren 2003 og huset sto ferdig i januar 2005. Dette skytterhuset er blitt ansett som et av de absolutt vakreste skytterhusene i Norge. Eurovision Song Contest 2012. Inni Krystallhallen i Baku, der finalen fant sted. Eurovision Song Contest 2012 var den 57. utgaven av Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert i den nye innendørshallen, Bakı Kristal Zalı, i Baku i Aserbajdsjan etter at Eldar & Nigar vant Eurovision Song Contest 2011 med sangen «Running Scared». De to semifinalene ble arrangert 22. og 24. mai 2012 mens finalen ble avholdt 26. mai 2012. Dette var første gang Aserbajdsjan arrangerte konkurransen. Vinneren var Sverige med sangen Euphoria, framført av artisten Loreen. Format. På et møte 29. juni 2011 ble det avgjort at avstemningen vil bli avviklet etter samme mønster som ble benyttet før 2010, der man åpner for stemmegivning per telefon og SMS etter at samtlige bidrag er blitt fremført. I 2010 og 2011 var det mulig å avgi stemmer fra programmets start. Systemet med at hvert lands stemmer avgjøres som en kombinasjon av jury- og seerstemmer, vil på sin side videreføres. De offisielle reglene for konkurransen, som ble offentliggjort 24. november 2011, viste at totalt 26 bidrag kom til å delta i finalen: vertsnasjonen, «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) og ti land fra hver semifinale. Bare én gang tidligere har 26 bidrag deltatt i finalen – i 2003. Bilettsalget til delfinalene og finalen startet 28. februar 2012 og var tilgjengelig online. Den aserbajdsjanske tv-stasjonen İctimai Television som er medlem av EBU hadde ansvar for kringkasting av delfinalene og finalen i Baku. İctimai Television ble utnevnt av departementet for kommunikasjon og informasjonsteknologi 1. desember 2011. Semifinaletrekning. 25. januar 2012 ble det avholdt en trekning som skulle fordele de ikke-direktekvalifiserte landene på de to semifinalene. Alle semifinalistene ble delt i seks grupper basert på mønstre fra tidligere års stemmegivning, med sikte på å plassere land som vanligvis stemmer på hverandre, i forskjellige semifinaler. 20. mars ble det en ny trekning om hvilket land i semifinalene som skal bli omplassert i semifinalen sin. Det hjalp de direktekvalifiserte landene også. Forholdet mellom Aserbajdsjan og Armenia. Armenia bekreftet i mars 2012 at de ikke ville delta i konkurransen. Det var usikkert om hvorvidt Aserbajdsjans seier vil få konsekvenser for Armenias deltagelse i konkurransen i 2012, ettersom landene er i konflikt om Nagorno-Karabakh-området og nærliggende armenskkontrollerte områder. Det dårlige forholdet landene imellom har skint igjennom så lenge begge landene har deltatt i konkurransen. Blant annet er Aserbajdsjan blitt anklaget for å ha arrestert og avhørt dem som stemte på Armenia i konkurransen i 2009. Det er også fremsatt beskyldninger om at den aserbajdsjanske kringkasteren ikke viste de armenske deltagerne under finalen i 2009, samt at det ikke hadde blitt presentert noe telefonnummer for å stemme på det armenske bidraget. I januar 2012 ble listen over semifinalene offentliggjort, og viste at Armenia skulle delta. Deres sang ville blitt fremført i den andre semifinalen. Statsministeren i Aserbajdsjan lovet at sikkerheten til alle lands delegasjoner vil bli ivaretatt. I mars, kun to måneder før konkurransen meldte armensk TV at de ikke ville delta grunnet den uløste konflikten. Semifinale 2. En av pressekonferansene før finalen. Kommentatorer. Scott Mills, kommentator for Storbritannia. Jan Smit, kommentator for Nederland. Sara Cox, medkommentator for Storbritannia sammen med Scott Mills. Seertall. 64 millioner seere så finalesendingen, noe som innebærer en markedsandel på 37,5 %. Seertallet for finalen var det laveste siden 2008, mens markedsandelen anses for å være høy. Det totale seertallet for alle sendingene passerte hundre millioner. Jim Duffy. James «Jim» Duffy (født 27. april 1959 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og nå manager. For tiden er han manager for Scottish Third Division-klubben Clyde. I løpet av spillerkarrieren ble Duffy kåret til årets spiller i Skottland under 1984/1985-sesongen av spillerne selv. Spillerkarriere. Duffy ble født i Glasgow, og vokste opp i Maryhill-området i byen, der han bl.a. var barndomsvenn med Charlie Nicholas. Som Nicholas begynte også Duffy seniorkarrieren sin hos Celtic. Duffy kunne imidlertid ikke følge sin venn inn på førstelaget til Celtic, og meldte derfor overgang til Greenock Morton. Karrieren hans hadde en positiv utvikling der, og i 1985 ble han utnevnt til årets spiller av Scottish PFA Players, selv om Morton rykket ned. Han meldte deretter overgang til Dundee, men han opplevde der i en alder av 28 år at karrieren hans ble truet av skader. Etter et kort opphold som manager for Falkirk gjorde han comeback som spiller for Dundee, før han sluttet seg til Partick Thistle. Duffy returnerte deretter til Dundee for et tredje opphold der i 1992 som spiller og assistentmanager for Simon Stainrod. Duffy tok deretter over for Stainrod og ble spillende manager høsten 1993. Tidlig karriere. Duffy ledet førstedivisjonslaget Dundee til finalen i den skotske ligacupen i november 1995, men laget tapte 2-0 for Aberdeen. Videre var Duffy manager for Hibernian i to år fra 1996 til 1998 uten suksess. Etter at han hadde jobbet som trener for Chelsea og Portsmouth, returnerte han enda en gang som manager for Dundee i 2002. Andre opphold hos Dundee. Han ble utnevnt som manager den 4. juli 2002. I løpet av hans andre opphold som manager på Dens Park ledet han igjen Dundee til Hampden, denne gangen til FA-cupfinalen i 2003 mot Rangers, som Dundee tapte 1-0. Siden Rangers også vant Scottish Premier League, kvalifiserte Dundee seg for UEFA-cupen. I løpet av november 2003 gikk klubben inn i administrasjon på grunn av et finansielt vanstyre av klubbeierne, Peter Marr og Jimmy Marr. Siden klubben ble satt under administrasjon, mistet Dundee flere av sine talentfulle spillere, men klubben kjempet videre og maktet å unngå nedrykk den sesongen. I 2004-2005-sesongen slet Dundee med en minimal spillerstall og rykket ned på sesongens siste dag. Duffy fortsatte i stillingen med velsignelse fra styret for å forsøke å bringe klubben tilbake til SPL på første forsøk. Den 24. august 2005 valgte styret likevel å gi Duffy sparken etter bare fire kamper i den nye sesongen, selv om Dundee befant seg på topp i Scottish First Division. Fotballdirektør i Hearts. Deretter sluttet Duffy seg til trenerstaben i Hearts i slutten av januar 2006, og han ble forfremmet til fotballdirektør to uker senere, på en kontrakt til slutten av 2005-2006-sesongen. Duffy hadde denne stillingen bare i én måned, siden han ble sagt opp av klubben sammen med manager Graham Rix den 22. mars 2006. Norwich City. Den 9. februar 2007 ble Duffy utnevnt til assistentmanager for Peter Grant i Norwich. Da Grant forlot Norwich den 9. oktober, ble Duffy utnevnt til midlertidig manager. Etter at laget tapte for Bristol City, Burnley og WBA, fikk han ikke muligheten til å fortsette over en lengre periode. Duffy forlot Norwich etter at Glenn Roeder ble utnevnt til Norwich-manager den 30. oktober. Brechin City. Duffy ble utnevnt til Brechin City-manager i januar 2009, og erstattet Michael O'Neill, som hadde forlatt klubben for å trene Shamrock Rovers én måned tidligere. Duffy trakk seg fra stillingen etter at Brechin hadde blitt slått 3–0 sammenlagt av Cowdenbeath i kvalifiseringsspillet for skotsk førstedivisjon i mai 2010. Clyde. Duffy ble utnevnt til manager for Clyde den 6. februar 2011. Han lyktes i å ta Clyde opp fra bunnen av Scottish Football League Third Division og ble enig om å fortsette i klubben i 2011–2012-sesongen. Borås HC. Borås HC er et svensk ishockeylag fra Borås, dannet i 1969 etter et utbrudd fra Norrby IF. Borås HC spilte fra sesongen 2007/2008 i Hockeyallsvenskan. Klubben har samme sesong, et samarbeid med Frölunda HC. Tingsryds AIF. Tingsryds AIF, også kjent som bare Tingsryd eller Taif, er en svensk ishockeyklubb basert i Tingsryd, Sverige. Klubben ble stiftet i 1923. Siden 2010–11-sesongen spiller Tingsryd i Sveriges nest høyeste divisjon, Hockeyallsvenskan. Klubben har vært ganske vellykket, og spilte i Division jeg da det var Sveriges høyeste divisjon. Klubben spilte også flere sesonger i det tidligere Allsvenskan og Superallsvenskan (Allsvenskan og Superallsvenskan tidligere var navnene på Sveriges nest høyeste divisjon). Klubbens hjemmebane er Dackehallen, som har en kapasitet på 3400 tilskuere. IF Sundsvall Hockey. IF Sundsvall Hockey er en svensk ishockeyklubb fra Sundsvall i Sverige. Laget spiller for tiden i den nest øverste ligaen i Sverige, Hockeyallsvenskan. Bogotá Beer Company. Bogotá Beer Company i Calle 85 Bogotá Beer Company, forkorta BBC, er et colombiansk mikrobryggeri. Det har ti serveringssteder i Bogotá. Ølet deres kan også kjøpes på flaske. BBCs ølmerker og matretter har navn etter steder i og rundt Bogotá. Jokerit. Jokerit er en finsk ishockeyklubb i Helsingfors, Finland, grunnlagt 27. oktober 1967. Som spiller i den finske SM-liiga. Hjeme arenaen er Hartwall Arena i Böle, Helsingfors. Finsk mester siste i 2001/2002. Glen Metropolit, Ari Sula Colas, Teemu Selanne, Tuomo Ruutu, Otakar Janecky, Ville Peltonen, Esa Pirner, Jari Kurri og samisk Helenius er kjent spillere som har spilt i Jokerit. Jokerit har vunnet det finske mesterskapet seks ganger: 1973,1992,1994,1996,1997 og 2002, seks ganger, har de tatt sølv og bronse en gang. Martin Hänggi. Martin Hänggi (født 17. mars 1968 i Davos, Graubünden) er en flerfaldig Sveitsisk mester i hurtigløp på skøyter og representerte hjemlandet i 3 EM med sin EM debut i 2003 i Heerenveen. Han konkurrerer også på rulleskøyter og er også en tidligere ishockeyspiller for Davos, Lausanne, Bülach, Uzwil, Herisau i Nasjonal-liga i Sveits og har spilt 276 seriekamper. Internasjonale mesterskap. EM på skøyter deltatt 3 ganger Slaget ved Agüi. Slaget ved Agüi ble utkjempet nær Ancud, Chiloé (Chile) 18. februar mellom chilenske patrioter og spanske rojalister, under den chilenske uavhengighetskrigen. Etter den vellykkede erobringen av Valdivia prøvde Thomas Cochrane å okkupere øygruppen Chiloé som var den siste høyborgen for spanierne i Chile. William Miller ble ilandsatt i forbindelse med dette oppdraget, men måtte trekke seg tilbake til skipet alvorlig såret i beinet og mistet 20 mann. Osteklokke. En osteklokke er en beholder til å oppbevare ost i. Å forhindre at blant annet fluer og andre insekter, samt diverse mikroorganismer kan komme til osten, er en av dens oppgaver. I tillegg forhindrer den at lukt og smak avsettes i andre matvarer. Denne type glassklokke har eksistert fra tiden før kjøleskapet ble oppfunnet. Werner Müller. Wilhelm Werner Müller (født 1. juni 1946 i Essen) er en tysk næringslivsleder og tidligere politiker. Han var næringsminister i Gerhard Schröders første regjering mellom 1998 og 2002, men uten partitilknytning. Müller er leder av representantskapet i Deutsche Bahn AG. Déodat Gratet de Dolomieu. Déodat Gratet de Dolomieu (født 23. juni 1750, død 28. november 1801) var en fransk geolog som fikk et krater på vulkanen Piton de la Fournaise oppkalt etter seg. Déodat de Dolomieu ble født i Dauphiné, Frankrike som et av elleve barn til Marquis de Dolomieu og hans kone Marie-Françoise de Berenger. Allerede som barn viste Déodat betydelige intellektuelle evner og interesse for naturen rundt hans hjem i Alpene i sørøstlige Frankrike. Dolomieu var i begynnelsen en sterk tilhenger av den franske revolusjonen, som begynte i 1789. Imidlertid ble flere av hans nære venner og slektninger halshugget med giljotin og da snudde han og ble imot revolusjonen. Innen 1800-tallet hadde Dolomieu utviklet et internasjonalt rykte som en av de ledende geologene i hele verden og han ble invitert til å delta under flere vitenskapelige ekspedisjoner. I mars 1799 under en ekspedisjon til Egypt ble Dolomieu svært syk og han ble tvunget til å forlate Alexandria og reise tilbake til Frankrike. Under reisen tilbake til Frankrike ble skipet hans fanget i en storm og de søkte tilflukt ved havnen i Taranto i Italia der Dolomieu ble tatt til krigsfange. Byen Taranto var på denne tiden en del av Kongeriket De begge Sicilier, som da lå i krig med Frankrike. Dolomieu ble overført til Messina i Sicilia der han ble fengslet under forferdelige forhold, i isolat, for de neste 21 månedene. Fengslingen av en verdensberømt forsker, under slike forhold, var forkastelig ifølge det intellektuelle fellesskapet i Europa. Selv det vitenskapelige fellesskapet av England (som også var i krig med Frankrike) protesterte mot innesperring av Dolomieu under slike forhold. Dolomieu ble til slutt frigjort og han gjenopptok sine vitenskapelige studier og mange ekskursjoner. Men hans helse, forverret av det lange fengselsopphold på Sicilia, ga etter under en ekspedisjon til Alpene. Déodat de Dolomieu døde den 28. november 1801 i hjemmet til hans søster i Châteauneuf, som ikke lå fra hans barndomshjem i Dauphiné. Hedi Stadlen. Hedi Stadlen (født 6. januar 1916 i Wien, Østerrike, død 21. januar 2004) var en østerriksk jødisk filosof og politisk aktivist. Stadlen var en av en håndfull europeiske radikale som var bosatt på Sri Lanka. Hun var en av dem hvis liv ble sterkt påvirket av spredning av den virulente fascismen som blomstret i Europa på 1930-tallet. Begge hennes foreldre var assimilerte ikke-jøder. Stadlen ble sendt for å studere ved en progressiv skole i Wien som ble grunnlagt av den polsk-jødiske feministen Eugenia Schwarzwald. Stadlen studerte filosofi ved universitetet i Wien der en av hennes forelesere var professor Moritz Schlick som ble skutt av en sinnsforvirret student. Studenten ble senere løslatt og hyllet som en helt. Den kapitalistiske krisen, fascisme og utbruddet av den spanske borgerkrigen trakk Stadler mot Communist Party of Great Britain. Stadler giftet seg med Pieter Keuneman i Sveits i september 1939. Året etter reiste begge to til Sri Lanka der Keuneman ble en ledende skikkelse innenfor det politiske partiet Lanka Sama Samaja Party (LSSP). Etter den andre verdenskrig ble avsluttet i 1945, returnerte Hedi Keuneman til Europa og hun ville reise til USA men som kommunist ble hun nektet tilgang til landet, hvor hennes far døde i 1942. Stadler valgte å ikke å vende tilbake til Sri Lanka og hun søkte om skilsmisse fra Pieter Keuneman. Stadler giftet seg igjen og bosatte seg i Hampstead i London. Miyu Uehara. Miyu Uehara (født 2. mai 1987, død 12. mai 2011) var en japansk TV-personlighet og glamour-modell. Uehara ble født på øya Tanegashima som ligger i Prefekturet Kagoshima, som den yngste av 10 søsken. Uehara flyttet til Tokyo der hun ble oppdaget da hun arbeidet som vertinne i Tokyo. Uehara døde i sin egen leilighet i Meguro, Tokyo tidlig 12. mai 2011 i en alder av 24 år, dødsårsaken ble fastslått til selvmord ved hengning. Bundesliga 2010–2011. Bundesliga 2010-2011 var den 48. sesongen siden opprettelsen av ligaen. Den ble avviklet i tiden 21. august 2010 – 14. mai 2011. FC Bayern München var forsvarende mester etter førsteplassen i foregående sesong. Borussia Dortmund ble for 4. gang tyske mestre med et forsprang på syv poeng til Bayer Leverkusen og ytterligre tre poeng til FC Bayern München. Toppscorer ble Mario Gómez fra Bayern München med 28 mål. Stillingen. (M) = Mester, (N) = Nedrykker. Playoff og plass i neste sesongs Bundesliga. Med 16. plass i sesongens Bundesliga spilte Borussia Mönchengladbach to playoff-kamper mot VfL Bochum som ble nummer tre i 2. Bundesliga. Borussia Mönchengladbach vant 2-1 sammenlagt og beholdt plassen i 1.Bundesliga. Vinneren av 2. Bundesliga,Hertha Berlin og lag nummer to FC Augsburg er sikret plass i 1. Bundesliga kommende sesongen, mens Eintracht Frankfurt og FC St. Pauli rykket ned. Slaget ved Danubyu. Slaget ved Danubyu ble utkjempet 2. april mellom briter og burmesere. Britene var ledet av Archibald Campbell, mens burmeserne var ledet av Maha Bandula. Britene vant slaget og Bandula ble drept. Danubyu Danubyu Kompa. Kompa (engelsk: Compas) er en musikksjanger fra Haiti som siden har dannet opphav for musikkstilen zouk. Musikken har røtter tilbake til midt på 1900-tallet, og er inspirert av afrikansk musikk. Musikken ble modernisert på 1980-tallet. Kompa gikk da fra å være tilpasset storband til mindre band basert på synthesizer og gitar med vokal fra korsang. Den haitisk-amerikanske musikeren Wyclef Jean har gjort kompa kjent utover den karibiske øya. Albumet "Haiti 101" er kompa-inspirert. Også den haitiske presidenten, Michel Martelly, kjent under artistnavnet "Sweet Micky" var inspirert av Kompa. Kompa synges på haitisk kreol og melodien nytter gjerne samme akordrekke gjennom hele sangen. Seidel og Tobram. "Seidel og Tobram" er en norsk avisstripetegneserie som ble tegnet av Håkon Aasnes. "Seidel og Tobram" var den første serien Aasnes fikk på trykk. Aasnes tegnet "Seidel og Tobram" i to omganger; fra 1972 til 1977 og på ny fra 1981 til 1991. Serien kom første gang på trykk i 3 norske aviser i august 1972. På det meste gikk serien i 17 aviser samtidig, bl.a "Nationen", "Telemark Arbeiderblad", "Halden Arbeiderblad" og "Finnmarken". Serien består av nesten 5000 striper. Serien handler om to arbeidsledige, sluskete bygdeoriginaler som livet ikke alltid var like enkelt for. Gradvis får de mer orden på livet og mot slutten av serien blir de begge gravende skandalejournalister i avisa "Blekka". Frederik Ludvig Norden. Frederik Ludvig Norden (født 22. oktober 1708, død 22. september 1742) var en dansk sjøoffiser og oppdagelsesreisende. Han er også kjent som "Frédéric Louis", "Frederick", "Friderick", "Ludwig", "Ludvig" og "Lewis". Navnet som ble benyttet til utgivelsen av hans berømte "Voyage d'Egypte et de Nubie" (København 1755), er "Frederic Louis Norden". Navnet er ofte forkortet til "F.L. Norden". Norden reiste i Egypt og kom helt til Sudan i 1737–38 etter anmodning av kong Christian VI. Norden skrev rikelig med notater, observasjoner og skisser av alt han så, inkludert lokale personer, oldegyptiske monumenter, arkitektur, installasjoner, kart osv. Dette ble offentligtgjort i "Voyage d'Egypte et de Nubie" som ble berømt etter hans død. Deler av verket ble illustrert av Marcus Tuscher. Han ble medlem av Royal Society i London den 8. januar 1741 som "Frederic Lewis Norden". The Future. "The Future" er Leonard Cohens niende studioalbum, utgitt i 1992. Det nådde nr. 3 på VG-lista. Sporliste. Tekst og melodi av Cohen der annet ikke er angitt Vakuumflaske. En vakuumflaske er en spesiell beholder som har svært god varmeisolasjon. Ett godt eksempel på en vakuumflaske er en termos. Den holder innholdet varmt eller kaldt over lengre tid. Substansverdi. Substansverdi er en verdsettelsesmodell som tar utgangspunkt i markedsverdien av eiendelene i ett selskap. Fratrukket markedsverdien av gjelden i selskapet sitter man igjen med substansverdien av egenkapitalen. Substansverdien av egenkapitalen kan så sammenliknes med børskursen, og kan fortelle hvorvidt selskapet er over- eller underpriset. Smokey Reeds the Bandit. "Smokey Reeds the Bandit" er det andre albumet fra Neograss, utgitt i 2011. På platen hyller bandet artisten Jerry Reed og filmen "Smokey and the Bandit". Marcus Tuscher. __NOTOC__ Selvportrett av Marcus Tuscher, etter 1743 Carl Marcus Tuscher (døpt 1. juni 1705 i Nürnberg, død 6. januar 1751 i København) var en tysk universalkunstner; maler, arkitekt, dekoratør og tegner. Han arbeidet i Tyskland, Italia, England og Danmark, hvor han ble kongelig hoffmaler. Det var sannsynligvis Tuscher som først kom med ideen om den åttekantede plassen i Frederiksstaden som kjennes som Amalienborg Slotsplads og det var med sikkerhet han som foreslo at plassen skulle ha et monument som midtpunkt. Stilistisk forble han tro mot den italienske barokken og han kalles også «Nordens Bernini». Utdannelse. Tuscher ble født av fattige foreldre. Moren Ursula Negelin var enslig, mens faren skal ha vært possementmakersvenn Ferdinand Tuscher. Fem år gammel ble han tatt opp i byens oppfostringshus og oppdratt der. Etter at han viste evner for kunst og tegning ble han i voksen alder satt i lære hos maleren Johan Daniel Preisler som var direktør for Nürnbergs kunstakademi. Preisler var far til kobberstikkeren Johan Martin Preisler og V.D. Preisler, som Tuscher senere kom til å møte i Danmark. Da læretiden var omme i 1728 hadde han gjort så store fremskritt og ble ansett som så lovende at byen ga han reisestipendium til Roma, hvor han ble henvist til sin lærers tredje sønn, Johan Justin Preisler, som levde som utøvende kunstner i Roma. Ved siden av malerkunsten la han seg etter bygningskunsten og gjorde tegninger til flere kirker og palasser, samt etter medaljørfaget og kunsten å skjære i edelstener. Han utførte blant annet en medalje til Berninis ære og skar to ganger sitt eget portrett fordypet i edle stener. Heller ikke kobberstikkerkunsten forsømte han; han dyrket raderingen og han er av ettertiden best kjent som kunstner gjennom sine raderinger. I Italia ble han påvirket av Pierleone Ghezzi, som han tegnet og raderte lett karikerte portretter av, av den franske billedhugger og tegner Edmé Bouchardon, samt av radereren, landskapsmaleren Marco Riccis, av maleren Giovanni Paolo Paninis og av arkitekt Filippo Juvaras arbeider. Hans prosjekter til kirkebygninger innbrakte ham et pavelig ridderkors. I Roma kom han i forbindelse med de estetisk betonede kretsene rundt kardinal Melchior de Polinac og antikvitetssamleren baron Philipp von Stosch. Tuscher tegnet sistnevntes samling av utskårne edelstener fra oldtiden. Tuschers arbeid på dette feltet fikk senere ros fra den antikkbegeistrede Johann Joachim Winckelmann. Stosch var også engelsk spion og måtte av politiske grunner flykte til Firenze. Tuscher fulgte med han i 1734. Her levde han i flere år, stadig beskjeftiget hos Stosch. Samtidig fikk han oppgaver for det storhertugelige hoffet og utførte blant annet et forslag til fasaden på kirken Sankt Lorenzo, utarbeidet en fremstilling av hertug Frans Is inntog og en tegning til den monumentale æresporten. Under et opphold i Livorno malte han portretter av medlemmer av den engelske kolonien, samt tegnet villaen Jackson i 1736. Andre av Tuschers prosjekter til bygninger ble oppført i Cortona. Etter å ha besøkt Napoli reiste han i 1741 over Frankrike og Holland til England, selv om han ved mottakelsen av sitt stipendium egentlig hadde forpliktet seg til å vende hjem til Nürnberg etter endt utdannelse. F.L. Nordens "Voyage d'Egypte et de Nubie". I London møtte han påny den danske tegneren og egyptreisende, kaptein Frederik Ludvig Norden, som han var blitt venn med i Firenze. Samtidig ble han en del av den tyske kolonien i den britiske hovedstaden, hvor han ble medhjelper ved et tegneakademi, ledet av gullsmeden G.M. Moser. Han malte blant annet et bilde av instrumentmakeren Burkhardt Tschudi med familie (1742, National Portrait Gallery). I London raderte han to av de fire store bladene etter Nordens tegninger. Disse ble utgitt som et slags prøvehefte av reisebeskrivelsene. Før Norden døde i Paris i 1742, nevnte han inntrengende over for sine velgjørere at Tuscher var den eneste som kunne ordne og gi ut hans tegninger i overensstemmelse med hans intensjoner. Tuscher ble derfor innbudt av kong Christian VI til København som kongelig hoffmaler og byggmester med 800 riksdaler i årlig løn, 10 riksdaler for hver tavle til Nordens verk og 50 Lstr. til utstyr samt fri reise over med en dansk fregatt. I no­vember 1743 kom Tuscher til København i følge med sine landsmenn Lorenz Spengler og den tyske edelstenskjæreren Lorens Natter. Han fikk leilighet og atelier på Christiansborg. Arbeidet med Nordens verk ble utført i hurtig tempo, men Tuschers tidlige død medførte at de siste vignettene måtte utføres av Peter Cramer. Virksomhet i Danmark. «Christian VI hyldes af Danmark og Norge» fra ca. 1748. Forarbeide til et plafondmaleri på Christiansborg som brant i 1794 I Danmark var hans første verk en praktfull dekorasjon til Admiralitetets bygning i anledning av kronprinsesse Louises inntog. Senere malte han et stort portrett av Christian VI til hest omgitt av allegoriske figurer. Det var et plafondmaleri i en sal på Christians­borg og brant med slottet i 1794. De fleste av Tuschers øvrige malerier har lidd samme skjebne. Det finnes et portrett av Christian VI med familie fra ca. 1744, men det usikkert om Tuscher har utført det, eller om det er en kopi av den mindre talentfulle J.F. Gerhard. De vesentligste malerier av Tuscher som ikke har blitt ødelagt er helfigursportrettene av grev Johan Ludvig Holstein og hans brødre i riddersalen på Ledreborg. Tuscher var en virksom deltaker i eller snarere leder av Kunstakademiet, men han rakk ikke å opleve ikke dets fornyelse på Charlottenborg. I København skrev han på italiensk et stort verk om bygningskunsten. Et håndskrevet eksemplar er bevart i Danmarks Kunstbibliotek. Han komponerte tegninger til et minnesmerke over bybrannen i 1728 og til en stor fontene med Frederik Vs rytterstatue til Amalienborg Slotsplads. Dette ga ideen til det ryttermonumentet på plassen som senere ble utført av J.F.J. Saly. Dette monumentet av Tuscher ble utført som en nå forsvunnet modell av Johann Christoph Petzold. Tuscher utførte også en grunnplan til Amalienborg Plads som muligens har gitt Nicolai Eigtved ideen til plassen slik den ble utført ved oppføringen av de fire paleene. Monumentet viser Tuschers fortrolighet med den italienske barokkunsten og har et utpreget slektskap med Berninis fontener og skulpturgrupper i Roma. Bortsett fra disse avgjørende påvirkningene på Amalienborg-prosjektet fikk Tuscher ingen betydning som arkitekt i Danmark. De danske hoffbyggmestre var veletablerte i sine stillinger og lå også internt i konkurranse med hverandre om oppgavene. Samtidig gjorde Tuschers forkjærlighet for den italienske barokken ham gammeldags i sammenligning med de rokokkoimpulsene som særlig Eigtved representerte. Derimot var hans barokkstil stadig gangbar innenfor malerkunsten og de dekorative oppgavene. Noen av hans malerier var i Spenglers eie og ble solgt da han døde i Holland; Statens Museum for Kunst eier et større bilde, «Venus og Vulcan», som opprinnelig har tilhørt Johann Salomon Wahl, og et kabinettstykke, «Sapfo og Cupido», som er utført i 1748. Flere av hans store, om­hyggelig utførte tegninger var i privat eie, men nå eier Kobberstiksamlingen de fleste av hans tegninger og raderinger. Vurdering. Det ble hovedsakelig som raderer at Tuscher fikk sin største innflydelse på dansk kunst og det er især som kolorist med klare farver og velberegnet farvesammenstilling at han viser sin verdi. Hans hovedverk er derfor hans raderinger etter F.L. Nordens verk, både på grunn av deres antall og den letthet og frihet de er utført i. Tuschers produksjon viser ham som en virtuos, hva enten det dreier seg om komposisjon, farve, perspektiv og håndverk og uansett hvilket medium han arbeidet i. Mogens Bencard skriver i Weilbachs Kunstnerleksikon at Tuscher «antagelig [var] den mest alsidige, veluddannede og lærde kunstner, der nogensinde er kommet til Danmark.» Det er sikkert flere grunner til at hans talent ikke kom til større utfoldelse og hans egen eklektiske og encyklopediske tilnærmelse til kunsten har nok vært en av dem. Tuscher giftet seg 15. mai 1747 med Sofie Wahl (ca. 1728–6. desember 1798 i Aarhus), datter av maler J.S. (du) Wahl og Marie Sophie Davidsen. Marcus Tuscher døde etter lang tids sykdom og ble begravet på Vor Frelsers kirkes nye kirkegård. Slaget ved Dębe Wielkie. Slaget ved Dębe Wielkie ble utkjempet 31. mars 1831 i forbindelse med novemberoppstanden. Den polske hæren, ledet av Jan Skrzynecki, vant en seier over en russisk hær kommanderte av general Geismer. Dębe Wielkie 7. etappe av Giro d'Italia 2011. 7. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 13. mai 2011 og gikk mellom Maddaloni og Montevergine di Mercogliano. Dette var den første virkelige fjelletappen i 2011-utgaven av Giroen med målgang på tradisjonsrike Montevergine di Mercogliano. Det utviklet seg et brudd med skiftende antall ryttere, men etterhvert etablerte det seg en kvintett bestående av Giovanni Visconti, Matteo Montaguti, Federico Canuti, Jerome Pineau og Lars Bak. Opp den første kategoriserte stigningen dro en tremannsgruppe bestående av Pierre Cazaux, Sebastian Lang og Johnny Hoogerland i fra hovedfeltet i håp om å komme opp til ledergruppen. Lang var uheldig å punkterte mens Cazaux måtte gi opp det harde kjøret. Hoogerland måtte dermed gjøre jobben selv, noe som virket som et håpløst forsøk. Men Vacansoleil-rytteren viste stor karakter og kom seg opp til de fem i front og blåste rett forbi, men bruddet samlet seg igjen etterhvert. Bak rytterne i front satte hovedfeltet opp tempoet og forspranget skrumpet sakte, men sikkert inn. Flere ryttere prøvde å rykke i fra, men den eneste som fikk en luke var Bart De Clercq. Førsteårsproffen fikk et lite forsprang i den seige stigningen på Montevergine di Mercogliano, men bak jaget sammenlagtfavoritter som Michele Scarponi, Roman Kreuziger, Stefano Garzelli og Vincenzo Nibali. På den siste kilometeren var De Clercq stokk stiv, men utrolig nok startet forfølgerne det siste angrepet litt for seint og De Clercq krysset mållinjen noen centimetre foran Scarponi. Dermed kunne belgieren feire sin første store seier som proff, mens Pieter Weening forsvarte sin ledertrøye. Referanser. 07 Bart De Clercq. Bart De Clercq (født 26. august 1986) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han ble profesjonell for det belgiske ProTour-laget Omega Pharma-Lotto foran 2011-sesongen. Lühesand. Lühesand er en øy i elven Elben i Tyskland. Øya har et areal på 1,24 km² og ligger 8 km øst for Stade i Niedersachsen. Man kan bare nå øya med båt, og her ligger en stor campingplass. Sør på øya står det en 189 meter høy høyspentmast, som fører en høyspentlinje over elven. 1551 Argelander. 1551 Argelander er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den tyske astronomen Friedrich Wilhelm August Argelander. 1552 Bessel. 1552 Bessel er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 24. februar 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den tyske astronomen Friedrich Wilhelm Bessel. 1553 Bauersfelda. 1553 Bauersfelda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. januar 1940 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1554 Yugoslavia. 1554 Yugoslavia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 6. september 1940 av Milorad B. Protić ved Beograd. 1555 Dejan. 1555 Dejan er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. september 1941 av Fernand Rigaux ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1556 Wingolfia. 1556 Wingolfia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 14. januar 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1557 Roehla. 1557 Roehla er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 14. januar 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1558 Järnefelt. 1558 Järnefelt er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 20. januar 1942 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Gustaf Järnefelt. 1559 Kustaanheimo. 1559 Kustaanheimo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. januar 1942 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske matematikeren Paul Kustaanheimo. 1560 Strattonia. 1560 Strattonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. desember 1942 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1561 Fricke. 1561 Fricke er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaget 15. februar 1941 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1562 Gondolatsch. 1562 Gondolatsch er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 9. mars 1943 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1563 Noël. 1563 Noël er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mars 1943 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1564 Srbija. 1564 Srbija er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. oktober 1936 av Milorad B. Protić ved Beograd. 1565 Lemaître. 1565 Lemaître er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 25. november 1948 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1567 Alikoski. 1567 Alikoski er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 22. april 1941 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Heikki Alikoski som var Väisäläs assistent ved Åbo universitet. 1568 Aisleen. 1568 Aisleen er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. august 1946 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1569 Evita. 1569 Evita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. august 1948 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1570 Brunonia. 1570 Brunonia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 9. oktober 1948 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1571 Cesco. 1571 Cesco er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. mars 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1572 Posnania. 1572 Posnania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. september 1949 av Jerzy Dobrzycki og Andrzej Kwiek ved Poznań Observatory i Poznań. 1573 Väisälä. 1573 Väisälä er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. oktober 1949 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Yrjö Väisälä. 1574 Meyer. 1574 Meyer er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 22. mars 1949 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1575 Winifred. 1575 Winifred er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. april 1950 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1576 Fabiola. 1576 Fabiola er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 30. september 1948 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1577 Reiss. 1577 Reiss er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 19. januar 1949 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1578 Kirkwood. 1578 Kirkwood er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 10. januar 1951 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1579 Herrick. 1579 Herrick er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 30. september 1948 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1580 Betulia. 1580 Betulia er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 22. mai 1950 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1581 Abanderada. 1581 Abanderada er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 15. juni 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1582 Martir. 1582 Martir er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1583 Antilochus. 1583 Antilochus er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 19. september 1950 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. Eksterne lenker. Antilochus 1584 Fuji. 1584 Fuji er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. februar 1927 av Okuro Oikawa i Tokyo. 1585 Union. 1585 Union er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. september 1947 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1586 Thiele. 1586 Thiele er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. februar 1939 av Arno Arthur Wachmann ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1587 Kahrstedt. 1587 Kahrstedt er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. mars 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1588 Descamisada. 1588 Descamisada er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 27. juni 1951 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1589 Fanatica. 1589 Fanatica er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. september 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1590 Tsiolkovskaja. 1590 Tsiolkovskaja er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 1. juli 1933 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1591 Baize. 1591 Baize er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. mai 1951 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1592 Mathieu. 1592 Mathieu er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. juni 1951 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1593 Fagnes. 1593 Fagnes er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 1. juni 1951 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1594 Danjon. 1594 Danjon er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. november 1949 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1595 Tanga. 1595 Tanga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. juni 1930 av Cyril V. Jackson og Harry Edwin Wood ved Union Observatory i Johannesburg. 1596 Itzigsohn. 1596 Itzigsohn er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. mars 1951 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1597 Laugier. 1597 Laugier er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mars 1949 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1598 Paloque. 1598 Paloque er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. februar 1950 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1599 Giomus. 1599 Giomus er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaget 17. november 1950 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1600 Vyssotsky. 1600 Vyssotsky er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 22. oktober 1947 av Carl Alvar Wirtanen ved Lick Observatory på Mount Hamilton i California. 1601 Patry. 1601 Patry er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 18. mai 1942 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1602 Indiana. 1602 Indiana er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 14. mars 1950 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1603 Neva. 1603 Neva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. november 1926 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1605 Milankovitch. 1605 Milankovitch er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 13. april 1936 av Petar Đjurković ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1606 Jekhovsky. 1606 Jekhovsky er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1950 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1607 Mavis. 1607 Mavis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. september 1950 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1608 Muñoz. 1608 Muñoz er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Augusta. Den ble oppdaget 1. september 1951 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1609 Brenda. 1609 Brenda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. juli 1951 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1610 Mirnaya. 1610 Mirnaya er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1928 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1611 Beyer. 1611 Beyer er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaget 17. februar 1950 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1612 Hirose. 1612 Hirose er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. januar 1950 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1613 Smiley. 1613 Smiley er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Chloris. Den ble oppdaget 16. september 1950 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1614 Goldschmidt. 1614 Goldschmidt er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. april 1952 av Alfred Schmitt ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1615 Bardwell. 1615 Bardwell er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 28. januar 1950 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1616 Filipoff. 1616 Filipoff er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. mars 1950 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1617 Alschmitt. 1617 Alschmitt er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. mars 1952 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1618 Dawn. 1618 Dawn er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 5. juli 1948 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1619 Ueta. 1619 Ueta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 11. oktober 1953 av Tetsuyasu Mitani ved Kwasan Observatory i Kwasan. 1620 Geographos. 1620 Geographos er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 14. september 1951 av Albert George Wilson og Rudolph Minkowski ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1621 Druzhba. 1621 Druzhba er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 1. oktober 1926 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1622 Chacornac. 1622 Chacornac er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 15. mars 1952 av Alfred Schmitt ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1623 Vivian. 1623 Vivian er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. august 1948 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1624 Rabe. 1624 Rabe er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1625 The NORC. 1625 The NORC er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. september 1953 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1626 Sadeya. 1626 Sadeya er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. januar 1927 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 1627 Ivar. 1627 Ivar er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 25. september 1929 av Ejnar Hertzsprung ved Union Observatory i Johannesburg. 1628 Strobel. 1628 Strobel er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1629 Pecker. 1629 Pecker er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. februar 1952 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1630 Milet. 1630 Milet er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. februar 1952 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Aghla Beg. Aghla Beg (irsk: "Eachla Beag") er et fjell i grevskapet Donegal i Irland. Av fjellets to topper har den ene en høyde på 564 meter over havet, men den andre en høyde på 603 meter over havet. Dette er tredje fjellet fra nord i en rekke med fjell, kalt "Seven Sisters" av lokale innbyggere, og er det femte høyeste fjellet i fjellkjeden. "Seven Sisters" er en del av fjellkjeden Derryveaghfjellene. 1631 Kopff. 1631 Kopff er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 11. oktober 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den tyske astronomen August Kopff. 1632 Sieböhme. 1632 Sieböhme er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. februar 1941 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1633 Chimay. 1633 Chimay er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 3. mars 1929 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1634 Ndola. 1634 Ndola er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 19. august 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1635 Bohrmann. 1635 Bohrmann er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 7. mars 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1636 Porter. 1636 Porter er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 23. januar 1950 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1637 Swings. 1637 Swings er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. august 1936 av Joseph Hunaerts ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1638 Ruanda. 1638 Ruanda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mai 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1639 Bower. 1639 Bower er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Bower. Den ble oppdaget 12. september 1951 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1640 Nemo. 1640 Nemo er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 31. august 1951 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1641 Tana. 1641 Tana er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 25. juli 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1642 Hill. 1642 Hill er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. september 1951 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1643 Brown. 1643 Brown er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. september 1951 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1644 Rafita. 1644 Rafita er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Rafita. Den ble oppdaget 16. desember 1935 av Rafael Carrasco ved Observatorio Astronómico de Madrid i Madrid. 1645 Waterfield. 1645 Waterfield er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. juli 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1646 Rosseland. 1646 Rosseland er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. januar 1939 av den finske astronomen Yrjö Väisälä og er navngitt etter Svein Rosseland, en norsk astrofysiker. 1647 Menelaus. 1647 Menelaus er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 23. juni 1957 av Seth Barnes Nicholson ved Palomar Observatory i San Diego County i California. Eksterne lenker. Menelaus 1648 Shajna. 1648 Shajna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1935 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1649 Fabre. 1649 Fabre er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 27. februar 1951 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1650 Heckmann. 1650 Heckmann er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 11. oktober 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Errigal. Errigal (irsk: "An Earagail/tEargail") er et fjell ved Gweedore i grevskapet Donegal, Irland. Med en høyde på 749 meter over havet er det det høyeste fjellet i fjellkjeden Derryveaghfjellene, og også det sørligste, bratteste og høysete fjellet i "Seven Sisters", som er en del av Derryveaghfjellene. Den første siamesisk-vietnamesiske krig. Den første siamesisk-vietnamesiske krig, også kjent som den Siamesisk- kombojanske krig 1831-1834, startet da Siam (Thailand) prøvde å erobre Kambodia, men ble hindret av Viet Nam. Etter at Ang Chan II (1791–1837) gjeninntok den kambodsjanske tronen i 1812, fra den rettmessige herskeren, beveget siamesisks styrker seg inn i Nord-Kambodsja og så sørover og beseiret kambodsjanerne i slaget ved Kompong Chang og tvang Ang Chan til å flykte til Viet Nam i 1832. Siameserne truet også med å ta tilbake land fra Viet Nam, ved å rykke fram til Châu Đốc og Vĩnh Long i Sør-Vietnam før de ble møtt med motangrep av vietnamesiske tropper og tvunget til å trekke seg tilbake. Et generelt opprør brøt ut i Kambodsja og østlige Laos (under siamesiske og vietnamesisk kontroll) mens en 15 000 mann stor vietnamesisk hær marsjerte mot den siamesiske i 1833 og assisterte Ang Chan med å vende tilbake til Udong, den kambodsjanske hovedstaden (nord for Phnom Penh). Med retretten til de siamesisk troppene, fikk Vietnam nesten total kontroll over Kambodsja. Mackoght. Mackoght eller Macoght (fra irsk: "Mac Uchta"), også kalt Little Errigal (Lille Errigal) eller Wee Errigal (irsk: "an Earagail Bheag"), er et 555 meter høyt fjell i grevskapet Donegal, Irland. Det er det andre fjellet fra sør i fjellkjeden "Seven Sisters", og også det nest laveste fjellet i fjellkjeden. Seven Sisters er en del av den større fjellkjeden Derryveaghfjellene. Mackoght er også den 351. høyeste fjelltoppen på Irland. Erlend Robertsen. Erlend Robertsen (født 5. februar 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Glimt. Han har spilt på flere aldersbestemte landslag og har tidligere spilt for Stokmarknes IL. Robertsen fikk sin debut i cup kampen mot Innstranden 13. mai 2010. Han skrev under en proffkontrakt for Glimt før 2011-sesongen og har vært fast på laget i Adeccoligaen 2011. Robertsen er en av de lokale talentene som kjennetegner «Nye Glimt». Bodø/Glimt-trener Cato Hansen har skrytt av ungdommenes innsats og dro frem deres prestasjon i den tøffe bortekampen mot Sandefjord, da Glimt vang 1-2 med fire 18-åringer på banen, og 18-åringen Erlend Robertsen ble matchvinner. Aghla More. Aghla More (irsk: "Eachla Mór") er et fjell i grevskapet Donegal, Irland, med en høyde på 584 meter over havet. Det er det tredje sørligste, og det fjerde høyeste av fjellene i fjellkjeden "Seven Sisters", som er en del av Derryveaghfjellene. Agnano. Agnano (italiensk "Lago Di Agnano") var en sirkelformet innsjø, 7 km vest for Napoli i Italia. Den ble trolig først dannet i middelalderen, siden den ikke er nevnt av forfattere fra antikken. Agnano ble tømt for vann i 1870. Innsjøen lå i krateret til en utdødd vulkan med en omkrets på 6 km. På sørsiden ligger Stufe di San Germano med naturlige svovelbad og like ved ligger Grotta del Cane. Ardloughnabrackbaddy. Ardloughnabrackbaddy (irsk: "Ard Loch na mBreac Beadaí") er et fjell i grevskapet Donegal i Irland. Fjellet har en høyde på 603 meter over havet. Det er det midterste og også det tredje høyeste fjellet i fjellkjeden "Seven Sisters", som er en del av Derryveaghfjellene. Crocknalaragagh. Crocknalaragagh er et fjell i grevskapet Donegal, Irland, med en høyde på 470 meter over havet. Crocknalaragagh er det nest nordligste, og også det laveste, fjellet i fjellkjeden "Seven Sisters", som er en del av Derryveaghfjellene. Muckish. Muckish (irsk: "An Mhucais", som betyr «Griseryggen») er et fjell i grevskapet Donegal i Irland. Det er et karakteristisk fjell i Derryveaghfjellene, med flat topp. Med en høyde på 666 meter over havet er fjellet det tredje høyeste i fjellkjeden, hvor Errigal er det høyeste. Muckish er også det nordligste, og nest høyeste, av fjellene i fjellkjeden Seven Sisters, som er en del av Derryveaghfjellene. Tidligere ble det gravd ut kvartssand av høy kvalitet i fjellsiden. Sanden ble eksportert, og hovedsakelig brukt til produksjon av optisk glass. Falcarragh, Dunfanaghy og Creeslough er Muckishs nærmeste bebyggelser. På Falcarragh-siden av fjellet ligger "Mam Mucaise", Muckishdalen, hvor man finner "Droichead na Caointe" («Sorgbrua»). Fra denne brua tok tusenvis av emigranter fra Cloughaneely farvel med sine familier. Bjørn Mathisrud. Bjørn Mathisrud (født 1957 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller og leder. Han spilte for Furuset Ishockey. Mathisrud er far til ishockeyspilleren Marius Mathisrud. Annagh Hill. Annagh Hill sett fra sørøst, som også er den eneste siden som ikke er dekt med barskog. Annagh Hill (irsk: "An tEannach") er en ås nord i grevskapet Wexford i Irland. Åsen ligger like sør for fjellet Croghan, og har en høyde på 454 meter over havet. Bortsett fra åsens sørvestside, er den dekket med barskog. Åsen ligger rett overfor de to landsbyene Monaseed og Hollyfort i sør, rett over dalen hvor elven "Blackwater stream" går. Croghan. Croghan (irsk: "Cruachán Uí Chinnsealaigh") er et fjell på grensen mellom grevskapene Galway og Wexford i Irland. Fjellet har en høyde på 606 meter over havet. Elven Bann har sitt utspring fra sørsiden av fjellet, der åsen Annagh Hill ligger. Balitoridae. Balitoridae er en gruppe karpefisker som finnes i Eurasia. Mange arter er populære akvariefisk. De har flere likheter med søsterfamilien smerlinger (Cobitidae), slik som flere skjeggtråder rundt munnen. De må ikke forveksles med harniskmaller (Loricariidae), som kan ligne utseendemessig, men som er maller. De fleste artene er rheofile og lever i hurtigstrømmende, klart, og oksygenrikt vann. Flere av artene i underfamilien Balitorinae lever i hurtigstrømmende bekker eller stryk, og har modifiserte bukfinner som de klamrer seg til steiner med. Noen ganger blir Balitoridae definert til det som her er regnet som underfamilien Balitorniae, mens Nemacheilinae blir regnet som en egen familie, Nemacheilidae. Theophilus Hansen. Musikkforeningens gylne sal i Wien Theophilus Hansen (Theophil Hansen eller Theophil Edvard Freiherr von Hansen) (født 13. juli 1813 i København, død 17. februar 1891 i Wien) var en dansk arkitekt som senere ble østerriksk statsborger. Han var særlig virksom i den keiserlige østerrikske hovedstaden Wien hvor han oppførte flere offentlige bygninger i klassisisme og historisme. Han var en av de toneangivende europeiske arkitekter på 1800-tallet. Han var bror av Christian Hansen (1803–1883), som også var arkitekt. Hansen studerte bygningskunst under veiledning av sin bror og G.F. Hetsch og gjennomførte samtidig Kunstakademiet. Etter å ha arbeidet sammen med Karl Friedrich Schinkel og studert i Wien, flyttet han til Aten i 1837 hvor han fordypet seg i i bysantinsk arkitektur. I 1846 bosatte han seg i Wien. Hansen står bak en rekke praktbygg i Wien, blant annet Akademie der bildenden Künste Wien, parlamentsbygningen, Kunstakademiet og Wiener Musikverein. Under sin bistand ved utgravninger i Hellas hadde Hansen fått sans for betydningen av farver i arkitekturen og han benyttet sine erfaringer i rikt monn. Alle hans bygninger er ytterst praktfulle med imponerende trappepartier både utvendig og innvendig, lange søylerader, relieffprydede gavlfelter og brede friser med rik ornamentering i sgrafitto eller i brokete farver på gyllen grunn. Theophilus Hansen ligger begravet på Zentralfriedhof Wien. Beaufortia. "Beaufortia" er en gruppe karpefisker i underfamilien Balitorinae. De lever i hurtigstrømmende vann og har modifiserte bukfinner som de bruker til å klamre seg fast i steiner. Leikarringen Huldra. Leikarringen Huldra ble stiftet 1. oktober 1970. Laget har i dag om lag 25 medlemmer. Aktiviteter. Laget er aktivt med mange oppvisninger i løpet av året; deltakelse på leikfester og besøk av venneforeninger i norden. Laget er med på å arrangere Nordisk Folkedansfestival som veksler mellom å arrangeres i Finland, Sverige, Norge, Danmark og Færøyene. Laget var arrangør i 1982, 1990, 2000 og 2008. Øving. Laget har danseøvinger ukentlig på Gamleskolen aktivitetshus i Spikkestad. Jarl Espen Ygranes. Jarl Espen Ygranes (født 23. januar 1979) er en tidligere norsk profesjonell ishockeyspiller. Han ble draftet av Montreal Canadiens i den niende runden (to hundre og tjueåttende samlet) i 1997 NHL Entry Draft. Ygranes moderklubb er Furuset Ishockey og har spilt for Vålerenga Ishockey. Kim Jong-suk. Kim Jong-suk (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "Kim Chŏng-suk", revidert romanisering: "Gim Jeong-suk", født 24. desember 1917 i Hoeryong, død 22. september 1949 i Pyongyang) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Hun var Kim Il-sungs første ektefelle og mor til Kim Jong-il. Hun ble født som datter av de fattige bøndene Kim Chun San og Oh Ssi i Hoeryong i provinsen Nord-Hamgyong i det japanskokkuperte Korea. I 1922 emigrerte familien til Kina, hvor Kim Jong-suk tilsluttet seg en antijapansk og kommunistisk geriljahær i 1930-årene. I 1937 ble hun medlem av Koreas kommunistparti. Som ensom og fødende i 1949 låste hun alle leger ute, mens Kim Il-sung var på jobb, og døde i barselseng da hun fødte et dødfødt jentebarn, 31 år gammel. I Nord-Korea blir hun for ettertiden referert til som «heltinnen av den antijapanske revolusjonen» og er tillagt rollen som grunnlegger av Koreas arbeiderpartis sideorganisasjoner for ungdom og kvinner. Kim Jong-suk blir stadig portrettert som en revolusjonær heltinne i nordkoreansk propaganda. Fylket Kimjongsuk i provinsen Ryanggang er oppkalt etter henne. Khagan. Khagan (gammeltyrkisk:, "qaγan, kagan, kaγan"; kyrillisk mongolsk: хаган, "hagan"; kinesisk: 可汗; pinyin: "kèhán"; farsi: خاقان; "khaqan"; også stavet "chagan", "kaan", "hagan", "kağan", "khaghan", "khakhan" & "qagan") er en monarkisk tittel i mongolske og tyrkiske språk av samme rang som tittelen keiser, og som brukes for overhodet for et khaganat (et keiserrike, større en et vanlig khanat, men ofte forvekslet med disse i vestlige språk). Khagan kan bli oversatt som "khanenes khan", i.e. "kongenes konge". I moderne mongolsk språk er tittelen "khaan", hvor g'en nesten har falt bort (nå en ustemt velar frikativ), og ğ'en i moderne tyrkisk er også stum. Siden borgerkrigen i Mongolriket brukte keiseren av Yuan-dynastiet denne tittelen, og det fortsatte deres etterfølgere i Mongolia også å gjøre. "Kağan" er et vanlig navn i Tyrkia. Den vanlige vestlige betegnelsen "storkhan," særlig brukt om Mongolrikets herskere, kan bli oversatt som "Yekhe Khagan" ("Stor keiser") eller "Ih han" (Их Хаан). Kim Sung-ae. Kim Sung-ae (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "Kim Sŏng-ae", revidert romanisering: "Gim Seong-ae", født 1928, død 2001?) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Hun ble gift med Kim Il-sung i 1952, etter at Kim Il-sungs første kone, Kim Jong-suk, døde i 1949, selv om det aldri ble avholdt noen formell seremoni på grunn av Koreakrigen. Det har vært spekulert i at Kim Il-sung hadde et utenomekteskapelig forhold med Kim Sung-ae allerede før Kim Jong-suk døde. Man mener at Kim Sung-ae fikk tre barn med Kim Il-sung, nemlig Kim Yong-il, Kim Kyong-il og Kim Pyong-il. Hun ble således også stemor til Kim Jong-il, som på sin side visstnok hadde vanskelig for å akseptere henne. Hun ble viseformann i Den koreanske kvinnebevegelsen () i midten av 1960-årene og var deretter formann fra 1970-årene og frem til 1998. Selv i denne posisjonen var hun imidlertid ukjent for nordkoreanere flest. Siden fratredelsen i 1998 har ingen informasjon om henne nådd omverdenen, men det ryktes at hun døde i en bilulykke i Beijing i juni 2001. Andre mener at hun var i live i juli 2011, og at Kim Pyong-il fra Polen til Pyongyang for å besøke henne. Aust-Agder bridgekrets. Aust-Agder bridgekrets er kretsen for Aust-Agder innen bridge, og ble stiftet 2. mai 1935. Kretsen ble medlem i Norsk Bridgeforbund (NBF) 20. oktober 1948, og har per 1. januar 2011 280 medlemmer fordelt på 14 bridgeklubber. Internasjonale prestasjoner. Espen Lindqvist spilte på Norges åpne landslag i 2008 i Pau og ble europamester med makker Boye Brogeland og lagkameratene Geir Helgemo, Børre Lund, Terje Aa og Jørgen Molberg. Espen er oppvokst i Arendal og har spilt for Arendals Bridgeklubb Hōjō Tokimune. Hōjō Tokimune (kanji: 北条 時宗; hiragana: ほうじょう ときむね; 5. juni 1251-20. april 1284) var Hōjō-klanens åttende "shikken" (offisielt regent, "de facto" hersker av Japan) av Kamakura-shōgunatet, og er særlig kjent for å ha ledet japanerne under mongolinvasjonene av Japan og for å ha spredt zenbuddhismen og dermed også bushidō blant krigerklassen i landet. Liv. Hōjō Tokimune kom fra Heisi-Hōjō-klanen, Adachi-huset. Han var den eldste sønnen til Hōjō Tokiyori, en tidligere regent og "tokusō" (Hōjō-klanens overhode). I tillegg til Tokimune var hans fornavn Masatoshi (正寿) og Sagamitarō (相模太). Tokimune hadde to brørdre Tokisune Og Munemasa. Tokimune ble opplært til å bli Japans neste hersker, og åtte år gammen ble han "shikken". Fire år før det hadde han vært "rensho", shikkens assistent. Det var Tokimune som sikret at zen ble fast etablert i Kamakura og siden i Kyōto, og deretter i hele Japan, særlig blant krigerklassen. I 1271 forviste han buddhistmunken Nichiren til Sado-øya. Tokimune giftet seg med Kakusanni og ble i 1271 far til Sadatok, som ble hans etterfølger. Tokimune døde 20. april 1284, 32 år gammel, og fikk det posthume navnet Houkouji (宝光寺殿道杲) Motstand mot mongolene. I januar 1268 hadde Yuan-dynastiets hersker Kublai Khan sendt et truende brev med budbringere til Japan, og etter å ha diskutert brevet med sine rådgivere sendte han budbringerne tilbake uten svar. Nye budbringere kom 7. mars 1269, 17. september 1269, september 1271 og mai 1272, men Tokimune drev disse bort uten å la dem få lov til å gå i land. Kort tid senere kom den første mongolske invasjonen, i november 1274, men ble slått tilbake. Etter denne mislykkede invasjonen ble fem utsendinger sendt til Kyūshū i september 1275, og disse nektet å dra uten et svar. Tokimune svarte ved å bringe dem til Kamakura, hvor de ble henrettet, og gravene deres finnes fremdeles i Tatsunokuchi. 29. juli ble fem nye utsendinger send, men ble nå henrettet i Hakata. 21. februar 1280 ga det keiserlige hoffet, som forventet en nye invasjon, ordre til alle templer og jinja om å be for seier over Mongolriket. Kublai samlet på ny tropper til en invasjon, som kom sommeren 1281, men også denne mislyktes, delvis på grunn av en tyfon. Framveksten av zen. De mongolske invasjonene haddeblitt stoppet av tyfoner (kalt "kamikaze" eller "hellig vind") og på grunn av samuraienes væpnede motstand. Tokimune planla og ledet forsvaret. Tokimue fryktet i utgangspunktet et nederlag, og han ønsket å beseire frykten, så han spurte sin zenmester Bukko om råd. Bukko sa han måtte meditere for å finne fryktes kilde inni seg selv. Etter mongolene hadde invadert i 1274 dro Tokimune til Bukko og sa "endelig har mitt livs største hendelse funnet sted." Bukko svarte hvordan vil du møte den?" og Tokimune skrek "Katsu!"("seier") som om han ville skremme alle fiendene foran ham. Bukko svarte fornøyd "det er sant at en løves sønn har en løves brøl!" Etter dette ble Tokimune instrumental for å spre zenbuddhismen og bushidō blant samuraiene i Japan. Da Tokimune døde sa Bukko at han hadde blitt en boddhisattva som passet på folks velferd, og aldri følte sinne eller glede og studerte zen slik at han kunne nå nirvana. Hans Apel. Hans Eberhard Apel (født 25. februar 1932 i Hamburg, død 6. september 2011 i Hamburg) var en tysk politiker fra SPD. Apel var fra 1972 til 1974 parlamentarisk statssekretær ved Tysklands utenriksdepartement, fra 1974 til 1978 finansminister og fra 1978 til 1982 forsvarsminister. Medalen. Medalen er en bygd i Romsdalen, i Møre og Romsdal. Medalen består av gårdene Lyngheim, Horgheim, Myrabø, Marstein, Alnes (gårdsbruk i Medalen), Alnestrøen, Monge, Remmem, Skiri og Flatmark (gårdsbruk i Medalen). Medalen ligger omtrent midt i Romsdalen cirka én mil sør-øst for Åndalsnes og grenser mot Nerdalen i nord-vest, og mot Øverdalen i sør-øst. Medalen er omkranset av bratte fjell, som Trollveggmassivet og Kalskråtind som er kjent som utgangspunkt for basehopp. Hovednæringa er gårdsdrift. Raumabanen og E 136 går gjennom bygda. Kors kirke ligger like på gården Monge i Medalen Den nedlagte Marstein stasjon ligger på gården Marstein midt i Medalen. Marstein stasjon og det at Statens vegvesen har skiltet gården Marstein langs E 136 gjør at mange i dag feilaktig bruker navnet Marstein om bygda Medalen. Snøballkrigen. "Snøballkrigen" er en norsk dokumentarserie for TV produsert av f(x) produksjoner for NRK. Serien består av åtte episoder og ble vist på NRK1 i fra 11. januar 2011. Serien følger innbyggere i Vardø som arrangerer en snøballkrig for å skape optimisme i byen. Serien fikk tre priser under Gullruten 2011: beste dokusåpe og fagprisene beste regi enkamera og beste foto enkamera til produsent og regissør Fridtjof Kjæreng. Serien vant også Prix Europa 2011 i Berlin for beste TV-dokumentar i Europa. Arklow Hill. Arklow Hill er en ås ved Arklow i grevskapet Wicklow i Irland. Den ligger sør for byen, og sørøst i Wicklowfjellene, bare to kilometer fra Irskesjøen. Sent på 1960- og tidlig på 1970-tallet holdte det kjemiske selskapet NET Nitrate, som produserte gjødsel, til i Avocadalen. Som reklame gjødslet de et område av åssiden, slik at det ble stående NET i mørkegrønt der gresset hadde vokst ekstra mye. Stade Lavallois. Stade Lavallois Mayenne Football Club (til vanlig kalt Stade Laval eller bare Laval) er en fransk fotballklubb fra byen Laval. Klubben ble grunnlagt 17. juli 1902 og spiller for tiden (2011) i Ligue 2, det nest høyeste nivået i fransk fotball. Laval spiller sine hjemmekamper på Stade Francis Le Basser, som har plass til tilskuere. Lagets draktfarger er oransje og sort. Tordenfilm. Tordenfilm er et norsk produksjonsselskap for TV og film. Selskapet ble startet i 2003 av Eric Vogel, og. Selskapet drives i dag av Vogel sammen med og Thomas Seeberg Torjussen. Selskapet har blant annet produsert filmene "Uno" (2004), "Den brysomme mannen" (2006) og "Kommandør Treholt & Ninjatroppen" (2010) og TV-serien "Koselig med peis" som første gang ble vist på NRK1 vinteren 2011. "Koselig med peis" vant forøvrig fire priser under Gullruten 2011 og var nominert til ytterlige fem priser. Anvendt klinisk forskning. Anvendt klinisk forskning er klinisk forskning som skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie av pasienter samt bedre utnyttelse av de ressurser som settes inn på helsesektoren. Forskningen er grunnlaget for vitenskapsbasert, praktisk medisin. Anvendt klinisk forskning tar utgangspunkt i teorier fra annen forskning, kliniske erfaringer og problemstillinger og har som mål å gi korrekt og etterprøvbar kunnskap om effekt av forebyggende tiltak, diagnostiske prosedyrer og terapeutisk intervensjon. Forskningen dekker sikkerhet og effekt for medisin, utstyr, diagnostikk og behandlingsregimer for mennesker når det gjelder forebygging, behandling, diagnostisering eller for å lindre symptomer forbundet med sykdomstilstander. Status i Norge. Norge er velegnet for klinisk forskning. Vi har et oversiktlig behandlingstilbud, en samordnet og enhetlig helsetjeneste, god kontakt mellom de forskjellige nivåene og en befolkning som er motivert for klinisk forskning. Likefullt er forskningsaktiviteten lav. Norge har en lavere produksjon av vitenskapelige publikasjoner enn de fleste OECD-land. Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning i 1999 viser at den relative aktivitet av klinisk forskning i Norge er lavere og har lavere kvalitet enn i de andre nordiske landene. Den norske ressursinnsatsen til anvendt klinisk forskning er relativt lav. Norges Forskningsråd og frivillige organisasjoner bevilget i 2000 ca 200 millioner kr. til anvendt klinisk forsking. Til sammenligning brukte den farmasøytiske industri ca 700 mill. kr. bare til utprøving av legemidler i Norge samme år. Betydning av anvendt klinisk forskning. Undersøkelser har vist at bare 50-80% av behandlingene i medisinske avdelinger og så lite som 20-50% av behandlingene i kirurgiske avdelinger er godt vitenskapelig dokumentert. Kliniske beslutninger bør så langt mulig baseres på kunnskap fra klinisk forskning og kombineres med empati og erfaring. Men en stor del av aktiviteten i helsevesenet mangler vitenskapelig evaluering og bare et fåtall diagnostiske og behandlingsmessige prosedyrer er undersøkt med tanke på langsiktig helsegevinst. Anvendt klinisk forskning er nødvendig for å vurdere nytteeffekt og bivirkninger både ved etablerte rutiner som ikke er godt dokumentert, og ved nye diagnostiske og terapeutiske tilbud. Forskning er også en forutsetning for å opprettholde og fornye kompetansen ved norske sykehus. Det er viktig at man har uavhengig, anvendt klinisk forskning i tillegg til industrielt styrt forskning. Selv om disse kan være komplementære vil incitamentet ofte være forskjellig. Uavhengig forskning skal prioritere prosjekter ut fra medisinsk og samfunnsmessig verdi, mens industriens motiver ofte er økonomiske. Das Wohltemperierte Klavier. "Das Wohltemperierte Klavier" BWV 846-893 (ofte forkortet "WTK" eller "WTC", på norsk også "Det veltempererte klavér") er to samlinger preludier og fuger for klaviaturinstrument som Johann Sebastian Bach samlet i 1722 og 1740/42. Hver av de to bøkene inneholder 24 satspar på formen "preludium og fuge" og dekker alle de 12 dur- og molltoneartene – ordnet kromatisk stigende fra C-dur til h-moll. Tittelen henspiller på at et veltemperert instrument kan spille musikk i alle tonearter – i motsetning til et som er stemt i den eldre middeltonestemmingen – og noe av hensikten med samlingen var å gi en praktisk demonstrasjon på at dette er mulig. I følge originalmanuskriftets tittelblad er WTK I også tenkt som et læreverk for ungdom og til glede for de som allerede er dyktige musikere. Bach oppgav ikke instrument, og i nyere tid spilles stykkene både på moderne klaver og på cembalo. Tittel. Klavikord. Moderne kopi av et instrument fra 1700-tallet. Ved å sette "Clavier" på tittelbladet holdt Bach valg av instrument åpent: på Bachs tid var "Clavier" en fellesbetegnelse på ethvert klaviaturinstrument, for eksempel klavikord, cembalo, spinett, luttklaver, orgel eller det nyutviklede hammerklaveret. Orgelet er utelukket, i så fall ville Bach skrevet ut en egen pedalstemme og dessuten var orglene på hans tid høyst sannsynlig stemt i middeltone. Satsteknikken for flere av preludiene og fugene tyder på cembalo eller klavikord. Johann Nikolaus Forkel fortalte at Bach hadde en forkjærlighet for klavikordet. I Bachs nekrolog fra 1754 står det derimot at "«cembaloet visste han å få så rent og riktig temperert at alle toneartene klang vakkert og behagelig.»" I moderne tid blir Wohltemperierte Klavier vanligvis spilt på cembalo og moderne flygler, men i blant blir orgel og klavikord valgt for enkeltstykker, eksempelvis av. Begrepet «veltemperert» henspiller på en rekke tempereringer Andreas Werckmeister publiserte i "Musicalische Temperatur" (1691) under samlebetegnelsen "wohltemperierte Stimmungen". Ved at den middeltonige «ulvekvinten» ble gjort noe skarpere på bekostning av tersens renhet ble det mulig å spille i alle tonearter uten at de dermed mistet sin egenart. Den gamle middeltonestemmingen som fortsatt var vanlig på Bachs tid gjør at musikken låter stadig mer «surt» jo mer man fjerner seg fra tonearten instrumentet er stemt i (vanligvis C-dur). Tidens komponistene unngikk derfor å skrive musikk i fjerne tonearter. I 1710 introduserte Johann David Heinichen kvintsirkelen og satte dermed de 24 dur- og molltoneartene inn i et felles tonalt system som gjør det mulig å definere i hvilket forhold de står til hverandre. Etter dette ble det skrevet noen små eksperimentelle stykker i fjerntliggende tonearter, men ellers utnyttet komponister før Bach i liten grad Werckmeister og Heinichens nyvinninger. Johann Mattheson klaget i 1717 over at "«selv om alle toneartene gjennom temperering [stemming] kan arrangeres slik at de fungerer godt diatonisk, kromatisk og enharmonisk, så mangler en virkelig demonstrasjon.»" Bach ønsket å vise i praksis hvor egnet det veltempererte systemet var til å spille og komponere i alle tonearter, og bidro dermed til at systemet slo gjennom. Det er ukjent hvilke av de veltempererte stemmingene som var vanlige på Bachs tid som han faktisk brukte, men det dreier seg i hvertfall ikke om en likesvevende stemming. Begrepene dur- og moll var ennå lite brukt på Bachs tid, så på tittelsida til originalmanuskriptet fra 1722 skrev han de italienske betegnelsene på de første tre tonetrinnene i dur- og mollskalaene, henholdsvis "ut-re-mi" og "re-mi-fa", dvs intervallene stor (dur) og liten (moll) ters. Den omhyggelige formuleringen på tittelsida til WTK I oppgir at verket har et pedagogisk formål og det samme viser formuleringene i tittelsidene til to andre komposisjonssykluser Bach samlet i 1722/23, "Auffrichtigen Anleitung" og "Orgelbüchlein". Bach søkte på jobb som thomaskantor i Leipzig og ønsket å vise at han tok pedagogikken alvorlig. Forløpere. På 1600-tallet ble det vanlig å sette et preludium og en fuge sammen til et verk, og på Bachs tid var dette blitt en fastlagt form. Rundt år 1700 var det vanlig at komponister laget samlinger med stykker i ulike tonearter. For eksempel skrev Johann Jakob Froberger "Canzone durch alle Tonarten" (tapt) og Johann Mattheson "Exemplarische Organisten-Probe" (1719) en samling 48 generalbass-øvelser i alle tonearter. En tapt samling av Johann Pachelbel, "Fugen und Praeambuln über die gewöhnlichsten Tonos figuratos" (annonsert i 1704), kan ha vært en samling preludie-fuge-par i alle tonearter eller modi. Johann Caspar Ferdinand Fischers "Ariadne Musica" (1702, gjenutgitt i 1715), en samling preludier og fuger for orgel i 20 ulike tonearter, var en umiddelbar forgjenger til WTK I som Bach lånte enkelte temaer fra. Allerede i 1720 samlet Bach preludier og fuger i ulike tonearter, også slike som var lite brukt på hans tid, i "Clavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach". Wohltemperierte Klavier I er likevel den første syklus i musikkhistorien som inneholder alle de 24 dur- og moll-toneartene. Håndskrifter. Fuge i Ass-dur fra "Wohltemperierte Klavier II" i «Londonautografen» WTK 1. Det fullstendig bevarte renskrevne autografe manuskriptet av bok 1 – med det kjente tittelbladet – er et 90 siders hefte på folioformat, datert 1722. Det antas at flere av stykkene var komponert tidligere. Rundt år 1800 laget Forkel en avskrift av stykker fra Wohltemperierte Klavier som Bachforskere regner som tidlige versjoner. Ellers foretok Bach selv stadige endringer i Autograf A. I året 1722 ble komponeringen av del 1 foreløpig avsluttet, men denne versjonen skal altså ikke forstås som endelig. WTK 2. Omstendighetene rundt bok 2 er vesentlig vanskeligere å slå fast, dels fordi det ikke finnes et fullstendig originalmanuskript. Det eksisterer en avskrift av Bachs elev Johann Christoph Altnikol fra 1744 og en ufullstendig bevart originalhåndskrift (den såkalte «Londonautografen») som dateres til 1740/42. I WTK II tok Bach i bruk eldre komposisjoner i enda større grad enn i WTK I. Betegnelsen «del 2» skyldes at Altnikol skrev dette på sin avskrift, og det er dermed relativt sannsynlig at Bach brukte den samme benevnelsen. Oppbygning. Begge bøkene inneholder 48 stykker hver, alle er ordnet parvis med et preludium og en tilhørende fuge. Satsparene er ordnet kromatisk stigende fra grunntonen C med dur- og molltonearten på samme grunntone etter hverandre, dvs. C-dur, c-moll, Ciss-dur, ciss-moll osv. Hvert satspar har en egen oppføring i verkfortegnelsen Bach-Werke-Verzeichnis, slik at del 1 omfatter BWV 846 – BWV 869, og del 2 BWV 870 – BWV 893. Form. Tross begrensningen som ligger i å utelukkende anvende formene preludium og fuge, oppviser samlingene en mangfoldighet av musikalske uttrykksformer. Storheten i verket ligger ikke bare i en formfullendt komposisjonsteknikk, men også i stykkenes poetiske innhold – og det er spesielt det som har fascinert utøvere og publikum i flere århundreder. Preludiene. Preludiene er holdt i en fri form og er svært ulike, selv om mange viser typiske barokke melodiformer. For manges vedkommende er det føyd til en lengre fri coda, eksempelvis preludiene i C-dur og B-dur fra del I. Noen av preludiene er ikke mer enn en forberedelse og overgang til den etterfølgende fugen, men de fleste er selvstendige komposisjoner. Det er mulig å dele preludiene inn i ulike typer: for eksempel mangler klangflatepreludier en egen tematisk substans; preludier i en imitatorisk sats er derimot komplekse lineært-polyfone komposisjoner. I bok 2 finnes enkelte stykker i den nye ekspressive, galante klaversatsen, disse utmerker seg gjennom stilmessige særegenheter som arpeggierte akkorder og "Seufzermelodik". Fugene. Fugene er til forskjell fra preludiene strengt strukturert hva gjelder imitasjon og kontrapunktisk teknikk. Påfallende trekk er at de er ganske korte og at de tross de strenge kompositoriske rammene utviser et stort mangfold. Det er mulig å dele dem inn etter stilistiske kjennetegn (for eksempel dansekarakter), men også etter rent formelle kriterier: de fleste fugene er trestemmige, enkelte firstemmige og bare få er to- eller femstemmige. Dessuten er de fleste fugene monotematiske, tre er dobbeltfuger og bare to er trippelfuger. Spørsmålet om verkets enhet. Fra musikkvitenskapelig side har man lenge forsøkt å finne forbindelser mellom preludiene og fugene i de enkelte satsparene, samt mellom stykkene i hele verket. Selv om det er mulig å finne slike forbindelser, er de ikke åpenbare. Med et mulig unntak for preludiet i C-dur som har en klart introduserende funksjon, virker heller ikke rekkefølgen åpenbar. Derfor snakker man om Wohltemperierte Klavier som en samling enkeltstykker heller enn som en komplett og lukket klaversyklus. Toneartkarakter. Et spørsmål det er nærliggende å stille seg om et slikt verk er toneartkarakteren: kan de enkelte stykkene spilles i forskjellige tonearter eller er toneartene av grunnleggende betydning for stykkenes karakter? Bach var åpen for tekniske nyvinninger som veltemperert stemming, men fastholdt den gamle ideen om at de enkelte toneartene (eller egentlig modiene) har en særegen karakterer og avviste derfor en likesvevende stemming. Dette viser seg i oppbyggingen av enkeltstykkene i WTK og i nyutgaven av tostemmige invensjoner og trestemmige sinfonier i en ny kromatisk rekkefølge ("Auffrichtige Anleitung" 1723). Likevel finnes det vektige motargumenter: enkelte preludier og fuger er overtatt eller omarbeidet av tidligere stykker som til dels var notert i andre tonearter. Dessuten finnes det stykker med svært ulik karakter i 1. og 2. bok som går i samme toneart. Virkningshistorikk. Verket er en milepæl i europeisk musikkhistorie ved at alle toneartene i prinsippet nå var likeverdige og at mulighetene til enharmonisk omtydning og modulasjon kunne utvides til å gjelde alle toneartene. Til forskjell fra de andre av Bachs komposisjoner, falt ikke Das Wohltemperierte Klavier i glemsel etter hans død. Wolfgang Amadeus Mozart lærte sannsynligvis verket gjennom notemateriale Gottfried van Swieten tok med seg fra Preussen til Wien og arrangerte fuger fra Wohltemperierte Klavier som han brukte i Stryketrio KV 404a og Strykekvartett KV 405. Ludwig van Beethoven kjente til og verdsatte Wohltemperierte Klavier, det var også de som kunne bevitne at det samme gjaldt Robert Schumann. Sammenligning av åpningstaktene i J. S. Bach, Preludium I fra bok I og Fr. Chopin, op. 10, nr.1 Mange andre komponister har opp gjennom tidene har latt seg inspirere av Wohltemperierte Klavier, for eksempel Frédéric Chopin med "Préludes (op. 28)" selv om Chopin utvidet den klavertekniske og harmoniske dimensjonen betraktelig. Charles Gounod laget to romantiske bearbeidelser med "Méditation sur le premier prélude de Bach" for fiolin og klaver og "Ave Maria". Ignaz Moscheles bearbeidet verket "Zehn Präludien nach dem Wohltemperierten Klavier" opus 137a for klaver og cello. Samtidig som man på 1900-tallet vendte ryggen til den romantiske musikken som man syntes hadde en for pompøs musikalsk sats, våknet en ny interesse for Wohltemperierte Klavier. Interessen ble også vekket i kjølvannet av den historisk-kritiske kildeforskningen ("Neue Bach-Ausgabe") og den historiske oppføringspraksisen. På 1900-tallet knyttet flere komponister an til Bachs verk: Julius Weismann med "Fugenbaum" (1943–46), og særlig Paul Hindemith med "Ludus tonalis" (1942) og Dmitrij Sjostakovitsj med "24 Präludien und Fugen op. 87". Andre eksempler er Rodion Sjtjedrin med "24 Präludien und Fugen für Klavier" (hefte 1, 1964; hefte 2, 1970) og Mario Castelnuovo-Tedesco med "Les guitares bien temperées" (24 preludier og fuger for to gitarer, op. 199). Også jazzmusikere beskjeftiger seg stadig vekk med Bach og spesielt med Wohltemperierte Klavier. Eldar & Nigar. Eldar & Nigar er en aserbajdsjansk popduo som består av sangerne Eldar Qasımov og Nigar Jamal. De vant Eurovision Song Contest 2011 14. mai 2011 for Aserbajdsjan med sangen «Running Scared». Dette var landets første seier i konkurransen. Selv om Jamal representerer Aserbajdsjan, bor hun i Enfield, London. Nasjonal utvelgelse. Qasimov og Jamal var en del av den aserbajdsjanske nasjonale utvelgelsen, "Milli Seçim Turu 2011". De kvalifiserte seg fra semifinalen sammen med tre andre artister til finalen 11. februar 2011, hvor de vant retten til å representere Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest 2011 i Düsseldorf, Tyskland i mai 2011. Fra starten var planen at bare en av finalistene skulle representere Aserbajdsjan, men til slutt ble det bestemt at både Eldar og Nigar skulle dra til Tyskland. Eurovision Song Contest 2011. De opptrådde sammen som duoen Eldar & Nigar. Sangen deres, kalt «Running Scared», er skrevet av Stefan Örn, Sandra Bjurman og Iain Farguhanson fra Sverige. De vant Eurovision-finalen 14. mai, noe som betyr at Aserbajdsjan skal arrangere Eurovision Song Contest 2012. Bjørnevatn Idrettslag. Bjørnevatn Idrettslag (stiftet i 1917) er et idrettslag fra Bjørnevatn i Sør-Varanger. Idrettslaget driver med fotball, langrenn og har en egen trimgruppe. Fotball. Bjørnevatns fotballag holder til i 4. divisjon per 2011. Ben Bulben. Ben Bulben, noen ganger stavet Benbulben eller Benbulbin (fra irsk: "Binn Ghulbain"), er et 526 meter høyt fjell i grevskapet Sligo i Irland. Ben Bulben er det vestligste fjellet i fjellkjeden Dartry Mountains. Ben Bulben er en "Ben" (irsk navn for en stor steinformasjon formet av isbreer). Dannelse. Ben Bulben ble dannet under den siste istiden. Det var opprinnelig en stor rygg, men isbreene skar seg ned i fjellet og dannet den karakteristiske formasjonen man kan se i dag. Bergart. De bratte sidene av Ben Bulben består av kalkstein. De glattere sidene består av skifer. Disse bergartene ble dannet for ca 320 millioner år siden. Klatring. Fjellet er populært for fjellklatrere, men nordsiden kan være farlig, med kraftig vind fra Atlanterhavet. Sørsiden er derimot lettere, og er ikke like bratt. Fra toppen av fjellet har man bra utsikt over landskapet Yeats. Plante- og dyreliv. Ben Bulben har flere unike planter, og har blant annet planter man ikke finner noe annet sted på Irland. Mange er arktisk-alpine planter, opprinnelig fraktet hit av isbreer som smeltet. Av dyr finner man rev og hare her. Keltiske sagn. Ben Bulben er medvirkende i mange keltiske sagn. Det skal blant annet ha vært oppholdssted for Fianna, en krigerbande som levde på 200-tallet. Et eksempel er sagaen hvor Diarmuid Ua Duibhne (Diarmund) blir lurt av kjempen Fionn mac Cumhaill (Finn McCool) til å sloss med et forhekset villsvin, som senere tar livet av krigeren ved å spidde hjertet hans med støttanna. Fjellet skal ha vært hvilested for Diarmuid og Grainne. På 500-tallet skal St. Colomba ha ført tre tusen soldater opp Ben Bulgen for å kjempe for retten til å kopiere et eksemplar av Psalter tilhørende St. Finnian. Den irske borgerkrigen. I september 1922, under den irske borgerkrigen, ble en armert bil fra IRA ble trengt opp i et hjørne i Sligo. Seks soldater flyktet opp Ben Bulben, men ble alle drept, angivelig etter å ha overgitt seg. Riad Toufic Salameh. Riad Toufic Salameh (født 17. juni 1950 i Kfardebian i Libanon) er en libanesisk økonom, som har vært sentralbanksjef i Libanons bank siden 1. august 1993. Han har fått mye av æren for at Libanon kom seg gjennom Finanskrisen 2007–2010 uten store problemer, og ble kåret til «Central Banker of the Year for 2009» av The Banker Magazine. Utdanning og arbeidserfaring. Han er utdannet fra Collège Notre Dame de Jamhour i Libanon, og har senere tatt en bachelorgrad (BA) i sosialøkonomi ved American University of Beirut. I 1985 ble han "Vice President" og rådgiver ved Merrill Lynch i Paris, etter å ha jobbet ved deres filialer i Beirut og Paris fra 1973. Den 1. august 1993 ble han utnevnt til sentralbanksjef ("governor") for Libanons bank, for en seksårsperiode, og har senere blitt gjenvalgt både i 1999 og 2005. Med seg i ledelsen har han 4 visesentralbanksjefer og et "Central Council". Han er også formann i etterforskningskomisjonen for bekjempelse av hvitvasking av penger, "Special Investigation Commission", som ble etablert i 2001. Utmerkelser. Sentralbanksjef Salameh har mottatt mange priser, bl.a. Euromoney sin pris som "Beste sentralbanksjef i den arabiske verden" i 1996. I 1997 ble han utnevnt til ridder av Æreslegionen, av Frankrikes president Jacques Chirac, og i 2003 ble han kåret til "Beste sentralbanksjef 2003" (Man of the year) av Euromoney. Organisasjonen "Bankers for a Better Future" ga han en pris i 2004, da de plasserte ham på topp 20-listen over verdens beste sentralbanksjefer i 2004. Året etter, i 2005, fikk han en ny pris fra Euromoney, da de kåret ham til "Årets beste sentralbanksjef i Midtøsten" i deres kåring av Euromoney Award for Emerging Markets. Også i 2006 kåret Euromoney ham til "Årets beste sentralbanksjef". Bankers Magazine kåret ham til "Årets beste sentralbanksjef i Midtøsten" (Central Banker of the Year – Middle East) for 2009. Året etter vant han "2009 Arab Creativity Award", tildelt av the Arab Thought Foundation. Den 31. desember 2009 utnevnte president Nicolas Sarkozy han til offiser av Æreslegionen. Ben of Howth. Ben of Howth er en ås på Howth Head i grevskapet Dublin, Irland. Den er 171 meter høy, og ligger omtrent 1,5 km sør for Howth. Dens nærmeste vei er Windgate Road, som går vestover forbi steinbruddet Green Hallows. Den blir iblant forvekslet med Shielmartin Hill, som ligger en kilometer lenger vest. Christiania Film Co. Christiania Film Co. A/S, grunnlagt 1916, var det første spillefilmproduksjonsselskap i Norge. Selskapet ble grunnlagt av forfatteren Peter Lykke-Seest, som blant annet hadde arbeidet som manusforfatter for den store svenske stumfilmregissøren Victor Sjøstrøm i Sverige. I følge Sigurd Evensmos "Det store tivoli" hadde firmaet en aksjekapital på 170 000 kr i 1916, mens Leslie Wood skriver i "Eventyret om filmen" (1937) at startkapitalen var 250 000 kr. "Teatersalen var lagt slik i terrenget at taket var en stor terrasse med friluftscene. Rundt terrassen var det satt opp ca to meter høye glassvegger for å hindre trekk. Disse glassveggene ble tatt ned og benyttet til å bygge det første norske filmatelier med." Selskapet hadde til å begynne med ikke sitt eget laboratorium og sendte filmene til Sverige for fremkalling. Til slutt skaffet det seg et laboratorium i et kjellerlokale i en en nyoppført gård på Sagene. Laboratoriesjefen 1917-18 het Carl-Axel Söderström. Det var 8-10 ansatte i selskapet, foruten Peter Lykke-Seest selv, blant annet snekkermester Lønvik, kunstmaleren Th. Fosnes, rekvisitøren Peter Reimers Gill og Ottar Gladtvet og Carl Wieghorst som filmfotografer. Selskapet brukte mange amatører som skuespillere, men av de som fikk ansettelse var den profesjonelle skuespilleren, Robert Sperati. Han var også regiassistent. Christiania Film Co. A/S var Norges forsøk på å bygge et filmstudio på linje med Sverige og Danmark, som i stumfilmtiden var filmstormakter. I 1920 måtte imidlertid Peter Lykke-Seest gi opp, og selskapet ble oppløst. Slaget ved Huesca. Slaget ved Huesca ble utkjempet under den første karlistkrigen 24. mars, mellom spanske konstitusjonalister og karlister. Under slaget led franske fremmedlegionen, som var knyttet til Cristinoshæren, store tap noe som førte til en halvering av styrken. Resultatet av slaget var en avgjørende seier for konstitusjonalistene. Fritz Erler. Fritz Erler (født 14. juli 1913 i Prenzlauer Berg i Berlin; død 22. februar 1967 i Pforzheim i Baden-Württemberg) var en tysk SPD-politiker. Han ble medlem av Forbundsdagen i 1949 og leder av SPD-fraksjonen fra 1964 til sin død. Albert Jensen. __NOTOC__ Albert Christian Jensen (født 25. desember 1847 i Frederikssund, død 26. juni 1913 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt, titulær professor, kongelig bygningsinspektør og etatsråd. Jensen ble født som sønn av kjøpmann Søren Anders Jensen og Anne f. Jørgensen. Han giftet seg 28. november 1878 i København med Caroline Sophie Nebelong (14. november 1848 i København – 10. mars 1927 sammesteds), datter av arkitekt N.S. Nebelong og hans andre ektefelle. Han var far til arkitekt Ole Falkentorp. Etter konfirmasjonen kom Jensen i 1863 til København hvor han gikk ut fra fra Teknisk Institut i 1863 og dernest ble tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i oktober 1864. Han tok avgangseksamen i juli 1870 og vant den lille gullmedaljen i 1874 for "Et lokale for et dramatisk selskab" og den store store gullmedalje i 1876 for "En Kuppelkirke som Sejrsmonument", mens han samtidig arbeidet hos Johan Henrik Nebelong og senere hos Ferdinand Meldahl og Ludvig Fenger. Han vant Akademiets store reisestipendium i 1876, 1877, 1878 og oppholdt seg derfor 2½ år i utlandet og etter hjemkomsten knyttet han seg til flere av Meldahls arbeider. Han stilte ut på Charlottenborg 1874-80 og på Raadhusudstillingen i 1901. Jensen var assistent ved Akademiets Arkitekturskole 1879-99, medlem av Akademiet fra 1883 og dessuten av Akademiraadet 1890-1911 og av Skolerådet, revisor ved Akademiet 1896-1908, formann for Akademisk Arkitektforening 1897-1900, kongelig bygningsinspektør 1902-12, medlem av styret for Theophilus Hansens Legat fra 1908, formann for Kunstnerhjemmets styre 1909-12 og medlem av Censurkomiteen ved Charlottenborg. Han ble utnevnt til titulær professor i 1901, var Ridder av Dannebrog og Dannebrogsmand samt dekorert med den russiske Skt. Stanislaus Orden og russiske Skt. Anna Orden. Albert Jensen er begravet på Vestre kirkegård i København. Verk. En av frilagerbygningens tre fløyer Slaget ved Beauharnois. Slaget ved Beauharnois ble utkjempet 10. november, mellom Storbritannia og kanadiske opprøre. Byen reiste seg etter en rekke angrep av opprørsledere som hadde flyktet til USA. François-Marie-Thomas Chevalier de Lorimier hadde kommandoen over patriotrebellene. Britene vant. Se også. Slag med deltagelse av Canada Haulbowline. Haulbowline (irsk: "Inis Sionnach") er en øy i Cork Harbour utenfor kysten av Irland. Etymologi. Øyas navn er avledet fra norrønt "ál-boling" eller lignende, som betyr «område med havål». Historie. Øya har en strategisk posisjon utenfor Cork på dypt vann, og har lenge vært benyttet som militærbase. Det ble bygd festningsverk på øya i 1602, som var en viktig base for den britiske hæren. Senere flyttet den britiske hæren til den nærliggende Spike Island, og festningsverkene ble overført til den britiske marinen. Marinen opprettet her et stort arsenal, og et skipsverft ble bygd under Napoleonskrigene. I motsetning til andre festningsverk i Cork Harbour, som var en del av traktathavnene, ble skipsverftet overgitt til den irske fristaten i 1923. Irish Steel holdt tidligere til til på øya, men ble lagt ned i 2002. Mye radioaktiv forurensning ble værende igjen i jorden etter at stålproduksjonen var lagt ned. Fenit Island. Fenit Island er en øy utenfor kysten av grevskapet Kerry i Irland. Øya har forbindelse med fastlandet via en sandbanke.Fenit Island ligger i Tralee Bay og omringer Barrow Harbour. Tidligere ble området kalt "Fenit Within", og det ligger i nærheten av områdene "Tawlacht" og "Fenit Without" på fastlandet. Uttrykkene within/without (innenfor/utenfor) referer til murene som beskyttet øya mot angrep fra fastlandet. Man kan kjøre bil til øya når det er fjære. Det ligger mange gamle ruiner på øya, inkludert en borg, to kirker og en gravplass. Brendan sjøfareren ble født på Fenit Island. Fota Island. Fota Island (irsk: "Oileán Fhóta") er en liten øy i Cork Harbour, Irland, like nord for den større øya Cóbh. Her ligger en dyrepark, det historiske Fotahuset med dekorative hager og en 18-hulls golfbane. Fota dyreprk. Dyreparken ble åpnet i 1983 med mål om å verne det globale dyrelivet. Parken har mere enn 70 arter av eksotiske dyr i åpne og naturlige omgivelser. Blant de dyr man finner i parken, er struts, sjiraff, kenguru, sebra og antilope. Alle dyrene kan gå fritt inne på et 200 mål stort område, bortsett fra gepardene og de andre rovdyrene, som holder til i inngjerdede områder. Mange av dyreartene representert i dyreparken er utrydningstruede. Fotahuset og hagene. Fotahuset ble bygd på 1700-tallet, og ombygd flere ganger i løpet av 1800-tallet. Gjennom 1900-tallet forfalte huset så mye at taket kollapset. Huset ble restaurert med EU-midler og privat støtte, og gjenåpnet for allmennheten i 2002. Huset har over 70 rom. Fotahagene består av en botanisk hage med trær og busker, høye murer og terrasser. Hagen har mange sjeldne og eksotiske busker og trær, i tillegg til en stor rosehage. 8. etappe av Giro d'Italia 2011. 8. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 14. mai 2011 og gikk mellom Sapri og Tropea. Leonardo Giordani og Mirko Selvaggi stakk tidlig i fra og fikk en solid luke på over ti minutter. Etappen startet småkupért før den flatet ut med en seig stigning på slutten, og de to i front samarbeidet såpass godt sammen at det lenge var usikkert om feltet kom til å ta de igjen. Men fordelen i å sykle i en stor gruppe ble for stor og feltet nærmet seg raskt og med 31 kilometer igjen var forspranget nede i 3 minutter og 48 sekunder. Inn i den siste stigningen var bruddet hentet inn og både Omega Pharma-Lotto og RadioShack prøvde å sende avgårde ryttere, men den eneste som fikk en solid luke var Oscar Gatto. Kun et frekt angrep fra Alberto Contador kunne true etappeseier for Farnese Vini rytteren, men spanjolen klarte aldri å komme helt opp til Gatto som kunne strekke hendene i været for sin første seier i Giro d'Italia. Contadors stunt på slutten av etappen brakte han opp til en 5.plass i sammendraget, mens Alexander Kristoff imponerte med en 4. plass på etappen i sitt første Grand Tour ritt. Referanser. 08 Slaget om Kham Duc. Slaget om Kham Duc var et slag under Vietnamkrigen. Slaget var en del av Tết-offensiven og dens andre fase i mai 1968. Slaget kom etter at de nord-vietnamesiske styrkene var slått tilbake fra Da Nang av blant andre 1. marinedivisjon, 23. infanteridivisjon og den sør-koreanske brigaden, ble amerikanske soldater og australske militære rådgivere, samt irregulære sør-vietnamesiske militære enheter og sivile under sterkt ild og med mange falne evakuert fra den amerikanske basen som ble overlatt til nord-vietnameserne, da den amerikanske øverstkommanderende i Vietnam, general William Westmoreland ønsket å unngå en tilsvarende situasjon som ved Khe Sanh, og risikere at garnisonen ble utslettet. De første kampene rundt basen tidlig om morgenen 10. mai, da FNLs 1. regiment inntok forposten i Ngok Tavak om ettermiddagen, da den ble evakuert til tross for at denne hadde blitt forsterket. I mellomtiden ble også styrken i Kham Duc forsterket via luften samtidig som FNLs hovedstyrke også igangsatte angrepet mot byen Kham Duc. Neste morgen ble basen omringet at den nord-vietnamesiske 2. divisjon og tvang de amerikanske styrkene tilbake inn i sin base. Westmoreland beordret da full evakuering av Kham Duc, både militære og sivile. Dagen etter var evakueringen fullført, og både basen og byen var under fullstendig kontroll av Nord-Vietnam og FNL. Nederlaget ved Kham Duc er blitt ansett som et av de største amerikanske militære nederlagene under Vietnamkrigen. Tettstedet Kristiansund. Tettbebyggelsen i byen Kristiansund ligger fordelt på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet og danner tettstedet Kristiansund. Dette defineres av SSB som ett sammenhengende "tettsted" med en befolkning på per 1. januar. Kommunen Kristiansund har i tillegg ett større og tre mindre tettsteder. Det største, Rensvik, var tidligere administrasjonssenter for Frei kommune med innbyggere per 1. januar. På østsiden av øya ligger Kvalvåg med innbyggere og Solsletta med, mens bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei. Referanser. Kristiansund Huesca. frame Huesca, Miguel Servets park, i byens sentrum Huesca (aragonesisk "Uesca", Katalansk "Osca") er en by i Aragón, i nordøstre Spania. Huesca er hovedstaden i provinsen med samme navn: Huesca. Anton Sophus Bachke. Anton Sophus Bachke (født 20. juni 1836 på Meråker, død 1919 i Strinden) var en norsk verksbestyrer og bergmester, bror av Ole Andreas Bachke. Han var sønn av lensmann, bergskriver og skoginspektør Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen. Han giftet seg 2. april 1862 med Barbara Anker. De fikk 14 barn. Fra 1878 var han knyttet til Røros Kobberverk, i årene fra 1880 til 1897 som overdirektør. I 1897 ble han utnevnt til bergmester i Troms og i 1908 til bergmester i Nordland. Bachke er kjent for sin pionérinnsats for utviklingen av svovelkisindustrien i Norge på slutten av 1800-tallet. I 1878 kjøpte Bachke Ringve gård i daværende Strinden kommune. Eiendommen ble 1909 omgjort til et familieaksjeselskap og ble senere av hans svigerdatter Victoria Bachke omdannet til et unikt musikkhistorisk museum. i 1887 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og han var kommandør av den svenske Vasaorden. Bachke deltok aktivt i det offentlige liv i Strinda hvor han blant annet var ordfører i 1896 og 1897. I 1932 ble en vei, Bergmester Bachkes vei, i Trondheim oppkalt etter ham. Konsul Schjelderups vei (Oslo). Konsul Schjelderups vei er en kort veistrekning på Bygdøy som løper fra krysset Huk Aveny / Theodor Løvstads vei og ned til P. T. Mallings vei. Gaten ble anlagt i 1966 og er oppkalt etter konsul og kjøpmann Thorleif Schjelderup (1822) som bodde på Frogner i Oslo, men som hadde sitt sommerhus på Bygdøy i nærheten av Huk. Fanfare Ciocărlia. Fanfare Ciocărlia er et populært, tolv mann stort romani brass band fra landsbyen Dagâța, nordøst i Romania. Orkesteret startet som en løs sammenslutning av deltidsmusikere som spilte i lokale bryllups- og dåpsselskap. I oktober 1996 var den tyske lydteknikeren og plateprodusenten Henry Ernst i landsbyen. Han overbeviste flere av musikerne til å samle et orkester og dra på turne. Disse musikerne kalte orkesteret "Fanfare Ciocârlia": "Fanfare" er et fransk ord som har kommet inn i rumensk og blir brukt som en betegnelse for brass band; "Ciocârlia" er det rumenske ordet for sanglerke. Etter å ha blitt oppdaget av Ernst har de spilt over tusen konserter i mer en femti land. Med sine historiske røtter i østerrikske og tyrkiske militærorkester, består Fanfare Ciocărlias sammensetning av trompeter, tenorhorn, eufonium, tubaer, klarinetter, saksofoner, stortromme og perkusjon. Sangtekstene er som oftest enten på romani eller rumensk, og det er også fra disse to kulturenes folkemusikk musikken deres har fått størst påvirkning. I tillegg til dette har de også blitt påvirket av tyrkisk, bulgarsk, serbisk og makedonsk folkemusikk og de fletter inn flere melodier fra internasjonal radio, Hollywood og Bollywood i repertoaret sitt. De er mest kjent for et svært raskt og energisk lydbilde med komplekse rytmer og høy fart og stakato klarinett, saksofon og trompetsoloer som av og til blir utført i over 200 bpm. De er også kjent for å ikke bruke noter under konsertene sine og av og til bare blåse tilfeldig i instrumentene sine under fremføring av nummer. Orkesteret vant BBC Radio 3s «World Music Award» for Europa i 2006. Walter Bright. Walter Bright er en programmerer best kjent for programmeringsspråket D. Han var også hovedutvikleren for den første C++-kompilatoren som oversatte direkte til objektkode uten å gå veien om C, Zortech C++ (som senere ble til Symantec C++, nå Digital Mars C++). Før C++-kompilatoren utviklet han Datalight C compiler, også solgt som Zorland C og senere Zortech C. Han er også kjent for Empire, en av de første datamaskinspillene, skrevet i 1971–1977 på en PDP-10. Bright ble uteksaminert i 1979 med bachelorgrad i maskinteknikk fra Caltech. Han jobbet i 3 år for Boeing hvor han var med å utvikle «757 stabilizer trim system». Han sluttet og begynte å skrive programvare og spesialisert seg på kompilatorer og fortsetter med det i dag. Tommy Rodahl. Tommy Rodahl (født 1963 i Lier) er en norsk Reality-TV-deltaker som i 2011 vant "Farmen". Han har vært lokal kjendis i flere år som eier, oppsynsmann og vert på den tynt bebodde øya Sauøy i Froan, Frøya. I 2002 var han og familien med i en episode av den kjente NRK-serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". På 1990-tallet drev han og familien et fiskerimottak og en landhandel, men måtte stenge på grunn av sviktende kundegrunnlag. Han og familien har bodd på øya siden 1988. Gehrdt Bornebusch. Gehrdt Hinrich Bornebusch (født 15. april 1925 i Ordrup, død 10. november 2011) var en dansk modernistisk arkitekt og tidligere kongelig bygningsinspektør. Han ble murersvenn i 1947, gikk ut av Det tekniske Selskabs Skole samme år og tok eksamen som arkitekt fra Kunstakademiets Arkitektskole i 1950. Tre år senere vant han Akademiets lille gullmedalje. I 1956 gikk han i kompaniskap med Max Brüel og Jørgen Selchau, hvoretter trioen vant flere tegnekonkurranser. Den mest kjente er Herlev Hospital i 1966 som var et av datidens største prosjekter. Kompaniskapet endte i henholdsvis 1970 og 1985, hvoretter Bornebusch forsatte med sitt eget arkitektkontor i København. Han har mottatt Træprisen i 1966, Eckersbergmedaljen i 1973, Betonprisen i 1982 og C.F. Hansen-medaljen i 1999. Som kongelig bygningsinspektør i perioden 1982–1995 har han vært hovedkraften bak mange restaureringsoppgaver, blant annet Ridebaneanlegget ved Christiansborg i 1986–1996, Nationalmuseet i 1987–1996 og Brumleby i 1991–1996. Myredderkopp. Myredderkopp ("Dolomedes fimbriatus") er en av edderkoppene i gruppen myredderkopper eller bare rovedderkopper (Pisauridae). Den er trolig den største av de norske edderkoppene og finnes ganske vanlig i myrområder i Norge. Den løper gjerne på vannoverflaten. Hunnen vokter på eggene, senere også på avkommet, helt til de forlater redet hun har laget for dem. Utseende. Myredderkopp er ganske stor og langbeint edderkopp. Hunnen er størst, kroppen kan bli opptil 22 mm lang, med et beinspenn på 7 cm. Hannen er mindre. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Den har en bred lys langsgående stripe på hver side av kroppen. Denne stripen kan være mindre market hos unge dyr. Fargen på eldre dyr er i hovedsak mørkt brun og beige. Yngre dyr kan være ganske lyst grønne. Levevis. Myredderkopp er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Voksne (imago) finnes helst på bakken, blant vegetasjonen, eller langs bredden av mindre dammer og myrpytter. De løper gjerne på vannoverflaten. De yngre dyrene jakter også i bladverket på busker og kratt. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem, også etter at de er klekket. Stor lyngrovedderkopp. Stor lyngrovedderkopp ("Pisaura mirabilis") er en av edderkoppene i gruppen myredderkopper eller bare rovedderkopper (Pisauridae). Utseende. Stor lyngrovedderkopp er ganske stor og langbeint edderkopper. Hannen blir 10–13 mm lang (kroppslengde), mens hunnen er 12–15 mm lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Levevis. Stor lyngrovedderkopp er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Hunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem, også etter at de er klekket. Margyge. Margyge eller margyger (norrønt "margýgr" eller "márgygr", «havgyger») er et kvinnelig havuhyre som er kjent fra norrøn mytologi og folketro. Fabelvesenet har fiskebakkropp som sine slektninger, den vakre havfrua i folkesagna og det mannlige motstykket havmannen (på norrønt "hafstramb"), men har ellers et heslig ansikt, hesteører, hoggtenner og lange klør. Hun er farlig og må bekjempes. Margyge kan blant annet vise seg når det er storm i vente og forsøker da å trekke båter ned i dypet. Norrøne beretninger om margygre. I Olav Tryggvasons saga berettes det at kongen nedkjempet og drepte ei margyge. I kvadet om Helge Hjovardsson i Den eldre Edda fortelles det om jotundatteren Hrimgerd som forsøker å senke Helges skip ved å ta tak i det. Margyge, havmann (på norrønt "hafstrambr") og hafgufa er også omtalt i det norske pedagogisk-filosofiske læreskriftet Kongespeilet fra 1200-tallet. Der blir margyge beskrevet som en slags grotesk havfrue med «store brystvorter som på ei kvinne, lange hender og bølgete hår», et havuhyre som kan sees utenfor Grønlands kyst, riktignok «sjeldent, bortsett fra før voldsomme stormer». Monsteret blir ellers påstått å ha et skremmende ansikt med «lang, skrånende panne, breie bryn, stor munn og rynkete kinn.» Enkelte har hevdet at disse beskrivelsen bygger på like overraskende korrekte observasjoner som for eksempel av landområdene på Island og Grønland. Luftspeilinger og andre atmosfæriske fenomener kan ha forvrengt synsinntrykket av spekkhoggere, hvalrosser og store steiner og fått dem til å se ut som havmonstre. Forestillingene om margyger er også kjent fra Hebridene under det gæliske navnet "Muireartach". Andre beskrivelser. Den danske historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798) skildrer havmonsteret slik: "«en Gyge, det er Kiæmpinde i Havet, som skal have været skabt som en Qvinde fra Bæltestædet op ad, og havt store Patter, lange og store Hænder og sidt Haar, og været som et Menneske baade paa Hals og Hoved. Fingrene have været sammenføyede, ligesom Tæerne paa Vandfugle; men neden til var det skabt som en Fisk med Skiæl, Spord og Finder.»" På grunnlag av denne beskrivelsen diktet den danske poeten Adam Oehlenschläger (1779-1850) følgende om henne: "«(...) Nu vædder jeg, Margyge, med sine lumske Næt, Er langt ei borte. Manden at følge hende lyster; Til Beltested som Qvinde; Stierthale, lange Bryster, Og Hinden, mellem Tæer og Fingre, vise klart, Dog, at hun er en Havfrue, af fordærvelig Art. - (...)»" Overgangen fra norrøne forestillinger om stygge margyger til forførende, syngende havfruer på 1500-tallet er trolig påvirket av middelhavfolkenes fortellinger om sirenene fra oldtidas mytologi. Glashedy. Glashedy (irsk: "Glaiséidí", som betyr «øya med den grønne kappen») er en liten øy ca 1,5 km fra Pollan Bay, Ballyliffin i grevskapet Donegal, Irland. Fram til midten av 1800-tallet ble øya kalt Seale Island. Øya er ubebodd. Slaget ved Dubba. Slaget ved Dubba (eller slaget ved Dubbo i moderne referanser) (24. mars) var et slag mellom britiske styrker under Charles Napier og Talpur amirs av dagens pakistanske region Sind. Britene var opprørt over den lokale amirs' holdning under den første anglo-afghanske krig (1839–42). Charles Napier tvang først Talpur Mirs av Sind til å undertegne en ny avtale og etter dødsfallet til Mir Sher Muhammad Khan Talpur under slaget ved Miani, okkuperte Charles Napier det sentrale Sind sammen med Hyderabad. Den 24. mars 1843 samlet en koalisjon av sindiske muslimer, ledet av Hoshu Sheedi, seg for å frigjøre Sind fra okkupasjonen til Det britiske Ostindiske kompani. Det voldsomme slaget som oppstod resulterte i dødsfall på over 5000 sinder og mange henrettelser. Slaget førte til at det ikke ble dannet nye sindiske koalisjoner, men sindene begynte et væpnet opprør som fortsatte inntil 1935. Slaget ble utkjempet nær Hyderabad i Sind. Bladet Forskning. Bladet Forskning er et tidsskrift som utgis av Norges forskningsråd. Det utkommer fire ganger årlig. Tidsskriftet inneholder nyheter om norsk forskning, redaksjonelle artikler om Norges forskningsråds aktiviteter, programmer, forskningspolitikk samt internvjuer og portretter av norske forskere og forskningsadministratorer. Bladet har som formål «Bladet Forskning har som en hovedoppgave å informere og skape debatt om Forskningsrådets strategier, planer, beslutninger og tiltak» Papirutgaven av bladet sendes ut gratis til personer som ønsker abonnement. Artikler fra Bladet Forskning som antas å ha mer allmenn interesse syndikeres ofte til nettstedet Forskning.no, samtidig som tidsskriftet har en nettutgave som har arkiv over eldre utgaver tilbake til 1993 Ansvarlig redaktør er Mona Gravningen Rygh. Akpo Sodje. Idoro Akpoeyere Ujoma «Akpo» Sodje (født 31. januar 1980 i Greenwich i London) er en engelsk fotballspiller av nigeriansk familie, og for øyeblikket spiller han for den skotske klubben Hibernian. Sodje er en stor og sterk spiss og har også spilt for de engelske ligaklubbene Charlton Athletic og Sheffield Wednesday. Han har byttet klubb ofte, og hans to år med Sheffield Wednesday er det lengste han har vært i én klubb sammenhengende. Vanligvis er han en lett gjenkjennelig figur på banen, og ofte har han et originalt og fargefullt hår. Familiære idrettsforbindelser. Selv om Akpo Sodje ble født i Greenwich, London, stammer familien hans opprinnelig fra Warri, i Delta State, Nigeria. Sodje har fire brødre som også spiller fotball; tre av dem profesjonelt og en som nonamatør. Sam Sodje og Efe Sodje har representert Nigeria på landslagsnivå. Steve Sodje har aldri spilt i den engelske fotballigaen. En annen bror, Bright Sodje, pleide å spille rugby league og rugby union. Hans fetter Onome Sodje har også spilt profesjonelt i England. Ungdomsårene. Sodje ble signert av det engelske førstedivisjonslaget Queens Park Rangers i 2001, men han spilte aldri A-lagskamper for QPR, og ble i stedet lånt ut til Conference National-laget Stevenage Borough i mars 2001. Han scoret i sin første kamp for klubben i en 2-1-seier mot Morecambe den 31. mars, der han var innbytter for Darran Hay etter 36 minutter. Han var fortsatt hos Stevenage ved starten av 2001-2002-sesongen, og ble utvist mot Doncaster Rovers den 27. august. Han forlot Broadhall Way den neste måneden og dro til Margate, der han fikk seksten kamper før avslutningen av sesongen og scoret mål mot Yeovil Town, Woking og Hayes. Han begynte 2002–2003-sesongen i Football Conference med Margate, og spilte i deres 2–0-tap borte mot Leigh Genesis den 31. august. Den neste måneden sluttet han seg til Gravesend & Northfleet, og scoret i sin debut den 7. oktober 2002 i en 4–1-seier hjemme mot Nuneaton Borough. Sju dager senere scoret han mot Forest Green Rovers, før han hadde sin siste kamp med Gravesend den 2. november, der han ble utvist i et 2–1-tap borte mot Halifax Town. Han ble frigitt senere i måneden og hadde opphold hos de mer ukjente lagene Heybridge Swifts (Isthmian League) og Erith & Belvedere (Southern Football League). I en alder av 24 år (på den tiden ble han ofte oppgitt å være 22 eller 23 år) fikk han en ny sjanse som profesjonell da han sluttet seg til Huddersfield Town i League One. Han fikk en tremånederskontrakt i september 2004 og en fot innenfor døren, siden hans bror Efe var kaptein i klubben. Han erstattet Andy Booth 86 minutter inn i en 3–0-seier på Vale Park den 11. september, da Paweł Abbott fikk alle overskriftene etter å ha laget hat-trick. I november ble kontrakten hans forlenget med seks måneder, noe som gav ham mer tid til å imponere manager Peter Jackson. I alt fikk han ni kamper for "the Terriers" i 2004–2005-sesongen, men han startet bare to kamper og imponerte bare for reservelaget. I mars 2005 ble han utlånt til League Two-laget Darlington, etter at han hadde imponert i et prøvspill for klubben, og han scoret i de siste minuttene av sesongen i en 3–1-seier hjemme mot Cheltenham Town. Han ble frigitt av Huddersfield i mai 2005. Han tilbrakte 2005–2006-sesongen med Darlington. Der fikk han 39 kamper og scoret åtte mål, inkludert et hat-trick mot Chester City i en 4–4-kamp den 27. august. Hans gode spill fanget oppmerksomheten til Port Vales manager Martin Foyle, som sikret seg hans signatur i mai 2006. Charlton Athletic. Den 14. november 2009 sluttet Sodje seg til sin bror Sam Sodje i Charlton Athletic. Opprinnelig ble han leid inn på et 28 dager langt nødlån, men avtalen hadde en klausul om at den kunne bli gjort permanent. Han fikk sin debut den samme dagen, og ble byttet inn for Dave Mooney. Sodje scoret mot Yeovil Town sju dager senere, etter at broren ble utvist. Den 31. januar 2010 vendte han tilbake til Charlton Athletic på lån ut resten av sesongen. Den 20. mai 2010 signerte Sodje på en fast kontrakt med Addicks, etter at han hadde spilt i nok kamper til å aktivere en klausul i låneavtalen. Sodje spilte hovedsakelig for Charlton som innbytter i 2010–2011-sesongen. Hans eneste mål for Charlton denne sesongen kom på åpningsdagen i en 1-0-seier for Charlton over Bournemouth. Hibernian. Sodje signerte for Hibernian på fri transfer den 31. januar 2011. Han fikk sin debut to dager senere, og han la opp til åpningsmålet i en 2–0-seier mot St. Mirren. Sodje scoret sitt første mål for klubben i den neste kampen, en 2–1-seier over Kilmarnock. Jakob Frímann Magnússon. Jakob Frímann Magnússon (født 4. mai 1953 i København) er en islandsk komponist, keyboardist og multikunstner. Jakob Magnússon studerte musikk i California i årene 1977-1980. I løpet av tiden i USA startet han sitt eget band med Carlos Rios (gitar), Steve Anderson (bass) og David Logeman (trommer), og ga ut flere musikkalbum med jazzinfluert musikk. På disse albumene deltar også musikere som Bill Champlin, Vinnie Coaliuta, Neil Stubenhaus, Abe Laboriel, Ernie Watts og Tom Scott som etterhvert har blitt store navn innen jazz og fusion. På Ísland er Magnússon mest kjent som keyboardist i det islandske bandet Stuðmenn, men har også regissert, produsert og spilt i flere filmer, og gitt ut flere soloalbum med en rekke kjente jazzmusikere fra USA. Han har også vært studiomusiker for en rekke amerikanske og islandske artister, og er kjent for sine særegne keyboard-soloer og traktering av rhodespiano og ulike synthesizere. Great Blasket Island. Forlatte hus på Great Blasket Island. Great Blasket Island (irsk: "An Blascaod Mór") er den største av Blasketøyene i grevskapet Kerry i Irland. Geografi. Øya ligger omlag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Historie. Øya var bosatt fram til 1953, da den irske regjeringen avgjorde at de ikke lengre kunne garantere for sikkerheten til innbyggerne på øya. Tre irske forfattere har bodd her: Tomás Ó Criomhthain, Peig Sayers og Muiris Ó Súilleabháin. De tilhørte tre ulike generasjoner, og har alle skrevet selvbiografier, og på den måten har vi et godt bilde av hvordan livet på øya var fra midten av 1800-tallet og fram til 1920. De skrev alle på irsk, og bøkene deres er oversatt til engelsk såvel som til andre språk. Hjemmene til Tomás Ó Criomhthain og Muiris Ó Súilleabháin er i dag ruiner, mens Sayers hus har blitt restaurert, og var tidligere en del av et ungdomsherberge. Eierskap. Ungdomsherberget og kaféen som engang var på øya, er nå stengt. Det skyldtes en uenighet mellom den irske stat, som ønsket å gjøre hele øya om til en nasjonalpark, og en privatperson som hevdet eierskap for nesten hele øya. Partene skal nå ha kommet til enighet, noe som innebærer at den irske staten kjøper nesten hele øyen, inkludert landsbyen på øya, og øya er allerede "de facto" nasjonalpark. Great Blasket Island Martin Feigenwinter. Martin Feigenwinter (født 20. mars 1970 i Liestal, i Basel-Landschaft) er en sveitsisk skøyteløper som representerte hjemlandet i 2 påfølgende vinter-OL med sin olympiske debut under vinter-OL 1994 i Hamar. Han var en typisk langdistanseløper med med spesialisering på (5000m- og) 10000m. Feigenwinters noe svakere sprint-distanser gjorde at han ikke alltid lyktes med å kvalifisere seg for den siste distansen i allround-mesterskapene han deltok i. Så hans beste plassering i et mesterskap kom da også på 10000m i et enkeltdistanse-vm som var en nyvinning mens Feigenwinter konkurrerte på hele 90-tallet samt litt inn på 2000-tallet. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 2 OL (ved 2 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 8 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 3 VM (ved 4 konkurranser) EM på skøyter (deltatt 8 ganger) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved en konkurranse) Great Island. Great Island (irsk: "Oileán Mór an Barraigh") er navnet på en øy i Cork Harbour, like utenfor Cork i Irland, ved munningen ved Lee. Byen Cobh ligger på øya, som er forbundet med en veifylling til Fota Island i nord, som igjen er forbundet til fastlandet via en annen veifylling. En jernbanelinje går på begge sider av øyen til Cobh. Øyas irske navn, "Oileán Mór an Barraigh", betyr «Great island of the Barrys» («Barrys store øy»), og referer til en mektig normannisk familie som slo seg ned i området. Øyas opprinnelige navn, "Oilean Ard na Neimhad", betyr "Neimhads høye (eller viktige) øy". Neimhad var en leder som invaderte Irland i gammel tid. Øya har ca 16 000 innbyggere, hvorav 11 000 bor i Cobh. Slaget ved Azua. Slaget ved Azua (Slaget den 19. mars), var det første store slag i den dominikanske uavhengighetskrigen og ble utkjempet den 19. mars, i Azua de Compostela, Azua provinsen. En styrke på omkring 2 200 dominikanske tropper, en del av hæren fra sør, ledet av general Pedro Santana, beseiret en tallmessig overlegen styrke på 10 000 tropper fra den haitiske hæren ledet av general Souffrand. Ove Arbo Høeg. Ove Arbo Høeg var en norsk botaniker, født 1898 i Larvik, død 1993 i Oslo. Han var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo fra 1947 til 1967. Hans spesialfelt var paleobotanikk og etnobotanikk. Høeg var redaktør for Blyttia, tidsskriftet til Norsk botanisk forening 1949-63, kun avbrutt av et feltarbeid i India i 1951. Han er æresmeldem av Norsk botanisk forening. Han tok tok examen artium 1917 og ble cand.real. ved Universitetet i Kristiania 1923. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo. Høegs liste over publikasjoner går fra 1921 til 1991, og omfatter bl.a. emnene paleobotanikk, alger, sopp, lav og blomsterplanter; han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie. Innen etnobotanikk i Norge var Høeg eneren. Med boken Planter og tradisjon: Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (1974) presenterte han et standardverk, basert på bred folkeminneinnsamling og biologisk kunnskap. En forkortet utgave kom ut i 1985 under tittelen Ville vekster til gagn og glede. I 1981 utga Høeg Eineren i norsk natur og tradisjon (utvidet utgave i 1996), første bind i Norsk Skogbruksmuseums bokserie Treslagenes kulturhistorie. Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var sønn av skipsreder, konsul og stortingsrepresentant Thomas Arbo Høeg. Saint-Maurice-la-Fougereuse. Saint-Maurice-la-Fougereuse er en kommune i departementet Deux-Sèvres i regionen Poitou-Charentes sør-vest i Frankrike. Elven Layon har sin kilde i kommunen. Saint-Maurice-la-Fougereuse ligger ved grensen mellom departementene Deux-Sévres og Maine-et-Loire. Hans Edlund. Hans Edlund (født 25. juli 1956 i Kiruna) er svensk tidligere ishockeyspiller fra Kiruna. Moderklubben er IFK Kiruna. Edlund spilte i den øverste divisjonen i Västra Frölunda IF og Björk på 1980-tallet. Han ble svensk mester med IF Björklöven i 1987 Edlund var den største publikumsfavoritt, foruten Tore Öqvist under sin tid i Umeå, og ble ansett for å ha eliteserien hardest skudd. Edlund spilte to sesonger i Stjernen Hockey (1988–1990). Hans Edlund er for tiden en europeisk speider for NHL-laget Dallas Stars. Dave Ewing. Dave Ewing (født 10. mai 1929 i Logierait i Perthshire, død juli 1999) var en skotsk fotballspiller som spilte i forsvaret til Manchester City og Crewe Alexandra, og i en kort periode også var manager for Hibernian. Ewing ble født i Logierait i mai 1929. Han ble oppdaget da han spilte for Luncarty Juniors av Manchester City, og han signerte for Manchester-laget den 10. juni 1949. Det gikk imidlertid fire år før han fikk sin førstelagsdebut mot Manchester United den 3. januar 1953. I alt fikk han 279 ligakamper for City, og han scoret ett mål. Ewing spilte i FA-cupfinalen i både 1955 og 1956. Newcastle United slo City 3–1 i 1955, men året etter var Ewing på vinnerlaget mot Birmingham City. City vant 3–1 i en kamp som er blitt berømt på grunn av heltedåden til keeper Bert Trautmann, som fortsatte å spille til tross for brukket nakke (det var ikke lov med innbyttere på den tiden). Klareringer i siste liten var en viktig del av hans spill, men ved enkelte anledninger virket de mot sin hensikt, og hans ti selvmål er fortsatt rekord for Manchester City. Hans tid som spiller for City sluttet da han meldte overgang til Crewe Alexandra på slutten av 1961–1962-sesongen, og han spilte i to sesonger for laget fra Cheshire. I alt spilte Ewing 48 ligakamper for Crewe, før han avsluttet spillerkarrieren med Ashton United fra sommeren 1964. Han spilte én sesong for Ashton i Midlands League, før han la skoene på hylla for godt. Ewing vendte deretter tilbake til Manchester City som trener, før han dro videre i 1970, og trente vekselsvis Sheffield Wednesday, Bradford City og Crystal Palace, mens han i 1970 ble manager for det skotske laget Hibernian i løpet av 1970–1971-sesongen. Men det var hos City, der Ewing returnerte i 1973, at han hadde størst innflytelse som trener, og han ledet klubbens reservelag til deres aller første Central League-tittel og var med å føre flere talentfulle unggutter over til Citys førstelag. Ewing var en spiller uten kompromisser og med sterk tilstedeværelse i kampene, ikke minst på grunn av høylydte kommentarer underveis. Ewing døde i en alder av 70 år i 1999. I 1960-årene eide han også en jernvarehandel i Reddish i Stockport. Lubok. En lubok (i flertall "lubki", på russisk og med kyrilliske bokstaver "лубок, лубочная картинка") er et folkelig russisk trykk med enkle illustrasjoner og historier hentet fra litteraturen, religiøse fortellinger og populære eventyr. Lubki-trykk ble brukt som pynt i hjem og vertshus. Tidlige trykk fra seint på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet var tresnitt, siden kom kobberstikk og etsninger, og fra ca. 1850 litografier. Noen Lubki-trykk forekommer i serier, og regnes derfor av enkelte som forløpere for moderne tegneserier. Billige og enkle bøker, som de europeiske folkebøkene, som ofte i hovedsak bestod av illustrasjoner, blir kalt "lubok-litteratur" eller "лубочная литература" på russisk. Både bildene og bøkene blir vanligvis bare kalt "lubki". Det russiske ordet "lubok" er navn på den innerste delen av barken på lindetrær, et materiale som ble brukt for å lage tresnitt til lubki-trykkene. "Lubok" ble også andvendt til fletting av kurver, sko, møbler og annet. Kistebilder i Norden. Også i Danmark og Sverige var det på 1700- og 1800-tallet trykkerier som lagde tilsvarende billige, folkelige ettbladstrykk, såkalte kistebrev (på dansk "kistebilleder"). Disse fikk navn etter skikken å lime dem fast under lokket på folks kleskister. Etter hvert ble det også vanlig å bruke slike bilder som veggdekor, ikke minst til jul. Kistebrevene var vanligvis grovt utførte tresnitt, gjerne fargelagt for hånd. Trykkene viste ofte lokalt tilpassede varianter eller kopier av internasjonale motiver, særlig religiøse, men også tidsaktuelle kommentarer eller historiske framstillinger. Utbredelsen av kistebrev i Norge skal ikke ha vært like stor som i Danmark og Sverige der det var en egen produksjon og de stedvis skal ha vært svært populære. I Tyskland ble liknende dekorative, underholdende eller belærende bildetrykk for folk flest kalt Bilderbogen. Disse omfattet også fargetrykk og litografier. Tradisjonen med Bilderbogen varte fra 1700- til inn på 1900-tallet. Stussvikhovdatunnelen. Stussvikhovdatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 49 i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tunnelen er 1217 meter lang og ble åpnet i 1986. Sammen med Lukksund bru ga den ferjefri forbindelse mellom fastlandet og Tysnesøy. Frederick Windsor. Lord Frederick Michael George David Louis Windsor (født 6. april 1979) er sønn av prins Michael av Kent. Han har en yngre søster, Lady Gabriella Windsor. Han er medlem av Huset Windsor. Hans oldeforeldre på farsiden var Kong George V og dronning Mary. Lord Frederick ble født på St Mary's Hospital i Paddington i London. Hans yngre søster ble også født der i 1981. Han er i arverekken til den britiske tronen. Han arbeider som finansanalytiker. På Valentinsdag (14. februar) 2009, ble han forlovet med skuespillerinnen Sophie Winkleman. De ​​giftet seg på Hampton Court 12. september 2009. Paul Kräusslich. Paul Kräusslich (født omkring 1862 i Stettin, daværende Tyskland) var en omreisende filmfremviser. Kräusslich ble en viktig kulturperson i distrikts-Norge. I filmens første år reiste han rundt i landet og viste frem film, og han ble for Nord-Norge hva Johan Widnes var for Østfold. Kräusslich viste utenlandske filmer. Selv festet han mye til film, alt fra fisket i Lofoten til verdensmesterskapet på skøyter. Han dokumenterte kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Nidarosdomen i Trondheim, og han viste frem filmen allerede tre timer etter begivenheten. I 1908 hadde han også æren av å få vise film for kongefamilien mens de bodde på Stiftsgården. Han slo seg etterhvert til ro der i byen, hvor han grunnla flere kinoer, blant andre Kräusslich Kinematograf i 1906 og Kosmorama Theater i 1910. Vanden Plas. Vanden Plas er et tysk progressiv metal-band etablert i 1986. Forholdet mellom USA og Cuba. Tårnet på festningen Castillo del Morro som vokter havnen i Havanna. Forholdet mellom USA og Cuba har en historie som går tilbake til tiden da USA ønsket gjentatte ganger å kjøpe av Cuba av Det spanske imperiet. Da den spanske innflytelsen i Karibia ebbet ut tok USA gradvis over posisjonen som den økonomiske og politiske dominans over Cuba og med et stort flertall innenfor de utenlandske investeringene, kontrollen over det meste som ble importert og eksportert, og en sterk grep om Cubas indre politiske forhold. Som en følge av den kubanske revolusjonen i 1959 ble forholdene mellom de to statene sterkt forverret, og har siden blitt markert av spenning og konfrontasjon. USA betrakter Cuba som liggende i sin geografiske bakgård og har derfor sterke interesser i utviklingen på øya. USA har ikke formelle diplomatiske forbindelser med Cuba og har oppretthold i kraft av sin posisjon som supermakt et handelsforbud (embargo) som gjør det ulovlig for amerikanske selskaper å gjøre forretninger med Cuba. Den amerikanske diplomatiske representasjonen på Cuba blir håndtert av Seksjonen for amerikanske interesser i Havanna og det er en tilsvarende Seksjon for kubanske interesser i Washington, D.C.. Begge er offisielt en del av de respektive ambassadene til Sveits. USA har påført handelsforbud grunnet den kubanske nasjonaliseringen og har uttrykt at denne ville fortsette så lenge som den kubanske regjeringen nekter å bevege seg mot demokratisering og respektere menneskerettighetene, og krever en tilbakevending til kapitalismen og et styresett på Cuba som USA kan akseptere. Historisk bakgrunn. Forholdet mellom den spanske kolonien Cuba og det nordamerikanske fastlandet gikk tidlig på 1700-tallet via illegale handelskontrakter med de europeiske koloniene i Den nye verden, handel som ble gjort for å omgå koloniskatter. Da både den lovlige som den ulovlige handelen økte, ble Cuba en forholdsvis framgangsrik handelspartner i region, og var et senter for produksjon av tobakk og sukker. I løpet av denne perioden reiste kubanske handelsfolk stadig hyppigere til havnene i Nord-Amerika, og etablerte handelskontrakter som varte i mange år. Den britiske flåte går inn i havnen av Havanna den 21. august 1762. Den britiske okkupasjonen av Havanna i 1762 åpnet opp handelen med de britiske koloniene i Nord-Amerika, og opprøret til de tretten koloniene i 1776 åpnet opp for ytterligere handelsmuligheter. Spania åpnet offisielt opp de kubanske havnene for kommersiell drift for de nordamerikanske utbryterstatene i november 1776, og øya ble i økende grad avhengig av handelen med amerikanerne. Etter at Cuba ble åpnet for verdenshandelen i 1818 begynte de kubansk og amerikanske handelsavtalene å erstatte de tidligere spanske kommersielle forbindelsene. I 1820 mente Thomas Jefferson at Cuba kunne være «det mest interessante tillegget som noensinne kunne bli lagt til vårt system av stater,» og fortalte den amerikanske krigsministeren, John C. Calhoun, at USA «burde ved første mulige anledning ta Cuba». a>, som amerikansk statssekretær sammenlignet han Cuba med et eple som, om det falt fra Spania, vil gravitere mot USA. I et brev til den amerikanske ministeren i Spania, Hugh Nelson, beskrev statssekretær John Quincy Adams sannsynligheten for at USA «annekterte Cuba» i løpet av det neste halve århundre til tross for hindringer: «Men det er politiske lover foruten også fysisk tyngdekraft, og om et eple rives løs av en storm fra sitt innfødte tre, har det ikke noe annet valg enn å falle mot bakken; Cuba, med makt løsrevet fra dets unaturlige forbindelse med Spania, og ikke i stand til å understøtte seg selv, kan kun gravitere mot den nordamerikanske union som ved den samme naturlov ikke kan fjerne henne fra sitt bryst.» I 1854 ble et hemmelig forslag kjent som Ostend-manifestet, oppkalt etter en havn i Belgia, uttenkt av amerikanske diplomater for å tilegne seg Cuba fra Spania for 130 millioner dollar. Manifestet ble avvist grunnet innvendinger fra antislaverikrefter da planene ble offentlig kjent. I 1877 sto USA for 83 prosent av Cubas totale eksporthandel, og ved å ha bortimot kjøpermonopol var USA i stand til å kontrollere både pris og produksjonsnivået tett. Det var i løpet av denne tiden at den engelske reisende Anthony Trollope observerte at «Handelen i landet faller i hendene på utlendinger. Havanna vil snart være like amerikansk som New Orleans». I økende grad begynte nordamerikanere å bosette seg på Cuba, og en del distrikter langs kysten var det sagt minnet mer om en amerikansk enn av en spansk bosetning. Mellom 1878 og 1898 grep amerikanske investeringsfolk fordel av de stadig dårligere økonomiske forholdene grunnet Tiårskrigen ved å overta eiendommer som de tidligere uten hell hadde forsøkt å skaffe seg, mens andre kunne kjøpe eiendommer meget billig. Det viste blant annet at den kubanske økonomien ble i økende grad integrert i den amerikanske, og den spanske tilknytningen stadig svakere. Tiårskrigen, på spansk kalt for "Guerra de los Diez Años", skjedde i tiden 1868–1878. Den hadde begynt i oktober 1868 da sukkereieren Carlos Manuel de Céspedes utropte at Cuba var selvstendig og uavhengig av Spania. Dette var den første av tre frigjøringskriger som Cuba kjempet mot Spania. Uavhengighet for Cuba. a> som så for seg amerikansk styre av Cuba Etter hvert som den kubanske motstanden mot det spanske styret vokste, forsøkte opprørerne som slåss for Cubas uavhengighet å få støtte fra den amerikanske presidenten Ulysses S. Grant, men Grant avslo og motstanden minsket, skjønt de amerikanske interessene i regionen fortsatte. Den amerikanske statssekretæren James G. Blaine skrev i 1881 om Cuba som en «rik øy, nøkkelen til Mexicogulfen, og feltet for vår mest omfattende handel i den vestlige hemisfære, er, om enn i hendene på Spania, en del av det amerikanske kommersielle systemet... Om det noen gang opphører å være spansk, Cuba må nødvendigvis bli amerikansk og ikke fall inn under noen annen europeisk herredømme.» Etter at opprørerne hadde en viss framgang i Cubas andre uavhengighetskrig i 1897, tilbød den amerikanske presidenten William McKinley å kjøpe Cuba for 300 millioner dollar. Da dette tilbudet ble avslått av Spania og ved at en eksplosjon senket det amerikanske slagskipet USS «Maine» i havnen i Havanna, førte til utbruddet av Den spansk-amerikanske krigen. I Cuba er denne krigen kjent som «den amerikanske innblandingen i Cubas uavhengighetskrig». Den 10. desember 1898 signerte USA og Spania Paris-avtalen og i henhold til fredsavtalen oppga Spania alle rettigheter til Cuba. Avtalen førte til at Det spanske imperiet opphørte i Nord- og Sør-Amerika og markerte begynnelsen på USAs ekspansjon og langvarige imperialistiske dominans i regionen. Rett etter at avtalen var signert begynte det amerikanskeide eiendomsfirmaet «Island of Cuba Real Estate Company» å selge eiendommer til amerikanere. Det amerikanske militærstyret av Cuba varte fram til 1902 da Cuba endelig fikk sin formelle uavhengighet. Forholdene 1900–1959. 10. US infanteriregiment, okkupasjonshæren i Havanna ca 1898. En betingelse i enigheten mellom Cuba og USA for å sikre tilbaketrekningen av amerikanske soldater var at Cuba aksepterte Platt-tillegget, et tillegg i den kubanske grunnloven av 1901-1934 som ble oppkalt etter den amerikanske republikanske senatoren Orville H. Platt. Tillegget var et motstykke til "Army Appropriations Act", en føderal amerikansk lov som ble vedtatt i mars 1901 og som ble presentert av Connecticut-senatoren Platt. Dette tillegget ga USA rett til å blande seg inn i Cubas politiske, økonomiske og militære anliggende når USA fant det nødvendig. Dette ble påberopt for å rettferdiggjøre en hvilken som helst innblanding som USA kom til å gjøre i kubansk innenrikspolitikk, blant annet den amerikanske okkupasjonen i 1916–1919, og definerte generelt forholdet mellom Cuba og USA i den neste 33 årene. Lovtillegget ble bittert avvist av flertallet av kubanerne og ble til sist avskaffet under Fulgencio Batistas første styre. En annen konsekvens av tillegget var at det ga USA fortsatt rett til å utnytte den sørlige delen av Guantánamobukta hvor en amerikansk marinebase, Guantanamo Bay Naval Station, ble etablert i 1898 og fortsatt er i virksomhet. Leien av bukten ble bekreftet av den kubansk-amerikanske avtalen som ble signert av begge nasjonenes presidenter i februar 1903. Til tross for å anerkjenne Cubas overgang til en uavhengig republikk, holdt den amerikanske guvernøren Charles Edward Magoon et militært styre over øya i ytterligere tre år grunnet et opprør ledet av José Miguel Gómez. I de neste tyve årene grep USA stadig og gjentatte ganger militært inn i Cubas indre anliggender: 1906–1909, 1912 og 1917–1922. I 1912 ble amerikanske soldater sendt for å slå ned protester fra afrokubanere som protesterte mot fortsatt rasediskriminering. I 1926 eide amerikanske selskaper 60 prosent av den kubanske sukkerindustrien og importerte 95 prosent av den totale kubanske avlingen, og Washington støttet generelt de påfølgende kubanske regjeringene. Imidlertid førte konfrontasjonene mellom regjeringen til Gerardo Machado og den politiske opposisjonen til en militær maktovertagelse av kubanske opprørere i 1933. Den amerikanske ambassadøren Sumner Welles tilkalte militær intervensjon fra USA og president Franklin D. Roosevelt, til tross for hans politiske løfte om godt naboskap overfor Latin-Amerika, beordret 29 krigsskip til Cuba og Key West i Florida. Machados erstatter, Ramón Grau, tok det kubanske presidentskapet og øyeblikkelig trakk tilbake og opphevet Platt-tillegget. I protest nektet USA å anerkjenne Graus regjering. Ambassadør Wells beskrev det nye kubanske styret som «kommunistisk» og «uansvarlig». Forholdet etter revolusjonen. Fidel Castro ankommer flyplassen i Washington, D.C., 1959 Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower anerkjente offisielt den nye kubanske regjeringen etter at den kubanske revolusjonen hadde veltet Batistas regjering, men forholdet mellom USA og den nye regjeringen på Cuba ble raskt dårligere da USA oppdaget at de ikke fikk fortsette sin dominerende rolle i Cubas indre anliggender. «Før Castro var USA så overveldende innflytelsesrik på Cuba at den amerikanske ambassadøren var den nest viktigste mannen, noen ganger mer viktig enn den amerikanske presidenten,» uttalte Earl T. Smith, den tidligere ambassadøren på Cuba ved en høring for det amerikanske senatet i 1960. I løpet av dager måtte Earl T. Smith avgå fra sin posisjon og ble erstattet av Philip Bonsal. Den amerikanske regjeringen ble økende bekymret for Cubas jordbruksreformer og nasjonaliseringen av amerikanskeid industri på Cuba. Mellom 15. og 26. april 1959 besøkte Fidel Castro og en kubansk delegasjon USA som gjester av amerikanske presseklubben. Besøket ble oppfattet av mange som en sjarmoffensiv fra Castro og hans nyopprettede regjering, og besøket omfattet nedleggingen av krans ved Lincolnmonumentet i Washington. Etter et møte mellom Castro og visepresident Richard Nixon, hvor Castro framla sine reformplaner for Cuba, begynte USA å legge press på Cuba, først ved gradvise handelsrestriksjoner på øya. Den 4. september 1959 møtte USAs ambassadør Bonsal Cubas statsminister Fidel Castro for å uttrykke «alvorlig bekymring for behandlingen som blir gitt til amerikanske private interesser på Cuba». President Kennedy i tale til nasjonen i 1963. Etter hvert som Castros nasjonaliseringspolitikk fortsatte økte de amerikanske handelsrestriksjonene på Cuba. USA sluttet å kjøpe sukker fra Cuba, øyas viktigste eksportartikkel, og nektet å levere olje til Cuba som øya sårt manglet, noe som fikk ødeleggende effekt for Cubas økonomi. I mars 1960 økte spenningene da fraktskipet «La Coubre» eksploderte i havnen i Havanna og drepte 75 mennesker. Fidel Castro klandret USA og sammenlignet hendelsen med senkingen av USS «Maine» på samme sted i 1898. Den samme måneden beordret president Eisenhower i all stillhet CIA om å organisere, trene og utstyre kubanske flyktninger til en geriljastyrke som kunne velte Castro. Hver gang de kubanske myndighetene nasjonalisere amerikansk eiendom på Cuba grep de amerikanske myndighetene til mottiltak, noe som medførte forbud mot all eksport til Cuba den 19. oktober 1960. Som konsekvens ble Cuba tvunget av USA inn i armene på kommunistiske Sovjetunionen. Cuba innledet handelsforhandlinger med Sovjetunionen og USA svarte med å bryte alle offisielle diplomatiske forhold til Cuba. Senere det samme året ble de amerikanske diplomatene Edwin L. Sweet og William G. Friedman arrestert og deretter utvist fra Cuba grunnet «oppmuntring av terroristhandlinger, gi asyl, finansiere ødeleggende publikasjoner og smugle våpen». Den 3. januar 1961 trakk USA sin diplomatiske anerkjennelse av den kubanske regjering og stengte sin ambassade i Havanna. I 1961 sto Cuba imot en væpnet invasjon av rundt 1500 CIA-trente kubanske flyktninger i Grisebukta på Cuba. Angrepet skjedde i april 1961, mindre enn tre måneder etter at John F. Kennedy var blitt president i USA. De kubanske styrkene beseiret angriperne fullstendig i løpet av 3 dagers kamphandlinger. Den 15. april 1961 anklaget den kubanske utenriksministeren Raúl Roa i FN USA for å ha stått bak angrepet på Cuba. Den amerikanske ambassadøren i FN, Adlai Stevenson, hevdet at amerikanske militære ikke «under noen omstendigheter» hadde intervenert på Cuba og forsikret at ingen amerikanske borgere vil delta i militære handlinger mot Cuba. Stevenson ble senere forlegen da han innså at CIA hadde løyet for ham. President Kennedy støttet uttalelsene til Stevenson ved å si at «Jeg har framhevet tidligere at dette var en kamp av kubanske patrioter mot en kubansk diktator. Mens vi ikke kan forventes å skjule våre sympatier, vi gjorde det gjentatte ganger klart at væpnete styrker fra dette landet ikke ville intervenere på noe vis.» Den mislykkede invasjonen ble en propagandaseier for Castros styre og en belastning for amerikansk troverdighet, også innenriks. Opersjon Northwoods memorandum (13. mars 1962) USA begynte deretter å legge nye planer for å destabilisere den kubanske regjeringen. Disse aktivitetene har kollektivt blitt kjent som «Det kubanske prosjektet», også som «Operasjon Mongoose» (etter mungo, et indisk desmerdyr). Det var et koordinert program bestående av politisk, psykologisk og militær sabotasje som involverte etterretningsoperasjoner foruten også forsøk på attentat og mord på framstående politiske ledere i Cuba. Det kubanske prosjektet foreslo også angripe mål på det amerikanske fastlandet, kidnappe eller drepe kubanske flyktninger og legge skylden på Cuba med den hensikt å fremme støtte hos det amerikanske folk for militære aksjoner mot Cuba. Disse forslagene ble kollektivt kjent som Operasjon Northwoods. a>. Mange kubanske flyktninger krysset denne havstrekningen mellom Cuba til USA. En rapport fra en amerikansk etterretningskomité fra senatet bekreftet senere åtte forsøk på å drepe Castro mellom 1960 og 1965, foruten også andre planer mot andre kubanske ledere. I 1962 kunne Cuba observere at amerikanske styrker satte i scene en øvelseinvasjon på en karibisk øya under navnet «Operasjon Ortsac». Hensikten med liksominvasjonen var å fjerne en hersker kalt «Ortsac», noe som var Castro stavet baklengs. Spenningene mellom de to nasjonene nådde et høydepunkt i det samme året etter at amerikanske rekognoseringfly fotograferte Sovjetbygde utskytningsramper for missiler på Cuba. Oppdagelsen førte til den Kubanske missilkrisen, eller bare kalt Cubakrisen. I 1962 uttalte president John F. Kennedy på fjernsyn at handelsrestriksjonene mot Cuba ville bli økt, unntatt for ikkesubsidiert salg av mat og medisiner. Et år senere ble finansielle transaksjoner og reiser til Cuba forbudt for amerikanske borgere. USAs embargo mot Cuba fortsatte i ulike former og er fortsatt i virksomhet den dag i dag. I 1964 fikk USA Cuba kastet ut av Organisasjonen av amerikanske stater, og overtalt alle land i Latin-Amerika med unntak av Mexico til å bryte sine diplomatiske forbindelser med landet. De diplomatiske båndene ble siden gradvis bygd opp igjen. Kubanske båtflyktninger i overfylte båter. På slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet var det en vedvarende periode av flykapringer mellom Cuba og USA av borgere fra begge nasjoner som førte til et behov for at begge nasjonene måtte inngå et samarbeid. Ved 1974 hadde amerikanske valgte representanter begynt å besøke Cuba. Tre år senere, under Carter-administrasjonen, åpnet både USA og Cuba interesseseksjoner de respektive landenes hovedsteder. I 1980 etter at rundt 10 000 kubanere hadde klemt seg sammen i den peruanske ambassaden for å søke politisk asyl uttalte Castro at enhver som ønsker å forlate Cuba skulle også få lov til det. Rundt 125 000 mennesker dro i tiden etter til USA fra Cuba. Blant disse var politiske og økonomiske flyktninger, og Castro sørget for, uten å rådføre seg med de amerikanske myndighetene, at disse flyktningene også besto av psykiatriske pasienter og kriminelle som ble løslatt fra kubanske fengsler. I 1977 signerte begge land en avtale om havgrense som begge land aksepterte lokaliteten av gjennom Floridasundet. Avtalen ble dog aldri sendt til det amerikanske senatet for bekreftelse, men er uansett blitt satt i anvendelse av utenriksdepartementet i USA. I 1981 annonserte president Ronald Reagans nye administrasjon en tøffere linje overfor Cuba ved å stramme inn i handelsblokaden. USA gjeninnførte reiseforbud, forbød amerikanske borgere å bruke penger på Cuba, og forbudet ble senere utvidet ved å omfatte kubanske myndigheter eller deres representanter som besøkte USA. I 1985 begynte en egen TV- og radiostasjon, Radio y Televisión Martí, økonomisk støtte at av Reagans administrasjon, å sende nyheter og politisk propaganda fra Miami i USA og til Cuba. Fabio Leite, underdirektør i kontoret for radiokommunikasjoner i Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) har fordømt de amerikanske radio- og TV-overføringene til Cuba som ulovlige og utilstedelige, og dessuten at de er beregnet på å gi næring til indre ødeleggelser på øya. Leite framhevet at overføringene var i brudd med ITUs reguleringer. Den 24. februar 1996 ble to ubevæpnete fly av typen Cessna 336 som ble fløyet av «Brothers to the Rescue» («Brødre som kommer til redning») skutt ned av det kubanske flyvåpen etter å ha gått inn i kubansk luftrom. Fire amerikanere ble drept. I 2001 ble fem kubanske agenter dømt for 26 anklager om spionasje, konspirasjon for å begå mord, og andre ulovlige aktiviteter i USA. I 2009 avslo USAs høyesterett å gjenoppta saken. En del veteraner fra CIAs invasjon i Grisebukta i 1961, nå ikke lenger økonomisk støttet av CIA, er fortsatt aktive, skjønt de er i 2012 i 70-årene eller eldre. Medlemmer av Alpha 66, en anti-Castro og antikommunistisk paramilitær organisasjon, fortsetter å praktisere deres ferdigheter med tunge automatvåpen i leir i sørlige Florida. Økonomiske handelsrestriksjoner mot Cuba. De langvarige amerikanske handelsrestriksjonene mot Cuba ble forsterket i oktober 1992 ved de såkalte "Kubansk demokratiloven" («Torricelli-loven») og i 1996 av "Kubanske frihet og demokrati solidaritetslov" («Helms-Burton-loven»). Den førstnevnte loven forbød utenlandskbaserte datterselskap av amerikanske selskaper fra å handle med Cuba, å reise til Cuba av amerikanske borgere, og familier til å besøke Cuba. Sanksjonene kan også gjelde ikke-amerikanske selskaper fra å handle med Cuba. Som et resultat av dette må multinasjonale selskaper velge å handle mellom Cuba og USA, sistnevnte et langt større marked. Et viktig unntak er det tyskeide post- og leveranseselskapet DHL Express. Denne restriksjonen angår også maritim shipping da skip som går i kubanske havner ikke kan gå til amerikanske havner før etter seks måneder. Den 26. oktober 2006 annonserte USA opprettelsen av en arbeidsgruppe bestående av flere amerikanske byråer som vil forfølge mer aggressivt amerikanske overtredere av handelsrestriksjonene overfor Cuba og med strafferammer opp til 10 år i fengsel og flere hundretusener av dollar i bøter for overtredelser. Forhold i nyere tid. Ved Forente nasjoner i september 2000 kom Fidel Castro og USAs president Bill Clinton i kortvarig samtale under et gruppefoto og tok hverandre i hendene. FNs generalsekretær Kofi Annan kommenterte etterpå at «For en amerikansk president og en kubansk president til å håndhilse for første gang på over 40 år — jeg tror det er et betydelig symbolsk prestasjon.» Mens Castro sa det var en gest av «verdighet og høflighet», benektet Det hvite hus at møtet hadde noen betydning. I november 2001 begynte amerikanske selskaper å selge mat til Cuba for første gang siden Washington startet handelsrestriksjoner etter den kubanske revolusjonen. I 2002 ble den tidligere president Jimmy Carter den første tidligere eller sittende amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928. Forholdene ble likevel verre igjen etter valget av George W. Bush som president i USA. I løpet av hans valgkampanje søkte Bush støtte fra kubansk-amerikanere ved å legge vekt på hans motstand til styret til Castro og sin støtte for hardere handelsrestriksjoner. Kubansk-amerikanere, som vanligvis stemte republikansk, forventet mer aggressiv politikk og større deltagelse i USAs forhold til Cuba. Omtrent 3 måneder etter at Bush var blitt president, begynte Bush-administrasjonen å pålegge reiserestriksjoner. Det amerikanske finansdepartementet utøvde større press for å hindre amerikanske borgere fra å reise ulovlig til øya. I et møte i 2004 mellom medlemmer av Kommisjonen for støtte til et fritt Cuba, uttalte president Bush: «Vi venter ikke for dagen for kubansk frihet; vi arbeider for dagen med frihet på Cuba.» Presidenten bekreftet sitt løfte til kubansk-amerikanerne rett før hans gjenvalg i 2004 om at han ville «arbeide» framfor å «vente» på friheten i Cuba. Som følge av hans gjenvalg i 2005 erklærte Bush at Cuba var et av de få «utpostene til tyranniet» som var igjen i verden. Spenningen økte under ministeren for våpenkontroll og internasjonale sikkerhetsaffærer, John R. Bolton, anklaget Cuba for å ha et biologisk våpenprogram. Mange i USA, blant annet tidligere president Carter, uttrykte tvil om denne påstanden. Senere ble Bolton kritisert for å undertrykke underordnete som stilte spørsmål ved kvaliteten av denne etterretningen. Bolton identifiserte Castro-regjeringen som en del av Amerikas «ondskapens akse», og framhevet det faktum at de kubanske lederne besøkte flere av USAs fiender, blant annet Libya, Iran og Syria. Cuba ble også identifisert som en «statssponsor av terrorisme», et begrep benyttet av det amerikanske utenriksdepartement. De kubanske myndighetene nektet for disse påstandene og anklaget isteden USA for å utøve statsstøttet terrorisme mot Cuba. I januar 2006 begynte USAs interesseseksjon i Havanna vise fram beskjeder på et rullende elektronisk tavle i vinduene i bygningens øverste etasje. Etter en protestmarsj mot den amerikanske provokasjonen ble det reist en rekke stolper med svarte flagg bestående av en hvit stjerne som gjorde visningen av de elektroniske beskjedene vanskelig å se. Den 8. september 2006 ble det avslørt at minst ti journalister fra Florida hadde jevnlig mottatt betaling fra den amerikanske regjeringen for deres programmer på Radio Martí og TV Martí som støttet en åpning av det kubanske samfunnet. Betalingene var blitt gitt i løpet av flere år og utgjorde flere tusener av dollar. Den 12. september 2006 annonserte USA at det hadde opprettet fem arbeidsgrupper for å overvåke Cuba. Gruppene ble opprettet etter meddelelse den 31. juli hvor den aldrende kubanske lederen Castro hadde midlertidig avgitt makten til en gruppe ledere som var ledet av hans bror Raúl Castro. Amerikanske ledere uttalte at tre av de nyopprettede gruppene ble ledet av det amerikanske utenriksdepartementet for å utføre diplomatiske handlinger, strategiske kommunikasjoner og fremme av demokratiet. En annen var koordinert humanitær hjelp til Cuba ledet av handelsdepartementet og den femte gruppen arbeidet med migrasjonsspørsmål, ledet sammen av det nasjonalt sikkerhetsråd og sikkerhetsdepartementet. Amerikansk revisorer til kongressen i USA har anklaget utviklingsbyrået USAID til ikke å administrere sitt program for å promotere demokrati på Cuba. Revisorene hevdet at USAID har kanalisert flere titalls millioner av dollar gjennom eksilkubanere i Miami hvor det ble holdt ødsel sløseri eller tvilsomme regnskap. Rapporten sa at organisasjonene hadde sendt ting som sjokolade og kasjmirkofter til Cuba. Deres rapport konkluderte med at 30 prosent av eksilgruppene som hadde mottatt penger fra USAID viste tvilsomme utgifter. I april 2009 begynte president Barack Obama å innføre en mindre streng politikk overfor Cuba. Den amerikanske presidenten uttalte at han er åpen for dialog med Cuba, men handelsrestriksjonene ville kun bli lettet om Cuba viste politisk endring. I mars 2009 signerte Obama en lov som lettet en del økonomiske sanksjoner for Cuba og lettet reiserestriksjonene for kubansk-amerikanere (definert som personer med en slektning «som ikke er mer enn tre generasjoner fjern fra den personen») til å reise til Cuba. En annen restriksjon som ble lettet i april var innenfor telekommunikasjoner, hvilket skulle det lettere og raskere å få tilgang til Internett for Cuba. Ved det 5. toppmøtet for Nord- og Sør-Amerika i 2009 signaliserte president Obama åpningen for en ny begynnelse med Cuba. Nåværende handelsrestriksjoner. Under Loven for reformer og forsterkning av handelsseksjonene av 2000 er eksport fra USA til Cuba innenfor matindustri og medisinprodukter tillatt ved behørig lisens og tillatelser fra handelsdepartementet og finansdepartementet. Den amerikanske embargo for Cuba ville fortsette til tross for at Fidel Castro har gått av som Cubas leder, slo viseutenriksminister John Negroponte fast den 19. februar 2008. Obama-administrasjonen lettet bestemte reiserestriksjoner og andre restriksjoner overfor Cuba i januar 2011. Den 24. februar 2012 oppfordret en delegasjon fra den amerikanske kongressen den kubanske president Raúl Castro om samtaler angående det tosidige forholdet mellom de to nasjonene. USAs visjon for Cubas demokratisering. a> kaller sammen et møte i Kommisjonen for et fritt Cuba i desember 2005. I 2003 ble den amerikanske Kommisjonen for støtte til et fritt Cuba opprettet for å «utforske måter USA kan hjelpe til framskynde og lette en demokratisk overgang i Cuba». Kommisjonen annonserte øyeblikkelig en rekke grep som omfattet strengere reiserestriksjoner til øya, strengere kontroll over ulovlige pengeoverføringer, og en mer robust informasjonskampanje rettet mot Cuba. Castro har insistert, til tross for opprettelsen av kommisjonen, at Cuba er i seg selv «i overgang: til sosialisme [og] til kommunisme» og at det er «meningsløst at USA truer Cuba nå». ref> Diaz, Rigoberto:. News24, 24. desember 2005 I april 2006 utpekte Bush-administrasjonen Caleb McCarry som «overgangskoordinator» for Cuba, og fikk et budsjett på 59 millioner dollar og den oppgave å fremme et regjeringsskifte til demokrati etter Castros død. Den offisielle kubanske nyhetstjenesten "Granma" hevder at disse overgangsplanene ble opprettet på befaling fra kubanske eksilgrupper i Miami og at McCarry var ansvarlig for å ha stått bak at Aristide-administrasjonen ble veltet på Haiti. I 2006 publiserte Kommisjonen for støtte til et fritt Cuba en rapport på 93 sider. Rapporten inkluderte en plan som foreslo at USA brukte 80 millioner dollar for å sikre at Cubas kommunistiske system ikke fortsatte etter Fidel Castro var død. Planen omfattet også et klassifisert tillegg som kubanske ledere hevdet kunne være en sammensvergelse for å myrde Fidel Castro eller en amerikansk militær invasjon på Cuba, skjønt ettersom tillegget er klassifisert er dette kun spekulasjoner. Etter Castro som president. Som følge av den midlertidige overføringen av presidentpliktene i juli 2006 til Raúl Castro, bror av Fidel Castro, har amerikanske regjeringspersoner kommet med en rekke uttalelser som har tatt opp igjen behovet for politiske endringer på Cuba. Raúl Castro har svart på disse utsagnene ved å si at «De burde være meget klart at det er ikke mulig å oppnå noe på Cuba med pålegging og trusler. Tvert imot, vi har alltid vært villig for å normalisere forholdene på et likeverdig nivå. Hva vi ikke aksepterer er en politikk av arroganse og innblanding som den nåværende administrasjon i det landet hyppig har påtatt seg.» Den 19. februar 2008 annonserte Fidel Castro at han ikke ville ta gjenvalg som president ved det neste møte i "Asamblea Nacional del Poder Popular", Den kubanske nasjonalforsamlingen. Isteden ble Raúl Castro valgt til president av nasjonalforsamlingen den 24. februar 2008. Militærstasjonen på Guantanamo. En amerikansk marinesoldat under en øvelse me skarpe skudd ved Guantánamobukta på Cuba. USA fortsetter å operere en marinebase ved Guantánamobukta på Cuba. Den er utleid til USA og kun en tosidig enighet eller at USA fjerner seg fra området kan oppheve leieforholdet. USA betaler Cuba en årlig leien basen, men siden den kubanske revolusjonen har Cuba kun akseptert den første utbetalingen, og avvist alle påfølgende. Den kubanske regjeringen har sterkt fordømt avtalen på det grunnlag at den overtreder artikkel 52 i Wien-konvensjonen om traktatretten titulert "Coercion of a State by the threat or use of force", «Tvang fra en stat ved trusler eller bruk av makt». Imidlertid hevder artikkel 4, kalt for "Non-retroactivity of the present Convention", «Ikke-tilbakevirkende av herværende konvensjon» i det samme dokumentet at Wien-konvensjonen om traktatretten ikke skal ha tilbakevirkende kraft overfor noen avtaler som ble opprettet før den selv. Overtagelsen av Guantánamobukta var en del av Platt-tillegget, betingelsene for tilbaketrekning av amerikanske soldater som er gjenværende på Cuba siden den spansk-amerikanske krigen. Bilderbogen. Bildebogen (tysk for «bildeark») eller neuruppinere («bilder fra Neuruppin») er en fellesbetegnelse for billige, folkelige bildetrykk, det vil si grafiske blad og plansjer med illustrasjoner, som ble spredt over Europa på 1700- og 1800-tallet. Trykkene viste populære, gjerne dekorative motiver av religiøs, allegorisk, satirisk, nyhetsmessig, moralsk eller pedagogisk karakter. De var ofte i farger og utstyrt med bildetekster, rim eller korte historier som skulle både opplyse og underholde. På fransk kalles tilsvarende trykk gjerne Image d'Épinal («bilder fra Épinal»). Historikk. Bildearkene hadde sin opprinnelse i de masseproduserte ettbladstrykkene og illustrerte flygebladene fra 1400- og 1500-tallet. Disse ble først og hovedsakelig laget som tresnitt, seinere også som finere kobberstikk, og var ofte håndkolorert. Tidlig på 1800-tallet ble dessuten litografiteknikken tatt i bruk. Metoden tillot store opplag, og etter hvert også godt trykk i farger. "Bilderbogen" ble produsert ved i alt 300 trykkerier over hele Europa, hvorav de franske i Épinal, tyske i den nordtyske byen Neuruppin, Augsburg, Nürnberg, München, Berlin og andre steder, samt i Moskva, utmerket seg spesielt. Som eksempel på produksjonen kan nevnes at firmaet Gustav Kühn i Neuruppin i 1832 produserte over én million bilder som ble spredt over store deler av Nord-Europa. "Münchener Bilderbogen" var en serie, ofte tegneserieliknende bildeark utgitt av Verlag Braun & Schneider i München fra 1848 til 1905. I alt omkring 1200 trykk og 50 årganger ble produsert. De omfattet blant annet tegneseiene til Wilhelm Busch. Denne formen for folkelig massekunst ble på slutten av 1800-tallet utkonkurrert av oljetrykk og illustrerte underholdningsblader. Oljetrykk var litografiske reproduksjoner trykt i mange farger på lerret eller papir med preg som siden ble lakkert. De ble masseprodusert og solgt fra 1850- til 1930-tallet. I dag er slike plansjer og bildetrykk blitt samlerobjekter som ofte selges på auksjoner og loppemarkeder. I glansdagene var dette billige trykk beregnet på et bredt publikum som ikke hadde råd til originalkunst. Bildene ble brukt både som dekorativ kunst til å ha på veggen og til undervisning; det siste gjaldt for eksempel ABC-bilder, trykk med eventyr og moraliserende motiver. På tross av opprinnelig store opplag, er det i dag forholdsvis få "Bilderbogen" igjen. Bildeark er også kommet med i museumssamlinger. Kistebilder i Norden. Også i Danmark og Sverige var det på 1700- og 1800-tallet trykkerier som lagde liknende billige, folkelige ettbladstrykk. Disse blir kalt "kistebilleder" på dansk, kistebrev på norsk og kistbrev på svensk. Trykkene fikk navn etter skikken å lime dem fast under lokket på folks kleskister. Etter hvert ble det også vanlig å bruke slike bilder som veggdekor, ikke minst til jul. Kistebrevene var vanligvis grovt utførte tresnitt, gjerne fargelagt for hånd. Trykkene viste ofte lokalt tilpassede varianter eller kopier av internasjonale motiver, særlig religiøse, men også tidsaktuelle kommentarer eller historiske framstillinger. Utbredelsen av kistebrev i Norge skal ikke ha vært like stor som i Danmark og Sverige der det var en egen produksjon og de stedvis skal ha vært svært populære. Russiske lubki. I Russland ble tilsvarende bildetrykk kalt lubok ("lubki" i flertall). Tradisjonen med disse varte fra 1600- til 1900-tallet. Illanmaster. Illanmaster eller Illaunmaistir (irsk: "Oileán Maigheastar") er en ubebodd øy med bratte klipper som ligger utenfor kysten av grevskapet Mayo i Irland, 19 km vest for Ballycastle. Mellom øya og fastlandet går det et smalt sund. Flere sjøfugler, som lundefugl og havsvale hekker her, og øya er et naturreservat. Sarpsborg Tidende. Sarpsborg Tidende (etablert i september 2008) er en nøytral og uavhengig lokalavis i Sarpsborg. Avisen eies av næringsdrivende i Sarpsborg og drives av erfarne og kreative avisfolk. Redaksjonelt er Sarpsborg Tidende superlokal og dekker både små og store saker innen nyheter, næringsliv, kultur og sport. Opplaget til avisen er på og distribueres av Posten ut til alle husstandene i Sarpsborg kommune og Årum, samt til alle næringsdrivende med postbokser i Sarpsborg. Bache Hill. a> fra toppen av Bache Hill. Bache Hill er en fjelltopp Rhos Fawr i Radnor Forest i Wales. Den ligger øst for Black Mixen. Toppunktet er merket, og på toppen av fjellet finner man en gammel gravhaug. Det har vært kontroverser om fjellets høyde, da toppen av åsen er menneskeskapt, men de siste kartene til OS Explorer viser at høyden likevel blir korrekt. Black Mixen. Black Mixen (walisisk: "Micsen Du") er en topp på Rhos Fawr i Radnor Forest, Wales. Toppen er et stort torvmyrplatå med en varde. Ved siden av varden står det en radiomast. Back Door Man. «Back Door Man» er en Bluessang skrevet av Willie Dixon for Howlin' Wolf, og utgitt av Chess Records som B-side til Wolfs Wang Dang Doodle i 1961. Sangen blir regnet for en klassiker innen Chicago-blues. Teksten. I sørstatene er en «back-door man» en som har et sidesprang med en gift kvinne, og benytter bakdøren for å forlate huset før mannen kommer hjem. Wolf synger: «When everybody trying to sleep, I'm somewhere making my midnight creep. / Every morning the rooster crow, something tell me I got to go / I am a back door man». Dette er et tema som går igjen i mange bluessanger. Robert Plant refererer til Dixonsangen i Led Zeppelins «Whole Lotta Love» (1969): «Shake for me girl, I want to be your back-door man.» Muusikk. Singelen ble spilt inn i Chicago i 1960 av Howlin' Wolf (vokal), Otis Spann (piano), Hubert Sumlin og en anonym mann (gitar), Willie Dixon (bass) og Fred Below (trommer). Akkordprogressjonen i sangens refreng ligner på den man finner på Bo Diddleys «I'm a Man» (1955), John Lee Hookers «I'm Mad (Again)» (1957) og Dixons egne «Hoochie Coochie Man» (1954). De referer alle tilbake til arbeidssanger sunget under byggingen av jernbanespor. Andre versjoner. Sangen ble blant annet spilt av The Doors, som brukte den i sitt debutalbum i 1967. Andre som har spilt inn sangen, er Chicken Shack, Blues Project, Shadows of Knight, Bob Weir, Harmonica Slim & Hosea Leavy, Sam Gopal, T-Model Ford, Quicksilver Messenger Service og Soul Asylum med Iggy Pop under åpningen av Rockens æresgalleri. Aage W. Owe. Aage W. Owe, født 1894, død 10. januar 1978, var en norsk kjemiker og industrileder. Owe tok eksamen som kjemiingeniør ved Norges Tekniske Høgskole i 1920, med innstilling til Kongen. Owe har blitt omtalt som den moderne margarinens far. Han er mest kjent som pådriver for opprettelsen av Årdal og Sunndal Verk, hvor han også var generaldirektør fra 1947-1964 32 år gammel fikk Owe Kongens fortjenestemedalje i gull for sin forskning på hermetikkemballasje. Fra 1923-1935 jobbet han ved O. Mustad margarinfabrikk. Fra 1935-1945 var han sjefskjemiker ved AS Margarincentralen. 1945-1946 var han teknisk direktør samme sted. Under og etter krigen arbeidet han også ved Statens Brenselsnevnd og Norsk Brenselimport. Owe var administrerande direktør og nestleiar i styret for A/S Årdal Verk frå starten i 1947 til 1952, då han vart generaldirektør i det utvida selskapet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Owe var generaldirektør i ÅSV til 1964/1965. Alt som student hadde Owe sentrale lederverv i studentorganisasjonar. Owe var formann i Osloavdelingen til Den Norske Ingeniørforening (NIF) fra 1933-1935, og president i NIF i periodene 1937-1941 og 1945-1946. I 1941 ble NIF satt under komissarisk styre, og Owe avsatt som president. Etter det var Owe sentral i å bygge opp en illegal ingeniørorganisasjon, som samarbeidet med motstandsmiljøene i Norge. Owe var kjent for en «sentralistisk» leiarstil med stor sans for detaljstyring. Owe satt fra 1935 i en rekke offentlege utvalg. Innen næringsliv og utdanning hadde han mange tillitsverv. Owe tilhørte et miljø av industriledere, som inkluderte Jens Bache-Wiig, Alf Ihlen og Rolv Østbye. Dette miljøet var sentrale aktører i utviklingen av norsk industri etter krigen. Blant annet var de sentrale aktører bak satsningen på teknisk-naturvitenskapelig forskning i Norge, gjennom opprettelsen av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, Sentralinstitutt for industriell forskning (SI), og NTHs samarbeidskomité. I tiden 1949-1952 var Owe dessuten leder for Studiplankomiteen for NTH. Owe var i en periode president i Norsk Kjemisk Selskap, formann i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, og medlem av Statens Energiråd. I 1958 fikk Owe Norsk Hydros pris for fremragende arbeid for industrien. Han var kommandør av St. Olav Orden. Owe har dessuten mottatt den svenske Nordstjerneordenen, Finlands Hvita Ros-orden, æresmedlemskap i NIF. NK64. NK64 – Bygginstallasjoner er en komite i Norsk Elektroteknisk Komite(NEK). Komiteen er sammensatt av fagfolk fra elektro-bransjen. Disse er fra forskjellige organisasjoner og bedrifter som arbeider innenfor fagområdet bygningsinstallasjoner og lavspenningsanlegg generelt. NK64 søker å ha representasjon fra alle segmenter i bransjen slik at komiteen har bredest mulig grunnlag for de beslutninger som tas. NK64 har utarbeidet normen NEK 400 «Elektriske lavspenningsanlegg – Installasjoner». Denne normen er av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) blitt akseptert som en metodebeskrivelse for å tilfredsstille de sikkerhetskrav som er gitt i Forskrifter for Elektriske Lavspenningsanlegg (FEL). NK64 representerer den norske nasjonale komite for de tilsvarende komiteer innen IEC og CENELEC, dvs IEC TC64 og CENELEC TC 64. Épinal. Épinal er en kommune i departementet Vosges i regionen Lorraine nordøst i Frankrike. Innbyggerne blir kalt "Spinaliens". Igjennom byen renner elva Mosel 60 kilometer sør for Nancy. Épinal ligger i nærheten av Golbey hvor den norske papirprodusenten Norske Skog har en fabrikk. Historie. Thierry 1. biskop av Metz (død 984) grunnla Épinal, da kalt Spinal, en liten by hvor han fikk bygd et kloster for munker og et slott for å beskytte mot de mange burgunderske røverne i området. Innbyggerne ble da naturlig kalt spinaliens og blir det fortsatt den dag i dag. Fra 1466 var Épinal en del av hertugdømmet Lorraine. Lorraine og Épinal har alltid vært i et krigsherjet område midt imellom Tyskland og Frankrike. På 1700-tallet ble Épinal okkupert av Sverige, Tyskland og Frankrike. I 1670 okkuperte franskmennene Nancy hvor hertug Charles IV (Karl IV av Lothringen) søkte tilflukt i slottet i Épinal. Ludvig 14. sørget for at slottet ble ødelagt. I 1790 ble provinsene i Frankrike delt opp i departementer hvor Épinal ble valgt til hovedsete Etter den fransk-prøyssiske krig (1870-krigen), som Épinal merket fremgang av, og frem til første verdenskrig, var Épinal ett av fire støttepunker i et forsvarsverk mot grensen til Tyskland. Under andre verdenskrig ble Épinal brukt for å beskytte tilbaketrekingen av franske tropper som førte at tyskerne bombet jernbanene inn til byen. I juni 1944 ble Épinal overtatt av tyskerne. I september 1944 kom amerikanerne og frigjorde Épinal etter at kraftig artilleri hadde bombet byen, hvor spesielt sentrum fikk store ødeleggelser. Vinteren 1947/1948 flommet elva Mosel over som gjorde vondt verre. Billige, folkelige billedtrykk som var vanlige på 1700- og 1800-tallet, på norsk blant annet kalt kistebrev og på tysk "Bilderbogen", ble på fransk gjerne omtalt som "Image d'Épinal" («bilder fra Épinal») fordi byen hadde stor produksjon av slike populære plansjer. Seumas Milne. Seumas Milne (Født i 1958) er en britisk journalist og forfatter kjent for hans mange venstreorienterte synspunkter. Seumas var den yngste sønnen til tidligere BBC-direktør Alasdair Milne og han fikk sin utdannelse fra Winchester College og senere studerte han filosofi, politikk og økonomi ved Balliol College, Oxford og økonomi ved Birkbeck College, London University. Hans søster, Kirsty, var gjesteforsker ved Harvard University og en journalist i The Scotsman. The New Statesman, New Society og for BBC. Milne var en spaltist og med-redaktør og nyhetsreporter for avisen The Guardian og han er forfatter av en bestselgende bok om en streik blant britiske gruvearbeidere, "The Enemy Within: The Secret War Against the Miners", som fokuserer på rollen til sikkerhetstjenesten MI5 under denne tvisten. Milne rapporterte for The Guardian fra Midtøsten, Latin-Amerika, Russland, Øst-Europa og Sør-Asia, og han også skrevet for kjente aviser som Le Monde Diplomatique og London Review of Books. Milne har sittet i styret til National Union of Journalists i ti år. Milne har vært en sterk kritiker av New Labour, særlig over deres støtte til Storbritannia sitt engasjement i krigene i Irak og Afghanistan, den stadige privatiseringen av statlige bedrifter og de lave skattene for de aller rikeste. Milne var medlem av Communist Party of Great Britain. Alt for Norge (reality-TV). "Alt for Norge" er en norsk reality-serie produsert av Monster Entertainment for TVNorge. I serien konkurrerer ti norskamerikanere om hvem som er «mest norsk» ved hjelp av forskjellige oppgaver med norsk tilsnitt. Serien ble kåret til beste konkurransedrevet reality under Gullruten 2011 og beste reality (konkurranse) under Gullruten 2012, og var i tillegg nominert i klassen beste nye programserie i 2011 og fagprisen beste klipp/redigering i 2012. Sesong 1. Sesongen besto av åtte episoder og hadde premiere 8. april 2010. Programleder var Henriette Bruusgaard. Vinner var Doug Miner som mottok en premie på 50 000 dollar og i tillegg fikk møte sine norske slektninger for første gang. Sesong 2. Sesongen ble sendt høsten 2011 og programleder var igjen Henriette Bruusgaard. Vinner ble 24 år gamle Matthew Rowe fra Wisconsin. I tillegg til 50 000 kr og møte med slekta fikk han fløyet inn begge foreldrene til slektstreffet i Balestrand i Sogn og Fjordane. Sesong 3. Sesongen ble sendt høsten 2012 og programleder var igjen Henriette Bruusgaard. Derry (elv). Derry krysses av Clonegal Bridge. Derry (irsk: "An Dioríoch" er en elv i Irland. Elven har sitt utspring like sør for Hacketstown i grevskapet Wicklow, og renner sørøst til Tinahely. Sør for Tinahely snur den brått mot sørvest gjennom Shillelagh, og danner et kort stykke grensen mellom grevskapene Wicklow og Wexford, før den gar langs grensen mellom Wexford og Carlow. Elven renner under "Clonegal Bridge" på et sted hvor den skiller Clonegal i Carlow i vest fra Watch House Village i Wexford i øst. Et par kilometer lengre nede munner elven ut i Slaney. Baha Tahir. Baha Tahir (også transkribert Bahaa Taher), født 1935 i Giza, er en egyptisk forfatter, vinner av det første International Prize for Arabic Fiction («den arabiske Bookerprisen») i 2008. Tahirs foreldre er fra Karnak i Øvre Egypt, men Tahir ble født i Giza ved Storkairo. Han har eksamen i historie og medievitenskap fra universitetet i Kairo, og har utgitt ut 14 bøker. Det har kommet seks romaner, fire novellesamlinger og fire faglitterære bøker. Han har også oversatt flere verk til arabisk fra engelsk og fransk. Hans roman " Tante Safiyya" fins oversatt til norsk på Solum Forlag (2009). Flesberg stasjon. Flesberg stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Flesberg i Buskerud. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1927 og er en ombygget flyttbar arbeidsbrakke fra anleggsperioden, utført av Gudmund Hoel ved NSB Arkitektkontor. Stasjonen ble offisielt åpnet som stoppested betjent for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Flesberg fikk for øvrig ny status som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 15. mai 1929. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Flesberg fikk dermed ny status som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted for gods. Flesberg stasjon ligger 129,49 kilometer fra Oslo S og omlag 20,1 kilometer fra Kongsberg stasjon. The Three Sisters (Irland). The Three Sisters er tre elver i Irland: Barrow, Nore og Suir. Alle tre har sitt utspring i samme fjellområde i grevskapet Tipperary, og alle tre munner ut i samme bukt sørvest for byen Waterford. Mellom seg sprer de seg og drenerer en stor del av de sørlige ømrådene av Irland. Barrow Bridge krysser to av de tre søstre, Nore og Barrow. De møter Suir like nedenfor bruen. I eldre tider utgjorde området mellom Suir og Barrow kongeriket Osraige. Dette navnet blir fremdeles benyttet for det religiøse administrative området innen både den irske romersk-katolske kirken, og den irske kirken. Annalee. Annalee er en elv i Irland. Den går fra Lough Sillan i grevskapet Cavan, og går vest til Butlersbridge. Derfra går den videre, til den munner ut i elven Erne i et kompleks av innsjøer vest for landsbyen. Nedstrøms fra Cootehill munner bielven "Dromore River", samt elvene "Bunnoe" og "Laragh" ut i Annalee. Elven er kjent for bra fiske, og hvert år fanges det ørret på nærmere to kg i elven. Lough Sillan. Lough Sillan (irsk: "Loch Saileán") er en lough (innsjø) i nærheten av byen Shercock i grevskapet Cavan i Irland. Fra innsjøen renner elven Annalee vest til Butlersbridge. Fasiliteter. Elven er svært populær blant sportsfiskere, og vannsportsentustiaster, da den er egnet for både vannski og vannjet. Historie. Den 25. juli 1878 tok læreren Michael McCabe med seg elevene på en båttur på Lough Sillan. Etter å ha reist en kortere distanse, kantret båten og sank. Tragedien krevde 17 menneskeliv, av dem 13 elever ved skolen. Ulyukken er en av Irlands verste drukningsulykker. I juli 2004 ble en plaqette avdekket ved kysten av innsjøen, like ved ulykkesstedet. Lokalhistorikeren Rory Stewart utga omtrent samtidig en bok som kastet lys over hendelsene denne dagen. Nigar. Nigar eller Negar er et kvinnenavn med iransk opprinnelse. Det betyr «pynt, skjønnhet». Utbredelse. "Nigar" er et vanlig navn i Aserbajdsjan. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Norefjord stasjon. Norefjord stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Norefjord i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1925 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Norefjord fikk for øvrig ny status som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 15. juni 1937. Norefjord hadde status som stasjon frem til 1. november 1970 da den ble omklassifisert til holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av stoppestedet. Norefjord stasjon ligger 178,18 kilometer fra Oslo S og omlag 279 meter over havet. Natalie Zahle. Ida Charlotte Natalie Zahle, (født 11. juni 1827, død 11. august 1913), var en dansk forkjemper for kvinners rett til utdanning og selvstendighet. I 1851 grunnla hun en privatlærerinneutdannelse som senere utviklet seg til et lærerseminarium. N. Zahles Skole eksisterer fremdeles. Ludvig Brandstrup har utført en skulptur av Zahle som står oppstilt i Ørstedsparken i København. Keurusselkä. Keurusselkä er en innsjø sentralt i Keski-Suomi i Finland, med beliggenhet mellom tettstedene Keuruu i nord og Mänttä i sør. Den dekker et areal på 117,30 km². Gjennomsnittsdybden er 6,4 meter, emn på sitt dypeste er den 40 meter. Innsjøens overflate ligger 105,4 meter over havnivå. Innsjøen er 27 km lang, og er en del av Kumo älvs nedslagsfelt. Keurusselkä fikk internasjonal presseomtale i 2004 da et par amatørgeologer hadde oppdaget et eldgammelt nedslagskrater på vestsiden av innsjøen. «M/S "Elias Lönnrot"», som er en av to hjuldampere i Finland, har turer der om sommeren. Gvammen stasjon. Gvammen stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune i Buskerud like nord for Norefjorden. Ekspedisjonsbygningen ble oppført etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Gvammen fikk for øvrig ny status som stoppested betjent kun for reisende og gods den 15. juni 1937. Gvammen hadde status som stoppested frem til den 26. mai 1968 da den ble omklassifisert holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av stoppestedet. Ekspedisjonsbygningen ble samme år solgt til private. Gvammen stasjon ligger 186,76 kilometer fra Oslo S og omlag 323 meter over havet. Profitøren. "Profitøren" er et norskprodusert hørespill basert på Tom Kristensens roman av samme navn. Hørespillet tar for seg historien om de som gjorde profitt på krigen og den skam dette fremdeles utgjør i norske familier. Hørespillet gikk som påskekrim i 2011 og var tilgjengelig for streaming fra NRKs nettsider. Hvitvasking (hørespill). "Hvitvasking" er et norskprodusert hørespill basert på Tom Kristensens roman av samme navn. Hørespillet tar for seg temaet hvitvasking og organisert kriminalitet. Det gikk som påskekrim i 2010. Midtstigen holdeplass. Midtstigen holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Midtstigen i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet under navnet "Mittstigen" den 1. juli 1929, to år etter åpningen av selve banen. Holdeplassen skiftet til nåværende navn i 1941. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av holdeplassen. Midtstigen ligger 182,29 kilometer fra Oslo S og består av en kortere plattform i tre samt et mindre leskur. Sufi Abu Taleb. Sufi Abu Taleb (født 27. januar 1925 i Tameyya i Fayyūm gubernija, død 21. februar 2008) var en egyptisk politiker og i en kort periode fungerende statsoverhode i Egypt. Etter å ha fullført videregående skole ble Taleb medlem av Juridisk Fakultet ved Universitetet i Kairo, der han tok en bachelorgrad i 1946. Taleb mottok også et diplom i offentlig rett i 1947, og i 1948 fikk han et stipend for å studere i Frankrike ved Universitetet i Paris, der han blant annet mottok et diplom i privatrett i 1950. I 1957 tok Taleb sin doktorgrad. Han fungerte i åtte dager som Egypts statsoverhode etter drapet på president Anwar Sadat den 6. oktober 1981, før Hosni Mubarak tiltrådte som landets neste president. Taleb ble ikke ansett som en seriøs kandidat til dette hvervet, og han trakk seg som fungerende president til fordel for daværende visepresident Hosni Mubarak. Sufi Abu Taleb døde 21. februar 2008 i Malaysia, 83 år gammel. Han reiste kort tid før sin død til Malaysia for å delta under en jubileumsfest for tidligere studenter fra "al-Azhar universitetet" i Kairo. Taleb hadde to sønner og to døtre og mange barnebarn. Sønnen Ahmad Sufi Abu Taleb er en uavhengig politiker som i 2000 ble innvalgt i det egyptiske parlament, der han representerte sitt distrikt "Tamia". Trollspeilet (hørespill). "Trollspeilet" er et norskprodusert hørespill produsert av NRK Radioteateret basert på Tom Egelands roman med samme navn. Det ble første gang sendt i påsken 2009. NRKs oppsetning av Trollspeilet vant sin klasse i Prix Europa 2009. Fossebrekke holdeplass. Fossebrekke holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Fossebrekke i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet den 1. juli 1929, to år etter åpningen av selve banen. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av holdeplassen. Fossebrekke ligger 182,29 kilometer fra Oslo S og består av en kortere plattform i tre samt et mindre leskur. Fylkesvei 109 krysser for øvrig over Numedalsbanen ved Fossebrekke holdeplass. Danmarks industrielle Etablissementer. Forside av 1. bind (1887) "Danmarks industrielle Etablissementer i Billeder med Tekst. En Bog for den samlede Industri, dens Udøvere, Befordrere og Venner 1-3" er et bokverk om danske industrivirksomheter. Første bind ble gitt ut av N. Malmgren i 1887. Etter hans død ga enken ut bind 2–3 i 1888–89. Verket beskriver og illustrerer 107 danske fabrikker slik de så ut ca. 1888 og er dermed en verdifull industrihistorisk kilde. Tegningene ble utført av kunstnerne J.L. Ridter og Johan Thorsøe og trykket hos Chr. Catos Etablissement. Kirsti Paltto. Kirsti Paltto (f. 1947) er en samisk forfatter fra Outakoski i Utsjok. Hun gikk på Inarin kristillinen kansanopisto, den kristne folkehøgskolen i Enare i 1964-65, og deretter på lærarseminarium i Brahestad, hvor hun ble ferdigutdannet som lærer i 1971. Paltto jobbet i fire år som lærer, og har etter det vært forfatter. Hun har publisert dikt, barnebøker, noveller og skuespill. Viktige temaer i Palttos produksjon er brytningen mellom det samiske samfunnet og det finske storsamfunnet, og overgangen fra tradisjonelt til moderne samfunn. Flere av Palttos noveller er oversatte til norsk, svensk, finsk, enaresamisk, italiensk, tysk, engelsk og ungarsk. Kjerre stasjon. Kjerre stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Kjerre i Rollag kommune i Buskerud. Ekspedisjonsbygningen ble oppført allerede i 1921 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Kjerre fikk for øvrig ny status som holdeplass den 1. november 1957. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av Kjerre. Ekspedisjonsbygningen har i ettertid blitt solgt til private. Kjerre stasjon ligger 164,36 kilometer fra Oslo S og omlag 264 meter over havet. Arvid Genetz. Arvid Genetz, født 1. juli 1848 i Impilahti, død 3. mai 1915 i Helsingfors, var en finsk språkforsker, poet (under navnet Arvi Jännes), og medlem av det finske senatet (1901–1905). Veggli stasjon. Veggli stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Buskerud. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1925 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av Veggli. Mellom Veggli og Rødberg stasjon, som er en strekning på over 30 kilometer, er det i dag muligheter for å leie dresin. Veggli stasjon ligger for øvrig 160,18 kilometer fra Oslo S og omlag 233 meter over havet. Pedar Jalvi. Pedar Jalvi eller Peđar Jalvi, født 10. april 1888 i Outakoski, død 8. august 1916 i Enare, var Finlands første samiske forfatter. Han var også kjent som Pekka Pohjansäde, Piera Klemetinpoika Helander og Lemehaš-Biehtár. I 1915 gav han ut "Muohtačalmmit". Pierre Laporte (sentralbanksjef). Pierre Laporte er en seychellisk økonom, som har vært sentralbanksjef for Seychellenes sentralbank siden 2008. Laporte har en mastergrad i sosialøkonomi fra Sheffield University, i tillegg til en bachelorgrad i bedriftsøkonomi og EDB fra Surrey University. Han begynte å arbeide for sentralbanken i 1999, i ulike stillinger. I 2002 gikk han til IMF, og var IMFs stedlige representant i Niger fra 2005. Som IMF-representant jobbet han mye med diplomati mot både regjeringen, givere og privat sektor, for å implementere økonomiske reformer. Siden november 2008 har han vært sentralbanksjef for Seychellenes sentralbank. Han overtok etter Francis Chang Leng, som var sentralbanksjef fra 2001 til 2008. Veikko Antero Koskenniemi. Veikko Antero Koskenniemi, født 8. juli 1885 i Uleåborg, død 4. august 1962 i Åbo, var en av Finlands mest anerkjente forfattere. I 1921 ble han professor i litteraturhistorie i Åbo, i 1948 ble han innvalgt som medlem av Finske Akademiet. Koskenniemi er verdenskjent for sine dikt, reisebøker og essays. Blant annet har han skrevet diktet som utgjør teksten i Jean Sibelius Finlandia. Han var inspirert av blant andre Goethe og Runeberg. Asteroiden 1697 Koskenniemi er kalt opp etter forfatteren. Rollag stasjon. Rollag stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved tettstedet Rollag i kommunen med samme navn i Buskerud. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1924 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Rollag stasjon fikk for øvrig ny status som ubetjent tidligere ekspedisjonssted i januar 1971. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og nordover mot endestasjonen Rødberg ved årsskiftet 1988/1989. Banestrekningen fra Kongsberg stasjon til Rollag stasjon opprettholdes for sporadisk godstrafikk og bruk av museumstog. Rollag stasjon ligger for øvrig 147,17 kilometer fra Oslo S og omlag 205 meter over havet. Tvedes bryggeri. Tvedes bryggeri var et bryggeri som lå på Vesterbrogade 140 i København. Bryggeriet var grunnlagt av Hans Jørgen Tvede i 1852 og oppnådde i 1880-årene å være Nordens største hvidtølsbryggeri. Bryggeriets bygninger finnes fremdeles og er gjort om til boliger som inngår i en andelsboligforening med samme navn. Bryggeriets opprinnelse var et bryggeri etablert på Ørholm ved Kongens Lyngby som Tvede flyttet til København i 1852. Etter Tvedes død i 1878 overtok sønnene Jørgen Christian Tvede og Peter Valdemar Tvede samt svigersønnen Jørgen Henrik Bruhn ledelsen. Jørgen Henrik Bruhn var, som Jørgen Martin Tvede før ham, medlem av styret i Kongens Bryghus. For å motstå konkurransen fra alle bryggeriene i København gikk Tvedes Bryggeri inn i organisasjonen De forenede Bryggerier, som ble opprettet i 1891, og som også inkluderte Tuborg fra 1894. I forbindelse med bryggeriets inntreden i De forenede Bryggerier trådte Jørgen Chr. Tvede og Jørgen Henrik Bruhn inn i selskapets styre. De utgjorde ledelsen inntil 1905. Bryggeriet ble reddet fra riving på begynnelsen av 1990-tallet og arkitekt Kristian Isager sto for ombygging til leieboliger i 1992–1993. I 2006 ble eiendommen solgt til andelsboligforeningen av eieren, Dyrlægernes og Agronomernes Pensionskasser. De gamle produksjonsbygningene er ikke fredet, men erklært bevaringsverdige. Til gjengjeld ble det østre forhuset fra 1862 og det vestre forhuset med sidehus fra 1884 av arkitekt Christian L. Thuren fredet i 1980. Sistnevnte ble restaurert i 2008. Rosa Liksom. Rosa Liksom (egentlig Anni Ylävaara), født 7. januar 1958 i Övertorneå, er en finsk forfatter og billedkunstner. Liksom er blant de mestselgende av moderne finske forfattere. Hun har skrevet om byfolk, ungdom og om mennesker fra utkantstrøk i Nord-Finland. Som person har liksom vært tilbaketrukket i forhold til offentligheten. Novellesamlingen "Tyhjän tien paratiisit" (1989) er oversatt til norsk som "Paradis på en øde vei" (1991) Tor Helness. Tor Helness (født 25. juli 1957 i Bodø) er en profesjonell norsk bridgespiller. Helness ble verdensmester for lag i 2007 sammen med Boye Brogeland, Glenn Grøtheim, Geir Helgemo, Erik Sælensminde og Ulf Tundal da Norge vant finalen over USA i Bermuda Bowl i Shanghai. Helness er den mestvinnende bridgespilleren i Norge med sine 33 nasjonale titler. Rødberg stasjon. Rødberg stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Rødberg var endestasjon for banen og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av Numedalsbanen. Ekspedisjonsbygningen var opprinnelig en forretningsgård for Nore kraftanlegg, et anlegg som også var grunnlaget for at banen ble bygget i første omgang. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og nordover mot endestasjonen Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av Rødberg. Rødberg stasjon ligger 192,21 kilometer fra Oslo S og omlag 371 meter over havet. På Rødberg finnes for øvrig også lokstall og svingskive. Skotsk Premier League 2011–2012. Tilhørigheten til lagene i Skotsk Premier League 2011-2012 Clydesdale Bank Scottish Premier League 2011–12 er den fjortende sesongen av Scottish Premier League (SPL). Den startet 23. juli 2011 og avslutter 13. mai 2012. Regjerende mester er Rangers FC. Laget som rykket ned etter sesongen 2010-2011 var Hamilton Academical FC, og det nye laget som rykket opp fra skotsk første divisjon var Dunfermline Athletic FC, som ikke tidligere har spilt i Premier League. Spillesystem. Etter 33 runder vil serien ble delt i to og hvert lag vil da spille mot hverandre fire ganger innen disse to gruppene. De lagene som er på plassene 7-12 etter 33. runde kan ikke bli bedre enn plass 7, uansett om de har høyere poengsum enn lag over. Europakvalifisering. Skottland avanserte etter Europasspillet i 2010-2011-sesongen fra 16. plass til 15. plass på UEFAs rangering. Dette medfører at Skottland igjen kan stille med to lag i kvalifiseringen for turneringen 2012-2013. Vinneren av Scottish Cup vil gå inn i Europa Leagues play off-runde. Managerskifter. Allerede 2. august kom det første skiftet av manager, da Heart of Midlothian avskjediget sin manager Jim Jefferies. Laget lå da på en 9. plass på tabellen. Dagen etter ble det meldt at portugisiske Paulo Sergio var ansatt som ny manager for klubben. Sergio var i den forutgående sesongen manager for Sporting. 19. oktober forlot Derek McInnes St. Johnstone til fordel for den engelske klubben Bristol City. Laget lå da på en 4. plass på tabellen. St. Johnstone ansatte 3. november Steve Lomas som ny trener 6. november mistet manager Colin Calderwood jobben i Hibernian, etter 12 måneder i jobben, men hadde bare oppnådd 12 seiere på 49 kamper. Laget lå da på en 9. plass på tabellen. Assistenttrener Billy Brown fungerte som hovedtrener fra til 25. november da Pat Fenlon ble ansatt. 16. mars mistet Jim McIntyre jobben i Dunfermline, som da lå på sisteplass på tabellen, og innledet samtaler med Jim Jeffries som mistet jobben i Hearts 2. august. 21. mars ble han ny manager i Dunfirmline. Rangers-problemer. I august 2011 ble Rangers slått ut av Mesterligaens tredje kvalifiseringsrunde av Malmö FF. I de to foregående sesongene hadde de som skotsk mester gått rett til gruppespillet, og hadde gjennom inntektene fra dette kunne redusere klubbens store gjeld. Ved at klubben i sesongen 2011-2012 ikke kom til gruppespillet, falt inntektene dramatisk og utløste panikk i klubben og økonomiske problemer da klubben hadde gjort seg økonomisk avhengig av gruppespill i Mesterligaen. 13. februar meldte Rangers at klubben tok de første rettslige skritt for å kunne bli satt under administrasjon på grunn av skattekrav og anklager for misbruk av sysselsettingsmidler, med et samlet krav på 9 millioner britiske pund. Totalt gjorde dette at det samlede kravet mot klubben ble på mer enn 75 millioner britiske pund. En klubb som er satt under administrasjon blir automatisk fratrukket 10 poeng og kan ikke styrke spillerstallen. Dette ble iverksatt dagen etter av Scottish Premier League og klubben administreres av London-kontoret til det amerikanske finans- og investeringsselskapet Duff & Phelps. Etter en del fram og tilbake, ble det 13. mai ble det meldt at klubben var solgt til et internasjonalt konsortium bestående av 20 enkeltpersoner fra hele verden, ledet av tidligere direktør for Sheffield United FC, Charles Green for rundt 85 millioner kroner. Problemene forplantet seg inn i den etterfølgende sesongen, så da SPL 18. juni 2012 la fram terminlisten for sesongen 2012-2013, var Rangers plass erstattet med «Club 12», da det ikke var klart om Rangers ville få beholde den, og eventuelt under hvilket navn. De nye eierne av Rangers ønsket å overførte lisensen til et nytt selskap men dette må godkjennes av alle lagene i SPL med en 8-4 majoritet. Dernest ønsket de å kvitte seg med Rangers' gjeld ved å slå det opprinnelige selskapet konkurs. Denne formen for gjeldssanering møtte imidlertid motstand blant de øvrige klubbene. Alternativt må den nye klubben starte lenger ned i ligasystemet og eventuelt spille seg opp. Den 12. plassen kan da enten bli overtatt av Dunfermline (som rykket ned fra SPL etter 2011-2012-sesongen) eller Dundee som kom på andre plass i First Division. Tabell. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Priser. Ved sesongslutt ble Neil Lennon, Charlie Mulgrew og James Forrest, alle fra Celtic utnevnt til henholdsvis årets manager, årets spiller og årets unge spiller. Svendsen om Hansen og Jensen. "Svendsen om Hansen og Jensen" er en norsk TV-serie produsert av Monster Entertainment for TV 2. Serien består av ni episoder og hadde premiere 6. januar 2011. Truls Svendsen er programleder for serien, assistert av Solveig Kloppen. I serien forsøker Svendsen å bekrefe eller avkrefte myter nordmenn har om hverandre, og tar for seg myter om bergensere, trøndere, nordlendinger, Oslo-borgere, østfoldinger, sunnmøringer, samer og sørlendinger. Serien ble kåret til beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2011. Karl, hertug av Berry. Karl av Frankrike, hertug av Berry ("Charles de France, Duc de Berry") (født 31. juli 1686, Versailles, død 5. mai 1714, Versailles) var en sønnesønn av Ludvig XIV av Frankrike. Han var sønn av Ludvig, le Grand Dauphin og Victoria av Bayern. Selv om han var et barnebarn av Ludvig XIV, var han rangert som "fils de France" («sønn av Frankrike»), isteden for "petit-fils de France" («sønnesønn av Frankrike»), siden han var sønnen til tronarvingen. Han var også arving til tronen av Spania i syv år (1700–1707). Han ble gift med Marie Louise Élisabeth av Orléans 6. juli 1710. Hun var hans slektning, datter av Filip II av Orléans og Françoise-Marie de Bourbon. Ekteskapet ble ikke særlig lykkelig, og alle de barna de fikk døde tidlig. Han døde etter at han pådrog seg indre skader en gang han var på jakt. Han er begravet i Klosterkirken Saint-Denis. Primeval. "Primeval" er et britisk science fiction-fjernsynsprogram produsert for ITV av. Serien er laget av og, som tidligere har laget "Walking with..."-dokumentarseriene. "Primeval" følger et team av fem forskere som har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av såkalte "avvik" i Storbritannia hvor går gjennom til nåtiden. Siden det først ble kringkastet i Storbritannia 10. februar 2007, har det blitt utvidet til et internasjonalt publikum. Programmets mottak var positivt i løpet av første og andre sesong, og før det ble kringkastet 9. august 2008 på BBC America, hadde programmet stort sett fått gode kritikker fra USA også. Den tredje sesongen hadde premiere i Storbritannia 28. mars 2009 og i USA 16. mai 2009. 29. september 2009 ble det annonsert en avtale mellom ITV, BBC Worldwide, Impossible Pictures og den tyske kanalen som gikk ut på å produsere to nye sesonger av programmet som skulle sendes i 2011. Den fjerde sesongen med syv episoder hadde premiere på første nyttårsdag 2011 på ITV i Storbritannia og på BBC America i USA. Den femte sesongen med seks episoder gikk på i mai 2011 og vil bli sendt på nytt på ITV senere i 2011. I Norge ble Primeval kringkastet på NRK3 med tittelen "Portalen", men kun første og andre sesong ble sendt. Sesong 2 hadde premiere 6. februar 2009 på NRK3. Sesongoversikt. Sesong 1-4 ble kun sendt på ITV, mens sesong 5 begynte på Watch før den senere blir sendt på ITV. Dyr i serien. Tabellen inneholder kun skapninger fra TV-seriene, ikke fra bøkene eller sesong 4-webisodene. 1 "Fremtidig kjøtteter" har vært med i utallige episoder, og har derfor hatt flere resultater av hva som skjedde med den. "Fremtidig kjøtteter" er trolig den skapningen som har vært mest med, sammen med "Rex", som en "Coelurosauravus" fra Perm som Abby beholdte. 2 I episode 2.1 ble en returnert, en kannibalisert og en drept, i 2.7 ble de/den drept i kamp, i 3.4 løp en "Utharaptor" gjennom avviket for å gjemme seg for "Gigantosaurus", i 3.10 døde den fra et fall og i 4.1 var den allerede i sin egen tid. Saaheim. Saaheim er idag navnet på en bydel på Rjukan, men er egentlig det opprinnelige navnet på byen som senere ble omdøpt til Rjukan. Saaheim ble skiftet ut som navn under byggingen av den arkitekttegnede byen Rjukan i Tinn kommune i Telemark. Det skjedde gjennom et kommunestyrevedtak i Tinn kommune i 1908. Opprinnelig var Saaheim et gardsbruk i Vestfjorddalen, som lå der Saaheim Kraftverk ligger idag. Saaheim ble skrevet både med Såheim og Saaheim, og begge srivemåter lever videre idag, der navnet lever videre gjennom Saaheim kraftverk, Saaheimhallen og Såheimsveien. Archiv der sozialen Demokratie. Archiv der sozialen Demokratie (AdsD) ("Sosialdemokratiets arkiv") som tilhører Friedrich-Ebert-Stiftung (FES) er ett av de største arkiver i arbeiderbevegelsen. Arkivet befinner seg i Bonn. Det ble åpnet 5. juni 1969 av Willy Brandt, daværende leder av SPD. Thunderbolt I/O. Thunderbolt er en O-teknologi utviklet av Intel i sammenarbeid med Apple. Den støtter skjermer med høy oppløsning og dataoverføringer med høy ytelse gjennom én port. Den representerer et grensesnitt mellom datamaskiner, skjermer, eksterne enheter slik som platelager og underholdningseletronikk som for eksempel videokamera, og har høyere hastighet, fleksibilitet og brukervennlighet enn USB og FireWire. Frank Eirik Hellum. Frank Eirik Hellum (født 26. mars 1970) er en norsk produsent, komponist, tekstforfatter og musiker. I 1996 opprettet han sammen med Ronny Wikmark produksjonsselskapet TouchDown Music, ga ut albumet «Første dag» med Hellum/Wikmark samt overtok driften av Norges største musikkstudio, Nidaros Studio. Han har også siden den gang også jobbet tett sammens med blant annet Stargate og Supersound. Walter Galbraith. Walter Galbraith (født 26. mai 1918 i Glasgow, død i 1995) var en skotsk fotballspiller og manager. Han spilte som forsvarsspiller for Queen's Park, Clyde, New Brighton og Grimsby Town. Deretter var han manager for Accrington Stanley, Bradford Park Avenue, New Brighton, Tranmere Rovers, Hibernian, Stockport County og Berwick Rangers. Som de fleste i sin generasjon ble Galbraiths ligakarriere utsatt på grunn av Den andre verdenskrigen, for krigen betydde at ligafotballen både i England og Skottland ikke ble avviklet fra 1939 til starten av 1946–1947-sesongen. Galbraith spilte for Clyde i to sesonger rett etter krigen, før han meldte overgang til den tidligere Merseyside-klubben New Brighton, der han fikk over 100 ligakamper på tre sesonger. Han flyttet deretter til Grimsby Town, og han ble der i to sesonger. Trenerkarriere. Galbraith ble videre utnevnt til spillende manager for Accrington Stanley i 1953, og spilte 21 ligakamper i 1953–1954-sesongen før han avsluttet karrieren som spiller. Som manager tok Galbraith Accrington til deres høyeste ligaplassering noen sinne i Football League, da de med små marginer mislyktes i å oppnå opprykk til den nest høyeste divisjonen i England. En gang tok han ut en førsteellever bestående av bare skotter for Accrington i en ligakamp, og supporterne spøkte med at spillerne ikke ville bli uttatt dersom de ikke var skotske. Galbraith trakk seg fra stillingen i august 1958 etter at klubbdirektørene fortalte at de ville kutte i spillerkjøpbudsjettet. Galbraith hadde korte engasjement som manager for Bradford Park Avenue og New Brighton. Disse engasjementene ble fulgt av et kort og lite suksessfullt opphold som Tranmere Rovers-manager i 1961. Klubben rykket ned til fjerdedivisjon og ble slått ut av FA-cupen av et amatørlag. Galbraith forlot Tranmere mot slutten av året, da Hibernian ønsket å erstatte Hugh Shaw, som hadde trukket seg fra jobben som manager i november. Bobby Brown og Jock Stein ble foretrukket av Hibs-styret, men Brown ønsket ikke stillingen, og Dunfermline nektet å la Stein flytte på seg. Galbraith var andrevalget for Hibs, som hadde signert Gerry Baker fra Manchester City da klubben var uten manager. Hibs forhindret nedrykk så vidt det var i begge sesongene som Galbraith var manager for klubben, men han introduserte Pat Stanton på laget og signerte spillere som Neil Martin, Pat Quinn, John Parke og Willie Hamilton. Galbraith sa opp sin stilling som manager etter at klubben hadde sikret sin eliteseriestatus mot slutten av 1963-1964-sesongen, uten å være bitter eller å ha ordnet seg ny jobb. Galbraith hadde ingen suksess som Hibs-manager, men den relative suksessen til etterfølgerne (Jock Stein og Bob Shankly) skyldtes i stor grad spillerne som ble introdusert av Galbraith. Faktisk signerte Stein bare én eneste spiller (John McNamee) før starten av 1964–1965-sesongen, siden han kunne sette sammen et meget slagkraftig lag av de gode spillerne som Galbraith hadde introdusert. Etter at han forlot Hibs, hadde Galbraith noen korte opphold som manager for Stockport County og Berwick Rangers. Han døde i 1995. Gareth Evans. Gareth Evans (født 14. januar 1967 i Coventry) er en engelsk tidligere fotballspiller, som spilte for Coventry City, Rotherham United, Hibernian, Stoke City, Northampton Town, Partick Thistle, Airdrie og Alloa Athletic. Evans spilte mer enn 250 ganger for Hibs, og han vant ligacupen i 1991 med klubben. Etter at spillerkarrieren var over i 2004, sluttet han seg til trenerstaben i Alloa Athletic. Han ble etter hvert assistentmanager, før han fikk en tilsvarende stilling hos Brechin City, der han assisterte tidligere Hibs-lagkamerat Michael O'Neill. Evans ble deretter engasjert på fulltid i fotballen igjen ved å bli reservelagstrener for Hibs. Etter at John Hughes måtte forlate Hibs den 4. oktober 2010, ble Evans utnevnt til midlertidig manager for Hibernian, ved siden av ungdomslagstrener Alistair Stevenson. Andrew Rothstein. Andrew Rothstein (født 26. september 1898 i London, død 22. september 1994) var en russisk-britisk journalist og kommunist. Rothstein som ble kjent som en betydelig skikkelse innenfor britisk kommunisme var sønn av jødisk-russiske politiske emigranter. Andrew`s senere liv kom alltid til å bli farget av identiteten til hans far, Theodore Rothstein (1871–1953) som hadde vært nødt til å emigrere fra Russland av politiske grunner og som i 1890, slo seg ned i Storbritannia og som var bosatt der de neste 30 årene. Andrew Rothstein studerte historie ved University of Oxford og han tjenestegjorde senere i Oxfordshire and Buckinghamshire Light Infantry frem til 1919. Rothstein var korporal da han oppdaget at han sammen med sin avdeling var i ferd med å bli sendt til Arkhangelsk, den russiske havnen der britiske soldater hadde blitt sendt for å bistå den russiske tsaren sine styrker i motstanden mot den nye sovjetiske regjeringen, ledet av bolsjevikene. Bare én av soldatene i Rothstein sin avdeling sa seg villig til å reise til Russland, men resten av gruppen nektet sammen med Rothstein. Dette var en av de første av mange opprør og mytterier i den britiske hæren mot intervensjonen i Russland. Andrew Rothstein var med under grunnleggelsen av Communist Party of Great Britain i 1920 og det var Rothstein som rekrutterte Tom Wintringham til den kommunistiske sak. Rothstein satt som president i Foreign Press Association mellom 1943 og 1950. Fra 1946, underviste han ved London University's School om slaviske og øst-europeiske studier men ble sparket i 1950. Rothstein publiserte et historisk verk om Sovjetunionen som ble publisert i 1950, samt at han oversatte mange marxistiske tekster fra russisk til engelsk. Rothstein ble tildelt en sovjetisk pensjon i 1970, og etter formell pensjonsalder, ble han leder for Marx Memorial Library og nestleder for den britisk-sovjetiske Friendship Society. Livet på vent. "Livet på vent" er en norsk dokumentarserie for TV produsert av Nordisk Film & TV for TV 2. Serien består av åtte episoder og hadde premiere 26. januar 2011. Serien følger helsepersonell og 15 pasienter ved Oslo universitetssykehus mens de venter på organer fra organdonorer. Serien ble kåret til beste nye programserie under Gullruten 2011, og var også nominert i klassen beste dokumentar- eller faktaserie. Randall Swingler. Randall Swingler (født 28. mai 1909, død i 1967) var en engelsk lyriker. Swingler var fra en velstående anglikansk familie fra den britiske og han vokste opp i nærheten av Nottingham. Swingler ble utdannet ved Winchester College og New College i Oxford. Han var allerede i ung alder en dyktig fløytist, og senere var dypt involvert i musikalsk samarbeid som librettist. Swingler sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1934 og han forlot dette partiet i 1956. Swingler tjenestegjorde i det britiske militæret i Italia under den andre verdenskrig. Han begynte som en menig soldat, og ble tildelt den militære utmerkelsen Military Medal. Etter krigen opplevde Swinger diverse traumer på grunn av hans opplevelser under krigen. Bokføringsloven. Bokføringsloven (Lov om bokføring), ble sanksjonert av Kongen i statsråd 19. november 2004. Sammy Ameobi. Samuel «Sammy» Ameobi (født 1. mai 1992 i Newcastle upon Tyne) er en engelsk fotballspiller av nigeriansk avstamning som spiller for Newcastle United, og kan spille både som ving og spiss. Han er broren til lagkamerat Shola Ameobi og Bolungarvík-spissen Tomi Ameobi. Ameobi ble tatt opp i Newcastles juniorlag i juli 2008 og debuterte for reservelaget mot Blackburn Rovers 29. september. Han fikk a-lagsdebuten sin borte mot Chelsea 15. mai 2011, da han kom inn for Peter Løvenkrands og spilte sammen med broren sin, Shola, resten av kampen, som endte uavgjort, 2-2. Supersaurus. Supersaurus var en enorm dinosaur. Den var 50 meter lang og 20 meter høy. Den levde av planter i tretoppene. Denne dinosauren forsvarte seg med den enorme piskehalen. Den levde for 150 millioner år siden. Den er funnet i Nord-Amerika. Halsen var 12 meter lang og 10 meter høy. Bakkerud holdeplass. Bakkerud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Bakkerud i Flesberg kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet den 20. november 1927, sammen med resten av banen. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1926 og er en ombygget flyttbar arbeidsbrakke fra anleggsperioden, utført av NSB Arkitektkontor. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Bakkerud ble dermed nedlagt som holdeplass. Ekspedisjonsbygningen har i senere tid blitt solgt til private. Bakkerud ligger 135,71 kilometer fra Oslo S og omlag 192 meter over havet. Eclipse (båt). Eclipse er 155,20 meter lang yacht eid av Roman Abrahimovich. Båten er verdens største og dyreste yacht. Den koster 350 millioner euro. Den har fem nødutganger. Den har et eget sikkerhetssystem. Den har 9 dekk. Det første dekket er for maskiner og systemer. Båten er delt inn i 8 leiligheter. Den største leiligheten er for eieren. Den har egen veranda. Toppfarten er 45 km/t. Det er faktisk veldig raskt for en båt med så stor størrelse. Eclipse er et flytende hotell. Eclipse er en 7 stjerners yacht. Djupdal stasjon. Djupdal stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Djupdal i Rollag kommune i Buskerud. Djupdal ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av Numedalsbanen. Ekspedisjonsbygningen er en ombygget flyttbar arbeidsbrakke fra anleggsperioden. Stasjonen fikk ny status som stoppested betjent kun for reisende og gods i november 1932 og fungerte som dette frem til 26. mai 1968 da den ble omklassifisert til holdeplass og ubetjent tidligere ekspedisjonssted for reisende. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Djupdal ble dermed nedlagt. Stasjonen ligger for øvrig 141,00 kilometer fra Oslo S og omlag 205 meter over havet. Universitetsmuseenes IT-organisasjon. Universitetsmuseenes IT-organisasjon (MUSIT) ble etablert i 2007 av universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. I 2009 kom også Universitetet i Stavanger med. Formålet med organisasjonen er å forvalte universitetsmuseenes digitale samlinger på en forsvarlig måte, og å gjøre dem tilgjengelige for lek og lærd. Den daglige driften av MUSIT og forvaltningen av MUSITs portefølje av databaser og applikasjoner er lagt til i Gruppe for digital samlingsforvaltning (DS) ved Universitetet i Oslos Senter for informasjonsteknologi (USIT). Gruppen drifter og utvikler universitetsmuseenes samlingsdatabaser og applikasjoner i samarbeid med andre grupper ved USIT, og publiserer samlingene på Internett. Historie. MUSIT bygger videre på utviklings- og digitaliseringsarbeidet som ble utført i to tidligere prosjekt (Dokumentasjonsprosjektet og Museumsprosjektet). Da ble store mengder gjenstander, foto, dokumenter og registreringskort digitalisert ved spesielle registreringssentraler, og det ble utviklet dataverktøy for å forvalte det digitaliserte materialet. Samlingsdatabaser. MUSIT forvalter samlinger innenfor en rekke fagfelt, bl.a. arkeologi, botanikk, etnografi, numismatikk og zoologi. Samlingsdatabasene inneholder både historiske data, digitalisert fra gamle kataloger og arkiv, og data som produseres daglig gjennom systematiske innsamlinger og forvaltningsoppgaver som universitetsmuseene er pålagt av staten. Totalt inneholder databasene flere millioner objekter. Tilgjengeliggjøring. MUSIT gjør innholdet i samlingene tilgjengelig i portalen www.unimus.no. I tillegg leverer MUSIT data til Artsdatabankens artskart-tjeneste og til Global Biodiversity Information Facility. Karin Naphaug. Karin Naphaug (født 13. september 1950) er en norsk søvnterarapaut, barnesykepleier, foredragsholder og forfatter. Hun er har skrevet boken "Sov Godt – søvnoppskrifter for barn 0 til 8 år". Boken ble utgitt i oktober 2007 og er utgitt i fire opplag. Liste over land etter mengde militært utstyr. Liste over verdens land etter mengden militært utstyr viser nasjonale militærvesen etter antall orlogsfartøy, jagerfly og kjernefysiske våpen. Denne listen er kun veiledende, ettersom nøyaktige sammenligninger ikke kan gjøres. Liste. "Dette er en ufullstendig liste som kanskje aldri vil kunne tilfredsstille spesielle krav for fullstendighet. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den med troverdige kilder." "Tallet «0» i en kolonne betyr nødvendigvis ikke at landet ikke har noen eksemplarer av denne våpentypen, men det kan indikere at data ikke er tilgjengelig." "Ved å trykke på firkanten øverst i en kolonne kan du sortere i synkende eller stigende rekkefølge." Antall militærfly etter land. All informasjon i denne tabellen er hentet fra "Center for Strategic and International Studies" og Bharat Rakshak hvis annet ikke er spesifisert. Sursilvan. Sursilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk (Rumantsch) som brukes i dalen Surselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sursilvan på denne dialekten: «sorsilván». Området skal dermed uttales med betoning slik: Sorsélva. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sursilvan kalles surselvisk, evt. sursilvansk.) På sursilvan bruker man betegnelsen «Romontsch» (uttales rå´måntsch, trykk på siste stavelse) om språket rumantsch. Sursilvan er den dialekten med flest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Surselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sursilvan kanskje oppe i 35 000. De fleste snakker også tysk. Sursilvan er den dialekten som står lengst unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper. Også nabodialekten i øst, sutsilvan, står langt unna norditalienske dialekter. (De 2 engadinske, ofte kalt ladinske, dialektene putèr og vallader, står litt nærmere norditalienske målføre). Lydene y (ü) og ø (ö) er helt fraværende i sursilvan. Lyden «æ» finnes kun i landsbyen Vuorz. Sursilvan uttales i all hovedsak slik som det skrives. Det er kun noen få uttaleregler, og som i alle romanske språk skal trykket være på siste stavelse, unntatt når ord ender på trykklett vokal, enkelte entalls- og flertallsendelser for substantiv, de fleste verbendelser og noen tallord. Hastigheten på retoromansk er betydelig saktere enn det som er tilfelle for dets romanske slektninger fransk og spansk. Undervarianter. Innen Sursilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra øverst til nederst i Surselva, det vil si fra vest mot øst, er disse undervariantene som følger Diftongen "åi". Denne tendensen er sterkest i Breil, og svakere fra Mustér og ned til Zignau. Uttalen i Vuorz (Waltensburg). I landsbyen Vuorz er uttalen ganske lik den man finner fra Danis og ned til Flem. Det store unntaket er at i Vuorz finner man lyden "æ" der øvrig sursilvan som regel har "-ia-". Et intervju med Erich Cadonau fra Vuorz kan sees. Forklaring til *: Bokstavkombinasjonen GI uttales som det engelske navnet "John". Skarre-R. Sursilvan er nok den eneste av de 5 hoveddialektene i rumantsch (retoromansk) hvor skarre-r heller er regelen enn unntaket i mange landsbyer. Dette er tilfelle for de fleste landsbyene fra og med Breil og oppover mot Tujetsch, det vil si vestover. Passerer man fjellet i Tujetsch er ikke veien lang til fransktalende romanere, og som kjent er skarre-r i fransk et typisk språkmerke. Men det finnes altså enkelte familier i alle landsbyene på strekninga fra Breil og opp til Tujetsch som har valgt rulle-r i sin uttale fremfor skarre-r. I Tujetsch er det nok flere som har rulle-r og færre har skarre-r. I nedre deler av Surselva øst for Breil er rulle-r som regel mest utbredt. Noen få har skarre-r her, og de kan vanligvis lokaliseres til stedene Ruschein, Morissen og Lags / Laax. Uttalen av diftongen «EI». Det kanskje viktigste og mest «avslørende» kjennemerket som deler sursilvan i to større undervarianter, er uttalen av diftongen «ei». Fra Tujetsch og ned til Breil blir denne diftongen uttalt «ai». Noen i Breil har imidlertid en tendens til å gi «ai»-uttalen en «åi»-farget uttale. Fra Vuorz og ned til Flem / Flims inkludert de fleste stedene i sidedalen Val Lumnezia uttales diftongen «ei» som «ei». Uttalen av ordet JEU. Et annet viktig kjennemerke for todelinga av sursilvan følger nesten i fotsporene til ei / ai-uttalen. Det er uttalen av ordet «jeu» som betyr «jeg». Fra Flem / Flims og opp til Vuorz uttales det som det skrives. Dette gjelder også for sidedalen Val Lumnezia. Fra Breil / Brigels og opp til Mustér / Disentis uttales det som «jao». I Tujetsch uttales «jeu» som «jo» (o-en som i det norske ordet «mor»). Eksempler på sursilvan. Jeu hai entupau ella sonda vargada = jeg har møtt henne forrige lørdag Nus vein telefonau ad els = Vi har ringt til dem Jeu clomel tei dallas siat = Jeg ringer deg klokka syv Jeu dun il cudisch alla scolasta = Jeg gir boka til lærerinna Pren tia collega cun tei = Ta din kollega med deg Jeu vesel memez el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet (maskulin) Jeu vesel memezza el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet (feminin) Ins discuora romontsch en quei vitg = Man snakker retoromansk i denne landsbyen Ins sa buca dir quei aschia = Man kan ikke si dette slik. Ella ha capiu ei immediat = Hun har forstått det straks Igl ei bi oz = Det er fint i dag Oz eis ei stau bi = I dag har det vært fint Igl ei las otg = Den (klokka) er åtte Eis ei gia las otg ? = Er den allerede åtte ? Il referat che ti has fatg ei staus interessants = Referatet som du har gjort (laget) har vært interessant Il vitg, danunder ch´els vegnan, ei fetg bials = Landsbyen som de kommer fra, er veldig fin Quei ch´ella ha detg, constat buc = Det som hun har sagt, stemmer ikke A tgi has ti telefonau ? = Til hvem har du ringt ? Fai tgei che ti vul = Gjør hva du vil Tgei cudisch has ti elegiu ? = Hvilken bok har du valgt ? El vegn a telefonar ils proxims dis = Han kommer til å ringe de neste dagene Nus vegnin a pagar il quen aschi spert sco pusseivel = Vi kommer til å betale regninga som fort som mulig Els van en vacanzas damaun = De går (drar) på ferie i morgen Sche vus vesses temps, savessen nus ir a kino questa sera = Hvis dere hadde tid, kunne vi gå på kino i kveld Melodier på sursilvan. Sang og musikk er høyt verdsatt i Graubünden, særlig folkemusikk. Det er mange sangkor i denne kantonen, både mannskor, blanda kor og barnekor. Folkemusikk, orkestermusikk og brassband er også ofte å høre i Radio Rumantsch, særlig i programposten. Det synges både på retoromansk og tysk. Nixon Kiplimo Chepseba. Nixon Kiplimo Chepseba (født 12. desember 1990) er en kenyansk mellomdistanseløper. Han vant 1500 meter under Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha mai 2011, og også under Diamond League i Shanghai uka etter, begge med tider under 3.32. Som U19-løper tok han sølv under det afrikanske mesterskapet bak landsmannen James Magut. Winter Island. Base F på Winter Island Winter Island er en liten øy i Antarktis, beliggende i øygruppen Argentine Islands i Wilhelm Archipelago. Den har en utstrekning på 900 ganger 200 meter, og ligger 200 meter nord for Skua Island. Winter Island ble navngitt under British Graham Land Expedition (BGLE) 1934–37, som benyttet øya som vinterbase i 1935. I 1947 etablerte Falkland Islands Dependencies Survey en base her, Base F (Argentine Islands). Hovedbygningen ble reist på tuftene etter hytta til BGLE. Den ble navngitt «Wordie House» etter James Wordie, et av medlemmene på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon, som besøkte basen under byggeperioden. Wordie House har blitt restaurert og er oppført på antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Stasjonen flyttet til naboøya Galindez Island i mai 1954 og endret i 1977 navn til Faraday Station. HTC Gratia. HTC Gratia er en mobiltelefonen som er lansert av HTC innen Android-plattformen. Gratia er en av de mindre HTC-modellene, og ble lansert i november 2010 i Norge. Eksterne lenker. Gratia Povl Baumann. Povl Erik Raimund Baumann (født 9. november 1878, død 3. juli 1963) var en dansk arkitekt som var en vesentlig bidragsyter til nyklassisismen og funksjonalismen i Danmark. Han var medstifter av og formann for Den frie Architektforening. Baumann ble student i 1897 og cand.phil. året etter. Deretter utdannet han seg til bygningsingeniør ved Polyteknisk Læreanstalt for siden å studere ved Teknisk Skole samtidig som han gikk i murerlære. I 1900 begynte han på Kunstakademiet hvor han gikk i to år. Han ble senere elev hos P.V. Jensen Klint og tegnet hos Gotfred Tvede, Martin Borch og Johannes Magdahl Nielsen. Fra 1910 hadde Baumann eget arkitektkontor. Move Like This. "Move Like This" er det sjuende studioalbumet fra rockebandet The Cars, utgitt i mai 2011. Dette er bandets første studioalbum siden "Door to Door" fra 1987. Alle originalmedlemmene medvirker, bortsett fra avdøde Benjamin Orr. Bandet ble gjenforent i 2010, til tross for at vokalist Ric Ocasek flere ganger hadde sagt at det aldri ville bli noen gjenforening av The Cars. Bandet har ikke funnet noen erstatter for bassisten Benjamin Orr, det er hovedsakelig Greg Hawkes og produsenten Jacknife Lee som har spilt bass på albumet. Orr sang også flere av bandets mest kjente sanger, men på dette albumet synger Ocasek samtlige sanger. Den første singelen fra albumet er "«Sad Song»". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek. Wolfgang Reitherman. Wolfgang Reitherman (født 26. juni 1909, død 22. mai 1985) var en amerikansk regissør for flere Disneyfilmer. Högsta förvaltningsdomstolen (Finland). Högsta förvaltningsdomstolen er den høyeste rettsinstansen i Finland for forvaltningsrettslige saker. Domstolen ble opprettet i 1918 og er grunnlovsfestet. Den har sete i hovedstaden Helsingfors. Högsta förvaltningsdomstolen (Sverige). Högsta förvaltningsdomstolen har sete i Wallingatan i Stockholm Högsta förvaltningsdomstolen (tidligere Regeringsrätten) er den høyeste rettsinstansen i Sverige i forvaltningsrettslige saker. Domstolen ble opprettet i 1909 som "Kungliga Majestäts regeringsrätt"; før dette var Högsta domstolen høyeste rettsinstans også i forvaltningsrettslige saker. Högsta förvaltningsdomstolen har sete i Westmanska palatset i Stockholm. 9. etappe av Giro d'Italia 2011. 9. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 15. mai 2011 og gikk mellom Messina og Etna. Referanser. 09 Bør Børson Jr. (film 1974). "Bør Børson Jr." er en norsk humoristisk filmmusikal fra 1974 regissert av Jan Erik Düring, og med manus av Harald Tusberg. Dette er filmversjonen av den kjente teatermusikalen fra 1972, også den med Rolv Wesenlund i hovedrollen. Begge er basert på Johan Falkbergets roman "Bør Børson Jr." fra 1920. Andre sentrale roller spilles av Britt Langlie, Sølvi Wang, Tom Tellefsen, Rolf Sand og Alf Malland. Filmen ble meget populær og endte opp som den nest mest besøkte filmen på norske kinoer i 1974, bare forbigått av den norske filmkomedien "Den siste Fleksnes" (også denne med Rolv Wesenlund i hovedrollen). Bør Børson gikk også på kino i 1975 og endte dermed opp med et besøktall på 1,1 millioner, mens "Den siste Fleksnes" endte opp på 957 000 besøkende. Bør Børson var fram til 2009 den syvende mest besøkte norske filmen gjennom tidene. I 1976 kom en mindre velykket oppfølger kalt "Bør Børson II". Handling. Filmen handler om den stormannsgale og naive bondegutten Bør Børson, som søker både penger, ære og berømmelse. Alle i bygda møtes på landhandelen til Bør Børson. Bør har vært i Trondheim. Der har han lært å snakke som byfolket, og lagt til seg en rekke fakter og fraser som passer seg for storfolk. Etter at han har blitt storkar i hjembygda, tar han turen til hovedstaden. Her blir han rik på aksjespekulering, men hans beundring for det storslåtte kombinert med en solid dose naivitet skaper mange vanskeligheter for ham. Etter en nedtur kommer han seg atter på fote og returnerer til hjembygda som en rik og aktet mann. Her blir han gjenforent med sin kjære Josefina, og de gifter seg. Historisk bakgrunn. Oppkomlinger har vært et yndet tema for flere norske forfattere. Falkberget kalte ham Bør Børson jr. Han svingte seg opp under jobbetiden, eller det Falkberget selv kalte «den verste tulltiden». Jobbetiden kunne forvandle den største «bygdetulling» til millionær med et håndgrep takket være aksjespekulasjon og litt fremdrift. Men jobbetiden kunne like fort føre til at nyslåtte millionærer måtte ta veien fra «Capitol til den tarpeiske klippe». Falkbergets bok er en roman som karikerer de mange oppkomlingene som fantes under jobbetiden. Kritikerne. De norske anmelderne mente jevnt over at filmen var bra, men de fleste mente samtidig at den var for lang. Mange roste Wesenlunds tolkning som Bør. Bergensavisene gav den imidlertid hard medfart, blant annet skrev Rolf Døcker i Bergens Tidende at filmen var: «Anstrengt, en forsert sans for gøy som er til å gråte over», mens Bergens Arbeiderblad beskrev den som en «endeløs rad av flauser». Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2004 og skrev: «Det er flere elementer i denne filmen som bekrefter en litt lettvint holdning til filmatiseringen. Det virker ofte som om det har gått litt fort i svingene. I mange tilfeller burde det kunne reddes med en ekstra tagning, men det har nok ikke vært gjort nok i denne innspillingen. Det er tilfeller der klipping og kameravinkler ikke stemmer med blikkretninger i dialoger mellom skuespillerne. Rolf Wesenlund redder figuren Bør Børson, men det er også det eneste som overlever denne alt for lange og tåpelige filmatiseringen av Johan Falkbergets lystige roman om kremmeren i Olderdalen». Flere mener at filmen største styrke ligger i innsatsen til Rolv Wesenlund, Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg. Annet. Filmen hadde før-premiere på Colosseum kino i Oslo den 6. februar 1974 med spesielt inviterte gjester, blant dem Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja. Sjefredaktør i Aftenposten, Reidar Lunde, var en av pådriverne for før-premieren. Visningen var en del av festdagen til «Christian Radichs venner», ledet av Lasse Kolstad. Teaterversjonen ble også satt opp i Danmark, som «Børsbaronen», så i Sverige, så på Island. Bør Børson 2. "Bør Børson 2" er en norsk filmmusikal fra 1976 regissert av Stein Roger Bull, med manus av Harald Tusberg. Filmen er oppfølgeren til "Bør Børson Jr." fra 1974. Rolv Wesenlund spiller også her hovedrollen. Manus er basert på Johan Falkbergets føljetong "Den nye Bør Børson jr.", fra 1927. Denne kom noen år etter etter "Bør Børson" og er mindre kjent siden den ikke ble tatt med i Falkbergets samlede verker. Filmen ble ikke den publikumssuksessen som den første ble. Mens den første hadde 1,1 millioner besøkende endte oppfølgeren på en 9-plass med bare 85 500 besøkende (tallene er basert på samlet besøk ved de 25 største kinoene i landet). Handling. Handlingen er lagt til 1925. Olderdalens store sønn, Bør Børson Jr. er tilbake og hovedpersonen er nå blitt bygdas midtpunkt og befestet sin stilling som dalens ubestridte hersker. Han har nå både pressen, banken og børsen i sin hule hånd, og oppfører seg omtrent som en konge. Bør vil også gjøre alle klar over hans storhet, og Nord-Europas rikeste mann har ambisjoner. Han strever etter å bli den mest norske, med Målstræv, Klesdraktsbunad og Nasjonal Sparsamheit som hjertesaker og vil tvinge resten av bygda til å støtte opp om sine storslåtte ideer. Bør blir forskrekket når han oppdager at hans svigerfar er i ferd med å bli mer norsk enn han. Svigerfaren er i ferd med å reise bygdas høyeste flaggstang. Dette kan ikke Bør sitte rolig og se på, og dermed er kampen og forviklingene i gang. Om filmen. Filmen ble betydelig omarbeidet etter en før-premiere visning i Sandefjord i slutten av august. Lengden ble også betydelig kortet ned. Endringene ble gjort på grunn av den kjølige mottakelsen den fikk. Aftenpostens anmelder gav den lunken mottakelse, men mente samtidig at den hadde noen morsomme scener. Anmelderen mente videre at hovedproblemet var et svakt manus. Store deler av filmen ble innspilt ved Jaktslottet Råsjøen. Lyngdalsfe. Lyngdalsfe eller Lyngdalsku var en gammel norsk ferase fra Lyngdal i Vest-Agder. Den var rødbrun av farve, kollet "(uten horn)", forholdsvis liten "(ca. 380kg. levendevekt)" og leverte melk med en forholdsvis høy fettprosent "(ca. 4,23)". Den var spesielt utbredt på Sørlandet. Lyngdalskua er symbolet i kommunevåpenet til Lyngdal kommune, og det står en statue av en lyngdalsku i full størrelse i kommunens sentrum. I 1947 ble ferasen av landbrukssamvirket slått sammen med andre lokale storferaser, som vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og grått mørefe, til én rase, sør- og vestlandsfe. Da avlslaget for dette feet i 1968 gikk inn i norsk rødt fe (NRF), gikk rasebetegnelsen lyngdalsfe ut av bruk. I dag finnes feet i Lyngdal, Lista, Ryfylke, Sverige og Færøyene. Ommund Fidjeland kjempet hardt for å holde feet som en ren rase, og derfor eksisterer Lyngdalskua enda. Sutsilvan. Sutsilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk som brukes i dalføret Sutselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sutsilvan på denne dialekten: "sotsilván". Området skal dermed uttales med betoning slik: Sotsélva. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sutsilvan kalles sutselvisk, evt. sutsilvansk). Gjennom dalføret Sutselva renner elva, en av Rhinens bielver. Sutsilvan er den dialekten med færrest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Sutselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sutsilvan kanskje oppe i 4000. De fleste snakker også tysk. Sutsilvan er, som dens geografiske nabo i vest sursilvan, også en dialekt som står langt unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper. Sutsilvan har noen trekk felles med sursilvan i vest, men oppviser nok litt flere trekk som er felles med nabodialekten i øst, nemlig surmiran. I tillegg til å dele trekk med dialektene rett vest og øst, oppviser sutsilvan variasjoner som kun finnes i sutsilvan. Dermed vil man i første omgang kunne gjenkjenne trekk fra 3 dialekter hos en person som taler sutsilvan, nemlig sursilvan, sutsilvan og surmiran. Men siden både sursilvan og surmiran gjensidig utelukker hverandre, vil en lytter med trenet øre straks kunne plassere en sutsilvantalende person til Sutselva, og ikke feilplassere ham/henne innenfor surmirandialekten. Sutsilvan som skriftspråk. Sutsilvan er den av de 5 retoromanske dialektene som fikk skapt sitt eget skriftspråk sist. Dette skjedde først rundt 1950, og skriftspråket baserte seg på uttalen i Val Schons (Schamserberg) i syd. Dette skriftspråket var i utgangspunktet bare planlagt å bli anvendt i Val Schons. Dog gjennom små ortografiske forandringer og tillegg ble dette skriftspråket også gjort anvendelig i Tumleastga (Domleschg) og Mantogna (Heinzenberg) litt nord for Val Schons. Det ble ikke foretatt tilpasninger til uttalen i området il Plaun (Imboden) helt nord i Sutselva, siden det her fra gammelt av er blitt brukt sursilvan som skriftspråk, med små justeringer i skolebøker til de regionale særpreg. Sentral-retoromansk. Da sutsilvan og surmiran har mye felles, er det vanlig å sammenfatte dem under betegnelsen "sentralretoromansk" (mittelbündnerisch på tysk). Den geografiske regionen for disse to dialektene refereres ofte til som "Grischun central" i media. En tilsvarende betegnelse på rumantsch for disse 2 dialektene á la "rumantsch central" finnes nok ikke. Derimot er det vanlig å si "sutsilvan" om den ene, og "rumantsch surmiran" om den andre (jmf. parallell i vårt språk: nord-norsk, vest-norsk, nynorsk osv). Uttale. I likhet med sursilvan uttales sutsilvan nesten slik som det skrives. Men også her må man vite om noen bokstavkombinasjoner på forhånd. Det som gjør at sutsilvan og surmiran havner i samme kategori, og dermed at sutsilvan skiller seg fra sursilvan i vest, er en uttale av visse ord som ikke kommer til syne i skriftspråket. Dette gjelder ord som bl.a. soluziùn, naziùn, persùn, Grischùn, pàn, carstgàn (løsning, nasjon, person, Graubünden, brød, menneske). Alle slike får slengt på en "g" i slutten av ordet når ordet uttales. Uttalen blir derfor sålozjong, nazjong, persong, Grischong, pang, karsjtjang. Et trekk som sutsilvan er nokså alene om å benytte både skriftlig og muntlig, er bokstavkombinasjonen "ea". Denne er avslørende, og skiller sutsilvan fra surmiran. Dette gjelder ord som "easser" for "esser" (å være), "biagear" (å bygge), "seas" (sine), "gea" (ja), beal / beala (fin, hankjønn/hunkjønn). Dog heter "ja" på surmiran "ea". Siden sutsilvan har færrest brukere, er det sjeldent å høre på radio og TV, men det hender av og til at man hører reportasjer fra Sutselva. Undervarianter. Kart over steder i nordre Sutselva Kart over midtre og søndre Sutselva Innen sutsilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra nederst til øverst i Sutselva, det vil si fra nord til sør, er disse undervariantene som følger Tidligere variant av sutsilvan i dalen Scanvetg / Schanfigg. Øst for kantonshovedstaden Cuera / Cuira / Chur ligger den langstrakte dalen Scanvetg / Schanfigg. Dalen strekker seg fra Cuira / Chur til Arosa. Innbyggerne i denne dalen er etnisk retoromanske som opprinnelig mest sannsynlig snakket en sutselvisk dialekt. Mange retoromanske stedsnavn her tyder på dette. På slutten av det 13. og ved begynnelsen av det 14. århundre begynte valsertyskspråklige fra kanton Wallis å bosette seg i kanton Graubünden. Dette førte noen steder til at retoromanske innbyggere litt etter litt oppgav sitt språk til fordel for valsertysk. På midten av det 15. århundre vekslet også kantonshovedstaden Cuira / Chur definitivt til tysk. En liknende utvikling fant også sted i nabodalen Partenz / Purtenza / Prättigau nord for Scanvetg, se putèr. Rundt år 1500 ble det snakket tysk i hele Scanvetg, bortsett fra de tre stedene Lüen, Castiel og Calfreisen. Disse tre stedene var ennå tospråklige rundt år 1570. Først i 1650 var det retoromanske språk forsvunnet for godt i hele Scanvetg. Elven Plessur renner gjennom Scanvetg, og munner ut i Rhinen ved Cuira / Chur. Skarre-R. Skarre-R i sutsilvan er et sjeldent fenomen å høre. Dog har noen i Domat skarre-R. Et eksempel på dette er damen som er konferansier i 2. Kroppsakseptbevegelsen. Kroppsakseptbevegelsen også kjent som, size acceptance movement, fat liberation movement, og fat power er en grasrotbevegelse for å endre samfunnsmessige holdninger overfor lubne, feite, tjukke og overvektige mennesker. Bakgrunn. Aktivisme vedrørende samfunnsmessig aksept av tjukke mennesker dekker tallrike fronter, men kan generelt beskrives som forsøk på å endre samfunnsmessige, indre, og medisinske holdninger. Bevegelsen hevder at tjukke mennesker er mål for hat og diskriminering, og at tjukke kvinner er utsatt for et større samfunnsmessig press enn tjukke menn. Hat og mangel på respekt for tjukke mennesker oppleves mange steder, inkludert i media, hvor tjukke mennesker ofte latterliggjøres, eller presenteres som noen man bør synes synd på. Diskrimineringen kommer i form av mangel på lik tilgang til transport og sysselsetting. Forkjemperne hevder at sosialt anti-fett stigma og aggressiv reklamering for slankevirkemidler har ført til en økning i psykologiske og fysiologiske problemer blant tjukke mennesker. Forkjempere for kroppsaksept står fast ved at mennesker i alle størrelser og former kan arbeide for god fysisk form og helse. De tror at helse er uavhengig av kroppsvekt. Derfor fremmer forkjemperne «Health At Every Size», filosofien som sier at man kan strebe etter god mental og fysisk helse uavhengig av fysisk fremtoning eller størrelse. Gjennom arbeidene til forfattere som Paul Campos og Sandy Szwarc, har kroppsakseptbevegelsen argumentert for at leger burde behandle helseproblemene til mennesker i alle størrelser, i troen på at helseproblemer ikke defineres av vekt og deles av mennesker i alle størrelser, tjukke og slanke. Enkelte innen bevegelsen har hevdet at de helsemessige risikoene ved fedme har blitt overdrevet og feilrepresentert, og brukt som et skalkeskjul for kulturelle og estetiske fordommer mot fett. Kroppsaktivisme forblir en marginal bevegelse. Organisasjoner som (NAAFA) og (ISAA) har relativt lave medlemstall, og interesserte personer tendenserer til å være samlet i klynger i større byer og spredd over små og medium store internettsamfunn. Historie. Under den første delen av det 19. århundre, ble fedme sett på som skadelig for samfunnet, ved å senke menneskelig effektivitet, og ved at tjukke mennesker forstyrrer arbeider produktiviteten i kystområdene i USA. Denne typen historier og synlighet ga opphav til kroppsakseptbevegelsen, som startet opp sent på 1960-tallet, selv om dens natur som en grasrotbevegelse gjør det vanskelig å nøyaktig kartlegge milepælene. Som andre sosiale bevegelser fra denne tidsepoken, besto kroppsakseptbevegelsen, opprinnelig kjent som «Fat Pride», «Fat Power», og «Fat Liberation», ofte av mennesker som benyttet seg av improvisasjon. En «Fat-in» ble arrangert i New York's Central Park i 1967. «Fat-in» aksjonen besto av en gruppe på 500 mennesker som spiste, bar plakater og fotografier av Sophia Loren (ei skuespiller berømt for sin figur), og brente slankebøker. Flere grupper ble dannet i denne perioden for å fremme kroppsakseptagendaen. I 1969 dannet William Fabrey en sosial klubb som fremmet «Fat Pride» kalt "National Association to Aid Fat Americans", senere omdøpt til "National Association to Advance Fat Acceptance". I 1973 brøt en radikal ving av NAAFA ut for å danne en selvstendig gruppe, "Fat Underground", som fremmet en sterkere aktivistfilosofi. De var inspirert av filosofien til "Radical Therapy Collective", en feministisk gruppe som mente at mange psykologiske problemer ble forårsaket av undertrykkende sosiale institusjoner og praksiser. "Fat Underground", grunnlagt av Sara Fishman (senere Sara Aldebaran) og Judy Freespirit, protesterte mot den voksende graden av fordommer mot fedme i det vitenskapelige miljøet. De var opphavet til uttrykket «a diet is a cure that doesn't work for a disease that doesn't exist» ("en diett er en kur som ikke fungerer for en sykdom som ikke eksisterer"). Kort tid senere, flyttet Fishman til New Haven, CT, hvor hun, sammen med Karen Scott-Jones, dannet "New Haven Fat Liberation Front", en organisasjon som liknet "Fat Underground" i dens utstrekning og fokus. I 1983, samarbeidet de om å gi ut "Shadow on a Tightrope", en bok som representerer det tidligste stadiet i utviklingen av feltet Kroppsaktivisme. Boken samlet et flertall kroppsaktivist essays som opprinnelig ble utgitt av "Fat Underground", i tillegg til dikt og artikler fra andre forfattere. 1980- og 1990-tallet var vitne til en økning i aktivist organisasjoner, utgivelser, og konferanser. På 1980-tallet, begynte anti-slanke programmer og modeller å dukke opp i forskningslitteraturen som svar på ny informasjon som motbeviste vanlige myter rundt fedme. Den moderne bevegelsen. Medlemmer av den moderne bevegelsen oppfatter negative samfunnsmessige holdninger som vedvarende, og som noe som er basert på antagelsen at tjukkhet reflekterer negativt på et menneskes karakter. I dag, fortsetter kroppsakseptbevegelsen å strebe etter forandringer i samfunnsmessige, indre, og medisinke holdninger overfor tjukke mennesker. Forkjemperne engasjerer seg i offentlig utdannelse om det de beskriver som myter om fett og tjukke mennesker. Organisasjoner avholder konferanser; inkludert "NAAFA", "Association for Size Diversity and Health", "No Lose Annual Conference", og "FatGirl Speaks". Flere bøker har blitt skrevet om emnet, inkludert "Fat!So? You don’t have to apologize for your size", av Marilyn Wann, "Tipping the Scales of Justice: Fighting Weight-Based Discrimination", av Sondra Solovay, "Largely Happy: Changing your mind about your body", av Lynda Finn, and "Don’t Diet", av Dale Atrens. I de senere år, har flere forfattere skrevet for å fremme kroppsaksept. Relaterte online magasiner inkluderer "Fat!So?", og "Figure 8", relaterte blgger inkluderer, og. Flere nettsider har sprunget opp for å hjelpe tjukke mennesker med å finne fett-vennlige tjenesteleverandører og produkter. Mange bøker er blitt publisert som utfordrer den medisinke påstanden at fett skaper dårlig helse og setter søkelyset på problematikken rundt den vekt-baserte diskrimineringen tjukke mennesker blir utsatt for av medisinske fagfolk og samfunnet generelt. Størrelsesbasert diskriminering har hatt økende dekning i kunsten, også. Performance art grupper så som ', "Big Burlesque" og "Fat Bottom Revue", blant andre, bruker med overlegg tjukke kropper i showene sine. Der har også vært en fremvoksende gren av politiske og sosiologiske studier om fedme, noen med en kroppsaktivist agenda, under utvikling innen akademiet. "American Popular Culture Association" har et område innen «fat studies» og inkluderer regelmessige paneldiskusjoner om emnet. I tillegg, har studentgrupper med kroppsakseptagenda dukket opp på flere colleges inkludert Hampshire, Smith, og Antioch. I tillegg til det bevegelsen gjør for å øke offentlig oppmerksomhet, har det vært en bølge innen studier både for og imot tjukkhet i vitenskapelige tidsskrifter. Problemstillinger innen bevegelsen. Et stridningspunkt i bevegelsen finner man mellom de tjukke menneskene som forsøker å gå ned i vekt og de som ikke gjør det. Motstanderne av vekttap siterer den høye prosentandelen av alle forsøk på permanent vekttap som feiler, og de ​​mange farene ved fedmekirurgi og vekt svingninger som følge av. På grunn av iboende språklige misforståelser og ulike definisjoner av ordet "aksept", mener noen kroppsaktivister uttrykket refererer til enhver tjukk person som kjemper for like rettigheter og muligheter, uavhengig av hvorvidt vedkommende mener at jakten på reduksjon av en persons kroppsmasse er gjennomførbart. Andre kroppsaktivister definerer kroppsaksept mer strengt, og bruker det uttrykket bare for tjukke folk som ikke strever etter en reduksjon i sin kroppsmasse, og bruker uttrykk som kroppsaktivist for å beskrive tjukke mennesker og som arbeider mer generelt med borgerrettslige problemstillinger knyttet til tjukke mennesker. I praksis er den eneste måten å vite hvordan et bestemt individuelt medlem av gruppen stiller seg til forsøk på vekttap å spørre, eller lese bestemte om emnet. En annen vanlig skilnad i kroppsaksept samfunnet er ulike holdninger til samfunnet for øvrig, spesielt slanke mennesker. Kroppsakseptsamfunnet deler seg vanligvis inn i to kategorier. Den ene er de som føler at diskriminering rettet mot slanke mennesker hindrer deres sak. Den andre siden ser slanke mennesker som fienden, eller delvis årsaken til deres sosiale stigma; noen kommer denne gruppen i møte med hån av slanke mennesker. Relatert lovverk. Staten Michigan, og byene Washington, D.C., San Francisco og Santa Cruz i California, Binghamton i New York, Urbana i Illinois, og Madison i Wisconsin har vedtatt lover som forbyr vekt diskriminering. Helseproblemer. Mange studier viser sannsynligheten for dårlig helse øker hos mennesker med fedme har dårlig helse, selv om aktivistene hevder at dette delvis kan tilskrives stigma som tjukke mennesker møter i hverdagen, og at disse menneskene unngår leger på grunn av inntrykk av vekt diskriminering i den medisinske profesjon. I 2006, ble det av Center for Disease Control and Prevetion anslått at 10 prosent av dagens helsekostnader i USA skyldes fedme. En nederlandsk studie konkluderte med at levetidskostnadene for fedme er mindre ettersom disse individene dør i en tidligere alder, mens personer med fedme har høyere årlige helsekostnader. Det er mange helsemessige problemer forbundet med fedme, blant annet hjertesykdom, kreft, diabetes, høyt blodtrykk, og ledd problemer forårsaket av overbelastning av skjelettet med for mye vekt. Studier viser at fedme reduserer forventet levealder. I følge offentlige personer fører utbredt fedme til betydelige økonomiske konsekvenser for samfunnet. Samfunnskritikk. Posisjonene til kroppsakseptaktivister har utløst kritikk. Samtidig som de anerkjenner at lubne og tjukke mennesker er utsatt for upassende diskriminering eller press, mener noen kritikere at talspersonene for kroppsaksepts mål om ubetinget aksept av fett i seg selv er usunne. En studie konkluderte med at "risikoen for død av alle årsaker, hjerte- og karsykdommer, kreft eller andre sykdommer øker i hele utvalget av moderat og alvorlig overvekt for både menn og kvinner i alle aldersgrupper." Den samme studien fant også at dødelighets risikoen forbundet med "overvekt" er større for hvite enn for svarte, noe som fører til spørsmål om hvorvidt ett sett med standarder for hva som utgjør helse kan påføres likt over demografiske grupper. Kritikere hevder også at å akseptere fett vil gjøre det mindre sannsynlig at folk vil håpe å oppnå en "sunn vekt". Det vanlige mantra innen kroppsaksept, at "slankekurer ikke virker", kan påvirke en person med behov for en sunnere livsstil til ikke å gjøre ansvarlige og potensielt gunstige endringer i spisevanene sine. Forskning har vist at fedme oftest er forårsaket av en kombinasjon av for mye kalorier i kosten, mangel på fysisk aktivitet, og genetisk disposisjon. Eksperter ved The London School of Hygiene & Tropical Medicine publiserte en studie som tyder på at, da tjukke mennesker spiser 18% mer enn gjennomsnittet, bidrar de urettferdig mye til klimaendringer og sult i verden. Dr David Haslam, av National Obesity Forum (Storbritannia) responderte "Det (studiet) er faktisk diskriminerende mot tjukke mennesker. De er et lett mål for øyeblikket, men jeg tror årsakene til klimaendringer og stigende matvarepriser er mye mer komplekse." ("Really, it (the study) is discriminatory towards obese people. They are an easy target at the moment, but I think the causes of climate change and rising food prices is much more complex.") Salento (Colombia). Calle Real i Salento, med utsiktspunktet Alto de la Cruz i bakgrunnen Salento er en landsby og en kommune i departementet Quindío vest i Colombia. Kommunen hadde 7247 innbyggere i 2005, og et areal på 377,67 km². Det var den første bosetninga i Quindío i moderne tid, og har bevart mye av arkitekturen fra kolonitida. Stedet er et populært turistmål på grunn av sine naturskjønne omgivelser i kafferegionen. Blant annet Cocoradalen ligger like ved. Slaget ved Olteniţa. Slaget ved Olteniţa ble utkjempet 4. november under Krimkrigen. I dette slaget beseiret den osmanske hæren under Omar Pasjas kommando de russiske styrkene. Bakgrunn. Slaget fant sted under Donaufelttoget i Krimkrigen. Til forspillet til krigen hører, Russlands okkupasjon av Donau-fyrstedømmene Moldavia og Valakia, noe som plasserte tropper på den (nordre) venstre bredden av Donau, på grensen til det osmanske territoriet. Det osmanske riket hadde svart med å flytte tropper til den høyre bredden rett mot dem. I sentrum stod russiske stryker sør for Bucureşti rett mot osmanske styrker ved fortene i Rustsjuk og Silistria. Etter det osmanske ultimatum den 4. oktober 1853 om at de russiske troppene måtte trekke seg tilbake innen 2 uker, krysset osmanske styrker under Omar Pasja elven for å tvinge russerne ut. Kampen. Den 2. november 1853 krysset en osmansk styrke på 10 000 soldater under Omer Pasha kommando Donau og okkuperte byen Olteniţa, før de beveget seg mot Bucureşti. En russisk styrke under kommando av PA Dannenburg ble sendt for å utføre et motangrep og ankom byen 4. november. Etter en voldsom skuddveksling ble russerne drevet tilbake, med store tap. Men til tross for suksessen i slaget var Omer overbevist om at hans posisjonen var uholdbart; da han forventet at russiske forstrekninger ville komme, og var bekymret over fortsatte operasjoner når vinteren nærmet seg. På bakgrunn av det lot han være å rykke fram mot Bucureşti og krysset i stedet Donau igjen motsatt vei noe som var fullført den 15. november. Ettervirkning. Slaget ved Olteniţa var den første militære trefningen under Krimkrigen. Den resulterte i en taktisk seier til de osmanske styrkene, i det de russiske styrkene ble drevet tilbake, og de osmanske styrkene hadde kontroll over byen. Til tross for dette ble ikke det strategiske målet deres nådd nemlig å rykke fram mot Bucureşti og drive russerne fra fyrstedømmene og de osmanske styrkene så seg nødt til å trekke seg tilbake til utgangsposisjonen. Slaget ble framstilt i europeisk presse som en osmansk triumf, og den russiske stoltheten fikk en knekk, men strategisk hadde kampen liten betydning. Horseshoe Island. Den nedlagte britiske Base Y (Marguerite Bay) på Horseshoe Island Horseshoe Island er en øy i Antarktis, beliggende mellom Bourgeois Fjord og Square Bay i Marguerite Bay på Antarktishalvøyas vestkyst. Den har en utstrekning på 12 ganger 6 kilometer og dekker nesten hele innløpet til Square Bay. Horseshoe Island ble navngitt under British Graham Land Expedition (BGLE) 1934–37, som kartla dette området både fra land og fra luften i 1936–37. Navnet henspeiler på øyas halvmåneformede form som utgjøres av to topper på 600 og 900 meter, Mount Searle og Mount Breaker. Senere undersøkelser (1955–57) viste at øyas fasong lignet mindre på en hestesko enn opprinnelig antatt. Base Y. Base Y (Marguerite Bay) ble etablert på Horseshoe Island av Falkland Islands Dependencies Survey i 1955. Den var i kontinuerlig bruk fra 11. mars 1955 fram til den ble forlatt 21. august 1960 og mannskapene overført til Base E på Stonington Island. Stasjonen ble benyttet i forbindelse med topografiske og geologiske undersøkelser, samt for meteorologiske observasjoner. Anlegget er verneverdig som en relativt uforandret og fullstendig utstyrt britisk forskningsstasjon, og står oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Ilkka Remes. Ilkka Remes, egentlig Petri Pykälä, født 13. desember 1962 i Luumäki, er en finsk forfatter som skriver spenningsromaner. Etter eget utsagn bruker forfatteren pseudonym fordi han ikke bare vil profilere seg som spenningforfatter, og fordi at han også vil skrive om andre ting i framtiden. Remes er magister i økonomi fra Turun kauppakorkeakoulu (Åbo handelshøgskole), og han har også studert kommunikasjon i London. Remes har kone og to barn, og han bor i Brussel. Han er tildelt Kalevi Jänttis litteraturpris (1997), Suomen dekkariseura (1999) og Olvi-säätiön kirjallisuuspalkinto (1999). Remes startet produksjonen med to kontrafaktiske romaner. Den første, "Pääkallokehrääja" (1997), skildrer Finland under kommunistisk styre («DDR-Finland»), der frigjøringskampen for alvor skyter fart under den sovjetiske liberaliseringen på 1980-tallet. I "Karjalan lunnaat" er scenariet motsatt. Her går historien slik vi kjenner den fram til ca 1990, og deretter følges utviklingen fram til Finland får det okkuperte Karelen tilbake. Karakteristisk for Remes bøker er at vanlige mennesker mer eller mindre kommer i brennpunktet for store verdenshistoriske hendelser. Utgangspunktet er Finland. Ofte, men ikke alltid, spiller også Russland en sentral rolle i bøkene. I "Ruttokellot" er det for eksempel finske politikere, blant annet utenriksministeren, med deres tvilsomme kontakter med DDR, som danner bakteppet for handlingen. I januar 2001, etter å ha lest nettopp "Ruttokellot", skrev utenriksminister Erkki Tuomioja kritisk om Remes bøker, og mente at de var karakterisert ved at alt negativt kom fra Russland, og at de representerte det som på finsk kalles «"ryssäviha"», det vil si hat mot russere. Sannheten er nok mere sammensatt: Remes finner både positive og negative trekk ved Russland. Det han deriomot har klart på en måte som få spenningsforfattere er i stand til, er å ta opp tema som er viktige for alle finner og framstilt de litterært. Remes har også skrevet fem spenningsromaner for ungdom, der sønnen til en av personene som går igjen i flere av spenningsromanene skrevet for voksne, er hovedperson. Noen av Remes bøker er oversatte til tysk. Ole Torvalds. Ole Torvalds, født 1916, død 1995, var en finlandssvensk dikter og journalist. Torvalds debuterte litterært i 1939. Fra tradisjonell versform utviklet diktingen seg i modernistisk retning. Torvald er far til journalsten Nils Torvalds og farfar til Linux-oppfinneren Linus Torvalds. Liste over Egypts statsministre. Dette er en liste over Egypts statsministre. Embetet ble opprettet når Egypts Kabinett ble etablert i. august 1878 etter Khedive Isma'il Pasha akspeterte å overgi sin makt til et kabinett bygget på samme modell som de i Europa. Nubar Pasha ble dermed Egypts første statsminister i moderne forstand. Før dette hadde Egypt tradisjonelle muslimske vesirer. Heshām Qandīl har siden 2. august 2012 vært Egypts statsminister. Referanser. Egypt Francesco Spinacino. Første side av "Intabolatura de lauto libro primo" (1507) av Francesco Spinacino Francesco Spinacino (født i 2. halvdel av 1400-tallet i Fossombrone ved Urbino; død etter 1507, sannsynligvis i Venezia) var en italiensk luttspiller og komponist. Spinacinos verk ble publisert i Ottaviano Petruccis to "Intabulatura de Lauto" – historiens første trykte luttbøker. De inneholder 27 ricercari, 2 bassedanze og 52 luttbearbeidelser. I en bearbeidelse av Johannes Ghiselins "Joli Amours" for to lutter blir uttrykket «Recercare» for første gang. Begge bøker inneholder en kort innføring i tabulaturnotasjon. For sin tid er Spinacinos ricercari temmelig komplekse og holdt i en fri form; ofte vekslende mellom virtuose og imitative passasjer. Rashad Mehanna. Rashad Mehanna (født 2. oktober 1909, død 3. januar 1996) var en egyptisk oberst som spilte en betydelig rolle under den egyptiske revolusjonen i 1952 og senere deltok han i egyptisk politikk og holdt flere politiske posisjoner. Mehanna studerte medisin før han droppet ut og sluttet seg til egyptiske militærakademiet som han ble uteksaminert fra i 1932 og da sluttet han seg til en artilleri-enhet tilhørende den egyptiske hæren. Mehanna reiste til Storbritannia i 1937 etter å ha blitt tildelt et militært stipend, og han var tilbake i Egypt et år senere for å arbeide som lærer ved en militær skole i hjemlandet. Han var den første egyptiske offiseren som spesialisere seg i luftforsvar. Mehanna ble arrestert i 1947 sammen med en gruppe høytstående offiserer som ble tiltalt for en sammensvergelse mot kong Farouk I av Egypt. Mehanna ble imidlertid løslatt kort tid senere. Mehanna ble kontaktet av statslederen Gamal Abdel Nasser i 1949 og han deltok under den første forberedende planleggingen før utbruddet av den egyptiske revolusjonen. Etter at den egyptiske revolusjonen fant sted i juli 1952, ble Mehanna utnevnt til samferdselsminister i den første post-revolusjonære regjeringen, som ble ledet av Ali Maher. Mehanna fungerte som et mellomledd mellom en politisk komite bestående av offiserer og den nye egyptiske regjeringen, fordi han var medlem av begge. Tidlig i 1953, begynte flere rapporter å sirkulere som indikerte at Mehanna var lederen i et kuppforsøk. Som en følge av disse rapportene ble Mehanna anklaget for å stå bak en kontrarevolusjonær sammensvergelse og han ble dømt til livsvarig fengsel den 30. mars 1953. Imidlertid ble han løslatt i 1956 og deretter ble han satt i husarrest. Mehanna døde den 3. januar 1996, da han var 87 år gammel. Tom Hiddleston. Thomas William Hiddleston (født 9. februar 1981 i London) er en engelsk skuespiller, best kjent for sin rolle som Loke i Kenneth Branaghs "Thor", en rolletolkning han jevnt over har blitt hyllet for. Tom Hiddleston har også spilt i den engelske versjonen av "Wallander"-serien, hvor han også jobbet med Branagh. Før det spilte han i mindre kjente TV-serier og TV-filmer i hjemlandet. Han gjentok rollen som Loke i "The Avengers" i 2012, hvor han kjemper mot blant annet superheltene Iron Man (Robert Downey Jr.), Thor (Chris Hemsworth), Captain America (Chris Evans) og Hulken (Mark Ruffalo). Han spiller igjen Loke i "Thor 2" i 2013. Han spilte også i Steven Spielbergs "War Horse" og Woody Allens "Midnight in Paris" i 2011. Hånes skole. Hånes skole er en barneskole i bydelen Hånes i Kristiansand kommune. Nye Hånes skole startet opp 1. august 2008 etter å ha vært to separate skoler, Hånes skole etablert i 1978 og Heståsen skole etablert i 1981. Hånes skole har en ledelse og et personale som skal møte alle barna i bydelen Hånes. SFO-avdelingen vil være på Heståsen. Youssef Zulficar Pasha. Youssef Zulficar Pasha (født 6. juni 1866, død i 1952) var en egyptisk politiker og dommer. Pasha var far til dronning Farida av Egypt og dermed svigerfar til kong Farouk I av Egypt. Youssef Zulficar tilhørte en fremtredende familie hvis forfedre innvandret til Egypt på begynnelsen av det 19. århundre, og som etterhvert ble en fremtredende del av landets aristokrati. Pasha var barnebarn av Youssef Bey Rasmi, sjef for den egyptiske hæren. Hans far var Ali Zulficar, en tidligere guvernør i Kairo. Youssef Zulficar tok sin juridiske embetseksamen i Kairo før han begynte i det egyptiske rettsvesenet. Pasha ble senere utnevnt til visepresident i lagmannsretten i byen Alexandria. Zulficar giftet seg med Zeinab Sa'id, datter av tidligere statsminister Muhammad Sa'id Pasha og søster til den kjente kunstneren Zulficar og Zeinab hadde en datter, Safinaz (født i 1921), samt to sønner, Muhammad Sa'id (født cirka 1926) og Sheriff (født cirka 1931). Zulficar ble utnevnt til den første egyptiske ambassadøren til Iran den 13. mars 1939. Hans diplomatiske utnevnelse kom etter de diplomatiske forbindelser mellom de to landene ble oppgradert til ambassadør-nivå. Zulficar ble først sendt til Iran for å forberede ankomsten av kong Farouk's søster prinsesse Fawzia, som giftet seg med Mohammad Reza Pahlavi, den daværende kronprinsen (senere sjah) av Iran den 16. mars 1939. Kort tid senere kom utbruddet av den andre verdenskrig. Under den andre verdenskrig kommuniserte Zulficar i all hemmelighet med representanter for aksemaktene i Teheran. Kong Farouk og mange egyptere på denne tiden sympatiserte med Nazi-Tyskland i håp om aksemaktenes seier som ville gjøre en slutt på flere tiår med britisk okkupasjon av Egypt. Det farligste oppdraget under Zulficar`s tid som ambassadør fant sted i 1941, da han videresendte til tyskerne et brev fra kong Farouk som inneholdt flere detaljer om den kommende anglo-sovjetiske invasjonen av Iran. I 1942 ble Zulficar erstattet som Egypts ambassadør til Iran av Abdel Latif Pasha Talaat. Zulifcar kom tilbake til Egypt i 1942 og han ble nominert som en senator i juli samme år. Han ble gjenvalgt som egyptisk senator i mai 1946. Seks år senere, veltet den egyptiske revolusjonen i 1952 kong Farouk fra makten og som ble tvunget til å abdisere. Idris Elba. Idrissa Akuna Elba (født 6. september 1972 i London) er en engelsk skuespiller, best kjent for sin rolle som Heimdal i Kenneth Branaghs "Thor". Det ble stor ståhei da det ble kjent at mørkhudede Elba skulle spille tradisjonelt hvite Heimdall i "Thor", men han fikk likevel mye skryt for sin mektige tolkning av portvokteren i Åsgard. Idris Elba har ellers spilt i filmer som "RocknRolla", "American Gangster", "The Unborn", "Takers" og "28 Weeks Later". Av kommende filmer har han ' og "Prometheus" som sine mest kjente prosjekt. Elba har vært gift med Kim Elba, men er nå skilt. De to fikk en datter, som bor hos moren i Atlanta. Kat Dennings. Katherine Litwack (født 13. juni 1986 i Philadelphia), bedre kjent som Kat Dennings, er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som Darcy i Kenneth Branaghs "Thor". Dennings har ellers spilt i filmer som "Raise Your Voice", "The 40 Year Old Virgin", "London", "Charlie Bartlett", "Nick and Norah's Infinite Playlist" og "Defendor". Hun skal spille hovedrollen i det kommende biografiske dramaet "Renee". Michael Cera. Michael Austin Cera (født 7. juni 1988 i Brampton i Canada) er en canadisk skuespiller. Cera er best kjent for å spille nerdete roller med en komisk vinkling. Han har blant annet spilt i filmene "Superbad", "Juno", "Nick and Norah's Infinite Playlist" og "Scott Pilgrim vs. the World", samt TV-serien "Arrested Development", som gikk på TV3. Walking with…. "Walking with..."-seriene (også kjent som "Trilogy of Life" eller "Walking with Prehistorical Life") er en samling av dokumentarprogrammer som er produsert av BBC, og er laget av "Impossible Pictures". Målet med seriene er å forestille utdødde dyr og presentere dem som i en vanlig naturdokumentar. Originalseriene "Dinosaurene kommer tilbake", "Villdyra kommer" og "Monstrenes tid – Livet før dinosaurene" fokuserte på hele historien om forhistorisk tid, som før dinosaurene, dinosaurenes tid og livet etter dinosaurene, som følger pattedyrenes evolusjon og forestiller at man er der selv og ser våre forfedres historie. Tim Haines står bak konseptet. Dinosaurene kommer tilbake (1999). Dinosaurene kommer tilbake (originaltittel: "Walking with Dinosaurs") var den første i "Walking with..."-serien. Den fokuserte på dinosaurenes og andre mesozoiske dyrs tid, som inkluderer deres stigning, suksess og bortgang. Villdyra kommer (2001). Villdyra kommer (originaltittel: "Walking with Beasts") var den andre i "Walking with..."-serien. Den fokuserte på livet etter dinosaurene, og veksten til pattedyrene som utviklet seg på den tiden, helt fra ikke så lenge siden dinosaurenes slutt til vi mennesker blir dominerende dyreart på planeten. Monstrenes tid – Livet før dinosaurene (2005). Monstrenes tid – Livet før dinosaurene (originaltittel: "Walking with Monsters") var den tredje i "Walking with..."-serien. Den fokuserer på enda før dinosaurenes tid, som inkluderer evolusjonen til leddyr, fisk, amfibier, pattedyrliknende krypdyr og reptiler, og utgjør hele historien om forhistorisk liv da den ender med at dinosaurene utvikler seg. Historien om Big Al (2001). Historien om Big Al (originaltittel: "The Ballad of Big Al") er en spesialepisode som følger livet og døden til «Big Al», et berømt skjellet av en "Allosaurus", funnet med forskjellige skader. På sporet av giganter (2002). På sporet av giganter (originaltittel: "Chased by Dinosaurs") var en miniserie som følger en zoolog som drar tilbake i tid og søker etter utdødde dinosaurer. Sea Monsters (2003). Sea Monsters var en oppfølger til miniserien "Chased by Dinosaurs", som følger en zoolog som drar tilbake i tid og søker etter skapninger i de 7 mest dødelige hav noen sinne. Walking with Cavemen (2003). Walking with Cavemen var en miniserie som fokuserte på menneskenes evolusjon helt fra apemenneskene "australopithecus" til "nåtidsmennesker". Tidsoversikt etter periode. Inkluderer ikke "Historien om Big Al", "På sporet av giganter", "Sea Monsters" og "Walking with Cavemen" da disse ikke fokuserer på en bestemt tidsperiode. Øystein Aksnes. Øystein Aune Aksnes (født 13. januar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Notodden. Aksnes har tidligere spilt for Arna-Bjørnar og ble klar for Løv-Ham i januar 2011, samtidig som hans fetter Harald Aksnes forlenget sin kontrakt med klubben. Etter sesongen ble ble Fyllingen og Løv-Ham slått sammen til Fyllingsdalen og det ble uenigheter om kontrakten til Aksnes. Dette hindret en overgang til Hødd hvor han hadde vært på prøvespill. Han var også på prøvespill i Sogndal og Notodden. Etter prøvespillet i Notodden signerte han en toårskontrakt med klubben. Bardalselva. Bardalselva er ei elv i Leirfjord kommune i Nordland. Den har utspring ved Vassdal, mellom fjellet Neppelen i nord og Vassdalsfjellet i sør, og renner derfra i nordøstlig retning til den munner ut i Ranfjorden ved Bardalssjøen. Bardalselva er lang (medregnet Bakkaelva), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Den største sideelva er Bakkaelva, som kommer inn fra sørøst rundt 2 km sørvest for Bardalssjøen. Ved samløpet har Bakkaelva større vannføring enn hovedelva. En halv kilometer før munningen kommer Tverrelva inn fra øst. Bardalselva er stort sett stilleflytende over hele sitt løp, og etter samløpet med Bakkaelva har den svært lite fall og er påvirket av tidevannet. Hovedelva og nedre del av Tverrelva er omgitt av jordbruksområder, mens Bakkaelva renner gjennom en skogkledd dal. Sjøørret og laks kan gå ca. 8 km opp i hovedelva. Fisk kan også gå ca. 4 km opp i Tverrelva og 1 km opp i Bakkaelva. 1651 Behrens. 1651 Behrens er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 23. april 1936 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1652 Hergé. 1652 Hergé er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 9. august 1953 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1653 Yakhontovia. 1653 Yakhontovia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. august 1937 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1654 Bojeva. 1654 Bojeva er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 8. oktober 1931 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1655 Comas Solà. 1655 Comas Solá er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. november 1929 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 1656 Suomi. 1656 Suomi er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 11. mars 1942 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Finland. 1657 Roemera. 1657 Roemera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. mars 1961 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1658 Innes. 1658 Innes er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Rafita. Den ble oppdaget 13. juli 1953 av Jacobus Albertus Bruwer ved Union Observatory i Johannesburg. 1659 Punkaharju. 1659 Punkaharju er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. desember 1940 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter åsryggen Punkaharju som er et naturvernområde og utgjør et av Finlands 27 nasjonallandskap. Åsryggen danner en landtunge som skjærer gjennom Saimens vannsystem. 1660 Wood. 1660 Wood er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. april 1953 av Jacobus Albertus Bruwer ved Union Observatory i Johannesburg. 1661 Granule. 1661 Granule er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 31. mars 1916 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1662 Hoffmann. 1662 Hoffmann er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Merxia. Den ble oppdaget 11. september 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1663 van den Bos. 1663 van den Bos er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. august 1926 av Harry Edwin Wood ved Union Observatory i Johannesburg. 1664 Felix. 1664 Felix er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. februar 1929 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1665 Gaby. 1665 Gaby er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. februar 1930 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1666 van Gent. 1666 van Gent er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 22. juli 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1667 Pels. 1667 Pels er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. september 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1668 Hanna. 1668 Hanna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. juli 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1669 Dagmar. 1669 Dagmar er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 7. september 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1670 Minnaert. 1670 Minnaert er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. september 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1671 Chaika. 1671 Chaika er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. oktober 1934 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1672 Gezelle. 1672 Gezelle er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1673 van Houten. 1673 van Houten er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. oktober 1937 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Asteroiden har sitt navn etter astronomen Cornelis Johannes van Houten. 1675 Simonida. 1675 Simonida er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 20. mars 1938 av Milorad B. Protić ved Beograd. 1676 Kariba. 1676 Kariba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1939 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1677 Tycho Brahe. 1677 Tycho Brahe er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaget 6. september 1940 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den danske astronomen Tycho Brahe. 1678 Hveen. 1678 Hveen er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. desember 1940 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter en eldre navneform for øya Ven hvor Tycho Brahe hadde sitt observatorium. 1679 Nevanlinna. 1679 Nevanlinna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. mars 1941 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske matematikeren Rolf Nevanlinna. 1680 Per Brahe. 1680 Per Brahe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. februar 1942 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter generalguvernør Per Brahe d.y. som var den første rektor ved "Kungliga akademien i Åbo". 1681 Steinmetz. 1681 Steinmetz er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. november 1948 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1682 Karel. 1682 Karel er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 2. august 1949 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1683 Castafiore. 1683 Castafiore er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. september 1950 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1684 Iguassú. 1684 Iguassú er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 23. august 1951 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1685 Toro. 1685 Toro er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 17. juli 1948 av Carl Alvar Wirtanen ved Lick Observatory på Mount Hamilton i California. 1686 De Sitter. 1686 De Sitter er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 28. september 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1687 Glarona. 1687 Glarona er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 19. september 1965 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1688 Wilkens. 1688 Wilkens er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mars 1951 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1689 Floris-Jan. 1689 Floris-Jan er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. september 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1690 Mayrhofer. 1690 Mayrhofer er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. november 1948 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1691 Oort. 1691 Oort er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. september 1956 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1692 Subbotina. 1692 Subbotina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. august 1936 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. Hella Wuolijoki. Hella Maria Murrik Wuolijoki, født 22. juni 1886 i Helme, død 2. februar 1954 i Helsingfors, var en finsk forfatter og politiker. Hun var født i Estland, men flyttet til Helsingfors i 1904. I 1920- og 1930-årene var hun en av de ledende politikerne på den venstresosialistiske siden, og hun var medlem av Riksdagen fra 1946 til 1948. Fra 1945 til 1949 var hun kringkastingssjef. Bertolt Brecht bodde hos henne da han var på flukt under andre verdenskrig, og sammen skrev de "Herr Puntila und sein Knecht Matti" (1940). Hella Wuolijoki var gift med Sulo Wuolijoki, og mormor til Finlands tidligere utenriksminister Erkki Tuomioja. 1693 Hertzsprung. 1693 Hertzsprung er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. mai 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1694 Kaiser. 1694 Kaiser er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. september 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1695 Walbeck. 1695 Walbeck er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. oktober 1941 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske astronomen Henrik Johan Walbeck. 1696 Nurmela. 1696 Nurmela er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 18. mars 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Tauno Nurmela, professor i romanske språk og rektor ved Åbo universitet. 1697 Koskenniemi. 1697 Koskenniemi er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 11. september 1940 av Heikki Alikoski i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske forfatteren Veikko Antero Koskenniemi. 1698 Christophe. 1698 Christophe er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 10. februar 1934 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1699 Honkasalo. 1699 Honkasalo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. august 1941 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske geodeten Tauno Honkasalo. 1700 Zvezdara. 1700 Zvezdara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. august 1940 av Petar Đjurković ved Beograd. Slaget ved Gerontas. Slaget ved Gerontas (gresk: Ναυμαχία του Γέροντα) var et sjøslag utkjempet nær øyen Leros i det sørøstre Egeerhavet. Den 29. august (jul) 1824 beseiret en gresk flåte på 75 skip en omanske armada på 100 skip bidratt av Egypt, Tunisia og Algerie. Slaget ved Gerontas var et av de mest utslagsgivende marinesammenstøtene under Den greske selvstendighetskrigen og sikret øyen Samos under gresk kontroll. Bakkaelva. Bakkaelva er ei elv i Leirfjord kommune i Nordland. Den er ei sideelv til Bardalselva, og er lang, med et nedbørfelt på. Den har navn etter gården «Bakken», som ligger på sørsida av elva, rundt en kilometer før samløpet med Bardalselva. Elva begynner som en liten navnløs bekk på vestsida av Middagsfjellet, mellom Hansfinnvatnet i sør og Nonsvatnet i nord. Den renner først mot vest, før den snur mot nord og renner inn i Nonsvatnet, som er utspring for selve Bakkaelva. Fra Nonsvatnet renner elva i nordøstlig retning gjennom Synnafjelldalen. Etter rundt tre kilometer snur den mot nordvest til den munner ut i Bardalselva rundt to kilometer sørvest for Bardalssjøen. Bakkaelva har ved samløpet større vannføring enn hovedelva. Fra Nonsvatnet til munningen renner Bakkaelva gjennom en skogkledd dal. Elva er stri og grovbunnet. Det finnes laks og sjøørret i den aller nederste delen av elva, rundt en kilometer opp fra samløpet. Arthur Adamov. Arthur Adamov, født 23. august 1908, død 15. mars 1970, var en russisk-fransk forfatter og skuespiller. Som forfatter var han inspirert av forfattere som August Strindberg og Bertolt Brecht. I sine bøker gikk han til angrip på kapitalismen og forbrukersamfunnet. Adamov har forfattet blant annet Ping Pong og Paolo-Paoli. Ottaviano Petrucci. Ottaviano dei Petrucci (født 18. juni 1466 i Fossombrone ved Urbino; død 7. mai 1539 i Venezia) var en italiensk boktrykker og musikkforlegger. Venezia var et viktig sentrum for europeisk boktrykking fra sent 1400-tall til slutten av 1500-tallet, og Petrucci var en viktig representant for denne gesjeften. Petruccis "Harmonice Musices Odhecaton", en samling chansons trykt i 1501, er et tidlig eksempel på typesetting av noter ved hjelp av bevegelige metalltyper. Den tredelte prosessen – notesystemet typesettes først, notene plasseres deretter omhyggelig oppå og trykkes i andre omgang mens ordene trykkes i en tredje runde – er svært fin og presis, og de senere verkene hans utmerker seg ved de hvite mensurnotenes kompleksitet og de små fontene han brukte. Petrucci var den første som trykte "polyfon" musikk ved hjelp av bevegelige typer, og han fikk dermed en stor betydning for musikkhistoriens videre forløp. Metoden hans ble snart videreutviklet av Pierre Attaingnant som lot enkeltnotenes typer inneholde en del av notesystemet slik at noter og system kunne trykkes i én omgang. I 1498 fikk Petrucci patent i Republikken Venezia på trykking av noter, men på grunn av dyre eksperimenter måtte han selge patentet videre. Han publiserte en lang rekke verk av tidens høyest ansette komponister, som Antoine Brumel og Josquin. International Music Score Library Project endret i juli 2008 navnet på sin notesamling til "Petrucci Music Library". British Museum har eksempler på Petruccis typesetting i sin samling. 1701 Okavango. 1701 Okavango er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. juli 1953 av Joseph Churms ved Union Observatory i Johannesburg. 1702 Kalahari. 1702 Kalahari er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. juli 1924 av Ejnar Hertzsprung ved Union Observatory i Johannesburg. 1703 Barry. 1703 Barry er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. september 1930 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Asteroide er oppkalt etter astronomen Roger Barry. 1704 Wachmann. 1704 Wachmann er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. mars 1924 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1705 Tapio. 1705 Tapio er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. september 1941 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter skogsguden "Tapio" i det finske nasjonaleposet Kalevala. 1706 Dieckvoss. 1706 Dieckvoss er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1707 Chantal. 1707 Chantal er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 8. september 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1708 Pólit. 1708 Pólit er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. november 1929 av Josep Comas Solá ved Observatori Fabra i Barcelona. 1709 Ukraina. 1709 Ukraina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. august 1925 av Grigory Abramovich Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1710 Gothard. 1710 Gothard er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. oktober 1941 av György Kulin ved Konkoly Obszervatórium i Budapest i Ungarn. 1711 Sandrine. 1711 Sandrine er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 29. januar 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1712 Angola. 1712 Angola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. mai 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1713 Bancilhon. 1713 Bancilhon er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 27. september 1951 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1714 Sy. 1714 Sy er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. juli 1951 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1715 Salli. 1715 Salli er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. april 1938 av Heikki Alikoski i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter oppdagerens hustru. 1716 Peter. 1716 Peter er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. april 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1717 Arlon. 1717 Arlon er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. januar 1954 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1718 Namibia. 1718 Namibia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1942 av Marjy Väisälä ved universitetsobservatoriet i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter landet Namibia hvor oppdageren hadde virket som lærer for barn av finske misjonærer. 1719 Jens. 1719 Jens er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. februar 1950 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Reinmuth kalte opp asteroiden etter barnebarnet sitt. 1720 Niels. 1720 Niels er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. februar 1935 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1721 Wells. 1721 Wells er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. oktober 1953 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1722 Goffin. 1722 Goffin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. februar 1938 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1723 Klemola. 1723 Klemola er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. mars 1936 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter "Irja Klemola", rektor ved en skole i Åbo, og sekretær i åboavdelingen av Astronomiska föreningen Ursa. Navnet er også valgt for å ære den amerikanske astronomen Arnold Richard Klemola. 1724 Vladimir. 1724 Vladimir er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. februar 1932 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1725 CrAO. 1725 CrAO er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 20. september 1930 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1726 Hoffmeister. 1726 Hoffmeister er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Hoffmeister. Den ble oppdaget 24. juli 1933 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1727 Mette. 1727 Mette er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 25. januar 1965 av A. David Andrews ved Boyden Observatory i Bloemfontein. 1728 Goethe Link. 1728 Goethe Link er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. oktober 1964 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1729 Beryl. 1729 Beryl er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. september 1963 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1730 Marceline. 1730 Marceline er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. oktober 1936 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1731 Smuts. 1731 Smuts er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. august 1948 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1732 Heike. 1732 Heike er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 9. mars 1943 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1733 Silke. 1733 Silke er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 19. februar 1938 av Alfred Bohrmann ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1734 Zhongolovich. 1734 Zhongolovich er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaget 11. oktober 1928 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1735 ITA. 1735 ITA er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. september 1948 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1736 Floirac. 1736 Floirac er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 6. september 1967 av Guy Soulié ved Observatoire de Bordeaux i Bordeaux. 1737 Severny. 1737 Severny er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 13. oktober 1966 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1738 Oosterhoff. 1738 Oosterhoff er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 16. september 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1739 Meyermann. 1739 Meyermann er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. august 1939 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1740 Paavo Nurmi. 1740 Paavo Nurmi er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Polana, en undergruppe av Nysa-familien. Den ble oppdaget 18. oktober 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter den finske langdistanseløperen Paavo Nurmi. 1741 Giclas. 1741 Giclas er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 26. januar 1960 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1742 Schaifers. 1742 Schaifers er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 7. september 1934 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1743 Schmidt. 1743 Schmidt er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1744 Harriet. 1744 Harriet er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1745 Ferguson. 1745 Ferguson er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 17. september 1941 av John E. Willis ved U.S. Naval Observatory i Washington, DC. 1746 Brouwer. 1746 Brouwer er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 14. september 1963 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1747 Wright. 1747 Wright er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 14. juli 1947 av Carl Alvar Wirtanen ved Lick Observatory på Mount Hamilton i California. 1748 Mauderli. 1748 Mauderli er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 7. september 1966 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1749 Telamon. 1749 Telamon er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 23. september 1949 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Eksterne lenker. Telamon 1750 Eckert. 1750 Eckert er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 15. juli 1950 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Birger Kildal (redaktør). Birger Kildal (født 2. april 1904 i Ringebu, død 24. september 1983) var en norsk pressemann og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1924 og var cand.jur. fra 1928. Kildal var fylkessekretær i Hedmark Høyre og Oppland Høyre 1935–1940, politisk medarbeider i "Morgenavisen" i Bergen 1940–1942, journalist i "Morgenbladet" i Oslo 1945–1946, London-korrespondent for "Morgenbladet" og London-kronikør for NRK 1946–1950, politisk redaktør i "Morgenbladet" 1950–1958, utenrikskronikør for NRK fra 1952, ansvarshavende redaktør i "Morgenbladet" 1958–1966, freelancejournalist 1966–1971 og kommentator for Høyres Pressebyrå fra 1972. Han var også styremedlem i Anglo-Norse Society i London 1948–1950, styremedlem i Den norske atlanterhavskomité til 1973 og medlem av rådet for Radio Free Europe i München fra 1974. Blant hans politiske verv kan nevnes sekretær i Fedrelandslaget 1928–1935, medlem av Frisinnede Venstres hovedstyre i 1933, medlem av Oslo Høyres representantskap fra 1950, medlem av Oslo bystyre 1955–1959 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1958–1961. Kildal møtte over 200 dager på Stortinget. Kildal var ridder av den franske Æreslegionen, offiser av den britiske Order of the British Empire, kommandør av den polske Ordenen Polonia Restituta og offiser av den belgiske Kroneordenen. Ballycastle (Mayo). Ballycastle (irsk: " Baile an Chaisil", som betyr «slottets by») er en landsby i grevskapet Mayo, Irland, med beliggenhet nordvest for Ballina, i nærheten av den nordlige kysten av Mayo. Ballycastle er også i ytterkanten av Gaeltacht, som er et irsksprålig distrikt. Landsbyen har 249 innbyggere (2009). Historie. Klipper langs Mayos atlanterhavskyst ved Ballycastle. Sognet Ballycastle er en sammenslåing av de to gamle sognene Kilbride og Doonfeeney. Navnet Ballycastle var i bruk så tidlig som i 1470, og ble referert til som et sogn i et katolsk register fra 1836. Kjente innbyggere. Kjente personer fra Ballycastle inkluderer den gæliske fotballspilleren Tommy Langan. Han vant to All-Ireland Senior Football Championship (øverste nivå for gælisk fotball i Irland) for Mayo GAAs seniorlag, og var også listet på en oversikt over tusenårets beste utøvere inne galisk fotball, utarbeidet av journalister og tidligere presidenter i det gæliske fotballforbundet. Bien (på Trianglen). Bien er en bygning på Trianglen på Østerbro i København. Den er tegnet av arkitekt P.V. Jensen Klint. Opprinnelig ble bygningen oppført som ventesal for sporvognene, senere ble det drevet kiosk i den. Det er muligens navnet på kiosken som har hengt ved slik at bygningen kalles for Bien. Bygningen er fredet. Jensen Klint kom med opp til fem forslag til utformingen før Østerbros Grundejerforening var tilfreds og byggingen ble vedtatt i 1907. På grunn av kobbertakets markante utforming ble Bien på folkemunne døpt "Terrinen" eller "Suppeterrinen". Allerede i 1904 uttalte Borgerrepræsentationens formann og ordfører Slomann: Så utformingen av taket har det tilsynelatende ikke vært strid om. På toppen av taket sitter to fabeldyr. Vodskov kirke. Vodskov kirke er en kirke som ligger i Vodskov i utkanten av Ålborg. Kirken er bygget etter inspirasjon av gamle landsbykirker og er tegnet av P.V. Jensen Klint. Den ble innviet 6. juni 1909. Oppføringen av kirken kom i gang etter initiativ av en lokal sakfører Anders Olesen som tilbød seg å betale for oppføringen av kirken. Han tok kontakt med Jensen Klint for at han skulle stå for prosjektet. Med seg hadde Jensen Klint Povl Baumann og Frederik Kiørboe som begge arbeidet hos han som tegnere på dette tidspunkt. Kirkens indre. Kirkens indre har gotiske krysshvelv. På apsidens halvkuppelhvelv har Rudolf Rud-Petersen med bistand av Niels Larsen Stevns utført et freskomaleri av Kristoffer med Jesusbarnet på skulderen. Motivet ble valgt av Olesen. Rud Petersen har flankert Kristoffer med to engler og latt Helligåndsduen sveve over Jesusbarnet, som markeres med en voldsom stukkglorie, og med dette antydes en Majestas-fremstilling. Altertavlen og forsiden av alterbordet er utført i utskåret tre og er belagt med bladgull. Begge er tegnet av Jensen Klint. Tavlen er skåret ut som et vintre med blader og drueklaser. I midten ses en sort plate med Nattverdens innstiftelsesord. Døpefonten er utført i granitt og er tegnet av Jensen Klint. På fonten står dåpsbefalingen LADER DE SMÅ BØRN KOMME TIL MIG OG HINDRER DEM IKKE, THI DEM HØRER HIMMERIGETS RIGE TIL. Prekestolen er av mur. Stolverket og orgelfasaden utformet i rokokko er også tegnet av arkitekten. Bethlehemskirken (København). Bethlehemskirken er en kirke som ligger på Åboulevard rett ved Peblinge Sø og Søpavillonen i København. Kaare Klint sto for oppføringen av kirken, men den er utført etter et forslag utarbeidet av hans far P.V. Jensen Klint. Jensen-Klint døde i 1930 før kirken kunne oppføres og sønnen overtok arbeidet. Bethlehemskirken ble oppført i årene 1935-37 og innviet 13. februar 1938 av Københavns biskop. Bethlehemskirkens fasade er utført i rød mursten og ligger i plan med nabobygningene, som også er av samme materiale. Den går dermed i ett med omgivelsene. Stilen er gotikk og fasaden minner en hel del om Grundtvigskirkens, men i mindre skala. Kirken har 3 dører til gaten og den midterste fører direkte inn i kirkerommet. Kirken har ikke våpenhus. Interiør. Kirkerummet er treskipet, svært kort og bygget over en asymmetrisk grunnplan. Overflatene er i gul mursten. Interiøret er designet av Kaare Klint og er, bortsett fra døpefonten, utført i lyst tre med et minimum av dekorasjoner. Kaare Klints kjente kirkestol ble tegnet til Bethlehemskirken som var den første danske kirken som hadde stolrekker i stedet for benker. Alteret er forsynt med et ciborium inspirert av Fødselskirken i Bethlehem. Prekestolens lydhimmel er dekorert med en davidsstjerne. Døpefonten er utført i Faxekalk av billedhugger Gunnar Hansen. Innskriften lyder: ”Konger og profeter mange længtes efter eders kaar”. Orgelet er plassert til venstre for alteret og opptar en stor del av kirkerommet. Det er bygget av Marcussen & Søn og har 17 stemmer, 2 manualer og pedal. Det ble innviet sammen med kirken i 1938. Julia Drusilla (Caligulas datter). Julia Drusilla (Klassisk latin: IVLIA•DRVSILLA) (født 39, død 41) var eneste felles barn og datter av den romerske keiser Gaius (Caligula) og hans fjerde og siste hustru Milonia Caesonia. Hun var oppkalt etter farens søster Julia Drusilla, og ble født ikke lenge etter at Caligula giftet seg med Cæsonia (enkelte kilder oppgir fødselen til samme dag som giftermålet). Cæsonia hadde tre barn fra før av, fra sitt første ekteskap. Da Drusilla ble født, tok Caligula henne til et tempel som huset statuer av guder og gudinner, og la henne i fanget på Minerva, med instruksjoner til gudinnen om at hun måtte gi hans datter næring og opplæring. Kort tid etter at Drusilla ble født, satte Caligula opp innsamlingsbokser rundt om i Roma merket «Julias drikke» eller «Julias mat». Ifølge historikeren Sveton trodde Caligula at Minerva ville sørge for Drusillas vekst og utdanning. Sveton hevder videre at da hun lekte med andre barn, fosøkte hun å angripe dem, og klore ut øynene på dem. Disse tilbøyelighetene fikk Caligula til stolt å erklære at det ikke var noe tvil om jentas farskap. Hun var definitivt hans barn. Julia Drusillas fødsel gav Caligula en unnskyldning for å kunne kreve inn ekstra skatter i imperiet, for å lette byrden som forelder. Sveton siterer ham: «I tillegg til suverenitetens byrder, må jeg nå bære farskapet på mine skuldre.» Han startet straks opp innsamlingen til dekning av hennes utdanning og medgift. Han kunngjorde også at nyttårsgavene ville være kjærkomne i begynnelsen av januar, og satt deretter på palassets veranda og tok imot håndfulle, og også fulle kopper, av penger, som hans undersåtter fra alle klasser presset på ham. Han hadde etterhvert utviklet en lidenskap for penger, og han likte å gå på hauger av gull, eller velte seg i disse, bokstavelig talt. Den 24. januar 41 ble Caligula henrettet i en sammensvergelse som inkluderte pretorianergarden under ledelse av Cassius Chaerea. Cæsonia og Julia overlevde Caligula med bare noen få timer. Selv om det ikke finnes noen nøyaktig nedtegnelse av begivenheten, sier legenden at den to år gamle Julia fikk hodet knust mot en vegg etter å ha angrepet sin mors drapsmann ved å sparke og å bite ham. Johan E. Holand. Johan Edvard Holand (født 22. oktober 1919 i Stavanger, død 21. desember 2009 på Nøtterøy) var en norsk redaktør og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1939, bifagseksamen i tysk fra Universitetet i Oslo fra 1941 og studier i norsk og historie. Han var journalist i "Stavangeren" i Stavanger 1945–1948, stortingsjournalist i "Morgenbladet" i Oslo 1948–1950, redaktør i "Nordlandsposten" i Bodø i 1950, redaktør i "Larvik Morgenavis" i Larvik 1951–1955 og redaktør i "Varden" i Skien 1955–1988. Holand var forøvrig sekretær i Stavanger Presselag 1946–1948, formann i Telemark Presselag 1957–1959, medlem av Norsk Presseforbunds hovedstyre 1958–1962, styremedlem i Den Konservative Presses Forening fra 1965 og styremedlem (og etterhvert styreformann) i Høyres Pressebyrå 1967–1983. I 1994 ble han utnevnt til æresmedlem av Den Konservative Presses Forening, hvor han også hadde vært viseformann en tid. Blant hans politiske verv kan regnes varamedlem av Stavanger bystyre 1947–1949, medlem av Unge Høyres landsstyre 1949–1951, medlem av Larvik bystyre og skolestyre 1951–1955, formann i Larvik Høyre og medlem av Vestfold Høyres fylkesstyre 1953–1955, medlem av Skien skolestyre fra 1956, medlem av Skien bystyre fra 1959, formann i Skien Høyre 1963–1966, viseformann i Telemark Høyre fra 1969 og medlem av Telemark fylkesskolestyre fra 1972. Som pensjonist bosatte han seg på Nøtterøy, hvor han var aktiv i Nøtterøy Senior Høyre og hyppig bidragsyter til den politiske debatt i "Tønsbergs Blad". 1751 Herget. 1751 Herget er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 27. juli 1955 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1752 van Herk. 1752 van Herk er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 22. juli 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1753 Mieke. 1753 Mieke er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 10. mai 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1754 Cunningham. 1754 Cunningham er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 29. mars 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1755 Lorbach. 1755 Lorbach er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 8. november 1936 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1756 Giacobini. 1756 Giacobini er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. desember 1937 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1757 Porvoo. 1757 Porvoo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. mars 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått navn etter det finske navnet på byen Borgå. 1758 Naantali. 1758 Naantali er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 18. februar 1942 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på Nådendal. 1759 Kienle. 1759 Kienle er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1760 Sandra. 1760 Sandra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. april 1950 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1761 Edmondson. 1761 Edmondson er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. mars 1952 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1762 Russell. 1762 Russell er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 8. oktober 1953 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1763 Williams. 1763 Williams er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 13. oktober 1953 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1764 Cogshall. 1764 Cogshall er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 7. november 1953 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1765 Wrubel. 1765 Wrubel er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. desember 1957 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1766 Slipher. 1766 Slipher er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Lydia. Den ble oppdaget 7. september 1962 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1767 Lampland. 1767 Lampland er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 7. september 1962 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1768 Appenzella. 1768 Appenzella er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Polana, en undergruppe av Nysa-familien. Den ble oppdaget 23. september 1965 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1769 Carlostorres. 1769 Carlostorres er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. august 1966 av Zenon M. Pereyra ved Córdoba i Argentina. 1770 Schlesinger. 1770 Schlesinger er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. mai 1967 av Carlos Ulrrico Cesco og Arnold Richard Klemola ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1771 Makover. 1771 Makover er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. januar 1968 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1772 Gagarin. 1772 Gagarin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. februar 1968 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1773 Rumpelstilz. 1773 Rumpelstilz er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. april 1968 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1774 Kulikov. 1774 Kulikov er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 22. oktober 1968 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1775 Zimmerwald. 1775 Zimmerwald er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 13. mai 1969 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1776 Kuiper. 1776 Kuiper er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1777 Gehrels. 1777 Gehrels er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1778 Alfvén. 1778 Alfvén er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 26. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1779 Paraná. 1779 Paraná er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. juni 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1780 Kippes. 1780 Kippes er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 12. september 1906 av August Kopff ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1781 Van Biesbroeck. 1781 Van Biesbroeck er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 17. oktober 1906 av August Kopff ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1782 Schneller. 1782 Schneller er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 6. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1783 Albitskij. 1783 Albitskij er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaget 24. mars 1935 av Grigoriy N. Neujmin ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1784 Benguella. 1784 Benguella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. juni 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1785 Wurm. 1785 Wurm er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 15. februar 1941 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1786 Raahe. 1786 Raahe er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 9. oktober 1948 av Heikki Alikoski i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Brahestad. 1787 Chiny. 1787 Chiny er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 19. september 1950 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1788 Kiess. 1788 Kiess er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 25. juli 1952 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1789 Dobrovolsky. 1789 Dobrovolsky er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. august 1966 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1790 Volkov. 1790 Volkov er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 9. mars 1967 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1791 Patsayev. 1791 Patsayev er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. september 1967 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1792 Reni. 1792 Reni er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. januar 1968 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1793 Zoya. 1793 Zoya er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 28. februar 1968 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1794 Finsen. 1794 Finsen er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. april 1970 av Jacobus Albertus Bruwer ved Union Observatory Annex i Hartbeespoort. 1795 Woltjer. 1795 Woltjer er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1796 Riga. 1796 Riga er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 16. mai 1966 av Nikolai Stepanovich Chernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1797 Schaumasse. 1797 Schaumasse er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. november 1936 av André Patry ved Observatoire de Nice i Nice. 1798 Watts. 1798 Watts er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. april 1949 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1799 Koussevitzky. 1799 Koussevitzky er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 25. juli 1950 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1800 Aguilar. 1800 Aguilar er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. september 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. Wilhelm Kaisen. Wilhelm KaisenCarl Wilhelm Kaisen (født 22. mai 1887 i Hamburg; død 19. desember 1979 i Bremen) var en tysk politiker fra SPD. Fra 1920 til 1928 og dessuten i 1933 var han senator for velferdssaker i Bremen og medlem av Bremens borgerskap som er delstatens parlament. Tiden under nasjonalsosialismen tilbrakte han sammen med sin familie som bonde i bydelen Borgfeld i Bremen. Kaisen preget den politiske og næringsmessige gjenoppbyggingen av hansabyen etter den andre verdenskrigen, inntil han gikk ut av senatet i 1965. Han gikk inn for en vestorientering av Forbundsrepublikken Tyskland og en europeisk forening. Han var populær i folket, men ofte omstridt i partiet SPD. Beslutningen om å gjøre Tyskland medlem av NATO som Kaisen var for, førte til brudd mellom Kaisen og SPDs leder Kurt Schumacher. Egil Alnæs. Egil Alnæs (født 23. desember 1912 i Arendal, død 14. mars 2000) var en norsk industrileder. Han hadde examen artium fra 1933, handelseksamen fra 1934 og var cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1947. Alnæs var avdelingssjef i Alf G. Johnsen A/S i Oslo 1934–1944, salgssjef i A. Gresvig 1944–1947, kontorsjef ved Lillehammer Bryggeri 1947–1950 og direktør i Ila Jernstøperi A/S i Trondheim fra 1950. Han bekledte også en rekke kulturelle, merkantile og offentlige verv, deriblant som formann i Trøndelag Industriforening 1958–1960, formann i Trondhjem Seilforening 1958–1963, styremedlem i Trondheim Høyre 1958–1963, formann i Trondheims Handelskammer 1959–1965, medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap fra 1960, rådsmedlem i Distriktenes utbyggingsfond fra 1961, medlem av Mekaniske Verksteders Landsforenings hovedstyre 1964–1968, formann i Trøndelag Travsportforening fra 1967, styreformann i Norges geologiske undersøkelse fra 1969 og medlem av representantskapet i Forretningsbanken/Den Nordenfjeldske Kreditbank. Fra 1961 var han også nederlandsk konsul. Alnæs ble tildelt Deltagermedaljen og Norges Landsforbund for Idræts idrettsmerke i gull. Mahmoud Kabil. Mahmoud Kabil (født 19. mai 1946 i Kairo i Egypt) er en prisbelønnet egyptisk skuespiller og politisk aktivist for menneskerettigheter i de arabiske landene. Kabil er en frivllig ambassadør for UNICEF for land i Midtøsten og Nord-Afrika. Kabil tjente som offiser i den militære i de egyptiske spesialstyrkene og deltok blant annet under seksdagerskrigen mot Israel, før han begynte som en lovende skuespiller på egyptiske kino i løpet av 1970-årene. Da Kabil ble svartelistet i 1980, flyttet han til USA og tok en fjorten år lang pause fra skuespill. Kabil gjorde et vellykket comeback som skuespiller da han kom tilbake til Egypt i 1993, og han har siden den gang spilt i mer enn 50 egyptiske filmer og TV-serier på hans vei til å bli et av Egypts mest populære skuespillere. Etter flere år med frivillig engasjement for FN ble Kabil utnevnt til ambassadør for UNICEF i november 2003. Etter et besøk til Israel i mars 1980 ble Kabil svartelistet av den arabiske liga og han ble gjentatte ganger truet av forskjellige radikale terrorgrupper som f.eks. Abu Nidal Organization. Kabil har gjentatte ganger snakket offentlig om flere viktige saker som omhandler barn i Midtøsten-regionen, deriblant situasjonen for barna på de israelsk-okkuperte områdene av Gaza, Darfur og i Jemen. De sakene Kabil har snakket mest om var kjønnslemlestelse, HIV / AIDS, menneskerettighetene for jenter og kvinner i muslimske land og utdannelse for jenter. Kabil har også vært en frittalende kritiker av folkemordene som har funnet sted i Darfur. Han har også besøkt sykehus på Gazastripen med krigsskadde palestinske barn. Lars Sørensen (redaktør). Lars Sørensen (født 26. november 1905 i Oslo, død 1987) var en norsk elektroingeniør, redaktør og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1924 og var utdannet elektroingeniør fra NTH fra 1929. Han jobbet med lydfilm hos fotoforretningen J.N. Nerlien i Oslo 1930–1934. Deretter var han journalist i "Drammens Tidende" og "Buskerud Blad" 1934–1937, redaktør i begge aviser 1937–1945, driftsingeniør sammesteds og hos Harald Lyche & Co. 1945–1960, disponent i avisene fra 1960 og sjefredaktør 1961–1977. Sørensen var også styremedlem i Drammen avdeling av Den Norske Ingeniørforening 1937–1941, formann i Norsk Høyrepresse, formann i Høyres Bladeierforening og styreformann i Høyrepressens Informasjonskontor 1966–1968. Sørensen var også medlem av Drammen bystyre 1936–1940, i 1945 og 1951–1971, viseformann i Drammen Høyre 1938–1940, medlem av Drammen formannskap 1951–1971, formann i Drammen Høyre 1952–1956 samt medlem av Buskerud fylkesting og fylkesutvalg fra 1964. Christian Christensen. Christian Christensen (født 15. mars 1922 i Bærum, død 5. november 1994 i Oslo) var en norsk offiser, redaktør og forfatter, kjent under signaturen "CC". Han hadde examen artium fra 1942, eksamen fra Otto Treiders Handelsskole fra 1943, militær utdannelse under og etter andre verdenskrig samt diverse kurs i økonomi og organisasjon. Han tjenestegjorde hos den norske legasjonen i Stockholm 1944–1945 og var fenrik fra 1945, løytnant fra 1947, kaptein fra 1947 og major fra 1955. Christensen gikk i 1955 over til sivilt arbeid som direktør i Studieselskapet Samfunn og Næringsliv. I 1956 ble han ansatt som organisasjonssjef i Libertas, hvor han etterhvert også ble administrativ leder for den omfattende kurs- og opplysningsvirksomheten på Elingård fra 1960. I 1963 ble han ansatt som sjefredaktør i "Morgenbladet", til protester fra både avismedarbeidere, tre styremedlemmer og Rolf Stranger (som trakk seg som ordfører i representantskapet). Man håpte at Christensen skulle forbedre avisens vanskelige økonomi, noe han ikke klarte. Som sjefredaktør ble Christensen kjent under signaturen «C.C.» og fikk også fast plass i "Dagbladet"s spalte "Kjendistoppen". Her var han gjerne oppført på «venteliste B» som «Han De vet i Morgenbladet». Han var en tid formann i Oslo Redaktørforening, og hadde forøvrig tillitsverv i Høyre og Riksmålsforbundet. Han markerte seg som en «allsidig, engasjert og ofte omstridt deltager på høyresiden i den norske samfunnsdebatten i andre halvdel av 1900-tallet,» ifølge Arne Bonde. Han ble omtalt som "majoren i Morgenbladet". I 1982 gav Christensen seg som sjefredaktør og ble forfatter på heltid. Han ble tildelt Deltagermedaljen og Kong Christian Xs frihetsmedalje. 1801 Titicaca. 1801 Titicaca er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 23. september 1952 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1802 Zhang Heng. 1802 Zhang Heng er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 9. oktober 1964 fra Purple Mountain Observatory i Nanking. 1803 Zwicky. 1803 Zwicky er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. februar 1967 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1804 Chebotarev. 1804 Chebotarev er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 6. april 1967 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1805 Dirikis. 1805 Dirikis er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 1. april 1970 av Lyudmila Ivanovna Chernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1806 Derice. 1806 Derice er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 13. juni 1971 ved Perth Observatory i Bickley. 1807 Slovakia. 1807 Slovakia er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 20. august 1971 av Milan Antal ved Observatórium Skalnaté pleso i Skalnaté Pleso. 1808 Bellerophon. 1808 Bellerophon er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1809 Prometheus. 1809 Prometheus er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1810 Epimetheus. 1810 Epimetheus er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1811 Bruwer. 1811 Bruwer er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1812 Gilgamesh. 1812 Gilgamesh er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1813 Imhotep. 1813 Imhotep er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 17. oktober 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1814 Bach. 1814 Bach er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Reginita. Den ble oppdaget 9. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1815 Beethoven. 1815 Beethoven er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 27. januar 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1816 Liberia. 1816 Liberia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1817 Katanga. 1817 Katanga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. juni 1939 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1818 Brahms. 1818 Brahms er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. august 1939 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1819 Laputa. 1819 Laputa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. august 1948 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1820 Lohmann. 1820 Lohmann er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 2. august 1949 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1821 Aconcagua. 1821 Aconcagua er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. juni 1950 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1822 Waterman. 1822 Waterman er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. juli 1950 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1823 Gliese. 1823 Gliese er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 4. september 1951 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1824 Haworth. 1824 Haworth er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 30. mars 1952 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1825 Klare. 1825 Klare er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 31. august 1954 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1826 Miller. 1826 Miller er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 14. september 1955 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1827 Atkinson. 1827 Atkinson er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. september 1962 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1828 Kashirina. 1828 Kashirina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. august 1966 av Lyudmila Ivanovna Chernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1829 Dawson. 1829 Dawson er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 6. mai 1967 av Carlos Ulrrico Cesco og Arnold Richard Klemola ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1830 Pogson. 1830 Pogson er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Augusta. Den ble oppdaget 17. april 1968 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1831 Nicholson. 1831 Nicholson er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 17. april 1968 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1832 Mrkos. 1832 Mrkos er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 11. august 1969 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Nautsjni ved Krim-observatoriet. Asteroiden er oppkalt etter Antonín Mrkos, en tsjekkisk astronom. 1833 Shmakova. 1833 Shmakova er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. august 1969 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1834 Palach. 1834 Palach er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 22. august 1969 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1835 Gajdariya. 1835 Gajdariya er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 30. juli 1970 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1836 Komarov. 1836 Komarov er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaget 26. juli 1971 av Nikolaj Stepanovitsj Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1837 Osita. 1837 Osita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. august 1971 av James B. Gibson ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1838 Ursa. 1838 Ursa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 20. oktober 1971 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1839 Ragazza. 1839 Ragazza er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. oktober 1971 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1840 Hus. 1840 Hus er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1841 Masaryk. 1841 Masaryk er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1842 Hynek. 1842 Hynek er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 14. januar 1972 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1843 Jarmila. 1843 Jarmila er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. januar 1972 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1844 Susilva. 1844 Susilva er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 30. oktober 1972 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1845 Helewalda. 1845 Helewalda er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 30. oktober 1972 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1846 Bengt. 1846 Bengt er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. Asteroiden har fått namnet etter den danske astronomen Bengt Strömgren. 1847 Stobbe. 1847 Stobbe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. februar 1916 av Holger Thiele ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1848 Delvaux. 1848 Delvaux er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 18. august 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1849 Kresák. 1849 Kresák er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 14. januar 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1850 Kohoutek. 1850 Kohoutek er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 23. mars 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Heinz Kühn. Heinz Kühn (født 18. februar 1912 i Köln; død 12. mars 1992 samme sted) var en tysk politiker (SPD) og fra 1966 til 1978 ministerpresident i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1953 til 1963 var han medlem av Forbundsdagen. Lundehaugen ungdomsskole. Lundehaugen ungdomsskole er en skole på Ganddal i Sandnes. Skolen har 9 klasser; seks 8.klasser og tre 9.klasser. Det går ca 250 elever på skolen. Skolen ble åpnet i 2009, men elevene måtte ha undervisning i brakker ved siden av Lundehaugen videregående skole, som fortsatt hadde undervisning i skolebygget ungdomsskolen egentlig skulle overta. Lundehaugen videregående skole ble høsten 2010 flyttet til nye lokaler i Sandnes sentrum, under navnet Vågen videregående skole. Lundehaugen Ungdomsskole flyttet da inn i skolebygget, med god plass til elevene. I løpet av skoleåret 2010 – 2011 ble skolen pusset opp. Josef Ertl. Josef Ertl (født 7. mars 1925 i Oberschleißheim i München; død 16. november 2000 i Murnau am Staffelsee i Oberbayern) var en tysk politiker fra FDP. Ertl var fra 1969 til 1983 Forbruks- og landbruksminister. Han tjenestegjorde i både Brandt I, Brandt II, Schmidt I, Schmidt II og Schmidt III og endelig i Kohl I. Kamakura-shōgunatet. Kamakura-shōgunatet (kanji: 鎌倉幕府; hiragana: かまくらばくふ; "Kamakura Bakufu") var den militære regjeringen i Japan ledet av en "shōgun" som styrte landet fra 1185 (da Minamoto-klanen overtok kontrollen over landet etter deres seier over Taira-klanen i genpei-krigen) eller 1192 (da det ble formelt grunnlagt) til 1333, da den keiserlige familien igjen kom til makten etter genkō-krigen. Navnet kommer fra shōgunathovedstaden Kamakura, og den tilsvarende historiske perioden kalles også kamakuraperioden. Etter den første shōgunen, Minamoto no Yoritomo, døde i 1199, overtok Hōjō-klanen, familien til Yoritomos kone, i 1203 den egentlige makten i riket gjennom sitt nedarvede styre som "shikken"-regenter med sitt eget hoff som tok alle de viktige avgjørelsene. Under regjeringsperioden til Hōjō Tokimune beseiret shōgunatets styrker to mongolsk-kinesisk-koreanske invasjoner av Kyūshū, i 1274 og 1281. Shōguner. For formelt styrende keisere, se siden keiser av Japan (landet 82. til 96. keiser styrte i perioden). Gerhart Baum. Gerhart Baum, 2007 i en demonstrasjon mot datalagring i Köln Gerhart Rudolf Baum (født 28. oktober 1932 i Dresden) er en tysk politiker fra FDP og advokat. Han var fra 1972 til 1978 parlamentarisk statssekretær ved Tysklands innenriksministerium og fra 1978 til 1982 Tysklands innenriksminister. Ashikaga-shōgunatet. Ashikaga-shōgunatet (kanji: 足利幕府; "Ashikaga Bakufu" eller 足利将軍家; "Ashikaga Shougunke"), også kjent som Muromachi-shōgunatet (室町幕府; "Muromachi Bakufu") var den føydale militære regjeringen i Japan i perioden fra 1336 til 1573, ledet av "shōgun"ene fra Ashikaga-klanen. Denne perioden er i Japan også kjent som Muromachi-perioden, som tar sitt navn fra gaten Muromachi-dōri i hovedstaden Kyōto, hvor den tredje shōgunen, Ashikaga Yoshimitsu, opprettet sin residens i 1379, kalt "Blomsterpalasset" ("Hana no Gosho"; 花の御所) på grunn av blomstene i landskapet rundt den. Den siste delen av perioden (fra 1467) er også kjent som sengoku-perioden, og kjennetegnes av en rekke omfattende indre kriger. I den følgende Azuchi-Momoyama-perioden ble landet igjen forent under de tre berømte lensherrer Oda Nobunaga, Toyotomi Hideyoshi og Tokugawa Ieyasu (opprettet Tokugawa-shōgunatet). Shōguner. For formelt styrende keisere, se siden keiser av Japan. Bartolomeo Tromboncino. Bartolomeo Tromboncino (født rundt 1470 i Verona; død etter 1535 i Venezia) var en italiensk renessansekomponist. Liv. Faren, Bernardino Pifaro, var musiker i Venezia og Mantova, ellers er ingenting kjent om Tromboncinos tidlige liv, og i likhet med for mange kunstnere fra denne tiden er det lite biografisk materiale også om hans senere liv. Fra 1487 til 1495 bodde Tromboncino ved hoffet til fyrstefamilien Gonzaga i Mantova, der Isabella d'Este var en betydelig mesén som samlet forfattere og kunstnere rundt seg. I 1495 flyktet han av ukjent årsak fra Mantova, men returnerte senere samme år. Fire år etter myrdet han sin egen kone etter å ha tatt henne og en elsker "in flagrante delicto", men til forskjell fra Gesualdo 100 år senere er det mulig at han sparte elskeren (kildene er uklare). Selv om det ser ut til at han ble tatt til nåde flere ganger for ulike ugjerninger, forlot han igjen Mantova "«uten tillatelse og av avskyelige årsaker»", slik det dokumenteres i et brev fra Gonzagafamilien. Det er mulig at han var en så skattet komponist at Isabella d'Este valgte å hjelpe ham ut av de problemene hans ulike mord og overgrep skaffet ham. Etter opphold i Vicenza og Casale, kan han mellom 1501 og 1512 igjen påvises i Mantova. Det siste oppholdsstedet hans var Venezia, der han døde en gang etter 1535. Musikk. Tromboncino var en produktiv og betydelig komponist av frottole, en forløper for madrigalen. Stykkene var tre- og firestemte eller for én sangstemme med lutt- eller orgelakkompagnement. Han skrev også en del kirkemusikk; en firestemt tonesetting av "Lamentationes Jeremiae", firestemte "laudes" og én benedictus. Stilistisk hører Tromboncinos kirkemusikalske til typisk konservativ tidlig 1500-tall ved at han bruker ikke-imiterende polyfoni over en cantus firmus variert med seksjoner holdt i en homofon sats eller med uakkompagnert "cantus planus". Det er hans "frottole" som har den historisk største betydningen, det er også på dette området han var mest produktiv (med 176 stykker). De er også mer variert enn stykkene til den andre berømte frottolisten, Marchetto Cara og mer polyfone enn det som er typisk for tidens stil. De foregriper dermed madrigalene som begynte å bli publisert mot slutten av Tromboncinos liv, eksempelvis Verdelots "Primo libro di Madrigali" (Venezia, 1533). Den største forskjellen mellom Tromboncinos sene frottole og de tidligste madrigalene var ikke så mye musikalsk som i strukturen til de versene det ble satt tone til. Tromboncino tonesatte poesi av tidens mest berømte diktere, for eksempel Petrarka, Galeotto, Sannazaro og andre. Han satte til og med musikk til en sonett av Michelangelo, "Come haro dunque ardire" som inngikk i samling Tromboncino publiserte i 1518. Han skrev også en av de tidligste eksemplene på scenemusikk i Italia, komedien "Asinaria" av Titus Maccius Plautus (1502). Berounka. Nedslagsfeltet til elvene Berounka (nord) og Radbuza (sør) Berounka er en elv i Tsjekkia. Den har navnet Mže (tysk: Mies) fra kilden i Tyskland, til den går sammen med Radbuza i Pilsen, etter å ha krysset den tsjekkiske grensen. Etter 139 km munner den ut i Moldau i nærheten av Praha. Elven er populær blant kanopadlere, som kan nyte de naturskjønne omgivelsene rundt elven, særlig der den renner gjennom det vernede området Křivoklátsko. Her ligger det ruiner etter tre borger, som alle er reist ovenfor elven. Mže. Mže (tysk: "Mies") er en 107 km lang elv i Tyskland og Tsjekkia. Den har sitt utspring i Griesbacher Wald (726 moh) i Tyskland, i nærheten av landsbyen Asch i Mähring, Tirschenreuth i Bayern. Den danner grensen mellom Tyskland og Tsjekkia i tre kilometer, før den går inn i Tsjekkia. Her renner den gjennom byene Tachov og Stříbro. I Plzeň møter den Radbuza, og disse danner Berounka. Mžes største sideelver er Hamerský potok og Úhlavka. Det er bygd to demninger langs Mže, begge er i Tachovdistriktet. Elvens nedslagsfelt er på 1 829 km². Tachov. Tachov (tysk: "Tachau") er en by vest i Tsjekkia (Plzeňský kraj) med 13017 innbyggere. Sa'd ash-Shadhili. Saʿd aš-Šāḏilī eller "Saad el-Shazly" (født 1. april 1922 i Basyon i Egypt, død 10. februar 2011) var en egyptisk høytstående offiser, stabssjef og politiker. El-Shazly var kommandør over den første fallskjermjeger-bataljonen i den egyptiske hæren. I 1960 ledet han den første forente arabiske styrken i Republikken Kongo som en del av FN-styrkene. El-Shazly var militær-attaché til London fra 1961 til 1963 og sjef for de egyptiske spesialstyrkene mellom 1967 og 1969, og den 16. mai 1971 ble El-Shazly utnevnt til stabssjef for det egyptiske forsvaret, et verv han hadde fram til 13. desember 1973. el-Shazly deltok under Yom Kippur-krigen mot Israel og han var hovedmannen i det suksessfulle egyptiske angrepet på den israelske Bar-Lev linjen. Flere av medlemmene av El-Shazly sin familie deltok under den egyptiske revolusjonen i 1919. El-Shazly meldte seg til det egyptiske militærakademiet og fikk et rykte som en fremragende soldat under den andre verdenskrig. I 1973, på høydepunktet av hans militære karriere, ble general Shazly fjernet fra hans militære posisjoner av daværende president Anwar Sadat og han begynte som Egypts ambassadør til en rekke andre land. I 1978 kritiserte General El-Shazly kraftig Camp David-avtalen og han var offentlig imot denne avtalen. Som et resultat, ble han avskjediget fra hans militære posisjoner og han ble avskjediget som ambassadør til Storbritannia og Portugal og han ble tvunget i eksil til Algerie. I eksil skrev El-Shazly sin beretning om hans militære karrier som han ble stilt for retten av en militær egyptisk domstol in absentia og uten noen form for juridisk representasjon. el-Shazly ble dømt til tre års fengsel. Tiltalen var å publisere boken uten å få tillatelse fra det egyptiske Forsvarsdepartementet, noe han innrømmet i pressen. Et annet tiltalepunkt var et angivelig forsøk på å avsløre militære hemmeligheter i hans bok, noe han benektet på det kraftigste. I 1992 vendte El-Shazly tilbake til Egypt hvor han ble arrestert og satt til å sone sin fengselsstraff. El Shazly døde den 10. februar 2011, da han var 88 år gammel. Pølsemix. Pølsemix tilberedt på den tradisjonelle måte Pølsemix er en matrett som består av stekte pølsestykker, røde eller grillpølser og pommes frites, som oftest frityrestekt. Den serveres med rå løk, godt med salt og karryketchup og finnes ofte på danske grillbarer eller gatekjøkkener. Retten kan minne om den tyske currywurst. Sagarika (missil). K-15 "Sagarika" (sanskrit: सागरिका, Sāgarikā; "hav-") er et ballistisk ubåtmissil utviklet av Defense Research and Development Organization i India som kan bære atomstridshoder over en avstand på 700 km. Missilet utgjør en del av triaden i Indias kjernefysiske avskrekking og vil gjøre landet i stand til å slå tilbake kjernefysiske angrep. Utvikling. Utviklingen av K-15-missilet begynte på slutten av 1990-tallet med hensikt å bygge et ballistisk missil som kunne avfyres fra de atomdrevne ubåtene i Arihant-klassen i den indiske marinen. Sagarika har en lengde på 10 meter, en diameter på 0,74 meter, veier 17 tonn og kan ta en nyttelast på opptil 1 000 kg over en avstand på 700 km. Det ble utviklet ved DRDOs missilkompleks i Hyderabad. Utviklingen av den undersjøiske oppskytningsrampen, kjent som Project 420, ble fullført i 2001 og overlevert til den indiske marinen for utprøving. Oppskytningsrampen er utviklet ved Hazira i Gujarat. Missilet ble vellykket testavfyrt seks ganger og testet til sin fulle rekkevidde opptil tre ganger. Testene den 26. februar 2008 skjedde fra en neddykket pontong 50 meter under overflaten utenfor kysten av Visakhapatnam. En landbasert variant av K-15 Sagarika ble vellykket testavfyrt 12. november 2008. "Sagarika" integreres med Indias atomdrevne Arihant-klasse ubåter som ble sjøsatt 26. juli 2009. DRDO utvikler også et annet ubåtmissil, K-4, som vil ha en rekkevidde på 3 000 km. Utviklingsmessige tester av missilets startrakett med gassdrivstoff har blitt gjort fra en pontong. Essam Sharaf. 'Iṣām 'Abd al-ʿAzīz Šaraf (Arabisk: عصام عبد العزيز شرف‎, IPA: [ʕeˈsˤɑːm ʕæbdelʕæˈziːz ʃɑɾˤɑf]; født: 1952), også stavet Essam Sharaf, er en egyptisk politiker og sivilingeniør. Han var statsminister i overgangsregjeringen i Egypt fra mars til november 2011. Tidligere har han blant annet vært transportminister under Hosni Mubaraks presidentskap. Han ble innsatt som statsminister av militærstyret som tok over kontrollen i Egypt etter opprøret som styrtet Mubarak fra makten. Sharafs lederskap ble godt mottatt av begge de største opposisjonsgruppene; 6. april-ungdomsbevegelsen og Det muslimske brorskap. Sharaf er utdannet sivilingeniør fra Universitetet i Kairo. Senere tok han en Ph.D ved Purdue University i USA. Han har undervist ved Universitetet i Kairo og Kong Saud-universitetet i Saudi-Arabia. Mens han jobbet i akademia var han også rådgiver for regjeringene i Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater. Fra 2004 til 2005 var han transportminister i Mubaraks regjering, under statsministeren Ahmad Nazif. Han trakk seg angivelig fra stillingen på grunn av misnøye med korrupsjon og vanstyre under Mubarak. Til tross for dette fortsatte han i ledelsen i regjeringspartiet fram til 2010. Da det folkelige opprøret brøt ut i Egypt i 2011 støttet han aktivt opp under det, og ledet også demonstrasjoner. Radbuza. Radbuza (tysk: "Radbusa") er en 112 km lang elv i Tsjekkia, og en av Mžes sideelver fra høyre. Elven har sitt utspring fra foten av Lysá hora (869 moh) i nærheten av landsbyen Závist, i nærheten av Domažlice. Den renner gjennom landsbyene Rybník, Smolov, Bělá nad Radbuzou, Horšovský Týn, Staňkov, Holýšov, Stod, Chotěšov, Zbůch and Dobřany før den munner ut i elven Mže i Plzeň. Radbuzas viktigste sideelver er Zubřina, Merklinka og Úhlava, og elven har et nedslagsfelt på 2 179 km². Pavlovice. Pavlovice er en kommune og landsby i Benešov i regionen Sentralbøhmen, Tsjekkia. Bečva. Bečva er en elv i Tsjekkia, og en av Moravas sideelver fra venstre. Bečva har sitt opphav fra to småelver, den nordlige "Rožnovská Bečva" (som deler De moravisk-schlesiske Beskidene i nord fra Vsetínské vrchy i sør) og den sørlige "Vsetínská Bečva" (som skiller Vsetínské vrchy i nord fra Javorníky i sør). Elven har en lengde på 62 km, og nær munningen har den en middelvassføring på 17,5 m³/s. Turid Holter. Turid Holter (født 21. mars 1936 i Numedal, død 14. mai 2011 i Fredrikstad) var en norsk tekstilkunstner. Holter var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, der hun senere også arbeidet som lærer. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1967, noe som var med på å gi henne Statens treårige arbeidsstipend i perioden som fulgte, og var til sammen presentert på Høstutstillingen åtte ganger, sist i 2005. I perioden 1986-89 var hun leder for Østfold kunstnersenter. Etter å ha arbeidet i tekstiltrykkeriet ved PLUS i Fredrikstad, startet hun eget verksted for tekstiltrykk. Hun holdt separatutstillinger, blant annet på Kunstnernes hus i Oslo, Christianssands Kunstforening, Ålesund Kunstforening og i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. I sine arbeider ga hun ofte uttrykk for sitt engasjement i natur- og miljøvernspørsmål, som i tekstiltrykket «Det endelige sammenbrudd» (1972, Kunstindustrimuseet i Oslo). Holter ble funnet drept i sin egen leilighet i Fredrikstad den 17. mai 2011. Tour d'Egypte. Tour d'Egypte er et sykkelritt for landeveissyklister. Rittet inngår den afrikanske kontinentaltouren og blir avholdt i februar, men har ikke blitt arrangert siden 2009. Første gang ble det avholdt i 1954, og har etter dette blitt arrangert 26 ganger. De moravisk-schlesiske Beskidene. De moravisk-schlesiske Beskidene (tsjekkisk: "Moravskoslezské Beskydy") er en fjellkjede i Tsjekkia med en mindre del i Slovakia. En mindre østlig del av fjellkjeden er en del av det historiske området Cieszyn Silesia. De moravisk-schlesiske Beskidene utgjør den største delen av det vernede landskapet Beskydy (tsjekkisk: "Chráněná krajinná oblast Beskydy" eller "CHKO Beskydy"). Omlag 80 prosent av fjellene er dekket med skog, hovedsakelig gran, som i deler av området er kraftig ødelagt av utslipp fra industriområdet Ostrava. Området er et populært feriested både om vinteren (Bílá, Pustevny) og om sommeren, med sentre i landsbyene ved foten av fjellene (Frýdlant nad Ostravicí, Frenštát pod Radhoštěm og Rožnov pod Radhoštěm). De moravisk-schlesiske Beskidene er en del av Vest-Karpatene, og består hovedsakelig av flysj med bratte skråninger, særlig i nord. Fjellkjedens høyeste punkt er Lysá hora med en høyde på 1323 meter over havet, og blir regnet for å være den mest regnfylte stedet i Tsjekkia med en gjennomsnittlig nedbørsmengde på rundt 1500 mm i året. Radhošť er også et kjent fjell i fjellkjeden. Fjellkjeden er adskilt fra De schlesiske Beskidene i nord av Jablunkovpasset, og fra Vsetínské vrchy i sør av elven Bečva. Černá hora. Černá hora («Svart fjell», tysk: "Schwarzenberg") er et 1315 meter høyt fjell i fjellkjeden Böhmerwald i Tsjekkia. Fjellet ligger nært grensen mot Bayern i Tyskland. Toppen er ikke spesielt mye høyere enn det omliggende området, og er dekket av granskog. Like ved Černá hora ligger kilden til Tsjekkias lengste elv, Moldau. Konfliktåret 1778. José de San Martín (1778-1850) Czantoria Wielka. Czantoria Wielka (tsjekkisk: "Velká Čantoryje") er et fjell på grensen mellom Polen og Tsjekkia i fjellkjeden De schlesiske Beskidene. Fjellet har en høyde på 995 meter over havet, og har bratte fjellsider i øst og i vest. Det vokser hovedsakelig barskog i fjellsidene. Dette er den høyeste toppen i den tsjekkiske delen av De schlesiske Beskidene. Samuel Bugge (1605–1663). Samuel Mandrup Hanssøn Bugge (født 25. september 1605 i Kambo, Etne, Hordaland, død 21. august 1663 på Eid, Sogn og Fjordane) var en norsk prost og forfatter. Han var sogneprest i Eid fra 1627 og ble senere også prost i Nordfjord. Han ble gift i 1626, og fikk 12 barn, hvorav kun to sønner. Den ene, Jens Samuelsen Bugge, ble gift med Christine Dorothea Skjelderup Bugge, datter av Jens Pedersen Skjelderup, biskop i Bergen. Jens Bugge ble sogneprest i Leikanger i 1658, 27 år gammel, og frem til han druknet i Sognefjorden på tjenestereise til Fresvik. Etter hans død tok sønnen Samuel Bugge over som sogneprest i Leikanger. Sommeren 1658 skal Bugge ha vitnet mot tiggeren Gjertrud Andersdotter Hunskår. Der fortalte han at hun hadde stått opp fra de døde to ganger. Den ene gangen skal hun i følge presten våknet og sparket lokket av kisten, etter at den var plassert i kirken. Han viste også til at Gjertruds bestemor var brent for hekseri, og at det derfor «lå i slekten». Gjertrud ble halshugget for hekseri. Mühlhausen (Thüringen). Mühlhausen er kretsbyen i Unstrut-Hainich-Kreis i det nordvestlige Thüringen. I den fysiske planleggingen av Fristaten Thüringen, har byen rang som et middels sentrum med delfunksjonene til et oversentrum. De nærmeste storbyene er Erfurt 55 km sørøst, Göttingen 60 km nordvest og Kassel 85 km vest. I middelalderen var Mühlhausen, etter Erfurt, den mektigste byen i det geografiske området Thüringen. Mühlhausen er den 9. største byen i Thüringen, etter Suhl. Mühlhausen er kjent for den største kirkefesten i Tyskland (Mühlhausens kirkefester), som første gang fant sted i 1877, og som hvert år feires i den siste uken av august sammen med 31 kirkelige fellesskap. Byen er kjent for sin rike historiske arv. Den radikale reformatoren og teologen Thomas Müntzer holdt en tale i Mariakirken i 1525, før han ble arrestert og henrettet i byen. Komponisten Johann Sebastian Bach var organist i kirken "Divi Blasii" («Sankt Blasius») fra 1707 til 1708. Bachs kantate "Gott ist mein König" (BWV 71) ble uroppført i kirken 4. februar 1708, i forbindelse med innsettelsen av det nyvalgte byrådet. Indre konflikter under tredveårskrigen (1618–1648) og syvårskrigen (1756–1763) reduserte byens politiske betydning, og i 1802 mistet den sin uavhengighet og ble en del av kongedømmet Preussen. I 1807 ble byen tilknyttet kongedømmet Westfalen, før den i 1815 enda en gang ble innlemmet i Preussen som en del av den prøyssiske provinsen Sachsen. Fra 1944 til mars 1945 lå det en slaveleir for kvinner rett utenfor Mühlhausen, som en forgreining av konsentrasjonsleiren Buchenwald. I april 1945 ble kvinnene deporterte til utryddelsesleiren Bergen-Belsen. Karen Holtsmark. Karen Holtsmark (født 11. november 1907 i Ås, død 7. mars 1998 i Oslo) var en norsk maler, søster til filologen Anna Holtsmark (1896–1974), overingeniør Bernt Holtsmark (1899) og Marie Holtsmark (1902-?). Bakgrunn. Karen Holtsmark er født i Ås, men tilbrakte store deler av sin barndom på slektsgården Holtsmark i Sylling, Lier. Hennes kunstneriske talent fikk her gode vekstvilkår. De eldre familiemedlemmene på garden var opptatt av tegning, veving og maling. Hennes far, Gabriel Gabrielsen Holtsmark, var fysiker og hennes mor, Margrethe Weisse, var lærerinne. Oppveksten hadde i så måte bidratt til å skape vitebegjær og nysgierrighet. Holtsmark skulle tidlig orientere seg utad og reiste som 19-åring til Paris for å gå på tegneskole og lære fransk. Den formelle utdannelsen startet i tekstilklassen på Statens kunst- og håndverksskole hvor hun drev med billedvev. I 1927 gikk hun over til malerklassen på Statens Kunstakademi som elev av Axel Revold. Etter utdannelsen hadde hun flere studieopphold i utlandet, blant annet i Frankrike, Sovjetsamveldet og Italia. I 1932 deltok hun på gruppeutstilling i Kunstnerforbundet med de unge radikale malerne Bjarne Rise, Johannes Rian og Vilhelm Bjerke-Petersen. Stil. En av de få norske kunstnere som våget å ta deler av surrealismens ideer og program inn i sin kunst. I 1935 ga en kritiker henne valget om å gå surrealismens eller kunstens vei. Som modernist valgte hun begge deler. Det var særlig i årene 1934-35 som var hennes gjennombruddsår som modernist, at hun stilte ut malerier med et slikt formspråk. Hun deltok f.eks på den store Kubisme-surrealisme utstillingen i København i 1935 og skrev i kunsttidsskriftet Konkretion. Arbeidsmåten hennes forutsatte at underbevisstheten bearbeidet motivet noe som brakte fram spennende form og farge elementer i bildene. "Vi vil skape våre billeder i de former vi har i oss selv, ikke i de gjengse kjente former som fortidens malere har skapt. Da vil hver form og hver linje leve sitt eget liv og gi oss budskap om noe som vi ellers ikke vilde ha anelse om". Arbeider. Hovedverket Mennesket og vilkårene fra 1935 er konsekvent gjennomført og strengt holdt i flaten og med sterke farger. Kjøpt av Nationalgalleriet. Hennes største offentlige oppdrag var en stor tekstilsutstilling til Stortinget Solens gang (1959–65) som Else Halling vevde. Arbeidet skal tolke "naturkreftene: sol – regn – hav – fjell – regnbue, og i midten mennesket med kornet som skal samle det hele". Karens arbeider er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergens Billedgalleri, Lillehammer Bys Malerisamling samt i betydlige privatsamlinger. Godfrey Bloom. Godfrey Bloom (født 22. november 1949 i London) er en britisk politiker som representerer Yorkshire og Humber i Europaparlamentet for United Kingdom Independence Party (no: Storbritannias Uavhengighetsparti). Han ble først valgt i 2004, før han ble gjenvalgt i 2009. Før Bloom ble aktiv politiker jobbet han som økonom. Europaparlamentsmedlem. I 2004 ble Bloom valgt som medlem av Europaparlamentet for valgdistriktet Yorkshire og Humber som representant for United Kingdom Independence Party. Bloom ble dermed den første UKIP-politikeren som ble valgt inn fra dette valgdistriktet noensinne. Bloom om klimaendringer. Bloom er en sterk motstander av teorien om menneskeskapt global oppvarming. Rett før FNs klimakonferanse 2009 sa Bloom: «Menneskeskapt global oppvarming er ikke noe annet enn en hypotese som ikke er basert på fakta.» Han fulgte opp i Europaparlamentet med å si at «Som uavhengige forskere nå kan bekrefte blir kloden faktisk kaldere, og den har blitt kaldere siden 2002. Vi snakker om noe som ikke eksisterer», og stilte spørsmål ved om global oppvarming egentlig var et skalkeskjul for å kunne inndrive flere skatter og øke den politiske kontrollen over befolkningen. Rett etter at klimakonferansen var avholdt talte han igjen i Europaparlamentet, og kalte hele ideen om global oppvarming for en «svindel». Ved en senere anledning sammenlignet Bloom klimaskatter- og avgifter med den katolske kirkens avlatshandel i middelalderen. Ein Volk, ein Reich, ein Führer. 24. november 2010 ble Bloom kastet ut av Europaparlamentet etter å ha brutt ut «Ein volk, ein Reich, ein Führer» (norsk: Ett folk, ett rike, en fører) mens den tyske representanten Martin Schulz talte. Bloom sammenlignet hvordan EU brukte Euro-krisen til å øke sin egen makt med Nazi-Tyskland. Etter å ha blitt påkrevd å be Schulz om unnskyldning, kalte Bloom ham for en «udemokratisk fascist)». Han ble derfor bedt om å forlate Europaparlamentet av Europaparlamentets president, Jerzy Buzek. Bloom nektet og ble eskortert ut av sikkerhetsvaktene. Avgjørelsen om å kaste ut Bloom vakte stor harme blant enkelte representanter, især Barry Madlener, en representant for det nederlandske Partiet for Frihet, reagerte på, fordi Schulz nylig kalt hans partikollega, Daniël van der Stoep, for «fascist» uten å blitt kastet ut. Senere samme dag la Bloom ut følgende uttalelse på sin egen nettside: «Faren min brukte fem år av sin ungdom på å slåss mot idealene til fascisten Schulz. Jeg trenger ikke å be om unnskyldning på vegne av min far eller meg selv for å ha fortalt sannheten». Aviva Stadium. Aviva Stadium er et flerbruksstadion i Dublin, Irland. Det er oppkalt etter forsikringsgiganten Aviva, som sponser driften. Blant folk flest i Irland blir det kalt Lansdowne Road (irsk: "Bóthair Lansdúin"), mens UEFA refererer til det som Dublin Arena. Stadionet har en kapasitet på 51 700 tilskuere. Debatt om 11. september-konspirasjonsteorier i Norge. Debatten i Norge om terrorangrepene den 11. september 2001 har tatt utgangspunkt i artikler publisert i Le Monde Diplomatique, uttalelser fra de norske imamene Zulqarnain Sakandar Madni og Hafiz Mehboob-ur-Rehman samt flere artikler skrevet av sosialantropologen Emil André Røyrvik. Felles for uttalelsene og artiklene er at de trekker i tvil at islamistiske terrorgrupper alene har gjennomført angrepene og utelukker ikke at amerikanske myndigheter kan ha vært involvert. De hevder at sannheten om terrorangrepene tildekkes av mektige krefter i USA og andre land som ikke ønsker en ny gjennomgang av hendelsene. Debattens første fase. Debattene og diskusjonene har som nevnt foregått i tre faser. Den første fasen ble innledet med artikler i Le Monde diplomatique i juli skrevet av Journalist Kim Bredesen og Anne Griegsom introduserte for et norsk publikum flere innfallsvinkler til hvordan terrorangrepene den 11. september 2001 kunne ha vært en innsidejobb. Artiklene ble kort tid etter drøftet i radioprogrammet Kulturbeitet i NRK P2 den 6. juli hvor blant andre Professor ved PRIO i Oslo, Ola Tunander, sa at alternative teorier stiller spørsmål som er verd å undersøke seriøst. En deskriptiv artikkel, med innslag av Jan Otto Johansen som avviste kategorisk hva han betegnet som konspirasjonsteorier om 11. september, ble publisert i Aftenposten dagen etter, 7. juli Jahn Otto Johansen uttalte til Aftenposten at Bush-administrasjonen har løyet så mye om Afghanistan og spesielt om årsakene til Irak, og at disse faktorene har gitt grobunn for konspirasjonsteorier. Johansen hevdet at alle konspirasjonsteoriene om 11. september «er rent tøv og sprøyt». Noen dager senere, den 15. juli, valgte kronikkjournalist og forfatter Pernille Rygg å offentlig gå ut og støtte en ny granskning av terrorangrepene i artikkelen «Det tredje tårnet». I dagene som fulgte valgte imidlertid Halvor Elvik i Dagbladet og Øyvind Strømmen på Depesjer.no å ta avstand fra de samme teoriene. I det påfølgende augustnummeret i Le Monde diplomatique ble det publisert en oppfølgerartikkel av Kim Bredesen hvor det ble stilt spørsmål om FBI hadde forhåndskunnskap om terrorangrepene. Det var i ukene som fulgte få direkte responser på denne artikkelen i norsk presse, men det ble likevel publisert i Dagbladet to artikler og en reportasje om dokumentarfilmen Loose Change og hva som ble betegnet som konspirasjonsteorier om terrorangrepene den 11. september. Også Aftenposten fortsatte å utforske det samme emnet i en artikkel om en universitetslektor i USA som ble truet med avskjedigelse fordi han trodde 11. september var en innsidejobb, og ikke utført av islamske terrorister. Debattens andre fase. September måned innledet på mange måter andre og tredje fase i debatten rundt 11. september. Andre fase var rettet mot hvorvidt det i muslimske miljøer i Norge var en utbredt oppfatning at det ikke var muslimske terrorister som stod bak terrorangrepene. Tredje fase var preget av sterke meningsforskjeller mellom stipendiat ved NTNU, Emil André Røyrvik og hans motstandere. I forkant av disse meningsutvekslingene, utga "Le Monde Diplomatique" en serie artikler om 11. september. De var skrevet henholdsvis av redaktør Truls Lie, Eliás Davidsson og artikler av Kim Bredesen som omfattet en faktaduell mellom Dr. Steven E. Jones og Dr. James Quintiere, en artikkel om MIHOP-teorier og Webster Tarpley samt et intervju med Dr. Daniele Ganser fra Sveits om terrorangrepene 11. september og Operasjon Gladio. Omtrent samtidig med artiklene i "Le Monde Diplomatique" ble det publisert et essay av Emil André Røyrvik i Samtiden kalt «Et globalt bedrag? 11. september i kritisk lys», hvor artikkelforfatteren klart tar avstand fra den offentlig kjente versjonen om terrorangrepene den 11. september, og hvor han tar til ordet for at det er mulig at WTC-tårnene falt som et resultat av eksplosiver og at identiteten til flykaprerne fremdeles ikke er kjent Eventuelle ubesvarte spørsmål rundt 11. september kom for alvor i søkelyset til norsk presse da imanene Zulqarnain Sakandar Madni og Hafiz Mehboob-ur-Rehman ved Islamic Cultural Centre i Oslo uttalte at de ikke nødvendigvis trodde det var islamske terrorister som stod bak terrorangrepene den 11. september 2001. Dette uttalte de i en dokumentarfilm produsert av NRK Brennpunkt. I kjølvannet av disse uttalelsene ble det også utgitt en serie med artikler i Aftenposten som gransket om imanenes holdninger også var utbredt i muslimske miljøer i Norge. Imanene mottok ellers sterk kritikk for sine synspunkter. Både den amerikanske ambassaden i Norge, ansvarlig redaktør i Aftenposten, Hans Erik Matre, forskerne Laila Boukhari og Brynjar Lie, integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen og advokat Abid Q. Raja gikk alle ut og fordømte imamenes meninger. Ubesvart mellomspill. Omtrent samtidig med pressedekning rundt imamene, trykket "Fædrelandsvennen" og "Stavanger Aftenblad" artikler av politikeren Kjell Landmark (MDG) og historikeren Erlend Tollevik som så teorier om ubesvarte spørsmål i et positivt fortegn. Ingen av artiklene ble kommentert i den øvrige norske pressen. Debattens tredje fase. I den tredje fasen av debatten rundt ubesvarte spørsmål om 11. september, kom det imidlertid frem en forholdsvis klar og tydelig meningsutveksling. Dette ble innledet med at Emil André Røyrvik i en kronikk i Dagbladet kritiserte integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen for selv å være ekstrem i sin kritikk av de førnevnte imamene. Røyrviks utspill forårsaket at en rekke personer tok avstand fra Røyrviks egne synspunkter på 11. september, hvor han blant annet mente det var mulig at Tvillingtårnene falt ned på grunn av kontrollerte sprengninger og at det fremdeles ikke er mulig å vite identiteten til personene som kapret de fire passasjerflyene. Både artikkelen til Dagbladet-journalist Astrid Meland, Jan Haugland i Foreningen Skepsis og redaktør på forskning.no, Erik Tunstad tok avstand fra Røyrviks synspunkter. Den eneste som i denne sammenhengen åpent tok side med Røyrvik, var arkitekten Eva Ferrari, som i et leserinnlegg i Dagbladet mente at Røyrviks støtte til teorier om kontrollerte sprengninger var mer overbevisende enn hva granskningskommisjonens rapport presenterer. Hun kritiserte dessuten Tunstad for å legge frem en rekke usaklige argumenter i sitt innlegg. Serien med artikler i "Dagbladet" ble deretter avrundet med en kronikk av Røyrvik den 28. september hvor han beklaget at motstandere av hans synspunkt ikke forstod omfanget av ubesvarte spørsmål rundt hendelsene den 11. september. Det må også nevnes at Røyrvik mottok en støtteerklæring fra kunsthistoriker Rolf Braadland, i et leserinnlegg titulert «Brønnpissere», publisert i Klassekampen 25. september 2006. Etter debatten i Dagbladet, kom det dessuten et tilspisset utspill på Røyrvik fra Didrik Søderlind fra Foreningen Skepsis, som i et interjvu i Morgenbladet rundt den nylige utgitte boken "Åpent sinn eller høl i hue?" hevdet at tekster som Røyrviks var mest vanlig å finne i nynazistiske publikasjoner. Også Jon Henrik Gilhuus fra Monticello Society trakk i Tidsskriftet "Minerva" liknende konklusjoner som Søderlind. Røyrvik svarte like etter på både Søderlinds’ og Gilhuus’ kommentarer i Minerva. Gilhuus ga så sitt tilsvar på dette i en ny Minerva-artikkel. Jan Haugland bidro deretter med generelle kommentarer om debatten som hadde vært i en artikkel han publiserte i desemberutgaven av Fri Tanke, medlemsbladet for Human-Etisk Forbund. Her hevder han blant annet at 9/11 Truth-bevegelsen er en ny religion, og at den har rasistiske grunnholdninger mot arabere. Hauglands artikkel møtte deretter kritikk fra Felix Gulsrud og Anniken Dulin. Like etter besvarte Haugland kritikken til Dulin i et motinnlegg. Liknende utfall som Hauglands kom også over nyåret fra counterpunch-journalisten Alexander Cockburn, som i januarutgaven av "Le Monde Diplomatique" mente Dr. David Ray Griffin er en slags ypperstprest for 9/11 Truth-bevegelsen og at hele det vitenskapelig grunnlaget for bevegelsen er uholdbart. Ansvarlig redaktør Truls Lie delte ikke hans oppfatning og skrev i samme nummer av "Le Monde diplomatique" at det fremdeles er mange spørsmål rundt terrorangrepene som er ubesvarte og at flere viktige bevis ennå blir tilbakeholdt av amerikanske myndigheter. I marsutgaven, 2007, av Le Monde diplomatique ble forøvrig Cockburns kritiske bemerkninger om 9/11 Truth tilbakevist av Professor David Ray Griffin der han påpekte en rekke momenter til hvorfor han mente Cockburns oppfatninger var feilaktige. Soloutspill. I kjølvannet av de tre første meningsutvekslingene ble det i månedene etter kun publisert soloutspill i norske presse som henviste til tidligere debattinnlegg. I Morgenbladet kom for eksempel Sam Harris med en generell påstand om at såkalte «liberalere» og venstresiden i politikken underminerte krigen mot terror ved at de blant annet trodde på konspirasjonsteorier om 11. september. Dette høstet en rekke leserinnlegg i Morgenbladet, men mest fordi Harris gjorde krasse utfall mot venstresiden, det var få av dem som drøftet hans synspunkter på konspirasjonsteorier. NRK var forøvrig også kort tilbake på temaet 11. september hvor de latterliggjorde konspirasjonsteorier på sin nettside. Gjenopptakelse av diskusjon. Den norske debatten om 11. september ble gjenopptatt etter omtrent et års pause da kulturjournalist Kristin Aalen hadde et dobbeltsidig oppslag i helgebilaget til Stavanger Aftenblad den 17. november 2007. Aalen beskrev konspirasjonsteorier om terrorangrepene i USA 11. september 2001, og delte det hun kalte «skeptikere» inn i to typer, moderate og ekstreme. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblads nettutgave (Aftenbladet Multimedia) Sven Egil Omdal fulgte opp med en kommentar som ble publisert 24. november. På bakgrunn av et brev han hadde mottatt fra to norske sivilingeniører som stilte seg tvilende til hva de betegnet som "OCT", en forkortelse for "the official conspiracy theory", mente Omdal at det var tilstrekkelig grunnlag for at saken burde undersøkes på nytt. Foruten Stavanger Aftenblad, ble kronikken publisert i tre andre regionaviser samme dag, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Adresseavisen. To måneder etter oppslagene i Stavanger Aftenblad ble diskusjonstemaet på nytt gjenopptatt da avisen Gjengangeren gjenga synspunkter fremlagt av Professor Berit Ås i Horten Diskusjonsforening. Her stilte hun spørsmål ved om alt er kjent om hva som skjedde i forbindelse med terrorangrepene 11. september. I dagene som fulgte spredde nyheten seg videre til Nettavisen og "Vårt Land". Hennes tvilende holdning møtte sterk kritikk i medlemsbladet til Human-Etiske Forbund "Fri Tanke", hvor tidligere generalsektretær i HEF Lars Gule, hevdet at «Det virker som om USA-kritikken har gått til hodet på henne» og hos den daværende lederen av Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, som mente at hennes standpunkt kun skyldtes et intenst hat mot USA. Flere måneder etter disputten rundt Berit Ås hadde spilt seg ut, tok Professor ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo, Ola Tunander, et nytt initiativ i forhold til debatten rundt 9/11-teoriene. I et intervju i Stavanger Aftenblad med ham og statsviter Torbjørn Knutsen, etterlyste Tunander en ny granskning av terrorangrepene og utelukket ikke at noen hadde brukt eksplosiver for å tvinge frem Tvillingtårnenes kollaps. Tunander hevdet også at det ikke er nok beviser for at Bin Laden og de 19 flykaprerne granskningskommisjonens rapport henviser til, stod bak terrorangrepene. Knutsen mente imidlertid det var hevet over rimelig tvil at de 19 flykaprerne stod bak. Men også han mente det kunne være gunstig med en ny granskning. Usaquén. Usaquén er en bydel ("localidad") nord i Bogotá. Den hadde 444 924 innbyggere i 2005. Usaquén var tidligere en egen landsby og kommune i Cundinamarca, men har blitt oppslukt av Bogotá og ble innlemma i byen i 1954. Det er i dag et av Bogotás mest velstående områder. Sentrum av Usaquén har godt bevart arkitektur fra kolonitida og en rekke finere restauranter. Navnet Usaquén kommer fra cacique Usaque, som regjerte i området før spanjolenes kolonisering. Suba. Suba er en bydel ("localidad") nord i Bogotá. Det har i overkant av 900 000 innbyggere og et areal på 43,72 km². Suba har flere grønne områder, spesielt høydedraga Suba og La Conejera. Navnet Suba kommer fra ordet "zhuba", som er muisca og betyr «ansiktet mitt». Plaza de toros de Santamaría. Plaza de Toros de Santamaría Plaza de Toros de Santamaría er en tyrefektingsarena i Bogotá. Den befinner seg i San Diego i det administrative distriktet Santa Fe. Arenaen ble bygd i 1931 og har en tilskuerkapasitet på 14 500. Den brukes også til konserter og andre kulturelle aktiviteter. Langsmed arenaen ligger boligkomplekset Torres del Parque som består av tre høyhus i murstein. Torres de Fenicia. Torres de Fenicia er to skyskrapere i Bogotá. Begge har 31 etasjer og har til sammen 240 leiligheter. De befinner seg i Carrera 3 med Calle 21, nært opptil Montserrate. Bygningene sto ferdig i 1970. 1851 Lacroute. 1851 Lacroute er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 9. november 1950 av Louis Boyer ved Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. 1852 Carpenter. 1852 Carpenter er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 1. april 1955 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1853 McElroy. 1853 McElroy er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. desember 1957 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1854 Skvortsov. 1854 Skvortsov er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. oktober 1968 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1855 Korolev. 1855 Korolev er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 8. oktober 1969 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1856 Růžena. 1856 Růžena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. oktober 1969 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1857 Parchomenko. 1857 Parchomenko er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 30. august 1971 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1858 Lobachevskij. 1858 Lobachevskij er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. august 1972 av Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1859 Kovalevskaya. 1859 Kovalevskaya er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 4. september 1972 av Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1860 Barbarossa. 1860 Barbarossa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. september 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1861 Komenský. 1861 Komenský er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 24. november 1970 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1862 Apollo. 1862 Apollo er en Q-type-asteroide oppdaget av Karl Reinmuth i 1932, men ble mistet og ikke funnet igjen før i 1973. Den er oppkalt etter den greske guden Apollon. Asteroiden er opphavet til navnet på asteroidegruppen Apollo-asteroidene siden den var den første som ble funnet; til tross for at den har et høyere nummer enn andre apolloasteroider slik som 1566 Icarus, dette på grunn av at den var tapt for en periode. Apollo var på tiden den ble funnet den første asteroiden en visste om som krysset banen til jorden. Nyere observasjoner har derimot avslørt at 887 Alinda også krysser jordens bane, og dermed egentleg er den første asteroiden funnet som krysser jordbanen. Måne. Den 4. november 2005 ble det kunngjort at en asteroidemåne var funnet i bane rundt Apollo. Den ble funnet ved hjelp av observasjoner fra Arecibo-observatoriet. Det midlertidige navnet til satellitten er S/2005 (1862) 1 og den er rundt 80 meter på tvers. Den har en bane svært nær Apollo med en radius på 3 km. 1863 Antinous. 1863 Antinous er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 7. mars 1948 av Carl Alvar Wirtanen ved Lick Observatory på Mount Hamilton i California. 1864 Daedalus. 1864 Daedalus er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 24. mars 1971 av Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1865 Cerberus. 1865 Cerberus er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1866 Sisyphus. 1866 Sisyphus er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 5. desember 1972 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1867 Deiphobus. 1867 Deiphobus er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 3. mars 1971 av Carlos Ulrrico Cesco ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1868 Thersites. 1868 Thersites er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1869 Philoctetes. 1869 Philoctetes er en gresk jupitertrojan og ligg i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1870 Glaukos. 1870 Glaukos er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 24. mars 1971 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1871 Astyanax. 1871 Astyanax er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 24. mars 1971 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1872 Helenos. 1872 Helenos er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 24. mars 1971 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1873 Agenor. 1873 Agenor er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den ble oppdaget 25. mars 1971 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1874 Kacivelia. 1874 Kacivelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1924 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1875 Neruda. 1875 Neruda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. august 1969 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. Asteroiden er oppkalt etter den tsjekkisk lyrikeren, romanforfatteren og journalisten Jan Neruda (1834-1891). 1876 Napolitania. 1876 Napolitania er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 31. januar 1970 av Charles T. Kowal ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1877 Marsden. 1877 Marsden er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 24. mars 1971 av Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1878 Hughes. 1878 Hughes er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 18. august 1933 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1879 Broederstroom. 1879 Broederstroom er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. oktober 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1880 McCrosky. 1880 McCrosky er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. januar 1940 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1881 Shao. 1881 Shao er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. august 1940 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1882 Rauma. 1882 Rauma er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 15. oktober 1941 av Liisi Oterma i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet på byen Raumo. 1883 Rimito. 1883 Rimito er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. desember 1942 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter Rimito i skjærgården vest for Åbo. 1884 Skip. 1884 Skip er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. mars 1943 av Margueritte Laugier ved Observatoire de Nice i Nice. 1885 Herero. 1885 Herero er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. august 1948 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1886 Lowell. 1886 Lowell er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 21. juni 1949 av Henry Lee Giclas ved Lowell Observatory i Flagstaff. 1887 Virton. 1887 Virton er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 5. oktober 1950 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1888 Zu Chong-Zhi. 1888 Zu Chong-Zhi er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. november 1964 av Purple Mountain Observatory ved Purple Mountain Observatory i Nanking. 1889 Pakhmutova. 1889 Pakhmutova er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Asta. Den ble oppdaget 24. januar 1968 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1890 Konoshenkova. 1890 Konoshenkova er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 6. februar 1968 av Ljudmila Ivanovna Tsjernikh ved Krim-observatoriet i Nautsjnij. 1891 Gondola. 1891 Gondola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1969 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1892 Lucienne. 1892 Lucienne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. september 1971 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1893 Jakoba. 1893 Jakoba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. oktober 1971 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1894 Haffner. 1894 Haffner er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1895 Larink. 1895 Larink er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1896 Beer. 1896 Beer er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1897 Hind. 1897 Hind er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1898 Cowell. 1898 Cowell er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1899 Crommelin. 1899 Crommelin er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. Asteroiden er oppkalt etter astronomen Andrew Claude de la Cherois Crommelin (1865-1939). 1900 Katyusha. 1900 Katyusha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. desember 1971 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. Rawya Ateya. Rawya Ateya (født 19. april 1926 i Giza i Egypt, død 9. mai 1997) var en egyptisk politiker som i 1957 ble valgt inn som den første kvinnelige parlamentariker i hele den arabiske verden. Ateya vokste opp i en politisk aktiv familie. Hennes far var generalsekretær i det liberale partiet Wafd i Gharbia, og hans politiske aktiviteter førte til at han for en kortere periode satt i fengsel. Ateya selv deltok i politiske protest-demonstrasjoner fra svært tidlig alder, og hun ble lettere skadet under anti-britiske protester i 1939. Ateya studerte på et avansert nivå, noe som var høyst uvanlig for egyptiske kvinner på denne tiden. Ateya ble tildelt flere universitetsgrader innenfor flere ulike felt, blant annet en mastergrad i journalistikk og en høyere grad innenfor studier av islam. Ateya begynte etter studiene å arbeide som lærer og journalist. I 1956 ble Ateya den første egyptiske kvinnen som ble ble utnevnt til offiser i den egyptiske frigjøringshæren. Hun spilte en aktiv rolle under Suez-krigen i 1956, der Egypt ble invadert av Israel med hjelp fra Storbritannia og Frankrike. Ateya ble tildelt flere utmerkelser for hennes militære prestasjoner. Stemmerett og valgbarhet til forskjellige tillitsverv ble utvidet for egyptiske kvinner av president Gamal Abdel Nasser gjennom vedtakelsen av den nye egyptiske Grunnloven i 1956. De første valgene etter denne nye grunnloven ble holdt året etter, den 3. juli 1957. Det var bare seksten kvinner som stilte under dette valget samtidig som det var mer enn 2000 mulige kandidater. Meningsmålinger som ble utført den gang viste at over 70% av alle egyptiske menn var imot ideen om at kvinner skulle kunne få et sete i det egyptiske parlamentet. I tillegg til hennes religiøse argumenter brukte Aleya sin lange militære erfaring som en politisk ressurs. Ateyas seier under parlamentsvalget var betydelig siden hennes motstander under valget var den pro-kommunistiske advokaten og bankmannen Ahmed Fuad, en nær og personlig venn av president Gamal Abdel Nasser. Ateya ble innsatt i den egyptiske nasjonalforsamlingen den 14. juli 1957. Selv om en annen kvinne (Amina Shukri) også ble valgt inn i den egyptiske nasjonalforsamlingen under valget i 1957, ble hennes seier annonsert først den 22. juli, og dermed ble Ateya den første kvinnelige politikeren som ble valgt inn til nasjonalforsamlingen i Egypt og i hele den arabiske verden. Under hennes tid i parlamentet, kjempet Ateya hele tiden for kvinners grunnleggende rettigheter. Hun insisterte på gjennomføringen av preferansebehandling for kvinnelige arbeidere, blant annet en to måneder lang fødselspermisjon med full lønn. I juli 1958 presenterte hun en lov om å avskaffe polygami. Selv om denne loven ble støttet av de aller fleste parlamentarikere fra bydeler som Kairo og Alexandria, ble loven sterkt motarbeidet av parlamentarikere som representerte bygder og denne loven fikk ikke nok stemmer til å bli innført. Ateya var også usedvanlig pro-amerikansk i en tid med intens arabisk nasjonalisme og anti-imperialisme. Etter å ha besøkt flere store kommunistiske og sosialistiske orienterte land som for eksempel Kina, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og India fortalte hun til fremmøtte journalister at hun ønsket at Egypt skulle se mer ut som USA fremmfor Russland. Hun uttalte offentlig at hun likte USA og dets daværende president Dwight D. Eisenhower, en uttalte som ikke falt i god jord blant hennes egne landsmenn. Samtidig viste hun stor støtte til president Nasser. Under det neste valget i 1957 ble ikke Ateya gjenvalgt. Imidlertid forble hun aktiv i egyptisk politikk. Ateya døde i mai 1997 i en alder av 71 år. Rawya Ateya regnes som en banebrytende skikkelse innenfor så vel egyptisk som arabisk feminisme. I desember 2007 ble en seremoni avholdt i det egyptiske parlamentet for å feire 50-årsjubileet for Ateyas valgseier som den første kvinnen til den egyptiske nasjonalforsamlingen. 1901 Moravia. 1901 Moravia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 14. januar 1972 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1902 Shaposhnikov. 1902 Shaposhnikov er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 18. april 1972 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1903 Adzhimushkaj. 1903 Adzhimushkaj er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 9. mai 1972 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1904 Massevitch. 1904 Massevitch er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. mai 1972 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1905 Ambartsumian. 1905 Ambartsumian er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 14. mai 1972 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1906 Naef. 1906 Naef er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 5. september 1972 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1907 Rudneva. 1907 Rudneva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1972 av Nikolai Stepanovich Chernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1908 Pobeda. 1908 Pobeda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1972 av Nikolai Stepanovich Chernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1909 Alekhin. 1909 Alekhin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. september 1972 av Ljudmila Vasilevna Zjuravleva ved Krim-observatoriet i Nautsjnij. 1910 Mikhailov. 1910 Mikhailov er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 8. oktober 1972 av Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1911 Schubart. 1911 Schubart er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 25. oktober 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1912 Anubis. 1912 Anubis er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1913 Sekanina. 1913 Sekanina er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 22. september 1928 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1914 Hartbeespoortdam. 1914 Hartbeespoortdam er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. september 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1915 Quetzálcoatl. 1915 Quetzálcoatl er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 9. mars 1953 av Albert George Wilson ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1916 Boreas. 1916 Boreas er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 1. september 1953 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1917 Cuyo. 1917 Cuyo er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 1. januar 1968 av Carlos Ulrrico Cesco og A. G. Samuel ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1918 Aiguillon. 1918 Aiguillon er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. oktober 1968 av Guy Soulié ved Observatoire de Bordeaux i Bordeaux. 1919 Clemence. 1919 Clemence er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 16. september 1971 av James B. Gibson og Carlos Ulrrico Cesco ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1920 Sarmiento. 1920 Sarmiento er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 11. november 1971 av James B. Gibson og Carlos Ulrrico Cesco ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1921 Pala. 1921 Pala er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 20. september 1973 av Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1922 Zulu. 1922 Zulu er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 25. april 1949 av Ernest Leonard Johnson ved Union Observatory i Johannesburg. 1923 Osiris. 1923 Osiris er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1924 Horus. 1924 Horus er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1925 Franklin-Adams. 1925 Franklin-Adams er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. september 1934 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1926 Demiddelaer. 1926 Demiddelaer er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 2. mai 1935 av Eugène Joseph Delporte ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1927 Suvanto. 1927 Suvanto er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaget 18. mars 1936 av Rafael Suvanto ved universitetsobservatoriet i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter oppdageren etter at han falt ved slaget ved Summa under vinterkrigen 1939/1940. 1928 Summa. 1928 Summa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 21. september 1938 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter slagstedet Summa fra vinterkrigen 1939/1940. Summa ligger på Det karelske nes. 1929 Kollaa. 1929 Kollaa er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 20. januar 1939 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden er oppkalt etter slagstedet Kollaa fra vinterkrigen 1939/1940. Kollaa ligger i Karelen nord for Ladoga. 1930 Lucifer. 1930 Lucifer er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. oktober 1964 av Elizabeth Roemer ved United States Naval Observatory Flagstaff Station i USNO Flagstaff. 1931 Čapek. 1931 Čapek er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. august 1969 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1932 Jansky. 1932 Jansky er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1933 Tinchen. 1933 Tinchen er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 14. januar 1972 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1934 Jeffers. 1934 Jeffers er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. desember 1972 av Arnold Richard Klemola ved Lick Observatory på Mount Hamilton i California. 1935 Lucerna. 1935 Lucerna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. september 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1936 Lugano. 1936 Lugano er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaget 24. november 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1937 Locarno. 1937 Locarno er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. desember 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1938 Lausanna. 1938 Lausanna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. april 1974 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1939 Loretta. 1939 Loretta er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 17. oktober 1974 av Charles T. Kowal ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1940 Whipple. 1940 Whipple er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 2. februar 1975 av Harvard College Observatory ved Harvard College Observatory i Harvard Observatory. 1941 Wild. 1941 Wild er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 6. oktober 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1942 Jablunka. 1942 Jablunka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. september 1972 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1943 Anteros. 1943 Anteros er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 13. mars 1973 av James B. Gibson ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1944 Günter. 1944 Günter er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 14. september 1925 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1945 Wesselink. 1945 Wesselink er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 22. juli 1930 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1946 Walraven. 1946 Walraven er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. august 1931 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1947 Iso-Heikkilä. 1947 Iso-Heikkilä er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Laodica. Den ble oppdaget 4. mars 1935 av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter det finske navnet til Storheikkilä observatorium i Åbo. Denne asteroiden er den første som ble oppdaget ved dette observatoriet. 1948 Kampala. 1948 Kampala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. april 1935 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1949 Messina. 1949 Messina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 8. juli 1936 av Cyril V. Jackson ved Union Observatory i Johannesburg. 1950 Wempe. 1950 Wempe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 23. mars 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1951 Lick. 1951 Lick er en Mars-kryssende asteroide. Den ble oppdaget 26. juli 1949 av Carl Alvar Wirtanen ved Lick Observatory på Mount Hamilton i California. 1952 Hesburgh. 1952 Hesburgh er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. mai 1951 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1953 Rupertwildt. 1953 Rupertwildt er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 29. oktober 1951 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1954 Kukarkin. 1954 Kukarkin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. august 1952 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1955 McMath. 1955 McMath er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaget 22. september 1963 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1956 Artek. 1956 Artek er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 8. oktober 1969 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1957 Angara. 1957 Angara er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 1. april 1970 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1958 Chandra. 1958 Chandra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1970 av Carlos Ulrrico Cesco ved Complejo Astronómico El Leoncito i El Leoncito. 1959 Karbyshev. 1959 Karbyshev er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 14. juli 1972 av Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1960 Guisan. 1960 Guisan er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. oktober 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1961 Dufour. 1961 Dufour er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 19. november 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1962 Dunant. 1962 Dunant er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. november 1973 av Paul Wild ved Observatorium Zimmerwald i Zimmerwald. 1963 Bezovec. 1963 Bezovec er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. februar 1975 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. 1964 Luyten. 1964 Luyten er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1965 van de Kamp. 1965 van de Kamp er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1966 Tristan. 1966 Tristan er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1967 Menzel. 1967 Menzel er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 1. november 1905 av Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1968 Mehltretter. 1968 Mehltretter er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. januar 1932 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1969 Alain. 1969 Alain er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 3. februar 1935 av Sylvain Julien Victor Arend ved Observatoire Royal de Belgique i Uccle. 1970 Sumeria. 1970 Sumeria er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaget 12. mars 1954 av Miguel Itzigsohn ved La Plata Astronomical Observatory i La Plata. 1971 Hagihara. 1971 Hagihara er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaget 14. september 1955 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1972 Yi Xing. 1972 Yi Xing er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaget 9. november 1964 av Purple Mountain Observatory ved Purple Mountain Observatory i Nanking. 1973 Colocolo. 1973 Colocolo er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vincentina. Den ble oppdaget 18. juli 1968 av Carlos Torres og S. Cofre ved Cerro El Roble Astronomical Station i Chile. 1974 Caupolican. 1974 Caupolican er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 18. juli 1968 av Carlos Torres og S. Cofre ved Cerro El Roble Astronomical Station i Chile. 1975 Pikelner. 1975 Pikelner er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. august 1969 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1976 Kaverin. 1976 Kaverin er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 1. april 1970 av Ljudmila Ivanovna Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1977 Shura. 1977 Shura er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. august 1970 av Tamara Mikhailovna Smirnova ved Krim-observatoriet i Nauchnij. 1978 Patrice. 1978 Patrice er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 13. juni 1971 ved Perth Observatory i Bickley. 1979 Sakharov. 1979 Sakharov er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1980 Tezcatlipoca. 1980 Tezcatlipoca er en Amor-asteroide. Den ble oppdaget 19. juni 1950 av Albert George Wilson og Åke Anders Edvard Wallenquist ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1981 Midas. 1981 Midas er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 6. mars 1973 av Charles T. Kowal ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1982 Cline. 1982 Cline er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 4. november 1975 av Eleanor F. Helin ved Palomar Observatory i San Diego County i California. 1983 Bok. 1983 Bok er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. juni 1975 av Elizabeth Roemer ved Tucson i Arizona. 1984 Fedynskij. 1984 Fedynskij er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 10. oktober 1926 av Sergej Beljavskij ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1985 Hopmann. 1985 Hopmann er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 13. januar 1929 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. 1986 Plaut. 1986 Plaut er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaget 28. september 1935 av Hendrik van Gent ved Union Observatory i Johannesburg. 1987 Kaplan. 1987 Kaplan er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 11. september 1952 av Pelageya Fedorovna Shajn ved Krim-observatoriet i Simeiz på Krimhalvøya. 1988 Delores. 1988 Delores er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 28. september 1952 av Indiana Asteroid Program ved Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. 1989 Tatry. 1989 Tatry er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 20. mars 1955 av A. Paroubek ved Observatórium Skalnaté pleso i Skalnaté Pleso. 1990 Pilcher. 1990 Pilcher er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 9. mars 1956 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Isis (navn). Isis er et kvinnenavn. Det er dannet som en gresk form av egyptiske "Ist", som kan bety «tronen». Isis er en gudinne i egyptisk mytologi. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Faten Hamama. Faten Hamama (født 11. april 1932) er en egyptisk produsent og en kritikerrost skuespiller som har opptrådt både på film-, TV- og teateroppsetninger i Egypt. Hamama har i løpet av sin lange skuespiller-karriere hatt mange roller i flere forskjellige film-sjangre, fra melodramatiske og komiske filmer til historiske filmer, men hennes største suksesser som skuespiller var i romantiske dramaer. Hamama gjorde sin debut som barneskuespiller i 1939, da hun var bare syv år gammel. Hennes tidligste roller var små, men hennes store aktivitet og gradvise suksess bidro til å etablere hennes rykte som en fremstående egyptisk skuespiller. Til slutt, etter mange vellykkede opptredener, var Hamama i stand til å oppnå stjernestatus. Hamama ble dyrket som et ikon så vel i Egypt som i resten av Midtøsten og hun har i betydelig grad bidratt til å forbedre kino-industrien i Egypt og hun har ofte understreket viktigheten av kvinner både på kino-lerretet og i det egyptiske samfunnet ellers. Etter en syv års pause fra skuespiller-yrket returnerte Hamama i 2000 på TV-skjermen med TV-miniserien Wajh al-Qamar (Face of the Moon) som ble vist på over tjue TV-kanaler over hele Midtøsten. Hamama har ikke opptrådt som skuespiller siden den gang. I 2007 ble åtte av filmene Hamama har vært med i inkludert i listen over de 100 beste filmene i historien til egyptisk kino. Hennes far, Ahmed Hamama, arbeidet som assistent i det egyptiske utdanningsdepartementet og hennes mor var en husmor. Hamama har en eldre bror, Muneer, en yngre søster, Layla, og en yngre bror, Mazhar. Hamama flyttet sammen med foreldrene til Kairo og begynte på sine studier ved High Institute of Acting i 1946. Youssef Wahbi, en berømt egyptisk regissør og skuespiller, så den unge skuespillerens talent og tilbød henne en ledende rolle i hans neste film Malak al-Rahma (Angel of Mercy) fra 1946. Filmen vakte bred oppmerksomhet i egyptiske medier, og Hamama, som bare var femten år på denne tiden, ble berømt for hennes melodramatisk rolle. 1950-årene var begynnelsen på gullalderen innenfor egyptisk kinoindustri og Hamama var en stor del av dette. I 1952 spilte Hamama i filmen Lak Yawm Ya Zalem (Will Your Day Come) som ble nominert til en internasjonal utmerkelse under Cannes Film Festival. Hamama spilte også hovedrollen i filmen Baba Ameen (1950) og Sira Fi Al-Wadi (Kampen i dalen, 1954). Før 1950-tallet, hadde Hamama flere ledende roller i over tretti filmer, der hun ofte spilte rollen som en svak, empatisk, stakkars jente. I 1963 mottok Hamama en pris for hennes rolle i den politiske filmen La Waqt Lel Hob (No Time for Love). I 1947 giftet Hamama seg med skuespiller og regissør Ezzel Spis Zulficar under innspillingen av filmen Abu Zayd al-Hilali som de begge var med i. Sammen etablerte ekteparet et produksjonsselskap som blant annet produserte filmen Maw'ed Ma 'Al-Hayat der Hamama også hadde en rolle. Hun skilte seg fra al-Faqqar i 1954 og et år senere giftet hun seg med den kjente skuespilleren Omar Sharif som måtte konvertere til islam for å kunne gifte seg med henne. Senere ble de skilt. Hamama forlot Egypt i 1966 og kom ikke tilbake til Egypt før i 1971 fordi hun stadig ble forstyrret av egyptisk etterretning. I utgangspunktet hadde Hamama vært en støttespiller for den egyptiske revolusjonen i 1952, men senere ble hun en motstander av den revolusjonære bevegelsen De frie offiserer og deres undertrykkende regime. Hamama var hovedsakelig bosatt i Beirut og i London i denne perioden. Mens Hamama var borte, prøvde daværende president Gamal Abdel Nasser og flere berømte egyptiske forfattere, journalister og venner å overbevise henne til å vende tilbake til Egypt. President Nasser kalte Hamama for en verdifull nasjonalskat og han hadde tildelt henne en æres-dekorasjon i 1965. Hamama mottok en utmerkelse fra Sovjetunionen under Moskva International Festival. Hennes viktigste film var Oridu Hallan som kritiserte de lover og regler som regulerte ekteskap og skilsmisse i Egypt. Etter denne filmen, avskaffet den egyptiske regjeringen en lov som forbyr koner fra å skille seg fra deres ektemenn. De fleste filmkritikere er enige om at Hamamas mest utfordrende rolle var i 1959 med filmen Dua'e Al-Karawan (The Nightingale's Prayer), som ble valgt som en av de beste egyptiske filmproduksjoner gjennom tidene. Denne filmen er basert på en romanen med samme navn som ble skrevet av den prominente egyptiske forfatteren Taha Hussein. I denne filmen spilte Hamama rollen som Amnah, en ung kvinne som søker hevn fra hennes onkel for æresdrap på hennes søster. I 1961, spilte Hamama hovedrollen i filmen La Tutf'e Al-Shams (ikke slå av solen) basert på en roman av Ihsan Abdel Quddous. Alaa Abd El-Fatah. Alaa Abd El-Fatah er en fremtredende egyptisk blogger, programvareutvikler og politisk aktivist for menneskerettigheter og demokrati i Egypt. El-Fatah er mest kjent som en av med-grunnleggerne (sammen med blant andre kona Manal) den egyptiske bloggen "Manalaa". El-Fatah har vært aktiv i utviklingen av arabisk-språklige versjoner av viktig programvare og plattformer. Hans far, Ahmad Seif, var en fremtredende advokat og leder for Hesham Mubarak Law Centre, og hans mor, Prof Laila Suief, var er en professor i matematikk ved universitetet i Kario i tillegg til å være en politisk aktivist på fritiden. Søndag 7. mai 2006, ble El-Fatah arrestert under en gjennomføringen av en fredelig demonstrasjon, som talte på vegne av et uavhengig egyptisk rettsvesen. El-Fatah ble arrestert, sammen med at flere andre bloggere og demokratiske aktivister. Fatah ble løslatt etter å ha tilbrakt 45 dager i fengsel. Både El-Fatah og hans kone Manal uttalte i media at de ville fortsette sine protest-aksjoner mot de egyptiske myndighetene selv om det betydde at de risikerte å bli fengslet igjen. Champagneglass. Champagneglass (eller sjampanjeglass), glass til å drikke champagne eller annen musserende vin av. Det finnes to typer champagneglass. Det ene har lav, vid klokke (beholder), og det andre har en klokke som er høy og smal. Begge typer har stett. Champagneglass rommer gjerne ca. 0,2 liter. På Hurdal Glassverk ble det laget champagneglass fra 1783. Formen på disse glassene er usikker, men de hadde trolig en høy, smal klokke slik det var vanlig inntil midten av 1800-tallet da den vide typen kommer på moten. Senere er det også langet champagneglass både på Gjøvik Glassverk og på Hadeland Glassverk. Ved skjenking har champagnen lett for å bruse kraftig, men dette kan reduseres ved å holde glasset på skrå og helle mot innsiden av klokken. Gjester som vil redusere kullsyreinnholdet før de drikker, kan ha med seg en champagnevisp. Det er en liten visp som brukes for å røre i glass slik at kullsyren skilles ut gjennom sterkere bobling. En champagnevisp er sammenleggbar slik at vispen kan trekkes inn i skaftet når den ikke er i bruk. Den er gjerne laget i sølv. Om formen på glassene skal være vid eller smal øverst, har vært gjenstand for diskusjoner. Noen mener den trange varianten er riktig, siden duften derfra vil gå mest mulig konsentrert til nesen. Andre mener at det blir for konsentrert, lammer litt smaks- og luktesans og hindrer at resten av drikken kan nytes med alle nyanser i full utstrekning. Sunnan stasjon. Sunnan stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Nordlandsbanen ved Sunnan i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Sunnan ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 15. november 1905 som en del av Hell–Sunnanbanen. Stasjonen var fra 1905 og frem til utbyggingen mot Grong i 1926 den nordligste stasjonen på Nordlandsbanen, på grunn av uenighet på Innherred om hvor man skulle legge den nye traséen. Den 1. februar 1971 ble stasjonen omklassifisert til holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. Sunnan stasjon ble offisielt nedlagt den 31. mai 1988. Ekspedisjonsbygningen var opprinnelig tegnet av Peter Andreas Blix og var oppført på Hell stasjon i 1881, men ble flyttet til Sunnan i forbindelse med utbyggingen av Hell–Sunnanbanen og oppført på nytt i 1905. Denne bygningen ble revet i 1978. Stasjonen bestod ellers av en lokstall og en svingskive, som også har blitt fjernet med tiden. Raundalselva. Raundalselva er en av tre hovedgreiner i Vossovassdraget, som er et av de største på Vestlandet og strekker seg gjennom seks kommuner. Raundalselva har sitt utspring i Aurland og Ulvik, og renner gjennom Raundalen til Vangsvatnet, for det meste i fosser og stryk, ofte gjennom trange gjel. Brekkvasselv stasjon. Brekkvasselv stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Nordlandsbanen ved Brekkvasselv i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag. Brekkvasselv ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 5. juli 1940 som en del av det 186,5 kilometer lange banestrekningen Grong–Mosjøen. Stasjonen ble omklassifisert som holdeplass den 1. januar 1989 og ble formelt nedlagt den 11. juni 2000 da den fikk ny status som holdeplass uten persontrafikk. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1938 etter tegninger av NSB Arkitektkontor. Denne ble for øvrig revet i 2009. Brekkvasselv stasjon ligger 277,27 kilometer fra Trondheim sentralstasjon og omlag 198 meter over havet. Dobbeltbolle. Dobbeltbolle brukes som betegnelse på en ølbolle som består av to boller som står med bunnen mot hverandre, slik at det også kan drikkes av bollen når den er snudd opp-ned. På Vestlandet er det på 1800-tallet laget boller med en stor innhul fot som kan minne om dobbeltboller, men etter det man vet har det ikke vært drukket av disse bollene. Dobbeltboller kan også minne om dobbeltbegre, men de er videre. Dobbeltboller er dreiet av tre. Agni-V. Agni-V (sanskrit: अग्नि, «ild») er et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM) utviklet av Defense Research and Development Organization (DRDO) i India. Missilet er en del av Agni-serien, et av missilsystemene som ble utviklet under det opprinnelige prosjektet kjent som Integrated Guided Missile Development Programme. Agni-V vil i stor grad utvide Indias rekkevidde til å ta ut mål mer enn 5 000 km unna. Kinesiske eksperter mente at missilet egentlig har potensial til å nå mål 8 000 km unna og at den indiske regjeringen med vilje nedtonet missilets evne for å unngå å skape frykt i andre land. Den eksakte rekkevidden til Agni-V er klassifisert. Agni- V ble vellykket testavfyrt for første gang fra Wheeler Island utenfor kysten av Orissa den 19. april 2012. Utvikling. Den militære vitenskapsmannen M. Natrajan avslørte i 2007 at DRDO arbeidet med en oppgradert utgave av Agni-III, kjent som Agni-V (tidligere kjent som Agni-III* og Agni-IV), og at den ville være klar i løpet av fire år. Missilet skulle ha en rekkevidde på mer enn 5 000 km. Agni-V er forventet å være operativ i løpet av 2014 eller 2015 etter fire eller fem vellykkede testoppskytinger av DRDO. Indiske myndigheter mener at rakettmotoren med fast brensel som man finner i Agni-V er mer enn tilstrekkelig for å imøtekomme dagens trusselbilde og sikkerhetsbekymringer. Missilet vil bringe hele Asia, deriblant de nordligste delene av Kina, 70% av Europa og andre regioner innenfor dets rekkevidde. Missilet ble utviklet slik at det enkelt kan transporteres på vei gjennom bruk av en oppskytingsrampe med kanistere, som er forskjellig fra de som finnes på de forrige Agni-missilene. Agni-V vil også bære MIRV ("multiple independently targetable re-entry vehicles") som blir utviklet samtidig med missilet. Et enkelt missil utstyrt med MIRV kan sende flere stridshoder på forskjellige mål. Med en totalvekt (med full nyttelast) på rundt 50 tonn og utviklingskostnader beregnet til over 2 500 crore (499 millioner USD) vil Agni-V inkorporere avansert teknologi, blant annet ringlasergyro og akselerometer for navigasjon og styring. Det første rakettrinnet er tatt fra Agni-III, med et modifisert andre trinn og et miniatyrisert tredje trinn for å sikre at missilet kan fly distanser over 5 000 km. Agni-V har en oppskytingsmekanisme basert på kanistere som fører til høyere mobilitet under veitransport. Slik vil missilet gi det indiske forsvaret langt større operativ fleksibilitet enn de tidligere Agni-missilene. Ifølge en kilde er presisjonen til Agni-V og Agni-IV (med rekkevidde på 3 500 km, først testet i november 2011) langt høyere enn presisjonen til Agni-I (700 km), Agni-II (2 000 km) og Agni-III (3 000 km). Beskrivelse. Rekkevidden til de forskjellige Agni-missilene. Agni-V er et tretrinns missil med fast drivstoff og motordeksel av kompositt i tredje trinn. To trinn i missilet vil bestå av komposittmateriale. Agni-V vil være i stand til å bære flere stridshoder og vil ha mottiltak mot anti-ballistiske missilsystemer. Missilet vil benytte en kanister og bli skutt opp ifra denne. 60% av missilet være lik Agni-III. Avanserte teknologier slik som ringlasergyroskop (RLG) og akselerometer er brukt i det nye missilet. Agni-V viderefører på mange måter Agni-IIIs tekniske finesser. Med kompositt brukt utelukkende for å redusere vekten, og et tredje trinn lagt til (Agni-III er et totrinns missil), kan Agni-V fly minst 1 500 km lengre enn Agni-IIIs rekkevidde på 3 500 km. «Agni-V er spesialdesignet for mobilitet», sa Avianash Chander, direktør i ASL. «Med kanisteren ferdig utviklet vil Indias alle fremtidige landbaserte strategiske missiler også bli utstyrt med kanistere.» Kanisteren som består av maraging stål må kunne gi en hermetisk forseglet atmosfære som beskytter missilet i flere år. Under avfyring må kanisteren absorbere enorme påkjenninger når en skyvekraft på 300-400 tonn genereres for å utløse det 50 tonn tunge missilet. «Du kan redusere nyttelasten og (videre) øke rekkevidden til Agni-V», påpekte Saraswat til Reuters i februar 2010. Et annet teknologisk gjennombrudd som vil styrke Agni-V ytterligere, er ASLs suksess i å utvikle og teste såkalte MIRV ("multiple independently targetable re-entry vehicles"). En MIRV på toppen av et Agni-V-missil består av 3-10 adskilte atomstridshoder. Hvert stridshode kan tildeles et eget mål, med en differanse mellom målene på mange 100 km; alternativt kan to eller flere stridshoder rettes mot ett mål. Første oppskyting. Kl. 08:07 IST (lokal tid) 19. april 2012 ble Agni-V vellykket testavfyrt av DRDO fra Wheeler Island utenfor kysten av Orrisa. Testoppskytingen fant sted fra oppskytingskompleks 4 i Integrated Test Range (ITR) på Wheeler Island ved bruk av en mobil oppskytingsrampe på skinner. Flytiden var 20 minutter og det tredje rakettrinnet skjøt missilet/stridshodet inn i atmosfæren i en høyde på 100 km. Stridshodet traff senere det forhåndsangitte målpunktet som befant seg mer enn 5 000 km unna i Indiahavet. Lederen for oppskytingsanlegget, S. P.Das, informerte BBC om at alle testparametre ble oppfylt under testen. Ifølge en rekke nyhetskanaler var Agni-V i stand til å treffe målet med veldig stor nøyaktighet, innenfor noen få meters radius fra det angitte målpunktet. India. I India ble den vellykkede testen mottatt med mange lovord og stor mediadekning. Statsminister Manmohan Singh gratulerte DRDO ved å utstede en uttalelse: «Jeg gratulerer all vitenskapelig og teknisk personell i DRDO og andre organisasjoner som har arbeidet utrettelig i våre bestrebelser om å styrke forsvaret og sikkerheten for vårt land. Dagens vellykkede testoppskyting av Agni-V representerer en annen milepæl i vår søken etter å legge til troverdighet i vår sikkerhet og beredskap og fortløpende utforske grensene for vitenskap. Nasjonen står samlet i å hedre det vitenskapelige miljøet som har gjort landet stolt.» Forsvarsminister A.K. Antony gratulerte også DRDO-sjefen V.K. Saraswat og DRDO-teamet inkludert leder for missilprogrammet Avinash Chander og sa at «den plettfrie suksessen med Agni-V er en stor milepæl i landets program for missilforskning -og utvikling.» Agni-V SLBM. DRDO jobber også med en annen variant av missilet som kalles K-V+ /XV. DRDO arbeider med en ubåtvariant av Agni-V-missilet, som vil kunne avfyres fra en neddykket ubåt og gi India en viktig sjøbasert andreslagsevne. SLBM-varianten er en miniatyrisert versjon av Agni-V. Østveme holdeplass. Østveme holdeplass er en nedlagt holdeplass på Bergensbanen ved grenda Øst-Veme i Ringerike kommune i Buskerud. Østveme ble åpnet som holdeplass den 14. juli 1930 i likhet med flere andre holdeplasser på strekningen Hønefoss–Sokna dette året. Alle disse holdeplassene, inkludert Østveme, ble nedlagt den 31. mai 1970. Veme stasjon. Veme stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Bergensbanen ved bygda Veme i Ringerike kommune i Buskerud. Veme ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 1. desember 1909 og fikk mai året etter ny status som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I januar 1966 ble Veme omklassifisert som holdeplass og ble et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. Fra 31. mai 1970 ble Veme nedlagt for persontrafikk, med hadde formelt status som et stoppested kun for godshåndtering. Som et ledd i utbyggingen av fjernstyring på Bergensbanen ble Veme gjort om til en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning den 27. september 1986. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1909 etter tegninger av arkitekt Paul Armin Due, men denne ble revet i 1988. Veme ligger 100,45 kilometer fra Oslo S og omlag 126 meter over havet. Kunstindeks Danmark. Kunstindeks Danmark er det sentrale register over kunstverk i statlige og statsanerkjente danske museer. Registeret er det kunsthistoriske sidestykke til Museernes Samlinger og ble grunnlagt i 1985 på Statens Museum for Kunst og drives siden 2002 av Kulturarvsstyrelsen. Ansvaret for at opplysningene er korrekte påhviler museene som innberetter via det webbaserte registrerings- og innberetningssystemet Regin, eller gjennom eksport fra egne lokale databaser. Hensikten med registeret er å tilby museene selv en landsdekkende oversikt som gjør det mulig for dem å prioritere sine innkjøp av kunst. Men meningen er i like stor grad å gi offentligheten et innblikk i hva museene har i sine utstillinger og magasiner. Registeret rummer oplysninger om ca. verk av danske og utenlandske kunstnere, hvorav mer enn verk er forsynt med illustrasjonsfoto (pr. januar 2010). En digitalisert utgave av "Weilbachs Kunstnerleksikon" fungerer som en integrert del av Kunstindeks Danmark. Sørumtoppen holdeplass. Sørumtoppen holdeplass er en nedlagt holdeplass på Bergensbanen ved utkanten Sørumsmarka øst for "Sørumsgårdene" i Ringerike kommune i Buskerud, sør fra der riksvei 7 tar av mot Soknedalen fra europavei 16. Sørumtoppen ble åpnet som holdeplass den 10. september 1954, men ble i likhet med flere andre holdeplasser på strekningen Hønefoss–Sokna allerede nedlagt den 31. mai 1970. Området preges i dag av åpne jordbruksarealer med kornproduksjon. Noen hundre meter mot øst fra holdeplassen finnes også Hringariki Kulturminnepark, som er Ringerike kommunes og Buskerud fylkes tusenårssted. Sokna stasjon. Sokna stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Bergensbanen ved tettstedet Sokna i Ringerike kommune i Buskerud. Sokna ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 1. desember 1909. Sokna fikk ny status som en stasjon betjent kun for ekspedering av tog og gods den 23. mai 1982, og ble i praksis nedlagt for persontrafikk. Fra 1988 ble Sokna definert som en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning og bemannet kun for godstrafikk. Sokna stasjon fungerer i dag som et fjernstyrt kryssingsspor. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i jugendstil i 1909 etter tegninger av arkitekt Paul Armin Due og er foreslått vernet. Stasjonsområdet har ellers et godshus, ilgodshus og privet. Sokna stasjon var opprinnelig planlagt under navnet "Lunder", men dette stasjonsnavnet var allerede i bruk slik at man valgte å ta navnet etter elven Sogna som renner like ved. Tettstedet har i ettertid tatt navnet etter stasjonen. Rallerud stoppested. Rallerud stoppested er en nedlagt jernbanestasjon på Bergensbanen ved grenda Rallerud i Ringerike kommune i Buskerud. Rallerud ble åpnet som et stoppested betjent kun for reisende og gods den 23. april 1914. I januar 1943 fikk den deretter ny status som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. Rallerud ble på ny omklassifisert i slutten av mai 1962 til holdeplass, og mistet deretter persontrafikken i mai 1982. Rallerud ble offisielt nedlagt som stoppested den 3. juni 1984. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1914 etter tegninger av arkitekt Harald Kaas, som også tegnet flere andre ekspedisjonsbygninger på Bergensbanen. Bygningen på Rallerud ble for øvrig revet i 1981. Tvillingbolle. Tvillingbolle er et drikkekar som består av to boller som henger sammen i siden. Tvillingboller ble brukt på bygdene i Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet til å drikke øl av. De er skåret av ett stykke tre, og det er en åpning i veggen mellom de to bollene slik at ølet kan renne fritt mellom dem. Disse tvillingbollene har trolig vært brukt som «skjemtekar». Se ølbolle. Tvillingkar av denne typen har vært brukt i Europa fra forhistorisk tid. Det er mulig at de opprinnelig har hatt en rituell funksjon ved handlinger foretatt i forbindelse med forbrødring og giftermål, og det foreligger opplysninger om at ungarske tvillingkar fra senere tid var bestemt for brud og brudgom. Bergheim stoppested. Bergheim stoppested er en nedlagt jernbanestasjon på Bergensbanen ved grenda Bergheim i Nes kommune i Buskerud. Bergheim ble åpnet som et stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. mai 1913. Stoppestedet fikk ny status som ubetjent holdeplass i juli 1957, og deretter som holdeplass uten persontrafikk fra slutten av mai 1982. Fra oktober 1984 ble Bergheim omklassifisert som fjernstyrt kryssingsspor, og i praksis nedlagt som stoppested. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1913 etter tegninger av arkitekt Harald Kaas, som også tegnet flere andre ekspedisjonsbygninger på Bergensbanen. Bygningen på Bergheim ble for øvrig revet i 1981. Neophyte. Neophyte er en hardcore, eller gabber-gruppe som ble dannet i 1992 i Rotterdam, Nederland. De tre opprinnelige medlemmene er Jeroen Streunding (DJ Neophyte), Danny Greten og Robin van Roon. Rune Biseth-Michelsen. Rune Biseth-Michelsen (født 1964 i Oslo) er en norsk TV-produsent og -regissør. Han har jobbet innenfor tv-produksjon siden 1989. Biseth-Michelsen startet i TVNorge i februar 1989 og ble fast ansatt samme høst. I 1995 gikk han ut som freelance flerkameraregi, noe han holdt på med frem til høsten 2000 da han ble fast ansatt som produsent i Nordisk Film & TV. Fra 01-01-11 til 30-06-12 arbeidet han hos Tellus Works AS. 01-08-12 gikk Rune inn i fast stilling som produsent hos Rubicon TV. Biseth-Michelsen var foredragsholder under Nordiske Mediedager i 2011. Han har mottatt Gullruten to ganger for sin produksjon av 71° nord. Han har også vært nominert en rekke ganger. Biseth-Michelsen har produsert 71° nord 12 ganger for TVNorge og tre ganger for belgisk og nederlandsk TV. Peder J. Finde. Peder Jørgenson Finde (født 1610, død 10. september 1691) var sokneprest i Førde, og prost i Sunnfjord fra 1659. Han la under seg store eiendommer og eide fjerdeparten av all jord i Førde, samt eiendommer over hele Vestlandet. Han var den største jordgodseier og en av de rikeste personer i Sunnfjord. I 1643 gav han Førde kirke en altertavle i barokkstil som fortsatt står i kirken. Han var sønn av Jørgen P. Finde, rådmann i Oslo, og sønnesønn av Peder N. Finde, borgermester i Aalborg. Han var gift med Barbara (Lussi) Nitter, datter av kjøpmann Henrik Nitter. De hadde minst en datter, Anna som flyttet til Vik i Sogn. Magnor stasjon. Magnor stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Kongsvingerbanen ved tettstedet Magnor i Eidskog kommune i Hedmark. Magnor ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods under navnet "Rastad" som en del av Grensebanen den 4. november 1865. Stasjonen skiftet til nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet "Magnord" en periode. Magnor stasjon fikk installert sikringsanlegg i oktober 1953, og ble omklassifisert som en fjernstyrt stasjon betjent for ekspedering av reisende og gods i april 1967. Stasjonen ble i praksis nedlagt da den fra januar 1985 fikk ny status som en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning. Fra 1996 har Magnar stasjon status som fjernstyrt kryssingsspor. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i sveitserstil i 1865 etter tegninger av arkitekt Georg Andreas Bull. Bygningen er i hovedtrekk basert på den første ekspedisjonsbygningen til Hokksund stasjon på Randsfjordbanen, også tegnet av Bull, men som brant ned til grunne i 1895. Dagens ekspedisjonsbygning på Hokksund har ingen likheter med Magnor og er av teglstein oppført etter tegninger av Paul Due i 1897. Magnor stasjon var tradisjonelt sett den siste stasjonen før svenskegrensen på norsk side, men er i dag redusert til et krysningspunkt. Mami Wata. Mami Wata er et mytologisk vannvesen av hunkjønn som dyrkes i flere afrikanske land og foruten også i samfunn i Karibia og Sør-Amerika som nedstammer fra Afrika. Mami Wata kan sammenlignes med det europeiske fenomenet havfrue. Mami Wata regnes som svært vakker. Håret hennes er beskrevet som krøllet, og holdt i en knute. I flere afrikanske land kan Mami Wata også være en generell omskrivning for «vakker kvinne». Mami Wata er ofte beskrevet i form av havfruelignende vesen hvor den øvre delen er en kvinnes (nakne) kropp og den nedre delen tilsvarer en fisk eller slange. I andre fortellinger er Mami Wata fullstendig menneskelignende, men er i seg selv ikke et menneske. Hun bærer ofte enkle pyntegjenstander som kammer, speil og klokker. En stor slange, som symbol på spådom og guddomskraft, er ofte hennes ledsager ved at den slynger seg om henne og ligger med hodet mellom hennes bryster. Andre ganger synes hun å opptre fullstendig som en menneske blant andre mennesker. Hun kan også manifestere seg i andre former, også som en mann. Ifølge afrikansk tro eller overtro er Mami Wata et seksualisert vesen. I Nigeria eksisterer det fortellinger om hvordan Mami Wata forfører menn, noe tilsvarende det norske overnaturlige vesenet huldra. Hun beskrives som en promiskuøs kvinne, og blir noen ganger portrettert som prostituert. Wilhelm Vatne. Wilhelm Vatne (født 1890 i Nord-Dakota i USA, drept 23. oktober 1911 i Xi'an i Kina), oppvokst i Cooperstown, var en norsk-amerikansk protestantisk misjonær i Kina for The Scandinavian Alliance Mission. Han ble lærerutdannet i USA og sluttet seg til det nevnte misjonsselskapet. Han virket i misjonsalliansens misjonsstasjon i de vestlige forsteder av Xi'an fra september 1910, der han blant annet underviste ved misjonens barnehjem. Han og flere andre ble drept under en antikristent xenofobisk angrep der i oktober 1911. Verbania. Verbania er en by og kommune i Piemonte-regionen, ved Lago Maggiore, nordvest i Italia. Kommunen ligger i provinsen Verbano Cusio Ossola og har om lag 31 000 innbyggere. Peder R. Finde. Peder Jørgenson Finde (født ca 1675, død 1739) er en prost og godseier. Hans familie skal ha bodd i Gloppen, men P. J Finde bosatte seg på Nordfjordeid, hvor han ble sogneprest fra 1709 til sin død. En periode var han også prost i Nordfjord. Finde var selv presteson, og utdannet seg til presteutdanning i København fra 1696. Han hadde prestegjerning i Selje før han flyttet til Eid. Han la under seg store jordområder i Davik og Eid. En del av kjøpene gjorde han av den dansk-norske kongen som måtte selge unna krongods for å betale krigsgjeld. I 1721 mistet Finde store materielle verdier i forbindelse med en brann på prestegarden. Peder R. Finde kom av slekten til den rike sognepresten i Førde, Peder J. Finde. Macugnaga. Macugnaga er en fjell-landsby og kommune i den italienske Piemonte-regionen. Landsbyen har om lag 600 innbyggere og ligger i provinsen Verbano Cusio Ossola. Samuel Bugge (1824–1907). Samuel Mandrup Hansen Bugge (født 1824, død 1907) var en norsk bonde og politiker fra Urnes i Luster. Han var ordfører i Hafslo kommune i 20 år, forlikskommisær i 50 år, var utdannet underoffiser og satt i fylkesskolestyret i seks år. Han var vararepresentant til Stortinget 1868-1869 og 1880-1882, og fast møtende representant 1871-1873, 1874-1876 og 1877-1879. Sankta Katarinas orden. Ordenstegn for Sankta Katarinas orden Ordensstjerne for Sankta Katarinas orden Sankta Katarinas orden (russisk: "Орден Святой Екатерины", formelt "Орден Святой Великомученицы Екатерины") er en russisk orden innstiftet av tsar Peter den store i 1713 til ære for hans hustru, tsarina Katarina. Navnet henviser til den hellige Katarina av Alexandria. Ordenen ble kun tildelt kvinner og regnes derfor som en dameorden. Keiserinnen var ordenens stormester. Etter Romanovdynastiets fall fra Russlands trone gikk ordenen over til å bli en dynastisk orden. Bakgrunn og utvikling. Ordenen ble innstiftet til minne om Katarinas innsats i slaget ved Prut i 1711, der russerne var i kamp med Det osmanske rike. Tsaren ledet selv troppene, men ble omringet og unnslapp først da den tyrkiske befalhavende fikk løsepenger og Katarinas kostbare smykker. Ordenen fikk først navnet Redningens orden, en henvisning til at tsaren og hans tropper unnslapp nederlag mot tyrkerne. Navnet ble endret til Sankta Katarina den store martyrs orden, men den kjennes vanligvis bare som Sankta Katarinas orden. Tanken var at kun tsarinaen, som ble tildelt ordenen 24. november 1714, skulle bære ordenen. Da hun selv ble regjerende monark, fortok hun imidlertid nye utnevnelser. Ordenens statutter ble revidert av tsar Paul I i 1797. Fra da av var ordenen integrert i det russiske ordensvesen, der den rangerte nest etter Andreasordenen, landets fornemste orden, og før Sankt Georgsordenen, den prestisjetunge militærordenen. Tsarinaen var stormester for ordenen. Hun hadde dette embetet livet ut, også som enke. Noen av mottagerne, både av storkors og lite kors, mottok som ordensinnehavere en årlig pensjon. Insignier. Ordenstegnet for Sankta Katarinas orden består av en oval medaljong med fire strålegrupper som danner et kors. Medaljongen er i emalje og har et portrett av Sankta Katarina som holder et stort hvitt kors og en palmegren. I midten finnes et mindre kors av diamanter. Helgenens hode er omgitt av en glorie med de kyrilliske bokstavene С, В og Е, initialene av navnet Sankta Katarina den store martyr. I korsvinklene står bokstavene D, S, F og R, for "Domine, salvum fac regem". Dette betyr "Herre, gi kongen seier" og er hentet fra Salmenes bok. På revers finnes et motiv med et ørnepar som forsvarer sitt rede mot slanger. Over dette står innskriften: «AQUAT MUNIA COMPARIS» ("ved sine gjerninger er hun jevnbyrdig med sin ektefelle"). Medaljongen er omgitt av diamanter. Også strålene som danner korset utenfor medaljongen har diamanter. Ordensstjernen til storkors er i sølv med åtte strålegrupper besatt med diamanter. Midtmedaljongen er rød med et kors og øvre del av et hjul. Den har ordenens motto som omskrift: «ЗА ЛЮБОВЬ И ОТЕЧЕСТВО» ("for kjærlighet og fedrelandet"). Ordensbåndet er rødt med hvite rektangler langs kantene. Ordenstegnet for storkors er opphengt i båndet i en sløyfe, som har ordenens motto påbrodert. For lite kors er ordenstegnet opphengt i en brystsløyfe. Det fantes i ordenens tidlige tid også en ordensdrakt til seremoniell bruk, men denne gikk ut av bruk de første årene av 1800-tallet. Tildeling. Storkors av Sankta Katarinas orden ble tildelt kvinnelige medlemmer av den keiserlige familie og av utenlandske fyrstehus. Storfyrstinner ble vanligvis tildelt ordenen ved fødselen, mens prinsesser mottok den ved 16 års alder. Lite kors ble i hovedsak tildelt kvinner fra den russiske adelen, som bare i sjeldne tilfeller mottok storkors. Også fremstående utenlandske kvinner ble tildelt ordenens laveste klasse. Det var satt begrensninger på antall tildelinger i hver klasse. Det kunne til enhver tid finnes tolv innehavere av storkors og 94 innehavere av lite kors. Utenlandske damer kom i tillegg til dette. Under tsar Aleksander III ble det foretatt 34 utnevnelser til storkors og 38 til lite kors. Etterfølgeren Nikolaj II utnevnt 43 damer til storkors og 72 til lite kors. Santa Catalina Island. Santa Catalina Island, ofte bare kalt Catalina Island eller bare Catalina, er en stillehavsøy på utsiden av kysten av California. Øya er 35 km lang og 13 km bred på det bredeste. Øyen er lokalisert 35 km sørvest for Los Angeles. Det høyeste punktet på øya er Mount Orizaba med 649 meters høyde over havet. Catalina er en av de åtte Kanaløyene og er en del av fylket Los Angeles County. Øya har ca 4000 bosatte innbyggere som 85 % bor i den største byen, Avalon med 3,728 innbyggere. Den nest største byen er Two Harbors, den eneste byen på den nordlige delen av øya, som har 298 fastboende. Resten er bosatt i små-bygder som Rancho Escondido, Middle Ranch eller spredt rundt på øya. Befolkningstettheten er 19.03 /km². De første som bosatte seg på øya var tongvaindianerne rundt år 7000 f.Kr. Disse hadde sitt eget språk, tongvansk, og drev handel med fastlandet. 8. serierunde i Tippeligaen 2011. 8. serierunde i Tippeligaen 2011 spilles alle kampene torsdag 19. mai. Runden begynner klokken 19:00 med syv kamper, og blir avsluttet med hovedkampen mellom Start og Rosenborg på Sør Arena klokken 20:00. Amr Elnady. Amr Elnady (også skrevet Amr El Nady, født 4. juni 1975) er en egyptisk syklist. Han representerte Egypt under OL i 2000, hvor han kom på 36. plass i temporittet, og har vunnet det egyptiske etapperittet Tour d'Egypte sammenlagt to ganger. Torstein Tollefsen. Torstein Tollefsen (født 1953) er en norsk professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Tollefsen tok doktorgraden i 2000 med en avhandling om "The Christocentric Cosmology of St Maximus the Confessor" («Maksimos bekjennerens Kristus-sentrerte kosmologi»). Han er spesialist på de greske kirkefedrenes filosofi i perioden 300–900 e.Kr. Sammen med Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen har han skrevet en lærebok i filosofi, "Tenkere og ideer". Han er ortodoks kristen og maler selv ikoner. Luan He. Luan He (kinesisk: 滦河, pinyin: "Luán Hé") er en elv i nordøstlige del av provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Den er 833 km lang. Fra sin kilde i provinsen Hebei renner den først nordover inn i Indre Mongolia og deretter sørøstlig tilbake inn i Hebei. Den munner ut i Bohaihavet mellom fylkene Leting og Changli. Enda Kenny. Enda Kenny (født 24. april 1951 i Castlebar i grevskapet Mayo) er en irsk politiker for partiet Fine Gael. Han har vært Irlands statsminister ("Taoiseach") siden 9. mars 2011. Kenny er utdannet lærer. Han ble i 1975 innvalgt som medlem av underhuset i Irlands parlament, da han stilte til suppleringsvalg etter sin avdøde far som representerte samme parti i parlamentet fra 1954. Kenny representerte til 1997 valgkretsen Mayo West og deretter valgkretsen Mayo. Kenny var fra februar 1986 til mars 1987 statssekretær for utdanning og sysselsetting. Han var innpisker for Fine Geal fra 1992 til 1994, da han for første gang ble regjeringsmedlem. Fra desember 1994 til juni 1997 var han turist- og handelsminister i regjeringen til John Bruton. I 2002 ble Kenny valgt til partileder i Fine Gael. Etter valget i 2011, der Fine Gael ble største parti, dannet hans parti en koalisjonsregjering med Arbeiderpartiet og han ble statsminister. Larvik Fotball. Larvik Fotball (1999–2005) var en fotballklubb fra Larvik i Vestfold. Historikk. Klubben ble stiftet som en samarbeidsklubb i Larviksdistriktet, for å gi fotballtalenter i Larvik et tilbud, hvor topp trenerkrefter og sportslig utvikling og utfordring skulle stå sentralt. Fram, Nanset, Sporty, Nesjar, STAG, Tjølling og Halsen var blant klubbene som var med i samarbeidsprosjektet. Larvik Turn valgte å avstå fra samarbeidet. Larvik Fotball overtok Frams plass i 4. divisjon, og hadde som hovedmål at klubben skulle spille i 1. divisjon innen 2004-sesongen, samtidig som de skulle ha en trygg økonomisk plattform. Som ett ledd i satsningen engasjerte klubben den gamle skøytetreneren Hans Trygve Kristiansen som sportssjef i klubben. Klubben rykket i 2001 opp til 2. divisjon. Der ble de liggende i tre år, men før 2005-sesongen ble det bråstopp både økonomisk og sportslig. Klubben opphørte og Fram overtok plassen i seriesystemet. Celebert selskap. "Celebert selskap" var en norsk TV-serie sendt på TV3 i 2010. Konseptet gikk ut på at en reiser rundt til middagsselskap hjemme hos fire kjente personer, fire dager i uken hvor kjendisene lager mat, spiser og prater sammen. Serien var basert på den britiske serien "Come Dine with Me", og konseptet ligner mye på TVNorges "4-stjerners middag halv åtte". Programmets seertall våren 2010 spredte seg fra 56 000 som det dårligste og 117 000 som det beste. Serien var en slags videreutvikling av TV3s "Klokka åtte hos meg", som var med vanlige ukjente mennesker. I "Celebert selskap" er det imidlertid kjendiser som opptrer. Grunnen til at kanalen endret konseptet var en rettssak de førte mot TVNorge. TV3 mente at TVNorges "4-stjerners middag halv åtte" var plagiat av deres "Klokka åtte hos meg", men tapte. TV3 mente TVNorge med sitt program både brøt åndsverksloven og markedsføringsloven og at det var snakk om et plagiat av ITV-formatet «Come dine with me». Den britiske serien hadde vært ute på markedet i fire år og var solgt til femten land, deriblant svensk TV4. I 2011 aket TV3 dommen, men tapte igjen. Dommen fastslo at TV3 med vilje endret sitt program til å ligne mer på TVNorges. "Klokka åtte hos meg" ble sendt høsten 2009. På samme måte som forgjengeren, ble "Celebert selskap" nedlagt etter en sesong grunnet sviktende seertall. Ivar Glomstein. Ivar Glomstein (født 10. desember 1946 i Oslo) er en norsk politiker (H). Han er cand.polit. fra Universitetet i Oslo med statsvitenskap, historie og kunsthistorie i fagkretsen. Som student var han medlem av Norges Konservative Studenterforbunds arbeidsutvalg i 1972, redaktør i "Minerva" våren 1974, formann i Den Konservative Studenterforening, nestformann i Studentparlamentet i Oslo og styreformann i Studentsamskipnaden i Oslo. Han var personlig sekretær i Forsvarsdepartementet 1981–1985, fylkessekretær for Ja til EF-aksjonen i Oslo, politisk sekretær i Oslo Høyre, informasjonssjef i Oslo Høyre, sjef for Norges Industriforbunds presse- og informasjonsavdeling, informasjonssjef i NHO, internasjonal rådgiver ved NHOs Brussel-kontor, prosjektleder for europaspørsmål i NHO og fra 1996 informasjonssjef i Høyre. I dag er Glomstein ansatt som rådgiver i Oslo Idrettskrets. Glomstein var varamedlem av Oslo bystyre 1999–2007 og er fra 2007 fast medlem. Friedenau. Friedenau () er en ortsteil i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg. Friedenau er arealmessig blant de minste av Berlins 95 ortsteiler, men med sine 27 000 innbyggere samtidig den tettest befolkete. Historie. Friedenau ble grunnlagt 1871 som forstad til Berlin. Navnet ("Frieden" er tysk for fred, "au" et ord for elveslette) henspeiler på Frankfurtfreden i Den fransk-prøyssiske krig. Frem til 1920 var Friedenau en selvstendig forstad sørvest om det gamle Berlin. Da Friedenau og mange andre steder ble inkorporert i Stor-Berlin i 1920, ble Friedenau del av bydelen Schöneberg som 2001 ble slått sammen med bydelen Tempelhof. Geografi. Friedenau ligger forholdsvis sentralt plassert, kun tre kilometer fra City West og er preget av handlegatene Rheinstrasse og Hauptstrasse. Samtidig har de små og tidvis smale boliggatene med forhager og tallrike trær og gamle hus en rolig karakter. En særegenhet med ortsteilen med er boligkvarterene som er bygget i hesteskoformete gater. Hasan ibn Ali. Abū Muḥammad al-Ḥasan ibn ‘Alī ibn Abī Ṭālib (arabisk:; født 15. ramadan 3 AH/~1. mars 625 AD-7. eller 28 safar 50 AH/~6. mars 670), også kjent som blant annet al-Mujtabā ("Den utvalgte") og az-Zaki ("Den rene") var en viktig person i islams historie. Han var sønnen til Fatima Zahra, som var datteren til islams endelige profet, Muḥammad, og den fjerde kalifen Ali ibn Abi Talib. Ḥasan var et medlem av ahl al-Bayt, Muḥammads nære familie og etterkommer gjennom Fatima, og tilhørte Banu Hasim innenfor Quraysh-stammen. Han overtok en kort periode faren 'Alīs tittel som "rashidun" ("rettmessig") kalif etter 'Alīs død i 661 før han trakk seg tilbake til Madinah og inngikk en avtale med umayyad-herskeren Muawiyah ibn Abi Sufyan, som overtok kaliftitlen. Både sunni- og shi'aislam regner Ḥasan som en martyr. Ḥasan var storebroren til Husayn ibn Ali, som regnes som den tredje imam av Tolver-sekten og den andre (etter 'Ali) av ismailittene, som ble drept i slaget ved Kerbala i 680. Ḥasan hadde fire koner, Umm Ishaq bint Talha ibn `Ubayd Allah, Hafsa bint 'Abd al-Rahman ibn Abi Bakr, Hind bint Suhayl bin `Amru og Ju'da bint al-Ash'ath ibn Qays, og en rekke barn, blant dem Qasim ibn Hasan, Abi Bakr ibn Hasan og Fatimah bint al-Hassan. Han er gravlagt i Jannatul Baqī‘ i Madinah, nå i det sa'udiske 'Arabia. Tirano. Tirano er en by og kommune nord i Italia. Kommunen ligger i Lombardia-regionen i provinsen Sondrio og har om lag 9 000 innbyggere. Sjøormporten. Sjøormporten er en veitunnel i Seljord kommune i Telemark. Tunnelen er en del av riksvei 36. Den er 567 meter lang. Hossam el-Hamalawy. Hossam el-Hamalawy er en egyptisk journalist, blogger, fotograf og sosialistisk aktivist. Hossam ble utdannet ved det amerikanske universitetet i Kairo, der han ble anholdt og torturert av State Security Investigations Service (SSI) i 2000, angivelig med universitetets ledelse sin medvirkning. Etter den egyptiske revolusjonen i 2011, var el-Hamalawy blant de mange politiske demonstrantene som stormet og tok over kontorene til etterretningsorganisasjonen SSI. El-Hamalawy har kritisert den nyutnevnte egyptiske justisminister Mohamed Abdel Aziz el-Gendy, for hans forhold til tidligere president Hosni Mubarak. Qurayš. Qurayš (arabisk:, betyr muligens «hai»), også stavet Qiraish med variasjoner, var den dominerende stammen i Makkah før religionen islam ble grunnlagt. Qurayšittene nedstammet fra Banu Kinanah, hvis grunnlegger Kinanah kunne føre sin slekt tilbake til Adam via Ismael. Stammen var relativt uorganisert fram til Qusai ibn Kilab forente dem i det femte århundre AD og la da grunnlaget for deres senere maktposisjon. Qurayšittene i Makkah kjempet mot Muhammad i en rekke slag, inkludert det avgjørende slaget ved Badr i 624, før de ble beseiret av muslimene. Qurayšittene ("Bantantu Qurayš") var oppdelt i en rekke ulike underklaner og underfamilier, inkludert Banu Hasim, klanen til profeten Muhammad og Ali ibn Abi Talib, som også senere har spilt en betydelig rolle i historien, og Banu Umayyah, som grunnla Umayyad-kalifatet. Stammen eksisterer ennå i det vestlige og sentrale Arabia. Maxi 95. Maxi 95 er en seilbåt produsert i ca 1350 eksemplarer i perioden fra 1974 til 1983. Båten er designet av Pelle Pettersson og betegnes av mange som en av hans mest vellykkede. Lys 1,07. 7 sengeplasser. Lengde 945 cm,bredde 316 cm,dybde ca 160 cm. Saad Eddin Ibrahim. Saad Eddin Ibrahim, januar 2009 Saad Eddin Ibrahim (født 3. desember 1938 i Bedeen i Mansoura i Egypt) er en egyptisk-amerikansk sosiolog og forfatter. Ibrahim er en av Egypts ledende politiske aktivister for menneskerettigheter og demokrati, og han en sterk kritiker av den tidligere egyptiske presidenten Hosni Mubarak. Ibrahim ble kreditert for å spille en ledende rolle i gjenopplivingen av Egypts moderne forskningsbaserte sivile samfunn. Gjennom store deler av hans profesjonelle karriere arbeidet Ibrahim som professor i sosiologi ved et universit i Kairo. Ibrahim er en av grunnleggerene av organisasjonen Ibn Khaldun Center for Development Studies om har sin hovedbase i Kairo og han har grunnlagt en arabisk organisasjon for menneskerettigheter. Ibrahim er gift med Barbara Lethem Ibrahim, som er leder for Gerhart Center for Civic Engagement and Philanthropy i Kairo. Ibrahim satt også i styret for rådgiverne til et prosjekt som skulle arbeide for fred og demokrati i de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika. Ibrahim og hans kone har to barn, Randa og Amir Ibrahim. Lenge før hans konfrontasjoner med den egyptiske regjeringen på begynnelsen av 2000-tallet, var Ibrahim blitt en kontroversiell figur i Egypt. Ibrahim reverserte sin tidligere kritikk av tidligere president Anwar Sadat for hans fredsinitiativ med Israel. Ibrahim ble i 2000 arrestert, fengslet og tiltalt for bruk av midler fra EU for å drive valgobservasjon og for angivelig ærekrenkende av Egypts image eller markedsprofil i utlandet. Ibrahim ble for disse tiltalene dømt til syv års fengsel. I 2003 ble Ibrahim frikjent for alle tidligere anklager og han ble løslatt, men ikke før en storm av internasjonale protester hadde satt det diktatoriske regimet til Hosni Mubarak kraftig på defensiven. Det er blitt rapportert at Ibrahim i flere lengre perioder befant seg eksil utenfor Egypt, for å unngå en sannsynlig arrestasjon eller attentat hvis han kommer tilbake til Egypt. Til tross for disse bekymringene kom Ibrahim tilbake til Kairo den onsdag 5 august 2010 for å besøke familien sin. Ibrahim ble tatt godt imot av venner, familie og støttespillere på flyplassen i Kairo. Ahmed Subhy Mansour. Ahmed Subhy Mansour også kjent under navnet Ahmad Subhi Mansur (født 1. mars 1949 i Abu Harair i Sharqia i Egypt) en egyptiskfødt bemerket islamsk lærd og geistlig muslim. Mansour har omfattende ekspertise innenfor islamsk historie, kultur, teologi og politikk. Mansour etablerte en liten egyptisk sekt som verken var sunniislam eller sjiaislam, og Mansour ble forvist fra Egypt, og han bosatte seg i USA som en politisk flyktning. Mansour var en offentlig talsmann for demokrati og menneskerettigheter i Egypt gjennom mange år og derfor ble han isolert av islamske ekstremister, geistlige og han forfulgt av den egyptiske regjeringen. Mansour ble arrestert og satt i en periode i fengsel for hans mange liberale politiske, religiøse og sosiale synspunkter. Hans liberale synspunkter var ikke akseptabelt for de religiøse myndighetene som også kontrollerte flere av programmene til universitetet som Mansour var ansatt ved. Mansour søkte om og han fikk innvilget politisk asyl i USA i 2002. Mansour har vært gjesteprofessor på et stipendiat ved National Endowment for Democracy og ved Human Rights Program ved Harvard Law School. Siden han ankom USA i 2002, har Mansour hatt en rekke vitenskapelige stillinger. Michael Mina. Michael Mina (født i 1969 i Kairo i Egypt) er en prisbelønnet egyptisk-amerikansk kjendiskokk, restauranteier og forfatter av en rekke kokebøker. Mina er kjøkkensjef på to restauranter som ligger henholdsvis i San Francisco og i Las Vegas i Nevada. Mina forfattet sin aller første kokebok, "Michael Mina: The Cookbook", i 2006 og han har gjort utallige opptredener på forskjellige TV-kanaler. Mina har blitt tildelt en stjerne i Michelinguiden for hans restaurant i Las Vegas, i Nevada. Mina har blant annet deltatt ved Culinary Institute of America i Hyde Park i New York. Tour of Norway 2011. Tour of Norway 2011 var den første utgaven av Tour of Norway. Rittets hovedsponsor var Glava, derfor ble rittet ofte omtalt som "Glava Tour of Norway". Birger Hungerholdt var rittdirektøren i etapperittet som startet 1. juni i Tønsberg og som ble avsluttet den 5. juni i Lillestrøm. Det var fem etapper i dette årets utgave. Alle etappene var fellesstartetapper, det vil si verken tempo- eller lagtemporitt var på planen denne utgaven. Ingen fjell skal bestiges i løpet av rittet, men en tøff bakke på slutten av den 4. etappen ved Hamar ville normalt fått rokkeringer for sammenlagtstillingen. Lagene. Dette er en foreløbig liste. Endringer kan forekomme. Sammenlagt. Wilco Kelderman vant den gule sammenlagttrøya. Poengkonkurransen. Lars Andersson vant den grønne poengtrøya. Klatrekonkurransen. Stian Remme vant den prikkete klatretrøya. U-23 konkurransen. Wilco Kelderman vant den hvite U-23 trøya. Røldal vegmiljø. Røldal vegmiljø er et kulturhistorisk vegmiljø ved Røldal i Odda kommune. Kulturmiljøet viser fire generasjoner veger i overgangen mellom dal og høyfjell. Den eldste ridevegen i Røldal har med stor sannsynlighet vært bruk som pilegrimsveg gjennom hele middelalderen. «Pilegrimsvegen» er ca. 6 km lang og den består stedvis av sti og hulveg. Vegens mer våte partier er steinsatt. I forbindelse med at Oscar II var på gjennomreise i Norge i 1879 ble det bygget en 250 meter lang vegstrekning som går i svinger oppover lisiden ved Nyastøl. Den første kjørevegen over Haukelifjell ble åpnet i 1886. Vegen opp Austmannalia ble bygget etter nye vegtekniske prinsipper med maksimal stigning på 1:20. Vegstrekningen består av åtte hårnålssvinger og var i bruk frem til 1982, da denne vegparsellen ble erstattet av tunnel. Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Røldal vegmiljø sammen med 39 andre vegmiljøer omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Notker Ledergerber. Notker «Nök» Ledergerber (født 24. mars 1967) er en sveitsisk tv-programleder for SF Sport og tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet i flere verdensmesterskap og europamesterskap i hurtigløp på skøyter på slutten av 1980-tallet samt i begynnelsen av 1990-tallet. Han var også med i verdenscupen i sesongene 1985/86 til og med 1991/1992 uten å samle noe særlig med poeng. Det ble med det ene på 5000m i Inzell på Ludvig-Schwabl-stadion i sesongen 1988/89. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt 4 ganger) EM på skøyter (deltatt 6 ganger) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved en konkurranse) Annet. Ledergerber har også skrevet boka: "Vom 'Lauf der Verrückten' zum Klassiker: Swiss Alpine Marathon Davos" Ever – for alltid. Ever – For alltid er en en fantasiroman som ble gitt ut i 2009. Det er den første romanen i serien "De udødelige". Serien er skrevet av den amerikanske forfatteren Alyson Noël. Den har vært på "New York Times Bestsellers"-listen Handling. Etter en forferdelig ulykke som tar livet av familien hennes, kan 16 år gamle Ever se auraen til folk rundt seg, høre tankene deres, og vite hele livshistorien til noen bare ved å berøre dem. Hun prøver nå å unngå menneskelig kontakt, og på den nye skolen hennes er hun blitt merket som en freak. Men alt forandrer seg når hun møter Damen Auguste. Ever har ingen anelse om hvem han er, eller "hva" han er. Alt hun vet er at hun faller stadig dypere og dypere for han. Barry Island (Antarktis). Barry Island er en liten øy i Antarktis, beliggende i senter av Debenham Islands i Marguerite Bay på vestkysten av Antarktishalvøya. Barry Island ble kartlagt under British Graham Land Expedition (BGLE), som benyttet øya som base i 1936 og 1937. Ekspedisjonslederen John Riddoch Rymill navnga øya etter den eldste sønnen til Frank Debenham, medlem av British Graham Land Expedition Advisory Committee (BGLE Advisory Committee). Ekspedisjonshytta ble reparert av Falkland Islands Dependecies Survey i 1946, men ikke tatt i bruk igjen. Den argentinske forskningsstasjonen General San Martín ble etablert på øya i mars 1951. Den var i drift frem til februar 1960 etter å ha blitt skadet i brann året før. Stasjonen gjenåpnet i 1973. Svineblomslekta. Svineblomslekta ("Senecio") er ei slekt planter i kurvplantefamilien, som er utbredt i hele verden. De er ett- eller flerårige. Bladene sitter skruestilt på stengelen, de er hele eller fjærdelte. Korgene sitter i halvskjerm eller noen ganger enkeltvis. Korgdekkblad er i et lag, men med en rekke korte støtteblad nedenfor korgdekkbladene. Kronene er gule. Kantblomstene i korgen har hunnkjønn, men de mangler noen ganger. Blomstene innenfor har begge kjønn. Frukt har ribber, og fnokkhår er hele eller noen få ganger tannede. De fleste artene innen slekten i Norge bør sees på som giftige, og de kan gi leverskader, tarmblødninger og kreft. Da landøya, dikesvineblom og åkersvineblom var testet positivt for pyrrolizidinalkaloider i eller før 1984. En av disse er senecionin, som har drept forsøksdyr på få minutter. Når giftstoffet er sprøytet rett i en vene i store doser. Slaget ved Karkemisj. Slaget ved Karkemisj ble utkjempet omkring 605 f.Kr. mellom de allierte armeene til Egypt og Assyria mot Babylonia. Bakgrunn. Da den assyriske hovedstaden Ninive ble erobret av babylonerne i 612 f.Kr., flyttet assyrerne hovedstaden til Harran. Da Harran ble inntatt av i 610 f.Kr. ble hovedstaden flyttet enda en gang, denne gangen til Karkemisj ved elven Eufrat. Egypt var alliert med den assyriske kongen Ashur-uballit II, og marsjerte inn i 609 f.Kr. for å hjelpe mot babylonerne. Den egyptiske armeen til farao Neko II ble forsinket ved Megiddo av styrkene til kong Josjia av Judea. Josjia ble drept og armeen hans ble beseiret. Det døde legemet til Josjia ble umiddelbart fraktet til Jerusalem og gravlagt etter skikkene for Judeas konger, nær graven til kong David. Egypterne og assyrere krysset sammen Eufrat og beleiret Harran, som de ikke klarte innta på nytt. De trakk seg da tilbake til det nordlige Syria. Slag. Egypterne ble møtt av den fulle styrken til den babylonske armeen ble ledet av Nebukadnesar II ved Karkemisj, hvor de kombinerte egyptiske og assyriske styrkene ble ødelagt av babylonerne og det assyriske riket kollapset. Resultater. Assyria opphørte å eksistere som en selvstendig makt. Egypt trakk seg tilbake og var ikke lenger en betydelige kraft i oldtidens Midtøsten. Babylon kontrollerte territoriet opp til Wadi i Egypt og etter flere etterfølgende tilbakeslag forlot farao Neko ikke lenger Egypt for å øve innflytelse i regionen. Babylonia nådde sitt økonomiske høydepunkt etter 605 f. Kr. og ble den dominante militære makten i regionen, fra slaget ved Karkemisj inntil nederlaget ved Nabonidus for perseren Kyros omtrent sekstifem år seinere. (Se Slaget ved Opis.) Nedtegnelser av slaget. Jerusalem krøniken, del av Babylon krøniken, som nå er i British Museum, hevder at Nebukadnesar «krysset elven for å flytte seg mot den egyptiske hæren som var i Karchemiš. De kjempet mot hverandre og den egyptiske hæren trakk seg foran ham. Han førte til deres nederlag og slettet dem nesten helt ut. Restene av den egyptiske armeen som hadde flyktet etter nederlagt så raskt at de unngikk å bli direkte angrepet. I Hamath-distriktet ble de tatt igjen de babylonske toppene av og beseiret av slik at ikke en eneste mann klarte å flykte tilbake til jemlandet. På den tiden Nebukadnesar erobret hele Hamath-området.» Slaget er også nevnt og beskrevet i Bibelen. Multirecorder (båndspiller med FM-radio). Multirecorder var en båndspiller med FM-radio. Den eldste modellen ble produsert av Radionette i 1966, men ble sterkt forbedret i 1968. 1968-modellen av Multirecorderen var en avasert spiller, som ble umåtelig populær fra sist på 1960-tallet til cirka 1972. Hensikten var å ta konkurransen opp mot kassettspilleren. En fant nemlig på å stille de to tapevindene (reel to reel) over hverandre, slik at spilleren ikke var så mye større enn kassettspillerne. Størrelsen var 250 x 120 x 210 mm. Samtidig hadde Radionette Multirecorder både båndopptakerens kvaliteter med større og bedre båndkvalitet og FM-radio, slik at det var mulig å ta opp musikk rett fra radiosendingene. Opptakeren gikk på 6 x 1,5 Volts batterier, eller en 12 Volts batterieleminator. Den kunne således også få strøm direkte fra bilbatteriet. Det var to hastigheter, 3¾ og 1½, og fire separate opptaksspor, mikrofoninngang, og uttak til eksterne høytalere. Bulmeurtslekta. Bulmeurter ("Hyoscyamus") er en gruppe planter i søtvierfamilien. De finnes i Eurasia, Nord-Afrika, Kanariøyene og Madeira. Og de fleste er meget giftige. Adel Emam. Adel Emam (født 17. mai 1940 i El Mansoura i Egypt) er en populær skuespiller i en rekke egyptiske filmer og TV-serier. Emam arbeidet primært som en komiker, men han spilte også i flere seriøse prosjekter og spesielt i hans aller første filmer kombinerte Emam komedie med romantikk. Emam studerte til en bachelorgrad i landbruk fra et universitet i Kairo. Siden den gang har han dukket opp i over 100 filmer og minst 10 skuespill. Emam er trolig den mest kjente skuespilleren fra Egypt. I januar 2000 utnevnte FN Emam som en frivillig ambassadør for organisasjonen UNHCR. Utgangshastighet. Utgangshastighet for kuler med ulik masse avfyrt fra samme våpen. Figuren viser at økende kulevekt gir lavere hastigheter. Utgangshastighet (også kalt munningshastighet'") er den hastigheten et prosjektil har når det forlater våpenets munning. Utgangshastigheter ligger mellom ca. 240 m/s for noen pistoler og eldre patroner og 1 200 m/s i moderne rifler med høyytelses patroner, slik som .220 Swift og .204 Ruger. Moderne stridsvogner med APFSDS-prosjektiler har en utgangshastighet på rundt 1 800 m/s. Den sistnevnte hastigheten ligger nær grensen som er oppnåelig med kjemiske brennstoffer. Hastigheten til et prosjektil er størst ved munningen og minker gradvis på grunn av luftmotstand. Utgangshastigheten er vesentlig avhengig av prosjektilvekt, kruttgassens trykk og løpets/rørets lengde. Utgangshastigheten har innvirkning på skuddvidde, prosjektilbanens form, treffsikkerhet og prosjektilets gjennomslagskraft. I konvensjonelle våpen bestemmes utgangshastigheten av kvaliteten (brennhastighet, ekspansjon) og mengde brennstoff, prosjektilets masse og lengden på løpet. Et sakte brennende drivstoff krever et lengre løp for å brenne fullstendig, men kan på den andre siden bruke et tyngre prosjektil. Et raskt brennende drivstoff kan akselerere et lettere prosjektil til større hastigheter hvis den samme mengden drivstoff benyttes. I et våpen er trykket som kommer fra forbrenningsprosessen den begrensende faktor for prosjektilhastigheten. En balanse mellom drivstoffets kvalitet og kvantitet (mengde), prosjektilmasse og løpslengde må være til stede dersom både sikkerhet og optimal ytelse skal oppnås. Lengre løp gir kraften fra drivstoffet mer tid til å «dytte» og akselerere kulen. Av denne grunn gir lengre våpenløp generelt større hastigheter dersom alt annet er likt. Ettersom kulen beveger seg nedover løpet minker imidlertid gasstrykket fra drivstoffet bak kulen. Gitt et langt nok løp, vil det eksistere et punkt hvor friksjon mellom kulen og løpet (og luftmotstanden) vil være lik kraften fra gasstrykket bak den, og fra det punktet vil kulens hastighet avta. Store skipskanoner og skipsartilleri vil ha et forhold mellom lengde og diameter på mellom 38:1 og 50:1. Dette lengdeforholdet maksimerer prosjektilhastigheten. Det er stor interesse i å modernisere sjøvåpen ved bruk av elektrisk drevne skinnekanoner ("rail guns"), som overgår begrensningene nevnt over. Med skinnekanoner oppnås en konstant akselerasjon i enhetens fulle lengde, noe som i stor grad bidrar til økt utgangshastighet. Det er også en betydelig fordel at slike våpen ikke trenger å bære eksplosivt drivstoff, og selv prosjektilets indre ladninger kan elimineres på grunn av den store hastigheten – prosjektilet blir strengt tatt et kinetisk våpen. Ezzel Dine Zulficar. Ezzel Dine Zulficar (født 1919 i Kairo, død 1963 i Kairo) var en egyptisk filmregissør, manusforfatter, skuespiller og produsent. Zulficar ble tildelt et stipend og studerte astronomi før han ble uteksaminert fra det egyptiske militære fakultet og senere ble han utnevnt til løytnant i det egyptiske militæret. Selv om Zulficar gjorde det bra i løpet av hans militære karriere, bestemte Zulficar seg for å droppe militæret og istedet begynne som skuespiller og regissør. Denne avgjørelsen var kraftig påvirket av hans bror, som allerede var en manusforfatter. I 1947, grunnla Zulficar et produksjonsselskap sammen med den legendariske egyptiske skuespillerinnen Faten Hamama, som var hans kone på dette tidspunktet. Ekteparet spilte sammen i enkelte filmer. Som forfatter var Zulficar ganske vellykket. Han skrev manus og historier for mellom 20 og 30 filmer. Zulficars siste arbeider var et manus for filmen Maw'ed Fi al-Borj (1963). Zulficar døde i juli samme år, da han var 44 år gammel. Zulficar møtte sin fremtidige Faten Hamama under innspillingen av filmen "Abu Zayd al-Hilali" i 1947, som han regisserte. De to ble forelsket og giftet seg med hverandre. Paret fikk en datter, Nadia Zulficar, sammen. Deres ekteskap varte bare i syv år, og de ble skilt i 1954. Zulficar og Hamama forble nære venner selv etter skilsmissen, og Hamama var med i enkelte av hans filmer etter skilsmissen var i orden. Mats Larsen Mostue. Mats Larsen Mostue (født 25. januar 1989 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller back på Storhamar Dragons. Han har også fått spilt for det norske landslaget, fra før har han deltatt på det norske U20-landslaget. Eid prestegjeld. Eid prestegjeld er et prestegjeld i Nordfjord prosti i Bjørgvin bispedømme. Prestegjeldet omfatter Eid kommune, og består av sognene Eid, Kjølsdalen, Heggjabygda og Stårheim Teemu Virtala. Teemu Virtala (født 17. august 1983 i Nystad) er en finsk ishockeyspiller som spiller back. Han kom til Stavanger Oilers foran 2010/11 sesongen fra den østerrikske klubben HC Innsbruck. Anwar Wagdi. Anwar Wagdi (født 11. oktober 1904 i Kairo i Egypt, død 14. mai 1955 i Stockholm i Sverige) var en egyptisk skuespiller, manusforfatter, regissør og produsent. Anwar var av syrisk avstamning. Hans far, Yehia Wagdy El-Fattal, innvandret til Egypt fra Syria sammen med sin familie i det 19. århundre av økonomiske årsaker. Anwar`s egyptiske mor, Muhiba El-Rikaby, var opprinnelig fra Kairo der Anwar ble født i 1904. Anwar vokste opp i svært dårlige kår og han var under oppveksten kjent for sine ekstraordinære ambisjoner og ønske om å samle seg penger og rikdom. Anwar Wagdi begynte sin karriere som skuespiller i 1922 ved Youssef Wahbi Theatre i en teater-produksjon av Julius Cæsar. Wagdi fikk snart stjernestatus og spilte i flere ledende roller, og han spilte i eller regisserte 92 egyptiske filmer mellom 1932 og 1955. Han oppnådde særlig suksess i samarbeid med hans kone Leila Mourad. Anwar Wagdi døde i en alder av 51 år i Sverige der han fikk behandling for polycystisk nyresykdom. Gehan Rateb. Gehan Hassan Rateb (født 17. januar 1975 i Kairo i Egypt) er en egyptisk skuespiller, sanger og komponist. Gehan Rateb er en av de mest kjente kunstnere fra Midtøsten fra hennes tid og hun var et idol for andre kvinnelige artister og skuespillere fra Egypt. I 2006 ga Gehan ut sin første musikkvideo Sibak som ble filmatisert på Times Square i New York, Gehan tilpasset ofte den amerikanske kulturen til sine musikkvideoer. Denne musikkvideoen ble svært populær i flere land i Midtøsten. Hennes andre musikkvideo Wala Yehemak ble produsert i Torino, Italia. Gehan slap sitt første album Malak i 2008 som hadde en stor suksess og ble gjengitt i flere land. I januar 2009 kom sangen "Ana Wayak" ut i samarbeid med den tyske produsenten Jannes Amadeus. Hennes morsmål er arabisk, men Rateb snakker flytende engelsk og har studert både fransk og italiensk. "Malak"(2008). Malak ble utgitt i februar 2008, og inneholdt 9 spor og ble produsert og distribuert av Global Wide som eies av Gehan Rateb. Nawara Negm. Nawara Negm (født 1973 i Kairo i Egypt) er en egyptisk journalist, blogger og politisk aktivist for demokrati og menneskerettigheter. Negm er datter av den venstreorienterte poeten Ahmed Fouad Negm og den islamistiske journalisten Safinaz Kazem. Negm mottok sin bachelorgrad i engelsk språk fra Ain Shams University og har siden den gang arbeidet for det egyptiske Nile Television Network (NTN) som oversetter verdensnyheter til egyptisk. I 2009 publiserte Negm sin første bok, "esh A'rrih", som bestod av en samling artikler. Samme år var hun medforfatter av en bok skrevet utelukkende av kvinnelige forfattere under tittelen "Ana Ontha". I 2006 innviet Negm sin overveiende politiske blogg med tittelen "Gabhet El Tahyees El Shaabeya", noe som kan oversettes med «Folkefronten av sarkasme». Bloggen har et bilde av en ung jente omringet av piggtråd og inkluderer en bildetekst, både på arabisk og engelsk, som sier «Frihet er kun for dem som er klare til å dø». Et av hennes mest kjente arbeider kom ut i desember 2010 og var en arabisk oversettelse av flere utvalgte dokumenter fra varsler-nettstedet Wikileaks som handlet om Egypt og en del andre arabiske land. Under Den egyptiske revolusjonen i 2011 var Negm en meget aktiv politisk aktivist og en frivillig talsperson for denne revolusjonen. Negm rapporterte ofte til utenlandske medier, hovedsakelig til Al-Jazeera om sine observasjoner. Sawsan Gabra Ayoub Khalil. Sawsan Gabra Ayoub Khalil (født 1963 er en egyptisk kristen sivilingeniør som er aktivt involvert i prosjekter som fremmer økt forståelse mellom muslimer og kristne. Sawsan Gabra Ayoub Khalil ble født inn i en koptisk ortodokse familie i 1963 i Alexandria i Egypt. Hun studerte til å bli sivilingeniør ved Universitetet i Alexandria i Egypt, og etter hennes ekteskap med Cornelis Hulsman i 1988 reiste Khalil til Nederland for å studere ved Universitetet i Delft. Khalil var bosatt i Nederland mellom 1988 og 1994, og var ofte involvert i interkulturell og interreligiøse dialog i Nederland før hun returnerte til Egypt sammen med sin mann i 1994. Etter hjemkomsten til Egypt, oppdaget Sawsan Gabra at flere vestlige medier og aktivister ofte hadde feiltolket hendelser som omhandlet muslimsk-kristne relasjoner i Egypt og andre muslimske land og hun følte at den egyptiske befolkningens meninger måtte bli oversatt til å vise ulike syn og komme frem til et vestlig publikum. Som et resultat var hun med-grunnlegger av Religion News Service fra Arab-World (RNSAW) i 1997. Sawsan Gabra var også med-grunnlegger av den arabiske avisen West Report. Skulpturer i Kongens Have. Skulpturer i Kongens Have er en liste over skulpturer i Kongens Have i København. Kongens Have omkranser Rosenborg slott og ble anlagt av Christian IV på begynnelsen av 1600-tallet. Området har vært utstyrt med skulpturer nesten siden den ble anlagt og noen av dem står oppstilt fremdeles. Helge Haugen (1956). Helge Haugen (født 1956) er en tidligere norsk fotballspiller. Haugen spilte 436 kamper på Start i perioden 1976-90 og ble seriemester i 1978 og 1980. Han er med sine 31 scoringer i Eliteserien den mest målfarlige midtbanespilleren for Start gjennom tidene. Jie Zhang. Jie Zhang (født 1984) er en prisbelønt kinesisk pianist, kjent som talentfull musiker i Norge siden 2003. Hun er født i Shandong-provinsen og foreldrene Shuyu Chen og Shudong Zhang ga henne et elektronisk keyboard som 3-åring. Etter studier ved konservatoriet i Shanghai dit hun flyttet som 10-åring for å trene på pianoet, avviste hun stipend for videre studier i USA. Istedet begynte hun sine studier ved Norges Musikkhøgskole, ettersom hun i 2003 hadde blitt oppdaget av Håvard Gimse da hun deltok i mesterklasser ved Kammermusikkfestivalen i Stavanger. Med sopranen Elizabeth Norberg-Schulz var hun i 2004 solist på den åttende høyfjellsscenen «Ved Rondane» ved Rondablikk. Hun har vært en av få i professor Leif Ove Andsnes sin mesterklasse og avholdt diplomkonserter høsten 2010. Fusive Illusions. "Fusive Illusions" er et musikkalbum med Tore Morten Andreassen, utgitt i 2004. Israa Abdel Fattah. Israa Abdel Fattah (født i 1981) er en egyptisk aktivist og blogger på internett. Esraa lagde en gruppe på Facebook for å støtte arbeiderne i El-Mahalla El-Kubra, en industriby, som planla en større streik. Denne gruppen ble etter hvert en populær politisk bevegelse som spredte seg over store deler av Egypt. Esraa ble arrestert av de egyptiske sikkerhetsstyrkene i 2008, da hadde hun blitt telefonavlyttet og fått hacket e-postene sin i flere år. Etter to uker i fengsel ble Esraa løslatt og hun gjorde en kort offentlig uttalelse der hun uttaler at hun skal slutte med politisk aktivisme for godt. Esraa Abdel Fattah dukket igjen i løpet av januar 2011 under de landsomfattende protestene i Egypt som gjorde slutt på president Hosni Mubarak og hans regime. Essra var for det meste aktiv på internett, men hun var også å se på forskjellige TV-kanaler der hun oppdaterte omverdenen med de siste nyhetene relatert til den egyptiske opposisjonen. I oktober 2011 omtalte Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning Fattah som en sterk kandidat til Nobels fredspris. Hind Rostom. Hind Rostom (født 11. november 1931 i Alexandria i Egypt, død 8. august 2011) var en anerkjent egyptisk skuespiller. Rostom begynte sin karriere som skuespiller i en alder av seksten år med filmen "Azhaar wa Ashwak" (Blomster og torner). Hennes første virkelige suksess som skuespiller kom i 1955, da den berømte egyptiske regissøren Hassan Al Imam tilbød henne en rolle i sin neste film "Banat el lail" (Women of the Night). Hennes mest kjente filmer er blant annet "Ibn Hamidu" fra 1957 og Youssef Chahines "Bab El Hadid" fra 1958. Rostom bestemte seg for å avslutte skuespillerkarrieren i 1979 fordi hun ønsket at publikum å huske henne fra da hun var på sitt beste. Hind Rostom avslo et tilbud på én million egyptiske pund for sin biografi i slutten av desember 2002. Tilbudet ble gitt av en av en egyptisk satellittkanal som ville skildre livet hennes som en dramaserie. Liste over norske fjelltopper med størst sekundærfaktor. Liste over fjelltopper i Norge med størst sekundærfaktor er en rangert liste over de fjelltopper med den "største horisontale avstanden til det nærmest liggende høyere fjellet". Galdhøpiggen har som det høyeste fjellet i Skandinavia naturlig nok den største sekundærfaktoren: Det nærmeste høyereliggende fjellet ligger i Tatrafjellene i Slovakia, 1568 km fra Galdhøpiggen. Som kontrast kan nevnes at Norges nest høyeste fjell, Glittertinden, ikke er på denne lista fordi toppen bare ligger 13 km fra det nærmeste fjellet som er høyere, nemlig Galdhøpiggen. Sammenlignet både med landets høyeste fjelltopper og topper med størst primærfaktor, ligger fjella på denne lista mye jevnere fordelt over landet. Færrest er det likevel i den sørlige delen av landet, og Vestfold, Rogaland og Oslo er de eneste fylkene som ikke er representert. Kilder. Fjell Avskjedstoner. "Avskjedstoner" er et musikkalbum med Mimix, utgitt i 2000. Tramp og trall I. "Tramp og trall I" er et musikkalbum med Johannes Kleppevik, utgitt i 1977. Impossible Remixes. "Impossible Remixes" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt av Mushroom Records den 10. august 1998 i Australia. Albumet inneholder remixer av sanger fra Minogues sjette studioalbum "Impossible Princess" (1997). I motsetning til remiksalbumet "Mixes" (1998) inneholder "Impossible Remixes" en remix av «Breathe» som ikke er med på den britiske utgivelsen. Tramp og trall II. "Tramp og trall II" er et musikkalbum med Johannes Kleppevik, utgitt i 1980. I lag. "I lag" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1988. Jeg vil hjem til menneskene (album). "Jeg vil hjem til menneskene" er et musikkalbum av Susanna Wallumrød som ble utgitt i av Grappa / Musikkoperatørene. Albumet tar for seg diktene til Gunvor Hofmo. På platen bidrar også Ståle Storløkken, Hans Magnus Ryan, Jo Berger Myhre og Erland Dahlen. Joe Robinson. Joe Robinson er en australsk gitarist, vokalist og komponist. Han er mest kjent for å ha vunnet «Australia's Got Talent» i 2008 og for sine ferdigheter som gitarist. Tidlig liv. Robinson vokste opp i Temagog, New South Wales, Australia. Han begynte å spille piano da han var seks år fordi han ble fortalt at han hadde for små hender til å spille gitar. Da han var ti sluttet han å spille piano og gikk over til gitar. Han begynte å ta gitartimer, men overgikk læreren i ferdigheter etter mindre enn et år. Da han var tretten år opptrådte han på en musikkfestival der også gitaristen Phil Emmanuel var. Phil fortalte broren Tommy Emmanuel om Joe og i 2007 ble Joe med Tommy på turne. I en alder av 13 vant han Australian National Songwriting Competition. I 2006 spilte han inn sitt første album «Birdseed» med 9 selvskrevene sanger og to cover-sanger. I 2008 vant han «Australia's Got Talent». Der han opptrådte med blant annet Tommy Emmanuels versjon av «Blue Moon», «Beatles Medley» og «Classical Gass». Noen måneder senere flyttet han til Nashville for å spille inn albumet «Time Jumpin'» som ble sluppet i 2009. Albumet inneholder kun selvskrevene sanger (med unntak et eget arrangement av "Misty") og sangen «Bergeson Fries» er spilt sammen med Tommy Emmanuel. 19. juli 2009 ble Joe tildelt prisen «Senior Grand Champion Performer of the World» blant rundt 75.000 deltakere. I 2010 ble han kåret til "Best New Talent" i Guitar Magazine. I 2010 la han ut på turne rundt om i verden sammen med bassist Brenard Harris og trommeslager Marcus Hill. Turneen fikk navnet "THE HOUDINI TOUR" og inneholdt selvskrevene sanger og både elektriske og akustiske opptredner av Joe. Let Me Introtuce You. I løpet av siste halvdel av 2011 gjorde Joe et tydelig forsøk på å bli med allmenn. Dette gjaldt både musikk og klesstil/utseende. Musikken ble bar preg av rock, pop, jazz og blues. I slutten av november slapp han singlen "Out Alive" fra albumet "Let Me Introduce You" som skal bli sluppet 20. januar 2012. Spillestil og låtskriving. I starten spilte Joe for det meste blues/rock, men etter å oppdaget Tommy Emmanuel begynte å spille akustisk finger-picking. Denne stilen består av at gitaristen spiller både en bassgang (med tommelplekter), korder og melodi. Stilens grunnleggere regnes for å være Chet Atkins og Mearl Travis. Andre navn innenfor sjangeren er blant andre Jerry Reed, Tommy Emmanuel, Michael Fix og Sungha Jung. Joe har alltid vist et stort talent når det gjelder komposisjon. Også her Tommy Emmanuel en tydelig inspirator, men Joe har også utviklet en "helt egen" stil. Musikken er inspirert av blues, jazz, country og bluesgass. Joes elektriske musikk bærer preg av rock, jazz, pop, blues og soul. Selv om vokal er en viktig del av Joes elektriske musikk er den fortsatt veldig gitarbasert. Utstyr. Joe pleide å benytte seg av en Tommy Emmanuels Maton singaturmodeller, men i starten av 2011 fikk han en Maton gitar bygd spesielt for han. Av elektriske gitar benytter Joe en Fender Telecaster, ulike Stratocastere og en halvakustisk Gretch. Callum Booth. Callum Booth (født 30. mai 1991) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller som venstreback for Scottish Premier League-klubben Hibernian. Booth, som sluttet seg til Hibs i en alder av 10 år, spilte for det ungdomslaget fra Hibs som vant både ungdomsserien og cupen for ungdomslag i Skottland i 2009. Etter utlånsperioder hos Arbroath og Brechin City i 2010 spilte Booth seg inn på førstelaget til Hibs i 2011. Unge år. Booth ble født i Stranraer, men flyttet til Haddington, East Lothian, da han var tre år gammel, sammen med foreldrene og en eldre bror. Han fikk sin skolegang på Haddington førskole, King's Meadow barneskole og Knox Academy. Karriere. Booth sluttet seg til ungdomsavdelingen i Hibernian da han var bare 10 år gammel og han spilte for det ungdomslaget fra Hibs som vant både ungdomsserien og cupen for ungdomslag i Skottland i 2009. Booth signerte kontrakt som profesjonell med Hibs etter suksessen, men måtte vente før han fikk sin første opptreden på førstelaget. Han hadde låneopphold hos de skotske ligaklubbene Arbroath og Brechin City i løpet av 2010. Colin Calderwood gav Booth en langtidskontrakt da han returnerte fra den sistnevnte klubben i desember 2010. Booth fikk sin debut for Hibernian den 18. januar 2011 i et 1-0-tap for Ayr United i FA-cupen og scoret sitt første mål for klubben i en 2–0-seier mot Inverness CT den 26. februar 2011 på Easter Road. Forsterkende læring. Forsterkende læring (eng. "Reinforcement Learning") er en type maskinlæring, og dermed også en gren av kunstig intelligens. Forsterkende læring går ut på at maskiner eller programvare, agenter, prøver å finne løsningen til et problem ved å definere den ideelle løsningen innenfor en bestemt kontekst, og så gir belønninger eller straff for hvorvidt oppførselen fører agenten nærmere eller lengre fra løsningen. Forsterkningslæring er inspirert av psykologiens behaviorisme og appellerer til mange forskere på grunn av sin generalitet. Dynamisk Programmering. Forsterkende læring kombinerer to fagfelt for å kunne løse problemer som fagene ikke kan løse individuelt. Dynamisk programmering er et fagfelt innen matematikk og informatikk som normalt sett har vært brukt til å løse problemer tilknyttet optimalisering og kontroll. Imidlertidlig er tradisjonell dynamisk programmering begrenset i størrelse og kompleksitet til problemene den kan løse. Veiledet læring. Veiledet læring er en generell metode for å trene en funksjon som tilordner inndata til ønsket utdata, basert på kategoriserte treningsdata. Veiledet læring krever sample input-output par fra funksjonen som skal læres. Med andre ord, veiledet læring krever et sett med spørsmål med de riktige svarene. For eksempel, vi kjenner ikke nødvendigvis den beste måten å programmere en datamaskin til å gjenkjenne et infrarødt bilde av en tanks, men dersom vi har en stor samling av infrarøde bilder, og vi vet hvorvidt hvert bilde inneholder en tanks eller ikke så vil veiledet læring kunne se på alle eksemplene med svar, og lære å gjenkjenne tanker generelt. Dette gjøres ved at algoritmen prøver seg frem og får positiv tilbakemelding dersom den gjør noe riktig. Dessverre er det mange situasjoner der vi ikke kjenner de riktige svarene som overvåket læring krever, men gjennom teknikker som Markov beslutningprosess kan dette omgås. Enkel forsterkende læring kombinerer dog dynamisk programmering og veiledet læring. Bruk. Forsterkende læring gir agenten bare et mål å oppnå. Agenten lærer da hvordan man skal oppnå dette målet ved prøving og feiling gjennom interaksjoner med omgivelsene. Logiske spill er også godt egnet til forsterkning læring, slik de er tradisjonelt definert som en sekvens av handlinger: spill som poker, back-gammon, Othello og sjakk blitt taklet mer eller mindre vellykket. Det er tre grunnleggende deler av en forsterkning læring problem: miljø, den forsterkende funksjonen og verdi funksjonen. Omgivelsene. Hvert forsterkende læringssystem lærer en «kartlegging» fra tilstander til handlinger ved prøving og feiling. Omgivelsene må minst være delvis observerbar av læringssystemet. Den Forsterkende Funksjonen. Den kartleggingen som finnes mellom tilstand til handlinger gir agenten en belønning eller straff. Dersom agenten er i tilstand X så kan han motta forskjellige belønninger utifra hvilken handling den velger. Spørsmålet nå er hvorvidt den skal utforske og få mer kunnskap om omgivelsene, eller være grådig, noe som i maskinlære vil si å velge handlingen som gir størst belønning. Når agent er ferdig utlært vil den alltid være grådig og utfører de handlinger som maksimerer summen av belønninger. Verdi-funksjon. Verdi-funksjonen avgjør spørsmålet om hvordan agent lærer å velge "gode" handlinger, eller hvordan vi kan måle nytten av en gitt handling. Først trenger vi en plan som bestemmer hvilke handlinger som skal utføres i hver tilstand. Verdien av en tilstand er definert som summen av belønningene som blir mottatt gjennom læringsprosessen. Dette blir omgjort til faste retningslinjer når læringen er ferdig. Den optimale planen vil derfor være at kartleggingen fra tilstand til handling har den maksimale summen av belønninger når agenten begynner i en vilkårlig tilstand og utfører handlinger til den endelige tilstanden er nådd. Et eksempel på en verdi funksjon kan bli sett ved hjelp av en enkel Markov beslutningsprosess. Markov beslutningsprosess. En Markov beslutningsprosess (MDP) består av et sett med tilstander X, et sett med start tilstander S som er en delmengde av X, et sett av handlinger A, en forsterkende funksjon R der R (X, A) er en forventet umiddelbar belønning for å utføre en handling som gir tilstand x, og en handlingsmodell P der P (x '| x, a) er sannsynligheten for at utførende handling i tilstand x vil føre til tilstand x'. Det er videre et krav at valg av handling skal være avhengig utelukkende av den nåværende observasjonen av x. Dersom kunnskap om tidligere handlinger eller tilstander påvirker dagens handlingsvalg da er det ikke en Markov beslutningsprosess. Q-læring. En mye brukt algoritme innenfor forsterkende læring er Q-Læring. Gitt: Tilstand diagram med et mål tilstand (representert ved Finn: Minste sti fra enhver opprinnelige tilstand til mål tilstand 1. Set parameter γ, og miljø belønning matrise R 2. Initialiser matrise Q som null matrise Gjør mens mål tilstand ikke nådd Velg en blant alle mulige tiltak for den nåværende tilstanden Bruke denne mulige handlingen, vurdere å gå til neste tilstand Få maks Q verdien av denne neste stat basert på alle mulige tiltak Q (stat, action) = R (stat, action) + γ * Max [Q (neste tilstand, handlinger)] Sett neste tilstand som den nåværende tilstand Petter Olsen Lindstad. Petter Olsen Lindstad (født 22. august 1993) er en norsk fotballspiller som er målvakt for Kongsvinger IL. Lindstad har tidligere spilt for Sand IL og Kisa. Han ble også kjent gjennom NRK-serien "Nummer 1", hvor han stakk av med seieren og fikk 100 000kr i et utviklings stipendet og to ukers treningsopphold i Liverpool FC. Lindstad er kjent for sine offensive styrker og har et meget godt venstre bein. Lindstad studerer på Norges Toppidrettsgymnas på Kongsvinger. Ulrik Sundby. Ulrik Sundby er en fotballspiller som spiller for fotballaget Kongsvinger IL. Gøran Wigum. Gøran Wigum (født 4. februar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Kongsvinger IL. Wigum fikk sin første Adeccoliga-kamp hjemme mot Ranheim. Kampen endte 3-3. Etter det har han spilt 4 kamper til. Magnus Solum. Magnus Solum (født 13. oktober 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Kongsvinger IL. Solum scoret sitt første Adeccoliga-mål to minutter ut i debuten sin mot Hødd på Gjemselund Stadion, da var han bare 18 år. Søndag den 19 juni 2011 scoret Solum 2 mål i sin adeccoligadebut fra start mot Løv-Ham. BC Lions. BC Lions er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Vancouver, British Columbia (BC), Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1954; de spilte sine hjemmekamper på Empire Stadium frem til 1982 og deretter på BC Place Stadium. Laget har kommet til Grey Cup-finalen ni ganger, og vunnet fem titler, sist i 2006. Calgary Stampeders. Calgary Stampeders er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Calgary, Alberta, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1935 og spiller sine hjemmekamper på McMahon Stadium. Laget har vunnet Grey Cup-finalen seks ganger, sist i 2006. Edmonton Eskimos. Edmonton Eskimos er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Edmonton, Alberta, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1949 og spiller sine hjemmekamper på Commonwealth Stadium. Laget har vunnet Grey Cup-finalen 13 ganger, inkludert fem ganger på rad fra 1978 til 1982, og sist i 2005. Jupiter (flotell). Jupiter 1 var en halvt nedsenkbar plattform som har vært brukt som flotell (flytende hotell). Den ble bygget i 1978 og sank i 2011. Eierskap og godkjenninger. Den har tidligere hatt navnet Safe Astoria og var eid av selskapet Safe (dagens Prosafe). Den var det første spesialbygde flotellet i verden. Tidligere var det bare brukt ombygde boreplattformer som floteller. Den ble i starten brukt på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. I mars 1980 ble Safe Astoria avløst av Treasure Supporter. Safe Astoria ble så leiet ut til Pemex i Mexico. Safe Astoria ble kjøpte av selskapet Cotemar i 1983. I 2011 ble brukt av det Mexicanske oljeselskapet Pemex i Mexicogulfen. Flaggstaten var Mexico. Den var klasset i Det Norske Veritas med klassenotasjon "malteserkors 1A1 Column-stabilised Accommodation Unit HELDK". Den fikk sin siste klassegodkjenning i juni 2010. Byggeaktiviteter. Den var dimensjonert og bygget av AB Götaverken i 1978. Plattformen var 81,5 meter lang. Skroget besto av seks søyler og elleve stag (engelsk "bracer"). Den var forankret med åtte ankerliner. I 2008 fikk Jupiter 1 gjennomført komplekse undervannsoperasjon på feltet, som normalt bare gjøres i tørrdokk. Selve prosjektet besto av å fjerne plattformens propellaksling, endre Cedervallforseglingen og reinstallere akslingen. Forliset. Den begynte 12. april 2011 klokka 07.39 å ta inn vann, etter en svikt i en mekanisk ventil. Det var da 713 personer ombord. 683 ble evakuert til Abkatun-A-plattformen, mens resten forble ombord og prøvde å berge flotellet. Lensepumpene var utilstrekkelige til å motvirke inntrengingen av vann. Evakueringen ble fortsatt til komplett evakueringen var gjennomført klokka 13:30. Et forsøk på å stanse innstrømningen av vann med dykkere, lyktes ikke. Og arbeidet ble stanset for å ivareta sikkerheten til dykkere. Etter flere forsøk på å redde plattformen, sank Jupiter klokka 14:30 på ca 38 meters vanndyp. Toppen av plattformen som var ca 50m høy, forble over havflaten. Hele personalet ble berget. Det var ca 2.000 fat diesel og og 82 fat annet drivstoff, men det er ble ikke rapportert om oljeutslipp. Saskatchewan Roughriders. Saskatchewan Roughriders er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Regina, Saskatchewan, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1910 som Regina Rugby Club og spiller sine hjemmekamper på Mosaic Stadium at Taylor Field. Laget har spilt 18 Grey Cup-finaler, men bare vunnet tre titler, sist i 2007. Winnipeg Blue Bombers. Winnipeg Blue Bombers er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Winnipeg, Manitoba, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1930 og spiller sine hjemmekamper på Canad Inns Stadium. Laget har vunnet ti Grey Cup-titler, sist i 1990. Den bakvendte familieboken. Den bakvendte familieboken, ved tre av dem (1951) var en humorbok ved André Bjerke (1918–85), Odd Eidem (1913–88) og Carl Keilhau (1919–57). Den var en oppfølger til trioens Den bakvendte boken fra 1949, som inneholdt parodier på aktuelle kulturspørsmål. Innholdet i 1951 var nøkkelordene Boken utkom til jul 1951 og var ifølge anmelderen en blanding av «folkeopplysende arround-satire» og «det helt saklig opplysende», og burde passe for de med sans for «gymnastiastvidd». I utgaven fra 1955 var kun Bjerke og Keilhau med, den ble kalt Den bakvendte familieboken, ved to av dem og var litt større. Arnold van Gennep. Arnold van Gennep var en fransk forfatter, og regnes som grunnleggeren av begrepet «overgangsriter». Han skrev i 1902 boken "Rite de Passage" som beskriver disse ritene. Hamilton Tiger-Cats. Hamilton Tiger-Cats er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Hamilton, Ontario, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1950 som en fusjon mellom Hamilton Wildcats og Hamilton Tigers og spiller sine hjemmekamper på Ivor Wynne Stadium. Laget har vunnet åtte Grey Cup-titler, sist i 1999. Toronto Argonauts. Toronto Argonauts er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Toronto, Ontario, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1873 og spiller sine hjemmekamper på Rogers Centre. Laget har deltatt i 21 Grey Cup-finaler og har vunnet tittelen 15 ganger, sist i 2004. Montreal Alouette. Montreal Alouette eller Alouettes de Montréal er en profesjonell canadisk fotballklubb fra Montreal, Quebec, Canada som spiller i Canadian Football League. Laget ble etablert i 1946 og spiller sine hjemmekamper på Percival Molson Memorial Stadium, med unntatt av sluttspillkamper som spilles på Stade olympique. Laget har vunnet syv Grey Cup-finaler, sist i 2010. Grey Cup. Grey Cup (fransk:) er både sluttspillfinalen og troféen til Canadian Football League (CFL). Kampen spilles i slutten av november hvert år mellom vinneren av den østlige og vestlige divisjonene. Det er den mest sette TV-programmet i Canada hvert år, og trekket opp til over 6 millioner tilskuere. Kampen roterer mellom hjemmestadionene til de ulike CFL-lagene. I 2010 vant Montreal Alouette, som forsvarte tittelen fra 2009. Jan Syrovýs første regjering. General Jan Syrový var statsminister og forsvarsminister i den såkalte «regjeringen for republikkens forsvar» fra 22. september til 4. oktober 1938. Jan Syrovýs første regjering, kalt «Vláda obrany republiky» («regjeringen for republikkens forsvar»), var et forretningsministerium ledet av general Jan Syrový, som satt som statsminister og forsvarsminister. Den satt fra 22. september til 4. oktober 1938, og var den siste (18.) regjeringen under den første tsjekkoslovakiske republikk. Bakgrunn. Den 22. september 1938 aksepterte statsminister Milan Hodža, med støtte fra de andre politiske partiene og etter anbefaling av president Edvard Beneš, det fransk-britiske tilbudet ved Godesberg. Nyhetene om den tsjekkoslovakiske regjeringens kapitulasjon resulterte i et utbrudd av nasjonal indignasjon, og i Praha samlet store folkemengder seg utenfor parlamentet og Hradčany og protesterte imot kapitulasjonen. Som følge av protestene søkte Hodžas regjering avskjed, og president Beneš ba Syrový om å danne ny regjering. Syrový protesterte og insisterte at han var en offiser og ikke politiker, samt at han ikke hadde kvalifikasjonene til stillingen. Beneš fortalte ham at nasjonen trengte ham, og etter ytterligere press aksepterte Syrový anmodningen, og den 22. september 1938 ble Syrový utnevnt til statsminister og statsminister i den såkalte «regjeringen for republikkens forsvar». Kl. 22 den 23. september 1938 utstedte regjeringen et dekret om full mobilisering av den tsjekkoslovakiske hæren, en nyhet som ble møtt av stor begeistring av det tsjekkiske folket. Til tross for at folket var samlet om å forsvare sitt hjemland og løfter om militær assistanse fra Sovjetunionen, ble Syrovýs regjering nødt til å akseptere betingelsene av Münchenavtalen den 30. september. Etter at Tsjekkoslovakia måtte avstå Sudetenland til Tyskland, økte spenningene mellom regjeringen i Praha og Slovakia. Den 3. oktober truet den slovakiske ministeren Matúš Černák med å søke avskjed hvis ikke Slovakia ble tildelt selvstyre innenfor fireogtyve timer. Da dette ikke hadde blitt oppfylt innenfor den gitte tidsfristen trakk Černák seg fra regjeringen, hvilket førte til regjeringens fall. Saltrød Sportsklubb. Saltrød Sportsklubb (stiftet i 1974) er et idrettslag på Saltrød/Eydehavn i Arendal. Klubben har klubbhus på Buøya på Eydehavn. I 2003 fikk Saltrød Sportsklubbs frisbeegruppe "Sam Eydes Minnefond" sin pris. McMahon Stadium. McMahon Stadium er et stadion i Calgary, Alberta, Canada. Den har en kapasitet på 35,650 tilskuere, ligger ved og eies av Universitetet i Calgary, og brukes hovedsakelig til canadisk fotball. Hovedbrukerne er Calgary Stampeders i Canadian Football League (CFL) og universitetets lag, Calgary Dinos, i tillegg til flere junior og amatørlag. Stadionet ble ferdigstilt i 1960 og fikk kunstgress i 1975. Grey Cup—sluttspillfinalen for CFL—har blitt avholdt fire ganger, i 1975, 1993, 2000 og 2009. Stadionet ble også brukt til åpnings- og avslutningsseremonien under vinter-OL 1988. Commonwealth Stadium. Commonwealth Stadium er et stadion i Edmonton, Alberta, Canada. Den har en kapasitet på 60,081 tilskuere og eies av kommunen. Stadionet brukes primært til canadisk fotball, og er hjemmebanen til Edmonton Eskimos i Canadian Football League (CFL). Banen har også løpebane, og brukes også til friidrett og fotball. Stadionet åpnet i 1978 for Samveldelekene som ble holdt i Edmonton det året. Den har siden også blitt brukt til VM i friidrett 2001, flere landskamper i fotball og sommer-Universiaden i 1983. Grey Cup—sluttspillfinalen for CFL—har blitt avholdt fire ganger, i 1984, 1997, 2002 og 2010. Mosaic Stadium at Taylor Field. Mosaic Stadium at Taylor Field er et stadion i Regina, Saskatchewan, Canada. Den har en kapasitet på 30,048 tilskuere og eies av kommunen. Stadionet brukes primært til canadisk fotball, og er hjemmebanen til Saskatchewan Roughriders i Canadian Football League (CFL). Stadionet fikk kunstgress i 1979. Grey Cup—sluttspillfinalen for CFL—har blitt avholdt to ganger, i 1995 og 2003. Canad Inns Stadium. Canad Inns Stadium, tidligere Winnipeg Stadium er et stadion i Winnipeg, Manitoba, Canada. Den har en kapasitet på 29,533 tilskuere og eies av kommunen. Stadionet brukes primært til canadisk fotball, og er hjemmebanen til Winnipeg Blue Bombers i Canadian Football League (CFL). Stadionet åpnet i 1953 og fikk kunstgress i 1988. Grey Cup—sluttspillfinalen for CFL—har blitt avholdt tre ganger, i 1991, 1998 og 2006. Ivor Wynne Stadium. Ivor Wynne Stadium, tidligere Civic Stadium, er et stadion i Hamilton, Ontario, Canada. Den har en kapasitet på 29,600 tilskuere og eies av kommunen. Stadionet brukes primært til canadisk fotball, og er hjemmebanen til Hamilton Tiger-Cats i Canadian Football League (CFL). Stadionet åpnet i 1930 og fikk kunstgress i 1970. Banen ble bygget som hovedarena for Samveldelekene i 1930. Grey Cup—sluttspillfinalen for CFL—har blitt avholdt fem ganger, i 1932, 1935, 1944, 1972 og 1996. Peter Husum. Peter Husum (født før 1616 i Gdańsk, død 1619-1620) var billedhugger og bronsestøper som blant annet var virksom i Gdańsk hvor han skal ha stått bak uføringen av Neptunfontenen.1 I 1616 kom han til Helsingør, siden København og var i arbeid for Christian IV. Husum hadde fått i oppdrag å lage en skulptur til Kongens Have; «Løven og hesten». Husum hadde problemer med å ferdigstille den og kongen truet ham til slutt med fengsel. Husum fikk ikke gjort den ferdig før han døde og skulpturen ble ferdigstilt av bronsestøperen Jørgen Wulff i 1625. Kilder. 1Neptunfontenen er også tilskrevet Abraham van den Blocke, Vredemann de Vries og Hans Reichle. Litla Stokkavatnet. Litla Stokkavatnet også kalt Lille Stokkavatnet er et innlandsvann i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Litla Stokkavatnet ligger i bydelen Tasta, mellom Stokka og Frihei og er 0,15 km² stort. Rett ved Litla Stokkavatnet ligger Stora Stokkavatnet. Møllebekken som renner fra Litla Stokkavatnet til Stora Stokkavatnet er det største tilløpet dit. Litla Stokkavatnet er omkranset av grønne friområder som veksler mellom skog, noe jordbruk og gammelt kulturlandskap. Det er en rekke turveier og stier rundt vannet. I 1920 og 30-årene foregikk det atskillig isskjæring på Lille Stokkavann. Isen ble lagret i ishus som stod like ved vannet og derfra ble isen distribuert til kjøleanlegg hos Chr. Bjelland og Frue Meieri i Stavanger. Hamilton (Ontario). Hamilton er en havneby og kommune i Ontario, Canada, på vestenden av Lake Ontario. Kommunen hadde 504,559 innbyggere i 2006, og 692,911 i storbyområdet. Hamilton Tiger-Cats spiller canadisk fotball på Ivor Wynne Stadium. Thomas Brock. Thomas Brock (født 1. mars 1847, død 22. august 1922) var en britisk billedhugger. Brock har utført en rekke monumenter og skulpturer, blant annet det storslagne monumentet over dronning Victoria som står foran Buckingham Palace. Det ble til i samarbeide med arkitekt Aston Webb. Rogers Centre. Rogers Centre, tidligere SkyDome, er et stadion i Toronto, Ontario, Canada. Den har en kapasitet på 52,230 og er utstyrt med skyvbard tak. Stadionet brukes primært som hjemmebane for Toronto Blue Jays i Major League Baseball og Toronto Argonauts i Canadian Football Leauge. I tillegg var den hjemmebane for Toronto Raptors i National Basketball Association og huset en årlig kamp for Buffalo Bills i National Football League. Stadionet åpnet i 1989 etter å ha kostet $570 millioner og var opprinnelig eid av provinsen. I 2004 ble den solgt for $25 millioner til Rogers Communications, som eier Blue Jays, og som deretter skiftet navn. Percival Molson Memorial Stadium. Percival Molson Memorial Stadium (engelsk) eller Stade Percival-Molsonæ (fransk) er et stadion i Montreal, Quebec, Canada. Den er en del av McGill University og har en kapasitet på 25,012. Den brukes både til canadisk fotball og friidrett, både av universitetet og av Montreal Alouette i Canadian Football Leauge. Alouette spiller dog sluttspillkampene sine i Stade olympique. Dameorden. a> over brystet. På skulderen bærer hun sløyfe med monogram. Oljemaleri fra 1858 av Franz Xaver Winterhalter Dameorden er en gruppe ordener som utelukkende tildeles kvinner. De første slike ordener kom til på slutten av 1600-tallet og utover på 1700-tallet. De hadde sin bakgrunn i at mange andre ordener har sitt opphav, eller søker sitt forbilde, i ridderordener og dermed er knyttet til mannlige ridderidealer, samt benevnt og organisert deretter. Medlemskap i ridderordener var forbeholdt menn. Dameordener ble derfor opprettet som jevnbyrdige ridderordenene. Ofte hadde dameordenene, som ridderordenene, kun én klasse. Medlemskap var forbeholdt kvinnelige medlemmer av fyrstehusene og kvinner fra høyadelen. Blant de første dameordener er de østerrikske Ordenen av dydens slavinner (1662) og Stjernekorsordenen (1668), den russiske Sankta Katarinas orden (1713), den bayerske Sankta Elisabethordenen (1766) og den spanske Maria Luisa-ordenen (1792). Flere dameordener kom til, blant dem den portugisiske Sankta Isabellas orden (1801), den prøyssiske Louiseordenen (1814), samt den britisk-indiske Indias kroneorden og den osmanske Velgjørenhetens orden, begge innstiftet i 1878. Den greske Sankta Olgas og Sankta Sofias orden ble innstiftet i 1936, den iranske Ordenen Irans lys i 1967. Utviklingen har medført at kvinner opptas som fullverdige medlemmer også i de eldste ridderordenene, der kvinner i noen tilfeller tidligere har kunnet bære ordenstegnene, men ikke var regnet som ordensmedlemmer. I den danske Elefantordenen, grunnlagt omkring 1457, ble kvinner helt likeberettiget som medlemmer i 1958. På 1800-tallet kom det også til fortjenstordener opprettet spesielt med tanke på å belønne kvinners innsats. Her er den prøyssiske Louiseordenen (1814) og den bayerske Thereseordenen (1827) tidlige eksempler. Fortjenstordener for kvinner er også innstiftet senere, som Den britiske imperieorden innstiftet i 1917, som den første britiske orden med adgang for kvinner, den greske Velgjørenhetens orden (1948) og den ukrainske Fyrstinne Olgas orden (1997). Ordener for innsats i Røde Kors-bevegelsen kunne også være forbeholdt kvinner. Det kongelige ordensportrett eller familieordener er en annen type ordener for kvinner. Portrettnåler har tradisjon tilbake til 1600-tallet og ble på 1800-tallet til husordener der motivet i ordenstegnet er den regjerende monark. Slike ordener nyinnstiftes ved skifte av monark, med den nye monarks portrett og noen ganger med nye farger i ordensbåndet. Ordener av denne type ordener tildeles en fåtallig krets av kvinnelige medlemmer av den fyrstelige familie, eventuelt også kvinnelige medlemmer av hoffet. Kongelige familieordener for kvinner i form av portrettnåler finnes i det norske kongehus, med Kong Harald Vs portrettnål som den siste i en serie som også omfatter Kong Haakon VIIs portrettnål og Kong Olav Vs portrettnål. I det britiske kongehus finnes en serie familieordener for kvinner som startet med Victoria og Albert-ordenen og der Elisabeth IIs familieorden er den sist innstiftede i rekken. Noen ganger nevnes også stiftsordener, religiøse velferdsinstitusjoner for adelskvinner, blant dameordenene, da det i disse fantes bærbare medlemstegn utformet på lignende måte som ordenstegn. Gott ist mein König. Bachs egenhendige navnetrekk på omslaget til kantate "Gott ist mein König" (1708) skrevet på italiensk vis som «Gio. Bast. Bach», dvs "Giovanni Bastiano Bach" Gott ist mein König (BWV 71), er en kantate av Johann Sebastian Bach. Opprinnelse. Kantaten er et tidlig verk av Bach, skrevet til innsettelsen av nytt byråd i den frie riksstaden Mühlhausen lørdag den 4. februar 1708. Bach var organist ved kirken "Divi Blasii" («Sankt Blasius») og en av oppgavene hans var å oppføre et nytt verk til gudstjenesten som ble holdt etter valg på nye borgermestre (rådsmedlemmene var valgt på livstid). Tekstforfatteren er ukjent. I blant blir det framsatt en antakelse om at sognepresten Georg Christian Eilmar skrev librettoen siden han var oppdragsgiver og tekstforfatter for kantaten "Aus der Tiefen rufe ich, Herr, zu dir" som kom omtrent på samme tid, men noe belegg for antakelsen finnes ikke. Tematikk. Teksten består overveiende av bibelord hentet fra Salme 74, men også fra Andre Samuelsbok samt Første og Femte Mosebok. Begynnelsen på andre sats, «Jeg er nå åtti år», henspiller sannsynligvis på den gjenvalgte 83 år gamle borgermesteren Adolf Strecker som allerede hadde flere perioder bak seg. I andre sats er bibelsitatene utvidet med 6. strofe fra salmen "O Gott, du frommer Gott" av Johann Heermann. Alt i alt kan teksten forstås som en meditasjon over overgangen fra gammel til ung kombinert med en avsluttende, fritt diktet lykkeønskning for det «nye regimentet», dvs. det nye byrådet. Mottakelse. Bach var bare 22 år da han skrev og oppførte kantaten, men verket er likevel lengre, mer komplisert og krever større besetning enn det som hadde vært vanlig. Byrådet ble mektig imponert og fikk verket trykt på egen bekostning. De gav senere Bach i oppdrag å skrive musikken til "Ratwechselkantatene" for de to neste årene, selv om han på den tiden hadde sluttet i Mühlhausen og fått seg jobb ved hoffet i Weimar. Også disse to kantaten trykte byrådet for egen bekostning. Dessverre er de tapt. Karakteristika. Kantate BWV 71 hører til de betydelige av Bachs tidlige verk. Modellen var Dietrich Buxtehudes "Abend-Musiken" – kjent for for sitt flerkorige oppsett – som Bach hadde blitt kjent med under en reise til Lübeck. Den store instrumenteringen gjør at denne kantaten skiller seg fra de andre bevarte kantatene fra tiden i Mühlhausen. Den sjette satsen er mest kjent, der koret i homofon sats synger ordene "«Du wolltest dem Feinde nicht geben die Seele deiner Turteltauben.»" Dette er den første kantaten Bach fikk trykt og den eneste kantaten med bevarte fullstendige eksemplarer av den trykte publikasjonen (derimot er det bevart mange librettoer av ulike kantater). Stade olympique. Stade olympique (fransk) eller Olympic Stadium (engelsk) er et innendørsstadion i Montreal, Quebec, Canada. Arenaen ble åpnet i 1976 og var hovedarenaen under Sommer-OL 1976. Den har kapasitet for 66,308, og brukes både til fotball, canadisk fotball, baseball og konserter. Den var tidligere hjemmebane for Montreal Expos i Major League Baseball og Montreal Alouette i Canadian Football League. Den brukes forsatt for utvalgte kamper for Alouette og fotballklubben Montreal Impact. Anlegget var plaget med store kostnadsoverskridelser, og endte opp med å koste $770 millioner. Taket og tårnet til stadionet ble ikke fullført før i 1987. For å finansiere stadionet ble det etablert en egen skatt på tobakk; stadionet ble ikke nedbetalt før i 2006, og omtales ofte som "The O" eller "The Big Owe". Canadian Football League. Canadian Football League eller CFL (fransk: Ligue canadienne de football, LCF) er den øverste profesjonelle ligaen for canadisk fotball. Den består av åtte lag i åtte byer, som spiller i to divisjoner—øst og vest. Liagen spilles over 19 runder fra slutten av juni til tidlig november; hvert lag spiller ni hjemmekamper, ni bortekamper og har en friuke. De tre beste lagene i hver divisjon spiller i en tre-ukers sluttspill; denne består av en divisjonssemifinale mellom lag to og tre, hvor vinneren avanserer og møter topp-laget i divisjonsfinalen. De to divisjonsvinnerene møtes i Grey Cup, som avgjør mesteren. Canadisk fotball. University of Alberta Golden Bears (til venstre) tar en offensiv oppstilling mot University of Calgary Dinos Canadisk fotball er en type gridiron fotball som spilles nesten utelukkende i Canada. To lag med 12 spillere konkurrerer om territoriell kontroll over en 101 meter (110 yard) og 59 meter bred bane ved å avansere en spiss, avlang ball inn i motstanderens scoringsområde. Spillet er svært lik amerikansk fotball, men lagene har en spiller mer og kan kun forsøke tre downs per besittelse i stedet for fire, i tillegg til at banene er større. Spillet utviklet seg fra rugby som ble spilt fra 1860-årene. Canadian Football League ble stiftet i 1884, og er i dag den viktigste profesjonelle ligaen, og mesteren avgjøres hvert år i Grey Cup. Sporten spilles også på ungdoms-, college-, amatør- og semiprofesjonelt nivå. Haugesund Idrettslag. Haugesund Idrettslag (HIL) er et norsk idrettslag som ble opprettet i 1906. HIL-utøvere har tatt 410 medaljer i norske mesterskap. Borgen i Praha. Borgen i Praha (tsjekkisk: Pražský hrad) er et befestet slott i Praha der kongene av Böhmen, de tysk-romerske keiserne og presidentene av Tsjekkoslovakia og Tsjekkia har og har hatt sin residens. Det ligger på en markert åsrygg på vestsiden av Moldau (Vltava). Slottet skal ifølge Guinness’ rekordbok være det største historiske slott; 570 m langt og i gjennomsnitt 130 m bredt. Historie. Slottets historie strekker seg tilbake til ca. 870 da høydedraget ble befestet av fyrst Borivoj I, og han bygget her en kirke, Vår Frues kirke, inne på området. På begynnelsen av 900-tallet ble ytterligere to kirker bygget; St. Georg og St. Vitus. Ved Georgskirken kom også det første tsjekkiske klosteret. På 1100-tallet ble det bygget et slott i romansk stil, som ble vesentlig ombygd til gotisk stil på 1300-tallet av keiser Karl IV. Han fikk også styrket festningsanleggene. St. Vituskirken ble revet og erstattet av en stor gotisk katedral, som først ble ferdigstilt nesten seks århundrer senere. Gjennom husitterkrigene var slottet ikke bebodd. I 1485 begynte kong Vladislav II å gjenoppbygge og restaurere slottet. Da ble det også bygd en gedigen festhall som fremdeles står og som den dag i dag kalles Vladislav-hallen. Det ble også bygget flere forsvarstårn på nordsiden av festningsanleggene. Slottet ble delvis rasert av en stor brann i 1541, og ble under habsburgernes styre erstattet av renessansebygninger. Ferdinand I bygde et sommerpalass til sin dronning Anna, kalt Belvedere, nord for slottet, og i tilknytning til dette store hageanlegg. Rudolf II brukte slottet som sin hovedresidens. Han fikk bygget på en nordfløy i slottet, blant annet med den spanske hall for hans kunstsamling. I 1618 kastet rasende tsjekkiske, protestantiske adelsmenn guvernøren og en annen østerriksk adelsmann samt deres sekretær ut av et vindu på slottet, en begivenhet som innledet det böhmiske opprøret, som igjen skulle bli innledningen til tredveårskrigen. Gjennom denne ble slottet ødelagt og røvet ved flere anledninger. Blant annet ble mye av Rudolf IIs kunstsamling beslaglagt av den svenske hæren og sendt til Stockholm i 1648. Den siste større nybygging var ved dronning Maria Teresia på slutten av 1700-tallet. I 1918 ble slottet sete for president Masaryk, og slottet og hageanleggene ble restaurert under ledelse av den slovenske arkitekten Joze Plecnik. I okkupasjonstiden etter 1938 var slottet sete for riksprotektor av Böhmen og Mähren, Reinhard Heydrich. Etter frigjøringen var slottet regjeringskontorer for det kommunistiske styret. Etter «fløyelsrevolusjonen» i 1990 ble Praha slott igjen sete for en demokratisk valgt president, Vaclav Havel. Slottet i dag. I dag er slottet en av de fremste turistattraksjonene i Praha, og kan framvise bygninger i nær sagt hver eneste stilart fra det siste årtusen. Hovedinngangen er fra vestfronten ved Hradcanske namesti inn i første borggård. Denne etterfølges av annen og tredje borggård. I annen borggård er borggalleriet, med bl.a. restene av Rudolf IIs kunstsamling. Sentralt i tredje borggård er St.Vaclavs katedral, Prahas domkirke. I kirkens Vaclavkapell ligger de böhmiske kronjuvelene, som bare tas fram ved særskilte anledninger. I krypten ligger bl.a flere tysk-romerske keisere, de mest kjente er Karl IV og Rudolf II. Det gamle slottet ligger sørøst for kirken, der kan man se den gamle Vladislavhallen. Øst for kirken er st.Georgskirken der det blant annet holdes konserter, og i det tilliggende klosteret er det en avdeling av det tsjekkiske nasjonalgalleriet. Øst for kirken ligger Den gyldne gaten (Zlata ulicka) med småhus inntil innsiden av borgmuren. Disse var opprinnelig bygget av borgens børseskyttere, senere ble de brukt av forskjellige håndverkere og andre, deriblant alkymister – derav navnet på gaten. Nord for slottet, på den andre siden av en dyp, til dels kunstig dal, ligger sommerslottet Belvedere og store kongelige hager. Kampen om Czajankový kaserne. Kampen om Czajankovy kaserne ble utkjempet mellom tsjekkoslovakiske soldater under kommandoen av kaptein Karel Pavlík og tyske tropper kvelden den 14. mars 1939. Det er den eneste kjente trefningen mellom tsjekkoslovakiske og tyske tropper i forbindelse med den tyske annekteringen av Böhmen og Mähren den 15. mars 1939. Ashraf Marwan. Ashraf Marwan (født 2. februar 1944 i Cairo, død 27. juni 2007 i London) var en egyptisk milliardær og en påstått spion for staten Israel, eller at han muligens var en egyptisk dobbeltagent. Marwan giftet seg med Mona Gamal Abdel Nasser, datter av den tidligere egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser, i 1960. Marwan hadde en doktorgrad i økonomi som han hadde tatt i Storbritannia. Marwan var stabssjef i det egyptiske militæret under president Anwar Sadat og senere var han en ledende arabisk industrimann. Marwan var en forretningspartner av Mohamed al-Fayed, hvis sønn Dodi Fayed omkom i en bilulykke med Diana, prinsesse av Wales, i august 1997. I april 1973 advarte Marwan den israelske etterretningstjenesten Mossad om at Egypt og Syria snart ville gjennomføre et overraskende militær-angrep mot Israel den 15. mai, noe som viste seg å være en falsk advarsel, og Israel brukte mye penger på å utstasjonere langt større militære styrker i de aktuelle områdene. Marwan varslet israelerne igjen om nye angrepsplaner kort tid før Yom Kippur-krigen brøt ut. Denne advarselen ble ikke hørt av den israelske regjeringen, selv om det viste seg å være noe riktig i denne advarselen. Marwan døde den 27. juni 2007 like utenfor sin leilighet i Carlton House Terrace, London. Dødsårsak var traumatisk aorta ruptur etter et fall fra vinduet i hans leilighet i femte etasje. Amr Ellissy, en anerkjent egyptisk journalist, gjennomførte en undersøkelse om Marwan og hans dødsfall for å lage dokumentar-serien Ekhterak. Denne dokumentar-serien ble sendt på egyptisk fjernsyn i seks episoder på den første årsdagen for Marwan`s død. Filmen antyder at det er stor grunn til mistanke rundt omstendighetene rundt Marwan`s dødsfall. Belluno. Belluno er en by og kommune nord i Italia. Kommunen ligger i Veneto-regionen i provinsen Belluno og har om lag 36 000 innbyggere. Bigbang (sørkoreansk band). Bigbang (hangul: 빅뱅) er et sørkoreansk boyband. Den består av G-Dragon (leder, hovedrapper og vokalist), T.O.P (rapper), TaeYang (hovedvokalist og danser), DaeSung (vokalist) og SeungRi (vokslist og hoveddanser). Bandet har signert med YG Entertainment og deres første singel var «Always» som kom ut i 2007. I slutten av 2009 var bandet det mest populære boybandet i Sør-Korea. Bigbang var også det første utenlandske bandet som i Japan mottok prisen «Japan Cable Broadcasting Award» for beste nykommere. Mange av sangene deres er også gitt ut på japansk. I dag har TaeYang, SeungRi, GD og T.O.P også gitt ut album som solosangere. InFiber. InFiber AS er et teleselskap som leier ut mørk fiber på Østlandet til teleoperatører, tjenesteleverandører og bedrifter. Selskapet disponerer over 2000 km fibertraseer. Selskapet er heleid av private equity fondet EQT V, har 24 ansatte og ledes av adm.dir. Ole Edvard Pedersen. Selskapet omsatte i 2010 for 181 millioner kroner og hadde et driftsresultat før skatt på 94 millioner kroner. Aksjeselskapet ble dannet i 2009 etter en fisjon av Hafslund Telekom AS. Selskapet startet televirksomheten i 2003. Hafslund inngikk avtale med EQT i desember 2010 om å selge aksjene i selskapet for 1477 MNOK. Transaksjonen ble gjennomført i januar 2011. EQT inngikk avtale med eierne av Ventelo om å overta dette selskapet i februar 2012. EQT har etter overtakelsen kommunisert at InFiber og Ventelo vil bli restrukturert under det felles merkevarenavnet Broadnet. REC (2007). REC er en spansk skrekkfilm fra 2007 som er skrevet og regissert av Paco Plaza og Jaume Balagueré. Filmen ble først utgitt i Spania i november 2007. REC ble filmet ved bruk av håndholdt kamera eller shaky camera metoden for å gi mer innlevelse. Filmen handler om reporteren Ángela Vidal og hennes kameramann, Pablo, fra en tv-serie hvor de filmer en dokumentar om nattskiftet på en brannstasjon i den spanske byen Barcelona. Brannstasjonen får inn en melding om en gammel dame som har stengt seg selv inne i leiligheten sin. Når de ankommer leiligheten bryter brannmennene seg inn i leiligheten sammen med to politimenn for å hjelpe damen. Mens de prøver å holde henne rolig angriper hun en av politimennene og biter ham. De holder damen nede mens de bærer den skadde politimannen ned til foajéen sammen med de andre beboerne i bygningen. Så snart de kommer seg ned ser de at myndighetene forsegler bygningen og stenger så alle inne. En av brannmennene som ble igjen leiligheten blir bitt og faller så ned gjennom trappegangen. Reporterne, politimannen og brannmannen går så opp til leiligheten for så å bli angrepet igjen. Politimannen skyter den gamle damen. De går tilbake til foajéen for og prøver å finne et trygt sted å hjelpe de syke. Ángela intervjuer en liten jente, Jennifer, som bor i en av leilighetene. Hun er syk av hva hennes mor mener er en halsbetennelse. Jennifer nevner at hennes hund, Max, også er syk og er hos veterinæren. En helseinspektør iført en vernedrakt for å unngå smitter kommer inn i bygningen for å hjelpe de syke. Han blir fort angrepet av dem og låser de inne. Han forklarer at en syk hund ble tatt med til veterinæren, hunden ble aggressiv og angrep de andre dyrene på klinikken. Veterinærene sporet opp hvor hunden kom fra og det viser seg at det er samme hund Jennifer nevnte tidligere. Den lille jenten angriper så sin mor for å så flykte opp i bygningen. Helseinspektøren forklarer at denne ukjente sykdommen forandrer mennesker og gjør dem gale og blodtørstige. Flere av beboerne blir smittet. Etterhvert får Ángela og Pablo vite at finnes en luke i kjelleren som fører til en utgang gjennom kloakksystemet, men nøkkelen befinner seg styremedlemmet sin leilighet. Ángela og Pablo klarer å finne nøkkelen men alle andre i bygningen er enten død eller blitt smittet. Når de prøver å rømme blir de tvunget til å flykte opp til toppetasjen fra de infiserte. De undersøker den øverste leiligheten og finner ut at den tidligere eieren var en agent fra Den Hellige Stol i Vatikantstaten som jobbet med å forske og isolére smittende virus som viser seg å komme fra demoniske besittelser. Det ble bekreftet at en liten besatt jente var smittet av dette viruset. Agenten kidnappet henne for å forske på sykdommen hennes og prøve å finne en kur mot viruset. Etterhvert begynte viruset å mutere og spredde seg mer, agenten avsluttet arbeidet og forseglet jenten i leiligheten for så å forlate byen i håp om at hun ville dø over tid. Mens Ángela og Pablo undersøker leiligheten for å finne en utvei klarer Pablo å åpne en takluke. Han klatrer opp for å se seg rundt med kameraet. En liten gutt hopper så foran kamera og ødelegger lyset. Pablo skrur på nattsynet på kameraet for å se i mørket. Gjennom kameraet ser han den besatte jenten, som nå er veldig tynn og utmagret, mens hun leiter rundt på kjøkkenet etter Ángela og Pablo uten å vite om deres tilstedeværelse. Pablo prøver å flykte men faller og blir angrepet av jenten som gjør at han mister kameraet. Ángela plukker opp kameraet og prøver å flykte hun men snubler. Hun leiter etter de i mørket mens vi hører jentens hyl rundt i leiligheten. Ángela blir så dradd inn i mørket skrikende. Central Park (Cowdenbeath). Central Park er et fotballstadion i Cowdenbeath, Skottland. Det er hjemmebanen til Cowdenbeath FC. Opprinnelig spilte klubben på en annen bane som ble kalt North End Park. De flyttet til Central Park da stadion ble åpnet i 1917. Banen befinner seg i sentrum av byen, rett ved siden av hovedgaten High Street. Central Park har en tilskuerkapasitet på 4 370. Det mest uvanlige trekket ved stadion er en billøpbane som går rundt gressmatten. Det er fordi stadion er i jevnlig bruk (hver onsdag og fredag) som motorsportbane. Motorsportbanen innebærer at supporterne på øst- og vestsiden av stadion befinner seg relativt langt vekk fra gressmatten. Banestørrelsen er 98 x 60 meter. Tre sider av stadion er ståtribuner uten tak. Sitteplassene befinner seg på nordsiden av stadion, med plass til 1 431 tilskuere. Et annet uvanlig trekk ved stadion er at sittetribunen egentlig består av to tribuner, som er plassert ved siden av hverandre. Opprinnelig var det bare én hovedtribune her med plass til 3 500 tilskuere, men halvparten av denne tribunen ble ødelagt av brann i 1992. Den gjenværende delen av denne tribunen blir kalt for West Stand, eller bare Old Stand. Ved siden av den gamle sittetribunen er Alex Menzies Stand (eller New Stand), som ble bygget i 1993. Sammen med den nye sittetribunen bygget klubben nye garderober, et styrerom, mottakelsesrom og kontorer. Begge hovedtribunene har en rad med flomlysmaster foran seg, og de kan forstyrre utsikten for supporterne. Siden murveggene som går rundt stadion er ganske lave, er det mulig å følge kampene fra utsiden av stadion, uten å måtte betale. Fremtidsplaner. Det eksisterer for tiden planer for Cowdenbeath FC om å flytte til et nytt stadion, som vil bli plassert i utkanten av byen. Selskapet Innovate Cowdenbeath Limiteds "visjon for fremtiden for Cowdenbeath FC er å relokalisere klubben i et nytt stadion med moderne fasiliteter, som vil tillate klubben å bli selvfinansierende som forretning, og på den måten sikre klubben økonomisk på lang sikt. Ambisjonene for det nye stadionet inkluderer den siste teknologien innenfor gressunderlag som holder seg året rundt, kontorplasser, fysioterapifasiliteter, forretnings- og undervisningslokaler, som alle vil bli tilgjengelige for offentlig bruk." Fakta. Tilskuerrekord: 25 586 v Rangers. Kvartfinale i den skotske ligacupen, 21. september 1949 Reis av sted. "Reis av sted" er et dobbelt-album med Too Far Gone. Albumet ble utgitt den 17. juni 2011. Albumet inneholder en CD med nye låter og en med gamle låter. Air Canada Centre. Air Canada Centre er en arena i sentrum av Toronto i Canada. Den er hjemmearena for Toronto Maple Leafs i National Hockey League, Toronto Raptors i National Basketball Association og Toronto Rock i National Lacross League. Arenaen åpnet i 1999 og er eid av Maple Leaf Sports & Entertainment, som også eier Maple Leafs og Raptors. Den har plass til 18,819 i ishockey og lacross, og 19,800 personer for basketball. Den er planlagt brukt til basketball under de Panamerikanske leker i 2015. Ahmed Ramzy. Ahmed Ramzy (født i 23. mars 1930 i Alexandria i Egypt, død 28. september 2012) var en egyptisk skuespiller som spilte hovedrollene i mange egyptiske filmer på 1950-, 1960- og 1970-tallet. Ramzy ble uteksaminert fra Alexandrias Victoria College og deretter begynte han på en karriere som skuespiller. Ramzy har en bror, Dr. Hassan Bayoumi, som fulgte i deres fars fotspor og opprettet sin egen medisinske praksis i London. Ramzy hadde hovedrollen i mange kjente og mindre kjente filmer og han var meget kjent for hans rolle som den morsomme playboy og romantiske skjørtejeger, men på 1960-tallet begynte nye og yngre aktører å dukke opp i flere av de rollene som Ramzy tidligere hadde spilt i, men det stoppet ham ikke fra å gå hans egen vei. Ramzys aktive år som skuespiller begynte å falme på grunn av hans høye alder og skiftende stemninger på kino. Centre Bell. thumb Centre Bell (Bell Centre på engelsk) er en ishall i sentrum av Montréal i Canada som er hjemmearena for Montreal Canadiens i National Hockey League. Den har kapasitet for 21,273 tilskuere og ble åpnet i 1996. Nevegal. Nevegal er et høydedragsplatå sørøst for Belluno, nord i Italia. Nevegal er et kjent ferie- og vintersportssted. Day of the Daleks. "Day of the Daleks" er en historie i den britiske science fiction serien Doctor Who, som først ble sendt i fire ukentlige deler mellom 1. januar og 22. januar 1972. Stephan Rosti. Stephan Rosti (født 16. november 1891, død 22. mai 1964) var en anerkjent regissør og skuespiller fra Egypt. Rostis mor var en italiensk-egyptisk danser som opptrådte i Egypt da hun møtte Rostis far som var den østerrikske ambassadøren til Kairo. Rostis mor var blitt så glad i Egypt at da det var tid for diplomatfaren å avslutte sine politiske oppgaver i Kairo og reiste tilbake til hans eget land, nektet moren å reise sammen med ham og hun bestemte seg for å forbli i Egypt sammen med sønnen deres, Stephan. For å unnslippe farens forsøk på å smugle barnet ut av Egypt og til Europa, rømte Rostis mor sammen med barnet til Alexandria der Stephan ble innrullert ved den lokale skolen. Som en ung mann, reiste Stephan til farens hjemland Østerrike og han søkte anerkjennelse gjennom sin far, men dette var til ingen nytte. Rosti tok deretter tilfeldige jobber i Østerrike, Tyskland og Frankrike. Rosti møtte og ble venner med to besøk med de egyptiske filmskaperne, Mohammed Karim og Sirag Mounir, som oppmuntret Rosti til å vende tilbake til Egypt for å arbeide innenfor egyptisk kino. Rösti dukket opp i 24 egyptiske filmer mellom 1927 og 1964. Rosti regisserte syv egyptiske filmer mellom 1931 og 1946. Rosti døde i mai 1964, da han var 73 år gammel. Skuespiller. ... aka A Woman on the Outside (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Funny Crime (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Madmen in Paradise (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Pickpocket (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Struggle of Giants (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Lady of the Castle (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Heart Has Its Reasons (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Night Train (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Don't Tell Anyone (USA: DVD-bokstittel) ... aka Mat'culch le had (USA: DVD-bokstittel) ... aka My Father Deceived Me (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Last Lie (USA: DVD-tittel) ... aka The Flirtation of Girls (USA) ... aka Lady Afrita (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Holidays in Hell (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka A Sleepless Man (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Adventures of Antar and Abla ... aka Mr. Nightingale (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Mr. Omar (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Everything is Fine (Internasjonalt: Engelsk tittel: informell tittel) ... aka Antar Esquire (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Lord of the Revels (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Why Is the Sea Chuckling? (Internasjonalt: Engelsk tittel) Regissør. ... aka Gamal and Dalal (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Fairest One (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Urchin (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Antar Esquire (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Song of the Heart (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Lord of the Revels (Internasjonalt: Engelsk tittel) Manusforfatter. ... aka The Night Train (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Gemal and Dalal (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka The Urchin (Internasjonalt: Engelsk tittel) ... aka Song of the Heart (Internasjonalt: Engelsk tittel) Annet. ... aka The Urchin (Internasjonalt: Engelsk tittel) Scotiabank Place. thumb Scotiabank Place er en ishall i Kanata i Ottawa, Canada. Hallen er hjemmearena for Ottawa Senators som spiller i National Hockey League. Den åpnet i 1996 og ble utvidet i 2005. Arenaen har plass til 19.153 tilskuere. Mary Queeny. Mary Queeny (født Maria Boutros Younis i 1913 i Libanon, død 25. november 2003 i Kairo) var en skuespiller og filmprodusent fra Egypt. Queeny ble født inn i en kristen familie i Libanon i 1913. Hun flyttet til Kairo med sin mor Maria, og hennes tante Assia Dagher. Queeny var en populær skuespiller og anerkjent filmprodusent/regissør på egyptisk kino og film. Hennes mors fetter var Asaad Dagher, som var en forfatter og journalist ved den berømte avisen Al-Ahram. Queeny var gift med den egyptiske skuespiller og regissør Ahmed Galal, deres sønn er den egyptiske filmregissøren Nader Galal. Queeny var blant de aller første kvinnene i Egypt som opptrådte på egyptiske TV-skjermen uten noen form for slør eller annen tildekning av ansiktet. I 1958 etablerte Queeny hennes eget prosesseringslaboratorium for filmer, som hun solgte til Misr Company i 1963, og som nå heter Misr International. Morbegno. Morbegno er en by og kommune i den italienske Valtellina-dalen. Kommunen ligger i Lombardia-regionen i provinsen Sondrio og har om lag 12 000 innbyggere. Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd. Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd (BWV 208), også kjent som «Jaktkantaten», er en kantate av Johann Sebastian Bach. Opprinnelse. Bach skrev kantaten som festlig taffelmusikk til Christian av Sachsen-Weißenfels' fødseldagsfeiring i 1713, og den ble oppført i "Jägerhof" i Weißenfels om kvelden etter en lengre jaktutflukt. Tematikk. Librettoen er skrevet av Salomon Franck. Dikteren tar for seg tekster fra den klassiske mytologien: Diana, jaktens gudinne (sopran), Endymion (tenor), Pan (bass) og Pales (sopran) priser fyrst Christian. Instrumentering og struktur. Bach spesifiserte ikke uttrykkelig et større kor. Karakteristika. Dette er en eldste kjente verdslige kantaten av Bach. Dessuten er det Bachs første kjente verk for et større orkester og det første dokumenterte samarbeidet med dikteren Salomon Franck. Kantaten består av en rekke av 15 ganske korte resitativer, arier og kor holdt i en ganske fri stil, dvs. at den flere steder avviker fra tidens vanlige formskjema. Musikkens jaktkarakter understrekes av to horn. Den mest kjente satsen er Pales pastorale arie "Schafe können sicher weiden"; langt mer kjent enn selve kantaten. Kantaten er ikke fullstendig bevart i sin opprinnelige form, autografen mangler åpningssinfoniaen og begynner rett på et kort resitativ. Scotiabank Saddledome. Scotiabank Saddledome, tidligere Olympic Saddledome, Canadian Airlines Saddledome og Pengrowth Saddledome, er en ishall i Calgary, Canada. Arenaen har plass til 19.289 og er hjemmebane for Calgary Flames i National Hockey League, Calgary Roughnecks i National Lacross League og Calgary Hitmen i Western Hockey League. Den er kommunal og ble ferdigstilt i 1983. Under Vinter-OL 1988 var den vertskap til ishockey og kunstløp. San Pellegrino Terme. San Pellegrino Terme er en liten by og kommune nord i Italia. Kommunen ligger i Lombardia-regionen i provinsen Bergamo og har om lag 5000 innbyggere. Måbødalen. Veien gjennom Måbødalen ble bygget perioden 1900-1916 Måbødalen ligger i Eidfjord kommune og er kjent for den bratte vegen opp til Fossli. Vegen som ble bygget i perioden 1900-1916, er i dag mye brukt som turveg for gående og syklende. Den består av tre tunneler og tre broer. Ved Storgjelet er veien lagt i fem hårnålssvinger. Det første vegsambandet mellom Østlandet og Vestlandet over Hardangervidda ble sluttført i 1928. Vegen gjennom Måbødalen regnes som et godt eksempel på vegingeniørkunst fra begynnelsen av 1900-tallet. I 1986 ble en ny vegtrase gjennom Måbøtunnelen åpnet. Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Måbødalen sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Visitasjon. Visitasjon er en ytre besiktigelse av en persons kropp, samt undersøkelse av vedkommendes klær, veske og øvrige håndbagasje. Visitasjon krever hjemmel i lov eller sedvanebestemt myndighet, ofte omtalt som «politiets generalfullmakt». Visitasjon har et annet formål enn ransakelse, som er et straffeprosessuelt inngrep. Straffeprosessuelle tvangsmidler har strafforfølgning som formål, mens inngrep som visitasjon primært skal være forebyggende. Adgangen til visitasjon er idag et viktig grunnlag for politiets daglige tjeneste for å opprettholde ro og orden. Vancouver Whitecaps FC. Vancouver Whitecaps FC er en fotballklubb basert i Vancouver, Canada, som spiller i Major League Soccer. Det har vært lag som har brukt navnet Vancouver Whitecaps siden 1974, men dagens lag ble opprettet i 2011. I første del av først sesong spiller laget på Empire Field, men fra oktober spiller de på 54 500-seters stadionet BC Place Stadium. Laget trenes av islendingen Teitur Thordarson, som tidligere har trent blant annet SK Brann, FK Lyn og Lillestrøm SK. Dag Morten Wehn. Dag Morten Wehn 22.02.85, Trondheim er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for Rosenborg IHK. Wehn har å spilt på Lillehammer IHK(2002–05) TIK(2005–2007) Rosenborg IHK(07-08) Stjernen Hockey(09-10)Sparta og landslaget i 2005. Ransakelse. Ransakelse er et straffeprosessuelt tvangsmiddel som består i at bolig, rom eller person blir undersøkt i anledning av en straffesak. I rettsstater kreves det tillatelse fra en domstol (ransakelsesordre) for å utføre en lovlig ransakelse, og beviskravet er vanligvis skjellig grunn. Motivet for ransakelse er straffeforfølgelse, og formålet er å se etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges. På nærmere vilkår kan det også foretas ransaking hos andre enn mistenkte, blant annet når handlingen er foretatt eller mistenkte er pågrepet der. Marinestasjon København. a> og oppført i perioden 1748–1751. Også Planbygningen ved siden av er av de Lange og oppført i 1764. Marinestasjon København (tidligere Flåtestasjon Holmen) var fra omlag 1690 til 1990 hovedbase for den danske orlogsflåten, beliggende på det som vanligvis betegnes som Holmen i København. Her hadde flåten alle de viktigste anleggene sine; beddinger, dokker, arsenal og andre lagerbygninger. Området hadde mastekran og egen hovedvakt og ved "Flådens Leje", "Flåtens red", lå orlogsflåten ankret opp. Det ble bygget skip på Holmen helt frem til 1972 og anlegget var i sin tid Danmarks største arbeidsplass. Kulturarvsstyrelsen har utpekt Holmen som nasjonalt industriminne. Holmen har opp gjennom årene gått under flere forskjellige navn. Det har blitt kalt Nyholm, selv om dette bare er navnet på én av øyene. Andre navn det har gått under er Orlogsværftet, Flådens Leje og Flådestationen eller Flådestation København. Området har aldri hett Flådestation Holmen, selv om denne betegnelsen har blitt benyttet utenfor Søværnet (marinen). Fra begynnelsen av 1990–tallet flyttet de fleste av Søværnets institusjoner fra Holmen. Området er åpnet for offentligheten med boligbygging og forskjellige offentlige institusjoner. På Holmen finnes blant annet Kunstakademiets Arkitektskole, Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole, Rytmisk Musikkonservatorium og Operaen. Historie. a> er arbeidere fra Holmen i ferd med å foreta reparasjoner under skipets vannlinje, helt ned til kjølen. I bakgrunnen er andre skip med samme antall kanoner, muligens er det orlogsskipene «Fyen» og «Neldebladet»; begge ble sjøsatt i 1746. Tegning av Clemens Mogensen (Clemensen Rønneby) fra 1750-tallet. Kart over Holmen i dag Erik Menved (1274–1319) var den første kongen som etablerte flåtehavn i København. Under Valdemar Atterdag (1320–1375) ble flåten flyttet til Vordingborg, men Erik av Pommern (1382–1459) flyttet den tilbake til København. Senere opprettet kong Hans (1455–1513) et verft for flåtens skip i byen og kong Hans betraktes i dag som flåtens egentlige grunnlegger.Det første skipet man vet han fikk bygget på Bremerholm var «Maria», som ble ferdigstilt i 1514, året etter kongens død. Skipet var på ca. 600–800 tonn. Christian IV (1577–1648) anla en «krigshavn» på Slotsholmen, men havnebassenget er for lengst fylt opp og utgjør nå tomten til Det Kongelige Bibliotek. Et spor av anlegget er de gamle fortøyningsringene. Bygningene rundt havnen var opprinnelig forskjellige magasiner for flåten, blant annet tøyhus (depot), provianthus, galeihus m.m. Etter hvert som antallet skip øket, ble Christian IVs krigshavn for liten og flåten flyttet til Bremerholm. Her vitner Holmens kirke fortsatt om flåtens tilknytning til området ettersom en del av kirken utgjøres av Bremerholms gamle ankersmie. Under Christian VI ble det i 1739 etablert et dokkanlegg på Christianshavn, omtrent der Strandgade ligger. Dette anlegget eksisterte helt frem til 1871 da det ble overtatt av havnevesenet og dokken ble fylt igjen. Navnet Gammel Dok vitner om at en del av flåtens verft lå på stedet. Nyholm. Etter hvert som København vokste var det ikke hensiktsmessig å ha orlogsflåten liggende midt i byen. Skipene utgjorde en stor brannfare ettersom de var bygget av tre. Det var også kutyme at sjømennene om bord i skipene kastet avfallet sitt direkte i havnen, noe som hadde stor negativ innvirkning på helsetilstanden i byen. a> og ble hugget opp i 1897–98 I 1680 begynte man derfor å flytte flåten utenfor byen. Ansvarlig for flytteplanene var admiral Niels Juel. Vest for en lav sandgrunne som ble kalt Refshalen begynte man å senke utrangerte skip ved å fylle dem med sten. Arbeidet ble utført av straffanger. Ut fra Christianshavn ble det i 1685 bygget ut et forsvarsanlegg bestående av en voll med syv bastioner. Bastionene eksisterer fremdeles og i Carls Bastion og Wilhems Bastion kan man se de opprinnelige kruttmagasinene, de er blant Holmenområdets eldste bygninger, hhv. fra 1688 og 1690. Den nordligste bastion var Charlotte Amalies Bastion og nord for denne ble det etablert to kanonbatterier, Batteriet Quintus og Batteriet Neptunus. Det siste navnet stammet fra det senkede skipet, som var grunnlaget for batteriet. Dette batteriet ble senere døpt om til Christiani Sixti Batteri, nå kjent som Batteriet Sixtus eller bare Sixtus. Man fortsatte med å senke utrangerte orlogsskip i området og mellom skipene fylte man opp med mudder fra havnen samt avfall fra gatene i København. På denne måten oppsto den øya som fikk navnet Nyholm. Ved den nordlige enden av Nyholm senket man skipet «Elephanten», søsterskip til «Dronning Juliane Marie», i en 90 graders vinkel på øya. På denne måten ble det skapt en liten øy og samtidig laget beskyttelse for de skipene som lå for anker ved Nyholm. «Øya» Elefanten har i mange år vært landfast med Nyholm og oppfattes i dag som en molo, ikke som en øy. Det store vannarealet mellom Nyholm og Sjælland ble kalt Flådens Leje. På Nyholm anla man beddinger til bygging av orlogsskip og det første skipet som ble sjøsatt derfra var «Dannebrog» i 1692. Skipet sprang forøvrig i luften den 4. oktober 1710 under kamp mot svenskene i slaget i Køge bukt. Etter hvert flyttet byggingen av alle store skip til Nyholm. På Gammelholm ble det bygget mindre skip, men flåten opprettholdt aktiviteter i området helt frem til midten av 1800-tallet. Etter 1692 ble det bygget atskillige skip på Nyholm og her så man i 1750 for første gang en dansk konge, Frederik V, i sjøoffisersuniform i forbindelse med sjøsettingen av et nybygget skip. I 1807 ødela engelskmennene tre skip på beddingen på Nyholm, men selv om det var dårlige tider for flåten, ble det fortsatt bygget skip på beddingene. Det siste skipet løp av stabelen i 1918, hvoretter skipsbyggeriet og en rekke andre verksteder ble flyttet fra Nyholm til det sydligere beliggende Frederiksholm. Orlogsværftet ble skilt ut fra flåten og ble en sivil virksomhet med egen direktør. Nyholm var opprinnelig noe mindre enn i dag. Den strakte seg omtrent fra den nåværende nordlige enden ved Sixtus til der Vestre Gamle Takkeladshus ligger i dag. Senere ble øya utvidet ned til Charlotte Amalies Bastion, den utstrekningen øya har i dag. Denne utvidelsen fant sted mellom 1780 og 1820. Arsenaløen. Holmens sydligste øy er Arsenaløen. På samme tid som man begynte å anlegge Nyholm ble det kjøpt en liten øy som var helt uten forbindelse med både Nyholm og Christianshavn. Øya het opprinnelig Motzmanns Plads og lå rett nord for Christianshavn. Senere ble den døpt om til Christiansholm. En ny øy ble skapt ved oppfylling øst for Christiansholm og på denne øya begynte man i 1742 å bygge et stort arsenal, som først ble ferdigstilt rundt 1770. Den nye øya fikk navnet Arsenaløen. Senere ble øya utvidet mot øst og rundt 1860 hadde den fått den størrelsen som Arsenaløen har nå. På Arsenaløen fantes opprinnelig hovedporten til Nyholm. Adgangen til området foregikk sjøveien. Å seile til Holmen var den eneste muligheten man hadde for å komme dit. En «ferge» seilte til Christiansholm og herfra gikk man over en bro til Arsenaløen. Her kom man så inn til Nyholm gjennom en portal som nå vender ut til en kanal mellom Arsenaløen og Christiansholm. Porten kaltes Kongeporten. Den sees ikke lenger av særlig mange mennesker. Dette skyldes ikke minst at Arsenaløen midt på 1800-tallet ble landfast med Christianshavn, slik at det ble etablert en ny hovedinngang til Holmen, den såkalte Værftsbrovagt. Dermed opphørte fergeturen til Christiansholm og Kongeporten ble ikke lenger benyttet. Christiansholm er ikke lenger en del av Holmen. Øya brukes blant annet som papirlager av de danske dagsavisene. Frederiksholm. Rundt 1750 begynte man å fylle opp en muddergrunne syd for Nyholm. På denne måten ble det dannet to små øyer, Ballastøen og Ankerøen og en litt større lang og smal øy, som fikk navnet Langøen. Fra Nyholm ble det bygget bro til Ballastøen via Ankerøen til Langøen. I Langøens sydlige ende ble det bygget bro til Arsenaløen. Dette foregikk på siste halvdel av 1700-tallet og alle Holmens øyer var da blitt forbundet med hverandre. Øst for Langøen fantes en grunne kalt Mudderøen og området mellom Langøen og Mudderøen samt selve Mudderøen ble fylt opp og slik oppsto Frederiksholm. Her var det meningen at det skulle bygges boliger for flåtens personale som erstatning for Nyboder, men planene ble aldri realisert. I stedet ble det ført opp skur til oppbevaring av skipenes master. Det ble også oppført en rekke andre bygninger på øya. Etter «kanonbåtkrigen» ble det oppført skur til oppbevaring av kanonbåtene. Da Nyholm som nevnt var blitt utvidet og var vokst sammen med Ballastøen og Ankerøen til det nåværende Nyholm, anla man en ny Ballastø og en ny Ankerø vest for Frederiksholm. Da man forlot Gammelholm på midten av 1800–tallet, ble de fleste aktivitetene herfra plassert på Frederiksholm og i 1918 etablerte man så Orlogsværftet her samt på Dokøen. Dokøen. Denne øya, som ble fylt opp vest for Langøen, kom til å inkludere såvel Ankerøen som Ballastøen. De to øyene hadde navn etter sitt formål; på Ballastøen kunne skipene laste og losse ballast og Ankerøen ble brukt til opplagring av skipenes ankre. På den nye øya bygget man i 1788 en bygning til oppbevaring av ankerstokker (Stokhuset), men huset ble revet ned allerede i 1925 da Orlogsværftet skulle ha plass til nye verksteder. I 1858 anla man en stor tørrdokk som avløsning for dokken på Christianshavn på øya, som dermed fikk sitt nåværende navn, Dokøen (Dokk-øya). Øya har siden 1925 vært landfast med Frederiksholm, men beholdt sitt eget navn. Også denne øya var opprinnelig betydelig mindre enn den er i dag, men vokste i årene etter den ble anlagt ved ytterligere oppfylling mot syd, ned mot Christiansholm. Batteriet Quintus. På Batteriet Quintus, bak det nåværende Nyholm og skilt fra denne av Søminegraven, holdt Søværnets Minevæsen til. Her skjedde en stor katastrofe i 1951 da det brøt ut brann i et mineverksted og atskillige miner eksploderte. 2 personer fra marinen ble drept og 14 brannmenn fra Københavns Brandvæsen og Falcks Redningskorps mistet livet da minene eksploderte mens de var i gang med slukkingen. Over 60 mennesker ble såret i ulykken. Etter ulykken flyttet man minedepotene vekk fra Holmen og til ubebygde områder rundt om i landet. Margretheholm. Utenfor vollgraven, bak Charlotte Amalies Bastion, ble det under første verdenskrig bygget en sjøflystasjon og her holdt Søværnets Flyvevæsen til frem til 1950, da tjenesten ble overført til det nyopprettede flyvåpenet. Inn på området flyttet deretter en rekke av marinens skoler. Navnet Margretheholm fikk området etter den daværende tronfølger, nåværende dronning Margrethe. Holmens status i dag. Holmen var hovedbase for den danske flåten fra 1690 til 1993. Etter andre verdenskrig, ble det bygget to flåtestasjoner i henholdsvis Korsør og Frederikshavn, men selv om flere aktiviteter flyttet ut til disse, bevarte Holmen sin status. I 1991 ble Orlogsværftet stengt og i de påfølgende årene flyttet flere og flere aktiviteter ut fra Holmen. 1. mai 1993 ble Flådestation København offisielt nedlagt og skiftet status til marinestasjon. Marinestasjonens aktiviteter er i dag konsentrert på Nyholm. Inntil sommeren 2006 hadde Søværnets Materielkommando (SMK) aktiviteter på Arsenaløen, men bygningene er overtatt av Forsvarskommandoen og SMKs aktiviteter er flyttet til Ballerup. Bygninger, anlegg og gater m.m. på Holmen. De to opprinnelige Arsenalbygningene med Kongeporten i midten Nybygde boligblokker på det tidligere så fredelige Halv Tolv Dette avsnittet beskriver noen av bygningene på Holmen – eller mer riktig; de bygninger som var på Holmen da området ble åpnet for offentligheten. Noen av bygningene er vekk og erstattet av nybygg, men flesteparten av de nevnte bygningene er fredet og eksisterer fremdeles, selv om de benyttes til andre formål enn de opprinnelig var bygget for. Bygninger og anlegg på Arsenaløen. Det er ikke så mange bygninger igjen på Arsenaløen, men et par stykker er det verdt å nevne. Forsvaret har også aktiviteter her, noe som gjør at de fleste bygningene er lukket for offentligheten. Værftsbrovagten: Værftbrovagten med de to vaktbygningene er fra 1863 og er tegnet av arkitekt Jens Giødvad Zinn. Dette var i mange år hovedporten til Holmen. Værftsbroen forbant Arsenaløen med Christianshavn, men kanalen som den førte over, er for lengst forsvunnet. Navnet er imidlertid bevart. Rett innenfor porten til venstre lå i mange år et «gartneri» med et drivhus. Her dyrket man vin i form av stiklinger fra Holmens berømte vinstokker. Fra Værftsbrovagten gikk Holmens gamle «hovedvei» gjennom hele området. Veien heter i dag Danneskiold-Samsøes Allé, oppkalt etter Frederik Danneskiold-Samsøe, som var flåtens øverste leder på midten av 1700-tallet, og som var drivkraften bak Holmens utvikling i denne perioden. Rett etter vakten går en sidevei til høyre, Arsenalvej. I enden av denne lå det tidligere et ammunisjonslaboratorium. Forsvarskommandoen: Bygningen på Danneskiold-Samsøes Allé 1, den første bygningen til venstre, benyttes fortsatt av forsvaret og inneholder kontorer for Forsvarskommandoen. Bygningen er fra 1917. Kuglegården: Bak hovedbygningen, med adgang via Kuglegårdsvej eller Søartillerivej ligger Kuglegården. Også dette bygningskomplekset benyttes fremdeles. Siden juli 2006 har Forsvarskommandoen holdt til her. Området er lukket for offentligheten, men bygningene ut mot kanalen er det opprinnelige Arsenal fra 1770. Bygningene er oppført etter tegninger av Philip de Lange og Jacob Fortling har stått for dekoren. Kuglegården ble bygget om på slutten av 1990-tallet og det ble oppført en ny bygning ved Karsten Rønnows Tegnestue og Hans Scheving. Mellom de to arsenalbygningene finnes "Kongeporten" som omtalt under Arsenaløens historie. Foruten de to arsenalbygningene ble det senere bygget to sidefløyer, og det ble lukket med en mur mot øst, slik at det virkelig ble snakk om en gård. Kuglegårdens nordlige sidebygning var opprinnelig proviantmagasin og her fantes tidligere de store saltkarene som ble brukt til å salte det kjøttet som skipene fikk med seg som proviant. I Kuglegården er et par kanoner fra vraket til «Indfødsretten» stilt opp. Skipet ble erobret av engelskmennene under slaget på Reden, men sank senere ved Middelgrunden, hvor kanonene senere ble funnet. Bygningene på den motsatte siden av Danneskiold-Samsøes Allé skal likeledes inneholde kontorer for forsvarets ledelse. Halv Tolv: Langs veien Halv Tolv ligger det nybygde boligblokker og en butikk. Opprinnelig var det ikke veien, men hele dette nordøstlige hjørnet av Arsenaløen som gikk under navnet Halv Tolv. Kanonbåtskurene lå i 11 nummererte grupper med fem eller seks i hver, pluss en siste med bare tre, som ble kalt nummer halv tolv. En annen, spøkefull forklaring er at navnet er oppstått fordi arbeiderne her fikk frokostpause en halv time før de øvrige arbeiderne på grunn av den lange spaserturen til marketenteriet på Frederiksholm. De fleste av kanonbåtskurene er revet ned og stort sett hele området er bebygget med boligblokker. Bygninger på Frederiksholm. a> i 2000-2002. Hallen inneholder 67 leiligheter i forskjellige størrelser. Det er mange bygninger på Frederiksholm, og alle benyttes til et annet formål enn det de opprinnelig ble oppført til. Frederiksholm har i perioder ligget som en stor byggeplass, og det er her det er skjedd de største forandringene siden Søværnet forlot området i 1993. Bohlendachhuset: Det første huset til høyre når man kommer over broen til Frederiksholm, kalles Bohlendachhuset. Huset er bygget i 1801 og arkitekt var Boye Magens. Det som gjør huset spesielt er takkonstruksjonen. Huset er det eneste av sitt slag i Danmark. Bygningen eies av sangeren og komponisten Anne Linnet. Inntil flåten flyttet fra Holmen inneholdt huset Søværnets Museum, hvor en del av andre etasje var innredet med inventaret fra sjefskahytten fra fregatten «Fyen». Blant annet var det et rundt bord, på ca. 3 m i diameter, som kunne trekkes ut til omkring 15 meters lengde. I den underste etasjen var det stilt ut blant annet kanoner og andre våpen, joller og annet materiell fra marinens historie. Opprinnelig var imidlertid huset oppført som magasin for rapperter (Affutasje med 4 hjul). Gamle Bådeværft: Bak Bohlendachhuset ligger en lang, lav bygning. Det er det gamle båtverftet fra 1865, hvor det tidligere ble bygget redningsbåter m.m. I dag er bygningen innredet som rekkehus. Bygningen er tegnet av C.T. Andersen, som var Holmens arkitekt i andre halvdel av 1800-tallet. Den ble fredet i 1992, som mange av Andersens øvrige hus. Torpedobåtverkstedet: Bak Bohlendachhuset ved Gavlhusvej lå tidligere det gamle torpedobåtverkstedet. Her kunne torpedobåter seile inn i en stor hall, hvor man så kunne arbeide på dem uforstyrret av været. Ennå tidligere lå det såkalte Dellehauge her, et magasin hvor man oppbevarte kassert gods, som så ble solgt. Området ved siden av Dellehauge-bygningen var i mange år leid ut til Det Kongelige Teater, som brukte det som kulissedepot. Selve torpedobåthallen er bygget om til moderne leiligheter. Kanonbåtskurene: Langs Frederiksholms østlige bredde ligger 32 sortmalte treskur. De ble opprinnelig oppført i 1813 av Sø-Etaten for å huse de kanonbåtene – store robåter – man bygde, etter at den dansk-norske flåtens skip var blitt bortført av engelskmennene. Båtene ga navn til «kanonbåtkrigen». Da man ønsket å kunne trekke båtene opp på land, hadde man derfor behov for noen skur til disse. Først i 1850 var man ferdig med å oppføre alle skurene. Senere ble kanonbåtene erstattet av mer moderne fartøyer, men skurenes opprinnelige formål med å gi le var fortsatt nyttig. Derfor benyttet man dem til mindre motorbåter og tilsvarende øvelsesfartøyer. I 1964 besluttet man å frede skurene. Da Søværnet flyttet fra Holmen i 1996, var treskurene preget av lengre tids utilstrekkelig vedlikehold. På denne bakgrunn ble det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid på foranledning av eiendomsselskapene Søtoftegård og Keops, som i de påfølgende årene kjøpte de gamle kanonbåtskurene. Etter restaureringen benytter en rekke mindre virksomheter skurene til f.eks. kontorer. Blant annet huset den den nedlagte avisen "Dagen". Kanonbåtskurene har gitt navn til Kanonbådsvej, som går langs skurene i retning nord/syd ved Frederiksholms østlige bredde. På kvelden den 18. august 2006 brøt det ut brann i fem av de midterste skurene. Det lyktes brannvesenet å forhindre spredning til de omkringliggende bygningene, men de fem som var rammet sto ikke til å redde. Ca. 1 500 m² ble ødelagt. Masteskurene: Overfor Bohlendachhuset ligger Masteskursvej. Her lå de masteskurene som var de første bygningene på Langøen, da den ble oppfylt. De høye bygningene lengst mot syd er Mærsehuset, hvor delene til skipenes mers ble oppbevart. Tidligere var det også masteskur nord for magasinbygningene, men disse er for lengst revet ned. Saugværket og Saugværkspladsen: Mellom Danneskiold-Samsøes Allé og Masteskurene ligger eiendommen Saugværket (oppført 2005) og Saugværkspladsen. Her lå tidligere Saug- og Høvleværket (sagen og høvleriet). Exercerhuset: Ved den østlige enden av Philip de Langes Allé lå tidligere Holmens Idrætsanlæg med idrettshall, samt fotball-, idretts- og tennisbaner. I dag er bare idrettshallen tilbake, Exercer og Gymnastikhuset, som det faktisk heter. En ny idrettsplass er anlagt på Arsenaløen, rett innenfor Værftsbrovagten. Exercerhuset er også tegnet av C.T. Andersen og er fra 1892. De to magasinbygningene er gjort om til leiligheter Magasinbygningene: Langs Takkeloftsgraven, mellom Frederiksholm og Dokøen, strekker det seg to lange bygninger; hver av dem er 140 meter lang. Det er Søndre og Nordre Magasinbygning, som ble bygget i 1767 som magasin for skipenes takkelasje (bommer, vant, fall, skjøter m.m.), kalt Takkelloftet eller Takkelloftsbygningen, samt som hovedmagasin for flåten. Denne bygningen ble kalt Hovedmagasinbygningen. Opprinnelig var de to bygningene i to etasjer, men senere ble det bygget til en ekstra etasje. Begge bygningene ble tegnet av Philip de Lange i 1753, men ble ikke ferdigstilt før etter hans død i 1766. Murermester Johan Bernhardt Schottmann sto for oppføringen etter de Langes tegninger. I de senere år ble bygningene brukt som depot for flåtestasjonen, og i dag er det innredet leiligheter i den Søndre Magasinbygning. Dette kan blant annet sees i den danske TV-serien "Ørnen". Den Nordre Magasinbygning benyttes av arkitektskolen. Mellom de to bygningene var det opprinnelig en portal, som tilsvarer den som er mellom Kuglegårdens bygninger, men denne portalen er for lengst revet. Som flere andre bygninger på Holmen er også disse bygningene tegnet av Philip de Lange, som imidlertid døde innen han fikk se bygningene ferdige. Orlogsverftets verksteder: De fleste andre bygningene på Frederiksholm, for eksempel de store verksteds- og depotbygningene som nå inneholder Kunstakademiets Arkitektskole, tilhørte Orlogsværftet. Det gjelder også den store kjelesmien, tegnet av C.T. Andersen, hvor man bygget og vedlikeholdt dampkjeler, dengang skipene fortsatt seilte med damp. I den ene enden av smien var verftets elektrisitetsverk. I 2009 startet man en restaurering og nyinnredning av kjelesmien, som er fredet. Den såkalte Meldahls Smedje (smie) er fra 1860 og ligger på nordsiden av Danneskiold-Samsøes Allé. Bygningen, som nå brukes av Arkitektskolen, er tegnet av Ferdinand Meldahl og er en av de mest elegante og enkle, bruksbestemte bygninger på Holmen. Bygningen ble fredet i 1992. Overfor Meldahls Smedje ligger den tidligere kleinsmien og det nye maskinverkstedet, oppført 1918-19 ved Olaf Schmidth og Christiani & Nielsen. Bygningen huser nå Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek, som flyttet hit i 1998–99. Her på Frederiksholm hadde direktøren for Orlogsværftet sine kontorer i Nordre kontorbygning, som også benyttes av Arkitektskolen. Da Orlogsværftet i 1918 ble flyttet til Frederiksholm og Dokøen, ble det samtidig gjort til et sivilt verft med egen direktør. I 1970 opphørte Orlogsværftet med å virke som nybyggingsverft, og samtidig kom verftet tilbake under Søværnets kontroll. Orlogsværftet ble et rent reparasjonsverft og ble underlagt Søværnets Materielkommando. Nybygginger ble utført på sivile skipsverft rundt omkring i Danmark, og i 1991 ble verftet helt lukket. Modellverkstedet: Denne bygningen, tegnet av C.T. Andersen, er i motsetning til de øvrige gamle bygninger på Frederiksholm bygget i rød mursten. Alle orlogsverftets øvrige bygninger er bygget i gul sten. Modelverkstedet eller Modelkammeret, som det opprinnelig het, ble oppført i 1892 og det ligger på hjørnet av Danneskiold-Samsøes Allé og Philip de Langes Allé og gir i dag plass til Arkitektskolens avdeling 3. Den lange gule bygningen, som ligger langs Danneskiold-Samsøes Allé bak modellverkstedet, er det gamle Beklædningsmagasin. Det var her soldatene i sin tid fikk utlevert sin personlige utrustning, og i gavlen lå det gamle Beklædningsudsalg, hvor «selvbeklædere» kunne kjøpe sine uniformsgjenstander. Også den er et verk av C.T. Andersen. I det nordøstlige hjørne av Frederiksholm, i andre av Orlogsværftets gamle verksteds- og kontorbygninger, ligger en rekke undervisningsinstitusjoner m.m. Mellom Leo Mathisensvej og Eik Skaløes Plads, som begge er oppkalt etter kjente musikere, ligger i dag Rytmisk Musikkonservatorium. På Per Knutzonsvej, oppkalt etter teatermannen Per Knutzon, ligger Statens Teaterskole, og på Theodor Christensens Plads, oppkalt etter filminstruktøren, ligger Den Danske Filmskole. Anlegg på Dokøen. Nå er det bare to bygninger på Dokøen. Den dominerende bygningen er det nye Operahuset. Ved siden av Operahuset står pumpehuset fra den gamle tørrdokken. Flytedokkene og de gamle verkstedene er fjernet, og bare tørrdokken og de to høybanekranene minner om at her lå det en gang et levende og aktivt skipsverft, som var en av Københavns største arbeidsplasser. Dokken og pumpestasjonen til denne ble tegnet av den britiske ingeniøren Alfred Giles og er fra 1858. Bygninger og anlegg på Nyholm. Nyholm er altså den eldste delen av Holmen og inneholder i dag Marinestasjon København. Nyholm er derfor prinsipielt lukket område. Det er imidlertid åpent for offentligheten mellom soloppgang (tidligst kl. 08.00) og solnedgang. Det svarer til de offisielle flaggtider, og flaggtidene – og dermed lukketid for Nyholm – varskus med et enkelt skudd fra saluttkanonene på batteriet Sixtus. Utenom disse åpningstidene kreves adgangskort til området. a> sammen med Holger Sørensen og oppført 1938-1940. «Georg Stage»: Ved Bradbænken ligger skoleskipet «Georg Stage» når det ikke er til sjøs. Skipet har tidligere ligget i graven mellom Nyholm og Frederiksholm og før det i Takkeloftsgraven mellom Frederiksholm og Dokøen. «Georg Stage» er en tremastet fullrigger fra 1934. Skipet er verdens minste seilende fullrigger. Om bord utdannes vordende sjøfolk i praktisk sjømannskap. Eskadrebygninger og verksteder: Til venstre, når man kommer over broen fra Frederiksholm, ligger et par kontorbygninger som tidligere huset torpedobåt- og ubåteskadrenes kontorer langs P. Løwenørnsvej. Bak kontorbygningene lå det store torpedoverkstedet. Også Søværnets Dykkerskole holdt til og holder fortsatt til i bygninger i dette område. Ut mot havnen var det tidligere anløpsbroer for torpedobåter og undervannsbåter, men disse er nå vekk. Søværnets Officersskole: På hjørnet av H.C. Sneedorfs Allé og Bradbænken ligger en nyere, gul mustensbygning. Det er Søværnets Officersskole, bygget i 1938 etter tegninger av Jens Klok, og her utdannes marinens offiserer fremdeles. Bygningen er den første, som direkte ble bygget til utdannelse av sjøoffiserer. Tidligere hadde Officersskolen, Kadetskolen, og hva skolen tidligere het, holdt til, der det tilfeldigvis var plass, senest før den nåværende bygning i en bygning i Gernersgade i Nyboder, som opprinnelig var oppført som pikeskole. Foran offiserskolen ligger et av ankrene fra panserfregatten «Peder Skram». Marsmarken: Overfor offiserskolen ligger en stor gressplen. Her lå opprinnelig noen av Nyholms byggebeddinger. Da de ble fjernet, ble det anlagt en gressplen, men under andre verdenskrig la tyskerne grus og sten på området, som senere ble brukt som ekserserplass. Nå er gressplenen tilbake på området, som i dagligtale ble kalt Marsmarken blant flåtens folk. I dag er det anlagt idrettsplass med løpebane m.m. på Marsmarken. Bradbænken: Bradbænken betraktes som Holmens «fineste» kai. Her lå fregattene «Peder Skram» og «Herluf Trolle» når de var i havn. En bradbænk er et skrånende område ned mot vannet, hvor skipene kan kjølhales og master monteres, og selv om det er mange år siden det ble kjølhalet skip her, er navnet bevart. På Bradbænken ligger ubåten «Sælen» som har blitt åpnet som museum. Rett ved ligger også museumsskipet «P547 Sehested» og skoleskipet «Georg Stage». Planbygningen: I den andre enden av Marsmarken finnes en stor, lav, gul bygning. Det er Planbygningen fra 1764. På stedet lå tidligere det såkalte Chabelonhus, hvor man tegnet og skar ut de spantene som skulle brukes til skipene. Dette var imidlertid meget falleferdig og ble revet ned, og Planbygningen ble oppført i stedet med samme formål. I bygningen var det plass til alle spantene fra to orlogsskip samtidig. Senere har Planbygningen blitt benyttet som kulldepot, ekserserhus og skytebane. Planbygningen ble oppført etter Philip de Langes tegninger i 1763–1764. Takkonstruksjonen ble endret i 1913–1914. Mastekranen på Holmen tegnet av arkitekt Philip de Lange Mastekranen: Planbygningen er sammenbygget med Mastekranen. Mange kaller den Christan IVs mastekran, men dette er ikke korrekt. Christian IV lot mange bygninger bygge i København, men han hadde ikke noe med mastekranen eller Holmen forøvrig å gjøre. Christian IV døde i 1648 og Holmen ble som tidligere nevnt først grunnlagt i 1680. Mastekranen er først bygget i 1749, altså mere enn 100 år etter Christian IVs død. Kranen er bygget helt av tre og muren rundt er kun et skall som beskytter treverket mot vær og vind. Hvis man ser opp på utleggeren, kan man se at den tilsynelatende er surret sammen med tjæret tauverk. Og slik var det også tidligere for dels å gjøre kranen mer elastisk og for å unngå at jernboltene skulle svekke treverket. I dag er den imidlertid forsterket med stålbolter under surringene. Fra kranens topp heiste man om dagen et flagg, om natten en rød lanterne, når det var stormvarsel, og kranen ble derfor kalt «messedrengenes skræk». Kranen tilhørte matroskorpset og ble brukt til montering av master m.m. På Christiansholm sto en tilsvarende kran, som ble benyttet av artilleriet. Denne kranen ble imidlertid revet ned allerede i 1867. Mastekranens arkitekt er igjen Philip de Lange. Nyholms Hovedvagt: Ved siden av mastekranen ligger en forholdsvis liten bygning med et karakteristisk tårn med et ur og en krone. Dette er Nyholms opprinnelige Hovedvagt fra 1744, i mange år bare kalt Under Kronen i dagligtale. Også Hovedvagten er tegnet av Philip de Lange, og noen vil kanskje kunne gjenkjenne tårnet fra to andre danske offentlige bygninger, nemlig den gamle banegården i Korsør og et tilsvarende om enn høyere tårn på Christiansborg. Bygningen var som navnet antyder opprinnelig vaktbygning, senere ble det gjort om til kontorer for sjefen for Flådestationen, senere Marinestationen, og hans stab. Elefanten: Ved Elefanten ligger Danmarks siste fregatt, «Peder Skram», som museumsskip. Det var «Peder Skram» som avfyrte hovsa missilet (et missil som ble avfyrt ved en feil). Museet drives av frivillig arbeidskraft og man har bare mulighet for å holde åpent i skolenes ferier. Fra Elefanten gikk det tidligere en ferge, «Hønen,» til Toldboden, som fraktet Holmens personale frem og tilbake. En annen ferge gikk fra Toldboden til Dokøen for de som arbeidet på Holmens sydlige del. Hovedvagten tegnet av Philip de Lange Sixtus og Rigets flag: Bak Elefanten og rundt de bygningene hvor Marinekaserne København holder til, ligger et vollanlegg, hvor det står noen gamle kanoner. Det er Batteriet Sixtus. Herfra avfyres de offisielle saluttene i forbindelse med statsbesøk, kommandoheisning i kongeskipet «Dannebrog» og andre offisielle anledninger. Det er imidlertid ikke de gamle kanonene som blir brukt til formålet, men noen nyere 87 mm saluttkanoner, som er stilt opp på batteriet. Enkelte mennesker oppfatter saluttskyting som noe negativt og krigersk, og mener at det virker truende i stedet for festlig, men salutt er et symbol på fredelige hensikter. Når orlogsskip møttes til sjøs, skjøt de sine kanoner tomme for å vise at de ikke ville slåss, og på denne måten oppsto salutten altså som et symbol på fred. Flaggstangen i den vestlige enden av Sixtus batteriet bærer Rigets Flag, altså Danmarks offisielle suverenitetsflagg, som har vaiet her siden 1788. Tidligere vaiet flagget fra Kastellet og enda tidligere fra Kronborg. Flagget følger ikke reglene i det alminnelige flaggreglement. Det settes f.eks. kun på halv stang langfredag samt ved kongens eller dronningens død. Utover dette kan kongehuset bestemme at flaget skal settes på halv, hvilket senest skjedde, da Christian X i 1941 beordret flagget på halv, da Danmark ble tvunget til å utlevere 6 torpedobåter til tyskerne. Spanteloftsbygningen. Stoppbommen sees i den nærmeste enden av bygningen – bak utgravingen Østre Takkeladshus. I enden anes Fabriksmesterens kontor Følges vollen videre rundt, sees en minnesten i form av en knekket mast. Det er minnestenen over kaptein Schrødersee. Under Slaget på Reden i 1801 ledet kronprinsen, den senere Frederik VI, slaget fra Sixtus. Det kom melding om at kaptein Thurah på blokkskipet «Indfødsretten» var falt. Schrødersee, som forøvrig var sykemeldt og meget avkreftet, men som allikevel var til stede på Sixtus, meldte seg frivillig til å overta kommandoen, men i samme øyeblikk som han gikk ombord i «Indfødsretten», ble han drept av en kanonkule. Holmens gamle arresthus fra 1890. Marinekasernen: Marinekasernen ligger rett innenfor Sixtus vollanlegg og utgjør et trefløyet bygningskompleks. Bygningene stammer fra omkring 1910 og er tegnet av Valdemar Birkmand. Tidligere hadde noen gamle uttjente trefregatter, blant andre «Fyen», vært anvendt som kaserner. Disse var nå ikke lenger anvendelige, og da man ikke kunne skaffe erstatning for fregattene, bygget man så kasernebygningene – Søværnets Kaserne som den opprinnelig ble kalt. Arresthuset: Ved siden av kasernen lå Holmens Arrest fra 1890, og tremmene for vinduene minner stadig om det opprinnelige formål. I dag fungerer Arresthuset som museumsmagasin. Arresthuset er tegnet av C.T. Andersen. Bræddehytten: Ved siden av arresten ligger Bræddehytten som er bygget som KFUM-orlogshjem. Spanteloftsbygningen: Spanteloftsbygningen fra 1742 strekker seg langs den nordlige enden av Søminegraven. Her ble malene til skipenes spanter fremstilt – noe som krevde et stort fritt gulvareal. Det første orlogsverftet lå rett foran bygningen, der det nå er gress mellom Søværnets Officersskole og Planbygningen (Marsmarken). Rett utenfor den nordlige enden av Spanteloftsbygningen sees en stoppbom fra en av de gamle beddinger, som lå der Marsmarken ligger nå. I den nederste etasjen oppbevarte man flåtens sjalupper. Ut mot kanalen kan man se sjalupportene, hvor sjaluppene ble tatt ut og inn. Bygningens bindingsverk er laget av tre fra et nedrevet ridehus ved Københavns slott. Huset er bygget av Johan Georg Kreysig og murermester Søren Sørensen. Fabrikkmesterens kontor: Rett syd for Spanteloftsbygningen finnes en høy bygning bygget sammen med en lav. Den høye bygningen var tidligere kontor for Orlogsværftets Fabrikkmester (sjef). Senere har huset inneholdt kontorer for blant andre Søværnets Auditør. De gamle takkelasjehusene: Den lave bygningen som er bygget sammen med Fabrikkmesterens kontor, er Gamle Østre Takkeladshus (takkelasjehus), og vinkelrett på dette ligger Gamle Vestre Takkeladshus. Både Vestre og Østre Takkeladshus er av Olaus Judichær. Disse to bygningene er Holmens eldste gjenstående bygninger. De ble bygget rundt 1725 for å inneholde takkelasjen for skipene som var i opplag, men rommer i dag kontorer. Gamle Vestre Takkeladshus ble på et tidspunkt delt i to for å gjøre plass til en sporvogn fra Nyholm til Frederiksholm. Kystradiostasjonen ligger rett ved Mastekranen og er en liten gul bygning oppført av arkitekt Olaf Schmidth i 1908 og endret noen år senere. Radiostasjonen ble oppført på Frederiksholm og er senere flyttet til Nyholm. Bygningen inneholdt Danmarks første kystradiostasjon og betjente både handelsflåten og Flåden. Etter at privatpersoner fikk hindret riving av bygningen, ble den flyttet til Nyholm hvor den nå inneholder OXA, Søværnets museum for trådløs telegrafi med utstyr fra radioens pionertid. Anekdoter fra Holmen. På et sted som er så gammelt som Holmen, vil det naturligvis opp gjennom årene oppstå mange historier og anekdoter. Stammoren til all madeiravin. I Kuglegården står en stor gammel vinstokk og den omtales ofte som stammoren til all vin fra Madeira. Helt sann er historien ikke, men noe er det nok i den. Vinstokken ble faktisk brakt til Danmark fra Madeira av noen kadetter fra et av skipene som seilte på Dansk Vestindia. Man pleide å legge til kai ved Madeira for å proviantere mat og vann. Kadettene «lånte» vinstokken og oppbevarte den ombord i våt sand. Da skipet ankom København, ble en stikling plantet i Nyboder, en ved Nysø Gods og en altså ved Arsenalbygningen. I 1873 ble vinen på Madeira angrepet av vinpest (også kalt vinlus), og mange av øyas vinstokker ble ødelagt. En enkelt sort døde helt ut og man måtte gi opp å avle den. En dansk diplomat i Funchal kunne imidlertid huske vinen hjemme i Nyboder, og podekvister fra vinstokken her og på Arsenaløen ble sendt til Madeira. Man kan altså med noen rett hevde, at vinstokken på Holmen er stammor til en del av den madeiravinen vi drikker i dag. Historien skulle være god nok. En del av vinstokkene på Holmen ble fjernet i juli 2007, da Skolen for Moderne Dans i den gamle Exercerhal fjernet fruktbusker og andre planter på skolens grunn. De frekke gallionsfigurene. Ved gavlen på henholdsvis Nordre og søndre magasinbygning sto tidligere to gallionsfigurer, som sto og «så på hinanden». Ved Søndre Magasin stod gallionsfiguren fra orlogsskipet «Dronning Marie», og overfor ved Nordre Magasin sto galionsfiguren fra skruefregatten «Niels Juel». På Niels Juel-figuren sto forøvrig sjøheltens motto: «Nec Temere, Nec Timide», som også finnes gjengitt på Søofficersskolen på Nyholm. Mottoet oversettes som «Hverken forvoven eller frygtsom». De to gallionsfigurene holdt hver sitt septer. Dronning Marie et forholdsvis langt septer, som hun holdt i den nederste del. Niels Juel et noe kortere septer, som han holdt midt på. Blant flåtens folk, som ikke alltid tenker «pene» tanker, ble det til at dronning Marie sier til Niels Juel: «Så meget vil jeg ha», mens Niels Juel svarer «Så meget kan du få». Sammenslåing av offiserskolene. Tidligere har det vært fremsatt mange forslag om å slå sammen de tre verns offisersskoler. Et av forslagene ble engang avvist av en forsvarsminister med disse ord: «Jeg synes at det er fornuftig at Flyvevåbnets Officersskole ligger i Værløse, hvor flyene jo er, og at Søværnets Officersskole ligger på Holmen, hvor skipene er. Og Hærens Officersskole ligger såmenn også meget godt, der hvor den ligger på Frederiksberg slott – rett ved siden av Zoologisk Have». Uttalelsen vakte forståelig nok mere jubel i Flyvevåbnet og Søværnet enn i Hæren. Frederik IX-bysten på Officersskolen. På Søværnets Officersskole står det en byste av kong Frederik IX. Den er laget av bronse. Kadettene hadde for vane ved utnevnelse å gi bysten et «gnub på næsen», med ordene «Ka´du se, jeg ku´», med henvisning til de nye stripene, med det resultat at bystens nese ble helt blank. Da Kongen en gang skulle på besøk, kunne man ikke være bekjent av å la han se sin egen byste med blankpolert nese. Nesen ble derfor svertet sort. Da Kongen kom forbi bysten, ga han den selv et «gnub på næsen», og fikk derfor sverte på hånden. Ifølge historien moret kongen seg en del over den svertede nesen. Flagget over «Under Kronen». Tidligere flagget man av og til med et flagg på en mast over kronen på Nyholms Hovedvagt. Det satte Frederik VI imidlertid en stopper for. Da han under et besøk på Holmen så splittflagget «over kronen», meddelte han, at «Kronen er symbolet på Rikets høyeste makt. Det står intet over den, ikke engang flagget». Siden har det ikke vært flagget fra hovedvakten. CenturyLink Field. CenturyLink Field, tidligere Qwest Field, er et flerbruksstadion i Seattle i USA. Den er hjemmearena for Seattle Seahawks i National Football League og Seattle Sounders FC i Major League Soccer. Stadionet het opprinnelig Seahawks Stadium, men skiftet navn til Qwest Field i juni 2004 etter at navnerettighetene ble kjøpt av telekommunikasjonsselskapet Qwest. Stadionet heter i dag CenturyLink field. Bygningskomplekset inneholder også Event Center med WaMu Theatre, en garasje og offentlige områder. Stadionet brukes til konserter, handels- og konsumentmesser i tillegg til sport. Stadionet liggen under 1,5 km fra bykjernen, og er tilgjengelig via flere motorveier og kollektivtransport. Stadionet ble bygget mellom 2000 og 2002 etter en folkeavstemning i delstaten den 17. juni 1997. Delstaten opprettet Washington State Public Stadium Authority. Seahawks' eier, Paul Allen, opprettet First & Goal Inc. for å drive anlegget. Allen var nært involvert i planleggingen og ønsket et åpent stadion med intim atmosfære. Stadionet er en moderne fasilitet med utsikt over skylinen i sentrum. Det har plass til tilskuere. Qwest Field er et av NFL-stadionene med høyest lydnivå under kamp, som blant annet har bidratt til hjemmefordel gjennom en økning i tyvstart (forflytting av en offensiv spiller før avspark). Det var den første NFL-arenaen som tok i bruk kunstgresstypen FieldTurf. Den har også vært brukt av mange videregående- og universitetslag i amerikansk fotball. Qwest Field ble også designet for fotball. Den første kampen som ble holdt var en kamp i United Soccer Leagues (USL) med Seattle Sounders. USL-laget begynte å bruke banen regelmessig fra 2003. Et ekspansjonslag for MLS, Seattle Sounders FC, begynte å bruke banen i 2009. Den huset cupfinalen i 2009. Anders Aschim. Anders Aschim (født 8. august 1958 i Tromsø) er en norsk teolog, bibeloversetter og sakprosaforfatter. Aschim vokste opp i Tromsø og på Hamar. Han har teologisk embetseksamen med mellomfag i hebraisk og musikk, og ble doktor philos. i 2010. Han virket som prest i blant annet Ringebu og Enebakk. I tillegg har Aschim hatt forskings- og undervisingsstillinger ved Menighetsfakultetet. Han er med i prosjektet som utarbeider en fullstendig revisjon av bibeloversettelsene til både bokmål og nynorsk i regi av Bibelselskapet. Denne oversettelsen kommer ut i 2011. Faglig har Aschim særlig tatt for seg Dødehavsrullene og livet til salmeforfatteren Elias Blix, som han gav ut en fyldig biografi om i 2008. Dette arbeidet var også grunnlaget for doktoravhandlingen han la fram høsten 2010: "Ein betre vår ein gong: Elias Blix / Uavslutta vitskapleg etterskrift." Aschim har publisert en rekkje artikler om emner knyttet til oversettelse av Bibelen, Dødehavsrullene og om den tidlige målbevegelsen. I tillegg til tradisjonelle media har Aschim og benyttet seg av nyere former, som blogger. Fonnåsfjellet. Fonnåsfjellet er et fjellmassiv i Tynset og Rendalen kommuner i Hedmark. Massivet er 20 km langt i nord-sørlig retning, og inntil 10 km bredt i nord. Det ligger mellom de øvre to tilløpene Tysla og Finnstadåa (Unsetåa) til Rena-elva helt nord i denne. Like vest for massivet – på andre sida av tilløpselva Tysla i Tylldalen, ligger Jutulhogget. Vannmassene som brast igjennom isen og gravde ut Jutulhogget, var altså demmet opp i Tylldalen inntil Fonnåsfjellet. Nordvest for fjellmassivet ligger den store fjellstrukturen Tron (1.666 m). Nærmeste tettsted er Tynset 10 km lengre nord. Tan (stat – Tancheng). Tan (forenklet kinesisk: 郯国, tradisjonell kinesisk: 郯國, pinyin: "Tánguó") var et lite lensfyrstedømme under Vår- og høstannalenes tid på det nåværende fylket Tanchengs område i provinsen Shandong i Kina. Det ble ødelagt tidlig under De stridende rikers tid av staten Yue. Staten må ikke forveksles med den på kinesisk likelydende men annerledes skrevne staten Tan (forenklet kinesisk: 譚國 tradisjonell kinesisk: 谭国, "Tánguó") som lå innen området for det nåværende Zhangqiu, også i Shandong. Gardeccia. Gardeccia er et sted i den italienske Fassadalen. Egypts forsvar. Egypts forsvar er de væpnede styrkene til den arabiske republikken Egypt. Det er de største væpnede styrkene på det afrikanske kontinentet, i den arabiske verden og blant de største i verden (rangert som nr. 10). Forsvaret består av fire forsvarsgrener: en hær, marine, et flyvåpen og luftvern ("Egyptian Air Defense Command", EADC). I tillegg har Egypt en stor paramilitær styrke. Den var på rundt 397 000 mann i 2007. De sentrale sikkerhetsstyrker og grensevaktstyrkene er under innenriksdepartementets kontroll. Nasjonalgarden består av rundt 60 000 mann og er underlagt forsvarsdepartementet. Overblikk. Øverstkommanderende for de væpnede styrkene er feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi og stabssjefen er generalløytnant Sami Hafez Anan. Forsvarets utstyr kommer i hovedsak fra USA, Frankrike, Italia, Storbritannia, den tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Utstyr fra Sovjetunionen erstattes gradvis av moderne amerikansk, fransk og britisk utstyr. En stor del av dette utstyret produseres under lisens i Egypt, slik som stridsvognen M1 Abrams. For å styrke stabilitet og moderasjon i området har Egypt gitt militær hjelp og trening til en rekke afrikanske og arabiske nasjoner. Selv om Egypt ikke er medlem av NATO, forblir landet en sterk militær og strategisk partner og er med i NATOs forum kalt Middelhavsdialogen. Det egyptiske forsvaret er blant de sterkeste i området og gir Egypt regionalt og militært herredømme som bare kan utfordres av Israel. Det egyptiske forsvaret er det sterkeste i hele Afrika. Egypt er ett av få land i Midtøsten med en rekognoseringssatellitt og sendte opp en annen i 2007. De væpnede styrkene har betydelig makt og selvstendighet i den egyptiske staten. De er også innflytelsesrike i næringslivet, hvor de blant annet er med i bygging av veier og hus, forbruksvarer og resortledelse. Mye militær informasjon er ikke offentlig tilgjengeliggjort, deriblant informasjon om budsjett, navnene på de ordinære offiserene og militærets størrelse (som regnes som en statshemmelighet). Seniormedlemmer i forsvaret kan innkalles til forsvarets øverste råd, slik som under den egyptiske revolusjonen i 2011, da Mubarak trakk seg og overførte makten til dette militærrådet 11. februar 2011. USA gir årlig militær støtte til Egypt og denne støtten utgjorde 1,3 milliarder USD i 2009 (inflasjonsjustert til 1,33 milliarder USD i 2011). Denne pengesummen ligger kun bak USAs støtte til Israel. Hæren. Den egyptiske hæren benytter militært utstyr fra USA, Frankrike, Brasil, Storbritannia, tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Utstyret fra Sovjetunionen blir gradvis erstattet av nytt og moderne utstyr fra USA, Frankrike og Storbritannia, men en stor del av dette produseres imidlertid i Egypt under lisens, slik som M1A1 Abrams. Produksjonen av denne stridsvognen gjør Egypt til verdens nest største eier av den nyeste generasjonen hovedstridsvogner i området etter Israel og nest største hvis Syria med sine eldre generasjoner stridsvogner tas med i betraktning. Det er verneplikt i hæren og de andre forsvarsgrenene for menn i alderen 18-49 år. De som ikke har en grad fra universitetet må tjenestegjøre i tre år som vervede soldater. Menn med en generell grad fra videregående skole tjenestegjør i to år som vervet personell. Menn med en universitetsgrad tjenestegjør i ett år som vervet personell eller i tre år som en reserveoffiser. Offiserer for hæren blir opplært ved det egyptiske militærakademiet. Luftforsvaret. F-16 tilhørende Egypts flyvåpen tankes i lufta Det egyptiske luftforsvaret ("Egyptian Air Force", EAF) er den delen av de væpnede styrkene som har ansvar for å forsvare og sikre Egypts luftterritorium. I dag utgjør F-16 ryggraden i EAF. EAF (flyene og pilottrening) anses for å være det sterke flyvåpenet i Afrika og blant de sterkeste i Midtøsten. Mirage 2000 er det andre moderne avskjæringsflyet brukt av EAF. Det egyptiske luftforsvaret har 216 F-16-fly (pluss 20 på bestilling), noe som gjør organisasjonen til den fjerde største operatøren av F-16 i verden. Det opererer rundt 579 kampfly og 149 væpnede helikoptre og fortsetter å bruke kraftig oppgraderte MiG-21, F-7 Skybolt, F-4 Phantom, Dassault Mirage V og C-130 Hercules og andre fly. Luftforsvaret gjennomgår omfattende modernisering. Mikojan har bekreftet at selskapet har snakket med Egypt om salg av 40 MiG-29SMT jagerfly med en mulig bestilling på ytterligere 60-80 fly. Luftvernet. Det egyptiske luftvernet ("Egyptian Air Defense Command", EADF; "Quwwat El Diffaa El Gawwi" på arabisk) er den militære grenen av Egypts forsvar som har ansvar for luftsikkerheten over landet. Egypt strukturerte sitt luftvern etter det sovjetiske antiluft-forsvaret, som integrerte alle sine antiluft-enheter – luftvernkanoner, raketter og missiler, avskjæringsfly og radar- og varslingssystemer. Luftvernets kommandant er generalmajor Abdel-Aziz Seif. Luftvernet består av 30 000 offiserer og soldater samt 40 000 vernepliktige. Marinen. En tidligere amerikansk fregatt nå i tjeneste med Egypt Til tross for at den egyptiske marinen er den minste forsvarsgrenen i militæret, er den stor sammenlignet med andre land i Midtøsten og Afrika. Marinen har ialt 60 000 personell. Den egyptiske marinen er kjent for å være den sterkeste i Afrika og den største i Midtøsten, til tross for den raske veksten i andre lands mariner i nærheten. Noen flåteenheter er stasjonert i Rødehavet, men størsteparten av styrken holder til i Middelhavet. Marinens hovedkvarter og viktigste base for operasjoner og trening ligger i Ras el Tin i nærheten av Alexandria. Den nåværende kommandanten er generalløytnant Mohab Mamish. Marinen kontroller også den egyptiske kystvakten. Kystvakten er ansvarlig for beskyttelse av offentlige installasjoner og anlegg langs kysten og patruljering av kystvann for å hindre smugling. Med en styrke på 2 000 personell har den en flåte som består av rundt 35 store patruljebåter (hver mellom 20 og 30 meter i lengde) og 20 mindre patruljebåter fra Bertram-klassen, bygget i USA. Statlige paramilitære etater. Egypts paramilitære styrker består av rundt 397 000 mann. To etater, Sentrale Sikkerhetsstyrker ("Central Security Forces") og Grensevaktstyrkene ("Border Guard Forces"), med et personell på ca. 397 000 delt mellom seg, er under innenriksdepartementets kontroll. Forsvarsdepartementet har kontroll over Nasjonalgarden, som har ca. 60 000 personell og i hovedsak opererer under seremonier og parader, men som også er ansvarlig for sikkerheten rundt presidentens bolig og i hovedstaden. Lillesand fotballklubb. Lillesand Fotballklubb(LFK) ble stiftet i desember 2009. Klubben har 2 seniorlag på herresiden. Klubbfargene er sort og gult. Hjemmebanen er Holta Stadion i Lillesand kommune. Bóbr. Bóbr (tsjekkisk: "Bobr"; tysk: "Bober") er en elv som renner gjennom nordlige deler av Tsjekkia og sørvestlige deler av Polen. Elven er en av Oders sideelver, og er med 272 km den tiende lengste i Polen. Nedslagsfeltet er på 5876 km². Sveitsiske mesterskap på skøyter sprint menn. Sveitsisk mesterskap på skøyter sprint menn (ofte forkortet til SM sprint menn) er et årlig sammenlagtmesterskap over sprintdistansene på skøyter for Sveits. Distansene er 500m og 1000m både 1. og 2. dag av mesterskapet. Ved noen anledninger har mesterskapet hatt færre distanser, se merknader i oversikten. Mesterskapet har i senere tid blitt arrangert i samarbeid med det østerrikske skøyteforbundet. Regjerende Sveitsisk mester i Sprint for herrer er Christian Oberbichler. Medaljevinnere sammenlagt. En foreløpig ufullstendig liste over sveitsiske (nasjonale) sprint mestere og sølv- og bronse-medaljevinnere i hurtigløp på skøyter. Se referanser for resultater på SpeedSkatingNews.info for det enkelte år fram til sesongen 1993/1994. 9. serierunde i Tippeligaen 2011. 9. serierunde i Tippeligaen 2011 skulle spilles søndag 22. mai og mandag 23. mai, men er utsatt på ubestemt tid grunnet streik blant Tippeliga-spillerne. Runden skulle begynne søndag klokken 18:00 med fem kamper og fortsette med hovedkampen mellom Vålerenga og Molde på Ullevaal Stadion klokken 20:00. Runden skulle avsluttes med mandagskampen mellom Brann og Odd Grenland mandag klokken 19:00. Streik. Forhandlingene mellom NISO og NHO ble brutt natt til fredag 20. mai og 95 Tippeliga-spillere gikk ut i streik. Senere samme dag ble det klart at den niende serierunden i Tippeligaen er utsatt på ubestemt tid. Spillere fra Brann, Vålerenga, Aalesund, Viking, Start, Molde, Sogndal, Tromsø og Fredrikstad ble tatt ut i streik. Hovedgrunnen til at forhandlingene ble brutt var NISOs krav om at spillerne selv skal få velge hvilke fotballsko de ønsker å benytte. I tillegg ønsket de blant annet bedre oppsigelsesvern i standardkontrakter og en ferieuke i løpet av sesongen. Streiken ble avsluttet 22. mai. Runden spilles. 9. serierunde i Tippeligaen 2011 spilles onsdag 29. juni og torsdag 30. juni. Runden begynner onsdag klokken 18:00 med to kamper og fortsetter med hovedkampen mellom Vålerenga og Molde på Ullevaal Stadion klokken 20:00. Runden fortsetter med to kamper torsdag klokken 19:00 mellom Brann – Odd Grenland og Viking – Sarpsborg 08. På grunn av kvalifisering for spill i Europa Leauge og Champions League,(utsatt, Rosenborg spiller treningskamp istedenfor), så er kampene Rosenborg – Sogndal og Aalesund – Tromsø utsatt på ubestemt tid. Kampen mellom Stabæk og Strømsgodset er utsatt fordi Telenor Arena ikke er tilgjenlig pga. konsert på den oppsatte kampdatoen. Eddi B. Saxegaard. Eddi B. Saxegaard (født 1978) er en norsk forfatter bosatt i Fredrikstad. Han er oppvokst i Moss, utdannet instutisjonkokk og drifter forlaget Burning Desire Media. Saxegaard har skrevet et rekke filmanmeldelser, frilanset for Fredriksstad Blad og Demokraten og figurert som husforfatter for klesdesigner Ellen Knutsen på visninger og eventer mm. Han var i perioden 2006-2008 medansvarlig for konsertkonseptet "Lokale Helter" som fokuserte på å fremme lokale band fra Fredrikstad, samt produksjonsansvarlig for motearrangementet Fashion Madness i Fredrikstad 2006. Boken "House 2000" ble opprinnelig trykket uten ISBN og forlag i 2001, hvorpå Fredriksstad Blad ga den god omtale i form av anmeldelse. Da forlaget Burning Desire Media ble opprettet ble boken utgitt i oppusset format der et forord ble lagt til. Franske suiter. Manuskriptet til gavotten fra Suite nr. 5, tidlig versjon Franske suiter (BWV 812 – 817) er en samling seks suiter for et klaviaturinstrument – cembalo eller klavikord – av Johann Sebastian Bach. Hver av suitene består av en rekke stiliserte danser. Struktur. Syklusen starter med tre suiter i molltonearter, deretter følger tre i dur. Alle åpner med den typiske satsrekkefølgen allemande – courante – sarabande – i alle dursuitene følger så en gavotte. De siste satsene består av ulike danser, vanligvis menuett, og alle stykkene ender med en gigue. Et påfallende trekk er at Bach hopper over den sedvanlige ouverturen og går rett på en dansesats. Sammenlignet med Engelske suiter som åpner med lange, virtuose preludier og de modne Partitas, er Franske suiter kortere og lettere å spille. Opprinnelse og navn. Anna Magdalena Bachs notebok, både heftet fra 1722 og fra 1725, inneholder tidlige versjoner av de første fem suitene, og det blir antatt at hele syklusen ble skrevet i denne perioden. Opprinnelsen til navnet er ikke helt avklart, men det stammer helt sikkert ikke fra Bach. Friedrich Wilhelm Marpurg brukte i 1762 tittelen som en kontrast til "Engelske suiter" (også denne tittelen ble tatt i bruk etter Bachs tid). Navnet ble vanlig etter at Johann Nikolaus Forkel skrev i sin Bach-biografi (1802): "«Vanligvis kalles de Franske suiter fordi de er skrevet på fransk manér»"." Påstanden er feil fordi Bach, på samme måte som i sine andre suiter, stort sett følger et italiensk mønster. Det er ikke bevart definitive manuskripter av disse suitene, og ornamentikken varierer både med hensyn på type og mengde i de ulike manuskriptene. En del manuskripter knytter to andre suiter, en i a-moll (BWV 818) og en i Ess-dur (BWV 819) til de 6 Franske suitene. "Overture i fransk stil" (BWV 831) som Bach publiserte som andre del av Clavierübung, er som navnet forteller en suite i fransk stil, men ikke knyttet til Franske suiter. Suite IV Ess-dur BWV 815. En av avskriftene føyer til enda et "Praeludium" som består av av arpeggierte akkorder og/eller en "Menuet". Suite VI E-dur BWV 817. Den sjette suiten skiller seg ut med åtte satser og et større omfang enn de andre. Fordi den er overlevert i flere versjoner er rekkefølgen på satsene usikker. Johan Hörner. Johan Hörner (født 28. januar 1711 i Edebo i Roslagen, Sverige, død 4. mars 1763 i København) var en svensk-dansk maler. Hörner var elev av maleren Johan Henrik Scheffel i Stockholm, men på grunn av sin pietistiske tro, som ikke var velsett i Sverige, reiste han til Danmark i 1734. Her bodde han hos en snekker Wiinberg i Lille Købmagergade, som selv var pietist. Hörner ga andre svenske flyktninger husly, men måtte i 1735 reise til provinsen, sannsynligvis fordi han følte seg forfulgt på grunn av sine gjerninger i København Han giftet seg med Christine Wass i april 1737 under et besøk i København og den 1. desember 1740 lot han en datter døpe Johanna Christina Hörner i Sankt Petri kirke. I 1741 kom en ny bølge av svenske pietistiske flyktninger til København, deriblant Sven Rosén, som ble ansett som en ledende skikkelse i den svenske pietismen. Hörner ga igjen husly til noen av flyktningene, blant andre Rosén. På tross av at den danske kongen Christian VI selv var sterkt påvirket av pietismen, ble Hørner ikke ansatt som hoffmaler. Det henger muligens sammen med at Hörner med sin realistiske stil ikke var i stand til å male idealiserte representasjonsstykker. Et enkelt maleri av Frederik V som kronprins viser en noe annerledes og mindre vakker person enn de fleste samtidige portretter av ham. Til gjengjeld fant han arbeide med å portrettere geistligheten og borgerstanden. Han var dessuten en særdeles mangesidig kunstner; han gjorde kabinettsbilder, fruktstykker, fuglestykker, stilleben, "Contrefaiter" og større familiebilder, men vant især navn med sine "Natstykker", som det indre av en smie, av et kjøkken med ild på skorstenen o.a. På sine nattstykker forsto han med smak å anbringe portrettfigurer. I sine arbeider fra 1750-årene spores i portrettenes komposisjon påvirkning fra Carl Gustaf Pilo og Balthasar Denner. Han var sannsynligvis en del av det kunstneriske og litterære selskap som møttes hos malerparet Josie Fosie og Johanne Fosie i deres hjem på Østergade i København. Her holdt Johanne Fosie Danmarks første borgerlige kunstneriske salong. Mange av Hörners arbeider er sannsynligvis ikke blitt identifisert foreløpig. Så sent som i 2007 ble et portrett av sjøoffiseren Adam Frederik Lützow identifisert, maleriet er i privat eie. To portretter av Frederik Vs døtre kom til Fredensborg, et portrett av Frederik Rostgaard er på Københavns Universitetsbibliotek og den Abraham Peltske familie (1756) i det Petersenske Jomfrukloster. Dessuten finnes en del av hans portretter av Hans Egede, Laurids de Thurah, Johan Christian Kall, Peter Christian Schiønning og Hans Adolph Brorson i portrettsamlingen på Frederiksborg slott. Sjøoffiser P.C. Schiønning er utlånt til Orlogsmuseet. Johan Henrik Scheffel. Johan Henrik Scheffel (født 9. april 1690 i Wismar, død 21. desember 1781 i Västerås) var en tysk maler som er kjent for sitt virke i Sverige. Han er mest kjent for sine portretter av blant andre Carl von Linné, Christopher Polhem og Hedvig Charlotta Nordenflycht. Johan Hörner gikk i lære hos Johan Henrik Scheffel. Scheffel kom til Stockholm i 1723 og ble knyttet til David von Krafft. I 1735 ble han medlem av Tegneakademiet og i 1763 direktør. Han er representert i mange svenske samlinger, i Gripsholm bl.a. Malcolm Sinclair og Göran Nordberg. Han utførte også miniatyrer. Liste over konfliktår. __NOTOC__ 1000-tallet. 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1010 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100-tallet. 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200-tallet. 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300-tallet. 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400-tallet. 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Se også. Konfliktår Rana (navn). Rana er også et indisk mannsnavn. Merk at "rana" betyr «frosk» på spansk, og «sår» på russisk og mange andre østeuropeiske språk. Utbredelse. Navnet brukes som kvinnenavn i blant annet Iran, Aserbajdsjan, Afghanistan og Pakistan. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gjert Langfeldt. Gjert Langfeldt (født 10. august 1948) er en norsk professor og dr. polit. fra Kristiansand, ansatt ved Universitetet i Agder (UiA). Bakgrunn. Langfeldt ble uteksaminert fra latinlinjen ved Kristiansand Katedralskole i 1967. Han studerte deretter diverse fag med mellomfag i pedagogikk og filosofi, samt grunnfag i offentlig rett. Han tok deretter allmennlærerutdanning og ble lærer fra 1976. I 1981 ble han pedagogisk kunsulent i Åsnes kommune og i Kvinnherad kommune fra 1982 og deretter skolesjef i Flekkefjord kommune fra 1987. Samtidig studerte han bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskoles NHHK. I 1994 ble han Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk, og ble førstekonsulent ved Statens Utdanningskontor i Vest-Agder. Han ble høgskolelektor ved Høgskolen i Agder (HiA) på deltid fra 1996, og stipendiat fra 1998 i Norges forskningsråds (NFR) skoleprosjekt "Fra ressurs til Resultat" I 2005 ble han Dr.polit. og ansatt som førsteamanuensis ved HiAs fakultet for pedagogikk. Avhandlingen var "Effektivitet og likeverd i norsk grunnskole. – En empirisk undersøkelse av elevresultater i ungdomsskolen med særlig vekt på analyse av resultater for elever som får spesialundervisning". Han var prosjektmedarbeider på NFRs SOL-prosjekt, "Skole og ledelse" fra 2003 til 2006. Siden 2009 har han vært professor ved UiAs institutt for pedagogikk. Han har også en professor II-stilling ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Ciutadella de Menorca. Castell de Sant Nicolau ved innseilingen Havnen Ciutadella de Menorca eller bare Ciutadella på katalansk (spansk: Ciudadela) er en bykommune vest på den baleariske øya Menorca i Spania). Navnet betyr "citadell" (fort). Med 29 160 innbyggere (2009) er byen den nest største på øya. Den var hovedstad for Menorca inntil i 1722, da den engelske administrasjonen på øya flyttet til Maó. Ciutadella er fortsatt sete for bispedømmet Menorca. Historie. Byen ble opprinnelig grunnlagt av kartagerne. I 4. århundre var den bispesete. I løpet av det 7. Eller 8. århundre kom den under maurisk herredømme. Kjent dels som "Madina al Jazira" (مدينة الجزيرة), dels som "Madina al Manurqa" (مدينة المنورقة) vokste den fram som et viktig handelssenter i løpet av Middelalderen. Under den spanske reconquista ble den erobret av Alfonso II og ble en del av kongedømmet Aragon. I 1558 ble byen angrepet av en tyrkisk styrke som besto av 140 skip og 15 000 soldater, under ledelse av Piyale Pasha og Turgut Reis. Etter åtte dagers beleiring var befolkningen desimert, og byen kapitulerte. Hele den gjenlevende befolkningen i Ciutadella (3,099 innbyggere) og folk fra nabolandsbyene ble fort som slaver og solgt på slavemarkedene i Istanbul (Konstantinopel. Kultur og severdigheter. Selv om Ciutadella ikke lenger er hovedstad på øya, er den fremdeles bispesete. Katedralen ligger i den gamle bydelen. Den ble bygd I 1287 på fundamentet til en elder moské. St. Johannes (Sankt Hans) er byens skytshelgen og feires hvert år 23.-24. juni. Rådhuset I Ciutadella var en gang palasset til den arabiske guvernøren, senere til kongene av Aragon og på nytt guvernørpalass inntil britene flyttet hovedstaden til Mahon i 1722. De viktigste severdighetene ligger I den gamle bydelen. I det 17. århundrebled et bygd mange vakre bygninger, bade privat og av kirken. Framtredende er den tidstypiske italienske stilen, som gir Ciutadella et enhetlig preg, både estetisk og historisk. Radio 8000. 1 mars 1984 var det første møtet angående å starte en nærradio i Bodø. Den het først Radio Bodø, men dette måtte skiftes etter protest fra skipsradioen i Bodø som het Bodø radio. Nytt navn ble Radio 8000 med utgangspunkt i postnummeret. Navneendringen skjedde på et møte allerede 24 april 1984. Første sending skjedde 31 august 1985. Nærradioen Radio 8000 holdt først til i Rødbrakka på Rønvikveien. Her var det studio og kontorer, helt til radioen ble flyttet til lokaler i Hålogalandsgata i Bodø Kulturhus. Her var radioen helt til den ble nedlagt i 1993. Radio 8000 var en andelsdrevet radio hvor en rekke lag og foreninger hadde sine sendinger enten de var ukentlig eller mer sporadiske. Etter hvert opparbeidet Radio 8000 seg en fast stab som sto for daglige sendinger i tillegg til andelssendingene. Flere fra den faste staben startet sin radiokarriere her for senere å havne i NRK Nordland og i andre journalistiske medier. Tamara. Tamara er en opprinnelig russisk form av det hebraiske kvinnenavnet "Tamar", som betyr «palmetre». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pantelånerne i Las Vegas. Pawn Stars er en amerikansk dokusåpe som opprinnelig sendes på History Channel. Serien er om pantebutikken Gold & Silver Pawn Shop i Las Vegas Nevada, og man følger innehaverne Richard Harrison («The Old Man») og sønnen Rick Harrison samt hans sønn Corey («Big Hoss») som en dag skal ta over. Med er også Austin «Chumlee» Russell, en mindre begavet men morsom ansatt, som er Coreys venn helt fra barndommen. Gold & Silver Pawn Shop ble åpnet i 1988 av Rickhard og Rick, og de eier butikken 51/49 % hver. Man ser hvordan kunder kommer til butikken med hensikt til å enten pantsette eller selge gjenstander, og hvordan men diskuterer pris til enten å bli enig eller ikke. Butikken henter inn ofte eksperter for å få verifisert eller restaurert gjenstander. En av disse er Rick Dale i Rick's Restorations, som ble stjerne i sin egen spin-off av serien, American Restoration, som hadde premiere i oktober 2010. Seriestart var 26. juli 2009, og er pr 2011 i sin tredje sesong. I Norge sendes serien på MAX. Kim Il-sungs sosialistiske ungdomsforbund. Kim Il-sungs sosialistiske ungdomsforbund (chosŏn'gŭl:, hanja:) er en nordkoreansk kommunistisk ungdomsorganisasjon. Forbundet er Koreas arbeiderpartis ungdomsorganisasjon og er den største ungdomsorganisasjonen som sådan i landet. Forbundets ideologi er juche, en nasjonal koreansk kommunisme med sterke innslag av stalinisme og nasjonalisme. Forbundet ble grunnlagt av Kim Il-sung 17. januar 1946 som "Nord-Koreas demokratiske ungdomsforbund", og forbundet ble ungdomsorganisasjon for Nord-Koreas arbeiderparti. I 1949 ble Koreas arbeiderparti dannet ved en sammenslåing av Nord-Koreas arbeiderparti og Sør-Koreas arbeiderparti, og forbundet skiftet navn til "Koreas demokratiske ungdomsforbund". I mai 1964 skiftet det videre navn til "Koreas sosialistiske arbeiderungdomsforbund", og til dets nåværende navn ved 50-årsjublieet i 1996. Generalsekretær i forbundet per 2004 er Kim Kyong-ho. Forbundet utgir én av landets tre viktige dagsaviser, "Chongnyon Jonwi". Forbundet er tilsluttet Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom og stod som arrangør av den 13. verdensungdomsfestivalen i Pyongyang i 1989. Thore Gerhard Hem. Thore Gerhard Hem (født 27. oktober 1947) er en norsk samfunnsøkonom og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Siden 1974 har han arbeidet med utviklings- og bistandsspørsmål for Norad, Utenriksdepartementet, FNs utviklingsprogram og en kort periode også for Norsk Folkehjelp. Han har bodd i Afrika i over 12 år i forbindelse med sitt arbeid, blant annet Kenya, Mosambik, Etiopia og Angola. Hem var i 1991-2000 leder for Norads kultursamarbeid. Siden 2004 har han vært tilknyttet Norads informasjons- og kommunikasjonsavdeling. I perioden 2007-2011 var han kronikk- og debattredaktør i Bistandsaktuelt. Hem er bosatt på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Drentsche patrijshond. Drentsche patrijshond er en relativt ukjent hunderase som oppstod i Nederland. Den er en pointer og er beslektet med Kleiner münsterländer og Fransk spaniel. Rasen er svært gammel og dens historie strekker seg helt tilbake til 1500-tallet i den nederlandske provinsen Drenthe Guangzhou sørbanegård. Guangzhou sørbanegård (kinesisk: 广州南, pinyin: "Guǎngzhōu Nán Zhàntái") er en jernbanestasjon i Guangzhou i Kina for høyhastighetstog. Herfra avgår tog mot Wuhan, Zhuhai (med lett tilgang til Macao) og Hongkong. Jernbanestasjonen ligger ca. 15 km sørøst for sentrum i Guangzhou, og nås over Guangzhou Metros linje 2 (endestasjonen) til resten av byen. Jernbanestasjonen ble tatt i bruk i 2010 da høyhastighetsbanen Wuhan-Guangzhou ble satt i drift. I 2011 kom Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit i drift. Valida. Valida er et arabisk kvinnenavn som betyr «mor». "Valida" kan også være en variant av "Valentina". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Adil. Adil (arabisk عادل) er et arabisk mannsnavn som betyr «rettferdig». "Adel" er en alternativ transkripsjon av navnet. "Adil" er også et svensk mannsnavn dannet av urnordiske "adal", «nobel, adelig», og "gisl", «gissel». "Adel" er også en svensk kortform av "Adolf". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ray Meagher. Ray Meagher (født 4. juli 1944 i Roma i Queensland, Australia) er en australsk skuespiller som er mest kjent for å spille Alf Stewart i Home and Away. Meagher er den eneste av de originale skuespillerne som fortsatt er med i serien. I 2010 ble han hedret med hedersprisen under Logie Awards, Australias svar på Emmy. Etternavnet hans uttales 'Marr'. Debra Lawrance. Debra Lawrance (født 1. januar 1957 i Melbourne, Australia) er en australsk skuespiller som er mest kjent for å ha spilt Pippa Fletcher Ross i Home and Away. Lawrance overtok rollen i 1991 etter at den originale Pippa, Vanessa Downing, sluttet. Lawrance spilte Pippa til 1998, men har hatt flere gjesteopptredener siden. Debra Lawrance er gift med Dennis Coard, som også spilte mannen hennes i serien, Michael Ross. Paret har to barn: Grace og William. Norman Coburn. Norman Coburn (født 6. mars 1937 i Sydney, Australia) er en australsk skuespiller som er mest kjent for rollen som Donald Fisher i Home and Away. Coburn spilte rollen som Summer Bay High sin rektor fra 1988-2003, men har hatt noen gjesteopptredener siden. Datteren hans, Nana Coburn, har hatt gjesteroller i serien. Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit. Guangzhu MRT under bygging, juni 2010 Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit, Guangzhou-Zhuhai Intercity MRT eller Guangzhu MRT (kinesisk: 广州珠海城际快速轨道) er en høykastighets passasjerjernbane mellom Guangzhou sørbanegård i Panyu i Guangzhou og Zhuhai lufthavn i Zhuhai, via blant annet Shunde og Zhongshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Jernbanen ble satt i drift i januar 2011. Den kan deles i tre segmenter med i alt 27 stasjoner. Hovedstrekket er mellom Guangzhou og Zhuhai, via Shunde og Zhongshan, og er på 117 km, med 17 stasjoner og maksimal hastighet på 200 km/t. Den har en forlengelse videre fra Zhuhai sentrum til Zhuhai flyplass på 35,3 km, med 7 stasjoner og en topphastighet på 160 km/t. En sidelinje fører fra Zhongshan og Jiangmen og er på 26 km, med seks 6 stasjoner og en maksimumsfart på 200 km/t. Når linjen er i full drift kan passasjerer på hovedlinjen velge mellom nonstop mellom Zhuhai og Guangzhou Sør på 46 minutter, og en 76-minutters 140 km/t reise med stopp på alle stasjoner. Byggingen av jernbanelinjen tok til i 2005. Den norske spillerstreiken 2011. a> er en av spillerne som ble tatt ut i streik. Den norske spillerstreiken 2011 var en arbeidskonflikt mellom NISO og NHO, som begynte 20. mai 2011, som følge av at NISO ikke fikk sine krav gjennom for NHO. Totalt 95 Tippeliga-spillere fra i alt ni klubber ble tatt ut i streik. Tippeligaens 9. serierunde ble berørt og alle åtte kamper ble utsatt til andre datoer. Sist norske fotballspillere gikk ut i streik var i 2002, den varte i 40 timer og førte til at en runde ble avlyst. Streiken ble avblåst sent 22. mai, da partene kom til enighet. Resultat. Partene kom til enighet om kvelden 22. mai, og i forhold til spillernes krav, ble kravet om en ferieuke i løpet av sesongen innfridd. Videre ble det enighet om at det i fellesskap og sammen med Fotballforbundet skulle utarbeides standardkontrakter for ansettelse av spilleres. Det tas her sikte på at oppsigelsesvernet skal være «balansert», uten at det er spesifisert hva det innebærer eller betyr. Videre skal det tilrettelegges bedre for at spillerne kan ta utdannelse i løpet av karrieren. Partene ble også enige om en intensjon om at den skal komme fram til at det bruke samme merke baller i kampene. Konsekvenser. Streiken utsatte Tippeligaens niende serierunde som egentlig skulle spilles 22. og 23. mai. Det ble først vurdert om kampen mellom Stabæk og Strømsgodset i 9. serierunde skulle spilles som eneste kamp. Dette da ingen av lagene hadde spillere som var tatt ut i streik. Både NFF og de to klubbene ønsket en slik løsning, men de andre Tippeliga-klubbene mente at det ville være urettferdig. Ni Tippeliga-klubber var rammet av streiken som fikk størst konsekvenser for Molde med 15 spillere ute i streik. Like bak fulgte Sogndal med sine 13 spillere av totalt 95. Ellers var det spillere fra Start (12), Brann (11), Tromsø (11), Viking (10), FFK (9), Vålerenga (8) og Aalesund (6) som streiket. Siden Tippeliga-kampene ble utsatt fikk TV 2 store, ledige sendeflater søndag og mandag. Søndag bestemte de seg for å sende kampen mellom Manchester United og Blackpool på TV 2 Zebra og Premier League-studio fra 19.00–20.00 på TV 2, etterfulgt av en reprise av «"Vinn på minuttet"» og filmen «"Natt på museet"». I tillegg viste de kampen mellom Wolverhampton og Blackburn på TV 2 Sport. Mandag viser TV 2 Zebra en episode av programmet «"Sportsidioter"» og filmen «"Olsenbanden tar gull"». «"Matchball mandag"» med Erik Thorstvedt går som normalt, fra klokken 21.00. Reaksjoner. a> støttet streiken som var iverksatt av medlemsorganisasjonen NISO LO-leder Roar Flaathen gikk, via NISOs hjemmeside, tidlig ut og støttet Tippeliga-spillerne som gikk ut i streik. Vålerenga-trener Martin Andresen kritiserte derimot NISO og kalte streiken «misbruk av streikeretten». Også tidligere RBK-trener, Nils Arne Eggen, var oppgitt. «"Tøvete og helt koko"», var Eggens karakterisering av streiken. Ingebrigt Steen Jensen mente at streiken kom bare fordi NISO skulle vise sin eksistensberettigelse. Professor i ortopedisk kirurgi og tidligere idrettslege Paul Lereim mente imidlertid at spillerkravet om fritt skovalg burde være en selvfølge i idretten. «"Det skal så lite til før skoene ikke passer, og bruk av sko som ikke passer fører lett til skader"», skrev Lereim i et åpent brev. Norsk Supporterallianse var kritisk til at kamper måtte utsettes, da dette ville gå utover supporterne, men forstod at spillerne ønsket å velge sko selv. NHO Idrett hevdet på vegne av klubbene at disse vil tape millioner uten skoavtale og Rosenborg, som ikke er medlem av NHO Idrett, hevdet det var helt uaktuelt for dem å gå med på et slikt krav og at det vil ta bort inntektsgrunnlaget for klubbene. TV 2, som sitter på senderettighetene fra Tippeligaen, mente at streiken var et «selvskudd av dimensjoner» for norsk fotball. Norske fotballeksperter var delt i spørsmålet om det var riktig av NISO å ta ut Tippeliga-spillerne i streik. Danube Wings. Danube Wings er navnet på et regionalt luftfartsselskap som driver både ruteflyvninger og charterflyvninger. Selskapet ble opprettet i 2008. Varemerket tilhører VIP WINGS som også er innehaver av lisensen. Selskapet bruker ATR 72-fly. Høyvogn. En høyvogn var en hestetrukken firehjult flatvogn, der det ble festet høye karmer på sidene for at den skulle kunne romme mest mulig høy. Høylasset ble vanligvis lagt på til nær dobbelt høyde av karmene og «kneppet» sammen ved hjelp av et børetau. Utenom hjul og akslinger, var vogna og karmene laget av trematerialer. Det gjorde vedlikehold og reparasjoner enklere dersom noe knakk, siden de fleste gårder hadde litt trevirke i reserve. Utenom høyonna ble samme vogn brukt til forefallende transport, vanligvis uten karmer dersom ikke lasset skulle sikres med dem. Nyere høyvogner kunne være i metall med flere brukervennlige finesser, som traktorhengerfeste. Høyvogner er etterhvert erstattet av andre redskaper i tråd med at bruk av tørrhøy er nesten borte. Virgin Australia. Virgin Airlines Australia Pty Ltd (tidligere kjent under navnet Virgin Blue Airlines Pty Ltd) er et av Australias største flyselskaper, i tillegg til å være det største luftfartsselskapet som bruker Virgin-varemerket. Selskapet er en del av Virgin Group grunnlagt av den britiske forretningsmannen Richard Branson. Til å begynne med fløy selskapet en rute og eide to fly, men situasjonen snudde brått etter Australias da største flyselskap Ansett Australia ble nedlagt i 2001. Virgin Airlines ble da et av landets største flyselskaper. Lorik Cana. Lorik Cana (født 27. juli 1983) er en Kosovo-albansk fotballspiller, som spiller for Lazio og. Cana spiller hovedsakelig som defensiv midtbanespiller. Han er visekaptein for Albania på internasjonalt nivå. Cana bygde opp et rykte for å være en sterk, seig takler og en leder på feltet under sitt opphold i Frankrike med Paris Saint-Germain og Marseille Olympique. Han blir sponset av Umbro. Klubbkarriere. Da han var 16 år ble han invitert over til Arsenal FC for prøvespill, men han ble ikke hentet inn fordi han ble nektet engelsk visum. Paris Saint-Germain. I Paris Saint-Germain brukte han tre år på å spille seg til toppen av den franske klubben. Cana spilte seg til slutt inn i starteleveren til laget i 2003 og ble raskt en av lagets viktigste spillere. I løpet av 2003–04-sesongen, da laget vant Coupe de France og ble nummer to i den franske ligaen, spilte han 32 kamper og scoret ett mål. Dette viser seg å være en av de mest suksessrike sesongene i karrieren hans så langt. Neste sesong ble nærmest en kopi av den forrige, også denne sesongen spilte han 32 kamper og scoret ett mål. I sin første seniorkamp for Paris Saint-German ble han valgt som «Man Of The Match». Marseille. I begynnelsen av 2005–06 sesongen skiftet Paris Saint-Germain trener og Cana ble nedprioritert. Dette fikk ham til å flytte til Sør-Frankrike for å spille for Marseille. Her hadde han fast plass i startelleveren helt fra starten av. Han scoret også vinnermålet i sin første kamp mellom sin nye klubb (Olympique de Marseille) og hans tidligere klubb (Paris Saint-Germain). Cana ble etterhvert også lagets kaptein siden den tidligere kapteinen Habib Beye forlot klubben til fordel for Newcastle United i løpet av sommeren 2007. Sunderland. Cana byttet 24. juli 2009 klubb til Sunderland, hvor han skrev under på en fireårskontrakt som var verdt ca. 5 000 000 britiske pund. Han ble umiddelbart utnevnt til lagets kaptein av manager Steve Bruce, selv om Bruce senere uttalte at han ikke hadde utnevnt noen kaptein ennå. 15. august 2009 fikk Cana sin liga debut for Sunderland i 1-0 seieren over Bolton Wanderers. Galatasaray. Cana sluttet seg til Galatasaray 8. juli 2010, for en overgangssum på rundt seks millioner britiske pund. Lazio. Den 3. juli 2011 signerte Cana for italienske Serie A SS Lazio Lorik Cana blir klubbens fjerde signering av sommeren, etter anløp av Miroslav Klose, Senad Lulić og Abdoulay Konko. Claudio Lotito mener at Lorik Cana vil spille en stor rolle i Lazio. Internasjonal karriere. Cana hadde muligheten til å spille for enten, eller s landslag, som følge av at han har pass fra alle tre respektive land. Cana har vært på det siden tidlig i 2003, etter å ha bli tatt opp av det albanske fotballforbundet. Han fikk sin internasjonale debut 11. juni 2003, i en alder av kun 19 år. 12. september 2007 ble han utvist av dommeren Mike Riley i det 87. minutt i Albanias hjemmekamp mot, etter en krangel med Wesley Sneijder og Ruud van Nistelrooy. Albania slapp inn et sent mål og tapte 0-1, kort tid etter utvisningen. Per 21. juli 2010 har han spilt 43 kamper og scoret 1 mål for Albania. Han var en av de sentrale aktørene i Albanias legendariske 1-0 seier mot Hviterussland i kvalifiseringen til EM i 2012 ved å treffe tverrleggeren i et 40 meters frispark, og ved å være en ugjennomtrengelig vegg i forsvaret. Privatliv. Lorik Cana er sønn av den pensjonerte fotballspilleren Agim Cana. Han er FN-ambassadør mot fattigdom. I et intervju uttalte han at arkeologi er en av hans største interesser, og at han planlegger å ta universitetsgrad i historie, for så å jobbe som arkeolog, etter at han legger opp sin fotballkarriere. Sozopol. Sozopol ("bulgarsk: Созопол") er en by i Bulgaria på kysten av Svartehavet. Byen ligger syd for Burgas, og er en del av Burgas oblast. Byen utgjør med omegn Sozopol kommune hvor den er administrasjonssenteret. Sozopol hadde per 31. desember 2010 tilsammen 5 286 innbyggere. Sozopol er en av de eldre byene i Bulgaria, og gamlebyen i Sozopol er en turistdestinasjon. Innriss. "Innriss" er et musikkalbum med CC Cowboys. Albumet ble utgitt den 24. juni 2011. Arnulf Olsen. Arnulf Sigfred Olsen (født 13. oktober 1928 i Hammerfest) er en tidligere norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Hammerfest i to perioder, 1971–1975 og 1983–1987. Han var også fylkesordfører i Finnmark i to perioder, 1975–1984. Verv. Var fast medlem i Europarådets kommunekonferanse, samt 2 Europarådsutvalg, leder i reguleringsrådet for legetjenester, sittet i Husbankens hovedstyre, samt medlem i utvalg for samordning av sivil og militær luftfart. Politisk engasjement. Arnulf Olsen meldte seg inn i AUF 12. september 1956, siden har hans politiske engasjement vært høyt. Olsen var med på den steinharde kampen som utspant seg på 70 tallet for å få oljevirksomhet i Barentshavet. Som formann i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen og leder i Nordnorsk oljeråd var han midt i skuddvekslingene. Det var en steinhard politisk strid for å berede grunnen for oljenæringa og det var kamp i regionen for å få oljebasen lagt til Hammerfest. I dag er Hammerfest olje og gassbyen i nord. Bakgrunn. Arnulf Olsen vokste opp på Fuglenes i Hammerfest, sønn av Arne Kristian Olsen (1908–1979) og Sigrid Olsen (1909–1990). Arnulf tilbrakte mye tid hos sin farmor Magna Serine Olsen (født Jørgensen, 1880-1955), og sin farfar Rudolf Joachim Martin Olsen (Født i Bodø 10. september 1876-Død i Hammerfest 23. januar 1966)(Sønn av bødker Ole Johan Olsen (1838–1924) fra Bodø) som var bødker og arbeidsformann på Feddersen & Nissens ishavsbruk på Fuglenes. Rudolf Olsen var også politisk engasjert, mangeårig medlem av Arbeiderpartiet, formann i kinostyret mm. Som alle andre Hammerfestinger ble de evakuert under krigen, og etter et langt opphold i Harstad kom Arnulf tilbake til Hammerfest med nordgående hurtigrute Lofoten 4. juli 1946. Han var utdannet innen Postverket og har vært postsjef i Hammerfest. Fritidsinteresser. Arnulf Olsen var aktiv i friidrett for IL Stein og tok flere medaljer i nordnorske mesterskap 1948–1954. Etter at han trakk seg tilbake fra politikken har han vært meget aktiv i Hammerfest historielag, som bla årlig gir ut «Øyfolk», en årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest, i samarbeid med årbok komiteen. Han har bla hatt eneansvaret for 14 årganger i utgivelsen av den årlige Hammerfest-kalenderen. Cover Me (Hanne Sørvaag-album). "Cover Me" er et musikkalbum med Hanne Sørvaag. Albumet ble utgitt den 3. juni 2011. Jack Betts. Jack Betts (født 12. november 1937) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som Henry i filmen "Spider-man". Kinanda. "Kinanda" er et musikkalbum med Stella Mwangi. Albumet ble utgitt den 17. juni 2011. Mixes (Kylie Minogue). "Mixes" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt av Deconstruction Records den 3. august 1998 i Storbritannia. Albumet ble først utgitt på vinyl, og ble senere gitt ut på CD som et dobbelalbum på grunn av høy etterspørsel. "Mixes" debuterte på 63. plass på den britiske albumlisten, og lå på listen i en uke. Kultur- und Kongresszentrum Luzern. Kultur- und Kongresszentrum Luzern (KKL) er en konsertarena og kongressenter i Luzern, Sveits. Det multifunksjonelle kulturhuset har en rekke fasiliteter, deriblant en 1892-seters konsertsal. Bygningen ble oppført tidlig på 1930-tallet, men ble ombygd og renovert i perioden 1992-1998. Jan Syrovýs andre regjering. General Jan Syrový var statsminister og forsvarsminister i den såkalte «regjeringen for republikkens forsvar» fra 22. september til 4. oktober 1938. Jan Syrovýs andre regjering var et forretningsministerium ledet av general Jan Syrový, som satt som statsminister og forsvarsminister. Den satt fra 4. oktober til 1. desember 1938, og var den første regjeringen under Republikken Tsjekko-Slovakia. Bakgrunn. Syrovýs første regjerings fall den 4. oktober 1938 var et resultat av at den slovakiske ministeren Matúš Černák hadde søkt avskjed etter at hans ultimatum om slovakisk selvstyre ikke hadde blitt oppfylt. Som følge av dette utnevnte Syrový en ny regjering hvor han fortsatte som forsvarsminister og statsminister. Da president Edvard Beneš søkte sin avskjed den 5. oktober overtok Syrový noen av presidentskapets plikter (i samsvar med den tsjekkoslovakiske grunnloven) inntil Emil Hácha ble valgt til president den 30. november 1938. Cornelius Gurlitt. Gustav Cornelius Gurlitt (født 10. februar 1820 i Altona, død 17. juni 1901 i Altona) var en tysk komponist. Gurlitt skrev kammermusikk, orkestermusikk, musikk for piano og opera. Han studerte komposisjon med Carl Reinecke i København på 1840-tallet og inngikk i vennekretsen til komponister som Robert Schumann og Johannes Brahms. Lutherske messer (Bach). Lutherske messer ("Lutherische Messen" eller "Kleine Messen") av Johann Sebastian Bach er betegnelsen på fire korte messer i F-dur, A-dur, g-moll og G-dur, BWV 233 – 236 som tonesetter den latinske messes Kyrie og Gloria. Generelt. En fullstendig tonesetting av alle messedelene ("Missa tota") består av fem deler: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus med Hosanna og Benedictus, og Agnus Dei. Til sammenligning kalles komposisjoner av Kyrie og Glorie for "Missa" eller "Missa brevis", i den protestantiske kirkemusikken også «Luthersk messe». Bachs Missae var, i motsetning til den senere Messe i h-moll, trolig ment for bruk i liturgien. De ble sannsynlig skrevet noen år etter Missa for hoffet i Dresden (1732) som senere ble Kyrie og Gloria i h-moll-messen, og dateres i dag til rundt 1738/39. De kan være skrevet for kunstmesénen og forleggeren grev Franz Anton von Sporck eller oppført for ham i Böhmen. I disse korte messene er kyriene ensatsige, tredelte korsatser, mens gloria-tekstene er delt i fem satser med åpnende og avsluttende korsatser og soloarier innimellom. Spilletiden tilsvarer en gjennomsnittlig kantate, noe som taler for at de hadde et praktisk formål i gudstjenesten. I likhet med Messe i h-moll er Lutherske messer såkalte «parodier»; de består nesten utelukkende av omarbeidinger av eksisterende kor og arier. De oppussede kantatene stammer overveiende fra Bachs tid i Leipzig. Fordi den opprinnelige tyske kantateteksten måtte erstattes med latinsk prosa var det nødvendig med endringer i sangpartiene. Dette arbeidet kan ses på som uttrykk for at Bach mot slutten av livet bestrebet seg på å framstille verk som han så som spesielt verdifulle i en tidløs kontekst. John Blackley. John Henderson Blackley (født 12. mai 1948 i Westquarter, nær Falkirk) er en skotsk fotballtrener og tidligere spiller. Blackley fikk 279 kamper som midtstopper for Hibernian og spilte også for Newcastle United, Preston North End og Hamilton Academical FC. Han fikk sju landskamper for Skottland og representerte landet i Fotball-VM 1974, der han spilte i 2–0-seieren over Zaire. Blackley begynte sin managerkarriere med Hamilton i oktober 1981, mens han fortsatt var spiller. Han forlot Hamilton i 1983 og ble spillende trener i Hibs, hans første seniorklubb, og rykket deretter opp til managerstillingen på Easter Road i 1984. Hans siste managerjobb var med Cowdenbeath, som han forlot for å bli assistent for Gordon Wallace i Dundee. Blackley har siden jobbet i flere klubber sammen med Paul Sturrock, inkludert St Johnstone, Dundee United, Plymouth Argyle to ganger, Sheffield Wednesday og Swindon Town. Hans spesialitet har vært å arbeide med forsvarsspillerne, der han har kunnet dele sine erfaringer fra en 17 år lang spillerkarriere. Blackley var en del av den suksessfulle trenertrioen sammen med Paul Sturrock og Kevin Summerfield som gjorde at de opplevde fire opprykk i løpet av seks sesonger. Blackley og Summerfield forlot Plymouth i oktober 2009 etter at de hadde fått vite at kontraktene deres, som løpte ut 2009-2010-sesongen, ikke ville bli fornyet. For tiden er Blackley assistentmanager for Stirling Albion, og arbeider sammen med manager Jocky Scott. Randy Savage. Randall Mario Poffo (født 15. november 1952, død 20. mai 2011 i Tampa Bay, Florida, USA), bedre kjent under artistnavnet «Macho Man» Randy Savage, var en amerikansk profesjonell bryter og skuespiller, best kjent for sin tid under World Wrestling Federation (WWF) og World Championship Wrestling (WCW). Han hadde også en kort karriere i Total Nonstop Action Wrestling (TNA). Savage vant tjue mesterskap i løpet av sin karriere som profesjonell bryter og er sju ganger verdensmester; to ganger WWF Champion, fire ganger WCW World Heavyweight Champion, og én gang USWA Unified World Heavyweight Champion. Han var også WWF Intercontinental Champion. WWE har kalt Savage den største internasjonale bryteren noensinne og har kreditert ham for å bringe «et høyere nivå av troverdighet til tittelen gjennom sin fantastiske forestillinger i ringen». Savage var WWF «kongen i ringen» 1987, og vinner av 1995 WCW World War 3. Frekhaug hovedgård. Frekhaug hovedgård ligger i Holtermandsvegen 17 på sørøstsiden av Holsnøy i Meland kommune. Hovedhuset er et laftet, toetasjes tømmerhus med valmtak og liggende, hvitmalt panel. Bygningen har en portal i rokokko med initialene CH. Bygningen ble trolig oppført i 1780-årene og er omkranset av gråsteinsmurer. Historie. På 1700-tallet ble gården Frekhaug eid av en rekke byborgere fra Bergen. I 1780 ble gården kjøpt av skipperborger Cort Abrahamsen Holtermann (1730–1813). Han oppførte trolig hovedhuset på gården og bodde der fast fram til sin døde. Albert Schriver kjøpte deretter gården i 1815. Han bodde her sammen sine tre ugifte søstre. Det finnes nedtegnelser av Elisabeth Welhaven fra et besøk hos Schriverfamilien rundt 1840. Fra 1914 var gården eid av Nordhordland indremisjon. Fredning. I 1924 ble bygningen fredet av Riksantikvaren. Bygningen hadde dengang «tapeter -som tildels er bevaret- med malte jagtstykker i storstuen, blomster i "Blaastuen" etc». Ifølge Elisabeth Welhavens beretning fra rundt 1840 hadde tapetene motiver med malte hyrdeidyller. Ombygninger. Hovedhuset ble innvendig ombygget i 1965 og et nytt trappehus ble etablert på den ene kortsiden. I 1976 ble taket lagt om og de opprinnelige teglpannene skiftet til ru betongstein. Bygningen preges i dag av å være sterkt ombygget innvendig, med bare noe bevart listverk og dører, samt deler av et eldre, stjernemønstret gulv i andre etasje. Bygningen brukes i dag som barnehage og eies av Nordhordland Folkehøgskule. Prospekttegneren Johan F. L. Dreier har laget et prospekt med Frekhaug i 1812 som viser bygningen i sitt opprinnelige miljø. Mostøyltunnelen. Mostøyltunnelen er en veitunnel på europavei 134 i Tokke kommune i Telemark. Tunnelen er 123 meter lang. Nevill Maskelyne Smyth. Nevill Maskelyne Smyth (født 14. august 1868, død 21. juli 1941) var en britisk offiser og mottaker av Victoria Cross, den høyeste og mest prestisjetunge medaljen som kan tildeles britiske styrker for tapperhet i møte med fienden. Nevill Smuth var sønnen til Sir Warington Wilkinson Smyth, en kjent geolog, og hans bestefar var admiral W. H. Smyth. Smyth ble utdannet ved Westminster School og han ble senere uteksaminert fra Royal Military College i Sandhurst, i 1888. Smyth ble utstasjonert i Britisk India med grad som fenrik den 22. august 1888. I 1896 ble Smith stasjonert i Kairo med sitt regiment, og han ble forfremmet til løytnant den 26. april samme år. Den 8. desember 1897 ble Smyth forfremmet til kaptein og han ble forfremmet til oberstløytnant 1. mai 1909 før han ble utlånt til den egyptiske hæren og i 1913-1914 var Smyth kommandant for distriktet Khartoum i Sudan hvor han var aktiv i bekjempelsen av slave-handel. Smyth ble utnevnt til Kommandør av Order of the Bath (CB) under en seremoni i januar 1916. Smyth ledet en brigade i Frankrike i 1916, og den 28. desember samme år tok han kommandoen over den andre australske divisjon med grad som midlertidig generalmajor. Under den første verdenskrig ble Smyth tildelt den belgiske utmerkelsen Croix de Guerre, og den franske Æreslegionen for hans militære prestasjoner under denne verdenskrigen. Smyth pensjonerte seg fra den britiske hæren den 5. juli 1924. Etter hans militære avgang emigrerte Smyth til Australia og begynte med gårdsbruk i Balmoral, Victoria i 1925 sammen med sin kone og tre barn. En av hans sønner, Dacre Smyth, begynte på en militær karriere i den australske marinen. Sannerholttunnelen. Sannerholttunnelen er en veitunnel i Nome kommune i Telemark. Tunnelen er en del av riksvei 36. Den er 123 meter lang. Bovrup-kartoteket. Bovrup-kartoteket eller Bovrup Bogen er en avskrift av medlemskartoteket for Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP) som ble utgitt i bokform i tiden etter befrielsen. Kartoteket var opprettet av partiføreren Frits Clausen som bodde i Bovrup - herav navnet. I løpet av 1945 foretok motstandsfolk avskrift av kartoteket i bitterhet over at tidligere medlemmer av nazistpartiet straffritt og ubemerket kunne gjenoppta sine tidligere posisjoner i samfunnslivet. Det førte til motstandsbevegelsens utgivelse i mars 1946. Kartoteket inneholdt opp til medlemmer, men avskriften hadde bare. Det har ikke vært mulig å få en entydig forklaring på denne forskjellen. Kartoteket er inndelt etter hvor i landet medlemmet bodde og er deretter sortert alfabetisk med angivelse av fødselsår, yrke, bopel og innmeldelsesdato. En avgjørelse fra 1946 ved Københavns Byret bestemte at utgivelsen hørte under arkivloven, noe som innebar at det bare kunne fås adgang til kartoteket etter søknad til Justitsministeriet (i dag Rigsarkivet) i hvert enkelt tilfelle. Behandlingen av søknader har utviklet den praksis at primært utdannede historieforskere har adgang til opplysninger. Sekundært har flere lokale lister med navn på medlemmer av DNSAP også fått adgang. Det var denne praksisen som fikk Claus Bryld til å planlegge en offentliggjøring av navn på cd-rom. En lang rekke kjente dansker er notert i kartoteket, blant annet fhv. statsminister Poul Nyrup Rasmussens far, Oluf Nyrup Rasmussen. I tillegg til den originale bokutgivelsen har det blitt gitt ut en rekke duplikater som også har samme beskyttelse. Det er imidlertid enkelte eksemplarer som av ikke nærmere angitte årsaker er offentlig tilgjengelige utenom Justitsministeriet og Rigsarkivet. Mikal Høyem. Mikal Høyem (født 10. mai 1920 på Byneset i Sør-Trøndelag, død 16. juni 2005) var kulturell multikunstner og virket blant annet som dikter, revyartist, skribent og musiker. Tidlige år. Han vokste opp under fattige kår på en husmannsplass på Byneset utenfor Trondheim. Etter gode resultater på realskolen kom han inn på Orkdal landsgymnas og videre på lærerskolen på Elverum som han ble uteksaminert fra i 1943. Under krigsårene møtte han sin blivende kone Aslaug fra Overhalla. I 1948 gjorde tilfeldighetene at de bestemte seg for å prøve et år i gruvebygda Malm. Malm var på den tiden kulturell smeltedigel med Fosdalens Bergverk i sentrum. Hit kom folk fra alle deler av Skandinavia for å ta del i gruveeventyret. Gruvedriften gjorde Malm til en rik kommune, noe som igjen skapte uvanlig stort rom for kulturell utfoldelse. Moderne skolebygg med kombinert gymsal/festsal og svømmebasseng kom i 1951 og det nye skolebygget skulle bli Høyems arbeidsplass til han ble pensjonist. Samfunnshus med to festsaler, amfi og scene av nasjonal størrelse var på plass noen år senere. På 1950-tallet var Malm samfunnshus et naturlig stoppested nasjonale revyturneer og til og med Riksteateret. Mikal Høyem var konfansier når slikt besøk gjestet Malm. Kulturpersonligheten. I egenskap av Høyems læreryrke hadde familien en realtivt høy sosial status i bygda allerede fra de flyttet inn. Den iboende interessen for alt kulturliv gjorde dessuten at han raskt ble en av de kulturelle bærebjelkene i bygda. Hans personlighet gjore at han snakket han like lett med Jørgen Hattemaker som Kong Salomon. Dette gjorde han til en ettertraktet og etter hvert obligatorisk deltaker i enhver kulturbegivenhet i bygda. Samfunnshuset ble sentrum for en etter hvert omfattende revyvirksomhet, og Mikal Høyem viste talent for fremføring av dikt, sanger og sketsjer. Senere ble han kanskje best kjent som forfatter av revyer, visesanger, dikt og taler. Til og med ved brevveksling med barnebarn ble brevene skrevet i diksform og skulle mer fremføres enn bare leses. Malmtrioen. Gjennom Malmtrioen ble han på sent 1970- og tidlig 1980-tallet sammen med Olaf Utvik og Helge Skjevik kjent også utenfor kommunens grenser. Musikkalbumet "Med hatten på snei" ble en salgssuksess både på vinyl og kassett i 1980. Den førte til TV-opptredener og etterspørsel etter trioen i hele Trøndelag. Noen økonomisk gullgruve ble det imidlertid ikke da plateselskapet, Arctic Records i Trondheim, gikk konkurs i det platen ble lagt ut for salg. Malmtrioen rakk omtrent 100 opptredener før sykdom gjorde at det lille ensemblet måtte avvikles. «Elever». Høyem var både mentor, revyleder og inspirator for flere kulturpersonligheter som skuespiller Evy Kasseth Røsten og journalist og gullpenn-vinner Gudleiv Forr. Ettermæle. Etter sin død i 2005 ble han hedret med kabaretrevyen "Malms store kulturbærer gjennom 60 år". Pengene fra revyen ble brukt til å finansiere en byste av ham som nå står i Verraparken i Malm. Åsvald Lima. Åsvald Lima (født 1942 i Oltedal i Gjesdal kommune) er en norsk matematikkprofessor. Lima ble Dr. Philos. i 1974 ved Universitetet i Oslo. Hans veileder var Erik Alfsen. Breathe (Kylie Minogue). «Breathe» er en dansepop-sang skrevet av australske sangeren Kylie Minogue, Dave Ball og Ingo Vauk for Minogues sjette album "Impossible Princess" (1997). Sangen ble produsert av Dave Ball og Ingo Vauk og fikk en blandet mottakelse fra kritikere. Sangen ble utgitt som den tredje singelen i første kvartal i 1998 og nådde Topp 20 i Storbritannia. Formater og sporliste. Dette er de formatene og spor oppføringer av store single utgivelser av «Breathe». Alternative Investment Market. Alternative Investment Market (AIM) er et undermarked på Londonbørsen hvor mindre selskaper kan børsnoteres, og som har et mer fleksibelt regulatorisk regime enn hovedmarkedet. Engesland. Engesland er ei bygd i Birkenes kommune i Aust-Agder. I bygda finnes det en butikk, en bensinpumpe, en bank, et bedehus, en kirke og en skole. Slaget ved Novara (1500). Slaget ved Novara ble utkjempet i Milano i april 1500 mellom styrker til kong Ludvig XII av Frankrike og styrker til Ludovico Sforza, hertugen av Milano. Til slutt ble Sforza tatt til Frankrike som fange etter at hans tropper ble beseiret i slaget. Fagerholt. Fagerholt er en bydel i Kristiansand, i Kristiansand kommune. Området ligger på østkanten av Gimlekollen. Fagerholt skole ligger sentralt på Fagerholt. I år 2000 åpnet Rimi Fagerholt, som er Fagerholts eneste matbutikk. Fagerholt forveksles ofte med Justvik, som faktisk befinner seg langt unna. Tormod Bartholdsen. Tormod Bartholdsen (født i 1946 i Kviby) er en norsk næringslivsmann, politiker (Høyre) og tidligere ordfører i Hammerfest (1995–1999). Han ble i 1995 den første Høyreordføreren i Hammerfest på 92 år. Han var i mange år aktiv i lokalpolitikken for Høyre i Sørøysund og Hammerfest kommuner. Bartholdsen har også i flere år vært fylkespolitiker i Finnmark, han var medlem av Sametinget 2001-2005, og har vært medlem i styret for Finnmarkseiendommen fra 2005. Howard Pyle. Howard Pyle (født 5. mars 1853, død i Firenze 9. november 1911) var en amerikansk illustratør og forfatter. Howard Pyle var opprinnelig fra Wilmington, Delaware. Han skreiv og illustrerte særlig bøker for barn og unge, men bidro også med illustrasjoner til historiske eventyrfortellinger i Harper's Magazine og St. Nicholas Magazine. Hans klassiske debutbok "The merry adventures of Robin Hood" fra 1883, en versjon av det kjente eventyret tilpasset barn, blir forsatt utgitt. Flere av bøkene hans har handling fra middelalderens Europa, deriblant "The story of King Arthur and his knights" om Kong Arthur i fire bind. Flere av bøkene har kommet på norsk; en nyoversatt utgave av Pyles bok om Robin Hood så seint som i 1993. Howard Pyle er av enkelte blitt kalt «amerikansk illustrasjons far». I 1894 begynte han å gi undervisning ved "Drexel Institute of Art, Science and Industry" (i dag Drexel University). I 1900 startet han sin egen stildannende kunst- og illustrasjonsskole: "Howard Pyle School of Illustration Art". Skolen og stilen blant studentene derfra ble siden kjent som Brandywine School. Blant elevene var seinere berømte illustratører som Olive Rush, Newell Convers Wyeth, Maxfield Parrish, Frank Schoonover og Jessie Willcox Smith. Stråleforming. Stråleforming er en signalbehandlings-teknikk som bruker sensorer i et array for retningsbestemt transmisjon og mottakelse av et signal. Dette oppnås ved å kombinere elementer i arrayet slik at signaler fra én bestemt vinkel interfererer konstruktivt samtidig som signaler fra andre vinkler interfererer destruktivt. Stråleforming kan anvendes både på sender og mottaker til å oppnå romlig selektivitet. Forbedringen sammenlignet med en omnidireksjonell sender/mottaker er kjent som sender/mottaker gain (eller tap). Stråleforming kan anvendes på både radio- og lydbølger. Kjente anvendelser er radar, sonar, seismologi, trådløs kommunikasjon, radioastronomi, tale, akustikk og biomedisin. Salve Johannessen Kallevig. Salve Johannessen Kallevig (født 1732, død 4. februar 1794) var en norsk forretningsmagnat og direktør i Arendal. Slekt, segl og våpenskjold. Han ble døpt i Øyestad 17. februar 1732, og var sønn av sjøkaptein og kjøpmann Johannes Salvesen Kallevig (1699–1784) og Johanne Nilsdatter Nørholm (1697–1774). De bodde på Trommestadgården på Hisøy. Moren nedstammer fra den adelige slekten Benkestok, hvis stamfar Trond Tordsson Benkestok, satt i riksrådet i 1472. For Salve Kallevig har vi slektstavle 26 ledd tilbake til Olav den Hellige. Faren tok borgerskap i Arendal i 1727. Salve Kallevig brukte et segl med et våpenskjold som senere er brukt av etterkommere som slektsvåpen. Våpenet har i skjoldet en stående vær (saubukk) som holder et venstre skråstilt splittflagg med et kors. På hjelmen er hjelmtegnet en oppvoksende vær mellom to vinger. Våpenets heraldiske farger (tinkturer) er ukjente. Våpenfiguren er en variant av det kristne symbolet Agnus Dei (Guds lam). Figuren skal muligens henspille på fornavnet "Salve" (latin: frelst) som en form for talende våpen. Ekteskap og barn. Salve Kallevig giftet seg etter kongebrev 28. oktober 1761 med Else Sophie Mortensdatter Michelsen fra Grimstad, datter av Morten Michelsen og Johanne Christine Rasch. Sammen fikk de åtte barn, men bare to vokste opp: Bodil Marie Kallevig (1771–1825) og Morten Michael Kallevig (1772–1827). Hans stemor, som var barnløs, opprettet i 1786 en kontrakt med Kallevig at om han tok av seg henne og begravet henne, så fikk han hele arven hennes. I 1762 kjøpte han et hus i Stranden i Arendal, hvor han og hans hustru flyttet inn. Arbeid. Kallevig var skipsreder, trelasthandler, jordeier og kommisjonær i Arendal. Han fikk borgerbrevet 7. august 1758. Kallevig ble en av byens mest ansette menn, og var lenge overformynder. Han eide gården Kallevig på Hisøy, som var en del av Trommestadgården. Han bygget en skipskran i 1790 på Kallevigholmen, hvor han også hadde et skipsverft. I 1792 grunnla han selskapet Salve Kallevig & Søn, som eksisterte helt frem til 1962, da den daværende eieren Johannes Salve Kallevig døde. Selskapet var Arendals største rederi i 1815, og sønnen Morten Michael ble Arendals mest velstående mann. Mer hahn en neue Oberkeet. Mer hahn en neue Oberkeet («Vi har en ny øvrighet», BWV 212) er en av Johann Sebastian Bachs mest kjente verdslige kantater. Den kalles også «Bauern-Kantate» («Bondekantate»); Bachs opprinnelige betegnelse var "Cantate burlesque". Opprinnelse. Kantateteksten stammer fra Christian Friedrich Henrici, mest kjent under pseudonymet Picander, og er skrevet for 30. august 1742. På denne dagen feiret lensherre og kurfyrstlig-saksisk kammerherr Carl Heinrich von Dieskau sin 36. fødselsdag på Rittergut Kleinzschocher ved Leipzig med et stort fyrverkeri, og tok samtidig mot hyllest fra de omkringboende bøndene slik skikken var. Dieskau var Picanders overordnede, og på en folkelig grovkornet og tildels ironisk måte henspiller teksten på en rekke av tidens lokale personer og hendinger, som for eksempel tjuvfiske. Sannsynligvis ba Picander Bach om å skrive musikken. Bauernkantate er den seneste av Bachs kantater med dokumentert opprinnelsesdato. Tematikk. Under en fest serverer kammerherren øl og det fører til en animert samtale mellom en navnløs bonde (bass) og bondekona Mieke (sopran); etter den rent instrumentale innledningen preger samtalen mellom dem hele resten av kantaten. De gleder seg over festen, utveksler dels tvetydige, dels entydige erotiske forslag og snakker om skatteinnkreverens uærlighet, men mest lovpriser de godseier Dieskau; også hans kone og hennes sparsomhet er tema. Samtalen foregår dels på obersachsisk dialekt Karakteristika. I tråd med tekstens karakter skapte Bach en ganske beskjeden komposisjon med korte satser og et stort sett enkelt tonefølge. Flere steder griper han til populære danseformer og folkelige melodier, for eksempel folkesangen «Mit dir und mir ins Federbett, mit dir und mir aufs Stroh» (meningsinnholdet er omtrent «Med deg og meg i dynene, med deg og meg i halmen»). Deler av tidligere komposisjoner er med, som sats 14 fra "Es lebe der König, der Vater im Lande" BWV Anh. 11 og den andre bassarien fra "Geschwinde, geschwinde, ihr wirbelnden Winde" BWV 201). Paul Stang. Paul Stang (født 1888, død 1923) fra Stongfjorden, var en selvlært fotograf som trass i sin lave alder da han døde, etterlot seg en omfattende samling bilder som dokumenterer utviklingen av industrisamfunnet rundt Nordens første aluminiumsfabrikk i Stongfjorden. Med unntak av årene 1910 til 1914, jobbet han selv ved aluminiumsfabrikken fra oppstarten i 1908 fram til han døde i 1923. I 1999 ble boken "Stongfjord-albumet: Nordens første aluminiumsverk: bilete frå eit gamalt industrisamfunn" utgitt. Bildene i boken besto hovedsakelig av bilder tatt av Paul Stang. The Rebel Flesh. The Rebele Flesh er den femte episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction serien "Doctor Who", og er den første episoden av en to episoders historie. Handling. I en framtidslik fabrikk, finner Doktoren mennesker som bruker kloner til å utføre oppgaver. Produksjon. Raquel Cassidy spilte tidligere i et lyd drama med Den femte Doktoren, "The Judgement of Isskar" hvor hun spilte Mesca. Kringkasting og mottakelse. Episoden oppnådde 5.7 millioner seere med 29.3% av seerne. Jean Balissat. Jean Balissat (født 15. mai 1971 i Lausanne, død 16. september 2007 i Corcelles-le-Jorat) var en sveitsisk komponist og perkusjonist. Balissats "Le Chant de l'Alpe" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 1994. Mustafa Kamel Murad. Mustafa Kamel Murad (født 28. november 1927, død i 1998) var en offiser og politiker fra Egypt. Murad ble uteksaminert fra den egyptiske krigsskolen i 1948. Samme år deltok han som artilleri-offiser under Den arabisk-israelske krig i 1948. På grunn av sin opptreden og sine prestasjoner under felttoget ble Murad tildelt utmerkelsen Palestina-medaljen i gull i 1948 og Sølvordenen i 1951. Murad fikk flere skader under krigshandlingene i Palestina og reiste derfor til Storbritannia for å få medisinsk behandling. I januar 1949 sluttet Murad seg sammen med blant andre Kamal el-Din Hussein til den revolusjonære egyptiske bevegelsen De frie offiserer, som hadde som mål å fjerne det egyptiske monarkiet og dets britiske rådgivere. Murad påtok seg oppgaven som stabssjef for en artilleri-enhet under statskuppet den 23. juli 1952 og under Den egyptiske revolusjonen i 1952, som førte til at kong Farouk ble fjernet fra makten og at Egypt ble en republikk. I 1954 fikk Murad en bachelorgrad i handel fra Universitetet i Kairo. Murad trakk seg fra det egyptiske forsvaret i 1956, og året etter fullførte han et diplom-studium i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo. Fra 1969 til 1979 var Murad medlem av Egypts nasjonalforsamling. I 1975, mens han var styreleder for Handelskammeret i Kairo, stiftet han det politiske partiet "el-Ahrar" i opposisjon til president Anwar Sadat. Grunewald (ortsteil). Grunewald er en ortsteil vest i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf og er oppkalt etter skogen Grunewald. Ortsteilen Grunewald hadde 11 515 innbyggere i 2010. En rekke land har sine ambassader eller ambassadørresidenser i Grunewald. Historie. Den prøyssiske stat solgte på personlig initiativ fra rikskansler Otto von Bismarck 234 hektar av skogen Grunewald til et bankkonsortium. Målet var å bygge villakoloni i området. I samme periode ble Kurfürstendamm utvidet, også dette etter initiativ fra von Bismarck. Slik oppsto for enden av den lange gaten et fornemt boligområde kalt "villakolonien Grunewald" ("Villenkolonie Grunewald"). Villaene ble bygget på store tomter, men villaene ble oppført i en stilistisk heterogen form. Ca 1870 ble de kunstige sjøene i Grunewaldseenkette: Hubertussee, Herthasee, Koenigsee og Dianasee renset og fylt med vann fra artesiske brønner. Sjøene ble anlagt i et tidligere sumplandskap og villaene grupperte seg omkring disse. Slik oppnådde man både å drenere ut myrene og fjerne disse som infeksjonskilder, og samtidig ble områdene omdannet til private parkmessige anlegg. Et stort antall, forretningsfolk, bankierer, akademikere og kunstnere valgte å bosette seg i området, som ble det mest velstående i Berlin. Grunewald ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og hadde da 6449 innbyggere. En rekke jødiske innbyggere ble deportert fra Grunewald stasjon under den andre verdenskrigen. Et manende minnesmerke kalt "Mahnmal Gleis 17" (Minnesmerket spor 17) finnes på stasjonen. Kjente innbyggere i Grunewald. Folk i Grunewald bor språklig korrekt "in" (ikke "im") Grunewald. Dagen etter i dag. Dagen etter i dag er en norsk dramafilm fra 2000. Vom. Vom fra Oslo er et norsk rockeband. Bandet har blitt sammenlignet med Cables og amerikanske Lunachicks. Historie. Jentene i bandet møtte hverandre på Blindern i 2002. Vienna Capitals. Vienna Capital er et ishockeylag fra Wien, Østerrike. Laget spiller sine hjemmekamper på Albert-Schultz-Eishalle og spiller i Erste Bank Eishockey Liga. Klubben går under navnet vanligvis Caps og ble grunnlagt i 2000. Caps oppnådde sin største prestasjon i 2004/05 sesongen der de vant det østerrikske mesterskapet. EC KAC. EC KAC (Klagenfurter Athletiksport-Club)stifftet i 1909, er et ishockeylag fra Klagenfurt i Østerrike som spiller i Erste Bank Eishockey Liga. Laget spiller sine hjemmekamper i Klagenfurt, Kärnten, på Stadthalle Klagenfurt. EC KAC har vunnet flest østerrikske ishockey mesterskap, totalt 29 ganger, inkludert 11 titler på rad fra 1964 til 1974, og fire på rad 1985-1988. Mesterskap. 1934 1935 1952 1955 1960 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1976 1977 1979 1980 1985 1986 1987 1988 1991 2000 2001 2004 2009 SM-liiga. SM-liiga (finsk: Jääkiekon SM-Liiga eller kortformen SM-Liiga) er Finlands øverste divisjon for ishockey i Finland. Fra mars 2008 er det rangert av IIHF som den nest sterkeste ligaen i Europa. Den ble opprettet i 1975 for å erstatte den SM-sarja, som var fundamentalt en amatør liga. SM-liiga er ikke direkte overvåket av den Finlands Ishockeyforbund, men ligaen, og foreningen har en avtale om samarbeid. SM er en vanlig forkortelse for Suomen mestaruus, "Finsk mesterskap". I 2010-11 sesongen er det 14 lag. HIFK er regjerende mester. SM-liiga tidligere hadde et system for automatisk opprykk og nedrykk på plass mellom seg selv og Mestis, det nest høyeste nivået på konkurransen i Finland, men det automatiske systemet ble avsluttet i 2000. Slåttekåstunnelen. Slåttekåstunnelen er en veitunnel i Nome kommune i Telemark. Tunnelen er en del av riksvei 36. Den er 305 meter lang. Finlands Ishockeyforbund. Finlands Ishockeyforbund (finsk: Suomen Jääkiekkoliitto, svensk: Finlands Ishockeyförbund) er det styrende organ i ishockey i Finland. I 1927 introduserte den finske skøyter foreningen ishockey som en del av sitt program. Finlands Ishockeyforbund ble stiftet den 20. januar 1929 og inneholdt 17 klubber. Fra slutten av 1980-tallet, har Finland hatt en periode med suksess på den internasjonale scenen, og for tiden dens herrelandslaget er rangert 3. plass i verden, mens kvinners landslag er tredje. HIFK Hockey. HIFK Hockey er hockeydelen i klubben HIFK (idrettslagskamerater i Helsingfors) fra Helsingfors, Finland. HIFK ble grunnlagt i 1897. Klubben har vunnet sju mesterskap i Finland, siste i 2011. Ordenen av dydens slavinner. Ordenen av dydens slavinner (tysk: "Orden der Sklavinnen der Tugend", fransk: "Ordre des dames esclaves de la vertu") var en østerriksk orden innstiftet i 1662 av enkekeiserinne Eleonora, som var gift med keiser Ferdinand III. Den var en dameorden, som skulle telle maksimalt 30 høyadelige kvinner blant sine medlemmer. Medlemmene måtte ha levd et dydig liv og forpliktet seg til å fremme fromhet og den katolske tro. Ordenen hadde én klasse. Eleonora var ordenens protektor. Etter at Stjernekorsordenen ble innstiftet i 1668 gikk Ordenen av dydens slavinner inn i en nedgangsperiode og ordenen overlevde ikke Eleonora, som døde i 1686. Ordenstegnet for Ordenen av dydens slavinner er en medaljong i gull. Den har som motiv en sol med ansiktstrekk og seksten stråler. Solen symboliserer Gud og dyden. Mellom strålene finnes det ranker. Solen er omgitt av en laurbærkrans omslynget av et bånd med ordenens motto «SOL VBI / QUE TRI / UM / PHAT» ("sola ubique triumphat"). Mottoet betyr "du alene seirer overalt". Medaljongen kan festes i et kjede. Ordenstegnet kan også bæres på brystet. Slaget om Riga. Tropper inn i Riga 3. september 1917 Slaget om Riga ble utkjempet fra 1. til 5. september 1917. Det var en del av den første verdenskrig, og besto i at Det tyske keiserriket tok over kontrollen over Riga fra det Det russiske keiserriket. Stjernekorsordenen. Stjernekorsordenen (tysk: "Sternkreuzorden", latin: "Ordo Stellatae Crucis") en østerriksk orden innstiftet i 1668 av enkekeiserinne Eleonora, som var gift med keiser Ferdinand III, til fremme av hengivenhet til Det hellige kors, dydig liv og veldedige handlinger. Ordenen er oppkalt etter en relikvie, et trestykke som etter tradisjonen hadde tilhørt det hellige kors. Trestykket var montert i et gullkors og ble oppbevart i en eske smykket med emalje og krystaller. Relikvien overlevde brannen i keiserpalasset 8. februar 1668, noe som ble ansett som et mirakel, og til minne om dette innstiftet enkekeiserinne Eleonora en dameorden. Ordenen fikk pavelig godkjennelse 28. juni 1668. Statuttene ble offentliggjort av keiserinnen 18. september 1668. Stjernekorsordenen eksisterer fortsatt. Organisering. Overhodet for ordenen skal være et medlem av huset Habsburg. Fram til slutten av 1800-tallet var keiserinnen alltid ordenens overhode. Etter at keiserinne Elisabeth ble drept i et attentat i 1898, gikk verdigheten som ordensoverhode til erkehertuginne Maria Josepha, deretter til keiserinne Zita og så til erkehertuginne Regina von Habsburg. Nåværende overhode for ordenen er Gabriela von Habsburg, datter av erkehertuginne Regina og Otto von Habsburg. Ordensinsignier. Ordenstegnet for Stjernekorsordenen består av en oval medaljong i gull og blå emalje. I midten finnes et rødemaljert kors med blå kanter. Korset er satt over en dobbeltørn i svart emalje. Over korset finnes det et bånd i hvit emalje der ordenens motto, «SALUS ET GLORIA», står med svarte bokstaver. Ordenstegnet er opphengt i et svart ordensbånd. Båndet er utformet som en sløyfe til å bære på venstre side av brystet. Medlemskap. Stjernekorsordenen opptar utelukkende kvinnelige medlemmer av det østerrikske keiserhus og andre fyrstehus, samt katolske høyadelskvinner. Ordenen hadde i 2006 omkring 400 medlemmer. Tappara. Tappara («stridsøks») er et finsk ishockeylag som spiller i SM-liiga. De spiller i Tammerfors, Finland. Laget har vunnet 15 seriemesterskap (1953, 1954, 1955, 1959, 1961, 1964, 1975, 1977, 1979, 1982, 1984, 1986, 1987, 1988, 2003). SM-sarja. SM-sarja var det øverste nivået i ishockey i Finland 1928-1975. SM-sarja er en vanlig forkortelse for Suomen mestaruussarja. Det var varierende antall lag som spiller for det finske mesterskapet i løpet av tiden i SM-sarja. Laveste antall deltakende lag var i 1935 SM-sarja sesongen da det var 3 lag. Den vanligste antall deltakende lag var 12. Richard Mayo. Richard Walden Mayo (født 12. juni 1902 i Massachusetts, død 10. november 1996 i Florida) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Mayo vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass bak Johan Gabriel Oxenstierna og Bo Lindman begge fra Sverige. Johan de Meij. Johannes (Johan) Abraham de Meij (født 23. november 1953 i Voorburg, Sør-Holland) er en nederlandsk dirigent og komponist. Gastone Pierini. Gastone Pierini (født 27. september 1899 i Ancona, død 1967 i Brasil) var en italiensk vektløfter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Pierini vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den nest letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 30. juli 1932. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Galimberti løftet sammenlagt 302,5 kilo, 22,5 kilo mindre enn gullvinneren René Duverger fra Frankrike. Hans Haas fra Østervike kom på andre plass med 307,5 kg. Det var seks utøvere fra fire nasjoner i vektklassen lettvekt. Atef Ebeid. Atef Muhammad Ebeid (hans etternavn skrives også Obeid og Abeid) (,) (født 14. april 1932) var Egypts statsminister fra oktober 1999 til juli 2004. President Hosni Mubarak inviterte han til å danne den nye regjeringen etter valget i 1999. Ebeid ble sverget inn den 5. oktober 1999. Han erstattet Kamal Ganzouri. Tidlige karriere og utdannelse. Dr. Obeid ble uteksaminert ved universitetet i Kairo i 1955 og fikk en MBA i bedriftsøkonomi fra University of Illinois at Urbana-Champaign i 1962. Obeid tjenestegjorde som minister for innenlandsk utvikling under Sedkis regjering, og deretter som planleggingsminister i Ganzouris regjering. Før det var han professor i bedriftsøkonomi ved universitetet i Kairo. Resignasjon. Ebeid fungerte som republikkens president fra 20. juni 2004 til 6. juli 2004, en periode da President Hosni Mubarak var under medisinsk behandling i Tyskland. Ebeid trakk seg tilbake 9. juli 2004 som følge av økende påtrykk fra nåringslivet som krevde en raskere privatisering og mindre statlig regulering. Statsminister Ahmed Nazif etterfulgte ham. Ebeid leder for tiden Arab International Bank, en populær post for tidligere egyptiske statsministre. Mitte (ortsteil). Fil:Stadtviertel in Berlin-Mitte.png|thumb|Strøk i ortsteilen Mitte: Altkölln [1] (med Museumsinsel [1a], Fischerinsel [1b]), Alt-Berlin [2] (med Nikolaiviertel [2a]), Friedrichswerder [3], Neukölln am Wasser [4], Dorotheenstadt [5], Friedrichstadt [6], Luisenstadt [7], Stralauer Vorstadt (med Königsstadt) [8], Alexanderplatz – (Königsstadt i Alt-Berlin) [9], Spandauer Vorstadt [10] (med Scheunenviertel [10a]), Friedrich-Wilhelm-Stadt [11], Oranienburger Vorstadt [12], Rosenthaler Vorstadt 13] Mitte er en ortsteil i Berlins bydel Mitte. Ortsteilen Mitte omfatter en del av Berlins historiske sentrum. Her ligger også byens østlige sentrum, med bl.a. Brandenburger Tor, gaten Unter den Linden, Humboltuniversitetet, Museumsinsel og fjernsynstårnet på Alexanderplatz. Inntil en forvaltningsreform i 2001 var ortsteilen Mitte en egen bydel. Denne bydelen ble da slått sammen med Tiergarten og Wedding til den nye Mitte. På tysk blir stedsnavnet "Mitte" alltid brukt uten bestemt artikkel, alså slik som i "Ich wohne in Mitte", "Wir fahren nach Mitte". Når navnet "Mitte" brukes er det vanligvis ortsteilen Mitte man tenker på, ikke den administrative bydelen med samme navn. Karl Hipfinger. Karl Hipfinger (født 28. oktober 1905 i Wien, død 20. april 1984) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Hipfinger vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg, som ble avviklet 31. juli 1932. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Hipfinger løftet sammenlagt 337,5 kilo, 7,5 kg mindre enn gullmedaljevinneren Rudolf Ismayr fra Tyskland. Carlo Galimberti fra Italia kom på andre plass med 340,0 kg. Det var sju utøvere fra seks nasjoner i mellomvektklassen. Trosartiklene til Siste Dagers Hellige. Trosartiklene er tretten grunnleggende punkter for trosoppfatningene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Joseph Smith skrev dem første gangen ned i et brev til redaktøren i avisen "Chicago Democrat", John Wentworth, som et svar på hva Kirkens medlemmer trodde på. Brevet ble kjent under betegnelsen "Wentworth-brevet" og ble første gang offentliggjort i "Times and Seasons" i mars 1842. Den 10. oktober 1880 ble Trosartiklene, ved medlemmenes stemmegivning, formelt godkjent som hellig skrift og ble tatt inn i Den kostelige perle. Henry Duey. Henry Ludwig Duey (født 1. mai 1908, død 13. februar 1993) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Duey vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, opp til kg 82,5 kg. Duey løftet sammenlagt 330 kg, 35 kg mindre enn sin landsmann Louis Hostin som vant foran Svend Olsen fra Danmark som kom på andre plass med 360,0 kg. Det var fire utøvere fra tre nasjoner som deltok i vektklassen lett tungvekt som ble avviklet 30. juli 1932. Sunes sommar. Sunes sommar ("Sunes sommer") er en svensk familiekomedie fra 1993 regissert av Stephan Apelgren. Den er basert på romanen med samme navn, den åttende i bokserien Suneserien, skrevet av Anders Jacobsson og Sören Olsson. Handling. Det er sommer i Sverige, og familien Andersson har bestemt seg for å dra på ferie til Hellas, men turen viser seg å være "for dyr". I stedet bestemmer familien seg for å dra på campingvogn-ferie. Når turen starter rygger Karin på Rudolfs fot med campingvogna, og i stedet må de på sykehus. Der får Rudolf foten gipset av en lege ved navn Lenny. På sykehuset, treff Sune en jente som heter Cornelia, som han straks forelsker seg i. Den neste dagen reiser familien Andersen til "Jonssons camping", der de skal feriere. På campingplassen møter Anna råneren Leffe, og de to blir glad i hverandre. Lenny med familie viser seg å bo ved siden av familien til Sune, og Cornelia er hans datter. Sune prøver å vinne Cornelias kjærlighet ved å gi henne et par øredobber som finnes på en lekeautomat ved campingplassen, og begynner å samle inn brusbokser, men alt han kan få for pengene er Fantomet-ringer, helt til Sune til slutt får øredobbene av eieren av campingplassen. Før Andersons drar hjem, blir de invitert til en avskjedsfest hos Lenny m. familie. Under festen viser det seg at det er Lennys bror Kenny som er en ekte lege. Han ser på Rudolfs føtter og tar av gipsen, men heldigvis er alt i orden. Videoen avsluttes med at Sune og Cornelia møtes på stranden i skumringen og hun får øredobbene. Sitater. "We call them nigg...nigg... No, no, no! No, we call them...wienerbröd. Wienerbrods." Produksjon. Filmen ble filmet i Stockholm, på Tofta strand på Gotland og på Björkviks Havsbad på Ingarö. Annet. I begynnelsen av filmen, da Sune og Rudolf sitter på en lekeplass og spiser iskrem, viser Håkan fram en reisekatalog fra rederiet Estline. På forsiden kan man se et stort bilde av MS «Estonia», som deretter sank 28. september 1994 med det resultat at 852 mennesker mistet livet. Jan Van der Roost. Jan Frans Joseph Van der Roost (født 1. mars 1956 i Duffel) er en belgisk komponist. Van der Roost er nok mest kjent for sine komposisjoner for korps, men skriver musikk for både soloinstrument, kor, symfoniorkester og kammerorkester. Hans "From Ancient Times" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 2009. Ji Chuntang. Ji Chuntang (kinesisk: 冀纯堂, født 1953 i fylket Cheng'an i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har eksamen fra Tianjinuniversitetet og ble medlem av kommunistpartiet i 1983. I 2007 ble han borgermester av Shijiazhuang. Den 17. september 2008 ble han imidlertid nødt til å tre tilbake for sin delaktighet i skandalen omkring Sanlugruppen, som hadde solgt melkeerstatning som var forgiftet med melanin. Marienlyst skoles musikkorps. Marienlyst skoles musikkorps er et skolekorps for elever ved Marienlyst skole i Oslo. Korpset har medlemmer fra åtte til tretten år og består av et hovedkorps og aspiranter. Frank Haubold. Frank Otto Haubold (født 23. mars 1906 i Union City i New Jersey, død mars 1985 i Ridgefield i New Jersey) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Haubold vant to olympiske medaljer i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Italia. Haubolt kom på tredje plass i bøylehest bak István Pelle fra Ungarn og Omero Bonoli fra Italia. Frank Cumiskey. Frank Joseph Cumiskey (født 6. september 1912 i New Jersey, død 22. juli 2004 i Vero Beach i Florida) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London. Cumiskey vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Italia. Michael Schuler. Michael Schuler (født 8. november 1901 i Würzburg i Tyskland, død januar 1974 i Vero Beach i Florida) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles. Schuler vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Italia. Joe Orlando. Joseph Orlando (født 4. april 1927, død 23. desember 1998) var en italiensk-amerikansk tegneserieskaper og redaktør. Han er mest kjent for sitt arbeid som tegner for EC Comics i 1950-årene og som redaktør og visepresident for DC Comics i 1970- og 80-årene. Orlando begynte å tegne for det katolske serieheftet "Treasure Chest" i 1949. I første halvdel av 1950-tallet tegnet han for forlaget EC Comics', der han i særlig grad gjorde seg bemerket med sitt arbeid for science fiction-heftene "Weird Science" og "Weird Fantasy" samt humorbladet Mad. Orlando var i starten av EC-perioden assistent for tegneren Wally Wood, og hans tegnestil kunne minne mye om Woods på 1950-tallet. Fra 1956 til 1959 tegnet Orlando for "Classics Illustrated" der han laget tegneserieadapsjoner av blant annet "A Tale of Two Cities", "Ben Hur" og "Kim". I 1964 begynte han, som en av flere EC-veteraner, å tegne for forlaget Warrens skrekkserier "Creepy" og "Eerie". I 1968 begynte han å arbeide som redaktør for DC Comics. Der er han særlig kjent for sitt arbeid med forlagets skrekktegneserier, blant annet antologiheftene"House of Mystery" og "House of Secrets". Han redigerte også hefter som "Weird War Tales", "Plop!" og "Forbidden Tales of Dark Mansion". I 1988 tegnet Orlando en fire hefters miniserie om "The Phantom" etter et manuskript av Peter David. Alfred Jochim. Alfred «Al» Jochim (født 12. juni 1902 i Berlin i Tyskland, død mars 1980 i Lodi i New Jersey) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Jachim vant to olympiske sølvmedaljer i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i hopp bak Savino Guglielmetti fra Italia. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Italia. Alarm på Nord-Ekspressen. "Alarm på Nord-Ekspressen" (originaltittel: "The Cassandra Crossing") er en britisk-tysk-italiensk actionthriller og katastrofefilm fra 1976 regissert av George Pan Cosmatos. De ledende rollene spilles av Richard Harris, Sophia Loren, Ingrid Thulin og Burt Lancaster. Handling. En terrorist klarer å stikke av etter et mislykket attentat i Verdens helseorganisasjons laboratorier i Geneve. Det han ikke vet er at han har blitt smittet med et hemmeligstemplet dødelig virus i laboratoriet. Han kommer seg senere ombord på et ekspresstog fra Basel til Stockholm og her begynner smitten å bre seg. Myndighetene blir stilt overfor en kamp mot klokka for å forhindre en epidemi. Enkelte høyerestående medlemmer av organisasjonen er villige til å gå svært langt for å forhindre at nyheten om viruset skal komme almenheten for øre. En amerikansk offiser blir satt til å lede oppdraget med å forhindre at smitten brer seg. Han bestemmer at toget skal ledes til Polen, til en spesielt innredet interneringsleir for pestsmittede. Men for at det skal skje må det passere en usikker bro (Cassandra Crossing) som ikke har vært i bruk siden 1948. Det blir etterhvert også klart at de som leder operasjonen ikke har til hensikt å slippe passasjerene av toget, selv om smitten stanses. Noen av passasjerene tar saken i egne hender og forsøker å stoppe toget. Om filmen. Filmen har fått bare 23% på Rotten Tomatoes (7 anmeldelser). Aftenpostens anmelder beskrev den som spennende, men mente samtidig at den hadde noen logiske brister samt at den ikke var overbevisende nok. Anmelderen mente blant annet at det var usannsynlig at en amerikansk general kunne opptre så egenrådig i virkeligheten. "Alarm på Nord-Ekspressen" ble innspilt i Basel i Sveits. Jerbanebroen «The Cassandra Crossing» var i virkeligheten Viaduc de Garabit i Frankrike, konstruert av Gustave Eiffel mellom 1880 og 1884. Richard Harris og Ava Gardner ble tiltalt for å ha ulovlig tatt imot betaling i utlandet for sin medvirkning i filmen. Begge ble imidlertid frikjent for anklagene. Hendelseshorisont. Innen den generelle relativitetsteorien er hendelseshorisonten et punkt i romtid hvor hendelser ikke kan påvirke en observatør, og hvor gravitasjonskraften er så stor at ingenting kan unnslippe, ikke engang lyset. Det vanligste tilfellet av en hendelseshorisont er rundt et sort hull, hvor lyset som sendes ut aldri kan nå en observatør. Det betyr at noen som ser på et objekt som nærmer seg en hendelsesorient aldri vil se at objektet forsvinner bak horisonten, men i stedet ser at objektet beveger seg uendelig langsommere og aldri når horisonten. Fra selve objektets perspektiv vil imidlertid overgangen «gjennom» horisonten forløpe som vanlig. Denne forskjellen mellom to perspektiver kalles rødforskyvning. Ed Brubaker. Ed Brubaker (født 17. november 1966) er en amerikansk tegneserieskaper. Han er idag best kjent for sitt arbeid som forfatter av krim- og superheltserier, men har også skrevet og tegnet mer jordnære og tildels selvbiografiske serier. Blant Brubakers første tegneserier er "Purgatory, USA" (1989) og den selvbiografiske "Lowlife" (1991–1996). Etter både å ha skrevet og tegnet sine første serier, begynte han å konsentrere seg om skrivingen og etablerte seg mot slutten av 1990-tallet som en populær forfatter også av sjangerorienterte serier. Sammen med tegneren Eric Shanower har han laget serien "An Accidental Death" (1992) og "Prez: Smells Like Teen President" (1995). Brubaker har også samarbeidet mye med tegneren Michael Lark. De to har blant annet laget krimserien "Scene of the Crime" og jobbet med serier som "Daredevil" (2006–2009) og "Gotham Central". Sammen med tegneren Sean Philps har han laget seriene "Sleeper" (2003) og "Criminal" (2006) og "Incognito" (2008). Brubaker står også bak science fiction-serien "Deadenders" (med Warren Pleece, 2000-2001). Han har også skrevet for en rekke superheltserier for både DC og Marvel Comics, blant annet "Captain America", "Batman", "Secret Avengers", "The Authority", "X-Men", "Catwoman" og "Hawkman". Åsa Romson. Åsa Elisabeth Romson, født 22. mars 1972 i Salem er en svensk politiker fra Miljöpartiet de Gröna. Hun ble valgt til talsperson for partiet i 2011, sammen med Gustav Fridolin. Gustav Fridolin. Per Gustav Edvard Fridolin, født 10. mai 1983 i Vittsjö i Skåne, er en svensk poltiker og medlem av Miljöpartiet de Gröna. Han ble valgt til talsperson for partiet i 2011, sammen med Åsa Romson. Wang Taihua. Wang Taihua (kinesisk: 王太华; født i oktober 1945 i Xingguo i provinsen Jiangxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (pr 2011) direktør for Statsadministrasjonen for radio, film og fjernsyn. Wang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i juni 1973, og tok høyere utdannelse ved Den sentrale partiskolen i Beijing. Han virket i Jiangxi i mange år. I mars 1992 ble han sekretær for partikomiteen for Hefei og medlem av partikomiteen for hele provinsen Anhui. I mai samme år ble han elevert til sekretær for Ahui-pertikomiteen. I oktober 1998 ble Wang viseguvernør og fungerende guvernør for Anhui, og rykket opp som fast guvernør i februar 1999. I januar 2000 ble han elevert til sekretær for Anhuis partikomite I januar 2003 ble han formann for Anhuis Folkekongress. Han har vært direktør for Statsadministrasjonen for radio, film og fjernsyn siden desember 2004. Sun Chunlan. Sun Chunlan (kinesisk: 孙春兰, pinyin: "Sūn Chūnlán"; født i mai 1950 i Raoyang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk kinesisk politiker på ledende nivå. Hun er tiden (2011) partisekretær for provinsen Fujian. Hun er den eneste sittende kvinnelige partisekretæren i Kina og den andre kvinne som har innehatt det vervet. Hun anses å tilhøre «sjette generasjon» av ledere innen Kinas kommunistiske parti. Sun ble yrkesaktiv i 1969 og ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1973. Hun har tilbragt størstedelen av sin karriere i Liaoning, der hun har innehatt verv i provinsens kvinneføderasjon og fagforeningsforbund. Zhang Chunxian. Zhang Chunxian (forenklet kinesisk: 张春贤; tradisjonell kinesisk: 張春賢; pinyin: "Zhāng Chūnxián"; født i 1953 i Yuzhou i Henanprovinsen i Folkerepublikken Kina er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1973 og har ingeniørseksamen. Årene 2005-2010 var han partisekretær i provinsen Hunan. I april 2010 etterfulgte han Wang Lequan som partisekretær i Xinjiang og i mai samme år overtok han dessuten Wangs post som første politiske kommissar i Produksjons- og konstruksjonskorpset i Xinjiang. Ali Mohamed. Ali Mohamed (født 3. juni 1952) er en dobbeltagent som jobbet både for det amerikanske CIA og for egyptisk islamsk jihad samtidig. Mohamed kom til USA som oversetter for Ayman al-Zawahiri som reiste rundt til forskjellige moskeer i California for å skaffe penger til å bekjempe den sovjetiske invasjonen av Afghanistan. Mens de arbeidet med dette oppmuntret Zawahiri Mohamed til å infiltrere USA, som han senere presenterte som et avhopp. Fordi Mohamed vervet seg til CIA ved å gå inn på CIAs kontorer i Kairo og ba om å snakke med lederen for denne avdelingen og tilbød dem sine tjenester, antok amerikanerne at Mohamed var en egyptisk spion, men likevel rekrutterte de ham til etterretningsoffiser. Da Mohamed hadde i oppdrag å infiltrere en moské med bånd til Hizbollah informerte Mohamed med en gang ledelsen av moskeen om at han var en amerikansk spion med den hensikt å samle inn informasjon som kunne ha en nytteverdi for amerikanerne. En lojal amerikansk spion var til stede i moskeen da Mohamed avslørte seg selv, og denne spionen rapporterte Mohamed sin bisarre oppførsel inn til CIA, som dermed avviste Mohamed og forsøkte å forby ham fra å komme inn i USA. Ironisk nok ble Mohamed deretter plukket opp av spesialstyrkene som er en del av den amerikanske hæren og de oppmuntret Mohamed til å satse på en doktorgrad i islamske studier. I 1988 informerte Mohamed sine overordnede offiserer i den amerikanske hæren om at han tok litt fritid for å bekjempe russerne i Afghanistan. En måned senere returnerte Mohamed til USA og skrøt til sine venner og kollegaer av at han hadde drept minst to sovjetiske soldater og han ga bort diverse suvenirer som han hevdet var fra uniformene til de drepte sovjetiske soldatene. I begynnelsen av 1990 var Mohamed tilbake i Afghanistan, der han trente sammen med noen av de første medlemmene av al-Qaida i forskjellige teknikker innenfor ukonvensjonell krigføring, inkludert kidnappinger, henrettelser, kapring av fly. Med al-Qaida delte Mohamed mye av sin erfaring fra de amerikanske spesialstyrkene. I 1993 reiste Mohamed flere ganger til Afrika for å kartlegge vestlige ambassader i Afrika som Al-Qaida senere bombet eller prøvde å bombe. I oktober 2000 erklærte Mohamed seg skyldig i fem tilfeller av sammensvergelse for å drepe amerikanske statsborgere og for å ødelegge amerikanske eiendommer både innenfor og utenfor USA. I Amerika giftet Mohamed seg med en amerikansk kvinne fra Santa Clara i California etter en seks uker lang forlovelse og Mohamed ble dermed en naturalisert amerikansk statsborger gjennom dette giftermålet. Mohamed underviste i arabisk kultur og språk ved John F. Kennedy Special Warfare Center. Kamal el-Din Hussein. Kamal el-Din Hussein (født 2. januar 1921 i Banha i Qalyubia, død 19. juni 1999) var medlem av den egyptiske revolusjonære bevegelsen De frie offiserer, som engasjerte seg i å fjerne det egyptiske monarkiet og dets britiske rådgivere. Kamal El-Din Hussein begynte på sin karriere i det egyptiske militæret i 1937. I 1938 mottok Hussein en bachelorgrad i militær vitenskap fra det egyptiske militærakademiet. Hussein tjenestegjorde deretter i en enhet tilhørende feltartilleriet. Under den andre verdenskrig kjempet han i Nord-Afrika sammen med Storbritannia mot den fremrykkende tyske hæren under ledelse av feltmarskalken Erwin Rommel. Hussein ble etter den andre verdenskrig en av grunnleggerne av den egyptiske organisasjonen De frie offiserer, og han ble utnevnt til medlem av rådet som styrte i Egypt for en kortere periode etter den egyptiske revolusjonen i 1952. Under styret til president Gamal Abdel Nasser ble Hussein minister for sosiale saker i 1954, og senere ble han minister for utdannelse. Kamal El-Din Hussein ble kort tid før sin død diagnostisert med leverkreft, og han døde 19. juni 1999, i en alder av 78 år. Ved hans begravelse var blant andre den egyptiske presidenten Hosni Mubarak til stede. Lu Hao. Lu Hao (kinesisk: 陆浩, pinyin: "Lù Hào"; født i 1947 i Changli i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 sekretær for Det kinesiske kommunistiske parti i provinsen Gansu. Han var tidligere guvernør av Gansu fra 2001 til 2007. Han har mye av ansvaret for at det ble igangsatt en massiv utbygging av vindmøller for vindkraft i Hexikorridoren. Denne satsingen er en av de største av sitt slag i Folkerepublikken. Schweigt stille, plaudert nicht. Schweigt stille, plaudert nicht (BWV 211), også kjent som Kaffeekantate, er en verdslig kantate av Johann Sebastian Bach. Opprinnelse. Til grunn for verket ligger en tekst av Picander som han publiserte i 1732. Kantaten ble sannsynligvis til i 1734, for å oppføres i det Zimmermanske kaffehuset i Leipzig. Teksten må ha vært populær i sin tid, da minst to andre komponister også brukte den. Bachs fortolking er imidlertid den eneste med en ekstra avslutningsdel; om den stammer fra Picander eller Back er ikke sikkert. Tematikk. I motsetning til de fleste andre av Bachs verdslige kantater er dette verket ingen hylling av øvrigheten, men skisserer humoristisk-ironisk en scene fra det borgerlige livet i Leipzig: Herr Schlendrian (bass) forsøker med rasende trusler å få datteren Liesgen (sopran) til å slutte med uvanen å drikke en kopp kaffe daglig; først når han lokker med tillatelse til å gifte seg gir den stivnakkede datteren etter, men hun sprer i all hemmelighet en melding om at hun bare vil godta en mann som tillater henne å drikke kaffe når hun selv vil. Særtrekk. Verket er uvanlig for Bach ved at det til forskjell fra nesten alle andre kantater fra hans hånd verken er kirkekantate eller hyllingsmusikk for et fyrstehus. Musikken røper komponistens sans for humor, ved at han karikerer hovedpersonene ved hjelp av musikalske virkemidler. Den sannsynligvis mest kjente av de til sammen ti satsene er Liesgens arie akkompagnert av tverrfløyte "Ei! wie schmeckt der Coffee süße" («Ah, hvor godt kaffen smaker»). Slaget ved Rauge. Slaget ved Rauge var et slag mellom Sverige og Russland under den store nordiske krig som ble utkjempet, der Sverige beseiret Russland. Rauge Mike Sekowsky. Mike Sekowsky (19. november 1923 – 30. mars 1989) var en amerikansk tegneserietegner. Han er mest kjent for sitt arbeid på DC Comics' superheltserier Justice League og Wonder Woman. Han begynte å tegne for Timely, Marvel Comics' forløper i 1941. Der tegnet han blant annet for serier som Sub-Mariner og Captain America. I 1952 gikk han over til DC Comics. Der tegnet han for forlagets science fiction- og romantikkserier før han i 1960 skapte superheltgruppen "Justice League of America" sammen med forfatteren Gardner Fox og redaktøren Julie Schwartz. Justice League var i grunnen kun en oppdatering av "Justice Society of America", superheltgruppen bestående av DCs mest populære superhelter på 1940-tallet. Justice League ble en stor suksess og må sies å ha noe av æren for at superhelter igjen ble populært lesestoff i USA på 1960-tallet. Erik Benjaminsen. Erik Benjaminsen (født 3. september 1992) er en norsk-amerikansk fotballspiller som spiller for Stabæk Fotball. Benjaminsen debuterte for A-laget i 1. runde i cupen i 2011. Han fikk sin Tippeligaen debut mot Molde. Benjaminsen var flere ganger på benke i 2011, men kom aldri inn. Netley Abbey. Ruinene av Netley Abbey i Hampshire, England. Netley Abbey er et engelsk kloster, i dag i ruiner, fra sen middelalder som ligger i landsbyen Netley i nærheten av Southampton i Hampshire. Det ble grunnlagt i 1239 som et hus for katolske munker fra den asketiske cistercienserordenen. Til tross for at det var et kongelig kloster var det aldri en rikt institusjon, og det frambrakte heller ingen kjent og innflytelsesrik lærd eller geistlig, og i dets rundt 300 år lange historie var stille og begivenhetsløst. Munkene var mest kjent i nabolaget for deres sjenerøse gjestefrihet som de tilbød reisende til lands og til vanns. I 1536 ble klosteret i Netley stengt av kong Henrik VIII av England i forbindelse med Oppløsningen av Englands klostre, og bygningen ble omdannet til en herskapshus av William Paulet, 1. marki av Winchester, en rik politiker i Tudortiden. Klosteret ble brukt som et landsted fram til begynnelsen av 1700-tallet, og etter denne tiden ble det forlatt og ble delvis revet for å skaffe byggematerialer for andre hus. Med tiden ble de gjenværende ruinene en turistattraksjon, og ble en inspirasjon for poeter og kunstnere under romantikken. Tidlig på 1900-tallet ble stedet gitt til staten og er i dag et vernet arkeologisk område, ivaretatt av English Heritage, en britisk etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i England. De omfattende levningene består av kirken, klosterbygningene, abbedens hus, og fragmenter fra herskapsboligen fra etter klosteroppløsningen. Netley Abbey er et av det best bevarte middelalderske cistercienserklostre i sørlige England. Grunnleggelse. Klostergangen ved den sørlige transept til kirken og den østlige rekken. De tre gotiske buene er sentrum for inngangen til kapittelhuset. Klosteret ble opprettet i 1239 av franske Peter des Roches, en mektig politiker under styret til kong Johan av England, biskop av Winchester i tiden 1205–1238. Klosteret var det ene av to som biskopen opprettet som et monument over seg selv. Det andre var La Clarté-Dieu i Saint-Paterne-Racan, Frankrike. Des Roches begynte med å kjøpe landområder for klosteret i Netley en gang rundt 1236, men han døde før prosjektet var ferdig og opprettingen ble fullført av hans testamenteksekutorer. Da grunnleggeren hadde dødd før opprettelsen og stiftelsen var sluttført begynte klosteret sitt liv i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er antatt at det skjedde lite arbeid med de endelige klosterbygningene i stein før klosterstiftelsen kom inn under beskyttelsen til kong Henrik III av England. Han ble interessert i klosteret en gang på midten 1240-tallet og tok til sist rollen som beskytter i 1251. Kirken. Betydningen av kongelig beskyttelse ble demonstrert ved reisningen av stor kirke som var 72 meter lang, bygget i tidens franskinspirerte gotisk stil som også var fremmet ved kongen murbygninger ved Westminster Abbey. Dekorasjonenes omfattende og høye kvalitet, særlig dens modellering og masverk, indikerer en bevisst bevegelse bort fra den sindige nøysomhet i de tidlige cistercienserkirker og mot et mer storslått kirkebygg egnet for en sekulær katedral. Klosterbygningene. Sør for kirken står klostergang omgitt av en rekke klosterbygninger på tre sider og hvor kirken utgjør den fjerde siden. Klostergangen var klosterets hjerte og hvor munkene tilbrakte den meste av tiden hvor de ikke var i kirken, opptatt av studier, kopiering av bøker og opprettelse av illuminerte manuskripter. Munkenes pulter var plassert mot nordgangen, og bokskapene for bøker som var i bruk var hogget inn i den ytre muren i den sørlige transeptet. Den østlige rekken, som ble påbegynt på samme tid som kirken og antagelig tok rundt ti år å bygge, inneholdt mange av klosterets viktigste rom. Det hvelvete biblioteket og sakristiet var i første etasje, tilstøtende til kirken. Til sør lå kapittelhuset hvor styringen og administrasjonen av klosteret ble gjort og hvor munkene møttes for utføre forretninger og høre på den daglige opplesningen av et kapittel fra sankt Benedikts regler. Det var en storslått leilighet delt inn i tre sideskip med hvelv som gikk fra fire søyler; en steinbenk som gikk rundt veggene som munkene kunne sitte på, og abbedens trone sto midt mot den østlige veggen. Inngangen gikk fra en klostergang via en omfattende formstøpt buegang, flankert på hver side av et vindu i tilsvarende størrelse. Toalett- og sykehus. Fasaden til sykehuset med vinduer i Tudortidens langgalleri til venstre. En annen stor bygning lå på tvers ved sørenden av den østlige rekke. Den nedre etasjen besto av en hvelvet sal. Den var utstyrt med en stor ildsted, storstilt formet etter 1200-tallets smak, og hadde sin egen garderobe. Dette var antagelig sykestuen, formet i en noe uvanlig innordning. Overetasje av denne bygningen var toaletthus eller latrine. Det besto av et stort rom med en dør som hendig ledet til munkenes soverom. Stallene lå ved den sørlige veggen, og avløpet ble sluppet ned i en bekk under bakken som gikk i en passasje under bygningen. Vest for toaletthuset lå øl- og vinkjelleren. Utgravninger i dette området har avslørt levninger som tyder på et ekstra kjøkken som skaffet rikere kjøttmiddager for de pleietrengende i sykehuset. Thompson (1953), s. 16. Sørsiden. Etter oppløsningen i Tudortiden da klosteret ble omgjort til et herskapshus ble sørsiden ombygget i stor grad og kun den nordlige muren med dens middelalderstruktur gjenstår, noe som gjør det vanskelig å spore den opprinnelige klosterstrukturen. Fra øst til vest kommer først dagtrappen, deretter varmehuset, et viktig hus i middelalderens klosterstruktur. Her brant en felles ild hele tiden og her gikk munkene for å varme seg etter lange dager med studier i det ikke oppvarmede klostergangen. Vestsiden. Vestsiden av Netley-klosteret er liten og går ikke i full lengde av klosteret. Det er delt i to av den opprinnelige hovedinngangen med en ytre stue hvor munkene kunne ta imot besøkende. Nord for denne i første etasje var det kjellere for lagring av mat, og i sør lå spisesalen for de verdslige arbeiderne, lekbrødrene. Etasjen over, som ble nådd ved en trapp fra klostergangen, var lekbrødrenes dormitorium (sovesal). Abbedens hus. Abbedens hus med kirken og klostergangen til venstre. En steinbygning som lå øst for hovedkomplekset er antatt å ha vært abbedens eget hus. Den hadde to etasjer, hver med leiligheter med hvelvet tak, bestående av to saler, soverom, et privat kapell og allrom. Øverste etasje ble nådd via en ytre trapp, noe som gjorde at denne etasjen kunne bli benyttet uavhengig og uforstyrret av etasjen under om det var nødvendig. Klosteret fikk tilgang på ferskvann via to akvedukter som fraktet vann flere km fra øst og vest til området, helt opp til områdene som i dag utgjør Southampton og Eastleigh. Levninger av den østlige akvedukten, i dag kjent som Tickleford Gully, kan bli sett i Wentworth Gardens i Southampton. Økonomiske problemer. Henrik III ble klosterets beskytter da opprettelsen ble etterlatt ufullført av Peter des Roches. Kongen donerte jordbruksområder, urbane områder i Southampton og andre steder, og inntekter fra flere kirker til klosteret i Nevley. Ved 1291 viser skatteopplysninger at klosteret hadde en årlig inntekt på 81 pund, noe som var tilfredsstillende, men kort tid etter førte dårlig forvaltning og ledelse til at klosteret samlet opp betydelig gjeld, og det lå snart på konkursens rand. I 1328 oppnevnte regjeringen en ekstern administrator, John av Mere, for å løse klosterets krise. Til tross for at han tvang abbeden til å selge mange eiendommer for å nedbetale gjelden var hans håndtering bare delvis vellykket. Ti år senere måtte klosteret igjen bønnfallende kongen om hjelp mot en katastrofal økonomisk situasjon. Munkene hevdet at deres problemer hadde sin årsak i kostnadene med å yte gjestmildhet til mange reisende til sjøs og til kongens sjøfolk som gikk land ved klosteret. Kongen klarte å samle sammen en del tilskudd som gjorde at klosteret igjen overkom sine vanskeligheter, men salg av eiendommer hadde ført til at klosterets inntekter aldri ble de samme. Uansett beholdt Netley sitt omdømme som en respektable institusjon av naboene fram til det ble oppløst. Det var dog ikke kjent for sin forskning, rikdom, eller særskilt inderlighet, men var velsett for det husvære som reisende ble møtt med. Abbeden ble ved flere tilfeller innkalt til å sitte i parlamentet sammen med andre prelater i overhuset. De dokumenter som er bevart fra perioder indikerer at klosteret førte et fredfylt liv uten noen ufred eller skandaler. Oppløsningen. I 1535 ble klosterets inntekter skjønnsmessigst vurdert i "Valor Ecclesiasticus", det vil si Henrik VIIIs store undersøkelse av kirkefinansene. De var da på 160 pund totalt, og 100 pund netto, og kom inn under den nye loven, "First Suppression Act", som var kongens innledning til å oppløse og nedlegge klostervesenet i England. Ved begynnelsen av det påfølgende året avleverte kongens kommisjonærer en rapport om klostrene i Hampshire som ga en et oversiktsbilde av Netley rett før det ble nedlagt. Kommisjonærene ved sir James Worsley, John Paulet, George Paulet og William Berners merket seg at Netley var befolket av syv munker hvor samtlige var prester, og at klosteret hadde hus for munkene fra cistercienserordenen som besto av store bygninger som lå ved havet og at kongens undersåtter og fremmede som reiste til sjøs hadde overnatting og pleie her: "«A hedde house of Monkes of thordre of Cisteaux, beinge of large buyldinge and situate upon the Ryvage of the Sees. To the Kinge's Subjects and Strangers travelinge the same Sees great Relief and Comforte»". I tillegg til munkene var Netley også hjem til 29 tjenere og tjenestegjørende ved klosteret, foruten to fransiskanermunker som var utplassert av kongen som observatører, antagelig for å motsette seg hans religiøse politikk. Kommisjonærene fant også tallerkener og juveler blant klosterets rikdommer til en verdi av 43 pund, «ornamenter» til 39 pund, og et landbruk, inkludert husdyr, til en verdi av 103 pund. Klosterets gjeld var på moderate 42 pund. Abbed Thomas Stevens og hans syv munker ble tvunget til å overgi klosteret til kongen sommeren 1536. Abbeden og seks av hans brødre, den syvende valgt å bli en sekulær prest, krysset Southampton Water mellom Solent og øya Wight for å slutte seg til munkene i deres hovedhus Beaulieu Abbey. Abbed Thomas ble utpekt til abbed av Beaulieu i 1536 og han administrerte det i to år før han igjen ble tvunget til å overgi det til kongen i april 1538. Munkene fikk pensjon etter at Beaulieu ble nedlagt, og abbed Thomas endte sine dager som kasserer for Salisburykatedralen og døde i 1550. Landsted. Sørlige transept (korsarm) viser den bevarte buegang og kapeller. Etter klosteroppløsningen ble dette området William Paulets private boliger. Etter at klosteret i Netley ble oppløst overdro kongen den 3. august 1536 klosterbygningene og en del av dets eiendommer til William Paulet, 1. marki av Winchester, hans riksskattmester. Kort tid etter Paulet overtok begynte han prosessen å omgjøre klosteret til et palass eget for en politiker av hans betydning. Han omdannet midtskipet i kirken til sin store sal, kjøkkener og tjenestebygninger, tverrskipene og kirkens midtpunkt ble en rekke av luksusleiligheter for hans personlige bruk, men det området som utgjorde presbyterium ble beholdt som herregodsets kapell. Macaulay (1953), s. 339. Munkenes soverom ble herskapshusets langgalleri og latrineblokken ble omgjort til flere store leiligheter. Han fikk revet den sørlige rekken og spisesalen og bygget et nytt hus med en sentral vakthus og inngang som ga passende vektlegging på tudortidens stil. Likeledes rev han klostergangen for å gjøre plass til en sentral borggård for sitt hus og bygget en stor fontene i dens midtre. Andre bygninger ble revet for å skape hageanlegg og terrasser. Paulets etterfølgere, både fra hans egen familie, og andre som William Seymour, 2. hertug Somerset, levde her i tiden i løpet av det engelske samveldet på 1600-tallet, og jarlen av Huntingdon arvet det tidligere klosteret ved slutten av århundret. Romantisk ruin. Dette trykket med håndfargelegging fra 1732–1733 viser klosterkirken slik som den fortsatt står i dag. Rundt 1700 havnet Netley Abbey i eie hos sir Berkeley Lucy som i 1704 besluttet å rive huset, som han betraktet som ikke lenger var på moten og gammeldags, og kun egnet som byggmaterialer for nye hus. Han inngikk en avtale med Walter Taylor, en byggherre i Southampton, som rev ned den tidligere kirken. Imidlertid ble Taylor drept mens rivingen var i gang da han falt ned fra vestvinduet i kirken og rivingen stoppet opp. Klosteret ble deretter forlatt og overlatt til forfall. På 1760-tallet flyttet Thomas Dummer, som eide eiendommer i området, det nordlige tverrskip til sin eiendom ved Cranbury Park i nærheten av Winchester hvor det fortsatt kan bli sett. Ved andre halvdel av det samme århundret var klosteret, nå delvis uten tak og overgrodd av trær og eføy, blitt en berømt ruin som tiltrakk seg oppmerksomheten til billedkunstnere, dramatikere og poeter. På 1800-tallet var det blitt en populær turistattraksjon hvor forfatteren Jane Austen var blant de som besøkte stedet. Det ble tatt grep for å gjøre arkeologiske undersøkelser av stedet, ledet av Charles Pink og pastor Edmund Kell og kom i gang i 1860. I løpet av den samme perioden besluttet eierne av området å fjerne mange av tilleggene fra Tudortiden for at stedet skulle gjenvinne sin middelalderfølelse, noe som betydde et stort tap av de levninger som kom til etter klosteroppløsningen. I 1922 ble området overgitt til staten av den daværende eieren, Tankerville Chamberlayne, parlamentsmedlem for Southampton. Siden da har stedet både bevart og med fortsatte arkeologiske undersøkelser. I litteraturen og kunsten. Kort tid etter at klosteret hadde forfalt til ruiner fikk det oppmerksomhet hos billedkunstnere og forfattere, og var et populært sted gjennom hele 1700- og 1800-tallet. I 1755 priste den oldtidsinteressert Horace Walpole ruinene i sine brev til poeten Thomas Gray, hvor han hevdet at de var «I korthet, ikke ruinene av Netley, men av paradiset.» I 1764 skrev George Keate diktet «The Ruins of Netley Abbey, A poem», som viste en romantisk forståelse av ruinene og fremmet en sympati for livet som tidligere ble levd av munkene der. Hans innledning til diktet hadde en dyptfølt bønn om at stedet måtte bli bevart som det var. Keate ble fulgt av andre romantiske poeter, blant annet William Sotheby («Ode, Netley Abbey, Midnight», 1790). Sothebys syn på klosteret var gotisk-litterært; han befolket ruinene med åndeaktig besettelse og spøkelseaktige munker. Han var heller ikke den eneste; i 1795 skrev Richard Warner en moteriktig bok kalt "Netley Abbey, a Gothic Story" i to bind som inneholdt graving etter skjeletter ved klosteret i middelalderen. Mørke hendelser fra før klosteroppløsningen opptrådte også i en seksjon av Richard Harris Barhams "Ingoldsby Legends" (1847) som blant annet dekket Netley. Denne komplekse satiren gjorde narr av middelalderkirken og munkene (som han anklaget for å ha samlet opp nonner i et av hvelvene og således sikret seg Guds vrede) og turistene som oversvømmet dagens Netley Abbey, men han viste på samme tid en verdsetting av ruinenes skjønnhet. "Netley Abbey, an Operatic Farce", en opera skrevet av William Pearce, ble første gang framført i 1794 i Covent Garden. Det var den første produksjonen som hadde en omfattende modell av klosterruiner i måneskinn på scenen. Den eldste bevarte avbildning av klosteret er av gravørene Samuel og Nathaniel Buck, som hadde spesialisert seg på landemerker og storslåtte ruiner. Deres gravering (1733) viste klosterkirken slik den stort sett er i dag med unntaket av at det høye hvelvet i det sørlige transept fortsatt var stående. Bildet har kjente feil og var åpenbart gjort fra hukommelsen og løse skisser. Den mest kjente kunstneren som malte ruinene var John Constable, som i 1833 malte vestenden av kirken slik den sto blant trærne. Dagens ruiner. Besøkende i dag vil finne skallet av klosterkirken og bygningene rundt klostergangen foruten også abbedens hus. Lite gjenstår av herskapshuset fra tiden etter klostoppløsningen bortsett fra den sørlige rekken, fontene, og endringene på middelalderstrukturen i form av Tudortidens rød murstein og spor av hageanlegget. I de fleste steder står klosteret nær sin opprinnelige høyde. Sakristiet eller biblioteket, de sørlige kapeller, skattkammeret, og nedre etasje av abbedens hus har fortsatt sine hvelvtak i behold. Middelalderens heraldiske polykrome fliser kan fortsatt bli sett i sakristiet, og Henrik IIIs grunnstein er fortsatt i kirken. Klosterruinene står i et parkanlegg med skog vest for landsbyen Netley og utgjør den mest komplette cistercienserkloster i sørlige England. Stedet blir administrert og bevart av English Heritage og er åpen for besøkende. Netley Abbey er et oldtidsmonument beskyttet av britisk lov. Funkagenda. Adam Walder, bedre kjent som Funkagenda, er en britisk musikkprodusent, DJ og innehaver av plateselskapet Funk Farm. Bakgrunn. Adam Walder startet musikkproduksjonen sin som 13-åring da han hjalp sin far med å produsere bakgrundsmusikk til sitt live show. Han startet siden egne band på undomskolen og ble et musikalsk talent. Han brukte mye av sin fritid på musikkproduksjon i sitt lille hjemmestudio. I slutten av ungdommen frontet Adam et soft-rock band til han ble presentert EDM musikken av Voodoo Ray, siden startet han ved siden av studiene å lage Techno og Drum & Bass. På 1990-tallet da house begynte å bli populært i Storbritannia, startet Fungagenda som DJ på små barer og utesteder. I dag er Funkagenda legendarisk innen house, han har startet sitt eget plateselskap Funk Farm. Himmelskönig, sei willkommen. Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182) er en kirkekantate av Johann Sebastian Bach. Opprinnelse. Da Bach ble konsertmester ved hoffet i Weimar var en av hans plikter å skrive en ny kantate i måneden. Kantaten "Himmelskönig sei willkommen" er med stor sannsynlighet den første av disse oppdragene for Weimar. Tekstens stil peker mot Salomon Franck; på denne tiden arbeidet han hovedsakelig for Weimar-hoffet, men noe entydig belegg for at han er tekstforfatter finnes ikke. Antakelig ble kantaten uroppført i "Weimar Schlosskapelle" palmesøndag 25. mars 1714. Tematikk. I tråd bestemmelsene for palmesøndag er kantatens tema Jesu inntog i Jerusalem og begynnelsen på den stille uke. Den troende kristne oppfordres til å takke for Jesu offer med å vie sitt hjerte til Guds sønn og Jesu lidelse. Særtrekk. Verket markerer begynnelsen på Bachs overgang fra det tradisjonelle kantatemønster basert på 1600-tallets koralkonsert til den moderne kantateformen hovedsakelig basert på italiensk innflytelse. Den knappe instrumenteringen med blokkfløyte og et lite ensemble er en arv fra den den gamle stilen, likeså resitativets underordnede rolle; i dette verket brukes resitativ kortvarig og bare en eneste gang i form av et bibelord. Trekk fra den nye stilen er den italiensk inspirerte ledende solofiolinen og den utpregede rollen de tre påfølgende kontemplative ariene i da capoform spiller. Bach var ennå ung, men lykkes på en imponerende måte å uttrykke tekstens mening – også enkeltord – ved hjelp av de forskjelligste musikalske virkemidler. Han brukte hovedsakelig musikalske affekt-formler som stammer fra italiensk opera. Et eksempel på dette er mollharmoniene som han bruker i sluttkoret på ordet «Leiden» (lidelse). Et interessant trekk er at den første satsen (sonata) består av de (rytmisk endrede) første åtte tonene av koralen "O Ewigkeit, du Donnerwort". Bach brukte denne koralen i flere andre verk, blant annet i kantatene BWV 20 og BWV 60, som begge bærer koralens tittel. Ted McKeever. Ted McKeever er en amerikansk tegneserieskaper. Han har en lett gjenkjennelig ekspresjonistisk tegnestil og en eksperimentell fortellerteknikk. Han skriver som regel manuskriptene sine selv. McKeever debuterte i 1987 med serien "Transit". serien utkom først i fem nummer og ble ikke sluttført før i 2008, da en samleutgave ble utgitt. I 1988-89 kom "Eddy Current", en 12 delers miniserie som førte til flere nominasjoner til Eisner-prisen. I 1990 laget han serien "Plastic Forks", og i 1991-92 kom den 12 delers miniserien "Metropol", en historie som utspiller seg i samme univers som Eddy Current. En oppfølger, kalt "Metropol A.D.", utkom i 1993. Senere på 1990 og 2000-tallet utgav McKeever endel serier på DC Comics' imprint Vertigo, deriblant "Industrial Gothic", "Faith", og "Junk Culture". For Vertigo illustrerte han også den erotiske thrilleren "The Extremist" etter et manus av Peter Milligan og "Toxic Gumbo" etter et manus av Lydia Lunch. McKeever tok over som tegner av den surrealistiske superheltserien "Doom Patrol" på midten av 1990-tallet, og tegnet serien ca ett år etter manus av Rachel Pollack. Sammen med forfatterne Randy og Jean-Marc Lofficier har han laget tegneseriealbumene "Batman: Nosferatu", "Superman's Metropolis" og "Wonder Woman: The Blue Amazon", som alle henter inspirasjon fra tysk ekspresjonistisk film fra mellomkrigstiden. Dale Keown. Dale Keown (født 1962) er en canadisk tegneserietegner. Han er mest kjent for sitt arbeid som tegner av serien Hulk etter manus av Peter David for Marvel Comics. Han har også skapt figuren Pitt. Shuanqiao. Shuangqiao (kinesisk: 双桥区; pinyin: "Shuāngqiáo Qū") er et bydistrikt i Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999 Eksterne lenker. Shuangqiao Kors og krone. Kors og krone er et tradisjonelt kristent symbol som fremstilles som et kors som går gjennom en krone. Det har vært brukt av flere kirker og samfunn, ikke minst den romersk-katolske kirke, og også i heraldikk. Det blir ofte tolket som et symbol på belønning i himmelen (kronen) som kommer etter prøvelsene i dette livet (korset). Det henvises gjerne til Jakobs brev 1:12. Symbolet har også blitt brukt av noen innen frimurerlosjen. Fengjie. Fengjie (kinesisk: 奉节县; pinyin: "Fèngjié Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Dets areal er på 4087 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999, og på i 2004. Endringer på grunn av De tre slukters demning. Den gamle byen Fengjie, som lå ved bredden av Yangzi (Chang Jiang), måtte oppgis da De tre slukters demning oversvømmet området. Befolkningen ble for det meste flyttet til den nye byen Sanmashan, drøyt 20 km unna. Økonomi. Fylket har et allsidig jordbruk med produssjon av blant annet ris, mais, poteter, søtpoteter, oljeplanter, grønnsaker, griser, sau, kveg, høns og annet fjærkre, fisk, tobakk, appelsiner, bomull, valnøtter og silkeormer. Eksterne lenker. Fengjie Khaled Mohieddin. Khaled Mohieddin (Født den 17. august 1922 i Egypt) var en egyptisk politiker og en major i den egyptiske hæren. Mohieddine ble uteksaminert fra det egyptiske militærakademiet i 1940 og tjente senere aom kavaleri-offiser i den egyptiske hæren. I 1951 mottok Mohieddine en bachelorgrad i handel fra Universitetet i Kairo. Mohieddin deltok under den egyptiske revolusjonen i 1952, som medlem av De frie offiserer der han var en av de ti opprinnelige medlemmene. Denne revolusjonære organisasjonen er mest kjent for å ha fjernet Farouk I av Egypt fra makten og for å ha innført en republikk i Egypt. På grunn av hans politikk, ble Mohieddin fengslet i to måneder i 1971. Under styret til president Anwar el-Sadat avtok Mohieddine's makt noe. I 1990 vant Mohieddin et sete i det parlamentariske valget etter tre tidligere nederlag. Tverrelvdalen Idrettslag. Tverrelvdalen Idrettslag (stiftet 22. januar 1922) er et idrettslag fra Tverrelvdalen i Alta. Idrettslaget driver fotball, håndball, ski og har en egen trimgruppe. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 3. divisjon. Potetskreller. En potetskreller er et kjøkkenredskap for å fjerne skall fra poteter og andre rotfrukter. Det finnes mange varianter av potetskrellere, men de består som regel av et håndtak og et høvelblad. Noen potetskrellere er designet spesielt for høyre- eller venstrehendte. Abbud al-Zumar. Abbud al-Zumar (også skrevet Abboud Al-Zumar, Aboud El Zomor, Aboud el-Zomoor, Abboud el-Zomor, Abboud al-Zomor, Abbud al-Zummar) (født i 1947) er en egyptisk fundamentalistisk terrorist og tidligere militær etterretningsoffiser i den egyptiske hæren. al-Zumar ble født inn i en av de rikeste og mest fremtredende familiene fra Giza. al-Zumar var grunnlegger og første emir av den egyptiske islamske jihad og han var et medlem av det muslimske brorskapet, en organisasjon som fusjonerte seg med terror-organisasjonen al-Qaida i 1998. al-Zumar ble dømt til livsvarig fengsel i Kairo etter å ha blitt fanget av de egyptiske myndighetene for å ha vært innblandet i attentatet på president Anwar Sadat den 6. oktober 1981. al-Zumar hadde tidligere forsøkt å drepe president Sadat personlig ved flere anledninger, men hadde hele tiden mislyktes. Mohammad Moustafa Haddara. Mohammad Moustafa Haddara (født i 1930, død 28. februar 1997) var en egyptisk forsker og professor. Doktor Haddara var professor i arabisk litteratur ved Alexandria University i Egypt, og professor ved King Saud University i Riyadh i Saudi-Arabia. Haddara holdt også stillingen som prodekan ved det historisk-filosofiske fakultet ved Alexandria University, samt at han var dekan ved Egypt Tanta University. Haddara forfattet en rekke litterære og kritiske artikler i flere forskjellige vitenskapelige tidsskrifter, på konferanser, i magasiner og aviser ikke bare i Egypt men og store deler av den arabiske verden. Paul Grice. Herbert Paul Grice (født 13. mars 1913, død 28. august 1988) var en engelsk filosof og språkforsker som er kjent for sitt arbeid med spørsmålene omkring betydning og kommunikasjon. Han ble utdannet i Oxford, og arbeidet der frem til 1967, da han flyttet til University of California, Berkeley. Han blev offisielt pensjonert i 1979, men fortsatte å undervise til det siste. Paul Grice er kjent for sin oppstilling av de to begrepene "konvensjonell implikatur" og "konversasjonell implikatur". Gabriella Windsor. Lady Gabriella Marina Alexandra Ophelia Windsor (født 23. april 1981), ofte omtalt som "Ella Windsor", er en engelsk journalist og datter av prins Michael av Kent. Hennes oldeforeldre på farssiden var kong Georg V av Storbritannia og Mary av Teck. Hun er medlem av Huset Windsor og er i arvefølgen til den britiske tronen. Hun ble uteksaminert på Brown University i Providence, Rhode Island i litteraturvitenskap i 2004. El Sayyid Nosair. El Sayyid Nosair (16. november 1955 i Port Said i Egypt) er en egyptisk-født amerikansk statsborger og terrorist som ble dømt for deltakelse i den første bombingen av World Trade Center som fant sted i 1993. Nosair ble også prøvd for, men ikke dømt for, drapet på jødisk religiøs figur, rabbi, høyreorientert israelsk politiker og stifter av det FBI betegner som en terrorist-gruppe under navnet Jewish Defense League.. Nosair deltok i et angrep mot rabbien Meir Kahane som var medlem av det israelske Knesset, i november 1990, en forbrytelse som han senere innrømmet å være skyldig for. El emigrerte til USA i 1981, da han var 26 år gammel. Nosair ble en naturalisert amerikansk statsborger i 1989. I USA hadde Nosair flere forskjellige jobber i New Jersey og New York City. Nosair uttrykte kraftig motvilje for den amerikanske kulturen og alt han oppfattet som tøylesløs moralsk korrupsjon. Tjøtaelva Kraftverk. Tjøtaelva kraftverk er et vannkraftverk i på gården Holme i Hyen i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Produksjonen startet i 2011 Kraftverket er et elvekraftverk og bruker vannfallet fra 385 meter i Tjøtaelva, som renner ut i Hyefjorden, og stasjonen som ligger der 2 moh. Rørgata fra inntak til stasjon er 960 meter lang. Øverst ved inntakert er det nyttet polyetylenrør de første 150 meterne, mens resten av rørgata består av duktile stålrør på 600 mm diameter. Årsproduksjon er beregnet til 8,2 GWh. Kraftverket eies av Småkraft AS, med avtale om deling av overskudd med grunneierne og fallrettshaverne Nils Ommedal og Ola Holme. Los Ahuehuetes. Los Ahuehuetes, offisielt Parque Ejidal del Contador'", er en park i Atenco kommune i Mexico. Den dekker et areal på 34 hektar, og er med det kommunens største park. Den befinner seg like sørøst for San Salvador Atenco. I Los Ahuehuetes er det to store svømmebassenger og flere lekeplasser. Det leies også ut sykler som kan brukes på gangstiene i parken. Stedet het tidligere Acatecalco, og tlatoanien og dikteren Nezahualcoyotl dro ofte dit for å slappe av og dikte. Den ble overtatt av Hernán Cortés, som seinere overlot den til regnskapsføreren ("contador" på spansk) sin, hvilket er opphavet til det offisielle navnet. Navnet Los Ahuehuetes kommer av at parken har et stort antall av treet "Taxodium mucronatum", som på spansk heter "ahuehuete". Frederick Meyer (turner). Frederick H. «Fred» Meyer (født 9. august 1910 i New York, død 1. oktober 1996 i Fairfax i Virginia) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Meyer vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Italia. Knockin' on Heaven's Door. «Knockin' on Heaven's Door» er en sang skrevet av Bob Dylan i 1973. Den ble skrevet som filmmusikk til westernfilmen "Pat Garrett & Billy the Kid" og utgitt av Dylan som singel og på albumet "Pat Garrett & Billy the Kid". Sangen er covret av en rekke artister. Sangen nådde tolvteplass i USA. I Norge lå den på tredjeplass i seks uker, og den lå på VG-lista topp 20 i 17 uker. Tredjeplassen er den høyeste plasseringen Dylan har hatt på singellisten i Norge. I 2004 ble sangen rangert på 190. plass av musikkindustrien og musikkpressen i musikkmagasinet "Rolling Stone" på listen over de 500 største sanger gjennom tidene. Innhold. Sangen skildrer følelser og inntrykk hos en døende assisterende sheriff. Sangen består av fire akkorder i G-dur: G, D, Am7 og C. Akkordmønsteret er G-D-Am7-Am7 og så G-D-C-C, som så repeteres. Andre utgivelser. Mange artister har spilt inn sangen i mange forskjellige stiler. Eric Clapton og Guns N' Roses er blant de mest kjente. Andre artister som har covret sangen er bl.a. Bon Jovi, Pink Floyd, U2, Avril Lavigne, Bob Marley, The Animals, Wyclef Jean, Grateful Dead, Lynyrd Skynyrd, Aerosmith, The Sisters of Mercy, Bryan Ferry, Meir Ariel, The Alarm, Dan Kleederman, Television, Mark Knopfler, Bruce Springsteen, The Tramp on Winchester High Street, Heaven, The Lost Dogs, Mungo Jerry, Luciano, Randy Crawford, Babyface, Beau Jacques, Chaozz, Roger McGuinn, Cold Chisel, Zé Ramalho, Sandy Denny, Antony and the Johnsons, Warren Zevon (utgitt bare to uker før han døde), Roger Waters, Herman Brood, Nazareth, Angela Aki, Tomoya Nagaze og United Rhythms of Brazil. San Francisco Acuexcomac. Sentrum av Acuexcomac med en av kirkens bueganger til venstre Templo de San Francisco de Asís i Acuexcomac San Francisco Acuexcomac, vanligvis kalt Acuexcomac eller Acuezcomac, er en landsby i Atenco kommune i Mexico. Den ligger like nord for landsbyen San Salvador Atenco, og har nesten vokst helt sammen med denne. Acuexcomac hadde 1038 innbyggere i 2010. Templo de San Francisco de Asís har vakre bueganger, og har bevart både den opprinnelige fasaden og et alterkors. 4. oktober feires skytshelgenen San Francisco de Asís. Navnet Acuexcomac er nahuatl og betyr «Vannstedet». San Cristóbal Nexquipayac. San Cristóbal Nexquipayac, vanligvis kalt Nexquipayac, er en landsby i Atenco kommune i Mexico. Den befinner seg nordvest i kommunen, om lag 10 kilometer fra San Salvador Atenco. Nexquipayac er den nest største landsbyen i Atenco, og hadde 6 661 innbyggere i 2010. Landsbyen er prega av landbruk og husdyrhold. Landsbyen er særlig kjent for karnevalsfeiringa si. Den har også en stor fest 25. juli. Edward Carmichael. Daniel Edward «Ed» Carmichael (født 2. januar 1907 i Los Angeles i California, død 3. september 1960 i Los Angeles i California) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles. Carmichael vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i hopp bak Savino Guglielmetti fra Italia og Alfred Jochim fra USA. Santa Isabel Ixtapan. Santa Isabel Ixtapan, vanligvis kalt Ixtapan, er en landsby i Atenco kommune i Mexico. Den befinner seg nordvest i kommunen, like vest for Nexquipayac. Ixtapan hadde 4407 innbyggere i 2010. Den ligger på en høyde av 2 240 meter over havet. Ixtapan er mest kjent for å ha et av Mexicodalens mest kjente og mest studerte funnstedene av mammutfossiler. Zapotlán (Atenco). Zapotlán er en landsby i Atenco kommune i Mexico. Den befinner seg øst i kommunen, like øst for administrasjonssenteret San Salvador Atenco. Zapotlán hadde 2849 innbyggere i 2010. Intercursus Magnus. Intercursus Magnus var en betydelig og langvarig handelsavtale som ble signert i februar 1496 av Henrik VII av England. Andre underskrivere omfattet de kommersielle maktene i Venezia, Firenze, Nederlandene, og Hansaforbundet. Den kortvarige avtalen som ble kalt for "Malus Intercursus" («Den onde avtale») av nederlenderne da den favoriserte engelske interesser i altfor stor grad, ble forhandlet med Filip av Burgund og hadde til hensikt å erstatte Intercursus Magnus i 1506. Da Filip døde 25. september 1506 ble den tidligere avtalen "Intercursus Magnus" fortsatt gjeldende. De begunstiget gjensidige handelsprivilegier til engelskmenn og flamlendere, og etablerte fastsatte skatter. Dette var en stor støtte for engelsk eksport av ull, og ga dessuten store inntekter til Henrik VIIs skattkammer. Avtalen var formet for å løse de tidvise handelskrigene mellom England og Nederlandene som ble satt i gang ved Margaret av Burgunds innblanding i den engelske etterfølgerkrigen, særlig ved hennes støtte til Perkin Warbeck, en falsk tronkrever for Huset York. En betingelse for avtalen var at ingen ytterligere innblanding i engelske politikk skulle skje. Jiws. Jiws er et danseband fra Vestfold med hovedbase i Re. Dannet 1975 av fire arbeidskollegaer ved VBK i Horten. Originalbesetningen bestod av Annar Pinås på gitar og vokal, Arve Engrønningen på trommer, Gilbert Øster på bass og Trond Holtan på keyboard. Bandet hadde en rekke utskiftninger opp i gjennom årene, men Annar Pinås var med hele tiden fram til bandets oppløsning i 2010. Silkroad Online. "Silkroad Online" (med forkortelsen SRO) er et MMORPG (Massive Multiplayer Online Role-Playing Game). Spillet er laget med inspirasjon fra "Silk Road" (et nettverk av handleruter mellom Kina og Europa). Silkroad Online krever ingen månedsavgift og er helt gratis å spille, men det selges derimot "In-Game Items" som kan betales med valutaen kalt "Silk" som koster fra og med 27,- kroner fra laveste antall "Silk" du kan kjøpe. PvP-systemet. Silkroad Online er kjent for sitt unike PvP (Player versus Player) system. Systemet kalles på engelsk "Triangular Conflict System" hvor man kan velge mellom "Trader" som har som oppdrag å frakte gods fra by til by og selge til høyere pris, "Hunter" som beskytter Handlere fra tyver, eller "Thief" hvor oppdraget går ut på å stjele godset til handleren. På Silkroad kan du også ha PvP ved bruk av spesielle kapper som kan kjøpes i en spillets store byer. Kappene finnes i forskjellige farger hvor den oransje fargen betyr at man ønsker å ha PvP alene mot andre spillere (alle med kapper på kan angripe spilleren), mens hvis man bruker en kappe av en annen farge, vil spilleren være på lag med de spillerne som bruker kappen med samme farge og har ikke mulighet til å angripe dem. Det tredje PvP systemet på Silkroad er at spilleren kan myrde andre. Det går ut på at spilleren holder inne "ALT" knappen på tastaturet sitt og dobbelttrykker på en annen spiller. Dette fungerer bare i en usikker sone (Utenfor byer). Når spilleren myrder, eller bare angriper en annen spiller på denne måten, vil spilleren kunne bli angrepet og drept av andre spillere uten at dette vil gi dem konsekvenser. Morderen, som først brukte denne metoden, kan få status som "Morder/Murderer" og vil over tid miste liv (Health Points). Dette kan i verste fall føre til tap av Erfaringspoeng (Experience Points) ved at spilleren vil dø og miste alt av liv. Klasser og Profesjoner. Silkroad bestod først av 1 rase; "Chinese", men fikk senere innført en ny rase i et av spillets store oppdateringer. Spilleren kan nå enten være "European" eller "Chinese" som begynner spillet fra nivå 1 (level 1) på hver sin side av spillets "World Map". Strengt sett består ikke Silkroad av klasser, men heller såkalte "Builds" som er basert på et mer avansert og unikt system. Ved "Character Creation" kan spilleren velge våpen til å begynne med. Dette kan for "European" være "Crossbow", "Dagger", "Two-Hand Sword", "One-Hand Sword og Shield", "Harp", "Staff", eller "Cleric Rod". For "Chinese" kan våpenet til spilleren være "Sword og Shield", "Bow", "Glavie", "Blade", eller "Spear". Mounts. Spillere har muligheten til å kjøpe seg hester som kan brukes som transportmiddel fra byene. Det finnes ulike hester med ulike hastigheter og det kommer an på hvilket nivå (level) du er i, og hvor mye "Gold" (In-Game Valuta) du er villig til å investere i transport. Kilder. Arbeid er blitt lagt til i denne artikkelen, og artikkelen oppdateres og kontrolleres av bruker "Paprika". Divoká Orlice. Divoká Orlice (polsk: "Dzika Orlica"; tysk: "Wilde Adler") er en elv i Sudetene, som går mellom Bystrzyckiefjellene og Orlickéfjellene. Det er en av Orlices største sideelver, og en del av Elbens nedslagsfelt. Den har sitt utspring i Polen, og danner så grensen mellom Polen og Tsjekkia for 26 km. I Albrechtice nad Orlicí går den sammen med Tichá Orlice, og danner elven Orlice. Divoká Orlice er 99,3 km lang. Orlice. Orlice (tysk: "Adler") er en elv i Tsjekkia. Deler av elven utgjør grensen mellom Tsjekkia og Polen. Det er en av Elbens sideelver, og Orlice munner ut i Elben i Hradec Králové. Orlices viktigste sideelver er Divoká Orlice og Tichá Orlice. Tichá Orlice. Tichá Orlice (tysk: "Stille Adler") er en 107,58 km lang elv i Tsjekkia. Elven har sitt utspring på vestsiden av det 1003 m høye Jeřáb ("Ebereschberg"), i nærheten av landsbyen Horní Orlice, 5 km sørøst for byen Králíky i Hanušovická vrchovina. Elven møter Divoká Orlice, og disse er Orlices viktigste sideelver. Greensborough (Victoria). Greensborough er en bydel i Melbourne i Australia. Den ligger 16 km nord-øst for Melbourne sentrum og ligger i lokalstyret City of Banyule. Ved folketellingen i 2006 hadde Greensborough 20214 innbyggere. Stedet er oppkalt etter Edward Bernard Green som var postmester i området. Tidligere het stedet Keelbundoora, som er aboriginsk for «rund sump». Greensborough grenser i nord Bundoora og Plenty, i øst til Diamond Creek og St Helena, i sør til Briar Hill og Yallambie og i vest til Watsonia North og Watsonia. Transport. Greensborough domineres av biltrafikk og har kun en jernbanestasjon, Greensborough jernbanestasjon som ligger på Hurstbridgelinjen. Greensboro. Greensboro er en by i Nord-Carolina i USA. Vadfosstunnelen. Vadfosstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 38 i Kragerø kommune i Telemark. Tunnelen er 680 meter lang. Slaget ved Errastfer. Slaget ved Errastfer (også kalt Slaget ved Erastfer, Slaget ved Errestfer, Slaget ved Erastvere) fant sted nær Erastfer øst i Svensk Livland (dagens Erastvere i Estland) mellom en russisk styrke på 12 000 mann ledet av general Boris Sjeremetev og en svensk styrke på 2 200 kommandert av Wolmar Anton von Schlippenbach. Svenskene ble slått og 700 mann ble drept mens 350 mann og fire kanoner ble tatt av fienden. Det russiske tapet var totalt 3 000. Det var den første viktige seieren til Russland i den store nordiske krigen. Den svenske kommandanten Schlippenbach klarte å rømme fra slagmarkene. Gerry Conway. Gerard F. "Gerry" Conway (født 10. september 1952) er en amerikansk forfatter av tegneserier, bøker, film og fjernsyn. Han tok over som forfatter av Spider-Man etter Stan Lee i 1972. I Spider-Man-serien introduserte han bl. a. the Punisher. Conway har skapt superhelten Firestorm for DC Comics og har jobbet med en lang rekke av forlagets superheltserier, som "Justice League", "Superman", "Batman" og "Wonder Woman". Han har også skrevet seriene "Atari Force" og "Cinder & Ashe", begge tegnet av Jose Luis Garcia-Lopez. Conway var en av de mest produktive amerikanske tegneserieforfatterne på 1970- og 80-tallet og har jobbet med de fleste større superheltene til de to store forlagene Marvel og DC Comics. I Norge har Conways tegneserier vært utgitt i blader som "Supermann", "Superserien", "Lynvingen", "Gigant" og "Thriller". Conway har også skrevet to romaner og vært involvert i manusarbeide for filmer som "Fire and Ice" (1983) og "Conan the Destroyer" (1984). Han har også skrevet mye for diverse TV-serier. Entfliehet, verschwindet, entweichet ihr Sorgen. Entfliehet, verschwindet, entweichet ihr Sorgen (BWV 249a), også kjent som «Schäferkantate» («hyrdekantate»), er en verdslig hyllingskantate av Johann Sebastian Bach. Opprinnelse. Kantaten ble skrevet i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' 43. fødselsdag og uroppført som festlig taffelmusikk i Schloss Neu-Augustusburg 23. februar 1725. Tematikk. Librettoen stammer fra Christian Friedrich Henrici, bedre kjent under pseudonymet Picander. Den enkle handlingen dreier seg om hyrdene "Doris", "Sylvia", "Damoetas" og "Menalcas" som forlater saueflokken å framføre sine lykkønskninger for hertugen av Sachsen-Weißenfels. De håper at sauene på egenhånd vugger seg i søvn i de allerede friskt grønne dalene. Særtrekk. Originalen og avskriftene av hyrdekantaten er tapt. Bare et teksttrykk er bevart i det første bindet av Picanders dikt, samt i tre ulike versjoner av Påskeoratoriet. Bachforskeren Friedrich Smend påviste at musikken til samtlige arier, inklusive duetter og kvartetter, ble brukt om igjen i Påskeoratoriet, og de motsvarende satsende i Schäferkantate kan derfor rekonstrueres uten særlige problemer. Bare resitativene er tapt, men de har Hermann Keller føyd til, slik at det igjen er mulig å oppføre den den tapte kantaten. Verket åpner med en "sinfonia" som består av en allegrosats og en påfølgende adagio; utvidet med den påfølgende duetten "Entfliehet, verschwindet, entweichet ihr Sorgen" utgjør dette en fullstendig instrumentalkonsert. Det antas at Bach her brukte opp igjen en konsert fra tiden i Köthen, men mulig er at denne omfangsrike innledningen ble skrevet for Påskeoratoriet, slik at den originale Schäferkantate i virkeligheten åpnet med duettsatsen. Den klanglige sjarmen ved arien "Wieget euch, ihr satten Schafe" beror på instrumentasjonen med dempede fioliner og doblingen i øvre oktav av blokkfløyter over en rolig bankende, orgelpunktaktig continuo i bassen. Dermed oppstår det like mye et inntrykk av voggesang som av hyrdemusikk; begge fører til at satsen er en av de mest sjarmerende og inspirerte blant Bachs verdslige kantater. Koret «Glück und Heil» avslutter verket. Nick Cardy. Nick Cardy (oppr. Nicholas Viscardi, født 20. oktober 1920) er en amerikansk tegneserietegner. Han er mest kjent for sitt arbeid for forlaget DC Comics, der han tegnet serier som "Teen Titans", "Aquaman", "Tomahawk" og "Bat Lash". Kragerøtunnelen. Kragerøtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 38 i Kragerø kommune i Telemark. Tunnelen er 500 meter lang. Ghada Amer. Ghada Amer (født i 1963 i Kairo i Egypt) er en egyptisk samtidskunstner som bor og arbeider i New York City. Amer utvandret fra sitt fødeland da hun var elleve år gammel og hun ble utdannet i Paris og Nice i Frankrike. Mye av hennes kunstneriske arbeider omhandler spørsmål om kjønn og seksualitet, særlig representert er kvinnelige nudister som idealistiske objekter heller enn mennesker med en egen seksualitet og erotikk. Amer er fast representert ved Cheim & Les Galleri i New York. Amer har vunnet internasjonal anerkjennelse for hennes mange abstrakte malerier brodert med erotiske motiver. Amer arbeid har blitt presentert ved en rekke solo-og gruppeutstillinger på forskjellige arenaer som f.eks. ved de kjente Cheim & Les og Deitch Projects i New York. Men hennes kunst har også blitt vist over store deler av verden, blant annet i Sør-Korea, Norge, Storbritannia og på Beverly Hills. Amer er en av de aller første arabiske kunstnerne som har hatt en utstilling ved Tel Aviv Museum of Art. Lonatunnelen. Lonatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 38 i Kragerø kommune i Telemark. Tunnelen er 230 meter lang. Tidligere het tunnelen Frydensborgtunnelen. Kalstadkilentunnelen. Kalstadkilentunnelen er en veitunnel på fylkesvei 38 i Kragerø kommune i Telemark. Tunnelen er 160 meter lang. Slaget ved Hummelshof. Slaget ved Hummelshof fant sted nær den vesle byen Hummelshof i Svensk Livland (dagens Estland). Det var den andre viktige russiske seier i den store nordiske krigen. Opptakt. Omtrent i et halvt år etter slaget ved Erastfer var det ingen store slag mellom de russiske og svenske armeene. I juli startet den russiske armeen å rykke fram til Tartu. De to armeene møttes nær byen Hummelshof. Slaget. I starten hadde de svenske soldatene framgang mot den russiske fortroppen og tok fem eller seks kanoner. Seinere nådde den russiske hovedstyrken slagmarken og gikk til angrep på svenskene. Sverige drev tilbake det første russiske angrepet, men russerne kom tilbake. Det uthvilte russiske infanteriet omringet den svenske styrken. Den svenske armeen ble fullstendig utslettet. Ettervirkninger. Etter dette slaget marsjerte Boris Sjeremetev gjennom det sørlige Svensk Livland uten å møte motstand og plyndret området. Muhammad Loutfi Goumah. Muhammad Loutfi Goumah (født 18. januar 1886 i Alexandria i Egypt, død 15. juni 1953 i Kairo) var en egyptisk patriot, politiker, essayist, forfatter og advokat. Etter at Goumah var ferdig med å studerte juss ble han en av de mest kjente advokater og offentlige talsmenn fra Egypt. Goumah var medlem av den prestisjetunge arabiske akademiet i Damaskus og han snakket flytende arabisk, engelsk, fransk og italiensk. I tillegg hadde Goumah en grunnleggende kjennskap til hieroglyfer og latin. Goumah har skrevet tusenvis av artikler i et titalls forskjellige egyptiske tidsskrifter og aviser og disse artiklene dekket mange sider ved det egyptiske livet og samfunnet på denne tiden, alt fra økonomi, internasjonal politikk, politisk filosofi, litteratur, litterær kritikk og sufisme. Goumah drev også en politisk virksomhet ved å danne flere studentgrupper, skrev taler og holdt kontakten med flere anerkjente politiske personer i Europa, som var kjent for deres støtte og sympati for den egyptiske sak mot den britiske okkupasjonen. Goumah deltok under tre konferanser som ble avholdt i Genève, Brussel og Paris, henholdsvis i 1909, 1910, 1911. Goumah døde i Kairo av komplikasjoner etter et omfattende hjerteinfarkt den 15. juni 1953, da han var 67 år gammel. Mustafa Lutfi al-Manfaluti. Mustafa Lutfi al-Manfaluti (1876–1924) var en egyptisk forfatter og poet med en arabisk far og en tyrkisk mor. Al-Manfaluti studerte ved det anerkjente Al-Azhar universitetet som ligger i Kairo. Al-Manfaluti oversatte flere kjente skuespill og litterære verker fra fransk til morsmålet egyptisk. I tillegg til å skrive og oversette flere noveller fra andre språk. Al-Manfaluti sitt mest kjente litterære verk er en samling av hans mange artikler og dikt som ble publisert under tittelen, "el-Nazarat". Moabit. Moabit er en ortsteil i bydelen Mitte i Berlin, Tyskland. Området ble innlemmet i Berlin i 1861 og har idag 69 955 innbyggere (2011). Moabit avgrenses av vann, nemlig Spree, Berlin-Spandauer Schifffahrtskanal, Westhafenkanal og Charlottenburger Verbindungskanal. Severdigheter. Berlin Hauptbahnhof ligger godt synlig ikke langt fra Sprees nordlige bredd. En av Berlins eldste stasjonsbygninger, den nyklassisistiske Hamburger Bahnhof som ble oppført i 1847, brukes idag som museum for samtidskunst. I ortsteilen finnes et fengsel, Justizvollzugsanstalt Moabit og domstolen Kriminalgericht Moabit. Moabit markedshall er renovert til sitt opprinnelige formål og inneholder butikker og små kafeer. Nærheten til Riksdagsbygningen har medført oppføringen av en rekke nye bygninger etter Berlinmurens fall, blant annet innenriksdepartementet. Cressy-klassen krysser. Cressy-klassen var en klasse med seks panserkryssere sjøsatt for Royal Navy mellom desember 1899 og mai 1901. Frem til 1908 tjenestegjorde skipene i denne klassen området rundt Storbritannia, Middelhavet og det fjerne østen. Ved utbruddet av første verdenskrig ble skipene «Cressy», «Aboukir», «Hogue» og «Euryalus» samlet i Seventh Cruiser Squadron. På grunn av klassens høye alder og siden de var bemannet av uerfarene reservister ble de kjent som «Live Bait Squadron» ("«levende agnskvadronen»"). Dette viste seg å være et passene navn da «Cressy», «Hogue» og «Aboukir» ble senket av den tyske ubåten U-9 den 22.. september 1914. Sankta Elisabethordenen. Sankta Elisabethordenen (tysk: "St. Elisabethenorden") er en bayersk orden innstiftet 18. oktober 1766 av kurfyrstinne Elisabeth Augusta, som var gift med kurfyrst Karl Theodor av Bayern. Den ble stiftet til minne om den hellige Elisabeth av Thüringen og fikk pavelig godkjennelse av Klemens XIII 31. januar 1767. Ordenen har én klasse. Sankta Elisabethordenen er en dameorden, som opptar kvinner fra den fyrstelige familie og adelskvinner som medlemmer. Ordensmedlemmene forplikter seg til å arbeide for å hjelpe fattige og trengende adelskvinner. Ordenstegnet er et blåkantet hvitemaljert kors med utsvingte armer kronet med en kurhatt. På advers bærer ordenstegnet en midtmedaljong med et motiv med Sankta Elisabeth som gjør gode gjerninger blant de fattige. Kurfyrstinne Elisabeth Augustas initialer står på revers. Ordenstegnet er opphengt i et mørk blått bånd med rosarøde kantstriper. Ordenen eksisterer fortsatt i huset Wittelsbach. Gail Porter. Gail Porter (født 23. mars 1971 i Edinburgh, Skottland) er en skotsk programleder på TV. Porter ble utdannet ved Portobello High School før hun begynte å studere medieproduksjon ved West Herts College. Etter å ha gjort et mislykket forsøk på å delta på en presentasjon laget av BBC-barneshowet Blue Peter, presentere Porter nesten utelukkende familievennlige TV-programmer, som ofte var rettet direkte mot barn. Dette inkluderte The Movie Chart Show, Top of the Pops og Live & Kicking. I 2001 var Porter deltaker i Reality TV-showet Celebrity Blind Man's Bluff. Tidlig i 2009, døde Porter`s mor av lungekreft, da hun var 60 år gammel. I 2005 skal Porter ha blitt diagnostisert med hudsykdommen alopecia areata som har gjort at hun har mistet mye av håret sitt. Porter nektet å bære en lue eller parykk på grunn av denne sykdommen og bestemte seg i stedet for å opprettholde en offentlig profil og øke bevisstheten om denne tilstanden. Porter er ambassadør for Little Princess Trust, en veldedig organisasjon som samler inn penger til parykker til barn med håravfall. Porter giftet seg med gitarist Dan Hipgrave i august 2001 og hun fødte deres datter Honey, den 3. september 2002. Hun hadde et forhold med gitarist Jonny Davies fra slutten av 2009 før de brøt opp i midten av mai 2011. Samme måneden forsøkte Porter å begå selvmord, noe som resulterte i at hun ble innlagt på sykehus. Charles Louis L'Héritier de Brutelle. Charles Louis L'Héritier de Brutelle (født 15. juni 1746, død 18. august 1800) var en anerkjent botaniker og magistrat fra Frankrike. Brutelle ble født inn i en velstående parisisk familie som tilhørte den franske overklassen, noe som sikret ham forbindelser med flere fremstående politikere og i de øvre samfunnsklasser i Frankrike. L'Héritier gjennomførte flere forskjellige studier av innfødte trær og busker, og viste gjennom sin botaniske karriere økende interesse for eksotisk flora. Da L'Héritier døde i august 1800 etterlot han seg et herbarium bestående av cirka 8000 arter, i tillegg til et stort botanisk bibliotek. 1. divisjon fotball for herrer 1994. 1. divisjon fotball for herrer 1994 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Ligaen bestod av 24 lag fordelt på 2 avdelinger. Dette var første sesong avdelingene ble benevnt med tall istedet for bokstaver. Opp- og nedrykk. Grunnet utvidelse av Tippeligaen fra 12 til 14 lag rykket de to beste fra hver avdeling rett opp til Eliteserien 1995, mens de to siste lagene i hver avdeling rykket ned til 2. divisjon. Sindre Martinsen-Evje. Sindre Martinsen-Evje (født 15. november 1981) er ordfører (Ap) i Sarpsborg. Han overtok etter Jan O. Engsmyr 13. oktober 2011. I månedene før han ble valgt til ordfører var han konstituert varaordfører. I valgperioden 2007–2011 var han gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret. Martinsen-Evje er født og oppvokst i Jelsnes i Sarpsborg. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Martinsen-Evje ble valgt inn i bystyret første gang i 1999. I perioden 2003-2007 var han leder av hovedutvalget for kultur og oppvekst. Han var i perioden 2009 til 2011 nestleder i Sarpsborg Arbeiderparti, hvor han tok over etter nåværende stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg. George Gulack. George Julius Gulack (født 12. mai 1905 i Riga, død 27. juli 1987 i Boca Raton i Florida) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles. Gulack ble olympisk mester i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han vant konkurransen i ringer foran sin landsmann William Denton og Giovanni Lattuada fra Italia. William Denton. William «Bill» Thomas Denton (født 1. februar 1911 i Collinsville i Texas, død 8. mars 1946 i Washington, D.C) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles. Denton vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i konkurransen i ringer bak sin landsmann George Gulack og Giovanni Lattuada fra Italia ble nummer tre. William Herrmann. William John Herrmann (født 11. januar 1912, død 6. oktober 2003) var en amerikansk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles. Herrmann vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i tumbling bak sine landsmenn Rowland Wolfe og Edward Gross. Giovanni Lattuada. Giovanni Lattuada (født 12. januar 1905, død 16. april 1984) var en italiensk turner som deltok i de olympiske leker i 1932 i Los Angeles. Lattuada vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i konkurransen i ringer bak George Gulack og William Denton begge fra USA. Slaget ved Nöteborg. Slaget ved Nöteborg var et slag under den store nordiske krig. Det fant sted september-oktober mellom den svensk garnisonen under overløytnant G. V. Schlippenbach og russiske styrker under Boris Sjeremetjev. Byggingen av festningsverket måtte derfor avbrytes. Svenskene forsvarte festningen med omtrent 250 mann under en ti dager lang ildperiode fra russerne, som tapte 6000 mann. Den 13. oktober 1702, da tallet på forsvarere var nede i 40 mann og festningen var altfor ødelagt, ble svenskene tvunget til å kapitulere. Trass i det store nederlaget i slaget ved Narva i, marsjerte den russiske tsaren Peter den store inn i svenske Ingermanland og gikk til angrep på den befeste øyen Nöteborg i Ladogasjøen, der elven Neva renner ut nær Novgorod. Den vesle svenske garnisonen fall, og Peter endret navnet på festningen til Schlusselberg (Nøkkelen). Siden dro han videre ned Neva til Nyenskans. Maria Luisa-ordenen. Tegning av ordenskorset for Maria Luisa-ordenen Maria Luisa-ordenen (kastiljansk: "Real Orden de las Damas Nobles de la Reina María Luisa" eller i kortform "Orden de las María Luisa") er en spansk orden innstiftet 21. april 1792 av kong Karl IV etter ønske fra hans dronning, Maria Luisa av Parma, og oppkalt etter henne. Ordenen er en dameorden, som opprinnelig var forbeholdt en begrenset krets av høyadelskvinner. Maria Luisa-ordenen ble etter hvert den høyeste orden som ble tildelt kvinner for fortjenester, som et supplement til Det gylne skinn, som var forbeholdt menn. Maria Luisa-ordenen ble i 1931 undertrykket som statsorden av den andre spanske republikken, men overlevde i fyrstehuset og fikk tilbake sin kongelige status ved monarkiets restaurasjon i Spania i 1975. Den rangerer etter Karl IIIs orden, men foran Isabella den katolskes orden. Inndeling. Maria Luisa-ordenen har én klasse der medlemmene kalles "damer". Ordensdamer fikk i 1796 rett til tittelen "eksellense". Insignier. Ordenstegnet for Maria Luisa-ordenen består av et fiolettkantet hvitt malteserkors i gull. Midtmedaljongen viser en kronet Sankt Ferdinand, iført kongekappe og med et sverd i den ene hånden og et rikseple i den andre. Han er omgitt av stråler. I korsvinklene er det plassert kasteller, fra Castilla heraldiske våpen, og løver, fra Léons heraldiske våpen, forbundet med et kjede i firkant over korset. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en laurbærkrans. Ordensbåndet er i fiolett og hvitt. Tildeling. Opprinnelig kunne bare kvinner tilhørende den spanske høyadelen tildeles ordenen. Den er imidlertid også tildelt kvinnelige medlemmer av utenlandske fyrstehus. Ordenen er i henhold til statuttene begrenset til 30 medlemmer, medlemmer av det kongelige huset ikke medregnet. Begrensningen på antall ordinære medlemmer ble straks fraveket og antallet tildelinger har under visse monarkers regjeringstid vært ganske høyt: Dronning Isabella II utnevnte 414 medlemmer i sin 35 år lange regjeringstid, kong Alfonso XII foretok 138 utnevnelser i sine 11 år på tronen og kong Alfonso XIII utnevnte 235 damer i løpet av sine 29 år på tronen. Etter dette er antallet utnevnelser beskjedent. I ordenens tidligste år var den forbeholdt katolikker, men under donning Isabella II, som regjerte fra 1833 til 1870, ble også utenlandske kongelige av andre kristne trosretninger tildelt ordenen. Den kunne også tildeles ikke-kristne kvinner av utenlandske fyrstehus. Ordenen utviklet seg i retning av en fortjenstorden. Ektefeller av ledende politikere og utenlandske diplomater, samt kvinner som på eget grunnlag hadde gjort seg bemerket, ble tildelt Maria Luisa-ordenen. Per juni 2011 har Maria Luisa-ordenen fire medlemmer, der tre er medlemmer av kongefamilien: Dronning Sofia, samt kongens to søstre, "infanta" Pilar og "infanta" Margarita. Sand Marina. Sand Marina er en marina på Spjærøy på Hvaler. Sand var en populær havn i gamle dager. Her var det både butikk og pensjonat, og tettstedet ble kalt «Lille Sverige». Det står noe bebyggelse igjen fra denne tiden. Sand var tidligere et aktivt bygdesamfunn med steinhoggeri, og skip på opptil 2000 tonn kunne ligge ved bryggen. Både nord og sør for Sand finnes turområder og badestrender. TV2-serien Hvaler spilte inn flere scener på Sand Marina. Blant annet var politiet på Sand for å se på overvåkningsbilder, som førte til ledende og fellende beviser. Det foreligger planer om et nasjonalparksenter for Ytre Hvaler nasjonalpark på stedet. Myjava (elv). Myjava er en elv vest i Slovakia og øst i Tsjekkia, og en av Moravas sideelver fra vestre. Den springer ut i De hvite Karpatene i nærheten av landsbyen Nová Lhota i Mähren, men krysser etter en kortere distanse grensen til Slovakia, der den renner sørover og gjennom byen Myjava. Herfra går den inn i Myjavaåsene og videre østover. I nærheten av Sobotište renner den ut på Záhorielavlandet og snur sørover igjen fram til landsbyen Jablonica, der den svinger nordvestover. Fra Senica går Myjava videre vest, gjennom Šaštín-Stráže, før den til slutt munner ut i Morava i nærheten av Kúty. Ahmad Zaki Pasha. Ahmad Zaki Pasha (født 26. mai 1867 i Alexandria i Egypt, død 5. juli 1934) var en egyptisk filolog, dekan som for en lengre periode satt som sekretær for den egyptiske regjeringen. Pasha hadde en kurdisk mor og en marokkansk far og han studerte ved universitetet i Kairo. Pasha var redaktør og oversetter for avisen Al Waqaea Al Masreya og lærer for det franske arkeologiske instituttet i Kairo i 1888. I de følgende år ble Pasha tildelt en stilling som oversetter for den egyptiske regjeringen, en jobb han ble tildelt i 1897. Pasha ble utnevnt til generalsekretær for den egyptiske regjeringen i 1911, en posisjon han hadde frem til han pensjonerte seg det politiske liv i 1921. Pasha hadde et bredt spekter av interesser og en rekke anerkjente publikasjoner bak seg da han ble valgt inn som medlem av det britiske Royal Asiatic Society. Pasha deltok ved mange internasjonale konferanser for orientalister og han ble respektert av europeiske vitenskapsmenn for hans lærdom. Pasha var sterkt nasjonalistisk og hadde vært det helt siden hans ungdom. Ahmed Zaghloul Al-sheety. Ahmed Zaghloul Al-sheety (født 10. februar 1961 i Damietta i Egypt) er en moderne egyptisk roman-forfatter. Al-sheety tiltrakk seg en enorm oppmerksomhet etter at han første roman ble publisert som ble hjertelig mottatt både av litterære kritikere og publikum både i og utenfor Egypt. Al-sheety er kjent som en av de mest fremragende forfattere som begynte å skrive romaner på 1980-tallet og flere av hans mest berømte litterære verker ble oversatt til flere andre språk. Al-sheety skrev også flere artikler til forskjellige egyptiske aviser. Ohře. Ohře (tysk: "Eger") er en 291 km lang elv i Tyskland og Tsjekkia, og er en av Elbens sideelver fra venstre. Ohře har sitt utspring i Bayern, ved foten av Fichtelgebirge i nærheten av landsbyen Weißenstadt. Etter omlag 35 km krysser den grensen til Tsjekkia. Ohře går gjennom byene Cheb, Karlovy Vary, Klášterec nad Ohří, Kadaň, Žatec, Louny og Terezín før den munner ut i Elben ved Litoměřice. Ohřes viktigste sideelver er Teplá, Chomutovka og Odrava. Elvens nedslagsfelt er på 6 255 km², hvorav 5 614 km² er i Tsjekkia og 641 km² i Tyskland. Patrioten (illegal avis). "Patrioten" var en illegal avis som kom ut i Stavanger under den andre verdenskrig. Avisa kom ut med til sammen 24 nummer, fra april til juni 1942. Gestapo rullet opp organisasjonen bak avisutgivelsen, og mange ble arrestert og sendt til Grini fangeleir eller til krigsfangenskap i Tyskland. Oppstart. Idéen til avisa "Patrioten" kom fra Ola Horve i fra Stavanger. Han var allerede sterk involvert i mange typer illegal virksomhet, blant annet oppretting av en etterretningstjeneste mellom Flekkefjord og Stavanger. Han arbeidet også med å planlegge fluktruter for personer som måtte flykte til England. Einar Andreassen i den illegale avisa "Stritt folk" hadde kontaktet Horve med tanke på at det kunne bli aktuelt for avismedarbeidere å flykte. Seinere kontaktet Horve på sin side Andreassen for å kunne publisere forskjellige meldinger. Horve arbeidet deretter en stund med begge avisene "Stritt folk" og "Frihet". Da Horve ønsket å bli mer aktivt med i utgivelsene av avisene fikk han imidlertid avslag. I Det Norske Misjonsselskap ble Horve kjent med Sophus Jørgensen, som var trykkeribestyrer på Madagaskar, men hjemme på permisjon. Sammen med Børre Børresen hadde Sophus Jørgensen benyttet utstyr hos Misjonsselskapet for å trykke parolebrevet Kirkens grunn. I en ny avis "Patrioten" så de en mulighet til å fortsette støttearbeidet for prestene, og også for lærerne. På det første møtet ble det bestemt at Erling Berg Pedersen, Sophus Jørgensen og Børre Børresen skulle skrive og redigere avisa. Mangor Larsen og John Hilmar Evertsen skulle stå for distribusjonen. Ola Horve skulle skaffe nyheter, gjennom et nettverk som ikke var kjent for resten av redaksjonsgruppa. Ønsket var en avis som kunne formidle nytt fra London, samt advare folk mot nazister og angivere. I motsetning til den illegale avisa "Frihet", utgitt av personer med bakgrunn i arbeiderbevegelsen, så ville en ha en avis som skulle være borgerlig eller mest mulig partipolitisk nøytral. Etter at Sovjetunionen var kommet med i krigen, mente Ola Horve at noen var mer interessert i storpolitikk enn i rent norske forhold. Innholdet i avisa skulle være nyheter fra krigen, nyheter fra Hjemmefronten, samt lokale meldinger. Organisasjon og drift. "Patrioten" ble skrevet og stensilert i Stavanger, av en liten gruppe personer med forretnings- og industribakgrunn. Redaksjonen. I redaksjonen medvirket Børre Børresen, Erling Berg Pedersen og Sohus Jørgensen, med Ola Horve som leder. Erling Berg Pedersen fungerte som hovedskribent og redaktør. Ola Horve skrev artikler under navnet «Press Telegraph», men da han ble arrestert i slutten av april, måtte andre overta skrivingen under dette pseudonymet. Horve kunne bruke sterke ord om fienden og benyttet ord som «sjakaler» og «liklukt». Horve var også opphavsmann til et takketelegram til Adolf Hitler fra Gamle-Erik. Nyhetene som ble formidlet i avisa kom fra mange kilder: Nyheter fra London ble skaffet av Solveig Bergslien, Otto Olsen og Knut Holmboe. I et lite arkivrom innenfor malersalen i Stavanger Teater hadde "Patrioten" en fast lytterpost på BBC-nyhetene. Radiolyttingen skjedde når teateret var mørkt og tomt så vel som når forestillinger pågikk med salen full av tyske soldater! Fra Strand leverte også Håkon Barkve nyheter samlet opp ved ulovlig radiolytting. Bjørn Hagen og Otto Olsen leverte informasjon fra Hjemmefronten. Lokale meldinger var et viktig innslag i "Patrioten". Dette kunne være opplysninger om personer en ikke kunne stole på eller historier om hvordan nazist-innsatte ledere hadde dummet seg ut. I Strand kommune var det Trygve Holst som tok initiativ til å hjelpe med avisarbeidet, sammen med Ivar Fiskå og Malvin Amdal. Trygve Holst var reklamesjef ved stålverket på Jørpeland og ledet hjemmefrontsarbeidet i Strand fra 1940 til han ble arrestert 25. november 1942. Øverst på første side stod alltid en parole, forfattet i fellesskap av redaksjonen. Dette var en kort appell om hvordan gode nordmenn burde oppføre seg og forholde seg. Det var en viktig oppgave å heve og styrke moralen. Avisa kom ut to ganger i uken, først i 700 - 800 eksemplarer, men opplaget økte etter hver til om lag 2000. I alt ble det gitt ut 24 nummer, vanligvis som et folieark trykket på to sider. Et spesielt 17. mai-nummer var på fire sider. Trykking. Trykking foregikk hjemme hos John Hilmar Evertsen i Murgaten i Stavanger, men også to ganger på stålverket på Jørpeland. Sammen med John arbeidet Mangor Larsen med trykkingen. Sophus Jørgensen hadde tilgang på stensiler og papir gjennom Misjonselskapet. Noe seinere flyttet trykkeriet hjem til Michael Haaland i Madlaveien, mens leiligheten i Murgaten ble brukt som fordelingssentral, til pakking og distribusjon. Trykkerigjengen var da utvidet til også å omfatte Gard Paulsen. Trykkingen ble i starten utført på en sveiveduplikator, men denne ble etter hvert utslitt. Gjennom en firmaforbindelse og Per Magne Gilsvik greide en så å skaffe en flunkende ny Gestetner stensilmaskin Distribusjon. Avispakking og distribusjon ble ledet av Ingeborg Evertsen. Ola Horve hadde gitt henne tilnavnet «Prillarguri». Mange av avisene brakte hun selv rundt i byen, gjemt under varene i en gammeldags handlekurv. Avisa ble distribuert ut over hele Nord-Jæren. Noen av pakkene ble levert til kaptein Ole Hagen på rutebåten «Jøsenfjord», som gikk til Årdal, Fister og Hjelmeland. Pakken til Jørpeland ble brakt med Stålverkets frakteskøyte «Idsal» Opprulling og arrestasjoner. Sommeren 1942 startet Gestapo opprulling av organisasjonen bak "Patrioten", og også de tre andre illegale avisene i Stavanger, "Frihet", "Jøssing" og "Stritt folk". En lang rekke involverte personer ble arrestert og gitt harde straffer. Sentral i opprullingen på tysk side var SS-Hauptscharführer Arnold Hölscher. Etter dette var den illegale avisvirksomheten i Stavanger stoppet. En av de første som ble arrestert var hovedmannen Ola Horve. Han ble flyttet fram og tilbake mellom fengsel i Haugesund, Bergen, Stavanger og Kristiansand og gjennomgikk svært harde forhør. Horve holdt tett med det han visste, men ble aldri helt frisk igjen etter torturen. Han satt på Grini inntil freden kom. Roland Wiltgen. Roland Wiltgen (født 6. oktober 1957 i Differdange) er en luxembourgsk komponist og trompetist. Wiltgens "Red Earth" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 1995. Tawfiq al-Hakim. Tawfiq al-Hakim (født 9. oktober 1898 i Alexandria, Egypt, død 26. juli 1987) var en fremtredende egyptisk forfatter på 1900-tallet. Publikasjonen og utførelsen av Al-Hakim sitt teaterstykke Ahl el-Kahf (The People of the Cave) fra 1933 var en betydelig hendelse i egyptisk teater. Historien om folket i hulen som teater- oppsetningen handler om er også å finne i det attende kapittelet i den muslimske Koranen, så vel som i flere andre litterære kilder. Denne historien handler om en gruppe mennesker som for å unnslippe en romersk forfølgelse tar tilflukt i en hule. I denne hulen sover menneskene sammenhengende i de neste tre hundre årene, før de våkner opp til en helt annen tid, uten å vite det. Tawfiq el-Hakim var en stor pioner innenfor moderne arabisk litteratur. Al-Hakim sin lange kamp på vegne av arabisk drama som en egen litterær sjanger, dens teknikker, og dens språk, er sammenfallende med oppnåelse av en sentral rolle av denne sjangeren i moderne egyptisk politiske og sosiale liv. Al-Hakim var sønn av en egyptisk velstående dommer og hans tyrkiske kone. Hakim ble ansett som noe av en kvinnehater i hans tidligere år og han skrev enkelte sjåvinistisk artikler menn og kvinner. Men, til slutt giftet han seg og fikk to barn, en sønn og en datter. Hans kone døde i 1977, hans sønn døde i 1978 i en bilulykke. Al-Hakim etterlot seg sin datter etter hans død i juli 1987, da han var 89 år gammel. Ishockey under Vinter-OL 1998 – Menn. Ishockey for menn var en turnering under Vinter-OL 1998 som ble gjennoført i Nagano, Japan fra 7. til 22. februar 1998. Kvalifisering. Fjorten nasjoner var kvalifisert til ishockeyturneringen. Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA var som de 6 beste lagene ved ishockey-VM 1995 automatisk kvalifisert til turneringen og gikk dermed direkte til første runde. Den innledende runden bestod av landene rankert nummer 7 og 8 (Frankrike og Italia), vertsnasjonen Japan samt fem andre land (Hviterussland, Kasakhstans, Slovakia, Tyskland og Østerrike) som hadde kvalifisert seg gjennom en serie av kvalifiseringsturneringer. Deltakende land ved ishockeyturneringen ved vinter-OL 1998. Tropper. Troppene ved ishockeyturneringen under vinter-OL 1998 skulle alle maksimalt bestå av 20 angreps- og forsvarsspillere og 3 målvakter. Beskrivelse. 1998 var første gang at NHL tok en pause for å la sine spillere delta i vinter-OL således at landene kunne benytte seg av sine beste spillere. Turneringen ble derfor også kjent som «århundrets turnering». Favorittene til å vinne medaljer i turrneringen var Canada, USA og Sverige. USA og Canada hadde blant annet spilt mot hverandre i finalen i World Cup i ishockey i 1996. Men USAs innsats skuffet etter kun en seier (4-1-seier over Hviterussland) og to tap i mellomrunden (1-4 til Canada og 2-4 til Sverige). og etter å ha tapt 1-4 til Tsjekkia i kvartfinalen ramponerte de amerikanske spillerne deres hotellrom uten å beklage for episoden. I kvartfinalen mellom Finland og Sverige sørget Temmu Selänne og hans to mål for at finnene beseiret svenskene 2-1 og gikk videre til semifinale mot Russland, som hadde beseiret Hviterussland 4-1 i sin kvartfinale. Etter at Russland vant 7-4 over Finland i semifinalen var Russland i finalen. Etter en 4-1-seier over Kasakhstan skulle Canada møte Tsjekkia i semifinalen. Tsjekkias storspill i turneringen var i stor grad takket være målvakten Dominik Hašek, som inntil da hadde kun sluppet inn fem mål i turneringen. Etter en målløs kamp sendte Jiří Šlégr tsjekkerne i ledelsen 9 minutter og 46 sekunder inn i tredje periode. Men etter at Linden utliknet for Canada 1 minutt og 3 sekunder før kampens slutt skulle kampen avgjøres på straffeslagskonkurranse. Mens Robert Reicher scoret for Tsjekkia klarte Hašek å blokkere samtlige canadiske skuddforsøk, og Tsjekkia gikk dermed til finalen mot Russland. Etter nederlaget i semifinalen hadde det canadiske laget mistet kampviljen, og bronsekampen mellom Canada og Finland endte med en finsk 3-2-seier, noe som skuffet canaderne som ønsket å se Wayne Gretzky vinne en OL-medalje. Gruppe A. Det beste laget i gruppen gikk videre til mellomrunden. Gruppe B. Det beste laget i gruppen gikk videre til mellomrunden. Finale. Finalen mellom Russland og Tsjekkia den 22. februar 1998. Finalen ble spilt mellom Russland og Tsjekkia for første gang i historien, dog hadde Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia ofte møtt hverandre i OL-finaler på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Tsjekkoslovakia hadde vunnet OL-sølv fire ganger (1948, 1968, 1976 og 1984) og OL-bronse fire ganger (1920, 1964, 1972 og 1992), men måtte alltid se seg slått av Sovjetunionen i kampen om gullmedaljen. Omkring 70 000 tsjekkere hadde samlet seg på Staroměstské náměstí i Prahas gamle bydel for å se kampen på oppstilte storskjermer. Kampen var jevn og til tross for flere gode målsjanser for både russerne og tsjekkerne forble målløs helt til midten av tredje periode. Tsjekkernes første store sjanse kom tre minutter og førti sekunder inn i andre periode, hvor den russiske målvakten ikke klarer å holde på pucken etter et skudd fra František Kučera hvoretter Jaroslav Špaček også forsøkte seg på et skudd uten hell. Ti minutter inn i perioden forsøkte Jaromír Jágr seg på et skudd, også uten hell. Tsjekkernes beste sjanse kom seksten minutter og tyve sekunder inn i andre periode, hvor Pavel Patera kontret og kom alene mot den russiske målvakten Mikhail Sjtalenkov men klarte ikke å sette pucken i mål. Fire minutter og femtifire sekunder inn i tredje periode forsøkte også Martin Procházka og Patera å score, men russerne klarte å kapre pucken. Tsjekkernes største sjanse kom syv minutter og førti sekunder inn i tredje periode, hvor Jágr og Josef Beránek kapret pucken og kontret etter et mislykket russisk angrep. Beránek forsøkte seg på et skudd som Sjtalenkov blokkerte, men i kaoset som oppstod ved russernes mål fikk Beránek kontrollen over pucken og forsøkte seg på et skudd rett foran russernes mål som igjen ble blokkert av Sjtalenkov. Kampens første – og eneste – mål ble scoret av Tsjekkias Petr Svoboda otte minutter og otte sekunder inn i tredje periode. Martin Procházka vant droppen etter en face off i russernes sone og pucken ble sendt tilbake til Patera, som passet den videre forsvarsspilleren Svoboda, som med et kraftig skudd sendte pucken i mål. Russland presset på for en utligning i sluttminuttene men klarte ikke grunnet godt tsjekkisk forsvarsspill og målvakten Dominik Hašek, og tsjekkerne kunne dermed for første gang feire å ha vunnet olympisk gullmedalje i ishockey. Beste målvakter. "De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Eksterne lenker. Menn Simen Tallaksen. Simen Tallaksen (født 1986) er en norsk journalist, og ansvarlig redaktør for studentavisa Universitas i 2011. Nawal El Saadawi. Nawal El Saadawi (Født 27. oktober 1931 i Kafr Tahla i Egypt) er en egyptisk feministisk forfatter, aktivist, lege og psykiater. Saadawi var den eldste av ni barn og hennes far var en offentlig tjenestemann i det egyptiske departementet for utdannelse, som hadde kjempet mot styret til den egyptiske kongen og hans britiske rådgivere under den egyptiske revolusjonen i 1919. Som et resultat ble han forvist til en liten by i Nildeltaet. Saadawi`s far var relativt progressiv i de fleste av sine politiske synspunkter og oppfordret datteren til å ta en høyere utdannelse og studere arabiske språk. Begge Saadawi`s foreldrene døde i relativt ung alder og etterlot Saadawi med den store byrden av å sørge for hennes mange søsken. Saadawi ble utdannet til lege i 1955 ved det anerkjente Universitetet i Kairo. Gjennom hennes lange medisinske praksis observerte Saadawi ofte kvinners fysiske og psykiske problemer og hun koblet disse problemene opp mot undertrykkende kulturelle praksiser, patriarkalsk og imperialistisk undertrykkelse i et mannsdominert samfunn i islam. Saadawi har skrevet mange bøker om kvinner i islam, med særlig vekt på praktisering av kjønnslemlestelse i det muslimske samfunnet. Mens Saadawi arbeidet som lege i hennes fødeby Kafr Tahla, observerte hun ofte kvinner og deres problemer på landsbygda. Etter et forsøk på å beskytte en av hennes kvinnelige pasienter fra vold i hjemmet, ble Saadawi kalt tilbake til Kairo. Saadawi ble deretter ansatt i det egyptiske Helsedepartementet. Det var i det egyptiske Helsedepartementet at Saadawi møtte sin fremtidige ektemann som også arbeidet som lege og forfatter, og som hadde vært en politisk fange i tretten år. Saadawi giftet seg med ham i 1964 og ekteparet fikk en sønn og en datter sammen. Saadawi var lenge blitt sett på som kontroversiell og farlig opposisjon til den egyptiske regjeringen, og derfor ble Saadawi satt i fengsel i september 1981, sammen med mange andre som ble ansett som fiender av den egyptiske regjeringen og dens daværende president Anwar al-Sadat. Saadawi ble løslatt fra fengsel senere samme år, en måned etter at president al-Sadat ble utsatt for et attentat. Hennes tid i fengset dannet grunnlaget for hennes senere memoarer, "Mozakerati fi signel Nissa" (Memoirs from a Women's Prison) som ble publisert i 1983. I 1988, da hennes liv nesten daglig ble truet av fundamentalisitiske islamister og hun var i fare for politisk forfølgelse ble Saadawi tvunget til å flykte til utlandet. Saadawi aksepterte da et tilbud om å undervise ved Duke University i avdelingen for asiatiske og afrikanske språk i den amerikanske delstaten North Carolina, samt ved University of Washington som ligger i Seattle i Washington. Saadawi har siden den gang hatt flere forskjellige verv ved en rekke prestisjetunge høyskoler og universiteter inkludert universitetet i Kairo, Harvard, Yale University, Columbia, Sorbonne, Georgetown, Florida State University og ved University of California i Berkeley. I 1996 flyttet Saadawi tilbake til Egypt der hun fortsatte som en aktiv politisk aktivist. I ung alder, gjennomgikk Saadawi prosessen med kjønnslemlestelse som er svært dagligdags i de fleste muslimske samfunn. Som voksen har hun skrevet om og kraftig kritisert denne praksisen. Saadawi mener at både mannlige og kvinnelige barn fortjener beskyttelse mot omskjæring. Saadawi var til stede under Den egyptiske revolusjonen i 2011 som blant annet førte til at president Hosni Mubarak gikk av etter tretti års styresett. Moabiter Werder. Moabiter Werder er navnet på et område langs elven Spree i ortsteil Moabit i bydelen Mitte i Berlin. Området ligger langs Sprees nordlige bredd mellom Berlin Hauptbahnhof i øst og parken Präsidentendreieck (presidenttrekanten) i vest. Mot nord avgrenses området av en veitrassé og Berliner Stadtbahn. Moabiter Werder har vært i offentlig eie siden det 13. århundret. Det er oppført en rekke offentlige bygninger i området knyttet til det nærliggende virksomheten i bl.a. Forbundspresidentens residens, Kanslerkontoret og Forbundsdagen. Det gjelder bl.a. den karakteristiske Serpentiner-bygningen som er leiligheter for medlemmer og ansatte i Forbundsdagen. Den byarkitetoniske figur Band des Bundes som er to parallelle "bånd" som bl.a. krysser Spree, strekker seg inn i Moabiter Werder. Paolo Pedretti. Paolo Pedretti (født 22. januar 1906 i Orsenigo, død 22. februar 1983 i Tavernerio) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Pedretti ble olympisk mester i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Frankrike og Storbritannia. De andre på laget var Marco Cimatti, Alberto Ghilardi og Nino Borsari. Nino Borsari. Nino Borsari (født 14. desember 1911 i Cavezzo, død 31. mars 1996) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Borsari ble olympisk mester i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Frankrike og Storbritannia. De andre på laget var Marco Cimatti, Alberto Ghilardi og Paolo Pedretti. Marco Cimatti. Marco Cimatti (født 13. februar 1913, død 21. mai 1982) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Cimatti ble olympisk mester i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Frankrike og Storbritannia. De andre på laget var Paolo Pedretti, Alberto Ghilardi og Nino Borsari. Alberto Ghilardi. Alberto Ghilardi (født 25. august 1909 i Roma, død 30. juni 1971 i Roma) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Ghilardi ble olympisk mester i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt foran Frankrike og Storbritannia. De andre på laget var Paolo Pedretti, Marco Cimatti og Nino Borsari. Guglielmo Segato. Guglielmo Segato (født 23. mars 1906, død 19. juli 1979) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Segato ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen over 100 kilometer landevei. De andre to syklistene på laget var Attilio Pavesi og Giuseppe Olmo. Segato ble nummer to i den individuelle konkurransen 100 km landevei bak sin landsmann Attilio Pavesi. Präsidentendreieck. Utsyn til parken fra Lutherbrücke Präsidentendreieck ("Presidenttrekanten") (også kalt "Bundespräsidentendreieck (Forbundspresident-)") er en 20 dekar stor park langs elven Spree i ortsteilen Moabit i Berlin. Parkens offisielle navn er "Park auf dem Bundespräsidenten-Dreieck" og den ble etablert som offentlig park i 2001. Parken er avgrenset av foruten Spree, Lüneburger Strasse og Spreeweg. Navnet kommer av at tomten er formet som en trekant ("tysk:Dreieck") og at den tidligere var park for Bundespräsidialamt, sekretariatet til Tysklands president. På motsatt side av elven mot vest ligger Schloss Bellevue, presidentens residens. Ved Lutherbrücke grenser parken til området kalt Moabiter Werder. Olza. Olza (tsjekkisk: "Olše"; tysk: "Olsa") er en elv i Polen og Tsjekkia, og en av Oders sideelver fra høyre. Olza renner fra De schlesiske Beskidene, gjennom sørlige deler av Polen, og gjennom Okres Frýdek-Místek og Okres Karviná i Tsjekkia. Flere steder danner elven grensen mellom Polen og Tsjekkia. Elven har en lengde på 99 km, hvorav 16 km i Polen og 83 km i Tsjekkiam, og har et nedslagsfelt på 1 118 km² (479 km² i Polen). Elven er et symbol på området Zaolzie, og den uoffisielle nasjonalsangen til Tsjekkias polske befolkning, «Płyniesz Olzo po dolinie», omhandler elven. Ingrid Thulin. Ingrid Thulin (født 27. januar 1926, død 7. januar 2004) var en svensk skuespillerinne, manusforfatter og regissør som medvirket i flere av Ingmar Bergmans filmer. Hun ble i 1958 belønnet med prisen for beste skuespillerinne ved Filmfestivalen i Cannes. I 1964 ble hun tildelt Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i "Tystnaden". Thulin vokste opp i Sollefteå i Nord-Sverige som datter av Nanna (pikenavn Larsson) og fisker Adam Thulin. Hun begynte å ta ballett-timer som barn og i 1948 kom hun inn på Dramaten. Thulin filmdebuterte i 1948 i den ukjente svenske filmen "Känn dej som Hemma". Hun hadde etter det sentrale roller i kjente filmer som blant annet "Smultronstället" (1957), "The 4 Horsemen of the Apocalypse" (1962), "Tystnaden" (1963), "Vargtimmen" (1968) "Salon Kitty" (1976) og "Alarm på Nord-Ekspressen" (1976). Hun arbeidet flere år sammen med den kjente regissøren Ingmar Bergman. På 1970- og 1980-tallet medvirket hun i en rekke italienske filmer. Hun hadde sin siste filmrolle i den italienske dramafilmen "La casa del sorriso", fra 1992. I 1992 utgav selvbiografien "Nagon jag kande". Thulin bodde i Roma fra midten av 1960-tallet og frem til hun flyttet tilbake i Sverige i 2003 for å få behandling ved Karolinska Universitetssjukhuset. Hun døde i 2004, etter lengre tids sykdom. Prins Gorm av Danmark. Prins Gorm (Gorm Christian Frederik Hans Harald av Danmark og Island) født 24. februar 1919 på Jægersborghus, død 26. desember 1991 i København) var en dansk prins. Han var eldste sønn av prins Harald (Christian X og Haakon VIIs bror) og dennes kone prinsesse Helena Adelaide av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Han var dermed også bror til arveprinsesse Caroline-Mathilde. Gorm virket som offiser i den danske flåte, og sluttet seg under besettelsen til Den Danske Brigade i Sverige. Han levet tilbaketrukket og døde ugift. Katarina Vasa. Katarina Vasa av Sverige (født 10. november 1584 på Nyköpingshus, død 13. desember 1638 i Västerås), var prinsesse av Sverige, datter av Karl IX av Sverige og Maria av Pfalz. Hun ble gift 11. juni 1615 med pfalzgreve Johan Kasimir av Pfalz-Zweibrücken. Katarina ble værende i Sverige frem til 1617 da hun og ektefellen reiste til Tyskland. I 1618 brøt tredveårskrigen ut og i 1622 ba halvbroren Gustav II Adolf henne om å komme tilbake til Sverige, noe hun også gjorde sammen med sin familie. Ektefellene fikk Stegeborgs slott i Östergötland av kongen. Hun var en godt likt fostermor for dronning Christina og hadde ansvaret for henne i årene 1631-33 og 1636-38, år som Christina senere beskrev som lykkelige. Etter at dronning Christina abdiserte ble Katarinas sønn Karl Gustav konge under navnet Karl X Gustav, den første av Huset Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg. Hans Herlof Grelland. Hans Herlof Grelland (født 30. oktober 1947) er professor i kvantekjemi ved Universitetet i Agder. Han er også master i filosofi og har skrevet flere bøker innen dette feltet, blant annet om Søren Kierkegaard og hans betydning for Henrik Ibsen og Edvard Munch og om følelsenes filosofi. Grelland er født i Oslo, men tilbragte tidlige barneår i Kina. Han studerte filosofi og realfag ved Universitetet i Oslo 1970-78. 1978-85 var han vitenskapelig assistent i kvantekjemi samme sted. 1985-89 arbeidet han med robotikk og matematisk modellering ved Norsk Kybernetikk AS og Levator AS. Fra 1990 var han ansatt ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole, senere Høgskolen i Agder og Universitetet i Agder, knyttet til Institutt for ingeniørvitenskap. Hans hovedinteresser er tolkningsproblemet i kvantefysikken og relativitetsteorien og eksistensfilosofiske spørsmål. Bosted: Grimstad. Greatest Hits 1987–1999. "Greatest Hits 1987-1999" er et samlealbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i 2003. Albumet ble gitt ut kun i Australia i den samme måneden som Minogues niende studioalbum "Body Language". Albumet er en oppdatert og utvidet versjon av hennes samlealbum "Greatest Hits" fra 1992. Den medfølgende DVD-en "Greatest Hits 1987-1998" inneholder alle musikkvideoene med Kylie Minogue fra denne perioden. Albert Cossery. Albert Cossery (født 3. november 1913 i Kairo i Egypt, død 22. juni 2008) var en egyptisk-født fransk forfatter av gresk-ortodoks, syriske og libanesisk avstamning. Albert var en sønn av små grunneiere fra Kairo. I en alder av sytten år ble Cossery inspirert av å lese bøkene til den franske forfatteren Honoré de Balzac, og Cossery emigrerte derfor til Frankrike. Cossery kom til Paris for å fortsette studiene som han aldri fikk gjort helt ferdig i hjemlandet fordi han hadde viet hele sin tid til skriving og Cossery bosatte seg permanent i den franske hovedstaden i 1945, og der var han bosatt helt frem til sin død i 2008, da han var 94 1/2 år gammel. Over en seksti år lang periode skrev ikke Cossery mer enn åtte romaner, noe som var helt i samsvar med hans filosofi om livet hvor latskap er ingenting annet enn en form for kontemplasjon og meditasjon. I en alder av 27 år utga Cossery sin første bok, "Les Hommes oubliés de Dieu" (Menn Gud glemte). I løpet av hele hans litterære karriere ble Cossery en nær venn av flere andre anerkjente forfattere og kunstnere som f.eks. Lawrence Durrell, Albert Camus, Jean Genet og Alberto Giacometti. I alle Cossery sine bøker finner handlingen alltid sted i Egypt eller i andre arabiske land og de skildrer den store kontrasten mellom fattigdom og rikdom, den mektige og rike elitenen og de maktesløse, fattige menneskene. Bøkene skrives ofte på en vittig men samtidig dramatisk måte. Cossery sine bøker håner forfengelighet og trangsynt materialisme. Noen av hans bøker er også blitt oversatt til engelsk og andre språk. I 1990 ble Cossery tildelt den franske utmerkelsen Grand Prix de La Francophonie de l'Académie française og i 2005 mottok han utmerkelsen Grand Prix Poncetton. Verma stasjon. Verma stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Raumabanen i bygda Verma i Rauma kommune i Møre og Romsdal, den ble åpnet i 1923 og var endestasjon i ett år til Raumabanen var ferdigbygd. Stasjonen ble gjort om til holdeplass 1. juni 1970, persontrafikken ble senere nedlagt. Per 2010 blir den drevet som kryssningsstasjon med to spor på 335 m lengde. Opprinnelig hadde stasjonen lokomotivstall og svingskive. Ihsan Abdel Quddous. Ihsan Abdel Quddous (født 1. januar 1919, død 11. januar 1990) var en egyptisk forfatter, journalist og redaktør i avisene Al Akhbar og Al-Ahram. Abdel Quddous ble født inn i en muslimsk familie som opprinnelig var av tyrkisk-egyptisk avstamming. Quddous sin favoritt-hobby som barn var å lese bøker, aviser og alt han kunne komme over. I en alder av elleve år, begynte Quddous å skrive sine egne noveller og klassiske dikt. Hans far, Mohamed Abdel Quddous, var en egyptisk skuespiller fra teater og filmer, og som motiverte sønnen til å forfølge en karriere innenfor rettsvitenskap. Ihsan tok juss-seksamen i 1942 og arbeidet deretter som advokat. I begynnelsen av hans juridiske karriere arbeidet Quddous for advokatfirmaet til Edward Qussairi, en berømt egyptisk advokat. Quddous var også redaktør for magasinet Rosa al Youssef, etmagasin som kom ut ukentlig og som hans mor Fatima al Youssef (aka Rosa al Youssef) hadde grunnlagt i sin tid. Quddous er kjent for å ha skrevet mange romaner som senere har blitt tilpasset til filmer og teater-oppsetninger. I 1944 begynte Quddous for alvor å skrive filmmanuskript, noveller og romaner. Quddous forlot senere hans karriere som jurist for istedet å fokusere på sin litterære karriere. Noen få år senere, var Quddous en anerkjent journalist i avisen Al Akhbar hvor han arbeidet i til sammen åtte år. Deretter arbeidet han i avisen Al-Ahram og han ble dens redaktør. Quddous kritiserte ofte viktige personligheter i egyptisk samfunn og politikk, noe som gjorde at han ble fengslet tre ganger gjennom hele hans journalistiske karriere. Quddous skrev i løpet av hans lange litterære karriere mer enn seksti romaner og novelle-samlinger. Av alle Quddous sine romaner, ble i alt fem stykker dramatisert, ni ble brukt som skript til radioserier, flere romaner ble brukt som bakgrunn for miniserier på TV og over 40 av hans romaner ble tilpasset til filmer. Mange av Quddous sine litterære verker har blitt oversatt til flere språk, inkludert engelsk, fransk, tysk, ukrainsk og kinesisk. Filmen La Tutf'e Al-Shams (ikke slå av solen) med Faten Hamama i en av hovedrollene er en av de mest kjente filmene som er basert på en roman av Quddous. Ihsan Abdel Quddous døde torsdag 12. januar 1990 etter å ha lidd av et hjerneslag. Hans sønn, Mohamed Abdel Ihsan Quddous, som var oppkalt etter hans bestefar, er en kjent journalist i Egypt som ble fengslet flere ganger for gjentatte ganger å ha kritisert de egyptiske myndighetene. Paulertunnelen. Paulertunnelen er en veitunnel på motorveistrekningen mellom Sky og Langangen på europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen har to løp og er 470 meter lang med to kjørefelt i hvert løp. Band des Bundes. Sørsiden av kanslerkontoret, med siktlinje østover Broen "Marie-Elisabeth-Lüders-Steg" utgjør den østlige kryssingen av Spree. Broen er i to plan, det nederste er tilgjengelig for almenheten. "Kanzleramtsteg", "Kanzleramtbroen" er den vestlige kryssingen av Spree. Broen er ikke offentlig tilgjengelig. Band des Bundes er en gruppe bygninger i Berlins regjeringskvartal, nord for Riksdagsbygningen. Navnet "Band des Bundes" ("Forbundets bånd") viser til sammenhengen, arkitektonisk så vel som politisk, mellom bygningene til "forbundsrepublikkens" institusjoner i området. Anlegget krysser elven Spree på to steder (broene "Kanzleramtsteg" og "Marie-Elisabeth-Lüders-Steg", hvorav den siste er tilgjengelig for almenheten) og fremstår fra luften som et rettlinjet bånd. Båndet er ca 900 meter langt og omfatter (fra vest til øst) Kanslerparken på Sprees høyre bredd, Kanslerens kontor på elvens venstre bredd, Paul Löbe-huset, Marie Elisabeth Lüders-huset (på elvens høyre bredd) og endelig det ennå ikke realiserte Bürgerforum mellom Paul Löbe Haus og Marie Elisabeth Lüders Haus. Anlegget har følgende komponenter og funksjoner (fra vest mot øst). Opprinnelig var det planlagt å forlenge båndet til Friedrichstraße stasjon, men dette ble skrinlagt som for kostbart. Imidlertid skal Marie Elisabeth Lüders Haus på lengre sikt utvides. Egypts klima. Store deler av Egypt er ørkenområder. Den årlige nedbørsmengden i landet er derfor veldig liten. Klimaet i Egypt er vanligvis moderat. Været er svært stabilt, med to klart avgrensede årstider: den hete sommeren fra mai til oktober, og den kjøligere vinteren fra november til april. Det er for det meste varmt om dagen og kjølig om nettene. Temperaturene øker fra nord mot sør. I kystområdene ligger den gjennomsnittlige dagstemperaturen på minimum 14 °C om vinteren og maksimum 30 °C om sommeren. For eksempel ligger middeltemperaturen for kaldeste måned i Alexandria på 14 °C og for varmeste måned 27 °C. I ørkenområder varierer temperaturen sterkt om sommeren. Den kan ligge mellom 7 °C om natta til 52 °C om dagen. Vintertemperaturene i ørkener varierer også i stor grad. De kan være så lave som 0 °C om nettene og så høye som 18 °C i løpet av dagen. For eksempel ligger middeltemperaturen for kaldeste måned i Aswan på 17 °C og for varmeste måned 34 °C. Om våren blåser det ofte en kraftig, glohet og støvfylt sønnavind, den såkalte "khamsin", som kan gjøre store skader på avlingene. Egypt ligger i det subtropiske ørkenbeltet. Egypt mottar mindre enn 80 mm nedbør årlig i de fleste områder. Et unntak er kystområdene langs Middelhavet, hvor det kan falle 200 mm nedbør i løpet av vinterhalvåret. Det regner nesten aldri om sommeren. Bortsett fra den smale kyststripen kan man ingen steder regne med en helt fast, årlig nedbør. Den årlige nedbørsmengden avtar fra ca. 180 mm i Alexandria og 80 mm i Port Said, til ca. 20 mm i hovedstaden Kairo. Sør for Asyut kan det gå år mellom hver gang det regner. MS «Agder». MS «Agder» er en motorbåt med aluminium-skrog som fungerer som havnebåt og brannbåt ved Arendal havn i Arendal. Båten er på 14,95 x 4 meter, veier ti tonn, og kostet 3,6 millioner kroner. Hemnes mekaniske verksted sto for byggingen. Den drives av to stk 410 hk SISU vannjetmotorer, med en toppfart på 32 knop. Den klarer 10 centimeter stålis og er godkjent for ti personer. Den har to kraftige kraner, brannpumpe og vannkanon. En hydraulisk bauglem gjør at den kan ta mindre kjøretøyer ombord. MS «Agder» ble døpt av Arendals ordfører Torill Rolstad Larsen lørdag 21. mai 2011 ved Arendal gjestehavn etter at havnedirektør Rune Hvass hadde personlig kjørt båten fra verftet i Hemnesberget i Nordland til Arendal. Ime skole. Ime skole er en barneskole i Mandal kommune. Den har 385 elever fordelt på 7 trinn. Skolen er fra 1965, men fikk i 2006 et nytt hovedbygg med idrettshall, musikkrom, formingsrom og kjøkken. Rektor ved Ime skole er Trond Storaker. Ostravice. Ostravice (polsk: "Ostrawica"; tysk: "Ostrawitza") er en elv i Mähren-Schlesien i Tsjekkia. Den har sitt utspring i De moravisk-schlesiske Beskidene, og renner gjennom Ostravice, Frýdlant nad Ostravicí, Frýdek-Místek og Paskov til Ostrava, der den munner ut i Oder, som en av sideelvene fra høyre. Den danner delvis grensen mellom de historiske områdene Mähren (på venstresiden) og Tsjekkisk Schlesien (på høyresiden). Elven har sitt utspring der elvene "Bílá Ostravice" (Hvite Ostravice) og "Černá Ostravice" (Svarte Ostravice) går sammen. De renner begge gjennom dype skogdaler, som er viktige framkomstveier til ferjestedene Bílá og Bílý Kříž. I 1970 ble det bygd en demning på Ostravice, "Šancedemningen", som fungerer som et ferskvannsreservoar for industriområdene rundt Ostrava. Ostravice renner så gjennom det åslendte landskapet mellom tettstedene Ostravice og Frýdek-Místek, og til slutt til lavlandet rundt de industrialiserte områdene rundt Ostrava. Elven har en lengde på 64 km, og et nedslagsfelt på 827 km². Sonallah Ibrahim. Sonallah Ibrahim (født i 1937) er en kjent egyptisk forfatter. Ibrahim er kjent for hans venstreradikale og nasjonalistiske synspunkter som ofte blir uttrykt ganske direkte i hans litterære arbeider. Hans romaner, spesielt de som er kommet ut i senere tid, har mange utdrag fra forskjellige aviser, magasiner og andre politiske kilder som en måte å opplyse leserne om et bestemt politisk eller sosialt problem. På grunn av hans politiske meninger ble Ibrahim fengslet i 1960 og hans fengsling ble omtalt i hans første bok. I harmoni med hans politiske filosofi nektet Ibrahim å godta en prestisjetung litteratur-pris til en verdi av 100 000 egyptiske pund fra det egyptiske departementet for kultur. Die Antwoord. Die Antwoord på El Rey Theater i LA, den 17. juli 2010 Die Antwoord er en musikkgruppe fra Sør-Afrika, Cape Town som består av medlemmene Ninja, Yo-Landi Vi$$er and DJ Hi-Tek. Bakgrunn. Ninja, hvis rigtige navn er Watkin Tudor Jones, har i mange år vært frontmann på landets hiphopscene, før han i 2008 dannet Die Antwoord sammen med med Yo-Landi og DJ Hi-Tek. Petrůvka. (polsk: "Piotrówka") er en 31 km lang elv med utspring i Polen, men det meste av elven renner gjennom Mähren-Schlesen i Tsjekkia. Det er en av Olzas sideelver fra høyre, og de renner sammen i Závada. Jeff Conaway. Jeff Conaway fotografert i 1998. Jeff Conaway (født Jeffrey Charles William Michael Conaway, 5. oktober 1950 i New York City, New York i USA, død 27. mai 2011) var en amerikansk skuespiller. Conaway er mest kjent for hans roller i filmen Grease med blant andre John Travolta, og de amerikanske TV-seriene Taxi og Babylon 5. Han har også regissert filmen "Bikini Sommer 2" fra 2002. Conaway begynte som skuespiller på teater-oppsetninger ved Broadway i en alder av to år. Han er mest kjent for å spille karakteren Kenickie i filmen musikalen Grease fra 1978, og for hans rolle i TV-serien Taxi mellom 1978 og 1981). Conaway spilte i den kortvarige fantasy-serien "Wizards and Warriors" fra 1983. Conaway dukket opp i en tidlig episode av TV-serien Murder, She Wrote og i tre senere episoder senere i denne serien. Conaway gjorde en opptreden i filmen, Jawbreaker, som faren til en av tenåringsjentene. I 1988 opptrådte han en tjener i filmen Elvira, Mistress of the Dark. I 2001 spilte Conaway en FBI-agent i filmen "Do You Wanna 'Know a Secret?". Conaway giftet seg med skuespiller Rona Newton den 9. januar 1980 og de hadde en sønn sammen. Conaway gjennomgikk rehabilitering for rusproblemene sine i slutten av 1980-tallet og senere snakket han åpent om sin avhengighet av medikamenter. På midten av 2000-tallet hadde han imidlertid et tilbakefall og han opplyste at han hadde hatt et rusproblem helt siden tenårene. Med støtte fra John Travolta tok Conaway kontakt med Scientologikirken for å takle sine narkotikaproblemer, mentale problemer og depresjon, selv om han ikke hadde tenkt å bli en scientolog. I august 2009 ble Conaway intervjuet av Entertainment Tonight og i intervjuet hevdet skuespilleren at han følte seg mye bedre etter å ha gjennomført et ryggoperasjon. Ifølge et intervju uttalte Conaway at han regelmessig bærer en kniv og at han ofte bar på en øks i hans ungdom. Grunnen til dette var angivelig at han vokste opp i New York som var dypt preget av kriminalitet og narkotikamisbruk florerte og han måtte kunne beskytte seg selv. Den 11. mai 2011, ble Conaway funnet bevisstløs av en overdose av det som var antatt å være smertestillende medikamenter, og han ble tatt med til et sykehus i Encino, California, hvor han ble oppført som i kritisk tilstand og i koma. Han forble i koma til han døde 27. mai 2011. Tone Bekkestad. Tone Bekkestad (født 21. juli 1970 i Geilo, Buskerud) er en norsk meteorolog som i perioden 2000-2011 jobbet ved TV4 i Sverige. Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Calgary, Canada. Hun deltok i svenske TV-programmet Let's dance 2006. John Pohlman. John Henri Pohlman, født 1. november 1935 i Malmö, er en svensk meteorolog og tv-personlighet. Han presenterte været ved Sveriges Television i 30 år. Lyder Hassel. Lyder Hassel (født 30. mars 1914 i Hasselvika, antatt død 1943) var en norsk kunstmaler, offiser, motstandsmann og agent for Secret Intelligence Service. Han forsvant etter å ha blitt sluppet ut i fallskjerm over Verran 10. oktober 1943. Bakgrunn. Hassel var sønn av Johan M. Hassel (1880–1964) og Lovise Sørvik Hassel (1880–1931). Han var før krigen til sjøs i to år og jobbet ellers på hjemgården i Hasselvika. Han flyktet over til Sverige sommeren 1942 og kom til England i februar 1943. Han fikk sin militære utdannelse som radiooperatør i Skottland og tjenestegjorde som fenrik og telegrafist. Han ble sluppet ned over Fosenhalvøya i en del av «Operasjon Appollo» 10. oktober 1943, men etter hoppet forsvant han. Hans oppgave skulle være å sende informasjon via radiosender om aktiviteten om det tyske forsvaret i Trondheimsfjorden, spesielt om det tyske slagskipet «Tirpitz» som lå i Åsenfjorden. Hassel-saken. Lyder Hassel-forsvinningen står som en uoppklart sak etter annen verdenskrig. Under krigen ble hans utstyr, både radiosenderen, cisternen og fallskjermen funnet ved Ormsetervatnet, uten spor etter den savnede. Spekulasjonene om forsvinningen har vært mange siden krigens dager, ble han sterkt skadet i fallet fra flyet med fallskjerm, eller tatt av dage? En familie tilsto etter krigen å ha funnet et metallrør med penger og utstyr fra hoppet, og det gikk rykte om at familien hadde funnet ham drept, eller drepte ham selv, for pengene. Det ble 20 år senere gravd opp graver ved en kirkegård i Verran i Nord-Trøndelag for å lete etter Hassels levninger, men kistene ble aldri åpnet. Saken har hatt stor oppmerksomhet i etterkrigstiden i flere medier. I juni 2011 ble det gått manngard med metallsøker i Verrafjella. Utmerkelser. Lyder Hassels familie mottok etter krigen Frihetsmedaljen og Krigsmedaljen fra kong Haakon, og et diplom og takkemedalje i 1946 fra den britiske kongen som takk for hans store og heltemodige innsats i kampen for frigjøringen av landet i krigsårene. Adnan Khashoggi. Adnan Khashoggi (Født 25. juli 1935 i Mekka) er en saudiarabisk våpenhandler og forretningsmann. Khashoggi var sønn av Muhammad Khashoggi, en lege som var kong Abdel Aziz Al Saud's personlige lege. Hans søster var Samira Kashoggi som var mor til Dodi Al-Fayed. Familien flyttet fra den iberiske halvøya og bosatte seg i Saudi-Arabia. Khashoggi ble utdannet i Alexandria, Egypt før han begynte ved California State University og ved Stanford University i California i USA. Khashoggi var berømt som en våpenhandler og gjorde avtaler mellom amerikanske våpen-selskaper og den saudiarabiske regjeringen og han var mest aktivt i 1960-og 1970-tallet. Khashoggi ble ansett som den rikeste mannen i verden i løpet av 1980-årene. I 1988 ble Khashoggi arrestert i Sveits, anklaget for å skjule pengemidler. Khashoggi ble holdt fengslet i tre måneder og deretter utlevert til USA der han ble løslatt mot kausjon og deretter frikjent for alle anklager. I 1960 giftet Khashoggi seg med den 20 år gamle briten Sandra Daly som tok navnet Soraya Khashoggi etter giftermålet. De løftet en datter og fire sønner sammen. American University pleide å ha en fremtredende bygning kalt Khashoggi Center, men etter at han misligholdt sin donasjon pant, skolen fjernet sitt navn fra bygningen. Khashoggi levde et rolig liv i fyrstedømmet Monaco, selv etter at en britisk domstol beordret ham til å betale 7 millioner til en kreditor. Khashoggi har åtte barn: Nabila, Mohammed, Khalid, Hussein, Omar, Ali, Kamal og Samiha. Zvi Zamir. Zvi Zamir (født Zvicka Zarzevsky i 1925 i Polen) var en generalmajor i Israel Defense Forces og han satt som leder for etterretningstjenesten Mossad fra 1968 til 1974. Zamir innvandret sammen med familien fra Polen til det daværende britiske Palestinamandatet da han var bare sju måneder gammel. I en alder av atten år begynte Zamir sin militære karriere, først som en soldat i Palmach, i en enhet som inkluderte flere fremtidige israelske ledere som f.eks. Moshe Dayan og Yitzhak Rabin. Under den arabisk-israelske krigen i 1948, kjempet Zamir i den nyopprettede Israel Defense Forces. Etter krigen fortsatte han å klatre oppover kommandokjeden. Zamir ble forfremmet til kommandør før han kort tid senere ble utnevnt til direktør for Mossad. I løpet av sin tid i Mossad var Zamir med på å gjennomføre Operasjon Guds vrede, den israelske responsen til München-massakren. Slaget ved Poznań. Slaget ved Poznań var et slag som fant sted den 9. august i Poznań i Polen under den store nordiske krigen, der Sverige vant over kurfyrstedømmet Sachsen. Studenterhuset Schultz' gate. Studenterhuset Schultz' gate eller bare Hus er et studenthus etablert 20. desember 1919 i Schultz' gate 7, Oslo. Studenthjemmet har 69 beboere, fordelt på 17 dobbeltrom og 35 enkeltrom. Hus er kjent for sin lave husleie, bruk av demokrati og dugnadsdrift. I 2008 ble SiO eiere av studenterhuset, da Oslo kommune ville selge bygget. Studenterhuset drives fremdeles i samarbeid med beboerne, og det er sterkt fokus på videreføring av tradisjoner. Raphael Samuel. Raphael Samuel (født 26. september 1934, død 9. desember 1996) var en britisk marxistisk historiker og professor. Samuel ble født inn i en jødisk familie i London. Hans far, var Barnett Samuel en advokat og hans mor, Minna Nierenstein, var en komponist og partner i det jødiske forlaget Shapiro Valentine. Samuel ble tildelt et stipend til Balliol College, Oxford. Samuel var professor i historie ved University of East London på tidspunktet for hans død, og lærer ved Ruskin College fra 1962 til sin død. Samuel sluttet seg til Communist Party of Great Britain som tenåring og forlot dette partiet sammen med en rekke andre medlemmer etter Sovjetunionens invasjon av Ungarn i 1956. Lerkendal hagekoloni. Hagekolonien sett fra sør, juli 1958. Gløshaugen i bakgrunnen. Helt t.v. stabburet på Lerchendal gårdKart over hagekolonien fra 1929, med alle 179 parseller inntegnetFra hagekoloniens område på Trøndelagsutstillingen 1930 Lerkendal hagekoloni var et område med kolonihager sør for Gløshaugen i Trondheim. Hagekolonien eksisterte i perioden 1918–1959. Det var bygartner Elisæus Trygstad som tok initiativ til anlegget i 1916. Han skrev først en artikkel i byens aviser der han fremholdt behovet for slike hager i en by med stadig flere små boliger uten tilgang til egen hage med mulighet for dyrking av grønnsaker og bær til eget forbruk. Han skrev deretter til magistraten, borgermester Hans Jørgen Bauck, og sendte med et planforslag for anlegg av 52 hager på kommunens eiendom Lerchendal gård. Trygstad foreslo samtidig at det burde bevilges 5000 kroner til opparbeidelse av parsellene. Magistraten anbefalte forslaget og Formannskapet vedtok planen og bevilget beløpet høsten 1917. Opparbeidelsen av området startet straks og ble ferdig samme høst og de første 52 parsellene ble fordelt ved loddtrekning i april 1918. Samarbeidet i hagekolonien var godt. Hageeierne samarbeidet om vanning og andre fellestiltak. Blant annet bestemte de seg etter en tid for å få reist et forsamlingshus for hagekolonien. Dette klarte de – og i august 1933 kunne huset innvies. Hagekolonien hadde selv konkurranser innen området og deltok i konkurranser og utstillinger både i Oslo (1927 og 1938), Stavanger (1925) og Trondheim (Trøndelagsutstillingen 1930). På Trøndelagsutstillingen hadde de en egen mønsterhage og deltok i utstillingen for kolonihager. Diplom som viser at hagekolonien fikk sølvmedalje for sin «Samling produkter fra kolonihagen» på Trøndelagsutstillingen 1930 Enkelte av de små hyttene i hagekolonien ble brukt som boliger under perioder med stor husnød, selv om dette var ulovlig. I en avisreportasje i 1950 sto det at 30–40 familier overvintret i hagekolonien, der ”snøen gufser inn gjennom de tynne bordveggene og vannet fryser om natten”. Da hagekolonien ble nedlagt, lovet Trondheim kommune å skaffe et nytt område til bruk som kolonihage. Dette skjedde først i 1988, da Klemetsaune kolonihage ble opprettet. Edmond Jabès. Edmond Jabès (født i 1912 i Kairo, død 2. januar 1991 i Paris, Frankrike) var en jødisk forfatter og poet, og en av de mest kjente litterære figurer som skrev på fransk etter den andre verdenskrig. Jabès vokste opp i Egypt, hvor han fikk store deler av sin utdannelse. Han begynte å publisere sine litterære verker på fransk allerede i ung alder, og han ble slått til ridder av den franske Æreslegionen i 1952 for hans mange litterære prestasjoner. Da Egypt utviste sin jødiske befolkning i 1956 flyktet Jabès til Paris som han hadde besøkt i 1930. Jabès ble en naturalisert fransk statsborger i 1967, samme år som han fikk æren av å være en av fire franske forfattere som fikk presentere sine litterære arbeider under verdensutstillingen i Montreal i Canada. Egypts geografi. Egypts geografi er knyttet til to regioner: Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Egypt ligger omkring Nilens nedre løp og dens utløp i Middelhavet. Egypt har kystlinjer mot Middelhavet og Rødehavet. Landet grenser til Libya i vest, Gazastripen og Israel i nordøst, Rødehavet i øst og Sudan i sør. En mindre del av landet, Sinaihalvøya, er geografisk sett egentlig en del av Asia. Med et areal på 1 001 449 km² har Egypt et landområde på størrelse med Texas og New Mexico til sammen, fire ganger større enn Storbritannia og to ganger større enn Frankrike. Den største rette avstanden i Egypt fra nord til sør er 1 024 km, mens den fra øst til vest er 1 240 km. Egypts maritime grenser består av mer enn 2 900 km kystlinjer langs Middelhavet, Suezbukta, Akababukta og Rødehavet. Både bosetning og næringsliv er stort sett knyttet til den fruktbare Nildalen og til Nilens delta. Hele 96 % av landet er ørken. Guvernementer. Egypt er delt inn i 26 guvernementer (noen ganger kalt provinser), som inkluderer fire byguvernementer: Alexandria (Al Iskandariyah), Kairo (Al Qahirah), Port Said (Bur Sa'id) og Suez. Ni guvernementer som ligger i Nedre Egypt i området rundt Nildeltaet er også inkludert, samt åtte guvernementer i Øvre Egypt langs Nilen, fra Kairo til Aswan, og fem guvernementer som dekker Sinai og ørkenområdene som ligger vest og øst for Nilen. Naturområder. Egypt er først og fremst ørken. Bare en liten del av det totale landområdet er kultivert og har permanent bosetning. Det meste av landet ligger innenfor det brede båndet av ørken som strekker seg østover fra Afrikas atlanterhavskyst, over kontinentet og inn i Sørvest-Asia. Til tross for at Nildalen og Nildeltaet kun dekker om lag 5,5% av Egypts samlede areal, er denne regionen landets viktigste og eneste dyrkbare. Omtrent 99% av befolkningen livnærer seg av denne frodige regionen. Nildalen strekker seg ca. 800 km fra Aswan til utkanten av Kairo. Nildalen er også kjent som Øvre Egypt, mens området rundt Nildeltaet er kjent som Nedre Egypt. Bratte fjellklipper reiser seg langs elvebreddene eller tilført siltjord som ellers er veldig tørr. Siden byggingen av Aswandammen har jordbruket i Nildalen vært avhengig av irrigasjon. Nildeltaet består av flate, lavtliggende områder. Enkelte deler av deltaet er myrlendte og vasstrukne, og dermed ikke egnede for jordbruk. Andre områder rundt deltaet brukes til jordbruk. Nildalen og Nildeltaet. Nildalen, også kjent som Øvre Egypt, strekker seg ca. 1 200 km fra Kairo til grensen mot Sudan. Denne regionen kalles også Øvre Egypt og er den bebodde og oppdyrkede delen av landet, det egentlige Egypt, og omfatter Nildalen, Nildeltaet og oasene, og utgjør bare ca. 35 600 km². Nildalen består av et 5-15 km bredt dalføre som Nilen i tidenes løp har gravd. Elveløpet følger stort sett østsiden av dalen. Nildalen er smalere i sør, og sør for 25. breddegrad nord er den bare ca. 3 km bred. Aswandammen har skapt verdens største kunstige innsjø, Nassersjøen, som strekker seg ca. 500 km fra Aswan til et stykke inn i Sudan. Nord for Kairo grener Nilen seg ut i et bredt delta med to hovedarmer, Damiette (Dumyat) i øst og Rosetta (Rashid) i vest. Deltaområdet danner en trekant på ca. 24 000 km², og strekker seg ca. 150 km fra Kairo til Middelhavet og ca. 250 km fra Alexandria i vest til Port Said i øst. Deltaet utgjør den mest fruktbare delen av landet, og er hjemsted for mesteparten av landets befolkning. Deltaområdet kalles Nedre Egypt eller Deltaet (arabisk: "al-Wagh al-Bahari"). Vestørkenen. Vestørkenen (arabisk: "al-Sahra al-Gharbiya") omfatter nesten tre fjerdedeler av landets areal og utgjør det nordøstlige hjørnet av Den libyske ørken. Vestørkenen strekker seg fra Middelhavet i nord til grensen mot Sudan i sør, og fra Nilen i øst til grensen mot Libya i vest. Ørkenen består av et lavt platå, dannet av sedimentære bergarter, er sjelden over 300 moh. og som heller svakt mot nord. De høyeste områdene finnes lengst i sørvest, hvor platået al-Kabir hever seg til over 900 moh. En stor vannførende sandsteinstruktur har gitt opphav til en rekke oaser: al-Kharga, Dakhla, al-Farafra, al-Bahariyya, Siwa og Fayyum. I den nordlige delen av ørkenen ligger flere store senkninger, deriblant Qattara, som inneholder store saltsjøer og sumper. Østørkenen. Østørkenen (arabisk: "al-Sahra al-Sharqiya") strekker seg østover fra Nilen til Suezbukta og Rødehavet. Den består av et ødslig plateområde med opptil 2 187 meter høye (Shayib al Banat), forrevne randfjell ut mot rødehavskysten. Regionen er veldig forskjellig fra Vestørkenen. Den relativt høye Østørkenen reiser seg fra Nilen og strekker seg over et område på ca. 220 000 km² (et område omtrent like stort som den amerikanske delstaten Utah). Det oppoverskrånede platået av sand og med en lengde på 100 km baner vei for steinete åser som strekker nordover og sørover mellom grensen til Sudan og Deltaet. Åsene kommer opp i en høyde på mer enn 1 900 meter. Regionens mest fremtredende trekk er den østliggende kjeden av kuperte fjell, Rødehavsfjellene, som strekker seg fra Nildalen og østover til Suezbukta og Rødehavet. Dette forhøyede området har et naturlig dreneringsmønster som sjelden fungerer på grunn av lite nedbør. Området har også et kompleks med uregelmessige, tydelige wadier som går vestover mot Nilen. Østørkenen er generelt isolert fra resten av landet. Det er ingen oasebruk i regionen på grunn av utfordringer knyttet til opprettholdelse av jordbruk. Bortsett fra noen landsbyer på rødehavskysten er det ingen permanente bosetninger. Viktigheten av Østørkenen ligger i dens naturressurser, spesielt olje. Et enkelt guvernement som har hovedstad i Al Ghardaqah (eller Hurghada), styrer hele regionen. Sinaihalvøya. Sinaihalvøya er atskilt fra resten av Egypt av Suezbukta. Mot sørøst avgrenses den fra Arabiske halvøy av Akababukta. Området består for en stor del av ørken med høye fjell i sør. Den nordlige delen av halvøya danner et uregelmessig platå, som skråner mot Middelhavet. Helt i sør hever Sinaifjellene seg til over 2 000 moh. (Jabal Katrina 2 642 moh.). Jabal Katrina er Egypts høyeste fjell. Fjellene består av vulkanske og metamorfe bergarter, og faller bratt ned mot kysten. Halvøya forbinder Afrika og Asia. Det finnes mange petroleumsfelter langs Suezbukta. Ytterpunkter. Dette er en liste over ytterpunkter i Egypt, punkter som er lenger nord, sør, øst eller vest enn alle andre steder. Krummerik. En krummerik er en penis som er skjev når den er erigert. Skjevheten skyldes ofte medfødte eller ervervede ujevnheter i tunika, som er en bindevevshinne rundt penis. Tilstanden kan gjøre det smertefullt og/eller vanskelig å gjennomføre samleie. Tilstanden kan i mange tilfeller behandles ved et enkelt kirurgisk inngrep. Bergensalliansen. Bergensalliansen er et interkommunalt samarbeidsforum for de 18 kommunene i storbyregionen Bergen og omland. Samarbeidet ble etablert 13. april 2011 til erstatning for det tidligere regionrådet Bergensregionen, og ledes av Bergens byrådsleder. Dette nye samarbeidet inkluderer i motsetning til det gamle også kommunene i Regionrådet Nordhordland (utenom Gulen). Kommunene i Bergensalliansen eier også det interkommunale næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS (BRB) som ble etablert i 2007, sammen med Hordaland fylkeskommune og Stord kommune i Sunnhordland. Medlemskommuner. Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Egypts marine. Den egyptiske marinen (arabisk: القوات البحرية المصرية) er den maritime forsvarsgrenen i det egyptiske forsvaret. Marinens oppdrag inkluderer beskyttelse av mer enn 2 000 km kystlinje mot Middelhavet og Rødehavet, forsvar av innganger til Suezkanalen og støtte til bakkeoperasjoner. Størsteparten av sjøforsvaret ble skapt ved hjelp av Sovjetunionen i 1960-årene. Marinen mottok skip fra Kina og andre vestlige land i 1980-årene. I 1989 hadde den egyptiske marinen 18 000 personell samt 2 000 personell i kystvakten. Marinen har flere typer orlogsfartøy, deriblant fregatter, ubåter, minesveipere, missilbåter og kystpatruljebåter. Viseadmiral Mohab Mamish er øverstkommanderende for de sjømilitære styrkene per 1. november 2007. Sjøforsvarets hovedkvarter ligger i Alexandria. Det finnes også marinebaser i Hurghada, Safaga, Port Said, Marsa Matruh, Birnees og Suez. Historie. Den egyptiske marinen var bare delvis involvert i serien av konflikter med Israel. Under Suezkrisen i 1956 var egyptiske jagere og torpedobåter i kamp med større britiske fartøyer i et trekk som tok til sikte å undergrave amfibieoperasjonene til Storbritannia og Frankrike. Den egyptiske blokaden av skip i Tiranstredet som seilte i retning Israel var bakgrunn for krigen som brøt ut i juni 1967, men Egypts marine spilte bare en mindre rolle i konflikten sett under ett. Sjøforsvarets mest betydelige handlinger fant sted 21. oktober 1967, noen måneder etter våpenhvilen, da en egyptisk missilbåt klarte å senke en av Israels to jagere i egyptisk farvann utenfor Port Said. Med dette ble det egyptiske sjøforsvaret historiens første marine som klarte å senke et skip ved hjelp av antiskip-missiler. Det var en rask missilbåt i Komar-klassen som senket den israelske jageren INS «Eilat» med to direkte treff. Dette var en milepæl i moderne krigføring på sjøen, og for første gang at antiskip-missilene viste sitt potensial ved å senke jageren 17 km fra Port Said. I oktober 2008 gjennomførte den egyptiske marinen sin største øvelse noensinne da den feiret forsvarsdagen i Egypt. Øvelsen ble kalt «Seier 41». Om lag 44 fartøyer, deriblant fregatter, ubåter, raske missilbåter og landingsskip deltok i øvelsen. Dagens flåte. USS «Kirk», en fregatt av Knox-klassen, samme type som brukt av Egypt. En amerikansk fregatt av Oliver Hazard Perry-klassen, samme type som brukt av Egypt. Den egyptiske marinen består i dag av 221 skip og båter. Modernisering. Den egyptiske marinen har tatt i bruk 60m dieseldrevne Ambassador Mk III rask missilpatruljebåt. Byggingen av båtene startet våren 2001. Egypt hadde allerede en eldre versjon av Ambassador patruljebåten i tjeneste, men de nye båtene skulle ha et oppgradert design som ville gjøre fartøyene mer resistente mot radardeteksjon. Designet ble utviklet med hjelp fra Lockheed Martin. The Egyptian Navy has adopted the 60m diesel-powered Ambassador MK III fast missile patrol craft. The construction of the boats began in spring 2001. Egypt already had an older version of the Ambassador patrol craft in service, but the new boats would contain an update in design meant to make the vessels more resistant to radar detection. Design was conducted with the assistance of Lockheed Martin. Rob Goorhuis. Rob Goorhuis (født 25. mars 1948 i Amsterdam) er en nederlandsk komponist, klaverspiller og musikkpedagog. Gamlebyen gravlund. Gamlebyen gravlund i bydel Gamle Oslo er bestående av Anefeltløkkens kirkegård fra 1874 og Oslo hospitals kirkegård fra ca 1550. Gravlunden er tilknyttet Gamlebyen kirke. Gravlunden er ca 51,6 dekar og har rundt 7000 graver. Oslo Internasjonale Sjømannshjem har et eget felt for sjømannsgraver. Gravlunden har også en minnelund for urnegraver med et fellesmonument. I 1972 ble det anlagt et eget gravfelt for muslimer, med gravene vendt mot Mekka. Historie. Representantskapet i Kristiania vedtok å kjøper området Anefeltløkken til gravlund for Oslo og Grønland, den 30. juni 1873. Området grenset til Oslo hospitals kirkegård, med Loelva i sving rundt løkka fra nordøst, nord og langs Anefeltløkkens vestside. Anefeltløkkens kirkegård ble innviet og tatt i bruk 14. oktober 1874. Den eldste delen tilhørende Oslo hospital ble anlagt i ca 1550. Oslo kommune kjøpte ut denne delen på 8 dekar i 1961. I 1877 ble det bygget et gravkapell til gravlunden. I 1934-1935 ble bygget renovert og kapellet fikk et tårn med klokkebåde. Kapellet har et vevd bilde av den kunstneren Grethe Lein Lange. Gravlunden har skiftet navn flere ganger. I 1894 fikk den navnet Oslo gravlund. 1. januar 1924 endret byen navn fra Kristiania til Oslo, og gravlundens navn ble endret til Gamlebyen gravlund. Kjente personer gravlagt på Gamlebyen gravlund. Gamlebyen gravlund har rundt 200 bevaringsverdige graver. En rekke kjente personer er gravlagt på gravlunden. Robin og Marian. "Robin og Marian" (originaltittel: "Robin and Marian") er et britisk-amerikansk romantisk drama- og eventyrfilm fra 1976 med Sean Connery og Audrey Hepburn i hovedrollene – som henholdsvis Robin Hood og Lady Marian. Andre sentrale roller er besatt av Nicol Williamson (som Little John), Robert Shaw (som Sheriffen av Nottingham) og Richard Harris (som Richard Løvehjerte). "Robin og Marian" avviker en god del fra den opprinnelige historien om Robin Hood da den skildrer ham på slutten av livet. Den har også et noe dystrere preg enn de mer tradisjonelle fortellingene, men er ikke uten humoristiske elementer. Filmen viser en aldrende Robin som må kjempe med sitt eget glorifiserte heltebilde etter å ha vært mange år borte som ridder under korstogene. Handling. Robin Hood har vært i felten for Richard Løvehjertes i 20 år. Da kongen dør bestemmer den aldrende Robin Hood og Little John seg for å vende tilbake til England og Sherwoodskogen. Der hersker hans gamle nemesis, Sheriffen av Nottingham, med uinnskrenket makt, og Robins elskede Marian har gått i kloster etter et selvmordsforsøk. Snart får han greie på at Sheriffen har gitt ordre om å arrestere henne som svar på den nye kongens ordre om å utvise høytstående ledere av den katolske kirke. Marian er ikke interessert i å bli involvert og ønsker å forholde seg rolig. Men hennes gamle flamme vil det annerledes. Sammen med Little John, Broder Tuck og Will Scarlet samler Hood en ny liten hær av bønder og befrir henne mot hennes vilje. Sheriffens menn følger etter, men ender opp med å bli drept i en bakholdsangrep. Sheriffens venn, Sir Ranulf, er den eneste som spares. Ryktet om Robins tilbakekomst begynner og bre seg og Sir Ranulf ber kongen om 200 soldater for å bekjempe ham og hans tilhengere. Sheriffen vil det imidlertid anderledes og utfordrer Robin Hood til en duell, mann mot mann. Om filmen. Filmen har fått 68% på Rotten Tomatoes (etter 19 anmeldelser i 2011). Den kjente amerikansk filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Ebert skrev blant annet at: «This is a movie about the end of youth and high romance, about death and the possibility of simple human compassion». Aftenpostens anmelder gav den god omtale og roste særlig skuespillernes innsats. Filmen ble innspilt i Spania i løpet av 36 dager sommeren 1975. Dette var den første filmen som Audrey Hepburn medvirket i på ni år. VATSIM. VATSIM eller Virtual Air Traffic Simulation Network er en ikke-kommersiell organisasjon som operer et verdensomspennede internett-basert flysimulator-nettverk. Brukere kan koble seg på nettverket for å enten; fly som pilot, ved å bruke et flysimulator-spill, eller dirigere trafikk som flygeleder (ATC) ved bruk av et program. Sidsel Hanum. Sidsel Hanum (født 29. april 1955 på Borøy i Tvedestrand) er en norsk keramiker. Hun ble tildelt Aust-Agder fylkes kulturpris i 2010. Hanum har gjort utsmykninger ved bl.a. Ullevål Universitetssykehus, Høgskolen i Agder, Sørlandet sykehus i Arendal, Strannasenteret i Tvedestrand, Hamar Katedralskole, Agder Tingrett, Gjensidige i Oslo og Deloitte. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor hun fikk diplom i 1981. Norske fylkeskulturpriser. Norske fylkeskulturpriser deles ut årlig i alle 19 norske fylker, med unntak av Akershus som delte den ut siste gang i 2001. Prisen er i de fleste fylker en pengepremie på mellom 30.000 og 100.000, i tillegg til et kunstverk i en del fylker. Halvparten av de norske fylkene opprettet kulturpriser i perioden 1976–82. Fremveksten av fylkeskulturpriser kan forklares med etableringen av fylkeskommunen som en selvstendig politisk og administrativ enhet i 1975. Det kan også sees i lys av den nye norske kulturpolitikken som ble etablert gjennom de to kulturmeldingene i 1973–74, der «det utvidede kulturbegrep» ble etablert: «Et utvidet kulturbegrep omfatter både det 'tradisjonelle' området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men dertil også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser.» Den første fylkeskulturprisen som ble delt ut var til Francis Bull i Oslo i 1966. Fremtredende personer/grupper som har fått en slik pris er er blant annet DumDum Boys, Liv Ullmann, Erlend Loe, Anne-Cath. Vestly, Wenche Foss, Thor Hushovd, Morten Gamst Pedersen, Sigurd Rushfeldt, Ole Ivars, Knut Ødegård, Frode Estil, Åge Aleksandersen, Lillebjørn Nilsen og Jahn Teigen. Fylkene. a> fikk Aust-Agder fylkes kulturpris i 2007. a> mottok Hedmark fylkes kulturpris i 1993. a> og resten av hennes musikerfamilie fikk Nordland fylkes kulturpris i 1997. a> fikk Oslo bys kulturpris i 1990. a> fikk Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 2004. a> fikk Vest-Agder fylkes kulturpris i 1999. Akershus. Akershus fylkes kulturpris ble først delt ut til Nils Johan og Borghild Rud i 1977. Prisen ble delt ut for siste gang i 2001, da var det Eirik Sundli som fikk prisen. Aust-Agder. Aust-Agder fylkes kulturpris ble først delt ut til Torleiv H. Bjørgum i 1971. Finnmark. Finnmark fylkes kulturpris ble først delt ut til Svein H. Sørensen i 1988. Hedmark. Hedmark fylkes kulturpris ble først delt ut til Hans Børli i 1984. Hordaland. Kulturarbeidarprisen ble først delt ut til Olga Breivik i 2006. Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkes kulturpris ble først delt ut til Hans Hyldbakk i 1973. Nordland. Nordland fylkes kulturpris ble først delt ut til Dag Rødsand i 1974. Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkes kulturpris ble først delt ut til Ella Holm Bull i 1982. Oslo. Oslo bys kulturpris var den første fylkeskulturprisen som ble delt ut. Den ble delt ut for første gang i 1966 til Francis Bull. Sogn og Fjordane. Fylkeskulturprisen ble første gang delt ut i 1980. Da fikk Ragnar Vigdal prisen. Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag fylkes kulturpris ble først delt ut til Håkon Bleken i 1976. Vest-Agder. Vest-Agder fylkes kulturpris ble først delt ut til musikkpedagogen Margrethe Erikstad i 1981. Vestfold. Vestfold fylkes kulturpris ble først delt ut til Kåre Holt i 1969. Kulturarbeidarprisen. Kulturarbeidarprisen er en hederspris som har blitt delt ut av Hordaland fylkeskommune hvert år siden 2006. Prisen er en pengesum i tillegg til en diplom. Fram til 2009 ble det delt ut en hovedpris på 30 000 kr og to mindre priser på 10 000 kr, men fra 2009 ble det bare delt ut en pris på 50 000 kroner. Kriteriene for å få prisen er for personer at de skal være født eller bosatt i Hordaland mens lag og foreninger må virke innen fylket. Den kulturelle aktiviteten som er grunnlaget for prisen skal også ha hatt mye å si for kulturlivet i hele eller deler av fylket. Cigarette. «"Cigarette"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt som digital single 22. desember 2010. Låta var med i den norske storfilmen «Tomme Tønner 2», som hadde norsk kinopremiere 7. januar 2011. Låta er også tredje sporet på bandets åttende studioalbum Epic Scrap Metal, som ble utgitt 4. mars 2011. Sangen er skrevet av bandets vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni. Martin Vahl. Martin Henrichsen Vahl (født 10. oktober 1749 i Bergen, død 24. desember 1804 i København) var en dansk-norsk professor i botanikk og zoologi. Han var sønn av skipper, og senere kjøpmann Henrich Rasmussen (1720–1794) og Christine Elisabeth Friis (1726–1765). Vahl giftet seg 17. desember 1788 i Christiania med Annichen Dorothea Elisabeth Dedekam (f. 8. januar 1769) Etter å ha avlagt examen artium ved Bergen katedralskole, studerte botanikk ved København universitet og i Uppsala under Carl von Linné. Han redigerte "Flora Danica" fasc. XVI-XXI (1787–1799), "Symbolæ Botanicæ" I-III (1790–1794), "Eclogæ Americanæ" I-IV (1796–1807) og "Enumeratio Plantarum" I-II (1804–1805). Han foreleste ved Botanisk have i København fra 1779 til 1782. Vahl gjorde flere reiser i Europa og Nord-Afrika mellom 1783 og 1788. Han ble professor ved Naturhistorisk selskap i København i 1786 og var fullverdig professor i botanikk ved København universitet fra 1801 til sin død. Autorbetegnelsen er Vahl. I 1792 ble han valgt til utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Hans sønn Jens Vahl ble også botaniker. Slaget ved Stones River. Slaget ved Stones River eller Det andre slaget ved Murfreesboro ble utkjempet mellom den 31. desember 1862 og 2. januar 1863 i byen Murfreesboro i Tennessee i det vestlige krigsteatret under den amerikanske borgerkrig. Dette slaget hadde de største tapstallene i forhold til styrker engasjert i hele borgerkrigen. 31 % av unionsmannskapene og 33 % av sørstatsmannskapene falt, cirka 25 000 døde, sårede og savnede av de 76 400 soldatene som var med i kampene. Selv om slaget i seg selv ikke hadde en vinner, hadde nordstatsarméen slått tilbake to konfødererte angrep i løpet av tre måneder og tvunget sørstatsarméen på retrett; en sårt tiltrengt seier som styrket moralen i Nordstatene etter nederlaget i slaget ved Fredericksburg. Konføderasjonens håp om å få kontroll over det midtre Tennessee gikk tapt etter slaget. Bakgrunnen. Etter den konfødererte general Braxton Braggs Army of Mississippi ble tvunget til å trekke seg tilbake etter slaget ved Perryville den 8. oktober 1862, dro hæren til Harrodsburg i Kentucky, hvor generalmajor Kirby Smiths Army of Kentucky på 10 000 mann sluttet seg til ham den 10. oktober. Selv om Bragg nå hadde 38 000 mann forsøkte han ikke å gjenvinne initiativet. Generalmajor Don Carlos Buell, som hadde vunnet ved Perryville, var også passiv likesom sin sørstatsmotstander, og ville ikke forfølge Bragg. Frustrert over tilbakeslagene trakk Bragg seg gjennom Cumberland Gap og passerte gjennom Knoxville og Chattanooga, vendte mot nordvest og endte opp i byen Murfreesbro i Tennessee. Hans hær sammen med Smiths Army of Kentucky ble omdøpt til Army of Tennessee den 20. november og gravde seg ned i stillinger på begge sider av den vestlige armen av elven Stones River nordvest for byen. Under et besøk av president Jefferson Davis den 16. desember ble Bragg beordret til å sende generalmajor Carter L. Stevensons divisjon til Mississippi for å støtte forsvaret av Vicksburg. Tapet av Stevensons 7 500 mann skulle komme til å bli merkbart i det kommende slaget. Bragg reorganiserte sin hær, mens Kirby Smith dro til det østlige Tennessee. Bragg hadde nå kommandoen over to korps, ledet av generalmajorene William J. Hardee og Leonidas Polk samt en kavaleristyrke under brigadegeneral Joseph Wheeler. En betydelig del av kavaleristyrken med deres ekspertise ble skilt ut og sendt på strategiske raid i "Bluegrass"-regionen, under ledelse av Nathan Bedford Forrest og John Hunt Morgan. Bragg hadde dessuten problemer med sine generaler som uttrykte en mistillit med hans ledelse, og korpskommandantene ba president Davis om å få Joseph E. Johnston, øverstkommanderende for alle hærer i det vestlige krigsteatret, som sjef for arméen, Davis ville ikke fjerne verken Bragg eller de opprørske generalene fra deres stillinger. På Unionens side var president Abraham Lincoln gått lei av Buells sendrektighet og manglende vilje til å forfølge Bragg. Under den forsiktige forfølgelsen etter Perryville så Buell farer og komplikasjoner overalt, så han marsjerte i stedet sørvestover mot Nashville for å etablere en trygg base der. Lincoln ønsket en mer aggressiv krigskunst, men også at Buell skulle bruke strengere midler mot sivilbefolkningen som bisto de konfødererte troppene, deriblant geriljagruppene som plaget de føderale troppene i Bluegrass-regionen. Buell var ikke villig til å føre en slik krig og 24. oktober måtte han forlate sin post. Generalmajor William S. Rosecrans som nylig hadde seiret i slagene ved Luka og Corinth, syntes å være en handlingens mann og overtok kommandoen for hæren som nå ble omdøpt til Army of the Cumberland. Cumberland-arméen var i dårlig forfatning etter felttoget i Kentucky, og Buells opprinnelige ide om å opprette en sterk base i Nashville var den beste planen for å reorganisere hæren med adgang på forsyninger med utstyr og mat. Til tross for advarsler fra Washington om at han ville bli skiftet ut, om han ikke gikk til angrep på Bragg og besatte det østlige Tennessee, stoppet Rosecrans i Nashville med sine tropper som hadde marsjerte i kulde og under snefall. Etter Corinth var Grant overbevist om at Rosecrans kunne skape en ny kampånd i Cumberland-arméen, men Rosecrans forble passiv i november og desember mens Morgan og Stuarts menn herjet vilt i Bluegrass-regionen. Han begynte ikke sin marsj mot Bragg ved Murfreesbro før den 26. desember. Mens Rosecrans forberedte seg i Nashville beordret Bragg oberst John Hunt Morgan til å rykke nordover med sitt kavaleri og operere langs Rosecrans sine` kommunikasjonslinjer for å hindre ham i å ransake landskapet nord for Nashville etter forsyninger. Flere mindre ekspedisjoner mot de konfødererte geriljabandene fant sted, blant annet av det norsk-amerikanske 15. Wisconsin regimentet, som marsjerte på jakt etter geriljaen i fem dager rundt Clarkville, ødela mye eiendom som kunne ha vært til nytte for de konfødererte. Morgan som allerede i oktober hadde herjet i Lexington, rykket nordover og oppdaget en brigade som beskyttet et overgangssted på Cumberland-elven 65 km opp elven fra Nashville (nord for Murfreesboro). I slaget ved Hartsville den 7. desember vant Morgan med et overraskelsesangrep til tross for at han bare hadde 1 300 mann. Unionens 39. brigade på 2 400 mann ble omringet og tvunget til å overgi seg. Morgan mistet 139 mann, men tok med seg et forsyningstog og 1 844 fanger før de andre nordstatstroppene rakk å reagere. Da nyheten om denne briljante seieren nådde president Davis forfremmet han Morgan til brigadegeneral i Murfreesbro. For å hevne dette pinlige nederlaget dro brigadegeneral Samuel P. Carter med 1 000 mann opp i den øvre Tennessee-dalen fra Manchester, Kentucky i et strategisk raid fra 26. desember til 5. januar. Carters menn ødela jernbanebroer på East Tennessee & Virgina Railroad-jernbanen og utkjempet flere trefninger, blant annet trefningen ved Perkins Mill den 28. desember. Dette var Unionens første større strategiske kavaleriraid i krigen. Forrest hadde siden 11. desember og fram til januar gjennomført et raid i Vest-Tennessee med 2 000 mann, og han kom så langt som til Ohio-elven i det sørvestre Kentucky. Dette raidet var meget briljant ledet av Forrest til tross for at mannskapene hans var dårlige trente, og sammen med general Van Dorns operasjoner la det kjelker i veien for Grants Vicksburg-felttog. Mens Forrest herjet i vest, gjennomførte Morgan sitt «jule-raid» fra 21. desember til 1. januar i Tennessee. Men ingen av kavaleriraidene, verken fra nord eller sør, hadde noe betydning for Stones River-felttoget. Stone Rivers-felttoget. Andre juledag marsjerte Cumberland-arméen ut av leiren ved Nashville etter å ha fått marsjordre. I tre kolonner rykket styrken seg mot sør i dårlig vær med kaldt regn. For troppene, deriblant 15. Wisconsin, var marsjen gjennom vinterlandskapet et slit, med veier oppløst i gjørme og vedvarende regn, under stadig trussel fra sørstatskavaleriet. Rytterne gjorde sitt best for å sinke nordstatssoldatenes fremmarsj, blant annet gikk man til angrep for å få de fremste brigadene til å stille seg opp i slaglinje, noe som tok mye tid. Selv om Rosecrans hadde 81 729 mann i Nashville kunne han ikke ta mer enn halvparten av soldatene med seg, fordi han måtte beskytte sin base og sine forsyningslinjer mot det konfødererte kavaleriet under brigadegeneral Joseph Wheeler, deriblant Morgan. Han hadde delt opp arméen i tre hovedenheter; Høyre Fløy, Venstre Fløy og Sentrum. Den venstre fløy på 15 500 mann under generalmajor Thomas L. Crittenden (divisjonene av brigadegeneraler Thomas J. Wood, John M. Palmer og Horatio P. Van Cleve) fulgte en rute som var parallel med Nashville and Chattanooga Railroad-jernbanen, passerte gjennom La Vergne og sør for Smyrna. Den høyre fløy på 16 000 mann under generalmajor Alexander M. McCook (divisjoner av generalmajor Lovell H. Rousseau og brigadegeneralene James S. Negley, Speed S. Fry og Robert B. Mitchell) marsjerte sør lands landeveien Nolensville Turnpike til Nolensville og videre sørover til Triune for deretter å fortsette østover til Murfreesboro. Sentrum på 13 500 mann under generalmajor George Henry Thomas (divisjoner av brigadegeneralene Jefferson C. Davis, Richard W. Johnson og Philip H. Sheridan) marsjerte sør langs landeveiene Wilson Turnpike og Franklin Turnpike, parallelt med Nashville and Decatur Railroad-jernbanen og østover gjennom Nolensville på den samme ruten som Crittenden sør for Nashville og Chattanooga. Rosecrans vil omgå og fange Braggs fortropper under generalmajor William J. Hardee på Triune, men han ble trukket ut av faren tilbake til Murfreesboro. Wheeler med sitt kavaleri utkjempet stadige trefninger med nordstatssoldatene, slik at Bragg fikk god tid til å samle sin armé foran Murfreesbro. 15. Wisconsin i Carlins brigade i teten av McCooks kolonne tok under et angrep oppover fjellpasset Knob Gap en sørstatskanon og flere fanger i en dristig manøver der oberst Hans Christian Heg brukte dekningen bak en bakkekam for å komme tett på et batteri som han deretter erobret gjennom et overraskende framstøt. Brigaden sprengte seg gjennom fjellpasset med små tap, bare 3 døde og 10 sårede. Det norsk-amerikanske regimentet mistet ikke en eneste mann under trefningen i Knob Gap. Ikke bare var sørstatskavaleriet til stor plage, regnværet og tett tåke sinket også Rosecrans` under marsjen langs gjørmete veger. Murfreesboro og planer for slaget. Mursfreesbro var en liten by i Stones River Valley. Byen var delstatens tidligere hovedstad og oppkalt etter en oberst i den amerikanske uavhengighetskrig, Hardy Murfree. Gjennom hele krigen var dette området kjent for sterke sympatier for sørstatene, Bragg og hans menn var ønsket velkommen og underholdt i hele desember. Byen lå i et rikt landbruksområde som kunne forsyne Braggs Tennesse-armé, og Bragg ville bruke området som forsyningsbase og forsvarsposisjon for å sperre for et mulig fremstøt mot Chattanooga. General Hardee skrev følgende: «Slagstedet gav ingen særlige forsvarsmessige fordeler.» Allikevel nølte Bragg med å rykke lengre mot sør, for eksempel til Duck River Valley som var lettere å forsvare, eller lengre mot nord til Stewarts Creek, hvor Rosecrans regnet med at Bragg vil forsvare seg. På grunn av det sterke politiske presset han var utsatt for mente Bragg at han ikke kunne overlate mer av Tennessee til Unionen og dermed valgte han et relativt flatt område nordvest for den politiske innflytelsesrike byen, som var delt i to av Stones Rover. Deler av området, spesielt ved skjæringspunktet mellom landevegen Nashville Pike og traseen for Nashville and Chattanooga Railroad, var preget av små, men tette skogholt, som enkelte steder var mer ugjennomtrengelige for infanteriet enn skogområdet i the Wilderness i Virginia. Steinblokker av kalkstein med små åpninger innimellom, som rekker av tenner, vanskeliggjorde flytting av vogner og artilleri. Hardees korp ble opprinnelig plassert i Triune ca. 30 km mot vest, med Polks korps sto på elvens vestlige bredde med en divisjon avdelt fra Hardees korps, under generalmajor John C. Breckinridge på de lave høydene øst for elven. Ingen av disse tropper fikk ordre om å bygge befestninger. Da Rosecrans ankom til Murfreesboro om kvelden 29. desember, hadde Tennessee-arméen vært i området i en måned. To tredjedeler av Cumberland-arméen var på plass langs Nashville Turnpike og den neste dagen var Rosecrans’`hær på 45 000 mann samlet mot Braggs 38 000. De to arméene var mer jevnebyrdige enn hva tallene skulle tyde på. Bragg hadde fordelen av de frigjorte, men samarbeidsvillige kavaleristyrkene under Forrest og Morgan, som raidet langt bak Unionens linjer – mens Wheelers kavaleri bremset ned fremrykningen fra Nashville gjennom flere kortvarige trefninger. En del av Rosecrans’ motvilje mot felttoget skyldtes at kavaleriet hans hadde beskjeden erfaring sammenlignet med det konfødererte kavaleriet. Wheeler med 2 500 mann red den 29. desember hele veien rundt om Cumberland-arméen og ødela forsyningsvogner og erobret reserveammunisjon fra forsyningstoget. De tok fire vognkolonner og 1 000 mann til fange. Den 30. desember rykket Cumberland-arméen inn på en linje 3 km nordvest for Murfreesboro. De to hærene lå på 6 km lange parallelle linjer i retning fra sørvest mot nordøst. Braggs venstre flanke var i begynnelsen svak, og Rosecrans kunne ha gått til angrep der da han ankom og deretter vendt mot venstre og gått direkte inn i byen Murfreesboro. Men han hadde ikke kjennskap til denne svakheten eller sørstatssoldatenes posisjoner på grunn av den effektive avskjermingen som sørstatskavaleriet gjennomførte, og det ulendte terrenget med åser og koller med tett skog som begrenset sikten. Som under krigens første storslag, det første slaget ved Bull Run, planla begge kommandantene ganske likt: Omgå fiendens høyre fløy, kom inn bak fiendens rygg og avskjær ham fra hans base. Seieren ville gå til den som angrep først. Rosecrans beordret sine menn om å være klar for et angrep neste dag, mens Bragg ville angripe allerede ved daggry. Braggs styrker var oppstilt med Polks korps på den vestlige siden av elven, Hardee på den østlige. Han hadde ventet et angrep allerede den 30. desember av Rosecrans, men da dette angrepet ikke kom, var det hans plan å sende Hardees korps og kavaleriet under brigadegeneral John A. Wharton dypt inn i Cumberland-arméens rygg. Han begynte med å flytte størsteparten av Hardees korps over elven som for det meste var grunn nok til å vasse over, til hans venstre flanke som forberedelse på angrepet på nordstatsarméens høyre flanke. Breckinridges divisjon ble tilbake som reserve i det høye terrenget på østsiden av elven. Rosecrans’` plan var å få Crittenden til å krysse elven og angripe høydene øst for elven. Derfra ville man få god utsikt slik at artilleriet kunne beskyte hele den konfødererte slaglinjen fra høyere terreng. Crittenden på nordstatsarméens venstre fløy som stod overfor Breckinridge, unnlot å informere McCook på høyre fløy om de konføderertes troppebevegelser fra østbredden av elven til vestbredden. McCook måtte rykke den 30. desember frem et par kilometer over Overall Creek mellom veiene Wilkinson Turnpike og Franklin Road og gikk inn i kraftige trefninger med Hardee og Polks fortropper. 15. Wisconsin mistet 6 døde og 30 sårede ved Franklin Road. McCook som forventet et angrep fra Crittenden, fikk tent på en rekke leirbål i sitt område i håp om å villede de konfødererte om størrelsen på den styrken som han disponerte på denne flanken, og for å dekke over det faktum om at hans flanke ikke var forankret i en naturlig forhindring (den nærliggende Overall Creek). II sentrum ble Thomas beordret til å utføre et begrenset angrep for å lette Crittendens angrep over Stones River-elven. Cumberland-arméen og Tennessee-arméen opprettet sine leire knapt 700 yard (640 m) fra hverandre, og deres orkestre startet et musikalsk slag, en ufarlig forsmak på den neste dagens begivenheter. Nordstatshærens musikanter spilte "Yankee Doodle" og "Hail, Columbia", det ble besvart med "Dixie" og "The Bonnie Blue Flag". Til sist begynte et av orkestrene å spille "Home Sweet Home", det andre fulgte etter. Flere tusen soldater fra nord og sør sang den sentimentale sangen sammen langs frontlinjen. Angrepet på den høyre fløy. Ved daggry den 31. desember, omkring kl. 6, gikk den konfødererte general William J. Hardee til angrep som den første mot nordstatsarméens høyre flanke med divisjonen under generalmajor John P. McCown, akkurat idet mange i brigadegeneral Richard W. Johnsons divisjon spiste frokost. (Det var det tredje store slaget etter slaget ved Fort Donelson og slaget ved Shiloh hvor et angrep tidlig om morgenen kom overraskende på de blåkledde). De 10 000 konfødererte soldater som var samlet på deres venstre fløy, stormet fremover i én stor massiv bølge ved Franklin Road. McCooks ekstra leirbål og general McCowns begrensede erfaring fikk angrepet til å drive mot venstre, hvilket etterlot et hull i fronten, som straks ble fylt av divisjonen under generalmajor Patrick R. Cleburne, som fulgte etter McCown i begynnelsen av angrepet. Selv om den konfødererte angrepsstyrken i utgangspunktet omfattet færre soldater enn McCooks korps, hadde deres angrep kommet så plutselig at nordstatsavdelingene ikke rakk å gjøre effektiv motstand før de var overrumplet. Rosecrans hadde planlagt sitt angrep til kl. 7 ved daggry, og soldatene langs hele linjen hadde begynt frokosten i forveien. McCown og Cleburne knuste all motstand, flere artilleribatterier ble erobret før et eneste skudd var avfyrt. Johnsons divisjon på 6 300 mann på høyre fløy ved Franklin Road brøt sammen under de gråkleddes angrep, 50 % av soldatene forsvant, og på bare en halvtime var et par tusen nordstatssoldater drept, såret eller tatt til fange. Etter dette var Cumberland-arméens høyre fløy ikke lenger en samlet militær organisasjon, de gjenværende brigadene var tvunget til å kjempe på egen hånd, deriblant brigadegeneral Jefferson C. Davis’` divisjon på 4 600 mann som sto på en skogkledt høyde, hvor det norsk-amerikanske 15. Wisconsin-regimentet på 300 mann som var del av Carlins brigade, sloss fram til oberst Heg så hvordan sørstatssoldatene omgikk hans høyre flanke. Etter å ha gitt ordre om retrett til regimentet, gikk det i oppløsning under flukten over en åpen maisåker under ilden fra de konfødererte. Retretten til skogen langs Wilkinson Turnpike ødela Carlins brigade, bare noen få hundre kunne samles på nytt. Heg selv kunne ikke finne mer enn 100 mann, resten var døde, såret, tatt til fange eller på flukt. McCooks høyre flanke var åpnet for de konfødererte, slik at Davis’divisjon som hadde mistet kontakten med Johnstons divisjon, måtte fortsette tilbaketoget. McCook hadde lidd et knusende nederlag. Selv om Hardee hadde støtt på hard motstand etter hvert som unionstroppene kom til hektene igjen, dels hjulpet av terrenget med bakker kledt med steinblokker og tette skogholt, hadde han presset den høyre fløyen 5 km tilbake over Wilkinson Turnpike til jernbanen og Nashville Pike-landeveien, dels hjulpet av brigadegeneral John A. Wharton og hans styrke på 2 000 kavalerister som klarte å erobre flere hundre forsyngsvogner og ta 1 900 soldater til fange. Selv om Wharton nådde Overall Creek og Wilkonson Turnpike, for deretter å rykke fram til Nashville Pike, klarte Johnson å samle sine tropper på nytt. Men to brigadegeneraler i hans divisjon var forsvunnet, Edward Needles Kirk ble alvorlig såret (hans brigade mistet 437 døde og sårede samt 342 savnede/fanger), mens August Willich ble tatt til fange sammen med store deler av sin brigade. Rosecrans avblåste Crittendens angrep mot konføderasjonens høyre fløy, som hadde begynte kl. 7 da brigadegeneral Horatio P. Van Cleves divisjon krysset elven, og fikk hentet inn forsterkninger fra sin venstre fløy for å støtte den nye frontlinjen langs Nashville Pike. Omsider hadde han innsett den alvorlige trusselen etter å ha trodd at McCook ville være i stand til å avvise Hardees angrep. Nå var hans forbindelseslinjer tilbake til basen i Nashville under angrep, og arméen var blitt slått tilbake slik at den sto med ryggen mot Stones River-elven. Mens de fremste troppene holdt ut under angrepene fra det konfødererte korpset under Polk, red Rosecrans fram og tilbake for å gi ordrer til og dirigere nordstatsavdelinger og oppildne soldatene til å gjøre motstand. Sammen med ham red også hans adjutant, oberstløytnant Julius Gareschee, som underveis fikk hodet revet av av en kanonkule. Rosecrans som var kjent hos sine soldatene som «Old Rosy», ble overspylt med blod fra sin venn, men til tross for opplevelsen fortsatte han å ri. Det som reddet Cumberland-arméen fra fullstendig ødeleggelse denne morgenen var generalmajor Philip Sheridan på McCooks venstre fløy av hans korps. Han hadde forutsett et tidlig angrep, så han hadde satt troppene i divisjonen sin – 5 000 mann – i stilling i sentrum av den høyre halvdelen av fronten kl. 4 om morgenen. Mens McCown og Cleburne fortsatte mot Johnston og Davis, rykket generalmajorene Jones M. Withers og Benjamin F. Cheatham med sine divisjoner på 8 500 og 5 000 mann fra Polks korps mot Sheridan. Withers rammet Sheridans høyre flanke først (og Davis´ venstre flanke), men ble slått tilbake tre ganger av den sterke ilden fra skogkanten. Ettersom hans høyre flanke ikke var sikker, trakk Sheridan seg tilbake til et lite steinete høydedrag med tette sedertre-skoger og steinblokker av kalkstein langs Wilkinson Turnpike. The Slaughter Pen. Sheridan hadde sluttet rekkene med Rousseaus divisjon på hans høyre flanke og Negleys divisjon på hans venstre flanke mot Murfreesboro som en del av Thomas´ korps, men allerede i forveien hadde han mistet brigadegeneral Joshua W. Sill som ble drept under et motangrep. Det nye avsnittet lå langs Wilkinson Turnpike til nord og den mindre veien McFadden Lane til Nashville Pike, slik at denne frembøyingen (salient) med form som en «U» ble truet på tre kanter av sørstatssoldatene. Cheatham med reservedivisjonen angrep Sheridans front, mens Cleburne angrep ham i flanken. Kampene mellom nordstatssoldatene og sørstatssoldatene ble meget blodige, det vanskelige terrenget gjort det vanskelig for troppene å samarbeide og Sheridan kunne ikke få fram ammunisjon til sine menn. Sørstatsgeneralene klarte å bringe frem sine batterier opptil 200 yard (183 m) fra nordstatstroppenes stillinger, og en meget fryktinngytende duell mellom våpnene fortsatte i flere timer. Trærene gav ikke mye dekning mens de åpne markene etter hvert ble dekket av døde og sårede sørstatssoldater. Under kampene falt de føderale brigadekommandantene George W. Roberts og hans etterfølger Fazilo A. Harrington, senere Frederick Schaefer. Cheathams angrep var dårlig gjennomført, observatører hevdet at han hadde drukket og var ute av stand til å lede sine tropperf effektivt. Den konfødererte fremgangen ble bremset av den kraftige motstanden, men det kostet nordstatstroppene store tap. Mer enn hver tredje i Sheridans divisjon ble enten drept eller såret i løpet av fire timer mens de var omringet på tre sider. To konfødererte feil hjalp Rosecrans. Breckinridge på den østlige siden av elven oppdaget ikke at Crittendens planlagte angrep var stoppet. Han nektet å sende to brigader over elven som hjelp til hovedangrepet. Da Bragg beordret ham til å angripe på sin front så det kunne komme noe godt ut av korps, rykket Breckinridge frem bare for å oppdage at det ikke var noen nordstatsavdelinger foran ham. Samtidig mottok Bragg en falsk rapport om at en stor føderale styrke var på vei nedover Lebanon Turnpike fra nord rett mot byen Murfreesboro. Han annullerte ordren til Breckinridge om å sende flere forsterkninger over elven. Hovedangrepet ble svekket etter hvert som reservetroppene ble oppbrukt under angrepene. Rundt kl. 12 var fem sørstatsbrigader (A.P. Stewart, J. Patton Anderson, George Maney, A. M. Manigault og A. J. Vaughan) sendt mot salientet. Omkring kl. 11 var Sheridans ammunisjonen snart oppbrukt, og etter å ha gitt mennene ordre om å sette på bajonettene startet han en retrett tilbake mot Nashville Pike. Dette åpnet et hull i fronten, som Hardee var snar til å utnytte. Unionens tropper omgrupperte seg og holdt stand langs de nye stillingene. Da var slagstedet hvor Sheridan sammen med Rousseau og Nergly hadde holdt ut under de konfødererte angrepene, ruinert. Nordstatssoldater som senere bivånet de mange døde og ødeleggelsene, mente dette minte om slakterbåser i Chicago. Navnet «The Slaughter Pen» ble sittende på slagstedet mellom Wilkinson Turnpike og McFadden Lane. Bladbadet var fryktelig, ifølge Sheridans memoarer hadde han mistet 1 633 døde, sårede og savnede eller 40 % av divisjonen på 4 154 mann. De konfødererte mistet opptil en tredjedel av sine soldater i angrepene, regimentet 13. Mississippi hadde et tap på 201 mann. Hell´s Half Acre. Sheridans tilbaketog tvang nordstatstroppene tilbake til Nashville Pike-landeveien, men de desperate kampene gav Rosecrans tid nok til å organisere et effektivt forsvar langs en sammenhengende slaglinje der han kjørte inn så mange kanoner som mulig. Foran nordstatsavdelingene som hadde tatt stilling i linjen, lå lange åpne marker mot sedertre-skogene og det steinete terrenget. Det konfødererte artilleriet kunne ikke komme seg over det steinete terrenget eller gjennom de ugjennomtrengelige skogene med sine vogner og kanoner. En kaptein fra Ohio: "«... alle våre styrker fyrte løs nesten samtidig... med en fryktelig ild fra vårt infanteri og artilleri meide [vi] dem ned, nesten hele rekker av gangen... inntil de brøt sammen og flyktet i uorden for å finne dekning i skogen de nettopp hadde kommet ut av»". Oberst Heg som ikke lenge kunne slåss fordi regimentet hans utslått, observerte sørstatstroppene kaste seg mot nordstatstroppenes slaglinje flere ganger bare for å bli slått tilbake, med ordene: "«En grusom nedslaktning»". Lenger nede mot elven lå en vital posisjon, en skogkledt ås, under kontroll av en brigade under kommando av oberst William B. Hazen som den venstre fløyen av slaglinjen som sluttet mellom Nashville Pike og Stones River. Denne åsen har det lokale navnet «the Round Forest», og var den eneste del av den opprinnelige slaglinjen fra morgenen som holdt stand. Takket være Rosecrans’ sterke lederskap og omgrupperingen av divisjonene langs Nashville Pike ble det konfødererte angrepet bremset av den nye slaglinjen, dermed ble Cumberland-arméen reddet etter at fronten hadde stabilisert seg. Om ettermiddag hadde den nye ovale slaglinjen form som et omvendt «3»-tall etter at den høyre flanken var sikret av Johnston, Sheridan og Davis. Withers divisjons 2. brigade under James Ronald Chalmers gikk til angrep på åsen rundt kl. 10, men ble splittet av det brennende Cowan House underveis mot Hazens menn som deretter åpnet ild med sine geværer og kanoner. Sørstatssoldatene ble meiet ned i hundrevis på den åpne bomullsmarken. Artilleri-ilden var så voldsom at mange soldater plukket bomullsdotter fra de visnede plantene som ikke var høstet, for å beskytte seg mot den øredøvende larmen fra kanonene. Etter å ha blitt revet i stykker en rekke ganger, trakk regimentene seg tilbake etter at Chalmer var blitt såret. Noen av regimentene mistet seks til åtte flaggbærere i løpet av angrepet. Under kampene langs Wilkinson Turnpike og McFadden Lane rykket general Daniel Donelsons brigade (Cheathams divisjon) oppover mot Round Forest. På Hazens høyre flanke sto brigadegeneral Charles Cruft med sin brigade. Donelson klarte å knuse Crufts brigade og åpnet et gap på venstre fløy av slaglinjen etter å ha tatt 1 000 fanger og 11 kanoner, men Hazens brigade holdt stand slik at sørstatssoldatene ikke kunne fortsette. Donelson som var tvunget til retrett, hadde et tap på 691 mann av 1 400 soldater, hvorav 306 ut av 425 mann i 8. Tennessee og 207 av 402 mann i 16. Tennessee. Cheathams divisjon hadde blitt tappet for blod; 1 939 døde, sårede og savnede av 5 500 mann under angrepene. Withers’ divisjon hadde tap på 2 519 døde, sårede og fanger av 7 774 mann under kampene mot Sheridan og Hazen. Bragg nektet å gi opp mot den nye slaglinjen, men de eneste troppene som var til rådighet for et nytt angrep på Round Forest var Breckinridges, og Bragg beordret ham til å rykke over elven. Men Breckinridge beveget seg langsomt, og Hazens brigade ble forsterket av Harkers brigade idet de første sørstatstropper vadet over elven. Fire brigader under brigadegeneralene Daniel W. Adams, William Preston og John K. Jackson samt oberst J. B. Palmer rykket mot åsen. Kl. 16 gikk de første to brigadene til angrep på Hazens stillinger, men ble slått tilbake med store tap. To nye brigader med støtte av deler av Polks korps fortsatte på nytt fremrykkingen, bare for å bli slått tilbake under bombardementene fra batteriene på åsen og langs Nashville Pike. Thomas gikk til et begrenset motangrep som renset hans front mot Stones River, to regimenter kom fram til elven før de ble stoppet av konfødererte kanoner. Oberst Hazens brigade var den eneste enheten som ikke oppga siine opprinnelige stillinger nyttårsaften den 31. desember. De hadde stått mot fire større angrep og slått tilbake flere brigader med tung assistanse av et stort antall kanoner. J. Morgan Smith fra 32. Alabama regimentet i Breckinridges divisjon: "«Vi rykket fremover på femti yard og hadde ikke retrettsordren kommet i tide – ville ingen av oss ha vært tilbake å fortelle det... Vårt regiment hadde to hundre og åtti mann i kamp, bare femtiogåtte var tilbake.»" For soldatene ble «Round Forest» kjent som «Hell´s Half Acre». Etter at de siste angrepene var slått tilbake ved kl. 16.30-tiden om ettermiddag, sluttet kampene for dagen. Et iskaldt regn begynte å hølje ned idet natten senket seg. Tusener av soldater måtte tilbringe enda en natt uten ly eller varme fordi fienden var nær, mens arméene ble stående i de stillinger de hadde holdt ved solnedgang. Om aften holdt Rosecrans krigsråd med sine generaler for å beslutte hva som skulle gjøres. Noen av hans generaler følte at Cumberland-arméen var blitt beseiret og anbefalte et tilbaketog før de ble helt avskåret. Rosecrans motsatte seg dette synspunktet og ble kraftig støttet av Thomas og Crittenden. Thomas er av forskjellige kilder sitert for å ha sagt: "«Denne armé trekker seg ikke tilbake»", eller "«Det er ikke noe bedre sted å dø på»". Beslutningen ble at man ville bli værende og kjempe videre, og da fronten ble forsterket for nye kamper steg moralen blant nordstatssoldatene. På den konfødererte siden var Bragg sikker på at han hadde vunnet en seier. Selv om han hadde lidd et tap på over 9 000 mann var han sikker på at det store antallet tilfangetatte nordstatssoldater betydde at Rosecrans hadde mistet betydelig flere. Tennessee-arméen begynte å grave forsvarsstillinger overfor Cumberland-arméens stillinger. Bragg sendte et telegram til Richmond før han gikk til sengs: "«Fienden har oppgitt sin sterke posisjon og faller tilbake. Vi har besatt hele slagmarken og vil følge ham... Gud var god mot oss og ville vi skulle ha en god nyttårsaften.»" 1. til 3. januar. Bragg som trodde unionshæren var på retrett, ble overrasket på det nye årets første dag etter at hans tiraljører var blitt slått tilbake. Han hadde vært så sikker på at Rosecrans ville trekke seg tilbake i løpet av natten at han ikke hadde lagt en plan for å fortsette kampene. Istedenfor sto nordstatsarméen i sine stillinger og ventet på et nytt konføderert angrep. Sjokket etter gårsdagens nedslakting hadde gjort offiserene på begge sider forsiktige med å ta sjansen på risikable manøvrer. Rosecrans blåste liv i sin opprinnelige plan kl. 3 om morgenen den 1. januar ved å beordre Van Cleves divisjon (som var under kommando av oberst Samuel Beatty etter brigadegeneral Horatio P. Van Cleve var blitt såret dagen før) til å rykke over elven. Der skulle han besette høydene der, slik at to vadesteder der elven kunne krysses ble beskyttet. I tillegg skulle Van Cleves menn hindre at de konfødererte skulle ta høydene som dominerte terrenget rundt. Etter å ha sikret denne viktige posisjonen var Rosecrans fornøyd med å holde stillingen som nå gikk på tvers av elven Stones River langs McFadden Ford. Nordstatssoldatene som hadde kjempet så hardt i Round Forest, ble trukket tilbake av Thomas i løpet av dagen. Polk som testet den føderale slaglinjen med to sonderingsangrep, et mot Thomas og et mot Sheridan, oppdaget ikke dette før neste natt. Wheeler og Wharton med siitt kavaleri fortsatte med å forstyrre Rosecrans´ kommunikasjonslinjer på landeveien tilbake til Nashville. Under en trefning ved LaVergne ble et forsyningstog ødelagt med tap av tretti vogner, selv om oberst Innes som kommanderte 1. Michigan ingeniørregiment slo tilbake angrepene etter å ha nektet å overgi seg. Flere konvoier med sårede måtte ha en kraftig eskorte for å være beskyttet mot kavaleriet. Wheeler tolket disse bevegelser som forberedelse på en tilbaketrekning og rapportert dette tilbake til Bragg. Oppmuntret av sin følelse om at han hadde vunnet slaget, var Bragg tilfreds med å vente på at Rosecrans skulle trekke seg tilbake. Dermed ble arméene liggende og lure på hverandre, slaglinjene holdt seg utenfor rekkevidde fra hverandre mens skytterlinjer med tiraljører som rekognoserte framover, brakte sammen i flere forpostfektninger. Breckinridges angrep. Tidlig 2. januar ble Round Forest-posisjonen overtatt av Polks tropper i ly av regnet som gikk over i sludd. Det ble åpenbart for Bragg at Cumberland-arméen nektet å oppgi sine stillinger, dermed måtte han tvinge Rosecrans til å slå retrett. Høydene ved McFadden Ford øst for Stones River med sin beliggenhet ville gjøre det mulig å enfilere nordstatslinjene på den andre siden av elven (enfilere vil si å beskyte et mål i lengderetningen, skuddene kunne pløye ned hele rekker av gangen) med kanonene, og derfor ville Bragg ta siikre seg disse høydene for sitt artilleri. Men Rosecrans hadde sendt Beattys divisjon dit dagen før, og denne divisjonen hadde hatt god tid til å forskanse seg. Klokken 16. om ettermiddagen gav Bragg general John C. Breckinridge ordre om å angripe Beattys divisjon på bakken på den østlige siden av elven. Breckinridge som hadde en politisk fortid som visepresident av De forente stater i 1857-1860 og som sørstatsdemokratenes presidentkandidat mot Lincoln, protesterte høylydt og hevdet at det vil være et selvmordsangrep. Stillingen kunne bare angripes over åpne marker, man ville være sårbare for ildgivning både fra forsvarerne på høydene og artilleriet ved Nashville Pike på den andre siden av elven. Et angrep ville bare resultere i et meningsløst blodbad mot en uinntagelig stilling. Bragg nektet å høre på Breckinridge; "«...du har fått ordre om å angripe fienden, og jeg forventer at ordren blir adlydt»". Breckinridge hadde ikke annet valg enn å gå til angrep. En av hans brigadejefer, den svensk-ættede Roger W. Hanson, tilbød seg å dra til hovedkvarteret og skyte Bragg som reaksjon. Rosecrans som hadde observert forberedelsene hos Tennessee-arméen for et angrep på høyden som vernet hans venstre flanke, tok sine forholdsregler. Flere brigader med infanteri ble sendt av gårde for å støtte Beattys divisjon sammen med hele 58 kanoner som ble plassert på høydedragene vest for elven. Rosecrans red personlig til Carlin for å hente hans brigade. Oberst Heg som hadde fått orden i 15. Wisconsin på nytt, fikk hedersplassen fremst i kolonnen over elven som bevis fra Carlin på hvor høyt man vedsatte regimentets innsats under kampene nyttårsaften. Oberst Heg nådde ikke fram før striden var avgjort. Breckinridge på sin side samlet alle styrkene han hadde i sin divisjon, tilsammen 4 500 mann. Mot dette hadde Rosecrans over 5 000 mann. Angrepet startet om ettermiddag idet sørstatssoldatene i slaglinjer marsjerte mot den voldsomme ildgivningen fra høydene, men til tross for de store tapene ble nordstatssoldatene presset tilbake fra høyden mot McFadden Ford. Langs hele linjen ble Beattys divisjon drevet tilbake over toppen av høyden og nedover bakken. Et par av general Roger W. Hansons regimenter i «Orphan Brigade» («den foreldreløs brigade») forfulgte til og med fienden over vadestedet og opp på vestbredden av Stones River. Men så befant de konfødererte seg midt i skuddfeltet til Crittendens artillerisjef, kaptein John Mendenhall som hadde plassert sine kanoner perfekt, 45 kanoner ved siden av hverandre på vestbredden. Ild ble så åpnet inn i de konføderertes rekker. General Crittenden så hvordan hans kanonene arbeidet: "«Van Cleves divisjon under min kommando retirerte nedover skråningen, for overveldende mengder av fiender, da kanonene... åpnet ild på den svermende fienden. Skogen ser ut til å falle... og ikke en eneste konføderert nådde elven.»" Ilden var så voldsom at trærene ble knust og veltet ned på sørstatssoldatene, en granat såret general Hanson i kneet. Han skulle senere dø av dette såret. De konføderertes kampmoral sviktet under dette bombardementet, og de ble drevet oppover bakken etter 45 minutter. Breckinridge mistet over 1 800 mann på mindre enn en time. Nye nordstatsbrigader fra James S. Negleys divisjon stormet fram i motangrep. Restene av Breckinridges regimenter forsøkte å holde stand på toppen av høyden, men ble slått over ende av Crittendens overlegne ildkraft. Katastrofen som hadde rammet den konfødererte divisjonen som mistet en tredjedel av alle soldatene under angrepet, var ekstra smertefull for Breckinridge som kom fra staten Kentucky, og den såkalte «Orphan Brigade» besto av Kentucky-regimenter, som fikk dette kallenavnet fordi brigaden ikke kunne vende tilbake til Kentucky som fremdeles var med i Unionen. Da han red blant de overlevende, ropte han gjentagende ganger: "«Mine stakkars foreldreløse! Min stakkars foreldreløse!»" Dagen var på hell, så nordstatssoldatene som rykket frem over markene der de konfødererte falne lå strødd utover, kunne ikke fortsette. Natten senket seg over slagmarken, og Carlins brigade tok stilling ved høyden Breckinridge hadde forsøkt å erobre. For oberst Heg ble natten til 3. januar den verste prøvelsen i løpet av hele slaget, man var nødt til å overnatte under åpen himmel uten bål i vinterkulden. Oberst Heg: "«Neste morgen stod vi til knes i gjørme, og regnet fortsatte å øse ned. Vi hadde nå ingenting igjen å spise, ingen kaffe, hver mann var våt til skinnet, og gjørmen ble dypere og dypere.»" 3. januar sto arméene overfor hverandre uten at noen tok initiativet. En stor forsyningskolonne med en forsterket infanteribrigade sluttet seg til Rosecrans om morgenen, og en ammunisjonkolonne som fulgte den, klarte å slå tilbake Wheelers kavaleri under en trefning. Senere på dagen sendte Thomas to regimenter mot senteret i den konfødererte linjen som svar på konstant beskytning fra skarpskyttere mot tropper i hans divisjon under Lovell H. Rousseau. Thomas drev de konfødererte vekk fra deres stillinger og tok 70 til 80 fanger. De norske innvandrersoldatene sto i frontlinjen mot de konføderertes høyre fløy og deltok ikke i trefningene. Av og til vekslet de skudd med tiraljørene i skytterlinjen som overvåket motpartens bevegelser. Bragg var overbevist om at Rosecrans ville fortsette å motta forsterkninger fra Nashville, og han visste at det elendige regnværet ville få elven til å stige, så etterhvert vil den konfødererte arméen ble delt i to. Sørstatstroppene var utmattet etter de harde kampene og hadde lite mat igjen. Utpå ettermiddagen sendte Bragg sine forsynings- og ammunisjonsvogner sørover, om kvelden klokken 22 3. januar begynte tilbaketoget gjennom Murfreesboro og videre til Tullahoma 60 km mot sør. Den neste dagen rykket Rosecrans inn i Murfreesboro med sine tropper. Med nordstatshæren stående igjen på slagmarken etter at Bragg hadde trukket seg bort, kunne Rosecrans proklamere seier. Etter å ha tatt Murfreesboro den 5. januar nektet han å forfølge Bragg. Rosecrans var sitert etter slaget, "«Bragg´s a good dog, but Hold Fast´s a better.»" ("«Bragg (Brag = Pral) er en god hund, men Hold Fast er en bedre.»") Etterspillet. Tilsammen var tapene for begge parter under slaget 24 645: 12 906 mann for unionen, og 11 739 for konføderasjonen. Det var den høyeste tapsprosent i et storslag i borgerkrigen, større i absolutte tall enn Slaget ved Shiloh og Slaget ved Antietam tidligere på året. Bare cirka 76 400 mann var engasjert i kampene, en tredjedel gikk tapt. Fire brigadegeneraler var drept eller dødelige såret: Konfødererte James E. Rains og Roger W. Hanson; Føderale Edward N. Kirk og Joshua W. Sill. Slaget var et taktisk uavgjort oppgjør, men Bragg betraktes tradisjonelt som taperen ettersom han først trakk seg fra slagmarken, selv om sørstatsarméen rent taktisk var den som kom nærmest seier, og de erobret også flest trofeer i form av faner, kanoner og flere tusen krigsfanger. Rosecrans hadde vunnet, men det var med nød og neppe han unngikk et katastrofalt nederlag under Braggs voldsomme angrep 31. desember. Bragg ble møtt med forakt fra nesten alle hans konfødererte kolleger, alle korpskommandantene i Tennessee-arméen uttrykte en klar mistillit til ham. Breckinridge ville utfordre Bragg til duell. President Jefferson Davis kunne ikke finne en passende erstatning, og da han ba Joseph E. Johnston om å overta Braggs jobb, anbefalte Johnston presidenten om å gi Bragg en ny sjanse. Bragg ble sittende i stillingen, men misnøyen stilnet ikke. Man kan også argumentere for at slaget i det minst var en strategisk seier for unionen. Seieren var av stor betydning for moralen i nordstatene. President Lincoln mottok nyheten med lettelse og telegraferte straks til Rosecrans: "«Jeg kan aldri glemme, så lenge jeg husker noe som helst, [at] du ga oss en hardt tiltrengt seier, [for] hadde det vært et tap, kunne neppe nasjonen ha overlevd.»" Den konfødererte trusselen mot det midtre Tennessee var blitt fjernet. Men Cumberland-arméen var så merket av slaget at den trengte flere måneder på å komme seg. Rosecrans brukte fem og en halv måned på arbeidet med å omdanne Murfreesboro til en strategisk viktig base med den massive «Fort Rosecrans» som skulle tjene som forsyningsdepot i resten av krigen. Tross vedvarende press fra Washington i disse månedene nektet han å sette sine tropper i bevegelse mot de konfødererte før han selv mente de var klare. Mot slutten av juni 1863 var Grant i gang med beleiringen av Vicksburg, mens Potomac-arméen fulgte etter Lees tropper mot Pennsylvania. Den 24. juni startet det såkalte Tullahoma-felttoget med slaget ved Hoovers Gap, da Rosecrans endelig rykket frem mot Bragg. En del av slagmarken ved Stone River og Fort Rosecrans er nå Stones River National Battlefield. Det inneholder det eldste intakte borgerkrigsmonument i USA, som ble reist av William Hazens brigade ved Hell´s Half Acre til minne om sin innsats. Den store nasjonalparken omfatter også krigskirkegården Stones River National Cemetery, som ble etablert i 1865, med gravene til mer enn 6 000 nordstatssoldater. De norske innvandrersoldatene. Slaget ved Stones River var 15. Wisconsins egentlige ilddåp under borgerkrigen. Flere hundre norske innvandrersoldater deltok i kampene, ikke bare i regimentet hvor opptil 90 % av soldatene er norskættede, men også i andre regimenter som 36. Illinois som hadde kaptein Porter C. Olson som kommandant. Han var sønn av en innvandrer som kom til det nye landet ombord på skipet «Restauration» i 1825. For soldatene i 15. Wisconsin kom krigens virkeligheten som et sjokk, spesielt den 30. desember da oberst Heg klarte å holde rekkene samlet etter at disse var utsatt for kardesker fra flere kanoner ved Smith house. Under de desperate kampene mot det konfødererte angrepet om morgenen 31. desember støtte de på den dyktigste av sørstatsgeneralene på den vestlige krigsskueplassen, Patrick R. Cleburne. Han fikk tilnavnet «Vestens Stonewall» som svaret på Stonewall Jackson på den østlige krigsskueplass. En secondløytnant som tidligere hadde kjempet med 3. Wisconsin under Jacksons Shenandoah-felttog i våren 1862 og ved Antietam, Johan Nordahl Brun, hadde kjempet mot «Østens Stonewall» og «Vestens Stonewall» før han fikk avskjed i april 1863. Han ble dimittert da krigens larm hadde forverret hans dårlige hørsel. 15. Wisconsin klarte å holde stand i begynnelsen mot de konfødererte, men major Ole C. Johnson skrev senere; "«Man kunde liga saa gjerne have prøvet å standse Mississippien i dens Løb...»" Etter å ha stagget fienden foran gjerdet, måtte soldatene løpe så raskt som mulig med fienden på kloss hold, ifølge kaptein Hanson var de konfødererte bare ti skritt bak. Premier League 2011/12. Premier League 2011/12 var den 20. sesongen av Premier League og startet den 13. august 2011 og ble avsluttet den 13. mai 2012. Manchester City vant denne på målforskjell. Wolverhampton, Blackburn og Bolton rykket ned til Championship. Manchester United var regjerende mester. Queens Park Rangers og Norwich City rykka direkte opp fra The Championship. Swansea City og Reading møttes i playoff-finalen 30. mai for å spille om den siste opprykksplassen til Premier League. Swansea vant kampen 4–2 og spiller sin første sesong i toppdivisjonen siden 1983. Det var fare for at Premier League-starten skulle bli utsatt på grunn av opptøyer i England. Alle kampene ble spilt som normalt utenom Tottenhams kamp mot Everton i London. Referanser. England El Corral. Hamburguesas El Corral er en colombiansk hurtigmatkjede som spesialiserer seg på hamburgere. Den blei etablert i 1983 med et utsalgssted i Bogotá, og har i dag 159 restauranter i over 25 byer over hele landet. El Corral har også etablert seg i Panama, Ecuador og Chile. I 2001 åpna den første «Corral Gourmet»-restauranten, som er finere restauranter som tilbyr hamburgere med et stort antall ulike ingredienser, og i 2004 åpna kjeden sin første «Beer Station», hvor det selges egenbrygga øl og andre alkoholholdige drikker. Petter Rønning. Petter Idar Rønning (født 1939 i Hemnes, død 2012) var en norsk komiker og idrettsmann, bosatt på Hemnesberget i Hemnes kommune i Nordland. Rønning var en lovende fotballspiller på Hemnes Idrettslag som tenåring på 50-tallet. Senere flyttet han til Mo i Rana og markerte seg sterkt på Mo IL i en årrekke. Han spilte en periode også på det nordnorske landsdelslaget. I 1970 flyttet han tilbake til Hemnesberget og engasjete seg da i drifta av Hemnes Idrettslag. Han begynte også ganske raskt med å gjenopplive Reintindrevyen igjen. Årlig kom disse revyene i mars, samme helga som skirennet Reintindrennet. Seinere ble revyene satt opp på andre tider av året, da skirennet ikke lenger ble arrangert. Siste revy i Rønnings regi var i 1996, som et ledd i markeringen av Hemnes IL sitt 75-års-jubileum. Petter Rønning er best kjent utenfor Hemnes for sin deltakelse som historieforteller på humorprogrammet "Du skal høre mye" på NRK på 1990- og 2000-tallet. Bancolombia. Bancolombia er en colombiansk bank. Den er landets største og en av de største i Latin-Amerika. Den blei etablert i 1875 under navnet Banco de Colombia og har hovedkontor i Medellín. Saif al-Adel. Saif al-Adel er en egyptisk sprengstoffekspert og påstås å være den nåværende lederen for terror-organisasjonen al-Qaida etter Osama Bin Laden sin død. Adel er under tiltale for å ha deltatt under bombingen av de amerikanske ambassadene i Afrika i 1998. al-Adel skal ha gitt trening av militær art til medlemmer av al-Qaida og egyptisk islamsk jihad i Afghanistan, Pakistan og Sudan. al-Adel etablerte et treningsanlegg for al-qaida ved Ras Kamboni i Somalia nær den kenyanske grensen. al-Adel var en av hjernene bak mordet på Egypts daværende president Anwar al-Sadat, og han forlot landet i 1988 for å slutte seg til mujahedin som slåss mot den sovjetiske invasjonen av Afghanistan. Al-Adel er gift med datteren til Mustafa Hamid, og de har fem barn sammen. Siden al-Qaidas militære leder Mohammed Atef ble drept i 2001, har det noen ganger blitt hevdet at Adel ville bli hans naturlige etterfølger til denne rollen. Det har vært spekulasjoner om Adel flyktet fra Afghanistan til Iran og ble internert i husarrest i nærheten av Teheran. Senere rapporter indikerer at han ble løslatt sent i 2010 og kom seg til Nord-Pakistan. Gerrit Jan van Heuven Goedhart. Van Heuven Goedhart (Regent's Park London, 1944) Gerrit Jan van Heuven Goedhart (født 19. mars 1901, død 8. juli 1956 i Geneve, Sveits) var en nederlandsk politiker og diplomat. Han var FNs første høykommissær for flyktninger mellom 1951 og 1956. Van Heuven Goedhart studerte juss ved Leiden University og ble uteksaminert derfra i 1926. Året før hadde han blitt ansatt som reporter for avisen De Telegraaf. Den 1. januar 1930, i en alder av 28 år, ble Goedhart forfremmet til sjefredaktør for denne avisen. Goedhart fikk sparken som redaktør den 1. juni 1933, fordi han nektet å publisere en artikkel som uttalte at den nyvalgte tyske lederen Adolf Hitler var en stor statsmann. Goedhart ble utnevnt til sjefredaktør i avisen Utrechts Nieuwsblad, en stilling han hadde inntil den tyske invasjonen av Nederland den 15. mai 1940. Under den andre verdenskrig arbeidet Van Heuven Goedhart som reporter og sjefredaktør for den den illegale motstandsavisen Het Parool. I 1944 flyktet Goedhart til London, hvor han ble utnevnt til justisminister for den nederlandske regjeringen i eksil. Etter den andre verdenskrig var over, returnerte Van Heuven Goedhart til avisen Het Parool, hvor han igjen ble sjefredaktør. I 1947 begynte Goedhart som politiker i hjemlandet før han i 1951 ble utnevnt til den første høykommissæren for flyktninger i FN. Under Van Heuven Goedhart, ble UNHCR tildelt Nobels fredspris i 1954. Hans far, Gijsbert Willem Goedhart, var en protestantisk prest. Hans mor het Francina Dingena Helena van Heuven. Van Heuven Goedhart ble opprinnelig kalt Goedhart, men i 1933 fikk han tillatelse til å legge sin mors pikenavn til hans etternavn. Van Heuven Goedhart giftet seg med sin første kone Francis Becht (1899–1987) i 1924. Dette ekteskapet ble oppløst i 1931 og i 1932 giftet Van Heuven Goedhart seg med Erna Hauan (1899–1991) fra Norge. Van Heuven Goedhart hadde to barn fra sitt andre ekteskap, Karin Sophie og Bergliot Halldis. Van Heuven Goedhart døde i Genève, den 8. juli 1956 da han var 55 år gammel. Auguste R. Lindt fra Sveits tok over som FNs høykommissær for flyktninger. Michael Roberts. Michael Roberts (født 6. desember 1902 i Bournemouth, død 13. desember 1948) var en engelsk poet, forfatter, kritiker og programleder, som livnærte seg som lærer. Fra 1920 til 1922 studerte Roberts ved King's College London der han tok en bachelorgrad i kjemi. Fra 1922 til 1924 studerte Roberts matematikk ved Trinity College, Cambridge. I 1925 eller 1926 sluttet Roberts seg til Communist Party of Great Britain, men han ble utvist fra dette partiet i løpet av hans første år som medlem. Fra 1925 til 1931 underviste Roberts ved Royal Grammar School i Newcastle. Etter å ha publisert sin første diktsamling i 1930 begynte Roberts å redigere antologier. I 1935 giftet Roberts seg med Janet Adam Smith, kritiker og antologist og ekteparet bosatte seg i Jesmond i Newcastle upon Tyne. De hadde fire barn sammen. Sønnen Andrew Roberts som ble professor i historie av Afrika ved University of London ble født i 1937 og Adam Roberts, født i 1940, var professor i internasjonale relasjoner ved Oxford University. "The Faber Book of Modern Vers" (1936), som Roberts redigerte er det arbeidet han blir best husket for. Roberts døde av leukemi i desember 1948, da han var 46 år gammel. John Saville. John Saville (født 2. april 1916, død 13. juni 2009) var en gresk-britisk marxistisk historiker, som lenge ble forbundet med Hull University. Saville hadde en gresk far og britisk mor og an tok etternavnet Saville fra hans mors andre ektemann, og vokste opp i Romford. Saville ble tildelt et stipend til Royal Liberty School i London og studerte senere ved London School of Economics, hvor han sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB). Saville var et aktivt medlem av det britiske kommunistpartiet til 1956 da partiet gjennomgikk en krise etter den sovjetiske invasjonen av Ungarn. Da var det flere som meldte seg ut av det det britiske kommunistpartiet i protest. Saville`S kone Constance døde i 2007. To år senere døde Saville og etterlot seg tre sønner og en datter da. Grethe Lein Lange. Grethe Johanne Lein Lange (født 2. september 1926, død 29. august 2012) var en norsk tekstilkunstner. Kunstformen hennes kalles også brukskunst, da det ofte var vevde bilder og tepper hun produserte. Hun har nærmere 100 kirketekstiler hengende i landets kirker. Lange bor på Lunner i Oppland. Tre bilder i Oslo Domkirke er vevd av Lange. Andre kirker som er utsmykket av hennes kreasjoner er blant annet Gamlebyen kirke, Lambertseter kirke og Tyssedal kirke. Wal Hannington. Wal Hannington (født 17. juni 1896, død i 1966) var en av grunnleggerne av Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1920. I 1925 var Hannington en av tolv medlemmer av det britiske kommunistpartiet som ble dømt ved Old Bailey under Oppfordring til Munity Act fra 1797, og han var en av de fem tiltalte som ble dømt til tolv måneder i fengsel. I 1936 publiserte Hannington sine memoarer. I denne boken forteller han om sine mange fengslinger på grunn av hans politiske standpunkt og aktiviteter, og hvordan den britiske regjeringen hadde ham og andre medlemmer av det britiske kommunistpartiet under overvåking. Hannington døde den 17. november 1966 i en alder av 70 år. Tasta Idrettslag. Tasta Idrettslag (stiftet 1963) er et idrettslag fra bydelen Tasta i Stavanger. Klubben har rundt 400 medlemmer og har tilholdssted på Stemmen, Kalhammaren. Nye kunstgressbaner blir nå lagt på Stemmen og ved Tastahallen. Fotball. Tastas seniorlag i fotball holder per 2011 til i 4. divisjon. Stephen J. Solarz. Stephen Joshua Solarz (, født 12. september 1940 i New York, død 29. november 2010 i Washington, D.C.) var en amerikansk samfunnsviter og demokratisk politiker. Han var av jødisk slekt. Han hadde bachelorgrad fra Brandeis University fra 1962 og mastergrad i offentlig rett og administrasjon fra Columbia University fra 1967. Solarz underviste i statsvitenskap ved Brooklyn College 1967–1968. I 1966 var han kampanjeleder for en antikrigsdemonstrasjon, og han brukte denne erfaringen da han stilte som kandidat til New Yorks delstatsforsamling i 1968, hvor han var innvalgt som representant fra det 45. distrikt 1969–1974. Solarz var valgt til Representantenes hus fra New Yorks 13. distrikt 1975–1993, og her jobbet han hovedsakelig med utenrikspolitikk, særlig som leder for komiteen for Asia- og Oseania-spørsmål. I 1980 ble han den første amerikanske utsendingen som besøkte Nord-Korea siden slutten av Koreakrigen, og den første til å møte Kim Il-sung. Solarz jobbet også mye med Filippinene; han forsøkte å presse president Ronald Reagan til å ta avstand fra Ferdinand E. Marcos' regime, og han samarbeidet tett med senere president Corazón Aquino, enke etter Benigno S. Aquino. I perioden 1982–1986 møtte Solarz den irakiske presidenten Saddam Hussein, og som leder for en gruppe nykonservative i 1998 oppfordret han president Bill Clinton til å styrte ham. Han var forøvrig kritisk til Reagans utstasjonering av tropper i Libanon under Den libanesiske borgerkrigen i 1982 og tilhenger av Gulf War Authorization Act vedtatt under George H.W. Bush' presidentskap. Etter en grenseendring som følge av folketellingen i 1990, tapte Solarz gjenvalg til Representantenes hus i 1992. Solarz var styreformann i Central Asian-American Enterprise Fund (CAAEF) 1993–1998. I 1994 var han blant de fremste kandidatene til å ta over som USAs ambassadør i India, men han ble av flere årsaker tvunget til å trekke seg. Fra 1994 var han aktiv i National Democratic Institute for International Affairs, ekspertanalytiker hos analyseselskapet Intellibridge, styremedlem i International Crisis Group og formann i American Committee for Peace in the Caucasus. Solarz døde av spiserørskreft i 2010, 70 år gammel. Hugh Scanlon. Hugh Scanlon (født 26. oktober 1913 i Melbourne, Australia, død 27. januar 2004) var en britisk fagforeningsleder og politiker. Scanlon`s foreldre hadde emigrert fra Storbritannia og hans mor tok ham med seg tilbake til Storbritannia da han var to år gammel, etter at hun var blitt enke. Scanlon ble utdannet ved Stretford Elementary School i Stretford i nærheten av Manchester, som han forlot i en alder av elleve år for å bli lærling hos en instrumentmaker i et lokalt ingeniørfirma der han for første gang ble medlem av en fagforening, The Amalgamated Engineering Union (AEU). Scanlon arbeidet ved et anlegg som tilhørte Metropolitan-Vickers engineering i nærheten av Trafford Park, hvor Scanlon ble utnevnt til tillitsvalgt. Scanlon sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1937 etter utbruddet av den spanske borgerkrigen. Scanlon`s politiske overbevisninger førte til at han ble svartelistet av den britiske sikkerhetstjenesten i 1966 og denne svartelistinen varte i 11 år frem til 1977. Alfred Sherman. Alfred Sherman (født 10. november 1919, død 26. august 2006) var en britisk forfatter, journalist og politisk analytiker. Sherman ble født i Hackney, London til de jødiske immigrantene Jacob Vladimir og Eva Sherman. Han giftet seg med Zahava Zazi i 1958, og de hadde sønnen Gideon sammen. Etter hans første kones død av kreft i 1993 giftet Sherman seg med Lady Angela Sherman i 2001. Sherman var en kommunistisk soldat som deltok under den spanske borgerkrigen i andre halvdel av 1930-tallet. Alfred Sherman sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB) som tenåring og i 1950 ble han uteksaminert fra London School of Economics. Derek Simpson. Derek Simpson (født 23. desember 1944 i Sheffield, South Yorkshire i England) er en tidligere generalsekretær i Storbritannias største fagforening for private sektor. Simpson sluttet seg til Amalgamated Engineering Union (AEU) da han ble lærling i en alder av femten år. Simpson ble tillitsvalgt for AEU i 1967. Simpson var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) frem til dette partiet ble oppløst i 1991. Simpson sluttet seg til det britiske Labour Party i 1994. Simpson er en ivrig sjakkspiller og liker Star Trek. Simpson giftet seg den 23. desember 1967 i Sheffield. De ble skilt i 1974, og i 1976 giftet Simpson seg med hans andre kone Linda Gilliver. De fikk to sønner (født 1980 og september 1986) og en datter (født 1982) sammen. Simpson skilt seg deretter fra Linda og giftet seg på med sin første kone Freda igjen. Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS). Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser, (IKS) er en norsk landsomfattende selvhjelpsorganisasjon som ble startet i 1987 av kvinner som selv hadde spiseforstyrrelser. Organisasjonens hovedkontor ligger i Oslo og det finnes lokallag i Agder, Trondheim, Gjøvik og Oslo Akershus. IKS hadde 658 hovedmedlemmer per 31. desember 2010. IKS gir ut medlemsbladet "Kvinnekraft" fire ganger i året. Balkanika Music Television. Balkanika Music Television, normalt bare kalt Balkanika (kyrillisk: Балканика), er en internasjonal, bulgarsk TV-kanal. Balkanika er eid av "Fan TV Ltd" med hovedkvarter i Sofia, og startet opp sine sendinger i august 2005. Kanalen er en musikkanal som sender særlig popmusikk fra følgende land i Sydøst-europa: Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Hellas, Kroatia, Montenegro, Republikken Makedonia, Romania, Serbia, Slovenia og Tyrkia. TV-kanalen arrangerer "The Balkan Music Awards". Sázava. Sázava er en elv i Tsjekkia, og en av Moldaus sideelver fra høyre. Sázava har en lengde på 218 km, og et nedslagsfelt på 4350 km². Sázava har sitt utspring fra innsjøen Velké Dářko i Davle sør for Praha. Thaya. Thaya (tsjekkisk: "Dyje") er en elv i Sentral-Europa, og en av Moravas sideelver. Den er omlag 285 km lang og snor seg fra vest til øst i grenseområdet mellom Niederösterreich i Østerrike og Sør-Mähren i Tsjekkia, men følger ikke grensen eksakt. Thaya har sitt utspring fra to mindre elver, "Deutsche Thaya" og "Mährische Thaya" (tsjekkisk "Moravská Dyje"), som møtes i nærheten av Raabs. Úhlava. Úhlava (tysk: "Angel") er en 108 km lang elv i Tsjekkia, og en av Radbuzas sideelver fra høyre. Den har sitt utspring ca. 1110 m o.h. på den vestre siden av Pancíř (1214 m) i fjellkjeden Böhmerwald (tsjekkisk: Šumava). Úhlava renner mot nordvest og siden nordover gjennom landsbyene Nýrsko, Janovice, Bezděkov, Klatovy, Švihov, Lužany, Preštice og Štěnovice før den munner ut i Radbuza i Plzeň. En av Úhlavas største sideelver er Chodská Úhlava. Úhlavas nedslagsfelt er på 919 km². Elvens gjennomsnittlige vannføring ved Štěnovice, 12,9 km før utløpet i Radbuza, er beregnet til 5,78 m³/s. Christian Killengreen. Christian Killengreen (født 1887, død 1958) var en norsk filolog, kjent for sine lærebøker i tysk som utkom i fem opplag i perioden 1922-49. Weiße Elster. Weiße Elster (tsjekkisk: "Bílý Halštrov") er en 257 km lang elv i Tsjekkia og Tyskland, og en av Saales sideelver fra høyre. Den har sitt utspring lengst vest i Tsjekkia, i nærheten av Aš. Etter noen kilometer krysser elven grensen til Tyskland, hvor den renner gjennom delstatene Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Weiße Elster renner gjennom byene Plauen, Greiz, Gera, Zeitz og Leipzig, og munner ut i Saale ved Halle. Elven er kjent for å være stedet hvor den polske prinsen og den franske marskalken Józef Antoni Poniatowski døde i 1813, under Napoleonskrigene. Østfold fylkes kulturpris. Østfold fylkes kulturpris skal tjene som en inspirasjon for personer eller organisasjoner som driver virksomhet innen en eller flere deler av kultursektoren, og som kan bidra til økt interesse og bredde innen kulturlivet. Den kan også gis som en honnør for særlig innsats for kulturlivet i hele eller deler av Østfold fylke. Prisen består av kr. 25 000 samt et innrammet diplom med et grafisk trykk. Eksterne lenker. Kulturpris Slaget ved Badajoz. I slaget ved Badajoz beleiret en anglo-portugisisk armé under jarllen av Wellington (seinere hertugen av Wellington) den spanske byen Badajoz og tvang til slutt den franske garnisonen å kapitulere. Beleiringen var en av de blodigste under Napoleonskrigene og ble regnet av britene som en kostbar seier. Cirka 3 000 briter og portugisere var blitt drept i de harde stridene da beleiringen gikk mot slutten. Eduard de Boer. Eduard de Boer (født 24. juli 1957 i Sneek i Friesland) er en nederlandsk komponist, klaverspiller og musikkpedagog. Eduard de Boer er også kjent under pseudonymet Alexander Comitas'". Lincoln Tunnel. Lincoln Tunnel er en veitunnel som går under Hudsonelva fra sørlige Manhattan til New Jersey. Tunnelen består av tre separate tunnelrør, med totalt seks kjørefelt. Tunnelen er designet av norsk-amerikaneren Ole Singstad, og ble åpnet for trafikk 22. desember 1937. Henkel. Henkel er et globalt selskap med markedsledende varemerker som Schwarzkopf, Clynol, Loctite og Pattex. Henkel har virksomhet på tre forretningsområder: husholdningsprodukter, kosmetikk- og hygieneprodukter samt lim, tetningsmasse og overflatebehandling. Henkel har over 48 000 medarbeidere og er et "Fortune 500"-selskap. I 2010 hadde Henkel-konsernet en omsetning på 15,092 milliarder euro og et overskudd på 1,862 milliarder euro. Henkel har virksomhet i 125 land og er notert på Frankfurt-børsen. Plastik EP. "Plastik EP" er bandet 22s første utgivelse på det britiske plateselskapet Best Before Records, og blir kun utgitt for det britiske publikum. Den offisielle utgivelsesdatoen er satt til 4. juli 2011, men epen ble først solgt i mai under konsertene 22 gjorde under vårturnéen i UK. EPen inneholder tre utvalgte låter fra bandets første full-lengder Flux, samt to nye, innspilt spesielt for denne utgivelsen. "Plastik EP" blir britenes forsmak på 22 før Flux blir relansert for det britiske markedet høsten 2011. TVInnlandet. TVInnlandet (1996–2009) var en reklamefinansiert lokal-TV-stasjon som hadde konsesjon for å sending for lokal- tv i Hedmark og Oppland fylke, med Mjøsregionen som sitt primærområde. TVInnlandet distribuerer i tillegg sine sendinger til Gran, Jevnaker og Lunner, samt Ringerike og Hallingdal, og hadde 346.000 potensielle seere fordelt på Hedmark/Oppland (ca 276.000 potensielle seere) og Ringerike/Hallingdal/Hadeland (ca 70.000 potensielle seere). TVInnlandet ble etablert i desember 1996 og erstattet Tvøstlandet. TVInnlandet hadde sin første sending i januar 1997 og samarbeidet med TVNorge, de sedte også på RiksTV. Selskapet var et datterselskap av A-pressen, og var en del av Mediehuset Innlandet og Oppland Arbeiderblad. TVInnlandet hadde hovedkontor i Mediehuset Innlandet i Gjøvik, med lokalkontorer i Hamar. Onsdag 15. april 2004 gikk sendingene for første gang fra Gjøvik, står det å lese i Oppland Arbeiderblad. uttaler redaksjonssjef og nyhetsanker i TV Innlandet til Oppland Arbeiderblad. Selv om TV Innlandet var en del av mediehuset på Gjøvik, presiseres det overfor avisen at TV-delen fremdeles skulle være en egen bedrift med egne ansatte og egen administrasjon. TVInnlandet opplevde for tiden en meget positiv utvikling i både seer- og annonsemarkedet, og hadde nå snaue 90.000 seere pr uke, og ca 35.000 seere pr dag. (kilde: tnsgallup) Program. De sedte fra kl. 17.30 til 24.00 hver dag på RiksTV. Lokale nyheter – Reisemagasinet "Fri" – Været – Konkurranse Lokale nyheter – "InnlandsTrim" – Været – Konkurranse Lokale nyheter – "Kampen om Østlandet" – Været – Konkurranse Lokale nyheter – "Mot Helg"– Været – Konkurranse Lokale nyheter – Fotballmagasinet "Før Kampen" – Været – Konkurranse Et gjensyn med noen av ukas magasiner Vi tar et dykk i arkivet og ser på hva som skjedde i Innlandet for 10 år siden. Det ble ofte laget andre programmer med fokus på innlandet, sendt nyheter, sport og kulturnyheter fra lokalsamfunnet hver ukedag. De sende også ishockey sendinger fra Nordlyshallen på 90-tallet, det fungert slik at de sende 1 og 2 periode i opptak og 3. periode i sin helhet. Cliff Slaughter. Cliff Slaughter var en britisk trotskist. Slaughter arbeidet i en kullgruve før han fikk sparken og begynte som foredragsholder og forfatter. Hans mest kjente verk er "Coal is our life" (Kull er vårt liv) som ble skrevet i samarbeid med Norman Dennis og Fernando Henriques. Slaughter var foreleser ved universitetene i Leeds og Bradford. Slaughter sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB), men han forlot dette partiet i 1956 etter den sovjetiske invasjonen av Ungarn. Slaughter var også medlem av Workers Revolutionary Party. Sue Slipman. Sue Slipman var president for National Union of Students of the United Kingdom mellom 1977 og 1978. Slipman var den yngste av tre søstre fra den jødisk familie i den britiske arbeidsklassen og Slipman ble utdannet ved University of Wales før hun tok lærer-utdannelsen ved University of London. Slipman har også skrevet en rekke bøker som tok sikte på å forbedre situasjonen for kvinner og enslige foreldre i samfunnet. I 1994 ble Slipman tildelt et æres-doktorgrad fra Oxford Brookes University. Hun var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB) og hun ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire. Little Minnesota River. Little Minnesota River er kilden til elven Minnesota i det nordøstlige Sør-Dakota og vestlige Minnesota i USA. Via elven Minnesota er Little Minnesota River en del av Mississippi-vassdraget. Elvens løp. Little Minnesota River springer ut fra Coteau des Prairies i Marshall County (Sør-Dakota), Sør-Dakota i nærheten av byen Veblen, og renner hovedsakelig i sørøstlig retning gjennom Roberts County, hvor den tar med seg to sideelver, "Standfast Creek" og Jorgenson River. I nærheten av delstatsgrensen mot Minnesota passerer elven med en avstand på ca en km Lake Traverse, som er en del av vassdraget tilknyttet Hudsonbukta. Elven går inn i Minnesota gjennom byen Browns Valley, og munner ut i Big Stone Lake, som dreneres av elven Minnesota. Området mellom Lake Traverse og Big Stone Lake er kjent som Traverse Gap ("Traverse-kløften"), og ble dannet av Glacial River Warren, som drenerte Lake Agassiz (den tidligere sjøbunnen er nå kjent som Red River Valley) mot slutten av siste istid. Edgell Rickword. Edgell Rickword (født 22. oktober 1898 i Colchester i Essex, død 15. mars 1982) var en engelsk poet, litteratur-kritiker, journalist og litterær redaktør. Rickword var en av de ledende kommunistiske intellektuelle som var aktiv på 1930-tallet. Rickword jenestegjorde som offiser i den britiske hæren under den første verdenskrig og han ble tildelt medaljen Military Cross. Den 4. januar 1919, utviklet Rickword en sykdom som gjorde at hans venstre øye ble så stygt infiserte at legene lenge trodde det nødvendig å fjerne hele øyet for å hindre at smitte spredte seg til det høyre øyet. Rickword ble uteksaminert fra Universitetet i Oxford i 1919. Rickword ble medlem av Communist Party of Great Britain i 1934 og han ble stadig mer aktivt i diverse politisk arbeid i løpet av den spanske borgerkrigen på 1930-tallet samtidig som han fortsatte å skrive poesi. William Rust. William Rust (født 24. april 1903 i Camberwell, Southwark i England, død 3. februar 1949) var en britisk avis-redaktør og kommunistisk aktivist. Rust arbeidet ved Hulton's Press Agency, før han begynte ved den kommunistiske avisen, og han sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB) kort tid etter grunnleggelsen av dette partiet, og i 1923 ble Rust valgt til representant for det kommunistiske ungdomsforbundet. I 1925 var Rust en av tolv medlemmer av det britiske kommunistpartiet som ble dømt ved Old Bailey under Oppfordring til Mutiny Act fra 1797, og han fikk tolv måneder fengsel. Åsane Allianseidrettslag. Åsane Allianseidrettslag (stiftet 4. november 1971 som "Åsane Idrettslag") er et idrettslag fra bydelen Åsane i Bergen, som driver med fotball, håndball, amerikansk fotball og turn. Klubben ble omorganisert til et allianseidrettslag i 1997. Fotball. A-laget og andrelaget til Åsane er skilt ut i Åsane Fotball. A-laget spiller i 2011 i 2. divisjon, mens andrelaget spiller i 3. divisjon. Åsane har også et breddelag, kalt "Åsane Fotball Gutter", som ligger i 6. divisjon og administreres av idrettslaget. William Mellor. William Mellor (1888–1942) var en britisk journalist og redaktør som tilhørte den politiske venstresiden. Mellor ble ansatt i den britiske avisen Daily Herald i 1913 som en journalist og han ble fengslet under den første verdenskrig som en militærnekter, og Mellor begynte deretter i Daily Herald igjen etter løslatelsen fra fengsel. Mellor var en av grunnleggerne av Communist Party of Great Britain (CPGB), men han trakk seg hans posisjon i kommunistpartiet i 1924. Whetstone River. Whetstone River er en av elven Minnesotas sideelver. Den er 55 km lang og renner gjennom det nordøstlige Sør-Dakota, og et kort stykke inn i Minnesota, i USA. Via Minnesota er den en del av Mississippi-vassdraget. Elvens løp. Elven springer ut fra Coteau des Prairies i nærheten av småbyen Marvin i Sør-Dakota, og renner hovedsakelig østover, gjennom det nordlige Grant County forbi Big Stone City. Whetstone River munner ut i Minnesota ved Ortonville omlag 0,4 km etter den har passert delstatsgrensen, og like under Minnesotas utløp fra Big Stone Lake. Oppstrøms for Big Stone City samler elven med seg to sideelver, North Fork Whetstone River og South Fork Whetstone River, som begge springer ut fra Coteau des Prairies. Den nordlige av disse renner sørvest fra Roberts County og i nærheten av Wilmot. Den sørlige sideelven renner vest i Grant County og gjennom Milbank. MSC «Armonia». MSC Armonia er et cruiseskip fra rederiet MSC Cruises. Skipet ble bygget i 2001 og har vært i eie av rederiet siden 2004. Skipet er ett av to søsterskip. Søterskipet heter MSC Sinfonia og er fra det samme rederiet. MSC Armonia og MSC Sinfonia er de to minste skipene i rederiet. Christina's World. Christina's World er et maleri fra 1948, laget av den amerikanske kunstneren Andrew Wyeth. Maleriet er et av de mest kjente amerikanske malerier fra midten av det 20. århundre. Det gjengir en kvinne liggende på bakken på en treløs, brun-oransje eng, idet hun ser opp mot et grått hus i horisonten. En stall og forskjellige andre mindre bygninger er også tatt med på bildet. Denne temperaen er utført i en realistisk stil, er for tiden utstilt på Museum of Modern Art i New York som en del av deres permanente samling. Bakgrunn. Kvinnen på maleriet er Christina Olson (1893-1968), som led av polio, som lammet hennes underkropp. Wyeth fikk inspirasjon til maleriet ved at han gjennom vinduet så henne krype over en eng. Wyeth hadde feriebolig i området, og var på vennskapelig fot med Olson, og brukte henne og hennes yngre bror som emner til malerier fra 1940 til 1968. Selv om Olson var inspirasjonen bak, og emnet i bildet, var det ikke hun som sto modell under utarbeidelsen av bildet; det gjorde Wyeths hustru Betsy. Olson var 55 år på det tidspunkt da Wyeth skapte verket. Huset avbildet er kjent som Olson House, og er beliggende i Cushing, Maine. Det er åpent for offentligheten som en del av Farnsworth Museum-komplekset, og er på National Register of Historic Places, opg er blitt restaurert for å ligne dets utseende fra maleriet. I maleriet endret Wyeth huset fra låven, og endret formen på den omkringliggende bakken. Andrew Wyeth. mini Andrew Wyeth, født 12. juli 1917, død 16. januar 2009, var en visuell kunstner og en realistisk maler. Han var en av de mest kjente amerikanske kunstnerne på midten av 1900-tallet, og ble til tider kalt «Folkets maler» på grunn av sin popularitet hos amerikanerne. I sin kunst skildret Wyeth ofte landet og folket rundt seg, bådde i hjembyen Chadds Ford i Pennsylvania, og ved sommerhuset Cushing i Maine. Et av de mest kjente amerikanske verk fra 1900-tallet, er hans maleri "Christina's World", som er utstilt på Museum of Modern Art i New York. Songs (album). "Songs" er et samlealbum med Thomas Dybdahl. Albumet ble utgitt den 11. juli 2011. Kylie's Remixes Volume 1. "Kylie's Remixes Volume 1" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue som ble utgitt i Japan den 16. mars 1989. Det ble senere utgitt i Australia i 1993 og gjenutgitt i 1998. Denne samlingen inkluderer remixer av ni av hennes tidlige hits. Zocloz. Zocloz er et norsk rockeband fra Finnsnes. Bandet ble startet i 2006. So Close. "So Close" er et musikkalbum med Zocloz, utgitt i 2008. Dette er bandets første og hittil siste plate. M/TR Njordforliset. "M/TR Njordforliset" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1993. Fylkeskulturprisen. Fylkeskulturprisen er en årlig hederspris som blir utdelt av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Prisen har blitt delt ut hvert år siden 1980 og har som formål å hjelpe fram kulturarbeidet i fylket. Prisen kan gies til både enkeltpersoner og lag og foreninger der det har blitt gjort en innsats for kulturlivet over flere år. Prisen består av en pengesum som er avhengig av det enkelte års budsjett, samt en diplom eller et annet tegn. Slidin' All Over. "Slidin' All Over" er et musikkalbum med Green Granadas, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Offpist 2008. "Offpist 2008" er en EP med Offpist, utgitt i 2008. Ragnarock (album). "Ragnarock" er debutalbumet til det norske rockebandet Undertakers Circus, utgitt i 1973 på Polydor. Albumet er produsert av Johnny Sareussen. Fotografiene er tatt av Jim Bengston. I 2004 ble albumet remastret og gjenutgitt av Pan Records, med to bonusspor; «Riil køntri music» som ble utgitt som single året før og b-siden «Menuet silikose». En av sangene på platen var «Nettenes prinsesse», hvor teksten var skrevet av Thor Sigbjørn Greni og musikken av Eigil Berg. Denne sangen dukket også opp åtte år senere på Bergs soloplate Alhambra, som «Queen Of The Night», og i 1999 som «Long Distance Man» på albumet Electric Psalmbook med BigBang – med ny tekst skrevet av bandleder Øystein Greni, sønn av Thor Sigbjørn Greni. Sporliste. Tekst og musikk av Thor Sigbjørn Greni, unntatt hvor annet står. 7. divisjon fotball for herrer. 7. divisjon i fotball for herrer er det åttende nivået i det norske seriesystemet for norsk herrefotball. Divisjonen er fra 2011-sesongen den fjerde øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. Fotballkretsene Agder, Finnmark, Hålogaland, Indre Østland, Nordland, Nordmøre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Telemark, Troms og Trøndelag har i 2011 ingen avdelinger i 7. divisjon. Mens for Buskerud-, Hordaland-, Rogaland-, og Østfold Fotballkrets er dette i 2011 kretsenes laveste divisjon. Brød & Cirkus. "Brød & Cirkus" er et musikkalbum med Undertakers Circus, utgitt i 1975. Bruno Pellizzari. Bruno Pellizzari (født 5. november 1907 i Milano, død 22. desember 1991 i Milano) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Pellizzari vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i spring bak Jacobus van Egmond fra Nederland og Louis Chaillot fra Frankrike. Svend Foyn – Din eneste venn (hørespill). "Din eneste venn" er et norskprodusert hørespill basert på Jan Mehlums roman om advokaten Svend Foyn, produsert av NRK Radioteateret i 2010. Charles Rampelberg. Charles Rampelberg (født 11. oktober 1909 i Tourcoing, død 18. mars 1982) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Rampelberg vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 1000 meter tempo Dunc Gray fra Australia og Jacobus van Egmond fra Nederland. Tresfjord Skule. Tresfjord skule er en kombinert barne- og ungdomsskole med elever fra Tresfjord og Daugstad på barnetrinnet. På ungdomstrinnet kommer elevene i tillegg fra Vikebukt. Elevtallet i inneværende skoleår er 105 (2011). Motto (nynorsk). "Vi vil arbeide for å skape eit trygt og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø. Målet vårt er at gjennom allsidige aktivitetar og varierte arbeidsmåtar skal elevane trivast og bli motiverte til å lære ved skulen vår" Julius M. Smith. a>. Hans kone Alice Thommesen og seks av barna er gravlagt i samme grav. Julius Marius Smith (født 22. august 1825 i Tvedestrand, død 8. oktober 1905 i Arendal) var en norsk skipsreder, sjøkaptein og forretningsmann. Bakgrunn og arbeid. Han var sønn av skipsreder, kjøpmann og skipsbygger Mads Henrik Tybring Smith og hans danske hustru Henriette Brahde, og ble født som nummer tre i søskenflokken på syv. Han reiste til sjøs som fjortenåring på en av hans fars seilskuter. Han ble styrmann allerede som 17-åring på briggen «Tvedestrand». Da han var 21 fikk han skipperborgerskap, og ble kaptein på briggen «Den syttende mai», senere på barken «Oxefia», hvor han reiste til blant annet USA, Panama, Rio de Janeiro, Amsterdam og England. I 1852 ga han opp sjømannslivet, og byttet ut hans gamle borgerbrev med et handelsborgerbrev i Arendal året etter. Han ble kompanjong med sin svigerfar, og etter at svigerforeldrene døde, ble selskapet delt mellom ham og svogeren Jens T. Thommesen, som sammen utvidet selskapet. Smith ble etter hvert seniorsjef i Handelshuset Thommesen - Smith, og var i en periode Arendals rikeste mann. 21. januar 1885 ble han ridder av St. Olavs Orden for almennyttig virksomhet. Sønnen Mads Henrik Smith (1860–1920) overtok farens interesser i handelshuset etter faren døde. Da Mads Henrik døde 7. juli 1933 gikk selskapene tilbake i sin fullhet til Thommesenslekten. Ekteskap, boliger og barn. Smith forlovet seg inn i en annen fornem familie i 1852, det var Thor Thommesens attenårige datter Alice, født 23. januar 1833 som var den utkårede. De ble viet av sogneprest Even Meldal Schelderup Cormontan i Trefoldighetskirken i Arendal 14. juni 1853. Etter en måneds ferie i Sverige, Danmark og Tyskland sammen med sine to søstre, bosatte de seg i Arendal på Langbryggen i ett av Thor Thommesens hus. De bodde etter dette en periode i huset til bestemor til Alice, også på Langbryggen, så til hjørnet av Kirkegaten og Havnegaten. I 1866 kjøpte Smith landstedet Frednes ved Longumvannet, og brukte dette som sommerbolig. I bybrannen i 1868 mistet de sitt hjem i Arendal by, og flyttet midlertidig til Frednes. Der døde Alice i sin ellevte barnefødsel, kun 36 år gammel, 19. juni 1869. Han kjøpte 11. desember 1871 en tomt i Tollbodgaten for 6 600 kr, hvor han fikk reist en murbygning som han brukte som bolig. Bygningen kom på 57 000 kr. Der bodde han til sin død, hvoretter den ble solgt 30. mars 1906 for 42 000. Ekteparet fikk sammen elleve barn, hvor fem vokste opp. Smith hadde liten nærhet med sine barn, og de ble tatt mest vare på av sin bestemor Hanne Thommesen. Hans fire døtre ble alle tidlig gift, Hanne i 1874 med skipsreder Christian Stephansen, Thora i 1875 med skipsreder Oscar Herlofsen på Strømsbu gård, Henriette i 1884 med kammerherre Hans Paasche Thorne, og Julie i 1885 med brukseier Willem Stibolt. Smiths eneste sønn, Mads Henrik, giftet seg i 1884 med Anna Sophie Geelmuyden, datter av skipsreder og ordfører i Arendal, Anders D. Geelmuyden. Smith forble enkemann resten av livet, og fikk 34 barnebarn. Liste over norske fotballspillere i 1. Bundesliga. Liste over norske fotballspillere i 1. Bundesliga gjennom tidene. Maurice Perrin. Maurice Perrin (født 27. oktober 1911 i Paris, død 2. januar 1992 i Plaisir) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Perrin ble olympisk mester i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med Louis Chaillot vant han tandem foran Ernest Chambers / Stanley Chambers fra Storbritannia og Willy Gervin / Harald Christensen fra Danmark. Stanley Chambers. Stanley Chambers (født 13. september 1910 i London, død august 1991) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Chambers vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med sin bror Ernest kom han på andre plass i tandem bak Louis Chaillot / Maurice Perrin fra Frankrike. Willy Gervin / Harald Christensen fra Danmark kom på tredje plass. Ernest Chambers. Ernest Henry Chambers (født 7. april 1907 i London, død 29. januar 1985) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Chambers vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med sin bror Stanley kom han på andre plass i tandem bak Louis Chaillot / Maurice Perrin fra Frankrike. Willy Gervin / Harald Christensen fra Danmark kom på tredje plass. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, vant han også en sølvmedalje i tandem, da sammen med John Sibbit. Gullmedaljen ble vunnet av Bernard Leene og Daan van Dijk fra Nederland. Willy Gervin. Willy Viggo Gervin (født 28. november 1903 i København, død 8. juli 1951 i Roskilde) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gervin vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med Harald Christensen kom han på tredje plass i tandem bak Louis Chaillot / Maurice Perrin fra Frankrike og brødrene Ernest og Stanley Chambers fra Storbritannia. Eini. Eini Hannele Pajumäki (født: Eini Hannele Orajärvi, 29. september 1960 i Pello) er en finsk sangerinne. Hun ble berømt med sangen "Yes sir, alkaa polttaa" i 1977. Andre kjente sanger Eini har blitt populær med er blant annet; "Kesä ja yö", "Rakastua voisit aivan pikkuisen", " Xanadu (cover)", "Haloo hela Finland (cover)", "Monta monta yötä (cover)", "Kiitävän hetken hurma", "Tavataanko taas", "Olen neitsyt (cover)", "Kun kosket mua" og "Mä jään". Karriere. Eini Orajärvi vokste opp på en gård sammen med sin familie i Pello, Finland. Eini og hennes 14 år gamle lillebror startet ei gruppe som de kalte Sailons-bandet, som hun ble vokalisten for i 1974. I 1988 giftet hun seg med en finsk mann; Lars Pajumäki. Deretter byttet hun ut et av navnene sine. Harald Christensen. Harald Christensen (født 9. april 1907 i Kolding, død 27. november 1994 i København) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Christensen vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med Willy Gervin kom han på tredje plass i tandem bak Louis Chaillot / Maurice Perrin fra Frankrike og brødrene Ernest og Stanley Chambers fra Storbritannia. Turi Josefsen. Turi Josefsen (født 1936 i Hammerfest) er en norsk-amerikansk forretningskvinne. Hun var visepresident i United States Surgical Corporation (USSC), og administrerende direktør i den europeiske divisjonen, Auto Sutur Europa. På begynnelsen av 1990-tallet var hun den best betalte kvinnen i corporate America og på et tidspunkt angivelig verdens best betalte kvinnelige konsernsjef. Etter USSC ble overtatt av Tyco International ble hun med i styret i WebSurg SA, et banebrytende online kirurgisk treningsprogram. Josefsen vokste opp i Hammerfest, hun arbeidet på telegrafen før hun reiste til USA som au-pair, hun traff etterhvert sin kommende ektemann Leon C Hirsch(som hun nå er skilt fra) og de bygde opp selskapet (US Surgical Corp) som spesialiserte seg på kirurgiske instrumenter. Hun har investert betydelig i sin barndomsby Hammerfest, blant annet flere hotell prosjekter, "Turistua" panorama restaurant(1991) på byfjellet Salen, samt finansiert en betydelig del av ulike gode formål, bla et flunkende nytt ridesenter i 2003. Hun har også vært med på å publisere et bok prosjekt om Finnmark i 2 bind, i lag med fotograf Gunnar Altmann og Journalist Bjørn Moholdt (Bind 1:The Fascinating Land. En reise i Vest-Finnmark. A Journey in West Finnmark. I. Naturen/Nature. 1995). Bind 2: THE FASCINATING LAND II – MENNESKER I VEST-FINNMARK -). Senere har hun også vært med på å finansiere dramatiseringen av Kautokeinoopprøret som ble til filmen Kautokeino-opprøret, regissert av Nils Gaup. Josefsen har tildelt stipendiater og legater i kirurgi, inkludert en leder for kirurgi ved University of Illinois i Chicago (UIC). Slaget ved Wavre. Slaget ved Wavre fant sted 18. og 19. juni i Nederlandene (nåværende Belgia). Franskmennene var tallmessige overlegent og beseiret prøyssiske tropper. Men seieren ble uten betydning ettersom trefningen medførte at franske tropper ikke kunne delta i slaget ved Waterloo, som fant sted samtidig noen kilometer lenger vest. LMFAO. LMFAO er en amerikansk elektro hop duo. De startet i California i 2006, bestående av rapperne og DJ-ene Redfoo, (Stefan Kendal Gordy, født 3. september 1975) og SkyBlu (Skyler Husten Gordy, født 23. august 1986). Redfoo er SkyBlus onkel. De er sønn og sønnesønn, henholdsvis, av grunnleggeren av plateselskapet Motown, Berry Gordy. Musikken deres handler om festing og drikking, og gruppen refererer ofte til musikken sin som «party rock». Navnet LMFAO er Internett akronym for «Laughing My Fucking Ass Off», og uttales bokstav for bokstav. Liv og karriere. Redfoo (Stefan Kendal Gordy) og SkyBlu (Skyler Gordy) vokste begge opp i Los Angeles-området i Pacific Palisades. De dannet gruppen LMFAO i 2009. Redfoo er den åttende og yngste sønnen til Berry Gordy, Jr, grunnleggeren av Motown, et Detroit-basert plateselskap som The Jackson 5 var signert til i seks år. Redfoo er sønn av Nancy Leiviska, en musikkvideoregissør og forfatter. Herman Cain. Herman Cain (født 13. desember 1945 i Memphis, Tennessee) er en amerikansk forretningsmann, radiovert og politiker. Han vokste opp i Georgia. 21. mai 2011 annonserte Cain at han stiller i nominasjonsvalget til Republikanerne frem mot 2012, men trakk seg i starten av desember samme år på grunn av sexanklager. Cain ble først kjent da han var administrerende direktør i Godfather's Pizza. Kain giftet seg med Gloria Etchison, i Atlanta, kort tid etter hennes eksamen fra Morris Brown College i 1968. Paret har to barn og tre barnebarn sammen. Som nyvalgt president av National Restaurant Association konfronterte han i 1993 president Bill Clinton i forbindelse med Clintons forslag til ny helselov. På spørsmål fra Cain om hva han skulle si til de ansatte som ville bli sagt opp på grunn av loven, svarte Clinton at det ville være nok subsidier til mindre virksomheter. Cain svarte: «Quite honestly, your calculation is inaccurate.» Han har også vært varamedlem i Federal Reserve Bank of Kansas City i perioden 1992 til 1994, og formann samme sted mellom 1995 og 1996. I 2006 ble Kain diagnostisert med kreft i tykktarmen og legene mente han hadde 30% sjanse for å overleve. Kain gjennomgikk cellegift og kirurgi etter kreft-diagnosen. Kain ble medlem av styret i Federal Reserve Bank of Kansas City i 1992. Han var nestleder fra 1. januar 1992 til 31. desember, 1994, og han var leder fra 1. januar 1995 til 19. august 1996, da han ble aktiv i rikspolitikken. Kain var en økonomisk rådgiver for Bob Dole under hans president-kampanje i 1996. 31. oktober 2011 publiserte nettstedet "Politico" en artikkel hvor de fortalte at to kvinner hadde inngått forlik med Cain på 1990-tallet, etter at de klaget på at Cain hadde oppførst seg upassende. Cain sa etter at saken ble publisert at anklagene om seksuell trakassering var falske. Svend Foyn – Den siste dansen (hørespill). "Svend Foyn – Den siste dansen" er et norskprodusert hørespill basert på Jan Mehlums roman om advokaten Svend Foyn, produsert av NRK Radioteateret i 2006. Hørespillet gikk i 5 deler og ble i 2006 sendt som påskekrim. Hørespillet er også utgitt på CD. Sigmund Eikås. Sigmund A. Eikås (født 1947) er en norsk folkemusiker og organisasjonsmann. Han er regnet som en av Norges fremste musikere på hardingfele og har vunnet Landskappleiken og andre konkurranser flere ganger. Han har også vært dommer i Landskappleiken. Han har vært leder for Indre Sunnfjord Spelemannslag og styreleder for Førde Internasjonale Folkemusikkfestival i årene 1992-1995, og 2003. Han var også leder i Landslaget for Spelemenn i tre år og ble utnevnt til æresmedlem i laget i 2002. Landskappleiken har han ledet to ganger og en gang Landsfestivalen i gamaldans. Fra 1989 har han vært ansatt som fylkesmusiker av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Erik Hammer. Erik Madsen Hammer (født 1827, død 7. mai 1875) var fengelsinspektør ved Tukthuset i Bergen. Han kom opprinnelig fra Østerdalen. Erik M. Hammer ble knivdrept av den innsatte omstreiferen og tateren Jakob Alexander Wallin, da han jobbet som inspektør i Bergen Tukthus. Saken gikk helt til Høyesterett, men Wallin ble dømt i alle instanser og benåding ble avslått. Kongen undertegnet dødsdommen. Wallin angret på drapet, og sendte en siste hilsen til Hammers enke Christiane, som hadde vært forberedt på å møte ham i tukthuset. Wallin ga det fineste han eide; et verktøyskrin, til Hammers eldste sønn, Hans Gudbrand Hammer, som senere ble overingeniør ved Dovrebanen. Enkefru Christiane Hammer (f. Berg) flyttet fra Tukthuset til Nye Sandviksvei 41 med hele familien. Stortinget bevilget henne en pensjon på 200 spesiedaler, og det ble innsamlet penger privat. Til sammen kom dette på 1400 spesier. Hun hadde syv barn, og to av disse var syke. Wallin ble den tredje siste som ble henrettet i Norge i fredstid. Han ble offentlig halshugget på Nordnes i Bergen, 25. januar 1876. Henrettelsen er skildret i boken "Paa Vandring" (1882) av den bergenske forfatteren John Paulsen. Svend Foyn – En nødvendig død (hørespill). "En nødvendig død" er et norskprodusert hørespill basert på Jan Mehlums roman om advokaten Svend Foyn, produsert av NRK Radioteateret i 2004. Lü Meng. Lü Meng (forenklet kinesisk: 吕蒙, tradisjonell kinesisk: 呂蒙, pinyin: "Lǚ Méng", Wade-Giles: "Lu Meng"; født 178; død 219) var en betydelig general fra Wu-dynastiet under De tre rikers tid i det gamle Kina. Levned. Lü Meng kom fra krigerbakgrunn. Han var øverstkommanderende under flere feltslag, som for eksempel ved Hefei. Han ble oppfordret av Sun Quan til å ta skolastiske studier, og dermed ble han en enda dyktigere strateg. Han studerte under den berømte Lu Su, som ble svært imponert av Lü Mengs evner. Senere var Lü Meng læremester for Lu Xun og sa til ham at han en dag skulle bli hans etterfølger. Lü Meng klarte med sin seier i slaget ved Fancheng å erobre tilbake provinsen Jing fra Shu Han-riket og seiret over Guan Yu ved krigslist, ved det at han la seg syk og satte inn den til da ukjente Lu Xun som kommandant. Guan Yu lot seg lure og slappet av på sine forsvarsforanstaltninger. Da angrep Lü Meng og erobret provinsen. Han behandlet befolkningen godt, og dermed gikk de over til hans side og vendte seg mot Guan Yu. Død - tre versjoner. Etter å egenhendig å ha henrettet Guan Yu og hans sønn Guan Ping, syknet Lü Meng inn og døde. I "Historien om de tre riker" blir Lü Meng besatt av Guan Yus rasende spøkelse og drept. Ifølge andre beretninger ble Lü Meng forgiftet av Guan Yus etterfølgere. Selters. Selters er et naturlig kullsyreholdig mineralvann, sodavann, fra landsbyen Nieder-Selters ved Taunusbergen i Hessen i Tyskland. Produkter med samme navn kan også bli fremstilt industrielt av vann tilsatt salter (spesielt natriumbikarbonat, "soda") og karbondioksyd. Roma Mineralvannfabrikk i Lillestrøm produserer fremdels Selters. Selters er en vesentlig ingrediens i drinken pjolter. Kruttrøyk (band). Kruttrøyk er et norsk countryrockband, startet på høsten 2000 og har etter dette etablert seg som et solid band innen countryrock-stilen. Bandet har siden starten vært et aktiv band og turnert store deler av Sør-Norge, og jobba seg opp fra å spille på folkeløse pubertil store utearrangement og festivaler med tusenvis av tilhengere. Den 1. november 2003 kom bandet ut med sin første plate som heter "Kruttrøyk". Dette er en EP med 7 låter som er gitt ut på egen selskap. Plata fikk god kritikk og solgte 1000 eksemplarer. I 2006 kom plata "Kuler og krutt" på selskapet Tylden & co, og i juni 2009 kom den hittil siste plata "Farande fant", ut. Undersøkende journalistikk. Undersøkende journalistikk er systematisk journalistikk for å avdekke alvorlige, av og til ulovlige, samfunnsfenomener. Det benyttes ofte alternative kilder for å finne ut hva som "egentlig" har skjedd. Refererende journalistikk. Refererende journalistikk er journalistikk hvor det først og fremst gjengis hva som har skjedd, men ikke gransker så mye som i undersøkende journalistikk. Karel Brückner. Karel Brückner som landslagssjef for Tsjekkia Karel Brückner (født 13. november 1939 i Olomouc) er en tsjekkisk tidligere profesjonell fotballspiller og -trener. Han var forbundskaptein for (2002–2008) og Østerrike (2008–2009). Farande fant. "Farande fant" er et musikkalbum med Kruttrøyk, utgitt i juni 2009. RingsakerOperaen. RingsakerOperaen ble etablert i 1979, etter at "Ringsaker Operakor" var dannet to år tidligere. RingsakerOperaen hadde sin første oppsetning i 1979: "Elskovsdrikken" av Donizetti. Operaen har gjennomført flere operaoppsetninger, om enn ikke hvert år, og har også andre arrangement gjennom året. Oppsetningene skjer i samarbeid mellom profesjonelle og frivillige aktører. Foreningen ble omorganisert som en stiftelse i 1998, med tilslutning fra "Ringsaker Operakor", "RingsakerOperaens Venner", "RingsakerOperaen Produksjon" og "Hedmarken Symfoniorkester". Operasjef er (pr 2011) Durita Brattaberg. Hovedoppsetningen i 2011 er en nyskrevet opera av Ragnar Söderlind etter Tryggve Andersens roman "I Cancelliraadens dage", som har handling fra Ringsaker. RingsakerOperaen mottok Hedmark fylkeskommunes kulturpris i 1996. Lu Su. Lu Su (forenklet kinesisk: 鲁肃, tradisjonell kinesisk: 魯肅, pinyin: "Lǔ Sù", Wade-Giles: "Lu Su"; født 172 i Linhuai – i dag i fylket Dingyuan i provinsen Anhui i Kina, død 217) var rådgiver og general for Wu-dynastiet på De tre rikers tid i det gamle Kina. Han hadde overtatt vervet fra Zhou Yu. Under Slaget ved de røde klipper var han dennes nærmeste rådgiver og forbindelsasmann mellom Wus og Shus hærer. I 210 ble Lu Su, etter Zhou Yus død, kommandant over Sun Quans hærer og var inntil din død Sun Quans fremste rådgiver. Hans etterfølger ble Lu Meng. Lu Su forstod at diplomatiske forbindelser mellom Shu og Wu ville være fordelaktige. Han hadde stor respekt for Zhuge Liang, selv om hans forgjenger Zhou Yu hadde betraktet ham som en stor trussel. AIDAS. AIDAS er et uttrykk innenfor reklamebransjen. AIDAS står for oppmerksomhet ("attention"), interesse ("interest"), ønske ("desire"), handling ("action") og tilfredsstillelse ("satisfaction") og brukes av reklamemakere for å lage reklame som appellerer og bidrar til salg. I Æventyrland. "I Æventyrland" er en reiseskildring skrevet av Knut Hamsun, utgitt i 1903. Den beskriver en reise han gjorde gjennom Nord-Kaukasus, Persia og Tyrkia i 1899. Kildevern. Kildevern er massemedienes og journalistenes rett til ikke å røpe kildene sine. Kildevernet omtales i Vær Varsom-plakaten som et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og som en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. Kuler og krutt. "Kuler og krutt" er et musikkalbum med Kruttrøyk, utgitt i 2006. Djent. Djent er musikksjanger innen heavy metal, inspirert av bandet Meshuggah og utviklet via Internett. Ordet «djent» er et lydord for en dempet, dyp og forvrengt gitarakkord. Typisk sett benyttes begrepet for å referere til musikk som gjør bruk av denne lyden, til lyden i seg selv, eller til det musikkmiljøet som omgir det. Musikere. Selv om Meshuggah er typisk nok blitt kreditert til den nyere bølgen av djent-grupper som «fedre av djent», regnes grupper og musikere innenfor denne sjangeren som Periphery, TesseracT, Chimp Spanner, og de nå oppløste Fellsilent. En del progressive metallband har også tidvis blitt betegnet innenfor sjangeren, inkludert Textures, After the Burial, Mnemic, og Threat Signal Internett har vært nøkkelen til utvikling og distribusjon av djent-musikk, med nettsteder som Fikk-djent.com, SoundCloud og gitar-forumet Sevenstring.org spiller en stor rolle i å skape fanbaser for mange flere populære djent-band. Den omvendte trekanten. Den omvendte trekanten er en skrivemodell for nyhetsartikler der det viktigste kommer først og det minst viktige kommer sist. Artikler oppbygd etter den omvendte trekanten går ofte rett på sak og har som regel en tabloid start. Bakgrunnen, forhistorien, detaljer og diverse kommentarer kommer som regel lenger ned i artikkelen. Gloppen Jentekor. Gloppen Jentekor er et kor fra Sandane i Gloppen kommune. Koret ble etablert i 1969 av korets dirigent i nær 30 år, Ellen Johanne Mjelva. Mjelva løftet koret til et av de beste jentekorene i landet, og de vant en rekke priser. I 1990 ble koret tildelt Fylkeskulturprisen i Sogn og Fjordane. I 1991 gav koret ut albumet «Gloppen jentekor», men blant annet Øyvind Lyslo. Wenche Kvalstad Eckhoff. Wenche Kvalstad Eckhoff (født 28. februar 1946) er en norsk billedkunstner, bosatt i Oslo. Eckhoff er oppvokst i Stange og har tidligere bodd på Hamar. Hun har vært yrkesaktiv billedkunstner siden 1969, og debuterte på Høstutstillingen i 1971. Hun er tildelt Statens garantiinntekt for billedkunstnere siden 1996. Hun har sin utdannelse fra Ealing School of Art i London, SHKS og Statens kunstakademi. Eckhoff arbeider både med stofftrykk og i andre uttrykk. Eckhoff var medansvarlig for utstillingen HEMart i 1997 som fikk Hedmark fylkeskommunes kulturpris samme år. French Open 2011. a> vant singelfinalen for herrer. Bildet er tatt under turneringen i 2011. French Open 2011 ble arrangert mellom 22. mai og 5. juni i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus og blir spilt på Roland Garros-stadion. Li Na vant kvinneklassen og ble dermed den første tennisspilleren fra Asia som har vunnet en Grand Slam-tittel. Rafael Nadal beseiret Roger Federer i herrefinalen, han vant turneringen for sjette gang, en tangering av Björn Borgs rekord. Det var samtidig Nadals tiende Grand Slam-tittel. Ulrik av Danmark (1578–1624). Prins Ulrik, født 30. desember 1578 på Koldinghus, død 1624 i Rühn ved Bützow var en dansk-norsk prins, hertug til Slesvig-Holsten og biskop i Schwerin. Biografi. Han var sønn av kong Frederik II og dronning Sophie. Som liten ble han i en periode sendt til oppfostring hos morens foreldre i Meklenborg, men var allerede i 1583 tilbake i Danmark. Han oppholdt seg dels på Kalundborg slott dels på Sorø kloster, når ikke han fulgte sine foreldre på deres reiser rundt i landet. I 1590 reiste han utenlands, blant annet til det brunsvigske hoff og universitetet i Helmstedt, 1593 ved Rostocks universitet, videre til Leipzig hvor han ble "rector magnificus", som han også var blitt det i Rostock. Han lå i strid med sin bror Christian IV om arvefordringer i hertugdømmene, men forliktes med ham på Nykjøbing slott og ble senere hoffjunker. Han fulgte kongen på dennes reise til Tyskland, og dro selv senere til Frankrike og England. I 1599 ledsaget han kongen på den store reisen til Nordkapp, hvor Ulrik i Bergen fikk et forhold til den beryktede Mette Høg, den trondhjemske lensmann Jakob Trolles hustru. I 1601 var han med kongen på Båhus og i 1602 til Knærød. Samme år ledsaget han sin søster Hedevig til hennes bryllup i Dresden med Christian II av Sachsen. Han skal siden også ha gjort tjeneste for keiser Rudolf II ved å kjempe mot tyrkerne. Biskop i Schwerin. Ulrik ble omsider forlent med Svabsted amt på livstid, og ved hjelp av sin morfars medvirkning, ble han i 1591 koadjutor i Schwerin stift, i 1603 biskop samme sted under navnet Ulrik II. Frå nå av oppholdt han seg mest i stiftets residensstad Bützow. Han var dog sammen med Christian IV til sjøs under Kalmarkrigen. I følge en opplysing fra det Hahnske arkiv, inngikk han morganatisk ekteskap med den meklenborgske adelsdame Catharine Hahn, datter av Otto II Hahn til Hinrichshagen og Brigitte von Trotha von Krosigk og Wettin. Han sørget for å gi godset Zibühl til Katharina, med Christian IVs velsignelse. Her innredet Katharina seg godt og fikk blant annet besmykket vinduene med hennes eget og hertugens våpen. 27. mars 1624 døde Ulrik på sitt landsted Rühn og ble begravet i Bützows stiftskirke i en kiste av tinn, dekorert med gullringer. Både hans mor, søstre og nevøer deltok i begravelsen. I 1642 ble liket ført over Warnemünde til Roskilde domkirke. Enken giftet seg siden med Nicolaus Herman v. Nidrum. Hun hadde kjempet iherdig for å vinne sitt gods tilbake, hvis berettigelse enkedronning Sophie og hertug Ulriks etterfølger som biskop, nevøen Ulrik III hadde sådd tvil om. Finn Aage Andersen. Finn Aage Andersen (født 5. mars 1937 i Nes på Hedmark) er en norsk billedkunstner og tidligere førsteamanuensis i forming. Finn Aage Andersen tok artium i Hamar i 1957, eksamen ved Hamar lærerskole 1961 og ved Statens lærerskole i forming Notodden i 1965. Fra 1965 til 1972 var han formingslærer ved Bergen lærerhøgskole og fra 1972 høyskolelektor og senere førsteamanuensis i forming ved Hamar lærerhøgskole. Finn Aage Andersen debuterte på Vestlandsutstillingen i 1971, og deltok på Høstutstillingen første gang i 1973. Han arbeider både med skulptur, maleri, collage og assemblage. Fra 1974 var han kunstanmelder i avisene Østlendingen og Hamar Dagblad. Andersen var medansvarlig for utstillingen HEMart i 1997 som fikk Hedmark fylkeskommunes kulturpris samme år. Han fikk også Hedmarksprisen samme år. Hedvig Mollestad Thomassen. Hedvig Mollestad Thomassen (født 1982) er en norsk gitarist fra Ålesund. Hun er utdannet jazzgitarist ved Norges musikkhøgskole, og spiller i en rekke rock- og jazz-band, blant annet Hedvig Mollestad Trio (flere utgivelser på Rune Grammofon), Thomassen Trio, Bronco Busters, Songs and Sweet Potatoes og Vom (som «Mester Pøggs»). Hun har også en sentral rolle i Jarle Bernhoft og Hilde Marie Kjersems grupper, og har opptrådt med Trondheim Jazzorkester. I 2009 ble hun kåret til «årets unge jazztalent» under Moldejazz. Mannen som ville bli konge. "Mannen som ville bli konge" (originaltittel: "The Man Who Would Be King") er et britisk-amerikansk eventyrdrama fra 1975 regissert av John Huston. Hovedrollene spilles av Sean Connery og Michael Caine, mens sentrale biroller spilles av Saeed Jaffrey og Christopher Plummer. Filmen er basert på Rudyard Kiplings novelle med samme tittel fra 1888. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne. Den ble nominert til fire Oscar, en BAFTA og en Golden Globe. Handling. To eventyrlystne britiske soldater, Dravot og Carnahan, befinner seg i det koloniserte India på 1880-tallet. Gjennom diverse lyssky forretninger har de tusket til seg penger, men ønsker ikke å ende opp som noen simple tyver. Med 20 rifler og en idealistisk glød legger de derfor ut på en lengre reise for å underlegge seg Kafiristan, et område hvor mange stammer ligger i innbyrdes krig. Etter en lang og strabasiøs ferd havner de i en avsides landsby i Afghanistan, og ved hjelp av sine kunnskaper om moderne krigføring vinner de en rekke stammekriger for landsbyen. En dag oppstår en hendelse som får befolkningen til å tro at Dravot er inkarnasjonen av Aleksander den store. De to utnytter situasjonen og Dravor får status som noe mellom konge og gud. Men etter en stund går denne nyvunnede kongemakten til hodet på Dravor. Om filmen. "Mannen som ville bli konge" ble meget godt mottatt av kritikerne og har fått så mye som 95% på Rotten Tomatoes (20 anmeldelser, mai 2011). Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet følgende: «"The Man Who Would Be King" is swashbuckling adventure, pure and simple, from the hand of a master. It's unabashed and thrilling and fun». Aftenpostens anmelder mente at den var jevnt over underholdende, men samtidig ingen storfilm. Det meste av filmen ble innspilt i Marokko. Noen scener ble også gjort i USA, samt Pinewood Studios i England. Huston hadde planer om å filmatisere denne novellen flere ganger, første gang allerede på 1950-tallet. Flere årsaker gjorde at det ble utsatt, gang på gang. Huston hadde opprinnelig tenkt at Clark Gable og Humphrey Bogart skulle spille hovedrollene. Senere ble Burt Lancaster og Kirk Douglas lansert som aktuelle kandidater, og etter det Robert Redford og Paul Newman. Newman anbefalte imidlertid å la rollene gå til Sean Connery og Michael Caine. Den ble sendt som Mandagsfilm på NRK i 1987. Knut Wold. Knut Wold (født 14. mai 1953) er en norsk billedhugger, bosatt i Stange. Wold har studert ved Alanus Hochschule der Kunste og Hochschule der Kunste, Berlin. Wold arbeider ofte med objekter i store volumer av bare delvis bearbeidet stein. Wold var medansvarlig for utstillingen HEMart i 1997 som fikk Hedmark fylkeskommunes kulturpris samme år. Han har også arbeidet med Nasjonale turistveger for Statens vegvesen. Spill og Grill. Spill og Grill er en ungdoms- og musikkfestival som arrangeres på skolestadion i Halden sent i juni. Den startet opp i Askim i 2006, men ble flyttet til skolestadioen i Halden året 2007 og har blitt arrangert hvert år etter det. Festivalen har hatt headlinere som Rumble in Rhodos, Honningbarna, Dead by April og Keep of kalessin. Rockehuset har stått for arrangeringen og gjennomføringen av Spill og Grill utenfor skolestadioen, men fra 2010 har også Ungdomshuset Domino vært en av arrangørene. Gitarpælming var en av aktivitetene under Spill og Grill 2010. I 2010 og 11 har det også blitt arrangert skumparty etter konsertene i cirkusteltet på skolestadioen. Kylie's Remixes Volume 2. "Kylie's Remixes Volume 2" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue. Det ble utgitt i juli 1992 i Japan av PWL, og i mai 1993 i Australia av Mushroom Records. Den kalde krigs kamp om Tyskland. Den kalde krigs kamp om Tyskland er perioden hvor Berlin og Tyskland var sentrum for den kalde krigen. I tidsperioden fra 1950 – 1961 var Berlin byen hvor stormaktene var i umiddelbar nærhet til hverandre og uunngåelige konflikter og utfordringer oppstod. Kun ment som en provisorisk løsning etter krigen skulle byen holdes delt i over 40 år, 28 av den med en mur. Kommunismen i øst og kapitalismen i vest eksisterte med umiddelbar nærhet og gjorde Berlin til den kalde krigens mest synlige møtepunkt i Europa. Men disse økende spenningene eksisterte ikke bare mellom vesten og Sovjet, også de tyske styresmaktene stod ideologisk mot hverandre. Krigsoppgjør og stormaktsforhold. Etter Tysklands kapitulasjon i 1945 lå landet i ruiner, utbombet og under okkupasjon. De allierte bestemte under Jalta-konferansen 4.-11. februar 1945 å dele Tyskland inn i fire okkupasjonssoner hvor hvert av landene hadde ansvar for sin del av det ruinerte landet. De fire (Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike) dannet Den Allierte Kontrollkommisjon som skulle samkjøre denne styringen. Hver av sonene hadde en utpekt militærguvernør som overså den. Berlin som hadde fungert som det tredje rikets hovedstad under andre verdenskrig var av stor symbolsk og geografisk verdi i krigsoppgjøret, men delingen var ment å være midlertidig. På tross av at byen lå langt inne i Sovjets okkupasjonssone, ble også den inndelt i fire soner. Krigsmål. Britene ønsket seg i første omgang at det ikke skulle bli et Tyskland-dominert Europa. I andre omgang ønsket de heller ikke at Sovjetunionen skulle dominere Europa, spørsmålet var bare hvordan. Skulle Sovjet åpne en ny øst-front mot slutten av krigen, ville de automatisk gå inn i store deler av det østlige Europa. Sovjetunionen på sin side ønsket sikring av grensene som hadde vært fra før det tyske angrepet i 1941. De ønsket prosovjetiske regimer langs vestgrensen, og de ønsket å eliminere alle muligheter for senere tysk krigsføring. I tillegg ønsket de økonomisk gjenreising etter krigen for å dekke krigstapene. USA ønsket seg vilkårsløs kapitulasjon fra Tyskland. De ville unngå økonomiske kriser (da de mente dette var det som gav grobunn for de europeiske diktatorene i mellomkrigstiden), samt ha tilslutning til en internasjonal sikkerhetsorganisasjon (FN). De ønsket også suverenitetsprinsippet – menneskers rett til selvstyre, dette for å unngå Sovjetisk dominans i Øst-Europa. I utgangspunktet var det ikke lagt noen klare linjer for Tyskland-politikken etter krigen. I følge historiker Oddbjørn Melle kan utviklingen i Tyskland situasjonen (fra 1945-1949) deles inn i tre hovedpunkt: økende integrasjon og samarbeid mellom stormaktene, dog ikke problemfritt. Økende motsetninger og spenninger mellom vestsonene og Sovjetsonen. Og til slutt delingen av Tyskland i to stater. USA mente at det beste ville være å få Tyskland på fote som et demokratisk, kapitalistisk land – noe annet kunne være skadelig for vestens markedsøkonomi. Storbritannia som hadde lidd store økonomiske tap under krigen, svært skadet etter tysk bombing, var ikke like ivrige etter å bygge opp Tyskland. Likevel ville et demokratisk og økonomisk stabilt Tyskland være det beste for et økonomisk sterkt vest Europa. Sovjetunionen okkuperte allerede store deler av øst Europa og ville gjøre Tyskland om til en kommunistisk satellittstat – et kapitalistisk Tyskland ville være en trussel mot både Sovjet og mot kommunismen. De hadde også lidd store krigstap og var mer interessert i å bygge opp sin egen økonomi. Raskt begynte de å demontere fabrikker i sin sone for å frakte dem i deler til Russland. Frankrike som hadde blitt invadert av Tyskland tre ganger i løpet av drøye hundre år så seg motvillige til å bygge opp landet til et sterkt demokrati. Men med Sovjet og kommunismen som eneste alternativ stilte de seg bak USA og Storbritannia. Krigskonferanser. Teherankonferansen 28.11.1943: Her var både Roosevelt og Churchill opptatt av en oppdeling av Tyskland til flere mindre stater. Roosevelt ønsket å dele Tyskland opp i syv soner, hvorav to (Saar og Ruhr) skulle være under FN kontroll og de resterende fem selvstyrte. Storbritannia og Churchill hadde sett for seg at Preussen og fem sørlige stater skulle trekkes ut av Tyskland. Stalin hadde ikke fremlagt noen plan, men sluttet seg til de øvrige planene. Det eneste han ønsket var et selvstyrt Bayern. Jaltakonferansen 4.-11.02.1945: Krigspresset hadde avtatt i forthold til det som var tilfellet under Teherankonferansen, og britene så ikke lenger på en oppdeling av Tyskland som eneste alternativ. Sovjet stilte seg bak tysk enhet, men under de alliertes kontroll. USA hadde gått bort fra ideen om å fjerne tysk industripotensial til det omvendte: de ville få det tyske produksjonsapparatet i sving igjen. ”I ein systemkonfrontasjon mellom den kapitalistiske og den kommunistiske verda kunne det vesttyske produksjonspotensialet vere eit vesentleg bidrag” (Melle 2008:129) Potsdamkonferansen 17.7-2.8.1945: Her forsikret den amerikanske utenriksministeren Byrnes om at de fire tyske sonene skulle samarbeide om en økonomisk enighet. Dette ble fra Sovjets side vurdert som en stor seier, men det skulle vise seg å gå galt; fire år senere ble de to tyske statene opprettet. Andre ting som ble tatt opp under konferansen var bestemmelser i forhold til straff for naziforbrytere, demilitarisering, denazifisering, demokratisering og dekartellisering. Stormaktsforhold. På 1930-tallet utviklet Sovjet tungindustri ved hjelp av Stalins femårsplaner. Økonomien fra denne perioden var det som gjorde det mulig for Sovjet å bære det som kanskje var den tyngste krigsbyrden under 2. verdenskrig. Ved lovnader om krigserstatninger og lend-lease programmet fra USA kunne Sovjet åpne østfronten i slutten av verdenskrigen. Sovjetunionen hadde lidd enorme krigstap. Store deler av landets infrastruktur var ødelagt, boliger og gårdsbruk lå i ruiner. Det menneskelige tapet har i de senere år blitt oppjustert til 27 millioner sivile og 9 millioner militære. Økonomien var redusert med 25 %, og Sovjet hadde nå omtrent en fjerdedel av det USA hadde. Det eneste maktgrunnlaget Sovjet hadde etter krigen var den røde armé og dens strategiske posisjon i Europa etter krigen. USA hadde unngått territorielle skader under krigen (med unntak av militærbasen Pearl Harbour), og hadde ikke lidd store krigstap sammenlignet med Europa og Sovjet. De hadde blitt de alliertes hovedleverandør under krigen, noe som fikk sving på økonomien og som medførte en ny amerikansk industriell revolusjon samt tilnærmet full sysselsetting. I sammenheng med dette sørget også lend and lease produksjonen til en stor ekspansjon for den amerikanske økonomien. På grunnlag av dette stod USA etter krigen med det største maktmiddelet: kapital. De hadde også militært hegemoni, med marinebaser plassert over hele verden. Kapitalen var USAs viktigste maktmiddel. I tillegg til økonomisk overlegenhet hadde USA også på dette tidspunkt monopol på det nye krigsvåpenet atombomben. Forholdet mellom stormaktene etter krigen var alt annet en jevnt. USA hadde et klart hegemoni basert på både militær, økonomisk og politisk makt. Sovjetunionen var avgrenset til en region, Øst-Europa, men hadde til gjengjeld den røde armé plassert her. Sovjet var på lik linje med Frankrike og Storbritannia lovet gjenreisningslån av USA. De var ute med søknad allerede i 1944, men i 1945 skjerpet president Truman vilkårene for lån, og brukte det for å avtvinge Sovjet konsesjoner. USA gikk fra å gi økonomisk støtte ut fra frykten om et økonomisk krakk, til å bruke den som maktmiddel i den globale politikken. At Sovjetunionen fikk redusert sin lend and lease støtte, samt ikke fikk innvilget sin lånesøknad har fått mange historikere til å stille spørsmålet «Ville Sovjet senere ha tatt ut så store erstatninger fra Øst-Tyskland og Øst-Europa dersom lån fra USA var blitt innvilget?». Soneinndeling. Tyskland ble delt inn i fire soner etter kapitulasjonen. Dette skulle være en midlertidig løsning til Tyskland kunne samles igjen. Krigserstatningene, særlig til Sovjet, skulle trekkes ut fra alle sonene, da Østsonen var betydelig mindre ressurssfull en de vestlige. Løsningen med å dele Berlin inn i fire soner skulle bli noe av det som genererte mest problemer og nesten-konfrontasjoner i etterkrigstiden. Disse sonene var, frem til den Tyske delingen og opprettelsen av to stater, okkupasjonssoner og ikke anerkjent som uavhengige. Berlin hadde, særlig i vestlig perspektiv, også status som okkupasjonssone lang tid etter delingen. Sovjet begynte etter krigen å innføre kommunistsystem i sin tyske sone. Ettersom de politiske blokkene begynte å manifestere seg og spenningen økte, ble tanken om et samlet Tyskland til en umulighet. I februar 1948 hadde USA, Frankrike og Storbritannia (samt representanter fra andre vesteuropeiske land) et møte hvor de planlegga en sammenslåing av sine soner til en vesttysk stat, samt en samling av de respektive sonene i Berlin til en vesttysk by. Sovjet med sine velplasserte spioner fikk snusen i dette, og når Den Allierte Kontrollkommisjon møttes i mars anklagde den sovjetiske delegasjon de øvrige maktene for konspirering. Dette ble slutten på kommisjonen som hadde vært det eneste organet hvor alle stormaktene samarbeidet. Det utviklet seg uunngåelige spenninger mellom de tyske sonene, spesielt i forhold til Berlin. Den alvorligste av disse var Berlinblokaden som ble satt i verk 24. juni 1948. Den kom hovedsakelig som en reaksjon på at de vestlige maktene innførte en egen valuta i vest tyskland for å få økonomien på fote. Blokaden sperret all forsyning inn til vest Berlin og hadde som mål å presse de vestlige maktene ut av byen. Vesten ”løste” denne situasjonen med å sette i gang en utrolig luftbro inn til Berlin med nødvendige varer frem til blokaden ble hevet 12. mai 1949, nesten et år senere. Samme år, 23. mai, ble Forbundsrepublikken Tyskland opprettet i de franske, britiske og amerikanske sektorene. Hovedstaden for den nye republikken ble satt til Bonn, og Konrad Adenauer fra det kristne demokratiske parti (CDU) ble republikkens første kansler. I øst ble det respondert med dannelsen av DDR (Deutsche Demokratische Republik) med Berlin som hovedstad. Øst Tyskland ble ledet av kommunisten Walter Ulbricht og hans parti SED. Politikk i Berlin og Tyskland i 1950- og 60 årene. De fire maktene hadde hver sin sone i Berlin hvor de styrte ved hjelp av militærmakter. Selv om Vest-Tyskland ble egen stat var det fortsatt de alliertes militærstyrker som hadde makten i Berlin. På østsiden ble Berlin hovedstad i DDR og var kontrollert av de ledende politiske partier. Også her var sovjetiske styrker tilstedeværende under hele perioden. Det politiske livet i Tyskland gjenoppstod etter krigen slutt i 1945, og den Østtyske sonen var den første som tillot etableringen av politiske partier. Forbundsrepublikken Tyskland ble offisielt dannet i 1949. Dette var et resultat av at samarbeidet mellom de fire stormaktene stagnerte, og det ble stadig dyrere å administrere de tyske sonene. Forbundsrepublikken fikk en egen grunnlov og den parlamentariske institusjonen Bundestag. Som et tegn på at staten kun var ment som provisorisk etablerte de hovedstaden i universitetsbyen Bonn. Den nye staten fikk en viss grad av selvstyre, men okkupasjonsmaktene hadde full kontroll i forhold til internasjonale relasjoner og utenlandsk handel, nivået av industriell produksjon og reparasjoner og i tillegg alle saker angående demilitarisering, dekartellisering og vitenskapelig forskning av potensiell militær betydning. De hadde også 21 dagers vetorett på all vesttysk lovgivning. Vest-Berlin med sin geografiske beliggenhet midt i Øst-Tyskland fikk en svært spesiell status etter hvert som de politiske spenningene mellom øst og vest eskalerte. Ernst Reuter hadde vært Vest-Berlins borgermester siden 1948, men ble i 1953 erstattet av Walter Schreiber fra CDU. Vest-Berlin gikk ikke under de samme reglene som Vest-Tyskland, her var det de alliertes bestemmelser som var loven. «Regierender Bürgermeister» var derfor underlagt de alliertes militærstyrker, dette nettopp på grunn av byens politiske posisjon. Den tyske demokratiske republikk fikk som betingelse for politisk aktivitet at alle partiene måtte gå sammen i en ”anti fascistisk demokratisk blokk”, noe som i praksis tvang alle partiene inn i en koalisjon med det kommunistiske KPD. I blokken skulle alle beslutninger tas i komplett enighet – det gav KPD vetorett. I 1949 var det stort sett kommunister som styrte partiet gjennom et sovjetaktig politbyrå som styrte ovenfra og ned. Partiet hadde også funksjonærer som rapporterte til Kreml. Forsøk på forhandlinger. I mars 1952 tilbudte Stalin de øvrige okkupasjonsmaktene en fredsavtale og frie valg i et samlet Tyskland. Vilkårene for avtalen var at Tyskland ikke skulle inngå noen allianseavtaler med noen av okkupasjonsmaktene i etterkant, samt at de østtyske områdene som var overgitt til Polen skulle forbli polske. Tilbudet ble avvist av den vesttyske kansleren Adenauer, som ønsket et Tyskland med forankring i vesten. Han var heller ikke villig til å gi opp de tidligere tyske områdene Preussen, Schlesien og Pommern. At de østtyske valgene heller ikke var anerkjent som frie var også en faktor som spilte inn, da de to styresmaktene måtte ha samarbeidet om å samle Tyskland. November 1958 leverte den nye Sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov et ultimatum til Storbritannia, Frankrike, USA og Vest-Tyskland: Berlin problemet må løses innen 6 måneder. De vestlige okkupasjonsmaktene måtte trekke seg ut fra Berlin, slik at byen kunne omgjøres til en demilitarisert fri by. Om det ikke skjedde ville Sovjet gi kontrollen over Berlin til DDR, som også skulle styre alle kommunikasjonslinjer som gikk fra øst til vest Berlin. Slik ville styresmaktene kun få adgang til Vest-Berlin gjennom den østtyske regjeringen. Dette forslaget ble avvist, med tilbakemelding om at vesten ikke ville trekke seg ut av Berlin, og at de ville opprettholde sine rettigheter om fri adgang til den okkuperte byen. Utfordringer i DDR. På begynnelsen av 1950 tallet begynte misnøyen mot DDR regimet å melde seg. Flere bønder hadde flyktet over til Vest-Tyskland, og resten av befolkningen merket matmangelen. Matrasjoneringer og strenge reguleringer skapte ytterligere misnøye. I juni 1953 ble det arbeideropprør grunnet en ny, tyngre arbeidskvote. «Brødre for sol og for frihet»: 16. juni 1953 begynte opptakten til arbeideropprøret i Øst-Tyskland. Utbyggingen av det overdådige Stalinallee skulle skje raskt, og det krevdes en svært høy arbeidskvote fra arbeiderne. Flere samlet seg til protest, og det ble utlyst generalstreik dagen etter – 17. juni. Dokumenter funnet i senere tid tilsier at omtrent en halv million Østtyskere deltok i streiken. I Berlin samlet titusener av mennesker seg for å protestere regimet og de sang den gamle arbeidersangen. Brüder, Zur Sonne, zur Freiheit – brødre for sol og for frihet. Protestene ble svart med å sende inn den røde armé med titalls stridvogner. Det ble erklært unntakstilstand samme dag klokken 1300, med et påfølgende portforbud. Oppstandelsen var til da det største tegnet på Østtyskernes misnøye, og Walter Ulbricht mistet mye makt i partiet etter denne hendelsen. Gjenoppbyggingen av Østtysk økonomi etter krigen skulle vise seg å være vanskeligere enn for resten av Europa. Marshallplanen som ble tilbudt hele Europa av USA for gjenoppbygging ble nektet landene innen den Sovjet dominerte sonen. Øst-Tyskland, som hadde lavere status enn resten av Sovjets satellittstater, og som ble brukt for å gjenreise Sovjets økonomi fikk heller ikke økonomisk støtte derfra. Sovjet hadde en tung oppreisingsbyrde innenfor egne grenser, og uten krigserstatninger og lån som var avtalt, ble løsningen å trekke det ut av Øst-Europa, og her spesielt av Øst-Tyskland. Industrien i den østlige sonen bestod stort sett av lett industri og hadde tradisjonelt vært avhenging av resten av det tredje riket, samt import fra andre land. Å skape en stabil økonomi krevde satsing på utbygging av tung industri, samt andre sektorer som var underutviklet. Konsumvarer og levestander blant innbyggerne ble nedprioritert. Det ble lagt press på bøndene som hadde privateide gårder om å ta del i større kollektiver. Disse kollektivene kunne bare ansette rundt 15 % av bøndene, og mange nektet å la seg inkorporere. Flere av disse bøndene flyktet til Vest Tyskland og etterlot seg forlatte gårder, ubrukt og ukultivert land. Denne folkeforflytningen skapte matmangel for landets resterende beboere, som allerede levde på matrasjoner. Etter hvert som flere og flere flyktet over til vest ble det stadig vanskeligere å bygge en stabil økonomi for det nye landet. På tross av forsøk på å vinne over arbeiderne klarte regimet aldri å få en stabil og lojal arbeidertilhengerskare. Arbeiderne savnet konsumvarer, godt husrom og bedre lønninger. Vest- Tyskland hadde i motsetning klart å bygge en stabil økonomi etter innføringen av den nye valutaen. Nye varer som kom på markedet grunnet fjerningen av priskontroller fikk konsumet til å øke. Den stadige innvandringen av østtyskere gjorde opp for tapet av arbeidskraft etter krigen, i tillegg til at disse innvandrerne var over gjennomsnittet utdannet. Den voksende økonomien og livsstilen som fulgte med, var synlig for østtyskerne og fristet enda flere over til vestsiden. I årene fra 1949-52 var det over 675 000 personer som flyktet fra øst til vest. Det var også flere som valgte å forlate Øst-Tyskland da det ble sterkere diskriminering mot kirkene, forretningsfolk og grensekrysserne. Da grensene mellom de to tyske statene ble stengt 26. mai 1952 (operasjon skadedyr) ble delingen av Tyskland desto tydeligere. Men muligheten for å flykte eksisterte enda da grensen i Berlin ikke var sperret. Her kunne man ta seg over til Vest-Berlin og så fly inn i Vest-Tyskland. Flere intellektuelle flyktet fra østsiden, noe som senere er blitt kalt hjerneflukt. Masser av Øst-Tysklands ingeniører, leger og næringsfolk flyktet, noe som videreførte de økonomiske problemene staten bar i enda større grad. Denne menneskestrømmen kombinert med krigserstatningene Sovjet trakk ut og manglende økonomisk bistand fra utsiden førte til store økonomiske problemer for DDR. Den kalde krigen var på noe av sitt kaldeste, men likevel valgte DDR og Sovjet å gå til drastiske tiltak. August 1961 kom den østtyske reaksjonen på den vanskelige situasjonen. Etter enorme utfordringer i den allerede økonomisk svake staten, var det på tide å stenge «smutthullet» i Berlin. Natt til søndag 13. august gav Walter Ulbricht ordre om å stenge grensen i Berlin. Det begynte med en barriere av piggtråd, små gjerder og militære vaktposter. I løpet av kort til ble Berlinmuren reist, og med den begynte slutten på kampen om Berlin. Melek Tawus. Melek Tawus omgitt av symbolske illustrasjoner.Påfuglengelen Melek Tawus (ملك طاووس), (Kurdisk Tawûsê Melek), er det sentrale fokus for tilbedelse i yezidismen. Yezidiene mener grunnleggeren av deres religion, Sjeik Adi Ibn Musafir, var en inkarnasjon av Melek Tawus. Melek Tawus er den ypperste av erkeenglene, og den direkte formidler mellom mennesker og Gud. Ifølge tradisjonen var Melek Tawus den første engelen som ble skapt av Gud. Han nektet å bøye seg for Adam, det første mennesket, og ville bare bøye seg for Gud. Melek Tawus forbindes derfor med Lucifer i jødisk-kristen tradisjon og Iblis i muslimsk tradisjon. Kristne og muslimer identifiserer ofte Melek Tawus med Satan(Shaitan) og beskylder yezidiene for å være djevledyrkere. Statuetter av Melek Tawus oppbevares i yezidienes sentrale helligdom i Lalish, Irak. De vaskes ved høytidelige anledninger i den hellige kilden zemzem. Statuettene bringes hvert år rundt til yezidienes landsbyer, der de troende samles for å tilbe dem med lovsang, felles måltider og ofring av penger eller andre gaver. Det skal tidligere ha vært 7 slike statuetter, men det finnes idag bare 3. Sidnei. Sidnei Rechel da Silva Junior, ofte bare Sidnei (født 23. juni 1989 i Alegrete, Rio Grande do Sul), er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Beşiktaş J.K. i Tyrkia. Helse Finnmark HF. Helse Finnmark HF er ett av 4 helseforetak i Helse Nord RHF, og har ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet i Finnmark fylke. Helse Finnmark HF har Hammerfest som administrativ hovedbase hvor også det ene av foretakets to sykehus befinner seg. Det andre sykehuset er i Kirkenes. Den psykiatriske helsetjenesten og rusomsorgen er svært desentralisert og lokalisert i hele fylket. Finnmark har for en godt utbygd desentralisert spesialisthelsetjeneste – Alta-modellen fremstår i nasjonal sammenheng som et utstillingsvindu for gode og velfungerende desentraliserte spesialisthelsetjenester. I tillegg har vi en betydelig aktivitet i Karasjok, hvor vi har et spesielt fokus på helsetjenester til den samiske befolkningen. De fleste kommunene i Finnmark har sykestueplasser – totalt 40 – som Helse Finnmark HF finansierer/subsidierer, og som ut fra avstander og befolkningstetthet gir befolkningen i Finnmark et godt og trygt helsetilbud i nærheten av der de bor. Helse Finnmark HF har valgt å organisere sin virksomhet i 5 enheter (klinikker): Kirkenes, Hammerfest, klinikk for psykisk helsevern og rus, prehospitale tjenester og drift. Støttefunksjonene (økonomi, regnskap, personal, lønn, teknisk drift og forskning- og fagutvikling) er virksomhetsovergripende. På grunn av de store avstandene i fylket, er det vedtatt å opprettholde to sykehus med akuttfunksjoner innen medisin, kirurgi og fødselsomsorg. Psykiatrien består av 3 DPS-er, lokalisert i 6 ulike geografiske områder i fylket. Innen psykiatrien har Helse Finnmark HF et Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) som har et nasjonalt ansvar for å tilby og utvikle helsetjenester til den samiske befolkningen. Med avstandene i Finnmark er det spesielt viktig å ha et nært og forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten, og Helse Finnmark HF ønsker i så måte å være et utstillingsvindu for desentraliserte spesialisthelsetjenester i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Sivas. Sivas (tidigere "Sebaste") er en by i det sentrale Tyrkia. Den er administrasjonssenter for provinsen med samme navn, og hadde 300 795 innbyggere ved slutten av 2009. På en kongress i Sivas i 1919 ble det moderne Tyrkia grunnlagt av Atatürk. Byen hadde en stor armensk befolkning frem til folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Liste over kriger Ghana har deltatt i. Ghana Per Kristiansen. Per Kristiansen (født 1948) er en norsk forfatter, frilansjournalist og tekstforfatter. Han har blant annet arbeidet som tekstforfatter i radioprogrammet Hallo i uken i NRK fra 1989 til 2009. På 2000-tallet skrev Kristiansen fire satiriske romaner under pseudonymet «Anonym». Disse er trilogien "Kongepudler" (2006), "Kinderegg-effekten" (2007) og "Klassekamerater", samt hans avsluttende bok, "Mordet på Anonym" (2011). Romanene har tatt for seg mer eller mindre aktuelle forhold innen politikk, næringsliv, kulturliv, medier, kommunikasjonsbransjen og kongehuset, og avdekket inngående kjennskap til mye av livet i maktens og kjendislivets innerste sirkler. Bøkene solgte godt og fikk bred medieomtale. Ikke minst skapte forfatterens anonymitet mye spekulasjoner. Tross iherdige forsøk klarte aldri norsk journaliststand å avdekke «Anonym»s idenditet. Kristiansen stod fram som mannen bak pseudonymet «Anonym» på en pressekonferanse hos Kagge Forlag 24. mai 2011. Kristiansen har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var på begynnelsen av 1970-tallet aktiv i SUF(m-l), der han hadde vervet som formann i lokallaget for Grefsen/Sinsen i Oslo. Han har også arbeidet som lærer. Brad Wright. Brad Wright (født 2. mai 1961 i Toronto, Ontario, Canada) er en canadisk TV-produsent, manusforfatter og skuespiller. Han er best kjent for å ha laget TV-serien "Stargate SG-1" (sammen med Jonathan Glassner), "Stargate Atlantis" (sammen med Robert C. Cooper), "Stargate Universe" (også sammen med Cooper). Før "Stargate" jobbet han som produsent og forfatter for "The Outer Limits". Han har også skrevet manus for flere andre TV-serier, inkludert "Neon Rider", "Adventures of the Black Stallion", "The Odyssey", ' og '. Fei Mu. Fei Mu (kinesisk: 費穆, pinyin: "Feì Mù", født i Shanghai i 1906, oppvokst i Beijing, død i Hongkong i 1951, var en av de viktigste kinesiske filmregissørene og manusforfattere i Kina før 1949. Hans første film, «Idag forsvunnet», kom i 1933 og ble svært godt mottatt av kritikerne. Etter annen verdenskrig grunnla han filmselskapet Longma sammen med Zhu Shilin. Fei Mus mest berømte film er «Vår i en liten by» ("Xiaocheng zhi chun"), et drama fra 1948 etter en novelle med samme navn av Li Tianji. Samme år regisserte han også Kinas første fargefilm, "Shengsi hen", med Mei Lanfang i hovedrollen. Hans filmer ble ikke vist i Folkerepublikken Kina etter kommunistenes maktovertakelse i 1949, og hans navn var temmelig bortglemt innen nyutgaver av hans filmer begynte å bli vist i 1980-årene. En nyinnspilling av «Vår i en liten by» ble foretatt av Tian Zhuangzhuang i 2002. Jonathan Glassner. Jonathan Glassner er en amerikansk manusforfatter, regissør og produsent, best kjent for sitt engasjement i TV-serien "Stargate SG-1" (som han var produsent for de tre første sesongene) og "The Outer Limits". Glassner ble først lagt merke til som forfatter for sitt arbeid på "Alfred Hitchcock Presents". Etter å ha skrevet for flere TV-serier, blant annet "21 Jump Street", gikk han videre til "The Outer Limits", og videre som forfatter og produsent for "Stargate SG-1". Siden har han jobbet som forfatter og regissør for ', ', og andre serier. Han var også produsent for TV-seriene "Heist" og "Standoff", i tillegg til Sci-Fi Channels "The Invisible Man". Robert C. Cooper. Robert C. Cooper (født 14. oktober 1968 i Toronto, Ontario, Canada) er en canadisk forfatter, produsent og regissør, best kjent for sitt engasjement i "Stargate"-franchisen. Han har vært produsent for "Stargate SG-1", "Stargate Atlantis" og "Stargate Universe" (begge de to siste i samarbeid med Brad Wright), og har både skrevet, produsert og regissert flere av episodene i de seriene. Bu Wancang. Bu Wancang (tradisjonell kinesisk: 卜萬蒼, forenklet kinesisk: 卜万苍, pinyin: "Bǔ Wàncāng", født i 1903 i provinsen Anhui i Kina, død 1974, kjent på kantonesisk som "Baak Maan Chong" og med den engelske varianten "Richard Poh") var en kinesisk filmregissør, kameramann og produsent. Han var en av Kinas ledende filmskapere fra 1920-årene til 1940-årene. I 1921 begynte ham som kameraassistent ved "China Film Company". Som kameramann arbeidet han deretter også for filmselskapet Mingxing. Han medvirket til de kommersielt fremgangsrike produksjonene "Sentimentet" (1924) av Gu Kenfu og Chen Shouyin og "Den nye familie" (1925) av Ren Jinping. Han debuterte som regissør i 1926 med filmen "Uskyld". I 1931 gikk han over til filmselskapet Lianhua, der han ble ansvarlig for et høyt antall filmer. Blant de viktigste kan nevnes en rekke med Jin Yan og Ruan Lingyu i hovedrollene: "Tao hua qi xue ji" ("Ferskenpiken"), "Yi jian mei" ("Duften av ferskenblomstring") og "Lian ai yu yi wu" ("Kjærlighet og plikt") (alle 1931), så vel som "Sange modeng nü xing" ("Tre moderne kvinner", 1933). Etter at Shanghai ble okkupert av japanerne forble Bu og medvirket ved produksjonen av nasjonalistiske kostymdramaer. Gan redigerte de japanske propagandafilmene "Universell kjærlighet" (1942) og "Opiumkrigen" (Med-regissør: Ma-Xu Weibang, 1943), som skulle rettferdiggjøre den japanske kolonialisme i Kina. Disse arbeidene hindret ham i en videre karriere i etterkrigstidens Kina. Han dro i 1948 til Hongkong og arbeidet i to år for Yonghua Film Company. Deretter grunnla han sitt eget Taishan Film Company og spilte inn filmer frem til 1960-årene i Hongkong. Hertug av Franco. Hertug av Franco eller hertuginne av Franco (spansk: "Duque de Franco") er en arvelig tittel i den spanske adelen. Hertugtittelen ble opprettet i 1975 av kong Juan Carlos og tildelt Carmen Franco y Polo, datter og eneste barn av da nylig avdøde Francisco Franco. Sammen med hertuginnetittelen fikk hun et nytt våpen. Carmen Franco ble gift med Cristóbal Martínez-Bordiú, 10. marki av Villaverde, i 1950. Hun har syv barn. Arvingen til tittelen etter spansk lov er hennes eldste barn, María del Carmen Martínez-Bordiú y Franco. Hertugen/hertuginnen av Franco er også grandee av Spania. Neon Rider. "Neon Rider" var en canadisk dramaserie som ble vist på canadisk TV fra september 1990 til november 1995. Serien ble laget av Winston Rekert og Danny Virtue, og handlet om Michael Terry (Winston Rekert) som slutter i jobben som terapeut og i stedet tar på seg oppgaven som mentor for vanskeligstilte barn for å lære dem å leve et bedre liv. Serien ble produsert av Alliance Atlantis og ble kringkastet av CTV Television Network på lørdager. Akershus fylkes kulturpris. Akershus fylkes kulturpris ble delt ut årlig fra 1977 til 2001, med unntak av årene 1979, 1980 og 1981 hvor det ikke ble satt av midler til å prise vinneren. Pengepremien har variert fra 10 000 kroner i 1978, til 60 000 kroner fra 1988 til 2001. Jan Staff. Jan Staff (født 8. august 1964 i Vang på Hedmark, nå Hamar) er forfatter for radio, tv, scene, periodika, tegneserier, bøker og musikk -- enten sammen med kollegene i De Gyngende Seismologer, sammen med andre samarbeidspartnere eller på egenhånd. Han har også illustrert læreverket Virvel. Johnny Berg. Johnny Berg (født 30. april 1971) er en norsk låtskriver og vokalist bosatt i Bergen. I desember 2010 ga han ut sitt debutalbum "I Ride On" på sitt eget plateselskap Vellagré Music. Albumet inneholder seks sanger innspilt hos Bengt Bakke i Studio 7b i Bergen. Heo Mok. Heo Mok (hangul: 허목, hanja:許穆) (født 1595, død 27. april 1682) var en koreansk politiker, filosof og forsker i Kongedømmet Joseon. Yun Seon-do. Yun Seon-do (hangul: 윤선도, hanja: 尹善道) (født 1587, død 1671) var en koreansk politiker, filosof, forsker og poet i Kongedømmet Joseon. Norske rekorder i skyting. a> har Norgesrekorden i "50 m, match (med finale)", "Grovkaliber, liggende" og "Grovkaliber, match. Dette er en liste over godkjente norske rekorder i skyting, for menn og kvinner. 50m, liggende (med finale). Sist oppdatert: 30. mars 2011Kilde: a> har Norgesrekorden i "15 m, 45 skudd" og "50 m, liggende (med finale)". Eksterne lenker. Rekorder Astrid Tveit. Astrid Tveit (født 26. juni 1957) er en tidligere norsk høydehopper. Hun representerte Lillehammer IF og IL i BUL. Hun kom på tiendeplass ved EM i friidrett innendørs 1975, femtendeplass ved EM i friidrett innendørs 1978 og tiendeplass ved EM i friidrett 1978. Hun deltok også i EM i 1974 og 1982, samt Sommer-OL 1976 uten å nå finalen. På nasjonalt nivå ble hun norgesmester i årene i årene 1974-1979 og 1981. Mellom 1974 og 1982 forbedret hun den norsk rekorden fem ganger fra 1,80m til hennes personlige bestmerke på 1.90 meter, oppnådd 13. juni 1982 i Praha. Dette plasserer henne fortsatt som nummer fem blant norske høydehoppere, bak Hanne Haugland, Anne Gerd Eieland, Stine Kufaas og Tonje Angelsen. Eyþór Gunnarsson. Eyþór Gunnarsson'", født september 1961, er en islandsk jazzmusiker (keyboards), komponist, arrangør og produsent. Han er internasjonalt mest kjent som låtskriver og keyboardist i jazzfunk/fusionbandet Mezzoforte, der han bl.a. skrev hitlåten «Garden Party», som ble bandets store gjennombrudd i 1983. Eyþór har utdanning i musikk fra Universitetet i Reykjavík, og har allsidig erfaring fra mange ulike musikalske retninger. Han har etablert seg som den fremste jazzpianisten i islandsk jazzhistorie, og samarbeidet med en rekke internasjonalt kjente personer innen jazz og jazzbeslektet musikk, deriblant turnert som keyboardmann med LAVA og Randy Crawford i Europa og Asia. Aalborghus. Aalborghus slott sett fra sydøst Aalborghus slott eller bare Aalborghus er et festningsanlegg som ligger i Ålborg. Slottet ble oppført etter initiativ av Christian III i perioden fra 1539 til 1555 som festningsanlegg. Arkitekt var kongens byggmester Morten Bussert. Anlegget viste seg ikke å kunne fungere som festning og gikk dermed over til å bli benyttet som hovedsete for kongens lendmann. Aalborghus`historie går imidlertid lenger tilbake enn 1500-tallet. Det eldste man kjenner til ble omtalt første gang i 1340 og lå noe lenger mot syd. Dronning Margrete I var en av eierne. Kong Hans ble født på Aalborghus i 1455 og i 1513 døde han også her etter et fall fra hesten. Det er svært lite igjen av det opprinnelige anlegget; kun østfløyen. Nordfløyen ble bygget på under Christian IV på 1630-tallet. Hjemmesitter. Hjemmesitter er den vanligste betegnelsen for en person som ikke benytter seg av sin rett til å avgi stemme ved kommunevalg eller stortingsvalg. Siden der i de fleste demokratier ikke er noen plikt til å avlegge stemme, er dette en lovlig (ikke-)handling. I en del diktaturstater er der stemmeplikt, der det er underforstått at makthaverne skal gjenvelges med høy prosent av de avgitte stemmene. Hjemmesittere er der et tilnærmet ikke-eksisterende fenomen. Hjemmesittere oppgis vanligvis som den resterende prosentandelen etter at % valgdeltakelse er trukket fra. En må da se bort fra at noen kan ha hatt skjellig grunn for ikke å ha avgitt stemme. Gruppen kalles gjerne spøkefullt for «hjemmesitterpartiet», og kan ofte være vel så stort som de største stemmetallene på politiske partier. Gruppen er en del av analysematerialet til valgforskere som forsøker å finne ut noe om hvilken innflytelse hjemmesittere har på mandatfordeling og annet. Oliver Gill. Oliver David Gil (født 15.september 1990) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for Manchester United. Gill ble utlånt til Bradford City under hans periode i Manchester United. Han er sønn av David Gill, Manchester Uniteds administrerende direktør, visesjef i G-14 og medlem i FAs styre. Den 19. juli 2011 valgte Gill å studere økonomi ved Durham University og satte dermed fotballkarrieren til side. Året før avslo han en studieplass ved universitetet, for å fortsette med fotballen. Han ble kåret til årets reservelagsspiller sesongen 2010/2011, og var ubenyttet reserve på førstelaget ved flere anledninger. Sagån. Sagån er en elv i Västmanland, med en lengde på 70 km inkludert kildeelven. Som kilde regnes Storljusen i Sala kommune. Elven renner gjennom innsjøpene Silvköparen og Långforsen, passerer Sala før den munner ut i Mälaren et sted mellom Västerås og Enköping. Elven utgjør over flere mil en grense mellom Västmanlands og Uppsala län, og langs en enda lenge strekning grensen mellom landskapene Västmanland og Uppland. Elven inngår i Norrströms nedbørfelt. Blant det skjeldnere dyrelivet man finner i elven, er fisken Asp. Saluån. Saluån er en ca 20 km lang elv, som munner ut i Bottenvika ved Salusand, ca 45 km nord for Örnsköldsvik. Saluån har kun tilstrømning fra små bekker, og er derfor sensitiv i forhold til tørke og regn. Det er en laksetrapp i elven, og der er også ørret og bekkeørret i elven. Stark's Park. Stark's Park er et fotballstadion i Kirkcaldy, Skottland. Det er hjemmebanen til fotballaget Raith Rovers FC. Historie. Banen ble åpnet i 1891 (det var da Raith Rovers startet å bruke banen, men banen var der tidligere også) og har sitteplasser til 10 104 tilskuere i dag. Stadionet befinner seg i Kirkcaldy, Fife. Banen kan ses tydelig fra jernbanelinjen som går mellom Edinburgh Waverley og Aberdeen. Hovedtribunen har en uvanlig L-form og huser spillernes garderober og en supporterbar. Den ble tegnet av den kjente fotballstadionarkitekten Archibald Leitch og ble finansiert delvis etter salget av Alex James til Preston North End i 1925. Resten av finansieringen av hovedtribunen kom fra et lån som ikke ble endelig tilbakebetalt før i 1946. Ståplassene på det gamle stadionet manglet tidligere tak, unntatt en overbygd seksjon, populært kalt for "the coo shed" ("kuskuret"), som var plassert i forlengelsen av hovedtribunen, og som strakk seg omtrent totredjedeler langs gressmatten. Resten av tribunene (bl.a. tribunen langs jernbanelinjen), unntatt de overbygde ståplassene, ble etter hvert erstattet av betongtribuner bak målene i nord- og sørenden. Dette arbeidet ble gjort på 1950-tallet, da et tak ble reist på hver kortside, for å gi delvis ly til supporterne. Noe som var typisk for mange fotballstadioner på den tiden, var at klubben solgte reklameplass på asbesttakene på de områdene som hadde tak, til firmaer som R'bt Hutchison & Co (Youma-brød), The Evening Dispatch, Nelsons Cigarettes og Barnett & Morton Ltd, den lokale jernarehandleren, som reiste takene. Kort tid etter at de ovenfornevnte tribunene ble oppgradert, ble det reist fire store flomlysmaster, som minner om de som står på Tynecastle, slik at det også kunne spilles midtukekamper der året rundt. Mesteparten av tribunene, som ble reist på 50-tallet, fikk også tak (slik normen hadde blitt), og ble finansiert med salget av kjente spillere, for eksempel Jackie Stewart til Birmingham City, Jim Baxter til Rangers og Jimmy MacEwan til Aston Villa. Den siste avtalen førte også til at Villa reiste nordover for å spille den første kampen under de nye flomlysene. Stadion stod deretter nærmest uforandret i 30 år, inntil den moderne tids Alex James, i form av spissen Andy Harrow, forlot Rovers i 1981 og ble solgt til Luton Town. Salget av spilleren satte styret i stand til å rive den antikvariske jernbanetribunen og bygge en tribune med ett tusen seter i sør og ståtribune i betong i nord. Slik skulle stadion forbli inntil ytterligere oppussing på 1990-tallet. I forventning om en rask retur tilbake til Premier League i 1992, etter nedrykk året før, brukte styret £250.000 på å oppgradere tribunene i nord og sør. Betongen fra 1950-tallet ble fjernet og nye ståplasser og publikumsseksjoner ble reist, mens de gamle takene bestod. Selv om styrets tillit til at klubben kunne rykke opp igjen var velbegrunnet, skulle det vise seg at de benyttede pengene var en dårlig investering. Etter den siste hjemmekampen i 1995–1996-sesongen kom bulldoserne tilbake og rev begge kortsidene på stadion, i tillegg til den gamle jernbanetribunen. Barr Construction fikk i oppdrag å pusse opp stadion. To tribuner med sitteplasser til 3 370 hver, med innebygde flomlystårn bak hvert mål, i tillegg til en tribune med ett tusen sitteplasser i forlengelsen av jernbanetribunen fra 1980-tallet, ble reist på Stark’s Park. De nye tribunene økte kapasiteten til 10 700 med bare sitteplasser. I løpet av tiden med alle forandringene forble den gamle hovedtribunen likevel uforandret, med sitt asbesttak, betongtrinn og seter og benker av tre. Et nytt tak i metall og plastseter ble til slutt installert i 1999, og det reduserte publikumskapasiteten noe. Etter årtusenskiftet har det ikke vært gjort forandringer av tribunene på Stark’s Park. Konstruksjon. Tribunene i nord (bortetilhengerne) og sør (hjemmesupporterne) er, sammen med hovedtribunen, åpne på kampdager, men tribunen på jernbanesiden har forfalt og er for øyeblikket uten sikkerhetsløyve, og kan derfor heller ikke benyttes. Bortfallet av jernbanetribunen har redusert kapasiteten på Stark’s Park til 8 100. Dagens stadion med bare sitteplasser tilfredsstiller kravene fra Scottish Premier League. Kallenavn. Supporterne refererer ofte til banen med kallenavnet "San Starko", med en utilslørt henvisning til det mer berømte San Siro i Milano. Sangis älv. Sangis älv ("Sangisälven") er en elv i Norrbotten, som utgjør språkgrensen mot det tornedalsfinske området. Elven renner øst for Överkalix i Överkalix kommune, og er 109 km lang, inklusive kildeelven. Største sjøen langs elven er Miekojärvi, og elven passerer byene Kukasjärvi, Lappträsk og Sangis før den munner ut i Bottenviken. Nord for Lappträsk heter elven "Kukasjoki", og nord for Miekojärvi "Raitajoki". Det finnes flere fiskearter og kreps i elven. Oter er også vanlig, mens bever for det meste er i elvens største sideelv, Korpikån. Sangis älv har noen fossefall, men er for det meste rolig, og egnet for kanopadling. Elven ligger i naturrike omgivelser, med elg, og noen ganger også bjørn, langs elvekanten. Kåre Nordseth. Kåre Nordseth (født 1969) er en norsk kulturarbeider, lysdesigner og trombonist, bosatt i Stange. Nordseth har arbeidet med lysdesign på flere festivaler, og også stått bak andre kulturopptrinn. Blant annet har han dirigert et «korps» av bilhorn ved flere anledninger: «Kongesangen» 17. mai 1999 på Tynset, og «Ja, vi elsker» 17. mai 2011 på Tangen. Sammen med fire andre unge kulturarbeidere mottok Nordseth Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 1999. M. I. McAllister. Margaret I. McAllister, født i 1956, er en engelsk forfatter som skriver barnebøker. Hun vokste opp på nordøstkysten av England. "Urchin av de dansende stjerner" var den første boken i serien Tåkemantel krønikene, Den ble publisert av Bloomsbury Publishing i 2005. Ane Henden Motzfeldt. Ane Henden Motzfeldt (født 1968) er en norsk billedkunstner og lysdesigner, bosatt i Kongsvinger. Motzfeldt er utdannet fra SHKS, med hovedfag ved institutt for tekstil 1998, og innen lysteknikk fra Nordisk institutt for scene og studio 1997. Hun har hatt ansvar for lysdesign ved Glomdalsmuseet 2006-08, Nobels Fredssenter 2005, Kongsvinger museum 2005 og Kvinnemuseet 2005. Som kunstner har hun stilt ut i Hedmark, Reykjavik og Søgne. Sammen med fire andre unge kulturarbeidere mottok Motzfeldt Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 1999. Marianne Skåden. Marianne Skåden (født 1983) er en norsk roer fra Ringsaker Roklubb, Ringsaker. Hun arbeider som treningsinstruktør. Sammen med Martha Helgeland fra Christiania Roklubb ble hun i 1999 juniorverdensmester i dobbeltsculler under junior-VM i Bulgaria; det var første gull til norske kvinnelige roere i et internasjonalt mesterskap. Hun har også et sølv i EM og flere NM-gull i roing. Skåden og Helgeland mottok sammen med skøyteløperen Hedvig Bjelkevik 1999s gullstipend fra Norske Olympiavinneres Klubb Gullklubben. Sammen med fire andre unge kulturarbeidere mottok hun Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 1999. Korpikån. Korpikån er en elv i Kalix kommune i Norrbotten, og Sangis älvs viktigste sideelv. Elven er ca 40 km lang, og har et nedslagsfelt på ca 400 km². Korpikån renner ca 15 km øst for Morjärv, i nærheten av grensen mot Överkalix kommune. Den krysses av landeveien mellom Morjärv og Lappträsk ved Klinten, og renner ganske parallelt med veien mot Björkfors. Ved Korpikå danner elven små sjøer, og 13 km lengre ned tar Korpikån med seg sin største sideelv Moån, og ytterligere en knapp mil lengre ned munner Korpikån i Sangis älv. Ellen Seip (1949). Ellen Seip (17. oktober 1949) er en norsk offentlig tjenestekvinne og nåværende departementsråd i Arbeidsdepartementet. Seip har hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1976 med en på en undersøkelse om kvinners psykiske helse Hun ble ansatt i Sosialdepartementet i 1980 hvor hun steg i gradene til byråsjef i 1987, ekspedisjonssjef i sosialavdelingen i 1999 og departementsråd i januar 2001. Fra 2002 til 2003 var hun departementsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som fra 2004 ble omorganisert til Arbeids- og sosialdepartementet. Fra omdøpt 2006 kalt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Seip har tidligere særlig arbeidet med forvaltning av statens rusmiddelpolitikk og i senere år NAV-reformen. Ellen Seip er gift med direktør Osmund Kaldheim i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, noe som har medført stillingsomplasseringer på grunn av habilitetssituasjoner Laura Nelson Hall. Laura Nelson Hall (født 11. juli 1876 i Philadelphia, Pennsylvania, død 11. juli 1936) var en amerikansk skuespillerinne. Hall hadde alle sine teater-oppsetninger på slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre. Skuespiller Ned Howard Fowler, Hall's ektemann, begikk selvmord i januar 1904. Hans kone var til stede da han skjøt seg selv. Nelson Hall ble ofte kreditert med å formidle karakterer som hadde en underliggende vennlighet og sødme. Moån. Moån er en elv i Kalix kommune i Norrbotten, Sverige. Den er en sideelv til Korpikån fra venstre, i Sangis älv-vassdraget. Elven er ca 20 km lang, og dens kildeelv er Lombälven. Moån renner ut fra Storträsket (Moån), ca 25 km nord for Kalix, og går først mot sørøst mot Bodträsk og siden rett sør mot Korpikån, der den munner ut ved tettstedet Moån. Kal Penn. Kal Penn (født 23. april 1977 i Montclair, New Jersey) er en amerikansk skuespiller og politiker. Begge Penns foreldre hadde innvandret til USA fra India. Penn har uttalt at historiene om hans besteforeldre som marsjerende sammen med Mahatma Gandhi for indisk uavhengighet hadde en betydelig innflytelse på hans interesse for politikk. Penn studerte ved UCLA, hvor han tok hovedfag i film og sosiologi. Penn debuterte som skuespiller i 1998. Som skuespiller er Penn mest kjent for sine rolle i TV-programmet House i rollen som doktor Lawrence Kutner og i TV-serien Harold og Kumar som Karakteren Kumar Patel. Penn er også anerkjent for den kritikerroste filmen The Namesake. Penn har undervist ved University of Pennsylvania som gjesteforeleser som en del av Cinema Studies Program. Penn var en talsmann for Barack Obamas presidentkampanje i 2007. Den 8. april 2009 ble det annonsert at Penn ville slutte seg til administrasjonen til den nyvalgte president Barrack Obama i Det hvite hus. Dette nødvendiggjorde at hans karakter Lawrence Kutner bli skrevet ut fra TV-serien House. Penn trakk seg fra stillingen som Barack Obama sin administrasjonen den 1. juni 2010, for å vende tilbake til sin karriere som skuespiller. Penn var med under produksjonen av Harold og Kumar-filmen "A Very Harold and Kumar Christmas", for deretter å komme tilbake til Det hvite hus. I januar 2007, dukket Penn opp i de fire første episodene av den sjette sesongen av TV-serien 24 med blant andre Kiefer Sutherland, der han spilte rollen som Ahmed Amar, en terrorist. Senere dukket han opp i TV-serien Law & Order: Special Victims Unit. Lombälven. Lombälven er en elv i Kalix kommune i Norrbotten, Sverige. Elvens lengde er ca 15 km. Den har sitt utspring i nærheten av Rødberget ved grensen mot Överkalix kommune, og renner sørøst mot tettstedet Lomben. Lombälven munner ut i Storträsket, ca 30 km nord for Kalix. Bremens borgerskap. Bremens borgerskap (tysk: Bremische Bürgerschaft) er delstatsparlamentet til den tyske delstaten Freie Hansestadt Bremen. Av de 83 representantene blir 68 valgt fra byen Bremen og 15 fra byen Bremerhaven. Representantene holder sine møter i "Haus der Bürgerschaft" på Marktplatz. President i Bremens borgerkap er fra 7. juli 1999 Christian Weber. De 68 representantene fra byen Bremen danner også det såkalte "Stadtbürgerschaft" som er folkeforsamlingen for byen Bremen. Bremerhaven har en egen folkeforsamling, kalt "Stadtverordnetenversammlung". Den direkte forløper for parlamentet var "Ernannte Bremische Bürgerschaft (Det oppnevnte B. B.)", et organ som ble oppnevnt av de allierte okkupasjonsmaktene etter den andre verdenskrigen. Borgerskapet ble opprettet for å kontrollere Bremens senat (april til november 1946). Bremens borgerskaps historie går ellers tilbake til det 12. århundret. Ted Martin Granlund. Ted Martin Granlund (født 1979) er en norsk lyriker, oppvokst i Løten, bosatt i Elverum. Granlund har gitt ut tre diktsamlinger på sitt eget forlag, "K.Ø.S. forlag": "Dynamo" (1999), "Rynker i jord" (2002) og "Regnet som sprenger bak tinningene" (2003). Samlingen "Rynker i jord" ble tatt med på innkjøpsordningen til Norsk Kulturråd. Forfatteren er inspirert av haikudikt. Sammen med fire andre unge kulturarbeidere mottok Granlund Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 1999. Lu Xun (De tre riker). Lù Xùn (tradisjonell kinesisk: 陸遜; forenklet kinesisk: 陆逊; 183-245), pinyin: "Lù Xùn", stilnavn: Bóyán (伯言), også kjent som Lù Yì (陸議), var en kinesisk general og kansler aktiv under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Han tjente riket Dong Wu under konge og senere keiser Sun Quan. Lù Xùn viste sine store ferdigheter da han hjalp Shu Han-generalen Guan Yu å beseire riket Cao Weis hær. Sun Quan så da hans potensial og forfremmet ham til Wu-hærens øverstkommanderende etter Lü Mengs død i 220. Han er mest berømt for å ha beseiret Liu Beis (Shu Hans) overlegne styrker i slaget ved Yiling i 222, hvor hans bruk av taktikk og ildangrep førte til seieren. Senere utmerket han seg også i krig mot Cao Wei under Cao Pi. Åsnes Finnskog Historielag. Åsnes Finnskog Historielag er en kulturvernorganisasjon på Åsnes Finnskog i Åsnes kommune, Hedmark. Laget ble stiftet i 1990, og har til formål å «å registrere og bevare historisk materiale i lokalsamfunnet, så som bygninger, gjenstander, billedmateriale og skriftlige og muntlige tradisjoner.» Foreningen arbeider med skogfinnenes kultur og historie, og er engasjert i Finnskogleden, Norsk Skogfinsk Museum, Faldaasen skolemuseum, Tyskeberget Finnetorp og et undervisningsopplegg om skogfinnene og slektsforskning. De utgir medlemsbladet "Næverkonten", og har utgitt andre bøker og hefter. De mottok Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2000. Båtbygger. En båtbygger er en fagmann som lager og reparerer trebåter på gammel håndverksmaner. Faget drives i dag av relativt få utøvere, men de som fortsatt driver har lange bestillingslister. Faget omfatter alt fra utplukking av materialer, tørkeprosess, tilpasning av deler og sammensetning av disse, og krever både solide materialkunnskaper, godt håndlag og god formsans. De siste er ikke minst viktige siden ingen båter blir helt like, og deler må derfor tilpasses individuelt. Inntil omkring 1950-årene var båtbyggerier noe en kunne finne i mange småbyer og bygder. De laget alt fra rojoller til motorsnekker, gjerne med spesialiteter. Etterhvert som fiberglass og plast tok over og de eldste båtbyggerne falt fra, ble de fleste byggeriene nedlagt. En del la om produksjonen til nye produkter. En kan derfor fortsatt finne båtbyggerier som lager plastbåter. Honndalstausene. Honndalstausene er en norsk folkemusikkgruppe fra Hornindal i Sogn og Fjordane. Gruppen har gitt ut fire album og ble nominert til Spellemannprisen i 1989, samme år som de også fikk Fylkeskulturprisen av Sogn og Fjordane fylkeskommune. De har også fått gode plasseringer i Landskappleiken. Honndalstausene består av sju kvinner som alle kommer fra Hornindal. «Honndal» er dialektutale for «Hornindal» mens «taus» er dialektord for «kvinne». Gruppen spilte første gang sammen under en distrikstkappleik i 1983 og ble raskt et kjent navn som fikk et større publikum enn den vanlige folkemusikkscenen. De har spilt flere konserter i Norge og utlandet og har hatt flere fremføringer på TV og radio. Størst av disse er da de spilte under den siste TV-sendingen fra OL på Lillhammer der de spilte sammen med Sissel Kyrkjebø. Gruppen spiller norsk folkemusikk med fokus på runddans og gammeldans. Alle medlemmene i gruppen spiller fele, men de har også med seg gjestemusikere som spiller ande instrumenter som trekkspill, gitar og kontrabass. Hansaviertel. Hansaviertel eller Hansa-Viertel, er en ortsteil i Berlins bydel Mitte. Ortsteilen ble etablert i 2001 og strekker seg i sør og øst mot Tiergarten og i vest og nord mot Spree. Hansaviertel er med 0,53 km² Berlins minste ortsteil i utstrekning. Den hadde i 2011 en befolkning på 5 764. Historie. Hansa-Viertel ble opprettet som boligområde i 1874, hvor det etablerte seg velstående familier. Navnet oppsto av flere grunner: beboerne var i stor grad kjøpmannsfamilier fra hansabyen Hamburg, området ligger nært til Hamburger Bahnhof, det ligger til Spree som med sin forbindelse til Elben via Havel også knytter seg til Hamburg og endelig at byen Berlin i det 14. og 15. århundret, også var tilknyttet Hansaforbundet. Under den andre verdenskrigen ble Hansaviertel nærmest fullstendig ødelagt. I 1957 ble området internasjonalt kjent for Interbau-utstillingen i 1957 da strøket ble bygget opp av velrenommerte arkitekter fra mange land. I See a Star. «I See a Star» (Nederlandsk tittel: «Ik zie een ster») var Nederlands bidrag i Eurovision Song Contest 1974. Melodien var komponert av Hans van Hemert og teksten var skrevet av Gerrit den Braber. Denne duoen hadde flere tidligere bidrag på samvittigheten. «I See a Star» ble fremført på engelsk av duoen Mouth & MacNeal. Tekstmessig er sangen en kjærlighetsduett, hvor dens jeg-personer forteller hverandre at deres kjærlighet har hjulpet dem til å se verden på en ny måte. «Stjernen» i sangtittelen finnes med andre ord i øynene til én av kjærestene. En annen forklaring på teksten ble senere avslørt av Mouth da han i et intervju hevdet at sangen handlet om likheten mellom å bli forelsket og å anvende cannabis. Musikalsk er den basert rundt en enkel melodi, smykket av et antall ulike unstrumenter, innbefattet en lirekasse med en samling dukker oppå. Duoens fargerike opptreden har blitt en favoritt blant fans av konkurransen. Sangen ble også valgt ut til å være med på en dobbel-CD og dobbel-DVD, som ble produsert for å støtte opp om "Congratulations"-specialen i slutten av 2005. Et sted under opptredenen spilte faktisk Mouth på lirekassen, noe som blir referert til i den nederlandske teksten ("«Dan speel ik er een stukkie orgel bij»"). Foruten versjoner på nederlandsk og engelsk spilte Mouth & MacNeal den også inn på tysk og fransk under de respektive titlene «Ein goldener Stern» samt «L'amour au pas» Sangen ble fremført som tolvte bidrag om kvelden 6. april 1974 (etter Belgias Jacques Hustin med «Fleur de liberté» og før Irlands Tina Reynolds med «Cross Your Heart»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 15 poeng, noe som ga den en tredjeplass blant 17 deltakere. Norsk versjon. Lars Mjøen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Oslo». Joe McGann. Joe McGann (Født 24. juli 1958 i Liverpool) er en engelsk skuespiller. Hans mest kjente rolle er som karakteren Charlie Burrows i TV-komedie-serien The Upper Hand mellom 1990 og 1996. Han er også kjent som en fjernsynsreporter på BBC der han rapporterte om lokale arrangementer som fant sted i det sørlige England. Hans tre yngre brødre, Paul, Mark og Stephen er også skuespillere. Sammen med brødrene Stephen og Mark, spilte Joe i skuespillet Tom, Dick og Harry som ble skrevet av Ray og Michael Cooney som ble satt opp ved Duke of York's Theatre i 1995. Joe har en datter, født i 1988 og er bosatt i Glasgow, Skottland. Slaget ved Yiling. Slaget ved Yílíng (tradisjonell kinesisk: 夷陵之戰; forenklet kinesisk: 夷陵之战; hanyu pinyin: "Yílíng Zhīzhàn") også kalt slaget ved Xiāotíng (tradisjonell kinesisk: 夷陵之戰; forenklet kinesisk: 夷陵之战; pinyin: "Xiāotíng Zhīzhàn") var et omfattende slag utkjempet mellom de kinesiske statene Dong Wu og Shu Han i 222 og 223 under begynnelsen av de tre rikers tid i Kinas historie. Slaget endte med en avgjørende seier for Dong Wu, hvis styrker var ledet av Lu Xun, som stoppet Shus invasjon av riket, som hadde begynt høsten året før, ved bruk av taktikk og angrep med ild mot fiendens leirer, og det følgende året døde også Shus keiser Liu Bei i Baidicheng. I 1300-tallsromanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, blir slaget ved Yílíng og Xiāotíng skildret er, som også i historien, en av de avgjørende hendelsene under de tre rikers tid. Shu Hans mobiliserte styrke blir hevdet å være 750.000 soldater, men ikke alle disse deltok i slaget, mens Wus styrke ikke er tilsvarende overdrevet. Slaget er fremdeles et minst like katastrofalt nederlag for Shu, men en rekke detaljer har blitt forandret, for eksempel gikk Liu Bei i romanen til krig blant annet for å hevne Guan Yu, og nederlaget skal i stor grad ha skyldtes at Zhuge Liang, som i romanen motsatte seg angrepet på Wu (i virkeligheten var dette Zhao Yun), var fraværende. I romanen dør Gan Ning, Zhu Ran, Pan Zhang og Huang Zhong i slaget, men i virkeligheten døde disse av andre årsaker. Wisin & Yandel. Wisin & Yandel er en puertoricansk reggaetonduo, bestående av Juan Luis Morera Luna (Wisin) og Llandel Veguilla Malavé Salazar (Yandel). Noen av deres største hits er «Rakatá», «Llamé Pa’ Verte (Bailando Sexy)», «Pam Pam», «Pegao», «Yo Te Quiero», «Sexy Movimiento», «Ahora Es», «Síguelo», «Me Estás Tentando», «Abusadora», «Gracias a Ti», «Te Siento», «Estoy Enamorado», «Zun Zun Rompiendo Caderas», «Tu Olor». Wisin & Yandel har samarbeidet med internasjonalt kjente artister som Enrique Iglesias, Nelly Furtado, Akon, 50 Cent, T-Pain, Don Omar, Sean Kingston, Ricky Martin, og Pitbull. I 2012 skal Wisin & Yandel samarbeide med blant annet Timbaland, Chris Brown, Jennifer Lopez Ludacris, Akon, Sean Kingston, Ricky Martin og Enrique Iglesias. Sparbøye. En sparbøye (engelsk "Spar buoy") er en dyp vertikalt flytende plattform. Den er som regel forankret til havbunnen, og er vektstabil. De brukes som plattformer i petroleumsvirksomheten, som fundament for vindmøller og som bølgemålere. Utforming av dekket. Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. Spesielt for en del boreplattformer er den store boremodulen. En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter. På dekket vil det være vanntette dører og luker inn til skroget. Dess mer utstyr det er plassert inne i skroget dess mer behov er det for gjennomføring av kanaler og liknende opp til dekksnivå. Disse må sikres slik at en i en ulykkessituasjon ikke får innstrømning av vann inn i skroget. Plattformene kan ha en moonpool i midten av skroget. Det er et åpent område (som et hull) fra bunnen av skroget til dekket. Her kan stigerørene, strømkabler og kontrollkabler føres opp gjennom sjøen. Det er ikke alltid sikkerhetsmessig gunstig å få stigerørene opp midt på dekket, en kan da legge stigerørene gjennom de ytre delene av skroget. På grunn av faren ved kollisjoner unngår en å legge dem på utsiden. Plasseringen av stigerørene følger ofte av en risikoanalyse. Flytestabilitet. Sparbøyer har i hovedsak sylindrisk form ved vannlinjen, men kan ha andre utforminger med dybden. Den avviker fra for eksempel Sevanbøyene ved at de er vektstabile. Siden de er vektstabile regner en ikke med at de kan kantre i uskadet tilstand. De kan likevel synke dersom oppdriften blir mindre enn vekten. Det vil skje ved tap av oppdrift eller ballast. Belastninger fra bølger, vind og strøm. Den lages som regel dyp for å unngå hiv. Ved å flytte undersiden på plattformen til under bølgesonen unngår en å få vertikallaster fra bølger. Er undersiden i bølgesonen kan en få betydelig hiv på grunn av det store vannlinjearealet. Noen steder i verden har en strøm i vertikal retning, og en kan få hiv selv om de går dypere enn bølgesonene. Tilsvarende kan interne bølger gi vertikalbevegelser. For petroleumsvirksomhet har de beskjedne bevegelsene den fordelen at en kan bruke stigerør av stål og unngå fleksible stigerør som er dyrere og har større driftproblemer. En ulempe med bøyene er at de ikke beveger seg som en dupp i sjøen, men står nesten stille. Det medfører at bølgene kan klatrer langt opp på søylen, treffe dekket og gjøre alvorlig skade. Mathieus ustabilititet er kjent å kunne opptre under visse forhold. Det er vanlig å gjøre modellforsøk ikke bare av ferdig installert plattform, men også av en del midlertidige faser som opprettingen av søylen for å gjøre den vertikal. Byggeprosess og fjerning. Skroget og dekket bygges vanligvis hver for seg. Skroget bygges vanligvis slik at en må snu søylen før den kan brukes. I denne operasjonen fyller en på tung ballast nederst på plattformen. Dekket settes på når den står rett vei. Erfaringer med Brent spar viste at fjerning av slike bøyer kan være politisk vanskelig når de har vært brukt som oljelager. Anvendelse i petroleumsnæringen. Sparplattformer er særlig brukt i Mexicogulfen på dypt vann. De utstyres da med spiralformede stålkonstruksjoner på utsiden for å forebygge virvelinduserte bevegelser. I Nordeuropa er de bare brukt på Brentfeltet i Storbritannia (Brent Spar). Stigerør føres vanligvis opp i plattformen innvendig ("moonpool" eller "turret"). En får da beskyttet dem mot kollisjonsskader. Dersom en har boreutstyr, vil utblåsningsventilen normalt bli plassert på dekket. Regelverk og kontrollordninger. Plattformene dimensjoneres ofte etter regelverkene til et klasseselskap, som Det Norske Veritas, American Bureau of shipping og Lloyd's Register. Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder for samsvar med regelverket. Sertifikatene har begrensninger for hvordan plattformen kan brukes. American Petroleum Institute har også laget regelverk. Dimensjoneringen kan også utføres etter mer generelle regelverk basert på kontroller i de ulike grensetilstandene, som NORSOK-standardene. Før den kan brukes på norsk sokkel må operatøren innhente samtykke fra Petroleumstilsynet. Bernt Lauritz Larsen. Bernt Lauritz Larsen (født 1947, død 8. januar 2004) var direktør for Det Norske Kammerorkester og grunnla Risør Kammermusikkfest. For det store arbeidet han gjorde for musikklivet fikk han Risør Kommunes kulturpris i 1995 og Aust-Agder fylkeskommunes kulturpris i 1996. I 2003 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Larsen startet Risør Kammermusikkfestival sammen med Lars Anders Tomter i 1991. Etter noen år ble også Leif Ove Andsnes med på å arrangere festivalen. Sammen bygde de opp festivalen til å bli en internasjonalt anerkjent kammermusikkfestival. På grunn av arbeidet han hadde gjort med kammermusikkfestivalen ble han i 1993 overtalt til å gå inn som direktør for Det Norske Kammerorkester, og frem til sin død hadde han disse to vervene. Jǫfraskinna. "Jǫfraskinna" var et nå forsvunnet sagahåndskrift som inneholdt deler av "Heimskringla", nemlig fra et stykke ut i "Ynglingasaga" til et stykke ut i "Olav den helliges saga". Håndskriftet er bare bevart i en kopi tatt av Jens Nilssøn på 1500-tallet. Håndskriftet ble antakelig nedskrevet omkring 1260–1270, og befant seg på 1500-tallet i Oslo-traktene, for i 1568 tok den senere biskopen i Oslo, Jens Nilssøn, en avskrift av det mens han befant seg i Sannidal under den nordiske syvårskrigen. I 1655 ble håndskriftet innlevert til Københavns universitetsbibliothek, men i 1681 ble det utlånt til historieskriveren Torfæus, som tok det med seg til Norge og beholdt det til 1704, da det ble bragt tilbake til Danmark. Her brant det opp under brannen i København i 1728. Jens Nilssøns kopi har vært kalt Codex Arna Magnæanus 37, Codex Norvegicus eller Codex Wormianus, og har tilhørt biskop Christian Worm i København (derav ett av navnene). Senere ble det innlemmet i Arne Magnussøns samlinger. Pileblad i strømmen. "Pileblad i strømmen" (kinesisk: 浮生六记, pinyin: "Fusheng liuji"; ordrett «Seks kapitler om et flytende liv») er en selvbiografisk roman av Shen Fu (1763-1810?), skrevet tidlig på 1800-tallet (årene rundt 1808) og publisert i større antall først i 1877, men før det trolig sirkulert i mindre antall i og omkring byen Suzhou. Boken, som skildrer forfatterens liv fra barnsben til alderdom i seks kapitler, hvorav bare de første fire er bevarte (de eksisterende kapitler fem og seks anses å være skrevet av andre senere forfattere), beskriver, på ett for samtidig kinesisk litteratur sjeldent vis, de små detaljer i hverdagsliv, og, framfor alt den romantiske kjærligheten mellom et ektepar, forfatteren og hans hustru Yun. Tittelen er tatt fra en diktstrofe av poeten Li Bai, "«Det flytende livet er som en drøm, hvor mange ganger kan vi finne glede i det?»". Oluf Børgessøn. Oluf Børgessøn (død 1643) var en norsk prest. Han er mest kjent for å ha vært biskop Jens Nilssøns skriver. Det var han som førte biskopens berømte "Visitasbøker" i pennen. Oluf fulgte biskop Jens på mange av visitasreisene hans som «dreng», og førte visitasbøkene i pennen, etter biskopens anvisning. Dette fremgår av at han et sted skriver "ieg Oluff Byrgerssen". Etter biskopens død ble han tolvprest i Hallvardskirken i Oslo, før han ble hjelpeprest i Aurskog. Her ble han senere sogneprest og ble der til sin død. An Jincang. An Jincang (kinesisk: 安金藏, Wade-Giles: "An Chin-ts'ang", født i Luoyang i Kina, død i 711) var en hoffmann under Tangdynastiet i det gamle Kina. Han var ansvarlig for å ha reddet livet til Li Dan, som senere ble keiser. Han arbeidet ved Hoffet for offertilbedelsen under keiserinne Wu Zetian. Da hennes hovedarving Li Dan ble anklaget for forræderi, protesterte An høylydt at han var uskyldig. Som tegn på sin oppriktighet grep han en kniv og skar opp sin egen mage slik at tarmene ble hengende ut og ned til bakken. Med stort besvær lot hans livet seg redde. Keiserinnen ble overbevist om hans oppriktighet og hun sparte Li Dans liv. Li Dan. Li Dan (kinesisk: 李旦; katolsk kristennavn: Andrea Dittis; døde 1625) var en prominent kinesisk handelsmann i Østasia, Han stammet opprinnelig fra Quanzhou i provinsen Fujian i Kina. Li hadde en en periode Manila som base for sin handelsvirksomhet, men flyttet så til Hirado i Japan. Der ble han med i "shuinsen"handelen, med en formelt skarlagensrødt beseglet lisens fra Tokugawa-shogunatet. Han ble leder for det kinesiske samfunn i Hirado, og hadde sin residens i den engelske sektor av byen. Etter hans død ble Li Dans forretninger og posisjon i lokalsamfunnet arvet av Zheng Zhilong. Nicolai George Robertson. Nicolai George Robertson (født 1842, død 1901) var en norsk kjøpmann i Hammerfest. Han var sønn av Charles Robertson(den eldre)(død i 1876) som kom fra Skottland til Hammerfest i 1827 og begynte som handelsbetjent ved det engelske handelsetablissementet Crowe & Woodfall på Fuglenes. (I Skottland tilhørte familien "Clan Donnaschaid"). Charles Robertson (den eldre) ble utnevnt til Britisk konsul i 1844 – et verv som gikk i arv til sønn og sønnesønn. Familie firmaet G.Robertson fra Hammerfest ble stiftet av Charles Robertson på 1830 tallet, de drev bla med saltfiskhandel,tørrfiskhandel,håkjerringfiske og ishavsfangst. De hadde en rekke filialer og fiskevær langs hele Finnmarkskysten, 13 ishavsskuter, eksportforretninger med utlandet, tranbrenneri, pelsberederi og import av kull og salt. Nicolai George Robertson var far til kjøpmann og Høyre-politiker Charles Robertson. Kilder: Havet ved din stuedør...Jubileumsskrift Hammerfest Handelsstandsforenings 150 års jubileum 1844-1994, utgitt 1994. Cui Zhiwen. Cui Zhiwen (kinesisk: 崔知溫, født 627 i prefekturet Xu – tilsvarende dagens Xuchang i Henan – i Kina, død 683, var en embedsmann under Tangdynastiet. Han var rikets kansler under keiser Gaozong. Xue Rengui. Xue Ren'gui (tradisjonell kinesisk: 薛仁貴, forenklet kinesisk: 薛仁贵, pinyin: "Xuē Rén'guì", Wade-Giles: "Hsüeh Jengui", født i 614 i Shanxi i Kina, død 683) var en berømt general under Tangdynastiet. Han fremheves i kinesisk folkelig litteratur. Han minnes særlig for sitt fremgangsrike lederskap i felttogene mot restene Det vestlige Tujue og mot Goguryeo. Mindre vellykket var hans felttog mot Tibet (da kalt Tufan av kineserne) i 670, men nederleget skyldtes at en av de andre generalene i hans hær neglisjerte Xues anvisninger og gikk til angrep på en slik måte at storparten at hæren gikk tapt. Li Yifu. Li Yifu (kinesisk: 李義府, født 614 i Suining i Sichuan i Kina, død i 666) var en kinesisk embedsmann, historiker og dikter. Han var kansler under keiser Gaozong av Tang. Han ble særlig mektig på grunn av sin støtte til keiser Gaozongs annen hustru keiserinne Wu (senere kjent som Wu Zetian) da hennes vei til tronen møtte motstand fra de daværende kanslerne. Han pådro seg etterhvert et ry som litt av en sviker og forræder. I 663 ble han fjernet fra sin stilling og sendt i indre eksil etter korrupsjonsbeskyldninger. I 663, etter at keiseren hadde utropt et generalamnesti men gjort unntak for dem som var blitt sendt i langvarig eksil, døde Li av et raserianfall. Jiangbei (Chongqing). Jiangbei (kinesisk: 江北区; pinyin: "Jiāngběi Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 2004 Samferdsel. I distriktet ligger en av storbyens jernbanestasjoner: Chongqing Beizhan-stasjonen (重庆火车北站; "Chóngqìng Huǒchē Běizhàn"). Eksterne lenker. Jiangbei Steinvikholm Musikkteater. Steinvikholm Musikkteater er et norsk distriktsoperaselskap med formål å fremme interesse og utbredelse av musikkteater regionalt med hovedvekt på opera. Randi Spets er operasjef. Operaselskapet fikk Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2008. Operaselskapet deltar i nettverket OperaNorge. Operaen "Olav Engelbrektsson" på Steinvikholm Slott ble første gang oppført i 1993 som "musikkdramaet Lucie". Libretto er av Edvard Hoem og musikk av Henning Sommerro. Hovedpersonene i oppsettingen er erkebiskop Olav Engelbrektsson, fru Inger til Austråt, adelsmann Nils Lykke og jomfru Lucie fra Austråt. Kristoffer Rustung og den danske hærfører har også sentrale roller i intrigespillet. Selskapet har som formål via sine produksjoner å legge til rette for barn og ungdom og være en arena for videre steg innen scenekunst. Steinvikholm Musikkteater har siden 2001 drevet operaskole for barn og ungdom mellom 11 og 15 år. "Seniorakademiet" er for videregående elever over 15 år. Elevene øver mot deltakelse i musikkteatrets produksjoner. Operaskolen har hvert år siden 2001 hatt sin egen oppsetting i februar/mars med forestillingen "Viva la Musica". I 2008 ble W.A.Mozarts Tryllefløyten skapt i ny drakt og regi av Steinvikholm Musikkteater, og ble oppført i Prestegårdshagen ved Stjørdal Museum i 2008, 2009 og 2010. Steinar Berg. Steinar Berg (født 1944) er en norsk museumsmann og billedkunstner fra Verdal. Han ble Verdal Museums første ansatte i 1978, og var sentral ved oppbygging av museet til dagens Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Han er også en aktiv billedkunstner og har blant annet utformet diplomet til Nord-Trøndelag fylkes kulturpris og bistått Håkon Bleken i arbeidet med et 216 meter langt veggmaleri på Stiklestad. Arild Hoksnes. Arild Hoksnes (født i 1956 i Aukra kommune i Møre og Romsdal) er en norsk journalist, forfatter og produsent. Hoksnes mottok i 2005 Møre og Romsdal fylkes kulturpris for «vedvarande, utmerket kulturarbeid» og var under OL på Lillehammer i 1994 prosjektleder for OL-musikerne. Hoksnes jobbet i perioden 1977 – 1991 som journalist og produsernt i NRK Radio (NRK Trøndelag, musikkavdelingen til NRK P1 og Kultur og musikkredaksjonen i NRK P2). Fra 1991 har Hoknes drevet eget selskap innenfor underholdning, reklame, journalistikk, forlag og prosjektledelse. Mimi Blix. Miriam «Mimi» Blix Mutabazi (født 1. september 1991 i Askim) er en norsk modell og sangerinne. Hun er best kjent under navnet Mimi Blix og ble kjent under Melodi Grand Prix 2011 med låten «Allergic» hvor hun havnet i "Siste sjansen" i Sarpsborg hvor hun tapte for Sie Gubba i sin «duell». Hun er også modell og har allerede gått modell på en rekke internasjonale visninger. Hun har norsk mor og ugandisk far og den første norske jenta som har signert med det største modellbyrået i verden, IMG, som har blant andre Heidi Klum, Naomi Campbell, Drew Barrymore, Kate Moss og Misha Barton i stallen. Hun har gjort arbeider for blant andre "Vogue", "Elle", "Marie Claire", "Cosmopolitan", "GQ", "Femina" og "Style". Hun var tidligere trommeslager for et rockeband. Kittilson. Kittilson, også kalt fredløse Kittilson var en ung mann fra Valdres som ble lyst i bann tidlig på 1700-tallet. Han flytktet inn i fjellheimen og slo seg til i fjellområdene Skarvheimen mellom Aurland, Geilo og Hol i Hallingdal. Her har han gitt navn til området "Kittilsbuflatene", som er området rundt fjellhulen han bodde i. Fjellhulen er et kulturminne i området, og har fått navnet "Kittilsbu". Bakgrunn. Historien sier at Kittilson fikk jobb som dreng på en av de større gårdene i Valdres, og forelsket seg fatalt i gårdsjenta Ingeborg. Jenta var lovet bort til Eilif fra en av de større nabogårdene. Eilif kom over Ingeborg og Kittilson i en flørt på stølen. Dette endte i et basketak mellom de to beilerne, noe gårdsgutten Eilif kom dårlig ut av. Drengen tapte i de påfølgende høringene og ble lyst fredløs. I følge historien ble Kittilson drept av en annen fredløs, "Kariguten i Bakkehellern". Historien om den fredløse Kittilson ble belyst i NRK-programmet Ut i naturen, og episoden "Unn deg et sidesprang i naturen" fra 2. februar 2011. Om opplevelser og severdigheter langs anleggsveiene ved fylkesvei 50 Absolute Negativism EP. "Absolute Negativism EP" er en EP med Årabrot, utgitt i 2009. Proposing a Pact with Jesus. "Proposing a Pact with Jesus" er et musikkalbum med Årabrot, utgitt i 2005. Dette er bandets debutalbum. Jon Krogstad. a> Road Worn 60's Jazz Bass Jon Krogstad (født 5. november 1973 i Orkanger) er en norsk bassist. Jon Krogstad har utdanning fra jazzlinja ved NTNU med bass som hovedinstrument. Spiller både El-bass og Kontrabass. Han har jobbet som freelance musiker siden 1997. Han er mest kjent som medlem av de norske bandene Varpen Band og Padington. Han er også basslærer på Trøndertun Folkehøgskole. The Brother Seed. "The Brother Seed" er et musikkalbum med Årabrot, utgitt i 2009. Rep.Rep. "Rep.Rep" er et musikkalbum med Årabrot, utgitt i 2006. I Rove. "I Rove" er en EP med Årabrot, utgitt i 2009. Revenge (Årabrot-album). "Revenge" er et musikkalbum med Årabrot, utgitt i 2010. Naboen. "Naboen" er et samlealbum med Elektrisk Regn, utgitt i 1988. Kongedømmet Romania. Kongedømmet Romania (rumensk: "Regatul României") var et konstitusjonelt monarki i Romania som eksisterte i perioden 1881 til monarkiet ble avskaffet i 1947 i forbindelse med at Romania etter press fra Sovjetunionen ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk. Fra 1859 til 1877 utviklet Romania seg fra å være en personalunion mellom de to vasallfyrstedømmene Moldavia og Valakia under en enkelt fyrste, til et helt selvstendig kongedømme med et Hohenzollern-monarki. Etter første verdenskrig i 1918 ble Transilvania, Øst-Moldova (Bessarabia) og Bukovina slått sammen med kongedømmet Romania. Dette store kongedømmet ble også kalt «Stor-Romania». På begynnelsen av andre verdenskrig i 1940 ble Nord-Transilvania, Bessarabia og det sørlige Dobrudsja avstått til respektivt Ungarn, Sovjetunionen og Bulgaria. Bare Nord-Transilvania ble gikk tilbake til Romania etter krigen. Bakgrunn. I revolusjonsåret 1848 kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av Tudor Vladimirescu 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I 1859 valgte både Valakia og Moldavia Alexandru Ioan Cuza til fyrste, og Donaufyrstedømmene ble dermed forent i en personalunion. Etablering. Den tyske prinsen Karl av Hohenzollern-Sigmaringen ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra Det osmanske rike, og dette første til Den rumenske uavhengighetskrigen. Den 16. april 1877 signerte Romania og Det russiske keiserdømmet en avtale i București som innebar at russiske tropper kunne passere gjennom de rumenske landområdene, mot at Russland respekterte Romanias integritet. Mobiliseringen startet, og om lag 120 000 soldater ble samlet sammen sør i landet for å forsvare seg mot eventuelle fremrykninger fra osmanske styrker fra sørsiden av Donau. Den 24. april 1877 erklærte Russland krig mot Det osmanske riket, og troppene gikk så inn i Romania. Det osmanske riket ba om våpenhvile 19. januar 1878, og gjennom Traktaten i Berlin Ble det uavhengige Romania internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av Østerrike-Ungarn. I 1881 ble Karl utropt til konge av Romania under navnet Carol I. Den nye nasjonen. Den nye nasjonen orienterte seg nå mot Vest-Europa, og spesielt mot Frankrike for inspirasjon. "Calea Victoria" i hovedstaden stod ikke tilbake for "Champs Elysées", og București fikk gatebelysning før Wien. Den første elektriske gatebelysningen fikk București i 1882, lenge før mange vesteuropéiske byer. Under første verdenskrig gikk Romania inn på Ententens side i 1916 etter løfter om å få Transilvania, men krigslykken gikk dårlig, og landet ble etterhvert okkupert av Sentralmaktene. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, Bessarabia og Bukovina ble innlemmet i Romania. Mellomkrigstiden. Mellomkrigstidens Romania er kjent som "România Mare" (Stor-Romania), siden alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28% av befolkningen besto av tyskere, ungarere, jøder og ukrainere. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et diktatur. Kong Carol II ble diktator, men konsekvensene av Molotov–Ribbentrop-pakten gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen Michael. General Ion Antonescu grep imidlertid makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra den ultra-nasjonalistiske og antisemittiske, fascistiske bevegelsen og politiske partiet Jerngarden. Under tysk press ble den nordlige delen av Transilvania, med en stor ungarsk minoritet, avstått til Ungarn i 1940. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig var Romania alliert med Tyskland, men i 1944 gjorde Mikael med støtte fra anti-fascistiske kretser statskupp og førte Romania over på de alliertes side. Den nærmest allierte makten Sovjetunionen rykket frem gjennom Romania i 1944 under Slaget om Romania og beholdt okkupasjonsstyrker i landet også etter fredsslutningen. Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå Bukovina og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet Moldova) og det Sør-Dobrudsja til Bulgaria. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania. Grenseendringer. Animasjon med de endrede grensene i tiden 1859-2010 Deerstalker-lue. Deerstalker-lue eller Sherlock Holmes-lue, på engelsk bare kalt deerstalker, er ei lue eller myk hatt som siden 1800-tallet særlig har blitt båret på landet eller jakt i Storbritannia, spesielt under "deer stalking", britisk sportsjakt på hjortedyr. Lua har høy pull, stiv lueskygge foran og i nakken, samt to øreklaffer som vanligvis er brettet opp og knyttet sammen med ei snor på toppen. Den er gjerne laget av tweed, grovt ullstoff, med et rutemønster som skal tjene som flekkamuflasje. Lua kan også ha innvevd rødlige signalfarger i mønsteret for lettere å bli oppdaget av andre jegere. I populærkulturen blir deerstalker-lue først og fremst forbundet med romandetektiven Sherlock Holmes etter at Sidney Paget tegnet ham med et slikt hodeplagg i ilustrasjonene til magasinføljetongen "The Boscombe Valley Mystery" i 1891. Lua har siden også blitt et ikonisk symbol for detektiver generelt. I mange illustrasjoner og filmframstillinger bærer Sherlock Holmes dessuten en "inverness cape", en kappe som tradisjonelt har tilhørt den skotske "highland dress", med et liknende rutemønster. Holmes er ofte ellers utstyrt med karakteristisk kalabashpipe og forstørrelsesglass. Ochilview Park. Ochilview Park er et fotballstadion i Stenhousemuir, Skottland. Det er hjemmebanen til Stenhousemuir, som for tiden deler banen med de lokale rivalene East Stirlingshire. Historie. Stenhousemuir flyttet til banen i 1890, seks år etter at klubben ble grunnlagt. Navnet stammer fra de nærliggende åsene Ochil Hills, som er synlige fra området. En ny hovedtribune, som etter hvert fikk kallenavnet "Doll's House" ("Dukkehuset") pga. størrelsen, ble åpnet i 1928, med benkeplass til 310, etter en brann som ødela forgjengeren. Etter en byggetabbe ble det ikke opprinnelig laget adgang til setene, og derfor ble det senere satt opp to utvendige trapper. [Referanse: Boka "The Warriors" – A Centenary History of Stenhousemuir Football Club (Utgitt 1984)] I 1926–1927 ble greyhound-veddeløp introdusert på Ochilview for å øke inntektene. Ochilview fikk sin tilskuerrekord den 11. mars 1950, da 12 500 møtte opp til kvartfinalen i den skotske FA-cupen mellom Stenhousemuir og East Fife. I 1994 vurderte Stenhousemuir å flytte til et nytt stadion, etter at de først hadde avtalt å selge Ochilview til en supermarkedkjede for £2,5 millioner. Planene ble imidlertid forhindret pga. reguleringsproblemer, og i stedet ble det vedtatt å oppgradere det eksisterende stadionet. På slutten av 1994–1995-sesongen ble ståtribunen med tak på sørsiden av Ochilview fjernet, for å gi plass til en ny hovedtribune med 626 sitteplasser. Den nye tribunen, som åpnet i 1996–1997-sesongen, ble deretter kalt for Norway Stand, pga. en sponsoravtale med Stenhousemuirs norske supporterklubb. Denne tribunen er nå den eneste sittetribunen på stadion, siden den gamle "Doll's House" på motsatt side måtte rives i april 1999, etter at en søknad om sikkerthetssertifikat ble avslått. Nordsiden av stadion blir nå hovedsakelig benyttet til bilparkeringsområde, men kan også brukes til ståplasser, i tilfeller der et større tilskuerantall enn vanlig er forventet. Flomlysene. Ochilview skrev seg selv inn i skotsk fotballhistorie da det var åsted for den første moderne flomlyskampen i Skottland, med en vennskapskamp mot Hibernian den 7. november 1951. De originale flomlysene var ikke mye bedre enn gatelys, og ble erstattet i 1972–1973-sesongen, og deretter igjen i 2006–2007-sesongen. Deler banen med East Stirling. I 1992–1993-sesongen tillot klubben de lokale rivalene Stirling Albion å benytte Ochilview Park, etter at sistnevnte hadde forlatt sitt gamle stadion Annfield, og inntil deres nye bane Forthbank var fullført. I sesongen 2003–2004 måtte Stenhousemuir igjen dele Ochilview med et annet lag, etter at de lokale rivalene Falkirk hadde forlatt sitt gamle hjem i Brockville, og før deres nye Falkirk Stadium stod ferdigbygd. Midlertidige tribuner på nord- og østsiden av stadion ble reist for å øke publikumskapasiteten til 5 267 i løpet av Falkirks leieperiode. Siden starten av 2008-2009-sesongen har East Stirlingshire FC delt Ochilview med Stenhousemuir, etter at East Stirling måtte flytte fra Firs Park, Falkirk. Tribunene. Utenom den nye hovedtribunen er det bare én side til av stadion som vanligvis reserveres for tilskuere, og dette er vestsiden, som heter Tryst Road End. I sesongen 2004–2005 ble det bygd et nytt tak der, og jobben ble utført av frivillige fra klubben. Den tidligere gressbakken på østsiden av Ochilview ble fjernet for noen år siden, og området har siden blitt jevnet ut og erstattet med kunstgressbaner for offentlig bruk. Kapasitet. Ochilview Park har for tiden en kapasitet på 3 776 tilskuere. Spilleunderlaget. Ochilview har i dag et FIFA-godkjent tostjerners kunstgress som underlag. Se for øvrig lenken. http://www.greenfields.eu/sports-news/fifa-recommended-2-star/ Ochilview Park er bare ett av fire stadioner i det skotske ligasystemet som har kunstgressdekke. De andre er Recreation Park, Alloa, Links Park (Montrose FC) og Excelsior Stadium (Airdrie United FC). Carl av Danmark. Portrett av prins Carl, 18. århundre, Saltø, ukjent kunstner Prins Carl av Danmark-Norge, født 26. oktober 1680 på Københavns slott, død 8. juni 1729 på Vemmetofte, var sønn av kong Christian V og dronning Charlotte Amalie, og dermed en yngre bror til den senere Frederik IV. Biografi. Hoffmester Johan Georg Holstein sto for oppdragelsen av prinsen sammen med geheimeråd Christian Siegfried von Plessen. Holstein ble senere avløst i sin stilling av greve Carl Ahlefeldt. Tysk spillet en hovedrolle i undervisningen, men den danske bibel ble også studert. Prinsen var sykelig av natur, og blant annet derfor ble han han sendt på en utenlandsreise til varmere strøk i Montpellier og Italia. Han skulle så vidt muligt unngå hoffene og hovedestedene, hvor oppholdene hverken kunne gavne hans studier eller religiøsitet. Etter 4 år i utlendighet vendte han hjem i april 1699. Frederik IV skjenket i 1703 Jægerspris slott og gods på livstid. Carl fikk bygget slottet om med fløyer og tårn, så det fremsto i en mere symmetrisk barokkstil. Etter sin mor arvet han i 1714 Vemmetofte og Højstrup på Sjælland, samt Charlottenborg slott og noen mindre eiendommer. Han eide også et lyststed, den såkalte "Prinsens Have", utenfor Nørreport, senere kjent under navnet Blågård (i dag Blågårds Plads). Carl tok sjelden, eller aldri del i statsanliggender. Han var i 1701 blitt valgt til koadjutor i stiftet Lybek, og i 1705 til biskop samme sted. Han måtte dog gi avkall på stillingen i bytte mot årlig pengevederlag fra England og Holland. Han tilbrakte derfor sitt liv som en stillferdig godseier, som gjerne hjalp sine bønder og virket for å fremme undervisningen blant dem, blant annet ved å oppføre skolehus. Han ble med tiden temmelig tunghørt, men så lenge helsen sto til holdt han av både jakt og ridning. Han hadde en imponerende stall med 70-80 hester, og brukte bestemte hester til hver ukedag. Etter tidens mote syslet han også med alkymi. Da Frederik IV i 1721 giftet seg med Anna Sophie Reventlow, samme år som dronning Louise døde, oppsto det gnisninger mellom brødrene. Prins Carl tok nå sammen med sin søster Sophie Hedevig fast opphold på Vemmetofte, hvor de utfoldet seg i et forholdsvist rikt og kostbart hoffliv med overkammerherre Carl Adolf von Plessen som hoffsjef. Denne skulle ha hatt så meget makt over Carl at Frederik IV en dag utbrøt: «Der kommer Prins Pless med min Broder Carl». Carl forliket seg omsider med sin bror kongen, og sto tillikemed fadder til et av Anna Sophies barn med ham. Han døde ugift den 8. juli 1729, og ble begravet i Roskilde domkirke. Sophie Hedevig arvet både besittelser og en betydelig gjeld etter ham, som hun betalte av på og som stort sett var ute av verden da hun døde 6 år senere. Rune Hatlen. Rune Hatlen (født 1. juni 1963 i Molde) er en norsk billedkunstner, oppvokst i Molde i Møre og Romsdal, men bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen (1981-83 og 1984-85) og Kunstakademiet i Trondheim (1983-1984). Han er innkjøpt av Fylkessykehuset i Haugesund (1987), med ett bilde. Han har malt to portrettmalerier av lektorer ved Gjermundnes Landbruksskole, Vestnes (1984 og 1997). Rune Hatlen er barnebarn av Halvard Hatlen (1899-1957). Rolf Losnegård. Rolf Losnegård (født 28. januar 1946) er en norsk forfatter som særig har skrevet historiske skuespill. Mest kjent av disse er Kinnaspelet, men han har også skrevet andre historiske spill, teaterstykker og en komedie for NRK i tillegg til bøker. Stykkene hans er spilt på Sogn og Fjordane Teater, Riksteateret, Agder Teater og Hordaland Teater. Blant teaterstykkene til Losnegård finner man oppsetninger om Jakob Sande og Gjest Baardsen, en versjon av Gilgamesj-eposet, Gaularspelet, Dragseidspelet, Herøyspelet og Mostraspelet. Blant bøkene hans finner man noveller og historiske romaner og faktabøker som en biografi om Peter Andreas Blix. I 1987 ble Losnegård tildelt Fylkeskulturprisen av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Israel Epstein. Israel Epstein (født 20. april 1915 i Warszawa i Russland – nå Polen; død 26. mai 2005 i Beijing; kinesisk: 伊斯雷尔·爱泼斯坦, pinyin: "Yīsīléi'ěr Àipōsītǎn") var en polskfødt kinesisk journalist og forfatter. Han var medlem av det kinesiske kommunistiske parti, tok kinesisk statsborgerskap og var medlem av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse. Levned. Hans far ble satt i fengsel av tsarens regjering på grunn av sitt virke i arbeiderbevegelsen, hans mor ble forvist til Sibir. Etter utbruddet av Første verdenskrig arbeidet Israel Epsteins far i Japan. Da den tyske arme stod foran Warszawas porter flyktet resten av denne jødiske familien til Asia, nådde Kina i 1917 og slo seg ned i Tianjin i 1920. Som 15-åring begynte Israel Epstein som journalist for de engelskspråklige avisene "Peking Times" og "Tientsin Times". Senere arbeidet han også for "United Press" og andre utenlandske medier om japanernes okkupasjon av Kina. I 1933 ble han kjent med journalisten Edgar Snow. I 1938 ble han medlem av "China Defense Leage", som var grunnlagt av Song Qingling (Sun Yat-sens enke). I 1944 besøkte Israel Epstein det kommunistiske hovedkvarter i Yan'an, der han intervjuet Mao Zedong, Zhou Enlai, Zhu De og andre ledende kommunister og skrev en rekke artikler for New York Times. Enda i det samme år reiste han så til Storbritannia og så videre til USA, der han blant arbeidet arbeidet for "Allied Labor News". I 1949 publiserte han boken "The Unfinished Revolution in China". I 1951 inviterte Song Qingling ham og hans hustru Elsie Fairfax-Chomeley tilbake til Kina, for å ta ansvaret for det engelsspråklige tidsskriftet hun hadde grunnlagt, "China Reconstructs". Han forble tidsskriftets sjefreredaktør til han gikk i pensjon. I 1957 ble han kinesisk statsborger. Israel Epstein var en av en begrenset gruppe vsterlendinger, kanskje ett hundretall, bom ble gikk kinesisk medborgerskap. Blant de andre var wieneren Richard Frey, amerikaneren Ma Haide (George Hatem), lærerinnen Käthe Zhao fra Berlin og sveitserinnen Olga Lee, den newzeelandske journalist Rewi Alley og den tyske fotograf Eva Siao. I 1964 ble han medlem av kommunistpartriet. Under Kulturrevolusjonen ble Israel Epstein satt i fengsel fra 1968 til 1973, men etter løslastelsen ble han fullstendig rehabilitert: Mao, Zhou Enlai og Deng Xiaoping mottok ham regelmessig. I 1983 var han blant de «tolv internasjonale eksperter» som ble medlemmer av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse. Han ble begravet på æresgravlunden Babaoshan i Beijing, og ved begravelsen deltiok blant annet Hu Jintao, Wen Jiabao, Jia Qinglin og Li Changchun. Sturla Ertzeid. Sturla Ertzeid (født 1927) er en norsk forfatter og lærer. Han har gitt ut en rekke lokalhistoriske bøker fra Søgne og Lindesnes samt om krigen på Sørlandet. Han er også en mye brukt kåsør og skribent. Agder Historielag gav i 2008 ut en DVD med kåserier av Ertzeid. Ertzeid har fått Søgne kommunes kulturpris og fikk i 1997 Vest-Agder fylkeskommunes kulturpris. Han fikk i 1992 Kongens fortjenstmedalje. Indre Gloppen Skyttarlag. Indre Gloppen Skyttarlag er en skytterklubb på Sandane i Gloppen kommune. Laget ble formelt etablert som "Rifleringen Skytterlag" i 1893, men hadde trolig aktivitet på 1870-1880-tallet. De to lokale skytterlagene, Nesjane Skyttarlag (stiftet 1885) og Gimmestad Skyttarlag (stiftet ca 1886) er begge slått sammen med Indre Gloppen Skytterlag. Laget har egen skytebane i Bukta, sør for Sandane. Klubbens aktivitet er i stor grad rettet mot jaktforberedende trening, primært for hjortejakt. Hyen skyttarlag. Hyen Skyttarlag er en skytterklubb Hyen i Gloppen kommune. Laget ble stiftet i 1887. Bygda hadde en periode tre skytterlag, med Østre Hyen skytterlag og Vestre Hyen skytterlag, begge etablert rundt århundeskiftet. Laget har egen skytebane i Hyen. Klubbens aktivitet er i stor grad rettet mot jaktforberedende trening, primært for hjortejakt. Likevel har klubben en god tradisjon for konkurranseskyting, med en rekke plasseringer i landtoppen. Nacirema. Nacirema er «American» (amerikaner) stavet baklengs. I 1956 skrev Horace Miner artikkelen "Body Ritual Among the Nacirema". Miner beskriver i artikkelen Nacirema som en relativt ukjent stamme i Nord-Amerika. Måten han skriver om Naciremafolkets praksis med kroppsritualer skjuler for leserne at den nordamerikanske gruppen som beskrives faktisk tilsvarer dagens amerikanere på midten av 1950-tallet. Denne artikkelen er fortsatt i bruk som et pedagogisk verktøy i undervisningen i antropologi. Indre Breim Skyttarlag. Indre Breim Skyttarlag er en skytterklubb på Byrkjelo i Gloppen kommune. Laget ble formelt etablert i 1996, men bygda har troilig hatt skytterlag siden 1870-1880-tallet. Klubbens aktivitet er i stor grad rettet mot jaktforberedende trening, primært for hjortejakt. Sverre Heiberg. Sverre Heiberg (født 4. juli 1912 på Elverum, død 3. mai 1991 i Oslo) var en norsk pressefotograf, kjent fra Dagbladet der han også var sjefsfotograf, og for billedboka fra Oslo. Etter examen artium ved Fagerborg videregående skole 1932 startet han samme året Norsk Pressebyrå (nedlagt 1943) og gikk i lære hos fotograf Råger på Stortorvet. For Dagbladet begynte han i 1934 og forble der til i 1988, bortsett fra under den andre verdenskrig da han jobbet for Norsk Telegrambyrå og Aftenposten. Hans bildesamling fra 1934-88 ble året etter overrakt Oslo Bymuseum. Blant Heibergs mer kjente bilder er de fra rettssakene mot Knut Hamsun i 1948 og mot Agnar Mykle i 1957. Det var Heiberg som foreviget Sissel (Wold) Dedekam Simonsen og søsteren Turid Wold sitt håndtrykk med Kronprins Olav ved Max Manus i maidagene 1945. Av Kong Haakon VII ble han en gang utskjelt på grunn av blitzen, og kongen nedla tilslutt forbud mot fotografering; ifølge Heiberg «hadde [kongen] ikke sans for PR». Gjemt bak en palme fotograferte han Marlene Dietrich på Regnbuen den 11.5.1960, men ble utvist og klaget til kriminalsjef Lars L'Abée-Lund som også var der, men ikke hadde sett noe. I sine senere år dokumenterte han Oslo og uttalte ved bokutgivelsen i 1984, at han ikke likte entreprenørstanden, «fordi de bestemmer hvordan byen skal se ut». Iført sin vanlige grå frakk og sixpence, hadde han noen måneder før karakterisert de samme entreprenører som «mordere [av byggverk] og kjeltringer» og «noe så stygt som Postgirobygget!». Han tilføyde i samme intervju at «politikerne er hverken onde eller gode. De er helt uten personlig engasjement!». Jason Patric. Jason Patric (født 17. juni 1966 i Queens, New York) er en amerikansk skuespiller på film, TV og teater. Patrick er kanskje mest kjent for sine roller i filmene The Lost Boys, Sleepers, NARC, The Losers og. Hans far er den kjente skuespilleren og dramatikeren Jason Miller. Patric er mors barnebarn av Jackie Gleason. Patric ble født som Jason Patric Miller, sønn av den Academy Award-nominerte skuespilleren og Pulitzer Prize-vinnende forfatteren Jason Miller (født John Anthony Miller) og Linda Gleason, datter av skuespiller og komiker Jackie Gleason. Hans halvbror er skuespilleren Joshua John Miller. Patric er av irsk avstamning og vokse opp i Upper Saddle River i New Jersey der han studerte ved den katolske Don Bosco Preparatory High School i Ramsey, New Jersey, og senere ved den katolske videregående skolen i Santa Monica, California. På videregående spilte Patrick i produksjoner av Dracula og Grease. Rett etter eksamen ble Patrick satt opp i TV-drama Toughlove sammen med Bruce Dern, Piper Laurie, Dedee Pfeiffer og Lee Remick. Jason Patric hadde flere stevnemøter med skuespillerinnen Julia Roberts bare noen få dager etter at hun avlyste det planlagte bryllupet med Kiefer Sutherland i juni 1991. Patric gikk deretter ut med supermodell Christy Turlington flere ganger mellom 1994 og 2000. Paret holdt en lav profil og ble sjelden blir sett sammen i offentligheten. Christy endte forholdet da hun møtte sin fremtidige ektemann, skuespiller og regissør Edward Burns på en fest i Hamptons høsten 2000. I 2004 ble Patric arrestert for offentlig beruselse og motsatte seg arrestasjon i Austin, Texas, og han var involvert i en fysisk konfrontasjon med politiet. Patric hevdet at anklagene var falske, og at det var politiet som overfalt ham. Påtalemyndigheten droppet senere anklagene, som inkluderte overfall på en politimann. Patrick saksøkte politiet for brudd på sivile rettigheter, men den føderale juryen nedla dom i politiets favør. Andrew McCarthy. Andrew McCarthy (født 29. november 1962 i Westfield, New Jersey) er en amerikansk skuespiller. McCarthy er best kjent for hans roller i filmene St. Elmo's Fire, Mannequin, Weekend at Bernie's, Pretty in Pink og Less Than Zero, og mer nylig for sine opptredener i TV-serier som Lipstick Jungle og Royal Pains. McCarthy fikk anerkjennelse som skuespiller i Hollywood på 1980-tallet. I 1985 spilte McCarthy med Donald Sutherland og Kevin Dillon i filmen Heaven Help Us. I 1985 gjorde McCarthy sin debut på Broadway i oppsetningen The Boys of Winter. Han var kort tid senere tilbake til Hollywood i 1988 for å spille i flere filmer, blant annet i Fresh Horses og Kansas. Hans mest kjente filmer er fra 2000-tallet er The Bourne Identity (2002) og Mr. & Mrs. Smith (2005). I 2003 var McCarthy en gjesteskuespiller i to episoder av TV-serien, men på grunn av uenigheter med noen av de faste skuespillerne ble McCarthy skrevet ut av serien fortere enn det som var opprinnelig planlagt. McCarthy hadde en mindre rolle i The Spiderwick Chronicles. McCarthy er rangert som nummer 40 på listen over 100 Greatest Teen Stars of all time. McCarthy regisserte flere episoder av den populære TV-serien Gossip Girl. I 2010 og 2011, har han også dukket opp i serien White Collar som er blitt svært populær i USA. Bob (navn). Bob er en opprinnelig engelsk kjæleform av mannsnavnet "Robert", som har opprinnelse i det gammeltyske navnet "Hrodebert" dannet av de norrøne ordene "hróðr", «beømmelse, ære, ros, heder», og "bjartr", «lys, lysende, skinnenede». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ali MacGraw. Ali MacGraw (født 1. april 1939 i Westchester County i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes mor hadde ungarsk jødisk bakgrunn og hennes far var av skotsk avstamning. Hun har en bror, Dick, er en artist. MacGraw har i voksen alder beskrevet sin far som voldelig. Hun er best kjent for sin rolle i Love Story, som hun vant en Golden Globe og mottok en Oscar-nominasjon for. MacGraw hadde sin debut på Broadway-teateret i New York City i 2006 der hun spilte en dysfunksjonell matriark i dramaet "The Celebration". Den 12. oktober 2010 dukket MacGraw opp på The Oprah Winfrey Show. MacGraw har uttalt at hun tok en ulovlig abort da hun var tidlig i 20-årene. Fra 1961 til 1962 var hun gift med bankmann Robin Hoen. Den 24. oktober 1969 giftet MacGraw seg med filmprodusenten Robert Evans, som den tredje av hans til sammen syv koner. Deres sønn, Josh Evans, ble født den 16. januar 1971. Paret skilte seg i 1972 etter at hun hadde en affære med Steve McQueen på settet til The Getaway. MacGraw giftet seg med McQueen 13. juli 1973. McQueen søkte om en skilsmisse i 1978 etter at han begynte et forhold med Barbara Minty. MacGraw giftet seg ikke igjen etter dette. MacGraw bytter på å bo i Santa Fe, New Mexico og i Los Angeles, California. Carl Trond Nedberg. Carl Trond Nedberg (født 1917, død 2005) var en norsk organist og dirigent fra Narvik. Nedberg var organist på Voss fra 1947 og i Narvik fra 1950-tallet. Sammen med sin kone Norma engasjerte han seg i mange sider av kulturlivet, blant annet som dirigent for Narvik Byorkester og Narvik Operakor. Nedberg ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 2002, Nordland fylkes kulturpris i 1976 og Narvik kommunes kulturpris i 1980. Music Export Norway. "Service- og kompetansesenter for eksportører av norske musikkprodukter. Selskapet skal primært konsentrere sin virksomhet om å styrke norsk musikkliv på kommersiell basis, men i den utstrekning det er mulig, uten å ekskludere aktører som kan bidra til dette. Selskapet skal tilrettelegge internasjonale eksportframstøt, og bistå med å tilrettelegge internasjonale eksportframstøt, og bistå med å tilrettelegge forholdene for eksport av norske innspillinger så som deltagelse på internasjonale messer, konferanser, presentasjon på Internett m.m. Selskapet skal der det synes hensiktsmessig søke samarbeid med beslektede virksomheter, samt institusjoner som naturlig bør benytte musikk i sin profilering så som UD, større norske konsern m.m.". Pr. desember 2011 eies MEN av seks ulike organisasjoner fra norsk musikkbransje, henholdsvis IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), Fono (interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper), NOPA (Norske Populærautorer), GramArt (Grammofonartistenes Forening), MFO (Musikernes fellesorganisasjon), og NMFF (Norsk Musikkforleggerforening). Music Export Norway har i 2011 hovedkontor i Karl Johans gate 23 i Oslo. Selskapet jobber for å styrke norsk musikk internasjonalt. Selskapet initierer, tilrettelegger, og koordinerer internasjonale eksportfremstøt og bistår med å legge til rette for eksport av norsk musikk, deltagelse på internasjonale messer, konferanser og bransjefestivaler, presentasjoner på Internett m.m. MEN ble i 2012 slått sammen med Norsk Musikkinformasjon til organisasjonen Music Norway. Organisasjon. Music Export Norway har seks ansatte, hvorav fire arbeider ved hovedkontoret i Oslo og to ved selskapets kontorer i henholdsvis London og Berlin. Oliver Platt. Oliver Platt (født 12. januar 1960 i Ontario, Canada) er en amerikansk skuespiller. Platt ble født i Canada av amerikanske foreldre. Hennes mor Sheila Maynard, var en klinisk sosialarbeider som arbeidet i Islamabad, og Nicholas Platt, var en diplomat som var stasjonert som USAs ambassadør i Pakistan, Zambia og senere på Filippinene. Oliver har en eldre bror, Adam Platt, en restaurant-kritiker for New York Magazine, og en yngre bror, Nicholas Platt Jr. Familien flyttet tilbake til USA da Platt var tre måneder gammel. Oliver platt er en tremenning av Diana, prinsesse av Wales, gjennom hans tipp-tipp-besteforelder James Roche Frances Work. På grunn av sin fars karriere som ambassadør tilbrakte Platt mye av sin barndom i forskjellige land i Asia, Midtøsten i tillegg til i Washington DC noe som førte til at Platt studerte ved tolv forskjellige skoler, deriblant den amerikanske skolen i Japan. Platt tok hovedfag i drama ved Tufts University, hvor han møtte og ble nære venner med Hank Azaria. Platt tilbrakte tre år på forskjellige teatere i Boston, Massachusetts. Platt giftet seg med Mary Camilla Bonsal Campbell den 12. september 1992 i Kittery Point i Maine. Hans første datter Lily, ble født i 1992, mens hans sønn George ble født i 1997 og hans andre datter Claire ble født i 1999. I juni 2010 mottok Platt en P.T. Barnum Award fra Tufts University for hans eksepsjonelle arbeider innenfor media og underholdning. Platt spilte rollen som rollen som Bob Zelnick i dramafilmen Nixon fra 2008. Håkon O. Wika. Håkon Olsen Wika (født 1. juli 1899, død 11. februar 1981) var en Ap-politiker fra Vega kommune i Nordland. Wika var kommunestyremedlem fra 1929 og ordfører i Vega fra 1948 til 1965. Han var stortingsrepresentant 1937-1949. Han var også fylkesordfører fra 1963. Ved siden av politikken var Wika også skribent. Han skrev "Vega bygdebok" i 3 bind (1961–77) og flere andre lokalhistoriske skrifter. Kongens fortjenstmedalje i gull 1967, Nordland fylkes kulturpris 1976. En byste av Wika, utført av Nils Aas, står utenfor Vega rådhus. Gulnara. Gulnara (russisk "Гульнара") er et persisk og tatarsk kvinnenavn som betyr «granatepleblomst». Utbredelse. Navnet brukes blant annet i Russland, Aserbajdsjan, Kirgisistan, Usbekistan og Kasakhstan. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lars L'Abée-Lund. Lars Anton «Labbe-Lund» L'Abée-Lund (født 22. april 1910 i Aker utenfor Oslo, død 17. mai 1991 i Oslo) var en norsk jurist og politmann i Oslo, kjent fra landssvikoppgjøret. Etter examen artium ved Ris skole 1928 tok han Oslo Handelsgymnasium og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1935. Ved Oslo politikammer ledet han landssvikavdelingen 1945-50 og var kriminalsjef 1954-68. Han ledet Interpols avdeling i landet en tid før han var lagdommer i Eidsivating 1968-80. Var gift med Else Marie Kvam (2. juni 1918–26. juni 1980), datter av juristen og forfatteren Lorentz N. Kvam. Murad. Murad (arabisk مراد) er et arabisk mannsnavn som betyr «ønske». Navnet skrives også "Mourad" og "Morad", og den tyrkiske formen av navnet er "Murat". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Young and Beautiful. «Young and Beautiful» er en amerikansk sang skrevet av Aaron Schroeder og Abner Silver. Balladen ble fremført av Elvis Presley som siste sang i spillefilmen "Jailhouse Rock" (1957). Presley spilte den inn 30. april 1957 i Radio Recorders Studio, Hollywood. Den ble utgitt på EP-platen "Jailhouse Rock" (RCA Victor EPA 4114) i oktober 1957 MGM-produsent var Jeffrey Alexander. Norsk versjon. Benny Borg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Du finnes alltid her». Skjebergbekken. Skjebergbekken er ei elv som i sin helhet ligger i Sarpsborg kommune i Østfold, tidligere (inntil kommunesammenslåingen i 1992) i Sarpsborg og Skjeberg kommuner. Skjebergbekken drenerer et nokså flatt nedbørområde på, men vannskillet vestover mot nedre Glomma ligger på et høydedrag som når 112 moh. Elvas lengde er 10,3 km, fra nordligste vannskille sør for Borgenhaugen og Hafslund hovedgård i Sarpsborg. Elva renner sør og sørøstover gjennom områder med dyrket mark, vest for Skjeberg kirke og Skjeberg stasjon, og renner ut i våtmarksområdet Salta, en del av Skjebergkilen naturreservat, der elva nå krysses av E6. Her opptar Skjebergbekken en sidebekk, Guslundbekken, som kommer fra skog og jorder opp mot Rokkeveien (Skjeberg - Halden). Elva renner ut i Skjebergkilen mellom Kvastebyen og Høysand i Sarpsborg. Middelvannføringen ved munningen er. Skjebergbekken og Guslundbekken hadde tidligere gode forekomster av ørret, men forurensing – blant annet avrenning fra jordbruket – har fjernet eller begrenset disse stammene. Ved stormflo fylles store deler av Salta med salt- eller brakkvann opp til to kilometer ovenfor utløpet, derav navnet Salta. Naturreservatet er opprettet for å ta vare på det rike fuglelivet i takrør-skogen (45 registrerte arter), og for å verne et par sjeldne planter. Cappielow Park. Cappielow er et distrikt i Greenock i Inverclyde, i det sentrale Vest-Skottland. Stadion er hjemmebane for det skotske førstedivisjonslaget Greenock Morton FC. Navnet Cappielow brukt alene refererer vanligvis til fotballstadionet Cappielow Park, men det kan også henvise til et lite boligområde eller det tilknyttede industriområdet. Cappielow Park befinner seg på andre siden av East Hamilton Street og elven River Clyde, ved motorveien mot Port Glasgow og Glasgow. Ståtribunen uten tak bak det ene målet løper langs Sinclair Street. Stadion er omtrent fem minutters gange fra Cartsdyke jernbanestasjon (det dreier seg om jernbanelinjen mellom Glasgow Central og Gourock). Cappielows etymologiske betydning stammer visstnok fra skandinavisk, selv om detaljene rundt den opprinnelige betydningen er uklare. Det har vært hjemmebane for klubben siden tidlig på 1900-tallet. Oppussing er nylig gjennomført, og for tiden er kapasiteten på 11 100 tilskuere, inkludert 5 741 sitteplasser. Tribunen bak målet i vest går under navnet Wee Dublin end, og har sitteplasser uten ryggstøtte, og har blitt ombygd fra en tidligere ståtribune. Hovedtribunen Grandstand har nå plastseter, som erstattet de gamle trebenkene, og som var et kjennemerke for Cappielow fram til sent på 1990-tallet. Tribunen "Cowshed" ligger på nordsiden av banen, og var tidligere en stor ståtribune for både hjemme- og bortesupporterne (og hadde et stort gjerde på midten som skilte supporterne fra hverandre), men denne tribunen er nå bare for hjemmesupporterne. Mange av ståplassene på de første radene av denne langsidetribunen er nå fjernet og erstattet av klappseter. Ellers er Cowshed Stand et særsyn i moderne britisk fotball, siden det ikke lenger er vanlig med ståplasser på langsidene så høyt opp i ligasystemet. Bak målet i øst befinner "Sinclair Street End" seg, og det er fortsatt en ståtribune uten tak. Den 12. desember 2008 kunngjorde Morton at de hadde sikret seg en av tribunene fra de gamle erkefiendene St. Mirren, da St. Mirren flyttet fra sitt tradisjonelle stadion Love Street til nye Greenhill Road. Denne tribunen har blitt gjenreist på "Wee Dublin End" på Cappielow. Dessuten sikret Morton seg to av St. Mirrens gamle flomlysmaster, og de står nå på hver sin ende av Cowshed Stand. En kunngjøring fra den offisielle internettsiden til Morton lød som følger: "På tross av rivaliseringen har vi alltid hatt et godt forhold til St Mirren, og vi vil benytte denne anledningen til å takke dem i full offentlighet for deres hjelp, og ønsker dem all mulig suksess i deres nye hjem." Olga Breivik. Olga Breivik (født 2. januar 1927 i Fana i Bergen) er en tekstilarbeider og frivillig kulturarbeider. I 2000 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt folkedrakt- og bunadsarbeid. Hun fikk også Kulturarbeidarprisen da den ble delt ut for første gang i 2006. Hun fikk hovedstipendet på 30 000 kroner. Breivik har drevet med frivillig kulturarbeid på mange ulike felt, gjennom hele sitt liv. Hun har bakgrunn i et gammelt kulturmiljø i Fana, og har stor kjennskap til folkekultur og tradisjon. Breivik har blant annet drevet med ungdomsarbeid, kulturhistorisk formidling til barn og unge og arbeid i husflidslag. Hun har vært en ressursperson og inspirator for blant annet Fana Husflidslag og Hordamuseet. For Hordamuseet gjorde hun en stor jobb med tekstiler, drakter og bunader. Hun var leder for Fana Historielag på slutten av 90-tallet. Bunadsarbeid. Olga Breivik har gjennom hele sitt liv vært spesielt interessert i bunader. Hun har fått Kongens forjenstmedalje for sitt arbeid med bunader og er kjent som en stor entusiast og kunnskapskilde når det kommer til bunader, spesielt Fanabunaden. Leimuiden. Leimuiden er en landsby i den nederlandske provinsen Zuid-Holland. Leimuiden ligger 9 km sør for Hoofddorp, i kommunen Kaag en Braassem. Aleksandriner. Jeg taler om en Mand|, hvis Skæbne og Bedrifter Bør billig tegnes an| blant alle Folkes Skrifter. Holberg og Wessel var, av dansk-norske diktere, de som flittigst benyttet seg av Aleksandrineren, da særlig i nevnte Peder Paars og Kierlighed uden strømper. Arnold Kvistvik. Arnold Kvistvik (født 25. september 1920 i Oslo, død 22. september 1998 i Mosjøen) var en norsk fiolinist og kulturarbeider. Arnold begynte på Musikkonservatoriet i Oslo 9 år gammel med Øivin Fjeldstad som lærer, senere studerte han privat med Leif Halvorsen. I studietiden spilte han flere ensembler, også i NRKs Juniororkester. Musikkarrieren ble avbrutt av krigsutbruddet, og arbeide i NSB førte ham i 1942 til Mosjøen, hvor han møtte kona Ruth, født Perjord. Kvistvik deltok i Mosjøen Orkesterforening som vanlig orkestermusiker, som konsertmester og i tolv år som dirigent, arbeidet lokalt som musikklærer, deltok i Nordnorsk Symfoniorkester fra starten i 1967 og i Helgeland symfoniorkester fra 1975. Kvistvik var også engasjert i håndball, som trener, dommer og tillitsvalgt. Han var kretsleder i Nordland og landsstyremedlem i Norges Håndballforbund. Han var kommunestyremedlem for Venstre 1952-61 og 1971-75. Kvistvik mottok Nordland fylkes kulturpris i 1979, og Vefsn kommunes kulturpris i 1989. Til hans 60-årsdag i 1980 hadde Ketil Vea skrevet en fiolinromanse til ham. AGR Group. AGR Group er en internasjonal service- og teknologileverandør til olje- og energinæringen. Selskapet har hovedkontor i Straume Næringspark, utenfor Bergen, og er notert på Oslo Børs. AKVA Group. AKVA Group () er et selskap som leverer stål- og plastbur, arbeidsbåter, foringssystemer, sensorsystemer og programvare til fiskeoppdrettsindustrien. Selskapet har hovedkontor på Bryne utenfor Stavanger. HIFK. IFK Helsingfors, eller Helsingfors IFK (forkortet HIFK), er et idrettslag fra Helsingfors i Finland. HIFK har for tiden avdelinger for bandy, bowling, fotball, friidrett, håndball, innebandy og ishockey. Historikk. Idrettslaget ble stiftet i 1897 på initiativ fra Georges Doubitsky og hans venner i Kruununhaka, Helsingfors, og har aktivt deltatt i etableringen av flere idrettsforbund og har fostret mange toppidrettsutøvere. Fotball. Fotballaget har vunnet det finske mesterskapet sju ganger, den første i 1930 og den siste i 1961. I 2008 spilte klubben i den finske 2. divisjon etter å ha rykket opp to sesonger på rad. Ishockey. Ishockeylaget har vært finsk mester sesongene 1968/1969, 1969/1970, 1973/1974, 1979/1980, 1982/1983, 1997/1998 og 2010/2011. Hjemmekampene spilles i Helsingfors Ishall, med en kapasitet på 8 200 tilskuere. Biologisk medisin. Biologisk medisin er en samlebetegnelse på en rekke naturlige behandlingsformer som styrker kroppens selvhelbredende funksjoner. Vanlige behandlingsmetoder innen biologisk medisin er faste, ulike former for vegetarisk kosthold, "vitamin-" og "mineralerterapi", naturmidler og naturlegemidler, fysikalsk terapi som akupunktur, refleksologi (som fotsoneterapi), hydroterapi og massasje, fysisk aktivitet, samt avspenningsteknikker og psykoterapi. En av banebryterne for komplementær medisin i Norden, Olov Lindahl (1919-91), professor i ortopedisk kirurgi ved Linköpings universitet, definerte biologisk medisin i sin bok "Reseptfri helse" som "den medisinske filosofi som mener at all sykepleie skal rette seg mot sykdommenes årsaker". Det vil si at hovedfokus ikke rettes mot å behandle enkelt symptomer, men å fremme legning av organismen som helhet. Biologisk medisin anvendes i forebyggende hensikt, ved behandling av tidlige sykdomsstadier og ved mange kroniske sykdommer. Årsaksrettet behandling. Ifølge all moderne medisinsk tenkning ligger to hovedårsaker til grunn for sykdom eller manglende helse, nemlig arv og miljø. Miljøfaktorer er kosthold, fysisk miljø og psykisk miljø. Å sikre at kostholdet er næringsrikt og fritt for forurensninger, er grunnleggende innen biologisk medisin. Det samme gjelder for vann og luft. Dette grunnleggende syn på sykdommenes årsaker aksepteres i teorien både av biologisk medisin og skolemedisin. Det er imidlertid stor forskjell i praksis. De som praktiserer biologisk medisin, tillemper disse prinsipper i sine forsøk på å helbrede og forebygge. Også de som legger vekt på forebyggende medisin innen skolemedisin, vektlegger dette, men deres anbefalinger blir av ulike grunner ofte ikke tilstrekkelig prioritert i praksis: "Skolemedisinen konsentrerer seg hovedsakelig om å behandle sykdom som allerede er brutt ut, ved å manipulere symptomene - ikke årsakene - hovedsakelig på to måter: med legemidler og operasjoner. Disse metodene kan i og for seg være bra nok, men angriper ikke årsakene som ligger til grunn". Innen biologisk medisin betraktes sykdomssymptomer i mange tilfeller som et uttrykk for organismens forsøk på å overvinne sykdom og opprettholde liv. Hvis disse reaksjonene ikke utgjør en alvorlig fare for individet, er det behandlerens oppgave å støtte dem. Dersom symptomene undertrykkes gjennom symptomatisk behandling, vil dette kunne være uheldig på lengre sikt. Likeledes anses det innen biologisk medisin som 'ubiologisk' å anvende legemidler som er giftige, gir bivirkninger ved normal dosering eller som kun påvirker visse sykdomssymptomer. I livstruende og akutte tilfeller kan det imidlertid være påkrevd å anvende slike legemidler. Det gjelder å finne en balanse mellom skånende og styrkende behandling. De preparatene og behandlingsmetodene som anvendes innen biologisk medisin, har gjerne milde og langsomtvirkende effekter. Preparatene som anvendes, er i hovedsak fremstilt av stoffer av biologisk opprinnelse. Hjernen og psykologiske faktorer påvirker og blir påvirket av alle fysiologiske prosesser og derfor også av sykdomsprosesser. Et eget fagfelt har vokst fram for å studere slike fenomener – psykonevroimmunologi. Ulike former for avspenningsbehandling og psykoterapi utgjør derfor også en del av biologisk medisin. Utdanning. I Norge har en 3-årig utdanning i Biopati. CMSimple LE. CMSimple LE er et publiseringssystem og en forgreining av CMSimple skrevet i PHP og som benytter seg av en Flatfile-database. CMSimple LE brukes for å administrere webinnhold som oppdateres ofte. Den er distribuert under GNU General Public License og er fritt tilgjengelig. Zhuge Liangs nordekspedisjoner. Zhuge Liangs nordekspedisjoner (tradisjonell kinesisk: 諸葛亮北伐; forenklet kinesisk: 诸葛亮北伐; hanyu pinyin: "Zhūgě Liàng Běifá") var en serie på fem militære felttog startet av riket Shu Han, basert i Sichuan og Hanzhong, mot det rivaliserende riket Cao Wei i Nord-Kina under begynnelsen av de tre rikers tid i Kinas historie. De fem ekspedisjonene ble alle ledet av kansler-regenten og strategen Zhuge Liang, og fant sted i 228 (første og andre ekspedisjon), 229, 231 og 234, og ble utkjempet i grenseområdet mellom de to rikene som i dag utgjør provinsene Shǎnxī og Gansu. Selv om alle felttogene mislyktes i sitt mål om å føre til en seier i krigen mot Wei, har felttogene blitt noen av de best kjente konfliktene fra de tre rikers tid, kjent blant annet fra Ming-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer" skrevet av Luo Guanzhong, men her er det seks og ikke fem felttog, og Zhuges strategiske talent blir overdrevet, selv om resultatet ikke endres. I folkelig historie samsvarer disse felttogene med "de seks felttog fra Qishan" (六出祁山; "Lìuchū Qíshān"), et feilaktig navn, siden Zhuge Liang bare startet to av sine felttog fra Qishan. David Mair (naturbaneaker). David Mair (født 26. juli 1980 i Meran) er en italiensk aker og skeletonkjører. Han konkurrerte i naturbaneaking frem til 2002, da han skiftet til skeleton. Fra "2009" har han igjen konsentrert seg om naturbaneaking. Mair har to gull og ett sølv fra VM i naturbaneaking, samt en bronse fra EM i 1999. Hans bror Armin Mair er også profesjonell aker. Zhuge Liangs sørfelttog. Zhūgě Liàng sørfelttog (tradisjonell kinesisk: 諸葛亮南征; forenklet kinesisk: 诸葛亮南征; hanyu pinyin: "Zhūgě Liàng Nánzhēng"), også kjent som pasifiseringskrigen i Nanzhong (南中平定戰; 南中平定战; "Nánzhōng Píngdìng Zhàn"), var et militært felttog ledet av kansler og strateg Zhuge Liang på vegne av riket Shu Han mot motstandere i de sørlige områdene i 225 under de tre rikers tid i Kinas historie. Felttoget ble startet for å slå ned et opprør fra lokale guvernører i den sørlige regionen Nanzhong (i dag deler av provinsene Yunnan, Guizhou og Sichuan) og opprør fra nanman-stammene i området ("nánmán" – sørlige barbarer – var hànkinesernes betegnelse for en rekke ulike stammer i dette området). En fiktiv versjon av felttoget blir skildret i Míng-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, som inkluderer en rekke fiktive personer, kongedømmer og hendelser. Zhuge Liang driver en kampanje med psykologisk krigføring for å få nánmánene til å underkaste seg Shu-Hans styre, men opptrer samtidig humant mot stammene, og har blitt særlig berømt for å ha fanget og befridd nánmánkongen Meng Huo sju ganger, men i enkelte lokale legender er historien reversert ved at det var Meng Huo som fanget og befridde Zhuge. Zulukrigen (film). "Zulukrigen" (originaltittel: "Zulu Dawn") er en britisk-amerikansk historisk krigsfilm fra 1979 som omhandler Slaget ved Isandlwana under den britiske kolonitiden. Filmen er regissert av Douglas Hickox og de ledende rollene spilles av Peter O'Toole, Burt Lancaster, John Mills og Simon Ward. Zulukrigen fikk blandet mottakelse av kritikerne. Handling. Filmen handler om Slaget ved Isandlwana, som fant sted i det sørlige Afrika i 1879, under den britiske kolonitiden. Slaget var en del av britenes forsøk på å okkupere Zululand under den såkalte Zulukrigen. Til tross for at britene var utstyrt med moderne skytevåpen, så tapte de slage og mistet flere hundre menn, mye på grunn av inkompetent lederskap og arroganse. Om filmen. "Zulukrigen" fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått 57% på Rotten Tomatoes (mai 2011). Aftenpostens anmelder (Øyvind Thorsen) gav den forholdsvis dårlig mottakelse da den kom på norske kinoer vinteren 1981. Filmen ble innspilt i Sør-Afrika. Mercedes Marcó del Pont. Mercedes Marcó del Pont (født 28. august 1958) er en argentinsk økonom og lovgiver, som siden 3. februar 2010 har vært sentralbanksjef i Argentinas sentralbank. Bakgrunn og utdanning. Mercedes Marco del Pont er født og oppvokst i nordsiden av Buenos Aires. Marco del Pont-familien flyttet fra Catalonia til det som i dag er Argentina i 1785 fra Catalunya, og slo seg stort opp innen handel. Hun ble interessert i politikk i tenårene, og ble tilknyttet den sentrumspolitiske «Integrerings- og utviklingsbevegelsen» (Movimiento de Integración y Desarrollo - MID), et parti som har en politisk plattform fokusert på støtte for importsubstituerende industrialisering og tenlandske direkte investeringer. Hun begynte ved Universitetet i Buenos Aires, og tok eksamen i økonomi i 1982. Hun ble med i den latinamerikanske sammenslutningen for forskningsinstitutter, CLACSO (Consejo Latinoamericano de Ciencas Sociales), i 1984, og var undervisningsassistent på sin "alma mater" skole. Hun fikk plass på Mastergrad-programmet ved Yale Universitys Economic Growth Center, og fikk sin postgaduate tittel innen "International and Development Economics" i 1987. Yrkeskarriere. Da hun flyttet tilbake i Argentina ble hun seniorforsker for Development Research Foundation (FIDE), en tenketank startet av Octavio Frigerio (sønn av avdøde MID-lederen Rogelio Frigerio, og fetter av Marco de Pont. Hun gikk til offentlig sektor i 1989, da hun begynte i Økonomidepartementet, som planleggingssekretariatets sjefsrådgiver for petrokjemisk industripolitikk. Etter dette ble hun utnevnt til direktør for FIDE i 1991. Hun jobbet det neste tiåret som rådgiver innen statistikk og incentivpolitikk for byen Buenos Aires, og for provinsene Buenos Aires og Misiones. Hun skrev en rekke artikler om bl.a. de lokale virkningene av globalisering, om "brady bonds"-planen i 1992 for å redusere utenlandsgjelden, om konvertabilitetsplanen for stabilisering av valutakursen, og arbeidsmarkedet. Marco del Pont giftet seg med Jorge Cafferata, en fremstående lokal psykiater, og de har fått tre barn. Da hun underviste ved National University of Lomas de Zamora mellom 1999 og 2002 ble hun med «developmentalist»-økonomen Aldo Ferrer og andre akademikere ved universitetet i Buenos Aires i akademikere i gruppen "Plan Fénix", som kjempet for en mer balansert globalisering. Marco del Pont var en kort periode hovedrådgiver for Produksjonsminister José de Mendiguren (januar til mars 2002), og forfattet en bok, "Crisis y Reforma Económica" i 2004. Hun ble valgt inn i Underhuset for partiet Frente para la Victoria (FPV) ved mellomvalget i 2005, og var også andrekandidat bak Daniel Filmus ved senatsvalget i 2007, men uten å bli valgt inn. Hun er tilhenger av å utforme en pengepolitikk for å fremme økonomisk vekst og sysselsettingsvekst, og ble i mars 2008 utnevnt til president av statseide Banco Nación, den største forretningsbanken i Argentina. Etter striden rundt president Cristina Kirchners beslutning om å øremerke valutareservene til å innfri høyrente-statsobligasjoner, og sentralbanksjef Martín Redrados avgang i januar 2010, ble Marco del Pont utnevnt til "president" i sentralbanken den 3. februar 2010. SIG P226. SIG P226 er et fullstørrelse tjenestevåpen produsert av Swiss Arms. Den er kamret for 9x19mm Parabellum, .40 S&W, .357 SIG, og .22LR. Den har i store trekk samme design som SIG P220, men er endret for å bruke double-stack magasiner med større kapasitet enn single-stack magasinet brukt i P226. Det finnes også flere undervarianter av P226; P228 og P229 er kompaktversjoner av P226-plattformen. SIG Sauer P226 og undervariantene er i bruk i flere politi- og militærenheter verden over. Historie. P226 ble utviklet for XM9 Service Pistol-utvelgelsen som ble holdt av US Army i 1984 på vegne av US armed forces. Formålet med konkurransen var å finne en etterfølger til M1911A1. Av pistolene som ble levert inn av produsentene var det bare Beretta 92F og P226 som kom gjennom testingen uten å bli underkjent. I følge rapporter ble Beretta valgt på grunn av bedre holdbarhet i pålitelighetstesting, og en lavere pakkepris. P226 kostet mindre per pistol enn 92F, men med magasiner og reservedeler kom totalpakken dårligere ut. Navy SEALs valgte senere å tilsidesette beslutningen, og valgte P226 som sitt tjenestevåpen. Schweizerische Industrie Gesellschaft er et sveitsisk selskap, og opererer under strenge sveitsiske lover for eksport av skytevåpen. På bakgrunn av dette inngikk SIG en avtale med den tyske våpenprodusenten (og senere eier) J.P. Sauer & Sohn. Formålet med avtalen var å muliggjøre et eksportmarked for produktene. I XM9-utvelgelsen ble P226 importert av SACO. Interarms tok over importen når pistolen ble lansert for sivil bruk. SIG-Sauer grunnla etterhvert SIGARMS, Inc. i USA for å håndtere import og markedsføring av produktene. I 2000 solgte SIG Holding AG J.P. Sauer & Sohn GmbH til to tyske forretningsmenn. Merkenavnet SIG Sauer fulgte med J.P. Sauer & Sohn GmbH i handelen. Utvikling. A stainless steel SIG Sauer P226. P226, i likhet med resten av SIG Classic-familien, er rekyloperert etter metoden utviklet av John Browning. Ved avfyring er sleiden og løpet låst sammen i de første millimeterene av bevegelsen. Deretter blir løpet holdt tilbake i bakkant. Før dette skjer har kulen forlatt løpet, og trykket har blitt redusert til et trygt nivå. Sleiden fortsetter bevegelsen bakover, og kaster ut tomhylsen. Rekylfjæren sender sleiden fremover, tar med seg en ny patron fra magasinet, og i de siste millimeterene presser den mot løpet i overkant. Løp og sleide er nå låst til hverandre igjen. Istedenfor låsebolter og utsparinger maskinert inn i løp og sleide, som på andre Browning-baserte våpen (som Colt M1911A1, Browning Hi-Power og CZ 75), blir løpet og sleiden på P226 låst sammen ved at den forstørrede kammerseksjonen av løpet låser med utkasterporten på sleiden. Dette modifiserte systemet, utviklet av SIG, har ingen funksjonsmessige bakdeler sammenlignet med originalen, og har siden blitt kopiert av flere våpenprodusenter. Før 1996 var sleiden på P226 stanset og maskinert, før fronten med løpsmansjetten ble sveiset på plass. Sveisingen var så pent utført at den var omtrent umulig å påvise. Sluttstykket var en maskinert innsats var naglet fast i bakkant. Etter 1996 har man gått over til CNC-styrt maskinering, og kan nå produsere hele sleiden fra ett metallstykke. Dette gav sleiden den nødvendige styrken til å kunne bruke de kraftigere .40 S&W- og .357SIG-patronene. Rammen på alle modeller er laget av en anodisert aluminiumlegering. På tross av at den er designet for å være så lettprodusert som mulig holder P226 høyeste kvalitet. En standard SIG P226 har en avspenningshendel på venstre side av rammen, over magasinutløseren. Denne funksjonen dukket først opp på Sauer 38H i årene før andre verdenskrig. Ved ladegrep eller skuddløsning blir hammeren automatisk spent. Hendelen gjør at man kan avspenne hammeren på våpenet uten å løsne avtrekkssperren, som gjør at man kan slippe hammeren uten å risikere vådeskudd. Hvis våpenet blir avspent på riktig måte kan det bæres trygt i hylster med en patron i kammeret (en populær funksjon blant utenlandske politi- og militærenheter. Anbefales absolutt ikke for sivile brukere), og kan avfyres i double-action modus ved å dra i avtrekkeren. Det er ingen manuell sikring på våpenet, da all sikring er intern og automatisk. Avtrekksvekt i double-action modus er i overkant av fire kilo. Følgende skudd avfyres i single-action modus med en avtrekksvekt på i overkant av 2 kilo. I likhet med andre DA/SA-pistoler, som HK USP og Beretta 92F, kreves det en del trening for å minimere forskjellen i siktepunkt forårsaket av forskjellig avtrekksvekt mellom første skudd og påfølgende skudd. Hammeren kan også spennes manuelt når som helst for å la brukeren avfyre våpenet i single-action modus. Produksjon. SIG skytevåpen blir produsert både i Eckernförde i Tyskland av J.P. Sauer und Sohn GmbH, og i Exeter, New Hampshire, USA av SIG Sauer Inc., tidligere SIGARMS Inc. P226 Rail. P226 Rail (eller P226R) er identisk med P226 med unntak av en tilbehørsskinne på undersiden av rammen, rett foran avtrekkerbøylen. P226R-skinnen er rundere i kantene enn en standard M1913 Picatinny rail. Dette betyr at selv om de fleste Picatinny-baserte tilbehør passer kan det ikke garanteres. Dette har senere blitt standardmodellen av P226. P226 Tactical. P226R med forlenget løp, gjenget for å kunne brukes med lyddemper. P226 Navy. U.S. Navy SEALs tok SIG P226 i bruk på 80-tallet. De første Naval Special Warfare mil-spec P226 pistolene som ble gjort tilgjengelig for offentligheten var NSW Commemorative samlereksemplarer, solgt tidlig i 2004. SIG P226-9-NAVY er en variant av SIG P226 produsert til de eksakte spesifikasjonene på pistolene som ble levert til Navy SEALs, inkludert en spesiell phosphate corrosion-resistant finish på interne komponenter, kontrastsikter og en rustfri sleide med et inngravert anker som syboliserer at de er Naval Special Warfare-pistoler. SIGARMS samlet inn USD 100,000 til Special Operations Warrior Foundation gjennom salget av disse NSW-nummerserien. Pistolen med serienummer NSW0001 ble auksjonert bort live på radioprogrammet til Laura Ingraham for ytterligere USD 25,000. P226 Blackwater. SIG P226 Blackwater ble lansert i 2007. Den var utviklet i samarbeid med Blackwater Training Center. Den hadde SIGLITE nattsikter på front og bakende, Blackwater USA-logoen på sleiden og skjefteplatene i tre, en integrert Picatinny-skinne, sort-anodisert ramme og Nitron-behandlet sleide i rustfritt stål. Den var kun tilgjengelig i 9x19mm Parabellum, med Double action/Single action avtrekk. Våpenet ble levert med fem 15-skudds 9mm-magasiner. P226 Blackwater ble tatt ut av produksjon i 2009 i forbindelse med lanseringen av P226 Blackwater Tactical - en nesten identisk pistol med 20-skudds 9mm magasiner. Etter skandalene rundt Blackwater, og selskapets senere navneendring, har også Blackwater Tactical blitt tatt ut av produksjon. Den ble erstattet av Tactical Operations, som i hovedsak er det samme våpenet uten Blackwater-merkene. P226 SCT. P226 SCT (Super Capacity Tactical) er en helsort Nitron-behandlet P226 med serrateringer fremme på sleiden, tilbehørsskinne, SIGLITE nattsikte bak, TRUGLO Tritium fiberoptisk sikte fremme, og fire nyutviklede 20-skudds magasiner for 9mm-utgaven eller 15-skudds magasiner for.40S&W-versjonen. Gazas tårer. Gazas tårer er en norsk antikrigsfilm fra 2010 som omhandler Gaza-krigen sett gjennom øynene til en gruppe palestinske barn. Regissør Vibeke Løkkeberg har i samarbeid med befolkningen i Gaza dokumentert desperasjonen og maktesløsheten den palestinske befolkningen opplevde under Israels bombing av Gaza vinteren 2008/2009. Filmen er basert på billedmateriale tatt av befolkningen selv inne i Gaza mens krigen pågikk, samt noe materiale fra de få utenlandske journalistene som var til stede mens konflikten pågikk. Løkkeberg slapp ikke selv inn under krigen. Filmen ble møtt med sterke reaksjoner, blant annet fra Israel-venner og Med Israel for fred fordi filmen blir ansett som en propagandafilm for Palestina. Det har blitt hevdet at filmen kun ble laget for å sverte Israel, og at den har blitt produsert slik at Israel fremstår som verdens mest brutale krigsmakt. Hamas blir nesten ikke nevnt gjennom hele filmen, men det er av regissørene blitt forklart med at det ikke er Hamas som blir hardest rammet i en slik krig. Det er de sivile, og at det er dette produsentene har prøvd å sette fokus på gjennom denne filmen. I 2011 ble filmen vist for et israelsk publikum på Jerusalem Film Festival. Gazas tårer mottok Gullprisen under Gaza Film festival og pengepremien fra denne tildelingen ble utdelt til de palestinske barna som hadde vært med i filmen. Filmen mottok Menneskerettsprisen ("Public Liberties and Human Rights Award") for beste langfilm under Al Jazeeras internasjonale dokumentarfilmfestival i Doha i april 2011. Stair Park. Stair Park er en offentlig park i den lille kystbyen Stranraer i Sørvest-Skottland. Parken er eid av fylket Dumfries and Galloway (Dumfries & Galloway Council), og befinner seg i forlengelsen av London Road på sørsiden av byen, rett overfor et parkeringsområde for trailere og andre reisende (Stranraer er en viktig fergehavn for trafikk fra og til Nord-Irland og Isle of Man). I parken finnes det fotball-, rugby- og hockeybaner, og den huser også hjemmebanen for rugbyklubben Wigtownshire RFC og landbruksmessen "Stranraer and Rhins Agricultural Show". Parken har i tillegg en stor musikkscene, helårsbaner for tennis og nettball, skatepark, fotballbane og et fotballstadion. Stair Park Football Ground. Fotballstadionet Stair Park er hjemmebanen til det skotske tredjedivisjonslaget Stranraer FC. Det har en kapasitet på 5 600 tilskuere, og av disse har 1 800 mennesker mulighet til å sitte under tak. Stadionet ble åpnet i 1907. I 1995 ble det bygget en ny hovedtribune på den ene langsiden av banen (sørsiden). Byggherre var Barr Construction, og tribunen kostet totalt £500.000. Main Stand strekker seg over omtrent halve lengden av langsiden. På den motsatte langsiden befinner det seg en mindre tribune, som gjerne kalles "Coo Shed" ("Kuskuret" eller ”Kufjøset”). Jernbanestasjonen i Stranraer er omtrent 15 minutters gange inn i byen. Størrelsen på selve gressbanen er 100 x 64 meter. Bortesupporterne. Vanligvis praktiseres det ikke noe skille mellom hjemme- og bortesupporterne på Stair Park. Skulle det imidlertid være behov for det, er det satt av 2 000 plasser for bortelagets supportere. Til vanlig pleier bortelagets tilhengere å slå seg ned på Coo Shed. Det er kiosker for alle på stadion. Virginia Mayo. Virginia Mayo (født 30. november 1920 i Missouri, død 17. januar 2005) var en amerikansk filmskuespiller og danser. Etter en kort karriere i vaudeville begynte Mayo med filmer og i 1946 spilte hun i "The Best Years of Our Lives" (og i 1949 hadde hun en rolle i White Heat. Hennes opptredener i filmer ble færre på 1950-tallet. Hennes siste opptreden på film var i 1997. Under hennes storhetstid i Hollywood ble Mayo kjent som den typiske sensuelle skjønnhet. Virginia Mayo har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1996 mottok hun en stjerne på St. Louis Walk of Fame. I 1947 giftet hun seg med skuespilleren Michael O'Shea, som døde i 1973. De hadde ett barn, Mary Catherine O'Shea (født i 1953). O'Shea-familien bodde i flere tiår i Thousand Oaks, California. I januar 2005 døde Mayo av naturlige årsaker i Thousand Oaks i en alder av 84 år. Ron Perlman. Ron Perlman (født 13. april 1950 i New York) er en amerikansk skuespiller på TV og film. Perlman studerte ved George Washington High School og han ble uteksaminert fra Lehman College i New York City i 1971. Perlman debuterte som skuespiller i filmen "Quest for Fire" i 1981. Etter diverse mindre biroller i filmer og TV-serier og hans gjennombrudd kom da han spilte karakteren Vincent i TV-serien "Beauty and the Beast", mot skuespiller Linda Hamilton fra 1987 til 1990. Dette gav Perlman en Golden Globe for beste opptreden av en skuespiller i en TV-serie i 1989. Perlman har gift med Opal Perlman siden 14. februar 1981. De har to barn, en datter, Blake Amanda (født i 1984), og en sønn, Brandon Avery (født i 1990). Perlman er mest kjent for å ha spilt karakteren Vincent» i TV-serien Beauty and the Beast, som Slade i den animerte serien Teen Titans og som karakteren Clay Morrow i TV-serien Sons of Anarchy. Camryn Manheim. Camryn Manheim (født som Debra Frances Manheim, den 8. mars 1961 i Caldwell, New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne mest kjent for sine roller som advokat Ellenor Frutt på TV-serien The Practice på TV-kanalen ABC og som karakteren Delia Banks i TV-serien Ghost Whisperer og som Elvis Presley sin mor i mini-serien Elvis fra 2005. Manheim arbeidet en stund som døvetolk på et sykehus. Hennes kunnskap om tegnspråk ble utnyttet til tider på TV-serien The Practice, en episode av Law & Order. I 2005 fikk Manheim Golden Globe-og Emmy-nominasjoner for sitt arbeid i miniserien Elvis, og året etter ble hun med i serien Ghost Whisperer. Manheim er en ivrig aktivist for menneskerettigheter med fokus på kvinners rettigheter og homofiles rettigheter. Manheim er kjent for å ha bidratt til en rekke veldedige organisasjoner. Hun har en sønn ved navn Milo Jacob som ble født 6. mars 2001, bare to dager før hun fylte 40 år. Hennes bror, Karl Manheim, er en juss-professor ved Loyola Law School. Rami Malek. Rami Said Malek (født 12. mai 1981 i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Ahkmenrah i filmene "Natt på museet" og "Natt på museet 2". Kariere. I 2010 hadde Malek rollen som den egyptiske selvmordsbomberen Marcos Al-Zacar i den åttende sesongen av TV-serien 24 som i USA sendes på TV-kanalen Fox Broadcasting Company. Malek har en enegget tvilling-bror som er fire minutter yngre enn ham. Malek studerte ved Notre Dame High School i Sherman Oaks i California og han har mottatt graden Bachelor of Fine Arts fra Universitetet i Evansville i Evansville, Indiana. Malek er bosatt i Los Angeles. Prinsesse Charlotte Amalie. Prinsesse Charlotte Amalie av Danmark-Norge (født 6. oktober 1706 på Københavns slott, død 28. oktober 1782) var datter av kong Frederik IV og dronning Louise. Biografi. Frederik IV hadde ikke mottatt særlig meget undervisning som barn, og sørget derfor for at hans egne barn fikk gode lærere, såkalte exercitiemestre. Charlotte Amalie hadde i alt fire av disse, deriblant gitarmester Johan Friedrich Fibiger, Nathanael Diesel og Johann Hermann Schrader. Hun levde et aktivt hoffliv. I motsetning til hennes pietistisk anlagte bror Christian VI hadde hun et godt forhold til stemoren Anna Sophie, som hun ofte bodde sammen med og motsatte seg den dårlige behandling denne til tider fikk. I en dagbok fra 1721-23 skriver Anna Sophie om reiser, hvor Charlotte Amalie var med. Disse gikk blant annet til Hamburg, hvor de overvar opera, samt til Anna Sophies familiegods Clausholm. I Christian VIs tid bodde hun om sommeren som oftest på Charlottenlund slott (tidligere "Gyldenlund" etter Ulrik Frederik Gyldenløve), som hun fikk ombygget i 1733. Om vinteren oppholdt hun seg som regel på Christiansborg. 8. april 1771 fikk hun dog ordre om forlate hoffet (som hun hadde felles hoffholdning med), og hun tilbrakte resten av sitt liv sammen med enkedronning Juliane Marie, som også tilbrakte vinteren ved hoffet. Charlotte Amalie foretrakk sorte parykker til seg selv og sin stab, hvilket gjorde henne kjent som de sorte parykkers hoff. Etter at Christian VII fikk en av sine pasjer til å kle seg ut som en villmann, for å skremme den aldrende prinsesse, viste hun seg aldri mere ved hoffet. Hun tok seg av og sørget for oppdragelsen til forfatterinnen Charlotte Baden, som var en niese av hennes førstedame Anna Sophie von den Osten. Ved et testamente av 1. juli 1773 gjorde hun Christian VII til universalarving med visse betingelser om oppdragelseshjelp til fattige pikebarn av alle stender m.m. Som svigerinnen dronning Sophie Magdalene, skjenket også hun sine juveler i form av briljanter og rosensten til Rosenborg, så at de alltid skulle forbli ved kronen. Hun døde ugift i København den 28. oktober 1782, og ble begravet i Roskilde domkirke. Hun var dekorert med Sophie Magdalenes orden de l'Union Parfaite. På Det Kongelige Bibliotek finnes en samling med musikk for den femdobbeltstrengede barokkgitar, skrevet i fransk tabulatur, som har tilhørt prinsessen. Thøger Binneballe. Thøger Leonard Binneballe (født 1815 i København, død 1900) var byggmester og arkitekt. Han innvandra til Norge på slutten av 1830-tallet. I Christiania tok han borgerskap som murmester, og han var sentral i bygginga av ei rekke av hovedstadens sentrale bygg. Binneballe var blant annet murmester ved oppførelsen av Oscarshall og Stortinget og byggeleder for Rikshospitalet i Pilestredet. Han tegna også flere bygninger, blant annet Karl Johans gate 39 (1844), som vakte oppsikt ved å være den første bygården i hovedstaden med fire etasjer. I 1856 oppførte han Kirkegata 6 som kontorer for N.A. Andresens & Co (seinere Andresens Bank) og bolig for banksjefen. Boligen hadde byens første vannklosett, med dispensasjon fra "sundhetsloven", som forbød private avløp til den kommunale kloakken. Gården er nå en del av Norges Banks bygningskompleks i Kvadraturen. Andre arbeider som arkitekt var Prinsens gate 3b (1861), Wergelandsveien 27 (1864) og tre villaer på Drammensveien, det som nå er Henrik Ibsens gate 51 (Nobelinstituttet), 53 (Norske Liv-gården) og 55. Binneballe var aktiv i Christiania Haandværksforening og blei i 1886 foreningas første æresmedlem. Han var medlem i flere offentlige kommisjoner som krevde teknisk kyndighet, bl.a. i samband med bygginga av Trefoldighetskirka og restaureringa av Gamle Aker kirke. Han var Kirkedepartementets konsulent i bygningsspørsmål. I 1861 fikk han i oppdrag å lage forslag til standardiserte skolebygg, ettersom det året før var vedtatt en lov om «almueskolevæsenet paa Landet», som krevde at det skulle opprettes faste skoler til erstatning for omgangsskolene. Binneballe leverte tegninger til åtte ulike bygninger i sveitserstil beregna for mellom 21 og 50 barn, og til dels med lærerbolig inkludert. Roundabout…… Now! EP. "Roundabout... Now! EP" er en EP med The September When, utgitt i 1991. Fastlane Flower. Fastlane Flower er et norsk pop/rock/metalgruppe fra Oslo. Bandet ble dannet i 2008 og platedebuterte den 24. januar 2011 med albumet "Deadline". I mai 2011 var fire av bandmedlemmene med i Sigurd Solliens quiz-show "Oppgrader" på TV 2, hvor de vant nytt videokamera og datamaskin. Deadline (Fastlane Flower-album). "Deadline" er et musikkalbum med Fastlane Flower, utgitt den 24. januar 2011. Dette er gruppas debutalbum. Hanö. Hanö er en øy i Hanöbukten 4 km sydøst for tuppen av halvøyen Listerlandet. Hanö har et areal på ca 248 hektar, og øyas høyeste punkt er ca 60 moh. Hanö er en granittøy, med vekster som gress og buskas. Det bor 33 mennesker på øya, som er uten biler. Hanö fyrtårn ble oppført 1904-06, og står på en klippe 60 meter over havet, hvor dets lys kan ses på en avstand på ca 40 km. Under Napoleonskrigene var Hanö base for den engelske flåten, som lå her i 1810-12. På bakkene på øyas nordlige del ligger en engelsk kirkegård, hvor 15 sjømenn er begravet. Idrettslaget Røyken og Spikkestad. Idrettslaget Røyken og Spikkestad (stiftet 6. februar 1919) er et idrettslag fra Røyken i Buskerud. Klubben er lokalisert i tettstedet Spikkestad slik klubbnavnet tilsier. ROS IL har 1500 medlemmer fordelt på 11 særidretter: fotball, håndball, friidrett, idrettsskole, ski, sykkel, tennis, turn, volleyball, boksing og badminton. Historie. Idrettslaget ROS er et resultat av en sammenslutning mellom "Spikkestad Idrettsforening" (stiftet 6. februar 1919) og "Røyken Idrettsforening" (stiftet 16. mars 1932). De to klubbene gikk sammen 20. mars 1963 og tok etter hvert navnet ROS. ROS Arena. ROS Arena er idrettslagets nye storstue som ligger i Spikkestad. Her kan man finne idrettsbaner, turnhall, speilsal, kafé, møterom og 700 tilskuerplasser. Fotball. Seniorlaget til ROS i fotball holder til i 4. divisjon per 2011, etter at laget rykket ned fra 3. divisjon i 2010. Superveteranan. "Superveteranan" er et musikkalbum med Arnsteins, utgitt i 1990. Myter fra Meso-Amerika. "Myter fra Meso-Amerika" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Lars Kirkhusmo Pharo og utgitt i 2007. Boken inneholder religiøse tekster fra de ulike kulturene i Mesoamerika før den spanske erobringen i 1521, blant annet aztekisk mytologi og mayamytologi. Mesoamerika defineres av bokens redaktør som den vestre delen av Honduras og El Salvador, det nordvestlige, sentrale og sydlige Mexico, hele Belize og hele Guatemala. Her levde folkegrupper som mayaer, aztekere, olmekere, zapotekere, toltekere, purépechaer, tlapanekere, otomier og mixtekere, som alle levde i urbane høykulturer i perioden ca. 1000 f.Kr.–1521 e.Kr. Mange av kulturene har fellestrekk, selv om det også er kulturelle og religiøse forskjeller. Gruppene hadde kontakt på flere nivå (handel, krig, migrasjon), og har felles kalender (mayakalenderen), felles tallsystem (maya-matematikk), skriftsystemer, felles intresse for mesoamerikansk ballspill, likhetstrekk i monumental arkitektur, og likhetstrekk i religiøse myter og ritualer. Tekstene er hentet fra tre kilder: logosyllabiske inskripsjoner ("hieroglyfer") fra precolumbiansk tid, manuskripter skrevet eller initiert av de spanske etnograf-misjonærene 1500-tallet og etnografiske innsamlinger på 1800- og 1900-tallet. Blant de mest kjente 1500-tallsmanuskriptene er "Codex Vindobonensis Mexicanus I, Chilam Balam, Popol Wuj" og "Florentinerkodeksen" av Bernardino de Sahagún. Løkplanter. Løkplanter er karplanter i ordenen "Asparagales" som har løk, en næringslagrende og beksyttende fortykning av grunnblad nederst på stengelen. Løken bærer frøemnet, lagrer næring for, og beskytter det nye skuddet. Løkplantene er ingen naturlig gruppe, men finnes innenfor ulike familier av karplanter. De mest kjente er løkfamilien og liljefamilien, men det finnes også flere. Løkplantene er vanligvis 2- eller flerårige, og de er enfrøbladete planter (blomsterplanter). Det kan av og til være krevende å skille løk fra enkelte arters rotknoller. Grupper som man ofte vil anta er løkplanter på grunn av navne- eller utseendelikhet, omfatter krokusslekta, orkidéfamilien, sverdliljefamilien og dagliljefamilien – ingen av disse har løker. Sammen med orkidefamilien, sverdliljefamilien og aspargesfamilien utgjør løkplantene ordenen "Asparagales". Stella Maris. Stella Maris er en skulpturgruppe/installasjon av den norske kunstneren Steinar Christensen som er plassert i sjøkanten i bygda Skutvik i Hamarøy. Verket ble avduket i 1994, og er en del av Skulpturlandskap Nordland. Verket ble innviet under Hamsundagene 1994 av forfatteren Kim Småge som det åttende i skulpturlandskapsprosjektet. Verket kostet 300 000 kroner, hvorav ca. 50 000 kroner ble betalt av Hamarøy kommune. Topiltzin Quetzalcoatl. Topiltzin Quetzalcoatl. Library of Congress John Adams Building, Washington, D.C Topiltzin Quetzalcóatl (f. 935 eller 947 e.Kr.) var etter legendene en prestekonge i Tula, toltekernes hovedstad, et stykke nord for Mexico by. Han beskrives som «det mest fremtredende eksempel på... mektige historiske individer som ble guder gjennom en senere apoteose» Ifølge noen av legendene om hans styre var han imot krig og menneskeofringer. Av denne grunn kom han i strid med presteskapet knyttet til krigsguden Tezcatlipoca og måtte flykte fra Tula. Toltekerne ble av de etterfølgende mesoamerikanske kulturene regnet som en høytstående sivilisasjon, som det ga prestisje å være knyttet til. Aztekerkongen Moctezuma II, som hersket fra 1502 til 1520, regnet seg som en direkte dynastisk etterfølger etter Topiltzin Quetzalcoatl.. I aztekisk mytologi fortelles det at Topiltzin Quetzalcoatl forsvant, men skal komme tilbake. Rundt denne tiden foregikk det en spredning av en fornyet kult omkring guden Quetzalcóatl sørover i Mesoamerika. Det er uklart hvorvidt det er noen sammenheng mellom prestekongen Topiltzin Quetzalcoatl og mayafolkets guddom kalt Kukulkan eller Quetzalcóatl. I noen legender synes han å smelte sammen med guden Quetzalcóatl, som hos aztekerne også var kjent som Ehecatl (vindguden). Løk (botanikk). Løk er en fortykket stand av underjordiske grunnblader nederst på stengelen til løkplanter. Det er planter innen ordenen Asparagales, fordelt på fire familier, som har løker. Grunnbladene (eller bladstendene, som det også kan kalles) som utgjør løken er tettsittende lagdelte og sammenvokst til en opprett, spiss knoll. Løkens blader er kjøttfulle og inneholder både frøet og lagret næring, i tillegg til å beskytte den framvoksende spiren. Løken beholdes gjennom plantens fulle levetid. Løken bærer ikke selv grønne blader, den utgjøres av bladstender eller grunnblader som selv ikke bærer regulære blad. Løkene må ikke forveksles med stengelknoller eller pælerøtter. Enkelte arter i orkidéfamilien har en type overjordiske pseudo-løker som heller ikke må forveksles med løk. Løker foretrekker oftest en kald overvintring hvor løken er i dvale, og dette er grunnen til at løker skal plantes ut om høsten. Det er noen unntak fra denne regelen – ved arter som ikke tåler frostfull overvintring av løken, f.eks "Amaryllis belladonna". Elizabeth Warren. Elizabeth Warren (født Elizabeth Herring 22. juni 1949 i Oklahoma City) er en amerikansk advokat og jusprofessor, med amerikansk konkurslovgivning som spesialitet. Høsten 2012 er hun det demokratiske partiets kandidat ved senatvalget i Massachusetts. 2010 - 2011 var hun fungerende sjef for det nyopprettede Consumer Financial Protection Bureau, men fikk ingen fast stilling fordi hun var svært upopulær blant republikanerne. Hun var leder i Congressional Oversight Panel fra opprettelsen 14. november 2008 til oktober 2010. Komiteen var en del av den såkalte TARP-loven, der kongressen ga sentralbanken lov til å bruke 700 milliarder dollar for å stimulere økonomien. Komiteens oppgave er å se til at sentralbanken gjør jobben sin, samt komme med rapporter om økonomien. Warren har siden 1995 vært professor ved Harvard Law School i Cambridge, Massachusetts. Hun har forsket på årsaker til konkurser, spesielt for privatpersoner, og vært rådgiver for nasjonalt lovarbeid innen området. I tillegg til faglitteratur har hun skrevet bøker for den vanlige leser om personlig økonomi. Senatsvalget 2012. I september 2011 annonserte Elizabeth Warren at hun ønsket å stille i det demokratiske nominasjonsvalget i 2012, til det senatsmandatet fra Massachusetts som republikaneren Scott Brown vant etter Ted Kennedys død. En valgkampvideo hun deretter publiserte om økonomisk politikk fikk stor oppmerksomhet. 4. juni 2012 fikk hun 96% av stemmene på demokratenes delstatsmøte i Massachusetts. Det gjorde at hun ble partiets kandidat uten at det ble avholdt primærvalg. I april 2012 skrev avisen Boston Herald at Harvard University hadde oppført Elizabeth Warren som indianer og trukket henne fram som en sine professorer med etnisk minoritetsbakgrunn for å møte anklager om for lite etnisk mangfold blant universitetsansatte. Hun hadde også stått oppført som indianer i en oversiktsbok over juridiske professorer før hun kom til Harvard Oppføringen var basert på Warrens selvbeskrivelse som hun bygde på uoffisiell familiehistorie om at hun skulle være 1/32 cherokee. Både Brown-kampanjen og enkelte indianergrupper kritiserte Warren for urettmessig å ha hevdet etnisk minoritetsbakgrunn, men Warren hevdet den eneste motivasjonen for oppføringen var ønsket om å bli invitert til sammenkomster med folk med samme bakgrunn som henne selv og at hun aldri hadde mottatt fordeler gjennom kvotering som følge av etnisk minoritetsstatus. 5. september 2012 var Elizabeth Warren en av hovedtalerne på Demokratenes landsmøte i Charlotte, Nord-Carolina. Reaksjonen på talen og vurderingen av hvilken effekt den vil ha på hennes sjanse i senatsvalget var blandet. Politisk profil. "Det er umulig å kjøpe en brødrister som har 20% risiko for å ta fyr og brenne ned huset ditt. Men det er mulig å refinansiere et eksisterende hjem med et lån som har den samme 20% risikoen for å sette familien på gata." Allen Stanford. Robert Allen Stanford (født 24. mars 1950) var en prominent finansmann og filantrop, kjent for å stå bak en av tidenes største Ponzi-svindler. Stanford stod bak nå nedlagte "Stanford Financial Group" og hadde statsborgerskap både på Antigua og Barbuda og i USA. I begynnelsen av 2009 ble Stanford utsatt for flere etterforskninger av mulig svindel, og 17. februar 2009 ble det tatt ut tiltale mot ham. Selv hevdet Stanford at han led av hukommelsestap etter å ha fått hodeskader i en slåsskamp i fengselet i 2010. I juni 2012 ble han dømt til 110 års fengsel for investeringsbedrageri av 7 milliarder dollar, samt til å betale 5,9 milliard dollar i erstatning til investorene han hadde bedratt. Pjesker. Pjesker er en innsjø og et tettsted i den sørøstlige delen av Norrbottens län i Sverige. Innsjøen ligger på grensen mellom Arvidsjaur kommune i Lappland og Piteå kommune i Norrbotten. Innsjøen har et overflateareal på ca 11 km², og har en beliggenhet på 342 meter over havet. Største dyp er på ca 20 meter. Viktige fiskearter i innsjøen er abbor, gjedde, mort, lake og ørret. Navnet «Pjesker» er av samisk opprinnelse, og skal bety noe slikt som «delt sjø», eller ifølge andre kilder «klippesjøen». Innsjøen har gitt navn til bebyggelsen langs sjøen, som har vært her siden midten av 1700-tallet. Samer har imidlertid hatt boplasser i området lenge før dette. Pr 2010 bor det ca 50 mennesker i bebyggelsen. Radnejaure. Radnejaure, eller Råneträsk, er en innsjø i Lappland i Sverige. Radnejaure ligger sørvest for Dundret i Gällivare kommune, og er kildesjøen til Råneälven. Sjøen har et overflateareal på ca 10 km², og dybden varierer fra 7 til 11 meter. Viktige fiskebestander i innsjøen er gjedde, abbor, mort, sik og harr. Det er også et fritidsområde rundt sjøen, med ett 70-talls fritidsboliger. Stener Heyerdahls park. Stener Heyerdahls park er et parkanlegg i Festningsgata i Kvadraturen i Kristiansand. Parkens navn er til minne om legen Stener Severin Heyerdahl (1811 – 1883). Parken ligger på det tidligere hospitalets tidligere kirkegård. Før anleggelsen av parken, ble gravene flyttet. I parken er det et lekeanlegg for barn. Parkens historie. I 1896 gav en utflyttet kristiansander, gartner av yrke, uttrykk for forargelse over at byens politikere ikke gjorde noe med den åpne plassen der det tidligere hadde vært kirkegård. «paa et kort besøg i min fødeby, ser jeg at Hospitalets kirkegaard fremdeles henligger stemoderlig behandlet», skrev han i et brev til formannskapet. Dette utløste en rekke forslag for hva som måtte gjøres fra både innbyggerne i byen og folk utenbys. Men lite skjedde fra kommunens side. I desember 1898 tok flere av Kristiansands innbyggere til orde for å anlegge et parkanlegg i byen. «Parken skal være til glæde for hele den øvre Bydels Beboere, samtidig som det vil være til fryd for vor By», skrev de i et brev til formannskapet, og lanserte samtidig det som tidligere hadde vært sykehusets kirkegård som et egnet sted for anleggelse av parken. I mai 1900 vedtok formannskapet å anlegge et parkanlegg. Lokaliseringen ble Hospitalets kirkegård. Da året 1900 gikk mot slutten var den åpne plassen blitt et parkanlegg med plen, trær og benker. Rautasjaure. Rautasjaure (nordsamisk: "Rávttasjávri") er en innsjø sør for Torneträsk i Kiruna kommune, Sverige. Innsjøens overflate har en høyde på 560 meter over havet, og den ligger i en dyp dal, ogitt av fjell som strekker seg ca 1000 meter over innsjøens overflate. Rautasjaure har sitt utløp lengst mot øst, via Rautas älv, som der danner et utløp som gir svake strømmer i deler av innsjøen. "Rávttasjávri" betyr «fjellrøyesjøen», noe som peker til innsjøens rike forekomster av røye. "Jámikasuolu", som betyr «de dødes øy», er en øy i Rautasjaure hvor samer tidligere begravet sine døde. Torgeir Dahle. Torgeir Dahle (født 17. april 1984 i Trolla i Trondheim), ofte kalt "Daille", er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Byåsen. Han har tidligere spilt for Byåsen. Dahle signerte for Bodø/Glimt 23. august 2011. Dahle har skåret 11 seriemål og har 9 målgivende passninger for Byåsen i 2011. Premier League Player of the Month. a> har mottatt utmerkelsen fem ganger The Player of the Month er en fotball-pris som gis til den beste Premier League-spilleren hver måned gjennom sesongene. 1994-1995. "* Prisen ble delt mellom Alan Shearer og Chris Sutton. 1995-1996. "* Prisen ble delt mellom Stan Collymore og Robbie Fowler. 1997-1998. "* Prisen ble delt mellom Andy Cole og Kevin Davies. 2003-2004. "* Prisen ble delt mellom Dennis Bergkamp og Edu. 2006-2007. "* Robbie Keane og Dimitar Berbatov delte prisen. Tildelinger etter nasjonalitet. "Årets spiller kåret av Barclays Premier League er det bare et par som er listet opp." Tildelinger pr klubb. "Årets spiller kåret av Barclays Premier League er det bare et par som er listet opp." Se også. Månedens Manager Rissajaure. Rissajaure (oversatt "Sjøen som gnistrer som ild") eller Trollsjön, (nordsamisk: "Rissájávri") er en klarvannssjø og en steril fjellsjø i Kiruna kommune i Lappland, Sverige. Man kan se innsjøens bunn, til tross for dens dybde på 36 meter. Siktdybden er trolig større, men kan ikke bekreftes. Rissajaure har beliggenhet 815 meter over havet, lengst inn i dalføret Kärkevagge ved foten av Låktatjåkka og Vassejietnja, oppdemmet av en høy mur av store steinblokker. Sjøens utløp er underjordisk, og munner ut i bekken Kärkejokk på motsatt side av den naturlige steinmuren, og fortsetter ned dalføret. Rissajaure består av smeltevann fra de omliggende isbreene. Innsjøen er isbelagt til et stykke ut på sommeren, og er kun isfri tre måneder i året. Skalka. Skalka (samisk: "Skalkajaure") er en innsjø i Jokkmokk kommune, Norrbottens län i Lappland, Sverige. Innsjøens overflate ligger på 295 meter over havet, og innsjøens areal er på ca 46 km². Sjøen dreneres gjennom Lilla Luleälven. Dekksgutt. Dekksgutt er en tidligere stillingstittel i et dekksmannskap på et handelsskip. Ett års fartstid som dekksgutt ga rett til å mønstre som jungmann. En dekksgutt utførte i hovedsak tilsvarende arbeid som en jungmann og en lettmatros. Arbeidet var vakter, dekksarbeid og håndtering av fortøyninger. Vekselvis hadde en dekksgutt dekksarbeid eller vaktarbeid som hovedoppgave. Arbeidstid. Ved dekksarbeid arbeidet en dekksgutt sammen med resten av dekksmannskapet fra kl. 7 til 17 avbrutt av fire spise- og hvilepauser, 30 min. frokost kl. 8, 30 min. kaffe og kake kl. 10, 1 time lunsj kl. 12 og 30 min. kaffe og kake kl. 15. Middag ble servert kl. 17. Dekksmannskapet ble vekket av dekksvaktene når de skulle begynne om morgenen eller gå vakt. Når skipet gikk østover eller vestover ble klokka justert regelmessig for å kompensere for geografiske tidsforskjeller. Klokka ble justert kl. 3 om natta, og tidsforskjellen ble fordelt på vaktgruppene slik at hver vakt fikk 20 minutters kortere eller lengre vakt. Norge hadde tidligere et stort antall skip med en stor mannskapsbesetning på hvert, og antallet norske sjøfolk var betydelig. Skipstypene er siden 1960 i betydelig grad endret i størrelse, spesialisert etter frakttype og bemannet annerledes enn tidligere. Sjøvakt. Sjøvaktene ble utført av seks mann fra dekksmannskapet som arbeidet fire timer to ganger pr. døgn sammen med tre styrmenn. Kontinuerlig var to mann og en styrmann på vakt og førte skipet på fastsatt kurs. Nær land, ved havneanløp og i kanaler var også skipets sjøkaptein tilstede og førte da skipet sammen med styrmannen. Mannskapet som gikk sjøvakt gikk utkikk og hadde rorvakt vekselvis. Utkikksvakten ga signal om observasjoner på sjøen og fikk tilsvarende tilbakemelding. Rormannen styrte på en kompasskurs eller plasserte roret i en vinkel som ble beordret av skipets fører. I spesielle situasjoner kunne det også gis andre instrukser om oppgavene, som flagghilsing eller regelmessig tåkesignal. Når skipet lå ved kai kunne en dekksgutt også gå landvakt. DS «Stavangeren» (1908). DS «Stavangeren» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 57. Skipet ble overlevert til skipsreder Kornelius Olsen i Stavanger i september 1908. Gikk blant annet på charter for United Fruit Company mellom Cuba og Jamaica til New York. Skipet ble hugget i Belgia i 1952. DS «Gansfjord» (1913). DS «Gansfjord» var et lasteskip som ble bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1913 med byggenummer 67. Skipet ble overlevert til skipsreder Kornelius Olsen i Stavanger i juli samme år. Skipet ble ved samme reder til det ble solgt i 1950. Jake Cherry. Jacob «Jake» Cherry (født 15. september 1996 i New Jersey) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Nicky Daley i "Natt på museet" og "Natt på museet 2", samt også rollen som Young Dave i "Trollmannens læregutt". DS «Lysefjord» (1915). DS «Lysefjord» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 71. Skipet ble overlevert til skipsreder Kornelius Olsen i Stavanger i juli 1915. Skipet ble ved samme reder til hun krigsforliste. Soutujärvi. Soutujärvi (samisk: "Savdijávri") er en større innsjø i den nordlige delen av Gällivare kommune, som ligger langs E10. Navnet Soutujärvi brukes også iblant som en felles benevnelse for tettstedene Skaulo og Puoltikasvaara, som ligger ved innsjøen; stedenes felles samfunnshus heter for eksempel "Soutujärvi Folkets Hus". Navnet Soutujärvi er en forfinskning av det samiske navnet. Abelvattnet. Abelvattnet er en innsjø i Västerbottens fjell mellom Södra Storfjället og Arefjället. Innsjøen dreneres av Ume älv og Gejmån. Innsjøens overflateareal varierer betydelig. Cornelius Middelthon jr.. Cornelius Middelthon jr. (født 23. februar 1893 i Stavanger, død 7. juni 1967) var en norsk kjøpmann. Han gikk middelskole, handelsskole og deretter ved Warners College i Richmond, før han en tid var ansatt i P.H. Matthiessen & Co. i Newcastle upon Tyne. Han gikk inn i familiens forretning, eid av faren Cornelius Middelthon, i 1914 og ble etterhvert kontorsjef, bestyrer og eier. Cornelius Middelthon jr. hadde en rekke styreverv, blant annet som medlem av representantskapet i Stavanger Preserving Co., Stavanger Hermetiske Fabrik og Stavanger Forsikringsselskap A/S, styremedlem i Stavanger-avdelingen av Norsk Brændselolje A/S samt varamedlem av A/S Ryfylke Kraftanlægs styre. DS «Viator» (1904). DS«Viator» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 46. Skipet ble overlevert til Skipsreder Holdt & Isachsen i Stavanger i juni 1904. Skipet hadde flere eiere før det forliste i 1935. Abmoträsk. Abmoträsk er en innsjø i Lappland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 10 km², og har beliggenhet langs Staggträskån, sør for Sorsele. Abraur. Abraur (også "Abraure, Abrajaure") er en innsjø i Lappland, Sverige. Innsjøen dreneres av Abmoälven, som er en av Pite älvs sideelver. Abraur er også navnet på bebyggelsen som ligger inntil innsjøen. Lou Diamond Phillips. Lou Diamond Phillips (født 17. februar 1962) er en amerikansk skuespiller på film, TV og teater. Phillips ble født som Lou Diamond Upchurch på Subic Bay US Naval Station i Zambales, Filippinene, son sønn av Lucita Aranas og Gerald Upchurch, en offiser i United States Navy. Hans far var en amerikaner av skotsk-irsk avstamming og en fjerdedel Cherokee-avstamning, og hans mor, født i Candelaria, var fra Filippinene med både spansk, kinesisk, hawaiisk og japansk avstamning. Phillips vokste opp i Texas, der han studerte ved Flour Bluff High School før han ble uteksaminert fra University of Texas som ligger i Arlington. Philips gjennombrudd som skuespiller kom da han spilte hovedrollen i filmen La Bamba. Han fikk en Golden Globe-nominasjon for sin birolle i Stand and Deliver, og en Tony Award-nominasjon for hans rolle i filmen The King and I. Andre kjente filmer der Phillips har vært med i inkluderer Courage Under Fire, Che, og Love Takes Wing. Før hans store gjennombrudd som skuespiller, spilte Philips i TV-serien Miami Vice, i episoden "Red Tape" som ble vist 13. mars 1987, der han portretterte FBI-agenten Bobby Diaz. Philips hadde en rolle i den første sesongen av TV-serien 24 som en hemmelig agent for de amerikanske myndighetene der han spilte mot den tidligere Young Guns-stjernen Kiefer Sutherland. Phillips har en fast rolle i TV-serien Numb3rs, der han spiller rollen som Ian Edgerton, en FBI-agent og snikskytter som arbeider som instruktør på Quantico. Philips debuterte på Broadway-teateret i 1996. Philips giftet seg med Julie Cypher, en regiassistent, 17. september 1987. De ble skilt etter nesten tre år, den 5. august 1990, da Cypher forlot ham for å begynne et forhold med rockemusiker Melissa Etheridge. Philips hadde deretter et forhold med Jennifer Tilly, men de to giftet seg aldri. Philips giftet seg senere med Penthouse-modell Kelly Preston Phillips, de har to døtre: Grace Moorea og Isabella Patricia (tvillinger født 5. oktober 1997). Tvillingdøtrene bor sammen med deres mor etter at Phillips og Preston tok ut en seperasjon i 2004 og deres skilsmisse ble sluttført i juli 2007. Philips giftet seg i august 2007 og fikk datteren Indigo Sanara som ble født i oktober 2007. Den 11. august 2006 ble Philips arrestert for vold i sitt eget hjem i Los Angeles etter en krangel med sin samboer og fremtidige kone, makeup-artist Yvonne Boismier. Philips ble dømt til tre års prøvetid og han fikk 200 timer med samfunnstjeneste for denne voldsepisoden. Amy Madigan. Amy Madigan (født 11. september 1950 i Chicago, Illinois) er en amerikansk skuespillerinne. Madigan som er mest kjent for sin rolle som Annie Kinsella i filmen Field of Dreams fra 1989 og som karakteren Iris Crowe i TV-serien Carnivale fra 2003 til 2005. Madigan studerte filosofi ved Marquette University i Milwaukee før hun begynte ved Lee Strasberg Theatre Institute. Madigan flyttet til Los Angeles i 1970. Madigan ble nominert til en Oscar for sin prestasjon i filmen Twice in a Lifetime fra 1985. Madigan har siden 1983 vært gift med den kjente skuespilleren Ed Harris som hun spilte mot i dramafilmen Gone Baby Gone i 2007. Paret har datteren Lilly sammen. Ala Lompolo. Ala Lompolo, eller Ala Lombolo, er en grunn, drøyt 25 hektar stor myrsjø, like sør for Kiruna, og like ved bebyggelsen "Lombobo strand". Sjøen er Norrbottens läns mest forgiftede innsjø. Dyreliv. Det biologiske mangfoldet i Ala Lompolo er marginalt og begrenset på grunn av dens kraftige forurensninger og til dels oksygenfrie tilstand. Livet på sjøbunnen domineres av fjærmygglarver, men det er også ertemuslinger og vannmidder der. Det ser ut til at større fisk har vært fraværende fra sjøen en betydelig tid. På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjennomført fiske på sjøen med tanke på prøvetakninger, men det ble ikke fanget fisk der, til tross for gjentatte forsøk. Tidligere hadde blant annet større ørreter og røyer svømt i innsjøen. Småfisk, trolig nipigget stingsild, finnes derimot fortsatt, både i innsjøen og i Luossajoki. Fuglefaunaen er mangeartet, i motsetning til de ovennevnte. Mange fugler hekker og hviler i det grunne vannet, deriblant horndykker, toppand, siland og hettemåke. Planteliv. Også Ala Lompolos over- og undervannsvegetasjon er minimal, og begrenset til sjøens grunnere deler. I den sørvestlige delen av sjøen er utbredelsen størst. Rundt sjøen finner man vier, starr og skoger av fjellbjørk. Forurensning. Det var på begynnelsen av 1990-tallet, i forbindelse med LKABs undersøkelser i forkant av tømming av den sørlige delen av Luossajärvi, at man først oppdaget krisetilstandene i innsjøene. Fisken var borte, og sjøen inneholdt store mengder miljøgifter. Bunnsedimentet inneholder høye verdier av diverse tungmetaller, spesielt kvikksølv; 230 kg ligger på bunnen, og innsjøen har tatt stor skade av dette. Utover kvikksølv beregnes sedimentet å inneholde ti tonn zink, tre tonn kobber, 1,6 tonn bly, ett tonn molybden og 33 kg kadmium. Det er ikke helt klart hvor kvikksølvet kommer fra, LKABs tidligere anvendelse av kvikksølvsalter ved malmanalyser er en mulig årsak. I tillegg er det 17 000 ustabile granater i innsjøen, som Sveriges forsvar dumpet en gang på 1950-tallet, samt høye verdier av PCB. De ekstreme forurensningene i Ala Lompolo har ført til at blant annet fjærmygg har utviklet tydelig misdannede munndeler. Tiltaksmuligheter. Sanering av Ala Lompolo er aktuelt, da sjøen er kilde for elver som blir tatt opp av Torne älv, noe som påvirker hele vannsystemet nedstrøms. For høye verdier av kvikksølv er konstantert i blant annet gjedde i Jukkasjärvi siden begynnelsen av 1990-tallet. Thaao Penghlis. Thaao Penghlis (født 15. desember 1945 i Sydney, New South Wales i Australia) er en australsk skuespiller av gresk herkomst. Penghlis startet sin karriere som skuespiller på teater før han begynte med film. Penghlis er kjent fra amerikanske såpeoperaer som f.eks. Days of Our Lives, Santa Barbara og General Hospital som i USA vanligvis går på dagtid. Penghlis har også hatt flere forskjellige gjesteroller i TV-serier som Par i hjerter, Nero Wolfe og Magnum, P.I. DS «Fiskeren» (1884). DS «Fiskeren» var et kystruteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1884 som byggenummer 7. Skipet ble overlevert til rederiet Soggendals Dampskibsselskab i Sogndal i august samme år. Skipet hadde flere eiere til det ble hugget i 1939. Elizabeth Peña. Elizabeth Peña (født 23. september 1961 i New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes far var en cubansk-født skuespiller, forfatter og regissør som var med-grunnlegger av Latin American Theatre Ensemble som organiserte teater-oppsetninger for latin-amerikanske skuespillere. Peña ble uteksaminert fra New York's High School of Performing Arts i 1977. Peña hadde en gjesterolle i den attende episoden av TV-serien Numb3rs, sesong to, der hun spilte karakteren Sonya Benavides. Peña er også kjent for å ha medvirket i "I Married Dora", en situasjonskomedie som varte i bare tretten episoder i 1987. Peña sitt første ekteskap, med William Kibler, endte i en skilsmisse i 1988. Hun giftet seg deretter med en snekker, Hans, i 1994. De har to barn: en datter, Fiona, og en sønn, Kaelan. Jonas L.A.. Jonas L.A. er en amerikansk TV-serie med Jonas Brothers. Mario van Peebles. Mario van Peebles (født 15. januar 1957 i Mexico by i Mexico) er en amerikansk regissør og skuespiller som har spilt i en rekke Hollywood-filmer, blant annet i Heartbreak Ridge fra 1986 og året etter hadde han en rolle i Haisommer 4 – hevnen. Peebles er sønn av filmskaper, regissør og skuespiller Melvin Van Peebles og hans kone, den tyske skuespillerinnen og fotografen Maria Marx. Peebles studerte ved en videregående skole i Connecticut før han ble uteksaminert fra Columbia University i 1978 med en bachelorgrad i økonomi. I løpet av de neste 30 årene, spilte Van Peebles i og regisserte flere TV-programmer og filmer, deriblant Lost, Panther, Ali og New Jack City. Peebles er gode venner med flere kjente skuespillere som Christopher Lambert og Jean Claude Van Damme. Van Peebles og hans familie bor i en miljømessig og bærekraftig livsstil, som er dokumentert i reality-serien, Mario's Green House som i USA ble vist på TV den 27. september 2009. Alajaure. Alajaure (finsk: "Alajärvi"; nordsamisk: "Alajávri") er den tredje største innsjøen langs Torne älv, og den ligger 25 km nedstrøms fra Torneträsk. Innsjøen er omlag ti km lang og er på det dypeste 20 meter. Den 170 000 hektar store øyen nord for Alajaure er siden 1980 Alajaure naturreservat, og dessuten et Natura 2000-beskyttet område. Alajaures innløp er Jekakoski, mange bekker og kilder, og utløpet er Vakkakoski. "Alajávri" er nordsamisk og har blitt benyttet på kart siden 1983, mens innsjøen lokalt kalles "Alajärvi", som er finsk for «nedre sjøen». Alajaure, Jiekajärvi og Tarrajärvi har egen bestand av røye som har tatt seg ned fra Torneträsk, men denne er i ferd med å bli utryddet av sik, som dominerer innsjøen. Innsjøen har lange tradisjoner med fiske. I området finnes et titalls hytter, og en av de første til å bygge en var Hans Rikard Stöckel i 1929. Helt siden 1600-1700-tallet har folk reist hit fra Kurravaara for å fiske. Ismail (navn). Ismail eller Ismael (arabisk: إسماعيل‎) er et arabisk mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet יִשְׁמָעֵאל som betyr «Gud vil høre». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tony Plana. Tony Plana (født 19. april 1952 i Havana på Cuba) er en cubansk-amerikansk skuespiller og regissør. Familien hans flyttet til Miami i 1960, da Plana var åtte år gammel. Han ble utdannet ved Loyola Marymount University og senere studerte han skuespill ved Royal Academy of Dramatic Art i London, Storbritannia. Han har vært gift med skuespillerinnen Ada Maris siden 1988, og paret har to barn sammen. Plana er mest kjent for å spille karakteren Ignacio Suarez på TV-serien Ugly Betty. Plana er også godt kjent fra sine gjesteroller i TV-serier som f.eks., Resurrection Boulevard, Commander in Chief, The West Wing, 24, Cagney & Lacey og i 2011, hadde Plana en rolle i TV-serien Frustrerte fruer der han spilte stefaren til Gabrielle Solis som voldtok henne. Plana underviser i skuespill ved California State University. Terry Markwell. Terry Markwell er en amerikansk-født skuespiller, født i Phoenix, Arizona. Terry fikk sin første smak av skuespill mens han var ansatt hos Plaza Three, et talent-byrå i Phoenix, Arizona på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Markwell er trolig best kjent for å ha opptrådt som IMF-agent Casey Randall i den første sesongen av Mission: Impossible som ble vist på TV i 1988 og 1989. Siden den gang har Markwell kun dukket opp sporadisk i filmer og på TV-skjermen da han primært driver sitt eget interiør-selskapet under navnet Markwell Design Group. Jon Polito. Jon Polito (Født 29. desember 1950) er en amerikansk skuespiller som er godt kjent for hans mange arbeider i samarbeid med Coen-brødrene. Han spilte også i de to første sesongene av TV-serien Homicide: Life on the Street og i den første sesongen av Crime Story. Polito ble tildelt utmerkelsen Maverick Spirit Award Event under Cinequest Film Festival i 2005. Polito er partner med skuespiller og musiker Darryl Armbruster. Cathy Podewell. Cathy Podewell (født 26. januar 1964 i Evanston, Illinois) er en amerikansk skuespillerinne. Podewell studerte ved University of California i Santa Barbara, der hun tok hovedfag i drama og dans. Podewell blir best husket for sin rolle som Cally Harper Ewing i TV-serien Dallas fra 1988 til 1991. Podewell debuterte som skuespiller i 1988 med skrekkfilmen Night of the Demons. Hun hadde også flere gjesteopptredener på forskjellige TV-programmer som Murder, She Wrote, Beverly Hills, 90210, Walker, Texas Ranger, og Growing Pains. Det var under hennes tid ved settet på Growing Pains Podewell ble anbefalt til en rolle i TV-serien Dallas. Den hule mannen. "Den hule mannen" er et hørespill produsert av NRK Radioteateret med regi av Nils Nordberg første gang sendt i 1998. Hørespillet er oversatt fra John Dickson Carrs roman med samme navn. Hørespillet omhandler Carrs hovedperson Dr. Gideon Fell som ofte, sammen med Scotland Yard-etterforskeren "David Hadley" løser diverse mordmysterier. Øystein Røger. Øystein Røger (født 14. april 1963 i Oslo) er en norsk skuespiller som i 2006 mottok Teaterkritikerprisen for sitt arbeid i 2005/2006. Han er kjent fra roller som "«Erasmus Montanus»", «Yang Sun» ("Det gode menneske fra Sezuan" av Bertolt Brecht) og «Svend Foyn» (hørespillserie etter romaner av Jan Mehlum). Han vant i 2006 Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle for rollen som Den ukjente i "Til Damaskus" på Nationaltheatret. I 2011 hadde han hovedrollen som «Suru» i teatrets første større musikalsatsing, "Rockeulven". Alep Màddaure. Alep Màddaure eller Alep Mattaure (også kalt "Àlep Maddaure" og "Stor-Mattaure") er en innsjø i Arjeplog kommune i landskapet Lappland, Sverige. Alep Màddaure har et overflateareal på 10,8 km². Innsjøen ligger nord for Arjeplog, 451 meter over havet, og dreneres av Màddaurjåkk til Gállajàvre. Den har tidligere vært en del av en kanal for tømmerfløting. DS «Patria» (1920). DS «Patria» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1920 med byggenummer 80. Skipet ble overlevert til rederiet Madsen & Jespersen i Stavanger samme år. Skipet ble solgt til Danmark og omdøpt «Askø». Da skipet forliste var det i svensk eie og het «Foxen» Alggajavrre. Alggajavrre er en innsjø på grensen mellom nasjonalparkene Padjelanta og Sarek, med beliggenhet ved munningen av Alggavagge i Lappland, Sverige. Innsjøen er ofte besøkt av turgåere på tur inn og ut fra Sarek, og har to robåter tilgjengelig, som gjør det mulig å forsere denne uten å måtte vade ved Miellädno eller Alep Sarvesjåhkå. Ved innsjøens nordende står det et lite steinkapell. Arpojaure. Arpojaure er en liten innsjø i Torne lappmark i Kiruna kommune, Sverige. Innsjøens vannivå sank 15 meter i forbindelse med gravingen av en kanal. Björkvattnet. Björkvattnet ("Övre och Nedre Björkvattnet") er to sammenhengende sjøer i Lappland. Björkvattnet dreneres til Ume älv. Blåvikssjön. Blåvikssjön er en innsjø i Lappland med beliggenhet mellom Storuman og Lycksele. Innsjøen har et overflateareal på 16 km², og har direkte forbindelse med Ume älv. Båsträsk. Båsträsk er en innsjø sør i landskapet Lappland i Sverige. Innsjøen ligger 420 meter over havet, og er i utløpet av Sellakbäcken. Nærmeste innsjø er Gällonnjarg, som kan nås via et sund. Langs innsjøen ligger tettstedet Korsträsk. Fjosoken. Fjosoken (sørsamisk: "Fievsuoke"; fra samisk "fjosokk", «tåkete sjø» eller «tåkenes sjø») er en innsjø langs Juktån i Lappland, Sverige. Innsjøen er ca 25 km lang, og har et overflateareal på 13 km². Langs sjøen ligger tettstedene Berglunda og Fjällsjönäs. Storjuktans reguleringsmagasin, som ble bygd i 1961, strekker seg opp i Fjosoken. Innsjøens overflate blir regulert mellom 410 og 412 meter over havet. Gällonjarg. Gällonjarg er en innsjø i Arjeplog kommune i det sørlige Lappland, Sverige. Innsjøen ligger mellom innsjøene Hammarträsket og Båsträsk. Hammarträsket. Hammarträsket er en innsjø ved Korsträsk i Arjeplog kommune, i det sørlige Lappland i Sverige. Innsjøen ligger 420 meter over havet. Innsjøer i nærheten er Gällonjarg, Båsträsk og Båtsjaur. From Fear to Eternity. "From Fear to Eternity: The Best of 1990 – 2010" er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden, og inneholder et utvalg av låter fra bandets åtte siste studioalbum. Tittelen "From Fear to Eternity" er en henvisning til singelen "From Here to Eternity" fra 1992, selv om den låten ikke er inkludert. Albumet ble annonsert 15. mars 2011, og skulle opprinnelig bli utgitt av EMI 23. mai 2011, men dette ble senere endret til 6. juni 2011. Til forskjell fra deres forrige samlealbum – "Somewhere Back in Time" – vil denne utgivelsen komme med to CD-er på grunn av lengden på flere av låtene, som f.eks. «Paschendale», men prisen vil være den samme som om den ble sluppet som bare én CD. På samme måte som på "Somewhere Back in Time", så synges alle låtene av Bruce Dickinson, selv om flere ble utgitt med Blaze Bayley som vokalist. Fag (arkitektur). Fag er feltet avgrenset av to søyler, hele høyderettningen av en vegg. I gotisk katedralarkitektur inneholdt disse triforium og klerestorievinduer. Ikesjaure. Ikesjaure (lulesamisk: "Iggesjávrre") er en innsjø i Arjeplog kommune i Sverige, i nærheten av grensen mot Norge. Innsjøen ligger mellom fjellmassivene Årjep Sávllo og Stuor-Jiervas, og dreneres gjennom bekken "Iggesjåhkå", som via "Seldutjåhkå" renner ut i Skellefte älv-systemet. Ikesjaure sies å ha den svenske fjellverdenens lengste sandstrand. Kakel. Kakel (umesamisk: "Gahkál") er en innsjø i Lappland, Sverige, med beliggenhet like nord for Arjeplog, og nord for Riksväg 95. Innsjøen munner i vest mot Hornavan, og er en del av Skellefte älv-vassdraget. Karats. Karats (samisk: "Gárásj") er en innsjø i det nordlige Lappland, vest for Jokkmokk. Karats har et overflateareal på 60 km², og dreneres av Pärlälven, og videre til Lilla Luleälven. Kiltijärvi. Kiltijärvi er regnet for å være en del av bebyggelsen Vettasjärvi i Gällivare kommune, Norrbottens län i Sverige. Kiltijärvi ligger ved en innsjø med samme navn. Rundt innsjøen er det hytter, hvor de fleste ikke er bebodd hele året. Innsjøen Kiltijärvi er ca 3 hektar, med friskt, rent vann. Kultsjön. Kultsjön er en lang og smal innsjø i Vilhelmina kommune i Lappland, Sverige. Sjøen ligger overfor Malgomaj, og mellom Saxnäs, Fatmomakke og Marsfjället. Scotty McCreery. Scotty McCreery (født 9. oktober 1993 i Garner, Nord-Carolina) er en amerikansk country-sanger. McCreery ble kjent etter at han deltok og vant American Idol sesong 10 i 2011. Vinnersangen var «I Love You This Big», som ble utgitt som singel og tilgjengelig for nedlasting på iTunes 25. mai 2011. Trondhjems Sjøfartsmuseum. Trondhjems Sjøfartsmuseum er et museum i Trondheim. Museet ble grunnlagt i 1920 og har siden 1971 holdt til i det gamle slaveriet på Brattøra, også kalt Brattørvakta i Kjøpmannsgata 75. Museets utstillinger er todelt og formidler seilskutetid og Trondheim som sjøfartsby og dampskipstid med særlig fokus på Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Museets samling inneholder blant annet seilskutemodeller, gallionsfigurer, skipsinstrumenter, bilder og malerier av trønderske seilskuter og lokaltrafikken på Trondheimsfjorden. Her finnes også et bibliotek med bøker og tidsskrift om skip og sjøfartshistorie, og en pc-stasjon med tilgang til databaser med oversikt over sjøfolk, skipsregistre, gjenstander og foto. Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og Kystmuseet i Sør-Trøndelag som er en del av Museene i Sør-Trøndelag har ansvar for drift av museet. Bingen lenser. Bingen lenser er et lensesystem nedenfor Bingsfoss i Sørum kommune. En antar at de første lensesystemene kan ha blitt laget allerede på 1300-tallet. Med større sikkerhet kan en fastslå at lensene var etablert på 1500 tallet. Ved Bingen ble tømmeret sortert og buntet eller «soppet», før det ble slept ned Glomma og fordelet til sagbrukene rundt Øyeren. I 1861 kom jernbanebrua over Glomma i Fetsund. Denne sperret for fløtingen og sorteringsanlegget ble flyttet til Fetsund. Ved Bingen ble det da etablert en «atterhaldslense», et system av store steinkar og lenser som holdt tømmeret tilbake. Herfra ble det sluppet passe mengder tømmer ned mot Fetsund. Fløtingen i Glomma opphørte i 1985 og siden det har Bingen lenser vært lite vedlikeholdt. En lenseminneforening er under etablering (2011). Videns- og Forskningscenter for Alternativ Behandling. Den 28. august 2000 ble Videns- og Forskningscenter for Alternativ Behandling (ViFAB) offisielt åpnet i Århus. Det er en selveiende institusjon under det danske Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. Formålet med senteret er å øke kunnskapene om de ulike former for alternativ behandling og deres virkning, å fremme og utvikle forskning på området, samt å fremme en dialog mellom helsepersonell, alternative behandlere og brukere. ViFAB finansieres via den danske Finansloven §16.33.02 og §16.33.03. Labbas. Labbas er en innsjø ved Sundnäs i Arjeplog kommune i Sverige. Innsjøen ligger 488 meter over havet, og er kjent for godt fiske av røye. Astrid Lindgren brukte også Labbas som navn i Ronja Røverdatter, etter å angivelig ha funnet navnet i et bilatlas. Telemark fylkeskommunes kulturpris. a> fikk prisen i 1998. Bilde fra 2009. Telemark fylkeskommunes kulturpris deles ut av Telemark fylkeskommune, og ble første gang delt ut i 1977. B&H Airlines. B&H Airlines Boeing 737-400 (model 734) B&H Airlines er et flyselskap fra Bosnia-Hercegovina. Laisan. Laisan er en lang og smal innsjø i Arjeplog kommune i Norrbottens län, Sverige. Innsjøen har en beliggenhet på 424 meter over havet, og gjennom den flyter Laisälven. Ved Laisans østbredde ligger Laisvall og "Laisvallby", og på motsatt side finner man "Västra Laisvall" og "Gidde". Lillsaivis (innsjø). Lillsaivis er en innsjø i Lappland, Sverige, i den sørlige delen av Gällivare kommune. Innsjøens overflate ligger 276 meter over havet. Ved innsjøen finnes gamle samiske offerplasser, som ble gravd ut av arkeologen Gustaf Hallström i 1915. Ved innsjøens nordøstbredde ligger tettstedet Lillsaivis. Drenering skjer gjennom "Saivisbäcken", som går ut fra innsjøens nordside, ved tettstedet Lillsaivis. Hannah Spearritt. Hannah Louise Spearritt (født 1. april 1981 i Great Yarmouth i England) er en britisk skuespiller og tidligere sangerinne. Som sanger er hun mest kjent for å ha vært medlem av sanggruppen S-Club, der de slo gjennom med hit'en «Bring It Back». Som skuespiller er hun mest kjent for rollen Abby Maitland i ITV-serien "Portalen". DS «Kong Olaf» (1883). DS«Kong Olaf» ble bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 5. Skipet ble levert til Det Stavangerske Dampskibsselskab i Stavanger i september 1883. «Kong Olaf» ble hovedsakelig brukt på kystruten mellom Sandnes/Stavanger og Oslo. Hun sank etter å ha blitt beskuttskutt av egne styrker i 1944. Håkon Kjæve. Håkon Kjæve (født 2. januar 1992 i Tromsø) er en norsk fotballspiller, som spiller for Tromsdalen. SMS «Hela». SMS «"Hela"» var en lett krysser i Den tyske keiserlige flåte før og under første verdenskrig. «"Hela"» var det eneste skipet i sin klasse og ble sjøsatt 28 mars, 1984 i Bremen. Skipet fikk sitt navnet etter Helhalvøya nær Gdańsk. Skipet var forholdsvis lett bestykket, med hovedskyts som var bare 4 x 8,8 cm kanoner. I perioden 1900–1901 var «Hela» en del av flåten som ble sent til Kina under Bokseropprøret. Skipet undergikk en betydelig ombygging i perioden 1903–1906 og det var etter denne ombyggingen at «Hela» fikk det utseendet som sees på bildet i infoboksen. Alt i 1910 ble «Hela» tatt ut av aktiv tjeneste, men ble etter utbruddet av første verdenskrig tatt inn i aktive tjeneste igjen som et støtteskip for torpedobåtene stasjonert utenfor Helgoland. Den 13. september 1914, kun noen måneder ut i krigen, ble «Hela» torpedert og senket av den britiske undervannsbåten HMS «E9». Kun to av skipets mannskaper omkom i forbindelse med forliset. David Hay. David Hay (født i Paisley, Skottland 29. januar 1948) er en tidligere fotballspiller og fotballmanager. Etter at Hay avsluttet ungdomsskolen på St Mirin's Academy i Paisley, signerte han for Celtic i 1966 og ble en av de såkalte "Quality Street Kids" ("Talentfulle gategutter"), som var Celtics reservelag og inkluderte spillere som Kenny Dalglish, Lou Macari, Danny McGrain og George Connelly, og som etter hvert erstattet de aldrende spillerne i Lisbon Lions-laget. Spillerkarriere. Hay fikk sin ligadebut den 6. mars 1968 mot Aberdeen, og holdt frem med å spille 230 kamper for Celtic og scoret 12 mål. Han vant fem ligamesterskap, tre skotske FA-cupfinaler og én skotsk ligacup med Celtic. Etter at han hadde spilt for i Fotball-VM 1974 i Vest-Tyskland, ble han solgt til Chelsea, etter en uoverensstemmelse med Celtic. I 1979 tvang en alvorlig kneskade ham til å legge opp som fotballspiller. Han hadde også hatt problemer med en løs pupille og mistet etter hvert synet på sitt høyre øye. Han spilte 27 landskamper totalt for Skottland. Managerkarriere. Hans første befatning med manageryrket kom da han tok over tømmene i Motherwell i 1981 etter Ally MacLeod. Han overtok for Billy McNeill som Celtic-manager i 1983, og vant den skotske FA-cupen i 1985 og Skotsk Premier League på dramatisk vis i 1986. Celtic vant sin siste kamp 5-0 mot St Mirren på Love Street, men var avhengige av at Hearts, som var ligaledere og favoritter til å løfte troféet, måtte tape mot Dundee på Dens Park. Albert Kidd sikret seieren for Dundee med to mål og Celtic ble overraskende nok ligamestere. Hay trakk seg så tilbake året etter og gjorde det mulig for Billy McNeill å vende tilbake som Celtic-manager i 1987. Sesongen 1989 var David Hay manager for den norske eliteserieklubben Lillestrøm Sportsklubb. Under Hay vant Lillestrøm seriemesterskapet i Norge for så langt siste gang. I 1991-1992-sesongen var han manager for St Mirren i Paisley. Deretter trakk han seg tilbake fra et aktivt engasjement innen fotballen i nesten 11 år. Hay ble så manager for Livingston i sesongen 2003-2004, etter at han først hadde delt ansvaret sammen med Jim Leishman, og også hadde vært sportsdirektør i klubben, og hadde tatt over for Marcio Maximo Barcellos etter bare ni kamper av sesongen. Han vant så den skotske ligacupen med klubben, selv om den hadde blitt satt under administrasjon. Han ble løst fra kontrakten mot slutten av sesongen og ble erstattet av Allan Preston, en av hans førstelagstrenere, av den nye styreformannen Pearse Flynn fra Lionheart Consortium. Senere ble han utnevnt til manager for Dunfermline Athletic, der han igjen jobbet sammen med Jim Leishman, en annen tidligere Livingston-manager. Hays periode med Dunfermline ble imidlertid ikke videre gledelig, siden han ble en av de minst populære managerne i klubbens historie (delvis pga. at han erstattet den svært populære og suksessfulle Jimmy Calderwood), og han fikk sparken mot slutten av sesongen. Det hadde da sett ut til at klubben ville rykke ned fra skotsk Premier League, selv om det skulle vise seg at Jim Leishman (som tok over for Hay) maktet å redde klubbens eliteseriestatus i løpet av de resterende kampene. Davie Hay sluttet seg igjen til Livingston den 16. juni 2008, men denne gangen i rollen som rådgiver. Jiang Weis nordekspedisjoner. Jiāng Wéi nordekspedisjoner (tradisjonell kinesisk: 姜維北伐; forenklet kinesisk: 姜维北伐; hanyu pinyin: "Jiāng Wéi Běifá"), også kalt Jiāng Wéis ni ekspedisjoner på Sentralsletten (姜維九伐中原; 姜维九伐中原; "Jiāng Wéi Jǐufá Zhōngyuán") var en serie på ni militære felttog startet av staten Shu Han mot den rivaliserende staten Cao Wei i grenseområdet mellom disse i Nordvest-Kina fra 247 til 262 i de tre rikers tid i Kinas historie. Ekspedisjonene ble ledet av Shu-generalen og senere -regenten Jiang Wei og etterfulgte Zhuge Liangs nordekspedisjoner fra 228 til 234, men hver av de ni ekspedisjonene ble avlyst før de kunne nå målet om å beseire Wei på grunn av for dårlig matforsyning og militære tap. Jiang Weis ekspedisjoner tappet Shu for ressurser, og kom til å føre til Weis erobring av Shu i 263. Hanzhong-felttoget. Hànzhōng-felttoget (tradisjonell kinesisk: 漢中之戰; forenklet kinesisk: 汉中之战; hanyu pinyin: "Hànzhōng Zhīzhàn") var et militært felttog under slutten av Han-dynastiet i Kinas historie startet av krigsherren Liu Bei for å skaffe seg kontrollen over kommanderiet Hanzhong. Felttoget fant sted fra 217 til 219 AD, under forspillet til de tre rikers tid, og inkluderte slaget ved Baxi, slaget ved Dingjunshan og slaget ved Hanshui. Liu Bei beseiret sine motstandere i felttoget og tok kontrollen over Hanzhong i 219, og erklærte seg konge (王; "Wáng") av Hanzhong høsten samme år. Lynn Fontanne. Lynn Fontanne (født 6. desember 1887 i London, død 30. juli 1983) var en britisk skuespillerinne som hadde en over 40 år lang skuespiller-karriere i USA. Til tross for at hun var bosatt i USA i over 60 år, har hun aldri tilbakelevert sitt britiske statsborgerskap. Fontanne og ektemannen, Alfred Lunt, ble tildelt en Tony Award i 1970 og hun fikk flere nominasjoner til både Oscar, Emmy og Tony Award for hennes mange prestasjoner i filmer. I 1964, ble Fontanne og ektemannen Alfred Lunt presentert med utmerkelsen Presidential Medal of Freedom av USAs daværende president Lyndon Johnson. Fontanne var svært tvetydig når det gjaldt hennes egentlige alder. Hennes ektemann døde angivelig i den tro hun var fem år yngre enn ham. Lynn Fontanne døde i juli 1983, da hun var 95 år gammel, og hun ble da gravlagt ved siden av sin mann, Alfred Lunt, ved Forest Home Cemetery i Milwaukee, i delstaten Wisconsin. Redoksreaksjon. En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert. At noe oksiderer betyr at ladningen til stoffet øker, altså at elektroner blir fjernet fra det. Dette kan også dreie seg om et grunnstoff innenfor et molekyl eller salt. Tilsvarende er en reduksjon en reduksjon av ladning. Hvis oksidasjonstallet (ladningstallet) til et grunnstoff forandres i en kjemisk reaksjon, er dette en redoksreaksjon. Dette kan enten være en enkel redoksreaksjon, for eksempel at karbon blir oksidert av oksygen, og karbondioksid dannes, eller at karbon blir redusert av hydrogen, slik at de sammen danner metangass (CH4), eller en mer sammensatt prosess, som oksidasjon av sukker i menneskekroppen gjennom en rekke sammensatte elektronoverføringsprosesser. Allikevel er ikke disse forklaringene helt riktige. Oksidasjon og reduksjon refererer egentlig en endring i oksidasjonstallet – ladningen til et stoff. Den faktiske overføringen av elektroner kan i mange tilfeller egentlig ikke hende. Oksidasjon er derfor bedre beskrevet som økning av oksidasjonstallet, og dermed ladningen til stoffet, mens reduksjon er senking av oksidasjonstallet, også av ladningen til stoffet. Det er mange tilfeller der elektronoverføring fører til forandring i oksidasjonstallet, men det er også mange reaksjoner, klassifisert som «redoksreaksjoner», som skjer uten at en elektronoverføring skjer. Ikke-redoks-reaksjoner, som ikke involverer forandringer i avmålt ladning, er kalt metatese. Historisk betydning. Den opprinnelige betydningen av ordet «oksidasjon» betydde en kombinasjon av et stoff med oksygen (at stoffer tar opp oksygen), for eksempel når kull brenner i luft En reduksjon vil da bety avgivelse av oksygen. Dette kalles oksygenmodellen. I dag vet vi at reduksjon og oksidasjon kan foregå utmerket godt selv om det ikke er oksygen med i reaksjonen. Oksiderende og reduserenede faktorer. Stoffer som har muligheten til å oksidere andre stoffer er "oksiderende" og kalles gjerne for "oksiderende faktorer" eller "oksidanter". Oksidantene «tar» elektroner fra andre stoffer og blir selv redusert. Fordi de mottar elektroner, blir de også kalt for "elektronmottakere". Oksidanter er vanligvis kjemiske stoffer med elementer med høye oksidasjonstall (for eksempel H2O2, MnO4− og CrO3) eller sterkt elektronegative stoffer som kan motta en eller to ekstra elektroner ved å oksidere et annet stoff (O, F, Cl, Br). Stoffer som kan "redusere" andre stoffer er "reduserende" og ofte kalt "reduserende faktorer" eller "redusanter". Redusanter gir lett fra seg elektroner til andre stoffer og blir selv oksidert. Fordi de gir fra seg elektroner blir de også ofte kalt for elektrondonører. Reduksjon i kjemi kan vise til flere, veldig forskjellige ting. "Metallreduksjon" - elektronpositive metaller er en av de (Li, Na, Mg, Fe, Zn, Al). Disse stoffene gir veldig lett fra seg elektroner. Andre typer reduksjoner er "hyrdideoverføringreagererne" (NaBH4, LiAlH4), disse stoffene er mye brukt i organisk kjemi, ofte i reduksjonen av karbonyl sammensatt med alkoholer. En annen brukbar metode er reuduksjoner i forbindelse med hydrogenass (H2) med en palladium- platina- eller nikkelkatalysator. Den kjemiske måten å se på en redoksreaksjon er at "redusanten overfører elektroner til oksidanten". Altså er det "redusanten" eller "den reduserende faktoren" som mister elektroner og blir oksidert, mens "oksidanten" eller "den oksiderende faktoren" som tar opp elektroner og blir redusert. Sammen kalles de to reaksjonene som er involvert for et redokspar. Redoksreaksjoner i industrien. Oksidasjon er brukt i mange forskjellige varianter i industrien, for eksempel produksjon av rengjøringsprodukter. Elektrolyse er en redoksreaksjon. I en redoksreaksjon blir elektroner overført fra ett atom til et annet. Elektrolyse brukes mye i industrien til framstilling av blant annet metaller. Redoksreaksjoner er grunnlaget for galvanisk element. Eksempel på redoksreaksjon. Ved å analysere hver halv-reaksjon i isolert rom kan man ofte se den overnevnte kjemiske reaksjonen klarere. Fordi det ikke er noe annet som spiller inn på redoksreaksjonen i en reaksjon, og alle partiklene som er med i reaksjonen, ikke forsvinner på noen måte, må antall elektroner som blir frigjort i oksidasjonen være det samme som antall elektroner som tas opp av stoffet som blir redusert. Stoffer, også de i molekylformer, har alltid et oksidasjonstall lik null. I den første halv-reaksjonen blir hydrogen oksidert fra et oksidasjonstall lik null til et oksidasjonstall på +1. I den andre halv-reaksjonen blir flour redusert fra et oksidasjonstall lik null til et oksidasjonstall på −1. Redoksreaksjoner i biologi. Øverst: askorbinsyre (redusert form av C-vitamin)Nederst: Dihydroaskorbinsyre (oksidert form av C-vitamin) Mye biologisk energi kommer fra redoksreaksjoner. Fotosyntesen involverer reduksjonen av karbondioksid til sukker og oksidasjonen til vann til molekylpar av oksygen. I den motsatte reaksjonen, celleånding, blir sukker oksidert og karbindioksid og vann fremstilt. Som en mellomting blir det reduserte karbonforbindelsen blir brukt til å redusere nikotinamid-adenin-dinukleotid, noe som fører til en elektrokjemisk gradient, noe som igjen fører til at syntesen av adenosintrifosfat (ATP) og er bevart av reduksjon av oksygen. I dyreceller sørger mitokondrium for omtrent de samme funksjonene. Forbrenning - et spesialtilfelle av redoksreaksjon. Forbrenning er en type reaksjon der et stoff, for eksempel ved en vedkubbe, reagerer med oksygengassen i lufta. Når det skjer, blir det frigjort energi, og det merker man som en temperaturstigning. For å få et knitrende bål i peisen trenges både tørr ved og en god tilgang på luft. Veden og oksygengassen i lufta er utgangsstoffene i reaksjonen, og tar man bort ett av dem, blir det ingen reaksjoner. Men man kommer ikke langt uten fyrstikker eller lighter heller. Temperaturen må nemlig være høy nok til at reaksjonen kan starte. Du må ha "tenntemperaturen" til utgangsstoffene. Tale Marte Dæhlen. Tale Marte Dæhlen (født 6. mars 1984 i Oslo) fra Hadeland i Oppland var leder for Ungdom mot EU i 2010. Nå sitter hun i Rådet i Nei til EU og tar mastergrad i Arkeologi. Tidligere liv. Hennes politiske engasjement startet med PRESS. Videre var hun aktiv i elevpolitkk og gikk derfor inn i distriktskomiteen i Oppland i Operasjon Dagsverk. Etter to år som aktiv i PRESS ble hun valgt inn i Landsstyret, hvor hun i 2003 ble organisatorisk nestleder. I 2009 var Dæhlen sentralstyremedlem i Ungdom mot EU. Bridget Fonda. Bridget Fonda (født 27. januar 1964 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespillerinne. Fonda er mest kjent for sine roller i filmer som The Godfather Part III, Single White Female, Point of No Return og Jackie Brown. Fonda ble født inn i en familie bestående nesten utelukkende av skuespillere og hun datter av skuespiller og regissør Peter Fonda, hennes bestefar er Henry Fonda, og hennes tante er Jane Fonda. Hennes mor Susan Jane Brewer er en artist. Hun er oppkalt etter skuespillerinnen Margaret Sullavan sin datter Bridget Hayward som begikk selvmord i en alder av 21 år. Fonda gjorde sin filmdebut i en alder av fem år i 1969 med filmen Easy Rider. Hennes gjennombrudd som skuespiller kom da hun spilte rollen som journalist i The Godfather, Part III. I 1997 var Fonda på samme flyt som den verdenskjente Quentin Tarantino da han tilbød henne en rolle i hans neste film Jackie Brown. Fonda ble også tilbudt hovedrollen i TV-serien Ally McBeal, men hun takket nei for å fokusere for fullt på hennes filmkarriere. Fonda har ikke dukket opp i noen filmer siden 2002. Den 29. november 2003 giftet hun seg med komponisten Danny Elfman. De har sønnen Oliver, som ble født i midten av januar 2005. Lazarevo. Lazarevo (kyrillisk Лазарево, ungarsk Lázárföldye, tysk (foreldet) Lazarfeld) er en landsby i distriktet Sentral-Banat i Vojvodina, Serbia. Landsbyen ligger ca 12 kilometer øst for Zrenjanin og 86 km nord for Beograd. Landsbyen har en serbisk etnisk majoritet og 3 308 innbyggere (2002). Ratko Mladić ble arrestert i Lazarevo 26. mai 2011. Luxemburger Wochenblatt. "Luxemburger Wochenblatt" var en avis som ble utgitt i Luxembourg mellom 1821 og 1826. Bayview Stadium. Bayview Stadium, som tidligere var kjent under navnet New Bayview, og hadde navnet First 2 Finance Bayview Stadium i sponsorsammenhenger, er et fotballstadion som befinner seg i den skotske byen Methil, Fife. Det er hjemmebanen til East Fife FC. Stadion ble åpnet i 1998, etter at klubben flyttet fra sitt opprinnelige stadion Bayview Park på den andre siden av byen. Stadion kan huse opptil 2000 tilskuere, der alle sitter på en eneste tribune som går langs den ene langsiden av gressmatten. Slik som er tilfellet med Strathclyde Homes Stadium i Dumbarton, er åpne områder for fremtidige utbygginger synlige. I 2008 ble planer om å øke kapasiteten ved å reise en ny tribune med tak på sjøsiden av stadion, kunngjort. På grunn av de økonomiske forholdene i 2009 har disse planene imidlertid blitt lagt til side. Stedet der stadion er plassert er nær utløpet av elven Forth, og fotballbanen lå lenge i skyggen av kraftstasjonen i Methil, som ble revet i april 2011. Den 21. april 2011 er det bare den gamle hovedpipen til kraftstasjonen som står igjen, men denne pipen skal også rives innen høsten 2011. Brian Augustyn. Brian Augustyn (født 2. november 1954) er en amerikansk tegneserieredaktør og -forfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid for DC Comics. Han har redigert titler som "the Flash", "Impulse" og "Justice League". Som forfatter er han kanskje mest kjent for Batman-albumet "Gotham By Gaslight" (med Mike Mignola). Augustyn har også skrevet endel serier sammen med Mark Waid, deriblant "Painkiller Jane", "Crusaders" og "X-O Manowar". Dinosaurene kommer tilbake. "Dinosaurene kommer tilbake" (originaltittel: "Walking with Dinosaurs") er en seksdelers naturdokumentar som ble produsert av BBC i 1999. "Dinosaurene kommer tilbake" er den første serien i "Walking with..."-samlingen. Datagenererte bilder og animasjon ble brukt for å gjenskape livet i mesozoikum, som viser livet til dinosaurene og de andre dyrene som levde på den tiden, på en måte som før kun hadde blitt vist i spillefilmer. Dokumentarens mål var å fremstille den som om den var en helt vanlig naturdokumentar, og inkluderer derfor ikke «talking head»-intervjuer. "Dinosaurene kommer tilbake" kom i Guinness rekordbok for å være den dyreste dokumentaren som er laget noen sinne per minutt. En 3D-film basert på serien holder på å bli laget av BBC Earth, og kommer ut i 2012. Episode 1: «Nytt blod». Episode 1 fokuserer på livet i trias-tiden for 220 millioner år siden, da verden var kun et stort kontinent kalt "Pangea". Dyrelivet var dominert av store, trege krypdyr, men disse fikk etter hvert større og større konkurranse av de nye krypdyrene, dinosaurene. Episoden inkluderer blant annet de første fløygeøglene, de små pattedyrlignende "cynodontene", som lever i par og "postosuchus", som er den største kjøtteteren på denne tiden. Episoden finner sted i datidens Arizona, og ble filmet på Ny-Kaledonia. Episode 2: «Titanenes tid». Episode 2 fokuserer på livet i sen jura for 152 millioner år siden, der klimaet er fuktig og kontinentet har begynt å få sprekker. I denne perioden levde det blant annet "brachiosaurus", som kunne bli 13 meter høy og veie 70 tonn. Episoden følger også livet til planteeteren "diplodocus", da den møter farer fra "ornitholestes" og "allosaurus", men en av diplodocusene blir drept av en "stegosaurus" med et uhell da den svingte med halen sin. Episoden finner sted i datidens Colorado i USA, og ble filmet i California, Chile, Tasmania og New Zealand. Episode 3: «Havets hersker». Episode 3 fokuserer på livet i sen jura for 149 millioner år siden. I jura-tiden var det ikke bare store skapninger på land, i havet hadde reptilene også erobret. Vannet på denne tiden var mye varmere, så klimaet var mye bedre tilpasset sjødyr på denne tiden. Episoden åpner med den store kjøttetende "eustrepotondylus" som ser etter for ved sjøkanten, men blir plutselig spist av en stor svaneøgle kalt "liopleurodon", som i følge serien er det største byttedyret som noen gang har levd på jorda. Episoden fokuserer ikke bare på fenomenet "liopleurodon", men også de forhistoriske haiene "hybodus", fiskeøglen "ophtalmosaurus" og den lille flygeøglen som spesialiserer seg på å fange fisk i fart, "rhamphorhynchus muensteri". Episoden finner sted i datidens havområder i det som idag er Oxfordshire i England, og ble filmet på Bahamas og Ny-Kaledonia. Episode 4: «Luftens giganter». Episode 4 fokuserer på livet i tidlig kritt for 127 millioner år siden. Dette var en utrolig tid der Afrika og Nord-Amerika skilte seg. Blomsterplantene var nå på frammarsj, og insektene og fuglene fulgte etter. På denne tiden var det mange store flygeøgler, og størst av dem alle var "ornithocheirus". Episoden følger livet til en "ornithocheirus" og dens reise rundt jorden, fra Brasil til Spania, hvor den skal parre seg, men kommer for sent da en stor flokk av mannlige "ornithocerius" avviser ham. Han parrer seg ikke og dør av konsupsjon. Handlingen finner sted i Brasil, Nord-Amerika, England og Spania, og ble filmet på New Zealand og Tasmania. Episode 5: «Det kalde skoglandet». Episode 5 fokuserer på livet i tidlig kritt for 106 millioner år siden da Antarktis, Australia og New Zealand var ett kontinent. Dette kontinentet hadde frodige skoger og blomster, men også en kald mørketid i tre måneder der temperaturen var under frysepunktet. Her hadde dyrelivet tilpasset seg de ekstreme forholdene, og vi finner de antarktiske dinosaurene og de pelskledde pattedyrene. I episoden følges en "Leaellynasaura"-klan gjennom sommermåneder med overflod, en problemrik høst hvor klanen mister sitt lederindivid og følgelig blir sterkt redusert, og til sist gjennom den kalde antarktiske vinteren som de overlever gjennom å gå i en slags halvdvale. Episoden ble filmet i New Zealand, og finner sted i nærheten av Antarktis. Episode 6: «Dynastiets død». Episode 6 starter i veldig sen kritt for 65,5 millioner år siden et par måneder før utryddelsen av dinosaurene. De siste dinosaurene lever en stressfull tid da de blir plaget av overdreven vulkanisme. Episoden fokuserer mest på den mest kjente dinosauren noen sinne, tyrannosaurus rex. Vi følger livet til tyrannosaurus-hunnen som forlater sitt rede, og legger eggene gjengitt infertil på grunn av vulkansk forgiftning. Hennes kall for en make blir svart av en yngre hann, som nettopp har drept en "triceratops". Like etter at hunnen har lagt de nye eggene, blir hun skadet i en kamp med en "ankylosaurus". Da eggene klekker blir ungene med hunnen helt til neste morgen, da de og resten av dinosaurene dør ut av en stor naturkatastrofe. Episoden slutter med et glimt av dagens pattedyr og etterkommerne til dinosaurene, som er fugler. Episoden finner sted i dagens Montana i USA, og ble filmet i Chile og på New Zealand. Mottak. Dokumentarserien kom på 72. plass på lista «100 Greatest British Television Programmes» på British Film Insitute (BFI) 2000, stemt fram av en industri av profesjonelle. Serien vant også 3 Emmy-priser for beste animerte program, beste visuelle effekter og beste lydredigering. CommonSense Media gav "Dinosaurene kommer tilbake" 5 av 5 stjerner og sa at den virket like naturlig som en naturdokumentar om isbjørner eller andre frittlevende dyr. Paleontologiske feil. Selv om serien var godt undersøkt, inkluderte den flere paleontologiske feil. Blant dem var at "utahraptor" var filmet i Europa, men det er kun funnet skjelletter av utahraptor i Nord-Amerika. The Arena Spectacular. I 2007 startet en turné kalt «Walking with Dinosaurs – The Arena Spectacular» der målet var å framstille dinosaurer på ekte. Turnéen startet i Australia, der etter flere år med planlegging av showet kom til liv på "Sydney's Acer Arena" i januar 2007. Showet ble ble storsuksess da over 3 millioner mennesker over hele verden møtte opp. Turnéen var blant annet i Norge i 2010, da showet ble kommentert av Rune Hekkelstrand. Over 50 000 mennesker møtte opp i Oslo Spektrum for å se forestillingen. Oppfølgere. Dokumentarserien "Dinosaurene kommer tilbake" har fått en del oppfølgere. Ishockey-VM 1999 (elitedivisjonen). VM i ishockey 1999 for elitedivisjonen ble arrangert i Norge fra 1. til 16. mai 1999. Det var det 63. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert og andre gang det var arrangert i Norge. Vertsbyene var Lillehammer (Håkons Hall), Hamar (Hamar OL-Amfi) og Oslo (Jordal Amfi). I A-VM deltok 16 lag fordelt på fire grupper med fire lag hver, der de to beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde. Finalene (best av to kamper) ble spilt i Håkons Hall den 15. og 16. mai, hvor Tsjekkia vant over Finland. Tsjekkerne vant den første finalen 3-1, mens finnene vant 4-1 i den andre, og dermed måtte det for første gang i VM-historien spilles en avgjørende ekstraomgang om mesterskapet, som ble vunnet av Tsjekkia med 1-0. Dermed måtte Finland for andre år på rad nøyes med sølvmedalje. Bronsemedaljen gikk til de regjerende verdensmesterne fra Sverige, som i bronsefinalen beseiret Canada med 3-2. Seieren i ishockey-VM 1999 kom et år etter seieren ved vinter-OL i Nagano i 1998 og ble etterfulgt av seire i både 2000 og 2001, og perioden 1998-2001 anses i Tsjekkia som «den tsjekkiske ishockeys gullalder». Kvalifisering. Canada, Finland, Hviterussland, Italia, Latvia, Russland, Slovakia, Sveits, Sverige og Tsjekkia kvalifiserte seg som de 10 beste lagene ved ishockey-VM 1998. USA, Østerrike, Ukraina og Frankrike kvalifiserte seg via kvalifiserende turneringer for lag blant de fem dårligst plasserte landene ved A-VM 1998 og de tre beste lagene ved B-VM 1998. Japan kvalifiserte seg via en kvalifiserende turnering for lag i Det fjerne østen. Dermed var følgende 16 nasjoner kvalifisert til A-VM. 13 nasjoner fra Europa, to nasjoner fra Nord-Amerika og en nasjon fra Asia ble representert. Norge var opprinnelig i B-VM som følge av nedrykk etter A-VM i 1997, men var som vertsnasjon automatisk kvalifisert for mesterskapet. Deltakende land ved ishockey-VM 1999 i Norge. Tropper. Troppene ved ishockey-VM 1999 skulle alle bestå av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Grunnspill. I grunnspillet var de 16 lagene fordelt på fire grupper à fire lag. De to beste lag fra hver innledende gruppe gikk så videre til mellomrunden, hvor de blir plassert i to grupper: lagene fra gruppe A og D ble så plassert i gruppe E, mens lagene fra gruppe B og C ble plassert i gruppe F. Ingen land risikerte å rykke ned i 1. divisjon i turneringen. Plasseringsrunde – 9.-12. plass. Plasseringsrunden skulle avgjøre hvem som kom på 9. til 12. plass. Hviterussland (9. plass) og Østerrike (10. plass) kvalifiserte seg dermed til A-VM i 2000, mens Latvia (11. plass) og Norge (12. plass) skulle spille kvalifiseringsspill for A-VM 2000 11. til 14. november 1999. Semifinaler. Semifinalene (best av to kamper) ble spilt i Håkons Hall den 12. og 13. mai. Både Finland og Sverige samt Tsjekkia og Canada hadde vunnet en semifinalekamp hver, og det skulle spilles avgjørende ekstraomganger (10 minutter) om finaleplassene. Finland scoret 1-0 i overtid og avanserte dermed til finalen. Overtidsperioden mellom Tsjekkia og Canada endte målløs og semifinalen skulle dermed avgjøres på straffeslag, som tsjekkerne vant 4-3. Finale. Finalene (best av to kamper) ble spilt i Håkons Hall den 15. og 16. mai. Tsjekkerne vant den første finalen 3-1, mens finnene vant 4-1 i den andre, og dermed måtte det for første gang i VM-historien spilles en avgjørende ekstraomgang (20 minutter) om mesterskapet, som ble vunnet av Tsjekkia med 1-0. Kong Harald V, Finlands president Martti Ahtisaari og kulturminister Anne Enger Lahnstein var til stede under den andre finalen. Sluttresultater. Det tsjekkiske landslagets gullmedalje fra ishockey-VM 1999 utstilt på Nasjonalmuseet i Praha. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Julianna Rose Mauriello. Julianna Rose Mauriello (født 26. mai 1991) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som "Stephanie" fra LazyTown, men har også spilt i flere musicaler på Broadway. Hun er ca. 164 cm høy. Avisåret 1826. Avisåret 1826 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1826. Slemmestad Idrettsforening. Slemmestad Idrettsforening (stiftet 27. juni 1914) er et idrettslag fra Slemmestad i Røyken. Élie Salomon François Reverdil. Elie Salomon François Reverdil (født 1732, død 1808) var en sveitsisk pedagog som blant annet virket som kabinettsekretær hos Christian VII i København. Han er også kjent for sine erindringer som kom ut mange år etter hans død og som er en viktig kilde til beskrivelsen av Christian VIIs hoff og tiden da Struensee hadde den reelle makten i Danmark. Boken kom ut første gang på dansk i 1859 med tittelen "Struensee og det danske hof 1760-1772". Det er i hovedsak Reverdils øyenvitneskildring som er bakgrunnen for kunnskapen om Struensees oppdragelse av Christian VIIs sønn, kronprins Frederik, den senere Frederik VI, en oppdragelse Struensee mente var i Rousseaus ånd. Reverdil var tilhenger av landboreformene og var i en kort periode medlem av Landbokommisjonen av 1767; en forløper for Landbokommisjonen av 1786. No Ordinary Family. No Ordinary Family er en amerikansk TV-serie som ble sendt på TV Norge i 2010–2011. Familien Powell oppdager etter en flyulykke at de har helt spesielle evner. De oppdager også at de ikke er de eneste som har disse evnene. Familiens far James «Jim» Powell spilles av Michael Chiklis. Julie Benz spiller rollen som Stephanie Powell som er moren til de to barna James «JJ» Powell, Jimmy Bennett og Daphne Nicole Powell, Kay Panabaker. Ishockey-VM 2000 (elitedivisjonen). VM i ishockey 2000 for elitedivisjonen ble arrangert i Russland fra 29. april til 14. mai 2000. Det var det 64. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert og femte gang det var arrangert i Russland. Vertsbyen var Sankt Petersburg med to arenaer (Ispalasset og Jubilejnyj Sportspalass). I A-VM deltok 16 lag fordelt på fire grupper med fire lag hver, der de tre beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde. Tsjekkia vant gullmedalje for andre gang på rad etter å ha vunnet 5-3 over nabolandet Slovakia i finalen. Kampen markerte første gang de to tidligere medlemsnasjonene i Tsjekkoslovakia møtte hverandre i finalen etter å ha blitt separert i to uavhengige stater i 1993, bare syv år tidligere. Det var også første gang at det uavhengige Slovakia nådde finalen. Finland vant bronsemedaljen etter å ha beseiret Canada 2-1. For vertsnasjonen Russland var turneringen en katastrofe da de endte på en ellevte plass, hvilket var deres verste resultat noensinne. Kvalifisering. Canada, Finland, Hviterussland, Russland, Slovakia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, USA og Østerrike var som de 10 beste lagene ved ishockey-VM 1999 automatisk kvalifisert til ishockey-VM 2000. Latvia, Ukraina, Italia og Frankrike kvalifiserte seg via kvalifiserende turneringer for lag blant de fem dårligst plasserte landene ved A-VM 1998 og de tre beste lagene ved B-VM 1998. Norge, som var nummer tre i gruppe B, kvalifiserte seg etter en seier over Storbritannia (som var nummer tre i gruppe A). Japan kvalifiserte seg via en kvalifiserende turnering for lag i Fjernøsten. Dermed var følgende 16 nasjoner kvalifisert til A-VM. 13 nasjoner fra Europa, to nasjoner fra Nord-Amerika og en nasjon fra Asia ble representert. Russland var dessuten som vertsnasjon automatisk kvalifisert for mesterskapet. Deltakende land ved ishockey-VM 2000 i Russland. Tropper. Troppene ved ishockey-VM 2000 består alle av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Grunnspillet. I grunnspillet var de 16 lagene fordelt på fire grupper à fire lag. De tre beste lag fra hver innledende gruppe gikk så videre til mellomrunden, hvor de blir plassert i to grupper: lagene fra gruppe A og D ble så plassert i gruppe E, mens lagene fra gruppe B og C ble plassert i gruppe F. Nedrykksgruppe, gruppe G. Det nederste laget fra hver av grunnspillgruppene A – D ble plassert i nedrykkingsgruppen, gruppe G. Ingen av lagene fikk ta med poeng fra det innledende gruppespillet. Det nederste laget fra gruppe G som ikke var fra Asia rykket ned i B-VM for 2001. Sluttresultater. Russlands president Vladimir Putin under åpningsseremonien. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Ishockey-VM 2001 (elitedivisjonen). VM i ishockey 2001 for elitedivisjonen ble arrangert i Tyskland fra 28. april til 13. mai 2001. Det var det 65. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert og syvende gang det var arrangert i Tyskland. Vertsbyene var Nürnberg, Köln og Hannover. I A-VM deltok 16 lag fordelt på fire grupper med fire lag hver, der de tre beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde. For tredje gang på rad vant Tsjekkia gullmedalje, noe som kun Canada og Sovjetunionen også har prestert. Som i 1999 kjempet Tsjekkia og Finland om gullmedalje, og igjen måtte kampen avgjøres med ekstraomganger da det sto 2-2 etter ordinær tid. Tsjekkerne scoret det avgjørende 3-2 målet 10:32 i overtid, mens Finland for tredje gang på fire år måtte nøyes med sølvmedalje. Bronsemedaljen gikk til Sverige, som i bronsefinalen beseiret USA med 3-2. Samtidig røk Norge ut av VM og ned i divisjon I og returnerte først til elitedivisjonen i 2006. Kvalifisering. Canada, Finland, Hviterussland, Italia, Latvia, Norge, Russland, Slovakia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, USA, Ukraina og Østerrike var som de 14 beste lagene ved ishockey-VM 2000 automatisk kvalifisert til ishockey-VM 2001. De siste to plassene skulle fordeles mellom et lag fra Det fjerne østen og det best plasserte laget i B-VM 2000. Tyskland sikret seg den ene plassen opprykk fra B-VM, mens Japan sikret den siste plassen via en kvalifiserende turnering for lag i Fjernøsten. Dermed var følgende 16 nasjoner kvalifisert til A-VM. 13 nasjoner fra Europa, to nasjoner fra Nord-Amerika og en nasjon fra Asia ble representert. Tyskland var dessuten som vertsnasjon automatisk kvalifisert for mesterskapet. Deltakende land ved ishockey-VM 2001 i Tyskland. Villdyra kommer. "Villdyra kommer" (originaltittel: "Walking with Beasts") er en seksdelers naturdokumentar som ble produsert av BBC i 2001. "Villdyra kommer" er oppfølgeren til dokumentaren "Dinosaurene kommer tilbake" fra 1999 som fokuserte på å gjenskape dinosaurenes tidsalder, og dermed er dokumentaren den andre i "Walking with..."-seriene. "Villdyra kommer" fokuserer på å gjenskape dyrene som levde i kenozoikum, som er tiden etter dinosaurene, via datagenererte bilder og animasjon. Selv om serien framstiller kenozoikum-tiden, inkluderte den ikke paleocen og miocen. Noe av serien fokuserer også på evolusjonen av hvaler, hester og mennesker. Dokumentarens mål var som dens forløper å framstille den som om det var en helt vanlig naturdokumentar, og inkluderer derfor ikke «talking head»-intervjuer. I 2002 vant serien en Emmy-pris for beste animerte program. Episode 1: «Kjempenes glemte æra». Episode 1 fokuserer på livet i tidlig eocen for 49 millioner år siden, og er en tid som nesten er glemt. Planeten er dekket av gåtefull skog, og Tyskland er en fuktig varm jungel der rovfuglen "gastornis", det lille pattedyret "leptictidium", den gående hvalen "ambulocetus", apesorten "propalatherium", den forhistoriske hesten "godinota" og gigantiske maur dominerer. Episoden ble filmet på Java, og finner sted i datidens Tyskland. Episode 2: «Havets hersker». Episode 2 fokuserer på livet i sen eocen for 36 millioner år siden der sahara-ørkenen var dekket av store hav. Episoden fokuserer på hvordan den forhistoriske, kjøttetende hvalen "basilosaurus" formerer seg og hvordan havet ble til en hungersnød. På land er det en "andrewsarchus" som er kommet til stranden for å jakte på sjøskilpadder. Episoden ender med at basilosaurusen svømmer med sin nyfødte unge. Episoden ble filmet i Florida. Episode 3: «Et land av kjemper». Episode 3 fokuserer på livet i sen oligocen for 25 millioner år siden da det var lange regnperioder etterfulgt av en lang tørke. Episoden forteller historien om en "paraceratherium"-mor, som er det største pattedyret som noen gang har levd, som kunne bli over 7 meter lang, nesten like stor som en dinosaur. Episoden inkluderer også blant annet de forhistoriske hyenene "hyenodon" og bjørnehunden "cynodictis". Episoden ble filmet i Mexico og Arizona, og finner sted i det som idag er Mongolia. Episode 4: «Slektsbånd». Episode 4 fokuserer på livet i sen pliocen for 3,2 millioner år siden. Der møter vi en gruppe "australopithecus", som er aper som går på to bein akkurat som oss. Men disse første medlemmene av menneskeslekten var ikke kjøttetere, men ble selv jaget av store rovdyr, var offer for mange sykdommer og naturkatastrofer. I episoden møter vi også den sabeltanntigeren "dinofelis" og den elefantlignende "deinotherium". Episoden ble filmet i Etiopia og Sør-Afrika. Episode 5: «I sabeltanntigerens rike». Episode 5 fokuserer på livet i tidlig pleistocen for 1 million år siden. Vi befinner oss i tiden der Sør-Amerika var et eget kontinent med kjempestore dyr som ikke var å finne andre steder på jorda, som inkluderer blant annet rovfuglen "phorusrhacos", det elefantstore pattedyret "megatherium" og den lamalignende "macraucheina", men den farligste av dem alle var sabeltanntigeren "smilodon", katten med hjørnetenner like skarpe som en nyslipt kjøttkniv. Episoden ble filmet i Brasil, og finner sted i det som senere ble Paraguay. Episode 6: «Mammuter og mennesker». Episode 6 fokuserer på livet i sen pleistocen for bare 30 000 år siden som er midten av istiden da hele jordkloden var dekket av is. Ullhårete mammuter, pelskledde neshorn, europeiske løver, gigantiske hjorter og to arter av menneske (cro-magnon-mennesker og neanderthalere) dominerer landskapet. Hver sommer drar de for å beite på slettene som senere blir havbunnen i Nordsjøen, men hver vinter må de reise sørover for å finne et bedre klima. Det er en farefull reise som har stor risiko. Den siste episoden finner sted i områdene ved Nordsjøen, og ble filmet i Yukon i det nordvestlige Canada. Forløpere og oppfølgere. Dokumentarserien "Villdyra kommer" har en del forløpere og oppfølgere. Ditlev Reventlow (1712–1783). Ditlev Reventlow (født 28. oktober 1712, død 5. desember 1783), var dansk lensgreve, overkammerherre, overhoffmester og konseilminister. Reventlows begynte sin karriere hos dronning Sophie Magdalene, men senere ble han både overpresident i Altona og ambassadør i Paris. Fra 1755 kom han til å stå for oppdragelsen av kronprins Christian VII. Han ble avskjediget av Struensee i 1770 og ble ikke hentet tilbake etter hans fall. Ishockey-VM 2012 (elitedivisjonen). VM i ishockey for elitedivisjonen i 2012 ble arrangert i Helsingfors i Finland og i Stockholm i Sverige i perioden 4. og 20. mai 2012. Det var det 76. verdensmesterskapet i ishockey. Opprinnelig skulle turneringen utelukkende arrangeres i Finland (i Helsingfors og Åbo), men senere ble det bestemt at den gruppen som Sverige skal spille i, skulle flyttes til Stockholm, i tillegg også tre kvartfinaler. Turneringen avgjorde landenes seeding i ishockeyturneringen under vinter-OL 2014 i Sotsji samt seedingen i kvalifseringsturneringerne i forkant av OL. Russland vant sin fjerde gullmedalje etter å ha beseiret Slovakia 6-2 i finalen, og med et resultat på 10-0-0 det første laget til å vinne alle sine kamper i regulær spilletid siden Sovjetunionen i 1989. For Slovakia var det tredje gang i historien de nådde finalen (første gang var i 2000 hvor de tapte til Tsjekkia, og andre gang var i 2002 hvor de slo Russland). Tsjekkia vant bronse etter å ha slått vertsnasjonen Finland 3-2. Russlands Jevgenij Malkin ble toppscorer med 19 poeng og valgt som turneringens MVP. Norges innsats. Norge fortsatte utviklingen fra året før og spilte igjen en av sine beste prestasjoner noensinne. Etter 3 tap i jevne kamper mot Russland, Sverige og Tsjekkia og 4 seire over Italia, Latvia, Tyskland og Danmark nådde de kvartfinalen, hvor de tapte 2-5 til Russland. Det var annet år på rad og tredje gang på fem år (første gang var i 2008) Norge nådde kvartfinalen, hvor de tapte 2-5 til Russland (som senere ble verdensmestere). Kvartfinaleplassen betød dessuten at Norge kvalifiserte seg direkte til vinter-OL 2014 i Sotsji. Norges 12-4 seier over Tyskland var den største seieren i moderne norsk ishockeyhistorie, og Patrick Thoresen ble som første nordmann i historien valgt til VMs All-Star lag etter å ha kommet på andreplass i poengligaen med 18 poeng, kun slått av Russlands Jevgenij Malkin. Grunnspillet. Kampen mellom Sverige og Norge 4. mai 2012. Russland vant alle sine syv kamper i grunnspillet og kom dermed på førsteplass i gruppen. Vertsnasjonen Sverige kom på andreplass etter seks seire og et tap til Russland. Tsjekkia tok tredjeplassen i gruppen etter fire seire, en overtidsseier over Norge og to tap. Dermed kjempet Norge, Latvia og Tyskland om den siste kvartfinaleplassen. Tyskland ble eliminert etter et historisk 4-12 tap til Norge, mens Latvia ble eliminert etter et 0-2 tap til Danmark. Dette betød at Norge med fire seire, tre tap og et tap etter straffeslag tok den siste kvartfinaleplassen. Danmark hadde innen turneringen høye forventninger til å kjempe om en kvartfinaleplass, men måtte i stedet kjempe for å overleve i elitedivisjonen etter et overraskende 3-4 tap på overtid til Italia. Danskenes seier over Latvia sørget dog for at de passerte Italia på tabellen, som endte på sisteplass og rykket ned til divisjon IA for 2013. Finalen. Finalen ble spilt mellom Russland og Slovakia. Slovakia spilte i sin første finale siden 2002 (hvor de slo Russland) og tredje finale i historien (første gang var i 2000 hvor de tapte til Tsjekkia). Russland vant kampen 6-2 og vant dermed sitt fjerde mesterskap. Valg av vertsnasjon. Fem land hadde ansøkt om vertskapet for ishockey-VM i 2012 – Finland, Sverige, Tsjekkia, Ungarn og Danmark. Finland, Ungarn og Sverige hadde også søkt om vertskapet for ishockey-VM 2011 men tapte til Slovakia. Innen den endelige avstemningen trakk Tsjekkia, Ungarn og Danmark sine ansøkinger således at det kun var to land igjen. Vertskapet for turneringen ble avgjort på IIHFs årskongress som fant sted i Moskva den 10. - 13. mai 2007. Med stemmene 64 mot 35 vant Finland avstemningen foran Sverige. Helsingfors og Åbo ble utpekt som vertsbyer for turneringen. Etter at Sverige hadde tapt avstemningen om å arrangere ishockey-VM i 2012 ble de senere på året tildelt ishockey-VM i 2013. Den 8. mai 2009 offentliggjorde IIHF at Finland og Sverige hadde blitt enige om å dele vertskapet for VM-turneringene i både 2012 og 2013, med finalen i Finland i 2012 og i Sverige i 2013. Turneringen blir første gang siden 2003 at Finland arrangerer ishockey-VM, og første gang siden 2002 at Sverige arrangerer ishockey-VM. Helsingfors har vært vertsbyen for i alt fem VM-turneringer, mens Stockholm har vært vertsby åtte ganger. Etterfølgende VM-turneringer i Sverige og Finland har skjedd to ganger tidligere: først i 1981 (Sverige) og 1982 (Finland) og igjen i 2002 (Sverige) og 2003 (Finland). Turneringen blir også den første siden 1930 med mere enn en vertsnasjon. Format. Turneringen blir den første som vil spille under det nye formatet som ble godkjent på IIHFs halvårskongress i Portorož i Slovenia den 17. september 2010. I stedet for en innledende runde (bestående av 4 grupper med 4 lag i hver) og en mellomrunde går man over til en grunnspillsrunde og en sluttspillsrunde. I grunnspillet vil 16 lag fordelt på 2 grupper (med 8 lag i hver) spille syv grunnspillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng. De fire beste lagene i hver gruppe avanserer til kvartfinale. De lagene som blir sist i sin respektive gruppe rykker ned til divisjon IA for 2013. Lagene som kommer på 5. til 7. plass har spilt ferdig i årets turnering. Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS). Kvalifiserte land for elitedivisjonen. Deltakende land ved ishockey-VM 2012 i Finland og Sverige. Seeding. De fire beste lagene i hver gruppe går videre til kvartfinale. Lagene som blir fem, seks og syv i det innledende gruppespillet reiser hjem, mens lagene som kommer på 8. plass i hver gruppe rykker ned til 1. divisjon. Tropper. Troppene ved ishockey-VM 2012 består alle av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Grunnspillet. Kampprogrammet har blitt offentliggjort av IIHF på turneringens offisielle side. Gruppe H. = Kvalifisert til kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013. Gruppe S. = Kvalifisert til kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013. Kvartfinaler. Kvartfinalene blir spilt mellom lag innenfor deres respektive gruppe, hvilket betyr at intet lag behøver å reise fra et land til et annet i kvartfinalen. Cross-over systemet blir først implementert i semifinalene, som blir spilt i Helsingfors i Finland. Om Finland kvalifiserer seg til kvartfinalen kommer de til å spille kveldskampen i Helsingfors. Om Sverige kvalifiserer seg til kvartfinalen kommer de til å spille kveldskampen i Stockholm. All-Star lag. Thoresen er den første nordmannen i historien som har blitt valgt til et All-Star lag i et ishockey-VM. Malkin ble valgt til All-Star laget for tredje gang (2007, 2010 og 2012). Toppscorere. Kilde: (sist oppdatert 20.05.2012 kl. 23:30) Beste målvakter. "De seks beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Kilde: (sist oppdatert 20.05.2012 kl. 23:45) Maskot. Hockey Bird er den offisielle maskoten til mesterskapet. Den offisielle maskoten til mesterskapet er Hockey Bird, en hvit fugl som spiller som forsvarsspiller utstyrt med en hockeykølle og hjelm. Maskoten ble designet av Toni Kysenius som er ledende artist ved Rovio Mobile, som er produksjonsselskapet bak dataspillet Angry Birds. Det offisielle mottoet til Hockey Bird er: «Borta bra men hemma bäst, bara jag har pucken». Ambassadører. Blant de offisielle ambassadørene for ishockey-VM 2012 var Finlands president Sauli Niinistö. Sponsorer. Den tsjekkiske bilprodusenten Škoda Auto er turneringens offisielle hovedsponsor. Škoda Auto startet i 1992 med å sponsere ishockey-VM, og har en verdensrekord for det lengst varende hovedsportssponsoratet noensinne. Under turneringen blir 45 Škoda Superb Combi stilt til rådighet for IIHF for å transportere spillere, dommere og gjester til og fra arenaene. Andre sponsorer inkluderer AJ Produkter, Bauhaus, Finalgon, Henkel, Kyocera, Nike, Nivea, Ohota (Охота), Raiffeisen, Tissot og Zepter. Kringkastingsrettigheter. I alt vil over 100 land kringkaste turneringen. Luossajärvi. a> sett fra isen på Luossajärvi. Luossajärvi (nordsamisk: "Luossajávri") er en drøyt 260 hektar stor innsjø i Kiruna, ved Luossavaaras sørvestlige side. Gruveselskapet LKAB har suksessivt tømt den sørlige delen av innsjøen for å muliggjøre brytning av den såkalte sjømalmen, den delen av malmåren som strekker strekker seg under sjøbunnen. De tørrlagte områdene består i dag for det meste av myr. Miljøproblem. Den gjenværende delen av Luossajärvis kjemiske sammensetning viser stor påvirkning fra gruvevirksomheten. Innsjøen har høye verdier av sulfat-, nitrat- og nitridioner. De høye sulfatverdiene tyder på omfattende forvitringsprosesser av framfor alt karbonat- og sulfidbestandig materie. Det er også høye verdier av kobber i innsjøen på grunn av lekkasjer fra Viscariagruvens dammer. Fiske. Luossajärvi er en fiskevenlig innsjø, oh hver vinter avholdes det pilketevlinger ute på isen. Luossajärvi betyr «Laksesjø», noe som kommer av innsjøens tidligere rike ørretbestander (ørreten tilhører laksefamilien). Ting har imidlertid endret seg, og av innsjøens opprinnelige fiskeslag, som innbefattet abbor, ørret og gjedde, men av disse er det bare abboren igjen. Det settes ut en del fisk i innsjøen, i et forsøk på å få etablert nye bestander. Lutaure. Lutaure er en innsjø nord for Adolfsström i Arjeplog kommune, Norrbottens län, Sverige. Lutaure grenser mot nasjonalparken Pieljekaise. Kungsleden passerer sjøens østside. Lutaure er kjent for bra fiske, spesielt aure og ørret, og det drives hytte- og båtutleie i området. Monstrenes tid – Livet før dinosaurene. "Monstrenes tid – Livet før dinosaurene" (originaltittel: "Walking with Monsters") er en tredelers naturdokumentar som ble produsert av BBC i 2005. "Monstrenes tid" er forløperen til dokumentarseriene "Dinosaurene kommer tilbake" (1999) og "Villdyra kommer" (2001) som fokuserte på å gjenskape dinosaurenes tidsalder, og livet etter det. Dermed er "Monstrenes tid" den tredje dokumentaren i "Walking with..."-seriene. "Monstrenes tid" fokuserer på å gjenskape livet enda før dinosaurene, da blant annet leddyr og pattedyrliknende krypdyrdominerte. Serien viser helt fra den karbonske perioden (530 millioner år siden) til tidlig trias (248 millioner år siden), som var begynnelsen for dinosaurene. Skapningene ble realisert gjennom datagenererte bilder og animasjon. Dokumentarens mål var som dens oppfølgere å framstille den som om det var en helt vanlig naturdokumentar, og inkluderer derfor ikke «talking head»-intervjuer. I 2006 vant serien en Emmy-pris for beste animerte program. Episode 1: «Water Dwellers». Den første episoden begynner med en illustrasjon av da jorda ble formet, for ca 4,4 milliarder år siden, da planeten "Theia" krasjet med jorda, da jorden blir deformert og former månen. Vi får se på de første tegnene på liv i havet i Chengjiang i Kina for 530 millioner år siden, i kambrium-perioden, da det var 30% mindre oksygen enn i dag. På denne tiden dominerte blant annet trilobitter og kraniedyr i havet. Etter kambrium fokuserer epiosden på livet i South Wales, Storbritannia i silur for 418 millioner år siden, da det fortsatt var 30% mindre oksygen enn i dag. Kraniedyrene utvikler seg til kjeveløse fisk med et stort hode og virvel, kalt "cephalaspis". Cephalaspis' største fiende er den store sjøskorpionen "brontoscorpio", dyret som tar det aller første steg på land. Denne delen handler om fiskearten cephalaspis' overlevelse i skorpionenes verden. Sist i episode 1 fokuserer den på livet i Pennsylvania i USA i devon-epoken for 360 millioner år siden, da det var 20% mindre oksygen enn i dag. Fisken "cephalaspis" utvikler seg til "hynerpeton", et amfibie-liknende firbent virveldyr, også kalt "panserpadde". Den kan ikke puste på land, så den må stort seg holde seg i vann, der det er enda større farer en skorpioner. Hynerpeton blir først truet av "stethacantus", en utdødd type hai, men den blir spist av en enda større fisk kalt "hyneria". På slutten av episoden utvikler panserpadden "hynerpeton" seg til de første reptilene. Episode 2: «Reptile's Beginnings». Episode 2 fokuserer først på livet i Kansas, USA i karbon for 300 millioner år siden, da det var 40% mer oksygen enn i dag. Mange paleontologer tror at det er derfor leddyrene på denne tiden var mye større. Leddyrene vi følger i denne episoden befinner seg i såkalte kullskoger, og inkluderer blant annet "mesothelae", en gigantisk edderkopp, "meganuera", en gigantisk øyenstikker og "arthropleura", en gigantisk tusenbein-slektning. I denne skogen lever det også den lille dinosauren "petrolacosaurus" og panserpadden "proterogyrinus", der leddyrene og reptilene kjemper om makten. Episode 2 fokuserer så på livet i tidlig perm i Tyskland for 280 millioner år siden, da det var 20% kaldere enn i dag. Nå hadde bartrær utviklet seg, slik at det ble lettere å tilpasse seg klimaendringene. På denne tiden var det mye lengre kaldere tider enn i dag. Den lille dinosauren "petrolacosaurus" hadde nå utviklet seg til "edaphosaurus", en pelycosaur som levde i flokker og hadde utvokst leddyrene i størrelsen. Edaphosaurus er planteeter, så den får fort konkurranse med den liknende pelycosauren "dimetrodon", som er kjøtteter. Episode 3: «Clash of Titans». Episode 3 fokuserer først på livet i sen perm i Sibir for 250 millioner år siden, da det var 60% varmere enn i dag. Verden var nå et stort kontinent kalt "Pangea", der hele kontinentet var dekket av stor og ugjestmild ørken. Blant dyrene som kjemper for å overleve i dette klimaet er "therapsider", som er mer pattedyrliknende enn de andre reptilene, "scutosaurus", en stamfar for skilpadder som kun lever på et lite vannhull, et par "diictodon", som lever under jorda og "gorgonopsid", som er den største kjøtteteren på denne tiden. Selv om gorgonopsid er den største kjøtteteren på denne tiden, er den ikke den største faren. De største farene er den ekstreme varmen og vulkansk aktivitet. Etter perm-perioden fokuserer episode 6 på livet i tidlig trias i Antarktika for 248 millioner år siden, da det var 40% varmere enn i dag. Her er det dyr som "lystrosaurus", "euparkeria" og "proterosuchus" som dominerer. På slutten av episoden utvikler en "euparkeria" seg til å bli en "allosaurus". Fortelleren forteller at pattedyr kommer til å bli skjult i skyggene en god stund framover da en ny gruppe dyr tar over som den dominerende arten på jorda. De pattedyrliknende krypdyrenes tid er over. Dette er begynnelsen på dinosaurenes tid. Produksjon i Norge. På TVNorge ble den ikke sendt i tre deler, men satt sammen som ett helt program, og inkluderte en god del kutting av dokumentaren slik at den skulle passe inn med tiden på kanalens program. Men på DVD-utgivelsen i Norden ble den delt inn i 6 episoder; «Tøffe tider», «Skorpionenes verden», «Fiskernes makt», «Markens jegere», «Istid» og «Dagen da jorden brant». Forløpere og oppfølgere. Dokumentarserien "Monstrenes tid – Livet før dinosaurene" har en del forløpere og oppfølgere. Malmesjaure. Malmesjaure er en innsjø nord for Moskosel i Arvidsjaur kommune, Sverige. Innsjøen er egentlig en oppdemming av Abmoälven. Ved innsjøen er det en flybase fra andre verdenskrig, som var en av mange små flybaser som skulle kunne ta i mot fly under beredskapsårene og under den kalde krigen. Malåträsket. Malåträsket er en lang og smal innsjø i den sørlige delen av Lappland, og en del av Malån-vassdraget. Innsjøen ligger i en høyde på 315 meter over havet, og har et overflateareal på 7,15 km². Tettstedet og kommunesenteret Malå ligger ved nordbredden av innsjøen. Peder Als. Peder Als (døpt 16. mai 1727, død 8. juli 1776) var en dansk maler som fikk utdannelse under ledelse av Carl Gustaf Pilo. Etter en lengre reise til Roma ville han arbeide med historiemaleriet, men etter hjemkomsten til Danmark ble han først og fremst benyttet som portrettmaler. Et av hans mest kjente portretter er av Johannes Wiedewelt. Han har også utført portretter av blant annet Christian VII og J.H.E. Bernstorff. Valle videregående skole. Valle videregående skole har flere betydninger Goran Hadžić. Goran Hadžić (serbisk: Горан Хаџић, født 7. september 1958 nær Vinkovci i dagens Kroatia) er en etnisk serbisk tidligere politisk leder for Den serbiske republikken Krajina "(Srpska Krajina)" i Kroatia og grenseområdet mot vest-Bosnia. Han er anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og ble 20. juli 2011 arrestert i Serbia. Hadžić er anklaget for 14 tilfeller av krigsforbrytelser, spesielt fordrivelse av sivile kroater fra Krajina-området 1991-94. Han er også anklaget for delaktighet i massakren i Vukovar i november 1991, da 250 kroater ble drept. Politisk karriere. I oppveksten var han aktiv i ungkommunistene i Jugoslavia, og senere i Serbias demokratiske parti (SDS). Han deltok i sammenstøtet mellom kroater og serbere ved Plitvice (hans fødeby), som startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Hadžić i økende grad tok på seg rollen som politisk lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. Han ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992, hvor han avløste Milan Babic. Høsten 1993 ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende Arkans paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Goran Hadžić. I februar 1994 endte hans periode som statsminister for Krajina-republikken, men han fortsatte som lokal leder fram til 1997 etter at Milan Martić hadde blitt Krajinas «president» og sendte Hadžić ut av regjeringsledelsen. Da Srem-baranja-distriktet ble integrert i Kroatia, flyttet Hadžić etterhvert til Serbia, og deltok blant annet ved Arkans begravelse i 2000. 4. juni 2004 utstedte Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia arrestordre på Hadžić, som da bodde i Novi Sad. Men han slapp unna og levde i skjul. Arrestasjonen og utleveringen av Ratko Mladic i juni 2011 førte til økt oppmerksomhet mot Hadžić, som da ble den siste krigsforbrytertiltalte fortsatt på frifot. En måned senere ble han selv arrestert. Hadžić ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag den 22. juli. Hallingdal Fotballklubb. Hallingdal Fotballklubb (stiftet 25. mars 1994) er et idrettslag fra Hallingdal i Buskerud. A-laget spiller i 2011 i 4. divisjon og spiller sine hjemmekamper på Hallingmo i Gol. Historikk. Klubben ble stiftet 25. mars 1994 som en klubb for hele Hallingdal. Klubben overtok elitesatsingen til samarbeidslaget mellom "Nesbyen Idrettslag" og "Idrettslag Flåværingen", ved å overta Nesbyens plasser i seriesystemet. HFK ville derfor i 1995-sesongen delta med et A-lag i 4. divisjon, et andrelag i 6. divisjon, samt et damelag i 4. divisjon. Overtakelsen ble godkjent på et ekstraordinært årsmøte i Nesbyen IL 8. desember 1994. Idrettslaget Moingen. Idrettslaget Moingen (stiftet 9. juni 1918) er et idrettslag fra Vikersund i Buskerud. Tabellen 2011. Moingen trakk sitt seniorlag i 2011 etter seks serierunder. Laget hadde ikke tatt noen poeng i løpet av den perioden. Bildu. Bildu (baskisk for «å skape») er en baskisk valgallianse bestående av partiene Alternatiba, Eusko Alkartasuna og uavhengige kandidater. Valgalliansen ble stiftet 3. april 2011 og stilte til valg første gang i det spanske lokalvalget 22. mai 2011. Valgalliansen har uavhengighet fra Spania og Frankrike som mål og ønsker en selvstendig stat i Baskerland. Historie. Bildu ble dannet som en respons på at spansk høyesterett forbød det nye baskiske partiet Sortu i mars 2011. Spanske myndigheter anså partiet som en videreføring av det forbudte partiet Batasuna, den påståtte politiske fløyen til ETA. Som reaksjon på kriminaliseringen gikk de to mindre baskiske partiene Eusko Alkartasuna og Alternatiba sammen med uavhengige kandidater med bakgrunn i Batasuna og dannet Bildu. Også Bildu ble i første rekke forbudt av høyesterett på grunn av angivelige bånd til Batasuna. Forbudet mot Bildu vakte voldsomme reaksjoner. Blant annet trakk det konservative baskiske nasjonalistpartiet PNV sin parlamentariske støtte til Spanias regjerende parti PSOE. Den 5. mai 2011 opphevde den spanske grunnlovsdomstolen forbudet og Bildu fikk stille til lokalvalget 22. mai. Valgresultater. I det spanske lokal- og regionalvalget 2011 fikk Bildu 26% av stemmene og ble det nest største partiet i spansk Baskerland, kun forbigått av PNV. Valgalliansen vant seter i de fleste kommunestyrer i spansk Baskerland, deriblant San Sebastian, Bilbao og Pamplona. John Nelson Darby. John Nelson Darby (f. 18. november 1800, d. 29. april 1882) var en predikant som grunnla det som med tiden ble til Plymouth Brethren. Han vokste opp i Irland, ble advokat i 1819 og ble senere prest i den engelske kirke, men kom under nye religiøse innflytelser. Plymouth Brethren blir noen ganger kalt darbyister etter ham. Metodismen hadde fått i gang en vekkelsesbevegelse ("the evangelicals"), som i Irland ledet til at en gruppe ble organisert under ledelse av John Walker. I Dublin ble Darby kjent med denne bevegelsen og begynte å tale for skille mellom kirke og stat. Senere brøt han fullstendig med den engelske kirke. Fra 1831 begynte han å misjonere. Han gikk så langt som å fornekte berettigelsen i noen form for kirke. Alle ytre ordninger var ifølge hans syn av det onde, alle troende hadde samme rett til å forkynne. Hver og en skulle svare bare for seg selv i religiøs sammenheng. Man skulle bare tale om brødre i små grupper som ble kalt "gatherings". I 1845 kom det imidlertid til en splittelse mellom ham og flere andre brødre, og det oppstod flere ulike grupperinger. Branchiobdellider. Branchiobdellider er en gruppe av leddormer. De har tidligere blitt regnet med til iglene, men nå anses de for en egen gruppe. Branchiobdellidene er små, fra en til 10 mm. De har sugekopper og fester seg til ferskvannskreps. Flere hundre kan sitte på en kreps. De spiser organisk materiale og små organismer, men noen kan også spise deler av verten. De omfatter omkring 130 arter, og blant annet slekten "Branchiobdella". Hesteskomark. Hesteskomark eller foronider er en gruppe av virvelløse sjødyr. Bare et tjuetalls arter er påvist. Hesteskomark lever på sjøbunnen i grunt vann, der flere individer sitter sammen i et rør. De har en tarmåpning på oversiden. De har en hesteskoformet tentakkelkrans. De er tvekjønnede og deres yngel er trochoforlarver med flimmerhår. Noen arter holder til i norske fjorder. Dexter Fletcher. Dexter Fletcher (født 31. januar 1966) er en engelsk skuespiller. Fletchers første film var "Baby Face in Bugsy Malone" i 1976 og han fikk sin debut på teater året etter i en produksjon av A Midsummer Night's Dream. Fletcher er mest kjent for sin rolle i regissør Guy Ritchie sin film, Lock, Stock and Two Smoking Barrels og i den kritikerroste TV-serien Band of Brothers fra TV-kanalen HBO. Hans amerikanske aksent gjorde at publikum var overbevist om at han faktisk var amerikaner. Fletcher har spilt i filmene Caravaggio (1986), The Rachel Papers (1989), Lock, Stock and Two Smoking Barrels (1998), Layer Cake (2004) og Universal's Doom som kommunikasjons-offiser Pinky. Mer nylig har Fletcher spilt i superhelt-filmen Kick-Ass fra 2010 og i den britiske dramaserien Hotell Babylon. Kamishibai. a>", et enkelt klapre-instrument som blir brukt av kamishibai-fortellere for å tilkalle publikum. Kamishibai eller kami-shibai (紙芝居), japansk for «papirdrama», er en type tradisjonell fortellerkunst i Japan. Den omfatter bruk av ei lita teater- eller tittekasse der fortelleren, kalt "gaito kamishibaiya", legger inn et sett bildekort eller -plansjer som illustrasjoner for hver scene til støtte for fortellinga si. Kamishibai har først og fremst vært brukt som underholdning for barn. Skikken med kamishibai oppstod i japanske buddhist-templer på 1100-tallet da munkene der brukte "emakimono" (bilderuller) for å formidle moralfortellinger til et publikum som stort sett ikke kunne lese. Fortellerteknikken fikk et oppsving fra 1920- til 1950-tallet da fattige, omreisende historiefortellere syklet fra landsby til landsby med slikt utstyr og solgte godteri. Fenomenet ble utkonkurrert av TV-fortellinger da fjernsynet kom, men har på nytt blomstret opp som en fortellerteknikk vist på bibliotek og barneskoler. Japanske barnebibilotek har en egen kasse med store konvolutter som inneholder kamishibai-fortellinger man kan låne med seg hjem. Det er flere liknende måter å vise fram bildefortellinger i en delvis improvisert dialog mellom en formidler og en publikumsgruppe, for eksempel ved bruk av digre bildebøker, flanellografer og dioramaer med papirfigurer og moderne powerpoint-presentasjoner. Tradisjonell italiensk cantastoria er tilsvarende presentasjon av fortellinger gjennom bildeplansjer, men med tekstene framført som sang. Også i "bunraku", japansk dokketater, synges ofte fortellinga. Ratko. Ratko (serbisk Ратко) er et serbisk og kroatisk mannsnavn. Det er en kjæleform av navn med navneleddet "rat", «krig, slag», som "Ratislav", "Ratibor", "Ratimir" osv. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stephen McGann. Stephen McGann (født i 1963 i Liverpool) er en engelsk skuespiller og regissør. Hans tre eldre brødre – Joe, Paul og Mark – er også skuespillere. McGann begynte sin profesjonelle skuespiller-karriere i 1982 med en rolle West End-musikalen Yakety Yak. Siden den gang har McGann arbeidet mye både innenfor britisk teater og i TV-serier. I 1993 var McGann med på å skrive og produsere, og spille i den prisbelønte BBC-dramaserien The Hanging Gale. I 2006 hadde McGann rollen som pastor Shaw i den opprinnelige West End-musikalen Footloose. McGann er gift med manusforfatter Heidi Thomas, paret er bosatt i Essex sammen med deres sønn, Dominic. Buskerud fylkes kulturpris. a> har fått prisen både i 1977 og i 1989 a> førte til prisutdeling i 2009. Buskerud fylkes kulturpris deles ut av Buskerud fylkeskommune, og ble første gang utdelt i 1977. Prosjektskolen. Prosjektskolen er Norges første kunstskole som spesialiserer seg i det tredimensjonale, kombinert med nyere medier og fokus på samtidskunstuttrykk. Prosjektskolen er en privat kunstskole og ble startet av kunstnerne Yngve Rønning og Vilde von Krogh i 2005. Prosjektskolen er i dag drevet av unge aktive samtidskunstnere, og benytter seg av gjestelærere og foredragsholdere innenfor en rekke kunstrelaterte fagområder. Skolen holder til i Keysers gate 1 i Oslo. Skolen samarbeider med kunstnersenteret Can Serrat i Katalonia, hvor det årlig arrangeres treukers skoleturer. Corey Feldman. Corey Feldman (født 16. juli 1971 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller på film og TV. Feldman ble kjent på 1980-tallet, med roller i Hollywood-filmer som The Goonies, Stand by Me, The Lost Boys, License to Drive, Dream a Little Dream, Gremlins og Teenage Mutant Ninja Turtles. Feldman begynte sin karriere som skuespiller i en alder av tre år da han var med i en kommersiell reklame for burgerkjeden McDonald's. På slutten av 1990-tallet, dukket Feldman opp i CBS-serien Dweebs og i 1999 gjorde han en opptreden i TV-showet The Crow: Stairway to Heaven. Feldman er vokalist i bandet The Truth Movement som han har utgitt flere musikkalbum sammen med. Feldman møtte Susie Sprague i en nattklubb i januar 2002. Paret giftet seg 30. oktober samme år. I oktober 2009 splittet paret opp etter syv års ekteskap. Sprague har full foreldrerett over sønnen deres, men Feldman har krav på besøksrett. Feldman ble tildelt utmerkelsen Paws of Fame Award av Wildlife Way Station for hans dedikasjon til dyrs rettigheter. I løpet av februar 2005 ble Feldman innkalt til å vitne mot Michael Jackson under rettssaken mot ham når det gjaldt gjentatte overgrep mot barn og ungdommer. Da Michael Jackson døde, dedikerte Feldman en rockekonsert i Los Angeles sammen med bandet hans The Truth Movement til den døde sangeren. Planking. Planking (uttales med norsk aksent, planking) er en handling der en person legger seg på magen med hendene inn mot kroppen på besynderlige steder eller turistattraksjoner for så å publisere bildet på sosiale nettsted. Trenden startet i Australia, og har senere spredt seg over store deler av verden, med Facebook som en katalysator. Planking kan deles opp i "morroplanking", som går på "å planke" på sære, morsomme steder. Ekstrem planking går på å planke på farlige, skremmende steder. I Norge har politiet advart mot det de kaller livsfarlig lek. Planking har ført til ett kjent dødsfall på verdensbasis, da en 20 år gammel australsk mann ramlet i døden da han forsøkte å planke gelenderet i syvende etasje. Regler for planking. Reglene for planking varierer litt etter hvor man leser, men fellesnevneren vil være omtrent som følger:. Cupfinalen i fotball for herrer 2011. Hansa laget et eget cupfinaleøl for Brann Cupfinalen for herrer 2011 var en fotballkamp som ble spilt søndag 6. november 2011 på Ullevaal Stadion og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2011. Finalistene var SK Brann og Aalesund FK. Aalesund vant kampen og ble dermed norgesmester og mottok Hans Majestet Kongens Pokal. Kampen var den 106. cupfinalen for herrer og den 69. finalen som ble spilt på Ullevaal Stadion. Eksterne lenker. 11 Fotball herrer Rune Fjeldstad. Rune Fjeldstad (født: 1971) er en norsk tidligere ishockeyspiller, som spilte for moderklubben Vålerenga. Rune Fjeldstad var en ekte «Engagutt» som i mange år i Vålerenga. Alltid vært en energisk og meget tent forward som gir alt på isen. Pleide å se ut som om han ble for gira når han fikk muligheten til å score og endte opp en del med å rote bort pucken i det avgjørende øyeblikket. Etterhvert har dette blitt mer og mer borte og iår er det vel helt borte. Rune var en komplett hockeyspiller som nå spiller med ro og selvsikkerhet. En herlig innstilling til klubben vår og innsatsen for den. Rask skøyteløper med fint blikk. Liu Beis erobring av Yizhou. Liú Bèis erobring av Yìzhōu (kinesisk: 益州之战; hanyu pinyin: "Yìzhōu Zhīzhàn") var et militært felttog startet av krigsherren Liu Bei for å overta over Yi-provinsen fra dens guvernør Liu Zhang. Felttoget fant sted fra 212 til 215, under forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie, og endte med seier til Liu Bei, som overtok kontrollen over provinsen, som kom til å bli det geografiske grunnlaget for opprettelsen av riket Shu Han under de tre rikers tid. I Ming-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer" skrevet av Luo Guanzhong, er Liu Bei veldig nølende til å overta eller angripe Liu Zhang, siden Zhang var en fjern slektning av ham, og dermed tilhørte Hàn-dynastiets keiserfamilie, og han går derfor glipp av en sjanse til å overta Yìzhōu uten å bruke makt. In Their Eyes (album). "In Their Eyes" er debutalbumet til Inculcado. Det ble utgitt i oktober 2010. Pang Tong. Páng Tǒng (tradisjonell kinesisk: 龐統; forenklet kinesisk: 庞统; 179-214), stilnavn Shìyuán (士元), var en kinesisk militær rådgiver for Liu Bei under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Han ble kalt Den unge føniks (鳯雛; "Fèngchú") av sin onkel Pang Degong på grunn av sitt stygge utseende men store dyktighet og talent (slik som den unge føniksen er veldig stygg, men vokser opp og blir en vakker og legendarisk skapning). Páng Tǒng ble berømt etter at han møtte den lærte Sima Hui, som regnet ham for å være et av de største talentene i Jingnan-provinsen etter å ha snakket sammen med ham én dag. Páng Tǒng ble drept av fiendens piler under beleiringen av Luocheng i 214, under Liu Beis erobring av Yizhou, 36 år gammel. I Ming-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer" skrevet av Luo Guanzhong, blir Páng Tǒng sammenlignet med Zhuge Liang ("Den sovende dragen"), og Sima Hui sier til Liu Bei at om han kan rekruttere enten "Den sovende dragen" eller "Den unge føniks" kan han skape fred i verden. Liu Bei rekrutterer først Zhuge og siden Páng, som riktignok dør bare noen år senere. Henk Badings. Henk Badings (født 17. januar 1907 i Bandung i Nederlandsk India, død 26. juni 1987 i Maarheeze i Noord-Brabant) var en nederlandsk komponist. Henk Badings var elev av komponisten Willem Pijper og inspirert av komponister som Max Reger og Paul Hindemith. Han var direktør ved konservatoriet i Haag 1941–45 og professor ved "Hochschule für Musik" i Stuttgart i perioden 1962–72. Henk Badings eksperimenterte med bruk av ikke-diatonisk skala og polytonalitet. Han skrev 14 symfonier, to operaer, balletter, en rekke korverk, kammermusikk, klaverstykker og sanger. Badings beskjeftiget seg også med elektronisk musikk og hans "Ciacona Seria" ble for øvrig benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 1983. Sune Bergman. Sune Bergman (født 5 desember 1952 i Kramfors (Finnmark), svensk tidligere ishockey keeper og nå ishockey trener. Sesongen 2010/2011, Bergman trener for HC Vita Hästen. Bergman begynte sin hockey karriere med Kramfors Alliance i Division 1, sesongen 1975/1976. Han fortsatte med å spille for Vetlanda HC (to sesonger), IF Troja-Ljungby (seks sesonger), og IF Sundsvall Hockey (tre sesonger), alle de deretter nest høyeste serien, Division 1. Under sin tid i Troy-Ljungby fikk han sitt kallenavn "Sune Kung" og "Kung Sune på Hovet. Som trener har Bergman trent totalt åtte klubber, to i Elite League – HV 71 og Leksand IF. Med HV71 vant han det svensk serien sesongen 1994/1995. Under sin tid i Frisk Asker i den norske GET-ligaen, Bergman ledet laget til seriegull 2007/2008. Smygstol. Smygstol, også kalt smøystol, smøygjestol, stroppeslutter, beltestropp og annet, er en flat stropp eller løkkeformet hempe som sitter på tvers av et belte, en reim og liknende. Smygstoler brukes til å feste den løse belteenden eller tampen som blir hengende når man lukker beltet eller reima, ved å skyve eller tre enden innunder hempa. Hvis det mangler en smygstol, kan den ofte erstattes med en gummistrikk eller noe tilsvarende. Smygstoler, og beltehemper på for eksempel bukser, kan kalles "Gürtelschlaufe" på tysk og "strap loop" på engelsk. Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen. "Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen" er en humoristisk bok skrevet av Knut Nærum utgitt i 2009 på Cappelen forlag. Morley Calvert. Morley Calvert (født 11. juni 1928 i Brantford, død 6. september 1991 i Hamilton) var en canadisk komponist og orkesterleder. Morley Calvert var tilknyttet frelsesarmeen, flere av hans verker er dog basert på fransk og canadisk folkemusikk. Han er mest kjent for sine komposisjoner for messingblåsere. Hans "Introduction, Elegy and Caprice" var pliktnummer i forbindelse med det første europamesterskapet for brassband i 1978. Baseerklæringen. Baseerklæringen var en erklæring fra Norge i 1949 for å berolige Sovjetunionen. Erklæringen gikk ut på at så lenge Norge ikke ble angrepet eller at det fremkom trusler om angrep, så ville det ikke bli gitt tillatelse for opprettelse av fremmede militærbaser på norsk jord. Grunnet den kalde krigen var Sovjet redde for amerikanske baser i Norge, og dette ble med erklæringen fastsatt at det ikke skulle skje. Det var allikevel tillatt med NATO-øvelser i Norge, men ikke øst for Hammerfest, og ikke ved den sovjetiske grensen. Darwins barkedderkopp. Darwins barkedderkopp ("Caerostris darwini") er en art av edderkopper i gruppen hjulspinnere. Den spinner et av de største kjente nettene, med et areal på opptil 2,8 kvadratmeter og med fortøyningstråder som spenner opptil 25 meter. Edderkoppsilken som denne arten produserer, er over dobbelt så sterk som annen edderkoppsilke og ti ganger sterkere enn kevlar. Arten har fått navn etter Charles Darwin, og artsbeskrivelsen ble forberedt 24. november 2009, nøyaktig 150 år etter Darwins utgivelse av "Artenes opprinnelse". Hannene blir opptil 6 mm i størrelse, mens hunnene kan bli opptil 18 mm. Kelly McGillis. Kelly McGillis (Født 9. juli 1957) er en amerikansk skuespillerinne. McGillis studerte ved Juilliard School's Drama Division hvor hun opptrådte i oppsetningen Love for Love, regissert av John Blatchley. McGillis ble uteksaminert fra Julliard i 1983 og fikk roller i flere filmer kort tid senere. Hennes filmer inkluderer Vitne til mord med Harrison Ford, som hun mottok en Golden Globe-nominasjon for, Top Gun som flyinstruktøren Charlie i 1986 der hun spilte mot Tom Cruise og Val Kilmer. McGillis dukket opp i dusinvis av TV-og filmroller gjennom hele 1990-tallet før hun tok en pause fra skuespiller-yrket for noen år. McGillis giftet seg med Boyd Black i 1979, de tok ut skilsmisse i 1981. Hun giftet seg deretter med Fred Tillman i 1989, og de hadde to døtre: Kelsey og Sonora, sammen. Paret skilte seg i 2002. McGillis kom ut som lesbisk i april 2009 under et intervju med SheWired.com, en LHBT-orientert nettsted. I 2010 inngikk Kelly McGillis sivilt partnerskap under en seremoni i Collingswood, New Jersey med Melanie Leis, en salgskonsulent fra Philadelphia. Hun og McGillis møttes for første gang i 2000 da Leis arbeidet som bartender. Colm Feore. Colm Feore sammen med sin kone Colm Feore (født 22. august 1958 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk-født kanadisk skuespiller som har opptrådt på teater, film og TV både i Canada og i USA. Feore og hans familie var bosatt i Irland i hans tidligere år og flyttet senere til Windsor i Ontario, der Feore vokste opp. Etter endt eksamen fra Ridley College i St. Catharines, Ontario, studerte Feorge ved National Theatre School of Canada i Montreal, Quebec og ved University of Windsor i Ontario. I Canada, var Feores mest kjente rolle som statsminister Pierre Trudeau i den kritikerroste TV mini-serien Trudeau, en rolle som han ble tildelt en Gemini Award for beste opptreden av en skuespiller i en hovedrolle. Feore har også dukket opp i en rekke roller på film og TV utenfor Canada. Feore er kanskje mest kjent i USA for hans biroller i Hollywood-filmer som f.eks. Paycheck, National Security og The Chronicles of Riddick. Feore har også dukket opp på Broadway som karakteren Cassius i en produksjon av Julius Caesar. Han hadde også en rolle i den syvende sesongen av TV-serien 24 med Kiefer Sutherland. Feore og hans andre kone, koreograf Donna Feore, og deres tre barn, Jack, Tom og Anna, er bosatt i Stratford i Ontario. Feore har sønnen Jack fra hans første ekteskap. Feore snakker flytende fransk. Frankie Faison. Frankie Faison (født 10. juni 1949 i Newport News, Virginia) ofte kreditert som Frankie R. Faison, er en amerikansk skuespiller. Faison studerte drama ved Illinois Wesleyan University i Bloomington, Illinois, hvor han også sluttet seg til Theta Chi Fraternity. Han giftet seg med Jane Mandel 26. desember 1988, og sammen har de tre barn: Blake, Amanda og Rachel. Faison fikk et æres-doktorgrad fra Illinois Wesleyan University i 2002. Faison begynte sin skuespiller-karriere i 1974 ved New York Shakespeare Festival i en produksjon med James Earl Jones i hovedrollen. Faison`s neste rolle kom på TV, i den kortlivede serien Hot Hero Sandwich i 1979. I 1986 dukket Faison opp i en filmatisering av Stephen King sin bok Maximum Overdrive. I 1988 spilte Faison sammen med Eddie Murphy og James Earl Jones i filmen "Coming to Amerika" i rollen som en utleier. Faison hadde også en rolle i Hannibal Lecter-serien, Nattsvermeren, oppfølgeren Hannibal og forløperen Red Dragon. Dermed var han den eneste skuespilleren bortsett fra hovedstjernen Anthony Hopkins som var med i alle filmene i denne trilogien. Fionnula Flanagan. Fionnula Manon Flanagan (født 10. desember 1941 i Dublin) er en irsk skuespiller som har arbeidet både i teater, film og på fjernsyn. Flanagan kan snakke både irsk og engelsk flytende. Selv om foreldrene ikke var innfødte irer ønsket de at Flanagan og hennes fire søsken skulle lære seg språket så de kunne snakke det flytende. Flanagan fikk sin videre utdannelse i Sveits og i England, og hun studerte ved Abbey Theatre i Dublin, og reiste rundt i Europa før hun bosatte seg i Los Angeles i 1968. Skånland og Omegn Idrettsforening. Skånland og Omegn Idrettsforening (stiftet i 1934) er et idrettslag fra Skånland i Troms. Idrettslaget er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Troms Idrettskrets. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon i Hålogaland Fotballkrets, og spiller sine hjemmekamper på Trøssen stadion. Nicole Anderson. Nicole Gale Anderson (født 29. august 1990) er en amerikansk skuespillerinne. Hun spiller rollen som Macy i "Jonas L.A.". Shawn Levy. Shawn Levy (født 1968) er en canadisk skuespiller og regissør. Rygge Idrettslag. Rygge Idrettslag (stiftet 22. november 1932) er et idrettslag fra Rygge i Østfold, som driver med fotball og turn. Fotball. A-laget i fotball spiller i 5. divisjon, avdeling 2. Håndball. Klubbens håndballag ble skilt ut av idrettslaget 22. januar 1998, da de sammen med Larkollen Idrettslag og Øreåsen Idrettslag stiftet Håndballklubben Rygge. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon i til sammen fire sesonger, men rykket ned i 2. divisjon etter 2010/11-sesongen. Sound of a New Day. "Sound of a New Day" er et musikkalbum med Cortina, utgitt i 2011. Visa vid vindens ängar. "Visa vid vindens ängar" er en svensk vise laget av visesangeren og komponisten Mats Paulson. Alexander Rybak ga ut et album med samme navn den 17. juni 2011. Albumet er et samarbeid med Mats Paulson. Storjuktan. Storjuktan (sørsamisk: "Stuora Sjukta") er en innsjø i Sorsele kommune i Lappland, Sverige, og den største innsjøen langs Juktån. Sjøen er nærmere 30 km lang, og har et overflateareal på 55 km². Den er regulert for vannkraftformål, hvor vannflaten varierer i høyde mellom 398 og 412 meter over havet. Hele innsjøen ligger innenfor Sorseles kommunegrenser. Regulering. I desember 1961 fikk Vattenfall konsesjon til å regulere Storjuktan. Anleggsarbeidet ble imidlertid påbegynt i mars 1960. Mot slutten av 1961 ble oppdemmingen påbegynt, hvor Storjuktan og Fjosoken ble forent i en og samme innsjø, med en lengde på omlag 60 kilometer. Ovenfor Åbacka måtte det bygges ny bro over Juktån. Vannmagasinets reguleringshøyde ble på 14 meter, og volumet 575 millioner kubikkmeter. Bebyggelsene Juktå, Juktnäs og Åbacka ble omtrent helt lagt under vann, og 34 familier flyttet fra området. Som erstatning planla Vattenfall oppføringen av 16 jordbrukseiendommer på Galgatmyran ved Rankbäcken, hvor familiene ble tilbudt å flytte. Kun tre eiendommer ble tatt i bruk, da de fleste av de rammede ordnet seg selv med erstatningene de hadde fått utbetalt fra Vattenfall. Vannet fra den regulerte Storjuktan ble vannet opprinnelig utnyttet ved pumpekraftverket ved Juktans kraftstasjon, som produserte elektrisk energi da behovet var størst. Fra Storjuktan ble vannet punpet opp til Blaiksjön drøyt 200 meter høyere opp. Etter å ha passert turbinene, ble vannet ledet enten over til Storuman i Ume älv, eller tilbake til Storjuktan. Da strømmarkedet ble avregulert, var ikke dette lengre lønnsomt, og Juktan ble bygd om til et vanlig kraftverk. Et nytt tilløpsrør ble sprengt fra Storjuktan, hvor vannet renner gjennom turbinen og videre ut i Storuman. Det nye anlegget sto klart 1996. De gamle pumpefunksjonene kan imidlertid tas i bruk igjen dersom strømmarkedet skulle bli regulert igjen. Juktans nåværende årsproduksjon er 90 GWh. Backs to the Future. "Backs to the Future" er et musikkalbum med Hiawata!, utgitt den 7. februar 2011. Tittelen er et ordspill på filmen Tilbake til fremtiden. Programleder for Lydverket radio, Ruben Gran, tok med låten «Silver & Gold» på sin liste over årets beste låter 2011. Fucheng (Hengshui). Fucheng (kinesisk: 阜城县; pinyin: "Fùchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hengshui i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Fucheng No ell alder. "No ell alder" er en EP med PearlyCatz, utgitt i 2006. «Borgenes». «Borgenes» er en damptråler opprinnelig bygd som britisk marinefartøy under 2.verdenskrig. Skipet hørte hjemme i Kristiansund, før det ble overtatt av Finduskonsernet. Det ble tatt ut av bruk i 1972, og er i dag erklært som et verneverdig skip. Skipet ble bygd av Collingwood Shipyards Ltd. i Ontario, Canada og sjøsatt 30. april 1942 som HMCS «Cailiff» i oppdrag av den britiske marine, det var utført som eskortefartøy og var utrustet for vern mot ubåter. 17. september ble den lånt til den kanadiske marine og ble stasjonert ved Halifax, New Foundland. 17. juni 1945 ble den gitt tilbake den britiske marine og lagt i opplag ved Milford Haven. I 1946 ble skipet kjøpt av rederiet O. Wirum i Kristiansund og ble ombygd til sidetråler ved Storvik mekaniske verksted AS i Kristiansund og fikk navnet «Borgenes». Frem til 1963 ble den brukt til fiske i Nordatlanteren og i Barentshavet for å levere saltet fisk til klippfiskproduksjon i Kristiansund. 1963 ble skipet solgt til Findus i Hammerfest for å levere ferskfisk der, i 1972 ble den tatt ut av bruk på grunn av mangel på kvalifisert dampmaskinpersonale. I 2004 ble «Borgenes» erklært verneverdig av riksantikvaren. Skipet tilhører "Stiftelsen steamtråleren Borgenes" og ligger ved Hjelkremkaia i Kristiansund. Kjærleik på Halling. "Kjærleik på Halling" er en EP med PearlyCatz, utgitt i 2011. Storsaivis (innsjø). Storsaivis (lulesamisk: "Stuor Saivets") er en innsjø i Lappland, Sverige, helt sør i Gällivare kommune. Innsjøen ligger 280 meter over havet, og avstanden fra nordenden til sørenden er ca 4,5 km. Innsjøen inndeles i en større nordlig del, og en mindre sydlig del, og er avdelt av en odde, hvor man finner tettstedet Storsaivis. Midt i innsjøen ligger øya "Storholmen". Storsaivis dreneres gjennom en liten bekk rett øst for "Järpudden". Bekken går til nabovannet i nord, Lillsaivis. Sjøens nordvestbredde tangeres av Länsväg BD 813. Suobbatträsket. Suobbatträsket, også kjent som Suppatsjaure, er en innsjø sør i Gällivare kommune i Lappland, Sverige. Innsjøen ligger 282 meter over havet. Ved innsjøens nordside ligger Suobbat, et bebyggelse med færre enn 25 innbyggere. Dreneringen av innsjøen går gjennom "Vitåbäcken", som i sin tur renner ut i Vitån i landskapet Norrbotten. Jaromar II av Rügen. Jaromar II av Rügen (født ca. 1218, død 1260, på dansk også kalt Jarmer) var fyrste av Rügen og støttet erkebiskop Jakob Erlandsen i dennes strid med Kristoffer I av Danmark. Etter biskopens fengsling herjet Jaromar i 1259 på Sjælland og gjennombrøt Københavns befestning på det sted hvor Jarmers Tårn siden ble oppført. Det menes også at han, sammen med biskopens bror, Anders Erlandsen, brente ned kongens Lilleborg på Bornholm, hvor nesten 200 menn skal ha blitt drept. Året etter falt Jaromar i Skåne. Både han og Kristoffer Is dronning Margarete Sambiria var vendere fra Rügen. Emile Berliner (album). "Emile Berliner" er et musikkalbum med PVC, utgitt i 1981. Sädvvájávrre. Sädvvájávrre (eldre skrivemåte: "Sädvajaure") er en innsjø langs den øverste delen av Skellefte älv i Arjeplog kommune i Norrbottens län, Sverige. Sädvvájávrre utnyttes som vannmagasion for langtidsregulering av vannkraftsproduksjonen i den nesten helt utbygde Skellefte älv. Innsjøen har i flere ganger blitt regulert, i årene 1942, 1953 og 1985. Vannivået varierer mellom 460,7 og 477 meter over havet. Vannmagasinets volum er 605 millioner m³. På Sädvvájávrres sørside fantes det i årene mellom 1635 og 1659 et støperi som hørte til Nasafjälls silververk. Store deler av furuskogen rundt innsjøen ble avvirket gjennom denne industriepoken, og er fortsatt ikke i sin opprinnelige tilstand. Det lokale kirkesognet "Silbojokks församling" hadde et forsamlingslokale ved støperiet, og de fortsatte sin virksomhet også etter nedleggelsen av støperiet. Silvervägen følger nordbredden av Sädvvájávrre, mens nasjonalparken Pieljekaise ligger på sørsiden. Lilleborg (Bornholm). Lilleborg ved den nesten uttørrede Borresø Lilleborg er en borgruin beliggende mitt i Almindingen på Bornholm. Borgen er hovedsakelig bygget av kampestenskvadre og ligger på en 16 meter høy klippeknute omgitt av den delvis uttørrede Borresø. Lilleborg var omgitt av en 76 meter lang ringmur, hvorav rester fremdeles kan ses. For å komme opp til borgen, måtte man passere en dyp voldgrav og en vold, før man nådde frem til store porttårnet. Innenfor lå en 20,5 meter lange bygning som var inndelt i 2 rom. Funn av jernsaker kan tyde på at det ene rom er blitt brugt som smie. Tårnets nederste del samt fundamenter av andre bygninger er bevart. Borgen antas å ha blitt bygget omkring 1190 under kong Knud VI. Den var det kongelige motstykke til erkebispens borg Hammershus, og skal ha blitt ødelagt i 1259 av erkebiskop Jakob Erlandsens vendiske forbundsfelle Jaromar II av Rügen. Tjeggelvas. Tjeggelvas er største innsjøen langs Pite älv, og ligger i Arjeplog kommune i Lappland, Sverige. Innsjøen er ca 30 km lang, og opptil 30-40 meter dyp. Innsjøen er rik på røye, ørret, harr og sik. Ved Tjeggelva ligger Örnvik, hvor det er egen campingplass for jakt- og fisketurister. Utenfor Örnvik ligger klippeøya "Paktesoulo", som til tross for det karrige inntryket den lett gir, innehar en rik flora. Carl Rütti. Carl Rütti (født 24. mars 1949 i Fribourg) er en sveitsisk komponist, organist og pianist. Rütti vokste opp i Zug og studerte musikk ved konservatoriet i Zürich. Etter å ha avsluttet sine studier i Zürich studerte han piano- og orgelspill med henholdsvis Kendall Taylor og Richard Latham i London. I England ble han særlig fascinert av engelsk korsang. I tillegg til klaviaturmusikk og korsang er nok Rütti mest kjent for sin musikk for messingblåsere. North Weald. North Weald er en flyplass ved Epping i Essex, England. Under andre verdenskrig var den en av de viktigste jagerflybasene rundt London, og den var blant annet base for de norske jagerskvadronene 331 og 332 skvadron. Flyplassen ble anlagt i 1916 for Royal Flying Corps. Den ble bygget ut under mellomkrigstiden, og den spilte en avgjørende rolle under Slaget om Storbritannia og senere i annen verdenskrig. Fra begynnelsen av krigen var det stasjonert dagjageravdelinger med Hawker Hurricane og nattjagerskvadroner med Bristol Blenheim. Fra 1940 ble det også plassert Supermarine Spitfire her. Den 5. mai 1942 ble den norske 331 (Norwegian) Squadron overført fra Orknøyene til North Weald, og den fikk i juni samme år selskap med 332 (N) Squadron som ble opprettet på Catterick i januar 1942. I 1958 ble den siste RAF-skvadronen trukket ut fra North Weald, og siden 1979 har den vært sivil flyplass. Flere av de opprinnelige bygningene er fortsatt bevart, og huser en stor samling av veteranfly. Tjålmejaure. Tjålmejaure er en innsjø i Arjeplog kommune i Norrbottens län, Sverige. Innsjøen ligger 750 meter over havet, og er på alle sider omgitt av høye, bratte fjelltopper, Svaipa (Sveipa) på 1430 meter i nord, Tjekam på 1175 meter i nordvest, og Gavasvare på 1031 meter i sørøst. Tjålmejaure har et overflateareal på omtrent 7,5 km², og innsjøen ligger like over tregrensen. Innsjøen er delt i omtrent to like store deler, forent med en smal kanal, hvor begge delene har hvert sitt utløp som forenes i Gavasjaure, som ligger ligger øst for innsjøen. Tjålmejaure er en del av Ume älv-vassdraget, da Gavasjaure dreneres via Barasjåkkå ut i Laisälven, som er en sideelv til Vindelälven, som selv er sideelv til Ume älv. Tjålmejaures vann er, til tross for sin grunne dybde, vegetasjonsfattig, noe som skyldes steinbunnen. Innsjøen har omtrent 75 øyer og holmer i varierende størrelser. Beskyttende bukter og de omkringliggende våtmarksområdene har skapt gode betingelser for et rikt fugleliv. Bergand, sjøorre, svartand og havellen er et vanlig syn her, mens siland, temmincksnipe og storlom forekommer som par noe sjeldnere. Av vegetasjon her er det rød jonsokblom, svarttopp, rosenrot og murer, og i den sydlige delen av innsjøen også primula. Tjålmejaure er er beskyttet våtmarksområde i henhold til Ramsar-konvensjonen. Porsgrunn Janitsjarorkester. Porsgrunn Janitsjarorkester er et janitsjarkorps fra Porsgrunn i Telemark. Janitsjarorkesteret ble stiftet 14. januar 1954. Korpset har sine røtter tilbake tilbake til 1886 da orkesteret er en sammenslåing av Bymusikken Heimdal og Porsgrunn Ungdomskorps. Korpset er et amatørkorps og hadde i 2011 37 aktive medlemmer. Porsgrunn Janitsjarorkester gir konserter stort sett i Porsgrunn, med eller uten gjesteopptredener. Korpset har i en årrekke hatt et samarbeid med Musikkorps Sæby fra Sæby i Danmark. Vassijaure (innsjø). Vassijaure (nordsamisk: "Vássejávri") er en alpin innsjø med beliggenhet mellom Riksgränsen og Vassijaure i Kiruna kommune i Lappland, Sverige. Innsjøen ligger 463 meter over havet, og er 5,3 km lang. Dreneringen av innsjøen går via en elv hvor vannet etterhvert havner i Torneträsk. Vassijaure er vanligvis isfri i midten av juni, og fryser over igjen i oktober eller november. I innsjøen er der sik, røye, ørret, lake og ørekyte. Vettasjärvi (innsjø). Vettasjärvi er en innsjø i Gällivare kommune i Norrbottens län, Lappland, Sverige. Innsjøen er ca 7 km fra nord til sør, og er ca 1,5 km bred på det bredeste. Langs innsjøen ligger tettstedet Vettasjärvi. Mysteriet Norge. "Mysteriet Norge" er en norsk underholdningsserie på 6 episoder som ble sendt på NRK-kanalene våren 2011. Om programserien. Haddy N'jie diskuterer i serien ulike påstander om nordmenns særtrekk med sine gjester i et studio på toppen av Holmenkollen. Det konkluderes ikke på noen som helst måte, men med utgangspunkt i seg selv prøver man i serien å se på noen fellestrekk for nordmenn – om de finnes. Innimellom bidrar ymse intervjuobjekter i tillegg til satirikeren Are Kalvø og norsk-italieneren Pellegrino Riccardi med forskjellige betraktninger og problemstillinger. Kalvø setter gjerne temaet i en historisk sammenheng, mens Riccardi gir sitt syn på nordmenn sett opp mot tematikken i programmet. Signs of Fervent Devotion. "Signs of Fervent Devotion" er et musikkalbum med Rumble in Rhodos, utgitt i 2011. Virisen. Virisen er en innsjø langs Vapstälven (forløperen til Vefsna, på svensk side av grensen mellom Norge og Sverige), med beliggenhet på grensen mellom kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län, Lappland, Sverige. Virisen er det største uregulerte ørretvannet i Västerbottens län, og produserer på grunn av størrelsen stor fisk. Det er også egen røyebestand i innsjøen. Ved Virisens nordbredde er der en bosetning med samme navn, som fikk veiforbindelse først i 1991. Slaget ved Ösel. Slaget ved Ösel fant sted under den store nordiske krig. Det ble utkjempet nær øyen Saaremaa (Ösel). Slaget ble en seier for den russiske kapteinen Naum Senjavin, som tok tre av fartøyene til svenskene, og bare tapte 18 mann selv. Det var den første russiske seieren til sjøs som ikke omfattet stamping eller bording. Daniel J. Elmrhari. Daniel Johansen Elmrhari (født 1999) er en norsk danser og vinner av "Norske Talenter" 2011. Han er oppvokst på Ellingsrud i bydel Alna i Oslo, hvor han går på Bakås skole. I forbindelse med deltakelsen i Norske Talenter fikk Elmrhari mye hjelp av sine forbilder i dansecrewet Quick, vinnerne av "Norske Talenters" andre sesong i 2009. Gruppen kommer fra Trosterud i Groruddalen, ikke langt unna Daniels hjemsted. Elmrhari deltok også i "Norske Talenter" 2010, men kom ikke videre fra dommercampen på Lillestrøm. Lodnemyrklegg. Lodnemyrklegg (latin: "Pedicularis hirsuta") er en flerårig fjellplante i Snylterotfamilien. Planten blir mellom 3 og 20 centimeter lang. Amédée Fournier. Amédée Fournier (født 7. februar 1912 i Armentières, død 30. mars 1992 i Lecci) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Fournier vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var René Le Grevès, Henri Mouillefarine og Paul Chocque. Rodahal. Rodahal er en kultur- og konsertarena i Kerkrade i Nederland. Konsertlokalet har blitt brukt i forbindelse med større musikkarrangementer som europamesterskapet for brassband og "World Music Contest". Paul Chocque. Paul Chocque (født 14. juli 1910 i Viroflay, død 4. september 1949 i Paris) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Chocque vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var René Le Grevès, Henri Mouillefarine og Amédée Fournier. René Le Grevès. René Le Grevès (født 6. juli 1910, død 25. februar 1946) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Le Grevès vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var Paul Chocque, Henri Mouillefarine og Amédée Fournier. Henri Mouillefarine. Henri Mouillefarine (født 1. august 1910 i Montrouge, død 21. juli 1994 i Clamart) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Mouillefarine vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia. De andre på laget var René Le Grevès, Paul Chocque og Amédée Fournier. Vittangijärvi. Vittangijärvi er en innsjø nord for Jukkasjärvi i det såkalte Norra triangeln, i Kiruna kommune i Lappland, Sverige. Ved innsjøen er der en nå forlatt bebyggelse, grunnlagt på 1800-tallet av Fredrik Johansson Pessa fra Tengeliö. Vojmsjön. Vojmsjön er en innsjø i Lappland, Sverige, nord for Vilhelmina. Innsjøen har et varierende overflateareal, fra 63 til 86 km², og ligger ca 420 meter over havet. Innsjøen er drøyt 130 meter dyp, og elven Vojmån renner gjennom den. Charles Holland. Charles Holland (født 20. september 1908, død 15. desember 1989) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Holland vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Ernest Johnson, William Harvell og Frank Southall. Frank Southall. William Frank Southall (født 2. juli 1904, død 1. mars 1964) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Southall vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Ernest Johnson, William Harvell og Charles Holland. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, vant han to sølvmedaljer i landeveisykling. Han kom på andre plass i både den individuelle og i lagkonkurransen over 168 kilometer landevei. Yli Lompolo. Yli Lompolo ("Yli Lombolo") er en grunn innsjø cast for bydelen Lombolo i Kiruna. Innsjøen grenser i sør og sørvest til våtmark, og i nord mot E10. Yli Lompolo har tilførsel fra Luossajärvi via Luossajoki i nord, og dreneres via Luossajoki til Ala Lompolo i sør. Siden innsjøen er så grunn (gjennomsnittsdybden er ca en meter) består bunnen først og fremst av såkalt erosjon- og transportbunn, hvilket innebærer at partikler ikke sedimentererog blir på bunnen særlig lenge, men drives videre nedstrøms. Fram til 1954-55, da et renseverk ble bygd, mottok innsjøen det kommunale avløpsvannet via Luossajoki. Avløpsvannet var ubehandlet og inneholdte dessuten høye verdier av tungmetaller, spesielt kvikksølv, med gruvevirksomheten i Kiirunavaara ved Luossajärvi. Det er fortsatt høye verdier av kvikksølv i innsjøens sediment. Begge Lompolo-sjøene er hekkeplasser for et større antall fugler, blant dem horndykker og lappfiskand. Også sangsvane og ender pleier å holde til i vannet. William Harvell. William Gladstone Harvell (født 25. september 1907 i Farnham, død 13. mai 1985 i Portsmouth) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Harvell vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4000 meter førfølgelsesritt bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Ernest Johnson, Charles Holland og Frank Southall. Primera División 2010–2011. La liga 2010/2011 var den 80 sesongen. Barcelona var regjerende mester. Real Sociedad, Hércules, Levante var det tre ny opprykkene lagene. Deportivo La Coruña, Hércules, Almería rykket ned i slutten av sesongen. Barcelona ble seriemester 3. året på rad. Sporveismuseet i Trondheim. Sporveismuseet i Trondheim er et museum i Trondheim som viser historien til byens to sporveisselskaper, Trondheim Sporvei og AS Gråkallbanen. Museets samling består av historiske fotografier og en vognutstilling med 13 motorvogner og 6 tilhengere. Museet åpnet i 1994 og holder til på Munkvoll. Överst-Juktan. Överst-Juktan er en innsjø øverst i Juktån, i Sorsele kommune, Västerbottens län, Sverige. Innsjøen ligger innenfor naturreservatet Vindelfjällen. Dens overflateareal er 23 km². Bebyggelse ved Överst-Juktan. Det første nybygget ved Överst-Juktan var Åkernäs, som må ha vært satt opp av samen Lars Mårtensson. Sammens med Viktoriakyrkan utgjør Åkernäs Riksintresse för kulturmiljövården. Den øvrige bebyggelsen består av Skirknäs, Holmvik, Ájvák og Slätvik. Kun Åkernäs og Skirknäs har vegforbindelse. Fiske. Överst-Juktan er, nest etter Virisen, den største uregulerte innsjøen med røye i Västerbottens län. Det fanges også ørret her. Fjordgata (Trondheim). Fjordgata er en gate i Midtbyen i Trondheim som strekker seg fra Kjøpmannsgata til Munkegata. I Fjordgata 11 ligger et kontorbygg tegnet av arkitekt Herman Krag og oppført i 1972/1973. Byggherre var firmaet *Backhe & Co*, som fortsatt har lokaler i bygget. Senere flyttet *Trøndelag senter for samtidskunst (TSSK)* inn i byggets førsteetasje. I TSSKs galleri vises blant annet den årlige Trøndelagsutstillingen. Fjordgata 25 ble oppført i 1931–1932 og er regnet som Trondheims første eksempel på funksjonalistisk arkitektur. Arkitekt var Maja Melandsø Flyet som forsvant. "Flyet som forsvant" (originaltittel: "The Flight of the Phoenix") er et amerikansk eventyrdrama fra 1965 regissert av Robert Aldrich. De ledende rollene spilles av James Stewart, Richard Attenborough, Hardy Krüger, Ian Bannen, Ernest Borgnine og Peter Finch. Filmen er basert på Elleston Trevors roman "The Flight of the Phoenix" fra 1964. I 2004 kom en nyinnspilling (Flight of the Phoenix) med Dennis Quaid i hovedrollen. "Flyet som forsvant" ble godt mottatt av kritikerne. Den ble nominert til to Oscar, tre Golden Globe og en Eddie av American Cinema Editors, men vant ingen. Handling. Filmen handler om passasjerene på et fly som må nødlande i Sahara-ørkenen, hundrevis av kilometer til nærmeste oase. Sjansen for at de skal bli funnet før vannreservene går tomme er minimale. To av passasjerene er døde og en er hard såret. De andre ni må kjempe en kamp for livet for å overleve tørsten og desperasjonen. Etter et par dager får en tysk flykonstruktør en ide om å benytte brukbare deler av vraket til å sette sammen et nytt fly. Til tross fra en del motstand fra flyveren går gruppen etterhvert med på å forsøke prosjektet. De overlevende får ytterligere problemer da noen omreisende berbere slår leir like ved dem. En av de overlevende kaller det nye flyet for "The Phoenix" (Fugl Føniks), etter en mytisk fugl fra gresk mytologi som skal gjenfødes og stige opp fra asken. Om filmen. "Flyet som forsvant" ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 88% på Rotten Tomatoes (2011, 17 anmeldelser). Aftenpostens anmelder gav særlig mye ros til skuespillerne da filmen gikk på norske kinoer, og skrev at «Det som interesserer er situasjonen som de ni mennene er havnet i, deres forhold til hverandre og virkningene av et stadig hardere nervepress». Filmen ble innspilt i California og Arizona. Stuntmannen Paul Mantz døde under innspillingen. En annen ble alvorlig skadet. Filmen ble satt opp på norske kinoer sommeren 1966. Den ble sendt som Mandagsfilm på NRK sommeren 1979. Codex Vindobonensis Mexicanus I. Codex Vindobonensis Mexicanus I, også kjent som "Codex Vindobonensis C" og "Codex Mexicanus I", er et precolumbiansk håndskrift fra mixteker-kulturen i Mexico, datert til 1300-tallet. Teksten er skrevet med mixkternes logogramskrift, og er en fortelling om «verdens skapelse og de mixtekiske dynastienes opprinnelse», og kan slik sett sammenlignes med mayaenes "Popol Vuh". Navnet "Codex Vindobonensis" ("Wien-kodeksen") kommer av manuskriptet eies av Østerrikes nasjonalbibliotek i Wien. Historie. Kodeksen er foldet, og består av 52 sider som måler 26,5 x 22 cm, tilsammen 13,5 meter. Den veier 2,6 kg. Det er uklart hvor og når kodeksen ble skrevet, men den ble ført fra Mexico til Europa allerede i 1521. Sannsynligvis har den før dette tilhørt den siste før-spanske mixteker-herskeren Iya Quicuaa. I Europa ble den gitt som gave til keiser Karl V av Det tysk-romerske rike sammen med Codex Zouche-Nuttall. Dens videre proveniens er ikke fullt ut kjent, men skal ha omfattet Portugal, Roma, Weimar og til sist Wien. Dens navn har skiftet med adressene, men "Codex Mexicanus I" har fulgt den lengst. En rekonstruksjon av teksten er gjort av den nederlandske forskeren (f 1952) og hans kone, som selv er mixteker. Laitaure. Laitaure Laitaure er en innsjø Jokkmokk kommune i Lappland, Sverige. Laitaure dannes av elven Rapaätno, og ligger sør for nasjonalparken Sarek. Innsjøen ligger i en høyde på 498 meter over havet. Kungsleden har sommerstid båtskyss over Laiture. Drøfting av korn. __NOTOC__ Drøfting av korn er rensing av korn, hvor en skiller agner (støtteblad) og støv fra kornet. Drøfting. Før drøftemaskinen og skurtreskeren kom, ble korn drøftet for håndkraft. Etter at kornet var tresket, ble kornet med agnene tømt oppi et trau. Kornet ble deretter drøftet ved at man holdt trauet med begge hender, hvor en så kaster kornet og agnene opp i luften, slik at kornet (som er tyngst) faller tilbake i drøftingen, mens agner og støv blåser bort med vinden. En annen metode som ble brukt var å sålde (sile) kornet. Man hadde da kornet i et såld, som man ristet, og de små partiklene falt dermed igjennom hullene i såldet. Drøftetrau. I Norge ble kornet drøftet i en drøfting eller drøftetrau. Dette er et båtformet trau i tre med håndtak i hver ende. I Mellomeuropa ble kornet drøftet på store, flate eller spadeformede kurver eller brett i flettverk. Illustrasjoner fra blant annet det gamle Egypt viser at det der ble brukt skovler (brede spadeformede redskaper) for å kaste kornet opp i luften over til neste kornhaug. I overført betydning. Aktiviteten er opphav til både utrykket å «drøfte», og «å skille klinten fra hveten», som i utgangspuntet har sammenfallende betydning. Surfin' USA (sang). «Surfin' U.S.A.» er en sang skrevet av Brian Wilson med melodi av Chuck Berry fra hans «Sweet Little Sixteen». «Surfin' USA» ble innspilt av The Beach Boys og utgitt som singel 4. mars 1963. Sangen er spor nummer en på albumet "Surfin' USA" fra 1963, og har Mike Love som hovedvokalist. Singelen kom på 3. plass på Billboard Hot 100 i USA i 1963, og på 36. plass da den ble utgitt igjen i 1974. Bakgrunn. I følge Brian Wilson kom inspirasjonen fra forskjellige artister som blant andre Chubby Checker og Chuck Berry. Wilson var på dette tidspunktet kjærest med Judy Bowles, og hennes lillebror Jimmy var en ivrig surfer. Wilson ønsket å skrive en sang der alle store surfesteder ble nevnt, på samme måte som flere steder i USA blir nevnt på Chubby Checkers sang «Twistin' USA». Jimmy Bowles laget en liste, og Wilson skrev en tekst med en melodi basert på Chuck Berrys «Sweet Little Sixteen». Da sangen ble utgitt i 1963 var Brian Wilson kreditert som eneste låtskriver. Da singelen ble en hit, kom Chuck Berry på banen og mente at melodien var en ren kopi av «Sweet Little Sixteen». I følge Wilson selv er det flere musikkologer som ikke er enige i dette. Brian Wilsons far og The Beach Boys' manager, Murry Wilson, ga senere alle opphavsrettighetene til Berry uten at sønnen visste om dette. Sangen ble spilt inn av tenåringsidolet Leif Garrett i 1977, og hans versjon kom på Topp 20 i USA. Sangen er også med i filmen "Teen Wolf" med Michael J. Fox fra 1985. Martiniplaza. Martiniplaza er en kultur-, konsert- og sportsarena i Groningen, Nederland. Komplekset ble oppført i 1969, men har senere blitt renovert og ombygd flere ganger. Publikumskapasiteten varierer med type arrangement, men er på om lag 3 000. Kill Kill Kill. "Kill Kill Kill" er et samlealbum med NXP, utgitt i 2007. Mekanikk (album). "Mekanikk" er et musikkalbum med NXP, utgitt i 1986. It Is from Zero in Zero, That the True Movement of Being Begins. "It Is from Zero in Zero, That the True Movement of Being Begins" er et musikkalbum med NXP, utgitt i 2007. Barbara Ann. «Barbara Ann» er en sang skrevet av Fred Fassert og spilt inn av The Regents (som «Barbara Anne») i 1961. Singelen kom på 13. plass på Billboard Hot 100 i USA. Den mest kjente coverversjonen er av The Beach Boys, som spilte inn sin versjon i september 1965 og ga den ut som singel fra albumet "Beach Boys' Party!" i desember 1965. Hovedvokalister på sangen er Brian Wilson og en ukreditert Dean Torrence fra duoen Jan & Dean. Sangen ble også spilt inn av The Who i 1966, med Keith Moon som vokalist. The Beach Boys' versjon kom på 2. plass på Billboard Hot 100 i USA, 13. plass på UK Singles Chart i Storbritannia og på 1. plass blant annet i Tyskland, Sveits og Norge, hvor den ble den første The Beach Boys-singelen som toppet VG-lista Et utvalg av bevegelser. "Et utvalg av bevegelser" er et musikkalbum med NXP, utgitt i 2008. Ambolt EP. "Ambolt EP" er en EP med NXP, utgitt i 2007. Chilam Balam. Chilam Balam er en samling av ni håndskrifter fra 1700-tallets Yucatan, Mexico. Bøkene, som har navn etter landbyene de kommer fra, inneholder ulike typer tekster fra den precolumbianske maya-kulturen: «gamle myter, historier og prefetier som er datert i forskjellige maya-kalendre». Tekstene er skrevet med latinsk alfabet på yukatansk mayaspråk, og tilskrives en legende-aktig forfatter kalt «Chilam Balam», et navn som er sammensatt av "chilam" («"spåmann"» eller «"religionsspesialist"») og "balam" (et vanlig etternavn som betyr jaguar). Man kjenner til ni bøker, men det må ha eksistert flere. De viktigste av de kjente er de fra Chumayel, Maní og Tizimin. Både språk og innhold indikerer at bøkene er skrevet i den tiden da spanjolene beseiret de gamle herskerne i Yucatec, 1527-1546. Denne overgangsperioden gjenspeiler seg også i sammenblandingen av innfødt religion og katolsk kristendom. Splash for Venus. "Splash for Venus" er et musikkalbum med The Siren Clouds, utgitt i 1992. Dette er bandets debutalbum. Albumet ble produsert av Svein Solberg. Balmoor Stadium. Balmoor (også kjent som Balmoor Stadium) er et fotballstadion i den skotske byen Peterhead, Aberdeenshire. Det er hjemmebanen til det skotske andredivisjonslaget Peterhead FC. Stadion har en kapasitet på 4 000 tilskuere, der omtrent ett tusen kan skaffe seg sitteplass. Med såpass lav kapasitet er Balmoor Stadium ganske langt under å oppfylle kriteriene til Scottish Premier League. Stadion ble åpnet i 1997, etter at Peterheads gamle hjemmearena, Recreation Park, ble solgt til supermarkedkjeden Safeway. Standarden på fasilitetene på Balmoor var en av hovedgrunnene til at Peterhead FC ble innvalgt i den skotske fotballigaen i år 2000 sammen med Elgin City FC. Tilskuerrekorden for Balmoor er 3 700, som ble satt mot Partick Thistle i sluttspillfinalen i 2006 om opprykk fra andredivisjon i den skotske fotballigaen. Peterhead tapte for øvrig kampen, og gikk dermed glipp av førstedivisjonsfotball på Balmoor i sesongen etter. Strathclyde Homes Stadium. Strathclyde Homes Stadium er et fotballstadion i Dumbarton, Skottland, som befinner seg rett under den berømte Dumbarton Rock. Stadion blir for tiden mest brukt til fotballkamper og er hjemmebane for Dumbarton FC. Stadionet har en kapasitet på rett over 2000 tilskuere, og ble bygget i år 2000, etter at klubben hadde flyttet fra sin gamle hjemmebane, Boghead Park. Det ble bygget på en del av tomten til det som tidligere hadde huset et skipsverft (Denny's shipyard). Stadion har bare én tribune, og ble offisielt åpnet lørdag den 2. desember 2000, før kampen mot Elgin City, en kamp som endte med 3–0-seier til The Sons. Fotballbanen bærer kallenavnet The Rock blant Sons-supporterne, siden den er plassert rett under Dumbarton Castle. Åpne områder omringer stadion på tre sider uten tribuner, men disse områdene kan benyttes til fremtidige utvidelser, om Dumbarton skulle oppleve en ny vår og sikre seg en plass igjen i Scottish Premier League. Det skotske herrelandslaget i fotball har flere ganger benyttet stadion til treningsbane før hjemmekamper på Hampden Park i Glasgow. Ved siden av fotball blir stadion også benyttet til mange andre tilstelninger, som for eksempel bryllupsarrangementer, konferanser og andre møter, som avholdes i lokalene til Allied Distillers, under tribunen. Gressmatten på stadion har også blitt brukt til 'Cruise for Charity', en tilstelning som bringer sammen bilentusiaster fra hele Skottland for å samle inn penger til veldedighetsformål, arrangert av West Cruise. Charlotte Baden. Sophia Lovisa Charlotte Baden (født 21. november 1740 i København, død 6. juni 1824 samme sted) var en dansk forfatterinne og brevskriver. Hun var datter av major Gustav Ludvig von Klenau (1703–72) og Bolette Cathrine From (1696–1788). 5 år gammel ble faren utstasjonert som premierløytnant i Norge, og Charlotte ble derfor satt i pleie hos en velbeslått slektning, Anna Sophie von den Osten. Denne var hoffmesterinne hos Frederik IVs datter prinsesse Charlotte Amalie, og prinsessen kom til å sørge for Charlottes oppdragelse og dannelse. Hun fikk tilkjent en livsvarig pensjon, ble introdusert for en rekke fornemme familier og fikk skolegang på fru Rolffs institutt i Nyborg. I 1763 inngikk hun ekteskap med den 5 år eldre filolog (og senere professor) Jacob Baden, og etter 21 års samliv debuterte hun i 1784 med brevromanen "Den fortsatte Grandison", som var en fri fortsettelse av Samuel Richardsons roman "The History of Sir Charles Grandison". Den ble trykket i "Bibliothek for det smukke Kïön" i 1784, og gjenutgitt i 1792. Hun fikk også trykket en rekke korttekster om det kvinnelige sjeleliv, ofte kamuflert som brev, i forlegger S. Poulsens "Morgen-Posten". Charlotte har det insisterende oppgjør mot sværmeri og føleri til felles med sin samtidige kollega Charlotte Dorothea Biehl. Bernhard Britz. Bernhard Rudolf Britz (født 27. mars 1906, død 31. mai 1935) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Britz vant to olympiske bronsemedaljer i landeveisykling under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i både den individuelle og i lagkonkurransen over 168 kilometer landevei. Han kom på tredje plass individuelt bak Attilio Pavesi og Guglielmo Segato begge fra Italia og i lagkonkurranse kom det svenske laget på andre plass bak Italia. De andre på laget var Arne Berg og Sven Höglund. Frode Sørensen. Frode Otto Sørensen (født 8. februar 1912 i København, død 1. august 1980 i Bromma i Sverige) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i landeveisykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det danske laget som kom på andre plass bak Italia. De andre på laget var Henry Hansen og Leo Nielsen. Tepexpan. Tepexpan er en by i Acolman kommune i den meksikanske delstaten México, nordøst for Mexico by. Tepexpan hadde 102 667 innbyggere i 2010. Tepexpan er særlig kjent for funnet av den såkalte «Tepexpan-mannen», et av de eldste menneskeskjelettene som er funnet i Mesoamerika. Sven Höglund. Sven Gustaf Alvar Höglund (født 23. oktober 1910 i Vendel, død 21. august 1995 i Upplands Väsby) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Höglund vant en olympisk bronsemedaljer i landeveisykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 168 kilometer landevei. De andre på laget var Bernhard Britz og Arne Berg. Arne Berg (syklist). Axel Arne Berg (født 3. desember 1909 i Årsta, død 15. februar 1997 i Ösmo) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Berg vant en olympisk bronsemedaljer i landeveisykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 168 kilometer landevei. De andre på laget var Bernhard Britz og Sven Höglund. San Martín de las Pirámides. San Martín de las Pirámides' kommunevåpen San Martín de las Pirámides er en kommune nordøst i den meksikanske delstaten México. Den hadde 24 851 innbyggere ved folketellinga i 2010. Kommunens areal er på 70 km². Navnet kommer av de nærliggende pyramidene i Teotihuacan. Jilotepec (México). Jilotepec er en kommune nordvest i den meksikanske delstaten México. Den hadde 83 755 innbyggere i 2010. Kommunens areal er på 586,53 km². Westend. Westend er en ortsteil i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin med ca innbyggere. Området utviklet seg etter 1866 til et boligkvarter for et velstående borgerskap. Det har fått sitt navn etter West End i London. Byggverk i Westend. Sentrale byggverk i Westend er Olympiastadion fra 1936, friluftsscenen Waldbühne, bolighuset "Unité d'Habitation" av Le Corbusier og sendemasten Funkturm fra 1926. Vårnatt. "Vårnatt" (1954) er en roman av Tarjei Vesaas om ei natt der to søsken (Hallstein og Sissel) i et gult hus får besøk av en familie på tur. Etter utgivelsen sa Arne Hannevik at innledningen, der søskene enda ikke hadde fått besøk, var «fylt av en så fin naturopplevelse og båret av en så inntrengende innlevelse i ungdomssinn at ingen kan gjera Vesaas det etter». Derimot syntes han avslutningen, der besøket har dratt, var dunkel og et svakhetspunkt i romanen, fordi leseren «vet at noe har foregått med [søskenparet], men ikke hva som har foregått». I 1976 laget man film etter boka. Den 5. februar 1992 var det premiere på Det Norske Teatrets oppsetning av boka, dramatisert av Kjetil Skøien. Som Hallstein var Sverre Solberg, som Sissel var Hildegun Riise. Det ble samtidig avholdt Vesaasmatiné med kona Halldis Moren Vesaas som gjest. Da hun vart spurt om hva "Vårnatt" betydde for henne svarte hun at «det er Hallsteins vårnatt, hans merkverdige og poetiske fabuleringer og dikterintuisjon, hans kontakt med naturen, langt på vei en mystiker. Han og Tarjei hadde mye til felles». Om tilblivelsen av boken sa hun at hun ikke visste om arbeidet før etterpå, og at «sin viten om unge sinn fikk han naturligvis også fra våre barn. Guri og Olav var 15 og 18 år på den tid... han var så engasjert i deres liv og så engstelig for hver fest de var med på!». Sean Patrick Flanery. Sean Patrick Flanery (født 11. oktober 1965 i Lake Charles, Louisiana) er en skuespiller fra USA. Flanery flyttet til Los Angeles, California, for å begynne som skuespiller etter at han ble uteksaminert fra universitetet i Houston, Texas. Flanery er kjent for sin rolle som Connor MacManus i The Boondock Saints, visepresident Greg Stillson i The Dead Zone og for å portrettere Indiana Jones i The Young Indiana Jones Chronicles, samt som Bobby Dagen i filmen Saw 3D. Siden skuespiller-karrieren skjøt fart i 1988 har Flanery opptrådt i over 50 filmer. I mars 2010, ble Flanery tildelt hovedrollen i sci-fi skrekkfilmen Death Worm. Han hadde også en birolle i filmen Saw 3D som kom ut samme år. Flanery mottok sitt svarte belte den 4. mai 2008) i brasiliansk Jiu-Jitsu i tillegg til at han har et svart belte i karate. Han har en hund som heter Donut, oppkalt etter en donut som hunden slukte kort tid etter å ha blitt adoptert av Flanery. Flanery vant Toyota Pro-Celebrity Race ved Toyota Grand Prix i Long Beach i 1997. Jean Taris. Jean Charles Émile Taris (født 6. juli 1909 i Versailles, død 10. januar 1977 i Grasse) var en fransk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Taris vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 400 meter fri bak Buster Crabbe fra USA. Tara Fitzgerald. Tara Anne Cassandra Fitzgerald (født 18. september 1967 i Essex, England) er en engelsk skuespiller som har dukket opp både i spillefilmer, fjernsyn, radio og på teater. Fitzgerald vant New York Drama Desk Award i 1995 og hun ble tildelt prisen for beste skuespillerinne under Reims International Television Festival i 1999 for sin rolle som Lady Dona St. Columb i "Frenchman's Creek". Fitzgeralds siste rolle har vært i en West End-oppsetning av Misanthrope som ble satt opp ved Comedy Theatre sammen med skuespillerne Damian Lewis og Keira Knightley. Siden 2007, har Fitzgerald dukket opp i mer enn 30 episoder av BBC-serien Waking The Dead (på norsk Kalde spor). Tara Fitzgerald var datter av den irske portrettfotografen Sarah Geraldine Fitzgerald og den italienske kunstneren Michael Callaby. Som barn flyttet familien til Freeport på Bahamas, hvor hennes bestefar, David Fitzgerald var bosatt. Da familien var tilbake i England, skilte hennes foreldrene seg da hun var tre år gammel. Fitzgerald og hennes mor bodde deretter i en kjellerleilighet utenfor Old Brompton Road i Kensington. Da Tara var seks år gammel giftet moren seg med skuespilleren Norman Rodway fra Irland, og familien brukte flere år på å reise over store deler av de britiske øyer. Fitzgerald gikk på barneskoler i London, Glasgow, Dublin og Stratford-upon-Avon i Warwickshire. Som tenåring returnerte Fitzgerald og hennes familie til Sør-London. Hun var student ved Walsingham Girls 'School i Clapham (nå Thomas' Preparatory School), men sluttet da hun var seksten år. Fitzgerald gjennomgikk en audition for Royal Academy of Dramatic Art og ved Guildhall School of Music og Drama, men hun ble ikke akseptert noen av stedene. Hun tilbrakte de neste to årene som servitør før hun begynte ved en drama-skole. Fitzgerald ble uteksaminert fra dramaskolen i London i juli 1990. I 2001 giftet Fitzgerald seg med den amerikanske skuespiller og regissør John Sharian. Paret ble separert i mai 2003 og senere tok de ut skilsmisse. Tara Fitzgerald er grand-niese av den irske skuespilleren Geraldine Fitzgerald. Stepin Fetchit. Stepin Fetchit (født 30. mai 1902, død 19. november 1985) var en amerikansk skuespiller og komiker. I en alder av tolv år rømte Fetchit hjemmefra og ble med et karneval, hvor han tjente til livets opphold i noen år som sanger og danser. Perry ble en artist innenfor vaudeville før han begynte son profesjonell skuespiller. Fetchit var en av de første skuespillerne med en afrikansk bakgrunn som hadde en vellykket skuespiller-karriere i USA. Perry ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Perry skal ha konvertert til islam i 1960 og han skal ha vært en nær venn av tungvektsmesteren Muhammad Ali. I 1976 ble Perry tildelt prisen Special NAACP Image Award. Et hjerneslag i 1976 gjorde slutt på Perry`s karriere sm skuespiller, og han flyttet inn i Motion Picture & Television Country House and Hospital. Perry døde den 19. november 1985 av lungebetennelse i en alder av 83 år. Tyskland under Sommer-OL 2000. Tyskland under Sommer-OL 2000. 422 sportsutøvere, 241 menn og 181 kvinner, fra Tyskland deltok i tretti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De ble femte beste nasjon med tretten gull-, sytten sølv og tjueseks bronsemedaljer. Padleren Birgit Fischer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tyskland under Sommer-OL 2004. Tyskland under Sommer-OL 2004. 441 sportsutøvere, 250 menn og 141 kvinner, fra Tyskland deltok i tjueni sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De ble sjette beste nasjon med tretten gull-, seksten sølv og tjue bronsemedaljer. Rytteren Ludger Beerbaum var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Asiatouren i landeveissykling 2009–10. Asiatouren i landeveissykling 2009–10 var den 6. sesongen av UCI Asia Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Milad De Nour Tour i Iran den 5. oktober 2009 og ble avsluttet med Tour de Hokkaido i Japan den 20. september 2010. Bredåsjön. Bredåsjön er en innsjø i Härjedalen, Sverige, i nærheten av grensen til Dalarna og Norge. Innsjøen ligger i en høyde på 788 meter over havet, og er dermed en av Sveriges høyest beliggende innsjøer. Innsjøen dreneres gjennom innsjøen Rogen, til Trysilelva i Norge. Flåsjön (Berg kommune). Flåsjön er en innsjø langs Ljungan i Berg kommune i Jämtland og Härjedalen i Sverige. Innsjøen er siden begynnelsen av 1970-tallet utbygd til et vannmagasin for vannkraft. Innsjøens overflateareal er oppgitt til 22,6 km². Flåsjön var også navnet på gården som lå ved innsjøen før reguleringen. Härjeåsjön. Härjeåsjön er en innsjø og et tettsted i Härjedalen kommune i Sverige. Härjeåsjön ligger ca 19 km sørvest for Sveg og ca 11 km nordøst for Lillhärdal, langs länsväg Z504. Andre stavemåter for sjøen er Härjåsjön og Härjesjön. De to kulturer. De to kulturer («The Two Cultures») er et berømt foredrag holdt 7. mai 1959 som senere ble utgitt som bok av den britiske fysikeren, forskningsadministratoren og skjønnlitterære forfatteren Charles Percy Snow. Boka drøfter det Snow oppfatter som en kløft mellom tenkemåten mellom teknologi og naturvitenskap på den ene siden og litterære/humanistiske fag på den andre siden, og hvordan denne kløften hindrer løsning av verdens viktige problemer. Boka var en kritikk av skolesystemet som i følge Snow tillot spesialisering på et alt for tidlig tidspunkt slik at kunnskap "Snows poeng er, svært forenklet, at det mellom disse to kulturene er en kløft av gjensidig uvitenhet, arroganse og fordommer. Han så på denne polariseringen som en trussel mot en sunn samfunnsutvikling, og hans anliggende var å bygge bro." Diddy Kong Racing. "Diddy Kong Racing" er et spill til Nintendo 64, lansert i november 1997. Spillet er lagt av Rareware og er et racingspill på samme måte som "Mario Kart 64", men i "Diddy Kong Racing" kan man også kjøre svevere og fly. Våren 2007 ble en Nintendo DS-versjon av spillet gitt ut. Priser. "Diddy Kong Racing" vant "Console Racing Award" under Interactive Achievement Awards i 1998. Kesusjön. Kesusjön er en innsjø 10 km vest for Ljungdalen i Berg kommune i det nordlvestlige Härjedalen. Rundt innsjøen ligger det mange hytter, samt serveringsstedet Kesubon. Kesusjön har ingen veiforbindelse, da veinettet stopper i Kläppen noen kilometer lengre øst. Gjennom Kesusjön renner Kesuån, som Ljungen tar med seg noen kilometer lengre nedstrøms. På vinterstid er det scooter- og skiløyper fra Ljungdalen og Kläppen til Kesusjön. Det er røye, og noe ørret, i innsjøen. Siksjön. Siksjön er en innsjø sørøst i Herjedalen i Sverige. Siksjön er ca 10 km lang, men bare ca en km bred, og er kilde for Voxnan. Siksjön ligger langs E45. Storsjön (Härjedalen). Storsjön er en innsjø i det nordvestlige Härjedalen i Sverige, og er en del av Ljungans øvre løp. Ved innsjøen ligger tettstedet Storsjö, med Storsjö kyrka. Ved innsjøens nordøstlige bredde ligger Krankmårtenhögen. Juvuln. Juvuln (også "Juveln") er en innsjø nordvest i Åre kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøens overflate ligger i en høyde på 396 meter over havet. Juvuln dreneres fra sørsiden gjennom den korte Kallströmmen til Kallsjön, og inngår i Indalsälvens nedslagsfelt. Ved Juvuln er det flere funnsteder fra steinalderen, blant annet bosetninger og fangstgroper. Fotballklubben Hald. Fotballklubben Hald (stiftet 16. april 1965) er en fotballklubb fra Skogsvåg i Sund kommune i Hordaland. A-laget spiller i 2011 i 4. divisjon. Christian Semb Magnus. Christian Semb Magnus (født 3. juli 1841 i Kristiania, død 30. november 1923 samme sted) var en norsk forretningsmann, som særlig huskes for å ha gitt navn til Magnus-gården (Karl Johans gate 33) i Oslo, der han dreiv forretning. Magnus var fra 1855 ansatt hos Peter Dührendahl & Co, en kjent vin- og skipshandel i Tollbugata 17. I 1869 etablerte han egen delikatesseforretning på Karl Johan. I 1873 overtok han hjørnegården nr. 33, der han også bodde sammen med kona Hermine Adelaide Hansteen (1851–1901) og etter hvert tre barn. På slutten av århundret blei bygninga revet, og Magnus fikk reist dagens gård. Magnus' delikatesseforretning var den første butikken i dette kvartalet. Den blei ansett som ei av byens finere forretninger, og den var av de første som fikk innlagt elektrisk strøm, noe som bidrog til utviklinga av Karl Johan som promenadestrøk. Butikken blei seinere overtatt av Oluf Lorentzen. Magnus var engasjert i byens forretningsliv med ei rekke styreverv, og han hadde også et sosialt engasjement, som viste seg ved at han var styremedlem i blant annet Pipervikens asyl og Kristiania barnehjem. Kallsjön. Kallsjön er en innsjø nord for Åreskutan i Åre kommune i Jämtland, Sverige. Kallsjön, som siden tidlig på 1940-tallet er regulert til vznnkraftsformål, har et overflateareal på 156 km² og en dybde på 134 meter, er Sveriges åttende største innsjø målt i volum, med 6,1 milliarder m³ (6,1 km³). Navnet kommer trolig fra dialektordet for «karl» (på mere moderne norsk dialekt «kall»). Innsjøens opprinnelige navn ("Kalln") betyr altså karen eller gubben, og har ingenting med kjølig å gjøre. Den innsjøens navn var ment for, var ifølge tradisjonen en «karl» som var i slekt med guden Frøy, som hadde gitt Frösön i Storsjön navn. Kall er for tiden også navnet på kirkestaden ved innsjøens østside. Ved innsjøens vestside finner man tettstedet Huså, som fram til tidlig på 1900-tallet var et industrisamfunn. Ved den sørlige enden av innsjøen finner man Åre kommunes administrasjonssenter, Järpen. Korsvattnet. Korsvattnet er en innsjø i Krokom kommune i Jämtland, Sverige. Korsvattnet består av to sammenhengende innsjøer, "Stora Korsvattnet" og "Lilla Korsvattnet". Innsjøen ligger i Oldfjällen, og dreneres av en av Långans to større kildeelver, som deretter renner ut i Yttre Oldsjön. SMHI har en meteorologisk stasjon ved Korsvattnet. Kriken. Kriken er en innsjø mellom Ede og Änge i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger mellom Hällsjön og Näldsjön. Eleanor av Provence. Eleanor av Provence (ca 1223 – 24./25. juni 1291), også skrevet Eleanora, var dronninggemalinne av England som ektefelle av kong Henrik III av England fra 1236 og fram til hans død i 1272. Selv om Eleanor var fullstendig hengiven til sin ektefelle, og trofast forsvarte ham mot opprøreren Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester, var hun meget mislikt av befolkningen i London. Dette på grunn av at hun hadde ført med seg en stor gruppe av slektninger med seg til England i sitt følge. Disse var kjent som «savoiere», og de tok viktige og innflytelsesrike posisjoner i regjeringen og i riket. Ved en anledning ble Eleanors lystbåt angrepet av rasende byborgere som kastet steiner, jord, biter av brustein, råtne egg og grønnsaker på henne. Eleanor var mor til fem barn, inkludert den framtidige kong Edvard I av England. Hun ble kjent for sin dyktighet, som en forgangskvinne i klesmoter og for sine evner i å skrive poesi. Familie. Eleanor var født i Aix-en-Provence som den nest eldste datteren til Raimond Berengar IV, greve av Provence (1198–1245), og Beatrice av Savoie (1205–1267), datter av Thomas I av Savoie og dennes andre hustru Margaret av Geneva. Alle de fire døtre ble dronninger. Som sin mor, bestemor og søstre ble Eleanor kjent for sin skjønnhet. Hun var en mørkhåret brunette med vakre øyne. Den samtidige engelske historikeren Piers Langtoft nevner henne som «Jarlens datter, den vakreste i live»: "«The erle's daughter, the fairest may of life»". Den 22. juni 1235 ble hun forlovet til kong Henrik III av England (1207–1272). Eleanor ble sannsynlig født i 1223; Matthew Paris beskrev henne som «jamque duodennem» (allerede tolv) da hun kom til kongeriket England for å bli gift. Ekteskap og barn. Eleanor ble gift med kong Henrik III av England den 14. januar 1236. Hun hadde aldri forut bryllupet i Canterburykatedralen sett ham og hadde heller aldri tidligere vært i England. Edmund Rich, erkebiskop av Canterbury, fortok vielsen. Hun var kledd i en skinnende gylden kjole som satt tett om livet og videt seg bredt ut mot gulvet. Ermene var lang og kledd i hermelin. Etter å ha ridd til London den samme dagen hvor en prosesjon av borgere hilste de nygifte ble Eleanor kronet som dronninggemalinne ved en seremoni i Westminster Abbey som ble etterfulgt av en storstilt bankett med hele adelen tilstede. Et uhistorisk romantisk portrett fra 1851, "Biographical Sketches f the Queens of England", som understreker hva hun huskes for for, sin skjønnhet og pyntesyke. Eleanor var kjent for sin lærdom, dyktighet, og sine evner i å skrive poesi, foruten også hennes skjønnhet. Hun var også kjent som en pioner i mote og importerte stadig klær fra Frankrike. Hun bar ofte flerfarget cotter (en form for overkjole i middelalderen), hofteholder i gull eller sølv hvor dolk var stukket ned. Hun likte å kle best å kle seg i røde silkedamask, og dekorasjoner med forgylte firkløvere, og for å dekke sitt mørke hår bar hun en lett pillebokshatt. Hun introduserte en ny type hodeklede eller slør til England, som fikk ansiktet til å minne om det indre av en blomst omgitt av kronblader. Eleanor synes å ha vært særlig hengiven til sin førstefødte sønn, Edvard. Da han lå dødelig syk i 1246 ble hun med ham til klosteret i Beaulieu i Hampshire i tre uker, langt mer enn den tiden som var tillatt i henhold til klosterreglene. Det var på grunn av hennes innflytelse at kong Henrik overdro hertugdømmet Gascogne til Edvard i 1249. Hennes yngste barn, Katharine, som synes ha hatt en degenererende sykdom som gjorde henne døv. Da den lille piken døde 3 år gammel ble begge foreldre overveldet av sorg. Upopulær. Eleanor var en lojal og trofast ektefelle til kongen, men hun brakte med seg i sitt følge en stor gruppe av slektninger, «the savoyard» eller «savoiere», og hennes innflytelse hos kongen, og hennes upopularitet hos den engelske adelen skapte friksjoner i løpet av Henriks styre. Eleanor støttet sin ektemanns sak, hun trosset opprøreren Simon de Montfort, samlet tropper i Frankrike for Henriks sak. Den 13. juli 1263 seilte hun ned elven Thames i en lystbåt og ble da angrepet av borgerne i London som kastet stein og egg på henne. Hun la Londonborgerne for hat og de gjengjeldte hatet. Som hevn for byens mistro krevde Eleanor at byen betalte gjelden som var kjent som dronninggullet hvor hun mottok en tiendedel av alle skatter som kom til kronen. I tillegg til dronninggullet ble andre bøter pålagt borgerne av dronningen på de spinkleste grunner. I frykt for sitt liv da hun ble pepret med steiner, brostein og egg ble hun reddet av Thomas Fitzthomas, borgermester av London, og tok tilflukt i hjemmet til biskopen av London. I 1272 døde Henrik, og hennes sønn Edvard, som da var 33 år gammel, ble kong Edvard I, konge av England. Hun ble værende i England som enkedronning, og oppfostret flere av hennes barnebarn, blant annet Edvards sønn Henrik og datteren Eleanor, og Beatrices sønn John. Da hennes barnebarn Henrik døde i hennes omsorg i 1274, gikk hun i sorg og ga ordre om at hans hjerte skulle bli gravlagt i priorinnekloster i Guildford som hun hadde opprettet for hans minne. Hun trakk seg tilbake til et nonnekloster, imidlertid forble hun i kontakt med sin sønn, kong Edvard, og hennes søster, dronning Margrete av Frankrike. Eleanor døde den 24./25. juni 1291 i Amesbury, i overkant av 12 km nord for Salisbury. Hun ble gravlagt den 11. september 1291 i klosteret Amesbury Abbey, men hennes hjerte ble tatt til London hvor det ble gravlagt ved fransiskanerordenens priorinnekloster. Kvarnbergsvattnet. Kvarnbergsvattnet er en innsjø i Strömsund kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen har beliggenhet mellom grensen mot Norge og Gäddede. Den har et overflateareal på 57-68 km², ligger 303-313 meter over havet, og er en del av Ströms Vattudal. Langs bredden av innsjøen ligger, fouten tettstedet Gäddede, Lövvik, Rydning, Havdarstången, Bränna, Viken, Mon, Sandnäset, Kyrkbollandet og Lermon. Mange av innbyggerne som kom til området på 1700-tallet, var nordmenn. Navnet Kvarnbergsvattnet kommer fra Kvarnstensberget, hvor det i eldre tider ble brutt Kvernstein. Innsjøen ble regulert første gang i 1940, og permanent fra 1950. Portalen (sesong 1). "Portalen" (originaltittel: "Primeval"), er et britisk science fiction TV-program produsert for ITV av "Impossible Pictures". Serien er skapt av Adrian Hodges og Tim Haines, som tidligere laget «"Walking with..."»-seriene. "Portalen" følger et team av fem forskere som har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av såkalte "avvik" i Storbritannia hvor forhistoriske og futuristiske skapninger går gjennom til nåtiden. Sesong 1 premierte på ITV i Storbritannia 10. februar 2007. Episode 1. Professor Nick Cutters student Connor Temple informerer Cutter og hans labtekniker Stephen om at noen hadde sett et udyr i Deanskogen. De drar for å undersøke det, der de finner en "scutosaurus" og et tidsavvik som leder til perm-perioden (250 millioner år siden). Teamet finner også ut at det er en "gorgonopsid" i skogen, og må finne den før den dreper noen. Episode 2. Etter en renholder i Londons undergrunnsbane blir bitt av et gigantisk insekt, bringer James Lester teamet sammen for å forske. De finner et avvik som leder til sen karbon, og en koloni av gigantiske edderkopper som går gjennom. Da de får dem tilbake, blir de angrepet av et stort udyr, en "arthopleura" (gigantisk tusenbein), som biter og forgifter Stephen. Episode 3. En mann i et lokalt svømmebaseng blir drept av en "mosasaur" fra kritt-tiden når et avvik oppstår der, men når avviket forsvinner og åpner seg igjen et par mil unna i et reservoar, innser Cutter at avvikene kan flytte seg. Hans teori er bekreftet da avviket oppstår for tredje gang i en leilighet der en rørlegger blir drept av en "hesperornis". Når teamet finner bevis for at Cutters kone, Helen, fortsatt er i live, får han oppdraget å dra tilbake til kritt-tiden for å bringe henne tilbake. Episode 4. Helen rømmer fra varetekten på innenriksdepartementet som tar teamet til et avvik som slipper løs en flokk av "dodo-dronter". Dodoene bærer dødlige parasitter som kan infisere mennesker. Når Connors venn Tom blir infisert av en parasitt, må de finne ham før det er for sent. Episode 5. En golfspiller ble drept da en "pteranodon" plutselig dukket opp på en golfbane. Cutter og teamet drar for å forske på stedet, og finner et avvik i luften. Teamet finner pteranodonen og får den tilbake i sin egen tid, men Cutter og Claudia Brown er fanget i en bygning der en flokk av "anurognathus" angriper. Cutter går for å finne hjelp, men Claudia er fortsatt i bygningen. Overraskende nok blir hun reddet av Helen Cutter. Episode 6. En løve blir drept i dyrehagen der Abby jobber. Connor finner flaggermus-blod på åstedet, og da begynner de virkelig å lure. Helen Cutter kommer tilbake i nåtiden og informerer om at hun hadde sett en høyt utviklet kjøtteter fra fremtiden entrere perm-perioden. Teamet finner ut at Helen hadde blitt jaktet på av en slik kjøtteter i perm-perioden og fått den inn i nåtiden. Helen og Nick bestemmer seg for å gå gjennom et avvik i Deanskogen til perm-perioden for å legge fra seg en kurv av kjøtteter-unger for å lokke fram en voksen. Det lykkes de med, da en fremtidig kjøtteter kommer i kamp med en "gorgonopsid". Da de kommer tilbake, blir Nick sjokkert over at Claudia Brown plutselig ikke eksisterer lenger. Henri-Jean Guillaume Martin. Henri-Jean Guillaume Martin (født 5. august 1860 i Toulouse, død 12. november 1943 i Labastide-du-Vert i nærheten av Cahors) var en fransk postimpresjonistisk maler. Henri-Jean Martin var født i Toulouse som sønn av en fransk møbelsnekker og en mor av italiensk herkomst. Han startet sin karriere i 1877 ved kunstakademiet i Toulouse (École supérieure des beaux-arts de Toulouse) som en elev av Jules Garipuy. Han gikk også i lære hos Henry-Eugéne Delacroix. I 1879 flyttet han til Paris, og med hjelp av et stipend ble han i stand til å studere i studioet til Jean-Paul Laurens. I 1883 fikk han sin første medalje ved Parissalongen, hvor han holdt sin første utstilling i 1886. I 1884 ble Martin tildelt et stipenid for en studietur i Italia. Der studerte han verkene til skikkelser som Giotto og Masaccio. Hans bidrag til Parissalongen i 1889 ga ham gullmedaljen for et arbeide som er blitt beskrevet som pointillisme. I 1896 ble han tildelt korset av æreslegionen, hvor han i 1914 ble utnevnt til kommandør. Under verdensutstillingen i 1900 ble han tildelt den høyeste utmerkelsen for sitt arbeide. I løpet av denne perioden ble han en nær venn av skulptøren Auguste Rodin. Den 24. november 1917 ble han medlem av seksjonen for malerkunst innenfor l'Académie des Beaux-Arts, som ble ledet av Gabriel Ferrier. Martin var rosenkorser og deltok i 1893 i utstillingen salons de la Rose-Croix ("La Rose-Croix esthétique"), en kunstnerisk bevegelse innenfor symbolismen som ble grunnlagt av Joséphin Péladan i 1890, og som prøvde å oppfange de esoteriske strømningene på slutten av 1800-tallet. Veggmaleriet Les Rêveurs i kapitolen i Toulouse Martin er en av de mest verdsatte kunstnerne fra den tredje franske republikk. Sammen med verker av sine kunstnervenner Paul Pujol, Jean-André Rixens og Paul Gervais, pryder hans malerier kapitolen i Toulouse, der også den sentrale hallen bærer hans navn. Verker av Martin var utstilt ved universitetet Sorbonne i 1908, Hôtel de Ville i Paris og Palais de l'Élysée, også i 1908, statsrådet i Frankrike fra 1914 til 1922 og ordførerkontoret i det femte distrikt i 1935. Martins introverte temperament fikk han til å flytte fra Paris. Etter et tiårs søken etter et ideélt hjem, kjøpte han Marquayrol, et hus med utsikt over La Bastide du Vert, i nærheten av Cahors. Han fremførte sine beste arbeider i dette nye beroligende miljøet, og døde der den 12. november 1943. Hans virke som neoimpresjonist er ikke oppfattet som revolusjonerende. Han er likevel blitt satt i samme klasse som den verdenskjente symbolistiske maleren Pierre Puvis de Chavannes. Landösjön. Landösjön ("Landögssjön") er en lang og smal innsjø i Offerdal i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. I den øvre enden av innsjøen ligger Rönnöfors, hvor det er rester etter et gammelt jernverk. Långan drenerer innsjøen til Indalsälven. Ved innsjøens nordside (Nolasjön) ligger bebyggelsene Vejmon, Trången, Fiskviken, Anvågen, Enarsvedjan, Tjärnåsen, Brattmon, Rismon, Kittelberget og Landön. Ved innsjøens sørside ligger Lien. Landösjön er også den eneste innsjøen i Sverige med to sportsfiskerekorder. Den 2. august 2007 ble det tatt en røye på 10,83 kg, og den 22. juni 2009 en Kanadarøye på 11,449 kg. Casa Murilo. Casa Murilo er et norsk band fra Oslo som spiller rock. Bandet ble stiftet av britene Chris Winfield og Dan Hesketh, og nordmannen Fredrik Baden i Oslo i 2009. Bandet har gitt ut ett studioalbum. Historie. Dan Hesketh flyttet til Brasil for å jobbe i et firma som hjalp brasilianske studenter med å få studieplass i Storbritannia. Her traff han Chris Winfield, som var en venn av Ross Holmes, sjefen for firmaet Hesketh jobbet i. Etter å ha bodd sammen i Brasil i noen år traff de to guttene hver sin norske jente i 2008, og flyttet til Oslo med dem. I et intervju med Popsalongen i NRK P3 16. november 2010 forteller Hesketh at de kom til Norge på høsten, og ble slått av det kalde været og mørket "we pulled through by writing songs". På våren 2009 fikk de overtalt produsent og trommis Fredrik Baden til å bli med i bandet, og etterhvert også Rudi Leo Johan Johansen (Gitar), Håkon Møller (Tangenter) og Sturla Hinze (Bass). Etter å ha blitt populære på NRK Urørt, ble bandet spilt av popsalongen på P3. De ble invitert til å spille på Norwegian Wood og Øyafestivalen, og også bransjefestivalen By:Larm i Oslo. Singelen "Drunken Promises" ble listet på P3, og etter å ha spilt store og små konserter gikk de høsten 2010 i studio for å spille inn debutalbumet sitt, "Lifting Ships". Lifting Ships handler om bandets opprinnelse, og Hesketh og Winfields tur til, og møte med Norge. Navn. Opprinnelig ville de to britene kalle bandet for "The Norwegian Girls", fordi det var norske jenter som hadde fått dem til Norge i første omgang. Navnet ble imidlertid slaktet av kjærestene til Hesketh og Winfield, og de skiftet til Casa Murilo. Murilo var en mann de bodde med i Brasil, og bandet er oppkalt etter huset hans (Casa Murilo betyr omtrent Murilos hus). Carac. En tverrprofil til en "carac". Carac er en kake som stammer fra Sveits. Den er rund og har en størrelse av enten cirka 25 centimeterer eller av cirka åtte centimeterer i diameter. Kaken kommer opprinnelig fra de romansk kantonene Vaud, Fribourg, Neuchâtel og Genève. sammensetning. Kaken har alltid en grønn glasur og et sjokoladepunkt på sentrum. Kaken består av en bakt grunn til mørdeig. Grunnen er fylt med en canache som består av to del sjokolade og en del fløte. Når canache ble kald, kaken bestrykes med aprikossyltetøy og en grønn glasur. Endelig får kaken en sjokoladepunkt. Portalen (sesong 2). "Portalen" (originaltittel: "Primeval"), er et britisk science fiction TV-program produsert for ITV av "Impossible Pictures". Serien er skapt av Adrian Hodges og Tim Haines, som tidligere laget «"Walking with..."»-seriene. "Portalen" følger en gruppe på fem forskere som har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av såkalte "avvik" i Storbritannia hvor forhistoriske og futuristiske skapninger går gjennom til nåtiden. Sesong 2 premierte på ITV i Storbritannia 12. januar 2008, og på NRK3 i Norge 6. februar 2009. Episode 1. Samtidig som Nick Cutter prøver å komme over Claudia Browns forsvinning, må han tilpasse seg å jobbe med hennes erstatning, Oliver Leek. Samtidig angriper en gjeng av "raptorer" et shoppingsenter, og gruppen er innkalt for å rydde opp i situasjonen. Når gruppen kommer tilbake til ARC, blir de introdusert for den nye PR-offiseren og dobbeltgjengeren til Claudia Brown, Jenny Lewis. Episode 2. Cutter og hans gruppe blir forfulgt av gigantiske, kjøttetende makk fra karbon-tiden som oppstår i uhyggelig tåke i en lokal kontorblokk. Den nye PR-offiseren Jenny Lewis må være med å håndtere situasjonen, og når hun ikke følger Cutters ordre, blir hun satt i stor fare. Episode 3. Connors nye avviksdetektor er nå satt opp i avvikssenteret, men det blir mistanker om at detektoren ikke funker da teamet hører om et nytt voldelig angrep i Blue Sky Park. Forskning avslører at avviket må ha oppstått før detektoren var satt i gang. Gruppen oppdager at en "smilodon" (sabeltanntiger) angriper parken, men mistenker at noen kjenner kattens tilstedeværelse, og dekker opp for det Episode 4. Etter at en tenåring plutselig forsvinner, begynner gruppen å undersøke. De redder Jenny Lewis fra å bli spist av en spesielt usedvanlig "hai" som lå på lur i Themsen. Cutter blir overbevist om at denne haien er av videre utvikling, at det er en hai fra fremtiden. De splitter seg for å finne avviket, men Abby blir dratt gjennom det av en annen kjøttetende "sel"-aktig art fra fremtiden. Episode 5. En ung jente som leter etter sin hund ender på den andre siden av avviket, noe som leder Cutter og Stephen til et redningsoppdrag i de sandfylte ørkener i silur. Men når avviket lukker seg, blir trioen hørt av en flokk av gigantiske "silurske skorpioner" via vibrasjoner i sanden, som leder skorpionene til trioen. Samtidig som de kjemper for å overleve, oppdager Cutter at det er noen som prøver å sabotere arbeidet deres. Episode 6. En "columbiansk mammut" slipper gjennom avviket og velter biler og lastebiler på M25-motorveien. Når Cutter og gruppen tar på seg oppdraget med å stoppe den, blir Stephen sjokkert da han får høre at Helen Cutter returnerer til nåtiden med egne planer. Etter å tatt mammuten tilbake til avviksforskningssenteret, bestemmer Cutter seg for å sette opp en felle for å utrydde forræderne som fører dem bak lyset, noe som fører til at Lester kommer kamp med en fremtidig kjøtteter. Episode 7. Cutter og resten av gruppen blir kidnappet av Oliver Leek, som har planer om å bli den mektigste mann i verden da han har tatt vare på alle de forhistoriske og futuristiske skapningene. Samtidig som gruppen kjemper for å overleve, er Stephen alene på en strand med en "silursk skorpion" som Leek har sluppet løs. Teamet finner en måte å stoppe Leek på, men for at alle skapningene ikke skal slippes løs i Storbritannia, må noen ofre livet sitt. Tove Styrke. Tove Anna Linnéa Östman Styrke (født 19. november 1992 i Umeå, Sverige) er en svensk vokalist og artist. Hun vant tredjeplass i TV-programmet "Idol" i Sverige i 2009. Styrke har også vært involvert i kortfilmer og reklamefilmer. Hun har også fotografert for magasiner som "Glamour", "Aftonbladet", "Frida" og "Cosmopolitan". I juni 2010 ga hun ut sin første singel, "Million Pieces", skrevet av Adam Olenius fra Shout Out Louds og Lykke Li. Sangen ble senere remixet av Familjen. Hennes andre singel, "White Light Moment", ble publisert i oktober samme år. Både den første og den andre singelen er med på hennes debutalbum, "Tove Styrke", gitt ut 12. november 2010. New York Post har oppført Tove Styrke som en av de mest interessante artister i 2011. I slutten av februar 2011 ble det publisert en EP av Styrke, med sangen "High And Low" i seks nye versjoner. Hører. En hører var i Danmark-Norge en underordnet lærer ved latinskolene. Etter skolereformen i 1806 fikk slike lærere tittelen adjunkt. Tove Styrke (album). Tove Styrke er Tove Styrkes debutalbum og gitt ut 12. november 2010. Albumet debuterte på 21 plass i Sverigetopplistan, og gikk opp til 10. plass i sin andre uke. Den første singelen, "Million Pieces", ble en stor hit, og høstens mest spilte sangen på radiostasjonen P3 Den andre singelen, "White Light Moment", klatret til femte plass i Sverigetopplistan og solgte til gull i musikksalget, og endte opp på tredje plass som best på "Tracklistan". Den tredje singelen ble sluppet i slutten av februar 2011 og besto av nye versjoner av "High og Low". Volkspark Friedrichshain. Den store dammen i parkenVolkspark Friedrichshain er en stor park og et rekreasjonsområde i ortsteilen Friedrichshain i Berlin. Området grenser i nord til boligområdet Bötzowviertel i Prenzlauer Berg. Parken var den første anlagte kommunale park i Berlin. Etter en ide av Peter Joseph Lenné vedtok Berliner Stadtverordnetenversammlung i 1840 å bygge en park for den tett befolkete bydelen. Anledningen var tronjubileet til Friedrich II. Epithalamium. Et epithalamium (latin) eller epithalamion (gresk)) var i antikkens Hellas en bryllupssang som ble avsunget foran brudekammeret ("thalamos"). I videre forstand brukes ordet om et dikt som er skrevet til feiringen av et bryllup. Somerset Park. Somerset Park er et fotballstadion som befinner seg i Ayr, South Ayrshire, Skottland. Stadion har vært hjemmebane for Ayr United siden klubben ble grunnlagt i 1910. Før den tid var Somerset Park hjemmebane for Ayr FC. For tiden har stadion en tilskuerkapasitet på 10 185, der 1 597 kan sitte, og det gjør Somerset Park til et av de største stadionanleggene utenfor Scottish Premier League. Somerset Road End er den nest største ståtribunen med tak i Skottland, etter Palmerston Park i Dumfries, hjemmebanen til Queen of the South FC. Banens tilskuerrekord på 25 225 ble satt den 13. september 1969 i en kamp mot Rangers. Historie. Ayr FC overtok Somerset Park i 1888 som erstatning for sitt tidligere stadion Beresford Park, siden klubben hadde behov for et annet stadion til en vennskapskamp mot det årets engelske FA-cupmestere Aston Villa, ettersom Beresford Park ble brukt til en husdyrmesse (Ayr Cattle Show) på den angjeldende datoen. Nylige begivenheter. Nylig (i 2006) har klubben offentliggjort planer om å selge Somerset Park og flytte til et nytt fotballstadion som skal bygges i byens Heathfield District. Det nye stadionet er ment å bestå av bare én tribune med 3 640 sitteplasser, med mulighet til å bygge enda en tribune med 3 000 seter og en ståtribune med ett tusen plasser. Potensielt skal det nye stadionet altså ha plass til 7 640 tilskuere. Den 22. august 2008 trakk Barratt Homes seg ut av en avtale om å kjøpe Somerset Park. Barratts avgjørelse var basert på fylkestinget i South Ayrshires planer, som kalles Section 75 Planning Agreement, som de mente var umulige å gjennomføre. Dermed forblir nok Ayr United FC på gamle Somerset Park fortsatt i mange år fremover. 10. serierunde i Tippeligaen 2011. a>) ble rundens toppscorer og Tippeligaens målkonge. 10. serierunde i Tippeligaen 2011 spilles det to kamper på lørdag 28. mai. Runden begynner klokken 16:00 med kampen mellom Sarpsborg 08 og Lillestrøm, og blir avsluttet med mandagskampen mellom Odd Grenland og Rosenborg på Sør Arena 30. mai klokken 19:00. Hovedkampen denne runden er kampen mellom Tromsø og Brann, 29. mai klokken 20:00. Portalen (sesong 3). "Portalen" (originaltittel: "Primeval"), er et britisk science fiction TV-program produsert for ITV av "Impossible Pictures". Serien er skapt av Adrian Hodges og Tim Haines, som tidligere laget «"Walking with..."»-seriene. "Portalen" følger et team av fem forskere som har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av såkalte "avvik" i Storbritannia hvor forhistoriske og futuristiske skapninger går gjennom til nåtiden. Sesong 3 premierte på ITV i Storbritannia 28. mars 2009. Episode 1. En utstilling av gamle egyptiske relikvier kommer til det britiske museum og et avvik åpnes i en mystisk monument kalt «Sun Cage». I gamle Egypt trodde man at en "pristichampsus" var demonen ammut. Når en pristichampsus kommer gjennom avviket, må Cutter, Abby, Jenny og den nye sikkerhetssjefen, kaptein Becker prøve å stoppe den i byen. Imens prøver Connor og egyptologen Sarah Paige å stoppe at flere skapninger kommer gjennom avviket. Episode 2. 3 tenåringsgutter bryter seg inn i et gammelt hus, der de blir angrepet av et fremtidig kamuflasjedyr. Kun en av guttene overlever. 14 år senere, i dag, finner Cutter ut at det er et avvik i det huset. Han sender teamet for å forske, men de blir stoppet av politimannen Danny Quinn, som etterforsker hans brors forsvinning som var for 14 år siden. Episode 3. Et avvik åpner seg på West London Hospital, noe som gjør at en søt, men farlig "diictodon" slipper gjennom. Umiddelbart tygger de gjennom strømkablene, og klarer å kutte strømmen til bygningen. Cutter, Abby, Connor og Becker kommer for å evakuere bygningen. På avvikssenteret befinner det seg en klone av Cutter som Helen har laget. Lester blir forundret da klonen oppfører seg merkelig. Da Helen viser seg, må hun gjøre alt for å stoppe avvikssenterets fremtidige forskning, for å stoppe dem fra å ødelegge verden, fordi hun hadde sett verden. Helen må gjøre dette for enhver pris. Episode 4. En avisforfatter stjeler en avviksdetektor fra Jennys bil og bruker den til å finne et avvik på en flyplass, der han får med seg Nigel Marven for å undersøke skapningene som kommer gjennom. Når "gigantosaurus" kommer gjennom avviket, må de stoppe den før den kommer seg ut og andre får fatt i avistemaet dems, noe de mislykkes i. Teamet sliter med å fange dem, men plutselig flyger Danny Quinn inn i arenaen med et helikopter for å hjelpe. Episode 5. Danny Quinn bryter seg inn i avvikssenteret og må hjelpe teamet da en "sopp" fra fremtiden infiserer en businessmann. Da de finner ham, prøver de å brenne soppen opp, noe de mislykkes i. De innser at de må bruke fryseteknikk for å få dette til å fungere, da de setter Connor i fare inni et rom med en sopp. Etter Jenny Lewis finner et bilde av Claudia Brown, bestemmer hun seg for at hun har fått nok, så hun slutter, og gir ansvaret videre til Danny Quinn. Episode 6. Siden Cutter er død og Jenny har forlatt teamet, blir Danny Quinn den nye lederen. Når Christine Johnson og hennes soldater tar over avvikssenteret, rømmer teamet til en gammel lugar på forsvarsdepartementet. Der må de ikke bare bekjempe Christines soldater, men også en flokk av "titanis" (rovfugler) fra et avvik i nærheten Episode 7. En "dracorex" kommer gjennom avviket, da den prøver å rømme fra en ridder fra 14. århundre som tror han jeger en drage. Teamet må redde dracorexens liv, samtidig som Sarah støter på ridderen og prøver å forklare. Han skjønner ingenting, men tror heller han er kommet til helvete, og at alle menneskene han møter her er demoner. Episode 8. Et avvik åpner seg på en racerbil-testbane og en "megopteran", et insekt fra fremtiden, kommer gjennom. Det er kjøttetende og dødelig, og teamet må trekke på alle sine ressurser for å få det tilbake til hjemmet sitt. Ting blir komplisert da Abbys bror skjønner hva hun holder på med, og kjører rett gjennom avviket til fremtiden. Der ser det ut som at det har vært en stor naturkatastrofe, som har ødelagt menneskenes eksistens, og insekter og andre kjøttetere har tatt over. Teamet drar for å redde Jack, da de setter sine egne liv i fare blant megopteraner og "fremtidige kjøttetere". Episode 9. Denne gangen møter teamet en flokk av "embolotherium" fra eocen-perioden. Samtidig som Abby, Connor, Becker og Sarah må prøve å få dem gjennom avviket, har Danny Quinn brutt seg inn på Christine Johnsons kontor for å finne ut hva de diskuterer der, da han redder en mystisk jente fra fremtiden som Christine hadde tatt vare på derfra. De drar til åstedet der en teamet prøver å lokke flokken av embolotherium inn i avviket. Rett før, lukker avviket seg. Da åpner jenta fra fremtiden opp et nytt avvik med en konsoll. Da de tar jenta med til avvikssenteret, blir de overrasket da hun viser seg å være Helen Cutter. Hun vil finne en mektig gjenstand, og de må stoppe henne før det er for sent. Episode 10. Sarah og Becker undersøker et avvik som åpner seg på nytt på Christine Johnsons kontor og ender opp med en kamp med fremtidige "megopteraner". Samtidig, er Danny, Connor og Abby på jakt etter Helen i fremtiden. Trioen oppdager at Helen planlegger å hindre evolusjonen av menneskeheten for å redde fremtiden, der hun først må gjennom kritt-tiden i Nord-Amerika og inn til pliocen i Afrika. Abby og Connor gjemmer seg for "raptorer" da de kommer til kritt-tiden, mens Danny fortsetter oppdraget og kommer til pliocen i Afrika. Han finner en gruppe av "australopithecus" (apemennesker) som hun allerede hadde forgiftet. Helen synes øyeblikket er herlig, men oppdager plutselig en "raptor" bak henne som hadde fulgt Danny gjennom avviket. Raptoren hopper på henne og dytter henne utenfor en klippe, noe som dreper dem begge to. Når Danny forsikrer seg om at alle apemennesker har overlevd, går han tilbake til avviket, men det lukker seg akkurat før han rekker det. Slik sluttet sesong 3. Joseph Fiennes. Joseph Fiennes (født som Joseph Alberic Iskariot Twisleton-Wykeham-Fiennes, den 27. mai 1970 i Salisbury, Wiltshire, England) er en engelsk skuespiller på film og TV. Fiennes er kanskje mest kjent for sine skildringer av William Shakespeare i filmatiseringen av Shakespeare in Love, som karakteren Sir Robert Dudley i Elizabeth og som Mark Benford i TV-serien FlashForward fra 2009. Fiennes er sønn av forfatteren Jennifer Lash og fotograf Mark Fiennes. Han er den yngste av seks søsken vokste Fiennes opp i West Cork i Irland. Joseph er bror av Ralph Fiennes, som også er skuespiller, filmskaperne Sophie Fiennes og Martha Fiennes, komponisten Magnus Fiennes og hans tvillingbror Jacob Fiennes, som er teknisk konservator. Flanery er fetter av Ranulph Fiennes og dermed en fjern slektning av den britiske kongefamilien. Fiennes var medlem av det britiske Royal Shakespeare Company. Linda Fiorentino. Linda Fiorentino (Født 9. mars 1958 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk skuespillerinne. Fiorentino er av italiensk-amerikansk katolsk bakgrunn. Hun ble uteksaminert fra Washington Township High School, i Sewell, New Jersey, og ble deretter utdannet ved Rosemont College i forstaden Philadelphia. Fiorentino studerte fotografi ved International Center of Photography i New York City. Fiorentino var gift med regissør John Byrum for en periode, men de skilte seg i 1993. Fiorentino fikk sin første profesjonelle rolle i 1985 da hun spilte i Vision Quest. Men det var ikke før i 1994 at hun ble anerkjent, og fikk utmerkelser for sin prestasjon i filmen "The Last Seduction", men fordi denne filmen først ble vist på TV var ikke Fiorentino kvalifisert til noen Oscar-nominasjon for beste kvinnelige hovedrolle, til tross for mange strålende kritikker. Fiorentino er mest kjent for sine roller i filmer som Dogma, Vision Quest, Men in Black, After Hours og The Last Seduction. Jonathan Firth. Jonathan Firth (født 6. april 1967 i Essex, England) er en britisk skuespiller. Jonathan Firth er en yngre bror av Colin Firth og Kate Firth. Firth begynte ved Central School of Speech før han begynte å studere drama ved Peter Symonds College i Winchester. Han har opptrådt både i filmer og har også hatt noen bemerkelsesverdige opptredener på fjernsyn, slik som karakteren Linton Heathcliff i filmatiseringen av Emily Brontë sin kjente bok Stormfulle høyder (1992) Fred Vincy i Middlemarch (1994) og som Prins Albert i Victoria & Albert (2001). Firth ble også omtalt som en illusjonist i en episode av den amerikanske TV-serien Ghost Whisperer. Han har også spilt i en kortfilm, "The Chef's Letter". Chelsea Field. Chelsea Field (født 27. mai 1957 i Glendale, California, USA) er en amerikansk skuespillerinne. Fields er mest kjent for å spille karakteren Teela i filmatiseringen av "Masters of the Universe" fra 1987. Field har vært gift med skuespiller Scott Bakula siden 1996 og de har to sønner sammen. Portalen (sesong 4). "Portalen" (originaltittel: "Primeval"), er et britisk science fiction TV-program produsert for ITV av "Impossible Pictures". Serien er skapt av Adrian Hodges og Tim Haines, som tidligere laget «"Walking with..."»-seriene. "Portalen" følger et team av fem forskere som har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av såkalte "avvik" i Storbritannia hvor forhistoriske og futuristiske skapninger går gjennom til nåtiden. Sesong 4 premierte på ITV i Storbritannia 1. januar 2011. Episode 1. Etter et år fanget i kritt-perioden finner Abby og Connor endelig et avvik som leder tiltilbake til nåtiden, men de blir fulgt av en "spinosaurus", den største kjente kjøttetende dinosaur som noen sinne har levd, til og med større enn tyrannosaurus rex. Vi blir også kjent med nye karakterer fra avvikssenteret, som Matt Anderson og Philip Burton. Episode 2. Connor og hans gamle venn Duncan fra sesong 1 sporer en "kasprosuchus", også kalt villsvinkrokodille, og finner bevis for et ferskt mord. Abby og Connor får sine plasser på teamet tilbake denne episoden. Episode 3. Tre mennesker fra 19. århundre kommer gjennom avviket, fulgt av dødelige «Tree Creepers», trelevende raptorlignende dyr. To av de tidsreisende er Emily, som får hjelp av Matt Anderson og Ethan, som er en stor seriemorder fra den tiden. Episode 4. Dusinvis av giftige "therocephaliaer" stirrer i en skolekorridor, og en skoleklasse blir til et blodbad da en lærer og en student blir drept. Connor og noen elever bruker kjemisk krigføring å drepe skapningene. På avvikssenteret blir Abbys menasjeri truet, og Emily blir kidnappet av Ethan. Episode 5. Connor og Abby blir sendt til en kystlandsby, der de oppdager en panserpadde. De må få den tilbake til sitt hjem, mens Matt følger Emily til en kirkegård, der Ethan tok henne og forlot henne bundet og kneblet inne i en kiste. Matt redder Emily, men Ethan rømmer. Episode 6. En flokk av "hayenodoner" går gjennom et avvik ned i en vinkjeller der Jenny Lewis skal gifte seg. Episode 7. Et par avvik oppstår i et fengsel, der rovfuglen "titanis" kommer gjennom for å angripe, og sammen med fuglen kommer også Danny Quinn. Han møter Ethan og innser at han er hans bror som han trodde ble drept for 14 år siden. Matt avslører at han er fra fremtiden, Emily kommer seg tilbake til 19-hundretallet og Danny informerer teamet om at Helen Cutter var involvert med Philip Burton, og følger da Ethan tilbake til pliocen. Connor oppdager at avvikene blir mer og mer tilfeldig, noe som gjør at de blir mer og mer farlig. Pins. Pins, også kalt jakkemerke, luemerke, jakkenål, merkenål, merkeknapp og annet, er en nål med et merke som kan bæres som pynt, medlemsmerke eller annen markør på jakker, luer, vesker eller andre draktelementer av tekstil. Selve merket er gjerne støpt i metall eller plast og påtrykt en enkel tekst, et symbol eller bilde, ofte i klare emaljefarger. Ordet pins er lånt fra det engelske ordet "pin" som betyr «nål». Jakkenål blir ofte kalt "lapel pin" («jakkeslag-nål») på engelsk. Runde pins kalles gjerne jakkemerke eller button på norsk. Utforming og typer. Motiv- eller bildenåler bæres som regel på jakkeslaget på en dress eller som en brosje på en kjole. De kan vise for eksempel et kommunevåpen, en logo eller et emblem for en forening, en klubb eller et firma. Selve nåla kan være som ei enkel, spiss knappenål, ei pålimt sikkerhetsnål eller en stiftformet trykknapp i to deler. Merkenål med en rund, flat motivside kalles ofte jakkemerke eller button på norsk. De er større enn tradisjonelle pins som virker mer diskrete og «staseligere» Medaljeliknende utmerkelser og merker, samt gradsmerker og insignier på en uniform kalles vanligvis ikke pins. Historikk. Bruken av brosjer, ulike draktnåler og spenner har lange tradisjoner i flere kulturer. Slikt utstyr har opprinnelig vært brukt til å holde sammen plagg og draktdeler, men har med tida utviklet seg til dekorerte prydgjenstander. Jakkenåler med politiske budskap, bilder av valgkampkandidater og produktreklame er imidlertid særlig kjent fra USA på 1800-tallet. Allerede president George Washingtons tilhengere skal ha båret slagordmerker fastsydd til jakkeslaget eller montert som anheng i en snor. De første valgkampmerkene med fotografier ble brukt av Abraham Lincolns støttegrupper i 1860. I 1893 tok man i bruk gjennomsiktig celluloid for å beskytte motivene, og i 1896 kom en patent for å feste metallnåla bak på merket. Dette ble grunnlaget for de sirkelrunde jakkemerkene eller buttons. Søpte metallnåler og liknende merker var også ganske vanlig i de politiske og kulturelle massebevegelsene i Europa først på 1900-tallet. PIns ble svært populære samler- og investeringsobjekter på 1990-tallet. De fleste av disse har i dag stort sett liten økonomisk verdi. L.O.V.E. (Just a Silly Notion). "L.O.V.E. (Just a Silly Notion)" er et musikkalbum med Billy T Band, utgitt i 2010. For dette albumet fikk de spellemannprisen for «Blues» under Spellemannprisen 2010. Gardner Fox. Gardner Fox (20. mai 1911 – 24. desember 1986) var en amerikansk forfatter av tegneserier, romaner og noveller. Han er mest kjent for sitt arbeid for forlaget DC Comics. Etter å ha arbeidet som advokat i to år, begynte Fox å skrive for DC Comics i 1937. Der skrev han serien Speed Saunders (tegnet av Craig Flessel og senere Fred Guardineer). I 1939 skapte han den maskerte eventyreren "the Sandman" med Bert Christman og superheltseriene "the Flash" (med Harry Lampert) og "Hawkman" (med Sheldon Moldoff). Samme år ble Fox den første utenom Bill Finger til å skrive historier for Batman. I løpet av de følgende årene skapte Fox en rekke nye superhelter, som "Doctor Fate" (med Howard Sherman) og "Starman" (med Jack Burnley) i tillegg til å skrive historier om den første superheltgruppen "Justice Society of America" for heftet "All-Star Comics". I 1950- og 60-årene skrev Fox for serier som "Vigilante", "the Atom", "Superman", "Batman", "Justice League" og "Adam Strange" i tillegg til å være involvert i oppdateringen av sine gamle superheltkonsepter "the Flash" og "Hawkman", sistnevnte med Joe Kubert som tegner. Fox var også en produktiv forfatter av romaner og noveller. Han skrev blant annet for pulphefter som "Weird Tales", "Planet Stories" og "Amazing Stories" i tillegg til en mengde romaner, utgitt både under eget navn og under psevdonym. A Little Mixed Up. "A Little Mixed Up" er et musikkalbum med Billy T Band, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Laxsjön. Utsikt over Laxsjön, desember 2008 Laxsjön er en innsjø i Krokom kommune i Jämtlands län, Sverige. Den har et overflateareal på ca 2,8 km², og ligger 335 meter over havflaten. Ved innsjøen ligger tettstedet Laxsjö som ble grunnlagt i 1754. Innsjøen får vanntilførsel fra Harvattnet og diverse vannkilder. Utløpet går via Storån til Hammerdalssjön, og derfra via Ammerån til Indalsälven. Fiskebestanden i innsjøen består hovedsakelig av sik, abbor, mort og gjedde. Mord uten spor. "Mord uten spor" (originaltittel: "The List of Adrian Messenger") er en amerikansk kriminal- og mysteryfilm fra 1963 regissert av John Huston. Hovedrollene spilles av George C Scott, Dana Wynter, Kirk Douglas og Clive Brook. En rekke kjente skuespillere har mindre biroller i filmen. Den er basert på Philip MacDonalds kriminalroman "The List of Adrian Messenger", fra 1959. Filmen ble nomiert til Edgar-prisen i 1964. Handling. Den pensjonerte britiske etterretningsoffiseren Anthony Gethryn (George C. Scott) får en liste med 11 personer av en venn, forfatteren Adrian Messenger. Messenger er urolig og vil at Anthony skal oppsøke disse 11 for å se hvordan det står til med dem. Like etter dør Messenger i en flystyrt, noe som gjør Athony enda mer misstenksom. Til hans forbauselse oppdager han at de fleste på lista er omkommet i en eller annen ulykke. Den tidligere offiseren kommer raskt frem til den konklusjonen at de ble drept. Etterhvert kommer han på sporet av morderen, som er en mester i forkledning. Ved å drepe de på lista planlegger drapsmannen å tilegne seg en adelstittel og et gods. Om filmen. "Mord uten spor" har fått relativt bra omtale, noe som gjenspeiles av at den har fått 69% på Rotten Tomatoes (2011, 13 anmeldelser). Den fikk blandet mottakelse av Aftenpostens anmelder da den gikk på norske kinoer. Mye av filmen ble innspilt i Irland. Den gikk på norske kinoer høsten 1963 og ble vist som Mandagsfilm på NRK sommeren 1983. Piet Swerts. Piet Swerts (født 14. november 1960 i Tongeren) er en belgisk komponist, pianist og dirigent. Liten. Liten er en ca 10 km lang innsjø langs Indalsälven, mellom Järpen og Mörsil i Åre kommune i vestre Jämtland, Sverige. Liten er en av Sveriges mest fiskerike innsjøer. Andre større tilløp til innsjøen fouten Indalsälven er Järpströmmen og Gisterån. Locknesjön. Locknesjön er en innsjø ved Lockne i Östersund kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen har blitt til ved et meteorittnedslag. Innsjøen har et overflateareal på 33 km², og ligger 328 meter over havet. Drammen Cykleklubb. Drammen Cykleklubb (stiftet i 1928) er en sykkelklubb for både landeveis- og terrengsyklister. Klubben har medlemmer i alle aldre og med forskjellig ambisjonsnivå. Trening og aktiviteter. Drammen CK har fellestreninger både sommer og vinter. Klubbtreningene er delt inn i "MTB Elite", "Skog-gruppa", "Utfor", "Landevei" (egen gruppe for barn) og "StyrkeBirken". Hele våren arrangeres også åpne treninger frem mot Drammensrittet i tillegg til klubbtreningene. Drammen CK arrangerer trimrittet Drammensfjorden Rundt og terrengrittet Drammensrittet. Harry Lampert. Harry Lampert (3. november 1916 – 13. november 2004) var en amerikansk animatør, tegneserietegner, vitsetegner og forfatter. Etter å ha jobbet for Max Fleischers animasjonsstudio på 1930-tallet skapte Lampert superhelten the Flash sammen med Gardner Fox for DC Comics. Senere jobbet han som vitsetegner for bl. a. New York Times, Time Magazine og Esquire. Lampert skrev også en rekke instruksjonsbøker om bridge. Skytale. a> som lyder, «KEISER AUGUSTIN HAR SVIKTET OSS OG PLANLEGGER ET BAKHOLDSANGREP». Skytale er en antikk gresk innretning for å kryptere meldinger. Skytalen ble tatt i bruk i Antikkens Sparta omkring 500 (487?) f.v.t., og bestod av en stokk av en bestemt diameter, og en lærreim. Lærreimen ble viklet rundt stokken og påført meldingen med bokstaver. Når reimen ble fjernet framstod den som en usammenhengende rekke av bokstaver. Sendebudet brukte lærreimen som belte, og ved ankomst kunne mottakeren vilke reimen rundt en stokk av samme diameter og lese den opprinnelige meldingen. Portalen (sesong 5). "Portalen" (originaltittel: "Primeval"), er et britisk science fiction TV-program produsert for ITV og Watch av "Impossible Pictures". Serien er skapt av Adrian Hodges og Tim Haines, som tidligere laget «"Walking with..."»-seriene. "Portalen" følger et team av fem forskere som har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av såkalte "avvik" i Storbritannia hvor forhistoriske og futuristiske skapninger går gjennom til nåtiden. Sesong 5 premierte på "Watch" i Storbritannia 24. mai 2011. Episode 1. Etter en veiarbeider faller ned i en gigantisk åpning og blir drept av et gigantisk gravende insekt, antatt fra fremtiden, blir avvikssenterets team kalt inn for å etterforske. I mellomtiden introduserer Philip «Pospero's New Dawn» til Connor, som skal trekke energi fra avvikene. Philip tildeler også Connor en assistent, April Leonard, som skal holde et øye med ham. Connor blir med teamet for å spore det gigantiske gravende insektet, og blir selv tatt og tatt med til insektets rede, men blir heldigvis reddet av Matt. Matt avslører at han kommer fra fremtiden, og hans oppgave er å hindre at avvikssenteret foråsaker en katastrofe for Abby, og ber henne om hjelp. Episode 2. Når en ubåt finner et avvik under vann og en forhistorisk skapning kommer gjennom under havet, blir Matt, Abby og Connor tilkalt for å forske. De planlegger å avgrense skapningen og finne avviket igjen, noe som viser seg å være vanskelig, spesielt når ubåten mister sin kraft og blir trukket gjennom avviket til jura-perioden. De prøver da å få igjen sin kraft og komme seg igjennom igjen til nåtiden før avviket lukker seg, før de møter en stor gruppe av sjøskapninger. På avvikssenteret, har Lester og Jess Parker en krangel, noe som gjør at teamet ikke får hjelpen de trenger, noe som gjør at de blir angrepet av jura-monsteret "liopleurodon", kjent fra blant annet "Dinosaurene kommer tilbake" som 25 meter lang. På slutten av episoden finner Abby ut hva som skjedde med Emily, og forklarer dette til Matt. Episode 3. Etter en varsel om avvik drar teamet til et kunstgalleri, der de støter på en raptor. Teamet fører raptoren gjennom et avvik til det viktorianske London. Matt følger raptoren for å hindre at den dreper noen. Da han der møter Emily Merchant, blir de beskyldt for å ha drept flere mennesker som raptoren egentlig har drept. I denne episoden klarer også Connor og April å skape det første kunstige avviket. Henrik Finne (grafiker). Henrik Finne (født 19. november 1898 i Stavanger, død 1992) var en norsk bildekunstner. Finne var både maler, grafiker og bildehugger, men er i dag mest kjent for sine grafiske arbeider. Han har blitt regnet til den norske fargetresnittskolen på førti- og femtitallet. Finne studerte på Statens Kunstakademi i 1919 under Halfdan Strøm og Christian Krohg, og så hos André Lhote i Paris 1920-1921. Han debuterte som maler i Paris i 1921 og i Oslo samme år, og ble først innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1928. Senere, i 1940, fikk Finne veiledning i grafiske teknikker fra sin venn og kollega Rolf Nesch, og fornyet sitt uttrykk radikalt. I 1943 flyktet Finne med familien til Sverige. De første årene etter andre verdenskrig var Finne kunstanmelder i den kommunistiske dagsavisen Friheten, i likhet med kunstnerkollegaene Paul René Gauguin og Frithjof Tidemand-Johannessen. Finne hadde en rekke reiser til Sentral-, Sør- og Øst-Europa i løpet av sin kunstnerkarriere. Kunstnerisk produksjon. Frem til 1940 arbeidet Finne hovedsakelig med oljemaling, og ble regnet til den nyklassisistiske retningen «De nye düsseldorferne». Her var Henrik Finne sentral, sammen med malere som Sigurd Danifer, Rolf Rude, Bernt Clüver, Ridley Borchgrevink, Otto Sverdrup og flere andre. Fra 1940 gikk han over til grafiske teknikker. De første årene gjorde han både raderinger i sorthvit og fargetresnitt, men konsentrerte seg så om fargetresnitt. I 1948 debuterte han som bildehugger, på Høstutstillingen i Oslo. Grafikken forble imidlertid hans fremste uttrykksform frem til første halvdel av sekstitallet. Grafikk. Finnes brå overgang fra oljemaleri til grafiske teknikker skjedde etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, mens den fremtredende tysk-norske grafikeren Rolf Nesch lå i dekning i Finnes hjem. Finnes nye uttrykk gjorde seg snart positivt bemerket, og ga ham en sentral rolle i den norske fargetresnittskolen på førti- og femtitallet. Temaene i Finnes fargetresnitt dreier seg tidstypisk rundt skildringer av landskap, hverdagsliv, landbruk, fiske, hvalfangst og industri, fra Norge og fra Sør-Europa. Han gjorde også rene portretter, noe som var mindre vanlig. To av Finnes trykk inngår i Storebrand kunstsamling, og kan ses på samlingens nettsted: «» fra 1947, og «» fra 1948. Samlinger. Finne er representert i samlingene til Nasjonalgalleriet i Oslo, og i flere offentlige og private gallerier i Norge. Utenfor Norge er han representert i Statens Museum for Kunst, København; Nationalmuseum, Stockholm; Göteborgs Konstmuseum, Göteborg; Statens kunstmuseum, Helsingfors; Rijksmuseum, Amsterdam; Gemeentemuseum, Haag; Victoria and Albert Museum, London; Pusjkin Museum, Moskva. Litteratur. Den grafiske produksjonen til Henrik Finne ble bredt presentert av Jan Askeland i en artikkel i tidsskriftet "Kunsten idag" i 1957. Den er også inngående behandlet av kunsthistorikeren Sidsel Helliesen i artikkelen «Fargetresnittskolen», publisert i det sentrale verket "Norsk grafikk gjennom 100 år". Finne står også oppført i "Norsk kunstnerleksikon" (Universitetsforlaget 1986). Liste over rollefigurer i Portalen. Dette er en liste over de viktigste rollefigurene i TV-serien "Portalen" fra sesong 1-5 i alfabetisk rekkefølge etter etternavn. De eneste gjenstående av de opprinnelige skuespillerne som er med er Andrew Lee Potts, Hannah Spearritt og Ben Miller. Kaptein Becker. Spilt av Ben Mansfield. Skaperen Tim Haines beskrev kaptein Becker før sesong 3 som «den nye millitærfyren som blir medlem av teamet for å passe på at ingen av dem blir spist». Kaptein Becker ble introdusert for teamet i den første episoden av sesong 3, men han ble mye mer involvert da Nick Cutter døde og Danny Quinn tok over ledelsen, og ble det femte medlemmet av teamet (Danny, Connor, Abby, Sarah og Becker). Becker jobbet fortsatt på avvikssenteret i sesong 4, og vurderte å slutte, men valgte å bli etter at James Lester overtalte ham. Kaptein Becker er lojal uansett om han har rett eller tar feil. Claudia Brown. Spilt av Lucy Brown. Claudia Brown jobber på innenriksdepartementet, i samarbeid med Nick Cutter og teamet hans. Hun ble forelsket i Cutter da han rettet henne fra jurassike flygeøgler. Da Nick og Helen Cutter dro tilbake til perm-perioden i episode 1.6, gjorde de noe som forråsaket at verden utviklet seg annerledes. Da Nick kom tilbake i nåtiden, var ikke Claudia der. Ingen visste noe om hun heller. I episode 2.1, dukket hun opp som en annen person, Jenny Lewis. Helen Cutter. Spilt av Juliet Aubrey. Helen Cutter skal være delvis ansvarlig for en rekke avvik. Hun har klart en forståelse av fenomenet som er høyere enn noen annen i serien, og er i stand til å bruke avvik til hennes egne formål, alt fra grunnleggende tidsreiser til å skape kloner. Helen ledet hennes mann Nick Cutter til å tro at hun var død etter å ha passert gjennom et avvik i åtte år, og har vært der siden serien begynte. Før hun forsvant, hadde Helen et forhold med Stephen Hart, som er Nick Cutters beste venn og på mange måter høyre hånd. I episode 3.10 ble Helen drept av en velociraptor før hun skulle prøve å utrydde hele menneskeheten ved å dra tilbake til eocen og drepe de første menneskeapene. Nick Cutter. Spilt av Douglas Henshall. Professor Nick Cutter ble utvalgt av innenriksdepartementet til å lede etterforkningsteamet, pga hans ekspertise i paleontologi og identifisering av utdødde skapninger. Cutter giftet seg med Helen Cutter, som forsvant 8 år før Nick så sitt første avvik. Nick fortalte resten av teamet at hun forsvant etter de hadde hatt en krangel, og legger skylden på seg selv. Fra slutten av episode 1.1 til begynnelsen av 1.3 trodde han at Helen var fortsatt i live, noe de andre i teamet syntes var helt tåpelig og urealistisk, særlig Claudia Brown. Det viste seg å være sant at hun var i live, og i episode 1.3, hentet han henne fra fortiden. Etter hvert rømte hun igjen. I episode 2.7 ble det vist at Helen hadde lånt nyteknologi fra fremtiden og tatt i bruk "kloning". I episode 3.3 ble det vist at hun hadde klonet Nick Cutter selv, kun ved hjelp av DNA-et hans. Nick Cutter-klonen skulle detonere en bombe for å drepe Nick Cutter. Grunnen til at Helen ville drepe ham, var fordi at hun hadde vært i fremtiden der hun hadde sett at ARC hadde klonet «fremtidig kjøtteter», noe som endte i katastrofe. Derfor ville hun forandre fortiden, slik at det ikke skjedde, og at menneskeheten kunne fortsette å dominere. Da ARC gikk opp i flammer, ble alle reddet, unntatt Helen. Nick løp inn for å redde henne, noe han klarte. Uansett, skjøt Helen ham, og brukte argumentet at framtiden var viktigere enn ham. Nick Cutter dukket aldri opp i serien igjen, men Danny Quinn tok over som leder av teamet fra episode 3.6. Stephen Hart. Spilt av James Murray. Stephen James Hart er Nick Cutters labtekniker. Han har vært en av de mest viktige rollefigurene siden første episode. I episode 1.6 viste det seg at han hadde hatt et forhold til Nick Cutters kone, Helen Cutter før hun forsvant. I episode 2.7, ble Stephen lurt til å tro at Nick Cutter og hele teamet var drept, og at James Lester stod bak dette. Når Stephen kom bort til ARC, fant han ut at Nick og de andre var i live. Stephen, Helen og Nick Cutter ble satt i en situasjon der alle skapningene som hadde vært med, var fanget i et rom, men døren kunne bare lukkes fra innsiden. En av dem måtte lukke dem, og personen ville selvsagt bli drept. Først ville Nick gjøre det, men Stephen insisterte, og gjorde det. Før han gikk inn, sa Nick at Lester ikke var fienden, så Stephen må ha skjønt at alt Helen hadde sagt var løgn. Dermed ble Stephen drept, og var ikke med i flere episoder. James Lester. Spilt av Ben Miller. Sir James Pegerine Lester jobber for den britiske regjeringen, og er leder og ansvarlig for forskningsteamet, som først ble ledet av Nick Cutter, og senere av Danny Quinn, som skal undersøke forekomsten av mystiske tidsavvik. Lester er en hensynsløs og sarkastisk person, som har i oppdrag å avdekke hemmelighetene om avvik og forhindre panikk og at pressen får høre om det, og han akter å bruke de midler han trenger. Jenny Lewis. Spilt av Lucy Brown. I episode 2.1, ble Jenny Lewis introdusert til Nick Cutter og teamet av James Lester som den nye informasjons- og samfunnskontaktperson. Med det første sier Nick Cutter ser henne sier han «Claudia Brown». Hun nekter på at hun heter det, og han forklarer at hun i fortiden var en annen person. Lewis blir forvirret, men begynner å skjønne ting etter hvert. Slutten av sesong 2 og begynnelsen av sesong 3 leder til at Nick Cutter og Jenny Lewis blir forelsket, men dette blir brutt, da Nick Cutter dør i episode 3.3. I episode 1.1 sa Claudia Brown at det var en feil at Nick skulle gå gjennom avviket, noe som virker likt til det Jenny Lewis sa til ham i episode 3.3, da hun sa at det var en feil at Nick skulle gå inn i den brennende ARC for å redde Helen Cutter, da han døde. I episode 3.5 bestemte hun seg for å slutte, og gav ansvaret til Danny Quinn. Abby Maitland. Spilt av Hannah Spearritt, tidligere medlem av sanggruppen S-Club. Abby Maitland har vært en av hovedfigurene siden sesong 1, jobbet som dyrepasser i en zoologisk hage før hun ble medlem av teamet. Hennes hobbyer er turn, yoga, karate, kickboksing, svømming og dykking og holder gymutstyr i leiligheten sin. I sesong 1 syntes hun å være forelsket i Stephen Hart, men siden sesong 2 er det åpenbart at hun er forelsket i hennes samboer Connor Temple. Hun er også interessert i reptiler og øgler, og i episode 1.1 tok hun ulovlig vare på en forhistorisk øgle som hun kaller for «Rex». Rex er med i nesten hver episode, som en mini-rollefigur som utgjør mye av humoren i programmet. Fra sesong 4 av er det kjent at Connor og Abby er kjærester. Sarah Paige. Spilt av Laila Rouss. Før Sarah ble medlem av teamet, studerte hun egyptologi, noe de fikk bruk for i første episode av sesong 3, da hun trodde en "pristichampsus" var den egyptiske gudinnen ammut, og begynte å tyde koder. Cutter var imponert over hennes arbeid og tok henne med som meldem av teamet, godkjent av Lester. Sarah vises å ha et bror-søster-forhold med Connor Temple. Sarah kom ikke tilbake i sesong 4. Hennes død ble omtalt i første episode da Connor og Abby kom igjennom avviket til nåtiden. Connor Temple. Spilt av Andrew Lee Potts. Connor Temple har vært en av hovedkarakterene siden sesong 1 og er student av paleontologi hos Nick Cutter. Connor er en trofast medlem av teamet, men er også brukbar når det gjelder å etterforske utdødde skapninger som går gjennom avviket. Connor blir presentert som nerd, og liker science fiction-serier som "Battlestar Galactica" og "Star Wars". Han har også stor interesse for dinosaurer og andre forhistoriske dyr, og har opprettet en database av forhistoriske skapninger, noe teamet får bruk for for å etterforske skapningene som kommer gjennom avvikene. Connor er forelsket i Abby Maitland, som han for tiden bor sammen med, men i sesong 2 fikk han en ny kjæreste som heter Caroline Steel, men det viste seg at hun var spion for Oliver Leek, som jobber mot avvikssenteret. Etter det innrømte han at følelsene egentlig alltid har vært for Abby. Sesong 3 sluttet med at Connor og Abby var fanget i kritt-tiden, men de kom seg tilbake igjen i sesong 4, da de fikk sine plasser tilbake i teamet. Triatlon under Sommer-OL 2012. Triatlon under Sommer-OL 2012. Triatlon er med på det olympiske programmet for fjerde gang under OL 2012 i London. Triatlon består av tre øvelser: 1500 meter svømming, 40 kilometer sykling og 10 km terrengløping. Konkurransene kommer til å bli arrangert i Hyde Park, to klasser, en for damer 4. august, og en for menn 7. august 2012. Bordtennis under Sommer-OL 2012. Bordtennis under Sommer-OL 2012. Bordtennis var med på det olympiske programmet for sjuende gang under 2012 i London. Bordtennisturneringene ble avviklet på ExCeL Arena i perioden 28. juli til 8. august. Kina ble beste nasjon, de vant alle fire gullmedaljene. Operasjon Passage to Freedom. Operasjon Passage to Freedom, (engelsk: "Operation Passage to Freedom") var en betegnelse United States Navy brukte for transportoperasjonen av vietnamesiske sivile og militære fra det kommunistiske Nord-Vietnam til Sør-Vietnam i forbindelse med delingen av landet i 1954. I tillegg til den amerikanske aksjonen fraktet også det franske militære rundt mennesker fra nord til sør, og i tillegg reise flere tusen sørover i egen regi. Bakgrunn. I 1949 ble en ikke-kommunistisk rivaliserende regjering satt opp i Saigon under navnet Staten Vietnam, ledet av den tidligere keiseren Bảo Đại. Etter avslutningen av Første indokinesiske krig fastsatte fredskonferansen i Genève mellom Frankrike og Việt Minh en midlertidig deling av Vietnam langs den 17. breddegrad. Delelinjen ble etablert 21. juli 1954 som en demilitarisert sone, og fulgte i hovedsak Ben Hai-elvens løp til grensen til Laos, og 5 km på begge sider av elven var en del av sonen. Delingen av landet skulle etter avtalen vare fram til det kunne bli avholdt valg i sør, senest i 1956. Både perioden fram til valgene, og gjennomføringen av disse skulle overvåkes overvåket av en internasjonal kontrollkommisjon, bestående av Polen, India og Canada. Flyktninger fra nord til sør. I 300 dager, fram til 18. mai 1955 var grensen mellom nord og sør åpen, slik at folk fritt kunne flytte til den delen av landet de ønsket å bo i. Dette førte til en flyktningestrøm på mellom og en million nord-vietnamesere fra nord til sør, for en stor del av katolikker som fryktet religiøs forfølgelse under kommunistene. av disse ble evakuert gjennom under "Operasjon Passage to Freedom", organisert av United States Navy i oktober 1954. Moderne femkamp under Sommer-OL 2012. Moderne femkamp under Sommer-OL 2012. Moderne femkamp er med på det olympiske programmet for tjuetredje gang under OL 2012 i London. Første gangen sporten var med som olympisk øvelse var under OL 1912 i Stockholm. Konkurransene, en for damer og en for menn, blir avviklet 11. og 12. august 2012. London-traktaten (1700). London-traktaten, signert den 25. mars 1700 og noen gang kalt den andre delingsavtalen, var et forsøk på gjeninnføre den pragmatiske sanksjonen etter at hertug Josef Ferdinand av Bayern døde. Dette hadde gjort den første delingsavtalen, Haag-traktaten fra 1698, ugyldig. Peter Joseph Lenné. Peter Joseph LennéPeter Joseph Lenné (født 29. september 1789 i Bonn, død 23. januar 1866 i Potsdam) var en prøyssisk landskapsarkitekt under den tyske klassisismen. Peter Joseph Lenné preget hage- og landskapsarkitekturen i Tyskland i nesten et halvt århundre. Han anla store parkanlegg etter forbilde av engelsk landskapsarkitektur. I de senere år arbeidet han mye med sosial byplanlegging i Berlin og var opptatt av å lage rom for grøntanlegg i folks nærområde. Hovedvekten av hans arbeide ligger i Berlin og Potsdam, men det finnes spor av hans arbeider over store deler av Tyskland. Frihet (illegal avis, Stavanger). "Frihet" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen ble laget i Stavanger. Oppstart og organisasjon. Første nummeret av "Frihet" kom ut høsten 1941, da okkupantene inndro radioapparatene. Journalisten Kristian Storsteen var redaktør. Han hadde bakgrunn fra Stavangeravisen "1ste Mai", som nå var forbudt. Mange involverte hadde bakgrunn fra Arbeidernes Ungdomsfylking og kjente hverandre godt derfra. "Frihet" fikk snart tette bånd til den illegale avisen "Stritt folk". De to avisene innledet samarbeidet ved i fellesskap å «hente ut» radioapparater som etter beslagleggingen var lagret på loftet på en skole. Avisene ble også distribuert i samme apparatet. "Stritt folk" kom et par ganger i måneden, "Frihet" ukentlig. Begge kom i et opplag på om lag 2000 eksemplarer. "Frihet" ble stensilert, og utkom i alt med 43 nummer. Avisa ble distribuert i Stavanger, på Jæren og i Ryfylke. Til Ryfylke ble avisa distribuert via kaptein Ole Hagen på rutebåten M/S Jøsenfjord. I Alsvik i Strand kommune ble avisbunken tatt i mot av kjøpmann Kristoffer Klausen. I Strand var også Malvin Amdal, Knut Aleks Jøssang og Adolf «Doffen» Larsen involvert i distribusjonen. Opprulling og arrestasjoner. Sommeren 1942 kom Gestapo på sporet av virksomheten. De rullet opp fire store illegale aviser i byen; "Frihet", "Stritt folk", "Jøssing" og "Patrioten". Et halvt hundre personer med tilknytning til utgivelsen av "Frihet" ble arrestert. En av dem som ble tatt og døde var Gunnar Hetland. Han hoppet over bord fra fangebåten på transporten til Stavanger. Andre som måtte bøte med livet var Marthon Horve, hoveddistributør for de to avisene og redaktøren Kristian Storsteen. Begge ble sendt til Tyskland og døde i Natzweiler, henholdsvis 29 og 31 år gamle. Jerry Haleva. Jerry Haleva (født 26. mai 1946) er en amerikansk skuespiller og politisk lobbyist som er godt kjent for sine fysiske likheter med den tidligere irakiske diktatoren Saddam Hussein. Alle Haleva`s filmroller er basert på disse likhetene med Saddam Hussein. Lindlandstunnelen. Lindlandstunnelen er en veitunnel på Europavei 39 mellom Kvinesdal og Flekkefjord i Vest-Agder. Den ble åpnet samtidig da de åpnet den nye veien fra Feda i Kvinesdal til Haddeland i Lyngdal. Tunnelen er 250 meter lang. Hertug av Manchester. thumb thumb thumb Hertug av Manchester er en tittel i Storbritannias høyadel. Denne verdigheten ble opprettet i 1719 for Charles Montagu, 4. jarl av Manchester. Den nuværende innehaver er Alexander Montagu, 13. hertug av Manchester. Hertugene av Manchester er en gren av adelsslekten Montagu. Charles Montagu, 1. hertug av Manchester. Charles Montagu, 1. hertug av Manchester og 4. jarl av Manchester (1656–1722), var sønnen til Robert Montagu, 3. jarl av Manchester. Han overtok i 1683 jarldømmet etter sin far. Charles Montagu støttet Den ærerike revolusjon i 1688. Han var tilstede ved kroningen av dronning Maria II og kong Vilhelm III av England, og han kjempet for William i Slaget ved Boyne. Etter flere år som kongelig utsending (diplomat), ble han i 1714 opptatt ved hoffet til kong Georg I. William Montagu, 2. hertug av Manchester. William Montagu, 2. hertug av Manchester (1700–1739), var sønnen til den første hertug. Han giftet seg i 1723 med "Lady" Isabella Montagu, datteren til John Montagu, 2. hertug av Montagu. Han døde 39 år gammel og uten barn, hvorfor tittelen gikk videre til hans yngre bror, Robert Montagu, 3. hertug av Manchester. Før sin død, var den annen hertug beskjeftiget i opprettelsen av et barnehjem i London for forlatte barn. Litteratur og kilder. Manchester Væren og intet. Væren og intet, fransk "L'être et le néant. Essai d'ontologie phénoménologique" er den franske filosofen Jean-Paul Sartre sitt faglitterære hovedverk. Boka drøfter menneskers opplevelse av og vilkår for frihet. Verket er en utledning av Sartres tese om at (menneskets) eksistens går forut for essens. DS «Forlandet». DS «Forlandet» er et veterandampskip som ligger i opplag i Oslo. Skipet ble bygget i 1921 under navnet «Foca» av Bokerøens Verft i Svelvik i oppdrag av hvalfangstselskapet Compania Argentina de Pesca i Buenos Aires i Argentina. Maskinen, 650 IHK Triple 3-sylindret dampmaskin, ble installert av Bergens Mekaniske Verksted. «Foca» ble stasjonert i Grytviken i Søratlanteren og drev hvalfangst der. Mange år senere ble den solgt til et selskap som skulle drive hvalfangst i Nordishavet og skiftet navn til «Forlandet». Driften kom ikke igang, og skipet ble liggende i opplag i til 1935, til hun ble oppkjøpt av Framnæs Mekaniske Værksted og ombygd til slepebåt for verkstedet. I 1983 ble skipet solgt som veteranskip. I 1990 ble «Forlandet» erklært verneverdig av riksantikvaren. Politikkåret 1700. Politikkåret 1700 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1700. Aiako Harria. Aiako Harria (spansk "Peñas de Aya") er et fjell øst for byen Oiartzun i Baskerland i Spania. Andre nærliggende byer er Irun i nord og Lesaka i øst. Massivet består av tre topper som strekker seg 4 km fra nord til sør. Disse er Irumugarrieta (806 moh.), Txurrumurru (821 moh.) og Erroilbide (832 moh.). Den karakteristiske utformingen er lett synlig fra andre siden av Bayonne i nord. Fjellet er knyttet til flere sagaer og baskisk mytologi og her finnes flere forhistoriske steinsirkler og bautasteiner. DS «Thorolf». DS «Thorolf» er et veterandampskip. Det er Skandinavias eldste gjenværende dampskip av tre. Det befinner seg i Sula i Møre og Romsdal. Skipet ble bygget i 1910–1911 av Andreas Svoldal i Rosendal, og ble ferdigbygd ved Brunholmen Mekaniske Verkstad i Ålesund. Det ble brukt til forretningstransport for O.A. Devolds Sønner i Langevåg til det forliste på 1960-tallet. Det ble senere overtatt av andre eiere og reparert, og i 1988 ble det overtatt av stiftelsen "D/S Thorolf`s Venner" i Langevåg. I 1990 ble «Thorolf» erklært verneverdig av riksantikvaren. I 1997 ble skipet valgt av Sula kommune som kommunens kulturminne. Judi Trott. Judi Trott (født 11. november 1962 i Plymouth, England) er en engelsk skuespiller, mest kjent for rollen som Lady Marian av Leaford i den populære TV-serien Robin of Sherwood fra 1980-tallet. Trott startet sin karriere som ballettdanser, og studerte ved Royal Ballet School i England. Hun ble senere utdannet som skuespiller ved London Studio Centre og fikk sin første rolle som skuespiller i filmen Heaven's Gate i 1980. Norway Pelagic. Norway Pelagic () er en norsk produsent og eksportør av pelagisk fisk, som sild, makrell og lodde, fanget hovedsakelig i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Totalt råstoffmottak er omtrent 50% av totale leveranser i Norge av all pelagisk fisk til menneskemat. Norway Pelagic ASA er notert på Oslo Børs, og har sitt hovedkontor i Ålesund. Virksomhet. Norway Pelagic har eierskapsinteresser i femten produksjonsanlegg langs norskekysten: heleide anlegge ligger på Sommarøy, Lødingen, Bodø, Liavåg, Selje, Måløy (3 anlegg), Kalvåg, Florø, Austevoll og Karmøy. Delvis eide anlegg er Modolv Sjøset AS, Træna, Sir Fish AS, Sirevåg, og North Capelin Honningsvåg AS, Honningsvåg. I tillegg eier selskapet 25% av aksjene i selskapet Shetland Catch Ltd, Shetland, UK. Selskapets hovedvirksomhet er produksjon av rundfrossen og fileter av sild, rundfrossen makrell og lodde. Andre produkter er hestemakrell, makrellfilet, og rogn fra sild og lodde. Nesten hele produksjonen går til eksport, og de ​​viktigste markedene er Japan, Russland, Ukraina og Tyskland. I 2009 ble Marine Stewardship Council-sertifisering tildelt Norway Pelagic for sin Chain of Custody Standards. De sertifiserte fiskerier er norsk vårgytende sild, nordsjøsild og makrell. Denne sertifiseringen garanterer at alle Norway Pelagics produkter av disse artene stammer fra bærekraftige fiskerier. I april 2012 ble imidlertid sertifiseringen av makrell suspendert, på grunn av kvotekonflikt mellom Norge/EU og Island/Færøyene. Historikk og begivenheter. Norway Pelagic ASA ble etablert i 2007, gjennom en fusjon mellom Domstein Pelagic, Global Fish, Bergen Fiskeindustri, Koralfisk og Bernt Hansens Eftf. Ett år senere, i juni 2008, ble selskapet notert på Oslo Børs. I 2009 kjøpte Norway Pelagic Fryseriet i Lødingen, en produsent av sildeprodukter og lodde. I 2010, kjøpte Norway Pelagic også Emy Fish og Brødr Myhre, to fabrikker i Måløy som spesialiserer seg på filetprodukter. I juli 2010 kjøpte Austevoll Seafood ASA Domstein ASAs aksjer, og ble største aksjonær. I juni 2011 ble Austevoll Fisk AS fusjonert med Norway Pelagic AS som i praksis integrerte Austevoll's pelagiske virksomhet for menneskemat i Norway Pelagic. Fusjonen ble gjennomført med oppgjør i Norway Pelagic-aksjer I august 2011 ble hovedkontoret flyttet fra Måløy til Ålesund. Torskeholet. Torskeholet er en bukt i Frierfjorden mellom fastlandet og Balsøya som nå har blitt et bevart kulturminneområde ettersom det hadde vært et havneområde fram til 1700-tallet. Tidligere var det et sund mellom Flakvarpbukta og Frierfjorden ikke langt fra Porsgrunn ved munningen av både Herre- og Skiensvassdraget, som fungerte som en "naturhavn" for sjøfarten. Sundet mellom Flakvrap og Balsøya grodde igjen av sedimenter, og havnen ble oppgitt. Etter landskapet hadde forandret seg med et eid mellom fastlandet og Balsøya, ble naturhavnen etter hvert oppgitt. Torskeholet har vært skånet for menneskeskapte landskapsendringer i nyere tid etter å ha vært brukt som havn og opplagssted i flere århundrer. I 2004 fastslo Miljøverndepartementet at utbyggingen ikke er mulig i området som deretter ble et friområde og tursted. Den lokale kommunen i samarbeid med Norsk Maritimt Museum tilrettelegger stedet (Torskeholet og Balsøya) for allmennheten med stier og parkeringsplass for adkomst. Det ble også satt opp skilter om kulturminneområdet. Under vann i dette havneområdet finnes tolv registrerte vrak som er av typer det er lite kunnskap om, med uvanlig gode bevaringsforhold på stedet. Skiensvassdraget tilfører så mye ferskvann i farvannet utenfor Balsøya at båtvrakene er beskyttet mot pælemarken fra saltvannet. En slik konsentrasjon av båt- og skipsfunn innen et lite område er sjeldent i Norge, også med et bevart maritimt kulturlandskap som ikke hadde vært berørt. En rekke spor og kilder viser til at Balsøya og omkringliggende områder hadde sett maritime aktivitet langt tilbake i forhistorisk tid. Haag-traktaten (1698). Haag-traktaten eller den første delingsavtalen ble undertegnet 11. oktober 1698 mellom England og Frankrike. Avtalen prøvde å løse problemstillinga om hvem som skulle arve den spanske tronen og foreslo hertug Josef Ferdinand av Bayern som arvingen. Avtalen fastsatte derimot også at Louis, "le Grand Dauphin", skulle få Napoli, Sicilia og Toscana og den tysk-romerske keiseren Karl VI skulle få Nederlandene. Hertug Leopold av Lorraine skulle få Milano mot at han avstod Lorraine og Bar til dauphinen. Den første delingsavtalen ble ugyldig da Josef av Bayern døde. Det ble gjort forsøk på en andre delingsavtale i 1699, som erkehertug Karl avslo fordi Italia ikke ble gitt til Østerrike. Kong Karl II av Spania godtok ikke avtalen, siden avtalen delte opp Det spanske imperiet, og han testamenterte alle områdene sine til den andre sønnen til dauphinen, Filip, hertugen av Anjou. Da Karl døde, ga kong Ludvig XIV av Frankrike opp denne avtalen, testamentet ble motarbeidet (med tvang) og en lang og kostbar krig som involverte hele Europa, Den spanske arvefølgekrigen, startet i 1701. Se også. Haag Haag Nancy Travis. Nancy Travis (født 21. september 1961 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Travis er kjent for hennes ledende roller i filmen "Three Men and a Baby" (1987) og i oppfølgeren "Three Men and a Little Lady" (1990), Air America (1990), Internal Affairs (1990), So I Married en Axe Murderer (1993) Greedy (1994) og Fluke (1995). Hun er også kjent for sine roller i TV-seriene Almost Perfect (1995–1997), Becker (2002–2004) og The Bill Engvall Show (2007–2009). I 2011 opptrådte Travis i TV-seriene Grey's Anatomy og How I Met Your Mother. I 2011, begynte Travis hos kanalen ABC i programmet Last Man Standing der hun spilte mot Tim Allen. Blåøyd tigerciklide. Blåøyd tigerciklide ("Cryptoheros spilurus") er en art av ciklider i gruppen "Cryptoheros". Den ble tidligere regnet som et medlem av "Archocentrus". Den er en ferskvannsfisk som finnes i Mellom-Amerika, fra Belize til Nicaragua. Den blir opptil 12 cm lang og trives med en vanntemperatur på 22-32o C. Den foretrekker grunne områder med sand-, mudder- og steinbunn i innsjøer og sakteflytende partier i elver. Politikkåret 1698. Politikkåret 1698 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1698. Stuart Townsend. Stuart Townsend (født 15. desember 1972) er en irsk skuespiller og regissør. Townsend studerte ved Gaiety School of Acting i Dublin der han fikk sin ikke-profesjonelle scenedebut i skolens produksjon av Colin Teevan's Tear Up The Black Sail i 1993. Hans profesjonelle scenedebut var i True Lines fra 1994, regissert av John Crowley. I 1997 fikk Townsend en ledende rolle i den britiske filmen Shooting Fish. Mao Yushi. Mao Yushi (kinesisk: 茅于轼, pinyin: "Māo Yúshì", født 14. januar 1929 i Nanjing i Kina) er en kinesisk mikroøkonom. Han ble kritisk til Mao Zedong på et tidlig tidspunkt, og ble derfor brennemerket som høyreavviker i 1950-årene. Han ble uteksaminert i 1950 fra Shanghai Jiaotong-universitet som mekanisk ingeniør. Han begynte så som lokomotivfører ved Qiqihars jernbaneandninistrasjon til han i 1955 ble forskningsingeniør ved Instituttet for jernbaneforskning i Beijing med lokomotivtermodynamikk og togmotstand som spesialfelter. Der virket han til 1984. Fra slutten av 1970-årene begynte han å beskjeftige seg om matematisk økonomi og utarbeidet den matematiske metode for prinsippet for optimal allokasjon i 1979, Mao Yushi har innehatt stillinger ved Harvard University i USA og ved Beijings økonomiske institutt. I 1993, etter at han sluttet ved Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper (CASS), lanserte han det første kinesiske ikke-statlige mikrokredittprogram for fattige landsens bønder. Han har vært formann for "Unirule Institute of Economics" siden 1999 (en uavhengig tankesmie som arbeider for utvidelse av markedsøkonomi og reformer innen den nasjonale økonomiske politikk), og har blant annet engasjert seg for energisparing og «grønn» økonomi. Han undertegnet i 2008 det samfunnskritiske Charta 08, og protesterte også på fengselsdommen mot Liu Xiaobo. Den 4. mai 2012, ble Mao Yushi tildelt Cato-instituttets "Milton Friedman-pris for Frihetens Fremme", for sitt arbeid innen klassisk liberalisme og for fri markedsøkonomi. Årefjordskipet. Årefjordskipet er restene etter et skip fra middelalderen som ble funnet ved grøfting på gården Gunnarsby ved Årefjorden i Rygge i 1960. Det ble dels undersøkt fram til 1970, deriblant av Arne Emil Christensen. Det var blitt delt i to under grøftingsarbeidet der det ligger 200 m fra sjøen. Fartøyet har ikke blitt utgravet, og det er lite som er kjent om skipet, deriblant størrelsen. En C14-datering tatt fra drevet mellom bordgangene har vist at skipet trolig ble bygd i perioden 1120-1320. De arkeologiske undersøkelsene var meget begrenset; løse fragmenter og tre bordganger har blitt funnet og dokumentert i grøfta, siden 1991 er funnstedet ansett for å være fredet av Østfold fylkeskommune. Bordgangene har vært klinket med jern mens et spantfragment var festet med trenagler. Årefjordskipet er ikke undersøkt eller utgravet siden 1970 fram til nå (mai 2011). Stavanger skytterlag. Stavanger skytterlag er et av Stavangers eldste idrettslag. Skytterlaget holder til på Madla i nærheten av Sjøforsvarets base KNM Harald Haarfagre. Det skytes på 15m (vinterstid), 100m og 300m (endres på ukjent dato til 200m). Labastide-du-Vert. Labastide-du-Vert er en kommune i departementet Lot i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Bertie Auld. Robert «Bertie» Auld (født 23. mars 1938) er en skotsk tidligere fotballspiller og manager, som kanskje er mest kjent som en av spillerne hos Celtics «Lisbon Lions»-lag i 1967. Som spiller fikk han mer enn 200 ligakamper i Skottland for Celtic, Dumbarton og Hibernian, og flere enn 100 ligakamper i England med Birmingham City. Han fikk også tre landskamper for Skottland tidlig i karrieren. Som manager jobbet han for Partick Thistle, Hibernian, Hamilton Academical og Dumbarton. Unge år og spillerkarriere. Auld ble født i Maryhill, Glasgow. Han sluttet seg til Celtic for første gang i mars 1955 fra det lokale amatørlaget Maryhill Harp, der han ble omskolert fra forsvarsspiller til ving. Hans noe vrange karakter og dårlige disiplin påvirket imidlertid utviklingen av karrieren, og etter at han hadde tilbrakt én sesong på utlån til Dumbarton, ble han solgt til Birmingham City i 1961 for £15.000. Med klubben fra Midlands vant han ligacupen i 1963, og han spilte også i finalen i UEFA-cupen (Inter-Cities Fairs Cup) i 1961, der Birmingham ble slått 4–2 sammenlagt av den italienske klubben AS Roma. I 1965 returnerte Auld til Celtic i en £12.000-avtale, sannsynligvis etter initiativ av Jock Stein, som ennå ikke hadde blitt utnevnt til Celtic-manager. Siden Auld ikke lenger ble betraktet som vingspiller, utgjorde han nå en midtbaneduo sammen med Bobby Murdoch. Han ble en integrert del av laget som vant hele ni ligamesterskap, så vel som Europacupen i 1967. Før kampen mot det italienske mesterlaget Inter Milan sang Auld en versjon av "The Celtic Song" i spillertunellen, til stor glede for Inter-spillerne. Auld forlot Celtic igjen i 1971, og denne gangen sluttet han seg til Hibernian på en fri overgang. Da han var på Easter Road, kombinerte han sin rolle som spiller med å være trener, og etter hvert fokuserte han bare på den siste rollen. Managerkarriere. Han startet sin karriere som manager i 1974, da han ble utnevnt av Partick Thistle, og der skulle han fortsette som manager i seks sesonger. Han returnerte til Edinburgh som Hibs-manager i 1980, i et forsøk på å gjenreise klubben etter nedrykket i 1979–1980-sesongen. Han lyktes i denne oppgaven, men ble erstattet av Pat Stanton i 1982. Deretter var han i ett år manager for Hamilton Academical, før han returnerte for å lede Partick i et kort andre forsøk i 1986. Hans siste managerstilling var hos Dumbarton FC Arbeid i media. Den tidligere midtbanespilleren er jevnlig gjest på Celtic TV, den offisielle tv-kanalen til Celtic FC. Æresbevisninger. I november 2009 ble Auld inkludert i skotsk fotballs Hall of Fame. Jeløyskipet. Jeløyskipet er et interessant skipsfunn som ble gjort i 1926 på strandlinjen ved gården Vangen ved Tronvik, på vestsiden av Jeløya ved Moss. Etter det var tatt et par fotografier av vraket som var dels utgravet, ble det begravd og forlatt nede i strandvollen på 2 meter dybde cirka 20 m fra stranden. Det ble lokalisert i nyere tid etter å ha vært forsvunnet i over 70 år. Jeløyskipet var undersøkt i 1926 av Universitetets Oldsaksamling som konkluderte med at det dreide seg om et fartøy fra 1600-tallet, basert på datering av messingfat. Men nyere datering ved hjelp av C14 på trevirket har vist at det er langt eldre, helt tilbake til perioden 1305-1405 (Dag Nævestad, 23. april 2003), og dermed er et middelalderfartøy. Professor dr. A. W. Brøgger ledet undersøkelsene av vraket som den gang lå ti meter fra strandlinjen, men arbeidet ble stoppet før man hadde utgravet hele skipet som lå dypt ned i blåleiren. Det utgravede området som begynte ved akterstavnen, var 9,45 meter langt med en bredde på 7 meter. Opptil 7 spanter og minst fem intakte bordganger på hver side av kjølen var dokumentert før Brøgger begravet skipet og forlot det. Om det var bygd i klink eller kravell, har ikke blitt oppgitt i innberetningen om utgravningen. Xia Yan. Xia Yan (kinesisk: 夏衍, født 30. oktober 1900 i Yuhang i Hangzhou i Kina, død 6. februar 1995 i Beijing) var en kinesisk dramatiker, politiker og aktiv kulturformidler. Xia gikk ut fra Zhejiang industriskole (浙江甲种工业学校, en teknisk skole under Zhejianguniversitetet) i 1915. Noen år etter ble han med i 4. mai-bevegelsen og var med på demonstrasjoner i Hangzhou. Så fulgte noen år med studier i Japan. Etterhvert ble han med i marxistiske sirkler, og allerede før hjemkomsten til Kina var han en av de mer eller mindre fordekte kommunister som infiltrerte seg i Kuomintang. Etter hjemkomsten virket han først i Wuhan, så i Hongkong, og så i Shanghai. Han gikk inn i Det kinesiske kommunistparti i 1926. Av de mange skuespillene han skrev er de mest kjente "Under Shanghais takskjegg" (《上海屋檐下》, 1937) og "Den fascistiske basille" (《法西斯细菌》, 1944). Han benyttet film for å framstille typiske kinesiske miljø. Han skrev filmmanuskriptet til Lu Xuns "Nyttårsofferet" (1956), og redigerte denne og to andre filmer basert på stykker av Ba Jin. Han ble visekulturminister i 1960-årene, men ble utsatt for offentlig forhånelse og så satt senere åtte år i fengsel under Kulturrevolusjonen. Han ble løslatt i juli 1975. I dag er Xia Yan-prisen for filmatisk litteratur oppkalt etter ham. Emmerstadskipet. Emmerstadskipet er et middelalderfartøy som ble funnet i Emmerstadbukta, Vestby kommune på Oslofjordens østside. Det ble funnet i 1976, og har blitt datert til perioden 1515-1655 med C14-datering. Det var et klinkbygget fartøy som ikke har blitt fullstendig undersøkt på funnstedet, et område meget sårbart for erosjon ettersom vraket lå på meget grunt vann. Det har ikke vært mulig å utgrave vraket, så det ble forsøkt sikret på stedet. Men beliggenheten er akkurat i vaskesonen mellom landet og havet, så det har blitt eksponert flere ganger. Bare vrakrester som kunne undersøkes, var tatt opp etter disse hadde blitt revet løst. Et flak av båtsiden på vraket på 5,2 meter lengde og 1,58 meter bredde var avdekket ved undersøkelsene, men størrelsen på det aktuelle vraket er ikke kjent. Funnstedet har blitt beregnet til ca. 15 x 5 meter. Lännässjön. Lännässjön er en innsjø langs Ljungan i Berg kommune i det sørøstlige Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger ved bebyggelsene Fotingen, Skålan og Klövsjö. Innsjøen har grunne sandstrender, og huser en rekke fiskeslag. Dan McMichael. Dan McMichael (født ca. 1860 — død 6. februar 1919) var en irsk manager, kasserer, sekretær og fysioterapeut i den skotske fotballklubben Hibernian i løpet av 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet. Han er den eneste manageren som har hatt ansvaret for Hibs i to adskilte perioder. Han var den første som innehadde tittelen manager i klubben i årene 1900-1903, og deretter kom han tilbake til klubben i 1904, etter at Phil Kelso forlot stillingen for å trene Arsenal. Han skulle så forbli manager for Hibs i de femten neste årene, noe som fortsatt gjør ham til den som har vært manager for klubben over lengst tid. McMichael, som var sprinter i sin ungdom, hjalp til med å gjenreise klubben etter at den ble truet med nedleggelse tidlig på 1890-tallet. Han ble manager for klubben i 1904 etter at den hadde blitt aksjeselskap, noe som betydde at laget ikke lenger ble ledet av en komité. I realiteten var han manager før 1904 også, og han ledet laget som vant den skotske FA-cupen i 1902 og ligamesterskapet i 1903. McMichael tjenestegjorde både som Hibs-manager og i en rekke andre stillinger inntil sin død av spansesykepandemien i 1919. Sjøvollen-skipet. Sjøvollen-skipet (også kjent som Sjøvollskipet) er et vrakfunn fra middelalderen funnet i 1960 og utgravet av Universitetets Oldsaksamling i 1964. Det ble oppdaget ved rydding av stranden ved Vollen, Asker kommune. Arne Emil Christiensen ledet utgravningen i 1963-64 som oppdaget at skipet var ikke forlist, men overlatt i fjæra som uttjent. Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 + – 80 år. Det er mulig å rekonstruere utseendet på fartøyet som skal vært cirka 15-18 meter langt og 5 meter bredt med en høyde fra kjøl til reling på ca. 2,5 m. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant, hele kjølen er bevart. Spantavstanden, dvs. avstanden mellom spantene på innsiden av fartøyet, varierer mellom 35 og 60 cm fra midt til midt. Løse detaljer som var funnet, besto blant annet av tre tverrbjelker, masten har hatt støtte av disse tverrgående bjelker i høyde med 14. og 16. bordgang. Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget for last enn for å seile fort, som hadde en rekke spor etter reparasjon som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grov bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet som ikke hatt last ombord ettersom det var uttjent og overlatt til sin skjebne. En modell av Sjøvollskipet er under arbeid hos Norsk Maritimt Museum i våren 2011. Træla-vraket. Træla-vraket er rester av et vrak oppdaget i sommeren 1989 i Teigen, i fjordarmen Træla ved Tønsberg. Trevirket som lot seg dateres, viser at vraket kom fra perioden 1280-1400. Under arbeid med en hyttebrygge om sommeren oppdaget grunneieren vrakdeler i fjæra, og tok kontakt med Norsk Sjøfartsmuseum etter en tid. Det viser seg å være et mindre klinkbygget fartøy med seilføring. Det største som var funnet av Dag Nævestad fra Norsk Sjøfartsmuseum som undersøkte funnstedet, er kjølsvinet med en lengde på 3,6 meter, med størst bredde rundt mastehullet på 22 cm. Vraket som lå på meget grunt vann rett under den nye bryggen fra 1989 har ikke blitt utgravet, og er sårbart fordi vrakrestene som var funnet, var revet løs av isgang. Ettersom grunneieren ikke hadde meldt fra tidlig nok, var skipstømmeret som ble tatt på land, opptørket og ikke lenger mulig å bevare. Fire løsrevne spant av eik var også funnet. Ett av spantene hadde spor av brann/forkulling på oversiden. På grunnlag av vrakrestene hadde man konkludert med at fartøyet later til å være et mindre klinkbygget seilfartøy på rundt 30 fot lengde (under ti meter) fra middelalderen. Dvergøksefisk. Dvergøksefisk ("Carnegiella schereri") er en art i gruppen karpelaksfisker. Det er en ferskvannsfisk som finnes i Amazonas i Brasil og Peru. Den blir opptil 2,6 cm lang SL. Sundekilen-vraket. Sundekilen-vraket er et middelalderfartøy funnet i Sundekilen, Østerøya, Tønsbergfjorden, Sandefjord kommune i 1973. Det ble funnet på grunt vann av en hytte-eier som hadde utbyggingsplaner i området. Hele vraket er fullstendig dekket av sedimenter, og dermed hadde ikke blitt utgravet. Dersom stedet hvor skipsvraket ligger er ettertraktet som en småbåthavn, har man ikke opphørt med nye planer om utbygging i tomten. En utgravning er fremdeles ikke gjennomført. Nyere teknologi som hadde blitt brukt for å penetrere sedimentet, avdekket et vrak med en utstrekning på 15,10 m x 3,30 m, dekket av over tjue centimeter mudder på grunt vann. Det ble foretatt en spylesondering gjennom mudderet i 1986 til selve trevirket. Det var et klinkbygget fartøy av furu og eik, på innsiden er det garneringsbord av furu mens det er hudbord av eik på utsiden, med spanter av eik. Spantene og bordgangene som garneringsbordene er holdt sammen med trenagler. Det som er meget interessant, er at alt tømmer som har blitt undersøkt, hadde spor av håndsag. Trevirket som bearbeideres for bygging av fartøyer i Norge som en regel hendt med øks og andre verktøyer fremfor sag som kom sent til Nord-Europa. Håndsag som verktøy ble vanlig på den norske landsbygda i 1700-tallet. Dateringen av trevirket som hadde blitt tatt opp, det er ikke funnet løsfunn, viser at skipet i Sundekilen er fra perioden 1305-1445. Funn av innvendig garneringsbord på den andre siden av spantene er ikke ofte sett på vrak etter klinkbygde fartøyer i Norge. De løse hudbordene som ble tatt under sonderingen i 1986 var ikke klinket sammen med annet enn spikerne som var blitt bøyd etter å ha vært slått gjennom. Det er funnet noen svake brannspor på deler av materialet som var undersøkt. Man hadde truffet en foreløpig konklusjon om at det er et mindre fraktskip, mulig fra Nord-Tyskland som en kogge. Koggen fra de nordtyske havnene i middelalderen hadde planker som var bearbeidet med sag og satt sammen med spikerhull i «saumen». Men det er ikke mulig å vite hvilken type vraket tilhørte uten en utgravning. Trolig hadde skipet en opprinnelig lengde på mellom 15 og 20 meter. Bufjord-vraket. Bufjord-vraket er rester etter et middelalderfartøy funnet i Bufjorden, Aust-Agder i 1986 som har blitt datert til perioden 1510-1655. Det var funnet ved dykking. Det var et stort klinkbygget skip som nå er nesten forsvunnet, at bare bunnseksjonen og svært nedbrutte vrakrester er tilbake. Det har ikke blitt utgravet. Alle bevarte deler på sjøbunnen er dekket av et tynt sedimentlag, konsentrert i en lengde av 10-12 meter. Lillesand-vraket. Lillesand-vraket er et skipsfunn utenfor Lillesand skal ha blitt datert til perioden 1500-1650. Det er et kravellbygget fartøy med lite trevirke tilbake med en meget stor last av enorme mengder kobberbarrer (garkobber). Skipsfunnet ligger i skrånende terreng på 25 til 50 metes dyp etter å ha blitt funnet i 1991. Det er observert ca. 200 stykker garkobber med varierende diameter fra ca. 30 cm til 1 m som lå ovenpå det som er tilbake av skipet. Lokaliteten er svært sårbar etter det hadde vist seg at funnstedet som hadde mange løse gjenstander på sjøbunnen, var utsatt for hærverk og tyveri av deler av lasten og annet. Dermed ble det satt et skilt på sjøbunnen om at det er et kulturminnested under beskyttelse av staten i 2005. Skipsfunnet er det første som fikk et undersjøisk skilt. Åshavn-vraket. Åshavn-vraket en gang var fullstendig ødelagt under mudring i Åshavn, Flekkerøy, i 1940-1945. Restene ble oppdaget og dokumentert som et skipsfunn i 1984 i havnen. Det er gjort få funn av vrakrestene, blant annet et spant som viser seg å være en bunnstokk med bordgangstrinn etter hudbordene og en del av en stavn med en lengde på 2,25 meter. Prøven fra spantet som har blitt tatt, viser en datering til 1025-1230, dels bekreftet av stavnen som har blitt datert til 1178 + – 60 år. Skjebnen som rammet middelalderfartøyet fra 1100-tallet er ikke enestående, et stort antall skip- og båtvrak helt tilbake til forhistorisk tid hadde blitt ødelagt i forbindelse med bygging, næring og landvinning. Flere middelalderfartøyer ved vanvare var knust av mudringer som hadde blitt godkjent uten høring av diverse kommuner fram til nyere tid. Homer's Barbershop Quartet. Episoden starter med at Famielien Simpsons er på Springfield byttemarked, der finner Lisa og Bart en gammel plate fra Homers dager i kvarteten B-Sharp. Kvernhalsen-vraket. Kvernhalsen-vraket var et godt bevart middelalderfartøy som har blitt datert til perioden 1290-1405. Det ble funnet i Kvernhalsen i Åbyfjorden under en kontroversiell mudring som hendt i forbindelse med bygging av en ny brygge ved fritidsbolig/hytte etter Bamble kommune uten høring på egne hånd godkjente mudringen. Norsk sjøfartsmuseum kom for sent til å redde vraket som var blitt fullstendig revet fra hverandre av mudringsmaskinene. Et annet vrak i nærheten er fremdeles beskyttet av sedimentene ved Småbrattholmene. Vraket ved Småbrattholmene. Vraket ved Småbrattholmene ble funnet på grunt vann ved Småbrattholmene i Åbyfjorden i et skjermet havneområde. Det er et større klinkbygget fartøy som er dendrokronologisk datert ca. 1345 e.Kr. Etter to av de fire innløpene til lokaliteten i nyere tid er muret igjen, ble funnstedet et «basseng» med lav vannstand, som kan eksponere deler av skipsvraket som vil bli skadet av isskruring om vinteren. Trevirket etter lang tid i vått terreng vil bli ødelagt av uttørking på grunn av lys og luft. Vraket er fremdeles ikke utgravet. Et annet skip i Åbyfjorden, Kvernhalsen-vraket som har blitt datert til 1290-1405 e.Kr, var ødela av mudringsmaskiner i 2001 uten at det ble undersøkt. Trolig er skipsvraket meget godt bevart, etter å ha vært nesten helt tildekket av beskyttende sedimenter. Men de øverste delene av skipsvraket er meget sterkt utsatt for erosjon fra luft, lys og is. Jules Garipuy. Jules Joseph Garipuy (født 1817 i Toulouse, død 1893) var en fransk maler. Garipuy var også direktør ved muséet i Toulouse, og professor ved kunstakademiet Académie des Beaux-Arts hvor han var lærer til en rekke kjente kunstnere, deriblant Jean-Paul Laurens, André Rixens, Edouard Debat-Ponsan, Jean Joseph Benjamin Constant, Henri-Jean Guillaume Martin og Henri Rachou. Lily Tomlin. Lily Tomlin (Født 1. september 1939 i Detroit, Michigan) er en amerikansk skuespiller, komiker, forfatter og produsent. Tomlin ble utdannet ved Cass Technical High School og deretter begynte hun ved Wayne State University, hvor hennes interesse for teater og skuespill begynte for alvor. Etter videregående, begynte Tomlin å gjøre stand-up komedie på forskjellige nattklubber i Detroit, og senere på nattklubber i New York City. Hennes første TV-opptreden var på The Merv Griffin Show i 1965. Tomlin har vunnet mange utmerkelser fra flere hold for sine skuespiller-prestasjoner, inkludert Tony Awards, Emmy Awards og en Grammy Award, samt at hun ble nominert til flere Oscar. Tomlin hadde en fast rolle i dramaserien The West Wing mellom 2002 og 2006. I 1989 ble Tomlin tildelt en Sarah Siddons Award for hennes arbeider på teater i Chicago. Tomlin samarbeidet flere ganger med regissør Robert Altman og hun hadde hovedrollen i Altman sin siste film "A Prairie Home Companion". I den femte sesongen av TV-serien Desperate Housewives hadde Tomlin en tilbakevendende rolle som Roberta, søster av Mrs. McCluskey (spilt av Kathryn Joosten). I 1992 ble Tomlin tildelt Women in Film Crystal Award. Tomlin ble innlemmet i Michigan Women's Hall of Fame i 1998. I 2003 ble hun tildelt Mark Twain-prisen for amerikansk humor. Også i 2003 ble hun igjen anerkjent av Women in Film med en Lucy Award som anerkjennelse for sin dyktighet og innovasjon i hennes mange kreative verker. I mars 2009 mottok en Dr. Susan M. Love Award for hennes bidrag til kvinners helse. Hun har hatt gjesteroller i flere TV-serier deriblant Will & Grace, The West Wing og NCIS. Charlene Tilton. Charlene Tilton (Født 1. desember 1958 i San Diego, California) er en amerikansk skuespiller og sanger. Tilton har hatt en variert karriere innenfor underholdningsbransjen. Hun er best kjent for å spille Lucy Ewing, barnebarnet til karakteren Jock Ewing i den populære TV-serien Dallas fra 1978 til 1985 og igjen fra 1988 til 1990. Tilton var gjest på Saturday Night Live den 21. februar 1981. Den aktuelle episoden inneholdt en parodi på en berømt episode fra TV-serien Dallas. Tilton spilte i en rekke reklamefilmer på 1990-tallet, hovedsakelig for diverse treningsutstyr. I 2005 opptrådte Tilton i det britiske realityshowet The Farm. Tilton var gift med country-sangeren Johnny Lee fra 1982 til 1984 og deretter med Domenick Allen fra 1985 til 1992. Tilton har en datter fra første ekteskap, Cherish Lee, født i 1982. Långvattnet. Långvattnet er en innsjø i Oldfjällen i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Den ligger mellom Stensjön og Korsvattnet, nord for Jänsmässholmen. Långvattnet ligger innenfor Oldflån-Ansättens naturreservat. Rip Torn. Rip Torn (Født 6. februar 1931 i Texas) er en amerikansk skuespiller som har opptrådt på teater, filmer og TV. Torn mottok en Oscar-nominasjon for beste mannlige birolle for sin rolle i filmen Cross Creek fra 1983. Hans arbeider som skuespiller omfatter rollen som Artie på The Larry Sanders Show, som han ble nominert til seks Emmy Awards for i 1996. Etter universitetet flyttet Torn fra Texas til Hollywood, og han gjorde i 1956 sin debut i filmen Baby Doll. Torn satte deretter kursen mot New York hvor han studerte ved Actors Studio under Lee Strasberg. Torn hadde rollen som Agent Zed i filmen Men in Black med Tommy Lee Jones og Will Smith. I 1993 spilte Torn i science fiction-filmen Robocop 3. Torn har også dukket opp i ti skuespill på Broadway etter hans Broadway-debut i 1959, da han spilte rollen som Tom Junior i skuespillet Sweet Bird of Youth, som han ble tildelt en Theater World Award for, og han fikk en Tony Award-nominasjon for denne rollen. Torn kom tilbake til Broadway i 1962 i stykket Daughter of Silence. I hans siste opptreden på Broadway spilte Torn rollen som Kidder Will i "The Young Man from Atlanta" i 1997. Torn har vært gift tre ganger og har seks barn. Torn var gift med skuespillerinnen Ann Wedgeworth fra 1956 til 1961 som han hadde en datter, Danae Tor, sammen med. Etter hans skilsmisse fra Wedgeworth, giftet Torn seg med den Oscar-vinnende skuespillerinnen Geraldine Page i 1963. Page og Torn forble gift frem til hennes død i 1987. De hadde tre barn: Tony Torn, Jon Torn (lærer ved Northern Arizona University) og skuespiller Angelica Torn. Senere giftet Torn seg med skuespillerinnen Amy Wright som han har to barn, Katie og Claire, sammen med. I januar 2004 ble Torn arrestert i New York City etter at hans bil kolliderte med en taxi. I oktober 2004 ble Torn frikjent fra alle anklager. I desember 2006 Torn ble igjen arrestert for fyllekjøring i North Salem, New York, etter en ny kollisjon. I april 2007 erklærte Torn seg skyldig og han fikk sitt førerkort suspendert i 90 dager og han ble pålagt å betale en bot på 380 dollar. Mary Thurman. Mary Thurman (født 27. april 1895 i Richfield i Utah, død 22. desember 1925 i New York City) var en amerikansk skuespillerinne fra stumfilmens æra. Thurmans karriere som skuespiller begynte med roller i komedier av regissør Mack Sennett, og hun var senere med i filmer som "Bombs!" (1916) og "The Fool" (1925). Thurman deltok i nær seksti Hollywood-filmer fra 1915 og frem til sin død i desember 1925, da hun var kun 30 år gammel. Thurman var gift med Victor E. Thurman, sønn av høyesterettsdommer S. R. Thurman fra Utah, inntil deres skilsmisse i 1919. Thurman døde av lungebetennelse i New York City, New York i desember 1925 mens hun var innlagt ved Flower Hospital. Hun hadde vært syk i nesten et år før hun døde etter en filminnspilling i Florida. Thurman ble gravlagt i hjembyen Richfield i Utah. Wendie Malick. Wendie Malick (født 13. desember 1950 i Buffalo i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Judith Tupper Stone på HBO TV-serien Dream On (1990–1996), Nina Van Horn på Just Shoot Me! (1997–2003), Victoria Chase på Hot in Cleveland. Deborah Kara Unger. Deborah Kara Unger (født 1966 i Victoria i British Columbia) er en canadansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle i filmer som "Crash" (1996), "The Game" (1997), "The Hurricane" (1999), "White Noise" (2005), "Silent Hill" (2006) og "88 Minutes" (2008). Ally Walker. Allene Damian «Ally» Walker (født 25. august 1961 i Tullahoma i Tennessee) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Samantha Waters på NBC TV-serien Profiler (1996–1999), June Stahl på Sons of Anarchy (2008–2010), Gloria Shepherd på The Protector. Politikkåret 1629. Politikkåret 1629 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1629. Beate Clausdatter Bille. Beate Bille, avbildet på familieepitafium i Kågerød kirke Beate Bille (født 30. april 1526 på Skarholt slott, død 18. oktober 1605 på Lundegaard) var en dansk adelsdame og hoffmesterinne. Biografi. Hun var datter av Claus Bille til Lyngsgaard. 18 år gammel ble hun gift med Otte Thygesen Brahe til Knudstrup, med hvem hun fikk en tallrik barneflokk, deriblant Tycho, Steen, Jørgen, Axel, Knud og Sophie. Otte var en ansett mann som riksråd og med betydelige forleninger i Danmark og Norge. Av disse beholdt Beate etter hans død Froste herred til 1575, Vissenberg Birk på Fyn til 1575 og Rødinge len i Skåne til 1592. Da svigerinnen Inger Oxe, som var enke etter Jørgen Brahe, fratrådte sin stilling som hoffmesterinne hos dronning Sophie, overtok Beate og bekledte stillingen i 8 år. Ved fødsel, giftemål og personlige egenskaper var hun knyttet til landets kjente slekter. Hun var en av presten og historikeren Anders Sørensen Vedels velynderinner, og han tilegnet en liten andaktsbok til henne i 1592. Hun døde i 1605 og ligger begravet ved sin ektefelles side i Kågerød kirke. Ved den gamle sydinngangen til kirkens våpenhus, ses ekteparets epitafium sammen med alle barnene. Christoph Flügge. Christoph Flügge (født 14. juli 1947) er en tysk jurist. Fra juni 2001 til februar 2007 var han statssekretær i juridiske spørsmål for Berlins senat. Han ble 18. november 2008 oppnevnt som fast dommer i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Den Haag. Oldtidens frisere. Midt på kartet vises også frisernes område, omgitt av nabostammer. Fargene referer til deres bruk av ulike båttyper. Oldtidens frisere, latin "Frisii", i motsetningen til de senere frisere fra middelalderen og framover, var en germansk stamme som levde i de lavtliggende, nedre regionen i dagens Nederland, mellom Zuiderzee og elven Ems. I tiden før den store folkevandringstiden, i tiden før rundt 300 e.Kr., var friserne og de beslektede chaukere, saksere, og anglere spredt over kysten fra Zuiderzee i sør til den sørlige delen av Jylland i nord. Alle disse folkene delte en felles materiell kultur og kan således ikke defineres adskilt ved arkeologi. Friserne oppholdt seg på grensen mot sør for de germanere som senere ble forent i den frankiske føderasjon på 200-tallet. Mot øst grenset de mot ampsivariere som levde ved munningen av Ems fram til år 58 e.Kr. da chaukerne forviste dem og fikk felles grense med friserne. Chaukerne og andre stammer i øst kom til å slå seg sammen for utgjøre fellesidentiteten saksere på 200-tallet. Noen eller alle frisere kan ha slått seg sammen med en eller begge disse føderasjonene, men de kom likevel til å beholde en adskilt identitet i romerske øyne fram til minst år 296 da de ble tvunget til relokalisere av "laeti" (livegne i romersk tid) og deretter forsvant de fra nedtegnet historie. Deres forsøksvise eksistens på 300-tallet er bekreftet arkeologisk ved oppdagelsen av en type keramikk som unik for 300-tallets Friesland, karakterisert som "Tritzum", som viser at et ukjent antall frisere hadde forflyttet seg til Flandern og i Kent i dagens England, antagelig som romerske "laeti". Landene til friserne ble oppgitt en gang ved år 400 på grunn av oversvømmelse som skjedde ved transgresjon (havets framtrengning over land) og lagt øde i et århundre inntil endringer i miljøforholdene igjen gjorde området beboelig. På denne tiden kunne bosetterne igjen befolke regionen og bli kjent som «frisere». Middelalderens og senere opptegnelser av «frisere» referer til disse «nye frisere» framfor oldtidens frisere som denne artikkelen behandler. Beskrivelse. Det lille som er kjent om oldtidens friserne, latin "Frisii", som er gitt ved noen få romerske skriftlige redegjørelser, er hovedsakelig av militær art. Plinius den eldre (23-79) skrev at deres landområder var kledd med skog hvor store trær vokste fram til enden av innsjøer. De levde av jordbruk og holdt tamfe. På slutten av 100-tallet refererte romerne til «Stor-Frisii» som levde øst for Zuiderzee og «Mindre-Frisii» som var vest for det, kalt således for deres proporsjonale makt og med bosetninger for begge som strakte seg langs grensen av Rhinen og til Nordsjøen. I sitt verk "Germania" beskrev Tacitus alle de germanske folkene i regionen som hadde valgt en konge med begrenset makt og innflytelsesrike militære høvdinger som ledet ved eksempel framfor ved autoritet. Disse folkene levde i spredte bosetninger. Han merket seg særskilt svakheten i det germanske politiske hierarkiene i referanse til friserne da han nevnte navnene på to av deres konger fra 100-tallet og la til at de var konger «i den grad som germanerne var under konger». Tidlige romerske nedtegnelser om krig og herjinger nevner ikke friserne som deltagere, skjønt nabostammen kannefaterne (i vest og sørvest) og chaukerne (i øst) er navngitt i denne forbindelsen. De tidligste benevnelsene av friserne er hos Drusus' krig i år 12 f.Kr. germanerne langs Rhinen og chaukerne. Romerne angrep dem ikke etter å ha ødelagt landområdene til rhingermanerne, men passerte kun gjennom deres område og langs kysten deres for å kunne angripe chaukerne. Denne redegjørelsen forteller at friserne var «vunnet over», noe som antyder at en romersk overhøyhet allerede var etablert. I løpet av historiens gang avga friserne krigere som romerske hjelpetropper ved inngåtte avtaleforpliktelser, men stammen kunne også opptre i egen rett sammen med andre germanske stammer som motsatte seg romerne. Redegjørelser om krig nevner derfor friserne på begge konfliktsider, skjønt handlinger til soldater under avtaleforpliktelser var adskilt fra stammens politikk. Gene Tierney. Gene Tierney (født 19. november 1920 i Brooklyn, New York, død 6. november 1991 i Texas) var en amerikansk skuespiller. Tierney blir best husket for sin opptreden i tittelrollen i filmen Laura fra 1944 og hennes Academy Award-nominerte opptreden for beste kvinnelige hovedrolle i filmen Leave Her to Heaven (1945). Andre kjente opptredener inkluderer rollen som Martha Strable Van Cleve i filmen Heaven Can Wait (1943), Isabel Bradley Maturin i The Razor's Edge (1946), Lucy Muir i The Ghost and Mrs. Muir (1947), Ann Sutton i Whirlpool (1949), Maggie Carleton McNulty i The Mating Season (1951) og Anne Scott i The Left Hand of God (1955). Enkelte av hennes film-relaterte materialer og personlige papirer blir oppbevart i Wesleyan University Cinema Archives, som forskere og eksperter fra hele verden har full tilgang til. Tierney var datter av Howard Sherwood Tierney, en velstående forsikringsmegler av irsk avstamning, og hans kone Belle Lavina Taylor, en tidligere gymlærer. Tierney hadde en eldre bror, Howard Sherwood Tierney Jr, og en yngre søster, Patricia Tierney. Tierney gikk på St. Margaret's School i Waterbury, Connecticut, og senere ved Unquowa School i Bridgeport, Connecticut. Hennes første dikt, ble publisert i skoleavisen. Å skrive poesi og dikt var et tidsfordriv gjennom hele hennes liv. Tierney tilbrakte deretter to år i Europa og endte sin skolegang i Lausanne, Sveits, hvor hun lærte seg å snakke flytende fransk. Tierney var tilbake i USA i 1938. Under en tur til vestkysten, besøkte hun Warner Bros Studios. Direktøren Anatole Litvak, som ble så betatt av den sytten år gamle skjønnheten at han fortalte henne at hun kom til å bli en utmerket skuespiller. Warner Bros ønsket å signere en kontrakt med henne, men hennes foreldre frarådet dette på grunn av den lave lønnen. Tierney valgte likevel en karriere som skuespiller og debuterte i dette yrket den 24. september 1938, da hun var 17 år gammel. Filmstudioet Columbia Pictures signerte Tierney til en seks måneders kontrakt i 1939. Hun møtte også Howard Hughes, som uten hell forsøkte å forføre henne, men Tierney var fra en velstående familie og ble ikke særlig imponert av Hughes sin rikdom. Han var imidlertid en livslang venn. Tierney spilte karakteren Patricia Stanley i en kommersiell suksess som het The Male Animal i 1940. Samme år signerte Tierney en kontrakt med 20th Century Fox, og hun debuterte for dette filmstudioet i en birolle som Elenore Stone i filmen "The Return of Frank James" med Henry Fonda i en av hovedrollene. I løpet av 1953 ble Tierneys psykiske helseproblemer vanskeligere for henne å skjule for omverdenen og hun valgte derfor å droppe ut fra filminnspillingen til Mogambo og hun ble erstattet av Grace Kelly. Få år senere konsulterte hun en psykiater, ble regnet som psykisk og mentalt ustabil, og hun ble innlagt ved Harkness Pavilion i New York. Senere ble hun innlagt ved The Institute of Living i Hartford, Connecticut, der hun ble utsatt for flere titalls sjokk-behandlinger som var vanlige å gjennomføre på psykisk syke og mental-pasienter på denne tiden. Tierney forsøkte å flykte fra stedet, men ble fanget og returnert. Tierney ble deretter en frittalende motstander av sjokkbehandling, og hun hevdet at det hadde ødelagt store deler av hukommelsen hennes. I 1957 ble Tierney sett av en nabo da hun var i ferd med å hoppe fra en høy avsats. Politiet ble tilkalt og Tierney ble innlagt ved en klinikk i Topeka, Kansas den 25. desember 1957. Hun ble løslatt fra anstalten det påfølgende år. Samme år tilbød 20th Century Fox henne hovedrollen i en ny film, men stresset ble for stort for henne. Få dager inn i film-produksjonen ble hun tvunget til å droppe ut fra filmen og hun ble deretter tatt inn igjen ved en anstalt for psykisk ustabile personer. Tierney møtte på et filmsett en ung John F. Kennedy, som var på besøk på dette filmsettet. De begynte en romanse som endte året etter, da Kennedy uttalte at han aldri kunne gifte seg med henne på grunn av hans høye politiske ambisjoner. I 1960 sendte Tierney et gratulasjonskort til Kennedy angående hans seier under presidentvalget, men hun innrømmet senere at hun hadde stemt på Richard Nixon under dette valget, fordi hun mente at Nixon ville bli en bedre president. Tierney selvbiografi, Self-Portrait, der hun åpent diskuterte hennes liv, skuespiller-karriere og psykiske lidelser, ble utgitt i 1979. Den 17. februar 1981, ble Tierney enke da ektemannen døde etter lang tids sykdom. Gene Tierney døde i november 1991, kort tid før hennes 71ste bursdag, av emfysem mens hun var i Houston, Texas. Tirney hadde da vært stor-røyker, noe som bidro til hennes død. Tierney ble gravlagt ved siden ektemannen i Glenwood Cemetery i Houston, Texas. I 1986 ble Tierney hedret sammen med skuespiller Gregory Peck med den første Donostia Lifetime Achievement Award ved San Sebastian Film Festival. For hennes mange bidrag til filmindustrien, har Tierney blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6125 Hollywood Boulevard i Hollywood, California. Asiatouren i landeveissykling 2010–11. Asiatouren i landeveissykling 2010–11 er den 7. sesongen av UCI Asia Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Kumamoto International Road Race i Japan den 10. oktober 2010 og ble avsluttet med Tour of East Java i India den 25. september 2011. Ben Turpin. Ben Turpin (født 19. september 1869 i New Orleans, Louisiana, død 1. juli 1940) var en amerikansk komiker og skuespiller. Turpin arbeidet innenfor vaudeville og sirkus, i tillegg til hans stumfilmer som han er mest kjent for. Turpin hadde et særpreget utseende med hans børste-bart og fordi han var skjeløyd. Turpin var en hengiven katolikk gjennom hele livet. Ben Turpin dukket opp for første gang i en film i 1907 for filmstudioet Essanay Studios i Chicago i forskjellige biroller. I tillegg til hans arbeider i filmer og på TV, arbeidet Turpin som vaktmester for dette filmstudioet. Dette var det samme filmstudioet som Charlie Chaplin begynte hos i 1915. Ben Turpin døde den 1. juli 1940 av et hjerteinfarkt og han ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. Sonya Hartnett. Sonya Hartnett (født 23. februar 1968 i Melbourne, Australia) er en australsk barne- og ungdomsbokforfatter. Hun debuterte allerede som femtenåring, og mottok i 2008 Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren, som den til da yngste prismottageren. På norsk. Tre av hennes bøker er utgitt på norsk av Cappelen Damm forlag. Sigrid Thornton. Sigrid Thornton (født 12. februar 1959 i Canberra) er en australsk skuespiller. Thornton hadde flere kjente roller i Melbourne og Sydney, hvor majoriteten av teater og TV-arbeidet i Australia foregikk på denne tiden. Thornton gjorde sin store TV-debut som karakteren Maria i filmatiseringen av en bøkene til forfatter Henrik Handel Richardson. Filmen ble gitt ut i 1977. Året etter spilte Thornton i filmen "Snapshot" regissert av Simon Wincer. I 1979 tolket hun rollen som «Roslyn Coulson», en ung kvinne fengslet for å ha skutt hennes mors morder. Thornton er gift med skuespiller og manager Tom Burstall, sønn av Tim Burstall. Paret har to barn, Ben og Jaz, sammen. Thornton er kjent for hennes pågående arbeider flere forskjellige veldedige formål. Hun har flere ganger drevet lobbyvirksomhet, blant annet for å holde bibliotekene åpne for publikum. Frank Willy Djuvik. Frank Willy Djuvik (født 3. desember 1979 i Florø) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet. Han er fylkesleder og gruppeleder i Sogn og Fjordane FrP, samt gruppeleder i Førde FrP. Yrkeskarriere. Djuvik var tidligere butikksjef i Lidl, og åpnet en av de første Lidl butikkene i Norge i 2004. Han var senere avdelingssjef for ISS Vedlikehold og Innemiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Politiske verv. I 2000 ble Djuvik valgt som fylkesformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) i Sogn og Fjordane, et verv som han hadde frem til 2005. Han var også fylkesformann i FpU i 2006 – 2007. I 2007 ble han valgt til politisk nestformann i Sogn og Fjordane FrP, men trakk seg fra dette vervet i 2008. I januar 2010 ble han valgt til ny fylkesleder i Sogn og Fjordane FrP etter Åge Starheim, og i april samme år overtok han som gruppeleder for Fremskrittspartiet på Fylkestinget i Sogn og Fjordane etter Jostein Kvalsvik. I 2007 ble Djuvik innvalgt som kommunestyrerepresentant i Førde bystyre. Etter ett valgteknisk samarbeid med SP, Høyre, KRF og Venstre, sikret FrP ordfører Nils Gjerland (SP) 4 nye år, mot at Djuvik ble leder i levekårskomiteen i kommunen samt at Djuvik gikk inn som styremedlem i Sunnfjord Energi. Etter en del bråk der Generalforsamlingen i Sunnfjord Energi prøvde å hindre Djuvik styreplass, ble han på en ekstraordinær generalforsamling valgt inn i styret sommeren 2008. Djuvik trakk seg forøvrig fra dette styrevervet etter at han kom inn i fylkesutvalget i Sogn og Fjordane i 2010, for å hindre at det kunne stilles tvil om hans habilitet i forvaltningssaker om energi. Til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 stilte Frank Willy Djuvik både som fylkesordførerkandidat for Sogn og Fjordane FrP, og ordførerkandidat for Flora FrP. Til Stortingsvalget 2013 er Djuvik førstekandidat for Frp i Sogn og Fjordane. Kontroversielt blogginnlegg. I august 2012 vekket Djuvik oppsikt i riksmedia med et blogginnlegg med tittelen "Eg hatar Islam og muslimar". Han beklaget senere uttalelsene. Prosjektet «Jakten på kunsten». Frank Willy Djuvik bruker aktivt sosiale media i sitt politiske virke. Høsten 2012 startet han sammen med veterinær og skribent Anne Viken et prosjekt kalt «Jakten på kunsten» med sikte på å belyse kunsten i Sogn og Fjordane gjennom blogg og ukentlig video på Youtube. DS «Vardvik» (1930). DS «Vardvik» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 91. Skipet ble overlevert til Skipsreder Erling Marcussen & Co i Lyngør i mai 1930. Skipet var det siste som ble bygget ved verftet. Ekte krokodiller. Ekte krokodiller ("Crocodylus") er en av tre slekter i delgruppen egentlige krokodiller. Slekten består av 12 arter, deriblant verdens største nålevende reptil – saltvannskrokodillen.. Ikke naken. "Ikke naken" er en norsk film i sjangeren komedie fra 2004. Medvirkende: Ane Dahl Torp, Andrine Sæther, Julia Krohn, Tobias Bøksle. Regi: Torun Lian Produsenter: Catho Bach Christensen og Anna Croneman Albrekt II av Mecklenburg. Albrekt II av Mecklenburg også Albrekt den store av Mecklenburg og Schwerin eller Albrekt d.e. (født 1318, død 18. februar 1379) var første hertug av Mecklenburg-Schwerin. Albrekt var sønn av Henrik II av Mecklenburg. Etter farens død i 1329 tok han over som 1329 "fürst" Albrekt II av Mecklenburg. I 1348 opphøyet keiser Karl IV av Det tysk-romerske riket ham og ga han hertugtittel og i 1358 ble han også hertug av Schwerin. Han styrte begge hertugdømmene til sin død. DS «Stamford» (1884). DS «Stamford» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 6. Skipet ble overlevert til skipsreder Johan C. Gjemre i Stavanger i mars 1884. Skipet skiftet eiere flere ganger før det forliste 3. mars 1928 Egentlige krokodiller. Egentlige krokodiller (Crocodylidae) er en gruppe med krokodiller som består av 14 arter fordelt i tre slekter. To av slektene inneholder kun en art hver, mens den siste – "Crocodylus" – inneholder 12 arter. Egentlige krokodiller skiller seg fra andre krokodiller gjennom at den fjerde tannen i underkjeven er synlig når munnen er lukket. Tomine Mikkeline Eide. Tomine Mikkeline Eide (født 11. desember, 1997) er en klassisk sanger fra Bergen. Hun har blant annet sunget under Festspillene i Bergen, vært solist med Ung Symfoni, Forsvarets Musikkorps Vestlandet og hun har sunget en rekke ganger i Grieghallen og i Den Norske Opera i Oslo. Tomine Mikkeline Eide har også vært med i flere reklamefilmer, kortfilmer og en rekke stykker på Den Nationale Scene. Hun har fått stipend fra Bergen filharmoniske orkester og Sparebanken Vest på 10 000 kroner, og vant 1.pris i Ungdommens Musikkmesterskap i 2010 i Oslo. Hun spiller både cello og piano, og har spilt cello ved Bergen kulturskole siden hun var 5 år. Tomine er nå signet til Universal Music og gir ut album i 2012/2013. Mort Weisinger. Mortimer Weisninger (15. april 1915 – 7. mai 1978) var en amerikansk tegneserieredaktør og -forfatter. Han er mest kjent for å ha redigert tegneseriene om Superman på 1940- 50- og 60-tallet. Weisinger var redaktør for DC Comics' "Superman"-tegneserier fra 1940-tallet og frem til 1970, da redaktørstolen ble overtatt av Julius Schwartz. Hans periode som redaktør kjenntegnes ved at en rekke nye elementer ble tilført seriens univers, blant annet Supergirl, superhunden Krypto, Bizarro, flaskebyen Kandor, Legion of Superheroes og flere typer kryptonitt i diverse farver. Jerry Siegel, Otto Binder, Curt Swan, Edmund Hamilton og George Papp er blant de tegnere og forfattere som er tettest forbundet med Weisingers redaktørperiode. Han skapte også superheltene "Green Arrow" (med George Papp), "Aquaman" (med Paul Norris) og "Johnny Quick" (med Chad Grothkopf) for DC Comics. Signal to Noise. Signal to Noise er en tegneserie skrevet av Neil Gaiman og illustrert av Dave McKean. Serien handler om en dødssyk filmregissør som ser for seg sin siste film, som handler om den utbredte forestillingen om verdens ende i år 999. "Signal to Noise" gikk opprinnelig som føljetong i magasinet "The Face" i 1989 og ble utgitt i en samlet utgave i 1992 av Victor Gollanz/Dark Horse Comics. Alrune Rod. Alrune Rod var et dansk band som spilte psykedelisk musikk. Det ble dannet i 1968, og hadde sin siste opptreden i 2009. Bandet medvirket i konsertfilmen "Skæve dage i Thy" i 1970. "sounding somewhere between early Pink Floyd, an emptier Arthur Brown’s Kingdom Come, and PAWN HEARTS-period Van Der Graaf Generator" Deres symfoniske "Perlesøen", en låt på 21 min. 51 sek., regnes som en av høydepunktene på deres repertoar. Den gamle besetningen oppløstes i 1971, men så kom Ole Poulsen inn i stedet for Kurt Ziegler. Karsten Høst spilte trommer på bandets andre album, "Hej Du". I en kort periode var også organisten Tom Lundén medlem, før han startet bandet Bifrost. Gitaristen Mikael Miller var med på den engelskspråklige "Alrune Rock", og ble senere tatt inn som fast medlem av bandet. Dette bandet spilte på Ragnarock i Holmenkollen i 1974. Slaget ved Tsuntua. Slaget ved Tsuntua ble utkjempet i desember og var et av de største slagene i Fulanikrigen. I 1804 innså Yunfa av Gobir den voksende trusselen som hans tidligere lærer, den islamske reformatoren fra fulanifolket Usman dan Fodio, utgjorde overfor bystatene til hausaene. Mens han appellerte til andre Hausaherskere om hjelp, samlet Yunfa en hær for å fange å drepe Usman. I mens mante Usmans tilhengere til jihad mot hausaherskerne og tiltrakk seg mange fulaninomader for deres sak. Styrkene møttes i desember i noe som ble en viktig seier for herskerne av hausaene. Dan Fodios styrker mistet over 2 000 mann og 200 av dem ble sagt å kunne Koranen utenat. Men overtaket seieren til hausaene medførte viste seg å være kortvarig, da Dan Fodios styrker tok Kebbi og Gwandu det påfølgende året og sikret overlevelse og vekst for deres side. Johann Hieronymus Schröter. Johann Hieronymus Schröter (eller "Schroeter)," født 30. august 1745 i Erfurt, død 29. august 1816, samme sted) var en tysk astronom. Schröter var "oberamtmann" i Lilienthal fra 1778, i nærheten av Bremen. Her han lagde seg et observatorium hvor blant annet Harding og Bessel arbeidet. Han utførte undersøkelser av topografien for måneoverflaten og flere av planetene, og hans bestemmelser om Merkur og Venus' rotasjon var ansett som riktige helt frem til Giovanni Schiaparelli tok opp spørsmålet til ny gjennomgang. Schröter ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1974. Under krigen i 1813 ble hans observatorium plyndret av franske tropper, og alle kopier av flere av hans egne trykte verk ble brent. Han returnerte da til Erfurt. Schröter ga navn til Mons Pico på månen. Kratrene Schröter, på månen, og Schroeter, på Mars, er oppkalt etter ham. Weis erobring av Shu. Wèis erobring av Shǔ (klassisk kinesisk: 魏滅蜀之戰; forenklet kinesisk 魏灭蜀之战; hanyu pinyin: "Wèi Miè Shǔ Zhī Zhàn") var et militært felttog igangsatt av staten Cao Wei mot den rivaliserende staten Shu Hani 263, under de tre rikers tid i Kinas historie. Felttoget endre med Shus fall, som ble slutten på tredelingen av Kina som hadde vart siden Han-dynastiets undergang i 220, og markerte også begynnelsen på veien mot et gjenforent Kina under Jìn-dynastiet. Herbes de Provence. Herbes de Provence er en krydderblanding som består av tørkede urter typiske for Provence. Innholdet varierer, men timian, oregano, rosmarin, sar, basilikum, merian og fennikelfrø er vanlig. Blandingen blir mest brukt på lammekjøtt, men brukes også til andre typer stekt kjøtt, fisk og grønnsaker. Delta II. Delta II er en rakett som opprinnelig ble konstruert og bygd av McDonnell Douglas og har vært i bruk siden 1989. Produksjonen ble senere overtatt av Boeing Integrated Defense Systems, en Boeing-divisjon, frem til ansvaret for rakettproduksjonen ble tillagt United Launch Alliance i 2006. ULA markedsfører Delta II-raketten for kunder fra de amerikanske føderale styresmaktene, mens Boeing markesfører raketten for kommersielle kunder. Historie. Opprinnelig var det meningen at amerikanske raketter skulle fases ut for det amerikanske romfergeprogrammet, men da Challenger eksploderte i 1896, ble Delta-programmet gjenopptatt. Den første oppskytningen med en Delta II-rakett var den 4. februar 1989 og hadde en GPS-satellitt ombord. Per august 2008 er 137 raketter av typen Delta II skutt opp, med diverse nyttelast som blant annet kommunikasjonssatellitter, GPS-satellitter, militære satellitter i tillegg til en rekke romsonder for NASA. Mike W. Barr. Mike W. Barr (født 30. mai 1952) er en amerikansk tegneserieforfatter. Han er kanskje mest kjent for sitt samarbeid med Brian Bolland på serien "Camelot 3000", en gjenfortelling av legendene om Kong Arthur satt til fremtiden. Han har også skrevet manuskripter for superheltserier som "Batman", deriblant albumet "Son of the Demon" (tegnet av Jerry Bingham), "The Outsiders" og Green Lantern. Barr står også bak krimserien "Maze Agency" (tegnet av Adam Hughes). Elisabeth Bille. Elisabeth Bille (født 12. mai 1572 på Lyngsgaard, død 1633 på Gammel Kjøgegaard) var en dansk adelsdame. Hun var datter av Jens Bille til Lyngsgaard, og sto familien Brahe nær, fordi hun i noen år ble oppdratt i Beate Clausdatter Billes hus på Knudstrup i Skåne. Hun og søsteren Birgitte hang ved sine berømte søskenbarn Tycho og Sophie Brahe selv lenge etter at disse var blitt forlatt av deres øvrige slekt. Søsteren og Elisabeth hadde også et opphold hos svogeren Eiler Brockenhuus, som var kjent for sine kalenderopptegnelser. Etter dennes død tok Elisabeth opphold på Gammel Kjøgegaard, som hun hadde arvet etter foreldrene. Her levet hun så i en menneskealder sammen med søsteren Birgitte, hvor hun førte en langvarig eiendomskrangel med Køge by. Hun døde 28. september 1633 på sin gård, og ble begravet i Højelse kirke ved Lille Skensved. Jins erobring av Wu. Jìns erobring av Wú (klassisk kinesisk: 晉滅吳之戰; forenklet kinesisk 晋灭吴之战; hanyu pinyin: "Jìn Miè Wú Zhī Zhàn") var et militært felttog igangsatt av Jìn-dynastiet mot staten Dong Wu i 279 og 280. Felttoget markerte slutten av de tre rikers tid i Kinas historie da Jìns seier førte til Wús fall og gjenforeningen av Kina under Jìn-dynastiet. Jøssing (illegal avis). "Jøssing" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom ut i Stavanger. Oppstart og drift. Første nummeret av "Jøssing" kom ut tidlig i 1942. Innholdet var nyheter fra London-radioens sendinger. Avisa kom ukentlig, med et gjennomsnittlig opplag rundt 1000. Sverre Gausland var hovedmann bak "Jøssing", etter først å ha hjulpet til med den illegale avisa Stritt folk. Sammen med seg i arbeidet med å lage "Jøssing" hadde han Per M Johnsen, Per Våland, Andreas Bergsager, Einar Rørstad og Børge Håkon Børve. Et spesielt 17. mai-nummer kom i 1250 eksemplar, og deler av opplaget ble distribuert til Kristiansand og Oslo. Gausland var ansatt på Fylkesforsyningsnemdas kontor i Grudes hus på Skagen, og der ble avisa laget og stensilert. Rikshirden hadde lokaler i etasjen over, og de som jobbet med avisen opplevde at hirdens folk passerte gjennom lokalene mens avisgruppen var i gang. De pratet seg imidlertid ut av situasjonen. Avisnavnet. Begrepet «jøssing» hadde under krigen betydningen en god nordmann, det vil si en som sto opp mot okkupantene. Begrepet ble brukt som navn på flere illegale aviser. I Fredrikstad kom "Jøssingen" ut, mens "Jøssingtidende" var navnet på en avis i Oslo. Navnet «"Jøssingposten"» ble brukt både på en avis i Oslo, en avis i Kristiansund, en avis i Skien, en avis i Thune og en avis i Tønsberg. Opprulling og arrestastasjoner. Jøssing samarbeidet tett med de tre andre illegale avisene i Stavanger, "Stritt folk", "Frihet" og "Patrioten". Sommeren 1942 kom Gestapo på sporet av virksomheten. I løpet av sommeren og høsten ble organisasjonen bak alle de fire avisene rullet opp. Etter dette var den illegale avisvirksomheten i Stavanger stoppet. I mars 1943 ble det innført inntil dødsstraff for illegal avisvirksomhet. Kongens gate (Kristiansand). Kongens gate (1-75, 2-76) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Vestre Strandgate til Otra. 78 eiendommer er matrikulert til gaten. Den er én av tre gater i Kvadraturen med utelukkende murbygninger. Caledonienkvartalet mellom Vestre Strandgate og Havnegata og som er av nyere dato dekker to kvartaler og lukker gateløpet mot Vestre havn, noe som er et avvik fra den opprinnelige byplanen. I andre enden av gaten, mot Otra, sperres gateløpet delvis av en oppkjøringsrampe til en privat takparkeringsplass. Agder Teaters bygning er matrikulert til Kongens gate 2. Dagens bygning er den tredje på denne tomten. De to tidligere teaterbygningen var eid av Det Dramatiske Selskab i Christiansand. Den første gikk tapt i brannen i 1892, den andre ble kondemnert og måtte rives i 1966. Bygningens fasade et utsmykket med et veggrelieff av Henrik Finne som ble innviet i 1976. I neste kvartal ligger det tidligere St. Josephs hospital og St. Ansgar kirke. I Kongens gate 76 ligger Kasernen, en av Kvadraturens få frittliggende bygninger og som også har en tomt som dekker 2/3 av kvartalet. Bygningen er tegnet av Johan Keyser Frølich som var arkitekt for en rekke av murbygningene som ble oppført etter bybrannen i 1892. Også i gatens andre ende finnes en bygning av Frølich: Klubben (Vestre Strandgate 8). Broadwood Stadium. Broadwood Stadium, som også bare kalles for Broadwood, er et fotballstadion og et flerbrukssenter for diverse idrettsgrener som befinner seg i Cumbernauld, North Lanarkshire, Skottland. Stadion ble åpnet i 1994 og har siden vært hjemmebane for det skotske fotballaget Clyde FC. Banen har vært arena for finalen i Scottish Challenge Cup ved fire anledninger og har blitt valgt som landskamparena (særlig for Skottland U-21) mange ganger. Historie. Clyde spilte tidligere i Glasgow på Barrowfield Park, fra grunnleggelsen i 1877 og til 1898, og deretter på Shawfield Stadium fra 1898 inntil de ble kastet ut i 1986. Clyde delte Firhill med sine bitre rivaler Partick Thistle fra 1986 til 1991, og deretter Douglas Park med Hamilton Academical, inntil deres nye stadion, Broadwood, stod ferdig i 1994. Flyttingen til Broadwood, 16 kilometer utenfor Glasgow, betydde at klubben ville miste noen supportere pga. avstanden, men de håpet samtidig at de ville få nye supportere i byen Cumbernauld. Denne historiske relokaliseringen av klubben var den første av flere som har funnet sted i britisk fotball siden, der klubber har flyttet til nye steder for å tiltrekke seg supportere. 18 måneder etter at Clyde flyttet til Broadwood Stadium i Cumbernauld, flyttet Meadowbank Thistle fra Meadowbank Stadium i Edinburgh til Almondvale Stadium i Livingston (også det en ny by), og for å markere deres nye tilhørighet, forandret de sitt navn til Livingston FC. Flere år senere tok Airdrie United over Clydebank og flyttet laget til Airdrie, North Lanarkshire, og erstattet dermed det konkurse laget Airdrieonians. En mye mer høyprofilert relokalisering fant sted i England i 2003, da Wimbledon FC flyttet til Milton Keynes (ca. 112 kilometer fra deres opprinnelige hjem i Sør-London), på leting etter et sted som ville gi dem høyere tilskuertall, og det påfølgende året fikk de nytt navn som Milton Keynes Dons. Fasiliteter. Da Broadwood ble åpnet i 1994, var det bare to tribuner som var fullført, og det var hovedtribunen og West Stand. Kapasiteten var da 6000 tilskuere. Den tredje tribunen, South Stand, stod ferdig i 1997 og gjorde at den totale kapasiteten ble på rett over 8 000 tilskuere. Planene om å fullføre stadionanlegget med en fjerde tribune, for å bringe kapasiteten på Broadwood til 10 000, ble skrinlagt etter at Clyde mislyktes i å rykke opp til Skotsk Premier League i 2004. I tillegg til naturgresset på 102 ganger 69 meter på hovedstadion har Broadwood en kunstgressbane i full størrelse, der førstelaget til Clyde trener, og der ungdomslagene til Clyde spiller sine hjemmekamper. Dessuten finnes det fire five-a-side-baner for offentlig bruk, spillergarderober og et treningssenter, og sistnevnte er plassert nord for banen. Fotball. Stadion åpnet for publikum i februar 1994, med det som da var fullt hus, 6000 supportere. Clyde tapte kampen 2–0 mot Hamilton Academical. Broadwood har mange ganger vært vert for kamper med det skotske U-21-landslaget. Broadwood var scene for et stort sjokktap i den skotske FA-cupen i 2006, da Clyde slo de regjerende mestrene Celtic 2–1. Broadwood har også vært arena fire ganger for finalen i Scottish Challenge Cup. Tidligere var Broadwood også hjemmebane for en annen skotsk ligaklubb i fotball, Airdrieonians, mellom 1994 og 1998. I en periode var Broadwood i tillegg arena for reservelaget og ungdomslaget til Rangers. Fremtiden. Fremtiden for stadionanlegget er uklar. Clyde har kunngjort at deres hensikt er å forlate Broadwood for å etablere seg et annet sted. Klubben har ennå ikke kommet med konkrete planer for et nytt stadion. Geraldine Fitzgerald. Geraldine Fitzgerald (født 24. november 1913 i Dublin, død 17. juli 2005) var en irsk-amerikansk skuespiller og medlem av American Theatre Hall of Fame. Hennes far var katolikk og hennes mor var protestantisk som konverterte til katolisismen for å kunne gifte seg med faren hennes. Fitzgerald var en grandtante av skuespillerinnen Tara Fitzgerald, og en fetter av den britiske forfatteren Nevil Shute. Fitzgerald studerte kunst og skuespill ved Dublin School of Art og hun begynte sin skuespiller-karriere i 1932 med teater i hjemlandet før hun flyttet til London der hun studerte maleri ved Polytechnic School of Art. Fitzgerald ble raskt ansett som en av den britiske filmindustrien mest lovende unge utøvere og hennes mest suksessfulle film i denne perioden var The Mill on the Floss (1937) som var basert på boken med samme navn av den engelske forfatteren George Eliot. Fitzgerald oppnådde to betydelige suksesser i 1939, hun fikk en nominasjon til en Oscar innen kategorien beste kvinnelige birolle for sin rolle som Isabella Linton i filmen Wuthering Heights og hun hadde en viktig rolle i Dark Victory, og begge disse filmene var store suksesser på kino. I 1946 forlot Fitzgerald Hollywood der hun hadde bodd i mange år, for å reise til New York City hvor hun giftet seg med sin andre ektemann Stuart Scheftel, et barnebarn av Isidor Straus. Hun kom tilbake til Storbritannia for å filme So Evil My Love i 1948 og hun mottok sterke anmeldelser for hennes opptreden som en alkoholisert ekteskapsbryter. I 1951 dukket Fitzgerald i filmen The Late Edwina Black før hun vendte tilbake til Amerika. Fitzgerald opptrådte også hyppig på TV i serier som Alfred Hitchcock Presents, Robert Montgomery Presents, Naked City, St. Elsewhere og Cagney og Lacey. I 1983 spilte hun Rose Kennedy i mini-serien Kennedy. I 1986 spilte Fitzgerald i den kritikerroste CBS TV-filmen Circle of Violence og i 1987, spilte hun hovedrollen i TV-piloten Mabel og Max, (Barbra Streisand første TV-pilot produksjon). Fitzgerald døde i en alder av 91 år i juli 2005 i New York City etter en lang kamp med Alzheimers sykdom. Fitzgerald fikk for sine skuespiller-prestasjoner tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Paul Huber. Paul Huber (født 17. februar 1918 i Sankt Gallen, død 25. februar 2001 i Sankt Gallen) var en sveitsisk komponist. Hubers "Symphonic Music" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 1979. Yngve Sandbuløkken. Yngve Sandbuløkken (født 28. april 1979) er en norsk fotballspiller og er keeper for Nybergsund-Trysil. Han har per 2. juni 2011 spilt 33 adeccoligakamper for Nybergsund-Trysil. Den 21. august 2011. Yngve Sandbuløkkens høyre leggbein brakk tvers av, han kolliderte med egen forsvarsspiller og knakk begge beina i høyre legg. Publikum hørte at beinet knakk helt opp til tribunen og han ble kjørt til sykehus. Faustina Bordoni. Faustina Bordoni (født 11. november 1697 i Venezia; død 4. november 1781 samme sted) var en italiensk mezzosopran. Liv. Hun ble født inn i en fornem venetiansk familie og fikk sin kunstneriske utdannelse blant annet av brødrene Alessandro og Benedetto Marcello; en av hennes medstudenter var den italienske komponisten og sangeren. Bordoni gjorde en sensasjonell debut under premieren av s opera "Ariodante" i Venezias "Teatro San Giovanni Crisostomo" høsten 1716. Fram til 1725 opptrådte hun her og på andre teaterscener i Venezia. I 1718 og igjen i 1719 opptrådte hun sammen med sin senere rival, Francesca Cuzzoni. Fra 1726 var Bordoni engasjert ved ulike teatre i London. Georg Friedrich Händel skrev flere stykker for henne, og etter hans eget utsagn arbeidet han gjerne sammen med henne. I 1727 opptrådte hun igjen sammen med konkurrenten Francesca Cuzzoni, denne gangen på i London. Under sesongavslutningen 6. juni 1727, med operaen "Astianatte" av Giovanni Battista Bononcini, begynte de to divaene å slåss på scenen. Episoden vakte stor oppmerksomhet og Bordoni fikk etter dette engasjementer i store deler av Europa; de neste årene sang hun i Parma, Firenze, Torino, Milano, Roma og Venezia. Under disse turneene var hun den best betalte sangerinnen i Europa. I 1730 giftet hun seg med den tyske komponisten Johann Adolf Hasse. Årene etter var begge engasjert ved Dresdner Hofoper. Hun var den ubestridte primadonna ved hoffoperaen fram til 1747 da stemmen hennes begynte å vise de første alderstegn. Hoffet fant en etterfølger i sopranen Regina Mingotti, men selv om Mingotti først bare var engasjert som andre sangerinne, kom det på kort tid til bitre stridigheter mellom de to; disse beskrives i brev av Metastasio og Pisendel. Tvisten ble først bilagt i 1750 da Mingotti fikk et års engasjement i Napoli. Bordoni tok avskjed med scenen i 1751 og Mingotti ble hennes etterfølger som primadonna i Dresden. Dresdner Hofoper ble stengt etter Syvårskrigen, og Bordoni og ektemannen Hasse reiste til Wien der de bodde i noen år før de slo seg ned i Venezia. De fikk to døtre, begge utdannet seg til sangere. Til forskjell fra rivalen Cuzzoni, som døde i ytterste fattigdom, hadde Bordini en lykkelig og velstående alderdom. Etter å ha avlagt Bordini et besøk i 1772, beskrev Charles Burney henne som "«en liten, brunhårig, følsom og livlig gammel dame … som fortsatt hadde mye igjen av … skjønnheten hun var så berømt for i sin ungdom.»" Komponisten Quantz berettet at Bordonis stemme ikke var omfangsrik, men innen sin begrensning svært vakker, artikulert og briljant. Winge Reisebureau. Winge Reisebureau A/S (opprinnelig Winge & Co.s Reisebureau A/S) var et av Norges største reisebyråer. Det blei etablert i 1937, og utvida etter hvert virksomheten, dels gjennom eide filialer, dels gjennom franchisevirksomhet. Winge gikk i 1997 inn i den nye reisebyråkjeden VIA Travel. Winge hadde sitt hovedkontor i Karl Johans gate 33 (Magnus-gården) i Oslo. Det var et av de fem byråa som i 1939 stifta Den Norske Reisebyråforening. Det etablerte etter hvert filialkontorer ei rekke steder i landet, og også i utlandet. Winge arrangerte pakketurer gjennom Prisma Tours, som de eide sammen med blant annet Bennett Reisebureau og NSB. De eide også 50 prosent av Informa Tours. Fra 1982 var Folkeferie en del av Winge-kjeden. I 1991 overtok den svenske kjeden Nyman & Schultz AB Winges avdeling for forretningsreiser. I 1997 fusjonerte så resten av Winge med Flyspesialisten og NAF Reisebyrå til VIA Gruppen AS. I 1994–95 streika seks ansatte ved Winges kontor i Tromsø i rundt seks måneder, en av norgeshistorias lengste streiker. Streiken gjaldt de ansattes rett til valg av fagforening å organisere seg i. Banco del Libro. Banco del Libro er en ideell organisasjon for utbredelse av barnelitteratur, med sete i Caracas, Venezuela Banco del Libro startet i 1960 som en byttesentral for skolebøker, derav navnet Banco del Libro ("Bokbanken"), og har siden vokst til å omfatte alle former for lesefremmende aktivitet innen barnelitteratur. BdL er statlig finansiert med 25 % av sitt budsjett, og ønsker ikke å øke denne andelen, for å være uavhengige. Organisasjonen har startet barnebokforalg, utgitt tidsskrift, etablert modellbibliotek og kompetansenettverk for skolebibliotek. De har Sør-Amerikas største ressurssenter for barnelitteratur, og er et veksthus for forskere, barnebokforfattere og illustratører. Tamerinstituttet. Tamerinstituttet (engelsk: "Tamer Institute for Community Education", arabisk: مؤسسة تامر للتعليم المجتمعي) är en palestinsk organisasjon som driver utdannings- og litteraturfremmende prosjekt for barn og ungdom på Vestbredden og i Gaza. Instituttet ble etablert i 1989, og har sete i Ramallah. De driver forlag, utgir et barnetidsskrift, holder kurs for bibliotekarer, arrangerer skriveverksted og årlige lesekampanjer og gir bøker til bibliotek. I 2009 mottok instituttet den store Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne. Mellsjön. Mellsjön er en innsjø i Offerdal i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 25,7 hektar, og en høyde på 365 meter over havet. Mellsjön har Västsjöån som viktigste tilløpskilde, og dreneres av Mellsjöån som leder vannet til Ångsjön. Trykkstøt. Trykstøt er en plutselig trykkendring eller bølge som oppstår når et fluid (vanligvis en væske, men noen ganger en gass) i bevegelse blir stanset eller raskt tvinges til å endre retning (endring i moment). Trykkstøt kan for eksempel oppstå når en ventil plutselig stenges ved utgangen av et rørsystem eller når en propp stenges i et badekar eller en utslagsvask. Trykkbølgen kan forårsake store problemer, fra støy og vibrasjoner til rørkollaps eller sammenbrudd i en beholder. Det er mulig å redusere virkningene av trykkslag ved hjelp av for eksempel trykktanker. Et alternativ kan være å montere svinghjul på eventuelle pumper i systemet, slik vannstrømmen stanser sakte hvis pumpene bråstopper. I vannkraftverk bygges det svingekammer i tilknytning til tilløpstunnelen for å dempe trykkstøt når turbinen må kobles fra. Mechanical Recipe (album). "Mechanical Recipe" er et musikkalbum med Mecalimb, utgitt i 2009 av Mechanical Records. Dette er gruppas debutalbum. Mjölkvattnet. Stora Mjölkvattnet og fjellet HimmelsraftenMjölkvattnet ("Mealhkanjaevrie") er en innsjø som ligger på grensen mellom Offerdals sogn i Krokom kommune og Kalls sogn i Åre kommune i Jämtland, Sverige. Mjölkvattnet består av to sammenhengende innsjøer, "Stora Mjölkvattnet" og "Lilla Mjölkvattnet", som danner en langstrukket innsjø i dalgangen mellom fjellmassivene Oldfjällen i Jovnevaerie sameby og Sösjöfjällen i Njaarke sameby. Blant fjelltoppene ved Mjölkvattnet har man Himmelsraften ("Skaeddrie", 1211 moh) og Mjölkvattsfjället ("Mealhkantjahke", 1248 moh). Innsjøen dreneres av en av Långans to større kildeelver, som har sitt utspring i Stora Burvattnet og Lilla Burvattnet og renner ut i Yttre Oldsjön. Der forenes Langån med den andre kildeelven, som går fra Korsvattnet. Etter utløpet av Yttre Oldsjön går Langån gjennom Rönnösjön og Landösjön og videre til Indalsälven. Mjölkvattnet ligger innenfor Svenskådalens reservatområde, men siden innsjøen har vært regulert siden 1943 inngikk den ikke i selve naturreservatet. I Mjölkvattnet lever det ørret og røye. Ved Stora Mjölkvattnet ligger sameleiren "Tjouren". Fulanikrigen. Fulanikrigen som pågikk mellom og, også kjent som Fulani Jihad eller Jihaden til Usman dan Fodio, var en militær erobring av det som i dag er Nigeria og Kamerun. Den islamske reformatoren Usman dan Fodio, som var blitt utvist fra Gobir av sin tidligere elev student Yunfa i 1802, samlet en fulanihær til jihad mot hausakongedømmer i nord. Yunfa innså trusselen som Usmans styrker utgjorde og samlet de andre hausaherskerne mot ham. Hausaherskerne tildelte til å begynne med jihadister flere tilbakeslag, mest kjent i slaget ved Tsuntua (desember 1804), hvor Usman mistet mer enn 2 000 mann og hvor 200 av dem ble sagt å kunne Koranen utenat. Men det påfølgende året tok Usmans styrker Kebbi og etablerte en permanent base i Gwandu. Med bakgrunn i den allmenne misnøyen forårsaket til dels av sult og skattleggingen til Hausa, fortsatt jihadistene å rykke fram og inntok Gobirs hovedstad Alkalawa i 1808 og drepte Yunfa. Usman samlet de erobrede landene under sitt fulanirike. Suksessen til jihaden inspirerte mange Vest-Afrikaske jihadister seinere, blant andre Massinarikets grunnlegger Seku Amadu, Toucouleur-rikets grunnlegger Umar Tall, Wassoulourikets grunnlegger Samory Touré, og Adamawa-emiratets grunnlegger Modibo Adama. Sergej Bagapsj. Sergej Uasyl-ipa Bagapsj (abkhasisk: Сергеи Уасыл-иҧа Багаҧшь) (født 4. mars 1949 i Sukhumi, dav. Sovjetunionen, død 29. mai 2011 i Moskva) var en politiker fra den delvis anerkjente de facto uavhengige republikken Abkhasia, som av de fleste land de jure anerkjennes som en del av Georgia. I sin ungdom var Bagapsh medlem av det georgiske basketballag og han ble uteksaminert fra det georgiske universitetet for subtropisk landbruk i Sukhumi. I 1972 gjennomførte han sin militærtjeneste før han ble instruktør for den regionale komité for Komsomol i Abkhasia. Etter kommunismens fall begynte Bagapsj som forretningsmann og representant for Abkhasia sin regjeringen i Moskva. Bagapsh ble innsatt som statsminister i Abkhasia den 29. april 1997 og han hadde dette embetet frem til 1999. Bagapsj ble valgt til president i 2005, en stilling han hadde fram til sin død i mai 2011. Fra 2000 til 2004, var Sergei Bagapsj administrerende direktør i det statseide kraftselskapet Chernomorenergo. Tidlig i 2004 ble Bagapsj en av de tre ledere for det nystartede opposisjonspartiet, Forent Abkhasia. Bagapsj døde i Moskva som følge av komplikasjoner etter en lungeoperasjon som avdekket at han hadde lungekreft. Mussjön. Mussjön er en liten innsjø i Offerdal, Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Den ligger mellom Bångåsen og Ede. Mussjön er en næringsrik innsjø i et gammelt, kupert jordbrukslandskap. Innsjøen er en del av et beskyttet område, med blant annet fugletårn og tranelunder. Fuglelivet rundt sjøen har vært tema for kunstneren og forfatteren Göran Boström fra Änge i Offerdal. Mike Zeck. Michael J. Zeck (født 6. desember 1949) er en amerikansk tegneserietegner. Han er mest kjent for sitt arbeid for Marvel Comics' superheltserier. Hans mest kjente serier er "Secret Wars" (med Jim Shooter), the Punisher (med Steven Grant) og "Spider-Man"-historien "Kraven's Last Hunt" (med J. M. DeMatteis) samt flere nummer av" Captain America". Thomas Wilson (komponist). Thomas Brendan Wilson (født 10. oktober 1927 i Trinidad i Las Animas County, Colorado USA, død 12. juni 2001) var en skotsk komponist. Wilson ble i 1990 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire. Auf Wiedersehen (album). "Auf Wiedersehen" er et musikkalbum med Equinox, utgitt i 1989. Näkten. Näkten, staves også noen ganger Näckten, er en innsjø på grensen mellom Östersund kommune og Berg kommune sør i Jämtland, Sverige. Innsjøen, som er Sveriges 29. største innsjø, har et overflateareal på 88 km², og ligger i en høyde på 324 meter over havet. Innsjøen er over 40 km lang fra sør til nord, og har, ifølge tradisjon, 365 øyer, men innsjøen er også påfallende smal, og er flere steder bare tre kilometer bred. Innsjøen kan enkelte steder minne om Stockholms skjærgård, mens på andre steder om trolske tjern. Näkten dreneres til Storsjön via en kort elv, Billstaån, som munner ut ved Hackås. Näkten er kjent for å være en bra innsjø for edelfisk. Fiske skjer for det meste av året, men unntak av bestemte tidsperioder for å verne om den spesielle Näcktenrøya. The Way to Go. "The Way to Go" er et musikkalbum med Equinox, utgitt i 1990. Xerox Success. "Xerox Success" er et musikkalbum med Equinox, utgitt i 1992. Billy Reid. Billy Reid (født 18. juli 1963 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller, som for tiden er manager for det skotske fotballaget Hamilton Academical. Liv og karriere. Reid startet sin spillerkarriere hos Queen of the South i Dumfries i Sør-Skottland, og det var manager Nobby Clark som hentet ham til klubben. Lagkamerat Tommy Bryce husket Reid som en av de beste spillerne i klubben. Reid spilte deretter for Clyde, Hamilton Academical og Stirling Albion. Han var også manager for Clyde. Reid mottok utmerkelsen som årets skotske manager i 2008 (PFA Scotland Manager of the Year), etter å ha ført Hamilton til opprykk til Skotsk Premier League. I sesongen 2010-2011 havnet imidlertid Hamilton Academical helt nederst i Premier League, og rykket ned igjen til skotsk førstedivisjon. Hans sønn, Billy Reid junior (fotballspiller født 1986), var også fotballspiller, og spilte for Clyde. Hans andre sønn, Gary Reid, gikk på Lenzie Academy. Näldsjön. Näldsjön er en innsjø i Krokom kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen strekker seg fra Näskott i sør til Offerdal i nord. Ved sjøen ligger bygdene Nälden, Aspåsböle og Nordannälden i sør, mens Lungret, Stavre, Könsta og Änge ligger i nord. Näldsjön får vanntilførsel blant annet fra Gärdesjön, Nästån, Hällsjön og Kriken. Näldsjön ble over en lengre periode på 1800- og 1900-tallet trafikkert av flere dampbåter som gikk mellom Nälden og Änge. Dampbåttrafikken startet opp på slutten av 1870-tallet, og blant annet ble dampbåtene "Nälden", "Framåt", "Express", "Gurly" og "Offerdal" satt inn i trafikken. Dampbåten Nälden hadde kapasitet på 125 passasjerer, og ti tonn last. På vinterstid transporterte bøndene frakt over isen mellom Nälden og Offerdal. I begynnelsen av 1900-tallet tok veitransport over for dampbåttrafikken, og spesielt da strekningen Nälden-Valne-Offerdal ble bygd ut. Turið Torkilsdóttir. Turið Torkilsdóttir født ca. 960 i Norge, døde ca. 1047 i Skúvoy, Færøyene. Turið var den første kvinne kjent i færøysk historie. I vikingtiden på Færøyene var hun øyas mest innflytelsesrike kvinne. Turið var datter av Ragnhild Toralfsdóttir og Torkil Barfrost fra Norge. I litteraturen, er hun mest navngitt Turið. Hjulvisp. Hjulvisp, også omtalt som håndmikser. Hjulvisp er et mekanisk kjøkkenredskap til å røre rundt eller blande sammen ingredienser. Den består av to ballongvisper (ståltråder eller tynne skovler i en hjulformet krans) festet til en stang med tannhjul, som korresponderer med et tannhjul festet til en S-formet stang (håndsveiva), og i øvre ende et håndtak enten av tre eller plast. Hjulvispen ble patentert i 1850-årene. Hjulvispen drives med håndkraft. Den samme innretning drevet med elektrisk kraft kalles miksmaster. Funksjonen med visping finnes også på større kjøkkenmaskiner. På den andre siden av skalaen er den opprinnelige håndvispen, bundet sammen i øvre ende av tynne kvister, og den enkle, manuelle håndvispen med håndtak av typen spiralvisp, ballongvisp eller flatvisp. Mange retter hvor hjulvispen blir brukt begynner med å piske egg (til eggedosis, vaffel- og pannekakerøre, omelett, etc.), og/eller fløte (til krem). Det kan dernest være snakk om å tilføre sukker og mel (til kaker, loff, etc.), men vispen brukes kun inntil blandingen får en tørrere og fastere konsistens, og en må gå over til å elte deigen. Mindre påhengsmotorer til bruk på småbåter omtales gjerne nedsettende som hjulvisper. Mindre vanlig er å se sykkelen assosiert med hjulvispen: «Han tråkket av sted på hjulvispen». Nästelsjön. Nästelsjön er en innsjø, ca fem kilometer sør for tettstedet Åsarna i Berg kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøens eneste tilførsel og utløp er elven Ljungan. Øst for innsjøen ligger bebyggelsen Nästeln, med egen badeplass. Vast for innsjøen ligger "Lillsved". Begge bebyggelsen har bare noen få innbyggere hver. Innsjøens upløp heter Nästelströmmen, og er et sted sportsfiske forekommer. Sør for Nästelsjön ligger Rätanssjön. Bymusikken Heimdal. Bymusikken Heimdal var et korps fra Porsgrunn i Telemark. Korpset ble opprinnelig stiftet i 1886 under navnet Porsgrund Arbeiderforenings Hornsekstett. Korpset fikk ikke sitt endelige navn før 15. september 1930. Korpset ble 14. januar 1954 slått sammen med Porsgrunn Ungdomskorps til Porsgrunn Janitsjarorkester. Historie. Medlemmene i Porsgrunds Musikkforening startet i 1870-80 årene en hornsekstett som kalte seg Heimdal. Byens organist Oscar Hansen var dirigent og drivende kraft i foreningen. Denne sekstetten ble avviklet etter en stund, men gjenværende medlemmer stiftet i 1886 Porsgrund Arbeiderforenings Hornsekstett, som senere tok navnet Heimdal. Navnet refererte til den gamle norrøne guden Heimdall, som etter sagnet var den som hadde gjallarhornet. Korpset var populært og fikk økonomisk støtte fra Porsgrunds Sparebank. De holdt regelmessige konserter på Dampskipsbrygga i Porsgrunn, og opptrådte også sammen med sangforeningen Skald, forløperen til nåværende Porsgrunds Sangforening. Heimdal spilte også i Østre Porsgrunn kirke til jul og påske før kirken fikk sitt nye orgel i 1908. Heimdal slet etter hvert med rekrutteringen, og på 1920-tallet var det nesten ikke liv igjen i korpset. Da Norsk Hydro startet etableringen på Herøya i 1928 bedret dette seg etter hvert. Heimdal ble reorganisert, og i møte den 15. september 1930 fikk korpset det fulle navnet Bymusikken Heimdal. Bymusikken Heimdal gikk inn i Telemark Fylkes Musikkforbund fra 1931. Da Heimdal feiret sitt 50-årsjubileum i 1936 hadde de en medlemsmasse på 27 aktive utøvere. I 1952 var Elfsborg-garden fra Borås i Sverige på besøk i Porsgrunn, og Bymusikken Heimdal gjennomførte en gjenvisitt til Borås i 1951. Minneverdige opptredener. Bymusikken Heimdals første opptreden 17. mai 1887 Besøk av kong Oscar II i Porsgrunn 1893 Folkeavstemningen i 1905 Ferrari F430. Ferrari F430 er en sportsbil som ble produsert av den italienske sportsbilprodusenten Ferrari fra 2004 til 2009. Det er den siste Ferrarien som var tilgjengelig med manuell girkasse (kun tilgjengelig på ordinær coupe og spider). Det også den første Ferrarien som var tilgjengelig med det nye Formel 1 inspirerte Manettino kjøreprogramm systemet der man kan velge og endre på bilens kjørekarakteristikk ved å kun vri på en bryter på rattet. Bilen har en 4.3 L V8 som utvikler 490 hk ved 8500 rpm og 465 NM ved 5250 rpm, hvor 80% av dreiemomentet er tilgjengelig fra 3250 rpm. Selv om motorstørrelsen ble økt med 20% fra 360 Modena, veier selve motoren kun 4 kg mer. Toppfart er 320 km/t, både for coupeen og spideren. Hvis du vil få en F430 rundt en bane kjapt, bør du montere Pirelli dekk og ikke Bridgestone, noe som ble bevist av bilprogrammet Top Gear da de prøvde F430 på bane. Modeller. Standardutgaven, som debuterte ved bilmessen i Paris i 2004, var mulig å få med enten den klassiske Ferrari 'klakk-klakk' manuelle girkassen eller et superkjaft automatsystem som girte på så lavt som 120 millisekunder. Bilen har bærer klare visuelle elementer fra 156 'Shark Nose', Ferraris F1 bil fra 60-tallet. Den gjør 0-100 på 4 blank, en forbedring på 0.3 sekunder fra 360 Modenaen. Spideren er Ferraris 21. kabriolet. Den er designet av Pininfarina og ble for første gang vist ved den årlige bilmessen i Geneve. Den har en 2-trinns lukkemekanisme for stofftaket. De eneste visuelle forskjellene fra coupeen er (selvfølgelig) mangelen av et skikkelig tak og 2 markerte 'veltebøyler' rundt nakkestøttene. 430 Scuderia var en racingorientert lettvektsmodell den ordinære F430 (Coupe), som var lettet for rundt 100 kilo. Den var i tillegg stivet opp for bedre ytelser på banen. Effekten ble økt fra 490 til 510 hester og det er skrelt av 100 kg. Det ble satt på et nytt eksosanlegg med rett utblås både for å forbedre motorytelser og for å gjøre plass til en større diffusor. Scuderiaen hadde også spesiallagde felger i diamantformasjon tilgjengelig i enten grå eller gull. Scuderiaen hadde også 2 karakteristiske grå striper trukket over bilen fra panseret til hekken. Scuderiaen var kun tilgjengelig med bøttesetter og uten radio, selv om dette ble ettermontert på noen modeller. Scuderiaen hadde diverse karbondeler som enten var lakkert eller plastikk på den ordinære F430. 0-100 går faktisk på så mye som 0.4 sekunder kjappere enn i en ordinær coupe, på 3.6 sekunder. 16M Spider er en limited edition utgave som ble produsert i 499 eksemplarer for å feire Scuderia Ferrari sine 16 VM-titler for konstruktører i Formel 1 (derav 16M). Bilen er i bunn og grunn en kabrioletversjon av 430 Scuderia med litt flere klistemerker og en italiensk farget racingstripe over panseret, i motsetning til Scuderiaens grå. 16M følger Enzo Ferrari sin visjon av å alltid bygge en bil mindre enn det du tror du kan selge, derav 499 og ikke 500 eksemplarer. SP1 er forkortelsen på Ferrari sitt første Atelierprosjet, Special Project Number 1. Bilen er en F430 med et annet karrosseri spesiallagd til den høyt respekterte presidenten i den Japanske Ferrari klubben og samleren Junichiro Hiramatsu til han ønske. Den ble designet av tidligere Pininfarina ansatt Leonardo Fioravanti, fordi hans F100 prototype fra 1998 gjorde et sterkt visuelt inntrykk på Hiramatsu, som ville ha en bil som lignet. Interiøret er identisk med ordinær F430, det er kun karrosseriet og felgene som er visuelt annerledes. Bilens mekaniske proposjoner er beholdt og ikke tuklet med. Bilen kan prøves i spillet Gran Turismo 5. F430 challenge er Ferraris kunderacing avdeling, Corse Clienti, sin racingversjon av F430 til bruk i Ferrari Challenge som er Ferraris eget merkemesterskap. Bilen må ikke forveksles med 430 Scuderia da den er basert på en F430 og beholder mye av det visuelle fra den, den kan ikke registreres for vei og har ikke oppjustert effekt. Den har også heltdigitalt racingdashbord fra Magneti Marrelli. Rattet består også kun av 3 knapper; fartssperre, drikke, og radio. Basert på Challengen, så er GT3en lagd for det internasjonale GT3 gt-mesterskapet organisert av motorsporten hovedorgang, FIA. Bilen har 550 hester og veier relativt mye, ved 1,219 kg. Dette er fordi det er et vekt/effekt-forhold som reguleres av FIA som må overholdes av alle biler, i GT3 er det tallet 2.6kg/hk. I GT2 så er denne grensen høyere, og derfor veier GT3 varianten hele 119 kilo mer enn GT2 utgaven. Bilen brukes også i andre regionale mesterskap, den er f.eks registrerbar til den norske GT serien. Bygget for å erstatte 360 GTC i 2006 til bruk i serier som FIA GT og (American) Le Mans Series. For å følge regelverket i GT2, så måtte motoren bores ned til 4.0 L, i motsetning til gatebilens 4.3. Bilene bygges og vedlikeholdes hovedsakelig av Michelotto i Sveits. GT2en har tatt klasseseier i FIA GT, ALMS, 12 timer av Sebring og 24 timer av Nürburgring. Bilen er også kjent som GTC, Gran Turismo Competizione. Tollbodgata (Kristiansand). Tollbodgata (3-83, 2-66) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Honnørbrygga ved Vestre havn til Elvegata ved Otra og er identisk med fylkesvei 27 i Vest-Agder. 77 eiendommer er matrikulert til gaten. Gaten har tidligere hatt navnet Stengaten. Tollboden (matrikulert til Vestre Strandgate), som gaten har sitt navn etter, er tegnet av Christian Heinrich Grosch og oppført i 1827. Bygningen står på Riksantikvarens liste over objekter som skal fredes fordi den er representativt for nasjonsbyggingen i tiden etter 1814; et signalbygg etter datidens målestokk. Tinghuset som blant annet er tilholdssted for Agder politidistrikt og Kristiansand tingrett har adresse Tollbodgata 45, mens Kristiansand fengsel som holder til i samme bygning er matrikulert til Rådhusgata. Kvadraturen skolesenter har adresse Tollbodgata 75. Dagens anlegg dekker et helt kvartal. Fra 1803-04 var det tukthus på denne adressen i en av byens største trebygninger med tre etasjer. Etter ominnredning ble bygningen seminar fra 1877 og fortsatte som Kristiansand lærerskole fra 1902 frem til 1960-tallet, og den har også huset Sørlandets barnehagelærerskole Slaget ved Mišar. Slaget ved Mišar fant sted fra 12. til 15. august med en serbisk seier over Det osmanske rike. Kampene startet på Misarhøyden med framrykking av det tyrkiske kavaleriet fulgte av infanteriet deres. De serbiske skarpskytterne og artilleriet beveget seg ned mot den første linjen av kavaleri og skapte panikk i de tyrkiske linjene. Men tyrkerne regrupperte raskt og kom i kamp med det serbiske infanteriet. Det var da Karageorge ga signal om framrykning av det serbiske kavaleri et fra den motsatte siden slik at den tyrkiske styrken ble beseiret. Etterspill. Slaget tvang tyrkerne til rekke seg tilbake og ga en betydelig militær og åndelig seier for de serbiske opprørerne. Misar Misar Porsgrunn Ungdomskorps. Porsgrunn Ungdomskorps var et korps fra Porsgrunn i Telemark som ble stiftet 17. oktober 1930. Korpset ble 14. januar 1954 slått sammen med Porsgrunn Ungdomskorps til Porsgrunn Janitsjarorkester. Historie. Porsgrunn Ungdomskorps ble stiftet på generalforsamling i forsamlingshuset Heimen i Porsgrunn. Korpset hadde ikke instrumenter, men lærer Martin Lunde fikk tillatelse av Stathelle formannskap til å låne noen instrumenter fra et nedlagt korps fra Stathelle. Dette viste seg at instrumenter av elendig forfatning. Korpsets medlemmer kom i hovedsak fra Folkeskolens Guttekorps. På grunn av lav medlemsmasse mot slutten av 1930-tallet ble det inngått et utstrakt samarbeid med Borgestad Musikkorps. Andre verdenskrig satte etter hvert en stopper for driften av Porsgrunn Ungdomskorps. Korpset var ikke i virksomhet fra 12. februar 1943 til 8. mai 1945. Paul Kane. Paul Kane (født 20. juni 1965 i Edinburgh) er en skotsk tidligere profesjonell fotballspiller og nå pubeier i Leith, Edinburgh. Spillerkarriere. Kane begynte sin karriere som midtbanespiller for Hibernian i 1982. I løpet av åtte år på Easter Road fikk han 247 ligakamper og scoret 33 mål. I 1991 sluttet han seg til Oldham Athletic og fortsatte med å spille 21 ligakamper for Boundary Park-klubben. I 1992 flyttet han på seg igjen, denne gangen til Aberdeen. I løpet av fire år med The Dons spilte han 118 ligakamper, og fant nettmaskene ved elleve anledninger. Etter en låneperiode hos Barnsley sluttet Kane seg til den norske klubben Viking i 1996. Suksessen i Stavanger ble svært begrenset. I 1997 returnerte Kane til Skottland og sluttet seg denne gangen til St. Johnstone, og der spilte han i Skotsk Premier League inntil han ble 36 år gammel. På fem år for The Saints spilte han 138 ligakamper og scoret seks mål. Hans siste klubb var Clyde, som han spilte for fra 2002 inntil han la skoene på hylla tolv måneder senere. Etter at han la opp som fotballspiller, har Kane drevet to puber i Edinburgh, og han er jevnlig å se på Hibernian-kamper på Easter Road. Først drev han puben The Tor i Restalrig Road, og etter noen år utvidet han geskjeften med å kjøpe også puben Four In Hand i Easter Road. Oldsjön. Övre Oldsjön, krafverksdammen og Storrun vindpark a> i oktober sett fra sørøst. I förgrunnen ser man Övre Oldsjön Övre Oldsjön og Yttre Oldsjön er to innsjøer i den nordlige delen av Offerdals sogn i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Övre Oldsjön ligger ved fjellet Oldklumpen i Oldfjällen og Långans kildeelver, "Långsån", "Oldån" og "Fisklösån" forenes i den. Begge innsjøene dreneres av Långan som, etter utløpet fra Yttre Oldsjön, renner gjennom innsjøene Rönnösjön og Landösjön, og videre til Indalsälven. Ved innsjøene har det siden 1971–75 vært et vannkraftverk med to aggregater. "Oldåaggregatet" utnytter fallhøyden mellom Övre Oldsjön og Yttre Oldsjön, som er ca 260 meter, mens "Långsåaggregatet" utnytter fallhøyden mellom Övre Lilla Mjölkvattnet og Yttre Oldsjön, som er ca 200 meter. Kraftstasjonen er underjordisk, og ligger ved Övre Oldsjöns utløp. Kraftverket er eid av Statkraft. På fjellet "Storrun" ved Övre Oldsjön har det siden 2009 vært en vindmøllepark bestående av tolv vindkraftverk. Jytte Abildstrøm. Jytte Laila Zabell Abildstrøm Mygind (født 25. mars 1934 i København) er en dansk skuespiller som også var teaterdirektør for Riddersalen på Frederiksberg fra 1970 til 2010. Abildstrøm har spil i såvel revyer som barne- og dukketeater. Hun ble i 1961 gift med Søren Mygind, med hvem hun har sønnene Lars og Peter Mygind. I 1990 ble hun ridder av Dannebrogordenen. Hun holder foredrag og er en aktiv miljøforkjemper. Knin. Knin-festningen på Spas-fjellet, sett fra byen. Knin er en by beliggende nordøst i fylket Šibenik-Knin, i det sentrale Kroatia, like vest for de nordvestre områder av Bosnia-Hercegovina. Knin ligger 214 meter over havet ved kildene til elva Krka, 56 km fra kysten av Adriaterhavet. Før 1991 var 70% av befolkningen serbere, mens den i 2010 var 76% kroater og 21% serbere. Knin har på en høyde en festning fra høymiddelalderen, og er et strategisk støttepunkt i midt-Kroatia. Knin er et knutepunkt for jernbane, med linjer i fire retninger, derav vestover til Zadar og nordøst til Banja Luka. Historie. Knin ligger like ved den romerske militærbyen Burnum fra 1. århundre f.Kr. På 900-tallet nevner Konstantin III byen som sete for et kirkesogn.Knin ble kroatisk bispesete i 1040. Det enorme fortet på Spap-fjellet er trolig fra allerede før kongeperioden, og dominerte området i mer enn 300 år som sete for kongene av Kroatia. Omkring 1080 var Knin hovedsete for den kroatiske kongen Dmitar Zvonimir, men etter kong Petar Svačić' død i 1097 fulgte en personalunion med Kongeriket Ungarn som svekket noe av Knins reelle betydning. Byen ble erobret av ottomanerne den 29. mai 1522, og en god del kroater forlot da byen. Etter lengre ottomansk styre som del av Ottomansk Bosnia, bel Knin erobret av Venezia den 11. september 1688, og etter Freden i Karlovic i 1699 forble byen en del av Republikken Venezia. Først i 1797 kom byen og det øvrige Dalmatia inn under Keiserriket Østerrike. Både i den ottomanske og den venetianske perioden bosatte mange serbere seg i og rundt Knin. Da ottomanerne inntok byen i 1522 lot de serbiske flyktninger bosette seg i Knin. Også en gruppe Vlacher bosatte seg i området. Da venetianerne inntok byen i 1688 vendte en del kroater tilbake, og de bygde blant annet et fransiskansk kloster i 1708. Jugoslavia-krigene. Under Kroatia-krigen 1991-95 var Knin fra starten serbisk-kontrollert, og var hovedstad i Den serbiske republikken Krajina. Den militære militslederen i byen var Dragan Vasiljković, mens SDS-partitoppen Milan Babić sto sentrale i den lokale mobilisering mot de lokale kroater. Vinteren 1991-92 ble den kroatiske befolkningen fordrevet, og kroatiske eiendommer og kirker ble plyndret. På frontavsnittet Knin og Šibenik ble den jugoslaviske obersten Ratko Mladić stasjonert fra juni 1991, og hans hærstyrker sørget for at kroatisk politi ikke maktet å holde kontroll over området. Da den jugoslaviske hæren trakk seg ut av området høsten 1993, ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende Arkans paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Krajina-republikkens «statsminister» Goran Hadžić. Da sistnevnte ble avsatt i 1994 av «president» Milan Martic, fungerte han som fylkesguvernør i Šibenik-Knin med hovedkvarter i byen Knin. I august 1995 rykket kroatiske styrker inn i Krajina og inntok byen Knin, anført av general Ante Gotovina og politioffiseren Mladen Markač. Krigsforbrytelser fra både serbisk og kroatisk hold utført i og rundt Knin, har blitt påtalt og dømt. Etter krigene vendte de fleste kroatene tilbake til Knin, og også mange serbere har gjort det etter 2000. I dag er det nasjonalistiske kroatiske partiet HDZ størst i kommunen, etterfulgt av det kroatisk-serbiske partiet SDSS. D.B. Sweeney. D.B. Sweeney (født 14. november 1961 på Long Island, New York) er en amerikansk skuespiller. Sweeney møter amerikanske tropper i Irak Sweeney gikk på Shoreham-Wading River High School der han var medlem av brorskapet Omega Gamma Delta. Senere studerte han ved New York University. Selv om Sweeney hadde problemer med å få store roller i studentproduksjoner mens han fremdeles gikk på skolen fikk han rett etter endt utdannelse i gjenopplivingen av The Caine Mutiny Court Martial ved Broadway. Sweeney er kjent fra filmer som Memphis Belle (1990), Blue Desert (1991), Fire in the Sky (1993), og Hardball (2001). I tillegg til sin film-roller, fortsatte han sine arbeider på TV. I 1996 spilte han i den kortlivede serien Fox Stange Luck der han spilte en frilans fotograf med merkelige krefter. Han har også hatt gjesteroller i TV-serier som Criminal Minds og House. Sweeney hadde en stemme i animasjonsfilmen Min bror bjørnen fra 2004. Ragundasjön. Ragundasjön var en ca 25 km lang innsjø som eksisterte fram til natt til 7. juni 1796. Innsjøen lå ved Hammarstrand i Ragunda kommune, Jämtland, Sverige. Deler av dagens Hammarstrand ligger nå der det tidligere var sjøbunn. Natt til 7. juni 1796 ble hele Ragundasjön med sine 300 millioner m³, på bare fire timer. Årsaken bak en av Sveriges verste naturkatastrofer var at Magnus Huss, også kjent som "Vildhussen", skulle anlegge en tømmerrenne forbi den 35 meter høye Storforsen (Gedungsen). Prosjektet bar galt avsted da bekken han hadde brukt for å spyle bort grus fra åskammen, skjærte gjennom hele åsen og tømte Ragundasjön. En enorm flodbølge fosset fram gjennom den nedre delen av Indalsälven, og ødela alt i sin vei. Utrolig nok omkom ingen mennesker. Morgen etter var det, utenom den tomme innsjøen, tre andre påtagende forandringer: Den 30 meter høye Storforsen, også kalt Gedungsen, hadde stilnet, og blitt til Döda Fallet; et nytt fossefall, Hammarforsen, hadde oppstatt ca en mil lengre oppstrøms; og sedimenter og jordmasser som ble skylt med langs Indalsälven samlet seg i elvens utløp nord for Sundsvall, og bidro til dannelsen av Sveriges største kystdelta, Midlanda, der forøvrig Sundsvall-Härnösand Airport er plassert. Don Swayze. Don Swayze er en amerikansk forfatter og skuespiller som ble født i Houston, Texas. Swayze er en yngre bror av skuespilleren Patrick Swayze. I 2010 var Swayze gjesteskuespiller i seks episoder i rollen som Gus, en varulv, på TV-serien True Blood på kanalen HBO. Swayze's arbeider på TV inkluderer også flere opptredener i serier som Murder, She Wrote, NYPD Blue, Days of Our Lives, NCIS, Criminal Minds, i tillegg til dusinvis av andre amerikanske TV-programmer. Swayze hadde en rolle som en psykisk utviklingshemmet mann mistenkt for drap i to episoder av TV-dramaserien Matlock. Mer nylig hadde han en kortere opptreden i The Young and the Restless og Days of Our Lives. Revsundssjön. Revsundssjön er en innsjø i Bräcke kommune øst i Jämtland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 68 km², og i denne ligger Ammerön, som er en av Sveriges største øyer i innsjø. Gimån har sitt utløp fra Revsundssjön. Den fiskerike innsjøen har en bestand som består av abbor, gjedde, harr, ørret, mort, sik og røye. På sommeren kan man ta en tur på innsjøen med dampbåten "Alma", som er en av Sveriges eldste fungerende dampbater. Rönnösjön. Rönnösjön ("Rännögssjön") er en innsjø i Offerdals sogn i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger mellom Rönnöfors ("Rännön") og Aspbacken. Rönnösjön dreneres gjennom Långan til Indalsälven. Fossen mellom Rönnösjön og Landösjön, "Rönnöforsen", har gitt navn til jernverket som ble oppført her i 1845, og deretter til den nært beliggende bebyggelsen Rönnöfors. Leirvika-skipet. Leirvika-skipet er et skipsfunn i Leirvika, Kristiansand i 1992. Minst to fartøyer ble oppdaget etter en ulovlig mudring av NCR Maritime Group på deres industriområde, Randesund. En privatperson som observerte vrakrestene etter disse var knust med grabb og lagt opp på land som del av fyllmasser, varslet myndighetene som hentet inn Norsk Sjøfartsmuseum. Vrakdelene fra et middelalderfartøy som har blitt datert til perioden 1455-1620 ved C14-datering, ble tatt opp av fyllingen i Leirvika under meget vanskelige omstendigheter ettersom vrakrestene var knust og blandet med store mengder leire. Flere spanter ble berget fra fyllingen, som viser at det opprinnelige fartøyet har vært flatbunnet med kravell-konstruksjon i bunnen og med klinkbygde sider. Bevarte spant har lengder på opptil 2,5 m og er av store dimensjoner, midtskipet hadde en vinkling på ca. 45 grader fra bunnen oppover siden til relingen. Et meget interessant funn er bruk av dymlinger i bunnkonstruksjonen, tynne nagler som var satt i sidekantene av bordene (der bordene møttes kant mot kant), en teknikk kjent fra Holland på 1500-tallet. Michael Teisen som ledet bergningsarbeidet fram til 1996 mener middelalderfartøyet eller fartøyet fra renessansen har klare likhetstrekk med et skipsfunn i Danmark, Sebbersund-vraket datert til 1600-tallet. Det var et ca. 15 m langt skipsvrak med kravellbygget bunn og med sider i klink. Rådhusgata (Kristiansand). Kristiansand rådhus har adresse Rådhusgata 24 ved Øvre torv og huser bystyre- og formannskapssaler.Rådhusgata (1-71, 2-58) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Havnegata ved Vestre havn via Nedre og Øvre torv til Otra. 92 eiendommer er matrikulert til gaten. Gaten har tidligere vært kalt Vestre Kirkegate og Sandgaten. Rådhusgaten 1 er parken som kalles Børsparken med Handelens Hus på øvre del hvor Kristiansand Børs tidligere lå. Nr 2 er Ernst hotell. Ved Nedre torv ligger bygningen til tidligere Christiansand Sparebank (7, 9), folkebiblioteket (11) og Domkirken (13). Den forrige bibliotekbygningen var tegnet av Johan Keyser Frølich, ble påbygd med én etasje i 1914 og ble revet i 1978. Brannstasjonen som ligger ved Øvre torv er også tegnet av Keyser Frølich og ble bygget etter bybrannen i 1892. Den har nummer 18 og er i dag informasjonssenter for kommunen, Rådhuset som har gitt gaten navn er nr 24, ett av de to murhus som var oppført før bybrann og murtvang i 1892. Videre er gateløpet, med unntak av Tinghuskvartalet og Kvadraturen skolesenter, dominert av trehusbebyggelse, i hovedsak av eldre dato. Rahim Rostami. Rahim Rostami (født 16. juni 1991 i landsbyen Narest i Vest-Aserbajdsjan, Iransk Kurdistan) er en iranskfødt asylsøker som først ble kjent i Norge gjennom NRK Brennpunkt-dokumentaren «Himmelgrå» som gikk i to deler høsten 2009. I dokumentaren, som påpekekte kritikkverdige forhold ved Senjehesten asylmottak, sto Rostami fram som talsmann for beboerne ved mottaket. Etter TV-opptredenen ble Rostami og tre andre flyttet til annet asylmottak, angivelig for å få ro ved mottaket. Senjehesten ble lagt ned i 2010 etter sterk kritikk. Rostami kom til Norge som 17-åring i oktober 2008, og han grunnla asylsøknaden sin med frykt for forfølgelse og i verste fall dødsstraff i hjemlandet etter en "in absentia" dødsdom. UDI og ankeinstansen UNE vurderte imidlertid de fremlagte dokumentene som ikke troverdige, og ga Rostami endelig avslag på asylsøknaden i 2010. Da Rostami i februar 2011 forsøkte å opprette bankkonto i en norsk bank, tipset banken PU. 8. februar ble Rostami arrestert og dagen etter ble han tvangssendt til Teheran, der han ble overlevert til iranske myndigheter, som satt han på isolat i Evin-fengselet. 20. juni 2011 ble det meldt at Rostami var tiltalt for landsforræderi mot Iran, men at han var løslatt mot kausjon inntil videre. Asylsøknaden i Norge. Rahim Rostami vokste opp i iransk Kurdistan Rahim Rostami kommer fra en kurdisk landsby i det vestlige Iran. Han kom til Norge som 17-åring uten familie, altså som enslig mindreårig. Rahim flyktet fra Iran i august 2008, og kom til Norge via Tyrkia og Hellas. Rostami søkte om asyl i Norge den 12. oktober 2008. Søknaden ble først vurdert og avslått av UDI 9. oktober 2009. I asylgrunnlaget hans lå det en "in absentia" dom fra Iran som UDI og UNE vurderte som uekte, som derfor ikke ble vektlagt i vurderingen av asylsøknaden. Avslaget ble opprettholdt av UDIs ankeinstans UNE 5. juli 2010. Rostami ble samtidig pålagt å forlate Norge innen 4. august 2010. Det ble levert omgjøringsbegjæring til dette vedtaket, men UNE opprettholdt sitt vedtak 9. februar 2011, samme dato som han ble anholdt av Politiets Utlendingsenhet. Han ble deportert til Iran neste dag. Kritikken av Senjehesten asylmottak og støtten fra lokalsamfunnet. Rostami ble først kjent gjennom de to Brennpunkt-programmene "Himmelgrå" og "Himmelgrå 2" som ble sendt på NRK høsten 2009. Dokumentaren viste blant annet 18-årige Rahim Rostami holde appell om de kritikkverdige forholdene ved Senjehesten asylmottak på et folkemøte i Skrolsvik på norsk, et språk han hadde lært seg på ett år. Asylmottaket hadde på det tidspunkt vært utsatt for omfattende kritikk som mottakslederen imøtegikk både i "Himmelgrå 2" og senere. Kritikken gikk på at mottaksleder drev butikkvirksomhet i mottaket, kritikkverdige sanitærforhold, mangelfullt teknisk vedlikehold, manglende aktiviseringsmuligheter, at sjåføren forlangte betaling for å kjøre beboerne til Finnsnes, og at mottaksleder var lite tilgjengelig. Lokalbefolkningen hadde advart UDI mot å gi driftstillatelse til en person som tidligere var dømt for økonomiske forbrytelser og hadde flere konkurser bak seg. En tidligere aktivitetsleder ved Senjehesten som ble oppsagt fra sin stilling fikk i arbeidsretten medhold på alle punkter, og ble tilkjent lønn, erstatning, jobben tilbake samt tilkjent saksomkostninger. Senjehesten asylmottak ble senere nedlagt etter vedvarende misnøye fra UDIs side angående hvordan mottaket ble drevet. I etterkant av Brennpunkt-sendingen, ble Rostami sammen med tre andre flyttet fra mottaket mot sin vilje, og i stedet gitt plass på Oscarsgata mottak i Vadsø. Rostamis tidligere hjelpeverge Frode Olsen reagerte sterkt på vedtaket, og åpnet hjemmet sitt gratis for Rostami, som mistet pengestøtten fra UDI idet han flyttet ut av mottaket. "– Rahim har aldri vært involvert i noen episoder på asylmottaket. Han har oppført seg eksemplarisk. Det eneste han har gjort er å være talsperson for asylsøkerne i Skrolsvik. Derfor ville de tvangssende ham til Vadsø, sier Frode Olsen til NRK" Pågripelse, fengsling og utsendelse. Mens utlendingsmyndighetene behandlet omgjøringsbegjæringen i forhold til UNEs avslag og utsendelsesdato bodde Rostami hos bekjente i Oslo-området. I februar 2011 varslet en norsk bank utlendingsmyndighetene da Rostami forsøkte å opprette bankkonto. Han ble anholdt i banken av PU 9. februar 2011, samme dag som UNE fattet vedtak om å avslå omgjøringsbegjæringen. Etter en natt på Trandum utlendingsinternat ble Rostami uttransportert til Teheran med politieskorte 10. februar 2011, hvor han ankom natt til 11. februar. Han ble der overlevert til Iranske myndigheter, og umiddelbart arrestert. Fengsling i Evin-fengselet, Teheran. Rostami skal ha blitt anholdt umiddelbart etter overlevering til iranske innvandringsmyndigheter på Imam Khomeini internasjonale lufthavn, og transportert direkte til Evin-fengselet, som er et fryktet torturfengsel nordvest for Teheran hvor de sterkeste regimekritikerne plasseres. Fengselet er beryktet for tortur av politiske fanger, første gang dokumentert i 2004 av Human Rights Watch i rapporten "Like the Dead in Their Coffins": Torture, Detention, and the Crushing of Dissent in Iran" som er publisert på nettsiden til FNs høykommissær for flyktninger. Rostamis familie skal 1. mars 2011 ha fått vite at han satt fengslet mot en kausjon på gigantsummen 10 millioner rial (omtrent 700.000 kroner). Men skal ca to uker senere ha fått beskjed om at kausjonsmuligheten var trukket tilbake, idet Rostami var tiltalt for handlinger mot «rikets sikkerhet». Han skal da ha sittet flere uker på enecelle i Evin-fengslet. Siden mars-april 2011 har Cecilie Schjatvet vært Rostamis advokat. Hun kommer med sterk kritikk av Utlendingsnemndas behandling av asylsøknaden, og uttalte til Ny Tid 24. juni 2011 at "Det er ingen tvil om at dødsdommen mot Rahim Rostami er ekte". Iranske myndigheters tiltak mot mulige opposisjonelle. Iranske myndigheter har siden valget i 2009 strammet grepet rundt opposisjonelle og slår hardt ned på alle som mistenkes for illojalitet til regimet. Asylsøkere er pekt ut som en gruppe som ved å flykte fra Iran opptrer illojalt mot landet, dokumentert blant annet av Landinfo. Iransk overvåkning av opposisjonsmiljøer i Norge har vært kjent i flere år og Irans mål med dette er å blant annet overvåke og hindre enhver opposisjon mot Iran i Europa. Iranske asylsøker-spioners virksomhet i Norge har ved flere anledninger vært omtalt i norske medier, sist i NRK-reportasje 30 mars 2011, ca 6 uker etter Rahim Rostamis tvangsretur, som beskriver hvordan asylsøkere i Norge forsøkes rekruttert av Iranske myndigheter for å infiltrere politiske eksilmiljøer i Norge. Irans ambassade i Oslo avviste disse påstandene i en pressemelding 1. april 2011 hvor de sier at dette "er oppdiktet, påvirket av sionist-lobbyen, og at formålet er å svekke de bilaterale forholdene mellom Norge og Iran". Engasjerte enkeltpersoners reaksjoner. Fremmedfrykten noen i Skrolsvik følte da asylmottaket ble etablert snudde til en frykt for at asylsøkerne på Senjehesten asylmottak ikke hadde det bra. Etter den første Brennpunkt-sendingen påla UDI asylmottaket å arrangere et informasjonsmøte, hvor den sterke lokale bekymringen for forholdet kom til uttrykk. Betegnende for engasjementet blant de som kjenner Rostami er brevet 9-årige Torgeir sendte til Kongen: "Vi har fått vite at han er i livsfare og jeg er veldig redd for at de skal skade ham i fengselet". "For mindre enn ett år siden fantes ikke organisasjoner, facebookgrupper, det var få som fulgte opp asylsakene slik med Rahim Rostami, som husket bursdagen hans og at han sitter i et fengsel. Det var lite kjennskap til den papirløse underklassen. Idag er så mye annerledes. Papirløse er de spredt i media og i bybildet - palestinske, iranske og etioperne. Mennesker som uansett sin nasjonalitet har en sterk tilknytning til Norge. Mennesker uansett kvaliteten på papirene sine som ikke vil forlate et land som de er blitt glade i. Det gjør meg håpefull. Fordi en ting er når papirløse og deres meninger blir synlige og de tør å stå frem og fortelle oss historiene. Men en annen ting er når mennesker i Norge engasjerer seg på deres vegne og vil heller ikke være usynlige." NGOers reaksjoner. Flere norske NGOer omtalte Rahim Rostamis sak da den ble kjent. Da UNEs direktør Terje Sjeggestad i intervju om Rostami-saken med Ny Tid 08.04.2011 hevdet at Utlendingsnemnda er "en menneskerettighetsorganisasjon med mer kompetanse på feltet enn andre organisasjoner i Norge", avstedkom dette sterke reaksjoner fra både Amnesty Norge, Norsk senter for menneskerettigheter og Den Norske Helsingforskomité. Reaksjoner via riksmedia. Synne Skouen i Aftenposten "Hvorfor må det domstolsavgjørelser i Strasbourg til for at rådene fra våre egne eksperter på menneskerettigheter blir hørt? Må vi tåle «feil» som sender livredde 19-åringer tilbake til fengsling og død?" "Hva skal til, for at begeret er fullt?" Menneskerettsadvokat Mohammad Mostafaei i Dagbladet "Det er kjent at Rostami var politisk aktiv, og Iran driver massiv etteretning av iranere i Norge, derfor er det uforståelig for meg at de kunne sende Rostani tilbake til Iran." Tidligere hjelpeverge Frode Olsen på NRK "Vi vet jo ikke hva som skjer. Vi hører skrekkhistorier fra iranske fengsel. Jeg er bekymret for hans situasjon." Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights, til ukemagasinet Ny Tid "– Dette er den desidert mest alvorlige saken vi har vært borti. Alle signaler tilsier at Rostami nå er i akutt livsfare. Vi ber norske myndigheter om å gjøre alt som står i deres makt for å redde livet hans." Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth til ukemagasinet Ny Tid "Justisdepartementet har bedt Utlendingsnemnda (UNE) om en redegjørelse av saken. UNE har meldt at de arbeider med å avklare om påstandene er korrekte. Det er jeg glad for. Det er alvorlig dersom det skulle vise seg at feilvurderinger har medført retur av person med beskyttelsesbehov." Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Iran Human Rights "- It is not clear what charges are raised against him, but the fact that the Iranian authorities have refused to release him on bail indicates that his case is serious." "- Iranian authorities have recently signalized that Iranians who have sought asylum abroad should be charged for "dissemination of false propaganda against the Islamic Republic of Iran" and punished for that. This means that seeking asylum by itself could be a reason for the Iranian authorities to subject the asylum seekers who are extradited to Iran, to persecution, imprisonment and ill-treatment." Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Nettavisen "- Nå vet vi ikke noe om tiltalene mot ham, men det at han holdes i Evin-fengselet uten løslatelse mot kausjon, er svært alvorlig. Vi vet hvor lett det er for iranske myndigheter å henrette folk." UNE-direktør Terje Sjeggestad i Aftenposten "Synne Skouen bygget i en artikkel 6. april ukritisk på påstander om at 19-årige Rahim Rostami er blitt returnert til forfølgelse i Iran." Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Nettavisen "- Den nye tiltalen mot ham skyldes hans deltagelse i opposisjonelle møter mens han var i Norge. Dette viser at iranske myndigheter overvåker aktiviteten til iranere i utlandet, og bruker det mot dem når de vender tilbake til landet. Norske myndigheter må ta hensyn til at iranske asylsøkere kan få konsekvenser i hjemlandet når de blir tvangsreturnert til Iran. " Advokat Cecilie Schjatvet til ukemagasinet Ny Tid (engelsk oversettelse) "– Det er ingen tvil om at tiltalen og dødsdommen mot Rahim Rostami er reell, og at returen til Iran har satt livet hans i fare. Rahim-saken er et bevis på at samtlige av de metodene norske utlendingsmyndigheter har benyttet i saken, for å vurdere hvorvidt en person har et beskyttelsesbehov eller ikke, er uegnet. Selv om Rostami er sendt ut av landet, har Norge et klart medansvar. Norske myndigheter bør følge internasjonal rett, som sier at de har plikt til å avhjelpe situasjonen." Venstres nestleder Helge Solum Larsen til ukemagasinet Ny Tid (engelsk oversettelse) "– Tvangsutsendelser til Iran burde overhodet ikke finne sted, slik situasjonen er i landet. Jeg har ikke tillit til regjeringens politikk på dette området." Synne Skouen i Aftenposten "Hvor er du, justisminister Knut Storberget? Vi vil at du skal hive deg rundt og gjøre det norske myndigheter ifølge advokat Schjatvet er forpliktet til gjennom internasjonal rett, nemlig «å avhjelpe situasjonen»." "Nå må du, fort som fanden, finne ut hva dét kan være. " Utlendingsmyndighetenes reaksjon. Utlendingsmyndighetene har etter Rostamis tvangsutsendelse argumentert i media for at deres beslutning om utsendelse var riktig, basert på den informasjon de sitter inne med. UNE-direktør Terje Sjeggestad hevdet dessuten i intervju med ukemagasinet Ny Tid at UNE er en menneskerettighetsorganisasjon, noe de "regulære" menneskerettighetsorganisasjonene reagerte unisont negativt på. Etter at Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet fortalte Ny Tid at UNE hadde blitt bedt om en redegjørelse om saken, publiserte UNE 19. april 2011 uttalelsen "Påstander uten dekning" på sin nettside, hvor de tilbakeviste alle kritiske bemerkninger framsatt i media i forbindelse med Rostamis utvisning. De skriver blant annet: "Sakens omstendigheter, slik de er blitt fremstilt i media, er vesentlig annerledes enn hva UNE bygger på." To dager senere, den 21. april, publiserte Utenriksminister Jonas Gahr Støre pressemeldingen "Økning i brutale offentlige henrettelser i Iran" hvor han fremholder: "En av verdenssamfunnets aller viktigste kilder for informasjon om henrettelser er derfor iranske menneskerettighetsorganisasjoner og –forsvarere. Disse grupperingene og enkeltpersoner utsettes daglig for trusler, trakassering og fengsling." En kronikk som senere ble publisert på diskusjonsforumet NyeMeninger.no kritiserte UNEs redegjørelse av 19. april, og hevdet at UNEs utsagner kunne tilbakevises på alle punkter. Kronikkforfatteren skrev avslutningsvis "Sorry, UNE - det eneste som er uangripelig i erklæringen deres er tittelen. For dette var faktisk en samling av Påstander uten dekning." Inngripen fra FNs høykommissær for flyktninger. Som følge av medieomtalen av Rostamis sak sendte FNs høykommissær for flyktninger i Geneve en anmodning til UNE 4. april 2011 hvor de ba om å få oversendt en komplett kopi av sakspapirene med henvisning til sin rolle som overvåkningsorgan i henhold til artikkel 35 i Flyktningkonvensjonen av 1951 og tilhørende protokoll av 1967, samt den norske Utlendingslovens §98. Landinfo - utlendingsmyndighetenes informasjonskilde. I kjølvannet av Rahim Rostamis tvangsretur og fengsling i Iran har det oppstått spørsmål om og kritikk mot bruken av informasjon fra den statlige premissleverandøren Landinfo. Fram til 19. april 2011 var den sist oppdaterte versjonen av offisiell informasjon om Iran fra Landinfo datert så langt tilbake som til 2007, og inneholdt således ingen informasjon om de forverrede tilstandene i landet siden presidentvalget i 2009, den grønne revolusjonen og den innstrammingen presteregimet senere har innført mot sine motstandere. Denne manglende oppdateringen har vært gjenstand for kritikk ved tidligere anledninger fra advokathold, det Iranske Flyktningrådet, norske organisasjoner og Den Norske Kirke. 19 april 2011 ble det offentliggjort en ny rapport som omhandlet dokumentasjon på den økte trusselen returnerte asylsøkere møtte ved ankomst Iran. Mye av informasjonen i denne var basert på allerede publisert informasjon på UNHCR sine hjemmesider. Rahim Rostamis sak ble nevnt i rapporten. Generell landinformasjon om Iran ble i mai 2011 fjernet og erstattet med en peker til den svenske informasjonsportalen Landguiden med begrunnelse i manglende ressurser til tilfredsstillende kontinuerlig oppdatering. Alex Rae. Alex Rae (født 23. august 1946 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og manager. Rae spilte for East Fife, Bury, Partick Thistle, Cowdenbeath og Forfar Athletic. Deretter var han manager for Forfar mellom 1980 og 1983. Rörtjärnen. Rörtjärnen er et tjern i Offerdals sogn i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Tjernet er 78,7 hektar stort, og ligger i en høyde på 475 meter over havet. Det har fått sitt navn fordi den har rike forekomster av røye, som heter "röra" på jemtsk. Røyene her blir bare omlag 12-16 cm store, og fisk som blir fanget i tjernet har blitt satt ut i andre innsjøer med et bra resultat når det gjelder tilvekst. Rörtjärnen blir drenert via Rörtjärnbäcken til Långan, og videre til Indalsälven. Like vest for Rörtjärnen ligger et vannskille, som gjør at terreng lengre vest går under Kallsjöns nedbørfelt. Vannet på begge sider havner uansett til slutt i Indalsälven. Jerry Leiber og Mike Stoller. Jerome «Jerry» Leiber (født 25. april 1933, død 22. august 2011) og Mike Stoller (født 13. mars 1933) var en låtskriver- og produsent-duo fra USA, som med sine låter og produksjoner i stor grad har vært med på å prege utviklingen av rock og popmusikk. De var også banebrytende ved å popularisere blues og R&B. Leiber og Stoller var blant låtskriverene som holdt til i The Brill Building. Bakgrunn. Duoens første suksesser var sangene «Hound Dog» og «Kansas City». På 1950-tallet samarbeidet Leiber og Stoller med The Coasters og de skrev en rekke hitlåter med humoristiske og teatralske tekster, som blant andre «Young Blood», «Searchin'» og «Yakety Yak». De skrev også sanger for The Drifters og Ben E. King, og var som produsenter blant Phil Spectors største inspirsjonskilder. Elvis Presley spilte inn en rekke av duoens låter, blant andre «Love Me», «Loving You», «Don't», «Jailhouse Rock» og «King Creole». Priser og utmerkelser. De vant Grammy for sangen «Is That All There Is?» i 1969, og for soundtrack-albumet "Smokey Joe's Cafe", fra en 1995 Broadway-musikal basert på deres låter og produksjoner. Oppsetningen "Smokey Joe's Cafe" ble også nominert til sju Tony-priser. De ble valgt inn i «Låtskrivernes æresgalleri» i 1985 og Rockens æresgalleri i 1987. Elvis Presleys versjon av duoens låt «Hound Dog» ble innvalgt i Grammyens æresgalleri i 1988. De fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1994, og fikk både Johnny Mercer-prisen og Ivor Novello-prisen i 2000. Kenny Watson. Kenneth "Kenny" Watson (født 5. januar 1956 i Aberdeen, Skottland) er en skotsk tidligere profesjonell fotballspiller som er best kjent for sin tid med Partick Thistle. Watson startet sin karriere hos Montrose i 1973 og meldte overgang til Rangers tre år senere. Han fikk sin debut for Rangers som innbytter mot Partick Thistle i en skotsk ligacupkamp den 18. oktober 1976. Hans første mål kom også mot Thistle i et 2-1-tap i ligaen den 30. oktober. Etter fem sesonger, 94 ligakamper og seks mål forlot Watson Ibrox Stadium og dro til Firhill, der han hadde langt større suksess. Watson la skoene på hylla i 1989. Labyrinth. "Labyrinth" er et musikkalbum med Equinox, utgitt i 1994. Skrell. "Skrell" er en EP med Equinox, utgitt i 1990. Usher Hall. Usher Hall er et konserthus i Edinburgh, Skottland. Konsertlokalet, som kan romme om lag 2 900 mennesker, stod ferdig 16. mars 1914. I perioden 1996-1999 ble bygget renovert og noe ombygd. Thrash Metal (album). "Thrash Metal" er et musikkalbum med Blood Tsunami, utgitt i 2007. Dette er bandets debutalbum. Castle of Skulls. "Castle of Skulls" er en EP med Blood Tsunami, utgitt i 2009. Grand Feast for Vultures. "Grand Feast for Vultures" er et musikkalbum med Blood Tsunami, utgitt i 2009. Blood All Over. "Blood All Over" er en demo med Blood Tsunami, utgitt i 2004. Demo 05. "Demo 05" er en demo med Blood Tsunami, utgitt i 2005. The Descent. "The Descent" er et musikkalbum med Mantric, utgitt i 2010. Dette er gruppas debutalbum. Nine Destinies and a Downfall. "Nine Destinies and a Downfall" er et musikkalbum med Sirenia, utgitt i 2007. Sirenian Shores. "Sirenian Shores" er en EP med Sirenia, utgitt i 2004. The 13th Floor. "The 13th Floor" er et musikkalbum med Sirenia, utgitt i 2009. An Elixir for Existence. "An Elixir for Existence" er et musikkalbum med Sirenia, utgitt i 2004. At Sixes and Sevens. "At Sixes and Sevens" er et musikkalbum med Sirenia, utgitt i 2002. Dette er bandets debutalbum. Winter Enclosure. "Winter Enclosure" er et musikkalbum med Octavia Sperati, utgitt i 2005. Dette er gruppas debutalbum. Vrakene ved Sælør. Vrakene ved Sælør er en skipskirkegård rundt Sælør (også kalt Sæløer eller Sæløyene, av og til Selør) med flere gamle vrak som i nyere tid hadde blitt funnet. Funnene har blitt kjent langt utenfor Norges grenser etter utgravninger og undersøkelser av Norsk Sjøfartsmuseum i samarbeid med Seløer Kystlag og Farsund Dykkerklubb fram til 1993. Seløyene. Seløyene var et meget viktig havneområde for ferdene langs kysten, ettersom Norges sørligste fastlandspunkt, Lindesnes, i eldre tid hindret skip og båt som trafikkerte strekningen langs Norskekysten ved dårlig vær. Mellom Seløyene og delvis Markøy kunne sjøfarende finne ly mot sjø og vind underveis til eller fra havner i Skagerrak, Kattegat og Østersjøen, eller for skip som skulle nordover. Som en "naturhavn" kunne Seløyene fungere som et midtertidig oppholdssted for besetninger ombord på handelsfartøyer og krigsskip som seilte opp og nedover Norskekysten. Ved Norges sydspiss møttes den viktige kystleia med de oversjøiske forbindelsene, seilskipene som skulle ta seg ut og inn Skagerrak søkte opp under Norskekysten ved Neset som den landkjenningen, med flere naturlige havner å søke tilflukt i mot vær og vind. Farvannet omkring Lindesnes var fryktet, ettersom to hav møtes; Skagerrak og Nordsjøen, hvor kraftige vinder og havstrømmer oppstår. Strekningen mellom Lindesnes og Lista i vest er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som et "et klassisk forlisdistrikt". Seløyene er nevnt flere steder i sagaene fra vikingtiden og middelalderen, blant annet Olav den hellige som lå lenge der med tretten skip. I et temmelig begrenset område mellom øyene ble flere skipsvrak lokalisert, blant annet hele tre vrak fra senmiddelalderen som blir kalt «Selør 2», «Selør 3» og «Selør 4». I den nære regionen ble det også oppdaget flere vrak av historisk verdi, men farvannet rundt Selør ble fredet i 1987, og siden har det vært forbud mot sportsdykking rundt øyene. Flere vrak har siden blitt internasjonalt kjent som «Tønnevraket» og «Flisevraket» etter deres last. Selør 2. «Koggen», det første middelalderfartøyet som er funnet utenfor Selør, ble oppdaget i 1984 i søndre innseiling til Selør av sportsdykker. I 1970-årene ble søndre innseiling sperret, og dermed ble sjøbunnen utsatt for erosjon, slik at vrakdeler kom til syne. Det var ikke ressurser for en fullstendig utgravning, men erosjonen tvunget fram en bergnings- og dokumentasjonsoperasjon. For å beskytte funnstedet ble det sikret med fiberduk og sandsekker etter oppdraget var avsluttet. Ved senere inspeksjon kunne man fastslå at vrakrestene fremdeles er i god forfatning. Fartøyet har en flatbunnet konstruksjon i en blanding av klink- og kravellteknikk, fra kjølbordet følger de neste fire bordganger i kravell, deretter over i klink. Ved hjelp av c14-datering ble vraket datert til perioden 1265-1385. Det har blitt tolket som en kogge av nordtysk/frisisk opprinnelse, ettersom kogger var flatbunnede farkoster med et «flak», den flate delen av bunnen, med bordgangene i kravell. På funnstedet finnes to skrogflak uten umiddelbar forbindelse, som ligger så tett på hverandre at det må dreie seg om samme fartøy. Vrakrestene dekker et areal på omlag 15 x 5 meter, man tror det opprinnelige fartøyet har vært over 20 meter lang. Senere mener man at skipet kan ha hatt en lengde på 23 meter og en bredde på 8 meter, og er uten kjøl. På grunnlag av undersøkelsene tror man at fartøyet forlist lenger ute i skjærgården, og at det kan være skrogdeler som er drevet inn til den nåværende posisjon. Det er ikke funnet spor av last eller annet daterbart materiale på funnstedet utenom fartøysrestene. Selør 3. «Flisevraket» ble oppdaget i 1987 av dykkere fra Mandal. Treverk etter fartøyet enten har forsvunnet eller blitt begravd under en ganske omfattende last som består av flere tusen glasserte, keramiske fliser, flere store møllesteiner og flere garbobber (kobberbarrer). De keramiske flisene har blitt datert til år 1520 e.Kr, pluss/minus 40 år, perioden 1480 til 1560. Flisene er nesten kvadratisk og er glasert på den den ene siden. Glasuren går i gule, brune og grønne sjatteringer, og er fremdeles ikke svekket etter den lange tiden i vannet. Trolig var det mellom 7 000 og 8 000 flis i sjøbunnen. Flere fragmenterte møllesteiner i vulkansk tuff ble også funnet, disse varierer i diameter mellom 1 og 1,5 meter, med tykkelse på omlag 40 til 50 centimeter. Av garkobberet er det tatt opp tre stykker, den største har en diameter på 70 til 80 centimeter (oval form). I kobberoksygden mellom to garkobber-skiver ble kornaks og halm oppdaget, disse hadde blitt fanget mellom skivene som var korrodert sammen. Bare lasten har blitt funnet, men er ikke tatt opp, og er nå sikret ved dykkeforbud av Miljøverndepartementet. Selør 4. «Tønnevraket» ble funnet på grunt vann av dykkere fra Farsund D.K. etter tips av en lokal fisker som fant rare gjenstander i fiskerusene sine. Det tredje vraket funnet ved Selør blir kalt «Tønnevraket» etter eiketønner som har kalkmørtel i seg i tillegg til flere keramiske varer som takstein av typen "munkepanner" eller «munker og nonner» og store teglstein. Det ble funnet en rekke tønner som er stuet liggende i skrogets lengde fra ende til ende, den enslige tønnen er nesten sylindrisk, 78 cm lange og ca. 45 cm i diameter. De er bygget av meget kraftige staver, som later til å være i bartre, muligens furu, bundet sammen av vidjeband og einer. Lokk og bunn er av eik, med diameter på ca. 44 cm. Store mengder gråhvit stein som har vist seg å være kalk eller kalkmørtel, har ligget i tønnene. Et spesielt funn er en del tekstil som ble oppdaget på vrakets akterskipet. Tekstilfunn med maritim tilknytning fra 1400-tallet er svært sjelden, trolig var de to stykker tekstil av ull reserveduk til seil eller tatt om bord som last. Et annet funn var en steinkule fra en kanon med en diameter på 8,4 cm. Tilsvarende en 4-punds kanon. Selve vraket som har blitt datert til perioden 1410-1460 e.Kr, ble anslått til en lengde på ca. 17 meter og en bredde på 5 meter, hvilken tyder på at fartøyet måtte ha vært over 20 meter langt. Det er ikke fullstendig utgravet, man bare hadde en prøvegravning ned i akterskipet som har vært skarpt i undervannsskroget. Fartøyet er klinkbygget med åpen garnering innvendig og all trevirke er av eik. Avstanden mellom spantene er ca. 50 cm, med et mellomrom på tretti centimeter. Bare tre meter av kjølen var avdekket, den er ca. 12 cm bred og 22 cm høy, med en 19 cm ekstra oppklossing for de tre akterste spant som mangler. Innvendig hadde fartøyet åpen garnering, som mer hadde preg av langsgående avstivning, bare fire garneringsbord var funnet på styrbord side som har 15 bordganger. Korshavn-vraket. Det ble oppdaget et nytt vrak i 1994 utenfor Korshavn i Lyngdal kommune. Det blir ikke tilstrekkelig dokumentert på grunn av dårlig arbeidsforhold på lokaliteten, men vraket ble datert til ca. 1460 e.Kr. Den foreløpige rapporten om undersøkelsene i 1994 viser at skipskonstruksjonen kan være enestående; en blanding av klink og kravell. De første tre til fire bordganger var i kravell, kant mot kant, deretter i klink med overlappende kanter. Hundevika-skipet. Litt over ti kilometer fra Sælør i Hundevika, Farsund mot vest ble et middelalderfartøy oppdaget av en sportsdykker i 1990. Det viser seg å bli et interessant funn som er kjent internasjonalt sett. Det har blitt datert til perioden 1280-1400 og er klinkbygget. Det var et frakteskip som opprinnelig hadde vært ca. 15 meter langt og 6 meter bredt, som har likhetstrekk med Kalmar II. Etter undersøkelsen i mars 1990 ble vrakrestene tildekket med sand og sandsekker som sikring. Fartøyet som har vært klinkbygget, var konstruert som et frakteskip for tyngre last ettersom det er funnet en åpen garnering innvendige på skroget som fungerte som landskipsforsterkninger, dels hjulpet av fire bjelker som sett på Kalmar II-vraket som støtter kjølsvinet. En foring som består av langskips stokker av bjerk og tverrgående stokker, skiller lasten og garneringen fra hverandre, for å beskytte lasten og skipet under seilas. Mellom stokkene er det lagt inn bjerkeris og halm. Mastehullet ligger 9,3 meter fra akterenden som har rester av stavnror med kraftige rorbeslag. Lasten ombord på skipet består av store røde teglstein, dimensjon 31,5 x 14 x 7,5 cm og flere granittblokker. Grace Submerged. "Grace Submerged" er et musikkalbum med Octavia Sperati, utgitt i 2007. Gutsbezirk. Gutsbezirk (i Østerrike: "Gutsgebiet") var en føydal forvaltningsenhet i Preussen, kongeriket Sachsen og Østerrike, som var sammenlignbar med en landkommune ("Gemeinde"). Den hadde ingen kommunal forvaltning, men ble forvaltet av godseieren. Alle offentlige rettigheter og plikter i en Gutsbezirk ble således ivaretatt av godseieren som en offentlig person. Fra 1928 til 1930 ble Gutsbezirke stort sett opphevet som forvaltningsenhet, og erstattet av kommuner med en kommunal forvaltning. I Tyskland finnes det likevel ennå enkelte kommunefrie områder, som er en rest av dette føydale systemet. Riddergods. Riddergodset Sellendorf i Brandenburg, omkring 1860 Et riddersgods (tysk: " Rittergut", latin: " Praedium nobilium sive equestrium ") var et Gutshof og en herregård i det gamle Tyskland, og utgjorde den lokale varianten av den laveste forvaltningsenheten innenfor føydalstatene i Europa. I Schleswig-Holstein ble det kalt adelsgods. Riddergodset var godseierens bopel og eiendom gjennom lov eller sedvanerett, og innebar visse privilegier, deriblant skattefritak og representasjon i Landdagen. I Preussen og Sachsen var det også sentrum for en Gutsbezirk, en politisk enhet hvor godseieren også var en offentlig person. Brynstunnelen. Brynstunnelen er en tunnel på Rv150 (Ring 3) og E6 i Oslo. Tunnelen er 240 meter lang og har to løp med to kjørebaner i hver. Tunnelen er en del av Adolf Hedins vei. Brynstunnelen var den første tunnelen på Store ringvei og ble bygget sammen med etableringen av ringveien. Subvertising. Subvertising er et engelsk lånord sammensatt av "subvert" («undergrave») og "advertising" («annonsere»). Begrepet refererer til det å forfalske eller parodiere reklameplakater. Former for "undergravende" reklame fremkommer for eksempel ved å forandre kjente logoer, uttrykk og symboler, slik at de blir tillagt et nytt og ofte overraskende budskap. Satirisk humor. Firmalogoer og informasjonsskilt er ment å gi gjenkjennelse, veiledning og positive assosiasjoner til virksomheten, men kan ved mindre endringer gi humoristiske kommentarer, latterliggjøre, og stikk motsatte budskap. Subvertising kan altså virke tankevekkende og divergerende følelser fra hva som var den opprinnelige hensikten. En veiledende plakat om hvor en kan finne handlevogner, forstås gjerne som en opplysende, hjelpende hånd til det kunden søker etter for å tilegne seg butikkens vareutvalg. Blir derimot kunden fremstilt som hodeløs i møtet med forretningen, vil straks en kritisk distanse til rollen frembyder – kjøper være etablert. Politisk budskap. I politikken er ofte partienes logodesign; Ap, H, FrP, SP, KrF, SV, osv., gjenstand for karikaturtegnernes fantasifulle endringer. Således "Aftenposten"s avistegner Inge Grødums harselas over navnet Fremskrittspartiet da det våren 2011 dukket opp nye sexskandaler innenfor toppledelsen. Tegneren valgte ved den anledning å fokusere på den problematiske stavelsen -skritt- i partinavnet. «Monopolkapitalens superdrikk». Et Coca-Cola-skilt overmalt med deres eget oppsett, men tilføyd teksten «go home», indikerer at produktet er en uønsket gjest. Kapitalistisk råskap og utnyttelse.. Et eksempel er logoen hvor konsernets velkjente skriftype er brukt til å endre «Coca-Cola» til «Capitalisme», et uttrykk for at produktet først og fremst håver inn store penger. En annen variant har nyttiggjort seg den røde bakgrunnsfargen og den berømte, oransje kurven, samtidig som budskapet er endret til «GO HOME», en syrlig kommentar til konsernets verdensomspennende virksomhet. Chiquitanía. Kart over Chiquitanía fra 1789 Chiquitanía, eller Chiquitosslettene, er et område med tropiske savanner i departementet Santa Cruz øst i Bolivia og tilgrensende områder i Paraguay og Brasil. På 1700-tallet anla jesuittiske og fransiskanske misjonærer en rekke misjonsstasjoner i Chiquitanía. Seks av dem står oppført på UNESCOs verdensarvliste under navnet "Jesuittenes misjonsstasjoner i Chiquitos". Francesca Cuzzoni. a>. Tegning av Marco Ricci, 1729, kopiert av Joseph Goupy Francesca Cuzzoni (født 2. april 1698 i Parma; død 19. juni 1770 i Bologna) var en italiensk sopran. Liv og karriere. Francesca Cuzzonis far, Angelo, var en profesjonell fiolinist. Hun var elev av, og med hjelp av ham fikk hun sin første sceneopptreden som 18-åring i Parma 1716. To år senere debuterte hun i Venezia i rollen som "Dalinda" i operaen "Ariodante" av. En del mindre engasjementer fulgte, for det meste i Bologna, Parma og Venezia. Georg Friedrich Händel ble oppmerksom på Cuzzoni, og i 1722 engasjerte han henne til sitt "Royal Academy of Music" i London. Der debuterte hun i 1723 som Teofane i Händels "Ottone", og de neste fire årene ble en enestående kunstnerisk triumfferd for henne. Lønna for en sesong var 2000 britiske pund, det var svært mye og bidro til å anstrenge teatrets økonomi. Hun giftet seg med sanglæreren sin, komponisten i 1726. Sammen fikk de to barn, men ingenting er kjent om dem; kanskje døde de i barnealder. 6. juni 1727, under sesongavslutningen på "King's Theatre" i London med operaen "Astianatte" av Giovanni Battista Bononcini, gjorde Cuzzoni og den andre primadonnaen, Faustina Bordoni, skandale ved å gå løs på hverandre for åpen scene. Denne striden ble kjent over hele Europa og førte til at begge divaene kunne velge og vrake i engasjementer; Cuzzoni opptrådte blant annet i Paris, Wien, Venezia, Firenze, Genova, Hamburg, Amsterdam, Stuttgart og Bologna. Under disse turneene la hun seg til et ytterst ekstragavant levesett, og ble med tiden så tungt forgjeldet at hun to ganger havnet i gjeldsfengsel. Hun forsøkte å komme seg på fote i London i 1748, men etter en fiasko vendte hun tilbake til Bologna samme år. I sine siste leveår tjente hun til livsopphold som knappemaker og døde fullstendig forarmet. Cuzzoni som artist. På toppen av sin karriere var Cuzzoni en førsteklasses sanger. Sangeren og skribenten Giovanni Battista Mancini skrev at trillene hennes var perfekte og kreativt utført, hun sang de høyeste noter klart og uanstrengt og hadde en så perfekt intonasjon at det virket som hun var ute av stand til å synge falskt. Videre beskrev han stilen hennes som "«naturlig, enkel og harmonisk.»" Quantz skrev at sangstilen hennes var "«uskyldig og gripende»" og at ornamentene hennes "«tok kontroll over hver eneste tilhørers sjel, takket være hennes milde og rørende uttrykk.»". Karakter og utseende. En kjent historie fra innøvingen av operaen "Teofane" gir et livlig inntrykk av både Cuzzoni og Händel. Rollen var skrevet for Maddalena Salvai (sannsynligvis) og Cuzzoni nektet under en prøve å synge arien «Falsa immagine» som hun mente ikke passet henne. Händels biograf, John Mainwaring, skrev at Händels svar på protestene var: "«Madame, jeg vet at du er en veritabel hun-djevel, men vær klar over at jeg er selve sjefsdjevelen Beelzebub.»" Mainwaring forteller videre at "«dermed grep han henne om midjen, løftet henne opp, og sa at om hun protesterte mer nå, kastet han henne ut av vinduet.»" I følge Burney gjorde den samme arien henne så berømt at prisen på enkelte billetter til forestillingen steg fra en halv guinea til fire guineas. Da hun framførte sin «benefit concert» to måneder senere gikk det rykter om at enkelte adelsmenn gav henne femti guineas for en billett. Burney beskrev Cuzzonis utseende og oppførsel i mindre flatterende ordelag: hun var "«kort og kompakt, med et pløsete, ordinært ansikt, men pen hudfarge; … ingen god skuespiller; kledde seg dårlig; og var fjollet og drømmende.»" Tepetlaoxtoc. Tepetlaoxtoc eller Tepetlaoztoc er en kommune nordøst i den meksikanske delstaten México. Den hadde 27 944 innbyggere i 2010. Arealet er på 172,38 km². Kommunens administrasjonssentrum er Tepetlaoxtoc de Hidalgo. I Tepetlaoxtoc er det et arkeologisk funnsted med ruinene av en aztekisk bosetting fra den seine postklassiske perioden (1200–1519) som fremdeles var bebodd inn i kolonitida. Xonacatlán. Xonacatlán er en kommune vest i den meksikanske delstaten México. Den hadde 46 331 innbyggere i 2010. Arealet er på 32,87 km². Navnet Xonacatlán er nahuatl og betyr «Blant løken». «Løk» er "xonacatl" på nahuatl. San Simón de Guerrero. San Simón de Guerrero er en kommune sør i den meksikanske delstaten México. Den hadde 6 272 innbyggere i 2010, og dekker et areal på 127,42 km². Jilotzingo. Jilotzingo er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den hadde 17 970 innbyggere i 2010, og dekker et areal på 143,66 km². Kommunen ligger like nordvest for Det føderale distriktet og utgjør en del av Mexico bys storbyområde, ZMCM. Skoletavla. Skoletavla er et norskutviklet Web 2.0-vektøy for kommunikasjon og opplysninger. Skoletavla er spesielt utviklet med tanke på bruk i skolen, men er også egnet for bruk i foreninger, lag og bedrifter. Skoletavla installeres på den ansattes pc, og informasjonen åpner seg i et eget vindu øverst til høyre på skjermen. Skoletavla har integrert sms-løsning til sms-meldingsbok og sms-varsling. Det kan sendes meldinger enten av åpen eller privat karakter til de andre ansatte ved skolen eller ansatte ved andre skoler i kommunen som også bruker Skoletavla. Man kan sende e-post og sms til enkeltpersoner eller grupper, for eksempel til elever, foreldre og FAU. Sms-kommunikasjonen er toveis da alle brukere får eget skoletavlenummer. Sms kan vises som melding på Skoletavla. I tillegg inneholder Skoletavla inspeksjonsplan, reservasjonsplan over rom og utstyr, kalender, fotoalbum med mulighet for å legge inn bilder av alle elevene i grupper, og timeplanene til de ansatte. Videre kan Skoletavla fungere som informasjonssystem for ansatte og elever på flatskjermer plassert i personalrom, kantine eller korridor. Informasjonen kan veksle mellom tavla, inspeksjonsplan og kalender. Innstillingene gjøres i Skoletavlas kontrollpanel. Skoletavla er utprøvd siden 2005 i Skien-skolene og av Spesialpedagogiske tjenester i Skien, og utvikles fortsatt. Skoletavla er ikke gratis, men er relativt billigere å etablere og drifte enn andre tilsvarende tjenester som er på markedet. António Gedeão. António Gedeão (født Rómulo Vasco da Gama de Carvalho, 24. november 1906, død 19. februar 1997) var en portugisisk poet, essayist, forfatter og dramatiker, som også publiserte flere arbeider knyttet til vitenskap. António Gedeão var et alter ego for Rómulo de Carvalho som ved hjelp av hans virkelige navn også var en professor som underviste i kjemi og vitenskapshistorie. Han ble tildelt utmerkelsen Santiago av sverdets orden. Vincent Spano. Vincent Spano (født 18. oktober 1962 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller. I 1976 hadde sin debut på teater i en oppsetning av The Shadow Box på Long Wharf Theatre og senere på Broadway. Hans filmdebut var i 1979 med The Double McGuffin. Spano har senere spilt i mange Hollywood-filmer, blant annet John Sayles's Baby, It's You og City of Hope, Alive: The Miracle of the Andes og The Rats. Han spilte også i den italienske filmen Good Morning Babylon skrevet og regissert av Paolo og Vittorio Taviani. Spano er mest kjent for sin tilbakevendende rolle som FBI-agent Dean Porter i dramaserien siden den åttende sesongen. Harry Dean Stanton. Harry Dean Stanton (Født 14. juli 1926 i Kentucky, USA) er en amerikansk skuespiller, musiker, og sanger. Stanton's karriere har vart i over femti år og han er å se i filmer som f.eks. Cool Hand Luke, Kelly's Heroes, Dillinger, Alien, Repo Man, The Last Temptation, Wild at Heart, The Green Mile, The Godfather Part II og The Pledge. På slutten av 2000-tallet, hadde han en fast rolle i TV-serien Big Love på kanalen HBO. Stanton var også musiker og sanger og han spilte mye country-musikk. Stanton gikk på University of Kentucky i Lexington, Kentucky, hvor han studerte journalistikk. Senere studerte han ved Pasadena Playhouse i Pasadena i California, der hans klassekamerater inkluderte hans nære venner Tyler MacDuff og Dana Andrews. Stanton er en krigsveteran fra andre verdenskrig da han var utstasjonert i den amerikanske marinen. Han tjenestegjorde som kokk under slaget om Okinawa mot japanske styrker mellom april og juni 1945. Henrik III av Mecklenburg. Henrik III av Mecklenburg og Schwerin (født ca. 1337/1338, død 24. april 1383) var hertug av Mecklenburg-Schwerin. Han var sønn av Albrekt II av Mecklenburg og Eufemia Eriksdatter. Henrik ble forlovet med den danske kong Valdemar Atterdags datter Margareta (1345–1350). Etter hennes død ble det inngått ekteskapskontrakt med søsteren; Ingeborg Valdemarsdatter. Henrik og Ingeborg giftet seg rundt 1362. Etter hennes død giftet han seg på nytt med Mechthild av Mecklenburg-Werle. Silesjaure. Silesjaure er en innsjø som ligger på grensen mellom Norge og Sverige. Halvdelen som ligger i Sverige, ligger nordvest i Jämtland, mellom Blåsjön og Jormvattnet. Magnus I av Mecklenburg. Magnus I av Mecklenburg och Schwerin (født ca. 1345, død 1. september 1384) var hertug og medregent i Mecklenburg-Schwerin 1379–1384. Stensjön (innsjø). Stensjön (samisk: "Juovejaure") er navnet på flere innsjøer i Oldfjällen i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. De sammenhengende innsjøene heter "Stor-Stensjön", "Övre Lill-Stensjön" og "Nedre Lill-Stensjön". Stensjön ligger innenfor Jovnevaerie sameby., og ved Stor-Stensjön er det en sameleir. Stor-Sjouten. Stor-Sjouten (også Stora Sjougden; sørsamisk: "Sjeavhta") er en innsjø i den nordlige delen av Strömsund kommune, Jämtlands län, Sverige. Ved innsjøen ligger bebyggelsene Sjoutnäset, Inviken, Nyhem og Hovde. Innsjøen har en lengde på 12,1 km, bredde på 5,3 km og ligger i en høyde på 442-453 meter over havet. Storjoudan. Storjoudan (også omtalt som "Stor-Jougdan" og "Stora Jougdan") er en innsjø som ligger langs Jougdån i den nordlige delen av Strömsund kommune, Jämtlands län. Ved innsjøen ligger gårdsbruket Tjärnbacken. En del av Storjoudan ligger innenfor Jougdalens naturreservat. Innsjøen har en lengde på 6,9 km, en bredde på 1,3 km, og ligger i en høyde på 428 meter over havet. Frank Stallone. Frank Stallone (født 30. juli 1950 i New York City) er en amerikansk skuespiller, sanger, gitarist og Golden Globe og Grammy Award-nominert låtskriver. Stallone har spilt i mange Hollywood-filmer og på TV. Han er en yngre bror av den mer kjente Sylvester Stallone og sønn av Jacqueline Stallone (født Labofish), en astrolog, tidligere danser, og formidler av kvinners wrestling, og Frank Stallone Senior en frisør og en innvandrer fra Castellammare del Golfo (provinsen Trapani, Sicilia, Italia). I tenårene gikk Stallone på Lincoln High School i Philadelphia. Stallone er også en amatør bokser og har dukket opp på Howard Stern Radio og TV-show ved flere anledninger. Under en opptreden på Howard Stern Show, hadde Frank Stallone en boksekamp med TV reporteren Geraldo Rivera. Frank Stallone vant kampen. Stallone deltok under Hulk Hogan's Celebrity Championship Wrestling som fulgte 10 kjendiser som blir opplært til å bli profesjonelle brytere. Stallone var den andre deltakeren som ble slått ut av serien. Tannsjön. Tannsjön er en bebyggelse og en innsjø i Strömsund kommune, i den nordvestlige delen av Jämtland i Sverige, og ca 65 km fra Östersund og 20 km fra Hammerdal. Bebyggelsen ligger ved innsjøen, med store skogsområder rundt. Antall fastboende er for tiden bare tre, men det er betydelig med fritidsboliger i området. Det er også en kafe som har åpent på sommeren og for scooterturister. Det er mye aktivitet på stedet rundt jul og påske. Rundt Tännsjön er det et rikt dyreliv, med vinterbeitende elg inne i bebyggelsen, og bjørnespor som jevnlig observervert i området. Greve av Monpezat. Greve av Monpezat er en tittel, som Dronning Margrethe II den 30. april 2008 tildelte sine sønner, kronprins Frederik og prins Joachim, mens kronprinsesse Mary ble "grevinne av Monpezat". Da prins Joachim giftet seg med prinsesse Marie den 24. mai 2008, ble også hun "grevinne av Monpezat". I overensstemmelse med de alminnelige regler, bærer også etterkommere født i lovlig ekteskap de samme titler. Dermed er prinsene Nikolai, Felix, Christian og Vincent også "grever av Monpezat", mens prinsessene Isabella, Josephine og Athena er "komtesser av Monpezat". Regina Mingotti. Regina Mingotti (1745), av Anton Raphael Mengs Regina Mingotti (pikenavn "Valentini"; født 6. februar 1722 i Napoli; død 1. oktober 1808 i Neuburg an der Donau) var en italiensk sopran. Liv. Mingotti var datter av en østerriksk offiser. Hun vokste opp i ursulinerklosteret i Graz, hvor hun fikk sin første sangundervisning av abbedissen. I 1747 giftet hun seg med impresarioen Pietro Mingotti. Samme år kom hun med hans operatrupp til Dresden. De oppførte operaer i Angelo Mingottis (bror av Pietro) nybygde operahus. Huset, som sto på samme område som dagens Zwinger, var bygd i tre og brant ned allerede i 1748. Mingotti ble engasjert av den kongelige opera i 1747. Christoph Willibald Gluck kom til Dresden sammen med Mingotti for å oppføre hans "Le nozze d'Ercole e d'Ebe" på hagescenen i Pillnitz i anledning Fredrik Christian av Sachsen og Maria Antonia av Bayerns bryllup. Mingotti sang rollen Herkules. Mingotti, som hadde fått sangundervisning av Nicola Porpora siden 1748, ble på dette tidspunktet regnet som etterfølgeren til primadonnaen i Dresden, Faustina Bordoni. Selv om Mingotti først bare var engasjert som andre sangerinne, kom det på kort tid til bitre stridigheter mellom de to; disse beskrives i brev av Metastasio og Pisendel. Tvisten ble først bilagt i 1750 da Mingotti fikk et års engasjement i Napoli. Etter at Bordoni hadde tatt avskjed med scenen i 1751, ble Mingotti hennes etterfølger som primadonna i Dresden. Mingotti forlot Dresden i 1752 og sang i Madrid, London og forskjellige italienske byer. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1763. Etter opphold i München flyttet hun til sin sønn i Neuburg an der Donau, der hun i 1807 døde som «enkefru "Königlich-sächsische Kommerzienrätin"». Scott Speedman. Scott Speedman (født 1. september 1975 i London, England) er en britisk-født kanadisk skuespiller på film og TV. I en alder av fire år, flyttet Speedman og familien fra Storbritannia til Toronto, Ontario. Speedman var en konkurransedyktig svømmer, men på grunn av en nakkeskade ble han tvunget til å forlate sporten. Speedman debuterte som skuespiller kom i 1995 på den kanadiske serien Net Worth. Speedman dukket opp i filmen som en vampyr i 2006, og sammen med Liv Tyler var han med i horror-thrilleren The Strangers fra 2008. Torrön. Torrön er en innsjø i Åre kommune vest i Jämtland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 103 km², og ligger 405 meter over havet. Torrön dreneres på sørsiden til Juvuln, og inngår i Indalsälvens nedbørområde. Jan Øistein Nielsen. Jan Øistein Nielsen (født 1946 i Oslo) er en norsk plateprodusent og forfatter. Barneplater. Karrieren som produsent av barneplater startet med "Barnas viser," utgitt av plateselskapet Talent i 1974. Rolf Just Nilsen medvirket og samarbeidet fortsatte med "Barnas eventyr," en bearbeiding av Asbjørnsen og Moes eventyr som førte til at Rolf Just Nilsen fik Spellemannprisen i 1983. Han etablerte Barnas Musikklubb og i årene som fulgte produserte han over 50 barneplater, 5 visebøker for barn og komponerte en rekke barnesanger, blant annet med Inger Hagerups tekster og to plater med Sidsel Mørcks tekster. Bøker. I 1981 kom han med boken "Mysteriet menneske". Utdrag fra boken gikk som føljetong i "Vi menn". I 1987 kom "Farvel død," som handler om forskjellige teorier om liv etter døden. I 1989 utga han en biografi om den profilerte homofile modellen ved Kunstakademiet i Oslo, Maurice Budini. Trolltjärnen. Trolltjärnen er et tjern i Åflo, Offerdals sogn i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. I nærheten av tjernet ble den 8000 år gamle Offerdalsspissen funnet i 1881. Ifølge et gammelt sagn er det en skatt gjemt i tjernet. Ved Trolltjärnen var det på begynnelsen av 1900-tallet et teglverk, og en kombinert kino og selskapslokale, "Centralen Kaxås". Teglverket ble på begynnelsen av 1910-tallet flyttet fra Åflo til Ede, leiren til produksjonen ble hentet fra Trolltjärnen. Driften opphørte på slutten av 1930-tallet, blant annet på grunn av problemer med strømforsyningen. Charlottenburg. Charlottenburg er en ortsteil i Berlin som ved bydelsreformen i 2001 ble slått sammen med Wilmersdorf til bydelen (Bezirk) Charlottenburg-Wilmersdorf. Charlottenburg var opprinnelig en egen by vest for Berlin, men gikk i 1920 inn i Stor-Berlin. Charlottenburg feiret i 2005 300-års jubileum. Historie. I middelalderen var det i området både slaviske og tyske jordbruksbosetninger. I 1315 ble landbrukseiendommene Lietzow og Casow, deler av det senere Charlottenburg, en del av nonneklosteret Sankt Marien i Spandau eiendommer. I forbindelse med reformasjonen, konfiskerte kurfyrste Joachim II av Brandenburg nonneklosterets eiendommer i 1558. I 1695 fikk den senere dronning Sophie Charlotte av Hannover et landområde av sin ektemann, kurfyrste og den senere kong Fredrik I av Preussen i bytte mot sine eiendommer i Caputh og Langerwisch, ved Potsdam. På dette området lot hun bygge sommerslottet Lützenburg. I 1705 fikk bebyggelsen rundt dette slottet navnet "Charlottenburg" og samtidig bystatus. Slottet skiftet også navn til Schloss Charlottenburg. Flere prøyssiske konger hadde Charlottenburg som sin hovedresidens, blant dem Fredrik Vilhelm II og sønnen Fredrik Vilhelm III. Etter Preussens nederlag i slaget ved Jena-Auerstedt i 1806, ble Charlottenburg inntatt av franskmennene og Napoleon residerte selv en periode i Schloss Charlottenburg. Charlottenburg ble etterhvert en attraktiv adresse for velstående berlinere, som flyttet ut til byen. Også viktige industriselskap, som Siemens og Schering slo seg i 1870-årene ned i Charlottenburg, og i de følgende tiårene kom det en eksplosiv folkevekst. Charlottenburg utviklet seg til å bli en velregulert storby, med blant annet det kjente kjøpesenteret KaDeWe. I 1884 ble det etablert en teknisk høyskole i byen, som i dag er Technische Universität Berlin. I 1893 nådde Charlottenburg innbyggere, og fikk dermed en formell status som storby. I 1910 var innbyggertallet økt til. Ved den store bysammenslåingen i 1920, ble Charlottenburg en del av Stor-Berlin. Under andre verdenskrig ble særlig de østlige delene av Charlottenburg skadet av krigshandlingene. Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche lå etter krigen i ruiner, men i stedet for å bli restaurert, ble kirkeruinen stående som en krigsminne. Området rundt Kurfürstendamm utviklet seg raskt til å bli det nye sentrumet for Vest-Berlin, da det historiske sentrum av Berlin ble liggende i Øst-Berlin. Knut Erik Østgård. Knut Erik Østgård (født 23. september 1964) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er mest kjent som vokalist som puddel-rocker i 80-talls-bandet Return som er best kjent for låten «Sing Me a Song». Bandet var sist og se på scenen i 2009. I mars 2011 ga han ut sin første EP som soloartist som het "Smakebiter" denne inneholdt 4 låter som senere var og finne på sin første soloplate "Talas". Han har også komponert for andre artister som Cozmo's Factory og Re-Pita. Talas (album). "Talas" er et musikkalbum med Østgård, utgitt i 2011. Dette er hans første plate som soloartist. Tännsjön. Tännsjön er en innsjø ved Bodsjöedet i Åre kommune, Jämtland i Sverige, ca 10 km nordvest for Duved. Indalsälven, som dannes like vest for Tännsjön, danner ved utløpet av sjøen Tännforsen, som er et av Sveriges største fossefall. Innsjøen, som er omgitt av skog og strender, har et areal på omkring to km², og anses for å være grunn. I innsjøen er det, foruten ørret og røye, Regnbueørret, som er satt ut. Smakebiter. "Smakebiter" er en EP med Østgård, utgitt i 2011. Västsjön. Västsjön er en 78,6 hektar stor innsjø i Offerdal i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger 374 meter over havet, og har Rörtjärnbäcken som viktigste tilløp. Sjøen dreneres av Västsjöån, som går til Mellsjön. Ved innsjøen ligger også bygden Västsjön mellom Rönnöfors og Olden. Området har vært bebygd siden omkring 1850. Guilty (demo). "Guilty" er en demo med Octavia Sperati, utgitt i 2002. Lorents Ola Aasvold. Lorents Ola Aasvold (født 9. august 1988, Snåsa) er en norsk landeveissyklist. Aasvold startet sykkelkarrieren i 2008. De første resultatene kom i 2009 og i 2010 vant han Norgescupen i landeveissykling sammenlagt. Han kom på 9. plass sammenlagt i Rhône-Alpes Isère Tour 2010. Joachim Røsvik Skjervum. Joachim Røsvik Skjervum (født 10. august 1983) er norsk gitarist, låtskriver og produsent. I tillegg til egne prosjekter og band har han medvirket på en en håndfull utgivelser med forskjellige artister deriblant Nixon (2006-2010), Seven (fra 2008-), Andreas Rønbech (co produsent), Lucy Swann (management), Andrea Dahle, Renate Rubni, Annette Gil, Berserk Bastards (2011-2012), Stetoskop, Depui, Troy Cartwright m.fl. Har og drevet Turbo Management tar i dag mindre oppdrag knyttet til artistrådgivning. Rhône-Alpes Isère Tour. Rhône-Alpes Isère Tour (til og med 2005 Tour Nord-Isère) er et landeveisritt arrangert årlig i franske Rhône-Alpes. Utgavene 1991-2004 var forbeholdt amatører. Siden 2005 er det organisert som et UCI-ritt på nivå 2.2. Empire Field. Empire Field er et midlertidig stadion i Hastings Park i Vancouver, Canada. Den benyttes av BC Lions i Canadian Football League og Vancouver Whitecaps i Major League Soccer i 2010 og 2011 mens BC Place Stadium renoveres. Empire Field ligger der den tidligere Empire Stadium lå, og ble bygget i løpet av 111 dager for $14 millioner. Den har kapasitet for 27,528 personer, inkludert 20,500 sitteplasser og 14 VIP-bokser. Banen har kunstgress. Den store søvnen. "Den store søvnen" er et hørespill produsert av NRK Radioteateret med regi av Nils Nordberg første gang sendt i 1984. Stykket er basert på Raymond Chandlers kriminalroman "Den lange søvnen" (engelsk: "The big sleep"). Göran Boström. Göran Boström'", født 1942, er en kunstner og forfatter, og bosatt i Offerdal i Jämtland, Sverige. Boström skildrer ofte naturen i vestre Jämtland, og engasjeres ofte av svensk jakt- og naturpresse. Chevrolet Tahoe. Chevrolet Tahoe er en SUV av det amerikanske bilselskapet General Motors Bilen kom på markedet som "GMC Yukon" i 1992 og senere "Chevrolet Tahoe" i 1995. Bilen er fortsatt i produksjon, og er en av USA's mest populære SUV'er. Rogaland Grand Prix 2011. Rogaland Grand Prix 2011 var den 4. utgaven av Rogaland Grand Prix, og ble arrangert 29. mai 2011. Løpet ble vunnet av norske Frederik Wilmann. Partigruppe. En partigruppe er måten de 169 stortingsrepresentantene organiserer seg på når de kommer til Stortinget. De som tilhører samme parti og er valgt inn på Stortinget er medlem av samme partigruppe. Lederen for gruppen kalles parlamentarisk leder. Gruppene diskuterer og finner sitt standpunkt i viktige saker som skal opp i Stortinget slik at partiet fremstår med en felles politikk. Sunn O))). Sunn O))) (uttalt «Sun») er et amerikansk eksperimentelt band som er kjent for sin syntese av ulike sjangrer, blant annet ambient, støy, dommedagsmetall og svart metall. Gruppa har to kjernemedlemmer, Stephen O'Malley og Greg Anderson som begge spiller også andre band, henholdsvis Burning Witch og Goatsnake. «Sunn O)))» er navngitt etter et varmerke for forsterkere, Sunn, som har en logo som inkluderer en sirkel ved siden av navnet. Gruppa har benyttet denne som en del av utformingen av deres plateomslag, og i intervjuer har Stephen O'Malley uttalt at navnet ble valgt som et ordspill på gruppa Earth, en pioner med drone-musikk på 1990-tallet, begrunnet med at «Sunn O)))», altså solen, omgir «Earth», altså jorden. Gruppas lydbilde er meget langsomt og tungt i form av elektriske gitarer, og med svært lite trommespill og mangel på en adskilt bass. Når gruppa spiller på konserter, tidvis også med andre musikere, er de kledd i lange kapper, fyller lufta med røyk og spiller meget høyt. Gruppa har utgitt det meste av sin musikk på et eget platemerke opprettet i 1998, "Southern Lord Records". Imidlertid utga gruppa deres album "ØØ Void", på "Rise Above Records" og "Hydra Head Records", og senere på "Dirter Productions", da med en pressing som dobbel vinylutgivelse. Diskografi. De har også utgitt en handful utgivelser med innspiller fra konserter, foruten to singler, «The Horn and the Spear» (EMS-remiks) (Digital 2004) og «Che» (med Pan Sonic) (2008). Felttoget mot Dong Zhuo. a> i "Beretningen om de tre kongedømmer". Felttoget mot Dǒng Zhuó (tradisjonell kinesisk: 董卓討伐戰; forenklet kinesisk: 董卓讨伐战; hanyu pinyin: "Dǒng Zhuó Tǎofá Zhàn") var en militært straffeekspedisjon i 190 under slutten av Han-dynastiet i Kinas historie, under forspillet til de tre rikers tid, startet av en koalisjon av regionale offiserer og krigsherrer mot Dong Zhuo, den tyranniske statsministeren av Han-dynastiet. Koalisjonens medlemmer hevdet at Dǒng hadde til hensikt å tilrane seg keisermakten ved å holde keiser Xian av Han som gissel og ved å skaffe seg en stor innflytelse over det keiserlige hoffet, og slik legitimerte de sitt felttog for å fjerne Dǒng fra makten. Felttoget førte til at Dǒng evakuerte hovedstaden Luoyang og satte opp et nytt hoff i Chang'an, mens koalisjonen ble oppløst på grunn av de ulike medlemmenes motstridende interesser. I Míng-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, er felttoget husket særlig på grunn av to hendelser, den ene er Guan Yu som dreper Hua Xiong, og den andre er duellen mellom Lü Bu og Liu Bei, Guan Yu og Zhang Fei. Disse to scenene blir ofte gjenskapt i kinesisk opera, sammen med andre berømte scener fra romanen, men til tross for dette er begge hendelsene fiktive, Hua ble drept i et slag mot Sun Jian, mens Liu, Guan og Zhang ikke var aktive i felttoget, men i stedet kjempet mot de gule turbaners opprør i nord, og dermed kjempet de aldri mot Lü, som i virkeligheten ble beseiret av Sun Jian. Dette viser at romanen gir Liu Beis fraksjon mer fokus på bekostning av Sun Jians sørlige fraksjon, som utviklet seg til riket Dong Wu. Fotballklubben Kurér. Fotballklubben Kurér (stiftet 9. oktober 1994) er en fotballklubb fra Oslo. Klubben har tradisjonelt rekruttert mange av spillerne gjennom miljøene i og rundt noen av bymenighetene i Oslo. Kurérs A-lag rykket ned fra 3. divisjon i 2009, og har siden spilt i i 4. divisjon. Åkersjön. Åkersjön er en bebyggelse som ligger ved innsjøen av samme navn nær Föllinge i Krokom kommune i Jämtland, Sverige. Turisme er viktigste næringsvei i bygda som består av et mindre antall helårsboliger og en rekke fritidsboliger. Et fjellhotell står for en betydelig del av servicenæringen på stedet. I tillegg til hotellet, er det fjellservicebutikk, gjestgiveri, alpinanlegg og fasiliteter for camping. Turismen rundt Åkersjön er godt tilrettelagt for scooterturister. Alpinanlegget består av to bakker som deler en 1500 meter lang skiheis med en total fallhøyde på omlag 250 meter. I innsjøen Åkersjön fanges først og fremst ørret. Øvrige bygder rundt selve innsjøen er Högrun, Dal og Vallrun. Åkersjön dreneres av Åkerån, som er en av Långans sideelver. Elvene møtes like før Landösjön. Olive Thomas. Olive Thomas (født 20. oktober 1894 i Pennsylvania, død 10. september 1920) var en amerikansk skuespiller, hovedsakelig i stumfilmer. Da faren hennes James Duffy, en stålarbeider, døde i 1906, ble Olive tvunget til å forlate skolen i en alder av femten år for å begynne å arbeide for å støtte moren og de to yngre brødrene, Jakob og William, som henholdsvis var to og fem år yngre enn henne. I april 1911, 16 år gammel, giftet hun seg og ekteskapet varte i to år. Etter skilsmissen bodde hun hos et familiemedlem i New York City, hvor hun fant arbeid i et varehus i Harlem. Thomas var kjent for sin ville festing og store konsum av alkohol og narkotika. Hun hadde tre bilulykker på to år og leide til slutt en privat sjåfør for å hindre flere trafikkrelaterte skader. Thomas døde i september 1920, da hun var 26 år gammel. Hennes spøkelse blir sagt å hjemsøke New Amsterdam Theatre i New York City. Ångsjön. Ångsjön er en 97,5 hektar stor innsjø i Offerdal, Krokom kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger i en høyde på 362 meter over havet, og har Mellsjöån som viktigste tilløp. Den dreneres av Ångsjöån som går til Långan. Gayfield Park. Gayfield Park er et fotballstadion i Arbroath, Skottland. Det er hjemmebanen til Arbroath FC Stadion befinner seg i strandsonen, vest for havnen i Arbroath, i den søndre delen av byen. Det er ikke noe annet stadion i Europa som ligger så nært sjøen, og høyvannet stanser bare fem meter fra stadion. På grunn av sin plassering rett ved Nordsjøen kan supporterne bli utsatt for streng kulde og sterk vind i vinterhalvåret. Det første stadionanlegget på denne tomta ble bygget i 1920, og det nåværende anlegget ble åpnet i 1925. Publikumskapasiteten på Gayfield Park er 4 153. De eneste sitteplassene befinner seg på den nye tribunen med tak, som heter Gayfield Stand. Denne tribunen ble åpnet i 2002, og der kan 814 tilskuere sette seg ned. De andre tre sidene av stadion – The Seaforth End, The East Terrace og The Harbour End – dreier seg om ståtribuner. Disse tribunene er uten tak, bortsett fra en liten del i midten av hver tribune, der supporterne kan finne ly for regn og sludd. Størrelsen på gressmatten er 105 ganger 65 meter. Ånnsjön. Ånnsjön er en innsjø i det vestlige Jämtland i Sverige, med beliggenhet mellom Storlien og Åre. Innsjøen er nesten sirkelrund og har et areal på 59 km². Største dybde i innsjøen er på 34 meter, og innsjøens overflate ligger 525 meter over havet. Ånnsjön har et spesielt rikt fugleliv. Öjarssjön. Öjarssjön er en innsjø i Strömsund kommune i det nordlige Jämtland, Sverige. Innsjøens overflateareal er på 5,96 km², og overflaten ligger 435 meter over havet. Innsjøen dreneres gjennom Öjån. Til tross for innsjøens beskjedne størrelse, inneholder den et sekstitalls større og mindre øyer og holmer. Ved bredden av innsjøen ligger bebyggelsen Öjarn. Historien om Big Al. "Historien om Big Al" (originaltittel: "The Ballad of Big Al") er en naturdokumentar som ble produsert av BBC i 2001. Dokumentaren er en oppfølger av dokumentarserien "Dinosaurene kommer tilbake" fra 1999, og fokuserer på livet og døden til «Big Al», et berømt skjellet av en "allosaurus", funnet med forskjellige skader. Dokumentaren gjenskaper jura-tiden for 149 millioner år siden, og er filmet i Wyoming i USA. "Historien om Big Al" vant to Emmy-priser i 2001. Idsjön. Idsjön er en innsjø langs Gimån i Bräcke kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen er 10 km² stor, og ligger i en høyde på 261 meter over havet. Man antar at innsjøen har hatt stor betydning gjennom flere tusen år av Jämtlands historie. Langs Idsjön finnes flere fortidsminner, blant annet to gravfelt, et titalls fanstboplasser, fangstgroper og innsjøgraver. Fangstordninger for sikfiske, såkalt vaktfiske, har ved Gimåns innløp til innsjøen blitt praktisert kontinuerlig fra middelalderen fram til i dag. Området er derfor utmerket som av «nasjonal interesse i kulturspørsmål». Alsensjön. Alsensjön er en lang og smal innsjø i Alsen sogn, Krokom kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen dreneres via elven Ytterån til Storsjön. Alsensjön får vanntilførsel via Åringsån i vest og fra Näldsjön via Faxån ved Nälden til bukta Själdret øst i Alsensjön. Ved innsjøen ligger sognets sentrum, Alsen, (jemtsk: "Ärs`n"), og mot slutten av 1800-tallet ble den trafikkert av dampbåter. Noen av disse var "Alsen I", "Alsen II", "Fortune", "Frej" og "Ytterån". Dampbåttrafikken pågikk fram til 1949, og omfattet både persontrafikk og tømmerleveranser. Båtene gikk ut fra tettstedet Ytterån som ligger ved elven med samme navn, og betjente fast Valne, Röde, Mo, Viken, Åberg, Vången, Ede og Hov. Anjan. Anjan er en regulert innsjø i Åre kommune, vest i Jämtland i Sverige. Innsjøen ligger nær grensen mot Norge. Innsjøen har et varierende overflateareal på 16 til 30 km², og ligger 415 til 425 meter over havet. Innsjøen dreneres til Kallsjön. Langs bredden av innsjøen ligger bebyggelsene Anjan, Baksjönäset, Anjehem, Gråviken og Melen, og også Anjans fjällstation, bygd av Eyvind Frölich i 1937, med omkring 50 sengeplasser. Ankarvattnet. Ankarvattnet er en innsjø i med beliggenhet langs Leipiälven, mellom Leipikvattnet og Stora Blåsjön, helt nord i Jämtland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 9 km² i en høyde på 448 meter over havet, og gjennomsnittsdybden er 27 meter. Innsjøen er ofte dekket med is til ut i juni måned. Bergvattnet. Bergvattnet er en liten innsjø i Jämtland, Sverige. Innsjøen får tilførsel av vann fra Stor-Sjouten og Nåsjön via en tunnel, og dreneres til Tåsjön via Ångermanälven. Blåsjön. Blåsjön (sørsamisk: "Plaavere") er en innsjø i Strömsund kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen består av delene Stora Blåsjön og Lilla Blåsjön. Det totale overflatearealet ligger på 28 – 43 km², og innsjøen ligge ca 437 meter over havet.Ved innsjøens nordbredde ligger tettstedet Stora Blåsjön. Blåsjön blir tilført vann fra elvene Mittiälven, Lillälven, Ankarälven og Lejarälven. Innsjøen dreneres av Blåsjöälven, som inngår i Ångermanälvens vassdragssystem. Største målte dybde i Blåsjön er 157 meter, noe som gjør innsjøen til Sveriges tredje dypeste. Blåsjön inneholder omlag 1,3 km³ vann. På sporet av giganter. "På sporet av giganter" (originaltittel: "Chased by Dinosaurs") er oppfølgeren til naturdokumentaren "Dinosaurene kommer tilbake" fra 1999. "På sporet av giganter" en BBC-dokumentarserie som følger zoologisten Nigel Marven som reiser tilbake i tid sammen med sitt filmteam for å søke etter utdødde dinosaurer. En tredelers oppfølger, "Sea Monsters", ble produsert i 2003, og fokuserer på skapningene i de syv mest dødelige hav noen sinne. Episode 1: «Land of Giants». I episode 1 drar zoologisten Nigel Marven og hans filmteam tilbake til tidlig kritt i Argentina for 100 millioner år siden for å søke etter skapninger. Nigel finner først en "argentinosaurus", men blir angrepet av en forhistorisk krokodille. Han går opp på de vulkanske klippene for å få et syn på dyrelivet, og finner blant annet en flokk av "pteranodon" som jakter på fisk og en flokk av "iguanodonter" som blir angrepet av "giganotosaurus". Etter Nigel får trøbbel med en "ornithocerius" drar han tilbake i nåtiden. Episoden ble filmet i Tenerife på Kanariøyene. Episode 2: «The Giant Claw». I episode 2 drar Nigel Marven og hans filmteam tilbake til sen kritt i tidlig Mongolia for 75 millioner år siden for å søke etter dinosaurer og andre skapninger. Da Nigel setter opp telt blir han trampet ned av en "saurolophus", men fortsetter allikavel på oppdraget. På sin reise oppdager han en bakke av hekkende "protoceratops", en skog dominert av "velociraptor" og en gruppe "mononynkus", og oppdager at de har fjær. Neste morgen finner han en hekkeplass for en "therizinosaurus", der han også finner skjellet av en død, og spekulerer på om den brukte lange klør for å drepe byttet sitt. Nigel finner en "tarbosaurus" i kamp med en "therizinosaurus", der tarbosaurusen gir seg etter å ha blitt skadet av de enorme klørne til "therizinosaurus". Da Nigel finner en flokk av samme dinosaur, finner han ut at de ikke brukte klørne til å drepe, men til å få ned blader fra trærne. Nigel går nærmere dinosauren med et kamera, men dinosauren slikker kameraet og Nigel faller og drar tilbake i nåtiden. Episoden ble filmet på Fraser Island i Australia. Burvattnet. Burvattnet (sørsamisk: "Buvriejaevrie") er en innsjø i Åre kommune og Krokom kommune vest i Jämtland, Sverige. Innsjøen består av Stora Burvattnet og Lilla Burvattnet, som ligger nord for Oldfjällen, mellom Njaarke sameby og Jovnevaerie sameby. Burvattnet dreneres via Långan til Indalsälven. Innsjøen er regulert av Indalsälvens Vattenregleringsföretag. Burvattnets overflateareal varierer fra 9,6 til 12,9 km², og dybden kan variere med inntil sju meter. Lilla Burvattnet ligger 559,7 meter over havet, Stora Burvattnet 560 meter over havet. Innsjøens maksimale dybde er 139 meter. Barney & Friends. "Barney & Friends" er en amerikansk fjernsynsserie for barn. Hovedpersonane er Barney, en lilla Tyrannosaurus rex, og dinosaurvennene hans. De får også besøk av mennesker, både barn og voksne kjendiser. "Barney" ble til som en serie videoer i 1987, og ble fra 1992 produsert og sendt av PBS. Barney ble raskt populær, og hadde etter en sesong rundt 5 millioner seere, nesten like mange som rivalen "Sesame Street". Bøker og leketøy fra serien ble lanserte og gjorde det godt. Börtnen. Börtnen er en innsjø langs Ljungan, nedstrøms fra Flåsjön, og oppstrøms for Lännässjön, i Berg kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen består av to sammenhengende deler, Lilla Börtnen og Stora Börtnen, og har et samlet overflateareal på 3,5 km². Bebyggelsen Börtnan ligger ved Stora Börtnen, som ligger oppstrøms i forhold til Lilla Börtnen. Börtnen, både den store og den lille delen av innsjøen, er kjent for godt fiske og gode fiskemuligheter, da elvene Ljungan, Arån, Aloppan og Galån alle fører til sjøsystemet og tilfører den allerede rike innsjøen fisk som harr, ørret og røye. I innsjøen er det også sik, gjedde og abbor. For tiden omtales innsjøen som "Lill-Börtnen" og "Börtnessjön", men den har også blitt omtalt som yttre og övre Börtnen. Alexx Alexxander. Alexx Alexxander Event (født 21. oktober 1984) er en norsk illusjonist kjent under artistnavnet Alexx Alexxander. Alexx Alexxander er oppvokst utenfor Tønsberg i Vestfold og fikk sin første tryllebok av sin bestefar da han var 5 år. Han har underholdt med betalte forestillinger siden han var ti år. 1997 vant han en landsomfattende tryllekonkurranse. 1999 tok han sølv i Nordisk mesterskap i scenemagi. Han har siden opptrådt på en rekke turneer og i flere TV-programmer i Norge, både som klovn og tryllekunstner. Han ble særlig kjent etter deltakelse i TV 2s underholdningsserie «Norske Talenter» i 2010, der han blant annet viste et spektakulært utbryternummer og ble stemt helt til finalen av både dommere og det norske folk. Magiske Cirkel Norge kåret Alexx Alexxander til «Årets tryllekunstner» samme år. Alexx Alexxander eier og driver også underholdningsfirmaet "A Event AS" som han startet som 14-åring. Selskapet leier ut underholdningsutstyr og reklameeffekter til arrangementer, show og kampanjer over hele Norge. I 2011 presenterte vg.nos "VGTV" en serie korte filminnslag der Alexx Alexxander overrasker folk på gata i Oslo med magiske stunt. Serien fikk over 1,3 millioner visninger på få uker. Sesong to av "Illusions" ble lansert på VGTV sensommeren 2012 og genererte 1,9 millioner visninger. Alsakertunnelen. Alsakertunnelen er en veitunnel i Kvinnherad kommune i Hordaland. Den er 55 meter lang og utgjør en del av fylkesvei 40. Miljøammunisjon. __NOTOC__ Miljøammunisjon er blyfri ammunisjon til håndvåpen. Miljøammunisjon i Norge. Miljøammunisjon produsert av Nammo ble innført av det norske Forsvaret i 2003 etter press fra den norske regjeringen og miljøbevegelsen i forbindelse med utbyggingen av skytefeltet Regionfelt Østlandet. Ammunisjonen inneholder ikke bly og ble antatt å forurense mindre enn tradisjonell blyholdig ammunisjon. Det tok tid før en fikk tatt i bruk ammunisjonen grunnet mye tradisjonell ammunisjon som lå på lager. Forsvaret underskrev en fem-års kontrakt med Nammo verd omlag 200 millioner kroner for levering av ammunisjon til alle håndvåpnene. Problemer. Etter at forsvaret tok i bruk ammunisjonen i AG-3-riflene i 2003 sto problemene i kø. Da ISAF-styrken i Afghanistan tok den i bruk måtte de avvise et parti på 300 000 patroner da de kilte seg, eller ville ikke avfyres. Forsvaret måtte forby bruk av miljøammunisjon i MG-3 maskingeværene grunnet løpsprengning. Minst en soldat ble skadd. I tillegg ble det uttrykt bekymring for slitasje på Glock-pistolene med 9 x 19 mm Luger ammunisjonen. ISAF gikk tilbake til tradisjonell blyammunisjon etter dette. Etter det norske forsvarets utskifting av AG-3 måtte styrken allikevel bruke miljøammunisjon, da dette var den eneste ammunisjonen de har til disse automatgeværene. Problemene førte til at skyting på overbygde baner ble stanset, soldatene måtte bruke åndedrettsmasker ved trening, og at skuddtakten måtte settes ned, samt innføring av flere pauser for å minske problemene. En svensk undersøkelse viste at miljøammunisjonen til Nammo er nesten dobbelt så giftig som annen ammunisjon. I 2011 ble det kjent at ammunisjonen er såpass skadelig for soldatene at forsvaret vurderer å skifte ut ammunisjonen til tradisjonell blyammunisjon. I tillegg måtte 25 000 HK416-geværer repareres etter bruk av ammunisjonen, da det viste seg at geværene ikke tåler belastningen av bruken av ammunisjonen. Stans av bruk. 15. april 2011 gikk forsvarssjefen Harald Sunde med på full stans i bruken av blyfri miljøammunisjon i HK416 geværene, etter krav fra forsvarets hovedverneombud, men kun få uker etterpå ba han Arbeidstilsynet undersøke muligheten for å fortsette å bruke ammunisjonen. Arbeidstilsynet vedtok 30. mai samme år å forby bruken av miljøammunisjon til HK416 (NM 229/230) i forsvaret. Forsvarsminister Grete Faremo sa i Stortingets spørretime 4. mai 2011 at: «Det pågår et betydelig arbeid for å få fram ammunisjon som avgir mindre gass enn tidligere. Det er kun blyfri ammunisjon som kan gi en langsiktig og god løsning». Joe Spano. Joe Spano (Født 7. juli 1946 i San Francisco, California) er en amerikansk skuespiller. Spano debuterte som skuespiller i en oppsetning av Romeo og Julie i 1967. Spano flyttet til Hollywood på slutten av 1970-tallet. Spano ble kjent gjennom sin rolle som løytnant Henry Goldblume i filmen Hill Street Blues der han var med i syv år og han er godt kjent for hans arbeid i TV-serien NCIS der han spiller FBI-agenten Tobias Fornell som er en god venn av hovedpersonen Leroy Jethro Gibbs som spilles av Mark Harmon. Spano hadde gjesteroller i TV-serier som NYPD Blue, X-Files og Amazing Grace. Spano ble tildelt en Emmy Award i 1988 for beste gjesteskuespiller i en dramaserie for rollen han spilte i en episode av TV-serien Midnight Caller. Han har dukket opp i over tjue spillefilmer, blant annet arbeidet han sammen med Tom Hanks i filmen Apollo 13 og sammen med Richard Gere og Edward Norton i Primal Fear. Joe Spano blir ofte forvekslet med den australske skuespilleren Joseph Spano, men de er ikke i slekt. Spano gjorde sin debut på Broadway i 1992. Aspfjordtunnelen. Aspfjordtunnelen er en veitunnel i Sørfold kommune i Nordland. Den er 1496 meter lang og utgjør en del av Europavei 6. Tunnelen ligger ca 3,5 mil nord for Fauske. Mary Stuart Masterson. Mary Stuart Masterson (født 28. juni 1966 i New York City) er en amerikansk skuespiller og regissør. Masterson opptrådte sammen med Sean Penn og Christopher Walken i filmen On Close Range i 1986, en film basert på en virkelig hendelse om kriminalitet i Pennsylvania i løpet av 1960-og 1970-årene. I 1993 spilte Masterson mot Johnny Depp i filmen "Benny & Joon" som karakteren Joon. I 2004 var Masterson gjeste-skuespiller i TV-serien som doktor Rebecca Hendrix. Masterson ble i 2003 nominert til en Tony Award som beste skuespillerinne i en musikal på Broadway. Masterson har vært gift tre ganger. I 1990 giftet hun seg med George Carl Francisco. De ble skilt i 1992. I 2000 giftet hun seg med den amerikanske filmregissøren Damon Santostefano. De ble skilt etter fire års ekteskap i 2004. I 2006, giftet Masterson seg med skuespiller Jeremy Davidson. Jay Baruchel. Jonathan Adam Saunders «Jay» Baruchel (født 9. april 1982 i Ottawa, Ontario, Canada) er en canadisk skuespiller. Jay Baruchel er best kjent for rollene som Joey Motora i filmen "Natt på museet 2", Dave Stutler i filmen "Trollmannens læregutt" og Kirk i filmen "She's Out of My League". Baruchel har også spilt Johnny Klutz i filmen "Johnny Klutz". Ishockey-VM 2011 (elite) – Tropper. __NOTOC__ Framnestunnelen. Framnestunnelen er en veitunnel i Oslo. Den er 123 meter lang og utgjør en del av Europavei 18. Tunnelen var Norges femte mest trafikkerte tunnel i 2003 med 35 948 ÅDT. Da lyser en sol. "Da lyser en sol" er et musikkalbum med Bente Lind, utgitt i 1982. Dette er hennes første plate som soloartist. Steven Kruijswijk. Steven Kruijswijk (født 7. juni 1987 i Neunen) er en nederlandsk syklist, som sykler for det nederlandske World Tour-laget, Rabobank. Kruijswijk ble proff i Rabobank foran 2010-sesongen. 2010. Kruijswijk ble hentet opp fra Rabobank CT til de profesjonnelles rekker foran 2010-sesongen. Som neo-pro viste han et stort potensial, og 18. plass sammenlagt i Giro d'Italia og 3. plass på 17. etappe. Han oppnådde også en 13. plass i Tour of Murcia og en 8. plass i Vuelta a Burgos. En velt i Tour of Emilia gjorde at Kruijswijk fikk en ufrivillig slutt på sesongen. 2011. I 2011 kjørte Kruijswijk igjen Giroen, og han oppnådde en 9. plass i sammendraget. Han kjempet lenge om ungdomstrøyen, men det ble til slutt en andreplass konkurransen bak Roman Kreuziger. Under Sveits rundt noen uker senere tok han sin første profesjonelle seier da han vant den 6. etappen. Temeraire-serien. Temeraire-serien er en bokserie av den amerikanske forfatteren Naomi Novik som per 2011 består av seks bøker. En syvende bok er planlagt utgitt våren 2012. Totalt er det planlagt ni bøker. Serien omhandler en alternativ verden under Napoleonskrigene der drager er en naturlig del av verdensbildet. Hovedpersonene er dragen "Temeraire" og hans kaptein "William Laurence". De slåss for England i den lufbårne styrken. Tønsberg Middelalderfestival. Tønsberg Middelalderfestival er en festival i Tønsberg i Vestfold med ulike kulturaktiviteter løst knyttet til Tønsbergs rolle som en av åtte middelalderbyer i norsk historie, det vil si under byens storhetstid på 1200-tallet fram til den ødeleggende bybrannen i 1536. Underholdning og delarrangementer er særlig rettet mot barn og unge. De har blant annet bestått av oppvisninger og opptog i middelalderdrakter, markedsaktiviteter og formidling av middelalderhistorie til skolebarn. Per Spildra i gjøglertruppen Stella Polaris startet Tønsberg Middelalderfestival i 1988. Den har siden blitt avholdt med ujevne mellomrom, og i 2011 ble festivalen arrangert for niende gang. Arrangementet avholdes vanligvis i løpet av tre dager en helg i mai eller juni. Tønsberg Middelalderfestival er blitt drevet som stiftelse siden 2002. Arrangementet støttes økonomisk av Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune som hovedbidragsytere, samt av private sponsorer i det lokale næringslivet. I 2011 var anslagsvis rundt 5000 betalende, pluss 1500 skolebarn, innom festivalen. Tønsberg Middelalderfestival sysselsatte da omkring 150 frivillige. E. coli-utbruddet i 2011. Kart over utsatte, europeiske land. a>er ble først oppgitt som smittekilde. a>spirer ble 5. juni oppgitt som smittekilde for -bakterien. "Escherichia coli"-utbruddet i 2011 var et bakterieutbrudd som startet i Tyskland i mai 2011. Minst 50 mennesker har omkommet, og det regnes med at over 4000 mennesker er blitt syke. Utbruddet startet med at flere personer ble smittet med et hemolytisk-uremisk syndrom i Tyskland, og bakteriestammen ble oppgitt å være. Tyske tjenestemenn pekte først ut forurensede agurker fra Spania som smittekilden, men innså senere at det ikke var spanske agurker som var kilden til "Escherichia coli". Spania har uttrykt sinne over ubekreftede tyske koblinger mellom spanske agurker og det dødelige "Escherichia coli"-utbruddet. 6. juni ble bønnespirer fra Niedersachsen oppgitt å være årsak til bakteriespredningen. I tillegg til Tyskland, som er hardest rammet, har det så langt blitt rapportert om tilfeller i Sverige, Danmark, Storbritannia, Spania, Nederland, Sveits, Polen, Tsjekkia, Østerrike, Frankrike og USA. I Norge er det mistanke om minst ett tilfelle. Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er et medisinsk nødstilfelle, og krever øyeblikkelig behandling. I Tyskland alene har minst 15 personer omkommet av sykdommen og flere hundre har blitt innlagt på sykehus med alvorlig HUS-sykdom. Flere politikere og forskere tror at utbruddets klimaks er langt fra nådd, og at mange flere kommer til å dø. Legene håper på at Eculizumab, en medisin som er effektiv mot hemolytisk-uremisk syndrom, skal redde liv. Tyskland. Tyskland er så langt det verst rammede landet. Der har minst 25 mennesker dødd av sykdommen så langt, flere hundre gjennomgår nå medisinsk behandling og det er minst 1500 mulige tilfeller av sykdommen i Tyskland alene. Ifølge helsemyndighetene, kan utbruddet spores tilbake til en butikk i Hamburg, der fire agurker, tre fra Spania, og en fjerde av ukjent opprinnelse, som inneholdt bakterien er blitt undersøkt. Dette førte til at tyske myndigheter begynte å fjerne spanske agurker fra butikkhyllene fra og med 26. mai. 30. mai avholdt tyske helsemyndigheter et møte om utbruddet, som av europeiske helsemyndigheter blir rapportert å være det største som noensinne er registrert i Tyskland. Tolv av dødstilfellene har vært kvinner. Alle unntatt et av dødsfallene skjedde nord i Tyskland, men frykten for at utbruddet er ytterligere spredd økte da en 91 år gammel dame døde i Nordrhein-Westfalen. Bønder og grønnsakshandlere i Tyskland lider økonomisk grunnet statlige restriksjoner og redselen for å spise agurk og andre grønnsaker som antas å være forurenset. Sverige. Utenom Tyskland er Sverige det hardest rammede landet. En kvinne i 50-årene døde 31. mai, etter å ha blitt smittet av bakterien i Tyskland. Dette var det første dødsfallet, som er knyttet til utbruddet, utenfor Tyskland. Til sammen er hele 39 tilfeller bekreftet i Sverige. Spania. Det eneste tilfellet i Spania er en idrettsutøver som var i Tyskland 22. mai for å løpe Hamburg Maraton. Norge. 30. mai ble det kjent at en mann i 40-årene er lagt inn på Sørlandet sykehus Kristiansand med EHEC-infeksjon og blodig diaré. Det vites ikke om pasienten er smittet av den samme bakteriestammen som har forårsaket "Escherichia coli"-utbruddet i Tyskland, og store deler av Europa. Danmark. I Danmark er det minst 14 bekreftede tilfeller så langt, med minst 37 mulige tilfeller totalt. Syv av de syke har allerede fått nyresvikt, et symptom som oppstår sent i infeksjonsprosessen. Det danske mat- og veterinærtilsynet begynte å sjekke dansk agurk for infeksjoner, samtidig som de oppfordret til å ikke spise agurk fra Spania og agurk, salat og rå tomater fra Tyskland. Storbritannia. Utbruddet spredte seg til Storbritannia 27. mai da tre tyske statsborgere, som kom fra Tyskland ble innlagt på sykehus i Storbritannia etter å ha vist tegn til HUS. De har vært i karantene, og National Health Service (NHS) har satt opp et eget karanteneområde ved sykehuset for å hindre spredning av sykdommen. 28. mai forbød flere av dagligvarekjedene salget av agurk i sine butikker inntil alle agurkene var blitt ødelagt og friske brakt inn og inspisert. NHS advarte publikum mot å spise agurk fra Nederland, Tyskland, Danmark og Spania, i tillegg til rå salat og rå tomat fra Tyskland. Nederland. 30. mai annonserte nederlandske helsemyndigheter at et uvisst antall nederlendere som nylig hadde vært på besøk i Tyskland var blitt syke. Av disse er tre personer for tiden innlagt med nyresvikt, hvorav to er bekreftet å være smittet av. De andre tilfellene er fortsatt under etterforskning. Opphav. Ifølge tyske tjenestemenn var de forurensede grønnsakene økologiske agurker fra Spania, som ble sendt til Tyskland og andre europeiske land. En talsperson for den europeiske union fortalte 30. mai at to spanske veksthus som trolig er utbruddets opphav er stengt og nå er under etterforskning. Etterforskningen inkluderer analyser av jord- og vannprøver fra veksthusene, som ligger i Andalucía-regionen. Resultatene er ventet innen 1. juni. Spanske tjenestemenn mener derimot at det ikke finnes bevis for at utbruddet har opprinnelse i Spania; spansk statssekretær for den europeiske union, Diego Garrido, uttalte til BBC: «"You can't attribute the origin of this sickness to Spain"». Reaksjoner. Med bakgrunn i utbruddet har flere land innført restriksjoner eller forbud mot import av råvarer. Belgia har forbudt import av spanske agurker, Østerrike har forbydd import av spanske agurker, tomater og auberginer, Tsjekkia har tilbakekalt alle spanske agurker, Russland har forbydd all import av grønnsaker fra både Tyskland og Spania, mens tyske myndigheter har advart mot å spise all rå agurk, tomat og salat. 30. mai uttalte spanske myndigheter at de vurderer å kreve kompensasjon fra Tyskland. De hevder at redusert eksport, grunnet måten Tyskland har håndtert utbruddet på, har ført til «enorm skade» på landets landbrukssektor. Siden utbruddets begynnelse antas gårder i Andalucía-regionen å ha tapt opp til 62 millioner kroner daglig. På et krisemøte i Luxembourg 7. juni besluttet de 27 landbruksministrene i EU å gi de skadede bøndene kompensasjon. Det ble foreslått et beløp på 150 millioner euro (rundt 1,2 milliarder kroner). Oluf Lorentzen. Oluf Lorentzen AS er et norsk firma som driver med import av matvarer. Firmaet har røtter tilbake til Christian Semb Magnus' vin- og kolonialforretning, som blei etablert i 1869 i Karl Johans gate 33 (Magnus-gården) i Kristiania. Oluf Lorentzen (født 21. mars 1858 i Kristiania, død 1921) var handelbetjent hos Magnus og overtok etter hvert forretninga, som spesialiserte seg på «finere» matvarer importert fra store deler av verden. Ei rekke delikatessevarer var butikken i begynnelsen nokså aleine i Norge om å presentere. Det sies også at det var hos Lorentzen bananen blei presentert på det norske marked, og det var her Coca-Cola først var i salg. Sønnene Einar (1887–1939) og Harald Lorentzen (1894–1984) overtok forretninga ved farens død i 1921. Einar døde allerede i 1939 (52 år gammel), hvorpå tredjegenerasjon kom inn ved Oluf Hans Lorentzen (1914–1974). Konsernet hadde på det meste 21 butikker. I 1993 fusjonerte Lorentzen med S, og etter hvert gikk de sammen med grossisten Joh. Johannson i Norgesgruppen, der Brødrene Lorentzen AS er nest største eier med 8,48 prosent av aksjene. I 2001 blei forretninga på Karl Johan avvikla. Oluf Lorentzen AS har nå ikke detaljsalg, men importerer fortsatt matvarer fra hele verden, i alt ca. 1500 produkter hvorav ca. 300 er importert ost. Firmaet holder til i Vestby og ledes av femte generasjon Lorentzen. Eksterne lenker. Lorentzen, Oluf Lorentzen, Oluf Lorentzen, Oluf Benjamin Hedges. Benjamin van Doren Hedges jr. (født 8. juni 1907, død 31. desember 1969) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hedges van en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass med et hopp på 1,91 bak sin landsmann Robert King som vant med 1,94. Kristoffer Barmen. Kristoffer Barmen (født 19. august 1993 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spiller for Sportsklubben Brann i Tippeligaen. Barmen kom til klubben som tiåring og har spilt seg oppover i systemet til han den 29. mai 2011 fikk sin A-lagsdebut mot Tromsø. 18. juli samme år ble han tatt opp i A-stallen. Han har også kamper for Norges U-18-landslag. Laksvatn Idrettslag. Laksvatn Idrettslag (stiftet 2. juni 1971) er et idrettslag fra Laksvatn i Troms. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Samtidig som en ny gressbane ble åpnet før 1994-sesongen, innledet klubben et fotballsamarbeid med naboklubben Nordkjosbotn Idrettslag. Sammenslåingen resulterte i Balsfjord Fotballklubb, en klubb som nådde kretsens daværende høyeste divisjon. BFK hadde kort levetid og ble formelt nedlagt i 1999 (i praksis allerede i 1998). 100 Rifles. "100 Rifles" er en amerikansk westernfilm fra 1969 regissert av Tom Gries. De ledende rollene spilles av Jim Brown, Burt Reynolds, Raquel Welch og Fernando Lamas. Handling. Mexico 1912: Lyedecker (Jim Brown) er en farget sheriff fra Arizona som reiser over grensen til Mexico på jakt etter Yaqui Joe (Burt Reynolds), en halvt indiansk bankraner som har stjålet 6000 dollar i Arizona. Yaqui Joe akter å bruke pengene til å kjøpe rifler til sitt undertrykte folk i Mexico. Hele hans folk er i ferd med å bli utryddet av en tyrannisk general og han trenger våpnene sårt. Mot sin vilje blir Lyedecker trukket inn i indianernes kamp. Han bli også tiltrukket av kvinnen som fungerer som leder for indianerne. Etterhvert blir Lyedecker et samlingspunkt for indianerne og går med lede dem i kamp mot den brutale mexikanske generalen. Han vinner slaget, men kvinnen blir drept på slutten. Han overgir så kommandoen til Yaqui Joe og vender tilbake til Arizona. Om filmen. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den kun en og en halv (av fire) stjerner. Han mente den inneholdt for mye actionscener og at disse var for kaotisk opplagt. Aftenpostens anmelder gav den god omtale da den gikk på norske kinoer. Anmelderen mente den var både spennende og underholdende og han gav også skuespillerne ros. Innspillingssted var Almería i Spania. Den gikk på norske kinoer sommeren 1969. John London. John Edward «Jack» London (født 13. januar 1905, død 2. mai 1966) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. London vant to olympiske medaljer under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass på 100 meter bak Percy Williams fra Canada. Han var også med på det canadiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter bak USA og Tyskland. De andre på laget var Cyril Gill, Teddy Smouha og Walter Rangeley. Eirik Espolin Johnson. Eirik Espolin Johnson (født 11. mars 1982) er en norsk stemmeskuespiller. Sacagawea. Statue av Sakakawea i Bismarck Sacagawea (også Sakakawea og Sacajawea, født ca 1788, død 20 desember 1812) var en amerikansk indianerkvinne av Shoshonestammen som var med på Lewis og Clarks ekspedisjon. Sacagawea vokste opp med Hidatsafolket som fanget henne som barn. Hun var med som oversetter og guide på utforskningen av USAs vestre deler. Hun var søsteren til den Lemhi-shoshonerske høvding "Cameahwait", og gift med Toussaint Charbonneau, en av medlemmene av Lewis og Clarks ekspedisjon. Sammen med Lewis og Clark reiste Sacagawea hele avstanden fra Nord-Dakota til Stillehavet i årene 1804 til 1806. Hun har blitt en viktig del av mytene fra Lewis og Clarks ekspedisjoner. Hun nyttes som symbol for kvinners frigjøring, verdi og selvstandighet. Det finnes en rekke statuer og minnemerker etter hennes bragder. I 2000 utgav United States Mint en egen mynt, Sacagaweadollaren som en heder til indianerkvinnen. Mynten har et bilde av Sacagawea og hennes sønn, Jean Baptiste Charbonneau. Sea Monsters. "Sea Monsters – A Walking with Dinosaurs Trilogy" er oppfølgeren til "Dinosaurene kommer tilbake"s minidokumentarserie «"På sporet av giganter"» fra 2002, som fulgte Nigel Marven og hans filmteam på en tidsreise til kritt-perioden for å søke etter utdødde dinosaurer. "Sea Monsters" følger Marven til de 7 mest dødelige hav noen sinne da han apparatdykker der for å finne de største skapningene som noen sinne har eksistert. Nigel Marven reiser i en 24 meter lang hvit seilbåt kalt «The Ancient Mariner». Serien begynner med det 7. mest dødelige hav i ordovicium og ender med det aller mest dødelige hav noen sinne i kritt-tiden. Det 7. dødeligste hav noen sinne. Først i episode 1 drar Nigel til det 7. mest dødelige hav noen sinne, som befinner seg i ordovicium for 450 millioner år siden, der dagen bare er 21 timer lang og det er mye mer karbondioksid enn i det 21. århundre. Dermed må Nigel bruke en sekk med lufttanker og en spesiell blanding av oksygen. De største farene i ordovicium er gigantiske "orthoconer" og gigantiske "sjø-skorpioner". Det 6. dødeligste hav noen sinne. Etter å ha vært i ordovicium, drar Nigel til det 6. mest dødelige hav noen sinne, som befinner seg i trias-perioden for 230 millioner år siden i den tropiske kysten i Sveits, der han forklarer at reptiler tar over livet i himmelen og på land, men Nigel er her for å se på reptilene i havet. I det 6. mest dødelige hav noen sinne finner han blant annet "nothosaurus", "tanystropheus" og "cymbospondylus". Det 5. dødeligste hav noen sinne. Sist i episode 1 drar Nigel 360 millioner år tilbake, til devon-perioden, der det 5. mest dødelige hav noen sinne eksisterer. I havet finner han først en "dunkleosteus terrelli", som er en 6 meter lang fiskeart som sirkler rundt båten "The Ancient Mariner". Nigel går ned i et bur under vann for å lokke til seg "panserhaier", noe han lykkes i, og fanger en av dem i et bur. Nigel er lettet, men blir veldig ovverasket da "dunkleosteusen" kommer tilbake og er et par centimeter fra buret. Slik sluttet episode 1. Det 4. dødeligste hav noen sinne. Episode 2 åpner med at den rasende fisken bare bulker i buret. Til slutt, kaster Nigel "panserhaien" ut av buret og kommer seg opp av vannet og vekk derfra, og reiser heller til eocen-epoken for 36 millioner år siden, der det 4. mest dødelige hav noen sinne eksisterer. I vannet ser han en trio av "durodon", en hval som svømmer forbi, men forklarer at han ikke er her for å se på dem, men for å se på hvaler. Han er her for å finne "basilosaurus", den mest voldsomme hvaen som noen sinne har levd. Han finner en "basilosaurus" og tar lydopptak av lydene den lager. Nigel dukket også for å se den på ekte, men den angriper fra alle retninger, så Nigel må bruke båtens skrog som skjold. Det 3. dødeligste hav noen sinne. Etter dette seiler "The Ancient Mariner" fremover i tid og Nigel forklarer at tropiske eocen er en verden på randen av store klimaendringer. Sjømonstrene som "basilosaurus" blir ofre for klimatiske skift, som gjorde det varme havet til et kaldt hav. Nå drar Nigel til pliocen, bare for 4 millioner år siden, noe som var det 3. mest dødelige hav noen sinne. Denne tiden var det ikke hvalene, som hersket, men store haier som "megalodon". "Megalodon" kunne bli opp til 20 meter lang. Når han så vil utstyre haien med kamera tar forsiktigheten ferie et øyeblikk, og "megalodon" skyter mot ham. Slik sluttet episode 2. Det 2. dødeligste hav noen sinne. Den siste episoden, episode 3, åpner med at Nigel kommer seg opp av havet etter dramaet med den store "megalodon"-haien og søker etter det 2. mest dødelige hav noen sinne, som befinner seg i England i jura-perioden for 155 millioner år siden. Den største faren der er 25 meter lange "liopleurodon", som er den største kjøttetende skapningen som har levd noen sinne. Når han vil komme så nær den som mulig for å få gode bilder, blir han nødt til å utstyre seg med et dykkerutstyr med kjemisk system som spyler ut avskrekkende lukt som sjødyr ikke kan fordra hvis de kommer for nær, noe som viste seg å funke. Det dødeligste hav noen sinne. Etter å ha vært i jura-perioden, drar Nigel litt fram i tid, til stedet han kaller «helvetes akvarium», kritt-perioden for 75 millioner år siden. Han er nå kommet til det farligste og mest dødelige havet som noen sinne har eksistert. Nigel ser først en "hesperornis" i havet fra "The Ancient Mariner", og da den dykker ned igjen, blir havet til et blodbad. De mistenker at rovdyret som har spist den fuglelignende skapningen, kan være en "squalicorax" eller en "xiphactinus". De fjerner mistanken da en "halisasaurus" svømmer forbi, en stor mosasaur fra denne perioden. Plutselig blir denne halisasaurusen spist av en enda større mosasaur, kalt "tylosaurus", den mest fryktinngytende skapning som noen sinne har levd i følge serien. Nigel og filmteamet befinner seg i stor fare. Den siste episoden avsluttet med at filmteamet går og legger seg da det blir natt, og tylosaurusen forbereder seg for å angripe båten. Stamnes (Flatanger). Stamnes er et sted i Flatanger i Nord-Trøndelag, omkring 1,5 km fra kommunens administrasjonssted Lauvsnes og 14 km fra tettstedet Vik. Kautokeino Idrettslag. Kautokeino Idrettslag (stiftet i 1938) er et idrettslag fra Kautokeino i Finnmark. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon. Vegard Robinson Bugge. Vegard Robinson Bugge (født 7. desember 1989) er en norsk landeveissyklist. Han representerte Norge under VM i landeveissykling 2010. Han sykler for det norske UCI-kontinental-laget Joker Merida. I 2010 ble han skadet i en ulykke som involverte en bil. I juni 2011 fikk han mulighet til å trene med det profesjonelle laget Quickstep. Inga Swenson. Inga Swenson (født 29. desember 1932 i Omaha, Nebraska) er en amerikansk skuespillerinne. Inga Swenson ble utdannet ved Central High School i hjembyen Omaha i Nebraska, i 1950. Swenson var medlem av studentforeningen Alpha Phi Sorority ved Northwestern University der hun studerte drama og skuespill. Hun er utdannet lyrisk sopran og opptrådte på Broadway i musikalen "New Faces" rundt 1956, "The First Gentleman" i 1959, og hun mottok Tony Award-nominasjoner for beste skuespillerinne i en musikal for rollene i "110 in the Shade" (1964) og "Baker Street" (1965). Ved siden av Broadway-opptredenene har hun også spilt i flere fjernsynsserier. Swenson spilte i to episoder av "Bonanza" («Inger, My Love» i 1962 og «Journey Remembered» i 1963). I situasjonskomedien "Benson" spilte hun «Gretchen Kraus», en syrlig og dominerende tysk kokke. Den rollen fikk hun takket være rollen som «Ingrid Svenson», «Corinne Tates» biologiske mor (Diana Canova), i fjernsynskomedien "Forviklingar". I 1985 og '86 var hun igjen å se i en fjernsynsserie, denne gangen som matriarken «Maude Hazard» i miniserien "Nord & Sør". Swenson er gift med skuespiller og sanger Lowell Harris, som hun fikk sønnene James (avdød) og Mark med. Selv om det svensk-klingende navnet hennes og aksenten hun brukte blant annet i "Benson" ble et kjent varemerke i USA, snakker hun vanligvis med en normal amerikansk aksent. Regionfelt Østlandet. Regionfelt Østlandet (RØ) er et 193 kvadratkilometer skyte- og øvingsfelt ved Gråfjellet i Åmot kommune i Hedmark, tilhørende Forsvaret. Feltet ble bestemt 23. mars 1999 av Stortinget ved et knapt flertall fra Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet. Fylkestinget samt kommunestyrene i Åmot, Elverum og Rendalen var imot utbyggingen. Det har vært uttrykt sterke bekymring fra miljøbevegelsen angående miljøforurensning og støy fra feltet, og det har blitt utført sivil ulydighet ved utbyggingen. Philip Pedersens vei. Philip Pedersens vei er en vei i Bærum. Den ligger på Lysaker, ikke langt fra Stabekk og Fornebu. Veien går i hovedsak parallelt med Drammensveien (E18). Den er en blindvei, og går ut fra Professor Kohts vei. Det er tre bygninger med adresse Philip Pedersens vei, alle kontorer. Bygningene disponeres av Cisco Norge (tidligere Tandberg ASA med datterselskaper). Veien er oppkalt etter ingeniør Karl Philip Pedersen (1889–1951), blant annet kjent som Teknisk Museums første leder. Rakke (Maritim). Rakke er jernbeslaget som benyttes for å henge opp en rå på masten på skværriggede fartøyer. Enkelte rakker er fast montert, så som rakke for mastens hovedseil og nedre merseseil mens andre hadde en glidende kobling til masten som gjore det mulig å senke rærne og på den måten redusere seilflate og å senke tyngdepunktet i riggen. John Golland. John Golland (født 14. september 1942 i Ashton-under-Lyne, Tameside, død 14. april 1993 i Dukinfield Tameside) var en engelsk komponist og korpsdirigent. Golland studerte og spesialiserte seg i komposisjon ved De La Salle College og Royal Manchester College of Music. Han er mest kjent for sine komposisjoner for brassband. Greatest Remix Hits 1. "Greatest Remix Hits 1" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue. Albumet ble opprinnelig utgitt eksklusivt i Japan i 1993, men ble utgitt på nytt i 1997 i Australia. Albumet inneholder sjeldne og tidligere utilgjengelige remixer av sanger fra Minogues studioalbum fra 1987 til 1992. Allen West (politiker). Allen Bernard West (født 7. februar 1961 i Atlanta, Georgia) er en amerikansk politiker som representerer Floridas 22. valgdistrikt i Representantenes hus. Han er den første svarte republikanske kongressmannen fra Florida siden Josiah T. Walls i 1876. West tjenestegjorde i hæren i Irak og var sivil rådgiver i Afghanistan. Han nådde rangen oberstløytnant før han gikk av etter at hans forhørsmetoder ble etterforsket etter en episode i Taji, Irak. Barndom og oppvekst. Allen West ble født i Atlanta, Georgia, av Herman og Elizabeth West. Faren og storebroren hans var begge yrkesmilitære; faren tjenestegjorde under 2. verdenskrig, og broren i Vietnam. Moren var sivilt ansatt hos marinekorpset. West meldte seg på Junior Reserve Officers' Training Corps da han gikk i 10. klasse og vervet seg til hæren i 1983 etter at han hadde avlagt eksamen ved University of Tennessee. Han er en del av slektens tredje generasjon yrkesmilitære, som totalt strekker seg over fire generasjoner. Oversikt. West gikk inn i aktiv tjeneste 1. november 1983 ved Fort Sill før han deltok på Feltartillerioffiserenes grunnkurs, før han fullførte den luftbårne treningen ved Fort Benning. Hans første oppgave var som leder for støttestyrkene i et luftbåret infanterikompani og som treningsoffiser i det 325. Luftbårne Bataljon Kamplag. I 1987 ble han forfremmet til kaptein og ble uteksaminert fra Feltartillerioffiserenes avanserte kurs. Deretter ble han stasjonert til 1. Infanteridivisjon, B Battery, 6. Feltartilleriregiment. Som soldat i 1. Infanteridivisjon deltok han i Operation Desert Shield og Operation Desert Storm. Etter at han forlot Kuwait, tjenestegjorde West som instruktør i Kansas State University for Army Reserve Officers' Training Corps mellom 1991 og 1994. I januar 1995 ble han flyttet til 2. Infanteridivisjon hvor han var assisterende operasjoner/kampplaner-offiser i støttekommandoen. West ble major og deltok på U.S. Army Command and General Staff College i 1997. Etter å ha fullført det ble han operasjonsoffiser for 18. Feltartilleribrigade før han ble utnevnt som administrerende offiser for 1. Bataljon, 377. Feltartilleriregiment. I perioden mellom 1999 og 2002 var West utvekslingsoffiser ved II Marine Expeditionary Force på Camp Lejeune. Han ble bataljonkommandør for 2. Bataljon, 20. Feltartilleriregiment, 4. Infanteridivisjon 6. juni 2002, og hadde denne stillingen til han ga seg i militæret. Forhørsepisoden i Taji. Mens han tjenestegjorde i Taji, Irak, fikk West informasjon fra en etterretningsspesialist om et planlagt bakholdsangrep mot han og hans menn. Dette påståtte angrepet skulle Yahya Jhodri Hamoodi, en sivil politimann i det irakiske politi, være en del av. Selv om West visstnok ikke trodde på disse planene, ble flere av offiserene hans overrasket i et bakhold en uke senere, og West skulle egentlig ha vært med på denne reisen. Etter dette skal West ha tatt rapportene om at han var et mulig attentatmål seriøst. West, som ikke var ansvarlig for å forhøre personer i Irak, og som aldri hadde ledet eller sett et forhør, fikk mennene sine til å pågripe Hamoodi. Under pågripelsen skal Hamoodi ha grepet etter våpenet sitt og måtte overmannes. I prosessen ble Hamoodi slått av fire soldater fra 220. Feltartilleribataljon. West tok pistolen sin og avfyrte et skudd ved siden av Hamoodis hode, som førte til at Hamoodi overga navn og informasjon til West. I ettertid sa Hamoodi at han overga «meningsløs informasjon som følge av frykt og smerte». På bakgrunn av informasjonen de mottok fra Hamoodi, pågrep amerikanske styrker en mann, men ingen attentatsplaner eller våpen ble funnet. West sa «jeg måtte ta en avgjørelse basert på etterretningen jeg hadde tilgjengelig. Det er mulig jeg tok feil hva gjaldt hr. Hamoodi.» West ble tiltalt for å ha forbrutt seg mot artikkel 128 (voldelig oppførsel) og 134 (allmenn artikkel) i Uniform Code of Military Justice. Under en høring avholdt som del av en Artikkel 32-etterforskning i november 2003, sa West: «Jeg vet at metodene jeg brukte ikke var rett, men jeg ville ta meg av soldatene mine». Anklagene ble til slutt avgjort utenfor retten, og obertsløytnant West ble ilagt en bot på $5 000. Han aksepterte boten, og trakk seg fra militæret sommeren 2004. Etter at West var løst fra tjenesten, sa en tolk at uten Wests tilstedeværelse ble regionen han hadde oppsyn med farligere og mer kaotisk. Da han senere ble spurt om han ville ha handlet annerledes under samme omstendigheter, uttalte West: «Om soldatenes liv står i fare, ville jeg gått gjennom helvetet med en bensinkanne». Etter den militære karrieren (2004–2007). Under høringen poengterte West at det ikke hadde vært noen flere bakholdsangrep i Taji under hans ledelse frem til han ble avløst 4. oktober. Etter at han hadde trukket seg fra sin militære stilling, mottok West over 2 000 brev og e-poster hvor han fikk moralsk støtte. Dessuten ble det skrevet et brev som uttrykte sin støtte til West, som 95 kongressmedlemmer underskrev og sendte til statssekretæren i Forsvarsdepartementet. Etter å ha gitt seg i Hæren, flyttet West og familien hans til Florida, hvor han underviste ved high school i et år. Etter det arbeidet han i to år for Military Professional Resources Inc.. Mens han jobbet her, var West blant annet i Kandahar, Afghanistan, hvor han var «regionaldirektør». I denne stillingen fungerte han også som rådgiver for Afghanistans nasjonalhær. Valg. 29. mai 2007 annonserte West at han ville være Republikanernes kandidat i Floridas 22. valgdistrikt, og etter å ha slått Mark Flagg, en tidligere pilot i Marinen, i nominasjonen, skulle han opp mot kongressmann Ron Klein. Klein vant valget med nesten 9 %. West talte ved Conservative Political Action Conference 20. februar 2010 og ble tatt godt imot av Alaskas tidligere guvernør, Sarah Palin. West, som var en av 32 svarte republikanere som var kandidater for Kongressen i 2010, sa at han støttet Tea Party-bevegelsen og avviste at bevegelsen var motivert og drevet av rasisme, slik venstreliberale medier påstod. I valget 2. november 2010 slo West sin banemann fra 2008-valget, Ron Klein, med omtrent 9 %, og ble, sammen med sin kollega, Tim Scott fra Sør-Carolina, den første svarte republikaneren i Kongressen siden J. C. Watts, som trakk seg i 2003. Privatliv. West giftet seg med Dr. Angela M. Graham på julaften i 1989, og de bor i Plantation, Florida med sine to døtre. Fisklössjön. Fisklössjön er en innsjø i Oldfjällen i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen består av to sammenhengende innsjøer, "Övre Fisklössjön" og "Nedre Fisklössjön". Mellom Fisklössjön og Övre Oldsjön ligger blant annet "Fisklöstjärnen". Fisklössjön dreneres gjennom Fisklösån til Yttre Oldsjön, og deretter gjennom Långan til Landösjön og Indalsälven. Flåsjön (Strömsund kommune). Flåsjön er en innsjø i Strömsund kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen er 110 km², og inngår i Ångermanälvens nedbørfelt. Filippo Savini. Filippo Savini (født 2. mai 1985) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Savini ble profesjonell for det irskregistrerte laget Ceramica Panaria-Navigare i 2007. Fångsjön. Fångsjön er en innsjø nord i Jämtland, Sverige, ca 6 km sørøst for Strömsund, mest kjent for sine hellerisninger. Det er også avdekket steinalderboplasser og fangstgroper i tilknytning til innsjøen. Fångsjön er med sine forhistoriske levninger av nasjonal svensk interesse for kulturbevaring, og er derfor vernet i henhold til Miljöbalken. Hellerisningene. På en bratt klippe ved den nordøstlige bredden av Fångsjön, midt på "Fångsjöberget", finner man hellerisningene, som består av tre figurgrupper som inneholder blant annet to menneskefigurer og et tjuetalls elgfigurer. Motivene er vendte mot innsjøen, og kan lettest studeres fra isen eller den nyanlagte bryggen som fører fram til hellerisningene. Hellerisninger er vanskelige å tidsbestemme, men disse er sannsunligvis utført av et jegerfolk under den yngre steinalderen, omkring 2500-2000 f.Kr. Gesunden. Gesunden er en innsjø langs Indalsälven øst i Jämtland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 30 km². Ved innsjøens vestbredde ligger Stugun, mens Riksväg 87 følger Gesundens nordbredde. Sacha Modolo. Sacha Modolo (født 19. juni 1987) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Modolo ble profesjonell for det irskregistrerte laget Colnago CSF Inox i 2010. Karriere. Ble profesjonell i Colnago-laget foran 2010-sesongen, etter en sterk 2009-sesong der høydepunktet var bronsemedaljen under U23 EM på landevei. Starten av debutsesongen var god med noen fine plasseringer i spurtene under Giro di Sardegna og Tirreno–Adriatico. Under den tradisjonsrike endagsklassikeren Milano–Sanremo oppnådde han en fjerdeplass. Han fikk også sin debut i Giro d'Italia hvor han var med i noen av spurtene, men brøt på etappe 8. 2011-sesongen ble innledet med moderate resultater. Denne trenden snudde imidlertid under Albert Achterhes Profronde van Drenthe der han avsluttet som nummer 2. I Giroen var han fremme i en del av spurtene, men brøt på etappe 12. Gärdesjön. Gärdesjön er en innsjø ved Gärde i Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Ved innsjøens utløp, Gärdesån, er det 7000 år gamle helleristninger. Menneskene som laget disse helleristningene antas å ha tilhørt et fangstfolk som minst gjennom hele steinalderen oppholdte seg i området ved Gärde. Langs den vestre delen av Gärdesjön finnes det et uttall steinalderboplasser, samt at det er en rekke fangstgroper rundt innsjøen. Greatest Remix Hits 2. "Greatest Remix Hits 2" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue. Albumet ble opprinnelig utgitt eksklusivt i Japan i 1993, men ble utgitt på nytt i 1997 i Australia. Albumet inneholder sjeldne og tidligere utilgjengelige remixer av sanger fra Minogues studioalbum fra 1987 til 1992. Henrik Wergelands gate. Henrik Wergelands gate (1-85, 2-110) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Vestre Strandgate til Elvegata. 118 eiendommer er matrikulert til gaten. Den hadde tidligere navnet Konsumsjonsgaten. Parallellgaten mot nord er Kristian IVs gate, mot sør, Skippergata. Henrik Wergelands gate er en av de fem langgatene hvor bil- og busstrafikk kan krysse Markens gate som i store deler av sitt løp er gågate. Gaten har busstopp og beliggenheten i forhold til jernbane- og rutebilstasjon gjør at den til tross for smale gangarealer, få oppholdssteder og trafikkbelastning er den av byens langgater som har størst antall fotgjengere. Gaten er navngitt til ære for Henrik Wergeland som ble født i Dronningens tverrgade i Christianssand i 1808 og som hadde sine tidlige barneår i byen inntil han som niåring flyttet med familien til Eidsvold. Kristian IVs gate (Kristiansand). Kristian IVs gate (1-103, 2-100) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Vestre Strandgate til Otra. 82 eiendommer er matrikulert til gaten. Den hadde tidligere navnet Fjellgaten. Parallellgaten mot nord er Tordenskjolds gate, mot sør, Henrik Wergelands gate. Gaten er den eneste i Kvadraturen som fortsatt har trehusbebyggelse i samtlige kvartaler langs gateløpet. I kvartalet mellom Kirkegata og Festninggaten ligger Stener Heyerdahls park. Forøvrig er det karrébebyggelse som dominerer gaten, med unntak av et par området som etter sanering av trehusbebyggelse brukes til parkering. Gaten er har sitt navn etter byen grunnlegger, og kongen ga oppdraget med å utarbeide en byplan til den danske ingeniøren Hans Jacobsen Schiørt. Hans plan for en by med kvadratur etter renessanseidealer er i hovedsak fulgt frem til i dag, men en Schiørtsgate har byen imidlertid ikke. Enden av november. «"Enden av november"» er en sang av det norske rockebandet Kaizers Orchestra. Den ble utgitt på bandets fjerde studioalbum, Maskineri, 18. februar 2008, og som iTunes-single, radiosingle og på MySpace 17. desember 2007. Sangen er skrevet av bandets frontmann og vokalist Janove Ottesen, og produsert av Ottesen og Mark Howard. Sangen ble øvd inn for første gang 19. november 2006, under lydsjekk på Tobaken, Esbjerg, Danmark. Sangen ble skrevet tidligere samme dag. Låta ble spilt inn i Berlin i november 2007. Låta blei mikset og mastret i Los Angeles i desember 2007. Singelen lå to uker på VG-lista i 2008, med nummer atten som beste plassering. En musikkvideo ble også laget til sangen. Sangen var også med på livealbumet 250 Prosent, utgitt i 2008. Bahá’í-troens skrifter. "Bahá’í-troens skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Arne Ruste og utgitt i 2007. Boken inneholder tekster skrevet av fire av bahá'ís profeter og ledere: Báb (1819–50), Bahá'u'lláh (1817–92), `Abdu'l-Bahá (1844–1921) og Shoghi Effendi (1897–1957). Bahá'í er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til 21. april 1863, da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen Báb hadde mottatt siden 1844. Begge hadde sjiamuslimsk bakgrunn. Religionen presenterer seg som fullendelsen av alle tidligere religioner, og har et budskap om fred og menneskehetens enhet. Innhold. For de tre første forfatternes vedkommende inneholder boken også et lite utvalg kortere tektster. I tillegg inneholder boken et utvalg bønner og erklæringen "Løftet om fred i verden", som er skrevet av Bahá'ís internasjonale råd Det Universelle Rettferdighetens Hus i 1985. Boog & Elliot 2 – Villdyrene mot Kjæledyrene. "Boog & Elliot 2 – Villdyrene mot Kjæledyrene" er en amerikansk animasjonsfilm fra 2008, og er oppfølgeren til "Boog & Elliot – Gutta på Skauen" fra 2006. Begge er data-animerte filmer produsert av Columbia Pictures. Vilma Bánky. Vilma Bánky (født 9. januar 1901 i Nagydorog, Østerrike-Ungarn, død 18. mars 1991 i Los Angeles, California) var en ungarsk-født amerikansk skuespillerinne fra stumfilmens tid. Hennes skuespiller-karriere begynte i Budapest, spredte seg deretter til Frankrike, Østerrike og Tyskland. Banky var best kjent for sine roller i filmer som "The Eagle" og "The Son of the Sheik" med blant andre Rudolph Valentino og Ronald Colman. Hennes første filmopptreden var i filmen "Im Letzten Augenblick", regissert av Carl Boese i Tyskland i 1919. Under en tur til Budapest i 1925, oppdaget produsenten Samuel Goldwyn fra Hollywood hennes og signerte Banky til en film-kontrakt. Både hennes mor og far var kraftig imot Bánky sin skuespiller-karriere, likevel valgte hun å reise til USA i mars 1925. I USA ble Banky hyllet som "The Hungarian Rhapsody" og ble en umiddelbart populær blant det amerikanske publikum. The New York Times bemerket i sin anmeldelse av hennes første amerikanske film, The Dark Angel, at hun var en sjelden skjønnhet. I 1925 dukket hun opp med Rudolph Valentino i The Eagle og året etter hadde hun en rolle i The Son of the Sheik. Av hennes tjuefire filmer, er det bare åtte stykker som fremdeles finnes i sin helhet. Andre filmer finnes det bare fragmenter av, men flere filmer er gått tapt for godt. Banky giftet seg med skuespilleren Rod La Rocque i 1927, de forble gift frem til hans død i 1969. De hadde ingen barn sammen. Vilma Bánky døde 18. mars 1991, på grunn av hjerte-svikt, da hun var 90 år gammel, men hennes død ble ikke offentliggjort før året etter. Hennes aske ble spredd på havet der hennes manns aske tidligere hadde blitt spredt. For hennes mange bidrag til den amerikanske filmindustrien, har Vilma Bánky blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Stjernen ligger ved 7021 Hollywood Boulevard. Hannah Taylor-Gordon. Hannah Taylor-Gordon (født 6. mars 1987 i London, England) er en engelsk skuespillerinne. Taylor-Gordon gjorde sin debut som film-skuespiller i 1993 med filmen The House of the Spirits der hun spilte den unge Blanca Trueba. Taylor-Gordon er kjent for sin rolle som Anne Frank i TV-miniserien Anne Frank: The Whole Story som hun mottok både en Emmy og en Golden Globe-nominasjon for. Hun har også spilt karakteren Irene i filmen "The Fine Art of Love", basert på en roman av Frank Wedekind. Taylor-Gordon har vært skuespiller siden hun var fire år gammel. Hennes første rolle som skuespiller var i den britiske TV-serien Casualty. Mer nylig har hun dukket opp i teaterstykket Bye Bye Birdie. Taylor-Gordon var den eldste av i alt syv barn. En av hennes søstre er skuespiller Talya Gordon. Taylor-Gordon studerte kunsthistorie og italiensk språk ved University College London og senere ble hun utdannet ved skuespiller-skolen Lee Strasberg Theatre and Film Institute som ligger i New York. Hun liker tennis og ridning. Jon Tenney. Jon Tenney (født 16. desember 1961 i Princeton, New Jersey) er en amerikansk skuespiller. Tenney var gift med skuespiller Teri Hatcher fra 1994 til 2003. De har datteren Emerson Rose Tenney, født i november 1997, sammen. Tenney har gjort gjesteopptredener i TV-serier som Will & Grace, Murphy Brown, Spenser: For Hire, og Get Real. Tenney har en fast birolle i TV-dramaserien The Closer. Han spilte også rollen som doktor Simon i TV-serien Brothers & Sisters. Tenney skal skildre rollen som Martin Jordan i den kommende superhelt-filmen Green Lantern i 2011. Gyda. Gyda er et skandinavisk kvinnenavn. Det er en opprinnelig gammeldansk form av det norrøne navnet "Gyða", som var en kortform av "Gyríðr", "Guðríðr" og "Guðfríðr", som alle er kombinasjoner av "guðr", «gud», og "fríðr", «vakker». Navnet ble noen ganger skrevet "Judit" i latinisert form. "Gydha" var en gammelsvensk form av navnet og "Gytha" og "Githa" var gamle engelske former av navnet. "Gyda" har norsk navnedag 6. juni. Utbredelse. Navnet brukes hovedsakelig i Norge og Danmark, men er ikke blant de mest bruke navnene i noen av disse landene. I Norge var navnet mer populært på begynnelsen av 1900-tallet enn det er i dag. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alexis Smith. Alexis Smith (født 8. juni 1921 i Penticton, British Columbia i Canada, død 9. juni 1993 i Los Angeles) var en canadisk-født skuespiller. Smith signerte en kontrakt med filmstudioet Warner Bros etter å ha blitt oppdaget av en talentspeider. Smith dukket opp i flere store Hollywood-filmer på 1940-tallet og hadde en bemerkelsesverdig karriere på Broadway i 1970. Hun vant en Tony Award i 1972. Smith hadde en fast rolle i TV-serien Dallas som Clayton Farlow sin søster Jessica Montford i 1984 og igjen i 1990. Smith ble nominert til en Emmy Award for hennes gjesteopptreden i TV-serien Cheers i 1990. Smith døde av kreft i sitt hjem i Los Angeles, California, i juni 1993, på dagen etter sin 72dre bursdag. Hun hadde ingen barn og etterlot seg sin ektemann, skuespilleren Craig Stevens. Smith`s siste film, The Age of Innocence (1993), ble utgitt kort tid etter hennes død. Natalia Tena. Natalia Tena (født 1. november 1984 i Surrey, England) er en britisk skuespiller og musiker. Tena synger og spiller trekkspill i bandet Molotov Jukebox. I løpet av hennes skuespiller-karriere, er Tena best kjent for rollen som Nymfadora Dult i filmserien om Harry Potter og som karakteren Ellie i filmen About A Boy fra 2002. Tena snakker flytende spansk. Tena dukket opp i filmatiseringen av Harry Potter og Føniksordenen, en rolle hun gjentok i dens oppfølgere Harry Potter og Halvblodsprinsen og senere i Harry Potter og Dødstalismanene. I juli 2010 ble det bekreftet at Tena hadde blitt tildelt en rolle i TV-serien Game of Thrones på TV-kanalen HBO. Sjølysttunnelen. Sjølysttunnelen eller Sjølystlokket er en tunnel på 160 meter som ble til ved at det ble bygget vegger og tak over endel av E18 forbi stedet hvor messehallen på Sjølyst tidligere lå. Når Norges Varemesse flyttet bort fra sine anlegg på landsiden av E18 ble området utviklet til et boligområde av høy standard, men det ble ansett å ikke være salgbart uten at man skjulte E18 fra synsfeltet. Utviklingsprosjektet bekostet derfor å legge lokk på E18. Victoria Tennant. Victoria Tennant (født 30. september 1950 i London, England) er en engelsk skuespillerinne. Hennes mor, Irina Baronova, var en russisk prima ballerina som dukket opp ved Ballet Russes de Monte Carlo og hennes morfar, Misha Baronov, var en høytstående offiser i den russiske marinen. Tennant har også en søster, Irina, og en bror, Robert, som begge ble stygt skadet i bilulykke som drepte deres far i 1967. Tennant ble trent i ballett av hennes mor og hun studerte ved Central School of Speech og ved University of London der hun også studerte skuespill og drama. Tennant var gift med Steve Martin fra 1986 til 1994, hun spilte mot ham i All of Me og LA Story. Siden 1996 har Tennant vært gift med Kirk Justin Stambler, en advokat hos Warner Bros, som hun har en datter og en sønn sammen med. Victoria Tennant er fjernt i slekt med skuespillerinnen Barbara Tennant (1892–1982) fra stumfilmens tid. I 2008 hadde Tennant en rolle i filmen "88 minutes". Sofus. Sofus eller Sophus er et mannsnavn dannet av det greske navnet "Σοφος" ("Sophos") som betyr «evnerik, kløktig». Det kan også være dannet av kvinnenavnet "Sofia" som har opprinnelse i det greske ordet "sopheia" som betyr «visdom», eller i det arabiske mannsnavnet "Sufi", «mystiker, sufist». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aker Philadelphia Shipyard. Aker Philadelphia Shipyard ASA () er et verft som bygger skip for det amerikanske markedet. ARK Music Factory. ARK Music Factory er et plateselskap basert i Los Angeles, California. Etiketten ble «grunnlagt på nytt» i 2010 av Fat Usher, som samarbeider med produsent / komponist og multi-instrumentalist Clarence Jey. Business. Fat Usher er også kjent med navnet «Pato» for hans ulike handlinger, blant annet er han co-grunnlegger i 2010 av ARK Music Factory. Han er også administrerende direktør i selskapet. ARK forretningsdistrikter er rekruttering / oppdagelsen av nye unge sangere. Deres foreldre betaler vanligvis en $2000 eller $4000 dollar i avgift til ARK. Deretter skriver og produserer ARK musikk i samarbeid med disse artistene, ofte produseres musikkvideoer og promotering av sangene. Slaget ved Tongguan. Slaget ved Tóngguān (tradisjonell kinesisk: 潼關之戰; forenklet kinesisk: 潼关之战; hanyu pinyin: "Tóngguān Zhīzhàn") ble utkjempet mellom krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Caos styrker og en koalisjon av Guānxī-styrker ("vest for passet," i.e. Hangu-passet), ledet av Ma Chao (hvis far, krigsherren Ma Teng, ble holdt som gissel og henrettet av Cao Cao) og hans blodsbror Han Sui (som også hadde vært Ma Tengs rival i kampen for de vestlige områdene), fra mars til september 211 AD, under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Slagets årsak var Cao Caos ekspansjon vestover, som førte til opprør i Guanxi, og endte med en seier til Cao over Guanxi-styrkene, som førte til at han fikk kontrollen over Guanzhong-regionen. Senesino. "Il Senesino" 1735,av Van Haecken etter Hudson Senesino (egentlig Francesco Bernardi; født 31. oktober 1686 i Siena; død 27. januar 1759 samme sted) var en italiensk kastratsanger (alt) som i dag mest huskes på grunn av sitt lange samarbeid med Georg Friedrich Händel. Oppvekst og tidlig karriere. Senesino var sønn av en barbér fra Siena; kunstnernavnet er avledet av navnet på hjembyen. Han ble kastrert i 1695, i forbindelse med at han ble tatt opp i koret ved Sienas katedral. Forutsatt at den ikke helt fastslåtte fødselsdatoen er korrekt, var han da tretten år, og det var temmelig sent. Sin første opptreden hadde han i Venezia i 1707. I løpet av de neste ti årene opparbeidet han seg et solid ry i Europa og sang for store honorarer. I 1717 ble han ansatt ved hoffet Dresden hvor han blant annet sang i Antonio Lottis "Giove in Argo". Da Händel i 1719 reiste rundt på kontinentet for å skaffe sangere til sitt nye operaselskap, forsøkte han også å verve Senesino og andre sangere i Dresden, men Senesino reiste ikke til London før året etter: han ble avskjediget etter å ha kommet på kant med hoffkomponisten i Dresden, Johann David Heinichen. Senesino og Händel. Senesino kom til London i desember 1720. Händel engasjerte ham som "primo uomo" i "Royal Academy of Music", og første opptreden var i en gjenoppsetting av operaen "Radamisto" 28. desember. Deretter feiret Senesino store publikumssuksesser i operaer som ' og '. Som fast innehaver av helterollene var han et av trekkplastrene helt til operaselskapet ble oppløst i 1728. Lønna ble oppgitt til et sted mellom £2000 og 3000 guineas, uansett en høy sum. Senesino ble i London mesteparten av de påfølgende seksten årene. Han beveget seg i de mest eleverte sosiale sirkler; blant annet ble han venn med hertugen av Chandos, Lord Burlington og landskapsarkitekten William Kent. Med årene skaffet han seg en fin samling malerier, sjeldne bøker, vitenskapelige instrumenter og andre skatter, deriblant et sølvservise av den berømte sølvsmeden Paul de Lamerie. Senesino sang i Paris i 1728 og i Venezia i 1729, men vendte tilbake til London etter at Händel grunnla et nytt operaselskap i 1730, denne gangen med lavere lønn. Han sang i fire nye operaer og i oratoriene "Esther", ' og ' (1732, i den tospråklige versjonen). Etterhvert surnet forholdet til Händel, og i 1733 meldte Senesino overgang til den konkurrerende «Adelsoperaen» – ofte bare kalt «Senesinos opera». Farinelli, en annen berømt kastratsanger, ble innlemmet i ensemblet i 1734. Den kostbare rivaliseringen mellom operaforetakene førte til at begge gikk over ende i 1737. Senere karriere og alderdom. Fra 1737 til 1739 sang Senesino i Firenze, deretter i Napoli til 1740. Han hadde sin siste opptreden i Porporas "Il trionfo di Camilla" ved "Teatro San Carlo". Sangstilen hans var begynt å bli gammeldags, og han trakk seg tilbake til hjembyen Siena hvor han bygde seg et flott hus. Huset fylte han opp med engelsk inventar og forsøkte å drive husholdet etter engelske tradisjoner. Han hadde en ganske eksentrisk og vanskelig personlighet og de siste årene av livet lå han i stadige feider med familien, særlig med nevøen og arvingen Giuseppe. I 1740 skrev Horace Walpole i et brev om et møte med Senesino: «vi trodde det var en fet gammel dame; men stemmen låt som en skingrende liten fløyte, og det viste seg å være Senesini.» Senesino som artist. Mange "castrati" ble regnet som dårlige skuespillere, og Senesino var intet unntak. Impresarioen Francesco Zambeccari skrev om en forestilling i Napoli i 1715 at Senesino sto som en statue, og når han i blant foretok et gestisk forsøk, gjorde han det motsatte av det ønskelige. Som sanger var han imidlertid av først klasse. I Dresden fikk komponisten Johann Joachim Quantz høre Senesino i Antonio Lottis "Teofane" og kunne bekrefte at han hadde en krafig, klar, egal og behagelig altstemme med perfekt intonasjon og en fremragende ornamentikk. Real Unión. Real Unión Club de Irún S.A.D. er en spansk fotballklubb basert i Irun, i Baskerland, nær grensen til Frankrike. Grunnlagt i 1915, spiller de for tiden i Segunda División B og de holder hjemmekamper på de 5000-seters stadion «Gal». Historie. Real Unión var blant de tidlige banebrytende spanske fotball lag og sammen med andre baskiske klubber Athletic Bilbao, Real Sociedad og Arenas Club de Getxo var de grunnleggerne av La Liga i 1928. Klubben ble dannet i 1915 etter en sammenslåing av «Irún Sporting Club» og «Racing Club de Irún». Klubben ble en kort stund kjent som «Unión Club Irún» før Alfonso XIII ga klubben kongelig godkjennelse. Under den andre spanske republikken byttet klubben tilbake til dette navnet. Real Unión vant senere den hjemlige cupen tre ganger, de slo Real Madrid i 1918 og igjen i 1924. I 1927 slo de Arenas Getxo. De tapte 5-1 til FC Barcelona. Klubben rykket ned fra den øverste divisjonen i 1932. Svenska Ishockeyförbundet. Svenska Ishockeyförbundet er en sammenslutning av svenske idrettslag med ishockey på programmet. Foreningen ble stiftet 17. november 1922 og har vært medlem av Riksidrottsförbundet og Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden starten. Ishockey har vært spilt i Sverige siden 1920, men de to første årene ble ishockey administrert av Sveriges fotballforbund. Også inlinehockey faller under ishockeyforbundets paraply. Forbundet er delt inn i 22 distriktsishockeyforbund, og det er 598 klubber og 2406 lag i Sverige. Totalt spiller eller dømmer over 81 000 personer ishockey i Sverige. Antonio Lotti. Antonio Lotti (født ca 1667 i Venezia; død 5. januar 1740 samme sted) var en italiensk komponist. Liv. Lotti var sønn av Matteo Lotti, kapellmester ved hoffet i Hannover. Lotti sang i Markuskirkens kor allerede som barn mens han fikk sin kunstneriske utdannelse av Giovanni Legrenzi. På grunn av dennes undervisning og hjelp kunne Lotti debutere på scenen allerede som 16-åring i Legrenzis opera "Il Giustino" 31. mai 1692 ble Lotti utnevnt til andreorganist ved Markuskirken; han hadde allerede vist sine ferdigheter som hjelpeorganist. 17. august 1704 avanserte han til førsteorganist etter Giacomo Spada. I 1716 komponerte han operaen "Costantino" for hoffet i Wien; partituret oppvares ved Østerrikes nasjonalbibliotek. Da sønnen til kurfyrst August den sterke hørte Lottis musikk under et besøk i Venezia, inviterte han ham straks til Dresden. Lotti tok imot invitasjonen og var ved hoffet i Dresden mellom 1717 og 1719. Her skrev han sin mest kjente opera, "Teofane", til bryllupsfesten for den senere kurfyrst Friedrich August. Lotti vendte tilbake til Venezia i 1719 og komponerte ikke flere operaer, men skrev til gjengjeld kammermusikk og kirkelige verk. I året 1731 skjedde det en skandale ved at den berømte komponisten Giovanni Battista Bononcini hevdet at han hadde skrevet madrigalen "In una siepe ombrosa". Det kunne imidlertid bevises at madrigalen var tatt fra Lottis samling "Duetti, terzetti e madrigali" fra 1705, og Lottis allerede utmerkede ry ble etter dette bare enda bedre. 2. april 1736 fikk Lotti den prestisjetunge stillingen som "Maestro di Cappella" ved Markuskirken i Venezia, en post som blant annet Claudio Monteverdi hadde bekledt. Andre søkere var Antonio Pollarolo, Nicola Porpora og Andrea Porta. Komposisjonen hadde gjort Lotti temmelig velhavende, men denne stillingen kunne han likevel ikke si nei takk til. Ellers var Lotti kjent som en utmerket lærer; blant hans elever finner vi blant annet Domenico Alberti, Giovanni Battista Bassani, Baldassare Galuppi, Quirino Gaspari, Benedetto Marcello og Jan Dismas Zelenka. Lotti hadde også en begeistret tilhenger i Johann Adolf Hasse, en av tidens store operakomponister. Antonio Lotti ble alvorlig syk i 1736 og døde 75 år gammel den 5. januar 1740. Han ble gravlagt i kirken San Geminian; gravsteinen gikk tapt da kirken ble ødelagt i 1851. Lotti er en sen, men verdig etterfølger etter Andrea Gabrieli, som hundre år tidligere førte den italienske kirkemusikken til et kunstnerisk høydepunkt. Noen av Lottis operaer har vært oppført de senere årene, ved Bachfest Leipzig 2004 framførte Batzdorfer Hofkapelle operaen "Ascanio", og under Dresdner Musikfestspiele i 2009 ble operaen "Teofane" oppført for første gang i moderne tid. Ottawa Rough Riders. Ottawa Rough Riders var en tidligere Canadisk fotballlag fra Ottawa i Ontario. Etablert i 1876, spilte de i Canadian Football League (CFL) og vant Grey Cup ni ganger. Selskapet gikk konkurs etter 1996-sesongen. Senere fikk Ottawa et annet CFL-lag, Ottawa Renegades, men også den gikk konkurs. Rough Riders spilte kampene sine på Frank Clair Stadium. Ottawa Renegades. Ottawa Renegades var en Canadisk fotballlag fra Ottawa i Ontario, Canada. Laget ble opprettet i 2002, syv år etter at byens forrige lag, Ottawa Rough Riders, gikk konkurs. Laget spilte fire sesonger i Canadian Football League før dette laget også gikk under. I mars 2008, ble retten til laget igjen tildelt, denne gangen til Jegg Hunt, som planlegger å starte opp laget på nytt i 2013. Renegades spite sine på Frank Clair Stadium. Frank Clair Stadium. Frank Clair Stadium er en fotball og Canadisk fotball stadium i Ottawa i Ontario, Canada. Den var hjemmebane for Ottawa Rough Riders i Canadian Football League (CFL) fra 1908 to 1996, and for etterfølgeren, Ottawa Renegades, fra 2002 til 2005. Banen har blitt brukt til CFLs mesterskapskamp, Grey Cup, i 1925, 1939, 1967, 1988 og 2004. Den ble brukt til U-20 VM i fotball i 2007 og for fotball under Sommer-OL 1976. Det er planer om å oppgradere stadionet. Osteren kraftverk. Osteren kraftverk er et vannkraftverk på Senja i Torsken kommune i Troms fylke. Kraftverket utnytter et fall fra inntaksmagasinet i Ostervatnet. Stasjonen gjennomgikk en renovering i 1984. Det er installert en turbin på 2,5 MW. Magasinkapasitet er 1.73 GWh. Kraftverket er eid av Troms Kraft Produksjon AS. Almondvale Stadium. Almondvale Stadium (kjent under navnet Braidwood Motor Company Stadium fram til 2013) er hjemmebane for den skotske fotballklubben Livingston FC. Stadionet inneholder bare sitteplasser og har en kapasitet på 10 122. Stadion ble bygget i 1995 som en fellesarena for Meadowbank Thistle FC og Livingston Development Corporation (LDC). En del av avtalen var å flytte Meadowbank Thistle til byen og forandre navnet på klubben til Livingston FC. Da selskapet LDC ble oppløst, ble eierskapet for stadion overført til fylket (West Lothian Council). Almondvale Stadium ble tidligere offisielt kalt City Stadium, pga. av en sponsoravtale med City Group. Det har tidligere også blitt kalt for West Lothian Courier Stadium (etter lokalavisen). Etter at klubben ble tatt over av Lionheart Consortium, forandret det navn tilbake til sitt opprinnelige navn, Almondvale Stadium. Stadion fikk navnet Braidwood Motor Company Stadium i en treårig navnerettighetsavtale som ble inngått i mai 2010. Supporterne i klubben vil likevel fortsette med å kalle det for Almondvale, eller rett og slett bare for Vale. Stadion blir lånt av Livingston FC fra West Lothian Council hvert år. Da Livingston beveget seg oppover i divisjonene til toppen av skotsk fotball, utvidet de stadion for å imøtekomme standarden for Skotsk Premier League. I 2008 spilte Gretna FC én hjemmekamp på Almondvale, et 3–0-tap for mesterne Celtic, da deres midlertidige hjemmearena (Fir Park i Motherwell) hadde problemer med gressmatten. Braidwood Motor Company (Almondvale) Stadium befinner seg nær sentrum av byen Livingston, omtrent 16 kilometer vest for Edinburgh og 48 kilometer øst for Glasgow. Stadion har fått sitt navn, sammen med Almondvale kjøpesenter rett over veien, etter det området av byen der stadion er plassert. Tilskuerrekorden for en Livingston-kamp på Almondvale er 10 112 (mot Rangers den 27. oktober 2001). Gjennom årene har stadion også blitt benyttet som arena for Skottland U-21, U-19, U-17 og Skottlands kvinnelandslag i fotball. Den 7. april 2011 gikk det rykter om at stadion kunne bli solgt til utviklingen av et supermarked, som i sin tur skulle finansiere et nytt og betydelig mindre stadion ca. to kilometer unna. Eltek Valere. Eltek er en del av det helnorske selskapet Eltek (ELT) og produserer strømforsyningsenheter (hovedsakelig likerettere) til applikasjoner innen telekom, industri, solar og elektriske biler. Eltek er verdensledende innen høyeffektive kraftsystemer. Allerede i 2008 lanserte de sine første High Efficiency produkter som halverte energitap i forhold til gjeldende industristandard. For mange år siden identifiserte Eltek telekommunikasjonsindustriens fremtidige utfordring med å energiøkonomisere nettverkene verden over. Dette resulterte i høyeffektive kraftsystemer med mer enn halverte energitap i forhold til gjeldende industristandard ved lansering i 2008. Dette har styrket Elteks posisjon som soleklar teknologileder og hele bransjen følger etter. Dette vil resultere i store energibesparelser verden over i årene fremover. Ved siden av høy effektivitet har Eltek også fokusert på alternative energikilder for telekom. Dette representerer en stadig større del av det globale markedet og Eltek er her en totalleverandør. HE (High Efficiency)- teknologien viser seg også å være appliserbar i andre markeder og eksempelvis er ladere for elbiler et marked Eltek Valere har store forventninger til. Et annet forretningsområde med kraftig vekstpotensiale er nett-tilkoblede vekselrettere. Med fallende priser på solcellepaneler blir solenergi et stadig mer bærekraftig alternativ og Eltek er allerede inne som leverandør av produkter for å overføre energien fra solcelle panelene inn på strømnettet.I. Tornadoutbruddet i mai 2011. Tornadoutbruddet i mai 2011 var et voldsomt tornadoutbrudd som rammet de sentrale og sørlige delstatene i USA. Utbruddet brakte med seg en spesielt kraftig tornado som rammet byen Joplin i Missouri som tok livet av 134 mennesker. Denne tornadoen var den åttende dødeligste tornadoen i USAs historie. Meteorologisk hendelsesforløp. Til forskjell fra april, hvor et usedvanlig kraftig tornadoutbrudd tok livet av omtrent 350 mennesker, så var begynnelsen av mai en veldig rolig periode med kun isolerte tornadoer. Men det skulle fort endre seg 21. mai. Den dagen begynte to forskjellige stormsystem å utvikle seg i Kansas; et over Brown County og det andre sørøst for Emporia. Brown County-systemet dannet etterhvert en tornado som rammet Topeka, og forårsaket mindre skader. Samtidig bevegde Emporiasystemet seg mot nordøst hvor det dannet en EF3-tornado som gjorde store skader i byen Reading. I tillegg til disse to tornadoene, ble flere andre tornadoer observert den kvelden. 22. mai ble det sendt ut varsel om moderat risiko for uvær for store deler av Midtvesten og sørover mot Oklahoma. Utpå ettermiddagen ble den første supercellen dannet, og den forårsaket skader i og rundt Minneapolis i Minnesota. En annen tornado bevegde seg mot Harmony i den samme delstaten, og dens intensitet førte til at det ble slått krisealarm. Men den kraftigste tornadoen denne dagen, som også skulle bli utbruddets kraftigste tornado, kom senere på ettermiddagen. Den sveipet gjennom byen Joplin i Missouri, og etterlot seg enorme ødeleggelser og et stort antall døde. Den er så langt den åttende dødeligste tornadoen i USAs historie. Også for 23. mai ble det sendt ut varsel om alvorlig uvær, men denne dagen skulle tornadotrusselen vise seg å bli lav, og hovedrisikoen denne dagen manifesterte seg i haglbyger og kraftig vind. Isolerte tornadoer ble observert, men de var svake på grunn av at fronten hvor de ble dannet manglet det nødvendige vindskjæret. 24. mai ble det sendt ut varsel om høy risiko for alvorlig uvær for deler av Kansas, Oklahoma og Texas. Også for Joplin, som lå i ruiner, ble det sendt ut stormvarsel. Tidlig på ettermiddagen ble det sendt ut et såkalt PDS-varsel ("PDS, Particulary Dangerous Situation") for deler av Oklahoma. I løpet av ettermiddagen ble det observert flere tornadoer i Oklahoma som var ganske kraftige og som tok flere menneskeliv, men flesteparten av tornadoene observert denne dagen var relativt svake og forsvant før de fikk gjort alvorlig skade. Også i Kansas ble det observert grupper av tornadoer. Årets femte EF5-tornado ble observert i Oklahoma denne dagen. Flere tornadovarsler ble sendt ut 25. mai for Mississippi-dalen, Indianapolis, St. Louis, Nashville og Little Rock. Et PDS-varsel ble sendt ut for vestlige deler av Kentucky, sørlige deler av Indiana og østlige deler av Missouri. Flere tornadoer ble observert denne dagen, men de var relativt svake. På utbruddets siste dag ble det observert åtte tornadoer, hvorav den ene var en EF3-tornado som skadet fire personer. Joplin-tornadoen. Joplin-tornadoen var en EF5-tornado med flere virvler som rammet byen Joplin like før klokken 5:41 pm CDT 22. mai. På sin ferd gjennom byen var den på sitt bredeste over en kilometer i diameter. Dødstallet etter tornadoen ligger akkurat nå på 139 personer, men ettersom letearbeidet ikke er ferdig ennå, så kan dette tallet stige ytterligere. De første skadeundersøkelsene kategoriserte tornadoen til en EF4, men senere undersøkelser oppgraderte den til en EF5-tornado. Det er antatt, ut fra disse undersøkelsene, at tornadoen hadde en vindhastighet på mellom 362 og 402 kilometer i timen. Tornadoen startet sitt liv som en relativt svak tornado, men idet den nærmet seg Joplin tiltok den i styrke. Skader i området hvor tornadoen først slo ned ble anslått til EF2-skader. Da tornadoen dro gjennom de mer tettbygde delene av byen, så var den blitt til en EF4-tornado. St. Johns-sykehuset lå i tornadoens bane og pådro seg enorme skader. Bygningene i området rundt ble tilnærmet jevnet med jorden. Da tornadoen krysset hovedveien i byen, var vindstyrken oppe i EF5-kategorien. Hus som stod i tornadoens bane ble enten blåst bort eller fullstendig ødelagt. Også Joplin High School ble ødelagt av tornadoen, men det var ingen elever på skolen da tornadoen slo til. Like etterpå toppet tornadoen seg i styrke da den krysset Range Line Road, og på dette tidspunktet var tornadoen cirka 1,6 kilometer bred. I en Pizza Hut-restaurant evakuerte restauranteieren, Christopher Lucas, fire ansatte og 15 kunder inn i et fryselager. Siden døren ikke kunne låses, så måtte Lucas feste en kabel mellom døren og armen sin. Da tornadoen traff restauranten, ble døren revet opp og Lucas fulgte med døren inn i tornadoen hvor han døde. De resterende i fryseren overlevde. Flere andre butikker og restauranter ble ødelagt av tornadoen. Store betongblokker og biler ble kastet flere hundre meter avgårde langs parkeringsplassene ved Range Line Road. Dette var et av områdene med de verste ødeleggelsene. Et fullstendig ødelagt nabolag i Joplin. Tornadoen fortsatte gjennom sørøstlige deler av byen hvor et industrikompleks ble fullstendig ødelagt i tillegg til flere bolighus. Etter å ha forlatt byen, så svekket tornadoen seg betraktelig, men den var fremdeles kraftig nok til å kaste biler rundt seg. Tornadoen løste seg til slutt opp utenfor Diamond i Missouri. Skader og dødsfall. Tornadoen tok livet av 139 personer og skadet over 990 personer i Joplin. 113 personer har så langt blitt identifisert, men på grunn av at det i mange tilfeller bare har blitt funnet rester etter menneskekropper, så er arbeidet med å identifisere de døde svært vanskelig. Yohan Cabaye. Yohan Cabaye (født 14. januar 1986 i Tourcoing) er en fransk fotballspiller som spiller for Newcastle United i Premier League. Cabaye holder til på midtbanen. Klubbkarriere. Cabaye startet fotballkarrieren sin som femåring da han spilte for hjemklubben sin, Tourcoing FC. 12 år gammel forlot han klubben for å utvikle seg videre i den profesjonelle klubben Lille. Etter å ha vært i Lilles akademi i seks år, debuterte han for A-laget i 2004-2005-sesongen og bidro til at Lille vant Intertoto-cupen samme sesong. Sesongen etter ble han fast på laget og var med da Lille deltok i UEFA Champions League for første gang i klubbens historie. I 2010-2011-sesongen var Cabaye med på laget som vant både ligaen og cupen. Cabaye signerte en femårskontrakt med Newcastle United 10. juni 2011 og scoret den 22. oktober samme år sitt første og kampens eneste mål, da Newcastle slo Wigan Athletic 1-0. Internasjonal karriere. I august 2010 ble Cabaye kalt opp til for første gang av Laurent Blanc og debuterte for Frankrike mot 11. august i en kamp Norge vant 2-1 etter to scoringer av Erik Huseklepp og en av Hatem Ben Arfa. Per Søetorp. Per Olav Søetorp (født 10. juni 1958 i Oslo) er en norsk musiker, komponist og lovsangsleder. Han debuterte som 15-åring i Bærums-bandene Albert`s Farm og Zarathustra som bassist og elgitarist og som arrangør med Svenna Lysgårds album "Ta imot" i 1977. Søetorp ga ut sitt første soloalbum "Nordlys" fra 1985 på eget forlag og siden kom også albumene "Salmist" (1989), "Sanger fra en festreise" (1996), "Vinhuset" (2002) og "Make My Soul Beautiful" i 2006. Mest kjent er Søetorp fra sin tid som vokalist, trompeter og orkesterleder for OKS Singers & Band på 90-tallet, der han produserte albumene "Det strømmer glede" (1991), "LIVE! CampMeeting" (1992) og "Mighty God" (1993), samt som undervisningsleder for Psalmody International (Salmodiskolen) i norske frimenigheter med over elever i årene 1990-99. Søetorp var også prosjektleder og initiativtaker til lovsangskonserten Glory i Oslo Spektrum, som samlet over publikummere 1. nyttårsdag 2005 og utgav DVD-en "Glory" med bl a Arild Stav, Inger Lise Rypdal, Ulf Christiansson, Reflex m.fl. Som evangelist og musiker har Søetorp turnert i skandinaviske menigheter siden 80-tallet og er kjent som soloartist og konferansetaler i Pinsebevegelsen i Norge og internasjonalt. Som låtskriver er han mest kjent for «Sang om legedom» fra 1992, som er oversatt og utgitt på flere språk. Søetorp er utdannet Medierådgiver BI, og har i flere år også arbeidet med salg og markedsføring innen mediebransjen. Rod La Rocque. Rod La Rocque (født 29. november 1898 i Chicago, Illinois, død 15. oktober 1969 i Beverly Hills, California) var en amerikansk skuespiller. Rocque begynte med teater i en alder av syv år. Rocque flyttet til New York City og han arbeidet med teater før han ble lagt merke til av regissør og produsent Samuel Goldwyn som førte ham til Hollywood og filmindustrien. I løpet av de neste to tiårene, opptrådte Rocque i filmer under overgangen fra stumfilmer til filmer med lyd. I 1927 giftet Rocque seg med den ungarske skuespilleren Vilma Bánky i en overdådig og sterkt publisert bryllup. Paret var gift helt frem til hans død i oktober 1969. La Rocque pensjonerte fra skuespiller-yrket i 1941 og begynte istedet som eiendomsmegler. For hans mange bidrag til filmindustrien, ble La Rocque tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Jaclyn Smith. Jaclyn Smith (Født 26. oktober 1947 i Houston, Texas) er en amerikansk skuespillerinne. Smith er best kjent for rollen som Kelly Garrett i TV-serien "Charlie's Angels", og hun var den eneste originale kvinnelige hovedrollen som ble værende i serien sammenhengende mellom 1976 og 1981). På begynnelsen av 1980-tallet, begynte hun å utvikle og markedsføre sine egne merker på klær og parfyme. Smith har ofte blitt kåret til en av de vakreste kvinnene i verden. Smith studerte ved Trinity University i San Antonio og etter videregående flyttet hun til New York City med håp om å danse ballett. Hennes karriere-ambisjoner gjorde at hun begynte med modellering og opptre i TV-reklamer og trykte annonser, inkludert en reklame for sjampo og Listerene munnvann. Spilte karakteren Kelly Garret for første gang i 1976 i Charlie's Angels. I 1989 hadde Smith hovedrollen i TV-serien "Christine Cromwell", en TV-serien basert i San Francisco som bare varte i en sesong. Smith ble i 1989 hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Fra 2002 til 2004 hadde Smith en tilbakevendende rolle som Vanessa Cavanaugh i serien The District. Smith har vært gift fire ganger. Hennes første ekteskap var med skuespilleren Roger Davis (1968–1975). Hun giftet seg med Dennis Cole, en skuespiller som hadde dukket opp på settet til TV-serien "Charlie's Angels" i 1977 og 1978. Cole opptrådte på "Charlie's Angeles" to ganger før paret skilte seg i 1981. Cole sønn fra et tidligere ekteskap, Joe Cole, som Smith hadde opprettholdt et forhold til etter skilsmissen fra hans far, ble myrdet i 1991 under et ran, morderen ble ikke pågrepet. Smith giftet seg med filmskaperen Tony Richmond i 1981. Paret fikk to barn, Margaret Spencer og Gaston. Smith og Richmond skilt i 1989. Smith har vært gift med kirurgen Brad Allen siden 1997. Smith ble diagnostisert med brystkreft i 2003. I 2010 ble Smith omtalt i en en liten dokumentar om brystkreft. Forsaken Cowboy. «Forsaken Cowboy» er en sang av den norske elektronikaduoen Röyksopp, utgitt på deres fjerde album "Senior" 13. september 2010, og som digital nedlastning 27. februar 2011. Sporliste. Alle spor er skrevet av Röyksopp. Gåraträsksjön. Gåraträsksjön er et tjern i utkanten av Norråker, i nærheten av Tåsjö, Jämtlands län, Sverige, og ti mil nord for Strömsund. I 2006 ble det gitt tillatelse til testkjøring av biler på tjernets is. Gåraträsk er utmerket til både gjedde- og abborfiske, både sommer og vinter. Gåxsjön. Gåxsjön er en innsjø ca 15 km nordvest for Hammerdal i Strömsund kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger 310,6 meter over havet, og har et overflateareal på 15,3 km². Rundt innsjøen ligger det flere bebyggelser, hvor den største er Gåxsjö, og øvrige er Högsved, Högnäs og Kakuåsen. Hemtjärnen. Hemtjärnen er et tjern i Offerdal, Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Tjernets overflateareal er 15,3 hektar, og det ligger 428 meter over havet. Hemtjärnen inneholder mye abbor, og en del ørret og lake. Hotagssjön. Hotagssjön er en innsjø i Krokom kommune i Jämtland, Sverige. Innsjøen er ca 30 km lang, og strekker seg fra Laxviken i sør til Toskströmmen og Valsjön i nord. Hällsjön. Hällsjön er en innsjø i Offerdals sogn, Krokom kommune, Jämtland, Sverige. Innsjøen ligger langs Nästån, og strekker seg fra Kaxås og Åflo i vest til Ede i øst. Sør for innsjøen ligger Hällberget. This Must Be It. «This Must Be It» er en sang av den norske elektronikaduoen Röyksopp, den ble utgitt på deres tredje album "Junior" 23. mars 2009, og som den tredje singlen fra albumet 2. november 200. Sangen inkluderer Karin Dreijer Andersson på vokal (Fever Ray, The Knife). Singelen ble utgitt som digital nedlastning og 12″ vinyl. Musikkvideo. Den offisielle musikkvideoen er regissert av de svenske regissørene Filip og Andreas Nilsson, og ble gjort tilgjengelig på nett 28. september 2009. Nettsiden til bandet beskriver musikkvideoen som "a semi-biblical story that takes place in an all nude utopic hippy-world." Junior Eurovision Song Contest 2011. Junior Eurovision Song Contest 2011 ble avholdt i Jerevan i Armenia 3. desember 2011. Konkurransen var den niende i rekken. Gruppen CANDY fra Georgia vant med sangen «Candy Music». Links Park. Links Park er et fotballstadion i Montrose, Angus, Skottland. Det er hjemmebanen til Montrose FC. Baneunderlaget er et tostjerners FIFA-godkjent kunstgress. Tilskuerrekorden på Links Park er 8 983, og den ble satt i kvartfinalen i den skotske FA-cupen mot Dundee i 1972-1973-sesongen. Den nåværende tilskuerkapasiteten er 3 292, der drøyt 1 300 mennesker har mulighet til å sitte på hovedtribunen. Størrelsen på gressmatten er 103 ganger 64 meter. Oppgradering av Links Park. Links Park gjennomgikk ganske store forandringer før 2007–2008-sesongen. Det ble lagt nytt kunstgressdekke, slik at kampen den 21. april 2007 ble den foreløpig siste på naturgress. Links Park er bare ett av fire stadioner i det skotske ligasystemet som har kunstgressdekke. De andre er Recreation Park, Alloa, Excelsior Stadium (Airdrie United FC) og Ochilview Park (Stenhousemuir FC). En mindre treningsbane ble anlagt ved siden av hovedtribunen. Moderne serveringsfasiliteter og garderober ble også bygget. Lykken snudde også på banen, og flere gode spillere ankom Links Park, og det førte Montrose FC til en topp fire-plassering i størstedelen av sesongen. Montrose havnet på tredjeplass til slutt og ble trukket ut mot Stranraer FC i kvalifiseringsspillet for opprykk til andredivisjon. Uavgjort 1-1 i den første kampen på Links park ble etterfulgt av et 3–0-tap i den andre og avgjørende kampen. Dermed måtte Montrose ta til takke med tredjedivisjonsspill også i den påfølgende sesongen. Laksevåg Turn- og Idrettslag. Laksevåg Turn- og Idrettslag (stiftet 8. november 1945) er et idrettslag fra bydelen Laksevåg i Bergen. Laget ble etablert i 1945 ble som en sammenslutning av "Laksevåg Arbeideridrettslag", "Arbeideridrettslaget Amatør", "Laksevåg Turnforening", "Laksevåg Idrettslag", "Laksevåg Svømmeklubb" og "Sportsklubben Ulabrand". I dag driver klubben hovedsakelig med turn, fotball og friidrett. Fotball. Laksevågs seniorlag i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon fotball for herrer. Live Larsdatter. Live Larsdatter (Live Lauridsdatter), født 10. august 1575 i Tønsberg, død 9. juli 1698 i København) var en pike som var i huset og virket hos den danske vitenskapskvinnen Sophie Brahe. Live har vært en slags kvinnelig farmasøyt, som har forstått seg på medisin, kirurgi og tilberedning av legemidler i samarbeide med Sophie. Hun oppfant tillikemed en egen salve. På Hven hos Sophies berømte bror Tycho Brahe, deltok hun i de kemiske arbeidene. I sine senere år mottok hun en understøttelse av kongen, og et portrett ble malt av henne på kongens bekostning. Det ble tilvirket i 1691 av Pieter van der Hulst fra Dordrecht, og henger i dag på Frederiksborg slott. Fra et "dåpssertifikat" i øverste venstre hjørne på bildet kan leses "Anno 1575", som hvis opplysningen er korrekt, har gjort henne til en meget gammel kvinne. Nordavinden og sola. "Nordavinden og sola", på norsk også kalt "Vinden og solen" og annet, er en fabel som er kjent fra Esops fabelsamling fra den greske antikken. Station Park. Station Park er et fotballstadion i Forfar, Angus, Skottland. Det er hjemmebanen til den skotske fotballklubben Forfar Athletic FC. Station Park er et av de få fotballstadionene av den gamle typen som er igjen i den skotske ligaen. Det har en kapasitet på 4 600 tilskuere, selv om tallene tidligere har vært langt høyere. Tilskuerrekorden ble satt i 1970 med 10 780 mennesker i en kamp på Station Park mot Rangers. Kapasiteten har blitt senket av sikkerhetsårsaker. Likevel har stadion fortsatt den største kapasiteten av alle banene i Scottish Third Division, så vidt mer enn Central Park (Cowdenbeath). I de siste sesongene har det gjennomsnittlige publikumsoppmøtet på Station Park ligget rundt 500 mennesker, men tallet stiger gjerne til rundt ett tusen mennesker dersom store klubber med mange supportere gjester Forfar, slik som for eksempel Greenock Morton eller Partick Thistle. Det er adgang til alle de fire tribunene på Station Park på kampdager. Den største ståtribunen befinner seg bak det ene målet (det er den såkalte "Mert End", siden et marked for salg av kyr befinner seg på den andre siden av muren). Hovedtribunen er delvis dekket av tak og ble bygget på 1960-tallet. Hovedtribunen har noen sitteplasser på nordsiden av gressmatten. På de to andre sidene er det noen mindre ståtribuner. Tribunen på sørsiden har tak. Serveringen på stadion inkluderer den lokale spesialiteten Forfar bridies og de mer vanlige paiene. Det eksisterer planer om å ombygge hovedtribunen i en mer moderne stil, med forbedrede fasiliteter. Stadion, slik navnet antyder, var en gang nær byens jernbanestasjon, på ruten til det gamle Caledonian Railways hovedlinje fra Aberdeen til Glasgow og London, men denne stasjonen ble stengt i 1968 på grunn av kutt i kostnadene (den såkalte Beeching Axe). Station Park er nå faktisk et av de skotske stadionene som befinner seg lengst fra en jernbanestasjon (det er bare Peterheads Balmoor Stadium som har lengre avstand til jernbanen). Den nærmeste jernbanestasjonen til Forfar er Dundee jernbanestasjon og Arbroath jernbanestasjon, og begge er omtrent 23 kilometer fra Station Park. Dermed er det i dag lettest å komme seg til Station Park via motorveien. Shawnee Smith. Shawnee Smith (Født 3. juli 1970 i Orangeburg, South Carolina) er en amerikansk skuespillerinne og musiker. Smith er mest kjent for hennes roller som Amanda Young i Saw-filmene og som karakteren Linda i situasjonskomedien Becker på den amerikanske TV-kanalen CBS. Smith frontet metal-bandet Fydolla Ho, som hun turnerte i USA og Storbritannia sammen med, og hun var også den andre halvdelen av bandet Smith & Pyle, et country-rock band, sammen med skuespilleren Missi Pyle. Familien flyttet fra South Carolina til Van Nuys, California da hun var ett år gammel. Smith`s biologiske foreldre skilte seg da hun var to år gammel og hennes mor giftet seg igjen da hun var åtte år. Smith gikk ved Ranchito Avenue Elementary School i Panorama City, California. Hun studerte senere ved North Hollywood High School som ligger i det nordlige Hollywood, California og derfra ble hun uteksaminert i 1987. Smith hadde mange gjesteopptredener i flere kjente TV-serier, f.eks. Cagney & Lacey, Murder, She Wrote, X-Files, og. I 2003 var Smith stemme-skuespiller til en episode av Disney-tegnefilmen Kim Possible som karakteren Vivian Porter. Smith er blitt anerkjent som en "skrekkfilm dronning" på grunn av det høye antallet skrekkfilmer som hun har dukket opp i. Smith har tre barn, datteren Verve, født i 1999, fra hennes ekteskap med fotograf Jason Reposar (1998–2003), og en sønn kalt Jakson, født i 2005, fra hennes korte ekteskap med musiker Kai Mattoon (2005–2006), og en annen sønn født i mars 2010. Hennes datter ble oppkalt etter Verve Records. Buxheimer Orgelbuch. Buxheimer Orgelbuch, Cim. 352b, folio 169 recto. Buxheimer Orgelbuch er en kodeks med 256 bearbeidelser og originalkomposisjoner for klaviaturinstrument. Boka ble skrevet rundt 1460/70 for karteuserklosteret i Buxheim i dagens Landkreis Unterallgäu. De fleste stykkene er anonyme, men enkelte stammer fra tidens betydelige komponister, for eksempel John Dunstaple, Guillaume Dufay, Gilles Binchois, Walter Frye og Conrad Paumann. Innhold. I tillegg til bearbeidelser av verdslige chansons, dansesatser og sanger, inneholder samlingen omtrent femti stykker med kirkemusikalsk preg og omtrent tretti preludier som veksler mellom rapsodisk-figurative og rent akkordpregede passasjer. Stykkene er to- eller trestemmige, men firestemmighet forekommer også. Forskerne er ikke enige om orgelbokas opprinnelse, men den viser ingen spor av å ha vært i bruk og har nok derfor vært en avskrift til lære- eller representasjonsformål. Formodentlig er skriveren fra det sydtyske området, og boka nådde klosteret i Buxheim ved Memmingen over Nürnberg, München og Basel en gang på 1500-tallet. I 1883 la klosteret boka ut på auksjon, og siden da har Bayerische Staatsbibliothek hatt den i sin samling i München. I litteraturen tilskrives den ofte kretsen rundt Conrad Paumann. Om dette er riktig betyr det at håndskriften stammer fra München, siden Paumann arbeidet som bayersk hofforganist i München fra 1450 til sin død i 1473. Orgellæreverket Fundamentum Organisandi stammer fra Paumann; det er fullstendig bevart både i Buxheimer Orgelbuch og i Lochamer-Liederbuch. Buxheimer Orgelbuch er skrevet i såkalt «eldre» tysk orgeltabulatur, et syvlinjers system med bokstaver. Paul Sorvino. Paul Sorvino (født 13. april 1939 i Brooklyn, New York City) er en amerikansk skuespiller. Sorvino er far til skuespillerinnen Mira Sorvino. I skuespiller-yrket skildrer Sorvino ofte autoriteter på begge sider av loven, og han er kanskje mest kjent for rollen som Paulie Cicero i filmen Goodfellas og som politimann Phil Cerreta i TV-serien Law & Order. Sorvino begynte sin karriere som tekstforfatter i et reklamebyrå. Mens han studerte ved The American Musical and Dramatic Academy, bestemte han seg for å begynne på en karriere innenfor teater og skuespill. Sorvino gjorde sin debut på Broadway i 1964 med musikalen Bajour, og seks år senere dukket han opp i sin første film, Where's Poppa? Sorvino grunnla Paul Sorvino Astma Foundation, med det mål å bygge sentre for å forebygge astma både blant barn og voksne over hele USA. Fra 2000 til 2002 hadde Sorvino hovedrollen som Frank DeLucca i TV-dramaserien That's Life. Trinidad Silva. Trinidad Silva (født 30. januar 1950 i Texas, død 31. juli 1988 i California) var en amerikansk skuespiller som spilte små biroller i en rekke filmer på 1980-tallet. Hans TV-arbeider omfatter rollen som Jesus Martinez i TV-serien Hill Street Blues. Silva døde i en bilulykke som involverte en kollisjon med en beruset sjåfør i Whittier, California mens han drev med en film-innspilling og denne filmen ble dedikert til hans minne. Silva ble gravlagt ved San Fernando Mission Cemetery i Mission Hills, Los Angeles i California. Silva blir ofte antatt å være i slekt med Henry Silva, men dette er en misforståelse. Ess-dur. Ess-dur (E-dur) er en durskala som består av tonene E, F, G, A, tonen B, tonen C og D. Parallelltonearten er c-moll og varianttonearten er ess-moll. Ess-dur blir ofte assosiert med modig, heroisk musikk, delvis på grunn av måten Beethoven brukte den på. Hans Eroica, Keiserkonserten og Grand Sonate er alle i denne tonearten. Allerede før Beethoven identifiserte Francesco Galeazzi Ess-dur som «en heroisk toneart, ekstremt majestetisk, alvorlig og seriøs, i alt dette er den overlegen C-dur» Tre av Mozarts hornkonserter og Joseph Haydns kjente Trompetkonsert, er i Ess-dur; det samme er Anton Bruckners fjerde symfoni, hvor han brukte mye horn i første sats. Et annet kjent stykke i Ess-dur er Richard Strausss "Ein Heldenleben" («Et helteliv»). Det heroiske temaet fra Jupiter-satsen av Gustav Holsts suite Planetene er også i Ess-dur. Mahlers andre symfoni, samt den heroiske åttende symfonien, er begge i Ess. Ess-dur ble ikke bare benyttet for bombastisk musikk med blåseinstrument: Ess er den tonearten Haydn benyttet mest i sine strykekvartetter, til sammen ti. Ann Sheridan. Ann Sheridan (født 21. februar 1915 i Denton, Texas, død 21. januar 1967) var en amerikansk skuespiller. Sheridan studerte ved University of North Texas da hennes søster sendte et bilde av henne til Paramount Pictures. Sheridan vant deretter en skjønnhetskonkurranse i regi av dette filmstudioet, og en del av prisen for å vinne skjønnhetskonkurransen var en liten rolle i en film produsert av Paramount Pictures. Sheridan forlot den videregående skolen for å satse på en skuespiller-karriere i Hollywood. Sheridan hadde sin skuespiller-debut i 1934, da hun var nitten år gammel. Sheridan forlot Paramount Pictures og hun signere en kontrakt med Warner Bros i 1936. Sheridan var gift tre ganger, inkludert et ekteskap med skuespiller George Brent som varte bare i ett års tid. For hennes mange bidrag til filmindustrien, har Ann Sheridan blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk Of Fame, stjernen ligger ved 7024 Hollywood Boulevard. DS «Sjømanden» (1913). DS «Sjømanden» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 68. Skipet ble overlevert til skipsreder Georg T. Monsen i Stavanger i 1913. Skipet ble ved samme reder til hun forliste i 1915 da hun grunnstøtte ved Makkaur i Finnmark på reise fra Porto Empedocle, Italia – Arkhangelsk, Russland med svovel. Andrea Petkovic. Andrea Petkovic (født 9. september 1987 i Tuzla i Bosnia-Hercegovina) er en tysk tennisspiller. Anastasija Pavljutsjenkova. Anastasija Sergejevna Pavljutsjenkova russisk: Анастасия Сергеевна Павлюченкова (født 3. juli 1991 i Samara i Russland) er en russisk tennisspiller. Selskapsloven. Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, bedre kjent som selskapsloven (forkortet sel.), ble sanksjonert av Kongen i Statsråd 21. juni 1985. DS «Aardal» (1915). DS «Aardal» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok med byggenummer 72. Skipet ble overlevert til rederiet Nordre Bergenhus Amts Dampskibe i Bergen i 1915. Ble satt inn i kullfarten på Storbritannia. Skipet seilte også i flere omganger med iset fisk rundt om i Europa. Skipet ble ved samme reder til det forliste i 1931 Femkraftsmodellen. Femkraftsmodellen er en modell som brukes for å vurdere attraktiviteten til en bransje. Modellen ble konstruert av Michael Porter og blir derfor ofte referert til som Porters femkraftsmodell. Kundenes forhandlingsstyrke går ut på hvor enkelt det er for kunder å presse prisen nedover. Faktorer som påvirker er antall kjøpere, hvor viktig hver enkelt kjøper er for bedriften din og kostnaden for dem å bytte fra dine produkter og tjenester til de av noen andre. Dersom du forhandler med få, sterke kjøpere, så er de ofte i stand til å diktere betingelsene for deg. Her vurderer man hvor lett det er for leverandører å heve prisene. Dette er drevet av antall leverandører for hvert viktige innspill, det unike ved sitt produkt eller tjeneste, sin styrke og kontroll over deg og kostnaden for å bytte fra den ene til den andre. Jo færre leverandør valg man har, og jo mer avhengig man er av leverandørene, jo mer styrke har dine leverandører. Styrken til fremtidige konkurrenter er påvirket av muligheten for folk til å gå inn i markedet. Hvis det koster litt tid eller penger for å entre markedet og konkurrere effektivt, dersom det er noen stordriftsfordeler på plass, eller hvis du har lite beskyttelse for dine viktige teknologier, kan deretter nye konkurrenter raskt entre markedet og svekke posisjonen din. Hvis du har sterke og holdbare etableringshindringer, så kan du bevare en gunstig posisjon og ta nytte av det. Dette påvirkes av evnen til kundene for å finne en annen måte å gjøre det du gjør - for eksempel hvis du leverer et unikt program som automatiserer en viktig prosess, kan folk erstatte det ved å gjøre prosessen manuelt eller ved å outsource det. Hvis substitusjon er enkelt og substitusjon er levedyktig, så svekker dette din makt. Det som er viktig her er antallet og evnene til konkurrentene. Hvis du har mange konkurrenter, og de tilbyr like attraktive produkter og tjenester, så vil du mest sannsynlig ha liten makt i situasjonen, fordi leverandører og kjøpere vil gå andre steder hvis de ikke får en god avtale fra deg. På den annen side, hvis ingen andre kan gjøre det du gjør, så kan du ofte ha stor styrke. Professorene Brandenburger og Nalebuff utvidet på midten av modellen 90-tallet med en sjette kraft, tilstedeværelsen av komplementære produkter. Dronningens gate (Kristiansand). Dronningens gate (3-99A, 2-74) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Havnegata ved Vestre havn til Lundsbroa og er 980 meter lang. 86 eiendommer er matrikulert til gaten. Gaten hadde på 1700-tallet navnet Sandgaten. I gatens forlengelse gir Lundsbroa forbindelse til Østerveien og Lund. Tidligere var Dronningens gate en del av Vestlandske-, senere Sørlandske hovedvei, på 1900-tallet kjent som riksvei 40. Som kombinert handlegate og gjennomfartsåre hadde Dronningens gate sterk trafikkbelastning. Gaten er i dag del av Fylkesvei 471 i Vest-Agder. Henrik Wergeland og hans søsken ble alle født og bodde sine første leveår i Dronningens gate 21 frem til familien flyttet til Eidsvold. Boligen var et to-etasjes trehus som gikk med i bybrannen i 1892. Gaten har karrébebyggelse i mur med unntak av nr 30, hvor Norges Bank hadde avdelingskontor i et bygg med parkmessig hage og smijernsgjerde. I parken finnes også bronseskulpturen “Løven Markus” fra 1978 av Arne Johna Vinje Gunnerud. Anlegget eies i dag av NOKAS Georg Naue. Georg Naue var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Naue ble olympisk mester under under OL 1900 i Paris. Han var med på den tyske båten «Aschenbrödel» som vant klassen 1 – 2 tonn foran den sveitsiske båten «Lérina» og «Marthe» fra Frankrike. Mannskapet på «Aschenbrödel» var Georg Naue, Heinrich Peters, Ottokar Weise og Paul Wiesner. «Aschenbrödel» med samme mannskap kom på andre plass i den åpne klassen bak «Scotia» fra Storbritannia. Ottokar Weise. Ottokar Weise var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Weise ble olympisk mester under under OL 1900 i Paris. Han var med på den tyske båten «Aschenbrödel» som vant klassen 1 – 2 tonn foran den sveitsiske båten «Lérina» og «Marthe» fra Frankrike. Mannskapet på «Aschenbrödel» var Georg Naue, Heinrich Peters, Ottokar Weise og Paul Wiesner. «Aschenbrödel» med samme mannskap kom på andre plass i den åpne klassen bak «Scotia» fra Storbritannia. Bennett Reisebureau. Bennett Reisebureau A/S var et norsk reisebyrå. Det ble etablert i 1850 og regnes som landets eldste reisebyråkjede. I 1995 ble selskapet kjøpt opp av den britiske konsernet Hogg Robinson Group plc. (HRG). HRG's nettverk spenner over nesten 120 land. Det var briten Thomas Bennett som startet selskapet. Han kom til Norge i 1848, 34 år gammel. Han hadde stor virketrang, noe som særlig gav seg utslag innen transportbransjen. Blant annet reformerte han drosjenæringen i byen, da han importerte diligenser fra England og etablerte ruter mellom hovedstaden og Drammen, Eidsvoll og Fredrikstad. Som sekretær for den britiske konsulen fikk han i oppgave å rådgi og assistere briter som kom på reise til Norge. Denne virksomheten blei etter hvert så omfattende at Bennett gjorde den til fulltidssyssel. Han kjøpte Store Strandgade 17 (nå Fred. Olsens gate) og etablerte seg der. Fra 1850 regner en så at driften var etablert forretningsmessig, og dette omtales som starten på norsk turistnæring. Fra Bennett gikk det diligenser og karjoler utover i landet. I butikken kunne en kjøpe all nødvendig utrustning og få gode råd. Firmaet fikk et godt rykte, og Bennett i Store Strandgade nevnes i Jules Vernes roman "Lotteribilletten" (1886). Etter som reising blei en mer og mer vanlig, økte aktiviteten, og Bennett ble den typen reisebyrå vi kjenner i dag – med hovedaktivitet som reiserådgiver og billettformidler. De inngikk samarbeid med andre byråer og etablerte filialer, slik at Bennett-kjeden i 1990 bestod av 44 fullservice reisebyråer og dessuten hadde kontorer i Danmark, Frankrike, USA og Japan. Kjeden hadde da en markedsandel i Norge på 25 prosent. De konsentrerte seg særlig om forretningsreiser, et segment som utgjorde 80 prosent av omsetningen. Eierskapet til Bennett Reisebureau AS ble etter hvert knyttet til andre aktører i norsk reiseliv. De to rederiene Bergenske Dampskibsselskab og Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde således sammen aksjemajoriteten på begynnelsen av 1980-tallet. SAS var også en stor eier. I 1984 solgte BDS og NFDS sine aksjer til det amerikansk-eide Bermuda-registrerte rederiet Royal Viking Line. Det utenlandske eierskapet varte imidlertid bare en drøy måned, ettersom Knut Utstein Klosters selskap Norwegian Caribbean Lines like etter kjøpte RVL. Bennett-aksjene ble da plassert i Klosters selskap Vard. To år seinere ble de solgt til S Kosmos, som i 1988 solgte majoritetsposten til den svenske Wallenberg-gruppa (Stockholm-Saltsjön AB). Senere ble Bennett Travel Group (BTG) en periode eid av Volvo. I 1995 ble selskapet solgt til det britiske konsernet Hogg Robinson Group plc. Ltd., HRG var den største eieren i reisebyråalliansen Business Travel International (BTI ble opprettet i 1990). Etter oppkjøpet fikk Bennett-kjeden navnet "Bennett BTI Nordic". I 2003 endredes navnet til BTI Nordic. I 2006 skilte BTI og HRG lag og kjeden fikk navnet "HRG Nordic AS". HRG Nordic AS er siden den gangen en del av den internasjonale virksomheten til HRG. Forretningsreiser utgjør kjernevirksomheten. HRG Nordic AS har i dag 31 reisebyråer i Norge, hvorav 23 er franchiser. De har en egen avdeling for konferanser og arrangementer HRG Nordic Events & Meetings Management, og selger feriereiser gjennom merkevaren Bennett Ferie. Margrethe Berglyd. Margrethe Berglyd (født 1964 i Drammen.) Oppvokst i Egersund. Hun er en av KrFs mange unge lovende kvinnelige politikere som hoppet av karrieren. Før den tid hadde Berglyd gått gradene som ungdomspolitiker i Kristelig Folkepartis Ungdom. Verv. Hun var fra 1984-1986 henholdsvis Internasjonalleder og nestleder i KrFU på landsplan. Hun var også medlem av KRFs sentralstyre, og ledet ungdomspartiets Internasjonale Utvalg. Berglyd var nestleder under "Bondeviks gromjente" Kristin Aase sin ledererperiode i KrFU. Fra 1987 til 1990 ble Berglyd valgt til vise-president i EYCD (European Young Christian Democrates), nå YEPP som under den kalde krigen var verdens største frivillige ungdomsorganisasjon, og bestod av Unge Kristen demokrater og konservative ungdomspartier i Vest-Europa. Som ungdomspolitiker var hun mest kjent for å ha mange tverrpolitiske verv, Berglyd var aktiv og satt i styret i Fellesaksjonen mot porno og prostitusjon som ble ledet av AKP-ml- eren Unni Rustad. Etter å ha vært vara-representant til Stortinget fra Vest-Agder KRF i 1989-1993 trakk hun seg fra politikken. Berglyd har sittet i en rekke styrer og råd, blant annet oppnevnt i styret for Norsk Filminstitutt fra 1989-1996. I en periode var hun også med i styret til Mediehuset Vårt Land. Berglyd har i en årrekke vært håndballtrener for aldersbestemte lag både gutte- og jentelag i IK Gimletroll. Berglyd var med i et av de første LederMentor Øst – kurskullene som ble holdt av Innovasjon Norge og AFF (Akademisk Forskningsfond). Jobb. Fra 1997 -2010 jobbet hun som forlagsredaktør for lærerutdanningen i to forlag, Høyskoleforlaget, og de siste 8 årene i Fagbokforlaget. I begge forlag var hun ansvarlig for lærer -og pedagogikkporteføljen. Berglyd jobber i dag som ungdomsskolelærer på Oddemarka i Kristiansand. Cauda equina syndrom. Cauda equina-syndromet er en samling symptomer som kan oppstå ved et prolaps i korsryggen, dersom dette ligger midtstilt (medialt), og presser mot Cauda equina. Cauda equina er spinalnervene som går i ryggmargskanalen nedenfor der selve ryggmargen, medulla spinalis, slutter. Dette er som regel ca. ved første eller andre korsryggvirvel (L1-2). Ved cauda equina-syndrom kan pasienten få sensibilitetsforandringer i perineum (underlivet) og innsiden av lårene, svekkelse av muskler i beina og blære-tarm-forstyrrelser. Ved det sistnevnte krever tilstanden rask operasjon; helst innen 24 timer, og aldri senere enn 48 timer. Etter så lang tid er det stor fare for varig skade av nervene til blære- og tarmmuskulaturen. Leimacomys buettneri. "Leimacomys buettneri" er en gåtefull museaktig gnager fra Vest-Afrika. Arten er bare kjent fra to eksemplarer som ble fanget i Togo i 1890. Snuten er lang, halen er kort, og fortennene har grunne furer. En tror at arten er marklevende og hovedsakelig eter insekter. Alle forsøk på å finne "Leimacomys buettneri" i nyere tid har vært mislykket. Det er usikkert om arten er utdødd, eller om en har lett på feil sted, eller på feil måte. Den systematiske plasseringen er omstridt, og "Leimacomys buettneri" er vekselvis blitt flyttet mellom tremus (Dendromurinae) og ekte mus (Murinae). Nyere forskning tyder på slektskap med enten Deomyinae eller ørkenrotter (Gerbillinae). Wilson & Reeder plasserer i påvente av en avklaring arten i en egen underfamilie, Leimacomyinae, under musefamilien. Medieoperatørene. Medieoperatørene TV as er et norsk filmproduksjonsselskap, med kontor i Oslo. Selskapet har siden oppstarten i 1995 produsert en lang rekke tv-programmer og dokumentarfilmer. Getaren. Getaren er en innsjø i Botkyrka kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøen tilhører Kagghamraån-vassdraget, og har forbindelse med Kagghamraån via Norrgaån. Ved Getarens nordbredde ligger Lida friluftsgård og Lidabadet. Innsjøen er lett tilgjengelig og utnyttes ofte til friluftsformål. Innsjøen har et overflateareal på 0,78 km², og ligger i en høyde på 32,4 meter over havet. Månehav. Navnet på de største månehavene og noen kratre på månens fremside. Månehav er mørke felt på månen som har blitt dannet ved vulkanutbrudd der store mengder lava har trengt opp gjennom månens indre og dekt store områder. Selv om det aldri har vært hav som de på jorden, med vann i, trodde de tidlige astronomene at de var nettopp dette. Den persiske Bayánen. "Den persiske Bayánen" er et hellig skrift innen babismen og bahá'í, skrevet i 1847–48 av den iranske martyrprofeten Báb (1819–1850). Det finnes både en "persisk bayán" og en "arabisk bayán". Budskapet i tekstene er at Báb, i kraft av åpenbaringene sine, opphever visse sjiaislamske lover og erstatter dem med nye, og at han «fremhever betydningen av høy moralsk standard, hjertets renhet og redelighet i motiver. [Teksten] foreskriver også et klasseløst samfunn, med like rettigheter for fattig og rik, for kvinner og menn» Walter Frye. Walter Frye (død 1474?) var en engelsk komponist fra tidlig renessanse. Liv. Det finnes ingen sikker kunnskap om Fryes liv, kun tre referanser til en som "kan" ha vært ham: en «Walter Cantor» som befant seg ved Elykatedralen mellom 1443 og 1466, en Walter Frye som ble medlem av London Parish Clerks i 1456, og en Walter Frye som etterlot seg et testamente i 1474. Musikk. Det meste av Fryes musikk er bevart i manuskripter fra kontinentet. Dette har fått forskere til å spekulere i om han kan ha oppholdt seg mye der, men stilistisk ligger musikken hans nærmere musikken til samtidige engelske komponister enn til Den burgundiske skolen – tidens mest dominerende musikkstil på kontinentet. Mye av musikken han skrev kan ha blitt overlevert anonymt, da komponistens navn sjelden er oppført i de få engelske 1400-tallsmanuskriptene som er bevart; det meste forsvant under klosterransakingen som Henrik VIII av England fikk gjennomført mellom 1536 og 1540. Av Frye er det bevart messer, motetter og sanger, inkludert ballader og en enkelt rondeau – kun vokalmusikk. Hans best kjente komposisjon er "Ave Regina", en motett som uvanlig nok gjenfinnes i tre malerier fra hans samtid, til og med komplett med musikk-notasjon. Noen av hans kortere stykker ble svært kjente i fjerntliggende områder, som Italia, Sørtyskland, Böhmen og dagens Østerrike. Eksempler er rondeauen "Tout a par moy" og balladen "So ys emprentid". Disse stykkene ble ofte kopiert, rearrangert og plagiert, og finnes i en rekke samlinger på ulike former. Messene var Fryes viktigste bidrag til musikkhistorien, da Obrecht og Busnois ble influert av dem. Fryes messestil var typisk for tidens engelske musikk ved at treklangen ble brukt i sin fulle bredde og at han i blant benyttet isorytmiske teknikker; han kontrasterte tette vokalteksturer mot passasjer med bare to stemmer – dette ble et karakteristisk trekk ved polyfonien på sent 1400- og tidlig 1500-tall. Tre messer er bevart mer eller mindre komplett: "Missa Flos Regalis" for fire stemmer, samt "Missa Nobilis et Pulchra" og "Missa Summe Trinitati", de to siste for tre stemmer. Matthew Busche. Matthew Busche (født 9. mai 1985 i Wauwatosa, Wisconsin) er en amerikansk landeveissyklist. Han ble profesjonell for Team RadioShack i 2010. I 2011 vant han det amerikanske mesterskapet i landeveisritt, og tok bronse på temporittet. Wout Poels. Wout Poels (født 10. januar 1987) er en nederlandsk landeveissyklist. Poels har siden 2009 vært under kontrakt med UCI World Tour-laget Vacansoleil. Apollodorus (krater). Apollodorus er et nedslagskrater på Merkur. Krateret ligger nær senteret av Pantheon Fossae, som er et system av radiale graben i den indre delen av Calorisbassenget. Reunion – ti år etter krigen (film). "Reunion – ti år etter krigen" er en norsk dokumentarfilm fra 2011. Handling. Filmen bygger på regissør Jon Haukelands tidligere dokumentar "Før bombene falt" fra 1999 om en gruppe serbiske og albanske studenter fra Kosovo som møttes rett før Kosovokrigen. Ti år etter samles deltagerne igjen og for første gang får de se filmen om seg selv. Det utløser en psykologisk prosess hos både vinnerne og taperne av krigen. De som før var ofre, kan synes å ha inntatt undertrykkernes rolle. Splittelsen blir enda større når konfliktene kommer på bordet, men gjensynet med fortiden gjør at deltagerne for første gang opplever å ha noe til felles med motstanderen. Når møtet går mot slutten utløser dette et overraskende vendepunkt. Filmen skildrer også Steinar Bryn, fra Nansen Dialog, sin metode. Reunion vakte begeistring hos publikum under Tromsø filmfestival, og filmen fikk etter dette midler fra Norsk Filminstitutt til å klippes om til en helaftens dokumentarfilm. I midten av juni 2011 åpnet den forlengede 72-minutter lange versjonen av filmen Kortfilmfestivalen i Grimstad. Filmen hadde premiere på Vika kino i Oslo fredag 17. juni 2011. Filmen vant Amandaprisen i kategorien Beste dokumentar under Filmfestivalen i Haugesund i august 2011. Helge Andreas Norbakken. Helge Andreas Norbakken (født 1965 i Tromsø) er en norsk musiker med slagverk og perkusjon som hovedinstrument. Han er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim, Jazzlinja (1984–1988). Norbakken har spilt med artister som Jon Balke (MNO,), Kari Bremnes, Mari Boine, Karl Seglem, Becaye Aw, Miki N´Doye, Jovan Pavlovic. Ishockey-VM 2015 (elitedivisjonen). VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2015 bli arrangert i Praha og Ostrava i Tsjekkia, som vant vant kampen om å få være vertsnasjon med 84 stemmer over Ukraina (22). Valg av vertsnasjon. Vertskapet for mesterskapet ble endelig avgjort ved Det internasjonale ishockeyforbundets årskongress den 21. mai 2010 i Köln. Tsjekkias ansøkning (med Praha og Ostrava som vertsbyer) vant den første avstemningsrunden med 84 stemmer, mens Ukrainas søknad (med Kiev som vertsby) fikk 22 stemmer. Turneringen blir den tiende gangen Tsjekkoslovakia eller Tsjekkia arrangerer ishockey-VM. Praha har vært vertsbyen for i alt 284 VM-kamper siden 1933, hvilket er flere enn noen annen by i verden. Turneringen vil som under ishockey-VM 2004 arrangeres i Praha og Ostrava, som med sine 552 097 tilskuere satte verdensrekord for ishockey. Kristoffer Reinsfelt Arnesen. Kristoffer Reinsfelt Arnesen (født 1. oktober 1979) er en norsk radio og tv-produsent. Han arbeidet i NRK fra 2000 – 2010 med NRK P3 og har vært med å lage programmer som, Kykelikokos, Karate (radioprogram), Et Norge i krig, Marte, Kompani Knudsen, Halvseint, P3-sessions, Urørt, VGlistaTopp20, Flyttefeber og TV-aksjonen. Han jobbet i perioden 2010 – 2012 som produsent og executive produsent i Monster Media med blant annet Showman, Komikere i Arbeid, VGlistaTopp20 på Rådhusplassen og Dagens Mann. Fra 2012 jobber han som produsent og Head Of Entertainment i Snowman Productions i Norge. I tillegg har han vært programleder i portrettserien UTKANT på NRK3 høsten 2012. Conrad Paumann. Conrad Paumann (født mellom 1409 og 1415 i Nürnberg; død 24. januar 1473 i München) var en tysk organist, komponist og luttenist, i sin samtid kalt "«Meister ob allen Meistern»". Paumann, som var blind fra fødselen, ble i ungdommen hjulpet fram av patrisierne Ulrich Grunherr og dennes sønn, Paul. I 1446 ble Paumann organist ved "Sebalduskirche" i Nürnberg under sogneprest Laubing. Samme år giftet han seg med Margarethe Weichser. En Paul Paumann som i 1474 virket som organist ved hertugens hoff i München er antakelig en sønn av dem. Etter utdanning og organistgjerning i Nürnberg ble Conrad Paumann hofforganist hos hertugen av München. Han var en allsidig multiinstrumentalist og viste nok her alle sine ferdigheter: relieffet i Münchens Frauenkirche viser lutt, blokkfløyte, harpe, vielle (fiolinlignende instrument) og portativ (bærbart pipeorgel) – orgelet var den gang ikke et rent kirkeinstrument. Han var også en etterspurt orgelekspert og gjorde flere tjenestereiser utenlands. I sine siste leveår var han organist ved Frauenkirche. I sin egen tid var nok Paumann den mest berømte og høyest ansette musiker i Tyskland, og regnes som en av de betydeligste musikerne i det tyske språkområdet på 1400-tallet. Han skrev teoretiske verk, som avhandlingen "Fundamentum organisandi". Av hans komposisjoner er det kun bevart orgelstykker i samlemanuskripter som "Lochamer-Liederbuch" og "Buxheimer Orgelbuch", den siste antas å ha blitt til i kretsen rundt ham. På norsk: "«Året 1473 om kvelden for Pålsmess døde, og er her gravlagt, den dyktigste mester på alle instrumenter og innen musikk, Cunrad Pawman, ridder, født i Nürnberg og blind fra fødselen. Gud være ham nådig.»" Paul Wiesner. Paul Wiesner (født 9. oktober 1855, død 1. oktober 1930 i Berlin) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Wiesner ble olympisk mester under under OL 1900 i Paris. Han var med på den tyske båten «Aschenbrödel» som vant klassen 1 – 2 tonn foran den sveitsiske båten «Lérina» og «Marthe» fra Frankrike. Mannskapet på «Aschenbrödel» var Georg Naue, Heinrich Peters, Ottokar Weise og Paul Wiesner. «Aschenbrödel» med samme mannskap kom på andre plass i den åpne klassen bak «Scotia» fra Storbritannia. Heinrich Peters. Heinrich Peters var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Peters ble olympisk mester under under OL 1900 i Paris. Han var med på den tyske båten «Aschenbrödel» som vant klassen 1 – 2 tonn foran den sveitsiske båten «Lérina» og «Marthe» fra Frankrike. Mannskapet på «Aschenbrödel» var Georg Naue, Heinrich Peters, Ottokar Weise og Paul Wiesner. «Aschenbrödel» med samme mannskap kom på andre plass i den åpne klassen bak «Scotia» fra Storbritannia. Man Friday. "Man Friday" er en britisk-amerikansk eventyr- og dramakomedie fra 1975 regissert av Jack Gold. Hovedrollen som Robinson Crusoe spilles av Peter O'Toole mens Fredag spilles av Richard Roundtree. Filmen er basert på Daniel Defoes kjente roman fra 1719. Denne filmversjonen har et kritisk blikk på den vestlige sivilisasjonen og vinkles i større grad ut i fra Fredags øyne. Filmen ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1975. Handling. Robinson Crusoe, sett med Fredags øyne. En skildring av møtet mellom den sorte og den hvite rase. Crusoe "eier" Fredag fordi han har geværet og pengene. Så overtar Fredag fordi han får dette. I satirisk form forteller filmen om en kulturkollisjon på en øde øy. Puritanisme og herskermentalitet blir satt opp mot stammefellesskap, livsglede og toleranse. Den bibellesende, pelskledde Robinson med papegøye og skinnparasoll fremtrer fra første stund som både komisk og ynkelig. Han er imperialisten som med urokkelig tro på egen fortreffelighet skyter ned tre innfødte, og det er med nød og neppe at Fredag unngår samme skjebne. Han skjønner at list må til hvis han skal unngå samme skjebne, og derfor later han som om han er interessert i å lære det Robinson påbyr ham. I virkeligheten er det han som begynner å oppdra sin herre, uten at briten skjønner det. Om filmen. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare to av fire stjerner. Ebert mente at intensjonen med å lage en Robin Crusoe-versjon tilpasset samtiden ikke lyktes helt på grunn av at intensjonen skinte for mye gjennom. Aftenpostens anmelder gav den god omtale og skrev blant annet at «Peter O'Toole gir Crusoe den riktige blandingen av naivitet, selvgodhet og fanatisme og får også frem de sterkt nevrotiske trekkene ved denne kolonisatortypen, som alltid finner dekning i bibelen for sin fremferd mot andre og seg selv». Den ble vist som Mandagsfilm på NRK våren 1981 under tittelen "Fredag og Robinson". De syv daler. "De syv daler" (persisk هفت وادی, "Haft-Vádí") er en hellig tekst innen bahá'í, skrevet av grunnleggeren Bahá'u'lláh ca 1860 som svar på spørsmål fra en irakisk dommer som også var tilhenger av sufismen. Teksten skildrer en reise gjennom syv daler, som er syv stadier på veien til Gud: de søkendes dal, kjærlighetens dal, kunnskapens dal, enhetens dal, tilfredshetens dal, forundringens dal og dalen av sann fattigdom og fullstendig intethet. Teksten er skrevet i en poetisk stil, med hyppige referanser til sufistiske klassikere som Farid ud din Attars "Fuglenes forsamling" og verk av Rumi. Målet har vært å vise at Bahá'u'lláhs lære er fullt ut forenelig med sufismen. Selv tittelens «syv daler» er et sitat fra "Fuglenes forsamling". Boken utgis ofte sammen med "De fire daler", som er et annet av Bahá'u'lláhs verk. Bøkene er ulike i form og har ingen direkte relasjon til hverandre. Ishockey-VM 2014 (elitedivisjonen). VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2014 bli arrangert i Minsk i Hviterussland, som vant vant kampen om å få være vertsnasjon med 75 stemmer over Ungarn (24), Latvia (3) og Ukraina (3). Beslutningen ble fattet under Det internasjonale ishockeyforbundets kongress 8. mai 2009. Valg av vertsnasjon. En buss i Minsk reklamerer for ishockey-VM 2014. Den 7. mai 2009 offentliggjorde IIHF at Tsjekkia hadde trukket sin ansøkning tilbake således at det kun var fire ansøkere igjen. Vertskapet for mesterskapet ble endelig avgjort ved Det internasjonale ishockeyforbundets årskongress den 8. mai 2009 i Bern. Hviterusslands ansøkning under sloganet «Welcome to the young hockey country» fikk 75 stemmer, mens Ungarn ble nr. 2 med 24 stemmer. Latvia og Ukraina fik tre stemmer hver. Kritikk. Tildelingen av ishockey-VM til Hviterussland har blitt mødt av kritikk av både USA og EU grunnet brudd på menneskerettigheter utført av Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenkos autoritære regime, spesielt i etterkant av presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010, hvor hviterussiske myndigheter slo ned på opposisjonen som demonstrerte imot Lukasjenkos gjenvalg. Den 17. mars 2011 vedtok det amerikanske senatet enstemmig en tverrpolitisk resolusjon som fordømte det hviterussiske valget som illegitimt og krevet at hviterussiske regimet til å umiddelbart løslate alle politiske fanger, og krevde at Det internasjonale ishockeyforbundet suspenderte verdensmesterskapet i VM 2014 i Minsk inntil alle hviterussiske politiske fanger hadde blitt løslatt. Resolusjonen ble introdusert av senatorene Dick Durbin (D-IL) og Joe Lieberman (I-CT) og delstøttet av senatorene John McCain (R-AZ), Ben Cardin (D-MD), Jeanne Shaheen (D-NH), Lindsey Graham (R-SC), Jon Kyl (R-AZ), John Barrasso (R-WY), Mark Udall (D-CO), Mark Kirk (R-IL), og Frank Lautenberg (D-NJ). Den 11. april 2011 oppfordret senator Durbin i et brev til IIHFs president René Fasel at Det internasjonale ishockeyforbundet skulle suspendere ishockey-VM i 2014 inntil president Lukasjenko hadde frisatt alle landets politiske fanger. Brevet var også underskrevet av den demokratiske kongressrepresentanten fra Illinois Mike Quigley og av det slovakiske Europaparlamentetsmedlemmet Peter Šťastný, en slovakisk ishockeyspiller og NHL-stjerne. Utover Peter Šťastný var brevet også undertegnet av Gabriele Albertini, formann i Europaparlamentets komité for utenrikssaker; Heidi Hautala, leder av det europeiske parlamentet underkomité for menneskerettigheter; og Jacek Protasiewicz, leder av det europeiske parlamentets delegasjon for forbindelser med Hviterussland. Arenaer. Mesterskapet skal avvikles i to arenaer i hovedstaden Minsk. Hovedarenaen blir Minsk-Arena som åpnet i januar 2010. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 17 360 tilskuere og er hjemmebane for KHL-klubben HC Dinamo Minsk. Minsk-Arena er en del av et større sportskompleks som bl.a. omfatter en sykkelbane, en bane til skøyteløp samt to ishockeybaner til treningsbruk. Den andre arenaen er Tsjizjovka-Arena som planlegges oppført i Minsk-forstaden Tsjizjovka. Den vil ligge omkring 18 km fra Minsk-Arena med en tilskuerkapasitet på rundt 8 000 tilskuere. Konstruksjonen av arenaen ble påbegynt i 2010, og anleggsarbeidet forventes tidligst avsluttet i 2012. Dragons de Rouen. Dragons de Rouen offisielle navn er Rouen Hockey Elite 76. Er en fransk ishockeyklubb som spiller i Ligue Magnus. Som ligger i Rouen, Haute-Normandie, siden oppstarten i 1982, en av de mest suksessfulle lagene i Frankrike. Etter å ha tilbrakt sine tre første sesonger i lavere divisjoner, rykket klubben opp i 1985. Dragons de Rouen er fortsatt en av de ledende lagene i Ligue Magnus de siste to tiårene, og viste seg å være en utmerket klubb fra Frankrike. Internasjonal Reporter. Den svenske forfatteren og Afghanistan-korrespondenten Terese Cristiansson holder et foredrag om sitt journalistiske virke under et seminar i regi av Internasjonal Reporter på Litteraturhuset i Oslo. Internasjonal Reporter (IR) er en frittstående norsk organisasjon som arbeider for å fremme kvalitet, bredde og bevissthet i utenriksjournalistikken. Den ble stiftet som "Forum for utviklingsjournalistikk" i 1987 av lærere ved Norsk Journalisthøgskole, forskere og journalister. Organisasjonen drives blant annet med midler fra Norad. Internasjonal Reporter har en fast ansatt som arbeider som organisasjonssekretær og redaktør for nyhetsbrev og nettside. Organisasjonens styre har ni medlemmer. International Resource Network. IR driver International Resource Network (IRN), en engelskspråklig database som inneholder navn, kontaktinformasjon og korte presentasjoner av journalister, fotojournalister, ekspertkilder og bistandsfolk i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her finnes også personer i Norge med særlig kunnskap om disse områdene. Hovedmålgruppen for IRN er norske journalister, men databasen kan også være relevant for de som jobber innen bistand, næringsliv eller organisasjonsliv, og som trenger samarbeidspartnere eller ressurspersoner fra land i sør. Journalistpris. Internasjonal Reporters Journalistpris deles ut årlig til en journalist som har produsert et journalistisk produkt som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema med vekt på Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Prisen ble utdelt for første gang i 2010. Den gikk da til journalistene Inger Sunde og Harald Eraker for filmen «Connecting people», en kritisk dokumentar om mobilindustrien, som ble vist på NRK Brennpunkt. I 2011 gikk prisen til Aftenpostens korrespondent i Sør-Asia, Kristin Solberg, for reportasjeboken «Gjennom de renes land». I 2012 gikk prisen til Eskil Engdal og Aleksander Nordahl i Dagens Næringsliv for reportasjen «Jakten på bloddiamanten» Ligue Magnus. Ligue Magnus er Frankrikes øverste divisjon i ishockey. Den er kontrollert av Frankrikes Ishockeyforbund. Vinneren av det franske mesterskapet, som har vært spilt siden 1903, tildeles Magnus Cup. Oxi. Oxi (av oxidado=rust) er et sterkt vanedannende rusmiddel. Det er en blanding av kokainbase tilsatt drivstoff som parafin, bensin, diesel, etc., med lime eller kaliumpermanganat. Det er anslått at stoffet er 5 ganger sterkere enn crack. Men stoffet har ikke en karakteristisk sammensetning, det blir produsert etter hjemmelagde oppskrifter. Det dukket opp i Acre i Brasil, men kom opprinnelig fra Bolivia og Peru på 1980-tallet. Fra januar til mai 2011, har São Paulo-politiet beslaglagt 60 kg av stoffet i «Cracolândia», som det crack-belastede området i byen kalles. I den sørlige delen av São Paulo ble den første såkalte oxy-murstein beslaglagt. Bruksmønstre. Stoffet blir røykt som crack. I noen tilfeller rulles det med sigaretter eller tobakk/marihuana, eller pulver og trekkes inn gjennom nesen. Utbredelse. Stoffet er blitt populært fordi det gir dobbelt så sterk stimulas som kokain. Stoffet er billigere enn crack, blir markedsført på et gjennomsnitt på $ 2,00. Reaksjoner. Effektene er svært sterke på grunn av kjemiske komponenter. Det forårsaker oppkast, diaré, innsettende, tidlige lesjoner i sentralnervesystemet og degenerering av leverfunksjonen. Brûleurs de Loups. Brûleurs de Loups (offisielt navn: Grenoble Métropole Hockey 38) er en fransk ishockey klubb fra Grenoble, grunnlagt i 1963 og kontinuerlig siden 2000-01 sesongen i Ligue Magnus. Klubben spiller sine hjemmekamper i Pôle Sud (3496 sitteplaser). Ballstad Ungdoms- og Idrettslag. Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (stiftet i 1923) er et idrettslag fra Ballstad i Vestvågøy kommune i Nordland. Fotball. A-laget i fotball spiller i 4. divisjon avdeling Hålogaland. Laget spilte før på grus, men fikk lagt kunstgress på Ballstad stadion (lokalt kalt «Jåssmyra») som sto ferdig 12. juli 2008. Banen ble offisielt åpnet 3. september samme år, da et sammensatt Lofoten-lag/forsterket Ballstad-lag møtte Glimt. Opprykk og nedrykk. Harstad 2 rykker ned fra 3.divisjon og erstatter Mjølner 2. Andenes og Ballangen rykker opp fra 5.divisjon og erstatter Grytøy og Høken. Imran Khan. Imran Khan Niazi (urdu: عمران خان نیازی) (født 25. november 1952 i Lahore i Vest-Pakistan) er en pakistansk politiker og tidligere cricketspiller. Kanishka. Kanishka (ca. 78-98) var den mest fremtredende av kongene i Kushan-riket i India. Kanishka residerte i Kashmir og rådet over et rike som strakte seg fra Sindh i sør og Agra i øst til Kokand i det sentrale Asia. Han sørget for at buddhismen fikk fotfeste i riket. Buddhismens «nordlige kanon» (mahayana) ble samlet på det fjerde buddhistiske konsilet som ble holdt i løpet av hans regjeringstid. Viracocha Inka. Viracocha Inka var den åttende Sapa Inka som regjerte i Cusco og den tredje av Hanan-dynastiet. Hans far var Yahuar Huacac, og hans sønn var Pachacuti. Hans opprinnelige navn var Hatun Tupaq eller Ripaq. Han tok navnet sitt etter guden Viracocha. Hans kone het Mama Runu. Ambhi. Ambhi, som noen kilder kaller Taxiles, var en indisk regent, som ble alliert med Alexander den store og som kontrollerte et rike mellom Indus og Hydaspes og hvis hovedstad var Taxila. Han var motstander til Poros. Iltutmish. Iltutmish ("Shams ud din Iltutmish", "Altamash") (1210–1236) var en muslimsk sultan i Delhi og var av mamelukkenes dynasti. Han ble født inn i en adelsfamilie i Ilbarifolket i Turkestan, men ble tatt som slave av muslimene. Han ble kjøpt av Qutabuddin, den første sultanen under Delhisultanatet, og ble guvernør i provinsen Badaun og ble gift med sultanens datter. Hans regjeringstid var fremgangsrik, og han utvidet sultanatets territorium. Han fullførte byggingen av Qutab Minar. California Girls. «California Girls» er en sang skrevet av Brian Wilson og Mike Love. Sangen ble første gang innspilt av The Beach Boys i 1965, og ble utgitt på deres niende album "Summer Days (And Summer Nights!!)". Sangen ble også utgitt som albumets andre singel i juli 1965, og kom på 3. plass på Billboard Hot 100 i USA. Rockens æresgalleri har valgt inn sangen på listen av 500 sanger som har formet rock and roll. «California Girls» kom på 72. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste sanger». Bakgrunn. Brian Wilson skal ha blitt inspirert til å skrive musikken til sangen etter den første opplevelsen han hadde med LSD. I dokumentaren "Beautiful Dreamer" forteller Brian Wilson at han kort tid etter å ha tatt LSD løp opp på rommet sitt, gjemte hodet under puten og ropte «Jeg er redd for moren min, jeg er redd for faren min». Etter en stund forlot han rommet og satte seg ved et piano der han startet å spille basstonene H-F#-G# i et repetetivt mønster. Etterhvert la han til akkordene H og A og i løpet av en halv time var han ferdig med «well east-coast girls are hip, I really dig the styles they wear»-delen av sangen. Dagen etter skrev han og Mike Love ferdig resten. «California Girls» var den første The Beach Boys-sangen der Bruce Johnston medvirker, da han kort tid før hadde blitt hentet inn i bandet som erstatter for Brian Wilson under konserter. The Beatles refererte til sangen i «Back in the U.S.S.R.», som regnes som en hyllest til sangen. David Lee Roths versjon. «California Girls» ble spilt inn av vokalisten i Van Halen, David Lee Roth og utgitt som singel fra hans EP "Crazy from the Heat" fra 1985. Denne versjonen inneholder bakgrunnsvokal fra Carl Wilson og Christopher Cross. I likhet med originalversjonen kom singelen på 3. plass på Billboard Hot 100 i USA. Ishockey-VM 2013 (elitedivisjonen). VM i ishockey for elitedivisjonen vil i 2013 bli arrangert i Stockholm i Sverige og Helsingfors i Finland i perioden 3. og 19. mai 2013. Opprinnelig skulle turneringen utelukkende arrangeres i Sverige (i Stockholm og Malmö), men senere ble det besluttet at den gruppen som Finland skal spille i, samt to kvartfinalekamper, skal spilles i Finland. Valg av vertsnasjon. Opprinnelig søkte fem land om å være vertskap for ishockey-VM i 2013 – Hviterussland, Latvia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn. Innen den endelige avstemningen om tildelingen av mesterskapet trakk Latvia imidlertid sitt kandidatur, slik at det bare gjensto fire land. Sverige vant avstemningen den 21. september 2007 under IIHFs halvårskongress i Vancouver med 70 av tilsammen 96 stemmer på sin søknad hvor det var planlagt at kampene skulle spilles med en gruppe i Stockholm og en i Malmö. Det ble den tiende gangen at Sverige skal arrangere ishockey-VM. Finland hadde blitt tildelt vertskapet for ishockey-VM i 2012, mens Sverige hadde blitt tildelt ishockey-VM i 2013. Etterfølgende VM-turneringer i Sverige og Finland har skjedd to ganger tidligere: først i 1981 (Sverige) og 1982 (Finland) og igjen i 2002 (Sverige) og 2003 (Finland). Den 8. mai 2009 offentliggjorde IIHF at Finland og Sverige hadde blitt enige om å dele vertskapet for VM-turneringerne i både 2012 og 2013, med finalen i Finland i 2012 og i Sverige i 2013. Arenaer. Som i 2012 vil man benytte Globen i Stockholm (tillatt kapasitet på) og Hartwall Areena i Helsingfors (tillat kapasitet på). Kapasiteten har blitt satt til dette nivået på grunn av moderne helse- og sikkerhetskriterier. Opprinnelig skulle Malmö Arena brukes, men det svenske ishockeyforbundet valgte å vrake Malmö som vertsby etter at de besluttet seg for å arrangere VM sammen med Finland. Tammerfors var også en kandidat som den finske vertsbyen men forsinkelser på konstruksjonen av Tampereen Keskusareena besluttet man seg for Helsingfors som vertsby. Den nye Tele2 Arena (med en kapasitet på tilskuere) vil være ferdigbygget i 2013 og det tas sikte på å spille minst en kamp på denne arenaen. Format. Formatet vil være det samme som under ishockey-VM 2012, som også ble arrangert i Sverige og Finland. I grunnspillet vil 16 lag fordelt på 2 grupper (med 8 lag i hver) spille syv grunnspillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng. De fire beste lagene i hver gruppe avanserer til kvartfinale. De lagene som blir sist i sin respektive gruppe rykker ned til divisjon IA for 2014. Lagene som kommer på 5. til 7. plass har spilt ferdig i årets turnering. Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS). Seeding. De fire beste lagene i hver gruppe går videre til kvartfinale. Lagene som blir fem, seks og syv i det innledende gruppespillet reiser hjem, mens lagene som kommer på 8. plass i hver gruppe rykker ned til 1. divisjon. Grunnspillet. Kampprogrammet har blitt offentliggjort av IIHF på turneringens offisielle side. Gruppe S. = Kvalifisert til kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013. Gruppe H. = Kvalifisert til kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013. Kvartfinaler. Kvartfinalene blir spilt mellom lag innenfor deres respektive gruppe, hvilket betyr at intet lag behøver å reise fra et land til et annet i kvartfinalen. Gruppens beste lag spiller mot den fjerde beste, mens gruppens andre beste spiller mot gruppens tredje beste. Cross-over systemet blir først implementert i semifinalene, som blir spilt i Stockholm i Sverige. Om Finland kvalifiserer seg til kvartfinalen kommer de til å spille kveldskampen i Helsingfors. Om Sverige kvalifiserer seg til kvartfinalen kommer de til å spille kveldskampen i Stockholm. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Shelby Lynne. Shelby Lynne (født Shelby Lynn Moorer, 22. oktober 1968, Quantico, Virginia) er en amerikansk sangerinne, sangskribent og skuespiller. Sukseen med albumet "I Am Shelby Lynne" i 1999 gjorde at hun vant Grammy Award. Hun hadde da vært inaktiv som artist i noen år. Hun har med tiden også startet et eget plateselkat, Everso Records, og utgitt to av sine album der. Salving. Salving er en seremoniell handling som innbefatter bruk av salve eller olje til å smøre eller helle på noen eller noe. Seremonien kan ha ulike betydninger, men i flere tilfelle har salving vært et tegn på at noen innsettes i en spesiell stilling. Ifølge Bibelen ble salve brukt i flere tilfeller da kongene i Oldtidens Israel ble innsatt, som da Saul og David ble salvet av Samuel. En slags salving ble også utført når prester ble innsatt i sin stilling. Betegnelsen Messias kommer fra det hebraiske "Masjíach", som betyr «den salvede». Noen ganger har kongelige personer blitt salvet som en del av kroningen, noe som også har vært vanlig i Europa. I Danmark ble konger i en lang periode salvet snarere enn kronet i kirken; de hadde allerede på seg kronen når de møtte opp. I Norge fant det sted siste gang da Haakon VII og Maud ble kronet i 1906. I Storbritannia inngår fortsatt salving som en del av kroningen av den britiske monarken. I den katolske kirke og den ortodokse kirke utføres salving som en del av tre sakramenter: "ferming", "prestevielse" og "sykesalving". Kong Vinter. Kong Vinter er en populær personifikasjon av vinteren. Skikkelsen forekommer i enkelte kunsteventyr, først og fremst i Nord-Europa. Kong Vinter er dessuten vanlig metafor for denne årstida, samt snøen og naturkreftene da, særlig i aviser og andre medier. Litt sjeldnere kan skikkelsen på norsk også kalles "Kong Bore", eller bare "Bore", en figur som i tillegg representerer nordavinden og noen ganger også jula. Kong Vinter likner på Fader Frost, en eventyrfigur i russisk og øst-europeisk folketradisjon, og har vært med på å forme hvordan den moderne julenissen blir framstilt. Kong Vinter i fortellinger. Den svenske barnebokforfatteren og illustratøren Elsa Beskow forteller i sin bildebok "Oles skitur" ("Olles skidfärd") fra 1907 om figurene Kong Vinter, Onkel Rimfrost, gamle Mor Tø og Prinsesse Vår ("Kung Vinter", "Farbror Rimfrost", "Gumman Tö" og "Prinsessan Vår"). Illustrasjonene der viser Kong Vinter med langt istappskjegg, kappe og krone, sittende på en hvit trone i isslottet sitt med to hvalrosser på hver side. "Oles skitur" har kommet i en rekke opplag siden, og på fjorten språk, og har dermed preget forestillingene av disse skikkelsene hos mange barn. På tysk har boka tittelen "Olles Reise zu König Winter", «Oles reise til kong Vinter». På svensk kalles for øvrig kong Vinter både "Kung Vinter", "Kung Bore" og "Kung Frost". En julefortelling om «Herr Vinter» ("herr Winter") i en populær tysk Bilderbogen fra 1848 viser en gammel, tykk mann med skjegg og sid kappe med en krans av kristtorn rundt den spisse hetta, som en slags Sankt Nikolaus uten bispestav og mitra. Denne vinterfiguren har, sammen med den eldre folketroen på nisser og tradisjonen med Sankt Nikolaus som gaveutdeler, påvirket moderne framstillinger av julenissen. En fantasyhistorie av Ursula K. Le Guin fra 1969 er "Winter's King" («Vinterens konge»), og en historisk fantasyroman av Bernard Cornwell fra 1995 er "The Winter King" («Vinterkongen»). "The Winter King" er også tittelen på en historisk roman av Lillian Stewart Carl og en barnebok av Dean Morrissey. Makkabeerne. Makkabeerne (hebraisk: מכבים‎ eller "Maqabim", מקבים, "Machabi" eller "Machado" fra latin ("marculatum") som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmonerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmonske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester. Navnet. Navnet "makkabeer" er ofte benyttet som synonym for hele det hasmonske dynasti, men de egentlige makkabeere var Judas Makkabeus og hans fire brødre (de fem sønnene til Mattatias). Navnet var Makkabeus («Makkabeeren») var et personlig tilnavn til Judas og ble også benyttet av senere generasjoner som ikke var direkte hans etterkommere. En forklaring på navnets opprinnelse er at det er avledet fra arameiske "makkaba", «hammeren», i anerkjennelse av Judas' råskap eller fryktløshet i kamp. Den tradisjonelle jødiske forklaringen er at Makkabeus er et akronym for et vers i "Tora" som var krigsropet til makkabeerne, "«Mi chamocha ba'elim Y'"HWH»", «Hvem er som du blant gudene, Herre?», foruten også å være et akronym for "Matityahu Kohen ben Y'"ochanan". Forskeren og poeten Aaron Kaminka har argumentert at navnet er en korrupsjon av "Machbanai", et ledende kommando i hæren til kong David av Israel, se. Torres del Parque. Tårn A og B sett nedafra Torres del Parque, offisielt Residencias El Parque, er et boligkompleks i Bogotá. Det består av tre høyhus i murstein som er tegna av den colombianske arkitekten Rogelio Salmona. Det høyeste av dem har 37 etasjer og er 117 meter høyt. De befinner seg i bydelen La Macarena i det administrative distriktet Santa Fe, og blei oppført mellom 1965 og 1970. Komplekset ligger langs med tyrefetingsarenaen Plaza de toros de Santamaría i en halvsirkel, og siluetten skal dessuten harmonisere med formen på fjella Cerros Orientales i bakgrunnen. Cerros Orientales (Bogotá). a> og Aguanaso i Cerros Orientales Cerros Orientales er en liten fjellkjede i Colombias hovedstad Bogotá. Den strekker seg i grove trekk fra nord til sør, og fungerer som byens naturlige østlige grense. Den dekker et område på over 14 000 hektar. Fjella er synlige fra de fleste steder i byen. Høyden over havet varierer fra 2 575 til 3 575 meter. Liste over øyer i Aurskog-Høland. Liste over øyer i Aurskog-Høland er en liste over øyer over 5 dekar i innsjøer i Aurskog-Høland. Cerro de Guadalupe. Kristusstatuen og kapellet på Cerro de Guadalupe Cerro de Guadalupe er et fjell øst i Bogotá. Det har en høyde på 3 317 meter over havet og er en av de mest iøyenfallende toppene i Cerros Orientales. På toppen står det en 15 meter høy kristusstatue og et lite kapell, i tillegg til et utsiktspunkt. Haserot. Haserot (hebraisk: חֲצֵרוֹת) var ifølge Bibelen et av stedene som israelittene stoppet i løpet av sine førti års vandring i ørkenen. Stedet omtales i 4. Mosebok, kapitlene 11, 12 og 33, samt i 5. Mosebok, kapittel 1. Her ble Mirjam rammet av spedalskhet på grunn av sin gale handlemåte. Haserot var et sted nord for Sinaifjellet og kan være identisk Ain el-Hudhera. Monserrate. Iglesia de Nuestra Señora de Monserrate og utsikten over Bogotá Monserrate er et fjell øst i Bogotá, og er den mest kjente av toppene i Cerros Orientales. Det har en høyde på 3 152 meter over havet. Fjellet er et viktig pilegrimsmål, og på toppen er det en kirke fra 1600-tallet. Det er også en av Bogotás mest populære turistattraksjoner, mest på grunn av den flotte utsikten over byen, og har en rekke restauranter og suvenirbutikker. Toppen kan nås både med taubanen Teleférico a Monserrate og med kabelbane. Det sene tunge bombardementet. En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet. Bevis for dette har blitt samlet fra analyser av månekratre og stein fra månen. STB formet kratre opp til størrelser med kontinenter. Bombardementet oppstod etter en relativ rolig periode på flere hundre millioner år. Man vet enda ikke hva som forårsaket dette bombardementet. En teori er at Jupiters omløpsbane ble mindre og forårsaket at de ytre områdene i asteroidebeltet ble rensket. En del av disse himmellegemene skal så ha blitt sendt til det indre solsystemet på grunn av Jupiters gravitasjon. En annen teori er at et eller annet sted i solsystemet skal det ha skjedd en kraftig kollisjon som dannet en mengde løst steinmaterialer som senere ble asteroider. Nylig utførte datamodeller viser at de ytre planetenes gravitasjon kunne ha forårsaket at store mengder himmellegemer kom inn i det indre solsystemet. Avenida Jiménez. Eje Ambiental i Avenida Jiménez Avenida Jiménez de Quesada, mest kjent som Avenida Jiménez, er en vei i Bogotás historiske sentrum. Den er 2,8 kilometer lang og strekker seg fra Teleférico a Monserrate ved Carrera 1 i øst, går forbi Iglesia de Las Aguas og krysser sentrum i vestlig retning før den møter Avenida Caracas, hvor den skifter navn til Avenida Centenario (Calle 13). Bussystemet TransMilenios linje J går langs Avenida Jiménez, med stasjonene Avenida Jiménez, Museo del Oro og Las Aguas. Eje Ambiental. Avenida Jiménez er bygd over løpet til elva San Franisco, og den østlige delen av veien blei i 2001 gjort om til den såkalte Eje Ambiental. Denne strekninga er en brei, mursteinsbelagt gangsti omkransa av palmer og annen nasjonal flora, i tillegg til en kanal med vannet fra San Francisco-elva. De eneste kjøretøyene langs Eje Ambiental er TransMilenio-busser. Jørund. Jørund er et norsk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Jǫrundr", som er dannet av norrøne "jara", «kamp», og urnordiske "-winduR", «vinner». "Jørund" har også vært brukt som kvinnenavn, men da som en dialektform av "Jorunn". "Jørund" har norsk navnedag 25. juni. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Artur Rasizadə. Artur Tahir oğlu Rasizadə (født i 26. februar 1935) er en politiker og statsminister fra Aserbajdsjan. Rasizada var medlem av det aserbajdsjanske kommunistpartiet før Sovjetunionen kollapset. Rasizade satt som statsminister i Aserbajdsjan fra 20. juli 1996 til 4. august 2003, da han gikk av, angivelig på grunn av helsemessige årsaker, slik at president Heydar Aliyev sin sønn Ilham Aliyev kunne overta statsminister-embetet. Rasizada fortsatte å fungere som statsminister for president Ilham Aliyev, imidlertid, var han ikke formelt tilbake som statsminister før den 4. november, etter at Ilham Alijev hadde overtatt som president. Eugenia (navn). Eugenia er et kvinnenavn dannet som en feminin form av mannsnavnet "Eugenius", den latinske formen av det greske navnet "Ευγένιος (Eugenios)" som er dannet av leddene "ευ", «god» og "γενης (genes)" «født». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jean Seberg. Jean Seberg (født 13. november 1938 i Marshalltown, Iowa, død 30. august 1979 i Paris, Frankrike) var en amerikansk skuespillerinne. Hennes familie var lutherske og av svensk, engelsk og tysk avstamning. Seberg studerte ved University of Iowa før hun begynte som skuespiller. Seberg spilte i til sammen 37 filmer vekselvis i Hollywood og i Frankrike, inkludert "Breathless" (1960), den musikalske "Paint Your Wagon" (1969) og katastrofe-filmen "Airport" (1970). På toppen av sin karrieren stoppet Seberg plutselig å opptre i Hollywood-filmer. Visstnok var hun ikke fornøyd med de rollene hun hadde blitt tilbudt, og noen av dem, bemerket hun, var på grensen til pornografi. Noen har hevdet at hun ble svartelistet fra filmindustrien på grunn av en beryktet svertekampanje fra FBI på grunn av visse aspekter i hennes personlige liv. Andre har avvist at noen slik svartelisting noensinne fant sted. I august 1979 ble Seberg funnet død i baksetet på bilen sin, som var parkert nær henne leilighet i Paris, Frankrike. Politi-rapporten fastslo at hun hadde tatt en massiv overdose av barbiturater og alkohol. «Sannsynlig selvmord» ble til slutt avgjort som den offisielle dødsårsaken av det franske politiet. Imidlertid er det ofte blitt stilt spørsmål ved hvordan hun kunne ha kjørt en bil med den store mengden av alkohol som fantes i kroppen hennes, og uten de korrigerende linser hun trengte for å kjøre bil. Et år senere begikk hennes tidligere ektemann Romain Gary også selvmord. Seberg ble gravlagt på Cimetière du Montparnasse i Paris, Frankrike. I 1995 ble en dokumentar om hennes liv produsert av regissør Mark Rappaport. Hvitvinsglass. Hvitvinsglass eller rhinskvinsglass, glass til å drikke hvitvin av. I dag er hvitvinsglass gjerne laget av klart glass, men tidligere var ofte klokken eller hele glasset laget av farget, helst grønt eller brunt glass. Hvitvinsglass rommer gjerne fra 0,12 til 0,15 liter. På 1800-tallet begynner glassverkene å produsere store glass-serviser med glass tilpasset forskjellige viner og annen drikke. Det er tre hovedtyper hvitvinsglass. Den ene har form som ligner rødvinsglass, men ofte med høyere stett. Den andre typen har form som et champagneglass med høy, smal klokke, men champagneglasset er større. Den tredje har sylinder, eller trompetformet stett og kalles rømer. Marc Singer. Marc Singer (født 29. januar 1948 i Vancouver, British Columbia) er en canadiskfødt amerikansk skuespiller. Singer ble født i en familie av musikere. Hans far, Jacques Singer, var en symfoni-dirigent, og hans moren, Leslie, var en konsert-pianist. Singer`s søster, Lori Singer, er også skuespiller og spilte blant annet rollen som Ariel i filmen Footloose. Marc vokste opp i Texas, USA. Singer er gift med skuespillerinnen Haunani Minnesota. Singer er mest kjent for sine roller i BeastMaster-filmserien og som karakteren Mike Donovan i den originale TV-serien V fra 1984 og senere i oppfølgeren, og i TV-serien. Singer har vært gjesteskuespiller i flere TV-serier, blant annet Dallas, The Twilight Zone, The Hitchhikers, Murder, She Wrote, The Young and the Restless, The Ray Bradbury Theater og Highlander: The Series. Singer var samtidig aktiv på teater og opptrådte i flere teater-oppsetninger. Angus Scrimm. Angus Scrimm (født 19. august 1926 i Kansas City i Kansas) er en amerikansk skuespiller. Scrimm er kanskje mest kjent for å spille karakteren Tall Man i skrekkfilmen Phantasm fra 1979 og i denne filmens oppfølgere. Scrimm var opprinnelig en journalist og han har skrevet og redigert artikler for blant andre TV Guide, Cinema Magazine, Los Angeles Herald Examiner og han har hatt mange publikasjoner i flere andre aviser og magasiner. Rømer (drikkekar). Rømer er drikkekar til vin og brennevin, i senere tid helst brukt som hvitvinsglass. Rømeren har buket klokke på en sylinder- eller trompetformet stett. Rømere er gjerne laget i glass, og formen ser ut til å være utviklet i Rhinområdet på 1400-tallet. I løpet av 1600-tallet lærte man å lage vannklart glass, men rømeren ble fortsatt laget i farget glass. Den ble svært populær i store deler av Nord-Europa og ble produsert i store mengder i Holland på 1600-tallet. På slutten av 1500-tallet begynner gullsmedene å lage rømere av sølv. Disse blir populære på 1600-tallet, men går av moten tidlig på 1700-tallet. Rømere av glass er gjerne laget helt eller delvis av grønt eller brunt materiale, og de er ofte dekorert med knopper eller rosetter. Rømere rommer gjerne fra 0,10 til 0,3 liter, men eldre rømere kan også være større. Evan Seinfeld. Evan Seinfeld (født 29. desember 1967) er en amerikansk musiker, skuespiller, film-regissør, fotograf og forfatter. Seinfeld har opptrådt i en rekke pornografiske filmer under pseudonymet Spyder Jonez. Han er best kjent for å spille bass-gitar og fungerte som vokalist for heavy metal-bandet Biohazard, og som den tidligere ektemannen til den pornografiske skuespillerinnen Tera Patrick. Paret annonserte deres skilsmisse den 30. september 2009, men de vil fremdeles være samarbeidspartnere. Seinfeld er bassist og vokalist i hardcore-bandet Biohazard. Evan var også bassist for det kortlevde gruppen Damnocracy. I mars 2007, debuterte Evan Seinfeld sammen med hans nye band, The Spyderz. Bandet ble opprinnelig kalt White Line Fever, inntil det ble oppdaget at et britisk band allerede brukte dette navnet. Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck. Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (født 20. august 1757, død 24. april 1816) var hertug av Schleswig-Holstein. Han var sønn av Peter August Frederik av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck. Han ble etterfulgt som hertug av sønnen Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Frederik Karl Ludvig var farfar til Christian IX av Danmark. Han innehadde følgende ordener; Elefantordenen (Nr. 157), Hubertusordenen, Aleksander Nevskij-ordenen og Den røde ørns orden. Cybill Shepherd. Cybill Shepherd (Født 18. februar 1950 i Memphis, Tennessee) er en Golden Globe-vinnende skuespiller, sanger og tidligere modell fra USA. I 2003 var Shepherd gjeste-skuespiller i 8 Simple Rules. Shepherd har spilt rollen som Martha Stewart i to TV-filmer: Martha, Inc.: The Story of Martha Stewart fra 2003 og i Martha: Behind Bars fra 2005. Siden 2007, har Shepherd vært å se på Showtime-dramaserien The L Word som karakteren Phyllis Kroll. Den 7. november 2008, rapporterte TV Guide at Shepherd skulle være gjeste-skuespiller i en episode av TV-serien Criminal Minds på CBS. Gjennom hele sin skuespiller-karriere har Shepherd vært en frittalende aktivist for homofiles rettigheter, og for selvbestemt abort. I 2009 ble Shepherd hedret av Human Rights Campaign i Atlanta ved å motta en likestillingspris. Hun har vært en forkjemper for ekteskap mellom homofile. Shepard var gift med David M Ford og datteren Clementine Ford ble født i 1979, men ekteskapet endte i skilsmisse i 1982. I 1987 ble Sheperd gravid med kiropraktor Bruce Oppenheim og giftet seg med ham. Hun fødte tvillingene Cyrus Zachariah og Molly Ariel Shepherd-Oppenheim under den fjerde sesongen av TV-serien Moonlighting som hun var med i. Paret ble skilt i 1990. Sebastian Shaw. Sebastian Shaw (født 29. mai 1905 i Norfolk, død 23. desember 1994 i Essex, England) var en engelsk skuespiller, regissør, forfatter, dramatiker og poet. Shaw debuterte som skuespiller da han var åtte år gammel på et teater i London. Shaw studerte skuespill ved Gresham's School der hans første av mange forestillinger var et skuespill skrevet av William Shakespeare. Senere studerte Shaw ved Royal Academy of Dramatic Art. Shaw gorde sin debut på Broadway i 1929, der han spilte en morder i oppsetningen Rope`s End. I løpet av hans 65 år lange karriere som skuespiller, dukket Shaw opp i dusinvis av teater-opptredener og mer enn 40 film-og TV-produksjoner. Shaw dukket flere ganger opp på oppsetninger ved regionale teatre i Bristol, Liverpool og Hull. I 1929 giftet Shaw seg med Margaret Delamere og bodde sammen med henne i London. De fikk datteren Drusilla, født i 1932, sammen. Den første filmen Shaw dukket opp i var Caste i 1930 og i 1935 hadde han en rolle i filmen Brewster's Millions. Da den andre verdenskrig brøt ut, tok Shaw en pause fra skuespiller-yrket og han sluttet seg til det britiske Royal Air Force. Han begynte som pilot i 1941 I 1956 døde hans kone Margaret Delamere og Shaw begynte et romantisk forhold med Joan Ingpen. I 1966 ble Shaw medlem av Royal Shakespeare Company, hvor han tilbrakte de neste ti årene av hans karriere. Shaw skrev "The Christening", hans eneste roman, i 1975. I 1982 ble Shaw valgt til å spille rollen som Anakin Skywalker i filmen Return of the Jedi, den tredje og siste filmen i den opprinnelige Star Wars-trilogien. En av hans siste opptredener som skuespiller var i i 1989 i en produksjon av The Wizard of Oz. Shaw døde av naturlige årsaker den 23. desember 1994 i Sør-England da han var 89 år gammel. On the Garish Isles. "On the Garish Isles" er et musikkalbum med Dog Age, utgitt i 2011. Porozovo. Porozovo (russisk: Порозово) er et tettsted i Ivanovo oblast i Russland. Befolkning: ca 100 (2002). Ligger på venstre bredd av elva Volga. Bygdelista i Modum. Bygdelista i Modum (BLM) er en partipolitisk uavhengig gruppe i Modum kommune. Listen omtales som «Bygdelista», og stilte til valg for første gang ved kommunevalget i 1991. Ved kommunevalget i 2007 fikk listen 7,7 prosent av stemmene, og tre representanter valgt inn i kommunestyret. Leder og ordførerkandidat for "Bygdelista i Modum" er Ole Martin Kristiansen. Bygdelista har aldri sittet i posisjon. Partiet deifinerer seg som en «partipolitisk uavhengig gruppe. Ikke borgerlig og ikke sosialistisk.» Valgresultat for Bygdelista i Modum. Bygdelista i Modum har deltatt i samtlige kommunevalg i Modum siden 1991. Valgresultatene er hentet fra SSBs offisielle valgstatistikk. Islandsmot Meistaraflokks. Islandsmot Meistaraflokks er den øverste ishockeyligaen på Island. For tiden har ligaen fire lag. Historie. Ishockey ble først spilt på Island rundt 1950, på dammer og elver. Været gjorde det svært vanskelig å spille, så islandsk ishockey utviklet seg langsomt. I 1987 ble den første banen med kunstig is laget, og den andre kom tre år senere. Den første innendørsarenaen ble bygget i 1997, den andre i 2000. Ligaen ble dannet i 1991, med tre lag. Sesongen starter vanligvis i begynnelsen av oktober og slutter i mars/april. Pjolterglass. Pjolterglass'", drikkeglass til pjolter eller longdrink. Det kan ha form som et høyt sylinderformet glass uten stett eller som et høyt konisk glass med kort stett. Pjolterglass rommer gjerne fra 0,2 til 0,3 liter. Farsund Idrettslag. Farsund Idrettslag (stiftet 20. august 1916) er et idrettslag fra Farsund i Vest-Agder, som driver med bueskyting, fotball, håndball og volleyball. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller i 2011 i 4. divisjon. Volleyball. A-laget i volleyball for menn spiller 12-sesongen i 1. divisjon. 4. divisjon fotball for herrer (Agder). 4. divisjon fotball for herrer (Agder) er en regionalliga i fotball under Agder Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Før 2011 var den øverste avdelingen i kretsen, "3. divisjon, avdeling 11". 2010. Agder Adelsgods. a>e (lys orange) befant seg hovedsakelig i de østlige delene av hertugdømmene og stod under den felles overhøyhet til danskekongen og hertugen av Gottorf Et adelsgods (tysk: "Adlige Gut") var sammen med kanselligodsene en bestemt type gods i hertugdømmet Slesvig og hertugdømmet Holstein, og utgjorde den lokale avarten av riddergodsene innenfor føydaltidens Tyskland. I det en gang uavhengige hertugdømmet Lauenburg fantes det også en adelsrett ("Adligen Gerichten"). Adelsgodsene var på en og samme tid store eiendommer og lokale forvaltningsenheter. Fra middelalderen og helt frem til moderne tid, utgjorde de den dominerende økonomiske virksomhetsformen innenfor begge hertugdømmene. Av historiske grunner ligger de fleste adelsgodsene hovedsakelig i den østlige delen av Schleswig-Holstein. Gjetslebolle. Gjetslebolle er brukt som betegnelse på en bolle som gjetere og andre kunne ha med seg mat eller drikke i når de ferdes i utmarka. Andre betegnelser er "gjeterbolle", "byting", "bytingsbolle" og "skiftebolle." Gjetselboller ble dreid eller svarvet av tre. De har form som en flatklemt kule med en karakteristisk utbøyd munningsrand. Under transporten ble gjetselbollen lukket med et skinn som ble surret tett og fast med en snor rundt munningsranden. Slohokej Liga. Slohokej Liga er et multinasjonalt ishockey ligaen i Europa. Konkurransen består av lag fra Slovenia, Østerrike, Kroatia og Serbia. Noen få lag i ligaen er 2.lag for klubber som spiller i Ebel – Erste Bank Eishockey Liga (Graz, Jesenice og Olimpija). Andre slovensk lag bruker liga for fremtidig utvikling av unge slovenske spillere og har de fleste av deres team turnusplaner laget opp fra spillere på 21 år og yngre. North Sea Cup. North Sea Cup (tidligere Eredivisie) er navnet på den eliteserien i ishockey for menn i Nederland og Belgia. Ligaen administreres av det nederlandske ishockeyforbundet (Nederlandse IJshockey Bond) og er det høyeste nivået i Nederland. Fra 2010-2011 sesongen er to belgiske lag med i Eredivisie og serien har fått navnet North Sea Cup. Lagene. Liste over lagene for 2011-12 sesongen. National league. National league (Eredivisie) er den høyeste ishockeyligaen i Belgia. Mesterskapet har vært siden 1912. Muzaffarabad. Muzaffarabad er den administrative hovedstaden i Azad Kashmir, den delen av Kashmir som er okkupert av Pakistan. Den ligger i Muzaffarabad-distriktet, som har ca.725,000 innbyggere. Byen og området ble i 2005 rammet av et jordskjelv som drepte nærmere 100,000 mennesker. Muzaffarabad het tidligere Udabhanda og var hovedstaden til Shahi-dynastiet. Yahoo Serious. Yahoo Serious (Født 27. juli 1953 i New South Wales, Australia) het egentlig Greg Pead men endret navnet sitt i 1980, er en australsk skuespiller, regissør og komponist. Han er best kjent for sin komedie "Young Einstein" fra 1988 som ble populær over hele verden. Serious skapte også filmene "Reckless Kelly" i 1993 og "Mr. Accident" i 2000 som ikke ble noen kommersielle suksesser på likhet med Young Einstein. Yahoo Serious mottok et æresdoktorat fra University of Newcastle i 1996. Han er også styremedlem i The Kokoda Track Foundation. I august 2000, prøvde Yahoo Serious å saksøke søkemotoren Yahoo for plagiat av hans varemerke. Saken ble forkastet fordi Serious ikke kunne bevise at han solgte produkter eller tjenester under navnet Yahoo og han kunne derfor ikke bevise at han led noen skade eller forvirring på grunn av søkemotoren. Ishockey-VM 2016 (elitedivisjonen). VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2016 bli arrangert i Moskva og Sankt Petersburg i Russland, vant kampen om å få være vertsnasjon etter at de to andre ansøkningene trakk seg innen avstemningen ved Det internasjonale ishockeyforbundets årskongress den 21. mai 2010 i Bratislava. Valg av vertsnasjon. Vertskapet for mesterskapet ble endelig avgjort ved Det internasjonale ishockeyforbundets årskongress den 13. mai 2011 i Bratislava. Både Russlands statsminister Vladimir Putin og presidenten for det russiske ishockeyforbundet og tidligere målvakt Vladislav Tretiak møtte opp for å presentere Russlands ansøkning. Ettersom at både Danmark og Ukraina hadde trukket sine ansøkninger tilbake innen avstemningen sto kun Russlands ansøkning igjen. Russland og Sovjetunionen har arrangert ishockey-VM seksganger tidligere – sist gang i 2007. Moskva har vært vertsby fem ganger og Sankt Petersburg én gang. Ishockey-VM 2016 blir første gang at Russland arrangerer ishockey-VM i to regioner. Rufus Sewell. Rufus Sewell (født 29. oktober 1967 i London) er en engelsk skuespiller. Sewell er kjent fra filmer som The Woodlanders, Dangerous Beauty, Dark City, A Knight's Tale, The Illusionist og dramafilmen Tristan & Isolde. På TV, spilte Sewell i mini-serien The Pillars of the Earth fra 2010. I 2003 dukket han opp i hovedrollen i Charles II: The Power og The Passion. Han spilte i dramaserien Eleventh Hour på CBS som ble kansellert i april 2009. Sewell nylig dukket opp i miniserien John Adams på HBO, der han spilte rollen som Alexander Hamilton. Sewell hadde en liten rolle i filmen The Tourist, der Angelina Jolie og Johnny Depp hadde hovedrollene. Sewell har vært gift to ganger. Hans første kone var den australske journalisten Yasmin Abdallah;. De giftet seg i 1999 og skilte et par måneder senere. Sewell og hans andre kone, Amy Gardner, som han giftet seg med i 2004, har en sønn, William Douglas Sewell, født 18. mars 2002, sammen. De har siden skilt seg. Lesley Sharp. Lesley Sharp (født i 1964 i Liverpool, England) er en engelsk skuespiller på film, TV og teater. Hennes adoptivmor døde av kreft da Sharp var femten år. Sharp flyttet til London da hun var atten år. Sharp studerte ved Guildhall School of Music and drama. Sharp debuterte på TV i 1986. Selv om Sharp har dukket opp i en rekke filmer gjennom hele karrieren, er hun kanskje mest kjent fra sine roller på TV. Sharp har vært gift med skuespilleren Nicholas Gleaves fra Bolton siden 1994. De har to sønner og er bosatt i London. Sharon Small. Sharon Small (født 1. januar 1967 i Glasgow, Skottland) er en skotsk skuespiller kjent for sine mange dramatiske arbeider på film, radio, teater og fjernsyn. Hennes mest kjente rolle på TV er som detektiven Barbara Havers i en fjernsynstilpasning på BBC av kriminalserien om Thomas Lynley av Elizabeth George. Small gikk på Kinghorn Primary School og Balwearie High School i Kirkcaldy, selv om hun ikke deltok i noen av skolens musikaler fordi hun var for sjenert. Etter å ha flyttet til London, studerte Small drama ved Mountview Academy of Theatre Arts, hvor hun ble uteksaminert i 1989. Trone. Trone er et sete eller en stol som blir brukt som et verdighetstegn av de øverste kongelige, geistlige eller andre personer med tradisjonelt svært stor eller enerådende makt ved høytidelige seremonier, for eksempel ved kroninger eller når et lands nasjonalforsamling skal åpnes. Troner er vanligvis rikt utsmykket, står opphøyd på podier og er plassert i fornemme tronsaler i slott og palasser. Retten til å sitte på en bestemt trone gjelder vanligvis bare én person. Denne retten kan arves eller på en annen måte bli overtatt av en etterfølger som ofte blir kalt tronfølger eller tronarving. Trone kan også kalles "tronstol" og "høysete". I overført betydning kan ordet bety «kongemakt», «kongeverdighet» og liknende. Spøkefullt og ironisk kan "trone" bety «dosete». I Norge. Den norske monarkens tronstol ble lagd i 1847, den var ment brukt i tronsalen på Slottet i Oslo men dette skjedde aldri. Tronstolen ble overført til Stortinget mot slutten av 1800-tallet og den brukes her ved faste seremonier som Stortingets årlige åpning i september. Også dronningens stol står i dag i Stortinget og brukes sammen på samme måte som monarkens tronstol. I statsrådssalen på Slottet, hvor regjeringen møtes til statsråd med monarken hver fredag står det også en tronstol som kongen bruker. Det finnes også en lignende men mindre stol som brukes av tronfølgeren når kronprinsen er tilstede. Grytøy Idrettslag. Grytøy Idrettslag (stiftet i 1938) er et idrettslag fra Grytøya i Troms. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Klubbens fotballbane Elveløkka ved Tenneset på Grytøya er i dårlig forfatning, og A-laget spiller derfor hjemmekampene sine på Harstad stadion i Harstad. Venner av oss. "Venner av oss" er et musikkalbum med Ole Ivars Veteranene, utgitt i 1980. For swingende. "For swingende" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt i 1987. Dette var det siste albumet med Lasse Johansen som vokalist. Amy Smart. Amy Smart (født 26. mars 1976 i Topanga, California) er en amerikansk skuespiller og tidligere modell. Smart begynte på sin karriere som modell da hun var seksten år gammel og hun hadde flere modell-jobber i Italia, Frankrike, Mexico og Tahiti. Hun har samarbeid med Breckin Meyer, både i Road Trip og Rat Race. I 2002 ble hun rangert som nummer 27 i Stuff magazine`s liste over 100 Sexiest Women in the World. Smart opptrådte også i filmen Crank fra 2006, der hun spilte kjæresten til hovedpersonen, Chev Chelios, spilt av skuespillerJason Statham. Hun gjentok rollen i oppfølgeren, Crank: High Voltage, som ble utgitt i 2009. Smart arbeidet for den frivillige organisasjonen Humane Society and Environmental Media Association. Nordstranda Idrettslag. Nordstranda Idrettslag (stiftet i 9. juni 1982) er et idrettslag fra Nordstranda i Bodø. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Korsettdyr. Korsettdyr er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr. 22 arter er beskrevet, og det er rundt til 100 som venter på beskrivelse. De er fra 100 µm til ca. 1 mm store, og holder til på sjøbunnen og fester seg til sandkorn. Deres hode er omgitt av flere stiletter. Hodet og brystpartiet kana trekkes inn i bakkroppen. De er utstyrt med flere sanseorganer. De er hermafroditter. Korsettdyrene ble først oppdaget i 1983. Nasjonalt åndelig råd for bahá'íer i Norge. Nasjonalt åndelig råd for bahá'íer i Norge er et medlemsvalgt styre for bahá'í-troen in Norge, med unntak av Nordkalotten. Rådet består av ni medlemmer og velges hvert år på nasjonalt årsmøte av delegater. Alle voksne bahá'íer er valgbare og det er ingen nominasjoner eller valgkamper. Hovedoppgavene til rådet er å koordinere bahá'í-aktiviteter i landet. Rådet ble opprettet i 1962. Historie. Troens administrative system er organisert i forhold til formaninger i troens hellige skrifter. De troende anser derfor organisasjonsstrukturen som hellig og som en uadskillelig del av troen. Videre tror bahá'íer at læresetningene kun kan fullbyrdes innenfor et rammeverk som inkluderer de administrative institusjonene. Organisasjonsstrukturen sees på som en rollemodell for en fremtidig samfunnsmodell og avviker markant fra alle andre religiøse administrative modeller. Johanna Shubarth var den første bahá'í i Norge; hun flyttet hjem fra USA i 1927. I 1935 ble "Bahá'u'lláh og den nye tid" oversatt til norsk som den første boken om troen. I 1946 opprettet troens beskytter, Shoghi Effendi, en Europeisk undervisningskomite. Denne igangsatte pionerarbeid som oppfordret bahá'íer til å flytte til land og områder med få eller ingen troende. Solveig Corbit var den første pioneren til Norge. I 1948 ble Lokalt åndelig råd for bahá'íer i Oslo opprettet, samme år som i Stockholm. Disse er de første lokale åndelige rådene i Skandinavia. I 1955 ble lokalt åndelig råd opprettet i Bergen. Året etter ble et nasjonalt senter etablert på Nestoppen i Bærum. I 1958 flyttet Paul Adams til Svalbard som første bahá'í. I 1960 ble det opprettet lokalt råd i Stavanger. Nasjonale åndelige råd opprettet i et land når den har nok lokale åndelige råd. Nasjonalt åndelig råd for bahá'íer i Norge ble opprettet på det nasjonale konventet i 1962. I 1967 ble et lokalt åndelig råd opprettet i Vågan i Lofoten. Året etter publiserte nasjonalt åndelig råd "Glimt fra Bahá'u'lláhs skrifter" etter oversettelse fra engelsk. I 1969 ble lokalt åndelig råd opprettet i Trondheim. Myndighetene i Norge anerkjente bahá'í-troen i 1971, noe som gjorde at personer ikke lenger kunne tilhøre både bahá'í-troen og andre religioner samtidig. Året etter kjøpte nasjonalt åndelig råd en tomt til en fremtidig tempel ved Nannestad. I 1973 ble det opprettet lokale åndelige råd i Lillehammer, Bodø og Ås. Bahá'i Forlag ble etablert i 1975 og i 1977 ble "De skjulte ord" publisert i norsk utgave. Den første skandinaviske sommerskolen ble arrangert i Göteborg i 1977, og samme år ble en norsk vinterskole arrangert i Alvdal. Året etter ble det etablert lokale åndelige råd i Hurum og Gjøvik. Sommerskolen i 1981 arrangeres på Fana Folkehøgskule i Bergen og blir den første kun arrangert for Norge. Samme år blir Mahmood Madjzoub, som blant annet var valgt på det første nasjonale åndelige rådet, henrettet i Iran. Lokale åndelige råd ble opprettet i Røyken og Tromsø i 1984 og året etter på Sandnes. I 1988 ble bahá'í-samfunnet i Norge for første gang tildelt Norad-midler for å drive utviklingsarbeid ved Panchgani skole i India. I 1992 ble lokalt åndelig råd etablert i Arendal. Antall bahá'íer i Norge passerte 1000 i 2004. Valg. Alle medlemmer av troen over 21 år er valgbare og har stemmerett ved regionale årsmøter, som velger delegater til nasjonalt årsmøte. På nasjonalt årsmøte velger delegatene ni medlemmer blant alle voksne bahá'íer til nasjonalt åndelig råd. Valget følger samme norm som andre bahá'í valg: nominasjoner, partier og valgkamp er forbudt og valget foregår skriftlig og er hemmelig. Dette bygger på prinsippet om at rådet skal bestå av personer med høy moralsk, åndelig og administrativ kompetanse som skal rådslå sammen og samarbeide for fellesskapets beste. Alle medlemmer anses å være valgt av hele samfunnet og representerer ikke en fraksjon eller gruppering. Etter valget i 2012 består rådet av Shahla Bahrami (formann, Arendal), Thor Henning Lerstad (sekretær, Lillehammer), Behnam Bahrami (Arendal), Inga-Lisa Tahirih Dahl Hessel (Oslo), Sasan Kamali (Trondheim), Arne Kittang (Røyken), Keyhan Ighanian (Bærum), Polin Rafat (Trondheim) og Tuva von Krogh (Hurum). I tillegg til nasjonalt råd er det 16 lokale åndelige råd i Norge. Disse velges av og blant alle voksne medlemmer i kommuner med minst ni voksne bahá'íer. Valget skjer 21. april hvert år. Etter valget i 2012 er det lokalt åndelig råd i 16 kommuner i Norge: Arendal, Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Lillehammer, Lørenskog, Nes, Oslo, Røyken, Sandnes, Skedsmo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Oppgaver. Hovedoppgaven til et nasjonalt åndelig råd er å stimulere, støtte og koordinere aktiviteter i Norge, samt fungere som et bindeledd mellom lokale grupper og Bahá'ís verdenssenter i Haifa. Andre oppgaver er å promotere, utvide konsolidere og beskytte troen, forvalte nasjonalt fond, publisere bahá'í-litteratur og representere troen ovenfor myndigheter og andre eksterne instanser. Rådet kan velge å utføre oppgavene selv eller delegere dem til utvalg og komitéer. Hvert femte år deltar medlemmene av alle nasjonale åndelige råd i et konvent i Haifa hvor Det Universelle Rettferdighetens Hus velges. Nasjonale åndelig råd støttes av hjelperådsmedlemmer utpekt av de kontinentale rådgiverne. Hjelperådsmedlemmer har ingen administrativ myndighet. Som alle andre administrative grener er det ingen individer som har administrativ myndighet i bahá'í-troen – all administrativ makt ligger utelukkende på valgte råd. Når medlemmer av nasjonale råd uttaler seg, gjør de dette kun som enkeltpersoner hvor de fungerer rom rådgivere heller en myndighetsperson. Ifølge Shoghi Effendi ligger ikke oppgaven til valgte råd å diktere, men heller å rådslå. Han ber de valgte medlemmene om å tilnærme seg oppgaven med ydmykhet, åpenhet, bestrebelse, rettferdighet, oppriktighet, ansvarsfullhet, moderasjon og hengivenhet til troens, medlemmenes og menneskehetens velferd. Beslutninger innenfor bahá'í-troen tas gjennom en prosess kalt rådslagning. Målet er at beslutningen skal gjenspeile den kollektive visdommen i rådets medlemmer. Dette fordrer at rådets medlemmer setter bort sin tidligere fordommer og i stedet sammen søker å utforske sannheten. Ingen skal fremsette sine meninger som absolutte men heller som et bidrag i en meningskonsensus. Dette krever samtidig at rådsmedlemmer må sette til side forutinntatte holdninger og akseptere mer sanne meninger om disse skulle fremkomme i rådslagningen. Rådslagning suppleres med bønn. Skulle det likevel ikke oppstå konsensus i rådet, tas avgjørelser ved flertallsavstemning. Jean Simmons. Jean Simmons (født 31. januar 1929 i London, England, død 22. januar 2010) var en engelsk skuespiller. Simmons opptrådte i flere britiske filmer før og under den andre verdenskrig før hun begynte som skuespiller i Hollywood på 1950-tallet. Jean Simmons var gift og skilt to ganger. Hun giftet seg med Stewart Granger som hun opptrådte i flere filmer sammen med, i Tucson, Arizona 20. desember 1950. De ble skilt i 1960 og den 1. november samme år, giftet hun seg med regissør Richard Brooks. De tok ut skilsmisse i 1977. Simmons ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire. Daniel Borimirov. Daniel Bojtsjeva Borimirov (bulgarsk: "Даниел Боримиров") (født 15. januar 1970 i Vidin) er en bulgarsk tidligere fotballspiller, som spilte på midtbanen hos Levski Sofia i sitt hjemland og for den tyske klubben 1860 München samt for. I sine første år som seniorspiller var han dessuten tilknyttet klubben FC Bdin. Internasjonal karriere. Borimirov spilte i årene mellom 1993 og 2004 totalt 70 landskamper og scorte ett mål for. Han deltok blant annet ved både VM i 1994 og VM i 1998, hvor han i førstnevnte turnering var med på å føre laget helt frem til semifinalen. Borimirov var dessuten en del av Bulgarias tropp til EM i 1996 og EM i 2004. Ludvig Rinde. Ludvig Balteskard Rinde (født 24. mars 1991) er en norsk fotballspiller, som spiller for Tromsdalen. Rinde Har tidligere spilt for Tromsø IL. Martin Tyler. Martin Tyler (født 14. september 1945 i Chester) er en engelsk fotballkommentator. Martin Tyler er en av de mest kjente kommentatorene innen engelsk fotball. Han har vært kommentator på spillet Fifa i en årrekke. Her kommenterer han som oftest sammen med sin tidligere kollega Andy Gray. Andre kommentatorer som også har vært med er Clive Tydsleigh og Phil Thompson. Tarmflora. a> er et eksempel på en bakterieart som lever naturlig i tarmen Tarmflora er de bakterier og andre mikroorganismer som finnes naturlig i tarmen hos mennesket og andre organismer, der de lever i mutualisme med sin vert. Over 1 000 bakteriearter lever i normalfloraen i tarmen hos mennesket der de bidrar til immunitet, dannelse av vitaminer som folsyre, vitamin K og biotin, konvertering av melkeproteiner til melkesyre, og til å gjære komplekse ufordøybare karbohydrater. Tilstedeværelsen av denne normalfloraen forhindrer også vekst av potensielle patogene bakterier (hovedsakelig gjennom «å ta opp plass» i vevet). E.coli-bakterier er en del av tarmfloraen som bidrar til dannelsen av vitamin K. Vimpel. Vimpel er et smalt, gjerne trekantet flagg. Bruken av vimpel kan ha ulike betydninger, for eksempel i forbindelse med sjøfart. En orlogsvimpel er en lang og smal vimpel som benyttes i militær sammenheng for å vise at skipet er under kommando. Vimpler som tilsvarer nasjonalflagg anvendes mer uformelt enn flagget og kan være heist døgnet rundt. En slik vimpel pleier å ha et motiv som ligner det som finnes på landets nasjonalflagg, men det kan også være forskjeller mellom dem. Teglverk. Teglverk er en fabrikk som produserer teglstein ved oppvarming av leire. Vardeggen Opp. Vardeggen Opp er et motbakkeløp til Vardeggen i Bergen og ble første gang arrangert av Flaktveit Idrettsklubb i 2010. Løpet er på 6 km og med en høydeforskjell på 475 meter. Løpet starter ved Flaktveithallen i Åsane og ender ved Vikinghytten på Vardeggen. Kaizers Orchestras diskografi. Det norske rockebandet "Kaizers Orchestras diskografi" består av åtte studioalbum, to konsertalbum, seks EP-er og femten singler. Bygdøylokket. Bygdøylokket er en tunnel hvor E18 føres under krysset hvor trafikken ut til Bygdøy går. Tunnelen består av to løp med to felter i hver retning. Tunnelen ligger vest for Frognerstranda og rett øst for Sjølystlokket. Bakvendtland. Bakvendtland, på latin kalt "mundus inversus" («den omvendte verden»), er et oppdiktet land der saker og ting, naturforhold og samfunnsfenomener er bakvendte, det vil si motsatte, annerledes og oftest kaotiske, i forhold til hva de er i den normale, «fornuftige» og velordnede, virkelige verdenen. I Norge er begrepet best kjent fra visedikteren Alf Prøysens og komponisten Bjarne Amdahls populære barnevise "I bakvendtland" fra 1959. Denne nonsensvisa handler om skolebarn som blant annet får sirup og sukkertøy istedenfor brøkregning og vanlig tannlegebehandling, «for i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann». Det finnes imidlertid en rekke fantasifulle, humoristiske eller satiriske fortellinger om riker og steder der virkeligheten er snudd på hodet eller ting har byttet plass. Bakvendtland som kallenavn. Et bakvendtland der det som er forbudt og galt, er tillatt, kan tolkes som et karnevalesk paradis; et slikt land er en antiautoritær frisone full av lek, frodig humor og radikal (om enn ikke varig) omvurdering av nivåer og verdier. Ved å sette vante sammenhenger på hodet, fortegne og karikere virkeligheten, kan en også understreke kontrasten til vanlige forestillinger og ordninger og dermed vise disse tydeligere. Likevel brukes betegnelsen «baktvendtland» vanligvis nedsettende for å beskrive forhold som man mener er urimelige, preget av håpløs galskap og omvendt av det naturlige. Begrepet blir ofte brukt i politisk debatt eller i samfunnskommentarer. Et liknende kritisk uttrykk er «å gå baklengs inn i framtida». En positiv vri på «bakvendtland» som politisk begrep, er betegnelsen «annerledeslandet». Det er det norske Senterpartiets uttrykk for et selvstendig Norge som et godt alternativ til EU. Den lange korridor. Den lange korridor (kinesisk: 长廊, pinyin: "Cháng Láng") er en overbygd passasje i Sommerpalasset i Beijing i Kina. Den ble opprinnelig bygd på midten av 1700-tallet, og er kjent for sin lengde (728 m) og sine rike dekorasjoner (mer enn 14.000 malerier). Historie. Den lange korridor ble først bygd i 1750, da Qianlong-keiseren igangsatte arbeidene med byggingen av den keiserlige have her. Korridoren ble bygd for at keiserens mor skulle kunne spasere gjennom hagene beskyttet fra sol og vær. Som det meste av Sommerpalasset ble Den lange korridor stygt skadet av ild da de anglofranske allierte styrker i 1860 under Andre opiumkrig. Den ble gjenoppbygd i 1886. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2003. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2003 Utøvere i Giro d'Italia 2003 I bakvendtland. "I bakvendtland" er ei humoristisk, norsk tullevise for barn med tekst av visedikteren Alf Prøysen og melodi av komponisten Bjarne Amdahl. Visa ble utgitt i 1959. Sangen står i samme tradisjon som de gamle skjemtevisene: den handler om skolebarna i bakvendtland, et fantasisted der mye er komisk annerledes enn «her», det vil si den «fornuftige» virkeligheten i Norge på 1950-tallet, «for i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann». Barna får for eksempel sirup og sukkertøy istedenfor å ha brøkregning, måtte sette varebind på bøkene og gå til en tannlege som reparerer tennene på vanlig måte. Visa ble spilt inn med Alf Prøysen og dattera Elin med Willy Andresens orkester i 1959. Den ble utgitt på singlen Philips P 353149 PF.Dette var hennes platedebut. På den andre sida av plata var "Det er gemt å bo på landet", også den skrevet av Alf Prøysen. "I bakvendtland" ble svært populær, og den er spilt inn med flere andre artister siden. Visa kom som tegnefilm i 2011. Lydsporet der er fra originalinnspillinga. Et bakvendtland der det forbudte og gale er lov, kan tolkes som et karnevalesk paradis, det vil si en antiautoritær frisone full av lek, frodig humor og radikal (om enn ikke varig) omvurdering av nivåer og verdier. Sangen har imidlertid en lett moralisende slutt om at «slik er det ikke her»; barna skal forstå at dersom man innretter seg som i i bakvendtland, går egentlig allting galt. Den korte teksten avslører også detaljer om samtida, for eksempel at det var vanlig med skammekrok og at det var merkelig å ha «lueskyggen bak». Svensk versjon. Ulf Peder Olrog har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Bakväntland». Honningsvåg Turn & Idrettsforening. Honningsvåg Turn & Idrettsforening (stiftet 29. september 1904) er et idrettslag fra Honningsvåg i Finnmark. Fotball. A-laget i fotball for menn spiller i 2012 i 4. divisjon. A-laget for kvinner spiller i 3. divisjon. SOFT-analyse. Eksempel på diagram for en SWOT-analyse. SOFT-analyse er en situasjonsanalyse som nyttes ved strategisk planlegging eller kartlegging av en organisasjon eller bedrifts egne sterke og svake sider, samt identifisering av eventuelle problemer og muligheter som kan påvirke utvikling. SOFT er akronym for de engelske ordene "strengths" (styrker), "opportunities" (muligheter), "faults" (mangler) og "threats" (trusler). Begrepet "SWOT-analyse" nyttes også. Dette akronymet bygger på de engelske ordene "strengths" (styrker), "weaknesses" (svakheter), "opportunities" (muligheter) og "threats" (trusler). Analyseformen kan også brukes i mange andre sammenhenger. Eksempelvis ved en persons valg av studieretning eller studiested. Glebe Park. Glebe Park er et flerbruksstadion i Brechin, Skottland. Det blir for tiden mest brukt til fotballkamper og er hjemmebane for Brechin City FC. Stadion kan romme 3 960 tilskuere. Det har tre tribuner, en hovedtribune (Main Stand) med sitteplasser, ståtribunen Cemetery End og den nyeste tribunen Trinity Road Stand (med sitteplasser). På tribunen Trinity Road Stand er det skrevet BCFC (Brechin City Football Club) med store bokstaver på setene, og dette er tribunen som benyttes til bortelagets supportere, når det er behov for å skille supportergruppene fra hverandre. Tilskuerrekorden på Glebe Park er 8 122, som ble satt i en kamp mot Aberdeen i tredje runde av den skotske FA-cupen den 3. februar 1973. Det er en høy plantehekk som strekker seg omtrent tre fjerdedeler langs nordsiden av stadion, bak ståtribunen. Bak denne hekken igjen befinner det seg en liten treningsbane. "The Glebe" blir også benyttet til reservelagskamper for SPL-laget Aberdeen. Tolstoj (krater). Tolstoj er et stort og gammelt nedslagskrater på Merkur Det ble oppkalt etter Leo Tolstoj. Bassenget er ca. 400 km bredt med flere ringer rundt, et teppe av oppvirvlet materiale som strekker seg opptil 500 km fra kanten og et gulv som er fylt med glatte og jevne overflatematerialer. Beethoven (krater). Bethoven er et nedslagskrater på Merkur. Kratret er 643 km i diameter og ble oppkalt etter Ludwig van Beethoven. Det er det ellevte største nedslagskrateret i solsystemet og det tredje største på Merkur. Mikrometeoroide. En mikrometeoroide er en liten meteoroide; en liten partikkel av stein i verdensrommet, vanligvis med en vekt på mindre enn et gram. En mikrometeor eller mikrometeoritt er en slik partikkel som kommer inn i jordens atmosfære eller faller til jorden. Recreation Park, Alloa. Recreation Park er et fotballstadion som befinner seg i Alloa, Clackmannanshire, Skottland. Det har vært hjemmebane for det skotske fotballigalaget Alloa Athletic FC siden 1895. Fra 1878 til 1883 spilte Alloa på West End Public Park. Fra 1883 til 1890 spilte de på Gaberston Park. Fra 1890 og fram til åpningen av Recreation Park i 1895 spilte Alloa på Bellevue Park. Siden august 2007 har det vært kunstgress på stadion. Recreation Park er bare ett av fire stadioner i det skotske ligasystemet som har kunstgressdekke. De andre er Excelsior Stadium (Airdrie United FC), Links Park (Montrose FC) og Ochilview Park (Stenhousemuir FC). Stadionanlegget er for store deler åpent, med ståtribuner uten tak bak hvert mål. På den ene langsiden befinner det seg en hovedtribune med et litt uvanlig utseende. Denne sittetribunen med tak løper langs halve lengden av banen. Sitteplassene er hevet over banenivået og det er mange støttepilarer for taket som forhindrer utsikten. På den motsatte langsiden er det en liten, midlertidig tribune med tak, som ble reist i 2008. The Hilton Road Side, som den kalles, inneholder 519 sitteplasser og benyttes for bortelagets supportere. Dessverre har også denne tribunen flere takstøtter som står foran tribunen. Utsikten fra begge tribunene er ytterligere forhindret av noen store flomlysmaster, som står noen meter fra gressmatten. På Clackmannan Road End på den ene kortsiden er det en liten ståtribune med tak, som i det minste gir hjemmesupporterne litt beskyttelse mot dårlig vær. Den motsatte kortsiden, The Railway End, er en liten ståtribune uten tak. Tilskuerrekord. 13 000 mot Dunfermline Athletic i en omkamp av tredje runde av den skotske FA-cupen 26. februar 1939. Gjennomsnittlig tilskuerantall i Division Two i 2009-2010-sesongen var 658. Galabank. Galabank er et fotballstadion i byen Annan, Dumfries and Galloway, Skottland. Det er hjemmebanen til Annan Athletic FC Oversikt. Den 3. juli 2008 ble Annan Athletic innvalgt i Scottish Football League for første gang, og klubben erstattet den nedlagte klubben Gretna. Som følge av avgjørelsen ble Galabank vert for Annans kamper i skotsk tredjedivisjon (nivå 4) i 2008–2009-sesongen. Representanter fra SFL inspiserte Galabank før Annan ble invitert til å spille i ligaen. De fastslo at stadion innfridde kravene, dersom Annan installerte flomlys, noe klubben gjorde før de begynte på sin første sesong på laveste nivå i det skotske ligasystemet. Galabank har en kapasitet på 3 500 tilskuere. Skipsfunnene i Sørenga. Skipsfunnene i Sørenga er funn av farkoster ved utgravninger på Sørenga i Oslo ved Bjørvika. Det gamle byområdet ligger der Oslo fram til 1624 lå, før det ble gjort om til ladegård for garnisonen på Akershus festning. I 1860 ble området utbygget for å ha moderne infrastruktur for transport og gods, deriblant jernbane, havneanlegg og motorvei. Middelalderbyen som eksisterte fram til bybrannen i 1624, først og fremst var en havneby mot Bjørvika. Etterhvert ble det gamle havneområdet utbygget i løpet av århundrene, strandlinjen forflyttet seg med tilslammingen, landhevingen og utfyllinger. Middelalderparken som ble anlagt i 2000 innenfor "middelalderbyen Oslo", har et vannspeil som rekonstruerte strandlinjen slik den fortonet seg i høymiddelalderen. Bakgrunnen. Deler av havneområdet som farvannet under munning av Akerselva har vært langgrunt, slik at utstikkerbrygger eller fortøyningskasser måtte settes ned i vannet. Sjøbunnen var grunn mot sandstranden som lå på Øra ved munningen av Alnaelva med leire- og siltbunn, så større båter måtte ankre opp et godt stykke fra land. Etterhvert som vannstanden ble lavere, ble kaianleggene og utfyllingene forskjøvet lengre utover i Bjørvika. Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle flyttes, og et nytt havneanlegg ble anlagt på motsatt side av Bjørvika bak Akershus festning. Men hele området ble berørt av tilslamming og avleiring av sagflis fra oppgangssagene ved Akerselva, og det var problemer for skipsfarten. På 1820-tallet var Bispevika nesten ikke fremkommelig med båt og den innerste delen ble avstengt. Fra midten av 1800-tallet ble området utnyttet for et nytt transportmiddel, jernbanen. Fra slutten av 1700-tallet ble området utbygget for industrivirksomhet som Alunverket og deretter ett nytt havneområde for skipsfarten som flyttes til Loelva. Omlegninger av jernbanenettet har bidratt til utformingen av området i moderne tid, hvilken deler middelalderbyen i to, middelalderparten på Sørenga i vest og Minneparken i øst. En rekke utgravninger på Sørenga, under dagens E18 og oppe ved vannspeilet har funnet sted en rekke ganger siden 1971, i dette året ble et skipsvrak fra 1300-tallet utgravd. Skipsvraket «Sørenga 1» ble det første skipsfunnet i Oslo fra middelalderen. I forbindelse med bygging av ny E18 over Sørenga i 1992 ble tre middelalderbåter, «Sørenga 2» til «Sørenga 4», gravd ut sammen med to laftekasser. De var funnet ca 200 m nordvest for Mariakirken. Det ble påvist rester av flere laftekasser fra forskjellige perioder og et mulig båtvrak i de neste årene. To nye båter fra 1600-tallet ble oppdaget og utgravd i 1994, «Sørenga 5» og «Sørenga 6». Et nytt prosjekt i Bjørvika ble startet i 2004 for å etablere ny E18 i senketunnel, den såkalte "Bjørvikatunnelen" som senkes ned i en grøft i sjøbunnen på en dybde på rundt 8-10 meter. For å unngå ras var grøften gravd ut i en bredde på opptil 120 meter langs tunneltraseen som er 1100 meter lang. Det ble funnet 13 båter i entreprise sjødelen av senketunneltraseen i delområdene Bispevika, Paulsenkaia, Bjørvikautstikkeren og Bjørvika. stort sett alle disse båter er mindre rofartøy, men det største båtfunnet var et seilfartøy, «Sørenga 7» fra 1600-tallet på Sørengautstikkeren. Sørenga 1. I 1971 ble det første skipsvraket oppdaget på Sørenga, og utgravet av Arne Emil Christensen. Det var et mindre klinkbygget fraktfartøy som var uttjent og deretter deponert i havneområdet ved siden av et bolverk. Vraket som ikke hadde kjølen som var tatt ut, hadde pelemarkangrep i spant og bord, sedimenter som tyder på at skipsrestene måtte ha ligget eksponert i fjæren opptil 20 år før overdekning. Fartøyet var opphugd og etterlatt ettersom kjølen er borte, åtte til ni bordganger var funnet sammen med mastespant midtskips, med 4 spant foran og 7 aktenfor. Takket være keramikk funnet ombord i farkosten er det antatt at den var deponert i begynnelsen av 1400-tallet. Selve vraket er datert til ca. 1350. Det har vært mulig å rekonstruere fraktfartøyet på grunnlag av skipsrestene. «Sørenga 1» har vært ca. 12-14 meter langt med 12-14 bordganger på hver side av kjølen i skroget, med en kraftig tverrbjelke midtskips i forkant av masten som hvilet på det første spantet forut, med opptil tolv spanter med mellomrom på 65 cm. Overgangen mellom bunn og skipsside, kalt «slaget», ligger ved 7. bordgang. Ved spant 12 ble det oppdaget merker på bordgangene som viser at det hadde vært to spant med bare 10 cm mellomrom. Man vet ikke om dette var som forsterkningen for et sideror eller en reparasjon. En rest av akterstavn med rustspor kan tyder på at fartøyet muligens hadde stavnror. Det er mulig at «Sørenga 1» hadde et skifte fra siderør til stavnror i 1300-tallet. Sørenga 2. Det første fartøyet som ble funnet under E18-utgravningene i 1990-årene, har trolig sunket sammen med to andre fartøyer ved laftekassene mot slutten av 1300-tallet eller begynnelsen på 1400-tallet. Som «Sørenga 1» var de tre middelalderfartøyer «uttjent» og deponert. Sedimentene rundt båtvrakene viser at disse har havnet i sjøbunnen en gang i første halvdel av 1400-tallet, og dendrokronologiske undersøkelser tyder på at disse var fra det forrige århundret. «Sørenga 2» som lot seg rekonstrueres, var ca. 15-16 meter langt og 4 meter bredt som et drektig fraktfartøy, bygget i sørøst-Sverige eller øst på de danske øyer med en levetid på over femti år etter sjøsettingen. Trevirket i skipet har blitt datert til ca. 1355, når treet ble hugget. Kjølen som målte 10,02 meter, er T-formet som går over i Y-form (spunning) mot for- og akterenden. Skroget hadde tilsammen 13 bordganger av eik, klinket sammen med jernnagler. På styrbord side ble fem innvendige bord, "garneringsbord", funnet spikret til spantene. Det kan være gjenbrukte hudbord fra andre skip som var lagt inn for å beskytte lasten. Spantene har en mellomrom på 90-90 cm fra midt til midt. Skipet har hatt stavnror ettersom merker etter beslag er funnet på akterstavnen. Sørenga 3. Dette fartøyet er dendrokronologisk datert til ca. 1320 som et mindre klinkbygget seilfartøy. Pollenanalysen viser et norsk pollenspektrum, og det er antatt at Aust-Agder eller Bohuslänkysten var byggested for denne farkosten som opprinnelige var 12-13 meter langt med 2,0 til 2,5 m høyde fra kjøl til esing. «Sørenga 3» har hatt et lite fordekk, og kjølen er av eik, lengde 8,6 m fra bakkant akterstevn til forkant lot. Midtpartiet ble ødelagt av nedgravning i moderne tid, men spor på kjølen viser at det var meget slitt med større tykkelse ved sjøsettingen enn 17 cm. Båten hadde opptil 16 spanter, hovedsakelig eik med unntak av en bunnstokk i furu, med en spantavstand på ca. 60 til 80 cm. Treemner av furu funnet på fartøyet muligens kom av reparasjoner ettersom det kan ha vært sjøsatt som en konstruksjon av eik. Enkelte bordganger i skroget var av furu, dessuten var hudbordene kløyvet på en forskjellige måte i sammenligning med «Sørenga 1» og «Sørenga 2». Forskjellige spor etter reparasjoner for å forlenge levealderen på fartøyet er funnet, som nye hudbord lagt utenpå huden, trekantede lister fastholdt med klamper på utsiden av huden og nye klinknagler som erstattet de eldre i bordgangene. Fartøyet kan ha hatt en levealder på åtti år. Sørenga 4. Det tredje og siste middelalderfartøyet som var funnet og utgravet i 1992-93, var formodentlig et lokalt fartøy som har vært gammelt da det gikk ned, trolig samtidig med «Sørenga 3» fra siste halvdel av 1400-tallet. Bare fragmenter av båtvraket har blitt oppdaget og undersøkt, slik at en rekonstruksjon er ikke enkelt. Trolig var båten ca. 11-12 meter lang med en kjøllengde på ca. 8 meter. Bare seks bordganger på styrbord side og fire på babord er bevart etter skroget som var nesten helt oppløst, bare mindre rester av spantene har blitt funnet. Båten kan ha vært bygd i Oslo eller området omkring ifølge pollenanalysen, trevirket er dendrokronologisk datert til perioden 1320-1360. Mye av skroget er bygd i furu, så det er derfor sannsynlig at båten er bygget i Norge. Man vet ikke om den hadde seil, for det er ikke funnet masteband eller kjølsvin ovenpå kjølen som er fremstilt i helstokk av eik, bevart i en lengde på 6,08 meter. Sørenga 5. To båter fra 1600-tallet ble funnet i forbindelse med utbyggingen av E18, «Sørenga 5» og «Sørenga 6» lå på det samme funnstedet. Begge var velbrukt og kan ha ligget fortøyd for reparasjon, mesteparten av utstyret var borte. Muligens var de deponert som middelalderfartøyene eller etterlatt til seg selv utenfor Sørenga. «Sørenga 5» er et mindre klinkbygget seilhandelsfartøy som er svært grovt bygget, med tett og uregelmessig banding (spantene) med stor overlapping på hudbordene. Dette synes å være vanlig på klinkbygde farkoster på 1500- og 1600-tallet. Det er opptil 15 meter lang, bygget med rettkløyvd eik i Sørvest-Sverige, for eksempel Halland. Båten er dendrokronologisk datert til ca. 1610. Rettkløyvd eik betyr at bordene er kløyvet ut av stokken, slik at stokkens kjerne blir liggende midt i bordet, eller bordet dekker hele stokkens tverrsnitt. Det er funnet trenagler som feste av huden mot spantene, som er plassert i overlappen mellom hudbordene. Dette er et østnorsk fenomen i tidlig moderne tid etter middelalderen, ettersom båtbyggerne i Vestlandet fremdeles plassere trenaglene midt i hudbordet når man skulle feste sammen bordgangene og spantene. Men det har ikke vært mulig å finne ut om fartøyet har vært spissgattet eller om det har hatt et akterspeil. Sørenga 6. Denne båten som er sannsynligvis en færing, er spissgattet og «smekkert dimensjonelt», som kan ha vært rigget med et lite seil. Lengste avstand mellom de bevarte delene av for- og akterstevn er fem meter. Det er funnet spor etter mange reparasjoner på båten, så den er trolig sunket på grunn av elde. Den er fra 1600-tallet. Sørenga 7. Det arkeologiske "senketunnelprosjektet" som startet i 2005, fortsatte fram til 2008 med flere vrakfunn og mye arkeologisk funnmateriale i de tre områder eller entrepriser, Havnelageret, sjødelen av Bjørvika og Sørengautstikkeren. Det største båtfunnet ble gjort på Sørengautstikkeren og utgravet i 2006, «Sørenga 7» som var datert til 1665 ved hjelp av dendrokronologi. Båten var ca. 9,4 meter lang og kunne rekonstrueres, er totaldokumentert digitalt i 3D, og en modell av båten er bygd. Både for- og akterstavn er bevart, med ti bordganger på hver side av kjølen. Det hadde et lite dekk akterut, mens resten av båten var åpen. Det var et lokalt handelsskip som kan ha blitt brukt til trelast. Den har trolig sunket i siste del av 1600-tallet eller begynnelsen av 1700-tallet. Farkosten var funnet under bryggen på Sørenga fra slutten av 1800-tallet og dermed på landsiden av traseen der senketunnelen skal ligge. Vicente Fernández. Vicente Fernández Gómez (født 17. februar 1940 i Huentitán el Alto i Jalisco) er en meksikansk sanger, produsent og skuespiller. Han har gitt ut over 50 musikkalbum i sjangeren ranchera og mariachi og spilt i en rekke filmer. Fernández er i dag et kulturikon i Mexico og resten av Latin-Amerika. Wadaikrigen. Wadaikrigen fant sted fra to mellom Frankrike og kongedømmet Wadai,som befinner seg i det som i dag er det østlige Tsjad og det sentrale Sudan. Franskmennene annekterte kongedømmet og beholdt det som del av sitt kolonirike inntil 1960. Kristin Normann. Kristin Normann (født 1954 i Oslo) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Kristin Normann ble utnevnt til høyesterettsdommer 12. februar 2010. Hun tiltrådte embetet 9. august 2010. Normann ble cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1982. Før hun tiltrådte som høyesterettsdommer var Normann blant annet advokatfullmektig i Bugge, Arentz-Hansen og Rasmussen, konstituert lagdommer i Borgarting lagmannsrett, professor ved Juridisk fakultet ved UiO og partner i Advokatfirmaet Selmer. Hun ble dr. jur. i 1994. Vereinsthaler. Vereinsthaler var en felles myntenhet som ble benyttet av medlemsstatene av den tyske tollforening. Myntenheten ble innført gjennom myntkonvensjonen i Wien den 24. Januar 1857, og var i bruk frem til 1871. Myntenheten var basert på sølvstandarden; myntene var av sølv og var også de siste tyske dalere. Vereinsthaler ble i 1873 erstattet av Goldmark. Eirik Akerlie. Eirik Akerlie (født 1958 i Nes i Hallingdal) er en norsk jurist, lagmann og har vært konstituert høyesterettsdommer. Eirik Akerlie ble konstituert som høyesterettsdommer 11. februar 2011 og tiltrådte 28. februar 2011 for en periode fram til 3. juli 2011 Odd Jarl Pedersen. Odd Jarl Pedersen (født 07.12.1944 – død 19.08.2011) var en norsk jurist, lagdommer og har vært konstituert høyesterettsdommer. Odd Jarl Pedersen har vært konstituert dommer ved Norges Høyesterett to ganger i 1998. Charles O'Neal. Charles O'Neal (født 6. januar 1904 i Raeford, North Carolina, død 29. august 1996 i Beverly Hillls, California) var en amerikansk manusforfatter og romanforfatter. O`Neil har skrevet manus til mange B-filmer, blant dem The Seventh Victim, The Missing Juror, Montana og Golden Girl. Sammen med Abe Burrows, tilpasset O'Neal romanen "Three Wishes" fra 1949 til den kortlivede musikalen Three Wishes for Jamie som gikk på TV i USA 1952. O'Neal var far til skuespilleren Ryan O'Neal og manusforfatter og skuespiller Kevin O'Neal og han er bestefar til Tatum O`Neil og Griffin O'Neal. O`Neil døde i Los Angeles, California i august 1996, i en alder av 92 år. Ola Rygg. Ola Rygg (født 1935) er en norsk jurist, lagmann og har vært konstituert høyesterettsdommer. Ola Rygg var konstituert dommer ved Norges Høyesterett i 1990 til 1991. I 1991 ble konstitusjonen forlenget James Brolin. James Brolin i november 1981. James Brolin (født 18. juli 1940 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller, produsent og regissør, best kjent for sine roller i såpeoperaer, filmer, sitcoms og på TV. Brolin er far til skuespilleren Josh Brolin og ektemannen til sanger og skuespiller Barbra Streisand. Brolin var den eldste av to brødre og to søstre, var han sønn av Helen Sue (født Mansur), en husmor, og Henry Hurst Bruderlin, en entreprenør. Familien bosatte seg i Westwood kort tid etter hans fødsel. I en alder av 20 år skiftet han etternavn fra Bruderlin til Brolin. Brolin aksepterte en kontrakt med filmselskapet 20th Century Fox og han hadde sin første store rolle med filmen "The Cape Town Affair" fra 1967, men filmen var ikke noen suksess i kinosalene. Brolin ble til slutt sparken av 20th Century Fox på grunn av hans lave suksess. I 1985 spilte Brolin rollen som James Bond i parodi-filmen Pee-Wee's Big Adventure. Han hadde også en tilbakevendende rolle som guvernør og presidentkandidat Robert Ritchie i The West Wing. I 1968 ble Brolin overført til Universal Studios der han prøvespilte for en med-hovedrolle mot den erfarne skuespilleren Robert Young i den populære medisinske dramaserien Marcus Welby. Brolin fikk rollen som Dr. Steven Kiley, en ung og ny-utdannet lege som arbeider sammen med en mer erfaren lege. I sin første sesong av TV-serien Marcus Welby i 1970, ble Brolin tildelt en Emmy Award som beste skuespiller i en birolle, og han ble senere nominert til denne prisen tre ganger til. Brolin ble også nominert til en Golden Globe tre ganger i kategorien beste mannlige birolle, og vant denne utmerkelsen to ganger mellom 1971 og 1973. Brolin har hatt en rekke biroller i store kinofilmer siden 2000. Disse inkluderer (blant andre) en rolle i den Oscar-vinnende filmen Traffic (2000), som Jack Barnes i Catch Me If You Can (2002), en mindre rolle i komedien A Guy Thing fra 2003. I 1985 møtte Brolin skuespiller Jan Smithers og de giftet seg i 1986. Paret fikk en datter, Molly Elizabeth i 1987. Jan Smithers søkte om skilsmisse fra Brolin i 1995. I 1996 møtte Brolin sangerinne, skuespiller og regissør Barbra Streisand gjennom en felles venn, og Brolin og Streisand giftet seg den 1. juli 1998. Brolin og Streisand er bosatt i Malibu i California. Agnes Margrete Nygaard Haug. Agnes Margrete Nygaard Haug (født 1933) i Oslo er en norsk jurist, førstelagmann og har vært konstituert høyesterettsdommer. Agnes Nygaard Haug har vært konstituert dommer ved Norges Høyesterett to ganger, i 1994 og 1995. Hun ble i 1993 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Erik A. Foss. Erik A. Foss (født 1926) i Bergen er en norsk jurist, lagdommer og har vært konstituert høyesterettsdommer. Erik A. Foss var konstituert dommer ved Norges Høyesterett i 1994. Richard Bright. Richard Bright (født 28. juni 1937 i Brooklyn, New York, død 18. februar 2006) var en amerikansk skuespiller best kjent for sin rolle som Al Neri i Gudfaren-trilogien. Bright startet sin karriere som skuespiller med live-TV fra Manhattan, i en alder av atten år, og han gjorde sin film-debut i regissør Robert Wise sin film "Odds Against Tomorrow" fra 1959. I løpet av hans tidligere karriere samarbeidet Bright ofte med Sam Peckinpah. I 1965, spilte Bright i showet The Beard som hadde forestillinger i London, New York, Los Angeles og San Francisco hvor Bright og hans kvinnelige med-skuespiller Billie Dixon ble arrestert for å ytre obskøniteter og simulere seksuelle handlinger. I 1971 hadde han en mindre rolle i filmen The Panic in Needle Park der han spiller spiller broren til Al Pacino sin karakter. Bright er en av fem skuespillere som har dukket opp i alle tre Gudfaren-filmene (de andre fire er Al Pacino, Diane Keaton, Talia Shire og Sofia Coppola). Bright hadde også en rolle i Once Upon a Time in America fra 1984. Det ble feilaktig rapportert av Video Hound Movie Guide at Bright hadde dødd i 1998. Bright ble truffet og drept av en buss ved Upper West Side på Manhattan den 18. februar 2006. Bright ble truffet av bakhjulet på bussen og ble drept momentant, dette ifølge politiet og vitner som var vitne til hendelen. Buss-sjåførens førerkort ble beslaglagt fordi han ikke hadde overholdt trafikk-reglene, men det ble ikke tatt ut noen tiltale. Bright ble 68 år gammel og han etterlot sin kone Rutanya Alda, sønnen Jeremy, datteren Dianne og broren Charles. Herausgeber. a>Herausgeber (norsk: utgiver) (forkortet Hrsg., sjeldnere Hg., tidligere ed. for (lat) edidit, (har utgitt) og edd. ediderunt (flertall)) er en tysk betegnelse på en person eller persongruppe som forbereder utgivelsen av litterære, publisistiske eller vitenskapelige tekster og verker av forfattere og kunstnere. Utgiveren har en spesiell rolle da han eller hun ikke bare gjennom sine redaksjonelle handlinger, men også gjennom sin person eller personlighet representerer den aktuelle utgivelsen. Det blir sondret mellom "Herausgeber" av en bok og av en avis eller tidsskrift. "Herausgeber" av en avis har intet presserettslig ansvar. Dette ansvaret påhviler i en avis sjefredaktøren. Betegnelsen kan være rent symbolsk, slik som når avisen Bild-Zeitung oppgir at "Herausgeber" er «Axel Springer †». Springer døde i 1985. Den tidligere tyske kansleren Helmut Schmidt ble i 1983 "Herausgeber" av avisen Die Zeit, slik Marion Gräfin Dönhoff tidligere hadde vært. En "Herausgeber" av en bok vil gjerne være en spesialist, ofte ekstern, som gjennom sitt omdømme gir en faglig garanti for boken. Sverre Dragsten. Sverre Dragsten (født 1931) i Selbu er en norsk jurist, lagmann og har vært konstituert høyesterettsdommer. Dragsten har vært konstituert dommer ved Norges Høyesterett to ganger, i 1990 og 1992. I 2001 ble Sverre Dragsten tildelt St. Olavs Orden av Harald V. Christian Borchsenius. Christian Borchsenius (født 1927 i Oslo, død 2006 i Oslo) var en norsk jurist, lagmann og konstituert dommer i Norges Høyesterett. Christian Borchsenius var gift med "Evelyn født Lindemann" og de har fire barn. Han var sønn til "Johannes Christian Borchsenius" (død 1961) og "Fredrikke Catharina (Cate) født Nissen" (død 1968). Christian Borchsenius var utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Fra 1956 var han ansatt i Justisdepartementets lovavdeling der han sist var underdirektør. I 1974 ble han lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett (fra 1995 Borgarting lagmannsrett), der han i 1985–97 var lagmann. Christian Borchsenius var konstituert dommer ved Norges Høyesterett fire ganger i perioden 1989 til 1994. Han var medlem i en rekke råd, lovkomiteer og utvalg om rettslige forhold, bl.a. rådet for rettsinformasjon, sjølovkomiteen, tinglysingsutvalget, flyhavarikommisjonen og utvalget for revisjon av luftfartsloven. Han skrev også fagartikler om juridiske emner. Christian Borchsenius var slektsinteressert og skrev boken "Slekten Borchsenius" (Oslo 1965) som han ajourførte flere ganger. Han skrev artikler om genealogiske emner i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Han var også interessert i heraldikk og var i en årrekke revisor i Norsk Heraldisk Forening. Brenda Benet. Brenda Benet (født som Brenda Ann Nelson den 14. august 1945 i Hollywood, California, død 7. april 1982) var en amerikansk skuespillerinne. Benet var best kjent for sine roller i såpeoperaer som The Young Marrieds og Days of Our Lives. Hennes rolle på TV-serien Days of Our Lives var svært upopulær blant publikum. Benet sin karakter skulle bryte opp et av seriens populære par, Doug og Julie, og fansen ble rasende på grunn av dette. Hennes sønn Christopher døde i 1981. Under en ski-ferie, opplevde han en plutselig alvorlig sykdom, og han fikk hjertestans etter at legene forsøkte intubasjon på ham. Benet sank inn i en alvorlig depresjon kort tid etter sønnens død. Den 7. april 1982, tok Benet sitt eget liv av et selvpåført skuddsår. Hun var 36 år gammel da hun døde. Jill Bennett. Jill Bennett (født 14. august 1975 i Fort Wayne, Indiana) er en amerikansk skuespillerinne. Bennett er kanskje best kjent for sin rolle i den populære filmen And Then Came Lola der hun spilte en lebisk kvinne. Bennet hadde en av hovedrollene i TV-serien Dante's Cove, samt 3way, en lesbisk TV-serie sammen med skuespillere som Ciathy Shm, Maile Flanagan og Maeve Quinlan. Bennett spilte en doktor i komedien Britannia Hospital fra 1982. Josie Bissett. Josie Bissett (født Jolyn Christine Heutmaker, 5. oktober 1970) er en amerikansk skuespillerinne. Bissett er best kjent for hennes rolle som Jane Mancini i TV-serien Melrose Place. Bisset begynte som skuespiller i en alder av tolv år som en modell i reklamer. Da hun var 16 år, forlot hun sitt hjem og flyttet til Japan for å fortsette sin karriere som skuespiller og ett år senere bosatte hun seg i Hollywood. Tidlig i 1990 fikk Bissett en fast rolle i komiserien The Hogan Family, hvor hun tilbrakte to sesonger. I 1992 fikk hun en rolle i såpeoperaen Melrose Place. Bisset fortsatte i denne serien i fire og en halv sesong frem til halvveis i 1996/1997-sesongen, da hun gjennomgikk en spontanabort. Bisett tok seg da litt fri fra TV-serien, men returnerte i 1998 for å spille inn sin siste sesong. Hennes store gjennombrudd som skuespiller kom i 1991 i regissør Oliver Stone sin film The Doors. Bissett har også forfattet en barnebok, Tickle Monster, utgitt i april 2008. Bisset og skuespiller Rob Estes (som også spilte i Melrose Place) ble gift i 1992, og skilte seg i 2006. Paret fikk to barn sammen, Mason Tru (født 21. juli 1999) og Maya Rose (født 14. april 2002). Bisset er bosatt i Seattle. International Friendship Exhibition. International Friendship Exhibition er et stort museumskompleks i Myohyangfjellene i fylket Hyangsan i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Museene inneholder flere utstillingshaller med gaver som er gitt til landets tidligere leder Kim Il-sung og landets nåværende leder Kim Jong-il fra ulike utenlandske givere. Gave-kulturen er en veletablert skikk i koreansk kultur. Museet er bygd i tradisjonell stil og ble åpnet 26. august 1978 og består av over 150 rom som dekker et areal på mellom 28 000 og 70 000 m². Utenfra kan det se ut som bygningene har vindu, men det er ikke tilfelle. Legenden vil ha det til at Kim Jong-il bygde International Friendship Exhibition på tre dager, men konstruksjonsarbeidene tok i realiteten et år. På det nåværende tidspunkt er estimatene på hvor mange gjenstander utstillingen inkluderer på mellom 60 000 og 220 000. Når en skal inn må sko settes fra seg og besøkende må også levere fra seg alle former for kamera. Noe av det første besøkende må gjøre er å bukke for portrettene til Kim Il-sung og Kim Jong-il. Museet ligger i Myohyangfjellene, nær Pohyontempelet, og er nevnt i et dikt skrevet av Kim Il-sung, som han selv har framført fra balkongen på museet, den 15. oktober 1979. Museet fungerer mest som propaganda og er lagt inn som en del av alle gruppereisers «må-se»-begivenheter. Det skal også gi inntrykk av omverdenens støltte til det nordkoreanske regimet. Besøkende blir informert om at antallet gaver er et «bevis på den endeløse kjærlighet og respekt overfor den store leder». De nordkoreanske besøkende er ikke kjent med diplomatiets protokoll med utveksling av gaver. Forfatteren Byoung-lo Philo Kim, skriver at «utstillingen er satt opp for å overbevise de nordkoreanske besøkende at deres ledere er beundret rundt om i verden». Bill Bixby. Bill Bixby (født 22. januar 1934 i San Francisco, California, død 21. november 1993) var en amerikansk skuespiller, regissør, og hyppig brukt paneldeltaker i mange gameshow. Bixby studerte ved University of California, Berkeley der han sluttet seg til brorskapet Phi Delta Theta. Med bare fire studiepoeng og en lavere grad, droppet Bixby ut av skolen og meldte seg til United States Marine Corps etter å ha blitt innkalt til det amerikanske militæret under Koreakrigen. Bixby gjennomførte sin militære tjeneste i marinen og ble avskjediget i nåde. Bixby flyttet deretter til Hollywood, hvor han hadde en rekke strøjobber som inkluderte pikkolo og badevakt før han begynte som modell. Bixby sin karriere som skuespiller strakk over tre tiår, han dukket opp på teater, i filmer og i TV-serier. Bixby er best kjent for sin rolle som Tim O'Hara i situasjonskomedien My Favorite Martian på CBS og som Dr. David Banner i dramaserien The Incredible Hulk som også ble sendt på CBS. I 1973, spilte Bixby i TV-serien The Magician. Serien ble godt likt blant publikum, men den varte bare en sesong, trolig på grunn av en store streiken blant manusforfatterne i Hollywood i 1973, og seriens høye produksjonskostnader. Bixby`s far døde av hjerteinfarkt i 1971, en måned før Bill sitt første bryllup. Farens aske ble spredt i Stillehavet like utenfor kysten av øya Maui. Bixby var gift tre ganger. Hans første ekteskap var med skuespillerinnen Brenda Benet. De giftet seg 4. juli 1971. Benet fødte deres sønn Christopher 25. september 1974. Den 1. mars 1981, døde Bixby sin seks år gamle sønn Christopher plutselig av en sjelden infeksjon i halsen. Hans aske ble spredt i Stillehavet, i nærheten av Maui, som hans bestefars aske ble. Hans kone Benet begikk selvmord 7. april 1982. I 1989 møtte Bixby sin fremtidige andre kone Laura Michaels. Paret giftet seg et år senere på Hawaii. Tidlig i 1991 ble Bixby diagnostisert med prostatakreft og han gjennomgikk omfattende behandling for dette. Paret ble skilt senere samme år. Sent i 1992, introduserte venner ham for kunstneren Judith Kliban, enke etter B. Kliban, en tegneserieskaper som hadde dødd av emboli i lungene. Bixby giftet seg med Judith i slutten av 1993, bare seks uker før han kollapset på settet til Blossom. Tidlig i 1993, etter ryktene hadde begynt å sirkulere om hans stadig sviktende helse gikk Bixby offentlig ut med sykdommen sin og hadde i denne forbindelse flere gjesteopptredener i show som f.eks. Entertainment Tonight, The Today Show, og Good Morning America. Bixby døde i november 1993, seks dager etter at hans siste opptreden hos Blossom, av komplikasjoner i Century City, California. Hans kone og en annen venn av skuespilleren, Dick Martin, var ved hans side da han døde. Andre Braugher. Andre Braugher (født 1. juli 1962 i Chicago, Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje best kjent for å spille rollen som Thomas Searles i filmen Glory, som detektiven Frank Pembleton i TV-serien fra 1993 til 1998. Braugher, den yngste av fire barn var sønn av en postfunksjonær og hennes ektemann Floyd Braugher. Braugher studerte ved St. Ignatius College Prep og senere ble han uteksaminert fra Stanford University med en bachelorgrad i teater 1984. Braugher gikk deretter på Juilliard School i New York City, derfra han tok eksamen i 1988 hvor han ble anerkjent som den mest fremragende studenten i dette kullet. I 1991 giftet Braugher seg med Ami Brabson som også er skuespiller. Paret har tre sønner: Michael (1992), Jesaja (1997), og John Wesley (2003). De er bosatt i New Jersey. Bloomberg Television. Bloomberg Televisions logoBloomberg Television er en døgnkontinuerlig fjernsynsstasjon med formål å informere om nyheter i nærings- og finansliv. Sendingene distribueres globalt til over 200 millioner hjem. Bloomberg Television eies av Bloomberg L.P. og har sitt internasjonale hovedkvarter i New York City med europeisk hovedkontor i London og asiatisk hovedkontor i Hongkong. Fichtelgebirge. Fichtelgebirge er en fjellkjede nordøst i Bayern i Tyskland. Den strekker seg fra dalen til elven Main og til den tsjekkiske grensen, der den fortsetter som Erzgebirge, som igjen er en del av Böhmerwald. Det høyeste fjellet er Schneeberg på meter over havet. Elver som har sitt utspring i Fichtelgebirge er Hvite Main (tysk: Weißer Main), Saale, Ohře (tysk: Eger) og Fichtelnaab, som senere renner sammen med Waldnaab. Av byer ved foten av fjellet finner man Bayreuth og Hof. Fjellene stiger bratt opp i vest, mens de heller sakte mot nord og sør. Fichtelgebirge trekker til seg mange turister om både sommer og vinter, hovedsakelig for tur- og skigåing, men også for å se de store bergformasjonene. Tarald Brautaset. Tarald Osnes Brautaset (født 28. september 1946) er en norsk diplomat. Han har siden 2009 vært Norges ambassadør til Frankrike. Brautaset er utdannet cand.polit., og gikk inn i utenrikstjenesten i 1973. Han var Norges ambassadør til Storbritannia fra 2000 til 2005. Brautaset ble kommandør av St. Olavs Orden i 2000. Petr Nečas. Petr Nečas (født 19. november 1964 i Uherské Hradiště, tsjekkisk uttale) er en tsjekkisk politiker (ODS). Han har vært Tsjekkias statsminister siden 28. juni 2010. Nečas har en fysikk-grad fra Masaryk-universitetet i Brno (1988). Han gikk inn i politikken i 1992 som parlamentsmedlem, og ble i 2006 statsråd for arbeid og sosiale saker. Han ble partileder i Občanská demokratická strana i 2010, og overtok samme år som statsminister etter Jan Fischer. Nečas' sentrum-høyre-regjering vant 27. april 2012 en avstemning i parlamentet om et mistillitsforslag utløst av regjeringens spareprogram. Regjeringen fikk 105 av parlamentets 200 stemmer. En uke tidligere hadde 90 000 mennesker demonstrert i Praha mot innsparingene. Zen (bok). a>" (円相, japansk for "ring") representerer tomhet og fullendelse, og brukes ofte som et visuelt symbol for zen. "Zen " er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Halvor Eifring, Mark Teeuwen og Vladimir Tikhonov og utgitt i 2007. Boken inneholder tekster fra zenbuddhismen i Kina, Korea og Japan; tekstene spenner i tid fra "Plattformsutraen" av Huineng fra 700-tallet til Xū Yúns (1840—1957) taler fra 1953. "Zen" eller "Chán" er det japanske/kinesiske navnet på en retning innen Mahayanagrenen av buddhismen, som er utbredt i Kina, Japan, Vietnam og Korea. Zen vektlegger meditasjon som et redskap for å oppnå innsikt og oppvåkning. En sentral ide er å oppnå oppvåkning ved å dyrke frem en sinnstilstand av umiddelbar tilstedeværelse uten å filtrere inntrykkene intellektuelt. Innhold. Kina. «Plattformsutraen»; «Nedtegnede uttalelser» av zen-mester Línjì Huìzhào; Mester Xū Yúns selvbiografi; Xū Yún: «Meditasjonsuker i jadebukttempelet»; «Dikt fra Wang-elven» av Wáng Wéi. Korea. Kim Musangs biografi; «Læren om å kultivere sinnet» av Chinul; Preken av Pou (Taego Bou); «Zen-skolens speil» av Hyujǒng; «Min lærer Kyǒnghǒs biografi» av mester Pang Hanam; «Dharma-samtaler i Danmark» av Kusan; Opplysningsdikt; Dikt om te Japan. «Den sanne dharmas øyne» av Dōgen; «Drømmesamtaler» av Musō Soseki; «Hva er zen?» av D.T. Suzuki. Lüneburger Heide. Utsikt over Lüneburger Heide i mars Kart over Lüneburger Heide som også viser plasseringen i Tyskland Lüneburger Heide er et slettelandskap nordøst i den tyske delstaten Niedersachsen. Landskapet ble skapt i middelalderen ved felling av skog til saltproduksjonen i Lüneburg. Denne produksjonen var en vesentlig del av det økonomiske grunnlaget for Hansaforbundets vekst. Den 4. mai 1945 overga de tyske styrkene i Nederland, det nordvestlige Tyskland og Danmark seg til den britiske feltmarskalk Bernard Law Montgomery på Lüneburger Heide. Likstammen. Likstammen er en innsjø sentralt i Södermanland i Sverige, med beliggenhet på grensen mellom de to historiske herredene Rönö og Daga. Innsjøens overflateareal er 11 km², og den ligger 25 meter over havet. Innsjøens største dybde er 27 meter, og dens utløp går via Svärtaån til Østersjøen. Ifølge Svenska Jägareförbundet har innsjøen sitt navn begrunnelse i dens tre like store «fliker», eller viker, som løper ut fra innsjøens midte. Den nordlige fliken består egentlig av to fliker, så man kan si at innsjøen egentlig har fire fliker. I nærheten av innsjøen, ved Malmasjön, ved Östermalma, ligger Stockholms universitets feltstasjon Tovetorp. Öster Malma slott ligger ca en kilometer vest for innsjøens sørvestlige flik. I dette området ligger også Malma kulle. I innsjøens nordlige flik stikker "Utnäset", hvor man, på nesets smaleste punkt finner en fornborg. Innsjøens sørvestlige flik strekker seg mot Lästringe. Likstammen er fordelt mellom fire historiske sogn: Lästringe sogn, Ludgo sogn, Björnlunda sogn og Frustuna sogn. Ludgo og Lästringe ligger i Rönö herred, mens Björnlunda og Frustuna ligger i Daga herred. Lilla skogssjön. Lilla skogssjön er en liten innsjø i den østlige delen av Grödinge i Botkyrka kommune, Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Kagghamraåns vassdragssystem, og dreneres av Uringeån. Avrenningen reguleres av en sluse for å sikre kontinuerlig vannføring i Uringeån. Innsjøens vanntilførsel kommer primært fra Stora Skogssjön via en underjordisk tunnel. Lilla skogssjön har et overflateareal på 0,62 km², og ligger 46,4 meter over havet. Den har en maksimaldybde på 2,5 meter, en gjennomsnittsdybde på 1,8 meter, og inneholder 1,1 millioner m³ vann. Anton Sjunin. Anton Vladimirovitsj Sjunin (russisk: Антон Владимирович Шунин; født 27. januar 1987) er en russisk fotballspiller som er keeper på Dinamo Moskva. Sjunin har pr 1/6 2011 1 A-landskamp for. Soltau. Soltau er en by i den tyske delstaten Niedersachsen i Landkreis Soltau-Fallingbostel. Byen ligger sentralt i Lüneburger Heide. Stora skogssjön. Stora skogssjön er en liten innsjø øst i Grödinge i Botkyrka kommune, Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Kagghamraåns sjøsystem, og dreneres via en kulvert til Lilla skogssjön og videre til Uringeån. Innsjøen har et overflateareal på 0,73 km², og ligger 46,5 meter over havet. Den har en maksimumsdybde på 5,4 meter, en gjennomsnittsdybde på 2,9 meter og inneholder 2,9 millioner liter vann. Innsjøen er for det meste omgitt av mager hällmarksskog, som sammen med tilførsel av grunnvann fra grusåsen Pålamalm gjør at innsjøen er næringsfattig. Gaffelgrep. Gaffelgrep betegner en viss type grep på musikkinstrumenter med fingerhull. Gaffelgrep er grep der ikke alle de dekkende fingrene er naboer, og de er derfor gjerne mer teknisk krevende å spille. F.eks. spilles B på en blokkfløyte med hullene 1-3-4 dekket, mens hull 2 (venstre langfinger) er åpent. På en blikkfløyte i D spilles C gjerne med gaffelgrepet 2-3-4-6. Martin Kvikstad. Martin (Reppen) Kvikstad (født 18. februar 1991) er en norsk amatørbokser fra Raufoss Bokseklubb. Kvikstad har fem norgesmestertitler og en nordisk tittel. Han startet med boksing da han var 13 år. Lissmasjön. Lissmasjön er en innsjø i Huddinge kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 0,223 km², og ligger 24,6 meter over havet. Innsjøens gjennomsnittsdybde er på 0,8 meter, og største dybde er på 1,6 meter. Lissmasjön rommer 168 000 m³ vann. Langs innsjøen går "Lissmaleden", som er en sti langs innsjøen med gangbroer av tre der hvor det er våtområder. Det er også et fugletårn ved Lissmasjöns østre del. Innsjøen er i ferd med å gro igjen, og består for det meste av siv og gresstuer, med vann mellom. Innsjøen inngår i Tyresåns sjøsystem. Miljø. Lissmasjön er en grunn og næringsrik fuglesjø omgitt av beitemarker. Innsjøens bredder er dekket med siv. Lissmasjön dreneres via Lissmaån til innsjøen Drevviken. Lissmadalgangen er et variert jordbrukslandskap med strandbeitemarker, våtbeitemarker, åkerholmer, åkermarker og åpne grøfter. Skogspartiene rundt innsjøen har et stort innslag av eik og hassel. Åkermarkene består hovedsakelig av slått- og gressbeitemarker. Dyreliv. Lissmasjön har høy verdi for fugleliv, med en rekke sjeldne hekkefugler, både i og rundt innsjøen, og også langs Lissmaån med de våte engene langs elven. Forekomstene av den rødlistede sørlig gulerle er en av länets største. Der er også en hettemåkekoloni her. Vanlige fuglearter i og ved innsjøen er hettemåke, sothøne, vipe, heipiplerke, kanadagås, taffeland, krikkand, enkeltbekkasin, stokkand, kvinand, stillits, stær, linerle, musvåk, kattugle, gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost. Mere sjeldne fuglearter som regelmessig observeres i eller ved innsjøen er rødstilk, vannrikse, sivhøne, sørlig gulerle, skogsnipe, nattergal, skjeand, knekkand, brunnakke, lerkefalk, trane, sangsvane, tornskate, steinskvett, buskskvett, vepsevåk, gjøk og duetrost. Sjeldne fugler som besøker innsjøen på mere tilfeldig basis, er havørn, svartglente, blåstrupe, lappspurv, dvergfalk, myrhauk, heilo og gransanger. Omgivelser. Sør for Lissmasjön, hvor "väg 259" (Haningeleden) passerer, ligger Granby koloniområde, samt Paradisets naturreservat. I reservatet finner man Torpet Paradiset, samt flere innsjøer, blant annet Trehörningen, Ådran og Ormputten. Disse innsjøene dreneres via små elver til Lissmasjön. Også Långsjön tilfører Lissmasjön vann, men denne dreneres også til innsjøen Öran. Lockvattnet. Lockvattnet, tidligere også kjent som "Lekvattnet", er en innsjø sentralt i Södermanland, Sverige, beliggende øst for Båven, mellom Björnlunda og Stjärnhov. Innsjøens overflateareal er 6 km², og den ligger 26 meter over havet. Ved innsjøens nordende ligger slottet Elghammar. Åsermarka naturreservat. Åsermarka naturreservat er et fredet område i Askim og Trøgstad kommuner i Østfold. Området er ca. 1,5 km langt, 385 dekar, og og henger sammen med turområdet Åsermarka nordvest for Askim sentrum. Det ligger langs sør-østbredden av Glomma mellom Solbergfoss og Øyeren, i nordvesthellende, til dels ganske bratt terreng. I dette skyggefulle og fuktige området er det svært gammel blåbærgranskog; den eldste grana er målt til 350 år, og mange andre til over 200. i undervegetasjonen er det lokalisert flere sjeldne planter, også rødlistearter. Skogen ble fredet som naturreservat i 2002. Innenfor området ligger også Sandholmen, med landets største konsentrasjon av groptufter fra eldre steinalder. Distriktet Visp. Distriktet Visp er et distrikt i den sveitsiske kantonen Wallis. Slaget ved Jumonville Glen. Slaget ved Jumonville Glen, også kjent som Jumonville-saken, var det første slaget i den franske og indianske krig, utkjempet 28. mai nær dagens Uniontown i Pennsylvania. George Washington hadde blitt sendt til Ohio Country, et område som både britiske og franske kolonister kjempet om, som en britisk utsending i desember 1753, for å beordre franskmennene, som bygget et fort i området, til å forlate området. De franske offiserene sa høflig i fra til Washington at de ikke var nødt til gjøre som han sa og at de mente å bli værende, siden brevet ikke hadde blitt adressert til generalen eller guvernøren deres som var ansvarlig. Bilde av slagstedet i 2007. Washington reiste tilbake til Virginia og informerte guvernør Robert Dinwiddie om at franskmennene nektet å forlate området. Guvernøren samlet førti mann under kaptein William Trent i mars 1754 og sendte de til området der elvene Allegheny og Monongahela renner sammen, for å bygge et fort. Franskmennene sendte tusen mann for å drive bort britene og bygge ferdig fortet de hadde startet på. Fortet fikk navnet Fort Duquesne. Mot slutten av april 1754, reiste Washington med 120 militssoldater tilbake til Ohiodalen. Claude-Pierre Pécaudy de Contrecoeur sendte Joseph Coulon de Jumonville med 30 mann for å stadfeste at Washington hadde invadert fransk territorium. Jumonville og mennene hans forlot Fort Duquesne den 23. mai. Morgenen den 28. mai gikk Washington til angrep på de sovende soldatene med bajonetter, for å ikke vekke dem. Britene tok livet av 10 soldater og fanget 21. Jumonville, som var skadd, ble drept mens han leste opp et krav til Washington. Denne treffingen ble starten på striden som etter hvert utviklet seg til sjuårskrigen i 1756. Visp (Sveits). Visp er en by og kommune med om lag 6700 innbyggere i det sveitsiske distriktet Visp. Fredsskipene. «Fredsskipene» er et lyd- og lyskunstverk av Päivi Laakso på Fredriksvern Verft. Verket er en installasjon av objet trouvé bestående av fire gamle trebåter. Båtene er plassert på beddingen på Fredriksvern, der hvor skip før i tiden ble bygget. Tittelen «Fredsskipene» henspiller på krigsskipet «Friderichsværn» som ble bygget på verftet og sto ferdig til 1814. Dette skipet var aldri i aktiv krigstjeneste, men deltok blant annet på internasjonale, fredelige oppdrag i Middelhavet. Båtene er plassert oppreist og alle har kjølen vendt mot havet. Den største båten er 19 fot og den minste 8 fot høy. Denne minste båten er dekket med en marmorplate fra Fauske med korsformet sprekk. Hver båt har installert lyd og lys. Merete Mongstad har stått for lydinstallasjonen, hvor Christian Fasting leser dikt og synger. Kurt Hermansen for lysinstallasjonen, som består av dioder. I materialet om kunstverket og avisartikler, står det henvisning til stjernebildet Tvillingene. Det var opprinnelig ment at en av båtenes lysinstallasjon skulle fremvise dette, men det ble endret før montage og ingen av lysinstallasjonene fremviser noen spesielle symboler. Verket ble åpnet 21. mai 2011, og er ment å stå i tre år, og er i sin helhet finansiert av Sparebankstiftelsen DnB NOR, mens Nasjonale Festningsverk står bak. Trivia. Det er ikke lov å grave i bakken på beddingen, derfor står installasjonene på betongplater oppå bakken, som igjen er dekket med gress. Den største betongplaten er 3 x 3 meter. Alle båtene har kvinnelige kallenavn, oppkalt etter viktige medhjelpere i prosjektet. Dog er den største båten, «Ella», oppkalt etter kona til Abraham som ga denne til prosjektet. De mellomste båtene kalles «Odiva» etter Odd-Ivar Paulsen, og «Geilla» er etter Geir Paulsen og Kjell-Einar Johansen. Marmorplaten på den minste båten, kalt «Gudna» etter kunstnerens hjelper (konstruksjon, montage) Gunnar Opsett, skulle dekke hele båten. I transport sprakk den, og dette ble resultatet. Inskripsjonene på båten er skrevet på av kunstnerens 5 år gamle sønn, Lukas. Ma Su. Ma Su (født i 190 i Yicheng i dagens Hubei i Kina, død 228) var en militærstrateg for Shu Han-riket under De tre kongedømmers tid i det gamle Kina. Han var yngre bror av Ma Liang. Ma Su hadde store talenter innen militær teori og ble beundret av kansleren av Shu Han, Zhuge Liang. Men han begikk en taktisk feil under Slaget ved Jieting slik at Shu ble tilført et alvorlig nederlag av general Zhang He fra Cao Wei-riket. Senere dramatisering hyller omstendighetene rundt Ma Sus død i usikkerhet. I følge den historiske romanen "Beretningen om De tre riker" såvel som pekingoperaen "Tapet av Jieting" skal Ma Su ha blitt halshogd etter ordre fra Zhuge Liang. Men i følge biografier om Ma Su og hans gode venn Xiang Lang (向朗) i "Historien om De tre riker" hadde Ma Su forsøkt å flykte etter nederlaget ved Jieting, men ble tatt til fange. Så døde han av sykdom i fengselet innen henrettelsesordren kunne eksekveres. Ma Liang. Ma Liang (kinesisk: 馬良, født 187 i Yicheng i Kina, død 222) var rådgiver til Liu Bei, den første keiser av Shu Han. Han sluttet seg til Liu Bei da han inntok byen Xinye. I Liu Beis tjeneste ble han venn med ministeren Zhuge Liang. Etter at Liu Bei i 215 hadde erobret Shu, ble Ma Liang en av rådgiverne til den berømte generalen Guan Yu. Likesom Zhuge Liang gikk også Ma Liang inn for gode forbindelser med Wu-dynastiet. Han ble sendt som ambassadør til Sun Quan og ble høyt skattet av ham. Etter at Liu Bei utropte seg selv til keiser i 221, ble Ma Liang palassoppsynsmann. Han deltok det påfølgende år i et felttog mot Wu. Han falt så i Slaget ved Yiling. Byskauen. Byskauen eller Byskogen er en del av Ekebergskogen og ligger i bydel Gamle Oslo. Den befinner seg i nedre del av Ekebergskråninga i Oslo, mellom bygrensa av 1859 og bygrensa av 1878. I nord grenser Byskauen til Gamlebyen, i sør til Bekkelaget, i øst til øvre del av Ekebergskogen, og i vest til Grønlia og Kongshavn. Den nordlige delen av Byskauen (dvs. omtrent mellom Sjømannsskolen og Sportsplassen] er fra 27.06 2008 naturreservat. Ekebergskogen består altså av en øvre, midtre og nedre del. Byskauen er den nedre, Midtskogen eller Midten er skogsområdet mellom Kongsveien/Ekebergbanen og Jomfrubråtveien. Denne delen tilhører også reservatet. Med byutvidelsen i 1948 ble hele Ekebergskogen byskog, altså også den delen som tidligere lå i Østre Aker. Flere av grensesteinene fra bygrensa av 1878 står fremdeles i skogen. I dag definerer de delet mellom Byskauen (bydel Gamle Oslo) og den delen av Ekebergskogen (bydel Nordstrand) som lå i Aker. En av de mer tilgjengelige står ved oppkjørselen til Ekebergrestauranten, en annen står ved inngangen til restauranten. Den ble funnet i en krypkjeller i restauranten, hvilket betyr at restauranten ligger "på" den gamle bygrensa og kan betraktes nærmest som grensetein i seg selv. Historisk ser Byskauen ut til å svare til sørøstlige deler av Oslo middelalderbys takmark (bymark). Oslos takmarksgrenser er definert i ulike kilder fra Middelalderen, med referanse til Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-tallet. Tore Sandvik (jurist). Tore Sandvik (født 1931, død 1985) var en norsk jurist og professor ved Universitetet i Bergen. Sandvik tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1956 og den juridiske doktorgrad på avhandlingen "Entreprenørrisikoen" i 1966. Han ble utnevnt til professor ved Norges Handelshøyskole i 1968 og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1972. Han publiserte en rekke arbeider innen entrepriserett, panterett og konkursrett. Han var meget brukt som foredragsholder og var også formann i Byggebransjens Faglige Juridiske Råd fra oppstarten i 1977 og til sin død. Södermanlands landskapsvåpen. Södermanlands landskapsvåpen er: "I et felt av gull en oppreist svart griff med rød bevæpning". Våpenet er kronet, som for alle landskapsvåpen av en hertugs krone. Våpenet ble laget til Gustav Vasas liktog 1560, og har siden beholdt sin utforming, selv om dens kunstneriske utføring har variert noe. Södermanlands läns våpen er identisk med dette, men med en kongelig krone i stedet for en hertugs. Våpenet inngår også i en forkortet versjon i våpenet for Stockholms län, sammen med Upplands landskapsvåpen og Stockholms byvåpen. St. David's Hall. St. David's Hall er et konserthus i Cardiff, Wales. Hovedsalen har om lag 2000 sitteplasser. Konserthuset stod ferdig i 1982, men ble offisielt åpnet av Elizabeth Bowes-Lyon 15. februar 1983. Heraldisk forkortelse. Heraldisk forkortelse er et uttrykk som anvendes innen heraldikk når en del av et våpens våpenbilde benyttes for å representere våpenets bærer(e) i et annet våpen. Om man skal lage et sammensatt våpen, og man ser at det nye våpenbildet blir rotete, komponeres det heller et våpenbilde som inneholder deler av de våpenbildene som er på de våpnene som er tenkt å settes sammen. Et eksempel er Stockholms läns våpen, hvor griffen i Södermanlands landskapsvåpen er forkortet til en griffs hode. I Sverige forekommer det for eksempel at kommunevåpen komponeres ved å gjøre en forkortelse av det landskapets våpen som kommunen ligger i, eller noen ganger en forkortelse av riksvåpenet. Det hender også at det forekommer tinkturforandringer, og at det forkortede bildet multipliseres til flere like bilder. Honor Blackman. Honor Blackman (Født 22. august 1925) er en engelsk skuespiller, kjent for rollen som Cathy Gale i TV-serien The Avengers mwllom 1962 og 1964 og som Bond-piken Pussy Galore i filmen Goldfinger fra 1964. Blackman debuterte som skuespiller i 1947 med filmen Fame er Spur. I 1981 var Blackman i London under gjenoppliving av The Sound of Music. Hennes teater-oppsetning Word Of Honor hadde premiere i oktober 2006. I april 2007 tok hun over rollen som Fraulein Schneider fra den Olivier Award-vinnende skuespillerinnen Sheila Hancock, i oppsetningen Cabaret som ble satt opp ved Lyric Theatre i Londons West End. Blackman forlot denne oppsetningen i slutten av september 2007. En av hennes første opptredener på TV var i serien The Four Just Men i 1959. Den 6. juli 2009, ga Blackman ut en ny singel, "The Star Who Fell fra Grace", komponert i samarbeid med Jeff Chegwin og Adrian Munsey. Blackman giftet seg to ganger. Første gang med Bill Sankey (1948–1956), og for andre gang den britiske skuespilleren Maurice Kaufmann (1961–1975), som hun dukket opp i filmen Fright sammen med i 1971. De adopterte to barn, Barnaby i 1968 og Lottie i 1967 Hun liker å se fotball. I løpet av 1960, Blackman praktiseres judo på den berømte Budokwai dojoen for sine roller som Cathy Gale i The Avengers og Pussy Galore i Goldfinger. Rikke Lie. Rikke Lie Melbø (født 3. desember 1985 i Ålesund) er en norsk sanger og låtskriver. Hun var en av finalistene i X Factor 2009. Samme år ble hun signert til Universal Music. Hun deltok i Melodi Grand Prix 2012 med låten «Another Heartache», men kvalifiserte seg ikke til finalen. Upplands landskapsvåpen. Upplands landskapsvåpen er: "I rødt felt et rikseple av gull". Våpenet er kronet, som for alle landskapsvåpen av en hertugs krone. Våpenet ble laget til prossesjonen ved Gustav Vasas begravelse 1560, og har siden vært uforandret. Rikseplet symboliserer den åndelige og verdslige makt. Uppsala läns våpen er identisk med dette, men med en kongelig krone istedet for en hertugs. Våpenet inngår også i våpenet for Stockholms län sammen med en forkortet versjon av Södermanlands landskapsvåpen og Stockholms byvåpen. Selma Blair. Selma Blair (født 23. juni 1972) er en amerikansk skuespillerinne. hennes første profesjonelle rolle som skuespiller var i en episode av serien "The Adventures of Pete & Pete" som gikk på amerikansk barne-TV. I 2000 ble Blair tildelt en Young Hollywood Award. Hennes filmkarriere fortsatte i det 21. århundre med komedien Legally Blonde der hun spilte mot Reese Witherspoon. I 2008 spilte Blair rollen som Liz Sherman i filmen Hellboy II: The Golden Army som hun ble nominert til en Scream Awards for beste kvinnelige skuespiller i en fantasy-film eller TV Show. Blair giftet seg med Ahmet Zappa i 2004. De tok ut skilsmisse på grunn av uforsonlige forskjeller i 2006. Stockholms läns våpen. Stockholms läns våpen er oppdelt i tre deler. I det venstre feltet har man Erik den helliges kronede hode, som er Stockholms byvåpen. I det midterste feltet er det et griffhode, som er en forkortet versjon av Södermanlands landskapsvåpen. I feltet til høyre har man rikseplet fra Upplands landskapsvåpen. Det nåværende våpnet for Stockholms län ble komponert i 1968, da den største delen av området som til da tilsvarte Stockholms län, ble slått sammen med Stockholm by, som til da hadde stått utenfor länsinndelingen, og som hørte til under Överståthållarämbetet. Deler av det gamle Stockholm län ble samtidig overført til avgrensende län. Det erstattet da to våpen, et eldre våpen for länet (se under), og Överståthållarämbetets våpen. Tidligere våpen. Det länsvåpen som var i bruk fram til 1968. Det eldre våpenet ble satt av den svenske regjeringen i 1941, og blasoneringen for våpenet lød: «I av guld och rött styckat fält en upprest, svart grip med blå beväring, därest dylik skall komma till användning, och med båda framklorna bärande ett riksäpple av guld.» Våpenet i seg selv hadde vært brukt tidligere. Shielfield Park. Shielfield Park er et fotballstadion som er hjemmebane for Berwick Rangers og i tillegg for speedway-klubben Berwick Bandits. Selv om Shielfield Park er hjemmebane for en klubb som spiller i den skotske ligaen, befinner stadion seg i Tweedmouth, Berwick-upon-Tweed, Northumberland, England. Fotball. Det var en fotballbane på Shielfield Park, oppkalt etter området som var eid av den lokale slakteren William Shiel Dods, siden 1890, men etter en krangel i 1902 forlot Berwick Rangers Shielfield og tilbrakte de femti neste årene på en rekke ulike stadioner i Berwick, inkludert midlertidige gjestevisitter på Shielfield. Etter en vellykket sesong i den skotske FA-cupen i 1954 ble det innkjøpt en ny tribune fra Bradford City, og klubben slo seg ned på Shielfield. Ytterligere forbedringer og utvidelser fulgte i de kommende årene, og flomlys ble installert på stadion i 1972. Tilskuerrekorden er og ble satt i en kamp i den skotske FA-cupen mot Rangers FC den 28. januar 1967, en kamp Berwick Rangers sensasjonelt vant 1-0.. Kapasiteten er for tiden, og av disse har mulighet til å sitte. Da laget igjen møtte Rangers i en tredjedivisjonskamp 25. august 2012 etter Rangers' konkurs og degradering i 2012, var stadionet helt utsolgt i en kamp som endte 1-1. Speedway. Berwick Bandits første periode på Shielfield Park var mellom 1968 og 1980, da en uoverensstemmelse med Berwick Rangers tvang The Bandits til å finne ny bane. Til slutt fant de en ny bane i 1982, og det var Berrington Lough i nærheten av Ancroft, Northumberland. Klubben flyttet tilbake til Berwick i 1996, og har siden forblitt der. Berwick Bandits har vunnet mange mesterskap og trekker ganske mange tilskuere. Forthbank Stadium. Forthbank Stadium er et fotballstadion i Stirling, Skottland. Det er hjemmebanen til fotballklubben Stirling Albion. Stadion har en kapasitet på 3 808 tilskuere. Gressmattens størrelse er 101 ganger 68 meter. For tiden bærer stadion navnet Doubletree Dunblane Stadium, på grunn av sponsoren. Bakgrunnen for byggingen av Forthbank. Forthbank ble bygget av bystyret i Stirling for å erstatte byens gamle fotballstadion, Annfield. Bystyret mente at Annfield var så forfallent at det ikke lot seg pusse opp, og besluttet å bygge Forthbank i utkanten av byen. Forthbank har vært hjemmebane for Stirling Albion siden 1993. Stadion ble oppkalt etter det første fotballstadionet i Stirling, Forthbank Park. Konstruksjon og utvidelser. Forthbank ble tegnet i 1992, og på den tiden var det ment å være et stadion som bestod av bare sitteplasser, med planer om å utvide kapasiteten ved å bygge to ståtribuner bak hvert mål. Disse ståtribunene ble bygget på midten av 1990-tallet og har nå plass til 300 personer på hver av tribunene. Aktuelle planer og utvikling. Bystyret i Stirling har startet med å utvikle områdene rundt Forthbank, og har finansiert nye idrettsbaner og et fritidssenter med klatrevegger og svømmebassenger. Bystyret har også fått bygget en ny skole rett ved stadion, Saint Modans High School. Cliftonhill Stadium. Cliftonhill Stadium er hjemmebane for det skotske fotballaget Albion Rovers. Stadionet befinner seg i byen Coatbridge, North Lanarkshire. Historie. Cliftonhill åpnet den 25. desember 1919. Hovedtribunen befinner seg høyt over byens hovedgate Main Street og ble bygget i den samme sesongen som Albion Rovers for første og foreløpig siste gang figurerte i en finale av den skotske FA-cupen. En utvidelse av taket, slik at det dekket også området foran hovedtribunen, ble foretatt i 1994. Hovedtribunen med ståplasser foran er den eneste delen av stadion som vanligvis benyttes til tilskuere nå. Dagens kapasitet er dermed ikke høyere enn 1 238. I sine velmaktsdager kunne Cliftonhill huse mange tusen flere mennesker, og tilskuerrekorden ble satt den 8. februar 1936, da 27 381 personer så kampen mot Rangers. Flomlys ble installert på stadion i oktober 1968, og siden den gang har Cliftonhill ved flere anledninger vært vert for speedway, greyhound-hundeveddeløp og motorsport-løp, i tillegg til fotball. I løpet av 1990-tallet så det ut som om Albion Rovers ville forlate Cliftonhill for å dele bane med sine lokale rivaler Airdrieonians. Motstand fra Rovers-supporterne, lokalbefolkningen og andre førte til at flytteplanene ble skrinlagt, og klubben arbeider for tiden med planer om å selge stadion og bygge et nytt stadion et annet sted i byen. Flomlysene på Cliftonhill stammer fra Cardiff Arms Park i Wales, da det ble revet for å gi plass for Millennium Stadium. I 2006 figurerte hovedinngangen og hovedtribunen i en britisk tv-reklame for Mr. Clean (Flash). Stadion har også en supporterbutikk som åpner én time før hjemmekamper på Cliftonhill. Størrelsen på gressmatten er 101 ganger 66 meter. Klubben har nylig vurdert å flytte fra Cliftonhill, siden stadion og gressmatten gjentatte ganger har blitt utsatt for vandalisme. I tillegg har de lave tilskuertallene vært en medvirkende faktor bak ønsket om relokalisering. Speedway. Stadion, som ble sett på som en mulig speedwaybane allerede i 1950-årene, ble hjemmebane for Edinburgh Monarchs speedwayteam i 1968. Teamet forandret navn til Coatbridge Monarchs og kjørte løp på Cliftonhill i 1969, men stengte da banelisensen ble solgt til Wembley Lions. Stadion var vert for Glasgow Tigers speedwayteam fra 1973 til 1977, da deres opprykk førte til at de flyttet til Blantyre Greyhound Stadium. Flyttingen førte til at de ansvarlige på Cliftonhill ønsket å erstatte speedwaybanen med en greyhoundbane. Den opprinnelige kurven på speedwaybanen var uvanlig, siden svingene ble bygget over ståtribunene i hver kortende, og det førte til at svingene var uvanlig bratte. Cliftonhill var sent på 1960-tallet åsted for en merkelig hendelse, da en dommer i et speedwayløp blåste i fløyta mens et pipeblåserband fortsatt marsjerte på banen. Pipeblåserne og trommeslagerne flyktet det de var gode for da de forstod hva som kom mot dem, og ingen ble heldigvis skadet. Utvidet Fujitaskala. Utvidet Fujitaskala (EF skalaen) er en videreutvikling av den originale Fujitaskalaen (introdusert i 1971 av Ted Fujita), som er en måte å måle tornadoers styrke på. Den utvida Fujitaskalaen ble tatt i bruk fra 1. februar 2007. Som originalen består også EF skalaen seks kategorier, men den rangerer snarere tornadoene etter hvor stor skade de forårsaker, ikke den antatte vindstyrken. Estimatene av vindhastighetene er dessuten sterkt nedjusterte i den nye skalaen. Parametere. Parameterene i den nye skalaen er listet nedenfor, i henhold til intensitet. Selv om vindhastighetene og eksempler på det fotografiske skadeomfanget har blitt oppdatert, er skadeomfangsbeskrivelsene lik den i den opprinnelige Fujitaskalaen. Imidlertid benytter den nye målemetoden seg av såkalte skadeindikatorer ("damage indicators"), som i større grad tar hensyn til kvaliteten på skadde strukturer og konstruksjoner når tornadoer skal klassifiseres. Massoud Azizi. Massoud Azizi, født 2. februar 1985, er en afghansk friidrettsutøver. Hans personlige bestetid på 100 meter sprint er 11.11 sekunder, som han satt i april 2005 i Mekka Azizi representert Afghanistan under Sommer-OL 2004 i Athen, hvor han konkurrerte i herrenes 100m sprint. Han endte opp på siste plass i sitt løp, med en tid på 11.66 sekunder. Under det asiatiske mesterskapet havnet Azizi på 7. plass med en tid på 11.38 sekunder. Han representerte landet sitt igjen under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han konkurrerte der i 100 meter sprint og havnet på åttende plass i sitt løp, og kvalifiserte seg derfor ikke videre. Hans tid ble 11.45 sekunder. Azizi endte opp på 8. plass under VM i friidrett 2009 i Berling, hvor han løp sammen med Dwain Chambers og den afrikanske rekordholderen Olusoji Fasuba. Han representerer igjen landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, hvor han konkurrerer i 100 meter. Pei Songzhi. Pei Songzhi (kinesisk: 裴松之, født 372 i Wenxi i det som i dag er provinsen Shanxi i Kina, død 451) var en kinesisk historiker i det gamle Kina. Han fikk i oppdrag av keiser Wen av Liu Song om å skrive en kommentar til Chen Shous "Historien om De tre riker", for å tilføre detaljer som var utelatt fra det opprinnelige verket. Hans kommentar, ferdigstilt i 429, ble integrert i senere utgaver av historieverket, som dermed ble tre ganger lengre. Steve Valentine. Steven John Valentine (født 26. oktober 1966 i Skottland) er skotsk skuespiller og magiker. Han spiller Derek Jupiter i "I'm in the Band" på Disney XD. Erich Recknagel. Erich Recknagel (født 3. desember 1904 i Oberschönau, død 16. august 1973 i Ohrdruf) var en tysk skihopper og kombinertløper som representerte WSV Oberschönau. Han ble nummer 11 i spesielt hopp i OL i St. Moritz i 1928. Han deltok i VM i 1927, 1929 og 1931, med 9. plass i Cortina d'Ampezzo i 1927 og Zakopane i 1929 som beste plassering i spesielt hopp. I VM i Oberhof i 1931 deltok han også i kombinert. Erich Recknagel ble tysk mester i spesielt hopp i 1930. Han var blant de første skiløperne som trente på rulleski sommerstid. I 1948 var han en av stifterne av Øst-Tysklands olympiske komité. Han var også hoppdommer, blant annet under OL i årene 1956-1964 og VM i 1958. Sagvassdalen naturreservat. Sagvassdalen naturreservat ligger lengst sør i Hamarøy i Nordland, grovt sett mellom Kråkmotinden ("Skilggátjåhkkå") i vest og Šluŋkkajávri i øst og med Rekvatnet ("Goajvojávri") i nord og kommunegrensen til Sørfold i sør. Naturreservatet ble opprettet som en utvidelse av det tidligere Golleriida, og har et totalt areal på 18 466 dekar, hvorav 2 731 dekar produktiv skog, og er således det største naturreservatet i Hamarøy. Reservatet omfatter et stort, velavgrenset dalføre med eldre furuskog, innslag av furuskog på breelvsedimenter, store arealer med rike bjørkeskoger og en velutviklet flommarksskog. Fagerbakken ("Golleriida" eller "Goallarijdda") er en li i sørvestsskråningen til Sluŋkávárre med en næringsfattig granittberggrunn som får tilførsel av kalkrikt vann ovenfra. Den dominerende skogtypen i lia er lauvskog, men her er også arealer med barskog og blandingsskog. I den nedre delen av lia er noe fattigmyr med lyngbevokste hauger mellom. Naturreservatet strekker seg nesten helt rundt Sjuendvattnet ("Skuhtjamjávri"), men inkluderer det ikke. Formålet med fredningen er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Sagvassdalen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske. Operaball. Romerske masker fra antikken (mosaikk) Middelalderball på Eglinton slott, Skottland 1839 Operaball er en balltradisjon som eksisterer i Wien, Budapest, Praha, Oslo, med flere i karnevalstradisjonen, ofte med maskerade. Lignende balltilstelninger kalles også maskeball eller Wienerball etter Wienerkongressen i 1814. Et høydepunkt regnes i Biedermeier-perioden mellom 1814 og 1848. Pariserballene med mer inspirerte mange norske studenter på 1850-tallet til maskeradeball i Gamle Logen i Christiania, og kunstnerforeningen laget sine karnevalsball ifra 1863. Operaballet i Wien ble tatt opp på Verdensarvlisten i 2010. Historiske forløpere til dagens maskeball. Ved de gamle grekernes festivaler til ære for Dionysus ble det festet i store masker. Dagens karnevaltradisjon har en mulig sammenheng med romerske saturnalia og. Ved den romerske festen Navigium Isidis, ble seilesesongen åpnet ved en maskeparade bak en "Carrus Navalis" (skipsvogn), som kan sammenlignes med karnevalsopptogene - og kan være et alternativt opphav til ordet karneval. Bal masqué og kostymeball i senmiddelalder. Maskeradeballene knyttes tradisjonelt til karnevalet i Venezia. Den eldste skriftlige kilde på karnevalet i Venezia er fra 1082, under dogen Vitale Falier som omtaler il carnevale venezia.Venezia hadde årlige feiringer av Vitale Michiel IIs seier over Ulrich II fra Tavern, patriark av Aquileia, i 1162. Ulrich ble tatt til fange men senere satt fri mot en årlig ofring av 12 brød, 12 griser og 1 okse. Det ble en årlig tradisjon å slakte 12 griser og en oksen på Markus-plassen siste dagen før fasten som kan være en forløper til senere karnevalsfeiring. Eldste referanse til maskerade i Venezia er en lov fra mai 1268 angående maskerte menn som hadde kastet duft-egg (eggeskall fylt med rosevann) i Venezia. Maskeball ble store offentlige fester i renessansen i Italia (italiensk: maschera) på 1500-tallet med utviklede danser, spesielt populære i Venezia. Fakkelballet: Ved et kostymeball (morisco) 28. januar 1393 kom kong Karl VI i Paris med fire hoffmenn utkledd som ville skogsmenn (temaet var Bal des sauvages). Kostymene kom for nære faklene, og danserne tok fyr – senere omtalt som «Bal des Ardents». Kongens bror fikk alvorlige brannskader og fem hoffmenn døde. Hendelsen kan ha inspirert novellen «Hop Frog» av Edgar Allan Poe. Hoffmaskerade (Masque) var omfattende tilstelninger med dans, kostymer og masker på hoffene i Europa i det 15. og 16. århundre og en direkte forløper til barokkopera. 1600- og 1700-tallet. Antrekk fra karnevalet i Roma 1748, Joseph-Marie Vren Wiener Operaball og videre. Første ball i Staatsoper i Wien var 12.desember 1877. Etter første verdenskrig tok den unge republikken Østerrike overraskende fort opp de keiserlige balltradisjonene og arrangerte republikkens første operaball 21.januar 1921, kalt Redoutes. Fra 1935 ble det første offisielle Operaballet i Wien arrangert. Stolene tas bort fra orkesterplass og det legges dansegulv fra scenen og ut i salen. Det er 5000 deltagere. Wiener Musikverein eier sitt eget konserthus med samme navn. Det åpnet i 1870 og huser Wiener Konsertverein sitt årlige ball der alle salene i bruk. Idag er det over 400 formelle ball i Wien hvert år (sesongen fra 11. november til feitetirsdag før askeonsdag, med fastelavenshelgen som høydepunkt). I 2010 fikk Wien sin balltradisjon formell registrering i UNESCOS verdensarvliste Maskerade. Bruken av masker (fra latin "masca" – spøkelse) har vært et kjennetegn på karneval og operaball. Tradisjonelt var det tillatt å gå med masker mellom Sankt Stefandagen, 26.desember, og frem til fasten (midnatt på feite-tirsdag før askeonsdag). Masken tilslørte ansiktet, bæreren ble anonym og sosiale forskjeller ble utvisket. Selve masken bærer en personlighet, mange former har egennavn, også kjent fra commedia del'arte tradisjonen. Bruken av masker ble regulert i Venezia, det har vært ulike forordninger siden 1200-tallet (første skiftlige kilde er fra 1268). mini Tyrolean Airways. Tyrolean Airways er et flyselskap fra Østerrike med sitt hovedkontor i Innsbruck. Det er et datterselskap av Austrian Airlines, og er medlem av Star Alliance. Selskapet bruker Austrian Arrows som navn i Austrian-konsernet. Flyselskapets hovedbase er i Innsbruck, men har også en større base på Wien Internasjonale Lufthavn. Prøyssisk thaler. Prøyssisk Thaler var en myntenhet som ble benyttet i kongeriket Preussen fra 1750 til 1857. Myntenheten skilte seg ut fra den nordtyske Reichsthaler ved at den inneholdt 1/14 av sølvmengden i en Kölner mark med sølv, i stedet for 1/12 av sølvmengden, og ved at den ble preget som en mynt. Prøyssisk Thaler ble i 1857 erstattet av Vereinsthaler. Hu Sansheng. Hu Sansheng (kinesisk: 胡三省, pinyin: "Hú Sānshěng" i Ninghai i dagens provins Zhejiang i Kina, født i 1230; død 1302, født "Hú Mǎnsūn", også kalt "Shēnzhī", "Méijiàn" og "Jǐngcān") var en kinesisk historiker under det sene Song- og det tidlige Yuan-dynastiet. I 1250-årene var han embedsmann under overminister Jia Sidao. Etter Song-dynastiets fall i 1279 flyktet han, og under sitt eksil skrev han en kommentar til Sima Guangs "Zizhi Tongjian". Janez Loštrek. Janez Loštrek er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han ble nummer 27 i VM i skiflyging i Vikersund i 1977. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1972-1977, med 40. plass i 1976/77 som beste sammenlagtplassering. Den beste plasseringen hans i enkeltrenn i Hoppuka var 31. plass i Bischofshofen 6. januar 1977. Han ble nummer 3 i det internasjonale rennet Kongsberg Cup i storbakken i Planica 12. april 1975. Janez Loštrek representerte skiklubben SSK Logatec. Den Konservative Presses Forening. Christian Friele var æresmedlem fra 1892, skjønt han aldri møtte på noen av møtene. Den Konservative Presses Forening (DKPF) var en norsk konservativ presseorganisasjon med nær tilknytning til partiet Høyre. Den ble stiftet i 1892, og var lenge en av de eldste presseorganisasjonene i Norge. Medlemmene omfattet redaktører, journalister, utgivere og forretningsførere i erklærte konservative aviser. Med partipressens gradvise avvikling fra 1970-årene forsvant etterhvert også foreningens eksistensberettigelse. I 1993 kunne man notere seg et hundretall medlemmer. __NOTOC__ Stiftelse og storhetstid. Foreningen ble stiftet på et møte i Frimurerlosjen i Kristiania den 29. august 1892. Initiativtagerne var Amandus Schibsted fra "Aftenposten" og Nils Vogt fra "Morgenbladet". Til møtets æresformann ble sjefredaktør Christian Friele i "Morgenbladet" valgt, mens Nils Vogt ble valgt til foreningens første formann. Foreningen ble i begynnelsen et møtested for konservative journalister som diskuterte pressefaglige og politiske spørsmål. Språkpolitisk stod DKPF på riksmålets side, og motsatte seg samnorsklinjen. Allerede i 1898 opptok DKPF et kvinnelig medlem, Anna Hvoslef, som forøvrig var en av Norges første kvinnelige journalister. Motsatsen Venstres Presseforening ble stiftet i 1894, men de to foreningene innledet et tett pressefaglig samarbeid istedenfor å ligge i konflikt med hverandre. Senere oppstod også Frisindede Venstres Presseforening og Den sosialdemokratiske presseforening, presseorganisasjoner for henholdsvis Frisinnede Venstre og Arbeiderpartiet. DKPF og Venstres Presseforening gikk i 1910 sammen om å stifte det partipolitisk uavhengige Norsk Presseforbund, etter flere mislykkede forsøk på å komme til en slik enighet. På Høyres landsmøte i 1893 ble det fattet et vedtak om å la DKFP sende sin egen delegasjon med tre delegater, og DKPFs formann ble også gitt en fast plass i Høyres landsstyre. På Høyres landsmøte i 1908 vedtok man med stort flertall Amandus Schibsteds forslag om å henstille sentralstyret til å gi alle DKPFs sjefredaktører adgang til partiets landsmøter, på lik linje med stortingsrepresentantene. I foreningens jubileumsskrift fra 1917 understreket man også den store politiske innflytelsen man hadde overfor Høyre, og at foreningen hadde blitt et «politisk centrum for vort parti, ved siden av de aarlige landsmøter». Man fikk etterhvert to varige lokalforeninger, Vestfold Konservative Presseklubb og Østfold Konservative Presseforening, som lenge var tilknyttet henholdsvis Vestfold Høyre og Østfold Høyre i tillegg til Den Konservative Presses Forening. Etterkrigstid og bortfall. Etter den andre verdenskrig organiserte man i 1945 fellesorganet Norsk Høyrepresse, hvor DKPF og Høyres Bladeierforening gikk sammen. Norsk Høyrepresse sørget for at Høires Pressekontor, Høirepressens Propaganda- og Organisasjonskontor og Høirepressens Oslokontor slo seg sammen til Høires Pressekontor, senere kjent som Høyres Pressebyrå. De konservative presseorganisasjonene fikk så en paraplyorganisasjon kalt Høyrepressens Samarbeidsutvalg, hvor DKPF fikk tre representanter. På et medlemsmøte i 1966 besluttet man å støtte norsk EF-medlemskap. Selv om DKPF stadig var representert i Høyres organer, tapte foreningen innflytelse fra slutten av 1960-årene og utover. I begynnelsen av 1970-årene oppstod en debatt i Høyre om avisenes faste representasjon i partiets organer, og det ble rettet kritikk fra partiet mot avisene. DKPF kritiserte samtidig partiledelsens ønske om bistand samtidig som man distanserte seg fra den konservative pressen, og man motsatte seg et riksdekkende medlemsblad for partiet. I 1977 ble DKPFs sjefredaktørers adgang til Høyres landsmøte som selvskrevne delegater endret, og DKPF måtte nøye seg med å velge 15 delegater, hvorav foreningens formann og viseformann var selvskrevne. Fra 1982 hadde DKPFs formann kun observatørstatus med talerett i Høyres sentralstyre. På Høyres landsmøte i 1983 ble partiets vedtekter endret, og DKPF møtte med fast delegasjon for siste gang. Fra slutten av 1980-årene anså ikke DKPF seg som partipolitisk bundet overhodet, og formann Fredrik Th. Bolin oppfordret Norsk Høyrepresse til å slutte å bruke betegnelsen «høyreaviser», ettersom avisene var hverken eiermessig, redaksjonelt eller organisatorisk bundet til Høyre. I 2002 forsvant den gjenværende aktiviteten i foreningen. Liu Zhiji. Liu Zhiji (forenklet kinesisk: 刘知几, tradisjonell kinesisk: 劉知幾, pinyin: "Liú Zhījǐ", Wade-Giles: "Liu Chih-chi", født 661 i Xuzhou det som i dag er provinsen Jiangsu i Kina, død 721) var en kinesisk historiker under Tangdynastiet. Liu Zhiji la stor vekt på objektivitet i historieskrivningen og innskrenket seg i sine verker til hovedsakelig å presentere de rene fakta. I motsetning til den tidligere kinesiske historieskrivning benyttet han ikke den fortellerstil som gjerne tok med fiksjon og personlige tolkninger. I 710 kom Lius verk "Shǐtōng" (史通), som kan betraktes som verdenslitteraturens første refleksjon over historiografiske problemer. Her kritiserer Liu eldre historikeres stil og metode. Fra 699 til sin død i 721 virket Liu som konfuciansk lærd i datidens kinesiske hovedstad, Chang'an. Hn har etterlatt seg minst tolv verker, hvorav "Sān Jiào zhūyīng" (三教珠英) med sine 1313 juan er det mest omfangsrike. Fredrik Th. Bolin. Fredrik Th. Bolin (født 8. mai 1931 i Moss, død 2005) var en norsk pressemann og politiker (H). Han var journalist i "Moss Avis" 1949–1950 og 1955–1960, journalist i "Mannskapsavisa" 1950–1951, medlem av Moss bystyre for Høyre 1955–1959 og frilansjournalist i Sør-Amerika i 1957. I 1965 ble han ansatt i "Aftenposten", hvor han var Brussel-korrespondent 1970–1976 og redaksjonssekretær 1976–1977. Bolin var ansvarlig redaktør i "Moss Avis" 1977–1992, formann i Den Konservative Presses Forening 1986–1994 og medlem av den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO 1983–1987. Han var også aktiv i Round Table, Rotary, Røde Kors og Norsk Polarklubb. Bolin var æresmedlem av Den Konservative Presses Forening fra 1994. Han ble tildelt Antarctica Service Medal og Médaille d’honneur pour acte de courage et de dévouement. Kārlis Skrastiņš. Kārlis Skrastiņš (født 9. juli 1974 i Riga i Latviske SSR, død 7. september 2011 i en flyulykke i nærheten Jaroslavl i Russland), var en profesjonell latvisk ishockey forsvarsspiller, som spilte for Lokomotiv Yaroslavl i Kontinental Hockey League. I'm in the Band. I'm in the Band er en amerikansk situasjonskomedie som sendes på Disney XD. Båven. Bild av Båven, tatt fra Hornet. Båven er en innsjø sentralt i Södermanland, Sverige. Innsjøen er den største i landskapet, etter Mälaren og Hjälmaren, og den største som ligger helt innenfor landskapets grenser. Båven ligger i kommunene Flen, Gnesta og Nyköping. Innsjøens overflateareal er 68 km², og den ligger 21 meter over havet. Båven dreneres av Husbyån, som går til Långhalsen, som i sin tur dreneres av Nyköpingsån. Innsjøen karakteriseres av mange forgreninger og mange øyer. Strandlinjen er omlag 500 km lang, og innsjøens gjennomsnittsdybde cirka 10 meter. Innsjøens dypeste punkt ligger over 50 meter under overflaten. Innsjøen har forholdsvis rent vann og et rikt fugleliv med mange vernede områder for fugler. Malle er en sjelden fisk som lever i innsjøen. Det eneste samfunnet som ligger direkte ved innsjøens bredde, er Sparreholm. Rundt båven er det slott og herregårder, blant dem Sparreholms slott, Vibyholms slott, Rockelsta, Skedevi. Inbåven er en nord-nordøstlig vik, som har forbindelse med resten av Båven gjennom "Bocksfjärden" og "Jälundsund". Navnet "Inbåven" er også i bruk et stykke nedenfor "Jälundsund". Inbåven munner ut i gattet mellom "Hornet" og "Klubben". "Hornet" er den ytterste spissen på Hyltingeö (se under) og ligger i Gryt sogn. "Klubben" er en tidligere øy, som for tiden gjennom igjengroing har blitt forbundet med fastlandet ved Ullabergs herrgård i Björnlunda sogn. Herregården Boxtorp ligger ved Inbåvens nordlige bredde. Ca tre kilometer nordøst for Inbåven ligger Stjärnhov. Hyltingeö er en stor halvøy i Båven som har forbindelse med fastlandet via et nes og en bro. Halvøya er delt mellom sognene Gryt og Hyltinge sogn. I 2004 kjøpte Göran Persson og Anitra Steen eiendommen Övre Torp på Hyltingeö i Hyltinge sogn. Dette har gitt Persson tilnavnet «Påven vid Båven» (Paven av Båven). Willi Schuster. Willi Schuster er en østerriksk tidligere skihopper. Han ble nummer 24 i storbakken i VM i Oslo i 1966. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1963-1970, med 23. plass i 1966/67 som beste sammenlagtplassering. Den beste plasseringen hans i enkeltrenn i Hoppuka var 14. plass i Oberstdorf 30. desember 1966. Han ble nummer 3 i det internasjonale rennet Janez Polda Memorial i den daværende skiflygingsbakken i Planica 24. mars 1968. Willi Schuster har i mange år vært trener for yngre hoppere i Kleinwalsertal. Han er far til Werner Schuster, som (pr. juni 2011) er hovedtrener for det tyske landslaget og tidligere østerriksk landslagshopper. Tore Stangebye. Tore Stangebye (født 19. mai 1955) er konstituert konsernsjef og daglig leder i Berner-gruppen, samt styreleder for A/S Dagbladet. Biografisk skisse. Tore Stangebye vokste opp i bydelen Bøler i Oslo, og spilte i ungdomsårene fotball for Vålerenga fotballklubbs juniorlag. Han er utdannet bedriftsøkonom fra BI, og har en MBA i strategisk ledelse fra Markedshøyskolen i Bergen. I årene 1991 til 1997 var han administrerende direktør for Dagbladet Trykk, før han overtok jobben som administrerende direktør for Drammens Tidende i fire år, (fra 1997 til 2001). Tore Stangebye jobbet som konserndirektør i Mecoms norske selskap Edda Media (tidligere Orkla Media Dagspresse), hvor han fra 2001 fikk eieransvar for lokalavisene i Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold. I januar 2007 takket han ja til å ta over jobben som ny konserndirektør for Avishuset Dagbladet. I en kortere overgangsfase fungerte Jan Lindh som konstituert konsernsjef mens Stangebye ble løst fra sin forrige stilling. Aussenalster. Seilregatta på Aussenalster i 2007Außenalster (norsk: «ytre Alster») er en av to kunstige innsjøer innenfor bygrensene til Hamburg i Tyskland, og som er dannet av elven Alster. Den andre innsjøen kalles Binnenalster. Außenalster har et areal på 1,6 km². «Ytre» refererer her til de gamle bymurene i Hamburg. Außenalster var delen av innsjøen som var på «utsiden» av bymurene. I dag eksisterer ikke lenger bymurene, og i stedet går to bil- og togbruer, Lombardbrücke og Kennedybrücke, over elva. Außenalster brukes av innbyggerne i Hamburg for rekreasjon, som for eksempel seiling og roing. Nesten hele bredden av Außenalster er offentlig. Bredden varierer fra smale stiper med grønn mark til store offentlige parker (for eksempel Alstervorland). Det er svært populært å jogge rundt innsjøen (ca 7 km). Diaspora (teknologi). Diaspora er en Internettbasert tjeneste for sosial nettverking. Tjenesten er desentralisert, og kjører på et stort antall servere rundt om i verden. Serverne kalles pods (engelsk for frøkapsel). Hver brukerkonto kalles et seed (engelsk for frø). Prosjektet benytter åpen kildekode og utvikles av Dan Grippi, Maxwell Salzberg, Raphael Sofaer og Ilya Zhitomirskiy, som alle er studenter ved universitetet i New York. En alfaversjon ble sluppet 23. november 2010. Noen servere krever invitasjon for å opprette en brukerkonto i testfasen, andre ikke. Waldemar Verner. Verner på den VIII. Delegiertenkonferenz der Parteiorganisation der SED in der NVA 22. Mai 1971 Vizeadmiral Verner holder tale for soldater i NVA september 1961 Waldemar Verner (* 27. august 1914 i Chemnitz; † 15. februar 1982) var offiser i Volksmarine i NVA i DDR. Han var Paul Verners bror. Veit Kührt. Veit Kührt (født 3. desember 1940) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte SC Motor Zella-Mehlis. Han ble nummer 12 i OL i Squaw Valley i 1960. Han deltok i VM i 1962 og 1966. I Zakopane i 1962 ble han nummer 6 i normalbakken og nummer 12 i storbakken, i Oslo i 1966 ble han nummer 5 i normalbakken og nummer 9 i storbakken. Veit Kührt deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1960-1967, med 17. plass i 1960/61 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 7. plass i Oberstdorf 30. desember 1960. Han ble nummer 3 i skiflygingsuka i Planica i 1963. Han ble østtysk mester individuelt i 1960 og 1964, og var på SC Motor Zella-Mehlis' lag som ble lagmestere i 1968. Hans Kiefert. Hans Kiefert (* 1. juni 1905 i Berlin; † 29. desember 1966) var en tysk kommunist og førstesekretær i distriktsledelsen i SED i Berlin i DDR. Utdanning og arbeid. Han utdannet seg som tømrer og arbeidet fra 1925 i dette yrket. Fra 1919 til 1928 var han medlem i Deutschen Holzarbeiterverbanes. KPD-aktivist. Fra 1920 arbeidet Kiefert i Kommunistischer Jugendverband Deutschlands og var fra 1926 til 1929 medlem i sentralkomiteen. I 1923 ble han medlem i KPD. Der var han fra 1929 til 1930 sekretær i distriktsledelsen i Pfalz, fra 1930 til 1931 var han i distriktsledelsen i Hessen og fra 1932 til 1933 var han i distriktsledelsen i Halle-Merseburg. Etter den nazistiske maktovertagelsen arbeidet han illegalt for KPD og ble arrestert 5. mai 1933. Fra 1933 til 1935 satt som fange. Fra 1935 til 1937 var han arbeidsløs til han fant arbeid i Berlin. I mai-juli 1938 ble han igjen holdt som fange. Han hadde kontakter i motstandsgruppen rundt Anton Saefkow. I årene 1943 til 1945 var han soldat i Wehrmacht og tilbrakte årene 1945-46 i sovjetiske krigsfangenskap. SED-funksjonær. Etter den annen verdenskrig ble han medlem i SED og var fra 1954 til 1966 medlem i sentralkomiteen i partiet. Fra 1953 til 1957 var han førstesekretær i distriktsledelsen i SED i Erfurt. Fra 1957 til 1963 var henholdsvis første- og annensekretær i distriktsledelsen i SED i Berlin. Deretter ble han byråd for arbeid i Berlin. Fra 1954 til 1966 var han representant i Volkskammer (fra 1958 som representant for Berlin)og fra 1958 til 1966 representant i byrådet i Berlin. Utmerkelser. I årene 1955, 1959 og 1965 mottok Kiefert Fedrelandets fortjenstorden. Urnen hans er satt ned på "Gedenkstätte der Sozialisten" på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Lichtenberg i Berlin. Ringeriks-Kraft Look. Ringeriks-Kraft Look (tidligere Team Ringeriks-Kraft) er et norsk sykkellag fra Ringerike og er registrert som et Continental-lag hos det Internasjonale sykkelforbundet (UCI). Senjens Nikkelverk. Senjens Nikkelverk er et tidligere gruveverk på Senja, som var i drift i 14 år (1872–1886), og som nå ligger igjen som et kulturminne på stedet. Nikkelverket ble bygget opp og drevet av Vivian & Sons, et walisisk foretak, etter at Eilert Brox fant nikkelmalm på gården sin i 1869. Etter datidens målestokk var det et av Norges største og mest moderne bergverk, som på det meste hadde 430 sysselsatte arbeidere. Nesten hele arbeidsstyrken var innflyttere, for det meste svensker og kvener; og mange kom fra den nedlagte gruven i Kåfjord. Som vanlig er ved gruvedrift, bygde bedriften opp et helt samfunn fra grunnen; og det ble reist mer enn 50 bygninger, som i tillegg til driftsbygningene inkluderte bl.a bolig til arbeidere og ingeniører, butikk, kirke, skole, bakeri og arrest. Da det ble klart at driften ikke lenger kunne fortsette, demonterte firmaet maskiner, utstyr og andre eiendeler av verdi for dem, tok det med seg og dro. På et konsentrert lite område nede på nesset, finnes det likevel mye gjenværende bygninger og lignede. Her er dagbrudd med to stoller, murer etter skeidehus, røstehus, smeltehytte og mange bolighus. Synlig er også jernbanetraséen, steinkaien og slaggfyllingen. Ved gruven finner man steinhalder og transportvei. I tilknytning til gruvedriften, ble et vanndrevet elektrisitetsverk, som angivelig skal være det første i verden, bygget i 1882. Sepp Herberger. Sepp Herberger på et paraguyansk frimerke a> (1956)Sepp Herberger (født 28. mars 1897 i Mannheim-Waldhof; død 28. april 1977 i Mannheim; egentlig Josef Herberger) var en tysk fotballspiller og -trener. Som spiller var han aktiv for SV Waldhof, VfR Mannheim og Tennis Borussia Berlin. Han spilte tre landskamper for Tyskland. Herberger ble berømt som tysk riks- henholdsvis forbundstrener for i perioden 1936 til 1964. Høydepunktet i hans karrière var seieren i verdensmesterskapet i 1954. Sluttspillet er gått inn i den tyske fotballhistorien som "Wunder von Bern (underet i Bern)." Dieter Bokeloh. Dieter Bokeloh (født 28. januar 1942 i Benneckenstein) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte ASK Vorwärts Brotterode. Han ble nummer 4 i storbakken i OL i Innsbruck i 1964. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1961-1966, og ble nummer 23 sammenlagt i 1965/66. Den beste plasseringen hans i enkeltrenn i Hoppuka var 4. plass i Bischofshofen 6. januar 1962. Han vant skiflygingsuka i Planica i 1963. Plattformsutraen. "Plattformsutraen" (kinesisk: 六祖壇經, pinyin: "Liùzǔtánjīng") er en religiøs tekst innen den kinesiske zenbuddhismens «sørlige skole», angivelig skrevet av Huineng (638-713). Tekstens fulle tittel er "Plattform-sutraen i én rull, der Den sjette patriark Mester Huìnéng preker i Dàfán-tempelet i Shozhōu, Den ypperste store vogns Mahā-prajñā-pāramimitā-sūtra, Sør-skolens lære om umiddlebar opplysning, med overlevering av det ikke-fenomenelle løfte – Notater samlet av den forkynnende disippel Fǎhǎi" (南宗頓教最上大乘摩訶般若波羅蜜經六祖惠能大師於韶州大梵寺施法壇經). Tittelens «plattform» er det podiet som buddhistiske talere sto på. Sanskritbegrepet «Mahā-prajñā-pāramimitā» forklares i teksten som «den store visdom som bringer en til nirvana.» Teksten slik den er kjent i dag, finnes i flere versjoner. Den eldste kjente versjonen er fra 900-tallet og ble funnet i en hule i Dunhuang på 1900-tallet. Dette er den eldste teksten hvor sjangerbetegnelsen sutra bruker om annet enn tekster som tilskrives Buddha selv. Teksten består av to deler; en samling av Huinengs prekener og referat fra hans samtaler med sine disipler. Teksten er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Bøler ungdomsskole. Bøler ungdomsskole var en ungdomsskole på Bøler i Oslo etablert som "Bøler realskole" i 1964. Den ble lagt ned i 1976 og gjort om til Ulsrud videregående skole. Skolen ble opprettet som realskole og framhaldsskole i 1964, med opprinnelig 14 realskoleklasser, men skolen ble som en forsøksordning gjort om til obligatorisk ungdomsskole med kursplanvalg fra høsten 1968. Elevgrunnlaget kom fra Trasop, Ulsrud, Bøler, Bogerud, Skullerud og Abildsø. De store barnekullene som ble født midt på 1950-tallet, da drabantbyen Bøler ble etablert nådde ungdomskoletrinnet i årene rundt 1970, og i tillegg ble supplert med mange jevngamle fra det noe senere anlagte Bogerud. Dermed ble det rekordmange elever som soknet til skolen. Til tross for det store presset på klasse- og oppholdsrom fikk også Bøler skoles elever benytte ungdomsskolens gymsaler. Til gjengjeld ble folkeskolens sjuendeklassinger holdt igjen, mens sjuendeklassene fra blant annet Rustad og Abildsø fikk begynne på ungdomsskolen. Toppen ble nådd i skoleåret 1970/71 da det var i overkant av 1100 elever. Det var da så fullt at en klasse, klasse 9B med realfagslærer Gunnar Bye måtte få fast klasseværelse i en såkalt sangsal 2 i kjelleren, med inngang fra baksiden av skolen. Allerede i 1973 var antallet elever så kraftig redusert, at skolen mottok sine første to gymnasklasser. Fra og med skoleåret 1976/77 endret skolen navn til Ulsrud videregående skole, og dermed var det slutt på tiden som ungdomsskole. Fagtilbud. Ungdomsskolen hadde foruten de teoretiske fagene, tresløyd, metallsløyd, tegning og håndarbeid, skolekjøkken (husstell) og en rekke valgfrie fordypningsfag, som drama, fysikk, enten tysk eller fransk, projeksjonstegning og bokføring, med mer. Skolen hadde også helsesøster og skoletannlege. Det ble jevnlig arrangert soareer og elevkvelder hver tirsdag. I tillegg var det skoleavis, vise- og lyrikklubb, mens elevrådets representanter fikk spille musikk over høytaleranlegget i alle storefrikvarterene. Skolegården, sett mot A-bygget. B-bygget er til venstre. Utenfor fotorammen til høyre ligger D-bygget. Beliggenhet og bygning. Bøler ungdomsskole lå ved General Ruges vei i Bydel Østensjø sørøst i Oslo. Skolen, og nåværende Ulsrud videregående skole grenser forøvrig opp mot Bøler skole og har Østmarka som nærmeste nabo. Bakgrunn. En mer intensiv utbygging av områdene Bøler, Oppsal, Bogerud og Skullerud startet midt på 1950-tallet og fortsatte et stykke ut på 1960-tallet. At majoriteten av de som flyttet inn i drabantbyene var unge barnefamilier, skapte et stort og økende behov for barneskoler. Alt i 1957 ble Bøler skole åpnet, deretter fulgte Nøklevann skole i 1963, og så Rustad skole i 1967. Alle disse var sjuårige barneskoler. Det hadde fra før andre verdenskrig vært mulig for elever å ta realskole eller framhaldsskole etter den obligatoriske folkeskolen, men bare realskolens ga opptak til gymnaset. Mot slutten av 60-tallet ble realskolene gradvis omgjort til rene ungdomsskoler. Første skoleår. 19. august 1964 ble Bøler realskole (kombinert med framhaldsskole) åpnet av skolestyrets leder Bernt H. Lund og daværende skolesjef Eivind Jørgensen. Siden starten og så lenge ungdomsskolen varte var Kristian Gustav Dørum skolens rektor. Han hadde tidligere ledet Oppegård Linjedelte ungdomsskole på Kolbotn. Fra og med høsten 1968 fungerte skolen som ren ungdomsskole. Ved åpningen i 1964 hadde skolen 580 elever, 26 klasser og et lærepersonale på 36. Utover i det første skoleåret sank tallet til 577; av disse var det 14 realskoleklasser med 373 elever (64,7 % av elevflokken) og 9 framhaldsskoleklasser med 204 elever (35,3 % av elevflokken). Av de 14 realskoleklassene var 10 av dem førsteårsklasser fra folkeskolen, mens de resterende fire ble overført fra andre og tredje året på Teisen og Elisenberg skoler. De fleste elevene kom likevel fra barneskolene Bøler, Oppsal og Nøklevann. Senere kom også elever fra Rustad skole til. 1960-årene. Høsten 1965 ble skolebiblioteket overlevert fra Deichmanske bibliotek, og i 1966 ble skolens fane ferdigstilt. Allerede i skoleåret 1965/66 måtte det improviseres fordi skolen var mangelfullt utstyrt. For eksempel måtte kantina benyttes som filmsal da klasserommene manglet blending, og administrasjonen var så underbemannet at kontorpersonalet måtte påta seg ekstra oppgaver. Med kun ett skolekjøkken var det heller ikke lett å gi tilfredsstillende undervisning i heimkunnskap. Skolen hadde heller ingen rådgivere, slik at rektor og lærerne selv måtte håndtere veiledning. Samtidig økte antallet elever fra rundt 540 til nesten 800 fordelt på 32 klasser. Sammensetningen endret seg også noe, blant annet kom det flere fra Trasop skole, og fordelingen mellom realskole og framhaldsskole på førstetrinnet forskjøv seg til henholdsvis 71 % og 29 % (mot 64,7 % og 35,3 % forrige skoleår). Som følge av økningen i elevflokken ble antall lærere utvidet fra 33 til 46. I 1968 gikk en gruppe ungdom fra SUF m-l til aksjon mot flere institusjoner, og ni Osloskoler, deriblant Bøler ungdomsskole, hvor det ble heist FNL-flagg under mottoet "Skap en... to, tre mange Manglerud". Aksjonen mot skolene var en støtteerklæring til elevene ved Manglerud som hadde gjort det samme ved sin skole tre uker tidligere. Ønske om navneendring. Skolens navn ble et aktuelt tema kort tid etter åpningen av skolen. Allerede i juli 1965 uttrykte rektor Dørum et ønske om navneendring. Ikke bare delte skolen navn med sin nærmeste nabo Bøler barneskole, men det skapte forvirring og misforståelser at de to skolene hadde samme besøksadresse, slik at regninger og viktig post ble sendt til feil skole. At de to skolene lå så nær hverandre, forsterket ønsket om en navneendring. Skolerådmann Ivar Knutsson var enig i dette og anbefalte i august samme år "navneforandring når det gjelder Bøler-skolen." Siden Bøler ungdomsskole både var yngre og utdanningsmessig høyere enn Bøler barneskole, passet Dørums ønske om navneendring godt inn i prinsippet med at det var den yngste skolen som burde skifte navn. Rådmannen påpekte vedrørende forslag til nytt navn at det måtte ha støtte blant lokalbefolkningen, og at det videre skulle gjøres bruk av et lokalt stedsnavn. Imidlertid kunne ikke lærerrådet og skolens foreldreforening enes om samme forslag. Lærerrådet vedtok enstemmig å fremme "Ulsrud ungdomsskole" som nytt navn på skolen. Forslaget ble begrunnet med at skoleeiendommen lå rett ved Olav Nygards veg. Både hovedinnkjørselen, vaktmesterboligen og parkeringsplassen til skolen var plassert ved denne vei som krysset General Ruges vei og fortsatte som en smal gangvei opp til Ulsrud T-banestasjon. Lærerrådet argumenterte for at korteste adkomst til skolen var via denne T-banestasjonen. Dessuten ble det funnet ut at skolens arealer lå på et område som tidligere ble regnet til Ulsrud ("Tveterskogen"). Ungdomsskolen på Bøler med vinduene til vaktmesterens kontor, administrasjon, og rektors kontor helt til høyre. Foreldreforeningen delte seg derimot i forslagene om at "Haraløkka" eller "Beverlia" skulle gi navn til skolen. Beverlia var navnet på en husmannsplass tilhørende Ulsrud gård, mens "Haraløkka" var navnet på det området av Østmarka som lå nærmest skolen, og som senere har blitt opparbeidet til idrettsanlegg. Skolerådmannen valgte å gi sin støtte til forslaget Myrvoll, og mente at faren for forveksling med Myrvoll i Oppegård var liten. Forslaget ble derfor vedtatt, men grunnet uenighet og misnøye med forslaget fra både rektor, elever og elevråd ble avgjørelsen utsatt. Først et tiår senere ble problemstillingen tatt opp igjen. 1970-tallet. I 1972 kom det fram at organiserte grupper hadde begynt med narkotikasalg på flere ungdomsskoler, deriblant på Bøler. Opplysningen skapte sterke reaksjoner blant skolens ledelse, som sent ble klar over problemet. Det ble senere satt opp en narkotikagruppe og skolens inspektør, Sigurd Gallefoss, lansert i samarbeid med elevrådet en anti-røykekampanje for å få elever til å slutte å røyke eller eventuelt la være å begynne. Det ble også arrangert en temakveld med opptreden av skolens tidligere og daværende elever i vise- og lyrikklubbens regi. På samme tid ble også skoleavisen kritisert for sitt politiske engasjement, etter at noen av skribentene ytret seg sterkt kritiske til USAs rolle i Vietnam-krigen. Også den forestående folkeavstemningen for eller mot medlemskap i EF ble flittig diskutert. Skoleavisen ble således kritisert for å være for subjektiv og lite opptatt av lokale emner. Skoleavisas redaksjon stilte seg imidlertid fullstendig avvisende til kritikken. Fra ungdomsskole til videregående skole. På begynnelsen av 1970-tallet var behovet for ungdomsskoler fremdeles stort. Mellom 1965 og 1973 svingte antallet klasser på Bøler ungdomsskole mellom 35 og 37. Dette var nesten 10 klasser mer enn hva skolen var bygd for, og tallet på lærere passerte 60. På det meste hadde skolen i overkant av 1100 elever. Men den første store bølgen av innflyttede barnefamilier hadde avtatt og boligutbyggingen i distriktet var i det store og hele over. Åpningen av Skøyenåsen ungdomsskole i 1968 bidrog også til å lette etterspørselen noe. Ettersom de store barnekullene vokste ut av barneskole- og ungdomsskolealderen ble de etterfulgt av betraktelig mindre kull. Dermed sank elevtallet og behovet for både barne- og ungdomsskoler drastisk i området. Allerede i skoleåret 1973/74 hadde skolen bare 22 klasser, og det var forventet at det innen 1975 bare ville være 16 klasser igjen, eller 10 klasser mindre enn skolen var bygd for. I så fall ville cirka 20 lærere bli overflødige. Også Bøler barneskole opplevde en kraftig nedgang. Samtidig økte behovet for videregående skoler i distriktet. Det fantes det ingen videregående skoler i området Skullerud – Bøler – Oppsal – Trasop, og i 1972 fikk nesten halvparten av avgangselevene ved Bøler ungdomsskole ikke plass ved de videregående skolene de hadde søkte seg til. Skolesjefen stilte seg positiv til forslaget, og fant at det ikke var nødvendig med store endringene i skolens bygningsstruktur eller lærerpersonale for å få det til. Omleggingen ble vedtatt, og en satte i gang med en gradvis innfasing av videregående kull fra og med skoleåret 1973/1974. Samtidig ble ungdomsskoleklassene gradvis overført til Bøler barneskole, som med sin kapasitet på vel 1200 elever ble omgjort til kombinert barne- og ungdomsskole. Fram til 1975 ble skolen administrert som en grunnskole med en økende andel videregående elever. I denne overgangsfasen bar skolen navnet "Bøler ungdomsskole og videregående skole". Det videregående tilbudet på skolen ble deretter bygget opp til å omfatte to gymnasklasser (engelsk- og reallinje), en klasse i estetikk og forming, samt fire husflidklasser. Husflid- og estetikklassene var i begynnelsen egne fagskoler som gikk separat fra gymnasklassene, slik at skolen den korte tiden denne ordningen varte var kombinert gymnas, ungdomsskole og yrkesskole. Husflidklassene ble tatt med grunnet behov for flere plasser, som følge av tidens høye avvisningsprosent ved Oslo Husflidskole. Fra og med 1975/76 opphørte ungdomsskolen og ble fra nå av drevet administrert som Ulsrud gymnas. Sommeren 1976 fikk gymnaset sine første avgangsklasser. Kristian Gustav Dørum gikk av med pensjon etter 11 år som rektor ved skolen. Han døde den 16. august 1986. Kjente elever ved skolen. Barnehagestyrer/virksomhetsleder i Vestfold, Lindis Torkildsen, mor til stortingsrepresentant Inga Marte Torkildsen. Andrej Mezin. Andrej Anatoljevitsj Mezin (hviterussisk: Андрэй Анатольевiч Мезiн, russisk: Андрей Анатольевич Мезин; født 8. juli 1974) er en hviterussisk ishockeymålvakt som for tiden spiller for HC Dinamo Minsk i Kontinental Hockey League. Lihesten. Lihesten er et fjell i Hyllestad kommune på 777 moh. som også kalles "Lifjellet". Fjellet stiger bratt opp fra fjorden og grenser til Lifjorden, Losneosen, Storakersundet, Åfjorden og Hyllestadfjorden. Høyeste punkt er Risnesnipa, 777 moh. Det mest populære turmålet er Gygrekjeften, som ligger omtrent 714 moh. Ytterst på Gygrekjeften liggen «tanna», en steinformasjon som henger utenfor kanten av fjellet. Fjellet består av devonske avsetningsbergbergarter, m.a. kvarts, gneis og granitt og ulike skiferslag, kitta sammen til hard og knudrete konglomerat som er særs motstandsdyktig mot nedbryting og forvitring. Med klart markert skille hviler konglomeratet på underlag av sandstein frå kambro-silurisk tid. Lihesten ble kjent i forbindelse med Havørn-ulykken; den til da største flyulykka i Europa i 1936, da postflyet fra Bergen traff fjellet under Risnesnipa og alle syv ombord omkom. I 1990-åra gikk det et ras fra fjellet og ned i Åfjorden, raset tok med seg en del sjøbuer. Etter dette vart det innført byggeforbud i strandsona mot fjellet. «Lihest-klyvet», er et populært turopplegg som Hyllestad Idrettslag arrangerer hvert år i begynnelsen av juni. D.T. Suzuki. Daisetsu Teitarō Suzuki (鈴木 大拙 貞太郎, født 18. oktober 1870 i Ishikawa, død 12. juli 1966) var en japansk forfatter av bøker om buddhisme, særlig zen- og shinbuddhismen. Han kom første gang til USA i 1897, og regnes for å ha hatt stor betydning for utbredelsen av mahayanabuddhisme og zenbuddhisme i den vestlige verden. Han var en respektert skribent og tenker både i utlandet og i japanske zenmiljøer. Han underviste både ved japanske og amerikanske universitet. I sin undervisning forsøkte han å løsrive zen fra sin tradisjonelle historiske og sosiale kontekst, og gjøre det til et universelt begrep, hevet over alle kategorier. Hans tekst «Hva er zen?» er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Teksten ble opprinnelig skrevet som en tidsskriftartikkel på 1910-tallet, og utkom i en artikkelsamling i 1949. Dag Thorenfeldt. Dag Eivind Thorenfeldt (født i 1961) er en norsk portrettfotograf. Han er også kjent for sine temmelig direkte kommentarer og utilslørte meninger, og for sin karakteristiske latter. Thorenfeldt vokte opp på Bogerud i Oslo. Han har ett år fra journalisthøyskolen, og begynte som fotograf i VG i 1984. I 1990 tok skrittet ut til å bli selvstendig fotograf. Etter dette har han jobbet med alle de ledende reklamebyråene og magasinene i Norge, og fremstår som en av Norges mest profilerte fotografer. Thorenfeldt driver firmaet Arca med base i Skjærhalden, hvor han bor sammen med samboer og tre barn. Thorenfeldt har hatt flere personlige utstillinger. Det er også blitt produsert en dokumentarfilm om ham og hans fotografiske arbeider. Rudi Finžgar. Rudi Finžgar (født 7. mai 1920 i Podnart, død 9. juli 1995 i Kropa) var en slovensk skihopper og gründer. Han var den første slovener som hoppet over 100 meter på ski. Han satte til sammen fem slovenske rekorder: I 1941 hoppet han 95 meter i Planica, og forbedret rekorden samme sted til 102 meter i 1947 og 114 meter i 1950. I 1951 og 1952 hoppet han 117 meter i Oberstdorf. Han vant skiflygingsuka i Planica i 1947. Rudi Finžgar deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1953/54. Sammen med venner stiftet Rudi Finžgar skifabrikken Elan i 1945. John J. Tokheim. John J. Tokheim (født 17. mai 1871, død 15. mars 1941) var en norskamerikansk industrigründer. Han ble født på gården Tokheim i Odda. Han emigrerte til USA seksten år gammel i 1887. De første årene drev han med gårdsarbeid ved Thor, Iowa og gikk på kveldsskole. Fra 1890 til 1894 var han i lære som blikkenslager i Des Moines, Iowa. I 1896 vendte han tilbake til Thor og startet blikkenslagerverksted, brønnpumpeservice og jernvarehandel. Han solgte også parafin og bensin for lamper, ovner og motordrift. Håndteringen foregikk vanligvis ved at man tappet væsken fra liggende fat ned i passende emballasje. Dette var både brannfarlig og upraktisk. Våren 1898 fikk Tokheim ideen om at det ville være tryggere å lagre bensin i en nedgravd tank utenfor butikken. Han la rør inn i butikken hvor han festet en håndpumpe. I januar 1901 fikk han patent på en pumpe med tilkoblet kalibrert måleglass. Samme år startet han ”The Tokheim Manufacturing Company” for å markedsføre oppfinnelsen. Samtidig begynte bensindrevne biler å bli vanligere, og dette bidro til en kraftig økning av markedet. Tokheim solgte jernvarehandelen. De neste ti årene vokste produksjonen, og Tokheim utviklet en rekke nye systemer for væskehåndtering, både for drivstoff, kjemikalier og næringsmidler. Han ble kjøpt ut av investorer i 1911, og selskapet ble splittet i to deler. Tokheim mente han ble presset ut av de nye eierne. The Tokheim Manufacturing company skiftet navn til The Tokheim Oil Tank and Pump Company og ble en verdensledende produsent av bensinpumper og annet oljehåndteringsutstyr uten Tokheims videre medvirkning. De er nå et multinasjonalt konsern under navnet ”The Tokheim Group” med hovedkontorer i Paris. Tokheim selv drev sitt nye firma The Vac Liquid Equipment Company, som skiftet navn i 1916 til The Tokheim Company. Tokheim døde i 1941, og firmaet ble drevet videre av hans barnløse datter til 1991. Det drives fortsatt under samme navn i Marion, Iowa, og produserer utstyr for væskelagring og tankanlegg. Astafjord. Astafjord er en tidligere kommune i Troms fylke. Astafjord var fra 1837 en del av Ibestad formannskapsdistrikt. I 1926 ble Astafjord, Andørja og Gratangen skilt ut fra Ibestad som egne kommuner. Astafjord hadde da 1 018 innbyggere. 1. januar 1964 ble Astafjord, som da hadde et folketall på 1 120, slått sammen med Skånland kommune. Layon. Layon (le Layon) er en 90,2 kilometer lang elv i Deux-Sèvres og Maine-et-Loire-departementene i vest-Frankrike. Kilden er nær Saint-Maurice-la-Fougereuse. Elven renner stort sett nordvestover. Kolebakkane naturreservat. Kolebakkane naturreservat er et vernet barskogsreservat i Gloppen kommune. Området på 4487 dekar ble vernet fra 17. desember 1999 og ligger nordøst for Sandane og nordvest for Breimsvatnet. Midt i området ligger Røsskleivvatnet, en dam laget av fiskeinteresserte grunneiere. I vannet er det sett ut ørret. Musō Soseki. Musō Soseki (|夢窓 疎石, født 1275, død 20. oktober 1351) var en japansk zenbuddhistisk munk og lærer fra rinzaiskolen. Han var også kalligrafist, poet og hagedesigner. Playero (språk). Playero er et guahiboansk språk som snakkes av rundt 240 mennesker langs Araucaelva i departementet Arauca det østlige Colombia nær grensa til Venezuela. Costaricansk tegnspråk. Costaricansk tegnspråk er et tegnspråk som benyttes i Costa Rica. Det er muligens beslekta med Providencia-tegnspråk. Apalai (språk). Apalai er et karibisk språk som snakkes av rundt 450 medlemmer av apalai-folket i det nordlige Brasil. Línjì Huìzhào. En japansk tegning av Linji, som i Japan er kjent som Rinzai Gigen Línjì Huìzhào eller Línjì Xìxuán (fødselsår ukjent, død 866 i Hebei;, i Japan kjent som Rinzai Gigen) var en kinesisk lærer i zenbuddhisme som levde under Tang-dynastiet. Han regnes som grunnleggeren av Linji-retningen i kinesisk zenbuddhisme; under navnet rinzaiskolen er dette en av de tre hovedretningene i japansk zenbuddhisme. Sentrale momenter i hans budskap var at han «fremstiller den ideelle zen-utøveren som et uavhengig individ, fri fra konvensjoner og ikke trollbundet av de tidligere mesternes autoritet»; og dette i en tid da klosterlivet var i ferd med å bli mer regulert. Línjìs stil beskrives også som «kompromissløs i sine valg av læremetoder, som en general som tar alle midler i bruk for å beseire fienden uvitenhet.» Hans tekster ble først utgitt samlet i 1036 under Song-dynastiet. Verket består av fire deler: «Å stige opp til dharma-hallen» er en samling taler; «Å teste og vurdere» og «Opptegnelse av aktiviteter» inneholder episoder fra hans liv og møter med mennesker; den siste delen er kalt «Andre episoder fra Línjìs liv». Verket, som preges av muntlige dialoger, er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Murphy Anderson. Murphy Anderson (født 9. juli 1926) er en amerikansk tegneserietegner best kjent for sitt arbeid for forlaget DC Comics. Anderson begynte sin karriere sent på 1930-tallet og har opp gjennom årene arbeidet med serier som "Batman", "Hawkman", "the Spectre" og "Zatanna". Sammen med forfatteren John Broome skapte han serien "The Atomic Knights" for heftet "Strange Adventures" (DC Comics 1960). Han tegnet også avisserien "Buck Rogers" en årrekke. Anderson er kanskje aller mest for sitt arbeid som tusjer for Curt Swan på Superman på 1960- og 70-tallet. De to blir ofte omtalt som "Swanderson". Benjamin Bratt. Benjamin Bratt (født 16. desember 1963 i California, USA) er en amerikansk skuespiller. Bratt er mest kjent for sin rolle som detektiv Rey Curtis i TV-serien Law & Order, og for hans opptredener i filmene "Blood in, Blood Out", Miss Congeniality og Piñero. Han spilte også i dramaserien The Cleaner. I 1998 hadde Bratt flere stevnemøter skuespiller-kollega Julia Roberts. Bratt eskorterte henne blant annet til Academy Awards-seremonien den 25. mars 2001, hvor hun vant en Oscar for beste kvinnelige skuespiller. Tre måneder senere, i juni 2001, annonserte de at de ikke lenger var sammen. Bratt giftet seg med sin da gravide kjæreste, skuespillerinnen Talisa Soto, den 13. april 2002, i San Francisco. De to hadde møttes ti år tidligere under en audition til Blood In Blood Out. Deres første barn, datteren Sophia Rosalinda Bratt, ble født 6. desember 2002, deres andre barn, sønnen Mateo Bravery Bratt, ble født 3. oktober 2005, i Los Angeles. Joan Blondell. Joan Blondell (født 30. august 1906 i New York City, død 25. desember 1979 av leukemi) var en amerikansk skuespillerinne. Etter å ha vunnet en skjønnhetskonkurranse, startet Blondell på en filmkarriere og hun signerte snart en kontrakt med filmstudioet Warner Brothers som hun valgte å forlate i 1939. Blondell dukket opp i mer enn hundre filmer og TV-produksjoner gjennom sin karriere som skuespiller. Hun var mest aktive i filmer på 1930-tallet, og i løpet av denne tiden hun spilte med skuespiller Glenda Farrell i ni forskjellige filmer. Blondell ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for hennes innsats i filmen "The Blue Veil" fra 1951. Blondell var gift tre ganger, først til fotograf George Barnes i en privat bryllupsseremoni den 4. januar 1933 i First Presbyterian Church i Phoenix, Arizona. De hadde ett barn, Norman S. Powell, som ble en dyktig produsent og regissør. Paret ble skilt i 1936. Den 19. september 1936 giftet Blondell seg med sin andre ektemann, skuespiller, regissør, og sanger Dick Powell. De hadde datteren Ellen Powell sammen. Blondell og Powell tok ut skilsmisse den 14. juli 1944. Den 5. juli 1947, giftet Blondell seg med sin tredje ektemann, produsent Mike Todd, som hun skilte seg fra i 1950. Hennes ekteskap med Todd ble senere beskrevet som en følelsesmessig og økonomisk katastrofe. Hun anklaget ham blant annet for å ha holdt henne utenfor et hotell-vindu etter anklene. Blondell døde av leukemi i Santa Monica, California, i desember 1979 i en alder av 73 år. Hun ble gravlagt i Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. William Boyd. William Boyd (født 28. desember 1889 i New York City, død 20. mars 1935 i Los Angeles, California) var en amerikansk skuespiller. Boyd var en teater-skuespiller og dukket opp i to skuespill som var blitt satt opp på Broadway. Boyd ble arrestert for besittelse av narkotika, noe som ikke bare skadet hans egen karriere. Også andre kjente skuespillere med samme navn tok skade av dette fordi de ofte ble forvekslet med hverandre. Boyds første kone, Margaret Christiansen, giftet seg senere med produsenten Harry Frazee som en gang eide Boston Red Sox, og antagelig blir best husket for å ha solgt Babe Ruth til New York Yankees. Elizabeth Bogush. Elizabeth Bogush (født 24. september 1977 i Perth Amboy, New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne. Bogush har dukket opp i mange kjente TV-programmer, inkludert i The Titans mot blant andre Yasmine Bleeth i 2000, The Adventures of Pete og Pete, Scrubs, Beverly Hills, 90210, Felicity, alle elsker Raymond, October Road, How I Met Your Mother og i The Big Bang Theory. I tillegg har Boghush dukket opp i flere kommersielle TV-reklamer. Xu Yun. Xu Yun eller Hsu Yun (, «Tom sky»; født 29. juli 1840 i Fujian, død 13. oktober 1959) var en kinesisk lærer i chánbuddhisme ("zen"-), og regnes som en av de mest innflytelsesrike i sin tid, og som «en av de store gjenreisere av zen-buddhismen i moderne tid.». Sammen med Dalai Lama, Panchen Lama og storlamaen over Indre Mongolia ble han i 1953 ærespresident i den nyopprettelse kinesiske buddhistorganisasjonen. Hans selvbiografi, som ble diktert til eleven Cén Xuélǚ i 1951, er utgitt i utdrag på norsk i antologien "Zen", 2007. I samme bok finnes også noen av hans taler fra 1953 med tittelen «Meditasjonsuker i Jadebuddha-tempelet». Lars Henrik Andreassen. Lars Henrik Baal Andreassen (født 14. mai 1991 i Tromsø) er en norsk fotballspiller, som spiller for Tromsø IL. Han debuterte for TIL 1. august 2010 hjemme mot Stabæk. Han er sønn av TIL-legenden Arne «Pøsen» Andreassen. Andreassen var en del av Tromsøs juniorlag som vant Nm-cupen for juniorer 2010. Reichsthaler. Reichsthaler var en myntenhet som ble introdusert i det tysk-romerske rike i 1566 under myntkonvensjonen i Leipzig. Det var også navnet på en myntenhet i det nordlige Tyskland og på en sølvmynt som ble utgitt i Preussen. Reichsthaler ble erstattet av Conventionsthaler innenfor det tysk-romerske rike i 1754. I Preussen ble den erstattet av Vereinsthaler i 1857. Chinul. Chinul eller Jinul (知訥; 1158–1210) var en koreansk buddhistmunk fra Goryeoperioden, også kjent under tilnavnet Statsveileder Pojo'". Han regnes som en sentral person i utviklingen av den koreanske zenbuddhismen ("seon"-). Hans tale «Læren om å kultivere sinnet» er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Teksten er skrevet i en form med retoriske spørsmål og svar på disse, og dekker etter Chinuls mening «hele veien til opplysning». Djerv (band). __NOTOC__ Djerv er et norsk band som spiller en blanding av rock, heavy metal og black metal. Bandet oppsto da Stonegard og Animal Alpha ble oppløst. Vokalist Agnete Kjølsrud og trommeslager Erlend Gjerde slo seg sammen for å starte på nytt. Med seg fikk de gitarist Stian Kårstad som også spiller i Trelldom. Bandet ga ut debutalbumet "Djerv" 10. juni 2011, og reiste ut på europaturné samme høst. Taego Bou. Han delte sin tid mellom et jordbrukende kloster og en rolle ved hoffet. For den siste partens del er han også kjent som "Stormester T'aego". Taego Bou eller T'aego Pou (태고 보우; født 1301 i Gwangju, død 24. desember 1382) var en koreansk buddhistmunk. Han hadde flere reiser i Kina, og regnes som en sentral person i utviklingen av den koreanske zenbuddhismen ("seon"-), og samlet flere skoler til én. På norsk finnes en preken av ham i antologien "Zen", 2007. Prekenen er fra 1357, og skulle opprinnelig være et bidrag for å «påkalle Buddhas mirakelkrefter» i forbindelse med et japansk piratangrep mot Korea; det kan i dag leses som et resonnement om forholdet mellom statsmakt og religion i datidens Korea. Vilhelm Aubert (redaktør). Julius Henrik Vilhelm Adelsteen Aubert (født 1847, død 1911) var en norsk redaktør. Han var cand.mag. av utdannelse. Fra 1878 var han redaktør i "Fædrelandet" i Kristiania, en konservativ-religiøs avis som samme år ble omdannet til et aksjeselskap, og i 1889 ble han også avisens eneeier. Avisen anså seg selv som organ for de kirkelige interessene i det politiske liv i samtiden, og som en motsats til Søren Jaabæk og Bondevennenes organ "Folketidende". I 1882 begynte "Fædrelandet" sogar å agitere sterkt for dannelsen av konservative foreninger, hvilke i 1884 dannet partiet Høyre. Med Aubert som redaktør utkom "Fædrelandet" tre ganger ukentlig inntil opphøret i 1893. I 1893 ble avisen slått sammen med konservative "Almuevennen" til den konservative dagsavisen "Landsbladet", hvor Aubert var redaktør frem til opphøret den 30. juni 1911. Han var forøvrig viseformann i Den Konservative Presses Forening, før han fungerte som formann 1901–1902. Han var gift med Sigrid Aubert (født Eriksen i 1847, død 1922) Jika Jika. "Jika Jika" er et musikkalbum av den sørafrikanske afro-fusion-gruppa Freshlyground. Det er gruppas første album, og ble utgitt i 2003. En remastra og remiksa utgave av albumet ble utgitt i 2008. Albertina Sisulu. Albertina Sisulu (født 21. oktober 1918, død 2. juni 2011) var en sørafrikansk anti-apartheid-aktivist, og hun er enke etter aktivisten Walter Sisulu (1912–2003) som også kjempet innbitt mot det diskriminerende apartheid-systemet i Sør-Afrika. Paret hadde fire barn sammen, og adopterte ytterligere fire barn. Sisulu døde 2. juni 2011 i sitt eget hjem i Linden, Johannesburg i Sør-Afrika, da hun var 93 år gammel. Donald MacLean. Donald MacLean (født i 1877, død i juli 1947) var en kanadisk politiker, jurist og dommer. MacLean var administrator ved University of Saskatchewan i Canada der han også underviste som professor. Maclean ble gitt et æresdoktorat den 9. mai 1947 for hans tjenester til landet. Maclean var den fjerde kansler for University of Saskatchewan og han hadde denne posisjonen fra 1946 til og frem til hans bortgang i juli 1947, da han var 70 år gammel. Storotunnelen. Storotunnelen er en senketunnel på 136 meter under Storokrysset. Tunnelen ble bygget i 1994 for å fjerne et lyskryss på Ring 3 (Riksvei 150). Tunnelen består av to løp med to kjørefelter i hver. Denne tunnelen fjernet et av de siste lyskryssene på Ring 3. Justine Bateman. Justine Bateman (født 19. februar 1966 i New York) er en amerikansk skuespiller, forfatter og produsent. Bateman er kanskje best kjent for sin rolle som den overfladiske Mallory Keaton i dramaserien Family Ties fra 1982 til 1989 som hun ble nominert til to Emmy Awards og en Golden Globe Award for. Hun driver også et produksjons-og konsulentfirma, § 5. Hennes yngre bror er skuespiller Jason Bateman. Bateman ble utdannet ved Taft High School i Woodland Hills, California, som hun ble uteksaminert fra i 1984. I 2008 portretterte Bateman en narkolanger som leier et rom hos karakterene Carlos og Gabrielle Solis, i en gjesterolle av TV-serien Frustrerte fruer. Det samme året dukket Bateman i en episode serien Californication. Hun hadde også en mindre rolle i den tredje episoden av Criminal Minds Suspect Behavior. Excelsior Stadium. Excelsior Stadium er hjemmebanen til Airdrie United FC i den skotske fotballigaen. Stadion ble bygget i 1998 for Airdrieonians FC, og da Airdrieonians ble slått konkurs og oppløst fire år senere, begynte Airdrie United å spille sine hjemmekamper der. Da stadion var åpnet for første gang, ble det offisielt kalt for Shyberry Excelsior Stadium ("Shyberry" var selskapet som sponset stadion da det ble bygget). Supporterne, og også noen ganger pressen, refererer ofte til stadion som New Broomfield, som er et mer tiltalende navn sett fra Airdries ståsted, på grunn av klubbens tilknytning til den tidligere hjemmebanen for Airdrieonians, Broomfield Park. Historie. Etter salget av Airdrieonianss hjemmebane (Broomfield Park) til den store supermarkedkjeden Safeway i 1994 var klubben i flere år på leting etter en passende tomt og søkte byggetillatelse for en ny hjemmebane. Bakgrunnen for flyttingen var ønsket om å bygge et stadion som ville innfri kravene for spill i Skotsk Premier League (klubbene måtte ha et stadion med minst ti tusen sitteplasser). Byggearbeidet på Excelsior Stadium ble til slutt fullført i 1998, og Airdrieonians spilte der inntil klubben ble oppløst på grunn av stor gjeld i mai 2002. Dette etterlot en plass ledig i den skotske fotballigaen, som ble besatt av Northern Premier League-laget Gretna. For å få plass i ligaen, måtte eieren av Airdrie United, Jim Ballatyne, kjøpe ut den skrantende klubben Clydebank, og de forandret deres navn og draktfarger og flyttet laget til Airdrie, North Lanarkshire. Rekorder og fakta. Tilskuerrekorden på New Broomfield ble satt i finalen av Challenge Cup mellom Hamilton Academical og St. Mirren, som fant sted den 6. november 2005. 9 613 tilskuere så denne kampen, som St. Mirren vant 2–1. Det høyeste tilskuertallet for en Airdrieonians-kamp er 8 762, og dette publikumsoppmøtet ble oppnådd da Airdrieonians spilte mot Celtic i en skotsk ligacupkamp i august 1998. Tilskuerrekorden for en Airdrie United-kamp er 5 924, og denne rekorden ble satt under en skotsk FA-cupkamp (tredje runde) mot rivalene fra Lanarkshire, Motherwell, i januar 2007. Excelsior Stadium er det høyestliggende stadionet i Skottland, med sine 124 meter over havet. Det nest høyeste stadionet i Skottland, målt etter meter over havet, er Motherwells Fir Park. Fasiliteter. Stadionet har plass til 10 171 sittende tilskuere, og i tillegg til Airdrie Uniteds hjemmekamper har det også vært åsted for finaler i Scottish Challenge Cup, så vel som kamper for det skotske U-21-landslaget, reservekamper for Old Firm og i august 2008 var det scene for Queen of the Souths andre kvalifiseringsrundekamp i UEFA-cupen mot Nordsjælland. Stadionet har også vært arena for alle kvalifiseringskampene for Motherwell i Europaligaen i 2009-2010-sesongen, mot Llanelli, Flamurtari og Steaua București, i den første, andre og tredje runden respektivt. Det har også vært flere veldedighetsarrangementer på stadion, og det kan også arrangere konserter i fremtiden. I tillegg til VIP-bokser har stadion også konferanse- og festlokaler, med seks enkeltrom og en supporterpub, som alle befinner seg i hovedtribunen (Jack Dalziel Stand). Fasiliteter for handikappede er også til stede på tribunene i nord, øst og sør. En idrettsskadeklinikk befinner seg under hovedtribunen. Ni five-a-side-fotballbaner ble laget for offentlig bruk i 2010, rett overfor stadion mot tribunene i sør og øst. Parkeringsplassene fikk nytt dekke, og nytt gjerde og inngangsporter ble reist rundt hele yttergrensen av stadionområdet. På slutten av 2009-2010-sesongen ble det satt i gang arbeid på banen for å kunne innfri standardene hos FIFA, og et moderne kunstgressdekke ble lagt. Selv om dette arbeidet var ment å være fullført før 2010-2011-sesongen, måtte Airdrie United spille sin åpningskamp i Alba Challenge Cup mot Ayr United på Alloa Athletics stadion Recreation Park i juli, siden arbeidet hadde blitt forsinket på grunn av mye regn. Den første ligakampen som ble spilt på det nye underlaget fant sted den 14. august 2010, da Airdrie tok imot Ayr United. Banen blir også benyttet av flere lokale amatørlag. Excelsior Stadium er bare ett av fire stadioner i det skotske ligasystemet som har kunstgressdekke. De andre er Recreation Park, Alloa, Links Park (Montrose FC) og Ochilview Park (Stenhousemuir FC). Creamery Park. Creamery Park er et fotballstadion som befinner seg i Bathgate, West Lothian, Skottland. Det tjener som hjemmebane for Scottish Junior Football East Region Super League-laget Bathgate Thistle, i tillegg til å være arena for reservelaget og U-19-laget til den skotske Premier League-klubben Motherwell. Tidligere har Creamery vært hjemmebane for reservelaget til Rangers, inntil en regelendring tvang Rangers til å finne seg et sted nærmere Glasgow. Stadion er et av få stadioner utenfor den skotske fotballigaen som har flomlys. Bathgate Thistle spilte for øvrig i ligaen på 1920-tallet. På stadion er det i tillegg til et klubbhus en flombelyst five-a-side-bane bak det ene målet, så vel som garderober av høy kvalitet. Stadion har en kapasitet på rundt 2 500 tilskuere. Det er ingen sitteplasser på Creamery Park, men to av tribunene har overbygd tak. Bathgate Thistle har et stort klubbhus i tilknytning til garderobeanleggene. I klubbhuset er det mulig å få seg en kopp te og noe å bite i. Man kan også følge med på kampen fra klubbhusets salonger. The Three Degrees. The Three Degrees er gruppe bestående av vokalister innen sjangeren "Philadelphia soul" og disco. «When Will I See You Again» er deres mest kjente låt. De opptrådte i Oslo på 1970-tallet. Vestens litterære kanon. Vestens litterære kanon (originalt: "The Western Canon: The Books and School of the Ages") er en bok fra 1994 av Harold Bloom om litterær kanondannelse. Boken er en gjennomgang av de forfatterne Bloom anser å være de sterkeste i (vestlig) litteraturhistorie og der ingen forfatter overgår William Shakespeare. Boken inneholder en introduksjon og konklusjon som uttrykkelig angriper fremveksten av ideologibasert litteraturvitenskap innen (amerikansk) akademia. Det som derimot fikk størst oppmerksomhet var den medfølgende listen over verk fra antikken frem til i dag, der Bloom presenterer sin store kanon av litterære klassikere og verk som kan være kandidater til en slik status. Han beskriver for eksempel historiene om Don Quijote der han blant annet hevder: «Det finnes ikke to lesere av Don Quijote som synes å ha lest den samme boken, og de fremste kritikere har ikke kunnet bli enige om bokens dypeste aspekter.» Operaball i Oslo. Siden 1988 er det avholdt årlige Operaball i Oslo og på den Gamle Logen. Kim Musang. Kim Musang eller Jingzhong Wuxiang (众无相; 684–762) var en koreaner fra Silla som var zenbuddhistisk munk i Kina under Tang-dynastiet. Hans biografi, som er kjent fra "Krøniken om alle tiders dharma-skatter" (Lidai fabaoji; ca 774) forteller om en utlendings (angivelig var han endog fra kongefamilien) liv som deltager i kinesisk buddhistisk kultur, og er også en kilde til munkenes retoriske virkemidler i møte allmuen. Boken er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Georges Ulmer. Familien Ulmers på Assistens kirkegård Georges Ulmer (opprinnelig Jørgen Frederik Ulmer, født 16. februar 1919 på Amager ved København, død 29. september 1989 i Marseille) var en dansk komponist, tekstforfatter, sanger og skuespiller som fikk verdensry og ble fransk statsborger med et lett forfransket navn. Biografi. Foreldrene var Laura Ulmer og billedhuggeren Georg Ulmer. Laura ble enke i 1920 – i en alder av 28 år. Rene tilfeldigheter førte til Jørgen Frederiks kunstnerkarriere. Da han var blitt 13 år, tok moren ham med seg til Mallorca hvor hun hadde hørt at det skulle være billig å bo. Laura var forfatter og journalist og skrev kritiske artikler om Francisco Franco. Da den spanske borgerkrig brøt ut, måtte de to flykte til Barcelona og siden til Perpignan. Det var i Frankrike at han fant sitt ståsted som kunstner. Der udødeliggjorde Ulmer både sitt eget navn og ikke minst en av de mange plassene ved Montmartre i Paris, nemlig "Place Pigalle". Hans innspilling av sangen "Pigalle" fra 1944 ble et forbilde for en lang rekke kunstnere som Paul Anka, Bing Crosby og Petula Clark. I forbindelse med en avskjedskonsert i Danmark hvor dronning Margrethe var til stede, ble Georges Ulmer utnevnt til Ridder av Dannebrog. Han døde i Sør-Frankrike, men ble begravet ved siden av sine foreldre på Assistens kirkegård på Nørrebro i København. Ulmer var gift fire ganger og fikk fem barn. En datter ble også sangerinne. I 2006 ble en gate i nærheten av Pigalle oppkalt etter ham: "Promenade Georges Ulmer". Steinar Nebb. Steinar Nebb (født 1955) er fra 1. august 2011 rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Nebb har lang fartstid som leder, både i offentlig sektor og i det private næringsliv. Nebb har hovedfagseksamen i pedagogikk samt en mastergrad i ledelse fra BI som utdanningsbakrgunn. Han har en fortid som banksjef i Fokus Bank på Levanger og han har tidligere vært dekan ved HiNTs avdeling på Levanger. Nebb har også arbeidet i fagstilling ved lederutdanningen ved HiNT. Han har også vært styreleder i Åsen Sparebank. Åsen Sparebank. Aasen Sparebank er en lokal og selvstendig bank med hovedkontor i Åsen, ei bygd i Levanger kommune. Bankens lokaler ligger like ved E6 i Åsen sentrum. Banken ble opprettet i 1862. Den har gjennom hele 90-tallet hatt en sterk vekst og opprettet i 2006 et avdelingskontor i Levanger samt høsten 2007 et tilsvarende i Verdal. Hyujǒng. Hyujǒng eller Stormester Sǒsan eller Seosan Daesa (koreansk: 서산대사, hanja: 西山大師); 1520–1604) var en koreansk munk som er kjent for å ha skrevet tre bøker, om zenbuddhisme, taoisme og konfutsianisme. Hans bok «Zen-skolens speil» er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. I teksten gjør han rede for det viktigste ved zen, og «ser Linis skole og dens kōanpraksis som sentralt i forståelsen av zen som helhet.». Kyǒnghǒ. Kyǒnghǒ eller Gyeongheo (鏡虛禪師; født som Song Tonguk 1849 i Jeonju;, død 25. april 1912) var en koreansk zenbuddhistisk mester. Han regnes som en sentral person i utviklingen av den koreanske zenbuddhismen inn i moderne tid, og la større vekt enn vanlig på lekmannens tro og tanker. Hans biografi, skrevet av eleven Pang Hanam (1876-1932) i 1932 er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Teksten viser hvordan zenbuddhismen utvikler seg ved å nedtone mirakler, og i stedet legge vekt på talenter, forbilledlig oppførsel og opplysning. Pang Hanam. Pang Hanam (født 1876, død 1951) var en koreansk zenbuddhistisk lærer. Sammen med mesteren Kyǒnghǒ (1849-1912) regnes han som en sentral person i utviklingen av den koreanske zenbuddhismen inn i moderne tid. Hans biografi om mester Kyǒnghǒ fra 1932 er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Teksten viser hvordan zenbuddhismen utvikler seg ved å nedtone mirakler, og i stedet legge vekt på talenter, forbilledlig oppførsel og opplysning. Leonid Abalkin. Leonid Abalkin (født 5. mai 1930 i Moskva, død 2. mai 2011) var en russisk økonom. Abalkin ble utnevnt til direktør ved Instituttet for økonomi ved Sovjetunionens akademi for vitenskap i 1986. Abalkin var medlem av det øverste sovjet i Sovjetunionen med spesielt ansvar for økonomiske anliggender. Abalkin arbeidet senere som rådgiver for president Mikhail Gorbatsjov og senere for Boris Jeltsin da han var president. Under styret til president Mikhail Gorbatsjov var Abalkin en av de store forkjemperne for en rask økonomisk reform. Iriney Santos da Silva. Iriney Santos Da Silva (født, 23. april 1981 i Humaitá i Amazonas) bedre kjent som bare Iriney er en brasiliansk fotballspiller som for tiden spiller for den spanske klubben Real Betis. Han kom til klubben i 2009, fra UD Almería. Tidligere har midtbanespilleren spilt for Nacional Manaus, Sao Caetano, Rayo Vallecano og Celta Vigo. Kusan. Kusan Sunim (født 1910 i Namwon, død 1983) var en koreansk zenbuddhistisk abbed og lærer som hadde flere europeiske og amerikanske disipler, som ofte besøkte Vesten, og som bidro til at «chinultradisjonens lære ble tilpasset og oppsummert for et vestlig publikum.» Hans «Dharma-samtaler i Danmark» er utgitt på norsk i antologien "Zen", 2007. Teksten viser hvordan han «vektla zentradisjonens individualistiske side», og også undeviste i kōan-meditasjon. Han har også skrevet boken "Nine mountains" som er gjenutgitt med tillegg av hans elever med tittelen "The Way of Korean Zen". Casto Espinosa. Casto Espinosa Barriga (18. juni 1982 i Badajoz, Extremadura) er en spansk fotballspiller som for tiden spiller for spanske fotballklubben Real Betis som keeper. Casto kom til klubben i 2006, da han forlot Albacete Balompié Claggan Park. Claggan Park er et fotballstadion i byen Fort William, Lochaber, Skottland. Det er hjemmebanen til Fort William FC, som for tiden spiller i Highland Football League. Fotballklubben ble grunnlagt i 1984 og sluttet seg til Highland League i 1985-1986-sesongen. Oppslutningen om fotball har vært heller laber i Fort William, siden shinty er den populære sporten. Det har også blitt spilt shinty på Claggan Park. Tilskuerrekorden på Claggan Park er 1 500, og ble satt 4. april 1986. Kapasiteten på stadion er 4 000 tilskuere, der de aller fleste må stå. Kjørebeskrivelse til stadion. Fra sør på A82 kjører en rett mot byen Fort William. Etter to rundkjøringer fortsetter man forbi jernbanestasjonen til venstre, og etter omtrent 800 meter krysser man elven River Nevis. Deretter tar man første vei til høyre inn på Claggan Road og stadion er ca. 800 meter videre nedover den veien. Wang Wei (dikter 699-759). Wang Wei (tradisjonell kinesisk: 王維, forenklet kinesisk: 王维, pinyin: "Wáng Wéi", "Mó​jié​" eller Wang Youcheng, født 699 i Jinzhong, død 759) var en kinesisk embetsmann, poet og maler og musiker som levde og virket under Tang-dynastiet, og en av de mest navngjetne i sin tid. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Cynthia Jean Gillig-Stone. Cynthia Jean Gillig-Stone (født 29. mai 1954 i Michigan, USA, død 21. mai 2011) er det virkelige navnet til Echo Valley som var modell, skuespiller, eksotisk danser og eskorte-dame. Valley ble kåret til Miss Exotic Big Bust i 2000 og hun vant også flere andre prestisjetunge skjønnhetskonkurranser. Gillig-Stone gjorde flere gjesteopptredener på TV-programmer som f.eks. The Jerry Springer Show, The Maury Show, The Howard Stern Show, MANswers og The Jenny Jones Show. I 2008 hadde Gillig-Stone en mindre rolle i komedien Harold & Kumar Escape from Guantanamo Bay. Gillig-Stone hadde etter sigende de tredje største brystene innenfor pornobransjen. Hun skal ha brukt BH-størrelsen 65NN. Gillig-Stone var gift med James C. Stone, den tidligere presidenten for Alpha Health Services i Post Falls, Idaho. Stone ble i 2007 dømt til tre år i fengsel og dømt til å betale 170 000 dollar i oppreisning for å ha stjålet pengene fra pensjonsordningen til deres ansatte. I mai 2011 havnet Gillig-Stone i en bilulykke i San Antonio. Hun hadde ikke på seg bilbeltet, og dermed ble hun kastet ut av bilen sin som følge av den store kollisjonen. Gillig-Stone skal ha latt være å bruke setebeltet under kjøreturen på grunn av hennes store bryster. Remyra Idrettslag. Remyra Idrettslag (stiftet i 1979) er et idrettslag fra Remyra i Stjørdal, Nord-Trøndelag, som driver med fotball og håndball. Fotball. A-laget i fotball skulle opprinnelig spilt 2011-sesongen i 4. divisjon, men valgte å trekke laget sitt. Laget spiller derfor i 5. divisjon, men må starte med 6 minuspoeng grunnet degraderingen. Sannidal Idrettslag. Sannidal Idrettslag (stiftet 28. januar 1915 som "Sannidal Skiklubb") er et idrettslag fra Sannidal i Kragerø, Telemark. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 5. divisjon. Ski. Klubben arrangerte sitt første renn i Rindebakken 14. februar 1915. Men arbeidet med Vastølbakken var igang, og det første skirennet der ble holdt 11. januar 1916. Eidanger stasjon. Eidanger stasjon er en jernbanestasjon uten persontrafikk i Porsgrunn på Vestfoldbanen. Den er samtidig endestasjon for Bratsbergbanen og for Brevikbanen. Den ble åpnet 23. november 1882 som stasjon på Grevskapsbanen, denne var smalsporet. I 1895 ble den smalsporete sidebanen til Brevik åpnet, og i 1917 ble den endestasjon på Bratsbergbanen. Denne var normalsporet, trafikken mellom Eidanger og Skien gikk derfor på spor med tre skinner som kunne betjene begge sporviddene. Etter at Brevikbanen ble ombygd til normalspor i 1921 ble treskinnedriften nedlagt, denne gikk til Skien gamle stasjon, mens den nye stasjonen lå langs den normalsporete Bratsbergbanen. Eidanger ble derfor omstigningsstasjon frem til 1941, da strekningen mellom Eidanger og Larvik hadde blitt ombygd til normalspor. Også gods måtte lastes om. Rick Leonardi. Rick Leonardi (født 1957) er en amerikansk tegneserietegner. Han er mest kjent for sitt arbeid for Marvel Comics' superheltserier. Han er kanskje aller best kjent for sitt arbeid på "Cloak and Dagger" (med Bill Mantlo) og "Spider-Man 2099" (med Peter David). Han har samarbeidet med forfatteren Chris Claremont på "X-Men" og "New Mutants" og med Ann Nocenti på "Daredevil" og "Colossus: God's Country". Leonardi har også tegnet "Batman", "Superman" og "Nightwing" for DC Comics. King's Medal for Service in the Cause of Freedom. King's Medal for Service in the Cause of Freedom a> for King's Medal for Service in the Cause of Freedom King's Medal for Service in the Cause of Freedom er en britisk medalje innstiftet ved kongelig beslutning 23. august 1945 til belønning av personer som hadde bidratt til den allierte innsats under andre verdenskrig. Den er forbundet med King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, som ble tildelt personer som med fare for eget liv hadde bidratt til å hjelpe britisk militærpersonell til å unnslippe fienden og flykte fra okkupert område eller for annen farefull innsats for den britiske eller allierte sak under krigen. King's Medal for Service in the Cause of Freedom ble tildelt for mindre farefull innsats, inkludert humanitær innsats og innsats for å tilføre økonomisk midler til krigsinnsatsen. Utforming. Medaljen er i sølv og er 36 mm i diameter. Adversen bærer kong Georg VIs venstrevendte, kronede portrett. Portrettet er omgitt av omskriften «GEORGIVS VI D: G: BR: OMN: REX ET INDIAE IMP:» Reversen har et motiv bestående av en middelaldersoldat med brukket lanse og med en hjelm liggende under seg. En kvinne med en krukke vender seg mot krigeren. Medaljen er opphengt i et hvitt medaljebånd med en smal rød midtstripe flankert av to smale blå striper. For kvinner er medaljen opphengt i en sløyfe. Tildeling. Medaljen ble tildelt i et antall av 2539. Norske innehavere. King's Medal for Service in the Cause of Freedom ble også tildelt nordmenn. Blant disse er Bernt Lund, Erling Mossige og Bjørn Kverndal, Einar Nysom Hylland, samt Ingvald Haugen. Varhaug Idrettslag. Varhaug Idrettslag (stiftet i 1. august 1932) er et idrettslag fra Varhaug i Hå, Rogaland. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Selbu Ballklubb. Selbu Ballklubb (stiftet i 1952) er et idrettslag fra Selbu i Sør-Trøndelag. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Doug Moench. Douglas «Doug» Moench (født 23. februar 1948) er en amerikansk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid for Marvel og DC Comics' superheltserier. Moench begynte karrieren som forfatter av skrekkserier for Warren Publications' hefter "Creepy" og "Vampirella" tidlig på 1970-tallet. Senere begynte han å skrive for DC Comics' skrekkserier, før han gikk over til Marvel, der han blant annet skrev en rekke historier for "Shang Shi: Master of Kung Fu". For Marvel skrev han også serien "Werewolf By Night", der han introduserte superhelten Moon Knight, som senere fikk sitt eget hefte, hovedsakelig illustrert av Bill Sienkiewicz og skrevet av Moench selv. På 1980- og 90-tallet var Moench en av de viktigste forfatterne av "Batman". Loktapapir. Loktapapir, også kjent som Nepal-papir, rispapir eller Himalaya-papir, er papir laget av loktabusken som vokser i Himalaya-fjellene. Papiret er kjent for sin tekstur, styrke og lette vekt. Lokta-papir brukes som et alternativ til annet papir, gjerne spesielt siden papiret ikke inneholder tre. Papiret er laget av den innerste barken til loktaplanten – en plante som kun vokser i store høyder og som har den egenskapen at den vokser opp igjen fra sine egne røtter etter høsting. Så lenge deler av røttene blir igjen vil planten vokse til på nytt, slik som løvetann. Foruten å brukes til papir brukes også loktaplanten til å lage tråd. Loktapapir er et fullstendig nedbrytbart papir. Ofte produseres loktapapir økologisk og helt uten bruk av syrer og kjemikalier under farging. Dette gjør at papiret passer til bruk i bildealbumer og som scrapbook-papir. Ellen Barkin. Ellen Barkin (født 16. april 1954 i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Barkin studerte ved Hunter College der hun tok hovedfag i historie og drama. Barkin tok sin utdannelse til å bli skuespiller ved New Yorks Actor's Studio. Barkin ble en kjent skuespiller på 1980-tallet. Hun ble kjent for første gang i filmen Barry Levinson's Diner fra 1982, hvor hun fikk gode anmeldelser både fra kritikerne og fra publikum. Barkin skulle senere komme til å dukke opp i flere suksessrike filmer, inkludert thrillere som The Big Easy (1987) der hun spilte mot Dennis Quaid og Sea of ​​Love (1989), mot Al Pacino. Barkin dukket også opp i flere Off-Broadway skuespill. Barkin spilte rollen som Abigail Sponder i filmen Ocean's Thirteen fra 2007 med Matt Damon, Brad Pitt og George Clooney i hovedrollene. Barkin er mor til to barn, Jack Daniel (født i 1989) og Romy Marion (født i 1992), fra hennes første ekteskap med skuespilleren Gabriel Byrne. De to ble separert i 1993 og tok ut skilsmisse i 1999. Barkin giftet seg i 2000 med forretningsmannen Ronald Perelman. Ifølge New York Magazine endte ekteskapet i en rotete skilsmisse i 2006 og Barkin mottok 40 millioner dollar som følge av skilsmissen. Kong Haakon 7 Hav. Skisse av Antarktis, med Kong Haakon 7 Hav øverst på skissen Kong Haakon 7 Hav er et randhav til Sørishavet langs kysten av Øst-Antarktis. Gary Stevens. Gary Michael Stevens (født 27. mars 1963 i Barrow-in-Furness) er en engelsk tidligere fotballspiller med en fortid hos de britiske klubbene Everton, Glasgow Rangers og Tranmere Rovers. Stevens fikk også 46 kamper for og deltok blant annet i VM i fotball 1986, EM i fotball 1988 og VM i fotball 1990. Spillerkarriere. Stevens var kjent som en hardtaklende høyreback. Han begynte sin karriere for Evertons ungdomslag og fikk sin førstelagsdebut som 18-åring i oktober 1981. Hans første tittel kom i 1984 da Everton beseiret Watford med 2–0 i FA-cupfinalen. Stevens var i denne kampen sterkt delaktig i forspillet til Graeme Sharps første mål i kampen. Året etter var han en viktig del i Everton-laget som vant både ligaen og Cupvinnercupen. Sesongen ble avsluttet med at Stevens i juni 1985 ble tatt ut på det. I 1985/1986-sesongen gikk Stevens kun glipp av én seriekamp, men Everton kom på andreplass etter lokalrivalen Liverpool både i serien og i FA-cupen. Under Verdensmesterskapet i Mexico sommeren 1986 var Stevens førstevalget som Englands høyreback. I troppen var for øvrig også Tottenham Hotspur-spiller og navnebror Gary Stevens, noe som førte til en viss navneforvirring. I 1987 var Stevens med på å vinne ytterligere én ligatittel med Everton, og året etter gjorde han kampens eneste mål i Ligacupfinalen mot Liverpool. I EM-sluttspillet i 1988 gikk det for øvrig dårligere med Stevens. England tapte alle sine tre innledende gruppekamper, og i kampen mot mot mistet Stevens ballen til Ruud Gullit, som igjen kunne spille frem til storscorer Marco van Bastens første av sine tre mål i kampen. Etter turneringen ble Stevens solgt til den skotske storklubben Glasgow Rangers for 1,25 millioner pund. Med Rangers vant han serien seks ganger, den skotske cupen to ganger og den skotske ligacupen tre ganger. Under Verdensmesterskapet i Italia i 1990 spilte Stevens i Englands åpningskamp mot, en kamp som til slutt endte uavgjort 1–1. Han ble deretter tilsidesatt til fordel for Paul Parker og var ikke tilbake i laget før bronsekampen mot, hvor England tapte kampen med 2–1. Denne kampen ble også begynnelsen på slutten for hans landslagskarriere. Han spilte deretter bare sporadisk for England i de kommende to årene, men ble igjen høyaktuell som følge av at Lee Dixon ble skadet rett før EM-sluttspillet i 1992. Uheldigvis for Stevens ble også han skadet, og England gikk derfor inn i turneringen uten en rendyrket høyreback. Landslagskarrieren tok slutt i 1992, og totalt kom Stevens opp i 46 landskamper for England. Stevens spilte for Rangers frem til 1994, da han ble solgt videre til Tranmere Rovers for 350 000 pund. Stevens avsluttet karrieren i 1998 og ble senere en del av trenerstaben hos Chester City. John Barrymore. John Barrymore (født 15. februar 1882 i Philadelphia i Pennsylvania, død 29. mai 1942) var en anerkjent amerikansk skuespiller. I dag er John Barrymore er mest kjent for hans roller i filmer som Dr. Jekyll & Mr. Hyde (1920), Grand Hotel (1932), Dinner at Eight (1933), Twentieth Century (1934), og Don Juan (1926). Barrymore leverte noen av de mest kritikerroste opptredener i amerikansk teater-og filmhistorie. Barrymores skuespiller-karriere strakk seg over 25 år. Han hadde ledende rolle i mer enn 60 filmer i løpet av karrieren. For sine mange bidrag til filmindustrien har John Barrymore blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 6667 Hollywood Boulevard. John Barrymore er bestefaren til Drew Barrymore, som også er skuespiller. Matematisk institutt (UiB). Matematisk institutt er ett av åtte institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB. Instituttet er delt i tre fagseksjoner, som igjen er delt i tilsammen 15 forskningsgrupper. Instituttet har i overkant av 30 fast tilsatte, samt stipendiater og ansatte i administrasjonen, som tar seg av den daglige driften. Instituttrådet er det øverste rådgivende organ for instituttleder, i saker som vedrører hovedlinjene for instituttets virksomhet. Tilbud for studenter. Matematisk institutt tilbyr Bachelorprogram i matematiske fag, og forskjellige masterprogram. I tillegg tilbyr instituttet og. har en felles kjerne innenfor fagene matematikk, anvendt- og beregningsorientert matematikk (ABM) og statistikk. Dette programmet inneholder 90 studiepoeng med faglig spesialisering, samt 90 frie studiepoeng. Det er altså mulig å fordype seg enda mer i matematikk, eller ta fag fra andre retninger, for eksempel fysikk. Ved godkjent bachelorgrad kan en søke på et av, dersom en har oppfylt kravene som stilles. Matematisk fagutvalg. Matematisk Fagutvalg er studentenes forum på instituttet. De arrangerer populærvitenskaplige foredrag om matematikk, filmframvising, idrettslag og fester. π-happy er oppholdsrommet for sosialt samvær i 6. etasje ved instituttet, og inneholder en bar som vanligvis er åpen torsdager fra 19-24. Mat-nytt. To ganger i måneden gir matematisk institutt ut nyhetsbrevet Mat-nytt. Her kommer informasjon fra instituttleder, en oversikt over hva som skjer og referat fra hva som har skjedd, samt utlyste og nylig besatte stillinger. Det er administrasjonen som har ansvaret for utgivelsen. Eksterne lenker. Matematisk Twist of Faith. "Twist of Faith" et musikkalbum av Highland Glory, utgitt i 2011 på FaceFront. Robert Beltran. Robert Beltran (Født 19. november 1953 i Bakersfield, California) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Kommandør Chakotay på Star Trek: Voyager fra 1995 til 2001. Beltran ble uteksaminert fra California State University i Fresno med en grad i teater og deretter flyttet han til Los Angeles for å starte sin karriere som skuespiller. Beltran har jevnlig dukket opp både på teater og film siden 1970-tallet. Beltran hadde sin første større filmrolle i Zoot Suit i 1981, men hans virkelig store gjennombrudd kom i 1982 da han spilte karakteren Raoul i kultklassikeren Eating Raoul. Beltran hadde også en birolle som Chuck Norris sin partner i filmen Lone Wolf McQuade fra 1983. Denne filmen la også det senere grunnlaget for TV-serien Walker. Beltran vant Nosotros Golden Eagle Award for beste skuespiller i en TV-serie i 1997. Siden 2003 har Beltran samarbeidet med forskjellige amatør-skuespillere i LaRouche Youth Movement i å utføre skuespill og scener av skuespill som ble skrevet av Friedrich Schiller og William Shakespeare. I 2001 ble det rapportert i avisen USA Today at Ball hadde gitt 50 000 amerikanske dollar til forskjellige veldedighetsorganisasjoner. I tillegg til hans karriere som skuespiller arbeider Beltran også med å komponere musikk. Laurie Bartram. Laurie Bartram (født 16. mai 1958 i Missouri, død 25. mai 2007 i Virginia) var en amerikansk skuespiller og ballettdanser. Bartram sin karriere som skuespiller og ballettdanser startet på begynnelsen av 1970-tallet. Bartram er kanskje best kjent for sin rolle som rådgiveren Brenda i den opprinnelige skrekkfilmen Friday the 13th. Bartram er gift med Gregory McCauley som hun har fem barn sammen med Lauren, Scott, Jordan, Francis og Isabelle. Laurie Bartram døde av kreft i bukspyttkjertelen den 25. mai 2007 da hun var 49 år gammel. Bernau bei Berlin. Bernau bei Berlin er en by i Landkreis Barnim i den tyske delstaten Brandenburg. Bernau bei Berlin hadde 36 648 innbyggere i 2010. Des Walker. Desmond Sinclair «Des» Walker (født 26. november 1965 i Hackney i London) er en engelsk tidligere fotballspiller med en fortid hos de engelske klubbene Nottingham Forest og Sheffield Wednesday samt et opphold i italiensk fotball hos Sampdoria. Walker fikk 59 landskamper for og deltok blant annet i VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Walker begynte sin karriere som ungdomspiller hos Nottingham Forest i 1980 og fikk sin førstelagsdebut der i mars 1984 under ledelse av Brian Clough, som var kjent for å få frem yngre spillere og gi dem førstelagserfaring på et tidlig stadium. Etter å ha levert positive prestasjoner for Forest over lengre tid ble Walker også tatt ut på Englands herrelandslag i 1988. Etter å ha vært med på å vinne ligacupen i 1989 spilte Forest semifinale i FA-cupen mot Liverpool, en kamp som ble kjent for Hillsborough-tragedien. Dette stadionet skulle for øvrig komme til å bli Walkers fremtidige hjemmebane. I 1990 vant Nottingham Forest ligacupen for andre året på rad mot Oldham Athletic AFC, men endte på en middels niendeplass i serien. Walkers første og eneste scoring for Nottingham og hele hans lange karriere kom på nyttårsaften 1992 i en seriekamp mot Luton Town FC. Han scorte i kampens sluttfase og ble matchvinner med et langskudd på målvakt Steve Sutton, som var på utlån fra nettopp Nottingham Forest. Senere i sesongen spilte Walker sin tredje ligacupfinale for Forest, men tapte til fordel for Manchester United. Etter å ha deltatt under EM i fotball 1992 ble Walker solgt for 1,7 millioner pund til den italienske klubben Sampdoria under ledelse av Sven-Göran Eriksson, men en skade gjorde hans utenlandskarriere kortvarig, og han ble derfor solgt tilbake til England og Sheffield Wednesday for 2,7 millioner pund i 1993. For Wednesday spilte Walker over 300 kamper for åtte forskjellige manager over en periode på like mange år. Her ble han utnevnt til lagkaptein og var fast inventar på førstelaget frem til 2001, da økonomiske problemer gjorde at klubben ble tvunget til å kansellere hans kontrakt. Året etter returnerte Walker til Nottingham Forest, som da var under ledelse av Paul Hart. I sin andre periode hos Forest spilte Walker nesten 60 seriekamper, hvor den siste kom mot Wigan Athletic FC i begynnelsen av august 2004, før han deretter la opp som aktiv spiller i en alder av 38 år. Internasjonal karriere. Des Walker fikk sin debut for i en kamp mot da han kom inn som innbytter for Tony Adams. Han etablerte seg som midtstopper på landslaget under ledelse av Bobby Robson, til tross for konkurranse med Adams, Terry Butcher og Mark Wright. Han var også en del av Englands tropp til VM i fotball 1990 i Italia og gjorde seg bemerket sammen med blant andre Paul Gascoigne. Han deltok deretter i EM i fotball 1992, men denne turneringen endte med skuffelse for England. Walker spilte i flesteparten av Englands kvalifiseringskamper til VM i fotball 1994, men i en avgjørende kamp mot felte han Marc Overmars innenfor straffefeltet mot slutten av kampen og ble gjort til syndebukk for at kampen endte uavgjort 2-2. Walker spilte deretter middelmådig i kvalifiseringskampene mot og, hvor han i sistnevnte kamp lot Øyvind Leonhardsen få score på et kjapt frispark mens han argumenterte med dommeren. Hans, og landslagssjef Graham Taylors siste kamp for England, kom i den avsluttende kvalifiseringskampen mot. England vant kampen 7-1, men klarte likevel ikke å kvalifisere seg til VM i USA. Juha Pentikäinen. Juha Yrjänä Pentikäinen (født 26. februar 1940 i Rantsila) er en finsk folklorist og religionshistoriker. Han ble fil.dr. i 1968, og har siden 1970 vært professor i religionshistorie ved Helsingfors universitet. Pentikäinen ble ordinært i 1977. Han har også vært gjesteprofessor ved flere utenlandske universitet, bl.a. i USA og i Norge. Pentikäinen har utgitt flere religionshistoriske og folkloristiske arbeider hvor han bl.a. har behandlet synet på døden og ulike tema knyttet til sjamanismen. Han er nok mest kjent for sin bok "Kalevala Mythology", som gir en grundig gjennomgang av Elias Lönnrots epos, "Kalevala". Her analyserer han både Lönnrots bakgrunn og eposet, og forskjellene mellom de to versjonene Lönnrot skrev. Han ser på eposet som et svar på den nasjonalromantiske stemningen som rådet i det finske samfunnet, og nettopp dette gjør eposet så betydningsfullt innenfor finsk kultur. Trivia. Juha Pentikäinens onkel, Vilho Pentikäinen, var en berømt kommunistisk hemmelig agent som spionerte mot finske interesser for Sovjetunionen. Georg Leber. Georg Leber (født 7. oktober 1920 i Obertiefenbach, Oberlahnkreis, idag Landkreis Limburg-Weilburg i den tyske delstaten Hessen, død 21. august 2012) var en tysk fagforeningsleder og politiker fra SPD. Han var fra 1966 til 1972 samferdselsminister og fra 1969 til 1972 i tillegg postminister. Fra 1972 til 1978 var Leber forsvarsminister i Tyskland. Georg Leber gikk handelsskole og i murerlære. Han tjenestegjorde i Luftwaffe under den andre verdenskrigen og gikk inn i SPD i 1947. I 1957 ble han valgt til Forbundsdagen hvor han var medlem inntil 1983. Leber var visepresident i Forbundsdagen fra 1980 til 1983. Lundsjön–Dammsjön. Lundsjön–Dammsjön er et innsjø-kompleks i Nacka kommune i Stockholms län, Sverige. Komplekset består av Lundsjön i nord og Dammsjön i sør. Innsjøene ligger i et velbesøkt turområde nor for Erstaviken, og er regnet for å være bra innsjøer for både fiske og bading. Innsjøene utgjorde tidligere drikkevannstilgangen for Saltsjöbaden. Den østlige delen av Dammsjön ligger innenfor Tattby naturreservat. Geografi. Innsjøekomplekset har et overflateareal på 0,17 km², ligger 27,4 meter over havet og har en gjennomsnittsdybde på 4,9 meter. Største vanndybde er målt til 10,7 meter. Innsjøkomplekset har et volum på 770 000 m³, og strandlinjen måler 5,4 km. Biologi. Vannet i innsjøene er klart, og bunnen er brunaktig på grunn av innsjøenes innhold av humus. Det er tre flytende øyer, eller hengemyrer, på innsjøen. De har lenge ligget på samme plass, men her i den senere tiden flyttet noe på seg. Den nordligste av hengemyrene har flyttet seg sørover med omlag 100 meter. Innsjøenes bredder består for det meste av hällmarksbarskog, som er ømfintlig for slitasje fra besøkende. Barskog (gran) og løvskog (bjørk og or) brer seg også langs innsjøene. Den omkringliggende naturen er variert, med et rikt dyre- og planteliv. Det vokser rikelig med sopp her, som fluesopp, smørsopp, kremler og rørhattsopp. I selve innsjøen vokser det siv, starr, sneller, vannliljer, nypebuske, gress, bjørnemose og kalvedun. Lommer og fiskeørn nlir jevnlig observert ved innsjøene. I innsjøene er det også kreps og rikelig med krepsedyr, samt øyenstikkere. Friluftsliv. Fiskerettighetene i den østlige delen av innsjøen forvaltes av "Saltsjöbadens Fiskevårdsförening". På vinteren drives det isfiske på innsjøkomplekset. Det er gode gang- og sykkelveier i området. Saltsjöbadens «lugna promenad» (rolige promenade), en merket sløyfe på drøyt 4 km, passerer ved Lundsjöns nordbredde, hvor også Saltsjöbadens golfabe ligger. Alfred Neumann. Portrett av Neumann i 1984 Alfred «Ali» Neumann (født 15. desember 1909 i Schöneberg, død 4. januar 2001 i Berlin) var medlem i politbyrået i sentralkomiteen i det østtyske kommunistpartiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) og en kort tid minister for materialhandel i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Luvsjön. Luvsjön er en innsjø i utkanten av Katrineholm i Södermanland, Sverige. Inntil innsjøen ligger et tettsted med samme navn, som blant annet består av villaer bygd etter 2000. Wilfried Bingangoye. Wilfried Bingangoye (født 25. mars 1985) er en gabonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han deltok på 100 meter under OL 2004 i Athen. Han satte personlig rekord med 10,76, men ble bare nummer 8 i sitt heat i første runde, og ble dermed utslått. Under OL 2008 i Beijing ble han nummer seks i sitt heat, og gikk heller ikke denne gangen videre fra første kvalifiseringsrunde. Lycksjön. Lycksjön er en innsjø i Haninge kommune i Stockholms län, Sverige. Innsjøen grenser i øst til Tyresta nasjonalpark. Lycksjön har et overflateareal på 0,21 km², og ligger 23,3 meter over havet. Innsjøens gjennomsnittsdybde er 4,1 meter, og inneholder omlag 850 000 m³ vann. Største dybde er målt til 12,4 meter, og innsjøens strandlinje er på 3,4 km. Lycksjön inngår i Tyresån-vassdraget, og utgjør kilden til Vendelsån, som munner ut i Drevviken. Innsjøen er relativt skånet for forsuring. Hans Jendretzky. Hans Jendretzky (født 20. juli 1897 i Berlin, død 2. juli 1992 i Berlin) var en tysk politiker (USPD, KPD og SED) i Weimar-republikken og senere DDR. Han ble medlem av Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti i 1919 og av Tysklands kommunistiske parti i 1920. Etter annen verdenskrig ble han aktiv i kommunistpolitikken i den sovjetiske okkupasjonssone og var formann i Freier Deutscher Gewerkschaftsbund fra 1946 til 1948. Långhalsen. Långhalsen er en innsjø med beliggenhet sør i Södermanland, Sverige, og har fobindelse med kommunene Nyköping, Katrineholm og Flen. Innsjøen har et overflateareal på 34 km², og ligger 19 meter over havet. Innsjøen er svært lkangsmal, på de fleste steder ca en kilometer bred, og ingen steder mere enn tre kilometer bred. Långhalsen dreneres av Nyköpingsån. Største tettsted ved innsjøen er Vrena. I 1857 ble Långhalsen (og Yngaren) senket med ca to meter, i den hensikt å vinne ca 3000 tønner (ca 12 km²) dyrkbar mark. Alleyne Francique. Alleyne Francique (født 7. juni 1976) var en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerte i 400 meter. Han representerte Grenada under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Terry Butcher. Terence Ian «Terry» Butcher (født 28. desember 1958 i Singapore) er en engelsk tidligere fotballspiller med en fortid hos de engelske klubbene Ipswich Town, Coventry City og Sunderland samt hos de skotske klubbene Rangers og Clydebank. Butcher fikk 77 landskamper for og deltok blant annet i VM i fotball 1982, VM i fotball 1986 og VM i fotball 1990. Etter at han la opp som fotballspiller i 1993 har Butcher vært fotballtrener for en rekke klubber, og er nåværende manager for klubben Inverness Caledonian Thistle FC. Spillerkarriere. Butcher begynte sin aktive karriere i 1976 hos Ipswich Town, hvor han seriedebuterte mot Everton FC i april 1978. Han etablerte seg hos Ipswich over de neste årene og ble av landslagssjef Ron Greenwood tatt ut i s landslagstropp til vennskapskampen mot i 1980. Året etter var Butcher en del av Ipswich-laget som vant UEFA-cupen under ledelse av Bobby Robson. Etter at Ipswich rykket ned i 1986 ble han en av flere engelskmenn som dro videre til Glasgow Rangers etter at klubben hadde ansatt Graeme Souness som deres manager. Som klubbens kaptein ledet han Rangers til tre seriemesterskap og to cupmesterskap på fire sesonger. I november 1987 i en seriekamp mot Aberdeen FC brakk han benet, noe som gjorde at han mistet resten av sesongen og en mulig overgang til Manchester United FC, som ble lagt på is på grunn av skaden han pådro seg. Manchester Uniteds nye manager Alex Ferguson gikk istedet for Steve Bruce fra Norwich City FC. Hans siste seriekamp for Rangers kom mot Dundee United, en kamp som endte med tap 1-2. Han ble deretter spillende manager for Coventry City i november 1990. På to sesonger spilte han kun seks kamper og la i praksis opp som aktiv spiller i 1992. Etter å ha tatt over som manager for Sunderland i 1993 fornyet han i midlertidig spillerlisensen, men etter at klubben fikk en dårlig periode ble Butcher sparket i november 1993. Han spilte deretter tre kamper for den skotske klubben Clydebank før han endelig la opp som aktiv spiller. Internasjonal karriere. Butcher fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i 1980. Han ble deretter en av de yngste spillerne i den engelske troppen som møtte i den første kampen under VM i fotball 1982. Han var deretter Englands førstevalg som midtstopper for omlag ett tiår, og var også en del av den engelske troppen til VM i fotball 1986. På grunn av en bruddskade han pådro seg mens han spilte for Rangers var ikke Butcher en del av troppen under EM i fotball 1988, men han var tilbake igjen det påfølgende året da England gikk ut i kvalifiseringskamper til neste VM. I en kvalifiseringskamp mot den 6. september 1989 pådro han seg et dypt kutt i pannen tidlig i kampen, men til tross for å ha sydd kuttet og bandasjert hodet ble såret slått opp igjen på grunn av hans stadige hodestøt på ballen. Dette førte til at bandasjen og den hvite landslagstrøyen hans ble dekket av blod, noe som på grunn av at England klarte å kvalifisere seg til VM i fotball 1990 av mange engelskmenn ble sett på som beundringsverdig og heltemodig. Under VM i fotball 1990 tok han over kapteinsbindet etter en skadet Bryan Robson, og etter at verdensmesterskapet var over spilte han ikke flere kamper for England. Trenerkarriere. Butcher startet sin trenerkarriere som spillende manager for Coventry City i november 1990. Han reddet Coventry fra nedrykk da han overtok klubben, og etter å ha klatret ytterligere noen plasser sesongen etter ble han noe overraskende sparket i januar 1992. I februar 1993 ble han ansatt som spillende manager for Sunderland. Han lyktes også her ved å redde klubben fra nedrykk i 1992/1993-sesongen, men fikk sparken da klubben lå på nedryksplass i starten av neste sesong. I oktober 2001 vendte han tilbake til treneryrket da han ble ansatt som assisterende manager under Eric Black for den skotske klubben Motherwell, før han selv overtok rollen som manager ett år senere. Her fikk han positive resultater i en periode hvor klubben slet økonomisk. I mai 2006 dro han videre til den australske storklubben Sydney FC, men ble sparket i februar 2007 etter at klubben tapte 2-3 sammenlagt i finalene mot Newcastle United Jets FC. Den 30. mars samme år ble han ansatt som assisterende manager for Partick Thistle, men allerede den 24. april 2007 ble han presentert som ny manager for Brentford FC. Her ble det kun fem seire på 23 kamper, noe som resulterte i at han forlot klubben i begynnelsen av desember. Butcher ble i 2008 en del av trenerapparatet til under manager George Burley for deres kvalifisering til VM i fotball 2010, og den 27. februar 2009 ble han ansatt som manager for den skotske klubben Inverness. Klubben rykket ned i mai 2009, men Butcher beholdt jobben. Han mistet derimot jobben som assistenttrener for Skottlands herrelandslag sammen med George Burley etter at de ikke klarte å kvalifisere seg til verdensmesterskapet. Inverness under ledelse av Butcher rykket opp igjen til Scottish Premier League i mai 2010. Långsjön (Hanveden). Långsjön er en innsjø på grensen mellom kommunene Huddinge og Haninge sør for Stockholm i Södermanland, Sverige. Innsjøens overflateareal er på ca 70 mål, og den har en bredde bestående av tildels mosegrodde steinheller. Innsjøen ligger 81 meter over havet, og den største dybden er målt til 11,8 meter. Innsjøens volum er ca 420 000 m³. Långsjöns langsmale nordlige del har vokst igjen, og består for det meste av tettvokst siv. Hele innsjøen ligger innenfor Natura 2000-området «Hanveden» (som utgjør en liten del av det relativt store skogsområdet Hanveden på Södertörn). Innsjøens nordvestlige del, Huddinge-delen, ligger dessuten innenfor Paradisets naturreservat. Långsjön passeres av Sörmlandsleden og av «Sameslingan», en tursti tilhørende Paradisets naturreservat. Det er en rasteplass med gapahuk vest for innsjøen. Andre innsjøer i Hanveden-området inkluderer: Svartsjön, Trehörningen, Tornbergssjön, Ormputten, Ådran og Öran. Kont. Kont eller neverkont er en avstivet ransel eller veske til å bære på ryggen, som tradisjonelt har blitt laget av bjørkenever. En slik lett, hard, ofte kasseformet ryggsekk av flettverk, og gjerne med lokk og bunn av tre, beskytter innholdet mot støt, og til en viss grad også mot dårlig vær. Betegnelsen "kont" har også vært brukt om ulike typer kurver. Yngaren. Yngaren er en innsjø i det sørlige Södermanland i Sverige, beliggende ca 15 km nordvest for Nyköping. Yngaren er landskapets fjerde største innsjø, med et overflateareal på 47 km². Innsjøen ligger 19 meter over havet på det sörmländske sjøplatået, langs elven Nyköpingsån (som ved innløpet kalles Åkforsån og ved utløpet Skräddartorpsån). Yngaren er dyp og har et rent, næringsrikt vann og sivkledde bredder. Tettstedet Björkvik ligger ved innsjøen. Ryentunnelen. Ryentunnelen er en 154 meter lang senketunnel som er anlagt under ryenkrysset for å lede trafikken på E6 utenom den siste hindringen for fri flyt på Ring 3 (Ryenkrysset er den ene enden av Ring 3 (Rv150). Tunnelen har to løp med to kjørebaner i hvert løp. Tunnelen svinger i hele som lengde fra øst mot sør. Hammersborgtunnelen. Hammersborgtunnelen er en 225 meter lang tunnel på Rv 162 (Ring 1) som går under Hammersborggata mellom rundkjøringen ved Schweigaards gate og Arne Garborgs plass. Tunnelen har ett løp med en kjørebane i hver retning. Vålerengtunnelen. Vålerengtunnelen er en 831 meter lang tunnel på Rv190 som går mellom Etterstad og Kværnerdalen. Tunnelen består av to tunneler med to løp fra Etterstad til Kværnerdalen og tre løp i motsatt retning. Begge tunnelløpene går i en S-form, noe som ble gjort for å spare penger igjennom å tunnelere gjennom de mykeste bergartene. Svingene i tunnelen har dog resultert i såpass mange større og mindre ulykker at representanter for Vegvesenet i ettertid har uttalt at denne måten å bygge tunnel på ikke ville blitt gjort idag. Vålerengtunnelens sydlige løp var den første hovedveien i Oslo som fikk fotoboks, dette for å redusere ulykkesfrekvensen. Stormyra (Lapphaugen) naturreservat. Stormyra (Lapphaugen) naturreservat ligger sørøst for Fossbakken i Lavangen i Troms, ca. 500 meter sør for Lapphaugvatnet. Naturreservatet strekker seg nesten fem kilometer sørover fra hvor Spanselva ("Ruŋgujohka") svinger østover og ned gjennom den flate dalbunnen mellom Sølvfjellet ("Silbavárri") og Storsteinaksla i vest og Melkefjellet ("Mielkevárri") i øst. 51% av arealet i reservatet er myr; i norddelen er det bakkemyrer, og lenger sør gressmyr med starr og jordvannsbetinget vegetasjon. Det fins nesten ikke nedbørsmyrer i reservatet. Videre består 38% av arealet av lauvskog, mens 105 daa er vann, hovedsakelig Spanselva, sideelvene og meandersjøer langs elva. I sør er det også områder med dødis. Dette er et viktig vinterbeiteområde for elg, og et hekkeområde for ender, vadere og spurvefugl. Truslene for naturreservatet er militære øvelser og spor i marka etter militære kjøretøy, samt at det er noe infrastruktur i forbindelse med skogsdrift. Det er en hytte innenfor området. Formålet med fredningen er «å bevare et særpreget myrområde med rikere vegetasjon i den subalpine sone, og et viktig hekkeområde for vadefugl.» Tornister. Tornister er en firkantet ransel som særlig ble brukt som matsekk av fotsoldater på 1800- og 1900-tallet. Dette var små, vanligvis halvstive ryggsekker laget av lær eller tekstil, gjerne spent over en rektangulær ramme av tre, utstyrt med to skulderreimer og ofte også med ekstra reimer til å spenne fast forskjellig utstyr. Firkantede ryggsekker ble ikke bare båret av soldater. I Norge var neverkonter en utbredt variant. Tornistrene ble også modell for avstivede, kasseformede skoleransler med klaffelokk. I dag er de historiske tornistrene erstattet av andre typer ryggsekker og militær oppakning i praktisk design og moderne materialer. Efemeride. En efemeride (fra det greske ordet "ephemerios" «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider. Forskjellige slags efemerider brukes for astronomi og astrologi. Selv om dette også var en av de første anvendelsene av mekaniske regnemaskiner, vil en efemeride likevel ofte være en enkel trykt tabell. For astronomer gis posisjonene i et sfærisk polarkoordinatsystem med rektascensjon og deklinasjon, mens de for astrologer gis i lengde langs den zodiakale ekliptikken, og noen ganger deklinasjon. Astrologiske posisjoner kan gis for enten middag eller midnatt. Kvass. "Kvass" er et musikkalbum med Kampfar, utgitt i 2006. Fra underverdenen. "Fra underverdenen" er et musikkalbum med Kampfar, utgitt i 1999. Heimgang. "Heimgang" er et musikkalbum med Kampfar, utgitt i 2008. Lunasjon. En lunasjon er den midlere tiden for en månefasesyklus fra nymåne til neste nymåne, dvs. månens synodiske periode. Den er i gjennomsnitt 29,530589 dager, eller 29 dager 12 timer 44 minutter og 3 sekunder. Lengden av denne syklusen er forbundet med mange naturfenomener, slik som tidevann. I en månekalender korresponderer hver måned med en lunasjon. Individuelle lunasjoner varierer i lengde med atskillige timer, på grunn av månebanens og jordbanens eksentrisitet. Lunasjonen avviker imidlertid aldri mer enn 15 timer fra en midlere lunasjon. Mellom Skogkledde Aaser. "Mellom Skogkledde Aaser" er et musikkalbum med Kampfar, utgitt i 1997. Dette er gruppas debutalbum. Mare (album). "Mare" er et musikkalbum med Kampfar, utgitt i mars 2011. Kampfar (EP). "Kampfar" er en EP med Kampfar, utgitt i 1995. Norse (EP). "Norse" er en EP med Kampfar, utgitt i 1998. Timesirkel. Timesirkelen til en himmelobjekt er storsirkelen gjennom objektet og himmelpolene. Den står vinkelrett på himmelekvator. Norddalen naturreservat. Norddalen naturreservat ligger sørøst i Narvik kommune i Nordland, ca. 14 km sørøst for Elvegården, i en nordlig gren av Skjomdalen, eller mellom Lossitinden i nord og Tverrfjellet og Durmålstinden i sør. Verneområdet strekker seg fra Nordelvkorset i vest, og ca. 4,5 km østover langs Nordelva, ca. 700-800 meter i nordlig retning fra elva og ca. 300-400 meter i sørlig retning. Naturreservatets totale areal er 4 789 dekar. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Formålet med vernet er «å bevare et variert skogområde med sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av en urskogspreget furuskog. Polavstand. Polavstand er avstanden fra et sted på jorda til Nordpolen eller Sydpolen, målt i grader. Polavstanden blir dermed 90° minus stedets bredde. Denne avstanden er lik stedets ekvatorhøyde. Ekvatorhøyde. Ekvatorhøyde er himmelekvators høyde over horisonten sett fra et gitt sted på jorda. Ekvatorhøyden er lik polavstanden, som er 90° minus stedets bredde. Polhøyde. Polhøyde er himmelpolens høyde over horisonten. Denne høyden er lik observasjonsstedets bredde. The Horror Grandeur. "The Horror Grandeur" er et musikkalbum med Morgul, utgitt i 2000. Lost In Shadows Grey. "Lost In Shadows Grey" er et musikkalbum med Morgul, utgitt i 1997. Dette er gruppas debutalbum. Liste over meteorsvermer. Tabell over meteorsvermer. Merk: Datoene er nøyaktige bare for 2009. Merknad. Denne listen over meteorsvermer og tider for maksimum er basert på data fra mens det meste av assosiasjonene med foreldreobjekter er fra Gary W. Kronks bok, "Meteor Showers': A Description Catalog", Enslow Publishers, New Jersey, ISBN 0-89490-071-4, og fra Peter Jenniskenss book, "Meteor Showers and Their Parent Comets", Cambridge University Press, Cambridge UK, ISBN 13-978-0-521-85349-1. Parody of the Mass. "Parody of the Mass" er et musikkalbum med Morgul, utgitt i 1998. Sketch of Supposed Murderer. "Sketch of Supposed Murderer" er et musikkalbum med Morgul, utgitt i 2001. All Dead Here…. "All Dead Here..." er et musikkalbum med Morgul, utgitt i 2005. Vargvinter. "Vargvinter" er en demo med Morgul, utgitt i 1994. In Gowns Flowing Wide. "In Gowns Flowing Wide" er en demo med Morgul, utgitt i 1995. Stiftelsens fristelser. "Stiftelsens fristelser" er et musikkalbum med Stiftelsen, utgitt i 1981. Dette ble bandets siste plate. Original Album Series. "Original Album Series" er en samleboks med a-ha. Boksen ble utgitt den 10. juni 2011. I krig og kjærlighet. "I krig og kjærlighet" er et musikkalbum med Evig Poesi, utgitt i 2005. Drekka melk EP. "Drekka melk EP" er en EP med Evig Poesi, utgitt i 2003. Åndelig føde EP. "Åndelig føde EP" er en EP med Evig Poesi, utgitt i 2001. Aurum (album). "Aurum" er et musikkalbum med Gjermund Larsen trio, utgitt i 2010. Ankomst. "Ankomst" er et musikkalbum med Gjermund Larsen trio, utgitt i 2008. Dette er trioens debutalbum. Bill Bower. Bill Bower (født 13. februar 1917 i Ohio, død 10. januar 2011) var en amerikansk flyger, oberst i US Air Force og veteran fra andre verdenskrig. Bower var den siste gjenlevende piloten som gjennomførte Doolittle-raidet som fant sted 18. april 1942 og var det første flyangrepet under andre verdenskrig mot japansk fastland utført av amerikanske bombefly. Bower ble uteksaminert fra Ravenna High School i 1934. Han gikk både på Hiram College og Kent State University fra 1934 til 1936. Bower begynte deretter i nasjonalgarden i Ohio fra 1936 til 1938. I 1940 ble Bower uteksaminert fra US Army Air Corps Flying School, og han begynte deretter som løytnant i US Air Force den 4. oktober 1940. I månedene etter det japanske angrepet på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor meldte Bower seg som frivillig for den første amerikanske flyangrepet på Japan. Dette flyangrepet kom senere til å bli kjent som Doolittle-raidet etter raidets øverstkommanderende, Jimmy Doolittle. I juni 1942 mottok Bower og flere andre deltakere av Doolittle-raidet medaljen Distinguished Flying Cross under en seremoni i Det hvite hus. Bower giftet seg med Lorraine Amman Bower i South Carolina, den 18. august 1942. Paret fikk to sønner og to døtre. Bower forble i US Air Force gjennom hele den andre verdenskrig, og han oppnådde til slutt graden oberst. Han var blant annet utstasjonert i Afrika, inkludert under den allierte invasjonen av Nord-Afrika og i Italia, til september 1945. Bower var også mottaker av en Bronze Star Medal og flere andre militære utmerkelser. Bower flyttet til Boulder i Colorado i 1966 sammen med sin kone, Lorraine Amman, og deres fire barn. Bower døde i Boulder den 10. januar 2011, i en alder av 93 år. Han etterlot seg fire barn og seks barnebarn. Hans kone, Lorraine, døde i 2004. Darren Anderton. Darren Robert Anderton (født 3. mars 1972 i Southampton) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sin lengre periode hos Tottenham Hotspur, men også med en fortid hos de engelske klubbene Portsmouth, Birmingham City, Wolverhampton og Bournemouth. Anderton fikk 30 landskamper for og deltok blant annet i EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Anderton begynte sin aktive karriere hos Portsmouth i 1990, og etter to sesonger dro han videre til Tottenham Hotspur, hvor han etter først å ha spilt i angrepet, etablerte seg mer eller mindre fast på midtbanen og utgjorde en offensiv trio sammen med Teddy Sheringham og Nick Barmby. Med Tottenham vant han den engelske ligacupen i 1999, og spilte finalen i 2002. Etter å ha tilbragt rundt 12 år på White Hart Lane dro han i 2004 videre til Birmingham City hvor han kun ble én sesong. Etter sesongen i Birmingham gikk Anderton på en fri overgang til Wolverhampton, som da var under ledelse av sin tidligere kollega Glenn Hoddle. I perioden 2006 til 2008 spilte han hos Bournemouth i Football League Two, som er det fjerde høyeste nivået i det engelsk seriesystemet. Anderton la opp som fotballspiller den 7. desember 2008 og spilte sin siste kamp mot Chester City, hvor han scorte det avgjørende målet mot slutten av kampen. Internasjonal karriere. Anderton fikk sin landslagsdebut for etter å ha blitt tatt ut av landslagstrener Terry Venables i en vennskapskamp mot i 1994. Han var en del av den engelske troppen som spilte seg frem til semfinalen under EM i fotball 1996 og en del av troppen som spilte VM i fotball 1998, hvor han blant annet scorte et mål mot i gruppespillet. Anderton spilte tilsammen 30 landskamper for England, og scorte syv mål i perioden 1994 til 2001. Beleiringen av Anjadiva (1506). Beleiringen av Anjadiva i 1506 fant sted da den muslimske herskeren over Goa kjempet for å utvise portugiserne fra Fort Anjediva som de hadde etablert der.Det var Adil Shah av Bijapur som invaderte. Dette var en flere årsaker til at portugiserne ble tvunget til å forlate denne kolonibosettingen. Referanse. Anjadiva Det jugoslaviske flaggs orden. Det jugoslaviske flaggs orden (serbokroatisk: "Orden jugoslavenske zastave", serbisk: "Орден југословенске заставе") er en jugoslavisk orden innstiftet 26. november 1947 av statsleder Josip Broz Tito til belønning av innsats for fredelig samvirke og bilaterale forbindelser mellom Jugoslavia ag andre land. Ordenen ble reformert i 1961, da gradsbenevnelsene ble endret. Den er oppkalt etter landets flagg. Etter Jugoslavias oppløsning forsvant ordenen sammen med forbundsstaten. Insignier. Ordenstegnet for Det jugoslaviske flaggs orden består av en femtagget stjerne hvorpå er plassert en laurbærkrans med Jugoslavias flagg vaiende i midten. Stjernen har lett utbøyde tagger og har strålegrupper i vinklene. Ordensstjernen har ordenstegnet i gull og sølv med flagget i fulle farger i emalje, det hele plassert på en titagget sølvstjerne. For 1. klasse har ordensbåndet, som bæres over skulderen og ned til hoften, kransen og flagget helt i gull, men uten stjerne. Andre og tredje klasse bæres i bånd om halsen, da slik at ordenstegnet er opphengt i en krans for andre klasse, men ikke for tredje. Til andre klasse hører også ordensstjerne. Fjerde og femte klasse har ordenstegnet opphengt i bånd til å bære på brystet. For fjerde klasse er ordenstegnet i sølv med gullstråler, for femte klasse helt i sølv. Ordensbåndet er blått med smale kantstriper i rødt og hvitt. Tildeling. Det jugoslaviske flaggs orden ble særlig tildelt i diplomatisk sammenheng. 1. klasse ble tildelt regjeringsmedlemmer. Den ble også tildelt ambassadører ved endt tjenesteperiode i Jugoslavia. 2. klasse kunne tildeles lavererangerende diplomater, men tilfalt også akademikere, forfattere og kunstnere. Ordenens 3. klasse ble tildelt offentlige tjenestemenn, forretningsmenn og akademikere. De to laveste klassene ble tildelt diplomater og offentlige tjenestemenn på lavere nivå. Ordenens høyeste grader ble hyppigere tildelt enn de lavere. Norske innehavere. Ble tildelt en rekke nordmenn, blant dem Erik Braadland, Jens Evensen, Osmund Faremo, Per Kleppe, Wilhelm Mohr og Jens-Anton Poulsson. Andris Bērziņš (president). Andris Bērziņš (født 10. desember 1944 i Nītaure) er en latvisk forretningsmann og politiker. Han ble 2. juni 2011 valgt til Latvias president, et embete han tiltrådte 8. juli. Bērziņš er utdannet radioingeniør fra Riga polytekniske institutt og har en grad i økonomi fra Universitetet i Latvia. Han arbeidet i firmaet Elektrons, der han ble direktør. I 1988 ble han viseminister for offentlige tjenester. Bērziņš var aktiv i folkefronten og ble innvalgt i Latvias øverste råd, der han i 1990 stemte for å gjenopprette landets uavhengighet. Fra 1993 til 2004 direktør var han i Unibanka. Bērziņš ble i 2010 innvalgt i parlamentet for Unionen av grønne og bønder. Lovligheten av Bērziņš' forretningsforhold før han ble president, har vært gjenstand for en del mediaoppmerksomhet. Trevor Sinclair. Trevor Lloyd Sinclair (født 2. mars 1973 i London) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sine perioder hos Queens Park Rangers og West Ham United, men også med en fortid hos de britiske klubbene Blackpool, Manchester City og Cardiff City. Sinclair fikk 12 landskamper for og deltok blant annet i VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Sinclair startet sin karriere hos Blackpool i 1989, hvor han spilte frem til 1993 da han meldte overgang til London-klubben Queens Park Rangers på en overgangssum på 600 000 pund. Der spilte han 168 seriekamper og scorte 16 mål over fem år. I januar 1998 meldte han overgang til West Ham United på en overgang verdt 2,7 millioner pund, hvor Iain Dowie og Keith Rowland gikk motsatt vei. Til tross for skader og skifte av managere fikk han 177 seriekamper og 37 mål for West Ham United, før han etter nedrykk i 2003 ble solgt videre til Manchester City for 3,3 millioner pund. Hos City fikk han blant annet æren av å score klubbens første mål på City of Manchester Stadium i en europacupkamp. Etter å ha spilt over 80 kamper på fire sesonger ble han frigitt av City på slutten av 2007/2008-sesongen. Etter dette signerte Sinclair under på en kontrakt med Cardiff City, men skader gjorde at han ikke fikk like mye spilletid som tidligere. Han ble dermed frigitt etter 2008-sesongen og la dermed opp som aktiv fotballspiller. Internasjonal karriere. Sinclair fikk sin debut for i 2001 i en kamp mot. Han ble deretter tatt ut i troppen som representerte England under VM i fotball 2002 av landslagstrener Sven-Göran Eriksson, og spilte fire kamper som erstatter for en skadet Owen Hargreaves. Sinclairs siste kamp av totalt 12 kamper for England kom i en landskamp mot i august 2003. Farmen (Norge) sesong 7. Farmen (Norge) sesong 7 er den sjuende sesongen av TV-serien «Farmen (Norge)». Sesongen utspilte seg på Storøy i Rørholtfjorden i innsjøen Toke i Telemark, og ble sendt i 2011. Stedet har hatt gårdsdrift siden 1600-tallet. Første episode av sesongen hadde 830 000 seere, det nest høyeste hittil, som er en markedsandel på 44,3 prosent. Sesongen hadde opprinnelig 14 deltakere, og det kom inn tre utfordrere. Bare en av utfordrerne fikk bli fullverdig deltager av Farmen. Finalen ble sendt på TV 2 søndag 15. mai 2011. Finalesending. Finalen ble sendt på TV 2 søndag 15. mai 2011. Sendingen startet allerede klokken 20:00 med programmet «Farmen – før finalen» og fortsatte med selve finalesendingen fra klokken 21:45. Fra 22:50 var Dorthe Skappel på plass med «God kveld Norge: Farmen – Spesial» og det første intervjuet med «Farmen»-vinneren. Hvilke to deltakere som gikk videre fra semifinalen til finalen skulle bli holdt hemmelig frem til søndag, men ble avslørt av Se og Hør, torsdag 12. mai, grunnet en menneskelig feil. I første semifinale var det Tommy som trakk det lengste strået, og dermed sikret seg sin finalebillett. Dermed måtte Jan Rudi og Kim André kjempe om den siste finalebilletten i den andre semifinalen. Melkespannholding var øvelsen i den andre semifinalen. Kim André måtte etter omtrent fem minutter gi tapt for Jan Rudi og røk dermed ut av konkurransen. Jan Rudi sikret seg den andre og siste finaleplassen. Finalen ble dermed en kamp mellom Tommy og Jan Rudi. Alle de utslåtte deltagerne kom tilbake til Farmen for å stemme på sin favoritt. Den deltageren som fikk flest stemmer startet finalen med et poeng. Deretter var det klart for kunnskapstest i finalen. Det var ti spørsmål og deltagerne fikk et poeng for hvert riktige svar. Tommy fikk syv stemmer av de utslåtte deltagerne og Jan Rudi en, siden det kun var fem deltagere igjen som skulle stemme fikk Tommy deltagerpoenget og kunnskapstesten startet. Tommy tok tidlig ledelsen og vant til slutt 6-3, da det var to spørsmål igjen, og vant dermed hytte og bil til en verdi på over en million kroner. Darius Vassell. Darius Vassell (født 30. juni 1980 i Sutton Coldfield) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket er kontraktsløs etter sist å ha spilt for Leicester City frem til mai 2012. Vassell har tidligere spilt for Aston Villa og Manchester City samt som utenlandsproff i den tyrkiske klubben Ankaragücü. Vassell fikk 22 landskamper for i perioden 2002 til 2004, og deltok blant annet i VM i fotball 2002 og EM i fotball 2004. Klubbkarriere. Vassell startet sin aktive karriere hos Aston Villa i 1996, og fikk sin førstelagsdebut i en kamp mot Middlesbrough i august 1998. Han gjorde seg kjent for sin hurtighet i Aston Villa, og ble sett på som en superinnbytter som kunne bli satt inn sent i kampen for å skape farlige situasjoner i et forsøk på å avgjøre kamper. Han ble solgt til Manchester City i juli 2005 på en overgangssum verdt to millioner pund. Her dannet han et giftig spisspar sammen med Andy Cole, og på sin første sesong for klubben scorte han åtte mål på 35 kamper. Fra 2007/2008-sesongen slet han med å få spille fast for et City-lag ledet av svenske Sven-Göran Eriksson. Etter kun å ha spilt 15 kamper i 2008/2009-sesongen ble han frigitt av klubben mot slutten av sesongen. I juli 2009 signerte han på en kontrakt med den tyrkiske klubben Ankaragücü, hvor han fikk 22 kamper på én sesong før han forlot klubben igjen. Vassell signerte deretter under på en toårskontrakt med Leicester City under ledelse av sin tidligere sjef Eriksson i oktober 2010. Internasjonal karriere. Vassell fikk sin landslagsdebut for den 13. februar 2002, hvor han i kampen mot scorte Englands mål i en kamp som endte uavgjort 1–1. Han ble deretter tatt ut i troppen som representerte England under VM i fotball 2002 av landslagstrener Sven-Göran Eriksson, hvor han spilte tre kamper. Han var også en del av den engelske troppen som spilte under EM i fotball 2004, men hvor han etter å ha kommet inn som innbytter for en skadet Wayne Rooney, misset på en avgjørende straffe i straffesparkkonkurransen mot. Han har siden ikke fått flere sjanser for England. Beleiringen av Almeida (1762). Beleiringen av Almeida fant sted i august 1762 da en spansk styrke beleiret og erobret byen Almeida fra portugiserene under sjuårskrigen. Byen ble tatt den 25. august som en del av den spanske invasjonen av Portugal under Conte De Aranda. Styrken som erobret Almeida var en del av en spansk storoffensiv for å ta Portugal. En knipetangmanøver i nord invaderte Portugal fra Galicia og krysset Douro og truet Porto, mens en sørlige styrke krysset grense fra Ciudad Rodrigo og gikk mot den portugisiske festningen i Almeida. Hun ble erobret etter en ni dager lang beleiringen, men en ny spansk framrykking ble stoppet av 8000 britiske soldater da de skar av de spanske forsyningslinjene i slaget ved Valencia de Alcántara. Aranda sette opp en garnison i Almeida, men festningen var bare i spanske hender fram til slutten av krigen. Den ble da gitt tilbake til portugiserne etter Paris-trakteten i bytte for Cuba og Filippinene til Spania fra britene. Annika í Dímun. Annika í Dímun er hovedpersonen i et færøysk sagn. Det fortelles at hun, som mot sin vilje var blitt gift med bonden på Stora Dimun, ble dømt til døden ved drukning i Tórshavn på midten av 1500-tallet for å ha drept sin ektemann, angivelig for å kunne leve sammen med tjenestegutten sin isteden. Lucas Debes skrev om Anna Isaksdatter som i 1664 ble dømt til døden for blodskam. Hun hadde fått et barn med husbonden i 1656 og senere med hans bror i 1663. Hun hadde ikke vært gift med husbonden, og selv om han hadde dødd i mellomtiden var det fortsatt straffbart for henne å få barn med hans bror. Anna Isaksdatter ble dømt til døden ved drukning og svogeren til halshugging. Eyðun Andreassen har satt spørsmålstegn ved teorien om at Annika í Dímun og Anna Isaksdatter kan være samme person. En serie med tre frimerker med motiv fra sagnet om Annika ble utgitt av Postverk Føroya i 2011. Lizabeth Scott. Lizabeth Scott (Født 29. september 1922 i Pennsylvania) er en amerikansk sanger og skuespiller. Lisbeth Scott studerte til å bli skuespiller ved Alvienne School of Drama. Hennes skuespiller-debut i en film var i "You came Along" fra 1945 der hun spilte mot Robert Cummings. Scott spilte også i "Desert Fury" (1947) og mot Kirk Douglas i "I Walk Alone" (1948) og i 1949 spilte hun i filmen "Too Late for Tears". I 1972 hadde hun sin siste filmopptreden, i Pulp, sammen med stjerner som Michael Caine og Mickey Rooney. Etter det har hun i stor grad holdt seg unna offentlighetens søkelys, og hun har takket nei til mange forespørsler om intervju og TV-opptredener. I 2001 sto Scott oppført som en av kjendisene som skulle komme til Michael Jackson sitt 30 års jubileum som vist i USA på TV-kanalen CBS. Lizabeth Scott ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame for hennes mange bidrag til den amerikanske filmindustrien. Stjernen ligger ved 1624 Vine Street i Hollywood. Randolph Scott. Randolph Scott (født 23. januar 1898, død 2. mars 1987) var en amerikansk skuespiller hvis karriere strakk seg fra 1928 til 1962. På grunn av familiens økonomiske status, var unge Randolph i stand til å studere ved private skoler som Woodberry Forest School. Fra en tidlig alder, utviklet Scott visse atletiske trekk, og var svært god i fotball, baseball, hesteveddeløp og svømming. De tre første årene av hans filmatiske karriere, dukket Scott opp i flere forskjellige sjangere, inkludert drama, krim, komedier, musikaler (selv om han verken sang eller danset), krigsfilmer, eventyr, skrekkfilmer og fantasy-filmer. I april 1917 gikk USA inn i den første verdenskrig. Scott sluttet seg til hæren da han var nitten år og tjenestegjorde i Frankrike som en artilleri-observatør. Scotts erfaringer fra krigstid ga ham trening som ville bli tatt i bruk i hans senere filmkarriere, herunder bruk av skytevåpen. Scott kom tilbake fra militærtjeneste i 1919. Da hans militære karriere var over, fortsatte Scott sin utdannelse ved Georgia Tech, der han hadde som mål å bli fotballspiller. Men en ryggskade hindret ham fra å oppnå dette målet. Scott ble deretter overført til Universitetet i North Carolina. Scott droppet senere ut fra studiene og begynte å arbeide som regnskapsfører i det samme tekstil-firmaet som hans far var ansatt i. Rundt 1927 utviklet Scott en interesse for teater og skuespill og han besluttet å reise til Los Angeles for å søke en karriere i filmbransjen. Heldigvis hadde Scott`s far bli kjent med Howard Hughes og sendte et introduksjonsbrev på sin sønns vegne til filmskaperen. Hughes svarte med å gi Scott en liten rolle i filmen Sharp Shooters i 1928. Scott signerte en kontrakt med filmstudiet Paramount Pictures og fikk en rolle i deres film Heritage of the Desert i 1932. Scott var flere ganger med i nyinnspillinger av tidligere stumfilmer. I et forsøk på å spare produksjonskostnader benyttet Paramount Pictures ofte gamle opptak fra de stumfilmene og leide inn noen av de samme aktørene, slik som Raymond Hatton og Noah Beery, for å gjenta deres roller fra de gamle stumfilmene. Scott hadde sin siste filmopptreden i 1962 med filmen Ride the High Country som nå blir regnet som en klassiker. Den ble regissert av Sam Peckinpah. Scott var episkopal og medlem av St. Peter's Episcopal Church hvor han også ble begravet. Han var også en frimurer. Scott døde i en alder av 89 år i Beverly Hills, California. Selv om Scott oppnådde berømmelse som en skuespiller, klarte han å holde en relativt lav profil rundt hans private liv. For hans mange bidrag til til den amerikanske filmindustrien, har Randolph Scott blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, som ligger ved 6243 Hollywood Boulevard. Mia Sara. Mia Sara (født 19. juni 1967 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Mia Sara er kanskje mest kjent for sine roller som Ferris Bueller's kjæreste, Sloane Peterson, i filmen Ferris Bueller's Day Off fra 1986, som Jean Claude Van Damme sin kone Melissa Walker i Timecop, og i filmen Legend der hun spilte en prinsesse mot skuespiller Tom Cruise. Sara liker å fly og har lisens som pilot. I mars 1996 giftet Sara seg med Jason Connery, sønn av skuespiller Sean Connery, som hun spilte mot i filmen Bullet to Beijing. I juni 1997 fikk paret en sønn, Dashiell Quinn Connery. Ekteparet tok ut skilsmisse i 2002. Sara hadde senere et forholdt med Brian Henson, sønn av Muppet-skaperen Jim Henson, som hun har en datter sammen med. Chris Woods. Christopher Charles Eric «Chris» Woods (født 14. november 1959 i Swineshead) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sin lengre perioder hos Norwich City, Rangers og Sheffield Wednesday, men også med en fortid hos blant andre Queens Park Rangers og Colorado Rapids. Woods ble regnet som en andrekeeper bak Peter Shilton, men fikk likevel over 40 landskamper for og deltok blant annet i VM i fotball 1986, EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Woods startet sin aktive karriere hos Nottingham Forest i 1975, men under ledelsen av Brian Clough klarte han ikke å etablere seg på førstelaget der. I 1977 kom også Peter Shilton til klubben, noe som gjorde konkurransen enda hardere. Han ble dermed solgt videre til Queens Park Rangers i 1979 for 250 000 pund, dette til tross for at han var under 20 år og enda ikke hadde spilt en eneste seriekamp på høyeste nivå. Hos QPR etablerte han seg fast på laget, og i 1981 ble han solgt videre til Norwich City, hvor han fikk sitt definitive gjennombrudd. I 1985 var han med på å vinne den engelske ligacupen med Norwich, men rykket ned med klubben fra øverste divisjon på slutten av sesongen. Til tross for nedrykket ble han tatt ut til s nord-amerikanske oppkjøringsturné av landslagssjef Bobby Robson på sommeren 1985. Etter at opprykket med Norwich ble sikret i 1986 ble han en av flere engelskmenn (med blant andre Terry Butcher) som dro videre til Glasgow Rangers etter at klubben hadde ansatt Graeme Souness som deres manager. Han vant serien og den skotske cupen i sin første sesong, og satte også britisk rekord da han holdt nullen i 1196 minutter fra november 1986 til januar 1987, en rekord som ikke ble slått før Manchester Uniteds Edwin van der Sar slo den i januar 2009. På sommeren 1991 hentet hans nye manager Walter Smith inn målvakten Andy Goram på grunn av UEFAs restriksjoner på antall utlendinger i stallen under europacupkamper. Dette gjorde at Woods fikk anledning til å finne seg en ny klubb, og i august 1991 aksepterte Rangers et bud på 1,2 millioner pund fra Sheffield Wednesday FC og deres manager Trevor Francis. Hos Wednesday spilte Woods fast frem til 1995/1996-sesongen, hvor han ble utkonkurrert av Kevin Pressman over førstelagsplassen. I 1996 gikk han derfor videre til den amerikanske klubben Colorado Rapids. Etter å ha blitt lånt ut til Southampton under ledelse av hans tidligere manager Souness, brakk han benet og ble sendt tilbake igjen til USA. Han kom tilbake til England i 1997 og spilte i kortere perioder for Sunderland og Burnley før han la opp som aktiv spiller i 1998. Etter at han la opp som spiller ble han ansatt som målvakstrener Everton FC under ledelse Walter Smith, og han fikk fornyet tillit da David Moyes tok over klubben i 2002. Fra 2011 er han også keepertrener for USAs herrelandslag. Internasjonal karriere. Woods fikk sin debut for i en vennskapskamp mot i 1985, men måtte se seg bli plassert i skyggen av Peter Shilton gjennom store deler av sin landslagsperiode. Til tross for dette var han fast inventar som reservemålvakt for England i fem strake år. Han var en del av troppen som spilte VM i fotball 1986, men uten å få en eneste kamp. I EM-kvalifiseringskampene i 1987 fikk han starte to kamper, og i det påfølgende EM i fotball 1988 fikk han starte Englands siste gruppespillkamp mot. Mot slutten av 1980-tallet fikk England frem flere målvakter i David Seaman og Dave Beasant, men Woods forble likevel førstevalget til landslagstrener Bobby Robson så lenge Shilton ikke spilte. Han var derfor en del av troppen som deltok under VM i fotball 1990, men uten at han fikk spille en eneste kamp. Robsons etterfølger Graham Taylor gjorde Woods til sin førstemålvakt etter at Peter Shilton gav seg på landslaget, og han var derfor en viktig del av den engelske troppen under EM i fotball 1992. Hans siste kamp for England kom mot USA i 1993, og etter dette mistet han plassen til fordel for David Seaman og kom ikke til å spille mer for England. Annabella Sciorra. Annabella Sciorra (født 24. mars 1964 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespillerinne. Sciorra mottok en Independent Spirit Award-nominasjon i kategorien beste kvinnelige skuespiller for hennes rolle i filmen True Love fra 1989, Sciorra høstet strålende kritikker for hennes arbeider i Cop Land. Hun mottok en Emmy Award-nominasjon for hennes rolle som Gloria Trillo i TV-serien Sopranos som i USA sendes på kanalen HBO. Den 5. november 1981, grunnla Sciorra Brass Ring Theater Company i en alder av 20 år. Hun var gift med skuespilleren Joe Petruzzi fra 31. desember 1989 og frem til de tok ut skilsmisse i 1993 og hun var kjæreste med skuespiller Bobby Cannavale fra 2004 til 2007. Operaballet i Oslo. Operaballet i Oslo har vært arrangert årlig siden 1988. Foreningen Tårnseilerne ble stiftet i 1992, står som arrangør og har årlige Operaball i sine vedtekter. I perioden 2004-2010 inngikk Operaballet i Oslo Operafestival. Ballene har enten vært historiske kostymeball eller maskeball og har blitt avholdt i selskapslokalet Gamle Logen siden nyåpningen 1989. Opera-forestillingene i forkant av ballene har blitt holdt i byens operahus med unntak av i 2007 og 2011. I 2012 var det gallaforestilling i den nyoppussede universitetets Aula. 1850-årenes maskeball i Gamle Logen, studentforeningers og senere (fra 1863) kunstnerforeningens karneval i Christiania, er tradisjoner som har paralleller til operaballet i Oslo. Det første danseselskapet i Gamle Logen var "selskabet av 18.december 1838", som hadde dansetilstelninger for medlemmer i lille sal på Gamle Logen. Selskapet er foreviget som "Kringla" i skuespillet av samme navn av Henrik Wergeland. Studenter og maskeball. Før operaballene i Oslo, fantes karneval og maskeball i Christiania. Maskerader var kommet riktig på moten i Christiania i 1850-årene; i februar-mars lokket avisenes avertissementer med stadig nye maskeball. Men det ble studentenes og kunstnernes karneval som kom til å bli de store begivenheter, og de konkurrerte sterkt om rangen. Efter opptoget gikk de så ned og så «en taalelig moersom Comedie og hørte en taalelig moersom Opera». Det var lagt et veldig arbeide i dette studenterkarneval. Senere kom også kunstnerne med sitt kunstnerkarneval og de hadde i sine rekker både aktører og skribenter, sangere og musikere, og ikke minst: dekoratører. Kunstnerkarneval. Det første kunstnerkarneval fant sted i Logen den 26.februar 1863. I 1873 hadde Johan Svendsen komponert sin "Festpolonese" (Op.12), som ble urfremført i 1874, da han var formann i Kunstnerforeningen. Mentz Schulerud skriver: «Mens 1870-årene hadde elsket å forkle seg til maskeball, krevde 80-årene at man skulle kaste masken. Nakne bacchanter kom frem fra skogbrynet og skremte både nymfer og andre, dog nymfene minst.». Det årlige kunstnerkarnevalet ble i årene fra 1905 holdt i Rokokkosalen på Grand Hotel. Før hadde det vært ulike steder, som Losjens store sal og "Dramatikken" (Centralteateret). Glanstida for karnevalet var før første verdenskrig. I 1914 var det hele deltagere på karnevalet. I 1919 fortsatte karnevalene, og mens kunstnerforeningen holdt møter på studentersamfundet var det karneval på Grand. Karnevalet i 1931 var på Bristol, og i 1932 var det tilbake på Grand med tema "Kongressen danser". Men i den nye krisetid på 30-tallet slukner karnevalsgleden. Danseskolene holdt ofte avslutningsball på Grand. Det var veldedighetsball og "Balselskabet Foreningen" hadde i mange år avslutningsballet sitt her, men det var stillstand i 1940-45 og færre ball. Selskabet ble besluttet oppløst i 1956. Rokokkosalen ble totalskadet i en storbrann på Grand Hotel i 1957. Ballselskabet Foreningen. Rococcosalen på Grand Hotel åpnet i 1894. 9.desember 1905 skrev den første svenske ministeren i Norge, Ernst Günther at han tok inn på Grand Hotel. Samme aften ble han buden på ballet til ballselskabet Foreningen: det første ballet til kong Haakon VII i Christiania. Selskabet av den 28.dec 1838. Det første danseselskapet i Gamle Logen ble dannet 28.december 1838. I 1841 fortsatte foreningen som Balselskabet Foreningen. De hadde dansetilstelninger i lille sal flere år før store sal stod ferdig (i 1844). Danseselskapet er udødeliggjort ved Henrik Wergeland sitt skuespill "selskapet Kringla"., I 1860 skriver Yngvar Nielsen " Fire Gange hver Vinter kom dertil endnu balselskabet Foreningens Fester. Der maatte man være med for at kunne henregnes til den selskabelige Kreds. Foreningen var "Kringla" og havde overlevet Wergelands Dage. Sjælen i dens Ledelse var Ceremonimester Harald Holst, Universitetssekretærens høitidelige og formelle Broder. Disse Baller gaves i Frimurerlogens lille Sal og var altid meget pene. Kong Carl kom der gjerne, naar han var i Byen" Balselskabet Foreningen fortsatte med ball, men nedgangstidene begynte etter første verdenskrig, ballene ble mindre hyppige og det var ingen aktivitet under krigen. Balselskabets styre vedtok å oppløse selskapet i 1956. Operaballet i Oslo. Operaballet, eller Operaballene i Oslo ble opprettet av Bjørn Einar Sakseid. Han oppfordret ballets deltagere de første årene til å stille i rokokko-antrekk med pudder, hvite parykker for kvinnene og i Mozart-stil med knebukser og strømper for mennene. Etter at Gamle Logen fremsto nyrestaurert, har ballserien vært Logens største arrangement. Deltagerne har overvært en festforestilling før det går fakkeltog gjennom byens gater til Grev Wedels plass og den Gamle Logen. Fra 1988–2006 var forestillingen på den norske Opera i Folketeaterbygningen, den nye Operaen på Bjørvika åpnet i 2008. I 2007 og 2011 var det mini-opera på den Gamle Logen. Operaballene har vekselvis blitt kalt for Rokokkoball, Mozartball, Maskeradeball eller Maskeball, i 1992 var det Skuddårsball, i 1998 var det på Valentins dag og i 1993 var det også en Christiania Soirée arrangert som første offentlige ball på Akershus festning siden middelalderen. Arrangørene av Operaballene var først privat Bjørn Einar Sakseid sammen med Christopher Brown (1988) og Tormod Carlsen (1989), i 1990 var ballet avslutningen på studenthusuka under ledelse av Beatrice Johnson, fra 1991 var Jo Siri Ekgren og Signe Marie Hernes i bresjen og i 1992 ble foreningen Tårnseilerne stiftet. I tillegg til ball på Gamle Logen laget de ball i Rokokkosalen på Grand Hotel 1988, Slottsball på Akershus slott i 1993 og Eventyrball på Holmenkollen Park Hotell i 1995. Ballkomitéen kalte seg for kulturentusiastene 2004–2011. Kulturentusiastene startet Oslo Operafestival i 2006, med Operaballet som avslutning av festivalen. Leder Gjørill Songvoll mottok Oslo bys kulturpris i 2010. Avleggere. Det er blitt avholdt Operaball flere steder etter modell og invitasjon fra Operaballet i Oslo. Blant annet i Samfundet i Trondheim, Den Jyske Opera, Operaen i Rostock og Københavneroperaen, med henvisning til og deltagelse fra Operaballene i Oslo. Den jyske opera har arrangert flere maskeball etter besøk på Oslo Operaball og med deltagelse fra Oslo. Maskeballet i 2005 ble holdt 5.februar. Det første maskeballet i København etter modell fra Operaballet i Oslo ble holdt 18. februar 2005 i Det Kgl. Teater og Moltkes Palæ Historiske kostymer. Operaballene har holdt årlige kostymekurs, kostymeansvarlige har vært Bente Iben Sandvik (1989–90), Munkedamene med Emmy Gram, Stine Aasheim og Anne Solli(1991–93), Olaug Berg (1994–1998), Elisabet Driveklepp og Anita Landre. Kostymer fra Operaballet er vist ved påske-utstillingene 1001 egg fordi datoene for karnevalstiden – bestemmes av påsketradisjonen, dermed er det en sammenheng mellom utkledningstradisjonen og påsken, adskilt av fasten. I 2002 stod historiske kostymer fra Operaballet i hovedinngangen til Norsk Folkemuseum, Bygdøy. Tidslinje. Forløpere: 1986 1. mai Mozart: Figaros Bryllup (Nachspiel på Dasslokket) – 50 gjester, 1987 22. mai Mozart: Don Juan (Sognsvann) – 250 gjester 1987 høst Mozart: Tryllefløyten (Papillon) – 250 gjester Annet. Operaballet 2004 ble vist på "Norge Rundt" 22. oktober 2004 Closing the Distance. "Closing the Distance" er et musikkalbum med Christel Alsos, utgitt i januar 2007. Dette er hennes første plate som soloartist. Tomorrow Is. "Tomorrow Is" er et musikkalbum med Christel Alsos, utgitt i 2010. Har du hørt det? "Har du hørt det?" er et musikkalbum med Mabben Max, utgitt i 1985. Huldra i berget. "Huldra i berget" er et musikkalbum med Pernille Anker, utgitt i 1990. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Kobberamalgam. Kobberamalgam er en legering med kvikksølv og kobber. Kobberamalgam som tannfyllingsmateriale. Kobberamalgam til dentalt bruk inneholdt 60-70% kvikksølv og 30-40% kobber. I 1859 ble kobberamalgam introdusert som tannfyllingsmateriale i Tyskland og England. Flere kobberamalgam, men langt fra alle, inneholdt kadmium. Tannfyllingsmaterialet hadde større plastisitet og bedre tilpasning til ferdig preparerte tannflater enn sølvamalgam, og ble særlig brukt til å reparere større kariesskader som man ikke klarte å reparere på annen måte. Materialet ble også anvendt i kariesaktive bitt, særlig melketannsbitt. Kobberamalgam korroderte med betydelig hastighet i munnen under frigjørelse av kobberioner, metallisk kvikksølv og kadmium/andre metaller. Kobberamalgamets raske nedbrytning i munnhulen ledet til klinisk lett noterbare substanstap og til kraftig misfargning av omkringliggende tannsubstans. Allerede i 1874 fordømte det ledende fagtidsskriftet Dental Cosmos kobberamalgamet for dets svartfargning og giftighet. I 1981 rådet Helsedirektoratet landets tannleger til å vise den største tilbakeholdenhet overfor kobberamalgam som tannfyllingsmateriale. I Sverige ble kobberamalgam forbydd i 1987. Til tross for dette viste en rundspørring foretatt i Norge av Statens helsetilsyn i 1994 at enkelte norske tannleger anvendte kobberamalgam helt frem til og med 1993. Malchow. Malchow er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Malchow hadde 494 innbyggere i 2011 og var dermed Berlins minste bydel med hensyn til folketall. Historie. Malchow ble første gang nevnt i 1344. Inntil 1920 var den en selvstendig kommune som da ble slått sammen med Berlin. Stadtrandsiedlung Malchow ble fradelt Malchow i 1985 og er nå ortsteil i Pankow. Geografi. Malchow grenser til ortsteilene Stadtrandsiedlung Malchow, Wartenberg og Neu-Hohenschönhausen og omfatter innsjøen Malchower See. Långsjön (Skälsätra-Tutviken). Långsjön er en avlang innsjø som danner grensen mellom Skälsätra i Tyresö kommune og Tutviken ved Gudö i Haninge kommune, begge en del av Stockholms län og landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 0,31 km², og ligger 18,9 meter over havet. Gjennomsnittsdybden er fire meter, og innsjøen har et volum på 1,29 miljoner m³. Innsjøen, hvis eldre navn er "Tutviken", inngår i Tyresån-vassdraget. Navnet Tutviken lever videre i et lite tettsted ved innsjøens sørside. Nesten midt i Långsjön ligger Solön. Omkring innsjøen, og da i størst grad på nordsiden og i munningene i øst og vest, ligger flere forsvarsinstallasjoner fra første og andre verdenskrig. Ved innsjøens nordbredde, i Skälsätra, har det vært en egen festplass med egen dansebane, nå omgitt av viullabebyggelse. Innsjøens vestlige tilløp kommer fra Drevviken via Gudöån, og dreneringen mot øst skjer via Gammelströmmen til Tyresö-Flaten. Vannet fra innsjøen munner til slutt ut i Kalvfjärden, som er en del av Østersjøen. Stockholms festninger. Overfor Gudöåns utløp i Langsjöns nordvestlige del ligger restene etter Måndalsfortet, et u-formet og godt skjult forsvarsanlegg med beliggenhet på en lav klippe under Måndalshöjden. Måndalsfortet inngikk i den Södra Fronten som ble anlagt like før og under første verdenskrig. Södra Fronten og Norra Fronten, også kalt "Korvlinjen", fungerte som viktig bindeledd innenfor Stockholms festningsforsvar. En av de best bevarte anleggene er Måndalsfortet, som ble påbegynt i 1903. Ytterligere et anlegg, det største av festningene, ligger nord for Gammelströmmen og øverst på Skälsätraberget. Långsjön (Tyresta). Långsjön er en innsjø i Tyresta nasjonalpark i Tyresö kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøens overflateareal er 0,095 km², og innsjøen ligger 41 meter over havet. Gjennomsnittsdybden er 3,8 meter, og innsjøen rommer 364 000 m³ vann. Største dybde i innsjøen er målt til 7,7 meter. Innsjøens vanntilførsel kommer fra Trehörningen, og dreneres til Mörtsjön. Vannet ender til slutt i Østersjøen. Långsjön (Älvsjö). Långsjön er en innsjø som utgjør grensen mellom kommunene Stockholm og Huddinge kommune, og mellom bydelene Herrängen og Segeltorp, sør i Stockholms län og landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 0,298 km², og ligger 30,6 meter over havet. Innsjøens gjennomsnittsdybde er 2,2 meter, og innsjøen rommer 617 000 m³ vann. Innsjøens største dybde er målt til 3,3 meter. Vannrensing. Stockholm Vatten tilfører Långsjön 30 liter rent drikkevann per sekund for å forbedre vannkvaliteten, og motvirke algevekst. Huddinge kommune lar overflatevann renne urenset ut i innsjøen, blant annet fra den sterkt trafikkerte Häradsvägen. Noen ganger havner mer eller mindre uuttynnet avløpsvann fra et overbelastet ledningnett direkte i innsjøen. Långsjöns nedbørområde består av omlag 60 prosent bebyggede områder. Høsten 2006 ble det gjennomført et prosjekt av Stockholm Vatten for fosforredusering, som på sikt skal gi bedre balanse i innsjøens fiskepopulasjon, og også øke krepsepopulasjonen. Siden november 2008 har Långsjön inngått i vannverningsområdet Östra Mälaren. Billy Barty. Billy Barty (født 25. oktober 1924 i Pennsylvania, død 23. desember 2000) var en amerikansk skuespiller. Barty var en kjent aktivist for å fremme rettighetene for andre kortvokste mennesker. Barty grunnla organisasjonen Little People of America for å hjelpe for å hjelpe ham med sin aktivisme. Barty var gift med Shirley Bolingbroke fra Malad City i Idaho, fra 1962 og frem til hans død. De hadde to barn sammen, Lori Neilson og Braden Barty som var produsent og regissør på TV og film. For hans mange opptredener på TV ble Barty tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Caymanøyenes herrelandslag i fotball. Caymanøyenes herrelandslag i fotball representerer Caymanøyene i internasjonal fotball. De er medlem av FIFA og CONCACAF The Almost People. "The Almost People" er deb sjette episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction tv serien Doctor Who, og ble først sendt på BBC One 28. mai 2011. Det er den andre episoden av en to-delers historie som begynte med "The Rebel Flesh". New Age (bok). a>. Den nye tiden innebærer at «alle gamle ideologier og religioner i den nåværende Fiskenes tidsalder vil ha utspilt sin rolle». "New Age" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Tonje M. Mehren og Jeanette Sky og utgitt i 2007. Boken inneholder tekster som «reflekterer det sammensatte og mangfoldige ved New age, som ikke har kanoniserte hellige tekster slik som de store verdensreligionene […] tekster som tematisk spenner over forestillinger og tema som UFO, sjamanisme, heksebevegelse, spiritisme, teosofi, krystaller, chakraer, selvutvikling og psykologiske teorier.» Innhold. Antologien har tekster av Emanuel Swedenborg, Franz Anton Mesmer, Eliphas Lévi, Allan Kardec, Mary Baker Eddy, Helena Blavatsky, Rudolf Steiner, C.W. Leadbeater, Alice Bailey, Carl Gustav Jung, G.I. Gurdjieff, George Adamski, Aldous Huxley, Pierre Teilhard de Chardin, Abraham Maslow, Roberto Assagioli, Edgar Cayce, Jane Roberts, Carlos Castaneda, Fritjof Capra, Helen Schucman, David Spangler, Liz Greene, Leonard Orr & Sondra Ray, George Trevelyan, Shakti Gawain, James Lovelock, Starhawk, Marilyn Ferguson, Shirley MacLaine, Katrina Raphaell, Paulo Coelho, James Redfield, Deepak Chopra og Neale Donald Walsch. Maxwell D. Taylor. Maxwell Davenport Taylor (født 26. august 1901 i Keytesville, Chariton County i Missouri, død 19. april 1987 i Washington, D.C.) var en amerikansk general og diplomat. Taylor ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1922. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig fikk karrieren særlig fart da han tjenestegjorde under Matthew Ridgway i 82nd Airborne Division tidlig under krigen. I 1943 førte Taylors diplomatiske evner og språkkunnskaper til at han ble sendt på et hemmelig oppdrag til Roma for å koordinere divisjonens luftslipp med italienske styrker. General Dwight D. Eisenhower uttalte senere at «den risiko han utsatte seg for var større enn noen andre jeg ba ba noen ta under krigen». Langt bak frontlinjene, utstyrt i sin amerikanske militære uniform slik at han ikke skulle bli skutt som spion om han ble tatt, lyktes det ham å møte den nye italienske statsministeren Pietro Badoglio og general Giacomo Carboni. Taylor lyktes i siste øyeblikk å avblåse det planlagte angrepet, da det viste seg at tyskerne rykket inn i den planlagte landingssonen. Oppdraget gjorde imidlertid at han fikk oppmerksomhet i de høyere militære kretser i USA. Han deltok i Invasjonen av Sicilia og Den allierte invasjonen av Italia, før han fikk kommandoen over 101. luftbårne divisjon som da var stasjonert i England og forberedte seg til Operasjon Overlord. Han rykket på invasjonens første dag, 6. juni inn i Normandie sammen med sine menn, som den første allierte general. Taylor hadde kommandoen for 101. luftbårne divisjon resten av krigen, blant annet under Operasjon Market Garden. Men da divisjonen ble omringet i Bastogne 20. til 27. desember 1944 under Ardenneroffensiven var han på en stabskonferanse i USA og deltok slik ikke under beleiringen av hans divisjon, som under hans fravær ble ledet av brigadegeneral Anthony McAuliffe. Taylor uttalte etter krigen at det var krigens største skuffelse for ham. Mot slutten av krigen i Europa var han tilbake i Italia, og mottok 4. mai 1945 kapitulasjonen fra Albert Kesselring. I følge Kesselring, ble han behandlet høflig av Taylor, som lot Kesselring få beholde marskalk­staven og lot Kesselring få besøke tyske kommandosentraler i Zeltweg og Graz uten eskorte. Tayor sørget for at Kesselring og hans følge ble innlosjert på et hotell i Berchtesgaden. Etterkrigstiden. I perioden fra 1945 til 1949 var Taylor såkalt superintendent (leder) av United States Military Academy på West Point. I 1947 utstedte han det første offisielle "Honor Code" («Æreskode») som beskrev de minimum etiske standardene det var forventet av kadettene ved West Point. Fra 1949 var han øverstkommanderende for de allierte styrkene i Berlin fram til 1951. I 1953 ble hans sendt i Koreakrigen, hvor han mot slutten av krigen hadde kommandoen over Åttende armé. Fra 1955 til 1959 var han sjef for US Army hvor han etterfulgte sin tidligere mentor og overordnet Matthew Rigdway. Som hærsjef arbeidet Taylor med problemstillinger knyttet til hærens rolle i en tid med kjernefysiske våpen. I 1957 beordret president Eisenhower Taylor å sende tusen mann fra 101. luftbårne divisjon til Little Rock i forbindelse med krisen på Little Rock Central High School knyttet til De ni fra Little Rock. I jul 1959 søkte han avskjed som hærsjef på grunn av uenighet med president Eisenhowers forsvarspolitikk, kalt «New Look» og den kjernefysiske strategien med "Massive retaliation" («massiv gjengjeldelse»). Han mente Eisenhower stolte for mye på bruk av kjernefysiske våpen og neglisjerte slik utviklingen av de konvensjonelle styrkene. Året etter konkretiserte han sin kritikk mot Eisenhowers politikk i boken "The Uncertain Trumpet" fra 1960. Samarbeid med Kennedy. I forbindelse med presidentvalget i 1960, tok den demokratiske kandidaten John F. Kennedy opp en tilsvarende kritikk mot Eisenhowers forsvarspolitikk, og forsvarte i stedet en strategi kalt "Flexible response" («fleksibelt svar»), en strategi som var tilsvarende Taylors tanker i "The Uncertain Trumpet". Dette ble også NATOs offisielle kjernefysiske strategi fra 1967. Etter den mislykkede Invasjonen av Bahía de Cochinos på Cuba, opplevet Kennedy at han ikke hatt fått de riktige militære råd fra Joint Chiefs of Staff, og satte 22. april 1961 Taylor til å lede undersøkelsesgruppen som skulle finne hva som gikk galt. Gruppen avleverte sin rapport 13. juni samme år. Gruppen konkluderte med at nederlaget kom som en følge av en manglende analyse av mulighetene for suksess med en slik hemmelig aksjon, at det ble benyttet uegnede fly, begrensninger knyttet til våpen, flyvere og flyangrep, samt ikke minst tap av sentrale fartøyer og mangel på ammunisjon. Gjennom sitt arbeid med å analyse den mislykkede aksjonen på Cuba, hadde Kennedy fått så stor tillit til Taylor at han kalte ham tilbake til militær tjeneste, først som sin militære rådgiver i 1961, før Taylor ble utnevnt til Chairman of the Joint Chiefs of Staff fra 1. oktober 1962, en oppgave han hadde fram til 1. juli 1964. Vietnamkrigen. Både som militærrådgiver for Kennedy og som Chairman of the Joint Chiefs of Staff, var Taylor ansvarlig for den første amerikanske troppeforsendelsen til Vietnam, da han tidlig anbefalte at det ble sendt en styrke på mann til Sør-Vietnam. Taylor var imidlertid sterkt imot statskuppet og drapet på Ngô Đình Diệm. I følge Taylor var det ikke Kennedys hensikt at Diệm skulle bli drept, men bli satt i et trygt eksil, og Kennedy reagerte sterkt på nyheten om at Diệm var drept. I perioden etter Diệm var det en rekke ulike militærjuntaer som vekslet på å ha makten, og Taylor, også etter at han 23. juni 1964 etterfulgte Henry Cabot Lodge som amerikansk ambassadør til Sør-Vietnam, hadde en rekke sammenstøt med særlig Nguyễn Khánh som hadde erstattet kuppmakeren mot Diệm, Dương Văn Minh som leder av militærjuntaen. Taylor var ambassadør fram til 30. juli 1965. Etter Vietnam. I 1965 var han tilbake i Washington som sikkerhetsrådgiver for president Lyndon B. Johnson og leder av "Foreign Intelligence Advisory Board" fram til 1969, samt leder for "Institute for Defense Analyses" fra 1966 til 1969. Han døde 19. april 1987 i Washington, D.C. og er gravlagt på Æresgravlunden i Arlington. I film. Taylor er blitt framstilt av Paul Maxwell i "A Bridge Too Far", av Andrew Duggan i "The Missiles of October" og av Bill Smitrovich i "Tretten dager". Kagghamraån-vassdraget. Kagghamraån-vassdraget er et vassdrag bestående av flere innsjøer og elver med felles vannføring til Kaggfjärden i Østersjøen. Nedbørfeltet er på 97 km², og ligger hovedsakelig i Botkyrka kommune i Stockholms län, Södermanland, Sverige. Vassdragets hovedelv, Kagghamraån, utgjør et av den svenske østkystens viktigste steder for reproduksjon. Også hvitfinnet steinulke og niøyer trives i vassdraget. Kart. Kart over Kagghamraån-vassdraget. Innsjøer er skrevet med fete typer, og elver i kursiv. Prikkede linjer er underjordiske elver. Xander Berkeley. Xander Berkeley (født 16. desember 1955) er en amerikansk skuespiller. A Good Man Goes to War. "A Good Man Goes to War" er den syvende episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction tv serien "Doctor Who", og bil først ble sendt på BBC One 4. juni 2011. Det er den første episoden av en to-delers historie, hvor andre del ikke vil sendes før i september 2011. Episoden er den avsluttende episoden på vår-sesongen av sesong 6. Handling. Etter hendingene i "The Almost People", Doktoren og Rory skynder seg avgårde for å lage en hær for å redde Amy fra hennes kidnappere mens 'Kampen om Demons Run' nærmer seg. Episoden vil inneholde opptredener av "Sontarener", "Cybermen" og "Silurianer". Episoden vil også ha returen av River Song, og det vil avsløres sannheten om hvorfor hun er i Stormcage fengselet. Forhåndsvisning. 28. mai 2011, rett etter sendingen av "The Almost People", slapp BBC en forhåndsvisning til "A Good Man Goes to War". Forhåndsvisningen viser en handelsmann kalt Dorium (sist sett i "The Pandorica Opens") snakke til to hettekledde figurer. Han gir dem hjernen av en Judoon, som inneholder en sikkerhets protokoll de trenger. Dorium forteller dem at han vet hva de skal, siden han hører mange rykter rundt området. Han spør dem, Konfliktåret 1304. Konfliktåret 1304 er en oversikt over hendelser som har med konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1304. Gregor Höll. Gregor Höll (født 26. juni 1911 i Bischofshofen, død 24. november 1999) var en østerriksk skihopper og kombinertløper som representerte SC Bischofshofen. I OL i Lake Placid i 1932 ble han nummer 41 (nest sist) på 18 km langrenn og nummer 33 (sist) i kombinert, etter at han falt i begge hoppene i kombinerthopprennet. Han var også påmeldt i spesielt hopp, men han falt og skadet seg på trening og kunne ikke delta i spesialhopprennet. I VM i Innsbruck i 1933 ble han nummer 24 i kombinert. I 1934 hadde han en kort stund bakkerekorden og ble nummer 3 i rennet i den nye kjempebakken i Planica, der Birger Ruud vant og satte verdensrekord med 92 meter. I VM i Štrbské Pleso i 1935 ble han nummer 45 (av 63 deltakere). Han ble nummer 2 i rennet i Planica i 1936 der landsmannen Sepp Bradl satte verdensrekord med 101 meter. Höll arbeidet på den tiden som skilærer. Det gjorde at han ble betraktet som profesjonell, og han fikk derfor ikke delta i OL det året. Han fikk delta i VM i Chamonix i 1937, der han ble nummer 10 i spesielt hopp. I OL i St. Moritz i 1948 ble han nummer 24 i spesielt hopp. Gregor Höll ble østerriksk mester i skihopping i 1940 og jugoslavisk mester samme år. I 1941 ble han ungarsk mester i kombinert. Axaren. Axaren er en innsjø i Grödinge i Botkyrka kommune, Stockholms län, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 0,12 km², og ligger 12,2 meter over havet. Innsjøens gjennomsnittsdybde er 3,2 meter, og den rommer 390 000 m³ vann. Dens største dybde er målt til 6,4 meter. Axarens nivå ble senket ved utdikninger på 1800-tallet. Axaren har høye nivåer av næringssalter, og har takket være god bufferkapasitet ikke blitt rammet av forsurning. Den rødlistede fiskearten sandsmett er blant artene man finner i Axaren. Konfliktåret 1305. Konfliktåret 1305 er en oversikt over hendelser som har med konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1305. Konfliktåret 1306. Konfliktåret 1306 er en oversikt over hendelser som har med konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1306. Konfliktåret 1307. Konfliktåret 1307 er en oversikt over hendelser som har med konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1307. Andrea Hlaváčková. Andrea Hlaváčková (født 10. august 1986 i Plzeň) er en profesjonell tsjekkisk tennisspiller. Lucie Hradecká. Lucie Hradecká (født 21. mai 1985 i Praha) er en profesjonell tsjekkisk tennisspiller. Konfliktåret 1308. Konfliktåret 1308 er en oversikt over hendelser som har med konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1308. Karoline Gamlund. Karoline Aagaard Gamlund (født 12. august 1990) har spilt rollen som «Ingrid» i tre Olsenbanden Jr.-filmer. Konfliktåret 1309. Konfliktåret 1309 er en oversikt over hendelser som har med konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1309. Gölan. Gölan er en liten innsjø i nærheten av kryssingen mellom Länsväg 225 og Södra stambanan i Botkyrka kommune, Södermanland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 0,02 km², og ligger 13,1 meter over havet. Innsjøens dypeste punkt er målt til 3,0 meter. Gölan er en del av Kagghamraån-vassdraget, og har gjennom Axån forbindelse med Malmsjön og Axaren. Gölan tilhører Nolinge gård. På 1800-tallet ble nivåene senket i innsjøene langs Axån og Skälbyån. Langs innsjøens gamle strandlinje ligger to gravfelt fra den yngre jernalderen. Ved et av dem står "Nolingestenen", som er en runestein. Gölan har høyt innhold av fosfor og nitrogen, men holder, takket være god bufringskapasitet, høye pH-verdier. Malmsjön. Malmsjön er en innsjø ved Vårsta i Botkyrka kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 0,89 km², og ligger 13,7 meter over havet. Malmsjön har en gjennomsnittsdybde på 4,7 meter, og rommer 4,2 miljoner m³ vann. Innsjøens maksimale dybde er målt til 6,8 meter, og innsjøen har et nedbørfelt på 14,6 km². Malmsjön er en del av Kagghamraån-vassdraget. Innsjøen er overgrodd på grunn av næringsstoffer i overflatevann fra Vårsta og vann fra søppelfyllingen i Hall, som når innsjøen via Skälbyån. Innsjøen har iomidlertid svært god bufferkapasitet, og er derfor ikke rammet av forsurning. Sommeren 2002 hadde innsjøen en pH-verdi på 8,8. Somran. Somran er en innsjø i Botkyrka kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøen ligger sør for Länsväg 225, ved avkjøringen til Vretaberg. Innsjøens overflateareal er 0,087 km², og innsjøen ligger 13,9 meter over havet. Innsjøens er svært grunn, bare ca en meter dyp på det dypeste, og den rommer 70 000 m³ vann. På grunn av tilsig av gjødselholdig vann, er innsjøen en kraftig igjengrodd slettesjø. Innsjøen får tilført vann fra Skälbyån, som fram til 1975 førte med seg vann som har sivet fra søppelfyllingen i Hall. To grøfter forbinder Somran med Malmsjön, men den nordlige grøften er ofte tørrlagt. Mukhavets. Mukhavets (Hviterussisk: "Мухаве́ц (Muchaviec)"; polsk: "Muchawiec") er en elv vest i Hviterussland, og en av Vestre Bugs sideelver. Elven har sin kilde ved Pruzjany, hvor elven Mukha møter Vietskanalen, og renner så gjennom det sørvestlige Hviterussland, før den munner ut i Vestre Bug i Brest. Elven er 113 km lang, med et nedslagsfelt på 6 600 km². Den har også forbindelse med Dnepr gjennom Dnepr-Bug-kanalen. Mula. Mula er en elv i Spania, og en av Seguras sideelver fra høyre. Elven springer ut fra flere elver som renner ned fra fjellene Bureta, Lavie, Cepero, Plaza de los Pastores og El Charco, ved byene Bullas og Cehegín. Elven har et nedslagsfelt på 659 km². Mulde. Mulde er en elv i Sachsen og Sachsen-Anhalt i Tyskland og en av Elbens sideelver fra venstre, med en lengde på 124 km. Elven har sin kilde i nærheten av Colditz, hvor elvene Zwickauer Mulde (som kommer fra Zwickau) og Freiberger Mulde (med Freiberg langs bredden) renner sammen. Begge elvene har sitt opphav fra Erzgebirge. Herfra renner elven gjennom Sachsen (Grimma, Wurzen, Eilenburg og Bad Düben) og Sachsen-Anhalt (Jeßnitz og Dessau, Anhalts gamle hovedstad). Mulde munner ut i Elben tre km nord for Dessau. I august 2002 førte en flom til store ødeleggelser, som blant annet truet verdensarvstedet «Dessau-Wörlitzer Gartenreich» og byen Dessau. Byene Döbeln og Grimma var særlig hardt rammet. Navnet stammer muligens fra det gammeltyske, eller gotiske, «Mulda», som betyr «støv», og som er i slekt med det norske ordet for mold. Mer sannsynlig kommer det fra det tyske ordet «mahlen», som betyr «å kverne». Mulde betyr mest sannsynlig «den kvernende elven» etter de mange vannkvernene som i tidligere tider lå langs elven. I dag ligger det et vannkraftverk langs elven. Jacob Beranek Hvattum. Jacob Beranek Hvattum (født 22. august 1994) spilte rollen som Dynamitt-Harry i noen av Olsenbanden Jr. filmene. Han har også vært skuespiller i Fossrevyen, "Med forbehold om endringer", som fikk erningkast seks av Aftenposten. Hvattum fikk mye ros for sitt skuespill, og ble samme år nominert til "Beste Mannlige Skuespiller" under Revykavalkaden, som holdt til i Folketeatret. Hvattum spiller klassisk gitar, og er sønn av Espen Beranek Holm. Richard Roundtree. Richard Roundtree (født 9. juli 1942) er en amerikansk skuespiller og tidligere modell. Han huskes best fra rollen som den uortodokse politimannen John Shaft i 70-tallsfilmen "Shaft" og to av dens oppfølgere. Han hadde også en av hovedrollene i "Man Friday" (1975). Roundtree medvirket i flere actionfilmer på 1970- og 1980-tallet og hadde på midten av 1980-tallet en sentral rolle i TV-serien "Outlaws". Tobin Bell. Tobin Bell (født 7. august 1942 i New York) er en amerikansk skuespiller på TV og film. Hans engelsk-født mor, Eileen Bell Tobin, er også skuespiller som arbeidet ved Quincy Repertory Company. Hans far, Joseph H. Tobin (19. desember 1912 – 2. september 1977) var med og etablerte radiostasjonen WJDA i Quincy, Massachusetts i 1947 og en gang prøvde han å bli ordfører i Gloversville, New York. Bell har også en søster og en bror. Bell studerte journalistikk på universitetet med en intensjon om å bli forfatter eller journalist. Bell har også en interesse for diverse miljøsaker, og han har en mastergrad i miljølære fra Montclair State University, samt at han har arbeidet for New York Botanical Garden. Bell er gift og har to barn. Bell hadde en mindre rolle i regissør Sydney Pollack sin film The Firm fra 1993 med Tom Cruise i hovedrollen. Bell dukket opp i en episode av situasjonskomedien Seinfeld med tittelen "The Old Man" der han spiller en eier av en platebutikk. Bell dukket opp i to episoder av NYPD Blue, men han hadde forskjellige karakterer. Han spilte Donald Selness i en episode i 1993 og rollen som Jerry i en episode i 1996. Bell`s første store filmrolle kom kort tid etter at han hadde flyttet til Los Angeles, da han fikk en rolle i filmen "Mississippi Burning" fra 1988 der han spilte en FBI-agent. Tobin Bell er den eneste skuespilleren som har hatt en rolle i alle syv Saw-filmene. Bell er mest kjent som skurken John "Jigsaw" Kramer i disse filmene. Han ga også sin stemme til to videospill som er basert på den første filmen Saw og oppfølgeren, Saw II: Flesh & Blood. Bell's skildring av Jigsaw har gjort at han ble tildelt fem Emmy Award-nominasjoner og to Emmy Awards. Bell har vært gjeste-skuespiller i flere TV-serier. I 1994 spilte Bell en sykehus-administrator i den andre episoden av den første sesongen av ER, og han dukket senere opp i en episode av den medisinske dramaserien Chicago Hope, der han spilte en dødssyk person som sitter på dødscelle. I 1997 var Bell med i en episode av TV-seriene La Femme Nikita og i Nash Bridges. Året etter hadde han en episode i Stargate SG-1 og i en todelt episode av Walker, Texas Ranger. I 2004 ble Bell tildelt rollen som Jigsaw Killer, en ingeniør som ønsker at andre mennesker skal sette pris på verdien av livet ved hjelp av hans egenkomponerte spill og leker, ofte med en dødelig utgang, i skrekkfilmen, Saw. Selv om Bell tilbrakte tre uker med å ligge på et hardt gulv og hadde svært få linjer, ble denne lavbudsjettfilm en suksess på billettkontorene. Den første filmens suksess brakte hele seks oppfølgere: Saw II (2005), Saw III (2006), Saw IV (2007), Saw V (2008), Saw VI (2009), og Saw 3D (2010). Filmene har fått mange nominasjoner og priser. Fredssymboler. Fredssymboler er et visuelt eller annet symbol som skal være tegn på eller representere fred. Det har vært mange slike symboler i forskjellige tidsepoker og kulturer, og med ulik betydning innen politikk, krigføring, religion og andre områder. En av de eldste fredsymbolene er olivenkvisten; de tidligste kristne brukte due og olivenkvist som symbol, en bruk som ble tatt opp på 1700-tallet, og utbredt i antikrigsbevegelsen etter andre verdenskrig etter at Pablo Picasso lagde sin berømte tegning i 1949. På 1900-tallet ble «peace-merket», opprinnelig designet til den britiske anti-atomvåpen-bevegelsen (Campaign for Nuclear Disarmament) i 1958, V-tegnet og ulike typer fredsflagg internasjonale fredssymboler. Peter Müller (skihopper). Peter Müller (født 15. oktober 1934) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1957-1966 og ble nummer 6 sammenlagt i 1964/65. Hans beste plassering i enkeltrenn i hoppuka var 8. plass i Bischofshofen 6. januar 1965. Müller deltok i VM i 1958 og 1962, med 17. plass i storbakken i Zakopane i 1962 som beste plassering. Peter Müller ble østerriksk mester i 1957. Nasjonalgalleriet i Praha. Nasjonalgalleriet i Praha (tsjekkisk: Národní galerie v Praze) forvalter Prahas samlede kunstskatter. Samlingene finnes fordelt på seks ulike steder i byen. Den første samlingen er "Veletržní Palác". Den ble etablert som Akademi for de skjønne kunster og billedsamling, den 5. februar 1796, da en gruppe prominente representanter for böhmisk, patriotisk aristokrati – og opplyste intellektuelle fra middelklassen – bestemte seg for å slå et slag for å høyne hva de omtalte som befolkningens «fordervede kunstneriske smak». Gil Bellows. Gil Bellows (født 28. juni 1967 i Vancouver, British Columbia) er en canadisk skuespiller på TV og film. Bellows studerte ved Magee Secondary School sammen med en rekke andre fremtidige skuespillere som f.eks. Carrie-Anne Moss. Etter endt eksamen begynte han på sin karriere som skuespiller og studerte ved American Academy of Dramatic Arts i Los Angeles, California. Bellows er best kjent for sine roller som Tommy Williams i The Shawshank Redemption fra 1994, Billy Thomas i TV-serien Ally McBeal og som CIA-agent Matt Callan i TV-serien The Agency. Bellows har også dukket opp i den psykologiske thrilleren Chasing Sleep som etterforsker Derm, der han spilte mot skuespiller Jeff Daniels. Bellows dukket opp i The Weather Man som en pervertert rehabilitering rådgiver. Han spilte i den franske filmen Un amour de sorcière som Michael Firth i 1997. I 2007 fullførte han filming til "Kill Kill Faster Faster" som er basert på den kritikerroste romanen med samme navn, skrevet av forfatter Joel Rose. Bellows hadde også en mindre rolle i spillefilmen, en TV-film prequel før til syvende sesongen av TV-serien 24 med Kiefer Sutherland i hovedrollen. Bellows hadde også en mindre rolle i TV-serien Smallville i sesong ni. I 2010 hadde Bellows en tilbakevendende rolle i TV-serien FlashForward som karakteren Timothy. Samme år spilte Bellows sammen med Steve Austin og Eric Roberts i actionfilmen Hunt to Kill, og samme år spilte han sammen med Macha Grenon og Julia Stone i The Year Dolly Parton was my mom. Gil Bellows er gift med Rya Kihlstedt og har to barn som heter Ava Emanuelle (født i 1999) og Giovanni (født i 2001). Ge You. Ge You (forenklet kinesisk: 葛优, tradisjonell kinesisk: 葛優, pinyin: "Gě Yōu"; født 19. april 1957 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller. Han er i Kina særlig kjent for roller i komedier, men har også spilt i seriøse filmer som "Ba wang bie ji" (1993), "Huozhe" (1994), "Ye yan" (2006) og "Fei Cheng Wu Rao" (2008). Liste over statsledere i 1310. Midtøsten og Nord-Afrika. 1310 Leslie Cheung. Leslie Cheung Kwok-wing (kinesisk: 張國榮, pinyin: "Zhang Guorong", Wade-Giles: "Chang Kuo-jung", født 12. september 1956 i Hongkong, død 1. april 2003 i Hongkong) var en kinesisk skuespiller og sanger. Han begikk selvmord ved å hoppe ut fra 24e etasje av Mandarin Oriental Hotel. Han er internasjonalt kanskje best kjent fra den kinesiske film fra 1992 Farvel, min konkubine, et historisk drama hvori han spiller hovedrollen som en person som blir operaskuespiller i Pekingoperaen. Katarina Srebotnik. Katarina Srebotnik (født 12. mars 1981 i Slovenj Gradec) er en profesjonell slovensk tennisspiller. Campaign for Nuclear Disarmament. Campaign for Nuclear Disarmament («Kampanjen for kjernefysisk nedrusting»), forkortet CND, er en organisasjon som kjemper for kjernefysisk nedrusting i Storbritannia, samt internasjonal kjernefysisk nedrusting og tettere internasjonale reguleringer gjennom avtaler som Ikkespredningsavtalen. Den er imot militære handlinger som kan føre til bruk av atomvåpen, kjemisk krigføring eller biologiske våpen, samt bygging av atomkraftverk i Storbritannia. Historikk. CND ble dannet i 1957 og har siden da i perioder frontet fredsbevegelsen i Storbritannia. De hevder å være den største fredskampanjen rettet mot én sak i Europa. Siden 1958 har de organisert Aldermaston-marsjen som blir gjennomført hver påske fra Trafalgar Square i London til Atomic Weapons Establishment nær Aldermaston. «Peace-merket». a>symbol brukt i mange utgaver over hele verden. José Callejón. José María Callejón Bueno (født 11. februar 1987 i Motril, Granada) er en spansk fotballspiller som spiller for den spanske hovedstadsklubben Real Madrid som ving eller spiss. Callejón har også spilt for RCD Espanyol. Callejón ble hentet tilbake til Real Madrid etter et salg til RCD Espanyol. Det var et utlånsklasul i kontrakten der han kunne bli hentet tilbake til samme pris igjen, dette benyttet Real Madrid seg av han ble hentet for € 5,5 millioner Army of Lovers. Army of Lovers var et svensk band som ble dannet i Stockholm i 1987 av musikeren Alexander Bard, fotomodellen Camilla Henemark, frisøren Jean-Pierre Barda og designeren Camilla Thulin. Musikkvideoer som "Crucified", "Israelism" og "La Plage de Saint Tropez", overfyldte med ekstravagante kostymer og livsbejaenhet, etablerte AOL som stilsikre rokokkoikoner i den europeiske popverden. Zhang Fengyi. Zhang Fengyi (født 1. september 1956 i Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina, hjemstavn: Tanghe i Henan) er en kinesisk skuespiller, kjent særlig fra historiske dramafilmer. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med sin rolle som Pekingoperaskuespilleren Duan Xiaolou i "Ba wang bie ji" (1993), der han spilte en av hovedrollene. Han er også kjent som snikmorderen Jing Ke i filmen "Jing Ke ci Qin Wang" (1998) og krigsherren Cao Cao i "Chibi" (to deler, 2008-2009). Hans Lahr. Hans Lahr var en tysk skihopper. Han ble nummer 25 i VM i Lahtis i 1938 og nummer 7 i Zakopane i 1939. I 1941 ble han nummer 3 i skiflygingsrennet i Planica. Under rennet i Planica hoppet han 111 meter, et hopp som er med i de fleste lister over verdensrekorder i skiflyging. Ifølge et foruminnlegg på nettstedet Skispringen.com ble imidlertid Lahrs hopp gjort etter at landsmannen Rudi Gering hadde hoppet 118 meter, og Lahrs hopp gjaldt derfor aldri som verdensrekord. Ying Ruocheng. Ying Ruocheng (kinesisk: 英若诚, pinyin: "Yīng Ruòchéng", født 21. juni 1929 i Beijing i Kina, død 27. desember 2003 i Beijing) var en kinesisk oversetter, skuespiller og politiker. Ying Ruocheng gikk på kristen misjonsskole i Tianjin og tok høyere språkutdannelse ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Fra 1986 til 1990 var kan Folkerepublikken Kinas visekulturminister. Som skuespiller er han best kjent som direktøren på det fengselet som skildres i "Den siste keiseren" av Bernardo Bertolucci; det fengselet der Kinas siste keiser Pu Yi var innsatt i noen år for å ha samarbeidet med japanerne under annen verdenskrig. I 1982 spilte han Kublai Khan i fjernsynsserien "Marco Polo" og i 1993 den tibetanske munken Lama Norbu i Bertoluccis film "Little Buddha". Nová budova. Nová budova eller Národní muzeum – Nová budova er en museums- og kontorbygning i Praha i Tsjekkia. Navnet betyr «ny bygning«. Publikum har kun tilgang på den museale delen av bygningen, som også er tilsluttet institusjonen Nasjonalmuseene ("Národního muzea") i byen. Resten er forbeholdt føderalforsamlingen "Federálního shromáždění". Nová budova ligger i Vinohradská 1, og slik navnet antyder er bygningens arkitektur, politiske betydning og nyeste historie det mest oppsiktsvekkende ved den. Bare en svært liten del av bygningen tjener som utstillingsarealer, men bygningen ligger ved siden av det store naturvitenskapelige nasjonalmuseet i Palác Adria. Moderne raritetskabinett. Hva som vises her kan knapt omtales museumsgjenstander i egentlig forstand. I grunnetasjen er enkelte montre med arkeologiske jordfunn, mens resten av plassen er viet rene «lekegjenstander», hvor de besøkende kan få ikle seg jernhansker eller riste i metalliske rustningskjorter. Seksjonen for dukketeater og diverse ting og tang virker nok mindre tilfredsstillende, ettersom disse knapt lar seg anvende. Likeledes er utvalget av nyere plakatkunst neppe kvalitativt representativt for nasjonal tsjekkisk kunst. Et større område rommer forelesningssal, og er flittig brukt til å undervise studenter. Andre etasje består av kontorer, og i tredje etasje står en svært naturalistisk dukkestatue av en fotballspiller. Dessuten finnes det her lekerom med legoklosser, men hele samlingen er mangelfullt utstyrt, virker uferdig og uklart formet. Husets stolte historie. Mer spennende er nok husets historie. Bygningen ble opprinnelig bygget i klassisk moderne Jaroslavem Rösslerem-stil som Prahas børs. Den åpnet 24. februar 1938. Under andre verdenskrig fikk bygningen først tjene som militært lager, dernest som anlegg for tysk opera, og mot slutten av krigen som sykehus. Her har både Mikhail Gorbatsjov, Francois Mitterrand, Margaret Thatcher, George Bush senior, Helmut Kohl og dronning Elizabeth II holdt taler. Federálního shromáždění Wang Quan'an. Wang Quan'an (kinesisk: 王全安, pinyin: "Wáng Quán'ān", født i 1965 i Yan'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk regissør og manusforfatter. Wang Quan'an ble premier med Gullbjørnen i 2007 og Sølvbjørnen i 2010. Taran og den sorte gryte. Taran og den sorte gryte er en amerikansk tegnefilm fra 1985, som er den 25. Disney klassiker. Den er bygget på Lloyd Alexanders fem Taran-bøker med hovedtittelen Kampen om landet Prydain. Det er den første Disney-filmen som kombinerer håndtegnet animasjon med dataanimasjon (CGI). Tornerose (film). Tornerose er en tegnefilm fra Disney som bygger på eventyret om Tornerose av Charles Perrault. Filmen er den 16. i rekken av «Disneys klassikere». Den hadde première 29. januar 1959 og blei regissert av Clyde Geronimi. Økssundet. Økssundet er et sund mellom Hamarøy og Steigen kommuner i Nordland som er én av tre forbindelser mellom Vestfjorden som ligger i nord-nordvest og fjordarmen Sagfjorden i sør-sørøst. Sundet er i underkant av 10 kilometer langt og går mellom halvøya Hamarøya i øst og Lundøya i vest og har en bredde på mellom ca. 2,1 km i nordenden og ca. 4,9 km i sørenden. Dybden midt i sundet er gjennomgående på over 600 meter. På østsiden av sundet ligger Jensvika, Utåkervika, Horsvågen, Jektvika og Rørvika. Videre sørøst, i overgangen mellom Økssundet og Sagfjorden, ligger Steinslandsosen og Sørlandsosen. På vestsiden Storhaughola, Anevika, Store og Litl Barnbogen og et smalt sund mellom Lundøya og Oksøya. Fergeforbindelsen mellom Svolvær og Skutvik og Nordlandsekspressen mellom Bodø og Svolvær trafikkerer Økssundet. Den eneste bebyggelsen langs Økssundet er Skutvik. Ørsta Idrettslag. Ørsta Idrettslag (stiftet 1928) er et idrettslag fra Ørsta i Møre og Romsdal. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon. Bruce Reitherman. Bruce Reitherman (født 15. september 1955 i Burbank i California) er en amerikansk barneskuespiller, filmmaker og sanger. Han er sønn av regissør Wolfgang Reitherman. Han er mest kjent som stemmen til Kristoffer Robin i Disneyfilmen "Ole Brumm og honningtreet" og som stemmen til Mowgli i Disneyfilmen "Jungelboken". Langevåg Idrettslag. Langevåg Idrettslag (stiftet 1920) er et idrettslag fra Langevåg i Sula, Møre og Romsdal. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon. I 1921 ble første kamp spilt på hjemmebanen, Langevåg Stadion. Kampen endte med 0-7 tap mot Sykkylven. Ny gressbane ble åpnet 10. juli 1961, og publikumsrekorden ble satt samme år: 7 700 tilskuere møtte opp for å se kvalifiseringskampen mot Steinkjer, om spill i Hovedserien (nå Tippeligaen). Kampen endte 3-3, men Langevåg tapte returkampen med ett mål. Innsjøer og elver i Stockholm. Innsjøer og elver i Stockholm er et utvalg av noen av Stockholms viktigste ferskvannsløp og saltvannsbukter, og en beskrivelse av deres betydning for byen. Stockholm er en by som er bygget på vann. Byen ble grunnlagt på et landområde og på utallige øyer som gjennom de siste årtusener har reist seg gjennom den postglasiale landhevingen opp av Østersjøens og Mälarens vann. Innsjøer og elver utgjør derfor i stor grad Stockholms bybilde. I Stockholm kommune er det utallige innsjøer og elver som helt eller delvis ligger innenfor byens grenser. Enkelte av disse, som Mälaren, Brunnsviken, Ulvsundasjön og Saltsjön med sine bukter, deler Stockholm med omkringliggende kommuner. Bornsjön i kommunene Botkyrka og Salem eies og ivaretas av Stockholm Vatten, og er Stockholms drikkevann. Graden av forurensning i Stockholms innsjøer varierer. Enkelte av innsjøene er kraftig overernærte, eller har sterkt forurenset bunnsediment, mens andre er forholdsvis rene. Flaten er i dag Stockholms reneste innsjø. For tiden er det mulig å fiske laks og ørret midt i byen, og Stockholm kommune kan vise til 24 offentlige badeplasser. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Historikk. a> på et kart fra 1814. For 50 til 150 millioner år sidenble den skandinaviske fjellkjeden dannet, og det oppsto sprekker og forkastninger i fjellgrunnen. Innlandsisen fra siste istid slipte etterhvert ned kantene. Etter at innlandsisen hadde trukket seg tilbake, lå hele Stockholmsområdet minst 150 meter under havet. Den delen av Stockholmsåsen som senere skulle bli Stockholms middelalderby, Stadsholmen, reiste seg ut fra Østersjøen gjennom den postglaciale landhevelsen og gjennom havnivåets tilbakegang i verdenshavene ca midten av 900-tallet. Sør for Stockholms bykjerne har man funnet rester av steinalderjegeres bosetninger fra ca 6000 f.Kr., funn som i dag ligger 55-60 meter over havet. For ca 8-10 000 år siden forsvandt tyngden av den kilometerykke iskappen, og bakken begynte å heve seg. Det gikk 6000 år før de første øyene stakk opp over vannflaten, og ytterligere 2-3000 år før Mälaren ble skilt av fra Østersjøen og ble til en innsjø. Lenge før Stockholm ble grunnlangt på 1200-tallet, var det gjennom jern- og bronsealderen bosetninger i området, noe gravhauger på Djurgården (Walmundsö og Kaknäs) vitner om. Over Brommalandet var det tidlig i vikingtiden fortsatt en seilbar sjøvei, "Linta-sundet", som forbandt Mälaren ved dagens Ängbybadet med Ulvsundasjön via Judarn og Lillsjön. På Åsöns høyland ble en bukt adskilt fra omgivelsene, og den lille innsjøen Fatburen ble dannet. Landhevelsen foregår fortsatt med ca 4 mm per år, og påvirker Stockholms innsjøer og elver. I de tallrike kløftene som hovedsakelig går i retningen øst-vest, har det dannet seg innsjøer. Mälaren og Saltsjön fyller de største sprekkdannelsene, og der finnes også de største forkastningene. Mange mindre innsjøer ligger også i kløfter, spesielt i den sørlige delen av Stockholm, for eksempel Långsjön, Magelungen og Orlången. Utenfor Stockholm har man eksempler i Tullingesjön i Botkyrka kommune og Källtorpssjön i Nacka. Stockholm hadde tidligere flere innsjøer og elver enn i dag. Forandringen skyldes både landhevelsen og på nivåsenkninger i innsjøer, men også på tørrlegginger og igjenfyllinger som er gjort for å gi plass for bebyggelse, og for å skape et mere helsefremmende miljø. Innsjøer som Fatburen på Södermalm, Katthavet, Träsket på Östermalm, Ormträsket på Norrmalm og Lillsjön på Norra Djurgården finnes ikke lengre. I Fatburen ble Södra stationsområdet anlagt på slutten av 1800-tallet. I Katthavet, eller mere offisielt «Packaretorgsviken», finner man i dag Berzelii park, og i området hvor Ormträsket lå, ble 74 meter høye Wenner-Gren Centers «Pylon» satt opp i 1962. Husarviken og Uggleviken var en gang store bukter i Østersjøen. Uggleviken er i dag et våtmarksområde med Stockholms fineste våtløvskog. På Erland Ströms historiske kart fra 1696 ser det ut til at store deler av Fisksjöäng fortsatt var en del av Husarviken, som igjen var en del av en havbukt i Lilla Värtan. For tiden er Fisksjöäng en eng, og i de senere år har Djurgårdsförvaltningen latt et femtentalls Highland cattle beite på området, slik at landskapet forblir åpent. Klara sjö var, inntil den i stor grad ble utfylt på slutten av 1800-tallet, en bred bukt i Riddarfjärden. Der hvor man i dag finner Stadshusbron, var det på slutten av 1600-tallet en 500 meter lang flytebro, sannsynligvis en av datidens lengste broer i Europa. Dagens bro er bare 85 meter lang. Brunnsvikens med tiden forverrede vannsituasjon ble berget ved at man i 1863 sprengte en kanal (Ålkistan), og man skapte på den måten en åpen forbindelse med Østersjøen igjen. Samtidig ble innsjøens vannivå senket med ca 1,25 meter, noe som medførte at en del parkkanaler i Hagaparken og Tivoliparken gikk tapt. Vannivået i Hammarby Sjö ble senket med nesten fem meter da fartøyskanalen gjennom Danvikstull og Hammarbyslussen ble bygget på 1920-tallet. Men det har ikke bare forsvunnet innsjøer; minst to mindre innsjøer eller våtmarker har blitt skapt på 1900-tallet. Lappkärret ble til i 1960 ved et uhell, og Isbladskärret ble til i 1980, etter panlagt arbeid. Begge innsjøene ligger i Ekoparken, i den delen som ligger på Djurgården. I 2007 ble også Årstaskogens bäckravin restaurert. I bekkefaret har dammer blitt bygd for å hindre at bekkefaret ikke periodevis skal tørrlegges, og utløpet har blitt mudret og åpnet slik at forbindelsen med Årstaviken har forblitt åpen. Innsjøer og elver i dag. I Stockholm er det i dag 15 innsjøer, hvorav ti ligger innenfor kommunens grenser. Regner man med alle innsjøer, bukter og elver i Stockholms län, kommer man opp i over 1250. Rekreasjonsområdene. Mange av Stockholms innsjøer inngår i byens naturreservater. I Stockholm by var det i 2008 sju naturreservater, et kulturreservat og en nasjonalbypark (sistnevnte deles med andre kommuner). Alle disse har innsjøer og elver innenfor sine grenser. Sør for byen kan man nevne innsjøer som Flaten og Drevviken i Flatens naturreservat, og derfra kan man gå til Ältasjön og Källtorpssjön i Nackareservatet. Nord for byen har man blant annet Grimsta naturreservat, som strekker seg langs Mälaren, og Judarskogens naturreservat, med den lille innsjøen Judarn i sitt sentrum. I Paradisets naturreservat og omkringliggende områder i Haninge ligger et større antall mindre innsjøer, som Ådran og Öran, samt Trehörningen, Ormputten, Långsjön, Svartsjön og Tornbergssjön. I flere av naturreservatene arrangerer Naturskyddsföreningen (svensk naturvernforening) såkalte «vattenvandringar». Innenfor nasjonalbyparken, Ekoparken, ligger et stort antall innsjøer og elver; Spegeldammen, Lappkärret, Isbladskärret, Laduviken, Brunnsviken, Husarviken, Uggleviken, Lillsjön, Djurgårdsbrunnsviken og den vestlige delen av Edsviken. Selv om Stockholms skjærgård offisielt ikke regnes for å være en del av Stockholms innsjøer og elver, utgjør den en viktig del av Stockholms innbyggeres friluftsliv på og ved vannet. Det er et unikt vannlandskap i Østersjøen med over 30 000 øyer langs kysten av landskapene Uppland og Södermanland. Skjærgården strekker seg fra enden av Fjäderholmarna til Saltsjön og Stockholms inlopp. Badeplasser. I Stockholm finnes det (pr 2008) 24 offisielle badeplasser. Av disse ligger 15 i Mälaren, åtte i mindre innsjøer og ett i Saltsjön Større deler av vann i sentrum av byen er klassifisert som havneområde, havneområde, og der gjelder badeforbud, med unntak for kommunale friluftsbadeplasser. Klassikerne blant sandstrandbadeplasser er Flatenbadet ved Flaten, med sine 1200 meter lange sandstand. Badeplassen ble åpnet 1934, og bygningene er tegnet av arkitekt Paul Hedqvist. En annen klassiker er Ängbybadet, som åpnet sommeren 1936. Åtte nye steder med mulighet for tilrettelegging med tanke på frantidige badeplasser, erundersøkt med tanke på vannkvalitet. De nye åtte stedene er valgt ut i samarbeid med Stadsdelsförvaltningen, som har ansvar for driften av badeplassene. For å utrede om et sted er egnet som offentlig badeplass, skal badevannkvaliteten undersøkes over to år. I løpet av somrene kan det noen ganger oppstå algevekst i vannet. Det er et vanlig fenomen i overernærte innsjøer som Trehörningen i Gröndal. Miljøvernsmyndighetene i Sverige advarer mot bading på steder med algevekst. Spesielt barn, samt hunder og andre kjæledyr, er ekstra følsomme for algevekst. Vekster og dyr i og ved Stockholms vannområder. Totalt finnes det 21 hekkende sjøfuglarter i Stockholms vannområder. Mest artsrik er Magelungen og Flaten, hvor henholdsvis 19 og 13 arter ble registrert 1994. Utover alminnelige arter har man ved Flaten og i Kyrksjön to rødlistede arter, storlom og horndykker. I betydelige områder i Stocholm foregår det forsøksfiske, til dels i forbindelse med utsetting av fisk og til dels med forsknings- og miljøovervåkingsformål. I innsjøer uten direkte forbindelse med Mälaren eller Saltsjön, var det omkring åtte arter. Totalt, med fiskeartene som lever i Saltsjön og Mälaren, dreier det seg om et trettitalls arter innen Stockholmsområdet. Hvert år gjennomføres det utsetting av ørret og laks i elver i Stockholm. I 2006 ble det satt ut over 160 000 ørreter og laks i Strömmen, i bekker og i skjærgården. Utsettingen er en forutsetning for det verdensunike ørretfisket «midt i byen». Bare i Strømmen fanges det årlig 2-3000 ørreter. Fortsatt er det elvekreps igjen i Mälaren, i innsjøer på Skjærgårdsøyer samt i den nordlige og sørlige delen av Stockholms län. I blant annet Flatens naturreservat ved Listudden, i Nackareservatet ved Källtorpssjön og Sicklasjön, samt ved Kärsön langs Mälaren er det beverkolonier, med rikelig med spor etter bever på trestammer i områdene. Länsstyrelsen fikk utført i 2007 og 2008 en undersøkelse av oterbestanden i länet, og 298 steder ble inkludert i undersøkelsen. Man fant sikre spor etter oter på 63 av stedene. Oteren er rødlistet, og undersøkelsen viser at bestanden øker langsomt, spesielt i den nordlige delen av länet, men også på Södertörn og i Södertälje. Størst mulighet for å observere oter innenfor länet har man i områdene rundt Norrtälje, men på vinterstid kan otrer også observeres i sentrale områder av Stockholm. I løpet av 1990-tallet har bunnfaunaen blitt undersøkt ved flere tilfeller. Resultatene fra innsjøene viser et varierende artsmangfold, med arter som er vanlige i næringsrike innsjøer. Flest arter fant man i Flaten. En for Stockholmsområdet å være ganske uvanlig ferskvannssnegle ("Bithynia leachii") ble funnet i Judarn og Sicklasjön. Også Saltsjön ble undersøkt, og ved Waldemarsudde fant man tilsammen ti arter. Større områder av Stockholms innsjøer ble undersøkt på 1990-tallet med tanke på strand- og vannvekster. Resultatene viser at artsmangfoldet varierer fra innsjø til innsjø, og at de strand- og vannvekster som ble funnet, for det meste utgjør de artene som er vanlige å finne i næringsrike innsjøer. Vern av Stockholms innsjøer og elver. De fleste av Stockholms innsjøer og elver er påvirket av omkringliggende bybebyggelse, industri og veitrafikk. De to største vannmiljøproblemene i området i dag består av overernæring og miljøgifter. Miljøgiftene eksisterer først og fremst i innsjøenes bunnsedimenter, samt i grunnvannet i bakken. Stockholms sentralt beliggende vassdrag Riddarfjärden hadde på 1920-tallet så dårlig vannkvalitet at "Ridderfjärdssimningen" («Ridderfjärdssvømmingen») måtte innstilles av hensyn til deltakernes helse. Først femti år senere kunne den årlige konkurransen starte opp igjen. I 1936 ble det populære Strömbadet revet av samme årsak. Så sent som på 1930-tallet begynte man byggingen av avløpsrenseanlegg i Stockholm. Fram til da hadde Stockholms innsjøer tatt imot forurenset vann fra husholdninger og industri. Dette har ført til at de fleste av byens innsjøer fortsatt inneholder mye næringsstoffer og miljøgifter. Arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i Stockholms innsjøer og elver har pågått siden 1970-tallet. Utviklingen har hatt stor framgang, og vannet som har gått til innsjøene har blitt renere, blant annet takket være utbyggingen av byens renseanlegg. Mange forbedringer har også blitt utført direkte i innsjøene gjennom ulike restaureringstiltak. Fortsatt tilføres imidlertid Stockholms innsjøer og elver ulike typer forurensning, med blant annet overflatevann som inneholder skadelige stoffer fra veitrafikk, luftnedfall og gammmel forurensning fra bakken. Det forekommer også utslipp av avløpsvann ved høy vannføring, noe som innebærer at mer eller mindre uttynnet avløpsvann fra et overbelastet ledningsnett havner i nærmeste innsjø eller elv. Stockholms Vatten har derfor begynt å anlegge mindre anlegg med forsedimentering og filtrering av overflatevann langs for eksempel Essingeleden. I Stockholm tar blant annet Stockholm Vatten regelmessig prøver på et stort antall kontrollpunkter i innsjøer, og Stockholm Vatten utfører også vannvernsforebyggende tiltak. Bornsjön i kommunene Botkyrka og Salem eies og ivaretas av Stockholm Vatten. Innsjøen er en drikkevannsreserve, og er også tiltenkt å brukes dersom Mälaren skulle bli forurenset. Stockholm Vatten har også del i "Miljömiljarden", som ble satt av for å forbedre Stockholms miljø og forhindre nye miljøproblem i å oppstå i framtiden. Stockholm bys politiske ledelse satte i juni 2003 av en miiliard svenske kroner til formålet. Fordelingen av milliarden er for bakkesanering (ca 32 %), innsjøer og elver (ca 28 %) og andre miljøprosjekt (ca 40 %). For Stockholm by er det vedtatt et program for vannvernsarbeid, som gjelder fra 2006 til 2015. Vannprogrammet inneholder mål og intensjoner for hvordan man skal få renere vann i Stockholms innsjøer og elver, samt hvordan disse kan vernes og videreutvikles ut fra rekreasjonssynspunkt. Vannprogrammet ble godkjent av kommunens ledelse 12. juni 2006. Vannprogrammet omfatter alle byens innsjøer og elver, deler av Mälaren og Saltsjön, samt et større våtmarksområde. Også grunnvann inngår, men ikke drikkevann. Programmet angir hvordan byens vannområder skal oppnå «en god vannstatus» i henhold til "EUs vanndirektiv". Senest i 2015 skal Stockholms vannområder oppnå statusen beskrevet i direktivet. I 2007 gjorde länsledelsen en foreløpig vurdering av vannkvaliteten i alle større innsjøer, elver og kystområder innenfor Stockholms läns grenser. Undersøkelser viste at kun to av ti vannområder i länet hadde den status som var nødvendig for å innfri EUs rammedirektiv for vann. Største kilde til forurensning er overernæring gjennom utslipp fra avløp. Sjöar, vikar och vattendrag. Några sjöar, vikar och vattendrag i och omkring Stockholm (urval) Liste over statsledere etter år. __TOC__ Dette er en liste over statsledere, regjeringssjefer, og andre herskere i et hvilket som helst år. Samband i politiet. Samband i politiet (ofte bare SAMPOL) er et telekommunikasjons- og digitalnett under utvikling som skal brukes av Politi- og lensmannsetaten i Norge som en del av det nasjonale nødnettet. Nettet inkluderer telefoni, radio og digitale tjenester som internett. Politidirektoratet er ansvarlige for implementering og drift og et opplæringssenter er etablert på politiets avdeling i Stavern utenfor Larvik. Liste over statsledere i 1309. Midtøsten og Nord-Afrika. 1309 Mauseidvåg og Solevåg Idrettslag. Mauseidvåg og Solevåg Idrettslag (stiftet i juni 1945 som "Mauseidvåg Idrettslag") er et idrettslag fra Mauseidvåg og Solevåg i Sula, Møre og Romsdal. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Historikk. Klubben ble stiftet juni 1945 som "Mauseidvåg Idrettslag". Før 1990-sesongen i 5. divisjon skiftet klubben navn til "Sula Fotballklubb", men sesongen endte med sisteplass og nedrykk til 6. divisjon. Etter at klubben hadde rykket opp til 4. divisjon i 1999, skiftet klubben navn til dagens, "Mauseidvåg og Solevåg Idrettslag". Sesongen endte for øvrig med en 8. plass. Hvem er redd for Virginia Woolf? Hvem er redd for Virginia Woolf? (Who's Afraid of Virginia Woolf?) er et skuespill av den amerikanske forfatteren Edward Albee. På uroppførelsen opptrådte Uta Hagen som Martha, Arthur Hill som George, Melinda Dillon som Honey og George Grizzard som Nick. "Who's Afraid of Virginia Woolf?" fikk prisen for beste skuespill både fra Tony Awards og New York Drama Critics' Circle. På grunn av skuespillets for sin tid støtende språkbruk fikk det hverken Pulitzer-prisen i 1963 eller Oscar for beste film i 1966. Skuespillet teller kun fire roller: Et middelaldrende par, George og Martha, inviterer en nyansatt biologiprofessor og hans kone hjem til seg etter en fest ved universitetet, hvor Marthas far er rektor og George er ansatt som amanuensis i historie. Straks de er hjemme, fortsetter George og Martha å drikke og krangle, ydmyke og fornedre hverandre på stadig mer utspekulerte og destruktive måter, med det yngre paret som forskrekkede, men fascinerte tilskuere. "Hvem er redd for Virginia Woolf?" ble filmatisert i 1966 med Elizabeth Taylor og Richard Burton i rollene som Martha og George. Den ble nominert til samtlige Oscar-priser, en unik bedrift i filmhistorien, og vant fem av dem, deriblant for beste skuespillerinne (Taylor) og beste kvinnelige birolle (Sandy Dennis). George Segal spilte rollen som Nick. Hydroksylapatitt. Hydroksylapatitt er ett mineral og en naturlig form av kalsiumapatitt med den kjemiske formelen Ca5(PO4)3(OH) som vanligvis skrives Ca10(PO4)6(OH)2 for å vise at grunnenheten i krystallen består av to molekyler. Beinvev og tannemalje bygges opp av dette mineralet. Bobby Templeton. Bobby Templeton (født 1894 i Paisley, død 1967) var en skotsk fotballspiller og hovedtrener, manager. Han spilte hovedsakelig som forsvarsspiller for Hibernian fra 1911 til 1927, og deretter var han manager for klubben fra 1925 til 1936. Bobby Templeton fikk sin debut for Hibernian den 30. desember 1911, i en bortekamp mot Raith Rovers, som endte 2-2. Hans første mål kom i en bortekamp mot Hamilton Academical den 21. februar 1920, i en kamp som Hibs for øvrig tapte 2-3. Totalt fikk Templeton 250 kamper for Hibernians førstelag og han scoret fire mål (alle var på straffespark). Hans siste kamp fant sted den 10. oktober 1925 borte mot Aberdeen FC i den skotske ligaen (Hibs tapte for øvrig kampen 0-5). Templeton ledet Hibernian i 440 kamper som manager. Hibs vant bare 164 av disse kampene (det gir en vinnerprosent på drøyt 37 prosent). Hibs var imidlertid et brukbart cuplag under Templetons ledelse, selv om de aldri vant turneringen. Det var først etter Templetons avgang i 1936 at Hibs fikk en renessanse under manager Willie McCartney. Flagsundet. Flagsundet er et sund i Steigen kommune i Nordland som er den sørligste av tre forbindelser mellom Vestfjorden og, via Skjettenfjorden, til fjordarmen Sagfjorden. Sundet er 16 kilometer langt og går mellom Engeløya i nord og Steigens fastland i sør. Bredden varierer fra ca. 2,7 km til ca. 900 meter. Mellom Bogøy og Ålstadøya går det 200 meter brede Bogøysundet som er en del av skipsleden gjennom Flagsundet. Henholdsvis fra fastlandet over Bogøysundet, og videre fra Ålstadøya til Engeløya, krysser de to Engeløybruene som er en del av Fv835. Fv638 går langs nordsiden av sundet, og Fv636 går tre-fire km langs sørsiden. Nordlandsekspressen mellom Bodø og Svolvær trafikkerer Flagsundet. Elver på Færøyene. Liste over elver på Færøyene, rangert etter øy. Liste over statsledere i 1312. Midtøsten og Nord-Afrika. 1312 Liste over statsledere i 1313. Midtøsten og Nord-Afrika. 1313 Puyehue (vulkan). Puyehue er en vulkan som er en del av Andesfjellene og som befinner seg i Región de Los Ríos i Chile. Vulkanen hadde sitt siste utbrudd 4. juni 2011 med en røyksøyle som var 10 km høy og 5 km bred, og minst 3500 mennesker ble evakuert. The Douglas Group. The Douglas Group er et norsk-amerikansk soul/R&B-band basert i Oslo. Bandet består av Adam Douglas, Iver Olav Erstad, Per Øystein Erstad og Jon Reidar Furulund. Bandet regnes som et av de mest lovende bandene i Norge og de ga ut deres første plate, "No More Than Necessary", 3. juni 2011. Oktonautene. Oktonautene er en barneserie sendt av TV 2 Junior. Orginalt produsert av Chorionfor Cbeebies og animert av Brown Bag Films. TV serien er basert på barnebokserien skrevet av Vicki Wong og Michael Murphy ved Meomi Design Inc. “Oktonautene” er en gjeng undersjøiske skapninger, som har et undersjøisk hovedkvarter. Fra hovedkvarteret, Oktopodden, planlegger de redningsaksjoner, og kommuniserer med undervannskjøretøyene: “Gøppiene”. Serien hadde premiere 4. oktober 2010 på BBC-TV. Hittil har serien blitt sendt på fransk TV TF1, spansk TV (for Brasil og Latin-Amerika Discovery Kids, Irland (RTE 2) og australske barnekanaler. Oktonautene er også solgt til USA og vil ha premiere på Disney Channel I januar 2012. Orginalversjon. Opphavsmenn for serien er Vicki Wong og Michael C. Murphy Bundeswehrs universitet. Bundeswehruniversitetet i MünchenBundeswehrs universitet (tysk: "Universität der Bundeswehr") er det tyske forsvarets (Bundeswehrs) universitet for utdannelse av offiserer. Under Helmut Schmidts tid som forsvarsminister ble det i 1970 bestemt å etablere Bundeswehruniversiteter i Hamburg og München. Universitetet i Hamburg fikk i 2003 tilnavnet "Helmut-Schmidt Universität" (Helmut Schmidt-universitetet). Ulikt andre staters militærakademier, tilbyr begge universitetene studier som har liten tilknytning til selve forsvaret. Samtlige professorer på begge universiterer er sivile. Fremtidige offiserer som har en plikttdi på minst 13 år (15 år for piloter) får en bachelorgrad tilsvarende den på andre universiteter i Tyskland. Studentene kan oppnå en mastergrad etter fire år. Fra 2003 kan sivile også studere ved universitetene, forutsatt at det er plass og at næringslivet betaler kostnadene. Per Mangset. Per Mangset (født i 1944) er sosiolog, professor i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark og seniorforsker ved Telemarksforsking. Mangset er også leder for Senter for kultur- og idrettstudier ved Høgskolen i Telemark. Per Mangset har stått i spissen for etableringen av kulturpolitisk forskning. Han bidro til å etablere FoU-avdelingen til Norsk Kulturråd og han har også etablert den nordiske konferansen for kulturpolitisk forskning samt den internasjonale konferansen for kulturpolitisk forskning (ICCPR). Liste over statsledere i 1314. Midtøsten og Nord-Afrika. 1314 Sean Hayes. Sean Hayes (født 26. juni 1970 i Chicago, Illinois) er en amerikansk skuespiller og komiker. Etter eksamen fra Glenbard West High School i Glen Ellyn, Illinois studerte Hayes ved Illinois State University. Hayes arbeidet som klassisk pianist, og fungerte som leder for Pheasant Run Theater i St. Charles, Illinois. Han har også komponert original musikk for en produksjon av skuespillet Antigone som ble satt opp ved Steppenwolf Theatre Company i Chicago. Hayes flyttet til Los Angeles i 1995, hvor han fant arbeid som en stand-up komiker og skuespiller. Som tenåring var Hayes med i filmen Lucas fra 1986, som ble filmet på skolen Glenbard West, som Hayes studerte ved. Han gjorde sin profesjonelle debut som skuespiller i den uavhengige filmen Screen Kiss fra 1998, som brakte ham stor oppmerksomhet og som gjorde at han kort tid senere fikk en rolle i TV-serien Will & Grace. Hayes er viden kjent for sin rolle som Jack McFarland i situasjonskomedien Will & Grace, som han vant en Emmy Award, fire SAG Awards og seks Golden Globe-nominasjoner for. Han har også portrettert komikeren Jerry Lewis i TV-film Martin and Lewis. Hayes var vert for den 64de årlige Tony Awards som ble gjennomført søndag 13. juni 2010 på TV-kanalen CBS. I 2010 hadde Hayes rollen som Mr. Tinkles, den onde hvite persiske katt, i "Cats & Dogs: The Revenge of Kitty Galore", som var oppfølgeren til Cats & Dogs fra 2001. I mange år hadde Hayes avvist å diskutere sin seksuelle legning fordi han trodde at publikum derfor ville være mer fordomsfrie mot ham. I en april 2010 under intervju med magasinet The Advocate diskuterte han sin egen seksualitet, og antydet at han var homofil. John Savage. John Savage (født John Youngs, den 25. august 1950 i New York) er en amerikansk skuespiller, produsent, produksjonsleder og komponist. Hans første store filmrolle var som Steven i filmen The Deer Hunter, fra 1978 som handler om en gruppe stålarbeidere under Vietnamkrigen. Savage hadde også en ledende rolle i filmen The Onion Field fra 1979, den sanne historien om politimann Karl Hettinger sin personlige kamp etter å ha vært vitne til mordet på en kollega. En av hans mest kjente roller var som Claude Bukowski i filmen Hair (1979). Savage hadde en mindre rolle i Terrence Malick sin episke krigsfilm The Thin Red Line. Savage var en gjennomgangsfigur i de to første sesongene av TV-serien Dark Angel og han portretterte kaptein Ransom i den to-delte episoden Equinox i TV-serien Star Trek: Voyager. I 2005 hadde Savage en noe mindre rolle i TV-serien. Hans bror heter Jim Youngs og er også skuespiller. Tott og Pøddel. Tott og Pøddel (orig.: Toot and Puddle) er en barneserie sendt av TV2 Junior fra 2009. Orginalt produsert av Mercury Filmworks og National Geographic Kids' Programming & Production for Nick Kids og National Geographic Kids' Programming & Production. I serien møter vi Tott(Toot) og Pøddel(Puddle) som er hovedkarakterene. Tett fulgt av vennene Otto, Tulip, Opal, Desmond og Lilly. Med inspirasjon hentet fra "De tre,små griser", følger vi gjengen i forskjellige situasjoner hvor gjengen prøver, feiler og lykkes. Seriens hensikt er å være belærende. Miguel Sandoval. Miguel Sandoval (født 16. november 1951 i Washington, DC) er en amerikansk skuespiller. Sandoval begynte som profesjonell skuespiller i 1975 og han debuterte på film i 1980. Han hadde små roller i anerkjente filmer som Jungle Fever, Jurassic Park og Clear and Present Danger. Etter disse filmene dukket han blant annet opp i Get Shorty, Up Close & Personal og Blow. Sandoval har opptrådt i en rekke TV-serier, ofte i gjentakende roller. Savage hadde stor suksess med sin rolle i TV-serien Medium i 2005. Savage har også gjort opptredener i populære serier som Frasier, The X-Files, Seinfeld og Lois & Clark: The New Adventures of Superman. Ruth Kari Krokeide. Ruth Kari Krokeide (født 1989 i Spydeberg) er en norsk gymnastikkhjulutøver. Hun har både NM- og VM-medaljer som senior. Domenico Zipoli. Dedikasjon på Zipolis "Sonate d’intavolatura" Domenico Zipoli (født 17. oktober 1688 i Prato, Italia, død 2. januar 1726 i Santa Catalina ved Córdoba, Argentina) var en italiensk barokkomponist. Som frivillig i jesuittbevegelsen arbeidet han ved misjonsstasjonene i Bolivia hvor han takket være sin musikkekspertise gjorde mye for å utvikle de naturlige musikalske talentene hos Guaranistammen. Han huskes som den mest erfarne musikeren blant jesuittmisjonærene. Utdanning og tidlig karriere. I tidlige skoleår var Zipoli medlem av koret ved den berømte katedralen i Prato. Takket være finansiell hjelp av storhertug av Toscana kunne han fra 1707 studere hos organist Giovani Maria Casini i Firenze. I 1712 studerte han under Alessandro Scarlatti i Napoli, deretter Bologna og til slutt i Roma under Bernardo Pasquini. To av hans oratorier er fra denne tidlige perioden: "San Antonio di Padova" (1712) og "Santa Caterina, Virgine e martire" (1714). I 1715 ble han organist i kirken Il Gesù i Roma, en prestisjefylt stilling. Året etter komponerte han sitt mest kjente verk: "Sonate d'intavolatura per organo e cimbalo" (1716). Misjonær og musiker. Av ukjente grunner befant Zipoli seg i Sevilla, Spania i 1716, og sluttet seg der til Jesuittordenen med et ønske om å bli sendt til jesuittenes misjonsområde i de spanske koloniene i Sør-Amerika (i dag Bolivia). 5. april 1717 forlot han Spania sammen med en gruppe på 53 misjonærer; de nådde fram til Buenos Aires den 13. juli 1717. Han var fremdeles novise, men i Córdoba gjennomførte han prøvetiden og studerte teologi og filosofi i årene 1717-1724 med tanke på å bli viet til prest. Før han rakk å få prestevielsene døde han av tuberkulose den 2. januar 1726 i jesuittenes hus i Córdoba, bare 37 år gammel. Urnen med asken hans oppbevares i den gamle jesuittkirken Santa Catalina i fjellene i provinsen Córdoba I løpet av disse få årene ble han kapellmester, en post som omfattet oppgaver som organist, kormester og komponist. Snart var musikken hans kjent fra Paraguay til Peru; visekongen av Peru skrev til Córdoba og ba om å få tilsendt komposisjoner. Blant misjonærene ble komposisjonene svært berømte, og samtidige kopier oppbevares i flere av Latin-Amerikas biblioteker. Ettermæle. Klaviaturmusikken til Zipoli er fremdeles godt kjent. De italienske komposisjonene hans har alltid vært kjent, og nylig ble noe av hans søramerikanske kirkemusikk oppdaget i Chiquitos, Bolivia: to messer, to salmer, tre hymner, et "Te Deum Laudamus" og andre stykker. En messe kopiert i Potosí, Bolivia i 1784, og bevart i Sucre, Bolivia, synes å være en lokal samling basert på de to andre messene. Hans dramatiske musikk, deriblant to komplette oratorier og deler av en tredje, er for det meste tapt. Tre deler av «misjonsoperaen» "San Ignacio de Loyola" – samlet av Martin Schmid i Chiquitos mange år etter Zipoli død, og bevart nesten fullstendig i lokale kilder – er tilskrevet Zipoli. Zipolis musikk var høyt ansett av jesuittkollegene i flere tiår etter hans død, og fikk en avgjørende innflytelse på senere komponister. Verk. Domenico Zipoli er framfor alt kjent for sine orgel- og cembaloverk. Spesielt hans vokalverk er mangelfullt overlevert. Markuspasjonen (Bach). Markuspasjonen, BWV 247, er en oratorisk pasjon av Johann Sebastian Bach med Jesu lidelseshistorie og død i henhold til Markusevangeliet som tema. Til forskjell fra Matteuspasjonen og Johannespasjonen som er bevart i komplett stand, er Bachs musikk til Markuspasjonen tapt; bare librettoen av Picander er bevart. En fjerde pasjon, Lukaspasjonen, som dels er bevart Bachs penn, er sannsynligvis ikke komponert av Bach. Markuspasjonen ble uroppført langfredag 23. mars 1731 i Leipzig. Det er dokumentert at Bach oppførte pasjonen minst en gang til, langfredag 1744, i en omarbeidet versjon med to nye arier og noen mindre tekstendringer. Selv om musikken er tapt, gjør den fullstendig bevarte librettoen at verket til en viss grad kan rekonstrueres, dette gjelder både den tidlige versjonen fra 1731 og den senere fra 1744. I motsetning til de to bevarte autentiske pasjonene var Markuspasjonen sannsynligvis en parodi, dvs. at Bach benyttet satser fra verk han allerede hadde skrevet, som kirkekantatene "Widerstehe doch der Sünde", BWV 54 og "Lass Fürstin, lass noch einen Strahl", BWV 198. Noen manglende arier er forsøkt rekonstruert fra andre verk av Bach. Resitativene er forsvunnet, det er gjort forsøk på å rekonstruere dem ved hjelp av andre Markuspasjoner, for eksempel Reinhard Keisers; Bach oppførte Keisers verk minst to ganger. Av de mange rekonstruksjonsforsøkene kan nevnes Diethard Hellmann (1964/1976), Andor Gomme (1997), Rudolf Kelber (1998), Ton Koopman (1999), Johannes Koch (1999; på grunnlag av Hellmans versjon fra 1976) og Alexander Ferdinand Grychtolik (i 2007 etter den tidlige versjonen fra 1731, og i 2010 den første oppføringen med teksten til 1744-versjonen). Norsk barokkorkester oppførte og spilte inn (2003) en rekonstruksjon av Markuspasjonen der de tapte resitativene ble erstattet med tekster hentet fra Markusevangeliet på norsk. Svein Tindberg spilte evangelisten. Henrik VII av Det tysk-romerske rike. Henrik VII av Luxemburg (født ca. 1275 i Valenciennes i dagens Frankrike, død 24. august 1313 i Buonconvento i dagens Italia) var en tysk-romersk keiser. Henrik var sønn av greve Henrik III av Lützelburg og Beatrix av Avesnes. I 1308 ble Henrik valgt til konge i Tyskland med støtte av erkebiskopene i Mainz og Trier. I Tyskland vant han støtte hos de tyske landsherrene, i Böhmen derimot ble Henrik av Kärnten valgt til konge. Ved giftermål ervervet han allikevel Böhmen til sin sønn Johan, som vant allmenn tilslutning som tronfølger. Henrik VII forsøkte nå trygge stillingen i forhold til Frankrike, og gjorde dette ved å avstå Arelat og Lyon, hvorpå han dro ned til Italia. Hensynet til Frankrike og Napoli hindret ham fra å støtte det ghibellinske partiet ved ankomsten, men etter keiserkroningen i 1312 valgte han allikevel å ta klart stilling for disse, og førte sine tropper mot Napoli, men ble syk og døde i 1313. Chris Sarandon. Chris Sarandon (Født 24. juli 1942 i Beckley, West Virginia) er en amerikansk skuespiller. I 1968 flyttet Sarandon fra Vest-Virginia til New York, der han fikk sin første TV-rolle som Dr. Tom Halvorsen i The Guiding Light (1969–1973). Han dukket opp i TV-filmen The Satan Murders (1974) før han fikk rollen som Al Pacino sin transseksuelle kone i Dog Day Afternoon i 1975. I 1991 opptrådte Sarandon på Broadway for første gang. Sarandon er best kjent for sine roller som Prins Humperdinck i filmen The Princess Bride (1987), vampyren Jerry Dandridge i Fright Night, som detektiv Mike Norris i den første oppføringen av serien Child's Play, og som Jack Skellington fra The Nightmare Before Christmas. Sarandon ble nominert til en Oscar for beste mannlige birolle for hans rolle som Leon i filmen Dog Day Afternoon. Sarandon ble uteksaminert fra Woodrow Wilson High School i Beckley og begynte deretter ved West Virginia University der han tok en grad i teater og scenekunst. Sarandon tok en mastergrad i teater fra The Catholic University of America (CUA) i Washington, DC, hvor han møtte sin første kone, skuespillerinnen Susan Sarandon som han giftet seg med i 1968, de tok ut skilsmisse i 1979. Sarandon giftet seg og skilte seg modellen Lisa Ann Cooper i løpet av 1980-tallet, de fikk tre barn, Stephanie, Alexis, og Michael Sarandon. Sarandon giftet seg med skuespilleren og sangeren Joanna Gleason i 1994. Xi Zhongxun. Xi Zhongxun (forenklet kinesisk: 习仲勋, tradisjonell kinesisk: 習仲勛, pinyin: "Xí Zhòngxūn", født 15. oktober 1913 i Fuping i provinsen Shaanxi, død 24. mai 2002 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker och tidligere statsråd i Folkerepublikken Kina. Han regnes til den første generasjonen ledere i Kina etter 1949. Blant hans bidrag til det moderne Kina kan nevnes at han var mentor til fremtidige ledere som Hu Jintao og Wen Jiabao, og ved å foreslå og implementere den spesielle økonomiske sonen Shenzhen som skulle bli modell for de andre økonomiske spesialsoner. Han er far til den ledende kinesiske politikeren Xi Jinping. Levned. Xi ble medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund i mai 1926 och i Kinas kommunistiske parti i 1928. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina var han til å begynne med førstesekretær i KKPs Sentralbyrå for region nordvest, og som dette basert i sin hjemprovins Shaanxi. Herifra flyttet han til Beijing der han mellom september 1952 og juli 1954 var sjef for KKPs Sentrale Propagandadepartement. I september 1953 ble han utnevnt han til generalsekretær for Statsrådet, en post han beholdt under de påfølgende ti årene. Den 28. april 1959 ble han dessuten utnevnt til visestatsminister: Han ble rangert i offisielle sammenhenger sist blant Kinas på den tid totalt seksten visestatsministre. I 1962 falt han i unåde hos Kinas leder Mao Zedong, og den åttende sentralkomiténs tiende plenarsesjon avskjediget ham for å blant annet å ha inntatt en forsonlig holding til Panchen Lamas kritikk av partiets politikk i Tibet. Under Kulturrevolusjonen tapte Xi alle sine politiske verv og ble sendt i indre eksil i Henan-provinsen. Mellom 1979 og 1981 var han guvernør over Guangdong-provinsen. Xi fordømte offentlig hendelsene på Tiananmenplassen i 1989. Han ble sjeldent observert etter det, og det ble meldt at han tilbragte tid i fengsel. Eikmaskin. Eikmaskin er et norsk selskap som importerer traktorer og landbruksmaskiner. Selskapet er eid av det internasjonale landbrukskonsernet Agco Corporation. Eikmaskin importerer merkene Massey Ferguson, Fendt, Sampo Rosenlew, Trima, Grimme, Kuhn, Rauch, HE-VA, Junkkari og Ilsbo. Selskapet hadde i 2009 en omsetning på 740 millioner kroner. Historie. Eikmaskin ble startet som Eiks Maskinforretning av Christian Eik i 1922. Eik sikret seg rettighetene til å importere Harry Fergusons traktorer med hydraulisk trepunktsløft, og når salget kom i gang igjen etter andre verdenskrig ble Eikmaskin og Ferguson TE20, populært kalt Gråtass, markedsledere i Norge. På 50-tallet var markedsandelen for Massey Ferguson oppe i 60-70 prosent. På det meste hadde Eikmaskin ca. 600 ansatte inkludert forhandlerleddet. I 1989 solgte Eik-familien selskapet til Massey Ferguson, som igjen ble kjøpt av Agco i 1994. Eiksenteret. Eikmaskin er et importselskap og er kjedegiver til en landsdekkende kjede av forhandlere som har felles markedsføring og profilering med merkenavnet Eiksenteret. De 33 selskapene er med underavdelinger representert 54 steder i Norge. Liste over statsledere i 1308. Midtøsten og Nord-Afrika. 1308 Obligato. Obligato (også "obbligato", it.: «fastlagt», «obligatorisk») er et musikkbegrep som betegner at en instrumental- eller vokalstemme er fullt utskrevet og skal spilles slik det står. Motsetningen er "ad libitum". Røttene ligger i barokkmusikken: den gang var det vanlige å angi såkalte continuo-stemmer i kortform slik at musikeren utformet stemmen med en viss grad av frihet. Andre stemmer, for eksempel sangmelodier og solostemmer i konserter, var fullt utskrevet, de var altså "obligate". Dette er til en viss grad analogt med sanger som angis med moderne akkordbesifring: sangeren forventes å følge den «obligate» melodistemmen, mens akkompagnementet kan utformes «ad libitum». Fra 1800-tallet ble det vanlig å skrive ut alle stemmene – dermed besto så å si all musikk av obligate stemmer og behovet for begrepet ble mindre. I dag brukes "obligato" stort sett bare når musikk fra tidligere tider omtales. Musikkavhandlinger fra 1500- og 1600-tallet bruker "obligato" om ostinate generalbasstemmer. Shikken. Shikken (japansk: 執権) var regenten for shogunen under Kamakurashogunatet i Japan. Hōjōklanen tok monopol på posten, og dette systemet eksisterte bare en gang i Japans historie, mellom 1203 og 1333. Vær oppmerksom på at dette er helt forskjellig fra den keiserlige regent eller Kampaku (også Sessho). Hōjō Tokimasa, som var svigerfar til den første shogun Minamoto no Yoritomo, ble "shikken" for første gang i 1203. "Shikken" var sjef for "mandokoro" på den tiden. Da den andre shogun Minamoto no Yoriie ble erstattet med Sanetomo, ble han den de facto hersker over shogunatet (Japan). Tokimasas sønn Yoshitoki styrket posten ved å slå den sammen med ledelsen for Samurai-dokoro etter å ha ryddet av veien den mektige wadaklanen, som hadde dominert posisjonen. "Shikken" ble den mest betydelige posten som i praksis kontrollerte marionettshoguner. I 1224 fikk Yoshitokis sønn Hōjō Yasutoki posisjonen "rensho" (medsignatør) som assisterende regent. Til å begynne med var posten "shikken" bekledd av "tokusō", lederen for hōjōklanen, men Hōjō Tokiyori skilte de to postene. Han innsatte Hōjō Nagatoki som "shikken" mens han lot sin sønn Tokimune etterfølge som "tokusō". Den faktiske makten ble flyttet fra "shikken" til "tokusō". Magelungen. Et svanerede i Magelungen 2007. Brøyting av skøytebane vinteren 2011. Magelungen er en innsjø på grensen mellom kommunene Stockholm og Huddinge i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget. Det er flere badeplasser rundt innsjøen, blant annet Farsta strandbad og ved Ågesta golfklubb. Magelungen har problemer med algevekst, som skyldes forurenset vann fra Trehörningeni Huddinge, som ligger oppstrøms. Fra Fagersjö til Farsta er det en strandpromenade, og siden 2007 en 3,5 km lang natursti som går rundt Farstanäset. På vinteren brøytes det en skøytebane på isen ved Farsta gård når værforholdene tillater det. Ågestabron, som ble åpnet for trafikk i 1971, går over innsjøen. Øst for broen ligger Magelungens robane. Banen er 2000 meter lang, og ble åpnet i forbindelse med svensk nasjonalt juniormesterskap i 1969. Påfølgende år ble Farstarodden avholdt første gang. Elven og miljøet. Nedbørområdet rundt Magelungen er på 1907 hektar, og det meste av vanntilførselen kommer med Norrån, som tar i mot vann fra Orlången, Trehörningen og Ågestasjön. Tre mindre elver går til innsjøen, Magelungsdiket og Kräppladiket i nordvest, og Djupån i sørøst. Innsjøens utløp går via Forsån til Drevviken. Et nytt elveleie for Forsån ble sprengt i 1860, og en senkning av innsjøens vannivå ble gjennomført 1872-78. Den vestlige delen av Magelungen er i ferd med å gro igjen, noe som delvis skyldes at vanntilførselen fra Magelungsdiket er liten i forhold til det den var på 1930-tallet, da utbyggingen av forstadsbebyggelsen som førte til igjenfylling av elveleiet helt ned til Snösätra, ble påbegynt. Fram til begynnnelsen av 1970-tallet ble dårlig renset avløpsvann sluppet ut i Trehörningen. Forurensningen ble med til Magelungen via Ågestasjön og Norrån, og fosfornivået i Magelungen var svært høyt. Siden den gangen har verdiene av fosfor sunket kraftig, mengden planktonalger har blitt betydelig mindre, og siktdybden har økt. Innsjøens næringsinnhold er imidlertid fortsatt høyt, og blågrønne alger er vanlige på sommeren. Mot slutten av sommeren kan oksygenmangel forekomme i bunnvannet i den dype, sørøstlige delen av innsjøen. Verdiene av metaller, PAH og PCB er lave til moderate i hele Magelungen. Magelungen har et rikt plante- og dyreliv. Fiskebestanden er stor og artsrik. Det har blitt foretatt utsetting av signalkreps, gjørs og karpe. Vegetasjon i innsjøen. Det er rikelig med vegetasjon i Fagersjöviken, som er den grunne nordvestlige delen av innsjøen. Den vanligste veksten her er Akstusenblad, som på sommeren dekker praktisk talt hele bukten og gjør det vanskelig å ta seg fram med båt. Vannets næringsinnhold er omtrent like høyt her som for resten av innsjøen. Oksygenverdiene er høye vår og sommer, og er relativt høye også om vinteren. Broer over Magelungen. Over Magelungengår det i dag to broer: Ågestabron for normal trafikk og Farstanäsbron som kun er for gang- og sykkeltrafikk. Farstanäsbron. Den første Farstanäsbron ble bygd i 1914 som en del av Stockholms grense- og kystforsvar, og går derfor på folkemunne under navnet "Militärbron". Denne var kun for motorkjøretøyer. På 1950-tallet var denne broen i så dårlig stand at forsvaret bygde en ny. I 1998 var bro nummer to i så dårlig stand at det ble bygd en bro her for tredje gang, men denne gangen var broen finansiert av Stockholm by. Ågestabron. Den nåværende Ågestabroen ble åpnet for trafikk 1971. Tidligere hadde det vært en smal trebro på samme sted, og før det igjen en flytebro. Navnet stammer fra gården Ågesta. Broen er en betongkonstruksjon som hviler på seks påler og har en lengde på 200 meter. Brospennet er utført som en drager i armert betong. Ole Kristian Stoltenberg. Ole Kristian Stoltenberg (født 25. februar 1977 i Krokstadelva) er en norsk sportskommentator som fra 2012 jobber for TV2. Han har jobbet for Eurosport siden 2004 og kommentert skiskyting og sykkelritt. Manifest (band). Manifest er et heavy metal-band fra Trondheim, etablert i 1999. Bandet ga ut debutalbumet "Half Past Violence" i 2005, etter tre demoer, en EP og et split-album. Oppfølgeralbumet "Hedoism" kom i 2007, og "Written in Blood" i 2010. Liste over statsledere i 1315. Midtøsten og Nord-Afrika. 1315 Nguyễn Khánh. Nguyễn Khánh (født 8. november 1927 i Trà Vinh i Mekongdeltaet) var en general i Sør-Vietnams hær (ARVN) og president og statsminister i Sør-Vietnam i en overgangsperiode fra januar 1964 til februar 1965. Han deltok i en rekke kupp og kuppforsøk fra 1960. Blan annet avsatte han kuppmakeren mot Ngô Đình Diệm, sjefen for ARVN general Dương Văn Minh. Etter at han selv ble avsatt i 1965, måtte han reise i eksil. Han hadde da vært lenge i strid med amerikanerne, særlig den amerikanske ambassadøren Maxwell D. Taylor. Han ble general allerede i 1960, da han var 33 år og ble stabsjef for Sør-Vietnams hær. I november samme år hjalp han president Diệm å slå ned et kuppforsøk fra fallskjermstyrkenes side, men ble beskyldt for å være litt for passiv til det ble klart at Diệm hadde fått overtaket. I 1963, etter at Diệm var avsatt og drept i et kupp ledet av Dương Văn Minh, ble Khánh forflyttet til det nordlige Sør-Vietnam da han ikke ble vurdert for å være helt pålitelig av det styrende generalene. Han kom imidlertid tilbake i et nytt kupp i januar 1964 mot Minh, hvor han plasserte seg som ny statsminister, men Minh ble på grunn av sin folkelige popularitet beholdt som statsoverhode. Han møtte imidlertid stadig motstand fra særlig buddhistiske miljøer, og prøvde å få støtte her ved å spille katolske generaler mer utover sidelinjen. Dette førte til at flere av disse, blant dem Nguyễn Văn Thiệu ble stadig mer fiendtlig innstilt til ham og det ble et kuppforsøk mot ham i september 1964, hvor Khánh i første rekke ble reddet av buddhistiske generaler, som Nguyễn Chánh Thi, og sjefen for luftforsvaret,Nguyễn Cao Kỳ. Hans sterke anti-kommunistiske retorikk hadde tidlig skaffet ham amerikansk støtte, men han ble etter hvert ansett for å være upålitelig. Amerikanerne, gjennom ambassadør Taylor presset på at det skulle bli innsatt sivilt styre. Da det ikke nyttet, oppmuntret de til at Khánh skulle bli fjernet, og på andre forsøkt lyktes dette, og Thi og Kỳ ble de ledende personene i det nye styret. Liste over statsledere i 1307. Midtøsten og Nord-Afrika. 1307 Glenn Quinn. Glenn Quinn (Glenn Martin Christopher Francis Quinn) (født 28. mai 1970 i Dublin, Irland, død 3. desember 2002 i California) var en irsk skuespiller på TV og film. Som tenåring, spilte han trommer i et rockeband ved navn Revival. Han var også med i produksjoner ved små lokale teatre. Samtidig hadde han strøjobber på kraftverk, restauranter og andre steder før han begynte en karriere som skuespiller. Quinn er kjent for rollen som Mark Healy i den amerikanske sitcom-serien Roseanne, og som Doyle, en halv-demon på TV-serien Angel mellom 1999 og 2004, som var en spin-off serie av Buffy the Vampire Slayer. I 1991 hadde Quinn sin første store rolle i en film. Senere hadde Quinn mer synlige roller, både på TV og film. I tillegg til å arbeide som skuespiller eide Quinn nattklubben Goldfinger som ligger i Los Angeles, California. Quinn ble funnet død 3. desember 2002 etter en overdose. Han ble bare 32 år gammel. Politi og obduksjonsrapporter avslørte at dødsårsaken kunne være en utilsiktet overdose heroin. Fotballklubben Gevir Bodø. Fotballklubben Gevir Bodø (stiftet 29. september 1977) er en fotballklubb fra Bodø i Nordland. Klubben har idag bare et oldboyslag, da A-laget ble nedlagt våren 2001. Første leveår. Klubben ble stiftet 29. september 1977 og startet opp i 4. divisjon (Salten), som ble omdøpt til 5. divisjon året etter. Etter at kystriksveien åpnet i 1981, ble nordre og søndre avdeling sammenslått. I den sammenslåtte avdelingen endte Gevir på en 3. plass, etter en kamp mot Bokam der det ble utdelt gult kort for ikke å skåre mål. 4. divisjon (HESA). I 1983 vant Gevir 5. divisjon og rykket opp til 4. divisjon (HESA). Første sesong i HESA endte med seriemesterskap foran Brønnøysund, men kvalifikasjonskampene mot Svolvær, om opprykk til 3. divisjon, endte begge med tap. Fire år senere, i 1988, rykket Gevir opp i 3. divisjon etter å ha slått Bø sammenlagt i kvalifikasjonskampene. Men oppholdet ble kortvarig da Gevir året etter endte tredje sist og rykket ned til HESA igjen. FK Gevir/Vinkelen og 2. divisjonsspill. Grunnet lederkrise i klubben og konkurranse om spillerne i Bodø, slo Gevir seg sammen med "Fotballklubben Vinkelen" (stiftet 1980) og opprettet "Fotballklubben Gevir/Vinkelen", 6. april 1990. Den nye klubben vant HESA suverent og rykket opp igjen i 3. divisjon, som etter omlegging av seriesystemet ble hetende 2. divisjon. Laget beholdt akkurat plassen etter å ha spilt uavgjort i siste kamp. "Storebror" Glimt lå dette året i samme divisjon som Gevir, men vant begge kampene 2–1 og rykket opp til 1. divisjon. Klubben endret etterhvert navn tilbake til "Gevir", og holdt seg i 2. divisjon gjennom hele 90-tallet. 3. plass i 1993 og 1994, samt 2. plass i 1996, med Ivar Morten Nordmark som trener, var de beste plasseringene til klubben. Etter 1999-sesongen rykket Gevir ned i HESA. De vant 3. divisjonsavdelingen suverent, men måtte gi tapt i kamp om opprykk mot Sprint. Oppløsning. Våren 2001 ble A-laget nedlagt og trukket fra serien grunnet dårlig økonomi og manglende styre. Høsten 2002 trakk også juniorlaget seg, slik at det nå bare gjenstår et oldboyslag igjen i klubben. DJ Qualls. DJ Qualls (født Donald Joseph Qualls, den 12. juni 1978 i Nashville, Tennessee) er en amerikansk skuespiller. Qualls ble diagnostisert med Hodgkins lymfom i en alder av fjorten år, og etter to års behandling, var sykdommen på tilbakegang. Etter eksamen i 1996 fra Coffee County Central High School, i Manchester, Tennessee, begynte Qualls ved University of London i England hvor han studerte engelsk språk og litteratur. Qualls returnerte til Tennessee i 1997 og begynte ved Belmont University i hjembyen Nashville. På denne tiden begynte han også å opptre i flere teater-produksjoner. Qualls fikk den lille rollen som Jason i TV-miniserien Mama Flora's Family i 1998. Qualls hadde også en rolle i filmen Road Trip som den sjenerte jomfruen Kyle Edwards. Etter Road Trip arbeidet Qualls i økende grad som modell, med flere arbeider for Prada og sammen med fotografene David LaChapelle og Steve Klein. I Cherry Falls fra 2000, spilte Qualls rollen som Wally, en jomfru. I 2001 spilte han karakteren Neil Lawrence i filmen Chasing Holden. Hans TV-arbeider inkluderer opptredener på Monk, Scrubs, Criminal Minds, Lost, CSI, Numb3rs, My Name Is Earl, The Big Bang Theory og Memphis Beat. Qualls dukket opp i en cameo i Britney Spears sin musikkvideo. Lee Horsley. Lee Horsley (Født 15. mai 1955 i Muleshoe, Texas) er en amerikansk skuespiller på film, fjernsyn og teater. Horsley er mest kjent for å inneha en av hovedrollene i TV-seriene Nero Wolfe i 1981, Matt Houston (1982–1985) og i Paradise (1988–1991). Horsley spilte i kultfilmen, The Sword fra 1982. Horsley giftet seg med Stephanie Downer i 1980 og paret fikk de to barna, Amber (1981) og Logan (1983), sammen. Horsley begynte på sin karriere som skuespiller i teater-oppsetninger av West Side Story, Damn Yankees og Oklahoma!. Liste over statsledere i 1306. Midtøsten og Nord-Afrika. 1306 Paul Krauß. Paul Krauß (født 28. oktober 1917 i Johanngeorgenstadt, død 20. februar 1942 i Borovitsji, Sovjetunionen) var en tysk skihopper. Han ble nummer 18 i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Han deltok i VM i 1937, 1938, 1939 og 1941, og ble henholdsvis nummer 6 i Chamonix i 1937, 62 (av 97 deltakere) i Lahtis i 1938 og 8 i Zakopane i 1939. I 1941 ble han nummer 2 i skiflygingsrennet i Planica. Under rennet i Planica hoppet han 112 meter, et hopp som er med i de fleste lister over verdensrekorder i skiflyging. Ifølge et foruminnlegg på nettstedet Skispringen.com ble imidlertid Krauß' hopp gjort etter at landsmannen Rudi Gehring hadde hoppet 118 meter, og Krauß' hopp gjaldt derfor aldri som verdensrekord. I VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, som etter krigen ble annullert, ble han nummer 10. Paul Krauß døde som soldat på Østfronten i 1942. Don't Stop. "Don't Stop" er et musikkalbum med Annie, utgitt i 2009. DJ-Kicks. "DJ-Kicks" er et samlealbum med Annie, utgitt i høsten 2005. På albumet medvirker blant andre Bow Wow Wow og Datarock. Tony Dorigo. Anthony Robert «Tony» Dorigo (født 31. desember 1965 i Melbourne i Australia) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sine perioder hos Aston Villa, Chelsea og Leeds United, men også med kortere opphold hos de britiske klubbene Derby County og Stoke City samt hos den italienske klubben Torino FC. Dorigo fikk 15 landskamper for og deltok blant annet i troppen til EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Dorigo ble født i Australia, men hadde britisk pass og skrev under for Aston Villa i en alder av 18 år i 1983, hvor han spilte 111 seriekamper frem til 1987. Han ble deretter solgt videre til Chelsea for 475 000 pund, hvor han i sin første sesong for London-klubben ble kåret til årets spiller. Han var med på å rykke ned med klubben samme sesong, men i 1988 rykket de opp igjen til den øverste divisjonen. I 1991 røk Dorigo uklar med Chelseas manager Bobby Campbell, og på sommeren ble det klart at Dorigo meldte overgang til Leeds United for en overgangssum på 1,3 millioner pund etter å ha spilt 146 kamper og scoret elleve mål for Chelsea. Med Leeds United var han med på å vinne Engelsk 1. divisjon i sin første sesong for klubben, som dermed ble den siste sesongen med det gamle seriesystemet da Premier League ble dannet den 20. februar 1992. Dorigo spilte over 170 kamper for hvit-trøyene frem til 1997, da han meldte overgang til den italienske klubben Torino FC. I hans eneste sesong for Torino hjalp han klubben til å nå kvalifisering til Serie A, og ble kåret til klubbens beste spiller til tross for at han brente et avgjørende straffespark i playoff-finalen. På grunn av dårlig økonomi ble Torino tvunget til å kvitte seg med flere spillere etter 1998-sesongen, deriblant Dorigo. Han dro deretter tilbake til England og spilte over 40 kamper på to sesonger hos Derby County før han igjen meldte overgang til Stoke City, hvor han også var klubbens kaptein på nivå tre, før han til slutt la opp som aktiv fotballspiller i 2001 i en alder av 35 år. Internasjonal karriere. Dorigo fikk sin landslagsdebut for i 1989 i en kamp mot. Dorigo var for øvrig tatt ut i den engelske troppen til EM i fotball 1988, hvor han var reserve for Kenny Sansom i skadefraværet til Stuart Pearce, men uten å få en eneste kamp. Dorigo var også en del av den engelske troppen under VM i fotball 1990, hvor hans eneste kamp kom i bronsefinalen mot, samt en del av troppen under EM i fotball 1992. Totalt fikk han 15 landskamper for England etter at han ikke ble benyttet mer etter 1993-sesongen. Anniemal. "Anniemal" er et musikkalbum med Annie, utgitt i 2004. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Liberty. "Liberty" er et musikkalbum av Anette Askvik, utgitt den 7. mars 2011. Dette er hennes debutalbum som soloartist. 11.mai 2011 ble plata en del av Innkjøpsordningen for musikk. 555 eksemplarer ble sendt ut til forskjellige offentlige biblioteker og institusjoner. Uavhengighetsordenen (Jordan). Uavhengighetsordenen (arabisk: "Wisam al-Istiqlal") er en jordansk orden innstiftet i 1921 av emiren av Transjordan, Abdullah. Den ble i 1947 en av kongedømmet Jordans ordener. Ordenen tildeles for sivil og militær fortjeneste og tildeles også i diplomatisk sammenheng. Insignier. Ordenstegnet for Uavhengighetsordenen består av en titagget sølvstjerne som har en gullgrans hvorpå er plassert en femtagget stjerne i hvit emalje. Stjernen har en rødemaljert midtmedaljong som bærer innskriften "Al Hussein bin Ali" med arabiske bokstaver. Ordenstegnet er likt for de forskjellige grader, men av ulik størrelse og er opphengt i båndet på ulike måter. Ordensstjernen er også lik ordenstegnet. Ordensbåndet er lilla med kantstriper i svart og hvitt. Tildeling. Uavhengighetsordenens forskjellige grader tildeles etter rang, da slik at øverste klasse tildeles mottagere på statsministernivå, samt regjeringsmedlemmer, mens andre klasse tildeles statssekretærer og departementsledere. Lavere klasser tildeles personer på lavere nivåer. Norske innehavere. Ulf Erik Husebø er innehaver av Uavhengighetsordenens 3. klasse, tilsvarende kommandør. Roses EP. "Roses EP" er en EP med Anette Askvik, utgitt i 2007. Gao Gang. Gao Gang (forenklet kinesisk: 高岗, pinyin: "Gāo Gǎng", Wade-Giles: "Kao Kang"; født 25. oktober 1905 i fylket Hengshan i provinsen Shaanxi i Kina, død 17. august 1954) var en kinesisk kommunistisk leder under Den kinesiske borgerkrig og de første år av Folkerepublikken Kinas historie. Han ble offer for den første store politiske utrenskningen i Folkerepublikkens historie. Omstendighetener rundt den såkalte Gao Gang-affæren er ennå omdiskutert: Lite kildemateriale er offentlig kjent. Gao Gang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1926 og var leder for en kommunistisk geriljabase under den kinesiske borgerkrig. Han var av bondebakgrunn og hadde lav utdannelse – han var neppe særlig lesekyndig. Han vant Mao Zedongs tillit, og ble dramatisk forbremmet mot slutten av borgerkrigen og ble leder for partiet, staten og det militære i nordøst-Kina. I 1952 ble han kalt til Beijing for å lede Kinas statsplanleggingskommisjon, der han senere forsøkte å utfordre lederskapet til Liu Shaoqi og Zhou Enlai. Forsøket slo feil og Gao begikk selvmord i august 1954. Leif Ivar Kristiansen. Leif Ivar «Leifen» Kristiansen (født 1959 i Trondheim) er den antatte lederen av Hells Angels i Norge. Kristiansen er dømt en rekke ganger for volds- og narkotikarelaterte lovbrudd og har sonet lengre dommer. I 2010 ble han av Trondheim tingrett dømt til 4 år og ni måneders ubetinget fengsel, men denne anket til lagmannsretten. I påvente av at ankesaken skal komme opp har Kristiansen sittet i varetekt. I november 2011 fant også Frostating lagmannsrett Kristansen skyldig i henhold til tiltalen om ran, trusler og grov narkotikaforbrytelse, og han ble idømt fengselsstraff på tre år og ni måneder. Kristiansen ble i 2010 stoppet av islandske immigrasjonsmyndighetene og sendt tilbake til Norge. Islandske myndigheter opplyste at bakgrunnen for bortvisningen var at de ikke ønsket personer som er tilknyttet organisert kriminalitet som en del av det islandske samfunnet. Kristiansen krevet på sin side erstatning fra den islandske staten etter å ha blitt nektet innreise, og mente at islandske myndigheter har brutt EØS-avtalens rett til fri bevegelse for alle EØS-borgere over landegrensene. 27 høydepunkter. "27 høydepunkter" er et samlealbum med Arne Bendiksen, utgitt i 1997. Tom Bråthen (1983-album). "Tom Bråthen" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 1983. From Norway to Nashville. "From Norway to Nashville" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 2000. Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite var i sesjon fra 1977 til 1982. Det avholdt syv plenarsesjoner. Medlemmer. Under dens tredje sesjon i 1978 ble 9 personer tilvalgt til Sentralkomiteen: Huang Kecheng (黄克诚), Song Renqiong, Hu Qiaomu (胡乔木), Xi Zhongxun, Wang Renzhong (王任重), Huang Huoqing, Chen Zaidao (陈再道), Han Guang (韩光), Zhou Huijiu (周惠九). Under dens fjerde sesjon i 1979, ble 12 personer tilvalgt til Sentralkomiteen: Wang Heshou (王鹤寿), Liu Lanbo (刘澜波), Liu Lantao (刘澜涛), An Ziwen (安子文), Li Chang (李昌), Yang Shangkun, Zhou Yang (周扬), Lu Dingyi (陆定一), Hong Xuezhi (洪学智), Peng Zhen, Jiang Nanxiang (蒋南翔), and Bo Yibo. På gjengrodde stier (album). "På gjengrodde stier" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 2006. Next to Nothin'. "Next to Nothin" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 2009. Drift Away. "Drift Away" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 2004. Jakob II av Aragon. Jakob II av Aragon (kalt "den rettferdige") (født 10. august 1267 i Valencia, død 2. november 1327 i Barcelona) var konge av Sicilia og Aragon, sønn av Peter III av Aragon, sønnesønn av Jakob I av Aragon. Jakob etterfulgte sin far som konge av Sicilia i 1285 og ble 1291, etter sin eldre bror, konge av Aragon. I 1295 avstod han Sicilia til sin blivende svigerfar, kong Karl II av Napoli, men sicilianerne valgte i stedet kong Jakobs yngre bror, Fredrik II. Sardinia ble erobret under Jakobs tid fra Genova og Pisa (1322–26). Mot adelens overmakt støttet han seg på presteskapet og borgerstanden og trygget det ved konstitusjonen i Tarragona i 1319 med samlingen av Aragon, Katalonia og Valencia under en konge, men med adskilte lover og forfatninger. Rudi Gering. Rudi Gering (født 1917 i Gehlberg, Thüringen, død 1998 eller 1999 i Bayern) var en tysk skihopper. Han vant skiflygingsrennet i Planica i 1941 og satte verdensrekord med 108 og 118 meter. Etter 2. verdenskrig flyttet han fra Thüringen til Bayern. I februar 1949 satte han bakkerekord i storbakken i Bischofshofen i Østerrike med 100 meter. Gering var også involvert i planleggingen av skiflygingsbakken i Oberstdorf, sammen med «Oberstdorf-trioen» Heini Klopfer, Sepp Weiler og Toni Brutscher. Etter at han ga seg som skihopper, bygde han et hotell i Tutzing ved Starnberger See. Han drev også en trelasthandel i Oberstdorf. For å finansierel byggingen av skiflygingsbakken i Oberstdorf, solgte han hodetørklær. Steve Hodge. Stephen Brian Hodge (født 25. oktober 1962 i Nottingham) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sine to perioder hos barndomsklubben Nottingham Forest, men også med kortere opphold hos flere britiske klubber som Aston Villa, Tottenham Hotspur og Leeds United. Hodge fikk 24 landskamper for i perioden 1986 til 1991 og deltok blant annet i troppen til VM i fotball 1986 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Hodge startet sin aktive karriere som lærling hos Nottingham Forest i 1980, og fikk sin debut på førstelaget mot slutten av 1981/1982-sesongen i en kamp mot Ipswich Town. Hodge ble en viktig brikke i manager Brian Cloughs forsøk på å bygge opp igjen et Forest-lag som hadde begynt å få en høy gjennomsnittalder etter suksessene i europacupen mot slutten av 1970-tallet. Han fikk over 120 seriekamper og scorte 30 mål frem til sommeren 1985, da Forest noe overraskende aksepterte et bud på Hodge fra Aston Villa på 450 000 pund. Han etablerte seg deretter fast på et Aston Villa-lag som sportslig sett var nedadgående, men klarte ikke å spille seg inn i fansens hjerter. I november 1986, etter å ha spilt over 50 seriekamper, signerte Hodge under på en kontrakt med Tottenham Hotspur med en overgangssum på 650 000 pund. Hos Tottenham ble han plassert på venstrekanten av manager David Pleat, og sammen med Chris Waddle, Osvaldo Ardiles, Paul Allen og Clive Allen utgjorde de en offensiv, kreativ og målfarlig midtbane. Denne gode perioden for Hodge og Tottenham tok slutt da Glenn Hoddle og manager Pleat forlot klubben, og etter å spilt ut 1988-sesongen dro han tilbake igjen til Nottingham etter et bud på 550 000 pund. I hans andre periode hos Forest vant han også sitt første større trofé da klubben vant 3–1 i finalen mot Luton Town i den engelske ligacupen. Omlag én uke senere var han vitne til Hillsborough-tragedien under semifinalen i FA-cupen mellom Forest og Liverpool FC. Han vant for øvrig også ligacupen igjen året etter i finalen mot Oldham Athletic, men slet med å beholde førstelagsplassen hos Forest til fordel for Roy Keane og Garry Parker. På sommeren 1991 ble han solgt til Leeds United for 900 000 pund, noe som var en overraskende høy overgangssum basert på at Hodge var over toppen som fotballspiller og hadde fått mindre spilletid med årene. Med Leeds United var han med på å vinne Engelsk 1. divisjon i sin første sesong for klubben, som dermed ble den siste sesongen med det gamle seriesystemet da Premier League ble dannet den 20. februar 1992. Også i Leeds slet han med å etablere seg på førstelaget med konkurranse fra Gordon Strachan, Gary McAllister, Gary Speed og David Batty på midtbanen. Hodge ble derfor lånt ut til Derby County i 1994 og deretter solgt videre Queens Park Rangers, hvor han kun spilte 15 seriekamper på to sesonger. Etter perioden hos QPR spilte han to sesonger hos henholdsvis Watford og Leyton Orient, hvor han etter kun å ha spilt tilsammen tre kamper la opp som aktiv fotballspiller på slutten av 1998-sesongen. Internasjonal karriere. Hodge fikk sin landslagsdebut for i 1986, og var med i troppen til VM i fotball 1986, hvor han kom inn som innbytter i Englands to første gruppespillkamper og fikk spille 16-delsfinale mot og den famøse kvartfinalen mot. Hodge var også en del av den engelske troppen til VM i fotball 1990, men ble skadet på trening og spilte ikke en eneste kamp under turneringen. Hans siste og 24 kamp for England kom i en EM-kvalifiseringskamp mot i 1991. Til ettertanke. "Til ettertanke" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 1999. Reisebyrå. Reisebyrå er en forretningsvirksomhet som selger reiser og relaterte produkter og tjenester til ulike kunder, på vegne av flyselskaper, hoteller, bilutleiefirma, jernbaneselskaper med mer. I tillegg til å tilby reiser til vanlige turister så har de fleste reisebyråer avdelinger for forretningsreisende. De første reisebyråer ble opprettet i Storbritannia mot slutten av 1700-tallet. Framtiden. "Framtiden" er et musikkalbum med Nick Borgen orkester, utgitt i 1990. Det kinesiske kommunistpartis 10. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 10. sentralkomite var i sesjon fra 1973 til 1977. Det avholdt tre plenarsesjoner i løpet av fireårsperioden. Hotel Blue Heaven. "Nick Borgen" er et musikkalbum med Nick Borgen orkester, utgitt i 1991. Martin Bjørnbak. Martin Bjørnbak (født 22. mars 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Haugesund. Bjørnbak fikk sin debut i serie kampen mot HamKam 25. april 2011. Bjørnbak spilte stort sett alle kampene for Glimt i sin debutsesong. Bjørnbak gjorde det såpass bra at større klubber fattet interesse i gutten fra Mo. Den 5. Januar 2012 bekreftet Glimt at Martin Bjørnbak var solgt til Tippeligaklubben Haugesund for 1,3 millioner kroner. Bjørnbak fikk sin debut i Tippeligaen i første seriekamp mot Vålerenga på Ullevaal, der han noe tvilsomt ble vist det røde kortet etter 33 minutter. Bjørnbak debuterte så for Norges U21 landslag i EM kvalifiseringskamp mot Azerbadjan på Marienlyst i Drammen den 1. juni 2012. Bjørnbak er kjent for sin fysikk og sin frisparkfot, og er spådd en lysende fremtid. Jag sjunger för dig. "Jag sjunger för dig" er et svensk musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1974. Anthony Sowell. Anthony Edward Sowell (født 19. august 1959) er en amerikansk seriemorder. I en alder av 19 år, meldte Sowell seg til United States Marine Corps i Cleveland, Ohio den 24. januar 1978. Han fikk sin grunnleggende militære opplæring ved Marine Corps Recruit Depot Parris Island i South Carolina, deretter ble han utdannet til elektriker ved Camp Lejeune i North Carolina. I 1989 ble en kvinne som var tre måneder gravid med hjem til Sowell frivillig. Da hun forsøkte å forlate hjemmet hans, bandt Sowell hendene og føttene hennes med et belte. Hun klarte å rømme og varslet politiet. Sowell ble i 1989 siktet for kidnapping, voldtekt og voldtektsforsøk. Han erklærte seg skyldig i tiltalen og fikk femten års fengsel. Sowell ble løslatt i 2005. Sowell ble arrestert for andre gang i oktober 2009 som en mistenkt i mordene på minst elleve kvinner. Likene som han har anklaget for å ha drept ble funnet inne i huset hans eller i nærheten av hans hjem i Cleveland, Ohio. Sowell blir anklaget for kidnapping, voldtekt og drap. Han har bønnfalt om å bli funnet ikke skyldig på grunn av sinnssykdom. Den 5. november 2009, ble det første av de elleve angivelige ofrene identifisert som Tonia Carmichael, en 53 år gammel afro-amerikansk kvinne som hadde forsvunnet mer enn ett år tidligere. Kroppen hennes ble funnet begravd i bakgården til Sowell`s hus. Hun syntes å ha blitt kvalt, og ble identifisert med DNA-prøver. Hun hadde et kriminelt rulleblad med tyveri samt besittelse og bruk av narkotiske stoffer. Hennes mor hadde meldt henne savnet i desember 2008. Alle ofrene som Sowell er anklaget for å ha kidnappet og drept var kvinner, ofte hjemløse med et kriminelt rulleblad og en lang historie med rusmisbruk. Dette gjorde at kvinnene ofte ikke ble savnet før lenge etter at de forsvant. FBI samler informasjon for å se om Sowell kan være knyttet til flere lignende uløste saker i de forskjellige byene som han hadde bodd i tidligere. Liste over statsledere i 1305. Midtøsten og Nord-Afrika. 1305 Paul Häckel. Paul Häckel var en tysk skihopper fra Oberwiesenthal. Han ble nummer 10 i VM i Zakopane i 1939, og nummer 12 i VM i Cortina d'Ampezzo i 1941 som etter krigen ble annullert. Häckel ble nummer 3 i skiflygingsrennet i Planica i 1940. Han ble i 1939 den første tysker (utenom Sepp Bradl, som var østerriker men konkurrerte for Tyskland etter at Østerrike var blitt annektert 12. mars 1938) som hoppet over 100 meter på ski. Ridder Jonatann og dragen Plaque. "Ridder Jonatann og dragen Plaque" er et musikkalbum med barneforestillingen med samme navn, utgitt i 1978. På albumet er blant annet Erling Bonde, Anne Lise Gjøstøl og Arne Bang-Hansen. Liste over statsledere i 1304. Midtøsten og Nord-Afrika. 1304 Ven Conmigo. Ven Conmigo (Norsk: Bli med meg) er den første offisielle singelen fra den puertoricanske reggaetonartisten Daddy Yankee, sammen med bachataartisten Prince Royce, fra Daddy Yankees sjette studioalbum, "Prestige" (2012). Singelen ble utgitt for radio 12. april 2011, og for digital nedlasting 19. april 2011. Sangen er produsert av Musicólogo og Menes (Los de La Nazza). Musikkvideo. Musikkvideoen for Ven Conmigo ble filmet i Miami, og ble regissert av Carlos Pérez. Videon hadde premiere 3. juni 2011. I videoen befinner Daddy Yankee og Prince Royce seg i et lagerhus sammen med dansende kvinner. Musikkvideon var en av de mest sette videoene på YouTube dagene etter premieren. Remix. En engelsk versjon av sangen ble spilt inn. Den har med R&B/Latin-sangeren Elijah King og Adrienne Bailon i tillegg til Daddy Yankee og Prince Royce. Teksten er skrevet av Ne-Yo og Daddy Yankee. Liste over statsledere i 1303. Midtøsten og Nord-Afrika. 1303 Trevor Steven. Trevor McGregor Steven (født 21. september 1963 i Berwick-on-Tweed) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sine perioder hos Everton og den skotske klubben Rangers, men også fra sitt kortere opphold hos den franske klubben Marseille. Steven fikk 36 landskamper for i perioden 1985 til 1992 og deltok blant annet i troppen til VM i fotball 1986, EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Steven begynte sin karriere som aktiv fotballspiller i Burnley i 1980, og fikk sin førstelagsdebut i 1981. I de påfølgende sesongene spilte han over 70 kamper og scoret 11 mål, noe som vakte interesse hos større klubber. Evertons manager Howard Kendall var igang med å bygge et ungt lag og la inn en but på 300 000 pund sommeren 1983. Everton. Under hans første sesong for klubben kom Everton på en syvendeplass i serien, men gjorde det sportslig bedre i cupene hvor laget nådde ligacupfinalen mot naborivalen Liverpool FC (som endte med omkamp og tap) og FA-cupfinalen mot Watford FC, hvor Steven slo målgivende pasning til Andy Gray og som førte til at Everton vant. Under 1985-sesongen utviklet han en sterk høyreside for Everton i samarbeid med høyrebacken Gary Stevens, og var sterk delaktig i at klubben klarte å bli seriemester for første gang på femten år. Klubben kom også til finalen i FA-cupen, men tapte til fordel for Manchester United. Everton deltok også i Cupvinnercupen, hvor laget vant finalen med 3–1 over den østerrikske klubben Rapid Wien. Steven bidro til klubbens europacupsuksess med en viktig scoring i semifinalen mot Bayern München og Evertons andre mål i finalen. Everton endte på andreplass i serien under 1986-sesongen og som vinner av 1987-sesongen, hvor Stevens var sterkt delaktig i klubbens suksess med sine 14 mål på 41 seriekamper. Etter at hans lagkamerat Gary Stevens forlot klubben til fordel for spill i Glasgow Rangers fikk Steven problemer med å opprettholde sitt gode spill i samarbeid med den nye høyrebacken Neil McDonald. Hans form var nedadgående i 1988/1989-sesongen og Steven fikk samtidig konkurranse i sin høyrekantposisjon fra den skotske landslagsspilleren Pat Nevin. Glasgow Rangers. Etter å ha spilt 299 kamper og fått 60 mål i alle turneringer for Everton forlot han klubben på en overgangssum på 1,5 millioner pund til fordel for Glasgow Rangers under ledelse av Graeme Souness, hvor han dermed ble gjenforent med sin tidligere lagkamerat Gary Stevens. Klubben hadde i denne perioden flere engelske spillere som følge av Heysel-tragedien i 1985, som gjorde at engelske lag var bannlyst fra europacupspill frem til 1990/1991-sesongen. Dette gjorde at flere engelske spillerne valgte Rangers som sin arbeidsplass for å få muligheten til å spille i Europa. Steven etablerte seg på førstelaget og vant det skotske seriemesterskapet i sin første sesong. Hans første periode frem til 1991 fikk han omlag 55 seriekamper for Rangers. Etter at han kom tilbake fra Marseille i 1992 var han fast førstelagsspiller i én sesong, før han i de påfølgende sesonger mistet plassen på førstelaget. Han var midlertidig med på å vinnet fire skotske seriemesterskap frem til 1994, men spilte ikke tilstrekkelig antall kamper til å få serievinnermedalje for seriemesterskapene som klubben fikk i 1995 og 1996. Steven la opp som spiller på slutten av 1996/1997-sesongen etter å spilt åtte kamper. Marseille. I 1991 ble det kjent at den franske klubben Marseille hadde lagt inn et bud på 5,5 millioner pund for Stevens, noe Rangers følgende aksepterte. Hos Marseille spilte han 28 kamper og scorte tre mål, og var sterkt delaktig i at klubben vant det franske seriemesterskapet Ligue 1 i 1992. Han returnerte deretter tilbake til Rangers etter kun sesong på en overgangssum verdt 2,2 millioner pund, mye grunnet klubbens dårlige økonomiske situasjon. Etter spillerkarrieren har Steven arbeidet som ekspertkommentator for fjernsynsselskapene BBC og irske RTÉ. Han arbeider også som fotballagent med flere profilerte britiske fotballspillere i sitt klientell. Internasjonal karriere. Steven fikk sin debut for i en VM-kvalifiseringskamp mot i februar 1985. Han fikk deretter tillit av landslagstrener Bobby Robson i de påfølgende kampene til tross for hard konkurranse fra Chris Waddle og gjorde sitt første landslagsmål i en vennskapskamp mot. Han var en del av troppen som spilte VM i fotball 1986, hvor han spilte i gruppespillkampen mot og la målgivende pasning til Gary Lineker. Han fikk også spille i 16-delsfinalen mot og i den famøse kvartfinalen mot, hvor han ble byttet ut til fordel for John Barnes. Han var en del av Englands tropp som kvalifiserte seg til EM i fotball 1988, men dette mesterskapet ble for Englands del mislykket da de tapte alle sine tre innledende gruppespillkamper mot Irland, og. Han fikk fortsatt fornyet tillit av Robson til den påfølgende VM-kvalifiseringen, og han ble valgt ut i den offisielle troppen til VM i fotball 1990. Steven fikk ikke spille noen av Englands gruppespillkamper, men kom inn som innbytter til fordel for Waddle og Barnes i kvartfinalen mot og semifinalen mot. Han fikk derimot spille fra start i bronsefinalen mot. I perioden etter EM spilte Steven flere vennskapskamper for England, men ble ikke plukket ut av den nye landslagstreneren Graham Taylor til kvalifiseringskampene mot EM i fotball 1992. På grunn av skadeproblemer hos andre aktuelle spillere ble han likevel tatt med i EM-troppen og fikk spille i gruppespillkampene mot og. Steven fikk totalt 36 landskamper og fire mål for England. IE Business School. IE Business School i Madrid IE Business School er businessdelen av IE University, et uavhengig universitet for videreutdanning i Madrid i Spania. Det ble grunnlag i 1973 under navnet Instituto de Empresa. Det er et av verdens høyst rangerte businessuniversiteter i verden og et av de mest velrenommerte i Spania. Dette gjelder spesielt for skolens MBA-programmer. I henhold til "Financial Times" så har IE et av verdens mest prestisjetunge MBA-programmer. "Forbes" rangerte MBA-programmet som det tredje beste i verden i 2011. Executive MBA-programmet ble rangert som nr. 1 i verden av "The Economist" i 2010 og som nr. 1 i Europa av "Wall Street Journal" i 2010. Daniel Berntsen (1993). Daniel Mikal Aas Berntsen (født 4. april 1993) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Glimt, på lån fra Rosenborg i Tippeligaen. Berntsen var med på å vinne Norway Cup klasse B (G15-G16) for Bodø/Glimt i 2009. Berntsen debuterte i en obligatorisk kamp for Glimt da han ble byttet inn for Runar Berg, i seriekampen mot Sandnes Ulf 19. mai 2010. Runar Berg offentliggjorde dagen etter at han la opp som fotballspiller med umiddelbar virkning, etter å ha sett Daniel Berntsen fosse nedover sidelinja. Berg mente det ikke var et poeng at han skulle ta opp plassen til et slikt talent på laget. Han skrev under en proffkontrakt for Glimt før Sandnes Ulf-kampen og fikk seks kamper i 2010-sesongen. Etter å ha virkelig slått gjennom i 2011-sesongen ble det stor interesse for spilleren. Etter å bli kåret til banens beste i kamp etter kamp, meldte det seg interesse fra Tromsø, Odd, Molde og Rosenborg med flere. Tromsø var først ute med en offisiell forespørsel, men Bodø/Glimt var ikke interessert i å selge. Etter at Berntsen flere ganger var ute i media og uttalte at han ønsket å gå til Rosenborg, ble det tydelig at Bodø/Glimt måtte selge. 31. august 2011 ble det klart at Daniel Berntsen var klar for Rosenborg fra 2012-sesongen. Johnny Horton. John Gale Horton (30. april 1925 – 5 november 1960), kjent profesjonelt som Johnny Horton, var en amerikansk country og rockabilly sanger mest kjent for sin semi-folk, såkalt "saga songs" som startet det "historiske balladen maniet fra slutten av 1950-tallet og tidlig 1960-tallet. Med dem, hadde han flere store suksesser, særlig under 1959 med sangen " The Battle of New Orleans», som ble tildelt i 1960 Grammy Award for Best Country & Western-opptak. Sangen ble tildelt Grammy Hall of Fame Award, og i løpet av 2001 rangert som nummer 333 av Recording Industry Association of America 's " Songs of the Century ". I løpet av 1960, hadde Horton to andre suksesser med " North til Alaska, og " Sink i Bismarck ". Horton er medlem av Rockabilly Hall of Fame Han døde 5. november 1960 i en trafikk ulykke. Et vennlig ord. "Et vennlig ord" er et samlealbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 2007. Skagstadsundet. Skagstadsundet er et sund i Steigen kommune i Nordland og den midtre av tre forbindelser mellom Vestfjorden og fjordarmen Sagfjorden. Sundet er 13 kilometer langt og går mellom Engeløya i vest-sørvest og Lundøya i øst-nordøst. Bredden varierer fra ca. 3,6 km mellom Eidsvika og Alsvika og ca. 1,2 km mellom Hammarsodden og Ospneset. Dybden midt i sundet varierer fra 10-15 meter til i overkant av 200 m. Ved innløpet i nord ligger Brunvær. Den nordligste delen av denne øygruppen har siden 2002 vært fredet som naturreservat. Videre sør og sørøst langs Engeløykysten ligger Eidsvika, Mjeldvika, Skagstadosen, Gjerdvika, Sæterosen og Røtnesvågen. Langs Lundøykysten ligger Nord- og Sørosen, Lundosen, Kåvika, Alsvika, Trollvika, Skardsvågen, Vikmarkbukta, Grønvika og Mølnosen. Her var tidligere bebyggelse i de fleste av disse vikene og osene. Oksøya ligger i overgangen mellom Sagfjorden, Økssundet og Skagstadsundet. Fv638 på Engeløya går langs en spredt bebyggelse. Maren (innsjø). Maren er en innsjø i det sentrale Södertälje øst i Södermanland, Sverige. Innsjøen er i dag gravet sammen med østersjødelen av Södertälje kanal, noe som innebærer at innsjøens vann i dag er brakkvann. Maren ligger mellom Slussholmen og Strandgatan, og ved innsjøens ene bredde ligger Marenplan. Bakgrunn. Å gjøre vannveien gjennom Södertälje farbar har vært en høyprioritert oppgave siden vikingetiden. Så langt tilbake i tiden hadde imidlertid ikke landhevingen gjort neset helt umulig å passere for sjøgående fartøyer – man kunne fortsatt slepe båter over de grunneste partiene. På 1400-tallet sto Engelbrekt bak arbeider med å rense opp i, og grave i kanalen. Arbeidet ble imidlertid ikke fullført. Karl XI gjenopptok arbeidet, og fikk bygget kanalen mellom Maren og Igelstaviken. Denne kanalen ble imidlertid dårlig vedlikeholdt, og med tiden forfalte den. Rester av den er fortsatt synlige enkelte steder, slik som delen som ligger mellom Scanias hovedkontor og Pershagen, hvor det fortsatt stort sett er åpen vannvei. Det var til slutt under Erik Nordewall ledelse at kanalen mellom 1806 og 1809 at kanalen fikk en åpning, og ble farbar hele veien fra Mälaren til Østersjøen. Kanalen fikk imidlertid et litt annet leie, som medførte at Maren fikk mindre sentral betydning som vannvei. Maren i dag. Debatten om hvorvidt det skal bygges ny bro over innsjøen eller ikke har vært ført i flere år. Siden den gamle broen ble revet på grunn av sin høye alder, har trafikken vært tvunget til å kjøre gjennom bykjernen av Stockholm, eller over Mälar- eller Saltsjöbron, noe som har medført store omveier for biltrafikken. Kritikkere av bygging av ny bro mener til dels at kostnadene vil bli urimelig høy i forhold til gevinstene i for eksempel tid. Man mener også at Södertälje er en av de få stedene man kan legge til med båt på så sentrale steder som det Maren og Marenplan er. Som et kompromiss ble det besluttet å anlegge en gang- og sykkelbro, som skulle fjernes sommerhalvåret, slik at man på den måten kunne beholde mulighetene for å bruke båt til og fra det sentrale Södertälje. Etter flere runder besluttet man at broen likevel skulle være der året rundt. Det forelå planer fra kommunens side om å fylle igjen Maren for å gjøre plass til et kjøpesenter. Man anså at det var stort behov for flere butikklokaler i sentrum av Södertälje, og det er begrenset med nye utbyggingsmuligheter. Å kjøpe inn bygninger for å konvertere dem til butikklokaler var ansett som vanskelig, og flere butikker ville bety flere arbeidsplasser. Planene om å bygge et kjøpesenter der hvor Maren ligger, støtte på stor motstand lokalt, og Södertäljes politikere har nå skrinlagt forslaget. Södertäljes gjestehavn ligger inntil "Tullbacken" i yttre Maren. Det er en svært populær gjestehavn, blant annet på grunn av det strategiske leiet. I nærheten av gjestehavnen finner man sentralstasjonen Södertälje C, og slusen som forbinder Østersjøen og Mälaren. Skoleungdommens Riksmålsforbund. Skoleungdommens Riksmålsforbund var en norsk språkpolitisk ungdomsorganisasjon tilsluttet Riksmålsforbundet. Forbundet ble konstituert i Trondheim i mai 1964 med ca. 4 000 medlemmer, og i april 1966 hadde Skoleungdommens Riksmålsforbund nærmere 50 tilsluttede lokalforeninger. Skoleungdommens Riksmålsforbund ønsket blant annet å gi riksmålet offisiell status, stanse samnorskpolitikken, gjøre sidemålsstilen valgfri og iverksette en språklig granskning av alle autoriserte lærebøker i skolen. Forbundet talte også for at skoleelever skulle kunne bruke tradisjonelle riksmålsord i sine stiler uten at det skulle kunne regnes som feil. Blant formennene i Skoleungdommens Riksmålsforbund var Ove Molland og Annelise Høegh. Det er lov å være bli' (2009-samlealbum). "Det er lov å være bli er et samlealbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 2009. Marviken (Södermanland). Mellanmarviken mot nord fra Krampan, juli 2009 Nedre, Mellan- og Övre Marviken er tre lange og smale innsjøer i Södermanland, Sverige, som strekker seg i nord-sørlig retning. Nedre Marviken ligger i Strängnäs kommune, Övre Marviken i Gnesta kommune, og Mellanmarviken i begge kommunene. De tre innsjøene har, via Visnaren og Råckstaån, forbindelse med Mälaren. Marviken-innsjøene ligger i en sprekkedal, som i sør fortsetter med innsjøen Klämmingen i Gnesta kommune, som via Trosaån munner ut i Østersjøen. Deler av Mellanmarviken og Övre Marviken ligger i Marvikarnas naturreservat, som også inneholder et fuglevernsområde. De tre innsjøene kalles Övre, Mellan- och Nedre Marviken basert på vannflatenes nivå over havet. Övre Marviken ligger lengst sør av innsjøene, og Nedre Marviken lengst nord. Marviken-innsjøene er populære for kanopadling, og vinterstid for langdistanse skøyteløp. Motorbåttrafikk på innsjøene er forbudt. Sörmlandsleden passerer Marviken-innsjøene. Måsnaren. Måsnaren er en innsjø i nærheten av Hovsjö i Södertälje kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøens overflateareal er på 345 hektar, og den er adskilt i to deler som har forbindelse med hverandre. Ved innsjøen ligger blant annet Tveta kyrka. Det blir atter sol og sommer. "Det blir atter sol og sommer" er et samlealbum med Jens Book-Jenssen og Egil Monn Iversens orkester, utgitt i 2010. Folksonomi. Folksomoni er et system som går ut på praktisering og metode av å opprette, kategorisere, finne og bruke innhold utfra gruppebaserte avgjørelser. Metodene knyttet til gruppeavgjørelsene kan være implisitte via bruk eller eksplisitte gjennom avstemming. Dette går også under navnet crowdsourcing. Kalles også for sosial tagging fordi flere brukere samarbeider. Denne definisjonen ble populær på nettet rundt 2004 som en del av en sosial programvare applikasjon. Hele konseptet går under Web 2.0. Jul – over sjø og land. "Jul – over sjø og land" er et samlealbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 2008. Mörtsjön (Huddinge). Mörtsjön er en innsjø i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Orlångens naturreservat, og er en del av Tyresån-vassdraget. Ved innsjøen ligger torpet Charlottendal, hvor Prins Eugen malte bildet "«Våren»". Mörtsjörn er relativt næringsrik til skogssjø å være, og fisker som karuss og sørv trives her. I innsjøen er det også karpe som er satt ut. Erling Bühring-Dehli. Erling Bühring-Dehli (født 11. september 1887 i Furnes, død 1957) var en norsk redaktør og politiker (H). Han hadde examen artium fra Hamar katedralskole fra 1905 og var cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1909. Bühring-Dehli var medarbeider i "Aftenposten" og "Hamar Stiftstidende" i studietiden, deretter redaksjonssekretær i "Dagsposten" i Trondhjem et halvt års tid, før han ble redaktør i "Oplandenes avis" på Hamar i 1902. I 1909 ble han ansatt i "Morgenavisen" i Bergen, og i årene 1910–1911 var han igjen medarbeider i "Aftenposten". Bühring-Dehli var redaktør i de sammensluttede avisene "Hamar Stiftstidende" og "Oplandenes avis" 1916–1932 og redaktør i "Allers Familiejournal" 1934–1952. Under andre verdenskrig ble han arrestert og satt fengslet på Møllergaten 19 og Grini fangeleir frem til 1943. I 1943 ble han avskjediget som redaktør av okkupasjonsmakten, men han tiltrådte igjen etter frigjøringen i 1945. Blant hans mange verv han nevnes formann i Hamars Høyreforening, formann i Hamar Riksmålsforening, formann i Hamar og Oplands Kunstforening, formann i Oplandenes Presseforening 1916–1920, styremedlem i Norsk Presseforbund 1918–1919 og 1922–1925, styremedlem i Norsk Telegrambyrå 1922–1932 samt medlem av Nationaltheatrets representantskap 1937–1946. Han var medlem av Hamar bystyre 1925–1928 og innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker 1928–1933. Alfons III av Aragón. Alfons III av Aragón (spansk:"Alfonso") (født 1265 i Valencia, død 18. juni 1291 i Barcelona, også Alfons II av Barcelona), med tilnavnet "den liberale", var konge over Aragón og greve av Barcelona fra 1285 til 1291. Han var sønn av Peter III av Aragon og hans hustru Constance av Sicilia, datter og arvtagerske til Manfred av Sicilia. Hans mormor var Beatrice av Savojen som var datter til Amadeus IV av Savojen og Anne av Burgund. Han erobret øyen Menorca i 1287 og giftet seg med Eleanor datter til Edvard I av England. Hans manglende evne til å motstå adelens krav ledet til problemer i Aragon. Ved å gi dem retten til å gjøre opprør gjennom Aragonunionen hjalp han til å skape et permanent anarki. Dette er trolig grunnen til at Dante Alighieri, i "Den guddommelige komedie", hevder å ha sett Alfons' ånd utenfor portene til skjærsilden sammen med andre monarker som Dante beskyldte for å ha forårsaket Europas kaotiske politiske tilstand på 1200-tallet. Liste over statsledere i 1302. Midtøsten og Nord-Afrika. 1302 Liste over statsledere i 1301. Midtøsten og Nord-Afrika. 1301 Go Tell Her. "Go Tell Her" er en sang skrevet og fremført av den norske sangeren og låtskriveren Janove Ottesen. Den ble utgitt som single og på albumet Francis' Lonely Nights, begge i 2004 på EMI og Virgin Records. Låta er produsert og mikset av Yngve Leidulv Sætre i Duper Studio, og mastret hos Masterhuset av Morten Lund. Mottakelse. Marit Aaby Vebenstad fra VG ga singelen terningkast tre, og hadde dette å si om singelen: «Nå er ikke jeg særlig begeistret for Kaizers Orchestra heller, men dette var jammen en intetsigende solodebut fra vokalist Janove Ottesen. Han får vist at han har flere strenger å spille på, genremessig, men dette holder allikevel ikke. Singelen «Go Tell Her» er jo en ren rip-off av Oasis' «Wonderwall»! Så man har hørt det før, for å si det sånn. Janove presenterer her rolig rock av det melankolske slaget, men den gode melodien er dessverre fraværende.» Mary Baker Eddy. Mary Baker Eddy (født 16. juli 1821 i Bow, New Hampshire, død 3. desember 1910 i Chestnut Hill, Massachusetts) var grunnlegger av bevegelsen Christian Science. Hun var plaget av sykdom hele livet, og fikk blant annet mesmerismebehandling. Etterhvert tok hun avstand fra denne og andre behandlinger og utviklet sin egen teori i hovedverket "Science and Health" (1875): helbredelse av sykdom går utelukkende gjennom ånd og tro. «Mennesket er bevissthet og ånd, mens materien og det kroppslige, som sykdom, alder og død, er illusjon.» Hun oppfattet sine teorier som en ny vitenskap. Hovedverket "Videnskap og helse: med nøkkel til skriften" ("Science and Health") er utgitt på norsk i flere utgaver, sist i 1994. Et utdrag er utgitt i antologien "New Age", 2007. Henri Navarre. Henri Eugène Navarre (født 31. juli 1898 i Villefranche-de-Rouergue, Aveyron, død 26. september 1983 i Paris) var en fransk hær-general. Han deltok i første verdenskrig, andre verdenskrig og var den syvende kommandanten av de franske kolonistyrkene under den første indokinesiske krig. Han var derfor den franske øverstkommanderende under det franske nederlaget i Slaget ved Dien Bien Phu. Bakgrunn. Navarre ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr i 1917 og tjenestegjorde deretter i et husar-regiment. I årene 1919 til 1921 deltok han i den franske kampanjen i Syria og var deretter stasjonert i et jegerkompani i Tyskland. I 1927 påbegynte han høyere militær utdannelse ved École de guerre. I årene 1930 til 1934 tjenestegjorde han ved Atlasfjellene i kolonien Marokko i Fransk Nord-Afrika. Deretter var han i to år tilknyttet kavaleriregimentet 11e régiment de cuirassiers, og i årene 1938 til 1940 var han leder for den franske hærens militær etterretningsvirksomhet rettet mot Tyskland. Navarre snakket flytende tysk. Andre verdenskrig. Etter våpenstillstandsavtalen etter Slaget om Frankrike flyktet Navarre til Maxime Weygand i Nord-Afrika og ble sjef for Vichy-regimets Deuxième Bureau og arbeidet med kontraspionasje i Alger. Han ble tilbakekalt i 1942 for sitt anti-tyske arbeid og gikk inn i hemmelig arbeid for den delen av den franske motstandsbevegelsen som var innen hæren. Han deltok i frigjøringen av Sør-Frankrike under Jean de Lattre de Tassigny i hans 1re armée («den første armé»). I tiden etter krigen deltok han i de franske okkupasjonsstyrkene i Tyskland, som nestkommanderende for de franske styrkene. Indokina. I mai 1953 overtok Navarre kommandoen etter Raoul Salan for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Fransk Indokina, mens kampene mot Viet Minh gikk dårlig for franskmennene. Navarres oppdrag var å få til en løsning hvor franskmennene kunne beholde æren. Han endret derfor umiddelbart den franske militære strategien, fra defensive tiltak til mer offensive operasjoner. Navarre skapte en mobil kampstyrke og bygget opp en stor styrke ved Dien Bien Phu under kommando av Christian de Castries, hvor de kunne blokkere en viktig transportrute for Viet Minh. Slik ønsket han å trekke Viet Minh inn i et større åpent slag hvor de franske styrkene kunne utnytte sitt luftherredømme og artilleristyrke. Dette bygget imidlertid på en undervurdering av Viet Minhs kapasitet, som lyktes å sette de franske styrkene under tung artilleribeskytning. Viet Minhs seier ved Dien Bien Phu markerte avslutningen på krigen. Pensjonist. Navarre gikk av med pensjon i 1956. Samme året ga han ut boken "Agonie de l'Indochine", hvor han la ansvaret for nederlaget i Indokina på det franske politiske systemet, de intellektuelle, politikere, journalister og kommunister. Videre advarte boken mot et militærkupp mot Den fjerde franske republikk. Benny Borg synger Elvis. "Benny Borg synger Elvis" er et musikkalbum med Benny Borg, utgitt i 1980. Alle de norske tekstene er skrevet av Borg selv. Platens betegnelse er Troll TMLP 511. Mörtsjön (Tyresta). Mörtsjön er en innsjø i Tyresta nationalpark i Tyresö kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Åvaån-vassdraget. Innsjøens tilløp kommer fra Långsjön, og utløp går til Stensjön. Innsjøen ligger 41,0 meter over havet. Beinvev. Tverrssnitt av beinvev (kompakt bein), ca 100x forstørret Beinvev er en type vev som bygger upp skjelettet. Beinvev er det hardeste og mest kompakte støttevev som eksisterer. Det inneholder foruten organiske stoffer også uorganiske mineralsalter. Rundt fiberne av kollagen har det lagrets kalksalter, derav hovedsakligt kalsiumhåldig hydroksylapatitt, noe som gir beinveven og dermed skjelettet stabilitet. Kunstige proteser laget av varmebehandlede koraller kan integreres med kroppens egen beinomsettning. Naten. Natensjön och Natenbadet på høsten. Naten er en innsjø som ligger ved Stjärnhov i Gnesta kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Natens hovedtilløp er Nässelstaån, som forbinder Naten med den oppstrøms beliggende innsjøen Kyrksjön. Her ligger restene etter en gammel kvern, "Nässelstakvarnen", som var i drift fra 1600-tallet og fram til 1973, i naturskjønne omgivelser. Natens utløp går via Natenån til Båven. Andre severdigheter. Ved Naten ligger Stjärnhovs säteri. I nærheten finnes det også en gammel borg fra fortidshistorisk tid. Fra borgen har man bra utsikt ut over Naten. Flå Idrettslag. Flå Idrettslag (stiftet 10. februar 1894) er et idrettslag fra Flå i Sør-Trøndelag. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Eggsporesopper. Eggsporesopper eller "oomyceter" er en gruppe organismer som tidligere ble regnet for å være sopp, men som nå vanligvis regnes med til gruppen Chromista. Innen Chromista klassifiseres de gjerne til gruppen Pseudofungi sammen med Hyphochytridiomycetes. De har en sopplignende bygning, blant annet med hyfer. De har cellulose i celleveggen, og forplantning skjer ved oogami. Noen arter er knyttet til vann, noen er knyttet til landjorden, og noen er amfibiske. Noen er også parasitter. Noen av dem er beryktet for at de kan skade avlinger. Til gruppen hører blant annet fiskeskimmel og potettørråte. Walter Delle Karth (1911). Walter Delle Karth senior (født 12. august 1911, død 2004) var en østerriksk skihopper og kombinertløper. Han deltok i spesielt hopp i VM i 1931, 1933, 1935 og 1938, med 16. plass i Innsbruck i 1933 som beste plassering. I VM i Lahtis i 1938 deltok han også i kombinert, der han ble nummer 43 (av 52 fullførende). I OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 ble han nummer 33 (av 46 fullførende) i kombinert. Han ble ungarsk mester i kombinert i 1936. I 1938 ble han nummer 3 i skiflygingsrennet i Planica. Han hadde bakkerekorden i Enterwaldschanze i Tux med 57 meter. Walter Delle Karth var far til bobsleighkjørerne Werner, Dieter og Walter junior, og bestefar til seileren Nico Delle Karth, som alle har vært med i OL. Nedre Rudasjön. Nedre Rudasjön er en innsjø i Haninge kommune i landskapet Södermanland, Sverige.Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget, og dreneres via Övre Rudasjön og Dammträsk til Drevviken. Innsjøens gjennomsnittsdybde er 4,5 meter. Innsjøen ligger hovedsakelig i kommunedelen Vega/Handen, sørvest for Haninge Centrum. En mindre del av innsjøen ligger i kommunedelen Jordbro. Ved innsjøens nordbredde ligger Rudans friluftsområde, hvor også Sörmlandsleden passerer. Dave Beasant. David John Beasant (født 22. februar 1959 i Willesden i London) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sine perioder hos Wimbledon, Chelsea og Nottingham Forest, men også fra flere mindre opphold hos ulike engelske klubber. Beasant fikk to landskamper for i 1989 og deltok blant annet som tredjemålvakt i troppen til VM i fotball 1990 uten å få spille noen kamper. Klubbkarriere. Beasant startet sin karriere hos amatørklubben Edgware Town, men meldte overgang til tredjedivisjonslaget Wimbledon FC i 1979. Han fikk sin førstelagsdebut for klubben den 12. januar 1980 i en kamp mot Blackpool FC, men rykket ned med klubben ved sesongslutt. Beasant etablerte seg fast på førstelaget i de påfølgende sesongene, hvor klubben slet med å stabilisere seg og rykket både opp og ned. Fra 1983 til 1986 rykket klubben opp fra tredjedivisjon til førstedivisjon (nivå en). Wimbledon spilte seg frem til finalen i FA-cupen i 1988 og møtte Liverpool FC i finalen, hvor Beasant med kapteinsbindet blant annet reddet straffe fra Liverpools John Aldridge og hjalp laget til å vinne 1–0. Som målvakt var Beasant kjent for sine lange utspark, som passet spillestilen til «The Crazy Gang» (populistisk kallenavn på Wimbledon) på 1980-tallet. Han tok også frispark høyt på banen og posisjonerte seg ofte i en slags sweeper-rolle når anledningen bød seg. Som følge av dette kunne Wimbledon ofte flytte laget og ballpresset høyere opp på banen. Med sine prestasjoner for Wimbledon ble han ettertraktet blant større klubber, og i juni 1988 ble han solgt videre til Newcastle United FC for 750 000 pund, noe som da var nasjonal overgangsrekord for en målvakt. Hos Newcastle ble han kun én sesong, og han kunne ikke hindre at klubben rykket ned til andredivisjon ved sesongslutt siden han allerede i januar 1989 meldte overgang til Chelsea. Hos Chelsea etablerte han seg fast på førstelaget, men etter to målvaktstabber mot Norwich City FC i september 1992 uttalte manager Ian Porterfield i pressen at Beasant hadde spilt sin siste kamp for klubben. Etter at Porterfield forlot klubben fikk han igjen tilbake plassen på førstelaget. Etter at Glenn Hoddle tok over som ny manager for Chelsea mistet han igjen plassen i troppen, men denne gang til fordel for den russiske målvakten Dmitri Kharine og hans reservemålvakt Kevin Hitchcock. Beasant ble lånt ut til klubbene Grimsby Town og Wolverhampton, samtidig som så seg om etter en ny klubb, og i november 1993 valgte han å signere for Southampton FC som erstatning for Tim Flowers. Beasant etablerte seg på førstelaget og var med på å hjelpe laget og manager Alan Ball opp fra nedrykksstriden i 1993/1994-sesongen. Under den påfølgende sesongen mistet han igjen førstelagsplassen til fordel for Bruce Grobbelaar, men fikk den tilbake i sesongens sluttfase. Etter at Ball dro videre til Manchester City FC fikk han fornyet tillit av Alan Balls erstatter Dave Merrington og hjalp laget til å sikre plassen i Premier League med bedre målforskjell enn Manchester City, som dermed rykket ned. Under 1995/1996-sesongen ble han skadeforfulgt, og manager Graeme Souness valgte derfor å hente andre målvakter som Chris Woods (på lån) og omsider permanente erstattere som Maik Taylor i januar og Paul Jones sommeren 1997. I august 1997 gikk Beasant på lån til Nottingham Forest, og i november samme år ble overgangen gjort permanent. Hos Forest rykket han ned fra Premier League kun en sesong etter at laget rykket opp, men beholdt plassen på laget og spilte ialt 139 kamper frem til august 2001, da han ble hentet til kystklubben Portsmouth som erstatter for avdøde Aaron Flahavan. Her spilte han kun én sesong før turen gikk videre på utlån til Tottenham Hotspur og siden til Bradford City og Wigan Athletic. Hans siste aktive rolle i en klubb var for Brighton & Hove Albion i førstedivisjon i 2003, selv om han også stod oppført som aktiv spiller for Fulham sesongen etter. Etter at han la opp som aktiv fotballspiller gikk han i rollen som målvaktstrener for Fulham og under Lawrie Sanchez, som var hans tidligere kollega fra tiden i Wimbledon. Internasjonal karriere. Beasant fikk sin landslagsdebut for i 1989. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1990 som tredjemålvakt bak Peter Shilton og Chris Woods, og fikk dermed ingen kamper i mesterskapet. Opprinnelig var han ikke tiltenkt en plass i troppen, men ble kalt inn av landslagstrener Bobby Robson da David Seaman hadde pådratt seg en håndskade. Etter at Graham Taylor tok over som landslagssjef etter verdensmesterskapet fikk han ikke flere landskamper for England. Nynorskens skog. "Nynorskens skog" er et musikkalbum med Oddvar Torsheim, utgitt i desember 1992. Dette er hans første plate som soloartist. Skjeggbærere. Skjeggbærere eller skjeggormer er en gruppe av virvelløse dyr som holder til i havet på dypt vann. Skjeggbærerne er lange og marklignende med store munntentakler. De har fått sitt navn på grunn av dem. En skjeggbærer omgir seg med et rør av kitin. Unge individer har et tarmsystem, mens hos ferdig utviklede individer er tarmene omdannet til en slags organer som tar næring fra bakterier. Skjeggbærere er særkjønnede. Vanligvis er de under en centimeter lange, men den største arten, "Riftia pachyptila", blir tre meter lang og har en kroppsdiameter på fire centimeter. Utbredelse. De fleste av de 150 kjente nålevened artene finnes i den vestre delen av Stillehavet, noe som kan komme av at det er her de har blitt studert mest. De lever i dyphavsgroper, på nordøstkysten av Amerika, fra Novia Scotia til Florida, Mexicogolfen, Karibia, Brasil, fra Grønland og Nordøst-Atlanteren mellom Norge og Biscayabukta, i Indiahavet og New Zealand. De har blitt funnet på så grunt vann som 25 meter, og på mer enn 10 000 meters dyp, men spesielt på kontinentalsokler og i dyphavet. Tur-retur Blues. "Tur-retur Blues" er et musikkalbum med Oddvar Torsheim, utgitt den 20. mars 2000. Mina låter på mitt sätt. "Mina låter og mitt sätt" er et svensk musikkalbum med Benny Borg, utgitt i 1976. Matt Kuchar. Matthew Gregory Kuchar (født 21. juni 1978 i Florida) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Etter en amatørkarriere der han blant annet vant US Amateur Championship i 1997 og ble beste amatør i The Masters og US Open 1998, ble Kuchar profesjonell i 2000. Cary Elwes. Cary Elwes (født 26. oktober 1962 i Westminster, London) er en engelsk skuespiller. Elwes gjorde sin film-debut i regissør Marek Kanievska sin film Another Country (hvor han spilte James Harcourt, en ung og sentimental homofil student) med blant andre Rupert Everett og Colin Firth. Filmen, tilpasset fra et skuespill, var løst basert på de formative årene til den britiske spionen Guy Burgess, en av Cambridge Five. Elwes kjent for sine roller i filmer som Lady Jane, The Princess Bride, Robin Hood: Men in Tights, Hot Shots, Glory, Liar Liar, Saw og i oppfølgeren Saw 3D, Twister og Kiss the Girls. I 1996 gjorde Elwes sin første TV-opptreden som David Lookner i TV-serien Seinfeld. I 1998 spilte han astronauten Michael Collins i den Golden Globe Award-vinnende HBO-miniserien From Earth to Moon. I 1999 hadde han en gjesterolle i en episode av TV-serien The Outer Limits. Elwes hadde en tilbakevendende rolle i den siste sesongen (2001–2002) av The X-Files som assisterende direktør for FBI, Brad Follmer. I 2004 spilte han seriemorderen Ted Bundy i TV-filmen The Riverman, som var basert på boken "The Riverman: Ted Bundy and I Hunt for the Green River Killer", skrevet av Robert D. Keppel. I 2007 hadde han en gjesteopptreden i. Starstruck. "Starstruck" er et musikkalbum med Trond Granlund, utgitt i 1979. Rudolf Rieger. Rudolf Rieger (født 5. januar 1916 i Brunn am Gebirge) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SV Semmering. Han ble nummer 26 i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Han deltok i VM i 1937 og 1938, og ble nummer 11 i Chamonix i 1937 og nummer 75 (av 97 deltakere) i Lahtis i 1938. I mars 1936 ble han nummer 3 i rennet i kjempebakken i Planica der landsmannen Sepp Bradl satte verdensrekord med 101 meter. Warren Clarke. Warren Clarke (Født 26. april 1947 i Oldham, Lancashire) er en engelsk skuespiller. Clarke har opptrådt i en rekke roller både på TV og i film-produksjoner både i Storbritannia og i andre land. En av hans mest kjente roller var som en russisk dissident i Clint Eastwood sin film Firefox fra 1982. Sett i de meste i alvorlige roller, kan hans komiske talenter sees, f.eks. i Blackadder: The Cavalier Years. Siden 1996 har Clarke dukket opp regelmessig som detektiv Andy Dalziel i TV-serien Dalziel og Pascoe. I 2005 opptrådte han som Mr Boythorn i BBC-dramatisering av Bleak House. Charles Chun. Charles Chun er en anerkjent amerikansk skuespiller. Chun har spilt i TV-serier som Scrubs, alle elsker Raymond og The Super Hero Squad Show. Chun har også opptrådt i filmer som Beverly Hills Cop III, Dum og dummere, Double Pek og My Favorite Martian. I 1996 hadde han gjesteroller i den populære TV-serien Star Trek: Deep Space Nine der han spilte en ingeniør ombord den opprinnelige USS Enterprise fra Star Trek: The Original Series. Chun hadde også en gjesterolle i den andre sesongen av Castle. Brocade. "Brocade" er et musikkalbum med Asa, utgitt i 1975. Näsnaren. Näsnaren er navnet på to innsjøer, som begge ligger i Katrineholm kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Litt tå me. "Litt tå me" er et musikkalbum med Henning Sommerro, utgitt i 1981. Dette er hans første plate som soloartist. Nävsjön. Nävsjön fra et utsiktspunkt ved innsjøen. Nävsjön er en innsjø i Kolmården 19 km sørvest for Nyköping. Innsjøen ligger på grensen mellom kommunene Nyköping og Norrköping i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøens overflateareal er på 0,91 km², og gjennomsnittsdybden 1,9 meter. Nävsjön dreneres gjennom Näveån til Bråviken. Nävsjön er også navnet på et ca fire hektar stort naturreservat bestående av gammel barskog og Hällmark. Rundt innsjøen går det en ca åtte km lang rundsløyfe som er en del av Sörmlandsleden. Naturreservatet inngår i det europeiske nettverket for verdifulle naturområder (Natura 2000). Neonlys på Ivar Aasen. "Neonlys på Ivar Aasen" er et musikkalbum med Henning Sommerro, utgitt i 1986. Göran Edman. Göran Edman (født 28. april 1956) er en svensk heavy metal-vokalist, best kjent for sin tid med Yngwie Malmsteen. Han har også vært studio- og gjestemusiker for mange band og artister, blant andre Brazen Abbot, John Norum, Madison, Karmakanic, Street Talk, Kharma, Crossfade, Signum Regis og Richard Andersson. Neukölln (ortsteil). Neukölln er en ortsteil i Berlins bydel Neukölln. Ortsteilen Neukölln er den nordligste og tettest befolkete del av "bydelen" Neukölln. Inntil 1920 var ortsteil Neukölln en selvstendig by og fra 1912 het byen Rixdorf (bei Berlin). I noen sammenhenger blir ortsteilen kalt Neukölln-Nord eller Nord-Neukölln for å skille den fra bydelen. Per Simonnæs. Per Olav Simonnæs (født 26. oktober 1928), er en norsk programsekretær i NRK og forfatter. Simonnæs er bergenser, født i Trondheim, bosatt i Oslo. Han ble fast ansatt som programinstruktør i NRK i 1959 og ble pensjonist i 1998. Simonnæs produserte Den Offisielle Åpning av norsk fjernsyn i august 1960. Gjennom nærmere 40 år som programsekretær og kulturredaktør, hadde han ansvaret for en lang rekke programmer i forskjellige kategorier, der historie og bildende kunst ble prioritert. Nevnes kan «Vikingene» og «Bilder fra Norgeshistorien», og «Ønskebildet» – en populær serie som teller flere hundre programmer. Simonnæs var i studietiden engasjert i teater og film, og virket som reiseleder og journalist i lange perioder. I 1951/52 gikk han på Nansenskolen, fulgt av studier ved Det norske institutt i Roma og ved Sorbonne i Paris. Etter cand.philol.-eksamen i Oslo dro han til USA og spesialiserte seg i film- og TV-produksjon ved universitetene i Iowa og Michigan. Simonnæs er medlem i Presseveteranenes Seniorklubb og i NFF (Norsk Faglitterær Forfatterforening). Han er fortsatt aktiv som forfatter. McFarlane Strait. Possjonen til McFarlane Strait på Sør-Shetlandsøyene. McFarlane Strait er et 24,5 km langt og 3,35 km bredt sund beligende mellom Greenwich Island og Livingston Island i øygruppa Sør-Shetlandsøyene. Navnet opptrer på et kart fra 1822 av den britiske selfangeren George Powell og bruken av navnet er internasjonalt etablert. Det er oppkalt etter kaptein Andrew McFarlane, fører av brigantinen «Dragon» fra Liverpool, som drev selfangst i området og utforsket Antarktishalvøya i sesongen 1820/21. Andre kilder fra samme tidsperiode angir navnet Yankee Sound, mens C.A. Larsen ga det navnet Norges Stræde på sin ekspedisjon med «Jason» i 1894. Ved en chilensk nødhytte i Yankee Bay ved McFarlane Strait er det satt opp en plakett til minne om Andrew McFarlane. Denne er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Folques beste. "Folque's beste" er et samlealbum med Folque, utgitt i 1979. Holisten. "Holisten" er Holistisk Forbunds medlemsblad, og gis ut tre ganger i året. Redaktører for "Holisten" er Stephan Koll og Marianne Skaret. Du og jeg. "Du og jeg" er et musikkalbum med Hilde Heltberg, utgitt i 1984. Kinorhyncher. Kinorhyncher er en gruppe små virvelløse, sjølevende dyr. De består alltid av tretten segmenter. Forenden kan trekkes inn i kroppen. De holder til på havbunnen og jakter på encellede organismer. De omfatter omkring 130 arter i hele verden. Fire arter er kjent fra norske farvann. "Pycnophyes groenlandicus" er en art som er funnet ved øya Disko utenfor Grønland og i Ikkafjorden. Gregor Klančnik. Gregor Klančnik (født 7. november 1913 i Mojstrana, død 1995 i Prevalje) var en slovensk forretningsmann, fjellklatrer, skiløper og turner. Han tok eksamen ved den økonomiske høyskolen i Beograd i 1947, og hadde fra 1936 til 1979 lederstillinger i den metallurgiske industrien. Blant annet var han generaldirektør i "De forente slovenske stålverkene". Han var også aktiv som klatrer, skihopper, kombinertløper og langrennsløper, og ble i 1938 nasjonal mester i kombinert. I februar 1934 ble han nummer 3 i det nasjonale mesterskapet i skihopping, som var åpningsrennet i den nye kjempebakken i Planica. Han var i mange år leder for Ljubljana-Matica fjellsport- og klatreklubb, som moderniserte fjellhyttene på Kredarica (1980–1984) og ved Triglav-sjøene (1985–1988). Gregor Klančnik var æresmedlem av den slovenske ingeniørforeningen og æresborger av Ravne na Koroškem. Han ble i 1968 tildelt Bloudek-prisen, Slovenias høyeste utmerkelse for prestasjoner innen idrett. Liste over statsledere i 1211. Midtøsten og Nord-Afrika. 1211 Liste over statsledere i 1210. Midtøsten og Nord-Afrika. 1210 Orlången. Orlången er en innsjø i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget, og er vassdragets nest største innsjø. Orlångens natur. Orlången ligger i Orlångens naturreservat, og er en næringsrik (eutrof) innsjø. Den har flikete bukter som går i ulike retninger, og er som Drevviken og Magelungen fra gammelt av bukter langs Østersjøen, som gjennom landhevingen nå ligger 21 meter over havet. Orlången ligger i et område hvor mange sprekkedaler krysser hverandre. Naturen rundt innsjøen er vekselvise skoger og kulturlandskap. Orlångens friluftsområde. Rundt innsjøen er det en promenadesti som går gjennom reservatet. Ved sjøens sørvestlige bredde ligger "Sundby gårds friluftsområde", med rideanlegg, lysløyper og en restaurant. På vinteren prepareres det skøytebaner, og på sommerhalvåret er det badeplass og robåtutleie der. I Orlången lever det fiskearter som gjørs, gjedde, abbor, lake, mort og karpe. Det er også satt ut signalkreps i innsjøen. Balingsta gård. Området Balingsta har historie minst tilbake til vikingtiden, noe et lokalt gravfelt bekrefter. Skriftlig er Balingsta nevnt første gangen i 1436 som «Balistadom». De nåværende bygningene er trolig opppført på slutten av 1700-tallet, og alléen fra Lännavägen (Haningeleden ble plantet i 1864. I dag er hovedbygningen i privat eie, mens uthusene eies av Huddinge kommune. Balingsta skole. Det ble drevet skole i Balingsta fra 1840 til 1940, i tre skolebygninger som har avløst hverandre. Skolebygningen på fotot var i bruk fra 1886 til 1919, og var ved århundreskiftet Huddinge sogns største skole med nærmere 100 elever på én lærer. Undervisningen foregikk i to grupper med skolegang annenhver uke i seks år. Skolen ble revet i 1920 da den var i dårlig stand. Balingsta mølle. Fra "Sundby gård" kan man se "Balingsta mølle" (svensk: "Balingsta kvarn") på en høyde på motsatt side av innsjøen. Vindmøllen har stått der siden 1877, og ble fram til 1895 benyttet av Balingsta gård. Før den tid hadde gården en bekkekvern. Møllen på Ballingsta er en såkalt hollender, som betyr at man kunne vri den øverste delen av møllen (taket med vingene) etter vindretningen. Etter 1895 forfalt vindmøllen, men den ble restaurert med blant annet nye vinger i 1971. Flemingsbergsviken. Flemmingsbergviken er en bukt i Orlången, med eget renseanlegg. Flemingsbergsviken ligger i en sprekkedal, og er et populært område for fugler, flaggermus og øyenstikkere. Flemingsbergsviken har promenadeveier langs bredden av innsjøen, og er et populært friluftsområde. Bogo Šramel. Bogo Šramel (født 1908, død 2001) var en slovensk skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Mellom 1929 og 1935 satte han ti slovenske lengderekorder i skihopping, den første på 33 meter i Bohinj, den siste på 72 meter i Planica. I februar 1934 ble han nummer 2 i det nasjonale mesterskapet, som var åpningsrennet i den nye kjempebakken i Planica. Han deltok i VM i 1931 og 1935. I Oberhof i 1931 endte han uplassert, mens han ble nummer 59 av 63 deltakere i Štrbské Pleso i 1935. Liste over statsledere i 1209. Midtøsten og Nord-Afrika. 1209 Tinnoset stasjon. Tinnoset stasjon er en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Den var terminal for jernbanefergen til Mæl stasjon på Rjukanbanen. Stasjonsbygningen er tømret i nasjonalromantisk stil, og er tegnet av arkitekten Thorvald Astrup. Stasjonen ble åpnet 9. august 1909 da Tinnosbanen ble offisielt åpnet. Den var betjent til 1988, persontrafikken ble nedlagt 1. januar 1991 og godstrafikken ble nedlagt 5. juli samme år etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Nær stasjonen er det en slipp for vedlikehold av jernbanefergene. Elena Vesnina. Elena Vesnina (født 1. august 1986 i Lviv, Ukraina) er en profesjonell russisk tennisspiller. En bit av mig själv. "En bit av mig själv" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1973. Franc Palme. Franc Palme (født 14. desember 1914 i Ljubljana), slovensk skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han ble nummer 43 av 47 deltakere i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. I VM i Štrbské Pleso i 1935 ble han nummer 54 av 63 deltakere, i Zakopane i 1939 ble han nummer 24 av 30 deltakere. Han vant det nasjonale mesterskapet som var åpningsrennet i den nye kjempebakken i Planica i februar 1934, og satte de to første bakkerekordene med 55 og 60 meter, som også var slovenske lengderekorder. Han hadde tidligere også satt tre nasjonale rekorder, den første på 43 meter i Bohinj i 1932. Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede. "Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede" er et dansk bokverk som kom ut i 14 deler første gang i perioden fra 1879 til 1901. Det beskriver på en fargerik måte de fleste forholdene ved hverdagslivet under den nordiske renessansen. Opphavsmannen var historikeren Troels Frederik Troels-Lund (1840–1921). Forfatterens hensikt var opprinnelig at innholdet skulle være del av et verk med tittelen "Danmarks og Norges Historie i Slutningen af det sekstende Aarhundrede". Å beskrive dagliglivet var et nytt fenomen i historieforskningen, som tradisjonelt bare hadde vært opptatt av statlige institusjoner. At Troels-Lund ble kritisert for manglende nøyaktighet med visse detaljer overskygger ikke hans banebrytende innsats på det kulturhistoriske området. De fleste faktuelle feil ble dessuten rettet i den andre utgaven. Førsteutgavene av verket ble raskt utsolgt, og de seinere folkeutgavene kom i fire utgaver, hvert i et opplag på 10 000. Innhold. "Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede" utkom først som 14 bøker. De ble i seinere utgaver slått sammen til sju. Enteropneuster. Enteropneuster er noen marine, ormelignende dyr som hører til gruppen Hemichordater. Enteropneuster har en tredelt kropp som består av en hodelapp eller «snabel», et kort midtstykke og en lang bakkropp. Larvene deres minner om pigghudenes larveform. Hemichordater. Hemichordater er en gruppe av dyr som omfatter omkring 1000 nåværende arter. De ble tidigere klassifisert som en underrekke av chordater. Til hemichordatene pleier man å regne Enteropneuster, Pterobranchier, Planctosphaeroidea og den utdødde gruppen Graptolitter. Planctosphaeroidea er kjent bare fra noen få flytende larver. Korten på bordet. "Korten på bordet" er et samlealbum med Tomas Ledin, utgitt i 1980. Wilco Kelderman. Wilco Kelderman (født 25. mars 1991 i Amersfoort) er en nederlandsk syklist. Han sykler for Rabobanks kontinentallag, men har fått proffkontrakt med Rabobank fra sesongen 2012. Frie hender. "Frie hender" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 1981. Karl Sanne. Karl Sanne (født 26. januar 1869 i Vanse, død 29. juni 1945) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han deltok i gårds- og bankarbeidet hos sin pleiefar i Vanse, før han til slutt overtok gården Bryne og vervet som kasserer i Vanse Sogns Sparebank i 1897. Han hadde en rekke tillitsverv foruten sin politiske aktivitet. Sanne var medlem av forstanderskapet i Svelvik og Strøms Sparebank 1927–1937. Sanne var medlem av Vanse formannskap 1886–1907 og 1910–1917, varaordfører i Vanse 1907–1910, medlem av Lista formannskap 1918–1919, ordfører i Lista 1919–1922 og medlem av Svelvik bystyre 1931–1937. Han var en tid formann i Samlingspartiets organisasjon i Lister og Mandals amt og medlem av Høyres sentralstyre fra 1915. Sanne var innvalgt på Stortinget fra Lister krets i Lister og Mandals amt 1913–1915 og 1919–1921 og fra Vest-Agder 1922–1927. Han var lagtingspresident 1920–1921 samt kirke- og undervisningsminister i Abraham Berges regjering 1923–1924. Breimsvassdraget. Breimsvassdraget er et vassdrag i kommunene Gloppen og Jølster i Sogn og Fjordane. Vassdraget er hovedsakelig i Gloppen kommune, men et av utspringene er i Stardalen i Jølster. Herfra løper vassdraget ca 45 km til Gloppefjorden i vest. Breimsvassdraget har vanntilførsel fra to isbreer og fjellområdene rundt disse. Dette er Myklebustbreen som slipper vann via Myklebustdalen, Myklebustdalselva og Sandalsvatnet. I Jølster, mot sørøst, kommer vannet fra Jostedalsbreen via Stardalen, samt fjellområdene rundt. Herfra samles vannet i Våtedalselva som renner nordover gjennom Våtedalen til Bergheimsvatnet ved Byrkjelo. Ut fra Bergheimsvatnet renner Breimselva og møter sideelva Myklebustdalselva like sør for Byrkjelo. Breimselva renner mot vest gjennom hele Breim til Breimsvatnet ved Reed. Breimsvatnet er kommunens største innsjø, og mottar ytterligere vann fra en rekke større og mindre elver. Mot vest tar Gloppeelva vannet de siste 50 høydemetrene til Gloppefjorden hvor elveosen ligger i Bukta dyrefredningsområde. Andre vassdrag. I Gloppen ligger vassdragene Oselvvassdraget og Gjengedalsvassdraget i dalførene i Hyen. I Jølster er det største vassdraget Jølstravassdraget, med Jølstravatnet og elva Jølstra som renner ut ved Førde. Sangen om vår vidunderlige verden. "Sangen om vår vidunderlige verden" er et musikkalbum med Stengte dører, utgitt i 1988. Dette er gruppas debutalbum. Hver dag er en perfekt dag. "Hver dag er en perfekt dag" er et musikkalbum med Stengte dører, utgitt i 1989. Anne Berit Andersen (artist). Anne Berit Andersen (født 6. april 1973) er en norsk musiker og sanger fra Horten, oppvokst på Øksnes i Vesterålen. Siden 2007 har hun vært rundt med bandet sitt og spilt på både større og mindre arrangement i 2009 kom hennes første singel "«Desert Road»". I 2010 kom hennes debutalbum som soloartist, "Maleri - utafør sted og tid". Maleri – utafør sted og tid. "Maleri – utafør sted og tid" er et musikkalbum med Anne Berit, utgitt den 25. oktober 2010. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Kry (album). "Kry" er et musikkalbum med Pust, utgitt i 2009. Femkant (album). "Femkant" er et musikkalbum med Pust, utgitt i 2007. Dette er gruppas debutalbum. Maria Mohn. Maria Mohn (født 29. mai 1983) er en norsk musiker, pianist, sanger og låtskriver. Hun platedebuterte som soloartist med albumet "Bli med meg". Hun er utdannet sanger og pedagog ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Mohn startet å synge med sin far i band som 10-åring og visste tidlig at hun ville bli artist. Hun gikk musikklinja i Moss og var fast bestemt på å bli operasanger. Utenom studiene jobber hun mye med pop, soul og jazzsang i tillegg til å være vokalist i mange partyband. Hun jobbet også som sopran i Det Norske Solistkor, et av Norges ledende kor med mange prestisjetunge oppdrag, samt i den prisbelønnede vokalgruppa Pust som ble nominert til Spellemannprisen 2007 for sin debutplate "Femkant". Siden 2007 har hun skrevet popmusikk og innledet raskt et samarbeid med Torbjørn A. Raae i Tretopp Studio. Dette resulterte i debutplaten "Bli med meg" høsten 2010. Mohn debuterte som skuespiller sommeren 2010, der hun hadde en ledende rolle i "Bak vollene" på Kongsten Fort i Fredrikstad og høstet strålende kritikker for sin skuespillerprestasjon. Året etter gestaltet hun rollen som Elsebeth i "Byoperetten - det hendte i den gamle by" på samme scene. Høsten 2010 var hun gjest på Beat for Beat på NRK, samme år gjestet hun også "Sommeråpent" på samme kanal der hun og bandet spilte hennes første singel "Et bedre sted" live. Denne singelen fikk også sin egen musikkvideo, laget av LA Media, denne fikk mange visninger på NRK svisj. Høsten 2011 deltok hun i Idol, hvor hun endte opp på sjetteplass. Vinteren 2012 gjestet hun det musikalske underholdningsprogrammet "Popstokk" på NRK sammen med Åge Sten Nilsen. Sommeren 2012 innledet hun et samarbeid med sangeren Henning Stranden og de etablerte duoen "Mysteriet vårs - en musikalsk huskestue" som er en forestilling med mye parodier og imitasjoner og ikke minst humor og høyt musikalsk nivå. Mohn jobber nå med sitt andre album. Bli med meg. "Bli med meg" er et musikkalbum med Maria Mohn, utgitt i 2010. Dette er hennes første plate som soloartist. Det kjærlege auga. "Det kjærlege auga" er et musikkalbum med Torolf Nordbø, utgitt i 2010. Bakpå-lente ting. "Bakpå-lente ting" er et musikkalbum med Torolf Nordbø, utgitt i 2007. Magalaust. "Magalaust" er et musikkalbum med Torolf Nordbø, utgitt i 1998. Dette er hans første plate som soloartist. Sjur, eg trur me snur (vol 2). "Sjur, eg trur me snur (vol 2)" er et musikkalbum med Torolf Nordbø, utgitt i 2000. Han Innantes juli- og jule-CD (vol 4 1/2). "Han Innantes juli- og jule-CD (vol 4 1/2)" er et musikkalbum med Torolf Nordbø, utgitt i 2005. Han Innante i Søren (vol 3). "Han Innante i Søren (vol 3)" er et musikkalbum med Torolf Nordbø, utgitt i 2002. Sevendust. Sevendust er et alternativ metal-band som kommer fra byen Atlanta i staten Georgia i USA. John Jellicoe, 1. jarl Jellicoe. John Rushworth Jellicoe, 1. jarl Jellicoe (født 5. desember 1859 i Southampton i Hampshire i England, død 20. november 1935 i London i England) var en engelsk admiral i Royal Navy. Jellicoe holdt posisjonen som First Sea Lord of the Admiralty, men han ble fjernet fra denne posisjonen. Han var også generalguvernør i New Zealand. Jellicoe ble født inn i en sjøfarende familie fra Southampton og han begynte som kadett i Royal Navy i 1872. Han ble utstasjonert på linjeskipet HMS «Britannia». Jellicoe ble kadett ombord på fregatten HMS «Newcastle» i september 1874, før han i juli 1877 ble stasjonert på HMS «Agincourt». Jellicoe tilbrakte deretter seks måneder ombord på HMS «Alexandra», flaggskipet i den britiske Middelhavsflåten. Jellicoe ble forfremmet til løytnant, den 23. september 1880. Jellicoe var utstasjonert ombord på HMS Agincourt under krigshandlingene i Egypt mellom 1879 og 1882, og ledet et geværkompani under kampene ved Ismailia. For innsatsen under krigshandlingene mottok Jellicoe Egypt medaljen og Khedive bronsestjernen for denne handlingen. Jellicoe sluttet seg til den britiske Middelhavsflåten på Malta i mars 1892. Han ble samtidig utstasjonert på HMS «Sans Pareil». Jellicoe ble utnevnt til kommandør for HMS «Ramilies», i oktober 1893. Jellicoe ble tildelt medaljen Board of Trade Silver Medal i mai 1886 for å ha reddet hele mannskapet på en dampbåt som hadde kantret i nærheten av Gibraltar da han var stasjonert ombord på HMS «Monarch». Kort tid senere begynte han ved HMS Colossus og han ble deretter gitt ansvaret for en avdeling ved HMS Excellent, en posisjon han holdt fra 6. desember 1886 til 10. mai 1888. Jellicoe ble utnevnt til assistent til direktøren for våpenteknisk materiale i det britiske sjøforsvaret, senere samme år. I juni 1891 ble han forfremmet til kommandør. Jellicoe ble forfremmet til kaptein i januar 1897. Jellicoe deltok i 1900 under Seymour ekspedisjonen til Peking, og ble alvorlig skadet. For innsatsen under ekspedisjonen ble han gjort til følgesvenn av Order of the Bath. For innsatsen i Kina ble Jellicoe også hedret av den tyske keiseren Vilhelm II som tildelte han Den røde ørns orden. Jellicoe ble forfremmet til kontreadmiral i februar 1907 under hans periode som ansvarlig direktør for alt våpenteknisk materiale for det britiske sjøforsvaret. Jellicoe ble gjort til kontreadmiral og ble utnevnt til «second in command» over den britiske Atlanterhavsflåten i august 1907 og like etter utbruddet av den første verdenskrig i juli 1914 ble Jelliecoe utnevnt til admiral. Jellicoe kommanderte Grand Fleet under slaget ved Jylland under den første verdenskrig. Hans håndtering av den britiske flåten ved Jylland i 1916 er fortsatt kontroversielt blant mange britiske historikere den dag i dag. Jellicoe tjente som generalguvernører for New Zealand fra 1920 til 1924. Da han returnerte til England i 1925, ble han utnevnt til jarl. Jellicoe var i 1918 blitt gjort til viscount. Da Jellicoe døde ble tittelene arvet av hans eneste sønn. En byste av Jellicoe ble plassert ved Trafalgar Square i London, sammen med en byste av David Beatty og Andrew Cunningham som var admiral i den britiske flåten under den andre verdenskrig. Utmerkelser. Jellicoe ble tildelt Order of Merit, var storkorsridder (GCB) av Order of the Bath og storkorsridder (GCVO) av Royal Victorian Order. Clint Lowery. Clint Lowery (født 15. desember 1971) er en amerikansk musiker og gitarist. Han spiller gitar i det amerikanske hard rock-bandet Sevendust som har holdt på siden 1994. Ekkilsøy. Ekkilsøy (Ekkilsøya) er en øy i Averøy kommune. Ekkilsøybrua på Fylkesvei 257 forbinder øya til Averøya, som igjen har veiforbindelser med fastland. Fra Ekkilsøy er det 15 km til Kristiansund langs vei og 8 km i luftlinje. Det e hardt å være mainn. "Det e hardt å være mainn" er et musikkalbum med Iren Reppen, utgitt i 1996. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Nattas prinsesse. "Nattas prinsesse" er et musikkalbum med Iren Reppen, utgitt i 2000. Daggry (album). "Daggry" er et musikkalbum med Rune Tønnessen, utgitt i 2009. Dette er hans platedebut som soloartist. Hedda Hopper. Hedda Hopper (født 2. mai 1885 i Pennsylvania, død 1. februar 1966 i Hollywood, California) var en amerikansk skuespillerinne, forfatter og skribent. Hopper reiste til New York og begynte sin skuespiller-karriere på Broadway. Hennes første oppsetninger på Broadway var ikke særlig populære. Hopper begynte som skuespiller i stumfilmer i 1915. Hennes film-debut kom i 1916 da hun spilte mot William Farnum. Hun dukket opp i mer enn 120 filmer i de følgende 23 årene. Hopper grunnla en sladrespalte kalt "Hedda Hopper's Hollywood" som ble trykt for første gang i Los Angeles Times den 14. februar 1938. Hopper oppnådde kontrovers ved å navngi mistenkte eller påståtte kommunister under og etter den andre verdenskrig. Hennes hyppige angrep mot Charlie Chaplin i 1940-årene for hans venstreorienterte politikk og kjærlighetsliv kan ha bidratt til at han ble nektet å komme inn i USA i 1952. Hopper spredte gjentatte ganger rykter om skuespillere som muligens var homofile og om utenomekteskapelige forhold mellom kjente skuespillere. Dette førte til at hun ble saksøkt for injurier. Hopper debuterte som vert for sitt eget radioprogram, The Hedda Hopper Show, den 6. november 1939. Programmet gikk frem til 28. juni 1947. Hennes selvbiografi, From Under My Hat (1952) ble etterfulgt av The Whole Truth and Nothing But i 1962. Hopper var aktiv som forfatter og spaltist frem til sin død og hun skrev blant annet for Chicago Tribune Syndicate. Den 8. mai 1913, giftet hun seg i New Jersey og ble skilt i 1922. Hun fikk sønnen William Hopper, som også var skuespiller. Hopper døde av lungebetennelse i en alder av 80 år i i Hollywood. Hun ble gravlagt ved Rose Hill Cemetery, Altoona i Pennsylvania. For hennes mange bidrag til den amerikanske filmindustrien, har Hopper blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame som ligger ved 6313 ½ Hollywood Boulevard i Hollywood. Skuespiller Jane Alexander fikk en Emmy Award-nominasjon for å portrettere Hopper i TV-filmen Malice in Wonderland i 1985. Thomas Corneille. Thomas Corneille (født 20. august 1625, død 8. desember 1709) var en fransk dramatiker. Han var bror av Pierre Corneille. Hans tragedie "Timocrate" (1656) oppnådde flest fremførelser av samtlige franske skuespill fra 1600-tallet. Også "Ariane" (1672) og "Le comte d’Essex" (1678) er kjente verk. Han arbeidet også som språkforsker og var medlem av Académie française. I 1708 kom hans "Dictionnaire géographique et historique" ut, som kan betraktes som grunnlaget for Diderots encyklopedi. Kåre Nybakk. Kåre Nybakk (født 26. januar 1956) er en norsk tekstforfatter, regissør, musiker, sanger og låtskriver. Kåre Nybakk har skrevet over 30 profesjonelle helaftens forestillinger i sjangre som fortellerteater, kabaret, revy, stand-up-komedie, musikalske forestillinger og forestillinger for barn, med blant annet artister som Shabana Rehman og Jon Schau. Han har selv hatt regi på ti av disse forestillingene. Han har også samarbeidet med artisten Iren Reppen på sangen «Jeg elsker kun deg». Høsten 2011 kom cd-en "En blå flanellograf" med sanger fra oppveksten i Nord-Odal og om voksenlivet i Oslo. To av sangene er duetter med Tove Bøygard. Kyss (album). "Kyss" er et musikkalbum med Kåre Nybakk, utgitt i 2007. Dette er hans første plate som soloartist. Bilda fra ei anna tid. "Bilda fra ei anna tid" er et musikkalbum med Steinar Albrigtsen, utgitt i 2011. Alle sangene på albumet er opprinnelig skrevet av Jim Croce. Liste over statsledere i 1208. Midtøsten og Nord-Afrika. 1208 Joel Engardio. Joel P. Engardio (17. september 1972) er en forfatter, dokumentarfilmskaper og talsmann for borgerrettigheter. Han var født og oppvokst i Saginaw, Michigan. Hans mor var den eneste i en stor italiensk katolsk familie til å bli et av Jehovas vitner. Joel Engardio ble imidlertid aldri døpt i religionssamfunnet. Engardio ble utdannet ved Harvard Kennedy School of Government i 2010, der han ble et stipendvinner fra Shorenstein Center på presse, politikk og samfunnsutvikling. Engardio har blant annet skrevet for Washington Post.com, "USA Today", "San Francisco Weekly", "Los Angeles Times", "Boston Globe" og "New York Times". På American Civil Liberties Union har han kombinert rapportering med effektive metoder for søksmål og retterganger. Engardio har sammen med Tom Shepard utgitt en dokumentar om Jehovas vitner, "Knocking" (2006). Se deg rundt i rommet. "Se deg rundt i rommet" er et musikkalbum med Fjorden Baby!, utgitt i 2011. Singelen «Himmelen» ble av Verdens Gang kåret til «Årets låt» 2011. Ian Harte. Ian Patrick Harte (født 21. august 1977 i Drogheda) er en irsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Reading FC. Harte er mest kjent fra sin lengre periode hos Leeds United og hans evne til å omsette frispark i mål. Han fikk 64 landskamper for i perioden 1996 til 2007 og deltok blant annet i troppen til VM i fotball 2002. Leeds United. Harte begynte sin aktive karriere hos Home Farm FC, men meldte overgang til den engelske klubben Leeds United i 1995. Der spilte han i ni sesonger og spilte sammen med sin onkel og landslagskollega Gary Kelly. Hans posisjon som venstreback ble utfordret i 2000 etter at klubben kjøpte inn Dominic Matteo, men sistnevnte ble omskolert til midtstopper og Harte beholdt dermed plassen. Han bidro sterkt til Leeds' europacupspill like etter årtusenskiftet, hvor han blant annet scorte på frispark mot Deportivo La Coruña i kvartfinalen i Champions League. Siden Leeds rykket ned til The Championship og fikk økonomiske vanskeligheter i 2004, så aksepterte klubben bud både på han og flere andre spillere. Levante. Han signerte deretter en kontrakt med den spanske klubben Levante, som nettopp hadde rykket opp i La Liga, og Harte fikk også æren av å score klubbens første mål på 41 år i den øverste serien i kampen mot Real Sociedad. Han ble deretter skadet i januar 2005 og kom ikke til å spillere flere kamper ut 2004/2005-sesongen og måtte se at klubben rykket ned mot slutten av sesongen til tross for at klubben hadde høyeste plassering som nummer fem på tabellen. Oppholdet i Segunda División ble kortvarig, og Harte var en av Levantes viktigste spillere med ni scoringer i alle turneringer, som hjalp klubben opp igjen på første forsøk. Harte ble skadet igjen i august 2006 og fikk problemer med å spille seg inn på førstelaget igjen da han kom tilbake etter skaden. Før 2007/2008-sesongen ble sparket igang fikk han dermed beskjed fra manager Abel Resino om at han kunne finne seg en ny klubb. Sunderland. Harte dro tilbake til England, hvor han etter å ha prøvespilt for en kortere periode, skrev under på en ettårskontrakt med Sunderland AFC og ble gjenforent med sin tidligere landslagskollega Roy Keane. Harte fikk kun åtte kamper for klubben og ble satt på overgangslisten i januar 2008, før han og syv andre spillere ble løslatt fra kontrakten i juni 2008. I løpet av sommeren og høsten 2008 var han på prøvespill hos både Wolverhampton Wanderers FC, Sheffield United FC, Charlton Athletic FC og norske Vålerenga, men ble enten ikke funnet god nok eller takket nei til kontraktstilbud. Blackpool. Han signerte omsider under på en kortvarig kontrakt hos Blackpool FC i midten av desember 2008 etter å ha tilbragt noen uker på prøvespill for klubben, men spilte kun fire kamper for de oransje før hans kontrakt ble kansellert allerede i begynnelsen av februar 2009. Harte aksepterte deretter et kontraktstilbud fra skotske St. Mirren FC, men trakk seg ut av avtalen før noen kontrakt hadde blitt signert. Carlisle United. Den 29. mars 2009 skrev han under på en ettårskontrakt med Carlisle United FC i Football League One. Der etablerte han seg på førstelaget og spilte klubben frem til finalen i Football League Trophy i mars 2010, som de tapte til fordel for Southampton FC. Harte ble for øvrig også klubbens toppscorer 2009/2010-sesongen, med 19 mål totalt fra forsvarsposisjon og ble valgt ut på PFA Team of the Year 2010 for League One. Reading. På overgangsvinduets siste dag i august 2010 signerte han under på en toårskontrakt med Reading FC på en overgangssum verdt 100 000 pund. Han scorte i sin debut på straffe mot Crystal Palace FC, og har siden vært en av klubbens faste eksekutør både på straffer og frispark. Han ble også tatt ut på PFA Team of the Year 2011 for Championship. Internasjonal karriere. Harte fikk sin debut for i en kamp mot i 1996 og deltok i Irlands kvalifiseringskamper til VM i fotball 1998. Han spilte også alle kvalifiseringskampene mot VM i fotball 2002 som den eneste irske spilleren, og ble følgelig en del av den endelige troppen som fikk delta i mesterskapet. I perioden etter VM fikk han konkurranse om plassen på landslaget av John O'Shea, og ble flere ganger oversett av landslagstrener Brian Kerr. Hans siste kamp for Irland kom i 2007, og han har siden ikke blitt tatt ut. Bøler Vokalensemble. Bøler Vokalensemble er det tidligere navnet på koret Oslo Vocalis. Navnebyttet ble vedtatt i 2012. Vokalensemblet ble etablert i 1988 av tidligere medlemmer i Bøler skolekor. Dirigenten var Vigdis Oftung gjennom hele perioden koret hadde navnet Bøler Vokalensemble. Hallingdølens kniv. "Hallingdølens kniv" er et musikkalbum med Per O Noss, utgitt i 2010. Dette er hans første plate som soloartist. Alt er alt ingenting er mer. "Alt er alt ingenting er mer" er et musikkalbum med Stengte dører, utgitt i 1991. Ordbog over det norske Folkesprog. "Ordbog over det norske Folkesprog" er en bok skrevet av Ivar Aasen i 1850. Dette var en skisse av "Prøver af Landsmaalet i Norge" som ble skrevet i 1853. Senere skrev han bøkene "Norsk Grammatik" i 1864 og "Norsk Ordbog" i 1873. Aasens arbeid bygger på at dialektene hadde en felles struktur som gjorde dem til ett språk og skilte dem fra dansk og svensk. Siste reis. "Siste reis" er et musikkalbum med Stengte dører, utgitt i 1992. Ormputten. Ormputten er en liten innsjø i Huddinge kommune i Sødermanland, Sverige, og en del av Tyresån-vassdraget. Innsjøen er svært sur, sannsynligvis den sureste innsjøen i länet. Innsjøens utløp går til Lissmasjön, og ender opp i Kalvfjärden i Østersjøen. Ormputten er liten og grunn, og er i sitt siste stadium før den går over til å bli myrland. Ormputten ligger i Paradisets naturreservat i Hanveden. Innenfor naturreservatets grenser er det flere andre innsjøer og markerte turløyper; ingen av turløypene går imidlertid direkte til Ormputten. Innsjøen er lettest å nå fra torpet Paradiset, som man når fra Haningeleden, eller länsväg 259, som går mellom Huddinge og Haninge. Kubbestol. Kubbestol er en stol som er hugget ut av en trekubbe. For å redusere spenninger i materialet og hindre sprekkdannelser er kubben gjerne hulet ut i midten før materialet tørkes. I Norge har kubbestoler vært i bruk i middelalderen, og på 1700- og 1800-tallet var kubbestoler mest brukt i bondemiljøene på Østlandet og Sørlandet. Forbilder fra Middelhavslandene. Som så mange andre "norske" møbeltyper må vi regne med at også kubbestolen har røtter langt utenfor landets grenser. Den ser ut til å kunne være påvirket av stoler laget av siv, men fra Italia kjenner vi stoler med samme form, hugget i stein eller laget i bronseblikk eller leire. Slike stoler er kjent fra tiden omkring 900 til 700 år før Kristi fødsel. En av de mest kjente er "Barberinistolen", en bronsetrone fra Palestina. Av denne stolen er det bare bronseblikket som er bevart. Men det er godt mulig at dette bronseblikket opprinnelig har stått som beslag på en kubbestol av tre, og formen er svært lik de norske kubbestolene. Kubbestoler i Norden. Fra Danmark kjenner vi en stoltype laget av halm med en form som ligner kubbestoler, og i Sverige er det også bevart en del kubbestoler som er laggetMen i Norge ser det ut til at denne stoltypen bare har vært laget av trekubber. I Norge har kubbestolen hatt størst utbredelse i skogsbygdene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Folkemuseum har mange kubbestoler i sine samlinger. De fleste av disse kommer fra Buskerud og Telemark, men museet har også kubbestoler fra Oppland, Vestfold, og de to Agderfylkene. Materialer. De fleste gamle, norsk kubbestoler var laget av bjørk. Men det er også bevart kubbestoler av furu, lind, rogn og osp. Stolene ble grovt tilhugget mens materialet var rått. Kubben ble hulet ut i midten for å redusere spenningene i treet, og så ble emnene tørket langsomt for å hindre at de skulle sprekke. Setene er oftest laget av furu, men de kan også være laget av samme treslag som selve kubben. Størrelsen på kubbestoler kan variere sterkt. Noen av de største kan gi plass for to personer mens de minste er laget for barn. Det finnes noen enkle kubbestoler som er laget av massive kubber (uten uthuling i midten). Men de er små, og det er ikke bevart mange slike. Nordens eldste kubbestol? På en samlerferd i Telemark i 1875, kjøpte Artur Hazelius en kubbestol på husmannsplassen Kasin under gården Kleppen i Sauland. Den har gått for å være den eldste bevarte kubbestolen i Norden. Stolen er dekorert med treskjæring i høyt relieff. Den har 5 kattelignende dyr med føtter som griper i hverandre. På stolryggen finner vi årstallet 1571, men dekoren kan tyde på at stollen er langt eldre. Den svenske forskeren Sune Lindquist har trukket paralleller mellom denne ornamentikken og utskjæring i Osebergfunnet, og han daterte stolen til omkring 800 e.Kr. I 1970-årene ble treverket i stolen datert i Sverige ved hjelp av en C14-analyse. Ved en slik analyse beregnes stolens alder på grunnlag av radioaktivt karboninnhold i organisk materiale. Ut fra disse målingene ble stolen datert til omkring 1460 med en usikkerhetsfaktor på 160 år til begge sider. Konklusjonen må da bli at stolen tidligst kan være laget omkring 1300, men analysen åpner også for en mulighet for at stolen kan være skåret så sent av innskriften "1571" kan være en riktig datering. I taket fra Ål stavkirke i Hallingdal finner vi en billedframstilling av en kubbestol fra middelalderen. Her sitter Eva i en kubbestol og spinner med håndtein mens Adam arbeider på åkeren. Dette taket er malt omkring år 1300. Formen på denne stolen kjenner vi igjen i flere bevarte kubbestoler fra Hallingdal. Denne typen har holdt seg lenge og er laget både på 1600- og 1700-tallet. De har en skåret vulst eller et bånd rundt foten. På illustrasjonen fra Ål-taket ser vi at båndet kan være formet som et kraftig, snodd tau. Dette båndet rundt foten blir brukt som dekor langt opp i nyere tid, men utover på 1700- og 1800-tallet blir båndet gjerne flatere, og det får en knekk på sidene. På de norske kubbestolene er dette båndet et rent dekorativt element, men lignende stoler av siv kan ha hatt et slikt bånd for å forsterke stolen. Det er igjen et indisium på at formen på de norske stolene er påvirket av forbilder fra sørligere egner, der de laget lignende stoltyper av andre materialer. Hvem fikk sitte i kubbestolen? De fleste kubbestolene er enkle i utførelsen. Men noen er vakkert dekorert med malte eller skårne motiver, initialer, årstall og/eller innskrifter. Disse stolene har nok vært beregnet som sittemøbler for folk med en viss status. Fra vikingtiden er det funnet små kubbestoler av sølv som har vært båret som amuletter eller smykker, og det kan tyde på at kubbestolen var beregnet på folk med en viss rang. Fra Danmark forteller Troels Lund at man på 1500-tallet kunne finne kubbestoler i velstående borgerhjem, og Nationalmuseet i København har en kubbestol som har tilhørt den kjente astronomen Tyge Brahe (1546–1601). Sigurd Erikxon forteller fra Sverige at kubbestolen der kunne kalles "gubbestol" eller "karlstol". Disse navnene kan tyde på av kubbestolen gjorde tjeneste som husbondens plass, og den skal ha stått for enden av langbordet. Fra Norge kjenner vi ingen slik tradisjon. Hos oss hadde også husbonden sin plass i høysetet for enden av langbordet, men det er ukjent av veggbenken i høysetet har vært byttet ut med en kubbestol. Ved et skifte i familien Biørn i Kragerø i 1787 nevnes to blåmalte kubbestoler. De sto i bygården, men det er ikke nevnt nærmere plassering. Men i Norge har nok kubbestolen etter det vi kjenner til, først og fremst hørt hjemme i bondestuene før dragestil og bonderomantikk fikk innpass i borgerhjem på slutten av 1800-tallet. Drammens museum har en kubbestol fra Ål i Hallingdal med følgende innskrift: "Sid Trug og Sov du gamle mand min Stol av Rønne Tre dig holde kan. Engebret Haagen Sen Storlien den 4de October 1836." Innskriften på denne stolen forteller at den er laget for en gammel mann. Den er malt i 1836, men selve stolen er trolig laget en gang på 1700-tallet. Formen ligner på stolen som er malt i Ål-taket, og plassert ved lyset og varmen fra åren eller peisen har nok kubbestolen vært et godt sted å sitte for gamle folk. I middelalderen var kubbestolen kanskje den eneste stoltypen som fantes i bondestuene. Den sto trolig ved åren eller ved siden av senga slik vi kjenner den fra Åmlistua fra Valle i Setesdal. Når bondestuene fikk peis på 1600- og 1700-tallet ble kubbestolen flyttet dit. Til hjelp mot tannpine. I mange kubbestoler fra Telemark finner vi en rad med innslåtte tenner rundt setet. For å bli kvitt – eller for å forebygge tannpine kunne folk slå melketenner eller syke tenner inn i stolen. De trodde da at tannpinen ville sette seg fast i stolen istedenfor å gå over i de andre tennene. Denne skikken fikk Artur Hazelius også høre om på sin samlerferd i Telemark i 1875. Han kjøpte da en kubbestol med innslåtte tenner på en gård i Gransherad. Selgeren opplyste da at den siste av tennene var innslått ca 20 år tidligere, og at både hans mor og hans far hadde vært nøye på at denne skikken ble fulgt. Kubbestoler og styrkeløft. Noen store og tunge kubbestoler kunne brukes av folk som ville vise at de kunne utføre et skikkelig karsløft, og om en kubbestol fra Gulsvik i Hallingdal, fortalte selgeren i 1890 at stolen hadde bitemerkeretter at hans bestefar flere ganger hadde vist at han kunne løfte den med tennene. Siste reis EP. "Siste reis EP" er en EP med Stengte dører, utgitt i 1992. Liste over statsledere i 1207. Midtøsten og Nord-Afrika. 1207 Splitt-EP. "Splitt-EP" er en EP med Proces og Stengte dører, utgitt i 1985. Orrhammaren. Orrhammaren er en liten innsjø mellom Flen og Mellösa i landskapet Södermanland, Sverige. Området rundt Orrhammaren er kjent for vakker natur, og det er mange hytter i området. Det største hyttefeltet i området er Orrhammar, som ligger på en stor halvøy midt i innsjøen. Orrhammaren har vannforbindelse med blant annet Mellösasjön og Valdemaren. Selvaag Bolig. Selvaag Bolig er et av Norges største boligutviklingsselskap. Selskapet har nær 9 000 boliger under utvikling over hele landet, men fokuserer spesielt på vekstområdene i og omkring Stor-Oslo, Bergen og Stavanger. Selskapet har også to boligprosjekter under utvikling i Stockholm. Selvaag Bolig er et rent boligutviklingsselskap uten egen entreprenør. Det betyr at selskapet styrer verdikjeden fra kjøp av tomter til overlevering av ferdige boliger, men bruker eksterne entreprenører til selve byggingen. Selvaag Bolig har tre datterselskaper: Selvaag Bolig Modulbygg, Meglerhuset Selvaag og Selvaag Pluss Service. Selvaag Bolig ledes av administrerende direktør Baard Schumann. Olav Hindahl Selvaag er selskapets styreleder. Selskapet holder til i Lørenbyen i Oslo, og har rundt 80 ansatte. Selvaag Bolig ble børsnotert i juni 2012. Rudträsket. Rudträsket er en liten innsjø i Huddinge kommune, i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget. Innsjøen er en av de eldst i Stockholms län, noe som gjør den interessant for forskere. Man har studert interessante arter av planteplankton, og bunnsedimentet gir informasjon om ulike stadier av landhevelsesprosessen i området. Pakkers. Pakkers er en norsk musikkgruppe, tidligere kjent som Matpackers, bandet er fra Vindafjord i Rogaland. Gruppa platedebuterte i 1998 med albumet "Tviarbeid" og etter albumet "Hedersmann" i 2005, valgte bandet og skifte navn til Pakkers og i 2010 kom albumet "La hammeren slå". I bøtter & spann. "I bøtter & spann" er et musikkalbum med Matpackers, utgitt i 2002. La hammeren slå. "La hammeren slå" er et musikkalbum med Pakkers, utgitt i 2010. Dette er bandets første plate under nytt navn. Saltskogsfjärden. Saltskogsfjärden (lokalt også "Scaniasjön") er en innsjø mellom Nyköpingsvägen og Scanias hovedkontor sør i Södertälje i landskapet Södermanland i Sverige. Bakgrunn. Innsjøen har vært en del av en kanal mellom Mälaren og Østersjøen (Igelstaviken), som gikk via Maren. Kanalen ble dårlig vedlikeholdt, og forfalte med tiden. Ved innsjøen lå tidliger Södertäljes største jernbanestasjon, Södertelge öfre, noen ganger også kalt Öfre Telge. Jernbanestasjonen ble revet i forbindelse med leggingen av en ny dobbeltsporbane gjennom Södertälje. Ved innsjøens østside ligger motorvognmuseet Marcus Wallenberg-hallen. Innsjøens omkrets er ca 1600 meter. Redningsmann (album). "Redningsmann" er et musikkalbum med Matpackers, utgitt i 1999. Tviarbeid. "Tviarbeid" er et musikkalbum med Matpackers, utgitt i 1998. Dette er gruppas debutalbum. Bjørnøya (Haram). Bjørnøya er en øy i Haram kommune på Sunnmøre. I luftlinje ligger øya 11 km fra Ålesund og 11 km fra Brattvåg. Hedersmann. "Hedersmann" er et musikkalbum med Matpackers, utgitt i 2005. Dette var gruppas siste plate under dette navnet. Segersjön. Segersjön er en liten innsjø mellom bebyggelsene Uttran og Segersjö i Botkyrka kommune. Innsjøen er grunn, og er omgitt av gressplener og boligeiendommer. Innsjøen benyttes til bading, og på Segersjösiden av innsjøen er det en liten sandstrand med grillplass og brygge. Natur. I innsjøen er det hornblad og gul og hvit nøkkerose. Det vokser også enkelte andre sjøplanter her, men i mindre utstrekning. Av fisk er det blant annet gjedde og mort i innsjøen. Kultur. Ved Segersjön ble mange av de tidligste eneboligene i Uttran satt opp, blant annet bodde skulptøren og løytnanten John Runer i den såkalte Rungården mellom 1909 og 1945. Andre kjente hus fra Uttrans opprinnelige bebyggelse er Larsbo, Skogsbergs og Tornvillan. David Connolly. David James Connolly (født 6. juni 1977 i Willesden i London) er en irsk fotballspiller som for øyeblikket er kontraksløs etter sist å ha spilt for den engelske kystklubben Southampton. Connolly fikk tilsammen 42 landskamper for i perioden 1996 til 2004 og deltok blant annet i troppen til VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Connolly startet sin karriere som angrepsspiller hos Watford i 1994, og scorte ti mål på 26 seriekamper før han dro videre til nederlandsk fotball og klubben Feyenoord i 1997. Her fikk han mindre spilletid, men ble lånt ut til Wolverhampton Wanderers og SBV Excelsior, hvor han spesielt i sistnevnte klubb fikk en høy scoringsrate. I 2001 dro han kontraktsløs tilbake til England hvor han skrev under for Wimbledon som lå på nivå to i engelsk fotball. Her scorte han over 40 mål på 63 kamper fordelt over to sesonger. I 2003 ble han kjøpt opp av byrivalen West Ham United for 285 000 pund, hvor han scorte ti sseriemål på den ene sesongen han spilte der. Sesongen etter ble han igjen kjøpt opp, og denne gangen gikk turen videre til Leicester City for 500 000 pund. Her ble han også klubbens toppscorer i sin første sesong. I 2005 gikk turen videre til nyopprykkede Wigan Athletic for to millioner pund. Han scorte mål i debutkampen mot West Bromwich Albion, men måtte stå over store deler av sesongen på grunn av skade. I august 2006 gikk han videre til Sunderland, hvor han ble gjenforent med sin tidligere landslagskollega Roy Keane. Han endte opp som klubbens toppscorer i 2006/2007-sesongen og var sterkt delaktig i at klubben klarte opprykk til Premier League, men sesongen etter fikk han kun fem kamper og ble satt på overgangslisten før han ble løslatt fra kontrakten i mai 2009. Etter å ha vært klubbløs helt til oktober skrev han under for Southampton, hvor han også scorte i sin debut. Internasjonal karriere. Connolly fikk sin debut for i en kamp mot den 29. mai 1996. Han ble videre tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han blant annet misset på straffe mot målvakt Iker Casillas i 16-delsfinalen mot. Han fikk ikke tillit av landslagstrener Steve Staunton i perioden 2006 til 2007, men ble tatt med i Giovanni Trapattonis vurdering i 2008 uten å få spilletid på grunn av skader. Connolly har tilsammen spilt 41 landskamper og scoret ni mål. Åge Thoen. Åge Thoen (18. august 1952 –) er en norsk karateutøver fra Oslo Kali Sikaran Klubb. Han har Madunong Guro i Kali Sikaran, 3. Dan i karate, 1. Dan i Modern Arnis og 1. Dan Kombatan, og er blant annet 3 ganger Norgesmester i Karate og Europamester i Kofukan Karate. Han har trent opp en rekke landslagsutøvere i Karate, blant annet med VM-sølv som resultat. Førde i Jølster. Førde i Jølster er ei lita bygd ved sørsiden av Breimsvatnet, på grensen mot Gloppen kommune. Tilkomst er skiltet til Breimsvatnet fra E39 på Grungen, mellom Skei og Klakegg. Førde lå tidligere til Breim kommune, men ble overført til Jølster kommune ved kommunereguleringa i 1964. Resten av Breim kommune ble samtidig lagt til Gloppen kommune. Førde er ei lita grend, med seks gardsbruk. Innbyggjartalet har vore rundt 40 i mange år. Etymologi. Navnet Førde kommer fra norrønt «fird», for fjord. I Norge går navnet igjen en rekke steder som ligger ved sjø eller vann. Lokalt omtales bygda som «Førs», en genitivsform av Førde. Folket i og frå grenda vert lokalt kalla «førsere», eller «førsara» på det lokalt talesett. Historoe. Den Trondhjemske Postvei, som offisielt opna i 1795, hadde skysstasjon ved Breimsvatnet her. Gårdbrukarane hadde skyssplikt med båt frå Førde til Reed i Gloppen kommune. Skysstasjonen var "Hotel Skjorta", navngitt etter det høyeste fjellet ved Breimsvatnet, Skjorta, som stiger 1411 meter opp fra vannet til toppen på 1472 meter over havet. Dalen bygda ligge i er smal, med bratte fjell på hver side. Aasmund Olavson Vinje skal ha reist langs postveien flere ganger, og nyttet skyss over Breimsvatnet til Hotel Skjorta. Han beskrev bygda på følgende måte: «Naturen er vild og ugjestmild, og folket ligesaa». Tan Zhenlin. Tan Zhenlin (kinesisk: 谭震林, pinyin: "Tán Zhènlín", født i 1902 i fylket You i provinsen Hunan i Kina, død 1983) var en kinesisk militær og politiker. Han satt i Sentralkomiteen for Kinas kommunistiske parti 1956-1982. Han var en av marskalkene (og vise regjeringssjef) som fordømte kulturrevolusjonen i februar 1967. Det oppgis at han fikk et vredesutbrudd og sagt til Zhou Enlai at han angret på at han ble med i kommunistpartiet og fulgte Mao. Sicklasjön. Sicklasjön er en innsjø beliggende på grensen mellom kommunene Nacka og Stockholm, og i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen har et overflateareal på 13 hektar, hvorav 7,5 hektar ligger innenfor Stockholms kommunegrense. Innsjøen ligger 4,7 meter over havet, og har sitt utløp i Sickla Sluss, som via Sickla kanal ender opp som tilløp i Hammarby Sjö. I øst henger innsjøen sammen med Järlasjön. Innsjøens sørlige bredde er en del av Nackareservatet, mens man på nordbredden finner boligområdene Sickla Allé, Sickla strand, Sickla sjö og Nysätra. Tidligere lå det en del industri langs innsjøen, som het Långsjön fram til 1954. Teng Daiyuan. Teng Daiyuan (kinesisk: 滕代远, pinyin: "Téng Dàiyuǎn"; født 2. november 1904 i fylket Mayang i provinsen Hunan i Kina, død 1. desember 1974 i Beijing) var offiser i Folkets Frigjøringshær og politiker tilhørende Det kinesiske kommunistparti. Teng tilhørte den etniske gruppen miao. Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt, ble Teng dens første jernbaneminister. Han ble forfulgt under Kulturrevolusjonen. Teng var sentral for utviklingen av jernbaneinfrastrukturen i Kina og av de militære jernbanestyrker. Gary Kelly. Gary Kelly (født 9. juli 1974 i Drogheda) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sin lange periode hos den engelske klubben Leeds United, hvor spilte over 530 førstelagskamper i perioden 1992 til 2007. Kelly fikk også 51 landskamper for i perioden 1994 til 2003 og deltok blant annet i troppen til VM i fotball 1994 og VM i fotball 2002. Spillerkarriere. Kelly fikk sin debut for Leeds United i 1991/1992-sesongen, men etablerte seg ikke fast på førstelaget før 1993/1994-sesongen da han fikk tillit av manager Howard Wilkinson. Denne sesongen ble også hans gjennombrudd som fotballspiller, og han ble valgt ut til PFA Team Of The Year som høyreback. Hans positive spill gjorde også at han ble tatt ut til s tropp til VM i fotball 1994 av landslagstrener Jack Charlton. Her utgjorde han del av den såkalte trioen «Three Amigos» sammen med Phil Babb og Jason McAteer, som var den yngste delen av en aldrende irsk landslagstropp. Før 1997/1998-sesongen ble Kelly i en alder av 23 år utnevnt til lagkaptein for Leeds av manager George Graham. Han var fast etablert på førstelaget og fikk siden nevøen og senere landslagskollega Ian Harte med på laget. En skade i 1998/1999-sesongen gjorde at han ble utilgjengelig for spill hele sesongen, men han kom tilbake for fullt sesongen etter, til tross for signeringen av Danny Mills sommeren 1999. I mai 2002 ble han tildelt en testimonialkamp mot Celtic FC, som ble sett av over 26 000 tilhengere og genererte over 1,5 millioner pund i inntekter. Mot slutten av sin karriere hos Leeds fikk han mindre spilletid på grunn av manglende tillit hos manager Dennis Wise, og etter at 2006/2007-sesongen var ferdigspilt la han opp som aktiv spiller i en alder av 32 år. Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen. Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen (fransk: "Corps Expéditionnaire Français en Extrême-Orient" – CEFEO) var den franske hærens styrker som ble benyttet i Det fjerne østen fra avslutningen av andre verdenskrig og gjennom Den første indokinesiske krig. Historie. Avdelingen ble sendt til Fransk Indokina under Stillehavskrigen for å beskytte det franske Vichy-regimets kontroll over sin tidligere koloni mot japanerne. Styrken ble imidlertid slått tilbake av japanerne under deres andre kampanje i kolonien. Da motstanden mot det franske kolonistyret blomstret opp i hele Fransk Indokina etter krigen, og i 1949 ble Laos, Kambodsja og Vietnam deltakende stater i Den franske union, og CEFEO var den franske militære styrke som skulle sikre området. Dette førte i Vietnam til en geriljakrig mot Viet Minh som endte med det franske nederlaget ved Dien Bien Phu. Etter at styrkene ble trukket ut av Indokina etter nederlaget, ble avdelingen oppløst. Sammensetning. CEFEO besto av utskrevne og vervede mannskaper fra Den franske unions oversjøiske områder i særlig Maghreb og Madagaskar, men også det øvrige Afrika og Sørøst-Asia. I tillegg besto den av flere avdelinger fra Fremmedlegionen, som besto av en større overvekt av europeere (franskmenn, spaniere, polakker, tyskere). Hele ledelsen, samt fallskjermenhetene besto imidlertid utelukkende av franskmenn. Størrelsen varierte fra rundt, med en lokal styrke på indokinesere i 1946, til og en lokal styrke på i 1954. Rundt var fra Afrika. John Weakland. John H. Weakland (1919 - 1995) var en av grunnleggerne av Brief therapy og familieterapi Før han døde var han Senior Research Fellow ved Mental Research Institute (MR) i Palo Alto, California, Co-direktør for Brief Therapy Center på MR, og Clinical Associate Professor Emeritus ved Department of Psychiatry and Behavioral Sciences at the Stanford University School of Medicine. Ilyas Kashmiri. Ilyas Kashmiri også kjent som Maulana Ilyas Kashmiri eller Muhammad Ilyas Kashmiri (født 10. februar 1964, død 3. juni 2011) var medlem av terror-organisasjonen al-Qaida. Han ble oppført på USA og FN sin liste over terrorister i august 2010. NBC News rapporterte at Kashmiri var en mulig etterfølger som leder for terror-nettverket al-Qaida etter dødsfallet til Osama Bin Laden i mai 2011. Kashmiri slåss aktivt mot Sovjetunionen under den sovjetisk-afghanske krigen på 1980-tallet. Han drev opplæring av den afghanske mujahedin. Under kamper mot sovjetiske styrker skal han ha mistet et øye og en pekefinger. Kashmiri var medlem av terror-organisasjonen Harkat-ul-Jihad-al-Islami (HuJI), men på grunn av uenigheter med lederen Qari Saifullah Akhtar gjorde at Kashmiri etablerte sin egen enhet innen HuJI, kjent som 313 Brigaden. På 1990-tallet var Kashmiri i India da han ble oppdaget av den indiske hæren og sendt til fengsel for terror-virksomhet mot India, hvor han tilbrakte de neste to årene før han flyktet og kom seg tilbake til Pakistan. Da han var tilbake i Pakistan fortsatte Kashmiri å gjennomføre terror-operasjoner mot India og forskjellige steder i Asia. Kashmiri ble tatt til fange og torturert av den pakistanske hæren i slutten av 2003 i kjølvannet av et forsøk på å myrde daværende president Musharraf. Kashmiri ble løslatt fra pakistansk fengsel i februar 2004 og returnerte til terrorist-organisasjonen Harkat-ul-Jihad-al-Islami (HUJI), som er nært knyttet til Al-Qaida og Taliban. Kashmiri ble rapportert drept sammen med andre terrorister 7. september 2009 da de ble truffet av en rakett avfyrt fra en ubemannet amerikansk drone. Men i oktober 2009 ble det rapportert at Kashmiri hadde overlevd luftangrepet. Den 3. juni 2011, under et amerikansk drone-angrep i det sørlige Waziristan, ble ni terrorister inkludert Kashmiri, ble rapportert drept av en rakett. Tre andre militante ble stygt skadet i angrepet. Lokale tjenestemenn rapporterte at de døde var medlem av Taliban alle sammen. Eian Sandvik. Eian Sandvik (født 28. mars 1989) er en norsk alpinist. Han begynte i alle disipliner, men har markert seg mest i utfor. I 2009 ble han norsk mester, året før Vice Junior World Champion. Karriere. Sandvik lanserer siden desember 2004 da FIS renn. Etter at han hadde gått allerede ofte blant de ti beste, feiret han i november 2006 i Super-G i Hemsedal sin første seier. Flere pallplasseringer i FIS løp han startet fra januar 2007, den europeiske cupen. Et år senere ble han i stand til å score det første gang i denne serien, scoret han store suksesser, men ikke før. Hans beste resultat er en 13. European Cup Plasser i avgang av Les Orres 28 Januar 2009. Hans største internasjonale suksess kom fra Norge i junior-VM 2008 Formigal i Spania da han vant med bare ett hundredels sekund bak italienerne Hagen Patscheider sølv i utfor. Videre kom han på syvendeplass i Super G og slalåm. I 2007 hans beste plassering i Junior World Cup exit, var det tolvte rang blitt til 2009, var han ikke en 20. Utenfor sted. På nasjonalt nivå, hans største suksess av seieren i den norske nedstigningen 2009 Championship, hvor han hadde noen World Cup løpere bak. Sandvik selv var ennå ikke i World Cup er brukt. Zhong Yao. Zhong Yao (kinesisk: 鍾繇, pinyin: "Zhōng Yáo", Wade-Giles: "Chung Yao", også romanisert "Zhong You", født 151 i Changge i det som i dag er provinsen Henan i Kina, død 230) var en minister i Weidynastiet. Han studerte under den berømte kalligrafen Cai Yong, og tilskrives utviklingen av den såkalte regelskrift. Under Cao Cao var Zhong Yao gitt ansvaret for forsvaret av byen Chang'an, men han led nederlag for den angripende rivalen Ma Chao i et stort slag. Etter Cao Caos etterfølgers død Cao Pi ble Zhong Yao under hans etterfølgers Cao Rui utropt til "Weis store læremester". Hans sønn Zhong Hui var også kalligraf og offiser under Deng Ai. Slimormer. Slimormer er en dyregruppe som ligner mark og som vanligvis fins i havet, skjønt det er noen arter som lever i ferskvann og til og med i fuktige miljøer på land. De varierer fra noen millimeter til flere meter. De største kan bli opptil 30 meter lange. Noen har blitt rapportert til å være omkring 50 meter lange, hvilket i så fall gjør dem til de lengste dyrene man kjenner til. De er ikke delt inn i segmenter. De kan erstatte deler av kroppen som går tapt. Vanligvis finner forplantning sted ved ytre befruktning. Yngelens utvikling varierer noe fra art til art. Qutb ud din Aibak. Qutb ud din Aibak, "Qutb-ud-Din Aibak", "Qutb ad-Din Aybak", "Qutb Al-Din Aibeg", "Qutb ud-Din", eller "Qutabuddin" var en indisk sultan for Delhisultanatet fra 1206 til 1210. Mot slutten av 1100-tallet ble Nord-India invadert av Muhammad av Ghor. Men Muhammad ble myrdet på sin vei til Ghazani 15. mars 1206, og kunne aldri utrope seg til sultan over India. Han hadde heller ingen arvinger. En av Muhammeds generaler, Qutabuddin, tok da tittelen som sultan, mens en annen, Tajuddin Yildiz tok over tronen i Ghazani. Den fireårige regjeringstiden med Qutabuddin som sultan var militært fremgangsrik. I løpet av denne tiden rakk Qutabuddin også å bygge en moské i Delhi, og en i Ajmer. Clinton Morrison. Clinton Morrison (født 14. mai 1979 i Tooting i London) er en engelskfødt irsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Sheffield Wednesday. Morrison er mest kjent fra sine to perioder hos London-klubben Crystal Palace og gjennom spill for siden 2001, hvor han blant annet deltok i troppen under VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Morrison begynte sin aktive karriere som fotballspiller hos Crystal Palace i 1996, men fikk ikke sin førstelagsdebut før mot Sheffield Wednesday i mai 1998, da han kom inn som innbytter for Neil Shipperley. I 1998/1999-sesongen ble han klubbens toppscorer, og fulgte opp i sesongen etter med å score 14 mål på 30 kamper. Da forholdet til manager Trevor Francis kjølnet utover 2001-sesongen la Birmingham City inn et bud på Morrison for 4,25 millioner pund i en byttehandel med Andy Johnson. Hos Birmingham fikk han problemer med å takle det høyere liganivået, noe som førte til ti scoringer fordelt på to sesonger. Etter at han kom tilbake fra en skade i 2004/2005-sesongen etablerte han riktignok et målfarlig samarbeid med Emile Heskey. Den 24. august 2005 forlot han Birmingham, på grunn av manglende garantier om førstelagsplass, til fordel for gamleklubben Crystal Palace for to millioner pund. Her dannet han spisspar sammen med Andy Johnson og siden Dougie Freedman, og i november 2007 scorte han sitt mål nummer 100 for London-klubben. Da kontrakten med Palace gikk ut etter 2007/2008-sesongen dro han videre til Coventry City., hvor han skrev under på en toårskontrakt i august 2008. På litt over to sesonger scorte han over 20 mål på 90 seriekamper før han ble satt på overgangslisten mot slutten av 2009/2010-sesongen. I juli 2010 skrev han under på en toårskontrakt med Sheffield Wednesday, som akkurat da hadde rykket ned til Football League One. Internasjonal karriere. Morrison var født i England, men valgte å spille for og hadde anledning til å gjøre det fordi hans bestemor var fra Dublin. Han fikk sin landslagsdebut i en kamp mot i august 2001, hvor han kom inn som innbytter og scorte Irlands andre mål i en kamp som endte 2–2. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, men fikk ikke spille en eneste kamp. Sillen. Sillen er en langstrakt innsjø med beliggenhet ca en mil fra Trosa i Södermanland, på grensen mellom Södermanlands län og Stockholms län i Sverige. Innsjøen ligger i kommunene Gnesta, Trosa og Södertälje. Fra innsjøens sørlige del foregår drenering via Trosaåen, som begynner sitt løp her. Tettstedet Sund i Trosa kommune ligger ved bredden av innsjøen. Den nordlige delen av innsjøen strekker seg nesten til tettstedet Gnesta. Innsjøen ligger 10 meter over havet, og har en dybde på 20 meter. Det er begrenset med bebyggelse rundt innsjøen, men det er spor av bosetning fra jernalderen og fram i tid. Sillens vann er grumset, men innsjøen har godt fiske, spesielt på høsten, da det tas opp blant annet gjørs her. Jurgen Ruesch. Jurgen Ruesch (Født 1910/11, død 8. Juli, 1995) var psykiater og Professor ved Langley Porter Psychiatric Institute, University of California frem til 1977.) I 1948 utførte han en studie der han katalogiserte hvordan syke pasienter ble dårlig tilpasset sine sosiale miljøer. Dette hadde stor innflytelse på studiet av psykosomatisk lidelse og stress og understreket betydningen av pasientenes manglende evne til å tilpasse seg situasjoner, fremfor å fokusere på indre psykiske konflikter, som hadde vært tilnærmingen til Franz Alexander. På 50-tallet skrev han to inflytelsesrike bøker om kommunikasjonsteori. Sammen med Gregory Bateson utga han “Communication: The Social Matrix of Psychiatry” i 1951. I 1956 ga han ut "Nonverbal Communication" sammen med Weldon Kees. I 1972 ga han ut semiotiske kommunikasjonsbetraktninger samlet i "Semiotic Approaches to Human Relations". Bredmosen naturreservat. Bredmosen naturreservat er et myrområde i Marker kommune som ble vernet i 1978. Den tekniske beskrivelsen er nedbørsmyr som er utformet som konsentrisk høgmyr. Reservatet dekker et areal på 665 dekar, hvorav 528 dekar er myr. Skjorta (Gloppen). Skjorta er et fjell på grensen mellom Gloppen kommune og Jølster kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 1472 meter over havet. Fjellet stiger 1411 meter opp fra Breimsvatnets sørvestlige side, og er et landemerke fra Europavei 39 som går langs Breimsvatnets nordside. Med litt fantasi kan fjellets navn forklares ut fra fasong, sett fra nord. Fjellet bestiges fra Jølster i sør, eller fra Kandalen og opp langs vestre rygg. Strålsjön. Strålsjön er en innsjø beliggende øst for Älta og innenfor de to naturreservatene Strålsjön-Erstavik og Älta mosse-Strålsjön i Nacka kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Strålsjöns gjennomsnittsdybde er 2,4 meter, og innsjøen er på sitt dypeste 7,4 meter. Det er en næringsfattig skogssjø, og er sensitiv for forsuring. Innsjøens vann er mørk på farge på grunn av tilløpet fra humusrike Älta mosse. Til tross for innsjøens beskjedne størrelse er det fisk som gjedde, abbor og mort her. I innsjøens sørvestlige del er det mye sjøkantvegetasjon, som blant annet pors. Utenfor sjøkanten er det både gul og hvit nøkkerose, samt dunkjevle. Ved innsjøens nordøstre del er det kommunal badeplass med brygge det er populært å bade fra. Sörmlandsleden passerer også her. Nebbursvollen Friluftsbad. Nebbursvollen Friluftsbad er et badeanlegg i Skedsmo kommune i Akershus. Nebbursvollen har et stort svømmebasseng, som skal holde 21 grader til enhver tid når badet er åpent. I tillegg har badet et mindre barnebasseng, tre vannsklier og store uteomeråder tilrettelagt for picnic, ballspill og lek. Badet har også en sandvolleyball-bane. Kenny Cunningham. Kenneth Edward Cunningham (født 28. juni 1971 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller, mest kjent fra sin lengre periode hos den engelske klubben Wimbledon, hvor han fra høyrebackposisjon spilte 250 seriekamper i perioden 1994 til 2002. Cunningham fikk også 72 landskamper for i perioden 1996 til 2005 og deltok blant annet i troppen til VM i fotball 2002. Spillerkarriere. Cunningham startet sin aktive karriere hos Home Farm på midten av 1980-tallet før han dro videre til amatørklubben Tolka Rovers i 1988. Den 18. september 1989 dro han over til England hvor han skrev under på en ettårskontrakt med Millwall. Denne kontrakten ble omsider fornyet med ytterligere to år. Han fikk sin førstelagsdebut for Millwall den 17. mars 1990 og spilte tilsammen 136 seriekamper fordelt over fem år. I november 1994 dro Cunningham og lagkamerat Jon Goodman videre til London-klubben Wimbledon på en overgangssum verdt 1,3 millioner pund. Her spilt han over 250 seriekamper fordelt over åtte sesonger, men forlot klubben to år før den ble oppløst. Han ble kjøpt opp av nyopprykkede Birmingham City sommeren 2002 for 600 000 pund, hvor han gikk rett inn på førstelaget som erstatning for en skadet midtstopper Steve Vickers. Han dannet med tiden også et defensivt samarbeid med Matthew Upson, som hadde ankommet i januarvinduet. Etter at Birmingham rykket ned under 2005/2006-sesongen ble han frigitt av klubben sammen med flere andre spillere. Den 19. juli 2006 skrev han under på en kontrakt med Sunderland, hvor hans tidligere landslagskollega Niall Quinn var styreleder. Han fikk totalt elleve kamper for Sunderland og hjalp klubben til opprykk, men ble satt på overgangslisten og frigitt på slutten av sesongen hvor han så la opp som aktiv fotballspiller. Etter at han la opp har Cunningham arbeidet som ekspertkommentator ved fjernsynsselskapet RTÉ. Internasjonal karriere. Cunningham fikk sin debut for i en kamp mot den 24. april 1996. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han spilte to kamper mot henholdsvis og. Han fikk tilsammen 72 kamper i perioden fra debuten i 1996 og frem til han ga seg med landslagsfotball i 2005. Didrik Tønseth (1991). Didrik Tønseth (født 10. mai 1991) er en norsk langrennsløper som representerer Byåsen IL. Tønseth tok gull for Norge på stafetten i junior-VM i 2010. Han regnes som et stort talent innen langrennssporten. Hans Christer Holund. Hans Christer Holund (født 25. februar 1989) er en norsk langrennsløper som representerer Lyn Ski. Holund ble juniorverdensmester på 10 km i 2008, og debuterte i verdenscupen i langrenn i Lahtis 8. mars 2009. Svartsjön (Hanveden). Svartsjön, også kalt "Svarttjärn", er en liten innsjø i den delen av Hanveden som ligger i Haninge kommune på Södertörn, sør for Stockholm, og i landskapet Södermanland. Innsjøen ligger i Natura 2000-området «Hanveden», som utgjør deler av skogsområdet Hanveden, som ligger på grensen mellom kommunene Haninge og Huddinge. Noen hundre meter nordøst for Svartsjön ligger Paradisets naturreservat. På nordsiden av Svartsjön, som for det meste har mosedekkede bredder, er det en klippe som ofte brukes som rasteplass, og som passeres av Sörmlandsleden. Nærliggende innsjøer er Öran (ca to kilometer nordøst, eller tre km langs Sörmlandsleden), Långsjön (et par hundre meter lengre vest for Svartsjön) og Trehörningen (noen hundre meter lengre bort). Praktisk yrkesteori. Praktisk yrkesteori (PYT) (tidligere ble begrepet praksisteori brukt) viser til den enkeltes persons forestillinger om praksis og den samlede handlingsberedskapen for praktisk virksomhet. Begrepet er utviklet av Per Lauvås og Gunnar Handal. Definisjon. Handal og Lauvås antar at det finnes en privat, tankemessig beredskap med elementer fra egen erfaring, informasjon fra andres erfaring, satt inn i en ramme av teoretisk kunnskap som er ordnet etter verdier vi oppfatter som viktige. For de aller fleste er PYT relativt uryddig, motsetningsfullt, mangelfullt, lite konsistent og i store deler taus. PYT er blitt utviklet gjennom den enkeltes biografi Lauvås og Handal (2000:180). Veiledningens kjerne blir derfor å være en hjelp for den enkelte til å forstå bedre sin egen praksisteori, det vil si hvilke verdier, erfaringer og kunnskap som ligger bak det man gjør eller planlegger å gjøre. Målet er å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til (styrke yrkesidentiteten).Veisøker kan få større innsikt i dette ved å måtte begrunne handlingene sine. Veiledningen konsentrerer seg om den teorien som ligger bak praksis. Ved å bli seg mer bevisst hva denne består av kan man utvikle kunnskapsbasen for handling. Kritikk av den praktiske yrkesteorien. Søndenå (2004) drøfter om det blir et problem hvis alle praktiske yrkesteorier blir oppfattet som likeverdige eller likeverdige (Søndenå 2004:16). Man risikerer da å kunne ende opp med en refleksjonsliberalisme uten krav til faglig innhold (Søndenå 2004:12). Se også. Handlings- og refleksjonsmodellen Handlings- og refleksjonsmodellen. ”Handlings- og refleksjonsmodellen” er en veiledningsteoretisk tilnærming som retter seg inn mot veiledning av undervisningsrelaterte temaer. Gjennom veiledningen ønsker man å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til og derigjennom styrke veisøkerens yrkesidentitet. Bakgrunn. Det synes å være bred enighet om at ”handlings- og refleksjonsmodellen” har vært den mest innflytelsesrike modellen og teorien innenfor pedagogisk veiledning i Norge siden 1980-årene. I Norge er det i stor grad Gunnar Handal og Per Lauvås som har utviklet modellen. Flere betegnelser blir brukt, for eksempel både ”handlings- og refleksjonsmodellen” eller ”veiledning som refleksjon over handling”. De viktigste bøkene er (1983) og (1990) Gjennom den nasjonale rammeplanen for studier i veiledning ved norske høgskoler har denne modellen blitt retningsgivende for en generasjon norske veiledere (Skagen 2004:31). Modellen har også stått svært sentralt i «førskolelærerutdanning|førskolelærerutdanningen» siden tidlig på 1990-tallet (Carson og Birkeland 2009). Bakgrunnen for utviklingen av modellen var en økende kritikk rettet mot den sterke styringen som øvingslærerne hadde over lærerstudentenes praksis. Lærerstudentene måtte føye seg etter øvingslærernes ønsker fordi de satt med makten når de til slutt skulle sertifisere lærerkandidatene. Man mente derfor at lærerutdanningen primært bidro til å skape tilpasningsdyktige lærere (Skagen 2004:31). På mange måter kan man si modellen ble utviklet som en motvekt mot mesterlæringen, som stod sentralt i lærerutdanningen til langt ut på 80-tallet. Det ligger som en forutsetning i mesterlæringen at mesterens arbeid er eksemplarisk og verd etterligning. Den riktige yrkesutøvelsen er forbildet (Carson og Birkeland 2009: 68). Kjennetegn. ”Handlings- og refleksjonsmodellen” ble opprinnelig rettet mot veiledning av undervisningsrelaterte temaer, ikke veiledning på skriving eller veiledning av elever. Gjennom veiledningen ønsker man å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til. Veisøker kan få større innsikt i sin egen yrkesidentitet ved å måtte begrunne handlingene sine. Veiledningen konsentrerer seg om den teorien som ligger bak praksis. Ved å bli seg mer bevisst hva denne består av kan man også utvikle sitt eget handlingsrepertoar. Veiledningens kjerne blir derfor å være en hjelp for den enkelte til å forstå bedre sin egen praksisteori, det vil si hvilke verdier, erfaringer og kunnskap som ligger bak det man gjør eller planlegger å gjøre. Fordi verdigrunnlaget i praksisteorien kan være motsetningsfylt blir det ekstra viktig å arbeide med bevisstgjøring av verdigrunnlaget og hvilken kunnskap man støtter seg til. Veiledningen kan være en hjelp til å avdekke motsetninger i kunnskapsbasen og verdiene. Spørsmål om hva man selv står for som yrkesutøver og hvilke verdier man bygger sine handlinger ut fra, kan bidra til å styrke yrkesidentiteten. I denne veiledningstilnærmingen trenger man heller ikke bare fokusere på problematiske eller vanskelige spørsmål. Det vil også være en fordel å fokusere på det som man får til. Likevel viser det seg at veiledning i stor grad dreier seg om det som er problematisk. I “Handlings-og refleksjonsmodellen” legger man mer vekt på planlagte, formaliserte veiledningssamtaler enn i mesterlæren som i større grad vektlegger uformell veiledning. Veiledningen må ta utgangspunkt i veisøker sitt veiledningsbehov. Det er derfor vanlig å be veisøker om å utforme et veiledningsgrunnlag. Dette er et notat som skal hjelpe både veileder og veisøker til å være forberedt til veiledningen. Veiledningen vil kunne variere avhengig av hvor lenge man har jobbet. Nyutdannete lærere vil for eksempel kunne ha behov for veiledning for å bli tydeligere på egen yrkesidentitet. Mer erfarne yrkesutøvere vil kunne ha behov for veiledning for blant å motvirke stagnasjon og utbrenthet (Carson og Birkeland 2009:72-75). Teoretiske inspirasjonskilder. Handal og Lauvås sier ikke så mye eksplisitt om det teoretiske grunnlaget for modellen de har utviklet. De betegner veiledningsstrategien som humanistisk og dialektisk og ser ut til å være inspirert av flere ulike personer. For det første var de inspirert av dansken Ole B. Thomsen som mente lærerstudenter også få være med å utvikle kriterier for god undervisning. For det andre var ideen om en mer studentsentrert veiledning påvirket av Carl Rogers ideer om klientsentrert terapi (Skagen 2004:32). Inspirert av Rogers og filosofen Kierkegaard forfektet de ifølge Skagen det man kunne kalle en personsentrert dialogpedagogikk: "I den første fasen i et veiledningsforløp må veilederen, som Kierkegaard sier, underordne seg den som veiledes. I første runde må det ikke være spørsmål om hva veileder mener man bør gjøre og ikke gjøre. Den andre vil trolig lete desperat etter signaler om hva ”veilederen synes”. Dette skal ikke veilederen stille opp på" (Lauvås og Handal 2000:194 i Skagen 2004: 124). De mente imidlertid at veileder i midtfasen av veiledningen i større grad kunne stille krav kritisere og vurdere atferd. For det tredje har de vært inspirert av Donald Schön. Kritikk av modellen. Handlings- og refleksjonsmodellen er blitt kritisert på flere punkter. For det første vil den kunne eliminere veilederen som faglig autoritet fordi man i så stor grad frykter at studenter skal bli undertrykt av autoritære veiledere og øvingslærere. Autoritet finnes ikke. Det er den saklige samtalen som skal ligge bak avgjørelser. Troen på dialog er sterk. Den beskrevne veilederrollen i modellen blir også gitt allmenn gyldighet og man kan spørre seg om man i større grad må ta hensyn til individuelle forskjeller og ønsker eller tilpasse seg mer til de spesifikke oppgaver som veiledningen skal ta for seg. For det tredje bygger modellen på et utydelig teoretisk grunnlag. Ved i så stor grad å vektlegge betydningen av refleksjon kan dessuten fokus på gode handlinger forsvinne noe. Modellen vil i tillegg kunne favorisere veisøkere som er flinke til å formulere seg verbalt (Skagen 2004:124). Ola Berger. Ola Berger (født 15. mars 1979 i Trondheim) er en norsk skialpinist og langrennsløper som representerer Byåsen IL. Berger debuterte i verdenscupen i langrenn 22. november 2003. Han har i tillegg en rekke gode internasjonale plasseringer som skialpinist. Azam Khan. Azam Khan (født 28. februar 1950, død 5. juni 2011) var en bengalsk pop-sanger. Khan var en foregangsmann når det gjaldt pop-musikk på bengali. Khan grunnla et band som fikk navnet Uchcharon (bengali for Forkynnelse) tidlig på 1970-tallet. Khan ble flere ganger kreditert for sin banebrytende og populære pop musikk på bengali i årene umiddelbart etter Bangladesh sin uavhengighet fra Pakistan i mars 1971. Khan var en frihetsforkjemper som kjempet mot den pakistanske hæren i krigen for Bangladesh sin uavhengighet i 1971. Hans første konsert på fjernsyn ble sendt i 1972 på Bangladesh Television. Azam Khan døde 5. juni 2011 på sykehuset i en alder av 61 år. Khan led av kreft i munnhulen som hadde spredd seg til lungene hans. Det er lov å være bli' (2003-samlealbum). "Det er lov å være bli er et samlealbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 2003. Ingunn Weltzin. Ingunn Weltzin (født 19. mai 1986) er en norsk orienteringsløper og langrennsløper. Weltzin har flere norgesmesterskap i orientering og har også representert landslaget. I 2006 ble hun juniorverdensmester på sprintdistansen. Hun er en allsidig idrettsutøver, og debuterte i verdenscupen i langrenn i Holmenkollen 11. mars 2006. I 2008 ble hun verdensmester i lagkonkurransen i motbakkeløp sammen med Anita Håkenstad Evertsen og Kirsten Melkevik Otterbu. I langrenn er hun også juniorverdensmester i stafett fra 2006. Jay Haley. Jay Douglas Haley (født 19. juli 1923, død 13. februar 2007) var en av grunnleggerne av familieterapi og strategisk psykoterapimodell. Innen disse feltene var han en anerkjent lærer, klinisk veileder og forfatter. Amelanchier. "Amelanchier" (søtmispelslekta) er en buske-slekt i Rosefamilien. Artene er vanskelige å skille fra hverandre og det har ført til navneforvirring. Det er tre arter som er mest brukt i Norge, matsøtmispel (Amelanchier alnifolia) som blir mellom 2 og 4 meter høy med gul høstfarge, glattsøtmispel (Amelanchier laevis) som blir 6-9 meter høy med rød til mørk lilla høstfarger, junisøtmispel (Amelanchier spicata) som blir 3 til 4 meter høy med gule og røde høstfarger, alle med hvite blomster og spiselige bær (se bildene). Systemisk veiledning. Systemisk veiledning er en veiledningstilnærming som retter oppmerksomheten mot bevisstgjøring av hvordan mennesker påvirker og påvirkes av sine omgivelser. Kjennetegn. I systemisk veiledning vil man være opptatt av å kartlegge kommunikasjon og samhandling mellom personer og organisasjoner og finne ut av hvilken påvirkning de utøver på hverandre. Denne veiledningstilnærmingen bygger blant annet på ideer hentet fra Gregory Bateson og Urie Bronfenbrenner. Her blir mennesket beskrevet som en del av et sosialt system og relasjonene mellom personer blir fremhevet som viktige (Skagen 2004:89). I norsk sammenheng har systemisk veiledning blitt preget av refleksjonstradisjonen. (Gjems 1995) De sentrale begrepene i systemteorien slik den forstås i veiledningstradisjonen, er helhet, relasjoner og sirkularitet (Skagen 2004:90). Helhet. Begrepet "helhet" viser til en forståelse der man tenker seg at alle fenomener i verden henger sammen. Hvis vi ønsker å forstå oss selv og andre mennesker, må vi gå ut fra at det skjer en gjensidig påvirkning. Handlinger og reaksjoner hos noen mennesker kan forstås som respons på handlinger hos andre mennesker. Handlingene til enkeltpersonene vil påvirke alle i organisasjonen (Skagen 2004:90). Relasjon. De som deltar i en veiledning vil også alltid inngå i en "relasjon" med hverandre. I en organisasjon vil det dessuten kunne være relasjoner mellom veiledere, mellom ledelsen og veiledere og mellom veiledere og veisøkere. Selv om ikke alle deltar disse deltar direkte veiledningen vil disse relasjonene kunne påvirke hvordan veiledningen foregår (jmf. Bronfenbrenner). Det vil også være relasjoner mellom institusjoner og organisasjoner. Når et problem skal løses, er det ikke nok bare å trekke inn de personene som er direkte involvert. Andre relasjoner også kunne være av stor betydning (Skagen 2004:90). Sirkularitet. Begrepet "sirkularitet" blir brukt for å understreke at det alltid vil være en sammenhengen mellom de forskjellige delene i veiledningens saksforhold. I daglig kommunikasjon vil det for eksempel kunne være et problem at vi i for stor grad tenker over våre handlinger i form av årsak-virkning. Slik tenkning om årsaksforhold bidrar derfor til å belyse et saksforhold på en for enkel måte (Skagen 2004:90). I systemisk veiledning liker man derfor ikke ”hvorfor-spørsmål” fordi det impliserer at det finnes en bestemt årsak og en virkning. (”Hvorfor gjør du det?). En alternativ sirkulær årsakssammenheng forholder seg i større grad til vårt eget bidrag inn i et samspill. Et viktig poeng hos Bateson er hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og sier noe om hvordan vi tolker samspillet, og hva som er årsakene til det som skjer mellom samspillspartnere. ”Læreren kjefter fordi elevene bråker” kan, som vi har sett, like gjerne tolkes som ”Elevene bråker fordi læreren kjefter”. Begrepet punktuering innfører ideen om at hendelser og samspill også kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 92-94). Et innholds- og relasjonsnivå. Både tenke over innholdet i veiledning, men parallelt reflektere over veiledningsrelasjonen og samtaleforløpet. Veiledningssamtalen har to nivåer; både samtalens innhold og relasjonen mellom veileder og veisøker. Som veileder må du holde fokus på begge nivåene samtidig. Du må være engasjert i samtalens innhold, med andre ord ha en nærhet til saken. Samtidig må du ha en viss distanse til veiledningens innhold, som gjør at du kan tenke over hvordan samtalen forløper. Spørsmålsteknikker i systemisk veiledning. Du har tenkt på en annen måte enn du gjorde før. Når vi søker veiledning finner vi ingen vei ut av en fastlåst situasjon. Vi gjør mer av det samme. Et virkemiddel kan være å bruke sirkulære spørsmål for å forsøke å generere andre ordens endring Jmf. Watzlawick (1974) I systematisk veiledning er spørsmålene delt inn i fire hovedgrupper av sirkulære spørsmål. Disse er utviklet av Milano-tradisjonen med bakgrunn i Batesons kommunikasjonsteori (Carson og Birkeland 2009: 102-103) Spørsmål som utforsker forskjeller. Alle disse spørsmålene skal bidra til å få fram informasjon som kan gi veisøker et utvidet perspektiv på egen virksomhet. Effektspørsmål: å tenke mer over gjensidig påvirkning. Vi påvirker andre mennesker og de påvirker oss. Det er det som ligger i gjensidighetsprinsippet. Hensikten med spørsmålene er å øke veisøkerens erkjennelse av den gjensidige påvirkningen: ”Da du la fram ditt forslag til endring, hvordan reagerte de andre i personalgruppen? Hvordan reagerte du på deres innvendinger?” Triadiske spørsmål: å kunne observere seg selv utenfra. En videreføring av effektspørsmålene. Hensikten er at disse spørsmålene skal fokusere på hvordan en tredje part reagerer på samhandlingen mellom de to andre: ”Hvordan tror du barna reagerer på forholdet mellom deg og assistentene?” Veileder skal hjelpe veisøker til å kunne ta et ”utvendig perspektiv”, til å kunne bli sin egen observatør. (ibid: 105) Hypotetiske spørsmål: overveie alternative muligheter. Dette er framtidsspørsmål som skal stimulere veisøker til å overveie alternative muligheter: Hvordan vil det være for deg at vedkommende sa opp jobben sin? Hva må til for at du og assistenten skal komme til enighet? Hvilke alternative muligheter ser du nå? Dersom dere skulle få til en endring, hvordan ville situasjonen se ut? Hva hindrer deg/dere i å gjøre dette? (ibid: 105) Säkra kort. "Säkra kort" er et svensk samlealbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1978. May Britt Buer. May Britt Buer (født 11. november 1977 i Odda) er en norsk friidrettsutøver som har spesialisert seg på motbakkeløp. Buer tok gull i NM i motbakkeløp i 2010 og vant også Norgescupen samme år. Matt Holland. Matthew Rhys Holland (født 11. april 1974 i Bury) er en engelskfødt irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Ipswich Town og Charlton Athletic. Holland fikk også 49 landskamper for i perioden 1999 til 2006 og var blant annet med i troppen til VM i fotball 2002. Spillerkarriere. Holland startet sin karriere i 1992 hos West Ham United, men klarte ikke å slippe til på førstelaget gjennom sine tre år i klubben. I januar 1995 dro han derfor nedover i seriesystemet til sørkyst-klubben Bournemouth, hvor han fikk over 100 seriekamper og 18 scoringer i tillegg til å inneha kapteinsbindet. Sommeren 1997 meldte han overgang til Ipswich Town på en overgangssum verdt 800 000 pund. Hos Ipswich ble han også utnevnt til lagkaptein og ledet klubben mot opprykk til Premier League i 2000. Ved hans første sesong i den øverste divisjonen ledet han klubben til en respektabel femteplass, noe som gav en plass i UEFA-cupen. Sesongen etter endte med nedrykk for Ipswich, men Holland fortsatte i klubben og spilte 258 seriekamper i løpet av sin periode. Etter at Ipswich ikke klarte å rykke opp igjen i 2003 dro Holland videre tilbake til Premier League og klubben Charlton Athletic på en overgang verdt opprinnelig 750 000 pund. Også i Charlton Athletic ble han tildelt kapteinsbindet, men her allerede i sin første sesong for klubben. Holland spilte over 190 seriekamper frem til 2009, da han la opp som aktiv fotballspiller. I tiden etter at han la opp har Holland fungert som ekspertkommentator for både BBC, ESPN, Sky Sports og RTÉ. Internasjonal karriere. Holland fikk sin debut for i 1999. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han spilte samtlige av Irlands kamper og scorte Irlands første mål i den innledende kampen mot. Etter at Irland ikke lyktes med å kvalifisere seg til VM i fotball 2002 la han opp som landslagsspiller, og endte ved det opp med 49 landskamper og fem mål. Barnvisor för vuxna. "Barnvisor för vuxna" er et musikkalbum med Benny Borg og Kirsti Sparboe, utgitt i 1973. Guro Flatekval. Guro Flatekval (født 1987) er en norsk friidrettsutøver og orienteringsløper. Buer tok bronse på 6 km terrengløp under NM i friidrett 2009. Hun har også vunnet mange terrengløp og motbakkeløp, deriblant Birkebeinerløpet og Fanaråken Opp. I 2009 vant hun kvinneklassen sammenlagt i Powerade Norgescup i motbakkeløp. Kanoniske variasjoner (Bach). Kanoniske variasjoner ("Canonischen Veränderungen über ein Weihnachtslied", også "Canonische Veränderungen über Vom Himmel Hoch"), BWV 769, er en femsatsig orgelkomposisjon Johann Sebastian Bach skrev i 1746/47 og publiserte i 1748. Verket er typisk representant for den kontrapunktiske stilen Bach utviklet i sine siste leveår. Bakgrunn og historie. "Kanoniske variasjoner" ble til som et årsbidrag for Lorenz Christoph Mizlers "Societät der musikalischen Wissenschaften". Medlemmen var forpliktet til å publisere en trykt musikkteoretisk avhandling, men Bach kunne i steden levere en komposisjon med et teoretisk tilsnitt. Det første bidraget hans var Musikalisches Opfer (1747) og for 1749 planla han sannsynligvis Kunst der Fuge. Deretter ville han nådd aldersgrensen og ikke være forpliktet til å levere flere bidrag. I dagens musikkliv blir ikke verket sidestilt med Bachs øvrige sene komposisjoner. Dette kan delvis bero på besetningen, men sikkert også på at det ikke inviterer til så romantiske spekulasjoner – bakgrunn, instrument og omfang er kjent; det har verken en mystisk tittel eller uferdige elementer. Dessuten gir det velkjente temaet og den transparente bearbeidelsen i det store og hele en god sporbarhet av den musikalske satsen. Igor Stravinskij bearbeidet komposisjonen for lite kor og stort orkester uten å avvike så mye fra originalen. Versjoner. Senere bearbeidet Bach verket to ganger. Den siste versjonen (BWV 769a) foreligger i autograf. Rekkefølgen på satsene er her "1, 2, 5, 3, 4", noe som endrer verkets overordnede struktur. Siden den opprinnelige sluttsatsen danner det kontrapunktiske høydepunktet, oppstår nå en stigningsmessig sentralsymmetrisk rekkefølge. Denne sene omstruktureringen brukes ofte som argument i den mangeårige debatten omkring satsrekkefølgen i "Kunst der Fuge". Enkeltsatser. De to overstemmene begynner med en liten tostemt kanon i oktavavstand – rytmen minner om den stiliserte giguen fra sluttsatsen i den tredje Branderburgerkonserten – pedalen spiller koralen notert i 4/4-takt (C) som en rolig motstemme til sekstendedelsnotene som kanonstemmen innarbeider linje for linje. Den andre satsen er bygd opp på samme måte som den første, men er en kanon i underkvinten. Overstemmens motiviske material er tydelig avledet av den første korallinjen. Overskriften er "«Cantabile»", og allerede fra begynnelsen får andrestemmen oppmerksomheten med en uttrykksfull sanglinje. Kanonen i septimen som annonseres i tittelen framstilles av to stemmer som i autografen er notert i alt- og bassnøkkel; de anvender i tillegg et motiv utviklet fra temahodet og etablerer slik et skikt av enhetlige og uavbrutt løpende åttendedeler, mens altstemmen i blant krysser sanglinjen. Over dette flettverket av stemmer føyer overstemmen koralmelodien til linjevis. Overstemmen begynner med et fjerntliggende tema som straks besvares en oktav lavere i "Canon per augmentationem", dvs. forstørret. Mellom dem beveger det seg en fri stemme og fyller satsen harmonisk, rytmisk og kontrapunktisk. Allerede etter kort tid oppstår det en tett vev der lytteren knapt klarer å sjelne den egentlige kanonen. Pedalen føyer til koraltemaet som cantus firmus i tenoren. Da den øvre kanonstemmen er dobbelt så hurtig som den nedre, kan den i andre halvdel av satsen føres fritt og virtuost, og preger dermed totalinntrykket. I mellomtida fører understemmen kanonen til sin avslutning. I takt 39 høres tonene "b, a, c', h i andrestemmen. I denne satsen anvender Bach selve koraltemaet som kanonisk materiale. Kanonteknikken og bearbeidelsen av koralmelodien minner tydelig om Verschiedene Canones som Bach føyde inn i sin personlige kopi av Goldbergvariasjonene. Temaet gjennomføres flere ganger: over en tematisk ubundet bass spiller begge overstemmene først en tostemmig speilkanon i seksten som deretter gjentas i dobbelt kontrapunkt – dvs med ombyttede stemmer som kanon i tersen. Deretter setter bass og tenor inn, her med tilføyd mellomstemme; på dette stedet begynner sopranen "(«forte»)" med virtuose figurer; også dette avsnittet gjentas med ombyttede stemmer. Sluttaktene danner en storartet og i Bachs "oevere" et enestående kontrapunktisk høydepunkt, hvor han i de ulike stemmene føyer sammen flere korallinjer i tre ulike tempi såvel i opprinnelig form som i omvending. I sluttakten klinger, fordelt på to stemmer, tonene "b', a' / c", h'." Söderbysjön. Söderbysjön er en innsjø som ligger sør i Nacka kommune, og innenfor Nackareservatet, like øst for Bagarmossen. Innsjøen dreneres via Dammtorpssjön og Nacka ström til Järlasjön, og får tilført vann fra Ulvsjön, og fra Ältasjön via Ältaån. Innsjøen har en liten badeplass, og brukes på vinteren, sammen med Dammtorpssjön og Ältaån/Brotorpskanalen, til skøyting og skigåing. Sörmlandsleden går inntil innsjøen, og krysser den på en trebro i ravinen hvor Ältaån munner ut i Söderbysjön. Norsk Manuellterapeutforening. Norsk Manuellterapeutforening (NMF) er en fagforening som ble opprettet i 2006. Foreningen organiserer de fleste manuellterapeutene i Norge. Foreningen er åpen for manuellterapeuter, fysioterapeuter med takst A8 kompetanse, og manuellterapistudenter. NMF ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 2011. Foreningen ledes av Peter Chr. Lehne. Mac Miller. Malcolm McCormick bedre kjent som Mac Miller, tidligere "Easy Mac" og "Most Dope" (født 19. januar 1992) er en amerikansk rapper fra Pittsburgh, Pennsylvania. I november slapp han sitt første studioalbum Blue Slide Park, som ligger i "Frick Park". Designet på albumet er designet av storebroren Miller McCormick og Redtape Design. Det er ingen artister som gjester albumet. Albumet kom på første plass på Billboard 200, og solgte 145 000 kopier den første uka. 11. mars 2011 slapp han ut en mixtape (Best day ever) som besto av den trolig mest kjente sangen hans «Donald Trump», «Wear My Hat», «BDE Bonus» og «All Around the World.» Senere i år (2012 (trolig i vinter)) har han planer om å gi ut sin andre plate, med sanger som «Loud», «Thoughts From a Balcony» og «Clarity». For øyeblikket holder ikke Miller seg innenfor en spesiell sjanger. Han eksperimenterer med forsjellige sjangere, slik som i er «Loud» og «Clarity». Vinnie Paz. Vincenzo Luvineri bedre kjent som Vinnie Paz (også kjent som Ikon the Verbal Hologram) (født 19. august 1977) er en italiensk-amerikansk rapper. Vinnie Paz utgjør en halvdel av rapgruppen Jedi Mind Tricks, sammen med produsent Stoupe (Stoupe the enemy of mankind). Vinnie Paz er i tillegg frontfigur i Hip-Hop-kollektivet Army of the Pharaohs. Biografi. Etter først å ha rappet under navner Ikon the Verbal Hologram, endret han senere navnet sitt til Vinnie Paz, inspirert av bokseren Vinny Pazienza. Etter å ha blitt introdusert for Stoupe av en felles bekjent, begynte duoen å spille inn låter i Stoupes kjeller under navnet Jedi Mind Tricks. Vinnie Paz har helt fra starten vært kjent for sin aggressive rapstil, gjennomførte tekster og sin kraftige stemme. Vinnie vokste opp i katolsk familie, men er nå muslim, noe mye av hans nyere musikk kan henvises til. I tillegg til rap, er han en ivrig heavy metal-fan. Army of the Pharaohs. Vinnie Paz stiftet i 1998 kollektivet Army of the Pharaohs sammen med Apathy, Celph Titled, Chief Kamachi, 7L & Esoteric, Planetary & Crypt the Warchild (Outerspace), King Syze, Faez One, Jus Allah, Doap Nixon, Reef the Lost Cauze, Demoz, Block Mccloud og Des Devious. Hedworth Meux. Hedworth Meux (født 5. juli 1856 i London, død 20. september 1929 i Hampshire, England) var en engelsk marine-offiser kjent for å bringe varer og utstyr til de britiske styrkene under beleiringen av Ladysmith. Meux begynte som kadett i 1870 ombord på HMS Britannia. I løpet av de neste 20 årene ble han stadig forfremmet og han fikk mye erfaring fra Øst-India og Middelhavet. Meux var stasjonert langs den egyptiske kysten på tidspunktet for bombingen av Alexandria. Meux var en nær venn av den daværende prinsen av Wales, senere Edward VII. I 1897 ledet han en av de største krigsskipene på den tiden, HMS Poweful, på en reise til Kina. På hjemturen til Storbritannia i 1899 ble Meux beordret til byen Durban i Sør-Afrika på et viktig tidspunkt under den andre boerkrig som begynte i 1898. Meux stoppet også ved Mauritius, og på eget initiativ plukket han opp en hel bataljon soldater som var utstasjonert der. I april 1910 giftet Meux seg med enken etter Henry Cadogan kort tid etter at han kom tilbake til England fra hans reise til Kina, og kun noen få måneder senere arvet han en betydelig formue da Lady Meux døde. I 1911 endret Meux sitt etternavn ved kongelig konsesjon. Da den første verdenskrig brøt ut ble Meux tildelt ansvaret for kommunikasjon over den engelske kanalen, herunder transport fra de britiske styrkene som krysset kanalen på deres vei til Frankrike. Meux holdt noen taler i parlamentet på vegne av den britiske marinen, men han var egentlig ikke interessert i noen form for parlamentarisk arbeid og han pensjonerte seg ved det parlamentariske valget som ble avholdt i desember 1918. Da Meux pensjonerte seg fra marinen fikk han mer tid til sin langvarige interesse for hester og hesteløp. For et kvart århundre hadde han avlet frem sine egne hester. Meux døde i september 1929 på Danebury, en eiendom han hadde kjøpt, og som ligger i Hampshire. Hans lange maritime tjeneste for Storbritannia gjorde ham til en kjent skikkelse i hjemlandet. Meux ble regnet som en meget dyktig sjø-offiser med en sterk og selvstendig karakter, men på ingen måte en typisk sjøoffiser. Ravel Morrison. Ravel Ryan Morrison (født 2. februar 1993 i Wythenshawe i Manchester) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller midtbane eller angrep for Birmingham City FC på utlån fra West Ham United FC. Han ble først oppdaget av Phil Brogan, som da var trener i Manchester United. Morrison signerte sin første ungdomskontrakt med Manchester United i 2009 og ble profesjonell 2. februar 2010, på sin 17-årsdag. 26. oktober 2010 fikk han sin offisielle debut for Manchester Uniteds førstelag, hjemme mot Wolverhampton Wanderers i en ligacupkamp som Manchester United vant 3-2 etter en sen scoring av Javier Hernandez. Morrison kom inn som innbytter for Park Ji-Sung. I mai 2011 var Ravel Morrison med på Manchester Uniteds ungdomslag som vant FA Youth Cup, med finaleseier over Sheffield United. Finalen i FA Youth Cup spilles over to kamper, og Morrison scoret to mål i kamp nummer to som United vant 4-1. Resultatet sammenlagt ble 6-3. I januar 2012 signerte Ravel Morrison en 3,5 års lang kontrakt med West Ham United Bjørn Johan Nytrø. Bjørn Johan Nytrø (født 30. januar 1962) er en norsk fotballspiller og -trener. Han spilte 5 kamper for Rosenborg Ballklub, og var i A-stallen i 1985. Han er i dag spillende trener for Fram Fotball, og spiller fortsatt av og til kamper på lavere nivå. Mark Kinsella. Mark Anthony Kinsella (født 12. august 1972 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller og senere trener som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Colchester United og Charlton Athletic. Kinsella fikk også 48 landskamper for i perioden 1998 til 2004 og var blant annet med i troppen til VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Kinsella startet sin karriere gjennom ungdomsystemet til Home Farm i hjemlandet før han som 17-åring skrev under på en kontrakt med den engelske klubben Colchester United i 1989. Der fikk han spille 180 seriekamper over syv sesonger, og var blant annet med på å vinne FA Trophy med klubben i 1992. Han gikk videre til Charlton Athletic i september 1996 på en overgangssum verdt 150 000 pund. Her ble han med tiden lagkaptein og var sterkt delaktig i opprykket til Premier League i 1998. I 2001 pådro han seg en skade som satte ham ut av laget, og som gjorde at Scott Parker fikk anledning til å ta hans plass for godt, selv når Kinsella var tilbake skadefri. Han ble deretter solgt til Aston Villa for én million pund sommeren 2002. Den 24. august samme år debuterte han for Villa mot Tottenham Hotspur, og tilsammen fikk han 24 seriekamper i sin første sesong. I den påfølgende sesongen ble han rammet av skader og spilte kun to kamper før han ble hentet av West Bromwich Albion på en halvårskontrakt i januar 2004. Her var han med på å rykke opp med WBA etter å ha spilt 18 kamper og scoret ett mål. Etter at kontrakten med West Bromwich ble fullført dro han i juli 2004 videre til Walsall, hvor han etter to skadepregede sesonger tok over som spillende manager i april 2006. Han ble deretter hentet tilbake til hans tidligere klubb Charlton Athletic som utviklingstrener fra desember 2006, med fokus på yngre spillere. Denne stillingen hadde han frem til Phil Parkinson ble sparket som manager i begynnelsen av januar 2011. Internasjonal karriere. Kinsella fikk sin debut for i en kamp mot i 1998. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han spilte samtlige av Irlands kamper og i fravær av Roy Keane styrte midtbanen sammen med Matt Holland. Kinsella ga seg som landslagsspiller i 2008, og endte ved det opp med 48 landskamper og tre mål. Ivar Sommervold. Ivar Sommervold (født 1. august 1959) er en norsk tidligere fotballspiller, som har spilt for Rosenborg Ballklub. Han spilte 33 kamper for Rosenborg fra 1984 til 1986, og scorte 2 mål. Han spilte også syv aldersbestemte landskamper i perioden 1976 til 1978, to for U16 og fem for U19, men scorte ingen landslagsmål. Gi meg en dag i morgen. "Gi meg en dag i morgen" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1980. Georg Robert Schirmer. Georg Robert Schirmer (født 25. desember 1845 på Fulu i Sør-Odal, død 17. mai 1917 i Norderhov) var en norsk visedikter, forfatter, sorenskriver på Ringerike 1893-1908 og politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Buskerud fra 1901 til 1903 og ordfører i Norderhov i årene 1876-91. Georg Robert var eldst av fem barn. Mora Lisbet Sjønnesdatter var fra Berger i Sør-Odal, og faren Bernhard Shirmer kom til Norge fra Tyskland som 19-åring. Han tjente hos Andreas Grüning som eide Odals Verk i Sør-Odal. Han var først bokholder og senere malt- og spritkontrollør ved ølbryggeriet der. På Stortinget var han medlem i Protokollkomiteen i 1901-02 og Næringskomité nr. 2 i 1903. Schirmer skreiv den kjente visa «Je veit ei vakker jente» som 18-åring i 1863. I 1871 ble visa oversatt til nynorsk og tatt inn i «De norske Studenters Visebog». Den ble landskjent som ei folkevise. Handlinga i visa skriver seg fra Blomstermyrene på Odals Verk. Jim André Bergsted. Jim André Bergsted (født 22. juni 1992 i Rygge) er vokalist, gitarist og låtskriver i det norske bandet Use Me. Sammen med Use Me deltok han i Melodi Grand Prix 2011, i 1. definale i Ørland og Sistesjansen i Sarpsborg. Monika Pogladič. Monika Pogladič (født 5. april 1984 i Slovenj Gradec) er en slovensk skihopper som representerer SSK Mislinja. Hun debuterte internasjonalt i Ladies Summer Tournee i 2001. Sesongen 2003/04 vant hun tre FIS-renn, i St. Moritz 19. og 20. mars 2004, og i Meinerzhagen 15. august 2004. I kontinentalcupen, som startet opp sesongen 2004/05, har hun vunnet ett renn, i Baiersbronn 12. februar 2005. Hennes beste plassering sammenlagt i kontinentalcupen er 7. plass i sesongen 2005/06. Hun ble nummer 2 i Universiaden i Seefeld i 2005. Hennes siste kontinentalcuprenn (pr. juni 2011) var i Ljubno i februar 2007. Hugh Evan-Thomas. Hugh Evan-Thomas (født 27. oktober 1862 i Wales, død 30. august 1928) var en offiser i den britiske Royal Navy. Evan-Thomas var aktiv i det britiske sjøforsvaret under den første verdenskrig og han kjempet blant annet under slaget ved Jylland som varte fra 31. mai til 1. juni 1916. I 1877 i en alder av femten år begynte Hugh Thomas som kadett på det britiske skipet HMS Britannia. I februar 1878 var Thomas stasjonert på skipet HMS Swiftsure som var en del av den britiske middelhavsflåten som ble kommandert av Sir Geoffrey Phipps Hornby. HMS Swiftsure var stasjonert i nærheten av Gallipoli i juli 1878 da Evan-Thomas og en annen britisk offiser var i land og ble arrestert av russiske soldater. Saken ble etter kort tid løst og mennene ble løslatt fra arrestasjonen, men det var lenge etterpå stor spenning i området mellom de forskjellige nasjonene som var representert i området. I 1879 ble Evan-Thomas utstasjonert ombord på HMS Bacchante, som del av et mannskap håndplukket til reisene som skipet skulle bli beordret ut på. HMS Bacchante gjennomførte tre tokt. Skipets første reise gikk til Middelhavet og Karibia, den andre reisen gikk til Spania og Irland, og den tredje reisen gikk en runde verden rundt. Evan-Thomas studerte i syv måneder ved Royal Naval College i Greenwich i et kurs for løytnanter, hvor han møtte og ble gode venner med blant andre løytnant John Jellicoe som han samarbeidet med ved flere anledninger under første verdenskrig. I januar 1892 ble Evan-Thomas overført til kongeskipet HMY Osborne på Prince George sin anmodning. Kongeskipet HMY Osborne var ute av drift i store deler av 1892, noe som ga Evan-Thomas rikelig med tid til landlov. Evan-Thomas ble langvarig syk i 1883, mens han var i Middelhavet, og i 1894 fikk han sykmelding og fikk returnere til England. Mens han var alvorlig syk giftet han seg med Hilda Barnard, som han opprinnelig hadde planlagt å gifte seg umiddelbart før hans uventede ordre om å reise til Middelhavet. Bryllupet fant sted den 18. juli 1894 i Knightsbridge i England. Den 1. januar 1897 fikk Evan-Thomas forfremmet og fikk graden kommandør. I 1905 ble Evan-Thomas utnevnt til kaptein ombord på skipet HMS Enchantress. I 1908 reiste Evan-Thomas til sjøs i kommandoen over den nye slagskipet HMS Bellerophon. Evan-Thomas mottok en rekke utmerkelser fra flere land, inkludert Croix de Guerre og et æresdoktorat. Evan-Thomas pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1924. Evan-Thomas døde i august 1928, da han var 66 år gammel. Janusz Malik. Janusz Grzegorz Malik (født 30. september 1964 i Bielsko-Biała) er en polsk tidligere skihopper som representerte Beskidów Szczyrk. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 30 i normalbakken og nummer 46 i storbakken. Samme år var han på det polske laget som ble sist av 14 lag i lag-VM i Engelberg. Han ble nummer 36 av 39 deltakere i VM i skiflyging i Harrachov i 1983. I verdenscupen ble han nummer 42 sammenlagt i 1983/84 og nummer 49 i 1985/86. Hans hadde to plasseringer blant de ti beste i enkeltrenn i verdenscupen – 3. plass i normalbakken i Planica 24. mars 1984 og 7. plass i Oberwiesenthal 19. januar 1986. I den tysk-østerrikske hoppuka 1983/84 ble han nummer 60 sammenlagt. Malik skadet seg stygt i mai 1984 da han kjørte av veien med motorsykkel og kolliderte med en lyktestolpe. Han greide å komme tilbake som skihopper, men klarte ikke å etablere seg blant de beste. Tinnsjø jernbaneferge. Tinnsjø jernbaneferge var en jernbanefergestrekning på innsjøen Tinnsjå som knyttet sammen jernbanen på Rjukanbanen og Tinnosbanen. Den 30 kilometer lange fergestrekningen gjorde det mulig for Norsk Hydro å transportere kunstgjødsel fra Rjukan til havnen i Skien. Strekningen ble drevet av datterselskapet Norsk Transport fra 1909 til 1991, da produksjonsanlegget på Rjukan ble nedlagt. En av ferjene var i 1944 målet for den norske tungtvannsaksjonen da den ble senket til 430 meters dyp for å hindre Nazi-Tyskland fra å utvikle kjernefysiske våpen. Historikk. Fergestrekningen på Tinnsjå ble åpnet i 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen. De to linjene ble elektrifisert i 1911 som den andre jernbanestrekningen med godstrafikk i Norge etter Thamshavnbanen. Transportforbindelsen gikk videre med lektere på Telemarkskanalen frem til 1919 da Notodden fikk jernbaneforbindelse til Skien via Bratsbergbanen. Strekningen ble brukt både til å frakte råvarer til fabrikken, og til å transportere ferdig gjødsel til havna ved Skien. Det ble også drevet passasjerttrafikk. I 1929 ble Norsk Hydro også etablert på Herøya i Porsgrunn, og i 1991 ble fabrikken i Rjukan nedlagt, og med den også jernbanelinjen. Passasjertrafikken, som var drevet av Norges Statsbaner, hadde blitt avviklet allerede i 1970. I 1997 ble eierskapet av banen overført til Stiftelsen Rjukanbanen, en stiftelse som startet museumsdrift av linjen i 1999. Fergene. Driften av fergestrekningen ble betjent av fire forskjellige skip, DF «Rjukanfos», DF «Hydro», DF «Ammonia» og MF «Storegut». De tre førstenevnte var dampskip, de to sistnevnte ligger fortsatt ved kai ved Mæl. Strekningen var den eneste jernbanefergestrekning på en innsjø i Norge, og DF «Ammonia» er idag verdens eneste gjenværende dampjernbaneferge. DF «Rjukanfos». DF «Rjukanfos», bygget i 1909, var den første jernbanefergen på Tinnsjøen. Den var 42,2 m lang og 9,8 m bred og på 338 bruttotonn. Den ble drevet med opp til to daglige avganger hver vei, og med en kapasitet på 120 passasjerer. For å kompensere for manglende kapasitet etter at «Hydro» hadde blitt senket ble skipet i 1946 forlenget til 648 brutto tonn, men ble tatt ut av tjenester og opphugget i 1969. DF «Hydro». DF «Hydro» var det neste skipet som i 1914 ble tatt i bruk som jernbaneferje. Den var litt større enn «Rjukanfos» med 439 bruttotonn, 53 m lang og med to 186 kW (250 hk) maskiner. Den 20. februar 1944 ble skipet sprengt ved Tinnsjås dypeste punkt (430 m) av den norske motstandsbevegelsen, den hadde en en last av tungtvann ombord på vei mot Tyskland. Det antas at 18 mennesker ble drept mens 29 overlevde sabotasjen. DF «Ammonia». Etter at Norsk Hydro hadde utvidet sine anlegg i 1929 ble det behov for en tredje ferje. DF «Ammonia» ble bygget samme år og var den største av de tre dampskipene med 929 bruttotonn, to 336 kW (450 hk) maskiner og en lengde på 70,4 m. Den hadde en kapasitet på 250 passasjerer. Fra 1957 ble hun brukt som reserveferge når «Storegut» var til vedlikehold. Skipet ble tatt ut av tjeneste i 1991 da jernbanetrafikken ble nedlagt, men kan fortsatt sees ved kai ved Mæl. Det er den eneste gjenværende dampdrevne jernbaneferge i verden. MF «Storegut». MF «Storegut» er den siste fergen, og det eneste motorskipet som ble drevet på på Tinnsjå. Det ble bygd i 1956 med 1119 bruttotonn, er 82,7 m lang med tre 1678 kW (2250 hk) dieselmotorer. Passasjertrafikken med skipet tok slutt i 1985, og det ble tatt ut av tjeneste i 1991 og ligger ankret ved Mæl. Fatmata Fofanah. Fatmata Fofanah (født 10. juni 1985 i Freetown, Sierra Leone) er en guineansk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Hun representerte Guinea under Sommer-OL 2008, der hun falt i første hekk og ble skadet og utslått i de innledende rundene. Liste over statsledere i 1206. Midtøsten og Nord-Afrika. 1206 Augusto Midana. Augusto Midana (født 20. mai 1984) er en bryter fra Guinea-Bissau som bryter i fri-stil i 74-kilosklassen. Han representerte Guinea-Bissau under Sommer-OL 2008 der han røk ut i 1. runde. Midana var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Adam Harris. Adam Harris (født 21. juli 1987) er en guyanansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Guyana under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Sam Rockwell. Sam Rockwell (født 5. november 1968) er en amerikansk skuespiller. Joel Brutus. Joel Brutus (født 12. august 1974) er en haitisk judoka som konkurrerer i klasse +100 kilo. Han representerte Haiti under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i 1. runde Michael Clarke Duncan. Michael Clarke Duncan (født 10. desember 1957, død 3. september 2012) var en amerikansk skuespiller mest kjent for sin rolle som John Coffey i "Den grønne mil", en rolle han ble nominert til Oscar og Golden Globe for. Duncan arbeidet som sikkerhetsvakt i Los Angeles mens han prøvde å begynne som skuespiller i reklamefilmer. I løpet av denne tiden, arbeidet Duncan som livvakt for flere kjente skuespillere, blant disse er Will Smith, Martin Lawrence, Jamie Foxx og LL Cool J. Duncan var livvakt for Notorious B.I.G. som han også var en nær venn med. Notorious B.I.G. ble drept i 1997 og dette drapet er grunnen til at Duncan avsluttet denne type arbeid. I 1998 fikk Duncan en rolle i filmen Armageddon der han ble kjent med Bruce Willis. Det var Bruce Willis sin innflytelse som gjorde at Duncan fikk rollen som John Coffey i regissør Frank Darabont sin film The Green Mile, en rolle som ga Duncan en Oscar-nominasjon for beste skuespiller i en birolle. Duncan fikk deretter roller i en rekke filmer som bidro til å etablere ham som en stjerne. Blant disse filmene var "The Whole Nine Yards", "Planet of the Apes", "The Scorpion King", "The Island" og "Daredevil". I 2005 spilte Duncan i filmen "Sin City", igjen sammen med Bruce Willis, som Manute, en mektig gangster. Duncan dukket opp i en mindre rolle i filmen ' i 2006 som Lucius Washington. Duncan har også hatt gjesteroller i en rekke TV-serier. Han dukket opp i en episode av "The Suite Life of Zack and Cody" som en basketball-trener. Duncan hadde en rolle i TV-serien ' og i en episode av TV-serien "Chuck". Duncan har også hatt roller i TV-serier som "Two and a Half Men" med Charlie Sheen. I april 2011 hadde Duncan en gjesterolle i en episode av TV-serien "Bones" som karakteren Leo Knox. De siste 2 årene har han spilt en av hovedrollene i den amerikanske serien "The Finder", der han spiller medhjelperen til en tidligere soldat som nå driver med etterforskning (spilt av Geoff Stults)Serien ble avlyst 9. mai 2012. Duncan døde på et sykehus i Los Angeles etter to måneders behandling etter et hjerteinfarkt. Vigdis Kroken. Vigdis Kroken (født 1964) er en norsk journalist og forfatter. Hun er fra Lom i Gudbrandsdalen. I 2011 debuterte hun med kriminalromanen "Evig skal døden vera", som hun skrev sammen med Ragnhild Kolden. Mohammed Al-Yafaee. Mohammed Ahmed Al-Yafaee (arabisk: محمد احمد اليافعي; født 6. oktober 1984) er en friidrettsutøver fra Jemen, som konkurrerer i 800 meter. Han representerte Jemen under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen. Det er morderen som ringer. "Det er morderen som ringer" (originaltittel: "Black Christmas") er en canadisk grøsser og slasherfilm fra 1974 regissert og produsert av Bob Clark. De ledende rollene spilles av Olivia Hussey, Keir Dullea, Margot Kidder, Andrea Martin,Marian Waldman og John Saxon. Handling. En hjem for kvinnelige studenter er midt i julefeiringen, men idyllen blir ødelagt av flere uhyggelige telefonoppringinger fra en forstyrret person. En av jentene forsvinner sporløst når hun går opp på rommet for å pakke kofferten. Like etter blir liket av en jente funnet myrdet i parken like ved. Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles ved at den har fått 63% på Rotten Tomatoes (juni 2011, basert på 24 anmeldelser). Aftenpostens anmelder gav den god omtale da den gikk på norske kinoer. Vedkommende skrev blant annet at: «Regissøren har mestret den vanskelige balansekunsten i denne kanadiske mordthriller». Anmelderen gav også ros til skuespillerinnen Olivia Husseys innsats. Den ble i 1976 nominert til en Saturn Award og en Edgar-pris. Den vant to priser ved Canadian Film Award. Den ble innspilt i Toronto. Khalil Al-Hanahneh. Khalil Al-Hanahneh (født 11. mai 1980) er en jordansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Jordan under Sommer-OL 2004 og i 2008, og ble begge ganger utslått i de innledende rundene. Feta Ahamada. Feta Ahamada (født 24. juni 1987) er en friidrettsutøver fra Komorene, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Komorene under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Feta var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Peter Štefančič. Peter Štefančič (født 3. mars 1947 i Kranj) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967-1976, med 25. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 25. plass Bischofshofen 7. januar 1968. Štefančič var med i OL i 1968 og 1972, med 10. plass i normalbakken i Sapporo i 1972 som beste plassering. Han deltok i VM i 1970 og 1974, med 36. plass i normalbakken i Štrbské Pleso i 1970 som beste plassering. I VM i skiflyging var han med i 1972, 1973 og 1975, med 10. plass i Planica i 1972 som beste resultat. Han ble nummer 3 i rennet Janez Polda Memorial i normalbakken i Planica i 1971. Han satte to slovenske rekorder i skiflyging – 147 og 150 meter i Planica i 1969. David Katoatau. David Katoatau (født 7. juli 1984) er en kiribatisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 85 kilo. Han representerte Kiribati under Sommer-OL 2008, der han kom på 15. plass. Katoatau var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Ghyd-Kermeliss-Holly Olonghot. Ghyd-Kermeliss-Holly Olonghot (født 15. mars 1986) er en kongolesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kongo under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Wales Millennium Centre. Wales Millennium Centre (walisisk: Canolfan Mileniwm Cymru) er et kultursenter i Cardiff i Wales, hvor man kan se opera eller forskjellige andre opptredener. Hem Bunting. Hem Bunting (født 12. desember 1985) er en kambodsjansk friidrettsutøver, som konkurrerer på maraton. Han representerte Kambodsja under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 73. Herman (radioprogram). Herman var et radioprogram på NRK P3, sendt fra 1993. Programleder var Herman Baskår. I tillegg fikk han hjelp fra figurene Bærtil (en sau) og Nesten Tause Trine (som kunne si «å ja» og «herlig»). Programmets lyttere kunne ringe inn og vinne CD-singler ved løsning av oppgaver på direkten. Etter å ha svart på noen spøsmål eller løst noen oppgaver, fikk innringerne ofte et spørsmål eller en oppgave som var så vanskelig at det endte med at de «mistet» alle CD-singlene de hadde vunnet frem til da. Det kunne være fremføring av egenproduserte dikt eller lignende som inngangsoppgave og videre fremføring av tungekrøll på tid og svare på ulike spørsmål. Et mye brukt spørsmål var når postvesenet i Norge ble opprettet. Baskår var kjent for sin utskjelling av deltakere som svarte feil eller ikke raskt nok. Da ble deltakerne kastet ut av programmet ved hjelp av lyd av toalettnedskylning eller maskingeværsalve. Wânia Monteiro. Wânia Monteiro (født 9. august 1986) er en turner fra Kapp Verde. Hun representerte Kapp Verde under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble nummer 24 i rytmisk sportsgymnastikk. Critérium du Dauphiné 2011. Før start på siste etappe Critérium du Dauphiné 2011 var den 63. utgaven av sykkelrittet Critérium du Dauphiné og ble arrangert fra 5. til 12. juni 2011. Bradley Wiggins vant rittet sammenlagt, mens Joaquim Rodríguez og John Degenkolb vant to etapper hver. I tillegg til de 18 ProTeams ble Cofidis, Europcar, FDJ og Saur-Sojasun invitert. Annemarta Giske. Annemarta Giske (født 5. april 1977 på Nordfjordeid, Sogn og Fjordane) er en norsk journalist og programleder. Hun er siden 2006 tilknyttet TV 2 sporten, og arbeider for tiden som anker i Sportsnyhetene. Giske er utdannet journalist fra Høgskolen i Oslo og har en cand.mag fra Universitetet i Bergen. Før hun kom til TV 2 arbeidet hun blant annet for Fjordabladet, Bergens Tidende og TV Norge. Ali Al-Zinkawi. Ali Al-Zinkawi (født 27. februar 1984) er en kuwaitisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sleggekast. Han representerte Kuwait under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 20. Han har blitt asiatisk mester i sleggekast fire ganger i perioden 2003 til 2011 og i 2009 vant han en sølvmedalje. Jørgen Herje. Jørgen Herje (født i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for moderklubben Rosenborg IHK. Liste over kinesiske monarker. Eksterne lenker. Monarker * * Ørjan Næss. Ørjan Næss (født 12. mars 1981 i Trondheim) er en tidligere norsk ishockey-spiller som var aktiv på profesjonelt nivå fra 2000 til 2009. Næss var mest kjent for å ha spilt i Trondheim IK og Rosenborg IHK Otto Per Paulsen. Otto Per Paulsen (født 1931), er en norsk rektor og politiker fra Hetlevik på Askøy. Han var ordfører i Askøy kommune for Arbeiderpartiet fra 1/1-1984 til 31/12-1987. Paulsen var medlem i kommunestyret 1960-1987 og 1992-2003, medlem i formannskapet 1964-1987 og medlem av kontrollutvalget 1988-1995 og 1999-2011, herav flere perioder som leder. Paulsen ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje 4. juni 2011. Duane Harmer. Duane Harmer (født 3. juni 1974 i Fullarton, Ontario, Canada) er en tidligere canadisk profesjonell ishockeyspiller som spilte løper. Oppvekst. Harmer vokste opp med å spille hockey for Mitchell Mindre Hockey lag i WOAA før tilbringe et år med St. Marys Lincolns Jr.B. klubben av Oha. Han var også en konkurransedyktig fotball spiller for flere klubber i den vestlige Ontario-området i løpet av årene. Etter å ha spilt sesongen 1990/91 med Lincolns, ble Harmer valgt i 15. runde (to hundre og tjueniende samlet) av OHL's Welf Storm i mai 1991. Harmer begynte sin karriere i Ontario Hockey League, spille for Welf Storm og Detroit Jr Red Wings. Som medlem av junior Red Wings, Harmer ofte var sammen med fremtidig NHL All-Star Bryan Berard. Karriere. Han ble proff i 1995 og tilbrakte fire sesonger med Roanoke Express i East Coast Hockey League med sin beste sesong kom i 1997-98, hvor han skåret 10 mål og 40 assists på 50 poeng, leder team i assists. Han flyttet til American Hockey League men hadde begivenhetsløst staver med Lowell Lock Monsters og Providence Bruins og ville tilbrakte de neste tre årene glidende bevegelse AHL og ECHL lag. Harmer spilte i ECHL All-Star Game i løpet av 1998-1999 ECHL sesong og ble kåret til ECHL's andre All-Star Team i 1999-2000. I 2003 flyttet Harmer til Europa og ble med i Trondheim Black Panthers i Norge. Etter to sesonger med Trondheim, flyttet han til Tyskland til å spille for EC Bad Tölz i 2. Eishockey-Bundesliga. Han gikk deretter tilbake til Norge og returnerte til Trondheim før han flyttet til Sveriges Eliteserie for Skellefteå AIK og spiller nå for Södertälje SK. 18. oktober 2008 signerte han med Tappara Tammerfors av SM-liiga, der han scoret seks poeng på 42 kamper. Harmer tilbake til Norge for å spille for Rosenborg IHK, som hadde spilt i Norge sine første divisjon i 2009-10 sesongen og offisielt signert en kontrakt med laget den 25. januar 2010. Den 12. mars 2010, kunngjorde Harmer sin avgang. Vladimir Smirnov (skihopper). Vladimir Smirnov (født 11. juni 1947 i Moskva) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1967/68, 1969/70 og 1972/73, med 25. plass i 1969/70 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 13. plass i Bischofshofen 6. januar 1973. Han deltok i OL i Grenoble i 1968, og ble nummer 41 (av 58 deltakere) i storbakken i Saint-Nizier og nummer 55 (også av 58 deltakere) i normalbakken i Autrans. Smirnov vant rennet Janez Polda Memorial i normalbakken i Planica i 1970. Amerikatouren i landeveissykling 2010–11. Amerikatouren i landeveissykling 2010–11 er den 7. sesongen av UCI Amerika Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Tour do Brasil i Brasil den 16. oktober 2010 og ble avsluttet med Univest Grand Prix i USA den 17. september 2011. Liste over statsledere i 1205. Midtøsten og Nord-Afrika. 1205 Suksavanh Tonsacktheva. Souksavanh Tonsacktheva (født 12. august 1988) er en laotisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Laos under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Mohamad Siraj Tamim. Mohamad Siraj Tamim (født 2. juni 1985) er en libanesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Libanon under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Jangy Addy. Jangy Addy (født 2. mars 1985) er en liberisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tikamp. Han representerte Liberia under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 20. Mohamed Ben Saleh. Mohamed Ben Saleh (født 1. januar 1981) er en libysk judoka som konkurrerer i klasse 100 kilo. Han representerte Libya under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Marcel Tschopp. Marcel Tschopp (født 28. april 1974) er en friidrettsutøver fra Liechtenstein, som konkurrerer på maraton. Han representerte Liechtenstein under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 74 med tiden 2.35.06. Susan Silo. Susan Silo (født 27. juli 1942) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har stemme til Madame Amberly i Play Station 2-spillet "Crash Twinsanity". Atanas Nikolovski. Atanas Nikolovski (født 22. juni 1980) er en makedonsk padler som padler i slalåm. Han representerte Makedonia under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 19. Charlton Nyirenda. Charlton Nyirenda (født 29. august 1988) er en malawisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fri. Nyirenda har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Malawi under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Ali Shareef. Ali Shareef (født 1. juli 1979) er en maldivisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Maldivene under Sommer-OL 2008, der han deltok på 100 meter. Han ble slått ut i første kvalifiserende runde, men satte nasjonsrekord med tiden 11,11. Eduardo Schwank. Eduardo Jonatan Schwank (født 23. april 1986 i Rosario) er en profesjonell argentinsk tennisspiller. John Campbell, 9. hertug av Argyll. John George Edward Henry Douglas Sutherland Campbell, 9. hertug av Argyll (6. august 1845 – 2. mai 1914), før 1900 kjent som marki av Lorne, var en britisk adelsmann som tjenestegjorde som den fjerde generalguvernøren av Canada fra 1878 til 1883. Han var gift med Louise av Storbritannia Nenad Zimonjić. Nenad Zimonjić (født 4. juni 1976 i Beograd) er en profesjonell serbisk tennisspiller. Daniel Nestor. Daniel Mark Nestor (født 4. september 1972 i Beograd) er en profesjonell canadisk tennisspiller. Sammen med Sébastien Lareau vant Nestor olympisk gullmedalje i forbindelse med doubleturneringen i tennis for menn under Sommer-OL i Sydney i 2000. Liste over statsledere i 1204. Midtøsten og Nord-Afrika. 1204 New Divide. «New Divide» er en singel fra det amerikanske alternativ rock-bandet Linkin Park. Singelen var den første store hiten til Linkin Park etter singelen «What I've Done» fra 2007. Sangen var også hovedsangen til filmen ', hvor de erstattet de data-genererte lydene med klassiske instrumenter. Klaus Schroeder. Klaus Schroeder (født 16. oktober 1949 i Lübeck-Travemünde) er en tysk statsviter og samtidshistoriker, som leder forskningsforbundet SED-staten og "Arbeitsstelle Politik und Technik" ved Freie Universität Berlin. Schroeder underviser også som professor ved Otto-Suhr instituttet. Ernst Fraenkel (politolog). Ernst Fraenkel (født 26. desember 1898 i Köln, død 28. mars 1975 i Berlin) var en tysk statsviter og jurist, og en av grunnleggerne av tysk statsvitenskap etter andre verdenskrig. Under Weimarrepublikken var han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands, og en av få jurister som hadde sosialdemokratiske meninger. I 1939 emigrerte han til USA hvor han utviklet en respekt for USAs politikk, spesielt landets pluralisme og dets implementasjon av maktfordelingsprinsippet. Gesine Schwan. Gesine Schwan i Heidelberg i 2009 Gesine Marianne Schwan (født 22. mai 1943 i Berlin) er en tysk statsviter og medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands. I 2004 og 2009 var hun kandidat til embedet som Forbundspresident, men tapte begge ganger i første valgomgang mot Horst Köhler. Gesine Schwan er president ved Humbold-Viadrina School of Governance ved Humboldt-Universität zu Berlin. Dødstårnet. "Dødstårnet" ("Mord eller selvord?", tittel på hørespillet da det kom ut) er et hørespill produsert av NRK Radioteateret med regi av Erik Lassen første gang sendt i 1981. Hørespillet er oversatt fra John Dickson Carrs roman "Dødstårnet" ("The Case of the Constant Suicides") fra 1941 (oversatt til norsk i 1972). I hørespillet dukker etterhvert Carrs hovedperson Dr. Gideon Fell opp. Konrad Jarausch. Konrad Hugo Jarausch (født 14. august 1941 i Magdeburg) er en tysk-amerikansk samtidshistoriker og en tidligere direktør ved Zentrums für Zeithistorische Forschung i Potsdam. Stavanger Buss-selskap. Stavanger Busselskap var et transportselskap som drev bussruter i Stavanger kommune. Selskapet ble stiftet 10. juli 1937 og eksisterte som eget selskap frem til 1975. Det ble da slått sammen med de andre lokale busselskapene (Madla bilselskap, Sola busselskap, Tananger busselskap og Randaberg-Tasta billag) og fikk navnet Stavanger og Omegn Trafikkselskap(SOT). Ved starten hadde selskapet elleve busser, men antallet økte etterhvert. Fra 26. oktober 1947 og frem til 1963 ble linje 1 (Sentrum-Hillevåg) betjent av trolleybusser og fra 26. juni 1949 var det trolleybuss også på linje 2 fra sentrum til Våland. I januar 1964 ble det foretatt en større omlegning av linjenettet og disse to linjene ble da erstattet av andre og trolleybussene forsvant. Eckhard Jesse. Eckhard Jesse (født 26. juli 1948 i Wurzen) er en tysk statsviter. Jesse er professor ved "Politische Systeme, Politische Institutionen" ved Technische Universität Chemnitz. Stefan Wolle. Stefan Wolle (født 22. oktober 1950 i Halle i Land Sachsen-Anhalt, DDR) er en tysk historiker som har spesialisert seg på Den tyske demokratiske republikk. Edwyn Alexander-Sinclair. Edwyn Alexander-Sinclair (født i 1865 på Malta, død 13. november 1945) var en offiser i den britiske marinen som slåss under den første verdenskrig. Alexander-Sinclair er for ettertiden mest kjent for å ha oppdaget den tyske flåten og for å ha løsnet det aller første skuddet under slaget ved Jylland under den første verdenskrig, og for senere å ha ledet en skvadron britiske kryssere i Østersjøen i 1918 og 1919 for å støtte uavhengigheten til Estland og Latvia. Alexander-Sinclair i begynte i det britiske Royal Navy som kadett i 1879 i en alder av fjorten år og ble forfremmet til fenrik i 1891.. Han ble løytnant i 1890 og ble kapteinløytnant i 1909. Alexander-Sinclair hadde to kommandoer til havs, på destroyer HMS Albatross fra februar 1902 til januar 1904, og deretter på fartøyet HMS Surprise frem til 1905. Alexander-Sinclair ble forfremmet til orlogskaptein i 1905, før han ble utnevnt til kommandør for Royal Naval College som ligger i Osborne, England, en posisjon han hadde frem til 1908. I 1914, ved utbruddet av den første verdenskrig, var Alexander-Sinclair stasjonert som kaptein på dreadnought HMS Temeraire, før han gikk ombord på HMS Galatea fra 1915 som kommandør. Alexander-Sinclair ble forfremmet til kontreadmiral i 1917. I november 1918 fikk Alexander-Sinclair æren av å lede hele overgivelsen til den tyske flåten til en interneringsleir i Scapa Flow. I desember 1918 skulle Alexander-Sinclairs lede den sjette skvadron som ble sendt til Østersjøen, på anmodning fra den estiske regjeringen, å ta del i den estiske uavhengighetskrigen mot Russland. Storbritannia leverte til sammen 6500 rifler, 200 maskingevær og to feltkanoner til Estland. Den britiske skvadronen fanget også to russiske jagere, Spartak og Avtroil, og ga dem til Estland, som omdøpte skipene til Vambola og Lennuk. Alexander-Sinclair ble utnevnt til admiral før han pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1930. Utmerkelser. Alexander-Sinclair ble tildelt utmekelsene Order of the Bath (KCB) og Royal Victorian Order (MVO), samt 3. klasse med sverd av den russiske Sankt Vladimirs orden. Wolfgang Wippermann. Wolfgang Wippermann (født 29. januar 1945 i Wesermünde i provinsen Hannover, Fristaten Preussen) er en tysk historiker. Fra himlen høyt jeg kommer her. Fra himlen høyt jeg kommer her (tysk originaltittel: "Vom Himmel hoch, da komm ich her.") er en julesang av Martin Luther som det er laget flere kjente bearbeidelser over, for eksempel Johann Sebastian Bachs "Einige canonische Veränderungen". Historie. Martin Luther skrev sanger til alle kirkelige høytider, tilsammen over tretti i tallet. "Vom Himmel hoch" diktet han angivelig til sine egne barn for julekvelden 1535. Først brukte han den folkemelodien "Ich komm’ aus fremden Landen her", men komponerte senere koralmelodien som nå brukes. Denne melodien kom på trykk første gang i 1539. I 1555 ble de lagt til et forklarende innlededningsvers skrevet av. Christian Fürchtegott Gellert brukte Luthers melodi da han i 1755 skrev salmen '. Luthers originaltekst. Originalteksten er en fri framstilling av Juleevangeliet i form av et krybbespill med fordelte roller. I de fem første versene henvender den forkynnende engelen seg til hyrdene, og dermed "pars pro toto" til alle troende. I de andre versene oppfordres hyrdene om å gå til krybba for å hylle den nyfødte frelseren. Det innledende verset er av "Valentin Triller (1555)" Es kam ein Engel hell und klar von Gott aufs Feld zur Hirtenschar; der war gar sehr von Herzen froh 1. Vom Himmel hoch, da komm ich her. Ich bring’ euch gute neue Mär, Der guten Mär bring ich so viel, Davon ich singn und sagen will. 2. Euch ist ein Kindlein heut’ geborn Ein Kindelein, so zart und fein, Das soll eu’r Freud und Wonne sein. 3. Es ist der Herr Christ, unser Gott, Der will euch führn aus aller Not, Er will eu’r Heiland selber sein, 4. Er bringt euch alle Seligkeit, Die Gott der Vater hat bereit, Daß ihr mit uns im Himmelreich Da findet ihr das Kind gelegt, Das alle Welt erhält und trägt. 6. Des laßt uns alle frölich sein Und mit den Hirten gehn hinein, Zu sehn, was Gott uns hat beschert, 7. Merk auf, mein Herz, und sieh dorthin! Was liegt dort in dem Krippelein? Und kommst ins Elend her zu mir, Wie soll ich immer danken dir? 9. Ach, Herr, du Schöpfer aller Ding, Wie bist du worden so gering, Daß du da liegst auf dürrem Gras, Davon ein Rind und Esel aß! 10. Und wär’ die Welt vielmal so weit, So wär sie doch dir viel zu klein, 11. Der Sammet und die Seide dein, Das ist grob Heu und Windelein, Darauf du König groß und reich 12. Das hat also gefallen dir, Wie aller Welt Macht, Ehr und Gut Vor dir nichts gilt, nichts hilft noch tut. Mach dir ein rein, sanft Bettelein, Zu ruhen in meins Herzens Schrein, 14. Davon ich allzeit fröhlich sei, 15. Lob, Ehr sei Gott im höchsten Thron, Der uns schenkt seinen ein’gen Sohn. Des freuen sich der Engel Schar Und singen uns solch neues Jahr. Verdenscupen i langrenn 2011/12. Verdenscupen i langrenn 2011/12 startet på Sjusjøen (Norge) den 19. november 2011 og ble avsluttet i Falun (Sverige) den 18. mars 2012. Åpningsrennene skulle opprinnelig vært arrangert på Beitostølen, men måtte flyttes på grunn av snømangel. Dario Cologna fra Sveits og norske Marit Bjørgen vant verdenscupen sammenlagt. Referanser. 12 Christopher Cradock. Christopher Cradock (Født 2. juli 1862 i Hartforth, Richmond, North Yorkshire, død 1. november 1914) var en britisk admiral. Han hadde et rykte for stor tapperhet i den britiske marinen. Cradock begynte i den britiske Royal Navy som kadett i 1875 da han var tretten år gammel. Hans første tjenesteoppdrag i den britiske marinen var ved Mediterranean Fleet i Middelhavet. I 1900 reiste Cradock til Kina under bokseropprøret der han kommanderte han en blanding av britiske, tyske og japanske sjøfolk under erobringen av Taku og Cradock mottok den prøyssiske Kroneordenen med sverd som resultat. Cradock ble forfremmet til kontreadmiral i den britiske marinen i 1910. Cradock var involvert i redning av passasjerene og mannskapet ombord på SS Delhi i desember 1911. Han ble tildelt den britiske Royal Victorian Order i 1912. Cradock var også forfatter av tre bøker, "Sporting Notes i the Far East" (1889), "Wrinkles in Seamanship" (1894), og Whispers from the Fleet (1907) som inneholdt råd for britiske sjøoffiserer. Cradock giftet seg aldri, men hadde en hund som fulgte med ham på nesten alle hans reiser til havs. Ved utbruddet av den første verdenskrig, i august 1914 ble Cradock beordret til å forfølge og ødelegge hele Admiral Maximilian von Spee sin flåte av tyske kryssere. Cradock sin flåte var vesentlig svakere enn Spee sin flåte, og besto hovedsakelig av eldre fartøy bemannet med nesten utelukkende uerfarent mannskap. Cradock oppdaget Spee sine styrker like utenfor Chile og han bestemte seg for å gå til angrep. I den resulterende slaget ved Coronel, ble Cradock sine skip HMS «Good Hope» og HMS «Monmouth» senket med hele mannskapet, inkludert Cradock. Vidkunn. Vidkunn og Vidkun er norske mannsnavn med opprinnelse i det norrøne ordet "víðkunnr", «berømt». "Víðkunnr" var den norrøne formen av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Elizabeth Gilbert. Elizabeth Gilbert (født 18. juli 1969 i Waterbury, Connecticut) er en amerikansk forfatter. Hun er særlig kjent for memoarboka "Spis, elsk, lev" ("Eat. Pray. Love") fra 2006. "Spis, elsk, lev". "Spis, elsk, lev – en personlig reise gjennom Italia, India og Indonesia", som kom på norsk i 2009, ble et fenomen i USA etter gjentatte anbefalinger fra Oprah Winfrey og over fem millioner solgte eksemplarer. Boka forteller den sanne historien om Elizabeth Gilberts personlige livskrise og selvopptatte jakt på lidenskap, nytelse og meningen med livet; angstfylt og deprimert bryter Gilbert tvert med sitt ytre sett perfekte liv med flott mann og spennende jobb, legger ut på en reise til Italia, India og Indonesia og finner omsider lykken i en ny mann. "Spis, elsk, lev" ble filmatisert i 2010 med Julia Roberts i rollen som Gilbert. Stensjön (Tyresta). Stensjön i Tyresta nationalpark er en høyt beliggende innsjø i kommunene Tyresö og Haninge i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen er relativt dyp, med steinete og bratte bredder, med unntak av en mindre bukt som ligger på Haninge-siden. Omkringliggende skogområder ble ødelagt i den store skogbrannen som herjet området i 1999. Stensjön inngår i Åvaån-vassdraget, og uløpet skjer via Lanan, som egentlig er en oppdemmet vik som leder til en damsluse overfor "Nedre dammen". Ved "Nedre Dammen" ligger "Stensjödal", som er en bygning fra 1700-tallet, da det var både kvern og sag her, foruten uthus og boliger. Elven renner videre forbi Åvas kvernruiner, og en gammel bro hvor Åvavägen tidligere krysset elven. Åvaån slynger seg gjennom et vakkert kulturlandskap med beiteenger og slåtteenger fram til byggefeltet Åva, hvor den til slutt munner ut i Åvaviken og Østersjøen. Stensjöns tilløp kommer fra, foruten avvanning fra den omkringliggende skogen, fra Löpanträsk i vest og fra Mörtsjön i nord. En nordvestlig tilløp kommer også fra Årsjöbäcken som går fra Årsjön. På det stupbratte berget nord for innsjøen, ligger fortidsborgen Stensjöborg. Det er gjort funn av flere boplasser fra Steinalderen på bergene rundt hele innsjøen. Tisnaren. Tisnaren er en innsjø som ligger på grensen mellom landskapene Östergötland og Södermanland i Sverige. Innsjøen ligger 44 meter over havet, og har et overflateareal på 39 km². Innsjøen fordeles av kommunene Finspång, Katrineholm og Vingåker. Tisnaren dreneres via Forsaån til Viren, og inngår i vassdraget. Innsjøens omgivelser består av kupert og lite tilgjengelig terreng. Ingen større tettsteder ligger i nærheten av innsjøen. Tisenö er største øy i innsjøen, og har fastboende befolkning. I 1910-15 ble Tisnare kanal bygd for å forenkle frakt av gods til jernbanestasjonen Ändebol, som ligger på Södermanlandssiden av landskapsgrensen. "Föreningen Rädda Tisnaren" har som hovedformål å verne om Tisnaren og tilstøtende elver. Reginald Bacon. Reginald Hugh Spencer Bacon (født 1863, død 1947) var en admiral i den britiske marinen. Han var kjent for sine tekniske ferdigheter. Tidlige karriere. Bacon begynte som kadett i det britiske sjøforsvaret i 1877 da han var fjorten år gammel. I 1897 var Bacon med under den britiske straffeekspedisjon til Benin i Vest-Afrika, og da han kom tilbake til Storbritannia fra aktiv tjeneste skrev han boken "Benin, City of Blood", som ble publisert i 1897 og som beskrev denne ekspedisjonen. I 1899 tjenestegjorde Bacon som kommandant i den britiske middelhavsflåten. Bacon ble forfremmet til kaptein i 1900. Bacon tjenestegjorde på flere forskjellige krigsskip i den britiske marinen gjennom alle 1890-årene. Bacon tilbrakte blant annet flere år i staben tilhørende krigsskipet HMS Vernon. Senere i hans maritime karriere gjorde Bacon et betydelig bidrag til utformingen av de revolusjonære nye slagskipene Dreadnought og han utviklet flere nye typer våpen til bruk for British Expeditionary Force i 1914. Pensjonisten. Bacon pensjonerte seg fra det britiske Sjøforsvaret i 1909, men han returnerte til aktiv tjeneste igjen etter utbruddet av den første verdenskrig. I tillegg til hans lange sjømilitære karriere skrev Bacon også flere bøker, blant annet en biografi om John Jellicoe, 1. jarl Jellicoe og om en rekke andre høytstående britiske offiserer i sjøforsvaret. Utmerkelser. Bacon var kommandørridder (KCB) av Order of the Bath, kommandørridder (KCVO) av Royal Victorian Order og mottok Distinguished Service Order (DSO). Tornbergssjön. Tornbergssjön er en liten innsjø i den delen av Hanveden som ligger i Haninge kommune på Södertörn, sør for Stockholm, og innenfor det svenske landskapet Södermanland. Innsjøen ligger i Natura 2000-området "Hanveden" som omfatter, utenom Tornbergssjön og myren Odonrumpan vest for innsjøen, også innsjøene Svartsjön, Trehörningen og Långsjön, samt myren Storflagen, som ligger lengre øst. Natura 2000-området "Hanveden" utgjør kun en liten del av det relativt store skogområdet Hanveden, som ligger i kommunene Haninge og Huddinge. På sørsiden av Tornbergssjön, som for det meste er omgitt av mose, ligger det en klippe som er egnet som rasteplass. Sörmlandsleden passerer der, og fører videre opp til Tornberget, som er Södertörns og hele Stockholms läns høyeste punkt, med 111 meter over havet, ca 300 meter nordøst for Tornbersgssjön. Ved toppen av Tornberget passerer også "Tornbergsslingan", som er en turløype i Paradisets naturreservat. Vil man nå Tornbergssjön, kan man gjøre det fra torpet Paradiset, hvor det er parkering; derfra er det ca to og en halv times gange langs Sörmlandsledens Nynäshamns-gren til toppen av Tornberget, og noen hundre meter til langs samme løype, fram til innsjøen. Lewis Bayly. Lewis Bayly (født 28. september 1857 i Woolwich, død 16. mai 1938 i London, England) var en britisk admiral under første verdenskrig. Bayly sluttet seg til den britiske marinen som kadett i 1870 da han var tretten år gammel. Bayly tjenestegjorde ombord på HMS Agincourt under den anglo-egyptiske krigen i 1882. Bayly giftet seg i 1892 med Yves Henrietta Stella, datter av Henry Annesley Voysey. Bayly foreleste ved Royal Navy War College mellom 1908 og 1911. Før utbruddet av den første verdenskrig ble Bayly gitt kommandoen over den første britiske Battle Cruiser Squadron, en posisjon han hadde frem til 1912. I 1915 ble Bayly valgt til president for Royal Naval College i Greenwich. Bayly pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1919 og han døde i London i 1938, da han var 81 år gammel. Jeffrey DeMunn. Jeffrey DeMunn (Født 25. april 1947 i Buffalo, New York) er en amerikansk skuespiller på teater, film og TV. DeMunn ble uteksaminert fra Union College med en Bachelor of Arts i engelsk språk. Han flyttet til England tidlig på 1970-tallet og han fikk en del skuespiller-trening ved Old Vic Theatre. Da DeMunn kom tilbake til USA, utførte han flere produksjoner i regi av Royal Shakespeare Company. DeMunn var også med i flere off-Broadway-produksjoner, inkludert Bent, Modigliani og A Midsummer Night's Dream. DeMunn også deltatt i produksjoner for å utvikle skuespill ved Eugene O'Neill Theater Center. Nylig spilte han i Death of a Salesman ved Old Globe Theater i San Diego. I 1995 vant DeMunn en CableACE Award for beste mannlige birolle i en film eller miniserie for hans rolle som seriemorderen Andrei Chikatilo i filmen Citizen X på HBO. I april 2010 fikk DeMunn rollen som Dale Horvath i regissør Frank Darabont sin TV-tilpasning av tegneserien The Walking Dead. Jeremy Suarez. Jeremy Steven Suarez (født 6. juli 1990 i Burbank, California) er en amerikansk skuespiller. Suarez er kanskje mest kjent for sin hovedrolle i Jordan Thomkins og som Bernie Mac`s nevø på The Bernie Mac Show. Hans første store filmrolle var i 1996 med filmen Jerry Maguire, hvor han spilte rollen som Tyson Tidwell, sønn av Cuba Gooding Jr. sin karakter Rod Tidwell. Suarec hadde en ukreditert rolle i TV-serien Sister, Sister i 1996, i sesong fire. Surez ga stemmen till Koda i Disney sin film Min bror bjørnen fra 2005 og han gjentok denne rollen i oppfølgeren. Suarez var gjesteskuespiller i TV-seriene Chicago Hope og King of the Hill. Arkivportalen. Arkivportalen er en nasjonal søketjeneste på tvers av de enkelte arkivinstitusjonenes egne kataloger. På Arkivportalen finnes informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge. Løsningen ble etablert i 2010 og antallet kataloger fra de ulike institusjoner er ikke komplett. Svein Inge Buhaug. Svein Inge Buhaug (født 1970 i Øvre Årdal) er en norsk friidrettsutøver som representerer klubben Gjesdal IL. Han har en lang rekke medaljer fra norske mesterskap og har også representert Norge i internasjonale konkurranser og mesterskap i terrengløp og motbakkeløp. Boutigny-Prouais. Boutigny-Prouais er en kommune i departementet Eure-et-Loir i regionen Centre i det nord-vestlige Frankrike. Befolkningen er på rundt 1600 innbyggere. Kommunen består idag av de kjøpstedene Boutigny-sur-Opton og Prouais, samt de 14 grendene Allemand, Bauchéne, Beauterne, Bouchemont, Buchelet, Cloches, Dannemarie, La Musse, Le Bois-des-Près, Le Mesnil-sur -Opton, Les Joncs, Saint-Projét, Rosay og Saussay, og dekker et areal på 32,5 km². Lokalisering. Kommunen er geografisk plassert i krysningspunktet mellom de franske regionene Ile-de-France, Nedre Normandie og Centre, kun 60 km vest for hovedstaden Paris. Den ligger mellom byene Houdan og Dreux, på grensen mellom departementene Eure-et-Loir og Yvelines. Historie. Stedsnavnene Boutigny (Boteneium) og Prouais (Proeis) har blitt sporet tilbake til det ellevte århundre i offentlige arkiver i Eure-et-Loir departementet, men arbeidsverktøy som har blitt utgravt ved bredden av elven Opton og i Musse grenden kan dateres tilbake til forhistorisk tid og bekrefter at området har vært okkupert av menn siden antikken. Historien til de to tidligere kommunene er knyttet til hendelser i historien, med felles tragedier og ødeleggelser forårsaket av invasjoner, epidemier, sult, krig og klimaforhold. Fra det nittende århundre har kommunegrensene endret seg. I 1846, etter ordre fra kong Louis Philippe, ble kommunen Saint-Projét med grendene Le Mesnil-sur-Opton og Dannemarie forenet med Boutigny. I 1972 ble kommunene Prouais og Boutigny slått sammen og fikk navnet Boutigny-Proauis. Boutigny-Prouais gikk i 1998 inn i det interkommunale kommunefelleskapet i Houdan-regionen (Communauté de communes du pays houdanais. Un-Magritt Nordseth. Un-Magritt Nordseth (født 5. oktober 1961 i Trondheim) er en norsk koreograf og danser. Nordseth er fra august 2010 ansatt som kunstnerisk leder ved Dansens Hus i Oslo. Startkabler. Startkabler er elektriske kabler, egnet for midlertidige tilkoblinger dersom batteriet i båter, biler eller andre kjøretøy er utladet og det trengs starthjelp fra et annet batteri. Et sett startkabler består av to ledninger, begge med en festeanordning i form av en klemme i hver ende. På batteriene er de positive polene vanligvis merket med et pluss-tegn og rød farge. De negative er tilsvarende merket med et minus-tegn og blå eller svart farge. For at man skal unngå å koble feil pleier derfor den ene startkabelen å være rød, ment for de positive polene, og den andre svart. Ved riktig bruk av startkabler er det vanligvis en enkel sak å få i gang en bil med «flatt» batteri. Men feil bruk av startkabler kan gi skade på kjøretøy og medføre en viss eksplosjonsfare. Noen nyere startkabel-sett leveres med innebygget overspenningsvern, med tanke på å skåne moderne biler med følsom elektronikk. Nødvendigheten av slikt overspenningsvern er omstridt. Bruk av startkabler. Det er "minst like viktig" at frakoblingen av startkablene gjøres riktig. Man må følge samme prosedyre, men i omvendt rekkefølge. En bil som har fått starthjelp på denne måten må kjøres en tid etterpå, slik at motoren får ladet opp batteriet. NB! Et syrebatteri som har vært utladet, og som har fått starthjelp vil ikke kunne lades fullt opp igjen av bilens dynamo. Batteriet må lades opp igjen ved hjelp av batterilader, for å gjenopprette batteriets fulle kapasitet. Overspenningsvern. Moderne biler har ofte dyre, kompliserte, følsomme elektriske komponenter. Denne elektronikken kan bli skadet i forbindelse med overspenning og gnister. Det markedsføres derfor startkabel-sett med innebygget overspenningsvern. Mange fagfolk, blant annet Norges Automobil-Forbund, anbefaler at man benytter slike. Noen går så langt at de fraråder bilister å gi starthjelp til moderne biler, om de bare har startkabler uten overspenningsvern. Andre mener advarslene om fare for skader kun er udokumenterte påstander, så lenge man bruker startkablene riktig. Kabler med overspenningsvern er mer kostbare enn andre, og argumentene for overspenningsvern fremmes gjerne av de som selger disse kablene. Flere store leverandører fører kun startkabler uten overspenningsvern, og hevder etterspørselen etter kabler med overspenningsvern er liten. Fan Zhongyan. Fan Zhongyan (kinesisk: 范仲淹, pinyin: "Fàn Zhòngyān"; født i 989 i Wuxian (吳縣) i Suzhou i det som i dag er provinsen Jiangsu i Kina; død 1052) var en kinesisk politiker og forfatter under Songdynastiet. Embedsmannskarriere. I an alder av 26 slo Fan Zhongyan inn på sin embedsmannskarriere. Først virket han i Xinghua, der han fikk bygget bølgebrytere for å hindre at bølgene eroderte elvestrendene. Under årene 1034-36 katalogiserte han det keiserlige bibliotek, sammen med Ouyang Xiu. I krigen mot tangutene (Det vestlige Xia) (1040–1044) ble han utnevnt til stedfortredende militærmandarin i Shaanxi og fikk i 1041 i oppdrag å organisere provinsens forsvar. Fredsavtalen av 1044 ble i Songdynastiet betraktet som Fan Zhongyans bedrift, selv om den også stipulerte at de måtte ut med høye tributtytelser i silke, sølv og te. Etter krigsslutt ble han visekansler og gikk inn for mange reformmer på forskjellige politiske områder. Reformene under Fan. Fan Zhongyan gjennomførte et tipunkts reformprogram, som blant andre gjaldet skattestystemet og den kinesiske embedsmannseksamen. Han innledet dermed «Qinli-tidens nye politikk», som innebar sosiale endringer på trass i konservative krefters motstand. Men sammenlignet med Wang Anshis radikale reformprogram noe senere, innebar Fans reformer snarere mer beskjedne forbedringer av de allerede eksisterende instituasjoner. Litterære verk. Fan Zhongyans mest kjente verk er hans "Essay om Yueyang-tårnet" (Yuèyáng Lóu Jí). Dessuten skrev han mange ci-dikt. Pars pro toto. Pars pro toto (latin: "delen [står] for helheten". Begrepet er en retorisk figur, men kan også forstås som en psykologisk handlemåte og spesielt som en form for fetisjisme. Retorisk figur. Som språklig uttrykk hører "pars pro toto" til gruppen troper og betegner både en spesiell form for metonymi (navnebytte) og en synekdoke (betydningsforskyving). Motsetningen til "pars pro toto" er "totum pro parte" («helheten beskriver delen»). I filosofien snakker man også om en «pars-pro-toto-feilslutning», eller ergon-argument. Visuell persepsjon. Under lesing virker den visuelle persepsjonen slik at leseren ikke scanner teksten sekvensielt, men flytter blikket punktvis og tar inn en del av teksten i et blikk. En trenet leser vet hvilke deler han må feste blikket på for å forstå helheten og behøver ikke lese alle alle ordene. Pars pro toto betyr i denne sammenhengen at det for identifikasjonens del er tilstrekkelig å oppfatte et objekts avgjørende element. Dette forklarer også hvorfor oppfattelsen går raskere desto mer kjent man er med en gruppe objekter. Sosialt fenomen. I et "pars-pro-toto-offer" blir en del av kroppen ofret som et symbol på hele mennesket, for eksempel omskjæres jødiske guttebarn som et symbol på at hele personen overholder pakten mellom Gud og Abraham: "«Slik skal min pakt vise seg på kroppen deres, en evig pakt»". "Pars-pro-toto"-relasjoner brukes ofte i magien og okkultismen for å påvirke mennesker. Bak Karl Marxs varefetisjisme ligger det en "pars pro toto"-tankegang: prosessen bak menneskelig arbeid forstås som det isolerte resultatet som markedsføres (varen), mens de sosiale prosessene og forholdene bak framstillingen av varen ikke framkommer på markedet. "Pars pro toto"-prinsippet lar seg også bruke på seksuell fetisjisme slik den forstås i psykoanalysen ved at et isolert element som assosieres med et seksualobjekt, eksempelvis en nylonstrømpe, begjæres i stedet for hele mennesket. Arkeologi. I arkeologien er "Pars-pro-toto-skikk" en tradisjon der en mindre og billig del av en større gjenstand legges i en grav som et symbol på hele gjenstanden, eksempelvis et nav i stedet for et helt hjul, et sverdbelte i stedet for hele sverdet, et biksel i stedet for en hel hest osv. Salomon Norgescup i motbakkeløp 2010. __TOC__ Salomon Norgescup i motbakkeløp 2010 var en konkurranse bestående av 7 utvalgte motbakkeløp i Norge i løpet av sesongen 2010. Denne cupen ble for første gang arrangert i 2008. Konkurransekriterier. Cupen var en sammenlagtkonkurranse der det blett gitt poeng til de 30 beste etter individuell plassering. For å få registrert poeng måtte man representere en klubb tilknyttet Norges Idrettsforbund. Sammenlagt poengsum dannet da sluttplasseringen. Chi Li. Chi Li (kinesisk: 池莉; pinyin: "Chí Lì"; født i 1957 i Xiantao i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne. Hun tok eksamen i kinesisk litteratur ved Wuhanuniversitetet i 1986. Siden 1980-tallet har hun skrevet en rekke romaner, og regnes som eksponent for kinesisk nyrealisme. Noen av hennes romaner er dannet utgangspunkt for fjernsynsserier. Holvikfossen. Holvikfossen (også "Holvikefossen") er en foss i Holvikelva nordøst for Sandane i Gloppen kommune. Fossen er et landemerke for området rundt Sandane. Elva renner gjennom Nordfjord Folkemuseum, der den den møter "Leirelva" fra Røsskleivvatnet i Kolebakkane naturreservat. Herfra er elveløpet regulert i svinger gjennom Sandane sentrum og munner ut i Gloppefjorden. Fossen ligger i gåavstand ca 500 meter øst for Utsikten. Det går stølsvei et stykke, og sti fra veien til fossen. Fra fossen er utsikten over bygda, fjord og fjell minst like imponerende som fra Utsikten. Det er også sti nedenfra og kun 45-55 minutter gange fra Sandane sentrum til toppen av fossen. Det er bratt mot slutten og tau er montert i fjellsiden. Dette er også første del av løypa for Svinestrandløpet. Maranello. Maranello er en by i Emilia-Romagna distriktet nord i Italia. Byen ligger 18km fra Modena, den opprinnelige basen til Ferrari da de enda bygget løpsbiler for Alfa Romeo. Byen er mest kjent for å være Formel 1 laget Scuderia Ferrari og sportsbilprodusenten Ferrari sitt hjemsted. Det regnes blant mange autofile som bilverdenens Betlehem. Karrosseribyggerene Scaglietti var også basert i Maranello helt frem til de ble kjøpt opp Ferrari. Galleria Ferrari, det eneste offisielle Ferrari-museet i verden ligger også her, rett ved siden av fabrikken. Maranello har vært hjemsted for Ferrari siden sent på 40-tallet da den originale fabrikken i nabobyen var bombet etter annen verdenskrig. Ferrari sin private testbane, Fiorano, ligger også i Maranello. Byggebransjens Faglige Juridiske Råd. Byggebransjens Faglige Juridiske Råd ble opprettet i 1977 og det skal fungere som et tvisteløsnings- og responsumorgan for bygge- og anleggsnæringen i hele Norge. Rådet er sammensatt av seks fagpersoner som har ulik bakgrunn og erfaring, av disse skal to være jurister – én fra Universitetet og én advokat. Henvendelsene kommer både fra parter som ønsker bistand i å løse en aktuell konflikt, og parter som ønsker avklaring på sin egen posisjon. Rådets sekretariat ligger i Bergen. Skallelv. Skallelv (i dagligtale: "Skallelv", nordsamisk: " Gállojohka ", finsk: " Kallijoki ") er den østligste bygda i Vadsø kommune i Finnmark. Den ligger der Skallelva renner ut i Varangerfjorden. Riksveg E75 mellom Vadsø og Vardø går gjennom bygda. Det er mange innbyggere med finsk (kvensk) avstamning i bygda. Skallelv har eget kapell. Skallelv kapell er en langkirke fra 1961. Byggverket er i tre og har 78 plasser. Liste over statsledere i 1300. Midtøsten og Nord-Afrika. 1300 Trehörningen (Hanveden). Trehörningen er en liten innsjø i Paradisets naturreservat i den sørlige delen av Huddinge kommune i Stockholms län, og i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen er den høyest beliggende i Tyresån-vassdraget, og også den sydligste. Trehörningen er meget populær blant friluftsinteresserte. Den passeres av flere turløyper, som Sörmlandsleden, og enkelte av turløypene som begynner ved torpet Paradiset, som ligger ca en kilometer fra Trehörningen. Området rundt innsjøen består for en stor del av hällmarker med skog dominert av bartrær. Magne Nyborg. Magne Nyborg (født 1927, død 1996) var en norsk forsker innen kognitiv læringspsykologi ved Universitetet i Oslo fra midten av 1960-tallet og fram til 1993. Han var opphavsmann for PSI-modellen (Person-Situasjon-Interaksjonsmodellen), systematisk begrepsundervisning / BU-modellen (Begrepsundervisningsmodellen) og modell for ferdighetslæring. Liv og virke. Nyborg vokste opp i Haugesund som yngste sønn i en stor familie der både faren og farfaren var los. Før han ble forsker ved UiO arbeidet han 12 år som lærer i den daværende folke- og framhaldsskolen. Her opplevde han det de fleste lærere erfarer – at det alltid er noen elever som trenger lenger tid og annen tilrettelegging enn resten av klassen. Selv som erfaren og dyktig lærer opplevde han klare begrensninger på hva han kunne klare å hjelpe disse elevene med. Isteden for å akseptere at han kom til kort, eller at enkelte barn ikke ville få den hjelpen de trengte, valgte han å gjøre det til sin livsoppgave å finne ut om hvordan vi mennesker tilegner oss viten og ferdigheter og hva som motiverer oss for læring. Han tok blant annet utgangspunkt i forskningstradisjonene rundt L.Vygotskij, J.S. Bruner og R. Feuerstein og bygget videre på dette. Etter at Nyborg forsvarte sin doktoravhandling i 1971 virket han som forsker og lærer ved Universitetet i Oslo, de siste 10 årene som dosent og professor. Fra og med 1993 søkte han avskjed for å arbeide enda mer aktivt med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP – Institutt for Anvendt Pedagogikk. Nyborg var gift med spesialpedagog Ragnhild Nyborg, som også var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner. Begge gikk bort i 1996. Modeller for undervisning og læring. Målet for Nyborg sitt forskningsarbeid var å forbedre undervisning og tilsvarende læring. Læringen skulle gjøres mer meningsfull og sammenhengende. Han arbeidet for at elevene skulle kunne bli i stand til å huske mer og forstandigere, og ha evne til å overføre det lærte til stadig nye læresituasjoner. Gjennom positive læringsopplevelser ville det samtidig bygges opp tillit til egen læringsevne og motivasjon for videre læring. Nyborg kom gjennom sin forskning fram til at slik undervisning og læring kunne oppnås ved å tilrettelegge for systematisk og mest mulig fullstendig innlæring av begreper og begrepssystemer. Dette gjelder alle begreper og begrepssystemer, både grunnleggende og mer sammensatte. De grunnleggende begrepssystemene (GBS) er system av grunnleggende begreper som brukes som analyseredskap i møte med nye fenomen. BU-modellen er en undervisningsmodell som legger til rette for at begrepsmeningene/begrepsinnholdet og de ordene som representerer disse kobles sammen på en språklig bevisstgjort måte. Dette skjer gjennom en læringsprosess der oppmerksomheten styres mot de ulike egenskapene ved et bestemt objekt eller fenomen. Barnet lærer gjennom aktiv og fleksibel bruk av GBS å oppdage delvise likheter og forskjeller mellom fenomener som sammenlignes. Dermed kan hvert nye fenomen lettere klassifiseres og kunnskapen ordnes på en oversiktlig og anvendelig måte. Viten og ferdigheter som er lagret i langtidsminnet bygger grunnlaget for all videre læring. Jo bedre strukturert og begripelig denne langtidslagrete kunnskapen er, jo bedre vil, i følge Nyborg, de videre læreforutsetningene være. Fordi undervisningen/ læringen er konsentrert om sentrale og universelle komponenter i menneskers læring og kunnskap, har forskningsresultatene vist seg å være gyldige i forhold til alle de områder av undervisning og læring der BU-strategien er prøvd de siste 40 årene. Det vil si innen vanlig pedagogikk så vel som innen spesialpedagogikk, innen alle fag og på alle nivåer av læring. Grunnleggende begrepsopplæring bør, i følge Nyborg, finne sted før den ordinære begynneropplæringen, dvs senest i løpet av 1.klasse, for slik å bygge opp bedre læreforutsetninger for videre læring og for å forebygge eventuelle lærevansker. PSI-modellen er en kognitiv læringsmodell som viser hvilken viktig betydning begreper og begrepssystemer har for menneskers læring i møte med sine omgivelser. Viten om begreper og begrepssystemer lagret i strukturer i langtidsminnet aktiveres som følge av sanseerfaringer (noe man ser, hører, kjenner osv) og brukes i kodingsprosessen av den nye erfaringen/persepsjonen. I korttidsminnet bearbeides så de kodete erfaringene slik at det skapes sammenheng som kan danne grunnlag for handlinger og for ny kunnskap lagret i langtidsminnet. Nyborg viser også hvordan læresituasjon påvirkes av – og påvirker -langtidsminnelagrede disposisjoner for å bli følelsesmessig og motivasjonelt aktivert. Nyborg sin modell for ferdighetslæring viser hvordan man under instruksjon eller selvinstruksjon sammenkjeder ulike ledd i en handlingsrekkefølge, der hvert av leddene først er blitt kodet analytisk ved hjelp av GBS. Læringsprosessen går fra innlæring av viten om enkeltleddene i en rekkefølge, via en imitasjons- og fikseringsfase og til en fase der ferdigheten øves til den i stor grad er automatisert. Daba Modibo Keïta. Daba Modibo Keita (født 5. april 1981) er en malisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Mali under Sommer-OL 2008, der han røk ut i kvartfinalen. Marcon Bezzina. Marcon Bezzina (født 11. september 1985) er en maltesisk judoka som konkurrerer i klasse 63 kilo. Hun representerte Malta under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Stanley Colville. Stanley Cecil James Colville (født 21. februar 1861 i Eaton Place i London, død 9. april 1939) var en britisk høyere offiser i Royal Navy. Colville ble utdannet ved Marlborough College før han ble en del av mannskapet ombord på HMS Britannia i juli 1874. I oktober 1876 ble Colville forfremmet og han ble en del av den britiske flåten i Middelhavet. I mai 1878 ble Colville forflyttet til slagskipet HMS Black Prince i den engelske kanal og i januar 1879 var han ombord korvetten Boadicea som var stasjonert ved Kapp det gode håp. Senere samme året tjenestegjorde Colville på land under Zulukrigen i 1879. I oktober 1880 ble Colville stasjonert i Portsmouth i Hampshire for hans videre militær opplæring. I juli 1882 ble Colville stasjonert på slagskipet HMS Alexandra, flaggskipet i den britiske Middelhavsflåten. Colville ble forfremmet til løytnant i november 1882 for hans tjenester under bombingen av den egyptiske byen Alexandria. I 1896 tok han kommandoen over en britisk kanonbåt i Sudan. Han ble hardt såret og forfremmet til kaptein i august 1896. I november samme år ble han utnevnt til "Companion" av (CB) Order of the Bath. Colville ble utnevnt til kommandør av Royal Victorian Order i juni 1902. I desember 1905 tok Colville kommandoen over slagskipet Hindustan som var utstasjonert i Atlanterhavet, og han ble utnevnt til adjutant for kongen. Colville ble forfremmet til kontreadmiral i november 1906 og han ble forfremmet til vise-admiral i april 1911. I september 1914 ble Colville gitt kommandoen over Shetlandsøyene og Orknøyene der den tyske keiserlige flåte ble holdt tilbake i Scapa Flow i påvente av utfallet av fredsforhandlingene i Versailles. I 1914 ble han også utnevnt til admiral, en posisjon han hadde under hele den første verdenskrig. Colville pensjonerte seg fra den britiske marinen i april 1922. Colville døde i april 1939, i en alder av 78 år. Colville var storkorsridder av Order of St Michael and St George. Roman William Cress. Roman William Cress (født 2. august 1977) er en friidrettsutøver fra Marshalløyene, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Marshalløyene under Sommer-OL 2008, der han deltok på 100 meter. Han ble utslått i første kvalifiseringsgrunde. Trehörningen (Sjödalen). Trehörningen er en innsjø i Sjödalen i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen har sannsynligvis sitt navn på grunn av sine tre bukter. Innsjøen har vært i bruk av mennesker en god stund; i 2001 ble det funnet en stokkebåt ved Gullarängens gård i forbindelse med en drenering i nærheten av innsjøen. Båten har opprinnelig vært fire meter lang, og 6 cm bred, og er fra 1200-tallet. Mot sør grenser Trehörningen mot Orlångens naturreservat. Innsjøen har klipper som er egnet som utgangspunkt ved bading. Disse nås lettest fra Storholmen. All motorbåttrafikk, også fra elmotorer, er forbudt på Trehörningen. Fram til 1971 rann vann fra et renseanlegg ut i innsjøen. Dette opphørte i 1971, da avløpsnettet ble koblet til Henriksdals reningsverk i Nacka. Innsjøen ble mudret, og nesten en meter av sjøbunnen ble gravd opp. Renseanlegget ved Trehörningen ble bygd om for kun å håndtere overflatevann. Etter oppmudningen forsvann fugler som tidligere hadde samlet seg om det næringsrike vannet i innsjøen. Renseanlegget ble stengt i 1990, og revet i 1996. For tiden renses Trehörningens tilløp kun av et gammelt og slitt dunkersystem som er basert på sedimentdammer. Hvert år er det risiko for algevekst. Fortsatt er innsjøens vann næringsrikt, til tross for saneringen av avløpssystemet, og Huddinge kommune anser det som ikke mulig å anlegge badeanlegg ved innsjøen, ettersom den ikke innfrir vannbestemmelser fra Naturvårdsverket. Ytterligere mudring skal ikke være aktuelt. Andre mindre elver som munner ut i Trehörningen kommer fra Sjövägen, Sofieberg og Kynäs. Fuglelivet i innsjøen er rikt, med blant annet dvergspett og gresshoppesangere. Innsjøen er også rik på ferskvannsvekster og strandvegetasjon. Ved trehörningen kan man også se vernede springpadder, padder og flaggermus. Fovea centralis. Fovea centralis, ofte bare kalt fovea, er en del av øyet og ligger som en liten grop midt i den gule flekk på netthinnen. Skarpsynet kommer fra fovea, som har svært mange tapper, men ingen staver. Hos mennesker har fovea en diameter på ca, og mennesker ser skarpt i bare 2,5° av synsfeltet. Omtrent halvparten av nervefibrene i synsnerven overfører informasjon fra fovea, mens hele resten av netthinnen bruker den andre halvparten. Den gule fargen som dekker fovea motvirker sannsynligvis kromatisk aberrasjon. Ettersom fovea ikke inneholder staver, fungerer den dårlig i svakt lys. Når astronomer skal se på lyssvake objekter, ser de på siden av objektet for at lyset skal falle på stavene. Fovea finnes i øynene til mange arter fisker, krypdyr og fugler. Hos pattedyr er det bare aper og mennesker som har fovea. Fuglene har to foveaer i hvert øye og ser skarpt i hele 20° av synsfeltet. Formen på fovea varierer blant de ulike gruppene. Mange fugler, fisker og krypdyr har en dyp konveks fovea, mens aper, mennesker og noen fugler med binokulært syn har en grunn konkav fovea. Trehörningen (Tyresta). Trehörningen er en innsjø i Tyresta nationalpark i Tyresö kommune, Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Åvaån-vassdraget. Tilløp til innsjøen kommer fra omkringliggende områder, og utløp går til Långsjön, hvor dreneringen fortsetter via Mörtsjön, Stensjön, LananNedre dammen, og Åvaån til Åvaviken i Østersjøen. Gunnar Piltingsrud. Gunnar Piltingsrud holdende 56 Squadrons resultattavle. Gunnar Piltingsrud (født 23. april 1911, død 24. september 1944) var en norsk offiser og flyger, som omkom under annen verdenskrig. Før krigen var Piltingsrud til sjøs som styrmann, før han sammen med broren Arvid fikk flygeropplæring hos Widerøe. Arvid fikk jobb hos Widerøe, mens Gunnar en tid jobbet for Wessels flyveselskap. Men ved utbruddet av annen verdenskrig var han igjen til sjøs. Etter å ha kommet seg til Little Norway, der han ble instruktør, var han med på opprettelsen av 331 (Norwegian) Squadron på Catterick. Han ble forflyttet til en britisk skvadron, 615 Squadron, før han igjen var med på opprettelsen av en ny skvadron, denne gang 332 (Norwegian) Squadron, fra januar til juni 1942. Deretter var han ved 56 Squadron frem til juli 1943, før han fikk en hvileperiode som instruktør. I januar 1944 kom han tilbake til 56 Sqdn. for en kort periode, før han ble forfremmet til major og beordret til en ny skvadron, 137 Squadron, der han ble skvadronsjef i april 1944. Denne skvadronen inngikk i den wing Erik Haabjørn var blitt operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for, 124 Wing. Ikke lenge etter var Piltingsrud en periode fungerende sjef for wingen. 24. september 1944 omkom Piltingsrud da flyet hans ble skutt ned av tyske fly nær Üdem. I 1947 ble det avduket et minnesmerke over Piltingsrud i Begnadalen i Sør-Aurdal der speiderne hver 17. mai legger ned krans. Hans bror Arvid var også flyger under krigen, og fortsatte som passasjerflyger for blant annet Widerøe etter krigen. En tredje bror, Rasmus, var forsyningssjef for Milorg-basen Elg i Begnadalen. Utmerkelser. For sin innsats under krigen, fikk Piltingsrud blant annet følgende utmerkelser: St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og Distinguished Flying Cross. Souleyman Chebal Moctar. Souleyman Chebal Moctar (født 31. desember 1986) er en mauritansk friidrettsutøver som konkurrerer på 800 meter. Han representerte Mauritania under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Manuel Minginfel. Manuel Minginfel (født 28. september 1978) er en vektløfter fra Mikronesia, som konkurrerer i klasse 62 kilo. Han representerte Mikronesia under Sommer-OL 2008, der han kom på 11. plass. Minginfel var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Sébastien Gattuso. Sébastien Gattuso (født 28. juni 1971) er en monegaskisk friidrettsutøver og bobkjører, som konkurrerer i sprintløp og toerbob. Han representerte Monaco under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Han har også deltatt i Vinter-OL for Monaco i bobsleigh, uten å oppnå noen fremskutte plasseringer. Deepak Bista. Deepak Bista (født 2. juli 1976) er en nepalisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Nepal under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Juan Zeledon. Juan Zeledon (født 30. desember 1985) er en nicaraguansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Nicaragua under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Abdullah Al-Sooli. Abdullah Al-Sooli (født 20. januar 1988) er en omansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Oman under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Zeeshan Ashraf. Zeeshan Ashraf (født 28. februar 1977) er en pakistansk tidligere profesjonell landhockeyspiller som representerte Pakistan under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der de ble nummer 12 av 12 lag. Triaksialkabel. Triaksialkabel, ofte benevnt som Triax, er en kabel med en indre ledere omringet av to leder adskilt med isolasjon. Triax blir hyppig brukt i kringkasting for å forbinde kameraene med sine kamerakontrollenheter, hvor kablene bærer strømforsyning, styringssignaler, videosignal fra kameraet, intercom, samt en eller flere returvideosignaler. Skjærgårdsrittet. Skjærgårdsrittet er et årlig sykkelritt som arrangeres av CK Sotra. Rittet starter i Solheimsviken i Bergen og har målgang på Hellesøy i Øygarden kommune. Traséen er 63 km lang. Elgin Loren Elwais. Elgin Loren Elwais (født 3. mai 1985) er en palauisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 55-kilosklassen. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han røk ut i første runde. Trekanten (innsjø). Trekanten (tidligere navn "Trehörningen") er en innsjø i bydelene Gröndal og Liljeholmen i Söderort i Stockholm kommune. Historie. Fram til midten av 1800-tallet het innsjøen "Trehörningen". Ved Trekantens nordside ligger området Nynäs, som mellom 1880- og 1980-tallet var en arbeiderforstad med boliger og lettindustri. Her var det blant annet garveri, en forniklingsfabrikk, et kaffebrenneri, et blikkenslagerverksted og flere mekaniske verksteder. På Nynäs lå også et bakeri som bakte den velkjente "Nynäslimpan". I 1980 ble de siste restene av Nynäskvartalet revet, og det nybygde kontorkomplekset til Anticimex var allerede på plass. Mens det enda sto bygninger fra gamle Nynäs, ble disse en realistisk kulisse i Bo Widerbergs film "Joe Hill" fra 1970. De forfalte husene skulle forestille «Lumberyard» og «Saloon». I dag er det bare en bevart bygning fra industriepoken; en rød tomannsbolig bak Anticimex' kontorer. Ellers vitner gamle bygningsfundament og gråsteinsmurer om gamle tiders lettindustri. For gjeldende reguleringsplaner er området merket som park. I 1904 ble et nybygget vannreservoar (Trekantreservoaren) sluttstasjon for den nye hovedvannledningen Norsborg-Stockholm. På høyden bak trekanten står den nå ombygde Nybohovsreservoaren. Vannledningen er fortsatt Stockholms viktigste med tanke på drikkevannsforsyning fra sør. Innsjøen Trekanten. Trekanten ligger i et parkområde ved Liljeholmen-Gröndal. Rundt innsjøen er det en tursløyfe som er en del av "Hälsans Stig" i Liljeholmen. Innsjøen brukes gjerne til fiske, og det settes ut ørret og regnbueørret her. Man trenger imidlertid fiskekort for å fiske her. På vinteren kan man stå på skøyter på innsjøen, da Stockholm kommune brøyter en bane på isen. Til tross for sitt navn, er innsjøen snarere langstrakt enn trekantet. Trekanten har sitt utløp i Liljeholmsviken, via en kulvert under Trekantsvägen. Vannkvalitet. For å forbedre innsjøens vannkvalitet, tilførte Stockholm Vatten fra 1982 av drikkevann til innsjøen, og fra 1983 ble utpumping av bunnvann påbegynt. Fosforinnholdet i overflatevannet minsket kraftig, men innsjøen er fortsatt næringsrik. Blågrønnalger er vanlig på sommeren, med oksygenmangler i bunnvannet som resultat. Siden høsten 2008 har det også blitt drevet et lite renseanlegg for overflatevann ved Trekantens vestside. Vannet kommer i rør fra Aspudden och Gröndal. Renseanlegget er plassert under en ny gangbro mellom innsjøen og oppsamlingsbassenget. I de tilfellene hvor renseanlegget ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta unna overflatevannet, samles overskuddsvannet i oppsamlingsbassenget fram til renseanlegget igjen har ledig kapasitet. Trekanbadet. Ved innsjøens nordvestre kant, i Gröndal, ligger "Trekantenbadet", som ble åpnet i 1972. Badeplassen består av en liten sandstrand som ble renovert våren 2008, og en større gressmatte til soling. Det er også en flytebrygge og en utendørsdusj her. Nader Almassri. Nader Almassri (født 1980) er en palestinsk friidrettsutøver, som konkurrerer på 5000 meter. Han representerte Palestina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 38. Trylen. Trylen er en liten innsjø i Haninge kommune, Stockholms län og i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget, og dreneres via Övre Rudasjön og Dammträsk til Drevviken. Leryn Franco. Leryn Franco (født 1. mars 1982) er en paraguayansk modell og friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Hun representerte Paraguay under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 51. Edward Eden Bradford. Edward Eden Bradford (1858–1935) var en britisk marineoffiser. Edward Eden Bradford sluttet seg til det britiske Royal Navy som kadett i 1872 da han var femten år gammel. Bradford tjenestegjorde på slagskipene Hercules, Monarch og Sultan i løpet av hans første år i den britiske marinen. Bradford ble forfremmet i 1876, og han tjenestegjorde ombord på den britiske fregatten Doris kort tid etter dette. Bradford ble forfremmet til løytnant i desember 1880. Bradford var stasjonert på det gamle panserskipet Achilles fra 1881 til 1883. Bradford giftet seg i juni 1896 og han ble forfremmet til kaptein i 1899. Bradford ble forfremmet til kontreadmiral av den britiske Home Fleet og ble stasjonert på slagskipet Hibernia kort tid senere. Bradford ble forfremmet til viseadmiral. Bradford pensjonerte seg i 1918 med rang som admiral med flere utmerkelser og medaljer for hans maritime innsats for Storbritannia. Träskaten. Träskaten er en innsjø mellom Ärla og Länna, i kommunene Strängnäs og Eskilstuna i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen er omgitt av store mengder siv, og er en grunn slettesjø. Rundt innsjøen er det store vatmarker og blandet skog. Innsjøen har et rikt fugleliv, som for det meste holder til på øyen Bråtön, som er en del av Bråtöns naturreservat. Bratön har for det meste løvskog, blant annet lunder av lind og lignende treslag. Innsjøen tilføres vann fra sørsiden, med en nordgående elv fra innsjøen Eklången, og dreneres i sørøstlig retning ved Bastviken gjennom Stämån og videre til Mörtsjön. Innsjøen har en diameter på drøyt en kilometer, og har et overflateareal på 69,9 hektar. Midt i innsjøen ligger øyen Kyrkholmen, og i innsjøens omkringliggende siv ligger det flere holmer. Träskaten har muligens navnet etter en ildvarde, eller fra ordet träsk («myr»). Liste over statsledere i 1299. Midtøsten og Nord-Afrika. 1299 Emilie K. Beck. Emilie Kilstad Beck (født 23. juni 1991 i Tønsberg) er en norsk skuespiller. Hun har spilt i flere kortfilmer og reklamefilmer. Hun spilte også i filmen "Appelsinpiken" og "Den siste revejakta". Tullan. Tullan er en innsjø som ligger på grensen mellom kommunene Salem og Södertälje i landskapet Södermanland, Sverige. Tullan inngår i Bornsjöns naturreservat. Sør for Tullan går motorveien E20, og nord for innsjøen går den gamle Södertäljevägen (en gang Gamla Göta landsväg). Man påminnes om dette ved milepælen med teksten "«3 MIL IFRÅN STOCKHOLM»", som står i nærheten av torpet "Hagen", hvor en liten bit av den gamle landsvägen er bevart. Milepælen ble satt opp på 1750-tallet av landshøvdingen Theodor Ankarcrona, og ble renovert i 2004 av "Salems Hembygdförening". Kommunegrensen mellom Salem og Södertälje går midt over innsjøen. Tullan er en forholdsvis dyp innsjø, med meget god vannkvalitet. En art av kransalger lever i Tullan, noe som tyder på god vann kvalitet. Drenering av innsjøen går til Bornsjön, som er reservevannkilde for Stockholm. Tullan inngår i Bornsjöns verneområde. Innsjøens omgivelser består av kupert barskog med innslag av hällmarksskog og noe dyrket mark. Rundt utløpet er det partier med løvsumpskog. Det er også noe myrlandskap i området, som ved "Getasjön" på sørsiden og ved "Loringe" i nord. Ved sjøens ender er det større bestander av meget gammel gran og furu. Ved tullan hekker de mindre vanlige fugleartene fiskeørn og storlom. Helmut Schlesinger. Helmut Schlesinger (født 4. september 1924 i Penzberg) er en tysk bankmann. Schlesinger var i en periode fra 1991 til 1993 president for Deutsche Bundesbank. Gullfjellet opp. Gullfjellet opp er et motbakkeløp til Gullfjellet i Bergen og ble første gang arrangert av Idrettslaget Fri i 2010. Løpet er på 8 km og med en høydeforskjell på 677 meter og ender på Gullfjellstoppen 987 moh. Løpet starter i Osen i Arna. Kristiansand Ishockeyklubb. Kristiansand Ishockeyklubb er en norsk ishockeyklubb underordnet Kristiansand Inline-klubb fra Kristiansand som ble etablert 26. oktober 1992 av Lars Helge Rasch, Halvor Rismyhr og Petter Corneliussen. Klubben spiler sine hjemmekamper i Idda Arena. Kristiansand Ishockeyklubb ble senere formelt slått sammen med Kristiansand Inline-klubb (Inline vil si rulleskøyter innendørs), og det er disse gutta som idag utgjør stammen i klubben. Kristiansand Hockey gikk i dialog med kommune og politikere for å starte arbeidet med å få til en ishall og ishockeymiljø på Sørlandet. Etter mange års ventetid, stod hallen ferdig i august 2011, som en av de mest moderne ishaller i Norge. KIK Hockeyskole. Kristiansand Ishockeyklubb har også ishockeyskole 5 til 12 år. Capricorn One. "Capricorn One" er en amerikansk-britisk actionkriminal- og sciencefictionfilm fra 1978 skrevet og regissert av Peter Hyams. Hovedrollene spilles av Elliott Gould, James Brolin, Sam Waterston og O. J. Simpson. Handlingen i filmen er løst basert på konspirasjonsteorien om at den amerikanske Månelandingen ikke skjedde i virkeligheten. Handling. USAs president ønsker ikke å gi mere økonomisk støtte til romforskning på planeten Mars. Lederen i N.A.S.A. innser da at den planlagte utskyting til planeten ikke vil la seg gjennomføre. Under utskytningsfasen holdes derfor tre astronauter fanget på en base i ørkenen, mens romskipet reiser ubemannet. Astronautene vil avsløre svindelen og planlegger derfor en flukt, men NASA gjør alt for at sannheten skal forbli skjult. En journalist skjønner at noe ikke stemmer og forsøker å finne ut sannheten. Om filmen. "Capricorn One" har fått 59% på Rotten Tomatoes (juni 2011, 17 anmeldelser) Aftenpostens anmelder gav den meget god omtale og skrev blant annet at: «Capricorn One er en film som appellerer til fantasien, og som er så dyktig laget at man går med på de utroligheter som tilbys». Filmen er sagt å ha sitt opphav den angstfylte stemningen som oppstod etter Watergate-skandalen. Filmens konspiratoriske innhold ble mer troverdig etter denne skandalen. Tullingesjön. Tullingesjön er en innsjø som ligger mellom Tullinge og Tumba i Botkyrka kommune sørvest i Storstockholm. Tullingesjöns tilløp er Tumbaån og Älvestaån fra Tumbasiden i vest. Tullingesjön har, siden utgravingen av Flottsbro kanal på 1700-tallet hatt forbindelse med Mälaren, utløpet er i nord, via Flottsbro kanal til Albysjön, og videre via Fittjaviken til Vårbyfjärden i Mälaren. På Tullingesiden ligger Tullinge kyrka og Tullinge gård. Stendalsbadet er en populær badeplass, og ligger langs bredden en døy kilometer lengre nord. På sørsiden av innsjøen går Huddingevägen og pendeltogbanen Södertälje–Stockholm–Märsta. På tumbasiden, lavlandet, ligger Vita villorna og Röda villorna, som opprinnelig ble oppført for ansatte ved "Seperator", senere Alfa Laval, men er nå utleieleiligheter disponert av Botkyrkabyggen. Ved Tullingesjöns nordside ligger Flottsbro, et alpint vintersportssenter med en 100 meter høy skibakke. Langs Tullingesjön går «utsiktsrundan», en ca fire km lang turløype med god utsikt over innsjøen. Idda Arena. Idda Arena er en flerbrukshall på Idda i Kristiansand og er den første Ishallen på hele Sørlandet. Idda Arena er bygd av BRG Entreprenør AS på oppdrag fra Kristiansand kommune, Anlegget ble vedtatt å bygges i 2005, og kostet 187 millioner kroner. Det tok bare et drøyt år fra januar 2010 til anlegget stod ferdig i mai 2011. Idda Arena inneholder ishall som brukes til ishockey og kunstløp, flerbrukshall, kampsportsal (dojo) på 350 m², danse- og oppvarmingsareal på 200 m² og styrketreningsrom på 100 m² og curlinghall. Hallen åpnet 3. september 2011, og er b.l.a hjemmebane til Kristiansand Hockey og Christianssands Curling Club. Liste over statsledere i 1298. Midtøsten og Nord-Afrika. 1298 Ernst Welteke. Ernst Welteke (født 21. august 1942 i Korbach) er en tysk SPD-politiker og bankmann. Welteke var i en periode fra 1999 til 2004 president for Deutsche Bundesbank. Storhamar Kunstløp. Storhamar Kunstløp underordnet Storhamar Idrettslag, er enkunstløp klubb fra Hamar som ble stiftet i 1978. Den er en av fire grupper tilknyttet Storhamar Idrettslag. Historie. Kunstløp har lange tradisjoner i " skøytebyen" Hamar, først ved Hamar Idrettslag, deretter Storhamar Idrettslag. Kunstløp er en forholdsvis liten sport i Norge, mens internasjonalt er den en av verdens største idretter. I Norge finnes det for tiden 12 aktive kunstløpklubber. Storhamar kunstløp. Storhamar kunstløp er kjent for å være en liten klubb, med godt kunstløpmiljø og har nærmere 100 medlemmer. De fleste av disse er tilknyttet skøyteskolen, hvor barn fra 3 år og oppover. klubben brukker Storhamar ishall og Hamar OL-Amfi. Eksterne lenker. Kunstløp Sixto Barrera. Sixto Barrera (født 17. september 1983) er en peruansk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 74-kilosklassen. Han representerte Peru under Sommer-OL 2008 der han røk ut i 16. delsfinalen. Wendy Hale. Wendy Hale (født 3. november 1987) er en vektløfter fra Salomonøyene, som konkurrerer i klasse 58 kilo. Hun representerte Salomonøyene under Sommer-OL 2008, der hun kom på 12. plass, og siste plass. Pamela Girimbabazi. Pamela Girimbabazi (født 10. januar 1985) er en rwandisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinene brystsvømming og frisvømming. Pini har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Rwanda under Sommer-OL 2004. Hun representerte også Rwanda under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i de innledende heatene. Virgil Hodge. Virgil Hodge (født 17. november 1983) er en friidrettsutøver fra Saint Kitts og Nevis, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått andre runde. Jared Lewis. Jared Lewis (født 9. mars 1982) er en friidrettsutøver fra Saint Vincent og Grenadinene, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2008. Han deltok på 100 meter, og ble utslått i første kvalifiseringsrunde, der han ble nummer åtte i sitt heat med tiden 11,00. Haus Graven. Haus Graven er en vannborg beliggende i Langenfeld i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Vannborg. En vannborg eller et vannslott er en borg eller et slott, hvor det omkringliggende vann (det være seg vollgrav eller annet) går helt opp til yttermurene. Vannet tjente opprinnelig som et forsvarsverk for borgen. Vannborger ble typisk bygget på flatt land, hvor det ikke fantes noen annen form for naturlige barrierer. Tyresö-Flaten. Tyresö-Flaten er en innsjø i Tyresö kommune i landskapet Södermanland, Sverige, og Tyresån-vassdragets dypeste innsjø med sine 25 meter. Innsjøens tilløp kommer fra Långsjön via Gammelströmmen, og utløpet går til Albysjön via Nyfors. Innsjøen er meget næringsrik, noe som kommer av gamle avløpssynder, men også på grunn av stor tilførsel av overflatevann fra nærliggende tettbebyggelse (Krusboda), samt oppstrømsliggende innsjøer i Tyresö, Haninge, Huddinge og Stockholm. I Tyresö-Flaten er det forbudt med motorbåttrafikk, og "Tyresö fiskevårdsförening" administrerer fiske og fiskekort. En stor del av innsjøen eies av Stockholm by. Innsjøens sørbredde, som går fra Gammelströmmen fram til utløpet i Nyfors, er en del av avgrensingen mot Tyresta nationalpark. Steve Marino. Steve Marino (født 10. mars 1980 i Oklahoma, USA) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Etter å ha spilt universitetsgolf i Virginia, ble Marino profesjonell i 2002. Etter å spilt profesjonelt på lavere nivåer, som Gateway Tour og Nationwide Tour, kvalifiserte han seg for PGA-touren 2007. Marino har to seire på Gateway Tour, begge i 2006. Han har ingen seire på PGA-touren, men per mars 2011 hadde han hatt 21 topp-ti-plasseringer. Nærmest en seier var han i 2009, da han tapte omspill i Crowne Plaza Invitational at Colonial mot Steve Stricker, og 2011, da han kom på annenplass i Sony Open in Hawaii og Arnold Palmer Invitational presented by MasterCard. Levern Spencer. Levern Spencer (født 23. juni 1984) er en friidrettsutøver fra Saint Lucia, som konkurrerer i høydehopp. Hun representerte Saint Lucia under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 27. Spencer bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Ele Opeloge. Ele Opeloge (født 11. juli 1985) er en samoansk vektløfter, som konkurrerer i klasse 75 kilo. Hun representerte Samoa under Sommer-OL 2008, der hun kom på 4. plass. Opeloge bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Richard Finch. Richard Finch (født 9. juli 1977) er en engelsk profesjonell golfspiller som spiller på Europatouren. Etter en lengre amatørkarriere, der han blant annet vant det engelske amatørmesterskapet i 2002, ble Finch profesjonell i 2003. I 2005 kvalifiserte han seg for Europatouren 2005, der han har to seire. Ivano Bucci. Ivano Bucci (født 1. desember 1986) er en sanmarinsk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Han representerte San Marino under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Pengepung. Pengepung, også kalt portemoné, og lommebok er små punger eller mapper til å oppbevare kontanter (mynter og sedler i fysisk form), men også betalingskort, førerkort, små kvitteringer, billetter, frimerkehefter og liknende personlige smådokumenter. De bæres gjerne i lommer og vesker når en person skal handle eller reise. Pengepunger og lommebøker. På de fleste språk skiller man mellom pengepung, som er pose- eller veskeformet, og lommebok, som er mappeformet og har lommer eller rom til småpapirer. Historikk. Før lommene oppstod i den europeiske herremoten på 1500-tallet, ble mynter, små nøkler og personlige gjenstander pakket inn i et stykke tøy og dyttet inn forskjellige steder i klærne, for eksempel i halslinninga, hettetuppen, skamkapselen eller ermene. Dette tøystykket utviklet seg til en pose med snurpelukking som deretter ble gjemt bort i klærne. Siden overtok lommer som oppbevaringssted for disse pungene. Større gjenstander ble båret i vesker og tasker, ofte festet i snorer og belter. Den europeiske kvinnedrakta ble utstyrt med løse hengelommer knyttet under skjørtene fra omkring 1650. Disse utviklet seg i løpet av 1700- og 1800-tallet til dels fastsydde lommer og dels små damesvesker og punger. Praktiske, flate lommebøker utviklet seg fra større dokumentmapper og liknende da «moderne» herredrakt med frakk, jakke, skjorte, vest og langbukser ble etablert på 1800-tallet. Dan Hedaya. Daniel G. «Dan» Hedaya (Født 24. juli 1940 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller. Hans familie var en sefardisk-jødisk familie som opprinnelig kom fra Syria. Hans far innvandret fra Aleppo i det nordlige Syria. Ved siden av en vellykket skuespiller-karriere i filmer, har Hedaya hatt flere roller i TV-serier, inkludert som Carla Tortelli sin eksmann Nick i situasjonskomedien Cheers og i den kortlivede spinoff-serien The Tortellis. Hedaya spilte den fraskilte faren til Mallory Keaton sin kjæreste, Nick i TV-serien Family Ties. Han spilte også den bortkommende sønnen til karakteren Adrian Monk i TV-serien Monk. Samt at han har hatt flere gjeste-roller i en rekke andre TV-serier. Hedaya sin fysiske likhet med USAs forhenværende president Richard Nixon førte til at han ble gitt rollen som den tidligere presidenten i filmen "Dick". I 2006 mottok Hedaya en P.T. Barnum Award fra Tufts University for hans eksepsjonelle arbeid innenfor media og underholdning. Hedaya spiller ofte roller som skurker eller vittige personer. To av hans mest kjente roller er i thriller-filmen Blood Simple, og som den beregnende Nick Tortelli i sitcom-serien Cheers. Alcino Silva. Alcino Silva (født 30. september 1990) er en padler fra São Tomé og Príncipe som padler flatvann. Han representerte São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 2008, der han røk ut i de innledende rundene. Mohamed Salman Al-Khuwalidi. Mohamed Salman Al-Khuwalidi (født 19. juni 1981) er en saudiarabisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Saudi-Arabia under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 14. Axel Hærem. Axel Hærem (født 1927, død 1994) var en norsk jurist og en av de to første professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han ble utnevnt i 1969 og var den første instituttbestyrer ved Institutt for privatrett. Hans fagkrets omfattet i første rekke tingsrett og skatterett. Som universitetsstipendiat utgav han i 1964 Norsk Tingsrett sammen med professor Sjur Brækhus og denne boken var i en årrekke standardverket innen dette faget. Dudley Hart. Dudley Hart (født 4. august 1968 i Rochester, New York) er en amerikansk profesjonell golf-spiller som spiller på PGA-touren. Etter en lengre amatørkarriere, ble Hart profesjonell i 1990. Han tok sin første turneringsseier på PGA-touren i 1996, da han vant Bell Canadian Open, en turnering som ble avbrutt etter 54 hull på grunn av dårlig vær. Neste seier kom i Honda Classic i 2000. Han var nære en tredje seier i EDS Byron Nelson Championship i 2004, men tapte i omspill mot Sergio Garcia. Arvid Frihagen. Arvid Frihagen (født 1931, død 1995) var en norsk jurist og en av de to første professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han ble dr.juris i 1964 med avhandlingen "Linjekonferanser og kartell-lovgivning". Hans vitenskapelig produksjon skjedde hovedsakelig innen forvaltningsretten og allerede i 1966 utgav han avhandlingen "Villfarelse og ugyldighet i forvaltningsretten". I 1969 ble han utnevnt til professor og var den første instituttbestyrer ved Institutt for offentlig rett i Bergen. Georgie Cupidon. Georgie Cupidon (født 10. november 1981) er en seychellisk badmintonspiller. Han representere Seychellene under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina der han røk ut i første runde. Graeme Storm. Graeme Storm (født 13. mars 1978 i Hartlepool, Durham i England) er en engelsk profesjonell golfspiller. Storm ble utdannet golf-spiller ved Hartlepool Golf Club og vant The Amateur Championship i 1999 og han representerte Storbritannia og Irland under Walker Cup, før han begynte som profesjonell golf-spiller i 2000. Storm arbeider også hos forskjellige golf-magasinet der han skriver tips og anmeldelser angående golf. Samia Yusuf Omar. Samia Yusuf Omar (født 25. mars 1991, død i april 2012) var en somalisk friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Hun representerte Somalia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Jurgen Themen. Jurgen Themen (født 26. oktober 1985) er en surinamsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Surinam under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Tiotusen röda rosor. "Tiotusen röda rosor" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1975. Samwel Mwera. Samwel Mwera Chegere (født 3. juni 1985) er en tanzaniansk friidrettsutøver, som konkurrerer på 800 meter. Han representerte Tanzania under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Kongedømmet Polen (1025–1385). Kongedømmet Polen (polsk "Królestwo Polskie", latinsk "Regnum Poloniae", ukrainsk Королівство Польське) ble den polske staten fra kroningen av den første kongen Bolesław I i 1025 til unionen med Litauen og styret undet Huset Jagello i 1385. Det tidlig kongedømmet. Grunnlaget for utviklingen av en polsk stat ble skapt av Huset Piast, som var i førersetet siden 800-tallet. Hertug Mieszko I konverterte til kristendommen, noe som gjorde at Polen kunne bli en del av de kristne kongedømmene. I 1000, under Gniezno-kongressen, ble Polen anerkjent som en stat av Det tysk-romerske riket og Paven. I 1025 ble hertug Bolesław I den modige kronet til Konge av Polen, noe som markerte starten på det polske kongedømmet. I mange år ble derimot Polen styrt av hertuger, ikke konger. Konge styrte landet på egen hånd, men det ble forventet at han respekterte de tradisjonelle skikkene til folket. Det var ikke lovpålagt at etterfølgerne til kongen skulle være den førstefødte. Alle sønnene til kongen eller hertugen hadde de samme rettighetene til å ta over tronen, og den som på en eller annen måte viste seg som den sterkeste tok over tronen. Periode med splittelse. Hertug Bolesław III den skjevmunnede, som styrte fra 1102 til 1138, prøvde å få slutt på kampene mellom de forskjellige tronpretendentene ved å gi styret av Polen et mer formelt grunnlag. I testamentet sitt delte han landet sitt i fem hertugdømmet, som ble fordelt mellom sønnene hans. For å sikre at riket ble værende som en enhet opprettet han et "ansiennitetsprinsipp", der det eldste medlemmet av dynastiet skulle være storhertug og ha styresmakt over de andre hertugene. Storhertugen styrte, i tillegg til hertugdømmet han arvet, over et landområde som ikke ble delt. Dette var en landstripe som gikk fra nord til sør i midten av Polen med Kraków som den viktigste byen. Storhertugen hadde også kontroll over Pommern, et len i Det tysk-romerske riket. Siden rollen som storhertug alltid gikk til det eldste av de fem familiemedlemmene gikk de fire andre hertugdømmene i arv på vanlig måte hos etterkommerne etter sønnene til Boleslaw. Disse forskriftene ble raskt brutt da forskjellige hertuger prøvde å oppnå posisjonen som storhertug, selv om de ikke var den eldste hertugen. Forskriftene som var ment å holde riket samlet, førte til at landet ble enda mer splittet og resulterte i at monarkene fikk mindre makt. Polen kom til og med under Přemyslid-kongene av Böhmen, men dynastiet døde ut før de klarte å opprette et stabilt fotfeste i Polen. Splittelsen endte med piasthertugen Vladislav I den korte i 1306. Han samlet de forskjellige hertugdømmene i Kongedømmet Polen og i 1320 ble han kronet til konge. Sønnen hans Kasimir den store styrket den polske staten kraftig både utenriks og innenriks. Nytt dynasti og unionen med Litauen. Kaisimir var det siste mannlige medlemmet av Huset Piast og ble etterfulgt av nevøen sin Ludvig, konge av Ungarn fra Angevine-dynastiet. Den gode perioden til monarkiet holdt fram under Ludvig. Siden Ludvig heller ikke fikk sønner ble datteren Hedvig arvingen til det polske monarkiet. Med Krewo-unionen giftet hun seg med Jogaila, storhertug av Litauen, som konverterte til kristendom. Ekteskapet skapte ikke bare en familieunion mellom Polen og Litauen, men knyttet også de to landene sammen de neste fire hundre årene. Benjamin Boukpeti. Benjamin Kudjow Thomas Boukpeti (født 4. august 1981) er en togolesisk padler som padler slalåm. Han representerte Togo under Sommer-OL 2008, der han tok bronse, og Togos første olympiske medalje noen sinne. Boukpeti var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Eduardo Frei (forskningsstasjon). Base Presidente Eduardo Frei Montalva er Chiles hovedbase i Antarktis. Den ligger på King George Island i øygruppa Sør-Shetlandsøyene, i den chilenske kommunen Antártica som er Chiles kravområde i Antarktis. Rett ved siden av Frei ligger den russiske stasjonen Bellingshausen. Kart over King George Island – Base Presidente Eduardo Frei Montalva ligger helt vest på øya. I nærheten ligger også forskningsstasjonene Escudero (Chile) Great Wall (Kina), Artigas (Uruguay), King Sejong (Sør-Korea), Jubany (Argentina), Commandante Ferraz (Brasil), Arctowski (Polen) og Machu Picchu (Peru). Historie. Stasjonen ble operativ i 1969 under navnet "Centro Meteorológico Eduardo Frei" etter den sittende chilenske presidenten, Eduardo Frei Montalva. På slutten av 1970-tallet bygde Chile basen "Teniente Rodolfo Marsh Martin" med en flystripe noen hundre meter unna. På 1990-tallet ble alle installasjonene samlet under Frei, men flystripen opprettholdt navnet Teniente Rodolfo Marsh Martin. Fasiliteter. Den 1300 meter lang flystripen "Teniente Rodolfo Marsh Martin Aerodrome" betjener de mange basene i området. Den har rundt 50 interkontinentale og 150 intrakontinenetale flygninger per sesong. Basen omfatter også boligområdet Villa Las Estrellas fra 1984 med infrastruktur som sykehus, skole, bank og dagligvarebutikk. Villa Las Estrellas har en befolkning på opp mot 150 personer om sommeren, og gjennomsnittlig 80 personer om vinteren. Totalt består basen av over 40 bygninger. Fra Base Presidente Eduardo Frei Montalva i desember 2007 En natt i Moskva (album). "En natt i Moskva" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1971. 'Ana Po'uhila. 'Ana Po'uhila (født 18. oktober 1979) er en tongansk friidrettsutøver, som konkurrerer i kulestøt. Hun representerte Tonga under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 32. Canadian Hockey League. Canadian Hockey League er en paraplyorganisasjon som representerer de tre canadiske juniorligaene for spillere mellom 16 og 20 år. CHL ble grunnlagt i 1975 som Canadian Major Junior Hockey League og består av Ontario Hockey League, Quebec Major Junior Hockey League og Western Hockey League. Sluttspillet heter Memorial Cup. Londonkonvensjonen 1884. Londonkonvensjonen 1884 var en avtale inngått i 1884 mellom Storbritannia som den fremste makten i det sørlige Afrika, og Sørafrikanske republikk (ellers kjent som Transvaal). Londonkonvensjonen overtok for Pretoriakonvensjonen fra 1881. Londonkonvensjonen forble grunnlaget for relasjonene mellom Storbritannia og SAR frem til 1899 da andre boerkrig brøt ut. Ved krigens slutt i 1902, sluttet SAR å eksistere som uavhengig stat og ble istedet den britiske kronkolonien Transvaal. I 1907 fikk Transvaal selvstyre under kronen, og i 1910 sluttet den seg til Kappkolonien, Orange River Colony og Natalkolonien og dannet Unionen Sør-Afrika. Over grensen (album). "Over grensen" er et musikkalbum med Rolv Wesenlund, utgitt i 1982. Moumi Sebergue. Moumi Sebergue (født 7. desember 1977) er en tsjadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Tsjad under Sommer-OL 2008, der han deltok på 100 meter. Han ble utslått i første kvalifiseringsrunde, der han ble nummer sju i sitt heat med tiden 11,14. Londonkonvensjonen 1972. Londonkonvensjonen av 1972 er en overenskomst om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale. Konvensjonen er tilsluttet av mange kyststater, mellom annet Norge. Protokollen fra 1996 forbyr i utgangspunktet dumping av industrielt avfall og annet materiale til sjø og i undergrunnen fra skip, plattformer og andre menneskeskapte konstruksjoner. Såkalte godkjente stoffer er unntatt. CO2 er ikke nevnt på denne unntakslisten, men deponering av CO2 fra forbrenningsprosesser fra landbasert kilder var ikke en aktuell problemstilling den gangen konvensjonen ble utarbeidet. Air Efficiency Award. Air Efficiency Award var en britisk militær utmerkelse, som ble tildelt for ti års tjeneste i Reserve Air Forces of the United Kingdom, Commonwealth and Empire. Både offiserer og menige kunne motta utmerkelsen, som ble innstiftet i 1942. Dekorasjonen ble opphevet 1. april 1999 og ble erstattet av Volunteer Reserves Service Medal. Utforming. Air Efficiency Award er utformet som en oval medaljong i sølv opphengt i bånd til å bære på brystet. Medaljongen har regjerende monarks portrett på advers og innskriften «AIR EFFICIENCY AWARD» over tre linjer på revers. Portretter av kong Georg VI (venstrevendt) og dronning Elizabeth II (høyrevendt) har prydet utmerkelsen. Dronning Elizabeth IIs portrett har omskriften «ELIZABETH II DEI GRATIA REGINA FID. DEF.» Medaljongen er opphengt i båndet i et ledd utformet som en ørn med utspente vinger. Medaljebåndet er grønt med to lyseblå striper i midten. Tildeling. Air Efficiency Award ble tildelt offiserer og menige for ti års tjeneste i luftforsvarsreserven. Etter ytterligere ti års tjeneste fikk båndet tillegg av en barre. Offiserer, som fikk tildelt Air Efficiency Award, fikk også rett til å føre bokstavene AE etter sitt navn. De fem tigergeneraler. De fem tigergeneraler (kinesisk: 五虎將, "Wu hu jiang") er et kjent begrep innen kinesisk heroisk litteratur og historiografi. Riket Shu Han. Tilnavnet "fem tigergeneraler" forekommer ikke i de tidligste historiske kilder, og det er ikke klart om det angivelig ble gitt dem under deres levetid, eller om det ble ble gitt posthumt. Uttrykket dukker først opp ca tusen år etter De tre rikers tid, i "Beretningen om de tre kongedømmer" av Luo Guanzhong, i kapittel 73. Uttrykket var mest sannsynlig et litterært grep som ble til nettopp da denne romanen ble skrevet. En sjette hærfører, Wei Yan, regnes ikke med i gruppen, men nevnes gjerne i samme åndredrett som dem. Riket Cao Wei. Uttrykket ble også etterhvert tatt i bruk om hærførere i Shu Hans motstanderrike Cao Wei. Cao Weis fem tigergeneraler var Song. Forfatteren Li Yutang, som skrev under Mingtiden om begivenheter under Songdynastiet, benytter uttrykket om i sine verker "Romansen om Di Qing", "De fem tigre erobrer vesten" og "De fem tigre bringer ro til syden". "Fortellinger fra myrlandet". I den klassiske romanen "Fortellinger fra myrlandet" av Shi Naian blir fem av de 108 lovløse i Liangshanmyrene – - omtalt som Liangshankavalleriets "fem tigergeneraler". Mingdynastiet. I "Mingdynastiets helter", en roman som fritt tolker begivenhetene som førte til Mingdynastiets grunnleggelse, identifiseres Guwanç Nurmuhammedow. Guwanç Nurmuhammedow (født 17. november 1976) er en turkmenistansk judoka som konkurrerer i klasse 66 kilo. Han representerte Turkmenistan under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Logona Esau. Logona Esau (født 2. mars 1987) er en tuvalsk vektløfter, som konkurrerer i klasse 69 kilo. Han representerte Tuvalu under Sommer-OL 2008, der han kom på 23. plass. To tufser bak gitter. "To tufser bak gitter" (originaltittel: "Stir Crazy") er en amerikansk komedie fra 1980 regissert av Sidney Poitier. Hovedrollene spilles av Gene Wilder og Richard Pryor, mens andre sentrale roller spilles av JoBeth Williams, Barry Corbin, Craig T. Nelson. Filmen ble svært populær i USA hvor den spilte inn over $100 millioner. Den endte dermed opp som den tredje mest besøkte filmen i 1980 (bare forbigått av ' og "Hvordan bli kvitt sjefen"). Filmens soundtrack heter "Nothing's Gonna Stop Us Now" og ble fremført av Kiki Dee. Handling. Den naive Skip Donahue (Gene Wilder) og hans kamerat er lei av New York, og bestemmer seg for å dra til California. Underveis blir de uskyldig dømt for et bankran i Sørstatene, og havner i et høysikkerhetsfengsel. Fengselsmiljøet skremmer dem slik at de bestemmer seg for å rømme. Den utspekulerte fengselsdirektøren oppdager imidlertid at Skip er en balansekunstner på hesteryggen, og dermed blir han gjort til trumfesset i en kommende rodeokonkurranse med et nabofengsel. Fengselsdirektøren forsøker alle metoder for å presse Skipper til delta i konkurransen. Om filmen. Filmen har fått 71% på Rotten Tomatoes (2011). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den fikk god omtale av Aftenpostens filmanmelder som omtalte den som den beste amerikanske komedien på lenge. Det norske valg av filmtittelen ble utsatt for en del kritikk. Den gikk på norske kinoer sommeren 1981 og ble sendt som Mandagsfilm på NRK vinteren 1987. I 1985 lanserte CBS en mislykket TV-serie basert på filmen. Priscila Tommy. Priscila Tommy (født 23. mai 1991) er en vanuatuisk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Vanuatu under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde på walkover. Mariana Diaz Ximenez. Mariana Diaz Ximenez (født september 1983) er en timorsk friidrettsutøver, som konkurrerer på maraton. Hun representerte Øst-Timor under Sommer-OL 2008, der hun ikke fullførte. Karen Dotrice. Karen Dotrice (født 9. november 1955 i Guernsey, Kanaløyene) er en britisk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som Jane Banks fra Mary Poppins i 1964. Matthew Garber. Matthew Garber (født 25. mars 1956 i Stepney, London, død 13. juni 1977) var en britisk skuespiller. Han var best kjent for rollen som Michael Banks fra Mary Poppins i 1964. Franka Magali. Franka Magali (født 24. februar 1990) er en kongolesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Mireille Derebona. Mireille Derebona (født 19. mai 1990) er en friidrettsutøver fra Den sentralafrikanske republikk, som konkurrerer på 800 meter. Hun representerte Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Fathia Ali Bourrale. Fathia Ali Bourrale (født 14. oktober 1987) er en djiboutisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Djibouti under Sommer-OL 2008, der hun deltok på 100 meter. Hun ble nummer åtte og gikk dermed ikke videre fra sitt heat i første kvalifiseringsrunde. Hun løp på tiden 14,29. Rakkelfugl. Rakkelfugl (fra tysk "rackelhahn") er en krysning, eller hybrid, mellom storfugl og orrfugl. Krysningen foregår trolig kun mellom røy og orrhane. Avkommet er som oftest infertilt, men det er registrert avkom mellom rakkelhane og orrhøne. Hannen kalles rakkelhane og er på størrelse med en røy og kan være vanskelig å skille fra en tiur, selv om den er noe mindre. Den har gjerne en svartfiolett glans i brystet tilsvarende en tiur. Stjerten er svakt kløftet, men fjærene er normalt ikke buet utover med unntak av de ytterste fjærene som kan være lyreformet. Den røde øyekammen er mer markant enn hos tiuren, men mindre enn hos en orrhane. Rakkelhøna er lik orrhønen, men gjerne noe større og en stjert som er tvert avskåret. Erison Hurtault. Erison George Hurtault (født 29. desember 1984) er en dominicansk friidrettsutøver, som konkurrerer i 400 meter. Han representerte Dominica under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Hurtault var flaggbærer under åpningsseremonien for Dominica under Sommer-OL 2012. Karam Gaber. Karam Mohamed Gaber Ibrahim (arabisk: كرم محمد جابر إبراهيم; født 1. september 1979) er en egyptisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 96-kilosklassen. Han representerte Egypt under Sommer-OL 2008 der han røk ut i 16. delsfinalen. Han har også gull fra Sommer-OL 2004. En gla' gutt med en gla' calypso. "En gla' gutt med en gla' calypso" er en EP med Per Asplin, utgitt i 1963. Ulvsjön. Ulvsjön er en innsjø i Nackareservatet, like nord for Älta i Nacka kommune i Södermanland, Sverige. Innsjøen dreneres til Söderbysjön, og er en fin skogssjø med bademuligheter. Sörmlandsleden passerer like nord for innsjøen. Bokmessa i Göteborg. a> er blant hundrevis av forfattere som har signert bøker på messa. Bokmessa i Göteborg, på svensk offisielt Bok & Bibliotek, men ofte kalt "Bok- och biblioteksmässan", "Bokmässan i Göteborg" eller bare "Bokmässan", og på engelsk "Göteborg Book Fair", er ei varemesse i Göteborg for bøker og litteratur. Den har blitt arrangert av "Bok & Bibliotek i Norden AB" og "Svenska Mässan" fire dager hver høst siden 1985. Messa er Nordens største møteplass for bok- og bibliotekbransjen, og Europas nest største av sitt slag etter bokmessa i Frankfurt. I 1985 ble det registrert 5000 besøk, i 2003 110 000. Stompa forelsker seg (EP). "Stompa forelsker seg" er en EP med Kirsti Sparboe og Grynet Molvig, utgitt i 1965. Skateboard ooh-ah-ah. "Skateboard ooh-ah-ah" er et musikkalbum med Kjell Vidars, utgitt i 1979. A Song for You (1977-album). "A Song for You" er et musikkalbum med Karin Krog og Bengt Hallberg, utgitt i 1977. Three's a Crowd. "Three's a Crowd" er et musikkalbum med Karin Krog og Red Mitchell, utgitt i 1979. Blixtlås. "Blixtlås" er et musikkalbum med Stefan Nilsson og Tommy Körberg, utgitt i 1979. Badou Jack. Badou Jack (født 31. oktober 1983 i Stockholm) er en svensk-gambisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. Jack har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Gambia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i 16. delsfinalen. Ramaz Nozadze. Ramaz Nozadze (georgisk: რამაზ ნოზაძე; født 16. oktober 1983 i Tbilisi) er en georgisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 96-kilosklassen. Han representerte Georgia under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i 16. delsfinalen. Han har også sølv fra Sommer-OL 2004. Hamza Hussein. Hamza Hussein (født 1976) er en irakisk roer som representerte Irak under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble sist i begge sine heat. Elena Mousikou. Elena Mousikou (gresk: Έλενα Μουσικού; født 7. november 1988) er en kypriotisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Kypros under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i første runde etter å ha blitt seedet på 56. plass. Pinnsvinet i tåka. "Pinnsvinet i tåka", på russisk "Ёжик в тумане" ("Yozhik v tumane") og engelsk "Hedgehog in the Fog", er en vakker sovjetrussisk animasjonsfilm for barn fra 1975 med spilletid på vel ti minutter. Filmen er regissert av Jurij Norstein (Jurij Norshteyn) og ble produsert av Sojusmultfilm i Moskva. Manus ble skrevet av Sergej Kozlov som også ga ut ei bok med samme navn. I 2006 ga Norshtejn ut ei bok med tittelen "Pinnsvinet i tåka" der han er oppført som forfatter sammen med Kozlov. Handling. Filmen handler om et lite pinnsvin som skal besøke Bjørnungen for å spise bringbærsyltetøy og telle stjernene som de pleier hver kveld. På veien blir han imidlertid avledet av synet av en vakker hvit hest i tåka. Da pinnsvinet blir nysgjerrig på den merkelige verdenen i skodda, går han seg vill, møter forunderlige og skumle skygger og vesener, blant annet ei truende ugle, en hund og en fisk, men kommer med mystisk hjelp omsider fram til vennen sin. Betydning og mottakelse. "Pinnsvinet i tåka" har i likhet med flere andre animasjonsfilmer fra Sojusmultfilm blitt en viktig del av den sovjetiske og russiske populærkulturen. I 2003 ble filmen kåret til «tidenes beste animasjonsfilm» under en animasjonsfestival i Tokyo. Mariama Souley Bana. Mariama Souley Bana (født 21. januar 1987) er en nigersk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Bana har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Niger under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Ahed Joughili. Ahed Joughili (arabisk: احد جغيلي; født 10. oktober 1984) er en syrisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 105 kilo. Han representerte Syria under Sommer-OL 2008, der han kom på 12. plass. Liste over statsledere i 1316. Midtøsten og Nord-Afrika. 1316 Shrek (sau). Shrek (født omkring 1994, død 6. juni 2011) var en merinosau fra New Zealand. Shrek ble internasjonalt berømømt i 2004 etter at han unngikk å bli innfanget og klippet, slik at ullen hadde vokst over en periode på seks år. Sauen ble oppkalt etter den fiktive karakteren Shrek fra bøker og filmer med samme navn. Det ble også skrevet flere barnebøker om sauen og den opptrådde jevnlig på diverse veldedighetsarrangementer. Etter å ha blitt fanget etter seks år på rømmen, den 15. april 2004, ble sauen klippet av en profesjonell saueklipper den 28. april. Denne klipping ble sendt på nasjonal TV over hele New Zealand. Sauens ull veide cirka 27 kilo. I gjennomsnitt veier en merinosaus ull 4,5 kilo når den blir klippet. Shrek fikk blant annet møte New Zealands statsminister, Helen Clark, i mai 2004. Shrek ble avlivet den 6. juni 2011, på grunn av aldersrelaterte sykdommer, etter råd fra en veterinær. Shrek sin gigantiske ullpels ble auksjonert bort i 2004 til støtte for forskjellige medisinske hjelpeorganisasjoner for barn. En minnestund ble holdt for Shrek ved Church of the Good Sheperd i Tekapo. Det skal også være planer om å lage en bronsestatue av Shrek i landsbyen der han holdt til. Hellen. Hellen (gresk: Ἕλλην) var den mytologiske patriarken eller stamfaren for hellenerne (Ἕλληνες). Hellens navn er således et annet navn på grekere. I henhold til gresk mytologi var Hellen sønn av Devkalion og Pyrrha, de to eneste som overlevde den greske utgaven av myten om syndefloden. Han var bror av Amphiktyon og far til Aiolos, Xuthos, og Doros. I henhold til Hesiods "Kvinnekatalog" var hans sønner selv stamfedre til de fremste folkestammene i antikkens Hellas: Aiolos til aiolere; Doros for dorere; og Xuthos for arkaierne og jonerne gjennom sine sønner Akaios og Ion. De erobret det greske området Fthia eller Phthia (det sørligste området i regionen Thessalia) og deretter spredte i henhold til mytene seg ut over hele Hellas. Folket ble kalt for hellenere (grekere) etter deres stamfar. Etnonymet hellenere er datert tilbake til minst Homers tid. I "Iliaden" er «Hellas» (Ἑλλάς) og hellenere navn gitt en stamme (også kalt for «myrmidonere») bosatt i Fthia, ledet av helten Akilles. Tekna Studentene. Tekna Studentene representerer studentmedlemmene til Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening), og ledes av Sigurd Vildåsen. Tekna Studentene utgjøres av Teknas studentmedlemmer i Norge og utlandet. Formålet er å ivareta økonomiske, sosiale og spesielle profesjonsinteresser for studentmedlemmene. Organisasjonen er representert i Teknas hovedstyre. Studentutvalget er studentenes øverste organ mellom årsmøtene. Det består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Arve Wiborg. Arve Wiborg (født 6. juni 1939) er en norsk tidligere skipsmegler og politiker (FrP). Han var i mange år ansatt i partiets stortingsgruppe som rådgiver for flere komitéfraksjoner. Han er pr. 2011 administrativ leder i Fremskrittspartiets seniororganisasjon. Wiborg var kommunestyrerepresentant i Asker fra 1999 til 2003. Han satt i bygningsrådet i samme periode. Enn. Enn er et estisk mannsnavn dannet som en kortform av "Endrik", som igjen er en form av "Heinrich", et gammelhøytysk mannsnavn dannet av "hėim", «hjem», og *rīkia-, «mektig, rik». "Enn" har estisk navnedag 19. januar, samme dag som den finske og svenske navnedagen for "Henrik". Utbredelse. "Enn" er et vanlig navn i Estland, men er svært lite brukt i andre land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Melchior Hoffmann. Georg Melchior Hoffmann (også "Hofmann"; født ca 1679 i Bärenstein i Osterzgebirge; etter andre kilder i 1685 i Scheibenberg, begge stedene ligger i Sachsen; død 1715), var en tysk komponist. Liv. Etter å ha sunget i guttekoret i Dresden var Hoffmann organist og musikalsk leder ved Neukirche i Leipzig. Fra omtrent 1704 til 1714 var han leder av operateateret i Leipzig og av byens "Collegium musicum" – som Georg Philipp Telemanns etterfølger; en senere etterfølger var Johann Sebastian Bach. Hoffmann var en lengre tid i England, og Johann Georg Pisendel var da hans stedfortreder. Verk. Tre av Hoffmanns antatte verker ble kjent fordi de lenge gikk for å være komposisjoner av J.S. Bach: altarien "Schlage doch, gewünschte Stunde" (BWV 53), solokantaten for tenor, "Meine Seele rühmt und preist" (BWV 189) og et magnificat i a-moll (BWV Anh. 21, fra 1707). Andre bevarte verk av Hoffmann er en "Sinfonia i f-moll", en "Lamento for strykere og basso continuo" og en "Konsert for horn og orkester" (sistnevnte er tvilsom). Voldtekt (film). "Voldtekt" er en norsk dramafilm fra 1971 med blant andre Anne Marie Ottersen, Erik Øksnes og Katja Medbøe. Filmen ble regissert av Anja Breien og produksjonen ble ledet av Harald Ohrvik. Filmen ble utgitt av Norsk Film. Filmen handler om en ung mann som er feilaktig anklaget for en voldtekt og et voldtektsforsøk, og hvordan han blir behandlet av rettsvesenet. Filmen er lagd i svart og hvitt, og er delt inn i seksjoner som tilsvarer de respektive deler av en norsk rettssak som tiltalte møter. Ungdoms- og Idrettsforeningen Bjørgan. Ungdoms- og Idrettsforeningen Bjørgan (stiftet 1964) er et idrettslag fra Bessaker i Roan. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Posebukser. a> som var populære golf- og fritidsbukser på 1930-tallet. Posebukser er fellesbetegnelse for ulike typer bukser med stoffrike, poseformede buksebein. Eksempler. Det er flere beinklær som har vide buksebein der stoffet er samlet stramt nederst, både i historiske kostymer, tradisjonelle nasjonaldrakter og moderne varianter. Det gjelder blant annet de tyske landsknektenes ekstreme, oppsplittede pludderbukser (pludderhoser) og spanjolenes gresskarbukser på 1400- og 1500-tallet, amerikanske reformdraktbukser ("bloomers") og franske suav-bukser på 1800-tallet, eplenikkers på 1900-tallet, tradisjonelle tyrkiske «harembukser» og greske vraka. Også de indiske herrebeinklærne dhoti kan minne om posebukser, selv om disse bare er drapert av ett stykke stoff. Også i tradisjonell koreansk og japansk klesdrakt er det posebukser for menn, såkalte "baji". Det samme gjelder varianter av de vide "salvar"-buksene i punjabidressen salvar kamíz. På 1990-tallet kom det i amerikansk ungdomskultur dessuten en hip-hop-inspirert variant av jeans med utposede bein, på engelsk kalt "wide leg jeans" eller "baggy pants". Liste over statsledere i 1317. Midtøsten og Nord-Afrika. 1317 Marbakke. Marbakke (av norrønt "mǫl", 'banke av småstein') er en bratt skråning i bunnen utenfor strandområdet ved sjø eller vann. De største marbakkene forekommer derfor ofte i elvedelta, områder hvor elver renner ut og fører med seg mange sedimenter. Marbakken som eiendomsgrense i Norge. Marbakken - illustrasjon. Her ligger marbakken ikke så dypt (ca. 2m), men langt fra land (opptil 80m) I en rekke høyesterettsdommer er marbakken fastslått som ytre eiendomsgrense for eiendommer med strandlinje (Se "f. eks. Rt. 1856 s. 682, Rt. 1889 s. 33, Rt. 1889 s. 633".). Hva som ansees som marbakke kan diskuteres, men som grunnregel er det tilstrekkelig at en relativ flat sjøbunn ("løsmasser") skråner brattere nedover. I Rt.1889 s. 633 blir det fastslått at en helning på 1:5 må sies å være marbakke. Når det gjelder hvor dypt en marbakke kan ligge, og hvor langt ut fra land den kan gå, er rettspraksis at den kan ligge ganske dypt ("10-11m – Rt. 1894 s.168"), og svært langt fra land ("Rt. 1889 s. 33"). Oseaniatouren i landeveissykling 2010–11. Oseaniatouren i landeveissykling 2010–11 var den 7. sesongen av UCI Oseania Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Tour of Wellington i New Zealand den 26. januar 2011 og ble avsluttet med Oseaniamesterskapet i landeveissykling den 20. mars 2011. Joel Goldsmith. Joel Goldsmith (Født 19. november 1957, død 29. april 2012) var en amerikansk komponist kjent for sitt arbeide innen film-, fjernsyns-, og videospillbransjen, og var sønn av den kjente komponisten Jerry Goldsmith. Han komponerte mesteparten av musikken til TV-serien "Stargate SG-1", selv om de hovedmusikken ble komponert av David Arnold, som også komponerte musikken til filmen "Stargate", som TV-serien bygger på. Goldsmith har jobbet sammen med både sin far og Neal Acree. Den første musikken han laget til et videospill, var til "Call of Duty 3" (2006). Dhoti. Dhoti (fra hindi धोती "dhōtī") er tradisjonelle beinklær for mannlige hinduer. Plagget bæres først og fremst i India (særlig i de vestlige delstatene Gujarat, Rajasthan og Maharashtra), Bangladesh og Sri Lanka. Det består av ett, langt, firkantet tøystykke som blir drapert omkring livet og beina og så knyttet om livet nesten som skjørtliknende posebukser. Dhotier kan draperes og knyttes på forskjellig vis. Det er også regionale varianter med egne navn, deriblant pancha. Melchior Hofmann. Melchior Hofmann (også: "Hoffmann, Hofman, Hoffman"; tilnavn Pel(t)zer = «buntmaker»; født rundt 1500 i Schwäbisch Hall; død 1543 i Strasbourg) var en profet og visjonær leder innen anabaptistbevegelsen i Nordtyskland og Nederland. Tilhengerne hans ble i Strasbourg, Østfrisland og Nederland kalt "Melchioritter". Hofmanns teologi. Hofman arbeidet med Martin Luther under den lutherske reformasjonen, men fjernet seg mer og mer fra den lutherske teologien og utviklet et apokalyptisk syn på historien der han selv var en av de to endetidsvitnene som i følge Johannes' åpenbaring () skal spille en avgjørende rolle. Bibelen forsto han som en okkult åpenbaring som kun de med en spesiell åndelig begavelse kunne forstå. De bibelske historiene besto for ham av såkalte «figurer» som ikke kunne tolkes uten ved hjelp av en spesiell nøkkel. Lendeklede. Lendeklede er et enkelt, ofte skjørtliknende klesplagg som dekker hele eller deler av hoftepartiet. Varianter og typer. Det finnes mange varianter av lendekleder, både historiske og tradisjonelle plagg som fortsatt er i bruk. Det gjelder alt fra naturfolks små klesstykker som bare dekker kjønnsorganene og kanskje rumpa, til lange eller korte, knyttede kleder av ulik type, for eksempel asiatiske saronger, de gamle egypternes plisserte skjørt (schenti eller shendyt), middelalderens løse underbrøker og skrevkleder, hinduenes dhoti (tradisjonelle, draperte beinklær for menn) og sumobryternes stramme, belteliknende mawashier, en variant av den japanske g-strengliknende fundoshi. Xu Da. Xu Da (tradisjonell kinesisk: 徐達, forenklet kinesisk: 徐达, pinyin: "Xú​ Dá", Wade-Giles: "Hsü Ta", også romanisert "Sü Ta"; født i 1332 i Fengyang i provinsen Anhui i Kina; død i februar 1385 i Nanjing) var en kinesisk general som hadde stor betydning for Mingdynastiets tidlige utvikling. Han var nær rådgiver til den første av Ming-keiserne, Hongwu-keiseren, og var svigerfar til det tredje, Yongle-keiseren. Han bidro til byggingen av Den kinesiske mur og førte krig mot mongolene. Seieren over dem ble beseglet med ødeleggelsen av deres hovedstad Karakorum. Hans felttog nådde etterhvert lenger noed enn noen annen kinesisk hærfører hadde vært, til områdene nord for Bajkalsjøen. Fidel V. Ramos. Fidel "Eddie" Valdez Ramos (født 18. mars 1928, Lingayen, Pangasinan, Filippinene), også kjent som FVR, er en filippinsk tidligere offiser og politiker for partiet Lakas Kampi CMD. Fra 1992 til 1998 tjente han som landets tolvte president, og i denne perioden mente mange at han hadde fornyet Filippinenes økonomi. Ramos er den eneste ikke katolske presidenten Filippinene har hatt. Han har blant annet bakgrunn som professor ved det metodistiske lærestedet Wesleyan University - Philippines i Cabanatuan Cuty på Luzon. Røsskleivvatnet. Røsskleivvatnet er et skogsvann beliggende i Kolebakkane naturreservat ved Sandane i Gloppen kommune. Vannet er menneskeskapt, da det er den innerste delen av Røsskleivdalen som i 1962 ble demt opp av grunneierne. Dalen var dyp og bunnen dekket av våtmyr. Demningen er satt opp mot vest. Det er siden satt ut ørret og fisket er godt. Det er fritt fiske i vannet, men det oppfordres til å notere eventuell fangst i egen bok i jakthytta som ligger like ved vannet. Cubas herrelandslag i fotball. Cubas herrelandslag i fotball representerer Cuba i internasjonal fotball. Deres første landskamp var i 1930 mot Jamaica i en kamp de vant 3-1. De var det første karibiske landet som deltok i et VM, noe de gjorde i 1938 da kom de seg til kvartfinalen. Liste over statsledere i 1318. Midtøsten og Nord-Afrika. 1318 Suav. Suav, eller skrevet som på fransk zouave, var en type fransk infanterisoldat. Betegnelsen ble gitt til spesielle regimenter av lette jegersoldater i den franske hæren som vanligvis tjenestegjorde i det fransk-kontrollerte Nord-Afrika fra 1831 til 1962. Navnet ble også tatt av andre hærer på 1800-tallet, for eksempel regimenter bestående av frivillige soldater i den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet, og soldater i Pavestaten. Suav-enhetene skilte seg fra andre først og fremst gjennom en spesiell uniform som bestod av åpne jakker, posebukser og ofte orientalske hodeplagg som fess og annet, inspirert av tyrkernes drakttradisjoner i det osmanske riket. Han Guangwudi. Keiser Guāngwǔ av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢光武帝; forenklet kinesisk: 汉光武帝; hanyu pinyin: "Hàn Guāngwǔdì"; 13. januar 5 f.Kr.-29. mars 57 AD), født Líu Xiù (劉秀), stilnavn Wenshu (文叔), var den første keiseren av det gjenopprettede kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 25 til 57 AD. Han styrte først over deler av Kina, men gjennom å beseire og erobre rivaliserende krigsherrer var hele det daværende Kina konsolidert ved hans død i 57. Kinesiske krigsherrer i 25 AD. Líu Xiù var en av mange etterkommere av det tidlige Han-dynastiets keiserfamilie. Etter at Wang Mang hadde tilranet seg keisermakten i 9 og etter den følgende borgerkrigen og dinsitegreringen av Wangs kortvarige Xin-dynasti framsto Xiù som en av flere etterkommere av den avsatte keiserfamilien som gjorde krav på tronen. Etter å ha samlet styrker og erklært seg keiser klarte Xiù å beseire sine rivaler og ødelegge bondeopprørshæren Chìméi ("De røde øyenbryn;" 赤眉), som var kjent som sin disorganisering og plyndring, og i 36 AD hadde han gjenforent hele det daværende Kina. Han opprettet sin hovedstad i Luoyang, som ligger 335 km øst for den tidligere hovedstaden Chang'an, og derav navnet Østlige Han. Han igangsatte noen reformer, inkludert en ikke særlig suksessfull landreform, med det mål å rette opp noen av de strukturelle ubalansene i systemet som hadde ført til det Vestlige Hans fall, og dette førte til at Han-dynastiet overlevde ennå 200 år. Guāngwǔ hadde mange dyktige generaler med seg på sine felttog, men merkelig nok manglet han gode strateger. Dette kan ha skyldtes at Guāngwǔ selv later til å ha vært en dyktig strateg; han instruerte ofte sine generaler i strategi, selv om de var langt unna, og hans klarte som oftest å forutsi situasjonen. Dette har siden blitt forsøkt av senere herskere som regnet seg selv for å være store strateger, men som i virkeligheten ikke kunne måle seg med Guāngwǔ, noe som ofte førte til katastrofale resultater. Guāngwǔs kombinasjon av besluttsomhet og nåde var også unik i kinesisk historie. Han prøvde ofte å finne fredelige heller enn voldelige måter å legge områder under seg på, og han var også svært bemerkelsesverdig i og med at han var en av få dynastigrunnleggere som ikke drepte noen av offiserene eller generalene som hjalp han i seieren på grunn av sjalusi eller paranoia etter at hans styre var sikret. Guāngwǔ ble etterfulgt av sin andre sønn Liu Zhuang, som ble keiser Han Mingdi. Guāngwǔs æranavn var "Jìanwŭ" (建武) i 25–56 og "Jìanwŭzhōngyúan" (建武中元) i 56–57. Han tempelnavn var Shizu (世祖). Son Doong. Son Doong er en grotte i Vietnam, i Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark, provinsen Quang Binh, Vietnam. Grotten ligger 50 km nord for provinshovedstaden Dong Hoi, og 450 km sør for Hanoi. Den ble oppdaget av en lokal mann, og funnet ble annonsert av en britisk gruppe. Den britiske oppdagelsesreisende sa det er den største grotten i verden. Våren 2009 var Jonathan Sims med på den første ekspedisjonen inn i elvegrotten Hang Son Doong i et avsidesliggende område i det sentrale Vietnam. Hulen, som er godt gjemt i den fjellrike nasjonalparken Phong Nha-Ke Bang nær grensen til Laos, er del av et system som består av omkring 150 huler i Truong Son-fjellene, hvorav mange stadig ikke er utforsket. Enn Uuetoa. Enn Uuetoa (født 3. desember 1848 i Rootsiküla på øya Kihnu i Estland, død 19. november 1913 utenfor Blåvands Huk, Danmark), bedre kjent som Kihnu Jõnn, var en estisk kaptein. Han ble et symbol på tapt frihet i Estland under Sovjettiden, da estere ble nektet adgang til havet. Det ble sagt at Kihnu Jõnn hadde seilt på alle verdens hav. Han var også kjent for å være litt uvøren, i og med at han dro til sjøs etter kun tre dagers opplæring i marinebyen Paldiski. En historie om Kihnu Jõnn forteller om en tur fra Amerika til England. Da de nærmet seg land, skjønte de ikke hvor de var, og de sendte en lettbåt til land for å spørre. Det viste seg at de var kommet til Spania. Kihnu kirke, hvor Uuetoa er begravet. Uuetoa druknet da barken hans, «Rock-City», sank ved Blåvands Huk utenfor Danmark 19. november 1913. Skuta hadde en besetning på syv personer. Uuetoa ble gravlagt i den danske byen Oksby, men i 1992 ble levningene hans returnert til Kihnu og ble begravet igjen ved kirken der. En minnestein over Uuetoa er reist i Rootsiküla, hans fødested. En bilferge på Kihnu er også døpt «Kihnu Jõnn». Osmond Brock. Osmond Brock (født i 1869, død 15. oktober 1947) var en britisk offiser i Royal Navy. Brock var eldste sønn av kommandør Osmond de Beauvoir Brock av Guernsey og han sluttet seg til marinen i 1882 da han var tretten år gammel. Brock ble forfremmet til kommandør i 1900 og han ble kaptein i 1904. I 1917 giftet han seg med Irene Catherine Francklin. Under den første verdenskrig var Brock til stede under flere marine-sammenstøt i Nordsjøen inkludert under slaget ved Helgolandbukta, under slaget ved Doggerbank og under slaget ved Jylland. Brock ble senere forfremmet til kontreadmiral. Brock pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1934 og døde i oktober 1947, da han var 78 år gammel. Sackville Carden. Sackville Carden (født i 1857 i Barnane, North Tipperary i Irland, død i 1930) var en britisk admiral som, i samarbeid med den franske marinen, kommanderte flere britiske marinestyrker som var utstasjonert i Middelhavet under den første verdenskrig. Selv om både hans far og hans bestefar i sin tid hadde tjenestegjort i den britiske hæren, valgte Carden å begynne på en maritim karriere, og han sluttet seg til det britiske Royal Navy i 1870. Hans tidligste maritime karriere var preget av tjeneste i Egypt og Sudan, og senere tjenestegjorde han under ledelse av Harry Rawson i en ekspedisjonen til Benin i 1897. To år senere ble Carden forfremmet til kaptein, og i 1908 ble han utnevnt til kontreadmiral. I september 1914 ble Carden utnevnt til kommandør av en britisk skvadron som opererte i Middelhavet under første verdenskrig. Carden sto ved utbruddet av den første verdenskrig under kommando av en fransk admiral. Carden gjennomførte flere vellykkede offensiver mot det tyrkiske forsvaret under den første verdenskrig, før han ble fratatt kommandoen på grunn av hans sviktende helse. Carden ble dermed erstattet av admiral John de Robeck. Carden trakk seg fra den britiske marinen to år senere med rang som admiral. Carden døde i 1930, da han var 73 år gammel. Cecil Burney. Cecil Burney (Født 15. mai 1858 i Jersey, Kanaløyene i Den engelske kanal, død 5. juni 1929) var en britisk admiral i Royal Navy. Burney var sønn av en tidligere kaptein i Royal Navy og han ble utdannet ved Royal Naval Academy før han ble stasjonert ombord på HMS Britannia som kadett i juli 1871, da han var tretten år gammel. Burney ble forfremmet i oktober 1873 og han ble senere utstasjonert i Stillehavet og ved flere forskjellige nordamerikanske stasjoner. Over de neste tre årene var Burney hovedsakelig stasjonert på fastlandet, men med korte perioder ombord på troppetransportskipet HMS Serapis og andre britiske skip. Burney ble forfremmet til løytnant den 30. august 1879 og han sluttet seg deretter til korvetten HMS Carysfort som var en del av den britiske flåten i Middelhavet. De neste to årene ble tilbrakt ved militære skoler i Portsmouth og Devonport for videre militær utdannelse. Den 1. januar 1893 ble Burney forfremmet til kommandør og han fikk ansvaret for krysseren HMS Hawke som også var en del av den britiske middelhavsflåten. I september 1899 tok Burney kommandoen over sitt gamle skip HMS Hawke og i 1900 ble han utnevnt til kaptein ombord på HMS Sapfo. Den 10. oktober 1907, ble Burney forfremmet kontreadmiral og han hadde kommandoen over flere skip tilhørende den britiske Home Fleet. Den 20. september 1912 ble Burney bekreftet som viseadmiral. I april 1913 ble Burney sendt sammen med sin skvadron til Antivari på kysten av Montenegro for å ta kommandoen over den internasjonale marinestyrken som var blitt sendt dit for å håndtere forstyrrelsene og uroen som hadde oppstått i Montenegro og Albania like før den andre balkankrigen ble avsluttet. Mot slutten av 1913 vendte Burney tilbake til Storbritannia. Burney ble tildelt Order of the Bath (KCB) i 1913 og han mottok Order of St. Michael og St. George (KCMG) den 27. oktober, samme år. Ved utbruddet av den første verdenskrig i august 1914 hadde Burney kommandoen over flere britiske skip som hovedsakelig var stasjonert i nærheten av den engelske kanal. Burney ble offisielt pensjonert fra den britiske marinen, den 24. november 1925. Før han pensjonerte seg var han blitt utnevnt til admiral. Burney døde i juni 1929, da han var 71 år gammel. Henry Bruce. Henry Bruce (født 8. mai 1862 i Devonport, England, død 14. september 1948) var en britisk offiser i Royal Navy. Bruce fulgte i sin fars fotspor inn i den britiske marinen som kadett på HMS Britannia i 1875, da han var tretten år gammel. Hans første tjeneste etter dette var ombord HMS Black Prince som på denne tiden var det ene av bare to panserskip i hele det britiske Royal Navy. Bruce ble deretter utstasjonert ombord på fregatten HMS Raleigh i Middelhavet etterfulgt av tjeneste ombord på HMS Monarch. Ombord på HMS Monarch deltok Bruce under den anglo-egyptiske krigen i 1882. Bruce begynte ved den britiske Royal Naval College som ligger i Greenwich, London i august 1882. I 1883 ble Bruce utstasjonert på kanonbåten HMS Swinger i Australia. Bruce ble forfremmet til løytnant i desember 1884. I februar 1888 ble Bruce med ombord på krysseren HMS Porpoise som blant annet reiste til Kina. Bruce ble forfremmet til kommandør i juni 1901. I 1905 ble Bruce forfremmet til kaptein og han tok deretter kommandoen over skipet HMS Blenheim. I 1911 tok Bruce kommandoen over krysseren HMS Defence, som blant annet eskortere den engelske Kongen og Dronningen til India og tilbake igjen. Bruce ble tildelt Royal Victorian Order (MVO) før han i 1913 ble gitt kommandoen over slagskipet HMS Hercules som han kommanderte over i tidlige stadier av den første verdenskrig. Bruce ble forfremmet til kontreadmiral i april 1917. I 1922 ble Bruce utnevnt til viseadmiral før han ble forfremmet admiral og han pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1926. Bruce ble påkjørt av en bil i London den 18. august 1948 og han døde av skadene i hans eget hjem i Eaton Square nesten en måned etter påkjørselen. Kyskhetsbelte. Kyskehtsbelte, på latin "cingulum castitatis", er et metallbelte med en bleieformet bøyle som kan lukkes som et stengsel om en kvinnes underliv og låses med en nøkkel for å hindre henne i ha samleie. Slike innretninger skal ha blitt brukt under middelalderen og framover for å forhindre utroskap eller voldtekt og dermed sikre bærerens kyskhet. Det er usikkert i hvilken grad slike belter faktisk ble brukt. Kyskhetsbelter. Kyskhetsbelter skal være kjent fra 1200-tallet. Det er for eksempel populære forestillinger om korsfarere som skal ha utstyrt konene, elskerinnene eller døtrene sine med slike når de reiste på korstog, ble borte i årevis og ikke kunne passe på. I 1405 omtales imidlertid innretningen i en sak som Venezias senat rettet mot den keiserlige guvernør i Padova. Fordi noen hevdet kyskhetsbeltet stammet fra Firenze, har den blitt kalt "florentinsk belte". Det finnes for øvrig flere kyskhetsbelter i europeiske museer, blant annet ett i Dogepalasset i Venezia, to i middelaldermuseet Musée de Cluny i Paris, hvorav den ene skal vise spor etter årelang bruk, to i Erbach im Odenwald i Tyskland og ett i de kulturhistoriske samlingene i Rosenborg slott i København. Den danske, «en italiensk Fruentimmerlaas», skal kong Frederik IV ha brakt hjem fra Italia. Den er lagd av metall, foret med rød fløyel og består av et belte og en bøyle med perforering som runder seg etter underlivet og kan låses bak på beltet. Om disse er ekte, er usikkert. Skikken med kyskehetsbelter har neppe vært særlig utbredt. De få eksemplarene som finnes, har kanskje bare blitt lagd av spøkefulle, nysgjerrige eller sadistiske eksentrikere. Noen hevder at det i europeiske samlinger ikke fins kyskhetsbelter som beviselig er eldre enn fra slutten av 1600-tallet. Dessuten skal noen være forfalskninger fra 1800-tallet. I dag. Moderne kyskhetsbelter blir lagd for sadomasochistisk lek, og da mer for pirring enn virkelig kontroll. Itaú Unibanco. Itaú Unibanco er en brasiliansk bank. Den blei grunnlagt 4. november 2008, etter en sammenslåing av Banco Itaú og Unibanco, og har hovedkontor i São Paulo. A Dramatic Turn of Events. "A Dramatic Turn of Events" er et musikkalbum fra progressiv metal-bandet Dream Theater. Albumet ble utgitt 9. september 2011 på Roadrunner Records i Norge. Albumet er det første med trommeslager Mike Mangini, som ble med i bandet i 2010 etter at Mike Portnoy sluttet. Oss agenter imellom. "Oss agenter imellom" (originaltittel: "Hopscotch") er en amerikansk krimkomedie og spionfilm fra 1980 med Walter Matthau og Glenda Jackson i hovedrollene. Regi er ved Ronald Neame. Filmen er basert på Brian Garfields roman med samme tittel fra 1975. Den ble nominert til en Golden Globe i kategorien beste filmkomedie. Handling. Miles Kendig har vært en av CIA's toppagenter i over 30 år, da han plutselig blir degradert. Årsaken var at han lot en Sovjetisk agentsjef gå fri etter å ha infiltrert en spionring i München. Kendig finner seg imidlertid ikke i behandlingen og vil ha hevn over de mektige pampene i organisasjonen. Han begynner derfor å sende sine egne memoarer fra tida i CIA, kapittel for kapittel, til konkurrerende etterretningsorganisasjoner over hele verden. CIA setter alt inn på å stoppe ham og Kendig blir derfor tvunget til å gå under jorden. Om filmen. Filmen har fått 75% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Aftenpostens anmelder gav den meget god omtale og skrev blant annet at: «Dette blir en komedie med vidd, fengende replikker og ikke så lite dramatikk i parodisk form». Den innbrakte $13 millioner på amerikanske kinoer. Den gikk på norske kinoer sommeren 1981. Sommeren 1985 ble den sendt som Mandagsfilm på NRK. Helmut Wegscheider. Helmut Wegscheider er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1958-1966, med 19. plass i 1962/63 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 8. plass i Innsbruck 6. januar 1961. Wegscheider ble vesttysk mester i 1962. I 1965 ble han nummer 2 i rennet Janez Polda Memorial i normalbakken i Planica. Gary Breen. Gary Patrick Breen (født 12. desember 1973 i Hendon i London) er en irsk tidligere fotballspiller og senere trener som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Coventry City og Sunderland. Breen fikk også 63 landskamper for i perioden 1996 til 2006, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Breen begynte sin profesjonelle karriere hos Charlton Athletic i 1990, men klarte ikke å få kamper på førstelaget. I 1991 dro han videre til Maidstone United, for han fikk sin første seriekamp som 17-åring og 19 kamper totalt. Etter dette dro han til Gillingham, hvor han etablerte seg som fast førstelagsspiller. I 1994 dro han til Peterborough United for 70 000 pund, hvor han spilte en hel sesong, og gjennom sine prestasjoner skaffet seg oppmerksomhet fra større klubber. I februar 1996 ble Breen hentet til Birmingham City for 250 000, hvor han spilte over 40 kamper og skåret to mål. Kun 12 måneder etter at han signerte for Birmingham ble han hentet av Premier League-klubben Coventry City for 2,5 millioner pund. Hos Coventry fikk han over 140 seriekamper over fem år, før han i 2002 gikk på en fri overgang til West Ham United. Her spilte han 14 kamper på én sesong, og var med på å rykke ned med klubben på slutten av 2002/2003-sesongen. Etter West Ham United signerte han under for Sunderland, hvor han som klubbens kaptein spilte over 100 seriekamper på tre sesonger, før han forlot Sunderland etter at de rykket ned fra Premier League på slutten av 2005/2006-sesongen. Deretter dro han til Wolverhampton, hvor han spilte 59 kamper på to sesonger. Han avsluttet sin karriere hos Barnet fra desember 2008, hvor han også påtok seg rollen som spillende trener og senere som spillende assistenttrener. Han forlot for øvrig klubben i juni 2010. Internasjonal karriere. Breen fikk sin debut for i en vennskapskamp mot i juni 1996. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han spilte samtlige av Irlands kamper og blant annet scorte i Irlands gruppekamp mot. Breen ga seg som landslagsspiller i august 2006, og endte ved det opp med 63 landskamper og syv mål. Sepp Schiffner. Josef «Sepp» Schiffner (født 11. desember 1930 i Altaussee, Østerrike) er en tysk, tidligere østerriksk, kombinertløper og skihopper. Han deltok for Østerrike i OL i 1952 og 1956. I Oslo i 1952 ble han nummer 20 i kombinert og nummer 69 på 18 km langrenn. I Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 11 i kombinert. Han flyttet til Frankfurt am Main i Vest-Tyskland, og ble vesttysk mester i kombinert i 1957. Han deltok i Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen i 1962 og 1963, og ble nummer 41 og 42. Michael Horden. Michael Horden (født 3. oktober 1911 i Berkhamsted, Hertfordshire, død 2. mai 1995) var en engelsk skuespiller. Horden ble adlet i 1983 for hans tjenester til det engelske teateret. Hans skuespiller-karriere strakte seg tilbake fra før den andre verdenskrig. Horden begynte som amatør-skuespiller ved St. Pancras People's Theatre. Deretter arbeidet han som lærer og handelsreisende før han begynte som profesjonell skuespiller. I 1937 gjorde han sin profesjonelle teater-debut ved People's Palace i East London, da han hadde en mindre rolle i skuespillet Othello, og senere samme år ble han med ved Little Theatre i Bristol. Der møtte han skuespillerinnen Grace Eveline Mortimer. De giftet seg i 1943, og forble sammen frem til hennes død i 1986. De hadde datteren Joanna sammen. Horden gjorde en del teater-arbeid for Royal Shakespeare Company i Stratford. Tommy (album). "Tommy" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1970. Tommy Körberg Spotlight. "Tommy Körberg Spotlight" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1969. Tommy Körberg sjunger Birger Sjöberg. "Tommy Körberg sjunger Birger Sjöberg" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1973. Den vackraste visan. "Den vackraste visan" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1976. Liste over statsledere i 1319. Midtøsten og Nord-Afrika. 1319 Yngern. Yngern er en innsjø i Nykvarn kommune i landskapet Södermanland og i Stockholms län, i Sverige. Innsjøen ligger sørøst for Nykvarn, og er kommunens største innsjø, med et overflateareal på 14 km². En bukt i Yngern ligger i Södermanlands län. Yngern ligger 38 meter over havet, og dreneres via Turingeån til Mälaren. I innsjøen er det mange øyer, hvor den største er Yngsön. Ved Yngern ligger Bommersvik. Plattenbau. Plattenbau er det tyske ordet for (blokk)bebyggelse basert på prefabrikerte og fabrikkproduserte elemnter som monteres på byggeplassen, direkte oversatt betyr det "platebygging". Det brukes særlig i forbindelse med blokkbebyggelse i drabantbyer. Ällmora träsk. Ällmora träsk er en innsjø i Tyresö kommune i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen ligger på halvøyen Brevikshalvön. Innsjøen er dannet av en forkastning. Den har god vannkvalitet, og kalkes jevnlig for å holde pH på et balansert nivå. Maksimumsdybden i innsjøen er ca åtte meter. Tilløpsområdet består av store deler av Telegrafberget, og en del marker sørøst for innsjøen. Det er liten vannsirkulasjon i innsjøen, og det tas prøver årlig med tanke på fysiske og kjemiske parametre. Ältaren. Ältaren er en innsjø i den nordlige delen av Flen kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen ligger ca 27 km nord for tettstedet Flen, og ca 22 km sør for Strängnäs. Riksväg 55 passerer inntil innsjøen, med en tilhørende rasteplass. Deler av innsjøen er for nakenbading. Prins Morikuni. Prins Morikuni (守邦親王, Morikuni-shin'nō født 1301, død 1333 var den niende shogunen av Japan under Kamakura-shōgunatet. Han etterfulgte sin far, prins Hisaaki og var shogun fra 19. juni 1308 til 25. september 1333. Han ble Kamakura-shōgunatet s siste shogun, før Kemmurestaurasjonen. Etter shogunatets kollaps i 1333 ble han buddhistisk prest, og døde kort tid seinere. En studie i rødt (hørespill). "En studie i rødt" er et hørespill produsert av NRK Radioteateret i 1987 som baserer seg på Sir Arthur Conan Doyles bok med samme navn. Hørespillet tar for seg mester-detektiven Sherlock Holmes' første møte med Dr. John H. Watson. Den ble utgitt som lydbok (ISBN 9788281787414) av NRK i 2009. Ältasjön. Ältasjön er en innsjø ved Älta sør i Nacka kommune, i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen dreneres via Ältaån til Söderbysjön. Innsjøen er grunn og har vært til dels meget nedgriset, da avløp fra Älta lenge gikk direkte ut i innsjøen. Hermann Anwander. Hermann Anwander, tysk skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SC Oberstdorf. Anwander deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1953-1961, med 9. plass i 1955/56 og 1959/60 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 6. plass i Oberstdorf 30. desember 1959. Ådran (innsjø). Ådran er en innsjø i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget, og er en næringsfattig innsjø. Innsjøen er viktig for friluftslivinteresserte i området, og har flere badeplasser med god vannkvalitet. Det er også en populær fiskesjø med gjedde, abbor, røye, regnbueørret og signalkreps. Bestanden har økt gjennom utsetting på 1980- og 1990-tallet. Ådran, og det nærliggende Rudträsket, er viktige områder for kvartærgeologisk forskning. Ådran ligger vest for Paradisets naturreservat. Ågestasjön. Ågestasjön er en innsjø i Huddinge kommune, sør for Stockholm, i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen er en grunn og næringsrik sletteinnsjø, med stort biologisk mangfold. Ågestasjön med nærliggende vårmarker er vernet som beskyttet område for fugler siden 1976. Mizuo Peck. Mizuo Peck (født 18. august 1977 i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Sveits rundt 2011. Sveits rundt 2011 var den 75. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt og bla arrangert fra 11. til 19. juni 2011. Rittet startet i Lugano, og ble avsluttet i Schaffhausen. Levi Leipheimer vant sammenlagt, 4 sekunder foran Damiano Cunego. I tillegg til de 18 ProTeams, ble Team NetApp og Team Type 1-Sanofi Aventis invitert. Mamie Eisenhower. Mamie Eisenhower i mai 1954 Mary Geneva Doud «Mamie» Eisenhower (født 14. november 1896 i Boone i delstaten Iowa i USA, død 1. november 1979) var kona til president Dwight D. Eisenhower. Hun var Amerikas forente staters førstedame fra 1953 til 1961. Team NetApp. Team NetApp er et tysk sykkellag, registrert fra 2011-sesongen som profesjonelt kontinentallag. I 2011 ble laget invitert til WorldTour-rittene Paris–Roubaix og Sveits rundt. Team Type 1-Sanofi. Team Type 1-Sanofi er et sykkellag basert i USA. En del av lagets formål er å skape oppmerksomhet om idrett og diabetes. Seks av 21 ryttere på det profesjonelle laget har type 1-diabetes. I 2011 ble laget et profesjonelt kontinentallag, og ble invitert til WorldTour-rittet Sveits rundt. Alois Leodolter. Alois Leodolter (født 16. august 1931) er en østerriksk tidligere skihopper og kombinertløper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1953-1960, med 12. plass i 1955/56 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 11. plass i Innsbruck 6. januar 1955 og i Bischofshofen 6. januar 1958. Han ble nummer 36 (av 54 deltakere) i spesielt hopp i VM i Lahtis i 1958. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 21 i kombinert. Presidenten kidnappet. "Presidenten kidnappet" (originaltittel: "The Kidnapping of the President") er en kanadisk-amerikansk politisk thriller fra 1980 med William Shatner, Hal Holbrook, Van Johnson og Ava Gardner i de ledende rollene. Regi er ved George Mendeluk. Filmen er basert på Charles Templetons bok "The Kidnapping of the President". Handling. Den amerikanske presidenten kidnappes i en pansert bil under besøk i Toronto. To terrorister står bak. De gir inntrykk av politiske motiver, men preges av pengebegjær. Om filmen. Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis bra omtale og beskrev den som en spennende film med nerve, men mente samtidig at den var unødig voldelig. Han mente videre at selve kidnappings-sekvensen var noe usannsynlig. Ble nominert til to Genie Award (lyd og klipp). Noceboeffekt. Noceboeffekt betegner innen medisin en sykdomsfølelse frembrakt av en virkningsløs behandling som pasienten anser å være skadelig. Negative forventninger til en faktisk behandling kan også motvirke effekten eller gi tilsynelatende bivirkninger. Noceboeffekten er det motsatte av placeboeffekten som er fenomenet at en virkningsløs behandling som pasienten tror på, kan gjøre at vedkommende føler seg friskere. Ved testing av legemidler eller medisinsk behandling må en ofte ta hensyn til noceboeffekt. Det kan kontrolleres for noceboeffekter av en behandling ved å fortelle testpersonene om hvilke bivirkninger det er forventet at et medikament har, for deretter å gi halvparten av testpersonene en liksommedisin uten (bi-)virkninger. Hvis følelsen av å bli dårlig av bivirkninger er like sterk i gruppen som fikk reell medisin som blant de som fikk narremedisin, er sykdomsfølelsen en noceboeffekt. Ofte er det ikke medisiner men andre påvirkninger som forklares som noceboeffekt. Særlig tanken om at en er utsatt for radioaktiv- eller elektromagnetisk stråling har i flere studier vist å gi sykdomsfølelse. I noen slike studier er del-overfølsomme plassert i nærheten av apparater som vanligvis avgir elektromagnetisme. Mange vil da angi at de får hodepine og andre subjektive plager selv om apparatene ikke er aktive (såkalt "sham eksponering)". Ordet nocebo er latin for "jeg vil skade" og fikk sin medisinsk-psykologiske betydning av Walter Kennedy i 1961. Vatneli skole. Vatneli skole er en privat, kristen 10-årig grunnskole som eies og drives av Adventkirkene i Sandnes og Stavanger. Skolen har ca 50 elever fordelt på ti klassetrinn. Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge har i alt 11 grunnskoler og en videregående skole. Historie. Den nåværende skolen startet opp i 1998 i Vatneli, i utkanten av bydelen Hana, 4 kilometer fra sentrum av Sandnes. Opprinnelig var stedet en helseheim fra 1928. Adventkirken har utført et omfattende restaurerings- og renoveringsarbeid for at hovedbygningen skulle kunne fremstå som et tidsmessig skolebygg. Siden har menigheten og skolen ført opp et nybygg på 600 kvm. der den gamle kurbygningen stod. Dette bygget inneholder en gymnastikksal, garderobeanlegg og storsal for skolens og menighetens samlinger. Frivillige har lagt ned 16.000 dugnadstimer i nybygget som ble åpnet i mai 2003. Skolen overtok etter Pilabakken skole i Adventkirkens tidligere lokaler i Hoveveien. Denne skolen ble startet i 1978. Årsjön (Tyresta). Årsjön er en innsjø i Tyresta nationalpark i Haninge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Åvaån-vassdraget, og dreneres via Årsjöbäcken til Stensjön. Årsjön, utsikt mot sørøst fra turløypen lengst vest langs innsjøen. Sessue Hayakawa. Sessue Hayakawa (født 10. juni 1889 i Japan, død 23. november 1973 i Tokyo) var en japansk-amerikansk skuespiller som har spilt hovedrollene i en rekke amerikanske, japanske, franske, tyske og britiske filmer. Hayakawa fikk knust en trommehinne mens han drev med dykking i en lagune i Japan. Hans far var offiser i den japanske marinen og forventet at sønnen skulle begynne en karriere i marinen. Men Hayakawa klarte ikke de krevende fysiske kravene som var nødvendig for å komme gjennom sjøkrigsskolen. Da Hayakawa ikke klarte å komme inn i marinen ble forholdet til faren hans mer anstrengt og det førte til at den unge Hayakawa forsøkte å begå seppuku eller et tradisjonelt rituelt selvmord. For å opprettholde sin families samurai-tradisjon, knivstak Hayakawa seg selv i magen mer enn tretti ganger. Hayakawa sin hund begynte å bjeffe og varslet Hayakawa sin familie og hans far måtte knuse en dør med en øks for å redde ham, akkurat i tide til å redde sin sønn. Etter å ha kommet til kreftene igjen etter selvmordsforsøket begynte Hayakawa ved universitetet i Chicago for å studere politisk økonomi. Hans familie hadde bestemt at hvis Hayakawa ikke kunne bli noen marineoffiser, så skulle han bli bankmann istedet. Hayakawa var bosatt i USA fra 1911 til 1923 og igjen fra 1925 til 1931. På slutten av hans andre år med studier ved Universitetet i Chicago, bestemte Hayakawa for å avslutte studiene i USA og reise tilbake til Japan. Hayakawa dro til Los Angeles og ventet på at et transportskip til Japan skulle ankomme Los Angeles. Mens han var der besøkte han et teater der han ble fascinert av skuespill. Hayakawa var den første og en av få asiatiske aktører som har fått stjernestatus i USA, så vel som i Europa. I 1915 var Hayakawa nesten like godt kjent som Charlie Chaplin og Douglas Fairbanks. Hayakawa var en av de best betalte skuespiller-stjernene i løpet av hans tid. Han spilte i over 80 filmer og to av hans filmer står oppført i den amerikanske National Film Registry. Han har spilt både i stumfilmer og snakkefilmer. Av hans engelskspråklige filmer, er Hayakawa sannsynligvis mest kjent for sin rolle som den japanske oberst Saito i filmen The Bridge on the River Kwai, som han fikk en Golden Globe og en Oscar-nominasjon i kategorien beste mannlige birolle i 1957. Hayakawa kalte denne filmen for høydepunktet av hans karriere. Han har også opptrådt som pirat i Disney sin film Swiss Family Robinson fra 1960. Hayakawa sin formue og ekstravaganse var legendarisk på denne tiden. Han kjørte en gullforgylt pierce-Arrow. Hayakawa ble kjent for noen av de villeste festene som ble holdt i Hollywood på denne tiden. En forretningsavtale som gikk dårlig gjorde at Hayakawa forlot Hollywood i 1921. De neste femten årene bodde Hayakawa i New York, Frankrike, England og Japan. I 1924 hadde han en rolle i The Great Prince Chan og The Story of Su som ble spilt inn i London. I 1925 skrev han romanen The Bandit Prince som senere ble et skuespill. For hans mange bidrag til den amerikanske filmindustrien ble Sessue Hayakawa tildelt en stjerne på den legendariske Hollywood Walk of Fame. Stjernen ligger ved 1645 Vine Street i Hollywood, California. I 1989 kom det ut en musikal basert på hans liv. Öljaren. Öljaren er en innsjø nordvest i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen ligger på grensen mellom kommunene Vingåker og Katrineholm. Innsjøens vann er næringsrikt. Ved innsjøens østbredde ligger Julita gård. "En afton på Öljaren" og "Vid Öljarns sköna strand" er to melodier komponert av Philip Widén. Öran. Öran er en innsjø på grensen mellom kommunene Huddinge og Haninge på Södertörn sør for Stockholm, og i landskapet Södermanland, Sverige. Öran er en sur og næringsfattig skogssjø, med badeplass i ved innsjøens sørvestlige del. En liten del av innsjøen er avholdt for sportsfiske. Öran har vært svartelistet for høye kvikksølvverdier i fisk. Vest for innsjøen ligger Paradisets naturreservat, med flere turstier, hvor en av dem, "Brinksligan", passerer Örans vestbredde. Også Sörmlandsleden passerer innsjøen, ved dens sørside. Skogsområdet vest og sør for Öran kalles Hanveden, og huser også innsjøene Långsjön, Svartsjön, Ormputten, Ådran og Tornbergssjön. Ca tre kilometer sørvest for Öran ligger Tornberget, som er Södertörns høyeste punkt, med 111 meter over havet. Better Than the Real Thing. "Better Than the Real Thing" er et musikkalbum med Öien, utgitt i 1997. Dette er hans første og hittil eneste plate som soloartist. Öringesjön. Öringesjön er en innsjø på grensen mellom kommunene Tyresö og Nacka i landskapet Södermanland, Sverige. Nackadelen av innsjøen ligger innenfor Erstavik. Innsjøen har mange grunne partier, har en gjennomsnittsdybde på under to meter, og er meget næringsrik. Öringesjön har et lite nedbørfelt, og påvirkes sterkt av overflatevann fra bebyggelse ved innsjøens sørside, Öringe og Rotvik. Innsjøen er en av Södertörns mest artsrike når det gjelder vannvekster – 29 arter er registrert her. Flere av artene er sjeldne, og er tatt med på den nasjonale rødlisten i Sverige. Liste over statsledere i 200. Midtøsten. 0200 Övre Rudasjön. Övre Rudasjön, noen ganger forkortet Övre Rudan, er en innsjø i Haninge kommune, Stockholms län i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget, og får tilførsel fra Nedre Rudasjön og Trylen, og dreneres via Dammträsk til Drevviken. Innsjøen ligger like vest for jernbanestasjonen i Handen. Ved innsjøens sørende er det en badeplass ved Rudans friluftsområde, hvor også Sörmlandsleden passerer. På sommerstid benyttes ofte Övre Rudasjön som badeplass, og er klassifisert som et såkalt EU-bad. Vannet er normalt sett godt egnet til formålet, med små eller ingen verdier av næringsstoffer, klorofyll og makrofyter. Den har også derfor et lavt trofisk nivå, med få fotoautotrofer og kjemotrofer. Når isen er sterk nok, brøytes det baner med tanke på skøytegåing. Donna Murphy. Donna Murphy (født 7. mars 1958 i Corona, Queens, New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har stemme til Mor Gothel fra "To på rømmen" i 2010. Zhang Liao. Zhang Liao (kinesisk: 張遼, født 169 i Mayi i dagens provins Shanxi i Kina, død 222) var en general som levde under Handynastiets og De tre rikers tid. Zhang begynte som general under Lü Bu, men etter et nederlag ved Xiapi byttet han side og gikk over til Wei-dynastiet, og innledet sin karriere som general under Cao Cao. Under sin tid hos Cao Cao lærte han også å kjenne den mektige Guan Yu og inngikk et vennskap, som senere fikk ham til å la Guan Yu unnslippe Xiahou Dun da Guan var på vei mot Han Shu og sine to edsbrødre Liu Bei og Zhang Fei. Zhang ble senere gitt ansvar for provinsen Hei Fei, der Wu, et stort rike fra sør planla et angrep med over 150.000 mann. Med kun 800 mann klarte Zhang Liao å overleve beleiringen til resten av Cao Caos hær kom til unnsetning. Han gjorde slutt på 100.000 mann og fikk slått hæren fra Wu på flukt. Etter den opplevelsen ble han med ære oppsatt som lederen over De fem tigergeneraler. Dustin Johnson. Dustin Hunter Johnson (født 22. juni 1984 i South Carolina) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Johnson ble profesjonell i 2007, og debuterte på PGA-touren i 2008. Allerede i den første sesongen, i oktober, kom den første seieren. Hans beste plassering i en major-turnering kom i 2011. Han ledet PGA-mesterskapet da det gjensto ett hull, men på det siste hullet grunnet han køllen i en bunker og fikk to straffeslag. Dette kostet ham en plass i omspill om seieren, som gikk til Martin Kaymer. I 2010 kvalifiserte han seg til lagkonkurransen Ryder Cup. To av Johnsons seire har kommet i turneringer som har blitt avkortet til 54 hull på grunn av uvær, AT&T Pebble Beach National Pro-Am i 2009 og The Barclays i 2011. Fabio Fognini. Fabio Fognini (født 24. mai 1987 i Sanremo, Italia) er en profesjonell italiensk tennisspiller. Han har deltatt i alle de fire Grand Slam-turneringene, både som single- og double-spiller. ICloud. iCloud er en nettskytjeneste fra Apple annonsert 6. juni 2011 på WWDC 2011. Tjenesten lar brukerne lagre blant annet sanger, bilder, apps, bøker, dokumenter, kontakter, kalender og epost i nettskyen med automatisk synkronisering til andre iOS-enheter som iPhone, iPod Touch og iPad, i tillegg til til Mac og PC. iCloud er gratis inntil 5 GB, med mulighet for å betale for ekstra lagringsplass. Rjukan Rockfestival. Rjukan Rockfestival er en gitarbasert rockfestival som arrangeres årlig, andre helgen i juni på Rjukan i Telemark. Bak festivalen står foreningen Rjukan Rockforum. Elisabeth Skinnarland var festivalsjef det første året, og levete stafettpinnen videre til Thorbjørn Hansen (2001 – 2003), deretter Gjermund Ingolfsland (2004, 2005) og så sist til Morten Engh, som har vært festivalsjef siden 2006. Festivalen har siden starten vært en todagersfestival. Rjukan Rockforums rockpris deles ut på Rjukan Rockfestival årlig. Historie. Festivalen ble første gang arrangert i midten av mai 2000 med De Lillos som det store høydepunktet. Divin' Ducks, Big Balls og Come Taste the Band spilte også. Festivalen foregikk innendørs på Park Hotell Rjukan. Festivalen ble på ny arrangert i midten av mai på Park Hotell Rjukan. Backstreet Girls og Jorn var headlinere, ellers så spilte El Caco, Big Balls, Shotgun Blues (Swe), Indira og Gate 9. Festivalen var flyttet til Rjukanhuset, og en uke seinere i mai, nå med Midnight Choir og Poor Rich Ones som headlinere. Spilte gjorde også Bjørn Berge, Bare Egil Band, The Carburetors, Peer Gynt, Carburetors, Peepshows (Swe), Meldrum (Swe), Datsun, Tömmermenn. Nok en gang på Rjukanhuset, og første gang utsolgt en av dagene. Stage Dolls og Freak Kitchen (Swe) som headlinere. Spilte gjorde også Unni Wilhelmsen, El Caco, Lotus (Swe), Mormones, Up to Fly, Octavia og Hellsinki. I 2004 headlinet Gluecifer og CC Cowboys som headlinere. Spilte gjorde også Mercury Motors, Los Plantronics, Mormones, Neperud, Bazooka Boppers, Asstronaut, Diamonddog, Hayseed og Bazooka Boppers. Festivalen fortsatte på Rjukanhuset. Nå med Gåte, TNT, We, Amund Maarud, Wild Willy's Gang og Knut Buen. Festivalen tok av for alvor med BigBang som headliner sammen med Slade, Saxon, Paal Flaata, Amund Maarud & the Grand, Bjørn Berge, DePress, Halvor Håkanes og X-Queen of the Astronauts og Cables. Festivalen ble utsolgt på Rjukanhuset andre dag for BigBang, og deretter fant man ut at man måtte flytte festivalen ut for å kunne vokse videre. Festivalen flyttet ut i Birkelunden i Rjukan sentrum, og samarbeidet med Rjukan Gjestegård, men gikk på en solid underskuddssmell på 350 000 kroner, da bare 850 møtte opp. Manfred Mann's Earth Band som headliner. Ellers spilte Ingenting, Black Debbath, The Kids, 120 Days, Karpe Diem, The Goo Men og Null$katte$nylterne, Överhead, El Kayenne, Ørkenkjøtt, Pandora Peaks, Spider. Nok en gang ute på dagtid nå på utesecene utenfor Rjukanhuset, men nå i kombinasjon med Rjukanhuset på kveldstid. Stage Dolls som headliner. Ellers spilte Ida Maria, The Cumshots, Tommy Luger, Thoris Supergutt. I festivalens 10. år flyttet man festivalen ned i tradisjonsrike Tveitoparken, der den siden har vært. Band som spilte: Postgirobygget, Marit Larsen, Jorn, The BlackSheeps, Mad & Hungry, Erik og Kriss, Bare Egil Band, Greenland Whalefishers, Kaptein Rødskjegg og Sjørøverne. Festivalen gikk 11. – 12.juni. Nå tok det av for alvor i Tveitoparken, mye takket være DumDum Boys, som alene dro 4500 i regnvær. Band: DumDum Boys, Nazareth, DeLillos, Donkeyboy med Linnea Dale, Orbo & The Longshots, Yoga Fire, Ove Rocketroll. Festivalen gikk 3. – 4. juni på grunn av kollisjoner med pinse og andre festivaler. Besøksmessig når festivalen nye høyder i strålende skyfritt sommervær. Band: Madcon, Raga Rockers, BigBang med Linnea Dale, Jorn, Valentourettes, Hurra Torpedo, Tom Bråthen og Tinn Gospelkor, Pearly Catz med Joakim Landstad, Sigrun and the Kitchen Band, Come Taste the Band. Festivalen er satt opp til helgen 8.- 9. juni Sjøulvene. "Sjøulvene" (originaltittel: "The Sea Wolves") er en britisk-amerikansk krigsfilm fra 1980 med Gregory Peck, Roger Moore og David Niven i hovedrollene. Regi er ved Andrew V. McLaglen. Filmen er basert på en sann historie fra Goa under Andre verdenskrig, der et hemmelig britisk angrep ble rettet mot et tysk spionskip. Filmmanuset var basert på James Leasors bok "Boarding Party: The Last Action of the Calcutta Light Horse" fra 1978. Handling. Året er 1843 og den britiske etterretningstjenesten i India har oppdaget at hemmelig informasjon har kommet på avveie og rett i hendene på tyskerne via skipet Erhenfels. Informasjonen blir videreformidlet til tyske u-båter som bruker den til å angripe allierte skip i det Indiske hav. Det tyske spionskipet må stoppes, men befinner seg imidlertid på Goa, som i 1943 tilhører det nøytrale Portugal. Skipet kan derfor ikke angripes av ordinære styrker. Gamle veteraner fra Calcuttas lette kavaleriregiment får derfor i oppdrag å sprenge det tyske fartøyet. Om filmen. Aftenpostens filmanmelder gav den blandet mottakelse. Anmelderen skrev blant annet at: «Regien er traust og uten overraskelser, menneskene er pappfigurer, men det smeller altså meget». Innspillingssteder var Goa, Tyskland og Pinewood Studios. Historisk bakgrunn. Hendelsen som filmen skildrer ble kalt «Operation Boarding Party» av britisk etterretning og ble av politiske årsaker holdt hemmelig til 1978. Rockprisen. Rockprisen er en årlig pris som deles ut av Rjukan Rockforum på Rjukan Rockfestival. Rockprisen går til en utøver som har satt norsk rock på kartet nasjonalt og internasjonalt. Kriteriet er at mottakeren har laget norsk kvalitetsrock, og på denne måten har bidratt til å spredd norsk rocks selvtillit, og til å øke norsk rocks ry utover landets grenser. Prisen er et stort gullinnrammet diplom, som overrekkes av festivalsjefen under festivalen. I 2011 ble Rockprisen delt ut for 10. gang, og da til Raga Rockers. Moscone Center. Moscone Center (uttales «"moss-coney center"») er det største konferansesenteret i San Francisco i California. Det består av tre hovedhaller: To undergrundshaller under Yerba Buena Gardens, kjent som Moscone North og Moscone South, og en treetasjes Moscone West utstillingshall. Senteret ble opprinnelig bygget i 1981 av arkitektene Hellmuth, Obata & Kassabaum som én hall, "Moscone South", oppkalt etter San Franciscos tidligere ordfører George Moscone, som ble myrdet i november 1978. Bakgrunn. Utvidelsen av "Moscone North" og "Moscone West" i 1992 og 2003 utvidet bruksområdet fra 300 000 kvadratmeter til 900 000 kvadratmeter. Konferansesenteret er kjent for store, profesjonelle sammenkomster, blant annet Macworld Expo, RSA-konferansen, American Geophysical Unions høstmøte, American Bar Associations årsmøte, Game Developers Conference, JavaOne og Apple Worldwide Developers Conference. PowerLight Corporation installerte i mars 2004 et stort solenergisystem på taket av senteret. Installasjonen av dette systemet markerte San Franciscos første store skritt mot at all kommunal energi skal komme fra forurensningsfrie kilder. Elektrisiteten generert av solenergisystemet, kombinert med besparelser fra energieffektivisering, leverer tilsvarende energi som strømmen til ca 8 500 boliger. Moscone Centers sentrale beliggenhet, i South of Market-området, gir enkel tilgang til San Franciscos mange hoteller og restauranter, samt viktige transportsystemer som for eksempel BART og Muni Metro. I 1984, ble «the Democratic Convention» holdt på konferansesenteret. Sanremo. Sanremo eller San Remo er en by og kommune nordvest i Italia. Kommunen ligger i Liguria-regionen ved den italienske riviera i provinsen Imperia og har om lag 57 000 innbyggere. Byen er kjent for den årlige San Remo-festivalen og som målgangsby for "vårklassikeren" – Milano–Sanremo. Edgar Cayce. Edgar Cayce (født 18. mars 1877 i Hopkinsville, Kentucky, død 3. januar 1945), var en amerikansk fotograf som er kjent som synsk. Mens han befant seg i en transetilstand kunne har gi råd om sykdommer, og også forklare sitt publikum om deres tidligere liv, noen ganger så langt tilbake i tid som i Atlantis. Han foretok flere tusen slike «lesninger» i løpet av sin karriere, både med enkeltpersoner og grupper. «Han påberopte seg to kilder for slike lesninger: seansedeltagernes underbevissthet og den såkalte Akasha-krøniken, et teosofisk begrep hentet fra hinduisme, som dreier seg om en form for kosmisk lagret informasjon». Bøker om hans lesninger som ble utgitt på 1970-tallet skal ha bidratt til å utbre reinkarnasjonsforestillinger innen New Age. Cayce skal også ha hatt evner som healer. Nataraja Ramakrishna. Nataraja Ramakrishna (født 31. mars 1923 i Bali, Indonesia, død 7. juni 2011) var en danse-guru og musikkviter fra Andhra Pradesh i India. Ramakrishna var formann ved Andhra Pradesh Sangeeta Nataka Academy. Han hadde dyrket klassisk dans og musikk i den indiske delstaten Andhra Pradesh i seksti år. Ramakrishna var arkitekten bak gjenopplivingen av danseformen Andhra Natyam, en andakt tempel-dans som tradisjonelt har blitt gjennomført i Andhra Pradesh i over 400 år frem til den ble nesten utryddet. Gjennom hans lange karriere trente Ramakrishna opp mange dansere og han skrev og koreograferte kritikerroste mange danser. Ramakrishna ble tildelt et stipendiat sponset av regjeringen i India, og arbeidet i det daværende Sovjetunionen (dagens Russland) og Frankrike for å spre indisk dans og kunst. Ramakrishna bruker blant annet klassisk dans og folkedans. Ramakrishna skrev mer enn 40 bøker og hans bidrag til kunsten og dansingen er allment anerkjent over store deler av verden. Med hans utallige opptredener, foredrag, demonstrasjoner og mange reiser har skapt en bevissthet ikke bare om indisk dans generelt, men han har også gjenopplivet flere tapte og glemte danseformer, hovedsakelig fra Andhra Pradesh. Jane Horrocks. Jane Horrocks (født 18. januar 1964 i Lancashire, England) er en engelsk skuespiller, musiker og sanger. Horrocks studerte ved Royal Academy of Dramatic Arts i London og hun begynte deretter på sin karriere som skuespiller ved Royal Shakespeare Company. Horrocks hadde en opptreden i filmen "Life Is Sweet" fra 1991. Horrocks er best kjent for sin rolle som Bubble i TV-serien Absolutely Fabulous mellom 1992 og 2004, samt hennes særegne stemme. Horrocks ble nominert til en Laurence Olivier Award for beste kvinnelige hovedrolle for sin opptreden i en West End-produksjon fra 1992, regissert av hennes daværende kjæreste Sam Mendes. Horrocks bor sammen med dramatikeren Nick Vivian i Twickenham, Richmond upon Thames i London sammen med deres barn, sønnen Dylan og datteren Molly. Horrocks hadde et forhold med Ian Dury som varte i mer enn ett år på 1980-tallet og hun hadde et forhold med Sam Mendes på 1990-tallet. Hal Holbrook. Hal Holbrook (Født 17. februar 1925 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk skuespiller. Holbrook studerte ved Denison University og tjenestegjorde i US Army under den andre verdenskrig da han var stasjonert i Newfoundland, hvor han også gjennomførte flere teater-produksjoner. Hans roller på TV inkluderer rollen som Abraham Lincoln i 1976 i TV-serien Lincoln, Hays Stowe på The Bold Ones: The Senator og kaptein Lloyd Bucher i Pueblo. Holbrook er også kjent for sin rolle i filmen Into the Wild fra 2007, som han ble nominert til en Screen Actors Guild Award og en Academy Award for. Holbrook er også kjent for sin rolle som den mystiske Deep Throat (hvis identitet var ukjent på den tiden) i filmen All the President`s Men og han har dukket opp i flere andre filmer som omhandler forskjellige konspirasjonsteorier. Holbrook var gjeste-skuespiller i en episode av HBO-serien Sopranos i 2006. I 2000 dukket Holbrook opp i filmen Men of Honor hvor han portretterte en rasistisk og hyklersk offiser som ustanselig prøver å få en afrikansk-amerikansk dykker til å mislykkes. Holbrook's siste film var Water for Elephants fra 2011. Holbrook har vært gift tre ganger, og har tre barn. Han giftet seg med Ruby Holbrook den 22. september 1945, og de fikk to barn, Victoria Holbrook og David Holbrook. De ble skilt i 1965, og den 28. desember 1966 giftet Holbrook seg med Carol Eve Rossen. De hadde ett barn, Eva Holbrook, og de skilte seg 14. juni 1983. Han giftet seg deretter med Dixie Carter 27. mai 1984. De forble gift frem til hennes død den 10. april 2010. David Hess. David Hess (født 19. september 1942 i New York City, død 8. oktober 2011 i California) var en amerikansk skuespiller og låtskriver. Hess begynte sin profesjonelle karriere som låtskriver for Shalimar Music, i 1957, under pseudonymet David Hill. I 1969 ble Hess utnevnt til sjef for A & R som var en del av Mercury Records i New York. Der ble han koblet opp med den klassiske komponisten John Corigliano, og sammen skrev duoen den Grammy-vinnende rockesangen The Naked Carmen, som ble en stor hit under Berlin Ballet Week i 1970. På 1970-tallet hadde han ledende roller i de svært så omstridte filmene "The Last House on the Left" og "The House on the Edge of the Park". I 1980 regisserte Hess sin første amerikanske film for Media Home Entertainment. Hess var bosatt like utenfor San Francisco, sammen med sin kone, som han hadde tre barn sammen med. Hess lagde flere låter for skrekkfilmen Cabin Fever i 2003, regissert av Eli Roth. Dulé Hill. Dulé Hill (født 3. mai 1975 i New Jersey) er en amerikansk skuespiller og danser. Hill ble uteksaminert i 1993 fra Sayreville War Memorial High School, i Sayreville, New Jersey, samme år som han debuterte som skuespiller. Hill gikk på Seton Hall University, og han studerte også skuespill ved William Esper Studio. Hill er best kjent for sin rolle som presidentens personlige rådgiver Charlie Young i TV-dramaserien The West Wing. I 2004 giftet seg Hill seg med skuespillerinnen Nicole Lyn. Liste over statsledere i 201. Midtøsten. 0201 Nicholas Turturro. Nicholas Turturro (født 29. januar 1962 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller. Turturro er kanskje mest kjent for sin rolle som James Martinez i syv sesonger av TV-serien NYPD Blue fra 1993 til 2000. som han mottok en Emmy-nominasjon for. Turturro var hallomann under Wrestlemania XI sin hovedturneringen da det var Shawn Michaels mot Diesel i ringen. I juli 2009 ble Turturro tildelt en av hovedrollene i komedien Dusty Peacock on Crackle. Nicholas Turturro er i slekt med John Turturro, Aida Turturro og Natalie Turturro som også er skuespillere. Fritjof Capra. Fritjof Capra (født 1. februar 1939 i Wien) er en østerriksk-amerikansk fysiker og forfatter av esoterisk-filosofisk sakprosa, mest kjent for boka "Fysikkens Tao", 1975. Han har grunnlagt "Center for Ecoliteracy" i Berkeley, California og er tilknyttet det holistiske Schumacher College. I sine bøker forsøker Capra å forene og peke på likheter mellom moderne fysikk og Østens mystikk. «Den verden vi oppfatter og sanser er en illusjon. Både fysikken og den østlige mystikken viser ifølge Capra at verden er en sammenhengende helhet som kan sammenlignes med en vev av forbindelser.» Asmus Lenschow. Asmus Lenschow (født 1807 i Mecklenburg i Tyskland, død 1883) var en tyskfødt byggmester og arkitekt, som virka i Christiania fra 1830-tallet. Han har blant annet tegna de to bryggerianlegga Frydenlund i Pilestredet og Schou nederst på Grünerløkka. Lenschow var svært aktiv i byggebransjen. Han var egentlig murmester, og han hadde i kraft av dette ansvar for flere store prosjekter, blant annet Nordstrand kirke (arkitekt Jacob Wilhelm Nordan) og flere av Georg Andreas Bulls villaer i Homansbyen. Tre av Asmus Lenschows sønner blei også arkitekter (Anders Henrik, Karl Petter og Stener Johannes). Det samme var nevøen Hans Heinrich Carstens, som på sin side var far til maleren Ludvig Karsten, arkitekten Heinrich Karsten, formgiveren og interiørarkitekten Marie Karsten og tekstilkunstneren Titti Karsten. Mercury Motors. Mercury Motors er en norsk rockegruppe. Alle tre medlemmene spilte tidligere i bandet Can Can, og da dette bandet ble oppløst i 1987, dannet de Mercury Motors. Helen Schucman. Helen Schucman (1909—1981) var en amerikansk psykolog fra New York City, kjent for boken "A course in Miracles" som hun skal ha mottatt som medium fra en stemme hun mente var Jesus. Boken ble skrevet som kanalisering over en periode på åtte år, og er på 1 000 sider. Budskapet er at «vårt vanlige bilde av den fysiske virkeligheten bare er en illusjon, skapt av vårt eget engstelige ego. […] lære individet å se den sanne virkeligheten, som er kjærlighet, skapt av Gud.» Organisasjonen "the Foundation for A Course in Miracles" ble etablert i 1983 for å utbre tankene fra Schucmans bok. Pod Čebraťom Stadion. Pod Čebraťom Stadion er MFK Ružomberoks hjemmebane. Den ligger i sentrum i byen Ružomberok. James Hong. James Hong (kinesisk: 吳漢章, pinyin: "Wú Hànzhāng", født 22. februar 1929 i Minneapolis i USA) er en kinesisk-amerikansk skuespiller og tidligere president for Association of Asia / Pacific American Artists (AAPAA). Hong sin skuespiller-karriere strekker seg over 50 år og mer enn 350 roller på film, fjernsyn og han lånt bort stemmen til flere karakterer i forskjellige dataspill. Hans karriere i den amerikanske underholdningsbransjen begynte i 1950 da han dubbet lydspor fra flere kjente asiatiske filmer. Hong var en hyppig gjest-skuespiller i TV-serien Kung Fu mellom 1972 og 1975 før han ble med i den siste sesongen av Switch. Han spilte også som en uniformert mann i kultfilmen Airplane! fra 1980. I 1989 hadde Hong en rolle i filmen "The Vineyard". I 1998 hadde han en liten rolle i den uavhengige filmen Broken Vessels. Hong har vært gjeste-skuespiller i TV-serier som Frustrerte Fruer, 90210, ER og Numb3rs. Štadión pod Dubňom. Stadion pod Dubňom er hjemmebanen til MSK Žilina sitt fotballag, som spiller i Corgoň liga (øverste nivå i Slovakia). Den ligger i sentrum av byen Žilina, og brukes av og til som arena for landslagets hjemmekamper. Liste over statsledere i 202. Europa. 0202 Urige Buta. Urige Arato Buta (født 28. november 1982 i Etiopia) er en norsk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp. Buta er født i Etiopia, men søkte asyl i Norge i 2003 og bosatte seg i Haugesund. Han ble norsk statsborger i juni 2011. Han starter for Haugesund IL. Personlige rekorder. Hans tider i halv- og helmarathon ville vært norske rekorder, men på denne tiden startet Buta enda for Etiopia. Okinawa (språk). Okinawansk (沖縄口 – "Uchinaaguchi") er språket som hovedsakelig blir snakket i den sørlige halvdelen av øya Okinawa og på de omliggende øyene Kerama, Kumejima, Tonaki, Aguni og flere andre små øyer rundt Sør-Okinawa. I nord på Okinawa snakkes det primært Kunigami. Begge språkene er klassifisert som truede språk av UNESCO. David Spangler. David Spangler (født 7. januar 1945 i Ohio) er en amerikansk klarsynt og «spirituell filosof», som har vært sentral i utviklingen av det opprinnelige idéinnholdet i New Agebevegelsen. Han har vært knyttet til Findhorn Foundation i Skottland, og bodde der fra 1970 til 1973. Her skrev han pamfletten "Revelation", basert på et kanalisert budskap fra ånden «Limitless Love and Truth». En sterkt utvidet versjon utkom i 1976 under tittelen "Revelation, The Birth of a New Age". Den ble et manifest for Findhorn og er blitt kalt New Agebevegelsens bibel. Spangler tidfester her New Age til sin egen samtid og slår fast at den nye tidsalder kommer som et resultat av både ytre kosmiske krefter og en indre bevissthetsendring. I denne kosmiske visjonen inntar Kristus en helt sentral plass. Spangler forestiller seg ikke Kristus som en konkret person og frelserfigur, men som en kosmisk kraft. Mafia II. Mafia II er et actionspill hvor man begir seg ut på en rekke spennende og farlige oppdrag i regi av den amerikanske mafiaen. Det er mye skyting og bilkjøring, en del neveslåsskamper, stygt språk, og spillets handling viser alkohol og delvis torturscener, samt nakenhet hos kvinner, og har fått PEGI-aldersgrensen 18, med merker om vold og stygt språk. Spillet tilbyr stor frihet til spilleren – man kan bevege seg fritt rundt i en fiktiv by på (legg til størrelse). Spillet finnes til PlayStation 3, PC og flere. Historien (the story). Når "the story" laster, vises fakta om mafiaen, spilltips, og sitater av Ennio Saleri. Joe's adventures. Joes adventures er en tilleggspakke til Mafia II som lar deg spille som Joe. Spillet viser hva Joe foretok seg de 6 årene Vito var i fengsel. I motsetning til "the story", hvor det er bestemt hvilken rekkefølge du skal gjøre ting i, kan du har velge oppdrag. Man tjener poeng (se oversikt under), og poengscoren din publiseres til et PlayStation-fellesskap, så man kan konkurrere mot vennene sine og se hvordan man ligger an på verdensbasis. I tillegg til oppdrag der man skal skyte og banke opp folk, eller hjelpe en venn i knipe, har tilleggspakken theft-oppdrag (biltyveri) som er relativt lette, og som tjener deg mye poeng. Michael Rodgers. Michael «Mike» Rodgers (født 24. april 1985) er en amerikansk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hans fremste medalje til nå er sølv på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Karriere. Mens han gikk ved Berkeley High School drev han både med friidrett og basketball. Etter dette gikk han ved Lindenwood University og Oklahoma Baptist University, der han vant NAIA-mesterskapet 10 ganger fra 2005 til 2007, og han har fortsatt NAIA-rekorden på 60 meter med tiden 6,65. I 2008 ble han nasjonal mester i USA på 60 meter innendørs, og deltok i sitt første innendørs-VM da han deltok i VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia. Her løp han på 6,57 s i finalen, og kom på 4. plass. Olusoji Fasuba vant gull med tiden 6,51. Ved World Athletics Final samme år kom han på 6. plass på 100 m. Han startet 2009-sesongen med å forbedre sine personlige rekorder utendørs på både 100 og 200 meter, med tidene 10,01 og 20,24. I juni brøt han 10-sekundersgrensen for første gang, da han løp på 9,94 ved Prefontaine Classic. Senere i juni vant han 100 meter ved USA-mesterskapet 2009, med tiden 9,91, ett hundredels sekund foran Darvis Patton. Dette gjorde at han kvalifiserte seg til VM i friidrett 2009 i Berlin. Her kom han imidlertid på femteplass i sin semifinale, og gikk ikke til finalen. Han avsluttet sesongen med en fjerdeplass ved IAAF World Athletics Final. Ved VM i friidrett innendørs 2010 vant han sin første VM-medalje. Han fikk sølv på 60 meter, slått av bare Dwain Chambers. Tiden hans ble 6,53 sekunder. Arbejdernes Landsbank. Arbejdernes Landsbank er en dansk bank, som ble grunnlagt i 1919. Banken ble stiftet av fagforbund og kooperative virksomheter blant annet virksomheten Arbejdernes Brændselsforretning, kalt Arbejderkul, som under krigen hadde hatt suksess med å importere kull fra Tyskland under den engelske blokaden. Banken ble etablert som et aksjeselskap, men med den bestemmelse at aksjene ikke kunne børsnoteres og kun måtte eies av institusjoner med tilknytning til arbeiderbevegelsen og av privatpersoner som er organisert under et LO-forbund. Eksterne lenker. Danmark Herning Blue Fox. Herning Blue Fox er en dansk ishockeyklubb fra Herning som spiller i den danske eliteserien, Superisligaen. Klubben har vunnet det danske mesterskapet totalt 15 ganger, senest i 2011, og er den mestvinnende danske klubben. Trener er Todd Bjorkstrand, mens Adam Wozninski er en assistenttrener (2011). Frederikshavn White Hawks. Frederikshavn White Hawks er en dansk ishockeyklubb fra Frederikshavn som spiller i den beste danske serien, Superligaen. Klubben ble stiftet i 1964 og har vunnet det danske mesterskapet to ganger, i 1989 og 2000. De vant også sølv tre ganger, i 1999, 2008 og 2011. White Hawks har også vunnet bronse fire ganger i 1986, 1990, 1998 og 2005. Laget trenes av Henrik Christiansen og Peter Glad er assisterende trener og Kim Bisgaard er keepertrener. EfB Ishockey. EFB Ishockey er en dansk ishockeyklubb fra Esbjerg, som spiller i den danske Superisligaen. Klubben ble stiftet i 2005. Hjemmebanen er Granly Hockey Arena med en kapasitet på 4195 personer. Hvidovre Ligahockey. Totempo HvIK er en dansk ishockeyklubb fra Hvidovre som spiller den danske Superisligaen. Klubben ble stiftet i 1966. Hjemmebanen er Frihedens Idrætscenter med en kapasitet på 2200 personer. Liste over statsledere i 199. Midtøsten. 0199 Lisbeth Hammer Krog. Lisbeth Hammer Krog (født 26. september 1961 i Bærum) er en norsk politiker (H). Hun ble i september 2011 valgt inn i Bærum kommunestyre som partiet Høyres ordførerkandidat. 12. oktober 2011 ble Hammer Krog valgt til Bærums første kvinnelige ordfører, etter at Høyre fikk 51,4 prosent av stemmene i kommunevalget og dermed rent flertall i kommunestyret. I den foregående kommunestyreperioden var hun varaordfører i Bærum og leder av Sektorutvalg for bistand og omsorg. Hun har vært aktiv i Hedmark Høyre og Stor-Elvdal Høyre i ulike verv. I perioden 1995–1998 var hun varaordfører i Stor-Elvdal kommune og leder for hovedutvalg for oppvekst, helse og velferd. Krog var leder i Bærum Høyre 2004–2008 og har vært leder av foreningens kvinnepolitiske utvalg og medlem av representantskapet. Utdanning og yrkeskarriere. Hammer Krog er cand.mag med offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap (mellomfag) sosiologi (grunnfag) og offentlig rett (grunnfag) fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Hun har også tatt bedriftsøkonomiske fag ved Handelshøyskolen BI, språkstudier i Tyskland og har tidligere arbeidet i AF Gruppen, Kommunenes Sentralforbund, ved Stor-Elvdal ungdomsskole og som selvstendig konsulent innen organisasjons- og medarbeiderutvikling. Garasjesalg. Garasjesalg eller hagesalg er normalt et utsalg fra private fra en privat garasje eller hage, hvor man selger unna private gjenstander som man selv ikke bruker eller har bruk for. Merverdiavgift kreves ikke ved salg av private brukte gjenstander. Loppemarked er i motsetning et salg der en organisasjon eller forening selger unna innsamlede gjenstander til inntekt for organisasjonen. Nick Watney. Nicholas Alan Watney (født 25. april 1981 i California) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Watney ble profesjonell i 2003. Han spilte da på Canadatouren, der han vant en turnering. Sesongen etter spilte han på Nationwide Tour, og også der ble det en seier, og nok innspilte penger til å være kvalifisert til PGA-touren 2005. Der vant han sin første seier i 2007 (Zurich Classic of New Orleans). Vibeke Roggen. Vibeke Roggen (født 1952) er en norsk filolog, kjent for sine oversettelser fra latin og blant landets fremste eksperter på humanisten Niels Thomessøn, presten fra Toten og påviser at boka «Cestus Sapphicus» er en rebusbok, og ikke en lærebok i latin, slik hevdet av Francis Bull. Roggen har også forska på romerske Catullus der hun i dag er førsteamanuensis og leder av det nasjonale gresk-latinske fagråd. I 2005 ble hun opptatt i "Academia Latinitati Fovendae" Michael McIntyre. Michael Hazen James McIntyre (født 21. februar 1976) er en britisk standupkomiker. Han har deltatt på stand-up-show og TV-opptredener i England og er kanskje mest kjent i Norge gjennom programmet "Live at the Apollo" fra BBC som sendes på NRK. Han har nå et eget show, "Michael McIntyre's Comedy Roadshow", der han reiser rundt i Storbritannia og holder forestillinger. Han har også deltatt på "Have I Got News for You". Hunter Mahan. Hunter Myles Mahan (født 17. mai 1982 i California) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Etter en amatørkarriere der han blant annet vant US Junior Amateur Golf Championship i 1999 og ble nummer to i US Amateur Championship i 2002, ble Mahan profesjonell i 2003. S&T Motors. S&T Motors Co. Ltd. er et sør-koreansk selskap som produserer motorsykler. Selskapet ble etablert i 1978 som en avdeling av Hyosung-gruppen. I 1979 begynte de med produksjon av japanske Suzuki-motorsykler på lisens for det sør-koreanske markedet. I 1986 begynte de med masseproduksjon av motorsykler av eget design. I 2003 ble de skilt ut fra Hyosung-gruppen som eget selskap. Det ble så overtatt av S&T Group i 2007 og skiftet navn til S&T Motors Co. Ltd. Electronic Entertainment Expo 2011. Los Angeles Convention Center, hvor E3 nå pågår. Bilde fra E3 2005. Electronic Entertainment Expo 2011, også kjent som E3 2011'", er den femtende Electronic Entertainment Expo. E3 er en årlig varemesse for data- og videospillindustrien arrangert av Entertainment Software Association (ESA). E3 blir av mange spillutviklere brukt til å presentere kommende spill og spillrelatert maskinvare. Pressekonferansene. Konami hadde sin E3-pressekonferanse fire dager før E3-messen begynte, 3. juni 2011, før de dro til E3 for å vise frem de nye spillene. Pressekonferansen hadde direktesendinger i en rekke byer, deriblant Los Angeles, San Francisco, Toronto, São Paulo, og Mexico by. Microsofts pressekonferanse fant sted 6. juni 2011 klokken 09.00 PDT (19.00 norsk tid), dagen før E3. Microsoft kalte arrangementet «"Xbox 360 E311 Media Briefing"», og fokuset lå hovedsakelig på Xbox 360. "Call of Duty: Modern Warfare 3" ble vist frem under pressekonferansen. Sonys pressekonferanse fant sted 6. juni 2011 klokken 15.00 PDT (7. juni kl. 01.00 norsk tid), også dagen før E3. Konferansen var imidlertid forsinket med 16 minutter. Pressekonferansen fokuserte på selskapets kommende bærbare spillkonsoll PS Vita og deres stasjonære spillkonsoll PlayStation 3. Nintendos pressekonferanse fant sted 7. juni 2011 klokken 09.00 PDT (19.00 norsk tid), i Nokia Theatre. Nintendo avduket sin nye stasjonære spillkonsoll, Wii U, som tar over for Wii og forventes utgitt i løpet av 2012. Konsollen er spillbar for deltakerne på E3-messen. Viktige utstillere. Dette er en liste over kjente utstillere som har stand på E3 2011. Viktige spill på E3. Dette er en liste over viktige spill som har blitt/skal bli vist frem på E3 2011. Suzuki Bandit. Suzuki Bandit er en serie med standard-motorsykler fra den japanske produsenten Suzuki, produsert fra 1989. PGO. PGO Scooters er et scooter-merke produsert av Motive Power Industry i Taiwan. Selskapet inngikk samarbeid med italienske Piaggio (produsent av Vespa), som varte fra 1972 til 1982. I USA importeres og selges scooterne av Genuine Scooters, og går under modellnavnene «Buddy», «Rattler», og «Roughhouse». I Canada selges de under PGO-merket. PGO ble innkjøpt i en større mengde for bruk av det danske postvesenet. Shy brothers. Shy Brothers er to iransk-kanadiske sysken frå Vancouver i Canada som er trance-technoprodusentar og dj-ar. Den eine heiter Mike Shir (persisk مایک شیر) og den andre Benjamin Shir (persisk بنیامین شیر). År 2007 kom "Midnight Funk" som ble suksess verden over. Denne låten ble sendt på bl.a BBC Radio 1 Kiss FM og DI FM. Denne låten nådde andreplassen på Juno records og fikk fire stjerner på ”IDJ” Magasinet. Shy Brothers musikk har remixat av store musikkprodusenter som DJ Scot Project, Stone Face og Terminal, Re: Finn og Igor S. Dette gjorde at Shy Brothers ble fremhevet i den profesjonelle musikkbransjen. I dansemusikk, har Shy Brothers blitt støttet av bl.a Eddie Halliwell, Ferry Corsten, Judge Jules, Marco V, Markus Schulz, Marcus Schossow, Paul van Dyk och Sander Van Doorn. Sanger "D.F.M." (Dance Floor Madness) og ”Massiv” blitt støttet av bl.a Tiesto på Tiesto's Club Life 154 [7]. Och ” This Is Us” på Tiësto's Club Life188. "Azadi" (persisk: آزادی) eller "fridom" er et singellåt av Shy Brothers i august 2010 for å vise sin støtte til det iranske folkets rett til fridom. William Collazo. William Collazo (født 31. august 1986 i Havana) er en cubansk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Hans fremste medalje til nå er sølv på 400 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Karriere. Han vant bronse på 4 x 400 meter stafett ved det sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i 2005, sammen med Dayron Martínez, Glauder Garzón og Geyman López. Ved det sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i 2008 vant det cubanske laget gull, denne gangen løp han sammen Yunier Pérez, Omar Cisneros og Yeimer López. I tillegg kom han på fjerdeplass på 400 meter. Han deltok ved VM i friidrett 2007, sommer-OL 2008 (både 400 meter og 4 x 400 meter) og VM i friidrett 2009, uten å nå finalen i noen av disse mesterskapene. Hans personlige rekord på 400 meter (44,93) ble satt ved VM 2009 i Berlin. Han hadde best tid i semifinalen av de som "ikke" kom til finalen. I 2009 vant han gull på 400 meter ved det sentralamerikanske og karibiske mesterskapet, foran Dane Hyatt og Arismendy Peguero. Han løp på 44,96 sekunder, og vant med over et halvt sekund. Ved VM i friidrett innendørs 2010 vant han sin første VM-medalje. Han fikk sølv på 400 meter, slått av bare Chris Brown. Tiden hans ble 46,31 sekunder, som var ny personlig rekord innendørs. Senere på året, i juni, deltok han i det iberoamerikanske mesterskapet i friidrett, og vant her gull på 4 x 400 meter stafett, sammen Omar Cisneros. Yeimer López og Junier Perez, og han fikk i tillegg sølv på 400 meter, med tiden 45,33, slått av Nery Brenes. I 2011 har han deltatt i Dakar Senegal Athletics Meeting, der han fikk bronse, bak Rabah Yousif fra Sudan og Jordan Boase fra USA. William Surrey Hart. William Surrey Hart (født 6. desember 1864 i Newburgh, New York, død 23. juni 1946) var en amerikansk skuespiller fra stumfilmens æra, manusforfatter, regissør og produsent. William hadde to brødre og fire søstre og hans far var av irsk herkomst, og hans mor hadde tyske forfedre. I tyveårene, begynte Hart sin karriere skuespiller på teater og han opptrådte ikke i en eneste film før han var i 40-årene. Hart turnerte og reiste mye mens han prøvde å få et navn for seg selv som skuespiller og han opptrådte ved Asheville Opera House rundt år 1900. Hart opptrådte også på Broadway i flere oppsetninger rundt årtusenskiftet. Hart var spesielt interessert i å lage realistiske vestlige filmer. Filmene hans er kjent for sine autentiske kostymer og rekvisitter. Hart var gift med den unge Hollywood-skuespillerinnen Winifred Westover. Selv om deres ekteskap var kortvarig, hadde de ett barn, William S. Hart, Jr (1922–2004) sammen. På 1920-tallet hadde Hart flere roller robuste westernfilmer med triste kostymer og moralistiske temaer som gradvis falt av moten. For hans mange bidrag til filmindustrien, har William S. Hart blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6363 Hollywood Boulevard. Kvalifiseringsskole. Kvalifiseringsskole (qualifying school eller q-school) er en kvalifiseringsturnering på profesjonelle golftourer. Spillere som ikke er kvalifisert for spill på touren i kraft av inntjente penger eller andre kvalifikasjoner, kan få spillerett gjennom en god plassering på kvalifiseringsskolen. Turneringen avholdes etter sesongslutt, og avhengig av plassering i turneringen får man full eller delvis spillerett på touren neste sesong. Harry Hamlin. Harry Robinson Hamlin (Født 30. oktober 1951 i Pasadena, California) er en amerikansk skuespiller. Hamlin er kjent for sin rolle som Perseus i fantasy-filmen Clash of the Titans fra 1981, og som Michael Kuzak i den juridiske drama-serien LA Law. Som tenåring studerte Hamlin ved Flintridge Preparatory School, i nærheten av Pasadena, og senere ved The Hill School, en privat internatskole i Pennsylvania, hvor han spilte fotball og lacrosse. Hamlin studerte senere ved University of California i Berkeley og han var medlem for det nasjonale brorskapet Delta Kappa Epsilon, som han ble utnevnt til president for i 1972. Hamlin ble uteksaminert fra Yale University med en \grad i drama og psykologi i 1974. Hamlin deltok deretter ved American Conservatory Theatre's Advanced Actor Training Program der han studerte skuespill og teater. Tidlig i 1991 dukket Hamlin opp i musikkvideo og sang i koret som ble produsert for å støtte amerikanske soldater som var stasjonert i Midtøsten som på denne tiden var involvert i Operation Desert Storm. Hamlin spilte deretter i episoder av Batman: The Animated Series, i hver episode hadde han forskjellige karakterer. Hamlin spilte rollen som Perseus i videospillet God of War II fra 2007. I 2009 spilte Hamlin i TV-serien Harper's Island som onkel Marty. I juni 2010 var Hamlin gjeste-skuespiller i en episode av Army Wives. Jamaal Torrance. Jamaal Torrance (født 20. juli 1983 i Orlando i Florida) er en amerikansk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Hans fremste medaljer til nå er to ganger gull på 4 x 400 meter stafett ved VM i friidrett innendørs 2010 og 2008, og en individuell bronse fra VM i friidrett innendørs 2008. Karriere. I 2007 kom han på 6. plass ved USA-mesterskapet utendørs, og kvalifiserte seg med det til USAs landslag. Ved de panamerikanske lekene i juli vant han sølv på 4 x 400 meter stafett, sammen med Greg Nixon, Laron Bennett og David Neville. Bahamas vant denne øvelsen. Individuelt deltok han også på 400 meter, og endte på 7. plass. Samme år vant han gull på både 200 og 400 meter ved "Central Intercollegiate Athletic Association Indoor Championships". Ved VM i friidrett innendørs 2008 vant han sin første VM-medalje, da han deltok på det amerikanske laget som vant gull på 4 x 400 meter stafett. De slo Jamaica med 0,9 sekunder, og de andre gullvinnerne var James Davis, Greg Nixon og Kelly Willie. I 2010 vant han to medaljer ved innendørs-VM i Doha. Han vant bronse på 400 meter, med tiden 46,43, og i tillegg vant USA gull på 4 x 400 meter stafett. Denne gangen løp han sammen med Greg Nixon, Tavaris Tate og Bershawn Jackson. Ståle Eeg Nielsen. Ståle Eeg Nielsen (født 9. juni 1951 i Bergen) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Eeg Nielsen ble cand. jur. fra universitetet i Bergen i 1978 og startet i 1979 som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Harris. Han er i dag den advokaten i firmaet med lengst ansiennitet og arbeider særlig innenfor plan og bygningsrett. Eeg Nielsen var medlem av planlovutvalget som utarbeidet plan og bygningsloven fra 1985. Han ble partner i firmaet i 1982 og fikk møterett for Høyesterett i 1992. I 1975 ble han valgt inn i Bergen bystyre for Høyre hvor han satt i to perioder. Han har tidligere vært sjef for Dræggens Buekorps. Richard Armitage (skuespiller). Richard Armitage (født 22. august 1971 i Leicester, England) er en britisk skuespiller. Daniel Curtis Lee. Daniel Curtis Lee (født 17. mai 1991 i Mississippi) er en amerikansk skuespiller og rapper, som har spilt i flere Tv-serier og filmer. Han er best kjent for rollen som Kojo i TV-serien "Zeke og Luther". Ingrid Stubsjøen. Ingrid Stubsjøen (født 15. juli 1989 i Tynset) er en norsk rifleskytter. Hun har hittil i karrieren oppnådd én kongepokal, tre individuelle nasjonale titler, og innehar norgesrekorden for juniorer i grenene 10 m, luft, med finale (501,7 p), 50 m, match, med finale (685,6 p) og 15 m, 45 skudd (450 p). Mariel Hemingway. Mariel Hemingway (født 22. november 1961 i California) er en amerikansk skuespiller og forfatter. Hemingway ble født i Mill Valley i California som den tredje datteren til Byra Louise (født Whittlesey) Hemingway og hennes ektemann Jack Hemingway, en forfatter. Hennes søstre er Joan Hemingway (født i 1950) og Margaux Hemingway (født i 1954). Margaux, som arbeidet som skuespiller og modell, døde av en overdose med barbiturater i 1996 i en alder av 42 år. Hennes besteforeldre på farssiden var Hadley Richardson og den anerkjente forfatteren Ernest Hemingway, som Mariel aldri fikk møte, ettersom han begikk selvmord flere måneder før hun ble født. Hemningway ble oppkalt etter den cubanske havnebyen Mariel, en landsby som hennes far og bestefar besøkte jevnlig som idrettsmenn for å fiske. Hemingway vokste hovedsakelig opp i Ketchum, Idaho, hvor hennes far bodde, og hvor hennes farfar hadde også brukt mye tid som idrettsutøver og forfatter. Mariel tilbrakte også en del av sin oppvekst i New York City i New York, og i Los Angeles, California. Hemingway`s første rolle som skuespiller var sammen med søsteren Margaux i filmen Lipstick fra 1976. Filmen ble ikke ansett som spesielt god, men Mariel ble nominert som beste nykommer under utdelingen av Golden Globes Award dette året. Hemingway mest kjente rolle var i regissør Woody Allen`s film Manhattan fra 1979, som er en romantisk komedie. Mariel var bare seksten år gammel under film-innspillingen, og hun ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle. I filmen Personal Best fra 1982 spilte Mariel en bifil idrettsutøver i en film kjent for noe eksplisitt på grunn av kjærlighetsscenene mellom to lesbiske kvinner. I 1983 ble det avslørt at Hemingway hadde fått brystene sine forstørret for å kunne spille rollen som en Playboy-modell. Hennes implantater ble fjernet på 1980-tallet fordi de hadde sprukket. Hemingway ble også omtalt i fra 1987 som karakteren Lacy Warfield. Hemingway har spilt enten en lesbisk eller bifil kvinne i flere filmer og TV-programmer, inkludert, Personal Best, The Sex Monster, In Her Line of Fire, og i flere episoder av TV-serien Roseanne (Don't Ask, Don't Tell og Desember Bride) og Crossing Jordan. Hemingway har bekreftet i flere intervjuer at hun er heterofil, samtidig som hun har sterk tilknytning til homofile og bifile miljøer. Hemingway har vært gift siden 1984 med Stephen Crisman. De fikk to døtre sammen: modell Dree Hemingway (født i 1987) og Langley Fox (født i 1989) Fra og med begynnelsen av 2011, var Hemingway romantisk involvert med Bobby Williams. Ryan Newman (skuespillerinne). Ryan Newman i april 2009 Ryan Whitney Newman (født 24. april 1998) er en amerikansk skuespiller. Harald Bastiansen. Harald Bastiansen (født 7. mars 1962, i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Ishockey og var på utlån til Storhamar sommeren 1986, der spilt han to sesonger. Han kom fra moderklubben Forward som også fostret spillere som Åge Ellingsen og Ørjan Løvdal. Bastiansen var en viktig offensiv brikke i Storhamar, særlig i sin andre sesong i Storhamar, sesongen da Erik Kristiansen og Åge Ellingsen spilte i svenske Björklöven. Bastiansen var også kaptein for Storhamar. Roar Øfstedal. Roar Øvstedal er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Manglerud Star, og fikk Gullpucken i 1978. Svein Pedersen. Svein Pedersen er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Løren, og fikk Gullpucken i 1976. Han spilte over 22 sesonger i klubben, og var med og tok Norgesmesterskapet for klubben i 1972-74 og 1976. Han har 31 offisielle landskamper for Norge. Jan Erik Solberg. Jan Erik Solberg er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Jar, og fikk Gullpucken i 1967. Knut Nygård. Knut Nygård er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Skeid, og fikk Gullpucken i 1961. Chr. Petersen. Christian Petersen er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Gamlebyen og Forward, og fikk Gullpucken i 1964. Joey Heatherton. Joey Heatherton (Født 14. september 1944) er en amerikansk skuespiller, danser og sanger. Hun ble døpt Davenie Johanna Heatherton og brukte klengenavnet Joey til vanlig. Hennes far Ray Heatherton var skuespiller på Broadway og TV-pionér. Heatherton begynte sin karriere som barneskuespiller i 1959 i en Broadway-produksjon av The Sound of Music, og hun fikk sin første vedvarende nasjonale eksponering samme år da hun var med i The Perry Como Show. Heatherton spilte også mye på The Dean Martin Show etter hennes første episode den 16. september 1965. I mai 1969 opptrådte Heatherton på Tonight Show sammen med Johnny Carson. Heatherton har dukket opp i filmer som Twilight of Honor (1963), Where the Love Has Gone, (1964) og My Blood Runs Cold (1965), sammen med skuespiller-veteraner Claude Rains, Bette Davis og Susan Hayward. I Twilight of Honor, hennes debut på film, spilte Heatherton den unge kona til en siktet morderen som ble spilt av Oscar-nominerte Nick Adams. Heatherton sin siste rolle som skuespiller var i 2002 med filmen Reflections of Evil. I 1969 giftet Heatherton seg med Lance Rentzel. I 1970 ble Rentzel arrestert for uanstendig eksponering foran en 10 år gammel jente. Ekteparet ble separert kort tid etterpå og de tok ut endelig skilsmisse i 1972. Liste over statsledere i 198. Midtøsten. 0198 Niels Thomessøn. Niels Thomessøn (født 16. september 1605 i Oslo, død 1662 på Østre Toten) var en norsk prest, ansett som en av Norges lærdeste humanister, mest kjent for sin rebusbok av 1661. Han gikk på skole i Oslo og København og studerte ved Universitetet i Rostock og Universitetet i Leiden. Etter studiene ble han i 1631 rektor ved Oslo skole, et embede han over tok etter sin bror Sevald Thomessøn fordi Sevald i 1630 hadde tatt over presteembedet fra deres far Thomas Lagesøn (1566–1630). I 1633 mottok Niels en magistergrad, i 1636 ble han sogneprest på Toten, og fra 1652 var han prost over Toten og Hadeland. I 1661 utkom boken "Cestius Sapphicus" som handlet om ekteskapet, men inneholdt flere rebuser i form av bilder og tekst. Det var tilegnet arveprinsen Christian V av Danmark og Norge (født 1646) og var av Francis Bull oppfattet som en lærebok i latin, men de senere år har Vibeke Roggen påvist at den er mer ment som underholdning blant lærde. Den hadde 31 kobberstikk av Prestekunstneren Didrik Muus (1633-1706) og innledning og tegninger ved Niels' nevø Knud Sevaldsøn Bang. Boken ble utgitt av boktrykkeren Michel Thomessøn (død 1688) og var den første illustrerte som ble utgitt her i landet. ved Hoff kirke på Lena (tettsted). Sogneprestjobben ble den 8. august 1662 overtatt av hans nevø Knut Sevaldsøn Bang (1633–1695) som var broren Sevalds sønn. Clavierübung (Bach). Clavierübung er en samling i fire deler med musikk for klaviaturinstrumenter som Johann Sebastian Bach publiserte i årene 1731 til 1741. Første del inneholder musikk for cembalo med en manual eller klavikord, tredje del for orgel med og uten pedal og andre og fjerde del for cembalo med to manualer. Samlingen inneholder formene suite, konsert, preludium og fuge, koralbearbeidelser og variasjonsverk, og omfatter alle musikkformer og komposisjonsstiler som var vanlig på Bachs tid. Selv om tittelen «Übung» («øvelse») gir assosiasjoner til læreverk, er disse komposisjonene alt annet enn lette å spille og er ikke ment for klaverelever; stykkene vitner om Bachs kompromissløst høye kompositoriske og spilletekniske nivå. Ordet «Übung» skal altså ikke forstås som dagens etyde, men heller i en høyere forstand som både en omfattende intellektuell og teknisk tilegnelse, fordypning og meditasjon for utøveren, og som en utøvelse av komponistgjerningen. Clavierübung del I: Partitas. Bach fikk i årene 1726 til 1731 trykt seks partitas for cembalo solo enkeltvis. I 1731 brukte han trykkplatene om igjen og gav ut disse seks suitene samlet som sitt "opus 1". Han var da 46 år og en anerkjent komponist – med "opus" mente man den gang kun publiserte verk. Alle stykkene følger den satsrekkefølgen som Johann Jakob Froberger etablerte: Allemande – Courante – Sarabande – Gigue, men Bach føyde til andre danser før giguen eller sarabanden, eller erstattet de med nye danser. Det store mangfoldet av åpningssatser er påfallende: vi finner alle vanlige typer, fra preludium over fantasi og fransk ouverture til toccata. Enkeltsatsene går uten unntak i verkets grunntoneart. For å skape en forbindelse til de franske og engelske suitene kalte Albert Schweitzer Bachs klaverpartitas for «tyske suiter», men denne betegnelsen har ikke slått an, da forskerne stort sett er enige om at Bach integrerte begge de dominerende musikkidiomene i barokken – den franske og den italienske stilen. Clavierübung del II. De fleste forfattere ser den musikalske betydningen av del II i den kvasi-arketypiske kontrasten mellom de to musikalske stilretningene i barokken (fransk og italiensk) og regner med at valget av toneartene F-dur og h-moll – atskilt av en tritonus – er helt bevisst gjort. Den italienske konserten blir spilt hyppig i dag, men partitaen er nærmest ukjent i konsertsammenheng. Partita h-moll BWV 831. Med elleve satser er denne komposisjonen ikke bare langt mer omfangsrik enn partitaene fra del I, de utviser også en langt friere satsfølge – men påfallende nok mangler "allemanden" (=«tysk dans»), kanskje følte komponisten at navnet gjør dansen for lite typisk fransk. Verket minner med sin frie rekkefølge av motedanser om Bachs orkestersuiter. En annen forskjell er den enklere melodikken; Bach har tydelig unngått å skrive ut ornamentene; dette er i tråd med fransk barokkmusikk der det vanlige var at utøverne føyde til forsiringene selv. Hvilke manualer som skal brukes forteller Bach med påskriftene "forte" og "piano". Dette gjelder først og fremst i ouverturen og naturligvis i avslutningssatsen – slik tittelen «Echo» hinter om. Italiensk konsert F-dur BWV 971. Solokonserten, en musikalsk form der et enkeltinstrument blir stilt opp mot et større klanglegeme, ble utviklet av Arcangelo Corelli og Giuseppe Torelli og videreutviklet av Antonio Vivaldi. Bach studerte tidlig slike verk og skrev allerede i Weimar orgel- og klaverversjoner av studieobjektene; "Sechs" og "Sechzehn Konzerte nach verschiedenen Meistern", BWV 592-597 og 972-987). I "Italienische Konzert" fører han denne tankegangen videre; de to cembalomanualene spiller mot hverandre og baserer seg helt tydelig på elementer Vivaldi utviklet, eksempelvis ritornelltemaet som opptrer på ulike trinn og de mellomliggende, sparsomt akkompagnerte solopartiene. Hele komposisjonen koketterer formelig med ideen om at dette er en klaverutgave av et ekte orkesterverk. Clavierübung del III. Med 77 sider er denne samlingen orgelverk fra 1739 den mest omfangsrike av de fire delene i Clavierübung. Preludium og fuge Ess-dur BWV 552 utgjør rammeverket, derimellom befinner det seg 21 koralbearbeidelser. Albert Schweitzer kalte det hele "orgelmesse" fordi koralene som er brukt ikke er bundet til bestemte tider i kirkeåret og er lagt opp omtrent som en gudstjeneste, med Kyrie, Gloria und Credo. Bach skrev systematisk for to ulike orgeltyper – hver sats er entydig skrevet enten for et stort orgel med flere manualer og pedal eller for et lite orgel uten pedal. For hver koralmelodi finnes det altså to versjoner; satsen for stort orgel følger en versjon uten pedal. Det innledende preludiet og den avsluttende femstemmige fugen bærer overskriften "«pro Organo pleno»" og forutsetter dermed et stort orgel med pedal. Samlingen inneholder ytterligere fire tostemte komposisjoner for pedalløst spill som betegnes som "Duette". Preludium og fuge Ess-dur BWV 552. Se også "Preludium og fuge Ess-dur BWV 552". Fire duetter BWV 802-805. Til forskjell fra hva tittelen kan forlede leseren til å tro er disse fire satsene skrevet for "ett" pedalløst instrument og kan spilles på orgel eller cembalo. Tittelen henspiller på stykkenes gjennomgående tostemmighet; satsene er kontrapunktiske og samtidig virtuose liksom Inventionen, men av betydelig større omfang. Selv om de er katalogisert under cembaloverk i Bach-Werke-Verzeichnis, er de med tanke på sammenhengen de inngår i ganske sikkert orgelkomposisjoner. Clavierübung del IV: Goldbergvariasjonene. Verket åpner med den sterkt ornamenterte arien før tretti stilistisk svært ulike satser følger før arien blir gjentatt uforandret. I likhet med i del I (åpningssatsen av Partita IV), markerer også her en fransk ouverture begynnelsen på andre del (variasjon 16). Clavierübung del V? Mange forskere er av den oppfatning at Kunst der Fuge må ha vært tenkt som en femte del av Clavierübung. Instrumentet må da ha vært enten klavikord eller et Silbermann-flygel (en tidlig versjon av hammerklaveret) som Fredrik den store av Preussen eide flere eksemplarer av. Bachs intensjon er imidlertid ikke dokumentert, så alt dette forblir spekulasjoner. Anthony Michael Hall. Anthony Michael Hall (født 14. april 1968 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent og regissør som spilte hovedrollen i flere ungdoms-orienterte filmer på 1980-tallet. Hall begynte sin karriere som skuespiller i TV-reklamer og på teater allerede som barn, og han hadde sin teater-debut i 1980. Hans filmer med i samarbeid med regissør og manusforfatter John Hughes begynte i 1984 den populære komedien Sixteen Candles, formet hans tidlige skuespiller-karriere. Hall`s neste filmer med Hughes var i klassikerne The Breakfast Club og Weird Science, begge ble filmet i 1985. Hall spilte i Saturday Night Live i 1985 og 1986 og han hadde hovedrollen i filmer som Out of Bounds (1986), Johnny Be Good (1988), Edward Scissorhands (1990) og Six Degrees of Separation (1993). Etter en rekke mindre roller gjennom 1990-tallet, spilte Hall rollen som Microsoft`s Bill Gates i TV-filmen Pirates of Silicon Valley fra 1999. Hall hadde en ledende rolle i TV-serien The Dead Zone fra 2002 til 2007. Richard Portnow. Richard Portnow (født 26. januar 1947 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Arvis i filmen Perfect Stranger. Richard har også spilt rollen som Marty Klien i TV-serien "Hannah Montana". Solheim Cup 2011. Solheim Cup 2011 ble arrangert 23.-25. september ved Killeen Castle i Irland. Dette var tolvte gang Solheim Cup ble arrangert, og det var første gang turneringen ble arrangert i Irland. Europa. Europas lagkaptein var Alison Nicholas. Hun var også lagkaptein i 2009, og deltok som spiller seks ganger mellom 1990 og 2000. På 18 matcher hadde hun 7 seire, 3 delte matcher og 8 tap, totalt 8½ poeng. Hennes siste match, mot Sherri Steinhauer i 2000, endte med poengdeling. Som visekapteiner hadde Nicholas tatt med seg Annika Sörenstam og Joanne Morley. Sörenstam var med som spiller åtte ganger, Morley én gang. USA. Kaptein for USAs lag var Rosie Jones. Hun deltok sju ganger i Solheim Cup mellom 1990 og 2005. På 22 matcher hadde hun 11 seire, 2 delte matcher og 9 tap, i alt 13 poeng. Hennes siste match som spiller i Solheim Cup var mot Suzann Pettersen i 2005. Matchen endte med poengdeling. Jones hadde tatt ut Juli Inkster og Sherri Steinhauer som visekapteiner. Dermed hadde Inkster en dobbeltrolle, ettersom hun også var kvalifisert som spiller. Steinhauer var med som spiller fire ganger. Fredag. Den siste matchen hadde vært jevn, ingen av lagene hadde vært mer enn ett hull opp, og Pettersen/Gustafson var likt med Inkster/Lang da de spilte ut på det siste hullet. På greenen hadde Inkster en lang putt for å vinne matchen, men misset. Pettersen hadde en nesten like lang putt, som gikk i hullet, og Europa kunne utligne USAs 2-1-ledelse. Søndag. Cristie Kerr var ikke i stand til å starte sin match på grunn av en skade i armen. USA hadde 12½ poeng da det var igjen tre matcher ute på banen. Som regjerende mestere ville de beholdt pokalen med 14 poeng, mens Europa trengte 14½ poeng for å vinne. Av de tre matchene ledet USAs Ryann O'Toole med to opp og to hull igjen mot Caroline Hedwall. Suzann Pettersen lå likt med Michelle Wie i en jevn match der begge hadde byttet om på å ha ledelsen. I den siste matchen lå Azahara Muñoz likt med Angela Stanford. USA lå med andre ord godt an til å få sine 14 poeng. Men så begynte Hedwall opphentingen på O'Toole. Samtidig vant Pettersen sin match på det siste hullet, og Muñoz tok ledelsen mot Stanford med en opp og ett hull igjen, og var garantert minst et delt poeng. Og da Hedwall vant også det siste hullet, og klarte uavgjort mot O'Toole, var turneringen avgjort. Europa endte med 15 poeng mot USAs 13, og vant for første gang siden 2003. Laguttak. USAs og Europas lag tas ut etter forskjellige kriterier. USAs damer kvalifiserte seg gjennom å samle poeng for seire og topp-20-plasseringer på LPGA-touren over en toårsperiode. Kvalifiseringen startet rett etter Solheim Cup i 2009, og varte frem til og med Aberdeen Ladies Scottish Open i slutten av august 2011. De ti spillerne med flest poeng etter kvalifiseringsperioden var direktekvalifiserte. I tillegg hadde lagkapteinen to "wild cards", spillere som ikke var direktekvalifisert men som hun ønsket å ha med på grunn av erfaring eller god form, som hun annonserte 21. august. Det europeiske laget består av de fire øverste på poenglisten til LET, fulgt av de fire øverste på damenes verdensranking. Den europeiske lagkapteinen hadde i tillegg fire "wild cards". Det endelige europeiske laget ble annonsert 29. august. Eksterne lenker. Irland FK Púchov. FK Púchov (stiftet 1920) er en slovakisk fotballklubb fra byen Púchov i det nordvestre Slovakia. Klubben ble først stiftet under navnet Športový klub Púchov (Sportsklubben Puchov). Klubbens farger er svart, rødt og hvitt. I 1968 skiftet sportsklubben navn til TJ Gumárne 1.mája Púchov. Den gang omfattet klubben de fire idrettene fotball, håndball, ski og ishockey. I 1993 skiftet klubben navn til ŠK Matador Púchov. I sesongen 2001/02 ble Púchov nummer to i Corgoň Liga (øverste nivå i Slovakia). Matador vant Slovenský Pohár (den slovakiske cupen) sesongen 2002/03 ved å slå Slovan Bratislava 2-1 i finalen. Siden 2007 har klubben brukt navnet FK Púchov. Laget spiller for tiden i slovakisk 3. divisjon, etter å ha rykket ned i 2010/11-sesongen. Baekje. Kongedømmet Baekje var et koreansk monarki som eksisterte mellom 18 f.Kr. og 660 og omfattet områder som i dag er en del av de sørkoreanske provinsene Jeolla og Chungcheong. Baekje ble grunnlagt av Onjo, som var den tredje sønnen til Goguryeos grunnlegger Jumong, ved "Wiryeseong" (dagens Seoul). Det gikk under i 660, etter å ha blitt beseiret av en allianse mellom et annet koreansk monarki, Silla og Tang-Kina. På høyden av sin makt på 400-tallet behersket Baekje hoveddelen av den vestlige Koreahalvøya, helt opp til Pyongyang og også noen kolonier i Kina. Baekje utviklet seg til en betydelig regional sjømakt, med politiske og handelsmessige forbindelser med både Japan og Kina. Kadeem Hardison. Kadeem Hardison (født 24. juli 1965 i Bedford-Stuyvesant, Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller. Hardison er sønn av Bethann (født Hardison), en modell som eide sitt eget modellbyrå, og Donald McFadden, en kunst-samler. Han er best kjent for sin rolle som Dwayne Wayne i TV-serien "A Different World", en spin-off av den langvarige NBC sitcom-serien "The Cosby Show". Hans skuespillerkarriere ble hovedsakelig forvaltet av moren, Bethann. Hardison var tidligere gift med sangeren Chante Moore, og sammen har de datteren Sophia. Hardison er fortsatt en nær venn av skuespilleren Darryl Bell, som spilte hans beste venn Ron Johnson i TV-serien "A Different World". Han har hatt gjesteroller i en rekke andre TV-serier, inkludert "Living Single", "Girlfriends", "The Boondocks" (som seg selv) og i "Everybody Hates Chris" der han spilte rollen som dommer. Hans filmroller inkluderer "School Daze", "Def of Temptation", "Vampire in Brooklyn", "30 years to life", "Made of Honor", "The Sixth Man", "Drive", "Renaissance Man", "Panther", "Who's Your Daddy?" og "White Men Can't Jump". Tony Hamilton. Tony Hamilton (født 4. mai 1952, død 29. mars 1995) var en australsk skuespiller, modell og danser. Hamilton ble født i Liverpool, England, men ble adoptert av en australsk RAF-flyver og hans kone kort tid etter fødselen, og han vokste derfor opp på en sauefarm i adoptiv-foreldrene sitt hjemland, Australia. Hamilton ble utdannet ved Scotch College i Adelaide, der dans og ballett var en betydelig del av pensum. Hamilton viste seg å ha et talent for ballett, og etter endt skolegang, begynte han en karriere som profesjonell danser sammen med The Australian Ballet Company. I 1972, under en danseturné i Europa med The Australian Ballet, ble Hamilton oppdaget av en motefotograf. Dette resulterte i at Hamilton kort tid senere forlot ballet-dansing og flyttet til USA for å begynne en karriere som modell. I løpet av de neste 10 årene, arbeidet Hamilton seg som modell i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Hamilton ble populært blant flere verdensberømte fotografer som f.eks. Richard Avedon og Bruce Weber. Hamilton arbeidet ofte sammen med kjente motedesignere som Gianni Versace, og ofte var han avbildet med i mote-magasiner som Vogue og GQ. Etter å ha jobbet en stund som modell, begynte Hamilton også å spille teater, ettersom han ønsket å utvide sin karriere. Han fikk sitt store gjennombrudd som skuespiller den amerikanske TV-serien Cover Up fra 1984. Hamilton døde i Los Angeles, California den 29. mars 1995 av AIDS-relatert lungebetennelse. Foreldrene til Antony Hamilton, Donald og Margaret Smith, og hans søster Penelope ba offentligheten om at alle bidrag gjort i hans navn ble gitt til forskjellige formål som bekjempet AIDS. Blow Out. "Blow Out" er en amerikansk politisk thriller fra 1981 regissert og skrevet av Brian De Palma. Hovedrollen spilles av John Travolta, mens Nancy Allen og John Lithgow har sentrale biroller. Filmen er sagt å være inspirert av filmen "Avlyttingen". En annen inspirasjonskilde var trolig den meget omtalte bilulykken som presidentkandidat Ted Kennedy var involvert i på slutten av 1960-tallet. Filmens konspiratoriske innhold har trolig hentet mye fra den stemningen som oppstod etter Watergateskandalen. "Blow Out" ble meget godt mottatt av kritikerne, men ble ingen stor publikumssuksess i USA. Handling. Jack Terri (John Travolta) står en sen nattetime og tar opp lydeffekter til en film. Plutselig ser han en bil kjøre i elven. Jack stuper i elven og klarer å redde en ung pike. Bilens fører er allerede druknet. Den druknede viser seg å være en mulig presidentkandidat. Jack blir deretter innviklet i en innfløkt sak med mye korrupsjon og kriminalitet. Selv blir han besatt av tanken på å løse mysteriet og gransker derfor sine lydopptak i håp om å finne ut mer. Om filmen. "Blow Out" ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 90% på Rotten Tomatoes (Fresh Rating). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter. Aftenpostens anmelder gav den blandet mottakelse, men gav mye ros til Travoltas rolleprestasjon, som han mente gjorde sin beste skuespillerprestasjon noensinne. Den innbrakte $12 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 59-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1981. John Hannah. John Hannah (født 23. april 1962 i South Lanarkshire i Skottland) er en skotsk skuespiller fra film, fjernsyn og teateroppsetninger. Hannah studerte ved East Kilbride Rep Theatre Club før han begynte ved Royal Scottish Academy of Music and Drama. Hannah hadde gjesteopptredener i Tv-seriene Alias (2001), Carnivale (2002) og Frasier (2003). I 2006 hadde han en rolle i drama-serien New Street Law. I 2007-2008 hadde han den ene hovedrollen i dramaeserien Cold Blood. Den 24. desember 1997 etablerte Hannah i samarbeid med produsent Murray Ferguson et produksjonsselskap som fikk navnet Clerkenwell Films. Hannah giftet seg med skuespilleren Joanna Roth den 20. januar 1996. Paret hadde møttes flere år i forveien under en produksjon av Shakespeares Measure for Measure. Paret fikk tvillinger, en gutt som heter Gabriel og en jente som heter Astrid, født 11. februar 2004. Hannah har i mange år brukt sin status som kjendis til å støtte forskjellige veldedige formål. Veronica Hamel. Veronica Hamel (Født 20. november 1943 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk skuespillerinne. Hamel ble uteksaminert fra Temple University og arbeidet deretter som sekretær for et selskap som produserte strykebrett og tilbehør til strykebrett. Hun begynte på en karriere som modell etter å ha blitt oppdaget av Eileen Ford. Hennes første filmrolle var i 1971, etterfulgt av roller filmene "Beyond the Poseidon Adventure" og "When Time Ran Out". Hamel var modell i den siste kommersielle reklamen for sigaretter som gikk på TV i USA på nyttårsaften i 1971 på The Tonight Show. Weißensee. Weißensee ("Den hvite sjøen") er en ortsteil i Berlins bydel Pankow. Innsjøen Weisser See finnes i Park am Weißen See, i sentrum av ortsteilen. Når ortsteilens navn skal uttales, ligger den korrekte betoning på ordets tredje stavelse og ikke på den første: Weissen"see". Historie. Leiegård i Smetanastrasse i Komponistenviertel (Pankow bydelsadministrasjon - miljøkontoret) a> i Woelckpromenade Weissensee ble anlagt i begynnelsen av 1200-tallet som en landsby ved veien mellom Bernau og Berlin. Den fiskerike innsjøen var en viktig næringskilde og landsbyen utvidet seg langs innsjøens østlige bredd. Den eldste del av kirken i Falkenberger Strasse stammer fra denne tiden. Den eldste skriftlige kilde hvor Weissensee nevnes er fra 1313. Området var i 1540 eiet av et riddergods. Under tredveårskrigen ble Weissensee okkupert flere ganger, bl.a. av svenskene. Området skiftet eier en rekke ganger helt frem til 1800-tallet. Handelsmannen Gustav Adolf Schön fra Hamburg kjøpte området i 1872 som en eiendomsspekulasjon. Med sin beliggenhet like utenfor Berlins daværende grense, lå området til rette for en storstilt utbygging til boliger. Som en del av dette startet i 1872 byggingen av boligområdet Komponistenviertel ved Berliner Allee. 1875 ble Weissensee knyttet til Berliner Ringbahn med Bahnhof Weissensee, dagens S-Bahnhof Greifswalder Straße. I 1877 startet den første hesteruten mellom Alexanderplatz i Berlin og til den daværende landsbyen Weissensee. Idag er denne strekningen den eldste trasé i fullstendig behold i Berlin. Weissensee ble i 1905 slått sammen med Neu-Weissensee og fikk etterhvert et bymessig preg. Som følge av den stor innflyttingen til Berlin etter den første verdenskrigen oppsto på nytt et stort behov for boliger. Fra 1925 ble det bl.a. i Buschallee oppført boliger i modernistisk stil av arkitekten Bruno Taut. Weissensee ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Etter 1945 tilhørte Weissensee sovjetisk sektor av Berlin og dermed også Øst-Berlin. De selvstendige bydelene Weissensee, Pankow og Prenzlauer Berg ble 1. januar 2001 sammenslått til en bydel med navnet Pankow. Bydelen Weissensee som hadde vært selvstendig siden 1920, omfattet i tillegg til dagens ortsteil Weissensee også det som i dag omfattes av ortsteilene Heinersdorf, Blankenburg og Karow. Kultur. "Weissenseer Filmstudios" var mellom 1913 og 1929 produksjonssted for en rekke filmer og særlig stumfilmer, bl.a. stumfilmen Das Cabinet des Dr. Caligari. Flere kinoer ble åpnet i Weissensee etter 1929, og den siste gjenværende av disse er "Toni." Kinoen ble kjøpt og renovert av regissøren Michael Verhoeven i 1992 og var spillested for Berlinalen i 2010. En av de mest kjente kafeer i Weissensee er "Milchhäuschen" ved innsjøen Weissen See. Den ble åpnet 1913 som kommunal virksomhet og som en utvidelse av meieriet etablert i 1911. Tilbudet var fra starten sortimentet produsert av melk fra kommunens fjøs tilknyttet spedbarns- og barnesykehuset i dagens Hansastrasse (melk, yoghurt og kvarg). Bygningen ble som følge av forfall revet i 1967 og en ny kafebygning oppført på samme sted. Kunsthochschule Berlin-Weißensee (norsk: Weissensee kunsthøyskole) i Bühringstrasse 20 ble etablert i 1946. Berthold Brecht og Helene Weigel bodde fra 1949 til 1953 i Berliner Allee 185. Brotfabrik Berlin på Caligariplatz er et kultursenter med kino, scene, galleri og kneipe. ARDs fjernsynsserie fra 2010 med navnet "Weissensee" dreier seg om to familier i DDR-tiden, og er innspilt bl.a. i ortsteilen Weissensee. Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee finnes i ortsteilen. Boye Ølstøren. Boye Ølstøren (født 27. august 1954) er en norsk travtrener og kusk med tilhold i Melhus og hjemmebane på Leangen Travbane. Antall seire: 1937. Ølstøren har vunnet Norsk Trav Derby hele tre ganger. Første seier var med Perle Troll i kaldblodsderbyet i 1984. Seier nummer to og tre kom i varmblodsderby med Mr Moxy i 1989 og Zoot Spin i 1990. Han har også to seire i Norsk Travkriterium (Løbergs Troll i 1985 og Stocking i 1986). Av andre storløpsseire bør seirene med Perle Troll i Lars Laumbs Løp (1986) og Jacob Meyers Pokalløp (1988) nevnes. På 1980- og 90-tallet var Ølstøren blant landets ledende travtrenere. Han vant kuskechampionatet på Leangen Travbane i flere år, og vant over 100 seire på landsbasis i fem av disse åra. På 2000-tallet fikk Ølstøren problemer med ryggen etter et fall fra sulkyen. Ølstøren ble aldri helt kvitt problemene og måtte til slutt legge travkjøringa på hylla. Han kjørte sitt til nå siste løp i 2008. Gründerzeit. a>, Tyskland (Weststraße)Gründerzeit (Gründertiden) i vid forstand er den industrielle tidsalder i mellomeuropa i det 19. århundret inntil det store børskrakket i 1873. I denne betydningen har perioden intet klart utgangspunkt. "Gründerzeit" i snevrere forstand er den økonomiske oppsving i Tyskland etter den fransk-tyske krig 1870–71. Gjenferd (bok). Gjenferd er bok nummer ni av Jo Nesbøs krimbøker om politietterforsker Harry Hole. Harry Hole lever godt i Asia. Men når Rakels sønn er siktet for drap, må Hole til Oslo for å finne sannheten. Kärntnertortheater. Kärntnertortheater eller Theater am Kärntnertor (Kärntenportens teater) var et teater i Wien. Det offisielle navnet var "Kaiserliches und Königliches Hoftheater zu Wien" («Det keiserlige og kongelige hoffteater i Wien»). Teateret ble oppført i 1709 etter skisser av Antonio Beduzzi, og ble bekostet av Wiens bykasse. Teateret skulle i utgangspunktet være for alle byens sosial klasser. Bygningen ble ødelagt i en brann i 1761, men gjenoppbygget etter tegninger av Nicolò Pacassi og innviet to år senere. I 1861 begynte byggingen av Wiener Staatsoper på en tilgrensende tomt og denne sto ferdig i 1869. Året etter, i 1870, ble det gamle teateret revet. I dag ligger hotellet Hotel Sacher på tomten. Teateret huset en rekke urpremiere av kjente stykker og komponister, blant den Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart, Antonio Salieri, Ferdinando Paër, Franz Schubert, Conradin Kreutzer, Carl Maria von Weber, Frédéric Chopin, Gaetano Donizetti, Otto Nicolai og Friedrich von Flotow. Blant høydepunktene var imidlertid urpremieren av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 9 7. mai 1824, som endte med at politiet måtte sendes inn for å tømme lokalet for de begeistrede tilskuerne som brøt den tids etikette ved å gi en vanlig privatperson som Beethoven fem framkallinger i stående ovasjoner, mens keiserparet normalt bare fikk tre. Stacy Lewis. Stacy Lewis (født 16. februar 1985) er en amerikansk profesjonell golfspiller på LPGA-touren. Som ung ble det oppdaget at hun hadde skoliose, og gjennomgikk en operasjon mens hun gikk på gymnaset. Hun hadde likevel en vellykket karriere som amatør da hun spilte universitetsgolf. Blant annet fikk hun delta i LPGA-turneringen LPGA NW Arkansas Championship i 2007. Hun ledet etter første runde, og da turneringen ble avbrutt etter denne runden på grunn av dårlig vær ble hun stående som vinner. Seieren regnes dog ikke som en offisiell LPGA-seier på grunn av væravbruddet. Hun ble profesjonell i 2008. Hennes første turnering som proff ble US Women's Open Championship. Hun ledet turneringen før den siste runden, men endte på delt 3. plass fem slag bak vinneren. På slutten av sesongen måtte hun til LPGAs kvalifiseringsskole for å få spillerett på touren i 2009. I 2011 vant hun major-turneringen Kraft Nabisco Championship, tre slag foran den daværende verdenseneren, Yani Tseng. Tuska Open Air Metal Festival. Tuska Open Air Metal Festival, er en finsk musikkfestival, ofte kun kalt Tuska ("smerte", "lidelse"), og er den største heavy metal-festivalen i Norden. Festivalen startet i 1998 og har gradvis økt i størrelse med tiden. Fra 2001 til 2010 har festivalen blitt holdt i Kaisaniemiparken midt i Helsingfors. I 2011 blir festivalen holdt på Suvilahti i Sörnäinen, Helsingfors. I 2005, 2006, 2008 og 2010 var alle billetter utsolgt og over 36 000 publikummere var tilstede for å se og høre 32 artister på det meste. Av norske artister har blant annet disse opptrådt: Kvelertak, Enslaved, Satyricon, Immortal, Dimmu Borgir, Emperor og Gorgoroth. Andre anerkjente artister av internasjonal størrelse har vært blant andre: Celtic Frost, Venom, Accept, Dio, Nightwish, Bruce Dickinson, Type O Negative, Kreator, Morbid Angel, Slayer, Cannibal Corpse, Suicidal Tendencies, W.A.S.P., Testament, Megadeth og Kamelot. Det svarte alvor. "Det svarte alvor" er en norsk dokumentar fra 1994, produsert av NRK, regissert av Gunnar Grøndahl. Dokumentaren tar opp black metal-musikken og satanisme, kirkebrannene på 1990-tallet, samt drapet på Øystein Aarseth. Dokumentaren inneholder blant annet intervjuer med Ihshan from Emperor, Garm fra Ulver, Hellhammer fra Mayhem, Satyr fra Satyricon og konsertopptak med Immortal. Dynamo Open Air. Dynamo Open Air Festival er en heavy metal-musikkfestival i Nederland. Festivalen har holdt på nesten årlig siden 1986. Opprinnelig ble den startet for å feire 5-års jubileet til Dynamo Rock Club i Eindhoven. Siden den gang har festivalen øket, fra 5 000 tilskuere til over 110 000 i 1995. Størrelsen skapte problemer for den nederlandske infrastrukturen, så året etter måtte festivalen nøye seg med maks 60 000 tilskuere. Etter dette fikk arrangørene problemer med å finne sted til å avholde festivalen, noe som førte blant annet til at det ble en en-dags festival etter 2000, istedenfor 2-3 dager som tidligere, og at festivalen bla avlyst enkelte år. Norske band som har opptrådt er blant andre: Dimmu Borgir, Immortal, Mayhem, Emperor, Enslaved, Gluecifer, Satyricon, Theatre of Tragedy, Motorpsycho og svensk/norske Clawfinger. Store anerkjente internasjonale artister har blant annet vært: Slayer, Metallica, Iron Maiden, Kreator, Agent Steel, Fates Warning, Testament, Anthrax og Mercyful Fate. Keith Wegeman. Keith Richard Wegeman (født 28. august 1929 i Denver, Colorado, død 22. august 1974 i Mexico) var en amerikansk skihopper. Han ble nummer 24 i VM i Lake Placid i 1950 og nummer 13 Falun i 1954. I OL i Oslo i 1952 ble han nummer 12. Wegeman var født i Denver, men flyttet til Steamboat Springs da han var 14 år. Etter hoppkarrieren flyttet han til Los Angeles. Han arbeidet som skiinstruktør, og var i to år programleder for et skiprogram på TV. Han var også personen (men ikke stemmen) bak figuren Jolly Green Giant i TV-reklamer. Keith Wegemans datter Katherine Kelly Lang er skuespiller, mest kjent for rollen som Brooke Logan Forrester i såpeoperaen Glamour. Hans bror Paul Wegeman deltok i kombinert i OL i 1952. Imperia (band). Imperia er et symfonisk gothic metal-band fra Nederland. Bev Bevan. Beverley Bevan (født 24. november 1944 i Birmingham) er en engelsk trommeslager og en av de originale medlemmene i The Move og Electric Light Orchestra (ELO). Etter at ELO ble oppløst i 1986 startet han «ELO Part II», uten original-vokalist Jeff Lynne. Han har også turnert som trommeslager med Black Sabbath fra 1983 til 1984, og han spiller trommer på musikkalbumet "The Eternal Idol" fra 1987. Liz Greene. Liz Greene (født 4. september 1946 i Englewood, New Jersey) er en amerikansk-britisk astrolog, psykolog og forfatter. Hun har skrevet flere astrologibøker inspirert av C.G. Jungs psykologi og annen dybdepsykologi. Hun debuterte med "Saturn: A New Look at an Old Devil", hvor hun gir en ny analyse av planeten Saturns rolle som ulykkesbringende. Greene mener at psykologi og astrologi i grunnen handler om det samme: menneskets psyke og dets utviklingsmuligheter. I boken "Relating: An Astrological Guide to Living with Others on a Small Planet" (1976) «tolkes horoskopets symboler ved hjelp av begreper som personlig og åndelig utvikling, alt i et jungiansk vokabular.» Greene etablerte "Centre for Psychological Astrology" i 1983 sammen med Howard Sasportas. Hun tok en doktorgrad ved Universitetet i Bristol i 2010 med avhandlingen "The Kabbalah in British Occultism 1860-1940". Hun er søster av forfatteren Richard Leigh. Politistasjonen Fort Apache. "Politistasjonen Fort Apache" (originaltittel: "Fort Apache, The Bronx") er et amerikansk kriminaldrama fra 1981 med Paul Newman i hovedrollen. Regi er ved Daniel Petrie. Handling. Fort Apache kaller innbyggerne i Bronx politistasjon i 41. distrikt. Den anses som det eneste trygge stedet i en bydel som er lamslått av kriminalitet. Stasjonen har nettopp fått en ny sjef, som tar i bruk harde metoder for å få bukt med kriminaliteten. Hans metoder blir møtt med skepsis av den erfarne politimannen Murphy (Paul Newman). Politistasjonen er et upopulært arbeidssted og de fleste som jobber der er mer eller mindre uønskede politifolk som har blitt tvangsforflyttet dit. En stor andel av innbyggerne i bydelen er spansktalende puerto ricanere. Dette skaper problemer når et fåtall av politifolkene er spansktalende. Drapet på to politifolk fører til hardere metoder overfor beboerne. Dette skaper ytterligere frustrasjon og etterhvert blir det voldelige opptøyer i bydelen. Opptøyene utarter og ender med at en politimann myrder en ung gutt ved å kaste ham ned fra et hustak. Om filmen. "Politistasjonen Fort Apache" har fått 82% på Rotten Tomatoes (basert på 11 anmeldelser, juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den blandet mottakelse og endte opp på to av fire stjerner. Anmelderne i "Variety" mente at filmens styrke lå i dialogen og i skuespillerprestasjonene, men at manuset var svakt. Den fikk lunken mottakelse av Aftenpostens filmanmelder, som mente den var for sensasjonpreget. Filmen innbrakte $65,2 millioner på verdensbasis, hvorav $29,2 millioner i USA alene. Den ble den 25 mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1981. Deler av manuset ble endret etter press fra lokale grupper som truet produsentene med søksmål på grunn av at de mente den fremstile etniske minoriteter i Bronx på en ufordelaktig måte. Hem igen. "Hem igen" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1998. Du e' vår allra bästa vän. "Du e' vår allra bästa vän" er et musikkalbum med Nick Borgen, utgitt i 1997. Du gjør livet til en sang. "Du gjør livet til en sang" er et musikkalbum med Per Müller, utgitt i 1970. Dette er hans eneste solo-LP. Toffa. "Toffa" er et musikkalbum med Svein Tang Wa, utgitt i 1980. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet ble utgitt på nytt i 2008. Hørr gjøken. "Hørr gjøken" er et musikkalbum med Svein Tang Wa, utgitt i 1998. På kanten (album). "På kanten er et musikkalbum med Svein Tang Wa, utgitt i 2005. Ekskursjon. Ekskursjon er en utflukt eller mindre reise som foretas som en del av undervisning eller vitenskapelig arbeid. I undervisningsøyemed foretas ekskursjoner som regel av flere personer sammen, og skiller seg fra en tur eller reise ved at den har en faglig målsetning. Dette kan være å skaffe førstehånds erfaring innen et felt, eller å belyse et emne på måter som ikke er mulig innenfor begrensingen satt av et klasserom. En ekskursjon består av et forarbeid, selve utflukten og et etterarbeid. Stedet hvor ekskursjonen foregår kalles ekskursjonsområdet. Maqbool Fida Husain. Maqbool Fida Husain (født 17. september 1915 i India, død 9. juni 2011 i London, England) var en eminent indisk maler. Ifølge Forbes Magazine ble Husain ansett som en indisk Picasso. Husain ble assosiert med indiske modernismen på 1940-tallet. Etter en lang karriere, i 1996, da Husain var 81 år gammel, oppsto en strid om maleriene hans opprinnelig kan tolkes som anti-hinduistiske. Etter diverse juridiske saker og drapstrusler i hans eget hjemland, reiste Husain i et selvpålagt eksil i 2006. I januar 2010 ble Husain tilbudt statsborgerskap i Qatar, som han aksepterte. Husain ble først kjent som kunstner på 1940-tallet. I 1947 ble han medlem av Progressive Artists Group, grunnlagt av Francis Newton Souza. Denne gruppen bestod hovedsakelig av unge kunstnere som ønsket å bryte med de nasjonalistiske tradisjonene som var etablert av kunstskolene og istedet oppmuntre til en indisk avant-garde. I 1952, ble hans første separat-utstilling vist frem ved Zürich i Sveits og over de neste årene har Husain hatt flere kunst-utstillinger både i Europa og i USA. I 1955 ble Husain tildelt den prestisjetunge Padma Shri-prisen fra indiske myndigheter. I 1967 lagde Husain sin første film. Det ble vist under Berlin Film Festival og vant en Golden Bear. Husain ble tildelt utmerkelsen Padma Vibhushan i 1991. Husain var den best betalte maleren fra India. I en alder av 92 år ble Husain tildelt den prestisjefylte Raja Ravi Varma-prisen av regjeringen i Kerala. Kunngjøringen av denne tildelingen førte til kontrovers i Kerala og enkelte kulturelle organisasjoner kjempet innbitt mot tildelingen av denne prisen til Husain. Husain ble inkludert i listen over de 500 mest innflytelsesrike muslimer i verden. I de siste årene av hans liv var Husain bosatt i Dubai og London. Han besøkte sjelden India, men uttrykkte et sterkt ønske om å returnere til hjemlandet, til tross for hans frykt for arrestasjon hvis han kom tilbake. Husain døde i alder av 95 år, den 9. juni 2011 etter å ha vært syk i flere måneder. Han døde mens han var innlagt ved Royal Brompton Hospital i London og han skal etter planen begraves allerede 10. juni 2011. Indias statsminister, Manmohan Singh har offentlig uttalt at Husain`s dødsfall var et stort nasjonalt tap for India. Larry Drake. Larry Drake (født 21. februar 1950 i Tulsa, Oklahoma) er en amerikansk skuespiller. Drake sønn av Lorraine, en husmor og Raymond Drake, en ingeniør for et oljeselskap. Drake er kjent for sin rolle som den utviklingshemmede Benny Stulwicz i TV-serien LA Law fra 1987 og frem til seriens slutt i 1994. Med denne karakteren vant Drake en Emmy Awards for to år på rad, både i 1988 og igjen i 1989. Drake har i flere roller på TV og film bak seg, blant annet i Time Quest, Dark Asylum, Paranoid, Bean, The Beast, Murder in New Hampshire, Dr. Giggles, Darkman og Darkman II: The Return of Durant. Drake hadde også en rolle i American Pie 2 og i Dark Night of the Scarecrow. Drake giftet seg med skuespillerinnen Ruth De Sosa i 1989, og de tok ut en skilsmisse i 1991. I oktober 2009 giftet Drake seg med forfatter og modell Marina Drujko, men de skilte seg senere samme år som de hadde giftet seg. Lesley-Anne Down. Lesley-Anne Down (født 17. mars 1954 i Wandsworth, London i England) er en engelsk skuespillerinne, modell og sanger. Down oppnådde berømmelse som karakteren Georgina Worsley i dramaserien Upstairs, Downstairs fra 1973 til 1975 som gikk på TV-kanalen ITV. Down fikk ytterligere anerkjennelse for hennes opptredener i filmene The Pink Panther Strikes Again (1976), A Little Night Music (1977), The First Great Train Robbery (1979), Hanover Street (1979), Sphinx (1981) og Nomads (1986). Down er også kjent for å ha spilt rollen som Madeline Fabray Lamotte Main i miniserien Nord og Sør, som hun ble nominert til Golden Globe Awards for i 1986. I 1990 spilte Down rollen som Stephanie Rogers i dramaserien Dallas på CBS. Mellom 1997 og 1999 spilte Down rollen som Olivia Blake i NBC-serien Sunset Beach. Siden mars 2003 har Down portrettert Jacqueline Payne Marone i såpeoperaen "The Bold and the Beautiful" og i tenårene vant hun flere skjønnhets-konkurranser. Down ble kåret til Storbritannia`s vakreste tenåring i en alder av femten år. Down har i løpet av sin skuespiller-karriere arbeidet sammen med flere ledende mannlige skuespillere som f.eks. Laurence Olivier, Sean Connery, Anthony Hopkins og Donald Sutherland i forskjellige filmer. I 2001 hadde Down en ledende rolle i TV-filmen The Perfect Wife og i 2002 opptrådte hun i You Belong to Me. Etter å ha avsluttet en ti år langt forhold med skuespiller og forfatter Bruce Robinson, giftet hun seg med Enrique Gabriel i 1980, men endte ekteskapet etter et og et halvt år. Down's andre ekteskap var med filmregissør William Friedkin fra 1982 til 1985 som hun har sønnen Jack (født i 1982) sammen med. Down møtte hennes tredje ektemann, fotograf Don E. Fauntleroy, under filmingen av TV-miniserien Nord og Sør i 1985. De begynte en utenomekteskapelig forhold mens Down fremdeles var gift. Down og Fauntleroy har sønnen George-Edward (fædt 1998) sammen. Boaz Kiplagat Lalang. Boaz Kiplagat Lalang (født 8. februar 1980 i Marakwet) er en kenyansk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 800 meter. Hans fremste medaljer til nå er sølv ved VM i friidrett innendørs 2010 og gull ved Samveldelekene 2008. Karriere. Ved sommer-OL 2008 i Beijing deltok han på 800 meter. Her kom han på andreplass i sitt innledende heat, og tredjeplass i sitt semifinaleheat med tiden 1.45,87. Dette holdt akkurat ikke til å komme til finalen, han var to hundredeler bak Gary Reed i semifinalen. I 2010 vant han to store internasjonale medaljer. I mars vant han sølv på 800 meter ved VM i friidrett innendørs 2010, bak Abubaker Kaki. I oktober vant han gull ved Samveldelekene, med tiden 1.46,60, foran sine to landsmenn Richard Kiplagat og Abraham Kiplagat. Han satte også ny personlig rekord på 1 mile i april 2010, med tiden 3.56,14, da han deltok ved "Drake Relays" i USA. Han fikk sølv på 800 meter ved de Panafrikanske leker 2011, bak Taoufik Makhloufi, og ved VM i friidrett innendørs 2012 ble han slått ut i semifinalen. Oseaniatouren i landeveissykling 2009–10. Oseaniatouren i landeveissykling 2009–10 var den 6. sesongen av UCI Oseania Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Jayco Herald Sun Tour i Australia den 11. oktober 2009 og ble avsluttet med Tour of Wellington den 31. januar 2010. Monokromatisme. Personer med monokromatisme ser kun gråtoner, men har også normalt sterkt nedsatt syn Monokromatisme også kalt Totalt fargeblindhet er en sjelden øyesykdom som gjør at man kun ser gråtoner. Tilstanden kommer som oftest også med sterkt nedsatt syn, og er arvelig. Idol-deltaker og sanger Elin Gaustad har monokromatisme. Ingolf. Ingolf er et nordisk og tysk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "IngulfR", dannet av det urgermanske gudenavnet "*Ingwaz", og norrøne "ulfr", «ulv». "Ingulf" var den gammeldanske og "Ingolf" den gammelsvenske formen av navnet. "Ingolf" har norsk navnedag 10. juni og finlandsvensk navnedag 18. juni. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eirik Soltvedt. Eirik Soltvedt (født 3. september 1978) er en tidligere norsk fotballspiller. Soltvedt la opp midt i 2012 sesongen på grunn av en kneskade. Han spilte da for Kisa. Han har tidligere spilt for Randaberg IL, Vidar, Viking, Bryne FK, Skeid, Ullern, Lillestrøm SK, Notodden Fotballklubb. Han ble kåret til årets spiller i «Romeriksligaen» 2003 av Romerikes Blad. Han spilte 8 eliteseriekamper for LSK, kun 1 kamp fra start, i perioden 2004 – 2005. Han kom tilbake til Kisa på sommeren 2007 og har siden scoret jevnt og trutt for klubben. Debuterte i 2.divisjon allerede i 1994 for Vidar og scoret i sin debut mot Nest- Sotra kun 16 år gammel. Har rykket opp til tippeligaen med Bryne i 1999 og Adeccoligaen med Notodden i 2006. Har vært toppscorer i norsk 2.divisjon tre ganger (2003, 2008 og 2011). Har scoret 141 mål for Kisa på 180 kamper. Trygve Diskerud. Trygve Diskerud (født 6. oktober 1903 i Øymark, død 2. juni 1976 i Oslo) var en norsk travkusk; den aller første travkusken i Norge som passerte 1000 seire. Denne milepælen nådde han den 4. august 1954, da han vant med hesten Toftedua på Bjerke Travbane. Trygve Diskerud ble landschampion 10 ganger. Han vant Norsk Travderby 5 ganger, kriteriet 5 ganger, HM Kongens pokalløp 5 ganger og NM 10 ganger. Han feiret mange store triumfer med hesten Jens Protector. Trygve Diskerud vant totalt 1727 seire i sin eventyrlige karriere, og har fått et minneløp oppkalt etter seg på Bjerke. Liste over statsledere i 197. Midtøsten. 0197 Abdalaati Iguider. Reda Abdalaati Iguider (født 25. mars 1987 i Errachidia) er en marokkansk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 1500 meter. Han har VM-medaljer både som junior og senior, og hans fremste medalje til nå er sølv ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Som junior vant han to VM-medaljer. Ved junior-VM 2004 fikk han gull på 1500 meter, og ved junior-VM 2006 fikk han sølv, bak Remmy Ndiwa. Han deltok ved sommer-OL 2008 i Beijing. Han kom på andreplass i sitt semifinaleheat, bak kenyanske Asbel Kiprop, og endte på femteplass i finalen med tiden 3.34,66. Asbel Kiprop vant gull i denne øvelsen, og Iguider var den eneste marokkanske utøveren i finalen. Hans første internasjonale medalje som senior fikk han ved Middelahavslekene 2009 i Pescara, der han kom på tredjeplass på 1500 meter. Samme år deltok han også ved VM i friidrett i Berlin, og endte her på 11. plass i finalen med tiden 3.38,35. Hans landsmenn Mohamed Moustaoui og Amine Laâlou endte på hhv. 6. og 10. plass, og Yusuf Saad Kamel vant gull. I 2010 fikk han sin første VM-medalje som senior, da han fikk sølv ved VM innendørs 2010, et tidels sekund bak Deresse Mekonnen. Tiden hans ble 3.41,96. I 2011 kom han på femteplass ved VM i Daegu. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul vant han gull på 1500 meter, med tiden 3:45,21. John Heard. John Heard (født 7. mars 1945 i Washington D.C.) er en amerikansk skuespiller. Heard er kjent fra roller i filmer og TV-serier så som "Cutters hevn" (1981), "Cat People" (1982), "Natt på Manhattan" (1985), "Big" (1988), "Forrådt" (1988), "Det syvende tegnet" (1988), "Alene hjemme" (1990), "Alene hjemme 2, Forlatt i New York" (1992), "In the Line of Fire" (1993), "Snake Eyes" (1998), "Sopranos" (1999 og 2004), "Prison Break" (2005), "Edison" (2005), "The Guardian" (2006) og "The Great Debaters" (2007). Rudolf von Bennigsen. Rudolf von Bennigsen. Tresnitt fra omkring 1871. Karl Wilhelm Rudolf von Bennigsen (født 10. juli 1824 i Lüneburg i provinsen Hannover i kongeriket Preussen, død 7. august 1902 på sitt gods Bennigsen ved Springe i provinsen Hannover) var en liberal politiker på 1800-tallet i kongeriket Preussen. Som folkevalgt deltok han i prosessen rundt Tysklands samling og samarbeidet med Otto von Bismarck. Dette gjorde ham til en pragmatisk politiker i sin omgang med realitetene, men også som en forræder innenfor det liberalistiske "Deutsche Fortschrittspartei". Bennigsen tilhørte den fløyen blant de liberale som i 1867 billiget indemnitetsloven, som ga Bismarck indemnitet med tilbakevirkende kraft i den prøyssiske forfatningskonflikter. Prosessen rundt denne loven førte til partisplittelse blant de liberale og til dannelsen av utbryterpartiet "Nationalliberale Partei". Panamas herrelandslag i fotball. Panamas herrelandslag i fotball representerer Panama i internasjonal fotball. Deres første landskamp var mot i 1937, i en kamp som endte 2-2. Qatars herrelandslag i fotball. Qatars herrelandslag i fotball representerer Qatar i internasjonal fotball. De har aldri kvalifisert seg til VM, men er vert for fotball-VM 2022 Historie. Fotball kom til Qatar med oljearbeidere på 1950-tallet. Qatar Football Associaton ble opprettet i 1970. Deres første kamp var et 1-2 tap mot i 1970. Selv om de ikke har vært i VM har de deltatt i Asia Cup 8 ganger. Qatar er vert for fotball-VM 2022, og blir dermed det første laget fra Midtøsten som er vert for et fotball-VM. Minnie Driver. Minnie Driver (født 31. januar 1970 i Finsbury Park i London, England) er en engelsk skuespiller, musiker og låtskriver. Driver er av irsk, walisisk, skotsk, fransk og italiensk opphav. Hennes søster, Kate, er modell og produsent. Driver studerte skuespill og teater ved Webber Douglas Academy of Dramatic Art i London. Driver gjorde sin teater-debut i 1991 og supplerte på sin inntekt ved å utføre jobber som jazz-vokalist og gitarist. Driver ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for hennes opptreden i filmen Good Will Hunting fra 1997. Hun mottok også en Screen Actors Guild Award for hennes opptreden i denne filmen. Driver vant en Emmy Award og en Golden Globe for sitt arbeid i TV-serien The Riches. Driver dukket ofte opp på britisk TV sammen med komikere som Steve Coogan og Armando Iannucci og hun hadde små roller i forskjellige TV-serier som f.eks. Casualty, The House of Eliott, Lovejoy og Peak Practice. Driver fikk bred offentlig oppmerksomhet da hun spilte hovedrollen i Circle of Friends i 1995. Hun fulgte opp denne filmen med en rekke biroller i store studio-filmer, blant andre i James Bond-filmen GoldenEye fra 1995, Sleepers (1996) og Grosse Pointe Blank (1997). I 2003 og 2004, hadde Driver en fast rolle i TV-serien Will & Grace som karakteren Lorraine. I 2010, dukket Driver opp i Conviction, en film som skildrer den virkelige historien om Betty Ann Waters (spilt av Hilary Swank), en enslig mor som tilbringer 10 år på å bli jurist og dermed kunne representere sitt feilaktig fengslede bror (spilt av Sam Rockwell). Filmen fikk stort sett positive vurderinger og Driver vant en Genie Award for beste skuespillerinne i en birolle i denne filmen. Liste over statsledere i 1203. Midtøsten og Nord-Afrika. 1203 Irene Dunne. Irene Marie Dunne (født 20. desember 1898, død 4. september 1990) var en amerikansk skuespillerinne og sangerinne fra 1930-tallet og 1940-tallet. Biografi. Hennes far, Joseph Dunn, var inspektør for myndighetene i USA, og hans kone, Adelaide Henry, var en musikkpedagog fra Newport i Kentucky. I 1909, da Dunne var elleve år gammel, døde hennes far. Dunne ble nominert fem ganger til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, for sine rolletolkninger i filmene "Cimarron" (1931), "Theodora slår sig løs" (1936), "Hvor har du vært i natt?" (1937), "Stevnemøte" (1939) og "Vi kan stole på mama" (1948). Hun ble inkludert på International Best Dressed List Hall of Fame i 1958. I 1957 utnevnte daværende president Dwight David Eisenhower Dunne til en av fem alternative amerikanske delegater til FN i anerkjennelse av hennes mange veldedige gjerninger og interesse for diverse konservative katolske og republikanske formål. I 1965 ble hun valgt inn som styremedlem i Technicolor, som den første kvinne noensinne valgt inn i dette styret. Dunne hadde datteren Mary Frances (født Anna Maria Bush) sammen med ektemannen Francis Dennis Griffin. Datteren ble adoptert i 1938 fra et sykehus for hittebarn i New York. Dunne døde fredelig i sitt hjem i Holmby Hills i Los Angeles i 1990. Hun ble gravlagt på Calvary Cemetery i East Los Angeles i California. Hennes personlige papirer blir oppbevart ved University of Southern California. Dunne ble tildelt en stjerne ved Hollywood Walk of Fame som ligger ved 6440 Hollywood Boulevard. Jimmy Durante. Jimmy Durante (født 10. februar 1893 i New York, død 29. januar 1980) var en amerikansk sanger, pianist, komiker og han begynte som skuespiller på vaudeville-teater på 1920-tallet. Durante var den yngste av fire barn født av innvandrere fra Salerno i Italia. Durante droppet ut av skolen i åttende klasse for å bli pianist på fulltid før han ble medlem av New Orleans Jazz Band. Durante var det eneste medlemmet av dette bandet som ikke kom fra New Orleans. I 1920 ble denne gruppen omdøpt Jimmy Durante's Jazz Band. Durante var en av Amerikas mest kjente og populære personligheter fra 1920-tallet til 1970-tallet. Durante første kone het Jeanne Olson, som han giftet seg med den 19. juni 1921. Olson ble født i Ohio den 31. august 1896 og hun døde på valentinsdagen i 1943, etter en langvarig hjerte-sykdom som hun hadde slitt med i nesten to år. Durante giftet seg med sin andre kone, Margaret Little, ved St. Malachy's katolske kirke i New York City, den 14. desember 1960. Paret adopterte en baby (nå kjent som Cece Durante-Bloum) på juledagen i 1961. Kulturminnedagen. Kulturminnedagene er den norske delen av European Heritage Days (EHD), et felles initiativ fra Europarådet og Europakommisjonen som omfatter alle signaturstatene til den Europeiske Kulturkonvensjonen under mottoet: «Europa, en felles kulturarv». Dagen markeres hvert år i midten av september. Formålet med kulturminnedagen er å bidra til å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer. Norges Kulturvernforbund har det praktiske ansvaret for koordinering og formidling. Gjennom ulike arrangementer over hele landet blir historiske monumenter, verneverdige bygninger og gjenstander, bygningsmiljøer og kulturlandskap vist fram for publikum, og hus og anlegg åpnes for folk flest slik at de får anledning til å oppleve stedet og høre dets historie. Museer, kommuner, fylkeskommuner og frivillige lag og foreninger kan lage et arrangement og melde dette til Kulturminnedagens arrangementsliste. Blant de påmeldte velges en vinner av Kulturminnedagens pris på kroner. Hvert år velges et nytt tema for kulturminnedagen, i 2011 var det «Skjulte skatter. Spor i landskapet», mens det i 2012 er «Møteplasser». 11. serierunde i Tippeligaen 2011. 11. serierunde i Tippeligaen 2011 starter fredag 10. juni klokka 19:00 med Brann mot Sogndal. Fire kamper blir spilt mandag 13. mai klokka 18:00 og en kamp klokka 20:00 med Fredrikstad mot Sarpsborg 08. To kamper spilles i juli, lørdag 9. juli klokka 18:00 med Rosenborg mot Strømsgodset og søndag 10. juli klokka 20:00 med Vålerenga mot Tromsø. Liste over statsledere i 1202. Midtøsten og Nord-Afrika. 1202 Leonard Orr. Leonard Orr (trolig født 1938 i Delaware County, New York) er en amerikansk alternativ medisin-terapeut kjent for teorier og praksis om frigjørende åndedrett ("Rebirthing"), som han blant annet presenterte i boken "Rebirthing in the New Age", som han skrev sammen med Sondra Ray i 1977. Orrs pusteteknikker kan minne om østlige meditasjonsteknikker eller Wilhelm Reichs kroppsterapi, men «Orr & Rays spesielle teknikk er formet og utviklet i et New Age-verdensbilde fylt av begreper som energier, følelser og intuisjoner» Orr anbefaler blant annet en terapi for å overvinne «fødselstraumaet», ved langvarige opphold i vann. Sondra Ray. Sondra Ray er en amerikansk alternativ medisin-terapeut, med engasjement i flere retninger. Hun er blant annet kjent for boken "Rebirthing in the New Age", som hun skrev sammen med Leonard Orr i 1977. «Orr & Rays spesielle teknikk er formet og utviklet i et New Age-verdensbilde fylt av begreper som energier, følelser og intuisjoner» Hennes ektemann Mark Sullivan er instruktør i "A Course In Miracles", basert på Helen Schucmans tenkning. Lyndsy Fonseca. Lyndsy Marie Fonseca (født 7. januar 1987 i California) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollene som Colleen Carlton i såpeoperaen "The Young and the Restless", Dylan Mayfair i TV-serien Frustrerte fruer og Ted Mosbys datter i "How I Met Your Mother". Hun har også spilt Katie Deauxma i filmen "Kick-Ass". For øyeblikket spiller hun Alex i TV-serien "Nikita". Chu Bo. Chu Bo (forenklet kinesisk: 储波, tradisjonell kinesisk: 儲波, pinyin: "Chǔ Bō"; født i 1944 i Tongcheng i provinsen Anhui i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var partisekretær for det kinesiske kommunistiske parti i den autonome region Indre Mongolia fra 2001 til 2009. Under hans periode gjennomlevde regiopnen en fenomenal økonomisk vekst; ett år var den på 17 prosent, vesentlig mer enn landsgjennomsnittet. Før det hadde han vært guvernør i Hunan. Frederik III av Hessen-Kassel. Frederik III landgreve av Hessen-Kassel (født 11. september 1747, død 20. mai 1837) var sønn av Frederik II av Hessen-Kassel og Maria av England. Haakon VII er en av Frederik IIIs etterkommere. Frederik giftet seg i 1787 med Karoline av Nassau-Usingen. Ernst Ludwig von Gerlach. Ernst Ludwig von Gerlach (født 7. mars 1795 i Berlin i kongeriket Preussen, død 18. februar 1877 i Berlin) var en konservativ politiker på 1800-tallet i kongeriket Preussen. Sammen med Friedrich Julius Stahl, var han i lengre tid leder for det ytterste høyre i Preussen. Sammen med sin bror Ludwig Friedrich Leopold von Gerlach, tilhørte han kretsen omkring den konservative avisen "Kreuzzeitung". Li Kuchan. Li Kuchan (kinesisk: 李苦禅, pinyin: "Lǐ Kǔchán", opprinnelig "Li Ying"; født i 1898 i Gaotang i provinsen Shandong i Kina; død 1983) var en betydelig kinesisk maler. Han stammet fra en fattig bondefamilie. I 1919 traff han kunstnerne Xu Beihong og Qi Baishi, som underviste ham i malerkunsten. Han studerte i Beijing og livnærte seg som rickshawkuli. Der fikk han tilnavnet Kuchan. I en alder av 29 år ble han professor ved kunstfagskolen i Hangzhou. Hans bilder kan innordnes som klassisk tusjmaleri, og viser særlig landskaper, fugler og blomster. Dessuten var han virksom innen kalligrafi. George Trevelyan. George Lowthian Trevelyan (født 5. november 1906, død 9. februar 1996) var en britisk adelig og lærer som regnes som en av grunnleggerne av den britiske New Agebevegelsen. Han var den fjerde baronett Trevelyan. Han var talsmann for en «syntese mellom vitenskap og åndelighet, og mente at samfunnets fremtid lå i de transformerende krefter han mente å finne i en åndelig oppvåkning». Gjennom forelesninger av Rudolf Steiners elev Walter Stein i 1942 endret Trevelyn livssyn fra agnostiker til en åndelig livsforståelse, og han studerte også antroposofi i de følgende årene. Etter mer enn 20 år som lærer arbeidet han fra 1971 innenfor flere alternative organisassjoner: han stiftet organisasjonen "Wrekin Trust" for å fremme utdanning, og var engasjert i The Soil Association, the Findhorn Foundation, Teilhard de Chardin-selskapet og Essene-nettverket. Han skrev blant annet bøkene "A Vision of the Aquarian Age" (1977), "Operation Redemption" (1981), "Summons to a High Crusade" (1985) og "Exploration into God" (1991). Han mottok Right Livelihood Award, in 1982. Erkehertug Josef Ferdinand av Østerrike. Erkehertug Josef Ferdinand av Østerrike (født 24. mai 1872 i Salzburg, død 28. august 1942) var en østerriksk-ungarsk erkehertug, militær kommandant, og en tidlig talsmann for luftforsvar. Ferdinand var sønn av Ferdinand IV, storhertugen av Toscana, og hans kone, Alice av Bourbon-Parma. Som det fjerde barn og andre sønn, antok Josef Ferdinand at det var hans eldre bror som skulle bli den neste storhertugen av Østerrike etter deres far. Men hans eldre bror gav opp kravet om tronen etter hans tallrike skandaler og dermed måtte den andre sønnen etterfølge sin far som storhertug av Toscana. Ferdinand studerte ved Maria Theresa Military Academy i Wiener Neustadt. Etter endt eksamen fra militærakademiet, begynte Ferdinand som løytnant i militæret den 18. august 1892. Etter ulike oppdrag med forskjellige infanteri-regimenter begynte Ferdinand som oberstløytnant i 1903. Fra 1895 til 1897, studerte Ferdinand i Wien. Fra 1905 til 1908, kommanderte erkehertugen et infanteri-regiment med grad som oberst. Erkehertug Josef Ferdinand var opptatt av luftfart, som ikke ble tatt særlig alvorlig i militære kretser på denne tiden. Ferdinand var fascinert av ballonger allerede fra tidlig alder. I 1909, arrangerte Ferdinand en ballongferd fra hans egen gård i Linz til Dieppe i Frankrike. Ballong-turen varte i cirka seksten timer. I august 1914 tok Ferdinand over kommandoen over en hær-avdeling da han etterfulgte general Viktor Dankl von Krasnik, som hadde tatt kommandoen over en annen militær-avdeling. Josef Ferdinand forble i kommandoen over tyske militære styrker frem tidlig i juni 1916. På denne tiden lanserte den russiske generalen Aleksej Brusilov en offensiv, kjent som Brusilovoffensiven som førte til at de tyske skyttergravene ble nærmest utslettet av det russiske bombardementet og de tyske tropper overga seg til de fremrykkende russiske styrkene. I lys av dette massive tilbakefallet insisterte den tyske overkommandoen på at Ferdinand ble fjernet fra kommandokjeden. Dermed gikk erkehertugen inn i en militær pensjonist-tilværelse, og han ble erstattet av en annen general. Da nazistene okkuperte Østerrike i 1938, ble Josef Ferdinand arrestert sammen med mer enn 70 000 andre beboere av Wien. Ferdinand gikk gjennom mange avhør av Gestapo og sendt til konsentrasjonsleiren Dachau, hvor han satt fengslet i tre måneder. Forholdene i konsentrasjonsleiren ødela hans helse permanent. Josef Ferdinand ble frigitt og han levde en isolert tilværelse etter dette, under kontinuerlig overvåkning av Gestapo. Ferdinand døde den 28. august 1942 i Wien, da han var 70 år gammel. Benjamín Rojas. Benjamín Rojas Pessi (født 16. april 1985) er en argentinsk skuespiller og sanger, best kjent for rollen som Jake & Blake i TV-serien Jake og Blake. Doug E. Doug. Doug E. Doug (født Douglas Bourne, den 7. januar 1970 i Brooklyn, New York) bedre kjent som Doug E. Doug, er en amerikansk skuespiller, komiker, manusforfatter, produsent og filmregissør. Doug startet sin karriere som skuespiller da han var 17 år gammel som en stand-up komiker. Han er best kjent for rollen som Griffin Vesey i situasjonskomedien Cosby på TV-kanalen CBS. Doug var gjeste-skuespiller i episoder av TV-seriene, Touched by An Angel og Conviction. Doug gjorde sin debut som regissør og produsent på teater med manuset Citizen James, hvor han også spilte hovedrollen som Citizen James. Shakti Gawain. Shakti Gawain (født 30. september 1948) er en amerikansk forfatter av selvutviklingsbøker, og kursholder innen selvutvikling. Ifølge hennes egen hjemmeside skal bøkene hennes ha solgt 10 millioner eksemplarer. Gawains første og mest kjente bok er "Creative Visualization" (1978). Her hevder hun at «vår omverden er som et gigantisk speil som reflekterer vår egen sjelstilstand. Dette er ikke ment i metaforisk, men bokstavelig forstand. Våre negative eller positive forestillinger om oss selv påvirker hvordan kosmos organiserer seg positivt eller negativt rundt oss, både psykologisk og materielt. På mange måter er det et magisk verdensbilde som uttrykkes, hvor vi gjennom egen tenkning og vilje kan få kosmos til å gjøre livet lett og fint for oss.» Karptjärn. Karptjärn er et lite vann (ca 100 meter langt og 50 m bredt) i området Tyresö Strand i den østre delen av Tyresö kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Karptjärn dreneres mot Kalvfjärden. Innsjøens gjennomgang av vann er liten, og største målte dybde er 1,8 meter. Innsjøen er sterkt påvirket av avløp fra eiendommer i nærheten av innsjøen. Verdiene av nitrogen i vannet er ekstremt høye, mens verdiene av fosfor er middels til høye. I innsjøen lever det igler, både blod- og hesteigler, som antas å være satt ut den tiden da apotekene i Stockholm satte ut og høstet inn igler som ble gitt for ulike formål. I tjernet finnes det en art av kransalger. Karptjärn huser store mengder rumpetroll om våren. Antoni Łaciak. Antoni Jan Łaciak (født 23. juni 1939 i Szczyrk, død 6. februar 1989 i Katowice) var en polsk skihopper som representerte LZS Skrzyczne Sczyrk. Han tok svært overraskende sølvmedalje i normalbakken i VM i Zakopane i 1962. I storbakken ble han nummer 6. Han ble nummer 34 (av 53 deltakere) i normalbakken i OL i Innsbruck (Seefeld) i 1964. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1961-1966, med 7. plass i 1962/63 som beste sammenlagtplassering. Den beste plasseringen hans i enkeltrenn i Hoppuka var 8. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1963. Antoni Łaciak hadde den anerkjente bakkerekorden i hoppbakken Skarpa i Warszawa, med 40,5 meter. Rødast hjerta. "Rødast hjerta" er et musikkalbum med Svein Tang Wa, utgitt i 2007. Deutsche Fortschrittspartei. Deutsche Fortschrittspartei var et liberalistisk parti i kongeriket Preussen. Partiet ble grunnlagt den 6. juni 1861 av folkevalgte i "Preußisches Abgeordnetenhaus", og var det første tyske programbaserte politiske parti. Partiet var også presentert i Riksdagen. Under den prøyssiske forfatningskonflikten stod partiet i sterk opposisjon til Otto von Bismarck. Etter grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871, nærmet partiet seg Bismarck under den såkalte "Kulturkampf", men distanserte seg senere tydelig fra ham. Den 5. mars 1884 ble partiet oppløst, og innlemmet i det nye liberale partiet "Deutschen Freisinnigen Partei". Our Story. "Our Story" er et musikkalbum med Torstein Sødal. Albumet ble utgitt den 1. juli 2011. Indemnitet. Indemnitet (av latin "indemnātio") er en betegnelse på fristillingen fra strafferettslig og privatrettslig forfølgelse. Det representerer en prosedyre som legger inn hindringer i straffeprosessen, som gir politisk immunitet for et parlamentsmedlem i den tiden det har et folkevalgt mandat. Indemnitet er også betegnelsen på en legitimering av et ulovlig eller egenrådig vedtak, eller et vedtak foretatt under en unntakstilstand, hvor regjeringen eller parlamentet fritas fra straffeansvar. Washingtonkonferansen. Washingtonkonferansen (engelsk «The Washington Naval Conference», også benevnt «the Washington Arms Conference») var en militær konferanse innkalt av administrasjonen til den amerikanske presidenten Warren G. Harding og avholdt i Washington, D.C. fra 12. november 1921 til 6. februar 1922. Den ble gjennomført utenfor rammene av Folkeforbundet og hadde deltakere fra ni nasjoner som hadde interesser i Stillehavet og Øst-Asia. Sovjetunionen var ikke invitert til konferansen. Det var den første internasjonale konferansen avholdt i USA og historiens første nedrustningskonferanse. Washingtonkonferansen resulterte i tre større avtaler; firemaktsavtalen, femmaktsavtalen (mer kjent som Marineavtalen i Washington) og nimaktsavtalen. Lisleherad stasjon. Lisleherad stasjon er en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Den var i drift fra Tinnosbanen ble åpnet i 1909 til den ble nedlagt i 1991. Stasjonen er tegnet av Thorvald Astrup og ble åpnet 9. august 1909 som "Lilleherred stasjon". 1. januar 1922 ble navnet endret til "Litleherad" og 15. oktober samme år til "Lisleherad". Den var betjent til 1960. Etter at strekningen ble nedlagt ble stasjonen solgt som bolig. Starhawk. Starhawk, egentlig Miriam Simos (født 17. juni 1951, i St. Paul, Minnesota) er en amerikansk aktivist og frontfigur innen psykoterapi, new age, wiccaaktig modergudinnetenkning og økofeminisme. Hun bor i San Francisco. Hennes bok "The Spiral Dance" (1979) ble et viktig grunnlag for nyhedendommen. Hun har «ikke bare fremhevet det feministiske, men også det økologiske aspektet ved Wicca». Boken «tematiserer både en økologisk og nypaganistisk naturforståelse, som begge dreier seg om en feiring av Modergudinnen». Deepak Chopra. Deepak Chopra (født 22. oktober 1946 i Delhi) er en indisk-amerikansk lege (spesialist i indremedisin og endokrinologi) og forfatter av flere bøker om selvutvikling, new age, alternativ medisin og ayurveda. Han sier selv at han er påvirket av vedanta, og samarbeidet med Maharishi Mahesh Yogi innen Transcendental meditasjon (TM) før han etablerte sin egen skole. Han beskrives som «en viktig aktør innen den mer materielt orienterte selvutviklingsgenren». Mer enn ti av hans bøker er oversatt til norsk. «I boken 'Suksessens sju åndslover' (1996) finner vi igjen sentrale forestillinger innen New Age, som viktigheten av rett innstilling, at hele universet er gjennomstrømmet av energier, at alt fra det største til det minste på jorden henger sammen, samt forestillinger om karma, eller årsak-virkning, som i utgangspunktet er hentet fra østlig tankegang. Chopra gir disse tradisjonelle New Age-forestillingene en konkret materiell utforming, der målet med selvutvikling er suksess, åndelig som materielt.». Chopra har blitt kritisert for å misbruke begrepet kvantemekanikk og andre vitenskapelige begreper i en kontekst av alternativ medisin og åndelighet, og dermed bidra til den gjengse forvirring om hva kvantemekanikk og andre vitenskapelige begreper egentlig handler om. I 1998 ble han tildelt den satiriske Ig Nobelprisen for «sin unike tolkning av kvantefysikken som den gjelder for livet, friheten, og søken etter økonomisk lykke». Han deltok også i dokumentaren "The Enemies of Reason" hvor han ble intervjuet av Richard Dawkins og innrømte at han brukte termen «kvanteteori» som en metafor, og at det har lite å gjøre med den egentlige kvanteteorien i fysikk. I 2005 skrev han en serie artikler om Intelligent design som også fikk kritikk fra skeptikere. Michael Shermer, grunnleggeren av The Skeptics Society, uttalte at Chopra var «selve definisjonen på hva vi mener med pseudovitenskap». Neale Donald Walsch. Neale Donald Walsch (født 10. september 1943 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk forfatter av de tre bøkene i serien "Samtaler med Gud", den første utkom i 1995, og flere andre bøker. Walsch hadde vært gjennom en serie livskriser før han opplevde å motta et budskap fra Gud. Dette skjedde i 1992. Gudsbildet i bøkene kan karakteriseres som panenteistisk. Den Gud som kommer til uttrykk i hans bøker er «en god og klok kamerat. Budskapet som formidles ligger tett på det som ellers kommer til uttrykk i New Age: Mennesket sies å ha et uendelig ubrukt potensial; det er følelser og intuisjon som er beste vei til kunnskap om det åndelige; menneskenes bevissthet har uante krefter som blant annet gjør at det er de selv som skaper virkeligheten, men de har glemt at de besitter denne evnen, og at de egentlig er en del av det guddommelige.». En film basert på bøkene hadde premiere i 2006. Grønvollfoss stasjon. Grønvollfoss stasjon var en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Den var i drift fra Tinnosbanen ble åpnet i 1909 til den ble nedlagt i 1991. Grønvollfoss sidespor blir fremdeles ført som driftssted av Jernbaneverket. Stasjonen er tegnet av Thorvald Astrup og ble åpnet 9. august 1909 som "Grøndvoldsfoss stoppested". 1. januar 1922 ble navnet endret til "Grønvollfoss". I 1965 ble den oppgradert til stasjon, men nedgradert til holdeplass igjen i 1975 etter at stasjonen hadde blitt revet. Den var betjent til 1960. Henrik Ohlmeyer. Henrik Ohlmeyer (født 11. februar 1946 i Bischofsgrün) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte Ski-Club Bischofsgrün. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1963-1971, med 5. plass i 1965/66 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 7. plass i Innsbruck 3. januar 1965 og i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1966. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 23 i normalbakken og nummer 33 i storbakken. I OL i Grenoble i 1968 greide han 28. plass i normalbakken i Autrans og 33. plass i storbakken i Saint-Nizier. Henrik Ohlmeyer vant skiflygingsuka i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1965. Christen Christensen (billedhugger). Christen Christensen (født 18. januar 1806 i København, død 21. august 1845 samme sted) var en dansk billedhugger og medaljør. Kort etter konfirmasjonen ble Christensen satt i lære hos billedhugger Nicolai Dajon, hvor han arbeidet i 4 år til dennes død i desember 1823. Samtidig gikk han på Kunstakademiets Skoler. Her vant han i 1824 den lille og store sølvmedalje, samme år en pengepremie for modellering etter levende modell og i 1825 den mindre gullmedalje som billedhugger. Til Christiansborg slott utførte han «Troskab» og «Sandhed» til forhallen, «Arkitektur», «Malerkunst» og «Billedhuggerkunst til Kongens Trappe» samt relieffet «Apollo blandt Hyrder» til dronningens påkledningsværelse, på samme tid som han konkurrerte til og vant den store gullmedaljen ved Akademiet. Oppgaven var «Elias opvækker Enkens Søn» (1827). Året før hadde han utført «Melpomene» og «Thalia» til det daværende Kongelige Teater. Med den store gullmedalje hadde han fått rett til Akademiets stipendium som billedhugger, men etter oppfordring av akademiets preses, prins Christian Frederik, bestemte han seg for å utdanne seg til medaljør. Han konkurrerte i dette faget om en premie på 100 riksdaler for reversen til en medalje til ære for arkitekt C.F. Hansen. Medaljen benyttes fremdeles ved utdeling av C.F. Hansen-medaljen. Christensen står også bak selve medaljen til Thorvaldsenmedaljen som ble innstiftet av kong Christian VIII i 1837. Det var meningen at Bertel Thorvaldsen selv skulle ha det første eksemplaret ved sin hjemkomst i 1838. Imidlertid oppsto det problemer med de stemplene hvor medaljen skulle preges og først i 1842 kunne medaljen presenteres. Torvaldsenmedaljen var Christensens medlemsstykke til Kunstakademiet hvor han ble tatt opp 27. august 1838. I 1843 ble han tildelt Dannebrogordenen. Fra 1841 fungerte han i 2 år som professor ved modellskolen og etter Thorvaldsens død ble han 13. september 1844 selv utnevnt til professor. De siste 10 år av hans liv var preget av sykdom og han døde knapt 40 år gammel. Han er begravet på Assistens Kirkegård. Eirik Birkelund. Eirik Birkelund (født 13. januar 1994 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spiller for Sportsklubben Brann. Den 10. juni 2011 fikk han sin A-lagsdebut mot Sogndal Fotball. Han er også kjent gjennom VGs triksekonkurranse, der han fikk prisen som Norges beste trikser. Gransherad stasjon. Gransherad stasjon er en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Den var i drift fra Tinnosbanen ble åpnet i 1909 til den ble nedlagt i 1991. Gransherad sidespor blir fremdeles ført som driftssted av Jernbaneverket. Stasjonen er tegnet av Thorvald Astrup og ble åpnet 9. august 1909 som "Gransherred stasjon". 1. januar 1922 ble navnet endret til "Gransherad". 10. juni 1968 ble den nedgradert til holdeplass. NSB ga riving av stasjonen i oppdrag, men entreprenøren likte bygningen så godt at han i 1986 flyttet den til sitt hjemsted i Hørte. Årlifoss stasjon. Årlifoss stasjon er en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Den var i drift fra 1914 til den ble nedlagt i 1991. Stasjonen var tegnet av Thorvald Astrup og ble åpnet som "Aarlifoss stasjon". 1. mars 1924 ble den nedgradert til stoppested og fikk navnet "Årlifoss" i april samme år. 30. mai 1965 ble den nedgradert til holdeplass og 12. juli 1982 ble den flyttet 34 m mot nord, og stasjonsbygningen ble revet. Notodden gamle stasjon. Notodden gamle stasjon er en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Stasjonen var tegnet av Thorvald Astrup som endestasjon på Tinnosbanen. Den var i drift fra Tinnosbanen ble åpnet i 1909 til den ble nedlagt i 1919 da forbindelsen med Bratsbergbanen ble åpnet og Notodden nye stasjon ble tatt i bruk. Stasjonen lå der Notodden næringspark ligger i dag. Johann Hartmann. Johann Ernst Hartmann (født 24. desember 1726 i Głogów i Schlesien, død 21. oktober 1793) var en tyskfødt musiker og komponist som virket i København fra 1762. Han ble stamfar til en lang rekke kulturpersonligheter i Danmark. I 1754 var Hartmann fiolinist hos fyrstbiskopen i Breslau, Grev Schaffgotsch; senere ble han konsertmester i den lille residensbyen Rudolstadt og deretter i Pløn hos hertug Frederik Carl. Da hertugen døde uten arvinger i 1761, gikk hertugdømmet hans til den danske kongen Frederik V, og en del av Plønerhoffets orkestermusikere reiste til København, blant annet Hartmann. I København ble han straks ansatt som fiolinist i Det Kongelige Kapel, ble musikklærer for den senere kong Christian VII og i 1768 forfremmet til konsertmester, d.v.s nestkommanderende for orkesteret. Han ble en bærende kraft i de kammerkonsertene som ble avholdt ved hoffet i årene rundt 1770. Dessuten deltok han i eller ledet konserter i private forsamlinger som de såkalte Gjethuskonserter som begynte i 1774 og han virket som leder av konsertene i Det harmoniske Selskab. Den fremherskende operastilen på Hofteatret og Det Kongelige Teater var italienskinspirert, men nettopp i disse årene skiftet moten til en mer enkel franskinspirert stil og Hartmann ble flere ganger oppfordret til å levere musikk til danskspråklige syngespill. I 1778 ble Det italienske Operaselskab avskjediget og de nye strømningene fikk mer plass. I 1779 ble Hartmanns to første forsøk i den nye sjangeren oppført. Johannes Ewald skrev tekstene og Hartmann musikken til "Balders død" og "Fiskerne", hvor man for første gang hører kongesangen Kong Christian stod ved højen mast, og begge var suksesser. Senere fulgte et par andre verk. Før sin ankomst til København og i de første årene i byen skrev Hartmann instrumentalmusikk for kammerbesetning og mindre orkestre i en stil opp mot Haydn. De fleste av disse verk er forsvunnet; noen av dem ved Christiansborgs brann i 1794, ettersom notesamlingen hans hadde blitt kjøpt av kongen og anbrakt på slottet kort før brannen. Slekten. To av Johann Hartmanns sønner, Johan Ernst Hartmann og August Wilhelm Hartmann var begge musikere og komponerte. Den sistes sønn var dansk musikks nesten altoverskyggende skikkelse på 1800-tallet, J.P.E. Hartmann, hvis sønn var Emil Hartmann, som også var dirigent og komponist. J.P.E. Hartmanns datter Sophie giftet seg med Niels W. Gade og en annen datter Clara med komponisten August Winding. En annen sønn, Carl Christian Ernst Hartmann, var en anerkjent billedhugger. Komponisten Niels Viggo Bentzon var tipp-tipp oldebarn av Johann Ernst Hartmann. Hans sønn jazzpianisten Nikolaj Bentzon samt den belgiske komponisten Jean Pierre Waelbroeck utgjør de seneste skuddene på stammen. Emil Hartmanns datter Bodil Neergaard holdt i årene rundt 1900 musikalske sammenkomster på herregården Fuglsang mellom Nykøbing Falster og Nysted på Lolland. Her deltok blant annet Carl Nielsen. I periferien kan man nevne Emil Hartmanns sønn Oluf Hartmann som var maler og til hans begravelse skrev Carl Nielsen "Ved en ung kunstners båre", Niels Viggo Bentzons 2 fettere Jørgen og Johan samt N.W. Gades sønn i andre ekteskap, Axel Gade. De var alle tre musikere. Michael Durrell. Michael Durrell (født 6. oktober 1943 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller. Durrell begynte sin karriere som skuespiller i rollen som advokat Peter Wexler på TV-kanalen CBS sin såpeopera The Guiding Light. I 1969 dukket Durrell opp på teaterscenen for første gang i oppsetningen Cock-A-Doodle-Dandy som ble oppsatt ved Lyceum Theatre i New York City. Andre TV-roller han har hatt var som politimann Moraga i den kortvarige dramaserien Shannon (1981–1982) som hadde skuespiller Kevin Dobson i hovedrollen, og deretter som Nicholas Stone fra 1984 til 1985 på CBS-programmet Alice. En annen av hans velkjente roller var i 1983 med science fiction miniserien V og året etter hadde han en rolle i oppfølgeren V: The Final Battle som karakteren Robert Maxwell og han gjentok denne rolle i de to første episodene av V: The Series. Durrell spilte rollen som D.A. Lloyd Burgess i den populære TV-serien Matlock 1986 til 1990, og som Dr. John Martin, faren til Donna Martin i den populære TV-serien Beverly Hills, 90210, der han hadde en tilbakevendende rolle. Durrell har også hatt en gjesterolle i, i episoden Sanctuary. Bradley Dredge. Bradley Dredge (født 6. juli 1973 i Tredegar, Wales) er en profesjonell golfspiller på Europatouren. Dredge ble profesjonell i 1996. Han prøvde å kvalifisere seg for Europatouren via kvalifiseringsskolen før både 1996- og 1997-sesongen, men måtte ta til takke med Challenge Tour i 1997. Der havnet han på femtende plass på pengelisten, blant annet takket være en seier i Tyrkia. I 1998 var Dredge tilbake på Europatouren. Han klarte ikke å komme høyt nok på pengelisten til å fortsette på touren og måtte derfor tilbake til Challenge Tour i 1999. En ny seier der førte ham tilbake til Europatouren. Dredge vant sin første turnering på Europatouren på Madeira i 2003, og sin andre, Omega European Masters, i 2006. Hans høyeste plassering på pengelisten på Europatouren var en 16. plass i 2005. Han har seks ganger representert Wales i lagturneringen World Cup, blant annet i 2005 da han vant sammen med Stephen Dodd. Han har dessuten deltatt i Seve Trophy to ganger for Storbritannia og Irland. Kevin Sutherland. Kevin Sutherland (født 4. juli 1964 i Sacramento, California) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Sutherland ble profesjonell i 1987, og kvalifiserte seg til PGA-touren i 1992. Den første seieren på touren kom i 2002, da han vant World Golf Championships-turneringen WGC-Accenture Match Play Championship. I 2008 fikk han seks topp-ti-plasseringer på touren. Det ble ingen seire, men han tapte to omspill om seieren, i The Barclays mot Vijay Singh og Frys.com Open mot Cameron Beckman. Også broren David var profesjonell golfspiller, med en seier på Nationwide Tour som beste resultat. Felipe Aguilar. Felipe Aguilar Schuller (født 7. november 1974) er en chilensk profesjonell golfspiller på Europatouren. Aguilar ble profesjonell i 1999. Han kvalifiserte seg for Europatouren i 2006 som den andre chilenske golfspilleren. Men Aguilar hadde for dårlige resultater til å beholde kortet da sesongen var over, så i 2007 måtte han spille på Challenge Tour. Der vant han i 2007 to turneringer. Dermed var han igjen klar for Europatouren i 2008, der han i februar vant Indonesia Open. Ryan Moore. Ryan Moore (født 23. august 1986 i Keene, New Hampshire i USA) er en amerikansk fotballspiller. Moore spilte college-fotball da han studerte ved St. Lawrence University. Ved college spilte Moore også i National Premier Soccer League og under New Hampshire Phantoms i USL Premier Development League. Mens Moore var utvekslingsstudent i Kenya for hans siste semester spilte han for den keyanske fotballklubben Mathare United. Etter at han uteksaminert fra St. Lawrence prøvespilte Moore for RRFC Montegnée i Liege, Belgia i tre måneder, men ble ikke tilbudt noen kontrakt med klubben da prøvetiden var ferdig. Moore signerte sin første profesjonelle kontrakt som fotballspiller i 2010 da han ble signert av AC St. Louis. Moore gjorde sin profesjonelle debut som fotballspiller den 10. april 2010 i St. Louis sin aller første kamp, mot Carolina RailHawks. Paul Goydos. Paul Goydos (født 20. juni 1964 i California) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Goydos ble profesjonell i 1989. Etter noen sesonger på Nationwide Tour, kvalifiserte han seg til spill på PGA-touren i 1993 via tourens kvalifiseringsskole. Goydos er en av kun fem spillere som har gått en runde på PGA-touren på 59 slag. Dette skjedde på den første runden i John Deere Classic i 2010. Han endte til slutt på annenplass i turneringen. Linge. Linge er et ferjested på veien mellom Åndalsnes og Geiranger i Møre og Romsdal. Det ligger ved Norddalsfjorden som er en del av fjordlandskapet mellom Storfjorden og Geirangerfjorden. Stedet er ett av de nordligste med klimaforhold for kommersiell fruktdyrking, inklusive valnøtter og fersken, men er mest kjent for Martin Linge, som vokste opp der. Der er minnesmerke. Veien (Fylkesvei 63) er oppnevnt som nasjonal turistvei mellom Trollstigen og Geiranger, og der er igangsatt oppgradering av ferjekaia med ny driftsbygning, inklusive toalettfasiliteter i stil. Pat Perez. Pat Perez (født 1. mars 1976 i Phoenix i Arizona) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Perez er av meksikansk-amerikansk avstamning. Han ble profesjonell i 1997, men vant ikke sin første turnering før 2009, da han vant Bob Hope Classic. I forbindelse med den seiren satte han rekord i laveste score over to runder da han gikk de to første rundene på henholdsvis 61 og 63 slag, 20 under banens par. Hans beste resultat i en major-turnering var hans delte sjetteplass i PGA Championship i 2005. Shingo Katayama. Shingo Katayama (født 31. januar 1973 i Ibaraki, Japan) er en japansk profesjonell golfspiller. Katayama ble profesjonell i 1995 og har spilt på Japan Golf Tour siden 1997, og har toppet Japan Golf Tours pengeliste hele fem ganger mellom 2000 og 2008. Han har vunnet 26 turneringer på Japan Golf Tour. Katayama har ikke vært medlem på PGA-touren, men i kraft av sine resultater på Japan-touren har han vært kvalifisert til spill i flere major-turneringer og World Golf Championships. Hans beste plassering utenfor Japan er hans fjerdeplasser i PGA Championship i 2001 og Masters i 2009. Katayama har vært blant de tretti beste golfspillerne på verdensrankingen. Rudi Dietrich. Rudolf «Rudi» Dietrich (født 13. august 1929 i Innsbruck, død 11. september 2004 i Seefeld) var en østerriksk skihopper som representerte Wintersportverein Innsbruck og Skiclub Seefeld. Han vant den første skiflygingsuka i Kulm (Bad Mitterndorf) i 1950 og satte den første anerkjente bakkerekorden på 103 meter. I OL i Oslo i 1952 ble han nummer 21. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1953-1956. Mona Strand. Mona Strand, født 1965 i Oslo, er en norsk hattedesigner. Mona Strand er utdannet ved SHKS, Institutt for klær og kostyme, der hun tok hovedfag i kategorien skulpturelle hatter (1993). Strand har i flere år hatt eget verksted med utsalg i Bolteløkka Allé i Oslo. Mona Strand har hatt en lang rekke utstillinger og visninger fra 1995. Hun har mottatt flere arbeidsstipender, priser og utmerkelser, og er innkjøpt av museer i Norge og i utlandet. Separatutstillinger og større kunstneriske prosjekter. 2011 Rådhusgalleriet; Oslo; "Hodepryd og øyenslyst", 10-års jubileumsutstilling med Norske Modister og Hattedesignere 2010 Värmland Museum; Von Echstedska Gården; ”Fåfängt och förgängligt” 2009 Nääs Konsthandverk, Nääs slott, ”Slottshemmeligheter”, separatutstilling 2006 Oslo Rådhus; Ibsen-året, åpningsseremoni, 24 hodebekledninger 2006 Kunstristen i Oslo, ”Rede” installasjon med Gunnar Fon og Sandra Aslaksen 2006 DogA, Oslo, “5 crossing borders” & “UK” 2005 Livrustkammaren, Det Kongelige Slott i Stockholm “5 crossing borders” 2005 Kunstbanken, Hamar, Klær som kunst: ”Rede” Installasjon i prosjektrommet ”Hvelvet” 2002 Hordaland Kunstnersenter, ”Hodeserie 2000”, separatutstilling i prosjektrommet Krypten 2000 Norsk Form, Galleri Falsen, ”Hatter inspirert av afrikanske frisyrer” Separatutstilling Teater og film. Mona Strand kreerte hodeplagg til forestillingen ”Fanny og Alexander” med verdenspremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2009, og tidligere hadde hun en rekke oppdrag til forskjellige teaterstykker og filmer. Undervisning og kurs. Strand har undervist i kortere perioder ved Esmod, og holdt en rekke workshops Priser og utmerkelser. Oslo Bys Kulturstipend 2005 Grassiprisen 2004, Grassimesse, Leipzig, Tyskland, samarbeidsprosjekt med Marit Eken Kalager 2004 Offentlige innkjøp. Värmlands Museum, 2010 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Trondheim, 2008 og 2005 Kunstindustrimuseet i Oslo, 2004 Grassimuseum, Leipzig, Tyskland (Arbeiten internationaler Künstler aus der Lotte Reimers Stiftung) 2004 Medlemskap. Norske Kunsthåndverkere Galleri Format Norwegian Fashion Institute Norske Modister og Hattedesignere Verv. 2007 – 2011 Styremedlem NK Stor-Oslo 2009 – 2011 Valgkomite Norwegian Fashion Institute 2001 – 2003 Styremedlem Norske Modister og Hattedesignere Annet. 2010 – 2011 Prosjektassistent, «Hodepryd og Øyenslyst», jubileumsutstilling med Norske Modister og Hattedesignere Lotte Grepp Knutsen. Lotte Grepp Knutsen (født 1973 i Bærum) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun har hatt en rekke stillinger i Jens Stoltenbergs andre regjering og i Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe. Biografi. Lotte Grepp Knutsen er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, og arbeidet en tid i Norsk studentunion under studiene. Fra 1996 til 2000 arbeidet hun i informasjonsstaben i Stortinget, hvorpå hun ble rådgiver i bystyregruppen til Arbeiderpartiet 2001–2005. Deretter tiltrådte Grepp Knutsen i en stilling som rådgiver i JKL Oslo. Da Anniken Huitfeldt i februar 2008 ble barne- og likestillingsminister, utpekte hun Lotte Grepp Knutsen som sin politiske rådgiver fra samme tid, og fra mars 2009 som statssekretær. Knutsen fulgte med til Kulturdepartementet som statssekretær da Huitfeldt ble kulturminister 20. oktober 2009. Der fikk hun ansvaret for mediesakene, mens statssekretær Lubna Jaffery hadde ansvar for kultursakene. To ganger ble Grepp Knutsen avløst av Roger Solheim i permisjonsperioder. 27. desember 2011 ble Knutsen utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. 20. april 2012 fikk hun avskjed i nåde. Hun var konstituert som statssekretær ved Statsministerens kontor mens Rita Skjærvik hadde fødselspermisjon. Lotte Grepp Knutsen har hatt en rekke styreverv, blant annet i OBOS, Ullevaal Stadion og i Oslo Arbeidersamfunn. Qian Xuan. Bolig i de flytende Jadefjellene Qian Xuan (kinesisk: 钱选, pinyin: "Qián Xuǎn"; Wade–Giles: "Ch'ien Hsüan"; født ca. 1235 i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina; død 1305) var en kinesisk maler og dikter. Han nektet å tjene Yuandynastiets mongolske makthavere og var tro mot Songdynastiet. Under det sørlige Songdynasti tok han den kinesiske embedsmannseksamen. Da Yuan erobret riket i 1276, oppgav han sin embedsmannskarriere. Han levde tilbaketrukket og befattet seg med maling og diktning. Han tilhørte samme krets av malere og lærde som også Zhao Mengfu var med i. Hans malerkunst er kontemplativ og kombinerer Song-realismen med en arkaisk Tang-stil. Qian Xuan er kjent for dyre-, blomster- og landskapsmotiver (Shan shui). Elvegårdsmoen. Elvegårdsmoen er en norsk militær øvingsplass i Narvik kommune, øst for Bjerkvik. Elvegårdsmoen ble okkupert tidlig om morgenen den 9. april 1940 av tyske soldater som var satt i land fra jagerne Wolfgang Zenker, Erich Koellner og Hermann Künne. De norske leirvaktene hadde ikke ammunisjon for for å yte motstand. I Elvegårdsmoen fikk bergjegerne tilgang til store mengder norsk militært utstyr som de benyttet til å bevæpne tyske marinegaster etter at samtlige ti tyske jagere var blitt senket 13. april ("fjellmarine"). Den 13. mai ble Elvegårdsmoen erobret av franske fremmedlegionærer etter invasjonen i Bjerkvik. Senere i krigen utvidet tyskerne leiren med en rekke bygninger. Leiren er fra 2005 standkvarter for Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16. Lubna Jaffery. Lubna Jaffery (født 1980) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun var i perioden 23. oktober 2009 til 23. mars 2012 statssekretær i Kulturdepartementet. Jaffery har hatt en rekke stillinger i regjeringen Stoltenberg II siden 2008, og i AUF. Lubna Jaffery er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen, og arbeidet en tid ved SINTEF i 2007. Under studiene var hun en tid sentralstyremedlem i AUF og rådgiver samme sted i ett år (2000). Hun har også hatt tillitsverv i Bergen, som leder i AUF i Hordaland og medlem av Bergen bystyre for Arbeiderpartiet 1999-2003. Fra 2007 var Lubna Jaffery politisk rådgiver for arbeidsminister Dag Terje Andersen og helseminister Bjarne Håkon Hansen. Da Anniken Huitfeldt ble kulturminister 20. oktober 2009, utpekte hun Jaffery som sin statssekretær med ansvar for kultursakene, en stilling hun hadde resten av sin embetsperiode. Mark Brown. Mark Brown (født 9. februar 1975) er en profesjonell golfspiller fra New Zealand som spiller på Europatouren og Asian Tour. Foruten en seier på Europatouren, Johnnie Walker Classic, som var delarrangert av Europatouren og Australasiatouren og som derfor regnes som seier på begge tourene, har Brown to seire på Asiatouren. I 2008 toppet han pengelisten på Australasiatouren. Mac App Store. Mac App Store er en digital distribusjonsplattform for Mac OS X-applikasjoner utviklet av Apple. Plattformen ble introdusert på Apples «Back to the Mac»-pressekonferanse 20. oktober 2010. Apple begynte å akseptere apps fra registrerte utviklere 3. november 2010 under forberedelsene til lanseringen. Den digitale applikasjonsbutikken ble lansert 6. januar 2011 som en del av Mac OS X v10.6.6–oppdateringen for alle daværende Snow Leopard-brukere. 24 timer etter lanseringen annonserte Apple at det var utført mer enn en en million nedlastinger. Lansering. Mac App Store ble lansert med over 1000 applikasjoner 6. januar 2011, inkludert Apples egne programmer iWork '09, iLife '11, Aperture og tredjepartsprogrammer som Angry Birds, Flight Control and Twitter. De fleste applikasjonene tilhørte spillkategorien, som inneholdt nesten tre ganger så mange apps som den nest største kategorein, Verktøy. Den vanligste prisen lå ved lansering på mellom 109 og 279 kroner. "Angry Birds", et populært videospill på iOS App Store, var den mest kjøpte appen på Mac App Store den første dagen. Jerry Kelly. Jerry Kelly (født 23. november 1966 i Madison, Wisconsin) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Kelly ble profesjonell i 1989. Han vant to turneringer på rekrutteringstouren Nike Tour i 1995, og dermed var han klar for PGA-touren i 1996. Hans beste sesong var i 2002, da han vant to turneringer på PGA-touren og ble nummer fire på tourens pengeliste. Liste over statsledere i 1212. Midtøsten og Nord-Afrika. 1212 Jeff Quinney. Jeff Quinney (født 17. november 1978 i Eugene, Oregon) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Som amatør vant Quinney US Amateur Championship i 2000, og han representerte USA i Walker Cup i 2001. Quinney ble profesjonell senere samme år. Etter to seire på Canada Tour, begynte Quinney på Nationwide Tour, den han vant Oregon Classic i 2004. Han endte blant de 10 beste på Nationwide Tours pengeliste i 2006, noe som kvalifiserte ham til spill på PGA-touren 2007. Klämmingen. Klämmingen (eller Klemmingen) er en innsjø i Gnesta kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen ligger i en sprekkedal, og dens lengde er 12 km fra nordvest til sørøst. Innsjøens overflateareal er 16 km², og ligger på nivå med Frösjön, 10,7 meter over havet. Innsjøens største dybde er målt til 36,5 meter. Klämmingen dreneres gjennom innsjøen Sillen og Trosaån. Opprinnelig utgjorde Klämmingen, sammen med Frösjön, en havbukt på tilsammen ca 15 km. Omkring 1900 ble Frösjön og Klämmingen traffiskert av en dampbåt som gikk fra Gnesta, og la til ved Kvarntorp, Dillbokvarn og sannsynligvis flere steder før den som siste stopp ankom Laxne. Kolsnaren. Kolsnaren er en innsjø i kommunene Katrineholm og Vingåker i landskapet Södermanland, Sverige. Kolsnaren er 12 km², og er 12 meter på sitt dypeste. Innsjøen dreneres via Viren til Nyköpingsån. Neste stopp Makrellbekken. "Neste stopp Makrellbakken: Historien om Røabanen" er en bok om Røabanen skrevet av Nils Carl Aspenberg. Boken ble utgitt i anledning 50-årsjubileet til banens forlengelse fra Smestad til Røa stasjon i 1935. Den inneholder trikkehistorie fra 1896 og frem til ombyggingen til metrostandard på 90-tallet. Et tysk sammendrag på seks sider finnes bakerst i boken. Chris Medina. Chris Medina (født 30. november 1983) er en amerikansk sanger/artist fra Chicago, Illinois. Medina var deltaker i programmet American Idol (sesong 10, 2011), og kom seg blant de 40 siste deltakerne før han ble slått ut av konkurransen. Dagen etter, 25. februar 2011, ga Medina ut en singel med tittelen What Are Words. Sangen er inspirert av hans forlovede, Juliana Ramos, som fikk alvorlig hjerneskade etter en bilulykke 2. oktober 2009 og hans valg om å være der for henne etter ulykken. Sangen gjorde det sterkt i flere land og debuterte 22. april 2011 på 6. plass på VG-lista før den klatret til førsteplass uken etter. Sangen gjorde det også svært godt på YouTube og iTunes med millioner av visninger. Chris Medinas "American Idol"-audition fant sted i Milwaukee 2. oktober 2010 (ett år etter forlovedens ulykke). På audition fremførte Medina sangen «Breakeven», orginalt fremført av The Script. Medina har vært gjest på flere kjente amerikanske Talkshow, herunder "The Tonight Show with Jay Leno", "Live with Regis and Kelly", "Good Morning America" og "On-Air with Ryan Seacrest". Han har også vært omhandlet med artikler i blant andre "People" og "US Weekly". Sangen «What Are Words» ble skrevet av Grammy-vinner Rodney Jerkins og norske Andre Lindal. Opptredener i Norge. Medinas første opptreden utenfor USA noensinne ble holdt på "Schools Out"-festivalen på Notodden den 10. juni 2011. Medina er en del av gruppen The Able Body som også var med til festivalen. Medina opptrådte under VG-lista 2011 på Rådhusplassen i Oslo den 17. juni 2011 og på Festplassen i Bergen og i Oslo Spektrum under ULOBAs konsert i forbindelse med organisasjonens 20-årsjubileum, 18. juni 2011. 10. august 2011 kom Medina ens ærend fra USA til Fana kirke i Bergen for å synge i begravelsen til Monica Iselin Didriksen, et av ofrene ved Massedrapene på Utøya. What Are Words. "What Are Words" er en sang skrevet av Rodney Jerkins, Andre Lindal og Lauren Christy og sunget av Chris Medina. Den ble utgitt den 25. februar 2011, dagen etter at han røk ut av American Idol. Kvarnsjön (Gladö). Kvarnsjön er en innsjø i kommunene Huddinge og Botkyrka i landskaet Södermanland, Sverige. Insjøens tilløp kommer fra Hacksjön, og utløpet renner via Kvarnbäcken til Orlången. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget. Ved Kvarnsjöns nordside ligger tettstedet Gladö kvarn. Kvarnsjöns vannkraft har blitt utnyttet siden middelalderen, først til drift av et sagbruk, så senere til en melkvern. Kvarnbäcken ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt til kraftproduksjon ved et mindre kraftverk. Det er en til innsjø med navnet Kvarnsjön i Huddinge kommune, se Kvarnsjön (Lissma). Nina Ossavy. Nina Ossavy (født 17. april 1973) er skuespiller og regissør. Hun har mastergrad i Theatre Practices, Rose Bruford College, London. Ossavy er kunstnerisk leder i teatergruppen Fabula Rasa sammen med Marius Kolbenstvedt. Hun var tidligere skuespiller ved Grenland Friteater, 1993–1998, og var der skuespiller i en rekke av teaterets oppsetninger, "Gode tider for de onde" (Georg Johannesen, "En rosenkål for mye" (Gro Dahle), "Fri og frank" og "Riksgjøglerne". I teatergruppen Fabula Rasa har hun primært arbeidet som regissør. Sentrale oppsetninger her har vært "En hemmelig hage" (Frances Hodgson Burnett) og egne produksjoner som "Veras vinduer", "Kameratklubben" og "Istialia". Sistnevnte med på Nationaltheatret med Pia Tjelta i hovedrollen. Den prøyssiske indemnitetsloven. Den prøyssiske indemnitetsloven (tysk: "Indemnitätsgesetz") var en lov i kongeriket Preussen "«angående tildeling av indemnitet med hensyn til ledelsen av statsbudsjettet for året 1862 og for utvidelsen av statens utgifter for året 1866 av 14. september 1866»". Loven ble vedtatt den 3. september 1866, med virkning fra 14. september og ble kunngjort den 26. september 1866. Indemnitetsloven satte en endelig stopper for den prøyssiske forfatningskonflikten, som oppstod i forbindelse med Otto von Bismarcks forfatningsstridige budsjettoverskridelser under opprustningen av den prøyssiske hæren i 1862. Loven ga Bismarck indemnitet med tilbakevirkende kraft, og førte til politisk splittelse. Det liberalistiske "Deutsche Fortschrittspartei", som hadde vært i sterk opposisjon til Bismarck, ble delt ved at utbrytere som billiget lovforslaget grunnla det nasjonal-liberalistiske "Nationalliberale Partei" den 17. november 1866. Takana (språk). Takana er et panotakanansk språk som snakkes av rundt 1 800 medlemmer av takana-folket i jungelen langs elvene Beni og Madre de Dios nord i Bolivia. Den prøyssiske forfatningskonflikten. Den prøyssiske forfatningskonflikten, også kalt hærkonflikten, var en konflikt i kongeriket Preussen omkring en reformasjon av hæren, som også ble en konflikt vedrørende maktfordelingen mellom konge og parlament fra året 1859 frem til 1866. Konflikten stod mellom kong Vilhelm I og det liberalistiske "Deutsche Fortschrittspartei" i det prøyssiske underhuset (Preußisches Abgeordnetenhaus). Konfliktens grunnlag var at den prøyssiske ministerpresidenten Otto von Bismarck hadde foretatt forfatningsstridige budsjettoverskridelser under opprustningen av den prøyssiske hæren i 1862. Kongen og Bismarck ønsket å utvide hæren, mens "Deutsche Fortschrittspartei" i underhuset ønsket å redusere de militære utgiftene og også vernepliktens varighet. Kongen fikk derfor ikke underhusets nødvendige flertall, men Bismarck «løste» denne konflikten gjennom den såkalte gapteorien ("Lückentheorie"): Den prøyssiske forfatningen i kjølvannet av marsrevolusjonen i 1848 sa ingenting om hva som var lovlig under en konflikt mellom regjeringen og parlamentet. Ved en slik konflikt kunne kongen tvinge sin vilje gjennom, ifølge Bismarck. "Deutsche Fortschrittspartei" aksepterte aldri denne argumentasjonen, og konflikten varte frem til 1866. Konflikten opphørte med den prøyssiske indemnitetsloven i 1866, som ga Bismarck indemnitet med tilbakevirkende kraft. Utbrytere av "Deutsche Fortschrittspartei" som billiget lovforslaget, grunnla det nasjonal-liberalistiske "Nationalliberale Partei" den 17. november 1866. Alliansen mellom det nordtyske forbund og Sør-Tyskland. Alliansen mellom det nordtyske forbund og Sør-Tyskland, også kalt Forbundet for forsvar og angrep (tysk: "Schutz- und Trutzbündnisse"), var en avtale mellom kongeriket Preussen og de sørtyske statene Bayern, Württemberg, Baden og storhertugdømmet Hessen i årene 1866-1867 i kjølvannet av den østerriksk-prøyssiske krig. Sammen med den tyske tollforening dannet forbundet et viktig samarbeid mellom det nordlige og det sørlige Tyskland på veien mot dannelsen av det tyske keiserrike i 1871. Placozoer. Placozoer er en gruppe av enkle, havlevende dyr som deles inn i bare én eller to arter. "Trichoplax adhaerens" er et lite, primitivt dyr som forekommer i marine bunnsubstrat over hele verden. Arten mangler symmetri og består av noen få tusen celler. Cellene er ikke videre differensiert bortsett fra et skille mellom over- og undersiden. I 2008 ble genomet til "Trichoplax" kartlagt for første gang. Blant resultatene av undersøkelsen er at organismen har det minste genomet av de flercellede dyrene, og at mange grunnleggende biokjemiske prosesser er de samme i arten som i andre dyr. Liste over statsledere i 1213. Midtøsten og Nord-Afrika. 1213 Bach-Compendium. Bach-Compendium (BC) er en systematisk fortegnelse over Johann Sebastian Bachs verk utarbeidet av musikkviterne Hans-Joachim Schulze og Christoph Wolff. Bach-Compendium grupperer verkene etter sjangre på en lignende måte som Bach-Werke-Verzeichnis (BWV) og Neue Bach-Ausgabe (NBA), men lister verkene – og spesielt kantatene – i en rekkefølge som i det minste delvis tar hensyn til når verkene ble til. Jens Christian Spidberg. Jens Christian Spidberg (født 1684 i Skiptvet, død 1762 i Kristiansand), var en norsk geistlig, historiker og tidlig naturforsker. Han var sønn av sogneprest Anders Lauritsen Spidberg, og tok teologisk eksamen i København i 1708. Etternavnet er en avledet form av Spydeberg, hvor han vokste opp. Han vant størst ry som naturforsker, særlig som utforsker av nordlyset. Teologisk var han relativt konservativ med noe pietistisk inspirasjon, og nådde sitt høydepunkt som geistlig som biskop av Agder bispedømme i 1759. Studier og karriere. Spidberg vokste opp i Spydeberg og fikk undervisning av faren, som var stedets sogneprest. Studiene i København var effektive og allerede 24 år gammel avla han teologisk embetseksamen, og fortsatte studiene i to år til. Deretter tok han kapellantjeneste i Spydeberg, og ble i 1711 feltprest for de norske styrkene i Bohuslän, stasjonert i Tanum prestegjeld sør for Strømstad. Etter endt tjeneste studerte han noen år ved Universität Kiel i Tyskland, og ved Universitetet i Groningen i Nederland. Sistnevnte sted utga han et skrift om vindens årsak og opprinnelse. Tilbake i København gikk han inn i tjeneste som skipsprest på den dansk-norske marines flaggskip "Elephanten", og tok magistergraden i 1722. Deretter ble han prost i Kristiansand prosti og Mandal prosti. Han delte tidens gryende interesse for fattigsaken, og var delaktig i opprettelsen av fattigskole og fattigvesen i Kristiansand. Han giftet seg med den lokale kjøpmannsdatteren Birgitte Topdal, som døde bare 36 år gammel, og flere av barnene deres døde også unge. Spidberg reiste i Nord-Norge og studerte spesielt nordlyset, med en avhandling om dette fenomenet i 1724. Som prost og senere biskop i Kristiansand drev han samtidig svært aktive naturstudier, og ble medlem av Det københavnske (videnskabers) selskab i 1756. Hans naturvitenskaplige bibliotek og samling var rikholdig, og etter en total utradering av samlingen ved bybrannen i 1734 bygde han opp nye samlinger. Hans egne manuskripter om Kristiansands historie gikk derimot tapt for alltid i brannen. Vitenskapelige arbeider. Spidbergs avhandling om nordlyset regnes som en av de aller første vitenskapelige og empirisk baserte studier man har av nordlys. Men han skrev også om malstrømmen i Lofoten (Moskenesstraumen), og om jordskjelv, foruten å utføre kartografiske arbeider. I avhandlingen om jordskjelv fra 1758 beskrev han en rekke jordskjelv i Norge og utlandet, og ga en utførlig beretning om det store jordskjelvet og tsunamien i Holsfjorden i Sylling i Buskerud den 1.november 1755. Han beskrev også tsunamier fra Femunden, Sverige, Stavanger og Kristiansand. Jens Christian Spidberg berørte her også årsakene til jordskjelv, og årsakene til vulkansk aktivitet. "«At disse brændende Bierge haver nu i saa mange 100 Aar mærkeligen udhuulet Jorden, og derudi giort saa mange Huler, cavernas, cryptas, canaler, Gange og Aabninger fra det eene Ild-Bierg til det andet, er let at bevise af den correspondence, det ene brændende Bierg haver med det andet, saa at naar det ene brænder og med Hæftighed udkaster Ild, Steen og Aske, skeer det og fast paa samme Tiid med de andre nærmeste Ild-Bierge»." Jordskjelvet og tsunamien ble også beskrevet av Jens Essendrop. Som historiker befattet han seg med runeinnskrifter, byhistorie, og utga Johan Ramus' norske kongehistorie etter Ramus' død. Peter II av Aragón. Peter II av Aragón (født 1174 i Huesca, død 13. september 1213 i Muret) var konge av Aragón (som Pedro II) og greve av Barcelona (som Pere I). Han var sønn av Alfons II, som han etterfulgte i 1196. Han var merkelig både som konge, ridder og trubadur. Peter II ble kronet i 1204 i Roma og fikk da Aragón som len av pavestolen. Sammen med Castillas og Navarras konger slo han tilbake almohadene og stupte det påfølgende år, da han søkte hjelp av albigensere sør i Frankrike mot Simon av Montfort. Gastrotricher. Gastrotricher er en gruppe av små, virvelløse dyr som holder til i vann. Man kjenner til omkring 400 arter. Navnet "Gastrotricha" kommer av de greske ordene γαστήρ, «mage» and τρίξ, «hår». Gastrotrichene er som regel under en millimeter lange og forekommer i stort antall. De holder gjerne til ved stranden. Noen arter er knyttet til ferskvann og noen kan påtreffes i bekker. De har flimmerhår på undersiden som de kan bevege seg med. Den bakerste delen av kroppen er ofte gaffellignende. De marine artene er hermafroditter. De som holder til i ferskvann formerer seg ofte ved partenogenese, og hos dem er hannlige kjønnsdeler ikke funksjonelle, eller helt fraværende. Gastrotricher legger egg som klekkes til individer som ligner de voksne. Noen arter kan produsere en form for hvileegg under vanskelige forhold. Disse eggene har hardt skall og kan tåle kulde. Abdi Shakur Sheikh Hassan. Abdi Shakur Sheikh Hassan (døde 10. juni 2011) var en somalisk politiker og minister. Hassan ble utnevnt som innenriksminister og var ansvarlig for den nasjonale sikkerheten i den føderale overgangsregjeringen for Somalia fra den 12. november 2010 av Mohamed Abdullahi Mohamed, landets nye statsminister. Den 10. juni 2011, døde Hassan av skader påført av en selvmordsbomber som hadde kommet seg inn i hans hjem i Mogadishu. Selvmordsbomberen var angivelig hans tenåringsniese, som hadde blitt rekruttert av den islamistiske terrorgrupperingen Al-Shabaab. Makinti Napanangka. Makinti Napanangka (fødselsår noe usikkert, men mellom 1922 og 1933, død i januar 2011) var en australsk kunstner fra vest-Australia. Kumentje Napanangka begynte å male australsk samtidskunst på midten av 1990-tallet. Interessen for hennes kunstneriske arbeider utviklet seg raskt, og hun ble representert i de viktigste australske offentlige gallerier, inkludert National Gallery of Australia. Napanangka deltok under Clemenger Contemporary Art Award i 2003. Hun vant en Kumentje National Aboriginal og en Torres Strait Islander Art Award for hennes kunstneriske arbeider i 2008. Hennes arbeider blir i stor grad gjort på et lerret av syntetisk polymer eller lin. Mariabrannen i Stockholm 1759. Mariabrannen i Stockholm 1759 (svensk "Mariabranden") var byens største bybrann etter 1686. Den herjet østre Södermalm torsdag 19. juli og den påfølgende natt, ødela ca. 300 hus og gjorde ca. 2000 mennesker husville. 19 ble skadet, men ingen omkom. Den har fått navn etter Maria Magdalena Kyrkan, som ble sterkt skadet. Utenfor Sverige er brannen mest kjent fordi den «synske» Emanuel Swedenborg angivelig skal ha sett den mens han befant seg i Göteborg. Før brannen. Bybranner var ingen sjeldenhet på den tiden. Som i Norge var svenske byer for det meste bygget i tre. Stockholm hadde riktignok innført murtvang allerede i 1501, men denne gjaldt i første omgang bare sentrum, i tillegg til at håndhevingen var lemfeldig. Åpen ild ble brukt til matlaging, oppvarming og belysning. Og bortsett fra at brannsprøyter hadde fått en viss anvendelse, var slukningsarbeidet som i middelalderen hovedsakelig basert på bøttegjenger, økser og brannhaker. I hundreåret før 1759 hadde Sverige hatt minst 30 branner hvor hele byer hadde strøket med. I tillegg hadde russerne brent en rekke byer langs østersjøkysten i den store nordiske krigens sluttfase. I 1751, året før Karlstad brant for 3. gang siden 1616, hadde Klarabrannen ødelagt flere hundre hus i Stockholm. Den hadde begynt på Norrmalm under en nordøstlig storm. Den utviklet seg til en ildstorm og spredte seg til Södermalm da et voldsomt vindkast feide noen rødglødende kobberplater over Riddarfjärden (en arm av Mälaren). Tørkesommer. I 1759 opplevde Stockholm en langvarig tørke. Det forsterket brannfaren både ved at bygningene ble tørre som knusk, og ved at det skapte vannmangel unntatt i områdene nær Mälaren. Tørken kan også ha bidratt til at Skövde og Halden brant samme år. I 1759 var Sverige i krig med Preussen, men Mariabrannen og ovennevnte branner hadde ingen kjent sammenheng med krigshandlingene. Forløpet. Mariabrannen brøt ut ca. kl. 1545 lokal tid i bakerovnen hos en fiskehandler i den senere forsvunne Besvärsbackan nær Skinnareviken innerst i Riddarfjärden. Brannen spredte seg i flere retninger, både med og mot vinden; også bebyggelsen nedover mot Skinnareviken ble rammet. Fremrykningen mot vest og sørvest var meget rask. Dette tyder på at vinden var øst-nordøstlig. Den var sterk og skal ha økt mens brannen raste. Hvorvidt dette skyldtes en alminnelig vindøkning i området eller at brannen skapte sin egen vind, er ikke kjent (de meteorologiske observasjonene på den tiden var ytterst sparsomme). I første omgang fikk brannen trolig også hjelp av den bratte stigningen – en brann sprer seg raskere oppover enn nedover. Det var mangel på slukkevann, særlig etter hvert som brannen spredte seg lenger og lenger vekk fra Mälaren. Brannmannskapene (på den tiden var alle pålagt å hjelpe til når ild var løs) trakk seg tilbake, trolig for å bruke en gate eller plass lenger vest eller sørvest som branngate. Kanskje de rev enkelte hus og fjernet vissen vegetasjon for å styrke forsvarsstillingen, for så å stille opp med det de hadde av sprøyter og bøtter. Hvis Hornsgatan (da som nå hovedåren gjennom bydelen) ble brukt som branngate, slo det feil, da ilden som ved Klarabrannen i 1751 sprang over denne. Brannen åt seg så videre mot vest–sørvest på begge sider av Hornsgatan. På den måten nærmet den seg områdene som var herjet av Klarabrannen. Men der ble den stanset. Stockholms Tidningen 23. juli skrev at brannen ble slukket ved firetiden natt til fredagen etter, mens brannen iflg. et øyenvitne ikke ble stanset før ved syvtiden. Mariabrannen ødela ca. 300 hus, og ca. 2000 mennesker ble husville (til sammenligning ble ca. 380 hus ødelagt ved brannen i Bergen 1916). Mariabrannen krevde ingen menneskeliv, men 19 ble skadet. Etterspillet. Etter Mariabrannen ble murtvangen utvidet og innskjerpet. Maria Magdalena Kyrkan var sterkt skadet. Tårnet hadde rast sammen, og inventaret var utbrent. Kirken ble imidlertid restaurert. Dette arbeidet var fullført i 1763, og kirken ble gjenåpnet pinsedag (22. mai). Mariabrannen og Swedenborg. Utenom Sverige er Mariabrannen mest kjent fordi den dannet utgangspunkt for en av de mest berømte okkulte anekdoter: Den kjente vitenskapsmannen, ingeniøren, oppfinneren, astronomen og mystikeren Emanuel Swedenborg (1688–1772) skal angivelig ha sett både brannen og utviklingen av den – selv om han befant seg i Göteborg. Swedenborg later til å ha vært svært interessert i branner, kanskje fordi han opplevde en del av dem i sitt lange liv. Han bodde i Uppsala da denne byen brant i 1702 (bare få dager etter den største bybrannen i Bergen). I tillegg brant farens bispegård (faren var biskop) minst to ganger (Bergqvist 1999). Til Swedenborgs mange oppfinnelser hørte en brannsprøyte (de nye, store brannsprøytene med 20 manns betjening og opptil 40 m rekkevidde tilhørte tidens høyteknologi). I senere år hadde han stadig visjoner om helvete og ilden der. Historien finnes i flere versjoner. Som de andre anekdotene om den «synske» Swedenborg finnes brannhistorien i en rekke versjoner. I sin Swedenborg-biografi gjengir Lars Bergquist brannhistorien (Bergquist 1999, s. 312-314) og to andre anekdoter. Som kilde til brannhistorien har Bergquist brukt et brev Immanuel Kant skrev til Charlotte von Knoblauch i 1768, etter at Kant hadde fått en engelsk venn til å undersøke saken mens vennen var på en forretningsreise i Sverige. Lørdag 29. juli (eller lørdag 19. julieller en lørdag i juli) 1759 befant Swedenborg seg i en middag hos en venn, forretningsmannen William Castel. Kant selv daterte middagen til en søndag i september 1756 (Bergquist 1999, s. 313), mens Bergquist skrev at Kant tok feil, og at riktig dato var 29. juli 1759. Ingen kilder ser ut til å oppgi noen annen ukedag enn lørdag eller søndag for middagen. Berquist oppgav ikke ukedag. Middagen skal ha forløpt som følger: Ved 18-tiden ble Swedenborg urolig og blek, reiste seg fra bordet og gikk ut, kom så tilbake etter en stund og sa at en farlig brann nettopp hadde brutt ut på Södermalm i Stockholm, og at den også truet huset hans. Senere gikk han flere ganger ut, sist ved 20-tiden. Da vendte han tilbake, tydelig lettet. Han sa «Tack Gud! Elden er släckt vid tredje dörren från mitt hus!» (Bergquist 1999, s. 313). Mandag kveld kom et bud med beskjed om at en brann hadde brutt ut og spredte seg slik Swedenborg hadde sagt ved 18-tiden lørdag (Schjelderup/Hygen 1984 – Bergquist omtalte ikke dette budet). Tirsdag morgen kom så en kongelig kurér, som beskrev brannens omfang og også at brannen var slukket klokken 20 – også det slik Swedenborg hadde sagt (Bergquist 1999, s. 313). Enkelte fakta svekker historiens troverdighet. Om Swedenborg nå "var" i Göteborg da brannen raste, kan han i teorien ha sett f.eks. røyken fra brannen i kikkert (i Karl 12s regjeringstid hadde Swedenborg forsøkt å overtale kongen til å opprette et astronomisk observatorium). Vinden var sterk, og den er vanligvis sterkere i noen hundre meters høyde enn ved bakken. Og utviklingen av brannen tyder på at vinden blåste nettopp i retning fra Stockholm til Göteborg. Han kan også på annet vis ha registrert brannen uten noe «klarsyn» eller annen «oversanselig» informasjon. Hovedskår. Hovedskår kalles det tredje og siste skåret man skjærer for å felle et tre. Det settes på motsatt side av fallretningen. Man skjærer først to skår vinkelrett på hverandre (styreskår/felleskår), deretter det tredje og siste, hovedskåret. Yuri Budanov. Yuri Budanov (født 24. november 1963 i Donetsk oblast, Ukraina, død 10. juni 2011 i Moskva, Russland) var den russiske militær offiser dømt for kidnapping, voldtekt og drap i Tsjetsjenia. Budanov var en kontroversiell skikkelse i Russland. Til tross en dom for kidnapping, voldtekt og drap nøt Budanov bred støtte blant den russiske befolkningen. Samtidig ble han sterkt hatet i Tsjetsjenia, selv blant pro-russiske tsjetsjenere. Budanov sonet åtte år i fengsel av de ni årene han ble dømt til. Han ble løslatt på prøve den 15. januar 2009. Den 10. juni 2011 ble Budanov ble skutt ned og drept i Moskva av en ukjent gjerningsmann. I en kontroversiell avgjørelse, ble Budanov først frifunnet for alle anklaget på grunn av midlertidig sinnssykdom 31. desember 2002, og han ble forpliktet til innleggelse på et psykiatrisk sykehus for videre evaluering og lengden på behandlingen skulle avgjøres av legen hans. Men i begynnelsen av mars 2003 ble denne dommen forkastet av den russiske Høyesterett og en ny rettssak ble beordret. Fengselsstraffen ble fastsatt 25. juli 2003. Dommeren som dømte Budanov, Vladimir Bukreyev, ble senere dømt for å ta imot bestikkelser og dømt til fengsel den 6. juli 2009. Advokaten for offerets familie, Stanislav Markelov, ble skutt og drept i Moskva 19. januar 2009 sammen med Anastasia Baburova, en 25 år gammel journalist for avisen Novaja Gazeta. Det russiske politiet fastslo at dette drapet antagelig ikke var relatert til saken mot Budanov, men at det ble utført av nynazister som en hevn for Markelov sin støtte til marxistisk aktivister, mens han var advokat. Budanov ble myrdet på åpen gate i juni 2011 med hans kone var vitne til drapet. Russisk myndigheter kommenterte at angrepet var nøye planlagt, og de anser blodhevn som en av de mest sannsynlige motiver for drapet. Et vitne til drapet beskrev sjåføren av bilen som de seks skudd ble avfyrt fra som "av slaviske utseende". Peter Strasser. Peter Strasser (født 1. april 1876 i Hannover, Tyskland, død 6. august 1918) var kommandant for den tyske keiserlige marinen under den første verdenskrig. Strasser ble drept da han fløy krigens siste tyske bombardementet over Storbritannia. I en alder av femten år begynte Strasser den tyske keiserlige marinen (Kaiserliche Marine). Etter å ha tjenestegjort om bord SMS Stein og SMS Moltke, begynte Strasser ved den tyske Sjøkrigsskolen i Kiel. Strasser steg fort i gradene og han ble forfremmet til løytnant i 1895. Deretter tjenestegjorde han blant annet ombord på SMS Mars, SMS Blücher, SMS Panther, SMS Mecklenburg og SMS Westfalen mellom 1897 og 1902. Etter utbruddet av den første verdenskrig i august 1914 ble tyske luftskip som Strasser hadde arbeidet med i flere år begrenset. Under første verdenskrig tjenestegjorde Strasser under slaget ved Helgolandbukta i Nordsjøen. I 1915 begynte tyske bombetokt over England og de angrep flere britiske havnebyer. I løpet av den første verdenskrig var de tyske bombetoktene først og fremst rettet mot Storbritannia, men også mot Paris og andre viktige byer og havner i Europa. Strasser deltok i minst et bombetokt mot England minst en gang i måneden. Strasser levde ikke til å se slutten av den første verdenskrigen. Under et nattlig bombeangrep mot Norwich møtte Strasser og hans luftskip et britisk rekognoseringsfly. Strasser og hans luftskip ble skutt rett utenfor kysten av Norfolk. Ingen av 23 mennene om bord det tyske luftskipet overlevde styrten. Dette var det siste tyske angrepet med luftskipet over Storbritannia under den første verdenskrig. Klarabrannen i Stockholm 1751. Klarabrannen 1751 sett fra Södermalm De mørkegrå områdene angir brannens spredning. Kart fra 1751. Klarabrannen i Stockholm 1751 (svensk "Klarabranden") var en bybrann som brøt ut på Norrmalm, og som også spredte seg til Södermalm. Brannen er datert til lørdag 8. juni, som tilsvarer lørdag 19. juni etter den gregorianske kalender (som Sverige innførte 1753). Den fikk navn etter Klara Kyrka, som brant ned til grunnen. 221 hus ble ødelagt. Ca. 1000 mennesker ble husville. Forløpet. Brannen ble varslet med kirkeklokker litt etter 12 middag. Det blåste storm. Ilden spredte seg meget raskt med vinden (mot sør, senere mot sørvest). Derimot lyktes folk i å begrense ilden der de hadde sidevind eller vinden i ryggen enda de knapt hadde andre redskaper enn små håndsprøyter, lærbøtter, økser og brannhaker. Ilden nådde Klara kyrka. Tårnet styrtet sammen. Kirken brant ned til grunnen, men kirkesølvet ble reddet ut. Heten var så voldsom at gravstenene i kirken sprakk og kirkeklokkene smeltet. Brannen utviklet seg til en ildstorm, og hele Klara var et flammehav. Fra kirketårnet løsnet noen glødende kobberplater, som et voldsomt vindkast feide over Riddarfjärden (en arm av Mälaren), minst ½ km i sørvest. Sammen med gnistregnet satte de bebyggelsen på Sødermalm i brann. I denne bydelen rykket brannen hurtig oppover på en forholdsvis smal front, og den krysset også Hornsgatan – da som nå bydelens hovedåre. Først ved tretiden natt til søndag var brannen under kontroll. Kilder. Bo Grandien: Stockholm i lågor, Bonnier, Stockholm 1968. Libris 8198033. Puerto Ricos herrelandslag i fotball. Puerto Ricos herrelandslag i fotball representerer Puerto Rico i internasjonal fotball. De spilte sin første kamp mot i 1940, kampen endte 1-1. Fyrstedømmet Akhaia. Fyrstedømmet Akhaia eller "Achaea" (gresk: Πριγκιπᾶτον Ἀχαΐας) var en korsfarerstat og en av de tre vasallstatene til det latinske riket som hadde erstattet det bysantinske riket etter erobringen av Konstantinopel under det fjerde korstog. Historie. Akhaia ble grunnlagt i 1205 av Vihelm av Champlitte, en lavadelig ridder som deltok i det fjerde korstoget. Akhaia var en vasallstat til kongedømmet Thessaloniki sammen med hertugdømmet Athen, helt til Thessaloniki ble erobret av Theodor, despoten av Eprius i 1224. Etter det kom Akhaia til å bli den dominerende staten i Hellas. Men arealet til Akhaia var ganske lite og bestod for det meste av det indre landet av Peloponnes, som da ble kalt Morea, og noen havner som for eksempel Monemvasia. Det var omgitt av despotatet Epirus og Venezia kontrollerte øyene utenfor i Egeerhavet. Men Akhaia var et rikt fyrstedømme og hjalp det latinske riket i dets kamp mot de bysantinske keisere som regjerte i eksil fra keiserriket Nikea. Fyrstedømmets første hovedstad var Andravida. Fyrste Vihelm av Champlitte, som både var poet og trubadur, lot slå egne mynter ved sitt hoff og skapte et senter for litteratur. Ved hoffet ble det bare snakket fransk. Fyrstedømmet produserte ’’krøniken fra Morea’’, som er en uvurdelig kilde til beskrivelse av hvordan korsfarerstatene ble styrt og deres historie i Hellas. Akhaias lover utgjorde etterhvert grunnlaget for de andre korstogstatenes lover ettersom den hadde aspekter fra både det det bysantinske riket og fra de franske lovene. Den franske adelen i Hellas benyttet seg av de bysantinske embetstitlene, men gjorde om på dem slik at de skulle passe etter det vesteuropeiske føydale systemet. Bøndene som kom under nye herskere, eide fortsatt sitt eget land, men de nye skattene og militærtjensten var nye og viser at fyrstedømmet stort sett var en fransk koloni. Vilhelm II flyttet hovedstaden i 1249 til Mystras, i nærheten av det antikke Sparta. I 1255 startet han krig mot Venezias besittelser i Egeerhavet og 1259 gikk han i allianse med Mikael II som var despot i despotatet Epirus og erklærte krig mot Mikael VIII Palaiologos i keiserriket Nikea. Men Mikael II bytte raskt side og Vihelm II ble beseiret og tatt til fange i slaget ved Pelagonia. Etter at Mikael VIII gjenerobret Konstantinopel og gjenopprettet Bysants slapp Vilhelm II ut fra sitt fangenskap i utbytte mot at Mystras og en del av Morea (Peloponnes) havnet under bysantinsk kontroll. Dette område ble etterhvert despotatet Morea. Etter Vihelm II kom fyrstedømmet Akhaia 1267 under Karl I av Sicilia som fikk landet av Balduin II av Konstantinopel. Balduin II var den avsatte regenten i det latinske riket og han håpte på at Karl I skulle hjelpe ham å gjenoppbygge det latinske riket. Karl I og hans slekt styrte aldri selv fra Akhaia, men de sendte penger og soldater til fyrstedømmet i striden mot Bysants. Mellom 1307 og 1383 stod en lang og blodig kamp om retten til tronen i fyrstedømmet mellom ulike fyrstehus. I 1311 ble hertugdømmet Athen erobret av det katalanske kompaniet noe som førte til enda mer ustabilitet for Akhaia. Akhaia kom deretter til å havne under italienske adelsfamiliers kontroll som holdt fast ved det konstant minskende territoriet i over 100 år. Men i 1432 ble restene av Akhaia erobret av Thomas Palaigologos og ble en del av despotatet Morea og det bysantinske riket. Bysantinerne holdt landet i mindre enn 30 år før det ble erobret av det osmanske riket i 1460. Ronny Hornschuh. Ronny Hornschuh (født 2. februar 1975 i Neuhaus am Rennweg) er en tysk tidligere skihopper som representerte SCM Zella-Mehlis. Han var på det tyske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Vuokatti i 1992 og i Harrachov i 1993. Han ble nummer 2 sammenlagt i kontinentalcupen i 1993/94, og ble også nummer 4 i 1995/96. I verdenscupen debuterte han med 25. plass i normalbakken i Liberec 15. januar 1994. Sammenlagt i verdenscuppen var 26. plass i 1998/99 hans beste plassering. Samme sesong fikk han sin beste sammenlagtplassering i den tysk-østerrikske hoppuka, med 34. plass. Han var fire ganger blant de 10 beste i enkeltrenn i verdenscupen, best var 2. plass i storbakken i Harrachov 19. desember 1998. Hans siste verdenscuprenn var i Oberstdorf i desember 2000. Ronny Hornschuh ble i juni 2011 utnevnt til hovedtrener for det tyske B-landslaget i skihopping. Han hadde siden 2008 vært trener sammen med Stefan Horngacher. Wowereit III. Klaus WowereitKlaus Wowereits tredje senat er fra 23. november 2006 Berlins delstatsregjering, kalt Senatet. Etter valget til Berlins parlament 17. september 2006 var det mulig å danne både en rød-rød koalisjon (mellom SPD og Die Linke) og en rød-grønn koalisjon mellom SPD og Die Grünen. SPD bestemte seg for å fortsette den rød-røde koalisjon som ble etablert i 2002. Wowereit II. Klaus Wowereits andre senat var fra 17. januar 2002 til22. november 2006 delstatsregjeringen i Berlin, kalt senatet. Etter valget til Berlins parlament 21. oktober 2001 hadde det regjerende rød-grønne mindretallskoalisjon mellom SPD og Die Grünen likevel ikke oppnådd flertall. Forhandlinger om å danne en Trafikklys-koalisjon (tysk: Ampelkoalition), hvor også FDP var med, mislyktes. Derfor ble det dannet en rød-rød koalisjon mellom SPD og PDS. Benjamin Foulois. Benjamin Delahauf Foulois (født 9. desember 1879 i Connecticut, død 25. april 1967 av hjerteinfarkt) var en general i United States Army som var en av de første militære pilotene som fløy et luftskip i USA. HFouloi ledet den strategiske utviklingen av det amerikanske flyvåpet. Fouloi var sønn av en fransk veteran fra den fransk-prøyssiske krig (1870–1871) og en sykepleier fra Boston. Fouloi brukte sin eldre brors fødselsattest for å verve til hæren for å støtte den spansk-amerikanske krigen, men han kom ikke til Puerto Rico før flere uker etter våpenhvilen var blitt undertegnet. Fouloi arbeidet som ingeniør i militæret og han slet lenge voldsomme tropiske sykdommer, og etter fem måneder, ble han sendt hjem og mønstret ut. Han begynte deretter i en sivil jobb. Den 17. juni 1899 vervet Foulois seg til militæret igjen. Etter endt tjeneste på Filippinene ble Fouloi forfremmet den 9. juli 1901. Foulois studerte ved kavaleriskolen ved Fort Leavenworth i Kansas fra september 1905 til august 1906. Foulois ble utplassert for å drive militær kartlegging på Cuba før han vendte tilbake for å fullføre sin militære utdannelse og han begynte sin pilot-trening i juli 1908. Fouloi lærte blant annet med kartlegging, fotografering, rekognosering og bruk av radio mens han var i luften. I april 1917 gikk USA inn i den første verdenskrig, og Foulois ble kort tid senere forfremmet til midlertidig brigadegeneral. I oktober 1917 ble Fouloi overført til Frankrike. I november 1917 ble Foulois utnevnt til sjef for American Expeditionary Forces. Rundt 1920 ble Foulois invitert til å bli medlem av de to øverste luftfartsorganisasjonene i Tyskland, Aeronautical Scientific Society og Aero Klubb i Tyskland. Som medlem av disse organisasjonene fikk Foulois my nyttig informasjon om tysk luftfart. Hans Hansen (1769–1828). Hans Hansens maleri av Mozart-sønnene Hans Hansen (født 22. februar 1769 i Skelby på Sjælland, død 11. februar 1828 i København) var en dansk portrettmaler. Hans Hansen var sønn av Christian Hansen, volontør i krigskanselliet, senere gårdsbestyrer og Suzanna Christiane Flachebjerg. Kammerherre Carl Adolf Plessen på Gunderslevholm understøttet Hansen økonomisk slik at han etter konfirmasjonen kunne reise til København, hvor han gikk på Kunstakademiet. Her vant han i 1789 og 1791 henholdsvis den lille og den store sølvmedaljen. I perioden 1793–97 reiste han rundt som portrettmaler på jyske og fynske herregårder. I 1797 fikk han igjen støtte fra kammerherre Plessen i form av et fireårig reiselegat. Han reiste via Hamburg til Wien. Fra Fonden ad usus publicos fikk han støtte i årene 1803, 1804, 1805 og 1809. Etter et opphold i Roma i 1803–04 vendte han tilbake til Wien og i 1805 vendte han hjem til København. Her ble han tatt opp ved Kunstakademiet i 1806 og medlem av samme i 1809. Hansen søkte uten hell et professorat ved modellskolen, men fikk allikevel en medlemsbolig på Charlottenborg i 1815. Han var lektor ved Kunstakademiet 1817–25, hvor han inntil 1822 underviste i matematikk og perspektiv. Av Hansens dagbøker fra 1790-årene fremgår det at hans kunstneriske forbilde var Jens Juel, noe man også kan se av hans bilder. Han var en meget benyttet portrettmaler, men etter 1816 ble han i stor grad overskygget av C.W. Eckersberg. Hansens mest kjente malerier er dobbeltportrettet av Mozarts sønner Karl Thomas Mozart og Franz Xaver Wolfgang Mozart som henger i Mozarts fødehjem i Salzburg, og portrettet av Constanze Mozart. Begge ble malt under oppholdet i Wien rundt år 1800. Hansen møtte sin kommende hustru Henriette Georgine Lie i hjemmet i Wien hos Constanze Mozart og hennes samlever og siden andre ektefelle, den danske diplomaten Georg Nikolaus von Nissen. Hans og Henriette ble gift den 27. februar 1803 i Wien. Parets førstefødte, Constantin Hansen, ble oppkalt etter Constanze Mozart, som også sto fadder til ham. Constantin Hansen ble en av 1800-tallets store navn i dansk malerkunst. Hansen og hans ektefelle døde av tyfus med 23 dagers mellomrom. Tommy Johansen. Tommy Johansen (født 5. august 1987 i Sarpsborg) er en norsk ishockeymålvakt. Han spiller fra 2011 for Storhamar Dragons. Moderklubben hans er Sparta Sarpsborg. Han har også spilt på Stjernen, Stavanger Oilers, Lillehammer IK og svenske Ulricehamns IF i Division 2. Johansen spilte i sin moderklubb Sparta Sarpsborg 2003-2005. Så til Stjernen(2005–2008). Johansen gikk til Lillehammer fra Stavanger Oilers i 2009 men gikk til svenske Ulricehamns IF som spiller i Division 2 etter han ikke ble enig med Lillehammer og trener Tor Nilsen. Han fikk i 2011 1-årskontrakt med Storhamar Dragons som andre målvakt for Robert Hestmann, senere ble dette endret til første målvakt. Milan Rastislav Štefánik. Milan Rastislav Štefánik (født 21. juli 1880 i Košariská, Kongeriket Ungarn, død 4. mai 1919 i Ivanka pri Dunaji, Tsjekkoslovakia) var en slovakisk politiker, diplomat og astronom. Under første verdenskrig, var han generalsekretær den franske hæren og krigsminister i Tsjekkoslovakia. Han var en av de ledende medlemmene av den tsjekkoslovakiske motstandsregjeringen, og hans bidrag var avgjørende for den tsjekkoslovakiske suverenitet under den første verdenskrigen. Štefánik personlige motto var: "Å tro, å elske og å arbeide" (verit, milovať, pracovať). Han hadde 12 brødre og søstre, to av dem døde i ung alder. Hans far var en lokal protestantisk luthersk pastor. Som en sterk slovakisk patriot allerede som ungdom, hadde Štefánik store problemer med å studere ved ungarske skoler og han måtte bytte videregående skoler flere ganger. I 1898, begynte Štefánik å studere anleggsteknikk i Praha, Tsjekkia. I 1900 begynte han ved universitetet der han gikk på forelesninger i astronomi, fysikk, optikk, matematikk og filosofi. I 1902 begynte Štefánik ved universitetet i Zürich i Sveits. I 1904 dro Štefánik til Paris for å finne en jobb innen astronomi. Siden 1908, var Štefánik pålagt av franske myndigheter å foreta en rekke astronomiske og meteorologiske observasjoner. Hovedsakelig observasjoner av solformørkelser i tillegg til forskjellige politiske oppgaver i ulike land over hele verden inkludert Algerie, Marokko, Turkistan, Russland, India, USA, Panama, Brasil, Ecuador, Australia, New Zealand, Tahiti, Fiji og Tonga. I Tahiti bygde Štefánik også opp et observatorium og et nettverk av meteorologiske stasjoner. I tillegg til sine vitenskapelige oppdrag i utlandet, utførte Štefánik også flere diplomatiske oppgaver. Han etablerte kontakter og vennskap med flere ledende vitenskapelige, kunstneriske, politiske, diplomatiske personligheter, i tillegg til folk fra næringslivet i forskjellige land. I 1912 mottok Štefánik et fransk statsborgerskap. På samme tid, hadde han imidlertid en del personlige problemer og en alvorlig magesykdom som ikke ble nevneverdig bedre selv etter en medisinsk behandling. I 1914 brøt første verdenskrig ut i Europa. Den 4. mai 1919 forsøkte flyet Štefánik var ombord i å lande i nærheten av Bratislava, men flyet krasjet i nærheten Ivanka pri Dunaji under innflyvningsprossesen. Štefánik døde sammen med to italienske offiserer. Årsaken til flystyrten er fremdeles omstridt. Den offisielle forklaringen i 1919 var at flyet styrtet på grunn av dårlig vær. Siden 1993 har Bratislava internasjonale lufthavn vært oppkalt etter han. Baltisk Republikansk Parti. Det Baltisk Republikanske Partiet (BRP) er et politisk parti i Russland. Partiet ble grunnlagt den 1. desember 1993, i Kaliningrad oblast. Lederne for partiet er Sergei Pasko, Rustam Vasiliev. Partiet har ca. 100 medlemmer, men mange støtter også partiet uoffisielt. Den viktigste politiske saken for partiet er å grunnlegge en autonom baltisk republikk i Kaliningrad-regionen, muligens totalt uavhengig av Russland. En slik republikk ville i så tilfelle bli utformet som et parlamentarisk demokrati med uavhengig jurisdiksjon. Byen Kaliningrad vil få tilbake sitt opprinnelige navn Königsberg, og andre byer i regionen vil også få tilbake sine opprinnelige, historiske navn. Partiets ideologi er grunnleggende sosialliberal, men folk med andre politiske orienteringer godtas også, så lenge de ønsker økt autonomi for Kaliningrad. Den 26. mars 2003 mistet BRP sin status som politisk parti, grunnet russiske lover som sier at offisielle politiske partier må ha et stort antall medlemmer i mange av Russlands regioner, noe som gjør forholdene vanskelige for regionale politiske partier. Allikevel er partiet og dets medlemmer fortsatt aktive og innflytelsesrike i regionens politiske liv. Ulricehamns IF. Ulricehamns IF er en idrettsklubb i Ulricehamn i Sverige, som gjorde seg nasjonalt kjent for vellykket elite skiløpere i langrenn. Sprint Hanna Falk konkurrerer for UIF, og Oskar Svärd konkurrerte for klubben da han vant Vasaloppet i 2005 samt i 2007. Tommy Johansen har også spilt for klubben. De tyske tollforeningene. Den tyske tollforening 1834–1919blå = ved grunnleggelsengrønn = Utvidelser frem til 1866gul = Utvidelse etter 1866rød = Grensene til det tyske forbund i 1828rosa = Relevante endringer etter 1834 Den tyske tollforening var en sammenslutning som ble opprettet for å gi fri samferdsel for handel og varetransport mellom tyske stater, og i denne forbindelse også et felles tollsystem. Tollforeningsavtalen ble underskrevet den 22. mars 1833, og trådte i kraft den 1. januar 1834. Tollforeningen var dominert av kongeriket Preussen, og bestod av Preussen, storhertugdømmet Hessen (den prøyssisk-hessiske tollforening), den mellomtyske handelsforening og den sørtyske tollforening. Ved siden av Preussen omfattet den i begynnelsen storhertugdømmet Hessen, Kurfyrstedømmet Hessen, kongeriket Bayern, kongeriket Württemberg, kongeriket Sachsen og de Thüringske stater. Frem til 1836 ble også storhertugdømmet Baden, hertugdømmet Nassau og Fristaden Frankfurt tilsluttet tollforeningen. I 1842 ble den utvidet med Luxembourg, hertugdømmet Braunschweig og Lippe, og i 1854 fulgte kongeriket Hannover og storhertugdømmet Oldenburg. Før grunnleggelsen av det nordtyske forbund omfattet tollforeningen et areal på omkring 425.000 km². Målet med tollforeningen var å skape et indre marked og felles fiskale, økonomiske rammebetingelser. Politisk styrket den Preussen og fremmet utviklingen mot den lilletyske løsning. Etter grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871, ble foreningens oppgaver overført til riket. Selv om Luxembourg ikke var en del av riket, var landet medlem av tollforeningen frem til 1919. Scott Lipsky. Scott Lipsky (født 14. august 1981 i Merrick, New York]) er en profesjonell amerikansk tennisspiller. OneRepublic. OneRepublic er et amerikansk rock band fra Colorado Springs, Colorado. Dannet i 2002 av Ryan Tedder og Zach Filkins. Bandet oppnådde massive suksess på MySpace, og ble den mest fremtredende usignerte handling på nettsiden. De signert på Mosley Music Group i 2006, og ga ut sitt debut album, "Dreaming Out Loud" i 2007. OneRepublic laget historie på radio når deres første singel "Apologize" ble spilt hele 10,331 ganger på radio i løpet av en uke, rekorden ble igjen brutt av "Bleeding Love" av Leona Lewis. Den remixede versjonen, kjennetegnet på Timbaland's album "Shock Value" var en smash hit internasjonalt, nådde nummer en i seksten land og fikk 10 millioner nedlastninger (det største antall digitale nedlastinger til sangen ennå) deretter tjente de en Grammy Award nominasjon. Bandet har også oppnådd nasjonal suksess med deres andre singel, "Stopp og Stare". "Dreaming Out Loud" ble sertifisert gull i USA, Østerrike, Australia og Canada. Bandets andre album, "Waking Up", ble utgitt den 17. november 2009. Den første singelen fra albumet, "Alle the Right Moves", kartlagt i topp ti i Irland, New Zealand, Sveits og i topp 20 på Billboard Hot 100. Juan Sebastián Cabal. Juan Sebastián Cabal (født 25. april 1986 i Cali) er en profesjonell colombiansk tennisspiller. Det tyske tollparlamentet. a> i Berlin, sete for det prøyssiske underhuset og tollparlamentet Det tyske tollparlamentet var en parlamentarisk institusjon for de tyske tollforeningene, som eksisterte fra 1. januar 1868 frem til 1870. Parlamentet eksisterte mellom den østerriksk-prøyssiske krig og grunnleggelsen av det tyske keiserrike og fungerte for de sørtyske statene som et alternativ til en tilknytning til det nordtyske forbund, som var dominert av kongeriket Preussen. Parlamentet ble foreslått opprettet av Preussens ministerpresident Otto von Bismarck, og innebar at de sørtyske statene fikk 85 folkevalgte representanter, valgt gjennom frie, almene valg, som eksisterte parallelt med de 297 representantene i Riksdagen for det nordtyske forbund. Rosslyn Wemyss. Rosslyn Wemyss (født 12. april 1864, død 24. mai 1933 i Cannes, Frankrike) var en britisk kommandør. Wemyss tjenestegjorde i flere aktive militære stillinger både før og under den første verdenskrig og han var flere ganger utstasjonert i Middelhavet og i Egypt. Selv etter deres tid sammen som marine-kadetter var Wemyss en nær venn av Kong George V. Wemyss sluttet seg til det britiske HMS Britannia i 1877 da han var tretten år gammel. Wemyss dro til havs for første gang som kadett i 1879. Wemyss ble forfremmet til løytnant den 31. mars 1887 og han ble forfremmet til kommandør den 31. august 1898. Den 17. januar 1911 ble Wemysss utnevnt til kaptein. Wemyss ble gitt utmerkelsen Order of St. Michael og St. George den 20. april 1911 og samme år ble han forfremmet til kontreadmiral i den britiske marinen. Den 1. januar 1916 ble Wemyss adlet og han ble gitt utmerkelsen Order of the Bath. Wemyss representerte Storbritannia under våpenhvilen som følge av den første verdenskrig og han deltok under den påfølgende fredskonferansen i Paris i Frankrike som Storbritannias representant for marinen. Wemyss ble forfremmet til admiral kort tid før han pensjonerte seg fra den britiske marinen. Wemyss giftet seg den 21. desember 1903, med Victoria Morier (død 22. april 1945), datter av Sir Robert Morier. Paret fikk en datter, Alice Elizabeth Millicent (født i 1906) sammen. Wemyss var blitt tildelt Royal Victorian Order i 1901. Wemyss var baron og en del av den britiske adelen, men fordi han ikke fikk noen sønner døde baron-tittelen ut med ham. Slovenj Gradec. Slovenj Gradec er en by og kommune nord i Slovenia med om lag 12 500 innbyggere. Byen ligger om lag 65 km nordøst for Ljubljana. Mason Patrick. Mason Matthews Patrick (født 13. desember 1863 i Lewisburg, West Virginia, død 29. januar 1942) var en general i US Army og en talsmann for det amerikanske luftsforsvaret. Patrick ble uteksaminert fra den amerikanske krigsskolen West Point i 1886. For en periode på tre år var Patrick stasjonert ved Engineer School of Application i Willets Point, New York, derfra ble patrick uteksaminert i 1889. Patrick ble forfremmet til løytnant kort tid etter endt militær utdannelse i juli 1889. Fra 1892 til 1895 underviste Patrick i ingeniør-faget ved krigsskolen West Point der han selv hadde studert. Fra 1897 til 1901 var Patrick involvert i forbedringene i Mississippi River. Etter to år med en kontorjobb ble Patrick utnevnt til sjef for faktueltet for ingeniør-fag og han returnerte derfor til West Point i 1903. Patrick ble forfremmet til major i 1904. I 1917 ble Patrick sendt til Frankrike på grunn av den første verdenskrig. Patrick ble forfremmet til brigadegeneral i august 1917. Patrick pensjonerte seg fra den amerikanske hæren i desember 1927, etter 41 års militær tjeneste. Patrick døde i Washington, DC den 29. januar 1942 og han ble deretter gravlagt ved Arlington National Cemetery, den 31. januar samme år. Patrick Air Force Base som ligger i Florida ble oppkalt til minne om Mason Patrick i 1950. Friedrich Kuhlau. Daniel Friedrich Rudolph Kuhlau (født 11. september 1786 i Uelzen Hannover, død 12. mars 1832 i København) var en tysk-dansk komponist. Internasjonalt er han mest kjent for sin kammermusikk hvor forskjellige fløyter spiller sammen med hverandre eller andre instrumenter, og for sine sonatiner for klaver, men i Danmark er hans navn uløselig forbundet med musikken til "Elverhøj". Kuhlau var medlem av Frimurerordenen. Ivet Lalova. Ivet Lalova under Bislett Games 2011. Ivet Lalova (bulgarsk: Ивет Лалова, født 18. mai 1984 i Sofia) er en bulgarsk friidrettsutøver innen sprintløp. Lalova har representert Bulgaria under Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Evan Peters. Evan Peters (født 20. januar 1987 i Missouri) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Tate Langdon i TV serien "American Horror Story". Damallsvenskan 2011. Damallsvenskan 2011 er den 24. sesongen av Damallsvenskan, det høyeste serienivået for fotball for kvinner i Sverige. Sesongen varer fra 9. april til 16. oktober, med pause fra 5. juni til 24. juli grunnet VM i Tyskland. LdB FC var regjerende mestre, og Piteå IF (for andre gang på tre år) og Dalsjöfors GoIF (for første gang) var nyopprykkede lag. Før VM-pausen. LdB FC begynte sesongen litt svakt med uavgjort mot KIF Örebro, men vant så åtte kamper på rad og ledet serien med tre poeng til pausen. Umeå IK, som ble nummer sju i 2010 fulgte på andreplass, blant annet etter borteseier mot fjorårstoer Göteborg FC, som startet sesongen med bare ett poeng på tre kamper, men fikk så 20–0 i målforskjell og 16 poeng på sine neste seks. Et annet overraskelseslag var Kristianstads DFF som også slo Göteborg i løpet av våren, og lå á poeng med Göteborg til pausen etter å ha blitt nummer 9, 10 og 9 i de tre foregående sesongene. Dalsjöfors klarte ikke å ta nivået, og klarte bare en uavgjort på de første ni kampene, mot Hammarby. Hammarby lå også under streken, med tre uavgjorte men over 20 færre baklengsmål enn Dalsjöfors. Etter VM-pausen. Fjorårsvinner LdB Malmö begynte deretter på en rad med fire kamper uten seier, da først tre uavgjort på rad og så tap for Kopparbergs/Göteborg. Resten av sesongen noterte de seg for ytterligere to tap. Det holdt likevel til en knepen seier. Andreplassen gikk til Kpåarbergs/Göteborg, som med to tap og elleve seire endte bare poenget bak LdB Malmö. Tredjeplassen ble en kamp mellom Umeå og Tyresö FF, en kamp Umeå vant, mest på grunn av innsatsen i vårsesongen. Tyresö på sin side var med i gullkampen etter 10 seire og to uavgjort, men tapte begge sine to siste kamper, og endte dermed på fjerdeplass. Seier i de to siste kampene ville ha holdt til gull på målforskjell. Kristianstads DFF greide ikke høstsesongen så godt som vårsesongen, og endte på sjuendeplass med like mange poeng som vårsesongen, men med fire kamper mer. Dalsjöfors og Hammarby fikk til en bedre høstsesong enn vårsesongen, og endte begge med åtte poeng. Det ble imidlertid nedrykk for både nykommeren og for Hammarby – laget som hadde vært i toppen i svensk fotball siden oppstarten av Damallsvenskan. Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Lavr Kornilov. Lavr Kornilov (født 18. august 1870 i Kasakhstan, død 13. april 1918 i Russland) var en russisk militær etterretningsoffiser, oppdagelsesreisende og han var innrullert i den keiserlige russiske hæren under den første verdenskrig og den påfølgende russiske borgerkrigen som fant sted mellom 1917 og 1922. Kornilov studerte ved Mikhailovsky artilleriskole i St. Petersburg i 1889. I august 1892, ble Kornilov forfremmet til løytnant og stasjonert i Turkestan Military District, hvor han ledet flere oppdrag i Øst-Turkestan, Afghanistan og Persia. Kornilov snakker flere sentral-asiatiske språk, og han skrev mange detaljerte rapporter om hans observasjoner utenfor Russlands grenser. Kornilov returnerte til St. Petersburg og han ble forfremmet til kaptein i 1897. Deretter returnerte Kornilov igjen til Turkestan Militærdistrikt, hvor han gjenopptok sine plikter som en militær etterretningsoffiser. Under den russisk-japanske krig i 1904–1905 ble Kornilov utnevnt til stabssjef for den første russiske infanteri-brigade og han var blant annet involvert i slaget ved Sandepu og senere i slaget ved Mukden. Kornilov ble tildelt Korset av St. George av fjerde klasse for hans tapperhet og deretter ble han forfremmet til graden oberst. Etter slutten på den russisk-japansk krigen i september 1905, ble Kornilov sendt som militær attache til Kina i 1907, der han ble værende i flere år fremover. Kornilov studerte kinesisk språk, historie, tradisjoner, normer og skikker som han hadde planlagt å bruke som materiale for en bok om livet i det daværende Kina. I 1910 Kornilov ble kalt tilbake fra Beijing, men han var i St. Petersburg i bare fem måneder, før han reiste til det vestlige Mongolia og Kashgar for å undersøke den militære situasjonen langs Kinas grense mot Russland. Den 2. februar 1911 ble Kornilov utnevnt til kommandør av den åttende russiske infateri-regiment i Estland, og senere ble han utnevnt til kommandør av det 9. sibirske infanteridivisjon, som hovedsakelig var stasjonert i Vladivostok. I 1914, ved utbruddet av den første verdenskrig, ble Kornilov utnevnt til kommandør av den russiske 48. infanteridivisjon. I 1915 ble Kornilov forfremmet til generalmajor. Under harde kamper ble Kornilov tatt til fange av østerrikerne i april 1915, da han og resten av regimentet hans ble isolert fra de russiske styrkene i området. Som høyere offiser var Kornilov en krigsfange av høy verdi, men i juli 1916 klarte Kornilov å rømme tilbake til Russland og vende tilbake til militærtjenesten. Kornilov var kritisk til den russiske monarkiet, og etter avsettelsen av tsar Nikolai II mottok Kornilov kommandoen over Petrograd militærdistrikt i mars 1917. I juli, etter å ha ledet den eneste vellykkede fronten under den katastrofale russiske Kerenskijoffensiven i juni 1917 for den russiske provisoriske regjerings væpnede styrker. Rögnvaldur Hannesson. Rögnvaldur Hannesson (født 7. juli 1943) er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hannesson er en internasjonalt anerkjent forsker innenfor ressursøkonomi. Hans spesialområder forøvrig er makroøkonomi og økonomisk politikk. Pihtsusköngäs. Pihtsusköngäs er en foss i Enontekis kommune lengst nordvest i Finland. Den er et av Finlands største fossefall, og har en fallhøyde på 17 meter. Den ligger i elva Pihtsusjoki, rundt 1 km sør for utløpet fra innsjøen Pihtsusjärvi, og rundt 25 kilometer nordøst for Kilpisjärvi. Nordkalottleden passerer like ved fossen. Ragnar Torvik. Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Koreas eksilregjering. Koreas eksilregjering (hangul:, hanja:) var en delvis internasjonalt anerkjent regjering som hevdet å være Koreas lovlige regjering 1919–1948. Den ble ikke anerkjent av verdens stormakter, men i all hovedsak av andre eksilregjeringer, slik som Republikken Kina, og enkelte selvstendige stater. Regjeringen ble proklamert den 13. april 1919 under Japans kolonisering av Korea og holdt til i Shanghai i Kina, senere i Chongqing. Til regjeringens første president ble Syngman Rhee valgt. I begynnelsen var det egentlig tre parallelle regjeringer, med sete i Vladivostok, Seoul og Shanghai, men Vladivostok-regjeringen ble kortvarig, og Seoul-regjeringen var nesten identisk med Shanghai-regjeringen. Fra 1941 opererte regjeringen med sin egen hærstyrke, Den koreanske frigjøringshæren, og senere samme år erklærte eksilregjeringen krig mot Aksemaktene. Japan kapitulerte i 1945, og Korea ble delt mellom USA og Sovjetunionen, som etablerte hvert sitt okkupasjonsstyre henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad. I 1948 ble okkupasjonsstyret og eksilregjeringen avløst av Republikken Korea (Sør-Korea) og Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) med henholdsvis Syngman Rhee og Kim Il-sung som statsledere. Tollparlamentsvalget i 1868. Bayern, Württemberg, Baden, Hessen og det nordtyske forbund i 1868 Tollparlamentsvalget i 1868 var et valg til det tyske tollparlamentet som ble avviklet i februar og mars 1868 i Bayern, kongeriket Württemberg, storhertugdømmet Baden og den sørlige delen av storhertugdømmet Hessen. Under dette valget ble 85 sørtyske representanter innvalgt i det tyske tollparlamentet. Statene i det nordtyske forbund var representert i tollparlamentet ved de 297 representantene som i august 1867 ble valgt under Riksdagsvalget til det nordtyske forbund. Totalt bestod således tollparlamentet av 382 representanter. Hans-Joachim Schulze (musikkviter). Hans-Joachim Schulze (født 1934 i Leipzig) er en tysk musikkviter. Fra 1952 til 1954 studerte han musikkvitenskap og germanistikk ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig, fra 1954 til 1957 ved Universität Leipzig. Han har hatt sin gjerning ved "Bach-Archiv" i Leipzig fra 1957 og var direktør fra 1992 til 2000. I 1979 ble han uteksaminert fra Universität Rostock med studier i overlevering av Bach-verker på 1700-tallet. I 1993 ble han adjungert professor vedr Hochschule für Musik und Theater Leipzig. Sammen med Christoph Wolff var han redaktør av "Bach-Jahrbuch" i årene 1975–2000. Reichenau (øy). Reichenau er en øy Bodensjøen i Tyskland. Øya er den største i Bodensjøen og har ca 3 200 innbyggere (2008). Den er fra 2000 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Benediktinerklosteret som finnes på øya, spilte en viktig religiøs og kulturell rolle i denne delen av Europa fra 800 til 1000-tallet. Reichenauøya er del av Reichenau kommune i Landkreis Konstanz i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Øya er det kulturelle og administrative sentrum i kommunen som også omfatter et område på fastlandet. Geografi og næringsliv. Reichenauøya ligger vest i Bodensjøen, nærmere bestemt Untersee, mellom Konstanz og Radolfzell. Den er knyttet til fastlandet med en demning oppført i 1838. Demningen ble oppført etter et initiativ av Napoléon III som tilbrakte sine ungdomsår på Schloss Arenenberg på den sveitsiske siden av sjøen. Øyas høyeste punkt ligger på 438,7 meter over havet og rager ca 43 meter over vannspeilet i Bodensjøen. Reichenau er 4,5 kilometer lang, 1,5 kilometer bred og dekker et område på 4,3 kvadratkilometer. Reichenau er den største i Bodensjøen og mer enn seks ganger større enn den nest største, Lindau. Siden 1980-tallet er øya også den mest folkerike øya i Bodensjøen og har idag (2011) mellom 3 200 og 3 300 innbyggere og dermed ca 60 % av kommunens befolkning. Det finnes tre landsbyer på Reichenau: Oberzell, Mittelzell og Niederzell. Landsbyene har intet klart sentrum, men er preget av spredt bebyggelse. I tillegg til turisme består næringslivet hovedsakelig av produksjon av grønnsaker, vin og blomster. Severdigheter. Klosterkirken St. Maria og Markus i Mittelzell var klosteret Reichenaus hovedkirke og sete for klosterets abbed. Kirken ble innviet i 816. St. Peter og Paulkirken i Niederzell nordvest på øya, er en søylebasilika i romansk stil. Kirken ble ferdigstilt i 1134 og gjennomgikk en omfattende renovering fra 1750 til 1760. Georgskirken i Oberzell er også en basilika og ble opprinnelig oppført ca 900. Borgruinene i Schopflen er fra 1 000 til 1 100-tallet og ligger lengst øst på øya. Holger Freitag. Holger Freitag (født 8. oktober 1963 i Erlabrunn) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte SC Dynamo Klingenthal. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen fra 1980 til 1986. Hans beste sammenlagtplassering i Hoppuka var 15. plass i 1983/84, i verdenscupen var 24. plass i 1982/83 hans beste plassering sammenlagt. Han vant ett verdenscuprenn, i storbakken i Harrachov 8. januar 1983. I VM i Oslo i 1982 ble han nummer 27 i normalbakken og nummer 39 i storbakken, og var på det østtyskke laget som ble nummer 4 I lagkonkurransen. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 35 i normalbakken. Freitag ble nummer 15 i VM i skiflyging i Harrachov i 1983 og nummer 20 i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986. I Harrachov satte han sin personlige rekord i skiflyging på 171 meter. Under Hoppuka 1984/85 falt han og skadet seg. Han kom tilbake som skihopper året etter, men valgte så å legge opp, bare 22 år gammel. Han utdannet seg til lege, og arbeider i dag (pr. 2011) som ortoped i Auerbach. Holger Freitag er far til skihopperen Richard Freitag, som har deltatt i verdenscupen og VM. Arvefølgen til Nederlands trone. Arvefølgen til Nederlands trone går i Huset Oranien-Nassau og er regulert av Nederlands grunnlov, som på dette punkt sist ble revidert ved dronning Beatrix' tronbestigelse i 1980. Arvefølgen gjelder Kongeriket Nederlandene, som består av Nederland, Aruba, Curaçao og Sint Maarten. Monarkens etterkommere i tre ledd har arverett. Den som gifter seg uten parlamentets godkjennelse, taper sin arverett. Dronning Beatrix' eldste sønn prins Willem-Alexander og hans tre døtre er nærmest i arvefølgen. Deretter følger prins Constantijn og hans barn. Dronningens søster, prinsesse Margriet og to av hennes sønner er også arveberettiget, men faller alle ut av arvefølgen når Willem-Alexander overtar tronen. Dronningens tredje sønn, prins Johan Friso, tapte sin rett til å arve Nederlands trone da han i 2004 giftet seg uten parlamentets samtykke. På samme måte tapte dronningens søstre, prinsesse Irene og prinsesse Christina, og prinsesse Margriets sønn, prins Pieter-Christiaan, retten til å arve tronen. Dagens arverekke. Regjerende monark: Dronning Beatrix Wolfgang Schmieder. Wolfgang Schmieder (født 29. mai 1901 i Bromberg, Provinsen Posen; død 8. november 1990 i Fürstenfeldbruck) var en tysk musikkviter. Schmieder er framfor alt kjent for sin fortegnelse over Johann Sebastian Bachs verk, Bach-Werke-Verzeichnis (BWV), som han arbeidet på mellom 1946 og 1950. Siden da har BWV vært den internasjonale standardkatalogen over Bachs verk. Schmieder arbeidet fra 1942 til han gikk av med pensjon i 1963 ved by- og universitetsbiblioteket ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. Deretter bodde han i Freiburg im Breisgau til sin død. Oddnak. Oddnak er en fjelltopp som ligger i Kvisla, Hol kommune i Buskerud. Toppen måler m.o.h. Fra fjelltoppen er det utsyn mot Reineskarvet, Hallingskarvet og Skarvenden, Sangenuten og Kikut sør for Geilo. Navnet Oddnak har ingen sikker opprinnelse. Arvefølgen til den spanske tronen. Våpen for kronprinsen, fyrsten av Asturias Arvefølgen til den spanske tronen er fastlagt av artikkel 57 i Spanias grunnlov av 1978. Her bestemmes det at tronen går i arv til etterkommere av kong Juan Carlos, etter regler om primogenitur og slik at mannlige arvinger går foran kvinnelige. Dersom denne linjen skulle dø ut, bestemmer grunnloven at Spanias nasjonalforsamling skal fastsette den tronfølge forsamlingen anser at Spania er best tjent med. Den som har arverett, men som gifter seg mot viljen til regjerende monark og nasjonalforsamlingen, taper arveretten for seg og sine etterkommere. Kong Juan Carlo's yngste barn, kronprins Felipe, fyrste av Asturias, er først i arvefølgen etterfulgt av kronprinsens to døtre. Deretter følger kongens førstefødte datter, "infanta" Elena, hertuginne av Lugo, og hennes sønn og datter, så kongens andre datter, "infanta" Cristina, hertuginne av av Palma de Mallorca, etterfulgt av hennes tre sønner og til sist hennes datter. Dagens arverekke. Regjerende monark: Juan Carlos I av Spania Tadeusz Fijas. Tadeusz Fijas er en polsk tidligere skihopper som representerte Olimpia Goleszów. Han tok poeng i ett verdenscuprenn, med 3. plass i skiflygingsbakken i Harrachov 23. februar 1985. Resultatet ga ham en 40. plass sammenlagt i verdenscupen sesongen 1984/85. Han var på det polske laget som ble sist av 14 lag i lag-VM i Engelberg i 1984. I VM i Seefeld i 1985 ble han nummer 55 av 65 deltakere i normalbakken i Seefeld og sist av 62 deltakere i storbakken i Innsbruck. Han deltok i VM i skiflyging i 1983 og 1985, med 31. plass (av 39 deltakere) i Harrachov i 1983 og 29. plass (av 44 deltakere) i Planica i 1985. Han har tre 2.-plasser og én 3.-plass i polske mesterskap. Tadeusz Fijas er yngre bror av Piotr Fijas, som i mange år var Polens beste skihopper. Händel-Werke-Verzeichnis. Händel-Werke-Verzeichnis (HWV) er den katalogen over Georg Friedrich Händels verk som er vanligst i bruk. Den er ordnet tematisk og ble utarbeidet mellom 1978 og 1986 av Bernd Baselt og presentert i "Händel-Jahrbuch" ("HJb") som "Verzeichnis der Werke Georg Friedrich Händels". Senere er det utført korrektur og enkelte utvidelser er tilkommet, men den opprinnelige nummereringen er stort sett intakt. Den tematiske katalogen viser åpningstaktene for hvert verk og gir omfangsrik informasjon om originalmanuskripter, tidlige trykk etc. Det finnes tidligere fortegnelser, blant annet av John Mainwaring (London 1760), Charles Burney (London 1785), W. S. Rockstro (London 1883), W. C. Smith ("HJb" 1956), A. C. Bell (1972). Legg merke til at det er hull og uregelmessigheter i HWV-systemet, så tabellen over bør bare ses på som veilendende. HWV-systemet kan ikke brukes til å utleda at Händel komponerte akkurat 612 verk: Kombinasjonen unummererte verk, tapte verk, verk som er feilaktig tilskrevet Händel, spuriøse verk, varianter (eksempelvis HWV 251 a-d), grupperte verk (f.eks. HWV 229 1-7) og arrangementer (f.eks. HWV 482 1-4) gjør det umulig å bestemme det eksakte antall verk Händel komponerte. Eksterne lenker. Handel-Werke-Verzeichnis Handel-Werke-Verzeichnis Landet ditt. "Landet ditt" er et musikkalbum med Folque, utgitt i 1981. Etter innspillingen av "Fredløs" sto Folque uten bassist, trommeslager og plateselskap. Etter å ha vervet nye medlemmer, fikk Folque tilbud fra Arve Sigvaldsen i plateselskapet Talent, som hadde hørt singelen «Hjuringstev» og fått tro på gruppa. Til tross noen bra spor, regner Folque "Landet ditt" som en av sine svakere LPer. Tangoen «Opiumsdrøm», som Folque hadde funnet notene til på en loftsrydding, ble i tillegg til «Reinlenderen» på første-LPen, det nærmeste Folque noen gang kom til en «hit». Hardenack Otto Conrad Zinck. Hardenack Otto Conrad Zinck (født 2. juli 1746 i Husum i Schleswig-Holstein, død 15. februar 1832 i København), var en tysk-dansk musiker. Zinck kom til København i september 1786 og holdt en hoffkonsert sammen med sin ektefelle. Året etter ble han ansatt som akkompagnatør i Det Kongelige Kapel. Sammen med den nye kapellmesteren J.A.P. Schulz begynte han å danne et fast korpersonale. Han komponerte P.A. Heibergs syngespill "Selim og Mirza" i 1790 og i tidsrommet 1789–1801 var han organist ved Vor Frelsers kirke. Det viktigste ledd i hans bestrebelser for kirke- og folkesang ble hans koralbok fra 1801 som ble innført i alle kirker og holdt seg et halvt århundre. Flere melodier i boken er av Zinck og benyttes fremdeles. Ludvig Zinck. Johan Wilhelm Ludvig Zinck (født 21. september 1776 i Hamburg, død 11. mai 1851 i København) var en tyskfødt musiker og komponist som virket i Danmark. Ludvig Zinck var elev av sin far H.O.C. Zinck og hans medhjelper ved Det Kongelige Teaters syngeskole. I 1802 ble han syngesufflør og hofforganist, og i tiden 1819-42 var han første syngemester ved teateret. I tillegg deltok han dessuten deltok han i hovedstadens musikkliv, opptrådte som pianist og komponist (deriblant tonemaleriet "Dagen"), var konsertmester i "Det harmoniske Selskab" og dirigerte i en årrekke kongens regimentsmusikks harmonikonserter på gjethuset. Som teaterkomponist gjorde han seg bemerket med syngestykket "Soliman den anden" (1812) og musikk til Knud Lyne Rahbeks "Tordenskiold i Marstrand", Heibergs "Prinsesse Isabella", "Alferne", "Fata Morgane" med flere. Det harmoniske Selskab. "Harmonien" eller "Det harmoniske Selskab" (1778–1830) var et av de mange musikalske selskaper som ble opprettet i København i slutten av 1700-tallet for å tilgodese et behov for musikalske aktiviteter hos et fremvoksende borgerskap i byen. Det fremtrådte som en av tidens mange klubber med lesesal og bevertning hvor det kunne avholdes ball, aftenselskap, maskerader og lignende. Man ville forene humanitære formål med de kunstneriske og selskapelige. Det harmoniske Selskab ble stiftet 19. juni 1778 med meget få medlemmer og egentlig for å skaffe en venn, en «brødløs mand» et utkomme ved å opprette et «selskab for musikøvelser» med tilhørende «læsesamling» hvor han skulle stå for bevertningen. Man skiftet lokaler mange ganger. I flere år holdt selskapet til i vinhandler Colstrups eiendom i Vingaardsstræde. Fra 1784 ga man adgang for damer. Disse forbedrede forhold gjorde at "… dets Koncerter i Vinteren 1784-1785 efter alle ægte Kjenderes Dom bleve de første i Staden". Mange av tidens musikalske personligheter var knyttet til selskapet, blant annet Peter Mandrup Lem, Hans Hinrich Zielche og Johan Ernst Hartmann som var blant de første som fikk til et forøket liv i konsertvesenet. F.L.Æ. Kunzen kom til i 1785 men forlot landet igjen inntil 1795 – på grunn av den såkalte Holgerfejden – etter råd fra J.A.P. Schulz. Schulz introduserte den unge Weyse som klaverspiller og han avanserte til å bli en av klubbkonsertenes mest lysende stjerner. Schulz og Kunzen var begge i lang tid medlemmer av styret og interesserte seg for konsertvesenet. De fikk en lang rekke av sine verk oppført og noen var komponert spesielt til klubben: Schulz' oratorium "Maris og Johannes" og "Christi død" og Kunzens "Skabningens halleluja". Det ble også oppført kantater av Søren Wedel og Peter Grønland. Matjaž Debelak. Matjaž Debelak (født 27. august 1965 i Braslovče) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han tok bronsemedalje i storbakken i OL i Calgary i 1988, og var på det jugoslaviske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen. Han deltok i VM i 1987 og 1989, med 6. plass i normalbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. Han var med i VM i skiflyging i 1986 og 1988, og ble nummer 31 (av 45 deltakere) i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986 og nummer 15 i Oberstdorf i 1988. Debelak deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen fra 1985 til 1990, med 20. plass i 1986/87 som beste sammenlagtplassering i verdenscupen. Samme sesong ble han nummer 9 sammenlagt i Hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 5. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1987 og i storbakken i Sapporo 18. desember 1988. Matjaž Debelak ble tildelt prisen Årets mannlige sportsutøver i Slovenia i 1988. Aleksej Kuropatkin. Aleksej Kuropatkin (født, død 16. januar 1925) var en russisk politiker. Kuropatkin var krigsminister i Russland mellom 1898 og 1904. Kuropatkin ble utdannet ved Pavlovskij Military School og begynte deretter i den russiske hæren i 1864. Den 8. august 1866 ble han forfremmet til løytnant i var stasjonert i Turkestan. I august 1870 ble Kuropatkin forfremmet til major. I 1874 ble Kuropatkin sendt som en militær attaché til Berlin og Paris, han fullførte sin militære utdannelse, og han var stasjonert sammen med den franske tropper i Alger, tilhørende en fransk ekspedisjon som gikk til Sahara. Kuropatkin reiste tilbake til Russland i slutten av 1875 og ble stasjonert i Turkestan. Kuropatkin ble tildelt Order of St. George av fjerde klasse for hans rolle i den russiske erobringen av Kokand i Usbekistan i 1876. I store deler av 1870-tallet hadde Kuropatkin forskjellige diplomatiske oppdrag for russiske myndigheter. Fra september 1877 til september 1878 var Kuropatkin stabssjef for den sekstende infanteridivisjon i Russland. I august 1879 ble Kuropatkin valgt til sjef for en brigade, som gjennomførte en atten dager lang marsj over flere hundre mil i ørkenen for å bli med under general Mikhail Skobelev sin invasjon av Turkmenistan. Kuropatkin ledet en av de største angrepet mot Turkmenistan den 12. januar 1881 og han ble tildelt Order of St. George av tredje klasse for hans seier under dette slaget. Etter denne krigen skrev Kuropatkin en detaljert og kritisk historie om de forskjellige slagene og operasjonene som russiske styrker gjennomførte i løpet av krigen. Dette litterære verket ble høyt ansett i hjemlandet. Den 29. januar 1882, ble Kuropatkin forfremmet til generalmajor og han sluttet seg til generalstaben året etter. I 1890 ble Kuropatkin forfremmet og fikk generalløytnant. Fra 1890 til 1898 var Kurokatkin generalguvernør for en russisk region i Sentral-Asia. I løpet av hans periode som guvernør ble Kuropatkin godt kjent for å ha utviklet handel, landbruk og flere byer i et område som tidligere kun var bedre kjent for et endemisk bandittvesen og stor slaveri-virksomhet. Kuropatkin etablerte også en lokal domstol og et skole-system. I 1898, ble Kuropatkin kalt tilbake til St. Petersburg der han ble utnevnt til krigsminister til den russiske regjeringen. Hans første prioritet var å forbedre kommandostrukturen innenfor den russiske hæren, samt levekårene til de høyere offiserene. Hans reformer inkluderte tiltak for å øke perioden som offiserer var på utplassering. Han forsøkte også å forbedre kvaliteten på offiserene ved å heve treningsprogrammet for kadetter fra to år til tre år, og ved å åpne syv nye kadett-skoler. Han økte også antallet militære trenings-manøvrer. Den 7. februar 1904, like før den russisk-japanske krigen brøt ut, ble Kuropatkin utnevnt til kommandør over de russiske infanteri-styrkene i Mandsjuria i det nord-østlige Kina. Kuropatkin sin forsiktighet og nøling påvirket gjentatte russiske nederlag under den russisk-japanske krigen. Militære historikere anser hans ubesluttsomhet og organisatoriske mangler i beste fall mangelfull ettersom han ikke hadde nok erfaring med lignende slag på denne størrelsen fra før. Kuropatkin var deltakende under flere russiske operasjoner under den første verdenskrig før han i 1916 ble beordret til Turkestan der det osmanske riket var ekstremt upopulær blant urbefolkningen i i landet, samtidig som Kuropatkin var veldig populær og han var en viktig brikke i å undertrykke et stort opprør fra å bryte ut i dette området. Under den russiske februarrevolusjonen i 1917 var Kuropatkin tilstede i St. Petersburg, og lovet raskt sin troskap til den russiske provisoriske regjeringen og han fjernet de kongelige insignia fra militæruniformen sin. Hoboken-Verzeichnis. Hoboken-Verzeichnis (Hob.) med originaltittel "J. Haydn, Thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis" er den vanligst brukte verkfortegnelsen over Joseph Haydns komposisjoner. Den nederlandske musikkviteren Anthony van Hoboken utarbeidet den tre binds store katalogen mellom 1957 og 1978. Joseph Haydn utgav de fleste av sine verk med opustall, men den store mengden verk gjorde det nødvendig med en systematisk katalogisering som kunne tjene som grunnlag for den musikkvitenskapelige forskningen. I motsetning til "Köchel-Verzeichnis" over Wolfgang Amadeus Mozarts verk eller "Deutsch-Verzeichnis" over Franz Schuberts verk, er ikke "Hoboken-Verzeichnis" kronologisk ordnet, men sortert etter verkgrupper. Dette har den fordelen at opusnumrene i høy grad sammenfaller med Hobokennumrene. Selv om nyere forskning er i ferd med å gjøre "Hoboken-Verzeichnis" delvis utdatert, har den beholdt en stor praktisk betydning, særlig siden nesten alle innspillinger og konsertprogram bruker denne nummereringen. Eksterne lenker. !Hobokenverzeichnis Hobokenverzeichnis IaMmE. IaMmE, også kjent som I.aM.mE eller I aM mE er en amerikansk dansegruppe fra Houston, Texas. Gruppen er mest kjent for å ha vunnet America's Best Dance Crew i 2011. De ble den første vinnergruppen med forskjellige kjønn og første vinneren fra sør i USA. IaMmE er også kjent for sin egne dansestil kalt «brain banging», som går ut på at man oppfatter et bilde som noe annet enn det faktisk er, noe som kan referere til "optisk illusjon". Initialene I, M og E i navnet står for Inspire, Motivate og Energize, og bakgrunnen for navnet «IaMmE» ble forklart av Phillip Chbeeb i uken før finalen da han sa «hvis du ikke er redd for å være deg selv, kan du gjøre dine villeste drømmer en virkelighet». Historie. Phillip «Pacman» Chbeeb, Di «Moon» Zhang og Brandon «747» Harrell har tidligere vært med i dansegruppen Marvelous Motion Crew, og ble spurt om de ville delta i America's Best Dance Crew sesong 4 og sesong 5, men siden Phillip «Pacman» Chbeeb hadde kontrakt med "So You Think You Can Dance" på det tidspunktet, kunne de ikke delta. I 2010 ble Marvelous Motion oppløst, og Chbeeb, Zhang og Harrell dannet gruppen IaMmE. Det ble holdt audition for gruppen i Houston, Texas i slutten av 2010. De kvalifiserte danserne ble Olivia «Chachi» Gonzalez, Dzajna «Jaja» Vankova og Emilio «Millie» Dosal. Phillip «Pacman» Chbeeb. Phillip A. Chbeeb ble født 30. november 1988. Chbeeb begynte å danse som 15-åring, da han så battles i popping på jam sessions i Houston. Grunnet initialene hans P.A.C., kalte han seg for Pacman i dansemiljøet. Chbeeb utviklet sin egen stil med en del arm waves, tutting og flexing, men han har hatt ingen formell trening i dans. Når han var 16 år, skapte han dansestudioet Marvelous Motion Studios, og dansegruppen Marvelous Motion. I 2009 var Chbeeb med i dansekonkurransen "So You Think You Can Dance", og kom blant de 6 beste mannlige danserne. Chbeeb gjorde seg også kjent via sin YouTube-profil. Pacman er kjent for sin spesielle stil som er en blanding av tutting, waving og flexing, og definerte seg selv som «water» i deres siste nummer før finalen. Di «Moon» Zhang. Di Zhang, mest kjent som «Marvelous Moon» eller bare «Moon» er opprinnelig fra Kina, men i 2005 flyttet han til USA for å danse, og da han ble kjent med dansemiljøet, var han med å skape Marvelous Motion Crew. På YouTube har han gjort samarbeid med blant annet Quest Crew, Kaba Modern og SoReal Cru. Zhang har også hatt turnéer med flere workshops i Asia. Moon er kjent for å bruke en del tutting og fingertutting når han danser, og definerte seg selv som «machine» i deres siste nummer før finalen. Brandon «747» Harrell. Brandon Harrell, mest kjent som «Showoff» eller «747» dannet Marvelous Motion Crew sammen med Di «Moon» Zhang og Phillip «Pacman» Chbeeb. 747 er mest kjent for sin avslappede swag-dansestil, og definerte seg selv som «wind» i deres siste nummer før finalen, grunnet hans avslappede stil. Olivia «Chachi» Gonzalez. Olivia Gonzalez ble kalt «Chachi» av sin familie, som betyr «liten jente» på spansk. Når hun var 6 år begynte hun å danse ballett, og når hun var 9 så hun Marvelous Motion Crew opptre i et dansestudio. Derfra, bestemte hun seg for å satse på hiphop. Etterhvert, fant moren hennes Marvelous Motion Studios, og Chachi begynte å trene der. Som 13-åring ble Chachi med i ArchiTeks, som er gruppen til Brian Puspos i SoReal Cru, som kom på 2. plass i America's Best Dance Crew (sesong 2). Chachi gikk på audition for IaMmE i 2010 og ble kvalifisert til gruppen. Som 15-åring er hun den yngste kvinnelige deltageren som noen gang har vært med i America's Best Dance Crew noen sinne. Chachi definerer sin dansestil som skarp, og definerer seg som «fire» i deres siste nummer før finalen. Utenom dansingen er Chachi Justin Biebers største fan. Dzajna «Jaja» Vankova. Dzajna Vankova, mest kjent som «Jaja», er opprinnelig fra Tsjekkia, men i 2010 dro hun til USA for å gå på audition for IaMmE, og da hun ble med i gruppen bestemte hun seg for å bli der. I løpet av America's Best Dance Crew innrømte hun at hun savnet sin familie og hennes venner i Tsjekkia, men at dansingen og hennes «andre familie» i IaMmE var enda viktigere. Jaja beskriver sin dansestil som eksplosiv og elektrisk, og definerte seg selv som «electrisity» i deres siste opptreden før finalen av konkurransen. Emilio «Millie» Dosal. Emilio Dosal, også kjent som «E-Wrex» eller «Millie» ble med i IaMmE etter å ha vært på audition i Houston, Texas, og ble den eneste mannlige danseren som ble plukket ut. Millie beskriver sin stil som veldig grunnleggende, og definerte seg selv som «earth» i deres siste opptreden før finalen av konkurransen. America's Best Dance Crew. Denne tabellen inneholder IaMmEs opptredener i America's Best Dance Crew (sesong 6). Kvarnsjön (Lissma). Kvarnsjön er en innsjø ved Lissma i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøens utløp ble tidligere utnyttet som energikilde for en kvern ("Kvarntorpet"). Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget. Det er en innsjø til i Huddinge kommune, med samme navn, se Kvarnsjön (Gladö). Henry Jackson (offiser). Henry Jackson (født 21. januar 1855, død 14. desember 1929) var en britisk offiser før og under første verdenskrig. Henry Jackson gikk inn i den britiske marinen i 1868, og fikk tidlig et ry som en pioner innen radio-og kommunikasjonsteknologi mellom to skip. Jackson studerte ved Torpedo School Training Ship og var stasjonert ombord på HMS Defiance i Wearde Quay, Saltash. I 1896 ble Jackson den første personen som noensinne har oppnådd radiokommunikasjon mellom to skip, og han demonstrerte kontinuerlig kommunikasjon med et annet fartøy som var opptil flere nautiske mil unna. Jackson pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1924. Rugslandsbanen. Rugslandsbanen er en bilcross og rallycross-bane på Rugsland, fem km sør for Birkeland. Källtorpssjön. Dammtorpssjön er en innsjø i den sørlige delen av Nacka kommune, og innenfor Nackareservatet, i landskapet Södermanland i Sverige. Källtorpssjön er en såkalt sprekkedalssjø som strekker seg ca 1,5 km i øst-vestlig retning. Innsjøen dreneres via Dammtorpssjön og Nacka ström til Järlasjön. Ältavägen passerer gjennom innsjøens nedslagsfelt. Innsjøen benyttes gjerne for fiske av edelfisk som er av de artene som er satt ut i innsjøen. Fram til 1980-tallet, da sjøen ble rammet av krepsepest, kunne man også fiske etter kreps her. Källtorpssjön er en populær badesjø, og vannkvaliteten for bading er god. Ved innsjøen ligger et av Stockholmområdets mest besøkte friluftsanlegg, Hellasgården, hvor det er badeplass på sommeren og skøytebane på vinteren. Ut fra Hellasgården går det mange turløyper, terrengløyper og, på vinteren, skiløyper. Ved innsjøens nordbredde ligger Hästhagen, her er det ytterligere en badeplass med omkringliggende klipper populære til soling. Innsjøen og dens omgivelser har også botanisk, zoologisk og geologisk interesse. Nacka kommune har klassifisert innsjøen som økologisk utsatt. Nikolai Essen. Nikolai Essen (født 11. desember 1860 i St. Petersburg, Russland, død 7. mai 1915 i Tallinn, Estland) var en russisk kommandør og admiral. For mer enn to århundrer hadde hans forfedre tjenestegjort i den russiske marinen, og syv av hans forfedre var blitt tildelt utmerkelsen Order of St. George, den høyeste militære utmerkelse i det russiske imperiet. Essen gikk inn i den keiserlige russiske marinen etter endt militær utdannelse ved den russiske sjøkrigsskolen i 1880. I 1886 ble Essen forfremmet til løytnant. I den tidlige delen av karrieren hans kommanderte Essen en minesveiper, kanonbåten Grozyachiy fra 1898 til 1900, dampskipet Slavianka (1901–1902) i Svartehavet og i Middelhavet, etterfulgt av kommando på krysseren Novik frem til 1904, som var stasjonert i Vladivostok sammen med den russiske stillehavsflåten ved utbruddet av den russisk-japanske krig som brøt ut i februar 1904. Essen fikk kommandoen over den russiske slagskipet Sevastopol i Port Arthur på ordre fra admiral Stepan Makarov i midten av 1904. Essen kjempet under slaget i Gulehavet. Til tross for generelt dårlig oppførsel i den russiske skvadronen han hadde ansvar for, som var fanget i havn, i løpet av de siste ukene av den japanske beleiringen, klarte Essen å holde sitt slagskip i brukbar tilstand før skipet ble senket på dypt vann, slik at japanerne ikke kunne få tak i skipet. Essen ble forfremmet til kontreadmiral for den russiske marinen i 1908 og han ble utnevnt til øverstkommanderende for den russiske Østersjøflåten i 1909 da denne stillingen ble opprettet. Essen ble forfremmet til admiral i 1913. Essen så tidlig viktigheten av ubåter og fly, og ønsket å fremme yngre offiserer basert på deres kunnskaper om moderne strategi og taktikk. Essen ble ansett som de dyktigste av de russiske admiraler under den første verdenskrig da han ledet den russiske Østersjøflåten energisk i løpet av det første året av verdenskrigen. Hans styrker på denne tiden besto av fire slagskip, fem kryssere, fire lette kryssere, 62 torpedobåter, tolv ubåter og en rekke mindre enheter. Essen døde uventet etter en kort kamp mot lungebetennelse i mai 1915. Han ble gravlagt i St. Petersburg. Essen etterlot seg sin kone, Mary, og sønnen Anton som senere ble drept i aksjon som kommandør for den russiske ubåten AG-14 den 24. oktober 1917, og han hadde to døtre som begge giftet seg med sjøoffiserer. INRI (band). INRI var et norsk rockeband fra Oslo bestående av blant annet Hans-Erik Dyvik Husby og Tomas Drefvelin. Bandet varte fra 1990 til 1993. Paolo Thaon di Revel (Admiral). Paolo Thaon di Revel (Født 10. juni 1859 i Torino, Italia, død 24. mars 1948 i Roma) var en italiensk admiral i den italienske marinen under første verdenskrig og senere begynte han som politiker. Hans familie tilhørte den italienske adelen og hadde skotsk avstamning. di Revel var kontreadmiral i den italiensk-tyrkiske krig der han kommanderte italienske kryssere under slaget ved Beirut. Revel satt to ganger som stabssjef under første verdenskrig. Etter første verdenskrig ble di Revel forfremmet til admiral den 4. november 1924. Revel ble adlet av kong Victor Emmanuel III. I 1917 ble di Revel utnevnt til den italienske senatet. I oktober 1922 satt Revel som minister for det italienske Sjøforsvaret og som rådgiver for kong Victor Emmanuel III. Han var president for den italienske senatet fra 1943 til 1944 etter fallet av det fascistiske regime. Thaon di Revel døde i Roma i 1948. Han ble gravlagt ved kirken Santa Maria degli Angeli e dei Martiri. Breakfast Serial X. "Breakfast Serial X" er en EP med INRI, utgitt i 1992. Henry Appenzeller. Henry Appenzeller (født 6. februar 1858, død 11. juni 1902) var en misjonær fra metodistkirken og en av tre amerikanske misjonærer som introduserte protestantisk kristendom i Korea i 1885. Hongkongs herrelandslag i fotball. Hongkongs herrelandslag i fotball representerer Hongkong i internasjonal fotball. Deres første kamp var en 2–0 seier mot i 1939. Deres største triumf var en bronsemedalje i Asiamesterskapet i 1956. Historie. Hongkongs første landskamp var i 1939 mot en kamp de vant 2-0. De kvalifiserte seg til tre av de fire første utgavene av Asiamesterskapet, og kom på bronseplass i Asiamesterskapet 1956. Hongkong har aldri kvalifisert seg til et VM Jiří Malec. Jiří Malec (født 24. november 1962 i Vlastibor) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han tok bronsemedalje i normalbakke i OL i Calgary i 1988. Han ble også nummer 24 i storbakken og var på det tsjekkoslovakiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen. I VM i Lahtis i 1989 ble han nummer 19 i normalbakken. Han ble nummer 27 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988. Malec deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen fra 1985 til 1990, med 29. plass i 1988/89 som beste sammenlagtplassering i verdenscupen. Samme sesong ble han nummer 36 sammenlagt i Hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i Meldal 18. mars 1988. Kärrsjön. Kärrsjön er to innsjøer ved siden av hverandre, på Södertörn i Stockholms län, og i landskapet Södermanland, i Sverige. Den nordlige Kärrsjön (svensk "Norra Kärrsjön") ligger på grensen mellom kommunene Botkyrka og Huddinge, den sørlige Kärrsjön (svensk "Södra Kärrsjön") ligger drøyt to kilometer lenger sør, i Haninge kommune. Den nordlige innsjøen ligger i Tyresån-vassdraget, mens den sørlige har drenering mot Stormossen og innsjøen Getaren. Begge passeres av Sörmlandsleden, og det går her en trepromenade mellom begge innsjøene. Nærmeste knutepunkter langs Sörmlandsleden er i vest Lida friluftsgård, i øst torpet Paradiset, i nordvest Flemingsbergs stasjon (Stockholm Syd) og Huddinge Station. Ved den sørlige Kärrsjøen, samt i Bockån fire kilometer lenger vest, lever det bever. Selv om synet av bever ikke er vanlig, kan man finne spor av dem i form av mengder av felte trær, og da spesielt ved Bockån og ved sen sørlige Kärrsjön. Alan Rubin. Alan Rubin, (født 11. februar 1943, død 8. juni 2011), var en amerikansk musiker også kjent under navnet «Mr. Fabulous». Han spilte trompet, flygelhorn og piccolotrompet. Rubin tok sin eksamen ved Juilliard School of Music. Han var medlem i Saturday Night Live Band, som han spilte sammen med på åpningsseremonien av 1996 års olympiske leker. Som medlem i The Blues Brothers portretterte han "Mr. Fabulous" i filmen Blues Brothers 2000 og var med i det turnerende bandet. Rubin har spilt med en rekke ulike musikere og sangere artister som Frank Sinatra, Frank Zappa, Duke Ellington, Blood, Sweat and Tears, Eumir Deodato, Sting, Aerosmith, The Rolling Stones, Paul Simon, James Taylor, Frankie Valli, Eric Clapton, Billy Joel, B. B. King, Miles Davis, Yoko Ono, Peggy Lee, Aretha Franklin, James Brown og Dr. John. Rubin døde av lungekreft den 8. juni 2011. Vitensenteret Sørlandet. Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter i Arendal i Aust-Agder. Det er opprettet i 2010 og holder foreløpig til i midlertidige lokaler på Tyholmen i Arendal. Vitensenteret er et sted barn og unge kan lære om fysikk, kjemi, matematikk og teknologi ved å ha det morsomt. Vitensenteret Sørlandet satser på å være et vitensenter for begge Agderfylkene. I slutten av 2012 er det planlagt at Vitensenteret flyttes inn i Eureka-bygget som er under oppføring, og vil være en del av Sørlandet Kunnskapshavn Arendal. Publikumstilbud. Fritidstilbud som VitenKlubben, heldagsopplegg under ulike arrangementer, VitenShow, undervisningsopplegg i en rekke tema og ulike trinn. Spennende opplegg som Bestas Kjemiskatteskiste for barnehagebarn, bursdagsselskaper og vi har åpent annonserte helger. Hjalmar Rubach. Adolf Hjalmar Kyrre Adolfsen Rubach (født 25. april 1884, død 3. september 1968) er en norsk dirigent, musiker og komponist. Han har skrevet flere marsjer, blant annet "SAS marsj". Rubach ble utdannet ved Tromsø Stifts Underofficersskole fra 1903 til 1907. I 1911 ble han ansatt som lærer ved samme skole. Han ble senere ansatt som klarinettist ved 6. divisjons musikkorps, også kalt divisjonsmusikken (nå kjent som Forsvarets Musikkorps Nord-Norge), hvor han også var arrangør. Fra 1927 var Rubach også involvert i korpsmusikk i Harstad, blant annet var han med å stifte Harstad Guttemusikkorps (nåværende Harstad Janitsjar). Han var også dirigent for strykeorkesteret til U.L. Solhov på Lundenes samt sangkorene Vaarbud, Lurlokk og Harstad Baptistkor. I 1942 måtte han rømme til Sverige og ble med i polititroppene. Under frigjøringen ledet han Polititroppens Musikkorps ved innmarsjen i Trondheim. Etter krigen fortsatte han som dirigent i Lofoten og Vesterålen-området. I 1950 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1954 skrev han "SAS marsj" som ble fremført av Kringkastingsorkesteret til åpningen av SAS' flyrute til Nord-Amerika over Nordpolen. Chama (elv). Chama (spansk: "Río Chama") er ei elv i delstaten Mérida i Venezuela. Den har sitt opphav i Mifafíhøylanda i Andesfjellene, og renner ut i Maracaibosjøen. Elva er rundt 200 km lang. Chamas dalføre i utkanten av byen Mérida er et populært område for paragliding. Lars Espen Rath Vestad. Lars Espen Rath Vestad (Laspen) (født 17. mai 1976) er en norsk musiker, dirigent, journalist, fotograf og pedagog (lektor). Han kommer opprinnelig fra Trønnes i Stor-Elvdal i Hedmark. Utdannelse. Vestad er også utdannet musiker og musikkpedagog ved Musikklinja på Stange Videregående Skole og Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo. Han tok deretter tilleggsutdanning ved blant annet Høgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger. Musikeren. Vestad er mye benyttet som trombonist / musiker i ulike band, orkestre, storband og i studio. Han vikarierer også som organist. Dirigenten. Laspen har dirigert Stange Ungdomskorps siden oppstarten av korpset i 1997. Nå dirigerer han også Lilleborg Skolekorps i Oslo. Annen virksomhet. Vestad har drevet bistandsarbeid og jobbet i en rekke land i Europa, Afrika, USA, Mellom-Amerika, Karibia og Latin-Amerika, med fortrinnsvis spansk, tysk og engelsk som arbeidsspråk. Vestad er politisk aktiv og har sittet i kommunestyre og kontrollutvalg. Han har hatt flere lederverv og andre sentrale verv i både offentlig og privat sektor samt i frivillige organisasjoner. Vestad var med å stifte organisasjonen Pascal Norge, som jobber under mottoet «kultur for alle». Vestad jobbet i flere år som journalist og fotograf. Han har ved siden av musikerkarrieren i en rekke år jobbet som lærer i Oslo. Priser og æresbevisninger. Vestad har mottatt en rekke priser og æresbevisninger for sitt engasjement innen kultur og musikk. Blant annet har han fått Dissimilis' «Gullnål» for fremragende innsats i både inn- og utland når det gjelder musikk for utviklingshemmede og andre med spesielle behov. Han ble i 2003 utnevnt til «Årets Bestumer» i Ullern bydel i Oslo. Samme år ble han titulert «Glomdalsbrudgom». Han har også mottatt NRKs æresbevisning, «Æres den som æres bør» av Knut Bjørnsen i NRK fjernsynet. Outlaws (band). Outlaws var en norsk musikkgruppe fra Sigerfjord. Bandet ga i 1983 ut albumet "Aleina" og musikere som Tove Karoline Knutsen har vært i bandet. Aleina. "Aleina" er et musikkalbum med Outlaws, utgitt i 1983. Veintetid. "Veintetid" er et musikkalbum med Tove Karoline Knutsen, utgitt i 1984. Himlajord. "Himlajord" er et musikkalbum med Lars Klevstrand, utgitt i 2001. På albumet synger han Evert Taube og Kjetil Skaslien spiller trekkspill. Liste over statsledere i 1214. Midtøsten og Nord-Afrika. 1214 Deutsch-Verzeichnis. Deutsch-Verzeichnis med originalnavn "Franz Schubert – Thematic Catalogue of all his works in chronological order" er en tematisk fortegnelse over Franz Schuberts verk utarbeidet av den østerrikske musikkviteren Otto Erich Deutsch (1883–1967). Siden bare en brøkdel av Schuberts verk ble publisert med opustall i komponistens levetid, var det nødvendig for musikkforskningen å utarbeide en pålitelig fortegnelse over samtlige verk. Deutsch gav ut den første utgaven på engelsk i 1951 og en oppdatert utgave på tysk i forbindelse med "Neuen Schubert-Ausgabe" på Bärenreiter-Verlag (1978). "Deutsch-Verzeichnis" er utstyrt med noteincipits for alle verk og satser, samt alle tilgjengelige data om tilblivelse, kilder, utgaver og litteratur. Nummereringen av Schuberts verk forkortes "D" eller "DV" eller (på engelsk) "D number", slik at eksempelvis "D 795" er nummeret for sangsyklusen "Die schöne Müllerin", tidligere også kjent som "op. 25", og "D 944" er "Schuberts 9. symfoni". Eksterne lenker. Deutschverzeichnis !Deutschverzeichnis Ahl-e Haqq. Medlemmer av kakkai-sekten i Irak foran symbolsk bilde.Ahl-e Haqq, også kalt Yârsân (kurdisk: ﯼاڔﮦساﻥ Yâresân), eller Kakai, persisk|اهل حق "Ahl-e Haqq" ("Sannhetens folk"), er tilhengere av en religion grunnlagt av Sultan Sahak i Iran på 1300-tallet Antallet er idag rundt 1,000,000, hovedsakelig i det vestlige Iran og i Irak. Mange er Kurdere, men det er også grupper av tilhengere fra andre etniske grupper. "Ahl-e haqq" er en synkretistisk religion, som har inkorporert elementer av eldre religiøse tradisjoner i området. Den har store likhetstrekk med andre uortodokse religiøse grupper i Midt-Østen, spesielt yezidismen og ishikismen. Disse tre slås ofte sammen i kategorien yazdanisme. "Ahl-e haqq" knyttes også ofte sammen med den drusiske religionen. Wotquenne-Verzeichnis. Wotquenne-Verzeichnis (Wq) er en fortegnelse over Carl Philipp Emanuel Bachs verk utarbeidet av Alfred Wotquenne, med originaltittelen "Catalogue thématique des œuvres de Charles Philippe Emmanuel Bach (1714–1788)" (1905). Hensikten med fortegnelsen er å entydig identifisere C.P.E. Bachs verk, samt å fungere som kortform: for eksempel kan "Sechs Sonaten zu Versuche über die wahre Art das Clavier zu spielen; nebst sechs neue Sonatinen, welche bey der 3ten Auflage hinzugekommen sind" uttrykkes som Wq 63. Eksterne lenker. Wotquenneverzeichnis The Love Connection. The Love Connection oppsto som backingbandet til Thom Hell og har deltatt på en rekke musikkalbuminnspillinger med ham. Marilyn Ferguson. Marilyn Ferguson (født "Marilyn Louise Grasso" i Grand Junction, Colorado 5. april 1938; død 19. oktober 2008 i California) var en amerikansk journalist og sakprosaforfatter som med boken "The Aquarian Conspiracy" (1980) sies å ha definert New Agebevegelsen. Hun fremstilte New Age som et nettverk av grupper og personer, som en bevegelse uten et sentralt organ, men med en felles visjon. Hun «brukte de vitenskapsfilosofiske begrepene "paradigme" og "paradigmeskifte" for å beskrive overgangen til et nytt verdensbilde. Selv om mange andre forfattere innenfor New Age-feltet har brukt disse begrepene, var det først og fremst hennes bok som ga dem slagordmessig status innenfor New Age.». Hun utga og redigerte "Brain/Mind Bulletin" fra 1975 til 1996. Alevisme. Alevisme (tyrkisk: "Alevilik", kurdisk: "Elewîtî") er en heterodoks sjia-islamisk trosretning hvor tilhengere hovedsakelig består av tyrkere, kurdere og zazaere. Tilhengerne kalles alevitter eller alevier. Alevisme er en synkretistisk religiøs trosretning. Alevisme har bakgrunn i sjia-islam, men regnes som uortodoks. Dets tilhengere klassifiseres ofte som sjia-muslimer. De fleste alevitter er tyrkere, men det er beregnet at ca 20-30 %, eller rundt 3 millioner, av kurderne i Tyrkia også er alevitter. Alevier tror på Allah som den eneste Gud, Muhammed som Guds profet og Ali (fjerde kalif og Muhammeds slektning og svigersønn] som den nærmeste veiviser.Trosbekjennelsen lyder følgende: "La Ilahe Illalah Muhammedun Resulullah Aliyyun Veliyullah"- på norsk tilsvarer det: "Det finnes ingen guddom uten Allah, Mohammad er Allahs profet og Ali er Allahs verge. Koranen er deres helligste bok. Forøvrig er det en viss uenighet blant alevier i forhold til deres plass i islam. De flest alevier mener de tilhører islam. Mange alevier går til moskeen og ber fem ganger daglig i tillegg til å gå på "cemevi". Eksempelvis gjelder dette medlemmer av Dünya Ehl-i Beyt Vakfi (Engelsk: World Ahlul Beyt Foundation), en paraplyorganisasjon for 126 Alevi og Bektashi-organisasjoner i Tyrkia. Flertallet går trolig kun til "cemevi", dette fordi kalif Ali døde etter en attentat som skjedde mens han ba en av de fem daglige bønnene i moskeen i Kufa i 661. Deres forsamlingshus er derfor normalt cemevi, selv om det også finnes mange aleviorganisasjoner og alevier som både bygger moskeer og går jevnlig til moskeer i tillegg. I cemevi foregår bl.a. sang og dans som ikke er tillatt blant ortodokse muslimer. Forsamlingene bruker sine egne språk, kurdisk eller tyrkisk, framfor arabisk. Noen få alevier mener også at de utgjør en egen religiøs gruppe, utenfor islam, og andre igjen betrakter det å være alevi som kun en etnisk eller politisk tilhørighet snarere enn religiøs tro. Disse kan eksempelvis være ateister og likevel kalle seg alevi. Politisk er mange alevier sosialister og stemmer på det ultrasekulære, kemalist-sosialistiske opposisjonspartiet CHP, mens noen få stemmer også på det nasjonalistiske opposisjonspartiet MHP. Det finnes også grupper av alevitter som regnes å tilhøre yazdanismen, en gruppe synkretistiske religioner som er særlig utbredt blant kurdere. Alevittene flest faster kun tre dager i Ramadan, men det finnes også de som ikke faster noe og det finnes samtidig mange som faster under hele Ramadan. Hovedfasten for alevier er likevel de første ti dagene i Muharram, første måneden i den islamske kalenderen, som også er hellig for sunni-muslimer. Aleviene har ofte vært utsatt for forfølgelse fra ortodokse sunni-muslimer, men også fra andre sjiitter. De har gjerne praktisert "taqqiya" («forstillelse») for å unngå problemer. Det er derfor vanskelig å anslå antallet alevier. Aserbajdsjan regnes i dag for å være det eneste landet der denne trosretningen er ledende, selv om også Syrias president Assad tilhører en religiøs gruppe med nær tilknytning til alevi-troen. Tyrkia fører ikke statistikk over hvem som er sunni og hvem som er alevi, antallet alevitter er derfor vanskelig å fastslå. Estimatene varierer mellom 6 og 20 millioner. I Norge hadde Anatolian Alevi-Bektashi Trossamfunn ca 119 medlemmer i 2006. Organisasjonens medlemmer kaller seg både muslim og alevi og skiller ikke mellom alevisme og islam.. Yazdanisme. Yazdanisme er en fellesbetegnelse for flere uortodokse religiøse sekter med bakgrunn i islam, hovedsakelig utbredt blant kurdere. De viktigste er isikism(en spesiell fortolkning av alevi-troen), yezidismen og Ahl-e Haqq. Felles for dem er synkretisme; de forener aspekter av islamsk tro og praksis med elementer av eldre, lokale tradisjoner. Katrina Raphaell. Katrina Raphaell er forfatter av flere bøker om krystallhealing, først "Crystal Enlightenment" (1985), en praksis innenfor new ageinspirert alternativ medisin som kan karakteriseres som en «magisk tankegang». Hun etablerte "The Crystal Academy of Advanced Healing Arts" i 1986. Krystallhealing. Krystallhealing med ulike steiner og krystaller er en praksis innenfor new ageinspirert alternativ medisin som kan karakteriseres som en «magisk tankegang». Utøveren plasserer krystaller på pasientens kropp, ofte i samsvar med chakraene, eller legger krystaller rundt pasienten i et forsøk på å danne et energinett som angivelig skal omgi pasienten med helbredende energi. Prosessen skal angivelig fjerne sperringene i auraen eller kroppens elektromagnetiske felter. Noen praksis bruker steiner i ulike farger, som skal tilsvare de respektive chakraene. Andre bruker staver av kvarts som føres over pasienter. Praksisen skal ha forbilder i tidligere kulturer, blant egyptere, hopiindianere, stillehavskulturer og tradisjonell kinesisk medisin. Sentralt står «forestillinger om at sykdommer og følelsesmessig smerte legger seg i ulike deler av kroppen, hvor de så kan avleses i auraen, som betegnes som et energifelt rundt kroppen. Krystaller og steiner tenkes å kunne rense auraen og dermed sette mennesket fri fra traumer og i kontakt med dets egen kraftkilde og sannhet. Krystallene betegnes som krystalliserte lysformer og krystallhealeren som en lysarbeider.» Alfred Gaby. Alfred Edward Gaby (født 25. januar 1892 i Ringarooma, Tasmania, død 11. august 1918 i Frankrike) var en australsk soldat under den første verdenskrig. Gaby var den sjuende sønnen til Alfred Gaby, en bonde, og hans hustru Adelaide (født Whiteway) Mens han arbeidet på familiegården, vervet Gaby seg og tjenestegjorde i tre år sammen med 12. infanteribrigade, også kjent som Launceston Regiment. Gaby var en australsk mottaker av Viktoriakorset, den høyeste og mest prestisjetunge utmerkelsen der er mulig å motta for tapperhet i møte med fienden. Etter første verdenskrig brøt ut meldte Gaby seg frivillig til 1. australske imperiestyrke i januar 1916, etter to ganger tidligere å ha blitt avvist for verving. I løpet av de neste tolv månedene, samtidig som han lå i frontlinjen på vestfronten, ble Gaby forfremmet flere ganger. Gaby fullførte befalsutdannelsen i England i mai 1917 og han begynte deretter som løytnant i september 1917. Den 8. august 1918 i nærheten av Villers-Bretonneux i Frankrike kom Gaby over en stor fiendtlig styrke bare 40 meter fra der han lå. Gaby brukte maskingevær mot dem, tok femti soldater til fange og og han fant flere maskingeværer fra den fiendtlige garnisonen. Tre dager senere, den 11. august 1918 falt Gaby mens han ledet sine menn til et angrep under slaget ved Villers-Bretonneux. Who Shot Mr. Burns? Who Shot Mr. Burns? er den eneste to-delte episoden av amerikanske, animasjonsserien "The Simpsons". Del 2 var den 25. og siste eisoden av sesong 6 og ble for første gang sendt på Fox 21. mai 1995. Del 2 var den første episoden av sesong 7 ble for første gang sendt 17. september 1995. Sangen "Señor Burns", skrevet av Alf Clausen, Bill Oakley og Josh Weinstein ble nominert til Primetime Emmy Award 1996 for "Outstanding Individual Achievement in Music and Lyrics". Partisanmarsjen. Partisanmarsjen er en turmarsj som blir arrangert hvert år ifra Ørland til Rødsjøen som en minnemarkering av flyktningtrafikken ifra Ørland over til Sverige under andre verdenskrig. Løypene har flere etapper. Gjennom mange år har løypene skiftet retning fra Ørland til Rødsjøen, Elveng og Ørland. Fra Rødsjøen ved Fjøsnesset der gårdsbruket til Petter Rødsjø som var en av de store hjelperne under krigen var opphavet til Partisanmarsjen og frem til Austråttborgen på Ørland. Langløypen på 28 km går langs traseen som krigsfangene brukte når de flyktet fra tysk fangenskap på Ørland under andre verdenskrig. Her ble de hjulpet med mat og gjemmesteder for å unngå å bli tatt. Det er korte løyper på 5 og 15 km. Historie. Partisanmarsjen er en minnemarkering av fluktruten ifra Ørland til Rødsjøen under den annen verdenskrig. Serberhytta ved Rødsjøen er i sterk kontrast under flukten over til Sverige året 1943 ifra Trøndelagsområdet. En av marsjene har fått tittelnavnet Kåre Nessets minnemedalje for hans heltemodige innsats for flyktninger under den annen verdenskrig. Kåre Nesset var en av de store bidragsyterne med stor hjelp til guttene som ble loset over til Serberhytta i 1942 – 1943. Marsjen er blitt arrangert over 33 ganger. Hovhannes Bagramjan. Hovhannes Bagramjan (født 2. desember 1897, død 21. september 1982, var en sovjetisk-armensk militær kommandant og marskalk av Sovjetunionen som deltok under begge verdenskrigene. Hovhannes Bagramyan ble født av armenske foreldre i landsbyen Chardakhlu, i nærheten av Yelizavetpol i Aserbajdsjan som den gang var en del av det russiske imperiet. Han var, Khachatur, arbeidet på jernbanestasjonen i Yelizavetpol, mens hans mor, Mariam, var hjemmeværende for å ta vare på deres syv barn. Bagramyan fulgte i sin fars og sine brødres fotspor og begynte å arbeide for jernbanen etter å ha studert ved det tekniske instituttet i Tbilisi, der han ble uteksaminert med toppkarakterer etter tre år. Bagramyan vervet seg som frivillig til det russiske militæret den 16. september 1915. Etter den militære utdannelsen ble hans regiment sendt for å fjerne de ottomanske tyrkerne i Persia under den første verdenskrig. Bagramyan forble i regimentet frem til mai 1920. Bagramyan giftet seg i 1922 med Tamara Hamayakovna som var enke etter en armensk offiser som hadde blitt drept under den tyrkisk-armenske krig og etterlatt henne med deres ett år gamle sønn, Movses. Movses vokste opp til bli maler, og sammen hadde de datteren Margarit, som senere ble lege. Hans kone døde i 1973. I 1923, ble Bagramyan utnevnt til kommandør av et regiment i Alexandropol, en stilling han hadde frem til 1931. To år senere ble Bagramyan uteksaminert fra kavaleriskolen i Leningrad og i 1934 ble han uteksaminert fra Frunze Military Academy. Fra 1934 til 1936 var Bagramyan stabssjef i en kavaleri-divisjon og i 1936 begynte han som instruktør og foreleser ved militærakademiet for den sovjetiske generalstaben. I juni 1941 brøt Nazi-Tyskland Molotov-Ribbentrop-pakten, igangsatte Operasjon Barbarossa og invaderte Sovjetunionen. i motsetning til de fleste sovjetiske grensepatruljene langs grensene som ble totalt overrumplet av det tyske angrepet hadde Bagramyan og flere av hans kollegaer ment at et angrep fra Nazi-Tyskland ville være uunngåelig. Bagramyan var medvirkende i planleggingen av to store sovjetiske motoffensiver for å slå tilbake de fremrykkende tyske styrkene. Etter den andre verdenskrig begynte Bagramyan som inspektør i det sovjetiske forsvarsdepartementet frem til han pensjonerte seg i 1968. I 1971 fullførte Bagramyan det første bind av hans memoarer, og andre og tredje bind ble publisert henholdsvis i 1971 og 1977. Bagramyan mottok utmerkelsen Helt av Sovjetunionen i tillegg til mange andre medaljer og utmerkelser for hans militære bidrag under første og andre verdenskri. Bagramyan døde i september 1982, av sykdom i en alder av 84 år, og ble han begravet med fulle militære æresbevisninger i Kreml. En militær skytebane, en brigade, en T-banestasjon og en gate ble oppkalt etter ham. Under den andre verdenskrig, var Bagramyan den første ikke-slaviske militær offiseren som ble sjef for en sovjetisk front. Som sjef for den baltiske fronten, deltok Bagramjan i offensiver som presset de tyske styrkene ut av de baltiske republikkene. Bagramhan sluttet seg ikke umiddelbart til det sovjetiske kommunistpartiet etter konsolideringen av Oktoberrevolusjonen, men han ble medlem 1941, et trekk som var atypisk for en sovjetisk militær offiser. For hans mange bidrag, særlig under den andre verdenskrig, ble Bagramjan ansett som en nasjonalhelt i Sovjetunionen. Roman Malinovskij. Roman Vatslavovitsj Malinovskij (russisk Роман Вацлавович Малиновский, 1876–1918) var en fremtredende russisk-bolsjevik politiker før den russiske revolusjonen i 1917. Malinovskij var en glimrende taler, høy og hadde rødt hår, gule øyne og var kopparret. I 1899 ble han dømt for tyveri, voldtekt og innbrudd og måtte i fengsel. Fra 1901 til 1905 var Malinovskij en menig soldat i den russiske hæren. I 1910 begynte Malinovskij som spion for tsaren og infiltrerte bolsjevikpartiet. Malinovskij ble valgt inn i den russiske Dumaen, men ble tvunget til å trekke seg i begynnelsen av mai 1914. Da den første verdenskrig brøt ut ble Malinovskij internert i en tysk fangeleir. Liste over nedetid i mobilnettet i Norge. Årsaker. Se Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge. Alfred Redl. Alfred Redl (Født 14. mars 1864 i Galicia, Østerrike-Ungarn, død 25. mai 1913) var en østerriksk offiser og spion for Russland. Redl kom fra en fattig familie og faren hans var kontorist. En særlig intelligens gjorde det mulig for Redl å stige raskt i gradene i den østerrikske hæren, en posisjon som ellers var forbeholdt de rike og privilegerte. Redl begynte etterhvert å spionere for andre lands etterretningstjenester, i første rekke for Russland. Rykter om at Redl også skal ha arbeidet for hemmelige tjenester i Frankrike og Italia har dukket opp i senere tid, men disse ryktene har verken blitt bekreftet eller avkreftet av pålitelig kilder. Redls motiver for landssvik er fremdeles uklart. Redl kan ha blitt oppdaget i en kompromitterende situasjon av russiske agenter, siden han var homoseksuell og dersom dette hadde kommet frem, ville det vært fatalt for hans videre karrieremuligheter i militæret. Russiske agenter skal ha oppdaget at Redls homofili så tidlig som i 1901 og denne informasjonen han ha blitt brukt til å presse ham til å avsløre gradert informasjon. Redl ble godt betalt for hans tjenester for den russiske etterretningstjenesten, og han hadde en livsstil langt over hva hans offisielle lønn kunne dekke. Det er ikke uvanlig for folk å bli presset til å spionere, og deretter få godt betaling som et virkemiddel for å sikre at de fortsetter som spioner. Fra 1903 til 1913 var Redl Russlands ledende spion. Redl har blitt kalt et av historiens største forrædere fordi hans handlinger var ansvarlig for drap på minst en halv million av hans egne landsmenn. Redl begikk selvmord ved skyting da det ble oppdaget at han hadde oppdaget som dobbeltagent og han rakk derfor ikke få noen rettssak og dom for spionasje. James Redfield. James Redfield (født 19. mars 1950) er en amerikansk forfatter fra Birmingham (Alabama), mest kjent for den new age-inspirerte romanen "Den niende innsikt" (1995; engelsk "The Celestine Prophecy" 1993). Boken har fått flere oppfølgere, senest "The Twelfth insight" i 2011. Han arbeidet som terapeut i mer enn femten år, før han inspirert av østlig tenkning og sin tilknytning til Human Potential Movement brøt av og begynte å skrive. Romanen "Den niende innsikt" er skrevet i førsteperson, har trekk av å være en spenningsroman, og skildrer hovedpersonens reise til Peru for å finne ni hemmelige åndelige innsikter i et manuskript. «Samtlige av disse innsiktene er ideer som ofte gjentas i New Age, så som at tilsynelatende sammentreff har en åndelig betydning, at verdenshistorien kan forstås som en åndelig utvikling som til slutt vil kulminere i en ny tidsalder, samt at mennesket består av eller besitter spesielle åndelige energier.» Vannmannens tidsalder. Vannmannens tidsalder er et sentralt begrep innen New Age. Begrepet kommer fra astrologien og betegner der hvilket stjernetegn vårjevndøgn inntreffer i. Vårjevndøgn veksler stjernetegn med 2100 års intervaller. Siden antikken har jorden vært i Fiskenes tegn, og dette skal vedvare i noen hundre år til før solen kommer i Vannmannens tegn. Flere årstall vært angitt av ulike astronomer for å datere skiftet: 2150, 2654 eller 234. Andre mener at skiftet allerede har skjedd og knyttet det til begivenheter i historien, i 1433 eller 1844. Noen astrologer mener at overgangen fra én astrologisk tidsalder til en annen vil medfører paradigmeskifter innen religion og vitenskap. Innenfor new age og populærkultur er det en vanlig oppfatning at Vannmannens tidsalder vil medføre en omfattende ny åndelighet, hvor man søker innover i seg selv, og handler rett av intuisjon, heller enn etter ytre regler. Begrepet er også kjent fra filmen/musikalen "Hair" (1967). Christophor Araratov. Christophor Araratov (født i 1876 i Georgia, henrettet i 1937) var en anerkjent generalmajor i det russiske militæret som deltok i flere store russiske slag og operasjoner under den første verdenskrig. I 1937 ble Araratov arrestert og henrettet etter anklager om nasjonalisme og anti-sovjetisk aktivitet. Christophor Araratov ble født inn i en adelig familie i 1876 i Tbilisi. Hans far, Karapet Avetikovisj Araratov, var oberstløytnant i den russiske hæren. Araratov begynte sin militære utdannelse som kadett i Tblisi før han begynte ved en artilleri-skole i St. Petersburg. i St. Petersburg ble Araratov anerkjent som en av tre beste studentene, og dette ga ham den militære graden fenrik og han fikk lov til velge plassering av hans videre militære tjeneste. Araratov tjenestegjorde som oberstløytnant under den første verdenskrig. Han ble tildelt flere medaljer for hans tapperhet og mot i møte med fienden, under denne krigen. Araratov var i Romania da den russiske revolusjonen fant sted i 1917 og Russland kunngjorde at de ville trekke seg ut fra den første verdenskrig. I april 1920 ble Araratov forflyttet til byen Kars i Tyrkia som en militær guvernør for denne regionen. Men i oktober samme år ble byen overgitt til tyrkere. Da ble Araratov tatt til fange av tyrkerne, men senere ble han satt fri fra fangenskap. I 1937, under den store terroren i Russland, ble Araratov arrest sammen med en rekke andre nasjonalister og anti-sovjeter arrestert i Sovjetunionen. Denne arrestasjonen fant sted den 2. september 1937. Cirka tre måneder senere ble Araratov og flere andre «fiender av Sovjetunionen» henrettet. Araratov ble senere rehabilitert posthumt og alle anklagene mot ham ble frafalt. Formelbil. a>-biler under det amerikanske mesterskapet i 2009. En formelbil (engelsk: "Formula car" eller "Open-wheel car") er en enseters racerbil med hjulene utenfor karosseriet. Formelbiler skiller seg fra gatebiler, sportsbiler, og standardbiler, hvor hjulene er dekket av karosseri eller støtfangere. En typisk formelbil har en minimal cockpit med plass kun til føreren, som har hodet i friluft. I moderne formelbiler ligger motoren oftest direkte bak føreren og driver bakhjulene. Formelbilens karosseri er utformet for å gi kjøretøyet størst mulig aerodynamisk marktrykk, som presser bilen mot underlaget for dermed å oppnå maksimalt veigrep. Mange formelbiler har også vinger foran og bak på bilen, i tillegg til et svært lavt og praktisk talt flatt gulv, som bidrar til å oppnå ytterligere marktrykk. Formlene for de fleste klasser av formelbiler reguleres av FIA. Det viktigste unntaket er den amerikanske IndyCar-serien. Det konkurreres i ulike klasser, hvor Formel 1 er den høyeste. Andre serier er GP2, GP3, Formel 2, Formel 3, Formel Ford, Formel Renault, Formel BMW, International Formula Master og Superleague Formula. Tidligere klasser er Formel 3000, Formel 5000 og Formel Junior. Clarence Peacock. Clarence «Lofty» Peacock (død 8. april 1958 i London) var en britisk soldat i Green Howards. Han utmerket seg flere ganger, blant annet i kamp med tyske invasjonsstyrker i Norge under andre verdenskrig og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Tidlig tjeneste. Peacock tjenestegjorde først i Coldstream Guards. Etter å ha vært ute av militærtjeneste noen år, gikk han i 1936 på nytt inn i den britiske hæren, denne gang i Green Howards. Han var stasjonert i Palestina, der han i desember 1938 utmerket seg da avdelingen hans ble angrepet på vegen mellom Nablus og Tulkarem. For dette ble han tildelt Military Medal. Andre verdenskrig. Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940 ble Peacock sendt til Norge, der han utmerket seg i kampen mot invasjonsstyrkene ved Otta i Gudbrandsdalen 28. april 1940. På bakgrunn av en innstilling som vektla hans mot, tapperhet og tjenestevillighet ble Peacock i norsk statsråd i London 20. mars 1942 tildelt Krigskorset med sverd. Etter kampene i Norge fortsatt Peacock sin tjeneste gjennom krigen forskjellige steder i verden. I krigens siste dager utmerket Peacok seg 1. mai 1945 igjen i kamp ved byen Buchen i Baden-Württemberg. Han ble for dette belønnet med Distinguished Conduct Medal. Etter verdenskrigen. Etter verdenskrigen tjenestegjorde han i Malaya, på Kypros og i Hongkong. Peacock deltok som britiske representant i begravelsen til Haakon VII. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset med sverd og de britiske Distinguished Conduct Medal og Military Medal mottok Peacock også General Service Medal med spenner for tjeneste i Palestina, Malaya og Kypros, 1939–1945 Star, Africa Star, Italy Star, France and Germany Star, Defence Medal, War Medal, Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje og Long Service and Good Conduct Medal. For tjenesten på Kypros ble han Mentioned in Despatches, noe han også ble to ganger under andre verdenskrig. Peacoks innsats ble gjort til gjenstand for en del av utstillingen i Green Howards Regimental Museum i Richmond. Samad bey Mehmandarov. Samad bey Mehmandarov (Født 16. oktober 1855 i Lankaran, Aserbajdsjan, død 12. februar 1931 i Baku, Aserbajdsjan) var en aserbajdsjansk generalsekretær for artilleri i den keiserlige russiske hæren og han tjenestegjorde som forsvarsminister for den demokratiske republikken Aserbajdsjan. Mehmandarov ble født inn i en aserbajdsjansk adelig familie og han ble uteksaminert fra den militære skolen i St. Petersburg i 1875. I 1885 ble Mehmandarov utstasjonert sammen med sin artilleri-brigade i Kaukasus, hvor han tjenestegjorde i nesten ni år. I 1894 ble Mehmandarov overført til Polen. Fire år senere ble kaptein Mehmandarov forfremmet til oberst og han utnevnt til kommandør av hans egen bataljon. Samme år ble Mehmandarov forflyttet igjen og han tok del i en russisk ekspedisjon til Kina som ble gjennomført i 1901. Da den russisk-japanske krigen brøt ut i 1904, ble Mehmandarov utnevnt til kommandør av 7. artilleri-bataljon i det øsrlige Sibir. Mehmandarov ble tildelt utmerkelsen St. Georg av fjerde grad for hans militære prestasjoner under krigen mot japanerne. Etter kapitulasjonen av en festning ble hele den russiske garnisonen satt i japansk fangenskap. Da japanerne tillot fangede russiske offiserer å vende hjem i bytte mot å signere en forpliktelse om å ikke å kjempe mer mot Japan, nektet Mehmandarov å signere og han foretrakk å bli værende hos sine soldater i japansk fangenskap. Mehmandarov ble senere løslatt fra fangenskap og returnerte til Russland og han fortsatte sin militære karriere. I 1910 ble Mehmandarov utnevnt til kommandør av 1. kaukasiske divisjon, i 1913 ble Mehmandarov utnevnt til kommandør av den russiske 21. infanteridivisjon, og han var fremdeles i denne posisjonen da den første verdenskrig brøt ut i 1914. Mehmandarov og hans kompani var involvert i noen av de tøffeste kampene mot tyske tropper og gjennom hele krigen hadde Mehmandarov og hans menn unngått å overgi seg til tyske soldater og deres artilleri. Den 22. mars 1915 ble Mehmandarov forfremmet igjenog han ble dekorert med både britiske, franske, rumenske og russiske utmerkelser og medaljer for hans militære prestasjoner under den første verdenskrig. Etter februarrevolusjonen i Russland i 1917 pensjonerte Mehmandarov seg fra det russiske militæret og han reiste til Baku i Aserbajdsjan. Med etableringen av Aserbajdsjans Demokratiske Republikk i 1918, ble Samedbey Mehmandarov utnevnt til den tredje og siste forsvarsministeren for Aserbajdsjan. Mehmandarov holdt stillingen som forsvarsminister i Aserbajdsjan frem til den russiske røde armé invaderte Aserbajdsjan i 1920. Etter fallet av aserbajdsjanske nasjonale myndigheter og etableringen av Sovjetunionen ble Mehmandarov arrestert, men ble løslatt fra fangenskap nesten to måneder senere. Mehmandarov underviste ved forskjellige militære skoler i Sovjetunionen og han var rådgiver for militæret frem til han ble pensjonert for godt i 1928. Samedbey Mehmandarov døde 12. februar 1931 i Aserbajdsjan, da han var 76 år gammel. Leonid Punin. Leonid Punin (født i 1892, død i 1916) var en russisk partisan-soldat og nasjonalhelt fra første verdenskrig. Punin var en av fem barn i en stor familie som sønn av den militære legen Nikolaj Michajlovitsj Punin. Hans mor arbeidet som skuespiller. Hans eldste bror Nikolaj ble en berømt sovjetisk kunst-kritiker som led mye under Josef Stalin sitt diktatur-regime og han døde i en arbeidsleir. Alexander Punin, den andre broren, deltok også i kampene under første verdenskrig, og i mellomkrigstiden arbeidet han som biolog. Lev Hans eneste søster Zinaida giftet seg med Jusef Bulack-Balakhowitch og flyttet til Polen hvor hun døde i 1983. Leonid Punin ble uteksaminert fra Pavlovskoje voennoe uchilische (den militære skolen i Pavlovskoje) og deretter kjempet han mot tyske og østerrikske tropper i 1915 og første halvdel av 1916. For hans tapperhet og mot ble Punin tildelt utmerkelsen St. George's kors av fjerde klasse. Punin ble også tildelt St. Vladimir's kors av fjerde klasse med sverd og bue og mange andre militære ordrer og medaljer for hans tapperhet og mot under første verdenskrig. Vasiliy Ulrikh. Vasiliy Ulrikh (født 13. juli 1889 i Riga, død 7. mai 1951) var en jurist og dommer i Sovjetunionen under den store deler av det diktatoriske regimet til Josef Stalin. Hans far var en latvisk revolusjonær av tysk avstamning, og hans mor var en russisk adelskvinne. På grunn av deres åpenbare engasjement i revolusjonær aktivitet ble hele familien dømt til en fem års periode med intern eksil i nærheten av Irkutsk i Sibir. I 1910 begynte Ulrikh et studium ved Riga Polytekniske institutt og derfra ble han ble uteksaminert i 1914 like før utbruddet av den første verdenskrig da han sendt til fronten som russisk offiser der han deltok i flere harde kamper. I 1926 ble Ulrikh valgt til formann i militærkollegium i Høyesterett av Sovjetunionen. Det var i denne stillingen at Ulrikh ble overlevert forskjellige forhåndsbestemte setninger under den store terroren med store utrenskninger i Sovjetunionen. Ulrikh dømte mange uskyldige mennesker til døden som ble posthumt rehabilitert av den sovjetiske befolkningen flere år senere. Ulrikh døde av et hjerteinfarkt den 7. mai 1951 og han ble deretter gravlagt i Moskva. Dynamitt-Harry. «Dynamitt-Harry» er en rollefigur og medhjelper til Olsenbanden. Dynamitt Harry heter egentlig Harry Fransen, og er bror til Benny Fransen i Olsenbanden. Han er glad i alkohol (som voksen), og hjelper Olsenbanden når noe trengs å bli sprengt. Han forkjærlighet for alkohol skaper ofte problemer for han selv og Olsenbanden. I filmen "Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken" har Harry fått kallenavnet Data-Harry, da han ved et tilfelle sovnet i en container som havnet i USA. Der tok han datautdannelse, og benyttet det i sitt nye selskap når han kom tilbake til Norge. Kunnskapen ble brukt til å forsere sikkerhetssystemer og åpning av elektroniske pengeskap, og Kjell og Benny er ansatte i selskapet. Mario Borghezio. Mario Borghezio (født 3. desember 1947 i Torino) er en italiensk politiker som representerer Nordvest-Italia i Europaparlamentet for Lega Nord og er medlem av Demokrati-grupperingen. Han er kjent for sin krasse, rasistiske og vulgære retorikk og for å ha vært involvert i flere episoder av rasistisk vold, som da han ble kjent skyldig for å ha utøvd vold mot et 12-årig marokkansk gateselger, eller da han satte fyr på eiendelene til noen hjemløse innvandrere i Torino, noe som førte til brann. Borghezio har i sin ungdom vært aktiv på den ytterliggående høyresiden, og ble filmet i 2009 av et skjult kamera da han rådet franske høyreekstremister til å framstå som et lokal, kristen grasrotsbevegelse for å unngå å bli stemplet som fascister, men «i bunn og grunn forbli de samme». I den samme anledningen foreslo han å organisere en tverrstatlig partiskole som skulle utdanne ikke politikere, men «soldater [...] som skal kunne bekjempe fienden». Bilderberg-gruppen. Borghezio har utmerket seg i Europaparlamentet for sin kritikk av Bilderberg-gruppen, og dennes innflytelse over EU, og inviterte ved en anledning den kjente Bilderberger-kritikeren Daniel Estulin til å holde en pressekonferanse i Europaparlamentet. Bilderberg-gruppen holdt møtet sitt i 2011 i St. Moritz, Sveits, og Borghezio møtte opp utenfor hotellet hvor gruppen hadde samlet seg og forsøkte å komme seg inn. Sikkerhetsvaktene nektet ham inngang, dyttet ham i bakken og tok ham med til politistasjonen. Som følge av dette begynte Borghezio å blø. Han uttalte senere at han kom til å anmelde forholdet, og den italienske ambassaden i Bern krevde at sveitsiske myndigheter skulle undersøke saken. Islam. Borghezio er også kjent for sin kritikk av islam, og ble arrestert av belgisk politi etter en demonstrasjon mot islamiseringen av Europa 11. september 2007. I mai 2011 var Borghezio gjest i et radioprogram, og sa at «Ratko Mladić er en patriot» og «serberne kunne ha stanset islams fremmarsj i Europa, men de fikk ikke lov til å gjøre det». I juli 2011 uttrykket han, i en annen sending av det samme radioprogrammet som ovenfor, beundring for Anders Behring Breiviks meninger om Islam og innvandring, og betegnet dem «100% gode, noen utmerkede», selv om han tok avstand fra metodene hans. 29. juli utviste Lega Nord Borghezio fra det samme partiet i tre måneder på grunn av hans støtte til Anders Behring Breivik meninger. Dirk Kramer. Dirk Kramer (født 11. april 1960 i Korbach) er en tysk tidligere kombinertløper og skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SC Willingen. Kramer begynte som spesialhopper, og deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1976/77 og 1978/79. Sammenlagt ble han nummer 73 og 71, med 49. plass i Oberstdorf 30. desember 1978 som beste plassering i enkeltrenn. Hans personlige lengderekord er 142 meter, satt i Planica. I 1980 skiftet han til kombinert, og ble i 1983 vesttysk mester. Senere ble han også vesttysk mester på 4 x 10 km stafett (langrenn). Han ble nummer 18 i kombinert i OL i Sarajevo i 1984. Kramer deltok i det individuelle rennet i VM i Oberstdorf i 1987, men måtte stå over stafetten på grunn av forkjølelse. OL i Calgary i 1988 gikk han glipp av på grunn av skade. I verdenscupen, som startet opp i 1983, var 22. plass i 1984/85 hans beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 8. plass i Oberwiesenthal 29. desember 1984. Han la opp etter 1987/88-sesongen. Kramer var korporal i hæren fram til 1992. I årene 1988-1992 var han også servicemann for det (vest-)tyske landslaget i skiskyting. Senere har han vært materialtester for skiforbundet i Hessen. I 1996 ble han rennleder for verdenscuprennene i spesielt hopp i Mühlenkopfbakken i Willingen. Han er (pr. 2010) også sportslig leder i Ski-club Willingen, og ble i 2010 æresmedlem av klubben. Øvre mellomrhindal. Kartet viser Mittelrheintal og den del av dalen som er oppført på verdensarvlisten Den øvre mellomrhindalen (tysk: "Oberes Mittelrheintal") er en 65 kilometer lang strekning langs Rhinen mellom Koblenz og Bingen am Rhein i Tyskland. Strekningen er fra 2002 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som følge av en unik kombinasjon av geologiske, historiske, kulturelle og industrielle minnesmerker langs ruten. Hannes sommer. "Hannes sommer" er en norsk familieserie på fire episoder som ble sendt på NRK Barne-TV i 1978. Serien handler om Hanne og hennes siste sommer før hun skal begynne på skolen. Hannes familie består av mor, far og en bror. Hun er den yngste i søskenparet og får dermed ikke være med på så mye som sin bror. Dette gjør hun imidlertid opprør mot denne sommeren. Serien gikk på lørdager og var innspilt i farger. Ann-Cathrin Ramberg skrev manus og regnes for seriens skaper. Den ble produsert av NRK Barne og ungdomsavdelingen. "Hannes sommer" ble innspilt på Hesnesøya utenfor Grimstad sommeren 1977. Fotograf var Erik Hauan. Serien ble sendt i reprise i 1981, 1984, 1991 og 1999. Den ble også vist på svensk TV. I 1979 utgav Ann-Cathrin Ramberg en bokversjon av serien som ble utgitt på Tiden Norsk Forlag, og i 1987 sendte "Barnetimen for de minste" en hørespill-versjon av serien. Handling. Handlinga er lagt til et idyllisk sommersted på Sørlandskysten. Hit kommer en byfamilie - mor og far, Hanne og Henrik og schäferhunden Raksa. Sommeren er herlig, med fint vær, fisking og hyttebygging og Hanne lærer å svømme og sløye fisk. Hanne er imidlertid den yngste i familien og får ikke være med på så mye som det broren får lov til. Hanne synes dette er urettferdig og bestemmer seg for å gjøre opprør mot dette denne sommeren. Dette opprøret kommer til uttrykk da broren og to andre venner skal overnatte i en hytte de har bygd på en liten øy i nærheten. Hanne får ikke lov til å overnatte sammen med de andre fordi foreldrene mener hun er for liten. Dette synes hun er urettferdig og derfor lister hun seg ut nattestid for å oppleve det samme som broren og vennene hans. Om serien. Ann-Cathrin Ramberg var seriens skaper og ansvarlig for både manus og personintruksjon. Hun var i tillegg forfatter av boka om Hanne og hadde manus på hørespill-versjonen. Ramberg forfattet manus dels på bakgrunn av at hun ville sette søkelys på både det å være jente og yngstemann i et søskenpar. Hun mente at det ofte var slik at den eldste av søsknene ble behandlet som om vedkommende var eldre enn det de var, mens den yngste ble behandlet som yngre enn det vedkommende var. Og hvis den yngste i tillegg var jente så ble hun ofte behandlet som om hun var enda yngre. I denne historien gjør hovedpersonen opprør mot nettopp denne behandlingen. Kjønnsidentitet var også en del av temaet. Ramberg mente at det var lettere å skrive om gutter enn om jenter. «Når en skal skrive om aktive jenter, er det vanligvis av den tøffe typen eller man tyr til fantasien og utstyrer dem med overnaturlige krefter - tenk på Pippi Langstrømpe. Jeg hadde lyst til å vise en virkelig feminin jente. Hun er ikke tøff, men hun vil ikke bli sittende fast i rollen som hjelpeløs og yndig». Valhall Fotballklubb. Valhall Fotballklubb (stiftet 18. september 2007) er en fotballklubb fra Tromsø. Klubben spiller per 2011 i 4. divisjon etter å ha spilt sine tre første sesonger i 5. divisjon. Opprykket i 2010 ble sikret etter en 12–0-seier i siste serierunde, borte mot Furuflaten. Liste over statsledere i 1215. Midtøsten og Nord-Afrika. 1215 Karsten og Petra. "Karsten og Petra" er en bokserie skrevet av Tor Åge Bringsværd, og illustrert av Anne G. Holt. Serien er utgitt på Cappelen Damm. Bøker i serien. I tillegg til bøkene nevnt ovenfor i listen er det utgitt noen samlebøker. Endel av bøkene er også utgitt som lydbok på CD- eller MP3-format. Fjernsynsserie. NRK filmatiserte bøkene i en 13 delers fjernsynsserie. Lillys butikk. Lillys butikk var en norsk fjernsynsserie for barn som gikk i 56 episoder på NRK mellom 1996 til 1998. Serien handlet om hovedpersonen Lilly som drev butikk på Grünerløkka i Oslo. Hans Ritter von Adam. Hans Ritter von Adam (født 24. mai 1886 i Kongeriket Bayern, død 15. november 1917) var et tysk flyveress under første verdenskrig. Han hadde 21 nedskutte fiendtlige fly før han ble drept i en luftkamp i november 1917. Hans Adam var medlem av ordenen Königlicher Hausorden von Hohenzollern. Hans Adam gikk inn i den kongelige bayerske hæren som en frivillig for en periode på ett år. Den 1. oktober 1906 tjenestegjorde han i det fjerde infanteriregimentet i Metz i det nåværende Frankrike. Etter hans år som frivillig soldat begynte han som forretningsmann i München. Da den første verdenskrig brøt ut var Adam tilbake i militær tjeneste som løytnant i den bayerske hæren. Adam kjempet blant annet i Slaget om grensene og han ble såret i kampene rundt de franske festningene i Nancy-Épinal-regionen den 2. september 1914. Adam ble utnevnt til skvadron-kommandant (Staffelführer) den 30. august 1917, etter at hans kollega Eduard Ritter von Dostler ble skutt ned. Løytnant Hans Ritter Adam ble skutt ned og drept av et britisk jagerfly den 15. november 1917 i nærheten av Langemarck. Den 20. mai 1919 ble Bayerns høyeste militære dekorasjon, Militär-Max-Joseph-Orden, tildelt posthumt til Hans Adam for hans militære prestasjoner som pilot under første verdenskrig. Administrativ inndeling. Administrativ inndeling eller forvaltningsenhet definerer staters undernasjonale inndeling av administrasjon og ledelse i geografisk avgrensede områder. Hvor sterk posisjon de administrative regionene har i forhold til den sentrale myndigheten varierer mye, og avgjøres i stor grad hvorvidt staten er føderal eller enhetlig. Stater har også ofte flere inndelinger under det første undernasjonale nivået. Navnene gitt de administrative nivåene varierer og kan for eksempel hete departement, fylke, delstat, provins eller guvernement. Administrative regioner er ikke det samme som biland der førstnevnte er en del av staten, mens sistnevnte utøver en større grad av selvstyre. De undernasjonale nivåene utøver en viss autonomi og har gjerne en lokal myndighet som skal forvalte de regionale sakene. I Norge er det eksempelvis staten som forvalter universitetene, fylkene forvalter videregående opplæring og kommunene forvalter grunnskolen. Hvor mange administrative nivåer stater opererer med varierer. Mens det vanligste er to til tre nivåer, har for eksempel Bahrain bare ett nivå, mens Frankrike har hele seks nivåer. Norge har to nivåer, der fylkene det øverste (første) administrative nivået, mens kommunene er det nederste (andre). Gesundbrunnen. Gesundbrunnen er en ortsteil bydelen Mitte i Berlin. Ortsteilen oppsto gjennom deling av det tidligere bydelen Wedding. Ved en forvaltningsreform i 2001 ble de tidligere bydelene Wedding, Mitte og Tiergarten slått sammen og deretter delt i ortsteiler. I den nye bydelen Mitte oppsto ortsteilene Mitte, Tiergarten, Wedding, Gesundbrunnen, Moabit og Hansaviertel. Navnet. Navnet "Gesundbrunnen" (norsk: sunnhetsbrønnen) kommer av en kilde i nærheten av det senere kurstedet Louisenbad. Kilden inneholdt jernholdig vann og er nevnt første gang 1748. Vannets legende egenskaper ble undersøkt og fastslått av kjemiker Andreas Sigismund Marggraf. Hofapoteker Heirich Wilhelm Behm fikk i 1751 ved kongelig privilegium retten til å etablere en sunnhets- og badeanstalt på stedet. Demografi. Gesundbrunnen har blant ortsteilene i Berlin det største innslag av utenlandske statsborgere med 33,75 % av befolkningen. For Berlin er det tilsvarende tallet 14,1 %. Andelen er forsåvidt synkende da den utenlandske befolkning opptas som tyske statsborgere. Mer enn halvparten av innbyggerne i Gesundbrunnen har migrasjonsbakgrunn. The Howling. "The Howling" er en amerikansk skrekkfilm fra 1981 regissert av Joe Dante. Hovedrollene spilles av Dee Wallace og Patrick Macnee. Filmen er basert på Gary Brandners skrekkroman med samme tittel fra 1977. "The Howling" fikk seks oppfølgere (produsert i perioden 1985-95). Handling. Karen White (Dee Wallace) er en kvinnelig TV-reporter i Los Angeles som forsøker å avsløre en sex-forbryter som, til hennes store sjokk, viser seg å være en varulv. Et nærgående møte med vesenet i en kinosal fører til at hun blir traumatisert. Hennes lege, Dr. George Waggner (Patrick Macnee), beslutter derfor å sende både henne og mannen hennes til et avsidesliggende sted som kalles "The Colony" for behandling. Stedet viser seg å være fylt av merkelige mennesker og etter en stund for hun et nytt sjokkerende møte med varulver. Etter flere skremmende opplevelser oppdager hun at de fleste beboerne der er varulver. Om filmen. "The Howling" har fått 60% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den innbrakte $18 millioner på amerikanske kinoer. Noe som må betegnes som en publikumssuksess, siden dens produksjonsbudsjett var på bare $1 million. Den ble forbudt vist på norske kinoer av Statens filmtilsyn i 1981, men ble utgitt på video rundt 1983-84. June Whitfield. June Rosemary Whitfield (Født 11. november 1925 i Streatham, London) er en engelsk skuespiller. Whitefield hadde sin første teater-opptreden i en alder av tre år. Whitfield ble uteksaminert fra Royal Academy of Dramatic Art med et diplom i 1944. I 1955, giftet June Whitfield seg med Tim Aitchison, og de hadde en datter, Suzy, som også begynte som skuespiller. Whitefield`s første store gjennombrudd som skuespiller var med den ledende rollen i komedien Take It From Here som ble sendt på radio og senere på TV. June som har vært kjent i Storbritannia siden 1950-tallet for hennes mange roller på radio og i forskjellige TV-serier. I 1968 begynte June Whitfield og Terry Scott deres lange TV-samarbeidet som toppet seg med rollene som mann og kone i TV-serien Happy Ever After som gikk fra 1974 til 1978 og i Terry and June (1979–1987). Fra 1992 til 2003, dukket Whitfield i komiserien Absolutely Fabulous. I 1966 fikk Whitfield sin første hovedrolle, i situasjonskomedien Beggar My Neighbour der hun spiller rollen som Rose Garvey. Etter flere roller på TV gikk Whitfield tilbake til radio i 1984 da hun opptrådte på satire-programmet The News Huddlines, som ble sendt frem til 2001. Whitfield ble tildelt en Order of the British Empire i 1985. Hun spilte rollen som Miss Marple i tolv hørespill av Agatha Christie sine bøker om Miss Marple. Siden 1990 har Whitfield dukket opp i filmer som Carry On Columbus. I 1994 ble June Whitfield gitt en Lifetime Achievement Award. I 2000 ble hennes selvbiografi publisert, skrevet med hjelp av Christopher Douglas. Whitfield`s ektemann Tim Aitchison døde i 2001. Siden 2000, har Whitfield dukket opp i TV-serien The Royal, Midsomer Murders, Marple og Last of the Summer Wine, som hun var ferdig med i 2005. Juan Prim. Juan Prim, greve av Reus, marki av Castillejos, (født 6. desember 1814 i Reus, Catalonia, død 30. desember 1870 i Madrid) var en katalansk hærfører og statsmann. Julia Sawalha. Julia Sawalha (født 9. september 1968 i London) er en britisk skuespiller. Sawalha ble oppkalt etter sin bestemor, en jordansk forretningskvinne som hadde fått en utmerkelse fra Dronning Noor for sin bedrift. Sawalha er av jordansk, engelsk og fransk avstamning. Hennes far Nadim er også skuespiller som dukket opp i James Bond-filmene The Spy Who Loved Me og The Living Daylights. Sawalha er mest kjent for sin rolle som Saffron Monsoon i Absolutely Fabulous, som Lynda Day, redaktør i avisen The Junior Gazette i TV-serien Press Gang og som Lydia Bennet i TV-miniserien av Pride and Prejudice fra 1995. Sawalha gjorde sin skuespiller-debut i 1982 i en mini-serie på BBC. og i 1988 og hun spilte en liten rolle i en episode av Inspector Morse. Sawalha fikk stor oppmerksomhet for sin hovedrolle i den BAFTA-vinnende tenåringskomedien Press Gang, som gikk fra 1989 til 1993. Sawalha har også dukket opp sammen med skuespiller Ioan Gruffudd i den internasjonalt suksessrike TV-tilpasningen av C. S. Forester sine romaner om Horatio Hornblower, som kapteinens kone Maria. Den spanske revolusjon i 1868. Den spanske revolusjon i 1868 (spansk: "La Gloriosa", «den strålende revolusjon») var en revolt som fant sted i Spania i 1868, og som resulterte i at dronning Isabella II av Spania ble avsatt og måtte flykte i eksil i Paris. I 1866 ble et opprør ledet av den katalanske generalen Juan Prim. Samme år var det en revolt blant offiserene ved San Gil brakkene i Madrid. Begge hendelsene sendte signaler om alvorlig misnøye til den politiske ledelsen i Spania. Gjennom sammenkomster i Ostende i 1866 og i Brussel i 1867, kom liberale og republikanere i eksil i utlandet til enighet om en større oppstand. Den skulle ikke bare erstatte regjeringens konservative president med en liberal president, men også skulle styrte Isabella, som ble ansett som kilden til Spanias inkompetente lederskap. Roy Dotrice. Roy Dotrice (Født 26. mai 1923 i Guernsey) er en britisk skuespiller som er godt kjent for sin Tony Award-vinnende opptredener på Broadway. Dotrice tjenestegjorde i det britiske Royal Air Force mellom 1940 og 1945 under den andre verdenskrig, og han satt fengslet i en tysk leir for allierte krigsfanger fra 1942 til 1945. Dotrice var gift med Kay Newman fra 1947 og frem til hennes død i 2007, og de fikk tre barn sammen, Michele, Yvette og Karen. Dotrice var også stefar til Edward Woodward. Dotrice opptrådte flere ganger ved Hampstead Theatre i London. I 1970 spilte han i, med stor suksess, rollen som Charles Dickens i miniserien Dickens of London, som ble presentert i USA som en serie i tretten deler ved Maspterpiece Theatre. For det nordamerikanske publikum er Dotrice mest kjent for å spille i TV-serien, Beauty and the Beast, fra 1980. Dotrice ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) i 2008. I juni 2010 ble det bekreftet at Roy Dotrice skulle spille rollen som Grand Maester Pycelle i HBO-serien Game of Thrones, en filmatisering av George R. R. Martin sin bokserie, A Song of Ice and Fire. Astronomisk passasje. a>, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt. Eksempler er Merkurpassasjer og Venuspassasjer, hvor planetene passerer foran solen. Sjeldnere enn Merkurpassasjer og Venuspassasjer er passasjer av en planet foran en annen planet. Den siste planetpassasjen var 3. januar 1818 hvor Venus passerte foran Jupiter. Den neste planetpassasjen vil finne sted 22. november 2065 når Venus igjen passerer foran Jupiter. På grunn av avstandene vil det være en total formørkelse. Rett før passasjen vil Venus ytterligere formørke Jupiters måne Ganymedes. Baneeksentrisitet. Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane. Ems depeschen. Minnestein over Ems Depeschen i Bad Ems Ems depeschen eller Emser depeschen (fransk: "Dépêche d'Ems") var en skriftlig meddelelse i et telegram, fra den prøyssiske kongen Vilhelm I til den franske ambassadøren Vincent Benedetti. Telegrammet ble sendt den 13. juli 1870 fra kurbyen Bad Ems, hvor kongen oppholdt seg, og var egentlig ment som en intern beskjed til Otto von Bismarck om kravene fra den franske ambassadøren. Bismarck tilspisset kongens formuleringer på en måte som kunne tolkes som en krigserklæring, før han sendte telegrammet videre til Paris. Der ble det av Napoleon III brukt som påskudd for å starte den fransk-prøyssiske krig den 19. juli 1870 Magnetisk omkobling. Magnetisk omkobling (engelsk "magnetic reconnection") er i plasmafysikken en prosess hvor energi bundet i et magnetfelt frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme. Ved omkobling kan store mengder energi som er lagret over lang tid frigjøres på svært kort tid, og dermed forårsake spektakulære romplasmafenomen som koronamasse-utbrudd, solstormer og geomagnetiske substormer. I noen tilfeller brukes benevnelsen magnetisk tilbakekobling, som kan føre til en sammenblanding med det systemteoretiske begrepet tilbakekobling som brukes innen kontrollteknikk og fysikk, og derfor bør unngås. Flux transfer event. En kunstners fremstilling av flux transfer event. Flux transfer event (FTE) oppstår når en magnetisk portal åpner seg i jordens magnetosfære hvor høyenergetiske partikler fra solen strømmer gjennom. Disse forbindelsene var tidligere antatt å være permanente, men har senere blitt funnet å være korte og svært dynamiske. De fire Cluster-sondene til ESA og de fem THEMIS-sondene til NASA har flydd gjennom og omgitt disse FTE-ene og målt dimensjoner og identifisert partikler som har blitt overført gjennom de magnetiske feltene. Terrorpatruljen. "Terrorpatruljen" (originaltittel: "Nighthawks") er en amerikansk actionthriller fra 1981 med Sylvester Stallone i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Billy Dee Williams, Lindsay Wagner, Persis Khambatta, Nigel Davenport og Rutger Hauer. Regi er ved Bruce Malmuth. "Terrorpatruljen" ble godt mottatt av kritikerne, men ble ingen stor publikumssuksess, hverken i USA eller resten av verden. Handling. En bombe går av i et britisk kjøpesenter. Gjerningsmannen, Wulgar (Rutger Hauer), ringer og skryter av å ha slått et slag mot britisk kolonisering. Wulgar flykter omsider til New York, der en antiterrorpatrulje blir satt på saken. Om filmen. "Terrorpatruljen" har fått 71% på Rotten Tomatoes (basert på 14 anmeldelser per juni 2011). Den ble godt mottatt av anmelderne i "Variety" og "New York Times", mens anmelderen i Time Magazine var negativ. Den ble godt mottatt av Aftenpostens anmelder som blant annet skrev: «Regissøren har maktet å legge nerve og et strøk av virkelighet i bildene». Anmelderen gav også ros til skuespillerne, spesielt Sylvester Stallone og Rutger Hauer. Filmen innbrakte ca $20 millioner på verdensbasis, hvorav $15 millioner i USA. Filmens produksjonskostader var på $5 millioner. Wilhelm Camphausen. Wilhelm Camphausen (født 8. februar 1818 i Düsseldorf, død 18. juni 1885 i Düsseldorf) var en tysk militær- og slagmaler. Han var også kunstprofessor i Düsseldorf. Camphausen fikk sin utdannelse hos Alfred Rethel og Friedrich Wilhelm Schadow, og ble i 1834 medlem av Akademiet i Düsseldorf. Hans tid i militæret, som han tilbragte hos husarene, kom til å prege hans fremtidige liv. Han ble hele livet knyttet til militæret. Etter at han i 1850 hadde gjennomgått mesterklassen på Akademiet i Düsseldorf, malte han først historiske slagscener, som ble lagt merke til på grunn av deres realistiske detaljer. Stor oppmerksomhet fikk han gjennom sine ryttermalerier av keiser Vilhelm I, Fredrik den store av Preussen og den store kurfyrste Fredrik Vilhelm av Brandenburg. Som historie- og slagmaler ble han raskt populær, og ble i 1859 utnevnt til professor ved kunstakademiet i Düsseldorf. I 1864 fulgte han med de prøyssiske styrker under den Andre slesvigske krig, hvor han malte mange scener fra kampene. Hans maleri av Kampene ved Dybbøl, som henger i Berlins nasjonalgalleri, gjorde ham berømt i Tyskland som en representant for det patriotiske nasjonale maleri. Han malte også mange portretter av tyske fyrster og berømte soldater og statsmenn. Under den fransk-prøyssiske krig i 1870 deltok han som den prøyssiske hærens offisielle maler. 3. serierunde i Toppserien 2011. 3. serierunde i Toppserien 2011 ble spilt lørdag den 16. april, med unntak av Kattem – Medkila, som ble spilt søndag den 17. april. Albysjön (Botkyrka og Huddinge). Albysjön er en innsjø på grensen mellom kommunene Huddinge og Botkyrka, i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen utgjør en del av Mäleren, forbundet med et smalt sund, Fittjanäset. Det er fritt fiske her ved bruk av håndredskaper, med unntak av fiske etter kreps. Nærmeste tunnelbanestasjoner er Fittja og Masmo. Mellom stasjonene går tunnelbanen på en bro over den nordlige delen av Albysjön. Navnet har innsjøen etter gården Alby gård, som ligger på Botkyrkasiden av innsjøen. Fra broen kan man se Flottsbro, som ligger i forbindelse med en åskam, i sør. Ved Flottsbro er det en badeplass og kanoutleie. I den sørlige enden av Albysjön går den smale "Flottsbrokanalen" til Tullingesjön. Innsjøen er den dypeste i Huddinge kommune, og er rik på fiskearter, blant annet arten sandsmett. Bad Reputation. "Bad Reputation" er det andre studioalbumet til Joan Jett, gitt ut i 1981. 4. divisjon fotball for herrer 2010. 4. divisjon fotball for herrer 2010 var det femte nivået i norsk fotball 2010. Avdelingene ble inndelt i regionale fotballkretsene der 4. divisjon var det nest øverste regionale nivået. Finnmark Fotballkrets II. 2010 Tobias Bogner. Tobias Bogner (født 28. mai 1990 i Sonthofen) er en tysk skihopper som representerer SK Berchtesgaden. Han debuterte internasjonalt i et juniorrenn i Velenje i 2003. Han deltok i junior-VM i 2004, 2006, 2009 og 2010, og var på det tyske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen i Štrbské Pleso i 2009 og Hinterzarten i 2010, og bronsemedaljer i Stryn i 2004. Hans beste individuelle plassering i junior-VM er 4. plass i 2010. I FIS-cupen er 12. plass i 2005/06 hans beste sammenlagtplassering, i kontinentalcupen er 19. plass i 2009/10 hans beste sammenlagt. Bogner debuterte i verdenscupen med 3. plass i lagkonkurransen i Willingen 11. februar 2007. Han har én gang tatt poeng individuelt i verdenscupen, med 30. plass i Klingenthal 3. februar 2010. Det ene verdenscuppoenget ga ham en 90. plass sammenlagt sesongen 2009/10. Han deltok i senior-VM i Sapporo i 2007, der han ble nummer 37 i normalbakken, 49 i storbakken og var på det tyske laget som ble nummer 8 (av 13 lag) i lagkonkurransen. Albysjön (Tyresö). Albysjön er en innsjø i Tyresö kommune, i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøens tilløp kommer hovedsakelig gjennom Tyresö-Flaten via Wättingeströmmen, Grändalssjön og Fnyskbäcken. Utløp går til Kalvfjärden i Østersjøen via de to elvene Fatburen og Follbrinkströmmen, og Uddby kvarn. Innsjøen er kraftig overgrodd, men innsjøens fosforverdier har avtatt siden slutten av 1970-tallet, da renseverket i Tyresån-vassdraget ble avløst av Henriksdals vattenreningsverk i Nacka. Kosovos historie. Visoki Dečani-klosteret er et betydelig kristent kloster i Kosovo, 12 km sør for byen Peć. Det er den største middelalderkirke på Balkan og inneholder omfattende freskodekorasjoner. Topografisk kart over dagens Kosovo. Kosovos historie angår en region på Balkan som tidligere var kjent som Dardania og som fra 100-tallet e.Kr. utgjorde en del av den romerske provinsen Moesia. Fra rundt 700 til 1455 ble regionen en del av det bulgarske rike, Østromerriket (Det bysantinske rike) og deretter til de serbiske middelalderstatene, især Raška (serbisk kyrillisk: Рашка). Det ble deretter erobret og underlagt det osmanske rike. Kosovos befolkning har vært etnisk blandet siden 600-tallet e.Kr. og utgjøre en blanding av en rekke ulike folkegrupper. Osmanske "Kosovo Vilayet" varte fram til 1875 med grenser som er betydelig forskjellig fra dagens moderne stat Kosovo. I 1912 ble landet lagt inn under Serbia og i 1918 ble det, som en del av Serbia, en del av Jugoslavia. Kosovo fikk selvstendighet i 1963 under Josip Broz Titos påbud og mistet sin status som selvstyrte provins i 1989. I 1999 fikk Forente nasjoner (FN) via FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK) kontroll over provinsen etter NATOs militære intervensjon og etter resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Den 7. februar 2008 erklærte Kosovos parlament uavhengighet som republikken Kosovo, med en delvis internasjonal anerkjennelse av denne erklæringen. Tidlig historie. Den romerske provinsen Dardania på 300-tallet. I løpet av neolittisk tid (yngre steinalder) lå Kosovo innenfor området til Vinčakulturen, som er karakterisert av vestbalkansk svart og grå keramikk. Bronsealderen begynte en gang rundt 1900 f.Kr. og jernalderen begynte en gang rundt 1300 f.Kr. Gravfunn fra både bronse- og jernalderen er funnet kun Rrafshi i Dukagjinit, og ikke direkte i Kosovo. På 300-tallet f.Kr. var Kosovo-området en del av de østlige delene av Illyria som grenset mot Thrakia. På denne tiden var området bebodd av trakisk-illyriske stammer fra dardanerne, fra keltere og den trakiske stammen triballiere. Regionen Illyria ble erobret av Roma i 168 f.Kr. og gjort til den romerske provinsen Illyricum i 59 f.Kr. Kosovo-regionen ble antagelig en del av Moesia Superior i 87 e.Kr., skjønt arkeologiske bevis tyder på at den kan ha vært delt mellom Dalmatia og Moesia. Keiser Diokletian ytterligere delte Øvre Moesia inn de mindre provinsene Dardania, Moesia Prima, Dacia Ripensis, og Dacia Mediterranea. Dardanias hovedstad var Naissus, tidligere en keltisk bosetning. Den romerske provinsen Dardania omfattet de østlige delene av dagens moderne Kosovo, mens dets vestlige deler tilhørte den nyopprettede romerske provinsen Prevalitana med sin hovedstad Doclea. Romerne koloniserte regionen og grunnla en rekke byer. Justinian I, som tok tronen til Østromerriket i 527, ledet en periode med bysantinsk ekspansjon inn i de tidligere romerske provinsene, og innlemmet Kosovo-regionen inn under keiserdømmet. Historikerne betrakter Justinian som den siste romerske keiser ettersom hans morsmål var latin og han var den siste keiseren som forsøkte å forene det latintalende vestriket med østriket. Slavisk innvandring inn i Balkan skjedde i tiden mellom 500- og 600-tallet. Området ble endelig underlagt Østromerriket på 850-tallet. Det bulgarske rike (839 til 1241). Regionen ble lagt inn under det bulgarske rike i løpet av styret til khan Presian (836-852). Tallrike kirker og klostre ble bygget etter at Bulgaria ble kristnet i 864. Regionen forble innenfor grensene til Bulgaria i 150 år fram til 1018 da landet ble overkjørt av bysantinerne etter et halvt århundre med bitter kamp. I henhold til det latinske verket "De Administrando Imperio" fra 900-tallets bysantinske keiser Konstantin VII lå de serbiskbefolkede landområdene nordvest for Kosovo og at region var bulgarsk. I løpet av opprøret til Peter Deljan (1040–1041) ble Kosovo for en kort tid frigjort og senere da Georgi Voiteh gjorde opprør i 1072 ble Konstantin I Bodin utropt til keiser av Bulgaria i Prizren i Kosovo fra hvor den bulgarske hæren marsjerte til Skopje. På begynnelsen av 1200-tallet ble Kosovo lagt inn under det nyopprettede bulgarske rike, men bulgarsk kontroll visnet vekk etter at keiser Ivan Asen II (1218–1241) døde. Østromerriket (1018 til 1180). Bysantinsk kontroll ble deretter påført av den mektige keiser Basileios II. Serbia var på denne tiden ikke en forent stat: et antall små serbiske kongedømmer lå i nord og vest for Kosovo, og av disse var Raška (i sentrum av dagens Serbia) og Duklja (i dagens Montenegro) var de mektigste. På 1180-tallet tok den serbiske herskeren kontroll over Duklja og deler av Kosovo. Hans etterfølger, Stefan I Nemanja, tok kontroll over resten av Kosovo ved 1216, og opprettet en stat som omfattet det meste av det området som i dag er Serbia og Montenegro. Serbia (1180 til 1455). Lazar Hrebljanovic av Serbia (1329-1389). Kosovo ble underlagt Serbia på slutten av 1100-tallet, og ble en del av det serbiske riket fra 1346 til 1371. I 1389, i det berømte slaget i Kosovo, ble hæren til den serbiske prinsen Lazar Hrebljanovic beseiret av osmanske tyrkere som kontroll over hele området i 1455. I løpet av styret til Huset Nemanjić ble mange serbisk ortodokse kirker og klostre ble bygget over hele det serbiske området. Nemanjić-herskerne brukte alternativt både Prizren og Pristina som deres hovedsteder. Store eiendommer ble gitt til klostrene i vestlige Kosovo (Metohija). Den mest prominente kirken i Kosovo, patriarkatet i Peć, kirken ved Gračanica og klosteret ved Visoki Dečani i nærheten av Dečani – ble alle opprettet i løpet av denne perioden. Kosovo var økonomisk viktig, og dagens hovedstad i Kosovo, Pristina, var et betydningsfullt handelssenter på handelsvegene som gikk til havene ved Adriaterhavet. Gruvedrift var en viktig industri i Novo Brdo og Janjevo som hadde samfunn av utvandrede saksiske gruvearbeidere og handelsmenn fra Ragusa. I 1450 produserte gruvene i Novo Brdo rundt 6 000 kg med sølv årlig. Den etniske sammensetningen i Kosovos befolkning i løpet av denne perioden omfattet serbere, albanere, valakere sammen med et antall grekere, armenere, saksere og bulgarere, i henhold til serbiske klosteropptegnelser, "chrysobuller" eller chartere. Et flertall av navnene i disse opptegnelsene er i hovedsakelig serbiske framfor albanske. Det har blitt tolket som et bevis for en tilsvarende serbisk befolkningsflertall. Dette synes å bli støttet av tyrkiske skattelister ("defter") fra 1455 som nedskrev religion og språk i folketellingene, og fant et serbisk flertall. Etnisk identitet fra middelalderen var relativt flytende over hele Europa, og folk flest på denne tiden synes ikke å ha definert seg selv i fastlåste etniske identiteter. De av slavisk opprinnelse, særlig de av serbisk bakgrunn, synes å ha vært den dominerende befolkningen kulturelt og var samtidig den demografiske flertallet. I 1355 falt den serbiske staten fra hverandre ved dødsfallet til tsar Stefan Dušan og ble oppløst i en rekke føydale småriker. Tidspunktet sammenfalt med osmansk ekspansjon. Det osmanske rike grep muligheten i serbisk svakhet og invaderte. Slagene i Kosovo. "Slaget ved Kosovosletta", maleri av Adam Stefanovic, 1870 Det første slaget i Kosovo skjedde på sletta ved Kosovo Polje den 28. juni 1389 hvor den herskende "knez" (prins) av Serbia, Lazar Hrebeljanović, samlet en allianse av kristne soldater, hovedsakelig bestående av serbere, men også bosniske serbere, albanere, bulgere, ungarere, og en tropp med saksiske leiesoldater. Sultan Murad I hadde også samlet sammen en allianse av muslimske soldater fra nabolandene i Anatolia og Rumelia. Det nøyaktige antallet er vanskelig å avgjøre, men de mest pålitelige historiske redegjørelsene antyder at den kristne hæren var langt underlegen den osmanske hæren. Forholdet var kanskje tilnærmet i størrelsen 12 000 som sto opp mot 27 000. Den serbiske hæren ble beseiret og Lazar ble drept, men Miloš Obilić greide å drepe sultan Murad I som således ikke fikk oppleve at hans hær seiret. Selv om slaget i ettertid har blitt mytologisert som det store serbiske nederlaget var det i samtiden delte meninger om det var et serbisk nederlag, uavgjort, eller til og med muligens også en serbisk seier. Serbia klarte å opprettholde sin uavhengighet og hadde sporadisk kontroll over Kosovo inntil det gikk på et endelig nederlag i 1455. Deretter ble Serbia underlagt det osmanske rike. Festningen ved Novo Brdo, viktig i sin tid grunnet områdets rike sølvgruver, ble beleiret i førti dager av osmanere det påfølgende året, men måtte overgi seg og ble okkupert den 1. juni 1455. Det andre slaget i Kosovo ble utkjempet i løpet av to dager i oktober 1448 mellom en ungarsk hær ledet av János Hunyadi og en osmansk hær ledet av sultan Murad II. Det betydelig større enn det forgående slaget i 1389, men utløpet ble det samme. Den ungarske hæren ble beseiret og måtte trekke seg tilbake. Selv om slaget var et kraftig tilbake slag for den kristne motstanden mot muslimsk erobring i Europa på denne tiden, var det likevel ikke avgjørende. Hunyadi opprettholdt ungarsk motstand i sin levetid i kongedømmet Ungarn. Begge slagene var betydningsfulle i den samlete motstanden mot osmansk framgang gjennom Balkan. Hadde serberne og ungarerne vært seierrike i det ene eller begge slagene kunne det ha endret historiens løp for Kosovo. Det osmanske rike (1455 til 1912). Det osmanske rike var muslimsk og brakte islam med seg. De opprettet "Kosovo Vilayet" som en av de osmanske territoriale enhetene. Osmansk styre varte i rundt 500 år og i denne tiden hadde absolutt all makt i området. Mange serbere underkastet seg islam og tjenestegjorde under osmanerne. Kosovo var midlertidig erobret av østerrikske styrker under den polsk-osmanske krig (1683–1699) ved hjelp av serbere, men ble beseiret og trakk seg ut igjen kort tid etter. I 1690 ledet den serbiske patriark i Peć, Arsenije III Čarnojević, som tidligere hadde unnsluppet en sikker død, 37 000 familier fra Kosovo for å unngå osmansk forfølgelser. De som fulgte ham var hovedsakelig serbere. På grunn av den muslimske undertrykkelsen fortsatte det utvandring av kristne fra Kosovo-området til ut på 1700-tallet. I 1766 forbød osmanerne patriarkatet i Peć, og posisjonen til de kristne i Kosovo ble ytterligere forverret. Alle tidligere privilegier var tapt og samtidig måtte den kristne befolkningen tåle den fulle tyngden av det osmanske rikes omfattende kriger. Det området som i århundrer ble styrt av det osmanske riket var det inndelt i flere administrative distrikter, kjent som "sanjakere" («bannere»), hver styrt av en distriktsherre, en "sanjakbey". Til tross for ekstra skatt for de som ikke var eller ble muslimer, fortsatte et stort antall kristne å leve i området. Islamiseringen begynte kort tid etter osmansk styre, men det tok betydelig tid, bortimot et århundre, og ble i førstningen konsentrert i byene. En viktig årsak for konvertering var antagelig av økonomiske og sosiale grunner da muslimer hadde betydelig flere rettigheter og privilegier enn kristne undersåtter. Kristent religiøst liv fortsatte uansett, men både de serbisk-ortodokse som de romersk-katolske kirker og deres menigheter led tungt under høye skatter. I 1689 ble Kosovo i stor grad forstyrret av den store tyrkiske krig (1683–1699) i en av de sentrale hendelsene i serbisk nasjonalmytologi. I oktober 1689 invaderte en liten styrke fra det habsburgske riket under ledelse av markgreve Ludvig av Baden og nådde så langt som til Kosovo som en følge av deres tidligere erobring av Beograd. Mange serbere og albanere ga sin troskap til østerrikerne, en del av dem gikk med i markgrevens hær. Det var på ingen måte ensidig, mange albanere kjempet sammen med osmanerne mot den østerrikske invasjonen. Et stort osmansk motangrep den følgende sommeren drev østerrikerne tilbake til deres festning i Niš, deretter til Beograd, og til sist over Donau. Ved freden fulgte osmanernes hevn som rammet den serbiske befolkningen hardt. Det fulgte en stor utflytning av serbere, det finnes opplysninger på at 37 000 serbiske familier forlot Kosovo. I løpet av 1600-tallet var det en økende muslimsk albansk innvandring fra nordlige Albania. Denne prosessen foregikk i rundt 200 år fram til århundreskiftet 1900, under denne perioden bevitnes også en albanisering av deler av den serbiske befolkningen som gikk over til å snakke albansk og konverterte til islam. Den andre halvparten av 1800-tallet oppsto de første større konfliktene mellom albanere og serbere da muslimske albanerne stilte seg på siden til det osmanske styret i den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). I løpet av krigen hadde serbiske tropper invadert de nordøstlige delene av provinsen Kosovo og deportert mange tusener av etniske albanere. Signeringen av freden i San Stefano markerte begynnelsen på en vanskelig situasjon for albanere på Balkan i de områdene som ble avstått fra Tyrkia til Serbia, Montenegro og Bulgaria. Ved freden ble Serbia tvunget til overgi Kosovo til osmanerne og deretter begynte et en utrenskning av kristne serbere fra det nyskapende vilâyetet Kosovo. Mange opplysninger har bevitnet at mellom 200 000 og 400 000 serbere ble tvangsdeportert i forbindelse med forfølgelse fra den muslimske delen av befolkningen. Samtidig ble rundt 30 000 albanere tvunget til å flykte fra de områdene som Serbia beholdt ved krigssluttet. Den etniske rensningen av serbere i Kosovo nådde sitt høydepunkt i forbindelse med den gresk-tyrkiske krig i 1897. Albansk nasjonalbevegelse. Kosovoalbanske opprørere trekker seg tilbake, 1912. Kosovoalbansk demonstrasjon med albanske flagg i 2000. Albansk nasjonalbevegelse var inspirert av flere grunner. Foruten nasjonal motstand som hadde blitt fremmet av albanske aktivister, var politiske grunner en faktor. På 1870-tallet hadde det osmanske rike opplevd en voldsom innskrenking av sine område og store nederlag i krigene mot de slaviske monarkiene i Europa. I 1878 hvor over 300 albanere fra hele Balkan var representert i byen Prizren i Kosovo hvor de ble enige om å grunnlegge et forbund, Prizrenligaen, som skulle kjempe for bevaring av et enhetlig Albania innenfor Det osmanske riket. Selv om ligaen ble opprettet med støtte fra sultanen som håpet på å beholde og bevare osmanske områder, var de albanske lederne raske og effektive i forvandle ligaen til en nasjonalbevegelse og til sist til en regjering. Liga hadde støtte fra italiensk-albanere og forente albanere av ulik religiøs tilknytning. I løpet av de tre årene som ligaen eksisterte søkte den å danne en albansk vilayet innenfor det osmanske rike, samle en hær og kjempe en forsvarskrig. I 1881 ble en midlertidig regjering dannet for å administrere Albania under presidentskapet til Ymer Prizreni, støttet av framtredende ministre som Abdyl Frashëri og Sulejman Vokshi. Militær intervensjon fra Balkanstatene, stormaktene foruten også Tyrkia tvang albanerne til å fordele sine soldater på tre fronter, noe som også ble slutten på ligaen. I Kosovo var det også andre albanske organisasjoner, den viktigste var Pejaligaen, oppkalt etter byen Peja hvor den ble grunnlagt i 1899. Den ble ledet av Haxhi Zeka, et tidligere medlem av Prizrenligaen og delte en tilsvarende plattform i søken etter å opprette en selvstyrt albansk vilayet. Ligaen avsluttet sine aktiviteter i 1900 etter en militær konflikt med osmanske styrker. Zeka ble myrdet av en serbisk agent i 1902 med støtte fra osmanske myndigheter. Unge Tyrkerevar en sammenslutning av flere grupper tidlig på 1900-tallet som søkte å etablere på nytt konstitusjonen Kanun-ı Esasî («de grunnleggende lovene»), den første konstitusjonen til det osmanske rike. Kravene deres fikk støtte fra albanere som håpet på en forbedring av deres nasjonale status, hovedsakelig en anerkjennelse av deres språk i embetsverket og i undervisningen. I 1908 samlet rundt 20 000 bevæpnete albanske bønder seg i Uroševac for å forhindre enhver utenlandsk innblanding mens deres ledere, Bajram Curri og Isa Boletini, sendte et telegram til sultanen for å kreve kunngjøring av en konstitusjon og åpningen av et parlament. Albanerne mottok ikke noe av de lovte gode fra seieren til Unge Tyrkere. Av den grunn brøt et mislykket opprør ut blant albanere i fjellområdene i Kosovo i februar 1909. Motgangen økte etter overtagelsen av tyrkisk myndighet av en oligarkisk gruppe senere det samme året. I april 1910 gjorde soldater under ledelse av Idriz Seferi og Isa Boletini opprør mot tyrkiske tropper, men ble til sist tvunget til å trekke seg tilbake. Balkankrigene. Grensene på Balkan etter balkankrigene. Bulgarske døde i angrepet på Edirne (Adrianople) i 1912, den første balkankrigen. Albanere forvist av serbrere i 1912 Ved århundreskiftet lå Kosovo innenfor det osmanske rike. Dets status var en vilayet og utgjorde et område betydelig større en dagens Kosovo og hadde Üsküp (i dag Skopje) som provinshovedstad. Uavhengigheten til Serbia og Montenegro i 1878 betydde at Kosovo var dens siste forsvarslinje for osmanerne i Rumelia (osmansk område i Europa). Etter at Bosnia-Hercegovina ble lagt inn under Østerrike-Ungarn i 1908, delte Kosovo grense med tre land: Serbia, Montenegro og Østerrike-Ungarn. Kosovo forble styrt av osmanerne inntil det ble dratt inn i den første balkankrigen hvor den ikke-tyrkiske befolkningen i Rumelia kjempet for selvbestemmelse i tillegg til et felles angrep på Balkanligaen hvor alle tjente sine egne interesser mens de samtidig forsøkte å utvide egne grenser, og på samme tid forsøkte den folkerike albanske nasjon å kjempe sin kamp både mot osmanerne og nabolandene. I 1912, i løpet av balkankrigene, ble det mest av Kosovo annektert av kongedømmet Serbia mens regionen Metohija ble tatt av kongedømmet Montenegro. Kosovo ble delt i fire fylker: tre ble en del av enheten Serbia (Zvečan, Kosovo og sørlige Metohija); en av Montenegro (nordlige Metohija). Etter den første balkankrigen i 1912 ble Kosovo internasjonalt anerkjent som en del av Serbia og nordlige Metohija som en del av Montenegro ved London-traktaten i mai 1913. I 1918 ble Serbia en del av det nydannede kongedømmet til serbere, kroater og slovenere, kongeriket Jugoslavia. Mellomkrigstiden og den andre verdenskrig. Kosovoalbanske opprørere (kachakere) på 1920-tallet som kontrollerer en veg i Kosovo. I perioden 1918–1929 var det en økning av serbisk innvandring til regionen Kosovo. Innvandringen skjedde som et statlig prosjekt med den hensikt å øke antallet serbere og således endre den etniske balansen. I løpet av koloniseringen bosatte det seg mellom 60 000 og 65 000 innvandrere, rundt 90 prosent av dem var serbere. Samtidig var det en prosess av tvungen utvandring av etniske albanere fra Kosovo. Jugoslaviske myndigheter undertegnet flere avtaler med Tyrkia som besluttet i 1935 og 1938 å ta imot muslimske albanske familier, men det ble ikke iverksatt grunnet utbruddet av den andre verdenskrig. I 1929 var Kosovo delt mellom Zeta Banovina i øst med hovedstaden i Cetinje, Vardar Banovina i nordøst med hovedstad i Skopje og Morava Banovina i nordøst med hovedstad i Niš. Delingen av Jugoslavia av Aksemaktene fra 1941 til 1945 belønnet det meste av Kosovo-området til det italienskokkuperte Stor-Albania, og en mindre del av det til tyskokkuperte Serbia og Bulgaria. Etter at Kosovo ble annektert av Albania, ble titusener av serberne enten drept eller forvist til Serbia og Montenegro. Etter at Kosovo ble annektert til fascistiske Albania under krigen var albanerne ute etter å utrydde alle serbere i Kosovo. Italienske fasciststyrker har rapportert at det var hendelser hvor de ble tvunget til å åpne ild mot deres albanske allierte for å forhindre massakrer på serbere. Kosovo i det andre Jugoslavia (1945-1996). Ved slutten av den andre verdenskrig og etableringen av Josip Broz Titos kommunistregime ble Kosovo gitt status som selvstyrt region av Serbia i 1946 og ble selvstyrt provins i 1963. Kommunistmyndighetene tillot ikke at de mange flyktningene kom tilbake samtidig som de fortsatte fengslingen og drapene på patrioter som Shaban Polluzha som endte med Tivar-massakren hvor 4200 kosovoalbanere ble drept i 1945. I 1974 fikk Kosovo bortimot egen regjering. Provinsens regjering benyttet albansk pensum i skolene hvor avleggse skolebøker fra Enver Hoxhas Albania ble tatt i bruk. Gjennom 1980-tallet økte motsetningene mellom de albanske og serbiske samfunnene i provinsen. Albanerne ønsket større selvstyre for Kosovo mens serberne ønsket større tilknytningen til resten av Serbia. Det var liten interesse for en forening med Albania, som var styrt av en stalinistregime og hadde betraktelig dårligere levevilkår enn Kosovo. I mars 1981 organiserte kosovoalbanske studenter en protest som ønsket at Kosovo ble en republikk innenfor Jugoslavia. Protestene eskalerte til voldelige opptøyer som «involverte 20 000 mennesker i seks byer» som ble hardt slått ned av de jugoslaviske myndighetene. Serbere i Kosovo ble diskriminert av provinsmyndighetene, eksempelvis at lokale politistyrker viste liten interesse i å straffe kriminalitet som rammet serbere. Den økende bitre atmosfæren i Kosovo betydde at de mest farseaktig hendelser kunne bli alvorlige. Kanskje de mest politisk eksplosive klagene til kosovoserberne var at de ble oversett av myndighetene i Beograd. I august i løpet av det jugoslaviske kommunistregimets siste dager ble Kosovo besøkt av Slobodan Milošević, da en kommende politiker. Han appellerte til serbisk nasjonalisme for å fremme sin egen karriere. Etter å ha trukket store menneskemengder for å minnes slaget i Kosovo garanterte han til kosovoserberne at «Ingen skal våge å slå deg», og ble øyeblikkelig en helt for kosovoserberne. Mot slutten av året hadde Milošević kontroll over den serbiske regjeringen. I 1989 ble selvstyret til Kosovo og den nordlige provinsen Vojvodina drastisk tatt fra det serbiske regimet. En ny konstitusjon tillot flerpartisystem, innførte ytringsfrihet, trykkefrihet og fremmet menneskerettigheter. Selv om dette ble i praksis undertrykket av Miloševićs regjering som benyttet seg av falske valg, kontroll av media og forulempet motstandere og minoriteter, var det uansett en bedring i forhold til kommunistenes forfatning. Likevel ble provinsen rettigheter minsket og myndighetene i Serbia hadde full kontroll over politiet, rettssystemet, økonomien, utdannelsessystemet og språkpolitikken. Mange av Serbias minoriteter var sterkt imot den nye konstitusjonen som så den som et middel for etnisk basert sentralisert styre over provinsene. Kosovoalbanere nektet å delta i folkeavstemningen og framstilte den som ulovlig. Også provinsmyndighetene satt seg mot den nye konstitusjonen. Den måtte bli ratifisert i deres forsamlinger, noe som betydde at de stemte over deres egen oppløsning. 1990-tallet. Etter forfatningsendringene ble parlamentene i alle jugoslaviske republikker og provinser, som inntil da hadde medlemmer fra Jugoslavias kommunistparti, oppløst og valg med flerpartier ble holdt. Kosovoalbanere nektet å delta i valgene og holdt deres egne, ikke-godkjente valg. Da valglovene krevde (og fortsatt gjør) et frammøte på mer enn 50 prosent, kunne parlamentet i Kosovo ikke bli etablert. Albanskspråklig nyhetsmedia som radio og fjernsyn ble undertrykt og vanskeliggjort i Kosovo. Det gamle albanske pensumet og tilsvarende lærebøker ble trukket tilbake, og nye ble framskaffet og var hovedsakelig de samme som serbisk. Ved Universitetet i Prishtina, som ble sett på som senter for kosovoalbansk kulturell identitet, ble forelesninger på albansk forbudt og mange albanske lærere mistet jobben. Albanere svarte med å boikotte statlige skoler og etablere et uoffisielt parallelt utdanningssystem med albansk språk. Den økende frustrasjon og raseri blant kosovoalbanere førte til uro og massedemonstrasjoner i februar 1990 som utløste unntakstilstand. Ikke-godgodkjente valg ble holdt i 1992 hvor Ibrahim Rugova ble valgt til «president» av en selverklært republikken Kosovo. Disse valgene ble ikke anerkjent av serbere eller noen utenlandske nasjoner. I 1995 kom tusenvis av serbiske flyktninger fra Kroatia som bosatte seg i Kosovo, noe som ytterligere forverret forholdet mellom de to samfunnene. Albansk opposisjon til Jugoslavias statshøyhet og særlig Serbia hadde kommet til overflaten i opprør i 1968 og i mars 1981 i hovedstaden Pristina. Ibrahim Rugova hadde opprinnelig fremmet ikkevoldelig motstand, men senere opposisjon tok form av separatistagitasjon fra opposisjonelle politiske grupper og bevæpnet aksjon fra 1996 vedKosovos frigjøringshær (albansk "Ushtria Çlirimtare e Kosovës", forkortet til UÇK). Disse begynte en geriljakrig og drev terroristaktivitet med bombingr og væpnet angrep på jugoslaviske sikkerhetsstyrker, myndigheter eller sivile som var kjent for å støtte de nasjonale myndighetene, inkludert albanere som ikke sympatiserte med voldelige aksjoner. I mars 1998 gikk den jugoslaviske hæren sammen med serbisk politi for bekjempe separatistene med militære midler. I månedene som fulgte ble flere tusen sivile albanere drept og mer enn 500 000 flyktet fra sine hjem. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) beregnet at 460 000 mennesker hadde blitt fortrengt fra sine hjem fra mars 1998 til NATO begynte å bombe i mars 1999. Det skjedde også vold mot ikkealbanere: UNHCR rapporterte i mars 1999 at over 90 landsbyer i Kosovo med blandet befolkning «har blitt tømt for serbiske innbyggere» og at andre serbere fortsatte å dra vekk, enten for å bli plassert i andre steder i Kosovo eller de flyktet til Serbia. Jugoslavias Røde Kors har beregnet at mer enn 30 000 ikkealbanske flyktninger var i behov for hjelp i Kosovo, de fleste av dem var serbere. Som en følge at forhandlinger mellom serbiske og albanske representanter brøt sammen under NATOs beskyttelse, grep NATO inn den 24. mars 1999 uten Forente nasjoners autoritet. NATO startet med tung bombing av jugoslaviske militære mål og gikk siden videre til langt mer omfattende bombing, som blant annet av bruene i Novi Sad. Full krig brøt ut da UÇK fortsatte å angripe serbiske mål og serbiske og jugoslaviske styrker fortsatte å bekjempe UÇK samtidig som de fordrev befolkningen i Kosovo. Det siste ble karakterisert av menneskerettighetsgrupper og internasjonale organisasjoner som etnisk rensning. Et antall representanter fra de jugoslaviske myndighetene og militære offiserer, inkludert president Slobodan Milošević, ble senere anklaget av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) for krigsforbrytelser. Milošević, som ble arrestert 2002 døde derimot i forvaring i 2006 før en domsavgjørelse ble gitt. Amerikanske marinesoldater gir beskyttelse til medlemmer av kanadisk politi som undersøker et gravsted i Kosovo i 1999 grunnet mistanke om krigsforbrytelser. Forente nasjoner har beregnet at i løpet av Kosovokrigen hadde bortimot 640 000 albanere flyktet eller blitt forvist fra Kosovo mellom mars 1998 og mot slutten av april 1999. De fleste flyktet til Albania, Republikken Makedonia, eller Montenegro. Myndighetenes sikkerhetsstyrker konfiskerte eller ødela dokumenter eller nummerskilt til mange av de som flyktet, noe som ble sett på som et forsøk på å slette identiteten til flyktningene. Begrepet «identitet rensning» ble gitt for å karakterisere dette. Det gjorde det vanskelig å identifisere flyktningene etter krigen. Serbiske kilder hevder at mange albanere fra Makedonia og Albania, kanskje så mange som 300 000, har siden innvandret til Kosovo i forkledning av å være flyktninger. Saken er omstridt grunnet bevarte fortegnelser over fødsel og død. Fra 1999 til egen stat. Krigen ble avsluttet 10. juni 1999 da de serbiske og jugoslaviske myndighetene signerte Kumanovo-avtalen som avgjorde at styringen av provinsen ble overført til Forente nasjoner. En NATO-ledet Kosovo-styrke (KFOR) gikk inn i provinsen etter krigen med den oppgave å gi sikkerhet for FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK). Før og etter at overføringen av styring skjedde ble det estimert at 100 000 serbere og andre ikkealbanere flyktet fra provinsen i frykt for represalier. Tusener ble drevet ut ved trusler, angrep og bølger med kriminalitet i kjølvannet av freden mens KFOR kjempet for å gjeninnføre orden i provinsen. Store grupper av flyktninger fra Kosovo levde fortsatt i midlertidige leirer i Serbia. I 2002 rapporterte Serbia og Montenegro at det var 277 000 fortrengt mennesker, og av dem 201 641 mennesker fortrengt fra Kosovo i Serbia, 29 451 fra Kosovo i Montenegro, og rundt 46 000 fortrengte som var innenfor Kosovo, inkludert 16 000 gjenkomne flyktninger som ikke var i stand til å flytte tilbake til deres opprinnelige boliger. En del kilder har gitt langt lavere tall. "European Stability Initiative" har beregnet antallet av fordrevne mennesker til kun rundt 65 000, med ytterligere 40 000 serbere gjenværende i Kosovo. Den største konsentrasjonen av etniske serbere i Kosovo er nord i provinsen overfor elven Ibar, men det er beregnet at rundt to-tredjedeler av den serbiske befolkningen i Kosovo som fortsatt lever i den albanskdominerte sørlige delen av provinsen. Etnisk spredning av Kosovos befolkning, 2005 Den 17. mars 2004 førte alvorlig uro i Kosovo til 19 døde, og ødeleggelse av 35 serbisk-ortodokse kirker og klostre i provinsen da muslimske albanere begynte forfølgelser av serbere. Flere tusen kosovoserbere forlot da sine hjem for å søke tilflukt i Serbia eller i det serbiskdominerte nordlige delen av Kosovo. Siden slutten av krigen har Kosovo vært en betydelig kilde og bestemmelsessted for menneskehandel av kvinner, kvinner som ble tvunget ut i prostitusjon og seksuelt slaveri. Veksten i sexhandelen har dessuten blitt fremmet av tilstedeværelsen av NATOs styrker i Kosovo. «NEWBORN» («Nyfødt») under feiringen av Kosovos erklæring om uavhengighet i 2008 i Pristina. Internasjonale forhandlinger begynte i 2006 for å avgjøre den endelige statusen til Kosovo, slik det var planlagt under Forente nasjoners sikkerhetsråds resolusjon 1244som avsluttet Kosovokonflikten av 1999. Mens Serbias fortsatte statshøyhet over Kosovo ble anerkjent av det internasjonale samfunnet, søkte et klart flertall av provinsens befolkning uavhengighet. FN støttet samtaler, ledet av FNs særskilte utsending Martti Ahtisaari, som begynte i februar 2006. Mens det ble gjort framgang innenfor tekniske emner, forble begge parter diametralt i motsetninger på spørsmålet om status. I februar 2007 kunne Ahtisaari avlevere et utkast til avgjørelse til lederne i Beograd og Pristina, et grunnlag for uavhengighet for provinsen. Så tidlig som juli 2007 gikk utkastet, som ble støttet av USA, Storbritannia og andre europeiske medlemmer av sikkerhetsrådet, etter å ha blitt omskrevet fire ganger i et forsøk på tilpasse russiske bekymringer om at en slik resolusjon ville underminere prinsippet om en stats suverenitet. Russland, som holder et veto i sikkerhetsrådet er en av fem permanente medlemmer, har slått fast at landet ikke vil støtte en resolusjon som ikke er akseptabelt for både Beograd og Pristina. Den 17. februar 2008 erklærte Kosovos parlament uavhengighet. Landet fikk da delvis internasjonal anerkjennelse av denne erklæringen. I 2010 kom Den internasjonale domstolen i en rådgivende uttalelse til at Kosovos uavhengighetserklæring ikke var et brudd med folkeretten. Per 29. oktober 2012 hadde 93 av FNs 193 medlemsland anerkjent Kosovo som en selvstendig stat. Ordelafo Faliero. Ordelafo Faliero de Doni (eller Dodoni) (død 1117 i Zara) var den 34. doge av republikken Venezia. Han var sønn av den 32. doge, Vitale Faliero de 'Doni. Han var medlem av bystyret ("minor consiglio"), en forsamling hvor medlemmer kom fra de såkalte «pavelige familier», det vil si i oligarkiske Venezia de som hadde statlige funksjoner som dommere, militære ledere, ambassadører og statsoverhoder. Hans fornavn, som ellers er ukjent i venetiansk historie, er antatt å ha blitt avledet fra en baklengs staving av venetianske navnet «Faledro». Under hans regjeringstid som "doge", gikk Faliero til krig mot ungarerne, som på den tiden ble styrt av kong Koloman. Krigen varte fra 1105 til 1115. Faliero lyktes i å gjenerobre byene Zara og Sebenico på kysten av Adriaterhavet. Senere var Faliero engasjert i et korstog til Syria, som omfattet 100 venetianske skip og lyktes i å erobre en del av Akko. Han deltok også i beleiringen av Sidon. Hellige gjenstander fra det syriske klosteret dedikert Kristi Pantokrator ble tatt tilbake til Markuskirken i Venezia. I Venezia etablerte Faliero grunnen til det som til sist skulle bli Arsenale di Venezia, byens skipsverft og depot. Ordelafo Faliero ble drept i Zara i kamp mot ungarerne. Ankerskogen videregående skole. Ankerskogen videregående skole var en yrkesskole i Hamar som ble grunnlagt i 1955. Den gang under navnet Fylkesyrkesskolen Hedmark. Fra 2006 til 2008 var navnet på skolen Hamar Katedralskole, studiested Ankerskogen. Den ble slått sammen med Hamar Katedralskole 1. januar 2006 for deretter å bli samlokalisert med nye Hamar Katedralskole fra høsten 2008. Fra høsten 2008 har deler av lokalene blitt brukt av Storhamar videregående skole. Pr. 2008 heter skolen Storhamar videregående skole, studiested Ankerskogen. Fra høsten 2008 har tilbudene ved skolen vært idrettsfag, ulike alternative tilbud (bl.a. tidligere skole- og arbeidsforberedende kurs), voksenopplæring og Hedmark fagskole. Skolen ligger i bydelen Ankerløkka. Skolen har egen kantine, samt kontorfløy med gymnastikksal. Skolebibliotek var tidligere i et eget gult villahus. Nå er det flyttet til hovedbygningen. I nærheten av skolen ligger Ankerskogen svømmehall, Hamar Sykehus og flere idrettsplasser som fortsatt brukes av elever ved skolen. Hamar Skateklubb har siden 2010 også holdt til i den gamle produksjonsbygningen for mekaniske fag. Aspen (Botkyrka kommune). Aspen er en innsjø i Botkyrka kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Siden begynnelsen av 1950-tallet har innsjøen vært delt i en nordlig og en sørlig del av veibanken for E4/E20. Historie. Under steinalderen lå området Aspen ligger i, under hav. Gjennom landhevingen ble Aspen for 4000 år siden løftet ut av det havdekkede området. Fremdeles ligger boplasser fra bronsealderen og gravrøyser her. For ca 1000 år siden ble området kolonisert, og jernaldergårder lå langs innsjøen. Ved dagens rideskole lå bebyggelsen "Skrävsta", på andre siden av innsjøen ved "Lindhov" lå en annen bebyggelse, og på Hågelby gårds område lå en tredje by, "Hogslaby". På Hågelby gårds grunn har en jernalderby blitt rekonstruert. Gravflet fra denne perioden er bevarte i hele området. Naturen. Ikke langt fra Skrävsta ligger Ekholmens naturreservat der et 60-talls større eiketrær vokser. Omtrent halvparten av disse er flere hundre år gamle. Her er det også flaggermus og en rekke andre dyr og planter. Edelløvskogen gir en oppfatning om bronsealderens varme klima. En særegen skogstype ligger i Hasselbacken, rett overfor "Ekholmen". Her vokser en løvsumpskog av orer på små øyer i sumpmarken. Lyset stråler ned mellom søyler av grå stammer. Bilder. Bilder fra turløypen rundt Aspen (bildetitler på svensk). Fotograf (alle bildene): Holger Ellgaard Aspen (Katrineholm kommune). Aspen er en innsjø i Julita sogn i Katrineholm kommune, i Södermanlands län og landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen dreneres av Aspån, som fører vannet fire kilometer vest, til Öljaren. Innsjøens overflate ligger 48,8 meter over havet. Aspen ligger i et barskoglandskap, med hällmarker i øst. I vest avgrenses innsjøen av Köpingsåsen, hvis vestkant senker seg bratt ned mot Julitaslettens leirgrunn. Innsjøens største dybde er målt til 11 meter, og dens overflateareal er 1,3 km². Innsjøen er næringsrik. En badeplass ligger i nærheten av innsjøens vestligste punkt. Man antar at innsjøen har sitt navn fra Aspån, hvor man tidligere fanget asp ved Gimmersta. Erosjon (astronomi). Erosjon er viktig fordi disse prosessene påvirker den fysiske og optiske egenskapen til overflaten av mange planeter. Derfor er det også avgjørende å forstå effektene av erosjonene for å tolke eksterne samlede data. Estuaire. Estuaire er en av Gabons ni provinser. Provinsen har et areal på  km², og ligger nordvest i landet. Provinshovedstaden er Libreville, som også er landets hovedstad. Vest for provinsen ligger Guineagolfen. I nord grenser Estuaire til Ekvatorial-Guinea, i øst til provinsen Woleu-Ntem, i sør Moyen-Ogooué og i sørvest Ogooué-Maritime. Stanley Fischer. Stanley Fischer (, 15, født 15. oktober 1943 i Nordrhodesia - i dag Zambia) er en akademisk økonom, som siden mai 2005 har vært sentralbanksjef i Israel. Han har tidligere vært sjefsøkonom i Verdensbanken. Fischer er utdannet Bachelor of Science og Master of Science fra London School of Economics, og han har i tillegg en doktorgrad (Ph.D) fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1969. Han var professor ved MIT fra 1977 til 1988. 11. juni 2011 kunngjorde han at han er kandidat for å ta over ledelsen av Det internasjonale pengefondet (IMF) etter avgangen til Dominique Strauss-Kahn. Imidlertid ble hans kandidatur utelukket, fordi han var for gammel. Direktøren i IMF skal ikke være eldre enn 65 år gammel når han tiltrer - Fischer var 67 år gammel. Bornsjön. Bornsjön er en innsjø på Södertörn i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjøen ligger ca 20 km sørvest for Stockholm, og innenfor Bornsjöns naturreservats grenser, hvor den har vært fredet siden 1920. Vannforsyningsreserve. Skylt som informerer om vannvernsområde. Bornsjön med omgivelser ble kjøpot opp av Stockholm by allerede ved århundreskiftet 1900 med tanke på sikring av byens vanntilførsel som vannforsyningsreserve. Norsborgs vattenverk ble bygget kort tid etter i Norsborg, og råvannet ble i begynnelsen hentet fra Bornsjön, men senere Mälaren. Bornsjön med omgivelser er for tiden et vannvernsområde, noe som innebærer at innsjøen ikke får benyttes til andre formål. Man kan for eksempel ikke bade eller fiske i innsjøen, og heller ikke gå på isen på vinteren. Bornsjöns rene vann vil bli benyttet som vannforsyning for SAtockholm dersom hovedkilden til byens vanntilførsel, Mälaren skulle bli forurenset. Siden 1993 har eiendommene rundt innsjøen vært i eie, og blitt driftet, av Stockholm Vatten. Målet er en langsiktig sikring av Bornsjön som kilde til vannforsyning. Skogbruk i området drives med forsiktighet og uten bruk av kjemikalier, og jordbruksdriften er underlagt restriksjoner. For å følge med tilstanden i innsjøen tas det stadig prøver av både vannet i innsjøen og dens tilløpselver. Dyreliv. På grunn av fraværet av båttrafikk på innsjøen, hekker sjeldne fuglearter som storlom og fiskeørn her. I 2004 ble Bornsjön rammet av krepsepest som følge av ulovlig utsetting av signalkreps. Stockholm vatten har siden da forsøkt gjeninnføring av den sterkt truede edelkrepsen. Bornsjöns naturreservat. Bornsjöns naturreservat er et naturreservat i Stockholms län, som strekker seg inn i tre kommuner: Salem, Botkyrka og Södertälje. Naturreservatet er ca 4600 hektar, og ble etablert i 1995. Hovedvannføringen i naturreservatet er Bornsjön. Dar den uovervinnelige. "Dar den uovervinnelige" (originaltittel: "The Beastmaster") er en amerikansk eventyrfilm fra 1982 med Marc Singer, Tanya Roberts, John Amos og Rip Torn i de ledende rollene. Regi er ved Don Coscarelli. Filmen er løst basert på Andre Norton eventyrroman med samme tittel fra 1959. "Dar den uovervinnelige" ble en moderat publikumssuksess. I 1991 kom en oppfølger som ble en publikumsfiasko, og i 1996 kom en tredje film produsert for TV. I perioden 1999-2002 gikk den kanadisk TV-serien "BeastMaster", som var basert på filmene. Handling. Etter at hans landsby er blitt utryddet og hans far blitt drept, drar den unge Dar ut for å søke hevn. Han vet at den hensynsløse barbar-stammen Jun står bak myrderiene. Han kommer til byen Arak, hvor den fanatiske og grusomme ypperstepresten Maax herjer med hard hånd. Om filmen. "The Beastmaster" har bare fått 50% på Rotten Tomatoes (basert på 10 anmeldelser per juni 2011). Aftenpostens anmelder gav den dårlig mottakelse da den gikk på norske kinoer. Den innbrakte $14 millioner på amerikanske kinoer. Don Coscarelli ble i 1983 tildelt en pris ved Avoriaz Fantastic Film Festival for regien. Arthur Pauli. Arthur Pauli (født 14. mai 1989 i Ehenbichl) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SC Ehrwald. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i Predazzo i 2003. Han deltok i junior-VM i 2005, 2006 og 2007, og var på det østerrikske laget som ble verdensmestre i lagkonkurransen i Kranj i 2006. Individuelt tok han sølvmedalje i Rovaniemi i 2005. Hans beste plassering sammenlagt i kontinentalcupen er 5. plass i 2006/07. Pauli debuterte i verdenscupen med 34. plass i Innsbruck 4. januar 2007. Sammenlagt i verdenscupen er 21. plass i 2007/08 hans beste plassering; samme sesong ble han nummer 17 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Han var på det østerrikske laget som vant lagkonkurransen i Willingen 11. februar 2007. Individuelt i verdenscupen er 6. plass i Bischofshofen 7. januar 2007 og i Klingenthal 7. februar 2007 hans beste plassering i enkeltrenn. Hans siste verdenscuprenn var i Planica i mars 2008. Sommeren 2008 falt han stygt på trening, og greide ikke å komme tilbake på samme nivå som tidligere. Han la opp høsten 2010. Liste over statsledere i 1201. Midtøsten og Nord-Afrika. 1201 Dammtorpssjön. Dammtorpssjön er en innsjø i Nacka kommune i landskapet Södermanland, Sverige, og har blitt til ved en oppdemming av Nacka ström. Det er en næringsrik innsjø som er svært grunn. Dammtorpssjön har direkte forbindelse med Söderbysjön i sør, og utløp fra Dammtorpssjön går hit. Den østre bukten, som når nesten til Ältavägen, heter "Storängsviken". Nord for Dammtorpssjön ligger Nacka församlings eldte kirkegård, som er fra 1642, Södra kyrkogården (Nacka). Vest for innsjøen lå "Dammtorpet", som nå er en golfbane ved innsjøen. Dammtorpet ble bygget som torp rundt 1730. Mot slutten av 1700-tallet ble det bebodd av Stocholmere, som bygget et hus av herregårdskarakter her. Huset brann imidlertid ned i 1911. Staysha Randall. Staysha Randall (født i USA) er den personen i verden som trolig har tatt flest piercinger i kroppen på en dag, hele 3 200 stykk. Rekorden ble satt på Inktoxicated Tattoos i Las Vegas Nevada 7. juni 2011, i et forsøk på å komme i Guinness rekordbok. ReQuest. ReQuest (også kjent som ReQuest Dance Crew) er en hiphopdansegruppe fra Auckland, New Zealand. Gruppen ble dannet i 2007 av fem originale medlemmer. World Hip Hop Championships og Battlegrounds. ReQuest har blant annet vunnet verdensmesterskap i hiphop for dansegrupper i Las Vegas i 2009 (ungdoms-divisjon) og i 2010 (voksen-divisjon) der de blant annet vant over "America's Best Dance Crew (sesong 5)"-vinner Poreotics. Gruppen har også vunnet Battlegrounds 2009 i Melbourne. America's Best Dance Crew. I 2011 var ReQuest med på dansekonkurransen "America's Best Dance Crew" på MTV, der de var den andre gruppen fra noe annet land enn USA etter Blueprint Cru fra Canada i 2010, og den første gruppen utenfra Nord-Amerika. ReQuest ble eliminert fra konkurransen etter en battle med noen av skaperne av dansestilen "krumping", Street Kingdom i en uke der alle gruppene danset til Katy Perry-sanger. Dammträsk. Dammträsk er en liten innsjø i Haninge kommune i landskapet Södermansland, Sverige. Innsjøen inngår i Tyresån-vassdraget, og har forbindelse med Drevviken nedstrøms. Innsjøen har noe forurensing av næringssalter fra Haninge. Innsjøens overflateareal er på 0,9 hektar, og overflaten ligger 33 meter over havet. Haut-Ogooué. a> fra Mounana-gruven i nærheten av Franceville. Haut-Ogooué er en av Gabons ni provinser. Den er oppkalt etter elva Ogooué, og dekker et areal på  km². Provinshovedstaden er Franceville. En av de viktigste næringene i provinsen er gruvedrift, siden både mangan, gull og uran finnes i området. Det uranholdige mineralet francevillitt er oppkalt etter provinshovedstaden. Historisk sett er provinsen hjem til tre kulturer, obamba, ndzabi og téké. I Gabon grenser provinsen til Ogooué-Lolo i vest og Ogooué-Ivindo i nord. Departementer. Haut-Ogooué består av åtte departementer. Stefán Karl Stefánsson. Stefán Karl Stefánsson (født 10. juli 1975 i Hafnarfjörður, Island) er en islandsk skuespiller. Han er mest kjent med rollen som "Robbie Rotten" fra "LazyTown" i 2004. Stefan Karl Stefansson Peter Schwinghammer. Peter Schwinghammer er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1977-1984, med 19. plass i 1977/78 som beste sammenlagtplassering i Hoppuka. Han tok to ganger verdenscuppoeng (blant de 15 beste), med 10. plass i Oberstdorf 30. desember 1981 som best. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 42 i 1981/82. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 47 av 55 deltakere i storbakken og nummer 51 av 55 deltakere i normalbakken. Han var på det vesttyske laget som ble nummer 8 av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1981 ble han nummer 36 av 38 deltakere. Vulkan (planet). Vulkan var en liten planet som var antatt å eksistere i en bane mellom Merkur og solen. I et forsøk på å forklare forstyrrelsene i Merkurs omløpsbane foreslo den franske matematikeren og astronomen Urbain Jean Joseph Le Verrier de kom av en annen planet, som han navnga "Vulkan". Ingen slik planet ble noen gang funnet, og Merkurs bane har nå blitt forklart av Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Liste over statsledere i 1200. Midtøsten og Nord-Afrika. 1200 Urbain Le Verrier. Urbain Jean Joseph Le Verrier (født 11. mars 1811 i Saint-Lô, død 23. september 1877 i Paris) var en fransk matematiker og astronom med celest mekanikk som spesialfelt, best kjent for sin rolle i oppdagelsen av Neptun. Han ble tildelt Royal Astronomical Societys gullmedalje i 1868 og 1876. Gravitasjonsslynge. Gravitasjonsslynge (engelsk "gravity assist", også kalt "Fly bys") er et begrep som brukes om et romfartøys utnyttelse av tyngdekraften fra de himmellegemer de passerer til akselerasjon. Formålet er å spare drivstoff og komme raskere frem til målet. Planleggingen av en slik reise gjøres utifra matematiske beregninger. Det er planetens masse som avgjør hvor stor tyngdekraft den har, og hva minsteavstanden blir. En romsonde som nærmer seg en planet vil akselerere når den potensielle energien avtar. Siden den mekaniske energien er uendret, vil den kinetiske energien vokse. Etter at romsonden har passert den nærmeste avstanden til planeten, vil den falle. Den potensielle energien vokser slik at den kinetiske energien minker. Dersom planeten er stillestående vil romsondens energi etter møtet være uendret – på samme måte som med en syklist som øker farten nedover, men mister farten oppover (analogien ignorerer rulle- og luftmotstand). Marianne Hirsti. Marianne Hirsti (født 11. juni 1958 i Oslo) er en norsk opera- og romansesanger (sopran) og barne- og ungdomsbokforfatter. Reidar Hirsti var hennes far. Hun studerte ved Norges musikkhøgskole i 1977–1979 og ved Musikhochschule Lübeck i 1979–81. Hun har vært engasjert ved operahusene i Hamburg, Kiel, Köln og Stuttgart og er nå frilanssanger. Schloß Wilhelmshöhe. "Schloss Wilhelmshöhe" (midterste del, med utsikt i retning parken) Schloss Wilhelmshöhe er et slott i Bergpark Wilhelmshöhe i Kassel i Nordhessen i delstaten Hessen i Tyskland. Jérôme Bonaparte, som var konge i Westfalen, omdøpte slottet til Napoleonshöhe, og utnevnte Chamberlain Heinrich von Blumenthal til dets leder, med ansvar for omfattende renoveringer. Etter den fransk-prøyssiske krig i 1870, bodde den franske keiseren Napoleon III på slottet som krigsfange. Fra 1899 til 1918 var Wilhelmshöhe sommer-residensen til keiser Vilhelm II av Tyskland. Etter første verdenskrig ledet Paul von Hindenburg i 1918 tilbaketrekkingen og demobiliseringen av tyske tropper på slottet. Store deler av bygningen ble ødelagt under andre verdenskrig. Schloss Wilhelmshöhe er idag internasjonalt kjent som et museum, som bl.a. inneholder "Antikensammlung" og "Gemäldegalerie Alte Meister". Slottet er kjent for sin sørlige fløy ("Weißensteinflügel"), med det eneste bevarte av de autentiske rommene til landgrevene. Delstaten Hessen bestreber seg for øyeblikket etter å oppføre slottet på UNESCOs verdensarvliste. Asmus Jacob Carstens. Asmus Carstens, selvportrett, ca. 1785 Ajax med Termessa og Eurysakes, ca. 1791 Asmus Jacob Carstens (født 10. mai 1754 i Skt. Jørgen ved Schleswig, død 25. mai 1798 i Roma) var en dansk-tysk kunstmaler. I 1776 kom Carstens til København for å studere ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Hans store stilistiske forbilder var renessansemalerne Michelangelo Buonarroti og Raffaello Santi. Samtidig studerte han antikkens forfattere Homer, Sofokles, Platon og senere forfattere som Dante, Shakespeare og Ossian. På grunn av uoverensstemmelser med akademiets ledelse ble han relegert. Han reiste deretter til Italia i 1783. Etter oppholdet reiste han til Lübeck, hvor han levde av å male portretter. Carstens oppholdt seg i Lübeck til 1788. I 1788 og 1789 stilte han ut i Berlin og mottok en pris fra byens kunstakademi. I 1790 ble han utnevnt til professor ved kunstakademis tegneklasse. To år senere fikk han et reisestipend og dro til Roma. Han besluttet å bli værende i byen og brøt med akademiet i Berlin. Carstens ble med sitt nyklassisistiske maleri et forbilde for mange danske og tyske kunstnere i Roma, blant dem også Bertel Thorvaldsen. I Ny Carlsberg Glyptoteks have i København finnes et monument over Carstens som er utført av Theobald Stein. Uli Boll. Uli Boll (født 1962 i Blasiwald) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SC Blasiwald. Han deltok i verdenscupen i årene 1980-1987, med 42. plass i 1981/82 som beste sammenlagtplassering. I den tysk-østerrikske hoppuka var 24. plass i 1980/81 hans beste sammenlagt. Beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 5. plass i normalbakken i Thunder Bay 23. januar 1982. Han ble nummer 33 (av 44 deltakere) i VM i skiflyging i Planica i 1985. Uli Boll ble vesttysk mester i normalbakke i 1985. Deng Zhongxia. Deng Zhongxia (kinesisk: 邓中夏, pinyin: "Dèng Zhōngxià", født 5. oktober 1894 i Yizhang i provinsen Hunan i Kina, henrettet 21. september 1933 i Nanjing), var en sentral kommunistisk politiker og arbeiderleder i Kina. Han kom fra en intellektuell bakgrunn, og ble politisk engasjert under Fjerde mai-bevegelsen i 1919. Han studerte filosofi ved Pekinguniversitetet, og var i 1920 med på å starte en kommunistisk studiecelle der som valgte Li Dazhao som sin partisekretær. Deng ble en sentral politisk forfatter og redaktør og innflytelsesrik marxistisk leder og arbeiderorganisator. I 1921 var Deng med på kommunistenes partikongress i og nær Shanghai som formelt stiftet Det kinesiske kommunistiske parti; sammen med Li Dazhao, Chen Duxiu, Chen Gongbo, Tan Pingshan, Zhang Guotao, He Mengxiong og Lou Zhanglong var han en av nøkkelpersonene ved dette møtet. Deng ble ansatt i en administrativ lederstilling ved Shanghaiuniversitetet i 1923, etter anbefaling av Li Dazhao, og klarte i denne stillingen å då ansatt en rekke kommunister, blant annet Cai Hesen, Qu Qiubai og Li Da, i undervisningsstillinger der. Fra 1922 til 1925 var han formann for det som skulle bli Den allkinesiske fagforeningsføderasjon. Han var en av lederne for generalstreiken i Guangzhou-Hongkong i 1925-26. Etter bruddet mellom Kuomintang og det kinesiske kommunistiske parti gikk Deng inn for en oppstand i Nanchang i provinsen Jiangxi for å innlede væpnet kamp mot Kuomintangregjeringen. Etter at Kuomintang massakrerte et stort antall kommunister i Shanghai samme år, ble Deng sendt til byen for å organisere de overlevende partimedlemmer. Året etter fikk han samme oppdrag i Guangzhou og i Hongkong. I 1930 sluttet han seg til de kommunistiske væpnede styrker igjen, i deres baseområder i Hunan og det vestlige Hubei, som politisk kommisar for den 2. røde armé sammen med He Long og Zhou Yiqun. I 1932 vendte han i skjul tilbake til Shanghai for å virke i undergrunnskampen mot Kuomintang der. Han ble imidlertid identifisert og sporet, og i mai 1933 ble han arrestert under en antikommunistisk razzia i Den franske konsesjon i Shanghai. Etter noen måneder utlevert til Chiang Kaisheks styrker, som forsøktte å lokke ham til å skifte side og lovde ham en høy stilling i Kuopmintang. Han nektet, og han ble da torturert så henrettet i all hemmelighet i utkanten av Nanjing den 21. september. Den foreløbige freden i Versailles. thumb Den foreløbige freden i Versailles (offisielle tyske tittel: "Friedens-Präliminarien zwischen dem Deutschen Reich und Frankreich", også kalt "Vorfrieden von Versailles" og "Versailler Präliminar-Vertrag") var en fredsavtale som ble undertegnet mellom Frankrike og Tyskland på slottet i Versailles og som avsluttet den fransk-prøyssiske krig. Fredsavtalen ble etterfulgt av den definitive Freden i Frankfurt den 20. mai 1871. Liste over statsledere i 1199. Midtøsten og Nord-Afrika. 1199 Santa Elena (Costa Rica). Santa Elena er en landsby i distriktet Monteverde i kantonen Puntarenas vest i Costa Rica. Santa Elena ligger 6 km nordvest for Monteverde biologiske reservat og 5 km sørvest for Santa Elena biologiske reservat, og har turisme som den klart viktigste næringsveien. The Fox. "The Fox" er det femtende studioalbumet av den britiske sangeren Elton John, utgitt i 1981. Albumet ble produsert av Elton John, Clive Franks og for første gang, Chris Thomas, som senere produserte mange flere album med John gjennom mesteparten av 1980-tallet og 1990-tallet. Duveholmssjön. Duveholmssjön er en innsjø i Katrineholm i Katrineholm kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen er, sammen med Djulösjön, en av to populære innsjøer med badeplass i tettstedet Katrineholm, og utgjør sammen med andre sammenhengende vannløp et populært fritidsområde for padlere. Innsjøen har sitt navn etter herregården Duveholm. Cahuita. Cahuita er en liten by ved Costa Ricas karibiske kyst. Den er administrasjonssentrum i distriktet Cahuita, som tilhører kantonen Talamanca i provinsen Limón. Cahuita ligger 43 km sør for byen Limón. Den nærmeste byen i sør er Puerto Viejo. Cahuita ble grunnlagt i 1828 av skilpaddefiskeren William Smith. Den er i dag kjent for sine flotte strender og sin afrokaribiske innflytelse, og er et populært turistmål. Strendene befinner seg i Cahuita nasjonalpark, like sør for byen. Liste over statsledere i 1198. Midtøsten og Nord-Afrika. 1198 Fatburen (Tyresö). Fatburen er en innsjø i Alby naturreservat, og er en liten innsjø med forbindelse med Albysjön, i Tyresö kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen er mer eller mindre igjengrodd med nøkkerosevekster og gressplanter. Innsjøen er mørk, har en bunn av leire, og har største dybde på ca tre meter. Niklas Vindel. Niklas Vindel (født 3. juni 1985) er en norsk realitykjendis fra Drammen som i 2011 vant TV3s reality-serie "Paradise Hotel" (sammen med Madelen Voreland Berås). Han deltok også i 2010 og kom da til finalen, sammen med Tine Helene Valle. Puerto Viejo de Talamanca. Puerto Viejo de Talamanca er en by ved Costa Ricas karibiske kyst. Den tilhører distriktet Cahuita, som er en del av kantonen Talamanca i provinsen Limón. Nærmeste by i nord er Cahuita, mens Manzanillo ligger en halvtimes kjøretur sørøstover. Puerto Viejo er et av landets mest populære turistmål, og er særlig kjent for sitt natteliv og nærliggende strender, blant annet Playa Chiquita, Playa Negra og Punta Uva. Ved Puerto Viejo finner man også landets beste bølge for surfing, kjent under navnet Salsa Brava. Hamar Skateklubb. Hamar Skateklubb er en Skateklubb fra Hamar som ble startet 8. januar 2010. Hamar Skateklubb holder til i gamle Yrkesskolen Skatehall i de gamle verkstedlokalene hos tidligere Ankerskogen videregående skole. Og har 490 kvadratmeter innendørs skateeldorado. Flaten (innsjø). Flaten er en innsjø i bydelen Flaten i Söderort i Stockholm, Sverige. Innsjøen er en tidlig innsjø i Tyresån-vassdraget, og dreneres via en bekkeravine i sør, som går til Drevviken. Omgivende natur og innsjøens nedslagsfelt. Flatens naturreservat er bygd rundt innsjøen Flaten, og er et naturreservat bestående av typisk Södertörnsnatur, med sprekkelandskap med bar og løvskog. Nordvest for innsjøen ligger flere kolonihager, og ved innsjøens østbredde ligger Flatenbadet, velkjent siden 1934. Innsjøens tilførsel av vann skjer til dels gjennom grunnvann fra området, og til dels via Flatenån, som drenerer Skarpnäcksfältet. Flatenån drenerte også tidligere en del av åsen som går gjennom Skogskirkegården, men i forbindelse med byggingen av Skarpnäcksfältet på 1980-tallet, ble dette området sammen med andre mindre sideelver til Flatenån, overført til Stockholms avløpsnett. Grunnvannet fra disse områdene går imidlertid fortsatt til innsjøen. Vannkvalitet, samt innsjøens vekst- og planteliv. Innsjøen har lenge vært ansett som den innsjøen i Stockholmsområdet med beste vannkvalitet, og den har meget god siktdybde. På 1990-tallet økte imidlertid verdiene av næringsstoffer i innsjøens vann. Dette skyldtes både på økt tilførsel fra omgivelsene, og at næringsstoffer ble frigjort fra bunnsedimentet. I år 2000 ble det utført en behandling av innsjøen med et aluminiumssalt som skulle binde fosfor til seg. Nyere målinger tyder på lavere fosforverdier, men fra 1990-tallet har innsjøen vært rammet av algevekst med noen års mellomrom. Plankton og fisk har blitt negativt påvirket av innsjøens økte verdier med næringssalter, med en forskyvning mot arter typiske for overgrodde innsjøer. Samme tilstand har rammet planter i innsjøen, som dessuten har blitt ekstra utsatte etter at planter av tusenbladfamilien dukket opp på midten av 1980-tallet. Denne dominerer nå helt i innsjøen, og oppleves som et problem, i det minste for badende. Tamarindo (Costa Rica). Tamarindo er en liten by og et distrikt i kantonen Santa Cruz i provinsen Guanacaste nordvest i Costa Rica. Den befinner seg ved stillehavskysten på Nicoyahalvøya. Distriktet hadde et beregna innbyggertall på 4 341 i 2010, men i selve byen bor det bare om lag 500 mennesker. Tamarindo er et populært turistmål, og har gode surfeforhold. Playa Grande ved Tamarindo er hekkested for havlærskilpadder. Ved Tamarindo ligger Tamarindo flyplass, som har flygninger til og fra hovedstaden San José. Welfenfondet. Welfenfondet var et fond som ble opprettet etter den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og som bestod av den beslaglagte formuen til kongehuset i det tidligere kongeriket Hannover. Etter at Hannover ble annektert av kongeriket Preussen, fikk kongen tilkjent en erstatning. Disse pengene ble frosset den 2. mars 1867, og hans private formue ble beslaglagt for å fjerne det økonomiske grunnlag for hans aktiviteter. Pengene ble flyttet til et hemmelig fond, som var oppkalt etter den hannoveranske kongefamiliens stamhus Welf. Formuen utgjorde 48 millioner reichsmark. Fondet ble forvaltet av en prøyssisk kommisjon i Hannover, og var øremerket «bekjempelsen av Welfisk uvesen». Down To The Bone. Down To The Bone (DTTB'") er en britisk acid jazz-gruppe ledet av DJ Stuart Wade. Wade dannet gruppen i 1996 sammen med Chris Morgans (tidligere medlem). Musikken deres er en mix av funk og jazz. Fristaden Frankfurt. Fristaden Frankfurt (tysk: "Freie Stadt Frankfurt") var en av fire bystater som eksisterte innenfor det tyske forbund fra 1816 til 1866. Den var setet for forbundsdagen i det tyske forbund, og et finanssentrum av europeisk rang. Etter den østerriksk-prøyssiske krig ble fristaden annektert av kongeriket Preussen, og ble i 1868 innlemmet i provinsen Hessen-Nassau. Alfred Wotquenne. Alfred Wotquenne (født i Lobbes, Hainaut, 1867; død i 1939 i Antibes) var en belgisk bibliotekar og musikkviter, i dag mest kjent for å ha katalogisert verkene til komponistene Christoph Willibald Gluck og Carl Philipp Emanuel Bach. Wotquenne studerte ved konservatoriet i Brussel. Mellom 1894 og 1918 arbeidet han som bibliotekar og gjorde et stort arbeid med å samle og katalogisere musikkverk. Eksempelvis deltok han i utgivelsen av en komplett fortegnelse over André Grétrys verk og etterlot seg flere tematiske kataloger på manuskriptform, for eksempel over Giuseppe Tartinis sonater. Liste over statsledere i 1297. Midtøsten og Nord-Afrika. 1297 Fazul Abdullah Mohammed. Fazul Abdullah Mohammed (født på 1970-tallet i Moroni, drept 8. juni 2011 i Somalia) var terrorist og medlem av terror-nettverket al-Qaida. Mohammed sto under tiltale i USA for hans deltakelse i bombeangrepene mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998 der flere hundre mennesker skal ha blitt drept. Mohammed skal ha vært den øverste lederen for al-Qaida-nettverket i Øst-Afrika. Mohammed sto på FBI sin liste over mest ettersøkte terrorister siden 10. oktober 2001. Belønningen for å finne Mohammed var 5 millioner amerikanske dollar. Mohammed snakket fransk, swahili, arabisk og engelsk. Mohammed skal ha blitt drept sammen med en annen terrorist av somaliske tjenestemenn ved ei veisperring i Mogadishu. Jane Curtin. Jane Curtin (Født 6. september 1947 i Cambridge, Massachusetts) er en amerikansk skuespillerinne og komiker. Curtin droppet ut fra videregående for å begynne som komiker. Curtin opptrådte på Saturday Night Live i 1975 og har flere ganger vært med i teater-oppsetninger på Broadway. Curtin er bosatt i Connecticut sammen med sin mann, Patrick Francis Lynch, en TV-produsent. Ekteparet har datteren, Tess Curtin Lynch, sammen. Curtin har i flere år vært frivillig ambassadør for UNICEF. Cecil Bendall. Cecil Bendall (født 1. juli 1856 i London i Storbritannia, død 14. mars 1906 i Liverpool) var en britisk indolog. Bendall foretok reiser i 1884–85 og 1899 i Nord-India og Nepal som fikk betydning for den indiske arkeologien og epigrafikken. Han var bibliotekar ved British museum fra 1882 til 1898 og i tillegg professor i sanskrit i London 1885–1903 og i Cambridge 1903–06. Bendall utga de betydelige arbeidene "Catalogue of the Buddhist Sanskit manuscripts in the University library, Cambridge", og "A journey of literary an archaeological research in Nepal and Northern India" (1886). Liste over statsledere i 1296. Midtøsten og Nord-Afrika. 1296 Turvogn. Turvogn eller turbuss er et kjøretøy (buss, minibuss, limousin eller lignende) som er utstyrt med turvognløyve og som per definisjon ikke kjøres i rutegående trafikk. Turvogner kan bare ta opp passasjerer som på forhånd har bestilt transport med det spesifikke selskapet. Turvogner begrenses ikke av løyvedistriktet med hensyn til oppdrag. Eikonrød stasjon. Eikonrød stasjon er en nedlagt jernbanestasjon i Skien. Den ble åpnet i 1916 som grenstasjon mellom Grevskapsbanen og Bratsbergbanen, denne var normalsporet og ble åpnet samtidig med stasjonen. Grevskapsbanen var smalsporet, derfor ble den felles strekningen mellom Eikonrød og Eidanger utstyrt med tre skinner, slik at den kunne betjene begge sporviddene. Arkeologiåret 1699. Arkeologiåret 1699 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1699. Adam og Eva (vise). «"Adam og Eva"» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det ble nedtegnet av Nikolai Astrup, og brukt i «Den røde store viseboka». Teksten. 1.Først skapte Gud verden, så skapte han lys, så skapte Gud Adam og alle andre dyr, og allting som på jorden monne være. 2.Så lagde Gud Adam i søvnen søt så tok han et tibbein utav hans side rød, og lade utav Adam en kvinne. 3.Da Adam han våknet ut av søvnen så søt da sto der en kvinne så deilig og så rød, den deiligste som på jorden monne være. 4.Og Adam klappet Eva på melkehviten kinn Kom lader oss spasere i Urtegården inn, de roser og de liljer at beskue. 5.Og slangen han slengte seg opp i et tre og den liste kvinne var heller ikke sen grep eplet som til jorden monn falle. 6.Og Eva tok eplet og bet der ut av ga så sin mann Adam han gjorde like så og derfor er vi syndere alle. 7.Og Herren spaserte i Urtegården inn Du Adam, du Adam du syndefulle mann hvi står du der så sorrig og elendig. Den kvinne du ga meg så skulle være mig til trøst hun er bleven mig til sorrig og elende. 9.Så lagde Gud slangen ut i det første bånd på buken skal du krype og slenge deg omkring og av støvet skal du søke deg din føde. 10.Så lagde Gud Adam ut i det andre bånd ditt korn skal du skjære og binde det i bånd ditt brød skal du ete med stor møye. 11.Så lagde Gud Eva ut i det tredje bånd ditt barn skal du føde i stor smerte og står vånd og sette så ditt liv ut i fare. 12.Og nu er visen slutt for Adam han er død og Eva hun er borte hun lever ikke mer, og derfor er vi syndere alle. Thomas Hope. Thomas Hope (født 30. august 1769 i Amsterdam, død 3. februar 1831) var en engelsk kunstsamler, forfatter og arkitekt. Moyen-Ogooué. Moyen-Ogooué er en av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Lambaréné. Raritetskabinett. Raritets- eller kuriositetskabinett (på engelsk "cabinet of curiosities" eller "cabinet of wonder", på tysk "Kunstkammer" eller "Wunderkammer", «forundringskammer») var i renessansen og opplysningstida i Europa en privat samling og utstilling av sjeldne, eksotiske eller merkverdige gjenstander, både naturlige og menneskeskapte. Raritetskabinetter ble gjerne eid av fyrster og rike borgere og ga høy status. Gjenstandene har i stor grad blitt overført til offentlige museer da de kom på 1700- og 1800-tallet. Historikk. Raritetssamlingene kunne omfatte alt fra naturhistoriske, geologiske og vitenskaplige utstillingsobjekter og tekniske instrumenter til religiøse og historiske relikvier, antikviteter, kunstverk («kabinettstykker») og etnografiske bruks- eller prydgjenstander fra fremmede strøk. Utstillingene omfattet gjerne også mer fantastiske og ofte groteske uvanligheter, for eksempel mumifiserte misfostre, slanger med to hoder, en finger fra en henrettet person, påstått ekte varulvtenner og inntørket drageblod. Naturaliekabinett var en privat samling av naturalier, det vil si museumsgjenstander fra naturen, for eksempel mineraler, skjelettdeler, tørkede planter, fjær, fossiler, utstoppede dyr, konserverte dyre- og menneskedeler og liknende. Objektene i kunst- og kuriositetskamrene ble seinere overført til moderne museer. Det første moderne, offentlige museet var British Museum som ble grunnlagt i London i 1753. I 1841 åpnet «humbugkongen» P. T. Barnum sitt populære Barnum's American Museum i New York. Museet kunne etter hvert tilby det betalende publikum en mengde attraksjoner og ekte og uekte rariteter i en blanding av underholdning og opplysning, deriblant et menasjeri av dyr, både levende og utstoppede, utstillinger av pedagogiske modeller og mekaniske innretninger, daglige turer med varmluftsballong og ikke minst flere bløffer og «freaks», det vil si kortvokste, kjemper, overvektige, albinoer og andre personer med uvanlige kroppslige framtoninger. Blant de tidligste hovedattraksjonene i Barnums museum var forfalskninga "Feejee mermaid" («Fiji-havfrua», fra 1842) og "General Tom Thumb" («General Tommeliten»), «sirkusdvergen» Charles Stratton (1838–1883) som han viste fram allerede som fireåring under påstanden om at han var elleve. I 1846 hadde museumsutstillingene 400 000 besøkende. Ngounié. Ngounié er en av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Mouila. Nyanga. Nyanga er en av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Tchibanga. Nyanga grenser til regionene Kouliou og Niari i Republikken Kongo i sør og øst. I nord grenser den til Ngounié, og i nordvest til Ogooué-Maritime. Christoph Schwarz. Christoph Schwarz (født 1959) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte WSV Oberaudorf. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1976-1984, og ble nummer 4 sammenlagt i Hoppuka i 1981/82. Samme sesong ble han nummer 23 sammenlagt i verdenscupen. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 5. plass i Oberstdorf 30. desember 1981. I VM i Oslo i 1982 ble han nummer 26 i normalbakken og var på det vesttyske laget som ble nummer 11 av 16 lag i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1981 ble han nummer 23. Ogooué-Ivindo. Ogooué-Ivindo er den største av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Makokou, hvor en tredel av provinsens befolkning bor. Provinsen er oppkalt etter to elver som renner gjennom den, Ogooué og Ivindo. Ogooué-Lolo. Ogooué-Lolo er en av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Koulamoutou. Ogooué-Maritime. Ogooué-Maritime er en av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Port-Gentil. Woleu-Ntem. Woleu-Ntem er den nordligste av Gabons ni provinser. Den har et areal på  km², og provinshovedstaden er Oyem. Ernst von Grünigen. Ernst von Grünigen (født 23. mars 1950, død juni 1992) var en sveitsisk skihopper som representerte Ski-Club Gstaad. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1970-1977, med 18. plass i 1975/76 som beste sammenlagtplassering. Hans besteplassering i enkeltrenn i hoppuka var 6. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1976. Han deltok i OL i 1972 og 1976, med 5. plass i normalbakken i Seefeld (Innsbruck) i 1976 som beste plassering. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 43 i normalbakken. Von Grünigen ble sveitsisk mester i 1974/75, og var senere hovedtrener for det sveitsiske landslaget. Flemingsbergsviken. Flemingsbergsviken er en bukt i innsjøen Orlången i Huddinge kommune, Stockholms län og landskapet Södermanland, Sverige. Ved buktens sørside ligger Stensättraborgen og Stensättra gård. I buktens indre del anla kommunen i 1994-95 et våtmarksområde for rensing av overflatevann. Flemingsbergsviken inngår i Orlångens naturreservat. Geografi. Flemingsbergsviken er en typisk sprekkedalsinnsjø, og utgjør den vestligste delen av Orlången. Bukten strekker seg ca seks kilometer i nordvestlig retning innover i terrenget, og er mellom 300 og 500 meter bred. Ved buktens østlige del passerer länsväg 259 (Lännavägen), med en bro over bukten, og ved buktens vestlige del ligger det et nyanlagt våtmarksområde. Flere steder går det gangbroer over vatmarksområdet. Historie. Området rundt Flemingsbergsviken ble trolig kolonisert allerede under vikingtiden, noe man antar med bakgrunn i arkeologiske funn. Her ligger også Huddinges største fortidsborg, Stensättraborgen. Borgen ligger ca 900 meter nordvest for Stensättra gård, på et jevt bergplatå med utsikt over Flemingsbergsviken og innsjøen Orlången. Våtmarksområdet. I buktens innerste del har Huddinge kommune anlagt et våtmarksområde som skal rense de næringsrike elvene som renner gjennom jordbruksområdene innenfor nedbørfeltets grenser, samt overflatevann fra veier og torg fra Flemingsberg- og Glömstaområdene, før disse når Orlången. Våtmarksområdet har et areal på 150 ganger 600 meter, og omfatter blant annet oljeutskilling, sedimentering og mulighet for kjemisk felling. Anlegget har ennå ikke full effekt, men etter de første årene etter anleggingen er det målt en nedgang av fosfor på 36 prosent, og en nedgang av nitrogen på sju prosent. En telling av fuglearter viste at 39 arter holdte til her i 1997. Severin Jevnager. Severin Jevnager (født 8. desember 1869 i Jømna, død 13. juli 1928) var en norsk musiker, komponist. Bakgrunn. Severin vokste opp på Kverndalen, nåværende Jømna ved gården Jevnaker. Han var utdannet musikk-sersjant i forsvarets hovedmusikkkorps. Hans ordinære jobb var som snekker og var et betydelig bidrag for Jømna hornmusikk korps på slutten av 1800 tallet og frem til sin død. Historie. Severin Jevnaker var allerede i 1889 ansatt som dirigent for Elverum Hornmusikk korps. De mest kjente komponerte låtene er Koral og Norsk militærmarsj. Kathrine Sund-Henriksen. Kathrine Sund-Henriksen (født Kathrine Sund, 12. september 1980 i Kvalsund i Herøy) er tidligere leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i to perioder og tidligere daglig leder i Slett U-landsgjelda (SLUG). I 2006 var hun ungdomsdelegat til FNs Generalforsamling. Sund-Henriksen har Cand.Mag. fra Universitetet i Bergen og Master of Arts i internasjonal politikk fra Australian National University (ANU) i Canberra. Hun har tidligere arbeidet for FNs høykommissær for menneskerettigheter i La Paz, Bolivia og arbeider nå i Røde Kors. Sund-Henriksen har hatt en rekke ulike verv som blant annet styreleder i Rorg, styremedlem i Den norske Burmakomité, medlem i SIUs programstyre for Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) og vært leder for fredspriskomiteen for Studentenes fredspris i 2007. Christian Østmo. Christian Østmo (født 1851 på Jømna, død 1920 samme sted), var ingeniør, industrigrunlegger av Kverndalen Brug AS. Bakgrunn. Christian Østmo var født og oppvokst på gården Østmo i Kverndalen (Jømna) i Elverum. Han fikk sin læretid hos John Enger som var møbel og trappesnekker. Senere reiste han over til England og utdannet seg som ingeniør i tekniske fag. Dette skulle bli starten på en lang karriere som utviklet seg til å bli en industrigrunlegger av Kverndalen Brug på Jømna som fortsatt den dag i dag preger Elverum som industrikommune. Han startet med smie og utviklet bedriften senere til å gjelde mølle, mekanisk verksted, snekkerverksted og et moderne støperi. Dette ga grunnlaget for mange arbeidsplasser for Kverndalen som en industribygd og tettsted som senere har hatt stor betydning for etablering av andre industribedrifter helt opptil 1980 årene. I 1893 gikk Kverndalen Brug AS konkurs, broren Ole Østmo kjøpte konkursboet og solgte noen år senere bedriften til et Oslo firma som etablerte Jømna Brug AS i år 1900. Jømna Brug er fortsatt en viktig hjørnesteindbedrift med sine 35 ansatte. Sigrun Espe. Sigrun Espe (født 3. november 1980 i Leikanger) er tidligere daglig leder i Slett U-landsgjelda (2010–2011), og leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, SAIH (2009). Espe har mastergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Bergen og har tidligere vært leder av SAIH-Bergen, og nestleder i SAIH. Hun har hatt en rekke ulike styreverv som leder for fredspriskomiteen for Studentenes fredspris i 2009, og som nestleder av Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS). Hun arbeider i dag som rådgiver for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Ewald Roscher. Ewald Roscher (født 19. november 1927 i Gottesgab, Tsjekkoslovakia, død 21. januar 2002 i Karlsruhe, Tyskland) var en tysk skihopper og deretter i mange år vesttysk og sveitsisk landslagstrener. Til tross for at han var selvlært og ikke utdannet trener, ble han ofte omtalt som «skihopp-professoren fra Baden-Baden». Roscher var født og oppvokst i det tyskspråklige Böhmen, og drev som ungdom med alpint. Etter 2. verdenskrig flyttet han til Baden-Baden i Vest-Tyskland, og satset deretter på skihopping. Han deltok i enkeltrenn i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1955-1959, med 15. plass i Innsbruck 6. januar 1955 som beste plassering. (Bare de som hadde deltatt i alle fire rennene ble på den tiden regnet med i sammendraget.) Han ble vesttysk mester i 1959. Han la opp som skihopper etter 1958/59-sesongen, og ble hopptrener for det vesttyske kombinertlandslaget. Som trener hadde han suksess med Georg Thoma og Franz Keller, som ble olympiske mestere i 1960 og 1968. Roscher sluttet i 1968, men ble straks engasjert som hovedtrener for det sveitsiske hopplandslaget. I Sveits hadde han suksess med blant andre Walter Steiner, som satte verdensrekord og ble verdensmester i skiflyging i 1972 og 1977, og tok sølvmedalje i OL i 1972. Også Hans Schmid oppnådde gode resultater under Roschers ledelse. I 1980 ble Ewald Roscher hovedtrener for det vesttyske hopplandslaget. De vesttyske hopperne hadde slitt i mange år, og lå langt bak sine østtyske konkurrenter, men under Roschers ledelse snudde det. Blant hopperne Roscher trente var Andreas Bauer, Thomas Klauser og en ung Dieter Thoma, nevø av Georg Thoma. Han sluttet i 1988 og ble erstattet som landslagstrener av Rudi Tusch. I senere år var han ekspertkommentator på tysk TV. Jennifer Cooke. Jennifer Cooke (født 19. september 1964) er en amerikansk skuespillerinne. Cooke er kanskje mest kjent for sin rolle i TV-serien V fra 1984. Hun spilte også i såpeoperaen Guiding Light som karkateren Morgan Richards Nelson fra 1981 til 1983. Cooke spilte rollen som Debbie på den kritikerroste TV-serien "A Year in The Life". Hennes eneste kjente filmrolle var i 1986 med skrekkfilmen Friday the 13th. Cooke eneste gjesteopptreden på TV var med HBO-serien The Hitchhikers. Jorge Perry. Jorge Perry Nova Villate (født 1908 i Boyacá) var en colombiansk friidrettsutøver, som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Perry deltok i maratonøvelsen under OL 1932 i Los Angeles, men fullførte ikke løpet. Lenge før Colombia ble medlem av den internasjonale olympiske komite og kunne delta i lekene, hadde Jorge Perry Nova Villate selv skrevet et brev og meldt seg på til maratonløpet. Denne påmeldingen ble akseptert, og godt mottatt: Han fikk ikke bare delta, han fikk sponset reisen til Los Angeles, inklusive fire måneder for å kunne forberede seg. Men treningen var nok mangelfull; han stilte til start, men brøt løpet før han hadde løpt ti kilometer. Likevel ble han tildelt en medalje, en spesiell fortjenestemedalje fra den internasjonale olympiske komite. Selv om denne ikke regnes inn i de offisielle medaljestatistikkene, blir Perry i Colombia regnet som den første colombianske deltakeren, og også første medaljevinneren. Walking with Cavemen. "Walking with Cavemen" er en firedelers dokumentar som ble produsert av BBC i 2003. "Walking with Cavemen" er laget av omtrent samme team som naturdokumentarene "Dinosaurene kommer tilbake", "Villdyra kommer" og "Monstrenes tid – Livet før dinosaurene" og utgjør da en del av "Walking with..."-seriene, selv om seriens skaper som har laget alle de andre seriene, Tim Haines, ikke var involvert. Walking with Cavemen fokuserer på å illustrere menneskenes evolusjon helt fra apemennesker som "australopithecus afarensis" til nåtidsmennesker ("homo sapiens"). Dokumentaren er framstilt som en helt vanlig naturdokumentar, med Robert Winston som drar tilbake i tid for å studere våre forfedre. Hver episode hopper et par millioner eller hundretusener år frem i tid for å se på utviklingen. Episodene følger ofte flere menneskeraser. Episode 1: «First Ancestors». Episode 1 framstiller 3,2 millioner år siden i Etiopia, og fokuserer på "australopithecus afarensis". Episoden forteller historien om den berømte "Lucy" og hennes slektninger. På slutten av episoden dør Lucy og hennes baby blir tatt vare på av Lucys eldre søster, og enda senere blir Lucys skjelett funnet. Episode 2: «Blood Brothers». Episode 2 framstiller 2 millioner år siden i Øst-Afrika, og fokuserer på "paranthropus boisei", "homo habilis" og "homo rudolfensis". Det vises at "homo habilis" hadde mer utviklet hjerne enn "paranthropus boisei", fordi "h. hablis" er alteter og "p. boisei" er planteeter. Episoden viser også "homo rudolfensis", som ligner på "h. habilis". På slutten av episoden vises det at "h. hablis" utvikler seg til "homo ergaster". Episode 3: «Savage Family». Episode 3 framstiller først 1,5 millioner år siden i Kenya, og fokuserer på "homo ergaster". Det ble vist at "h. ergaster" begynte å knytte sosiale bånd, og at de etter hvert spredde seg til Asia, og utviklet seg til "homo erectus", som ble framstilt 500 000 år siden i Kina. På slutten av episoden forklarer Robert Winston at disse menneskene utviklet større hjerne, og begynte å forestille seg ting som de kunne få bruk for, for eksempel ild. Episode 4: «The Survivers». Episode 4 framstiller først 400 000 år siden i Europa, og fokuserer på "homo heidelbergensis". "H. heidelbergensis" vises å leve i Storbritannia, og vises også å være intelligent, men ikke intelligent nok til å se ting som annet enn «her og nå». Etter dette vises det hvordan "neanderthalere" levde og jaktet for 30 000 år siden, fortsatt i Europa, men nå i istiden. Neanderthalere viser seg også å være intelligent, men de mangler å se for seg ting slik som moderne mennesker. Til slutt ser vi moderne mennesker i Afrika, representert som "san", før den menneskelige utvandringen. Cæciliaforeningen (København). Cæciliaforeningen var en dansk musikkforening opprettet i 1851 av komponisten Henrik Rung. Foreningen dyrket et repertoar som strakte seg fra renessansens store vokalverk og til Rungs egen tid. "Cecilianismen" var en romantisk reformbevegelse som i første halvdel av 1800-tallet virket for en kirkemusikk hvor inspirasjonen skulle søkes i renessansens vokalpolyfoni. I Danmark var den til særlig inspirasjon for Thomas Laub som vanket hjemme hos Rung. Foreningen ble oppløst i 1934 og i 1945 mottok musikkavdelingen på Det Kongelige Bibliotek foreningens omfattende arkiv med materiale til ca. 470 verk med partiturer og ca. stemmer. Henrik Rung. Henrik Rung (født 31. mars 1807, død 12. desember 1871) var en dansk komponist, sangpedagog og dirigent. Rung ble født i København, men bodde i Næstved i oppveksten. I 1825 kom han tilbake til København hvor han blant annet fikk undervisning i musikkteori av C.E.F. Weyse. I 1828 ble han elev på kontrabass i Det Kongelige Kapel og i 1834 fikk han ansettelse som "kongelig kapelmusikus". I 1837 mottok han et reiselegat til Italia, hvor han studerte italiensk vokalmusikk og skrev av en lang rekke ikke-utgitte verk fra den italienske renessaneemusikken. Da han kom tilbake til Danmark ble han i 1842 "syngemester" på Det Kongelige Teater og sanglærer. I 1851 stiftet han kormusikkforeningen Cæciliaforeningen. Rung var en flittig komponist og skrev både operaer og syngestykker og musikken til flere hundre sanger og romanser. Mest kjent er nok "I Danmark er jeg født", men han skrev også melodi til kjente salmer som "Alt står i Guds Faderhånd" og " Kirkeklokke, ej til hovedstæder". Liste over statsledere i 1295. Midtøsten og Nord-Afrika. 1295 Walter Schwabl. Walter Schwabl (født 12. august 1949 i Schwarzach im Pongau) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1966–1976, med 15. plass i 1975/76 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 8. plass i Innsbruck 4. januar 1976. Han ble nummer 9 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Shi Yunsheng. Shi Yunsheng (kinesisk: 石云生; født i 1940 i Fushun i provinsen Liaoning i Kina) er en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina. Han var øverstkommanderende for Frigjøringshærens marine fra 1996 til 2003. Han var tidligere øverstkommanderende for Sørhavsflåtens luftstyrker og ble forfremmet til nestkommandør for hele marinens flyvåpen i 1990. To år etter ble han nestkommandør for hele marinen. I november 1996 ble han øverstkommanderende for marinen, og forfremmet til full admiral i 2000. Han ble avsatt etter en ubåtulykke i mai 2003. Kloster Unser Lieben Frauen. Kloster Unser Lieben Frauen er et klosteranlegg i gamlebyen i Magdeburg, i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Bygningene regnes blant de mest betydningsfulle romanske anlegg i Tyskland og ligger i umiddelbar nærhet til Magdeburger Dom og byens sentrum. Det opprinnelige klosteret ble grunnlagt en gang mellom 1015 og 1018 og bygningene ble sannsynligvis oppført i tre. Klosteret blir idag brukt som byens kunstmuseum og til konserter. Creepshow. "Creepshow" er en amerikansk skrekk-komedie og skrekk-antologi fra 1982 regissert av George A. Romero. Antologien består av fem ulike kortfimer skrevet og bearbeidet til manus av Stephen King. De ulike delene er bundet sammen av kortere animasjonsekvenser. Ted Danson, Leslie Nielsen og Hal Holbrook har sentrale roller i tre av sekvensene. Filmen har hentet mye av sin inspirasjon fra diverse amerikanske skrekk-tegneserier fra 1950-tallet publisert av EC Comics, slik som "Tales from the Crypt, The Vault of Horror" og "The Haunt of Fear". "Creepshow" innbrakte $21 millioner på amerikanske kinoer og ble dermed en av de mest besøkte skrekkfilmene i 1982. Den ble i 1987 etterfulgt av "Creepshow 2". Handling. Den første filmen («Father's Day») handler om en rik gammel patriark på et stort gods som feirer farsdag og skal ha kake til enhver pris. Han driver de andre til vanvidd med sitt mas og ender opp med å bli drept i affekt. På farsdagen, Syv år etter, stiger hans råtnede lik opp fra den lokale gravplassen for å ta hevn over sine slektninger på godset. Den andre («The Lonesome Death of Jordy Verrill») handler om den enfoldige bonden Jordy Virrell (Stephen King) som får en meteor på plena og rare ting begynner å skje. Han planlegger å selge meteoren slik at han kan nedbetale gjeld, men oppdager til sin forskrekkelse at at stoff på meteoren begynner å gro på hans egen kropp. Den tredje historien («Something to Tide You Over») handler om den rike Harry Wentworth (Leslie Nielsen) som beslutter å iscenesette et utspekulert drap på kona og hennes elsker. Hans utspekulerte drapsmetode involverer bruk av tidevannet. Han får senere et sjokkerende møte med sine avdøde offer som har til hensikt å gi ham samme behandling. Den fjerde historien («The Crate») handler om en mystisk kasse som står under en trapp på et College og som inneholder levningene til et monstrum som ble funnet under en ekspedisjon. Alle som forsøker å undersøke hva som er i kassen ender opp med å bli drept. Den femte og siste historien («They're Creeping Up on You») handler om en usympatisk og eksentrisk millionær som har et eget laboratorium i sin forseglede luksusleilighet. Han er fanatisk opptatt av holde bakterier og insekter unna seg. En kveld opplever han å bli hjemsøkt av en horde kakerlakker. Om filmene. Creepshow har fått 67% på Rotten Tomatoes (basert på 27 anmeldelser, juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet: «Romero and King have approached this movie with humor and affection, as well as with an appreciation of the macabre. They create visual links to comic books by beginning each segment with several panels of a comic artist's version of the story, and then dissolving from the final drawn panel to a reality that exactly mirrors it». Den ble nominert til to Saturn Awards (i kategoriene beste skrekkfilm og beste poster). Statens filmtilsyn bestemte i 1983 at filmen ble forbudt for visning på norske kinoer. Den ble utgitt på video i 1984. Hjemkomsten til Johanne. "Hjemkomsten til Johanne" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i mai 2011. Reza Hoda Saber. Reza Hoda Saber (født i 1959, død i juni 2011) var en iransk journalist og aktivist mot det muslimske regimet i Iran. Saber var tidligere blitt arrestert to ganger for opposisjonsaktivitet mot det iranske regimet og han ble arrestert for tredje gang den 2. august 2009. Saber døde av et hjerteinfarkt mens han var innsatt i et iransk fengsel uten rettferdig rettergang og dom. Journalist-kollegaer sendte ut en erklæring etter Saber`s dødsfall der de anklaget den islamske republikkens regjering for å forårsake dødsfallet, blant annet fordi de forsømmet Saber`s medisinske behov og fordi han ikke fikk nok mat og vann. Jan Erik Sælø. Jan Erik Sælø (født 23. september 1951) er en norsk bassist. Han har blant annet vært bassist i Bjølsen Valsemølle. Sæløs musikkinteresse startet i barndomshjemmet hvor faren spilte fløyte og trekkspill. Sælø ble etter hvert medlem i Bjaarstads Orkester, Xerxes, Hårraffinade, Lurifax og Squad. Han er i dag (2011) bosatt på Fjellstrand i Nesodden kommune. John Broman. John Broman (født ca. 1958) er en amerikansk tidligere skihopper fra Duluth, Minnesota. Han deltok i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1979-1983, og var den første amerikaner som vant et verdenscuprenn. Hans eneste verdenscupseier kom i storbakken i Thunder Bay 22. februar 1981. Sammenlagt i verdenscupen var 18. plass i 1980/81 hans beste plassering. I Hoppuka fikk han ingen toppresultater, og hadde 61. plass i 1980/81 som beste sammenlagtplassering. I VM i Oslo i 1982 ble han nummer 16 i storbakken, 43 (av 59 deltakere) i normalbakken, og var på det amerikanske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen. Han ble nummer 37 (av 47 deltakere) i VM i skiflyging i Planica i 1979 og nummer 28 (av 38 deltakere) i Oberstdorf i 1981. John Broman ble nasjonal mester i 1976. Wasserstraßenkreuz Magdeburg. Kart som viser ny strekning i gult og tidligere strekning i rødt Wasserstrassenkreuz Magdeburg (Magdeburg vannveiskryss) er en farbar akvadukt ved Magdeburg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Broen ble åpnet i 2003 og forbinder Elbe-Havelkanalen med Mittellandkanalen, ved å krysse Elben. Kanalbroen er verdens lengste farbare akvadukt, med en lengde på 918 meter. Tidligere lå Elbe-Havelkanelen og Mittellandkanalen på hver side av Elben ved Magdeburg og fartøyer som skulle forflytte seg mellom kanalene ble nødt til å gjøre en omvei på 12 kilometer og dessuten gå gjennom Niegrips sluse. Dette innebar at både trafikken fra den ene siden ble nødt til å gå oppstrøms på Elben som ikke sjelden gjør 4-5 knop, i tillegg til å skulle sluses.Fra tid til annen har også Elben hatt lav vannstand som har medført problemer, bl.a. med omlasting. Historie. Kanalingeiører begynte å planlegge en samordning av de to kanalene allerede i 1919 og en etappe i dette prosjektet (Rothense løfteverk) sto klart i 1938. Den andre verdenskrigens vansker og senere den kalde krigens manglende samarbeid gjorde at prosjektet ikke ble fullført. Tysklands gjenforening i 1989 og behovet for effektiv transport med båt medførte at kanalbroen igjen ble et prioritert prosjekt. Arbeidet ble påbegynt i 1997, tok seks år og kostet 500 milioner Euro. Kanalbroen knytter nå Berlins indre havn med havnene langs Rhinen. Brofakta. Kanalbroen krysser Elbe og er 918 meter lang, hvorav 690 meter over land og 228 meter over vann. Bredden er 34 meter og dypden i elven 4,25 meter. Spennet er 106 meter høyt og frigangen under boren er 90 meter x 6,25 meter. Broen ble påbegynt 1998 og stod klar 2003. Konstruksjonen krevde 24 000 tonn stål og 68 000 kubikkmeter betong. Sluser. I tillegg til kanalbroen ble det oppført en dobbelsluse for å flytte fartøyene fra de ene nivå på Mittellandkanalen og et annet på Elbe-Havelkanalen. I tillegg ble det byggen en enkeltsluse ved Rothensee, for å komme til og fra Magdeburgs havn på Elben. Denne enkeltslusen er parallell med Rothensees løfteverk og kan ta imot større fartøyer enn selve løfteverket. Turisme. Kanalbroen er åpen for trafikk og har både parkering, sykkel- og gangfelt og informative skilter om broens oppføring og historie. Selve broen ligger ved Hohenwarte ved Magdeburg. Liste over statsledere i 1294. Midtøsten og Nord-Afrika. 1294 Elbe-Havelkanalen. Elben–Havelkanalen er en 56 km lang kanal i Tyskland, som fører skipstrafikk fra Magdeburg i delstaten Sachsen-Anhalt, mot øst til Brandenburg an der Havel i delstaten Brandenburg. Siden 2003 har den også vært forbundet med Mittellandkanal med den store akvadukten Wasserstraßenkreuz Magdeburg. Den er en del av den gjennomgående vannveien fra Berlin til Polen. Bernard Moullier. Bernard Moullier (født 27. september 1957) er en fransk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1978-1980, og ble nummer 25 sammenlagt i verdenscupen den første sesongen, 1979/80. Han var tre ganger blant de 10 beste i enkeltrenn i verdenscupen – best var 2. plass i normalbakken i Thunder Bay 19. januar 1980. I Hoppuka fikk han ingen toppresultater, og hadde 67. plass i 1979/80 som beste sammenlagtplassering. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 24 i normalbakken og nummer 37 i storbakken. Sunaina Jassal. Sunaina Jassal (født 7. september 1991) er en norsk skuespillerinne. Hun var med i filmen "Venner For Livet" fra 2005 i rollen som Nila. Hokus Pokus Kosteskaft. "Hokus Pokus Kosteskaft" (engelsk originaltittel: "Bedknobs and Broomsticks") er en amerikansk animert spillefilm fra 1971. Filmen er regissert av Robert Stevenson. Den kom på kino 13. desember. Liste over statsledere i 1293. Midtøsten og Nord-Afrika. 1293 Rune Markhus. Rune Markhus (født 17. april 1972) er en norsk illustratør. Han har blant annet arbeidet med reklame, plateomslag og bøker, deriblant Nicolai Houms bildebok "Når alle sover" (2011). Han utformet også Qvistens animasjonsinnslag i spillefilmen i "Fatso" (2008). Motivene er gjerne humoristiske med enkle, ofte tegneserieinspirerte figurer. Tegningene er oftest utført med tusj eller blyant i sikker, presis og elegant strek og effektfullt forklart og dekorert med grafiske fargeflater. På prisutdelingen Årets vakreste bøker i 2012 mottok Rune Markhus gull i kategorien Fakta og oppslag/Barne- og ungdomslitteratur, for boka "Dataspill" av Maren Agdestein og Bår Stenvik. Liste over statsledere i 203. Europa. 0203 Sigmund Tjelle. Sigmund Tjelle (født 23. august 1955) er en norsk journalist og redaktør fra Tjelle i Romsdal. Han er redaktør i avisa Fylket i Molde 1996-99. Redaktør og daglig leder i avisa Driva på Sunndalsøra fra 1. mars 2010. CONCACAF Gold Cup 2011. CONCACAF Gold Cup 2011 var den ellevte utgaven av det nord-, mellomamerikanske og karibiske fotballmesterskapet CONCACAF Gold Cup. Mesterskapet blei avholdt fra 5. til 25. juni i USA. Den regjerende mesteren vant turneringa etter å ha slått 4–2 i finalen, som blei spilt på Rose Bowl i Pasadena i California. De kvalifiserte seg dermed også til FIFAs konføderasjonscup 2013. Turneringas toppskårer blei Mexicos Javier Hernández med sju mål. Arenaer. Alle kampene på hver kampdag spilles på samme arena, og hver arena brukes bare én dag. Arenaene er de samme som under mesterskapet i 2009. Gruppespill. De to beste fra hver gruppe, pluss de to beste treerne, går videre til kvartfinalene. Rangering av treerne. De to beste av laga som havner på tredjeplass i sin gruppe, går videre til kvartfinale. Sluttspill. Finalen mellom Mexico og USA spilles lørdag 25. juni kl. 18.00 lokal tid (UTC–7). Encyclopedia of Life. "Encyclopedia of Life" (EOL) er en gratis og åpen encyklopedi ment å dokumentere alle 1,9 millioner kjente levende biologiske arter. Nettsiden er et samarbeidsprosjekt sammensatt av en en rekke eksisterende databaser, og fra eksperte og andre interesserte i hele verden. Målet er å bygge opp en «uendelig utvidbar» side for hver art, som skal inkludere video, lyd, bilder og grafikk, i tillegg til tekst. I tillegg skal encyklopedien inkludere Biodiversity Heritage Library, som vil bestå av digitaliserte kopier av alle verdens dominerende naturhistoriske biblioteker. Prosjektet er støttet med 50 millioner Amerikanske dollar, ledet av MacArthur Foundation og Sloan Foundation. EOL åpnet den 26. februar 2008 med 30 000 oppføringer. Nettsiden ble svært populær og ble overkjørt med 11 millioner treff. Prosjektetes styringsgruppe har representanter fra Biodiversity Heritage Library consortium, Field Museum, Harvard University, MacArthur Foundation, Marine Biological Laboratory, Missouri Botanical Garden, Sloan Foundation, og Smithsonian Institution. Formål. Informasjon om en mange biologiske arter finnes allerede i en rekke ulike kildeverkt, og spesielt informasjon innen megafauna. En samling av tilgjengelig data på alle 1,9 million kjente arter er forventet å ta rundt 10 år. Per oktober 2009 hadde EOL 1 500 000 sider, hvorav nær 200 000 har tekst eller bilder fra etablerte kunnskapskilder. Sentralt i prosjektet er kartleggeing og indeksføring av informasjon samlet i andre verker, inkludert ITIS, Catalogue of Life, Fishbase og samlingen fra prosjektet "Assembling Tree of Life" av NSF, AmphibiaWeb, Mushroom explorer, micro*scope, og så videre. Fokus i første fase vil være eksisterende arter, men siden vil også utdøsse arter bli inkludert. Ettersom oppdagelsen av nye arter er forventet å fortsette (nåværende frekvens er ca 20 000 per år), vil EOL vokse kontinuerlig. Gjennom systematisk biologi og molekylærbiologi kan nye veier mot idetifisering finne sted, og frekvensen i oppdagelsen av nye arter vil kunne stige. Spesielt er dette ventet innen mikrobiologi, og da bakterier, arkebakterier og virus. EOL ønsker å være et verktøy for stydenter, forskere og publikum for øvrig, og målet er at sidene skal bli flerspråklige. Ressurser og partnere. EOL har inngått avtaler med en rekke kilder for informasjon, inkludert Wikipedia, Flickr og (fra september 2012) også den norske Artsdatabanken. Janne Väätäinen. Janne Henrik Väätäinen (født 6. mars 1975 i Kuopio) er en finsk tidligere skihopper som representerte Puijon Hiihtoseura. Han var på det finske laget som ble verdensmestere i lagkonkurransen i junior-VM i Vuokatti i 1992, og var også på det finske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Reit im Winkl i 1991. Han debuterte i verdenscupen med 44. plass (av 60 deltakere) i Lahtis 29. februar 1992. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 18. plass i 1993/94. Samme sesong ble han nummer 9 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i Kuopio 28. februar 1996. Väätäinen ble nummer 30 i normalbakken i OL på Lillehammer i 1994, og var på det finske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Planica samme år ble han nummer 14. Hans siste verdenscuprenn var i Kuopio i desember 2000. Han ble trener for det finske B-landslaget i 2002. I 2004 ble han trener for A-landslaget, og overtok som hovedtrener etter Tommi Nikunen i 2008. Han sluttet i 2010, og ble trener i Japan. Belo Monte vannkraftverk. Belo Monte vannkraftverk er et planlagt kompleks av demninger, kanaler og tilhørende kraftverk i elva Xingu i delstaten Pará, plassert i det nordlige Brasil. Planlagt installert kapasitet blir 4 571 – 11 233 MW, og dermed blir dette det nest største vannkraftverket i Brasil ved eventuell ferdigstillelse. Det er betydelig hjemlig og internasjonal motstand mot prosjektet, begrunnet i effektene for omkringboende urfolk og vassdragets økologi. Etter tidlige forstudier utført av Eletrobras i 1975 ble prosjektet skrinlagt til 1990-tallet, hvor nye design ble utredet med konsekvensanalyse i 2002 og 2008, og byggesøknad med kontraktsinngåelse 26. august 2010. Endelig byggeløyve ble innvilget 1. juni 2011. Turbinene skal leveres av Andritz AG og Alstom. Konsortiet som bygger anlegget eies 49,98% av Eletrobras, og 50,02% av en rekke andre investorer. Det er anslått at kapasitetsutnyttelsen vil være bare ca 39% (dvs 4 571 MW) i snitt gjennom året, på grunn av spesielt lav utnyttelse i juli-oktober (11%). Denne delen av Xingu-vassdraget kalles «Volta Grande» (Den store svingen), og tilhører urbefolkningen. Omlag 20 000 mennesker vil måtte flytte, beboere i kommunene Altamira og Vitória do Xingu. Det antas at utbygging vil redusere vannføringen, fiskebestanden, og vegetasjonen nedenfor anlegget. Blant aktivistene som har protestert mot byggingen er blant andre artisten Sting og filmskaperen James Cameron. Chen Gongbo. Chen Gongbo (tradisjonell kinesisk: 陳公博, forenklet kinesisk: 陈公博, pinyin: "Chén Gōngbó"; Wade-Giles: "Ch'en Kung-po", født 9. oktober 1892 i Guangzhou i Kina, henrettet 3. juni 1946 i Suzhou i provinsen Jiangsu) var en kinesisk politiker. Han var med på å stifte Det kinesiske kommunistiske parti, men er mer kjent for å ha vært den annen (og siste) president for den projapanske kollaboratørregjeringen i Nanjing under annen verdenskrig. Biografi. Chen Gongbo studerte ved Pekinguniversitetet, deltok i Fjerde mai-bevegelsen og studerte marxisme under Chen Duxiu. Chen Gongbo var en av grunnleggerne av Det kinesiske kommunistparti og tilstede på dets første partikongress i Shanghai i 1921, men gikk ut av partiet det påfølgende år. Han flyttet da til USA og tok mastergrad i økonomi ved Columbia University i 1925. Ved tilbakekomsten til Kina sluttet han seg til Kuomintang (KMT) og ble leder for Departementet for bønder og arbeidere under Liao Zhongkai. Han ble regnet som tilhørende KMTs venstreklikk sammen med Wang Jingwei, som han utviklet tette politiske og personlige bånd til. Selv om han spilte en viktig rolle under Chiang Kai-sheks Nordekspedisjon, var han en sterk motstander av Chiang og støttet heller Wang da Chiang begynte å utøve diktatorisk makt. Han syntes særlig at det var urimelig av Chiang å fjerne Wang fra KMTs lederskap ved et militærkupp i 1926. Ikke desto mindre, under en periode med Chiang-Wang-samarbeid, ble han utnevnt til Foretaksminister i Kuomintangs regjering i 1932-36. Noen av de fundamentale nasjonaløkonomiske tiltak han var med på å sette i verk under denne perioden, vedvarte under forskjellige kinesiske politiske regimer til 1970-årene. Som leder for Kuomintangs Sichuan-avdeling var han med på å evakuere Kuomintangregjeringen til Chongqing etter utbruddet av Den annen sino-japanske krig. Men Chen holdt klar distanse til Chiang Kai-shek, og etter at Wang Jingwei brøt med Kuomintang og etablerte kollaboratørregjeringen i Nanjing, fulgte Chen etter – trass i først å ha vært imot det. Chen fikk ledende stillinger i styret. Da japanerne nominelt overlot styret av Shanghai til kollaboratørregjerinen i november 1940, ble Chen utnevnt til borgermester der. Etter Wangs død i november 1944 overtok Chen som regjeringspresident. Ved krigsslutt flyktet Chen til Japan. Men snart etter den japanske kapitulasjon, allerede den 9. september 1945, ble det reist utvisningsbegjæring. Utvisningen fant sted den 3. oktober. Under landsforræderirettssaken som fulgte der, forsvarte han seg heftig, blant annet med å peke på at han hadde nektet å gi etter for japanerne på en rekke områder og at han bare hadde handlet ut av lojalitet overfor sin venn Wang Jingwei. Da han ble dømt til døden tok han det med stor ro, og sa at «snart vil jeg bli gjenforent med Wang Jingwei i den neste verden». Han ble henrettet ved skyting i Suzhou i Jiangsu den 3. juni 1946. Freak show. Freak show, på norsk også skrevet "freakshow" (av engelsk "freak" som betyr «vanskapning»), er en type underholdning der man mot betaling viser fram mennesker eller dyr med forskjellige fysiske handikap og uvanlige kroppslige framtoninger. Slike framvisninger eller forestilinger forekom særlig i USA og Europa fra ca. 1840 til ca. 1970, ofte i amerikanske sideshows, parallell- eller sideattraksjoner på tivoli og sirkus. I dag har mer eller mindre spekulative realityserier og TV-dokumentarer om annerledes mennesker, gjerne med kropper som vekker sterk fascinasjon, overtatt for tidligere tiders freakshow. Moderne freakshow. I dag finner de fleste i Vesten det respektløst å vise fram mennesker som kuriøse objekter. Det anses uetisk å lage underholdning av andres ulykke og utnytte problemene deres økonomisk som i enkelte av de gamle freakshowene. Noen mener også man kynisk spiller på publikums «primitive» nysgjerrighet. I en moderne velferdsstat forsøker man vanligvis isteden å støtte hjelpetrengende på ulike måter; slik skal de kunne leve selvstendige hverdagsliv i likeverd med andre og eventuelt fritt velge å opptre uten å være presset til det av nød. Samtidig kan fjernsynsdokumentarer om merkelige kroppslige deformiteter og «groteske» handikap som både er frastøtende og fascinerende, betraktes som moderne freakshow og en videreutvikling av sjangeren. Det samme kan programmer om «annerledes» mennesker med ekstreme talenter og egenskaper eller skandalepreget «virkelighets-TV» med håndplukkede eksentrikere. Enkelte hevder også at skjønnhetskonkurranser er en form for integritetskrenkende og nedverdigende «fesjå» der noen misbruker andres kropper for å tjene penger selv, og utøverne bare bedømmes etter utseendet og ikke som hele individer med indre kvaliteter. Utstilling av mennesker har også foregått i over 100 år i Norge, og er beskrevet i boka av Herman Berthelsen: Skjeggete damer og siamesiske tvillinger, Cappelen 2002 Nosferatu – Nattens vampyr. "Nosferatu – Nattens vampyr" (originaltittel: "Nosferatu: Phantom der Nacht") er en tysk-fransk vampyr-grøsser fra 1979 regissert av Werner Herzog. Hovedrollen som vampyren Dracula spilles av Klaus Kinski, mens andre ledende roller spilles av Isabelle Adjani og Bruno Ganz. Filmen er en nyinnspilling av F. W. Murnaus stumfilm med samme tittel fra 1922. Det må bemerkes at begge filmene avviker betydelig fra Bram Stokers versjon. Den ble i 1988 etterfulgt av den langt mindre kjente "Nosferatu in Venice". Den ble tildelt Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Den har blitt kåret til den tredje beste vampyrfilmen av Rotten Tomatoes. Handling. Jonathan Harker er en eiendomsmegler i Tyskland som blir sendt på en reise til Transylvania for å selge en eiendom til en merkelig klient ved navn Grev Dracula. Klienten bor alene i et øde og forfallent slott i fjellene og Jonathan må komme seg dit til fots siden ingen i nærheten er villige til å frakte ham dit. De lokale landsbybeboerne advarer ham mot greven, som de påstår er et overnaturlig vesen med onde hensikter, og ber ham om å snu. Jonathan avfeier imidlertid det hele som overtro og legger av gårde. Når han kommer frem blir han møtt av greven, som fremstår som en stillfaren og likblek gammel mann med lange ører, skarpe tenner og lange fingernegler. I løpet av oppholdet får Dracula se et bilde av Jonathans vakre kone. Greven blir betatt og skriver velvillig under på salget av eiendommen, særlig siden han da skjønner at de vil bli naboer. Under sitt opphold opplever Jonathan i drømmene flere bisarre møter med greven som vampyr. På samme tid, hjemme i Wismar, opplever hans kone noe tilsvarende i sine drømmer. Dagen etter oppdager han, til sin forskrekkelse, at Greven tilbringer dagen i en kiste i kjelleren. Han skjønner da at historiene om Dracula er sanne – at han er en vampyr. Han oppdager også at han er låst inne i slottet. På nattestid ser han fra vinduet at Dracula forlater slottet med kurs for Wismar med en rekke kister på lasset. En desperat Jonathan forsøker så å rømme ved å klatre ned et av vinduene ved hjelp av et provisorisk tau. Han faller imidlertid ned og skader seg. Han våkner senere på bakken på grunn av lyden fra en ung sigøynergutt som spiller fiolin. Han blir senere fraktet til et sykehus hvor han babler usammenhengende til legen om "sorte kister", noe som får ham til å tro at han er sinnssyk. I mellomtiden er Dracula og hans kister på vei til Wismar via båt. Her dreper han mannskapet på en måte slik at det fremstår som at de har vært rammet av pest. Spøkelsesskipet ankommer så Wismar med sin mystiske last. Flere leger, inkludert Abraham Van Helsing, undersøker mannskapets mystiske skjebne og konkluderer med at de døde av pest. Like etter blir Wismar overfylt av rotter fra skipet. Dracula ankommer så byen med sine mystiske kister og i løpet av kort tid begynner døden å spre seg i der. Når Jonathan endelig blir transportert hjem, er han alvorlig syk, og synes ikke å kjenne igjen sin kone, Lucy. Hun har senere et møte med Dracula hvor han krever den samme kjærlighet som hun gav til Jonathan. Til hans skuffelse avslår hun imidlertid hans ønske. Nå, som hun er klar over at det er noe annet som har forårsaket massedøden enn pest, forsøker hun desperat å overbevise folket i byen, men blir avvist. Hun finner ut at hun kan uskadeliggjøre Dracula ved å distrahere ham på det tidspunkt når solen begynner å stå opp, men skjønner samtidig at det vil koste henne livet. Ved hjelp av sin skjønnet og renhet lokker hun ham i en felle slik at han blir eksponert for sollys og dør. Van Helsing finner begge to døde, men kjører for sikkerhets skyld en stake gjennom hjertet til Dracula for å forsikre seg om at hennes død ikke var forgjeves. På slutten våkner Jonathan fra sin sykdom, nå som en vampyr. Om filmen. "Nosferatu" ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 94% på Rotten Tomatoes. Aftenpostens anmelder skrev følgende: «Herzog har en særskilt dvelende fortellerteknikk og visjonære fantasier som han formidler med drømmeaktige bilder, av og til minner de om en av romantikkens malere med sine flimrende pastellfarver». Werner Herzog lagde sin versjon med dyp respekt for Murnau sin klassiske stumfilm-versjon frå 1922 - som Herzog har beskrevet som den viktigste tyske filmen noen sinne. Dialogen i filmen er holdt på et minimum, og enkelte scener er nærmest identiske med originalen når det gjelder kameravinkel og spillestil. Herzog var også tiltrukket av historien grunnet det bisarre og middelalderske forholdet mellom mann og natur, der "levende" landskap og setting underbygde mangel på dialog. Hele filmen er filmet gjennom et blått filter, noe som bidrar til å gi bildet et livløst preg. Alle bevegelser foregår i rolig tempo og dialogen er minimalistisk og monoton. Herzog slapp løs 11 000 rotter i gatene for å få sluttscenen i boks. Rottene var hvite i utgangspunktet men han ville ha de grå, så han fikk dem spraylakkerte. Bislett-medaljen. Bislett-medaljen er en utmerkelse som gis til utøvere som har gjort store bragder på Bislett stadion, hovedsakelig i forbindelse med Bislett Games. Medaljen tildeles av Bislett Alliansen. Bislett Alliansen er et samarbeid mellom de tre Osloklubbene IL i BUL, IK Tjalve og SK Vidar som blant annet står for arrangementet av Bislett Games. Medaljen kan også mottas av andre som har bidratt til fremme av Bislett Games, og i 1985 og 2006 ble medaljen tildelt ledere og funksjonærer som har hatt stor betydning for arrangementet. I 1990 ble medaljen tildelt ni utøvere med historiske resultater fra tidligere stevner på Bislett stadion. I 2005 ble for første gang presidenten i IAAF, ved Lamine Diack, tildelt medaljen. Karibiske språk. Karibiske språk er en språkfamilie som snakkes hovedsakelig i det nordlige Sør-Amerika. Den utgjøres av 20 til 30 nålevende språk, med til sammen rundt 50 000 talere. De største karibiske språka er macushi, pemón og karibisk. Regalskipet «Äpplet» (1622). Regalskipet «Äpplet» var et svensk orlogsskip bygd i Västervik årene 1618-1622, som hadde en bestykning på 52 kanoner hvorav tjue store 48-punds kanoner i hovedbatteriet, men ble tatt ut av flåtelistene etter bare tre år. Regalskipet var et mislykket fartøy som hadde fått et altfor svakt skrog ettersom proporsjonene var større enn opprinnelig beregnet, «Äpplet» hadde en kjøllengde på 42,76 m eller fire meter mer enn regalskipet «Vasa»s kjøllengde på 38,75 meter. Dette var den svenske kongen Gustav II Adolfs første forsøket på skip med to batteridekk eller meget kraftig bestykning. Til tross for at prosjektet hadde mislykket og skipsbyggerne måtte kjøpe tilbake skipet, skulle kongen på nytt forsøke igjen. Resultatet var regalskipet «Vasa» og regalskipet «Äpplet». Bakgrunnen. Den dansk-norske orlogsflåten allerede under Kalmarkrigen 1611-1612 mot Sverige var utrustet med flere storskip som hadde flere gjennomgående batteridekker som «Tre Kroner» sjøsatt i 1604 og «Argo» sjøsatt i 1601. Disse to orlogsskipene var de største ved utbruddet av krigen med deres deplasement på 2 100 tonn og 1 200 tonn mens svenskene ikke hadde noe tilsvarende, det største var «Riksvasa» på 900 tonn. Etter krigens slutt var den nye kongen av Sverige låst inn i en krig med Polen-Litauen under hans onkel Sigismund som nektet å gi avkall på hans arverett på den svenske tronen. Christian IV hadde demonstrert at man fremdeles utgjør en trussel mot det svenske kongedømmets sikkerhet. Det typiske orlogsskipet bare hadde ét batteridekk for sine tyngste kanoner, spesielt ettersom man foretrukket gode seilegenskaper og lite vindfang. De store overbygninger, såkalte "kasteller" for og akter, ble kuttet ned til et minimum, dvs. bakken og skansen, for å redustere vindfangen. Den vanlige skipstypen for maritim krigføring siden midten av 1500-tallet, gallionen, var etter hvert blitt mer et artilleriskip fremfor et skip for transport av soldater som skulle entre og erobre fiendens skip. Artilleriet var fremdeles ansett som et viktig våpen for å redustere fiendeskipets motstandsevne under kampene, men det ble mindre fokus på bruk av soldater. Det var fremdeles vanlig å bruke armerte handelsfartøyer, blant annet for transport, væpnede rekognosering og sjøblokade, selv om spesialiserte skip med kraftigere konstruksjon for en sterkere bestykning etter hvert dominerte all orlogsskipsbyggeri i de fleste landene. Christian IV engasjerte seg personlig i det dansk-norske orlogsskipsbyggeriet og utrustningen av flåten med nytt ekspertise innenfor skipsbygging, støping av kanoner og utvikling av sterkere krigsskip, slik at Danmark-Norge skulle forbli den sterkeste sjømakten i Østersjøen. I konkurranse med Christian IV innledet svenskekongen en tilsvarende opprustning av den svenske flottan etter å ha betalt fri festningen Älvsborg med en løsesum på 1 million riksdaler og sluttet fred med Russland i freden i 1617. Det første prosjektet for bygging av større skip begynte den 27. oktober 1618 med en kontrakt som har blitt bevart i Riksarkivet. Byggingen. Denne kontrakten som ble hentet fram av marinehistorikeren Jan Glete i nyere tid, avslørte en bestilling på tre skip av to entreprenørere fra Nederland, Paridon van Horn og Christian Welshuisen, som blant annet var de viktigste leverandører av fartøyer til den svenske marinen. I perioden 1619 til 1622 var tre skip levert fra verftet i Västervik, «Perseus» på 500 tonn i 1620, «Västervik» på 300 tonn i 1621 og «Äpplet» på 1300 tonn. Det siste skipet kostet 33 000 daler for kongen, i sammenligning kostet regalskipet «Vasa» 53 300 daler. (Beregnet på 42 000 daler i 1625.) Ett mellomskip som «Gustavus» på 800 tonn kostet mellom 15 000 og 16 000 daler. Det tredje skipet som erstattet «Förgyllda Äpplet» ti år etter det var ødelagt utenfor Kalmar, ble det første orlogsskipet med et deplasement på mer enn ett tusen tonn siden «Stora Skeppet» var utgått i 1609. Med i kontrakten var en bestikk for det planlagte skipets proporsjoner oppgitt, det skulle ha en lengde i kjølen på 60 alner (en svensk alen på 0,594 m), en bredde på 18 alner og dybden i rommet på seks alner (avstand mellom dekk og kjøl). Avstanden mellom nedre og øvre dekk har blitt oppgitt til syv fot eller 2,07 m. Denne bestikken viser et skip med en kjøllengde på 35,64 meter med et skrog som hatt en bredde på 10,69 meter og indre avstand på 4,15 meter mellom kjølen og nedre dekk. Det hadde to gjennomgående dekk, som muligens rommet skipets artilleriet. Men den 10. mai 1619 ble det inngått en ny kontrakt om byggingen av storskipet, det skulle bli lengre med ti ekstra alner i kjølen. Samtidige skip i kontrakten ble dermed gjort større enn opprinnelig tenkt. Etter skipet var gjort ferdig om våren 1622 ble det oppmålt, da kom det ut at en forlengelse hadde funnet sted; Kjøllengden var 72 alner (42,76 meter) lang, bredden 19 alner og dybden i rommet på 7 alner. Regalskipet «Vasa» har en kjøllengde på 38,75 meter og en lengde mellom stevnene på 47,5 meter. Regalskipet «Äpplet». Det nye storskipet som deretter betegnes som et «regalskip» som det første av sitt slag, var lengre og større enn det berømte regalskipet «Vasa», men det er smått med detaljene om utseendet og den øvre delen av skroget. Bevarte regenskaper fra arkliet (artilleriadministrasjoen) funnet på Krigsarkrivet viser at «Äpplet» hadde en meget usedvanlig bestykning, bekreftet på en bestykningsplan fra 1625; 20 svære 48-punds kanoner. Dette er noe av det største som ble montert på et seilskip i 1600-tallet. Samtidige 24-punds kanoner fremstilt i Danmark 1613-1629 hadde en stykkvekt på opptil 200 kulevekter eller to hundre ganger vekten av prosjektilet. Bestykningsplanen viser at «Äpplet» hadde en samlet bestykning på 46 kanoner, hvorav 20 48-punds, 8 eller 10 12-punds og 16 3-punds kanoner samt seks haubitser kalt «stormstykker» for nærkamp og ti mindre skyts kalt «märshakar». De seks haubitser og de ti mindre skyts som regel bare brukes i nærkamp. Fra 1624 er det vist at 6-punds kanoner var avfyrt, forbruket av krutt var ført opp på regnskapene fra arkliet. Besetningen er oppgitt å være på 346 mann, utenom eller medregnet 164 soldater. Etter å ha blitt levert, ble det oppdaget alvorlige skader med konstruksjonen som et resultat av forlengelsen, forholdet mellom kjøllengde og bredde var på cirka 3,8:1, langt mer enn regalskipet «Vasa»s forholdet på 3,3:1, dermed ble skroget utsatt for deformering ettersom det ikke var tilstrekkelig langskipsstyrke. Et lavt skrog med liten vindfast kunne bli så lang at det lettere blir utsatt for hogging-fenomenet. Formuleringer fra Skeppsholmen i kontrakten fra 10. februar 1625 omkring reparasjonen av «Äpplet» viser at skroget var for svakt for artilleriet. Skipsbyggerne i Västervik allerede den 15. desember 1623 fikk en kontrakt om å reparere manglene på «Äpplet» etter disse var påvist. Skroget ble forsterket med dobbelhud og innlagte tre i akterskipet for kahytten. Dette arbeidet ble overført til Henrik Hybertsson og Arent de Groot som fikk en kontrakt verdt 13 000 daler for reparasjonen. Men til tross for at Hybertsson og der Groot hadde en reparasjonskontrakt på skipet fra 10. februar 1625, ble «Äpplet» tatt ut av flåtelistene i det samme året og solgt tilbake til van Horn og Welshuisen. Skipsbyggerne måtte føre 33 000 daler for skipet og 6 500 daler for utrustningen (rigging og annet utstyr) på debetsiden. De betalte for seg ved å levere to skip, «Nya Svärdet» og «Västervik», verdt 16 500 daler hver, i 1626 og 1627. Entreprenørerne i Västervik med deres internasjonale kontakter fant en kjøper i Nederland, et konsortium, som tok skipet i bruk under navnet «de Rycxappel» («Riksäpplet») i 1629. Regalskipet som var blitt et armert handelsfartøy med last i sitt skrog som ikke belastes av et så tungt artilleri som 48-punds kanoner, seilte til Middelhavet. Det var vanlig at eldre orlogsskip med svakheter i dekk og indre konstruksjon ble solgt til redere som handelsfartøyer. «Äpplet» til «Vasa». Hybertsson og hans nærmeste mann, Hein Jakobsson, sannsynlige hadde undersøkte «Äpplet» i forbindelse med reparasjonskontrakten, blant annet hvordan skroget for et stort og tungt bestykket orlogsskip skulle utformeres og forsterkes. Undersøkelsene hadde vist at det ville være altfor vanskelig å gjennomføre reparasjonsarbeidet på et så stort skip som «Äpplet» ettersom kontrakten spesifiserte at man måtte forbedre skroget helt ned til kjølen. Utenfra denne opplysningen om reparasjonskontrakten og vitenen om at «Äpplet» var ved Skeppsholmen i Stockholm, konkluderte marinehistorikeren Glete med en teori om at regalskipet fra 1622 kan ha tjent som en bakgrunn for byggingen av det nye regalskipet. Forlengelsen av «Äpplet» mens det var under bygging fra den opprinnelige lengden på 60 alner til 72 alner, og erfaringen om at et så stort skip måtte ha et sterkt skrog som skal kunne bære vekten av bestykningen, kan ha vært avgjørende for byggingen av regalskipet «Vasa» som ble sjøsatt i 1627. Gustav II Adolf med et brev den 4. november 1625 sendt en bestikk til Hybertsson som skulle forlenge 108-fots skipet i kontrakten til 120 fot i kjøllengde. Den erfarne skipsbyggeren nektet, og informerte admiral Klas Fleming den 20. mars 1626 at kjølstrekkingen av det første større skipet hadde funnet sted. Kongen måtte gi seg, og «Vasa» fikk en kjøllengde på 130,5 fot uten å ha blitt forlenget. Skipshistorikeren Fred Hocker påpeker at konstruksjonen i skroget var for kraftig bygd over vannlinjen, spesielt batteridekkene som fikk et kompleks system av forsterkninger. Det var mer enn nødvendige for å tåle vekten og rekylkreftene av bestykningen på 46 24-punds kanoner som hadde en stykkvekt på 1,3 tonn. Eldre 24-punds kanoner var opptil to ganger tyngre enn den lettvekts 24-punds kanonen som var støpt for Gustav II Adolfs nye storskiper. Hocker satt fram en hypotese om at Jakobsson som hadde ansvaret for byggingen siden sommeren 1626, baserte sitt arbeid på muligheten om at eldre og tyngre 24-punds kanoner vil bli tatt i bruk istedenfor de nye 24-punds kanoner. Muligens hadde leksene fra det første regalskipet vært viktig for byggingen av det neste regalskipet, men det kan også ha fulgt til forliset den 10. august 1628. «Vasa» hadde for lite ballast i forhold til resten av skroget som var blitt topptungt. Men etterfølgeren regalskipet «Äpplet» som ble sjøsatt i 1628, hadde de rette proporsjoner som gav mer ballast, og dermed med mindre endringer fikk en langvarige karriere fram til 1659. Etter de første to regalskiper hadde mislykket, det ene skulle bli berget og satt i museum i nyere tid, skulle de neste tre regalskiper tjenestegjøre i lang tid; «Äpplet», «Kronan» og «Scepter». Den svenske kongen Gustav II Adolf som siden 1618 hadde vært opptatt av store orlogsskip, til slutt oppnådde suksess. Knut Lundmark. Knut Emil Lundmark (født 14. juni 1889 i Älvsbyn, Norrbottens län, død 23. april 1958 i Lund) var en svensk astronom utdannet ved Uppsala universitet, men senere jobbet han hovedsakelig som professor i astronomi ved Lunds universitet. Lundmark regnes som en av pionerene innenfor galakseastronomi og var en av de første som viste at en spiralgalakse var selvstendige stjernesystem som lå utenfor vår egen Melkevei. Aldri hatt så moro. «"Aldri hatt så moro"» er en revyvise skrevet av Arne Svendsen. Den ble tatt med i «Den røde store viseboka» i 1955 av redaksjonen, som besto av Thorbjørn Egner, Alf Prøysen, Kåre Siem og Yukon Gjelseth. I boka oppgis det ikke om Svendsen også er komponist. Dette er en humoristisk tekst, brukt på revyscenen, hvor første versestrofe lyder: «Jeg vant en tusenlapp i lotteriet Død og plage. For guttana på tørje blei det en fest og glade dage, te' Grang soupé jeg inviterte hele rampelaget, å jøss bevare dere væl, nå ska de høre sjæl». Hvert vers beskriver hva som skjer med denne muntre gjengen etter at de vant i lotteriet, og versene avsluttes med «...jeg har aldri hatt så moro i mitt søndige liv...». Calle 100 (Bogotá). Calle 100, også kjent som Avenida de España, er en gjennomfartsvei nord i Bogotá. Den går fra øst til vest, og fungerer som grense mellom de administrative distriktene Usaquén og Chapinero, og mellom Suba og Barrios Unidos. Calle 100 starter ved Carrera Séptima i øst og ender som Avenida Carrera 68 i vest. Avenida El Dorado. Avenida El Dorado, eller Calle 26, er en gjennomfartsvei i Bogotá. Den blei anlagt i 1952 for å forbinde sentrum, hvor den starter ved Teleférico a Monserrate, med El Dorado internasjonale lufthavn i vest. Langs Avenida El Dorado ligger hovedkvartera til en rekke viktige colombianske institusjoner. Den er Bogotás breieste aveny, med fem kjørefelt i hver retning. Det konstrueres for tida ei ny TransMilenio-linje som skal gå langs Avenida El Dorado. Teleférico a Monserrate. Teleférico a Monserrate er en gondolbane for turister i Colombias hovedstad Bogotá som forbinder sentrum av byen med fjellet Monserrate. Den blei bygd mellom 1953 og 1955 for å forbedre transporttilbudet til det økende antallet besøkende til basilikaen Santuario de Monserrate. Banen er 820 meter lang, og går fra Calle 26 opp til stasjonen på Monserrate, som befinner seg på 3 152 meters høyde over havet. Turen tar fire minutter. Algeries historie. Området som i dag utgjør Algerie er det fruktbare Maghreb kystområdet i Nord-Afrika. Nord-Afrika var mellomstasjon for befolkningsgrupper på vei til Europa og Midtøsten. Derfor bærer befolkningen preg av befolkningsgrupper fra andre områder. Berberfolket er resultatet av denne blandingen og deres språk og kultur var dominerende i mesteparten av landet før innføringen av Islam og arabisk kultur. Algerie har også vært del av Romerriket, Kartago og Østromerriket som har vært dominerende langs kysten. Det moderne Algerie er hovedsakelig arabiskspråkelig med berbisk som minoritetsspråk. Forhistorisk tid. Det er funnet omfattende arkeologiske spor fra ca. 200 000 f.kr etter den tidlige befolkningen i det sentrale Maghreb ved Saïda. Husdyrhold og jordbruk ble utviklet mellom 6000 og 2000 f.kr. Denne kulturen produserte blant annet hulemaleriene i Tassili n'Ajjer. 1830-1986 Kolonitid, frigjøring og diktatur. Algerie var fra 1830 til 1848 en fransk koloni og deretter en del av Frankrike til 1962. I løpet av frigjøringskrigen mellom Frankrike og Den nasjonale frigjøringsfront (National Liberation Front – NLF) ble franske soldater og over algirere drept i det som også karakteriseres som folkemordet i Algerie der begge sider i konflikten utviste stor brutalitet. Landet ble selvstendig i 1962 gjennom Évianavtalen som gjorde slutt på krigen. I 1963 ble den tidligere frigjøringskjemperen og NLF-lederen Ahmed Ben Bella valgt som Algeries første president, men i 1965 ble han styrtet da forsvarsministeren, oberst Houari Boumedienne, gjennomførte et statskupp. Boumedienne nasjonaliserte store deler av næringslivet og han gjorde det også klart at han ville få en slutt på korrupsjonen Algerie. Politisk orienterte landet seg mot Sovjetunionen. I 1976 ble Boumedienne valgt til president. Han satte i gang en hurtig industrialiseringsprosess for hele landet. President Boumedienne døde i 1978 og gjennom et kompromiss i den militære ledelsen ble han erstattet av oberst Chadli Bendjedid. 1986-1992, opptøyer, frie valg og nytt statskupp. På grunn av et kraftig fall i gass- og oljeprisene kollapset Algeries økonomi, og etter en periode preget av stigende inflasjon og høy arbeidsledighet brøt det ut opptøyer i 1986. Nye opptøyer fant sted i 1988 - også dette primært på grunn av de økonomiske forholdene og det ble utkjempet harde kamper mellom demonstranter og opprørsstyrker. Året etter opphevet folkeforsamlingen forbudet mot å danne nye partier og et flerpartisystem ble innført. En ny valglov gjorde det også mulig for nye partier å delta i fremtidige valg. I 1989 ble Den Islamske Frelsefronten ("Front Islamique du Salut - FIS"), sammen med 20 andre partier, grunnlagt og registrert, og i lokalvalgene i 1990 fikk FIS 55 % av stemmene. Regjeringen skrev ut parlamentsvalg som skulle avholdes i juni 1991 og innførte samtidig restriksjoner mot å føre valgkamp i moskeer. FIS svarte med generalstreik. Valget ble utsatt og FIS-lederne Abassi Madani og Ali Belhadj ble fengslet. Det første valgomgangen ble gjennomført i desember 1991. Opinionen så på det gamle regimet som arrogant og korrupt, og FIS vant 188 seter direkte. Det så ut til at partiet var garantert å få majoritet etter den andre valgomgangen. 4. januar 1992 oppløste presidenten nasjonalforsamlingen, og allerede 11. januar 1992 gikk president Chadli av, under tydelig press fra den militære ledelsen. En komité med fem medlemmer tok over. 8.–9. februar 1992 kom det til voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og medlemmer av FIS. Det ble erklært unntakstilstand, og FIS ble forbudt. I april 1992 ble Mohamed Boudiaf, som var veldig populær i Algerie etter frigjøringskrigen, satt til å lede komiteen på fem medlemmer. Dette ble av mange betraktet som et forsøk på å legitimere maktovertakelsen. 1992-1999, borgerkrig, forsoning. 29. juni 1992 ble Boudiaf drept i et attentat av en av hans egne livvakter under en fjernsynsoverført tale under åpningen av et kultursenter i Annaba. Dette var hans første reise utenfor Alger etter at han var blitt president. Attentatmannen, løytnant Lembarek Boumaârafi, ble påstått å være alene om drapet og at han gjennomførte det på grunn av sterke islam-sympatier. Han ble dømt til døden i en lukket rettssak i 1995, men dødsdommen ble ikke fullbyrdet. Innad i Algerie er det en omfattende oppfatning at drapet på Boudiaf ble beordret av mektige personer innen militæret og/eller sikkerhetstjenesten. I juni–juli 1992 dukket gruppen Væpnet Islamsk Gruppe (GIA) opp. Samtidig økte volden i landet, og gruppen ble pekt ut som ansvarlig for en lang rekke drap og masselikvidasjoner. I 1994 overtok den pensjonerte obersten Liamine Zeroual ledelsen over komiteen, og vant presidentvalget med et komfortabelt godt flertall. Valget ble kritisert både nasjonalt og internasjonalt, og det regnes som lite sannsynlig at det reflekterte velgernes faktiske stemmegivning. I en folkeavstemning i 1996 stemte 85 % for konstitusjonelle endringer foreslått av Zeroual. Også dette valget ble kritisert.I parlamentsvalget i 1997 vant det nydannede partiet Rassemblement National Démocratique, foran det moderate islamske partiet, Mouvement de la société pour la paix. I 1998 ba president Zeroual om nyvalg på president før hans mandatperiode på fem år var over. Tidligere utenriksminister Abdelaziz Bouteflika ble valgt til president i 1999. Alle hans motkandidater trakk seg i protest fordi de mente at de ikke hadde fått tilstrekkelige garantier for at valget skulle bli fritt og rettferdig. En våpenhvile ble inngått i 1999 og en avtale om amnesti undertegnet. Etter lange og i all hovedsak hemmelige forhandlinger mellom regjeringen og FIS væpnede seksjon, Den Islamske Redningsarméen (AIS), godkjennes "Bouteflikas lov om sivil forsoning" i en folkeavstemning. Tusenvis av AIS’ (FIS) og andre væpnede gruppers medlemmer fikk amnesti. Fredsplanen ble avvist av gruppene GSPC og GIA. I perioden 1992–2000 hadde over, sannsynligvis mer enn, mennesker mistet livet i voldshandlingene. 2000-2006, fortsatte kamper, ny forsoning. I årene etter 2000 var det fortsatt spredte kamper mellom sivile opprørsgrupper og sikkerhetsstyrker. Det ble hevdet at motstanden kom fra mindre og isolerte grupperinger som var motstandere av forsoning, men i løpet av året etter amnestiet ble det drept gjennomsnittlig 200 mennesker per måned i kamper mellom sikkerhetsstyrker og motstandsgrupper. I april–desember 2001 ble mer enn 60 demonstrerende berbiske ungdommer skutt og drept av algeriske sikkerhetsstyrker i Kabylia-regionen. En offisiell granskning slo fast at skytingen var en overreaksjon fra politiets side mot en fredelig protest. Demonstrantene protesterte mot brutalitet fra politiet og sikkerhetsstyrkene, og demonstrasjonen startet som en reaksjon på at en tenåring døde i politiets varetekt. Demonstrasjonene må også ses i sammenheng med langvarige sosiale og økonomiske problemer. Flere hundre tusen mennesker deltok i demonstrasjonene. I mai 2001 trakk det hovedsakelig berbiske partiet Kulturdemokratisk samling (Rassemblement pour la Culture et la Démocratie, RCD) seg ut av regjeringen i protest mot statens håndtering av opptøyene i Kabylia. I september 2001 hevdet myndighetene å ha drept 28 motstandssoldater i en militær offensiv mot GSPC. Drapene var et resultat av langvarig bombing mot motstandsgrupper for Alger, i fjellregionen mellom ørkenbyene Laghouat og Djelfa. Regjeringen la i oktober 2001 fram en pakke med en rekke tiltak som skulle roe den spente situasjonen. Det berbiske språket tamazight fikk offisiell status i Algerie. Andre deler av pakken innebar at det skulle reises sak mot de som var ansvarlige for drapene på demonstranter sommeren før, og at ofrenes familier skulle få kompensasjoner. I mars 2002 annonserte president Bouteflika at tamazight skulle ha status som nasjonalspråk. Helt fra løsrivelsen fra Frankrike i 1962 og frem til 2002 hadde den arabiske majoriteten i landet, med støtte fra den militære ledelsen og den islamittiske lobbyen, krevd at arabisk skulle være landets eneste offisielle språk. Valget i juni 2002 ble boikottet av fire av landets partier som kalte valget en farse. To av partiene representerte hovedsakelig berbere. FLN, Algeries premierminister (statsminister) Ali Benflis' parti, vant valget som var sterkt preget av vold og lav valgdeltakelse. I juni året etter ble både lederen for Islamsk Frelsesfront (FIS), Abassi Madani, og hans nestkommanderende Ali Belhadj, løslatt. President Bouteflika ble gjenvalgt i 2004 ved et valgskred. El Dorado internasjonale lufthavn. El Dorado internasjonale lufthavn (IATA: BOG, ICAO: SKBO) er en internasjonal flyplass i Bogotá i Colombia. Den er landets største og viktigste flyplass, og er den største i Latin-Amerika på godstrafikk, og den tredje største på passasjertrafikk. El Dorado blei åpna i 1959 og dekker et areal på 690 hektar. El Dorado befinner seg mellom de administrative distrikta Fontibón og Engativá. Avenida El Dorado forbinder den med sentrum av byen. Lufthavna er oppkalt etter den mytiske byen El Dorado, som skal ha befunnet seg nær Bogotá og som de spanske erobrerne lette forgjeves etter. Alevitter. Ulike religiøse grupper avledet av sjia-islam Mikhail Skobelev. Mikhail Skobelev (født i Moskva, Russland, død av hjerteinfarkt) var en russisk general. Etter eksamen fra det russiske militærakademiet som stabsoffiser, ble Skobelev sendt til Turkestan i 1868 og, med unntak av et intervall på to år, hvor han var en del av staben til den store hertug Michael i Kaukasus, forble Skovelev i Sentral-Asia frem til 1877. I 1876 ble byen Kokand erobret av russiske styrker under general Mikhail Skobelev og ble en del av russisk Turkestan. Han ble forfremmet til generalmajor og dekorert med Order of St. George før utbruddet av den russisk-tyrkiske krigen i 1877. I januar 1878 krysset Skobelev Balkan under en alvorlig storm og han beseiret tyrkerne ved Sheynovo, nær Shipka, der han fanget 36 000 fiendtlige soldater og mye militært utstyr, blant annet 90 kanoner. Etter den russisk-tyrkiske krigen ble Skobelev gitt kommandoen over militærdistriktet i Minsk. Etter Skobelev`s død ble et monument reist i hans ære i Moskva. Skobelev var kjent for sin erobring av Sentral-Asia og heltemot under den russisk-tyrkiske krig i 1877-1878. Skobelev var alltid kledd i hvit uniform og på en hvit hest og var alltid å se i noen av de hardeste kampene. Skobelev var kjent og beundret av hans soldater som «Den hvite General». Den britiske feltmarskalk Bernard Montgomery uttalte at Skobelev var en av verdens dyktigste kommandanter på 1800-tallet. Mohamed Abdullahi Mohamed. Mohamed Abdullahi Mohamed (født i 1962 i Mogadishu, Somalia) er en somalisk diplomat og politiker. Mohamed har både somalisk og amerikansk statsborgerskap. Han er gift med Zeinab Moallim, som han har to sønner og to døtre sammen med. Mohamed ble hovedsakelig utdannet i USA og mellom 1989 og 1993 fullførte han en bachelorgrad i historie fra State University of New York i Buffalo, New York. I 2009 fullførte han en mastergrad i statsvitenskap. Mohamed er aktiv innenfor forskjellige menneskerettighetsorganisasjoner. Mohamed arbeidet ved det somaliske utenriksdepartementet før sammenbruddet til den føderale regjeringen i 1991 og den påfølgende borgerkrigen mellom forskjellige gerilja-grupperinger og islamistiske fundamentalister. Mellom 1985 og 1988, fungerte han som førstesekretær ved den somaliske ambassaden i Washington DC. Den 14. oktober 2010, ble Mohamed utnevnt til ny statsminister i Somalia. Han erstattet Omar Abdirashid Ali Sharmarke, som hadde gått av som statsminister en måned tidligere etter en langvarig krangel med den sittende presidenten, Sharif Sheikh Ahmed. Valgerd. Valgerd er et norsk kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Valgerðr", dannet av "valr", «drept», og "garðr", «innhegning». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 1. Skjold. 1. Skjold (grunnlagt 14. februar 1956) er en speidergruppe under Hordaland krins av Norges Speiderforbund. Gruppen har tilholdssted i Fana-bydel i Bergen. Eksterne lenker. 1. Skjold 1. Skjold Celia Imrie. Celia Diana Savile Imrie (Født 15. juli 1952 i Surrey, England) er en britisk skuespiller. Imrie ble utdannet ved Guildford School of Acting og hun begynte som skuespiller i første halvdel av 1970-tallet. Hennes mest kjente filmer inkluderer Nanny McPhee og Hilary and Jackie der hun spiller rollen som Iris du Pré. Imrie er også kjent for sine opptredener i TV-serier som Absolutely Fabulous og i Upstairs, Downstairs. I miniserien Gormenghast fra 2000, spilte Imrie rollen som Lady Gertrude. I 2005 mottok hun svært positive anmeldelser for hennes amerikanske teater-debut i oppsetningen Intetanende Susan. Sammen med skuespilleren Benjamin Whitrow, har hun sønnen Angus. Imrie bytter på med å bor i London og på Isle of Wight. Steel Aréna. STEEL ARENA – Ladislav Troják stadion Košice("slovakisk:STEEL ARÉNA – Košický štadión Ladislava Trojáka"), er en multifunksjonell arena i Košice, Slovakia. Den er hjemmebanen til SLOVNAFT Extraleague senior ishockey team HC Košice. Ferdigstilt i 2006, med en kostnad på €29 millioner, og oppkalt etter hovedsponsoren U.S.Steel Košice og ishockey spilleren Ladislav Troják som vokste opp i Košice. Steel arena ble også med Ondrej Nepela Arena i Bratislava vertsbyen under ishockey VM 2011 i Slovakia. Tate Donovan. Tate Buckley Donovan (født 25. september 1963 i New York) er en amerikansk skuespiller. Donovan er kjent for sin rolle som Jimmy Cooper i den amerikanske TV-dramaserien The OC. Tate Donovan Buckley, den yngste av syv barn, ble født i New York som sønn av Eileen (født McAllister) og hennes ektemann J. Timothy Donovan, som var utdannet kirurg. Donovan studerte ved Dwight-Englewood School som ligger i Englewood, New Jersey før han begynte ved University of Southern California i Los Angeles. Donovan er av irsk avstamming. Hans tidligste filmer inkluderer rollen som Kevin Donaldson i SpaceCamp fra 1986 sammen med skuespillere som Lea Thompson og Kate Capshaw. Donovan hadde rollen som Joshua, kjæresten til Jennifer Aniston sin karakter, Rachel Green, i noen få episoder av sesong fire i den populære komiserien Friends. Donovan spilte rollen som sønnen til en prest fra en stor irsk-katolsk familie i det kortvarige NBC-dramaserien Trinity i 1998. Mer nylig har Donovan dukket opp som gjesteskuespiller i flere TV-serier som f.eks. The Guardian (2001), Mister Sterling (2003), Exposed (2003) og i The OC (2003), hvor han spilte karakteren Jimmy Cooper. Fra 2007 til 2010 spilte Donovan advokaten Tom Shayes i TV-serien Damages. Som regissør har Donovan regissert en episode av TV-serien The OC i 2005. I 2009 regisserte Donovan en episode i den sjette sesongen av TV-serien Medium. Han har også regissert flere episoder i TV-serier som Tuck, Weeds, Gossip Girl og Glee. Donovan var forlovet med Sandra Bullock i 1994 og senere med Jennifer Aniston. Donovan giftet seg med Corinne Kingsbury under en katolsk seremoni på en strand i en Malibu, California. Kingsbury og Donovan tok ut skilsmisse i 2008. Samme år annonserte Donovan sin støtte til president-kandidat Barack Obama, under det amerikanske presidentvalget i 2008. Kåre Nøstvold. Kåre Nøstvold (født 1919 i Leksvik, død 1981 Frosta) var en norsk offiser med fenriks grad, motstandsmann, etterretningsagent for forsvaret av Norge under den annen verdenskrig. Bakgrunn. Nøstvold ble tidlig engasjert i motstandskampen i Norge under den annen verdenskrig. Ble sendt over til Sverige og fikk sin utdannelse som telegrafist i England. Ble senere sluppet ned i fallskjerm over Austdalen i Åfjord på Fosenhalvøya i 1943 med direkte fly fra Storbritannia sammen med Arnfinn Grande. Deres hovedoppgave var utplassering av en radiosender på Fosen for overvåkning av de tyske interessene i Trøndelag, direkte rapporteringer til England. Historie. Kåre Nøstvold er mest kjent for sabotasjen mot ubåt-bunkerene Dora 1 og 2 på Nyhavna i Trondheim i 1943. Han rapporterte direkte til London om åpningen av bunkeren da den stod ferdig og kranselaget to dager senere. Strakstiltak ble satt i verk med telegram fra Kåre Nøstvold til London den 24 juli 1943 da 41 britiske B-17 F fly bombet Trondheim med Nyhavna som mål. 42 tyske soldater ble drept, 8 nordmenn omkom. Luftangrepet varte i 45 minutter med sterkt luftvernskyts fra tyske stillinger rundt omkring i Trondheimsdistriktet. Dramatisk hendelse: Da Kåre Nøstvold og Arnfinn Grande mistet slippet fra flyet ifra London, ble det lett manngard på Fosenhalvøya for å finne slippet. Senere ble droppet funnet, men med uheldig og negativ kontakt klarte angiveren Karl Ludvig Adding å bringe senderen senere til Trondheim fra Leksvik med båt. Med sine kontakter i Gestapo i Trondheim kom han i kontakt med Gemmecke og Gerhard Flesch. De sørget for radiosenderen kunne sende telegram til London via Kåre Nøstvold. De sørget også for at han fikk direkte adgang på de tyske militære områdene i byen. Dette var ett av kortene til Nøstvold med rapporteringer til London av ubåt-bunkeren Dora 1 og 2 i Trondheim. Senere fikk Nøstvold advarsler fra London etterretningen at hjemmefrontlederen Adding ikke tilhørte Norsk etterretning og han måtte være forsiktig. Dette resulterte i at kontakten ble skurret bort over tid og all tillit ble brutt iløpet av en kveld. Nøstvold hadde en svært aktiv rolle i motstandskampen i Trøndelag under den annen verdenskrig. Dette resulterte i at han hadde virksomhet flere steder. Utmerkelser. Nøstvold ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Joe Cada. Joseph (Joe) Cada (født 1987 i Shelby Township i Macomb County, Michigan) er en profesjonell amerikansk pokerspiller. Han jobber nå også som sponsor for PokerStars. Han er mest kjent for å ha vunnet WSOP i 2009 i en alder av 21 år. Da han gjorde dette forbigikk han Peter Eastgate som den yngste vinneren av WSOP Main Event noensinne. Før dette hadde han to plasseringer i pengene i WSOP, begge samme år. Cada var ett vanlig syn i internettpokeren i flere år før han vant WSOP, og har tjent rundt 500,000 dollar der. Nå har han over 8,5 millioner dollar i turneringspremier. Sideshow. Sideshow (engelsk for «sideframvisning») er en liten forestilling i et sidelokale eller en tilleggsattraksjon som blir vist ved siden av hovedattraksjonen på sirkus, tivolier, markedsplasser eller fornøyelsesparker. Slike framvisninger var særlig populære i USA fra ca. 1850 til 1950. Spesielt kjent er undersjangeren freak show, oppvisning av vanskapte eller kroppslig uvanlige mennesker og dyr mot betaling. Sideshow kan imidlertid omfatte mange typer folkelig, ofte bisarr underholdning, som loppesirkus, kraftkarer, hypnotisører, gjøglere og burleskdans med striptease. Naser ad-Din Shah Qajar. Nāser ad-Dīn Shāh Qājār (farsi: ناصرالدین شاه قاجار; "Nāṣira’d-Dīn Šāh Qājār"; IPA:; født 16. juli 1831, død 1. mai 1896) var shah av Iran under Qajar-dynastiet fra 17. september 1848 til han ble myrdet 1. mai 1896. Han var sønnen til Mohammed Shah Qajar, og var den tredje lengst regjerende herkseren i persisk historie, etter Sjahpur II av Sasanide-dynastiet og Tahmasp I av Safavide-dynastiet. Nāser ad-Dīn styrte Iran i nesten femti år, og var også den første persiske hersker som skrev og publiserte sine dagbøker. 12. serierunde i Tippeligaen 2011. 12. serierunde i Tippeligaen 2011 blir spilt på torsdag 16. juni. Seks kamper blir spilt klokka 19:00 og runden blir avsluttet med hovedkampen mellom Viking og Brann på Viking Stadion klokka 20:00. Kampen mellom Odd Grenland og Vålerenga var utsatt til 12. august på grunn av at Vålerenga hadde spillere i CONCACAF Gold Cup 2011. Gerda Gilboe. Gerda Gilboe (født 5. juli 1914, død 11. april 2009) var en dansk operasanger og skuespillere, kjent fra serien På tokt med Mathilde. I april 1946 var hun i Universitetets Aula under Øivin Fjeldstad, i 1949 «Bak Forteppet» på Edderkoppen, i 1953 Adele på Flaggermusen i Centralteatret, i Nitouche på Det Nye Teater (1959). Foreningen Jømnvang. Jømnvang er et samfunnshus ved Jømna i Elverum. Samfunnshuset Jømnvang ble bygd i 1914 av Jømna Trearbeiderforbund. Scenemaleriet i Jømnvang er malt av den kjente kunstmaleren Per Krohg. Dette regnes for å ha nasjonal verdi kulturhistorisk interesse for såvel brukerne av huset som av vernemyndighetene. Historie. Samfunnshuset ble bygget av arbeiderlaget på Jømna i 1914. Dette var et ledd for å sysselsette arbeidsfolket som var på Kverndalen Brug og andre nærliggende arbeidsplasser på fritiden. I 1924 malte Per Krohg det kjente scenemaleriet i huset som i dag har kulturhistorisk verdi. For finansieringen av dette ble det opprettet en revygruppe som kalte seg for Sopelimbanden. De hadde mange forestillinger innenfor revy og teaterlivet. De ble kjent over hele Hedmark og holdt mange forestillinger blant annet i Trysil, Våler, Grue. Det var Rolf Østhagen og Lars Jømne som stod for viser og sketsjer. I etterkrigstiden var det Oscar Mathisen som stod i spissen i gruppen. En kjent forestilling som gruppen holdt var "Brødrene Østermanns huskors." Jømnvang ble også brukt til andre formål, blant annet til musikklivet på stedet der den kjente komponisten og dirigenten Severin Jevnager var sjef for Jømna Hornmusikkorps fra 1908 frem til sin død i 1928. Etter denne tiden var det Arvid Østby som stod for arrangementer, en stilling han hadde frem til 1981. Fra 1980 årene ble Jømna Hornmusikkorps slått sammen med Heradsbygda Musikkforening, som i dag fremtrer som J/H Musikkforening. I dag brukes samfunnhuset til forskjellige arrangementer. Tom Steinar Lund som er født og oppvokst ved stedet har de senere årene hatt forestilling hver høst sammen med Viggo Sandvik, mest kjent som vokalist i bandet Vazelina Bilopphøggers for å fremme Jømna som sentrum. Dagens eiere er Søndre Leiret Arbeiderlag, Jømna og Heradbsygd Musikkforening og Jømna Trearbeiderforening. Parisklubben. Parisklubben (fransk: Club de Paris) er et uformelt forum der representanter fra 19 av verdens største økonomier diskuterer tema som restrukturering av gjeld, gjeldslette og gjeldsslette for låntakerland med betalingsproblemer. Forumet ble etablert i 1956 da Argentinas gjeld ble reforhandlet for første gang. I tillegg til de 19 faste medlemmene kan andre kreditorland delta på enkeltsaker som assosierte medlemmer, og representanter fra internasjonale finansinstitusjoner eller land kan inviteres til å delta som observatører. Pysjamas. Pysjamas, eller skrevet pyjamas som på engelsk, er nattøy som består av en vid, lett skjorte og tilhørende bukse i tynne, myke tekstiler. Pysjamas brukes som soveklær av kvinner og menn, barn og voksne. Ordet pysjamas kan også brukes om for eksempel strandpysjamas. Historikk. Pysjamas ble tatt i bruk som uformelle inne- og hjemmeklær i England allerede på 1600-tallet. Dette var en slags dress av farget bomull eller silke, med en løs jakke med knapper og en bukse med snor i livet. Drakten var utformet etter indiske og persiske forbilder. Den europeiske pysjamasmoten gjaldt bare aristokratiet og varte kun kort tid. Plaggene ble imidlertid tatt opp igjen på 1880-tallet som nattøy og soveklær for menn og erstattet gradvis bruken av sid nattskjorte. Pysjamas for kvinner kom på 1900-tallet, først for jenter, siden også for voksne. Sist på 1920-tallet var pysjamaser en sterk konkurrent til nattkjoler. Både nattkjoler og pysjamaser ble heretter utformet i behagelige, attraktive snitt med en mengde varianter av halslinninger, ermer, lengder og materialer. Det engelske navnet "pajamas" og "pyjamas" er lånt fra "pijama", en type vid, lett bukse med snor i livet som fortsatt bæres av både kvinner og menn i sørlige og vestre deler av Asia. Selve ordet er satt sammen av "pāē" («fot, bein») og "jāmah" («drakt, plagg») i persisk og urdu. På norsk brukes også kortformen "pysj". Flommen på Østlandet 2011. Flommen på Østlandet i 2011 er en flom i juni 2011 som hovedsakelig rammet områdene rundt Gudbrandsdalen og Østerdalen. Det er beregnet at flommen kommer til å koste forsikringsselskapene minst 200 millioner kroner, noe som gjør flommen til den mest kostbare siden flommen i 1995. Infrastrukturen fikk store problemer grunnet flommen. Blant annet ble Dovrebanen, E6 (ved Rosten og Dovrefjell), E16 (over Filefjell) og riksvei 3 (mellom Rena og Koppang) stengt. Christopher Malcolm. Christopher Malcolm (Født 19. august 1946 i Aberdeen, Skottland) er en skotsk skuespiller, regissør og produsent. Han oppnådde berømmelse for sin rolle som Brad Majors i den opprinnelige teater-produksjonen av The Rocky Horror Show. Malcolm ble født i Skottland men vokste opp i Canada etter at hans familie emigrerte til British Columbia i Canada på slutten av 1940-tallet. Malcolm studerte ved University of British Columbia hvor han arbeidet og studerte teater. Etter endt universitetsutdannelse returnerte Malcolm til Storbritannia og begynte sin profesjonelle skuespiller-karriere hos Royal Shakespeare Company som han var ansatt hos fra 1966 til 1968. Malcolm spilte i over 10 produksjoner over de neste årene og jobbet med utallige regissører som f.eks. Peter Hall, Trevor Nunn og John Barton. Gjennom hele 1970-tallet jobbet Malcolm kontinuerlig både i teater og film, som han var med i utallige produksjoner, inkludert den prisbelønte og banebrytende musikalen The Rocky Horror Show i rollen som Brad Majors. Malcolm hadde også roller i filmer som Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back, Reds, Ragtime og Highlander. Christopher er bosatt i Bath, Somerset sammen med sin partner Judy. De har tre barn, Morgan, Marlon og Nell, sammen. Buxtehude-Werke-Verzeichnis. Buxtehude-Werke-Verzeichnis (BuxWV) en systematisk fortegnelse over Dieterich Buxtehudes verk utarbeidet av Georg Karstädt under navnet "Thematisch-Systematisches Verzeichnis der Musikalischen Werke von Dietrich Buxtehude" (1972). Et andre opplag med mindre endringer og utvidelser kom i 1984. På grunn av vanskelighetene med å lage en kronologisk katalog er vokalverkene og orgelkoralene sortert alfabetisk. Tapte verk er lagt til slutten av sine respektive grupper. (BuxWV 225 ble funnet kort tid før utgivelsen og ligger utenfor den systematiske inndelingen). Buxtehude fikk bare publisert fjorten triosonater (BuxWV 252–265) i sin levetid, opprinnelig i to bind – de første sju ofte kalt Buxtehudes "opus 1" og de andre sju "opus 2". Eksterne lenker. Buxtehude Haldor Topsøe. Haldor Topsøe (født 24. mai 1913) er en dansk sivilingeniør, forretningsleder og grunnlegger av S. Han ble 9. april 2008 tildelt Storkors av Dannebrog. Bislett Alliansen. Bislett Alliansen er et samarbeid mellom de tre Osloklubbene IL i BUL, IK Tjalve og SK Vidar. Alliansen ble etablert i 1966 sammen med arrangement av de første Bislett Games på Bislett stadion. Allansen har siden stått sammen om Norges største friidrettsstevne, og står også bak tildeingen av Bislett-medaljen. Klubbene samarbeider også om administrasjonen av Bislett stadion på vegne av Idrettsetaten i Oslo. I 1993 etablerte alliansen Norges største løpsserie for jenter, Jentebølgen. Formålet med Jentebølgen er å få flest mulig jenter til å mosjonere jevnlig på sine egne premisserat, og at de uansett alder og form skal kunne delta i trimløp. Løpsserien er landsomfattende med nær 15 ulike løp i 15 ulike byer, der det største arrangementet er Jentbølgen Trondheim. Bislett Alliansen arrangerer også Donald Duck Games i forbindelse med Bislett Games. Leken er for barn og legges til nærmeste helg. Politikeren og idrettslederen Ivar Egeberg var leder av Bislett Alliansen i 25 år. Bruce Dern. Bruce MacLeish Dern (født 4. juni 1936 i Chicago, Illinois) er en amerikansk skuespiller. Dern har også dukket opp som gjesteskuespiller i en rekke TV-programmer. Dern har iløpet av hans karriere som skuespiller dukket opp i mer enn 80 spillefilmer og TV-filmer. Hans farfar var George Henry Dern, en tidligere guvernør delstaten Utah og krigsminister i USA, og hans onkel var den kjente poetet Archibald MacLeish. Hans gudfar var den godt kjente politikeren Adlai Stevenson og hans gudmor var USAs førstedame Eleanor Roosevelt som var gift med Theodore Roosevelt. Dern studerte ved Choate School og senere ved University of Pennsylvania. Dern er far til skuespillerinnen Laura Dern (født i 1967), som han hadde sammen med sin eks-kone Diane Ladd, som han var gift med fra 1960 til 1969. Han giftet seg med sin nåværende kone, Andrea Beckett, i 1969. Dern blit tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hans datter Laura Dern og hans eks-kone Diane Ladd mottok sine stjerner på Hollywood Walk of Fame samtidig som Dern. Sergio Sánchez (friidrettsutøver). Sergio Sánchez (født 1. oktober 1982 i La Pola de Gordón) er en spansk terrengløper og langdistanseløper, som spesialiserer seg på 5000 meter. Hans fremste medalje til nå er sølv ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Som ungdom deltok han ved Ungdoms-VM i friidrett 1999 i Bydgoszcz, der han deltok på 3.000 meter. Han løp på 8.37,45, noe som holdt til 16. plass. Kenyanske Pius Muli vant gull. Ved EM i terrengløp 2007 kom han på 18. plass. Året etter, i 2008, fikk han sitt første EM-gull i terrengløp, da Spania vant lag-gull ved EM i terrengløp 2008. De andre deltakerne på laget var Ayad Lamdassem, Alemayehu Bezabeh og Javier Guerra. Individuelt kom han på 13. plass på 10 km. Samme år fikk han bronse individuelt på 3.000 meter ved European Athletics Indoor Cup i Moskva. Ved VM i friidrett innendørs 2008 kom han på 8. plass på 3.000 meter med tiden 7.59,74. I 2009 vant Spania på nytt gull i lagkonkurransen ved EM i terrengløp 2009. Laget var det samme som i 2008, med unntak av at Javier Guerra var byttet ut med Francisco Javier López. Individuelt vant han ingen medalje, men endte på 4. plass på 10 km, en forbedring fra året før, både plasseringsmessig og tidsmessig (31:26 i 2009, mot 31:42 i 2008). Under VM i friidrett 2009 i Berlin løp han 5.000 meter, men gikk ikke videre fra kvalifiseringsheatet, og endte på 16. plass. Ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino greide han en fjerdeplass, to minutter bak landsmannen Jesús España som fikk bronse. Sánches' tid ble 7.45,29. Noe overraskende vant han terrengløpet "Cross Internacional de Venta de Baños", foran regjerende europamester Alemayehu Bezabeh. Innendørssesongen 2010 ble et gjennombrudd for Sánchez. Han satte ny innendørsrekord på både 2.000 og 3.000 meter, og ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha fikk han sølv på 3.000 meter, kun slått av Bernard Lagat. Like bra gikk det ikke ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han ble slått ut i kvalifiseringsheatet. Casper Van Dien. Casper Van Dien (født 18. desember 1968 i Milton, Florida) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Johnny Rico i filmen "Starship Troopers". Hans far var offiser i den amerikanske marinen. Det er en lang militær tradisjon i Van Diens familie. Hans bestefar var marinesoldat under den andre verdenskrig. Van Dien er etterkommer av en nederlandsk familie som slo seg ned i New York-området. Han har også svenske, franske, engelske og indianske forfedre. Van Dien fikk en rekke mindre roller i forskjellige TV-serier og filmer etter at han flyttet til Los Angeles. Han hadde en rolle i såpeoperaen "Life to Live" og prime time dramaserien "Beverly Hills, 90210". Han hadde en rolle i regissør Tim Burtons film "Sleepy Hollow" fra 1999. Van Dien var gift med Carrie Mitchum, barnebarn av Robert Mitchum, fra 1993 til 1997. De har to barn, Casper Robert Mitchum Van Dien og Caroline Dorothy Grace Van Dien, som Van Dien har full foreldrerett for. Van Dien er frivillig ambassadør for non-profit organisasjonen Childhelp. GÆA Norvegica. GÆA Norvegica er en for forening for geofag ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foreningen ble stiftet i 1935 under en studentekskursjonen på høyfjellet. Navnet kommer fra tittelen til en bok skrevet av Baltazar Mathias Keilhau. GÆA Norvegica jobber for det sosiale miljøet på instituttet. De arrangerer julebord og fester i egne lokaler. Schütz-Werke-Verzeichnis. Schütz-Werke-Verzeichnis (SWV) er en katalog over den tyske komponisten Heinrich Schützs verk, utarbeidet av Werner Bittinger. Verkfortegnelsen er stort sett kronologisk ordnet, det vil si etter når verkene er blitt til. Il primo libro de Madrigali (1611) - SWV 1-19. "Madrigaler, overveiende femstemmige" Psalmen Davids (1619) - SWV 22-47. "Flerstemte Geistliche Konzerte" Symphoniae sacrae I (1629) - SWV 257-276. "Geistliche Konzerte for opp til tre sangstemmer med obligate instrumenter " Kleine Geistliche Konzerte I (1636) - SWV 282-305. "Geistliche Konzerte for en til seks sangstemmer og basso continuo" Kleine Geistliche Konzerte II (1639) - SWV 306-337. "Geistliche Konzerte fof en til seks sangstemmer og basso continuo" Symphoniae sacrae II (1647) - SWV 341-367. "Geistliche Konzerte für bis zu drei Singstimmen mit obligaten Instrumenten" Symphoniae sacrae III (1650) - SWV 398-418. "Geistliche Konzerte für Singstimmen und Instrumente, teils mehrchörig" Zwölf geistliche Gesänge - SWV 420-431. "Firstemte sanger a cappella" Schwanengesang (1672) - SWV 482-494. Appendiks 1) Vier Hirtinnen, gleich jung, gleich schön Appendiks 2) Ach Herr, du Sohn Davids Appendiks 6) Herr, höhe mein Wort Appendiks 7) Machet die Tore weit Appendiks 9) Es erhub sich ein Streit Eksterne lenker. Schutz, Heinrich Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe A. Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe A begynte 3. september 2010 og endte 11. oktober 2011. Vinneren av gruppa gikk direkte til sluttspillet, mens nummer to måtte spille play-off mot en annen toer. Terminliste. A Berliner Rathaus undergrunnsstasjon. Berliner Rathaus undergunnsstasjon er en fremtidig stasjon på linje U5 i Berlin. Byggingen av stasjonen ble påbegynt i 2011 og den forventes ferdig i 2016. Den 100 meter lange stasjonen vil ligge parallelt med hovedfasaden på rådhuset. Arkitekt er Oliver Collignon. Stasjonen bygges i to nivåer. Det øvre nivå vil bli trafikkert av U5, mens det på nedre nivå vil bli tre avlastingsspor til parkering av vogner. Disse sporene kan bygges om til en stasjon med to spor i fall det blir aktuelt å bygge den planlagte U10 fra Weißensee til Potsdamer Platz og videre til Steglitz. Missing – Savnet. "Missing – Savnet" (originaltittel: "Missing") er en prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1982 med Jack Lemmon og Sissy Spacek i hovedrollene. Regi er ved Costa Gavras. Filmen er basert på den sanne historien om den amerikansk journalisten Charles Horman, som ble meldt savnet etter Militærkuppet i Chile i 1973. Filmen handler i all hovedsak om hans kone og hans fars søken etter ham like etter kuppet. Manuset er basert på Thomas Hausers bok "The Execution of Charles Horman: An American Sacrifice" (1978). Filmen vant Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Jack Lemmon ble ved samme festival tildelt prisen som beste mannlige skuespiller. Den ble året etter tildelt Oscar for beste manus. Den ble i tillegg nominert til Oscar i klassene beste mannlige hovedrolle, beste kvinnelige hovedrolle og beste film. Den vant også to BAFTA-priser, samt en pris fra Writers Guild of America (manus). "Savnet" ble forbudt i Chile av politiske årsaker. Om filmen. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Den ble meget godt mottatt av Aftenpostens anmelder som blant annet skrev: «...den virker sann og hederlig, hverken overspilt eller i handling eller miljø, og nettopp derfor så engasjerende, avslørende og gripende». Den innbrakte $14 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 56-plass på listen over de mest innbringende filmene i USA i 1982. Innspilt på forskjellige steder i Mexico. Orthonectider. Orthonectider er noen små virverløse dyr som ofte har blitt regnet til gruppen Mesozoer. Orthonectidene er meget små og er kjent for å være parasitter på større sjødyr. De er særkjønnede og formerer seg ved indre befruktning. Omkring 20 arter er beskrevet, og en av de mest kjente er "Rhopalura ophiocomae". Rhombozoer. Rhombozoer (eller Dicyemida) er en gruppe virvelløse dyr som lever som parasitter på blekkspruter. De deles inn i familiene Conocyemidae, Dicyemidae og Kantharellidae. Størrelsen varierer fra 0,1 til 9 mm. Reed Diamond. Reed Diamond (født 20. juli 1967 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Diamond er best kjent for rollen som detektiv Mike Kellerman i TV-serien "Homicide: Life on the Street". Han spilte også i TV-serien The Shield. I tillegg til hans faste rolle som Stuart Collins i TV-serien Judging Amy fra 1999 til 2003 har Diamond også hatt gjesteroller i TV-seriene Crossing Jordan, The West Wing, Medium, Numb3rs, Stargate SG-1, Without a Trace og 24. Reed studerte ved University of North Carolina før han i 1980 før han begynte å studere skuespill ved The Juilliard School i New York. Han hadde en rolle i filmen Overhengende fare med Harrison Ford fra 1994. Hans første store gjennombrudd kom i 1995 da han ble med i TV-serien Homicide: Life on the Street. Hans andre kjente roller inkluderer en re-make av filmen High Noon (2000), Spider-Man 2 (2004) og Good Night, and Good Luck (2005). Skallus. Skallus er en gruppe av bløtdyr. Deres rygg er delt i åtte kalkplater, mens undersiden en enhetlig og skiveformet. De kan rulle seg sammen. De er særkjønnede. Hos noen arter skjer befruktningen ute i vannet, mens hos andre skjer den i hunnindividets bakkropp, og eggene kan i noen tilfelle bli båret av henne til de klekkes. Man kjenner til omkring 1000 arter, hvorav 13 i Norge. Den mest utbredte arten i Norge er "Leptochiton asellus". Amanda Donohoe. Amanda Donohoe (født 29. juni 1962 i London) er en engelsk skuespillerinne. Donohoe mest kjent for hennes mange arbeider på TV, blant annet i TV-seriene LA Law og Emmerdale og for hennes roller i en rekke suksessrike filmer, inkludert i Liar, Liar med Jim Carrey i hovedrollen. Amanda studerte ved The Francis Holland School og senere ved Central School of Speech and Drama. Donohoe kom som nummer 38 på en liste over de femti beste britiske skuespillerne. Og tok de enn vårt liv. "Og tok de enn vårt liv" er en bok fra 1963 av Per Hansson som omhandler Peder Morsets, ektefellen Marits og sønnenes innsats og kamp mot okkupasjonsmakten under den Andre verdenskrig. Handling. Marit var datter til «bonden på Stugudal» som «forsømte sjelden noen anledning til å understreke at nest Vårherrre kom fedrelandet». Hun giftet seg med Peder Morset (som hadde verv som blant annet lærer og klokker, samt verv i det lokale overformynderiet.) Våren 1942, i Peder Morsets siste tale foran menigheten i Selbu (der han var klokker) «mante han folket til å stå fast i kampen mot tyranniet, og han sluttet med noen linjer fra Vår Gud han er så fast en borg» – «Og tok de enn vårt liv – gods, ære, barn og viv – la fare hen, la gå – de kan ei mere få – Guds rike vi beholder». Tormod Morset tok flere turer fra svenskegrensen til Klegset-gården i Selbu høsten 1941. . Fordi han på flere av turene fraktet enkeltvise radiosendere med våpen vedlagt, så risikerte han dødsstraff om han og lasten ble pågrepet av okkupasjonsmakten. På flere av turene bar han lasten på sin rygg på den 90 kilometer lange turen fra svenskegrensen. Familien flyktet fra Klegset-gården på den 1.mars 1943. Peder Morset og 10 andre motstandsfolk ble henrettet på Kristiansten festning 19. mai 1943. Forordet. I bokas forord skrev forfatteren at «Det alt vesentligste av stoffet har jeg kunnet kontrollere riktigheten av, og skulle en og annen detalj være blitt unøyaktig, ber jeg om leserens forståelse for oppgavens vanskelighet». Forfatterens «særlige takk» gikk til Toni Schwenk (sjefen for fengselet der Peder Morset ble holdt fram til henrettelsen av Morset), Kåre Viken, Aksel Fikkan, Bjarne Eriksen, Gunnar Karlgård og Gudrun Haave. Litteratur som ble benyttet av forfatteren var "Forræderiets epoke", "Gestapo i Norge", "Hjemmestyrkene", "Kompani Linge", "Frå lærarstriden", "Lærerne som falt", og artikler av og om Rinnan-saken i Adresseavisen, Nidaros og Arbeideravisa. Trondheims demografi. Trondheim hadde i følge SSB 176 008 innbyggere pr 1. oktober 2011., og den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født. Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere. Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av SSB regnet som det fjerde største tettstedet. Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 12-1300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1 000 pr år i perioden 1997-2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1 000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2 183 og 2 462 personer. I 2010 ble det født ca 2 600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år. Don Carlos, hertug av Molina. Don Carlos, hertug av Molina, fullt navn Carlos María Isidro Benito de Borbón y Borbón-Parma (født 29. mars 1788 i Aranjuez, død 10. mars 1855 i Trieste) var den andre gjenlevende sønn av kong Karl IV og hans hustru Maria Luisa av Parma. Som infante ble han karlistenes tronpretendent da han i 1830 ble fratatt arverett til den spanske tronen til fordel for broren, kong Ferdinand VIIs datter, den senere dronning Isabella II. Dette utløste etter hvert en misnøye med denne kongelinjen, senere kalt alfonso-linjen etter de to kommende kongene Alfonso XII (1874–1885) og Alfonso XIII (1886–1931) Markovnikovs regel. a>. "Major" angir hovedproduktet mens "minor" er det minst stabile produktet. I organisk kjemi er Markovnikovs regel eller Markownikoffs regel en observasjon av addisjonsreaksjoner mellom hydrogenforbindelser og umettede forbindelser, for eksempel alkener, basert på Zaitsevs regel. Den ble formulert av den russiske kjemikeren Vladimir Vasiljevitsj Markovnikov i 1869. Regelen sier at ved addisjonen av en protisk syre HX til et alken, vil hydrogenatomet (H) i syren feste seg til det karbonatomet ved dobbeltbindingen som allerede har færrest alkylsubstituenter knyttet til seg og halidgruppen (X) vil gå til det karbonatomet som har flest alkylsubstituenter. Det samme gjelder når et alken reagerer med vann i en addisjonsreaksjon og gir alkohol. Hydroksylgruppen (OH) binder seg til karbonet som har flest karbon-karbon-bindinger, mens hydrogenatomet binder seg til karbonatomet på den andre siden av dobbeltbindingen, karbonatomet med flest karbon-hydrogen-bindinger. Mekanisme. Regelen anvendes for å avgjøre hva som blir de viktigste reaksjonsproduktene ved en addisjonsreaksjon mellom to asymmetriske molekyler, hvorav det ene inneholder en karbon-karbon-dobbeltbinding og det andre har en elektropositiv og en elektronegativ del. Under reaksjonen åpnes dobbeltbindingen og ifølge Markovnikovs regel binder dermed den elektropositive delen til det karbonatomet i dobbeltbindingen som har flest hydrogenatomer bundet til seg, mens den elektronegative delen binder seg til det andre karbonatomet. Regelen stemmer godt med virkeligheten så lenge dobbeltbindingen ikke er i nærheten av sterkt elektrontiltrekkende substituenter. Det andre mulige addisjonsproduktet, med den elektronegative og elektropositive delen på motsatte karbonatomer, pleier vanligvis å dannes i langt mindre mengder. Når begge C-atomene i dobbeltbindingen har den samme graden av substitusjon, dannes det en blanding av addisjonsprodukter. En mer generell forklaring på hvilket produkt som foretrekkes, krever en analyse av reaksjonsmekanismen. Den typen reaksjoner som Markovnikovs regel omhandler innledes med at den elektropositive delen (elektrofilen) angriper dobbeltbindingen slik at et karbokation dannes. Det kjemiske grunnlaget for Markovnikovs regel er dannelse av det mest stabile karbokationet under addisjonen. Addisjonen av H-atomet (i form av et proton) til et karbonatom i alkenet skaper en positiv ladning på det andre karbonatomet og gir et intermediat i form av et karbokation. Jo mer substituert karbokation (jo flere bindinger det har til karbon eller til elektrondonerende substituenter), desto mer stabilt er det på grunn av induksjon og hyperkonjugasjon. Resonans av nærliggende C-C-dobbeltbindinger virker også stabiliserende, mens nærliggende elektrontiltrekkende substituenter virker destabiliserende. Det største produktet (i prosentandel av samlede produkter) fra addisjonsreaksjonen vil være det som kommer fra det mest stabile intermediatet. Hovedproduktet fra addisjon av HX (hvor X er et mer elektronegativt atom enn H) til et alken har derfor H-atomet i den minst substituerte posisjonen og X i den mer substituerte posisjonen. Imidlertid vil det andre mindre substituerte, mindre stabile karbokationet også bli dannet til en viss grad. Dette intermediatet vil fortsette å reagere og gi det andre produktet med X bundet til karbonatomet på motsatt side av dobbeltbindingen. Regelen kan oppsummeres som «den rike blir rikere»: i mange organiske addisjonsreaksjoner vil et karbonatom rikt på substituenter få flere substituenter og karbonatomet med flest hydrogenatomer bundet til seg vil få hydrogenatomet. Siden karbokationer er involvert som intermediater i disse elektrofile addisjonsreaksjonene, kan Markovnikovs regel omformuleres til: i addisjonen av HX til et alken, dannes det mer substituerte karbokationet som intermediat fremfor det mindre substituerte. Anti-Markovnikov-regelen. Mekanismer som unngår karbokation-intermediatet kan reagere ved hjelp av andre mekanismer som er regioselektive, mot hva Markovnikovs regel forutsier, slik som fri radikal-addisjon. Slike reaksjoner sies å være anti-Markovnikov siden halogenatomet adderer til det minst substituerte, det helt motsatte av Markovnikovs reaksjon. Akkurat som tilfellet for positiv ladning, er radikalet i sin mest stabile tilstand når det er i den mer substituerte posisjonen. Denne produktfordelingen kan rasjonaliseres ved å anta at tap av hydroksylgruppen i 1 gir det tertiære karbokationet A som omgrupperer seg til det tilsynelatende mindre aktive sekundære karbokationet B. Klor kan komme til dette senteret fra to sider, noe som fører til den observerte blandingen av isomere. Et annet kjent eksempel på anti-Markovnikov-addisjon er hydroborering. Felix Dexter. Felix Dexter er en skuespiller, komiker og forfatter bosatt i London, Storbritannia. Dexter ble født i St Kitts i Karibien og han flyttet i en alder av syv år til London sammen med familien sin. Dester opptrådte på BBC Radio 4 og han har vært med i radio-serien "Down the Line" og han har dukket opp på TV-serien Absolutely Fabulous som karakteren John Johnston. Dexter har også dukket opp i flere teater-oppsetninger i regi av Royal Shakespeare Theatre i Stratford-upon-Avon i Warwickshire, England. Kathy Burke. Kathy Lucy Bridget Burke (født 13. juni 1964 i London, England) er en engelsk skuespillerinne, komiker, forfatter og regissør. Burke er mest kjent for sin rolle i filmen Kevin and Perry Go Large. Hun hadde også en rolle i TV-serien Absolutely Fabulous. Burke sin første rolle var i en kontroversiell film fra 1983 regissert av skuespillerinne og regissør Mai Zetterling. Burke vant prisen for beste skuespillerinne i 1997 under Cannes Film Festival for hennes rolle i dramaet Nil by Mouth. Burke har blitt nominert til tre British Comedy Awards, to BAFTA TV Awards og en National Television Award gjennom hennes skuespiller-karriere. I 2010 fullførte Burke en kort selvbiografisk film som het "Better Than Christmas". Winterreise (album). "Wintrreise" er et musikkalbum med Njål Sparbo, utgitt i 1996. Stephen Dorff. Stephen Dorff (født 29. juli 1973 i Atlanta, Georgia) er en amerikansk skuespiller. Dorff var sønn av Nancy og Steve Dorff, som var en komponist og musikkprodusent. Hans far var jødisk. Dorff vokste opp i Los Angeles, hvor hans far jobbet, og han begynte som skuespiller allerede som barn, vises i forskjellige reklamefilmer. Dorff studerte ved flere private skoler og han ble utvist fra fem av disse. Dorff begynte å opptre som profesjonell skuespiller på slutten av 1980-tallet. Dorff har dukket opp som gjesteskuespiller i TV-programmer som Diff'rent Strokes, Blossom, Roseanne og Married with Children. Dorff sin første store rolle var i filmen The Gate fra 1987, en skrekkfilm om en gutt som, sammen med en venn, oppdager et hull i jorden som viser seg å være en inngangsport til helvete. Gary Beadle. Gary Beadle (født i 1965) er en engelsk skuespiller, best kjent for sin rolle som Paul Trueman i EastEnders og som karakteren Gary Barwick i "Operation Good Guys". Beadle har også dukket opp i filmen The Young Ones fra 1984. Beadle har dukket opp i en fast rolle i TV-serien Absolutely Fabulous, hvor han spilte den homofile elskeren til Eddie's (Jennifer Saunders) tidligere ektemann. I 1997 hadde en rolle i TV-serien Born To Run. Han dukket opp i de medisinske dramaseriene Casualty (2001), Holby City (2005) og Doctors (2006). Han hadde også en rolle i Jean-Claude Van Damme sin film Til Death, fra 2007. Hans bror er skuespiller og forfatter Rikki Beadle-Blair. Harriet Thorpe. Harriet Thorpe (Født 27. mars 1957) er en engelsk skuespiller. På 1990-tallet var hun med i den britiske TV-serien "The British Empire" der hun spilte rollen som Carole Parkinson, en resepsjonist som hadde en dyp depresjon. Thorpe spilte rollen som Fleur i TV-serien Absolutely Fabulous. Thorpe har også dukket opp i flere oppsetninger på teater. Hun arbeidet blant annet ved Royal National Theatre i London`s West End og ved Regent's Park Open Air Theatre. Helen Lederer. Helen Lederer (Født 24. september 1954) er en komiker, forfatter og skuespiller fra Wales. Lederer hadde rollen som Catriona i den britiske komiserien Absolutely Fabulous og hun hadde en gjesterolle i situasjonskomedien The Baldy Man. Lederer har vørt gift seg to ganger og har en datter, Hannah Lederer-Alton, som begynte sin skuespiller-karriere i ITV-serien Echo Beach i januar 2008. Lederer er en frivillig ambassadør for veldedige organisasjoner og for UNICEF. Slimnett. Slimnett eller "Labyrinthulomycetes" er en gruppe av organismer som gjerne klassifiseres som tilhørende Chromista (gulbrune alger). De består av celler som glir inne i et felles nettverk. De fleste snylter på alger og sjøplanter og noen kan gjøre stor skade. Enneadene. "Enneadene" (gammelgresk Ἐννεάδες) er den nyplatonske filosofen Plotins samlede verker, redigert av hans elev Porfyrios ca år 270. Tekstene ble av Porfyrios redigert slik at de kom til å utgjøre seks bøker à ni avhandlinger. Derav navnet "Enneade" som betyr "ni". Nyplatonismen og Plotins tenkning kom til å utgjøre en betydelig innflytelse på den senere kristne teologien. Det overleverte tekstmaterialet fra Plotin er et av de største vi har fra noen gresk filosof, og sannsynligvis har alt han skrev blitt bevart. Avsnitt fra verket refereres til som «"V.3. (49) 2.14-16"», som betyr "Femte enneade, tredje bok (nr 49 i Porfyrios kronologiske oversikt over Plotins verker), kapittel 2, linjene 14-16. Christopher Ryan. Christopher Ryan (Født 25. januar 1950 i Bayswater, London) er en engelsk skuespiller. Ryan er kanskje best kjent for sin rolle som Mike i komedie-serien The Young Ones på BBC. Han begynte sin profesjonelle skuespiller-karriere hos Glasgow Citizens 'Theatre i 1971. Han spilte i regissør Samuel Beckett sitt skuespill Waiting for Godot som ble satt opp ved Queen's Theatre i West End i 1991. Hun hadde også en fast rolle i den britiske komedieserien Absolutely Fabulous. Han hadde også en rolle i Mr. Bean Goes Back To School. Vladimir Vasiljevitsj Markovnikov. Vladimir Vasiljevitsj Markovnikov (russisk: Марковников, Владимир Васильевич), også stavet som Markownikoff (født 22. desember 1838 i Nizjnij Novgorod, død 11. februar 1904 i St. Petersburg) var en russisk kjemiker. Han arbeidet som professor i Kazan (1870–71), Odessa (1871–73) og Moskva (1873–93). Markovnikov viste at smørsyre og isosmørsyre har samme kjemiske formel men forskjellig struktur, altså at de er isomere forbindelser. Mest kjent er han allikevel for å ha formulert det som senere er blitt kalt Markovnikovs regel, om addisjonsreaksjoner mellom hydrogenforbindelser og umettede forbindelser, for eksempel alkener. Regelen slår fast at H-atomet vil gå til det karbonatomet ved dobbeltbindingen som allerede har flest H-atomer knyttet til seg. Liv. Markovnikov studerte først økonomi og ble senere, etter endt utdanning, assistent til Aleksandr Butlerov i Kazan og St. Petersburg. Etter å avlagt akademisk eksamen i 1860 dro han til Tyskland, hvor han studerte under Richard Erlenmeyer og Hermann Kolbe i to år. Han returnerte til Russland, tok imot sin doktorgrad i 1869 og etterfulgte Butlerovs professorat ved Statsuniversitetet i Kazan. Etter en konflikt med dette universitetet ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Odessa i 1871, og bare to år senere ved Statsuniversitetet i Moskva hvor han bodde resten av sin karriere. Arbeid. Markovnikov er mest kjent for Markovnikovs regel, som han utviklet i 1869 for å beskrive addisjonsreaksjoner mellom HX og alkener. Ifølge denne regelen vil det nukleofile X- binde seg til karbonatomet i dobbeltbindingen med færrest hydrogenatomer, mens protonet binder seg til karbonatomet med flest hydrogenatomer bundet til seg fra før. Av den grunn dannes 2-klorpropan (CH3CHClCH3) fremfor isomeren 1-klorpropan (CH3CH2CH2Cl) når det skjer addisjon av hydrogenklorid (HCl) til propen. Regelen er nyttig for å forutsi de molekylære strukturene til produkter i addisjonsreaksjoner. Hvorfor hydrogenbromid både fulgte Markovnikovs regel og en motsatt mekanisme, kjent som anti-Markovnikov-addisjon, ble derimot ikke forstått før Morris S. Kharasch kom med en forklaring i 1933. Hughes har diskutert årsakene til Markovnikovs manglende anerkjennelse i sin levetid. Selv om han for det meste publiserte på russisk, som ikke ble forstått av de fleste vesteuropeiske kjemikere på den tid, var artikkelen fra 1870 som inneholdt hans første formulering av regelen, skrevet på tysk. Regelen var imidlertid inkludert i en firesiders addendum til en 26 siders artikkel om isomere smørsyrer og basert svært små eksperimentelle bevis selv etter datidens standard. Hughes konkluderer med at regelen var en inspirert gjetning, grunnløs på grunn av datidens bevis, men som viste seg senere å være korrekt (i de fleste tilfeller). Markovnikov bidro også til organisk kjemi ved å finne karbonringer med mer enn seks C-atomer, en ring med fire C-atomer i 1879 og en ring med syv C-atomer i 1889. Markovnikov viste også at smørsyre og isosmørsyre har samme kjemiske formel (C4H8O2) men forskjellige strukturer; de er isomerer. Gullmåne. "Gullmåne" er et musikkalbum med Veslemøy Solberg, utgitt i 2008. Mo Gaffney. Mo Gaffney (født 5. november 1958) er en amerikansk skuespiller, komiker, forfatter og politisk aktivist. Gaffney har ledet to egne TV-talkshow: Women Aloud! og The Mo Show. Hun og vennen Kathy Najimy regisserte og spilte i to off-Broadway-show, The Kathy og Mo Show: Parallel Lives og The Kathy og Mo Show: The Dark Side, som begge ble tildelt en Obie Awards. Hun hadde en rolle i sesong 4 og 5 av TV-serien That '70s Show som Joanne Stupak, Bob Pinciotti sin kjæreste. Gaffney hadde en tilbakevendende rolle i "Mad About You" og han hadde gjesteroller i Friends. Hun hadde også en fast rolle i situasjonskomedien Absolutely Fabulous. Elvepil. Elvepil ("Salix x erhartiana" eller "Salix alba x pentandra") er et svært vanlig, hybrid løvtre pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Det er en krysning av artene hvitpil og istervier, og blir opptil 20 meter høyt. Det har blitt dyrket i Norden og er naturalisert på spredte steder i Danmark, det sørlige Finland og på sørøstlandet i Norge. Den er sjelden i vårt land. Barken er brun til brunrød og brekker ikke så lett, ungkvister som kan være noe hårete. Knoppene er eggerunde og 6-9 mm lange, og utoverbøyde med tidvis behåring. Øreknoppene er lansettformede og tidvis svært mørke der de sitter i hjørnet mellom grenen og festet av bladstilken. De blanke og klargrønne, svært fintannede bladene er 8-12 cm lange og lyse- eller blågrønne under, bladstilk 8-12 mm med inntil 8 kjertler. Bladet er 3-5 ganger lengre enn det er bredt, og er bredest før midten (elliptisk) med en relativt smal spiss. Bladets underside mister mye av hårdekket etterhvert. Ørebladene er fraværende eller har lansettform. Elvepil blomstrer i mai med hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med en inntil 5 mm lang kapsel og kort griffel. Raklene sitter lenge på treet. Den kan likne på blankpil i treets form, men har ikke klebrige skudd og knopper slik blankpil har. Arten vokser i fuktig, gjerne oversvømmet jord langs strender og bekker i skog, eller på ruderatmark. Blankpil. Blankpil ("Salix x meyeriana" eller "Salix fragilis x pentandra") er et sjeldent, hybrid løvtre pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Det er en krysning av artene skjørpil og istervier, som blir opptil 15 meter høyt. Det har blitt dyrket i Norden og er naturalisert på spredte steder ved elver og vann i Danmark, det sørlige Finland, vestkysten av Sverige, og i Norge langs kysten fra svenskegrensen og nord til Sognefjorden, med en del populasjoner rundt Bergen. Den er relativt sjelden i vårt land. Barken er brun til brunrød og furet, ungkvister kan være klebrige. Knoppene er rødbrune eller rustrøde, eggerunde og 5-8 mm lange, og ofte klebrige, med tydelig innoverbøyd spiss. De blanke og mørkegrønne, svært fintannede bladene er 7-12 cm lange og lyse- eller blågrønne under, bladstilk 10-15 mm med inntil 12 kjertler. Bladet er 3-5 ganger lengre enn det er bredt, og er bredest nær midten (ikke elliptisk) med en smal spiss. Bladets underside har ikke hårdekke. Ørebladene er små og runde. Blankpil blomstrer i mai og hunntrær er meget uvanlige, de fleste individer er hanntrær. Den kan likne på elvepil i treets form, men atskiller seg ved en mer furete bark enn elvepil har. Arten vokser i fuktig, gjerne oversvømmet jord langs strender ved elver og innsjøer. Mumiens hemmelighet. "Mumiens hemmelighet" (originaltittel: "The Awakening") er en britisk skrekkfilm fra 1980 med Charlton Heston, Susannah York og Stephanie Zimbalist i de ledende rollene. Regi er ved Mike Newell. Filmen er basert på Bram Stokers skrekkroman "The Jewel of Seven Stars", fra 1903. Handling. Filmens handling er spunnet over en gammel Egyptisk myte, om den onde prinsessen Kara, som dreper sin far for selv å kunne herske. Flere tusen år etter reinkarneres hun i en ung kvinne som har lignende konflikt til sin far som er arkeolog. En amerikansk arkeolog i Egypt finner et gravkammer fra Egypts storhetstid. Det hviler imidlertid en forbannelse over gravstedet. Etter noen år begynner hans tenåringsdatter å gjennomgå skremmende personlighetsforandringer, og flere personer rundt ham dør på mystisk vis. Etterhvert begynner han å tro på forbannelsen fra gravkammeret og at hans datter er besatt av den egyptiske dronningens ånd. Om filmen. Anmelderen i New York Times gav den bra omtale og skrev: «"The Awakening" is a spooky, skilfully made horror film about archeologists who uncover the inscription "Do Not Approach the Nameless One Lest Your Soul Be Withered" and still keep on diggin. "The Awakening" will give you a good scare». Aftenpostens anmelder gav den dårlig omtale og brukte ord som «pinlig tøv» for å beskrive den. Geir Isaksen. Geir Petter Isaksen (født i 1954) er en norsk næringslivsleder og ble ansatt som konsernleder i NSB 14. juni 2011 etter å ha ledet Cermaq siden 1996. Isaksen har utdanning fra Landbrukshøgskolen i Ås. Isaksen har vært Norges Bondelags representant i Brussel. Geir Isaksen er sønn av Finn T. Isaksen, landbruksminister i Kåre Willochs regjering fra 1983 til 1985. Bronsepil. Bronsepil ("Salix x alopecuroides" eller "Salix fragilis x triandra") er sjeldent, hybrid løvtre pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Det er en krysning av artene skjørpil og mandelpil, som blir et inntil 10 meter høyt lite tre eller busk. Det har blitt dyrket i Norden og er naturalisert på spredte steder ved elver og vann i Danmark, det sørlige Finland, vestkysten av Sverige, og i Norge er den stedfast på Jæren i Rogaland. Den er meget sjelden i vårt land. Barken er olivengrønn hos årsskudd og blir deretter rødbrun eller rødlig. Kvistene brekker lett ved festet. Knoppene er mellombrune, spisse og 6-11 mm lange. De mørkegrønne, ganske grovtannede bladene er 8-16 cm lange og lyse- eller blågrønne under, rødbrun hårete bladstilk 15-20 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er lansettformet og 5-8 ganger lengre enn det er bredt, og er bredest nær midten (ikke særlig elliptisk) med en smal spiss. Bladets underside har normalt ikke hårdekke, i alle fall ikke etter første året. Unge blad kan ha en rødlig farge, tidvis lilla-rød eller vinrød. Ørebladene er store og skjevt spisse, de henger lenge på stilken. Bronsepil blomstrer i mai og hunntrær vokser ikke i Norge, alle individer er hanntrær. Arten vokser i fuktig jord langs elver og innsjøer. Bradley Cooper. Bradley Cooper (født 5. januar 1975 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller på film, teater og TV. Cooper er kjent for sine roller som Will Tippin i TV-serien Alias, Phil Wenneck i Hangover-filmserien, Templeton Peck i filmen The A-Team fra 2010. Cooper begynte sin profesjonelle skuespiller-karriere i TV-serien Sex and the City i 1999. Cooper gjorde sin filmdebut i Wet Hot American Summer i 2001. I mars 2006 spilte Cooper i teater-oppsetningen Three Days of Rain på Broadway sammen med Julia Roberts og Paul Rudd. I 2007 spilte Cooper i sesong fem i TV-serien Nip / Tuck som karakteren Aidan Stone. Cooper har også spilt i filmen Yes Man med Jim Carrey i hovedrollen. Cooper giftet seg med skuespillerinnen Jennifer Esposito i slutten av 2006. I mai 2007 ble det annonsert at Esposito hadde søkt om en skilsmisse. I september 2010 ble det rapportert at Cooper og skuespilleren Renée Zellweger hadde vært i et forhold i over et år. Den 18. mars 2011, rapporterte kjendis-magasinet People at paret hadde avsluttet deres forhold. Han slo gjennom for alvor som skuespiller da han spilte en av hovedrollene i hitkomedien "The Hangover" (2009). Etter det har han spilt i filmer som "Valentine's Day" (2010) "The A-Team" (2010), "Limitless" (2011) og "The Hangover Part II" (2011). Berøringsterapi. Dette er ikke en behandling som helbreder eller fjerner årsaker, men en behandling som hjelper til slik at man kan takle situasjoner lettere. Berøring hjelper kroppen med å sette i gang eller høyne produksjonen av oxytocin. Dette er et hormon som aktiverer «fred og ro»-systemet i kroppen. Det gir avslapning og høyner smerteterskelen, noe som igjen fører til at det kan være lettere å takle hverdagen, depresjonen, stresset eller smerten som man opplever. Metoden innebærer en bevisst og strukturert berøring av huden. Berøringen gis med myke og langsomme strykninger og følger et bestemt mønster. Behandlingen kan gis på deler av kroppen eller hele kroppen. En helkropps behandling tar ca. 40 minutter. Man kan også ta en behandling kun for velværets skyld. Smerter, Stress, Søvnvansker, Angst, Depresjon, Sorg. Ro og avslappning, Lindrer smerte, Øker binding mellom barn/foreldre/partnere, Øker kommunikasjonen, Øker kroppsfølelsen, Styrker immunforsvaret, Forbedrer mage og tarmfunksjonen, Stimulerer nervesystemet, Forbedrer sårlegning. Harald Bjorvand. Harald Bjorvand (født 30. juli 1942 i Askim) er en norsk språkforsker og professor ved Universitetet i Oslo. Bjorvand er ekspert på sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap, spesielt de germanske språkene. Sammen med Fredrik Otto Lindeman har han utgitt en ny etymologisk ordbok over norsk, "Våre arveord" (2000 - revidert utgave 2007). Sørgepil. Sørgepil ("Salix x sepulcralis" eller "Salix alba x pentandra"), engelsk "weeping willow", er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Det er en krysning av artene hvitpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker. Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er gulbrune eller lysbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og innoverbøyde uten behåring. Knoppene ligger ofte tett inntil kvisten, og skilles fra fontenepil "(Salix x pendulina)" ved at sistnevnte har mørkere brune og mer utoverbøyde knopper. De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-10 mm med inntil 2 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 9-12 par av gulaktige sidenerver. Ørebladene er oftest fraværende. Sørgepil blomstrer i mai med gulaktige hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med hår langs sidene og ytterst på spissen. Raklene har en kort griffel. Den kan likne veldig på fontenepil, men skilles ved de gulbrune knoppene som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager ogi fuktig mark. Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika. Bobby Combe. James Robert "Bobby" Combe (født 29. januar 1924 i Leith, død 19. januar 1991) var en skotsk fotballspiller, som spilte hele sin seniorkarriere for Hibernian. Combe sluttet seg til Hibernian som 17-åring, etter å ha spilt for det skotske skolelandslaget i fotball og den lokale klubben Inveresk Athletic. Han var opprinnelig indreløper på høyresiden, men ble flyttet tilbake i forsvar da angrepslinjen, som kalles for «Famous Five», tok form. Combes rolle på midtbanen ble overtatt av Bobby Johnstone. Selv om Combe måtte nøye seg med å spille i skyggen av «Famous Five», fikk han en lang og vellykket karriere. Combe vant seriemesterskapet med Hibs tre ganger, i 1948, 1951 og 1952. Han fikk også en deltakermedalje fra finalen i den skotske ligacupen. I tillegg spilte Combe tre landskamper for Skottland i 1948. Han fikk sin debut i et 2–0-tap for England, og spilte også mot Sveits og Belgia samme år, og scoret ett mål mot Belgia. Han ble uttatt i Skottlands 22 mann store tropp til Fotball-VM 1954, men det skotske fotballforbundet tok seg bare råd til å reise med 13 spillere (inkludert bare én keeper) til sluttspillet i Sveits. Combe var én av de ni som var reserver i hjemlandet, sammen med bl.a. Ernie Copland og Jimmy Binning. Angrepsspilleren George Hamilton var også reserve, men han reiste til slutt, da Bobby Johnstone måtte trekke seg pga. skade. I 1957 trakk Combe seg tilbake som spiller og ble førstelagstrener for Hibernian. Denne stillingen hadde han i to år, før han ble spillende manager for Dumbarton i 1959-1960. På sine eldre dager arbeidet Combe som butikksjef på sitt fødested, Leith, og deretter jobbet han i markedsavdelingen for Scottish Gas. Fontenepil. Fontenepil ("Salix x pendulina" eller "Salix fragilis x babylonica"), engelsk "weeping willow", er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Det er en krysning av artene skjørpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker. Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er mellombrune eller grønnbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og utoverbøyde, og skilles fra sørgepil "(Salix x sepulcralis)" ved at sistnevnte har lysere brungule og ikke utoverbøyde knopper. De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-17 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 10-12 par av gulaktige sidenerver. Bladene kan være litt hårete på unge skudd. Ørebladene er enten fraværende eller faller lett av. Fontenepil blomstrer i mai med både hannblomster og gulaktige, bøyde hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med litt hår ytterst på spissen. Raklene til hunnblomstene har en kort griffel og 2-3 mm lang kapsel. Den kan likne veldig på sørgepil, men skilles ved sørgepilens gulbrune knopper som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager og i fuktig mark. Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika. P.T. Barnum. Phineas Taylor Barnum (født 5. juli 1810, død 7. april 1891) var en amerikansk underholdningsentreprenør og forlystelsesarrangør, impresario, museums- og sirkuseier, forretningsmann, forfatter, bladutgiver, filantrop og politiker. P.T. Barnum, som blant annet har blitt kalt «humbugenes konge», var en pioner innen amerikansk populærkultur, show business og markedsføring; han huskes særlig for å ha tjent seg rik på å vise fram ekte og uekte menneskelige kuriositeter og andre rariteter samt for å grunnlegge det sirkuset som ble Ringling Bros. and Barnum & Bailey Circus. Blant Barnums mest berømte attraksjoner er bløffene Fiji-havfruen 1842 og Cardiff-kjempen 1869, dvergen "General Tom Thumb" (Charles Stratton, 1838-1883) fra 1843, Jenny Linds USA-turné 1850-1852, en dramatisering av Onkel Toms hytte 1853 og den afrikanske elefanten Jumbo 1882-1885. Han hadde en periode også de siamesiske tvillingene Chang og Eng Bunker i sin artiststall. Liste over statsledere i 1216. Midtøsten og Nord-Afrika. 1216 Pi-binding. Elektronets atomære og molekylære orbitaler. En pi-binding er vist nederst til høyre på bildet. I kjemi er pi-bindinger (π-bindinger) kovalente kjemiske bindinger hvor to runde projeksjoner av en involvert elektronorbital overlapper to runde projeksjoner av den andre involverte elektronorbitalen. Bare ett av orbitalens nodale plan (et plan der strekningsfunksjonen som beskriver orbitalen er 0) passerer gjennom begge de involverte kjernene. Disse kovalente bindingene dannes ved sidelengs overlapping av atomære orbitaler. Pi-bindinger inngår oftest i dobbelt- og trippelbindinger. For eksempel inneholder en karbon-karbon-dobbeltbinding en pi-binding som er dannet ved sidelengs overlapping av to p-orbitaler. To p-orbitaler danner en π-binding. Nodalplanet er vist i blått. Den greske bokstaven π i navnet viser til p-orbitalene, ettersom orbitalsymmetrien ti pi-bindingen er den samme som p-orbitalens, sett ned langs bindingsaksen. P-orbitaler deltar vanligvis i denne typen bindinger, men de kan også inngå i sigma-bindinger. D-orbitaler antas også å delta i pi-bindinger men dette er ikke nødvendigvis tilfellet i virkeligheten, til tross for at konseptet om bindings-d-orbitaler fortsatt gjelder godt for hypervalens. Pi-bindinger er vanligvis svakere enn sigma-bindinger. Fra kvantemekanikkens perspektiv kan pi-bindingens svakhet forklares med at det skjer en betydelig mindre overlapping mellom de involverte p-orbitalene på grunn av deres parallelle orientering. Pi-bindingenes (negativt ladde) elektrontetthet befinner seg lengre fra atomkjernene, noe som krever mer energi. Pi-bindinger er et resultat av overlapping av atomære orbitaler som er i kontakt gjennom to parallelle grenseflater. Pi-bindinger er mer diffuse bindinger enn sigma-bindingene. Elektroner i pi-bindinger refereres enkelte ganger til som pi-elektroner. Molekylære fragmenter som er knyttet til hverandre ved hjelp av en pi-binding kan ikke rotere rundt den bindingen uten å bryte pi-bindingen, fordi rotasjon innebærer ødeleggelse av den parallelle orienteringen til de involverte p-orbitalene. I molekyler med to like atomer som er bundet til hverandre, har bindings-π-orbitalene ingen nodale plan som passerer mellom de to atomene. Den korresponderende antibindingen, eller π* («pi-stjerne»)-orbitalen, er definert ved tilstedeværelsen av et ekstra nodalt plan mellom disse to knyttede atomene. Dobbelt- og trippelbindinger. Atomer som er bundet til hverandre via en dobbelt- eller trippelbinding har henholdsvis en eller to pi-bindinger i tillegg til en sigma-binding. En pi-binding er svakere enn en sigma-binding, men kombinasjonen av en pi- og sigma-binding er sterkere enn hver enkelt av bindingene i seg selv. Den økte styrken til en dobbelt- eller trippelbinding kontra en enkeltbinding (sigma-binding) kommer til syne på mange måter, men tydeligst ved at bindinglengdene reduseres. I organisk kjemi er for eksempel bindingslengden til karbon-karbon-bindingen i etan 154 pm (enkeltbinding), i etylen 134 pm (dobbeltbinding) og i acetylen 120 pm (trippelbinding). Flere bindinger gjør den totale (overordnede) bindingen kortere og sterkere. Spesialtilfeller. Pi-bindinger knytter ikke nødvendigvis et par av atomer som også har sigma-bindinger seg imellom. I visse metallkomplekser danner pi-interaksjoner mellom et metallatom og pi-antibindingsorbitaler i et alken eller alkyn pi-bindinger. I noen tilfeller med dobbelt- eller trippelbindinger mellom to atomer er det ingen sigma-binding i det hele tatt, bare pi-bindinger. Eksempler på slike molekyler er dijern heksakarbonyl (Fe2(CO)6), dikarbon (C2) og boran (B2H2). I disse forbindelsene består det sentrale atomet bare av pi-bindinger, og for å kunne oppnå størst mulig overlapping mellom to orbitaler er de to bindingslengdene mye kortere enn forventet. Thor Helland. Thor Oluf Helland (født 10. desember 1936 i Sørfold, Nordland) er en norsk tidligere langdistanseløper innen friidrett som deltok i Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han ble der nummer åtte på 5000 meter. Han representerte IL i BUL i Oslo Helland ble norsk mester hele tolv ganger i perioden 1961–67, med ett gull på 1500 meter, tre på 5000 meter, fire på 10 000 meter og fire i terrengløp. Han satte norsk rekord seks ganger, med tre på 3000 meter, to på 5000 meter og 10 000 meter én gang. Av disse rekordene var resultatene fra 1965 med 7.54,8 på 3000 meter og 13.37,4 på 5000 meter også Nordiske rekorder. Hans personlig rekord på 10 000 meter er 29.20,8. I 1966 ble han den første mottaker av Bislett-medaljen sammen med spydkasteren Terje Pedersen og sprinteren Carl Fredrik Bunæs. Cheng (Changzhi). Cheng (kinesisk: 城区; pinyin: "Chéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 55,6 kvadratkilometer og teller 380.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Cheng Urbløtdyr. Urbløtdyr er en gruppe av bløtdyr som lenge kun var kjent gjennom utdødde arter. På 1950-tallet oppdaget man den første levende arten utenfor Mellom-Amerika. De har et udelt, skall som er formet som en topp. De har en muskuløs krypesåle. De har ikke øyne eller tentakler. Den danske Galathea-ekspedisjonen fant i 1952 noen eksemplarer av en art i Stillehavet utenfor Costa Rica. Den fikk navnet "Neopilina galatheae" etter skipet. Man kjenner i dag til omkring ti arter. Ingen arter er funnet i norske farvann. 4. divisjon fotball for herrer (Akershus). 4. divisjon fotball for herrer (Akershus) er en regionalliga i fotball under Akershus Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Eksterne lenker. Akershus 4. divisjon fotball for herrer (Sogn og Fjordane). 4. divisjon fotball for herrer (Sogn og Fjordane) er en regionalliga i fotball under Sogn og Fjordane Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Før 2011 var den øverste avdelingen i kretsen, "3. divisjon, avdeling 16". 2011. Sogn og Fjordane The One (Elton John). "The One" er det 23. studioalbumet av den britiske sangeren Elton John, utgitt i juni 1992. Det ble spilt inn i Studio Guillame Fortell i Paris og produsert av Chris Thomas. Albumet inneholder singlene "«The One»", "«Simple Life»" og "«Runaway Train»", en duett med Eric Clapton. Albumet er 58 minutter langt, og er med det Elton Johns lengste album. Liste over trigonometriske identiteter. I matematikk er trigonometriske identiteter likheter som involverer trigonometriske funksjoner og er sanne for alle verdier av variablene. Geometrisk sett er disse identiteter som involverer bestemte funksjoner av en eller flere vinkler. Disse skiller seg fra trekantidentiteter, som er identiteter som involverer både vinkler og sidelengder i en trekant. Bare de førstnevnte dekkes av denne artikkelen. Vinkler. Med mindre annet er angitt, antas alle vinkler i denne artikkelen å være i radianer, men vinkler angitt med gradsymbol (°) er i grader. Trigonometriske funksjoner. De primære trigonometriske funksjonene er sinus og cosinus til en vinkel. Disse er noen ganger forkortet henholdsvis sin("θ") og cos("θ"), der "θ" er vinkelen, men parentesene rundt vinkelen er ofte utelatt, f.eks. sin "θ" and cos "θ". Inverse funksjoner. De inverse trigonometriske funksjonene er delvise inverse funksjoner for de trigonometriske funksjonene. For eksempel er den inverse funksjonen for sinus kjent som invers sinus (sin−1) eller arcsinus (arcsin eller asin), og den tilfredsstiller Symmetri, forskyvninger og periodisitet. Ved å undersøke enhetssirkelen, kan følgende egenskaper ved de trigonometriske funksjoner etableres. Forskyvninger og periodisitet. Ved å forskyve funksjonen med bestemte vinkler, er det ofte mulig å finne forskjellige trigonometriske funksjoner som uttrykker resultatet enklere. Noen eksempler på dette vises ved å forskyve funksjonene med π/2, π og 2π radianer. Fordi disse periodene er enten π eller 2π er det tilfeller der den nye funksjonen er eksakt den samme som den gamle funksjonen uten forskyvning. Identiteter for vinkelsummer og differanser. Disse ble opprinnelig etablert av den persiske matematikeren Abū al-Wafā' Būzjānī i det 10. århundre. En måte å bevise disse identitene på er å bruke Eulers formel. Bruken av symbolene formula_82 and formula_83 er beskrevet i artikkelen minus-tegn. Formler for dobbelte, triple og halve vinkler. Disse kan vises ved å bruke enten sum- eller differanseidentitetene eller formler for multiple vinkler. Eksakte trigonometriske konstanter. Alle verdier av sinus, cosinus og tangens til vinkler med 3-graders inkrementer er det mulig å utlede ved å bruke identitetene for halve vinkler, dobbelte vinkler og sum/differanse med verdiene for 0°, 30°, 36°, og 45°. Merk at 1° = n/180 radianer. Tabell over konstanter. "Verdier utenfor området" [0°, 45°] "kan utledes fra disse verdiene ved bruk av formlene i Periodisitet, symmetri og forskvyninger. 60°: trekant. der formula_73 er det gylne snitt. Alessandro Longo. Alessandro Longo (født 31. desember 1864 in Amantea (Cosenza), Italia; død 3. november 1945 i Napoli) var en italiensk komponist musikkviter. Etter å ha studert ved konservatoriet i Napoli ble han klaverlærer der i 1887 og rektor i 1944. Som komponist lyktes han i å kombinere den grundige tyske instrumentale skrivemåten med den italienske vokaltradisjonen. I dag er han mest kjent for sin omfattende utgave med Domenico Scarlattis klaververk. Han forsynte alle 544 cembalosonatene med numre ("Longo-nummer"), og dette var i mange år verkfortegnelsen som ble brukt for Scarlattis verk, men den er nå stort sett erstattet av Ralph Kirkpatricks verkfortegnelse. Liste over integraler av trigonometriske funksjoner. Det følgende er en liste over integraler (antideriverte funksjoner av trigonometriske funksjoner. For antideriverte som involverer både eksponentialfunksjoner og trigonometriske funksjoner, se Liste over integraler av eksponentialfunksjoner. For en liste over antideriverte funksjoner, se lister over integraler. Se også trigonometrisk integral. Generelt, hvis funksjonen formula_1 er en hvilken som helst trigonometrisk funksjon, og formula_2 er dens deriverte, I alle formler antas konstanten "a" å være forskjellige fra null, og "C" betegner integrasjonskonstanten. Integrander som bare involverer secans. I det 17. århundre var integralet av secansfunksjonen temaet for en velkjent formodning fremsatt i 1640-årene av Henry Bond. Problemet ble løst av Isaac Barrow Det var opprinnelig nødvendig for kartografi. Se Integralet av secansfunksjonen. Derivasjon av trigonometriske funksjoner. Derivasjonen av trigonometriske funksjoner er den matematiske prosessen for å finne ut hvor fort en trigonometrisk funksjon endres med hensyn til en variabel. Vanlige trigonometriske funksjoner omfatter sin("x"), cos("x") og tan("x"). For eksempel, ved derivasjon av "f"("x") = sin("x"), beregner man en funksjon "f" ′("x") som beregner hvor fort sin("x") endrer seg ved et spesielt punkt "a". Verdien som viser hvor fort funksjonen endrer seg ved "a" er dermed gitt av "f" ′("a"). Kunnskap om derivasjon fra grunnprinsippene er nødvendig, sammen med kompetanse i bruk av trigonometriske identiteter og grenser. Alle funksjoner involverer den vilkårlige variabelen "x", med all derivasjon utført med hensyn til "x". Det viser seg at med en gang man kjenner de deriverte til sin("x") og cos ("x"), kan man enkelt beregne de deriverte av de andre sirkulære trigonometriske funksjonene fordi de alle kan uttrykkes ved sinus eller cosinus; regelen for derivasjon av en kvotient blir dermed iverksatt for å derivere dette uttrykket. Beviser for de deriverte av sin("x") og cos("x") er gitt i avsnittet for beviser. Resultatene er sitert for å gi bevisene til de deriverte av de andre sirkulære trigonometriske funksjonene. Å finne de deriverte av de inverse trigonometriske funksjonene involverer bruk av implisitt derivasjon og de deriverte av vanlige trigonometriske funksjoner er også gitt i avsnittet for beviser. Bevis for formula_28. Klikk her for å se bildet I diagrammet over, er arealet av trekant OPA < arealet av sektor OPA < arealet av trekant OAQ La vinkelen utspent av buen AP være "x" og radius i sirkelen være "r". Når formula_29 Arealet av trekant OPA er formula_30. Arealet av sektor OPA er formula_31. Arealet av trekant OAQ er formula_32. Da har vi Når formula_39 Derfor, når formula_48 for formula_49 Sidenformula_51 blir uttrykket «klemt flat» mellom 1 og 1, og vi konkluderer med at Beviser for deriverte av inverse trigonometriske funksjoner. De følgende deriverte er funnet ved å sette en variabel "y" lik den inverse trigonometriske funksjonen vi vil derivere. Ved å bruke implisitt derivasjon og deretter løse med hensyn på "dy"/"dx", blir den deriverte til den inverse funksjonen funnet uttrykt ved "y". For å konvertere "dy"/"dx" tilbake til å være uttrykt ved "x", kan vi tegne en referansetrekant på enhetssirkelen, og la "θ" være "y". Ved å bruke Pythagoras' læresetning og definisjonen av de vanlige trigonometriske funksjonene, kan vi endelig uttrykke "dy"/"dx" ved "x". Derivasjon av den inverse sinusfunksjonen. Ved substitusjon av formula_62 fra uttrykket over, Ved substitusjon av formula_64 fra uttrykket over, Derivasjon av den inverse cosinusfunksjonen. Ved substitusjon av formula_72 fra uttrykket over, får vi Ved substitusjon av formula_74 fra uttrykket over, får vi Derivasjon av den inverse tangensfunksjonen. Ved substitusjon av formula_82 fra uttrykket over, Ved substitusjon av formula_84 fra uttrykket over, Eventyret om Hanna. "Eventyret om Hanna" er et musikkalbum med Felix Johansen og Veslemøy Solberg, utgitt i 2006. Sangskatter & snurrepiperier. "Sangskatter & snurrepiperier" er et musikkalbum med Veslemøy Solberg og Sven Ohrvik, utgitt i 2000. Løvehjerte. "Løvehjerte" er et musikkalbum med Veslemøy Solberg, utgitt i 2004. Tangenssetningen. I trigonometrien er tangenssetningen en setning om forbindelsen mellom tangens til to vinkler av en trekant og lengdene av de motstående sidene. I figur 1 er "a", "b" og "c" lengdene av tre sider av av trekanten, og α, β og γ er henholdsvis vinklene motstående disse sidene. Tangenssetningen sier at Tangenssetningen er, selv om den ikke er så vidt kjent som sinussetningen eller cosinussetningen, like nyttig, og kan brukes i alle tilfeller der to sider og en vinkel, eller to vinkler og en side, er kjent. Tangenssetningen for sfæriske trekanter ble beskrevet i det 13. århundre av den persiske matematikeren Nasir al-Din al-Tusi (1201–74), som også presenterte sinussetningen for trekanter i planet i sitt fembinds verk "Treatise on the Quadrilateral". Bevis. Ved å bruke trigonometriske identiteter, er faktorformelen for sinus Som et alternativ til å bruke identiteten for summen og differansen av to sinusverdier, kan man sitere den trigonometriske identiteten (se formelen for tangens av halve vinkelen). Porfyrios. Porfyrios (gammelgresk: Πορφύριος; latin: "Porphyrius"; født med navnet "Malchus" 232 eller 233 i Tyr, død 304 i Roma) var en nyplatonsk filosof; han var den fremst av Plotins elever, skrev en biografi om Plotin og redigerte den samlede utgaven av Plotins skrifter, "Enneadene". Porfyrios studerte hos Longinos i Aten, og hos Plotin i Roma. Han skiller seg fra Plotin ved sin praktisk-religiøse interesse og asketiske innstilling. Han har bidratt til matematikkens historie med sin biografi om Pythagoras og sine kommentarer till Euklides. Han er også hovedkilde til vår viten om Ammonios Sakkas. Få av hans skrifter er bevart. Blant de som bare kjennes i fragment er "Adversus Christianos" ("Mot de kristne"), hvor han skal ha argumentert mot Kristus' guddommelighet. Nick Chinlund. Nick Chinlund (født 18. november 1961 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Chinlund hadde en gjesterolle i den andre sesongen av TV-serien The X-Files der han spiller seriemorderen Donnie Pfaster. I 2000 hadde han en liten rolle i en episode av Gilmore Girls. I 2002 hadde Chinlund en tilbakevendende rolle i to episoder av Buffy The Vampire Slayer. I de senere årene, har Chinlund blitt sett i flere selvstendige prosjekter, særlig kjent er A Brother's Kiss fra 1997. Andre selvstendige filmer er Chutney Popcorn (1999), Amy's Orgasm (2001), Goodnight Joseph Parker (2004) og Sinner (2007). Nylig spilte Chinlund i større filmer, inkludert Tears of the Sun (2003) med Bruce Willis, Con Air (1997) med Nicolas Cage, The Chronicles of Riddick (2004) med Vin Diesel og som ble regissert av David Twohy og filmen Ultraviolet (2006) samen med Milla Jovovich. Chinlund gjentok sin rolle som seriemorderen Donnie Pfaster i løpet av den syvende sesongen av The X-Files. Chinlund hadde også en rolle i filmen Training Day, der Denzel Washington hadde en av hovedrollene. Chinlund opptrådte også i filmen Eraser med Arnold Schwarzenegger og i The Legend of Zorro sammen med blant andre Antonio Banderas og Catherine Zeta-Jones. Chinlund har også gjort gjesteopptredener i TV-dramaserien Law & Order, så vel som i spinoff-serien. Chinlund er kanskje mest kjent i rollen som en advokat og en uetisk journalist i den opprinnelige TV-serien Law & Order, og som en seriemorder i TV-serien Special Victims Unit. I 2009 hadde Chinlund en gjeste-opptreden i TV-serien Castle i den første sesongen i episoden "Home Is Where The Heart Stops". I 2010 hadde han en rolle i TV-serien House i episoden The Down Low, der han spilte en narkotikalanger som het Eddie. Ralph Kirkpatrick. Ralph Kirkpatrick (født 10. juni 1911 i Leominster, Massachusetts; død 13. april 1984 i Guilford, Connecticut) var en amerikansk cembalist. Liv. Kirkpatrick studerte klaver og notasjon ved Harvard til 1931, deretter hos Nadia Boulanger og Wanda Landowska i Paris, hos Arnold Dolmetsch i Haslemere, hos Heinz Tiessen i Berlin og hos Günther Ramin i Leipzig. I årene 1933 og 1934 underviste han ved Mozarteum i Salzburg. I 1937 gjorde et stipend ham i stand til å foreta en omfattende og musikkvitenskapelig sett ambisjonsrik reise gjennom hele Europa, der han også fikk anledning til å studere gamle musikkinststrumenter. I 1940 underviste Kirkpatrick ved Yale University i USA, og gav der ut en ny fortegnelse over Domenico Scarlattis som avløste den foreldede katalogen til Alessandro Longo. Foruten å spille kammermusikk beskjeftiget Kirkpatrick seg også med moderne musikk, som Quincy Porters konsert for cembalo og orkester (1960), Darius Milhauds sonate for violin og cembalo (1960) og Elliott Carters dobbeltkonsert for cembalo, klaver og kammerorkester (1961), som er dedisert Kirkpatrick. Han ble kjent for sine cembaloinnspillinger av Domenico Scarlatti og Johann Sebastian Bachs musikk. I tillegg til cembalo spilte han inn med klavikord (Bachs to- og trestemte invensjoner) og fortepiano (framfor alt verk av Mozart). Kieran Culkin. Kieran Kyle Culkin (født 30. september 1982 i New York City) er en amerikansk skuespiller og bror av Macaulay Culkin og Rory Culkin som også er skuespillere. Culkin er sønn av Patricia Brentrup og Christopher Culkin, en tidligere teater-skuespiller med en lang karriere fra Broadway. Kieran Culkin hadde sin første større filmrolle sammen med hans skuespiller-bror, Macaulay, i filmen Home Alone som fetter Fuller McCallister. Culkin fortsatte å opptre i flere filmer som barn og tenåring. Hovedsakelig opptrådte han i komedier, inkludert og i Father of the Bride og i denne filmens oppfølger. Som tenåring hadde Culkin også flere ledende roller i en rekke uavhengige filmer. Culkin hadde hovedrollen i filmen Igby Goes Down, som han ble nominert til en Golden Globe Award for. Culkin spilte også i den Oscar-nominerte filmen Music of the Heart. Han hadde også hovedrollen i The Mighty som karakteren Kevin Dillon. Vinden ved verdens ende. "Vinden ved verdens ende" er en roman av Rune Salvesen. Boka ble lansert i august 2011 på Aschehoug forlag. Boken er første del i en planlagt trilogi. Boken følger en antihelt, morder som ser på seg selv som Holden Caulfield i romanen The catcher in the rye av J. D. Salinger. Hovedpersonen forsøker å roe ned mørket som vokser inne i ham ved å ransake sin egen psyke og jakte på en forklaring for sine handlinger. Boken ble lansert gratis i sin helhet på nettet en uke før papirutgaven kom i bokhandelen. Over 500 var inne og leste i boken den første uken. Vinden ved verdens ende fikk terningkast 5 i VG av Guri Hjeltnes. Viljar Nordberg. Viljar Skålvold Nordberg (født 5. april 1992) er en norsk fotballspiller som spiller høyreving for Glimt. Nordberg ble hentet inn fra juniorlaget til A-lagsstallen til Glimt som hospitant før 2011-sesongen. Han imponerte i treningskampene før sesongen og fikk sin debut i en obligatorisk kamp i 0-1 seieren over Løv-Ham 22. mai 2011. 29. mai 2011 scoret han sitt første mål for Bodø/Glimt da han scoret de siste målet i 3-0 seieren over Bryne FK. Dagen etter signerte han en toårig proffkontrakt med Bodø/Glimt. Dolores Costello. Dolores Costello (født 17. september 1903 i Pittsburgh, Pennsylvania, død 1. mars 1979 i California) var en amerikansk skuespillerinne som fikk sin største suksess med stumfilmer. Costello var stemor til skuespiller John Barrymore sin datter Diana. Costello er datter av Maurice Costello og Mae Costello (født Altschuk) som også var skuespillere. Hun var av irsk avstamning gjennom sin far, Maurice. Dolores og hennes yngre søster Helene fikk sine første filmroller mellom 1909 og 1915 som barne-skuespillere for Vitagraph Film Company. Søstrene Dolores og Helene dukket opp på Broadway sammen og deres suksess resulterte i film-kontrakter med Warner Brothers Studios. I 1926, etter flere mindre roller i spillefilmer, spilte Dolores Costello mot John Barrymore i filmen The Sea Beast, en løs tilpasning av forfatter Herman Melville sin bok Moby Dick. Costello og Barrymore giftet seg i 1928 etter to år som kjærester. I 1927 arbeidet Costello sammen med John Barrymore i filmen "When A Man Loves". I 1928 spilte hun sammen med George O'Brien i Noah's Ark, som var en lydfilm. Costello og Barrymore tok ut skilsmisse i 1935. Costello gjenopptok sin karriere som skuespiller et år senere og oppnådde en viss suksess, spesielt i Little Lord Fauntleroy (1936), og The Magnificent Ambersons (1942). Hun pensjonerte seg permanent fra skuespiller-yrket i 1943. I 1939 giftet Costello seg med dr. John Vruwink, hennes fødselslege, men de skilte seg i 1950. Costello tilbrakte de resterende årene av sitt liv i semi-sølibat og administrerte en gård der hun dyrket grønnsaker, hovedsakelig avokado. I 1970 ble huset hennes oversvømt som følge av en flom som ødela mye av hennes eiendom. Costello døde av emfysem i Fallbrook, California i 1979 og ble gravlagt i Los Angeles. Dolores Costello ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sine mange bidrag til film, stjernen ligger ved 1645 Vine Street i Hollywood. Liste over integraler av inverse trigonometriske funksjoner. Følgende er en liste over ubestemte integraler (antideriverte) til uttrykk som involverer de inverse trigonometriske funksjonene. For en liste over integralformler, se lister over integraler. Integrasjonsformler for arccosecansfunksjonen. Integraler av inverse trigonometriske funksjoner Student Academy Awards. Student Academy Awards er en årlig filmpris gjennom en konkurranse for filmskolestudenter i regi av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Prisen het opprinnelig Student Film Awards og ble etablert i 1973. Fra 1975 er prisen blitt delt ut om sommeren, vanligvis i juni. Prisen fikk dagens navn i 1991. I 2011 vant for første gang en norsk film, "Tuba Atlantic" regissert av Hallvar Witzø og skrevet av Linn-Jeanethe Kyed. Det deles ut gull, sølv og bronsepriser i hver kategori, samt prispenger på henholdsvis $, $ og $. Fra 2001 blir det også delt ut en egen pris til studentarbeider utenfor USA. Blant senere kjent filmnavn som har fått prisen, er blant andre Robert Zemeckis, Bob Saget, Spike Lee, Trey Parker, og John Lasseter. Vinnerfilmene blir sirkulert gratis i et år blant utdannelsesinstitusjoner og ideelle organisasjoner innen USA. Tuba Atlantic. "Tuba Atlantic" er en studentfilm fra Den norske filmskolen som i 2011 vant Student Academy Awards. Filmen er regissert av Hallvar Witzø og skrevet av Linn-Jeanethe Kyed. Filmen er en novellefilm på 25 minutter, og handler om hvordan en gammel mann, spilt av Edvard Hægstad, håndterer meldingen om at han kun har seks dager igjen å leve. Han må bite i seg stoltheten sin, og skvære opp med broren før det er for sent. Budskapet blir at man ikke bør gå og legge seg med noe uoppgjort. I januar 2012 ble det kjent at filmen er nominert til Oscar for beste kortfilm. Farmasiliv. "Farmasiliv" er Farmasiforbundets medlemsblad. Bladet inneholder blant annet artikler om Farmasiforbundets arbeid, bransjenyheter og fagsaker. Bladet kommer ut seks ganger pr. år. Redaktør er Vetle Daler. Valg i Sør-Afrika. Valg i Sør-Afrika skjer både på lokalt, regional og nasjonalt nivå. Sør-Afrika er et flerpartidemokrati med African National Congress som det regjerende og største partiet siden allmenn stemmerett ble innført i 1994. Sør-Afrikas demokratiske prosess er blitt kategorisert som "ikke fullstendig demokrati", men dette har sin begrunnelse med den sterke majoriteten AFC har. Når det gjelder selve valgssystemet og oppslutning ligger de på linje med Japan og USA. som ble signert den 28. september 1912. Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde Belfast (den største byen i Ulster) blitt den største byen på Irland. Byens industrielle økonomi med sterk sektorer innenfor ingeniørteknikk og skipsverft, vært tilknyttet Storbritannia. Belfast var hovedsakelig en protestantisk by med en katolsk minoritet på mindre enn 30 prosent som var konsentrert vest i byen. Et tredje lovforslag for hjemmestyre ble introdusert av regjeringen som besto av Det librale partiet i mindretall i 1912. Imidlertid var Det konservative parti vennlig innstilt til unionistenes sak, og den politiske stemmen til unionistene var sterk i parlamentet. Etter tung endring av overhuset ble underhuset enig i 1914 til å tillate fire grevskap i Ulster til å selv å stemme seg ut og da kun for seks år. Gjennom hele 1913 og 1914 ble paramilitære «frivillige soldater» rekruttert og bevæpnet, først unionistenes Ulster Volunteer Force (UVF), og deretter som et svar, nasjonalistenes Irish Volunteers. Men hendelsene i Europa fikk forrang: i hva som ble det utløsningen av den andre verdenskrig, Gavrilo Princip myrdet erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike i Sarajevo. Hjemmestyre ble forsinket for en tid som var ment å være kort, og ledere fra unionistene og nasjonalistene ble enige om å oppmuntre deres respektive frivillige om å gå inn i den britiske hæren. 36. (Ulster) divisjon, som kom til å oppleve store tap ved slaget ved Somme, ble dannet hovedsakelig av UVF. Nasjonalistene meldte seg også i stort antall hvor de «gamle» irske regimentene fra Munster og Leinster ble i stor grad forsterket fra disse frivillige. 1916-opprøret og etter. a> om den irske republikk i 1916. a> var den som sto bak den opprinnelige planen for opprøret i Dublin påsken 1916. I løpet av den første verdenskrig fortsatte spenningen å bygge seg opp i Irland. Hardbarkete irske separatister (i sin tid kjent som «irske irlendere» og senere som republikanere) avviste hjemmestyre helt og holdent ettersom det innebar fortsatt tilknytning til Storbritannia. De fikk kontroll over en fraksjon av den frivillige bevegelsen, og i påsken 1916 ledet Thomas Clarke og James Connolly og andre et opprør i Dublin. Etter summariske rettssaker fikk de britiske myndighetene lederne henretter for landsforræderi. regjeringen la skylden på det litte partiet Sinn Féin, som hadde lite med opprøret å gjøre. Henrettelsen av lederne for opprøret viste seg å være et propagandakupp for militante republikanere, og Sinn Féins tidligere ubetydelige popularitet vokste betydelig. De overlevende lederne av Irish Volunteers infiltrerte partiet og overtok lederskapet i 1917. Irish Volunteers ble senere til Den irske republikanske armé (IRA), i 1919. Republikanerne fikk ytterligere støtte da den britiske regjeringen forsøkte å innføre verneplikt i Irland i 1918. Sinn Féin var frontlinjen i organiseringen av kamp mot verneplikten. Da veteranene fra verdenskrigen, som sto på begge sider av det politiske skillelinjen, kom tilbake fra fronten i 1918 og 1919 var de blitt kamp- og krigsvante soldater framfor de lurvete frivillige som hadde gått inn i krigen. I parlamentsvalget i 1918 tapte Irish Parliamentary Party (IPP) nesten alle sine seter til Sinn Féin. Unionistene vant 23 av 30 seter i det framtidige Nord-Irland, og fem av seks medlemmer av IPP som dro tilbake til Irland ble valgt i Ulster som et resultat av lokale stemmeavtaler med Sinn Féin. Geriljakrig herjet over Irland i tiden etter valget, og det ledet fram til Den irske uavhengighetskrig. Selv om det var mindre intenst i nord enn i sør, ble konflikten mer kompleks ved at den involverte ikke bare IRA og den britiske hæren, men også Ulster Volunteer Force (UVF). Det irske nasjonalistpartiet fikk mer støtte i nord enn i resten av Irland. Delingen av Irland. Fjerde og endelige lov om hjemmestyre (Government of Ireland Act 1920) delte øya Irland inn Nord-Irland (de seks nordøstlige grevskapene) og sørlige Irland (resten av øya Irland). En del unionister, som Edward Carson, satte seg imot delingen da han mente det var et forræderi overfor unionismen som en fellesirsk politisk enhet. Det fleste nasjonalister var også imot delingen. I tre dager fra 6. desember 1922 stoppet Nord-Irland å være en del av Storbritannia og ble del av den nydannende Den irske fristaten. Denne bemerkelsesverdige forfatningsmessige episoden oppsto på grunn av Den anglo-irske traktat og lovgivning som ga traktaten lovlig virke. Traktaten ble virkningsfull i Storbritannia via Den irske fristatens konstitusjonslov av 1922. Denne loven etablerte et nytt maktområde for hele øya Irland, men tillot også Nord-Irland å melde seg ut. Under artikkel 12 av traktaten kunne Nord-Irland utøve sin rett til å melde seg ut ved å presentere en forespørsel til Kongen med anmodning om ikke lenger være en del av Den irske fristaten. Straks avtalen ble ratifisert hadde Nord-Irlands parlament en måned på utøve denne retten og i løpet av denne måneden kunne Den irske fristatens regjering ikke gi lover for Nord-Irland, noe som holdt fristatens jurisdiksjon i bero i en måned. Den 13. desember 1922 adresserte statsminister James Craig det nordirske parlamentet og informerte at Kongen hadde svart på parlamentets anmodning og tatt den til etterretning. De første årene med hjemmestyre. a> ble benyttet av politikorpset Ulster Special Constabulary. Etter at Nord-Irland hadde fått selvstyre innenfor Storbritannia var de i en del forhold etterlatt til deres egne anordninger. De første årene med den nye selvstyre regionen var markert med bitter vold, særlig i Belfast. IRA var fast bestemt på å motsette seg delingen av Irland og de autoriteter som opprettet politikorpset Ulster Special Constabulary (hovedsakelig tidligere medlemmer av UVF) som assisterte Royal Irish Constabulary (RIC) og som innførte særskilt makt for å bekjempe IRA. Politisk vold krevde mange døde fra 1920, som begynte etter signeringen av den ango-irske traktat i 1922 og ut 1923. Den fortsatte volden krevde et klima med frykt i regionen, og det var folkevandring over regionens grenser, både protestanter som utvandret fra Den irske fristaten og til Nord-Irland, og en del katolikker flyktet sørover og etterlot de gjenværende med økt følelse av isolasjon. Til tross for de blandede religiøse tilknytningen til det gamle Royal Irish Constabulary (RIC) og overføringen av mange katolske politioffiserer fra RIC til det nyopprettede Royal Ulster Constabulary (1922), var det ikke mange katolikker som gikk inn. Mange nasjonalister kom derfor til å se på det nye politikorpset som sekterisk og som økte deres fremmedgjøring overfor staten. 1925 til 1965. Statsminister James Craig (1871 – 1940) Under de suksessive unionistiske statsministerne fra James Craig (senere lord Craigavon) og framover, praktiserte den unionistiske staten en politikk som er generelt betraktet som diskriminerende overfor den nasjonalistiske og katolske mindretallet. Dette mønsteret var fast etablert i henhold til lokale myndigheter,hvor valgfusk ble benyttet for å sikre unionistiske kontroll over en del kommuner med nasjonalistisk flertall. I en rekke tilfeller, mest kjent er de bystyret i Londonderry, Omaghs urbane distrikt, og Fermanaghs byråd, hvor grensene til valgkretsene ble trukket på en slik måte at så mange katolikker som mulig ble plassert innenfor valgkretser med stor unionistflertall, mens andre valgkretser ble opprettet hvor unionistene hadde en liten, men sikkert flertall, for således å maksimere representasjon for unionistene. Stemmesystemer som ga kommersielle selskaper mangfoldige stemmer i henhold til størrelse, og som begrenset personlig stemmerett til eiendomseiere, hovedsakelig leietakere og deres ektefeller (noe som var blitt avsluttet i England på 1940-tallet) fortsatte i Nord-Irland fram til 1969, ble økende grad mislikt. Strid om kommunevalgenes valgkretser var en hovedsak under borgerrettsbevegelsene på 1960-tallet. I tillegg ble det praktisert utstrakt diskriminering i arbeidslivet, særlig på seniornivåer innenfor offentlig sektor og i bestemte sektorer innenfor økonomi, slik som skipsbygging og tungteknikk. Utvandring for å søke arbeid var betydelig mer alminnelig blant den katolsk befolkningen. Som et resultat endret demografien i Nord-Irland ytterligere mot et protestantisk herredømme som var tilsynelatende urokkelig på slutten av 1950-tallet. Opphevelsen av proporsjonal representasjon, eller forholdstallsvalg, i 1929 betydde at partistrukturen ga Ulster Unionist Party en uavbrutt og betydelig majoritet i det nordirske parlamentet, og førte til femti år med et parti som satt med makten. Mens nasjonalistpartiene fortsatte å holde det samme antallet med seter som de hadde under proporsjonal representasjon, var det nordirske arbeiderpartiet og ulike venstrepartier bortimot kvalt, noe som betydde at det var nær umulig for hvilken som helst annen politisk gruppe å utfordre Ulster Unionist Party. I 1935 var det mest voldelige siden Irland ble delt. Etter en marsj av Oransjeordenen besluttet de å gå tilbake til byens sentrum gjennom en katolsk område framfor dens vanlige rute: den påfølgende volden resulterte i ni døde. Over 2000 katolikker ble tvunget til forlate sine hjem over hele Nord-Irland. Selv om det har vært diskutert i mange tiår har mange unionistledere i dag innrømmet at Nord-Irlands regjering i perioden 1922-1972 fungerte diskriminerende. En unionistleder, nobelsfredprisvinneren, tidligere UUP-lederen og førsteminister av Nord-Irland, David Trimble, beskrev Nord-Irland som et «kaldt hus for katolikker». Shorland-pansrete biler. RUC benyttet seg av Shorlands bevæpnet med Browning maskingevær under opptøyene. Til tross for dette var Nord-Irland relativt fredelig i de fleste perioder fra 1924 og fram til slutten av 1960-tallet, unntatt for en del korte perioder med IRA-aktiviteter og tyske Luftwaffes bombing av Belfast under den andre verdenskrig i 1941 og de såkalte «grensekampanjer» fra 1956 til 1962. De fikk liten støtte hos katolikker flest, takket være delvis den økonomiske framgangen i Nord-Irland. Imidlertid var mange katolikker bitre overfor staten, nasjonalistpolitikken var mørk og defaitistisk. I mellomtiden så perioden en bortimot fullstendig syntese mellom Ulster Unionist Party (UUP) og Oransjeordenen hvor selv katolske unionister ble ekskludert fra en enhver politisk eller offentlig posisjon bortsett fra en håndfull nasjonalistkontrollerte råd. I hele denne perioden, selv om katolsk fødselsrate var høyere enn for protestanter, gikk den katolsk andelen av befolkningen ned, da dårlig økonomiske utsikter, særlig vest for elven Bann, så katolske emigrere i uforholdsmessig antall. Nasjonalistiske politiske institusjoner hadde nedgang og hvor nasjonalistpartiet boikottet Stormontparlamentet for det meste av perioden og dens konstitusjonelle organisasjoner redusert knapt mer enn et skall. Sinn Féin var forbudt skjønt det opererte via republikanske klubber eller tilsvarende. Ved ulike tider sto partiet fram og vant valg på en plattform som oppfordret til ikke å stemme. Arbeiderpartiets politikk var svak i Nord-Irland sammenlignet med Britannia. Det eksisterte et lite arbeiderparti for Nord-Irland, men de led under de mange splittelser og frafall som gikk både til nasjonalistene og til unionistene. «The Troubles». Veggmaleri i Belfast som minnes opptøyene i 1968. «Trøbbelet», engelsk "The Troubles", irsk "Na Trioblóidí", er betegnelsen på perioden med etnisk-politiskkonflikter i Nord-Irland som tidvis innvirket også på England, republikken Irland og resten av Europa. Perioden har blitt datert fra slutten av 1960-tallet og blir generelt betraktet som avsluttet med Belfastavtalen, eller «langfredagsavtalen», i 1998. Volden fortsatte dog på sporadisk vis også etter denne tid. Vegen Shankill road i Belfast under opptøyene, i tiden rundt 1970. På 1960-tallet forsøkte den moderate unionist statsministeren Terence O'Neill (senere adlet som O'Neill of the Maine) å reformere systemet, men møtte sterk motstand fra både fundamentalistiske protestantiske ledere som Ian Paisley og innenfor sitt eget parti. Økende press fra nasjonalister for reformer og opposisjon fra lojalister for kompromisser førte til framveksten av borgerrettsbevegelsene under frontfigurer som Austin Currie og Nobels fredprisvinner John Hume. Det hadde en del støtte fra moderate protestanter, og en betydelig andel av studentradikalisme etter at også Nord-Irland kom inn under de verdensomspennende studentopprørene fra 1968. Sammenstøt mellom demonstranter og politiet, Royal Ulster Constabulary, førte til økende splid hvor elementer blant både politiet og blant radikale studenter aktivt søkte få opp temperaturen, og kulminerte i et angrep på en studentdemonstrasjon fra en unionistmobb hvor også enkelte fra politireservene deltok. Hendelsen skjedde ved Burntollet utenfor Derry den 4. januar 1969.Volden brøt ut etter at en demonstrasjon fra Apprentice Boys, et protestantisk broderskap, ble tvunget gjennom et katolsk nasjonalistisk Bogside-område av Derry den 12. august 1969 av RUC, noe som førte til uorden i stor skala kjent som «slaget om Bogsideopprøret» og som varte fram til 14. august. I løpet av denne tiden ble 1091 bokser, hvor hver inneholdt 12,5 g med CS-gass (tåregass), og 14 bokser som inneholdt 50 g med CS-gass, sluppet av RUC. Ytterligere alvorlige opprør brøt ut i Belfast og andre steder som svar på hendelsene i Derry. De påfølgende årene med uro og vold ble kollektivt kjent som «trøbbelet». På forespørsel fra unionistregjeringen ble den britiske hæren utplassert av den britiske innenriksminister James Callaghan to dager etter den 14. august 1969. To uker senere hadde sikkerhetskontrollen over Nord-Irland gått fra Stormont-regjeringen og til generalløytnant Ian Freeland (GOC). I begynnelsen fikk soldatene en varm velkomst fra nasjonalistene som satt sitt håp til at de ville beskytte dem fra angrep fra nasjonalistene. IRA, som ved dette tidspunktet var blitt en marxistisk organisasjon, hadde ideologiske grunner å avstå fra. Imidlertid økte spenningen gjennom hele det påfølgende året og hvor en betydningsfull hendelse markerte en forverring av forholdet mellom hæren og nasjonalistene den 3. juli 1970 da 3000 britiske soldater innførte portforbud i tre dager i området Lower Falls. a> i Rossville Street. Alle de døde kom fra Derry. Den 9. august 1971 ble praksisen om fengsling uten rettslig grunnlag eller rettssak av antatte eller mistenkte medlemmer av IRA, noe som førte til at selv moderate nasjonalister reagerte med å trekke seg fra enhver form for samarbeid med staten. Medlemmer av sosialdemokratiske SDLP i parlamentet i Nord-Irland trakk seg den 15. august og en omfattende kampanje av sivil ulydighet begynte. Spenningen nådde et ytterligere nivå etter drapet på 14 ubevæpnede sivile i Derry av fallskjermregimentet den 30. januar 1972, en hendelse som har blitt kalt for Bloody Sunday, den blodige søndagen. Ulster Freedom Fighters-veggmaleri i en protestantisk bydel i Belfast. Gjennom hele perioden begynte den moderne sammenstilling av de parlamentariske organisasjoner å ta form. Etter den blodige søndagen ble deres fulle vrede utløst, og 1972 ble det mest voldelige året under konflikten. Framveksten i 1970 av Den provisoriske IRA, en utbrytergruppa fra den stadig mer marxistiske IRA, som ble hetende Den offisielle IRA, og en kampanje av vold fra lojalistiske halvmilitære grupper som Ulster Defence Association og andre, brakte Nord-Irland på kanten av borgerkrig. Den 30. mars 1972 innførte den britiske regjering, nå uvillig til å gi myndighetene i Nord-Irland økt autoritær makt og nå overbevist om Nord-Irlands avmakt i holde orden i eget hus, hastlov som oppløste det nordirske parlament og innførte direktestyre fra London. I 1973 oppløste den britiske regjeringen det nordirske parlamentet og dens regjering under den nordirske konstitusjonslov av 1973. Den britiske regjeringen hadde samtaler med ulike partier og grupper, inkludert provisoriske IRA, i løpet av 1972 og 1973. Offisielle IRA erklærte våpenhvile i 1972 og avsluttet til sist alle voldelige angrep, skjønt en utbrytergruppe, Irish National Liberation Army, den irske nasjonale frigjøringshær, fortsatte med voldelige angrep. Provisoriske IRA, imidlertid, forble den største og mest effektive av de nasjonalistiske halvmilitære grupper. Den 9. september 1973, etter samtaler i Sunningdale i Berkshire i England, kom Ulster Unionist Party, Social Democratic and Labour Party (SDLP) og Alliance Party of Northern Ireland fram til en enighet, Sunningdaleavtalen, om felles regjering for Nord-Irland som ble etablert den 1. januar 1974. Provisoriske IRA var ikke imponert og økte andelen med voldelige angrep mens mange unionister ble rasende over deltagelsen av nasjonalister i Nord-Irlands regjering og Irlandsrådet på tvers av grensene. Selv om de partier som var for Sunningdaleavtalen hadde flertall i den nye nordirske forsamlingen, førte mangelen på samordning mellom disse partiene ved parlamentsvalget den 28. februar, kombinert med IRA-støttet boikott av fanatiske republikanere, til at unionister som var imot avtalen fikk 51,1 prosent av stemmene og 11 av Nord-Irlands 12 seter i det britiske underhuset. a> av Bogside-kunstnerne som avbildet alle som ble drept av den britiske hæren under den blodige søndagen. Oppflammet over dette, en koalisjon av unionistpolitikere og halvmilitære som var imot den inngåtte avtalen, førte til generalstreik den 15. mai. De streikene ført Nord-Irland til stillstand ved å slå av kraftstasjonene og etter at den britiske statsminister Harold Wilson nektet å sende over ytterligere soldater for å overta for de steikene falt koalisjon sammen den 28. mai 1974. En del britiske politikere, mest kjent den tidligere britiske ministeren fra arbeiderpartiet, Tony Benn, gjorde seg til talsmann for at britiske soldater burde helt og holdent trekkes ut av Nord-Irland, men mange var imot dette og fremmet deres spådom om så skjedde ville det bli katastrofalt for Nord-Irland. Den verste frykten var at en nordirsk borgerkrig kunne spre seg, ikke bare til resten av Irland, men også til Skottland ettersom begge land hadde sterke bånd til den ene eller begge samfunn. En annen frykt for et dommedagsresultat ved at britiske soldater trakk seg ut, var en mulighet for en balkanisering av Nord-Irland. Voldsnivået gikk ned fra toppen tidlig på 1970 fra 1972 og framover, og stabiliserte seg på mellom 50 og 100 døde årlig. Provisoriske IRA, som benyttet seg våpen og eksplosiver som kom fra USA og Libya, bombet England og ulike baser for den britiske hæren i Europa, foruten at de også angrep ulike mål i Nord-Irland. Disse angrepene var ikke utelukkende på «militære» mål, men også protestantiske forretninger, tilknyttede sivile kommersielle eiendommer og ulike mål bysentra. Uten tvil var deres hyppigste metode å parkere en bil fylt med eksplosiver i nøkkelområder for å få maksimal uttelling. På samme tid drev lojalistiske halvmilitære hovedsakelig (men ikke utelukkende) sine angrep i Nord-Irland. De angrep også katolikker som arbeidet i protestantiske områder, og i en parallell til IRAs taktikk med parkerte bombebiler angrep de puber som ble besøkt av katolikker med å skyte med maskingevær. Slike angrep ble tilslørende karakterisert som en «sprayjobb». Begge grupper kunne også utføre omfattende «straffeangrep» mot medlemmer innenfor deres egne samfunn for en rekke «forbrytelser», antatte eller mistenkte, uansett hva som var virkelig eller ikke. Et flagg til minne om 25-årsdagen for sultestreiken. Ulike politiske samtaler kom i gang fra tidlig på 1990-tallet. De hendelsene som påvirket prosessen var sultestreiken i 1981 og den anglo-irske avtalen i 1985. Til tross for at hungerstreiken feilet, fikk den republikanske bevegelsen smak på valgpolitikk med en moderat valgsuksess på begge sider av grensen, inkludert at Bobby Sands ble valgt inn i underhuset. Dette overbeviste republikanere om en kombinert strategi som ble kalt for «bevæpning og stemmeseddel» og hvor valgene i Nord-Irland og Irland ble bestridt av Sinn Féin samtidig som IRA fortsatte en halvmilitær kamp, og tok gradvis en mer politisk tilnærming. Mens den anglo-irske avtalen ikke greide å få en slutt på den politiske volden i Nord-Irland, ble samarbeidet mellom den britiske og den irske regjeringene bedret, noe som var begynnelsen på at Belfastavtalen kom i stand et tiår senere. Avtalen demonstrerte at britene til sist anerkjente republikkens ønsker som legitime, noe som hadde en direkte interesse for Nord-Irland. Det demonstrerte også for de halvmilitære at deres endelige politiske avmakt i henhold til suverene stater. I motsetningen til Sunningdaleavtalen motsto den anglo-irske avtalen langt mer samlet mot vold og intimidasjon, foruten også politisk fiendskap fra lojalistene. Republikanerne ble etterlatt i posisjonen å avvise den eneste betydelige strukturen som involverte hele Irland siden øya ble delt. På 1990-tallet var det et merkbare dødpunkt mellom IRA og de britiske sikkerhetsstyrkene, samtidig som Sinn Fein fikk økende politiske suksessen i å få et flertall innenfor den republikanske bevegelsen istedenfor vold. Denne endringen fra halvmilitære til politiske virkemidler var en del av en bredere nordisk fredsprosess, som fulgte ankomsten av ny ledere i London (John Major) og i Dublin (Albert Reynolds). Den nordirske fredsprosess. Økende regjeringsfokus på problemene i Nord-Irland førte til i 1993 til at to statsministre signerte Downing Street-erklæringen. På samme tid var Gerry Adams, leder for Sinn Féin, og John Hume, for nordirske Social Democratic and Labour Party, involvert i samtaler. En ny leder for Ulster Unionist Party, David Trimble, opprinnelig oppfattet som tilhenger av en hard linje, førte sitt parti til forhandlinger med alle partier som i 1998 skaffet fram Langfredagavtalen, signert av åtte politiske partier den 10. april 1998, skjønt ikke involvert var Ian Paisleys Democratic Unionist Party og UK Unionist Party. Et flertall i begge samfunnene i Nord-Irland godkjente denne avtalen, det samme gjorde folket i republikken Irland ved folkeavstemning den 22. mai 1998. Republikken endret sin forfatning, "Bunreacht na hÉireann", ved å erstatte et krav det gjorde på territoriet Nord-Irland med en forsikring til rettigheten til hele folket i Irland om å være en del av den irske nasjonen og en erklæring om en håp om en gang et forent Irland (se "Nittende endring av Irlands forfatningen"). Under Langfredagavtalen, formelt kjent som Belfastavtalen, valgte velgerne en ny forsamling for Nord-Irland å danne et parlament. Hvert parti som nådde et bestemt nivå av støtte fikk retten til å navngi et medlem av sitt parti til riksstyringen og krev en eller flere ministere. Lederen av Ulster Unionist Party, David Trimble, ble den førsteminister av Nord-Irland. Nestleder av the SDLP, Seamus Mallon, ble andreminister eller varaminister av Nord-Irland, gjennom sitt partis nye leder, Mark Durkan, og siden erstattet ham. Ulsterunionistene, sosialdemokratene, Sinn Féin og Democratic Unionist Party hadde alle ministre ved retten i maktdelingsforsamlingen. Forsamlingen og dens ledere opererte på et grunnlag av «stopp-start» med gjentatt uenigheter angående om IRA oppfylte sine løfter om legge ned våpnene, og dessuten beskyldninger fra den nordirske politietatens særskilte avdeling for sikkerhet om at IRA hadde en spionring som opererte i hjertet av statstjenesten. Det har siden kommet fram at spionringen i virkeligheten ble drevet av MI5, den britiske etterretningstjenesten (se Denis Donaldson). Nord-Irland ble deretter, enda en gang, drevet av statssekretær for nordirsk direktestyre, Peter Hain, og en britisk administrativ gruppe som svarte direkte til ham. Hain var ansvarlig kun for regjeringen. Den skiftende britiske posisjonen i henhold til Nord-Irland ble markert av et besøk av dronning Elisabeth II til Stormont hvor hun møtte nasjonalistministerne fra SDLP foruten også unionistministerne og snakket om folkets rettigheter av de oppfattet seg selv som irske om å bli behandlet som likeverdige borgere sammen med de som anså seg som britiske. Tilsvarende hadde Irlands president Mary McAleese et besøk i Nord-Irland hvor hun møtte unionistministrene og sammen med stattholderne for hvert grevskap, de offisielle representantene for dronningen. Parlamentsvalgene den 30. november 2003 ble Sinn Féin og Democratic Unionist Party (DUP) de største partiene i hvert sitt samfunn, noe som ble oppfattet som at en gjenreising av tidligere institusjoner var vanskeligere å oppnå. Alvorlige samtaler mellom de politiske partiene og de britiske og irske regjeringene hadde en stødig prosess gjennom hele 2004 hvor DUP i særdeleshet overrasket mange politiske observatører ved sin nye pragmatisme. Imidlertid brøt våpen-for-regjering-avtalen mellom Sinn Féin og DUP sammen i desember 2004 grunnet en tvist om fotobevis av at IRA ble nedlagt var nødvendig eller ikke, og IRAs vegring for om gi slike bevis. Det britiske parlamentsvalg i 2005 førte til ytterligere polarisering hvor DUP gjorde det meget bra og hvor Sinn Féin ikke fikk det gjennombrudd som mange hadde forventet. I særdeles feilet Sinn Féin i få SDLPs leder Mark Durkans sete og ble et betydelig tilbakeslag for det republikanske partiet. UUP tok kun et sete og hvor lederen David Trimble mistet sitt og gikk deretter av som leder. Den 28. juli 2005 ga IRA en offentlig uttalelse om at de ville slutte helt og holdent med bevæpnete aksjoner og ga ordre til sine medlemmer om å kaste sine våpen, og at de heretter ville forfølge kun politiske programmer. Mens den britiske og den irske regjering varmt roste uttalelsen, var de politiske reaksjonene i Nord-Irland mistenksomme som følge av år med sosial og politiske konflikter. I august annonserte den britiske regjeringen at på grunn av sikkerhetssituasjonen hadde bedret seg og i henhold til Langfredagavtalen ville Operasjon Banner, betegnelsen på det oppdrag som britisk militære hadde under konflikten i Nord-Irland, bli avslutten den 1. august 2007. Football League Championship 2011–2012. Football League Championship begynte 5. august 2011. De lagene som rykte ned fra Premier League 11 var West Ham United, Blackpool og Birmingham, og de som rykket opp fra League One var Brighton & Hove Albion, Southampton og Peterborough United. Zhang Aiping. Zhang Aiping (kinesisk: 张爱萍, Wade-Giles: "Chang Ai-ping"; født 9. januar 1908 i fylket Da i provinsen Sichuan i Kina; død 5. juli 2003 i Beijing) var en ledende kinesisk kommunistisk militær leder, og i en periode landets forsvarsminister. Biografi. Zhang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1928 etter å ha vært med på et kommunistiskledet bondeopprør. Han var med på "Den lange marsjen" og var feltkommandør i den kinesiske røde armé, og kjempet først mot Chiang Kai-sheks Kuomintangstyrker, og deretter mot Den keiserlige japanske hær under Den annen sino-japanske krig. Under Annen Verdenskrig kommanderte Zhang en gerijlaenhet som ble sendt ut for å berge amerikanske bomberflymannskaper som hadde krasjlandet i Kina etter å ha bombet Tokyo i april 1942 under ledelse av oberstløytnant Jimmy Doolittle. Etter 1949 var Zhang viktig i oppbyggingen av de kinesiske militære styrker. Han kommanderte Folkets Frigjøringshærs første marinestyrker og var kammandør for et armékorps under Koreakrigen. Etter hjemkomsten fra Korea innehadde han en rekke viktige militære og politiske verv. Han ble utnevnt til general i 1955. Under Kulturrevolusjonen ble Zhang anklaget for kontrarevolusjonære forbrytelser og oppsagt fra alle verv, og under kampsesjonene mot ham ble det ene benet hans brukket. Han fikk komme tilbake til det offentlige liv i 1973 og var Kinas forsvarsminister fra 1982 til 1988. Han var nestsjef for generalstaben, visestatsminister og i en periode formann for en kommisjon som stod for moderniseringen av de væpnede styrker. Zhang siteres på at "«Det eneste som Kulturrevolusjonen (lyktes i) var å gi meg en stokk»." Under demonstrasjonene på Tiananmenplassen i 1989 støttet Zhang Aiping åpent studentene og gikk imot bruk av makt mot dem. Lin Boqu. Lin Boqu (født i 1886 i provinsen Hunan i Kina, død i 1960) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var medlem av Det kinesiske kommunistpartis 8. politbyrå, rangert som nr åtte. Han var en tidlig følgesvenn av Sun Yatsen, men meldte seg også inn i Det kinesiske kommunistiske parti i 1921. I 1940-årene, da han var i Yan'an, fikk han og Dong Biwu, Wu Yuzhang, Xu Teli og Xie Juezai tilnavnet "Yan'ans fem seniorer" 延安五老). Som lingvist medvirket han ved utviklingen av Latinxua Sin Wenz. DS «Aktiv» (1909). DS «Aktiv» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 60. Skipet ble overlevert til skipsreder A. Chr. Hein & Søn i Arendal i 1909. Skipet ble videresolgt til Severnoje Gosudarstvennoe Morskoe Parokhodstvo (SGMP) i 1918 til det som da var blitt til Sovjetunionen. Hun ble omdøpt til «Revoljucija» (russisk for Revolusjon) og fikk hjemmehavn i Arkhangelsk. Etterhistorie. Under andre verdenskrig gikk «Revoljucija» i konvoitrafikk. Sammen med lasteskipet «Kama», forlot «Revoljucija» Kola bay som en del av konvoien KB-35. De ble eskortert av minesveiperen (T884) No 34 og patruljeskipet SKR-20. Ved Litskieøyene fikk skipet motorvansker og måtte stoppe. «Kama» forsatte sammen med patruljeskipet mot Arkhangelsk, mens minesveiperen ble igjen for å se etter «Revoljucija». 3. desember 1944 oppdaget den tyske ubåten U-1163 de to skipene. Klokken 01:00 skjøt U-1163 den første torpedoen mot det han trodde var to patruljeskip, men bommet. Fire minutter senere skjøt de neste torpedo. Denne traff «Revoljucija» som sank på 20 sekunder. Hele mannskapet på 23 omkom. Bokvennen litterært magasin. Bokvennen litterært magasin er Norges største litterære tidsskrift med hovedvekt på skjønnlitteratur og bøker. Magasinet ble grunnlagt i 1989 av Jan M. Claussen. Redaktører i perioden 2004 – 2009 var Gunnar R. Totland og Elisabeth Skjervum Hole. Ansvarlig redaktør fra 2010 er Gabriel Michael Vosgraff Moro. Bokvennen ble i 2011 kåret til «Årets tidsskrift» av Norsk Tidsskriftforening. Hurtigruten minutt for minutt. a> der TV-produksjonen i 2011 ble laget "Hurtigruten minutt for minutt" var en 134 timer lang TV-sending som ble sendt direkte på NRK2 og NRK Nett-TV fra klokka 19.45 16. juni 2011 til 10.30 22. juni samme år. Programmet fulgte hurtigruteskipet MS «Nordnorge» på ferden fra Bergen til Kirkenes i godt over fem og et halvt døgn sammenhengende. Sendingen ble innmeldt til Guinness rekordbok som verdens lengste uavbrutte direktesendte TV-dokumentar, og ble 5. juli godtatt av Guinness som rekord, med registrert tid 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder. Under Gullruten 2012 ble programmet kåret til årets nyskapning mens Jan Benkholt fikk prisen for beste foto flerkamera. Ideen til programmet dukket opp på Twitter 27. november 2009 mens NRK2 sendte den 7½ timer lange dokumentaren "Bergensbanen minutt for minutt". Programmet var det tredje TV-programmet av "Minutt for minutt"-konseptet til NRK. Teknikk og gjennomføring. NRK hadde elleve kameraer ombord i MS «Nordnorge». På broen var tre kameraer fastmontert – framover, mot venstre og mot høyre. Rett under broen hang et gyrostabilisert Cineflex V14 HD-kamera som fotograferte med ekstrem zoom (tilsvarende en brennvidde på inntil 3000 mm for et 35 mm-kamera), mens et annet kamera hang under baugen. De andre seks kameraene ble brukt til intervjuer, i havnene og ved fotografering fra lettbåter. Enkelte steder hadde NRK også kameraer på land som viste hurtigruta mens den passerte forbi. Mikrofoner var satt opp i skipet for å plukke opp bølgelyder samt beskjeder som ble gitt over skipets høyttaleranlegg. NRK hadde 22 personer ombord, hvorav tre var intervjuere. Disse gikk i skift med 4–22 på vakt samtidig. NRK gjorde et møterom ombord i skipet om til kontrollrom, der hele sendingen ble mikset og sendt via satellitt til hovedkontrollen i Oslo. Enkelte steder i fjorder og sund langs ruten kom imidlertid hurtigruteskipet inn i satellittskygge, der det var fjell mellom satellitten og antennen på skipet, noe som førte til at signalene fra skipet ikke nådde fram til Oslo. I disse områdene sendte NRK på Marienlyst i Oslo arkivklipp samt opptak fra en prøvetur som var gjort ei drøy uke før direktesendingen fant sted. Under prøveturen var periodene med satellittskygge kartlagt i detalj, slik at det kunne klippes rett fra direktesendingen til opptak og tilbake igjen. I noen av områdene med satellittskygge satte imidlertid NRK opp punkt-til-punkt-videolinker slik at de likevel kunne overføre signaler og sende direkte. Dette ble gjort blant annet i Geirangerfjorden og i Trollfjorden. Mye av tiden mellom havnene brukte NRK det forovervendte kameraet, zoomkameraet eller baugkameraet, med enten bølgebruset eller musikk. Til en viss grad spilte NRK musikk som ble ønsket av seerne underveis. Det ble også vist og spilt en del gamle, relevante TV- og radioinnslag. I tillegg ble det gjort intervjuer og vist fra omvisning på skipet og ting som ellers skjedde ombord (blant annet korsang og polarsirkeldåp). Noen av disse innslagene ble vist direkte, mens andre ble tatt opp kort tid før de ble sendt. Under oppholdet i havnene viste NRK folkelivet, og hadde de fleste stedene en intervjuer på land som snakket med noen av dem som hadde møtt opp. Ved de lengste oppholdene ved kai ble det også vist korte opptak fra sendingen natten før. Mottagelse. Det var mye småbåttrafikk rundt hurtigruteskipet under turen fra Bergen og opp langs kysten. Mange møtte også opp langs sjøen og ved anløpsstedene for å se og bli sett. I Raftsundet ble skipet ønsket velkommen av KV «Harstad» som sprøytet vann med vannkanoner. I Berlevåg stilte Berlevåg Mannsangforening opp på kaia. Under innseilingen til Kirkenes ble MS «Nordnorge» møtt av Kongeskipet KS «Norge» med Hennes Majestet Dronning Sonja ombord. Mannskapet ombord på Kongeskipet sto også på dekk for å vinke til passasjerene og TV-kameraene. Ved ankomst Kirkenes havn ble hurtigruta møtt av en stor folkemengde som sang og spilte musikk for passasjerene og forsåvidt alle TV-seerne der hjemme. Sendingen fikk 35 % av seerne i Norge i løpet av helgen sendingen ble sendt, noe som gjorde NRK2 til Norges største TV-kanal den helgen. Hele 2,6 millioner nordmenn var innom og så på sendingen. Etter initiativ fra den norske ambassaden i Sør-Korea ble sendingen vist direkte på Samgakji T-banestasjon midt i Seoul. Opptakenes liv etter direktesendingen. Sendingen er i sin helhet lagt ut som streaming på programmets hovedside hos NRK. Opptakene fra det forovervendte kameraet er lisensiert med Creative Commons-lisens, og er også lagt ut som torrents. Musikken som ble brukt samt noe av arkivmaterialet er imidlertid opphavsrettsbeskyttet materiale, og opptaket av hele sendingen er derfor ikke lisensiert med Creative Commons. Det ble ikke gjort egne opptak av de andre kameraene, utenom det som ble vist i sendingen. Eksterne lenker. __NOTOC__ Frösjön. Frösjön er en innsjø beliggende på grensen mellom Stockholms og Södermanlands län i landskapet Södermanland i Sverige. Nord for innsjøen ligger Klämmingen. Frösjön dreneres via Sigtunaån til Sillen, og derfra via Trosaån til Østersjøen. Ved Frösjöns vestbredde ligger Frustuna kyrka, øst for innsjøen ligger Visbohammar, og sør for innsjøen ligger Gnesta. Andreas Borud. Andreas Borud (født 22. mai 1991 i Oslo) er valgt som leder i Elevorganisasjonen perioden 2011-2012. Han avsluttet i 2010 sin videregående opplæring ved Hamar Katedralskole, hvor han også var elevrådsleder i ett år. Borud har vært politisk nestleder i sentralstyret til Elevorganisasjonen i perioden 2010-2011 og fylkesleder i Elevorganisasjonen i Hedmark 2009-2010. Grindsjön. Grindsjön er en innsjø i Sorunda, Nynäshamn kommune på Södertörn, i landskapet Södermanland, Sverige. Inntil innsjøen ligger en av Totalförsvarets forskningsinstituts anlegg. Området ble tatt i bruk til militær forskning 1941, innledningsvis av Militärfysiska institutet, etter at området ble gitt som gave av Olof Arrhenius. Deler av arbeidet med Sveriges atomvåpenprogram ble utført ved Grindsjön. Grindsjön fikk oppmerksomhet 28. juli 2004, da det ble oppdaget at Tony Olsson og tre andre straffedømte forbrytere oppholdte seg her etter en rømning fra Anstalten Hall. Valdres Mållag. Valdres Mållag er fylkeslaget for Noregs Mållag for Valdres i Oppland fylke. I 2004 hadde Valdres mållag 146 medlemmer. Mållagets oppgave er å fremme landsmål, også kjent som nynorsk. Sandra Gal. Sandra Gal (født 9. mai 1985) er en tysk profesjonell golfspiller som spiller på LPGA-touren. Etter å ha spilt universitetsgolf i USA, gikk Gal i 2007 LPGAs kvalifiseringsskole, og fikk spillerett på LPGA-touren for 2008. Like etter kvalifiseringen ble hun profesjonell. Gjennombruddet kom i 2011 da hun vant sin første turnering, Kia Classic, og hadde ytterligere to topp-ti-plasseringer på LPGA-touren på starten av sesongen. Hun ble også tatt ut til sitt første Solheim Cup i 2011. Grändalssjön. Grändalssjön er en innsjø i Tyresö kommune i landskapet Södermanland, Sverige, og er en del av Tyresån-vassdraget. Innsjøen dreneres via en bekk til Albysjön. Innsjøen er middels næringsrik, har bra vannkvalitet, og er relativt upåvirket av næringstilførsel. Innsjøen er drøye fem meter dyp på sitt dypeste, og dens sørbredde grenser mot Tyresta nationalpark. Eiendomsretten til innsjøen innehas av Stockholm kommune og av private eiere (mars 2007). Ossie Davis. Ossie Davis (født 18. desember 1917 i Georgia, død 4. februar 2005) var en afrikansk-amerikansk skuespiller, regissør, poet, dramatiker, forfatter og politisk aktivist. Davis opplevde rasisme fra en tidlig alder da den høyreekstreme organisasjonen KKK truet med å skyte hans far, hvis jobb de mente var for avansert for en svart mann å ha. Etter ønske fra foreldrene hans, studerte Davis ved Howard University, men han droppet ut i 1939 for å begynne som skuespiller i New York, han begynte senere ved Columbia University School of General Studies. Hans skuespiller-karriere, som varte syv tiår, begynte i 1939 ved et teater i Harlem. Davis gjorde sin film-debut i 1950 i regissør Sidney Poitier sin filmen No Way Out. Davis fant anerkjennelse sent i livet ved å arbeide i flere av regissør Spike Lee sine filmer, inkludert Do The Right Thing, Jungle Fever og She Hates Me. I 1948 giftet Davis seg med skuespillerinnen Ruby Dee. I deres felles selvbiografi With Ossie and Ruby, beskrev de sin beslutning om å ha et åpent ekteskap. Deres sønn Guy Davis er en blues-musiker og tidligere skuespiller, som dukket opp i filmen Beat Street og i såpeoperaen One Life to Live. Davis var godt kjent som aktivist for sivile rettigheter og var en nær personlig venn av kjente politiske aktivister som Malcolm X, Jesse Jackson, Martin Luther King Jr og andre afroamerikanske ikoner av denne epoken. Davis ble funnet død på et hotellrom i Miami, Florida den 4. februar 2005. Den offisielle dødsårsaken ble ikke frigitt men han hadde hatt hjerteproblemer i mange år og hadde nylig vært innlagt på sykehus for lungebetennelse. Livarden. Bildet viser Nordvarden på Livarden. Livarden er et fjell på 683 meter over havet i Fana i Bergen. Livarden er et populært turområde fra Totland i Bergen. Området er mye benyttet både sommer og vinter. Det er gode parkeringsmuligheter på Totland helt i enden av veien ovenfor Fanahytten. Starten på turløypen er ikke skiltet og det kan være litt vanskelig å finne den. Etter bommen ved parkeringsautomaten må man følge runden til venstre, for etter ca 200 meter å ta en sti nedover til høyre. Denne fører ned på en skogsvei som man følger til høyre gjennom skogen. Noen bløte partier før man starter på fjellet. Beregn ca 2 timer hver vei alt etter formen. Bildeserien nedenfor viser Livarden i retning nordover, med Skåldalsfjellet litt til høyre for midten og Bruviknipa aller bakerst til høyre, og Vidden og Ulriken ytterst til venstre. Under dette et panorama mot vest med Ulriken helt til høyre og Nordåsvannet midt i. Under dette et panorama mot sør i retning Os til venstre og Fana til høyre. Nederst et panorama mot øst med Gullfjellet helt til venstre Søre Gullfjellstoppen og Hausdalshorga litt til venstre for midten og Svinningen litt til høyre for midten. Josie Davis. Josie Rebecca Davis (født 16. januar 1973 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespillerinne og produsent, best kjent for sin rolle som Sarah Powell i TV-serien Charles in Charge i sesonger fra 1986 til 1990. Davis begynte sin karriere som skuespiller med å opptre i TV-reklamer. I 1996 fikk Davis rollen som Grace Turner i The Young and the Restless. Hun fikk rollen som Camille Desmond i TV-serien Beverly Hills, 90210 i 2000. Andre TV-opptredener var blant annet i Rules of Engagement, Shark, Ghost Whisperer, To og en halv menn, NCIS, Burn Notice, Chuck, Bones og i. Davis var ikke bare skuespiller, men også produsent og manusforfatter. The Den. The Den er hjemmebanen til fotballklubben Millwall. Stadionen har tilskuerkapasitet på 20 143 personer og ble åpnet i 1993. Gömmaren. Gömmaren er en innsjø i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøens utløp går via Fullerstaån til Trehörningen. Innsjøen har rikelig med fisk, og blant artene som finnes her, er abbor, gjedde, mort og sørv. Regnbueørret, amerikansk bekkerøye og ørret har blitt satt ut i innsjøen. For fiske i Gömmaren må man ha et eget fiskekort. Det er også satt ut signalkreps i innsjøen, etter at den opprinnelige krepsebestanden ble rammet av krepsepest. Gömmaren inngår i Gömmarens naturreservat med 20 hektar av innsjøens overflateareal. Naturreservatet, som er på ca 700 hektar, strekker seg fra Gömmaren til Masmo, Kungens kurva og Segeltorp. Gömmaren er meget populær på sommeren, på grunn av muligheter for soling og bading. Vannet i innsjøen er klart, med god sikt. Regnvannet er Gömmarens eneste vannkilde, med unntak av en liten bekk som munner ut ved innsjøens sørvestbredde. Nedbøren siger sakte gjennom den næringsfattige grunnen rundt innsjøen. Gömmaren er kildesjø for Fullerstaån, og utgjør en av de ytterste utpostene Tyresån-vassdraget, som munner ut i Kalvfjärden i Østersjøen ved Tyresö slott, en strekning på ca 23 km i luftavstand. Russisk Premier League 2010. Russisk Premier League var den 19. sesongen i Russisk Premier League. De nyopprykkede laga var Anzhi Makhachkala og Sibir Novosibirsk. I februar 2010 ble det kjent at FK Moskva skulle flyttes lenger ned i ligaspillet, fordi deres eier og sponsor Norilsk Nickel ville det. Derfor ble de erstattet av Alania Vladikavkaz. Sgian-dubh. Sgian-dubh båret i strømpe på høyre legg Sgian-dubh (På Gælisk: s̪kʲɪnˈt̪uh, ofte anglifisert som: skean dhu ˌskiː‿ən ˈduː) er en liten énegget kniv som bæres som en del av en skotsk Highland dress sammen med kilt. Den stikkes inn under den øvre del av kiltens strømper slik at bare den øvre del av skjeftet er synlig. Vanligvis bæres en sgian-dubh på høyre legg, men kan variere avhengig av om brukeren er høyre- eller venstrehendt. Etymologi og stavemåte. Navnet kommer fra gælic "sgian-dubh". Den opprinnelige betydningen av "dubh" er "svart". Dette kan ha sammenheng med at det på tidlige kniver ofte ble benyttet myreik i skjeftet. Myreik er svart av farve. En annen forklaring ut fra historie og teorier rundt opprinnelsen til våpenet kan "dubh" her også forstås som "skjult". Dette forbundet med tradisjonen fra det skotske Highland at en hensatte sine våpen ved inngangen når en ankom som gjest. For det tilfelle at en likevel ble angrepet kunne en liten tveegget dolk, en mattucashlass (Gælic: "sgian-achlais"), skjult i armhulen sammen med en "sgian-dubh" skjult i strømpen gi en viss mulighet for selvforsvar. Det finnes alternative stavemåter på engelsk som «skene-dhu» og «skeandhu». Opprinnelse. Sgian-dubh kan være en videreutvikling av "sgian-achlais", en daggert som kunne gjemmes i armhulen. Denne ble brukt av skottene i det 17. og 18. århundre. Den var noe større enn en moderne sgian-dubh og ble båret øverst i ermet eller i foret i jakken. Høflighet og etikette tilsa at når en var på besøk hos en venn skulle en ikke bære skjulte våpen. Dermed ble "sgian-achlais" flyttet fra den skjulte plassen i armhulen til å bli stukket ned i strømpen og holdt på plass av strømpebåndet. Myreik, nær svart på farve, er et meget hardt materiale og ofte brukt som skjefte. Dette kunne erstatte horn som også var mye brukt. Utsmykningen med sølv og edelstener reflekterer skottenes skepsis til papirpenger. På denne måten bar han med seg mesteparten av sitt jordiske gods. Sgian-dubh, «den sorte kniv», ble ofte båret som et skjult våpen i armhulen. En kan anta at "sort" her kan forstås som skjult, mer enn bare å henvise til den sorte skaftet. Når en Highlander hadde etterlatt alle sine våpen ved inngang slik skikken var, beholdt han dette skjulte våpenet. På den tid var det utrygt å avgi alle våpen og fremstå helt ubevæpnet, om ikke fra verten, så kunne en når som helst måtte ta opp kampen mot eventuelle andre inntrengere. Av respekt for verten var det vanlig å flytte den skjulte dolken fra armhulen til en mer synlig plassering i strømpen. En ser ofte at en sgian-dubh inngår i portretter av menn i kilt fra midten av det 19. århundre. Et portrett av Colonel (oberst) Alasdair Ranaldson MacDonell of Glengarry utført av Sir Henry Raeburn henger i det skotske nasjonalgalleriet. Her bærer MacDonell en Highland Scottish dirk på høyre side i beltet og i toppen av høyre strømpe sees et sammesatt par med to sigan-dubhs. Et lignende portrett finnes i samlingene til Skottlands nasjonalmuseum. Konstruksjon. Et utvalg av sgian-dubhs. De to til venstre med «spear-point» blad, mens den til høyre er «clipped» Tidlige blad hadde varierende utforming, noen hadde en «clipped» utforming der den ytre 1/3 delen av bladet falt i en rett linje eller en konkav bue ned fra knivens rygg mot spissen som var nær bladets senterlinje. Dette er samme utforming som den kjente Bowiekniv. En annen utforming var «drop point» hvor den ytre delen også faller, men nå i en konkav bue. På dagens kniver er «spear-point» den mest vanlige der bladet ligner en tveegget dolk, men med en bred rygg ca halve bladets lengde. Denne er ofte utført med dekorativt filarbeider som gir en taggete eller bølgende mønster langs knivenws rygg. Vanlig bladlengde er 3-3,5 tommer (7,5 – 8.8 cm) Idet en moderne sgian-dubh bæres som en sermoniell del av en nasjonaldrakt og ikke som et verktøy eller for selvforsvar, er bladet ofte enkelt laget, ofte i rustfritt stål. Skjeftet kan være laget i støpt plast i stedet for kunstferdig håndlagede ornamener. Beslagene kan være i støpt metall og med syntestiske «edelstener». Enkelte er ikk kniv i det hele tatt, men støpt i ett stykke inkludert «slire». En kan også finne kunstferdige eksemplarer som er et mesterstykke i håndsverk med treskurd i skjeftet av ibenholt eller myreik og beslag i sølv. Som motvekt til bladet kan skjeftets øvre ende være besatt med stener i røkkvarts og bladet utformet laget i damaskusstål eller etset med keltiske symboler eller heraldiske motiver. Tradisjonelt er sliren laget av lær med forsterkninger i tre og med beslag i sølv eller andre metaller. Dette kan være håndsmidd og gravert eller støpt- Ofte er metalldelene kunstferdig utførmet med symboler som den skotske tistel, keltisk taurarbeide eller heraldisek elmenter så som et våpenskjold. Det er da et paradoks at dette normalt er skjult når sliren bæres stukket ned i strømpen. Dette er også årsaken tiil at mange slirer er sterkt forenklet. Våpenlovgivning. I områder med nulltolleranse for bevæpning eller i områder med særlige skikkerhetsbestemmelser har det tidvis vært uenighet om det er tillatt å bære en sgian-dubh selv til en tradisjonell Scottish dress. Sgian-dubh har ved flere anledninger blitt nektet i USA Som med andre kniver og stikkvåpen må en sgian-dubh tas med som innsjekket bagasje under flyreiser. I Scotland er det tillatt etter Criminal Law (Consolidation) (Scotland) Act 1995 å bære en sgian-dubh eller annet våpen, som del av en nasjonaldrakt. Tilsvarende gjelder i England og Wales. I Norge vil en sgian-dubh komme i samme kategori som en bunadskniv og tillatt å bære til nasjonaldrakt. Lasse Breivold. Lasse Breivold (født 20. juli 1971 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller som har spilt for Vålerenga, Spektrum Flyers og Manglerud Star. Han ble Norgesmester i 1991 med Vålerenga. han har etter idrettskarrieren arbeidet innenfor reklamebransjen. Primera División 2011–2012. 2011-2012 sesongen av La Liga vil bli den 81. sesongen. Barcelona er regjerende mester. Det skulle egentlig startet 21. august, men ble utsatt pga streik. Sesongen begynte 27. august og slutter av den 13. mai 2012. Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge. Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge kan være de samme som årsaker til nedetid i mobilnett andre steder i verden. Som årsak har det ikke kommet fram at at spesielle kulturtrekk kan ligge til grunn. Denne artikkelen fokuserer på enkeltepisoder i Norge ut fra en teknisk vinkling. Jo høyere tjenestekvalitet på mobilnettet, desto kortere nedetid vil mobilnettet ha. Historisk finnes det flere eksempler på at telefoni- og telekommunikasjonensnettverk kan falle ut. Forventningene til at slike nettverk ikke skal kunne falle ut kan likevel være urealistiske. Et eksempel fra USA i 1990, da AT&Ts fjerntelefoninettverk gikk ned på grunn av programvareoppdatering i telefonsentralene. Det oppsto en feil som førte til at programvaren ikke klarte å håndtere alle telefonsamtalene. Etter det tok sentralen i bruk et nødprogram: sentralen sendte “SOS”-meldinger til alle nabosentraler og ba om overtakelse av telefonforbindelser. Nabosentralene tok imot disse forbindelser, men klarte heller ikke å behandle disse. Som resultat kom det en voksende bølge av “SOS”-meldinger som oversvømte kjernenettet til AT&T og som ødela telefonitjenesten fullstendig. Dette pågikk i ukesvis, helt til feilen i programvaren ble funnet og fjernet fra alle telefonsentralene. Det var altså bølger av interne servicemeldinger som slo ut AT&Ts nettverk. Man vil derfor oppleve at nettet går ned, for kortere eller lengre tid. Telenor, juni 2011. En aktuell hendelse er nedetid i Telenors nett i juni 2011. Telenor ser ut til å ha uttalt seg i spredte intervjuer om hendelsen. Telenor Norge-sjef Ragnar Kårhus opplyser at den såkalte signaleringstrafikken i nettet har vært høy. Signalering omfatter blant annet data som mobiltelefonen sender for å fortelle hvor den er, for å koble opp samtaler eller for å sjekke e-post. Feilen i Telenors nett rammet taletrafikken. Siden SMS går i signaleringskanalen til talen, ble også den rammet. Men datatrafikken fungerte. Det gjorde at IP telefoni slik som Skype også fungerte. I en rapport skriver Post- og teletilsynet at i hele denne perioden fungerte Telenors 3G-nett. Dette reduserte brukernes opplevelse av problemene. Post- og teletilsynet skriver videre at Telenor på det nåværende tidspunkt ikke har identifisert de underliggende årsaker til feilene i signaleringsnettet som oppsto 10. juni og 17. juni 2011. I et møte med pressen hevder Telenor at veksten i bruk av smarttelefoner har medført mer signalering enn før. Applikasjoner i telefoner som kjører Android operativsystem kjører ofte i bakgrunn og "poller" (sender spørringer) mot nettverket, mens "app'er" i iPhone i større grad er underlagt iOS operativsystemets kontroll. Telenor hevder at Android-telefoner bruker tre ganger så mye signaleringskapasitet som iPhone. I en pressemelding i juli 2011 hevder Telenor at de har funnet rotårsaken til problemet. "Analyser vi har gjennomført sammen med vår underleverandør Ericsson, har identifisert en konkret feil i programvaren som er installert i sentralene for mobil tale. Denne feilen er nå i ferd med å rettes. I tillegg viser analysene at enkelte endringer i design og dimensjonering vil bidra både til å redusere signaleringstrafikken, samt forbedre nettets evne til å håndtere slike store topper i signaleringstrafikk som vi opplevde 10. juni, sier Kårhus." Fra samme pressemelding: "Problemene i mobilnettet i juni ble utløst av to ulike hendelser som forårsaket en økning i signaleringstrafikken. Hendelsene var henholdsvis en omstart av en server for mobilt bredbånd etter en feilsituasjon den 10. juni og brudd i et samband i transportnettet den 17. juni." Det opplyses ikke konkret om hvilken type programmeringsfeil som er funnet i sentralene. Stormen "Dagmar", 25-26 desember 2011. Denne stormen ble av Meterologisk institutt klassifisert som "ekstremvær". Post- og teletilsynet sier i en pressemelding at TeliaSonera Norge (NetCom) og Telenor hadde utfall av henholdsvis 346 og 382 basestasjoner. Videre opplyses at "Situasjonen er i dag fortsatt slik at utfallene av elektronisk kommunikasjon hovedsakelig er forårsaket av bortfall av kraft, og reservestrøm, på telefonsentraler og basestasjoner i aksessnettet. Det meldes om at situasjonen fortsatt er ustabil i den forstand at basestasjoner langs vestlandskysten funksjoner tidvis ettersom strømforsyningen er ustabil." (Sic) Telenor opplyser at "basestasjoner er utstyrt med nødutstyr som batterier og aggregater som går på diesel. De store stasjonene har kapasitet til å gå «i et par dager» etter et strømbrudd, mens de små bare holder i noen timer". Sårbarhetsanalyse (januar 2012). I forhold til at nettene "alltid" holdes oppe, hevdes det i sammendraget at "netteierne ikke i samme grad har hatt beredskap like høyt på agendaen. Både mangler i planverk og tilsynelatende for sterk avhengighet av underleverandører, gjør at vi nå pålegger selskapene å sikre nettene sine bedre". I samme notat nevnes at "for ekstra viktige basestasjoner, foreslår PT å pålegge operatørene å sikre at stasjonene kan være i drift i tre døgn uten ekstern strøm". Opera Østfold. Opera Østfold er et operaselskap som setter opp store og profesjonelle oppsetninger på Fredriksten festning i Halden. Operasjef for Opera Østfold er Pål Scott Hagen, og prosjektleder er Christer A. Elnes. Opera Østfold har sitt eget kor; "Østfold Operakor", som deltar på alle de store oppsetningene. Kormester er Vigdis Djupang. Oppsetninger. Opera Østfold har annonsert at de sommeren 2013 vil sette opp Giuseppe Verdis opera Nabucco, hvor det kjente Slavekoret er hentet fra. Fiskefestivalen. Fiskefestivalen er en tradisjonell bygdefestival som arrangeres hvert år tredje helga i juli på Bessaker i Roan i Sør-Trøndelag. Fiskefestivalen ble første gang arrangert i 1980. Festivalen har mange aktiviteter for barn og voksne og besøkes hvert år av mellom – (Ref.: Festivalens nettsted) personer. Festivalen er drevet på dugnadsbasis og overskuddet går i sin helhet til Vik-Bessaker Grendalag, Bessaker Velforening og UIF Bjørgan (idrettslaget). I tillegg til å ha konsert med kjente norske band fredag, har det hvert år vært dansefest på lørdagskvelden med lokale danseband og gammeldansorkester. Det er mange aktiviteter på dagtid og alle er relatert til sjø og kystlivet. Festivalen er ellers kjent for kystrelatert mat. Det serveres alltid ferske skalldyr, baccalao, fiskesuppe og mange andre delikatesser fra havet. Eva Gullvåg Aasgaard. Eva Gullvåg Aasgaard (født 30. april 1975 i Mo i Rana) er en norsk sanger og skuespiller. Etter endt utdannelse ved Norges musikkhøgskole i 2000 har hun hovedsakelig jobbet i Tyskland som musikalartist. Harold Camping. Harold Egbert Camping (Født 19. juli 1921 i Colorado) er en tidligere amerikansk kristen radio-vert og forkynner som flere ganger har uttalt at dommedag er nært forestående. Camping er president i Family Radio, en California-basert radiostasjon som sender til hele USA. Han driver også radiostasjoner i Idaho og i områdene rundt New York. Camping er kjent for å bruke numerologi til sine tolkninger av Bibelen for å kunne forutsi datoen for verdens undergang. Camping har spådd dommedag 21. mai 1988, 7. september 1994. og som en prosess i 2011. Hans uttalelser om Jesus og dommedag i mai 2011 ble mye omskrevet i verdensmediene. Etter at 21. mai 2011 passerte uten at de forutsagte hendelsene fant sted, uttalte Camping at han var overrasket fordi ingenting hadde skjedd. Camping sa senere at en åndelig dom hadde funnet sted på denne datoen, og at den fysiske dommedag skulle inntreffe den 21. oktober 2011, samtidig med at Gud ville ødelegge hele universet. Da spådommen også denne gang slo feil, gikk Camping i dekning. Camping trakk seg offisielt tilbake fra sin stilling i radiostasjonen 16. oktober 2011, noen dager før den siste spådommen om Jordens undergang skulle bli oppfylt. Kåre Rønbeck. Kåre Rønbeck (født 1939 i Hammerfest) er en tidligere politiker (AP) og ordfører i Hammerfest kommune (1987–1995). Han er bror av politiker Sissel Rønbeck. Han er utdannet lektor og var i mange år ansatt ved Hammerfest videregående skole. Han er også en tidligere aktiv fotballspiller for IL Stein fra Hammerfest. Lauritz Jensen. a> for dette verket i 1905. Lauritz Jensen (født 22. august 1859 i Viborg, død 4. februar 1935 i København) var en dansk billedhugger. Lauritz Jensen var etter teknisk skole en tid elev hos Vilhelm Bissen og gikk deretter på Kunstakademiet. Han tilbrakte tre år i USA fra 1894 hvor han var medarbeider hos Carl Rohl-Smith i Chicago. Etter Rohl-Smiths død fullførte han rytterstatuen av general Sherman i Washington. Han mottok flere priser og utmerkelser og ble tildelt Eckersbergmedaljen to ganger; 1898 og i 1905. I 1900 mottok han De Neuhausenske Priser. Gunnar Jensen. Gunnar Jensen (født 31. mars 1863, død 6. mai 1948) var en dansk billedhugger og medaljør. Jensen gikk i lære hos faren, senere ved Teknisk institutt før han begynte ved Kunstakademiet. Her studerte han under H. Conradsen, Jens Adolf Jerichau og Theobald Stein. Senere var han på utenlandsreise til Italia og Frankrike. Jensen var en fornyer av dansk medaljekunst med påvirkning fra Frankrike. Han utførte flere medaljer i samarbeide med Andreas Hansen, Hansen utførte portrettsiden og Jensen våpensiden. Jensen mottok flere priser og utmerkelser og ble tildelt Eckersbergmedaljen to ganger; i 1896 og i 1912. Han var også representert på flere utstillinger på Charlottenborg og ved Landsutstillingen i Aarhus i 1909. N.P. Mols. Niels Pedersen Mols (født 27. mars 1859, død 25. oktober 1921) var en dansk dyre- og landskapsmaler. Han kom fra fattige kår. Mols begynte å studere ved Kunstakademiet i København i 1880 og var der i fire år. På samme tid livnærte han seg som malersvenn. Mols`skildret livet på landet usentimentalt; på samme måte som blant annet L.A. Ring og H.A. Brendekilde. Nesar Ahmad Bahave. Nesar Ahmad Bahave (persisk: نثاراحمد بهاوي; født 28. mars 1985 i Kapisa) er en afghansk taekwondoutøver. Han vant sølvmedalje i lettvekt-divisjonen (-72 kg) under Verdensmesterskapet i taekwondo 2007 i Beijing, ved å slå ut den olympiske vinneren fra 2004, Hadi Saei i semifinalene. Det var den andre internasjonale medaljen for Afghanistan i noen gren, noensinne. Badamgul Multazim, en taekwondoutøver i tungvekts-divisjonen, vant den første internasjonale medaljen for Afghanistan noensinne. Nesar vant bronsemedaljen i lettvekt under Asialekene 2006 i Doha, og konkurrerte under Sommer-OL 2008 i -68kg-divisjonen. Den 8. august 2008 var han flaggbærer for Afghanistan under åpningsseremonien for OL i Beijing. Nesar vant en gullmedalje i de asiatiske Kampsportlekene i klassen for 72kg. Han vant sølvmedalje under Asialekene 2010 i gruppen for menn under 80kg. Robina Muqimyar. Robina Muqimyar (født 3. juli 1986) er en afghansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Afghanistan under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Shanahan Sanitoa. Shanahan Sanitoa (født 26. juli 1989) er en friidrettsutøver fra Amerikansk Samoa, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Montserrat Pujol. Montserrat Pujol (født 27. april 1979) er en andorransk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Andorra under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Hocine Haciane. Hocine Haciane Constantin (født 7. juli 1986 i Andorra la Vella) er en andorransk svømmer som spesialiserer seg i disiplinene butterfly, fri og ryggsvømming. Haciane har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Andorra under Sommer-OL 2004, der han ble slått ut i de innledende heatene. Han var flaggbærer for Andorra under åpningen av disse lekene. Haciane representerte også Andorra under Sommer-OL 2008. Sonia Williams. Sonia Williams (født 28. mai 1979) er en friidrettsutøver fra Antigua og Barbuda, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Jan Roodzant. Jan Roodzant (født 6. januar 1984 i Aruba) er en arubisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen frisvømming. Roodzant har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Aruba under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Abu Abdullah Mohammed. Abu Abdullah Mohammed (født 3. mars 1981) er en bangladeshisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Bangladesh under Sommer-OL 2008, der han deltok på 100 meter. Han ble utslått i første innledende runde, der han ble nummer sju i sitt heat med tiden 11,07. Beauty Nazmun Nahar. Beauty Nazmun Nahar (født 1. januar 1984) er en bangladeshisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Bangladesh under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Jade Bailey. Jade Bailey (født 10. juni 1983) er en barbadosk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Barbados under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene på 200 meter og utslått i andre runde på 100 meter. Andrew Hinds. Andrew Hinds (født 25. april 1984) er en barbadosk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Barbados under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i andre runde. Charles Carroll of Carrollton. Charles Carroll of Carrollton (født 19. september 1737 i Annapolis, Maryland, død 14. november 1832 i Baltimore) var en tidlig talsmann for amerikansk uavhengighet fra Storbritannia. Charles Carroll satt som en representant for Maryland i den amerikanske kongressen, og senere satt han som senator for den samme delstaten. Carroll var den eneste katolske personen, den med lengst levetid og siste gjenlevende som undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæringen. Bradley Ally. Bradley Kevin Ally (født 11. desember 1986) er en barbadisk svømmer som spesialiserer seg i disiplinen medley. Han har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Barbados under Sommer-OL 2004. Han representerte også Barbados under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i semifinalen. Martyn Forde. Martyn Forde (født 28. juni 1985) er en barbadisk svømmer som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Forde har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Barbados under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Lars Jørgen Fjeld. Lars Jørgen Fjeld (født 13. mai 1989 i Stange) er en norsk turner. Fjeld ble i 2009 norgesmester sammenlagt, og i 2010 tok han sølv i nordisk mesterskap. Terrence Haynes. Terrence Haynes (født 5. oktober 1984) er en barbadisk svømmer som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Barbados under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Mathieu Gnanligo. Mathieu Gnanligo Fousseni (født 13. desember 1986) er en beninsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Benin under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Gloria Koussihouede. Gloria Koussihouede (født 4. april 1989) er en beninsk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Koussihouede har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Benin under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Kiera Aitken. Kiera Leigh Aitken (født 31. oktober 1983) er en bermudisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Aitken har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Bermuda under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Dorji Dema. Dorji Dema (født 16. oktober 1983) er en bhutansk, profesjonell bueskyter. Han representerte Bhutan under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i første runde. Ciudad Azteca. Ciudad Azteca (spansk for «Aztekerbyen») er et nabolag ("colonia") i Ecatepec kommune i den meksikanske delstaten México. Det er et av de største nabolaga i kommunen. I Ciudad Azteca ligger Ciudad Azteca metrostasjon, som er en del av Mexico bys metro. Horacio Gallardo. Horacio Gallardo (født 29. mai 1981) er en boliviansk syklist som konkurrerer i landeveissykling. Han representerte Bolivia under Sommer-OL 2008 der han ble brøt. Hamza Alić. Hamza Alić (født 20. januar 1979) er en bosnisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kulestøt. Han representerte Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 17. Lucija Kimani. Lucija Kimani (født 21. juni 1980) er en bosnisk friidrettsutøver, som konkurrerer på maraton. Hun representerte Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 42. Nedim Nišić. Nedim Nišić (født 7. mars 1984) er en bosnisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Nišić har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Nedžad Fazlija. Nedžad Fazlija (født september 1985) er en bosnisk skytter, som konkurrerer i rifle. Han representerte Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de kvalifiseringen i alle sine tre øvelser. Vipers Kristiansand. Vipers Kristiansand (tidligere Våg Vipers) er navnet på elitesatsingen til Våg Håndballklubb fra Kristiansand, Norge,Vipers har spilt i eliteserien, nå Postenligaen, sammenhengende fra opprykket etter 2000/2001-sesongen. Første året ble kronet med en, for mange overraskende, åttendeplass, og fornyet kontrakt på høyeste nivå. Året etter gikk det rett til værs og i sesongen 2002/03 ble det bronsemedalje. NM, Sluttspill og E-cup. Laget spilte seg til semifinale i NM 2003/2004, men måtte se seg slått av Nordstrand. Sesongen 2010/2011 kom de til finale i Oslo Spektrum. Der ble Larvik Håndballklubb som forventet for sterke. Men det var første gang kvinnelag fra Sørlandet kom til NM i håndball Laget har vært kvalifisert for europacup 4 ganger, men har bare deltatt 2 ganger. De debuterte i E-cup 2003/2004 og kom da til semifinale, som de tapte knepent mot ungarske Gyor. På veien feide de blant annet halve det franske landslaget av banen, da de slo Besancon. Sesongen 2008/09 endte Vipers på en ikke altfor overbevisende syvendeplass i Postenligaen. Men dette kvalifiserte til en plass i sluttspillet. Og her ble Tertnes Idrettslag, som tok bronse i ligaen, slått ut i kvartfinalen. Dermed finalehelg i Skien, hvor Storhamar Idrettslag ventet i semifinalen. Vipers lekte seg gjennom kampen, og dagen etter ventet finale og Larvik Håndballklubb. Som forventet ble landslagsrekken til LHK for sterk for Vipers, men sølv i sluttspillet var likevel en hederlig avslutning på sesongen Profiler på dagens lag. Laget har per dags dato få landslagsspillere, men flere spillere i troppen har vært innom landslaget tidligere. (Norge, Sverige, Danmark, Nederland), Kristine Lunde-Borgersen, Ingunn Birkeland, Louise Pedersen (DK), Sara Nirvander (SE) og Birgit van Os (NL) har alle spilt på landslaget. Tidligere profiler. Tidligere landslagsspillere: Katrine Lunde Haraldsen, Gerd Elin Albert, Unni Birkrem, Åse Birkrem, Renate Horvath (Ungarn) har alle spilt på landslaget, øverste nivå. Veien videre. Vipers Kristiansand får en av landets flotteste hjemmearenaer i 2013 når Aquarama åpner. Den ligger sentralt i sentrum av Kristiansand, og tar 2500 tilskuere. De ønsker å vinne edelt metall den sesongen og klubben har hatt et langsiktig mål om dette. De har fått heltidstrener, økt budsjettet til 5 millioner og slettet gammel gjeld. Sesongen 2011/2012 fikk de lisens i første runde, noe som vitner om at den økonomiske ryddeprosessen i klubben har vært suksessfull. Største seier i ulike turneringer. Største seier på hjemmebane i serien: 38-8 mot Gjøvik/Vardal (2002/2003) Største seier på bortebane i serien: 39-18 mot Skjeberg (2003/2004) Største seier i NM: 47-8 mot Stavanger (2009/2010) Største seier i sluttspill: 32-25 mot Storhamar i semifinalen (2008/2009) Største seier i E-cup: 37-13 mot Ionias (2003/2004) Største tap i ulike turneringer. Største tap på hjemmebane i serien: 12-38 mot Larvik (2005/2006) Største tap på bortebane i serien: 21-46 mot Larvik (2008/2009) Største tap i NM: 17-29 mot Nordstrand i semifinalen (2003/2004) Største tap i sluttspill: 10-42 mot Nordstrand (2004/2005) Største tap i e-cup: 28-38 mot Gyør (2004/2005) Mest/minst målrike kamp. Mest målrike kamp: 41-33 mot Eurostandard Skopje (2003/2004) Minst målrike kamp: 14-15 mot Stabæk (2007/2008) Flest mål på hjemmebane: 42 mot Fjellhammer (2001/2002) Flest mål på bortebane: 39 mot Skjeberg (2004/2005) Flest kamper, toppscorere, tilskuere. Flest kamper for Vipers: Susanne Fuglestad (153) og Ingunn Birkeland (133. Fremdeles aktiv) Toppscorer i en sesong: Hilde Kvifte med 180 mål (2002/2003) Toppscorer i en kamp: Ingunn Birkeland med 15 mål mot Lunner (2005/2006) Flest tilskuere: ca 1400 i kampen mot Gjøvik/Vardal (2002/2003) Erling Jensen. Erling Svein Jensen (født 1934 i Hammerfest) er en tidligere politiker(Ap). Han var ordfører i Hammerfest i 2 perioder (1975–1983). Han jobbet forøvrig som brannmann i Hammerfest kommune. Aksel Olsen. Aksel Olsen (Født 1927 i Hammerfest) er en tidligere politiker (Ap). Han var ordfører i Hammerfest (1965–1973). Han var også disponent i Finnmark Dagblad i flere år. Ørjan Østvik. Ørjan Østvik (født i Hammerfest) er en tidliger politiker(Ap). Han var ordfører i Hammerfest(1951–1959). Østvik var også aktiv innenfor kulturlivet i Hammerfest, og skrev bla mange dikt og revytekster. Trygve Hauan. Trygve Hauan (født 1882, død 1947) var en en kjøpmann fra Hammerfest. Trygve Hauan var sønn av Iver Andreas Hauan (1845–1900) og sønnesønn av Lars Olsen Hauan. Hauan-familien etablerte Hauans Materialhandel i Hammerfest i 1885. Firmaet utviklet seg til å bli et av Finnmarks største. Trygve Hauan var blant de som mistet livet i Kvitbjørn-ulykken som krevde 35 menneskeliv. «Den flyvende hurtigrute», Sandringham-flybåten «Kvitbjørn», styrtet om morgenen 28. august 1947 i en fjellvegg nord for Lødingen og var den inntil da største flyulykken i Norge. Kjøpmann Erling Gabrielsen fra Hammerfest mistet også livet her. Begge kjøpmennene fra Hammerfest var på tur til Oslo i forbindelse med gjenreisningen av Hammerfest. Trygve Hauans sønn Ulf Hauan (1917–1981) tiltrådte i sjefstolen i Hauans i 1953 som fjerde generasjon. Etter Ulf Hauans død ble firmaet drevet av administrerende direktør Hans Olaussen fram til femte generasjon Hauan overtok. Femte generasjon Hauan er brødrene Arnulf, Iver og Lars Hauan. Firmaet drives videre i dag av Iver og Lars Hauan. Marcelo V. Racana. Marcelo V. Racana, født 5. august 1952 i Buenos Aires, Argentina, er en argentinsk-svensk regissør og filmprodusent. Marcelo Racana har bodd i Sverige siden 1977. Han studerte ved regilinjen til Dramatiska Institutet 1984–87. Stiftelsen Retretten. Stiftelsen Retretten,http://retretten.no/, er en brukerstyrt ideell stiftelse, som er politisk og livssynsnøytral. Den ble opprettet av Rita Nilsen, i 2002. Retrettens formål er Hjelp til videre Hjelp, for alkoholikere, rusavhengige, LAR-pasienter og pårørende. I tillegg har noen av Retrettens medarbeidere faste oppdrag for kriminalomsorgen, http://www.kriminalomsorgen.no/ i og utefor fengsel i østlandsomerådet. Alle medearbeidere som er i direkte kontakt med stiftelsens brukerkgruppe har selv erfaring som brukere,http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/621747/,men har også noe faglig kompetanse innen rus og psykiatri. I tillegg til å arbide direkte med brukere i senteret og fengsel, jobber fagansvarlig med forelesninger, foredrag og kursvirksomhet for helse og omsorgsarbeidere,http://www.nav.no/Lokalt/Finnmark/236077.cms, samt forelesninger for høyskoler og universit, http://www.ranablad.no/nyheter/article5564769.ece Rita Nilsen er også kjent utenfor norges grenser for sitt arbeid innen rus- og kriminalomsorg, http://www.acudetox.com/nada-blog/blog-latests/32-updates/76-long-time-nada-trainer-and-activist-wins-award-in-norway.html og vært invitert som foredragholder flere land i Europa, bla. i Sveits, http://www.nada-acupuncture.ch/nada_vortraege.php og starter i USA San Ignacio (Belize). San Ignacio er en liten by vest i Belize. Den er distriktshovedstad i Cayo. Byen hadde 9 925 innbyggere i 2010. Corozal. Corozal er en liten by nord i Belize. Den er hovedstad i distriktet Corozal. Byen hadde 9 871 innbyggere i 2010. Statsråd Astrups villa. Statsråd Astrups villa, også kalt Vitenskapsakademiets hus, i Drammensveien 78 i Oslo, ble i 1887 oppført som privat hjem for trelasthandler og statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–1898). Bygningen er tegnet av arkitekt Herman Major Backer. I 1911 ble Astrups villa overtatt av Det Norske Videnskaps-Akademi på svært rimelige vilkår fra statsrådens døtre, Ebba og Elisabeth Astrup. Det er et toetasjes murbygg på 857m² i nyrenessansestil. Lionel Tate. Lionel Tate (født 30. januar 1987) er den yngste amerikaner noensinne som er blitt dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. I 2001, da Tate var 14 år, ble han dømt for overlagt drap på den seks år gamle Tiffany Eunick i Broward County i Florida. Tate hadde lekt med Eunick, som Tate`s mor, Kathleen Grossett-Tate, satt barnevakt for. Mens barna lekte i et annet rom, ba Tate`s mor dem om å være stille. Tate skal, 45 minutter, senere ha fortalt moren at Eunick ikke pustet mer. Tate sa at de hadde drevet med lekebryting og at han hadde slengt barnets hode inn i en reol. Tate ble dømt for å ha drept Eunick fordi skadene på kroppen hennes var så store at det ville vært umulig at disse ble påført under vanlig lekeslåssing mellom to barn. Eunick sine skader inkluderte et blant annet et kraniebrudd, brukket ribbein og en hjerneskade. Disse skadene ble beskrevet som ikke ulik de hun ville ha fått ved å falle fra en tre-etasjers bygning. I straffeutmålingen der Tate fikk livsvarig fengsel, uttalte dommeren at de handlinger begått av Lionel Tate var ikke de lekende handlinger til et barn, de var handlinger som var kalde, ufølsomme og ubeskrivelig grusomme. Dommen på livsvarig fengsel var kontroversiell fordi Tate bare var 12 år gammel på tidspunktet for dødsfallet, og hans offer var bare seks år gammel. Tate var den yngste personen i moderne amerikansk historie som har blitt dømt til livsvarig fengsel, bringe bred kritikk på behandling av unge lovbrytere i rettsvesenet i staten Florida. Tate fikke senere prøvetid og fikk i en periode sone hjemme hos sin mor. Men fordi han flere ganger brøt vilkårene for prøveløslatelsen, blant annet ved å besitte våpen og begå ran, ble Tate igjen fengslet. Hacksjön. Hacksjön er en hjerteformet innsjø i Botkyrka kommune, Stockholms län og i landskapet Södermanland, Sverige, og med beliggenhet like øst for Stockholm-Tullinge flygplats. Hacksjön inngår i Tyresån-vassdraget, og dreneres til Kvarnsjön. Innsjøen er for det meste omgitt av hede og skog. Høstadfunnet. Høstadfunnet er betegnelsen på et arkeologisk funn i en myr på Byneset utenfor Trondheim i 1899. Arbeideren Knud Byahagen fant 11 godt bevarte gjenstander i tre da han gravde i torven. Aldersbestemmelse ved C-14 metoden viser at flere av gjenstandene er fra rundt 800 f. Kristus. Hallbosjön. Hallbosjön er en eutrof innsjø i Nyköpingsån-vassdraget sør i landskapet Södermanland, Sverige, og ca 20 kilometer nordvest for Nyköping. Innsjøen og dens bredder har stor betydning for fugleliv, og huser hvert år både hekkende og forbipasserende fugler. Innsjøens overflateareal er ca 10 km², og gjennomsnittsdybden drøye fire meter. Hallbosjön er et Natura 2000-område, som for det meste består av Lidaviken, eller Skåraviken, og dens omgivelser. På 1860-tallet ble innsjøen senket med 1,5 meter. Tettstedet Vrena ligger ved innsjøen. Holmträsket. Holmträsket er en liten innsjø på 1,6 hektar, beliggende i Huddinge kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen ligger i nærheten av Sofielaunds avfallsanlegg og Gladö industriområde, og er derfor uten interesse for friluftslivsinteresserte. Innsjøen ligger først i sin gren av Tyresån-vassdraget, og dens utløp går til Orlången. Utløpet går via en kulvert i industriområdet. Øistein Brandvik. Øistein Brandvik (født 1907, død 1976) var en norsk fiolinist og dirigent. Brandvik studerte hos Torgrim Castberg, Arve Arvesen, Robert Söetens og M. Hewitt. Han var 1. fiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester (Musikkselskapet Harmoniens orkester) 1928-1972, lærer ved musikkonservatoriet i Bergen 1928-40, fra 1940 leder av Bergens kammerkvartett og spillende leder (Stehgeiger) for NRK Bergensensemblet 1947-56. Brandvik og fiolinisten Erling Knudsen alternerte annenhver måned som leder for Bergensensemblet som besto av 5 fioliner, bratsj, cello, kontrabass, fløyte, klarinett, klaver og harmonium. Øistein Brandvik var også en begavet tegner. Brandvik spilte mesteparten av sin karriere på en fiolin av Matthias Klotz III, bygd i 1760. Järlasjön. Järlasjön er en innsjø beliggende hovedsakelig i Nacka kommune, men med en del i Stockholm kommune, i landskapet Södermanland, Sverige. Innsjøen har navnet etter Järla gård, som er omtalt første gang i 1426. Innsjøen består av fire bassenger adskilte av trange sund. Innsjøens østlige del, øst for Saltsjöbadsleden, kalles Kolbottensjön, og har forbindelse med den øvrige delen av innsjøen gjennom en ståltrommel som går under veien. Ståltrommelen går an å passere med kano. Bassenget mellom Saltsjöbadsleden og Kranglan kalles Övre Järlasjön. Det største og dypeste bassenget ligger mellom Kranglan og Nackanäs, hvor innsjøen er 22 meter dyp, like utenfor boområdet Järla sjö. Innsjøens vestlige del, vest for Nackanäs, kalles Sicklasjön. Innsjøen er ca 5 km lang. Innsjøen ligger 4,7 meter over havet, og utløpet går via Sickla sluss og Sickla kanal til Hammarby Sjö. Tilløp kommer via Nacka Ström fra Dammtorpssjön. Inntil Hammarby Sjö ble senket på 1920-tallet, lå denne på nivå med Järlasjön, så innsjøene egentlig var samme innsjø den gangen. Innsjøen var offisielt en vannvei fram til 1977. I innsjøen er det en beverbestand, med tre beverhytter, samt utsatte signalkreps. Enkelte av Järlasjöns bredder er en av flere mulige steder hvor middelalderens Slaget ved Brännkyrka kan ha funnet sted. Ben Keith. Bennett Keith Schaeufele (født 6. mars 1937 Fort Riley i Kansas, død 26. juli 2010), mest kjent under artistnavnet Ben Keith var en amerikansk musiker og plateprodusent. Han er særlig kjent gjennom sitt samarbeid med Neil Young, både som musiker, og da særlig på pedal steelgitar, men også som medprodusent av flere av Youngs album. Keith var fast i countrymiljøet i Nashville i 1950- og 1960-åra, før han arbeidet med mange rock-, country og popartister som produsent og multiinstrumentalist i over fire tiår. Bakgrunn. Keith var født i Fort Riley i Kansas men flyttet senere til Bowling Green i Kentucky. Han flytte senere til Nashville hvor han arbeidet som studiomusiker. Samarbeidet med Neil Young ble innledet i 1971 med "Harvest", et samarbeidet skulle vare i nesten 40 år. I løpet av denne tiden deltok Keith på en rekke Neil Young-album og på på turneer. Neil Young har omtalt ham som «sin bror». I tillegg til Young har Keith arbeidet med Terry Reid, Todd Rundgren, Lonnie Mack, The Band, Blue, David Crosby, Graham Nash, Paul Butterfield, J. J. Cale, Linda Ronstadt, Warren Zevon, Ian & Sylvia, Emmylou Harris, Willie Nelson, Waylon Jennings, Anne Murray og Ringo Starr. Han produserte debutalbumet "Pieces of You" med Jewel, og har også arbeidet som soloartist. Han turnerte med Crosby, Stills Nash & Young på deres "Freedom of Speech"-turne i 2006. Keith døde av blodpropp i lungen da han var hjemme hos Young i Nord-California den 26. juli 2010, bare seks uker etter at han hadde spilt blant annet på Norwegian Wood i Oslo. Anton Malatinský. Anton Malatinský (født 15. januar 1920 i Trnava, død 1. desember 1992) var en tsjekkoslovakisk (slovakisk) fotballspiller og trener. Han startet karrieren i ŠK Rapid Trnava og spilte senere for ŠK Bratislava, hvor han vant to seriemesterskap. Han spilte 219 ligakamper og gjorde 79 mål. Han fikk 10 landskamper for og han var med til VM i fotball i 1954. Som trener hadde han stor suksess i Spartak Trnava, som vant seriemesterskapet fem sesonger mellom 1968 og 1973, og som spilte semifinale i Serievinnercupen mot Ajax Amsterdam i 1968. Han var også trener for Admira Wacker Mödling, ADO Den Haag, Slovan CHZJD Bratislava og VSE St. Pölten. I 1998 ble Malatinský hedret ved at hjemmebanen til FC Spartak Trnava, Štadión Antona Malatinského, fikk hans navn. Rasmus Andersen. a> i 1905, men ble flyttet til Sankt Annæ Plads i 1931. Rasmus Morten Andersen (født 25. september 1861 i Ørting ved Horsens, død 28. februar 1930 på Frederiksberg) var en dansk billedhugger. Han utførte stort sett portretter, minnesmerker og byster. Andersen var utdannet ved Kunstakademiet og ble senere medarbeider hos Vilhelm Bissen. Han var ansatt som konservator ved Kunstakademiets avstøpningssamling til 1905 og ved Thorvaldsens Museum fra 1893 til sin død. Blant hans verk anses monumentene over C.F. Tietgen og Enrico Dalgas som hovedverk. For sistnevnte mottok han Eckersbergmedaljen i. Carl Holsøe. Carl Holsøe (født 12. mars 1863 i Århus, død 7. november 1935) var en dansk maler, hovedsakelig av interiører. Holsøe studerte ved Kunstakademiet i tre semestre og gikk senere på Kunstnernes Frie Studieskoler under P.S. Krøyer. Han var venn med Vilhelm Hammershøi og påvirket av hans arbeider. Han var representert på flere utstillinger på Charlottenborg og ved utstillinger i utlandet. Holsøe mottok mange priser og utmerkelser og ble tildelt Eckersbergmedaljen to ganger; for «Interiør» i 1901 og for «Aften» i 1908. Carl Wentorf. Carl Christian Ferdinand Wentorf (født 25. april 1863 i København, død 24. november 1914 samme sted) var en dansk maler. Han studerte ved Kunstakademiet og debuterte på Charlottenborg i 1886 med et portrett av maleren C.F. Aagaard. Senere var han på flere utenlandsreiser. Han var også representert på mange utenlandske utstillinger. Wentorf mottok flere priser og utmerkelser og ble tildelt Eckersbergmedaljen i 1901 for «Portræt af tømrermester Harald Olsen». Christian Myklebust. Christian Myklebust (født 11. mars 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Aalesund. Før han ble tatt opp i A-stallen til Aalesund tilbrakte han nesten et år i Lillestrøm men ble ikke funnet god nok i Romerike-klubben. Han fikk sin første kamp for klubben borte mot Skarbøvik i cupen i 2010. I denne kampen scoret han målet som sendte Aalesund opp i en 3-1 ledelse etter at han kom inn på banen fem minutter før i det syttiåttende minutt. Kampen endte 3-2 til Aalesund og Myklebust sitt mål ble dermed avgjørende. Fra og med 2011-sesongen er han en del av A-stallen til Ålesund, og han har fått spille en del kamper for klubben i Tippeligaen. Sylvain Marveaux. Sylvain Marveaux (født 15. april 1986 i Vannes) er en fransk fotballspiller som spiller for Premier League-klubben Newcastle United. Han har tidligere spilt for Rennes. Marveaux kan brukes flere steder på midtbanen, men blir vanligvis brukt som venstreving eller offensiv midtbane. Rennes. I 2001 signerte Marveaux en juniorkontrakt med Rennes og ble med det en del av klubbens akademi. Fem år senere signerte han sin første proffkontrakt, da han undertegnet en treårsavtale med klubben. Marveaux debuterte for Rennes 5. august 2006 i et 1-2-tap for Lille. Sommeren 2010 hadde Marveaux ett år igjen av kontrakten sin, og var gjenstand for en rekke overgangsspekulasjoner, med klubber som Chelsea, Manchester United og West Ham United rapportert interesserte. Marveaux ble til slutt værende i Rennes, men spilte bare ti kamper for klubben den sesongen på grunn av skader. Totalt spilte Marveaux 102 seriekamper og scoret 16 mål for Rennes i løpet av sine fem år i klubben. Newcastle United. Marveaux' kontrakt gikk ut sommeren 2011, og Liverpool var ryktet å være svært nær en overgang for ham, men i siste øyeblikk signerte han for Newcastle United i stedet. Det gikk rykter om at Marveaux ikke hadde bestått den medisinske testen hos Liverpool, men Marveaux uttalte selv at han ikke hadde blitt enige om betingelsene med Liverpool. Marveaux signerte en femårskontrakt med Newcastle United, og er offisielt Newcastle-spiller fra 1. juli 2011. Uttran (innsjø). Uttran er en innsjø beliggende på grensen mellom kommunene Botkyrka og Salem i landskapet Södermanland i Sverige. Innsjeøn er meget avlang, og streker seg fra Tumba/Uttran i øst, videre like forbi Rönninge, til grensen mot Södertälje i vest. Innsjøen har sitt navn fordi det tidligere var oter (svensk "utter") i innsjøen. Det er ikke lengre oter i innsjøen, men det lever mink i den østlige delen av Uttran. I innsjøens nordbredde ligger badestedet Möllebadet. Innsjøens geografi. Innsjøens utløp kommer opprinnelig fra innsjøene Flaten og Glasbergasjön. Innløpene fra Glasbergasjön ligger helt vest i Uttran, og utløpet til Tumbaån ligger i Uttrans østlige del. Det er flere boområder i nærheten av Uttran: Rönninge, Flaten og Uttran, hvor sistnevnte ligger ved innsjøens sørvestlige del. Bebyggelsene rundt innsjøen har ingen direkte påvirkning på innsjøens miljø, og de fleste bygningene i området tettest rundt innsjøen er fritidsboliger. Miljø. Uttran er meget næringsrik og overgjødslet, til dels på grunn av tilrenning fra Glasbergasjön, som er svært næringsrik, men også på grunn av den vestlige litoralen, som ligger mot åkerlandskap. Jonas Sandqvist. Jonas Sandqvist (født 6. mai 1981) er en svensk keeper som spiller for Örebro. Karriere. Han har tidligere spilt for Landskrona, Malmø FF og Atromitos. Han skrev ettårskontrakt med Aalesunds FK før 2011-sesongen, og spilte sin første kamp i cupen mot Stranda. Han fikk sin debut på Europeisk nivå for Aalesund i første kvalifiseringsrunde til Europaligaen mot Neath FC. Han spilte samtlige minutter i begge oppgjør da Aalesund vant 6-1 sammenlagt. Metro Senter. Metro er et storsenter iLørenskog kommune med over 100 butikker og spisesteder, senteret er nyoppusset i moderne stil og ligger ikke langt fra kommunesenteret Kjenn i Lørenskog. Visnaren. Visnaren er en innsjø sør for Åkers styckebruk i Strängnäs kommune i landskapet Södermanland, Sverige. Visnaren er, via Råckstaån, som går til Läggesta, forbundet med Mäleren. Visnaren er også den nordligste innsjøen i en sprekkedal, som fortsetter sørover gjennom Marvikene og Klämmingen i Gnesta kommune, som via Trosaån munner ut i Østersjøen. Konrad Hubert. Konrad Hubert også kjent som Huber og under pseudonymene Pulbarbus og Ornipogonis (født i Bergzabern i Pfalz i 1507, død i Straßburg 13. april 1577) var en tysk protestantisk teolog, prest og salmedikter. Huber kom i 1519 til Heidelberg for å gå på skole. Der ble han kjent med Nikolaus Thomas Sigelspach som overtalte ham til å gå videre på skole i Basel. Der ble han kjent med Johannes Oekolampad og hans skrifter, og ble overbevist om de reformatoriske ideer. Han var i Basel fra 1526 til han i 1531 ble prest i Straßburg og jobbet under Martin Bucer. Han var Bucers sekretær og medarbeider i 18 år, og støttet ham og hans lære til det fulle. Bucer arbeidet for et kompromis mellom nattverdlæren til Martin Luther og Huldrych Zwingli, men fikk ikke gjennomslag. Han måtte forlate landet i 1549. En annen kirkelig rettning ble da dominerende i området, og situasjonen ble vanskelig for Hubert. Han ble kastet ut av kirkekonventet i 1557 og fikk sparken i 1562 på grunn av sitt teologiske syn og sin posisjon som en «fri» forkynner. Sammen med Bucer gav han i 1545 ut salmeboken "Ein New Auserlesen Gesangbüchlin" der han selv har med noen salmer. Det kom senere flere utgaver av denne boken. Hubert skrev i 1540 salmen «Allein zu dir, Herr Jesu Christ» som ble tonesatt av Johann Sebastian Bach (BWV 33). Denne salmen står i "Norsk Salmebok" under tittelen «Til deg åleine, Herre Krist». I 1545 skrev han salmen «O Gott, du höchster Gnadenhort» som i dag finnes blant annet i den tyske "Evangelisches Kirchengesangbuch" og på både nynorsk og bokmål i "Norsk Salmebok". Poledance. «Poledance» (fra engelsk: «påle»/«stolpe» + «dans») er en form for scenekunst, som er en kombinasjon av dans og turn. I sammenheng med en fastmontert vertikal svingstang, utøves dans og turn. Mesterskap for amatører og profesjonelle utøvere finnes i flere nasjoner. Det finnes treningsstudioer som har stolper til poledance som også blir benyttet av mosjonister. Stolpene som også brukes i «polefitness» blir tidvis benevnt som «strippestang», selv i tilfeller hvor det ikke påpekes en eventuell sammenheng mellom stripping og «polefitness». Navn. «Stolpedans» har blitt brukt av NRK i 2012. «Strippedans» har blitt brukt som et synonym (av Dagbladet) i 2011, for å beskrive en «poledance» der stripping ikke var involvert. Stangdansere. Hege Grostad ble i TV2 i 2012 kalt «Norges ledende utøver». FK Sibir Novosibirsk. FK Sibir Novosibirsk (russisk: ФК «Сибирь» Новосибирск) er et russisk fotballag fra Novosibirsk i Russland. Laget spiller på nivå to i Russland. Klubben ble stiftet i 1936, men spilte sin første sesong i den russiske Premier League i 2010. I den sesongen havnet de på sisteplass, og rykket ned. 13. serierunde i Tippeligaen 2011. 13. serierunde i Tippeligaen 2011 blir alle kampene spilt søndag 19. juni. Runden begynner klokka 16:00 med Molde mot Sogndal på Aker stadion og Haugesund mot Start på Haugesund stadion. Før runden avsluttes med hovedkampen mellom Rosenborg og Tromsø på Lerkendal Stadion klokka 20:00. Horatio Hornblower. Horatio Hornblower er en fiktiv offiser i det britiske Royal Navy som er hovedpersonen i en serie romaner av forfatter C. S. Forester. Hornblower ble senere beskrevet i en rekke filmer og TV-programmer. Den opprinnelige fortellingene om Horatio Hornblower begynte i 1937 med romanen "The Happy Return" (i USA het den Beat til Quarters) og omhandlet en kaptein i den britiske marinen på et hemmelig oppdrag til Mellom-Amerika, men senere historier skulle fylle ut de tidligere årene og beskrev en kadett som ofte var sjøsyk. Under Napoleonskrigene fremgang be Hornblower forfremmet på grunn av hans dyktighet og dristighet, til tross for hans fattigdom og mangel på innflytelsesrike venner, som det var vanlig at høyere britiske offiserer hadde på denne tiden. Hornblower skal ha blitt adlet med Knight Grand Cross of Order of the Bath og han fikk tittelen baron. Hornblowe er tone-døv og han mente at musikk er uforståelig irriterende og i et tilfelle var han ikke i stand til å gjenkjenne den britiske nasjonalsangen. Som løytnant tjente Hornblower under den fiktive kaptein Sawyer, som lider av paranoid schizofreni på en tur til Karibia. Hornblower blir forfremmet flere ganger og han får etter hvert grad som admiral. Rayo Vallecano. Rayo Vallecano er et spansk fotballag fra bydelen Vallecas i Madrid som spiller i Primera División. Sean O'Hanlon. Sean O'Hanlon (født 2. januar 1983 i Liverpool, England) er en profesjonell fotballspiller, som nå spiller for Hibernian. O'Hanlon startet sin karriere i hjembyen Liverpool hos Everton, men han fikk aldri noen debut for førstelaget. Han sluttet seg til Swindon Town, opprinnelig i en utlånsavtale, og han ble fast på førstelaget og ble klubbens kaptein etter at Andy Gurney hadde forlatt Swindon i 2005. Han signerte for Milton Keynes Dons i 2006, og spilte jevnlig for førstelaget der. Ett av de mest minneverdige øyeblikkene i O'Hanlons karriere var da han scoret mål med en heading på Wembley Stadium i finaleseieren av Football League Trophy i 2008 mot Grimsby Town. Han gikk glipp av 2009-2010-sesongen på grunn av en kneskade. På slutten av 2010-2011-sesongen fikk O'Hanlon vite at kontrakten hans ikke ville bli fornyet, selv om han hadde spilt 37 kamper den sesongen. O'Hanlon signerte for Skotsk Premier League-klubben Hibernian på en toårskontrakt i juni 2011. Meraker smelteverk. Kraftstasjonen Meråker I, som produserte elektrisitet til verket fra 1915 til 1994. Meraker smelteverk, senere kjent som Elkem Meråker var et tidligere smelteverk ved Kopperå i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Verket ble grunnlagt under navnet Meraker Brug og Carbidfabrik i 1898 av industrimannen Ole Haugan og produserte i begynnelsen kun karbid. Fra 1928 til 1981 var smelteverket eid av Union Carbide Corporation, og med tiden produserte det både legeringer for fremstilling av silisiummetall og ferrosilisium. Fra 1981 og frem til juni 2006 var smelteverket en del av Elkem. Produksjonen i verkets siste 15 år var kun mikrosilika, som er tilsettingsstoff til blant annet betong, tannkrem og leppestifter. Sluttproduktene fra verket ble i stor grad transportert med Meråkerbanen til havnen ved Muruvik gjennom sidesporene fra Kopperå stasjon. Ved stengingen av verket var det 55 ansatte hos Elkem Meråker. Bygningsmassen er delvis revet, men flere store byggverk tilknyttet verket står i dag fortsatt igjen, blant annet kraftstasjonen Meråker I, som var i drift fra 1915 til 1994. Kåre Landfald. Kåre Landfald (født 1899 i Verdal, død 1996 i Asker) var en norsk banksjef og politiker (H). Han begynte sin yrkeskarrière i Verdal Sparebank, før han ble ansatt og etterhvert banksjef i Levanger og Skogns Sparebank 1934–1969. Han var mangeårig medlem av Levanger bystyre, herav som ordfører fra mars til desember 1941 og i perioden 1948–1949. Landfald skjøttet også mange styreverv, blant annet som ordfører i representantskapet i A/L Levanger-Avisa, styreformann i Innherredsferja, formann i Trøndelag Sparebankforening og medstifter av Levanger Rotaryklubb. Han ble i 1969 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsnyttige innsats. Rafael Ángel Calderón Fournier. Rafael Ángel Calderón Fournier (Født 14. mars 1949 i Diriamba, Nicaragua) var politiker og president på Costa Rica mellom 1990 og 1994. Hans far var Rafael Ángel Calderón Guardia, som var president på Costa Rica mellom 1940 og 1944. Hans mor var Rosarito Fournier Mora. Fournier ble født mens foreldrene bodde i eksil utenfor Costa Rica. Calderon Fournier er gift med Gloria Bejarano Almada. De har fire barn: Rafael Ángel, Gloria del Carmen, María Gabriela y Marco Antonio. Paret har også fire barnebarn: Alex, Gloria, Tom og Daniel. Calderon Fournier`s søster, Alejandra, en troskist, døde i en ulykke i 1979, i en alder av 25 år. Calderon Fournier påbegynte sin primære utdannelse ved Colegio de Mexico og tilbake til Costa Rica i 1958, da han var ni år gammel. Echandi Mario Jimenez (president 1958–1962) ble valgt inn i president-embetet samme året, og han tillot retur av politiske flyktninger, inkludert tidligere presidenten Calderon Guardia og hans kone og barn. Fournier fikk sin videregående utdannelse ved Colegio La Salle i San José, Costa Rica. Deretter studerte han juss ved universitetet i Costa Rica. Kort tid etter farens død begynte han som politiker. Fournier etterfulgte Óscar Arias Sánchez som president og han appellerte til de fattige og dårlig utdannede med løfter om forandring og mindre arbeidsledighet. Calderón innførte blant annet et hardhendt økonomisk program, hvis hovedformål var å redusere underskuddet i det costaricanske statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette programmet, og i takt med den stadig økende arbeidsledigheten økte også utilfredsheten blant befolkningen. Fournier stilte som president-kandidat for det sosialdemokratiske kristne partiet ved det nasjonale president-valget som skulle avholdes i februar 2010, men han trakk fra sitt kandidatur den 5. oktober 2009, da han ble dømt til fem års fengsel for to tilfeller av korrupsjon. Fournier anket denne dommen og trakk seg som president-kandidat for å fokusere på appellen. Anken ble avvist. Atauro. Atauro (Ilha de Atauro, Ata'uro) er en øy i Øst-Timor, 25 km nord for hovedstaden Dili. Øya er omtrent 25 km lang og 9 km bred, med et areal på omtrent 105 km². Atauro er bebodd av omtrent 8 000 mennesker. Nærmeste naboøy er den indonesiske øya Liran, ca 12 km nordøst. Reidar Strømsøe. Reidar Kjartan Strømsøe (født 1887 i Levanger, død 1967) var en norsk bakermester og politiker (H). Han var bakermester og fra 1910 sjef for familiebedriften Strømsøes Bakeri og Konditori, som hans oldefar etablerte i 1790-årene. Strømsøe hadde en lang rekke verv, og han skrev flere organisasjons- og lokalhistoriske verk, med "Levanger bys historie" (1967) som det kanskje best kjente. Som formann i Levanger Håndverkerforening under andre verdenskrig ble han holdt fengslet på Falstad og senere Grini, ettersom foreningen nektet å innrette seg etter okkupasjonsmakten. Strømsøe var forøvrig aktiv som turner i Idrettslaget Sverre og skjøttet administrative oppgaver i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Med unntak av én periode var Strømsøe medlem av Levanger bystyre 1916–1961, og han fungerte som rådmann 1952–1953 og ordfører 1956–1961. Som Levanger bykommunes siste ordfører hadde han status som lokalpolitikkens «Grand Old Man», og han var svært skeptisk til den nye storkommunen Levangers fremtid. Abel Pacheco. Abel Pacheco de la Espriella (født 22. desember 1933 i San José, Costa Rica) var president i Costa Rica mellom 2002 og 2006, som representant for det sosialdemokratiske partiet Partido Unidad Social Cristiana (PUSC). Pacheco deltok i en kontrarevolusjon som skulle styrte den sittende regjeringen i Nicaragua i 1955. Revolusjonen ble ledet av den tidligere presidenten Rafael Calderón. Espriella kjørte en pansret bil med et påmontert maskingevær på taket. Denne revolusjonen mislyktes og ble fordømt av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og det internasjonale samfunnet forøvrig. Espriella var det sjette barnet til en bananbonde. En del av barndommen ble tilbrakt i provinsen Limón ved den karibiske kysten, men han returnerte til hovedstaden for å fullføre sin videregående utdannelse. Ved hjelp av stipender fikk Espriella studere medisin i Mexico by. Senere studerte han psykiatri ved Louisiana State University i USA. Mellom 1970 og 1990 var Pacheco en populær foreleser ved Universidad de Costa Rica. Han skrev også en rekke romaner og sanger. Den 1. februar 1998 ble Pacheco valgt til nestleder for den lovgivende forsamlingen i Costa Rica, som representant for provinsen San José. Jaco (Øst-Timor). Jaco (noen ganger skrevet Jako) er en øy i Øst-Timor, ved det østligste punktet i landet. Øya er skilt fra fastlandet med et smalt stred hvor kun små fartøy kan gå gjennom. Jaco er ca 10 km², 100 høydemeter og ubebodd. Øya er ansett som hellig av urbefolkningen og det var forbutt å gå i land der. I dag er det vanlig at turister tas med dit. Øya er et naturresservat og har forekomster av sjeldne dyrearter som duearten Macropygia magna. Kathleen Kennedy Cavendish. Kathleen Kennedy Cavendish (Født 20. februar 1920, død 13. mai 1948) var et medlem av den berømte Kennedy-familien. Da president Franklin D. Roosevelt utnevnte hennes far Joseph Kennedy til USAs ambassadør til Storbritannia, tilbrakte datteren nesten 1 1/2 år i England. Cavendish fikk mye av sin utdannelse ved Queen's College som ligger i London. Cavendish var en søster av tidligere president John F. Kennedy, det fjerde barnet og andre datteren til Joseph P. Kennedy og hans kone Rose Kennedy. Samt at hun var enke etter arvingen til hertugdømmet Devonshire. Cavendish var gift med Kennedy William Cavendish, marki av Hartington, som var oppvokst i den anglikanske tro og den eldste sønn og arving av den 10. hertugen av Devonshire. Giftermålet fant sted den 6. mai 1944, til intens motstand fra hennes katolske mor. Hennes eldste bror, Joseph P. Kennedy jr., var det eneste medlemmet av Kennedy-familien som deltok på bryllupsseremonien. Hennes mann ble drept i krig bare fire måneder senere, under den andre verdenskrig og hans yngre bror Lord Andrew Cavendish, gift med Deborah Mitford av de berømte Mitford-søstrene, ble dermed arving til Devonshire-hertugdømmet. Cavendish ble etter hennes første ektemanns død, kjæreste med Peter Wentworth-Fitzwilliam, 8. jarl Fitzwilliam. Paret planla å gifte seg, etter Fitzwilliam sin skilsmisse fra hans daværende kone. I stedet døde paret under en reise til Sør-Frankrike. Både Lord Fitzwilliam og Lady Hartington døde i en flyulykke i Saint-Bauzile, Ardèche i det sørlige Frankrike. Bare faren henes var til stede for å representerte Kennedy-familien i begravelsen hennes. Moren nektet å delta, angivelig på grunn av Lady Hartingtons hensikt å gifte seg, igjen, utenfor den katolske kirke og i tillegg med en allerede skilt mann. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 2012. Trinidad og Tobago deltok under Sommer-OL 2012 i London, Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012. Tretti utøvere, tjueen menn og ni kvinner deltok i seks sporter, friidrett, sykling, svømming, skyting, seiling og boksing. Det var sekstende gangen Trinidad og Tobago deltok i et sommer-OL, de kom på førtisjuende plass med en gull- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Marc Burns var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Claude MacDonald. Claude Maxwell MacDonald (1852–1915) var en britisk diplomat og ansatt i det britiske utenriksdepartementet. MacDonald ble utdannet ved Uppingham School og deretter ved militærakademiet ved Sandhurst, der han ble innrullert i 1872. Hans tidlige diplomatiske karriere var i forskjellige afrikanske land. MacDonald tjenestegjorde under den egyptiske felttoget på 1880-tallet. MacDonald var generalkonsul i Zanzibar, og deretter tjenestegjorde han i Vest-Afrika. I 1896, ble MacDonald utnevnt til Storbritannias ambassadør til Kina. Han ble også utnevnt til den britiske ambassadøren til Korea, en posisjon han hadde fra 1896 til 1898. MacDonald presiderte over Tokyo-legasjonen som skulle sørge for større harmoni og enighet mellom Storbritannia og Japan på begynnelsen 1900-tallet. Han ble senere erstatet av Sir Ernest Satow som britenes minister i Peking. Han døde i 1915, da han var 63 år gammel. MacDonald ble for ettertiden best kjent for hans mange diplomatiske reiser, blant annet til Kina og Japan, som ambassadør for Storbritannia. Å bli den du er. Håndskriftfragment fra Eckharts tid med en av hans prekener. "Å bli den du er" er et utvalg av den tyske dominikanermunken og kristne mystikeren Mester Eckharts (ca. 1260 – ca. 1327) taler og traktater, redigert av Jon Wetlesen. Utvalget ble først utgitt i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek i 2000, og gjenutgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter i 2008. Boken inneholder tre avhandlinger ("traktater") og 17 prekener, som alle er hentet fra den delen av Eckharts forfatterskap som er skrevet på middelhøytysk. Eckharts forfatterskap er delt i en latinsk og en middelhøytysk del. De latinske tekstene er viktigst for å forstå hans teoretiske tenkning; de omfatter blant annet omfatter 6 kommentarer til deler av Bibelen og hans "Opus tripartitum" som sammenfatter hans tenkning. Den tyskspråklige delen av forfatterskapet «inneholder Eckharts djerveste formuleringer av hans innsikter som veileder på den indre frigjøringens vei» Avhandlingen «Taler til undervisning» er en samling av prekener som Eckhart holdt for yngre ordensbrødre mens han fra 1314 var i Strasbourg som generalvikar for dominikanerordenens leder, og professor ved ordenens skole. Avhandlingen «Den guddommelige trøsts bok» og dens etterord «Om det edle menneske» ble trolig skrevet i 1314, og er tilegnet dronning Agnes av Ungarn (1281-1324), etter at hennes far Albrecht I av Tyskland døde i 1308. Lignende «trøstebøker» hadde en lengre forhistorie i middelalderens litteratur, og ble introdusert av Boethius med "Filosofiens trøst" i 524. Avhandlingen «Om adskilthet» ("Von abgeshiedenheit") er også fra siste delen av hans liv. Et utgangspunkt for Eckharts refleksjoner er forskjellen mellom illusjon og virkelighet. To av nøkkelordene i Eckharts tekster er «adskilthet» og «avspenthet» ("abgeshiedenheit" og "gelassenheit" på tysk), som viser til at målet for den kontemplative praksis som Eckhart anbefaler er å adskille seg fra innbilninger som gjør en anspent, og bli avspent gjennom sann innsikt. Tittelen og nøkkelbegrepet er oversatt på ulike måter i ulike norske utgaver. H. Ludin Jansen bruker ordet "avstengthet" i sin utgave av Eckahrt-tekster fra 1970, mens Wetlesen bruker ordet "avsondrethet" i en oversettelse fra 1995, og ordet "adskilthet" i bokutgavene i 2000 og 2008. Timor-Leste statlige investeringsfond. Timor-Leste statlige investeringsfond er Øst-Timors petroleumsfond. Fondet ble startet i 2005, med et innskudd på 205 mill USD. 31. desember 2010 var kapitalen på 6,9 mrd USD. Fondet ble opprettet som en del av Øst-Timors petroleumslov, som sier hvor mye av petroleumsinntektene som skal settes inn i Fondet. Både petroleumsloven og Fondet er bygget opp etter modell fra den norske petroleumsloven og Statens pensjonsfond. Strømsåsen. Strømsåsen er et skogområde i Drammen. Det har et areal på ca. dekar. Området ligger sør for bykjernen, og grenser mot bebyggelsen på Konnerud, Skoger, Strømsø, Danvik og Fjell. Strømsåsen, som feilaktig ofte blir benevnt «Strømsøåsen», har navn etter gården Strøm, som eide store skogstrekninger i åsen (Strøm skog, i dag ca. dekar). Området, som tidligere ble betegnet som «Skjeldrumskogen», fordeler seg på ca. 35 grunneiendommer. Det lå før kommunesammenslutningen i 1964 i sin helhet i tidligere Skoger kommune. Drammen kommune eier flere skogteiger, blant annet Blektjern og arealer ved Tolerudåsen og Hyllåsen. Vestfold Skogselskap eier et mindre areal ved Hyllåsen, forøvrig er skogen i privat eie. Garry O'Connor. Garry Lawrence John O'Connor (født 7. mai 1983 i Edinburgh) er en skotsk profesjonell fotballspiller, som for tiden spiller for Hibernian. Han har også spilt for det skotske herrelandslaget i fotball. O'Connor begynte sin karriere hos Hibernian, der hans prestasjoner i 2002 gjorde at han ble uttatt til spill for Skottlands A-landslag som 18-åring, og i 2006 var han gjenstand for en høyt gasjert overgang til russiske Lokomotiv Moskva. Han scoret vinnermålet i den russiske cupfinalen i 2007 for Lokomotiv. O'Connor slet likevel med å finne seg til rette i Russland, og han vendte tilbake til Storbritannia etter bare ett år, og signerte denne gangen for Birmingham City. I Birmingham City hadde O'Connor vansker med å få spilletid på grunn av skader, og han tilbrakte mesteparten av 2010–2011-sesongen hos Barnsley. Hibernian (andre periode). Den 15. juni 2011 signerte O'Connor igjen for Hibernian på en ettårskontrakt. Privatliv. I mai 2011 ble O'Connor løslatt uten foreløpig tiltale, avhengig av videre etterforskning, etter at han hadde blitt arrestert i Edinburgh med mistanke om å være i besittelse av kokain. Vinje Idrettslag. Vinje Idrettslag (stiftet 1895) er et idrettslag fra Vinje i Telemark som driver fotball, skiidrett og volleyball. Fotball. Klubbens seniorlag i fotballag spiller per 2011 i 4. divisjon. Vetle Børresen. Vetle Børresen (født 18. februar 1993) er redaktør og gründer av magasinene "Båtens Verden" og "Eksklusiv". "Båtens Verden" startet han allerede som 12-åring, og har sammen med to jevnaldrende fra Fredrikstad bygget opp bladet til å bli et stort båtmedium. I 2011 etablerte han også livsstilsmagasinet "Eksklusiv" gjennom selskapet VB Media. Philibert Jacques Melotte. Philibert Jacques Melotte (født 29. januar 1880, død 30. mars 1961) var en britisk astronom hvis foreldre innvandret til Storbritannia fra Belgia. I 1908 oppdaget Melotte en inntil da uoppdaget måne som tilhørte planeten Jupiter, i dag er denne månen kjent som Pasiphae, en navn som ble gitt denne planeten i 1975. Asteroiden 676 Melitta, den eneste asteroiden Melotte noensinne oppdaget, ble oppkalt til minne om ham. Melotte ble tildelt den britiske utmerkelsen Jackson-Gwilt Medal of the Royal Astronomical Society i 1909. Francis Gordon Albert Stone. Francis Gordon Albert Stone (født 19. mai 1925, død 6. april 2011) var en engelsk kjemiker, i tillegg til å være en profilert og dekorert og lærd professor. Stone studerte ved Cambridge University i England, hvor han studerte under ledelse av professor Harry Julius Emeléus. Stone mottok sin bachelorgrad fra universitetet i 1948. Stone var professor i kjemi ved Baylor University før han ble leder over faktueltet for uorganisk kjemi ved Bristol University i 1963, der han publiserte flere hundre artikler i løpet av hans 27 år ved dete universitetet. Stone spesialiserte seg i syntesen av hovedgruppen og overgangen av metallorganiske forbindelser. Stone ble tildelt den britiske utmerkelsen Order of the British Empire for hans mange kjemiske arbeider. Michael James Steuart Dewar. Michael James Steuart Dewar (Født 24. september 1918 i Ahmednagar, India, død 10. oktober 1997) var en teoretisk kjemiker og professor. Dewar studerte ved University of Oxford der han mottok doktorgrad. Deretter begynte han å arbeide ved University of London i 1951 og senere flyttet han til University of Chicago i 1959. I 1963 begynte han et forskningsprosjekt ved University of Texas i Austin i USA. Etter en lang og produktiv periode som kjemiker i Texas, begynte Dewar ved University of Florida i 1989. Dewar pensjonerte seg som professor og kjemiker i 1994 etter å ha blitt tildelt posisjonen som professor emeritus ved University of Florida. Dewar mottok Davymedaljen i 1982. Albert Joseph Goblet d'Alviella. Albert Joseph Goblet d'Alviella (født 26. mai 1790 i Tournai, Belgia, død 5. mai 1873 i Brussel) var en belgisk offiser og politiker. Goblet ble først offiser i den franske hæren og i 1814 hadde han mye av sin militære tjeneste i Nederland. På tidspunktet for det belgiske opprøret, som staret 16. november 1830, ble Goblet medlem av de revolusjonære partiene. I det nylig uavhengige Belgia ble Goblet utnevnt til utenriksminister i den nye regjeringen, en posisjon han hadde mellom 1831 og 1834. For en kortere periode satt Goblet som Belgias premierminister fra 26. februar 1831 til 23. mars 1831. I 1837, ble Goble utnevnt til medlem av den belgiske adelen. Han var bestefar til Eugene Goblet d'Alviella, en anerkjent belgisk historiker. Goblet døde i Brussel da han var 82 år gammel, i mai 1873. Pavel Plehve. Pavel Plehve (1850–1916) var opprinnelig fra Tyskland, men han hadde tjent store deler av hans militære karriere i den russiske hæren, blant annet under den første verdenskrig. Plehve bodde var deler av livet bosatt i Russland og han ble tildelt kommandoen over Moskva militærdistrikt i 1909. Plehve ble tildelt kommandoen over den femte armé som han ledet i slaget om Galicia, under forsvaret av byen Lodz og undr det andre slaget om de masuriske sjøer. Plehve ble plaget i årevis av hans stadig dårligere helse og han ble pensjonert fra den russiske hæren i februar 1916. Plehve døde senere samme år som han ble permittert fra det russiske militæret. Skomakersedler. «Skomakersedler» er kallenavnet på provisoriske pengesedler som ble utstedt i bl.a. Drammen av endel skomakere og av større handelshus i 1817 og de nærmeste år. Bakgrunnen var en betydelig pengemangelen i denne perioden. Sedlene var pålydende fra 1/3 til 1 speciedaler, og kursen var 25-40 % lavere enn de nesten forsvundne riksbanksedlene. J.C. Schlichtkrull. J.C. Schlichtkrull, Johan Christopher Schlichtkrull, (født 28. februar 1866, død 4. april 1945) var en dansk maler. Hans produksjon besto særlig av portretter og sjangermalerier. Mange av portrettene var bestillingsverk, slik som for eksempel portrettet av Poul la Cour. Etter hvert ble det jyske landskapet hans foretrukne motiv. Schlichtkrull var utdannet ved Kunstakademiet under Fr. Vermehren og Carl Bloch og gikk også i en periode på Kunstnernes Frie Studieskoler. Han mottok en lang rekke priser, blant annet Eckersbergmedaljen to ganger; i 1902 og 1907 og Bindesbøllmedaljen i 1939. Lorenz V. Hinrichsen. Lorenz V. Hinrichsen (født 4. januar 1865 i København, død 9. august 1929 på Frederiksberg) var en dansk landskapsmaler. Han nøt en viss popularitet med sine malerier og innenfor Kunstnerforeningen af 18. november fikk han en betydelig rolle. Hinrichsen mottok De Neuhausenske Priser i 1897 og Eckersbergmedaljen to ganger; i 1901 og i 1911. N.V. Dorph (maler). Niels Vinding Dorph (født 19. september 1862 i Haderslev, død 21. september 1931) var en dansk maler, sønnesønn av forfatteren N.V. Dorph. 17 år gammel begynte Dorph ved Kunstakademiet, men forlot akademiet uten å ha avlagt eksamen for å studere under P.S. Krøyer og Laurits Tuxen ved Kunstnernes Frie Studieskoler. Dorph utførte en lang rekke portretter av kjente personer i tillegg til større komposisjoner. For portrettet av generalkonsul Ernst Delcomyn ble han tildelt Eckersbergmedaljen i 1904. Han mottok også denne utmerkelsen for «Fra Saint Germain» i 1907. I 1907 mottok han også Thorvaldsenmedaljen. Hans største oppgave fikk han i 1916 da han fikk oppgaven med å dekorere den nye ekspedisjonssalen i Nationalbanken med ni store malerier. Dorph var medlem av en rekke råd og utvalg i tillegg til at han og ektefellen Bertha Dorph drev Tegne og Kunstindustriskolen for Kvinder i fellesskap. Geir Harald Sunde. Geir Harald Sunde (født 13. april 1966) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er sønn av fotballspilleren Harald Sunde. Han spilte for Nardo Fotballklubb, men har også én offisiell kamp for Rosenborg; han spilte 14 minutter i en hjemmekamp mot Brann i 1985. Lars Bjarne Marøy. Lars Bjarne Marøy (født 1971) er en norsk skribent og bladstyrer. Han begynte å skrive for bladet Vestmannen da Jostein Krokvik var bladstyrer i bladet. Det første stykket hans i bladet var i Vestmannen nr. 8 1991. Marøy ble seinere bladstyrer for Vestmannen i to år. Det første nummeret Marøy selv var bladstyrer for var nr. 2 2000 og det siste nr 1 2002. Fra 2002 har han holdt fram med å skrive i bladet Målmannen som han nå har gitt ut sammen med Olav Torheim i ni år. På 1990-tallet skrev Marøy en rekke artikler som ble trykt i dagspressen, blant annet Bergens Tidende. Kofi Natei. Kofi Natei (født 25. november 1979 i Miami) er en amerikansk skuespiller, regissør og forfatter, best kjent for rollen som Rasul i "Kick-Ass". Seth Rogen. Seth Rogen (født 15. april 1982 i Vancouver) er en kanadisk komiker, stemmeskuespiller og skuespiller. 2. divisjon fotball for herrer 1969. 2. divisjon fotball for herrer 1969 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 16 lag var fordelt på 2 avdelinger med 8 lag i hver. Opp- og nedrykk. De to avdelingsvinnerne, fra avdeling A og fra avdeling B, rykket opp til 1. divisjon 1970. De to siste lagene i hver avdeling, og fra avdeling A og og fra avdeling B, rykket ned til 3. divisjon. Anders Vold. Anders Vold (født 15. august 1984 i Hamar) er en aktiv norsk trener og tidligere ishockeyspiller som spillte back for moderklubben Storhamar Dragons. Han spilte også en sesong for Comet Halden 07/08. Clark Duke. Clark Duke (født 5. mai 1985 i Glenwood, Arkansas) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Lance Johnson i "Sex Drive". I Drink Alone. «"I Drink Alone"» er en låt av The Cumshots, skrevet av Kristopher Schau (Max Cargo), Ole Petter Andreassen (El Doom) og Fredrik Gretland (Freddie Tennessee). Den ble utgitt på albumet Just Quit Trying på Big Dipper Records, i 2006. En musikkvideo ble også laget til låta. Bandet fulgte opp med den lignende sangen «I Still Drink Alone», på albumet A Life Less Necessary i 2009. Minor Majoritys versjon. I 2010 tolket Minor Majority låta, den ble utgitt på splitsingle 15. mars 2010, sammen med The Cumshots' tolkning av Minor Majority-låta «Electrolove». Fylkesvei 27 (Buskerud). Fylkesvei 27 i Buskerud går mellom Mjøndalen i Nedre Eiker og Frydenhaugveien i Drammen. Veien var tidligere del av Fylkesvei 35 i Buskerud, sammen med Fylkesvei 28 i Buskerud. Eksterne lenker. 027 Rosihan Anwar. Rosihan Anwar (Født 10. mai 1922 i Kubang Nan Dua, Vest-Sumatra, død 14. april 2011) var en anerkjent journalist og forfatter fra Indonesia. Rosihan Anwar har skrevet mange artikler i flere både lokale og utenlandske medier. Anwar var en av grunnleggerne av National Film Company. Anwar godt kjent som forfatter, og har utgitt 30 bøker og skrevet hundrevis av artikler i forskjellige aviser, det meste av dette ble skrevet på indonesisk. Den siste boka han skrev var Petite Histoire Indonesia. Rosihan Anwar døde i Jakarta den 14. april 2011, av hjertesvikt og aldersrelaterte problemer. Frankrikes kronregalier. a>s krone til høyre med hertuginnen av Angoulêmes diadem. Frankrikes kronregalier omfatter flere kroner, riksepler, sceptere, diademer og juveler som har vært brukt av flere kongelige personer i Frankrike. Mange av de opprinnelige kronregaliene har opp igjennom tiden blitt tatt i fra hverandre eller smeltet om. Størstedelen av samlingen ble imidlertid solgt i 1885 av den tredje franske republikk. Etter avskaffelsen av monarkiet ønsket myndighetene å kvitte seg med kronregaliene fordi de mente at de kunne bli brukt av enten royalistene eller bonapartistene som et middel til å kreve makten tilbake. De gjenværende franske kronregalier er utstilt i Galerie d'Apollon i Louvre, Frankrikes fremste museum og tidligere kongelige palass. De omfatter blant annet kronene til Ludvig XV og Napoléon Bonaparte. På disse kronene er edelstenene byttet ut med farget glass. De er utstilt sammen med blant annet Regent Diamond, de Sancy Diamond og den 105-karat (21 g) Côte-de-Bretagne røde spinell, risset inn i form av en drage. I tillegg er noen edelstener og juveler (inkludert Emerald of Saint Louis, 'Ruspoli'-safiren og diamantnålen til dronning Marie Antoinette) utstilt i Muséum national d'histoire naturelle. Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet). Stiftelsen Kvinneuniversitetet er en norsk stiftelse som i dag under navnet Likestillingssenteret driver med kurs, utviklingsprosjekter og FoU-virksomhet innenfor praktisk likestillingsarbeid. Stiftelsen får grunnfinansiering fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og prosjektfinansiering fra fylkeskommuner, fylkesmenn, private bedrifter m.fl. Stiftelsen Kvinneuniversitetet ble grunnlagt av Berit Ås, Ragnhild Queseth Haarstad og ni andre kvinner i 1983 for å «drive tverrfaglig forskning og undervisning om og for kvinner». Stiftelsens første tilholdssted var på Løten, og i 2006 flyttet stiftelsen til Hamar. Etter årtusenskiftet ble undervisningstilbudene nedlagt, aktiviteten ble lagt om og den utadrettede virksomheten fikk navnet Likestillingssenteret i 2008. Organisasjonen er ikke den samme som det tidligere statlige kompetansesenteret Likestillingssenteret, som ble nedlagt i 2006. Historie. Stiftelsen Kvinneuniversitetet ble etablert under et møte på Stortinget i 1983, og hadde et styre på fem personer og et råd med representanter for alle de politiske partiene. Det første styret bestod av styreleder Berit Ås (SV), Aud Blegen Svindland (Ap), Ragnhild Q. Haarstad (Sp), forsker Anne Louise Gjesdahl Christensen og sogneprest Anne Berit Stensaker. Vedtektene ble utformet av jurist Regine Ramm Bjerke. Formålet er definert i vedtektene som å I regi av Kvinneuniversitetet har ca. 1000 studenter tatt høyere utdanning og 1000 tatt generell studiekompetanse og grunnskole. I tillegg har drøyt 4000 deltatt på ulike kurstilbud. Etter årtusenskiftet gikk søkningen til høyere utdanning ned, og i 2007 ble det siste høyskolestudiet gjennomført. I 2008 flyttet Hedmark fylkeskommune tilbudet om generell studiekompetanse for voksne til en av sine egne videregående skoler i Hamar, og i 2009 stoppet Kunnskapsdepartementet sin bevilgning til "Forkurs i realfag for jenter". Dette var det siste undervisningsopplegget med daglig undervisning. Fra 1985 til 2006 holdt stiftelsen til på eiendommen Rosenlund på Løten. I 2006 ble Rosenlund solgt, og Stiftelsen Kvinneuniversitetet flyttet til den gamle Brannvakta i Grønnegata i Hamar. Høsten 2009 flyttet organisasjonen til Vangsvegen 73. Stiftelsen begynte fra 2008 å bruke navnet "Likestillingssenteret" på den utadrettede virksomheten, noe som ble begrunnet med at stiftelsen ikke lenger driver med forskning og undervisning. Stiftelsen Kvinneuniversitetet søkte om å formelt skifte navn til Likestillingssenteret og om å få godkjent nye vedtekter, men dette ble avslått av Stiftelsestilsynet i 2009 etter klage fra stifterne. Uenigheten om utviklingen av Kvinneuniversitetet førte til etableringen av et nytt kvinneuniversitet, Kvinneuniversitetet i Norden. Liste over herskere av Mirandola. Liste over herskere av Mirandola er en oversikt over herskere av fyrstedømmet Mirandola, herunder også hertuger, grever og tidligere herrer av Mirandola. Mirandola ble regjert av Pico-familien (Pico della Mirandola). Den doriske invasjon. Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas. Den historiske befolkningen ble gitt navnet dorere av oldtidens greske skribenter. Greske legender hevder at dorere erobret Peloponnes i hendelse som kalles for «Herakleidenes hjemkomst». Antikkens forfattere så i legenden en hypotetisk virkelig hendelse som de karakteriserte som «den doriske invasjon». Konseptets mening har blitt endret flere ganger etter hvert som historikere, filosofer og arkeologer har benyttet seg av det for å forklare kulturelle avbrudd uttrykt i de data innenfor deres felter. Mønstret til ankomsten av dorernes kultur på bestemte øyer i Middelhavet, som Kreta, er ikke godt klargjort. Dorerne koloniserte en rekke steder på Kreta, blant annet Lato. Til tross for de nær 200 år med forskning har den historiske korrekthet for dorernes invasjon aldri blitt etablert. Betydningen av konseptet har blitt til en viss grad ubestemmelig, Arbeidet på det har hovedsakelig vært å fjerne ulike spekulasjoner. Muligheten for at en faktisk dorisk invasjon skjedde er fortsatt åpen. Dorerne. Dorerne (gresk: Δωριεῖς, "Dōrieis", entall Δωριεύς, "Dōrieus") var en av fire hovedstammer som oldtidens grekere i den antikke tiden delte seg selv inn i. Dorerne har tilsynelatende alltid blitt referert til ganske enkelt «dorerne», slik de tidligste litterære benevnelsen av dem er i "Odysseen", hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta. Historikeren Herodot benytter begrepet "ethnos", som gjenfinnes i det moderne begrepet etnisitet, og med "ethnos" mener Herodot i betydningen stamme eller folk, men det er opplagt at dorerne er blant de folkene som ble inkludert blant grekerne. Dorerne skilte seg likevel ut ved deres doriske dialekt og av sosiale karaktertrekk og historiske tradisjoner. Antikkens redegjørelser gir ulik sted for deres opprinnelse. En teori, men aldri bevist, som allerede ble foreslått i antikken, var at de kom nordfra, kanskje nærmere bestemt i de fjellrike områdene i nordøstlige Hellas, oldtiden Makedonia og Epirus, mens andre tradisjoner, kanskje mer uklare, plasserer dem sørpå; Peloponnes, til bestemte øyer i Egeerhavet, til Magna Graecia (de greske koloniene i oldtidens Italia), Lapithos (på nordkysten av Kypros) og Kreta. Herakleidenes hjemkomst. a>. Forgylt romersk bronsestatue, 100-tallet e.Kr. Oldtidens tradisjon er at etterkommerne til Herakles (Herakleidene) ble forvist etter hans død. En del generasjoner senere kom de tilbake for å kreve landet på Peloponnes til deres stamfar Herakles. Det Hellas, som tradisjonen refererte til som mystisk, betraktes i dag som mykenske Hellas Temaet for herakleidenes hjemkomst er betraktet som legendarisk. Den nøyaktige avstamning adskiller seg fra den ene oldtidsforfatteren til den andre, det framtredende punktet i hvert tilfelle er at en tradisjonell herskende klasse sporet sin opprinnelse, og således deres berettigelse og legitimitet, til Herakles. Pelopsfamilien tok nå makten. Herakleidene «bestrebet seg på å få tilbake eiendommene som de hadde blitt forvist fra», men de ble beseiret av jonerne ved Korinteidet. Hyllos fikk til en fred som varte i tre generasjoner mot direkte gjenervervelse i en enkel tvekamp og ble drept av Ekemos av Arkadia. Herakleidene fant det da klokt å kreve det doriske landet som var gitt til Herakles: «og fra dette øyeblikk ble herakleidene og dorerne inngående forent sammen til et sosialt fellesskap». Tre generasjoner senere okkuperte herakleidene med dorisk forståelse Peloponnes, en hendelse som Grote betegnet som en «seierrik invasjon». Begrepet «invasjon». Herkules og Athene. Attisk rødfigurvase. Den første omfattende bruken av begrepet «dorisk invasjon» synes å være datert til 1830-tallet. Et alternativ var «dorisk migrering». Eksempelvis benyttet Thomas Keightly i 1831 dorisk migrering i "Outline of History"; i 1838 i "The Mythology of Ancient Greece and Italy" benyttet han dorisk invasjon. Ingen av disse to ordene dekker nøyaktig begrepet hjemkomst da de antyder et fiendtlig angrep fra utsiden av et samfunn mot de indre, men det er ikke åpenbart hvor dorerne passer inn, om det er på utsiden eller på innsiden av samfunnet. William Mitfords "History of Greece" (1784–1810) beskrev en «dorisk revolusjon» og Grotes første to bind kom ikke før i 1846, skjønt han hadde arbeidet på verket siden 1822. I 1824 ble det tyske verket "Die Dorier" av Karl Otfried Müller utgitt. De engelske oversettelsene benyttet begreper som «den doriske invasjon» og «invasjonen til dorerne» for å oversette Müllers betegnelse «Die Einwanderung von den Doriern», bokstavelig «migrering til dorerne», noe som har et annerledes konsept, men tyder på at «invasjon» var allerede innarbeidet på engelsk. Müller går videre med å foreslå at det opprinnelige pelasgiske språket var et felles stamspråk for gresk og latin som utviklet seg til urgresk og ble bedervet i Makedonia og i Thessalia av brygiske invasjoner Kretschmers eksterne grekere. Mot slutten av 1800-tallet fremmet filologen Paul Kretschmer en sterk sak på at pelasgere var et opprinnelig urgresk folk utenfra Hellas, kanskje fra Anatolia, og tok således opp igjen det antikke temaet om rester og levninger av befolkningsgrupper eksisterte i glemte lommer blant hele gresktalende samfunnet. De skulle kunne ha eksistert i de fjellrike og jordbruksområdene i Arkadia og utilgjengelige kystområder i sør. Dette synet etterlot Müllers urgrekere uten et sted å være, men Kretschmer sendte ikke herakleidene hjem eller deres doriske allierte fra Makedonia og Thessalia. Isteden fjernet han de tidligste grekere og plasserte dem langs det spor som ledet fra slettene i Asia hvor han mente at urindoeuropeisk hadde blitt brutt opp en gang rundt 2500 f.Kr. Et sted mellom Hellas og der hadde den nye krybben til de greske stammene utviklet seg fra urjonerne fra rundt 2000 f.Kr., urarkadianerne en gang rundt 1600 f.Kr. og dorerne en gang rundt 1200 f.Kr. før de feide ned på en stadig mindre opprinnelig befolkning i Hellas i form av tre bølger med innvandrende (ytre) grekere. Kretschmer var overbevist om det ukjente hjemlandet til grekerne ikke var kjent den gang ville arkeologien til sist finne det. I håndbøkene for gresk historie fra da av skrev om at grekere kom inn i Hellas. Så sent som i 1956 skrev J.B. Burys "History of Greece" (3. utgave) om «...en invasjon som førte det greske språket inn i Hellas». Over dette halve århundret var gresk og balkansk arkeologi forent i en anstrengelse i å lokalisere dorerne lengre nord enn Hellas. Ideen var kombinert med et syn at havfolkene var en del av den samme nord-sør migreringen rundt 1200 f.Kr. Svakheten i denne teorien er at det krever et invadert Hellas og dets speilbilde hvor grekere utviklet seg og fortsatte å utvikle seg til dialekter samtidig med det invaderte Hellas. Selv om det invaderte Hellas ble rikelig representert med bevis i alle former, er det ingen bevis på dets skjulte speil. Tilsvarende feiler havfolkene å vise seg noe annet sted enn på havet, noe som var grunnen til at egypterne nettopp kalte dem for det. Ved å fastholde Müllers tre bølger med innvandring og Kretschmers pelasgianske lommer har forskerne fortsatt å lete etter dorerne i andre områder. Troen på Müllers felles stamspråk til gresk og latin forsvant ved 1950, noe som brøt den lenken, og ved 1960 hadde også troen på konseptet at grekerne utviklet seg utenfor Hellas også sett sine beste dager. Gresk opprinnelse i Hellas. Ytterligere framgang i søken etter den doriske invasjon kom i gang som et resultat av tydningen av Linear B, en tidlig form for gresk i stavelsesskrift. Det ble kjent som mykensk gresk. Sammenlignet med senere greske dialekter kunne forskerne se at en språkutviklingen hadde skjedd. Eksempelvis det antikke greske ordet "anak-s", «konge», kom fra et rekonstruert ord "*wanak-" og en undersøkelse av Linear B viste fram "wa-na-ka". Det rådende lingvistiske oppfatningen er at gresk ikke ble ført til Hellas ved en ytre invasjon, men at gresk oppsto i Hellas, uten at det sier noe om en særegen dorisk invasjon i seg selv. Sammenbruddet ved slutten av mykensk IIIB. Blegen fulgte den svenske arkeologen Arne Furumark i dateringen av mykensk IIIB til tidsrommet 1300-1230 f.Kr. Blegen selv daterer en dorisk invasjon til 1200 f.Kr. I korthet ble den mykenske verden ødelagt grunnet stridende fra de store kongelige familier. Muligheten av en form for indre kamp har lenge blitt vurdert. Etter å ha fulgt og kritisert utviklingen til forskjellige synene kom John Chadwick i 1976 fram til sin egen teori: det var ingen dorisk invasjon. Palassene ble ødelagt av de dorere som hadde vært på Peloponnes hele tiden som en underordnet klasse, og som deretter utløste en revolusjon. Chadwick forfektet det syn at nordlig gresk var mer konservativt og foreslo at sørlig gresk hadde utviklet seg under minoisk påvirkning som et palassspråk (overklassespråk). Invasjon eller innvandring. a>' "The Outline of History" (1920). Etter de mørke århundrer i Hellas snakket det mest av befolkningen på Peloponnes dorisk gresk. Bevis på Linear B og litterære tradisjoner som tekstene tilskrevet Homer, er at de først snakket akajisk, og det må ha vært mykensk gresk. Like betydningsfullt er at samfunnet på Peloponnes hadde gjennomgått en fullstendig endring fra stater hersket av konger som ledet en palassøkonomi til et kastesystem styrt av en dorisk herre med "ethnos" i Sparta. I henhold til forskeren H. Michell: «Om vi antar at den doriske invasjon skjedde en del tid før 12. århundre, vi absolutt ingen ting om dem for de neste hundre årene". Blegen innrømmet at i helladiske perioden som fulgte 1200: "hele området synes å ha vært sparsomt befolket...» Problemet er at det ikke finnes noe spor av noen dorer noe sted før på begynnelsen den geometriske epoken, som er navngitt etter motivtrekk på keramikken, en gang rundt 950 f.Kr. Disse enkle keramikkdekorasjonene synes å tilsvare andre endringer i den materielle kulturen, slik som introduksjonen av jern i våpen og redskaper, og endringer i gravpraksisen fra mykensk gruppegraver i Tholosgravene til individuelle graver og kremasjon. Disse kan med sikkerhet bli knyttet til de historiske doriske bosetterne, slik som de i Sparta på 900-tallet f.Kr. Imidlertid synes disse endringene også ha skjedd over hele Hellas, og de nye våpnene ville ikke ha vært i bruk rundt år 1200 f.Kr. Forskere møter nå problemet med en invasjon rundt år 1200 f.Kr., men en bosetning rundt 950 f.Kr. En hypotese for å forklare hvorfor dorerne trengte så mye tid tilsvarende flere generasjoner er at ødeleggelsene rundt 1200 f.Kr. ikke hadde sin årsak hos dorerne, og at det kvasimytiske hjemkomsten til herakleidene ble assosiert med bosetningen ved Sparta ca 950 f.Kr. Innvandringen ble enkelt fullført grunnet et militært vakuum. Lukke gapet. Søken etter den doriske invasjonen begynte som et forsøk på å forklare ulikhetene mellom de samfunnet på Peloponnes som Homer beskrev og de historiske dorerne fra antikkens Hellas. De første forskerne som arbeidet med spørsmålet var historikere som forsket på de eneste ressursene som var tilgjengelig for dem, nemlig greske legender. Filologer og senere lingvister tok deretter utfordringen, men til sist kunne de bare gi problemet et skarpere definisjon. Til sist arvet arkeologene problemet, og det er fortsatt håp om arkeologiske spor og bevis vil til sist dukke opp som vil gi tilfredsstillende innsikt i hvordan og når samfunnet på Peloponnes endret seg så radikalt. Historikerne har definert de greske mørke århundrene som en periode med generell tilbakegang, i dette tilfellet at palassøkonomien forsvant og med den også lov og orden, tap av skriftsystem, tilbakegang i handelen, nedgang i befolkningen og bosetninger som ble oppgitt eller ødelagt, mangel på metaller og tap av kunsthåndverk eller i det minste en nedgang i kvaliteten, bevist særlig i keramikken. Ved den bredeste definisjonen på de gresk mørke århundrene til en gang mellom 1200 f.Kr. og 750 f.Kr., begynnelsen på den arkaisk tidsperiode da innflytelsen fra Midtøsten via de oversjøiske koloniene stimulerte en ny samfunnsmessig blomstring. De mørke århundrene med fattigdom, lavere befolkningstall og mangel på metaller er ikke sammenfallende med ideen om store befolkningsbevegelser av fremgangsrike krigere som var utstyrt med de nyeste militære våpen som kom farende over Peloponnes og overtok landet og bygget om sivilisasjonen på deres eget vis. Disse mørke århundrene besto av tre perioder innenfor kunst og arkeologi: Helladisk (submykensk), urgeometrisk og geometrisk tider. Den mest fremgangsrike perioden, den geometriske, synes å ha passet bedre til dorerne, men det er et gap, og denne perioden er ikke lokalisert til og begynte heller ikke i dorisk område. Den er mer knyttet til athenerne, et jonisk samfunn. Likevel delte dorerne den geometriske periode og for derfor å finne dens opprinnelse må derfor kanskje være å finne dorernes opprinnelse. Den geometriske har sin opprinnelse i en klar overgang i den mørkeste av de mørke århundrene, den urgeometriske periode. Familiene som levde på denne tiden var så fattige at de sluttet med å lage smykker og kostbarheter av bronse, og begynte å bære enkle ringer av jern og pendanter. Som med helladisk tid var dekorasjonen løs og lite omsorgsfulle utgaver av mykenske motiver, hvilket peker på at de er å betrakte som en befolkning av flyktninger. Spørsmålet da er hvorfor flyktningene hjemsøkte deres tidligere hjem om disse var erobret av dorerne. Tilsynelatende kan heller ikke arkeologi finne fram til dorerne. Kanskje de arkeologiske levninger som gjenstår å avdekke kan eller ikke bestemme bevegelsene og områdene til fortidens folk, men spørsmålet er uansett åpent for ytterligere undersøkelser. «Wohl Herr in Gottes Namen». «Wohl Herr in Gottes Namen» var ett av de tre største krigsskiper bygget på foranledning av den dansk-norske konge Frederik II under den nordiske sjuårskrigen 1563-1573. Alle tre skip som var levert til den dansk-norske orlogsflåten i 1567 til 1573, så aldri kamp fram til disse var opphugd. Det første var tredekkeren «Fortuna» og det siste var den norskbygde «St. Oluf». Nederlagene mot svenskene under krigen og behovet for meget sterke admiralskiper med størst mulig besetning og så sterk bestykning som mulig tvunget Frederik II til å beordre bygging av meget store fartøyer, med over to tusen tonn som deplasement. «Wohl Herr in Gottes Namen». Av alle tre storskip som var levert i 1567-1573, er skipet med det tyske navnet som av og til var kjent som «Wohler in Gottes Namen», det minste kjente for ettertiden, utover det spesielle navnet som var kongens påfunn. Rikshovmester Peder Oxe i april 1570 da skipet var klart, hadde kommet med forslaget om å gi det navnet «Marie», men kongen befalte at det skulle ha navnet «Wohl Herr in Gottes Namen», som er tysk for «Den gode herren i himmelens navn». I 1593 så engelskmannen Funes Morison som hadde fått lov til å inspirere flere skip i den dansk-norske flåten av den engelske skipsbyggemester Hans Madsen, et «vrak» som hadde navnet «Wolhiere». Meget lite er kjent om dette storskipet til forskjell fra de samtidige «St. Oluf» og «Fortuna», utover opplysninger om at det hadde flere ganger blitt reparert, blant annet under et besøk i Norge under årene 1576-1579. Den var bygd i det kongelige verftet på Bremerholm, som i eldre tekster var omtalt som «Holmen». Fra april 1568 er dokumenter om kjøp av tømmeret til et stort skip under bygging i verftet bevart for ettertiden. Man vet ikke om det kan være «Wohl Herr in Gottes Namen», men listen over tømmeret er oppgitt til 1000 planker, 200 bjelker, små og store, de store på lengden 36 fot, 100 stykker barkholter, 100 stykker bovholter og stødholter, alt dette kom fra de norske skogene. Man vet ikke hvilken fotmål var brukt, men om "wasseralen" på 55 cm var brukt under byggingen, kan det være 22,5 cm per fot. De store bjelker kunne være over åtte meter lange uansett hvilken fotmål var brukt. I 1591 skulle skipet repareres på nytt, og et dokument for anskaffelse av tømmeret til dette arbeidet har blitt bevart fra august 1591. Fra Norge (Lister, Nedenes), Blekinge, Halland og Båhuslen skulle tømmermenn for det kongelige verftet hente ut tømmeret fra skogene. 540 planker, 18 barkholter, 125 knær, 84 slagtønner, to kjølsvin, hver på 25 alen, 18 bjelker på hele 25 alen og 24 andre bjelker. Målene i dokumentet fra 1591 sannsynligvis er oppgitt i wasseralen, og det er mulig å gjette seg fram til bredden på «Wohl Herr in Gottes Namen». En alen er delt i to fot, ved å bruke det sjællandske fotmålet (0,316 m/316,28 mm) på den største bredden har man 45 fot eller 14,22 meter. De to kjølsvin satt sammen gir en lengde på 28,44 meter. Bredden på «Wohl Herr in Gottes Namen» er litt mindre enn bredden på «Fortuna», oppgitt til 14,4 meter for ettertiden. I likehet med de to andre storskipene så ikke «Wohl Herr in Gottes Namen» en aktiv karriere i den dansk-norske flåten, de var altfor stort for en alminnelig kjølhaling og kostbart å vedlikeholde, ofte måtte skipene gjennomgå omfattende reparasjoner, blant annet i Båhuslen. «Wohl Herr in Gottes Namen» ble satt i reserven i 1583, og knapt ti år senere så engelskmannen Morison et «vrak» ("the carcass") under navnet «Wolhiere». Fra det samme året ble et nytt skip under navnet «Herkules» på 800 tonn sjøsatt i Båhuslen sendt til København med utrustning tatt fra «Wolher». Black and White Movie. "Black and White Movie" er en sang skrevet og fremført av den norske sangeren og låtskriveren Janove Ottesen. Den ble utgitt som single og på albumet Francis' Lonely Nights, begge i 2004 på EMI og Virgin Records. Det ble også laget en musikkvideo til låta, med Ottesen og Kristoffer Joner i hovedrollene. Mimikk. Mimikk refererer til minespill (og kroppsspråk) som en person bruker, vanligvis sammen med ord for å uttrykke seg muntlig. I psykologien kalles det den nonverbale delen av kommunikasjon. Mime er en kunstart innen film og teater/kabaret som uttrykker opplevelser og følelser uten ord. Kjente mimikere er Charlie Chaplin og Marcel Marceau. «Herkules» (1593). «Herkules» var et dansk-norsk orlogsskip bygd og sjøsatt i det norske landskapet Båhuslen av Henrik Knudsen Gyldenstjerne, en admiral som døde den 2. april 1592 som lensmann på Båhus festning. Han etterlatt seg to skip i enkens varetekt etter sin død, og i det neste året ble disse overført til den dansk-norske flåten. Disse fikk en kort levetid i tjeneste for den dansk-norske kongen. «Herkules». Enken etter admiralen, Mette Rud som var datter av admiral Otto Rud, inngikk en avtale med kongen Christian IVs formynderregjeringen om å levere de to skip hennes mann hadde sjøsatt, «Hector» og «Herkules». De to skip var de eneste som var levert til den dansk-norske orlogsflåten mens formynderregjeringen hadde makten fra 1588 til 1596. Skipet som også het «Hercules», var på 800 tonn i sitt deplasement med en bestykning på 42 kanoner. Det ble levert til København med utrustningen tatt fra storskipet «Wohl Herr in Gottes Namen». I året 1601 dro den unge kongen til Norge ombord på «Victor» som hans favorittskip for sjøreiser, med «Herkules» som eskorte. Den første reisen til Norge var tidlig i året fra 14. april til 3. mai mens det ennå var is i Oslofjorden, den andre reisen var til Båhus festning fra 11. til 19. juni. Under den andre reisen ble «Herkules» rammet av omfattende lekkasjer, så det måtte søke havn mens kongen fortsatte ombord på «Victor» til Hornbæk i Danmark. Skipet ble tatt ut av flåtelistene det samme året, så det må betyr at det ble opphugget etter en meget kort levetid som kongens orlogsskip. Det mindre skipet fra Båhuslen, «Hector» på 300 tonn, var tatt ut av flåtelistene i 1605. Meget lite er kjent om disse norskbygde orlogsskipene fra Båhuslen. Mirandola. Mirandola er en by i regionen Emilia-Romagna i Italia, beliggende like nord for Modena. Mirandola har 23 512 innbyggere. Kjølsvin. Kjølsvin er en langskips konstruksjonsdel på innsiden av en skipsbunn ovenpå kjølen. Navnet «kjølsvin» er ansett for å være en forvansking av ordet "kjølsvill", for «svill» betyr "terskel". På et treskrog er kjølsvinet en langsgående forsterkning av kjølen, som ligger innvendig ovenpå bunnstokkene. Ofte kunne kjølsvinet være av grove dimensjoner, og alltid er boltet fast med kjølen. Av og til var ekstra forsterkninger kalt "«sidekjølsvin»" montert på hver side av kjølsvinet ovenpå bunnstokkene, boltet fast med kjølgang på hver side av kjølen. Det er viktig ikke bare som en forhøyelse av kjølen, men også som en ekstra sammenføyning mellom bunnstokkene og kjølen, og som masten skulle stå på. Ifølge Veritas-reglene fra 1955 er kravet at boltene må klinkes på undersiden av kjølen, og at det skal være gjennomgående bolt på hver bunnstokk. Denne type bolt kalles "kjølbolter". Kjølsvin i skjønnlitteratur. En ofte brukt måte å lure førstereisgutter på, var å sende ham på runde blant skipsbefalet for å be om «nøkkelen til kjølsvinet», gjerne med begrunnelse at det var foringstid, så det hastet. Idrissa Sanou. Idrissa Sanou (født 12. juni 1977) er en burkinsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Burkina Faso under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Nay Myo Aung. Nay Myo Aung (født 19. juni 1986) er en burmesisk, profesjonell bueskyter. Han representerte Burma under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut av Rafał Dobrowolski i første runde. Dobrowolski vant 110-106. Cydonie Mothersille. Cydonie Camille Mothersille (født 19. mars 1978) er en caymansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Caymanøyene under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 8 i finalen. Brett Fraser. Brett Michael Fraser (født 18. august 1989) er en caymansk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen ryggsvømming. Fraser har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Caymanøyene under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Han vant gull på 200 meter fri under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Også broren Shaune Fraser er svømmer og har deltatt i de olympiske leker. Shaune Fraser. Shaune David Fraser (født 29. mars 1988) er en caymansk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Fraser har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Caymanøyene under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Hans lillebror er svømmeren Brett Fraser. Han vant sølv 200 og bronse på 100 meter fri under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Gordon Heather. Gordon Teokotai Heather (født 14. mai 1990) er en friidrettsutøver fra Cookøyene, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Cookøyene under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Sverdrupprisene. Hver av prisene består av et diplom og et stipend på kr 10 000. I tillegg får den "fremragende representanten" livsvarig (gratis) medlemskap i foreningen. Petero Okotai. Petero Okotai (født 3. august 1981) er en svømmer fra Cookøyene, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Okotai har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Cookøyene under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Mario Montoya. Mario Montoya (født 18. august 1989) er en costarikansk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Costa Rica under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Liste over statsledere i 1221. Midtøsten og Nord-Afrika. 1221 Eric Matthias. Eric Matthias (født 13. februar 1984) er en friidrettsutøver fra De britiske Jomfruøyene, som konkurrerer i diskoskast. Han representerte De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 37. Omar Jouma Bilal Al-Salfa. Omar Jouma Bilal Al-Salfa (født 15. oktober 1989) er en friidrettsutøver fra De forente arabiske emirater som konkurrerer i sprintløp. Han representerte De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Saeed bin Maktoum bin Rashid Al Maktoum. Saeed bin Maktoum bin Rashid Al Maktoum (født 1. oktober 1976) er en skytter fra De forente arabiske emirater, som konkurrerer i skeet. Han representerte De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 22. Han bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Maitha bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum. Maitha bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum (født 5. mars 1980) er en taekwondoutøver fra De forente arabiske emirater som konkurrerer i klasse 66 kilo. Hun representerte De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. MF «Vågan». MF «Vågan» er en bilferge bygd ved Bolsønes Verft i 1979 som ble overlevert til Vesteraalens Dampskibsselskab for rutefart i Vestfjordsambandet mellom Svolvær-Skutvik via Skrova, som siden har vært skipets primærsamband. Fergen er overbygd fra baug- til hekkport og er sertifisert til å kunne gå i fartsområde 4. Passasjersalong, kafeteria, bysse, messe og mannskapslugarer er plassert under bildekket. Det er også en passasjersalong på dekket over bildekk. MF «Vågan» ble levert med en lengde på 56,3 meter og en kapasitet på 45 personbilenheter, men ble forlenget med 12 meter i 1989 og økte kapasiteten til 59 pbe. De svenske kronregaliene. a>. Den ble muligens laget av materiale fra eldre kroner. Sveriges riksregalier er kongelige verdighetstegn som har blitt båret av regenter, regentgemaler og andre medlemmer av det svenske kongehuset ved kroninger og andre høytidelige seremonier. Regaliene har til alle tider vært monarkiets fremste og mest verdifulle symboler. Regaliene har ikke blitt båret offentlig siden 1907, men benyttes fremdeles ved kongelige begivenheter som bryllup, dåp og begravelser. En del av de eldste regaliene er et av Gustav Vasas sverd og kronen, rikseplet, septeret og riksnøkkelen fra Erik XIV. De svenske regaliene er statlig eiendom og er siden 1970 utstilt i Skattkammeret i Stockholms slott. De danske kronregaliene. Christian IVs krone ble utført av gullsmeden Dirich Fyring i Odense i 1595-1596. Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram. a>. Den er i gull og veier litt over to kilo. De danske kronregaliene er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det danske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner, et septer, et rikseple, et rikssverd og en salvingskrukke. Det eldste av disse er Christian IIIs rikssverd fra 1551. Regaliene oppbevares på Rosenborg slott. De gamle kronregaliene. Blant de «gamle» kroningsregaliene regnes Christian IIIs rikssverd og Christian IVs krone. Christian IIIs rikssverd er utført av gullsmed Johann Siebe i 1551. Sverdet var det første som ble overrakt kongen under kroningshøytideligheten og ble benyttet siste gang i 1648. Etter innføringen av eneveldet i 1660 overtok salvingskården rikssverdets funksjon. Christian IVs krone ble utført av Dirich Fyring (Didrik Fuiren) i Odense 1595–1596. Den ble benyttet da Christian IV ble kronet i 1596 og av sønnen Frederik III i 1648. Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram. På denne tiden var det vanlig med en lukket krone, men Christian valgte en åpen krone som de nordiske unionskongene hadde gjort før ham. På denne måten ville han markere at han var arving til et samlet Norden. På slutten av sin regjeringstid pantsatte han kronen til en bank i Hamburg og sønnen Frederik III måtte innløse den før han selv ble kronet. De nye kronregaliene. Før innføringen av eneveldet i 1660 var det formelt sett Riksrådet som valgte kongen og medlemmene av rådet satte kronen på kongens hode. Etter 1660 ble dette endret og kongen kronet seg selv. Frederik III bestilte en tronstol av narhvaltann utført av Bendix Grodtschilling samt sølvløver i naturlig størrelse. Hoffgullsmed Ferdinand Küblich var kunstneren bak Frederiks sølvløver; kongen hadde bestilt seks stykker, men de ble ikke ferdig før han døde. Kongens castrum doloris i Københavns slottskirke ble voktet av de tre løvene. Frederiks sønn Christian V var den første som ble kronet og salvet med sølvløvene til stede og med en ny krone. Christian Vs krone er utført av den tyske gullsmeden Paul Kurtz som bodde i København. Den er inspirert av den franske kongen Ludvigs XIVs krone; den har en lukket form og skal symbolisere den eneveldige kongens absolutte makt. Den gamle kongeringens spisse gavler slik man ser på Christian IVs krone har på eneveldets krone blitt til åtte palmetter, fire store og fire små, med diamantbesatte ribber. I den forreste palmetten, loddrett over den flate safiren sitter en stor taffelsten. Gavlspissenes forlengelser danner flate, diamantbesatte bøyler som møtes over ringens sentrum hvor de samles i en blått emaljert, diamantbesatt kule (globe) med et diamantbesatt kors på toppen. I tillegg til kronen kom septer, rikseple og salvingskrukke som siden ble benyttet av alle enevoldskongene ved deres kroninger, siste gang av Christian VIII i 1840 og som fremdeles – sammen med sølvløvene – er i bruk ved monarkens castrum doloris. Både septeret, rikseplet og salvingskrukken ble utført til Frederik IIIs kroning i 1648. Dronningkronen ble utført til Sophie Magdalene – Christian VIs dronning – av hoffjuveleren Frederik Fabritius d.e. i 1731. Denne kronen ble brukt frem til 1840. Amantle Montsho. Amantle Montsho (født 4. juli 1983) er en kvinnelig sprinter fra Botswana som spesialiserer seg på 400 meter. Hun deltok under Sommer-OL 2004 og 2008, hvor hun kom til finalen i den siste. Hun har også deltatt under Verdensmesterskapet i friidrett. Hennes klart største meritt er VM-gullet på 400 meter i VM 2011. Av litt mindre meritter er to seire i det Afrikanske mesterskapet på 400 m, seire i All-Africa Games 2007, 2010 IAAF Continental Cup og Commonwealth Games 2010. Med sin seier i Commonwealth-lekene ble hun Botswanas første vinner i lekene. Hun vant 400 meter under Bislett Games 2011. Hennes personlige rekorder er 23,05 på 200 metres og 49,83 på 400 m. Hun er nasjonal rekordholder for Botswana på 400 m både innedørs og utendørs. Montsho var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. «Solen» (1559). «Solen» var et dansk-norsk orlogsskip som ble kjøpt av en borger i Lübeck i 1559. Trolig var dette skipet bygd og sjøsatt i Norge. Dette skipet deltok i den nordiske sjuårskrigen 1563-1570 og hadde vært i samtidige sjøslager fram til det tredje slaget ved Öland den 25. juli 1566. Det forliste under stormen som senket 12 dansk-norske og 3 lübeckske skip med tap av trolig 5 000 liv inkludert besetningen ombord på «Solen». Det var et mindre orlogsskip med en bestykning på 18 kanoner, hvorav 2 større stykker kalt «slanger» (kanon med lang løp) og 16 mindre stykker kalt «barser», gaffelmontert skyts av smijern som også var bakladekanoner ved bruk av kamre som lades med ammunisjon og kruttladning og settes inn i bakstykket. Det er også et annet begrep for falkonetter som var lagd av jern istedenfor metall (bronse), med en lengde på opptil 3 meter. Kaliberet på en slik «barse» kunne være på 5 til 7 cm for massive prosjektiler. Den normale størrelsen på besetningen ombord på «Solen» kan ha vært mindre enn det som har blitt oppgitt, i løpet av sjøkrigen mot svenskene ble det vanlige å ha så mange menn som mulig på krigsfartøyene, spesielt ettersom man måtte ha mange stridsdyktige menn under de blodige kampene. En kuriositet er fargen på barsene, disse fikk en overflatebehandling med tykk maling. I 1563 ble en maler under navnet Henrik Maler betalte for å ha malte samtidige barser på 38 skip inkludert «Solen» med rødefarge. Frank Casañas. Yennifer Frank Casañas Hernández (født 18. oktober 1978) er en spansk diskoskaster. Han konkurrerte for Cuba frem til mai 2008. Under Sommer-OL 2008 representerte han Spania, og ble nummer fem. Hans personlige bestenotering er 67,91 meter, fra et stevne i Castellón de la Plana, juni 2008. 2. divisjon fotball for herrer 1973. 2. divisjon fotball for herrer 1973 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 20 lag var fordelt på 2 avdelinger med 10 lag i hver. I tillegg spilte 8 lag fra Nordland, Hålogaland og Troms i Distrikt IX-X og 8 lag fra Finnmark i Distrikt XI. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 1. divisjon 1974. Nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot vinneren av distrikt IX-X om opprykk, mens vinneren av distrikt XI ikke fikk mulighet til opprykk. Fra hver avdeling/distrikt rykket de to nederste lagene ned. Opprykk via kvalifisering: (avdeling A) rykket opp etter kvalifiseringskamper mot (avdeling B) og (distrikt IX-X). og fra avdeling A, og fra avdeling B, og fra distrikt IX-X, og fra distrikt XI. Denisa Rosolová. Denisa Ščerbová-Rosolová (født 21. august 1986 i Karviná, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk friidrettsutøver. Hun konkurrer i sjukamp og har der sin beste øvelse i lengdehopp. Hennes bestenotering er 6,68 m i lengde (juli 2004 i Grosseto) og 5828 poeng i sjukamp (juli 2006 in Tábor). Hun har siden 2001 representert klubben "AK SSK Vítkovice" i Ostrava. Hennes trener er Aleš Duda. Denisa Rosolová i tilløpet i lengdehopp under "TNT - Fortuna Meeting" 2008 Årstad Idrettslag. Årstad Idrettslag (stiftet 8. november 1918) er et idrettslag fra bydelen Årstad i Bergen, som blant annet driver med fotball, håndball og orientering. Norgesserien. Klubben var med i første sesong av Norgesserien i 1937–38 og endte på fjerde plass i Distrikt VI. Den påfølgende sesongen endte klubben nest sist, men unngikk nedrykk og endte på samme plass året etter. Da Norgesserien ble gjenopptatt etter den andre verdenskrig, hadde Årstad fortsatt plass i Distrikt VI og endte 1947–48-sesongen på en tredje plass. Det holdt dessverre ikke til plass i den nye Hovedserien, hvor Brann ble distriktets eneste representant. Hovedserien. I 1951–52-sesongen var Årstad endelig tilbake i det øverste selskap og sikret plassen med en sjette plass. Men oppholdet ble kortvarig og klubben endte helt sist sesongen etter. Klubben prøvde seg på nytt i både 1956–57- og 1958–59-sesongen, men begge forsøkene endte med direkte nedrykk. 2. divisjon. Etter overgangen til nytt divisjonsystem i 1963, begynte Årstad å klatre igjen. Klubben rykket opp til 2. divisjon, og endte på femte plass i 1964-sesongen. Men det endte som før med syvende plass og nedrykk sesongen etter. Håndball. Klubbens håndballag for kvinner spilte 11-sesongen i 1. divisjon. Märt Israel. Märt Israel (født 23. september 1983 i Karksi-Nuia) er en diskoskaster fra Estland. Hans bestenotering er 66,98 meter fra mai 2011 i Chula Vista. Sachsen-Römhild. Hertugdømmet Sachsen-Römhild, eller bare Sachsen-Römhild, var en historisk stat og et såkalt ernestinsk hertugdømme regjert av huset Wettin innenfor den nåværende tyske delstaten Thüringen. Hertugdømmet ble opprettet i 1680 ved oppdelingen av Sachsen-Gotha. Hertugdømmet ble oppløst etter at den barnløse Henrik, hertug av Saxen-Römhild, døde i 1710. Sachsen-Eisenberg. Hertugdømmet Eisenberg, eller bare Sachsen-Eisenberg, var en historisk stat og et såkalt ernestinsk hertugdømme regjert av huset Wettin innenfor den nåværende tyske delstaten Thüringen. Hertugdømmet ble opprettet i 1680 ved oppdelingen av Sachsen-Gotha. Etter at den barnløse Christian, hertug av Saxen-Eisenberg, døde i 1707. Sachsen-Jena. Hertugdømmet Jena, eller bare Sachsen-Jena, var en historisk stat og et såkalt ernestinsk hertugdømme regjert av huset Wettin innenfor den nåværende tyske delstaten Thüringen. Hertugdømmet ble opprettet i 1672 for Bernhard II, hertug av Sachsen-Jena. Etter at den barnløse Johann Wilhelm, hertug av Sachsen-Jena døde i 1690, ble hertugdømmet gjenforent med Sachsen-Weimar. Sachsen-Coburg-Eisenach. Hertugdømmet Sachsen-Coburg-Eisenach, eller bare Sachsen-Coburg-Eisenach, var en historisk stat og et såkalt ernestinsk hertugdømme innenfor det tysk-romerske rike. Hertugdømmet ble regjert av huset Wettin og var lokalisert innenfor de nåværende tyske delstatene Bayern og Thüringen. Hertugdømmet ble opprettet i 1572 under delingen i Erfurt. Hertugdømmet ble i 1596 fordelt mellom Sachsen-Weimar og Sachsen-Altenburg. Sachsen-Marksuhl. Hertugdømmet Sachsen-Marksuhl, eller bare Sachsen-Marksuhl, var en historisk stat og et såkalt ernestinsk hertugdømme innenfor det tysk-romerske rike. Hertugdømmet ble regjert av huset Wettin og var lokalisert innenfor den nåværende tyske delstaten Thüringen. Hertugdømmet ble opprettet i 1662 for Johann Georg I av Sachsen-Eisenach. Hertugdømmet ble gjenforent med Sachsen-Eisenach i 1671. Anhalt-Köthen. Anhalt-Köthen, var en historisk stat i det sentrale Tyskland i et område som i dag er en del av delstaten Sachsen-Anhalt. Anhalt-Köthen ble opprettet i 1396, da fyrstedømmet Anhalt-Zerbst ble delt i de to statene Anhalt-Köthen og Anhalt-Dessau. I 1552 ble var Anhalt-Köthen igjen en del av Anhalt-Dessau. I 1603 ble Anhalt-Köthen gjenopprettet, gjennom den andre delingen av Anhalt-Zerbst. Ved bortgangen til Augustus Louis, Prins av Anhalt-Köthen I 1774 ble fyrstedømmet delt, og den nye staten Anhalt-Pless ble dannet. Fra 1396 til 1806 var Anhalt-Köthen et fyrstedømme. I 1806 ble det opphøyd til hertugdømme. Med bortgangen til hertug Henrik i 1847, døde hertuglinjen ut, og hertugdømmet ble arvet av Anhalt-Dessau. Anhalt-Dessau. Anhalt-Dessau, var et fyrstedømme og senere et hertugdømme i det sentrale Tyskland i et område som i dag er en del av delstaten Sachsen-Anhalt. Anhalt-Dessau ble opprettet i 1396, da fyrstedømmet Anhalt-Zerbst ble delt i de to statene Anhalt-Köthen og Anhalt-Dessau. Hovedstaden var Dessau. I 1544 ble fyrstedømmet delt på nytt, da Anhalt-Plötzkau ble opprettet. Fra 1561 var Anhalt Dessau og Anhalt-Köthen igjen under fyrstene av Anhalt-Zerbst. Og i 1603 ble Anhalt-Zerbst igjen delt i de to statene. Fra 1396 til 1806 var Anhalt-Dessau et fyrstedømme. I 1806 ble det opphøyd til hertugdømme. Med bortgangen til den siste hertugen i 1863, ble området innlemmet i det nye hertugdømmet Anhalt. Central-Mid-levelsrulletrappene. Inne i en av rulletrappene. Central-Mid-Levels rulletrappene, inngangen i Elgin Street. Central-Mid-levelsrulletrappene er en samling av rullebånd i Hongkong, og er verdens lengste utendørs rullebåndtransport. Båndene starter fra Des Voeux Road Central, går via SoHo og ender opp i boligområdet Mid-Levels i Conduit Road. Stigningen er totalt 135 meter og samlet lengde er ca 800 meter. Dikloretansyre. Dikloretansyre, også kalt DCA eller dikloreddiksyre, er en kjemisk forbindelse med formelen CHCl2COOH. Det er en syre som er analog til etansyre hvor to av de tre hydrogenatomene i metylgruppen har blitt byttet ut med klor-atomer. Saltformen til dikloretansyre har blitt studert som et mulig middel mot kreft. Kreftceller forandrer måten oksygenstoffskiftet foregår på, noe som gjør at disse cellene overlever lengre. Fysikalske egenskaper. Kjemisk sett er dikloretansyre typisk for halogenerte organiske syrer. Det er et medlem av klorsyrefamilien. Ionet produseres når syren kommer i kontakt med vann. Mulig kreftbekjempende legemiddel. I laboratorietester av isolerte kreftceller gjenoppretter dikloretansyre det opprinnelige stoffskiftet og fører til kreftcellenes selvdestruksjon. Disse resultatene har ført til at dikloretansyre har blitt brukt til å behandle kreft. Dette har blitt gjort av leger som har testet virkningen av stoffet i kulturer av kreftvev, hos mus og hos mennesker. I tillegg har leger i USA og Canada gitt stoffet til pasienter som et ikke godkjent legemiddel. En studie av mus gjort av University of Alabama i 2007 viste at dikloretasyre øker programmert celledød (apoptose), minsker spredningen og forhindrer svulstvekst uten forgiftning. Resultatene ble presentert i The New Scientist under overskriften "Billig, 'sikkert' legemiddel dreper de fleste kreftformer". I 2010 ble det gjennomført en test på mennesker av 5 kreftpasienter og 49 vevsprøver hvor dikloretansyre virket å forlenge livet til fire av de fem testdeltakerne. Fordi dikloretansyre ble oppdaget allerede i 1864 går det ikke an å patentere stoffet. Dette har ført til at legemiddelindustrien ikke har vist noen interesse for å fortsette å teste det slik at det kan bli godkjent som et legemiddel. Turks- og Caicosøyenes herrelandslag i fotball. Turks- og Caicosøyenes herrelandslag i fotball representerer Turks- og Caicosøyene i internasjonal fotball. Deres første kamp var et 3-0 tap mot i 1999. Deres første seier var 2-0 mot i 2006. Comapedrosa. Comapedrosa, også skrevet Coma Pedrosa, er et fjell nordvest i Andorra i Pyreneene. Toppen når 2 942 moh, noe som gjør det til Andorras høyeste fjell. Fjellet ligger i kommunen La Massana, nær grensen til Spania og Frankrike. Nærmeste landsby er Arinsal, der det også er anlagt skisportsanlegg. Valira. Valira ved Sant Julià de Lòria Valira, også kalt Gran Valira, er en elv i Andorra. Den har sitt utspring i Pyreneene og er en sideelv til Segre, som igjen renner ut i Ebro, en av de viktigste elvene i Spania. Valira dannes av Valira d'Orient og Valira del Nord, som møtes i kommunen Escaldes-Engordany. Også elven Madriu renner ut i Valira. Elvesystemet er til sammen 44 km langt. Valira er Andorras største elv. Den renner gjennom hovedstaden Andorra la Vella. Valira d'Orient. Valira d'Orient eller Valira d'Encamp er en elv i Andorra. Den flyter sammen med Valira del Nord og danner hovedelven Valira, Andorras viktigste elv. Valira del Nord. Valira del Nord eller Valira d'Ordino er en elv i Andorra. Den flyter sammen med Valira d'Orient og danner hovedelven Valira, Andorras viktigste elv. Juclar. Juclar er en innsjø i Andorra. Den er landets største og dypeste. Juclar ligger på 2300 meters høyde i Vall d'Incles i kommunen Canillo. På det dypeste er innsjøen 90 meter. Den dekker et areal på 0,29 km². Juclar ble dannet ved oppdemming i forbindelse med kraftverksutbygging. Ved innsjøen finnes det hytte for fotturister og det er tilrettelagt for dykking. Johannes Bøttger. Johannes Bøttger (født 1769, død 25. april 1824) var en organist og musiker som virket i byen Scheen (Skien). Bøttger skal først ha oppholdt seg som musikklærer hos Niels Aal på Ulefos, før han ble organist i Scheen. Han ga konserter til byens borgere, og trakterte både orgel, klaver og langeleik. 27. juli 1798 giftet han seg i Larvik med Mette Marie Schjøth, og fikk med henne en tallrik barneflokk, deriblant den senere arkitekt og stortingsmann Hother Bøttger. Som organist ble han etterfulgt av Hans Johnsen. Antoni Martí. Antoni Martí Petit (født 10. november 1963 i Escaldes-Engordany) er en andorransk arkitekt og politiker. Han ble 11. mai 2011 statsminister i Andorra. Martí tilhører koalisjonen Demòcrates per Andorra. Martí var fra 1994 til 2003 representant i Andorras nasjonalforsamling for Partit Liberal d'Andorra. Fra 2003 til 2011 var ordfører i Escaldes-Engordany. Han er utdannet arkitekt fra Universitetet i Toulouse. Sjenkelvikning. I en sjenkelvikning har hesten blikket mot bevegelsesretningen, med rett rygg, indre nesebor og øye såvidt synlige, og de indre bena krysser foran de ytre. Sjenkelvikning er en dressurøvelse. Det er en sidelengs (lateral) bevegelse, hvor hesten beveger seg både sidelengs og fremover på samme tid. Sjenkelvikning er blant de første sidelengse bevegelsene en hest blir opplært til, da den her lærer en enkel men verdifull leksjon: å bevege seg sidelengs bort fra bentrykket. Gyldenløves gate (Kristiansand). Gyldenløves gate (1-99, 2-76) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Smits kai i Vestre havn til Otra. 108 eiendommer er matrikulert til gaten. Gaten har sitt navn etter Ulrik Fredrik Gyldenløve. I gatens vestre ende ligger havnelageret, i den østre, på elvebredden, den lange trebygningen som opprinnelig huset det såkalte Thranitterverftet. I kvartalet mellom Markens gate og Kirkegata ligger Kristiansand folkebibliotek, Latinskolebygningen og Kristiansand domkirke. i Gateløpet er det anlagt nedkjøringsrampe til et underjordisk parkeringsanlegg. I neste kvartal ligger Wergelandsparken. I Festningsgata sperres gaten for kjøring med en tverrgående midtrabatt. Gateløpet øst for Festningsgata er i hovedsak kranset av bolighus. Parallellgaten mot nord er Skippergata, mot sør Rådhusgata. Skippergata (Kristiansand). Skippergata (3-133, 2A-110) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Vestre Strandgate til Elvegata. 135 eiendommer er matrikulert til gaten. Gateløpet øst for Festningsgata er i hovedsak kranset av bolighus. Parallellgaten mot nord er Henrik Wergelands gate, mot sør Gyldenløves gate. MS «Fru Inger». MS «Fru Inger» var en rutebåt som gikk mellom Trondheim, Fosenbygdene og nærliggende øyer. Båten var eid og ble drevet av Fosen Trafikklag AS og gikk i fast rute i 23 år fra juni 1950 til juni 1973. Båten skal ha blitt kalt «Trondheimsfjordens Dronning» og «Trondheimsfjordens Svane». Den ble regnet som en fjordbuss, blanding av luksus til mer folkebåt. Tekniske spesifikasjoner. Båten ble levert av Stord Verft som byggenummer 6. Båten hadde lengde 142,8 fot, bredde 27,6 fot og dybde 8,7 fot, og var på 461 bruttotonn. Toppfarten var 13,5 knop og den hadde en kapasitet på 497 passasjerer. Ettertiden. Båten tok turen til Bergen i 1974, Fredrikstad 1976, Fredriksborg i Danmark i 1977 og Newcastle i England, før den ble solgt til Amerika. Der ble den brukt som yacht på Californias vestkyst med navnet «California Rose». Den figurte både i "Falcon Crest" og i "A-Team". I 2000 sporet Tore Strømøy opp båten i programmet "Tore på sporet". Han lette lenge før han fant den igjen, og da lå restene av MS «Fru Inger» i Mazatlán i Mexico. Det ble forsøkt å bringe båten hjem til Norge uten at det førte til noe resultat. Jonah Hill. Jonah Hill Feldstein (født 20. desember 1983 i California) best kjent som Jonah Hill er en amerikansk skuespiller, produsent, manusforfatter og komiker. Hill har blant annet medvirket i filmene "40 Year-Old Virgin" (2005), "Superbad", "Knocked Up", "Evan Almighty" (2007) og "Dumpet av Sarah Marshall" (2008). Han har også hatt stemmen til karakteren Andy Hamilton i "The Simpsons (2009). På college begynte Hill å skrive sine egne teaterstykker som han satte opp og opptrådte i. Hans små teaterstykker utviklet en liten tilhengerskare, og dette hjalp ham å innse at hans sanne ønske var å opptre i filmer. Hill ble venner med Dustin Hoffmans barn, Rebecca og Jake, som introduserte Hill for faren deres. Hoffmans eldste sønn ba ham prøvespille for en rolle i filmen "I Heart Huckabees", der Hill gjorde sin debut som skuespiller. Hill var planlagt å være vert for "Saturday Night Live" 17. november 2007, der blant andre Kid Rock skulle opptre. Denne episoden ble avlyst på grunn av streiken til Writers Guild of America, som varte fra 5. november 2007 til 12. februar 2008. I september 2011 ble det annonsert at Jonah Hill var i samtaler om å spille i Quentin Tarantinos nye film "Django Unchained". I januar 2012 fikk Hill en Golden Globe-nominasjon, hans første, for beste mannlige skuespiller i en birolle for sin opptreden i filmen "Moneyball" fra 2011. Den samme rollen skaffet ham også hans første Oscar-nominasjon. Magnar Florholmen. Magnar Florholmen (født 21. september 1957) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var spiss, og spilte for Hønefoss BK. Han har flere landskamper for aldersbestemte lag, og spilte til sammen 101 offisielle kamper for Rosenborg i perioden 1975-1984. I 1967 ble han toppscorer med 11 mål. Norsk bistand til Øst-Timor. Øst-Timor er en av de største mottakerne av norsk bistand per kapita. Rammeavtalen for bistandssamarbeid mellom Norge og Øst-Timor som ble fornyet i 2008, er på 50 millioner i året. Landet er helt avhengig av internasjonal bistand etter en flere tiårs lang uavhengighetskamp fra Indosnesia. Konflikten som toppet seg i 1999 førte til at mellom 70 og 90 prosent av infrasturkturen i landet ble ødelagt og 75 prosent av befolkningen var på flukt. Olje og gass. Innen olje og gass er Norge den største bidragsyteren. Øst-Timor har relativt store olje- og gassreserver, men mangler infrastruktur og kompetanse. Norge har bidratt med rådgivning og ressurser for oppbygging av landets forvaltning av petroleumsressursene. Øst-Timors petroleumslov og petroleumsfond er bygd opp etter den norske modellen. LO-forbundet Industri Energi er aktiv bidragsyter til å bygge opp en fagforening for oljearbeidere i Øst-Timor og har dannet egen solidaritetsgruppe for Øst-Timor. Forbundet bidrar også til utdanning og kursing for oljearbeidere. Energi. NVE og Olje- og energidepartementet har bidratt til utvikling av energisektoren i Øst-Timor også utover olje og gass. Norge ga i 2006 15 mill kr til utbygging av energinettet i landet. NVE har også bidratt mye med rådgivning og ressurser til utbygging av infrastruktur. NVE var en ledende bidragsyter til at Øst-Timors første vannkraftverk, Gariuai Minikraftverk, ble åpnet 18. november 2008. Kraftverket var en gave fra Norge, ble bygget under ledelse fra NVE, med lokal arbeidskraft. 1500 personer var involvert i byggingen og en 4 km transmisjonslinje på 20 KV fram til eksisterende lokalt nett var også inkludert i prosjektet. Peng Pai. Peng Pai (kinesisk: 彭湃; pinyin: "Péng Pài", født 22. oktober 1896 i Haifeng fylke i provinsen Guangdong i kina, henrettet 30. august 1929 i Shanghai) var en ledende kommunistisk bondeleder og revolusjonær og sentral leder i det kinesiske kommunistiske parti. Peng Pai var hakka og kom selv fra godsherrebakgrunn, og arving av stor rikdom. Han var kristen, men oppgav sin kristentro ca 1918. Han var en av de få kinesiske radikale intellektuelle som i 1920-årene begrep at problemene på landet, med bønders gjeld og generelt fattige og ofte urettferdige kår, var et av landets sosiale hovedproblemer. Han mente at en kommunistisk revolusjon i landet i hovedsak måtte være grunnlagt på bøndene. Dette var ikke i samsvar med den gjengse marxistiske tenkning, som anså industriarbeiderne som revolusjonsgrunnlag. Biografi. Statue av Peng Pai i Haifeng Pengfamilien, med omlag 30 medlemmer, eide land som ble dyrket av leilendinger som med sine familier talte mer enn 1.500. Peng Pais sosiopolitiske synspunkter skyldtes tildels moren, Zhou Feng (周凤), som selv stammet fra en fattig familie. Hun var i ung alder blitt solgt av sine foreldre som konkubine til Peng Pais far Peng Xin. Da hadde Peng Xin alt to sønner med sin første kone. Pais mor fikk tre sønner: Peng Hanyuan (彭汉垣), Peng Pai og Peng Shu (彭述). Hanyuan og Shu skulle senere slutte seg til Pai i den bondebevegelsen han startet og ledet. Alle tre skulle bøte med sine liv for sitt engasjement, og æres offisielt som «revolusjonsmartyrer» av Folkerepublikken Kina. I 1916, da han var ung student på fylkeshøyskolen, gjorde han seg bemerket med protester mot planene om å sette opp en statue til ære for en lokal krigsherre. Peng Pai dro til Japan i 1917 og studerte politisk økonomi ved Wasedauniversitetet i Tokyo. Han tok inntrykk av de japanske risopptøyene i 1918 og følgende av den russiske revolusjon (1917) og ble overbevist om nødvendigheten av en sosialistisk revolusjon for Kina. Peng Pai fullførte sine studier og vente hjem til Haifeng sommeren 1921. Der ble han utnevnt til kommisjonær for utdannelsesbyrået for Haifeng fylke i oktober. Han opprettet nye skoler, reviderte læreplanene og rekrutterte pro-sosialistiske unge lærere og rektorer. Sommeren 1922 ble Peng Pai oppsagt, fordi han hadde arrangert en Første Mai-parade og involvert skoleelevene. Kort tid etter lanserte han en revolusjonær bondebevegelse i Haifeng. Han gikk inn for sosialisme i et ukeblad han redigerte, "Røde Hjerte-ukebladet" og under sine agitasjonssamlinger i landsbyene, som var en slags sosialistiske vekkelsesmøter, tiltrakk han seg landsbyboerne med å ta med seg en grammofon og spille musikk og sanger. For å styrke sin egen troverdighet blant fattigbøndene brente han under stor dramatikk sine personlige landskjøter, og sa at jordet skulle tilhøre dem som dyrket den. Etter dette gikk det relativt lett for ham å organisere den første fylkesvide bondeforening i hele Kina, "Haifeng fylkes bondeforening". Foreningen kjempet for lavere leier, ledet boikotter mot jordeiere og organiserte velferdstiltak. Peng Pai ble valgt til foreningens president til nyttår 1923. Da hadde foreningen et medlemskap som favnet rundt 20.000 familier, altså anslagsvis 100.000 personer, det vil si en fjerdedel av fylkets samlede befolkning. I 1924 ble han medlem av Kuomintang (KMT) og ble sekretær for bondedepartementet i KMTs sentralkomite i den første alliansen mellom KMT og kommunistene ble inngått (året før). KMT var den gang ledet av Sun Yat-sen og hadde som politikk «allianse med Sovjetrussland, samarbeide med kommunistene, og støtte til bondee- og arbeiderbevegelsene». Etter forslag fra Peng Pai opprettet KMTs sentralkomite Guangzhous bondebevegelsesinstitutt for å trene opp unge idealister som skulle sendets ut for å utdanne massene på den kinesiske landsbygden. Peng Pai var den første og den femte direktør for instituttet, og Mao Zedong ble den sjette. Peng Pai gjorde ferdig sin berømte "Rapport om bondebevegelsen i Haifeng" der og publiserte den i "De kinesiske bønder" i 1926. Den 12. april 1927 gjennomførte Chiang Kai-shek og hans KMT-høyrefløy «Shanghaimassakren». Dette var også et partikupp. Mange ledende kommunister og mange fra KMTs venstreffløy, sammen med titusener av forfolket som stod under mistanke for å ha vendrtesympatier, ble arrestert eller henrettet iunder dette stort anlagte bodbadet. Peng Pai ble valgt inn i Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite under partiets femte nasjonalkongress avholdt i Wuhan i april og mai 1927. Han ble så utnevnt til medlem av Partiets frontkomite ledet av Zhou Enlai for å organisere og lede Nanchangopprøret som ble igangsatt 1. august samme år. Han ble også alternerende medlem av politbyrået under Partiets krisemøte 7. august. Peng Pai returnerte til Guangdong etter styrker fra Nanchangopprøret og etablerte Hailufengsovjetet etter å ha lyktes i å organisere et væånet opprør i fylkene Haifeng og Lufeng i november. Han ble president for Hailufengsovjetet, det første landlige sovjetet i Kinas historie. Våren 1928, mindre enn fire måneder etter at det ble dannet, ble Hailufengsovjetet knust av overveldende KMT-styrker. Peng Pai forlot da Guangdong på Partiets ordre og dro til Shanghai. I juli 1928, ved Partiets sjette nasjonalkongress, ble Peng Pai valgt inn i Politbyrået og ble medlem av både Den sentrale bondebevegelseskomite og Den sentrale militærkommisjon. I 1929 ble Peng Pai forrådt av en partifelle og underordnede Bai Xin (白鑫). Bai Xins forræderi førte til at Peng Pai, Yang Yin (杨殷) og tre andre partiledere ble arrestert av KMT-regjeringen i Shanghai den 24. august. Peng Pai ble utsatt for tortur i fengselet, men nektet å skifte side. Zhou Enlai organiserte et redningsforsøk, men det slo feil. Den 30. august ble Peng Pai henrettet i all hemmelighet i Longhua i Shanghai på ordre av Chiang Kai-shek. Den 11. november klarte kommunistene Chen Geng (陈赓) og Gu Shunzhang (顾顺章) å oppspore og henrette foræderen Bai Xin, etter ordre fra Zhou Enlai. Gallowayfe. Gallowayfe ("Bos taurus galloway") er en storferase fra sydvestre Skottland. Det er den eldste britiske storferasen og verdens eldste hornløse kjøttferase. Man mener Gallowayfeet kan stamme helt tilbake fra skyternes hornløse kveg (år 485–425 f.Kr.). De fleste opptegnelser om Gallowayfe brant opp i 1851. Deretter ble stambok opprettet, og avlsarbeidet med de nåværende galloway-typer begynte. Rasen er naturlig kollet. Mulepartiet er bredt, og pelsen er tradisjonelt sortbrun. Gallowayfe har under- og ytterpels med lange dekkhår og krøllet ullen underpels, som isolerer mot både kulde og varme. Dekkhårene virker vannavvisende. Dyrets hals er kort. Bekkenet er bredt, og benene er korte og robuste. Den skotske opprinnelige variant er noe mindre ene den amerikanske. Okser av den skotske variant veier omkring 700–800 kg, mens kua veier omkring 400–450 kg. Kalvenes fødselsvekt ligger på 25–32 kg. Gallowayfe er rolige og lett å omgås. Mod en ytre trussel holder flokken seg sammen og gjør felles front mot fienden. Gallowayfe gir ved slakting høye kjøttprosenter. Dyrene vokser langsomt. En okse bruker ca. 18 måneder på å bli slaktemoden. Gallowayfeet er i stand til å fordøye store mengder av næringsfattige vekster som f.eks. lyng. Eksterne lenker. Denne artikkelen er basert på en artikkel fra Armsjön. Armsjön er en innsjø på grensen mellom landskapene Medelpad og Hälsingland i Sverige, ca 20 km sør for Sundsvall, og i nærheten av Bottenhavet. Innsjøens overflate ligger, ved normal vannstand, 64 meter over havet, og har et overflateareal, målt sammen med Skarhålssjön, på 14 km². Innsjøens utløp munner ut i Bottenhavet. På 1950-tallet utførte dr. Puke ved Uppsala universitet en kartlegging for sivilforsvaret over hvilke innsjøer som kunne være egnet som drikkevannsreservoar ved en eventuell atomkrig, og Armsjön var den innsjøen som ble oppgitt som renest av de oppmålte innsjøene. Innsjøens største dyp er på 24 meter, og ligger i den sørlige delen av den. Det er satt ut flere fiskearter i innsjøen, blant annet ørret, røye og sik, men innsjøens bestand av gjedde har gjort arbeidet vanskelig. I et tilfelle på 1980-tallet ble det satt ut 13 500 ørretyngel i innsjøen og innsjøens tilløpende elver. Gary Kikaya. Gary Kikaya (født 4. februar 1980) er en kongolesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp (400 meter). Han representerte Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i semifinalen. Herry Saliku Biembe. Herry Saliku Biembe (født 14. mai 1981) er en kongolesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. Biembe har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Stany Kempompo Ngangola. Stany Kempompo Ngangola (født 8. januar 1974) er en kongolesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Daniel Sedin. Daniel Sedin (født 26. september 1980 i Örnsköldsvik) er en svensk ishockeyspiller. Daniel slog igjennom i Elitserien sammen med sin tvillingbror Henrik på slutten av 1990-tallet. Under NHL Entry Draft 2000 ble brødrene valgt som nummer to og tre (med Daniel som nummer 2) av Vancouver Canucks. Han debuterade i NHL den 5. oktober samme år. På grunn av NHL-konflikten sesongen 2004/2005 returnerte Sedin-brødrene til Modo Hockey sammen med blant andre Peter Forsberg, Markus Näslund og Tommy Salo. Konflikten var over innen begynnelsen av 2005/2006-sesongen og Daniel vendte tilbake til NHL og Vancouver Canucks. I 2006/07-sesongen scoret han 36 mål og noterte i alt 84 poeng, og dermed noterte for første gang mere en ett poeng i snitt per kamp – hvilket ga ham en plass blant NHLs tjue beste målskyttere och poengscorere. Blant svenskene var det kun Daniel Alfredsson som klarte å score flere poeng. Siden da har Sedin tilhørt NHLs mest produktive ytterforwards. Hans beste sesong hittil er 2010/2011-sesongen, da han vant poengligaen med 104 poeng (41 mål, 63 assist). Daniel Sedin vant sammen med det svenske landslaget gull under Vinter-OL 2006 i Torino. Innen 2009/10-sesongen skrev begge brødrene under på en femårskontrakt med Vancouver. Béranger Bosse. Béranger Bosse (født 9. mars 1985) er en friidrettsutøver fra Den sentralafrikanske republikk, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Solidarity Breaks. "Solidarity Breaks" er Jarle Bernhofts tredje album og andre studioalbum utgitt 31. januar 2011. Som på Jarle Bernhofts debutalbum er det han som står for det meste av instrumentering og sang, men utgivelsen har også gjesteopptredner av blant andre Knut Reiersrud på munnspill, engelske Ed Harcourt, trommeslager Torstein Lofthus, keyboardist David Wallumrød, bassist Audun Erlien og backingvokalist Kwame Ogoo. Fred Ball står for produksjonen, mens miksen ble gjort av Steve Fitzmaurice. Fra albumet ble det ugitt én singel, "«Choices»". Albumet inneholder også én cover, Tears for Fears' 1985-hit «Shout». Bruno Bongongo. Bruno Bongongo (født 30. juni 1985) er en amatørbokser fra Den sentralafrikanske republikk, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Bongongo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Lyman L. Lemnitzer. Lyman Louis Lemnitzer (født 29. august 1899 i Honesdale i Pennsylvania, død 12. november 1988) var en general i United States Army og leder for Joint Chiefs of Staff fra 1960 til 1962. Lemnitzer ble forfremmet til brigadegeneral i juni 1942 og ble en del av general Dwight D. Eisenhower sin stab kort tid senere. Lemmitzer deltok i planleggingen av den allierte invasjonen av Nord-Afrika og Sicilia. Lemnitzer ble forfremmet til generalmajor i november 1944. Lemnitzer var en av de ledende offiserer som ble sendt for å forhandle om den italienske-fascistiske overgivelse og den tyske overgivelsen i 1945. Etter avslutningen av andre verdenskrig ble Lemnitzer tildelt ansvaret for en komite tilhørende Joint Chiefs of Staff, og han ble senere utnevnt til kommandant i den amerikanske National War College. I 1950, i en alder av 51 år, gjennomførte Lemnitzer fallskjerm-trening og ble deretter gitt kommandoen over 11. Airborne Division. Lemnitzer ble tildelt kommandoen over den syvende infanteri-divisjon i november 1951 og han ble forfremmet til generalløytnant i august 1952. Lemnitzer ble forfremmet til general få år senere. Lemnitzer godkjente planene kjent som Operasjon Northwoods i 1962 som skulle diskreditere regimet til den cubanske diktatoren Fidel Castro. Men disse planene ble avslått av daværende president John F. Kennedy som ikke ville la amerikanske styrker gjennomføre noen militær aksjon mot Cuba på dette tidspunktet. I november samme år ble Lemnitzer utnevnt som sjef for de amerikanske styrkene som var utplassert i Europa. På 1960-tallet satt Lemnitzer som Formann for NATOs militærkomité som er det sentrale militære koordineringsorganet i NATO. Lemnitzer gjennomførte tilbaketrekkingen av alle NATO sine styrker fra Frankrike i 1966. Lemnitzer pensjonerte seg fra det amerikanske militæret i juli 1969. Lemnitzer avgikk med døden den 12. november 1988, da han var 89 år gammel, og han ble begravet ved Arlington National Cemetery. Hans kone, Katherine Tryon Lemnitzer (1901–1994) ble senere begravet ved siden av ham. Lemnitzer ble spilt av skuespiller John Seitz i regissør Oliver Stone sin film JFK fra 1991 med blant andre Kevin Costner, Tommy Lee Jones, Kevin Bacon og Gary Oldman på rollelisten. Chris Lloyd. Chris Lloyd (født 10. oktober 1980) er en dominicansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Dominica under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Niko Verekauta. Niko Verekauta (født 16. februar 1987) er en fijiansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Fiji under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Sisilia Nasiga. Sisilia Nasiga (født 16. desember 1979) er en fijiansk judoka som konkurrerer i klasse 70 kilo. Hun representerte Fiji under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Giampaolo Di Paola. Admiral Giampaolo Di Paola (Født 15. august 1944) er den nåværende formann for NATOs militærkomité, en posisjon han ble tildelt i 2008. Di Paola sluttet seg til den italienske marinen i 1963 og han ble uteksaminert fra den italienske Sjøkrigsskolen i 1966. I 1967 gjennomførte han sin flåte-opplæring ombord på ubåter. Di Paola tjenestegjorde deretter som offiser ombord på forskjellige konvensjonelle ubåter før han personlig kommanderte ubåtene Cappellini (1974–1975) og Sauro (1980–1981). I 1984 overtok Di Paola kommandoen over den italienske fregatten Grecale. Fra 1989 til 1990, som kaptein, kommanderte Di Paola hangarskipet Garibaldi før han ble utnevnt til kontreadmiral i den italienske marinen. Raymond Henault. Raymond Henault (Født 26. april 1949 i Winnipeg, Manitoba i Canada) er en pensjonert offiser fra det canadiske flyvåpenet. Henault hadde en lang militær karriere og ble forfremmet til generalmajor, den 1. april 1997. Henault satt som sjef for Forsvarsstaben i Canada fra 28. juni 2001. Den 7. november 2004, ble Henault valgt til å bli den neste formannen for NATOs militærkomité i Brussel, en stilling han hadde frem til 2008, da han ble etterfulgt av Giampaolo Di Paola og Henault pensjonerte seg fra det canadiske militæret etter 40 års militær aktivitet. Gariuai Minikraftverk. Gariuai Minikraftverk (åpnet 18. november 2008) er det første vannkraftverket i Øst-Timor og ble gitt som en gave fra Norge. Minikraftverket har en kapasitet på 326 kW, og netto fallhøyde er 187 m. Turbinen er en en-stråle peltonturbin. Rørgaten er ca. 2 300 meter lang og er gravd ned slik at dyrking av ris over rørgaten kan fortsette som før. Vannet kommer fra to kilder, som til sammen gir 202 liter per sekund. Kraftverket ble bygget med støtte og kompetanse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Departementet for infrastruktur og med lokal arbeidskraft. 1 500 lokale arbeidstakere bidro til byggingen, direkte eller indirekte. I tillegg har studenter fra tekniske skoler og yrkesskoler medvirket i byggingen som til tok tre år. Bygging av en 4 km transmisjonslinje på 20 KV fram til eksisterende lokalt nett var også inkludert i prosjektet. Han Shizhong. Hán Shìzhōng (tradisjonell kinesisk::韓世忠; forenklet kinesisk: 韩世忠; hanyu pinyin: "Hán Shìzhōng"; 1089-1151) var en kinesisk general fra det sene Nordlige Sòng- og det tidlige Sørlige Song-dynastiet. Han dedikerte hele sitt liv til å tjene dynastiet, og skal ha utført en rekke legendariske bedrifter. Det ble sagt at han hadde arr over hele kroppen, og at da han pensjonerte seg hadde han til sammen bare fire fingre igjen. Hán utmerket seg i serien av kriger mot det jursjenske Jin-dynastiet, og han ble beryktet for å vinne slag også i situasjoner hvor fienden hadde mange flere soldater. Han skal selv ha vært en stor kriger, og på grunn av hans ferdighet i kamp sa Yuan Tan at Hán Shìzhōng tilsvarte 10.000 soldater. Han var også en kjent militær oppfinner, og hans oppfinnelser inkluderte diverse forbedrede buer, en slags ringbrynjerustning, hindre for hester og målskiven for bueskyttere. Hans kone Liang Hongyu var også en dyktig offiser. Amagermad. Amagermad med ost imellom skivene Amagermad er en sandwich bestående av et stykke franskbrød og en skive rugbrød som er lagt sammen med smør eller pålegg imellom. Noen mener at amagermaden kan knyttes til de hollendere som Christian II inviterte til Amager utenfor København i begynnelsen av 1500-tallet. Det hollandske "ruggebrot" er porøst og går nemlig lett i stykker. For å unngå at brødet smulet, limte man det sammen med smør og et stykke "wittebroot" under. En annen forklaring peker på den lydlige sammenheng mellom de eldre danske ordene "hamborgermad" eller "hamborgermellemmad" (tysk "Hamburgerbraten") som var en tynn skive kjøtt plassert mellom to stykker brød, og nettopp amagermad. Sam Elliott. Samuel Pack "Sam" Elliott (født 9. august 1944) er en amerikansk skuespiller. Elliott har vært gift med skuespilleren Katharine Ross siden 1984. Han og Ross har en datter, Cleo Rose, født i 1984. Serie A 2011–2012. Serie A 2011–12 skulle egentlig begynne i august men ble utsattfordi spillerne gikk til streik, men de ble tilsutt enige med det italienske fotballforbundet og serien startet 9. september 2011 og slutter av 13. mai 2012. AC Milan er regjerende mestere. De nyopprykket lagene var Atalanta, Siena og Novara. Reformasjonen i Sveits. Den protestantiske reformasjonen i Sveits blei først framholdt av Ulrich Zwingli, som fikk støtte fra magistratet (Mark Reust) og befolkningen i Zürich i 1520-åra. Gjennomføringen av reformasjonen fikk mye å si for statsapparatet og innbyggernes liv og spredte seg etter hvert til flere kantoner i det første sveitsiske edsforbundet. Sju kantoner brøt ikke med paven og Den romersk-katolske katolske kirken, noe som videre førte til kriger mellom kantonene noen steder kjent som Kappel-krigene. Etter de katolske kantonenes seier i 1531, blei det gjort forsøk på å gjennomføre en katolsk motreformasjon i noen regioner. Uenigheten og skillelinjene mellom de katolske og protestantiske kantonene gav sitt utslag i innenrikspolitikken og hindra Sveits som konføderasjon i å føre en felles utenrikspolitisk linje til langt utpå 1700-tallet. Tross religiøse forskjeller og det faktum at det fantes forsvarsallianse forbeholdt de sju katolske kantonene (kalt Goldener Bund), blei det ikke flere væpna konflikter mellom kantonene. Soldater fra begge sider kjempa under Hugenottkrigene i Frankrike. Under trettiårskrigen, greide de tretten kantonene å holde seg nøytrale, dels fordi stormaktene i Europa var avhengige av sveitsiske leiesoldater og ville ikke la Sveits havne i en av fiendenes hender. Drei Bünde, bestående av områder i Graubünden, var ennå ikke medlem av konføderasjonen, deltok i krigen fra 1620, noe som førte til tapet av Valtellina fra 16231 til 1639. Protestantismen formes. Etter voldelige konflikter sent på 1400-tallet gikk de sveitsiske kantonene en periode med noenlunde politisk stabilitet i møte. Som et ledd i kampen for selvstendighet hadde kantonene på 1400-tallet prøvd å begrense Kirkens politiske innflytelse. Mange klostre var allerede under de sekulære myndighetenes overvåkning, og selv om lærerne fortsatt var prester hadde styringen av skolene blitt underlagt kantonenes administrasjon. Den dekadansen man kunne finne blant kirkens menn, var også åpenlyst tilstede blant eliten Sveits. Presteskapet nøt en enorm luksus som stod i sterk kontrast til fattigdommen folket opplevde. Ekstravagansen var finansiert av høy kirkeskatt og en utstrakt avlatshandel. Mange av prestene mangla utdannelse og dermed blei Kirkens teologi og praksis i stor grad lite ivaretatt. Sølibatet blei ofte oversett av prestene, som kunne finne på å leve i konkubinat. Ideene som den nyutsprungne reformasjonen kom med kunne med alt dette tatt i betraktning falle i god jord og slå rot i folket. Reformasjonens viktigste forsvarer i Sveits var Ulrich Zwingli. Allerede da han var prest i Einsiedeln i 1516 hadde han talt imot hykleriet i Kirken. Han hadde en humanistisk tilegning til sine studier, noe som var typisk for akademiske miljø i renessansen. Da han blei tilkalt til Zürich, retta han også søkelyset mot politiske saker, han tok spesielt til orde mot leiesoldatvirksomheten som myndighetene tjente store penger på. Ideene hans blei positivt mottatt, spesielt av gründere og handelsmenn og i laugene. Den første disputasen i Zürich i 1523 markerte et gjennombrudd: byrådet vedtok å ta til seg reformasjonen og konvertere til protestantismen. I de neste to åra fant store endringer sted i Zürich. Kirkens styre blei mer sekularisert. Prestene blei fritatt fra å leve i sølibat. Utsmykkingen i kirkene blei skjendet. Statsapparatet overtok eierskap og administrasjonen over Kirkens eiendommer, begynte å finansiere sosiale ordninger og betalte prestenes lønn. Den siste abbedissa av Fraumünster, Katharina von Zimmern, overrakte konventet og tilknytta eiendommer og rettigheter til bymyndighetene den 30. november 1524. Neste år blei hun til og med gift. I løpet av de neste åra fulgte byene St. Gallen, Schaffhausen, Basel, Bienne, Mulhouse, og til sist Bern (i 1528), etter og blei protestantiske. I Basel spilte Johannes Oecolampadius en viktig rolle, i St. Gallen blei reformasjonen iverksatt av borgermester Joachim Vadian. I Glarus, Appenzell og Graubünden, som alle hadde noe som ligna på en republikansk styreform, bestemte hver enkelt kommune for eller mot reformasjonen. I de fransktalende delene av Sveits hadde reformatorer som William Farel forkynt den nye troa siden 1520-tallet, men det var ikke før i 1536, like før Jean Calvins ankomst, at Geneve godtok reformasjonen. Samme år overvant Bern den savoiiskstyrte kantonen Vaud og innførte protestantisme. Til tross for at innbyggerne i Geneve hadde konvertert til protestantismen, var de ikke klar for å innføre Calvins strenge kirkelige praksis. Calvin og Farel blei bannlyst fra byen i 1538. Med et nytt byråd, blei Calvin tre år senere kalt tilbake til Geneve. Litt etter litt implementerte han sine synspunkter – læremessige og liturgiske – i den reformerte kirken i Geneve. I 1555 danna det seg et opprør mot Calvin, men det mislyktes. Mange etablerte familier forlot byen i protest. Forsøk på teologisk enhet. Zwingli, som hadde studert i Basel mens Erasmus var der, kom med en plan om en mer radikal fornyelsesprosess enn Luther og hans ideer skilte seg fra sistnevnte på flere områder. Et forsøk på å komme til enighet blei gjort under Marburg Religionsgespräche, men mislyktes. Selv om disse to karismatiske lederne kom til konsensus på fjorten trospunkter, kom de ikke til enighet på det siste, vedrørende nattverden: Luther fastholdt at gjennom sakramental forening blei brødet og vinen under nattverden i sannhet Kristi legeme og blod, mens Zwingli så på brødet og vinen som symbolske elementer. Dette skisma og Zürich sitt nederlag i andre Kappelkrigen i 1531, hvor Zwingli blei drept på slagmarka, var et stort steg tilbake for Zwinglianisme og begrenset bevegelsens utbredelse til enkelte sveitsiske områder og hindra den i å spre seg nord for Rhinen. Heinrich Bullinger tok over etter Zwingli i Zürich. Reformatorer i Sveits fortsatte i de neste tiår med å reformere kirka og utbedre dens aksept blant lekfolk. Spesielt Bullinger forsøkte å bygge bro mellom Zwinglis og Calvins teologiske teologiske skoler. Han var en viktig bidragsyter i etableringen av Tigurinuskonsensuset av 1549 med Jean Calvin og de som stod bak Confessio Helvetica, et dokument som inkluderte alle protestantiske kantoner i edsforbundet. Confessio Helvetica blei også ratifisert i andre europeiske protestantiske regioner som Böhmen, Ungarn, Polen, Nederlandene og Skottland, og sammen med Heidelbergkatekismen av 1563, som Bullinger hadde vært en viktig bidragsyter til, og Dordrechtkanonene av 1619 blei dokumentet en teologiske grunnvoll for protestantismen med kalvinismen som bakteppe. Religiøs borgerkrig. Reformasjonens suksess i Zürich og dens hurtige ekspansjon blei en verkebyll for den politiske enheten i edsforbundet. Den religiøse fornyelsesprosessen la grunnlaget for en blodig konflikt mellom de tretten kantonene. Alpekantonene Uri, Schwyz, Unterwalden, Luzern og Zug forble katolske. Deres opposisjon var ikke bare grunna i trosspørsmål, også det økonomiske aspektet virka inn. Ved siden av landbrukssektoren støtta økonomien seg på handel med kringliggende katolske stater. Kantonene hadde ikke råd til å miste denne inntektskilden, og dette blei et viktig ankepunkt mot reformasjonen. Økonomien i byene var mer mangfoldig og variert, med håndverkere, laug og en voksende industriell sektor. Fribourg og Solothurn fortsatte også å være katolske. De fem alpekantonene så tidlig på reformasjonen som en trussel; allerede i 1524 forma de "Forbundet av de fem kantoner" (Bund der fünf Orte) for å kjempe mot utbredelsen av den nye troa. Begge sider prøvde å styrke sine posisjoner ved å få stater utenfor Sveits til å slutte seg til en allianse: de protestantiske kantonene stifta en byallianse med byene Konstanz og Strasbourg (Christliches Burgrecht); de katolske inngikk en pakt med den katolske keiser Ferdinand av Østerrike. I denne spente atmosfæren kunne små hendelser eskalere og bli til omfattende konflikter. Det oppstod spesielt problemer i områder der katolske og protestantiske kantoner bytta på overherredømmet annenhvert år. Flere forsøk på megling slo feil, som for eksempel Baden-disputten i 1526. To år seinere brøyt Kappelkrigen ut. Før selve krigsutbruddet hadde de katolske kantonene svart nei på Zürichs forespørsel om å komme Graubünden til unnsetning i Müsserkrigen. Den 11. oktober 1531 overvant de katolske kantonene Zürichs stryker i slaget ved Kappel am Albis. Zwingli blei drept på slagmarka. De protestantiske kantonene måtte godta en fredsavtale, den såkalte Zweiter Kappeler Landfriede, som dikterte en avvikling av den protestantiske alliansen (Christliches Burgrecht). Avtalen gav også katolske styresmakter forrang i de felles landområdene, men tillot de kommunene som allerede var blitt protestantiske å forbli det. Bare strategisk viktige steder som Freiamt eller byer langs veien mellom Scwyz og Rhindalen ved Sargans (og dermed også alpepassasjene i Graubünden) blei tvungne til å gjeninnføre katolisismen. Deres egne områder forble frie til å innføre den ene eller den andre religionen dersom det skulle bli aktuelt. Fredsavtalen la på mange måter grunnlaget for modellen som blei tatt i bruk under fredsforhandlingene i Augsburg i Det tysk-romerske rike i 1555. De katolske kantonene fikk etter freden flertall i Tagsatzung, den føderale riksdagen i forbundet. Når den protestantiske byalliansen blei oppløst, blei Zürich og byene i Sør-Tyskland med i Schmalkalden-forbundet, men i de tyske religionskrigene av 1546/47, forble Zürich og de andre sveitsiske protestantiske kantoner nøytrale. Med Karl Vs seier blei det tidligere sterke båndet med de swabiske protestantiske byene i Det tysk-romerske rike svekka: mange byer, som Konstanz, blei gjort katolske og mange andre blei underlagt et strengt aristokratisk regime. Motreformasjon. Offisielt forholdt Kirken seg temmelig rolig den første tida, men de katolske sveitsiske kantonene prøvde å imøtegå noen krav. Juridisk og økonomisk makt over presteskapet tilfalt kantonene. Det blei stilt strenge krav til prestenes livsførsel, og konkubinat blei forbudt. Også retten til å utnevne prester skulle nå tilfalle kantonene, et ansvar som tidligere lå hos bispedømmene. Det blei forbudt å trykke, distribuere eller eie reformatoriske traktater; også det å studere hebraisk og gresk blei forbudt (for å sette en stopper for uavhengige studier av bibelske grunntekster). Tiltakene var alt i alt vellykka: de gjorde sitt for å hindre reformasjonsbevegelsen i å få fotfeste, Kirken blei mer avhengig av statsmakten, og de sivile myndigheter fikk utvida virkefelt. De katolske kantoner opprettholdt sin overstyring av Den katolske Kirkes funksjoner også etter Trent-konsielet, selv om de aksepterte dens posisjoner. Kardinal Borromeos plan om et nytt bispedømme midt i Sveits, blei nedstemt. Utdanningsprogrammet vedtatt i Trent blei imidlertid godkjent. I 1574 blei den første jesuittskolen grunnlagt i Lucerne. I 1579 blei et katolsk universitet for sveitsiske prester, "Collegio helvetico", grunnlagt i Milano. Et nuntiatur blei grunnlagt i Luzern. Kapusinerordenen grunnla et kloster i 1581 i Altdorf. Parallelt med disse motreformatoriske tiltakene, forsøkte de katolske kantonene å få de protestantiske kantonene til å gjeninnføre Den katolske tro. De katolske kantonene prøvde i 1560 å få myndighetene i Glarus – hvor det fantes en katolsk minoritet – til å tilbakekalle reformasjonen. De fem katolske kantonene grunnla en militær allianse med paven og det katolske hertugdømmet Savoia, og hadde støtte fra Aegidius Tschudi, "Landammann" (amtmann) av Glarus. Men, på grunn av pengemangel kunne de ikke gå inn med styrker i Glarus. I 1564 avgjorde partene det hele ved å godta en traktat som foreskrev en oppdeling av myndighetene i Glarus. To lovgivende forsamlinger (Landsgemeinde) blei oppretta i kantonen, en katolsk og en protestantisk, og Glarus skulle følgelig sende en katolsk og en protestantisk representant til Tagsatzung. Biskopen av Basel, Jakob Christoph Blarer von Wartensee, flytta sitt bispesete til Porrentruy i Jurafjellene i 1529, etter at Basel blei protestantisk. I 1581 gjenvant bispedømmet Bir-dalen sørvest for Basel. I Appenzell eksisterte begge trosretninger side om side, mer eller mindre fredfullt, helt til lekbrødre fra kapusinerordenen gjorde forsøk på å omvende protestantene. Dette resulterte i en oppdeling av kantonen i 1597: i den katolske Appenzell Innerrhoden, og den protestantiske Auserrhoden. Begge fikk hver sin representant i Tagsatzung. Utviklinga i vest. Hertugene av Savoia hadde i århundrer forsøkt å få kontroll over Genève, som var omringet av savoiiske områder; Vaud nord for Genfersjøen tilhørte hertugdømmet. Reformasjonen skapte enda mer fiendskap mellom Savoia og Genève etter at biskopen, støtta av Savoia, blei sendt i eksil i 1533 til Annecy. Bern og Wallis dro nytte av hertugens engasjement i nordlige Italia og hans motstand mot Frankrike. Da Fransesco II Sforza døde i Milano i 1534, var hertugens styrker opptatt med å bekjempe de franske styrkene der, og Bern erobret Vaud med det samme, og sammen med Wallis inntok de i 1536 også de savoiiske områdene sør for Genfersjøen. En allianse inngått i 1560 mellom de katolske kantonene og Savoia gav hertug Emmanuel Philibert mot til å vinne tilbake områdene hans far Karl III mista i 1536. Etter Lausannetraktaten av 1564 måtte Bern i 1567 overgi Chablais sør for Genfersjøen og Gex (mellom Genève og Nyon) til Savoia. Wallis overgav områdene vest for Saint-Gingolph to år seinere etter Thonontraktaten. Genève blei altså igjen en protestantisk enklave omhyllet av de savoiiske områdene og forsøkte følgende å styrke sitt allianseforhold til Bern og Zürich. Ønsket om fullverdig medlemskap i konføderasjonen, i stedet for å være en tilknytta stat, blei avslått av det katolske flertallet i Tagsatzung. Leiesoldater fra de sveitsiske kantoner deltok i den franske Hugenottkrigen på begge sider. De fra protestantiske kantoner kjempa på hugenottenes side, under Henrik av Navarra, mens de katolske styrkene kjempa for kong Henrik III av Frankrike. I 1586 danna de sju katolske kantonene (de fem alpekantonene og Fribourg og Solothurn) en rein katolsk allianse kalt Det gyldne forbund (Goldener Bund, oppkalt etter de gyldne initialene på stiftelsesdokumentet), som også var alliert med hertugen av Guise, støtta av Spania. I 1589 blei Henrik III utsatt for et attentat og Henrik av Navarra overtok tronen som kong Henrik IV av Frankrike og med det begynte de protestantiske leiesoldatene å kjempe for kongen. Siden 1586 hadde Genève vært under beleiring av hertugen av Savoia, Karl Emmanuel I. Situasjonen utvikla seg til krig da byen nå i tillegg til Bern hadde støtte fra den franske kongen. Krigen mellom Genève og Savoia fortsatte til og med etter freden i Vervins og ediktet i Nantes, avtaler som avslutta krigene i Frankrike. Natt til 12. desember 1602 forsøkte hertugens tropper å storme byen, som endelig fikk fastslått sin uavhengighet etter freden i Saint Julien følgende sommer. Hendelsen som har fått navnet «Stormingen», blir fortsatt markert i Genève i dag. I 1586 blei det foretatt et katolsk statskupp i Mulhouse, og bakmennene foreslo en militær inngripen i de protestantiske kantonene. Den gamle protestantiske ordningen blei ganske snart gjenoppretta. Strasbourg, en annen protestantisk by, ville ha fullt medlemskap i konføderasjonen i 1588, men på samme måte som med Genève tjue år tidligere, blei forslaget nedstemt av de katolske kantonene. I Wallis hadde reformasjonen noe suksess, spesielt i lavlandene i Rhonedalen. De katolske kantonene intervenerte i 1603 og gjenoppretta katolsk styre i disse områdene og protestantiske familier måtte emigrere. Kelly Lynch. Kelly Lynch (født 31 januar 1959 i Golden Valley, Minnesota USA) er en amerikansk skuespillerine. Lynch har vært gift med produsent og skribent Mitch Glazer siden 1992 og har en datter, Shane, født 1985, fra et tidligere forhold Kelly Lynch er mest kjent for rollen som Dr. Elizabeth Clay i Road House fra 1989 med Patrick Swayze som hovedrollen, og filmen The Jacket. Barthold Georg Niebuhr. Barthold Georg Niebuhr (født 27. august 1776 i København, død 2. januar 1831 i Bonn) var en tysk historiker. Niebuhr var sønn av Carsten Niebuhr, berømt for å bereist Orienten. Han studerte en tid ved universitetet i Kiel, før han avbrøt studiene og gikk i dansk statstjeneste. I 1806 gikk han i prøyssisk statstjeneste, og begynte i 1810 å holde forelesninger i historie ved den nystiftede universitetet i Berlin. Fra 1816 til 1823 var han prøyssisk ambassadør ved pavestolen, og fra 1825 professor i Bonn. Niebuhr regnes som en av grunnleggerne av den filologisk-kritiske historievitenskapen, som han utviklet med henblikk på den eldre romerske historien, ved å analysere Livius' verk. Selv om han ikke alltid hadde rett i slutningene sine, var det metodiske arbeidet banebrytende. Johann Peter Eckermann. Johann Peter Eckermann (født 21. september 1792 i Winsen, død 3. desember 1854 i Weimar) var en tysk dikter. Han er mest kjent som Goethes fortrolige venn og som nedskriver av "Gespräche mit Goethe" («Samtaler med Goethe»). Liv. Eckermann var født inn i en fattig familie, og vokste opp i en liten by utenfor Hamburg. Han fikk en uregelmessig skolegang, men gjorde seg i den grad bemerket, at han ble ansatt som amtsskriver i hjembyen. Etter å ha vært soldat under den tyske frihetskrigen (1813–1814), dro han til Hannover for å bli kunstmaler. På grunn av sykdom og pengenød måtte han snart ta arbeid i statsadministrasjonen. For å skaffe seg en utdannelse var han samtidig elev ved gymnaset i Hannover, og leste seg opp på moderne tysk litteratur. Etter gymnaset begynte han å studere rettsvitenskap og filologi ved universitetet i Göttingen, men måtte slutte på grunn av pengemangel. Han slo seg ned i Empelde ved Hannover, og begynte å skrive poesi. Etter å ha skrevet "Beyträge zur Poesie mit besonderer Hinweisung auf Goethe" sendte han manuskriptet til Goethe i Weimar. Etter at Goethe hadde omtalt boken positivt, dro han selv for å besøke ham i Weimar i 1823. Goethe sørget for at diktverket hans ble utgitt, og skaffet ham arbeid og inntekter hos seg selv og hos arveprins Carl Alexander. Han ble Goethes fortrolige, og tilbragte resten av livet i Weimar. Sammen med professor Riemer ble han i Goethes testamente utnevnt til redaktør av Goethes etterlatte papirer. Etter Goethes død utga han i 1836 "Gespräche mit Goethe in den letzten Jahren seines Lebens", men levde selv fattig og ensom i Weimar til sin død i 1854. Verk. Eckermann er mindre kjent for sine egne dikt enn for nedskrivningen av "Gespräche mit Goethe in den letzten Jahren seines Lebens" («Samtaler med Goethe i de siste årene av hans liv»). Liang Hongyu. Liang Hongyu (hanzi: 梁红玉, pinyin: "Liáng Hóngyù"; født i 1102 i Suzhou i Kina, død 1135) var en kinesisk general fra det sene Nordlige Sòng- og det tidlige Sørlige Song-dynastiet som ble berømt under krigene mot det jursjenske Jin-dynastiet. Hun var kona til den berømte generalen Han Shizhong. Hennes far var en offiser ved grensen, hvor Sòng-Kina stadig ble truet av jursjenene, og han lærte henne kampkunst og unnlot å binde føttene hennes. På et tidspunkt ble hun tvunget til å prostituere seg. Siden møtte hun Han Shizhong på en bankett, hvor hun spurte ham hvorfor han ikke var fornøyd med en seier over fienden, og han svarte da at han kun bekymret seg for fremtiden. Hán var da en vanlig soldat, og giftet seg med Liáng da han ble general. Da jursjenene enda en gang invaderte Sòng og angrep Hangzhou var hennes manns soldater tallmessig underlegne da slaget ved Huangtiandang begynte. Hán lot som han trakk sine soldater tilbake til et tempel i fjellene, mens Liáng planla å dirigere soldatene sine ved hjelp av trommer. Da den jursjenske kommandanten forfulgte Hán opp i fjellene, ble han avskåret fra sin hovedstyrke. Kinesiske "tigerskip" – en oppfinnelse som opprinnelig kom fra Midtøsten – kunne bruke flammekastere mot fienden, og mange jursjenske skip ble ødelagt mens Liáng brukte trommene til å dirigere sine soldater. Den jursjenske hæren ble holdt fanget i mer enn én måned, før en forræder blant kineserne fortalte dem om en svakhet i den kinesiske omringingen, slik at de kunne unnslippe, men med store tap. Liáng og hennes mann meldte seg som frivillige for å gjenoppbygge Chuzhou og ta over ansvaret for forsvaret av byen. Sammen med sine soldater jobbet de med å gjenoppbygge hus og å så åkrene, men etter et halvt år døde hun av overarbeid. Hun ble gravlagt ved foten av Linyan-fjellet i sin hjemby Suzhou, mens hennes familie fikk sølv og dyre klær fra keiser Gaozong av Song. Poeter skrev dikt til hennes ære, noe som bidro til at hun ble berømt, og hun har blitt en av de best kjente kvinnelige offiserer i Kinas historie. Aleksander Brückner. Aleksander Brückner (født 29. januar 1856 i Brzeżany i Galizia, død 24. mai 1939 i Berlin) var en polsk slavist. Brückner var født i Galizia, som på den tiden var en del av Østerrike-Ungarn. Han studerte først i Lemberg (Lviv), og senere i Wien under Franz Miklosich og i Berlin under Vatroslav Jagić. I 1876 tok han doktorgraden ved universitetet i Wien, og i 1878 habilitasjonen med en avhandling om slaviske bosetninger omkring Magdeburg ("Die slawischen Aussiedlungen in der Altmark und im Magdeburgischen"). Han var først privatdosent i Lemberg, før han ble dosent i slaviske språk i Berlin i 1881. Fra 1892 var han ordentlig professor. Han ble i denne stillingen til 1924, men fortsatte sitt vitenskapelige arbeid i Berlin også senere. Brückner skrev om slavisk språkhistorie, litteratur, folklore og mytologi. Blant de viktigste arbeidene hans er en polsk språkhistorie, flere polske litteraturhistorie, en russisk litteraturhistorie og en polsk etymologisk ordbok. Han skrev også en polsk kulturhistorie i fire bind. Child's Play 2. Child's Play 2 (Child's Play 2: Chucky's back) er en amerikanske Slasher/Skrekkfilm fra 1990, og er oppfølgeren til Slasher-filmen "Child's Play", skrevet av Don Mancini og regissert av John Lafia (en av de opprinnelige filmens forfattere). Det ble utgitt den 9. november 1990 i USA. Handling. Dette er oppfølgeren til Child's Play der en seriemorder med hjelp av voodoo krefter setter sin sjel inn i en dukke og på leting etter en ny menneskekropp terroriserer den lille gutten Andy familie. I denne oppfølgeren reassembled Chucky etter å ha blitt brent i den opprinnelige filmen bare for å igjen falle bak Andy som er den eneste som kan forandre kroppen til Chucky, vil dette bli når Andy var den første som lærte av dummy sanne identitet. Andy har nå blitt adoptee har en hard tid å bli trodd av sin nye familie som ikke kan forstå at en dukke kan være i live, men de snart blir klar over at. Om filmen. Filmen ble regissert av John Lafia og er 84 minutter lang. Dette er den andre i en serie som begynte på dukken Chucky og hans forsøk på å gjenvinne en menneskekropp. Denne filmen har gjort en sjanger skifte fra å være en ren Skrekkfilm å legge til flere komiske elementer. Mottakelse. Filmen var vellykket for en Skrekkfilm, åpningshelgen i USA tjente anslagsvis $ 10.718.520. Filmen spilte inn en anslått $ 28.501.605 i USA og ble # 1 på billettkontoret. Film rettigheter. MGM / United Artists fra den opprinnelige "Child's Play" i 1988, ble rettighetene til en oppfølger kjøpt i 1990 av Universal Studios. Annet. Norsk-amerikansk Adam Ryen og sønn av TV-produsenten Tore Ryen. Spiller gutten Rick Spires. Kvebergsøya Gard. Kvebergsøya Gard er en gammel fjellgård ved foten av Rondane og med Grimsmoen naturreservat som nærmeste nabo. Beskrivelse. Gården, som har røtter tilbake til 1600-tallet, er forsiktig restaurert med tanke på å bevare den opprinnelige atmosfæren av gammel bondekultur. Bygningene ligger gruppert rundt to tun. Våningshuset er et to etasjers tømmerlaft med ubehandlede eller malte tømmervegger og gjeste- og fellesrom innredet i gammel fjellgårdstil. Kvebergsøya Gard drives etter tradisjonelle metoder og fungerer som et levende museum med spesiell vekt på aktiv hestebruk. Eksempelvis drives høyonna tradisjonelt med bruk av slåmaskin trukket av hest; høyet tørkes på hesjer og tørrhøyet kjøres på låven med hest og høyvogn. Hestene brukes også til kanefart og vognturer med to- eller firspann, og det er mulighet for opplæring av hest og kusk i bruk av skogs- og jordbruksredskap. Stedet tar i mot overnattingsgjester og serverer tradisjonsmat med basis i lokale råvarer, som reinsdyr-, elg- og lammekjøtt. Leszek Moszyński. Leszek Moszyński (født 19. februar 1928 i Lublin, død 2006) var en polsk slavist og språkforsker. Moszyński studerte polsk filologi ved universitetet i Poznań og tok magistergraden i 1952. I 1959 tok han doktorgraden med en avhandling om deklinasjon i polsk, russisk og polabisk. To år senere fikk han habilitasjonen. Han ble professor i 1972, og var i mange år leder for det slaviske instituttet ved universitetet i Gdańsk. Kazimierz Moszyński. Kazimierz Moszyński (født 5. mars 1887 i Warszawa, død 30. mars 1959 i Kraków) var en polsk etnograf, etnolog og slavist. Moszyński studerte biologi i Sveits fra 1906 til 1909. Etter farens død vendte han tilbake til Polen, hvor han i 1910 trådte inn i kunstakademiet i Kraków, for å lære tegning under Józef Mehoffer. Under innflytelse av «Det unge Polen», men særlig påvirket av Stanisław Wyspiański, planla han å skrive et historisk drama om de hedenske slavernes kamp mot kristendommen. Under innsamlingen av materialer til dette arbeidet fikk han interesse for bondekultur. På denne tiden oppsto også idéen om at opplysninger om den dunkle oldtiden kunne finnes ved utforskning av folkekulturen. For å skaffe midler til å samle etnografiske materialer på landet, arbeidet han i årene fra 1912 til 1917 som huslærer, idet han forberedte landsungdom til gymnaseksamen. Samtidig foretok han lokale etnografiske undersøkelser og drev selvstudier. Han leste bøker om etnologi, sosiologi, filosofi, språkvitenskap og arkeologi. Takket være Józef Mianowskis fond kunne han også begynne å utføre de første systematiske etnografiske undersøkelsene i det østlige Polesie, men ble tvunget til å avbryte dem seks uker etter utbruddet av første verdenskrig. I 1918 dro han til Warszawa, hvor han til å begynne med arbeidet som lærer, før han i 1919 ble sekretær ved den statlige landbrukshøyskolen ("Szkoła Główna Gospodarstwa Wiejskogo"). I 1920, under den polsk-sovjetiske krigen, gikk han inn i hæren som frivillig, og ble dekorert for heltemot. I 1924 ble han leder for avdelingen for slavisk etnologi i det arkeologiske instituttet i Vitenskapsakademiet i Warszawa. Nå fikk han muligheten til helt å ofre seg for vitenskapen. Takket være de utstrakte vitenskapelige arbeidene, og med støtte fra Kazimierz Nitsch og Jan Rozwadowski, fikk han i 1926 en stilling som vikarierende professor ved instituttet for slavistikk ved universitetet i Kraków. I 1930 ble han utnevnt til ekstraordinær professor, og i 1934 til ordinær. Fra 1935 til 1945 bodde han i Vilnius, hvor han i 1940 overtok lærestolen i etnologi og etnografi ved universitetet i Vilnius. I mai 1945 vendte han tilbake til Kraków, hvor han til sin død var professor i slavisk etnografi. Fra 1929 var han redaktør for tiddskriftet "Lud Słowański". Posegrøt. Posegrøt (dansk: posegrød) er en gammel dansk matrett som stammer fra hollenderne på Amager ved København i begynnelsen av 1500-tallet. Retten består av en grøt med gryn, urter og rosiner som blir kokt i en pose sammen med en skinke. Alle grøtens ingredienser legges på et stort stykke lerret eller linned, som blir knyttet sammen til en pose for å bli senket ned i en stor gryte sammen med skinken. Når skinke og grøt er kokt ferdige, rystes posens innhold over i et fat og røres sammen med litt av suppen. Grøten spises varm med puddersukker og skinken serveres i tynne skiver på tykke skiver brød. Posegrøt har vært en hverdagsrett for hollenderne. Innholdet i posen har dog variert fra familie til familie, alt etter hvilke ingredienser man hadde i huset. Hanna-Barbera. a>. Bildet er tatt i 2007. Hanna-Barbera Productions var et animasjonstudio som ble grunnlagt i 1957 av William Hanna og Joseph Barbera. Selskapet skapte en mengde vellykkede figurer, blant andre Familien Flintstone, Scooby Doo og Yogi Bear. Det produserte nesten utelukkende animasjonsfilmer for TV, og ble helt dominerende i det amerikanske markedet for animerte TV-serier på 1960- og 1970-tallet. Historikk. Barbera og Hanna innledet sitt samarbeid på MGM Cartoon Studio, hvor de skapte Tom og Jerry. Frem til 1957, da MGM la ned sitt animasjonsstudio, hadde de regissert samtlige filmer i Tom og Jerry-serien. Nå gikk de videre og startet sitt eget studio, opprinnelig kalt "H-B Enterprises", men i 1959 omdøpt til "Hanna-Barbera Productions". På tidspunktet studioet ble etablert var produksjonen av animerte kortfilmer for kinovisning på vei mot en slutt i USA, og det nye studioet fokuserte først og fremst på TV-markedet. En eneste filmsserie beregnet for kinovisning ble produsert: Loopy De Loop, 1959-1965, distribuert av Columbia Pictures. På 1960-tallet ekspanderte Hanna-Barbera kraftig og kom til å bli helt dominerende på markedet for animerte TV-serier i USA, med produksjonstopp på midten av 1970-tallet. I 1967 ble Hanna-Barbera Productions et datterselskap under Taft Broadcasting. Under 1980-tallet mistet studioet mye av sin innflytelse og i 1990 kunngjorde Taft Broadcasting at det skulle selge Hanna-Barbera Productions. Et år senere ble studioet kjøpt opp av Turner Broadcasting, mens William Hanna og Joseph Barbera delvis arbeidet som "rådgivere" for alle nyproduksjoner. Fem år senere gikk Turner sammen med Time Warner. På slutten av 1990-tallet hadde Hanna-Barberas nyproduksjoner i prinsippet opphørt. Den eneste delen av selskapet som fortsatt produserte serier var Cartoon Network Studios, som ble skapt i 1994 for å produsere TV-serier til kabelkanalen Cartoon Network (startet i 1992) som også viste de klassiske Hanna-Barbera seriene. Til tross for dette ble de nye seriene lansert som Hanna-Barbera produksjoner. I 1998 ble Hanna-Barbera-studioet lagt ned og all virksomhet ble flyttet over til Warner Bros. Animations, en del av Time Warner. Dette var begynnelsen til slutten for Hanna-Barbera-navne på de seriene som ble skapt i samarbeid med Cartoon Network Studios. I 2001, etter William Hannas død, ble hovedddelen av studioet lagt ned og den siste, offisielle Hanna-Barbera-produksjonen ble "Scooby-Doo and the Cyber Chase". Hanna-Barbera forble under Warner Bros Animation, samtidig som Cartoon Network Studios ble gjort om til et eget selskap. Joseph Barbera fortsatte å arbeide hos Warner Bros. Animations og fungerte som administrerende produksent for alle nye og gamle Hanna-Barbera-produksjoner frem til sin død i 2006. Krukkeerter. Krukkeerter (dansk: krukkeærter) er en gammel rett fra hollendertiden på Amager ved København. I 1521 innivterte kong Christian II hollendere til å bosette seg på øya Amager. Hollenderne brakte med egne skikker og matretter. En av disse var altså krukkerter, som besto av hele, gule erter kokt og most sammen til en puré, som ble overdrysset med tørr honningkake. Krukkeerter og posegrøt var retter som ble spist rett etter hverandre, gjerne med skinke. I hollendertiden ble derfor krukkeertene kokt i et vannbad i form av en krukke samtidig med posegrøten og skinken, derav navnet. Paul Hanlon. Paul Hanlon (født 20. januar 1990) er en skotsk profesjonell fotballspiller, som spiller for Skotsk Premier League-klubben Hibernian som venstreback og midtstopper. Han er for tiden også klubbens visekaptein. Hanlon har representert Skottlands ungdomslandslag på både U19- og U21-nivå. Klubbkarriere. Hanlon spilte for den velkjente ungdomsklubben i Edinburgh, Hutchison Vale på ungdomslagsnivå, sammen med bl.a. den fremtidige Hibs-lagkameraten Danny Galbraith. Hanlon var angripende midtbanespiller og scoret mange mål i aldersbestemt fotball, men ble omskolert til forsvarsspiller etter at han signerte for Hibs. Han spilte sin første seniorkamp for Hibs den 12. januar 2008, mot Inverness Caledonian Thistle i den skotske FA-cupen, på grunn av skader for spillerne David Murphy og Lewis Stevenson. Hanlon spilte jevnlig for Hibs i løpet av de neste seks månedene, og han skrev deretter under på en femårskontrakt med klubben. I løpet av 2008–2009-sesongen ble Hanlon likevel erstattet av Ian Murray som fast venstreback i Hibs. Hanlon ble utlånt til St. Johnstone i desember 2008, først for bare én måned. St. Johnstone ønsket å forlenge låneavtalen, men Hibs ville ikke tillate det. Hanlon gikk rett inn på Hibernians førstelag etter at han kom tilbake fra St. Johnstone, men ble satt på benken igjen ikke lenge etter av Mixu Paatelainen, på grunn av en forsvarsfeil som Hanlon gjorde i en kamp mot Kilmarnock. Hanlon spilte ved ujevne mellomrom i løpet av 2009–2010-sesongen, og han deltok bare når en av de faste forsvarsspillerne var utilgjengelige på grunn av skade eller suspensjon. En slik periode var da Sol Bamba deltok med landslaget til Elfenbenskysten i Afrikamesterskapet i fotball 2010, og manager John Hughes beskrev avgjørelsen om å sette Bamba inn på førstelaget igjen på Hanlons bekostning som et av de tøffeste valgene han noen sinne hadde gjort i denne jobben. På slutten av sesongen sa Hughes at Hanlon var en "stor" fotballspiller, men at han trengte å bli tøffere og vise mer lidenskap i spillet. Hughes hyllet Hanlon igjen før åpningen av 2010–2011-sesongen, og han sa at han hadde en "stor fremtid" innenfor fotballen og at han hadde et potensial til å spille i Premier League. Etter at Chris Hogg forlot Hibernian, ble Hanlon kaptein for laget noen ganger. Hanlon skrev under på en ny kontrakt med klubben i mai 2011. Landslagskarriere. Hanlon var kaptein for det skotske U19-landslaget, og fikk sin debut på det skotske U21-landslaget i en 1–0- seier mot Albania i mars 2009. Hanlon var fast på laget som midtstopper under kvalifiseringen for EM for U21-lag i 2011, som endte i sluttkvalifiseringstap for Island. Hanlon var deretter kaptein for et uerfarent U21-landslag i november 2010 da landslagssjef Billy Stark gjorde forberedelser foran kvalifiseringsspillet for EM i 2013. Han scoret det andre målet i en 3–1-seier for Skottland i en vennskapskamp mot Nord-Irland U21. Slaget om Timor. Slaget om Timor foregikk på Portugisisk Timor og Nederlandsk Timor under andre verdenskrig. Japanske styrker invaderte øya 20. februar 1942 og sto i mot en underbemannet og dårlig utstyrt alliert styrke, kjent som Sparrow Force, som hovedsakelig besto av styrker fra Australia og Nederlandsk Øst-India. Etter en kort men bitter motstand overgav den allierte hovedstyrken seg til japanerene tre dager etter invasjonen. Flere hundre australske kommandosoldater fortsatte kampen som geriljakrigere, de ble etterforsynt av allierte skip og fly med base i Darwin, ca. 650 km sørøst for Timor. Under geriljakampene led japanerene store tap, men klarte til slutt å slå ned geriljamotstanden. Krigføringen varte til 10. februar 1943, da de siste australske troppene ble evakuert. De hadde lykkes å oppholde en hel japansk divisjon på Timor i mer enn seks måneder. Dette hadde forhindret japanerene i å bruke divisjonen ved andre frontavsnitt. På tross av at Portugal ikke var med i krigen var mange østtimorske sivile og portugisiske kolonister aktive i den allierte motstandskampen. Noen av de sivile fortsatte motstandskampen etter at de allierte styrkene hadde blitt evakuert. Titusenvis av sivile døde under den japanske okkupasjonen. Bolstadtunnelen (E16). Bolstadtunnelen er en 387 meter lang veitunnel på i Voss kommune i Hordaland. Brændende kærlighed. Brændende kærlighed med potetmos, stekte baconstrimler og "bløte løk" samt kapers og revne gulerøtter Brændende kærlighed (brennende kjærlighet) er en dansk rett som gjerne serveres på Valentinsdagen. Den består av potetmos, smør og melk eller fløte. En grop blir anrettet i potetmosen som fylles opp med baconterninger som er blitt stekt sammen med noen skiver løk. Det hele drysses over med finhakket persille eller purre og kan evt. garneres med syltede rødbeter. Peter Hill-Norton. Peter Hill-Norton (Født 8. februar 1915, død 16. mai 2004) var sjef for den britiske forsvarsstaben og formann i NATOs militærkomité. Hill-Norton var sønn av en pilot i det britiske Royal Flying Corps og han kom fra en lang rekke marineoffiser på morssiden. Hill-Norton ble innrullert som kadett ved marine-akademiet i Dartmouth i 1929, da han var fjorten år gammel. Hill-Norton tjenestegjorde under den andre verdenskrig som offiser på de britiske konvoiene som seilte gjennom Arktis. Hill-Norton steg raskt i gradene, og han ble forfremmet til kaptein i 1952. Hill-Norton ble også utnevnt til medlem av den britiske adelen og ble gitt tittelen baron. På 1950-tallet tjente Hill-Norton som britenes marine-utsending til Argentina, Uruguay og Portugal mellom 1953 og 1955 før han ble tildelt kommandoen på HMS Decoy under Suezkrisen i 1956. Hill-Norton fikk den prestisjetunge kommandoen over hangarskipet HMS «Ark Royal» i 1959, før han forfremmet til kontreadmiral i 1962. I 1974 ble Hill-Norton utnevnt til leder for NATOs militærkomité, en stilling han hadde frem til han pensjonerte seg fra den britiske marinen i 1977. Breaking Away (film). "Breaking Away" er en prisbelønnet amerikansk dramakomedie og ungdomsfilm fra 1979 regissert og produsert av Peter Yates. Hovedrollene spilles av Dennis Christopher, Dennis Quaid, Daniel Stern, Jackie Earle Haley, Barbara Barrie og Paul Dooley. "Breaking Away" vant Oscar for beste manus, Golden Globe for beste film (komedie/musikal) og BAFTA for beste nykommer på film (Dennis Christopher). Den ble også tildelt en WGA Award av Writers Guild of America. Det kan ellers nevnes av den ble nominert i ytterligere fire Oscar-kategorier, blant annet beste film. Filmen dannet utgangspunkt for en kortlivet TV-serie med samme tittel som gikk på amerikansk TV fra 1980 til 1981. Handling. Amerikansk oppvekstfilm om forholdet mellom vellykkede college ungdom og skoletapere. Filmen kulminere i et 200 runders sykkelrace, prestisjekamp mellom samfunnets "tapere" og "vinnere". Filmens hovedinnhold kan beskrives som en kamp mellom arbeiderklasse og overklasse, mellom fattig og rik, mellom pen og alminnelig og mellom mislykket og vellykket. En vesentlig del handler om Dave. Han er arbeidsløs og racersyklist, og en sterk beundrer av alt italiensk – og i særdeleshet italienske proffsyklister. Denne interessen går hans svært amerikanske far på nervene. Når han får sjansen til å møte dem i en konkurranse viser det seg imidlertid at de er noen råtasser som bruke alle knep for å vinne. Dave blir desillusjonert og den italienske epoken i hans liv forsvinner. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av anmlederne og har fått så mye som 94% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev: «Breaking Away is a wonderfully sunny, funny, goofy, intelligent movie that makes you feel about as good as any movie in a long time». Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale og skrev blant annet: «Man kan iallefall glede seg over troverdige unge skuespillere og regissørens talentfulle ilagte latter og vemod». Den innbrakte over $16 millioner på amerikanske kinoer. Den ble satt opp på norske kinoer vinteren 1980 og ble sendt som Mandagsfilm i 1985 under tittelen "Førstemann ut". Boller i karry. Boller i karry - her servert med agurksalat Boller i karry er en dansk rett som serveres med ris og består av kokte kjøttboller i en tykk saus laget på vannet fra de kokte kjøttbollene, karry, løk, eple og evt. andre ingredienser. Retten som stammer fra omkring 1935 og dermed en ganske gammel oppskrift, er fremdeles en populær spise hos danskene. Johannes Steinhoff. Johannes Steinhoff (født 15. september 1913, død 21. februar 1994) var en høytstående tysk offiser og flyger i det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, under den andre verdenskrig. Etter krigen var han med på oppbyggingen av et nytt Luftwaffe, og ble i 1966 sjef for våpengrenen. Senere ble han utnevnt til formann for NATOs militærkomité. Fra 1932 til 1934 studerte Steinhoff filologi ved universitetet i Jena, før han vervet seg til Kriegsmarine, hvor han i ett år var flykadett. Steinhoff søkte om å bli overført til Luftwaffe i 1936. Etter endt flygerutdannelse ble Steinhoff beordret til Jagdgeschwader 26. Steinhoffs første krigserfaring kom i 1939 i den såkalte Phony War. Der skjøt han ned to Wellington bombefly som deltok i bombingen av Wilhelmshaven. Han deltok i slaget om Frankrike, deretter i slaget om Storbritannia før han ble beordret til østfronten. Steinhoff var også en periode stasjonert på Sicilia og i Tunisia. Sammen med flere høyere offiserer blant flygerne ønsket Steinhoff i krigens sluttfase å fjerne Hermann Göring fra stillingen som sjef for Luftwaffe. De mente Luftwaffe ble vanstyrt. En gruppe offiserer, med Steinhoff og hans venn Günther Lützow i spissen, fikk arrangert et møte med Göring i Berlin i januar 1945. Der konfronterte de riksmarskalken blant annet med hans uttalelser om jagerflygerne i Luftwaffe som feige og late, og om hans avgjørelse om å avsette Adolf Galland som øverste sjef for jagerflygerne. Göring ble rasende, og fjernet offiserene fra deres lederstillinger og beordret dem til aktiv tjeneste eller stabsstillinger. Galland var beordret som sjef for en skvadron, JV-44, med de nye jetflyene Messerschmitt Me 262. Til denne skvadronen kom Steinhoff, som var blitt frabeordret sin stilling som sjef for JG 7, og senere Lützow, som etter «mytteriet» var blitt beordret til en stabsstilling i Italia. I april 1945 skjedde ulykken der Steinhoff fikk sine karakteristiske brannskader i ansiktet. Flyet hans skulle ta av for å avskjære amerikanske bombefly, da et av hjulene traff et hull i rullebanen. Understellet kollapset, og i sammenstøtet med bakken tok flyets drivstoff og ammunisjon fyr. Steinhoff fikk alvorlige brannskader og tilbrakte de neste to årene på sykehus. Han fikk flere arr på tross av omfattende rekonstruktiv kirurgi. Først i 1969 ble øyelokkene hans gjenoppbygd av en britisk kirurg. Etter blant annet å ha arbeidet i et reklamebyrå en periode etter krigen, sluttet Steinhoff seg til Bundeswehr i 1955. Han ble øremerket en stilling i det nye Luftwaffe som skulle opprettes i 1956, og var i 1955 i USA for å sjekkes ut på flytyper som var aktuelle for den nye våpengrenen. I 1966 ble Steinhoff utnevnt til ny flyvåpensjef. Hans forgjenger, Werner Panitzki, trakk seg i protest mot forsvarsministeren, og forbundskansler Ludwig Erhard utpekte Steinhoff, som da var ved NATOs hovedkvarter, til ny «Inspekteur der Luftwaffe». Han satt i denne stillingen til 1970. Da ble han utnevnt til formann for NATOs militærkomité. I forbindelse med denne utnevnelsen, ble han også forfremmet til general. Steinhoff ble skutt ned 12 ganger under krigen, men trengte bare å hoppe ut i fallskjerm en gang. Ettersom han ikke stolte på fallskjermer, forsøkte han alltid så langt som mulig å lande det skadeskutte flyet. Han ble kreditert i alt 176 fiendtlige fly under andre verdenskrig, og mottok Ridderkorset med eikeløv og sverd. Han mottok også militære utmerkelser fra andre land. Steinhoff døde på et sykehus i Bonn 21. februar 1994, som følge av komplikasjoner etter et tidligere hjerteinfarkt, 80 år gammel. Eksterne lenker. Messerschmitt Me 262. Det var fly av denne typen Steinhoff fløy, først i JG 7, deretter i JV 44 Hindbærsnitte. Hindbærsnitte (bringebærsnitte) er en dansk kake bestående av to plater mørdeig på ca. 3-5 millimeter lagt sammen om et tynt lag bringebærmarmelade. Den toppes med et lag hvit glasur og overdrysses med mangefarvet dryss. Den enkle men tradisjonelle kaken har fått en renessanse i Danmark. Zhang Ziping. Zhang Ziping (tradisjonell kinesisk: 張資平, forenklet kinesisk: 张资平, pinyin: "Zhāng Zīpíng", jyutping: "Cheung1 Ji1 Peng4", født i 1893 i Meixian i provinsen Guangdong i Kina, død 2. desember 1959 i Anhui) var en kinesisk forfatter. Han studerte i Japan og tok lisensiatsgrad i geologi. Men han endte opp som forfatter, og grunnla sammen med blant andre Yu Dafu og Tian Han det litterære "Skapelsesselskapet" (Chuangzao she, 創造社) som virket for å fremme litteratur på kinesisk talespråk. Under den andre sino-japanske krig arbeidet han for den projapanske kollaboratoristiske Wang Jingwei-regjeringen i Departementet for jordbruk og gruvedrift, og redigerte senere et tidsskrift for Det sino-japanske kulturselskap. Etter Japans krigsnederlag ble han arrestert av Kuomintangregjeringen for landsforræderi i 1947. I tidlig 1948 ble han dømt til 15 måneders fengsel, og ble løslatt tidlig 1949. Under Folkerepublikken Kinas tidlige år underviste Zhang i geologi i Shanghai og fortsette sitt arbeid som oversetter og forfatter. I juni 1955 ble han arrestert for kontrarevolusjonær virksomhet og i september 1958 ble han dømt tilk tyve års fengsel. I 1949 ble han sendt til en arbeidsleir i Anhui, og der døde han. Shelley Duvall. Shelley Alexis Duvall (født 7. juli 1949 i Houston, Texas) er en amerikansk skuespiller, mest kjent i rollen som Wendy i Stanley Kubricks "The Shining". Point Nepean. Point Nepean er et nes på det sørligste punkt av Mornington-halvøya (ved The Rip, inngangen til Port Phillip bukta) i Victoria i Australia. Det ble oppkalt etter den britiske politikeren og koloniadministratoren Sir Evan Nepean. Kysten og de nærliggende sjøområdene er del av Port Phillip Heads Marine National Park mens landområdet er del av Point Nepean National Park. Cheviot Beach ligger innenfor Point Nepean og er stedet der SS Cheviot sank i 1887 og den australske statsministeren Harold Holt forsvant 17. desember 1967. Historikk. Det finnes arkeologiske spor etter aboriginsk bosetning ved Point Nepean som går 40000 år tilbake. Det finnes 70 registrerte aboriginske funnsteder innenfor Point Nepean National Park. I den første tiden av europeisk bosetning ble det brutt kalk fra kalksteinsklippene ved Point Napean og det finnes to kalkovner fra rundt 1840. Karantenestasjonen ble bygget i 1852 og er den nest eldste intakte karantenestasjonen i Australia. Fra 1878 ble det bygget militære festningsverk ved Point Napean kalt Fort Nepean. Kystartilleriet ble lagt ned etter andre verdenskrig, men området ble brukt til militære formål som offisersskole og sanitetsskole frem til 1985. KNM «Otra». KNM «Otra» var den andre minesveiperen av Alta-klassen. Fartøyet ble satt inn i tjeneste i 1996. Skipet er oppkalt etter elven Otra, som er den største elven på Sørlandet. KNM «Otra» er i likhet med de øvrige fartøyer i Alta-klassen og Oksøy-klassen et såkalt Surface Effect Ship. Det samme prinsippet er brukt i konstruksjonen av Sjøforsvarets nye Skjold-klasse kystkorvetter. Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er der montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir der pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipet vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. Dette medfører at fartøyene i Alta-klassen og Oksøy-klassen er noen av verdens raskeste minerydderfartøyer. KNM «Otra» er per i dag en del av 1. Minerydderskvadron, stasjonert ved Haakonsvern Orlogsstasjon utenfor Bergen. Primæroppgaven hennes er å rydde sjøminer ved hjelp av sonar og sofistikert sveipeutstyr. Skipet kan både sveipe forankrede kontaktminer og miner som er satt til å gå av på akustikk (støy fra fartøy) og magnetisme (magnetfeltet et fartøy representerer), samtidig som det glassfiberskroget minimerer risikoen for at skipet setter av magnetisk miner. Mistral (missil). Mistral i bruk av franske soldater Mistral er et infrarødt målsøkene luftvernmissil laget av det multinasjonale europeiske selskapet MBDA (tidligere av Matra BAe Dynamics). Det er basert på det franske SATCP ("Sol-Air À Très Courte Portée"). Utviklingen begynte i 1974 og den første versjonen kom i 1988 og den andre i 1997. Mistral finnes både i bærbar variant (MANPADS) og utskytningsplatformer for kjøretøy, skip og helikoptere (slik som Aérospatiale Gazelle, Denel Rooivalk eller Eurocopter Tiger). Albert King. Albert King (født 25. april 1923 i Indianola, Mississippi, USA, død 21. desember 1992) var en amerikansk blues gitarist og sanger. Han var Stevie Ray Vaughans gudfar. King største hits inkluderer blant annet «Crosscut Saw» og «Blues at Sunrise». Han har også spilt med Gary Moore på hans album "Still got the blues". I 1983 ble King valgt inn i Blues Hall of Fame. Štadión Lokomotíva. Stadion Lokomotiva (eller Stadion i Čermeľ), er et fotballstadion i Košice, Slovakia med plass til 10 787 tilskuere. Stadionet tilhører klubbene FC Lokomotíva Košice og MFK Košice. Måndalen Idrettslag. Måndalen Idrettslag (stiftet 18. januar 1922) er et idrettslag fra Måndalen i Rauma, Møre og Romsdal, som driver fotball, tennis, klatring, friidrett og skiidrett. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Nigel Henderson. Nigel Stuart Henderson (født 1. august 1909, død i 1993) var en offiser i det britiske Royal Navy som ble utnevnt til formann for NATOs militærkomité. Henderson ble innrullert ved Royal Navy i 1927, da han var atten år gammel. Henderson tjenestegjorde under den annen verdenskrig på forskjellige britiske krigsskip. Etter den andre verdenskrig ble han utnevnt til Storbritannias marineattaché til Roma og i 1951 hadde Henderson kommandoen over det britiske patruljeskipet HMS Protector. Henderson ble utnevnt til kommanderende offiser ved marinestasjonen Bramcote i 1952 og han var kaptein på krysseren HMS Kenya fra 1955. Henderson ble utnevnt til formann i NATOs militærkomité i 1968 og han pensjonerte seg i 1971. Henderson ble blant annet tildelt utmerkelsene Order of the Bath og Order of the British Empire. Robert H. Falls. Robert H. Falls (Født 24. april 1924, død 6. november 2009) var sjef for den canadiske forsvarsstaben og de canadiske væpnede styrker mellom 1977 og 1980. Falls vervet seg til Royal Canadian Air Force i 1942 som pilot, og etter den andre verdenskrig var over ble han overført til Royal Canadian Navy. Falls ble utnevnt til formann for NATOs militærkomité i 1980 og han hadde denne posisjonen frem til 1983. Falls ble senere utnevnt til president for det som i dag heter Canadian Council for International Peace and Security. Falls ble tildelt den militære utmerkelsen Order of Military Merit. Wolfgang Altenburg. Wolfgang Altenburg (født 24. juni 1928 i det som i dag heter Pila, Polen) er en pensjonert tysk general. Altenburg tjenestegjorde som stabssjef for de tyske væpnede styrker, Bundeswehr, fra 1996 til 1999, og han satt som formann for NATOs militærkomité i Brussel mellom 1986 og 1989. Altenburg pensjonerte seg fra det tyske militæret i 1989 og han bosatte seg senere i Bremen. Altenburg er gift og har tre barn. Richard Vincent. Richard Vincent (født 23. august 1931) var sjef for Forsvarsstaben (CDS) i Storbritannia og dermed var han den faglige lederen for den britiske forsvaret. Vincent var oberst og ble utnevnt til formann ved NATOs militærkomité i 1993, en posisjon han hadde frem til 1996. I 1955 giftet Vincent seg med Jean Patterson. Paret hadde to sønner sammen, den ene av dem døde i ung alder, samt en datter. Vincent ble tildelt utmerkelsene Order of the Bath, Distinguished Service Order og Order of the British Empire for hans militære engasjement for Storbritannia. Klaus Naumann. thumb Klaus Naumann (født 25. mai 1939 i München, Tyskland) er en pensjonert tysk general, som var stabssjef i Bundeswehr, det tyske væpnede styrkene, fra 1991 til 1996. Naumann var innsatt som formann i NATOs militærkomité mellom 1996 og 1999. Naumann vitnet mot krigsforbryteren Slobodan Milosevic i Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Ligue 1 2011–2012. Denne sesongen var den 74. sesongen av Ligue 1. Sesongen startet lørdag 6. august 2011 og ble avsluttet søndag 20. mai 2012. Det var en vinterpause fra 22. desember 2011 til 14. januar 2012. De tre nyopprykkede lagene var Évian, Ajaccio og Dijon. Lyefjell (Brokke). Lyefjell er et fjell på Brokke i Aust-Agder. Esalen Institute. Esalen Institute i Big Sur, California ble etablert i 1962 som et senter for personlig utvikling, med støtte i ulike terapiformer. Senteret ble startet av Dick Price (1930–1985) og Michael Murphy (f 1930), og var toneangivende i utviklingen av new age. Fredrik Furuseth Andersen. Fredrik Furuseth Andersen (født 3. mars 1988 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller. Andersen spiller i Fredrikstad-klubben Stjernen Hockey. Han har tidligere spilt for sin moderklubb Sparta Sarpsborg. Christopher Paulsen. Christopher Paulsen (født 14. mars 1989 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller. Paulsen spiller i Fredrikstad-klubben Stjernen Hockey. Han har tidligere spilt for moderklubben Sparta Sarpsborg, svenske Troja-Ljungby, J20, U18 og U20 landslaget. Václav Vondrák. Václav Vondrák (født 22. september 1859 i Dub u Vodňan, død 13. august 1925) var en tsjekkisk slavist og professor ved universitetet i Wien og universitetet i Brno. Vondrák gikk på gymnaset i Prachatice og České Budějovice, før han flyttet til Wien for å studere romansk filologi. Snart vekslet han til slavisk filologi og studerte under Franz Miklosich. Fra 1881 til 1891 var han huslærer, og tok doktorgraden i 1884. Han fikk habilitasjonen i 1894, og ble utnevnt til ekstraordinær professor ved universitetet i Wien i 1903. I 1919 ble han utnenvt til professor ved det nyopprettede Masaryk-universitetet i Brno i den nye staten Tsjekkoslovakia. Filmpolitiet. "Filmpolitiet" er et radioprogram på NRK P3 og et nettsted. Programmet hadde sin første sending 1. august 1998 og er derfor et av kanalens lengstlevende radioprogrammer. Siden oppstarten har det blitt ledet av Birger Vestmo. Etter mange år som radioprogram, åpnet programmet en nettside i 2010. Samtidig økte antallet journalister til fire. Redaksjonen anmelder filmer, spill og tv-serier, skriver om popkultur og kommenterer aktuelle hendelser. Radioprogrammet går hver fredag fra 11 til 13 på NRK P3. Grigorij Andrejevitsj Iljinskij. Grigorij Andrejevitsj Iljinskij (Григо́рий Андре́евич Ильи́нский, født i Sankt Petersburg, død 14. desember 1937 i Tomsk) var en russisk filolog, historiker og arkeolog. Iljinskij gikk ut av universitetet i Sankt Petersburg med gullmedalje i 1898, og underviste der, siden også ved universitetene i Kharkov, Tartu, Saratov, Kazan og Moskva. I 1909 ble han professor, og han tok doktorgraden i 1911 med en avhandling om de bulgarske herskernes diplomer. I 1934 ble han arrestert i forbindelse med slavist-saken, dømt til ti års leiropphold og sendt til Solovkiøyene. Senere ble fengselsstraffen endret til forvisning. I 1936 ble Iljinskij satt fri og bosatte seg i Tomsk, hvor han forvaltet biblioteket i det lokalhistoriske museet. I 1937 ble han arrestert igjen og skutt. De etterlatte vitenskapelige arbeidene hans er gått tapt. Æresbevisninger. Iljinskij ble i 1921 korresponderende medlem av Det russiske vitenskapsakademiet, i 1929 av Det bulgarske vitenskapsakademiet og i 1930 av Det polske vitenskapsakademiet. Jaehoon Ahn. Jaehoon Ahn (født 13. mai 1941 i Pyongyang, Nord-Korea, død 1. juni 2011 i USA) var en nordkoreansk-amerikansk journalist. Ahn flyktet sammen med sin familie fra deres hjem i Pyongyang, hvor hans familie hadde bodd i flere generasjoner, til Sør-Korea i løpet av en natt da Ahn var fem år gammel i håp om å unnslippe kommunismen. I 1960 mottok Ahn en bachelorgrad fra Seoul National University. Ahn pensjonerte seg fra Radio Free Asia i 2007. Ahn arbeidet som undersøkende journalist for Washington Post i USA i mer enn tjuefem år, frem til 1996. Han var også med på opprettelsen av radiostasjonen Radio Free Asia i Korea som ble grunnlagt i 1997. Ahn ansatte også de første journalistene for denne radiostasjonen kort tid etter grunnleggelsen. Ahn satt også som styremedlem i amerikanske komiteen som kjempet for menneskerettigheter i Nord- Korea. Jaehoon Ahn døde av komplikasjoner fra et blødende sår ved et sykehus i Virginia Beach i den amerikanske delstaten Virginia, den 1. juni 2011, i en alder av 70 år. Ahn etterlot seg sin kone, Soonhoon Lee Ahn, som han hadde vært gift med i 42 år, to døtre, Soomie Lee Ahn og Yoomie Lee Ahn, fire søstre og en bror, samt tre barnebarn. Hans far hadde avgått med døden i juni 1997. Tom Ivar Hesbråten. Tom Ivar Ljøstad Hesbråten (født 21. august 1993 i Kongsvinger) er en norsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for Kongsvinger Knights. han har og så spill for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons og Storhamar 2. Han var i Storhamar Dragons i 2011/12 sesongen. Tom Ivar er lillebror til ishockeyspiller Lars Erik Hesbråten. Eric Toogood. Eric Otto Toogood (født 1952) er en norsk friidrettstrener. Han er trener for løpere innen mellom- og langdistanseløp i Sandnes IL. Hans best kjente utøvere er hinderløperen Bjørnar Ustad Kristensen og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen. For hans innsats for disse utøverne ble han i 2010 kåret til "Årets trener" av Friidrettens trenerforening og Friidrettens venner. Roy Hesbråten. Roy Hesbråten er en norsk tidligere ishockeyspiller og nå trener for Kongsvinger Knights. Hesbråten spilte på Kongsvinger på 60, 70 og 80 tallet. Hesbråten er far til ishockeyspillerne Lars Erik Hesbråten og Tom Ivar Hesbråten Simen Standerholen. Simen Standerholen (født 15. oktober 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Fredrikstad. Karriere. Simen Standerholen kom til Fredrikstad FK sitt juniorlag i 2009, og siden utviklet seg stort som fotballspiller. Hans eminente teknikk blir ofte sammenlignet med Ronaldo. Simen tok 19. juni 2011 over drakt nr.19 i FFK, en drakt som Andreas Tegström sist hadde i klubben. Han fikk også debutere da han kom inn med ti minutter igjen å spille mot Odd Grenland samme dag, i en kamp som FFK tapte 0-1. «Samson» (1581). «Samson» var et dansk-norsk orlogsskip som har en meget dunkel bakgrunn, meget få opplysninger er kjent om dette storskipet som hadde et deplasement på 1200 tonn og en bestykning på 62 kanoner. «Samson» som ble levert til den dansk-norske flåten i 1582, skulle ha blitt kjøpt. Men skipshistorikeren Jørgen H. Barfod tror det kan være skipet fra Stjørdal i Norge som var gjort klar for leveranse til København i foråret 1582. Det ble kuttet ned til et koffardiskip i 1600 for en langvarig karriere fram til 1621 som et armert handelsfartøy. «Samson». Dette storskipet var en gallion med en bestykning på 62 kanoner som et av de største orlogsskipene da Frederik II døde i 1588, men meget lite annet er kjent for ettertiden. Det første toktet for dette skipet var i 1583 under ledelse av admiral Laurits Kruse som ledet en eskadre dette året. Bestykningen rommet blant annet tyngre kanoner av typer helkartov og helslange. En "helkartov" eller "hele kartov" kunne ha et kaliber på 18 til 19 cm for prosjektiler på mellom 40 og 48 punds vekt. En "helslange" er en kanon med et meget langt løp med en stykkvekt på 1,4 tonn, med prosjektiler på 6 punds vekt. Det var utrustet flere ganger, blant annet for den berømte «skotske flåten» i høsten 1589 da en eskadre på 11 skip skulle seile med admiralskipet «Gideon» for å føre prinsesse Anna til brudgommen Jakob IV av Skottland. Ekspedisjonen ble hjemsøkte av flere ulykker og sterk motvind som hindret prinsessen fra å komme vestover. Etter å ha stoppet ved Flekkerøy den 1. oktober dro prinsessen til Oslo mens resten av eskadren vendt tilbake til København. Den skotske kongen dro østover med et skip som nådde Oslo så han kunne begynne ekteskapet med den danske prinsessen, det ble feiret bryllup i Oslo den 21. november 1589. «Samson» ble ikke med i det neste årets «skotske flåte» da kongen og hans brud om våren 1590 dro til Skottland. Da Christian IV ble kronet til konge den 29. august 1596 i København, var et stort antall fartøyer oppstilt i en parade utenfor slottet med vaiende flagg mens det ble skutt salutter fra kanonene ombord på skipene. 22 fartøyet deltok i denne paraden, inkludert «Samson» som det tredje største etter «Fortuna» og «Prinsbarken». Alle fartøyene ble ført opp på kroningslisten fra denne dagen. Den unge kongen begynte å gripe inn i administrasjonen bak den dansk-norske flåten, blant annet skulle flere fartøyer avhendes for å kutte ned på omkostningene. «Samson» var valgt for å selges i foråret 1598, men istedenfor ble det kuttet ned til et koffardiskip med redustert besetning i året 1600. Skipet fra Stjørdalen. Et skipsverft var oppført i Stjørdal som het «Styredal» i eldre dokumenter fra slutten på 1500-tallet, som leverte flere orlogsfartøyer til kongen i årene 1577 til 1592. Arbeidet på et stort skip begynte i 1577, og etter flere års arbeid ble skipet ferdigbygget og gjort klart for leveranse i foråret 1582. 130 sjømenn ble sendt nordover til verftet mens skipet som ikke er navngitt for ettertiden, ble utrustet og lastet med mastetrær og tømmer som skulle til det kongelige verftet på Bremerholm i København. I høsten 1582 dro skipet av sted, men kom ikke lengre enn til Møre. Etter å ha blitt oppholdt av høststormene måtte skipet overvintret til det neste året. Siden forsvant alle sporene etter dette skipet som var bygd og sjøsatt fra beddingen på Holmen i Stjørdal. Den danske skipshistoriker Jørgen H. Barfod tror skipet fra Stjørdalen i Trøndelag kan være det kongelige orlogsskipet «Samson». Skipet fra Stjørdal har blitt beskrevet i dokumentene for å være av omtrent samme størrelse som «Fortuna», en stor tredekker med deplasement på 2100 tonn. Dimensjonene på tredekkeren som var sjøsatt og levert i 1566 er kjent; 48,9 meter lengde mellom stevnene og 14,4 meter bredde på skroget. Et brev fra 1582 beskrevet skipet som en «fyrbase» (eldre begrep for artilleriskip), og opplysningene om bestykningen ombord på «Samson» viser at det var konstruert for å kunne bruke de tyngste skipskanoner. Fra 1500-tallet var et stort antall fartøyer bygd og sjøsatt i Norge, men deres navner med få unntak har ikke blitt ført opp på flåtelistene som nesten bare nevner Bremerholmen som opprinnelsessted/byggested. Dermed kunne ikke Barfod gjøre annet enn å komme med en hypotese om at det norske storskipet fra Trøndelag kan være «Samson». Hannu Kangas. Hannu Antero Kangas (født 26. mai 1968) er en finsk friidrettstrener. Han er trener for spydkasteren Tero Pitkämäki. Kangas var også trener for Teemu Wirkkala frem til august 2010. Det finske idrettsforbundet kåret Kangas til årets trener i 2004, 2007 og 2010. Kangas var selv spydkaster med personbeste på 72,48 meter med seniorspydet. Han er utdannet lærer. Idrettslaget Stein. Idrettslaget Stein (stiftet 20. oktober 1886) er et idrettslag fra Hammerfest. Idrettslaget er en sammenslåing av to idrettslag, "Hammerfest Turn og Idrettsforening" (stiftet i 1886) og "Fotballklubben Spark" (stiftet i 1919). Den 3. april 1935 ble klubbene slått sammen til "Idrettslaget Stein". (Det var idrettslegenden Ernst Larsson som foreslo det nye navnet, han tegnet også fotballdraktene og satte farge på dem.) Laget ble et av landsdelens største idrettslag i etterkrigsårene og markerte seg sterkt innenfor en rekke disipliner. I 1991 ble Stein slått sammen med byens andre idrettslag "Hammerfest Idrettsforening" (stiftet i 1953) til HIF-Stein. "Steinhugger'n" var idrettslagets medlemsblad. Hammerfest Idrettsforening. Hammerfest Idrettsforening (stiftet 1953) er en av to store idrettsklubber fra Hammerfest på 1900 tallet. Den ble slått sammen med Idrettslaget Stein (stiftet 1886) til HIF-Stein i 1991. 2. divisjon fotball for herrer 1993. 2. divisjon fotball for herrer 1993 var det tredje øverste nivået i norsk fotball. Den besto av 72 lag fordelt geografisk på seks avdelinger. Dette var siste sesong avdelingene ble benevnt med bokstaver istedet for tall. Vinnerene av hver avdeling,,, og rykket opp til 1. divisjon. De tre siste lagene i hver avdeling, totalt 18 lag, rykket ned til. HIF-Stein. Idrettslaget HIF-Stein (stiftet 20. oktober 1886) er et idrettslag fra Hammerfest i Finnmark. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund. Laget er medlem av sistnevnte gjennom Finnmark idrettskrets. Laget er medlem av de særforbund som årsmøtet bestemmer, og pr. i dag gjelder dette Norges Fotballforbund. Historikk. Klubben ble formelt stiftet den 1. mars 1991 ved en sammenslutning av "Hammerfest Idrettsforening" (stiftet 20. oktober 1886) og "Idrettslaget Stein" (stiftet i 1953), og fikk navnet "Idrettslaget HIF-Stein". Ifølge klubbens vedtekter skal stiftelsesdatoen regnes fra 1886 etter den første av tidligere sammenslutninger i byens idrettsmiljø. Organisatorisk var laget til å begynne med organisert med et hovedstyre på toppen, og undergrupper for turn, volleyball, fotball, håndball, friidrett og ski. Årsmøtet var (og er fortsatt) idrettslaget øverste organ. HIF-Stein ble på ekstraordinært årsmøte den 18. november 1996 omdannet fra et fleridrettslag til et såkalt allianseidrettslag. Dette innebar at hver enkelt undergruppe ble egne idrettslag under paraplyklubben HIF-Stein. Denne modellen skulle gjelde frem til 31. desember 1996. Fra og med 1. januar 1997 var de enkelte grupper som egne klubber å regne med navnet HIF-Stein + idrettsgren. Fra samme dato ble håndballgruppa lagt inn under fotballgruppas styre, mens turngruppa ble lagt under friidrettsgruppa. Dette skulle gjelde som en midlertidig ordning, da gruppene når det måtte være naturlig ut fra interesse og medlemstall skal kunne gå ut å danne egne klubber under alliansen. Hovedstyret ble på årsmøtet den 17. mars 1997 vedtatt oppløst. Samtlige grupper, unntatt fotball, gikk ut og dannet nye klubber med helt nytt navn. Håndball ble lagt ned i 2003. Fotball. Klubben driver hovedsakelig med aldersbestemt fotball, men stiller i samarbeid med Hammerfest Fotballklubb og Indrefjord Idrettslag et lag i 2011 i 4. divisjon. Dette fungerer som et rekrutt/B-lag for Hammerfest Fotballklubbs lag som spiller i 3. divisjon. Bundesliga 2011–2012. Denne sesongen av Bundesliga var den 49. sesongen. Sesongen startet den 5. august 2011 og blie avsluttet den 5. mai 2012. Det ble avhldt en vinterpause som vartee fra 17. desember til 20. januar 2012. De to nyopprykkede lagene var Hertha BSC, Augsburg, mens Borussia Mönchengladbach vant playoff-turneringen og holdt seg i Bundesligaen. Istedgade (København). Istedgade sett fra nummer 98 mod Enghave Plads Istedgade (også kalt "Strassen") er en gate i København, som begynner ved Københavns hovedbanegård og løper parallelt med Vesterbrogade ut til Enghave Plads og Enghaveparken. Strekningen fra Gasværksvej til Enghave Plads er rik på forretninger og cafeer. Gaten er sammensatt og mangfoldig og er et av de steder i København, hvor det er liv hele døgnet. Vesterbro i alminnelighet og Istedgade i særdeleshet er i løpet av de senere år blitt attraktivt for unge og ressursssterke borgere, oftest barnefamilier, som imot tidligere tiders trend har valgt å bli boende i byen i stedet for å flytte til forstad og enebolig. Strekningen fra hovedbanegården og til Gasværksvej og sidegatene er preget av hoteller og butikker som selger pornografi og sexleketøy. Foruten mange turister holder her også en del gateprostituerte til, likesom narkomane, alkoholikere og hjemløse. Til støtte for disse finnes bl.a. Mariatjenesten ved Mariakirken og Mændenes Hjem. Gatens historie med rot i den klassiske arbeiderklasse står i kontrast til nutidens dyre istandsatte leiligheter og moderne byliv. Gaten var før byfornyelsen på nittitallet preget av spekulasjonsbygging med små leiligheter av dårlig kvalitet og den sosiale armod var stor. Parolen "“Istedgade overgiver sig aldrig”" stammer fra de store folkestreiker sommeren 1944 under okkupasjonen. I flyveblader, som ble kastet ut av vinduene i de øverste leiligheter, hånte man tyskerne med teksten: "“Rom og Paris kan I ta' – men Stalingrad og Istedgade overgiver sig aldrig”". Jason Day. Jason Day (født 12. november 1987) er en australsk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Day ble profesjonell i 2006, og fikk snart spille på PGA-touren takket være sponsorinvitasjoner. Han klarte cuten i fem av sine seks første turneringer, og i en av disse fikk han en ellevteplass. Likevel klarte han ikke å få spilleretter på PGA-touren for 2007-sesongen gjennom PGAs kvalifiseringsskole, men måtte nøye seg med spill på den mindre lukrative Nationwide Tour. På denne touren vant han Legend Financial Group Classic, og ble den yngste vinner på noen av PGAs tourer noensinne. Han endte høyt nok på pengelisten til å få spillerett på PGA-touren i 2008. 2008 ble en dårlig sesong, der han endte på 127. plass på pengelisten, og fikk med det kun begrenset spillerett for 2009. Denne sesongen ga en annenplass i Puerto Rico, han klatret til 69. plass på pengelisten, og han fikk full spillerett i 2010. Den første seieren på PGA-touren kom i 2010, da han vant HP Byron Nelson Championship. I løpet av sesongen ble det også en delt 10. plass i PGA Championship. Hans gode spill i major-turneringer fortsatte i 2011, med annenplasser både i Masters (delt) og US Open. Eksterne lenker. In May 2010, he became the youngest Australian to win a PGA Tour event, winning the HP Byron Nelson Championship.[7] Day gained entry into the 2010 Open Championship after Greg Norman withdrew. He ended the 2010 season ranked 21st on the PGA Tour money list. At the 2011 Masters Tournament, Day birdied the last two holes, but came up two strokes short of eventual winner Charl Schwartzel. Day tied for second with Adam Scott and at -12 set the Masters record for the lowest score by a first time participant. This was Day's best performance in a major championship and at certain points during the final round he was tied for the lead before eventually falling just short. Symfoni nr. 8 (Mahler). Symfoni nr. 8 i Ess-dur er et klassisk korverk av Gustav Mahler. Fordi den krever en omfattende besetning, har den fått tilnavnet «Symfonien for ett tusen», til tross for at symfonien ikke alltid blir fremført med så mange som tusen instrumentalister og sangere. Verket ble komponert ved Maiernigg i det sørlige Østerrike sommeren 1906. Symfonien var den siste av Mahlers arbeider som ble oppført i hans levetid, og høstet stor suksess da den ble urfremført i München den med komponisten selv som dirigent. Historie. Å forene symfonisk instrumentalmusikk med sang hadde vært et kjennetegn på Mahlers tidlige verker. I «midtperioden» av hans komponistkarriere etter 1901 hadde han derimot skiftet kurs og skrevet tre rent instrumentale symfonier. I den 8. symfonien, som markerer avslutningen av denne midtperioden, vendte han tilbake til å kombinere orkester- og vokalmusikk i én symfonisk ramme. Symfoniens form er ukonvensjonell. I stedet for en normal oppbygning med forskjellige satser, er den bare delt inn i to deler. Del én er bygget over en kristen hymne skrevet til pinsehøytiden fra det niende århundre, "Veni creator spiritus" ("«Kom, Hellig Ånd med skapermakt»"), mens musikken i del to er skrevet til ordene i sluttscenen i Goethes "Faust". De to delene er bundet sammen gjennom en felles idé, troen på forløsning gjennom kjærlighetens makt, noe som kommer fram gjennom musikalske temaer som går igjen i begge delene. Mahler hadde fra begynnelsen av vært overbevist om at symfonien var betydningsfull. I sin åttende symfoni uttrykker han tiltro til den udødelige menneskelige ånd, og bryter med det med den pessimismen som hadde preget mye av hans tidligere musikk. Den første tiden etter Mahlers død ble symfonien fremført forholdsvis sjelden. Men fra midten av 1900-tallet og framover har den blitt satt opp regelmessig i konserthaller over hele verden, og den har også blitt spilt inn en rekke ganger. På tross av verkets brede popularitet har moderne kritikere delte meninger: Noen har vanskeligheter med den optimistiske stemningen i verket og finner den mindre overbevisende, mens andre betrakter den som kunstnerisk og musikalsk mindreverdig i forhold til Mahlers andre symfonier. På den annen side har den også blitt sammenliknet med Beethovens niende symfoni, og blitt sett på som et av de definerende kunstverkene for menneskeheten i sitt århundre. Bakgrunn. Gustav Mahler i 1909Sommeren 1906 hadde Mahler vært direktør for Wiens statsopera i ni år. I denne perioden hadde han hatt for vane å forlate Wien hver sommer når operaen stengte for sesongen. I disse sommerferiene vidde han seg fullt til komposisjon. Siden 1899 hadde hans faste feriested vært Maiernigg, nær feriebyen Maria Wörth i Kärnten, sør i Østerrike, hvor Mahler hadde bygget en villa med utsikt mot Wörthersjøen. I disse fredfylte omgivelsene gjorde Mahler ferdig sin fjerde, femte, sjette og sjuende symfoni, samt Rückert-Lieder og sangsyklusen "Kindertotenlieder" («Sanger for de døde barn»). Fram til 1901 hadde Mahlers komposisjoner vært tungt influert av den tyske folkevisesamlingen "Des Knaben Wunderhorn" ("«Ynglingens magiske horn»"), som han han hadde blitt kjent med første gang rundt 1887. Musikken fra Mahlers mange "Wunderhorn"-arrangementer er avspeilet i hans andre, tredje og fjerde symfoni, som alle krever både en vokal og instrumental besetning. Men fra omkring 1901, når han går inn i midtperioden av sin komponistkarriere skifter Mahlers musikk karakter. Nå er det de mer alvorlige diktene til Friedrich Rückert og ikke Wunderhornsamlingen som er hovedkilde til inspirasjon. Sangene er mindre folkemusikkinspirerte, og preger heller ikke symfoniene i så stor utstrekning som de gjorde før. I denne perioden ble femte, sjette og sjuende symfoni skrevet. De er alle rene instrumentalverker. Mahlerforskeren Deryck Cooke beskriver dem som mer strengt symfoniske, med en barsk, rett-på-sak-karakter og en granittaktig hardhet i orkestreringen. Mahler ankom Maiernigg i juni 1906 med partituret til sin sjuende symfoni. Han hadde planlagt å bruke tiden på å revidere orkestreringen i denne symfonien mens han ventet på at han skulle få en idé til et nytt verk. Komponistens kone Alma Mahler skriver i sine memoarer at han var plaget av manglende inspirasjon en fjorten dagers tid før det løsnet. Mahler selv derimot gjengir begivenhetene slik at han allerede på den første feriedagen ble grepet av sterk inspirasjon, og dermed kastet seg umiddelbart ut i arbeidet med det som skulle bli hans åttende symfoni. Komposisjonsprosessen. Mahlers komposisjonshytte i Maiernigg hvor den 8.symfonien ble skrevet sommeren 1906 Men i Mahlers senere kommentarer til tilblivelsen av verket kommer det fram at denne fire satsers planen fikk en relativt kort levetid. Mahler erstattet raskt de siste tre satsene med én enkelt seksjon, som i det vesentlige består av en dramatisk kantate, basert på avslutningsscenen i Goethes "Faust", del II som skildrer hvordan tittelpersonen til slutt oppnår frelse og forløsning ved at flere hellige kvinneskikkelser går i forbønn for han. Mahler hadde lenge hatt ambisjoner om å skrive musikk til slutten av "Faust"-eposet, og ønsket etter sigende «å gjøre det på en ganske annerledes måte enn de forsiktige og søtladne versjonene som tidigere var blitt laget.» Mahler ga ingen eksempler på hvilke tonesettinger han misbilliget. Men det finnes mange mulige verk han kan ha tenkt på. I "Faust in Music" (University i Pittsburgh, 1916), gir Coit Roscoe Hoechst mer enn et dusin eksempler på tonesettinger av "Faust", med renommerte komponister som Gounod, Spohr og Berlioz på listen. Mahlers 8. symfoni er for øvrig ikke med her. Til sin biograf Richard Specht nevner Mahler ikke noe om den originale fire satsers planen. I følge Specht fortalte Mahler at han hadde fått en plutselig visjon av hele verket etter at han hadde valgt å benytte "Veni Creator"-hymnen: «Jeg så hele stykket umiddelbart foran øynene mine, og trengte kun å skrive det ned som om det ble diktert til meg.» Hele verket ble skrevet på rekordtid i et frenetisk tempo. Symfonien var i all hovedsak gjort ferdig til midten av august, selv om Mahler var fraværende i en uke for å dra på Salzburgfestivalen. Selv om det finnes visse tillegg og endringer i partituret, er det ikke spor i originalmanuskriptet av slike omfattende endringer og omskrivninger som Mahlers tidligere symfonier hadde gjennomgått i forbindelse med at de ble klargjort for fremføring Mahler begynte å komponere musikken til "Veni creator"-hymnen uten å vente på at den nøyaktige teksten skulle bli tilsendt han fra Wien. Da teksten ankom, passet likevel i følge Alma Mahler «den komplette teksten eksakt med musikken, på en intuitiv måte hadde han (Mahler) komponert musikk som passet med alle tekstversene.» Musikkforskeren Donald Mitchell har en betenkning til denne erindringen, og antar at Mahler neppe var ferdig med hele satsen på det tidspunktet han fikk teksten, slik at det bare var et slikt intuitivt samsvar «så langt som Mahler hadde kommet i komponeringen da teksten ankom.» På grunn av kompleksiteten og omfanget av satsen er det nemlig etter Mitchells syn umulig å akseptere påstanden om at den ble komponert i sin helhet uten tilgang på teksten. Ved å ha vokalelementer ikke bare mot slutten eller i utvalgte partier, men som en gjennomgående del i hele stykket, var Mahlers åttende den første komplette korsymfonien som var blitt skrevet. Mahler var ikke i tvil om at symfonien var epokegjørende. Han kalte den for det største han noensinne hadde gjort, og beskrev sine tidligere symfonier bare som preludier til den. «Forsøk å forestill deg gjenklang og spill fra hele universet, det er ikke lenger sang av menneskestemmer, men av planeter og stjerner som roterer», er et annet Mahlerutsagn om symfonien. Mahler beskrev også symfonien som sin «gave til nasjonen, et stort gledesbudskap.» Orkesterinstrumentariet. Symfonien er skrevet for et svært stort orkester. Dette er i tråd med Mahlers idé om verket som et nytt symfonisk univers, der en en rekke ulike stiler blir kombinert og der helheten fremstår som en syntese av symfoni, kantate, oratorium, motett, og lied. Musikkforskeren Henry-Louis De La Grange kommenterer: «For å gi inntrykk av sin kosmiske visjon, var det nødvendig å overskride alle tidligere kjente begrensninger og dimensjoner.» Instrumentariet som kreves er likevel ikke så stort som det som blir brukt i Arnold Schoenbergs oratorium Gurre-Lieder, fullført i 1911. Treblåserseksjonen i den åttende symfonien består av fire vanlige fløyter, to piccolofløyter, fire oboer, et engelsk horn, tre Bb-klarinetter, minst to Eb-klarinetter, en Bb-bassklarinett, fire fagotter og én kontrafagott. Messingblåserseksjonen inkluderer åtte horn, fire trompeter, fire tromboner, samt tuba pluss et separat plassert ensemble med tre tromboner, fire trompeter (den første kan bli doblet). Perkusjonsseksjonen består av to sett med pauker, cymbaler, basstromme, tamtam, triangel, og rørklokker. Mahler la også til et klokkespill under de siste øvelsene før premieren. I tillegg til disse instrumentene kreves det et orgel, et harmonium, et piano (som også ble lagt til under de siste øvelsene), minst to harper (fire er anbefalt), et celesta, og minst én mandolin (helst flere). For oppføringer i meget store haller anbefalte Mahler i tillegg at førstestemmen i hver av treblåserseksjonene skulle bli doblet og antall strykere utvides. Kor og vokalstemmer. Kor og vokalstemmene består av to firstemte blandakor, et barnekor og åtte solister (tre sopraner, to alter, tenor, baryton, og bass). I del II har solistene roller hentet fra Goethes "Faust." Se tabell. I De La Granges kommentarer til verket pekes det på det bemerkelsesverdige høye registeret sopranstemmene er lagt i, både for solistene og for korsangerne. Altstemmen blir karakterisert som kort og ubemerkelsesverdig, tenorstemmen i del II derimot som både omfattende og krevende. Ved flere anledninger må tenorstemmen komme fram gjennom korpartier, slik at tenoren må synge med et svært høyt volum. I bass-stemmen er det særlig de store melodiske løpene i Pater Profundus-rollen som kan by på tekniske utfordringer. Urframføringen. En billett til urframføringen av Mahlers åttende symfoni den 12.september 1910 Mahler inngikk en avtale med impressarien Emil Gutmann om å urframføre symfonien i løpet av høsten 1910. Han angret snart på denne avtalen, og uttrykte frykt for at Gutmann skulle gjøre framføringen om til et «katastrofalt Barnum og Bailey-show». (Mahler siktet her til sirkuskompaniet). Forberedelsene begynte tidlig på året, med utvelgelsen av kor fra sangforeningene i München, Leipzig og Wien. München Zentral-Singschule stilte med 350 elever til barnekoret. Bruno Walter, Mahlers assistent ved Statsoperaen i Wien, hadde ansvaret for å engasjere og forberede de åtte solistene. Gjennom våren og sommeren øvde deltakerne fra de ulike sang og musikk-kreftene hver for seg i sine respektive hjembyer. Tidlig i september samlet de seg i München til tre fulle dagers avsluttende fellesøving ledet av Mahler selv. Hans unge assistent Otto Klemperer kommenterte senere i forbindelse med de mange endringene Mahler gjorde i partituret under øvelsene: «Han etterstrebet alltid mer klarhet, mer og mer dynamisk kontrast. På et tidspunkt under prøvene snudde han seg mot oss og sa: Hvis noe etter min død ikke høres riktig ut, så ta og forandre det! Dere har ikke bare rett til å gjøre det, men også plikt»' Gutmann hadde leid den nylig bygde Neue Musik-Festhalle nær Theresienhöhe (nå en del av Deutsches Museum) til premieren som var fastsatt til 12 september. Denne enorme hallen hadde en kapasitet på 3200 personer. For å fremme billettsalget og skape oppmerksomhet brukte Gutmann kallenavnet «Symfonien for et tusen» i markedsføringen. Til tross for at Mahler mislikte det har dette navnet har blitt hengende ved som en populær betegnelse på symfonien. Om det faktisk var mer en tusen utøvere i urframføringen i München er likevel usikkert. De La Grange opererer med et kor på 850 sangere (inkludert 350 barn), 157 instrumentalister og 8 solister, noe som totalt blir 1,015. Men i følge Jonathan Carr er det ting som tyder på at ikke alle koristene fra Wien nådde fram til hallen i tide, og at antallet utøvere derfor ikke nådde tusen Blant de mange celebritetene som var tilstede under den utsolgte premieren var komponistene Richard Strauss, Camille Saint-Saëns og Anton Webern; forfatterne Thomas Mann og Arthur Schnitzler; samt datidens ledende teaterdirektør Max Reinhardt. Tilstede blant publikum var også den 28-år-gamle britisk-fødte Leopold Stokowski, som seks år senere ledet den første framføringen av symfonien i USA Mahlers nye symfonier hadde tidligere fått en blandet mottagelse. Urframføringen av den 8 symfonien derimot ble en ubestridt triumf; da sluttakkordene døde vekk var det stille en kort stund før applausen, som varte i 20 minutter, brakte løs. Tilbake på hotellet mottok Mahler et brev fra Thomas Mann,som beskrev komponisten som «den mannen som jeg tror uttrykker kunsten av i dag i sin mest dyptpløyende og sakrale form.» I følge kritikeren og komponisten Julius Korngold varte urframføringen på symfonien i 85 minutter. Universal Editions, utgiveren av symfonien, opererer med en spillelengde på 90 minutter. Det gjør også Mahlers biograf Kurt Blaukopf. Kritikeren Michael Kennedy anslår derimot «omtrent syttisyv minutter». En typisk moderne innspilling, Deutsche Grammophons versjon dirigert av Claudio Abbado fra 1995, har en spilletid på 81 minutter og 20 sekunder. Framføringen av den åttende var siste gang Mahler fikk oppleve en urframføring av en av sine egne komposisjoner. Åtte måneder etter suksessen i München, døde han i en alder av 50år. Hans siste verker "Das Lied von der Erde" («Jordens sang»), hans niende symfoni og hans ufullendte tiende symfoni — ble alle først fremført etter hans død. Kilder. Symfoni nr.8 (Mahler) «Galion de Guise». «Galion de Guise» var et fransk orlogsskip bygd i Holland for den franske hertugen av Guise i 1620. Denne gallionen trolig er selve forbildet for det svenske regalskipet «Vasa» sjøsatt i 1627, ettersom skipsbyggemester Henrik Hybertssons bror Arent de Groot hadde en avbildning og en bestikk av dette skipet under forhandlingene med kong Gustav II Adolf i 1624. «Galion de Guise» skal være omtrent av samme størrelse som «Vasa» som en stor todekker med en tung bestykning på 48 til 62 kanoner. Under et sjøslag i 1642 ble «Galion de Guise» senket med nesten hele besetningen. «Galion de Guise». Det fransk storskipet med to gjennomgående kanondekker var bygd for den femte hertugen av Guise, Charles (1571–1640) som ble kjent som en dyktig admiral for det franske kongedømmet som fram til kardinal Richelieus opprettelse av den permanente franske marinen i 1624 var delt i fire autonome admiraliteter. Charles av Guise som var guvernør i Provence, sannsynligvis tilhørte "Provence-admiralitetet" som sjøoffiser og deretter admiral. Han ble forfremmet til sjef for den franske marinen i 1621. Storskipet som bare er kjent som «Galion de Guise», som oversettes til norsk som «hertugen av Guises gallion», ble bestilt i et skipsverft i Amsterdam den 29. mai 1618 av den franske marinen. Kjølstrekkingen hendt i desember 1619, og det var ferdigbygget ved mai 1620. Utseendet av denne gallionen er ikke kjent for ettertiden, men flere avbildninger fra den franske konge Ludvig XIIIs regjeringstid (1610–1643) deriblant et kobberstikk av kunstneren Henry Hondius i Amsterdam viser skip som ikke er sikkert identifisert av skipshistorikerne. Dette skipet som ble levert til hertugen av Guise, ble det største krigsskipet under det franske marineflagget i Middelhavet med et deplasement på mellom 800 og 1 000 "tonneau" (979 kg per tonneau), en lengde på over 134 fot ("pied du Roi" på 0,324 m/324,84mm) eller 43,4 meter på kanondekket fra stevn til stevn og en kjøllengde på 108 fot eller 35 meter. Deplasementet har blitt beregnet til 1 200 tonn. Bestykningen ifølge en inventarliste for «Galion de Guise» fra George Fourniers bok "Hydrographie" trykket i 1667 besto av 48 bronsekanoner, fordelt på 14 36-punds, 2 24-punds, 26 18-punds og 3 8-punds samt 3 4-punds kanoner etter vekten på prosjektilene. Vekten av en bredside skal være på 565,5 pund eller "livre." (489,5 gram per livre) «Galion de Guise» var det største krigsskipet i den franske middelhavsflåten fra 1622 til 1642. Dette skipet var brukt flere ganger som admiralskip fram til tredagersslaget ved Barcelona 1. til 3. juli. Under dette slaget i den fransk-spanske krigen (1635–1649) ble skipet ødelagt med et tap av 510 liv inkludert admiral Hercule de Cangé. Arent de Groot og «Vasa». Protokollet fra sjøforklaringen viser at man hadde et eksisterende fartøy som modell for planleggingen og byggingen av «Vasa» under forhandlingene som sluttet med at den første kontrakten ble undertegnet den 23. desember 1624 mellom Hybertsson og admiralitetet. Men en ny kontrakt undertegnet den 10. januar 1625 mellom kongen, Hybertsson og de Groot erstattet den første kontrakten fra julen. Admiralitetet og skipsbyggemester Hybertsson opprinnelig hadde tenkt seg to store skip med 136 fots lengde mellom stevnene og 34 fots bredde, men i den nye kontrakten det ble forandret om til 128 fots lengde i kjølen og den samme bredde. Det kan ha hendt i forbindelse med et møte mellom brødrene og kongen hvor bildet av «Galion de Guise» og bestikken om dimensjonene på det franske krigsskipet var vist fram. Hvis de Groot hadde kunnskap om proporsjonene på «Galion de Guise», måtte det regnes om fra fransk fot eller hollandsk fot til svensk fot (0,297 m). Dermed ble ikke de to skipene, «Galion de Guise» og «Vasa» helt lik. Etter bergningen av «Vasa» i 1961, ble protokollet brukt som utgangspunkt av Georg Hafström for en omfattende studie av bakgrunnen for de Groots erklærninger, "Utblickar kring tillkomsten av skeppet Wasa" utgitt i 1968. Med denne studien forsøkt Hafström å spore opp det aktuelle skipet som skal ha fungert som modell for regalskipet «Vasa», og fant fram det berømte kobberstikket av Henry Hondius i Amsterdam som viser et fransk orlogsskip under tittelen "«Navire Royale faiete en Hollande 1626»". Dette orlogsskipet sannsynligvis fremstiller «Saint Louis», som hadde en lengde på 148,3 fot eller 43,7 meter mellom stevnene, men med mindre deplasement ned til rundt 1 000 tonn i sammenligning med den noe større «Galion de Guise». Fram til Jan Glete oppdaget «Galion de Guise»s eksistens i sin studie "Kontrakt, bestick och dimensioner: Vasa och de stora skeppsbyggnadskontrakten under Gustav II Adolfs tid" i 2002 var «Saint Louis» ansett som det mulige forbildet for «Vasa», men også at de Groot kan ha forsøkt å føre kommisjonen bak lyset ved å komme med usannsynlige opplysninger under forhøret. Det franske krigsskipet ble kjølstrekket i 1626, og var allerede i november det samme året gjort klart for leveranse. Ettersom kontrakten mellom kongen og brødrene var undertegnet i januar 1625, hadde de Groot ikke sett dette skipet på egenhånd i forveien, og som måtte ha lyvet under forhøret. Glete med hans studie i 2002 viser at de Groot kom med sannheten da han sverget å ha sett dette skipet, som trolig er identifisert som «Galion de Guise». Sammy Alex Mutahi. Sammy Alex Mutahi (født 1. juni 1989 i Nyeri) er en kenyansk langdistanseløper, som spesialiserer seg på 5000 meter. Hans fremste medalje til nå er bronse ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Han begynte å markere seg i 2008, da han ble nummer tre på 10.000 meter ved det kenyanske juniormesterskapet. I 2009-sesongen fikk han flere gode plasseringer i World Athletics Tour-løp, bl.a. andreplass på 5000 meter ved Aviva London Grand Prix i London og tredjeplass på 3000 meter ved Herculis-stevnet i Monaco. I september fikk han tredjeplass på 3.000 meter ved IAAF World Athletics Final i Thessaloniki. I 2010 vant han sin første store internasjonale medalje, da han fikk bronse på 3000 meter ved VM i friidrett innendørs i Doha, bak Bernard Lagat og Sergio Sánchez. Saterfrisisk. Saterfrisisk, også kjent som Saterland-frisisk eller saterlandsk, er den siste levende dialekta av det østfrisiske språket. Det er nært beslekta med de andre frisiske språka. Saterfrisisk snakkes av rundt 2000 mennesker Saterland i distriktet Cloppenburg nordvest i Tyskland. San Antonio del Táchira. Grensebrua Simón Bolívar med San Antonio del Táchira øvesrt i bildet San Antonio del Táchira er en by vest i Venezuela, ved grensa til Colombia. Den befinner seg i Bolívar kommune i delstaten Táchira. Noen kilometer på den andre sida av grensa ligger den colombianske byen Cúcuta. San Antonio hadde 48 171 innbyggere i 2001. To kilometer nordøst for byen ligger Juan Vicente Gómez internasjonale lufthavn. Tres Fronteras. Tres Fronteras («Tre Grenser»; portugisisk: "Três Fronteiras") er et område i Amazonasregnskogen hvor grensene til Colombia, Brasil og Peru møtes. Ved trippelgrensa ligger byene Leticia (Colombia), Tabatinga (Brasil) og Santa Rosa de Yavari (Peru). Sultepec. Villa de Sultepec de Pedro Ascencio de Alquisiras Sultepec er en kommune sørvest i den meksikanske delstaten México. Den hadde 25 809 innbyggere i 2010. Arealet er på 552,52 km², og den er dermed blant de største kommunene i delstaten. Sultepecs administrasjonssentrum er Villa de Sultepec de Pedro Ascencio de Alquisiras. Navnet Sultepec kommer fra nahuatl "Zultepetl" eller "Zolatepeth", som betyr «Vaktelåsen». Ocoyoacac. Ocoyoacac er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den hadde 61 805 innbyggere i 2010. Kommunens areal er på 402,52 km². Den grenser til Det føderale distriktet i øst, og utgjør en del av storbyområdet ZMCM. Adrian Edmondson. Adrian Edmondson (Født 24. januar 1957 i Bradford, West Yorkshire) er en engelsk komiker, forfatter, regissør, skuespiller og musiker. Som barn flyttet Adrian sammen med familien sin til en rekke forskjellige land, inkludert Kypros, Bahrain og Uganda, hvor hans far var en lærer i de væpnede styrkene. Edmondson studerte ved Pocklington School i Yorkshire fra 1968 til 1975 og senere begynte han ved University of Manchester for å studere drama og skuespill. Edmondson er trolig best kjent for hans komiske roller i TV-serien The Young Ones (1982–1984) og Bunn (1991–2003), som han også skrev manus og regisserte sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Rik Mayall. Den 11. mai 1985 giftet Edmondson seg med Jennifer Saunders, som han har tre døtre: Eleanor, Beatrice og Frøya, sammen med. Edmondson opptrådte i 1990 på The Rocky Horror Show. Edmondson var med på å grunnlegge bandet The Bad Shepherds i 2008 som blant annet spilte gamle klassikere på tradisjonelle instrumenter. Bandet har gitt ut to album og gjennomførte en turne i 2009, og spilte på steder som Trowbridge Village Pump Festival. Edmondson var med på å lage åpningsmelodien til TV-serien Absolutt fabelaktig. Pedro Passos Coelho. Pedro Passos Coelho (24. juli 1964 i Coimbra) er en portugisisk politiker og økonom, og er for tida landets statsminister. Passos Coelho er leder for Partido Social Democrata, et sosialliberalt parti. Han er utdannet økonom fra Universidade Lusíada de Lisboa og har vært leder av sin partigruppe i Assembleia da República. Den 21. juni 2011 blei han innsatt som Portugals statsminister, i det regjeringen Passos Coelho kom til makta etter parlamentsvalget i Portugal 2011. Roatán. Roatán er en øy som ligger blant Islas de la Bahía departmentet i Honduras. Roatán er den største av øyene i øygruppen og er 60 km lang og mindre enn 8 km bred på det bredeste. Den ligger plassert i mellom de to øyene Útila og Guanaja. Roatán var tidligere kjent ved navnene Ruatan og Rattan. Øya består av to kommuner, Jose Santos Guardiola (oppkalt etter en tidligere president av Honduras) i øst og Roatán i vest, som også inkluderer øygruppen Cayos Cochinos. Den største bosettingen på Rotán er Coxen Hole, som er den viktigste bosetningen i kommunen Roatán. Andre landsbyer er French Harbour, West End, og Oak Ridge (som er den viktigste bosetningen i kommunen Jose Santos Guardiola). Roatán ligger ved det mesoamerikanske barriererevet som er det største barriererevet i det karibiske hav og det nest største i verden etter Great Barrier Reef i Australia. Turisme er den viktigste inntektskilden i Roatán. Fiske er også en viktig inntektskilde på øya. Beiyanghæren. Beiyanghæren (tradisjonell kinesisk: 北洋軍; pinyin: "Běiyáng-jūn"; «nordhavshæren», fra regionsbetegnelsen Beiyang) var en slagkraftig kinesisk hær etter vestlig modell opprettet av Qing-dynastiet mot slutten av 1800-tallet. Den var sentral i en generell reorganisering og modernisering av Kinas militærsystem. Beiyanghæren spilte en viktig rolle i kinesisk politikk i minst tre årtier, ja på en måte helt frem til 1949. Den muliggjorde Xinhairevolusjonen i 1911, og da den etterpå delte seg i krigsherrefraksjoner (først og fremst Beiyangklikken, 北洋軍閥; "Běiyáng jūnfá", men etterhvert også flere slike militærklikker) innledet dette en periode med regionale splittelser. Navnet viser til regionen Beiyang i Nordkina, ikke fordi hæren hadde dette som sitt kjerneområde (noe den til å begynne med forsåvidt hadde), men fordi den opprinnelig var blitt dannet ved hjelp av tollinntekter fra nordkinesiske tollstasjoner. De første årene (til 1900). Beiyanghæren utsprang fra Li Hongzhangs Huai-hær (oppkalt etter elven Huai, som først ble satt inn i kamp under Taipingopprøret. Til forskjell fra Qing-dynastiets tradisjonelle styrker, den grønne standart eller bannerstyrkene, var Huaihæren for det meste en militshær basert på personlig (i stedet for institusjonell) lojalitet. Huaihæren ble utstyrt med dels tradisjonelle, dels moderne våpen. Dens opphavsmann, mandarinen og statsmannen Li Hongzhang, benyttet toll- og skatteinntekter fra de fem provinser han hadde kontroll over i 1880- og 1890-årene for å modernisere segmenter av Huaihæren og for å bygge en moderne flåte (Beiyangflåten). Omtrent samtidig ble det vanlig å benytte betegnelsen Beiyanghæren om de militære landstyrker under hans kontroll. Første kinesisk-japanske krig, kart over slag og troppebevegelser Før midten av 1890-årene var Beiyanghæren blitt til den beste regionale troppeformasjon Kina kunne stille i felt. Under Den første sino-japanske krig (1894–1895) var det bare den som dro i felt, uten støtte fra landstyrker fra andre provinser. Men de bedre utrustede japanske styrker til lands og til vanns klarte relativt lett å beseire både Beijanghæren og Beiyangflåten. Krigen mellom Kina og Japan startet offisielt den 1. august 1894, selv om det allerede hadde vært noen maritime trefninger. Den moderne japanske hæren slo den dårlig utstyrte kinesiske i en rekke slag rundt Seoul og Pyongyang på Koreahalvøya og presset kineserne nordover. Den 21. november hadde de japanske styrkene rykket frem til og tatt den Port Arthur (i dag har byen navnet Dalian). Etter at kinesernes flåte også ned nederlag i to store slag, trengte i februar 1895 japanske tropper videre inn i Mandsjuria. Maktesløs overfor rekken av nederlag undertegnet Kina den 17. april 1895 en fredsavtale i Shimonoseki i Japan. I Shimonosekitraktaten ble kineserne tvunget til å avstå en rekke territorier, blant annet Taiwan og deler av Nordkina. Under Yuan Shikai (1901–1908). Li Hongzhang døde i 1901. Han ble etterfulgt av Yuan Shikai; han ble ny guvernør av Zhili og minister av Beiyang (北洋通商大臣). Yuan var i 1895 allerede blitt gitt kommandoen over en styrke på brigades størrelse, kalt Den nye hær. Hans stjerne hadde senere steget i keiserhoffet da han i 1989 forpurret et kupp. Mange av hans offiserer i Den nye hær skulle senere bli ledende skikkelser under krigsherretiden. Blant dem var Zhang Xun (som prøvde å gjeninnføre Qing-dynastiet i 1917), Xu Shichang (president av Republikken Kina 1918–22), Cao Kun (president 1922–24 og leder av den krigsherrefraksjonen Zhiliklikken), Duan Qirui («statsminister» i mye av perioden 1916–20 og leder av Anhuiklikken) og Feng Guozhang (president 1917–18 og grunnlegger av Zhiliklikken). Den gamle hovedbygningen i militærakademiet i Baoding. Yuan Shikai hadde overoppsynet over den gradvise reform av Qingstyrets militære institusjoner etter 1901. Han grunnla i 1902 militærakademiet i Baoding, som gjorde det mulig for ham å ekspandere Beiyanghæren. Med opprettelsen av "Kommisjonen for reorganiseringen av hæren" i desember 1903 ble Beiyanghæren selve modellen for standardiseringen av de militære styrker i rikets øvrige provinser. I 1905 hadde Yuan klart å forøke Beiyanghøren til seks divisjoner. I oktober gjennomførte han militærøvelser nær Hejian i det sentrale Zhili med bruk av den nettopp ferdigstilte Beijing-Hankou-jernbanen. Lignende øvelser ble avholdt med Zhang Zhidongs hærstyrker i Hubei det påfølgende år. Utenlandske observatører var enige om at Beiyanghæren fremstod som den største, mest utstyrte og mest veltrente innenlandske militærstyrke på kinesisk jord den gang. Beiyanghæren under mandsjuen Yinchang (1909–1910). Både Enkekeiserinne Cixi og Guangxu-keiseren døde i november 1908 og makten ble overdratt til den tre år gamle Puyi. Han trengte naturligvis en regent. Den nye regenten, annenprins Chun (醇親王), entlediget Yuan Shikai det følgende år. Avskjedigelsen ble kamuflert som en sykemelding fordi Yan skulle ha problemer med benet; Yuan ble med på skuespillet med å begynne å halte. Yuan så tiden an og pleiet varsomt sine personlige nettverk i Beiyanghæren. Da Xinhairevolusjonen brøt ut var Beiyanghæren i formelt under den mandsjuiske minister Yinchangs kontroll. Men i realiteten kunne Yuan Shikai fremdeles i stor grad trekke i trådene, hvis han ville, ettersom mange offiserer hadde personlige lojalitetsbånd til ham. Fire divisjoner var i Zhili, 3. divisjon var stasjonert i Mandsjuria og 5. divisjon i Shandong. Nesten alle offiserer var etniske kinesere, mange av dem hadde studert i Japan. Bevæpningen var ikke standardisert, men holdt et høyere nivå enn tidligere. Det meste av infanteriet var oppsatt enten med standard 1896 japansk rifle eller Mauser 7,9 mm. Xinhairevolusjonen i 1911. Begivenhetene under Xinhairevolusjonen i 1911 viste at Beiyanghæren, som utgjorde kjernen av den 36 divisjoner sterke Nye hær, absolutt var den dominerende militære styrke i Kina. Slik skulle det også være etterpå; hæren spilte en nøkkelrolle i hendelsene ertter revolusjonen. Oppstanden mot Qing begynte med et opprør i Wuchang den 10. oktober. Den 12. oktober ble Yinchang beordret til å føre to Beiyangdivisjoner ned jernbanen til Wuchang for å slå ned opprøret. Han angrep opprørerne, som var anført av Huang Xing, den 27. oktober. Under dekke av feltartilleri og ildgivning fra flåten, som lå på Yangtzeelven, klarte Beiyangstyrkene å rykke frem i sluttet formasjon mot de dårlig disiplinerte opprørsstyrkene, som også manglet maskingeværer. Samme dag ble Yuan Shikai beordret til å ta kommandoen over styrkene ved Wuchang. Han nektet – under henvisning til sitt påståtte benproblem – men sørget for at kommandoen gikk til to av hans mest betrodde tilhengere, Feng Guozhang og Duan Qirui. Kampene vedvarte i Hubei i en måned til mens Yuan forhandlet frem en løsning mellom opprørerne og Qing-regimet, med Beiyanghæren som pressmiddel. Resultatet ble at Yuan ble valgt til midlertidig president for Republikken Kina. Beiyangklikken ved makten (1911–15). Yuan Shikai som Republikken Kinas president I perioden 1911–15 var Yuan Shikai den eneste mann som kunne bevare Beiyanghæren samlet. Han og hans menn klarte å motstå ethvert forsøk fra Kuomintang (KMT) på å få inn utenforstående i deres kommandokjede. Mot Kuomintangs protester klarte de å forhandle frem for hæren et 25 millioner pund stort lån fra et bankkonsortium fra fem fremmedmakter. I 1913 utnevnte Yuan Shikai fire av sine mest trofaste menn til militærguvernører i sørlige provinser: Duan Qirui i Anhui, Feng Guozhang i Jiangsu, Li Shun i Jiangxi og Tang Xiangming i Hunan. Den forente Beiyangklikken utøvet med dette kontroll over sitt hittil største territorium: Hele Nordkina og ned til og med Yangtzeprovinsene. Gjennom 1914 støttet klikken Yuan i hans revisjoner av konstituasjonen slik at den sikret ham rett til å inngå traktater og føre krig, og dessuten betydelige unntakstidsfullmakter. I desember 1915 utropte Yuan seg selv til keiser av Kina. Nesten alle generaler og offiserer i Beiyanghæren reagerte negativt på dette, fra Duan Qirui og Feng Guozhang og nedover. Viktigere enn det var at ytre provinser som for eksempel Yunnan gikk åpent ut mot ham. Yuan Shikai ble tvunget til å oppgi sine planer. Både Duan og Feng nektet å støtte Yuan videre, og den eneste ledende Beiyanggeneral som forble ham tro var Zhang Xun. Yuan døde kort tid etter. Etter Yuan Shikais død ble Beiyanghæren splittet i forskjellige militærklikker ledet av de viktigere av Yuans gamle protesjeer. Duan Qirui ledet Anhuiklikken, og Feng Guozhang grunnla Zhiliklikken, som etter Fengs død ble ledet av Cao Kun og Wu Peifu. Disse var de viktigste av klikkene. Slik oppsplittet ble Beiyanghæren snart utfordret av provinshærer som Yan Xishans styrker i Shaanxi og Zhang Zuolins Fengtianklikk. Fragmenteringen av Beiyanghæren (1916–18). Press fra Beiyanggeneralene hindret alle politiske skikkelser fra venstre fløy fra å komme til noen maktposisjoner i Republikken Kinas regjering. I nær ett tiår etter Yuans død hadde de ledende Beiyangkrigsherrene som første prioritet å gjenforene Beiyanhæren for dernest å beseire de mindre provinshærene. I en periode a midten av 1916 klarte den ultrakonservative Beiyanggeneral Zhang Xun å sikre samholdet ved sine kokllegiale kontakter og ved forhandlinger. Som Yuan Shikai før dem, benyttet Beiyanggeneralene sin militærmakt til å skremme parlamentet til å vedta de lover de ønsket seg. Etter en disputt med president Li Yuanhong om et lån fra Japan tidlig 1917, erklærte Duan Qirui seg uavhengig fra regjeringen sammen med de fleste andre Beiyanggeneralene. Zhang Xun okkuperte så Beijing med sin hær, og den 1. juli sjokkerte han folket med å erklære Qing-dynastiet gjenopprettet. Men alle de andre generalene motsatte seg dette, og prosjektet slo raskt feil. Zhang Xun ble kort tid etter eliminert, og dette ødela i sin tur maktbalansen mellom de rivaliserende Feng- og Duan-gruppene og innledet krigsherretiden for alvor. Feng Guozhang dro til Beijing for å overta som president, etter å ha innsatt sin protesjé som militærkommandant i Jiangxi, Hubei og Jiangsu. Disse tre provinsene ble kraftsentra for Zhiliklikken. Duan Qirui gjenopptok sin stilling som statsminister; hans Anhuiklikk (også kalt Anfuklikken) dominerte Beijingområdet. Med japansk pengestøtte bygde han opp sin såkalte «krigsdeltagelseshær» og fortsatte å kive mot Feng Guozhang. Feng ble tilslutt eliminert fra den politiske arena i 1918, da den eldre Beiyangstatsmann Xu Shichang ble president. Hans nestkommanderende Cao Kun tok over som leder av Zhiliklikken. Ved slutten av Første Verdenskrig dominerte Duan den kinesiske delegasjon ved Versailleskonferansenog benyttet fredskonferansen i Shanghai i 1919 til å legge press på ikke-beiyang-militaristene som støttet Sun Yat-sens regjering i Guangzhou. Han fortsatte å motta japansk finansiering av sin hær (nå kalt «Den nasjonale forsvarshær»), og som takk støttet han Japans overtagelse av de tidligere tyske besittelser i Shandong. Krigsherrenes hovedepoke (1919–1925). Før mai–juni 1919 ble det antatt at kiving og forhandlinger ville på et eller annet vis føre til at Beiyanghæren igjen fant sammen, slik at de konstitusjonelle politiske prosesser som Yuan Shikai hadde avbrutt igjen ville komme tilbake på skinner. Men frontene ble bare steilere. I løpet av 1919 utkrystalliserte det seg særlig tre poler. To av dem, Zhiliklikken og Anhuiklikken, stammet umiddelbart fra den gamle Beiyangklikken, og den tredje, Fengtianklikken under Zhang Zuolin, var sammensatt dels av gamle Beiyangstyrker og dels av lokale styrker. I tillegg var det en rekke mindre klikker. Alle var villige til å søke midler fra nær sagt enhver kilde for å overleve, og de svakere inngikk allianser for å kunne hevde seg bedre overfor de sterkere. Krigsherretiden med alle sine kriger frem til 1925 var svært uoversiktlig, og vitner om at ingen militær makthaver i særlig grad klarte å sentralisere den politiske og militære makt under seg selv. Det meste av det sørlige Kina var helt unndratt Beiyang-kontroll, og slik ble regionen en slags inkubator både for Kuomintang og for Det kinesiske kommunistiske parti. Nordekspedisjonen og tiden etter. Kuomintang etablerte Den nasjonale revolusjonshær med støtte fra Sovjetunionen og Det kinesiske kommunistparti. Chiang Kai-Shek la så ut på Nordekspedisjonen i 1926 for å få krigsherrene under sin kontroll. Noen av Beiyanghærens krigsherrer ble nedkjempoet, og gradvis ble Den nasjonale revolusjonshær landets dominerende hærstyrke. Krigsherretiden var omme i 1928, da de fleste av krigsherrene entan var beseiret eller hadde alliert seg med Kuomintang, om enn det i noen tilfeller bare var i navnet. Den kinesiske borgerkrig mellom Chiang og kommunistene var allerede i full gang. I 1930 forsøkte noen av de allierte krigsherrer å styrte Chiang og Kuomintang, men etter en kort krig måtte de gi tapt. Men vedvarende rivalisering og manglende samarbeid plaget også de påfølgende år, og bidro etterhvert sterkt til at Chiangs styre over det kinesiske fastland sviktet og kommunistene kom til makten i 1949. Dai Jin. Dai Jin - "Reisende gjennom fjellpass" Dai Jin (kinesisk: 戴進, Wade-Giles: "Tai Chin", pinyin: "Dài Jìn"; født i 1388 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina; død 1462 samme sted) var en kinesisk maler under Ming-dynastiet. Dai begynte å male allerede som unggutt, men ble opprinnelig snekker. Senere virket han ved keiser Xuanzongs hoff, der han imidlertid ble offer for intriger og måtte trekke seg tilbake etter noen få år og vende tilbake til hjembyen nær Hangzhou. Der begynte han å virke soom maler. Økonomisk kastet det ikke særlig av seg, slik at han levde og døde i dyp fattigdom. Dai Jin anses som grunnlegger av zhe-skolen (en retning innen malerkunsten oppkalt etter hans hjemprovins, Zhejiang). Denne skoleretningen knyttet ann til akademimaleriet under Song-dynastiet. Blant forbildene var særlig Ma Yuan og Xia Kuai. Dais landskapsbilder utmerker seg ved lyrisk-atmosfærisk gjengivelse av øyeblikksskiemninger. Karakteristisk er også den kontrastrike og tydelig grafiske ansats av teksturtegninger, som for eksempler av klippe-, tre- og løvpartier. Blant Dai Jins mest betydelige verker er " Sen hjemkomst fra en vårlig utflukt", "Eneboeren hviler ved en bekk", "Båt vender hjem i regnvær" og "Søken etter paradis". Han foretrakk gjerne fiskebåter og elver som motiver. Sajóvámos. Sajóvámos kommune i Borsod-Abaúj-Zemplén i det nordøstlige Ungarn. Brewsters millioner. "Brewsters millioner" (originaltittel: "Brewster's Millions") er en amerikansk filmkomedie fra 1985 med Richard Pryor og John Candy i hovedrollene. Regi er ved Walter Hill. Filmen er basert på George Barr McCutcheons bok "Brewster's Millions", fra 1902. Boka har blitt filmatisert en rekke ganger, første gang i 1914 og siste gang i 1997. Handling. Monty Brewster får 30 dager på seg til å forbruke 30 millioner dollar. Greier han det, har han gjort seg fortjent til arve 300 millioner dollars fra sin avdøde onkel. Om filmen. Den fikk blandet mottakelse fra anmelderne og har bare oppnådde 38% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Filmen ble en moderat publikumssuksess i USA hvor den innbrakte $40 millioner. Den endte dermed på en 20-plass over de mest innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1985. Den innbrakte bare $5 millioner i resten av verden og endte dermed opp på en total på $45 millioner. Filmens produksjonskostnader var på ca $20 millioner. HIF. HIF kan lenke til flere forskjellige artikler Glenn Kable. Glenn Kable (født 4. mai 1963) er en fijiansk skytter, som konkurrerer i trap. Han representerte Fiji under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 13. Hikkaduwa. Hikkaduwa er en by på Sri Lankas sørlige kyst. Den ligger circa 17 kilometer fra Galle. Litteratur. VG Fredag, «Sri Lankas mest populære strender» Carl Probert. Carl Harvie Probert (født 13. september 1975) er en fijiansk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Probert har ingen større internasjonale resultater, og representerte Fiji under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Han har også deltatt i Sommer-OL 1996, Sommer-OL 2000 og Sommer-OL 2004. Ruddy Zang Milama. Ruddy Zang Milama (født 6. juni 1987) er en gabonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Gabon under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Ruddy Zang Milama var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Bjørn Bratsberg. Bjørn Loar Bratsberg (født 20. juni 1941 i Hegra) er en norsk billedkunstner. Han er utdannet grafisk formgiver fra Trondheim yrkesskole og studerte form og farge ved Norges tekniske høgskole (NTH), Kunstskolen i Trondheim 1968–1970, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo 1974–1978 og Kunstakademiet i Trondheim 1982–1984. Bratsberg har undervist i tegning, form og farge ved Ullandhaug skole i Stavanger samt Sunnland ungdomsskole i Trondheim og vært studieinspektør ved Elen Ofstad videregående skole, lektor ved Brundalen videregående skole og sensor ved Statens lærerhøgskole i forming, Oslo. Bratsberg har også virket som billedkunstner, og hans verker er innkjøpt av blant andre Skaun Kunstforening, Trondheim kommunes kunstsamlinger, Levanger Kunstforening, Nord- og Sør-Trøndelag fylkes kunstsamlinger og Skaun rådhus. Verker av Bratsberg har vært utstilt på både gruppe- og separatutstillinger, deriblant Statens Høstutstilling, i 2009 åpnet han Galleri QA på sin gård i Forradal. Lionel Baguissi. Lionel Baguissi (født 5. juni 1974) er en gabonsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Gabon under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde. Suwaibou Sanneh. Suwaibou Sanneh (født 30. oktober 1990) er en gambisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Gambia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Sannehvar flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Fatou Tiyana. Fatou Tiyana (født 24. februar 1987) er en gambisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Gambia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Prince Dzanie. Prince Dzanie (født 26. mars 1985) er en ghanesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Dzanie har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ghana under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Samuel Kotey Neequaye. Samuel Kotey Neequaye (født 5. juli 1983) er en ghanesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Neequaye har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ghana under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Ahmed Saraku. Ahmed Saraku (født 3. februar 1986) er en ghanesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Saraku har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ghana under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Bastir Samir. Bastir Samir (født 19. mai 1986) er en ghanesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Samir har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ghana under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i andre runde. Mette Kongshem. Mette Kongshem (født 7. mai 1941 i Oslo) er en tidligere norsk diplomat og politiker (H). Hun er cand.mag. fra Universitetet i Oslo fra 1973 og var ansatt i Utenriksdepartementet 1974–2010. Kongshem har også vært stasjonert ved Norges FN-delegasjon i New York, statssekretær i Handels- og skipsfartsdepartementet 1981–1983, ambassaderåd ved Norges ambassade i Washington, D.C. 1984–1990, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet 1990–1996, Norges ambassadør i Tsjekkia 1996–1999, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1999–2002 og Norges ambassadør i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Wien 2002–2007. Fra 2006 var hun Norges ambassadør i landene i Sentral-Asia, som hun i dag driver en konsulentvirksomhet rettet mot. Kongshem er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1998, kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og innehaver av en rekke utenlandske ordener. Seth Amoo. Seth Amoo (født 20. mars 1983) er en ghanesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Ghana under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Vida Anim. Vida Anim (født 7. desember 1983 i Accra) er en ghanesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Ghana under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått semifinalen. 2. divisjon fotball for herrer 1992. 2. divisjon fotball for herrer 1992 var det tredje øverste nivået i norsk fotball. Den besto av 72 lag fordelt geografisk på seks avdelinger. Vinnerene av hver avdeling, Ski (rykket opp istedet for Lillestrøm 2, ettersom andrelag ikke kan spille høyere enn 2. divisjon), Skeid, Åssiden, Åsane, Nardo og Mjølner rykket opp til 1. divisjon fotball for herrer 1993. De tre siste lagene i hver avdeling og det dårligste av de seks lagene på niendeplass, totalt 19 lag, rykket ned til 3. divisjon fotball for herrer. Randy Lewis (friidrett). Randy Lewis (født 15. november 1978) er en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Han representerte Grenada under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Arvid Hoel. Arvid Hoel (født 7. mai 1936 i Oslo) er en tidligere norsk diplomat. Han var ansatt i Utenriksdepartementet 1953–2002, herav i 38 år ved ialt 13 utenlandsstasjoner. Han fungerte blant annet som felles norsk, dansk, svensk og finsk konsul i Port Said ved Suezkanalen 1964–1966 og norsk visekonsul i Houston i Texas fra 1994. Hoel er innehaver av H.M. Kongens Erindringsmedalje og en rekke utenlandske ordener. Sherry Fletcher. Sherry Fletcher (født 17. januar 1986) er en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Grenada under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Neisha Bernard-Thomas. Neisha Bernard-Thomas (født 21. januar 1981) er en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerer på 800 meter. Hun representerte Grenada under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Patricia Sylvester. Patricia Sylvester (født 3. februar 1983) er en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Grenada under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen. Rolande Moses. Rolande Moses (født 24. februar 1983) er en grenadisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Moses har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Grenada under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Milan Hodža. Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany, Østerrike-Ungarn (dagens Slovakia), død 27. juni 1944 i Clearwater, Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist. Hans sønn var Fedor Hodža som også var politiker og han var nevø av Michal Miloslav Hodža, en politiker og poet. Milan Hodža studerte ved universiteter i Budapest og i Wien. Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt årtusenskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig. Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien, før han begynte som politiker. Milan Hodža var en nær venn og rådgiver av erkehertug Franz Ferdinand, etterfølgeren til de østerrikske og ungarske troner. Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder. Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Siden 1921, var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava. I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse. Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934. Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon, ble Hodža berømt for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av de sentraleuropeiske stater. Etter at Münchenavtalen ble underskrevet flyttet Hodža i eksil til Sveits og deretter til Frankrike (1939), Storbritannia (1940) og siden 1941 bodde han i USA. 2. divisjon fotball for herrer 1991. 2. divisjon fotball for herrer 1991 var det tredje øverste nivået i norsk fotball. Den besto av 72 lag fordelt geografisk på seks avdelinger. Ett lag fra hver avdeling rykket opp til 1. divisjon fotball for herrer 1992. I de fleste avdelinger ble dette vinneren av avdelingen, men dersom dette var et andrelag rykket beste ikke-andrelag fra samme avdeling opp istedet. Dette fordi NFF ikke tillater andrelag å spille høyere enn andre divisjon. De tre siste lagene i hver avdeling og de fire siste i avdeling F, totalt 19 lag, rykket ned til 3. divisjon fotball for herrer. Coenwulf av Mercia. Coenwulf, også kalt Cenwulf, Kenulf og Kenwulph (død 821), var konge over Mercia fra desember 796 til sin død i 821. Coenwulf nedstammet fra en bror til kong Penda av Mercia, som hadde regjert Mercia fra ca 626 til 655. Han ble konge etter Ecgfrith av Mercia, sønn av Offa av Mercia. Ecgfrith hadde regjert i bare 141 dager, da Coenwulf overtok tronen. I de første årene av sin regjeringstid, måtte Coenwulf håndtere et opprør i Kent, som hadde vært under Offa’s kontroll. Eadberht Præn vendte tilbake fra sitt eksil i Francia for å gjøre krav på den Kentiske tronen og Coenwulf ble tvunget til å vente på pavens støtte før han kunne gripe inn. Da pave Leo III samtykket i å ekskommunisere Eadberht, invaderte Coenwulf Kent og gjeninntok kongedømmet. Eadberht ble da tatt til fange, fikk hendene kuttet av og ble gjort blind. Det kan også se ut som at Coenwulf mistet kontrollen over kongedømmet East Anglia under de første årene av sin regjeringstid, ettersom en uavhengig utmyntning pågikk der under kong Eadwald. Coenwulfs mynter kom igjen til syne i East Anglia i 805, noe som indikerer at det var under Mercia’s kontroll. Flere av Coenwulfs felttog mot Waliserne er nedtegnet, men bare én konflikt med kongedømmet Northumbria – i året 801, er nedtegnet, selv om det er sannsynlig at Coenwulf fortsatte å støtte motstanderne av Northumbrias konge Eardwulf. Coenwulf kom senere i konflikt med erkebiskop Wulfred av Canterbury i spørsmålet om hvorvidt legfolk skulle kontrollere religiøse byggverk som f. eks. klostre. Forholdet mellom de to brøt definitivt sammen, da erkebiskopen ikke var i stand til å utføre sine plikter i minst fire år. En delvis løsning på konflikten ble oppnådd i 822 med Coenwulfs etterfølger, kong Ceolwulf I av Mercia. Den ble ikke helt løst før i 826, da det kom i stand en avtale mellom Wulfred og Coenwulfs datter Cwoenthryth, som hadde vært den største arvingen av Coenwulfs religiøse eiendommer. Coenwulf ble etterfulgt på tronen av sin bror Ceolwulf. En legende som trolig stammer fra tiden etter Normannernes invasjon av England, hevder at hans sønn Cynehelm ble myrdet for å gi broren første plass i arvefølgerekken. Etter to år ble Ceolwulf avsatt, og kongerekken forsvant permanent ut av Coenwulfs familie. Coenwulf var den siste kongen av Mercia som utøvde betydelig makt over de andre anglo-saksiske kongedømmene. Et tiår etter hans død vokste kongedømmet Wessex fram som en ny maktbase under kong Egbert, og Mercia klarte aldri mer å gjenvinne sin tidligere maktposisjon. Cora Alicto. Cora Alicto (født 2. august 1980) er en guamsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Guam under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Sean Pangelinan. Sean Pangelinan (født 11. mars 1987) er en guamsk padler som padler flatvann. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der han røk ut i de innledende rundene. Maria Dunn. Maria Dunn (født 6. mars 1986) er en guamsk bryter som bryter i fri-stil i 63-kilosklassen. Hun representerte Guam under Sommer-OL 2008 der hun røk ut i først runde. Dunn var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Galina Brezjneva. Galina Brezjneva (født 18. april 1929 i Sverdlovsk, død 30. juni 1998) var datter av den sovjetiske politikeren og generalsekretæren Leonid Bresjnev og hans kone Viktoria Brezhneva. Som barn nektet Brezjneva å bli medlem av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen Komsomol, og senere, nektet hun å studere til noen høyere akademisk grad. Brezhneva var gift med Igor Kio, men giftermålet varte bare i ni dager. Brezhneva var gift fire ganger og den siste gangen var i en alder av 65 år til en 29 år gammel mann. Brezhneva ble etterhvert en alkoholiker, og hennes egen datter plasserte henne på et psykiatrisk sykehus hvor hun døde den 30. juni 1998, da hun var 69 år gammel. Brezhneva var kjent for hennes lidenskap til smykker og diamanter. Det ble senere påvist at Brezhneva drev med smugling av smykker og diamanter ut fra Sovjetunionen, og denne smuglingen skal etter sigende ha vært på en slik skala at den skal truet virksomheten til en gruppe selskaper som drev gruvedrift av diamanter i Sovjetunionen. Brezhneva ble anholdt av sovjetiske myndigheter etter anklager om smugling, og hun ble ved ett tilfelle innkalt til KGB`s hovedkvarteret for avhør. Å være datteren til generalsekretæren resulterte i at tiltalen mot Brezhneva blir avvist. Robert Fitzpatrick. Robert Fitzpatrick (Født 2. juli 1937 i San Antonio, Texas, død 23. oktober 2010) vokste opp i New Jersey og rømte hjemmefra og dro til New York i en alder av femten år, der han ble skuespiller i flere off-Broadway produksjoner. Fitzpatrick studerte ved Princeton University og vervet senere til USA Marine Corps. Etter hvert tjenestegjorde han som kaptein i Vietnam under Vietnamkrigen. Etter militæret flyttet Fitzpatrick til Hollywood der han begynte som skuespiller og modell. Han skrev kontrakt med filmselskapet 20th Century Fox. Fitzpatrick døde den 23. oktober 2010, i en alder av 73 år, på et sykehus i Los Angeles-området, etter en lang kamp mot lungesykdom. Nabie Foday Fofanah. Nabie Foday Fofanah (født 8. februar 1980) er en guineansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Guinea under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Holder da Silva. Holder da Silva (født 22. januar 1988) er en friidrettsutøver fra Guinea-Bissau, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Guinea-Bissau under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Domingas Togna. Domingas Togna (født 14. juni 1981) er en friidrettsutøver fra Guinea-Bissau, som konkurrerer på 1500 meter. Hun representerte Guinea-Bissau under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Aliann Pompey. Aliann Pompey (født 9. mars 1978) er en guyansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Guyana under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Marian Burnett. Marian Burnett (født 22. februar 1976) er en guyansk friidrettsutøver, som konkurrerer på 800 meter. Hun representerte Guyana under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Elektrontransportkjede. En elektrontransportkjede er en rekke med proteiner som kobler overføring av elektroner mellom en donor (for eksempel NADH) og en elektronakseptor (for eksempel oksygen eller klorofyll) med overføring av protoner (H+) over en membran. Dette resulterer i ulik konsentrasjon av protoner på hver side av membranen (protongradient). Denne gradienten blir utnyttet av enzymer som ATP synthease for å katalysere produksjon av ATP. Elektrontransportkjeder finner man i mitokondriene hvor de inngår i celleånding og i kloroplaster hvor de inngår i fotosyntesen. Ryan Dunn. Ryan Dunn (aka Plugs og senere Random Hero) (født 11. juni 1977 i Ohio, død 20. juni 2011 i Pennsylvania) var en amerikansk reality TV-personlighet og våghals, best kjent for å være medlem av The Jackass Crew samt et medlem av Viva La Bam. Dunn tok del i mange av de karakteristiske stunts som gjorde TV-programmet "Jackass" berømt. I 2005 hadde han også sin egen MTV-serie, "Homewrecker". Dunn dukket også opp i en episode av TV-serien ' i desember 2008. Han blir også omtalt i filmen "Dreams" som ble utgitt våren 2009. Dunn var også med i filmen Jackass 3D, som ble utgitt den 15. oktober 2010 i USA. Dødsfall. 20. juni 2011, cirka klokken 3:30 EDT, døde Dunn i en bilullykke i Chester County, Pennsylvania da hans Porsche 911 2007-modell sklei av veien, traff et tre og brast i flammer. Det rapporteres at han et par timer tidligere postet et bilde på Twitter hvor han og noen venner drakk. I tillegg til Dunn ble Zachary Hartwell, som var hans kamerat, funnet død på stedet. Det skal angivelig ha vært Dunn som kjørte bilen. Dunn ble angivelig identifisert ved hjelp av sine tatoveringer. Alan Kelly. Alan Kelly (født 11. august 1968 i Preston) er en engelskfødt irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder som målvakt hos de engelske klubbene Preston North End og Sheffield United. Kelly fikk også 24 landskamper for i perioden 1993 til 2002, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1994 og VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Kelly startet sin fotballkarriere i barndomsklubben Preston North End i 1985. Der spilte han over 140 seriekamper frem til juli 1992, da han ble solgt videre til Sheffield United for 150 000 pund. Hos Sheffield var han førstemålvakt og fikk tilsammen 214 seriekamper frem til 1999. Etter dette skrev han under for Blackburn Rovers, hvor han fikk 39 seriekamper frem til han la opp som aktiv fotballspiller i 2004. Hos Blackburn var han for øvrig på utlån i to omganger hos henholdsvis Stockport County og Birmingham City i 2001. Internasjonal karriere. Kelly fikk sin debut for i 1993. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1994 av landslagstrener Jack Charlton, men var andremålvakt bak Packie Bonner og fikk ikke spille en eneste kamp. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, men ble også der satt i skyggen, denne gang av Shay Given. Hans siste av totalt 24 landskamper for Irland kom i 2002. MSC «Poesia». MSC Poesia er et cruiseskip som eies og driftes av MSC Cruises. Hun ble bygget i 2008 av Aker Yards verft i St. Nazaire i Frankrike. Hun ble «døpt» ved Port of Dover, Kent den 5. april 2008 av Sophia Loren og er dermed det første skipet i "MSC Cruises" flåte som har blitt offisielt navngitt utenfor Italia. "MSC Poesia" var "MSC Cruises" flaggskip inntil MSC Fantasia overtok som selskapets flaggskip i desember 2008. Kollisjon med Costa Classica. 6. juni 2008 kolliderte "MSC Poesia" med cruiseskipet Costa Classica i Adriaterhavet nær Dubrovnik. Ingen mennesker kom til skade og skadene på skipene var minimale. Årsaken til hendelsen var at ankeret til "MSC Poesia" løsnet og fikk henne til å kollidere med "Costa Classica". Begge skipene fortsatte sine planlagte reiseruter uten forsinkelser. Operasjon Black Moon. "Operasjon Black Moon" (originaltittel: "Black Moon Rising") er en amerikansk sciencefiction og actionthriller fra 1986 med Tommy Lee Jones, Linda Hamilton og Robert Vaughn i de ledende rollene. Regi er ved Harley Cokeliss mens manus er ved John Carpenter. Filmen ble ingen stor suksess i USA, hvor den kun innbrakte $6,6 millioner. Handling. Amerikansk actionfilm spunnet over to parallelle temaer, jakten på en stjålen superbil og en politimanns kamp for å oppspore et stjålent lydbånd. Båndet inneholder viktige bevis om økonomisk svindel og ligger gjemt i bilen. Om filmen. Aftenpostens anmelder gav den god omtale og skrev blant annet: «En riktig fornøyelig liten film hvor manusforfatter John Carpenter har overlatt regiansvaret til en like effektiv herre». Wimbledon-turneringen 2011. Wimbledon-turneringen 2011, den 125. Wimbledon-turneringen, ble arrangert på All England Lawn Tennis and Croquet Clubs utendørs gressmatte i Wimbledon i London. Turneringen ble avviklet i perioden 20. juni til 3. juli 2011. Novak Đoković og Petra Kvitová vant henholdsvis herre- og dameklassen. Seedede spillere, single menn. Rafael Nadal, topseedet og tittelforsvarer Damer. Caroline Wozniacki, topseedet i damesingle Kari Lise Høgseth. Kari Lise Høgseth, født 27. mai 1982 er en norsk mezzosopran. Hun er utdannet ved Griegakademiet ved universitetet i Bergen og operalinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Høgseth hadde rollen som skognymfe i Den norske opera og ballets oppsetning i 2009 av Antonín Dvořáks opera Rusalka. 3. divisjon fotball for herrer 1967. 3. divisjon fotball for herrer 1967 var det tredje øverste nivået i norsk fotball. 56 lag var fordelt geografisk på syv avdelinger med åtte lag i hver. I tillegg spilte seks lag fra Nordland og Troms i "Distrikt IX-X" og seks lag fra Finnmark i "Distrikt XI". Opp- og nedrykk. Avdelingsvinnerne fra Østlandet rykket direkte opp til 2. divisjon 1968. Avdelingsvinnerne fra øvrige Sør-Norge spilte kvalifisering om ytterliggere to opprykksplasser. Avdelingsvinnerne fra Nord-Norge kunne ikke rykke opp. Fra ett til fire lag rykket ned fra hver avdeling. Eredivisie 2011–2012. Eredivisie 2011-2012 var den 56. sesongen siden serien ble etablert i 1955. Den startet opp 5. august 2011 og ble avsluttet i Juni 2012. Det nyopprykkede laget var RKC Waalwijk. Liste over utøvere i Tour de France 2011. Liste over utøvere i Tour de France 2011 Noter. Utøvere i Tour de France 2011 Ave verum corpus. Ave verum corpus er innledningen på et bønnevers fra slutten av 1200-tallet. Wolfgang Amadeus Mozarts motett for kor og strykeorkester, KV 618, ble komponert 1791. Også andre komponister har satt musikk til denne latinske teksten, blant andre William Byrd, Edward Elgar, Camille Saint-Saëns, Luigi Cherubini, Charles Gounod og Edward Elgar. Tårnseilerne. Tårnseilerne er en ideell forening som ble stiftet 27. januar 1992 i Oslo for å fremme klassiske verdier innen musikk, litteratur og utøvende kunst. Foreningen har initiert og gjennomført Operaballene i Oslo, Konsertserien Dovregubbens Hall, i 1993 overtok de 17. mai-konsertene i Oslo Konserthus og den største publikumssuksessen har vært en serie kunstutstillinger, "1001 egg". Foreningen har også stått for Eventyrball, konserter, kulturkvelder, korkvelder og vært engasjert i humanitært arbeid Operaball. Operaballene har vekselvis blitt kalt Rokokkoball (1988), Mozartball (1989), Pariserball (1990,1991) Skuddårsball (1992), Christiania Soirée (1995), Wienerball (1998), og Maskeball, men omtales oftest som "Operaballene". I 1988-2007 var Operaballene på folketeaterbygningen, fra 2008-2010 var det på den nye norske opera på Bjørvika. I statsbudsjettet for 2005 står det: Statsbudsjett 2005 Utkast nr.: 1 Kap. nr.: 324 Teater- og operaformål I 2012 ble Operaballet avviklet i Universitetets Aula, Oslo Rådhus og den Gamle Logen, med fakkeltog gjennom historiske deler av sentrum. Operaballkomitéen. Operaballet har gjennomgått flere komitégenerasjoner og har vekselvis blitt ledet av Bjørn Einar Sakseid (initiativtager (1986–1988) og mentor), Tormod Carlsen og Christopher Brown (1989), Tone Dahl (1990), Beatrice Johnson (1991), Jo Siri Ekgren og Kristin Kranstad (1992–98), Lise Tveit og Liv Seljord (1999), Ingunn Hjertaas (2000), Gjørill Songvoll (2004–2011) og Riikka Aubert (2012). Kulturentusiastene. Operaballkomitéen valgte fra 2005-10 å bruke navnet "Kulturentusiastene", og produserte Operaballene i Gamle Logen frem til 2011. Leder Gjørill Songvoll stiftet Oslo Operafestival med Operaballet som avslutningsball og mottok Oslo bys kulturpris i 2010. I 2011 ble Kulturentusiastene formelt nedlagt, og Operaballet 2012 ble arrangert i navnet Tårnseilerne igjen. Andre ball. I 1993 arrangerte Tårnseilerne det første offentlige Slottsballet på Akershus Festning siden middelalder og i 1995 arrangerte Tårnseilerne eventyrball på Holmenkollen Park Hotell med Ivo Caprino og eventyrsti i Nordmarka. Det er blitt arrangert Operaball etter inspirasjon fra Tårnseilernes arrangement i Oslo i etter besøk ved Operaballene i Gamle Logen og med inviterte representanter fra Operaballkomitéen til Tårnseilerne. Chateau Neuf. Konsertserien Dovregubbens Hall ble første gang produsert i Chateau Neuf i 1990, med Truls Mørk og Solveig Kringlebotn. Det sies å være første gang bygningen ble tatt i bruk slik (arkitektene) hadde tenkt. I 1991 var Ole Edvard Antonsen og Eir Inderhaug solister. Oslo Spektrum. Tårnseilerne arrangerte konserten «Dovregubbens Hall» i Oslo Spektrum 2. oktober 1992 med Kringkastingsorkestret (og NRK-opptak). Det var største sceneoppsetning høsten 1992 med deltagere fra 20 kor (600 sangere) og med Truls Mørk og Solveig Kringlebotn som solister. Foreningen Tårnseilerne arrangerte konsertene «Dovregubbens Hall» i Chateau Neuf i samarbeide med "Det Norske Studentersamfund" i perioden 1994-1998 med solister som Elisabeth Nordberg-Schultz Grieghallen. Dovregubbens Hall ble arrangert i Grieghallen 1993-1997 med Bergen Filharmoniske orkester og NRK-opptak. 17.mai. Tårnseilerne ble i 1993 invitert av 17. mai-komitéen i Oslo til å tenke nytt om markeringer i Oslo sentrum på nasjonaldagen. Festforestilling. Tårnseilerne overtok festforestillingen til Oslo Kommune etter Reidar Warme. Reidar Warme hadde arrangert 17.mai konsertene 1969-1992, og Tårnseilerne produserte festforestillingene i Oslo Konserthus i 10 år frem til 2002. Fra 2003 overtok kommunen konseptet. De holder: Festforestilling i Oslo Konserthus kl. 16.00 Familieforestilling med Oslo Symfoniorkester, solister, kor og dans. Tårnseilerne ordnet fra 1993 også underholdning ved 17.mai-komitéen sin lunsj. Brosteinsball. Tårnseilerne stiftet i 1994 Brostensballet på Universitetsplassen i Karl Johans gate. Hver 17.mai kl.18.14 arrangeres norsk folkedans for nybegynnere og totalt uerfarne, der alle kan være med uansett ferdighetsnivå! Leikarringen i Bondeungdomslaget leder dansen, Songlaget syng og Østerdølenes Spelemannslag speler. Brosteinsballet har siden 1995 blitt arrangert av BUL i Oslo. Flaggutstilling. Flaggets utvikling ble brukt som gjennomangstema for å følge kronologien ved 17.mai konserten i 1996. I anledning 100-årsjubileet til det norske flagg i 1998 laget Tårnseilerne en utstilling om det norske flagg. Med flagg og plansjer ble historien vist på oppslagstavler ved tre lokaliteter i Oslo Sentrum. Utstillingen stod på Oslo Rådhus 17-24.mai 1998, og ble vist på Universitetsplassen samt Oslo Konserthus. Oversiktsplansjen fikk bred mediaomtale i desember 1998 og ble gjengitt i Dagsavisen. Flaggplansjene ble senere samlet til et undervisningshefte og trykket. 1. utgave 1998, 2. opplag 2011 Festfyrverkeri. 17. mai 1996 introduserte Tårnseilerne festfyrverkeri i havnebassenget på nasjonaldagen. Det ble avfyrt kl 23.00. 17.mai-spel. Foreningen Tårnseilerne mottok støtte fra stiftelsen Fritt Ord for å produsere et manus til teateroppsetningen "17. mai-spillet 1814-1905" i 2012 1001 egg påske-egg og kunst på egg. I anledning Norsk Folkemuseums 100-års jubileum tok Tårnseilerne på seg å lage et familiearrangement som en utstilling. Jubileumsutstillingene skulle begynne i juni 1994, og Tårnseilerne valgte å lage påskearrangement i forkant, med påske-egg som tema. Påske-egg samlingen og påske-aktivitetene satt publikumsrekord ved Norsk Folkemuseum åpningsdagen 27.3 1994. Samlingen 1001 egg har siden vært utstilt ved 1000-års jubileet i Trondheim (1997), ved Nasjonalt Kunstindustrimuseum, i Grieghallen (år 2000), ved Sølvberget Kulturhus (2001), i Hovedbygningen på Bygdøy Folkemuseum (år 2002), i foajéen på det norske teater (1995 og 1996), i teatersalen til BUL, Rosenkrantz gate (1998) på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1999), på Galleri Festiviteten ved Eidsvollsbygningen (2007) og på Universitetet i Oslo, zoologisk museum på Tøyen (2003). Utstillingen var den best besøkte ved 1000-års jubiléet i Trondheim. Ved Nasjonalt kunstindustrimuseum satt utstillingen tidenes publikumsrekord og har ialt blitt sett av over 120 000 besøkende. Barnekunst. Til TV-aksjonen "Miljø for livet" i 1996 arrangerte Tårnseilerne barne-tegnekonkurranse som ble utstilt på Stortinget T-banestasjon. 40 barnehager bidro, og konseptet ble formidlet til alle storbyer i Norge. Det norske flagg. I anledning 100-årsjubileet til det norske flagg i 1998 laget Tårnseilerne flaggutstilling om det norske flaggs historie som stod på Universitetsplassen, i Oslo Rådhus og på Oslo Konserthus 1998. Flaggplansjene ble senere samlet til et undervisningshefte og trykket. 1. utgave 1998 2. opplag 2011 Draktsamling. Siden 1990 har Tårnseilerne holdt sykurs med foredrag om stilhistoriske antrekk. Ved å lage årlige anledninger til å bruke kostymer, har Tårnseilerne og deltagerne på Operaball opparbeidet en betydelig samling historiske antrekk. Operaballkostymer er blitt vist ved påskeutstillingene fordi kostyme og maskerade markerer inngangen til fasten, mens påske-eggene lages i slutten av fasten. Operaballkostymer sydd av Olaug Berg ble vist i foajéen i Norsk Folkemusem ved utstillingen "1001 egg" i 2003. Tårnseilerne har ofte opptrådt i media i stilhistoriske antrekk. Maskesamling. Operaballet er i maskeradetradisjonen og på 1990-tallet ble det holdt årlige maskekurs, med utgangspunkt i ansiktsavstøpning i gipsbånd. Masker i andre materialer ble støpt på gipsavtrykk, herunder lærmasker og papier mâché. I 1997 holdt Tårnseilerne videregående kurs i venezianske masker med gesso. Til Operaballet i 1998 ble det importert ca 70 masker fra Venezia til Operaballet. Tårnseilerne har også holdt foredrag om venezianske masker. Gipsbyster. Gipsavtrykk og live-cast av hode, byste eller torso til Operaballkomiteen ble utstillt i den Gamle Logen ved Operaballet 1995. Det ble laget ca 30 hoder og 14 halvkroppsavstøpninger i tillegg til flere hundre ansiktsavtrykk. Kor og konserter. Tårnseilerne har laget konserter med ialt 30 kor i Oslo. I juni 1992 tok de imot Trondheimsstudentenes sangforeninger og symfoniorkester med konsert i Universitetets aula. Studentene var på turnéen "Brede Seil" og skulle seile til Færøyene med Statsraad Lehmkuhl. Etter møte med de svenske kortradisjonene arrangerte Tårnseilerne seks Kör med Kör konserter med Carl Martin Bellmann koret fra Karlstad i Chateau Neuf og Gamle Festsal. Høsten 1993 produserte Tårnseilerne 9 konserter for Oslo Domkor. Sangvinerne, den norske studentersangforening og Chorus Mixtus er blant korene som har opptrådt i den Gamle Logen. Humanitæraksjoner og innsamling. Tårnseilerne har også engasjert seg i en rekke humanitære aksjoner. Blant annet har foreningen støttet Til TV-aksjonen "Miljø for livet" i 1996 arrangerte Tårnseilerne barne-tegnekonkurranse som ble utstilt på Stortinget T-banestasjon. 40 barnehager bidro, og konseptet ble formidlet til alle storbyer i Norge. Til TV-aksjonen for Frelsesarméen i 1995 arrangerte Tårnseilerne "Good old days" opptog – et historisk opptog gjennom Oslo Sentrum, med kostymer, hester og karjoler for å drive PR for TV-aksjonen. Tårnseilerne assisterte fylkesledelsen for TV-aksjonen i Oslo Rådhus med innsamlingsaksjonen i årene 1993-1998. Utstillingskalender. Tårnseilerne bygde utstillingen på Galleri Louise, Bygdøy (1998) og lettveggene ble utlånt til Bermuda Hogges. Bermuda Hogges er et fotballag fra Hamilton i Bermuda, de spiller i USL Premier Development League i den Midt-Atlantiske Avdelingen. Det fjerde nivået i det amerikanske ligasystemet. De er eid av den bermudiske legenden Shaun Goater Vania King. Vania King US Open 2009 Vania King kinesisk: 金久慈 (født 3. februar 1989 i Monterey Park i California) er en amerikansk tennisspiller. Hun har vunnet to Grand Slam titler, begge i damedouble sammen med Jaroslava Sjvedova. Jaroslava Sjvedova. Jaroslava Sjvedova i Cincinnati (2008) Jaroslava Vjatjeslavovna Sjvedova (russisk: Ярослава Вячеславовна Шведова; født 12. september 1987 i Moskva i daværende Sovjetunionen) er en kasakhstansk tennisspiller. Hun har vunnet to Grand Slam-titler, begge i damedouble sammen med Vania King. The Color of Money. "The Color of Money" er en amerikansk dramafilm fra 1986 regissert av Martin Scorsese. Hovedrollene spilles av Paul Newman, Tom Cruise og Mary Elizabeth Mastrantonio. Filmen er basert på Walter Teviss roman med samme tittel fra 1984. Paul Newman vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for sine prestasjoner i filmen. "The Color of Money" er en uoffisiell oppfølger til "Storbyens haier" fra 1961, også denne med Paul Newman i hovedrollen. Handling. Det har gått 25 år siden Fast Eddie Felson ble tvunget til å gi opp biljard. Han er nå en sjarmerende salgsmann for kjente brennevinsmerker, og besøker også jevnlig biljardhaller. En dag oppdager han unge Vincent Laurie, en ung gutt med et enormt talent. Han innsert imidlertid at han trenger trening – blant annet må han lære å tape. "Fast" Eddie tar på seg oppgaven med å trene ham og sammen reiser de mot en stor turnering i Atlantic City. På veien stopper de i ulike byer for at Vincent skal få trening, men Eddie har en utfordrende oppgave, for det er slett ingen mønsterelev han har med å gjøre. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og har fått så mye som 91% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den middelmådig omtale og endte opp på to og en halv av fire stjerne. Aftenpostens anmelder gav den meget god omtale da den kom og roste særlig Paul Newmans rolleprestasjon. Anmelderen på det norske filmnettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 1999 og skrev følgende kommentar: «Scorsese har fått frem noen magiske bilder i "The Color of Money": Køen treffer kula sakte, mens krittet blåser ut i mellom - nydelig. "The Color of Money" er likevel ikke feilfri. Scorsese bruker litt lang tid på å fortelle historien og filmen kan derfor ha en tendens til å bli litt kjedelig». Den ble en publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte over $52 millioner. Produksjonskostnadene var på ca $14 millioner. Regissøren Robert Rossen lagde i 1961 klassikeren "Storbyens haier" ("The Hustler"). Filmen handler om biljardspilleren "Fast" Eddie Felson, spilt av Paul Newman. 25 år senere dukker "Fast" Eddie opp på nytt i "The Color of Money". Paul Newman spiller igjen rollen som biljardgeniet, men denne gangen er han gammel og han er ikke lenger den han var. Torvbyen. Torvbyen sett fra Brochs Gate. Torvbyen er et kjøpesenter som ligger i Fredrikstad. Det har 85 butikker og 600 parkeringsplasser under tak. Gustave Charpentier. Gustave CharpentierGustave Charpentier, født 25. juni 1860, død 18. februar 1956 var en fransk komponist, mest kjent for sin opera Louise. Nathalie Dechy. Nathalie Dechy (født 21. februar 1979 i Les Abymes i Guadeloupe) er en fransk tennisspiller. Hun har vunnet tre Grand Slam titler, to i damedouble og en i mixeddouble. Tjørnøya. Tjørnøya er ei øy i Aure kommune på Nordmøre. Den ligger på nordsida av fjorden Talgsøjen og vest for øya Tustna. Nord for Tjørnøya ligger øya Møyslåtten, og i øst ligger Golma. Team Hitec Products UCK. Team Hitec Products UCK er et norsk profflag i sykling. Team Hitec er Norges eneste profflag og var Nordens første kvinnelag i proffrekkene. Laget ble opprettet i 2008 og tok sin første profesjonelle seier i 2009. Friidrett under Sommer-OL 1992 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for friidrettsøvelsen Spydkast, damer ved Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania. Totalt deltok 25 utøvere i øvelsen. Utøverne med de 12 beste resultatene eller alle som oppnådde 62,50 meter kvalifiserte seg til finalen. Spydet var av "gammelt design" med ujevn overflate. Trine Hattestad som representerte Norge i øvelsen kom på femte plass. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny verdens- eller olympisk rekord under øvelsen. Referanser. Spydkast damer Barbara Pierre. Barbara Pierre (født 28. april 1987 i Port-au-Prince) er en haitisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Haiti under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de kvartfinalen. Hun har statsborgerskap i både Haiti og USA, og etter OL 2008 ba hun om å konkurrere for USA. Det haitiske friidrettsforbundet godkjente dette, dermed regnes hennes resultater fra 24. mars 2010 for USA, og hun kan representere USA fra 24. mars 2011. Karriere. Pierre fikk bronse på 100 meter ved CAC-mesterskapet 2008, der hun løp på 11,40. Ved sommer-OL 2008 løp hun på 11,52 i det innledende heatet, men ble slått ut i kvartfinalen, der hun løp på 11,56. Hun vant sølv på 100 meter under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Hun deltok også på USAs stafettlag som fikk sølv på 4 x 100 meter, sammen med Kenyanna Wilson, Yvette Lewis og Chastity Riggien. Nadine Faustin-Parker. Nadine Faustin-Parker (født 14. april 1976) er en haitisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Hun representerte Haiti under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Dudley Dorival. Dudley Dorival (født 1. september 1975) er en haitisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Haiti under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvartfinalen. Azea Austinama. Azea Austinama (født 2. august 1983) er en haitisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Austinama har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Haiti under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Dana Abdulrazak. Dana Abdulrazak (født 3. januar 1986) er en irakisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Irak under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Abdulrazak var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Qi Baishi. Qi Baishi (kinesisk: 齊白石, pinyin: "Qí Báishí", Wade-Giles: "Ch'i Pai-shih", født 1. januar 1864 i Xiangtan i provinsen Hunan i Kina, død 16. september 1957 i Beijing) var en kinesisk kunstmaler. Som 14-årig ble han tømrer og senere lærte han seg selv å male. Fra 1917 til sin død bodde han i Beijing. Han var en av de best kjente kinesiske malere i sin samtid, kjent for sin lunefulle, ofte lekende stil i sine verk malt med vannfarver. Blant hans mange forskjellige motiver var dyr, landskaper (Shan shui), figurer, leketøy og grønnsaker. Haidar Nasser Shaheed. Haidar Nasser Shaheed (født 13. januar 1981) er en irakisk friidrettsutøver, som konkurrerer i diskoskast. Han representerte Irak under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Primera División 2008–2009. Primera División 2008-2009 var den 78. sesongen siden Primera División startet. Real Madrid var regjerende seriemester. Sesongen starta 30. august 2008 og ble avslutta 31. mai 2009. De nyopprykka lagene var CD Numancia, Málaga CF og Sporting de Gijón. Lagene som rykket ned til Segunda División i slutten av sesongen var Real Zaragoza, Real Murcia og Levante UD. Barcelona ble seriemester, mens Diego Forlan stakk av med toppscorertittelen, han scoret 32 mål. Xavi på Barcelona vant assist statistikken med 20 assist. Haider Nawzad. Haider Nawzad (født 20. april 1983) er en irakisk roer. Han representerte Irak under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 14 i dobbelsculler. Waseelah Saad. Waseelah Saad (født 20. november 1989) er en jemensk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Jemen under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Nashwan Al-Harazi. Nashwan Al-Harazi (født 29. november 1986) er en jemensk turner som konkurrerer i mangekamp. Han representerte Jemen under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 81. Domenico Erdmann. a> i 1996Domenico Juul Erdmann (født i 1879 i Bergen, død 5. oktober 1940) var en norsk maler, formgiver og restaureringskonsulent. Studier og arbeid. Fra 1896 var han elev av Oscar Matthiesen i København. Erdmann fulgte Matthiesen til Berlin og München og besøkte også Frankrike og Italia. Her lærte han freskoteknikk, dekorativt maleri og kirkerestaurering. Etter hjemkomsten i Norge i 1903 var han medarbeider hos Eilif Peterssen ved dekoreringen av Ullern kirke 1908–09. Erdmann studerte kirkerestaurering i Danmark i 1912 og ble i 1919 restaureringskonsulent. Bok. Hans erfaringer fra restaureringsarbeidet i mange norske kirker, f.eks. Stavern kirke, Røldal kirke, Skjeberg kirke, Fluberg kirke, Drøbak kirke, samt Herregården i Larvik, og Krigsskolen i Oslo har han skrevet om i boken "Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken", som ble utgitt i 1940. Ernst Larsson. Ernst Larsson (født 9. juli 1912, død 21. mai 1980) var en tidligere idrettsmann fra Hammerfest. Han var aktiv innen en rekke idrettsdisipliner. Larsson debuterte som 15 åring på fotballklubben Sparks B-lag i 1927. Året etter spilte han seg inn på A-laget og han spilte videre på IL Steins A-lag etter sammenslåingen av de 2 klubbene FK Spark og Hammerfest Turn og Idrettsforening i 1935. Han spilte også en periode i en av datidens beste fotballklubber i Norge, Larvik Turn. Hans posisjon var centerhalf. Han spilte også på det nord-norske landsdelslaget i fotball. Larsson spilte sin siste aktive A-kamp for IL Stein i 1958, i en alder av 46 år. Kampen var mot Norges ungdomslandslag (tilsvarende dagens U-21) som var på turne i Nord-Norge. U-laget vant alle sine kamper i Nord-Norge unntatt denne kampen mot Steins A-lag, Stein vant 2-1. Larsson var i tillegg aktiv innenfor blant annet ski, turn, friidrett, bandy og ishockey. Han startet Hammerfest Bandyklubb. Han spilte også her på det nord-norske bandylandsdelslaget. I Sitt yrkesaktive liv etablerte han kafe og restaurant Ernst i 1947. Ernst utviklet seg i 50-60-70 årene til å bli blant landsdelens mest kjente danserestauranter og ble et begrep i Nord-Norge. I tillegg drev han sportsforretningen Ernst Larsson sport i Strandgata, hvor han blant annet hadde eget sykkelverksted og monterte egne sykler under navnet "Super". Han var også den første kommisjonær i Hammerfest for Norsk Tipping da dette ble innført i 1948. Han var også en dyktig musiker og hadde eget orkester og underholdt gjestene sine på sin restaurant i mange år. Hans instrument var saksofon. 28. desember 1957 ble han utnevnt til æresmedlem av Idrettslaget Stein. Den 17. juli 1989, på Hammerfest bys 200 års dag, ble en bauta av han avduket ved stadionanlegget i Hammerfest. Critters – de biter! "Critters – de biter!" er en amerikansk sciencefiction- og skrekkfilmkomedie fra 1986 regissert av Stephen Herek. De ledende rollene spilles av Scott Grimes, Dee Wallace-Stone, M. Emmet Walsh og Billy Green Bush. Filmen ble en moderat suksess på amerikanske kinoer, hvor den innbrakte $13 millioner. Den hadde et produksjonsbudsjett på ca $2 millioner. Handling. Skapninger fra verdensrommet kommer til jordkloden etter å ha flyktet fra et fengsel på en fjern planet. Med to futuristiske dusørjegere i hælene lander de i en liten by i Kansas hvor de blodtørstige skapningene går amok blant innbyggerne i den lille byen. Familien Brown rammes særlig hard. Om filmen. Critters fikk blandet mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd 57% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev: «What makes "Critters" more than a ripoff are its humor and its sense of style. This is a movie made by people who must have had fun making it». Dagbladets anmelder gav den terningkast to. Scott Grimes ble nominert til både en Saturn Award og en Young Artist Award for sin rolle i filmen. Filmen ble nominert i kategorien beste film ved den portugisiske filmfestivalen Fantasporto. Den ble lansert på video ved påsketider i 1988. Tordenskjolds gate (Kristiansand). Tordenskjolds gate (1-85, 2-90) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Gaten har sitt løp fra Vestre Strandgate til Otra hvor den går over i Egsveien og Elvegata. 60 eiendommer er matrikulert til gaten. Når Peter Wessel har fått en gate i Kristiansand oppkalt etter seg, har det sammenheng med flere opphold i byen for å få reparert skip på verftene, blent annet ved Christansands galeiværft som ble anlagt ved Hampa på slutten av 1600-tallet. Løvendals Galei under Tordenskjolds kommando var til omfattende reparasjon etter kamp i 1714. Skipet hadde «7 Mand døde og 21 saarede og... var ilde tilredt. Ved Reparationen paa det herværende Galeiværft viste det sig, at Galeien havde faaet 16 Kugler i Skroget, 7 om Bagbord, 5 om Styrbord, 3 agter ind og 1 i Stævnen; Forstangen var borte, Stormasten, Storstangen og hele Riggen var sønderskudt». Tidligere hadde den navnet Hospitalsgaten etter Christiansands Hospital med adresse til nr 52 og som senere ble supplert med det såkalte Dollhuset. Hospitalet ble bygd i 1709 og strøk ikke med i bybrannen i 1734. Det er derfor en av de eldste bygningene i Kristiansand. Neste sykehus ble bygd i nr 67. Det nåværende Fylkeshuset i nr 65 var tidligere sentralsykehus og huset deretter Høyskolen i Agder. Skulpturen Taraxacum fra 1984 av Finn-Henrik Bodvin er plassert foran Fylkeshuset. Ekserserhuset med adresse Tordenskjolds gate 64 er oppført i 1807-1808 med gymnastikksal for byens garnison, senere også brukt av Kristiansand katedralskole. Tordenskjoldsgate skole er nr 49. Stener Heyerdahls park, den tidligere fattigkirkegården, også kalt Hospitalskirkegården som var i bruk frem til 1825, ligger til Tordenskjolds gate, inntil hospitalet hvor Heyerdahl virket fra 1850. Drammen Roklubb. Drammen Roklubb ble stiftet i 1878 og har gjennom årene hatt flere roere på olympisk nivå. Roklubben ligger plassert rett nedenfor Øvre Sund i Drammen ved siden av Parken og i enden av Ypsilon. Historie. Roklubben ble stiftet 7. mai 1878, da under navnet Drammen roklub. Roklubben ble senere oppløst i 1904 pga. økonomiske vansker og utløpt leiekontrakt av båthus. Drammen Roklubb ble senere gjenopprettet i 1924. Siden har det vært jevn aktivitet ved roklubben. Annet. I 1994 fikk Drammen roklubb nytt klubbhus som inneholder: utleiedel, treningsrom, båthall, oppholdsrom, styrerom og garderober. Haron Lagat. Haron Lagat (født 15. august 1983) er en kenyansk langdistanseløper og hinderløper. I 2009 vant han Manchester Road Race. Under Bislett Games 2011 var han fartsholder, også kalt «hare», på 3000 meter hinder. ISO 3166-1 alfa-2. ISO 3166-1 alfa-2-koder er tobokstavers landskoder definert i ISO 3166-1, en del av ISO 3166-standarden utgitt av International Organization for Standardization (ISO) for å representere land, avhengige områder og spesielle geografiske områder. De er de mest brukte landskodene utgitt av ISO (de andre er alfa-3- og numeriske koder), og brukes mest prominent som toppnivådomener på Internett (med noen få unntak). Kodene har vært inkludert i ISO 3166-standarden siden den først ble utgitt i 1974. Bruksområder. ISO 3166-1 alfa-2-kodene brukes i forskjellige miljøer og er også del av andre standarder. I noen tilfeller er ikke implementeringa perfekt. Ikke-perfekte implementeringer. Siden 1985 har ISO 3166-1 alfa-2-kodene blitt brukt i Domain Name System som nasjonale toppnivådomener. Internet Assigned Numbers Authority deler ut toppnivådomener i følge alfa-2-kodene, med noen unntak. Et eksempel er Storbritannia, som har alfa-2-koden GB, men bruker .uk i stedet for .gb som toppnivådomene; UK er særskilt reservert i ISO 3166-1 på forespørsel fra Storbritannia. Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonens (WIPO) kodestandard ST.3 er basert på ISO 3166-1 alfa-2-koder, men inkluderer flere ekstra koder for internasjonale opphavsrettsorganisasjoner, som er reserverte og ikke brukt på nåværende tidspunkt i ISO 3166-1. Europakommisjonen bruker ISO 3166-1 alfa-2-koder med to unntak: EL (ikke GR) brukes for Hellas, og UK (ikke GB) brukes for Storbritannia. FN bruker en kombinasjon av ISO 3166-1 alfa-2- og alfa-3-koder, i tillegg til koder som er eldre enn ISO 3166, for internasjonale kjøretøyregestreringskoder, som er koder som brukes for å identifisere hvilket land som har utstedt et bilskilt; noen av disse kodene er reservert på ubestemt tid i ISO 3166-1. IETF-språkkoder er også delvis avleda fra ISO 3166-1 alfa-2-koder. Oversiktstabell. Dette er en fargekoda tabell over alle ISO 3166-1 alfa-2-koder. "Klikk på sella for å se definisjonen for hver kode." Reserverte koder. Reserverte koder er koder som har gått ut av bruk eller er nødvendige for bruk i en spesiell applikasjon av standarden, men ikke kvalifiserer for inklusjon i ISO 3166-1. For å unngå problemer i overgangsfaser og for å hjelpe brukere som trenger spesielle koder for at deres kodesystemer skal fungere reserverer ISO 3166/MA disse kodene som de forplikter seg til ikke å bruke til annet enn det som er oppgitt i et visst tidsrom eller på ubestemt tid. De reserverte alfa-2-kodene kan deles inn i følgende fire kategorier: særskilte reservasjoner, midlertidige reservasjoner, reservasjoner på ubestemt tid og koder det er enighet om ikke å bruke. Midlertidige reservasjoner. For hver kode som slettes fra ISO 3166-1 opprettes det en kode i ISO 3166-3. Hver kode i ISO 3166-3 har fire bokstaver, der de to første bokstavene er den slettede alfa-2-koden. Koder det er enighet om ikke å bruke. WIPOs standard ST.3 bruker faktisk EA, ikke EV, for å representere Den eurasiatiske patentorganisasjonen. EA var imidlertid allerede særskilt reservert av ISO 3166/MA for å representere Ceuta og Melilla i tollsystemer. ISO 3166/MA foreslo i 1995 at koden EV kunne brukes av WIPO for å representere organisasjonen; dette ble imidlertid ikke fulgt opp av WIPO. Slettede koder. For hver slettede alfa-2-kode som slettes oppdateres ISO 3166-3 for å legge til det slettede navnet. Hvert oppslag består av en firebokstavers kode, hver de to første bokstavene er den slettede alfa-2-koden. Kilder og eksterne lenker. 1 alfa-2 3. divisjon fotball for herrer 1968. 3. divisjon fotball for herrer 1968 var det tredje øverste nivået i norsk fotball. 56 lag var fordelt geografisk på syv avdelinger med åtte lag i hver. I tillegg spilte seks lag fra Nordland og Troms i "Distrikt IX-X" og seks lag fra Finnmark i "Distrikt XI". Opp- og nedrykk. Avdelingsvinnerne fra Østlandet rykket direkte opp til 2. divisjon 1968. Avdelingsvinnerne fra øvrige Sør-Norge spilte kvalifisering om ytterliggere to opprykksplasser. Avdelingsvinnerne fra Nord-Norge kunne ikke rykke opp. Men de spilte en egen finale for å kåre landsdelens beste lag. Fra ett til tre lag rykket ned fra hver avdeling. Fra avdeling Sørland/Vestland A, hvor alle sørlandslagene spilte, rykket det ned hele fire lag. Fra og med 1969 skulle denne landsdelens lag flyttes over i Østland-avdelingene, og de to resterende Sørland/Vestland-avdelingene skifte navn til Vestland. Stag, Stabæk, Haugar og Falken. Kristin Sundsteigen. Kristin Sundsteigen (20. september 1988) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på kulestøt. Hun er oppvokst på Stord, og representerte Stord IL frem til 2010 da hun meldte overgang til IL Tyrving. Sundsteigen vant NM i 2009 og 2010. I 2009 vant hun bronse, og sølv i 2008. Hennes bestenotering med 15,15 meter fra mai 2011 plasserte henne blant de ti beste kulestøterne gjennom tidene i Norge. Personlige rekorder. Dette er en liste over bestenoteringer der resultatene er blant Norges 50 beste gjennom alle tider per 1. januar 2011 (plassering under ranking). Mannen som døde to ganger. "Mannen som døde to ganger" (originaltittel: "F/X") er en amerikansk actionthriller fra 1986 med Bryan Brown i hovedrollen. Sentrale biroller spilles av Brian Dennehy, Diane Venora og Jerry Orbach. Regi er ved Robert Mandel. Filmen er også kjent under tittelen "Murder by Illusion". Den ble i 1991 etterfulgt av "X II - Hvem myrder hvem". Filmene var opphav til den kanadiske TV-serien ', som gikk fra 1996 til 1998. Handling. "Mannen som døde to ganger" handler om F/X-geniet Rollie Tyler (ekspert på spesialeffekter i film). En dag blir han tilbudt en uvanlig jobb av FBI. Han får i oppdrag å arrangere et falskt drap på en "avhoppet" mafialeder. Oppdraget går som planlagt, men innser etter en stund at han er blitt lurt og at hans liv er i fare. Om filmen. "Mannen som døde to ganger" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd 85% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre og en halv av fire stjerner og skrev: «Every year should bring a few good thrillers, to balance out all the failed and shallow attempts. The irony of "F/X," which is a very good thriller indeed, is that it avoids the pitfall of so many thrillers; it doesn't degenerate into a mindless display of special effects». Den fikk terningkast fem av Dagbladets anmelder. Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale. Den ble en moderat publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $20,6 millioner. Den ble nominert i kategorien beste film ved The Edgar Allan Poe Awards. No Retreat, No Surrender. "No Retreat, No Surrender" er en amerikansk action- og kampsportfilm fra 1986 med Kurt McKinney, Jean-Claude Van Damme og Kim Tai Chung i de ledende rollene. Regi er ved Corey Yuen. Dette var den første store filmrollen til Jean-Claude Van Damme. Filmen innbrakte mange penger, tatt i betraktning dens beskjedene produksjonbudsjett på $400 000. Den fikk to oppfølgere som hadde lite annet en tittelen tilfelles med den første. Ingen av de som medvirker i en første filmen medvirker i disse. Handling. Jason Stillwell (Kurt McKinney) er en ung karatestudent som trener i sin fars (Timothy D. Baker) dojo i Los Angeles. En kveld, like etter trening, blir skolen oppsøkt av medlemmer av et forbrytersyndikat som ønsker å inkorporere skolen sin egen kjeder av skoler. Syndikatet har som mål å ta over alle karateskolene i L.A. Da Jasons far nekter blir han angrepet og skadet av syndikatets kampsportmester – russeren Ivan Kraschinsky (Jean-Claude Van Damme). Familien flytter så til Seattle der Jason får tilpassingsproblemer. En kveld opplever han imidlertid noe helt utenom det vanlige. Han får besøk av gjenferdet til sitt store idol, kampsportlegenden Bruce Lee. Han får grundig opplæring av mesteren og blir etterhvert så god at han kan utfordre forbrytersyndikatets brutale kampsportmester – Ivan Kraschinsky. Det blir så arrangert en kamp mellom den nye skolen og forbrytersyndikatets mester. Om filmen. "No Retreat, No Surrender" fikk blandet mottakelse av anmelderne. Flere mente den hadde hentet elementer fra "Rocky" og "Karate kid". Den innbrakte 4,7 millioner dollar på amerikanske kinoer og litt over 1 million dollar i Tyskland. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble lansert på video i september 1986 av In Video. Greg Nixon. Greg Nixon (født 12. september 1989) er en amerikansk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Hans fremste medaljer til nå er gull på 4 x 400 meter stafett ved VM i friidrett innendørs 2008 og 2010. Karriere. Nixon spilte opprinnelig amerikansk fotball, men markerte seg allerede i 2007, hans debutsesong på friidrettsbanen, da han vant gull på 400 meter ved USA-mesterskapet innendørs med ny personlig rekord på 46,75. Like bra gikk det ikke utendørs, her kom han på 6. plass i semifinalen, og nådde ikke finalen. I juli deltok han også på det amerikanske stafettlaget som fikk sølv ved Panamerikanske leker, bak Bahamas. De andre på laget var Jamaal Torrance, Laron Bennett og David Neville. I 2008-sesongen vant han sitt første VM-gull. Sammen med James Davis, Jamaal Torrance og Kelly Willie var han med og vinne gull på 4 x 400 m stafett ved VM i friidrett innendørs 2008. Han deltok også individuelt, men ble slått ut i kvalifiseringsheatet. Ved OL-kvalifiseringen i juni kom han på 7. plass i semifinalen, med tiden 45,64, etter at han hade løpt på 45,20 i kvalifiseringsheatet. Dette var også ny personlig rekord. Ved VM i friidrett innendørs 2010 vant han igjen gull på 4 x 400 meter stafett, denne gang sammen Jamaal Torrance, Tavaris Tate og Bershawn Jackson. Ved Diamond League-stevnet i Shanghai i mai 2011 kom han på andreplass på 400 meter, med tiden 45,40, kun slått av Calvin Smith. Guadeloupes herrelandslag i fotball. Guadeloupes herrelandslag i fotball representerer det franske oversjøiske departementet Guadeloupe. Siden Guadeloupe er en del av Frankrike, er det ikke medlem av FIFA, og kan heller ikke delta i Verdensmesterskapet i fotball eller andre turneringer som arrangeres av FIFA. Guadaloupe er imidlertid medlem av CONCACAF og Den karibiske fotballunionen, og deltar i turneringer som arrangeres av disse forbunda, blant annet CONCACAF Gold Cup og Det karibiske mesterskapet. Guadeloupes største meritter er andreplass i Det karibiske mesterskapet i 2007, og semifinale i deres første opptreden i CONCACAF Gold Cup, også i 2007. Til Gold Cup har laget kvalifisert seg i alt tre ganger. Grenadas herrelandslag i fotball. Grenadas herrelandslag i fotball representerer det karibiske landet Grenada. Det er medlem av CONCACAF. Landet har aldri kvalifisert seg til Verdensmesterskapet. Deres største meritt er andreplass i Det karibiske mesterskapet i 1989 og 2008. Landet kvalifiserte seg til CONCACAF Gold Cup i 2009 og 2011, og ble begge gangene slått ut i gruppespillet. Grenada National Stadium. Grenada National Stadium er et flerbruksstadion i St. George's på Grenada. Det brukes mest til fotballkamper. Stadionet har en kapasitet på 10 000 tilskuere. Vasilij Mzjavanadze. Vasilij Mzjavanadze (Født 20. september 1902, død 5. september 1988) var førstesekretær for kommunistpartiet i Georgia i Sovjetunionen. Mzjavanadze arbeidet i den røde armé som politisk kommissær under andre verdenskrig. Etter krigen ble han utnevnt til nestleder for for politiske saker i Kiev militære distriktet i Ukraina i administrasjonen til den ukrainske kommunistpartiets leder, og senere sovjetiske leder, Nikita Khrusjtsjov. Georgia var på denne tiden styrt av Lavrentij Berija, som hadde vært den første sekretæren for det georgiske kommunistpartiet fra 1931 til 1938. Da Nikita Khrusjtsjov ble generalsekretær for Sovjetunionen i 1957, ble Mzjavanadze utnevnt til kandidat uten stemmerett av det sovjetiske Politbyrået. Mzjavanadze ble fullverdig medlem med stemmerett i 1966. Mzjavanadze ble etter hvert selve symbolet på et korrupt, ineffektiv styresett. Han ble anklaget for senke statlige midler og drive ulovlig fabrikker for hans egen vinnings skyld. Blant annet organiserte han en fabrikk som som produserte våpen på oppdrag fra tsjetsjenske separatist-grupperinger og andre kriminelle og mafia-medlemmer. Hans kone Tamara, kalt dronning Tamara etter en berømt georgiske dronning fra middelalderen, ble kjent for sin dyre smak når det gjaldt smykker og antikviteter. Hans kone ble flere ganger ha blitt sett med en diamantring som var forsvunnet fra et museum og var ettersøkt av Interpol. Ringen skal ha vært en gave fra en lokal mafiaboss. I 1972 ble Mzhavanadze offentlig anklaget for korrupsjon og han ble fordømt av statskontrollerte medier. Han trakk seg fra stillingen som førstesekretær den 28. september 1972, og han ble deretter erstattet av den ambisiøse innenriksministeren, Eduard Sevardnadze. Kort tid etter at Sjevardnadse overtok ledelsen i Georgia, gikk han aktivt til verks for å rydde opp i republikkens problemer. Sjevardnadse sparket 40 000 statlige parti- og statstjenestemenn, og arresterte 30 000 andre. Den 18. desember 1972 ble Mzjavanadze sparket fra hans stilling i Politbyrået og han trakk seg tilbake til Georgia i vanære. Han døde i september 1988, da han var 86 år gammel. RusAir Flight 243. RusAir Flight 9605 (også kalt RusAir Flight 243) var en flyulykke der et RusAir-fly av typen Tupolev Tu-134 krasjet rett før landing på Petrozavodsk Airport i Russland nær midnatt den 21. juni 2011. Rett etter ulykken var antallet omkomne 44, og skadde 8. En av de skadde, en 10 år gammel gutt, døde på sykehus av skadene neste dag, og ytterligere to personer døde av skadene fire dager senere. En etterforskningskomité skal forsøke å avklare årsakene til ulykken. Foreløpige undersøkelser tydelig på en kombinasjon av dårlig vær og menneskelig svikt. Luftfartskommisjonen МАК uttalte tidlig at de utelukket teknisk feil. Omkomne og skadde. Blant de omkomne var fem russiske atomeksperter involvert i Irans atomprogram. Følger. Etter ulykken ble det vedtatt å fase ut flytypen Tu-134. På det tidspunktet fantes det 179 slike fly i landet, men bare 90 av dem var i drift. Det ble også vedtatt at alle fly over 5 700 kg, eller med flere enn 9 seter, skal pålegges å ha et system som varsler avstand til bakken. Aegir Havbruk. Aegir Havbruk AS er en norsk bedrift som har spesialisert seg på havbeite med hummer. Selskapet ble stiftet i 2001 og har kontoradresse i Stavanger, mens hovedvirksomheten ligger på Farøy i Farsund. Virksomheten i Farsund omfatter et hummerklekkeri og et havbeiteområde som sammen er tilknyttet en ingeniør, forskning og utviklingsavdeling. Daglig leder er T. Kjetil Frøyland. Aegir Havbruk har utviklet og patentert et system for utsetting av hummeryngel i naturen, kalt Lobster Settling Sytem. Ingun Bjørnsgaard. Ingun Bjørnsgaard (født 30. april 1962) er en norsk koreograf. Bjørnsgaard er utdannet ved Statens Balletthøgskole og Martha Graham School of Contemporary Dance i New York. Med sine forestillinger har hun høstet anerkjennelse både hos et norsk og et internasjonalt publikum. Parallelt med at hun har utviklet sin koreografiske egenart gjennom Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, har hun også arbeidet som gjestekoreograf ved ensembler som Kungliga Baletten Stockholm, Skånes Dansteater, Nasjonalballetten, Komische Oper Berlin, Bremen Tanztheater og Carte Blanche, Bergen. Bjørnsgaard har mottatt en rekke priser, bl.a. Kritikerprisen i 1995 og i 2010 samt The Ludwig Forum Innovationspreis for The solitary shame announced by a piano i 1998. Queen Harrison. Queen Harrison (født 10. september 1988 i Loch Sheldrake, New York) er en amerikansk hekkeløper og sprinter som løp 400 meter hekk under Sommer-OL 2008. Harrison gikk på "Hermitage High School" i Richmond, Virginia, og konkurrerte også der på hekkeløp, i tillegg til lengdehopp og tresteg. Hun gikk deretter til Virginia Tech, hvor hun i 2007 satte skolerekord med 55,81 sek på 400 meter hekk, og ble samtidig numer tre på NCAAs studentmesterskap. Harrison ble historisk når hun i 2010 ble den første kvinne som vant både 100 meter og 400 meter hekk under NCAAs studentmesterskap. Hun vant også 60 meter hekk på NCAAs innendørsmesterskap i 2009. Harrison ble nummer to på det amerikanske Olympic Trials, OL-uttaket) i 2008 med tiden 54,60. Hun ble da den første olympiske utøver fra Virginia. Under sommerlekene i 2008 ble hun utslått i semifinalene etter et løp på tiden 55,88. I desember 2010 ble Harrsion tildelt "Bill Bowerman Award. St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha. St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha er et britisk oversjøisk territorium som består av øyene St. Helena, Ascension og øygruppa Tristan da Cunha. Det var tidligere kjent som St. Helena og avhengige områder fram til 1. september 2009, da en ny grunnlov tok kraft som ga de tre områdene likeverdig status innen territoriet. Administrativ inndeling. Administrativt og geografisk er territoriet delt inn i tre deler, som styres av hvert sitt råd. Territoriets guvernør styrer St. Helenas lovgivende råd, mens han/hun representeres av en administrator hver på Ascension og Tristan da Cunha, som styrer øyrådene disse stedene. Historie. Alle øyene er av vulkansk opphav, og var tidligere forskjellige kolonier under den engelske kronen, selv om de ble oppdaga uavhengig av hverandre av flere portugisiske oppdagere mellom 1502 og 1504. Liste over kriger Bolivia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Bolivia har vært delaktig i. Bolivia Salvador (film). "Salvador" er en amerikansk dramafilm fra 1986 som er både skrevet, produsert og regissert av Oliver Stone. Hovedrollen spilles av James Woods, mens sentrale biroller spilles av James Belushi, Michael Murphy, John Savage og Elpidia Carrillo. Filmens handling er lagt til Borgerkrigen i El Salvador på begynnelsen av 1980-tallet, der en amerikansk journalist reiser ned for å avdekke grusomhetene. Handlingen er basert på opplevelsene til den amerikanske journalisten Richard Boyle (som forøvrig var med å skrive filmens manus). Filmen er gjennomgående kritisk til den USA-støttede siden i konflikten og går forholdsvis lang i å beskylde de konservative kreftene i USA for å ha forårsaket grusomhetene i El Salvador på 1980-tallet. Den ble av flere tolket som Oliver Stones personlige angrep på USAs kyniske Mellom-Amerika-politikk. "Salvador" ble godt mottatt av kritikerne, men ble ingen publikumssuksess i USA. Filmen ble nominert til Oscar for beste manus og beste mannlige hovedrolle. Handling. Den sjuskete fotografen Richard Boyle (James Woods) sliter med det meste. Han har økonomiske problemer, kona reiser fra ham, og ingen vil ansette ham som fotograf. Med egne penger og kameraten Dr. Rock (James Belushi) reiser han til konfliktfylte El Salvador for å treffe sin eks-kjæreste og å tjene noen kroner på bildene han tar. Den politiske situasjonen er ekstremt betent, og Richard blir snart revet med. Han treffer en annen krigsjournalist (John Savage) og sammen drar de rundt for å dekke krigshandlingene. De klarer å ta noen enestående bilder der de militære bomber sivile innbyggere. Men i angrepet blir John drept, og Richard får bildene for å dra hjem og vise dem for hele verden. Hjemreisen blir imidlertid meget vanskelig. Om filmen. "Salvador" ble godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 91% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev: «"Salvador" is long and disjointed and tries to tell too many stories. A scene where Woods debates policy with the U.S. officials sounds tacked on, as if the director and co-writer, Oliver Stone, was afraid of not making his point. But the heart of the movie is fascinating. And the heart consists of Woods and Belushi, two losers set adrift in a world they never made, trying to play games by everybody else's rules». Anmelderen på den norske filmnettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2004 og skrev blant annet følgende: «Etter mitt syn er dette en av Oliver Stones aller beste filmer. Det er ypperlige skuespillere i alle roller, ned til den minste statist. Alle virker rett i rollene sine. Krigsscene er nærmest dokumentariske med Oliver Stones håndholdte kamera, som senere ble et varemerke for mannen. Farger og lys gjør at du nesten lukter og føler de svette kroppene som veksler mellom El Salvadors natteliv og de eksplosive krigssituasjonene». Filmen ble ingen publikumssuksess i USA, hvor den kun innbrakte $1,5 millioner. Filmens produksjonskostnader var på ca $4,5 millioner. Det var mye problemer under innspillingen av filmen. Den hadde et minimalt budsjett, flere av skuespillerne kranglet, og en av fotografene holdt filmrullene som gisler til han ble betalt. En av rådgiverne på filmen ble drept da han var i El Salvador på research. I tillegg så hatet James Woods den virkelige Richard Boyle som var med som medforfatter. Og en gang under innspillingen stakk han av, til Oliver Stones store frustrasjon. I 1980 gjorde bøndene (Sandinistene) i El Salvador opprør mot det mektige militærstyret i landet, de flyktet opp i fjellene og planla og styrte sin geriljakrig derfra. USA finansierte militæret i landet, og for å legitimere dette kalte de bøndene for kommunistiske revolusjonære. På denne tiden var USA fortsatt meget oppsatt på å bekjempe det de anså som kommunisme og var villig til å gå langt får å oppnå målet. Kommunistene skulle ikke komme til makten i USAs naboland for enhver pris. Denne holdningen styrket seg etter at Ronald Reagan kom til makten i 1981. Da fire amerikanske hjelpearbeidere, tre av dem nonner, blir voldtatt og drept stopper den amerikanske ambassadøren all militær hjelp til El Salvadors tropper, noe som åpner et vindu for geriljaen. De starter en offensiv som leder til klimakset i filmen, nemlig slaget i Santa Ana, der enda flere uskyldige blir drept. Ambassadøren starter igjen CIAs forsyninger til troppene, og geriljaen blir knust. Drapet på de fire kvinnene ble ”etterforsket” av myndighetene, men ambassadøren nekter å lyve om hva som hendte. De fire ble myrdet av USA støttede tropper, noe som USA ville dekke over for enhver pris. Ambassadøren ble senere sparket. Villmann Sam. Villmann Sam (engelsk "Savage Sam") er en amerikansk film fra 1963. Den er oppfølgeren til Old Yeller fra 1957. Historien i filmen er inspirert av historiene til Herman Lehmann som hadde vært fanget av Apache-stammen. Filmen ble regissert av Norman Tokar og hadde première 1. juni 1963. Chungking Mansions. Chungking Mansions er en bygning som ligger i 36-44 Nathan Road i bydelen Tsim Sha Tsui, Kowloon, Hongkong. Bygningen er kjent for å tilby noen av de billigste alternativene for overnatting i Hongkong. Bygningen er angivelig et leilighetskompleks, men inneholder mange små gjestehus og hotell som tilbyr billig overnatting. Bygget inneholder også et kjøpesenter med mange restauranter, vekslingskontor, og utsalg av elektronikk og data, klær og krydder. Bygget er en svært populær samlingsplass blant etniske minoriteter fra Sør-Asia, Midtøsten og Afrika. Chungking Mansions var innspillingssted for Wong Kar-wais film Chungking Express. Abdulsalam Al Gadabi. Abdulsalam Al Gadabi (født 1. januar 1978) er en jemensk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Al Gadabi har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Jemen under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. LaVerne Jones-Ferrette. LaVerne Jones-Ferrette (født 16. september 1981) er en friidrettsutøver fra De amerikanske Jomfruøyene, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Jomfruøyene under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i semifinalene. John Jackson (boksing). John Jackson (født 16. januar 1989) er en amatørbokser fra De amerikanske Jomfruøyene, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Jackson har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Jomfruøyene under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i andre runde. Julius Jackson. Julius Jackson (født 1. august 1987) er en amatørbokser fra De amerikanske Jomfruøyene, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Jackson har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Jomfruøyene under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Josh Laban. Josh Laban (født 25. desember 1982) er en svømmer fra De amerikanske Jomfruøyene, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Laban har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Jomfruøyene under Sommer-OL 2004. Han representerte også Jomfruøyene under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Titlinda Sou. Titlinda Sou (født 21. august 1989) er en kambodsjansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kambodsja under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Antalya internasjonale lufthavn. Utenriksterminal 2 på Antalya internasjonale lufthavn Antalya internasjonale lufthavn (tyrkisk: "Antalya Havalimanı") er en internasjonal lufthavn 13 kilometer nordøst for byen Antalya. Lufthavnen har to internasjonale og en nasjonal terminal, og den er etter Atatürk International Airport ved Istanbul den nest største lufhavnen i Tyrkia når persontrafikk sammenlignes. Nelson Cruz. Nelson Cruz (født 31. desember 1977) er en kappverdiansk friidrettsutøver, som konkurrerer på maraton. Han representerte Kapp Verde under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 48. Rabangaki Nawai. Rabangaki Nawai (født 9. juni 1985) er en kiribatisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kiribati under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Mhadjou Youssouf. Mhadjou Youssouf (født 5. juni 1990) er en komorisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Komorene under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Rony Bakale. Emile Rony Bakale (født 6. oktober 1987) er en kongolesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Bakale har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kongo under Sommer-OL 2004. Han representerte også Kongo under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Philaylack Sackpaseuth. Philaylack Sackpaseuth (født 30. april 1987) er en laosisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Laos under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Vilayphone Vongphachanh. Vilayphone Vongphachanh (født 26. april 1989) er en laosisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Vilayphone Vongphachanh har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Laos under Sommer-OL 2004. Hun representerte også Laos under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i de innledende heatene. Gretta Taslakian. Gretta Taslakian (født 16. august 1985) er en libanonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Libanon under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Ali Mabrouk El Zaidi. Ali Mabrouk El Zaidi (født 13. januar 1978) er en libysk friidrettsutøver, som konkurrerer på maraton. Han representerte Libya under Sommer-OL 2008, der han ikke fullførte løpet sitt. Petter Kleppe. Petter Kleppe (født 18. mai 1962) er norsk forretningsmann og forfatter. I januar 2011 ble Kleppe administrerende direktør (CEO) i det internasjonale advokatfirmaet DLA Piper Norway DA. DLA Piper er verdens største advokatfirma målt i omsetning og antall ansatte. I Norge har selskapet 70 advokater og advokatfullmektiger. Karriere. Kleppe har arbeidet med forretningsutvikling i internasjonale konsulentselskaper, fra blant andre PricewaterhouseCoopers. Da PwC ble en del av IBM Business Consulting i 2002, ble Kleppe partner med ansvar for forretningsutvikling og Human Capital Solutions i de nordiske landene. I 2007 ble Kleppe medeier i Colliers International AS og ledet selskapets norske virksomhet. Mellom 2007 og 2009 var Kleppe administrerende direktør i Colliers International, der han som leder og medeier sto for selskapets virksomhet i Norge. Kleppe har siden også vært leder for corporate-avdelingen til Pareto PPN, en del av Pareto-gruppen som tilrettelegger investeringsprodukter og systemløsninger for investeringsrådgivere. Kleppe er utdannet siviløkonom og har tatt Master of Business Administration (MBA) ved MIU IOWA State i USA. Utgivelser. Kleppe har skrevet boken "Slik Leder de Beste' om lederskap i større organisasjoner. Boken ble gitt ut på Schibsted Forlag i 2002. I 2011 bidro Kleppe til boken "Helsefremmende lederskap" av Erik Slinning og Rune Haugen (Gyldendal). Kleppe har også holdt en rekke foredrag om lederskap i internasjonale miljøer og selskaper. Annet. Kleppe er tidligere idrettsutøver og har vunnet NM gull i 5000m terrengløp og 1500m baneløp. Asmahan Farhat. Asmahan Farhat (født 1. mai 1990) er en libysk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Farhat har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Libya under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Oliver Geissmann. Oliver Geissmann (født 9. desember 1978) er en liechtensteinisk skytter, som konkurrerer i rifle. Han representerte Liechtenstein under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 74. Shonen Knife. Shonen Knife (japansk: 少年ナイフ) er et kvinnelig rocke-band fra Osaka i Japan, stiftet i 1981. Sid and Nancy. "Sid and Nancy" er en britisk biografisk dramafilm fra 1986 regissert av Alex Cox. Filmen handler om den omstridte Punk-rockeren Sid Vicious og hans turbulente liv med kjæresten Nancy Spungen. Rollen som Sid spilles av Gary Oldman, mens rollen som Nancy spilles av Chloe Webb. Filmens soundtrack ble komponert av Joe Strummer og The Pogues. Om filmen. "Sid and Nancy" ble godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 90% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet følgende: «Performances like the ones in this film go beyond movie acting and into some kind of evocation of real lives». Aftenpostens anmelder beskrev den som realistisk, men noe spekulativ. Den gjorde det heller beskjedent i USA, hvor den bare innbrakte $2,8 millioner. Filmen ble tildelt flere priser, blant annet en Evening Standard British Film Award, en NSFC Award, en BSFC Award og kritikerprisen ved São Paulo International Film Festival. Den ble i tillegg nominert til en BAFTA i kategorien beste make-up. Ove Nikolaisen. Ove Nikolaisen (født 1958) er daglig leder i Gatemagasinet ASFALT. Han har bakgrunn som journalist. Ove Nikolaisen har tidligere vært redaksjonsjef og daglig leder i Hardanger Folkeblad og Kvinnheringen. Før han tiltrådte som daglig leder i Gatemagasinet ASFALT var han direktør ved Tyssedal Hotel. Ove Nikolaisen har også vært konserntillitsvalgt i A-pressen. Freddy Haugan. John Freddy Haugan (født 1950) er en norsk danser, dansepedagog og -leder. Bakgrunn og arbeid. Freddy Haugan startet sin dansekarriere hos Bergljot Bårdar som tiåring. Allerede i tidlig alder begynte han å konkurrere i selskapsdans. Senere utdannet han seg som danselærer og har dommerlisens i dans fra Norges Danseforbund og International Dance Organisation. Etter å ha jobbet diverse andre steder, tok han over Bårdar Danseinstitutt på 1980-tallet. Han etablerte Bårdar Dancing Team i 1984, en gruppe som var basert på swing og rock´n roll. Gruppen ble brukt i mange TV-opptredener for NRK på 1980-tallet og i tillegg engasjement for reklameshow for Coca Cola. Senere hadde Freddy Haugan idéen, opplegget og koreografien til "Par om par" som ble sendt i fire programmer for NRK med Gunvor Hals som programlder. For TV Norge underviste han i 12 programmer. Etter å ha overtatt Bårdar Danseinstitutt på 1980-tallet etablerte han Bårdar Akademiet med sin kone Hilde Haugan i 1995. Gjennom denne etableringen ble det også innledet et samarbeid med Treider videregående skole, der de sammen startet en danselinje. I 1999 ble Bårdar Danseteater etablert som er et profesjonelt dansekompani, og et utspring fra Bårdar Akademiet. Freddy Haugan har ellers blant annet produsent og arrangert norgesmesterskap, internasjonale mesterskap, samt verdensmesterskap i dans. Han var coach for danserne i TV 2s første program av "Skal vi danse" og var også med å plukke ut dansere, dommere og location. Utmerkelser. I 2010 ble Freddy Haugan tildelt Oslo Bys Kunstnerpris for sin videreutvikling av jazzdans/showdans i Norge, og for sin betydning for Oslos utdanningstilbud i dans. Sjaraf Rasjidov. Sjaraf Rasjidov (Født, død 31. oktober 1983) var en leder for det sovjetiske kommunistpartiet fra Usbekistan. I 1959 ble Rasjidov utnevnt til første sekretær av det usbekiske kommunistpartiet som var underlagt det sovjetiske Politbyrået. Dette vervet holdt han frem til sin død i oktober 1983. For mange russere er hans navn blitt synonymt med korrupsjon, svindel, omfattende bestikkelser og nepotisme. Noen ganger er det blitt hevdet at Rasjidov begikk selvmord eller ble myrdet, men i virkeligheten skal han ha dødd av et hjerteinfarkt. The Wraith. "The Wraith" er en amerikansk actionthriller og sciencefictionfilm fra 1986 med Charlie Sheen i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Sherilyn Fenn, Nick Cassavetes og Randy Quaid. Regi er ved Mike Marvin. "The Wraith" gjorde det beskjedent på amerikanske kinoer, hvor den innbrakte kun $3,5 millioner. Filmen inneholder en rekke musikkinnslag fra kjente artister som blant annet Ozzy Osbourne, Mötley Crüe, Billy Idol, Bonnie Tyler og Robert Palmer. Handling. Packard Walsh (Nick Cassavetes) og hans motoriserte gjeng terroriserer en småby i Arizona ved å tvinge ungdommer til kappkjøring med bilen som innsats. En dag blir den fryktede gjengen utfordret av en mystisk ung mann (Charlie Sheen) i en like mystisk bil. Den mystiske føreren slår konkurrentene og starter deretter en dødelig jakt på gjengen. Det viser seg at den mystiske bilføreren er en overnaturlig skapning som ble skapt av liket til tenåringsgutten Jamie Hankins. Hankins ble på et tidligere tidspunkt drept av Walsh etter at han hadde tatt ham sammen med kjæresten hans (Sherilyn Fenn). Hankins har nå kommet tilbake for hevn, og er tilsynelatende udødelig og i besittelse av en bil som ingen har sett maken til. Om filmen. "The Wraith" fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare fått 30% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Det meste av filmen ble innspilt i Tucson i Arizona. Hilde Haugan. Hilde Olsen Haugan (født 1970) er en norsk danser, dansepedagog og rektor. Haugan startet sin danseutdannelse på Den Norske Operas Ballettskole hvor hun tilbrakte 8 år med studier. FK Dukla Banská Bystrica. FK Dukla Banská Bystrica, også kjent som bare "Dukla", er en Slovakisk fotballklubb fra Banská Bystrica. Laget spiller sine hjemmekamper på SNP Stadion. Klubben ble dannet under navnet "Dukla" 1. juli1965, som en militær fotballklubb. Duklaspillere med flest landskamper. Anton Ondruš - 57 kamper, 10 mål Ladislav Jurkemik - 57 kamper, 3 mål Ján Kocian - 47 kamper, 9 mål Peter Dzúrik - 45 kamper, 2 mål Vratislav Greško - 34 kamper, 2 mål Vladimír Labant - 27 kamper, 2 mål Ján Kocian - 26 kamper, 0 mål Nirinaharifidy Ramilijaona. Nirinaharifidy Ramilijaona (født 26. november 1982) er en gassisk tidligere friidrettsutøver, som konkurrerte i sprintløp. Hun representerte Madagaskar under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Fra det året har hun også sin bestenotering på 100 meter med 11,98 sekunder. Joseph-Berlioz Randriamihaja. Joseph-Berlioz Randriamihaja (født 30. november 1975) er en gassisk tidligere friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han var per 1. januar nasjonal rekordholder på 100 meter hekk med tiden 13,46 fra et løp i Athen i 2004. Tojohanitra Andriamanjatoarimanana. Tojohanitra Andriamanjatoarimanana (født 30. oktober 1990) er en gassisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Andriamanjatoarimanana har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Madagaskar under Sommer-OL 2004 som trettenåring. Hun representerte også Madagaskar under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i de innledende heatene. Ivana Rozhman. Ivana Rozhman (født 14. juli 1989) er en makedonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Makedonia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Chauncy Master. Chauncy Master (født 2. juni 1985) er en malawisk friidrettsutøver, som konkurrerer på 1500 meter. Han representerte Malawi under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Charlene Attard. Charlene Attard (født 31. januar 1987) er en maltesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Malta under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. William Chetcuti. William Chetcuti (født 7. januar 1985 i Pietà) er en maltesisk skytter, som konkurrerer i trap. Han representerte Malta under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 8. Chetcuti var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Anju Jason. Anju Jason (født 21. november 1987) er en taekwondoutøver fra Marshalløyene som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Marshalløyene under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Bounkou Camara. Bounkou Camara (født 6. februar 1988) er en mauritanisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Mauritania under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Jack Howard. Jack Howard (født 21. juli 1981) er en mikronesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Mikronesia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Maria Ikelap. Maria Ikelap (født 4. januar 1987) er en mikronesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Mikronesia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Fabienne Pasetti. Fabienne Pasetti (født 4. oktober 1965) er en monegassisk skytter, som konkurrerer i rifle. Hun representerte Monaco under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 41. Juan Bautista Quirós Segura. Juan Bautista Quirós Segura (født 18. januar 1853 i San Juan de Tibás, død 7. november 1934 i San José) var president i Costa Rica i to uker, fra 20. august til 2. september 1919, etter fratredelsen av tidligere president Federico Tinoco. Segura og hans regjering ble ikke anerkjent av USA, og han ble snart tvunget til å gå av. Segura var gift med Teresa Aguilar Guzmán, som døde i 1899, barnebarn av daværende statsleder Manuel Aguilar Chacón, og den 4. november 1900 giftet Segura seg med Clementina Quiros Fonseca (1880–1953), datter av José Quiros Montero og Florinda Fonseca Guzmán. Segura hadde en militær karriere og oppnådde rang som general i den costaricanske hæren. Han arbeidet også en bonde og entreprenør. Han døde i San José den 7. november 1934, da han var 81 år gammel. Pierre Gervais. Pierre Gervais var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Gervaris ble olympisk mester under under OL 1900 i Paris. Han vant klassen 0 – ½ tonn med båten «Baby-1» foran to andre franske båter, «Quand-Même» og «Sarcelle». Det var to race i samme klasse, Gervaris kom på tredje plass i race to. Sadruddhin Aga Khan. Sadruddhin Aga Khan (født 17. januar 1933 i Paris, Frankrike, død 12. mai 2003) tjenestegjorde som FNs høykommissær for flyktninger fra 1966 til 1978. Khan var sønn av sultan Muhammed Shah Aga Khan og hans kone prinsesse Andrée Aga Khan. Han giftet seg to ganger, men hadde ingen barn selv. Prins Sadruddin døde av kreft i en alder av 70 år i Boston, Massachusetts i 2003, og han ble begravet i Sveits. I samsvar med hans egne ønsker, ble Sadruddin begravet ved en privat seremoni. Sadruddin hadde en smak for kultur, musikk, kunst og litteratur. Han var en kjent skikkelse på musikkfestivaler og andre kulturelle begivenheter, både i Europa og i flere muslimske land. Hans bekymring for miljøet ble komplimentert av hans glede av å være utendørs. Han var en ivrig skiløper og en dyktig sjømann. I løpet av hans levetid samlet Sadruddin en av de største og fineste private samlinger av islamsk kunst i verden. Tetrapod (betongkonstruksjon). En tetrapod er en firearmet betongkonstruksjon som brukes ved bygging av moloer. En typisk tetrapod veier mellom 15 og 25 tonn. I moloene flettes tetrapodene inn i hverandre slik at de får en samlet styrke som gjør det vanskelig for havet å flytte dem. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d'Hydraulique i Grenoble i Frankrike og er brukt mange steder i verden. I Norge ble tetrapoder tatt i bruk i Berlevåg etter at halvparten av Svartoksenmoloen ble rasert i 1959. Tavaris Tate. Greg Nixon (født 21. desember 1990) er en amerikansk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Hans fremste medalje til nå er gull på 4 x 400 meter stafett ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Som junior vant han to medaljer ved de panamerikanske lekene for junior i 2009. Individuelt fikk han sølv på 400 meter med tiden 45,50. Kirani James vant denne øvelsen. I tillegg var han på det amerikanske laget som fikk gull på 4 x 400 meter stafett. De andre på laget var Clayton Parros, Duane Walker og Joey Hughes. I 2010 deltok han ved VM i friidrett innendørs i Doha. Her vant USA VM-gull, med Jamaal Torrance, Greg Nixon og Bershawn Jackson på laget, i tillegg til Tate. De løp på 3.03,40 i finalen, og vant foran Belgia og Storbritannia. Tate (høyre) veksler med Bershawn Jackson under VM innendørs 2010. Beverly Hills purk II. "Beverly Hills purk II" er en amerikansk actionkomedie fra 1987 med Eddie Murphy i hovedrollen. Andre ledende roller spilles av Judge Reinhold, Jürgen Prochnow og Brigitte Nielsen. Regi er ved Tony Scott. Den er en oppfølger til den suksessfulle "Beverly Hills Cop", fra 1984. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en til tross for det en meget stor publikumssuksess. Den innbrakte nesten $300 millioner på verdensbasis, hvorav $153 millioner i USA alene. Den ble dermed den tredje mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1987, like bak "Tre menn og en baby" og "Farlig begjær". Handling. Detroit-politimannen Foley (Eddie Murphy) reier tilbake til Beverly Hills etter at han får vite at en av hans venner, Andrew Bogomil (Ronny Cox), er blitt alvorlig såret av en ransliga. Etterhvert kobler Foley ransligaen til forretningsmannen Dent. Snart skjønner han at Dent raner sine egne forretninger for å finansiere en ulovlig våpenhandel. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 46% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare en av fire stjerner. Dagbladets anmelder gav den terningkast to. Aftenpostens anmelder var også lunken og var mest kritisk til manuset, som han mente var syltynt. "Beverly Hills Cop II" ble en meget stor publikumssuksess. Den innbrakte nesten $300 millioner på verdensbasis, hvorav $153 millioner i USA alene. Den ble dermed den tredje mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1987. Like bak "Tre menn og en baby" og "Farlig begjær". Den innbrakte også noe mer enn den første filmen og betydelig mer enn den tredje. Den vant en ASCAP Award, en Golden Screen og to Kids' Choice Awards, samt nidprisen Razzie Award for verste sang (George Michael: "I Want Your Sex"). Den ble i tillegg nominert til både en Oscar og en Golden Globe i kategorien beste filmmusikk. Liste over statsledere i 1197. Midtøsten og Nord-Afrika. 1197 Serie A 2008–2009. Serie A 2008–09 var den 77. sesongen av Serie A. Det begynte 30. august 2008 og var ferdigspilt den 31. mai 2009. 16. mai ble det klart at Inter vant Serie A. Zlatan Ibrahimović ble toppscorer med 25 nål. De nyopprykkede lagene var Chievo, Bologna og Lecce. De lagene som rykket ned i slutten av sesongen var Torino, Reggina Calcio og Lecce. Helalia Johannes. Helalia Johannes (født 13. august 1980) er en namibisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Hun representerte Namibia under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 40. Beata Naigambo. Beata Naigambo (født 11. mars 1980) er en namibisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Hun representerte Namibia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Agnes Samaria. Agnes Samaria (født 11. august 1972) er en namibisk friidrettsutøver, som konkurrerer på mellomdistanseløp. Hun representerte Namibia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Stephan Louw. Stephan Louw (født 26. februar 1975) er en namibisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Namibia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 13. Mujandjae Kasuto. Mujandjae Kasuto (født 25. november 1985) er en namibisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Kasuto har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Namibia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Erik Hoffmann. Erik Hoffman (født 22. august 1981) er en namibisk syklist som konkurrerer i landeveissykling. Han representerte Namibia under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 22 i landeveisrittet. Gaby Ahrens. Gaby Ahrens (født 15. mars 1981) er en namibisk skytter, som konkurrerer i trap. Hun representerte Namibia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de kvalifiseringen som nummer 20. Ahrens var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Chandra Kala Thapa. Chandra Kala Thapa (født 2. september 1980) er en nepalsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Nepal under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Karishma Karki. Karishma Karki (født 18. juli 1993) er en nepalsk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Karki har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Nepal under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Jessica Aguilera. Jessica Aguilera (født 26. juni 1985) er en nicaraguansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Nicaragua under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Karla Moreno. Karla Moreno (født 15. mars 1988) er en nicaraguansk vektløfter, som konkurrerer i klasse 48 kilo. Hun representerte Nicaragua under Sommer-OL 2008, der hun kom på 11. plass. Buthaina Yaqoubi. Buthaina Yaqoubi (født 31. januar 1991) er en omansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Oman under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Ian Murray. Ian William Murray (født 20. mars 1981 i Edinburgh) er en skotsk profesjonell fotballspiller, som for tiden er kaptein for sin hjembys klubb Hibernian. Murray har representert seks ganger. Hans anvendelighet som spiller har ført til at han har opptrådt i en rekke posisjoner gjennom karrieren, inkludert midtstopper, venstreback, høyreback og midtbanespiller. Murray har nylig uttalt at han foretrekker å spille som midtstopper eller sentralt på midtbanen. Murray startet sin karriere med Hibs, og han var kaptein for klubben i 2004–2005-sesongen, etter at Grant Brebner forlot klubben. Murray signerte for Rangers på en fri overgang i 2005, men han ble plaget med flere skader i løpet av sin tid med klubben fra Ibrox, og Murray ble til slutt diagnostisert med en form for leddgikt. Han ble frigitt av Rangers i august 2007 og signerte for Norwich City, men ble satt ut av laget etter et managerskifte. Han returnerte til Hibs i januar 2008, og han ble gjort til visekaptein for laget i juli 2009. Jesse Tamangrow. Jesse Tamangrow (født 16. mars 1982) er en palauisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Palau under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Peoria Koshiba. Peoria Koshiba (født 27. juni 1979) er en palauisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Palau under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Florian Skilang Temengil. Florian Skilang Temengil (født 4. november 1986) er en palauisk bryter som bryter i fri-stil i 120-kilosklassen. Han representerte Palau under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde. Gharid Ghrouf. Gharid Ghrouf (født 12. september 1990) er en palestinsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Palestina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Hamza Abdo. Hamza Abdo (født 1. januar 1991) er en palestinsk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Abdo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Palestina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Zakiya Nassar. Zakiya Nassar (født 2. april 1987) er en palestina svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Nassar har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Palestina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Bayano Kamani. Bayano Kamani (født 17. april 1980) er en panamansk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Panama under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Mae Koime. Mae Koime (født 14. desember 1983) er en papuansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Dika Toua. Dika Loa Toua (født 23. juni 1984) er en papuansk vektløfter, som konkurrerer i klasse 63 kilo. Hun representerte Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2008, der hun kom på 8. plass. Dieudonné Disi. Dieudonné Disi (født 24. november 1980) er en rwandisk friidrettsutøver, som konkurrerer på 10 000 meter. Han representerte Rwanda under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 19. Jackson Niyomugabo. Jackson Niyomugabo (født 18. april 1988) er en rwandisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Niyomugabo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Rwanda under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Meritzer Williams. Meritzer Williams (født 1. januar 1989) er en friidrettsutøver fra Saint Kitts og Nevis, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Tiandra Ponteen. Tiandra Ponteen (født 9. november 1984) er en friidrettsutøver fra Saint Kitts og Nevis, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Dominic Johnson. Dominic Johnson (født 31. oktober 1975) er en saintlucisk friidrettsutøver, som konkurrerer i stavsprang. Han representerte Saint Lucia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått kvalifiseringen. Erma-Gene Evans. Erma-Gene Evans (født 26. januar 1984) er en saintlucisk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Hun representerte Saint Lucia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått kvalifiseringen. Danielle Beaubrun. Danielle Beaubrun (født 6. mai 1990) er en saintluciansk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Beaubrun har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representerte Saint Lucia under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Francis Manioru. Francis Manioru (født 17. september 1981) er en salomonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Salomonøyene under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Pauline Kwalea. Pauline Kwalea (født 29. februar 1988) er en salomonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Salomonøyene under Sommer-OL 2008 og 2012, der hun begge gangene ble utslått i de innledende rundene. Rudolph Berking-Williams. Rudolph Berking-Williams (født 30. august 1978) er en samoansk padler som padler flatvann. Han representerte Samoa under Sommer-OL 2008, der han røk ut i de innledende rundene. Satupaitea Farani Tavui. Satupaitea Farani Tavui (født 6. november 1985) er en samoansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Tavui har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Samoa under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Danny D'Souza. Danny D'Souza (født 14. november 1987) er en seychellisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Seychellene under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Lindy Leveau-Agricole. Lindy Leveau-Agricole (født 14. november 1978) er en seychellisk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Hun representerte Seychellene under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i kvalifiseringen. Juliette Ah-Wan. Juliette Ah-Wan (født 29. april 1981) er en seychellisk badmintonspiller. Ah-Wan har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representere Seychellene under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Tony Lespoir. Tony Gill Lespoir (født 1. september 1976) er en seychellisk padler som padler flatvann. Han representerte Seychellene under Sommer-OL 2008, der han røk ut i de innledende rundene. Solomon Bayoh. Solomon Bayoh (født 18. mai 1990) er en sierraleonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sierra Leone under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Michaela Kargbo. Michaela Kargbo (født 5. juli 1991) er en sierraleonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Sierra Leone under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Abdinasir Said Ibrahim. Abdinasir Said Ibrahim (født 1. juli 1989) er en somalisk friidrettsutøver, som konkurrerer på 5000 meter. Han representerte Somalia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Mayumi Raheem. Mayumi Raheem (født 15. september 1991) er en srilankesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Raheem har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sri Lanka under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Chinthana Vidanage. Chinthana Vidanage (født 31. desember 1981) er en srilankesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 69 kilo. Han representerte Sri Lanka under Sommer-OL 2008, der han kom på 16. plass. Tibás. Tibás er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Den ligger like nord for landets hovedstad San José, og utgjør en del av dennes storbyområde. Tibás hadde 64 842 innbyggere i 2011, og har et areal på 8,15 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Juan. Kantonen Tibás blei etablert 27. juli 1914 under navnet San Juan del Murciélago. Tibás er kjent som hjemstedet til Costa Ricas mest meritterte fotballag, Deportivo Saprissa, som spiller hjemmekampene sine på Estadio Saprissa. Ricardo Saprissa. Ricardo Saprissa Aymá (født 24. juni 1901 i San Salvador i El Salvador, død 6. august 1990 i Alajuela i Costa Rica) var en salvadoransk-costaricansk-spansk idrettsutøver og fotballtrener. Foreldrene hans var av katalansk opprinnelse. Han spilte fotball på det spanske laget RCD Espanyol fra 1922 til 1933, og blei også spansk mester i landhockey og i tennis. Som tennisspiller deltok han både i Davis Cup og Sommer-OL 1924 i Paris, som deltaker for Spania. Han utøvde også polo. På 1930-tallet tok han over som trener for. I 1935 starta Roberta Fernández et guttelag i San José som fikk navnet Deportivo Saprissa, ettersom Ricardo Saprissa sponsa draktene deres og var delaktig i organiseringa. Etter hvert begynte laget å konkurrere på seniornivå, og i 1949 rykka det opp i eliteserien. Deportivo Saprissa er i dag Costa Ricas mest meritterte fotballag med hele 29 seriemesterskap, og blei kåra av FIFA til 1900-tallets beste lag i CONCACAF. Ricardo Saprissa fikk også klubbens hjemmestadion, Estadio Saprissa, oppkalt etter seg. Denne blei brukt som hjemmearena av landslaget fram til 2011. Samoas distrikter. Samoa er delt inn i elleve distrikter. Disse er tradisjonelle distrikter som ble etablert lenge før europeerne ankom. A'ana. A'ana er et av Samoas elleve distrikter. Den ligger på vestsida av øya Upolu, med en liten eksklave (landsbyen Satuimalifulifu) omgitt av Aiga-i-le-Tai. Distriktet har et areal på 193 km², og hadde i folketellinga i 2001 ei befolkning på. I vest grenser det til Aiga-i-le-Tai, i øst til Tuamasaga, og en liten del i sørøst til Gaga'emauga. Aiga-i-le-Tai. Aiga-i-le-Tai er et av Samoas elleve distrikter. Distriktet består av en liten del land vest på den ene hovedøya Upolu, samt de små øyene Manono, Apolima og den ubebodde Nu'ulopa i Apolimastredet som går mellom de to hovedøyene Upolu og Savai'i. Distriktet grenser til A'ana i øst; A'ana har også en eksklave vest i Aiga-i-le-Tai. Med et areal på 27 km² er Aiga-i-le-Tai Samoas minste distrikt. Det hadde i folketellinga i 2001 ei befolkning på. Historisk sett har øya Manono vært distriktets hovedstad; i moderne tid har imidlertid landsbyen Mulifanua blitt viktigere på grunn av fergeterminalen som ligger der og knytter øyene Upolu og Savai'i sammen. José Manuel de la Torre. José Manuel «Chepo» de la Torre Menchaca (født 13. november 1965 i Guadalajara i Jalisco) er en meksikansk fotballtrener og tidligere spiller. Han er for tida trener for. Som spiller spilte «Chepo» de la Torre på midtbanen. Han spilte for en rekke mekiskanske klubber, i tillegg til spanske Real Oviedo. Trenerkarrieren starta han i Chivas de Guadalajara i 2005, som han vant ett seriemesterskap med. Deretter tok han over Toluca i 2008, og også med dem tok han ett seriemesterskap. I 2011 tok han over som landslagstrener for Mexico. Atua. Atua er den østligste av Samoas elleve distrikter. Det ligger øst på øya Upolu, og inkluderer Aleipataøyene og øya Nu'usafe'e. Distriktet har et areal på 413 km², og hadde i folketellinga i 2001 ei befolkning på. I vest grenser det til Tuamasaga, og nordøst i Atua ligger distriktet Va'a-o-Fonoti. Fa'asaleleaga. Fa'asaleleaga er et av Samoas elleve distrikter. Det ligger på østsida av den ene hovedøya Savai'i, og har et areal på 266 km². I folketellinga i 2001 hadde det  innbyggere. Distriktet grenser i nordvest til Gaga'emauga, og i sørvest til Palauli. Maota lufthavn, hovedflyplassen på øya Savai'i, ligger i Fa'asaleleaga. Centre for Ships and Ocean Structures. Centre for Ships and Ocean Structures, eller Senter for skips- og havkonstruksjoner (CeSOS), er et forskningssenter lokalisert ved Marinteknisk Senter på Tyholt i Trondheim. Senteret har som mål å utvikle grunnleggende kunnskap om design og manøvrering av skips- og havkonstruksjoner. Det ble utnevnt som et Senter for fremragende forskning (SFF) av Norges Forskningsråd og NTNU i 2002. Forskningsområder. Forskningen ved senteret har som målsetning å utvikle grunnleggende kunnskap om design og manøvrering av skips- og havkonstruksjoner gjennom teoretisk og eksperimentell forskning innenfor marin hydrodynamikk, strukturell mekanikk og automatisk kontroll. Forskningen tar sikte på å utvikle kunnskap om hvordan havet og dets omgivelser virker inn på skips- og havkonstruksjoner. Det benyttes analytiske og statistiske metoder, samt eksperimentelle studier. Kunnskapen kan bidra til design av sikre, kostnadseffektive og miljøvennlige konstruksjoner, og kan også nyttes i planleggingen og gjennomføringen av marine operasjoner. Det forventes at betydningen av fiskeoppdrettsanlegg og utnyttelse av fornybar energi fra havet vil øke i fremtiden. Den vitenskapelige forskningen ved senteret tar høyde for denne utviklingen, og har fokus på å utvikle ny kunnskap basert på synergien mellom hydrodynamikk, strukturell mekanikk og automatisk kontroll. Fakta om CeSOS. Antall ansatte ved utgangen av 2011: 6 nøkkelpersoner, 2 administrativt ansatte, 16 post-docs, 54 ph.d.-kandidater, 10 oppnådde ph.d.-grader, 31 oppnådde MSc., 5 adjunkter, 4 gjesteprofessorer, 6 besøkende forskere fra INSEAN og MIT. Publikasjoner i 2011: 1 bok, 4 bokkapitler, 4 internasjonale gjestetaler (key note lectures), 49 tidskriftartikler og 62 konferanseartikler. Videre innsats av nøkkelpersonalet i 2011: Redaksjonelt samarbeid med 21 vitenskapelige tidsskrifter, medlem av 10 komiteer (arrangering av internasjonale konferanser) og 2 internasjonale workshops. Gaga'emauga. Gaga'emauga er et av Samoas elleve distrikter. Det ligger nordøst på øya Savai'i, og har også to små eksklaver på henholdsvis nord- og sørkysten av Upolu, og er dermed det eneste distriktet som har områder på begge hovedøyene til Samoa. Distriktet har et areal på 223 km², og hadde i folketellinga i 2001 innbyggere. Gaga'emauga grenser til Gaga'ifomauga i vest, Palauli og Satupa'itea i sør, og Fa'aseleleaga i sørøst. Eksklavene på Upotu grenser til A'ana og Tuamasaga. Navnet Gaga'emauga betyr «nær sida av fjellet». Den er den fjellkjeden som går gjennom sentrale deler av Savai'i. Misjonæren George Pratt (1817–1894) bodde i Matautu, og skreiv den første grammatikken og ordboka over samoansk, "A Grammar and Dictionary of the Samoan Language, with English and Samoan Vocabulary", som først ble trykt i 1862 av Samoa Mission Press. De to eksklavene på Upotu kom som følge av at to landsbyer ble flytta etter at et vulkanutbrudd fra Matavanu hadde ødelagt dem tidleg på 1900-tallet. De er fortsatt politisk en del av Gaga'emauga. Gaga'ifomauga. Gaga'ifomauga er et av Samoas elleve distrikter. Det ligger nord på øya Savai'i, og grenser til Gaga'emauga i øst, Palauli i sør, Satupa'itea i sørvest og Vaisigano i vest. Det har et areal på 365 km², og hadde i folketellinga i 2001 innbyggere. Fingertare. Fingertare ("Laminaria digitata") er en 2-3 meter lang tare som vokser ned til 10-20 meter. Den var fra 1940-70 landets viktigste råstoff for å lage alginat, men siden 1964 har den litt større stortaren tatt over for denne bruken. Fingertare fins nord i Atlanterhavet og Nordishavet, fra Bretagne der den fremdeles høstes til alginatlaging, langs hele norskekysten, på Svalbard og øst til Novaja Semlja. Fingertare ligner i utseende på samme stortare blant annet med bunnfestet ("heptar") til fast fjell. Men, fingertaren har glatt stilk ("stipes") som epifyttene ikke får skikkelig tak på, slik de gjør på den ru stilken til stortaren. Stilken er også svært bøyelig og endel kortere enn den stive og oppreiste stortaren. Overgangen til bladet ("lamina") er kileformet, og som hos stortaren vokser det ut nytt blad hvert år. Først er bladet uten fingre, men med årene blir det som hos stortaren, formet som en hånd med "fingre". Der planten vokser beskyttet blir bladet endel bredere enn om den vokser på utsatte bølgesterke steder. Fingertaren vokser fra lavvannsmerket og ned til rundt 10 meter, der stortaren gjerne tar over. Ved fjære sjø blir bladene flytende i vannskorpa, mens kraftig fjære vil avdekke hele fingertaren. I likhet med andre tarer har fingertaren også vært brent og brukt til å utvinne jod, man har malt opp bladet og laget tangmel til husdyra, og i naturmedisinen har den visse anvendelser. Andre navn på fingertare er silketare, stróktare, tongeltare og langtare. Pressenytt. Pressenytt er et norsk informasjonsbyrå med kontor i Oslo. Selskapet skriver og distribuerer nyhetsmeldinger til norske medier på vegne av bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter, og leverer også en rekke andre informasjonstjenester, som bedriftsmagasiner, nyhetsbrev, kommunikasjonsplanlegging og bistand med sosiale medier. Pressenytt oppgir alltid hvem som er oppdragsgiver. Selskapet ble stiftet av Tale Benedicte Jordbakke og Henning Prytz Poulsen i 2006, og hadde fem ansatte per juni 2011. Samtlige medarbeidere er journalister. Palauli. Palauli er et av Samoas elleve distrikter. Det består av to seksjoner sør på øya Savai'i (atskilt fra hverandre av en eksklave av Satupa'itea), og er med sine 523 km² Samoas største distrikt. Det hadde i folketellinga i 2001  innbyggere. Geologiske formasjoner av lavarør har skapt Taga-blåsehullene på kysten ved landsbyen Taga, og er en turistattraksjon. Palauli grenser til Fa'asaleleaga i øst, Gaga'emauga i nordøst, Gaga'ifomauga i nord og Satupa'itea i vest samt en eksklave av Satupa'itea i midten av Palauli. Satupa'itea. Satupa'itea er et av Samoas elleve distrikter. Det består av to områder som ligger sør på øya Savai'i, atskilt av størstedelen av distriktet Palauli. Den vestre delen av Satupa'itea grenser til Vaisigano i nord, Gaga'ifomauga i nordøst og Palauli i øst, mens den østre delen grenser til Palauli i vest og øst og Gaga'emauga i nord. Distriktet har et totalt areal på 127 km², og hadde i folketellinga i 2001 ei befolkning på. William Richard Bradford. William Richard Bradford (1948–2008) var en amerikansk morder som ble fengslet i San Quentin State Prison i 1984 for drapene på sin 15 år gamle nabo Tracey Campbell og bartenderen Shari Miller. Bradford skal ha lokket flere kvinner med modell-jobber og han tok bilder av dem i forskjellige positurer før han drepte dem. I Bradfords leilighet skal politiet ha funnet bilder av over 50 uidentifiserte kvinner. Han var mistenkt for flere mord, men han ble bare dømt for to av dem. Et identifisert fotografi skal ha blitt tatt av søsteren til skuespillerinnen Eva LaRue som blant annet er kjent fra TV-serien. En episode av denne TV-serien skal være basert på saken om William Bradford. Bradford var blant annet bosatt i Michigan, Florida, Texas, Oregon, Illinois, Kansas og Louisiana før han ble fengslet. Han ble anklaget for lovbrudd i flere av disse delstatene. I 1978 ble Bradford tiltalt for seksuelt overgrep mot sin kone i Michigan, og i 1980 ble han anklaget for seksuelle overgrep i Valparaiso, Florida. Bradford døde som innsatt ved fengselet Vacaville sitt sykehus den 10. mars 2008 av kreft. Tuamasaga. Tuamasaga er det nest største og mest folkerike av Samoas elleve distrikter. Distriktet dekker sentrale deler av øya Upolu, og har et areal på 479 km². I folketellinga i 2001 hadde Tuamasaga ei befolkning på; mange av disse bor i landets hovedstad Apia, som ligger nord i distriktet. Distriktet grenser til Atua i øst og A'ana i vest, samt til en eksklave av Gaga'emauga i sørvest og en annen eksklave av Gaga'emauga som ligger nord i Tuamasaga. Faleolo internasjonale lufthavn, som er Samoas hovedlufthavn, ligger i distriktet. Apia havn er også den mest trafikkerte havna i Samoa. Opoint. Opoint ble stiftet i 1996 (som Viewpoint). Selskapet har hele tiden fokusert på å utvikle avansert søke- og filtreringsteknologi for overvåking av nyheter på Internett. Opoint er 100% eid av Edda Media, Norges tredje største mediehus, og sitter sammen med Edda Media i Akersgata 28A i Oslo. I 2007 kjøpte Opoint selskapet Siste Nytt, som har overvåking av radio og TV. De er nå fusjonert inn i Opoint, og er Opoints redaksjon i dag. Opoint er totalleverandør av nyhetsovervåking og er i dag en av de største på det norske markedet med over 400 kunder. Opoint leverer medieovervåking fra internett, trykte aviser og radio og TV. I tillegg har Opoint en egen analyseavdeling som leverer medieanalyse til en lang rekke kunder. Fork. Fork() er et systemkall i operativsystemet Linux i programmeringsspråket C. Det benyttes i forbindelse med multi-threading, dvs. programmering med flere tråder. Kallet oppretter en ny barneprosess (child), som er en kopi av den prosessen det blir kalt fra (parent). Man kan så benytte den nye tråden til å utføre en annen oppgave, f.eks starte et delprogram eller lignende. /* Kodeeksempel med bruk av fork()- hvor ny prosess starter firefox */ pid_t = pid; // oppretter variabel som holder parent-pid (prosess identification number) pid = fork(); // lager kopi av nåværende prosess if (pid == 0) // forutsetning for at man er i child. PsychoFreud. PsychoFreud er artistnavnet til Anders Figenschow (født Anders Eriksen). Han er født 6. mai 1977 i Oslo, og vokste opp på henholdsvis Lindeberg, Stovner, Vestli og Furuset. Som musiker startet han opp som produsent av house og hiphop sent på 80-tallet, uten å ha noen utgivelser før mye senere. PsychoFreud er en av landets største eksportvare på fremføring av reggae og drum and bass. Innflytelse. PsychoFreud har i flere intervjuer pekt på reggae som sin hovedinnflytelse, noe som viser seg i alle hans produksjoner. Han bruker ofte reggae-artister i sine verk, og spesielt hans basslinjer er kraftig inspirert av reggae. Hans samarbeid med artister som Daddy Freddy og Demolition Man er gode eksempler på hans bruk av reggae-vokalister i fusion-verk. Både i hans produksjoner i sjangere som hiphop, house, jungle / drum and bass og dubstep finner man disse sjangerreferansene. Tidlig karriere. Starten på hans musikkarriere var preget av konserter på forskjellige ungdomsklubber i Oslo og omegn, og bemerket seg på 90-tallet som produsent for rap-gruppa "Oslo Most Wanted", som med sin harde og spesielle stil fikk mye oppmerksomhet og kritikk. Gruppas medlemmer stilte gjerne opp i oljet bar overkropp både på album-cover og konserter, og hadde særdeles aggressivt innhold i sine tekster, noe som skaffet gruppa mye oppmerksomhet, både positiv og negativ. PsychoFreud selv fokuserte på å produsere selve musikken og ønsket ikke å blande seg bort i vokalistenes retningsvalg. Etter å ha produserte gruppas to første album valgte han å trekke seg ut fra samarbeidet og satse på andre retninger. Vikings Champion Sound. Selv om han i alle år hadde spilt reggae som DJ, startet PsychoFreud i 1998 opp sitt eget reggae soundsystem "Vikings Champion Sound". På dette tidspunktet var han alene om det, men han utvidet senere dette til også å inneholde Eric King Skovsgaard, også kjent som "DJ Vicious E". PsychoFreud ville fra dette tidspunkt alltid assosiere navnet "Vikings Champion Sound" med alle sine musikkverk, om det så gjaldt reggae, jungle, eller andre former for fusion musikk. Gruppa har i dag flere medlemmer, og er beslektet med "Knowledge and Wisdom" fra London hvor begge bruker hverandres musikere på forskjellige prosjekter. Etter år 2000. PsychoFreud valgte å fokusere på drum and bass / jungle etter år 2000, en sjanger som han hadde lekt med siden dens opprinnelse. I 2001 ble han kontaktet av Professor Anarad, en mann som allerede på 90-tallet selv hadde bemerket seg i det norske hiphop-miljøet. Resultatet ble en drum and bass remix av låta "A-R-A-D" på hans "Rebel Boogie" vinyl. Verket er PsychoFreud's første vinyl utgivelse. Etter å ha satset mye på å gi ut musikk på internett begynte PsychoFreud å turnere Europa, til fulle konserthaller. Den internasjonale oppmerksomheten gjorde at han i 2005 fikk platekontrakt med legendariske Knowledge & Wisdom Records. Plateselskapet hadde allerede kjente vokalister under sine vinger, noe som ledet til et nært samarbeid med Demolition Man, kjent for hiten "Fire" fra 1994, et samarbeid som har holdt frem til i dag, både med produksjoner og live opptredener. Opptredener. Det finnes i dag ikke en liste over opptredener fra perioden Oslo Most Wanted eksisterte. Her er en liste over forskjellige opptredener i perioden etter år 2007. Grover Cleveland Alexander. Grover Cleveland Alexander (født 26. februar 1887 i Elba, Nebraska, død 4. november 1950) var en amerikansk baseball-spiller som spilte i Major League Baseball. Alexander signere sin første profesjonelle baseball-kontrakt i en alder av 20 år i 1907. I 1909 spilte han for klubben Galesburg Boosters. Alexander deltok under World Series i 1950 som ble gjennomført på Yankee Stadium hvor han så hjemklubben Philadelphia Phillies tape mot New York Yankees. Han døde mindre enn en måned senere den 4. november 1950 i St. Paul, Nebraska da han ar 63 år gammel. Alexander ble valgt til Baseball Hall of Fame i 1938. Alexander var den eneste spilleren som valgt dette året. Llywelyn den store. Llywelyn den store (walisisk: "Llywelyn Fawr"; IPA:; ca. 1172-11. april 1240) eller Llywelyn ab Iorwerth var prins ("tywysog") av Kongedømmet Gwynedd i det nordlige Wales og "de facto" hersker over mesteparten av Wales. Han har også blitt kalt Llywelyn I av Wales og Llywelyn II av Gwynedd, og gjennom en kombinasjon av krig og diplomati dominerte han Wales i førti år. Da Llywelyn var ung ble Gwynedd styrt av to av hans onkler, som hadde delt kongedømmet mellom seg etter Llywelyns farfar Owain Gwynedd døde i 1170. Llywelyns far Iorwerth Drwyndwn var Owains eldste gjenlevende ektefødte sønn, så Llywelyn kunne med rette kreve tronen i Gwynedd, og begynte som ung et felttog for å vinne makten i riket. I 1200 var han den eneste gjenværende herskeren av Gwynedd, og samme år inngikk han en avtale med kong Johan av England, og Llywelyn hadde et godt forhold til Johan de neste ti årene. I 1205 giftet han seg med Johans datter Joan, og da Johan i 1208 arresterte Gwenwynwyn ab Owain av Powys, brukte Llywelyn anledningen til å annektere den sørlige delen av Powys. I 1210 brøt relasjonene mellom Llywelyn og Johan sammen, og det følgende året invaderte Johan Gwynedd. Llywelyn ble tvunget til å forhandle, og måtte gi fra seg alle landområdet øst for elva Conwy, men ved å alliere seg med andre walisiske prinser fikk han dem tilbake det følgende året. Siden allierte han seg med baronene som tvang Johan til å undertegne Magna Carta i 1215. I 1216 var han den dominerende herskeren i Wales, og arrangerte det året en forsamling i Aberdyfi for å dele ut landområder til de andre walisiske prinsene. Etter kong Johans død inngikk Llywelyn Worcester-traktaten med Johans etterfølger Henrik III av England i 1218. I løpet av de neste femten årene var Llywelyn ofte involvert i konflikter med de engelske fyrstene i grenseområdene mellon England og Wales og noen ganger også med den engelske kongen, men han inngikk også allianser med flere av fyrstene i grenseområdet. Middle-freden i 1234 ble slutten på Llywelyns krigføring, siden freden som opprinnelig var satt til å vare to år, stadig ble forlenget med ett år helt fram til slutten av Llywelyns regjeringstid. Han holdt sin stilling i Wales fram til sin død i 1240, og ble da etterfulgt av sin sønn Dafydd ap Llywelyn. a> i 1217. Områder styrt direkte av Llywelyn i gult, hans vassalprinser i grått og og anglonormanniske herskere i grønt. Grigorios Spandidakis. Grigorios Spandidakis (Født i 1909 i Rethymno, død i 1996 i Athen, Hellas) var en gresk offiser. Spandidakis kjempet under den gresk-italienske krigen i Midtøsten og senere under den greske borgerkrigen fra 1946 til 1949. Han var medlem av den greske generalstaben fra 1965 til 1967. ved utbruddet av det militære kuppforsøket i Hellas den 21. april 1967, ble Spandidakis først arrestert av kuppmakerne, men han ble senere overtalt til å samarbeide med dem. Spandidakis prøvde å styrte militærjuntaen som hadde tatt over makten i Hellas i 1964, og eksil i Italia fulgte etter denne fiaskoen. Da den greske militærjuntaen hadde klappet sammen i 1974, ble Spandidakis stilt for retten og dømt til livsvarig fengsel for hans rolle i statskupp mot militærjuntaen, men han løslatt på grunn av dårlig helse, og han døde i Athen i 1996, da han var 87 år gammel. Xiahou Yuan. Xiàhóu Yuān (tradisjonell kinesisk: 夏侯淵; forenklet kinesisk: 夏侯渊; død 219), stilnavn Miaocai (妙才) var en kinesisk general som tjente under Han-statsministeren Cao Cao under slutten av Han-dynastiet i perioden før de tre rikers tid i Kinas historie. Hans fetter Xiahou Dun var også en av Cao Caos offiserer. Han ble drept under slaget ved Dingjunshan mot Liu Beis general Huang Zhong i 219, og fikk titlen "Marki Min" (愍侯), eller "sympatetisk marki." Xiahou Dun. Xiàhóu Dūn (tradisjonell kinesisk: 夏侯惇; forenklet kinesisk: 夏侯惇; død 220), stilnavn Yuanrang (元讓) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao før og under de tre rikers tid i Kinas historie. Hans fetter Xiahou Yuan var også en av Cao Caos offiserer, og Cao Caos far Cao Song var også opprinnelig et medlem av Xiahou-klanen, men ble adoptert av evenukken Cao Teng, slik at Cao Cao også var beslektet med xiahouene. Xiàhóu Dūn var en av Cao Caos fremste generaler, og støttet sin herre i felttogene mot Lü Bu, Sun Quan og Liu Bei. Xiàhóu Dūn mistet sitt venstre øye i slaget ved Xiapi mot Lü Bu i 198, og ble siden kjent blant soldatene som "blinde Xiàhóu," noe som irriterte ham. Forestlillingen om Dūn som en enøyd kriger ble senere populær på grunn av Luo Guanzhongs historiske roman "Beretningen om de tre kongedømmer" fra 1300-tallet, hvor det blir sagt at han dro ut pilen som den fiendtlige generalen Cao Xing hadde skutt mot øyet hans og spist øyeeplet for å skape frykt hos sine motstandere. André Villas-Boas. Luís André de Pina Cabral e Villas-Boas (født 17. oktober 1977) er en portugisisk fotballtrener som for øyeblikket er manager for Tottenham Hotspur FC. Fra juni 2011 til mars 2012 var han hovedtrener for Chelsea FC. Han blir regnet for å være en enestående trener, da han ikke har noen erfaring som fotballspiller, har liten trenererfaring, og ble trener i svært ung alder. Han er den yngste treneren gjennom tidene til å vinne fire titler, inklusive Europaligaen med FC Porto i 2010/11-sesongen. Helen McCrory. Helen McCrory (født 17. august 1968) er en engelsk skuespillerinne, som bl.a. har spilt i filmen The Queen og spilte Narcissa Malfang i de tre siste filmene i Harry Potter-serien. Halo-serien. Halo-serien, ofte bare omtalt som Halo, er et science fiction-videospill laget av Bungie Studios og eid og produsert av Microsoft Game Studios. Spillserien fungerer på plattformene Xbox, Xbox 360, Microsoft og Mac OS X. Spillserien inkluderer, Halo 2, Halo 3, Halo Wars, og. Va'a-o-Fonoti. Va'a-o-Fonoti er et av Samoas elleve distrikter. Det er det neste minste distriktet etter areal, og det minst folkerike, og ligger på nordøstkysten av øya Upolu, omslutta av distriktet Atua utenom ved kysten. Det har også en liten eksklave 10 km nordvest for hoveddelen, også omslutta av Atua utenom ved kysten. Likebeint trekant. a> består av to likebeinte trekanter. En likebeint trekant er en trekant der to av sidene er like lange og to av vinklene er like store. Høyden deler den i to like rettvinklede trekanter. Formler. Disse formlene er nok ikke like effektive som de er med en likesidet trekant, men det er imidlertid mulig å forenkle noen av dem. Her er "g" grunnlinje, "h" høyde og "s" lengden på de to like sidene. Vaisigano. Vaisigano er et av Samoas elleve distrikter. Det ligger i den vestre enden av øya Savai'i, og grenser til Gaga'ifomauga i øst og Satupa'itea i sør. Vaisigano har et areal på 178 km², og hadde i folketellinga i 2001 ei befolkning på. N' Albert. «"N' Albert"» var en norsk stripe-tegneserie, tegnet av Kjell Aukrust, som gikk fast i stort sett hvert nummer av Mannskapsavisa fra 25.oktober 1951 til 6.januar 1969. Riktig nok dukket stripeserien opp en gang til i Mannskapsavisa, den 23.juni 1969, men da som opptrykk av en tidligere stripe. Tittelpersonen, «N' Albert», er en norsk marinesoldat. Han er en lur, men uheldig kar. Serien spenner fra crazy-komikk til mer tørrvittige bemerkninger. Detaljene i tegningene er viktige i serien - selve poenget er ofte ikke nyskapende, men i detaljene finnes ofte mange komiske elementer - som måten noen faller på når de sklir» Tegneserien «N' Albert» hadde ikke noe navn da den første gang dukket opp i Mannskapsavisa i oktober 1951. Det ble lyst ut en navnekonkurranse og i mars 1952 kom den første stripen med tegneserien navngitt som "N'Albert". Brigade 521 på Heistadmoen hadde sendt inn navneforslaget. Stripeserien besto stort sett av 4 ruter, med sluttpoenget i siste rute. «N' Albert» er opphavet til «Albertprisen», leiravisenes årlige «Oscar»-tildeling. Prisen ble innført i 1952. Liste over statsledere i 1196. Midtøsten og Nord-Afrika. 1196 Shunga. Shunga, med japanske skrifttegn 春画, «vårbilder», er ukiyo-e-bilder, populære japanske sjangerbilder, med erotiske motiver. Historikk. Erotiske bilder ble populære i edoperioden på 1700-tallet, og tresnitt med slike motiv ble ofte samlet i bøker med opplag på opp mot tusen eksemplarer. Begrepet "shunga" som betegnelse for denne sjangeren ble tatt i bruk i meijiperioden på 1800-tallet. Parallelt ble begrepet "shunbon" (春本, «vårbøker») tatt i bruk for bøker med pornografisk innhold. I 1910 ble det forbudt å lage, selge og eie obskøne bilder i Japan. Inntil 1986 var det forbudt å utgi eller stille dem ut offentlig. Først i 1984 kom den første boka med shunga i Japan i moderne tid. Stiftung Preußische Seehandlung. Stiftung Preußische Seehandlung er en tysk stiftelse med sete i Berlin, som ble grunnlagt i den 18. juli 1983. Dens formål er å fremme vitenskapelige arbeider som belønnes med en prisutdeling. Stiftelsen gir stipender til forfattere fra Øst-Europa, støtte til forskningsprosjekter og bokutgivelser, økonomisk bistand til muséene i Berlin, og arrangerer den årlige utdelingen av Teaterprisen i Berlin under Teaterfestivalen i Berlin. Fokus for stiftelsen er arbeider innenfor Preussens og Brandenburgs historie. Stiftelsen deler videre ut Friedlieb-Ferdinand-Runge prisen, Berlins litteraturpris, og – sammen med "Senatsverwaltung für Wissenschaft, Forschung und Kultur" siden 1993, Rahel-Varnhagen-von-Ense-medaljen. Ukiyo-e. Ukiyo-e (med japanske skrifttegn 浮世絵, «bilder av den (forbi)flytende verden») er en tradisjonell, japansk kunstretning som er kjennetegnet av sjangermotiver og bildeframstillinger av hverdagslivet. Ukiyo-e omfatter særlig tresnitt, men også malerier. Historikk. Under påvirkning av kinesiske «steintrykk» begynte enkelte japanske kunstnere på 1600-tallet å lage tresnitt, først i svart-hvitt, seinere på 1700-tallet i lysende farger, med hverdagsmotiv. Den største produksjonen foregikk da og rundt byen Edo, som hadde tatt over som kulturell hovedstad i Japan, og tresnittene utviklet seg til å bi edoperiodens viktigste kunstuttrykk sammen med kabukiteateret. Populære motiv var natur, shunga (erotiske scener), portretter av først og fremst kabuki-skuespillere, geishaer og kurtisaner, og illustrasjoner av bylivet og menneskene der. Mange motiv er hentet fra bordellstrøket "Yoshiwara," der tresnittene av datidas kjendiser var svært populære. Ukiyo-e-tresnitt av kunstnere som Harunobu, Hiroshige, Hokusai og Utamaro, sammen med japansk kunsthåndverk, ble høyeste mote og fikk stor innflytelse på den europeiske kunsten sist på 1800-tallet. Upolu. Upolu er ei øy i Samoa, forma av en massiv basaltisk skjoldvulkan i det vestlige Stillehavet. Øya er 75 km lang, med et areal på  km², og er den nest største i areal og den mest folkerike av Samoaøyene. Upolu ligger øst for «den store øya», Savai'i. Samoas hovedstad Apia ligger på midten av Upolus nordkyst, og den Faleolo internasjonale lufthavn, landets hovedflyplass, ligger vest på øya. Vulkanen som har danna øya har ikke hatt noen utbrudd i historisk tid, men tre lavastrømmer på øya er fra noen hundre til noen tusen år gamle. I følge den samoanske greina av polynesisk mytologi var Upolu den første kvinnen på øya av samme navn. Upolu ble ramma av jordskjelvet og tsunamien ved Samoa 2009; 20 landsbyer på sørkysten av øya ble ødelagt, deriblant statsminister Tuilaepa Lupesoliai Sailele Malielegaois hjemlandsby Lepa. Douglas Hutchison. Douglas Hutchison (født 26. mai 1960 i Dover, Delaware) er en amerikansk skuespiller, kjent for sine roller i filmen The Green Mile med Tom Hanks, Eugene Victor Tooms i The X-Files, som Horace Goodspeed i Lost og som Davros i 24. Hutchison eier produksjonsselskapet Dark Water Inc. Hutchison tilbrakte mesteparten av barndommen i Detroit, Michigan og i Minneapolis, Minnesota. Han har en yngre bror ved navn Eric. Han flyttet til New York City, der han studerte ve Juilliard School. Der studerte han sammen med skuespillere som Sandy Meisner i to år. Hutchison hadde deltidsjobb for banken Citibank der han var utkledd som kredittkort og delte ut løpesedler ved Times Square. I mai 2011 giftet Hutchison seg med 16 år gamle Courtney Alexis Stodden i Las Vegas, Nevada. På grunn av brudens unge alder måtte moren hennes underskrive en samtykke-erklæring som tillot tidlig ekteskap. Hutchison begynte opptre i teater-produksjoner ved Apple Valley High School i Minnesota. Hutchison spilte rollen som seriemorderen Humphrey Becker i TV-serien Law and Order: Special Victims Unit, og i TV-serien Kidnapped, sammen Delroy Lindo. Mer nylig var han gjeste-skuespiller som europeisk terrorist i TV-serien 24 mot blant andre Kiefer Sutherland. Blant hans film-roller er A Time to Kill (1996), Con Air (1997) og Batman & Robin (1997). Gurin med reverompa. «"Gurin med reverompa"» ("Aukrust`s jul") er et norsk tegneserie julehefte. Det ble utgitt i 2004 og ble tegnet av Svein Samuelsen. De påfølgende juleheftene (fra 2005) har fått navnet "Aukrust's jul". Juleheftet "Gurin med reverompa" bygger på Kjell Aukrusts bok "Gurin med reverompa" som ble utgitt i 1991. Historiene i juleheftene har sitt utgangspunkt i Aukrusts typegalleri fra "Flåklypa". I tillegg til juleheftet om "Gurin med reverompa", har det også kommet en helaftens tegnefilm om denne figuren. Filmen har navnet "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa". James S. Albus. James S. Albus (født 4. mai 1935 i Louisville, Kentucky, død 17. april 2011) var en amerikansk ingeniør. I 1957 tok Albus bachelorgrad i fysikk fra Wheaton College i Illinois og året etter mastergrad i elektroteknikk fra Ohio State University i Columbus. I 1972 tok Albus doktorgrad i elektroteknikk ved University of Maryland i College Park. Fra 1957 til 1973 arbeidet Albus som fysiker og ingeniør ved NASA i Washington DC. Albus er kjent for sitt bidrag til robotikk og utvikling av forskjellige elektroniske systemer. Han var grunnlegger og tidligere sjef for Intelligent Systems Division for Manufacturing Engineering Laboratory ved National Institute of Standards and Technology (NIST). Savai'i. Satellittbilde av Savai'i fra 2010. Savai'i, også tradisjonelt kalt Salafal, er den største og høyeste øya i Samoa og blant Samoaøyene. Den er også den største landmassen i Polynesia utenfor Ny-Zealand og Hawaii. Øyas befolkning var i folketellinga i 2006, noe som utgjør 24 % av landets befolkning. Fergeterminalen og den eneste byen er Salelologa, som ligger på østkysten, som er det stedet flest ankommer øya. Det går en asfaltert vei rundt øya, med busser som går til de fleste landsbyene. Savai'i består av seks distrikter: Fa'asaleleaga, Gaga'emauga, Gaga'ifomauga, Vaisigano, Satupa'itea og Palauli. Hvert distrikt består av landsbyer med sterke tradisjoner rundt slektskap, historie, land og høvdingtitler. Det er også en viss grad av økoturisme på øya. Øya er den største skjoldvulkanen i det sørlige Stillehavet, med utbrudd seinest på begynnelsen av 1900-tallet. Sentralt på øya ligger Savai'i-regnskogen, som med sine  hektar er den største regnskogen i Polynesia. Øya har over 100 vulkankratere og inneholder det meste av Samoas endemiske flora og fauna. Slow TV. Slow TV er en samlebetegnelse for en sjanger av live TV-dekning av en vanlig hendelse i sin fulle lengde. Navnet er avledet fra både sendingens lange varighet, så vel som fra det naturlig langsomme tempoet i fremdriften. Eksempler er Norsk rikskringkasting live-dekning av hele 7 timers togreise langs Bergensbanen 27 november 2009 og live dekningen av Hurtigruten skipet MS Nordnorge under dets 134 timers reise fra Bergen til Kirkenes fra 16 juni 2011. Begge hendelsene fikk stor oppmerksomhet i både norske og utenlandske medier, og ble ansett som en stor suksess med dekning tall over all forventning, og rekord tall for NRK2s markedandel. «Bergensbanen - minutt for minutt». a> med stasjoner benyttet i 2009-sendingen TV-programet av togturen fra Bergen til Oslo langs Bergensbanen ble sendt på NRK2 27. november 2009. Arrangementet var planlagt som en del av 100 års markeringen for eksistensen av Bergensbanen. Fire kameraer ble brukt til å produsere dokumentaren, som viste både utvendig og innvendig visning, sammen med live-intervjuer med både mannskap,konduktører, historikere/tidligere ansatte og passasjerer. Til tross for at de filmet gjennom 182 tunneler, var det sjeldent "nedetid" for seerne. Når toget forsvant inn i mørket, ble det vist arkivfaglige klipp fra Bergensbanens 100-årige historie. Anslag for sendingen viser at arrangementet ble fulgt i gjennomsnitt av 176 000 seere, og at 1 246 000 norske seere så på sendingen minst én gang. Arrangementet fikk oppmerksomhet i både norske og utenlandske medier, og har i forbindelse med sendingen av Hurtigruta minutt for minutt, fått fornyet oppmerksomhet, hovedsakelig blant norske tilhengere. «Hurtigruten - minutt for minutt». a>, skipet brukt i direktesendingen i 2011 Fra den 16. juni 2011 kl 19:45 CET, NRK startet sendingen ombord på Hurtigruten Skipet MS Nordnorge under dets 134 timers reise fra Bergen til Kirkenes. Hele 11 kameraer, tre faste, ett bau kamera og en gyro stabilisert Cineflex kamera innhentet fotografier av båten. Sendingen ble vist live på NRK2 i Norge, og på internett for internasjonale seere og nordmenn i utlandet, tilgjengelig på norsk og engelsk. Sendingen fikk mer oppmerksomhet og popularitet enn Bergensbanen minutt for minutt, både i media og av seerne. I løpet av helgen 17 juni 2011 frem til 19 juni 2011 fulgte 2.542.000 millioner mennesker, eller omtrent halve den norske befolkningen, direktesendingen. På det meste fulgte 692 000 mennesker sendingen kl 2345 søndag kveld, da båten var på vei inn i Trollfjorden i Lofoten. Sendingen prøvde og å sette verdensrekord i å være verdens lengste live TV dokumentar og venter på en registrering i Guiness Book of Records. Rekorden så langt er 13 timer mot sendingens 134 timer. «Telemarkskanalen - minutt for minutt». Den 26. august 2012 fra kl 10:0 CET, NRK startet sendingen ombord på MS «Victoria», og fulgte den 10 timer lange turen fra Skien til Dalen. Samtidig ble turen formidlet på NRK P2 på radio. Turen startet imidlertid med liten dårlig forbindelse. Samhandling gjennom sosiale medier. Under den 134 timer lange kringkastingen av Hurtigrute turen, opplevde sendingen massiv oppmerksomhet blant norske tilhengere i sosiale medier arenaer. Både på Facebook og Twitter og blogger snakket folk om turen. Mer enn 63 000 mennesker fulgte turen som fans gjennom deres facebook side og Twitter hashtagen # hurtigruten var på toppen av de mest populære norske ord på Twitter siden avreisen fra Bergen. Ettersom båten beveget seg nordover, dukket stedsnavn opp i topp 10, for eksempel # Sortland og # Trollfjorden. Tidlig søndag morgen (mellom 00 og 01) var det én hurtigrute-tweet per seks sekunder. Under sendingenkonkurrerte byer i å arrangere den største velkomstkomitee langs de ulike havnene, og det var tre ulike bryllups frierier arrangert under sendingen. Internasjonal oppmerksomhet. «Hurtigruta – minutt for minutt» (litt.: Hurtigruta – minutt for minutt) sendingen ble også vist på nettet med mange seere i utlandet. 46% av brukerne på Internett var utenfor Norge. De største landene var Danmark (7%), USA (4%), Tyskland (4%), Storbritannia (4%) og Frankrike (4%) Flere internasjonale artikler ble produsert på 'nordmennenes spesielle TV preferanser'. Den norske ambassaden i Seoul organisert under dagene av sendingen en stor kampanje på undergrunnsbanen for å profilere Norge. På tidspunktet for sendingenes start torsdag morgen var en reklameplakat som viser live opptak fra sendingen installert på Samgakji t-banestasjonen i Seoul sentrum. Koreansk media viste interesse for utstillingen, og karakteriserte det som "den mest kreative PR-stunt de har hørt om på lenge. Nagmeldin Ali Abubakr. Nagmeldin Ali Abubakr (født 22. februar 1986) er en sudansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sudan under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Abdalla Abdelgadir. Abdalla Abdelgadir (født 12. september 1988) er en sudansk friidrettsutøver, som konkurrerer på 1500 meter. Han representerte Sudan under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Komlavi Loglo. Komlavi Loglo (født 30. desember 1984) er en togolesisk tennisspiller. Han representerte Togo under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de første runde. Mats Gustafsson. Mats Olof Gustafsson (født 29. oktober 1964 i Umeå) er en svensk jazzsaxofonist. Mats Gustafsson fikk sin karierestart i 1986 i en duo med Christian Munthe og senere i bandet "Gush" i 1988. Han har spilt med musikere som Peter Brötzmann, Joe McPhee, Paul Lovens, Barry Guy, Yoshimi P-Vi, Derek Bailey, Magnus Broo, Otomo Yoshihide, Jim O'Rourke, Thomas Lehn, Evan Parker,Misha Mengelberg, Zu, The Ex og Sonic Youth. Siden begynnelsen av 1990-tallet har Gustafsson flittig besøkt USA og knyttet kontakt med Chicagomusikere som Hamid Drake, Michael Zerang og Ken Vandermark. Sammen med bassisten Ingebrigt Håker Flaten og trommeslager Paal Nilssen-Love spiller han i jazz/rock-bandet The Thing. Gustafsson ble tildelt Nordisk Råds musikkpris for Aisea Tohi. Aisea Tohi (født 15. april 1987) er en tongansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Tonga under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Hinikissia Albertine Ndikert. Hinikissia Albertine Ndikert (født 15. september 1992) er en tsjadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Tsjad under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Okilani Tinilau. Okilani Tinilau (født 2. januar 1989) er en tuvalsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Tuvalu under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Asenate Manoa. Asenate Manoa (født 23. mai 1992) er en tuvalsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Tuvalu under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Hun var Tuvalus flaggbærer under åpningsseremonien Sommer-OL 2012 i London. Moses Kamut. Moses Kamut (født 7. juli 1982) er en vanuatisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Vanuatu under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Samoaøyene. Samoaøyene er ei øygruppe på  km² sentralt i det sørlige Stillehavet, og er en del av Polynesia. Samoaøyenes befolkning er på rundt, og har et felles språk, felles kultur (kalt "fa'a Samoa") og et tradisjonelt styresett kalt "fa'amatai". På grunn av kolonialismen ble Samoaøyene og samoanerne delt av europeiske makter. I dag tilhører øyene politisk to jurisdiksjon; det uavhengige landet Samoa i vest, og Amerikansk Samoa, et avhengig område tilhørende USA, i øst. De to områdene er skilt av 64 km med hav. Elis Lapenmal. Elis Lapenmal (født 6. september 1987) er en vanuatisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Vanuatu under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Tonny Wamulwa. Tonny Wamulwa (født 3. august 1989) er en zambisk friidrettsutøver, som konkurrerer på 5000 meter. Han representerte Zambia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Racheal Nachula. Racheal Nachula (født 14. januar 1990) er en zambisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Zambia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i samifinalen. Zane Jordan. Zane Jordan (født 18. juli 1991) er en zambisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Jordan har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Zambia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i de innledende heatene. Hastings Bwalya. Hastings Bwalya (født 25. juni 1985) er en zambisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super lettvekt. Bwalya har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Zambia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Precious Makina. Precious Makina (født 2. oktober 1985) er en zambisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Makina har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Zambia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Vicente de Lima. Vicente Lenílson de Lima (født 4. juni 1977) er en brasiliansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. De Lima representerte Brasil under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han løp 4 x 100 m stafett, og det brasilianske laget tok sølv med tiden 37,90, slått med 29 hundredels sekund av USAs lag. Han løp sammen med Edson Ribeiro, André da Silva og Claudinei da Silva. Under VM 2003 tok han og lagkameratene en ny sølvmedalje på kortstafetten. Under OL 2004 i Athen deltok han på 100 meter og ble nummer åtte i semifinalen med tiden 10,28. Under OL 2008 i Beijing deltok han på 100 meter og ble nummer tre i sitt heat, bare 0,06 sekunder etter Usain Bolt og 0,02 etter Daniel Bailey med tiden 10,26. Han gikk videre til andre runde, der han løp på 10,31 og ikke gikk videre til semifinaleheatene. Sammen med José Carlos Moreira, Sandro Viana og Bruno de Barros deltok han også på 4 x 100 m stafett. De kom på fjerde plass i kvalifiseringsheatet bak Trinidad og Tobago, Japan og Nederland. Tiden 39,01 var den sjuende beste, og de kvalifiserte seg dermed til finalen. Der kom de på fjerde plass med tiden 38,24. Daniel Grueso. Daniel Grueso (født 30. juli 1985) er en colombiansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Colombia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvartfinalen. Suryo Agung Wibowo. Suryo Agung Wibowo (født 8. oktober 1983) er en indonesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Indonesia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Ángel David Rodríguez. Ángel David Rodríguez (født 25. april 1980) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2008, der han ble utslått kvartfinalen. Hu Kai. Hu Kai (født 4. august 1982) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvartfinalen. Calvin Kang Li Loong. Calvin Kang Li Loong (født 16. april 1990) er en singaporsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Singapore under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Lai Chun Ho. Lai Chun Ho (født 5. februar 1989) er en friidrettsutøver fra Hongkong, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Hongkong under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Eddie Murphy Raw. "Eddie Murphy Raw" er tittelen på et stand up-show som Eddie Murphy holdt i Madison Square Garden på 1980-tallet. Opptredenen ble filmatisert og utgitt i 1987. Regien var ved Robert Townsend, mens Eddie Murphy stod for manus. Forestillingen ble meget populær og innbrakte over $50 millioner på amerikanske kinoer i 1987. Den fikk stort sett god omtale av anmelderne og har fått så mye som 80% på Rotten Tomatoes. Den fikk opprinnelig en X-rating i USA på grunn av språkbruken, men dette ble senere endret til en R-rating. Den hadde lignende sesnurproblemer i Irland. Samuel Francis. Samuel Francis (født 27. mars 1987) er en qatarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Qatar under Sommer-OL 2008, der han ble utslått samifinalen. Rolando Palacios. Rolando Palacios (født 3. mai 1987) er en honduransk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Honduras under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Ruslan Abbasov. Ruslan Abbasov (født 24. juni 1986) er en aserbajdsjansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Aserbajdsjan under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Franklin Nazareno. Franklin Nazareno (født 24. april 1987) er en ecuadoriansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Ecuador under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Stephan Buckland. Stephan Buckland (født 12. januar 1977) er en mauritisk tidligere friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Mauritius under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Fanuel Kenosi. Fanuel Kenosi (født 3. mai 1988) er en botswansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Botswana under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Brian Dzingai. Brian Dzingai (født 29. april 1981) er en zimbabwisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Zimbabwe under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvartfinalen. Amr Ibrahim Mostafa Seoud. Amr Ibrahim Mostafa Seoud (født 10. juni 1986) er en egyptisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Egypt under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i runde 2. Heber Viera. Heber Viera (født 29. april 1979) er en uruguansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Uruguay under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Christian Reyes. Christian Reyes (født 5. august 1986) er en chilensk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Chile under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Vittorio Arrigoni. Vittorio Arrigoni (født 4. februar 1975 i Milano, Italia, død 15. april 2011) var en italiensk journalist, forfatter, pasifist og politisk aktivist. Arrigoni arbeidet for den pro-palestinske International Solidarity Movement (ISM) på Gazastripen, fra 2008 og frem til sin død i 2011. Arrigoni opprettholdt en nettside, Guerrilla Radio, og han publiserte en bok om sine opplevelser på Gazastripen i 2008 og 2009 under krigen mellom Hamas og Israel. Arrigoni ble myrdet i en henrettelse utført av mistenkte medlemmer av en palestinsk salafist-gruppering i Gaza. Mordet ble fordømt av ulike palestinske fraksjoner. Arrigoni hevdet at det var i hans blod å kjempe for friheten akkurat som hans bestefedre kjempet mot det fascistiske regimet i Italia. Arrigoni hadde det arabiske ordet for motstand (muqawama) tatovert på sin høyre arm. Arrigoni stilte opp som frivillig til å fungere som et menneskelig skjold for en palestinsk fisker utenfor Gazas kyst i september 2008, da han ble skadet da den israelske marinen brukte vannkanoner for å avskrekke fartøyet. I november samme år ble han arrestert av israelske myndigheter etter igjen å ha opptrådt som menneskelig skjold for palestinske fiskere utenfor Gazas kyst. Arrigoni vendte tilbake til Gaza før Israel satte i gang den militære offensiven Operation Cast Lead, som varte fra desember 2008 til januar 2009. Arrigoni var en av de få utenlandske journalister i Gaza under krigen. Han jobbet ved en radiostasjon og som reporter for den italienske avisen Il Manifesto. Han ga senere ut en bok, en samling av hans reportasjer fra Gaza under den israelske offensiven på Gazastripen. Boken ble senere oversatt til engelsk, spansk, tysk og fransk med et forord av den israelske historikeren Ilan Pappé. Arrigoni ble beskrevet som å ha et glødende engasjement for palestinernes sak. Arrigoni kritiserte muslimske ekstremister for å prøve å innføre en tøffere versjon av islam for ekstremister fra Gaza. Arrigoni ble kidnappet 14. april 2011. Det var mistanke om at medlemmer av en salafistisk militant gruppe som opererte fra Gazastripen. Kidnappingen skal ha funnet sted fordi Arrigoni opprinnelig var fra Italia som ble regnet som en vantro stat av ekstreme muslimer. Hamas var kraftig imot kidnappingen og mordet på Arrigoni og de gjennomførte en militær operasjon for å finne de skyldige. En offisiell uttalelse fra Hamas beskrev drapet som en skammelig handling, og at Arrigoni var en martyr. En gate i Gaza ville bli oppkalt etter ham. Vyacheslav Muravyev. Vyacheslav Muravyev (født 14. juli 1982) er en kasakhstansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Valg i Norge. Norge er et demokratisk konstitusjonelt monarki og befolkningen velger tjenestemenn og kvinner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå samt verv i Statskirken og representanter til Sametinget. På nasjonalt nivå velges representanter for parlamentet gjennom proporsjonal representasjon i 19 valgkretser (fylkene) hvert fjerde år, som videre avgjør den utøvende makts sammensetning. Som konstitusjonelt monarki er Norges statsoverhode Kongen dog kun som symbolsk makt. Regjeringssjefen, kalt statsminister er som oftest lederen av det politiske partiet med størst oppslutning. Statsministeren er den utøvende makts høyeste autoritet og innehar i Norge størst myndighet og bestemmelsesrett. Regionale og lokale valg skjer parallelt to år etter stortingsvalgene hvilket gjør at Norge har valg hvert andre år. Valgordningen er proporsjonal representasjon i flermannskretser etter St. Laguës modifiserte metode. Prinsippet er at andelen av mandatene skal være så nær som mulig den andelen av stemmene partiet oppnår i det aktuelle valget. Det er to viktige unntak ved stortingsvalg: utjevningsmandater og distriktstillegg. Utjevningsmandatene skal rette opp den skjevheten som kan skapes når et parti får et antall stemmer totalt, men ikke nok i et fylke til å vinne mandat. Partiet må ligge over sperregrensen på 4 % oppslutning på landsbasis for å komme med i fordelingen av utjevningsmandatene. For å sørge for at de som bor langt unna får like mye å si i rikspolitikken som de som bor i Oslo og omegn får fylkene i spredtbebygde områder flere mandater i forhold til antall innbyggere enn mer tettbebygde områdene i byene. Dette er for å sikre god representasjon i Stortinget, og unngå at urbane interesser overkjører distriktene. Flerpartisystemet gjør at partiene ofte må samarbeide og danne koalisjonsregjering for å regjere. Det er allmenn stemmerett fra året man fyller 18 (forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-åringer ved lokalvalget i 2011). Bare norske statsborgere kan stemme ved stortingsvalg, mens utledninger som har bodd i Norge sammenhengende i tre år kan stemme ved lokalvalg. Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913. Norge er et monarki, og Kongen har formelt sett øverste politiske myndighet, men har ikke utøvet politisk innflytelse siden parlamentarismen ble innført i 1884. Overblikk. I Norge skjer det valg på mange arenaer. Den demokratiske fremgangsmåten er lovfestet i flere råd, utvalg, på arbeidsplasser og i politikken. På hele fem forskjellige administrative områder velges det representanter i Norge i dag. De fem er: Stortingsvalg, kommunevalg, fylkestingsvalg, sametingsvalg og kirkevalg. Det førstnevnte velges nasjonalt og er Norges nasjonalparlament. De to neste bestyrer landets administrative ledelse på de to underliggende nivåene under det nasjonale, nemlig fylkeskommunen og kommunen. Hos disse to finnes tilsvarende folkevalgte og «regjering» på lavere nivå og disse to valgene holdes samtidig hvert 4. år. Stortingsvalget holdes også hvert 4. år, med to års avvik fra kommunestyre- og fylkestingsvalget. I tillegg har Norge i nyere tid fått ytterligere to valg. I 1989 ble Sametinget offisielt åpnet av Kong Olav V, med det formål å tjene samenes sak gjennom etablerte institusjoner. Sametingsvalg holdes samtidig som stortingsvalg hvert 4. år, men er helt uavhengige av hverandre. I 2008 fikk Norge sitt femte og hittil siste valgsystem. Valget av menighetsråd, bispedømmeråd og andre ledelsesposter i Den norske kirke (statskirken) ble opprettet av et samlet Storting og allerede året etter ble Kirkevalget 2009 holdt samtidig som stortingsvalget. Det har imidlertid vært holdt flere tidligere. Historie. a>, men den er siden 1814 endret mye. Med Norges Grunnlov i 1814 innførte Norge indirekte flertallsvalg og denne ordningen bestod helt frem til unionsoppløsningen i 1905. Ved indirekte representasjon valgte de stemmeberettigede (menn over 25 år av en viss økonomisk klasse) valgmenn som videre valgte stortingsrepresentantene. Denne totrinnsprosedyren ble begrunnet av Riksforsamlingen med at det krevdes en viss kompetanse for å gjøre det riktige politiske valget. Det var heller ikke like enkelt å vite hvem en skulle stemme på, da det før 1884 ikke fantes politiske partier i Norge. Representantene i valgkollegiet var ikke forpliktet til å ha et politisk program å forsvare i forhold til velgerne, men formålet var å representere fellesskapet. I 1884 ble både Venstre og Høyre stiftet, og etterhvert som partiene fikk større innflytelse og skapte klare politiske skillelinjer ble det klart at flertallsvalget førte til urimelige skjevheter i mandatfordelingen. I teorien kunne et parti med knapt flertall i alle valgkretsene få samtlige mandater på tinget. I dag er denne ordningen mindre brukt enn direkte valg. Eksempelvis velger amerikanske velgere et valgmannskollegium som videre velger representanter. I 1905 ble valgordningen i Norge endret fra indirekte flertallsvalg til direkte flertallsvalg i enmannskretser. I første valgrunde var representanten nødt til å få for å vinne mandatet. Hvis dette ikke skjedde ble det holdt en andre valgrunde der vanlig flertall (flere stemmer enn noen annen representant) var nok for å vinne mandatet. Ettersom det nystiftede Arbeiderpartiet fikk økende oppslutning på begynnelsen av 1900-tallet, var denne ordningen fordelaktig for Venstre og Høyre da de kunne samarbeide mot Ap i den andre valgrunden. Dette gjorde ifølge enkelte at Arbeiderpartiet fikk mindre oppslutning enn de «burde». Siden 1919 har Norge hatt direkte forholdstallsvalg i flermannskretser med lukket partiliste (listen partiet stiller kan ikke endres på av velgeren selv). Dermed har alle valgkretsene flere mandater å sende til tinget. System. Norges valgsystem baseres på forholdstallsvalg i flermannskretser (også kalt proporsjonal representasjon) og en lukket partiliste. Utregningen gjøres gjennom Sainte-Laguës modifiserte metode, utformet av André Sainte-Laguë med første deletall som 1,4 og ikke 1 som metoden opprinnelig la til grunn. Valgkretser. Valgkretsene ved Stortingsvalg følger Norges generelle administrative inndeling ved bruk av fylkene som valgkretser. Ved kommune- og fylkestingsvalg brukes tilsvarende kommunene og fylkene som valgkretser valg av representanter. Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over sperregrensen og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen. Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall distriktsrepresentanter (150). Denne ordingen er for å sikre representasjonen til fylker med svakt befolkningsgrunnlag og gjør at det i 2009 var 19 007 stemmer bak hver Oslorepresentant, mens tilsvarende tall for Finnmark var 7419 stemmer. Dagens fordeling gjelder for stortingsvalget 2005 og 2009 og skal justeres hvert åttende år som følge av befolkningsendringer, neste gang i forkant av stortingsvalget 2013 basert på befolkningstallene fra 1. januar 2012. Det er forventet at Nord-Trøndelag, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Troms kommer til å miste et mandat hver til fordel for Oslo (2), Akershus, Rogaland og Hordaland som følge av disse endringene. Også valget av Sametinget og kirkerådene er inndelt i valgkretser. Det er 7 samiske valgkretser i Norge. Ved Kirkevalg velges det representanter til de 1295 menighetsrådene og de 11 bispedømmerådene. Sperregrense. I Norge kalles «sperregrensen» det prosentnivået politiske partier på Stortinget trenger for å få tilgang til fordelingen av utjevningsmandater ved stortingsvalg. Vanligvis er sperregrensen det prosentnivået det kreves for å komme inn i parlamentet overhodet, men på Stortinget er det altså mulig å være representert uten å ha over det respektive prosentnivået. Sperregrensen i Norge er på 4 % som definert i Grunnloven. Forskjellen på hvorvidt en kommer over eller under grensen kan være meget avgjørende, sist vist med Venstres fall fra Stortingsvalget 2005 til 2009 da Venstre falt under sperregrensen og gikk samtidig ned fra å ha 8 til å ha 2 stortingsrepresentanter. Et annet eksempel er fra Stortingsvalget 2001 da Steinar Bastesen fra Kystpartiet kom inn på Stortinget med bare 1,7 % på landsbasis, men 10,9 % av stemmene i Nordland. Sperregrensen gjelder ikke ved fordelingen av de 150 distriktsrepresentantene. I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette for å hindre et for fragmantert partistruktur som vanskeliggjør styringsdyktige regjeringsalternativer. Utjevningsmandater. a> innvalgt som utjevningsmandat fra Buskerud. Likt resten av Skandinavia har Norge de siste årene fordelt såkalte utjevningsmandater til forskjell fra distriktsmandatene på de politiske partiene representert på Stortinget. I Norges offentlige utredning av 2001 forklares det at «formålet med utjevningsmandatene er å sikre en forholdsmessig fordeling av mandatene på de politiske partiene». For å gi en tilnærmet proporsjonal fordeling av stemmenes tyngde regnes det ut hvor mange mandater hvert parti ville fått dersom hele landet var én valgkrets. De partiene som har fått flere mandater enn den nasjonale oppslutningen skulle tilsi beholder disse, mens de som har fått færre får tildelt utjevningsmandater etter samme prinsipp som for distriktsmandatene i et fylke. De 19 utjevningsmandatene fordeles først mellom partiene og deretter ett til hvert fylke. Ordningen ble innført i 1989, da med åtte utjevningsmandater til forskjell fra dagens 19 (innført i 2005). Det ble da også spesifisert i grunnlovens § 59 at utjevningsmandater kun skal tildeles de partiene som på landsbasis får over fire prosent av stemmene (populært kalt «sperregrensen»). Det er imidlertid ingen sperregrense for utdelingen av distriktrepresentantene (de resterende 150 stortingsrepresentantene), hvilket gjør sperregrensen i Norge til noe litt ulikt andre lands sperregrenser der sperringen gjelder alle representanter. Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Ved valget i 2005 fikk Venstre 5,9 % av stemmene på landsbasis og fikk i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Et av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten Vera Lysklætt ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 % av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark da partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsområdet som virket inn her. Høyre mottok til sammenligning 3 439 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 9,3 % og lå nærmest til å vinne et mandat (Sosialistisk Venstreparti lå nærmest til å tape sitt mandat, med 4 768 stemmer), men mistet likevel sitt ene finnmarksmandat. Utdelingen av utjevningsmandatene gjøres av Riksvalgstyret. Utregning. Det finnes mange måter å regne ut hvor mange mandater hvert politisk parti skal få. I Norge brukes en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode der den første divisoren er endret fra 1 til 1,4. Metoden fungerer slik at antall stemmer til hvert parti divideres på 1,4 for så å gi det første mandatet til det partiet som etter første dividering har høyest tall. Videre deles stemmetallet på 3, så 5, så 7 osv. Etter at stemmetallet er delt på 1,4 finner en ut hvilket tall som er høyest. Nedenfor er listet hvordan denne metoden ga mandater i valgkretsen Oslo ved stortingsvalget i 2009. Det første mandatet gikk til Ap. Det neste mandatet utregnes ved å se hvilket parti har høyest tall, etter at det første mandatet er utdelt (og dermed er det øverste tallet til Ap ikke lenger med i beregningen). Da ser vi at det nest høyeste tallet er å finne hos Høyre (49 999,3), som er både høyere enn Aps neste tall (37 701) og de andre partienes tall. Stemmerett. Den første kvinne avlegger stemme i valglokalet på Akershus festning ved kommunevalget i 1910. Foto i Oslo Museums samlinger. Stemmerett i Norge er gitt alle myndige personer som oppfyller kravene i Valglovens § 2 som blant annet sier at personen skal «ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret» og ikke mistet retten i henhold til Grunnlovens § 53 som fratar personer som har gjort straffbare handlinger retten i soningstid samt personer som går i «fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke». Videre kan statsborgere i de andre nordiske landene (Sverige, Danmark, Island og Finland) også stemme i Norge hvis de er registrerte som bosatt i landet innen 30. juni i valgåret (valg skjer i september). Andre utenlandske statsborgere må være registrert som bosatt i Norge i folkeregisteret i tre år. Norges konge har ikke stemmerett. Dronningen og Kronprinsen har stemmerett, men det er tradisjon for at de ikke benytter seg av den. Da Norges Grunnlov ble skrevet i 1814 av Riksforsamlingen på Eidsvoll ble stemmerett gitt alle menn over 25 år og av en viss økonomisk klasse. En kilde hevder at rundt 40 % av alle menn over 25 hadde stemmerett i 1814, men andre kilder hevder at så lite som 7-8 % av den mannlige befolkningen hadde stemmerett. Den gruppen som fikk stemmerett i 1814 ble ifølge samme kilde også en mindre andel av resten av befolkningen da husmenn og eiendomsløse vokste. Ved parlamentarismens innføring i 1884 vedtok Stortinget en utvidelse av stemmeretten, men fremdeles hadde kun personer av en viss økonomisk klasse retten. Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall (66,6 %) vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn over 25 år. Fremdeles var kvinner og personer støttet av fattigkassen utelatt. I 1907 fikk kvinner av høyere økonomisk klasse stemmerett og i 1910 fikk kvinner stemme ved kommunevalg. Etter mye press fra feminisme-bevegelsen, Venstre og Arbeiderpartiet vedtok regjeringen i 1913 å gi kvinner stemmerett på lik linje som menn. I 1919 fikk også personer med støtte fra fattigkassen stemmerett. Utover 1900-tallet gikk stemmeretten til stadig yngre mennesker og i 1978 fikk 18-åringer stemmerett som også er dagens myndighetsalder. Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i 1906. I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i 1919. Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984. Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 vil det eksperimenteres med å gi stemmerett til 16-åringer ved forskrift av 18. mars 2011. Formålet «er å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet.» og det skal forsøkes i 20 kommuner: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino ifølge § 1 av 18. mars 2011. Registrering. I Norge er ikke velgerne pålagt å registrere seg før valgdagen. I flere land, blant annet i USA er dette pålagt velgeren for at stemmen skal telle som gyldig. Alle myndige personer i Norge er automatisk registrert som stemmeberettigede i den kommunen de er folkeregisterert bosatt 30. juni i valgåret. Imidlertid finnes det flere forhold et politisk parti må følge: Det må være registrert i Partiregisteret i Brønnøysundregisteret innen 2. januar i valgåret. Alle partier som vil ha enerett til partinavn eller som ønsker å stille liste etter «forenklede regler», må la navnet sitt registrere. Søknaden partiet sender må inneholde følgende: et stiftelsesdokument, opplysning om hvem som utgjør partiets utøvende organ med rett til å representere partiet sentralt i saker etter valgloven, vedtekt som fastsetter hvem som velger partiets utøvende organ og erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg. Det er et vilkår for registrering av partiet at navnet ikke skal kunne forveksles med navnet på annet partinavn registrert i Partiregisteret eller samepolitisk enhet registrert hos Sametinget. Dersom særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten også ellers nekte å registrere et partinavn. Tidlig- og forhåndsstemmegivning. I 1892 ble det første gang åpnet adgang for en slags forhåndsstemming. Den som hadde «lovlig forfall» fra å møte på valgtinget, kunne da sende skriftlig stemmeseddel til valgstyret. I 1930 ble forhåndsstemming av dagens type innført. Det var imidlertid krav om å oppgi forfallsgrunn, og om denne ikke ble godkjent av valgstyret, ble stemmen å forkaste. I 1979 ble kravet om å oppgi grunn (og vurdering av denne) fjernet, men ordningen med forhåndsstemming var fortsatt beregnet på dem som ikke kunne møte til ordinært valgting. I dag har alle lov til å forhåndsstemme, selv uten å oppgi grunn. Siden valget i 2009 er velgere i Norge gitt muligheten for såkalt "tidligstemmegivning". Det betyr at velgerne kan stemme innenriks fra 1. juli og frem til 9. august. Fra 10. august begynner den ordinære "forhåndsstemmingen" som varer frem til valgdagen. Forhåndsstemmegivning kan gjøres i utland som i innland og det er gjerne på ambassader stemmegivningen foregår. Begge ordningene er nedfelt i valgloven og valgforskriften med krav om universell utforming. Retten til å stemme i forkant av valgdagen var tidligere forbeholdt de som ikke hadde mulighet til å stille på valgdagen, men retten er nå gitt alle som ønsker det. Over 700 000 forhåndsstemte ved Stortingsvalget i 2009. I kommunene er det valgstyret som oppnevner stemmemottakere og organiserer forhåndsstemminga. På Svalbard er det sysselmannen. Ved utenriksstasjoner med personell er det alltid forhåndsstemming; annen stemming skjer etter beslutning i Kommunal- og regionaldepartementet. Utenriks kan en også – etter nærmere regler – stemme ved å sende stemmeseddel i brev til stasjonen. Ved valg til Sametinget reguleres forhåndsstemming av "forskrift om valg til Sametinget" gitt med hjemmel i sameloven. Reglene er i det alt vesentlige de samme som for stortingsvalg. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte samer er det imidlertid bare mulig å forhåndsstemme. Det kan ikke stemmes på valgdagen. Slike stemmer telles opp samla i valgkretsen for ikke å undergrave bestemmelsen om hemmelig valg. Valgkort. Alle stemmeberettigede borgere i Norge skal motta et valgkort før valget. En er ikke pålagt å ha dette kortet med til valglokalet for å kunne stemme, men legitimasjon er obligatorisk. Valgkortet skal i henhold til valgforskriften inneholde opplysninger om blant annet hvilket valglokale velgeren skal benytte, manntallsnummeret og generelle opplysninger om velgeren selv. Elektronisk stemmegivning. Elektronisk stemmegivning, å gi sin stemme ved valg via internett, er ikke forsøkt i Norge, men ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 vil "E-valg 2011-prosjektet" forsøkes i kommunene Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, og Ålesund. Det er hittil få land som har forsøkt e-valg, men av land det er naturlig å sammenlignes med har både Sveits og Estland allerede forsøkt ordningen. I forkant av det norske forsøket har det vært omfattende debatter om hvorvidt ordningen er en god idé. Sikkerhet og valgfusk er blant bekymringene og flere forskere har også advart mot at e-valg ikke nødvendigvis gjennomføres hemmelig og at påvirkning fra personene du omgås med vil få enda større innvirkning enn tidligere. Også politikere har vært uenige og enkelte har til og med ønsket forsøket avbrutt. Forsøket skal ifølge norske myndigheter hjelpe Stortinget til å ha et «godt grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for at velgerne i hele landet skal få anledning til å stemme elektronisk og eventuelt tidsperspektivet for dette». Klagerett. Alle med stemmerett har klagerett og kan klage på «forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget», både stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Det er Riksvalgstyret som behandler klagene, men Stortinget er klageinstans når det gjelder «klager om stemmerett og retten til å avgi stemme». Kommunal- og regionaldepartementet er klageinstans for klager vedrørende kommune- og fylkestingsvalg. Her har departementet endelig bestemmelsesrett og dermed kan ikke klagene bringes inn for domstolene til overprøving. Typer. Norge er et konstitusjonelt monarki og har derfor en monark som statssjef. Denne rollen er serimoniell, hvilket vil si at Kongen ikke sitter med stor reell makt selv om grunnloven og lovverket tilsier det. Sedvanen er heller at makten ligger hos regjeringssjefen som innehas av Norges statsminister. Statsministeren velges ikke direkte slik en president ofte gjør, men er i Norge utpekt av det politiske parti eller koalisjon som skal danne regjering som følge av et godt valg. Velgerne har dermed bare én stemme på nasjonalt plan, stemmen til nasjonalparlamentet (Stortinget). Parlament. Den myndige befolkningen i Norge velger sin nasjonalforsamling, "Stortinget", hvert fjerde år. De 19 fylkene sender et ulikt antall mandater til parlamentet avhengig av befolkningsstørrelse. I tillegg deles det ut 19 utjevningsmandater fordelt likt på de 19 fylkene. Dagens stortingsrepresentanter representerer syv politiske partier, Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (A), Senterpartiet (Sp), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp). De største partiene er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, med henholdsvis 64 og 41 representanter og Venstre er minst med 2 representanter. I parlamentet sitter ikke representantene partivis slik det ofte illustreres, men fylkesvis. Lokale valg. Norge har to viktige administrative nivåer under det nasjonale: fylkeskommunen og kommunen. Til disse nivåene velges fylkesting og kommunestyre som representerer de regionale parlamentene. Valget av disse to er slått sammen slik at velgere stemmer på begge ved samme valgdato. Folkeavstemninger og direkte demokrati. Norges lovverk legger ikke til grunn at folkeavstemninger skal være avgjørende i en politisk sak. Alle folkeavstemninger i Norge er såkalt "rådgivende" og myndighetene kan velge å følge eller ikke følge folkets ønske. Konstitusjonell sedvane i Norge er dog at folkeavstemningen blir vektlagt, og de fleste partier godtar folkets vilje. På nasjonalt nivå har det vært holdt seks folkeavstemninger i Norge, to av dem om EF/EU-medlemskap, to om brennevin, en om uavhengighet og en om Norges konge. Det har også vært over 500 lokale folkeavstemninger, for det meste relatert til alkohol, målsak og kommunegrenser. Stortinget har mulighet til å legge ut saker til rådgivende folkeavstemninger, men siden det ikke finnes et fast lovverk for folkeavstemninger har reglene endret seg for hver avstemning. I Norge har finnes det en del lovbestemmelser om velgernes muligheter for direkte innflytelse på lokalplan. Kommuneloven legger opp til at fylkene og kommunene i hovedsak skal styres etter representative prinsipper. Kommunelovens åpner likevel for innbyggerinitiativ på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Der innbyggerne har forslagsrett til kommune og fylkeskommune. Det kreves at minst 2% av innbyggerne skriver under, med minst 300 signaturer på kommunalt plan, eller 500 signaturer på fylkeskommunalt plan. Initiativer som klarer å samle det nødvendige antall underskrifter blir ikke lagt ut til folkeavstemning, men behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Obligatorisk rådgivende folkeavstemning er nødvendig etter opplæringsloven hvis en kommune eller skolekrets skal skifte hovedmål i grunnskolen. Folkeavstemningen kan bli utløst av et flertall av kommunestyret eller om en fjerdedel av innbyggerne i kommunen/skolekretsen krever det. Alkoholloven av 1927 ga mulighet for juridisk bindende folkeavstemninger om opprettelse av Vinmonopolutsalg og innvilgelse av skjenkebevilgninger. Reglene for avstemning ble endret flere ganger. Etter siste endring var reglene kunne 5% av velgerne utløse folkeavstemning, i tillegg til at en mindretall i kommunestyre kunne kreve folkeavstemning. I alkoholloven av 1894 var det obligatorisk folkeavstemning om opprettelse av samlag for salg av brennevin. I disse folkeavstemningene hadde både kvinner og menn over 25 år stemmerett. Da alkoholloven ble revidert i 1989 forsvant alle bestemmelser om folkeavstemninger. Samtidig med valget i 2011 vil fylkene Vest-Agder og Aust-Agder holde en regional folkeavstemning om sammenslåing av fylkene. Partisystem. Innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars, jf. § 6-1 (1). Fristen for å trekke tilbake et listeforslag er 20. april, jf. § 6-5. Valgloven § 6-2 omhandler antall kandidater på listeforslaget. Ved stortingsvalg skal listeforslaget i henhold til første ledd være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket. Det er tillatt å føre opp inntil seks andre navn i tillegg. For valg til kommunestyre og valg til fylkesting stiller valgloven § 6-2 annet ledd krav om at det er oppført minst sju kandidater på listen. Oppover er det en maksimumsgrense på like mange kandidater som det skal velges representanter i kretsen, med et tillegg på inntil seks andre kandidatnavn. Listeforslagene skal inneholde kandidatenes fornavn, etternavn og fødselsår, jf. valgloven § 6-1 (2) bokstav c. Det er opp til forslagsstillerne om de i tillegg ønsker å påføre kandidatenes stilling eller bosted. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen, skal stilling og / eller bostedsadresse oppgis. Finansiering. I Statsbudsjettet for 2011 foreslo regjeringen å gi 72 millioner kroner til utførelse og utforming av kirkevalgene. Valgobservasjon. Norge er gjennom flere internasjonale avtaler og organisasjonsmedlemskap forpliktet til å invitere og ta imot, samt utsende valgobservatører. Observatører av valg i Norge som er akkrediterte av Kommunal- og regionaldepartementet overvåker hvert trinn i valgprosessen. Deriblant overvåkning av, og tilstedeværelse i valglokaler både før og etter valgdagen, direkte tilgang til opptellingsprosessen og tilgang til fylkeskommunenes egen kontroll og opptelling. Ifølge norske myndigheter er «rammeverket [for valgobservasjon] blant annet FNs "konvensjon om sivile og politiske rettigheter", Europarådets "Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen" (EMK), og to dokumenter fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE): "Københavndokument" fra 1990 og ' fra 1999». Den mest konkrete avtalen Norge har inngått i forbindelse med valgobservasjon er OSSE-avtalen i København i 1990. Dokumentet ble vedtatt på en konferanse der alle utenriksministrene i OSSE møttes og det ble underskrevet på dokumenter som inneholdt «en rekke prinsipper om beskyttelse og styrking av menneskerettigheter og grunnlegende friheter» som ifølge utvalget er viktige mål for demokratiske stater. I henhold til dokumentet er alle medlemsland forpliktet til å motta valgobservatører fra andre medlemsland, både private, nasjonale og internasjonale og forpliktet til å aktivt delta i observasjonen. Disse forpliktelsene om valgobservasjon er senere gjentatt i ulike internasjonale dokumenter. Pirate Patrol. "Pirate Patrol" (også kjent som "Project A") er en Hongkong-produsert actionkomedie og kampsportfilm fra 1983 med Jackie Chan i hovedrollen. Chan hadde også regien. Andre sentrale roller spilles av Sammo Hung og Yuen Biao. "Pirate Patrol" regnes av mange som det internasjonale gjennombruddet for Jacke Chan. Filmen ble ikke lansert i Europa og USA før 1985-86-87. Handling. Handlingen er lagt til Hongkong på begynnelsen av 1900-tallet, hvor marine-politimannen Dragon Ma (Jackie Chan) er en del av en større oppdrag som går ut på å bekjempe pirater som herjer i kysten utenfor Hongkong. Om filmen. "Pirate Patrol" har fått så mye som 82% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Filmen ble tildelt prisen for beste action-koreografi ved Hong Kong Film Award i 1985. Jackie Chan ble nominert til beste skuespiller. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men bla lansert på video i 1987. Valg i Tsjekkia. Tsjekkia er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk og befolkningen velger tjenestemenn og kvinner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå samt verv i Europaparlamentet. På nasjonalt nivå velges representanter for parlamentet i både deputertkammeret og i senatet. Medlemmene av deputertkammeret velget gjennom proporsjonal representasjon i 14 valgkretser hvert fjerde år, mens en tredjedel av senatet velges gjennom flertallsvalg hvert sjette år. Som republikk er Tsjekkias statsoverhode en president, dog velges han kun gjennom indirekte (representative) valg av parlamentet. Regjeringssjefen, kalt statsminister («předseda vláda») er som oftest lederen av det politiske partiet med størst oppslutning. Statsministeren er den utøvende makts høyeste autoritet og innehar i Tsjekkia størst myndighet og bestemmelsesrett. Regionale og kommunale valg skjer parallelt hvert fjerde år med en avstand på to år til det nasjonale valget hvilket gjør at Tsjekkia har valg hvert andre år. Overblikk. Selv om Tsjekkoslovakia først ble demokratisk i 1989 etter 41 år med kommuniststyre og at Tsjekkia først ble selvstendig i 1993, har demokratiet og parlamentarismen hatt sterke tradisjoner i Tsjekkia. Fra 1918 til 1938 var Tsjekkoslovakia det eneste fungerende demokratiet med flerpartisystem i Sentral-Europa i en tid hvor demokratiene i nabolandene var svakt og i løpet av 1920-tallet og 1930-tallet ble erstattet av autoritære regimer. Det avholdes parlamentsvalg, regionalvalg og kommunevalg hvert fjerde år samt senatsvalg hvert sjette år. Valgene arrangeres annenhver gang, slik at det arrangeres et valg annethvert år. Deputertkammeret velges på landsbasis, slik at de 200 setene fordeles blant de 14 regionene. Valgordningen er proporsjonal representasjon i flermannskretser. Det betyr at partiene vinner mandater basert på stemmetallet i det enkelte valgdistriktet. Ikke noe parti vinner alle mandat i et gitt distrikt, med mindre det oppnår en så høy prosentandel av stemmene at ikke noe annet parti slipper til i mandatfordelingen. Dette foregår etter en bestemt metode som kalles d'Hondts metode. Det brukes i dag samme valgordning for parlamentsvalg og lokalvalg. Prinsippet er at antall mandater skal være så nær som mulig det stemmetallet partiet oppnår i det aktuelle valget. Partiet må få 5 % oppslutning på landsbasis (sperregrensen) for å bli valgt inn i Deputertkammeret. Flerpartisystemet gjør at partiene ofte må samarbeide og danne koalisjonsregjering for å regjere. Det er allmenn stemmerett etter man har fylt atten år. Kvinner fikk stemmerett i 1920 (da en del av Tsjekkoslovakia). Tsjekkia er en republikk, hvor presidenten er statsoverhode. Presidenten har liten formell makt, men personene som har fylt embetet har likevel vært aktive i den politiske prosessen. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto. Valgordning. Ved nasjonale valg er Tsjekkia delt inn i 14 valgkretser, som trekkes ved de samme grensene som regionene går. Valgordningen er basert få forholdstallsvalg hvor fordelingsformellen er basert på en ren d'Hondts metode. Valgkretser. Ved nasjonale valg benyttes landets 13 regioner ("kraj") samt hovedstaden Praha ("hlavní město", som har status som "kraj") som valgkretser. Likeledes er regionene og kommunene valgkretsene ved henholdsvis regionale og kommunale valg. Sperregrense. I Tsjekkia er sperregrensen det prosentnivået politiske partier trenger for å bli valgt inn i Deputertkammeret (det tsjekkiske parlamentets underhus). Sperregrensen i Tsjekkia er på 5 %. Det er ingen sperregrense i senatet (parlamentets overhus) da deres medlemmer velges gjennom flertallsvalg. Statsoverhode. Presidenten er Tsjekkias statsoverhode. Han velges gjennom indirekte (representative) valg av parlamentet for periode på fem år. Presidenten kan kun gjenvelges en gang. Deputertkammeret. Deputertkammeret ("Poslanecká sněmovna") er underhuset i det det tsjekkiske parlamenter og har har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Deputertkammerets medlemmer blir valgt med forholdstallsvalg, hvor de ulike valglistene (som representerer politiske partier) får inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant de stemmeberettigede. For å bli valgt inn i deputertkammeret skal kandidaten være skrevet på et av partienes valgliste. Senatet. Senatet ("Senát Parlamentu České republiky") er overhuset i parlamentet. Det har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av senatorene er på valg hvert andre år. Senatets medlemmer blir valgt ved flertallsvalg i enmannskretser i to valgomganger. Hvis ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene i første valgomgang skal de to ledende kandidatene gjennomgå en avgjørende andre valgomgang. Kandidater til senatet behøver ikke å være medlemmer av et politisk partis valgliste. Stemmerett. Stemmerett i Tsjekkia er gitt alle myndige personer som oppfyller kravene i den tsjekkiske grunnlovens artikkel 18 § 3 som blant annet sier at «enhver tsjekkisk borger som har nådd en alder av atten år skal ha rett til å stemme». Partisystem. Politisk er Tsjekkia et flerpartisystem, og var det landet i det postkommunistiske Europa som tidligst utviklet et partisystem som hadde klare fellestrekk med partisystemene i Vest-Europa. Alle de politisk relevante partiene kan plasseres inn i europeiske partifamilier og partiene plasserer seg langs en høyre-venstre-akse som er tydelig forankra i sosioøkonomiske konflikter. Tsjekkia er, ved siden av Ungarn, det postkommunistiske landet som hadde det mest stabile partisystemet. Tre av partiene som er representert i deputertkammeret etter valget i 2010 var stiftet innen våren 1991 og har vært representert i alle parlamentene siden 1992. Siden 1991 har det til enhver tid vært tre stabile partier med politisk betydning. De to største er Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) og Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD). Til venstre for sosialdemokratene finner vi Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren (KSČM). Ut over disse har fem andre partier vært representert i deputertkammeret ved ett eller to valg. Tidligere var også det Kristeligdemokratisk union - det tsjekkoslovakiske folkepartiet (KDU–ČSL) et av de stabile partiene, men partiet falt under sperregrensen ved parlamentsvalget i 2010 og erstattet av det konservative partiet TOP 09 og det liberale sentrumspartiet Allmenhetens anliggender. Nicolai Portelli. Nicolai Portelli (født 17. desember 1981) er en maltesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Malta under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Marc Schneeberger. Marc Schneeberger (født 5. juli 1981) er en sveitsisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sveits under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. José Acevedo (friidrettsutøver). José Acevedo (født 30. mars 1986) er en venezuelansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Venezuela under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Kreis Minden-Lübbecke. Kreis Minden-Lübbecke er en Landkreis i den nordøstlige delen av Nordrhein-Westfalen, i den nordlige delen av Regierungsbezirks Detmold og regionen Ostwestfalen-Lippe. Kretshovedstad er Minden. Kretsen ble opprettet i 1973 gjennom en sammenslåing av Kreis Minden og Kreis Lübbecke. Kretsen er kjent for sine vindmøller og er derfor også kjent som «Mühlenkreis». Kreis Minden-Lübbecke har et areal på 1 152.22 km² og et folketall på 315 784 innbyggere per 31. desember 2009. Formel 1-sesongen 2012. Formel 1-sesongen 2012 er den 63. Formel 1-sesongen. Sesongen er planlagt med 20 løp og sesongstart den 18. mars i Australia og finale i Brasil den 25. november. For første gang siden vil det bli kjørt et løp i USA, på den helt nye banen Circuit of the Americas nær Austin i Texas den 18. november. Bahrains Grand Prix er også tilbake, etter at løpet i 2011 ble kansellert grunnet politisk uro i landet. Preußisch Oldendorf. Preußisch Oldendorf (østvestfalisk: "Oldenduorp", "Aulendöppe") er en by i den nordøstlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 68,79 km², og er den minste kommunen i regionen Ostwestfalen-Lippe, i Kreis Minden-Lübbecke i Regierungsbezirk Detmold. Oldendorf omtales i skriftlige kilder fra 900-tallet. Kommunen fikk bystatus i 1719. I 1905 ble den av postverket og jernbaneverket omdøpt til Preußisch Oldendorf for å skille den fra andre steder med samme navn. Byens nåværende territorium ble opprettet gjennom en kommunalreform den 1. januar 1973. Ronalds Arājs. Ronalds Arājs (født 29. november 1987) er en latvisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Latvia under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Rødme. Rødme (medisinsk: "flushing") er en synlig økning ab blodvolumet i menneskets ansikts- og halshud. Årsaken er en spontan utvidelse av blodkarene i disse hudpartiene. En person som rødmer opplever det som en økning av hudtemperaturen. Målinger har vist at temperaturforskjellen er mindre enn 1° C, og at huden har den opprinnelige temperaturen igjen etter vel et halvt minutt. Visa Hongisto. Visa Hongisto (født 9. april 1987) er en finsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Finland under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i runde 2. Arismendy Peguero. Arismendy Peguero (født 7. august 1980) er en dominikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Félix Martínez. Félix Martínez (født 18. mai 1974) er en puertoricansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Myriam Leonie Mani. Myriam Leonie Mani (født 21. mai 1977) er en kamerunsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kamerun under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Vũ Thị Hương. Vũ Thị Hương (født 7. oktober 1986) er en vietnamesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Vietnam under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Jutamass Thavoncharoen. Jutamass Thavoncharoen (født 21. desember 1981) er en thailandsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Thailand under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Valentina Nazarova. Valentina Nazarova (født 29. september 1984) er en turkmensk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Turkmenistan under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Sadaf Siddiqui. Sadaf Siddiqui (født 27. august 1985) er en pakistansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Pakistan under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Corps Masovia Königsberg zu Potsdam. Våpenskjoldet til Corps Masovia Königsberg zu Potsdam Corps Masovia Königsberg zu Potsdam er en tysk studentforening som ble grunnlagt i 1823 ved universitetet Albertina i Königsberg i Masuria i Østpreussen. Foreningen er oppkalt etter Masovia, som fra 1795 til 1807 var en del av den prøyssiske provinsen Nye Østpreussen. Foreningen ble gjenopprettet i 1950 i byen Halle, og deretter i 2001 i Potsdam, og er den eneste gjenlevende av studentforeningene i Königsberg. Den er også den første Couleur-baserte og edsbaserte studentforening ved Universität Potsdam. Med rettighetene til et Senior-konvent er det medlem av Kösener Senioren-Convents-Verband. Milena Milašević. Milena Milašević (serbisk: Милена Милашевић; født 11. februar 1984) er en montenegrinsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Montenegro under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Ani Khachikyan. Ani Khachikyan (født 16. mars 1991) er en armensk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Armenia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Kadiatou Camara. Kadiatou Camara (født 4. mai 1981) er en malisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Mali under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Eleni Artymata. Eleni Artymata (gresk: Ελένη Αρτυματά; født 16. mai 1986) er en kypriotisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kypros under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Nwal Eljack. Nwal Eljack (født 17. oktober 1988) er en sudansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Sudan under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Mandeep Kaur. Mandeep Kaur (født 19. april 1988) er en indisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte India under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Klodiana Shala. Klodiana Shala (født 22. august 1979) er en albansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Albania under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de innledende rundene. Arizona junior. "Arizona junior" (originaltittelen: "Raising Arizona") er en amerikansk kriminalkomedie fra 1987 regissert, skrevet og produsert av Coen-brødrene. Hovedrollene spilles av Nicolas Cage og Holly Hunter, mens andre sentrale roller spilles av William Forsythe, John Goodman, Frances McDormand og Randall "Tex" Cobb. Handling. McDonnough er en uforbederlig fengselsfugl inntil han møter Edwina og overtaler henne til å gifte seg med ham. Alt er tilrettelagt for et lykkelig liv, men så får de beskjed om at de aldri vil få barn. Alt raser sammen, men så får de ideen om å stjele det ene barnet til møbelkongen Nathan, som nettopp har blitt far til femlinger. Om filmen. "Arizona junior" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har fått så mye som 90% på Rotten Tomatoes (Fresh Rating) og 55% på Metacritic. Den amerikanske kritikeren Roger Ebert var ikke så positiv i sin omtale og gav den bare 1,5 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den god omtale og skrev følgende: «dette er en vill og gal komedie som suverent boltrer seg med B-kulturens klisjeer og banaliteter». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Den ble en moderat publikumssuksess og innbrakte $29 millioner på verdensbasis, hvorav $22,8 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $6 millioner. Den ble nominert til en Young Artist Award i klassen beste filmkomedie. Rahden. Rahden (østvestfalisk: "Roh’n") er en by i den nordøstlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, mellom Bielefeld og Bremen, såvel som mellom Hannover og Osnabrück. Byen tilhører Kreis Minden-Lübbecke i regionen Ostwestfalen-Lippe i Regierungsbezirk Detmold. Rahden omtales i skriftlige kilder fra 1033. Fra 1816 til 1831 var den kretshovedstad i Kreis Rahden. Rahden har et areal på 39 km², og et folketall på 15 795 innbyggere (31. desember 2009). La Seu d'Urgell. Utsyn over La Seu d'Urgell La Seu d'Urgell er en by i Catalonia i Spania med 13 060 innbyggere (2010). Byen ligger i Pyreneene der elvene Segre og Valira møtes. Den tilhører provinsen Lleida og grevskapet Alt Urgell. La Seu d'Urgell er sete for biskopen av Urgell, som er medfyrste av Andorra. Arbeidslivstelefonen. Arbeidslivstelefonen er en telefontjeneste som informerer, gir råd og veileder om spesielle utfordringer på arbeidsplassen, arbeidsmiljøspørsmål og lover og regler om arbeidslivet. Telefontjenesten drives av Mental Helse Norge, og er et lavterskeltilbud tuftet på Mental Helse sin kompetanse innen psykososiale problemstillinger og mellommenneskelig rådgivning. Historie. Arbeidslivstelefonen ble startet som et prosjekt i samarbeid med Arbeidstilsynet i 2002, og i 2005 ble telefontjenesten en fast ordning delvis finansiert av Arbeidsdepartementet. I 2010 hadde Arbeidslivstelefonen to årsverk, og besvarte 1270 henvendelser. Tilbud. Kjernevirksomheten til Arbeidslivstelefonen er å veilede enkeltpersoner som har en utfordring i tilknytning til arbeidslivet. Samtalene går på både inkludering i arbeidslivet og for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Mange av henvendelsene kommer fra personer som av ulike årsaker ikke opplever at de har nådd frem verken ovenfor tjenesteapparat, arbeidsgiver eller fagforening, og her er Arbeidslivstelefonen med på å bygge broer og gjenoppbygge tillit. Målsetting. Arbeidslivstelefonen har som målsetning å bidra til å redusere sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet, samt å bidra til økt trivsel og bedre helse. Arbeidslivstelefonen ønsker å være en viktig nasjonal tjeneste i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Målgruppe. Målgruppen for Arbeidslivstelefonen er alle som har spørsmål knyttet til arbeidslivet – arbeidstakere, ledere, verneombud, tillitsvalgte, pårørende og andre. Tepetlixpa. Tepetlixpa er en landsby og en kommune sørøst i den meksikanske delstaten México. Kommunen tilhører "Region III Texcoco", og grenser til Ozumba kommune i nordvest, Juchitepec kommune i nordvest, og med delstaten Morelos (Atlatlahucan og Totolapan kommune) i sør og i vest. Den hadde 18 327 innbyggere i 2010, og har et areal på 48,68 km². I Tepetlixpa ligger også landsbyen San Miguel Nepantla, nonna og forfatterinna Juana Inés de la Cruz' fødested. Navnet Tepetlixpa kommer fra nahuatl "Tepetlixpac" og betyr «På åsens overflate/ansikt». Jiquipilco. Jiquipilco er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten México, nordvest for Tolucadalen. Kommunen hadde 69 031 innbyggere i 2010. Arealet er på 276,46 km². Anna Stokkeland. Anna Stokkeland (født 17. august 1984) var programleder for TV-programmet "Slå på tråden", som ble sendt på TV Norge i 2005 og 2006. Provinsen Nye Østpreussen. Nye Østpreussen (tysk: "Neuostpreußen", polsk: "Prusy Nowowschodnie") var en provins i kongeriket Preussen som eksisterte fra 1795 til 1807. Provinsen ble skapt ut av territoriet som ble annektert fra Polen under Polens tredje deling om omfattet deker av Masovia og Podlaskie. Provinsen hadde 914 610 innbyggere i 1806, og et areal på mindre enn 55 000 km². Vangstunnelen. Vangstunnelen er en veitunnel som kommer på i Voss kommune i Hordaland. Tunnelen blir 2360 meter lang. Tunnelen er en del av utbyggingsprosjektet Vossapakko. Prosjektet ble påbegynt i mai 2010, gjennomslag er forventet i november 2012. Liga Sagres 2011–2012. Liga Sagres 2011–2012 vil bli den 78. sesongen av Liga Sagres. Porto er regjerende mestere. Gil Vicente og Feirense er de to nyopprykkede lagene. Det startet den 12. august med fredags kampen mellom Gil Vicente og Benfica. Porto ble ligamester mens Feirense og Leiria rykket ned. Malampa. Malampa er en av Vanuatus seks provinser. Provinsen er oppkalt etter de tre hovedøyene Malakula, Ambrym og Paama, derav navnet. Flere mindre øyer hører også til provinsen – de små øyene Uripiv, Norsup, Rano, Wala, Atchin og Vao utafor Malakulas kyst, og den ubebodde vulkanøya Lopevi. Provinsen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 1999 ei befolkning på. Administrasjonssentrum er Lakatoro. Penama. Penama er en av Vanuatus seks provinser. Provinsen består av og er oppkalt etter de tre øyene Pentecost, Ambae og Maewo. Den har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 1999 ei befolkning på. Provinshovedstaden er Saratamata. Sanma. Sanma er en av Vanuatus seks provinser. Den består av Espiritu Santo, den største øya i Vanuatu, og er oppkalt etter (Espiritu) Santo og Malo, en annen øy i provinsen. Provinsen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 1999 ei befolkning på. Den er Vanuatus største provins etter areal, og den nest mest folkerike. Provinshovedstaden er Luganville. Where the Wild Roses Grow. «Where the Wild Roses Grow» er en alternativ rock-sang skrevet av den australske sangeren Nick Cave for hans niende album "Murder Ballads" (1996). Sangen er en duett med den australske popsangeren Kylie Minogue. Sangen ble produsert av Nick Cave and the Bad Seeds, Tony Cohen og Victor Van Vugt, og fikk en positiv mottakelse fra musikkritikere. Den ble utgitt som albumets første singel i oktober 1995 og ble bandets mest suksessfulle singel over hele verden, og nådde nummer tre i Norge, topp 5 i Australia og topp 20 i Storbritannia, Irland, Tyskland og New Zealand. Shefa. Shefa er en av Vanuatus seks provinser. Provinsen består av øyene Epi og Efate og Shepherdøyene, og er oppkalt etter Shepherdøyene og Efate. Provinsen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 1999 ei befolkning på, og er dermed Vanuatus mest folkerike provins. Provinshovedstaden er Port Vila, som også er landets hovedstad. Tafea. Tafea er en av Vanuatus seks provinser. Den består av og er oppkalt etter fem øyer: Tanna, Aniwa, Futuna, Erromanga og Anatom. Provinsen har et areal på  km², og hadde i folketellinga i 1999 ei befolkning på. Provinshovedstaden er Isangel. Torba (provins). Torba er en av Vanuatus seks provinser. Den er den nordligste provinsen, og består av Torresøyene og Banksøyene (derav navnet). Den har et areal på 882 km², og hadde i folketellinga i 1999 ei befolkning på. Den er den minste provinsen både når det gjelder areal og befolkning. Provinshovedstaden er Sola. Tønsberg gressbane. Tønsberg gressbane er et fotballstadion i Tønsberg. Det brukes som hjemmebane av FK Tønsberg og Tønsberg FK, og tidligere også av Eik Tønsberg. Det blei åpna i 1937, og blei seinere ombygd og gjenåpna 16. mai 2003. Stadionet har i dag en tilskuerkapasitet på 5 600, hvorav 3 820 er sitteplasser. Tilskuerrekorden er imidlertid på 16 000, fra da Eik Tønsberg møtte Fredrikstad 21. august 1958. Banedekket er kunstgress. Inne i hovedtribunen er det flere lokaler som leies ut til bedrifter. Vitne i fare. "Vitne i fare" (originaltittel: "Someone to Watch Over Me") er en amerikansk kriminalthriller fra 1987 regissert av Ridley Scott. Hovedrollene spilles av Tom Berenger, Mimi Rogers og Lorraine Bracco. Handling. Den nyutnevnte detektiven Mike Keagans (Tom Berenger) liv blir plutselig snudd på hodet når han får i oppdrag å beskytte den rike overklassekvinnen Claire Gregory, som har vært vitne til et brutalt mafiamord. Etterhvert blir Mike mer og mer betatt av Claire og det utvikler seg et forhold mellom dem. Mikes kone får greie på forholdet og forlanger at han må velge. Ting kompliseres ytterligere da en glipp i rettssystemet gjør at den misstenkte morderen løslates. Om filmen. "Vitne i fare" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har fått 82% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var lunken i sin mottakelse og gav den bare 2 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den jevnt over god omtale. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Den innbrakte i overkant av $10 millioner i USA, noe som må ansees som dårlig siden produksjonskostandene var på ca $17 millioner. I 1988 ble den nominert i klassen beste film ved den portugisiske filmfestivalen Fantasporto. Den ble samme år nominert til en ASC Award. Antoine Gillet. Antoine Gillet (født 22. mars 1988) er en belgisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Hans fremste medalje til nå er sølv på 4 x 400 meter stafett ved VM i friidrett innendørs 2010. Han har den belgiske rekorden innendørs, på 46,95. Han begynte med friidrett da han var syv år gammel, men drev også med basketball fram til han var 14 år gammel. Junior. Han deltok ved junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo i Nederland. Her deltok han på 4 x 400 meter stafett, sammen Arnaud Froidmont, Arnaud Ghislain og Joris Haeck. De vant sin semifinale på tiden 3.07,94, og endte på fjerdeplass i finalen med tiden 3.09,53. Storbritannia vant denne øvelsen. Senior. I 2009 deltok han på det belgiske laget som vant gull på 4 x 400 meter stafett under EM i friidrett for lag 2009 (first league) i Bergen. De andre på laget var Arnaud Ghislain, Vincent Vanryckeghem og Nils Duerinck. Dette bidro til at Belgia kom på femteplass i first league, og de beholdt plassen sin i denne ligaen. Samme år deltok han ved Sommeruniversiaden 2009 i Beograd, der han greide en fjerdeplass på 400 meter. I juli 2009 deltok han ved U23-EM i friidrett i Kaunas i Litauen. Individuelt deltok han på 400 meter, og etter andreplass i sitt innledende heat, bak Nigel Levine, deretter tredjeplass i semifinalen, løp han inn på ny personlig rekord med 46,13 i finalen. Dette holdt til fjerdeplass, og Yannick Fonsat vant gullet. Også på 4 x 400 meter stafett ble det fjerdeplass, denne gang løp han sammen Arnaud Ghislain, Joris Haeck og Arnaud Destatte. 2010-sesongen bragte ham to nye internasjonale medaljer. I mars deltok han ved VM i friidrett innendørs i Doha i Qatar, her fikk det belgiske laget sølv på 4 x 400 meter stafett. De andre på laget var Cédric Van Branteghem, Kevin Borlée og Jonathan Borlée. De løp på 3.06,94, som var ny belgisk rekord. USA vant gull i denne øvelsen. I juli var det EM i friidrett i Barcelona. Belgia vant her bronse på 4 x 400 meter stafett. Gillet deltok i semifinalen, men løp ikke i finalen. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris ble det bronse på det belgiske stafettlaget, bak Frankrike og Storbritannia. Denne gang bestod laget av Jonathan Borlée, Antoine Gillet, Nils Duerinckog og Kevin Borlée. Maria Gomes Valentim. Maria Gomes Valentim (født 9. juli 1896, død 21. juni 2011) var en brasiliansk superhundreåring som døde i en alder av 114 år og 347 dager. Valentim var den eldste verifisert levende personen i verden før sin død i juni 2011. Valentim var også den eneste validerte superhundreåringen som kom fra Brasil. Maria Gomes da Silva ble født i Carangola i Minas Gerais og bodde der hele sitt liv. I 1913 giftet hun seg med João Valentim, som døde i 1946. Valentim hadde ett barn, en sønn, som døde da han var 75 år gammel, og dessuten hadde fire barnebarn, syv oldebarn og fem tipp-oldebarn. De siste årene før sin død satt Valentim i rullestol og ble tatt vare på av sitt barnebarn. Hun døde av multippel organsvikt den 21. juni 2011, da hun var nesten 115 år gammel, og overtok med det Anne Eugénie Blanchards plass som verdens eldste verifiserte person. Phyllis Avery. Phyllis Avery (født 14. november 1922 i New York City, død 19. mai 2011) var en amerikansk skuespillerinne på film og TV. Hennes første skuespiller-rolle var som Marjorie i filmen Queen for a Day fra 1951. Året etter spilte hun rollen som Tracy McAuliffe i filmen Ruby Gentry. Fra 1960 til 1962, dukket Avery i rollen som Anne Selby i såpeoperaen The Clear Horizon på CBS, en historie om amerikanske astronauter og deres koner. På 1980-tallet, pensjonerte Avery seg fra skuespiller-yrket og begynte som eiendomsmegler i Los Angeles. Hun kom tilbake til skuespilleryrket på 1990-tallet med en opptreden i filmen, Made in America (1993). Fra 1944 til 1955, var Avery gift med skuespiller Don Taylor. Paret fikk to døtre, Anne Taylor Fleming og Avery Taylor Moore. Phyllis Avery døde 19. mai 2011 av hjertesvikt, da hun var 88 år gammel. Butare. Butare ("Alaria esculenta") er en opptil tre meter fjærlignende tare som tidligere ble brukt til husdyrfor, menneskeføde og gjødsel. Den liker best plasser kaldere enn 16 grader med mye bølger, og fins derfor bare fra Mandal og nordover til Finnmark. På Svalbard er den vanlig sammen med fingertaren. Butare er, som andre tarer festet med flere tråder ("heptar") til fast fjell. Stilken ("stipes") er kort. Ulikt de andre tarene her til lands får stilken på butaren sporofyller, som er to rader med små mørkebrune blader fylt med sporer som brukes til formering. Et annet særtrekk er at stilken fortsetter som en del av avlange bladet ("lamina") som utgjør det meste av butaren: Det blir opptil 20 cm bredt, flere meter langt, og fornyer seg hvert år vinterstid. Bladet vokser raskt fra januar til mai, men rives etterhvert her og der opp inn til midtribben (stilken) og får et rufsete utseende. Det kan bli 2-3 meter langt og er gulgrønt eller olivengrønt. Butaren vokser ved lavvannsmerket, slik at ved fjære sjø blir den synlig i vannskorpa der den svaier frem og tilbake, ikke ulikt den bøyelige fingertaren, mens den stive stortaren er mer opprett og står lenger ut. Butaren kan også vokse litt lenger ut, ned til 20 meter hvis det er plass. På gode vokseplasser kan en kvadratmeter huse flere hundre butarer. Fra oktober til mai slippes sporer ut av de små bladene som sitter på stilken. Den består av sukker, proteiner, vitaminer og sporer. Opptil 42 prosent er alginsyre. Som menneskeføde foretrekkes den sprø stilken og utvekstene nede på stilken (sporofyllene). Oppdrett av butare gjøres i Irland der den renser vannet rundt anlegg for fiskeoppdrett. Ved SINTEF utredet man i 2005 butare som råstoff for biodrivstoff som bioetanol og fant blant annet måter å sikre sporeformering året rundt. Nicola Amati. Nicola Amati (også "Nicolò Amati"; født 3. september 1596 i Cremona; død 12. august 1684 samme sted) var en italiensk fiolinmaker som regnes som det viktigste medlemmet i fiolinbyggerdynastiet Amati. Faren, Girolamo, var også fiolinbygger, og Nicola forfinet den utviklingen bestefaren Andrea Amati startet når det gjaldt fiolinkroppens mål, lakken, forholdet mellom de ulike delenes trestyrke, samt utformingen av det f-formede tonehullet og snekken. De "store amatiene" regnes som hans beste instrumenter, disse fiolinene regnes med sine vellykkede proporsjoner til de mest etterspurte instrumenter og blir på grunn av sin klang betegnet som ideelle «Mozart-fioliner»“ I sitt verksted i Cremona lærte Nicola Amati opp en rekke prominente fiolinbyggere, blant annet Andrea Guarneri (bestefar til Giuseppe Guarneri del Gesù), Giovanni Battista Ruggeri, Pietro Giacomo Ruggeri, Francesco Ruggeri, Paolo Grancino og sannsynligvis også Antonio Stradivari (et endelig belegg for dette mangler). Det er oppdaget en signatur av Jakob Stainer i en amati-fiolin, og av det kan en slutte at Stainer i det minste hadde et opphold i Amatis verksted. Olympiahymnen. Tittelbladet for Olympiahymnen fra 1896 Olympiahymnen er en kantate for kor komponert av operakomponisten Spirou Samaras og skrevet av forfatteren Kostis Palamas i forbindelse med de første olympiske leker i moderne tid under Sommer-OL 1896. Den ble i 1958 godkjent som offisiell OL-hymne av Den internasjonale olympiske komité. Siden Sommer-OL 1960 i Roma er den et fast innslag ved åpningsseremoniene for de olympiske leker. I forbindelse med Vinter-OL på Lillehammer i 1994 ble teksten oversatt til norsk av Halldis Moren Vesaas. Shaun Goater. Leonard Shaun Goater (født 25. februar 1970 i Hamilton) er en bermudisk tidligere fotballspiller. Han blir sett på som den beste fotballspilleren fra Bermuda noensinne. Han er også eier av det bermudiske fotballaget Bermuda Hogges. Karriere. Shaun Goater sin første profesjonelle klubb var Manchester United, men han kom aldri opp på A-laget. I 1989 gikk han til Rotherham United, der fikk han sin ligadebut. Han spilte sju år og spilte totalt 209 ligakamper for de og scoret 70 mål før han i 1996 gikk over til Bristol City. I 1998 gikk han over til Manchester City for 400 000£. I Manchester City scoret han over 100 mål og ble godt likt av fansen. Etter Manchester City spilte Goater for Reading FC, Coventry City, Southend United, Bermuda Hogges og North Village Rams NM i landeveissykling 2011. Norgesmesterskapet i landeveissykling 2011 arrangeres fra 18. til 26. juni 2011 i Skien. Det er Grenland Sykleklubb som er arrangørklubb. Eksterne lenker. Sykling landevei Cabdiweli Maxamed Cali. Cabdiweli Maxamed Cali (arabisk:; "ʿAbdiwīlī Muḥammad ʿAlī", utenfor Somalia også kjent som "Abdiweli Mohamed Ali") er en somalisk politiker fra Puntland som var Somalias statsminister. Han var fungerende statsminister i perioden 19.–28. juni 2011. Den 28. juni 2011 ble han utnevnt som den nye statsministeren av parlamentet. Han ble 6. oktober 2012 etterfulgt av Abdi Farah Shirdon Saaid. Cali ble utdannet på Harvard Law School, og var professor i økonomi ved Niagara-universitetet i New York. 12. juni 2010 ble han utnevnt til Somalias minister for planlegging og internasjonalt samarbeid. Han ble utnevnt av den nylig innsatte statsministeren Mohamed Abdullahi Mohamed, og var en viktig del av den godt likte teknokratiske regjeringa. 19. juni 2011 ble Cali utnevnt til fungerende statsminister av president Sharif Sheikh Ahmed da Mohamed sa fra seg stillingen. Dette fikk siden støtte av parlamentet og ble 23. juni 2011 gjort permanent. Besøk i Norge. Mandag 27. februar 2012 besøkte han Norge og møtte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Dette var første gang en somalisk statsminister besøkte Norge. Milivoj Ašner. Milivoj Ašner (født 21. april 1913 i Daruvar, Kroatia, død 14. juni 2011 i Østerrike) var politisjef i den uavhengige staten Kroatia. Ašner ble anklaget for å håndheve rasistiske lover under Kroatias nazi-allierte Ustaše-regime som myrdet rundt 3000 serbere, jøder og sigøynere. Ašner flyktet til Østerrike på slutten av den andre verdenskrig i 1945 og tok navnet George Aschner. I 2005 ble Ašner anklaget for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i byen Požega i 1941 og 1942. Ašner sto på Interpols liste over mest ettersøkte personer og ble rangert som den fjerde mest ettersøkte nazisten på frifot. I juni 2008 ble det rapportert av flere journalister, til tross for den østerrikske regjeringens gjentatte påstander om at Ašner var ved dårlig helse, at det virket som han var i god være fysisk form basert på hans tilstedeværelse under en EM-fotballkamp mellom Østerrike og Kroatia i Klagenfurt, hvor han var bosatt. Dette gjorde at østerrikske myndigheter fornyet kravet om å få ham utlevert til Kroatia slik at en rettssak mot ham kunne gjennomføres. Maria Altmann. Maria Altmann (født 18. februar 1916, død 7. februar 2011) var en jødisk flyktning fra det nazi-styrte Østerrike, kjent for hennes vellykkede kampanje for å få tilbake fem familieeide malerier malt av kunstneren Gustav Klimt, som ble stjålet av nazistene under den andre verdenskrig. Hun ble født som Maria Victoria Bloch, i Wien. Familien endret navnet til Bloch-Bauer året etter at Maria ble født. Hun var en niese av Adele Bloch-Bauer, en velstående jødisk beskytter av kunst som tjente som modell for noen av de mest kjente malerier fra denne perioden. Kort tid etter Altmann sin bryllupsreise til Paris, Frankrike i 1938 ble Østerrike innlemmet i Nazi-Tyskland. Altmann, hennes ektemann og flere av deres familiemedlemmer valgte å flykte fra nazistene og deres strenge lover mot jøder og andre «mindreverdige» mennesker. De flyktet via England og videre til USA og slo seg ned i Los Angeles, California. Altmann døde 7. februar 2011, kort tid før hennes 95. bursdag. Nekrologer ble trykket i The New York Times, The Guardian, og mange andre aviser internasjonalt. Owain Glyndŵr. Owain Glyndŵr (IPA:; ca. 1354 eller 1359-ca. 1416) eller Owain ap Gruffydd (), også stavet Owain Glyn Dŵr og anglifisert som "Owen Glendower" av William Shakespeare, var en walisisk hersker og den siste waliser som holdt titlen Prins av Wales. Han ledet et langvarig men mislykket opprør mot det engelske styret i Wales. Glyndŵr var en etterkommer av herskerne av Kongeriket Powys gjennom sin far Gruffydd Fychan II og kunne derfor kreve stillingen som prins ("tywysog") av Powys Fadog og fyrste av Glyndyfrdwy, og gjennom sin mor Elen ferch Tomas ap Llywelyn også fyrste av Deheubarth. 16. september 1400 startet Glyndŵr det walisiske opprøret mot Henrik IV av Englang. Selv om opprøret i begynnelsen var vellykket ble det etter hvert slått ned, og Glyndŵr ble sist sett i 1412 og ble aldri fanget, aldri fristet av kongelig amnesti og aldri forrådt, og hva som siden skjedde med ham er ukjent. Glyndŵr har blitt en bemerket kulturperson i både Wales og England, og ble framstilt i William Shakespeares "Henrik IV, del 1" som en vill og eksotisk mann motivert av både magi og følelser. På slutten av 1800-tallet betraktet Cymru Fydd-bevegelsen ham som den walisiske nasjonalismens far, og som en nasjonalhelt sammenlignbar med kong Arthur. Nikolaj Andrianov. Andrianov i Madrid i mai 1971 Nikolaj Jefimovitsj Andrianov (russisk: Николай Ефимович Андрианов, født 14. oktober 1952, død 21. mars 2011) var en sovjetisk / russisk turner. Han holdt rekorden for antall olympiske medaljer for menn med 15, henholdsvis 7 gullmedaljer, 5 sølvmedaljer og tre bronsemedaljer. Andrianov holdt denne rekorden frem til svømmeren Michael Phelps overgikk ham under Sommer-OL i Beijing i 2008. Andrianov giftet seg med en annen berømt sovjetisk turner, to ganger olympisk mester Ljubov Burda. I 2001 ble Andrianov innlemmet i den internasjonale Hall of Fame for turnere. Andrianov utviklet den degenerative nevrologiske lidelsen multippel system atrofi, og i løpet av hans siste levemåneder var han ikke i stand til å bevege armene eller bena og kunne ikke snakke. Andrianov døde den 21. mars 2011 i en alder av 58 år, i hjembyen Vladimir. Treneren for Russlands nasjonale gymnastikk-lag Aleksander Aleksandrov, kalte dødsfallet tragisk og et stort tap, men uttalte at Andrianov hadde vært syk i lengre tid. Cao Hong. Cáo Hóng (tradisjonell kinesisk: 曹洪; forenklet kinesisk: 曹洪; 169-232), stilnavn Zǐlián (子廉) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao (hans fars adopterte søskenbarn) og de etterfølgende herskerne av riket Cao Wei før og under de tre rikers tid i Kinas historie. Hans fetter Cao Ren var også en av Cao Caos offiserer. Cao Ren. Cáo Rén (hanzi: 曹仁; 168-223), stilnavn Zixiao (子孝) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid i Kinas historie. Hans yngre bror Cao Chun og hans fetter Cao Hong var også blant Cao Caos offiserer. Han spilte en viktig rolle ved å støtte Cao Cao i borgerkrigene som førte til Hàn-dynastiets fall og opprettelsen av riket Cao Wei etter Cao Caos død. Da Cao Pi ble keiser ble han utnevnt til rikets storkommandant. Nordisk mesterskap i fotball 1978–80. Nordisk mesterskap i fotball 1978–80 var tolvte gang Nordisk mesterskap i fotball ble arrangert., og deltok. Den tolvte utgaven gikk over kun 3 år og 12 kamper, mot normalt for de øvrige utgavene av mesterskapet 4 år og 24 kamper. Danmark vant turneringen og hindret med dette Sverige i å ta sin tiende strake seier. Jobbportal. Jobbportal er et samlebegrep for nettsider som fungerer som møteplass for arbeidsgivere og jobbsøkere, med den hensikt å effektivisere og strukturere rekruttering. Jobbportalers mål er å være et effektivt verktøy både for arbeidsgivere og de som søker jobb. Markedet for jobbformidling tar for seg heltidsstillinger, deltidsstillinger, vikariat, ekstrahjelp og sesong- og sommerjobber. De benytter i hovedsak internett som kommunikasjonskanal. Tomme Tønner 2. "Tomme Tønner 2 – Det brune gullet" er en norsk gangsterkomedie av Leon Bashir og Sebastian Dalén. Filmen hadde premiere i Norge 7. januar 2011. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. FK AS Trenčín. AS Trenčín er en slovakisk fotballklubb fra byen Trenčín, som spiller igjen, etter tre år, i Corgoň Liga. Klubben ble først stiftet under navnet "TJ Ozeta Dukla Trenčín" i år 1992. Trencinspillere med flest landskamper. Filip Hološko - 56 kamper, 7 mål Martin Škrtel - 53 kamper, 5 mål Jozef Valachovič- 33 kamper, 1 mål Martin Fabuš - 25 kamper, 5 mål Karol Kisel - 25 kamper, 1 mål Årets AS spiller. "Hviezda AS Trenčín 2011 (Stjerne AS Trenčín 2011) – prisen, ble delt ut første gang i 2011." Arieh Handler. Arieh Handler (født 27. mai 1915 i Böhmen, død 20. mai 2011 i Jerusalem) var en sionistisk leder. Arieh Handler vokste opp i Tyskland og var sterkt involvert i å hjelpe jøder med å flykte fra NAzi-Tyskland i årene frem mot den andre verdenskrig og Holocaust. I 1930-årene, reiste Handler flere ganger til Storbritannia der han var en av grunnleggerne av den britiske grenen av den religiøse sionistiske ungdomsbevegelse Bnei Akiva. Handler var også presidenten for den voksne religiøse sionistiske organisasjonen Mizrachi i mange år. Handler var mest kjent for å være en av de viktigste grunnleggerne av den religiøse sionistiske bevegelsen i Storbritannia, så vel som å være den siste personen i live som var til stede ved erklæring om at Israel var en egen stat. Handler utviklet nære vennskap med mange fremtidige sionistiske ledere i Israel, deriblant David Ben-Gurion. Som en representant for den religiøse sionistiske bevegelsen, deltok Handler på mange hemmelige møter på høyt nivå i den sionistiske ledelsen som arbeidet for opprettelsen av den jødiske staten. Handler ble invitert av David Ben-Gurion til å delta under erklæringen Israels uavhengighet i Tel Aviv. Enrique Arancibia Clavel. Enrique Arancibia Clavel (født 13. oktober 1944, død 28. april 2011) var en agent for Dirección de Inteligencia Nacional, det chilenske hemmelig politiet. Clavel bodde i uoffisielt eksil i Buenos Aires etter mordet på René Schneider i Chile den 25. oktober 1970. Clavel ble arrestert av argentinske etterretningsoffiserer like etter utleveringen av den hemmelige agenten Michael Townley til USA, og han ble anklaget for spionasje. Arancibia ble i 2004 dømt av en argentinsk domstol for kidnappingen av Laura Elgueta og en annen chilensk kvinne i Buenos Aires. Nedgraderte dokumenter fra det amerikanske FBI foreslår at Arancibia også hadde vært i kontakt med den fascistiske terroristen Stefano Delle Chiaie fra Italia. Den 28. april 2011, ble Clavel funnet død i hans egen leilighet i sentrum av Buenos Aires, Argentina, med flere knivstikk både i ryggen og i bryset. John R. Alison. John R. Alison (født 21. november 1912 i Micanopy, Florida, død 6. juni 2011) var en høyt dekorert amerikansk soldat som slåss under andre verdenskrig og han var en veteran fra Koreakrigen. I oktober 1941 ble Alison sendt til Moskva i Russland for å administrere det sensitive amerikansk-sovjetiske P-40 Lend-Lease-programmet. Alison utdannet også flere piloter fra Sovjetunionen. Alison ble ofte sitert som grunnleggeren av Air Force Special Operations. I 2005 fikk Alison navnet sitt oppført på Aviation Hall of Fame for hans militære prestasjoner for USA. Huthaifa al-Batawi. Huthaifa al-Batawi (død 8. mai 2011) var et høytstående medlem av terror-organisasjonen al-Qaida og han var kjent under hans kallenavn Emiren av Bagdad. Al-Batawi var leder for den islamske al-Qaida-organisasjonen i Bagdad, en paraply-organisasjon for sunni-muslimske ekstremistiske organisasjoner. Al-Batawi ble beskyldt for å være hovedmannen bak et terror-angrep på en kristen kirke i Bagdad som ble angrepet den 31. oktober 2010. Minst 68 personer, inkludert syv medlemmer av en sikkerhetsstyrke døde i dette angrepet. Al-Batawi står også bak flere andre terror-angrep, hovedsakelig i Bagdad, der dusinvis av mennesker har dødd. Iraj Afshar. Iraj Afshar (Født 8. oktober 1925, død 8. mars 2011) var en anerkjent historiker og en ikonisk figur innen persiske studier. Afshar var redaktør for Encyclopædia Iranica ved Columbia University og professor emeritus ved University of Teheran. Afshar spilte en betydelig rolle i utviklingen av flere litterære felter i Iran i løpet av den andre halvdel av det 20. århundre. Afshar var ansatt som redaktør for Sokhan, en produktiv Iransk tidsskrift. Afshar var arbeidet som frivillig ambassadør for UNESCO og han underviste ved Universitetet i Bern og Universitetet i Teheran. Xu Shichang. Xu Shichang (kinesisk: 徐世昌, pinyin: "Xú Shìchāng", Wade-Giles: "Hsü Shih-ch'ang", stilnavn "Ju-ren" [菊人], født 30. oktober 1855 i Weihui i provinsen Henan i Kina, død 5. juni 1939) var Republikken Kinas president (Beijing-regjeringen) fra 10. oktober 1918 til 2. juni 1922. Biografi. Xus hjemstavn var fylket Yinxian (nå distriktet Yinzhou) ved Ningbo i provinsen Zhejiang. Han var Yuan Shikais nærmeste venn. Han var i en tid guvernør av Mandsjuria og mot slutten av Qingdynastiet ble han sjef dor generalstaben selv om han var sivilist. Han fratrådte som statsminister i protest mot Yuans keiserlige ambisjoner sent 1915, men gjenopptok denne stillingwen etter at Yuan oppgav sine planer om å bli keiser. Hans valg til president ble for det meste arrangert av Duan Qirui og hans militærklikk, Anhuiklikken. Han ble valgt fordi han var sivilist men samtidig hadde tette bånd til Beiyanghæren og ble oppfattet som nøytral overfor begge dens hovedklikker, Zhiliklikken og Anhuiklikken. Uten å kunne legge eget miklitært press bak sitt sture måtte han spille Duan, Zhilis leder Cao Kun og Fengtians leder Zhang Zuolin mot hverandre for å holde seg ved makten. Han arrangerte en stor feiring i Beijing for Kinas seier under Første Verdenskrig den 18. november 1918, og stilte med troppestyrker til den allierte intervensjon i Den russiske borgerkrig. Det ble utropt våpenhvile med Sun Yatsens rivaliserende regjering, og intellektuelle ble inntømmet større frihet. Dette vedvarte helt til det innløp nyheter fra Frankrike om at Duan Qirui hadde lovet tysk territorium i Shandong til Japan. Dette ble fulgt av store studentprotester (Fjerde mai-bevegelsen), og Xu svarte med massearrestasjoner. Den kinesiske delegasjonen ble hjemkalt, og Kina nektet å undertegne Versaillestraktaten. Med dette brøt den skjøre borgfreden mellom Zhili- og Anhui-klikken sammen og Duan ble tilført et avgjørende nederlag. Dette innledet krigsherreepoken i moderne kinesisk historie. Konflikten med Sørkina blusset opp igjen i 1920 og Xu mislykkedes også i å gjenerobre Mongolia. Cao Kun, som aldri hadde likt Xu, presset ham ut av prsidentvervet og gjeninnsatte Li Yuanhong. Sajjad Afghani. Sajjad Afghani (død 10. mars 2011) var en leder av den Pakistan-baserte muslimske organisasjonen Jaish-e-Mohammed som blant annet verver ungdommer til jihad og terror, hovedsakelig mot vestlige mål, men organisasjonen står også bak flere angrep mot sivile muslimer. Etter den sovjetisk-afghanske krigen på 1980-tallet ble Afghani utnevnt til leder for terror-organisasjonen Harkat-ul-Mujahideen og han var en av grunnleggerne av Jaish-e Mohammed, og han ble denne organisasjonens nestkommanderende under kommando av Maulana Mashood Azhar. Etter flere kidnappinger og skyteepisoder, ble Sajjad Afghani en av de mest ettersøkte militante muslimer i Srinagar i India. Afghani og hans personlige livvakt ble drept den 10. mars 2011 i en skuddveksling med det indiske politiet i Kashmir-dalen som skiller India fra Pakistan. Adam Pearson. Adam Pearson (født 19. oktober 1964 i Harrogate, North Yorkshire) var kommersiell direktør for Leeds United, som han forlot i 2001 for å kjøpe Hull City og ta over som styreformann for denne fotballklubben. Pearson var også leder av Stadium Management Company, som driver Kingston Communications Stadium, hjemebanen til Hull City. Pearson ble også koblet til et bud på fotballklubben Leeds, etter at denne klubben blir lagt ut for salg. Selv om han ikke ga det høyeste budet, indikerte Pearson at han ønsket å eie en fotballklubb igjen. I oktober 2007 fremmet Pearson et overtakelsestilbud verdt mer enn tre millioner engelske pund for Huddersfield Town, fotballklubben han hadde støttet hele sitt liv, men dette budet ble avvist. Dimi Mint Abba. Dimi Mint Abba (født 25. desember 1958, død 4. juni 2011) var en kjent musiker fra Mauritania. Begge hennes foreldre var musikere og hennes far hadde blitt bedt om å komponere den mauritanske nasjonalsangen, og Dmi begynte å spille musikk allerede i en tidlig alder. Hennes profesjonelle musikalske karriere begynte i 1976, da hun sang på radioen og hun konkurrerte, året etter, i Umm Kulthum Contest i Tunis. Hennes første internasjonale utgivelse ble utgitt av plateselskapet World Circuit, etter innstilling fra Ali Farka Touré. På dette albumet ble hun ledsaget av sin mann Khalifa Ould Eide og hennes to døtre. Senere har hun komponert flere berømte og populære mauritanske låter som "Hailala" og "Koumba bay bay". Hun døde i juni 2011, i Casablanca, Marokko etter en ulykke på scenen. Barry Ackerley. Barry Allen Ackerley (født 15. april 1934, død 21. mars 2011) var en amerikansk forretningsmann. Ackerley var tidligere styreformann og konsernsjef i medieselskapet Ackerley Group. Ackerley satt som eier for Seattle Supersonics basketball-franchise mellom 1983 og frem til 2001. Ackerley døde den 21. mars 2011, i en alder av 77 år, to dager etter å ha lidd av et slag. Supjan Abdullajev. Supjan Minkailovitsj Abdullajev, Супьян Минкаилович Абдуллаев (Født 8. november 1956 i Kasakhstan, død 28. mars 2011) var tidligere visepresident i den tsjetsjenske republikken Itsjkeria. Abdullajev var tilknyttet den tsjetsjenske partisan-bevegelsen som slåss mot Russland og deres råderett over den tsjetsjenske republikken. Abdullajev var først og fremst en religiøs skikkelse, snarere enn en militær mann. Etter den første tsjetsjenske krigen, holdt Supjan Abdullajev rang som oberst i det tsjetsjenske militæret og han satt som minister for indre anliggender for den tsjetsjenske republikken i 1997. Abdullajev ble drept i et raid av russiske sikkerhetsstyrker i en leir for tsjetsjenske opprørere i fjellene i Kaukasus den 28. mars 2011. Abdikadir Yusuf Aar. Abdikadir Yusuf Aar (drept i 2011 i Mogadishu, Somalia) var en islamsk terrorist og medlem av den muslimske terror-organisasjonen Al-Shabaab. Yusuf hadde tidligere vært medlem avAl-Itihaad Al-Islamiya (AIAI) mellom 1995 og 2002. Yusuf skal ha blitt drept av somaliske sikkerhetsstyrker i nærheten av det somaliske forsvarsdepartementet i Mogadishu 16. mars 2011. Heddal Idrettslag. Heddal Idrettslag er et idrettslag fra Heddal i Telemark, som driver med fotball og skiidrett. Idrettslaget hadde fra november 1962 en bordtennisavdeling, men avdelingen valgte å gå ut av idrettslaget og dannet Heddal Bordtennisklubb den 19. mai 2009. Fotball. Heddal startet i 1999 et fotballsamarbeidsprosjekt med Snøgg Fotball, som resulterte i den nye klubben Notodden Fotballklubb. Dette var et femårsprosjekt som hadde som mål å ha et stabilt 1. divisjonslag for herrer i 2005 og et Toppserielag for kvinner samme år. Snøgg og Heddal hadde muligheten etter fem år for å gå ut av fusjonen, noe Heddal gjorde og dannet et eget lag i 6. divisjon med mål for direkte opprykk. A-laget spiller i 2011 i 4. divisjon. Skihopp. Heddal eier og drifter den 100 meter store hoppbakken Tveitanbakken i Heddal. Steel Dawn. "Steel Dawn" er en amerikansk apokalyptisk action-, sciencefiction og fremtidsfilm fra 1987 med Patrick Swayze i hovedrollen. Regi er ved Lance Hool. "Steel Dawn" ble dårlig mottatt av anmeldere og innbrakte bare $562 000 ved amerikanske kinoer. Dens produksjonskostnader er anslått til $3,5 millioner. Filmen ble innspilt i Namibia. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video i mars 1988. Handling. En ensom kriger (Patrick Swayze) vandrer gjennom ørkenen etter apokalypsen. Omsider kommer han over en gruppe settlere som er i ferd med å bli utslettet av en bande som er ute etter vannet de kontrollerer. Den ensomme krigeren ender opp med å bli settlernes reddende engel. Wang Shizhen. Wang Shizhen (kinesisk: 王士珍, Wade-Giles: "Wang Shih-chen"; født i 1861 i Zhengding i dagens provins Hebei i Kina, død 1. juli 1930) var en kinesisk general og politiker under Republikken Kina. Han var krigsminister tre ganger (1915–1916 og to ganger i 1917), og statsminister fra 1917 til 1918. Lars Johan Danbolt. Lars Johan Danbolt (født 24. november 1955 i Molde) er en norsk prest, forsker og professor. Han er for tiden forskningsleder ved Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet HF og professor II ved Menighetsfakultetet. Danbolt er utdannet prest fra Menighetsfakultetet i 1982. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Uppsala fra 1998, med tittelen «De sørgende og begravelsesriten, en religionspsykologisk studie». Han har jobbet som menighetsprest i Gausdal og Elverum, fengselsprest ved Hamar og Ilseng samt sykehusprest ved Sanderud sykehus, Sykehsuet Innlandet HF. Marrybrown. Marrybrown er en internasjonal malaysisk hurtigmatkjede. Kjeden ble etablert i 1981, og har per 2011 restauranter i Malaysia, Kina, India, Sri Lanka, Tanzania, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Kuwait og Bahrain. Kjeden selger halalpreparerte hamburgere, kylling, sjømat og risretter. Landschaftsverband Rheinland. Landschaftsverband Rheinland (LVR) er et landskapsforbund i Nordrhein-Westfalen, som ble opprettet i 1953. Det er også en korporasjon innenfor offentlig rett uten overhøyhet ("Gebietshoheit") over dens landkretser og kretsfrie byer. Forvaltningssetet er i Köln. Innenfor rammene av kommunalt selvstyre fungerer LVR som et høyere kommuneforbund med regionale oppgaver. Geografisk omfatter LVR den nordlige delen av den tidligere prøyssiske Rhinprovinsen Rheinland Preußisch Ströhen. Preußisch Ströhen er den nordligste landsbyen i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Landsbyen ligger i Kreis Minden-Lübbecke og ble gjennom en kommunesammenslåing den 1. januar 1973 innlemmet som en bydel av byen Rahden. Tilføyelsen «Preußisch» ble gjort for å avgrense den fra Ströhen i Wagenfeld i Niedersachsen. Trell Kimmons. David «Trell» Kimmons (født 13. juli 1985) er en amerikansk sprinter. Hans fremste medalje til nå er gull på 4 x 100 meter stafett ved Junior-VM i friidrett 2004. Karriere. Kimmons deltok på USAs lag som vant gull på 4 x 100 meter stafett ved junior-VM i friidrett 2004, sammen med Abidemi Omole, Ivory Williams og LaShawn Merritt. De satte da ny juniorverdensrekord med tiden 38,66. Han gikk på Hinds Community College, der han vant tre nasjonale ("National Junior College Champion") gullmedaljer; 200 meter utendørs i 2005, og 60 meter og 200 meter innnedørs i 2006. Han satte amerikansk rekord innendørs på 60 meter og 200 meter. I november 2005 gikk han til Mississippi State University, og i 2006 ble han profesjonell. Hans bestenotering i 2006 på 60 meter var 6,53 sekunder, som gjorde han til den femte raskeste mannen på 60 meter innendørs det året. Ved de amerikanske uttakene til VM i friidrett innendørs 2010 ble han nummer 3 på 60 meter, og skulle egentlig ikke delta i VM. Men da Ivory Williams ble tatt for doping (Carboxy THC) etter uttakene, ble han utestengt i 3 måneder, og Kimmons fikk hans VM-plass. Etter 6,61 i kvalifiseringen og en sesongbestetid på 6,55 i semifinalen var han klar for finalen. Her løp han på 6,59, og endte på fjerdeplass, to hundredeler bak Daniel Bailey. Britiske Dwain Chambers tok gullet med den sterke tiden 6,48. I juni deltok han i det amerikanske mesterskapet utendørs, og fikk sølv på 100 meter, bak Walter Dix. Han deltok senere ved Weltklasse Zürich, der han brøt 10 sekundersgrensen på 100 meter for første gang, da han løp på 9,95. Han ble med det nummer 72 i verden som brøt denne grensen. I februar 2011 vant han 60 meter ved New Balance Indoor Grand Prix i Boston, med tiden 6,60. Chris Davis og Ivory Williams tok de andre plassene på pallen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 4. plass på 60 meter. Han løp på 6,60, samme tid som Dwain Chambers som vant bronse. Czech Open (golf). Czech Open er en golfturnering på Europatouren. Turneringen var på touren første gang i 1994. I 1998 ble den ikke avholdt på grunn av flomkatastrofen i Tsjekkia året før, men var tilbake på Europatouren i 2008. Bispedømmet Urgell. Bispedømmet Urgell (katalansk: "Bisbat d’Urgell", latin: "Dioecesis Urgellensis") er et bispedømme i Den katolske kirke i Catalonia i Spania. Det har sete i byen La Seu d’Urgell og dekker det nordvestlige Catalonia og Andorra. Bispedømmet Urgell ble grunnlagt på 500-tallet. Biskopen er "ex officio" medfyrste av den selvstendige staten Andorra. Greve av Urgell. Våpenskjold for grevene av Urgell Greve av Urgell var en adelstittel i Catalonia. Den ble innført i 798. I 1413 gikk den sammen med den aragonske krone. Grevskapet omfattet på det meste Alt Urgell, Noguera, Solsonès, Pla d'Urgell, Urgell og Andorra. Hovedstaden var La Seu d'Urgell og senere Balaguer. Greve av Foix. Våpenet for Foix, tre røde stolper i gull, forent med Béarn Greve av Foix var en adelstittel i området Foix nord for Pyreneene i det som i dag er Frankrike. Grevene hersket fra 1034 over grevskapet Foix, men utvidet sin makt i området og la i 1290 Béarn under seg. Den første greve var Roger I av Foix, som hersket 1034–1064. I det trettende og fjortende århundre ble grevene av Foix regnet blant de mektigste i Frankrike. Fra slutten av 1400-tallet ble grevskapet forent med kongedømmet Navarra og kom derfra igjen under kongen av Frankrike. Henrik IV av Frankrike førte også tittelen greve av Foix. I 1607 ble grevskapet integrert i den franske krone. Andorras grunnlov. Andorras grunnlov (katalansk: "Constitució d'Andorra") ble undertegnet 2. februar 1993, vedtatt i folkeavstemning 14. mars samme år og trådte i kraft etter offentliggjøring i "Butlletí Oficial del Principat d'Andorra" 28. april 1993. Grunnloven er det konstitusjonelle uttrykk for Andorras utvikling til en suveren stat med et parlamentarisk demokrati. Grunnloven ble undertegnet av Andorras to statsoverhoder, president François Mitterrand og biskop Joan Martí i Alanis. De to var i kraft av sine embeter medfyrster av Andorra. Grunnloven av 1993 har bevart ordningen med to statsoverhoder, Frankrikes president og biskopen av Urgell i Catalonia, men reduserer medfyrstenes rolle til det symbolske. Etter grunnloven er Andorra et parlamentarisk demokrati, der den lovgivende og bevilgende makt ligger hos en folkevalgt nasjonalforsamling, som utpeker lederen for den utøvende makt etter prinsippet om parlamentarisme. Domstolene skal etter grunnloven være uavhengige. Grunnloven garanterer grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Béarn. Béarn (gascognesk: "Bearn" eller "Biarn"; baskisk: "Bearno") er en tidligere provins i Frankrike. Den ligger ved foten av Pyreneene i det sør-vestlige Frankrike. Området er del av det nåværende departementet Pyrénées-Atlantiques. Hovedstaden i Béarn var Morlaàs (fra ca. 1100), Orthez (fra andre halvdel av 1200-tallet) og Pau (fra midten av 1400-tallet og frem til den franske revolusjonen). Béarn grenser til de baskiske provinsene Soule og Nedre Navarre i vest, Gascogne (Landes og Armagnac) i nord, Bigorre i øst og Spania (Aragon) i sør. Navnet Béarn kommer fra "Beneharnum" en by som ble ødelagt av vikingene rundt 840. Industriene som er viktige for Béarn i dag er oljenæringen (Elf Aquitaine), flyproduksjon (gjennom helikopterprodusenten Turbomeca), turisme og landbruk. I Alexandre Dumas' bok de tre musketerer var karakteren d'Artagnan fra Béarn. d'Artagnan er vanligvis referert til som gascognesk, noe som også er riktig, siden Béarn blir ansett som en del av Gascogne. Patrick Langat. Patrick Kipkirui Langat (født 16. juni 1988) er en kenyansk langdistanseløper og hinderløper. Han ble nummer fem sammenlagt på 3000 meter hinder under Diamond League 2010, etter seier i det første stevnet i Doha, men ny personlig bestenotering på 8.09,12. I mai 2011 forbedret han sin personlige rekord til 8.08,59 under et stevne i Shanghai. Preußenstadion. Preußenstadion er et fotballstadion i Münster i Nordrhein-Westfalen i Tyskland som rommer 15 050 tilskuere. Stadionet er hjemmebanen til Preußen Münster. Sigrid Valdis. Sigrid Valdis (født 21. september 1935, død 14. oktober 2007) var skuespiller-navnet til Patricia Annette Olson, en amerikansk skuespillerinne. Valdis var gift to ganger. Hennes første ekteskap var med forretningsmannen George Gilbert Ateyeh som hun hadde en datter, Melissa, sammen med. Ektemannen Ateyeh døde i 1967. Valdis giftet seg for andre gang den 16. oktober 1970, med skuespiller Bob Crane som hun spilte sammen med ved enkelte anledninger. Sønnen deres ble født i 1971 og deretter pensjonerte Valdis seg fra skuespiller-yrket for en kortere periode. I 1978 flyttet Valdis fra Los Angeles-området etter at ektemannen ble myrdet. I 1980 flyttet Valdis videre til Seattle. Valdis begynte å opptre på slutten av 1950-tallet og hun dukket opp i mindre roller i filmer oghun spilte i flere TV-serier inkludert The Wild Wild West. Valdis døde den 14. oktober 2007, fra lungekreft i Anaheim, California. Hun var 72 år gammel. Hun ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery. Bob Crane. Bob Crane (født 13. juli 1928 i Waterbury, Connecticut, død 29. juni 1978) var en amerikansk skuespiller og disk jockey. Bob Crane ble uteksaminert fra Stamford High School i Connecticut i 1946. Musikk var alltid veldig viktig for Crane, og han begynte å spille trommer veldig tidlig i livet. Han har spilt for Connecticut Symphony og Norwalk symfoniorkestre. Den 21. juni 1948, vervet Bob seg til nasjonalgarden og han fikk avskjed i nåde på den 1. mai 1950. I 1949 giftet Crane seg med sin kjæreste fra videregående, Anne Terzian, og de fikk tre barn, Robert David, Deborah Ann og Karen Leslie, sammen. Bob og Anne ble senere skilt, og han giftet seg deretter med Patricia Olsen, en skuespiller hvis artistnavn var Sigrid Valdis. De hadde en sønn, Robert Scott Crane, og adopterte senere datteren, Ana Marie. Crane hadde skuespiller-opptredener på The Twilight Zone, Channing, Alfred Hitchcock Presents og General Electric Theater. Crane ble funnet myrdet i juni 1978, men noe mordvåpen ble aldri funnet. Politiet fant sæd på Crane sin døde kropp, noe som indikerer at morderen kan ha ejakulert på kroppen hans etter å ha drept ham. Den skyldige ble aldri funnet og drapet forble offisielt uløst. I juli 1978 ble Bob Crane gravlagt ved Oakwood Memorial Park i Chatsworth i California. Mange år senere fikk Crane`s familie gravd opp restene etter ham og begravde den på en annen kirkegård, Westwood Village Memorial Park, som ligger i Westwood, California. Episyklus. a> systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel. Episyklusen var et fenomen som man så seg nødt til å skape for å kunne forklare planetenes retrograde bevegelse i det geosentriske verdensbildet. Selv i Kopernikus' heliosentriske verdensbilde var episykluser nødvendig ettersom han fulgte den aristoteliske ideen om at himmellegemer beveget seg i sirkler. Først da Kepler beskrev planetbanene med sine lover for ellipser ble det mulig å forlate episyklusene. Ekvant. Normalt ble bevegelsen i sirklene antatt å være likeformet sett fra sirkelens sentrum. Ptolemaios inførte imidlertid begrepet "ekvant"; ekvanten var det punktet hvis bevegelse rundt så likeformet ut. Ekvanten lå inne i sirkelen, men ved siden av sirkelens sentrum. Ekvanten var Ptolemaios' original-idé. Kopernikus avskaffet ekvanten i sin heliosentriske modell av solsystemet. Spesiell. "Spesiell" er et musikkalbum med Bjørn-Peder Johansen, utgitt i 2006. Raggsokkjul. "Raggsokkjul – en Blues for frosne føtter" er en EP med Bjørn-Peder Johansen, utgitt i 2006. Ibn ash-Shatir. Ala ad-Din Abu'l-Hasan Ali Ibn Ibrahim Ibn ash-Shatir (født 1304, død 1375) () var en arabisk astronom, matematiker, ingeniør og oppfinner som jobbet som "muwaqqit" (موقت, religiøs tidsvokter) ved Omajademoskeen i Damascus, Syria. Hans viktigste astronomiske avhandling var "Kitab nihayat al-sul fi tashih al-usul", hvor han drastisk reformerer Ptolemaios' modeller av solen, månen og planetene med innføringen av sine egne ikke-ptolemeiske modeller som eliminerer episyklusen i solmodellen, som ved å introdusere ekstra episykluser via Tusi-par eliminerer eksentrisiteten i planetmodellene og som eliminerer all eksentrisitet, episykluser og ekvanter i månemodellen. Blå sjel. "Blå sjel" er et musikkalbum med Bjørn-Peder Johansen, utgitt i 2010. Kim Robert Nyborg. Kim Robert Nyborg (født i 9. desember 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne Fotballklubb. Nyborg har tidligere spilt for Eiger IL. Han skrev under en toårs kontrakt med Bryne FK foran 2011 sesongen «Pourquoi-Pas?». «Pouquoi-Pas?» IV var en tremastet bark som ble bygget til den franske legen og utforskeren Jean-Baptiste Charcots andre antarktisekspedisjon 1908–1910. Senere ble skipet benyttet på en rekke vitenskapelige ekspedisjoner, hovedsakelig i arktiske strøk. Charcot omkom da skipet forliste den 16. september 1936 på vei fra Reykjavik til St. Malo. Ruten til «Pourquoi-Pas?» i Antarktis 1908–1910. Skalamodell av «Pourquoi-Pas?» ved oseanografimuseet i Monaco. Historie. Etter å ha gjennomført en ekspedisjon til Antarktis 1903–1905, begynte Charcot i 1907 å planlegge en ny ekspedisjon. Ekspedisjonsskipet ble bygget i St. Malo av François Gautier og ble utstyrt med blant annet hjelpemotor, tre laboratorier og bibliotek. Fra 1908 til 1910 gjennomførte Charcot en ekspedisjon til vestsiden av Antarktishalvøya med overvintring på Petermann Island. Skipet vendte tilbake til Frankrike i 1910 lastet med vitenskapelige prøver. Ekspedisjonen hadde fullført kartlegging av Aleksanderøya og gjort flere geografiske opdgelser. I 1912 ble «Pourquoi-Pas?» det første skoleskipet til den franske marinen. Fra 1918 til 1925 gjennomførte Charcot en rekke vitenskapelige reiser til Nordatlanteren, den engelske kanal, Middelhavet og Færøyene, hovedsakelig for å studere havdypets petrologi og geologi ved hjelp av tråling. Fra 1925 og utover fortsatte Charcot å lede ekspedisjoner med «Pourquoi Pas?» i arktiske strøk, men han hadde ikke lenger kommandoen over skipet. I 1926 utforsket han østkysten av Grønland og bragte tilbake mange fossiler og prøver av insekter og flora. I 1928 satte «Pourquoi-Pas?» ut for å lete etter det franske sjøflyet «Latham 47» med Roald Amundsen om bord, som selv var på leting etter italieneren Umberto Nobile som ingen hadde hørt fra under forsøket på å krysse Nordpolen i luftskipet «Italia». I 1934 utstyrte Charcot «Pourquoi-Pas?» for en etnografisk studie på Grønland, ledet av Paul-Émile Victor som tilbragte et år i Angmagssalik sammen med inuittbefolkningen. Året etter vendte Charcot tilbake med skipet for å oppsøke Victor og hans følge, og begynte å kartlegge regionen. Den 16. september samme år unnslapp skipet så vidt en syklon som herjet kysten av Island. Den 13. september 1936 ankom «Pourquoi-Pas?» Reykjavik for å bunkre etter å ha levert vitenskapelig utstyr til Victors ekspedisjon. Skipet gikk videre for St. Malo to dager senere, med den 16. september kom skipet ut for en storm og gikk på et rev utenfor Mýrar ved Álftanes på Islands vestkyst. 23 mann gikk ned med skipet, og ytterligere 17 omkom før unnsetningen. Den eneste som overlevde var rormannen Eugène Gonidec. Den 69 år gamle Charcot var blant de omkomne. Pourquoi Pas Point og Pourquoi Pas Island ble senere oppkalt etter skipet. DS «Pasop». DS «Pasop» er et av de minste norske dampskipene som fremdeles eksisterer. Skipet ble bygget som tømmersleper i 1908 av Glommen Mekaniske verksted AS for Fløtnigsforeningen. Den ble utstyrt med en 2 sylindret compound-maskin. Opprinnelig var DS «Pasop» 35 fot lang, men da den ble satt i drift, viste det seg at den var for kort, slik at akterdekket ble presset ned under vann ved tunge slep. Skipet ble derfor forlenget med 8 fot i 1928 og var deretter i bruk som tømmersleper på Haldenkanalen til 1959, da den ble solgt som lystbåt. 1973 ble DS «Pasop» solgt på auksjon og flyttet fra Haldenkanalen til Oslofjorden. Eieren, Pål Ulsteen, donerte båten 1996 til Stiftelsen D/S Engebret Soot. Samme år ble den flyttet til Haldenkanalen, der restaurering ble påbegynt i Ørje. Vasaloppet 2011. Vasaloppet 2011 ble arrangert den 6. mars 2011, og var den 87. utgaven av Vasaloppet. For 2011 var Frida Dahl kranskulla og Anders Solin var kransmas. Herreklassen ble vunnet for andre året på rad av Jörgen Brink med tiden 3.51.51, det var den sjette raskeste seierstiden i vasaloppets historie. Dameklassen ble vunnet for første gang av Jenny Hansson på 4.25.30. Totalt kom det 14 730 løpere (hvorav 1 532 damer og 13 198 herrer) til start. Resultat, herrer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Resultat, damer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Smågan. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Smågan. "Not: Pl = Placering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Mångsbodarna. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Mångsbodarna. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Risberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Risberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Evertsberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Evertsberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Oxberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Oxberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Hökberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Hökberg. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Eldris. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Eldris. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Passeringstid" Tusi-par. Tusi-par er et matematisk verktøy der en liten sirkel roterer inne i en større sirkel med to ganger diameteren til den lille sirkelen. Sirklenes rotasjon skaper et punkt på den lille sirkelens omkrets som svinger frem og tilbake i en lineær bevegelse langs en diameter for den store sirkelen. Den ble utviklet i det 13. århundre av den persiske astronomen og matematikeren Nasir al-Din al-Tusi som en del av en planetarisk modell som gikk bort fra ekvanten som ble introdusert i Ptolemaios' "Almagest" tusen år tidligere. Back to Basics. "Back to Basics" er det femte albumet til den amerikanske artisten Christina Aguilera og som ble lansert 10. august 2006 av RCA Records. Utenriksdepartementet (Andorra). Utenriksdepartementet (katalansk: "Ministeri d'Afers Exteriors i Relacions Institucionals") er departementet som har ansvar for Andorras utenrikspolitikk. Det koordinerer også landets utviklingssamarbeid. Utenriksministeren er medlem av regjeringen og politisk leder for utenriksdepartementet. Det var først i 1993, da Andorra ble en suveren stat, at landet kunne føre en uavhengig utenrikspolitikk. Partit Liberal d'Andorra. Partit Liberal d'Andorra (PLA) er et politisk parti i Andorra. Det ble grunnlagt i 1992 og har vært et viktig regjeringsparti. Partiet hadde statsministeren fra 1994 til 2009. Partiet er medlem av Den liberale internasjonale og Det europeiske liberale, demokratiske og reformistiske parti. I valget i 2011 stilte PLA-medlemmer til valg i felleslisten Demòcrates per Andorra, som vant 55,2% av stemmene, et flertall på 20 mandater i nasjonalforsamlingen og regjeringsmakten. Partit Socialdemòcrata. thumb Partit Socialdemòcrata (PS) er et politisk parti i Andorra. Det ble grunnlagt i 2002 og satt med regjeringsmakten fra 2009 til 2011. PS er medlem av Sosialistinternasjonalen og har observatørstatus i Det europeiske sosialdemokratiske partiet. I valget i 2011 ble PS nest største parti med 34,8% av stemmene og 6 seter. Demòcrates per Andorra. Demòcrates per Andorra er en politisk koalisjon i Andorra. Den ble grunnlagt i 2011, som etterfølger etter Coalició Reformista. Demòcrates per Andorra samler politikere fra Partit Liberal d'Andorra, Nou Centre, Partit Reformista d'Andorra og enkelte fra Partit Socialdemòcrata. Det støttes av lokalpartiet Unió Laurediana. I valget 3. april 2011 vant Demòcrates per Andorra 55,2% av stemmene og 20 mandater. Lederen Antoni Martí kunne dermed danne regjering. Budha. Innen hinduistisk mytologi er Budha (sanskrit: बुध) navnet på planeten Merkur, en sønn av Chandra (månen) med Tara eller Rohini. Han er også guden for handelsvarer og beskytter av handelsmenn. De fem elementene. De fem elementene (五行 pinyin: wú xing) er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; luft, ild, jord, stein og vann. Tanken om de fem elementene går tilbake till Zhoudynastiets tid og ble viktig først og fremst innenfor daoisme, medisin og alkymi. "Wú xing" har egentlig en betydning som bedre oversettes som "fem faser" (de faser som materien sirkulerer gjennom i sin uendelige sirkel gjennom all materiell substans). Ordet "wu" betyr fem. Ordet "xing" betyr som substantiv; passasje, steg, rute, og som verb; å reise, å gå. Det er en utvikling av yin og yang-teorien anvendt på den materielle substansens natur og ulike relasjoner som eksisterer mellom materiet i dets ulike faser. Disse fem fasene fungerer metaforisk og gir bilder som de eldre teoretikeren brukte for å organisere sitt tenkende om den fysiske verden. DS «Ara». DS «Ara» er et av de minste norske dampskipene som fremdeles eksisterer. Skipet ble bygget i 1910 av "C.J. Wennberg Mek. Verkstad" som DS «Alster» for Alster Bruk och Valsekvarn ved Karlstad, det hadde en lengde på 17,8 m og en bredde på 3,6 m. I 1954 ble båten overtatt av Fløtningsforeningen og flyttet fra Vänern til Haldenkanalen, den fikk navnet DS «Ragnvald Bødtker» og ble drevet som tømmersleper. 1964 ble den solgt og fikk navnet DS «Ara». 2010 ble den kjøpt av "DS Turisten AS", og restaurering ble påbegynt i Strømsfoss. Preussenstadion. Preussenstadion er et fotballstadion i bydelen Lankwitz i bezirk Steglitz-Zehlendorf i Berlin i Tyskland som rommer 3 000 tilskuere, herav 200 sitteplasser. Stadionet er hjemmebanen til BFC Preussen. Ved åpningen den 23. oktober 1938 rommet stadionen 20 000 tilskuere. Erik Pauelsen. Erik Pauelsen (født 2. til 14. oktober 1749 i Bygom, Østerbølle sogn, død 20. februar 1790 i København) var en dansk kunstmaler som særlig er kjent for sine landskapsmalerier. Pauelsen ble utdannet ved Kunstakademiet i 1777 og reiste i 1780–1783 til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Blant hans inspirasjonskilder var Vigilius Eriksen, Angelica Kaufmann, Claude Lorrain og Aelbert Jacobsz Cuyp. Han utførte mange portretter, hvorav det av Johannes Ewald fra ca. 1780 (Frederiksborgmuseet) er blant de mest vellykkede. Han portretterte også Søren Gyldendal med ektefelle i 1780 og Friederike Brun med sin datter Ida i 1789. Hans mest betydningsfulle verk er allikevel landskapsmaleriene. Et gjennomgående motiv her var norsk natur; hovedverket er "Sarpsfossen" fra 1789 (Statens Museum for Kunst). Han er rikt representert på Statens Museum for Kunst og Vestsjællands Kunstmuseum. Pauelsen ble medlem av flere europeiske kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel og Nicolai Abildgaard. Han begikk selvmord i 1790. Preußen Münster. Preußen Münster, egentlig Sportclub Preußen 06 e.V. Münster, er en fotballklubb fra Münster i Tyskland. Klubben var i 1963 blant de opprinnelige grunnleggerne av den tyske Bundesliga. Klubben spiller med svarte, hvite og grønne drakter, og benytter som logo den prøyssiske ørnen. I sesongen 2010/2011 vant klubben Regionalliga West, og rykket opp til 3. Liga (DFB). Eksterne lenker. Münster Fingernavn. Håndleddet, håndflaten og fingerne med engelske navn; 1. thumb, 2. index finger, pointer finger eller forefinger, 3. middle finger, 4. ring finger, og 5. 'pinky' eller little finger. Fingernavn er hva vi kaller de enkelte fingerene på menneskehånden. Mens tommelen er mindre smidig regnes som klønete, er de øvrige fingerne på menneskehånden preget av ypperste motorikk, f.eks. i fingerspill på strengeinstrumenter, tangentinstrumenter, og i forbindelse med hull eller klaffer på treblåsere og messinginstrumenter. Fingerramser. For barn kan fingernavnene også bli uttrykt som ramser; tommeltott, slikkepott, langemann, Gullbrand og lille Petter spillemand. I sin ABC gjengir Andreas Austlid en variant: ”Tumars-Tott, Sleikje-Pott, Lange-Lasse, Litle-Jens og han Stokkutte-Per, som etter ser.” Peter Voss. Peter Christiansen Voss (født 12. juni 1837 i Bergen, død 18. desember 1909 i Kristiania) var en norsk skolemann. Voss tok filologisk embetseksamen i 1861. Han hadde arbeidet som lærer gjennom hele studietiden. I 1863 grunnla han sammen med J. J. Aars en latin- og realskole i Kristiania, Aars og Voss' skole, som lenge var den mest populære skolen i Norge. Han var bestyrer for skolen helt til sin død. Voss hadde en fremtredende plass blant norske pedagoger på 1800-tallet. Han hadde skaffet seg innsikt om de forskjellige europeiske landenes skolevesen ved egne studier og på reiser. Han interesserte seg særlig for lærernes utdannelse, og i spørsmålet om tilknytningen mellom folkeskolen og den høyere skolen samt om fellesundervisning for gutter og jenter. Sammen med H. Trier var han redaktør for tidsskriftet "Vor Ungdom", fra begynnelsen i 1879 til 1903. Her skrev han også mange pedagogiske artikler. David Faye Knudsen. David Faye Knudsen (født 19. juli 1837 i Fredrikshald, dagens Halden, død 1922) var en norsk skolemann og rektor. D. F. Knudsen ble student i 1855 og "cand. philol" i 1861. Deretter var han lærer ved latinskolen i Fredrikshald, før han i 1873 ble overført til Kristiania katedralskole, hvor han ble overlærer i 1880. I 1882 ble han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, og hadde som sådan stor innflytelse på både forberedelsen og gjennomføringen av skolereformene i Norge i årene 1884–1896, særlig de nye folkeskolelovene av 1887 og loven av 1896 om høyere skoler. Han var formann i kommisjonen som skulle utarbeide utkastet til den sistnevnte loven. Fra 1894 til 1905 var han rektor ved Fredrikshalds latin- og realskole. D. F. Knudsen var lærer i moderne språk og meget ansett. Han skrev en rekke lærebøker som ble mye brukt og kom i flere opplag, samt utvalg av norske forfattere (Bjørnson, Ibsen og Wergeland), som ble brukt i gymnaset. Halfdan Raabe. Halfdan Raabe (født 18. juli 1852 på Østre Toten, død 1945) var en norsk skolemann. Raabe var bror av Jens Raabe. Han ble student i 1871 og "cand. theol." i 1877. Senere var han lærer i Kopervik og kateket i Farsund. Fra 1886 til 1907 var han overlærer ved Tøyen folkeskole i Kristiania, og deretter ved Bolteløkken skole helt til 1923. Ved siden av var han lærer i kateketikk ved det praktisk-teologiske seminaret fra 1906. Fra 1892 til 1911 var han formann i fellesstyret for Norges lærerforeninger, og hadde som sådan stor innflytelse på skolereformene i denne perioden, særlig når det gjaldt spørsmål om lærernes økonomi. Han var medlem av kommunestyret i Kristiania. Fra 1908 var han med i direksjonen for «Toftes Gave», og fra 1912 i forstanderskapet for den nye lærerskolen i Kristiania. Han skrev en rekke artikler i "Norsk Skoletidende" og utga "Norges folkeskolevæsen i hundrede aar" (1914). Hedevig Rosing. Hedevig Rosing (født 16. mai 1827 i Horsens i Danmark, død 30. november 1913 i Kristiania) var en dansk-norsk lærerinne for døvstumme. Hedevig Rosing vokste opp i Danmark, hvor hun arbeidet som privatlærerinne og som lærerinne i folkeskolen. I 1865 giftet hun seg med den norske kjemikeren Anton Rosing, og kom dermed til Norge. To år senere ble hun enke, og skaffet seg ansettelse ved folkeskolen i Kristiania. I 1872 ble hun lærerinne ved Balchens døvstummeinstitutt, og etter å ha arbeidet der i åtte år, og etter en lengre utenlandsreise, åpnet hun i 1881 en egen privatskole for døvstumme. Hun planla først å opprette en liten familieskole, men oppga planen fordi hun ikke kunne få statsstøtte til en slik skole etter abnormskoleloven av 1881. Hun var bestyrerinne for skolen sin helt til 1895, da hun gikk av med den største pensjonen (1200 kr) som noensinne var bevilget en kvinne i Norge. Hun var medlem av skolekommisjonen som skulle forberede folkeskolelovene av 1889. Suzuki Harunobu. Suzuki Harunobu (med japanske skrifttegn 鈴木春信) (født 1724, død 1770) var en japansk tresnittkunstner. Harunobu var en av de mest kjente utøverne innen den japanske kunstretningen ukiyo-e. I 1765 ble han den første som lagde fullfargetrykk (nishiki-e), noe som gjorde de tidligere to- og trefargetrykkene gammelmodige. Harunobu brukte mange spesielle teknikker og avbildet mange slags motiv, fra klassiske dikt til samtidas skjønnheter. Som mange japanske kunstnere i samme periode, skapte også Harunobu flere shunga, det vil si erotiske bilder. Flere grafikere imiterte stilen hans. Enkelte av dem, deriblant Harushige, skrøyt til og med av hvor gode de var til å etterlikne den store mesteren Harunobu. Annet. Harunobu har fått et krater oppkalt etter seg på Merkur, Harunobu-krateret. Helge Holden. Helge Holden (født 28. september 1956 i Oslo) er en norsk matematikkprofessor og har særlig arbeidet med ikke-lineære partielle differensialligninger og matematisk fysikk. Holden ble dr. philos. i 1985 på en avhandling om kvantemekanikk og ble ansatt på NTH året etter. Han ble utnevnt til professor ved NTNU i 1991. Han har hatt forskningsopphold ved New York University og Caltech. Han har vært leder for flere programstyrer i Norges forskningsråd. Han har vært visepresident i "European Mathematical Society" og tidligere president i "European Consortium for Mathematics in Industry". Han i redaksjonsrådet for "Journal of Nonlinear Mathematical Physics", redaksjonskomitéen til Norges eldste forskningstidsrift, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, og redaksjonsrådet i International Journal of Differential Equations. Holden er styremedlem styret i NTNU fra 2009 til 2013 og styreleder for Abelfondet fra 2010 til 2014. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Zhang Peimeng. Zhang Peimeng (født 13. mars 1987 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Vrakfunnet i Jernbanetorget. I Jernbanetorget ved Oslo S (Oslo Sentralstasjon) under anleggsarbeid i forbindelse med Oslotunnelen ble et båtvrak oppdaget i 1965. Dette vraket som er kjent som Jernbanetorgets Stasjonsvraket, var etter en uttjent båt datert til tidsperioden 1660-1730. Muligens var båten senket og brukt som fundament ved de betydelige utbygninger av havnen i Christiania i 1730-årene. Båten i eik var klinkbygget med garnering av gran og hadde mast som et seilfartøy, var 10-11 meter langt og 4-5 meter bredt. Alt som var funnet, er akterpartiets styrbordsside på elleve bordganger fra kjølen og oppover, samt fragmenter etter kjøl, spanter, kjølsvin og garnering. Plankene har blitt bearbeidet med en oppgangssag istedenfor øks. Akterstevnen har ikke blitt bevart, men mye tyder på at båten var spissgattet med en rett og utfallende akterstevn. Det har vært mulig å rekonstruere et tverrsnitt som viser bunnstokken strakk seg opp til mellom femte og syvende bordgang, deretter ble en lask satt på som forbindelse mellom bunnstokken og opplengeren som utgjør skipssidens øvre del. Det var et drektig fraktfartøy som kan ha et halvdekk, en kahytt eller overbygning i akterskipet. Mye av garneringen til forskjell fra bordkledningen er sletthudet. Innveden i båten består av syv-åtte spanter og fire enkelte opplengere (det øvre spantstykket) i styrbordssiden. Ishockey-VM 1999 (elite) – Tropper. Kart over deltakende land ved ishockey-VM 1999 i Norge. Troppene til Ishockey-VM 1999 inneholder samtlige 16 tropper som ble tatt ut til Ishockey-VM 1999 i Norge fra 1. til 16. mai 1999. Hver av de 16 nasjonene som deltok i mesterskapet skulle registrere minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. __NOTOC__ Rise (Sortland). Rise er ei bygd sør i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på Langøya, ved Sortlandssundet. Tidligere Europavei 10 og gammelveien fra Kleiva går gjennom Rise. Ved Rise ligger Risdalen som benyttes for turer i marka og fisketurer i Risvatnet. Rundt Risdalen finner man fjellene Risheia, Rishatten og Vestertinden – også kalt Skata. Skata er 736 moh, og en av de 18 toppene som kan bestiges på Sortland ti på topp. Kleiva (Sortland). Kleiva er ei bygd sør i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på Langøya, ved Sortlandssundet. På Kleiva ligger Kleiva landbruksskole, Kleiva barnehage, og Kleiva nygdehus. På Kleiva finner man Ski- og Fotballklubben Ajaks. Tidligere hadde Kleiva butikk og postkontor, men det er nå nedlagt. Artisten Sivert Høyem er fra Kleiva. Aster Aweke. Aster Aweke (amharisk አስቴር አወቀ?; født 1960 i Gonder) er en etiopisk sanger bosatt i Washington, USA. Hun kalles ofte «Afrikas Aretha Franklin». Aster Awekes far var en høyet ansatt tjenestemann i den keiserlige administrasjonen, og Aster vokste opp i Addis Abeba. Tretten år gammel begynte hun å synge; forbildet var Bizunesh Bekele. Karrieren begynte på midten av syttiårene da hun sang i det tradisjonsrike Hager Fikir teateret i Addis Abeba. Hun sang også i lokale band inntil hun ble oppdaget av Etiopias mest kjente musikkprodusent, Ali Tango. Sakari Kukko, leder for det finske jazzfolkbandet Piirpauke, befant seg i Addis Abeba da hun gjorde sine aller første opptak, og spiller fløyte på disse opptakene. Aster Aweke sang deretter i det etablerte bandet Roha, men på grunn av urolighetene og den politisk usikre situasjonen under den etiopiske revolusjonen, forlot hun etter kort tid bandet. I 1981 reiste Aster Aweke fra Etiopia og kom via California til Washington, hvor hun har bodd siden. Her ble hun fort en kjent størrelse i det store etiopiske miljøet og opptrådte på restauranter og klubber. Hun var fortsatt populær i Etiopia, og i 1997 opptrådte hun for over 50 000 tilskuere i Addis Abeba, og 9. mai 2009 foran 10 000 tilskuere under «Peace through Unity, Unity through Music» konserten i Addis Ababa. Awekes særpregede stemme er influert av andre etiopiske sangere, som ungdomsidolet Bizunesh Bekele. Troms fylkeskommunes kulturpris. a>festivalen fikk prisen i 2010. Bilde fra 2007 Troms fylkeskommunes kulturpris deles ut av fylkeskommunen, og ble første gang delt ut i 1979. Prisen tildeles skapende/utøvende kunstnere eller andre som ved kunstnerisk eller kulturell virksomhet har gjort en særlig innsats for eller i kulturlivet i Troms. Den andre polske krigen. Den andre polske krigen var en krig mellom kongedømmene Sverige og Polen fra 1600 til 1629. Krigen ble avsluttet etter våpenstillstanden i Altmark, fremforhandlet av den franske kardinal Richelieu. Svenskene var interessert i en rask fredsslutning, ettersom Gustav II Adolf og hans riksråd allerede tidlig i 1629 hadde bestemt seg for å gå inn i tredveårskrigen mot den tysk-romerske keiseren. Våpenstillstanden i Altmark. Stillstanden i Altmark var en avtale om våpenhvile mellom Sverige og Polen i 1629. Stillstandet tillot svenskene å gå inn i tredveårskrigen uten å måtte kjempe på to fronter. De vest-europeiske stormaktene Nederland, England og Frankrike var alle interessert i å få Sverige ut av den polske krigen og inn i den tyske, grunnet en blanding av religiøse og maktpolitiske hensyn. Den franske kardinal Richelieu, Ludvig XIIIs rådgiver, var sentral som megler i forhandlingene. Constantin Brun. Johan Christian Constantin Brun (født 27. november 1746 i Rostock, død 19. februar 1836) var en tysk-dansk forretningsmann og geheimekonferensråd som opprinnelig kom fra fattige kår. Han fikk handelsutdannelse i Lübeck, ble senere etablert med et firma i Sankt Petersburg og utnevnt til dansk konsul. I egenskap av dansk konsul kom han til København i 1781. Han ble kongelig administrator ved den vestindiske handel og under Bruns ledelse gikk det Vestindisk-guineisk Kompagni over til staten. I tillegg til sin offentlige virksomhet drev Brun med omfattende forretningsvirksomhet og samlet seg en en stor formue i kapital og eiendom. Brun hadde giftet seg med Friederike Brun i 1783. I løpet av ekteskapet fikk de følgende barn; Friderich Carl Balthasar (1784), Charlotte (1788), Augusta (1790) og Ida (1792). Friederike Brun ble et midtpunkt i salonglivet i familiens hus, det senere Moltkes palé, i Bredgade og på landstedet Sophienholm i sommerhalvåret. Brun engasjerte den franske arkitekten Joseph-Jacques Ramée som fikk bygget om Sophienholm i streng fransk klassisisme. Brun var innehaver av storkorset av Dannebrog. CeeLo Green. Thomas DeCarlo Callaway (født 30. mai 1974) best kjent under artistnavnet Cee Lo Green, er en amerikansk sanger, låtskriver, rapper, plateprodusent og tre ganger Grammy Award-vinner. Han ble kjent som medlem av hip-hop gruppen Goodie Mob, og senere har han hatt en suksessfull solokarrière, og dannet Gnarls Barkley med DJ og produsent Danger Mouse. CeeLo deltok som mentor i den første sesongen av den amerikanske versjonen av "The Voice", sammen med Adam Levine, Christina Aguilera, og Blake Shelton. Valhall (band). Valhall er et norsk doom metal band. De er kjent for å ha hatt Fenriz (fra Darkthrone) og Erik Olivier Lancelot (fra Ulver) som trommeslagere. Åndemasken (hørespill). "Åndemasken" er et hørespill produsert av NRK Radioteateret i 1993. Hørespillet er en dramatisering av romanen "Åndemasken" fra 1943 skrevet av Stein Ståle. Hørespillet utkom på CD i 2004. Bachelor (andre betydninger). Bachelor (fra fransk: "baccalaureus"), viser til en «ugift mann». "Baccalaureus" betyr «ung mann som ønsker å bli slått til ridder». Junio Valerio Borghese. Junio Valerio Borghese (født 6. juni 1906 i Artena, Kongeriket Italia, død 26. august 1974 i Cadiz, Spania) var en kommandør i den italienske marinen under regimet til Benito Mussolini og hans fascistiske styresett. Borghese ble først utdannet i London, England, og fra 1923 gikk han ved den kongelige italienske marine-akademiet (Accademia Navale) i Livorno. I 1929 begynte Borghese på sin sjømilitære karriere som kadett. I 1933 var Borghese kommandør på en ubåt. Under Italias innblanding i den spanske borgerkrigen på 1930-tallet, hadde Borghese kommandoen over ubåten Iride, hvor han angivelig mistet to sjøfolk etter at hans enhet havnet i konflikt med den britiske destroyeren HMS Havoc. Den 18. desember 1941 utførte Borghese et dristige raid i Alexandria der hans ubåt sterkt skadet de to slagskipene HMS Valiant og HMS Queen Elizabeth fra det britiske Royal Navy, samt at han skadet to andre skip som lå i samme havn. Han var også en fremtredende fascistisk politiker i etterkrigstidens Italia. Som krigshelt og på grunn av hans støtte til fascismen, ble Borghese en gallionsfigur for pro-fascistiske anti-kommunistiske grupperinger i Italia i den umiddelbare etterkrigstiden. Þjóðveldisbærinn Stöng. Þjóðveldisbærinn Stöng er et rekonstruert langhus eller gårdstun fra vikingtiden som ligger i Þjórsárdalur-dalen på Island. Gjenoppbyggingen er en kopi av tre originalbygninger, inkludert langhuset som stod på Stöng, 7 km. mot nord, som antas å ha blitt begravet av vulkansk aske i år 1104 etter utbrudd fra vulkanen Hekla. Rekontruksjonen ble påbegynt i 1974 som en del av en nasjonal feiring av Islands 1100 års jubileum for øyens bosetting i år 874, og stod ferdig tre år senere. Bygningen ble innviet den 24. juni 1977. Michael Townley. Michael Townley er en amerikansk statsborger som er bosatt i USA under føderal vitnebeskyttelse. Townley var agent for Central Intelligence Agency (CIA) og arbeidet med det chilenske hemmelige politiet Dirección de Inteligencia Nacional (DINA), Townley tilsto, ble dømt for, og sonet tid i USA for drapet på Orlando Letelier som var den tidligere chilenske ambassadøren til USA. På 1970-tallet skal Townley flere ganger ha samarbeidet med den italienske fascisten Stefano Delle Chiaie. Townley fikk immunitet fra ytterligere rettsforfølgelse, og ble derfor ikke utlevert til Argentina for å stilles for retten for drapet på den chilenske generalen Carlos Prats og hans kone. Townley ble også dømt for, in absentia, av en italiensk domstol for å gjennomføre et drapsforsøk på Bernardo Leighton i 1975 i Roma. Gilbert- og Elliceøyene. Gilbert- og Elliceøyene var et britisk protektorat fra 1892 og en koloni fra 1916 til 1. januar 1976, da øyene ble delt inn i to forskjellige kolonier som ble selvstendige land kort tid etter. Gilbertøyene har vært størsteparten av øynasjonen Kiribati siden 1979, og Elliceøyene ble Tuvalu i 1978. Historie. Protektoratet ble oppretta i dette området (men ikke på disse øyene) av "Pacific Islanders Protection Act" i 1857, og så i 1877 for De vestlige stillehavsterritoriene, men protektoratet på Gilbertøyene og Elliceøyene var formelt og effektivt kun fra 1892, og en resident ble utnevnt i 1893. Øyene ble en kronkoloni 12. januar 1916. Kolonihovedstaden var på Banaba, og etter andre verdenskrig på Tarawa (først i Betio, så nær Bairiki). De seksten Gilbertøyene, som ble erklært som protektorat av kaptein Davis på HMS «Royalist» mellom 27. mai og 17. juni 1892, ble oppdaga flere ganger mellom 1537 og 1826. Elliceøyene ble erklært som protektorat av kaptein Gibson på HMS «Curaçao» mellom 9. og 16. oktober samme år; Banaba ble inkludert i protektoratet i 1900. Samme år ble Tabueran og Teraina inkludert i protektoratet sammen med Tokelau-øyene; Christmasøya ble inkludert i 1919, men dette ble bestridt av USA. Tokelau-øyene ble skilt ut i 1925 (men ikke formelt før rett etter andre verdenskrig); Phoenixøyene ble lagt til i 1937, og de fem øyene i de sentrale og sørlige Linjeøyene ble lagt til i 1972. I 1974 førte etniske forskjeller innen kolonien til at polynesierne på Elliceøyene stemte for selvstendighet fra mikronesierne på Gilbertøyene (seinere Kiribati). Følgende år ble Elliceøyene til den separate britiske kolonien Tuvalu. Navn. Øyene ble kalt Gilbertøyene i 1820 av den russiske admiralen Adam Johann von Krusenstern og den franske kapteinen Louis Duperrey i 1820, etter den britiske kapteinen Thomas Gilbert som kryssa øygruppa i 1788. Funafutis øygruppe ble oppkalt etter Edward Ellice, en britisk politiker og handelsmann, av kaptein Arent de Peyser, som fikk øye på øyene i 1919 på en reise med skipet «Rebecca». Ellice eide frakten på skipet. Etter dette fikk alle øyene i øygruppa navnet Elliceøyene, under Charles Wilkes' ekspedisjon. Gilbert- og Elliceøyene var tildelt ISO 3166-1 alfa-2-koden GE fram til 1977. Tom Hunting. Tom Hunting (født 11. april 1965) er en amerikansk trommeslager, mest kjent for sin jobb gjennom bandet Exodus. Han spilte på deres tre første skiver, "Bonded by Blood", "Pleasures of the Flesh" og "Fabulous Disaster". Han forlot senere bandet på grunn av sykdom og ble erstattet med John Tempesta. I 1996, gjenforente han seg med Paul Baloff, Gary Holt, Rick Hunolt og nybassisten Jack Gibson for «Another Lesson in Violence»-turneen. Rob Dukes. Rob Dukes med Exodus i Rostock (2005) Rob Dukes (født 8. mars 1968) er den nåværende vokalisten for det amerikanske thrash metal bandet Exodus, og vokalist/gitarist for sitt sideprosjektet Generation Kill. Canton- og Enderburyøyene. Canton- og Enderburyøyene består av atollene Canton og Enderbury i den nordøstlige delen av Phoenixøyene, rundt  km sør for Hawaii i det sentrale Stillehavet. Øyene var strategisk viktig for sjøfart og luftfart mellom Amerika og Filippinene og Australia, og ble gjort krav på av både Storbritannia og USA. Fra 1939 til 1979 danna de et anglo-amerikansk kondominium. Dette gjaldt kun Canton- og Enderburyøyene; resten av Phoenixøyene ble kontrollert av Storbritannia, til tross for at de også ble gjort krav på av USA, fram til 1979. USA og Storbritannia overga i 1979 kontrollen over øyene til den nye selvstendige staten Kiribati. I dag er øyene del av den administrative øygruppa Phoenixøyene i Kiribati. Fra 1974 til 1984 var Canton- og Enderburyøyene offisielt tildelt ISO 3166-1 alfa-2-koden CT. USAs stillehavsøyer. USAs stillehavsøyer (engelsk: ') er en utdatert fellesbetegnelse på Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Kingman Reef og Palmyra Atoll, som alle ligger i Stillehavet og har vært under amerikansk kontroll under Guano Islands Act. Øyene hadde ISO 3166-1-kodene PU (alfa-2), PUS (alfa-3) og 849 (numerisk) før 1986, og FIPS-landskoden IQ før 1981. For ISOs formål defineres nå øyene som del av USAs ytre småøyer, sammen med Johnston Atoll, Midwayøyene, Navassaøya og Wake Island, mens hver øy nå har sin egen FIPS-kode. Dødslekene. Dødslekene (The Hunger Games) er en trilogi skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins. Den første boken heter "Dødslekene", den andre "Opp i flammer" (Catching Fire) og den tredje "Fugl Føniks" (Mockingjay). Suzanne Collins’ bestselgende roman har solgt mer enn tre millioner trykte eksemplarer bare i USA. Struktur. Hver bok i trilogien har 27 kapitler; de er delt inn i tre seksjoner med ni kapitler i hver. Collins sier at dette formatet kommer fra hennes dramatikerbakgrunn, som lærte henne å skrive i tre akter. Hennes forrige serie, "The Underland Chronicles", ble skrevet på samme måte, ettersom Collins har uttalt at hun «veldig komfortabel» med denne strukturen. Hun ser hver gruppe à ni kapitler som en egen del av historien, og sier at hun fortsatt kaller inndelingene «akt-pauser». Bakgrunn. Trilogien "Dødslekene" foregår i en uidentifisert framtid, etter ødeleggelsen av Nord-Amerika, i en nasjon kjent som «Panem». Panem har en rik hovedstad, "Capitol", som ligger et sted i Rocky Mountains, og tretten omliggende fattigere distrikter som sørger for Capitols behov. Som straff for et tidligere opprør mot Capitol, der det trettende distriktet angivelig ble ødelagt, blir realityprogrammet "Dødslekene" avholdt hvert år. En gutt og en jente fra hver av de resterende tolv distriktene, mellom tolv og atten år, blir valgt ut gjennom et lotteri og tvunget til å delta. De kan også melde seg frivillig. Dette sendes direkte på TV, og deltakerne må kjempe til døden på en utendørs arena inntil bare én står levende igjen. Vinneren og hans/hennes distrikt belønnes. "Dødslekene". Boka følger sekstenåringen Katniss Everdeen, ei jente fra Distrikt 12 som melder seg frivillig som tributt til de 74. Dødslekene i stedet for sin lillesøster Primrose. Den andre tributten fra Distrikt 12 er Peeta Mellark, en gutt som har elsket Katniss fra første gang han så henne. Katniss og Peeta vinner lekene etter å ha narret spillederne og vender hjem som seierherrer. For å dekke over at de lurte Capitol later Katniss som om hun gjorde det hun gjorde av kjærlighet til Peeta. "Opp i flammer". Katniss får vite at Capitol ikke har tilgitt henne for handlingene hennes i Dødslekene, som startet en kjedereaksjon med opprør i distriktene. I neste års Dødsleker, en jubileumsutgave kalt Kvartsekelspillet, blir hun og Peeta tvunget til å delta for andre gang med andre tidligere vinnere. De slår seg sammen med enkelte av de andre tributtene og klarer å ødelegge arenaen og unnslippe Lekene. Katniss blir transportert til Distrikt 13, et distrikt som offisielt ikke eksisterer, men Peeta blir fanget av Capitol, og Distrikt 12 blir ødelagt. "Fugl Føniks". Katniss, som nå er flyktning i Distrikt 13, krever rett til å drepe president Snow. Peeta og de andre som ble tatt til fange av Capitol blir reddet av en gruppe der blant annet Storm deltar, mens Peetas hukommelse har blitt «kapret» ved bruk av en sporingsgift, noe som får ham til å hate og forsøke å drepe Katniss. Etter hvert drar en militæravdeling med blant annet Katniss, Storm, og en mer rolig Peeta til Capitol for å myrde president Snow. Før Katniss når ham, blir hennes lillesøster Prim drept i et bombeangrep. Snow forteller senere Katniss at Coin, presidenten i District 13, sto bak bombingen. Under Snows henrettelse skyter Katniss Coin, og senere blir også Snow funnet død, trolig kvalt av sitt eget blod. Katniss får et sammenbrudd og prøver å begå selvmord mens hun er i isolat. Katniss, Peeta, og Haymitch drar tilbake til Distrikt 12, og Katniss begynner til slutt å komme seg. I epilogen blir det avslørt at Katniss og Peeta er gift og har to barn, en jente og en gutt. Katniss Everdeen. Hovedpersonen og fortelleren i serien, som kjemper i Dødslekene i hver av de to første bøkene og stiller Capitol i et dårlig lys. Tidlig ansvar for familien og vanskelige livsforhold har gjort henne hard, så hun viser sjelden følelser og er på vakt mot fremmede. I tredje bok blir hun "spottekråken", distriktenes ansikt utad i opprøret mot Capitol. Katniss er veldig flink med pil og bue. Hun blir forelsket i Peeta men i de andre bøkene så bare later de som Peeta Mellark. Den mannlige tributten fra Distrikt 12, som har vært hemmelig forelsket i Katniss siden de var barn. Bakersønn med både fysisk styrke og kunstneriske evner. Etter fryktbehandlingen i "Fugl Føniks" ser han en stund på Katniss som en fiende, ellers er kjærligheten han føler tydelig gjennom hele serien. Peeta er en fredselsker som klarer å se en sak fra flere sider. Haymitch Abernathy. Katniss' og Peetas alkoholiserte venn og mentor i Dødslekene. Han vant de 50. Dødslekene og var den eneste gjenlevende vinneren fra Distrikt 12 før Katniss og Peeta. Haymitch' yngre bror og kjæreste ble drept to uker etter at han vant Dødslekene. Dødslekene han kjempet i var det andre Kvartsekelspillet, og den gangen måtte hvert distrikt sende ut dobbelt så mange tributter. Gale Hawthorne. Katniss beste venn og jaktkamerat, og er to år eldre enn henne. Han mistet faren sin i den samme mineeksplosjonen som drepte Katniss far, og som henne forsørger han sin familie. Gale er sterkt knyttet til Katniss, men hun ser på ham som en venn. Et sterkt hat til Capitol gjør ham til en kompromissløs kriger, dette blir særlig tydelig i siste bok. Gale har to yngre brødre, Rory og Vick, og en yngre søster, Posy. Han er veldig flink med snarer, og ganske erfaren med pil og bue. President Snow. Hovedmotstanderen i serien og Panems president. Har en forkjærlighet for hvite roser og lukter blod. Etter Katniss og Peetas opprørske handlinger i slutten av de 74. Dødslekene krever han at de fortsetter å framstå som et par. Primrose Everdeen. Katniss' 12 år gamle søster, ofte bare kalt Prim. Ble trukket ut som tributt i Dødslekene, men Katniss tok hennes plass. Prim er et omsorgsfullt barn som alle elsker, og hun hjelper ofte moren med å helbrede de syke. Prim har en geit og en katt, Lady og Soleie. Cinna. Katniss' stylist i begge Dødslekene hun deltar i. Han oppmuntrer henne til å bli et symbol på opprøret og designer klesplagg som understreker dette. Han er fra Capitol, men har ikke deres overdrevne klesstil og sminke. Cinna blir drept av fredsvoktere rett før Katniss skal ut på arenaen til det tredje Kvartsekelspillet. Filmatisering - "The Hunger Games". Dødslekene ble filmatisert i 2011, utgitt av Lionsgate og kom på kino 23. mars 2012. "The Hunger Games – Dødslekene", blir regissert av Gary Ross og produsert av Nina Jacobsons Color Force i samarbeid med produsent Jon Kilik. Norsk filmdistributør er Nordisk Film Distribusjon AS. Filmen fikk 11-års aldersgrense i Norge, men den frarådes barn under 11 år på grunn av sterke scener. ISO 3166-1 alfa-3. ISO 3166-1 afa-3-koder er trebokstavers landskoder definert i ISO 3166-1, en del av ISO 3166-standarden utgitt av International Organization for Standardization (ISO) for å representere land, avhengige områder og spesielle geografiske områder. De gir bedre visuell assosiasjon mellom koder og land enn alfa-2-kodene (det tredje kodesettet er numerisk og gir dermed ingen visuell assosiasjon). De har vært inkludert i ISO 3166-standarden siden første utgave fra 1974. Bruksområder. ISO 3166-1 alfa-3-kodene brukes mest prominent i ISO/IET 7501-1 for maskinlesbare pass, som standardisert av Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO), som inkluderer flere ekstra koder for spesielle pass; noen av disse kodene er reservert og ikke brukt på nåværende tidspunkt i ISO 3166-1. FN bruker en kombinasjon av ISO 3166-1 alfa-2- og alfa-3-koder, sammen med koder som er eldre enn ISO 3166, for nasjonale kjennetegn på kjøretøy, som er koder brukt for å identifisere utstederlandet til et bilskilt; noen av disse kodene er reservert på ubestemt tid i ISO 3166-1. Offisielle koder. Følgende er den komplette lista over alfa-3-koder som er i bruk i dag. Reserverte koder. Reserverte koder er koder som har gått ut av bruk eller kreves av en brukerapplikasjon av standarden men ikke kvalifiserer for inklusjon i ISO 3166-1. For å unngå overgangsproblemer og for å hjelpe brukere som trenger ekstra koder for at deres systemer skal fungere reserverer ISO 3166/MA disse kodene, og plikter å ikke bruke dem for annet enn de angitte grunnene i et begrensa eller ubegrensa tidsrom. De reserverte alfa-3-kodene kan deles inn i følgende fire kategorier: særskilte reservasjoner, midlertidige reservasjoner, reservasjoner på ubestemt tid og koder det er enighet om ikke å bruke. Kilder og eksterne lenker. 1 alfa-3 Liu Xiaosheng. Liu Xiaosheng (født 5. januar 1988 i Raoping i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Li Xiangyu. Li Xiangyu (født 21. oktober 1985 i Shuangyashan i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i 800 meter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Shi Dongpeng. Shi Dongpeng (født september 1985 i Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i semifinalen. Ji Wei. Ji Wei (født 5. februar 1984 i Tianjin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i andre runde. Meng Yan. Meng Yan (født 30. september 1980 fra Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Wen Yongyi. Wen Yongyi (født 3. januar 1987 fra Liuzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Liang Jiahong. Liang Jiahong (født 6. mars 1988i Shunde i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Lu Bin. Lu Bin (født 19. mai 1987 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Xing Yanan. Xing Yanan (født 17. juni 1983 i Zibo i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Zäpfel Kern. Zäpfel Kern er hovedpersonen i "Zäpfel Kerns Abenteuer" fra 1905, en eventyrbok for barn av den tyske forfatteren Otto Julius Bierbaum (1865–1910). "Zäpfel Kerns Abenteuer" er en tysk adaptasjon (tilpasning) av italieneren Carlo Collodis historie om den levende tredokka Pinocchio. I motsetning til Buratino, den russiske pendanten (motstykket) til Pinocchio, som siden 1936 har blitt svært populær gjennom bøker, filmer, spill og som dokke, er Zäpfel Kern blitt glemt og overskygget av originalen. Navnet "Zäpfel Kern" betyr omtrent «lille konglekjerne». Breckin Meyer. Breckin Erin Meyer (født 7. mai 1974 i Minnesota) er en amerikansk skuespiller, komiker, forfatter og musiker. Han har spilt i flere filmer i rollen som «sympatisk ung mann», flere ganger opp mot Amy Smart, blant annet i "Rat Race" (2001), og hadde en birolle som Meg Ryans bror i komedien "Kate & Leopold" (2001). Han har også hatt rollen som «Jon», den uheldige eieren av en feit og usympatiske tegneseriekatt i filmutgaven av "Garfield" (2004). Meyer er gift med manusforfatteren og filmregissøren Deborah Kaplan, og er far til et barn. Tidlig liv. Meyer ble født i Minneapolis i Minnesota som sønn av Dorothy Ann (dåpsnavn Vial), en arbeider i et reisebyrå og tidligere mikrobiolog, og Christopher William Meyer, konsulent i ledelse. Som barn av skilte foreldre har han bodd i California, Texas, Vest-Virginia og New Jersey. Han har en eldre bror, Frank, og en yngre bror, Adam. Meyer gikk på barneskolen samtidig med Drew Barrymore (og hun var åpenbart hans første kyss) og fikk deretter på videregående skole i Beverly Hills High School. Fra tiden på barneskolen kom han i kontakt med Barrymores agent som signerte kontrakt med ham. Som barn opptrådte han hovedsakelig i fjernsynsreklamer. Coalició Reformista. Coalició Reformista var en politisk sammenslutning som stilte til valg i Andorra i 2009 og som så ble til Partit Reformista d'Andorra. Sammenslutningen ble dannet av Partit Liberal d'Andorra, Nou Centre, Unió Laurediana og Independents d'Ordino. Koalisjonen vant 32,2% av stemmene og fem mandater ved valget til nasjonalforsamlingen i 2009. Ved valget i 2011 stilte Partit Reformista d'Andorra som en del av Demòcrates per Andorra. Skibsreder Jobbenheim og Sølvmine. "Skibsreder Jobbenheim og Sølvmine" var en norsk humor-tegneserie som gikk i "Det Blå Magasin" i 1927. Serien var en familieserie med situasjonskomikk om nyrike, unge urbane mennesker. Situasjonene er enkle og poengene forutsigbare. Serien ble i 1934 gjenopplivet som "Skibsreder Jobbenheim og Gullmine". Tegneserien ble tegnet av Rolf Kluge. Verds d'Andorra. Verds d'Andorra er et politisk parti i Andorra. Det har miljøprofil og tilhører venstresiden i andorransk politikk. Partiet ble grunnlagt i 2003. Det har stilt til valg til nasjonalforsamlingen gjentatte ganger, uten å vinne mandater. I valget 3. april 2011 fikk Verds d'Andorra 3,4% av stemmene. Verds d'Andorra er medlem av Det europeiske grønne partiet. Unió Laurediana. Unió Laurediana (UL) er et konservativt politisk parti i Andorra. Det er basert i kommunen Sant Julià de Lòria og stiller der ved lokal- og riksvalg. Ved valget til nasjonalforsamlingen i 2011 vant UL de to mandatene fra valgkretsen Sant Julià de Lòria. Partiet har i parlamentet dannet parlamentarisk gruppe sammen med Demòcrates per Andorra, som vant valget i 2011 og dannet regjering. Andorra pel Canvi. Andorra pel Canvi (norsk: "Andorra for endring") er et politisk sentrumsparti i Andorra. Det ble gurnnlagt i 2008. Partiet er ideologisk pragmatisk og søker bredt samarbeid av krefter for utvikling av landet. Det vant en stemmeandel på 18,9% og tre mandater i valget til nasjonalforsamlingen i 2009. I valget 3. april 2011 fikk Andorra pel Canvi en oppslutning på 6,7% og dette var ikke nok til at det fikk sine nominerte innvalgt. DS «Pippi». DS «Pippi» er et av de norske dampskipene som fremdeles eksisterer. Det ble bygget i 1882 av "Motala Mek. Verkstad" i Sverige som lystyacht for en forretningsmann i Kristiania. Det var på 11,82 bruttotonn, hadde en lengde på 43,2 fot og ble drevet av en dampmaskin på 15 hk. 1883 ble skipet solgt til Arendal, det skiftet navn til DS «Pelle», og ble drevet som lokal rutebåt i området frem til 1961. I den følgende tiden hadde «Pelle» mange forskjellige eiere, forliste tre ganger og i 1978 ble båten satt på land i en svært dårlig tilstand. 1985 ble den overtatt av "Stiftelsen Norsk Fartøyvern" for restaurering. Den opprinnelige dampmaskinen befinner seg på Norsk Teknisk Museum i Oslo. I 1991 ble «Pelle» erklært verneverdig av riksantikvaren. Universitat d'Andorra. Universitat d'Andorra (UdA) er et statlig lærested i Sant Julià de Lòria i Andorra. Det ble grunnlagt i 1997 og er landets første universitet. UdA har gradsutdanninger i sykepleie, bedriftsledelse og informatikk. I andre fag fungerer det som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshet Universitat Oberta de Catalunya. UdA er medlem av European University Association. Tatsuya Iwasaki. Tatsuya Iwasaki (født 岩崎 達也, Iwasaki Tatsuya, 20. juni, 1969) er en japansk karatemester. Han har sort belte i Kyokushin Karate. Han er trener sammen med Terutomo Yamazaki. Karate og Mixed Martial Arts. I 1990-tallet var Iwasaki med på en gren som het Kawasaki Seongnam. Iwasaki var mester i 1990-tallet i Japan, i en alder av 21 år. I slutten av 1995 slo han Kiyoshi Tamura for andre gang og ble karate mester. Den 27. januar 2002 i Pancras tilbydde Sanae Kikuta en 3 minutters lang kamp men Iwasaki takket nei. Den 28. august på PRIDE Shockwave debuterte han i sin første MMA-kamp mot Pride mellomvekt mesteren Wanderlei Silva. Han tapte kampen via TKO (slag og spark) i runde 1. Silva utalte seg som følgene «Karate ligger ikke i seier eller tape" "Hvis du ønsker sjansen til," sa han. Ronald Pognon. Ronald Pognon (født 16. november 1982) er en fransk sprinter. Han spesialiserte seg tidligere på 200 meter, men har endret fokus over på kortere sprintdistanser. Han hadde europarekorden på 60 meter innendørs fra februar 2005 til mars 2009, og var den første franskmannen som løp raskere enn 10 sekunder på 100 meter. Hans fremste medalje til nå er gull på 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2005. Tidlig karriere. Som junior deltok han ved Junior-VM i friidrett 2000, og fikk der sølv på 4 x 100 meter stafett. Han deltok også på 200 meter individuelt, uten å nå finalen. Hans personlige rekord på 200 meter den gangen var 21,25 sekunder, mens hans personlige rekord på 100 meter var 10,50 sekunder. Året etter tok han gull på 200 meter og sølv på 4 x 100 meter ved Junior-EM i friidrett 2000. I 2002 hadde han forbedret rekordene sine til hhv. 20,65 og 10,24 sekunder, og han nådde semifinalen på 200 meter ved EM i friidrett 2002. Ved EM 2002 kom han også på fjerdeplass på 4 x 100 m stafett sammen lagkamerater David Patros, Issa-Aimé Nthépé og Jérôme Éyana. Han skiftet deretter fokus til 100 meter. Han vant gull på 100 meter ved U23-EM i friidrett 2003 i Bydgoszcz. På seniornivå nådde han semifinalen på samme øvelse både ved VM i friidrett 2003 og sommer-OL 2004. Ved OL deltok han også på stafetten, men det franske laget nådde ikke finalen. Han senket sin personlige rekord tid til 10,13 sekunder i 2003 og 10,11 i 2004, begge ganger i Castres. Gjennombrudd. Pognon (nr. 2 fra venstre) ved EM i Barcelona 2010. I 2005 startet han sesongen med å sette fransk innendørsrekord på 60 meter, med 6,45 sekunder den 2. mars i Karlsruhe. Han vant sølvmedalje på samme øvelse ved EM i friidrett innendørs 2005. Han deltok senere ved VM i friidrett 2005, både på 100 og 200 meter, men nådde ikke finalen. Bedre gikk det på 4 x 100 m stafett, der han vant gull sammen med lagkameratene Ladji Doucouré, Eddy De Lepine og Lueyi Dovy. Han avsluttet 2005-sesongen med femteplass ved World Athletics Final. Han satte personlig rekord på både 100 og 200 meter denne sesongen. Han løp på 9,99 sekunder ved Lausanne Super Grand Prix i juli, og 200 meter på 20,27 sekunder i Rieti Grand Prix i august. Han ble med det den første franskmann til å løpe under 10 sekunder, og bare fire europeiske løpere hadde løpt raskere; Francis Obikwelu (9,86), Linford Christie (9,87), Dwain Chambers (9,97) og Jason Gardener (9,98). I 2006 kom han på sjetteplass ved VM i friidrett innendørs i Moskva, og fjerdeplass ved EM i friidrett i Göteborg. Han løp inn til sjetteplass ved World Athletics Final 2006, med en ny bestenotering for sesongen på 10,10 sekunder. I EM var han med å vinne bronsemedalje på stafetten, bak Storbritannia og Polen. Frankrike stilte da med med et helt nytt lag: Oudéré Kankarafou, Pognon, Fabrice Calligny og David Alerte. På slutten av sesongen, ble Pognon valgt ut til å delta ved Verdenscupen i friidrett 2006, der han kom på femteplass på 100 meter. Etter toppen av karrieren. I 2007 vant Pognon bronse på 60 meter ved EM i friidrett innendørs i Birmingham, med tiden 6,60. Han hadde løpt raskere tidligere i sesongen; 6,55 sekunder. Utendørs konkurrerte han ikke denne sesongen. Han kom tilbake og konkurrerte igjen i 2008, men greide bare 6,68 på 60 m innendørs dette året. Imidlertid greide han 100 meter på 10,13 sekunder i juli i Rethimno, og kvalifiserte seg til OL i Beijing. På 100 meter i OL kom han på tredjeplass i innledningsheatet sitt, bak Tyrone Edgar og Darvis Patton, med tiden 10,26 sekunder. I andre runde forbedret han tiden sin til 10,21 sekunder, men greide ikke å kvalifisere seg til semifinalen, da han endte på fjerde plass. Han deltok ikke på 4 x 100 m stafett, selv om Frankrike stilte lag der. Pognon kvalifiserte seg til andre kvalifiseringsrunde ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Der løp han på 10,27, og nådde ikke semifinalen. Et par dager senere løp han finalen på 4 x 100 meter, sammen lagkameratene Christophe Lemaitre, Eddy de Lépine og Martial Mbandjock, men de endte på åttende- og sisteplass i finalen med tiden 39,21. Han startet 2010-sesongen med en sjetteplass på 60 meter ved VM i friidrett innendørs i Doha. Den 9. juli satte Christophe Lemaitre ny fransk rekord på 100 meter, og slettet Pognons rekord fra 2005. I august 2010 deltok han ved EM i Barcelona, der han kvalifiserte seg til semifinalen på 100 meter. Han gikk imidlertid ikke til finalen, og kom på sjetteplass i sin semifinale med tiden 10,43. Den 20. februar 2011, ved det franske mesterskapet i Aubiere, løp han inn til tredjeplass på 60 meter med tiden 6,70, bak Christophe Lemaitre (6,58) og Martial Mbandjock (6,66). I juni 2011 deltok han i et Ibero-amerikansk møte i Huelva i Spania. Her kom han på andreplass på 100 meter med tiden 10,45, og ble kun slått av cubanske Yuniel Pérez. Ivan Kupala. Ivan Kupala (på russisk "Иван-Купала", hviterussisk "Купалле", ukrainsk "Івана Купала" og polsk "Noc Kupały") er den tradisjonelle midtsommerfesten, feiringa av sommersolverv eller sankthans, i Russland, Hviterussland, Polen og Ukraina. På samme måte som den norske og nordeuropeiske sankthansfeiringa, er Ivan Kupala opprinnelig en hedensk frukbarhetsfest som kirken overtok ved å knytte den til Johannes døperen. Etter «moderne» gregoriansk kalender feires kvelden og natta mellom 6. og 7. juli, som tilsvarer 23. og 24. juni i den julianske kalenderen som den ortodokse kirken følger flere steder. Ivan Kupala svarer til Korotsjun (på russisk Корочун), den slaviske feiringa av vintersolverv. Bakgrunn og feiring. Navnet Ivan Kupala er satt sammen av de russiske navnene for Johannes og den slaviske sol- og lysguden Kupala. Dagen er således en sammensmeltning av den kristne sankthans og en hyllest av den slaviske guddommen. Også i moderne tid er den slaviske midtsommernatta kjent som en spektakulær hedensk fest. Flere av skikkene er knyttet til vann, fruktbarhet og selvrenselse. Det er vanlig at unge jenter legger ned kranser, laget av markblomster og prydet med stearinlys, i bekker og elver for å lese av framtida på måten kransene driver avsted. En annen skikk er at unge par skal hoppe over sankthansbålene denne kvelden. Det er ellers gammel folketro at Ivan Kupala-natta er den eneste tida på året da bregnene blomstrer. Den som finner en bregneblomst på Ivan Kupala, vil ifølge denne forestillinga vinne rikdom og herlighet og bli svært lykkelig. Derfor er det flere som søker gjennom skogene etter «magiske», blomstrende bregner da, blomster som i virkeligheten ikke eksisterer, men er et fantasiprodukt. I Nikolai Gogols novelle "Sankthansnatt" («Ivan Kupala-natta») finner en ung mann en eventyrlig bregneblomst som også blir en forbannelse for ham. Den legendariske heksesabbaten på Ivan Kupala inspirerte Modest Mussorgskij til å skrive sitt symfoniske tonedikt "En natt på Bloksberg" i 1867. Den polsk-norske illustratøren Justyna Nyka utgav i 1993 bildeboka "Bregneblomsten" der eventyret om jakten på den lykkebringende blomsten bygger på den samme tradisjonen. I Polen blir festen feiret til minne om Johannes Døperen som "Noc Świętojańska", «sankthansaften» 24. juni. En kortere betegnelse er "Wianki" («krans»). Filmen om Ole Brumm. "Filmen om Ole Brumm" (eng. "The Many Adventures of Winnie the Pooh") er en amerikansk animasjonsfilm fra 1977. Filmen er den 22. i rekken av Disneys klassikere. Den er basert på bøkene om Ole Brumm av A.A. Milne. Filmen består av tre kortfilmer som tidligere hadde blitt vist på kino hver for seg: "Winnie the Pooh and the Honey Tree" (1966), "Winnie the Pooh and the Blustery Day" (1968) og "Winnie the Pooh and Tigger Too" (1974). Buildings and Bridges. "Buildings and Bridges" er et musikkalbum med Isabella Leroy, utgitt i 2011. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Reginald Owen. John Reginald Owen (født 5. august 1887 i Wheathampstead, Hertfordshire, død 5. november 1972 i Boise, Idaho) var en britisk skuespiller. Han var mest kjent for "Mary Poppins" (1964) og "Hokus Pokus Kosteskaft" (1971). Det Private Beredskab til Afvikling af Nødlidende Banker, Sparekasser og Andelskasser. Det Private Beredskab til Afvikling af Nødlidende Banker, Sparekasser og Andelskasser er en dansk forening stiftet av Finansrådet som en beredskap dersom banker, sparekasser eller andelskasser blir «nødlidende» og nærmer seg konkurs. Staten stiller i perioden frem til og med 30. september 2010 ubegrenset statsgaranti for foreningens medlemmer. Det er i den forbindelse foreningens formål å medvirke til at nødlidende pengeinstitutter, som alternativ til en konkurs, kan avvikles ved at et annet pengeinstitutt overtar og viderefører det nødlidende pengeinstituttet. Det Private Beredskab administrerer avviklingen på den måte at foreningen tilfører midler eller stiller garantier til dekning av innskytere og andre ikke-etterstilte kreditorer, samtidig med at de innhenter overtagelsestilbud for større eller mindre deler av virksomheten forøvrig. Foreningens medlemmer består av danske banker, sparekasser og andelskasser samt danske filialer av utenlandske penge- og kreditinstitutter. Tu'Ba. "Tu'Ba" er et musikkalbum med Live Maria Roggen og Lars Andreas Haug, utgitt i 1998. Dette er duoens eneste plate. Austin Nichols. Austin Nichols (født 24. april 1980 i Ann Arbor i Michigan, vokst opp i Austin i Texas) er en skuespiller. Han har blant annet hatt rollen som Julian Baker i One Tree Hill og John Monad i HBO-serien John from Cincinnati. Han har også hatt roller i filmer som" The Day After Tomorrow" og "Wimbledon". Han er samboer med kollega Sophia Bush fra One Tree Hill. Tendenskunst. Tendenskunst, tendensmaleri, tendensdiktning, tendenslitteratur og liknende er billedkunst, litteratur og så videre der kunstneren bevisst går inn for eller agiterer for aktuelle politiske, sosiale, moralske eller religiøse oppfatninger. Tendenskunst. Begrepet "tendenskunst" var opprinnelig en kritikeretikk fra 1930, myntet på arbeider av norske billedkunstnere som tok opp samfunnsmessige misforhold og sosiale motsetninger. Betegnelsen ble først brukt om en mer allment rettet samfunnskritikk, ofte med sterke pasifistiske elementer, siden mer spesielt om en kunstretning innen norsk modernisme som oppsto i mellomkrigsåra og varte fra ca. 1920 til ca. 1950. Typiske representanter var engasjerte utøvere som Alf Rolfsen og Per Krohg som forsøkte å spre kunnskap og kunst til et bredt, folkelig publikum gjennom store, kubistiske freskomalerier. Den politiske tendenskunsten, og annen fortellende oppdragskunst med et overordnet budskap, har ofte blitt vurdert som mindre viktig enn fri, selvstendig kunst. Likevel kan slik kunst være like estetisk betydningsfull som den tilsynelatende upolitiske «absolutte» kunsten. Tendenskunsten er dessuten interessant som kultur- og idéhistorisk fenomen. Tendenslitteratur. Tendenslitteratur er engasjert litteratur der forfatteren påpeker politiske, moralske eller sosiale problemer i samfunnet og forsøker å forandre det og indvidene. Problemorientert litteratur, for eksempel samfunnskritisk litteratur, særlig under naturalismen og realismen, er et tydelig eksempel på tendenslitteratur. Også satire, utopi og didaktisk diktning kan også regnes som tendenslitteratur. Etterjulirevolusjonen i Frankrike 1830 oppstod det man da kalte tendensomanen. Krister Wemberg. Krister Wemberg (født 21. februar 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Glimt, på lån fra Molde FK. Wemberg debuterte borte mot Haugesund den 29. mai 2011 for Molde de tapte kampen 5-0. Han debuterte hjemme mot Notodden den 26. april 2009 for Moss vant kampen 1-0. Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī. Abū Isḥāq Ibrāhīm ibn Yaḥyā al-Naqqāsh al-Zarqālī (født 1029, død 1087), latinisert som Arzachel, var en instrumentmaker og en ledende astronom innen teoretisk og anvendt astronomi på sin tid. Selv om navnet hans konvensjonelt er gitt som al-Zarqālī, var den korrekte formen sannsynlig vis al-Zarqālluh. Han bodde i Toledo, i Castilla, Al-Andalus (nå Spania) og flyttet senere til Córdoba. Hans arbeid inspirerte en generasjon av islamske astronomer i Andalusia. Krateret Arzachel på månen er oppkalt etter ham. Sundsvall sentralstasjon. Sundsvall sentralstasjon er en grenstasjon som forbinder Mittbanan med Ostkustbanan og med Ådalsbanan. Den ligger i Sundsvall kommune ved havna, rundt 1 km sørøst for Sundsvall busstasjon. Den blir betjent av regionaltog til Umeå, Östersund og Gävle, og av natttog mellom Narvik og Stockholm og mellom Storlien/Umeå og Göteborg. Byluftlisten. Byluftlisten er en lokalpolitisk organisasjon, som ved kommune- og fylkestingsvalget 2011 stiller lister til Hordaland fylkesting og Bergen bystyre. Organisasjonen, som blei etablert i 2010, har som formål «få slutt på den helseskadelige byluften i Bergen med en gang og for all fremtid». Partiprogrammet omfatter i hovedsak tiltak for å bedre forurensingssituasjonen i byen, blant annet ved å begrense veitrafikk, skipstrafikk og vedfyring. Også i andre saker forsøker programmet å knytte an til byluftspørsmålet, enten det gjelder byplanspørsmål, skole- og helsepolitikk eller næringspolitikk. Byluftlisten ønsker seg størst mulig politisk innflytelse, og eventuelle innvalgte representanter vil derfor støtte den byråds- eller fylkestingskoalisjonen som vil føre den beste byluftspolitikken, uavhengig av politisk fløy. Toppkandidater er Frøy Gudbrandsen på Hordaland-lista og Endre Meyer Tvinnereim på Bergen-lista. Valgresultat 2011. Byluftlisten fikk 1435 stemmer (1,1 % av stemmene) ved kommunestyrevalget i Bergen i 2011 og ett mandat i bystyret (Endre Tvinnereim). Ved fylkestingsvalget i Hordaland fikk partiet 1436 stemmer (0,6 % av stemmene) og ingen mandater i fylkestinget. Tan Zuoren. Demonstrasjon for Tan Zuoren i Hongkong (2010) Tan Zuoren (kinesisk: 谭作人, født 15. mai 1954 i Chengdu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter, naturvernsaktivist og borgerrettsforkjemper. Han kritiserte de mangelfulle byggemetodene som kan ha ført til særlig mange sammenbrudd av skolebygninger under jordskjelvet i Wenchuan i 2008, og ble deretter (2009) arrestert og i februar 2009 dømt til fem års fengsel. Tychonisk system. Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16. århundret. Modellen kombinerte det han anså som de matematiske fordelene med Kopernikus' system med de filosofiske og «fysiske» fordelene med det ptolemaiske systemet. Modellen kan ha blitt inspirert av Valentin Naboth og Paul Wittich, en silesisk matematiker og astronom. En lignende geoheliosentrisk modell ble også tidligere foreslått av Nilakantha Somayaji ved Kerala-skolen for astronomi og matematikk. Großprofil. Großprofil er betegnelsen på størrelsen (tunnel-tversnittet) på de nyere U-Bahn-linjer i Berlin – linjene U5, U6, U7, U8, U9 og U55. Bredden er 2,65 meter som er 35 cm mer enn kleinprofil. På linjer med großprofil kan det riktignok kjøres vogner som trafikkerer linjer med Kleinprofil, men de må utstyres med et brett foran inngangsdørene som utligner ulikheten i størrelsen. I praksis brukes det bare Großprofil-vogner på disse strekninger. Det finnes to forbindelser mellom de to nettene. Den ene er mellom Klosterstraße på U2 i retning nordover mot Alexanderplatz og går gjennom den såkalte Waisentunnel som også forbinder U5 og U8. Den ble åpnet i 1952 og heter Klostertunnel. Den andre er mellom stasjonene Deutsche Oper på U2 og Richard-Wagner-Platz på U7. Kleinprofil. Kleinprofil er betegnelsen på størrelsen (tunnel-tversnittet) på de eldste U-Bahn-linjer i Berlin – linjene U1, U2, U3 og U4. Vognbredden er 2,3 meter som svarer til bredden på sporvognene på begynnelsen av 1900-tallet. På linjer med kleinprofil kan det ikke kjøres vogner som trafikkerer linjer med Großprofil. Det finnes to forbindelser mellom dette nettet og nettet med Großprofil. Den ene er mellom Klosterstraße på U2 i retning nordover mot Alexanderplatzog går gjennom den såkalte Waisentunnel som også forbinder U5 og U8. Den ble åpnet i 1952 og heter Klostertunnel. Den andre er mellom stasjonene Deutsche Oper på U2 og Richard-Wagner-Platz på U7. Östersund sentralstasjon. Östersund sentralstasjon er en grenstasjon som forbinder Mittbanan med Inlandsbanan. Den ligger i Östersund kommune ved Storsjön, sør for sentrum. Den blir betjent av regionaltog til Trondheim og Sundsvall, og av fjerntog mellom Duved og Stockholm. Liste over statsledere i 1195. Midtøsten og Nord-Afrika. 1195 Kerala-skolen for astronomi og matematikk. Kerala-skolen for astronomi og matematikk var en skole for matematikk og astronomi dannet av Madhava av Sangamagrama i Kerala, Sør-India. Skolen blomstret mellom det 14. og 16. århundre og de opprinnelige oppdagelsene gjort av skolen synes å ha endt med Narayana Bhattathiri (1559–1632). I forsøket på å løse astronomiske problemer skapte Kerala-skolen en rekke viktige matematiske begreper. Deres viktigste resultater – serieekspansjon for trigonometriske funksjoner – ble beskrevet i sanskritvers i en bok av Neelakanta, kalt "Tantrasangraha", og senere av en ukjent forfatter i en kommentar til dette verket, kalt "Tantrasangraha-vakhya". Teoremene var fremsatt uten beviser, men beviser for sinus-, cosinus- og den inverse tangensrekken ble bevist et århundre senere i verket "Yuktibhasa" (c.1500-c.1610), skrevet i malayalam av Jyesthadeva, og i en kommentar til "Tantrasangraha". Edward Yang. Edward Yang (født 6. november 1947 i Shanghai, død 29. juni 2007 i California) var en av de ledende filmskapere av taiwansk kino og film på 1900-tallet. Yang ble tildelt en Best Director Award i Cannes for hans film Yi Yi i 2000. Etter å ha studert elektroteknikk ved National Chiao Tung University, begynte Yang ved Universitetet i Florida, der han fikk en mastergrad i elektronikk i 1974. Yang ble senere tatt opp ved Harvard Graduate School of Design, men han valgte å ikke begynne der. Deretter reiste han til Seattle for å arbeide med datamaskiner og programvare. Yang ble på denne tiden inspirert av filmer av den italienske regissøren Michelangelo Antonioni. Han giftet seg med den taiwanske pop-sangeren og musikk-legenden Tsai Chin i mai 1985. De tok ut skilsmisse i august 1995, og Yang giftet seg senere med pianisten Kai-Li Peng. For filmen "A Brighter Summer Day", vant Yang en pris ved The Tokyo International Film Festival, og en Golden Horse Award for beste film. I 2000 dannet Yang filmstudioet Miluku Technology & Entertainment som produserte animerte filmer og TV-serier. Den første animerte filmen i 2007, men prosjektet ble avbrutt da Yang ble syk med kreft. Yang døde 29. juni 2007, i hans eget hjem i Beverly Hills, som et resultat av komplikasjoner etter en syv år lang kamp mot tykktarmskreft. Yang etterlot seg sin kone, konsertpianisten Kaili Peng, og sønnen Sean. Yang ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery. Nilakantha Somayaji. Kelallur Nilakantha Somayaji (, hindi:) (født 1444, død 1544) (også referert til som Kelallur Comatiri) var en stor indisk matematiker og astronom fra Kerala-skolen for astronomi og matematikk. Et av hans mest innflytelsesrike verker var den omfattende astronomiske avhandlingen "Tantrasamgraha", fullført i 1501. Han komponerte også en utførlig kommentar til "Aryabhatiya", kalt "Aryabhatiya Bhasya". Her diskuterte Nilakantha utvidelse av uendelige rekker i trigonometriske funksjoner og problemer med algebra og sfærisk geometri. "Grahapareeksakrama" er en håndbok for å foreta astronomiske observasjoner basert på datidens instrumenter. Maragha-observatoriet. Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom. Observatoriet ligger vest for Maragheh, i provinsen Øst-Aserbajdsjan, Iran. I dag består observatoriet av ruiner. Deler av utstyret som ble brukt er bevart i Dresden, Tyskland. For å beskytte ruinene mot ytterligere ødeleggelser har myndighetene i Iran bygget en kuppel over ruinene. Ruth Winsnes Ravndal. Musikkpedagog og Forfatter av fagbøkene "Førskolebarn og Musikk (1974) og "Musikalske uttrykk i småskolens hverdag" (1986) og sangboka "Blomstre Min Sang" (1980). Førsteamanuensis i musikk ved Dronning Mauds Minne i Trondheim. Ledet skoleradioprogram i nrk i en årrekke på 70tallet. Hun holdt kurs og foredrag i hele landet, og blant annet i Tyskland og på Island. Prosjektleder for "Grieg i barnehagen" i 1993. Hun var også konsertpianist, og bl.a. solist med Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda. Forestilling om Mozart for Rikskonsertene på 70-tallet sammen med Norunn Illevold Giske. Helen Traubel. Helen Francesca Traubel (født 16. juni 1899 i St. Louis, Missouri, død 28. juli 1972 i Santa Monica, California) var en amerikansk opera-og konsertsanger. Traubel ble født inn i en velstående familie i Missouri av tysk avstamning. Hun var datter av Otto Ferdinand Traubel, en farmasøyt, og hans kone Clara Traubel (født Stuhr). Hun studerte sang i hennes hjemby og senere i New York City med Giuseppe Boghetti som lærer. Traubel debuterte som konsert-sanger med Saint Louis Symphony Orchestra i 1923, og i 1926 fikk hun sitt første tilbud om å delta i Metropolitan Opera under dirigent Rudolph Ganz. Traubel gjorde sin første opptreden på en opera-scene den 12. mai 1937, da komponisten Walter Damrosch ba henne om å skildre rollen som Mary Rutledge i verdenspremieren av hans opera The Man Without a Country on Met. Senere samme året debuterte hun med Chicago City Opera Company som hun var aktiv hos inntil selskapet gikk konkurs i 1939. I 1940 sluttet hun seg til Chicago Opera Company. Men dette selskapet gikk konkurs i 1946. Traubel sang i flere forestillinger ved San Francisco Opera i 1945 og 1947 der hun gjorde sin debut med dette selskapet som Brünnhilde i Die Walküre den 9. oktober 1945. I 1948, mens hennes karriere var på dens høyde, avtalte USAs daværende president Harry S. Truman henne om å opptre som rådgiver for hans datter, Margaret, som håpet å lansere sin karriere som klassisk sanger. Traubel utga i 1959 sin selvbiografi, St. Louis Woman, som inneholder en redegjørelse for de tre årene hun tilbrakte i rollen som rådgiver for presidentens datter. Hennes første ektemann, Louis Franklin Carpenter, var en bilselger fra St. Louis. Paret giftet seg i 1922, men ble snart separert. Helen Traubel døde av et hjerteinfarkt i Santa Monica, California, da hun var 73 år gammel, og hun ble begravet ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles i California. Helen Traubel ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6422 Hollywood Boulevard. I 1994 ble Traubel tatt opp i St. Louis Walk of Fame. Avempace. Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah () var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann. Han var kjent i vesten ved hans latiniserte navn, Avempace. Han ble født i Zaragoza i 1095, i det som i dag er Spania, og døde i Fès, Marokko i 1138. Avempave jobbet som vesir for Abu Bakr ibn Ibrahim Ibn Tîfilwît, den almoravidiske guvernøren i Zaragoza. Senere jobbet han også som vesir for Yahyà ibn Yûsuf Ibn Tashufin, en annen bror av den almoravidiske sultanen Yusuf Ibn Tashufin (død 1143) i Marokko. Avempace var også forfatter av "Kitab al-Nabat" (boken om planter), en populær bok om botanikk som definerer plantenes kjønn. Blant hans mange lærerer var Abu Jafar ibn Harun of Trujillo, en fysiker i Sevilla, Al-Andalus. Li Runrun. Li Runrun (født 24. februar 1983) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 15, og utslått i kvalifiseringen. Zhou Can. Zhou Can (født 20. mai 1979) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen. Estelle Winwood. Estelle Winwood (født 24. januar 1883 i Kent, død 20. juni 1984) var en engelsk skuespiller på teater og film som flyttet til USA på midten av skuespiller-karrieren. Winwood bestemte seg i en alder av fem år for at hun ønsket å bli skuespiller. Med morens støtte og farens misbilligelse, trente hun til å bli skuespiller ved Lyric Stage Academy i London, før hennes profesjonelle skuespiller-debut i Johannesburg i en alder av 20 år. Under første verdenskrig arbeidet Winwood ved Liverpool Repertory Company i Liverpool, Lancashire før han begynte han en karriere ved West End-teateret i London. Winwood flyttet til USA i 1916 og hun gjorde sin debut på Broadway i New York City. Hun gjorde sin film-debut i Night Angel i 1931, men hennes scener i denne filmen ble kuttet ut før filmen ble sluppet på markedet. Hennes offisielle film-debut kom i 1933 med filmen The House of Trent og Quality Street i 1937. Hennes andre filmer inkluderer Darby O'Gill og Little People (1959), The Misfits (1961), The Magic Sword (1962), The Notorious Landlady (1962), Dead Ringer (1964), Camelot (1967) og The Producers (1968). Winwood gjorde sin siste TV-opptreden, i 1979 i en episode av TV-serien Quincy da hun var 96 år gammel. Da hun døde 101 år gammel, var hun det eldste medlemmet i historien som sto oppført i Screen Actors Guild. Winwood var gift fire ganger, men hadde ingen egne barn. Hun var veldig gode venner med skuespillerinne Tallulah Bankhead, som døde i 1968. Winwood mens hun sov i Woodland Hills, California, i 1984, da hun var 101 år gammel. Winwood ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Zhong Minwei. Zhong Minwei (født 9. april 1987) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 18, og utslått i kvalifiseringen. Gu Junjie. Gu Junjie (født 5. mai 1985) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 17, og utslått i kvalifiseringen. Li Yanxi. Li Yanxi (født 26. juni 1984 i Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 10. Huang Haiqiang. Huang Haiqiang (født 8. februar 1988) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i høydehopp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen. Liu Feiliang. Liu Feiliang (født 27. mars 1985) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i stavhopp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 10, og utslått i kvalifiseringen. Chen Qi (friidrettsutøver). Chen Qi (født 10. mars 1982 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 11, og utslått i kvalifiseringen. Ren Longyun. Ren Longyun (født 12. oktober 1987 i Minhe i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ikke startet. Qotb al-Din Shirazi. Qotb al-Din Shirazi or Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236, død 1311) () var en persisk muslimsk polyhistor og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme. Huang Qifan. Huang Qifan (kinesisk: 黄奇帆, pinyin: "Huáng Qífān", født i 1952 i Zhuji i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hen studerte ved Shanghai mekanikerhøyskole 1974-1977 og ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1976. Han hadde en lang karriere i Shanghais lokalpolitikk, var en av assistentene til statsminister Zhu Rongji, og ble i 2001 viseborgermester av Chongqing. I 2009 ble han fungerende borgermester i Chongqing, og året etter byens borgermester. John Bevis. John Bevis (født 31. oktober 1693 eller 10. november 1695 i Old Sarum, Wiltshire, død 6. november 1771) var en engelsk lege og astronomi, best kjent for å ha oppdaget krabbetåken i 1731. Bevis observerte også en okkultasjon mellom Venus og Merkur 28. mai 1737, og han observerte og fant en regel formørkelser av Jupiters måner. Fra observasjoner med teleskopet ved Stoke Newington, Middlesex, satte han sammen en stjernekatalog (mer lignende et atlas) med tittelen "Uranographia Britannica". Deng Haiyang. Deng Haiyang (født 15. oktober 1984) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 25. Li Zhuhong. Li Zhuhong (født 22. oktober 1983 i Zhuanglang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 51. Chu Yafei. Chu Yafei (født 5. september 1988) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 10. Dong Jimin. Dong Jimin (født 10. oktober 1983 i Gaoyou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 30. Yu Chaohong. Yu Chaohong (født 3. november 1975 i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ikke startet. John Robert Oosthuizen. (John) Robert Oosthuizen (født 23. januar 1987) er en sørafrikansk spydkaster. Han følger i sin far, Johan Oosthuizens fotspor. Oosthuizen senior fikk ikke representere sitt land internasjonalt, men kastet over 80 meter i spyd i 1990. Oosthuizen junior har en personlig rekord på 86,80 meter fra stevnet "Yellow Pages" i Oudsthoorn, 1. mars 2008. Kastet kvalifiserte han til Sommer-OL 2008 i Beijing, og forbedret hans gamle rekord satt under VM i friidrett 2007 i Osaka, 84,52 meter. Li Jianbo. Li Jianbo (født 14. november 1986 i Qujing i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 14. Zhao Chengliang. Zhao Chengliang (født 1. juni 1984 i Qujing i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 21. Si Tianfeng. Si Tianfeng (født 17. juni 1984) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 17. Qi Haifeng. Qi Haifeng (født 7. august 1983 i Dalian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tikamp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 18. Lars Boilesen. Lars Rabæk Boilesen (født 1967) er en dansk næringslivsleder. Han overtok i 2010 som CEO hos Opera Software ASA etter grunnleggeren Jon von Tetzchner. Boilesen flyttet fra Danmark til Norge i 1997. Silas Kiplagat. Silas Kiplagat (født 20. august 1989) er en kenyansk mellomdistanseløper som spesialiserer seg på 1500 meter. Kiplagat er født i "Siboh Village" i Marakwet District, og begynte med målrettet trening for konkurranseløp i 2008, da han hadde fullført Chebara high school. Han møtte Sammy Kitwara og hans tre ganger verdensmester på 3000 meter hinder, Moses Kiptanui. Kiplagat ønsket først å følge Kitwara på de lengre distransene, men Kiptanui la merke til hans fartsegenskaper og oppfordret til mellomdistanseløp. Kiplagat forsøkte seg også på terrengløp, og ble nummer 17 ved det kenyanske mesterskapet i terrengløp. Det var først når han løp 1500 meter at han viste sitt potensial; han vant det kenyanske fengselsmesterskapet, og ble nummer to ved det nasjonale mesterskapet i 2009, slått av kun Asbel Kiprop. Den italienske treneren, Renato Canova bidro med teknisk veiledning, og introduserte ham for den italienske manager, "Gianni Demadon", som signerte Kiplagat. Han fikk deretter plass på 1500 m under stevnet Herculis i Monaco. Den europeiske debuten plasserte Kiplagat i eliten av mellomdistanseløpere. Han forbedret sin personlig rekord med fem sekunder til 3.29,27 og ble med det blant de ti beste løperne i verden gjennom tidene. Etter at sesongen ble ferdig i Europa, reiste han til New Delhi, og vant der 1500 meter under Commonwealth Games foran James Magut. Ved VM i friidrett 2011 i Sør-Korea kom ham på andreplass på 1500 meter, bak sin landsmann Asbel Kiprop. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen, men endte på sjetteplass. Vladimir Kotelnikov. Vladimir Aleksandrovitsj Kotelnikov (russisk født 6. september 1908 i Kazan, død 11. februar 2005 i Moskva) var en russisk pioner innen informasjonsteori og radarastronomi. Han ble valgt som medlem i det russiske vitenskapsakademiet, avdeling for teknisk vitenskap (radioteknologi) i 1953. Han er mest kjent for å ha oppdaget, uavhengig av andre, samplingsteoremet i 1933. Kotelnikov var også leder da forskere fra Sovjetiske forskere ved Instituttet for radioteknikk og elektronikk ved det russiske vitenskapsakademiet i juni 1962 ble de første til å motta radarsignaler fra Merkur, og til å starte radarobservasjoner av planeten. Made in England. "Made in England" er det tjuefemte studioalbumet av den engelske sangeren Elton John, utgitt i 1995 og produsert av Elton John og Greg Penny. Singler. Albumet inneholder tre singler utgitt på verdensbasis, «Believe», «Made in England» og «Blessed». Singlen «Believe» ble utgitt den 20. februar 1995 og nådde nummer femten i Storbritannia og nummer tretten i USA, og var den eneste singelen fra albumet som nådde topp 20. «Made in England» ble utgitt den 8. mai 1995 og nådde nummer 18 i Storbritannia og nummer 52 i USA. «Blessed» ble utgitt den 18. desember 1995 og nådde nummer 34 i USA, den ble ikke utgitt i Storbritannia. En fjerde single, «Please», ble kun utgitt i Storbritannia. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Forvaltningsfellesskapet Schirgiswalde. Forvaltningsfellesskapet Schirgiswalde var et forvaltningsfellesskap i Landkreis Bautzen (1994–2008) og Landkreis Bautzen (2008–) i Fristaten Sachsen i Tyskland. Det befant seg i den sørlige delen av kretsen, ca 12 km sør for den store kretsbyen Bautzen, i Lausitzer Bergland ved elven Spree. Forvaltningsfellesskapet bestod av de tre kommunene Schirgiswalde, Crostau og Kirschau, og opphørte den 1. januar 2011 gjennom opprettelsen av den nye kommunen Schirgiswalde-Kirschau. Forvaltningsfellesskapet Neschwitz. Forvaltningsfellesskapet Neschwitz er et forvaltningsfellesskap i Landkreis Bautzen i Fristaten Sachsen i Tyskland. Det befinner seg i midten av kretsen, ca 10 km nordvest for for den store kretsbyen Bautzen, sør for biosfærereservatet Oberlausitzer Heide- und Teichlandschaft. Bundesstraße 96 går gjennom forvaltningsfellesskapet, og sør for det går Bundesautobahn 4. Forvaltningsfellesskapet består av de to kommunene Neschwitz og Puschwitz. Plastilina Mosh. Plastilina Mosh er et meksikansk alternativt rockeband. Det blei danna i Monterrey i 1997. Medlemmene er Jonás González (vokal og gitar) og Alejandro Rosso (keyboard, programmering og bakgrunnsvokal). De veksler mellom sjangere som rock, rap og dance, og synger på både spansk og engelsk. Eksterne lenker. Mexico L'Hospitalet de l'Infant. Sykehuset som har gitt navn til L'Hospitalet de l'Infant L'Hospitalet de l'Infant er en liten by med omkring 4000 innbyggere i kommunen Vandellòs i l'Hospitalet de l'Infant i provinsen Tarragona i Catalonia. Byen vokste, slik navnet indikerer, fram rundt et sykehus grunnlagt i det 14. århundre. Stedet ligger ved Middelhavet og er kjent som en badeby. Turisme har hatt betydning for byens næringsliv og utvikling. Byen er tilknyttet RENFEs jernbanelinje mellom Tarragona og Valencia. Arinsal. Arinsal er en landsby i kommunen La Massana i Andorra. Folketallet lå i 2010 på 1655. Arinsal ligger på 1467 meters høyde i nærheten av Comapedrosa, Andorras høyeste fjell, ved elven Riu d'Arinsal, en bielv til de Valira del Nord. Stedet er utbygd med alpinanlegg for vintersport. Kapitaldekning. Kapitaldekning er ansvarlig kapital i prosent av beregningsgrunnlaget. Begrepet er et nøkkeltall i finansnæringen og sier noe om soliditeten til finansinstitusjoner og verdipapirforetak. For banker er kapitalkravet åtte prosent kapitaldekning av bankens utlån (forvaltningskapital), men er i praksis lavere fordi dette justeres ned avhengig av hvilken risikogruppe de individuelle lånene kommer under. For eksempel er lån til staten uten kapitalkrav. Kapitalkravet er en del av de internasjonale Basel II bankreguleringene som ble utstedt av Den internasjonale oppgjørsbanken i 2004. Melchior Lorck. Atik Ali Pasha moskeen, tresnitt fra 1576. Det Kongelige Bibliotek Melchior Lorck (eller Melchior Lorichs) (født ca. 1527 i Flensburg, død 1588 i København) var en dansk maler. Han anses for å være en av renessansens store tegnere og den første betydningsfulle grafiker i dansk kunsthistorie. Han ble født som sønn av den flensburgske rådmannen Thomas Lorck og hans ektefelle Anna. Som noe nytt i datidens samfunn dro han på lange reiser og studieopphold i Europa og virket ved flere fyrstehus. Han hadde forbindelser både til den danske kongen Christian III og de tyske keisere Ferdinand I og Maximilian II i Wien, og på slutten av sin karriere arbeidet han for Frederik II. Mellom 1555 og 1559 tilbrakte han tre og et halvt år som tilknyttet den keiserlige ambassaden hos Suleiman I den store i det daværende Konstantinopel. Det var under dette oppholdet at han samlet inn det store materialet han resten av livet skulle arbeide videre med som forlegg for tegninger, kobberstikk og tresnitt. Etter hjemkomsten slo han seg ned i Wien, hvor han rentegnet sine skisser etter antikke og moderne monumenter fra Tyrkia, blant annet de tegningene av Arcadios-søylen og basen til Theodosius Is obelisk som befinner seg i Den Kongelige Kobberstiksamling på Statens Museum for Kunst i København. Praktverket fra denne periode er det ca. 12 meter lange Konstaninopel-prospektet som siden 1599 har befunnet seg i Leiden. Også de to store kobberstukne portrettene av Suleiman I den store og den persiske utsendingen i Konstantinopel, Ismail fra 1562 hører til her. I 1563 sto Lorck for utsmykningen av byen Wien i forbindelse med festlighetene ved den kommende keiser Maximilian IIs inntog. Den 22. februar 1564 ble han og hans brødre, Caspar, Balthasar og Andreas, adlet eller fikk sitt adelskap bekreftet og fornyet av keiser Ferdinand I. Lorck ble ansatt ved keiserhoffet som "Hartschier", en ærespost med fast inntekt i den keiserlige æresgarde til hest, en stilling han med avbrytelser beholdt inntil 1579. I 1568 var Lorck i Hamburg hvor han blant annet målte opp og avtegnet Elbens løp fra Hamburg til havet og byporten Schartor (revet). Fra denne tiden kjennes blant annet dedikasjoner til ham fra boktrykkeren Sigmund Feyerabend i Frankfurt am Main. I 1573 og 1574 oppholdt Lorck seg i Antwerpen, hvor han arbeidet hos boktrykkeren Christoph Plantin og ble venner med bl.a. Abraham Ortelius, Philip Galle og Hubert Goltzius. På slutten av i 1570-tallet arbeidet han primært med forberedelsene til sitt hovedverk, det såkalte "Tyrkerværk" og en omfattende draktbok. De 128 tresnittene fra Lorcks "Tyrkerværk" som ble resultatet av dette er en enestående skildring av samfunnet i 1500-tallets Tyrkia. Verket kom ut første gang i 1626. Etter å ha søkt avskjed i Wien ble Lorck den 19. februar 1580 ansatt som Frederik IIs hoffmaler. Man kjenner ikke mye til hans arbeide for kongen bortestt fra et kobberstukkent portrett, et malt (i dag på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg) og et tresnitt som ser ut til å ha vært tenkt til bruk for Elefantordenen. Den siste betaling til ham etter hans avskjedigelse er datert 4. mars 1583 og han forsvinner fra kildene 1580-årene. Kart over Elbe, 1568, 1.09 × 12.15 m., Hamburg, Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg Ansvarlig kapital. Ansvarlig kapital er den kapital som kan medregnes ved dekning av kapitalkravene etter myndighetenes forskrifter. Ansvarlig kapital kan bestå av kjernekapital og tilleggskapital og er et krav for banker og forsikringsselskaper. Banker. Den ansvarlige kapitalen skal dekke bankens risikoer, det vil si lån som ikke tilbakebetales og andre tap. Kapitalkravet til bankene er at de må ha ansvarlig kapital tilsvarende minst 8 prosent av forvaltningskapitalen (utlån/innskudd), men utlånene vektlegges forskjellig avhengig av risikokategori slik at kravet i praksis er lavere. Dette forholdstallet kalles kapitaldekning. Antoni Fiter i Rossell. Antoni Fiter i Rossell (født 1706 i Ordino, ukjent dødsdato) var en andorransk jurist og forfatter. Han var biskoplig fogd. På oppdrag av "Consell de la Terra", Andorras høyeste representative organ, skrev han i 1748 "Manual Digest" om Andorras historie, tradisjoner og lover. Verkets fullstendige tittel er "Manual Digest de las Valls neutras de Andorra, en lo qual se tracta de sa Antiguitat, Govern y Religio, de sos Privilegis, Usos, Preheminencias y Prerrogativas" ("Oversiktshåndbok over de nøytrale dalene i Andorra, der deres gamle historie, forvaltning og religion, deres privilegier, seder og skikker og rettigheter behandles"). "Manual Digest" er skrevet på katalansk og regnes som et viktig dokument i katalansk skriftkultur og som en viktig kilde til Andorras rett. Verket kalles derfor "Andorras bibel". Originalmanuskriptet til "Manual Digest" oppbeveres i Ordino, en avskrift i parlamentsbygningen "Casa de la Vall" i Andorra la Vella og en annen hos medfyrsten biskopen av Urgell. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av verket kalt "Politar Andorrà". I 1987 innstiftet den andorranske regjeringen en litteraturpris oppkalt etter Antoni Fiter i Rossell, "Premi Fiter i Rossell de novel·la". Electroliner. En "Electroliner" sett forfra; Illionis Railway Museum Electroliner var et sporvogntog (mellombytrikk) som Chicago North Shore and Milwaukee Railroad i 1941 satte inn på ruten mellom Chicago i Illinois og Milwaukee i Wisconsin. Hvert tog bestod av fire vogner (eller ledd). Electrolinerne gikk som trikker gjennom bygatene, med lett tilgjengelige holdeplasser i de samme gatene – mens de satte opp farten på strekningene mellom byene. Nettopp denne kombinasjonen var typisk for mellombytrikkene (i USA kalt "interurbans"), som tidlig på 1900-tallet var svært populære i USA. På en dobbeltsporet og til dels snorrett skinnegang av meget høy kvalitet hadde Electrolinerne en toppfart på minst 136 km/t i vanlig trafikk, muligens over 160 km/t. De var kjent som svært komfortable, med bl.a. klimaanlegg. Electrolinerne hører med blant forgjengerne til dagens høyhastighetstog. Høy hastighet i en krisetid. Electrolinerne er kalt St. Louis Car Companys siste mesterstykke. På denne tiden var bransjen i dyp krise (de fleste mellombybaner var allerede nedlagt), og det ble bare laget to Electrolinere. De ble levert i februar 1941, før USAs deltagelse i andre verdenskrig (1941–45). Krigen førte til rasjonering på bensin og gummi, og følgelig et veldig oppsving for kollektivtransporten, men bare en stund. Hver Electroliner bestod av fire vogner (eller ledd), med 146 sitteplasser. De var luksuriøst innredet, med bl.a. salong, røykerom og klimaanlegg (Middleton 1968, s. 72). Siden de stoppet både i gatene og ved høye perronger, hadde inngangene et ekstra trappetrinn som kunne felles ut. USAs raskeste tog på den tiden, Pioneer Zephyr, hadde utvilsomt stått modell for Electrolinerne, selv om det var dieseldrevet. Produsentene hadde også tatt opp egenskaper fra tidligere høyhastighetstrikker som Bullet fra J.G.Brill & Co. Som Bullet’ene var de strømlinjeformet, men til forskjell fra dem var de konstruert i stål. Mens Bullet’ene var enkle motorvogner som kunne sammenkobles, var Electrolinerne leddelt, med Jakobs-boggier mellom leddene. De siste gjorde toget mer komfortabelt, og dessuten lettere fordi en klarte seg med fem boggier istedenfor åtte. I forhold til lengde og kapasitet var Electrolinerne likevel betydelig tyngre enn f.eks. Bullet-ene. For øvrig hadde Brill alt i 1926 laget leddvogner med Jakobs-boggier. Konstruksjonen av det japanske Odakyū 3000-toget var inspirert av Electrolinerne. Også de franske høyhastighetstogene av TGV-typen har en del felles med dem. De korte leddene gjorde at Electrolinerne kunne smyge seg gjennom trange gater og krappe kurver, med en radius ned til 27½ m (Hollingsworth & Cook 1987, s. 271). Av samme grunn lages også de fleste moderne trikker og bybanevogner med flere ledd. Verdens raskeste og mest driftssikre trikk? Milliardæren Samuell Insull, som kjøpte opp en stor del av mellombybanene i Midtvesten, fikk oppgradert linjen Chicago–Milwaukee, med en til dels snorrett skinnegang av høy kvalitet. Derfor var den blant de raskeste mellombybanene allerede i 1920-årene, og i 1931–33 fikk North Shore magasinet "Electric Traction"s "Speed Trophy" som USAs raskeste mellombybane. Dobbeltsporet gjorde banen sikrere mot frontkollisjoner. Electrolinerne var blant de hurtigste trikkene som noensinne er konstruert. Hastigheten oppgis forskjellig i ulike kilder, og i ordinær trafikk var kanskje enkelte andre vogner på samme linje like raske. Under testkjøring skal Electrolinerne ha prestert ca. 180 km/t, i så fall trolig verdensrekord for en trikk, men dette viste seg for farlig, da bommene ved planovergangene ikke rakk å gå ned før toget passerte (i Norge er fartsgrensen ved planoverganger 160 km/t eller lavere.). Toppfarten i vanlig trafikk er oppgitt til 145 km/t, minst 85 mph (minst 136 km/t)(Middleton 1968, s. 72), eller opptil 160 km/t (Burmeister 2009). Senere angivelser av hastigheter på over 160 km/t skal ha sin bakgrunn i at togselskapet hadde fusket med speedometeret så det viste 19 mph (ca. 30 km/t) for mye. I så fall var toppfarten – iallfall så sent som i 1962-63 – 134 km/t. Kjøretiden Chicago–Milwaukee (141 km) var 1 time 42 min for de raskeste togene (jf. at NSB-togene i 2011 bruker 1:44 mellom Oslo og Halden, 135 km), dvs. 83 km/t i gjennomsnitt med stopp. Den dag i dag er strekningen blant de raskeste i Amtraks nett, selv om den ikke lenger er elektrifisert. På 22 år gikk Electrolinerne mer enn 5 mill. km hver. Antagelig bidrog både den solide konstruksjonen, godt vedlikehold og god skinnegang til at de tålte et slikt hardkjør og fortsatt var salgbare. Pennsylvania, et siste tilfluktssted for gamle mellombytrikker. I 1963, da Electrolinerne ble solgt, lå mesteparten av USAs mellombybaner i ruiner. Produksjonen av nytt materiell var for lengst opphørt, men vognenes holdbarhet og lange levetid gjorde at mye av det beste materiellet ble kjøpt opp av de få gjenværende selskapene. Noen slike vogner ble oppgradert eller ombygget i selskapenes egne verksteder. Enkelte av dem fikk en levetid på over 60 år. Særlig området rundt Philadelphia ble et siste tilfluktssted (refugium) for gamle mellombytrikker, dels med opphav i konkursrammede selskaper i Midtvesten. Ennå i 1990 gikk vogner fra 1930 eller før på nettet til Philadelphia & Western Railroad (P&W), et selskap som allerede i 1907 hadde vært kjent for et linjenett av uvanlig høy kvalitet. Den dag i dag står mellombytrikkens etterfølger, den moderne bybanen, sterkt i Philadelphia. Også Electrolinerne havnet i Pennsylvania på sine gamle dager. I 1963 ble de kjøpt av Red Arrow Lines, som omdøpte dem til Liberty Liners og kjørte dem på P&Ws skinnegang. Samtidig ble de ombygget for drift med en 3. strømskinne, og de nye eierne lot dem ikke kjøre som trikker i bygatene. De ble tatt ut av tjeneste en gang rundt 1976. Begge togsettene er bevart. Det ene ble sendt til Illinois Railway Museum i Union og er i kjørbar stand. Det andre kan besees i Rockhill Trolley Museum, Orbisonia, Pennsylvania. Envalirapasset. Envalirapasset (katalansk: "Port d'Envalira") er en fjellovergang i Pyreneene på veien mellom Andorra og Frankrike. Høyeste punkt ligger 2409 moh på andorransk side. Veien er vinteråpen. På andorransk side bærer den betegnelsen CG-2, på fransk side N22. For å lette trafikken, ble i 2002 den 2860 meter lange Envaliratunnelen åpnet. Envalirapasset er eneste ferdselsåre mellom Andorra og Frankrike. Helt opp til grensen på andorransk side ligger kjøpesenterstedet Pas de la Casa, der franskmenn kan handle avgiftsfrie varer. Envaliratunnelen. Envaliratunnelen (katalansk: "Túnel d'Envalira") er en 2860 meter lang veitunnel på CG-2 i Andorra. Tunnelen har sitt østlige innslag ved landsbyen Soldeu og munner i vest ut ved kjøpesenterstedet Pas de la Casa. Den ble bygget for å lette trafikken gjennom Envalirapasset, den eneste ferdselsåren mellom Andorra og Frankrike, der veien er bratt og svingete. Byggestart fant sted i 1999 og tunnelen åpnet i 2002. Liste over statsledere i 1194. Midtøsten og Nord-Afrika. 1194 Jiang Xiaoyuan. Jiang Xiaojuan (kinesisk: 江小涓, pinyin: "Jiāng Xiǎojuān", født i 1957) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hun har virket i ledende stillinger i Det kinesiske akademi for sosialvitenskapene, og ble i juni 2011 utnevnt til assisterende direktør for forskningsrådet for Det kinesiske statsrådet. Yucca. "Yucca" er en planteslekt i agavefamilien bestående av 40-50 evigrønne arter. Til felles har de sverdliknende skarpe blader arrangert i en rosett. Noen danner stamme med utgreininger, andre får et buskliknende utseende. Utbredelse. Den naturlige utbredelsen av "Yucca" dekker et stort område i Nord- og mellom-Amerika. Fra Baja California i vest, nordover og inn i sørvestlige USA, gjennom det tørre ørkenlandskapet og helt nord til Alberta i Canada, øst langs Mexicogulfen og helt til Atlanterhavskysten og tilgrensede stater. I sør er slekten godt representert i hele Mexico med arter som strekker seg inn i Guatemala. "Yucca" har tilpasset seg et variert klima, fra ørken til gresslette, prærie, sanddyner, fjellandskap og sub-tropisk klima. Bruksområder. I norske hjem er yuccapalmen en populær stueplante. Men yucca blir også mye brukt som prydplanter i hager over hele verden, spesielt fordi den trenger lite stell, tåler tørke, kulde og varme svært godt. Både Yucca filamentosa, Y. flaccida og Y. glauca er tre svært vinterherdige planter som egner seg godt utendørs i store deler av Norge. Blant de stammedannende yuccaene er Y. gloriosa og Y. recurvifolia trolig de best egnende for de mildeste delene av Norge, da i hovedsak kystnære områder på Vestlandet. Flere yucca-arter har spiselige deler; både blomstene, blomsterstengelen, frøene og i noen tilfeller også røttene har blitt brukt som matkilde. Den siste magiker. Den siste magiker er første bok i en barne-/ungdomstriologi skrevet av Sigbjørn Mostue, utgitt av Cappelen Damm i 2010. Handling. Simen er en helt vanlig gutt fra Kløfta, han har venner, går på skole og lever et helt vanlig ungdoms-liv. En dag bestemmer derimot bestekompisen Anders at de sammen med kompisen Even skal knuse ei rute hos den gamle, langhårede originalen som bor i et falleferdig hus på enden av gata. Mannen blir omtalt som "Indianeren" blant ungdommene. Anders knuser ruta og sammen med Even klarer han å stikke av. Simen, derimot, faller og ødelegger ankelen. Den gamle mannen, som egentlig har navnet Gregers Berge, tar ham med inn i sin koselig innredede stue, og klarer på mystisk vis å behandle ankelen med noen fingerbevegelser og en kopp varm kakao – eller sjokolade som originalen selv retter det til. Gregers og Simen blir enige om at Simen skal jobbe litt hos Gregers for å gjøre opp for det knuste vinduet – låven kunne for eksempel trenge et strøk maling. Det de egentlig gjør er å lære Simen opp til å bli en ekte magiker, som kan utføre eldgamle, fantastiske kunster. De må derimot være raske, for en organisasjon kalt "Nimrod", er i ferd med å finne ut hvor den siste magiker holder til. De svarte sportsbilene av typen Aston Martin kjører rundt i Kløfta og er aldri langt vekk fra Simen og den gamle magikeren. Magiker-opplæringen tar mye tid, og Simen henger stadig mindre med vennene. Samtidig prøver Simen å få den vakre Margrete sin oppmerksomhet. Hun blir tydelig mer og mer forelsket i bestekompisen, og når Simen bryter regelen om å bruke magi utenfor Gregers' eiendom, kommer Nimrod stadig nærmere den gamle rønna på enden av Gamlevegen. Virkelighetsspill. Forfatteren, Sigbjørn Mostue, er selv oppvokst på Kløfta og kjenner godt til området. "Den siste magiker", er som de tidligere bøkene, knyttet godt opp mot virkeligheten, noe som gjør det hele mye mer spennende og mystisk. I boka kommer det for eksempel frem at magikeren Gregers Berge tidligere het «Jabir» – Jabir Ibn Hayyan. Da er det kanskje ikke tilfeldig at denne gamle filosofen er kjent under sitt latinske navn "Geber", som blir nettopp "Berge" om en stokker litt om på bokstavene. Andre kjente filosofer og kjente karakterer blir også dratt med i handlingen. Den kjente Walt Disney blir for eksempel omtalt som en tidligere magiker, noe som «gjenspeiles» i filmene hans. Det skal også ha vært en original, lik Gregers – som blant ungdommene i boka kalles "Indianeren", som tidligere bodde på enden av "Gamlevegen". Med sitt spesielt lange, hvite hår og hatt skildres Gregers på samme måte som den noe spesielle mannen som tidligere bodde på Kløfta. Denne mannen ble blant befolkningen kalt "Jordbærgubben" – det er usikkert om "Indianeren" også var et kallenavn som ble brukt, eller om dette er noe forfatteren har funnet opp i fantasi-fortellingen. Herakleidene. Herakleidene (Gammelgresk: Ἡρακλεῖδαι) er i gresk mytologi de tallrike etterkommerne av Herakles, og i snevrere forstand etterkommerne av Hyllos, den eldste sønnen av Herakles og Deianira. Andre herakleidere var Makaria, Lamos, Manto, Bianor, Tlepolemos og Telephos. Disse herakleidere var en gruppe av doriske legendariske konger som erobret peloponnesisk kongedømmet Mykene, Sparta og Argos. I henhold til den litterære tradisjon i gresk mytologi hevdet de sin rett ril herske via deres stamfar. Etter den tyske forskeren Karl Otfried Müllers bok "Die Dorier" (1830, engelsk oversettelse 1839), bind I. kapittel 3, ble deres dominans knyttet til en «dorisk invasjon». Selv om detaljene i genealogien skiller seg fra den ene antikke forfatteren til den andre, er den kulturelle betydningen av det mytiske temaet, at de var etterkommere av Herakles, forvist etter hans død, og kom tilbake en del generasjoner senere i hva som kalles «Herakleidenes hjemkomst», og krevde det land som deres forfedre hadde hersket over i mykenske Hellas, hvilket var tilskrevet det opphavelige rettsgrunnlaget av en tradisjonelle herskerfamilie som sporet deres opprinnelse og således deres lovlige rett, til Herakles. Belz og Ebub. Belz og Ebub er den andre boken i Sigbjørn Mostues trilogi om Den siste magiker. Boken ble tilgjengelig i bokhandlene høsten 2011 og er utgitt av forlaget Cappelen Damm. Forfatteren skriver på sin egen nettside at dette ikke er en bok for sarte sjeler. Zhang Mao. Zhang Mao (kinesisk: 张茅, født i 1954 i fylket Juye i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er utdannet i jus, og ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1973. Zhang Mao begynte sin karriere i Beijing glassfabrikk, og senere i forskjellige partiverv i distriktet Haidian i Beijing. I 2009 ble han sekretær for Kinas helseministerium. Historien om vampyrer. Historien om vampyrer er en bok skrevet av Sigbjørn Mostue – utgitt av Kagge Forlag. Boken tar for seg vampyr-skikkelser fra alle kanter av verden - alle fra den onde "Dracula" til superhelten "Edward" i Twilight. Gordon Pettengill. Gordon Pettengill (født 1926 i Providence, Rhode Island) er en amerikansk radioastronom og planetfysiker. Hans studier ved MIT ble avbrutt av tjenesten i Europa mot slutten av andre verdenskrig. Dette ble etterfulgt av arbeid ved Los Alamos National Laboratory og en doktorgrad fra University of California, Berkeley Pettengill var en av drivkreftene bak bruken av den nye Milestone-radaren ved Lincoln-laboratoriet for de tidligste arbeidene innen radioastronomi. Da den ble satt i drift sent i 1957, brukte Pettengill dene radaren til å spore Sputnik I, den første av slike observasjoner av en satellitt. Han ble kjent for hans todimensjonale radarkartlegging av månen i 1960, en viktig del av USAs forberedelser til Apollo-programmet, som blant annet forsikret om at astronautene ikke ville forsvinne under et tykt lag av støv når de landet. Hans observasjoner har omfattet Merkur, Venus, Mars og flere asteroider og kometer, de galileiske månene til Jupiter og Saturns ringer. Han er professor emeritus ved MIT og var tidligere direktør for MITs senter for romforskning. Instituttet for radioteknikk og elektronikk. Instituttet for radioteknikk og elektronikk (russisk:) ved det russiske vitenskapsakademiet er et institutt i Moskva som foretar fundamental forskning innen feltene radiofysikk, radioteknikk, fysikalsk og kvanteelektronikk. Instituttet ble grunnlagt i 1953 og ble i 1955 utvidet med institutter i Frjazino, Saratov og Uljanovsk. Vladimir Kotelnikov var leder for instituttet fra 1954, mens Jurij Guljajev har vært leder siden 2006. 14. serierunde i Tippeligaen 2011. 14. serierunde i Tippeligaen 2011 spilles det en kamp på lørdag 25. juni, seks kamper på søndag 26. juni og en kamp på mandag 27. juni. Runden begynner klokka 18:00 med kampen mellom Aalesund og Lillestrøm på Color Line Stadion, og ble avsluttet med mandagskampen mellom Sarpsborg 08 og Brann på Sarpsborg Stadion, 27. juni klokken 19:00. Hovedkampen denne runden var kampen mellom Viking og Rosenborg, 26. juni klokka 20:00 på Viking Stadion. Stockholms medeltidsmuseum. Stockholms medeltidsmuseum er et historisk museum på Helgeandsholmen i Stockholm. Formålet med museet er å vise historien og samfunnslivet i Stockholm under middelalderen. Museet åpnet i 1986 og finnes under Riksplan og Norrbron. I museet finnes det noen faste fornminner slik som bymuren ("stadsmur") fra begynnelsen av 1500-tallet. Fornminnene ble gravd frem av arkeologer mellom 1978 og 1980 i forbindelse med ombyggingen av Riksdagshuset. Totalt har museet 1750 m² utstillingsområde og 850 utstilte gjenstander fra hele Stockholm. Et av de mest kjente gjenstandene er det 20 meter lange Riddarholmskeppet, et fartøy som ble bygget i senmiddelalderen og ble funnet i 1930 i forbindelse med muddring i Riddarholmskanalen. Funnet var årsaken til at museet ble grunnlagt og var museets første registrerte gjenstander. Mellom 2007 og 2010 holdt museet stengt på grunn av restaureringen av Norrbro, I mellomtiden ble museet renovert og modernisert. Beijing–Shanghai høyhastighetstog. Dashengguan Yangtze-jernbanebro for Jinghu PDL under bygging Nanjing. Beijing-Shanghai høyhastighetstog, skisse over traseen Beijing-Shanghai høyhastighetstog, også kalt Jinghu PDL (kinesisk: 京沪高速铁路) er en høyhastighetslinje for passasjertrafikk mellom Beijing og Shanghai i Folkerepublikken Kina. Strekningen ble ferdigstilt i 2011, skjønt de siste skinnene ble lagt ved Bengbu allerede den 15. november 2010. Traseen løper for det meste parallelt med Jinghubanen. Banen ble åpnet for trafikk den 30. juni 2011. Med en lengde på 1318 km er den verdens lengste høyhastighetsstrekning. I desember 2010 ble det under en prøvekjøring på et sted oppnådd en maksimalfart på 486 km/h. Men maksimalhastigheten ved vanlig drift skal være 380 km/t. Gjennomsnittshastigheten er imidlertid være noe lavere (rundt 300 km/h), og med denne farten og medregnet en stans i Nanjing er korteste reisetid for hele strekningen på 4 timer og 48 minutter. Den 1. juli 2010 ble den 301 km lange delstrekningen mellom Shanghai og Nanjing åpnet. Det er meningen at togene mellom Beijing (Beijing sørbanestasjon) og Shanghai (Shanghai Hongqiao jernbanestasjon) skal løpe i fem-minutterstakt, noe som skulle tilsi et passasjertall på inntil 230.000 daglig. Noen tog går nesten non-stop (bare stans i Nanjing), andre stopper på flere eller alle av de 21 stasjonene. Tom Lyche. Tom Johan Lyche (født 1943) er en norsk matematiker. Han er professor ved "Senter for matematikk for anvendleser" (CMA) ved Universitetet i Oslo. Han har særlig forsket på splineteori, isogeometrisk analyse, numerisk analyse, approksimasjonsteori. Lyche er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Ràdio i Televisió d'Andorra. Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) er et statlig allmennkringkastingsselskap i Andorra. Det ble grunnlagt i 2000 og har hovedkvarter i hovedstaden Andorra la Vella. RTVA driver radiokanalen Ràdio Nacional d'Andorra (RNA) og fjernsynskanalen Andorra Televisió (ATV). Begge har programmer på katalansk, Andorras offisielle språk. Virksomheten finansieres av staten, med tillegg av inntekter fra reklame. RTVA overtok ansvaret for kringkasting fra "Organisme de Ràdio i Televisió d’Andorra" (ORTA), som ble grunnlagt i 1989. ORTA etablerte radiokanalen ATV i 1990 at ATV i 1995, men produserte først ikke selv programinnhold for noen av dem. Dette ble innkjøpt fra andre selskaper. I 1997 ble det en endring på dette og ORTA satte selv i gang å produsere programmene for både radio og fjernsyn. RTVA overtok ORTAs virksomhet i april 2000. RTVA er medlem av Den europeiske kringkastingsunion. Ràdio Nacional d'Andorra. Logo for Ràdio Nacional d'Andorra, RNA Ràdio Nacional d'Andorra (RNA) er en statlig radiokanal i Andorra. Den ble etablert i 1990 og drives av det statlige kringkastingsselskapet Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA). RNA har programmer på katalansk, Andorras offisielle språk. Stasjonen sender på 94,2 MHz i FM-båndet. Programflaten inneholder nyheter, aktualitetsprogrammer, underholdning og musikk. Kanalen har studio i Baixada del Molí i kommunen Andorra la Vella. RTVA overtok radiokanalen fra et tidligere statlig selskap, Organisme de Ràdio i Televisió d’Andorra" (ORTA). Andorra Televisió. Andorra Televisió (ATV) er en statlig fjernsynskanal i Andorra. Den ble etablert i 1995 og drives av det statlige kringkastingsselskapet Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA). ATV sender programmer på katalansk, Andorras offisielle språk. ATV har gått over til å kringkaste i digitalt bakkenett. RTVA overtok fjernsynskanalen fra et tidligere statlig selskap, "Organisme de Ràdio i Televisió d’Andorra" (ORTA). Jon Erik Hexum. Jon-Erik Hexum (født 5. november 1957 i Englewood New Jersey, død 18. oktober 1984 i Los Angeles) var en amerikansk modell og skuespiller. Hexum var sønn av de norske immigrantene Gretha og Thorleif Hexum. Foreldrene ble skilt da han var fire, og han vokste så opp i Tenafly sammen med sin eldre bror og mor. Han spilte blant annet i "Making of a Male Model" sammen med Joan Collins.Han hadde hovedrollen i science fiction-serien "Voyagers!" samt i TV-serien "Cover Up". Under innspillingen av denne serien lekte han russisk rulett med en revolver i kaliber .44 Magnum, ladet med løspatroner. Han satt den mot tinningen og trykket av, og trykket i løspatronen skadet ham alvorlig i hodet. Han ble kjørt til sykehus og operert i fem timer, og seks dager senere ble han erklært hjernedød. Kroppen ble så holdt kunstig i live i en periode slik at flere av kroppdelene kunne bli donert bort for organtransplantasjon. Nordmenn er gale. "Nordmenn er gale" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 1994. Albumet inneholder artister som Busserulls, Vazelina Bilopphøggers og Jonas Fjeld Band. Kristian B. Dysthe. Kristian Barstad Dysthe (født 16. September 1937) er en norsk matematiker som særlig har forsket på geofysisk fluiddynamikk og bølgeteori. Dysthe avla cand.real.-eksamen ved Universitetet i Bergen i 1962 og dr.philos.-graden i 1972. Samme år ble han professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Tromsø. Fra 1992 (til pensjon i 2007) har han vært professor ved Universitetet i Bergen. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Sammen med Karsten Trulsen har Dysthe gjennomført simuleringer med ikke-lineære bølgemodeller som kan forklare vilkårene for at enkelte bølger kan bli eksepsjonelt store og true sikkerheten til havs. Andrew O'Brien. Andrew James «Andy» O'Brien (født 29. juni 1979 i Harrogate) er en engelskfødt irsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den canadiske klubben Vancouver Whitecaps. O'Brien fikk også 26 landskamper for i perioden 2001 til 2006, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 2002. Klubbkarriere. O'Brien begynte sin fotballkarriere hos Bradford City i 1994. Fra 1996 til 2001 spilte han over 130 seriekamper i forsvaret til Bradford City, før han i mars 2001 forlot klubben til fordel for Newcastle United på en overgangssum verdt to millioner pund. Der spilte han 116 seriekamper og scorte seks seriemål før turen gikk videre til Portsmouth for samme overgangssum. Etter kun å ha spilt omlag 30 seriekamper på to sesonger hos Portsmouth dro han i 2007 videre til Bolton Wanderers, hvor han fikk over 70 seriekamper fordelt på tre sesonger. Etter først å ha blitt lånt ut til Leeds United, skrev han under for klubben på en permanent avtale i januar 2011. Internasjonal karriere. O'Brien fikk sin debut for i en kamp mot i 2001. Han ble deretter tatt ut i de irske landslagstroppene på mer eller mindre fast basis, og ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han ikke fikk spille en eneste kamp. Hans eneste landslagsmål kom i en kamp mot i februar 2005. Han valgte å legge opp som landslagsspiller i februar 2008, men hadde da ikke spilt landskamp for Irland siden 2006. Karl den stores orden. Ordenstegn for medaljegraden av Karl den stores orden Karl den stores orden (katalansk: "Orde de Carlemany") er en andorransk orden innstiftet 7. desember 2007 ved regjeringsdekret undertegnet av kulturminister Juli Minoves Triquell. Den er oppkalt etter Karl den store, som regnes som Andorras grunnlegger. Ordenen belønner fortjenstfull innsats i allmennhet og fortjenstfull innsats for den andorranske stat i særdeleshet. Statsministeren er ordenens stormester, mens kulturministeren er ordenskansler. Insignier. Ordenstegnet har Karl den store som motiv. Ordensbåndet er rødt. Ved tildeling til institusjoner eller organisasjoner erstattes ordenstegnet av en plakett. Tildeling. Ordenen tildeles for fortjenstfull innsats for Andorra som stat eller for langvarig fortjenstfull samfunnsinnsats. Karl den stores orden kan også tildeles utlendinger. Den kan videre tildeles institusjoner eller organisasjoner. Halden Volleyballklubb. Halden Volleyballklubb (stiftet i 1975) er en volleyballklubb fra Halden. Klubben spiller sine hjemmekamper på Remmenhallen, ved Høgskolen i Østfold. Sesongen 2010/2011 rykket HVBK opp til 3. divisjon for menn. Laget er hovedsakelig sammensatt av beach volleyballspillere. Christian Lintrup. Christian Lintrup (født 1768, død 1844) var en danskfødt lege, og var amtsfysikus (dvs. tilsvarende dagens fylkeslege) i Hedemarkens amt fra 1800 (utnevnt 1799) til 1831. Da han tiltrådte embedet var han en av bare 17 akademisk utdannede leger i Norge. Han tilhørte den generasjon norske leger som var med på å bygge opp en offentlig helsetjeneste i Norge, og hans virke var preget av opplysningstidens rasjonalitet og kunnskapstro. Lintrup tok medisinsk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1798. Han arbeidet allerede fra 1793 som kandidat ved Det Kongelige Frederiks Hospital i København, og var i 1799 licentiatus, doktorgradskandidat med forelesningsplikt. I Norge var han først bosatt på Vang, flyttet i 1803 til Sanderud i Stange og etter at han gikk av med pensjon til sin datter Sophie, gift med Henrik Johan Paus, da bosatt i Elverum. Niall Quinn. Niall John Quinn (født 6. oktober 1966 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller og senere trener som er mest kjent fra sine tre perioder i angrep hos de engelske klubbene Arsenal, Manchester City og Sunderland. Quinn fikk også 92 landskamper og 21 landslagsmål for i perioden 1986 til 2002, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og VM i fotball 2002. Klubbkarriere. Quinn begynte sin aktive karriere med ungdomsfotball hos Manortown United før han i 1983 aksepterte et tilbud fra London-klubben Arsenal. Han fikk sin førsetalgsdebut for Arsenal i 1986/1987-sesongen hvor han kom inn som innbytter i angrep. Frem til 1990 fikk han 67 seriekamper og 14 seriemål for Arsenal, før han i mars samme år ble solgt til Manchester City for 800 000 pund. Hos City etablerte han seg fast på førstelaget og spilte en viktig rolle som målscorer for klubben frem til han pådro seg en korsbåndskade i 1993/1994-sesongen. Etter å ha spilt over 200 seriekamper for Manchester City meldte han i august 1996 overgang til Sunderland for 1,3 millioner pund, hvor han fikk sin første sesong spolert på grunn av lignende skade som hadde satt han ut av spill i 1994. Da Quinn omsider ble friskmeldt ble han en av lagets største profiler, med et tett og målfarlig samarbeid med Kevin Phillips, som hjalp klubben mot opprykket til Premier League. Hans siste seriekamp før han la opp som aktiv spiller kom i oktober 2002 i en kamp mot West Ham United. Han fikk tilsammen 203 seriekamper for Sunderland. Etter å ha lagt opp som spiller hadde Quinn en kortere periode som trener for Sunderland før han deretter arbeidet som ekspertkommentator for Sky Sports. I juni 2006 kjøpte han seg opp i Sunderland og ble dermed klubbens direktør og manager, før han etter etter en måned med dårlige resultater overlot managerjobben til sin tidligere landslagskollega Roy Keane i august 2006. Internasjonal karriere. Quinn fikk sin landslagsdebut for i 1986 og ble siden tatt med i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1990, hvor han fikk fire kamper og scorte ett mål i den første kampen mot. På grunn av en korsbåndskade han pådro seg i Manchester City under 1993-sesongen ble han ikke tatt ut til Irlands tropp til VM i fotball 1994. I en alder av 35 år ble Quinn tatt ut i den irske troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han kom inn som innbytter i to gruppespillkamper mot henholdsvis og og 16-delsfinalen mot. Etter dette la han opp som landslagsspiller etter å ha spilt 92 landskamper og scoret 21 mål for Irland, noe som var målrekord for Irland frem til den ble slått av Robbie Keane i oktober 2004. Draugtare. Draugtare ("Saccorhiza polyschides") er den taren i Norge som lever kortest, bare ett år. Den har et opptil 30 cm bredt vortete sekklignende feste med flere festekroker inni sekken ("heptar") som er opprinnelsen til det latinske navnet ("saccorhiza" er "sekkrot"). Videre har draugtaren en opptil 10 cm bred stilk ("stipes"). Øverst har den et stort bredt, rundt oppsplittet blad ("lamina") som på våren vokser raskt (opptil 7 cm i døgnet) og gir planten en lengde på opptil 4-5 meter før den altså dør innen året er omme. Den kan ligne på den jevnstore stortaren som derimot har noe lengre stiv stilk med rundt tversnitt. Bladet er prikkete, det ligger sporer som utpå høsten og vinteren spres og fester seg på bunnen, der det som hos andre tarer blir kjønnsplanter som befruktes og lager babytarer. Draugtaren er ikke særlig utbredt i Norge, og liker egentlig litt varmere vann enn de andre tarene i Norge. Den finnes fra Marokko opp til kysten av Helgeland, fra lavvannsmerket ned til 25 meter. Best liker den seg der det er bølgeutsatt. L'Hospitalet-près-l'Andorre. L'Hospitalet-près-l'Andorre er en kommune i departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Den ligger nær grensen til Andorra. Stedet har jernbanestasjon som trafikkeres av RFFs regionaltjeneste TER Midi-Pyrénées. Knut Liestøl (bioinformatiker). Knut Liestøl (født 1949) er en norsk bioinformatiker/biostatistiker. Han er professor på Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1980. Han har særlig forsket på biomedisinsk informatikk og anvendelse av statistiske metoder som overlevelsesanalyse og regresjonsanalyse for beslutningsstøtte og innen epidemiologi, klinisk medisin og basalmedisin. I de siste år har arbeidet rettet seg mer mot genetisk epidemiologi og bioinformatikk. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han ble medlem av Forskningsrådet divisjon for vitenskap fra 2003 og Forskningsrådets hovedstyre og for leder av divisjonsstyret "Store satsinger" 2007-2011. Radio Andorra. Radio Andorras anlegg i Encamp Radio Andorra, fransk Radio Andorre, var en internasjonal radiokanal, som fra 1939 til 1981 sendte programmer rettet mot lyttere i Frankrike og Spania fra en sender i kommunen Encamp i Andorra. Stasjonen ble etablert av Jacques Trémoulet. Han eide selskapet Radiophonie du Midi, som kringkastet i flere franske byer, men ønsket å etablere en sender utenfor fransk territorium. Sendingene fra Andorra i Pyreneene startet 7. august 1939. Programmet besto i sin helhet av musikk. Kanalen sendte på fransk og spansk. Radio Andorra hadde ikke tillatelse til å sende nyheter på fransk, og først i 1967 begynte den å sende nyhetsbulletiner på spansk. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras lisens og i 1981 ble kanalen stengt. Freedom Flotilla II. Freedom Flotilla II var navnet på en planlagt politisk aksjon der flere skip med aktivister fra 20 land skulle bryte den israelske blokaden av Gaza-stripen den 5. juli 2011. Målet med aksjonen var å yte humanitær støtte til den palestinske befolkningen i Gaza og samtidig vekke politisk oppmerksomhet rundt situasjonen. Bakgrunn. Aksjonen var en direkte oppfølging av aksjonen Freedom Flotilla der ni tyrkiske aktivister ble drept. Opprinnelig skulle skipet MS «Mavi Marmara» som deltok i denne forrige aksjonen også delta i Freedom Flotilla II, men i midten av juni 2011 ble det meldt at skipet ikke kunne delta i operasjonen grunnet tekniske problemer. Flotiljen samlet deltakere fra mange land, men den største gruppen var palestinske aktivister. Norske deltakere. Blant de norske deltakerne som trakk seg var Stortingets visepresident Akthar Chaudry og Ap-politiker Hadia Tajik. Også komiker Rune Andersen planla å delta på aksjonen, men trakk seg senere. I et sosialdemokratisk opprop signerte 207 personer – i hovedsak politikere og tillitsvalgte – for sin støtte til aksjonen. Blant disse var det 8 personer som omkom i skytetragedien på Utøya 22. juli 2011. Støtte og advarsler. Freedom Flotilla II var en felles aksjon fra en rekke organisasjoner, og var i hovedsak finansiert av innsamlede midler. Organisasjonen İnsani Yardım Vakfı var også sterkt engasjert i denne aksjonen. Bortsett fra de palestinske selvstyremyndighetene var det lite støtte fra offisielle myndigheter, og norsk UD var blant dem som kom med tydelige advarsler mot konvoien. Fra aksjonen ble annonsert til den skulle gjennomføres hadde også Egypt åpnet grensene. Israel var hele tiden tydelig på at man ville hindre konvoien fra å nå Gaza. Tilbud om kontrollert leveranse. Egypt og Israel tilbød aktivistene å levere nødhjelpen i den egyptiske havnen El-Arish, for deretter å frakte materiellet til Gaza med lastebiler etter at lasten var blitt kontrollert av egyptiske myndigheter. Aksjonistene avviste dette forslaget, og understreket at flotiljen var like mye en politisk aksjon som en nødhjelpsaksjon. Komplikasjoner og forsinkelser. Aksjonistene samlet seg i Hellas for å koordinere aksjonen og planlagte avreise derfra mot Gaza. Her ble aksjonen forsinket ved at det ikke ble gitt seilingstillatelse til båtene. I tillegg ble to av båtene påstått utsatt for sabotasje, og Israel beskyldt for å stå bak. Skipet "Audacity of Hope" prøvde å seile fra gresk havn 2. juli uten seilingstillatelse, men ble innhentet av den greske kystvakten og kapteinen ble arrestert. 4. juli prøvde også det canadiske skipet "Tahrir" å starte sin ferd mot Gaza, men også dette forsøket ble stoppet. Først natt til 5. juli fikk den første båten gå mot Gaza, men denne ble også tvunget til å snu. Greske myndigheters restriksjoner førte til at aktivistene måtte gi opp hele aksjonen eller utsette den til et senere tidspunkt. Det ble da vurdert å seile fra andre land, også Norge. Tom Boyd. Thomas «Tom» Boyd (født 24. november 1965 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder i forsvaret hos de skotske klubbene Motherwell og Celtic. Boyd fikk også 72 landskamper for i perioden 1990 til 2001, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1992, EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Boyd startet sin fotballkarriere hos Motherwell i 1983. Her fikk han totalt over 250 seriekamper frem til 1991, hvor han også vant Scottish Cup i sin siste sesong for klubben. I juni 1991 ble han solgt til London-klubben Chelsea for 800 000 pund, men klarte ikke å etablere seg fast på førstelaget og ble solgt videre etter kun en sesong. I februar 1992 ble Boyd solgt videre til Celtic i en overgangsavtale verdt 750 000 pund, og hvor den irske angriperen Tony Cascarino gikk motsatt vei. Hos Celtic etablerte han seg igjen som fast førstelagsspiller og forble klubbens lagkaptein på backplass og senere midtstopperplass fra 1997 og frem til 2002. I 1998 var han med på å vinne det skotske seriemesterskapet med Celtic, og forhindret dermed rivalen (og laget fra fødebyen) Glasgow Rangers fra å sikre seg sitt tiende seriemesterskap på rad. Etter å ha spilt over 300 seriekamper for Celtic la han opp som aktiv fotballspiller etter 2003-sesongen. Etter at han la opp som spiller har Boyd vært trener for et av Celtics ungdomslag. Internasjonal karriere. Boyd fikk sin debut for i 1990. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 av landslagstrener Andy Roxburgh og siden til EM i fotball 1996 av trener Craig Brown. Han ble også tatt ut til VM i fotball 1998 av nevnte Brown, hvor han spilte alle Skottlands tre gruppespillkamper mot henholdsvis, og. I åpningskampen mot Brasil scorte han for øvrig selvmål. Totalt fikk Boyd 72 landslagskamper og ett mål for Skottland frem til han ga seg med landslagsfotball i 2001, noe gjør at han blant de ti flestspillende for Skottland gjennom tidene. Sud Radio. Sud Radios anlegg på toppen av Pic Blanc i Andorra, der Sud Radio sendte fra til 1981 Sud Radio er et privat, fransk kringkastingsselskap grunnlagt. Fram til 1981 hadde kanalen sendestasjon på toppen av Pic Blanc ved Envalirapasset i Andorra. Kanalen begynte i 1958 som "Radio des Vallées", eid av det franske selskapet "Société financière de radiodiffusion" (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. I 1966 skiftet den navn til Sud Radio. Etter at Andorras regjering i 1981 nektet å fornye kanalens lisens, gikk den over i 1986 til å sende på FM-båndet forskjellige steder i det sørlige Frankrike i tillegg til sendinger på mellombølgen fra Toulouse. Santa Coloma. Santa Coloma er en by i kommunen Andorra la Vella i Andorra. Byen ligger to kilometer fra hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2010 et folketall på 2979. Santa Coloma er sete for erkepresten av Andorra, biskopen av Urgells stedfortreder i landet. Byen har en gammel kirke, bygget mellom det sjette og åttende århundre. Den har gitt navn til stedet og er foreslått innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Heksesabbat. Heksesabbat eller heksemesse var, ifølge europeisk folketro og katolsk tradisjon i middelalderen og seinere, en fest eller samling der hekser, det vil si trollkvinner og -menn, møtte Djevelen og demonene hans. Slike sammenkomster eller stevner foregikk angivelig som nattlige «sabbatsfeiringer» og «messer» på øde plasser, for eksempel på fjellet Blokksberg i Tyskland. Der var det ville orgier med sex, menneskeofringer og rituell feiring av Djevelen, som gjerne opptrådte som geitebukk med store horn; her fikk tjenerne hans ordre, inngikk kontrakter og utførte avskyelige handlinger. Samlingene foregikk flere ganger i året og på bestemte tidspunkt, ofte julenatta, men også i påska, valgborgs- eller sankthansnatta. Til sabbaten kom heksene flygende på sopelimer, husdyr, smådemoner eller mennesker, oftest ved hjelp av en spesiell heksesalve, eller ved å omskape seg til dyr eller fugler. Tidlige opptegnelser og bakgrunn for troen på hekser. Forestillingene om heksesekter, hemmelige heksesamfunn og en heksesabbater antas å ha oppstått i forbindelse med religionsforfølgelsen av katarene i seinmiddelalderen. Dette var en gnostisk gruppe som holdt til i det sørlige Frankrike og nordlige Italia. Den første heksa ble brent i Toulouse i 1275. Inkvisitorene i Toulouse og Carcassonne anklaget på 1330-tallet kvinner for å ha deltatt i sabbaten og praktisert djeveltilbedelse som et uttrykk for en dualistisk religion. Tilståelser som ble tvunget fram under tortur, inneholder grelle beskrivelser av "maleficia", det vil si skadebringende trolldomskunster og svart magi. Tilståelsene gir også en fordreid versjon av katarenes lære der Gud og Satan blir likestilt som herskere over henholdsvis himmel og jord. Flygende natthekser har forbilder og inspirasjonskilder i flere folkelige forestillinger. Blant disse er romernes hvinende, kjøttetende nattvesen strix (i flertall "striges" og "strigae"). Dette var kvinner som var omskapt til demoner, ugler eller ravner på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise. Troen på uhyggelige, kannibalistiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «Saliske lov» ("Lex Salica") fra 500-tallet. Det samme gjelder seinere folkelige forestillinger om "striga" (også skrevet "stria", tilsvarer heksevampyren "strigoi" i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen. Det var også en utbredt tro på at det foregikk en hedensk dyrking av de gamle romernes jakt- og månegudinne Diana som overnaturlig leder for en kult av natthekser. Den samme rollen hadde også Herodes' datter Herodias samt den flygende Frau Holle. Frau Holle, som også ble kalt Holda og Hulda, er en sagnfigur i tysk, mellom- og nordeuropeisk folketro som var knyttet til spinning, husdyr og barnefødsler, men også vinter, hekser og huldre. Skriftlige hentydninger til dette ble anført i "Canon Episcopi" fra cirka 905, et verk som inngikk i biskopen Buchard av Worms' "Codex Iuris Canonici", den katolske lovkanon. Dette skriftet hevder imidlertid at påstander om «Diana-ritt» er falske og at slike «åndereiser» ikke skjer i virkeligheten. I renessansen. Det var likevel først under renessansen at folkelige fortellinger, bøker og beskyldninger om slike hendelser ble vanligere. Sabbaten blir nevnt i "Errores Gazariorum", «Feilgrep av katarene» (det vil si hekser), fra 1437. Det samme gjelder prekentekstene til den italienske fransiskanerpredikanten Bernardinus av Siena (1380–1444) som har vært viktige for den seinere forståelsen av fenomenet. Andre hentydninger til møter mellom hekser og demoner finnes i «Heksehammeren» ("Malleus Maleficarum") fra 1486, inkvisisjonens håndbok i heksejakt. I "De lamiis et phitonicis mulieribus" (kjent som "Hexenbüchlein", «den lille hekseboka») fra 1489, en traktat om hekseri som fikk stor utbredelse særlig i tyskspråklig område, avviste Ulrich Molitoris forestillinger som nattlige ritt, heksesabbaten, og djevelavkom etter kjønnslig omgang mellom hekser og djevelen. Molitoris, som var kirkelig rettslærd, avviste også tilståelser etter tortur, men er blant de forfattere som i praksis innsnevret heksebegrepet til kvinnekjønnet og gikk inn for dødsstraff for hekser. Den tyske biskopen Peter Binsfeld (1545–1598) hevder i sin «heksetraktat» "Tractatus de confessionibus maleficorum et sagarum" fra 1591 at deltakelse i heksesabbater er et bevis for at en person utøver heksekunst. Samlingssteder. I Baskerland ble det sagt at sabbatene, som der ble kalt akelarre (på spansk aquelarre) eller «geitas åker», ble avholdt på avsidesliggende jorder. I Norge. I Norge er det flere steder som har blitt ansett som samlingsteder for heksesabbater: Blokksberg eller Blåkollen, Hekkelfjell eller Hekkenfjell (Hekla på Island), Hornelen i Bremanger, Dovrefjell, Lyderhorn ved Bergen og andre mer lokalt bestemte berg eller åser. På 1600-tallet ble tre navngitte kvinner, Ragnhild Myklebust, Lussi Hole og Brite Veiteberg, brent for å ha vært med på heksesabbat på Vora i Gloppen kommune. De skulle ha vært sammen med flere andre hekser fra Nordfjord og Sunnfjord. Etter dommen hadde de møtt Djevelen på fjellet. Det er i senere tid reist et minnesmerke for de brente heksene ved Anda. Også fjellovergangen Domen like vest for Bussesundet i Vardø kommune i Finnmark er kjent fra hekseprosessene. Omkring 63 kvinner og jenter og to menn ble mellom 1621 og 1663 anklaget og deretter henrettet for forsverging, forgjøring av folk, fe og eiendom, hamskifte, å ha andre guder, dans på Domen og utukt med Satan. Av 132 personer som var anklaget for trolldom i hele Finnmark, ble 76 av dem anklaget i Vardø. Tosh McKinlay. Thomas Valley «Tosh» McKinlay (født 3. desember 1964 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine tre perioder i forsvaret hos de skotske klubbene Dundee, Heart of Midlothian og Celtic. McKinlay fikk også 22 landskamper for i perioden 1995 til 1998, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. McKinlay startet sin fotballkarriere hos Dundee i 1981. Her ble han en etablert førstelagsspiller allerede som tenåring og spilte over syv sesonger på Dens Park før han ble solgt til Heart of Midlothian for 300 000 pund i desember 1988. Her spilte han over 200 seriekamper frem til november 1994, da han ble solgt videre til Celtic for 350 000 pund. Hos Celtic vant han sitt første trofé da klubben seiret over Airdrieonians i finalen i Scottish Cup. Han mistet siden sin førstelagsplass til fordel for franskmannen Stéphane Mahé under 1997/1998-sesongen og ble deretter lånt ut til den engelske klubben Stoke City, dog uten å få nevneverdig med spilletid. I 1999 dro han videre til den sveitsiske klubben Grasshoppers, hvor han fikk kun fire kamper, før han returnerte til hjemlandet og skrev under på en kontrakt med Kilmarnock. Her spilte han kun 15 seriekamper før han la opp som aktiv spiller i 2000. Internasjonal karriere. McKinlay fikk sin debut for i en kamp mot i 1995. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1996 og siden VM i fotball 1998 av landslagstrener Craig Brown, hvor han i sistnevnte turnering spilte Skottlands gruppespillkamper mot henholdsvis og. På grunn av sin relativt sene debutalder (30 år) fikk McKinlay få landskamper, og ved at han ikke ble tatt ut etter 1998 endte han opp med 22 landskamper for Skottland. Yucca filamentosa. "Yucca filamentosa", også kalt "Palmelilje", er en yucca i agavefamilien fra de østlige delene av Nord-Amerika. Beskrivelse. Palmeliljen vokser naturlig sørøst i USA, fra Louisiana i vest til Virginia i nord, men er mye brukt som prydplante i hager over hele verden. Det er lavtvoksende yucca som normalt ikke danner stamme. Svært vinterherdig men trenger god drenering. Langs ytterkantene på bladene har palmeliljen løse tråder som skiller den fra den nært beslektede Y. flaccida. Om sommeren blomstrer planten med hvite kremaktige blomster. Blomsterstengelen kan bli inntil 3 meter høy og vokser ut fra senter av rosetten. For at planten skal pollineres er den avhengig av en bestemt knoppmøll, som kun finnes i habitat. Utenfor Nord-Amerika må derfor planten håndpollineres for at planten skal produsere frø. Etter blomstring dør planten. Men før den rekker å dø produserer den opptil flere rotskudd, noen ganger så mange som 5-10. Etterhvert vil planten få et busklignende utseende. Fra nytt rotskudd til blomstring igjenn tar det normalt 4-5 år. Kultivarer. Nærbilde av Y. filamentosa og trådene langs bladkantene The Stepfather. "The Stepfather" er en amerikansk skrekkthriller fra 1987 med Terry O'Quinn i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Jill Schoelen og Shelley Hack. Regi er ved Joseph Ruben. Filmen er løst basert på livet til den amerikanske massemorderen John List. "The Stepfather" er en Hitchcock-inspirert skrekkfilm. Den fikk to oppfølgere ("Stepfather II" og "Stepfather III"), og i 2009 kom en nyinnspilling. Handling. Jerry Blake er en psykotisk mann som er fascinert av det perfekte liv med et drømmehus med stor hage, en oppofrende kone og snille barn. Hans egen familie lever ikke opp til denne standarden og derfor dreper ham dem alle. Jerry endrer deretter utseende og forlater byen. Ett år senere treffer han Susan, en kvinne som tilsynelatende virker å være den perfekte kone for Jerry. De gifter seg og Jerry skaper seg en karriere som megler. Men Susans datter, Stephanie, avskyr Jerry og ønsker at han bare skal forsvinne. Jerry har en veldig mørk side som han aldri viser, men Stephanie har oppdaget den. En dag leser hun en artikkel om en mann som har myrdet hele sin familie for ett år siden og som fremdeles er på flukt. Stephanie blir overbevist om at dene mannen er Jerry. Om filmen. "The Stepfather" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 85% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanaske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare 2,5 stjerner, men gav ros til Terry O'Quinns skuespillerprestasjoner. Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale. Filmen innbrakte kun $2,5 millioner på amerikanske kinoer, men ble vist i et begrenset antall kinoer i forholdt til andre kjente filmer i 1987. Terry O'Quinns ble både nominert til en Saturn Award og en Independent Spirit Award for sin rolleprestasjon. Jill Schoelen vant en pris ved Sitges – Catalonian International Film Festival for sin rolleprestasjon. Filmens regissør vant kritikerprisen ved Cognac Festival du Film Policier. Filmen ble videre nominert i klassen beste film ved Edgar-prisene, Fantasporto og Sitges – Catalonian International Film Festival. På landeveien. "På landeveien" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 2001. Albumet inneholder artister som Stein Ingebrigtsen, Mimix, Jonas Fjeld, Rune Rudberg og Teddy Nelson. Cornel Wilde. Cornel Wilde (født 13. oktober 1912 i Prievidza, Ungarn (nå Slovakia), død 16. oktober 1989) var en amerikansk skuespiller og regissør. Hans ungarsk-jødiske foreldre var Vojtech Weisz (senere amerikanisert til Louis Bela Wilde) og Renée Mary Vid. Cornel ble oppkalt etter sin farfar, og ved ankomst i USA i en alder av syv år i begynnelsen av 1920, ble hans navn amerikanisert til Cornelius Louis Wilde. Wilde studerte ved City College of New York der han ble tildelt et stipend til Columbia University. Cornel hadde flere små filmroller før han spilte rollen som Frédéric Chopin i 1945 der han ble nominert til en Oscar for beste mannlige skuespiller. I 1945 hadde han også en rolle i filmen A Thousand and One Nights sammen med skuespillerinne Evelyn Keyes. På 1950-tallet skapte Wilde sitt eget filmproduksjonsselskap og produserte filmen The Big Combo i 1955, der Wilde spilte den mannlige hovedrollen og hans andre kone Jean Wallace hadde en rolle. Samme år opptrådte han i en episode av TV-serien I Love Lucy som seg selv. Cornel produserte, regisserte og spilte hovedrollen i The Naked Prey (1966). Den originale manuset til The Naked Prey ble i stor grad basert på en sann historisk hendelse om en fangstmann ved navn John Colter som ble forfulgt av indianere i Wyoming. På 1970-tallet tok Wilde en pause fra film og teater for å begynne med TV. Wilde fremsto som en umoralsk kirurg i TV-serien Night Gallery fra 1971 og han portretterte en antropolog i TV-filmen Gargoyles fra 1972. Wilde vendte snart tilbake til filmen og han skrev, regisserte og spilte hovedrollen i filmen Sharks Treasure fra 1975. Wilde giftet seg med skuespillerinnen Patricia Knight i 1937. De hadde en datter, Wendy (født 22. februar 1943), og de skilte seg i 1951. Han giftet seg deretter med skuespilleren Jean Wallace i 1951. Wilde døde av leukemi tre dager etter hans 77nde bursdag. Han etterlot seg en datter og en sønn (en fra hvert ekteskap), to stesønner, Pascal Franchot Tone og Thomas Jefferson Tone, og tre barnebarn. Wilde ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood, California. For hans mange bidrag til den amerikanske filmindustrien, har Cornel Wilde blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 1635 Vine Street. Heavy Norsk. "Heavy Norsk" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 1976. Albumet inneholder artister som Høst, Jonas Fjeld Band, Aunt Mary og Undertakers Circus. Harry Warren. Harry Warren (født 24. desember 1893, død 22. september 1981) var en amerikansk komponist og tekstforfatter. Warren var den første store amerikanske låtskriveren som primært skrev musikk til filmer. Warren ble nominert til Academy Award for beste sang elleve ganger og han vant tre Oscar for å ha komponert sanger som "Lullaby of Broadway", "You will Never Know" og "On the Atchison". Han lagde sanger til mange musikalske filmer. Over en karriere som spenner over fire tiår, skrev Warren over 800 sanger og han var en av USAs mest profilerte musikk-komponister til filmer. Warren`s sanger har blitt omtalt i over 300 filmer. Warren giftet seg med Josephine Wensler i 1917. De hadde en sønn, Harry Jr (1919–1938), og en datter, Joan (født i 1925). Warren døde den 22. september 1981 i Los Angeles og ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Et teater i Brooklyn, New York ble oppkalt til minne om Warren. I 1918 sluttet Warren seg til US Navy, hvor han begynte å skrive sanger. Han kom til å skrive over 800 sanger i tiden mellom 1918 og 1981 og publiserte over 500 av disse sangene. Sangene ble hovedsakelig skrevet for spillefilmer og musikaler. Warren var direktør for American Society of Composers, Authors, and Publishers (ASCAP) fra 1929 til 1932. Warren begynte å jobbe for filmstudioet Warner Brothers i 1932 før han begynte å arbeide for 20th Century Fox i 1940. Yucca gloriosa. "Yucca gloriosa" er en stammedannende yucca i agavefamilien fra sørøst-USA, mellom de sørlige delene av Nord-Carolina til de nordlige delene av Florida. Beskrivelse. Stammedannende yucca med veldig skarpe stive blader, derav navnet "Spansk daggert" (Engelsk: "Spanish Dagger"). Inntil 2,5 meter høy, i spesielle tilfeller inntil 5 meter. Bladene blir 30-50cm lange og 2-3,5cm brede. Blomstrer om sommeren til sen høst. Etter blomstring deler stammen seg normalt i to utgreninger. Produserer mange rotskudd og kan få et buskaktig utseende. Y. gloriosa er meget vinterherdig og mye brukt som prydplante i hager over hele verden. Utbredelse. Vokser langs Atlanterhavskysten i sørøst-USA, ofte i sanddyner side om side med Y. aloifolia og Y. recurvifolia. Sannsynligvis er Y. gloriosa en naturlig krysning mellom Y. aloifolia og Y. filamentosa. Krysninger mellom disse to plantene i kultur har resultert i planter nøyaktig lik Y. gloriosa. Aiolere. Aiolere (gresk: αιολεις, latin: "aeoles" og "aeolii"), også kalt for "æolere, eolere" eller "aeolere", var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne). Aiolene sammenfalt i det minst delvis med homerske tidens akajere (eller "achaiere"), blant de første kjent greske stammene, og har sitt navn fra Achaios. Av antikkens forfattere ble aiolene omtalt som bosatt i Thessalia, Boiotia, Elis, Messenia, Lokris, Aitolia og andre steder i Hellas. Den dialekt av gammelgresk som aiolene snakket er referert til som aiolisk. Historie. Aiolere hadde antagelig sin opprinnelse i Thessalia, en del av dette området ble kalt for Aitolia, og de opptrer ofte som de mest tallrike blant andre greske stammer i tidlige tider. Boioterne, en undergruppe av aiolere, ble fordrevet fra Thessalia av thessalierne og flyttet da til Boiotia. Aiolere spredte seg til mange andre steder i Hellas, blant annet som nevnt til Aitolia, Lokris, Korint, Elis og Messenia. I løpet av den doriske invasjon, i henhold til antikkens fortellinger, flyktet mange aiolere til Egeerhavet og til øya Lesbos og regionen Aeolis, som har navn etter dem, i Lilleasia. På kysten av Lilleasia grunnla de etterhvert en rekke byer, blant annet Kyme og Smyrna som de fremste. Blant disse byene synes det som om tolv (eller etter Smyrnas overgang til det joniske forbundet, elleve) som hadde tatt en representativ stilling og opprettet et statsforbund. De kom deretter inn under lydisk overherredømme under Krøsus (gresk: Κροίσος, "Kroisos"), og etter at Lydia falt inn under det persiske riket under Akamenide-dynastiet. Under Perserkrigene vant de for en kort tid sin selvstendighet, men gjennom Antalkidas' fred i 387 f.Kr. ble de igjen tvunget til å underkaste seg perserne. Etter Aleksander den stores død kom de inn under Selevkidriket i Syria, og siden inn under Romerriket, da med et i navnet uavhengig stilling. Kultur. Til den eldre greske kulturen har aiolene gitt viktige bidrag i diktekunsten og musikken. Den eldre greske lyrikken som i lidelsesfulle strofer sang først og fremst om kjærlighetens og vinens gleder, men også om krigerske bragder, fikk hos aiolene en fullkommenhet og het "eolisk". En framstående plass innenfor dette har i særdeleshet øya Lesbos hvor Alkaios og Sapfo, de mest fornemste dikterne innenfor denne diktningen, bodde. Selv Terpandros, skaperen av grekernes klassiske musikk, var fra Lesbos. Ray Walston. Ray Walston (født 2. desember 1914 i New Orleans, Louisiana, død 1. januar 2001) var en amerikansk skuespiller på teater, TV og film best kjent fra situasjonskomedien "My Favorite Martian" på 1960-tallet. Familien hans flyttet til Dallas, Texas da Walston var barn. Walston debuterte som skuespiller på teater i 1938. Fra 1980 til 1992 spilte Walston i fjorten filmer, inkludert A Galaxy of Terror og Fast Times at Ridgemont High (så vel som dens TV-tilpasning i 1986). I 1984 spilte Walston en dommer i en episode av TV-serien Night Court. I 1985 hadde Walston en mindre opptreden i regissør Steven Spielberg sin TV-serie Amazing Stories. Like før sin død, hadde Walston sin siste gjesteopptreden i TV-serien 7th Heaven. Walston døde i en alder av 86 år den første nyttårsdag i Beverly Hills, California, etter mange års kamp mot sykdom. Waston ble kremert ved Westwood Village Memorial Park Cemetery og hans aske ble deretter gitt til hans datter. Gerard Claret i Serra. Gerard Claret i Serra (født 1951 i Andorra la Vella) er en andorransk fiolinist. Han har spilt i Quartet Ciutat de Barcelona og Quartet Numen, og underviser ved Escola de Música de Barcelona. Fra 2000 til 2005 ledet han Escola Superior de Música de Catalunya. Claret er leder for "Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra" (ONCA). Claret har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias fremste utmerkelse. Han er bror av cellisten Lluís Claret. Wrightegaarden 10 år. "Wrightegaarden 10 år" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 1997. Lluís Claret. Lluís Claret i Serra (født 1951 i Andorra la Vella) er en andorransk cellist, som særlig har konsentrert seg om kammermusikk. Han er utdannet i Barcelona og har studert i Frankrike, Italia og USA. Claret har holdt konserter med en rekke framtredende orkestre og har spilt under ledelse av kjente dirigenter. Han har spilt inn en rekke CDer. Claret er medgrunnlegger av Escola de Música de Barcelona og Trío de Barcelona. I Norge har Claret framført bestillingsverk av komponisten Steinar Eielsen. Claret har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias fremste utmerkelse. Han er bror av fiolinisten Gerard Claret i Serra. Don Taylor. Don Taylor (født 13. desember 1920 i Freeport, Pennsylvania, død 29. desember 1998) var en amerikansk skuespiller og regissør. Hans siste store filmrolle var i Cry Tomorrow fra 1955. Fra slutten av 1950-tallet begynte Taylor for alvor å regissere filmer som f.eks. "Escape from the Planet of the Apes" (1971), "Echoes of a Summer" (1976) og "The Final Countdown" fra 1980 med Kirk Douglas. Taylor er mest kjent for hans prestasjoner i klassikere som Stalag 17 og Father of the Bride fra 1970-tallet og filmen The Naked City fra 1948. Taylor var gift to ganger. Hans første kone var Phyllis Avery, som han giftet seg med i 1944, de skilte seg i 1955, men ikke før døtrene Anne og Avery ble født. Hans andre kone var Hazel Court, som han giftet seg med i 1964 og de var gift frem til hans død i desember 1998. De hadde en sønn, Jonathan, og en datter, Courtney. Taylor døde 29. desember 1998 i Los Angeles, California, av hjertesvikt, i en alder av 78 år. Ernst Toch. Ernst Toch (født 7. desember 1887 i Leopoldstadt, Wien, død 1. oktober 1964 i USA) var en komponist av klassisk musikk og filmmusikk. Toch studerte filosofi ved universitetet i Wien, medisin ved universitetet i Heidelberg og deretter studerte han musikk ved Hoch konservatoriet i Frankfurt fra 1909 til 1913. Hans viktigste musikk-instrument var piano. Mye av hans egen diktning var ment for piano. Hans første komposisjoner stammer fra cirka 1900 og var kvartetter og pastisjer i samme stil som Mozart. Hans første kvartett ble fremført i Leipzig i 1908. I 1913 ble Toch utnevnt til foredragsholder for piano og komposisjoner ved College of Music som ligger i Mannheim. Etter å ha vunnet ytterligere fem store priser for hans musikaler arbeider, tjente Toch i fire år i militæret ved den italienske fronten under den første verdenskrig. I 1916 giftet Toch seg med Lilly Zwack, datter av en bankmann. Etter at den første verdenskrig var avsluttet, vendte Toch tilbake til Mannheim for å komponere og utvikle en ny stil av polyfoni. Toch mottok sin doktorgrad fra Heidelberg University i 1921. Toch underviste ved konservatoriet i Mannheim, hvor en av hans elever var den kjente Hugo Chaim Adler. Etter Adolf Hitler sin maktovertakelse i Tyskland i 1933, gikk Toch i eksil, først til Paris og deretter til London, hvor han skrev filmmusikk. I 1935 aksepterte han en invitasjon til å dra til New York og undervise ved New School for Social Research. Toch døde i Santa Monica, California, og ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Toch er bestefar til Lawrence Weschler og Toni Weschler som begge er forfattere. Toch skrev også flere bøker som omhandlet musikkteori: Melodielehre (1923) og The Shaping Forces in Music (1948). Toch ble tildelt Pulitzerprisen i musikk i 1956 for hans tredje symfoni som ble fremført ved Pittsburgh Symphony Orchestra, den 2. desember 1955. Tui. Tui (spansk: Tuy) er en kommune i provinsen Pontevedra i Galicia i Spania. Den ligger ved grensen til Portugal. Kommunen hadde per 1. januar 2010 en befolkning på 17 306. Katedralen Catedral de Santa María de Tui, oppført fra 1000-tallet til 1200-tallet, er en av de mest berømte i Galicia. Yucca aloifolia. "Yucca aloifolia", også kalt «Spansk bajonett» (Engelsk: Spanish bayonet), er en stammedannende yucca i agavefamilien fra Nord- og Mellom-Amerika. Beskrivelse. Spansk bajonett er en høy stammedannende yucca som normalt blir 2-3 meter høy, noen ganger inntil 6 meter høy. Bladene er sylspisse og lys til middels grønn, inntil 60cm lange og 2-3,5cm brede. Etterhvert som planten vokser seg høy blir den topptung og faller over ende. Den fortsetter å vokse oppover og roter seg på nytt. Det er ofte vanlig at planten produserer rotskudd som vokser tett på morplanten. Blomsterstengelen er som regel kort, inntil 60cm høy. Blomstene er hvite med et rosa skjær. I motsetning til størstedelen av yuccaslekten er ikke Y. aloifolia avhengig av knoppmøller til å pollinere blomstene. Y. aloifolia er mye brukt som prydplante i sørlige USA og i Middelhavet. Den tåler tørke, kulde og varme svært godt. Men man bør unngå å plante den i nærheten av stier og veier hvor barn og husdyr kan ta skade av de skarpe bladene. Utbredelse. Vokser naturlig langs kysten fra Nord-Carolina i sørøst-USA, langs Mexicogulfen til Mexico i vest og i Vestindia. I Mexico forekommer Y. aloifolia helt opp til 1800 m.o.h. i tropiske skoger. Gordon Durie. Gordon Scott Durie (født 6. desember 1965 i Paisley) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder i angrepet hos de britiske klubbene Chelsea og Rangers. Durie fikk også 43 landskamper for i perioden 1987 til 1998, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1990, EM i fotball 1992, EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Durie startet sin fotballkarriere hos East Fife i 1981 og fikk tilsammen over 80 seriekamper og 26 seriemål i lavere divisjoner frem til 1984, da han meldte overgang til den større klubben Hibernian. Hos «Hibs» fikk han 47 seriekamper og 14 seriemål i Scottish Premier League over to sesonger. I april 1986 ble Durie solgt til den engelske klubben Chelsea for 380 000 pund. Hos Chelsea utgjorde han en målfarlig duo med Kerry Dixon, og i 1987/1988-sesongen scorte han 13 seriemål, men klarte ikke å forhindre at klubben rykket ned. I 1988/1989-sesongen scorte han 17 seriemål og bidro til at klubben rykket opp igjen til førstedivisjon etter kun én sesong på nivå to. Han fikk totalt 123 seriekamper og 51 seriemål for Chelsea frem til august 1991, da han ble solgt til Chelseas rival Tottenham Hotspur for 2,2 millioner pund. Hos Tottenham scorte han i sin debutkamp mot Southampton FC og dannet en målfarlig duo sammen med Gary Lineker. I 1992/1993-sesongen fikk han derimot konkurranse om førstelagsplassen av Teddy Sheringham og Nick Barmby. I november 1993 ble han solgt videre til Glasgow Rangers for 1,2 millioner pund, hvor han ble gjenforent med sin tidligere klubbkollega Paul Gascoigne fra Tottenham. Hos Rangers ble han en del av en suksessrik periode, hvor klubben vant ni strake seriemesterskap, etter å ha kommet til klubben hvor Rangers hadde vunnet sitt femte på rad. Durie utgjorde en målfarlig trio sammen med Ally McCoist og Mark Hateley, men etter 1998/1999-sesongen ble han ofte plassert på innbytterbenken, og i 2000/2001-sesongen avsluttet han fotballkarrieren hos Heart of Midlothian. Internasjonal karriere. Durie fikk sin debut for i en EM-kvalifiseringskamp mot i november 1987. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1990 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han kun fikk spille gruppespillskampen mot. Han ble også tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 og EM i fotball 1996, hvor han fikk spille tilsammen fem av seks kamper. Hans siste turnering kom i 1998 da han av landslagstrener Craig Brown ble tatt ut i den skotske troppen til VM i fotball 1998, hvor han spilte alle de tre gruppespillskampene mot henholdsvis, og. Durie endte til slutt med 43 landskamper og syv mål for Skottland. Trenerkarriere. Fra november 2010 har Durie fungert som assistenttrener til John Robertson hos East Fife. Antoni Morell. Antoni Morell i Mora (født 14. desember 1941 i Barcelona) er en andorransk forfatter. Han er utdannet jurist og har arbeidet i Andorras statsforvaltning, blant annet som landets ambassadør til Den hellige stol i årene 2005 til 2010. Morell har vært en flittig skribent i andorransk og katalansk press og har utgitt både romaner og sakprosa. I 1999 ble han tildelt "Premi Carlemany de novel·la" for romanen "La neu adversa". Albert Salvadó. Albert Salvadó i Miras (født 1951 i Andorra la Vella) er andorransk forfatter. Han er ingeniør av utdannelse og har utgitt barnebøker, essays og romaner, gjerne med historisk tema. Salvadó er oversatt til spansk, fransk, portugisisk, gresk, tsjekkisk, slovakisk. I 2002 ble Salvadó tildelt "Premi Carlemany de novel·la" for boken "Els ulls d'Hanníbal". Albert Villaró. Albert Villaró i Boix (født 5. mars 1964 i La Seu d'Urgell) er andorransk forfatter og middelalderhistoriker. Han har arbeidet som arkivar og arkeolog. Villaró har utgitt kortprosa, romaner og essays. Han er særlig kjent for sine historiske romaner. I 2006 ble Villaró tildelt "Premi Carlemany de novel·la" for boken "Blau de Prússia". Jinghanbanen. a> for Jinghanbanen. Den ble bygd 1900-1903, og ble stengt 1991, etter at den moderne Hankou hovedbanegård ble åpnet. Jinghanbanen (forenklet kinesisk: 京汉铁路, tradisjonell kinesisk: 京漢鐵路, pinyin: "Jīnghàn Tiělù") er (var) en jernbanelinje som strekker seg fra den kinesiske hovedstad Beijing til Hankou i provinsen Hubei. Den påbegynt i 1896 og ble åpnet i 1905. Finansieringen var til en hoveddel utenlandsk (særlig belgisk), og det tok lang tid for kineserne å nedbetale konstnadene, selv om linjen ble svært viktig for landets økonomi. Idag er linjen del av Jingguangbanen. På den andre siden av Yangtzefloden, i Wuchang, knyttet den på et vis an til en annen bane, Kanton-Hankou-banen, som løp fra Kanton til Wuchang. Både Hankou og Wuchang inngår i det som er blitt slått sammen til den store millionbyen Wuhan. Hankou ligger nord for elven Yangtze, som her er temmelig bred og dannet på en måte grensen mellom det nordlige og det sørlige Kina, og Wuchang ligger på søndre bredd. Innen Wuhan Yangtze-broen ble bygd i 1957 med assistanse fra ingeniører fra Sovjetunionen, og slik fysisk knyttet de to linjene sammen, brukte man en hel dag på å lase jernbanevognene på jernbanelenktere og frakte dem over floden. Bardufoss Høgtun videregående skole. Bardufoss Høgtun videregående skole er en videregående skole bestående av tre skolesteder. Fra 1. januar 2010 ble tidligere Høgtun videregående skole og Bardufoss videregående skole slått sammen, men utgjør to skolesteder. I tillegg er avd. flyfag lokalisert på Bardufoss flystasjon med egen hangar. Skolen består av flere bygg. På Høgtun er utdanningsprogram for medier og kommunikasjon og design og håndverk, på Bardufoss flystasjon er vg2 og vg3 flytekniker og flymekaniker. I Sundlia er elektrofag, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag, studiespesialisering og idrettsfag. Bernardo Leighton. Bernardo Leighton (Født 16. august 1909 i Provincia de Biobío, Chile, død 26. januar 1995) var en chilensk kristen demokrat og politiker. I 1937 utnevnte daværende president Arturo Alessandri Palma ham som sysselsettingsminister. Ifølge nedgraderte CIA-dokumenter frigitt av National Security Archive skal den italienske terroristen Stefano Delle Chiaie ha møtt andre DINA-agent Michael Townley og Virgilio Paz Romero fra Cuba for å forberede, med hjelp av diktator Francisco Franco sitt hemmelige politi, mordet på Bernardo Leighton. Den 5. oktober 1975 ble Leighton og hans kone alvorlig skadet av flere pistolskudd, mens de var i Roma. Leighton døde den 26. januar 1995, da han var 86 år gammel. Elected. «Elected» er en sang med Alice Cooper fra 1972, skrevet av Cooper, Glen Buxton, Michael Bruce, Dennis Dunaway og Neal Smith. Sangen er spor nummer tre på musikkalbumet "Billion Dollar Babies", Coopers sjette studioalbum, som nådde 26. plass på den amerikanske Billboard-listen, 4. plass på den britiske albumlisten, og 3. plass i Østerrike. Sangen har blitt coveret av blant annet Ayreon (med gjestesanger Tobias Sammet), Def Leppard, og Bruce Dickinson (i en musikkvideo med Mr. Bean som ønsker å bli valgt inn i politikken). Havfest. Havfest er en norsk musikkfestival på Storebø i Austevoll kommune som arrangeres i Gamle Prestagårdshagen på Storebø. Den ble arrangert for første gang 22. mai 2010. Artistene som har opptrådt er blant andre Datarock og Reidar Larsen. Det ble i tillegg arrangert et «Bluescruise» med to bluesmusikere ombord i den ombygde ferga «Showboat». De to første årene har festivalen blitt arrangert i pinsen. I 2011 deltok blant andre Fjorden Baby!, Vidar Busk & His True Believers, Forza, Charlotte & The Co-Stars, Bloodsurge, The Shitsez, Chitty Chitty Bang Gang og Casiokids. I 2012 ble Havfest arrangert den 26. mai. Jonas Alaska, Team Me, Mikhael Paskalev, Razika, Lars Vaular og det lokale Austevollsbandet Waver spilte på festivalen som ble arrangert for tredje gang. På showbåten Showtime spilte "De Musikalske Dvergene". Havfest er registrert som en frivillig organisasjon og hele arbeidet blir gjort gjennom dugnad og gode venner. Det er valgt et styre for festivalen som står for driften. Liu Haili. Liu Haili (født 24. desember 1984) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sjukamp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 20. Till Wöschler. Till Wöschler (født 9. juni 1991) er en tysk spydkaster. Han vant junior-VM 2010 i Moncton, i New Brunswick, Canada. Han vant junior-VM med ny personlig bestenotering på 82,52 meter. Resultatet slo den gamle tyske juniorrekorden til Matthias de Zordo med nær fire meter, og, gjør Wöschler til tidenes femte beste junior i verden, per 1. juni 2011. 7. mai 2011 forbedret han sin personlige rekord til 83,65 meter under et stevne i Pirmasens. Shi Na. Shi Na (født 17. februar 1981 fra Xintai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 13. Yang Mingxia. Yang Mingxia (født 13. januar 1990 fra Danfeng i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble diskvalifisert. Jiang Qiuyan. Jiang Qiuyan (født 14. mars 1983) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ikke startet i løpet sitt. Danny Sugerman. Danny Sugerman (Født 11. oktober 1954, død 5. januar 2005) var den andre lederen for det Los Angeles-baserte rockebandet The Doors, og han skrev flere bøker om Jim Morrison og The Doors. Sugerman skrev boken "No One Her Gets Out Alive" sammen med Jerry Hopkins, og hans egen selvbiografi Wonderland Avenue. Sugerman erstattet den opprinnelige manageren for The Doors, Bill Siddons. Sugerman hjalp filmregissøren Oliver Stone med produksjonen av filmen om The Doors i 1991. Sugerman begynte å jobbe med The Doors da han var tolv år gammel. Sugerman døde den 5. januar 2005 etter en langvarig kamp mot lungekreft, og han ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Gaute Hellenes Grov. Gaute Hellenes Grov (født 2. oktober 1992 i Oslo) er en norsk bordtennisspiller. Grov startet med bordtennis da han var tolv år gammel. Bakgrunnen var at han ikke fikk plass i den lokale tennisklubben i Fana. Grovs første nasjonale bemerkelse kom da han i 2006 oppnådde tredje plass i bordtennis-NM i gutter 13-klassen i Kongsvinger. Grov gikk på Norges Toppidrettsgymnas fra 2008-2011, og har flere medaljer i NM-sammenheng, samt EM-deltakelse og 2. plass i Nord-Europeisk mesterskap i bordtennis som sine fremste meritter. I divisjonsspill har han representert Sportsklubben Heros (i Norge) og Råda-Hindås BTK (i Sverige). I herrer senior var han i juni 2011 ranket som nr. 21 i Norge og 1288 i verden. Kent Taylor. Kent Taylor (Født 11. mai 1907 i Iowa, død 11. april 1987) var en amerikansk skuespiller. Taylor dukket opp i mer enn 110 filmer, mesteparten av dem var B-filmer på 1930-og 1940-tallet, selv om han også hadde roller i flere prestisjetunge utgivelser, deriblant Death Takes a Holiday (1934) og Payment on Demand (1951). De siste årene av hans skuespiller-karriere ble tilbrakt i slasher og skrekk-filmer. Taylor ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Sammen med Clark Gable, fungerte Kent Taylor som inspirasjonen bak navnet til Supermanns alter ego, Clark Kent. Zhang Shujing. Zhang Shujing (født 13. september 1978) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2004, der hun ble nummer 12. Hun deltok i samme øvelse under OL 2008 i Beijing, der ble hun nummer 41. Irene Tedrow. Irene Tedrow (født 3. august 1907 i Denver, Colorado, død 10. mars 1995) var en amerikansk karakter-skuespiller på teater, film, fjernsyn og på radio. Tedrow er også mor til skuespillerinnen Enid Kent og hun var en av grunnleggerne av Globe Theater. Hun hadde en periodisk tilbakevendende rolle som karakteren Mrs. Elkins på TV-serien Dennis the Menace på 1950-tallet, hvor hennes karakter var en snill og omtenksom kvinne. Som karakter-skuespiller ble Tedrow aldri gitt noen betydelige roller, til tross for å at hun dukket opp i mange TV-serie som The Twilight Zone, The Mary Tyler Moore Show, Diff'rent Strokes og Facts of Life. Den 10. mars 1995, døde Tedlow av et slag i Hollywood. Hennes grav ligger ved Westwood Village Memorial Park Cemetery. Chen Rong (friidrettsutøver). Chen Rong (født 18. mai 1988 fra provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ikke startet løpet sitt. Frank Tuttle. Frank Tuttle (født 6. august 1892, død 6. januar 1963) var en regissør og skribent fra Hollywood som regisserte kjente filmer som The Cradle Buster (1922), The Benson Murder Case (1930), komedien This Is the Night (1932) og Island of Lost Women (1959). Ved sin bortgang i 1963, i en alder av 70 år, ble Tuttle gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Zhu Xiaolin. Zhu Xiaolin (kinesisk: 朱晓琳, pinyin: "Zhū Xiǎolín", født 20. februar 1984 fra Xiuyan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 4. June Walker. June Walker (født 14. juni 1900, død 3. februar 1966) var en amerikansk skuespiller på teater og film. Walker debuterte som skuespiller i flere teater-oppsetninger på Broadway. I 1926 giftet hun seg med den britiske skuespilleren Geoffrey Kerr (født 26. januar 1895, død 1. juli 1971). Paret skilte seg i 1943, deres sønn er skuespilleren John Kerr (født i 1931). Walker dukket opp sammen med sin sønn, John Kerr, i en episode av TV-serien Justice i 1954 som gikk på kanalen NBC. Ved hennes bortgang i februar 1966, 65 år gammel, ble Walker gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Ray Stark. Ray Stark (Født 3. oktober 1915, død 17. januar 2004) var en amerikansk filmprodusent og regissør av flere kjente filmer. Etter sin bortgang i januar 2004, ble Ray Stark gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Etter hans død ble en stor del av hans moderne samling av skulpturer og annen kunst gitt til Getty Museum i Los Angeles. Denne gaven ble verdsatt til 750 millioner dollar. Etter hans død ble Stark sine eiendommer verdsatt til i overkant av to milliarder dollar. Summer School. "Summer School" er en amerikansk komedie fra 1987 med Mark Harmon i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Kirstie Alley og Courtney Thorne-Smith. Regi er ved Carl Reiner. Handling. Gymnastikklærer Freddy Shoop (Mark Harmon) forbereder seg til en ferietur til Hawaii, men til hans store ergrelse blir han beordret til å undervise noen uengasjerte tenåringer i engelsk på en sommerskole. Etterhvert knytter han bånd til elevene og klarer å inspirere dem slik at de klarer å bestå engelsken. Om filmen. "Summer School" fikk blandet mottakelse av kritikerne og har fått 61% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert slaktet den og gav den bare 0,5 stjerner. Filmen gjorde det ganske bra på amerikanske kinoer, hvor den innbrakte over $35 millioner. Louis Le Prince. Louis Le Prince, oppfinner av spillefilmen. Ca 1885, Armley Mills Industrial Museum, Leeds Louis Aimé Augustin Le Prince (født 28. august 1842, forsvant 16. september 1890) var en fransk oppfinner som er betraktet av mange filmhistorikere som den sanne far til filmen, ved at han var den første som lage levende bilder på papirfilm ved hjelp av kamera med enkellinse. Foruten å arbeide i sitt hjemland jobbet han også i Storbritannia og i USA, og gjorde banebrytende arbeid i 1888 i den engelske byen Leeds i West Yorkshire. I 1886 bygde han det første fungerende filmkameraet. I 1887 flyttet han tilbake til England igjen, men hans hustru fulgte ikke med, og i oktober 1888 traff han hustruens familie, Whitleyene, i England. Det var da han benyttet sitt kamera for første gang. Han filmet da familien Whitley sprang rundt og hoppet rundt i bakgården, en film kalt for "Roundhay Garden Scene". Den var opprinnelig 10 minutter lang, men nå finnes bare to sekunder igjen av den. Dessuten gjorde han en gatescene fra Leeds Bridge hvor han benyttet kamera med enkeltlinse og papirfilm fra Eastman. Disse ble gjort flere år før arbeidet til konkurrerende oppfinnere som Auguste og Louis Lumière og Thomas Edison. Han var derimot aldri i stand til å utføre en planlagt offentlig demonstrasjon i USA ettersom han på mystisk vis forsvant fra et tog den 16. september 1890. Han hadde skrevet til sin hustru at han skulle komme hjem, men først skulle han treffe sin bror. Den 16. september 1890 ble han sett gå ombord i et tog, men alle spor av ham opphørt. Man vet at Le Prince hadde hatt problemer med økonomien. Hans familie og venner lette forgjeves etter ham, men fant ingen spor eller ledetråder. Hverken hans lik eller hans bagasje ble noen gang funnet. I et politiarkiv i Paris ble det i 2003 funnet et fotografi av en druknet mann som "kan" ha vært Le Prince. Zuzana Hejnová. Zuzana Hejnová (født 19. desember 1986 i Liberec) er en tsjekkisk Friidrettsutøver. Hun har spesialisert seg på øvelsene 100 meter hekk, 400 meter og 400 meter hekk. Som junior konkurrerte hun også i sjukamp. Karriere. Hun vant 400 meter hekk under junior-VM i friidrett 2003 i Sherbrooke, Canada med tiden 57,54. Året etter, i Grosseto, Itala, vant hun sølv med tiden 57,44. Vinner var russiske Ekaterina Kostetskaya, som vant med god margin på tiden 55,55 sekund. I mars 2008 nådde hun ikke finalen på 400 meter under innendørs-VM, men vant bronse med det tsjekkiske stafettlaget på 4 x 400 meter. Hejnová deltok på 400 meter hekk under OL i Beijing, og ble der nummer sju. I 2011 vant hun 400 meter hekk under EM i friidrett for lag i Stockholm, på ny tsjekkisk rekord med tiden 53,87. Blokhus FC. Blokhus FC, er et dansk fotballag fra Pandrup i Jammerbugt kommune, som spiller i 2. divisjon. Historie. Blokhus FC er formet som en elite oppgradere programmet for Jetsmark Idrætsforening. Overbygg trådte i kraft 1. juli 2008. Klubben flyttet i juni 2011 op i 1. divisjon for første gang i klubbens historie. Blokhus FC spiller sine hjemmekamper på Jetsmark Stadion. Deres draktfarger er lyseblå trøye, svarte bukser og svart strømper. Christian Overby. Christian Overby (født 23. august 1985) er en dansk fotballspiller som spiller på midtbanen for FC Hjørring i den danske 1. divisjon. Han har tidligere spilt for Viborg FF i Superligaen. Peoplepeace. Peoplepeace er en norsk organisasjon for tvangsreturnerte og ble grunnlagt 16. september 2010 i Oslo. Organisasjonen er en uavhengig medlemsorganisasjon (NGO) som arbeider for asylsøkeres og migranters velferd og rettssikkerhet ved tvangsretur fra Norge. Gjennom undersøkelser, dokumentasjon og rapportering belyser Peoplepeace problematiske sider ved tvangsretur fra Norge og EU (Schengenområdet). Det legges spesielt vekt på tre hovedområder: hva som skjer rett før, under og i tiden etter tvangsretur. Monster Energy. Monster Energy er en serie med amerikanske energidrikker, distribuert og markedsført av Hansen Natural. Monster Energy er sterkt inne som sponsorer på idrettsarrangement og av individuelle idrettsutøvere, som Greg Lutzka, Sam Hill, Robby Gordon, Valentino Rossi og Ken Block. Størrelser. 50ml – 89ml – 180ml – 250ml – 330ml – 355ml – 473ml – 500ml – 550ml – 700ml – 750ml – 1000ml Eksterne lenker. sk:mønster23 cl enegy512 chal per halv liter kofein jarvlig mye 599 koffein per liter bango bær 51ml bringer hodepine kvalme koster 49 i. Verdens bilugeste buttikk. Koste r 490 i ben sen 1000 siden den er så god og du blir sterk av den. Gunder Hagen. Gunder Olsen Hagen (født 1826 i Rendalen, død 1914 i Hammerfest) er en tidligere lærer og bokhandler i Hammerfest. Han var grunnleggeren av firmaet G.Hagen. Han ble uteksaminert fra Asker seminar i 1849, og med 4 års praksis som omgangsskolelærer i hjembygden fikk han ansettelse som lærer i borgerskolen i Hammerfest i 1854. Han nøyde seg ikke med å videreformidle boklig lærdom, men så hurtig behovet for en bokhandel. Han stiftet derfor i 1855 en bokhandel, som i dag er landsdelens eldste bokhandel. Etter Gunder Hagens død i 1914, overtok hans sønn Toralv Hagen(1876–1957) ledelsen av firmaet fram til tredje generasjon Gunnar Hagen overtok i 1946. Nå ledes firmaet av fjerde generasjon Toralv (Toto) Hagen. G. Hagen bok- og papirhandel ble etablert som et personlig selskap i 1855 av Gunder Hagen. I 1890-årene ble virksomheten utvidet til trykkeri og konsertbyrå. I 1910 ble AS Hammerfest bakeri stiftet. Senere ble gull/sølv, fotografiutstyr og radio/musikk naturlige tilleggsprodukter til bok og papir. I 1978 ble bakeriet nedlagt, og gull/sølv og musikk ble etablert som egne avdelinger i disse lokalene. I 1988 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap. I 1993 ble det etablert filial i Honningsvåg etter tidligere Honningsvåg Bokhandel. I løpet av de siste 20 årene har bedriften deltatt i etableringen av flere selskaper og er således involvert i ulike virksomheter i Hammerfest, deriblant byens største kjøpesenter Nissen Hammerfest Senter. G. Hagen er medlem av kjedene Libris og Kontorspar og markedsføres dermed under navnene G. Hagen Libris og G. Hagen Kontorspar. Nico (film). "Nico" (også kjent som "Above the Law") er en amerikansk actionkriminal fra 1988 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Pam Grier, Sharon Stone og Henry Silva. Regi er ved Andrew Davis. Andrew Davis og Steven Seagal skrev selve historien til filmen. Seagal var også medprodusent. "Nico" er den første filmen til Steven Seagal. Handling. Nico Toscani (Steven Seagal) er en hardbarket politimann i Chicago med bakrunn i CIA, samt ekspert i kampsport. Sammen med partneren Delores Jackson (Pam Grier) gjør han stort narkokupp, men øyeblikkelig er FBI på pletten og får de mistenkte løslatt. Nico skjønner at det er korrupte elementer innen organisasjonen og starter sin egen etterforskning. Han oppdager at sporene leder til CIA agenten Kurt Zagon (Silva), som forsøker å finanseiere en invasjon av Nicaragua. Han får også greie på at det eksisterer en plan om å drepe en amerikansk senator som motarbeider Zagons planer. Om filmen. "Nico" fikk blandet mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd 57% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikansk filmkritikeren Roger Ebert gav den ganske god omtale og endte opp med å gi den 3 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den dårlig omtale og skrev blant annet: «Seagal mangler nærvær, personlighet og karisma. Han tar ikke kamera skikkelig». Dagbladets anmelder gav den terningkast to. Filmen ble en moderat suksess i USA, hvor den innbrakte nesten $19 millioner. Produksjonskostnadene var på ca $7,5 millioner. Filmen gikk på norske kinoer høsten 1988 under tittelen "Nico". Den ble også lansert på video under denne tittelen. Senere har bruken av tittelen "Above the Law" blitt mer vanlig. Trygve Nissen. Trygve Nissen (født 1 november 1890,død 2 august 1968) er en kjøpmann fra Hammerfest. Han fikk sin utdannelse ved Oslo Handelsgymnasium i 1908, og deretter handelsskole i Leipzig, Tyskland. Og fortsatte studier i England, Frankrike og Russland. Han var sønn av grosserer Franz Heinrich Feddersen Nissen og Marie Antoinette (1867–1943).) Hans farfar Anders Rambech Nissen, fra Røros, kom som 19 åring i 1851 til Hammerfest og jobbet for handelshuset Johan Berger. Han skulle 10 år senere bli grunnleggeren av et handelshus i Hammerfest som gjennom menneskealdre skulle bli av stor betydning for byens liv, og mange fiskevær langs Finnmarkskysten. Anders Rambech Nissen etablerte i 1861 sammen med Franz Heinrich Feddersen firmaet Feddersen & Nissen. Etter tre år ble kompaniskapet også befestet med familiebånd, idet Nissens giftet seg med Feddersens datter, Heinriche. I 1895 trådte Franz Heinrich Feddersen ut av firmaet og hans svigersønn Anders Rambech Nissen ble nå eneinnehaver, men bare tre år senere døde begge grunnleggerne med bare en ukes mellomrom. Anders Rambech Nissens sønn Franz Heinrich Feddersen Nissen fikk nå lederansvaret. Firmaet utviklet seg og hadde nå filialer i Honningsvåg, Kjøllefjord, Dyfjord, Skjøtningberg, Gjesvær, Tufjord, Mehamn, Berlevåg og Hamningberg. Firmaet drev med fiskeproduksjon, ishavsfangst og butikkvirksomhet. Franz Heinrich Feddersen Nissen trådte ut av firmaet i 1932. De to sønnene Trygve Nissen og Heinrich Nissen overtok ledelsen av firmaet i 1920. Under krigen ble deres anlegg og kaier brent og slettet med jorden. Heinrich Nissen hadde evakuert til Bjarkøy og fortsatte virksomheten delvis der. Dette førte til at firmaet ble delt i 1947, og Heinrich overtok ishavsrederiet unntatt ishavsskuta m/s Veiding. Broren Trygve ble i Hammerfest og fortsatte virksomhet her under eget navn Trygve Nissen AS. Firmaet hadde etter krigen i tillegg virksomhet i Tufjord, Gjesvær, Kjøllefjord, Dyfjord og Mehamn. Krigen førte altså til oppdeling av Feddersen & Nissen og at den store ishavsflåten og ishavsbruket til Feddersen & Nissen på Fuglenes ikke ble gjenoppbygd, med dette ble flere generasjoners eventyrlige ishavsdrift fra ishavsbyen Hammerfest historie. Trygve Nissen var svensk konsul i Hammerfest 1945-58 og ble ridder av Vasa 1956. Han var medlem av Overformynderiet i 20 år. Medlem av styret i Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening og i direksjonen for Vesteraalens dampskipsselskap. Han var med i representantskapet for Finmarkens Privatbank fra starten 1916-19. Trygve Nissen var grunnfondsinnskyter i Hammerfest Sparekasse i 1924. Trygve Nissen var gift med Margrethe f. Balkwitz (f. 1894). Etterhvert overtok Trygve Nissens sønner Oscar Rambech Nissen (Født 16.07.1916,Død 18.08.1991)og Rolf Nissen(Født 12.11.1921,Død 27.07.1997) mer og mer av driften. Firmaets filialer rundt om i Finnmark ble etterhvert avviklet og solgt. Det var tørrfisk og saltfiskproduksjon og eksport av dette som var Nissens område, og hadde vært det i over 100 år. Man fant ikke å ville følge med på overgangen til moderne fiskeindustri, og i 1990 ble den siste filialen, Dyfjord, solgt. Handelshuset i Sjøgata i Hammerfest drev nå jernvarehandel/skipshandel,kolonial,glassmagasin og manufaktur. Oscar Rambech Nissen døde i 1991, kort tid etter Rolf Nissen's død i 1997 ble forretningen nedlagt da ingen av arvingene var interessert i å drive videre. Dermed var et av de store handelshus i Hammerfest og Finnmark historie. I dag drives det kjøpesenter i Nissen lokalene, og man har valgt å bruke Nissen navnet videre i Nissen Hammerfest Senter. Kilder: Havet ved din stuedør, jubileumsskrift i anledning Hammerfest Handelsstandsforenings (HHF) 150 års jubileum 1844-1994, utgitt 1994. - person: %vft/ft1900/f02001.wc2&variabel=0&postnr=856&fulle=true&spraak=n">1900-telling for Hammerfest + Bankens virke - byens vekst, Hammerfest Sparekasses jubileumsbok, 1974, s 379, av Ragnvald Jacobsen - fødsel: %vft/ft1900/f02001.wc2&variabel=0&postnr=856&fulle=true&spraak=n">1900-telling for Hammerfest + Døpte Hammerfest UiT - død, ekteskap, familie: Bankens virke – byens vekst, Hammerfest Sparekasses jubileumsbok, 1974, s 379, av Ragnvald Jacobsen Pedro Infante. Pedro Infante (født 18. november 1917 i Mazatlán i Sinaloa, død 15. april 1957 i Mérida i Yucatán) var en meksikansk skuespiller og sanger. Han spilte i over 60 filmer og spilte inn over 300 sanger, og er en av de aller mest kjente meksikanere innen underholdningsbransjen gjennom tidene. Claudio Suárez. Claudio Suárez (født 17. desember 1968 i Texcoco) er en meksikansk tidligere fotballspiller. Han spilte i forsvar, og er spilleren med flest landskamper for, 178 i alt. Det gjør ham også til utespilleren i verden med flest landskamper; bare målvakta Mohammed Al-Deayea fra har flere, med 181. Suárez skårte seks landslagsmål. Han deltok i tre VM for Mexico: i 1994, 1998 og 2006. Han spilte for UNAM, Guadalajara, UANL og Chivas USA, og la opp i 2006. Russlands superliga i ishockey. Russlands superliga i ishockey (RSL) (russisk: "Профессиональная Хоккейная Лигą") var tidigere den høyeste divisjonen i russisk ishockey, och ansås for å være den beste ishockeyligaen i verden etter NHL. Superligaen ble grunnlagt innen 1996/1997-sesongen og var en del av den russiske proffligaen som var delt i tre divisjoner: Superligaen, Primærligaen (Vyssjaya Liga) og Første Liga (Pervaja Liga). Ligaen ble oppløst etter 2007/2008-sesongen og erstattet av Kontinental Hockey League (KHL). KHL innlemmet alle 20 klubber som tidligere utgjorde den russiske superligaen for i alt å omfatte 24 klubber i sin første sesong. Landkreis Hoyerswerda (1825–1952). Landkreis Hoyerswerda var en Landkreis i kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. Kretsen ble opprettet i 1825 i Regierungsbezirk Liegnitz i provinsen Schlesien, ble i 1919 overført til provinsen Nedre Schlesien, i 1938 overført tilbake til provinsen Schlesien, og i 1941 enda en gang til provinsen Nedre Schlesien. Ved oppløsningen av Preussen i 1947, ble kretsen en del av den tyske demokratiske republikk (DDR). Fra 1945 tilhørte kretsen Land Sachsen, og i juli 1952 ble den oppløst under en administrativ reform i DDR der landene ble oppløst og erstattet av "Bezirke". Den vestlige delen av Landkreis Hoyerswerda ble under denne reformen skilt ut som Kreis Senftenberg, mens den gjenværende delen fortsatte under navnet Kreis Hoyerswerda innenfor Bezirk Cottbus i DDR. I 1990 skiftet denne navn til Landkreis Hoyerswerda, og eksisterte frem til 1. januar 1996. Det geografiske området som omfattet den prøyssiske landkretsen Hoyerswerda befinner seg idag innenfor Landkreis Oberspreewald-Lausitz i Brandenburg og Landkreis Bautzen og Landkreis Görlitz i Sachsen. Landkreis Hoyerswerda hadde i 1939 et areal på 869 km² og 59 303 innbyggere. Den saudi-irakiske nøytrale sonen. Den saudi-irakiske nøytrale sonen var et område på km² mellom Saudi-Arabia og Irak der grensa mellom landene ikke hadde blitt fastsatt. Mahammarahtraktaten fra 5. mai 1922 utsatte konflikten mellom Storbritannia (som hadde mandatet for Irak) og kongedømmet Najd (som seinere ble til Saudi-Arabia). Traktaten unngikk å sette bestemte landegrenser. Etter videre forhandlinger definerte Uqairprotokollen fra 2. desember samme år de fleste grensene mellom landene, og oppretta den nøytrale sonen. Ingen militære eller permanente bygninger skulle bygges i eller nær sonen, og nomader fra begge land skulle ha uinnskrenka tilgang til beitene og brønnene der. Administrativ deling av området ble oppnådd i 1975, og en grensetraktat ble underskrevet i 1981. Av ukjente grunner ble ikke traktaten meldt til FN, og ingen utenfor Saudi-Arabia og Irak ble fortalt om endringa eller vist kart over området med den nye grensa. Da Golfkrigen nærma seg tidlig i 1991 kansellerte Irak alle internasjonale avtaler med Saudi-Arabia siden 1968. Saudi-Arabia svarte med å melde alle tidligere grenseforhandlinger med Irak til FN i juni 1991. Slik endte den juridiske eksistensen til den nøytrale sonen. Den saudi-irakiske nøytrale sonen hadde tidligere ISO 3166-1-kodene NT (alfa-2) og NTZ (alfa-3). Disse kodene ble sletta i 1993. FIPS 10-4-koden for sonen var IY; denne ble sletta i 1992. Enric Marfany. Enric Marfany i Gosset (født 1877 i Sant Julià de Lòria, død 3. november 1957 i Barcelona) var en andorransk prest, organist og komponist av musikk for kor og orgel. Han er kjent for å ha satt musikk til Andorras nasjonalsang, "El Gran Carlemany". Marfany virket for det meste i Den katolske kirke i Catalonia. Robert Pastor i Castillo. Robert Pastor i Castillo (født 23. mars 1945 i Valencia) er en andorransk journalist og forfatter. Han har arbeidet for avisen "Diari d'Andorra", samt for baskiske og katalanske aviser. Pastor har utgitt lyrikk og essays på katalansk og skjønnlitteratur så vel som sakprosa på kastiljansk. New Zealand papegøyer. New Zealand papegøyer (Strigopidae) er en familie med papegøyefugler som er endemiske for New Zealand. Gruppen består av tre nålevende arter fordelt i to slekter; Nestorini (to arter) og Strigopini (en art). Fylogeni. Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for mye diskusjon gjennom tiden og har blitt endret mange ganger. Forskere har ofte benyttet ulik systematisk inndeling og det har også vært diskusjon om selve artsbegrepet. Systematikken må derfor regnes som midlertidig. Det er mest vanlig å dele papegøyefugler inn i to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Noen velger imidlertid å dele de inn i tre, som i fylogenien nedenfor. I denne er papegøyefuglene på New Zealand skilt ut i en egen gruppe kalt New Zealand papegøyer (Strigopidae). New Zealand papegøyer inneholder videre de to undergruppene Nestorini (Kaka og Kea) og Strigopini (Kakapo). Også omkring denne inndelingen hersker det imidlertid uenighet, i det noen mener at kakapoen (også kalt uglepapegøye og nattpapegøye) er den eneste arten som hører hjemme der. Josep Enric Dallerès. Josep Enric Dallerès (født 14. februar 1949 i Vilafranca del Penedès i Catalonia) er en andorransk forfatter og politiker. Dallerès studerte språk og litteratur ved Universitetet i Montpellier. Han har undervist i fransk og billedkunst i Andorra la Vella. Dallerès har utgitt seks diktsamlinger og én roman. Han skriver på katalansk, men lyrikken hans er også oversatt til kastiljansk. I sitt politiske virke har han vært kulturminister, parlamentsmedlem og president i Andorras nasjonalforsamling. Joan Peruga Guerrero. Joan Peruga Guerrero (født 1954 i Santalecina) er en andorransk romanforfatter. Peruga har studert historie ved Universitat Autònoma de Barcelona. Han har arbeidet som lærer i Andorra, vært styremedlem for Institut d'Estudis Andorrans og vært spaltist i avisen "Diari d'Andorra". Peruga skriver på katalansk. I 1997 mottok han litteraturprisen "Premi Fiter i Rossell" for romanen "Últim estiu a Ordino". Elskede Sputnik. Elskede sputnik (スプートニクの恋人 Spūtoniku no koibito?) er en roman av Haruki Murakami, utgitt i Japan i 1999. Romanen ble utgitt på norsk på Pax Forlag i 2010, oversatt av Magne Tørring. Handling og temaer. Romanen beskriver et trekantdrama mellom jeg-fortelleren K, en ung jente som ønsker å bli forfatter, Sumire, og en eldre kvinne, Miu. K elsker Sumire, Sumire elsker Miu og Miu kan ikke elske noen. Viktige temaer i romanen er ensomhet, forstillelse og vanskelighetene med å i det hele tatt bli virkelig kjent med andre mennesker. Kraków złoty. Kraków złoty var en valuta som ble benyttet i Fristaden Kraków i årene mellom 1835 og 1847. Den var delt i 30 groszy. Da Kraków ble inkorporert i Østerrike i 1846, ble østerriksk gylden innført også i Kraków. Vekslingsraten ble satt til 1 gylden = 4 złote og 12 groszy. Akajere. Akajere eller "achaiere" (gammelgresk: Ἀχαιοί, "Achaioi") tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for den mykenske sivilisasjon. I henhold til myten nedstammet de fra Achaios, og som de har navn etter. Under mytologisk tid synes det som om akajerne hadde en viss overvekt over de beslektede stammene. Det kan være derfor at akajere i Homers "Iliaden" og i "Odysseen" er et kollektivt samlenavn på de grekere som beleiret Troja. Akajere benyttet 598 ganger i "Illiaden". Andre navn er danaanene (Δαναοί, benyttet 138 ganger i "Iliaden") og argivere (Ἀργεῖοι, benyttet 29 ganger i "Iliaden"). I den historiske perioden var akajerne innbyggerne i regionen Akhaia, en region i den nordlige og sentrale delen av halvøya Peloponnes. De bystatene i denne regionen dannet en sammenslutning kjent som det akhaiske forbund som hadde innflytelse i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. Homer og senere. Homers «langhårete akajere» ville ha vært en del av den mykenske sivilisasjon som dominerte Hellas fra rundt 1600 f.Kr. med en historie som en stamme som kan ha hatt røtter tilbake den forhistoriske hellenistiske innvandringen til Hellas på slutten av 3000-tallet f.Kr. I de arkaiske og klassiske periodene benyttes begrepet akajere som referanse til innbyggerne i den langt mindre regionen Akhaia. Historikeren Herodot identifiserte akajerne med nordlige Peloponnes som etterkommere av de tidligere, homeriske akajere. I henhold til geografen Pausanias, som skrev på 100-tallet e.Kr., var begrepet «akajisk» opprinnelig gitt til de grekere som var bosatt i Argolida og Lakonia. Imidlertid er dette åpenbart ikke det innhold som Homer benyttet begrepet. Både Pausanias og Herodot gjenfortalte legenden om at akajerne ble tvunget til å forlate disse hjemtraktene av dorerne i løpet av den legendariske doriske invasjonen av Peloponnes. De forflyttet seg deretter til den regionen som siden fikk navnet Akhaia. En enighet blant forskerne har ikke blitt oppnådd på opprinnelsen til de historiske akajerne vedrørende de homerske akajerne, og blir fortsatt diskutert. Tidligere vektlegging på antatt rase hvor John A. Scott kunne skrive en artikkel om akajisk blondhet sammenlignet med de mørke lokkene til «middelhavets» Poseidon, på grunnlag av hentydninger funnet i Homer, har siden blitt forkastet. Det kontrasterende synet at «akajere», slik det forstått via Homer, er «en navn uten et land», en "ethnos" skapt i den episke tradisjonen, har moderne tilhengere blant de som konkluderer at «akajere» ble redefinert på 400-tallet som de i samtiden som snakket aiolisk gresk. Karl Beloch har foreslått at det ikke var noen dorisk invasjon, men at dorerne på Peloponnes var akajere. Eduard Meyer, som er uenig med Beloch, har isteden fremmet forslaget at de virkelige akajere var grekere på fastlandet fra tiden før dorerne. Hans konklusjon er basert på hans forskning på likheter i språket til akajere og forhistoriske beboere i Akhaia. William Prentice er uenig med begge og har merket seg at arkeologiske bevis antyder at akajere isteden innvandret fra «sørlige Lilleasia til Hellas, antagelig bosatte seg først i nedre Thessalia» antagelig forut 2000 f.Kr. Emil Forrer gikk så langt som hevde at det eksisterte et «stort rike» kalt for Ahhijawa som var likestilt med de gamle statene i øst. Imidlertid har hans konklusjoner blitt motbevist av senere forskere, særlig av Ferdinand Sommer. Hettittiske dokumenter. En del hettittiske tekster nevner en nasjon som lå i vest og ble kalt for "Ahhiyawa". I de tidligste referansene til dette landet, et brev som skisserer avtalebrudd med den hettittiske vasallen Madduwatta, er det kalt for Ahhiya. Et annet viktig eksempel er Tawagalawa-brevet, skrevet av en ikke navngitt hettittisk konge (mest sannsynlig Hattusili III) av rikets periode (1300-1200-tallet f.Kr.) til kongen av Ahhiyawa, behandlet ham som en like og antydet at Miletus (Millawanda) var under hans kontroll. Det referer også til en tidligere «Wilusa-episode» som involverte fiendskap fra Ahhiyawa. Ahhiya(wa) har blitt identifisert med akajerne fra den trojanske krig og byen Wilusa med den legendariske byen Troja (mer likheten med tidlig gresk *Ϝιλιον, "Wilion", senere Ίλιον, "Ilion", navnet på Trojas akropolis). Imidlertid er det nøyaktige forholdet til begrepet Ahhiyawa til akajerne hinsides en likhet i uttale og livlig diskutert blant forskerne, selv etter oppdagelsen av at mykenske Linear B er en tidlig form for gresk; debatten som var tidligere ble oppsummert i 1984 av Hans G. Güterbock ved det orientalske institutt. Egyptiske kilder. I løpet av det femte år av farao Merenptah skal etter sigende det vestlige deltaet ha blitt angrepet av en føderasjon av libyere og nordlige folk. Inkludert blant de etniske navnene av de antatte angriperne er "Ekwesj" eller Eqwesj, og disse har blitt tolket som akajere av noen historikere. Skjønt egyptiske tekster nevner spesielt at disse var omskåret (noe som neppe var en vanlig praksis i egeisk kultur på denne tiden. Homer nevner et akajisk angrep på Nildeltaet, og Menelaos snakker om det samme i Bok 4 av "Odysséen" til Telemachos da han gjenfortalte sin egen hjemkomst fra Trojakrigen. Senere greske myter har også fortalt at Helena tilbrakte hele sin tid i Egypt mens krigen raste, og ikke ved Troja, og at etter at Troja falt dro grekerne ut for å finne henne. Det er også en merkelig mye om at brødrene Aigyptos og Danaos, sønner av Belos, en legendarisk konge av Egypt i henhold til gresk mytologi, hvor Danaos angivelig skal ha kommet fra Egypt, slik forfatteren Marianne Luban har foreslått "kan" dateres til denne tiden. Gresk mytologi. I gresk mytologi er det kulturelle splittelser blant de grekerne som var representert som legendariske avstamninger som har identifisert slektskapsgrupper, hvor hver slektslinje ble avledet fra en eponymisk stamfar. Hver gresk etnisk gruppe ble etter sigende navngitt i ære av deres respektive stamfar: Akaios for akajere, Danaos for danaanere, Kadmos for kademittere, Hellen for hellenere (også samlenavn på grekere), Aiolos for aiolere, Ion for jonere, og Doros for dorere. Kadmos fra Fønikia, Danaos fra Egypt, og Pelops fra Anatolia fikk hver et fotfeste på det greske fastlandet og ble assimilert og greske. Hellen, Graikos, Magnis, og Makedon var sønner av Deukalion og Pyrrha, de eneste som overlevde den store oversvømmelsen. Deres etnisitet ble etter signende å ha vært opprinnelig navngitt etter den eldre sønnen Graikoi, men ble navngitt på nytt etter at Hellen hadde vist seg som den sterkeste. Sønner av Hellen og nymfen Orseis var Doros, Xuthos, og Aiolos. Sønner av Xuthos og Kreusa var Ion og Akaios. I kuriøs informasjon er at i henhold til den romerske forfatteren Gaius Julius Hyginus drepte akajerne 362 trojanere i løpet av deres ti år ved Troja. Simon Donnelly. Simon Thomas Donnelly (født 1. desember 1974 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med Partick Thistle. Donnelly fikk også ti landskamper for i perioden 1997 til 1998, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Donnelly startet sin fotballkarriere hos Queen's Park i 1992, men klarte ikke å spille seg inn på førstelaget. I 1993 dro han videre til Celtic, hvor han fikk sin endelige seriedebut mot slutten av 1993/1994-seseongen i en kamp mot Hibernian. Donnelly spilte seg omsider inn til fast førstelagsplass under 1995/1996-sesongen, hvor han bare gikk glipp av én seriekamp for Celtic. Under 1997/1998-sesongen var Donnelly en av bidragsyterne til at Celtic vant både Scottish Premier League og Scottish League Cup. I juli 1999 dro han sammen med lagkamerat Phil O'Donnell på en fri overgang til den engelske klubben Sheffield Wednesday. Hos Wednesday ble han rammet av flere skader, og på fire sesonger fikk han kun 53 seriekamper før han ble frigitt av klubben sommeren 2003. Etter først å ha prøvespilt for Coventry City returnerte Donnelly til hjemlandet i august, hvor han skrev under på en ettårskontrakt for St. Johnstone. Hos St. Johnstone spilte han samtlige seriekamper og scorte åtte seriemål før kontrakten hans gikk ut. Han gikk deretter videre til Dunfermline Athletic i juli 2004, hvor han igjen ble rammet av skader, slik at han kun fikk 39 seriekamper over to sesonger. I juni 2006 dro han til Partick Thistle, hvor han spilte mer eller mindre fast på førstelaget frem til slutten av 2008/2009-sesongen, hvor han også ble spillende trener. Internasjonal karriere. Donnelly fikk sin landslagsdebut for mot slutten av 1996/1997-sesongen, hvor han kom inn som innbytter mot og. I 1998 var Donnelly mer eller mindre fast i den skotske troppen som spilte flere vennskapskamper i forkant av VM i fotball 1998. Han ble også tatt ut i VM-troppen av landslagstrener Craig Brown, men fikk ikke spille en eneste kamp under mesterskapet. Donnelly endte til slutt med ti landskamper og ingen scoringer for Skottland. Mont des Alouettes. Mont des Alouettes er en bakketopp nær Les Herbiers i Vendée, Frankrike. På 1700-tallet ble ikke mindre enn sju vindmøller bygget på fjellet. I dag er det tre igjen og en av dem går fortsatt rundt. Under vendéerkrigen ble troppebevegelsene til motstanderne kartlagt fra vindmøllene. Det er målgang på Mont des Alouettes for den første etappen av Tour de France 2011. Ivar Mauritz-Hansen. Ivar Mauritz-Hansen (født i Drøbak 1897, død 1972) var en norsk tegneserietegner, illustratør og reklamemann. Mauritz-Hansen er mest kjent for å være tegneren av tegneseriene Professor Tanke og Nils og Blåmann. I 1922 ble Mauritz-Hansen ferdig på arkitektlinjen ved høyskolen i Trondheim NTH, men fikk seg ikke jobb. I studietiden hadde han hatt sommerjobber i avisa "Tidens Tegn", og bl.a. prøvd seg med en tegneserie – "Onkel Brombass". Han fikk nå fast arbeid i denne avisen og fikk nå samtidig muligheten til å utvikle sitt tegnerserietalent. Ivar Mauritz-Hansen skapte flere tegneserier i "Tidens Tegn", bl.a: "Detektiv Luresen", "Råd for uråd", "Jumbo" og til slutt, i 1924, "Professor Tanke". I 1927 ble Mauritz-Hansen frilanser. Han ble mer knyttet til forlag og reklamebyråer. Gjennom reklamebyråene kom han i kontakt med Sigurd Winsnes. I juni 1927 startet Winsnes (tekst) og Mauritz-Hansen (tegninger) tegneserien "Nils og Blåmann" i magasinet "Illustrert Familieblad". Serien ble straks meget populær. Paret Mauritz-Hansen og Winsnes kjøpte reklamebyrået Høydahl-Ohme i 1930. Dette firmaet ble i løpet av få år et av de fremste i bransjen, med over 70 ansatte. Nils og Blåmann gikk inn som selskapets eiendom, og rentegning, tusjing osv. ble besørget av ansatte i firmaet. Olav Nygards veg (Oslo). Olav Nygards veg er en vei på Ulsrud i Bydel Østensjø i Oslo. Veien er oppkalt etter dikteren Olav Nygard, som bodde på en husmannsplass på Ulsrud de siste årene av livet. Veien fikk sitt nåværende navn i 1962. Tor Jonssons veg. Tor Jonssons veg er en vei på Ulsrud i Bydel Østensjø i Oslo. Veien er oppkalt etter forfatteren Tor Jonsson, og fikk sitt nåværende navn i 1968. Diari d'Andorra. "Diari d'Andorra" er en avis som blir utgitt i Andorra la Vella i Andorra. Den ble etablert i mai 1991. Opplaget er, hvorav går til abonnenter. Dette gjør "Diari d'Andorra" til Andorras største avis. Avisen utgir det gratis helgemagasinet "7dies", som har et opplag på og distribueres så vel i Alt Urgell i Catalonia som i Andorra. Radiostasjonen "Andorra 7 Ràdio" er også tilknyttet avisen. "Diari d'Andorra" eies av selskapet "Premsa Andorrana". El Periòdic d'Andorra. "El Periòdic d'Andorra" er en dagsavis som blir utgitt i Escaldes i kommunen Escaldes-Engordany i Andorra. Den ble etablert i februar 1993. Opplaget er. Avisen eies av Grupo Zeta, som også eier den katalanske avisen "El Periódico de Catalunya". "El Periòdic d'Andorra" trykkes i Parets del Vallès i Catalonia. Leirskole. Leirskole er en betegnelse for et anlegg og en læringsform som kan benyttes som en del av grunnskoleopplæringen i norsk skole. Leirskoleopphold og -undervisning er hjemlet i opplæringslovens § 2-3 første ledd og er definert som «opplæring ved bemannet leirskole eller annen aktivitet som ekskursjoner eller turer som er en del av grunnopplæringen med minst tre overnattinger i sammenheng». Leirskole er ikke privatskole, men organiseres i samarbeid med et overnattingssted. Leirskole er ikke obligatorisk, men frivillig. Undervisningsopplegget gjennomføres i et annet miljø enn hjemmemiljøet. En leirskolelærer skal etter loven være ansatt i den kommunen leirskolen ligger. Etter opplæringslovens § 2-15 har elevene rett til gratis, offentlig opplæring og kommunen kan ikke kreve at elever eller foreldre dekker opplæringsutgifter, herunder leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som er en del av opplæringen. Da loven ble vedtatt, økte staten rammetilskuddet til kommunene for at leirskole skulle være gratis. Staten gir særskilt tilskudd til leirskoleopplæringen. Målet er at alle elever i norsk grunnskole skal ha ett leirskoleopphold i løpet av sitt opplæringsløp. Mange leirskoler er organisert i Norsk leirskoleforening. Foreningen er en pedagogisk interesseforening som arbeider for å øke bruk av leirskole og uteskole i Norge. Penshurst (andre betydninger). Penshurst er en landsby i Kent i England. Spitsbergenrock. Spitsbergenrock var en rockefestival som ble arrangert i Longyearbyen i 2009 og 2010. Konsertene ble holdt på Svalbar, Barentz Pub, Huset og i Endalen. Festivalen ble lagt ned av økonomiske årsaker. Scot Gemmill. Scotland «Scot» Gemmill (født 2. januar 1971 i Paisley) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Nottingham Forest og Everton. Gemmill fikk også 26 landskamper for i perioden 1995 til 2003, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Scot Gemmill er for øvrig sønn av fotballspilleren Archie Gemmill. Klubbkarriere. Gemmill startet sin fotballkarriere som lærling hos Nottingham Forest i 1987, og i 1990 ble han tilbudt en profesjonell kontrakt av Forest-manager Brian Clough. Han fikk sin førstelagsdebut i mars 1991 i en seriekamp mot Wimbledon og etablerte seg siden fast på førstelaget under 1991/1992-sesongen, hvor han scorte åtte mål på 39 seriekamper. Han fikk over 245 seriekamper for Forest frem til mars 1999, da han ble solgt til Everton for 250 000 pund. Frem til 2002/2003-sesongen hadde Gemmill spilt omlag 100 seriekamper for Everton, men mistet førstelagsplassen etter mars 2002 da manager Walter Smith ble erstattet av David Moyes. I første halvdel av 2004 ble han derfor lånt ut til Preston North End, hvor han kun fikk syv seriekamper. I august 2004 gikk han på en fri overgang til Leicester City, hvor han fikk 17 seriekamper fordelt på to sesonger. Etter å ha hatt et kort opphold som spillende trener hos Oxford United i 2006 gikk turen videre utenlands til New Zealand Knights, hvor han spilte 20 seriekamper på én sesong før han la opp som aktiv fotballspiller. Gemmill er i dag trener for Skottlands landslag U-19 underlagt Billy Stark. Internasjonal karriere. Gemmill fikk sin debut for i 1995. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1996, men fikk ikke spille noen kamper. Hans andre og siste turnering kom i 1998 da han av landslagstrener Craig Brown ble tatt ut i den skotske troppen til VM i fotball 1998, men hvor han heller ikke fikk slippe til. Gemmill endte til slutt med 26 landskamper og ett mål for Skottland. Guildford (andre betydninger). Guildford er en by i Surry i England. Østmarkveien. Østmarkveien er en vei på Oppsal og Ulsrud i Bydel Østensjø i Oslo. Veien begynner på Oppsal som en fortsettelse av Haakon Tveters vei og går i østlig retning til Ytre Ringvei. Den går deretter i sørlig retning før den fortsetter et lite stykke inn i Østmarka. Østmarkveien fikk sitt nåværende navn i 1938. Ragnar Winther. Ragnar Winther (født 1949) er en norsk matematiker og leder av Senter for matematikk for anvendelser (CMA) ved Universitetet i Oslo. Han tok hovedfag i matematikk i 1973 ved Universitetet i Oslo og doktorgrad i 1977. Han ble professor i 1991. Winther har særlig forsket på partielle differensialligninger, numerisk analyse og informatikk. Sammen med Aslak Tveito har han skrevet en innføringsbok i partielle differensialligninger I 2003 ble han leder for senteret "Mathematics for Applications" for som er et av Norges forskningsråds Senter for fremragende forskning. Winther er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og var fra 2004-2010 styreleder for Abelfondet. ISO 3166-1 numerisk. ISO 3166-1 numerisk er tresifra landskoder definert i ISO 3166-1, en del av ISO 3166-standarden utgitt av International Organization for Standardization (ISO) for å representere land, avhengige områder og spesielle geografiske områder. De er identiske til de tresifra kodene utvikla og vedlikeholdt av FNs statistikkdivisjon i deres standard UN M.49. De ble først inkludert i ISO 3166-standarden i dens andre utgave fra 1981, men har blitt utgitt av FNs statistikkdivisjon siden 1970. En fordel ved numeriske koder over alfabetiske koder er uavhengighet fra skriftsystem. De alfabetiske kodene (ISO 3166-1 alfa-2 og alfa-3) bruker bokstaver fra det engelske alfabetet, og passer for språk basert på det latinske alfabetet. For mennesker og systemer som bruker ikke-latinske skriftsystemer kan det engelske alfabetet være utilgjengelig eller vanskelig å bruke, forstå, eller tolke korrekt. Numeriske koder hjelper med tanke på skriftsystem, men kommer på bekostning av gjenkjennelighet av kodene. Offisielle koder. Følgende er ei komplett liste over de nåværende tildelte numeriske ISO 3166-1-kodene, med landets norske navn. Private koder. Private koder er koder som kan brukes fritt av brukere som har behov for å angi flere navn på land, områder eller geografiske enheter i deres applikasjon av ISO 3166-1, og ISO 3166/MA vil aldri bruke disse kodene ved oppdatering av standarden. De numeriske kodene 900–999 kan brukes privat. Slettede koder. Om et land endrer navn uten å endre territorium vil den numeriske koden forbli den samme. For eksempel, da Burma endra navn til Myanmar uten territorieendringer i 1989, ble de alfabetiske kodene endra, men den numeriske koden 104 har forblitt den samme. I UN M.49-standarden utvikla av FNs statistikkdivisjon brukes flere numeriske koder for å representere geografiske regioner og grupperinger av land og områder for statistiske formål, men disse kodene er ikke inkludert i ISO 3166-1. Til forskjell fra de alfabetiske kodene er det ingen reserverte numeriske koder i ISO 3166-1. Kilder og eksterne lenker. 2 numerisk Amazonpapegøyer. Amazonpapegøyer ("Amazona") er en slekt med parakitter som består av cirka 30 arter, med opprinnelse i den neotropiske faunaregion. Beskrivelse. Papegøyene i denne slekten er i hovedsak mellomstore (25-45 cm) og korthalete. Andre kjennetegn er vokshud og ring rundt øyet, som oftest er nakent. Artene har i hovedsak grønn grunnfarge på fjærdrakten. Atferd og utbredelse. Amazonpapegøyene er sosiale individer som lever i flokker. Artene livnærer seg i hovedsak av frø, bær, frukt og nøtter. De opptrer i Mellom- og Sør-Amerika og i Karibien. Mange av artene er svært gode til å herme etter mennesklig tale og andre lyder. Disse artene har derfor gjerne blitt populære kjæledyr. Viltfanging er fortsatt vanlig, selv om det er forbudt og flere av artene nå er truet av utryddelse. Arter. De norske navnene er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening. I tillegg til overstående arter blir ofte solamazon nevnt som en Amazonpapegøye, men denne arten har siden blitt omklassifisert fra "Amazona" til "Alipiopsitta" og blir derfor ikke listet opp her. Klassifiseringen av fugler er fortsatt svært usikker og omdiskutert. Man må derfor være klar over at ny forskning kan føre til endringer. Billy McKinlay. William Alexander «Billy» McKinlay (født 22. april 1969 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de britiske klubbene Dundee United og Blackburn Rovers. McKinlay fikk også 29 landskamper for i perioden 1993 til 1998, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. McKinlay startet sin fotballkarriere hos Hamilton Thistle i 1984, men signerte under på en kontrakt med Dundee United i 1985. I 1988, etter kun å ha spilt 12 seriekamper, fikk han muligheten til å spille finale i Scottish Cup mot Celtic FC, en kamp som endte med tap 1–2. Han etablerte seg deretter som en energisk midtbanemann for Dundee United og spilte over 220 seriekamper og scorte over 20 seriemål fordelt på over ti år. Da klubben rykket ned mot slutten av 1994/1995-sesongen ble han solgt til den da regjerende engelske seriemesteren Blackburn Rovers for 1,75 millioner pund. Her spilte han sammen med sin tidligere klubbkollega Kevin Gallacher og dannet en midtbaneduo sammen med Tim Sherwood. McKinlay fikk tilsammen 91 seriekamper frem til 2000, da han meldte overgang til Bradford City, hvor han kun fikk elleve seriekamper på en sesong før han dro videre på korte opphold til henholdsvis Preston North End og Clydebank. I august 2002 meldte han overgang til Leicester City, hvor han igjen fikk spille i Premier League, og på to sesonger noterte han seg for 53 seriekamper og ett mål. I 2004 skrev han under for London-klubben Fulham, som da var under ledelse av sin tidligere Blackburn-kollega Chris Coleman. McKinlay er i dag spillerutvikler i samme klubb. Internasjonal karriere. McKinlay fikk sin landslagsdebut for i en bortekamp mot i november 1993. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, hvor han kun fikk spille gruppespillkampen mot. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1998, hvor han kom inn som innbytter i Skottlands første gruppespillkamp mot. McKinlay fikk totalt 29 landskamper og scorte fire mål for Skottland frem til 1998. Tore Schweder. Tore Schweder (født 16. januar 1943 i Oslo) er en norsk statistiker som særlig har forsket på populasjonsbiologi. Han er professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Han tok hovedfag i statistikk (cand.real.) ved Universitetet i Oslo 1968 og doktorgrad ved University of California at Berkeley i 1974. Fra 1976 til 1983 var han forsker ved Universitetet i Tromsø. Fra 1983 til 1986 var han forsker ved Statistisk sentralbyrå. Schweder har særlig forsket på bruk av statistiske metoder for å anslå bestanden av marine arter og fiskeriforvaltning. Han har også forsket på anvendt statistikk innenfor fag som medisin, demografi, sosiologi, samfunnsøkonomi, økologi, genetikk og paleontologi. Han har siden 1989 vært medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonens (IWC) vitenskaplige utvalg, og han har gjort beregninger av bestanden av vågehval. Schweder er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2011 vant han Sverdrupprisen for å være «fremragende representant for statistikkfaget». Franz Heinrich Feddersen. Franz Heinrich Feddersen (født 16. oktober 1818 i Friedrichstadt, Tyskland, død 7. februar 1898 i Hammerfest ) var en kjøpmann i Hammerfest og grunnlegger av firmaet Feddersen & Nissen, i kompaniskap med Anders Rambech Nissen. Han var også konsul for Hamburg og Tyskland i Hammerfest. Han var sønn av vinhandler og borgermester i Friedrichstadt Johan Friedrich Feddersen og Meta Catharine Hansen. Feddersens hustru var Heinericke M. C. Adolphsen (1860-90) fra Kappeln i Jylland. Han tok handelsutdannelse i England, Flensburg og Hamburg og kom til firmaet Aagaards i Tromsø i 1840. I 1842-44 var han først en tid i Hammerfest, deretter tilbake i Tromsø fra 1844 til 50, da han igjen kom til Hammerfest. Han tok handelsbrev 27. mars 1851 og styrte deretter Aagaards firma for 400 speciedaler per år. Han var også representant for banker fra Hamburg, og ivaretok blant annet firma G. H. Lutze & Co.'s interesser i Hammerfest, i tillegg til interesser innen sjøforsikring. Fra 1865 var Feddersen konsul for Hamburg og i årene 1876-98 tysk konsul i Hammerfest. I 1861 inngikk han et kompaniskap med Anders Rambech Nissen, under firmanavnet Feddersen & Nissen. Feddersen var en stillfaren kjøpmann, som først og fremst så verdier i kontanter. Kompaniskapet utviklet seg positivt, og Anders R. Nissen giftet seg med Feddersens datter Heinericke (født 1846). En annen av Feddersens døtre, Benedichte (født 1849) ble gift med kjøpmann J. A. Tiberg og sønnen Franz (1856-99) ble gift med datter av konsul Johan Berger. Den eldste sønnen, Johan Friedrich-Fritz (født 1852), fikk handelsutdannelse i Russland og Hamburg. Feddersen var medlem av kommunestyret, overformynderiet, forlikskommisjonen fra 1876-91, overligningsnemnda i 1872 og valgmann. Han var medlem av Redningsselskapets hovedstyre 1894-98 og meddirektør i Statens Lånecommisjon. I Sparebanken var han suppleant til direksjonen fra 1859 og meddirektør 1867-90. Feddersens hjem i Hammerfest var alltid et typisk tysk borgerhjem, med tyske bøker, bilder av Wilhelm I, Bismarck, Friedrich III, og Helmuth von Moltke, og byster av Schiller, Goethe og Lessing. Keiser Wilhelm II avla flere besøk hos ham. Feddersen var kjent for sin vennlighet mot barn og dyr. Han døde 7. februar 1898, bare en uke før sin kompanjong A.R. Nissen. Karl Johans Minne skole. Karl Johans Minne skole er en barneskole som ligger på toppen av Tinnheia ca 4 km vest for Kristiansand sentrum. Skoleåret 2011/2012 har skolen 211 elever og 27 ansatte. Ved starten i 1969 hadde skolen 600 elever. Skolen har tilbud i skole og skolefritidsordning mellom klokken 07.30 og 16.30 hver dag. 25% av elevene er minoritetsspråklige og har bakgrunn fra 18 ulike nasjoner. 5 morsmålslærere er tilknyttet skolen. Kristiansand hadde tidligere en skole med samme navn. Den lå i i krysset mellom Henrik Wergelands gate og Vestre Strandgate. Antikkens filosofi. Antikkens filosofi referer først og fremst til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i Antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr. De tre store tenkerne på denne tiden var Sokrates, Platon og Aristoteles. Filosofene som virket før denne tiden refereres til som førsokratiske filosofer. Det som markerte avslutningen på antikkens vestlige filosofi var spredningen av kristne tanker i Romerriket, og deretter Vest-Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr. Avslutningen på antikkens filosofi ble derimot begynnelsen på middelalderens filosofi. Utenfor Europa og tildels Midtøsten og Nord-Afrika, var den østlig eller orientalske filosofi i sivilisasjoner som Kina og India. Disse utviklet seg samtidig med og var like gamle som den greske filosofi. Spredningen av islam i øst betydde slutten på gammeliransk filosofi og ble begynnelsen på tidlig islamsk filosofi. Begrepet filosofi kommer fra det greske begrepet φιλοσοφία, "Philosophia", det vil si «venn av visdom», fra «philo» = vennskapelig kjærlighet, og «-sophia» som betyr visdom. Filosofi er, som grekerne pleide å si, en rundreise man gjør for dens egen skyld ettersom filosofi ikke forsøker eller heller kan løse våre vanskeligheter eller frelse vår sjel. Oldtidens Hellas: filosofiens opprinnelse. Hellas er et landskap av grovt tilhogde fjell, kløvd i nakne fjellpartier, og med utilgjengelige daler. Atskilte samfunn grodde opp på de fruktbare slettene, og da det ble knapphet på jord, reiste de ut over havet og dannet kolonier. Fra midten 700- til midten av 500-tallet f.Kr. ble kystene av Egeerhavet, Sicilia, Sør-Italia og Svartehavet dekket av greske kolonier. Framveksten av koloniene fremmet handelen, og med denne også kontakt med Østen. Politisk gjennomgikk Hellas en rekke endringer som fulgte hverandre. Fra kongedømmer kom makten gradvis over hendene til aristokratiet som ble fulgt av herskere som ikke arvet makten, tyranner, og til sist kom makten over hos borgerne, det som er den egentlige betydningen av «demokrati». Makten skiftes deretter mellom demokrati og tyranni. Det første og største monumentet i gresk litteratur er Homers epos, "Iliaden" og "Odysseen". Verkene gjenspeilte fornuftsbetonte grunnsetninger og religionen er lite framtredende. Innenfor den gresk fornuften finnes også den orfeiske villskap, knyttet sammen i dyrkelsen av Dionysos som betonte de åndelige ekstaser hvor en mystisk kunnskap søkes å oppnå. Dette kom til syne hos Pytagoras, som tilpasset den til sin egen mystisisme, og visse elementer gikk videre hos Platon. Det er også kilden til den greske tragedie hvor sympatien ligger hos den som rystes av voldsomme lidenskaper, og Aristoteles snakker om tragedien som en renselse av følelsene i hva han kaller "katarsis". Den orfiske innflytelse synes å ha fostret den lidenskapelige søken etter sannhet. For at noe skal være sant, må man skille med det som ikke er sant. Det er den objektive undersøkelse hos grekerne som har gitt deres filosofi. Den hovedtanke som går gjennom hele den greske filosofi er begrepet "logos", et uttrykk som betyr «ord» og «mål» og blitt vårt begrep logikk. Den filosofiske drøftelse og den vitenskapelige undersøkelse står derfor nært tilknyttet. Første grep innenfor filosofi er å stille spørsmål. Grekernes filosofi innebar en sondering mellom sant og usant, og i denne dualismen ligger godt og ondt, harmoni og strid, og videre ånd og materie, eller frihet og nødvendighet, til de kosmologiske spørsmål om tingene er én eller mange, enkle eller sammensatte, uendelig eller begrenset. Det var i å iaktta den dualistiske tautrekkingen mellom de rivaliserende førsokratiske tenkerne at Hegel utviklet sine forestillinger om dialektikken. Førsokratene: filosofiens begynnelse. Milet var en blomstrende handelsby som lå på kysten av Jonia i Lilleasia. Mot sør lå Kypros, Fønikia og Egypt, mot nord Egeerhavet og Svartehavet, og vest for Egeerhavet det greske fastlandet og Kreta. Mot øst sto byen i nær forbindelse med Lydia og derigjennom også landene i Mesopotamia. Havnen i Milet var fylt av handelsskip fra fjern og nær. Her bodde Thales, den første av de førsokratiske filosofer som grekerne selv regnet blant de syv vise. Han var praktisk filosof som konstaterte at «alle ting er laget av vann». Vannstoff utgjør hovedtyngden av vann og blir i våre dager betraktet som det kjemiske element som alle andre stoffer oppbygd av. Det er nærliggende å tro at Thales observerte ved sjøens nærhet at solen fordamper vann, at det stiger tåke fra overflaten og danner skyer som igjen oppløses i form av regn. Thales' vannteori kan oppfattes som en art "skapelsesteori" eller teori om et slags "urstoff" ("arché"). Det er det første kjente forsøket på å stille opp en generell teori basert på observasjoner av virkeligheten. Den joniske "stoa" i Milet. Den neste filosofen fra Milet er Anaximander, og var som Thales en praktisk filosof. Han gikk imot sin forgjenger og mente at urstoffet måtte være noe mer fundamentalt enn vann. Alle tings opphav er "ápeiron", som kan oversettes til «det ubegrensede» eller «det ubestemte» Hvis vann stadig kan bli noe som ikke er vann, deretter igjen bli vann, da kan også det som ikke er vann være opphavet. Anaximander kan ha tenkt seg "ápeiron" ikke kan iakttas, men er noe som er ubegrenset i tid og rom. Hvis det er en guddom, er det noe annet enn Zevs, og hvis det er stofflig, er det ikke stofflig eller konkret i vanlig forstand. Den tredje av de berømte filosofer fra Milet var Anaximenes. Han var yngre enn sine forgjengere, og hans teori var et skritt tilbake. Urstoffet måtte være, mente han, luften. Luft er hva sjelen er laget av, og det som holder mennesket i livet, holder verden i livet. Dette synet ble senere overtatt av pytagoreerne. Dessverre er kunnskapen om disse tre filosofene sparsommelige. Vi kjenner til titlene på en del avhandlinger, men vår kunnskap er først og fremst utledet fra omtaler ved senere skribenter. Parmenides fra Elaia på sørkysten av Italia danne en filosofisk skole som kalles eleatene etter byen. Han hadde selv fulgt Pytagoras' lære, men oppga den da han begynte å formulere sin kritiske synspunkter. Han beskrev to syn på virkeligheten (som han kalt «hva-er»): den ene er at endring er umulig og eksistens er tidløs, ensartet, nødvendig og uforanderlig. Den andre er forklaringen på verdens framtoning hvor ens sanser får ens åndsevner til oppfatninger som er falske og svikefulle. Han kritiserte forgjengernes syn på at alle ting er gjort av et grunnstoff samtidig som man snakker om det tomme rom. Materie er «det som er» og tomrom «det som ikke er». Det som ikke er, kan ikke tenkes om, da vi ikke kan tenke om intet, og det som ikke kan tenkes, kan heller ikke være. Det som kan tenkes, vil også være. Disse tankene fikk innflytelse på Platon. "Heraklit", maleri av Johannes Moreelse (1604-1634) Heraklit fra Efesos er berømt for sin lære at endring står er sentralt i universet: «Du kan ikke stige ned i den samme elv to ganger». Han peker på at elven er ikke en ting, men en prosess. Den er varig som prosess, men ikke som et bestemt stoff eller noe konkret: "Panta réi", «alt flyter», eller kanskje riktigere: «alt er i bevegelse». Han trodde på foreningen av motsetninger, «vegen opp og ned er den samme». Ved at han var den første som formulerte læren om motsetningene kamp og enhet, er han blitt karakterisert som den første dialektikeren og fikk betydning for senere filosofer som Hegel, Nietzsche og Heidegger. Filosofen Epikur kom også fra Samos, og han grunnla i 306 f.Kr. sin filosofiskole i Athen. Han mente at mennesket søker nytelsen (gresk: "hedone") og det høyeste gode er et liv uten smerte og angst. Hans moralfilosofi oppmuntret likevel ikke til hedonisme da sann lykke finnes i stille, ettertenksomt liv i sin have. Mer sentralt her er at Epikur fremmet teorien om at atomet (gresk "atomos", «udelbar») er alle tings minste bestanddel. Selv sjelen er sammensatt av atomer, og sanseinntrykk oppstår når atomer utenfra støter sammen med sansene. Atomteorien, at verden består av tomrom og et uendelig antall udelelige partikler, assosieres særlig med Demokrit fra Abdera, via hans lærer Leukippos. Ut fra et atomistisk syn består verden rundt oss av atomer i bevegelse som vi fornemmer på utallige måter, og således skilte Demokrit mellom tingene som de virkelig er og slik de synes for oss. En elev av Parmenides var Zenon, og hans argumenter er kanskje de første eksempler på en bevismetode kalt for "reductio ad absurdum", bokstavelig mening er å redusere inntil det absurde. Hvis konklusjonen er falsk, må også en av premissene være det samme. Zenon var dialektiker som arbeidet innenfor området av spørsmål og svar, men hans argumenter var først og fremst et angrep på den pytagorske forestillingen om grunntallet, som igjen var beslektet med argumentet mot tomrommet. Zenons premiss er at alt som er må ha en viss størrelse ellers ville det ikke ha eksistert. Det samme er med alle delene som også må ha en viss størrelse. Er det sagt en gang kan det sies i det uendelige, like ingen del kan sies å være den minste. Uendelig delelighet viser at antallet deler er uendelig, og det krever enheter uten størrelse, og følgelig er enhver sum av disse også uten størrelser. Det er fra Zenons argumenterer at paradokset med Akilles og skilpadden kommer fra: mens Akilles innhenter forspranget, er skilpadden rykket nok et stykke framover, og slik videre i det uendelige. Med Zenon møtes for første gang den sokratiske dialektikk og dens hypotese-metode. Antikkens filosofi: «gullalderen». De tre største skikkelsene i gresk filosofi var alle knyttet til Athen. Sokrates og Platon var født der, og Aristoteles studerte der og virket senere som lærer der. Athen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Demokrati og moderne naturvitenskap har sin opprinnelse her. Byen har adskillige arkeologiske minner, og høyt over byen troner Akropolis. Alt i antikken var Athen blitt den dominerende bystaten i Hellas og fortsatte å være en viktig by også i hellenistisk tid. På et tidspunkt fantes det ikke systematisk utdannelse i Hellas før sofistene dekket behovet. De var omreisende lærere som ga forelesninger i blant annet litteratur, retorikk og filosofi for betaling (noe Sokrates mislikte). Selve ordet sofist betyr noe lignende som «vismann». Deres filosofiske grunnsyn var skeptisisme. Da enhvers mening er sann for ham selv var det intet man kunne vite med sikkerhet. Det var en relativisme i etisk-politiske spørsmål ved at det finnes ingen allmenngyldig moral eller rett. Begrepet «sofisme» kom også til å bli benyttet i nedsettende betydning, særlig i lys av Platons subjektive angrep. Det var forskjell mellom sofist og filosof, må vite, men de sto også for demokratiseringen av kunnskapen. En av de meste kjente greske sofister var Protagoras. Sokrates. Sokrates ble født en gang rundt 470 f.Kr. Han hadde vært soldat og utmerket seg for sitt mot. Han hadde lite penger og liten interesse i å skaffe seg flere. Hans fremste interesse var samtaler med venner og likesinnede. Han underviste i filosofi, men uten betaling. Han var godt kjent i Athen og komedieforfatteren Aristofanes gjorde narr av ham i stykket "Skyene". I år 399 f.Kr. ble han dømt for u-athensk virksomhet under anklagen «forlede ungdommen og ikke tro på statens gudene» og henrettet med gift. Platon. Etter filosofens død sto hans byste i Akademiet. Romersk kopi Platon kom fra en fornem athensk slekt, og etter å ha forsøkt seg tragediedikter og muligens en politisk karriere, endret han seg i møte med Sokrates. I Athen grunnla han en skole som ble kalt for Akademiet, angivelig for at det holdt til i en have nær gravstedet til helten Akademos. Det ble på et vis det første universitet, og som institusjon holdt det gående, i den samme haven, i nær tusen år, til keiser Justinian stengte det i år 529 e.Kr. Hans styrke som skribent er åpenbar i hans sokratiske dialoger; trettiseks dialoger og tretten brev er tilskrevet ham. Hans tekster strakte seg over en rekke emner: filosofi, logikk, etikk, retorikk og matematikk. Platons innflytelse på filosofien har sannsynligvis vært større enn noen andre, mente Bertrand Russell, og som arving til Sokrates og førsokratene, som grunnlegger av Akademiet, og som Aristoteles lærer, står Platon som selve filosofiens sentrum. a> (utsnitt) hvor han peker oppover, mot idéenes verden. Idélæren lar Platon sin læremester Sokrates fremme, men den er antagelig Platons egen. For å illustrere denne fortelles en lignelse om en hule som er lettere å fortolke enn å forstå. I korthet: De som er uten filosofi sitter fanget i en hule. Bak dem er det et bål. Foran dem er hulen stengt med en naken vegg. På denne ser de skyggene av seg selv. Siden de ikke ser noe annet, er skyggene de virkelige tingene. Det som menneskene oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten: ideenes verden. Kun som filosofer ser vi tingene utenfor fornuftens og sannhetens sollys. Ideenes verden er begrepenes verden. Idélæren fremmer påstanden om ideenes eksistens uavhengig av tid og rom og uavhengig av menneskenes følelsesliv. Platons mest berømte verk er "Staten" hvor han skisserer en idealstat bestående av voktere, soldater og folket. Vokterne er den elite som alene skal utøve all makt. Kjønnene var likestilte og barn skulle ikke vite hvem deres foreldre var. Uten privat følelsesliv ville samfunnsånden vokse seg strek. De beste skulle få opplæring i filosofi. Rettferdigheten råder når enhver passer sin jobb. Staten er bygget opp som en sokratisk dialog med det formål å avdekke betydningen av begrepet rettferdighet. Platon lar Sokrates først utvikle et rettferdighetsbegrep for en «polis» (bystaten) da han argumenterer at rettferdighet i polis ligner på rettferdighet i det enkelte menneske. Ved å finne ut hvordan en rettferdig polis er innrettet kan denne innretning overføres til det enkelte menneske. Ettersom det gode også er det sanne, og ettersom sannhet ikke er et spørsmål om mening ("doxa"), men om kunnskap, bør staten ledes av filosofer. Denne elitære tankegang er direkte vendt mot demokratiet, som Platon mislikte da det var Athens demokrati som hadde dømte Sokrates til døden. Platon foreleser i sitt akademi, tegning av Carl Johan Wahlbom. I motsetningen til Sokrates står matematikken sentralt hos Platon, et område av særlig interesse for en logiker. Som matematiker hadde han også interesse for astronomi. Studier av fenomen på himmelen var nyttige for både folk flest som samfunnets ledere. Disse studiene hadde oppmerksomhet på den kosmiske orden. Sine tanker om universet utviklet Platon i dialogen "Timaios". Til tross for at den er vanskelig å tolke kom "Timaios" ved Platons autoritet til å få en avgjørende betydning på middelalderens lærde. Den sterkt konfesjonelt fargede nyplatonismen ved antikkens slutt kom til å føre Platons grunnleggende ideer videre. Platons elev og yngre kollega Aristoteles omtalte læremesteren med respekt, men er kortfattet. Han er også kritisk til Platon på flere punkter, selv om Aristoteles' filosofi på en del områder kan betraktes som en utvikling av ideene til den eldre Platon, i særdeleshet "Timaios". Aristoteles. Romerk marmorbyste av Aristoteles fra en gresk bronseoriginal av Lysippos ca 330 f.Kr. Drakten av alabast er moderne tillegg. Aristoteles var i motsetningen til Sokrates og Platon født i Stagira i Trakia. Hans far var hofflege for kongene i Makedonia, og man kan forvente at han hadde sin interesse for zoologi og dissekering fra sin far. Atten år gammel begynte han som elev hos Platon i Akademiet og fortsatte som medlem til Platons død i 348 f.Kr., men lærestedets nye leder ble den matematisk anlagte Speusippos, og Aristoteles forlot Athen og ble lærer for Filip av Makedonias 13 år gamle sønn Aleksander i tre år. Da Aleksander ved farens død startet sin verdenserobring dro Aristoteles tilbake til Athen hvor han opprettet sin egen filosofiskole, "Lykeion". Hans elever ble kalt «peripatetikere» (fra gresk "peripatetikos", «spaserende») da han ledet sine seminarer gående under havens løvtrær. I Athen var man fiendtlig innstilt til Makedonia, og da Aleksander døde, fryktet Aristoteles byens hevn grunnet sitt nære forhold til det makedonske kongehus, men han ønsket ikke å ende opp som Sokrates og flyktet fra byen slik at athenerne «ikke «forsyndet seg mot filosofien for andre gang». a>" hvor Aristoteles peker utover og mot jorden, representasjon av hans tro på kunnskap gjennom empirisk observasjon og erfaring, og han holder en kopi av sin bok "Ta Ethika" eller "Den nikomachiske etikk". Aristoteles' betydning for filosofien er like stor som sine læremester. Aristoteles er systematikeren som fremmet flere egne disipliner, blant annet fysikk, metafysikk, poesi, teater, musikk, logikk, retorikk, politikk, etikk, biologi og zoologi. Aristoteles' syn på fysikken strakte seg langt inn i renessansen. Innen biologien ble hans observasjoner, under oppholdet i Egeerhavet drev han vitenskapelig undersøkelser av marinbiologi, som først korrigert på 1800-tallet. Hans verk inneholder de tidligste kjente formelle studiet av logikk, hvilket ble underlagt formell logikk på slutten av 1800-tallet. Innenfor metafysikken har aristotelismen hatt stor innflytelse på filosofien innenfor middelalderens islamske filosofi og jødiske hellenistiske filosofi, og videre på den kristen filosofi og teologi, særskilt østlig ortodoks teologi og den skolastiske tradisjonen. Likevel er rundt to tredjedeler av hans tekster gått tapt, og det som er bevart er dessverre mye som synes å være forelesningsnotater i stikkordsform. Aristoteles er den formelle logikkens far, slår Arne Næss fast, og hans «bidrag til utviklingen av logikken hører til de mest selvstendige og grunnleggende i tenkningens historie.» Hans studium av systematisk tenkning, korrekte respektiv ikke-korrekte slutninger har gitt hans bevisførsel hvor en syllogisme er en måte å gjøre en slutning eller konklusjon fra to forutsetninger, premisser. Et «bevis» er for Aristoteles den logiske argumentasjon som fører til strengt vitenskapelig kunnskap. Han var selv den første som kritiserte Platon. Aristoteles er enig at vitenskap oppstår i utforskning av det allmenne og det uforanderlige ved de enkelte ting, men han følger ikke Platon i idélæren. Kun de enkelte ting "eksisterer" i seg selv da det ikke finnes noe selvstendig eksisterende idéverden, bare trekk som er felles ved de enkelte ting. Aristoteles' fysikk var nyskapende for hans tid og langt videre enn våre dagers begrep. Hans definisjon av bevegelse innbefattet når alle former av forandringer, også tilvekst, aldring og lignende. Verdensaltet ble sett på som bestående av fem elementer og inndelt i åtte sfærer. Fire av elementene finnes i den innerste sfæren, det vil si på, rundt og i jorden. Disse elementene er jord, luft, ild og vann. Lengst ut lå tomrommet, "primum mobile". Aristoteles estetikk finnes i hans "Poetikken", som fikk stor betydning for litteraturvitenskapen og for den dramatiske tragediens funksjon ved at Aristoteles igjen systematiserer diktverket lik en biolog: først formell beskrivelse, deretter analyse. Platon verget seg å gi dikterkunsten plass i en idealstat da kunstens kunne opphisse tilskuernes slik at deres følelser svekket viljens kontroll. Aristoteles mente derimot, psykoanalytisk, at tilskuerne oppnår i identifikasjonen med den tragiske helt en utløsning og en renselse som han kalte "katarsis" og som gjorde oss godt. At vi finner noe skjønt eller vakkert ligger i kunstverkets etterligning, "mimesis", da det å dikte (etterligne) er naturlig for mennesket, og vi finner glede i etterligningen. Hellenisme: antikken ebber ut. Statue av en ukjent kynisk filosof som idag står i Kapitolmuseene i Roma. Det er en romersk kopi av gresk original fra 200-tallet f.Kr. Tekstrullen i høyre hånd er dog et tillegg fra 1700-tallet. Etter Aleksanders død ble hans veldige rike delt mellom hans generaler. Gresk kultur og språk var ikke lenger knyttet til hjemlandet, men preget ikke-greske landområder og riker, hele den østlige delen av Middelhavet, nordlige Afrika inkludert Egypt og den vestlige delen av Asia, i hva som kalles for hellenistisk sivilisasjon. Flere ulike filosofiske livsanskuelser dukket opp i konkurranse med ulike oppadgående religioner og kulturer, blant disse var den romerske Mithras-kulten, en hellenistisk mysteriereligion med orientalsk preg. Hellenistisk jødedom frambrakte "Septuaginta", en oversettelse av den hebraiske Bibelen til gresk en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr. i Alexandria. Filon av Alexandria var en jødisk-hellenistisk filosof som søkte en syntese mellom hellenisme og jødedom ved å tolke det hellige jødiske skriftene allegorisk, og det greske begrepet "logos", var for Filon var Guds ord, og som han tolket som et halvt selvstendig vesen i seg selv og som Gud meddelte seg til verden med. Således fikk Filon betydning for den tidlige kristendommen i gresk utforming, og kirkefaderen Origenes fant inspirasjon hos Filon i den allegoriske bibeltolkning. Blant de mest framstående hellenistiske filosofiretningene var blant annet kynisme, epikurisme, stoisme, og skeptisisme, som i mange tilfeller var like mye etiske livssynsretninger som filosofiske funderinger. Kynisme. Den kyniske skolen (gresk "kynos", hund) er en filosofisk retning som etter sigende ble grunnlagt av Antisthenes. Han var et medlem i kretsen rundt Sokrates, og opprettet sin egen skole etter Sokrates' død da kretsen ble splittet og mange forlot Athen. Kynikerne mente at livets gode sider og ytterste verdi var i selvbeherskelse og avstå fra alle nytelser og konvensjonelle begjær som rikdom, makt, helse og berømmelse. Den mest kjente representant er Diogenes fra Sinope som var den som ga navn til retningen. I henhold til en anekdote ble Diogenes kalt for «hunden» for at han levde som en løshund i en tønne og eide kun de enkleste ting. For å oppnå lykken måtte man leve det enkle liv forent med naturen. Epikurisme. Filosofen Epikur, som ga navn til epikurismen, levde og virket i Hellas rundt 300 f.Kr. Fram til moderne tid har epikurismen blitt vurdert som en filosofi som rettferdiggjør et utsvevende liv "(se Hedonisme)", men det var en kristen tolkning som ikke hadde rot hos Epikur selv. Epikurismen motsvarte ikke de kristne normene og hevdet dessuten at det ikke finnes noen Gud som straffer eller belønner menneskene. Epikurismen fremmet isteden at mennesket gjør best i å dra seg unna alt som bekymrer, blant annet politikk og offentlig liv, og isteden egne seg til stille liv blant venner hvor smerte kan unngås. Livet bør leves her og nå og ikke bekymre seg for etterlivet da det ikke finnes noe liv etter døden. Stoisme. De filosofiske stoikerne organiserte seg i Athen rundt 310 f.Kr. og beskrev verden som sammensatt i henhold til reglene i den formale logikk, fysikken og naturetikken. De hyllet "logos" som det høyeste prinsipp da dette ble sett som den naturlov som sto over alt annet og som mekanisk styrte alt som skjedde i verden. Det eneste mennesket rår over sin egen vilje. Stoikerne mente at mennesket måtte motstå de impulser som deres drifter: kjærlighet, hat, lyst, frykt, smerte og videre. Dette asketiske ideal ble det stoiske ideal som en del romerske tenkere fant sympati for, blant annet Seneca, Cicero, og ikke minst filosofikeiseren Marcus Aurelius. Skeptisisme. Oldtidens skeptikerne hevdet at all kunnskap er usikker og det finnes ikke noen sikker måte å skille sant fra en mening. Best var det da å avstå å yte noen oppfatning og forsøke å leve livet uengasjert i sinnsro. Teoretisk eller filosofisk skeptisisme er en erkjennelsesteoretisk retning, som anser sikker erkjennelse er umulig, mens religiøs skeptisisme som retter tvil mot religiøs tro eller dogmer kan bli sporet tilbake til Sokrates. Romersk filosofi. "Pythagorene feirer solskinnet", maleri ved Fyodor Bronnikov, 1869. Gjennom at Romerriket utviklet seg til å bli den dominerende supermakten ved Middelhavet, og Hellas ble underlagt romerne, kom gresk filosofi inn den romerske kulturen. Rike romere sendte sine sønner til Hellas for å få dannelse i litteratur, retorikk og filosofi. Romas egne bidrag til filosofien var derimot små. Den eneste romerske filosofiskole kalles på italiensk for "Scuola dei Sestii", grunnlagd av Quintus Sextius (født omkring 70 f.Kr.), og som parret stoisme med pythagoreanisme. Skolen er kjent for at Seneca studerte der, men den ble nedlagt allerede i 62-64 e.Kr., antagelig i mangelen av en kraftfull leder. Romersk pliktmoral passet utmerket sammen med stoismen som vant tilhengere fra mange samfunnsklasser, fra slaven Epiktet (egentlig Epiktetos) til keiser Marcus Aurelius (død 180 e.Kr.). Det vesentligste i stoismen for romerne, bortsett fra dens stoiske dyder, var konseptet "logos" som var Guds orden (eller mening) i universet. Kristen filosofi. Med Vestromerrikets undergang gikk også filosofien tilbake, sammen med skriftkulturen. Kirkefaderen Augustin av Hippo (død 430) er den siste filosofen som kan regnes til antikken, skjønt senantikken er kanskje en mer korrekt epoke. Under innflytelse av nyplatonismen utformet han en kristen teologi som bygde på nyplatonismens skille mellom sjel og legeme. Liksom Platon mente Augustin at mennesket besto av dualismen legeme og sjel, og hvor det førstnevnte, kroppen, den materielle delen av mennesket, var av mindre verdi enn det sistnevnte. Dogmet om arvesynden var et resultat av Augustins tanker omkring menneskets natur. For Augustin var det begjæret etter verden og tingene i verden som var selve arvesynden. Østlig filosofi i antikken. En statue av Buddha fra 300-tallet e.Kr. Indisk filosofi. Indisk filosofi er rik og mangfoldig med en tradisjon som går tilbake til oldtiden og kan betraktes som fusjonen mellom to tradisjoner: "Sjramana" og "Vedaene". Sistnevnte er knyttet til spørsmål som er relatert til naturens lover, universets opprinnelse og mennesket plassering i det. Vedaene er et fellesnavn på den eldste litteraturen i India som ble nedtegnet i tidsrommet 1500-500 f.Kr. En del, som "Rigveda", er religiøse hymner. Tolkningen er vanskelig. Den ytre natur er mytologisk betont med gudelignende vesener som vokter naturens gang. I yngre vedisk religion og filosofi (som ikke alltid kan skilles) er det en tendens til reduksjon av antallet guder, tidvis til kun én. I sin ytterste oppstår teorien om ett grunnstoff og forklaringen om verden som resultat av grunnstoffets endring. En annen teori er systematisert i at det finnes to verdener, hvorav den ene er mer virkelig enn den andre, en åndelig og en ikke-åndelig. Menneskenes filosofiske oppgave er å trenge gjennom sløret som skiller mennesket fra den egentlige virkelighet. En "sjramana" er en vandrende munk innenfor bestemte asketiske tradisjoner i oldtidens India som omfatter jainisme, buddhisme, og ajivika. En berømt sjramana er Buddha. Tradisjonelt er en sjramana en som oppgir verden til fordel for en åndelig utvikling og frigjøring. Menneskene er ansvarlige for sine egne handlinger og høster fruktene av disse, gode som onde. Frigjøring kan derfor oppnås ved en viss anstrengelse av alle uansett kaste, tro, hudfarge eller kultur. Syklusen av gjenfødelse, hvor hvert individ er underlagt, er sett på som årsaken for elendighet. Målet for ethvert menneske er å utvikle seg slik at man unnslipper gjenfødelsens syklus. Jainismen og buddhismen er en fortsettelse av tankeskolen til sjramana hvor det ble kultivert et pessimistisk verdenssyn preget av elendighet, men la grunnlaget for filosofiske konsepter som "ahimsa" (ikke-vold og respekt for alt liv), "karma" (handling, gjerning og årsak), "jnana" (kunnskap), og "samsara" (gjenfødelse). I klassisk tid ble disse systematisert i seks filosofiskoler hvor en del fundamentale spørsmål ble fremmet: Hva er bevissthetens ontologiske vesen? Hvordan er erkjennelse i seg selv erfart? Er sjelen ("sjit") forsettlig eller ikke? Kinesisk filosofi. I Kina ble det lagt mindre vekt på materialisme som grunnlag for refleksjon over verden og mer vekt på adferd og oppførsel, noe som ble fremmet i taoisme og konfutsianisme. Kinesisk filosofihistorie er flere tusen år gammel, og dens opprinnelse er ofte sporet tilbake til Yijing ("Endringens bok"), et oldtidssamling med spådommer som benytter et system på 64 heksagrammer for å rettelede handling. Verket reflekterer dets særlige vesen, konsepter og tilnærminger i kinesisk filosofi. Yijing selv utviklet seg gradvis i løpet av de neste åtte århundrene, men dens første nedtegnede referanse er i 672 f.Kr. Kopi av inskripsjon med orakelinskripsjoner på et skilpaddeskall. Konfutsianisme representerer den samlede lærdom av den kinesiske vismannen Konfutse (død 479 f.Kr.). Hans filosofiske konsept omhandler etikk og politikk, vektla myndighetenes og den enkeltes moral, riktig oppførsel i sosiale sammenhenger, rettferdighet, tradisjoner, og oppriktighet. Konfutsianisme fremmet meritokrati, en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse ga grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Ens status burde bli bestemt av ens egne evner framfor arv, rikdom eller vennskap. Konfutsianisme både var og er fortsatt en betydelig innflytelse på kinesisk kultur. Gjennom historiens gang har kinesisk filosofi blitt omstøpt for å tilpasse seg gjeldende tankeskoler og omstendigheter i Kina. Kinesisk filosofi kan være, unntatt under Qin-dynastiets bokbål på 200-tallet f.Kr., være både kritisk og samtidig relativt tolerante mot andre tanker. Selv da en bestemt tankeretning ble offisielt gjeldende av myndighetene, som under Han-dynastiet som etterfulgte Qin-dynastiet, ble ikke andre tankeskoler forbudt eller sensurert. På grunn av og på tross av ved diskusjoner og konkurranse har filosofiske tankeretninger utvekslet og delt tanker. Eksempelvis var ny-konfutsianisme en nyutgave av de gamle konfutsianske prinsipper som framsto rundt Song-dynastiets tid som opptok elementer fra buddhisme, taoisme og kinesisk legalisme (funderinger rundt mennesket, himmelen og naturen, og konsentrerte seg utelukkende om herskerens makt). Iransk filosofi. Iransk filosofi eller persisk filosofi kan bli sporet tilbake til gammeliranske filosofiske tradisjoner og tanker i tiden rundt 1500 f.Kr. som har sin opprinnelse i oldtidens indoiranske røtter og var betydelig påvirket av Zarathustras lære. Zarathustras filosofi påvirket vestlige tradisjoner via jødedommen og derfor også mellomplatonisme. Mens det er forbindelseslinjer i oldtiden mellom indiske "Vedaene" og iranske "Avesta", er de to hovedfamiliene innenfor de indoiranske filosofiske tradisjoner karakterisert av fundamentale forskjeller i deres implikasjoner for menneskets posisjon i samfunnet og deres syn på menneskets rolle i universitet. Det første dokument som fastsetter menneskerettigheter ved Kyros den store på 500-tallet f.Kr. i Kyrossylinderen er hyppig sett på som en refleksjon over spørsmålene og tankene som er uttrykt av Zarathustra, og som utviklet innenfor dennes tankeskole. Deler av teksten finnes inngravert over inngangen til FNs hovedkvarter og FN betrakter teksten historiens første erklæring om menneskerettigheter. Gjennom Irans historie og grunnet bemerkelsesverdige politiske og sosiale endringer slik de arabiske og mongolske invasjonene av Persia, har et vidt spektrum av tankeretninger vist et mangfold av filosofiske spørsmål som strekker seg fra gammeliranske og hovedsakelig Zarathustras tradisjoner til tankeretninger som oppsto i slutten av den før-islamske tiden som manikeisme og mazdakisme. Iransk filosofi etter den muslimske invasjonen av Persia er karakterisert av ulike samhandlinger med gammeliransk filosofi, gresk filosofi og med utviklingen av islamsk filosofi. Dorsum. En dorsum (latinsk for "rygg", i flertall "dorsa") er en lav, slynget høyderygg som befinner seg på overflaten av en måne eller en planet. Betegnelsen brukes i selenografi og generelt i geografisk beskrivelse av måner og planeters overfate. Dorsa er tektoniske dannelser som ble til ved at flytende basaltisk lava ble avkjølt og trakk seg sammen. I nomenklaturen fra den Internasjonale Astronomiske Union benyttes navn på mennesker (primært kjente vitenskapspersoner) til å identifisere dorsa på Månen. På den måten er "Dorsa Burnet" oppkalt etter Thomas Burnet og "Dorsum Owen" etter George Owen av Henllys. På månen finnes disse landskapsformasjonene i overflaten av dens månehav og kan strekke seg over flere hundre kilometer. De viser ofte omrisset av ringformede strukturer som er begravd under havet og følger havets omriss i et sirkulært mønster eller krysser over oppstikkende topper. De kalles noen ganger "årer" på grunn av deres likhet med vener som ligger under huden. Der finnes også dorsa på Mars, for eksempel i Chryse Planitia, og på flere av de asteroidene som er blitt besøkt av romsonder. Man kjenner også til dorsa på Merkur og på et par av Jupiters og Saturns måner. Blåkulla. Blåkulla var i svensk folketro det fjellet eller hemmelige stedet der heksene samlet seg for å møte Djevelen og feire heksesabbat. I følge tradisjonene fløy heksene på sopelimer, dyr og annet til Blåkulla skjærtorsdag. Orgiene skal ha pågått til påskeaften eller påskemorgen da heksene fôr hjem igjen. Heksemesser på Blåkulla skal også ha foregått valborgsnatta (valpurgisnatt, natta til 1. mai). Navn. Navnet "Blåkulla" ble i gamle dager også skrevet "Blockula" og er trolig en forsvenskning av Blocksberg, det vil si fjellet Brocken i Tyskland, et av stedene Satan angivelig holdt til. I engelsk språk og kultur brukes gjerne betegnelsen "Bald Mountain" på samme måte som det svenske "Blåkulla" og det norske "Blokksberg". "Påskkärringar" og "majbrasor". Tradisjonen med "påskkärringar", utkledte barn som bytter hilsner mot smågaver i påska, skal henge sammen med forestillingene om hekser på vei til Båklulla. På valborgsmesseaften er det flere steder også vanlig å tenne store bål, på svensk kalt "valborgsmässobål" eller "majbrasor", for å jage vekk hekser og trollpakk. Det samme gjelder bruken av "påsksmällare", fyrverkeriraketter og kinaputter i påska, en svensk tradisjon for å skremme bort onde krefter. «Det stora blåkullabullret». Det største massehysteriet under hekseprosessene i Sverige har blitt kalt «Det stora blåkullabullret» eller «Det stora oväsendet». Det pågikk fra 1668 til 1676. Da ble omkring 300 personer henrettet av i alt 400 fra 1492 til 1704. SPFA Young Player of the Year. SPFA Young Player of the Year er en fotballpris som gis til årets beste unge spiller i Skottland av Scottish Professional Footballers' Association (SPFA) mot slutten av hver sesong. Alle spillerne i det skotske seriesystemet, uavhengig av nasjonalitet og som er under fylte 23 år, kan vinne prisen. Den første prisen ble utdelt i 1978 til skotske Graeme Payne hos Dundee United FC. Prisvinnere. a> (Dundee United) vant prisen i 1979. a> (Hamilton Academical) vant prisen i 2009. Anders Rambech Nissen. Anders Rambech Nissen (født 16. februar 1832 på Melhus, død 13. februar 1898 i Hammerfest) var en kjøpmann og grunnlegger av firmaet Feddersen & Nissen i Hammerfest, i kompaniskap med Franz Heinrich Feddersen. Anders Nissen vokste opp på Røros. Han var sønn av kaptein og skoginspektør Johan Wilhelm Nissen (1790–1858) og hustru Martha Olava Næss (1792–1872). Slekten stammer fra Fredericia på Jylland. Nissen kom til kjøpmann Johan Berger i Hammerfest som betjent i 1851. Han fikk handelsbrev 12. april 1861 og gikk i kompaniskap med Franz Heinrich Feddersen i firmaet Feddersen & Nissen. I 1864 ble han gift med sin kompanjongs datter, Heinericke Feddersen (1846–1922). Nissen var en flittig og virksom mann, og sørget for selskapet fikk framgang grunnet sitt allsidig forretningstalent. Han krevde meget av sine folk, samtidig som han kunne være adskillig påholden med sikte på å erverve de eiendommer som han så verdier i. Med tiden fikk firmaet stor virksomhet i Hammerfest og 10 fiskevær langs kysten og med en stor fangstflåte. Nissen var med i bystyret, formannskapet og ligningsvesenet, og fra 1883 i middelskolens forstanderskap. Han var byens varaordfører i 1892 og med å stifte Redningsselskapet i 1894. I Hammerfest Sparekasses direksjon var han med i årene 1887-1890 og suppleant 1891-1897. Sønnen Franz Heinrich Feddersen Nissen fortsatte firmaet da Anders Rambech Nissen døde 13. februar 1898, bare en uke etter sin kompanjong Feddersen. Nissen ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for almennyttig Viksomhed» og mottok den svenske Vasaordenen. Hard to Kill. "Hard to Kill" er en amerikansk actionkriminal-film fra 1990 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale rolle spilles av Kelly LeBrock, Frederick Coffin og William Sadler. Regi er ved Bruce Malmuth. Handling. Los Angeles-detektiven Mason Storm (Steven Seagal) snubler over et korrupsjonskomplott på politisk høyplan. Oppdagelsen får dramatiske følger for både ham og hans familie. Like etter blir hans hjem invadert av leiemordere. Kona blir drept, men sønnen klarer å komme seg unna. Storm havner selv i koma, men pålitelige kollegaer klarer å få det hele til å se ut som han ble drept i attentatet. I hele syv år ligger Storm i koma, og under denne tiden har sykepleieren Andy Stewart tatt hånd om ham. Når han til slutt våkner får uheldigvis også morderne vite at han er i live. Men hans sykepleier oppdager at han er i fare, og klarer å få ham i sikkerhet. Nå har Storm kun ett eneste mål: Å ta hevn over mannen som stod bak drapet på kona. Storm legger seg dermed i hardtrening for å være beredt til det endelige oppgjøret. Om filmen. "Hard to Kill" har bare fått 30% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Det norske filmnettstedet CINERAMA gav den dårlig omtale i forbindelse med en DVD-lansering i 1999. Anmelderen gav den terningkast to og skrev blant annet: «Steven Seagal er neppe den helt store skuespilleren, men ettersom han passer til roller av denne typen får vi heller ikke se han drite seg ut. Kelly Le Brock derimot (sykepleieren) stiller svært dårlig i sin rolle, og det er sikkert en av grunnene til at vi ikke har sett så mye til henne siden. Mange av de øvrige birolleinnehaverne har tilsynelatende lite skuespiller-erfaring fra før (det er lett å se selv om det ikke kreves så mye av skuespillerne), og dette trekker helhetsinntrykket ned ytterligere». Den gjorde det forholdsvis bra på amerikanske kinoer, hvor den innbrakte over $47 millioner. Den ble forbudt vist på norske kinoer av Statens Filmkontroll, men ble utgitt på video sommeren 1990. Potensialbrønn. En potensialbrønn er det området som omgir et lokalt minimum av potensiell energi (posisjonsenergi). Energi som fanges i en potensialbrønn kan ikke omvandles til andre energiformer (kinetisk energi om potensialbrønnen er gravitasjonell) ettersom energien fanges i det lokale minimumet. Motsatsen til en potensialbrønn er en potensialbarriere, som er området rundt et lokalt maksimum. Doctor Midnight & The Mercy Cult. Doctor Midnight & The Mercy Cult er en norsk supergruppe dannet i 2009 i Oslo. Bandet gjorde sin konsertdebut i Helsingfors, Finland, den 11. mai 2011 på klubben DOM, etterfulgt av konserter i Oslo, Stockholm og Örebro. DMTMCs debutsingle "(Don't) Waste It" ble utgitt 9. mai 2011 og 6. juni 2011 kom musikkalbumet ' på selskapet Season of Mist. Bandet ble først kjent da Hans-Erik Dyvik Husby sluttet i Turboneger. Nissan GT-R. Nissan GT-R er en sportsbil produsert av Nissan. Bilen ble lansert i Japan 6. desember 2007, i USA den 4. juli 2008, og i resten av verden i mars 2009. Designer var Kazutoshi Mizuno. Modellen var fortsatt i produksjon i 2011. Elin Rosseland trio. "Elin Rosseland trio" er et musikkalbum med Elin Rosseland trio, utgitt i 2007. Premi Carlemany. Premi Carlemany de novel·la er en litteraturpris, som årlig tildeles en ennå ikke publisert roman skrevet på katalansk. Med prisen følger prispenger på euro. Prisen er etablert av Andorras regjering i samarbeid med Fundació Enciclopèdia Catalana og de katalanske forlagene Columna Edicions og Edicions Proa i Barcelona. Omløpshastighet. Omløpshastighet hos ett objekt, generelt sett en planet, måne, satellitt eller dobbelstjerne, er den hastighet hvis objektet ferdes rundt et felles tyngdepunkt (massesentrum) hos to eller flere objekt. Oftest er et av objektene fullstendig dominerende, noe som gjør at det felles tyngdepunktet ligger nærmere det tyngre objektet, som for eksempel i tilfellet mellom jorden og månen. Omløpshastigheten kan enten være middelhastigheten i banen eller hastigheten ved et spesifikt punkt i banen. Omløpshastigheten kan beregnes ved hvert punkt i banen fra avstanden til det sentrale legemet ved den posisjonen samt den spesifikke omløpsenergien (den kinetiske energien pluss den potensielle energien). Moment (album). "Moment" er et musikkalbum med Elin Rosseland, utgitt i 2004. Thorvald Wiig. Thorvald Wiig (født 1913, død 2004) var en norsk advokat med praksis i Trondheim. Wiig ble cand. jur. i 1937. Han var dommer- og advokatfullmektig inntil krigen startet i 1940. Under krigen drev han familiens bakeri- og konditorvirksomhet. Etter krigen ble han sommeren 1945 konstituert som sorenskriver i Gauldal før han startet advokatvirksomhet i eget navn i Trondheim. Han ble høyesterettsadvokat i 1955. Thorvald Wiig var sideordnet forsvarer for den landssvikdømte Henry Oliver Rinnan og hans medhjelpere etter krigen. Rinnan ble dømt til døden ved Frostating lagmannsrett den 20. september 1946. Wiig tilbragte de siste timer sammen med Rinnan før han ble overlatt til fengselspresten og deretter skutt på Kristiansten festning 1. februar 1947. Wiig var også forsvarer for en av Mossad-agentene i Lillehammer-saken i 1973. Han drev advokatvirksomhet frem til han fylte 85 år i 1998. Han var fast forsvarer i Gauldal sorenskriverembete, deretter i Trondheim byrett frem til fylte 70 år i 1983. Wiig var gift med journalisten Esther-Marie Wiig (1913-2007). Hans sønn Christian Wiig begynte i kontorfellesskap med sin far i 1978. Tanangerlisten. Tanangerlisten (TL) er en politisk uavhengig bygdeliste i Sola kommune. Tanangerlisten ble opprettet i 2003 og hadde da inne en representant i kommunestyret (Inger Tranvåg). Ved kommunestyrevalget 2007 fikk Tanangerlisten inn 3 representanter. Tranvåg, Stenbekk og Sommerfeldt-Jacobsen. Tranvåg var og med i Formannskapet til Sola kommune. Selv om Tanangerlisten startet med tanke på å forsvare interessene til innbyggerne i Tananger så har listen og støttet flere saker andre steder i Sola kommune. Tanangerlisten har ikke noen overodnede partipolitiske krav og dermed kan Tanangerlisten tale innbyggernes sak. Tanangerlisten er ikke lenger noe protestparti og har blittt et etablert parti som vil stilte til valg igjen i 2011. Tanangerlisten fikk inn to rep. til kommunestyret. Bjarte Kristiansen og Ole-Jørgen Østensen. Tanangerlisten sitter og i Formannskapet med rep. Bjarte Kristiansen. René Schneider. René Schneider (født 31. desember 1913 i Concepción, Chile, død 25. oktober 1970) var en offiser i den chilenske hæren på tidspunktet for det chilenske presidentvalget i 1970, da han ble myrdet under et kidnappingsforsøk som slo feil. Schneider sluttet seg til den chilenske hæren i 1929 da han var seksten år gammel, og han hadde en strålende militær karriere. Den 22. oktober 1970 ble Schneider forsøkt kidnappet. Hans offisielle bil ble angrepet i et gatekryss i den chilenske hovedstaden Santiago. Schneider trakk en pistol for å forsvare seg, og ble skutt gjentatte ganger. Schneider ble kort tid senere kjørt til et militært sykehus, men skuddene var fatale og han døde på sykehuset tre dager senere, den 25. oktober 1970. Schneider skal ha blitt forsøkt kidnappet fordi han var den øverste lederen for det chilenske militæret, og det var lite sannsynlig at han ville støtte et statskupp mot den sittende presidenten. Schneider`s dødsfall vakte stor nasjonal harme. Salvador Allende, ble ratifisert av den chilenske kongressen, den 24. oktober 1970. Det ble hevdet at det amerikanske CIA hadde hjulpet Schneiders drapsmenn med våpen og penger, men disse antakelsene ble aldri tilfredsstillende bevist, med unntak av titusenvis av dollar og flere maskingevær gitt til dem av CIA. Oudéré Kankarafou. Oudéré Kankarafou (født 8. desember 1983 i Tapan på Togo) er en fransk sprinter. Hans fremste medalje til nå er gull på 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2005. Karriere. I juli 2005 deltok han ved U23-EM i friidrett. Der vant han gull på 100 meter, med tiden 10,26, foran landsmannen Eddy De Lépine. Senere på året, i august, deltok ved VM i friidrett 2005 Helsingfors. Her deltok han på det franske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett. Frankrike vant kvalifiseringsheatet sitt, der han løp sammen Ronald Pognon, Eddy De Lépine og Lueyi Dovy. I finalen løp Ladji Doucouré i stedet for Oudéré Kankarafou. I 2006 deltok han i flere mesterskap. I mars løp han 60 meter ved VM innendørs i Moskva. Han løp på ny personlig rekord med 6,70 i kvalifiseringen, men ble slått ut i semifinalen. I august deltok han ved EM i friidrett Göteborg, der Frankrike fikk bronse på 4 x 100 stafett. Denne gang løp han sammen Ronald Pognon, Fabrice Calligny og David Alerte. På 100 meter individuelt ble han slått ut i semifinalen, med tiden 10,43. I september deltok han på det franske laget som kom på 7. plass på 4 x 100 meter ved Verdenscupen i friidrett. Zhang Li (spydkaster). Zhang Li (født 17. januar 1989) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 18 og utslått i kvalifiseringen. Hohmann-bane. En Hohmann-bane er en av de mest brennstoffbesparende, men samtidig også den langsomste «reiseruten» for et romfartøy som skal ferdes mellom to (omtrent) sirkelformede omløpsbaner rundt det samme sentrale himmellegemet. Denne banen er oppkalt etter den tyske vitenskapsmannen Walter Hohmann som offentliggjorde en avhandling om emnet i 1925. I sovjetisk litteratur ses denne banen ofte omtalt som Hohmann-Vetsjinkin-bane fordi matematikeren V.P. Vetsjinkin beskrev den samme type banen i en rekke offentlige foredrag om interplanetariske reiser som han holdt i årene 1921–25. Prinsippet i en Hohmann-bane. Diagram over en Hohmann-bane. Merk at planetene er vist i de posisjonene de har ved to forskjellige tidspunkter; avgangs- og ankomsttidspunkter. En Hohmann-bane er akkurat halvparten av den ellipseformede omløpsbanen som akkurat tangerer de to sirkelrunde omløpsbanene. På skissen til høyre ses to planeter, 1 og 3, som kretser rundt den samme stjernen i midten; Hohmann-banen fører vekk fra den innerste planeten ved 1 og følger halvdelen av den gule ellipsen inntil den møter den ytterste planeten ved 3. Samme ellipsekurve kan brukes til reiser fra planeten ved 3 og tilbake til planeten ved 1. Ved romreiser mellom to planeter må avreisetidspunktet velges slik at romfartøyet og destinasjonsplaneten ankommer det felles møtepunktet (omtrent) samtidig – avreisen må derfor foretas når de to planetene står i en bestemt innbyrdes posisjon i solsystemet. Dette skjer med regelmessige mellomrom; for reiser fra jorden til Mars inntreffer disse «gunstige tidspunktene» omtrent hver 25. måned. Hohmann-banen er velegnet til for eksempel romferder fra jorden til en av de andre små steinplanetene i jordens nærhet. Flyvninger til de andre planetene lengre ute i solsystemet vil ta for lang tid med en Hohmann-bane (strømforsyning og andre systemer ombord har en begrenset «levetid», selv i ubemannede romfartøyer), så til slike romferder bruker man en hurtigere, men mer brennstoffkrevende «rute» og/eller benytter tyngdekraften fra store planeter som Jupiter til å få ekstra hastighet underveis. Hohmann-banen er "nesten" alltid den mest brennstofføkonomiske måten å ferdes mellom to omløpsbaner rundt det samme sentrale himmellegeme, men for reiser mellom omløpsbaner, hvis store halvakser har et innbyrdes forhold på 12:1 eller mer, kan en såkalt bielliptisk overføringsbane i visse tilfeller vise seg mindre brennstoffkrevende enn den tilsvarende Hohmann-banen. Gack. "Gack" er et musikkalbum med Elin Rosseland, Sidsel Endresen og Eldbjørg Raknes, utgitt i 1998. Fikenpapegøyer. Fikenpapegøyer (Cyclopsitticini) er en gruppe med parakitter som består av fem arter fordelt i to slekter; "Cyclopsitta" og "Psittaculirostris". Dette er fugler som i hovedsak lever i Indonesia, tropiske strøk i Australia og på Ny Guinea. Fra himmelen. "Fra himmelen" er et musikkalbum med Christian Wallumrød, Elin Rosseland og Johannes Eick, utgitt i 1997. Fair Play. "Fair Play" er et musikkalbum med Elin Rosseland & Fairplay, utgitt i 1989. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Jazz Mass. "Jazz Mass" er et musikkalbum med Elin Rosseland, Tore Johansen og Bodø Domkor, utgitt i 2009. Beijing sørbanestasjon. thumb thumb Beijing sørbanestasjon (kinesisk: 北京南站, pinyin: "Běijīng Nán Zhàn", kortform: 北京南, "Běijīng Nán") er en jernbanestasjon sør i Beijing i Folkerepublikken Kina, i bydistriktet Fengtai. Den ble åpnet kort tid før De olympiske leker i Beijing den 1. august 2008, og betjener høyhastighettogstrafikken til sørligere destinasjoner. Den var ved åpningen Asias største jernbanestasjon. Historie. Arkitekttegningene til stasjonen ble laget av den britiske arkitekt Terry Farrell i samarbeid med Tianjin Design Institute. Byggetiden var på under tre år, og den nye stasjonen erstattet den gamle sørbanegården "Yongdingmen", som var i drift mellom 1897 og 2006. Manel Gibert Vallès. Manel Gibert Vallès (født 16. januar 1966 i Reus) er en andorransk dikter. Gibert er utdannet ved Universitetet i Barcelona. Han arbeider som lærer og underviser i katalansk språk og litteratur. I årene 2002 til 2005 var Gibert fri medarbeider i avisen "Diari d'Andorra". Gibert skriver lyrikk og har har utgitt tre diktsamlinger. Teresa Colom. Teresa Colom i Pich (født 12. desember 1973 i La Seu d'Urgell) er en katalansk-andorransk dikter. Colom er utdannet økonom fra Universitat Pompeu Fabra i Barcelona og er finansanalytiker. Hun arbeidet fra 1995 til 2004 for "Banc Internacional d'Andorra – Banca Mora", men har etter dette viet seg til litteraturen. Colom har utgitt fire diktsamlinger. Derek Whyte. Derek Whyte (født 31. august 1968 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine tre perioder i forsvaret hos de britiske klubbene Celtic, Middlesbrough og Aberdeen. Whyte fikk også 12 landskamper for i perioden 1987 til 1999, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1992, EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Whyte startet sin fotballkarriere hos Celtic i 1985, og den 22. august samme år fikk han sin seriedebut på førstelaget borte mot Heart of Midlothian FC. I 1985/1986-sesongen vant han sitt første trofé da Celtic vant seriemesterskapet, og i 1987/1988-sesongen vant han både seriemesterskapet og cupmesterskapet med klubben. Mot slutten av 1991/1992-sesongen, etter å ha spilt 215 seriekamper for Celtic, ble han solgt til den engelske klubben Middlesbrough for 900 000 pund. Hos Middlesbrough gikk han rett inn på førstelaget og hjalp til med å spille klubben opp til Premier League. Etter fem sesonger i England dro han tilbake til Skottland, hvor han skrev under på en fireårskontrakt for Aberdeen i desember 1997. I 1998 tok han over kapteinsbindet fra målvakt Jim Leighton og beholdt det frem til 2002, da han gikk på en fri overgang til Partick Thistle. I november 2003 tok han over rollen som spillende trener i Partick Thistle sammen med Gerry Britton, men la opp som fotballspiller i 2004. I 2005 ble trenerduoen sparket på grunn av manglende resultater. Internasjonal karriere. Whyte fikk sin landslagsdebut for i en kamp mot i oktober 1987. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 av landslagstrener Andy Roxburgh og siden i troppen til EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, men satt på reservebenken i begge mesterskapene. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1998, men fikk heller ikke der en eneste kamp og var henvist til reservebenken. Whyte fikk totalt 12 landskamper for Skottland frem til 1999. Even Then (Mother Song). "Even Then (Mother Song)" er et musikkalbum med Marit Sandvik Band, utgitt i 2002. Solseil. Et solseil er en type fremdriftsmetode for romsonder. Metoden baseres delvis på den solvinden som stadig strømmer ut fra solen og delvis på strålingstrykket som skapes når lys (fotoner) reflekteres i de tynne reflektorene (som tilsvarer den største delen av fremdriftskraften og er ca.  ganger større enn trykket fra solvinden) Solseil har den store fordelen at de ikke trenger nytt drivstoff. Det finnes imidlertid et problem å overkomme; solseil må være svært store for å være effektive, og ettersom kraften fra solvinden avtar kvadratisk med avstanden fra solen fungerer de best i det indre solsystemet. Energikilden trenger ikke nødvendigvis være en stjerne, men også andre kilder som for eksempel laser, mikrobølger og magnetfelt kan benyttes. Kramvigbrygga. Kramvigbrygga er et tidligere forretningslokale i Sørreisa som idag er museum og en del av Midt-Troms Museum. Bygningen ble i 1998 overdratt vederlagsfritt fra M.A. Kramvig A/S til Sørreisa kommune, med sikte på at kommunen og regionmuseet skulle restaurere brygga. Gjennom tilskudd fra regionmuseet, fylkeskommunen og kommunen har det blitt mulig å sette bygningens førsteetage istand gjennom et omfattende restaureringsarbeid som ble ferdigstilt i 2009. Huset ble bygget i 1887 som pakkhus for Reisen Forbrugerforening som drev landhandel her. I 1891 ble eiendom, hus og varebeholdning solgt til handelsbetjent Martin Anton Kramvig. Firmaet M.A. Kramvig drev handelsvirksomhet i bygningen fram til 1975. Bygningen er oppført i bindingsverk i 2,5 etasjer. I flere omganger har den opprinnelige bygningskroppen fått flere tilbygg, hvor den siste skjedde i 1950-årene. I dag framstår den som en sammenhengende bygning i sveitserstil. Brygga har sin egen venneforening – «Kramvigbryggas venner». Kramvigbrygga er Sørreisa kommunes tusenårssted, og det statlige tilskuddet kommunen fikk i denne forbindelsen ble brukt til innvendig opprusting av brygga. Feddersen & Nissen. Feddersen & Nissen er et tidligere Handelshus i Hammerfest, grunnlagt av Anders Rambech Nissen i kompaniskap med Franz Heinrich Feddersen i 1861. Feddersen & Nissen var et handelshus i Hammerfest som gjennom menneskealdre skulle bli av stor betydning for byens liv, og mange fiskevær langs finnmarkskysten. Etter tre år ble kompaniskapet også befestet med familiebånd, idet Nissen giftet seg med Feddersens datter, Heinriche. I 1895 trådte Franz Heinrich Feddersen ut av firmaet og hans svigersønn Anders Rambech Nissen ble nå eneinnehaver, men bare tre år senere døde begge grunnleggerne med bare en ukes mellomrom. Anders Rambech Nissens sønn Franz Heinrich Feddersen Nissen fikk nå lederansvaret. Firmaet var en stor eksportør av fisk og ishavsprodukter i landsdelen, og drev ishavsfangst med rundt 11 ishavskuter. Firmaet hadde et stort ishavsbruk på Fuglenes i Hammerfest. Firmaet utviklet seg og hadde filialer i Honningsvåg, Kjøllefjord, Dyfjord, Skjøtningberg, Gjesvær, Tufjord, Mehamn, Berlevåg og Hamningberg. Firmaet drev med både fiskeproduksjon, ishavsfangst, eksport og butikkvirksomhet. De to sønnene Trygve Nissen og Heinrich Nissen overtok ledelsen av firmaet i 1920. Ishavsbruket på Fuglenes i Hammerfest var et innholdsrikt anlegg, og herfra ble ishavskutene utrustet for avgang fra medio mars med retur første halvdel av mai. Ishavskutene var «Wildflower» og «Sælen» 1910, «Venus», «Altenfjorden», «Drott» fra 1906, «Veiding» bygget i 1918 og innkjøpt i 1923. «Lillan», som den aller nyeste ble bygget for rederiet i 1935. Brukets arbeidsformann helt til evakueringen var bødker Rudolf J.M.Olsen. Han bodde rett ovenfor bruket og var Hammerfests sist arbeidende bødker. Under krigen ble det store anlegget med kaier og pakkhus brent og slettet med jorden. Heinrich Nissen hadde evakuert til Bjarkøy og fortsatte virksomheten delvis derfra. Dette førte til at firmaet ble delt i 1947, og Heinrich overtok ishavsrederiet unntatt ishavskuta M/S «Veiding». Broren Trygve ble i Hammerfest og fortsatte virksomhet her under eget navn, Trygve Nissen AS. Firmaet hadde etter krigen i tillegg virksomhet i Tufjord, Gjesvær, Kjøllefjord, Dyfjord og Mehamn. Krigen førte altså til oppdeling av Feddersen & Nissen og at den store ishavsflåten og ishavsbruket til Feddersen & Nissen på Fuglenes ikke ble gjenoppbygd, med dette ble flere generasjoners ishavsdrift borte fra ishavsbyen Hammerfest historie. Dødsmerket. "Dødsmerket" (originaltittel: "Marked for Death") er en amerikansk actionthriller fra 1990 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Basil Wallace og Keith David. Regi er ved Dwight H. Little. Steven Seagal var medprodusent. Handling. Naroktikaspaneren Hatcher (Steven Seagal) er utbrent og sier derfor opp jobben og drar tilbake til sine røtter og stedet hvor søsteren og hennes datter bor. Etter en stund oppdager han imidlertid at den idylliske småbyen herjes av brutale narkolangerne fra Jamaica. I utgangspunktet vil ikke han ikke blandet seg inn, men hans gamle politikamerat er såpass ivrig på å få bukt med problemene at Hatcher til slutt gir etter. Hatcher får en av de mange jamaicanske narkoselgerne buret inn, noe som fører til at både han og hans familie blir «dødsmerket» av narkobandens leder Screwface. Ikke lenge etter kjører en bil forbi huset til Hatchers søster og fyrer løs. Hennes datter blir hardt skadd, og nå er det ingen vei tilbake for Hatcher. Han blir tvunget til å rydde narkoligaen av banen før de gjør det samme med ham. Det hele utvikler seg til en vinn-eller-forsvinn-situasjon mellom Hatcher og den jamaicanske banden ledet av den fryktede legenden Screwface. Om filmen. "Dødmerket" fikk lunken mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 22% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den ble dårlig mottatt av Aftenpostens filmanmelder. Det norske filmnettstedet CINERAMA gav den bare terningkast i forbindelse med en DVD-lansering i 2001. Anmelderen skrev blant annet at: «Marked to Death er med andre ord en helt ordinær Steven Seagal-film, med en tøff biljakt og bra musikk som trekker opp, og smal historie og sjabre skuespillprestasjoner og slåssescener som trekker ned». Filmen ble en moderat publikumssuksess og innbrakte $57 millioner globalt, hvorav $43 millioner i USA alene. Shanghai Hongqiao jernbanestasjon. Shanghai Hongqiaojernbanestasjon (forenklet kinesisk: 上海虹桥站, tradisjonell kinesisk: 上海虹橋站, pinyin: "Hóngqiáo Huǒchē Zhàn") er en av de fire større jernbanestasjoner i Shanghai i Folkerepublikken Kina. De andre tre er Shanghai hovedjernbanestasjon, Shanghai sørbanestasjon og Shanghai vestbanestasjon. Den var er nå den største jernbanestasjon i Asia. Shanghai Hongqiao ligger i bydistriktet Changning i Shanghai, og er en stir del av et trafikknutepunkt med en rekke forskjellige befordringsmidler som henger sammen. For eksempel ligger stasjonen rett inn mot Terminal 2 på Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn. Byggingen av jernbanestasjonen tok til 20. juli 2008, og den stod ferdig og ble åpnet 1. juli 2010, samtidig med at Huning høyhastighetsjernbane ble satt i trafikk. Stasjonen dekker ca 1,3 millioner kvadratmeter med en romslig ventehall og 30 plattformer, de fleste av dem konfigurert for høyhastighetstog. Nordisk mesterskap i fotball 1981–83. Nordisk mesterskap i fotball 1981–83 var trettende og siste gang Nordisk mesterskap i fotball ble arrangert i tilnærmet tradisjonell form., og deltok. I likhet med den tolvte utgaven gikk turneringen over kun 3 år. Det ble spilt 5 kamper i 1981 og 1982 og kun en kamp i 1983. Dette fordi den 12. og siste kampen i turneringen mellom Sverige og Norge ikke ble spilt, siden Danmark i realiteten allerede hadde vunnet. Dette til tross for at den siste kampen kunne avgjøre plasseringen mellom Sverige og Norge. Danmark vant turneringen for andre gang på rad og tredje gang totalt. Påskkärring. Påskkärring, svensk for «påskekjerring», er ifølge svensk folketro en heks som flyr på sopelime til Blåkulla, svenskenes Blokksberg, skjærtorsdag, eller natta før, og kommer tibake påskedagen. Siden tidlig på 1800-tallet har det dessuten vært tradisjon i Sverige at små barn på skjærtorsdag kler seg ut som påskkärringar, det vil si koner med skaut og kjole. Barna går så fra hus til hus og bytter egne påskebrev, tegninger og hilsner mot godteri og smågaver. Guttene kan dessuten kle seg ut som "påskgubbar". Amstel Gold Race 2006. 2006-utgaven av sykkelløpet Amstel Gold Race ble arrangert 16. april 2006 for 41. gangen i den nederlandske provinsen Limburg. Løpet er 253,1 kilometer langt med start i Maastricht og innkomst i Valkenburg. Out for Justice. "Out for Justice" er en amerikansk actionthriller fra 1991 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av William Forsythe, Jerry Orbach og Jo Champa. Regi er ved John Flynn. Seagal var medprodusent. Opprinnelig inneholdt filmen såpass brutale voldsskildringer at den fikk en NC-17-rating i USA. Den fikk sensurproblemer i flere land og filmskaperne måtte derfor se seg nødt til å dempe volden. Handling. Smågangsteren Richie (William Forsythe) skyter ned og dreper en politimann, tilsynelatende uten grunn. Politimannens partner og venn, Gino (Steven Seagal), sverger hevn og bestemmer seg for å drepe Richie koste hva det koste vil. I det italienske nabolaget i Brooklyn starter han derfor en hensynsløse ferd igjennom byens kriminelle elementer. Richie er tillknyttet mafiaen, men når han dreper tilfeldige, uskyldige mennesker i narkorus begynner mafiaen også å jakte på ham. Gino er oppvokst i nabolaget og har gode kontakter i mafiaen, men han nekter å la dem få ta hånd om problemet. Om filmen. "Out for Justice" ble jevnt over dårlig mottatt av filmkritikerne og har bare oppnådd 20% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Anmelderen på den norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2000 og skrev blant annet følgende: «Handlingen i filmen bygger på en av de store actionfilm klisjèene, mordet på en partner. Vi har sett alt før og her finnes det handling nok til å fylle en kortfilm på fem minutter. Det lille som er brukes opp tidlig i filmen og resten av filmen er en lang rekke slåsskamper. Dialogen er latterlig banal; Seagal og motspillerne lirer av seg det ene dumme utsagnet etter det». Filmen kan beskrives som en moderat publikumssuksess da den innbrakte nesten $40 millioner på amerikanske kinoer i 1991. De to forrige filmene med Steven Seagal innbrakte henholdsvis $43 millioner (Dødsmerket) og $47 millioner (Hard to Kill). Produksjonskostnadene til "Out for Justice" var på ca $14 millioner. Sellnrod. Sellnrod er et tettsted i kommunen Mücke i delstaten Hessen i Tyskland. Den har 809 innbyggere (2006). På grunn av endelsen -rod er den trolig anlagt mellom år 800 og år 1000. Schirgiswalde. Schirgiswalde (sorbisk: "Šěrachow") er en bydel i byen Schirgiswalde-Kirschau i Landkreis Bautzen i den sørøstlige delen av Fristaten Sachsen. Frem til 1. januar 2011 var Schirgiswalde også en selvstendig kommune, og en del av forvaltningsfellesskapet Schirgiswalde. Schirgiswalde befinner seg i Lausitzer Bergland ved elven Spree, og er et statlig anerkjent rekreasjonssted. Dag Tjøstheim. Dag Bjarne Tjøstheim (født 19. september 1945) er en norsk statistiker. Han er professor ved universitetene i Bergen og Stavanger. Tjøstheim tok hovedfag (cand.real.) i 1970 og doktorgraden ved Princeton University. Han jobbet deretter for NORSAR på Kjeller. I 1980 ble han professor i statistikk ved Universitetet i Bergen. Han har særlig forsket på tidsrekkeanalyse og stokastiske prosesser. Han bidratt til teorien for ikke-lineære og ikke-stasjonære tidsrekker, spesielt estimering, testing av linearitet og interaksjon samt resultater om skjevhet av vanlige tidsserie-estimatorer. Tjøstheim har forsket på anvendelser av tidsrekkeanalyse på jordskjelvdata, økonomi og fiskeri- og havforskning. Han har vært redaktør for Scandinavian Journal of Statistics. Dag Tjøstheim er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2009 ble han tildelt Sverdrupprisen som fremragende representant for statistikkfaget. FK Inter Bratislava. Futbalový klub Inter Bratislava, også kjent som Inter, er en slovakisk fotballklubb basert i hovedstaden Bratislava i det vestre Slovakia. Klubben spiller for øyeblikket i landets fjerde divisjon.Inter Bratislava ble grunnlagt i 1.juli 1940 og spilte sine hjemmekamper på Štadión Pasienky (før 2009), hvor også spiller noen av sine kampene. Klubben bruker tradisjonelle hjemmedrakter med gul overdel, svarte vertikale striper og gule shorts, bortedraktene er røde, med en bred horisontal stripe. Inter har spilt landets øverste divisjon i mange år. Den er en av de mest suksessfulle klubben i Slovakia. Klubbens nåværende trener er Jozef Barmoš. Interspillere med flest landskamper. Szilárd Németh - 59 kamper, 22 mål Ladislav Jurkemik - 57 kamper, 3 mål Jozef Barmoš - 52 kamper, 0 mål Peter Dzúrik - 45 kamper, 2 mål Marek Čech - 44 kamper, 5 mål Adolf Scherer - 36 kamper, 22 mål Roman Kratochvíl - 35 kamper, 0 mål Vratislav Greško - 34 kamper, 2 mål Vladimír Weiss (1964) - 19 kamper, 1 mål, 12 kamper, 1 mål Attila Pinte - 31 kamper, 1 mål Titus Buberník - 23 kamper, 5 mål Juraj Szikora - 21 kamper, 2 mål Hernán Siles Zuazo. Hernán Siles Zuazo (Født 21. mars 1914 i Bolivia, død 6. august 1996 i Uruguay, 82 år gammel) var en politiker og president fra Bolivia. Zuazo tjenestegjorde som konstitusjonelt valgt president i Bolivia to ganger, første gang fra 1956 til 1960 og igjen fra 1982 til 1985. Zuazo ble født i en privilegert familie, og var sønn av en tidligere president i Bolivia, Hernando Siles. Etter å oppnå en juridisk embetseksamen i 1930, viet Zuazo seg til politikk. Hans far hadde vært en av bærebjelkene i det gamle regimet som Zuazo tok sikte på å transformere som politiker. Zuazo grunnla i 1941, sammen med Victor Paz Estenssoro og andre, det innflytelsesrike Revolutionary Nationalist Movement (Movimiento Nacionalista Revolucionario eller MNR). MNR deltok i den progressive militære administrasjon til president Gualberto Villarroel fra 1943 til 1946, men ble tvunget fra makten på grunn av amerikansk press og Gualberto Villarroel ble styrtet i 1946. Liu Xiangrong. Liu Xiangrong (født 6. juni 1988 i Bayan Nur, Indre Mongolia) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Xiangrong vant det Asiatiske mesterskapet i 2007, og ble nummer 3 i 2009. Hennes første mesterskapsfinale i VM kom under VM 2009 i Berlin, der hun endte på 10. plass. Året etter røk hun i kvalifiseringen under VM innendørs. Arvid Hanssens plass. Arvid Hanssens plass er plassen foran Lenvik kulturhus på Finnsnes. Plassen er oppkalt etter den folkekjære forfatteren Arvid Hanssen (1932–1998). Han fikk blant annet flere av diktene sine tonesatt av Tove Karoline Knutsen. Av disse ble særlig "Kom sommarvind" svært populær. Bysten er utformet av billedhuggeren Nils Aas og ble avduket i 2002. Plassen er sammen med Finnsnesvannet Lenvik kommunes tusenårssted. Kapring på åpent hav. "Kapring på åpent hav" (originaltittel: "Under Siege") er en amerikansk actionfilm fra 1992 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale rolle spilles av Tommy Lee Jones og Gary Busey. Regi er ved Andrew Davis. Seagal var medprodusent. "Kapring på åpent hav" er den mest suksessfulle av actionfilmene med Steven Seagal. Den innbrakte over $156 millioner på verdensbasis, hvorav $83 millioner i USA alene. Den er også den mest kritikerroste av hans filmer og representerer sådan et høydepunkt i hans karriere. Oppfølgeren, "Kapring i høy hastighet", ble også godt besøkt, men ikke i like stor grad som denne. Den ble nominert til Oscar for både lyd og lydeffekter. Det kan ellers nevnes at den vant en BMI Film Music Award og en Golden Reel Award. Handling. Casey Ryback (Steven Seagal) er kokk ombord på krigsskipet U.S.S. Missouri. Admiralen på skipet har fødselsdag, og det planlegges et overraskelses-selskap med innflydd underholdning til ære for ham. Det viser seg imidlertid at overraskelses-selskapet kun er et skalkeskjul for terrorister som planlegger å ta over kontrollen av skipet. Terroristene har til hensikt å stjele skipets last med atomraketter for å selge dem. Terroristene lykkes i overtakelsen og dreper både admiralen og alle offiserer. Resten av mannskapet stenges inne i et lasterom. Ryback er den eneste som klarer å komme unna og blir dermed tvunget til å gjøre sitt ytterste for å stoppe terroristenes planer. Hans bakgrunn som Navy SEAL skal vise seg å komme godt med. Om filmen. "Kapring på åpent hav" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har fått 74% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 1999 og skrev blant annet følgende: «Denne produksjonen har noe som få andre action-filmer har. Spesielt legger vi merke til at filmen har meget bra klipp, og filmmusikken (av Gary Chang) er også godt over gjennomsnittet. Selv om vi ikke sverger til hjerneløs action (som filmen unektelig har litt av) så er Seagal ganske diggbar i "Kapring på åpent hav". En helstøpt action-film som bør sees». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte over $156 millioner på verdensbasis, hvorav $83 millioner i USA alene. Den er dermed den mest suksessfulle filmen med Stven Seagal i hovedrollen. Dorothy Stratten. Dorothy Stratten (født Dorothy Ruth Hoogstraten 28. februar 1960 i Frelsesarmeens sykehus i Vancouver, British Columbia, død 14. august 1980) var en canadisk modell og skuespillerinne. Stratten`s foreldre var Simon og Nelly Hoogstraten, som var nederlandske innvandrere som slo seg ned i Canada før Stratten ble født. I 1961 ble broren John Arthur født. Hennes søster Louise Stratten ble født i mai 1968. I 1977 begynte Stratten å studere ved Centennial High School i Coquitlam der hun møtte Paul Snider som arbeidet som hallik, og som forførte henne. Snider sendte senere profesjonelle naken-bilder av henne som ble sendt til Playboy Magazine. Fordi Stratten var mindreårig måtte moren undertegne utgivelsen av Stratten`s fotografi, men hun nektet og dermed ble hennes signatur forfalsket. I 1979 flyttet Stratten sammen med Snider til Los Angeles. Stratten var gjesteskuespiller i flere episoder av TV-seriene Buck Rogers og Fantasy Island. Stratten hadde en affære med Peter Bogdanovich som regisserte hennes første og eneste store film. Snider leide en privat etterforsker for å følge Stratten. Paret tok ut separasjon og Stratten flyttet inn hos Peter Bogdanovich, og hun planla å ta ut en skilsmisse fra Snider da hun ble drept i august 1980. Stratten ble Playboy Playmate of the Month for august 1979, Playmate of the Year i 1980. Stratten ble myrdet i en alder av tjue år av hennes fraskilte ektemann og manager Paul Snider, som begikk selvmord samme dag. Peter Bogdanovich skrev en bok om Stratten med tittelen "The Killing of a Unicorn" som ble publisert i 1984. Fire år senere, i en alder førtini år, giftet han seg med Stratten`s søster Louise, som var tjue år gammel på denne tiden. Luis García Meza Tejada. Luis García Meza Tejada (Født 8. august 1932 i La Paz, Bolivia) er en tidligere bolivianske diktator. Tejada begynte som karriere-offiser i det bolivianske militæret og han ble forfremmet til general under regimet til diktatoren Hugo Banzer (1971–1978). García Meza ble diktator i Bolivia etter et voldelig statskupp i 1980. Som diktator ble Tejada støttet av de italienske fascistene Stefano Delle Chiaie og Ernesto Mila Rodríguez som i 1980 ble anklaget for bombingen av en synagoge i Paris, Frankrike. Blant andre utenlandske samarbeidspartnere var profesjonelle torturister som angivelig var importert fra det notorisk undertrykkende argentinske diktaturet til general Jorge Videla. Neal Adams. Neal Adams (født 12. juni 1941) er en amerikansk tegneserieskaper. Han er mest kjent for sitt samarbeid med Denny O'Neil på superheltseriene "Batman" og "Green Lantern/Green Arrow" på 1960- og 70-tallet. Han har en lett gjenkjennelig tegnestil som ofte blir karakterisert som fotorealistisk. Adams begynte å arbeide for forlaget Archie Comics i 1959. Fra 1962 til 1966 tegnet han avisserien "Ben Casey" etter manus av Jerry Caplin. I 1967 tegnet han noen historier for Warren Publishings skrekkserier "Creepy" og "Eerie" før han begynte å tegne for DC Comics. For DC tegnet han serier som "Elongated Man" og "The Spectre" i tillegg til å utmerke seg som en fremragende omslagstegner for diverse hefter. I 1969 begynte han å arbeide for Marvel Comics der han tegnet flere nummer av "Avengers" og "X-Men", begge etter manus av Roy Thomas. Senere samme år ble han hyret inn av DCs redaktør Julius Schwartz. I de kommende årene innledet Adams et samarbeid med forfatter Denny O'Neil som resulterte i en rekke banebrytende historier med "Green Lantern"/"Green Arrow" og "Batman". Historiene med "Green Lantern/Green Arrow" tok opp politiske og sosiale problemer som narkotikamisbruk, fattigdom, forurensning og rasisme, noe som var svært uvanlig i superhelttegneserier på denne tiden. Sammen med O'Neil produserte Adams også en rekke "Batman"-historier som idag regnes som klassikere. Deres historier var klart mørkere og mer realistiske enn hva som hadde vært vanlig tidligere i erien, og Adams fotorealistiske tegnestil skilte seg også klart fra den mer stilistiske tilnærmingen til tidligere tegnere av serien. Senere startet Adams opp sitt eget forlag Continuity Comics, uten nevneverdig suksess. Han har også gjort seg bemerket som en talsmann for serieskaperes rettigheter med hensyn til intellektuelt eierskap og økonomisk utbytte. Jennifer Syme. Jennifer Syme (født 7. desember 1972 i Pico Rivera, California, død 2. april 2001) var en amerikansk skuespiller og produksjonsassistent. Syme var mest kjent for sin rolle i filmen Lost Highway, og for hennes forhold med skuespilleren Keanu Reeves. Den 1. april 2001, deltok Syme på en fest hos musiker Marilyn Manson. Etter å ha blitt kjørt hjem av en annen gjest like før daggry, forlot Syme sitt eget hjem, angivelig for å returnere til Manson sitt hjem på hans forespørsel. Om morgenen 2. april 2001, kjørte Syme sin Jeep Grand Cherokee inn i en lang rekke med parkerte biler ved Cahuenga Boulevard i Los Angeles. Syme ble kastet ut av bilen og døde momentant. Syme ble 28 år gammel. Rapporterer fra politiet konkluderte med at det ble funnet et hvitt, pulveraktig substans og to flasker med reseptbelagte legemidler, blant annet et muskelavslappende middel. Syme`s mor fortalte politiet at datteren hadde søkt behandling for ryggsmerter og depresjon kun noen få dager før hennes død. En gransking av bilulykken konkluderte med at Syme, som ikke brukte bilbeltet, var beruset på tidspunktet for ulykken. Syme ble gravlagt ved siden av sin datter, Ava, som ble dødfødt i desember 1999, ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. I hyllest til Syme`s minne, dedikerte David Lynch i 2001 filmen Mulholland Drive til henne. Finmarkens herligheter. "«Finnmarkens herligheter»" er et skillingstrykk, datert 1867 fra Leinanns Trykkeri i Hammerfest. Visa skal være forfattet av en «Torskefjording» til melodien «For Norges kæmpers fødeland». I sangen antydes det også til Bergverkene i Finnmark. Teksten. 1.På Lapplands kyst er godt at bo blant skjær og ville klipper, i bølgens skjød vår velstand gro som strevsom hand ei glipper. Thi rundt om holmer, strand og skjær omsvømmes vi av havets hær kun rørig hand og litt forstand for savn oss her gjør sikker. 2.Vel nok naturen det er sant oss nekter landlig goder, men rik erstatning derfor fant man i de dype floder. Thi torsk og flyndre, sild og sei håkjerringer forglemmes ei, belønner nok på livets vei vår flid jeg fast formoder. 3.ja fjernt i vårt klippeland fra sydens vakre lunde, vi allmaktsverket prise kan fra bjergets dype grunde. Utstrømmer her et rikdomsveld der lønner flid med varig hell, selv Lapplands urd og nøgne fjell kan fryd sin venn forunde. 4.Når mørke vintres barske røst oss byder strengt at lukke vår huses dør og søke trøst hos vin og piker smukke. Da lyder titt vår muntre sang ved strengelyd og begerklang vi glemme vintrens harde tvang og gledens rose plukke. Norsk Ukulelefestival. Norsk Ukulelefestival er en festival for ukulelespillere og -interesserte som første gang ble arrangert i Biorama i Holmestrand 25. juni 2011. Festivalen består av kurs, åpen scene og konserter. Arrangørene er medlemmene i ukulelegruppen fra Holmestrand. Under festivalen ble Tone Bergli Joner og Pelle Joner, som i en årrekke har arbeidet for ukulele i Norge, hyllet med prisen «Drømmeukulela». Tittelen på prisen «Drømmeukulela» henspiller på at Holmestrand kommune er en av deltakerkommunene i programmet «Ønskedrømmen» som sendes på TV 2 høsten 2011. Song Dan. Song Dan (født 5. juli 1990 i distriktet Wenjiang i Chengdu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 18 og utslått i kvalifiseringen. Chang Chunfeng. Chang Chunfeng (født 4. mai 1988) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 11 og utslått i kvalifiseringen. Wang Zheng (friidrettsutøver). Wang Zheng (født 14. desember 1987) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sleggekast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 32 og utslått i kvalifiseringen. Li Yanfeng. Li Yanfeng (født 15. mai 1979) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i diskoskast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 7. Ma Xuejun. Ma Xuejun (født 26. mars 1985) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i diskoskast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 14 og utslått i kvalifiseringen. Song Aimin. Song Aimin (født 7. februar 1978 i Hengshui i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i diskoskast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 4. Sun Taifeng. Sun Taifeng (forenklet kinesisk: 孙太凤; pinyin: "Sūn Tàifèng", født 26. august 1982) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i diskoskast. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble ikke startet kvalifiseringen. Li Meiju. Li Meiju (født 23. januar 1981 i Shijiazhuang i Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kulestøt. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 8. Li Ling (kulestøter). Li Ling (født 7. februar 1985 fra Shenyang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kulestøt. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 14. Zhou Yang (stavhopper). Zhou Yang (født 16. mai 1988 fra Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i stavhopp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 13 og utslått i kvalifiseringen. Frau Holle. Frau Holle («Mor Hulda»), også kalt Mutter Holle, Holda, Holte, Huldra, Hel, Hulda, Holla, Hilde, Hilda og annet, er i tysk og mellomeuropeisk folketro en kvinnelig sagnfigur og flygende vette knyttet til fruktbarhet, barnefødsler, spinning og husdyr, men også vinter og hekser. Skikkelsen er dessuten hovedperson i eventyret "Frau Holle" (på dansk og norsk «Mor Hulda») som Brødrene Grimm ga ut i 1812. Frau Holle er beslektet med en rekke liknende kvinnelige fabelvesener og forekommer i ulike regionale varianter under andre navn. Sagnskikkelsen Frau Holle og beslektede vesener. Troen på Frau Holle skal ha vært utbredt fram til 1800-tallet i midtre deler av Tyskland, særlig i Hessen. Som de fleste forestillingene i folketro og mytologi, har hun imidlertid blitt formet av impulser fra mange hold og er en skikkelse med en sammensatt historie; Frau Holle var opprinnelig en germansk fruktbarhetsgudinne som rådde over fødsel, død og ekteskap, med egenskaper og trekk hun delte med andre guddommer og vetter, deriblant huldrene, som Holle skal være i slekt med både mytologisk og språklig. Frau Holle har blitt beskrevet som et overnaturlig, moderlig vesen som vanligvis sirklet i lufta over jorda. Hun var spesielt aktiv på vinteren (snøen var fjær fra senga hennes), på reise de tolv dagene mellom jul og Helligtrekongersdag, noe som tyder på at hun hadde med vintersolverv og gjenfødsel å gjøre. Som leder av «en rasende hær» som fôr over himmelen i tordenvær og som herskerinne over de dødes sjeler, kunne Frau Holle også være uhyggelig. Hun kunne dessuten forvandle seg til en stygg, gammel og tidvis ond kjerring, med lang nese og store tenner, som skremte barn. Hun var arbeidssom og streng, men kom også til jorda for å hjelpe til som guddom over blant annet spinning og husdyr, for å belønne flid og straffe latskap. I flere eventyr opptrer Frau Holle som den gode, flittige feen som bidrar i hverdagen og gjør jorda fruktbar; slik likner Holle på Jomfru Maria slik hun blir beskrevet i katolske legender. Perchta og norrøne slektninger. Den tyske Frau Holle er også nært beslektet med fruktbarhetsgudinnen Perchta, også kalt Pertha, Percht, Precht, Bertha ("die wilde Bertha") og liknende. Dette er en skikkelse som i ulike regionale varianter fins i slavisk, keltisk og germansk mytologi og folketro. I Nürnberg kalles hun "Drudenella", et navn som har forbindelser til maren, andre steder "Waldina" og "Fuke". I søndre deler av Tyskland, i Sveits og Østerrike forbindes Perchta med julas tolv dager, da hun også kommer for å sjekke spinninga. Hun kan være lys og vakker som snøen, eller gammel og stygg. Hun har som sin nordlige «søster» Holle dessuten rollen som «vokter over uhyrene». Perchta er i visse områder erstattet av lyshelgenen sankta Lucia. Samtidig blir hun også forbundet med skikkelser fra norrøn mytologi: den mektige, skjebne- og kjærlighetsgudinnen Frigg, underverdenens herskerinne Hel og volven Huld i Ynglingesagaen. Holle-kult. Flere steder i Tyskland skal det i middelalderen ha vært en kult som dyrket Holle, blant annet ved Meissner ved Kassel. Som germansk kultfigur skal hun ha hatt samme rolle som romernes jakt- og månegudinne Diana og delvis bibelens Herodias. Den påståtte hedenske dyrkelsen av slike kvinnelige vesener påvirket trolig forestillingene om flygende hekser i middelalderen. I den nyhedenske åsatrua blir Frau Holle betraktet som en guddom. «Mannsdattera og kjerringdattera». Det norske eventyret «Mannsdattera og kjerringdattera» som P. Chr. Asbjørnsen nedtegnet og trykte i Norske Folkeeventyr i 1842, er sterkt beslektet med Grimms «Mor Hulda». Der må mannsdattera, den flittige stedattera, hoppe i brønnen fordi spinnetråden ryker. Hun kommer til en eng og tar tjeneste hos en ond trollkjerring. Naturen og dyra, som kan snakke, hjelper henne løse umulige oppgaver, og skrinet hun til sist får velge som lønn, viser seg å inneholde gull og sølv. Den late stedattera blir misunnelig, forsøker det samme, men bryr seg ikke om rådene, gjør jobben feil og ender opp med et skrin med ormer og padder. Dette er et av de mest populære eventyra i Norge og fins i alt 67 opptegnelser fra hele landet. Li Ling (stavhopper). Li Ling (født 6. juli 1989 i puyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i stavhopp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 13 og utslått i kvalifiseringen. Gao Shuying. Gao Shuying (født 28. oktober 1979 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 12. Xie Limei. Xie Limei (født 27. juni 1986) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 12. Zheng Xingjuan. Zheng Xingjuan (født 20. mars 1989 fra Fuqing i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i høydehopp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 10 og utslått i kvalifiseringen. På farlig grunn. "På farlig grunn" (originaltittel: "On Deadly Ground") er en amerikansk actionfilm fra 1994 med Steven Seagal i hovedrollen. Seagal har også regien. Andre sentrale roller spilles av Michael Caine, Joan Chen og John C. McGinley. "På farlig grunn" ble ikke på langt nær den store kommersielle suksess som Segals forrige film og klarte bare så vidt å tjene inn produksjonskostnadene. Den ble i tillegg slaktet av filmanmelderne. Seagal ble tildelt nidprisen Razzie Award i kategorien «verste regissør». Filmen ble nominert i ytterligere fem kategorier. "På farlig grunn" var den siste filmen i Norge som ble forbudt av Statens Filmkontroll. Den ble lansert på video høsten 1994. Handling. Forrest Taft (Steven Seagal) er en oljearbeider med slukking av oljebranner som spesialitet. Hans arbeidsgiver, oljeselskapet Aegis Oil med direktøren Michael Jennings (Michael Caine) i spissen, har inngått en avtale med urinnvånerne i Alaska om oljeriggutbygging. Dersom oljeselskapet ikke klarer å få oljeriggen Aegis 1 produktiv innen en gitt tidsfrist, går rettighetene tilbake til lokalbefolkningen. Dermed setter oljeselskapet profitt foran miljøvern og menneskelig sikkerhet for å rekke tidsfristen. Når mistenkelige ulykker dukker opp, går Forest sammen med eskimoene i Alaska for å stoppe oljeselskapene. I sitt samarbeid med eskimoene opplever han en spirituell forbindelse med sin forfedre. Om filmen. "På farlig grunn" ble slaktet av filmkritikerne og har fått 0% på Rotten Tomatoes (2012). Filmkritikerne Roger Ebert og Gene Siskel inkluderte den på sin liste over de verste filmene for 1994. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast to i 2000. Anmelderen skrev blant annet: «Selv den som er dedikert fan av Steven Seagal, kan nok bli nedtrykt etter en seanse med "On Deadly Ground". Handlingen er like syltynn som vi har sett altfor mange ganger før, og Steven Seagal like platt og ensformig som han pleier». Dagbladets anmelder gav den terningkast to. Filmen innbrakte i overkant av $38 millioner på amerikanske kinoer, noe som må ansees som beskjedent siden dens produksjonskostnader var på hele $34 millioner. (enkelte kilder har beregnet kostnadene til $50 millioner). Wang Jing. Wang Jing (født 26. mars 1988 fra Sha i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Liu Qing. Liu Qing (født 28. april 1986 i Xuecheng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Tao Yujia. Tao Yujia (født 16. februar 1987 fra Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Einar Eilertsen. Einar Eilertsen (født 6. mars 1932 i Stathelle, død 2000) var en norsk maler. Eilertsen var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1958-1961 og Statens kunstakademi 1961-1964. Han utdannet seg først som håndverker i malerfaget. Han debuterte i 1964 på utstillingen «Fire unge malere» i Unge Kunstneres Samfund, UKS. Hans form er abstrakt, utrykket ofte lyrisk. Utgangspunktet for hans abstrakte fargekomposisjoner er naturen, og hans arbeider er blitt karakterisert som moderne naturromantikk. Eilertsen hadde studiereiser til Frankrike 1957, Italia 1961, Hellas 1964, Porugal 1972, Paris 1978. Han var medlem av Riksgalleriets innkjøpskomite (maleri) 1971-1977 og 1985-1987 Rett til M. M. I. fra 1976. Han var mangeårig styremedlem i Unge Kunstneres Samfund, Bildende Kunstneres Styre og lokale kunstnerorganisasjoner. Chen Jue. Chen Jue er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Han Ling. Han Ling (født 27. oktober 1985 i Nanning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Qin Wangping. Qin Wangping (født 16. juni 1982) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Jiang Lan. Jiang Lan (født 27. juni 1989 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Chen Jingwen. Chen Jingwen (født 4. februar 1990 i Guangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Wang Jinping. Wang Jinping (født 7. mars 1987) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Tang Xiaoyin. Tang Xiaoyin (født 29. april 1985 i Guangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Xue Fei. Xue Fei (født 8. august 1989) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Zhang Yingying. Zhang Yingying (født 4. januar 1990) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. He Pan. He Pan (født 1. mai 1988) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ikke startet løpet sitt. Dong Xiaoqin. Dong Xiaoqin (født 2. januar 1983 i Lintao i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 16. Li Zhenzhu. Li Zhenzhu (født 13. desember 1985) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hinderløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Zhu Yanmei. Zhu Yanmei (født 16. oktober 1986) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hinderløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Jin Yuan. Jin Yuan (født 11. februar 1988 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hinderløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ikke møtte til løpet sitt. Zhao Yanni. Zhao Yanni (født 27. november 1986) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hinderløp. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i de innledende rundene. Guo Zhendong. Guo Zhendong er en kinesisk badmintonspiller. Han blant annet en bronse fra VM 2010, og fikk sin olympiske debut da han representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i andre runde. Xie Zhongbo. Xie Zhongbo er en kinesisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i andre runde. Lu Lan. Lu Lan (født 2. mai 1987 i Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk badmintonspiller. Hun har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da hun representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble nummer 4. Yang Wei (badmintonspiller). Yang Wei (født 13. februar 1979) er en kinesisk badmintonspiller. Hun har gull fra Sommer-OL 2004 i Athen, og sølv fra Sommer-OL 2000 i Sydney. Zhang Jiewen. Zhang Jiewen (født 4. januar 1986 i Guangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk badmintonspiller. Hun har blant annet et gull fra Sommer-OL 2004 i Athen. Hun representere også Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Zheng Bo. Zheng Bo (født 26. november 1983 i Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk badmintonspiller. Han fikk sin olympiske debut da han representere Kina under Sommer-OL 2004. Han representerte også Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i andre runde. Gao Ling. Gao Ling (født 14. mars 1979 fra Wuhan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk badmintonspiller. Hun har tilsammen fire olympiske medaljer, to gull, et sølv og en bronsemedalje. Li Yang (bokser). Li Yang (født 19. februar 1982 i Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fjærvekt. Yang har ingen større olympiske resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 19 år 2011. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 19 år 2011 er en norsk fotballturnering for guttelag med spillere under 19 år. Tromsø er regjerende norgesmestere i G19-klassen, etter å ha vunnet 3–1 mot ODD Grenland året før. 1. runde. Det var 128 lag i første runde og kampene ble spilt mellom 18. april og 1. mai. 2. runde. Det var 64 lag i andre runde og kampene ble spilt mellom 13. og 21. mai. 3. runde. Det var 32 lag i tredje runde og kampene ble spilt mellom 7. og 12. juni. 4. runde. Det var 16 lag igjen i fjerde runde, som ble spilt i perioden 10.-20. august. Eksterne lenker. G19 Fotball G19 Maimaitituersun Qiong. Qiong Maimaitituersun (eller Mehmet Tursun Chong (kinesisk: 琼·麦麦提图尔孙; pinyin: "Qióng Màimàitítúěrsūn", født 13. januar 1988 i Kashgar i Xinjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super lettvekt. Qiong har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Wang Jianzheng. Wang Jianzheng (født 1. februar 1987 i Pingdu i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen mellomvekt. Jianzheng har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Roba Gari. Roba Gari (også skrevet Gary, født 12. april 1982) er en etiopisk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 3000 meter hinder. Han debuterte i internasjonale mesterskap med tiendeplass under VM i 2007. Under VM i 2009 ble han nummer seks. Under Sommer-OL 2008 kom han ikke videre fra kvalifiseringen. Garis bestenotering på hinder er 8.09,87 fra et stevne 5. september 2011 i Split. Hanati Silamu. Hanati Silamu (født 13. september 1984) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen weltervekt. Silamu representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane, der ble nummer tre. Ordre fra høyeste hold. "Ordre fra høyeste hold" (originaltittel: "Executive Decision", også kjent som "Critical Decision") er en amerikansk actionfilm fra 1996 med Kurt Russell i hovedrollen. Regi er ved Stuart Baird. Handling. En muslimsk terrorgruppe kaprer en Boeing 747 på vei til USA, og krever at en av deres fengslede ledere slippes fri. Etterretningsmannen David Grant (Kurt Russell) er imidlertid ekspert på sjefskapreren (David Suchet), og antar at det ligger langt mer bak kapringen enn et forsøk på å få frigjort en av deres ledere. Kaprerne truer med å spre giftig gass over hele Washington DC. En spesialgruppe under ledelse av Austin Travis (Steven Seagal) i oppdrag å overmanne kaprerne – i lufta. Ved hjelp av en F-117 Nighthawk klarer spesialgruppen i ta seg inn i det kaprede flyet. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse fra kritikerne og har oppnådd 65% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «Filmen virker som et resymé av de siste 20 års flydramaer, inklusive parodiene på dem, men spennende er det, og underholdt blir vi». Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre og skrev blant annet at: «Actionfilmer har en tendens til å inneholde så mye action at alt blir helt hjernedødt. "Ordre fra høyeste hold" har forsøkt en litt annen formel, og spiller mer på spenning enn action. Personlig synes jeg det er befriende med en film i denne kategorien uten så alt for mye unødvendig vold, men jeg innser at andre vil prioritere annerledes. På minussiden må det legges vekt på at historien er ganske dårlig, selv om den har lyspunkt innimellom». Filmen ble en publikumssuksess og innbrakte nesten $122 millioner globalt, hvorav $56,6 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $55 millioner. Song, Fall Soft. "Song, Fall Soft" er et musikkalbum med Marit Sandvik, utgitt i 1995. Dette er hennes debutalbum som soloartist. På albumet deltar Jørn Øien, Øystein B. Blix, Konrad Kaspersen og Trond Sverre Hansen. Gla' som …. "Gla' som..." er et musikkalbum med Ari Bahnd, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Coming Home (Heidi Skjerve Quintet-album). "Coming Home" er et musikkalbum med Heidi Skjerve Quintet, utgitt i 2006. Dette er kvintettens debutalbum. Morning News of the Woods. "Morning News of the Woods" er et musikkalbum med Heidi Skjerve Quintet, utgitt i 2008. The Glimmer Man. "The Glimmer Man" er en amerikansk actionthriller fra 1996 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Keenan Ivory Wayans, Bob Gunton og Brian Cox. Regi er ved John Gray. Seagal var medprodusent. Filmen ble ingen stor publikumsuksess og klarte bare dekke deler av produksjonsutgiftene på $45 millioner. Handling. Handler om politimannen John Cole som jakter på en seriemorder. Han får hjelp av en kriminalbetjent som spilles av (Keenen I. Wyans). Sammen forsøker de å finne denne morderen som går løs i L.A. Når Coles egen kone blir ett av offerene, blir han selv mistenkt. Han dras med i intriger der hans egen bakgrunn truer ham, hans partner og resten av familien. Om filmen. "The Glimmer Man" ble dårlig mottatt av anmelderne og har bare fått 13% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Dagbladets anmelder gav den terningkast en og skrev følgende: «Alle som ergrer seg over Sylvester Stallone, Jean-Claude Van Damme og Arnold Schwarzeneggers endimensjonale spillestil har garantert aldri sett en film med Steven Seagal. Av alle hans filmer (jeg har heldigvis ikke måttet se alle), er dette kanskje den aller verste». Den norske nettsiden CINERAMA gav den terningkast to i 1999 og skrev blant annet følgende: «Alt i alt en film som burde appeller til de som ønsker å se rå vold og Steven Seagal banke opp eller drepe stort sett alt som rører på seg. Får sitt andre poeng for dialogen som til tider er så hul at det faktisk blir morsomt. Dersom du ikke er stor fan av Steven Seagal kan du styre langt unna The Glimmer Man». Filmen innbrakte bare $36 millioner på verdensbasis, hvorav $20 millioner i USA. Dens produksjonskostnader er anslått å ha vært på ca $45 millioner. Den gikk rett på video i Norge. Liste over kriger Argentina har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Argentina har vært delaktig i. Argentina Fire Down Below (1997). "Fire Down Below" er en amerikansk actionkriminal fra 1997 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Marg Helgenberger, Kris Kristofferson, Harry Dean Stanton og Stephen Lang. Regi er ved Félix Enríquez Alcalá. Seagal var en av filmens produsenter. "Fire Down Below" ble en en de minst suksessfulle filmene med Seagal. Den innbrakte bare $16 millioner på amerikanske kinoer. Noe som var langt mindre enn dens produksjonskostander på ca $60 millioner. Den ble heller ikke godt mottatt av anmelderne. Filmen ble nominert til fire Razzie Awards, blant annet verste skuespiller (Steven Seagal). Handling. Giftige kjemikalier blir dumpet i forlatte gruver i Appalachene i Kentucky. Jack Taggart (Steven Seagal) jobber som "miljøagent" for regjeringen, og blir sendt avgårde for å se nærmere på de omfattende miljøkriminalitet. En nær venn av Jack ble tidligere sendt ned for å undersøke den samme saken, men kom aldri tilbake – og dette er også en av grunnene til at etterforskningen gjenopptas. Jack havner i den lille byen Jackson i Kentucky, hvor han forsøker å gjøre seg til lags med flest mulig for å komme til bunns i saken. Han utgir seg for å være prestens assistent, og hjelper så mange han kan med småreparasjoner osv. Han oppdager fort at det er den mektige foretakseieren Orin Hanner (Kris Kristofferson) som står bak den ulovlige dumpingen. Hanners lakeier er bare interessert i å tvinge Jack vekk fra byen så fort som mulig, men Jack har den standhaftighet som behøves, og har ikke tenkt til å gi seg ikke før han finner ut av saken. Om filmen. "Fire Down Below" ble dårlig mottatt av anmelderne og har bare oppnådd 12 % på Rotten Tomatoes (juni 2011). Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire og skrev blant annet: «Det tas mange snarveier i Fire Down Below, noe som ikke akkurat er med på å trekke opp helhetsinntrykket. Men det er mange flotte scener å se, og filmhåndtverket er langt bedre her enn i mange andre filmer i denne genren. Filmen inneholder mye vold. Dette er noe som følger Seagals filmer, men vi ser ikke noe som de fleste ikke skulle tåle. Dette en relativt tilgjengelig action-film som vi gjerne kan anbefale». Den innbrakte bare $16 millioner på amerikanske kinoer. Noe som var langt mindre enn dens produksjonskostander på ca $60 millioner. Den gikk rett på video i Norge i desember 1997. Fabrice Calligny. Fabrice Calligny (født 7. november 1981 i Fort de France på Martinique) er en fransk sprinter som spesialiserer seg på 100 meter. Karriere. Som junior fikk han to gull ved junior-EM i friidrett 1999 i Riga. Individuelt vant han gull på 100 meter, foran Mark Lewis-Francis, og i tillegg vant Frankrike gull på 4 x 100 meter stafett.Året etter vant han sølv på 4 x 100 meter stafett ved junior-VM i friidrett 2000, sammen Ronald Pognon, Ladji Doucouré og Leslie Djhone. Han deltok både ved VM i friidrett 2001 og EM i friidrett 2002 uten å nå finalen. I august 2006 deltok han ved EM i friidrett Göteborg, der Frankrike fikk bronse på 4 x 100 stafett. Denne gang løp han sammen Oudéré Kankarafou, Ronald Pognon og David Alerte. Godartet prostataforstørrelse. Skisse som viser normal prostata (venstre) og forstørret prostata (høyre) Godartet prostataforstørrelse ("benign prostatahyperplasi") (BPH) refererer til at prostatakjertelen hos menn øker i størrelse. Hyperplasi innebærer, for å være presis, at antallet celler øker, mens hypertrofi betyr at den enkelte celle øker sitt volum. Betegnelsene kan imidlertid bli brukt om hverandre, selv også blant urologer. Godartet prostataforstørrelse karakteriseres ved at kjertelens bindevevs- og overflateceller vokser, noe som resulterer i at det dannes kuleformede knuter i den delen av prostata som omslutter urinlederen. Når de er store nok, presser de på urinlederen og klemmer urinlederen delvis og noen ganger helt sammen og forhindrer normal gjennomstrømming av urin. Dette gir forskjellige symptomer som kan være mer eller mindre plagsomme: Svak stråle, hyppig vannlating, smertefull vannlating (dysuria), økt risiko for urinveisinfeksjon og problemer med å tømme blæren (retensjon). Selv om nivået for prostataspesifikt antigen (PSA) kan være forhøyet hos personer med disse plagene på grunn av kjertelens økte volum og betennelse på grunn av urinveisinfeksjon, er godartet prostataforstørrelse ikke ansett for å være et forstadium til alvorligere tilstander som f.eks kreft i prostata. Det antas at adenom prostatavekst starter omkring 30-års alderen. Det antas at det kan påvises vevsforandringer i prostata hos halvparten av alle menn ved fylte 50 år og hos 75% ved fylte 80. Hos 40-50 % av disse får prostataforstørrelsen klinisk betydning. Indikasjoner og symptomer. Symptomene på godartet prostataforstørrelse klassifiseres i to grupper, «lagrings-» og «tømmingssymptomer». Vanligvis vil man ikke ha smerter og det vil også være mulig å få ut urinen, selv om det er vanskelig. Alvorlighetsgraden kan evauleres ved hjelp av et spørreskjema som kalles IPSS (International Prostate Symptom Score) som er utviklet for dette formålet. Godartet prostataforstørrelse kan ha et progressivt forløp, spesielt om tilstanden ikke behandles. Dersom blæren ikke tømmes helt, samles bakterier opp og risiko for urinveisinfeksjoner øker. Urinblærestener dannes ved at salter i den gjenværende urinen krystalliseres. Retensjon, som kan være akutt eller kronisk, er et annet resultat av at forstørrelsen utvikler seg over tid. Akutt retensjon innebærer at det er umulig å tømme blæren for urin, mens den kroniske tilstanden fører til at volumet av gjenværende urin gradvis øker og blæren utvider seg. Hos enkelte vil kronisk retensjon utvikle seg til at nyrene ikke fungerer, urinveisforstoppelse. Hvor alvorlige er symptomene? Symptombildet er individuelt og hvilke av plagene relatert til prostataforstørrelsen som er mer eller mindre fremtredende og som representerer et problem i hverdagen, varierer fra mann til mann. Derfor har Urological Sciences Research Foundation utviklet spørreskjemaet kalt IPSS som raskt gir en potensiell pasient en evaluering av sin tilstand. Spørreskjemaet finnes i interaktiv utgave såvel i engelsk som norsk versjon på nettet. (Se eksterne lenker). Pasientens svar på 7 spørsmål, resulterer umiddelbart i en poengscore som gir en indikasjon på om plagene er minimale, moderate eller alvorlige. Ved minimale plager, bør pasienten følge utviklingen nøye, f.eks ved å kontrollere scoren hver 3. eller 6. måned og forøvrig gå til sine regelmessige legekontroller. Ved moderate plager, bør man bestille time hos lege for å få råd og hjelp til behandling. Er symptomgraden alvorlig, bør man søke lege umiddelbart både for å utelukke alvorligere diagnoser og for å finne en terapi som kan lette symptomene og bedre livskvaliteten. Årsak. En studie publisert i det medisinske tidsskriftet Andrologia i 2008 påviser en nyoppdaget vei fritt (aktivt) testosteron kan nå prostata i ekstremt høye konsentrasjoner og understøtte økt celledeling slik at kjertelens størrelse øker. Studien antyder at årsaken til godartet prostataforstørrelse er feilfunksjon i testikkelvenene som viser seg som årebrokk (varikocele), et fenomen hvis forekomst er påvist å øke raskt med alder, grovt regnet tilsvarende de 10 % årlig som BPH-prevalensen øker. Det hydrostatiske trykket øker 6-8 ganger og medfører da redusert venetømming, og fri utveksling med prostata. Det er målt konsentrasjoner av fritt testosteron på omkring 130 ganger nivået i serum i testikkelvenene (testiklene er hovedkilden og konsentrasjonen reduseres under systemisk sirkulasjon) og studien konkluderer med at det økte trykket forårsaker hyperplasi i prostata. Studien angir også en terapi (Gat-Goren-teknikk) tilsvarende den som benyttes ved varikocele og som gjør at venetrykket igjen blir normalt og prostata får mindre volum og den kliniske manifestasjon blir mindre. De fleste fagfolk antar at androgener (testosteron og relaterte hormoner) spiller en sentral rolle i forhold til godartet prostataforstørrelse. Dette innebærer at androgener er en forutsetning for utviklingen, men at disse ikke nødvendigvis er årsaken til tilstanden. Dette understøttes av at gutter som er kastrerte ikke utvikler denne tilstanden i voksen alder. Tvert imot gir ikke eksogent testosteron noen signifikant økning i risiko for symptomer. Dihydrotestosteron (DHT), som er en metabolitt av testosteron, er en vesentlig faktor i forhold til prostatavekst. DHT omdannes fra sirkulerende testosteron i prostata ved påvirkning av enzymet 5α-reduktase, type 2. Dette enzymet finnes i første rekke i cellene i bindevevsstammen og her skjer altså DHT-syntesen. DHT kan påvirke bindevevscellene autokrint eller parakrint på nærliggende celler i overflatevevet. I begge tilfeller binder DHT til cellenes androgene reseptorer og signaliserer omdannelse av vekstfaktorer som starter mitosen i bindevevs- og overflatecellene. DHT er 10 ganger mer potent enn testosteron fordi det DHT det binder seg til reseptorene over lengre tid. Viktigheten av DHT for hyperplasi er støttet av kliniske observasjoner hvor inhibitorer av 5α-reduktase gitt til menn med godartet prostataforstørrelse. Behandling med 5α-reduktase-inhibitorer reduserer DHT-innholdet i prostata og – som en konsekvens, reduseres størrelsen på prostata og i mange tilfeller reduseres også symptomene som følger. Testosteron fremmer celledeling i prostata, men normalt har pasienter med BPH lave testosteronnivåer i serum. En mindre studie har vist at medisinsk kastraksjon senker hormonnivåene i serum og prostata ulikt og påvirker nivåene av testosteron og dihydrotestosteron i prostata minst. Det finnes en viss dokumentasjon for at østrogen kan spille en rolle i sammenheng med BPH, men virkningen sees i hovedsak ved lokal omdannelse av østrogen til androgener i prostatvevet snarere enn som direkte påvirkning av selve østrogenet. In vivo-studier med kastrerte kaniner, har påvist signifikant reduserte nivåer av androgener uten at østrogennivåene endret seg, samtidig som prostata ble mindre. Studier som har sett etter korrelasjon mellom prostatavekst og østrogennivåene i serum har generelt ikke kunnet påvise noen sammenheng. I mikroskop kan godartet prostataforstørrelse sees hos de fleste menn etter hvert som alderen øker, og verden over spesielt hos menn over 70 år. Men andelen som har klinisk siginfikan BPH med symptomer, varierer dramatisk, avhengig av livsstil. Men som har en vestlig livsstil har langt høyere insidens av BPH med symptomer enn menn med en tradisjonell eller landlig livsstil. Dette er bekreftet av forskning fra Kina som viser at BPH med kliniske symptomer sjelden forekommer hos menn i landområder mens det blant menn i byer som har valgt en vestlig livsstil har himmelhøye insidenser, selv om de ennå er lavere enn i Vesten. Mye arbeid gjenstår for å klarlegge årsakene til BPH fullt ut. Diagnose. Man benytter blodprøver for å utelukke eventuelle alvorlige prostatalidelser. Forhøyde PSA-verdier (prostataspesifikt antigen) må undersøkes nærmere, blant annet i forhold til tetthet og andelen fritt PSA. Videre undersøkes kjertelen via rektum, med ultralyd og det kan hentes ut vevsprøver. Til sammen kan disse undersøkelsene gi mulighet for å oppdage eventuell prostatakreft på et tidlig stadium. Ultralyd brukes for å undersøke testiklene, prostata og nyrene for å utelukke alvorlig sykdom og hydronefrose. Epidemiologi. Prostatakjertelen blir større hos de fleste menn når de blir eldre. Insidensen øker fra 3 tilfeller per 1 000 menn i aldersgruppen 45-49 år til 38 tilfeller i aldersgruppen 75-79. Prevalensen er 2,7% for menn i gruppen 45-49, 24% ved 80 års alder. For enkelte er symptomene så alvorlige av tilstanden må behandles. Meta Velander. Meta Velander, offisielt "Eva Margareta Kjellson", (født "Velander" 13. august 1924) i Djursholm, er en svensk skuespiller. Hun er siden 1949 gift med skuespilleren Ingvar Kjellson. Paret er bosatt i Djursholm nord for Stockholm. Hun vokste opp på Kungsholmen, nær Rålambshovsparken og bodde der fram til hun fylte 21. Meta Velander begynte å spille teater allerede under skoletiden. Etter å ha gått på Dramatens elevskola 1947–1950 kom hun til Uppsala Stadsteater der hun var engasjert fram til 1957. Hun ble i 1960 engasjert ved Stockholms stadsteater der hun har medvirket siden det, med kortere opphold. Meta Velander var «sommarpratare» i radioprogrammet "Sommar" på Sveriges Radio P1 1982 og 2010. Meta er en gammel barndomsvenn med kollegaen Olof Thunberg. Jonathan Storvik Dixon. Jonathan Storvik Dixon (født 29. august 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Kongsvinger IL. Dixon fikk sin første Adeccoliga kamp borte mot Nybergsund IL-Trysil. Kampen endte med hjemme seier til Nybergsund 1–0. Etter det har han spilt tre kamper til. Demba Traoré. Demba Souleymane Traoré (født 22. april 1982) er en svensk fotballspiller som spiller for Nybergsund IL-Trysil. Traoré fikk sin første Adeccoliga kamp hjemme mot Alta. Kampen endte ble uavgjort 2-2. Han er toppscorer i Nybergsund IL-Trysil med bare ett mål mindre en Remond Mendy og Mirza Durakovic. Conductor Stabilisation Solution. Conductor Stabilisation Solution (CSS) er en metode for å stabilisere rør på offshore-installasjoner. Metoden kan i prinsippet brukes på alle typer rør som går i fra oljeplattformen og ned i havet. Den stabiliserer rørene for sideveis krefter som genereres av bølger. Metoden kan brukes til å stabilisere rør som har vært i drift en tid, men også på nyinstallerte rør. Calakmul. Calakmul er et mayisk arkeologisk funnsted i den meksikanske delstaten Campeche. Det befinner seg dypt i jungelen i Peténbekken-regionen, 35 kilometer fra grensa til Guatemala. Calakmul var en av de største og mektigste mayabyene i lavlandet. Byen dekker et areal på rundt 70 km² og har over 6000 byggverk. Man tror den hadde om lag 50 000 innbyggere på det meste. Navnet Calakmul er et moderne navn. Det opprinnelige navnet var Ox Te' Tuun. Calakmul står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Hjelp24. Hjelp24 er private norsk helseaktør som dekker helsetjeneste for bedrifter innenfor rådgivning, forebyggende helse, behandling, rehabilitering, hjelp til tilbakeføring til arbeidslivet, kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø i henhold til arbeidsmiljølovens krav., trygghetsalarm og krisehåndtering. Hjelp24 har 700 ansatte fordelt på 40 lokalkontorer i Norge. Hjelp24 er organisert innenfor "HMS": bedriftshelsetjeneste og arbeid med helse, miljø og sikkerhet; "NIMI": privat sykehus, spesialist- og rehabiliteringssenter for pasienter med skader og lidelser i muskel- og skjelettsystemet, trening og livsstil og helse; "Konsultering": kartlegging, utvikling av arbeidsmiljø og lederutvikling. Hjelp24 er organisert i ett juridisk selskap i Norge med et datterselskap i Sverige for den svenske Stockholmbaserte virksomheten innen konsultering og bedriftshelsetjeneste. Hjelp24 er igjen 100 prosent eid datterselskap av børsnoterte Gjensidige Forsikring. Xu Huang. Xu Huang (tradisjonell kinesisk: 徐晃; forenklet kinesisk: 徐晃, pinyin: "Xú Huǎng"; født i 169 i Yang (i dag Hongdong, Shanxi), død i 227 i Xiangyang (i dag i Hubei)), stilnavn "Gōngmíng" (公明) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao og siden staten Cao Wei under Caos etterfølger Cao Pi før og under de tre rikers tid i Kinas historie. Han er mest kjent for å ha brutt beleiringen av Fancheng mot Guan Yus styrker i 219. Chen Shou, forfatteren av "Sanguo Zhi", regnet Xú for å være en av Cao Weis "fem elitegeneraler" sammen med Zhang Liao, Yue Jin, Zhang He og Yu Jin. Flinkepiker.org. Flinke Piker.org var en fiktiv blogg som ble oppdatert fra 2009 til 2010. Tre jenter blogget tilsynelatende om sitt sexliv og sitt vennskap. I 2010 sto en 28 år gammel feminist frem i Dagbladet og fortalte at bloggen var fiktiv. Hun fortalte at hun ønsket å lage en realityserie i bloggform, og sa at hun var lei av såkalte «rosabloggere». Bloggen ble våren 2011 nominert i kategorien «Årets blogger» av motebladet Vixen, og kom på 2. plass i Side2.nos årlige «Beste blogg». I mai 2011 skrev Dagbladet at skribenten hadde signert en avtale med Cappelen Damm om å skrive bok om prosjektet. Joaquín Botero. Joaquín Botero Vaca (født 10. desember 1977, i La Paz, Bolivia) er en boliviansk fotballspiller som spiller spiss for Club San José. Botero er den mestskårende bolivianske landslagsspiller gjennom tidene med 20 mål, og var mestskårende i verden i 2002, med 49 mål for Club Bolívar. Han er det nest-mestskårende i Club Bolívars historie med 133 mål på 157 kamper. Han har også spilt fotball i Mexico, Venezuela, Kina, Kuwait og Argentina. Etter å ha skåret 20 mål på 48 kamper, mellom 1999 og 2009, for, annonserte han 15. mai 2009 at han la opp som landslagsspiller. Chen Shou. Chen Shou (tradisjonell kinesisk: 陳壽; forenklet kinesisk: 陈寿, pinyin: "Chén Shòu"; født 233 i Nanchong i Sichuan i Kina, død 297), stilnavn "Chengzuo" (承祚), var en kinesisk historiker under Jin-dynastiet i Kinas historie. Han er mest kjent for å ha skrevet "Sanguo Zhi", et historieverk om slutten av Han-dynastiet og de tre rikers tid. Chén tjente som en embedsmann for riket Shu Han under de tre rikers tid. Faren hans skal ha vært Chen Shi, en av Shu Hans offiserer som ble tvunget av kansler Zhuge Liang til å barbere bort skjegget sitt som straff for et felttog som mislyktes på grunn av den kortsiktige strategien til kommandanten Ma Su. Etter Weis erobring av Shu i 263 tjente han som en historiker for Jin-dynastiet, og i 274 samlet han verkene til Zhuge Liang. Phormium tenax. Phormium tenax, på norsk kalt "newzealandsk lin", er en evigrønn staude i dagliljefamilien fra New Zealand og Norfolkøya. Beskrivelse. Planten vokser i tuer med lange sverd- og stroppeliknende blader inntil 2 meter lange. Bladene er grønne nesten olivenfarget. Blomsterstengelen vokser høyt over bladverket med dramatiske gule og røde blomster. Bruksområde. Phormium tenax har vært en viktig kilde til fibrer for Maoriene. Fibrene ble brukt til tradisjonsrike tekstiler, men også til tauverk og seil. I dag er den en populær prydplanter i hager over hele verden. Den er spesielt godt tilpasset milde kystklima og tåler saltvann, vind og lave sommertemperaturer godt. Noe som gjør den populær i store deler av nordvest-Europa. Henrik Mohns plass (Oslo). Henrik Mohns plass er en plass på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ligger foran hovedbygget til Meteorologisk institutt, mellom Problemveien og t-banelinja ved Forskningsparken stasjon. Plassen fikk sitt navn ved vedtak i bydelsutvalget 24. mars 2011 etter initiativ fra Meteorologisk institutt. Den er oppkalt etter instituttets første bestyrer, Henrik Mohn. Instituttets gateadresse er nå nummer 1 til plassen, mens den tidligere var Niels Henrik Abels vei 40. Peter Elfelt. Lars Peter Elfelt (født 1. januar 1866, død 18. februar 1931) var en dansk fotograf og filminstruktør kjent som den første filmpioner i Danmark. Han gjorde filmopptak i Danmark i; det var den ét minutt lange dokumentarfilmen "Kørsel med Grønlandske hunde". Peter Elfelt var født som Peter Lars Petersen og skiftet navn til Elfelt da han begynte at lage film. Da han var 1 år gammel flyttet foreldrene til Hillerød. Foreldrene var fattige og som den eldste av barneflokken måtte Elfelt allerede i niårsalderen ta plass hos en kjøpmann i Hillerød. Da han var 13 år gammel, fikk han en tilsvarende læreplass hos fotograf Carl Rathsach i samme by. Han studerte også hos Jens Poul Andersen, som bygget kameraer. Sammen med sine to brødre som assistenter åpnet Elfelt sitt atelier på Købmagergade 64 i København i 1893. Etter noen startvansker fikk han etter hvert et stort klientell blant byens høyere borgerskap. I 1901 fikk han tittelen kongelig hoffotograf og skapte seg et navn som fotograf på de såkalte fredensborgdagene, hvor den store kongefamilien med den gamle Christian IX i sentrum var samlet på Fredensborg slott. Filmfotograf. På en reise til Paris i 1896 skaffet Elfelt seg et kamera fra den franske oppfinneren Jules Carpentier, som han fikk Jens Poul Andersen til å lage en forbedret utgave av. I begynnelsen av 1897 spilte han inn det første danske filmopptak — en ét minutts lang sekvens med tittelen "Kørsel med Grønlandske hunde". I de følgende årene laget han en lang rekke korte naturfilmer og nyhetsklipp især om kongefamilien. I alt laget Elfelt nesten 200 kortfilmer. I 1903 tok Elfelt opp sin eneste spillefilm "Henrettelsen", som var den første fiksjons-filmen i Danmark. Den var basert på en aktuell henrettelse av en fransk kvinne som hadde myrdet sine 2 barn. Den var med sangerinnen Francesca Nathansen i hovedrollen og ble tatt opp i buegangene på Christiansborgs ridebane. Det er tvilsomt om filmen ble vist offentlig og Elfelt var ikke spesielt begeistret for den selv. Elfelt var også pioner innenfor fremstilling og fremvisning av lysbilder. Han var den første som tok opp en reklamefilm fra som reklame for "Bock beer" fra Svendborg Bryggeri. Elfelt åbnet "København Kinoptikon" i 1901. Kørsel med Grønlandske hunde. "Kørsel med Grønlandske hunde" er en dansk stumfilm fra av hoffotograf Peter Elfelt. Filmen var den første film filmet i Danmark og varer kun 1 minutts tid (10 meter av 35 mm film). Den viser den danske kolonibestyreren Johan Carl Joensen fra Grønland som kjører med hundeslede i Fælledparken i København. Elfelt filmet med et kamera han selv hadde fått laget etter detaljerte planer fra den franske oppfinneren Jules Carpentier. Brearm. Brearm er en del av en isbre. Ofte følger den et dalføre og ender ved kysten innerst i en fjord. Isen i brearmer har ulik hastighet avhengig av terrenget rundt brearmen. Man antar at normal hastighet på isen i norske brearmer er mellom 30 og 50 meter i året. Tetracyclin. Tetracyclin er en type antibiotika, oppdaget av Benjamin Minge Duggar og først beskrevet i 1948. Tetracyclin kan brukes mot hudsykdommer, som for eksempel kviser, men også mot borreliainfeksjoner ved penicillinallergi, luftveisinfeksjoner og lungebetennelse ved mistanke om Chlamydophila pneumoniae-infeksjon. Noen preparater er: doxycyklin, tetracyklin, sumycin, terramycin, tetracyn, og panmycinog lymecyklin. Sjallstykke. Sjallstykke (fra tysk "Schallstück", også "klokkestykke") er enden av blåseinstrumentene. Treblåsere. Hos treblåserne er sjallstykket oftest sylindrisk (moderne tverrfløyte) eller konisk (obo, klarinett), men kan også være pæreformet (oboe d’amore). Sjallstykket har en vesentlig betydning for instrumentenes klangfarge: oboen med et konisk sjallstykke har en åpen og lys klang, mens oboe d’amore med pæreformet sjallstykke og innsnevret åpning låter mer tildekt og nasalt. Et svært vidt, konisk sjallstykke har for noen instrumenter først og fremst en funksjon for klangutformingen (skalmeie, zurna), for andre har det primært en dekorativ funksjon (borduntrakten hos enkelte sekkepiper). Messingblåsere. Hos messingblåserne er sjallstykket (lydtrakten) den sterkt traktformede, utvidede enden av instrumentet. Åpningsvinkelen har mye å si for instrumentets overtoner og dermed klangfarge. The Patriot (1998). "The Patriot" er en amerikansk actionfilm fra 1998 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Gallard Sartain, L.Q. Jones, Whitney Yellow Robe og Camilla Belle. Regi er ved Dean Semler. Filmen er basert på William C. Heine roman "The Last Canadian", fra 1974. "The Patriot" var den første filmen med Seagal som ble lansert rett på video i USA. Ingen av de større studioene i Hollywood var villige til å satse penger på filmen. For produsentene betød det millioner av dollar i tap. Den ble imidlertid vist på kino i noen land utenfor USA. Handling. Wesley McClaren (Steven Seagal) er en landsbylege og alenepappa med tro på naturmedisin. Han har en fortid som immunolog og har arbeidet for et militært program. I nærheten av der han bor holder også en paramilitær gruppe med nynazistiske tendenser til, og disse har på mystisk vis fått fatt i et dødelig virus som de slipper løs på folk. Også McClarens datter blir smittet. McClarens må, ved hjelp av sine kunnskaper om naturmedisin, kjempe en iherdig kamp for å finne en kur – og finner det i form av noen urter som er kjent blant indianerne i området. McClaren må også tilintetgjøre de som var ansvarlig for smittet og som nå har tatt gisler på det lokale sykehuset. Om filmen. "The Patriot" har bare fått 22% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast to og skrev blant annet: «Man sitter ikke igjen med særlig mye etter å ha sett The Patriot, annet enn en følelse av at dette kunne vært gjort mye bedre. En film selv Segal-fans bør unngå. Det er også veldig irriterende at filmen til stadighet forsøker å “oppdra” publikum til å synes at biologisk krigføring er fæle greier og at gamle kloke indianere og deres naturmedisin nok er det beste som finnes». Filmen ble innspilt i nærheten av Seagals farm i Montana. Han produserte den med sine egne penger. Waldemar de Brito. Waldemar de Brito (født 17. mai 1913 i São Paulo i Brasil, død 21. februar 1979) var en brasiliansk fotballspiller, som spilte for flere fotballklubber både i Brasil, Portugal og Argentina, så vel som for det. Hans bror, Petronilho de Brito, var også fotballspiller. I begynnelsen av karrieren spilte de Brito for de lokale klubbene Syrio, Independencia og São Paulo da Floresta, som senere forandret navnet sitt til São Paulo FC. Han var toppscorer i fotball-turneringen Rio São Paulo Tournament med 21 mål. Påfølgende år ble de Brito forflyttet til klubben Botafogo, hvor han tilbrakte en kort periode før han ble overført igjen, denne gangen til San Lorenzo de Almagro, som lå i den argentinske første divisjon. I 1936 vendte de Brito tilbake til Brasil, denne gangen for å spille for fotbalklubben Flamengo, som vant Campeonato Carioca i 1939, mens de Brito var en del av klubben. Han dro tilbake til hjembyen São Paulo i 1943, for å spille for klubben Portuguesa de Desportos. De Brito avsluttet sin karriere som fotballspiller i 1945. Den siste klubben han spilte for, var Portuguesa Santista fra Portugal. De Brito er kanskje mest kjent for å ha oppdaget den verdenskjente fotballspilleren Pelé under sistnevntes tidlige karriere som fotballspiller. Waldemar spilte atten kamper for det brasilianske landslaget, og scoret atten mål gjennom hele sin fotballkarriere. Waldemar deltok i VM i fotball 1933, da Brasil ble slått ut av Spania i første runde. I denne kampen tok han et straffespark, men Spanias keeper Ricardo Zamora reddet skuddet. Etter at han pensjonerte seg som fotballspiller, var Waldemar de Brito en del av et prosjekt for å lete etter unge fremadstormende talenter, blant annet i klubben Bauru Atlético Clube. Stein Løken. Stein Helge Løken (født 31. mai 1962) er en norsk frilans illustratør. Stein Løken har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Han har blant annet illustrert flere bøker, magasinartikler og reklame og arbeidet mye med akrylteknikk. Han var tilknyttet arbeidsfellesskapet Illustratørene i Oslo fra 1990 til 2010. Exit Wounds. "Exit Wounds" er en amerikansk actionkriminal fra 2001 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av DMX, Jill Hennessy og Bill Duke. Regi er ved Andrzej Bartkowiak. "Exit Wounds" fikk blandet mottakelse av kritikerne, men gjorde det relativt bra publikumsmessig og ble av enkelte beskrevet som Seagals store comeback etter flere mislykkede filmer på slutten av 1990-tallet. Filmens gjennomgangsmelodi er "Ain't No Sunshine", fremført av DMX. Han hadde forøvrig en sentral rolle i filmen. Handling. Politimannen Orin Boyd (Steven Seagal) er tilfeldigvis i nærheten når en militant gruppe prøver å ta livet av USAs visepresident. Selv om halve Secret Service blir utryddet, klarer Boyd å tilintetgjøre angriperne og redde visepresidenten. Til tross for dette får han refs fra ledelsen, og som straff blir han overført til Detroits tøffeste politidistrikt (samtidig som han må gå i gruppeterapi for å mestre sitt sinne). Etterhvert mistenker han stadig flere av sine kolleger for å være på feil side av loven og han havner derfor i konflikt med flere av dem, samtidig som mange tror han er sendt dit som hemmelig agent. Den utstrakte korrupsjonen viser seg å være en realitet og dreier seg om heroin og store penger. Om filmen. "Exit Wounds" fikk blandet mottakelse av filmanmelderne og har bare oppnådd 32% på Rotten Tomatoes. Dette er imidlertid betydelig bedre enn det hans tre forrige filmer har oppnådd. Det norske nettstedet CINERAMA gav den bare terningkast to i 2002. Anmelderen skrev blant annet at: «Exit Wounds er en og en halv times fjærlett actionunderholdning – og den prøver heller aldri å være noe annet. Dessverre har man valgt å stappe inn en drøss talentløse skuespillere, og sammen med et tynt manus blir det ikke så mye mer igjen å glede seg over enn de nevnte actionscenene». Dagbladets anmelder gav den terningkast en og skrev blant annet at: «Takk og lov er det et fritt land. Det er derfor opp til enhver å betale inngangspenger for å se Steven Seagal og en bøling andre b-skuespillere lemleste seg selv og hverandre, samt legge Detroit i ruiner. Uten en egentlig historie å gjøre det i». Filmen kan beskrives som en moderat publikumssuksess da den innbrakte $80 millioner på verdensbasis, hvorav $52 millioner i USA alene. Dette var betydelige bedre tall enn for hans tre forrige filmer. Produksjonskostnadene er anslått til ca $33 millioner. Synoptisk. Synoptisk er avledet fra de greske ordene σύν ("syn", «sammen») og ὄψις ("opsis", «syn» eller «synspunkt»), og betyr kortfattet, sammentrengt, og/eller oversiktlig. Det brukes for å beskrive situasjoner der det gjøres flere observasjoner inn på et felles punkt eller tema. Mattjazz Beats. Mattjazz Beats (Ole Mathias Vik, født 23. september 1984, død 16. oktober 2011) var en norsk rapper. Han komponerte hip-hop-beats for artister som: Karpe Diem ("Fly Baba" og Show (Karpe Diem)), Alee feat Chicosepoy ("Hovedmannen i hovedstaden"), 2T1 skvadron (God Rotbløyte E.P, S.O.F.A E.P), Spira, Nabolaget (NBL), Cam, Dannyboy m. fler. Helleland prestegjeld. Helleland prestegjeld ble etablert som prestegjeld i tida før reformasjonen og hadde frem til 1820 soknene Helleland, Heskestad og Bjerkreim. Ved kongelig resolusjon 31. januar 1820 ble Heskestad sokn overført til Lund prestegjeld. I 1988 ble Helleland sokn lagt til Egersund fellesråd i Dalane prosti. Helleland kirke ligger i soknet. Andreas Takvam. Andreas Takvam (født 4. juni 1993 i Fjell) er en norsk volleyball- og sandvolleyballspiller. Takvam spiller volleyball i eliteserien for Nyborg Volleyballklubb og sandvolleyball sammen med Runar Sannarnes. 25. juni 2011 tok disse to sølv i U19-VM i sandvolleyball. Andreas Takvam er sønn av Øyvind Takvam som er tidligere landslagsspiller i volleyball. Runar Sannarnes. Runar Torsvik Sannarnes (født 7. april 1994 i Fjell) er en norsk volleyball- og sandvolleyballspiller. Sannarnes spiller volleyball i eliteserien for Nyborg Volleyballklubb og sandvolleyball sammen med Andreas Takvam. 25. juni 2011 tok disse to sølv i U19-VM i sandvolleyball. Runar Sannarnes er sønn av Jan Gaute Sannarnes som er tidligere landslagsspiller i volleyball. Sidney Sheldon. Sidney Sheldon (født 11. februar 1917 i Chicago, Illinois, død 30. januar 2007) var en Academy Award-vinnende amerikansk forfatter. Sheldon ble født som Sidney Schechtel i Illinois, USA og hans foreldre var av russisk-jødisk herkomst. Etter at han ble uteksaminert fra Denver East High School, studerte Sheldon ved Northwestern University. Under den store depresjonen i USA på 1930-tallet, arbeidet Sheldon på en rekke arbeidsplasser. Sheldon vervet seg til det amerikanske militæret under den andre verdenskrig som pilot. Tilbake til det sivile liv, flyttet Sheldon til New York City, der han begynte å skrive musikaler for Broadway. Sheldon ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Sheldon var blant annet med på å skape serien The Patty Duke Show som gikk på TV fra 1963 til 1966 og Hart to Hart (1979–1984). Sheldon skrev flere bestselgende romaner som Master of the Game (1982), The Other Side of Midnight (1973) og Rage of Angels (1980). I 1969 skrev Sheldon sin første roman, The Naked Face, som skaffet ham en nominasjon til Edgar Allan Poe Award fra Mystery Writers of America i kategorien for beste første roman. Hans andre roman, The Other Side of Midnight, kom på første plass på The New York Times sin bestselgerliste. Sheldon ble den sjette mest solgte forfatter gjennom tidene. Sheldon var i tretti år gift med Jorja Curtright, en skuespiller som senere begynte som interiørarkitekt. Hun døde av et hjerteinfarkt i 1985. Sheldon giftet seg deretter med Alexandra Kostoff, en tidligere skuespiller av bulgarsk opprinnelse, bryllupet fant sted i Las Vegas i 1989. Hans datter, Mary Sheldon var en romanforfatter. Sheldon slet med en bipolar lidelse i mange år, og han planla å begå selvmord, men han ble oppdaget av faren sin før han rakk å gjennomføre planene. Sheldon ga ut selvbiografien sin i 2005, The Other Side of Me. Sheldon døde 30. januar 2007 på grunn av komplikasjoner som følge av lungebetennelse ved Eisenhower Medical Center i Rancho Mirage, California. Hans levninger ble kremert og asken ble begravd ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood, Los Angeles. Sheldon ble tildelt en Academy Award for Writing Original Screenplay i 1947. Operasjon Storm-333. Operasjon Storm-333 var kodenavnet til Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. 27. desember 1979 stormet sovjetiske spesialstyrker Tajbeg-palasset i Kabul og skøt Afghanistans president Hafizullah Amin. Den 27. april tok Afghanistans Demokratiske Folkeparti, et afghansk kommunistparti, makten i Afghanistan etter å ha myrdet presidenten og diktatoren Mohammed Daoud Khan, som hadde styrtet shahen Zahir Shah og avskaffet monarkiet fem år tidligere. Partitoppene Nur Mohammad Taraki og Hafizullah Amin stod bak kuppet, som ble kjent som Saur-revolusjonen Etter dette ble Afghanistan endret fra et islamistisk samfunn til et moderne sosialistisk samfunn. Kvinners rettigheter, som tidligere hadde vært svært begrenset, ble raskt økt. Nur Mohammad Taraki ble president, og Hafizullah Amin statsminister. Islamske ekstremister var derimot ikke så glad for revolusjonen, siden regjeringen avskaffet mange islamistiske lover. Den islamistiske "Mujahedin"-bevegelsen oppstod, som kjempet mot det nye afghanske styret. I oktober 1979 ble Taraki drept av ukjente gjerningsmenn. Det er antatt at det var Amin eller en annen høyprofilert kommunistpolitiker som var morderen eller morderne. Taraki ble drept ved hjelp av en pute. Amin ble så president. Han innførte et diktatorisk regime som arresterte og henrettet tusener av politiske motstandere. Sovjetunionen prøvde gjentatte ganger å advare Amin mot slik oppførsel. Amin ignorerte imidlertid alle advarsler,og fortsatte som tidligere. Amin viste en forbløffende lojalitet til Sovjetunionen, noe som gjorde den sovjetiske regjeringen mistenksom og det var mistanker om at det Sovjet-vennlige regimet bare var et skuespill, og at Amin egentlig var en CIA-agent. Sovjetunionen ville stoppe Mujahedin-bevegelsen, og bestemte seg for å sende tropper til Afghanistan. Men først måtte man ha en mere stabil og pålitelig leder. Den 25. desember 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan med over 30,000 spesialstyrker. Angrepet kom uventet på Amin-regimet. Amin ble styrtet og myrdet av KGB-agenter den 27. desember. Sovjetunionen satte så inn styrker i Afghanistan for å slå ned det islamistiske opprøret der. Det er antatt at opptil en million sivile ble drept etter dette. Etter at Amin var styrtet, ble Babrak Karmal satt inn som Afghanistans president. På grunn av svekkende helse kunne ikke Sovjetunionens leder Leonid Brezjnev kommandere styrkene som invaderte Afghanistan, og måtte sette jobben over til andre personer. På 1980-tallet flyttet Amins familie til Sovjetunionen, og hans kone var fortsatt like lojal til landet, selv om hennes ektemann hadde blitt drept av denne staten. Slaget ved Lisaine. Slaget ved Lisaine (fransk: "Bataille d'Héricourt") ble utkjempet mellom 15. til 17. januar 1871 mellom prøyssiske og franske ved byen Belfort langs elven Lisaine under Den fransk-prøyssiske krig. De franske styrkene var under ledelse av Charles Denis Bourbaki som forsøkte å komme beleiringen av Belfort til unnsetning. Tidlig om morgenen angrep franskmennene med en langt dårligere bevæpning de prøyssiske styrkene, mens disse, under ledelse av August von Werder forberedte seg på å stanse den franske framrykkingen. De ytterste prøyssiske postene falt tidlig, men prøysserne lyktes i å tvinge franskmennene tilbake. Disse ble deretter angrepet i sin venstre fløy av en nydannet armé (2. og 7. korps) under Edwin von Manteuffel som kom fra Troyes og Auxerre, og den franske styrken på soldater og hester ble i dagene 1.-3. februar trengt inn på sveitsisk område ved Verrières, hvor de ble avvæpnet av sveitsiske myndigheter. Robert Stack. Robert Stack (født 13. januar 1919 i Los Angeles, California, død 14. mai 2003) var en amerikansk skuespiller. I tillegg til å opptre i mer enn 40 filmer, var Stack hovedpersonen i den populære TV-serien The Untouchables fra 1959 til 1963. Hans bestefar var en kjent operasanger ved navn Charles Wood, som gikk under navnet Modini. Innen han var tjue, hadde Stack oppnådd berømmelse som sportsmann. Stack var en ivrig polo-spiller og interessert i skytespill. Stack satte to verdensrekorder i leirdueskyting og ble nasjonal mester. I 1971 ble Stack valgt inn i National Skeet Shooting Hall of Fame. Stack var fast spaltist for Gun World magazine. Stack studerte drama og teater ved Bridgewater State College. Hans dype stemme og utseendet tiltrakk seg produsenter fra Hollywood. Stack fikk mye anerkjennelse for hans neste rolle, The Mortal Storm i 1940, der han spilte en ung mann som ble medlem av nazipartiet NSDAP. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Stack som instruktør i den amerikanske marinen. Etter den andre verdenskrig fortsatte Stack sin filmkarriere og dukket opp i filmer som Fighter Squadron (1948), A Date with Judy (1948) og Bwana Devil (1952). I 1954 ble Stack gitt sin viktigste film-rolle da han spilte mot John Wayne i filmen The High and Mighty. I 1957 ble Stack nominert til en Oscar for beste mannlige birolle for filmen Written on the Wind. Stack dukket opp i TV miniserien Hollywood Wives fra 1985, og han dukket opp i flere episoder av den populære primetime-såpeoperaen Falcon Crest i 1986. Stack var gift med skuespiller Rosemarie Bowe fra 1956 og frem til hennes død. Stack gjennomgikk strålebehandling for prostatakreft i oktober 2002. Stack døde av et hjerteinfarkt den 14. mai 2003 i en alder av 84 år. Stack ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood, California. Han etterlot seg sønnen Charles Robert Stack. Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Servei de Telecomunicacions d'Andorra er et statlig telekommunikasjonsselskap i Andorra. Det ble etablert i 1975, er landets eneste telekomselskap og har 260 ansatte. Firmaet opererer i markedet som "Andorra Telecom" og med merkevarenavnet "Som". Det tilbyr fast- og mobiltelefoni, internettilknytning, digitalfjernsyn og andre tjenester. I 2010 kunne selskapet tilby alle husholdninger i landet tilknytning til bredbåndsfiberkabel (VDSL). "Andorra Telecom" hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder. Servei de Telecomunicacions d'Andorra forvalter Andorras toppnivådomene .ad. Universitat Oberta de Catalunya. Rektors kontor ved Universitat Oberta de Catalunya i Barcelona Universitat Oberta de Catalunya (UOC) er et privat universitet i Catalonia i Spania, grunnlagt i 1994. Det tilbyr fjernundervisning over internett. Hovedkontoret ligger i Barcelona. I det akademiske året 2009–2010 hadde UOC over studenter, 234 ansatte universitetslærere og tilknyttede andre lærere. UOC tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på katalansk og siden 200 også på kastiljansk. Forskningsvirksomheten er organisert i "Internet Interdisciplinary Institute" (IN3). UOC er medlem av det katalanske universitetsnettverket " Xarxa Vives d'Universitats". Eksterne lenker. Universitat Oberta de Catalunya Interfase. Interfasen er den lengste delen av cellesyklusen, hvor cellen forbereder seg for celledeling. Interfasen regnes derfor ikke som en del av selve celledelingen. Interfasen kan deles inn i tre faser G1 (første pause (gap)), S (syntese) og G2 (andre pause). Under alle tre fasene vokser cellen, og produserer proteiner og organeller, men det er kun under S-fasen kromosomene kopieres. Derfor kan fasene beskrives som at cellen vokser (G1), fortsetter og vokse mens kromosomene kopieres (S), vokser mer og forbereder seg for mitose (G2), før den deler seg (M) og man starter på en ny runde med G1. Cytokinese. Cytokinese begynner samtidig som telofasen når en celle deler seg. I dyreceller oppstår en proteinring der kromosomene var oppstilt tidligere i celledelingen (kalt metafase-platen). Denne ringen trekker seg sammen og kniper sammen så cellen blir til to datterceller. Enden av cytokinese markerer slutten på M-fasen. Institut d'Estudis Andorrans. Institut d'Estudis Andorrans (IEA) er et forskningsinstitutt i Andorra. Det ble opprettet i 1976. IEA har hovedkontor i Sant Julià de Lòria. IEA fikk først i oppgave å bidra til utviklingen av det andorranske skolevesenet, spesielt med hensyn til læremidler og utdannelse av lærere. Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse, og hadde tidligere et tilsvarende i Perpignan. Sentrene i Catalonia og Frankrike fungerer også som andorranske kulturinstitutter. Instituttets oppgaver ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre. "Centre de Recerca Sociològica" (CRES) bedriver samfunnsforskning, mens "Centre d'estudis de la neu i de la muntanya d'Andorra" (CENMA) studerer snø- og fjellforhold. IEA utgir vitenskapelige monografier og magasinet "Revista Ciutadans", som omhandler andorranske samfunnsforhold. Cilla Black. Cilla Black, "egentlig Priscilla White" (født 27. mai 1943 i Liverpool er en britisk sanger. Etter Beatles var hun en av de største artistene fra Liverpool, og den eneste kvinnelige artisten som slo gjennom fra denne byen. Hun fikk aldri noe gjennombrudd i USA, men satset på en karriere i Storbritannia. Som tenåring jobbet hun i entréen til den legendariske klubben The Cavern og fikk en sjanse til å prøvesynge der. The Beatles' manager Brian Epstein bestemte seg for å hjelpe henne i gang. Hun fikk sitt store gjennombrudd med Burt Bacharach-låten «Anyone who had a heart», som nådde førsteplassen på salgslistene i Storbritannia. Oppfølgeren «You're my world» gikk også til topps på listene. Blant Cilla Blacks største hits er «Alfie», «Don't Answer Me», «Love's just a broken heart», «Surround yourself with sorrows», «Something tells me» og «I Couldn't Take My Eyes Off You». Paul McCartney og John Lennon gav henne noen låter, og Paul McCartney skrev en låt til henne. Fra slutten av 1960-tallet var hun aktuell innen TV enn innen musikk. Telofase. Telofase (fra gresk τελος, som betyr «slutten») er en del både av mitose og meiose i eukaryotiske celler. I denne fasen reverseres effektene av profase og prometafase, en slags opprydning etter mitosen. To kjerner formes i cellen. Søsterkromatidene som ble delt i Anafasen fester seg til hver sin ende av cellen og dekkes av kjernemembran dannet fra fragmenter av morcellens kjernemembran. Begge settene med nye kromosomer, nå omgitt av ny kjernemembran, brettes ut til kromatin. Mitosen er fullført etter telofasen, men celledelingen er enda ikke ferdig. Mikrotubule som ikke er koblet til kinetokoren (proteinsnella som trekker kromosomene til hver sin ende av cellen under M-fasen) forlenges, noe som bidrar til cellevekst. Cytokinese skjer som regel samtidig som kjernemembranet dannes, men er en egen prosess, ikke koblet til telofasen. Det kinesiske kommunistpartis 9. sentralkomite. The Det kinesiske kommunistpartis 9. sentralkomite var i sesjon fra 1969 til 1973. Det avholdte kun to plenarsesjoner i løpet av dette fireårsperioden. Sentralkomiteen hadde 170 medlemmer og 109 alternerende medlemmer. Ole Bjørn Kraft. Ole Bjørn Kraft (født 17. desember 1893, død 2. desember 1980) var en dansk konservativ politiker og minister. Ole Bjørn Kraft var født i København som sønn av viseinspektør ved fengselsvesenet, dr. phil. Alexander Kraft og hustru Karen Margrethe Christiansen. Ole Bjørn Kraft var medlem av Folketinget fra 1926 til 64 og forsvarsminister i befrielsesregjeringen i 1945. Han etterfulgte Christmas Møller som formann for Det Konservative Folkepartis folketingsgruppe i 1947 i et tett samarbeid med Aksel Møller. Møller var politisk ordfører og partiets førende profil i den økonomiske politikken. Kraft var utenriksminister i Regjeringen Erik Eriksen 1950-53. I 1955 overtok Aksel Møller posten som gruppeleder. Kraft var tilhenger av bevegelsen Moralsk Oprustning. Ole Bjørn Kraft skrev en rekke bøker blant annet en omstridt bok fra 1932 – "Fascismen: Historie – Lære – Lov ", der han beskriver de fascistiske ideer i tiden uten å ta avstand fra dem. I 1971–1975 utkom selvbiografien "En konservativ politikers erindringer" i 3 bind. Solana d'Andorra. Solana d'Andorras beliggenhet er markert med gul farge Solana d'Andorra er en del av det nordøstlige Andorra som ligger på nordsiden av Pyreneene i øvre del av dalen der elven Ariège har sitt utspring. Området er en del av kommunen Canillo, men strekker seg over i kommunen Encamp ved Envalirapasset. Andorranere benyttet området som beiteland, noe også befolkningen i den franske landsbyen L'Hospitalet gjorde. I 1776 avgjorde domstolen i Perpignan at andorranerne hadde rett til området og i 1835 bestemte domstolen i Toulouse det samme. Solana d'Andorra havnet dermed innenfor Andorras grenser. Det kinesiske kommunistpartis 8. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 8. sentralkomite var i sesjon fra 1956 til 1969. Det avholdt 12 plenarsesjoner i perioden. Kromatin. Kromatin er kombinasjonen av DNA og proteiner som utgjør innholdet i en cellekjerne. Kromatinets viktigste funksjon er å pakke DNA sammen så det ikke tar opp for mye plass i cellekjernen, å forhindre skade på DNA, å kontrollere genuttrykk og DNA replikasjon. Den viktigste proteinkomponenten i kromatin er histoner, som pakker DNAet sammen. Kromatin finnes kun i eukaryotiske celler, prokaryoter har en annen form for DNA-organisering som kalles "genophore" (Eng.). Kromatinstruktur er avhenging av flere faktorer. Den generelle strukturen varierer etter hvilket nivå av cellesyklusen vi er på: under interfase er kromatinet strukturelt løspakket for å gi tilgang til RNA- og DNA polymeraser som transkriberer og replikerer DNAet. Lokal kromatinstruktur under interfase er avhengig av DNAets gener: DNA med gener som ofte transkriberes er løsere pakket og er ofte assosiert med RNA polymeraser (kalles ofte eukromatin) mens DNA med inaktive gener ofte er assosiert med strukturelle proteiner (kalles ofte heterokromatin). Når cellen forbereder seg til celledeling pakkes kromatinet tettere for å fasilitere deling av kromosomene under anafase. I denne delen av cellesyklusen er de individuelle kromosomene i mange celler synlige i et vanlig optisk mikroskop (se bildet). Det er flere celler som ikke bruker denne typen DNAorganisering. For eksempel har både sædceller og røde blodceller i fugler kromatin som er enda tettere pakket enn de fleste eukaryotiske celler og trypanosomatid protazoa kondenserer ikke deres kromatin til synlige kromosomer for mitose. Ticker (film). "Ticker" er en amerikansk actionfilm fra 2001 regissert av Albert Pyun. De ledende rollene spilles av Tom Sizemore, Dennis Hopper, Steven Seagal, Jaime Pressley og Nas. Handling. San Fransisco-politiet har fått fatt i bombeterroristen Alex Swans (Dennis Hopper) kvinnelige medhjelper Claire (Jaime Pressly). For å tvinge politiet til å løslate henne truer Alex med å sprenge en utvalgte bygning i luften for hver time som går, inntil kravet er innfridd. Politiet blir tvunget til å løslate henne, men følger etter henne i håp om at hun skal lede dem til Alex skjulested. Da spesialstyrker går til aksjon mot det de tror er skjulestedet blir de brått rammet av en enorm eksplosjon. Bombegruppens leder Frank Glass (Seagal) blir så satt på saken. Om filmen. Filmen ble innspilt i løpet av 12 dager. Dominika Cibulková. Dominika Cibulková (født 6. mai 1989 i Piešťany i daværende Tsjekkoslovakia) er en kvinnelig slovakisk profesjonell tennisspiller. Tysklands samling. Tysklands samling, eller Reichsgründung (rikets grunnleggelse) skjedde 18. januar 1871. Bakgrunn. Etter Napoleon Bonapartes fall i 1814 kom Wienerkongressen sammen for å gjenopprette status quo. Napoleon hadde oppløst Det tysk-romerske rike, og i dets plass opprettet kongressen Det tyske forbund, en løs konføderasjon av 39 uavhengige stater. I årene som fulgte oppstod den politiske liberalismen i Tyskland, en bevegelse som arbeidet for frihet og nasjonal samling. De nasjonale og liberale bevegelsene ble imidlertid hardt bekjempet av den svært konservative fyrst Metternich. Trenden gikk imidlertid mot et tettere tysk samarbeid, blant annet gjennom en tollunion. Mange tyskere var også blitt inspirert av Den franske revolusjon, og det var på denne tiden rødt, svart og gull ble de tyske nasjonale fargene. Februarrevolusjonen i Frankrike ble startskuddet til Revolusjonene i 1848. Gjennom Frankfurtparlamentet ble det forsøkt å skape en tysk grunnlov og en samlet tysk nasjonalstat, men da kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen nektet å la seg utrope til keiser gikk luften ut av bevegelsen. I 1862 ble den erkekonservative Otto von Bismarck prøyssisk statsminister. Etter den andre slesvigske krig og Den østerriksk-prøyssiske krig fikk prøysserne dannet Det nordtyske forbund, noe som satte Østerrike på sidelinjen og etablerte Preussen som den klart dominerende tyske stormakten. Politikk. Tysklands samling ble et faktum etter Den fransk-prøyssiske krig i 1870-71. Det nye tyske keiserriket ble ledet av de prøyssiske Hohenzollern-keiserne, med Berlin som hovedstad. Perioden som fulgte ble kjent som "Gründerzeit", og var preget av en kraftig industrialisering av Tyskland. Under Vilhelm I ble Tyskland en av Europas sterkeste stormakter, og skaffet seg også flere kolonier andre steder i verden. Gjennom Berlinkonferansen i 1884 delte de europeiske maktene Afrika seg imellom, og Tyskland fikk her kontrollen over Tysk Østafrika, Tysk Sydvest-Afrika, Kamerun og Togo. Internt ble Tyskland preget av den såkalte "Kulturkampf", der de protestantiske prøysserne aktivt bekjempet den katolske kirkes innflytelse på samfunnslivet. Forfatning. Det nye tyske keiserrikets forfatning bygde på forfatningen til Det nordtyske forbund fra 1867. Det ble en forbundsstat av 26 stater, men med Preussen som den førende stat. Keiseren var også konge av Preussen og hadde den utøvende makt, og det var ingen parlamentarisme, slik at rikskansleren var ansvarlig direkte overfor keiseren. Riksdagen var en videreføring av tilsvarende riksdag i Det nordtyske forbund, og ble valgt gjennom en alminnelig stemmerett for menn. Imidlertid favoriserte valgordningen landdistriktene. Riksdagen hadde ingen reell innflytelse over utenrikspolitikk og militærvesen. I tillegg var det et forbundsråd av representanter for regjeringene i de enkelte tyske statene. Medlemsstater. Under rikets grunnleggelse ble det besluttet at flere små stater skulle gå sammen i Det tyske keiserriket, og at Preussen skulle ha en ledende rolle i riket. Peng Shuai. Peng Shuai kinesisk: 彭帥 (født 8. januar 1986 i Hunan) er en kvinnelig kinesisk profesjonell tennisspiller. Dmitrij Sjepilov. Dmitrij Trofimovitsj Sjepilov (russisk: Дмитрий Трофимович Шепилов; født i Asjkhabad, død 8. august 1995) var en sovjetisk politiker. Sjepilov var opprinnelig en alliert av Nikita Khrusjtsjov i striden med Georgij Malenkov. Etter Malenkovs avgang som statsminister i 1955 ble Sjepilov valgt til sekretær i sentralkomiteen, og han var på denne tiden en av de sentrale kommunistiske teoretikerne i Sovjetunionen. Han overtok som utenriksminister etter Vjatsjeslav Molotov i juni 1956, men hadde ministerposten kun frem til februar året etter da han ble erstattet av Andrej Gromyko. Etter å ha vært utenriksminister gikk Sjepilov tilbake til sentralkomiteen. Han gikk i mot Khrusjtsjov under «antipartigruppens» kuppforsøk i 1957 (se artikkelen om Sovjetunionens historie 1953–1985), og måtte forlate sentralkomiteen da kuppet mislykkes. Sjepilov ble ekskludert fra partiet i 1961, og på tross av at han senere fikk medlemskapet tilbake kom han aldri tilbake i sovjetisk politikk. Tsvetana Pironkova. Tsvetana Kirilova Pironkova bulgarsk: Цветана Кирилова Пиронкова (født 13. september 1987 i Plovdiv) er en kvinnelig bulgarsk profesjonell tennisspiller. Ksenia Pervak. Ksenia Pervak russisk: Ксения Первак (født 27. mai 1991 i Tsjeljabinsk) er en russisk kvinnelig profesjonell tennisspiller. Sabine Lisicki. Sabine Katharina Lisicki (født 22. september 1989 i Troisdorf i Vest-Tyskland) er en kvinnelig tysk profesjonell tennisspiller. Half Past Dead. "Half Past Dead" er en amerikansk actionkriminal fra 2002 med Steven Seagal i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Morris Chestnut, Ja Rule og Nia Peeples. Regi er ved Don Michael Paul. Seagal var en av produsentene. "Half Past Dead" ble meget dårlig mottatt av anmelderne og ble heller ikke den suksessen som det hans forrige film, "Exit Wounds", fra 2001 ble. "Half Past Dead" er forøvrig den siste filmen med Seagal som har blitt satt opp på kino i USA. Resten av filmene hans gikk rett på video. I 2007 kom en oppfølger, "Half Past Dead 2", men Seagal medvirket ikke i denne. Handling. Det myteomspunnede fengselet Alcatraz har nettopp blitt gjenåpnet. Fengselets første dødsdømte avventer den elektriske stol, men bærer samtidig på en hemmelighet verdt 200 millioner dollar. Fengselet invaderes av en kommandogruppe som har til hensikt å få fatt på denne hemmeligheten før den dødsdømte henrettes. FBI-agenten Petrosivitch (Seagal) har imidlertid lyktes med å infiltrere fengselet ved å utgi seg for å være fange. Han klarer å overtale en del av fangene om å kjempe på hans side i den voldsomme kampen som oppstår. Om filmen. Filmen ble meget dårlig mottatt av anmelderne og har bare fått 2% på Rotten Tomatoes. Den innbrakte $15 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $13 millioner. Club Atlético Independiente. Club Atlético Independiente er et argentinsk idrettslag med hovedkontor og hjemmebane i byen Avellaneda, som ligger i Buenos Aires-provinsen, like sør for den argentinske hovedstaden Buenos Aires. Idrettslaget ble offisielt stiftet den 1. januar 1905, selv om organisasjonen allerede var blitt uoffisielt dannet den 4. august 1904 og spilte dette året i Argentinas første divisjon. Denne klubben regnes som en av de tre store klubbene innenfor argentinsk fotball, og den har vunnet seksten internasjonale mesterskap. Klubben blir rangert den som en av de mest vellykkede i verden, sammen med klubber som AC Milan, Boca Juniors og Real Madrid. Independiente er regjerende mestere i den søramerikanske fotballturneringen Copa Sudamericana. Klubben dekker mange forskjellige idretter, men er mest kjent for fotballaget sitt. Klubbens hjemmearena ble bygd i 1928 og fullstendig renovert i2008. Klubben spilte sin første fotballkamp søndag 15. januar 1905 og tapte denne kampen 1–0. Scott Booth. Scott Booth (født 16. desember 1971 i Aberdeen) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder i angrepet hos den skotske klubben Aberdeen og den nederlandske klubben FC Utrecht. Booth fikk også 22 landskamper for i perioden 1993 til 2001, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Booth startet sin fotballkarriere hos sin hjemklubb Aberdeen i 1988. Han etablerte seg raskt på førstelaget og bidro til at Aberdeen kjempet om seriemesterskapet i Scottish Premier League under 1990/1991-sesongen, samt spilte klubben frem til finalen i Scottish League Cup i 1995/1996-sesongen, som klubben vant etter å ha slått Dundee FC. Etter å ha spilt over 160 seriekamper og bidratt med over 40 seriemål over ni år dro Booth på en fri overgang til den tyske klubben Borussia Dortmund i juni 1997. Han fulgte i fotsporene etter landsmannen Paul Lambert, som hadde ankommet Dortmund året før, og som nettopp hadde bidratt til at klubben vant UEFA Champions League like før Booth ankom Dortmund. Booth fikk på sin side ikke nevneverdig med spilletid, mye grunnet konkurranse om spissplassene fra blant andre Stéphane Chapuisat og Heiko Herrlich, men ble derimot den første skotte til å vinne Intercontinental Cup med seier over den brasilianske klubben Cruzeiro. I 1998 og 1999 ble Booth lånt ut fra Dortmund til henholdsvis FC Utrecht og Vitesse i nederlandsk fotball, hvor han fikk moderat med spilletid. I mai 1999 ble han solgt til FC Twente for 400 000 pund, hvor han omsider etablerte seg for førstelaget og bidro sterkt til at klubben vant KNVB-cupen i 2000/2001-sesongen. Etter å ha spilt over 100 seriekamper for klubben dro han vederlagsfritt tilbake til hjemklubben Aberdeen i juli 2003 og spilte én sesong for klubben før han la opp på grunn av skade ved kontraktslutt i mai 2004. Booth har siden fungert som ekspertkommentator for TV-kanalene Setanta Sports, BBC og ESPN. Internasjonal karriere. Booth fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i mars 1993. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, hvor han spilte i to gruppespillkamper mot henholdsvis og. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1998 hvor han spilte én gruppespillkamp, som var Skottlands siste kamp mot. Booth fikk totalt 22 landskamper og seks landslagsmål for Skottland frem til 2001. Fagusverket. Fagusverket er et fabrikkanlegg i byen Alfeld i den tyske delstaten Niedersachsen. Bygningen ble tegnet i 1911 av Walter Gropius og Adolf Meyer for "Schuhleistenfabrik Fagus" (Fagus skolestfabrikk). Som et av de første eksemplene på modernistisk arkitektur ble bygningen fredet i 1946. 25. juni 2011 ble bygningen tatt opp i UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Forretningsmannen Carl Benscheidt (1858–1947) ga i 1910 Walter Gropius oppdraget med å tegne en ny fabrikkbygning som skulle gi et moderne uttrykk og dessuten ligge like ved jernbanelinjen mellom Hannover og Kassel. Idag finnes foruten skolestfabrikken også et skomuseum. "Fagus" er latin for bøk, et treslag som er hovedelementet i produksjonen av skolester. Bygningen ble renovert i 1984 og fra 2006 finnes i lagerbygningen en Fagus-Gropiusutstilling. Arkitekturen. Fagusverket som består av 10 bygninger er en hjørnesten i utviklingen av moderne arkitektur og design av industrianlegg. Det tjener alle ledd i produksjonen, lagringen og utsendingen av skolester. Fasaden består av store glassflater i kubiske former holdt sammen av stålrammer. Bygningen er ikke stor og inngir intet monumentalt inntrykk, men letthet og gjennomsiktighet. Bygningens hjørner er «åpne» i motsetning til den rådende stil som innebar at denne bygningsdelen ble utført massivt for å lage et solid uttrykk. Anlegget var forløperen til Bauhausskolen og er retningsgivende for utviklingen av moderne arkitektur i Europa og Nord-Amerika. MF «Rauma» (1988). MF «Rauma» er en norsk bilferje med plass til 87 personbilenheter (PBE). Ferjen eies og drives av Fjord1 MRF, og ble bygd i 1988. Trine Stenberg Tviberg. Trine Stenberg Tviberg (født 6. desember 1969) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte for IL Sandviken hele karrieren. Hun ble europamester for Norge i 1987. Hun var også med i Norges VM-tropp under VM i Kina 1991. Renee Walker. Renee Walker var en fiktiv karakter i den amerikanske tv-serien «24», spilt av Annie Wersching. Hun var en tidligere FBI-agent, og dukket opp i både sesong 7 og sesong 8. Cathrine Zaborowski. Cathrine Zaborowski (født 3. august 1971) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte mesteparten av karrieren for Asker. Hun spilte 68 A-landskamper for Norge og scoret 7 mål. Med Asker vant hun NM i 1990 og 1991 og ble seriemester med klubben i 1988, 1989, 1991 og 1992. Hun ble uoffisiell verdensmester i 1988. Og ble også europamester i 1993, og var også med i to EM-finaler i 1989 og 1991 som begge endte med tap for Tyskland med 3-1 i 1991 og også 4-1 mot samme motstander i 1989. Og hun var også VM-finalist i 1991 hvor Norge tapte med 2-1 for USA. Det andre slaget om Orléans. Det andre slaget om Orléans ble utkjempet mellom 3. til 4. desember 1870 tyske og franske styrker under Den fransk-prøyssiske krig. Kampene om byen kom som en del av Loire-aksjonen, og i dette slaget gjenerobret tyskerne byen etter at de franske styrkene hadde inntatt byen fra den tyske okkupasjonen etter Slaget om Coulmiers 9. november. Den tyske seieren i dette slaget førte til at forsøket til Den nasjonale forsvarsregjeringen til å bryte den tyske beleiringen av Paris mislyktes og at til den franske hæren ble delt i to. Liste over Andorras statsministre. Liste over Andorras statsministre omfatter regjeringssjefer ("cap de Govern") i Andorras regjering fra posten ble innført i 1982. I henhold til grunnloven av 1993 utpekes statsministeren av nasjonalforsamlingen, "Consell General", etter prinsippet om parlamentarisme. Andorra Slaget om Coulmiers. Slaget om Coulmiers ble utkjempet 9. november 1870 mellom tyske og franske styrker under Den fransk-prøyssiske krig om den lille landsbyen Coulmiers 20 km vest for Orléans. Det franske angrepet mot de tyske stillingene ved Coulmiers var en del av Loire-aksjonen. De franske styrkene overrasket den tyske forlegningen med et artilleriangrep, og det brøt ut panikk da det franske infanteriet angrep med bajonetter. Som følge av dette nederlaget måtte de tyske styrkene også evakuere Orléans. Den franske seieren skapte optimisme i den beleirede Paris og Den nasjonale forsvarsregjeringen erklærte «Grand Sortie» ut av den tyske beleiringen, men denne muligheten ble straks forhindret av tyskerne gjennom seieren i Det andre slaget om Orléans 3. til 4. desember. Alfeld (Leine). Alfeld (Leine) er en by i det administrative distriktet Hildesheim i den sydlige delen av Niedersachsen i Tyskland, midt i storbyregionen Hannover-Braunschweig-Göttingen. Byen ble grunnlagt i 1214 og har 20 340 innbyggere. Byen er kjent innen arkitekturen for et av Walter Gropius' første verk. I 1911 tegnet han Fagusverket, den første fabrikkbygningen der veggene besto av store glassflater. 2011 ble bygningen tatt opp i UNESCOs liste over verdens kulturarv. Espen Sandvik. Espen Sandvik (født 1974) er en norsk skuespiller. Hans mest kjente rolle er rollen som Jesper Jackmann i Hotel Cæsar i 2006 og 2007. Han var stemmen til tegnestiftfangen i barnefilmen "Kurt blir grusom" fra 2008. I 2009 og 2010 spilte han en rolle i teaterstykket "Ishuset" av Marit Tusvik, i Førde. Han har også rolle i TV-produksjonen av Karin Fossums "Sejer - se deg ikke tilbake", samt i filmen 5 løgner fra 2007. Skolevalget 2011. Skolevalget 2011 var et valg som ble ble arrangert for skoleelever i Norge 5.-6. september 2011 i forkant av kommune- og fylkestingsvalget 2011. Valget ble arrangert av de videregående skolene i samarbeid med Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD). Valget var basert på listene som stilte til fylkestinget i de respektive fylkene og skulle etterligne det ordinære valget mest mulig, skolene hadde likevel mulighet til å avholde valget elektronisk under kontrollerte omgivelser innenfor perioden 29. august og 2. september. I tilknytting til skolevalgene arrangeres det som regel skoledebatter hvor representanter fra ungdomspartiene debatterer saker foran elevene. I 2011 ble partiene enige om å avlyse disse debattene i etterkant av massedrapene på Utøya – både fordi disse debattene ofte bærer sterkt preg av en tøff, teatralsk stil som ble bredt oppfattet som upassende, og fordi massakren hadde ført til at flere av AUFs skolerte debattanter var skadet eller drept. I stedet for debattene ble det generelt arrangert "valgtorg", en ordning hvor de forskjellige ungdomsorganisasjonene holdt stands hvor elever kunne stille spørsmål og diskutere. Det var påmeldt 350 skoler med totalt 161 837 elever til valget. Av disse hadde 275 skoler (120 520 elever) papirvalg og 75 skoler (41 317 elever) elektronisk stemmegivning. Slaget om Wissembourg. Slaget om Wissembourg ble utkjempet 4. august 1870 mellom tyske og franske styrker og var det første større slaget under Den fransk-prøyssiske krig. Etter at krigen brøt ut 19. juli, rykket de franske styrkene inn i Saarbrücken 2. august. Uavhengig av dette, rykket den prøyssiske kronprins Fredrik Wilhelm mot Wissembourg hvor den franske styrken i byen forberedte en angrep mot Tyskland. Slaget kom da tre tyske korps overrasket den franske garnisonen i Wissembourg. De tallmessig underlegne forsvarerne kjempet tappert mot overmakten i en intens bykrigføring fra hus til hus etter at tyskerne hadde bombardert byen med artilleri. Til tross for stadige angrep fra prøyssiske og bayerske enheter, holdt de tallmessig underlegne franske styrkene ut, men måtte gi tapt at bybefolkningen i realiteten kapitulerte ved at de nektet å gi sine egne styrker assistanse i noe de anså som et tapt sak og slik ville unngå at byen ble ytterligere ødelagt. Til sammen franske soldater med full utrustning ble tatt til fange av de tyske troppene. Dette gjorde at de tyske styrkene kunne å rykke inn i Frankrike. De øvrige franske soldatene fra Wissembourg trakk seg ut vestover. Dagen deretter fortsatte fremrykningen til Wœrth (Wörth), der marskalk Patrice Mac-Mahon hadde tatt stilling med sitt korps og en divisjon av det 7. korps. De franske og tyske styrkene møttes igjen til et større slag bare to dager senere, da franskmennene gikk på et nytt nederlag i slaget om Wœrth. Domestic Songs. "Domestic Songs" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell, utgitt i 2007. Petra Kvitová. Petra Kvitová (født 8. mars 1990 i Bílovec i Tsjekkoslovakia) er en kvinnelig tsjekkisk profesjonell tennisspiller. Hennes nåværende og høyeste seeding er nr. 8 i verden, som hun oppnådde 20. juni 2011. Hun har vunnet fem WTA-titler, og tok sin første Grand Slam-tittel da hun vant Wimbledon-finalen 2011 mot Marija Sjarapova. Bakgrunn. Petra Kvitová vokste opp med faren Jiri og moren Pavla i Bílovec, Tsjekkoslovakia. Faren Jiri introduserte henne for tennis. Hun har to brødre, Jiri og Libor. I ungdomstiden forgudet Kvitová den tsjekkiske tennisspilleren Martina Navratilova. 2011. Kvitová startet 2011 med å vinne sin andre tittel i Brisbane International 2011 ved å slå Andrea Petkovic 6–1, 6–3 i finalen etter å ha slått ut blant annet tredjeseedede Nadia Petrova og femteseedede Anastasia Pavlyuchenkova. Med denne seieren oppnådde hun karrierens høyeste verdensranking, 28. Hun kom til kvartfinalen i Australian Open, vant Open GDF Suez, vant Mutua Madrid Open, kom til fjerde runde i French Open og kom til finalen i AEGON International. Kvitová vant sin første Grand Slam-tittel som åttendeseedet i Wimbledon-turneringen 2011. Hun slo Alexa Glatch, Anne Keothavong, 29. seedede Roberta Vinci, 19. seedede Yanina Wickmayer, 32. seedede Tsvetana Pironkova, og fjerdeseedede Victoria Azarenka før finalen, hvor hun slo femteseedede Maria Sharapova i strake sett, 6–3, 6–4. Silver (album). "Silver" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell og Slow Motion Quintet, utgitt i 2004. For albumet fikk hun Spellemannprisen for «Jazz» under Spellemannprisen 2004. The Blob (1988). "The Blob" er en amerikansk sciencefiction-grøsser fra 1988 regissert av Chuck Russell. De ledende rollene spilles av Kevin Dillon, Shawnee Smith og Donovan Leitch. Filmen en en nyinnspilling av "The Blob" fra 1958 med Steve McQueen i hovedrollen. Handling. En bisarr og livsfarlig organisme faller ned fra verdensrommet og havner i nærheten av en liten, idyllisk amerikansk landsby. Den mystiske organismen ligner på en geleaktig masse og dreper alt i sin vei. I tillegg vokser den for hvert liv den absorberer. Om filmen. "The Blob" fikk blandet mottakelse av anmelderne og har oppnådd 59% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale og beskrev den som en effektiv grøsser. Den innbrakte litt over $8 millioner på amerikanske kinoer. Filmens produksjonskostnader var på ca $19 millioner. Slow Motion Orchestra (album). "Slow Motion Orchestra" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell og Slow Motion Quintet, utgitt i 2001. Dette er hennes første plate som soloartist. Tarpan Seasons. "Tarpan Seasons" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell og Slow Motion Quintet, utgitt i 2009. Pixiedust. "Pixiedust" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell og Slow Motion Quintet, utgitt i 2005. Jaime Moreno. Jaime Moreno Morales (født 19. januar 1974 i Santa Cruz de la Sierra, Bolivia) er en boliviansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er assistentrener i den amerikanske fotballklubben DC United, hvor han også spilte spiss sine siste seks sesonger som profesjonell fotballspiller. Gjennom to perioder i DC United og én sesong i MetroStars skårte han 133 mål på 340 kamper, og er mestskårende i Major League Soccer. Han er også nummer fire på listen over spilte kamper i MLS. I 1994 ble han historisk som første bolivianer i engelsk Premier League, da han signerte for Middlesbrough. Der ble han i to sesonger og kom tilbake på lån i 1997. Han satt for det meste på benken og skårte to mål på 25 kamper for klubben. Moreno er også nummer ni på listen for både mestskårende og spilte kamper på. Han var en del av landslagstroppene i fotball-VM i 1994 og Copa América 1997. Nestor (slekt). "Nestor" er en slekt i gruppen med New Zealand papegøyer (Strigopidae) som inkluderer to nålevede arter; Kaka ("N. meridionalis") og Kea ("N. notabilis"). Begge artene er middels store. Keaen er endemisk for Sørøya og lever i skogs- og subalpine strøk på høyder omkring 850–1 400 moh. Kakaen overlever som to underarter; sørlig kaka ("N. m. meridionalis") på Sørøya og nordlig kaka ("N. m. septentrionalis") på Nordøya. Begge underartene finnes i elevasjoner på opp mot 850 moh. På Norfolkøya fantes det inntil midten av 1800-tallet ennå en kakaart, gullkaka ("N. productus"), med denne er nå utdødd. Den var litt mindre enn kakaen. Good Rain. "Good Rain" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell og Slow Motion Quintet, utgitt i 2006. Natt i Betlehem. "Natt i Betlehem" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell, Tord Gustavsen og Sjur Miljeteig, utgitt i 2008. My Shining Hour. "My Shining Hour" er et musikkalbum med Kjersti Stubø Band, utgitt i 2001. Dette er hennes første plate som soloartist. Club Atlético Vélez Sársfield. Club Atlético Vélez Sársfield er et idrettslag basert i Liniers i det vestlige Buenos Aires i Argentina. Sársfield driver med mange forskjellige idretter, men er mest kjent for dens fotballag, som spiller i den argentinske Primera División, det øverste nivået av det argentinske ligasystem for fotball. Vélez har vunnet det argentinske Primera División åtte ganger, og klubben har også vunnet fem internasjonale verdenscup-arrangementer (inkludert både Copa Libertadores og Intercontinental Cup). Klubbens hjemmearena er Estadio José Amalfitani, som ligger i bydelen Liniers. Både klubben og dens hjemmearena blir kalt «El Fortín» (Det lille fort), mens dens fans kalles «fortineros» (fra det lille fort). Sársfield ble offisielt grunnlagt den 1. januar 1910 i Buenos Aires. Fotballklubben deltok for første gang i den argentinske ligaen i 1919 under et amatørmesterskap. Aslak Bonde. Aslak Bonde (født 29. april 1959 i Oslo) er en norsk analytiker, journalist og tidligere politiker (H). Han har examen artium fra Oslo Handelsgymnasium fra 1977 og studerte fransk på språkskole i Besançon i Frankrike i 1978. Han er cand.mag. med statsvitenskap, historie og sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo fra 1983, Master of Science fra Columbia School of Journalism fra 1984 og cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo fra 1989. Bonde var sommervikar hos Norsk Telegrambyrå i 1977 og "Vårt Land" i 1978 og avtjente verneplikt i Forsvarsdepartementets presseavdeling i 1980 og "Forsvarets Forum" i 1981. I "Dagsnytt" på NRK var han sommer- og helgevikar 1979–1984, reporter 1984–1988 og vaktsjef 1988–1991. Han gikk deretter over til "Aftenposten", hvor han var reporter i stortingsredaksjonen 1991–2002. Fra 2002 er han frittstående politisk analytiker og redaktør for et eget nettsted til dette formålet. Han var aktiv i Unge Høyre 1977–1983, herunder som redaktør av medlemsavisen "Extra" en tid. Han deltok på Unge Høyres elitekurs i 1977. Som student var Bonde styremedlem i Den Konservative Studenterforening i 1978. I sin ungdom var han også speiderleder. Han er sønn av pressemannen Arne Bonde (1924–2003). Slaget om Wœrth. Slaget om Wœrth er også kjent som Slaget om Reichshoffen eller som Slaget om Fröschweiler ble utkjempet 6. august 1870 den lille byen Wœrth (Wörth), ved elven Sauer 10 km nord for Haguenau og sto mellom tyske og franske styrker under Den fransk-prøyssiske krig. Bakgrunn. Etter at krigen brøt ut 19. juli, rykket de franske styrkene inn i Saarbrücken 2. august. Uavhengig av dette, rykket den prøyssiske kronprins Fredrik Wilhelm mot Wissembourg hvor den franske styrken i byen forberedte en angrep mot Tyskland. Etter at de tyske styrkene hadde nedkjempe den franske garnisonen under slaget om Wissembourg. Dette gjorde at de tyske styrkene kunne å rykke inn i Frankrike. De øvrige franske soldatene fra Wissembourg trakk seg ut vestover. Dagen deretter fortsatte fremrykningen til Wœrth, hvor marskalk Patrice Mac-Mahon hadde tatt stilling med sitt korps og en divisjon av det 7. korps. Innledende skuddvekslinger. De tyske styrkene var ikke fulltallige og ferdig utplasserte da de bayerske styrkene i utkanten av byen i grålysningen 6. august ble beskutt av fransk artilleri. De var ikke klar over ordren om å være tilbakeholden med å innlede kampene, og rykket nærmere byen og inntok en åshøyde med utsikt over området. Franskmennene intensiverte da beskytningen og det prøyssiske 5. korps ved Dieffenbach-lès-Wœrth kom da det bayerske styrkene til unnsetning. Samtidig ble også det prøyssiske 6. korps involvert i en skuddveksling da franske og prøyssiske soldater møtte hverandre ved elven i forbindelse med at de skulle hente vann. Det tyske angrepet. Da den tyske hovedstyrken hørte skuddvekslingene, gikk 6. korps' angreps-avdelinger i sine posisjoner, men måtte endre disse noe i forhold til de opprinnelige planene da kampene kom for tidlig. Da stillingene ikke var de beste å forbli i for tyskerne, innledet de angrepet. De ble møtt med kraftig artilleribeskytning og det ble tilløp til forvirring blant de tyske styrkene til det ankom en ny bataljon tilhørende det prøyssiske 6. korps som angrep franskmennene på den ene flanken, samtidig som det tyske artilleriet beskjøt den andre. Franskmennene måtte under angrepet fra to sider trekke seg tilbake. Situasjonen hadde fram til dette vært kritisk for det prøyssiske 5. korps i sentrum, og da de franske styrkene trakk seg tilbake, kunne prøysserne krysse elven. Rundt kl 13.00 ankom den tyske øverstkommanderende, kronprins Fredrik Wilhelm på slagplassen, og han sendte styrker fra Württemberg i angrep mot den franske høyre flanke. Fransk motangrep. Det franske kavaleriet ble satt inn for å dekke den franske tilbaketrekningen på sin høyre side. Dette var delvis vellykket, men kostet også store tap. Men det franske infanteriet ble i stand til å igangsette et motangrep. Dette ble imidlertid en katastrofe da 700 franske kyrassérer ble skutt ned i løpet av noen minutter på kort hold. Den franske tilbaketrekningen måtte derfor gjenopptas. Rundt kl 15.00 hadde de tyske styrkene kontroll over området hvor den franske høyre flanken hadde stått. Men det hersket en del forvirring blant dem etter å ha kjempet lenge i tett skog. De ble møtt med et nytt kraftig fransk motangrep og situasjonen ble kritisk for de tyske styrkene i dette området, til det kom forsterkninger fra nordvest. samtidig angrep det prøyssiske 6. korps i sentrum og to bayerske korps på den franske venstre siden, hvor de franske styrkene forsatt sto i sine originale posisjoner. Fransk tilbaketrekning. Mac-Mahon satte inn sitt reserveartilleri og en ny kavaleridivisjon. Slik satte han de tyske styrkene under press, før han kunne iverksette et motangrep med sine siste intakte styrker. Dette kom imidlertid for sent og de tyske styrkene presset franskmennene tilbake både i sentrum og på flankene. I ly av kveldsmørket flyktet de gjenværende franske styrkene, da det tyske kavaleriet var for mangelfullt til å kunne ta opp forfølgelsen. Etter slaget. Etter det franske nederlaget trakk de franske styrkene seg i all hast tilbake til Châlons-sur-Marne, dit også 5. korps begav seg fra Bitsche. Støttet av Rhinhæren trakk de seg etterhvert tilbake til Metz. Der ble de reorganisert og forent som det 6. korps, og stilt 12. august under marskalk Achille Bazaines kommando. Liste over statsledere i 1193. Midtøsten og Nord-Afrika. 1193 Liste over statsledere i 1192. Midtøsten og Nord-Afrika. 1192 Hans Erik Eriksen. Hans Erik Eriksen (født 24. desember 1977) er en norsk fotballtrener. Han har vært trener for Follo siden 2009. Eriksen tok Follo opp fra 2. divisjon i første forsøk, og fulgte opp med å nå Cupfinalen 2010, etter å ha slått ut Rosenborg i semifinalen. I finalen tapte de mot Strømsgodset. I juni 2011 fikk Eriksen med seg den mer meritterte treneren Kjell Sverre Hansen Wold som assisterende trener. Han har også spilt for Evertons juniorakademi. Et skrik i mørket. "Et skrik i mørket" (originaltittel: "Evil Angels", også kjent under tittelen "A Cry in the Dark") er en australsk dramafilm fra 1988 regissert av Fred Schepisi. Hovedrollene spilles av Meryl Streep og Sam Neill. Filmen er basert på en sann historie som utspant seg i Australia i 1980 (Forsvinningen av Azaria Chamberlain). Meryl Streep ble tildelt prisen for beste kvinnelige skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes for sin rolleprestasjon i filmen. Handling. Familien Chamberlain er på campingferie i den australske outback. Om kvelden gjør de i stand til grillparty og den lille jentungen sover alene i et telt. Plutselig hører de voksne et skrik og mor Lindy løper mot teltet med barnet. I det hun når teltet får hun et glimt av en dingo som forsvinner. Til sin forskrekkelse oppdager hun at barnet er borte og en desperat leteaksjon begynner. Moren mener babyen ble tatt av en dingo, men etter en stund begynner det å gå rykter om at hun selv drepte den. En lang dragkamp mellom henne og rettsvesenet starter og deler av befolkningen vender henne ryggen. Det faktum at paret er Syvendedagsadventister blir brukt mot dem og enkelte går så langt som å hevde at barnets død var ledd i en religiøs offerseremoni. Saken får en voldsom pressedekning. Etter syv års fengsling blir hun frikjent. Filmen gjengir dramaet, og drøfter også detaljer og fakta som omga den oppsiktsvekkende saken. Om filmen. "Et skrik i mørket" ble godt mottatt av anmelderne og har fått å mye som 90% på Rotten Tomatoes (juni 2001). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Dagbladets anmelder gav den terningkast fem. Aftenpostens anmelder beskrev den som en sterk film med gode rolleprestasjoner. Den innbrakte 3 millioner australske dollar i Austalia og nesten $7 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $15 millioner. Meryl Streep vant prisen for beste skuespillerinne ved Filmfestivalen i Cannes. Hun vant en tilsvarende pris ved Australian Film Institute Award, samt en New York Film Critics Circle Award. Hun ble i tillegg nominert til Oscar for rollen. Sam Neill vant prisen for beste mannlige hvovedrolle ved Australian Film Institute Award. Filmen ble kåret til beste film, beste regi og beste manus ved Australian Film Institute Award. Det kan eller nevnes at filmen ble nominert til Gullpalmen og fire Golden Globe. Bakgrunn. Det fantes verken lik, våpen eller et klart motiv i saken. Forhold i drapssaken mot Lindy og Michael Chamberlain var ikke nok til å felle dem. Men andre faktorer spilte inn: Fordommer mot parets religiøse overbevisning. Mangelfulle rettsmedisinske rapporter som ble tatt for god fisk. Og et massehysteri som utviklet seg til en heksejakt. Først i 2012 fastslo australsk rett at barnet ble drept av en dingo. Qin He. Qin He (født 14. desember 1984) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 60-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Kistebrev. a> i fengsel. Fra Det Kongelige Biblioteks samling. Kistebrev, på dansk kalt "kistebillede", på svensk "kistbrev", var et enkelt utført og billig ettbladstrykk som var limt under et kistelokk eller brukt som veggdekorasjon. Slike trykk var særlig populære i Skandinavia i perioden fra 1700 til 1850. Da ble de masseprodusert som dekor, folkeopplysning og underholdning for vanlige mennesker. Kistebrevene var oftest tresnitt trykt i svart-hvitt og håndkolorert. De besto av ett eller flere bilder med en forklarende tekst på prosa eller vers. Motivene var gjerne i naivistisk, forenklet og dekorativ stil med border og streker. De kunne vise bibelske og historiske scener, portretter, allegoriske, satiriske, eventyrlige, belærende eller hverdagslige framstillinger. Mange av motivene var kjent over hele Europa og ble kopiert og tilpasset lokale forhold. Kistebrev skal ikke ha vært like vanlige i Norge som i Danmark og Sverige der det var en stor egenproduksjon og de ble vidt utbredt i det gamle bondesamfunnet. Historikk. a>ns Dom imellem tvende Skjøger». Fra Det Kongelige Biblioteks samling. De nordeuropeiske kistebrevene har røtter tilbake til middelalderen; allerede på 1400-tallet ble det lagd enkle tresnitt som pynt, blant annet av helgener. Slike ettbladstrykk ble utført av «brevkunstnere» ved at både bilde og tekst ble skåret ut i en og samme tretavle og trykt som blokktrykk. Men dette var neppe «folkekunst» - til det var både håndverket, papir, og ikke minst pergament, ennå altfor dyrt. Likevel skulle tidlige tyske, italienske og franske trykk påvirke seinere tiders populære bildesjangre, særlig etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet i Europa på 1450-tallet og den tekniske utviklinga etter hvert gjorde mangfoldiggjøring billigere og mer utbredt. En spesiell type bøker fra denne tida er blokkbøkene. De var satt sammen av nettopp ensidige enkeltbladtrykk med lett forståelige, ofte håndkolorerte illustrasjoner. Med oppfinnelsen av kobberstikk på 1400-tallet, fikk de enkle middelalderbildene andre kunstneriske kvaliteter. Kobberstikk-teknikken med sine fine linjer og skraverte gråtoner fikk imidlertid snart høyere status enn tresnittet. Da produksjonen av kobberstikk økte utover på 1600-tallet, ble tresnitt i enda større grad betraktet som enkle bilder framstilt ved små verksteder. Likevel er det eksempler på kobberstikk brukt som dekor på kisteinnsider allerede på 1500-tallet. Det har også vært folkelige kistebrev framstilt av gamle, kasserte kobberstikk. Kistebildene kunne kjøpes på markeder, i boder, trykkerier - eller kirker når det var religiøse motiv. I katolske land kunne de for eksempel være bevis på tildelt avlat. Trykkene ble limt til innsida på lokket av folks trekister til oppbevaring av klær og tekstiler. Opprinnelig var det kanskje ment som beskyttelse, seinere bare som dekor. Siden ble bildene også hengt på veggen. Billige «folketrykk» i form av tresnitt var vanlig i Tyskland på 1600-tallet, men det er uklart når skikken kom til Norden. Trolig skjedde det også på 1600-tallet. I Danmark ble det fra cirka 1700 mote å lime fast tresnittbilder på innsida av kistelokk. Seinere ble de også veggpryd; det skjedde i Norge fra slutten av 1700-tallet. Opphengte kistebrev brukt som juledekorasjoner ble i Sverige kalt "julark", "julbrev" og "julpapper"; slike kunne henges opp og settes sammen i store lengder. Da Det Berlingske Bogtrykkeri ble etablert i København på 1730-tallet, hadde det lenge vært en omfattende dansk kistebrevproduksjon i tillegg til import fra Tyskland. I Sverige kom skikken først til Skåne, men det eldste daterte bildet er trykt i Stockholm 1718. Rundt midten av 1700-tallet sank imidlertid populariteten til kistebrevene i midtre deler av Sverige, mens det skjedde en ny oppblomstring sørpå i landet, der nye bok- og kistebrevtrykkerier ble etablert, blant annet C. G. Berlings trykkeri i Lund. Gøteborg og andre byer fikk bildetrykkerier litt etter, ofte med innkjøpt materiale fra Danmark. På 1800-tallet ble Växjö sentrum for produksjonen av kistebrev i Sverige. Tidligere skal det ha blitt framstilt særlig mange bilder i Jönköping og Borås. Da litografier og fargetrykk kom på 1850-tallet mistet kistebrevet sin popularitet og forsvant fra markedet i løpet av de neste tiårene. Betydning. Som det meste av massekulturen, begynte også de fargerike kistebrevene som et motefenomen i toneangivende miljøer, men utviklet seg siden til en breiere folkekultur. Denne fikk etter hvert lav status hos den skolerte makteliten; det stiliserte formuttrykket i kistebildene var "«enkelt och konstlöst»", innholdet popularisert og det generelle inntrykket billig og etter hvert gammeldags. Like fullt har trykkene vært statusobjekter i flere samfunnsgrupper. Slike bilder har dessuten vært den eneste billedkunsten folk flest i bygder og mindre byer fikk se, bortsett fra kirkekunsten, og som de selv kunne eie. Selv om trykkene ikke på noen måte var kunstgrafikk, kunne noen av dem også ha kunstneriske kvaliteter. De var en kilde til glede og underholdning i en bildefattig hverdag, og gjorde i tillegg nytte som formidler av nyheter og «forbilledlig moral». Kistebrevene har også vært et hjelpemiddel for å lære å lese. Målet var altså å "«synliggöra kristen tro, beskriva, hylla, smycka och undervisa»". I ettertid har de først og fremst kulturhistorisk verdi. Navn. Kistebrevene har hatt ulike betegnelser etter bruken. I 1947 skrev Randi Asker artikkelen «Danske tresnitt og kistebrev i Norge» i By og Bygd, Norsk Folkemuseums årbok, etter å ha undersøkt kister på museet. Der innførte hun betegnelsen «kistebrev» i Norge, og forskere har siden tatt den i bruk. Kistebrev kan på norsk også kalles kistebilde etter det danske "kistebillede" som er dokumentert i skrift fra 1789. På dansk har også betegnelsen "kisteblad" vært brukt. På svensk kalles trykkene vanligvis "kistbrev" eller "kistebrev". På svensk kunne de også kalles "julark"," julbrev" eller "julpapper". Eldste kjente bruk av "kistebref" i skrift er fra 1847. Den tyske betegnelsen skal være "Kistenbriefe", den engelske "broadsheets" og den russiske "lubok" (flertall "lubki"). Samlinger i dag. Selv om kistebrevene i sin tid stedvis var svært populære, er de fleste borte i dag. I skandinaviske museer er det likevel flere samlinger, blant annet ved Norsk Folkemuseum i Oslo og Det Kongelige Bibliotek i København. Andre danske samlinger finnes i Nationalmuseet, Frederiksborg Slot, Dronningens Håndbibliotek, Dansk Folkemindesamling samt Museet på Gottorp Slot i Slesvig. I Nordiska museet i Stockholm er det også «originalstokker», det vil si trykkplater, til kistebrev. Også Kungliga biblioteket og andre har registrert flere kistebrev. Kistebrevene ble gjenoppdaget på 1900-tallet, og enkelte motiv skal ha blitt trykt opp på nytt i moderne tid. Liknende bildesjangre og populærkultur. Lett forståelige bildetrykk for folk flest har eksistert i ulike varianter og under ulike navn over hele Europa. Av bildesjangre og visuell populærkultur som likner på kistebrev, kan nevnes den russiske tradisjonen med "lubok" fra 1600- til 1800-tallet, og de tyske "Bilderbogen" («bildeark») eller neuruppinere og de tilsvarende franske "Image d'Épinal" («bidler fra Épinal»), som også kom som fargelitografier. I japansk kunst- og kulturhistorie har ukiyo-e, masseproduserte trykk med populære sjangermotiv, spilt en liknende rolle i samme periode. Også folkebøker og skillingstrykk er i nær slekt med kistebrevene; innholdet var populært, formen lett tilgjengelig og utbredelsen tidvis stor. Også flygeblad, mindre ettbladstrykk med ulikt innhold, har vært spredt i store opplag, ikke sjelden med nyheter i ei tid før aviser ble vanlig. Flygebladene kunne bestå av bare tekst eller også ha illustrasjoner. Wang Qiang. Wang Qiang (født 14. april 1987) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 66kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Si Riguleng. Si Riguleng (født 16. mai 1980) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 74-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Wang Ying (bryter). Wang Ying (født 15. august 1983) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 84-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 16 år. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 16 år eller Telenor Cup er en årlig fotballturnering for G16-lag, som ble innført i 2009. Turneringen ble vurdert kuttet ut i forkant av budsjettforhandlingene for 2011, men NFF besluttet 7. desember 2010 å videreføre satsingen. Eksterne lenker. G16 Liang Lei. Liang Lei (født 3. april 1982) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 120-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i andre runde. Li Xiaomei. Li Xiaomei (født 20. august 1987 i Dongguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 48-kilosklassen. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble utslått i første runde. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 16 år. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 16 år eller Telenor Cup er en årlig fotballturnering for J16-lag, som ble innført i 2009. Turneringen ble vurdert kuttet ut i forkant av budsjettforhandlingene for 2011, men NFF besluttet 7. desember 2010 å videreføre satsingen. Eksterne lenker. J16 Xu Li. Xu Li (født 12. desember 1989 i Suzhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 55-kilosklassen. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun tok bronsemedalje. Papua Ny-Guineas riksvåpen. Papua Ny-Guineas riksvåpen er et våpenskjold, består av en paradisfugl over et tradisjonelt spyd on en "kundu"-tromme. Xu Haiyan. Xu Haiyan (født 24. november 1984 i Zoucheng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 63-kilosklassen. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble utslått i andre runde. Wang Jiao. Wang Jiao (født 20. januar 1988 fra Shenyang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i fri-stil i 72-kilosklassen. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble olympisk mester i 72-kilo. Chang Yongxiang. Chang Yongxiang (født 16. september 1983 fra Handan fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 74-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han tok sølv Jiao Huafeng. Jiao Huafeng (født 24. september 1981) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 55-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Sheng Jiang. Sheng Jiang (født 25. mars 1983 i Hangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 60-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Li Yanyan. Li Yanyan (født 18. juni 1981 i Linyi i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 66-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i andre runde. Ma Sanyi. Ma Sanyi (født 1. juni 1982) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 84-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Jiang Huachen. Jiang Huachen (født 3. februar 1982) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 96-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i andre runde. Liu Deli. Liu Deli (født 1. januar 1980) er en kinesisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 120-kilosklassen. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i andre runde. Xue Haifeng. Xue Haifeng (født 13. januar 1980 i Ili i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde individuelt, og tok bronsen i lagkonkurransen. Jiang Lin. Jiang Lin (født 23. oktober 1981 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde individuelt, og tok bronsen i lagkonkurransen. Li Wenquan. Li Wenquan (født 18. januar 1986) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde individuelt, og tok bronsen i lagkonkurransen. Chen Ling. Chen Ling (født 16. juni 1987 i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i første runde individuelt, og tok sølv i lagkonkurransen. Guo Dan. Guo Dan (født 20. desember 1985 i Tieling i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i første runde individuelt, og tok sølv i lagkonkurransen. Zhang Juanjuan. Zhang Juanjuan (født 2. januar 1981 fra Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der huntok gullet individuelt, og tok sølv i lagkonkurransen. Hun tok også sølv i lagkonkurransen i Sommer-OL 2004. Liu Lina. Liu Lina (født 20. februar 1979) er en kinesisk rytter, som konkurrerer i klassen feltritt. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 43, og ikke nådde finalen. Alex Hua Tian. Alex Hua Tian (født 25. oktober 1989) er en kinesisk rytter, som konkurrerer i klassen feltritt. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 29, og ikke nådde finalen. Huang Zuping. Huang Zuping (født 11. juni 1963 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk rytter, som konkurrerer i klassen sprangridning. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 66, og ikke nådde finalen. The Big Picture. "The Big Picture" er det tjuesjette studioalbum av den britiske sangeren Elton John, utgitt i 1997. Albuminformasjon. Albumet omfatter fire verdensomspennende singler, «Live Like Horses» (en duett med Luciano Pavarotti kun for singelversjonen), «Something About the Way You Look Tonight» (utgitt senere som en dobbel A-side med «Candle in the Wind 1997»), «Recover Your Soul» og «If the River Can Bend». Albumet var dedikert til Elton Johns venn, motedesigneren Gianni Versace, som ble myrdet noen måneder før utgivelsen. Dette var det siste albumet til dags dato til å bli produsert av Chris Thomas. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Li Zhenqiang. Li Zhenqiang (født 23. juli 1968 i Dongguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk rytter, som konkurrerer i klassen sprangridning. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 69, og ikke nådde finalen. Zhang Bin. Zhang Bin (født 5. februar 1973 fra Shanghai iFolkerepublikken Kina) er en kinesisk rytter, som konkurrerer i klassen sprangridning. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 69, og ikke nådde finalen. Zhao Zhiwen. Zhao Zhiwen (født 27. november 1983 fra Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk rytter, som konkurrerer i klassen sprangridning. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 68, og ikke nådde finalen. Heksebergåsen. a>et. Grønne og mørkegrønne områder angir andre selvstendige tettsteder med sentrumssoner i 2012. Heksebergåsen er det blå området, i Sørum kommune øverst til høyre. Heksebergåsen er et tettsted i Sørum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per, og ligger ved europavei 6. Heksebergåsen er en del av tettstedet Oslo med innbyggere. Navnet. Norsk stadnamnleksikon sier: Førsteleddet "Hekseberg" kommer fra gårdsnavnet og ble stavet "Hixabergh" ca. 1400, betydningen er utolket, men det kommer ikke fra heks. "Heksebergåsen" er nylaget 1994 av gårdsnavnet og "Vardåsen". Svevia. Svevia AB er et svensk statlig selskap med virksomhet i Sverige og Norge. Svevias forretningsidé er å bygge og vedlikeholde veier og infrastruktur. Selskapet er Sveriges fjerde største vei- og anleggsselskap med cirka 2800 ansatte og en omsetning på over 7,9 milliarder kroner (2009). Selskapets hovedkontor ligger i Solna. Svevia ble etablert 1. januar 2009 ved at produksjonsavdelingen i Vägverket ble omdannet til et frittstående aksjeselskap. Flattrykthet. Flattrykthet er et mål på hvor flattrykt en planet er. En flattrykt sfæroide er en ellipsoide med en kort akse og to like lengre akser. En planet som er tilnærmet sfærisk i formen kan være bulende utover i senter på grunn av rotasjonen. (Den ikkeeksisterende) sentrifugalkraften kjemper mot tyngdekraften som gjør at planeten ser mer ut som en sfære dratt ut ved ekvator. der formula_2 er den "ekvatoriale radiusen" og formula_3 er den "polare radiusen". Tilnærmingen gjelder i tilfellet for en flytende planet med konstant tetthet; det er en funksjon av Newtons gravitasjonskonstant formula_4, rotasjonsperioden formula_5 og tettheten formula_6. BSC Preussen. BSC Preussen (Berliner Schlittschuh-Club Preussen) var en ishockeyklubb i Berlin, som ble grunnlagt i 1982. Klubben var i 1994 blant grunnleggerne av Deutsche Eishockey Liga og kom til semifinalene i det tyske ishockeymesterskapet i årene 1995, 1996 og 2000. Klubben eksisterte under flere andre navn: Preussen Devils (1995–1996), Berlin Capitals (1996–2002), BC Preussen (2002–2004) og Berliner Schlittschuhclub Preussen (2004–2005). BFC Preussen. BFC Preussen, egentlig Berliner FC Preussen 1894 e.V., er en idrettsklubb fra Berlin i Tyskland som ble opprettet den 1. mai 1894. Klubben har idag avdelinger for fotball, håndball, volleyball, friidrett og gymnastikk. Historisk har den også vært blant grunnleggerne av ishockeyklubben BSC Preussen (1982–2005). Klubbens hjemmebane er Preussenstadion med en kapasitet på 3 000 tilskuere. BFC Preussen spiller i Berlin-Liga, hvor de fikk 15. plass i sesongen 2010/2011. Berlin Det kinesiske kommunistpartis 7. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 7. sentralkomite var i sesjon fra 1945 til 1956. Den avholdt seks plenarsesjoner i denne perioden, den annen i 1949. Den hadde 44 medlemmer og 33 alternerende medlemmer. Chen Tanqiu. Chen Tanqiu (forenklet kinesisk: 陈潭秋, født 4. januar 1896 i Huanggang i provinsen Hubei i Kina, henrettet i 27. september 1943) var en av grunnleggerne av Det kinesiske kommunistiske parti. Chen Tanqiu tok eksamen fra Wuhan høyere lærerskole (i dag: Wuhanuniversitetet) etter å ha spilt en ledende rolle under Fjerde mai-bevegelsen i 1919. Chen dannet så Wuhans kommunistgruppe sammen med Dong Biwu i 1920. I 1921 dro Chen og Dong Biwu til det møtet som stiftet Det kinesiske kommunistiske parti. Etterpå fortsatte han som lokal leder av Partiet. I februar 1923 var Chen en av organisatorene av 7-februar-streiken på Jinghanjernbanen, som ansporte arbeiderbevegelsen landet rundt. Chen Tanqiu var partidelegat til Komintern mellom 1935 og 1939. Chen var også valgt til de tredje, femte, sjette og syvende nasjonale partikongresser. Men delegatene ved den syvende nasjonale partikongress var ikke oppmerksomme på at han var blitt henrettet av Sheng Shicai i 1943. Rosaleen Norton. Rosaleen Norton (født 2. oktober 1917 i Dunedin, New Zealand, død 5. desember 1979) var en australsk kunstner og svært interessert i det okkulte og hinsidige. Etter endt utdannelse begynte Norton som profesjonell forfatter, og avisen Smiths Weekly publisere en rekke av hennes skrekkhistorier i 1934, da hun var seksten år, hvorpå de ga henne jobb som journalist og deretter som illustratør. Imidlertid ble hennes grafiske illustrasjoner ansett som meget kontroversielle, og hun mistet jobben. I 1935 møtte Rosaleen en mann ved navn Beresford Conroy og de giftet seg den 14. desember 1940. Ektemannen var utstasjonert i Ny-Guinea under den andre verdenskrig. Hennes malerier, som har blitt sammenlignet med den britiske okkulte kunstneren Austin Osman Spare, er ofte bilder av overnaturlige elementer som hedenske guder og demoner, som noen ganger er involvert i seksuelle handlinger. Disse maleriene fikk særlig kontrovers i Australia på 1940-og 1950-tallet der hun ble arrestert for offentlig uanstendighet ved en rekke anledninger. Norton døde i desember 1979 av kreft i tykktarmen ved den romersk-katolske Sacred Heart Hospice for the Dying, i Sydney, Australia. En plakett dedikert til hennes minne har senere blitt oppført ved Darlinghurst Road i Kings Cross. Den nasjonale forsvarsregjeringen. a>, president i Den nasjonale forsvarsregjeringen Le Gouvernement de la Défense Nationale, eller Den nasjonale forsvarsregjeringen var den første regjeringen i Den tredje franske republikk, og satt fra 4. september 1870 til 13. februar 1871., Det var et republikansk parlamentarisk demokrati som kom til den 4. september 1870 etter keiser Napoleon IIIs fall under Den fransk-prøyssiske krig da han ble tatt til fange av de tyske styrkene under slaget ved Sedan. Da dette ble kjent i Paris, samlet ledende medlemmer av den franske nasjonalforsamlingen seg i Hôtel de Ville for å etablere en ny regjering. På møtet i Hôtel de Ville ble Léon Gambetta bedt om å danne en nasjonal forsvarsregjering 4. september, og denne tok umiddelbart kontroll over all offentlig virksomhet i Frankrike, herunder også krigen mot Preussen. Kort tid etter proklamasjonen ble den tredje republikk avbrutt av et revolusjonært folkestyre, Pariskommunen, som ble opprettet i Paris i protest mot Den nasjonale forsvarsregjeringen. Pariskommunen varte kun i 72 dager, 18. mars–28. mai 1871. Den tredje republikk ble formelt grunnlagt 30. januar 1875, ved at nasjonalforsamlingen fattet detaljerte vedtak om hvordan republikkens president skulle velges. Den nasjonale forsvarsregjeringen ble ledet av general Louis Jules Trochu, og dannet mens Paris var under tysk beleiring. Den nasjonale forsvarsregjeringen forsøkte å iverksette to forsøk på å bryte den tyske beleiringen, men disse var ikke vellykkede og førte til en økende misnøyde blant befolkningen. I slutten av januar 1871, da den folkelige misnøyen var enda større etter å ha slått hard ned alle tegn til folkelige opprør, overga Den nasjonale forsvarsregjeringen seg til tyskerne og ble to uker senere erstattet av en regjering ledet av Adolphe Thiers, som straks innførte en rekke harde økonomiske tiltak for å bli i stand til å betale krigserstatningen til Tyskland, noe som var en forutsetning for tysk tilbaketrekning fra Frankrike. Dette førte til en omfattende folkelig uro rundt om i landet, blant annet opprettelsen av Pariskommunen. Sentrale medlemmer. Revolusjonære, venstreorienterte politikere i Paris håpet at den nye regjeringsdannelsen skulle innebære en politisk dreining, men denne regjeringen besto nesten utelukkende av middelaldrende konservative menn fra Paris som allerede var deputerte til Nasjonalforsamlingen fra valgkretser i Paris. Slik utgjorde den ikke noen politisk fornyelse. Da Jules Trochu aksepterte presidentvervet, var dette på grunnlag av forsamlingens løfte om at de skulle «bestemt forsvare religion, eiendom og familie». Society of Nordic Barbershop Singers. Society of Nordic Barbershop Singers (SNOBS) er det nordiske forbundet for barbershopkor, -kvartetter, -sangere og -dirigenter. SNOBS er basert i Stockholm, Sverige, og har medlemmer i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Forbundets formål er å spre, utvikle og bevare barbershopmusikken blant kor og kvartetter i regionen. Dette foregår blant annet gjennom oppfølging og utdanning av medlemskor og -kvartetter, samt gjennom å arrangere årlige konferanser og konkurranser (nordiske mesterskap) for barbershopkor og -kvartetter. Vinnerne av korkonkurransen og de kvartettene som oppnår en gjennomsnittsskåre på minst 76 poeng per dommer, kvalifiserer seg for deltakelse i det internasjonale mesterskapet som arrangeres årlig av Barbershop Harmony Society i USA. Norske medlemmer inkluderer blant andre Fredrikstad barberboys og Bodø-oktetten. Erwin Sánchez. Erwin Sánchez Freking (født 19. oktober 1969 i Santa Cruz, Bolivia) er en boliviansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han spilte det meste av sin klubbkarriere i Portugal for klubbene Benfica og Boavista. På er han på delt tredjeplass på listen over mestskårende spisser gjennom tidene, med sine 15 mål. Han var en del av troppen i fotball-VM i 1994 og det legendariske laget som tok andreplassen i Copa América 1997. Etter spillerkarrieren ble han trener i Boavista i 2004-sesongen, og senere landslagstrener for fra 2006 til 2009. Klubbkarriere. Som mange andre bolivanske fotballstrjerner begynte han sin karriere på Tahuichi Fotballskole. Han begynte sin profesjonelle karriere i Club Destroyers i hjembyen Santa Cruz, men ble etterhvert plukket opp av Club Bolívar. I 1990 ble han den første bolivianske fotballspiller til å spille profesjonelt i Europa, da han ble hentet av Sport Lisboa e Benfica. Han var med på å vinne serien i sin første seosng i Portugal, ble ikke en umiddelbar hit i klubben. Han gikk på lån til Estoril Praia i 1991/92-sesongen. Sesongen etter signerte han med Boavista, hvor han etablerte seg som en av klubbens viktigste spillere. Etter 21 mål på 94 kamper var han tilbake i Benfica i 1997/98-sesongen. Han fant seg ikke helt tilrette og gikk tilbake til Boavista sesongen etter. Der ble han med på klubbens eneste seriemesterskap gjennom tidene, i 2000/01-sesongen. Etter en alvorlig leddbåndskade ble han mindre viktig som spiller i Boavista. Han var trener i klubben en kort periode i 2004 før han dro hjem til Bolivia og avsluttet karrieren Oriente Petrolero i Santa Cruz. Der vant han cupen Copa Aerosur i 2004/05-sesongen. Hans siste som profesjonell spiller. Landslagskarriere. Sánchez var en viktig spiller for hele sin karriere. Han var avgjørende i kvalifiseringen til fotball-VM i USA i 1994 og skårte Bolivias eneste mål i turneringen i 1-3 tapet mot. Han skåret også tre mål i Copa América i 1997. Blant annet 1-1 målet i 1-3 tapet mot i finalen. Han spilte også i Copa América 1995 og Copa América 1999. Trenerkarriere. Etter en kort periode som Boavista-trener i 2004, fikk han sitt neste treneroppdrag året etter han la opp som spiller, da han ble -trener i 2006. Det var han i fire år til han ble sparket i 2010 på grunn av skuffende resultater i kvalifiseringen til fotball-VM i 2010. Copa América 2007. Copa América 2007 ble svært skuffende for som ble slått ut i første runde. De kom på sisteplass i gruppe A, med to uavgjort og ett tap. Dette la press på Sánchez, som måtte gjøre det bra i VM-kvalifiseringen til 2010 for å beholde jobben. Kvalifisering til VM i 2010. Kvalifiseringen til VM i 2010 begynte på verst tenkelige måte, med 5-0 tap borte mot. Sánchez ble sparket som landslagstrener etter at Bolivia havnet nest sist av ti lag, med fire seire, tre uavgjort og elleve tap. Til tross for to fantastiske seire med 6-1 seier hjemme mot og 2-1 seier hjemme mot. Louis Jean Baptiste d'Aurelle de Paladines. Louis Jean-Baptiste d'Aurelle de Paladines (født 9. januar 1804 i Le Malzieu-Ville, Lozère, død 17. desember 1877 i Versailles) var en fransk general. Han ble utdannet ved St. Cyr, og gikk inn i den franske hæren som sekondløytnant i 1824. Han utmerket seg under tjeneste i Algerie i årene mellom 1841 og 1848, og ble til slutt utnevnt til oberstløytnant og tildelt ordenen offiser av Æreslegionen. Han deltok også i felttoget i Italia i 1848 og 1849, og ble utnevnt til oberst. Han tjenstgjorde som brigadegeneral under Krimkrigen i årene 1854-56 og ble utnevnt til divisjonsgeneral, tilsvarende generalmajor, og tildelt ordenen Kommandør av Æreslegionen. Under felttoget i Lombardia under Den andre italienske frigjøringskrig i 1859, hadde han kommandoen i Marseille, og sørget for utplasseringen av soldater og utstyr under krigen, og ble for sin innsats tildelt ordenen Storoffiser av Æreslegionen. I 1869 ble han plassert blant reserven, men ble igjen utkalt til tjeneste allerede året etter da Den fransk-prøyssiske krig. Etter at de tyske styrkene hadde inntatt Orléans, ble han av Den nasjonale forsvarsregjeringen i november 1870 utnevnt til å lede den nydannede Loire-hæren. Han hadde innledningsvis framgang, og vant slaget om Coulmiers som tvang tyskerne til å evakuere Orléans, men etter den franske kapitulasjonen med Metz, kunne tyskerne sende nye styrker mot ham, og etter nederlaget ved Beaune la Rolande og følgende nederlag i Det andre slaget om Orléans 3.-4. desember som medførte tysk gjenerobring av byen, medførte at d'Aurelle trakk seg tilbake til Sologne og ble avsatt. Etter at den franske kapitulasjonen i januar 1870, ble d'Aurelle utnevnt til sjef for den franske nasjonalgarden, noe som var lite populært blant dens medlemmer. Etter våpenhvileavtalen ble han valgt til den franske nasjonalforsamlingen og han ble utnevnt til å være en av de femten offiserene som skulle bistå under fredsforhandlingene. Han ble tildelt Storkorset av Æreslegionen, og tildelt en kommando i Bordeaux, men trakk seg tilbake i 1872. Han ble i 1875 utnevnt til senator på livstid, men døde to år senere. Han ga ut boken "La Première Armée de la Loire" i 1872. Bærum Høyre. Bærum Høyre er partiet Høyres lokalforening i Bærum. Bærum Høyre ble stiftet i 1884, har vært en av landets største og mest innflytelsesrike partiorganisasjoner, og har sittet med den politiske makten i Bærum nesten sammenhengende i over 100 år. Med sine over 1 300 medlemmer er Bærum Høyre partiets største lokalforening. Bærum Høyre har stilt liste ved alle valg etter andre verdenskrig, med unntak av 1951 da partiet inngikk i Borgerlige Felleslister. Fra 2011 har Høyre rent flertall i Bærum kommunestyre med 27 representanter. Lisbeth Hammer Krog har vært ordfører i kommunen siden 2011. Varaordfører er Ole Kristian Udnes, gruppeleder er Bjørn Nordal Røtnes, mens leder i Bærum Høyre fra 2012 er Helene Berge Holm. Blant tidligere ledere har vært Kristian Asdahl (1970–1974), Jan Tore Sanner (1998–2000), Hårek Elvenes (2000–2004), Lisbeth Hammer Krog (2004–2008) og Anne Lene W. Hojem (2008–2012). Bærum Unge Høyre ble stiftet av Kristoffer Rostad den 6. oktober 1921, og ledes i dag av Jens Dovland. Bærum Høyre har kontorer i kommunens administrasjonssentrum, Sandvika. Now That's What I Call Music! 7. "Now That's What I Call Music! 7" er det syvende samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 8. juli 2011. Club Bolívar. Club Bolívar er et fotballag fra La Paz i Bolivia. Klubben ble grunnlagt 12. april 1925, med navnet "Atletico Bolívar Literario Musical" som senere ble endret til "Club Atlético Bolívar". Deres hjemmebane er Estadio Libertador Simón Bolivar, selv om laget ofte spiller på Estadio Hernando Siles. Bolivar er det andre bolivianske laget som har nådd finalen i en internasjonal turnering (Copa Sudamericana 2004). Rivaler. Club Bolívar store rival er The Strongest, som også kommer fra La Paz. Oppgjørene mot klubben trekker alltid store tilskuertall. Kilder. Bolivar Morten Selven. Morten Arnljot Selven (født 7. oktober 1943) er landsleder i det politiske partiet Kristent Samlingsparti, et verv han ble valgt til i august 2010. Han har tidligere vært bedriftsrådgiver og har både drevet eget firma og jobbet i det amerikanske konsernet Carlson Companies. Morten Selven er gift og bor i Trondheim. Ved Stortingsvalget 2009 stod han på førsteplass på partiets valglister både i Finnmark og Sør-Trøndelag. Karrieren startet han i Forsvaret og han var en tid ansatt som flytelegrafist i Luftforsvaret, senere var han i Forsvarets etterretningstjeneste. Senere utdannet han seg som trafikkflyger og var skolesjef ved Sola Trafikkflygerskole da han i 1968 kom ut for en alvorlig flyulykke, noe som gjorde at han la flygingen på hylla og startet i den internasjonale IT-bedriften Xerox. I 1973 startet han egen konsulentvirksomhet, Norsk Salgsinstitutt AS, rettet mot å hjelpe bedrifter til økt konkurransekraft og salg. Bedriften fikk etter hvert flere ansatte, med Morten Selven som daglig leder. Morten Selven ble i 1978 kalt til innsamlingsleder for Kristen videregående skole Trøndelag (KVT), hvor han bidro til at nødvendig egenkapital for skolen kom på plass. Siden ble Selven kalt til landsaksjonsleder for TV-aksjonen Aksjon Håp. Deretter gikk han tilbake til næringslivet og jobbet både i Metric AS, IKO-gruppen og Carlson Companies. Etter elleve år i Carlson Companies startet begynte han for seg selv igjen i 2001. Firmaet FloodRocks Selven har som hovedformål å utvikle nyskapings- og selgeregenskaper i bedrifter. Selskapet har forsket frem og utviklet nye prosesser på dette området. Nakketunnelen. Nakketunnelen er en 290 meter lang veitunnel nær Molde i Møre og Romsdal, på Fylkesvei 662. Haukabøtunnelen. Haukabøtunnelen er en 870 meter lang veitunnel nær Molde i Møre og Romsdal, på Fylkesvei 662. Svein Strugstad. Svein Strugstad (født 31. oktober 1949 i Snåsa) er en norsk musiker, komponist og journalist, bosatt i Trondheim. Strugstad er ansatt som journalist i Adresseavisen fra 2003. Strugstad er utdannet ved Norges Musikkhøgskole i 1974. Han har arbeidet som som musikklærer ved Ringve videregående skole i Trondheim 1974 – 1978, som label manager og produsent i Arctic Records fra 1978 – 1980. Strugstad har vært programsekretær i NRK P1 og NRK P2 og reporter i TV 2 fra 1994 til 2004. Han har også vært informasjonssjef i Fokus Bank region nord 1986 – 1989 og pressetalsmann LOOC Lillehammer fra 1989 til 1994. Under OL i 1994, var Strugstad arenaproducer i Hafjell. Fra 1994 til 1998 var han informasjonssjef i Norsk Rikstoto i Oslo. Han har vært med flere band som keyboardist og sanger siden tidlig 60-tall. Blant annet Terje Dyruds orkester i Oslo, Zodaz, trøndersk mester, 1976. Four Jets fra 1979 til 1986. Komponist, produsent og arrangør ved en rekke plateutgivelser. Under slagerkonkurransen Meldodi Grand Prix i 1977, skrev han Casanova, som Anita Skorgan fremførte under den internasjonale finalen i London. Strugstad spilte hovedrollen som Che Guevara (alternerte med Lars Klevstrand) i musikalen Evita i Trondheim 1986. Liga de Fútbol Profesional Boliviano. Liga de Fútbol Profesional Boliviano (stiftet 1977) er toppserien for herrefotball i Bolivia. Ligaen ble stiftet så sent som i 1977, til tross for at det har vært spilt organisert fotball i Bolivia siden begynnelsen av 1900-tallet. Ligaen er dominert av rivalene Club Bolívar og The Strongest fra La Paz. Derbyene mellom disse klubbene kan sammenlignes med Old Firm i Skotsk Premier League. Seriesystem. Den bolivianske ligaen har et relativt uvanlig seriesystem og spiller tre turneringer (to serie og én cup) i løpet av året. Campeonato Apertura. Campeonato Apertura (norsk: Åpent mesterskap) er først og er fra mars til juli. I første fase blir de tolv lagene delt inn i to grupper der de spiller innad i gruppen i tillegg til rivalderbyer på tvers av grupper, som Club Bolicar vs The Strongest eller Oriente Petrolero vs Club Blooming. De beste tre lagene i hver gruppe danner et vinnerhexagonal og resten danner et taperhexagonal. Lagene i hvert hexagonal spiller innad i hver gruppe. Vinneren av vinnerhexagonalet blir mester og kvalifiserer til Copa Libertadores. Nummer to i vinnerhexagonalet og vinneren av taperhexagonalet blir kvalifisert til Copa Sudamericana. Torneo de Invierno. The Torneo de Invierno (norsk: Vinterturneringen) er en cup der de tolv toppserielagene først spiller mot en lokal rival over to kamper. Vinnerne og de to beste taperne spiller kvartfinaler. Vinneren av cupen kvalifiserer til Copa Sudamericana. Campeonato Clausura. Campeonato Clausura spilles fra august til oktober i et vanlg serieformat. De to beste lagene kvalifiserer til Copa Libertadores og nummer tre kvalifiserer til Copa Sudamericana. Nedrykk bestemmes av denne konkurransen basert på gjennomsnittspoeng for de to siste sesongene. Klubben på sisteplass rykker direkte ned og erstattes med vinneren av Liga Nacional B. Klubben som kommer på nest siste plass spiller sluttspillsfinale med nummer to i Liga Nacional B for siste plass i toppdivisjonen. Sosiale dyr. a>er og andre høyere primater har kompliserte sosiale strukturer. Sosiale dyr er en løst definert betegnelse for organismer som samhandler med andre medlemmer av sin art i en slik grad at de har et gjenkjennelig og distinkt samfunn. Alle pattedyr (og fulger) er i en viss grad sosiale, ettersom mor og barn er knyttet sammen. Likevel bruker betegnelsen «sosiale dyr» vanligvis kun når det er en viss grad av sosial organisering som forbigår dette, med permanente grupper av voksne individer som lever sammen, og bånd mellom individer som varer fra et møte til et annet. Noen arter, spesielt insekter i ordenen årevinger (maur, bier og vepser) og termitter viser en ekstrem form for sosialisering som innebærer meget organiserte samfunn hvor individuelle organismer spesialiseres for egne roller. Denne sosiale oppførselen kalles eusosialitet. Noen virveldyr, blant annet nakenrottene, er også eusosiale. José Cardozo. José Saturnino Cardozo (født 19. mars 1971 i Nueva Italia i Paraguay) er en tidligere paraguayansk fotballspiller og nåværende fotballtrener. Klubbkarriere. Cardozo begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller i 1988-sesongen, da han gjorde sin debut for klubben River Plate i Paraguay. Etter fire år ved denne klubben, ble Cardozo overført til den sveitsiske klubben FC St. Gallen, hvor han spilte fra 1990 til 1992. Cardozo vendte tilbake til Sør-Amerika i 1993, og han begynte for Universidad Católica de Chile og han spilte sammen med denne klubben under finalen i mesterskapet Copa Libertadores de América i 1993. I 1994-sesongen spilte Cardozo for fotballklubben Olimpia i Paraguay, hvorfra han ble overflyttet til Club Toluca i Mexico. Cardozo debuterte for klubben Toluca i 1995-sesongen, men han dukket bare opp i tre av kampene, og scoret ingen mål i denne sesongen. Men i den påfølgende sesongen, scoret Cardozo syv mål i løpet av tretten spilte kamper. I hans åtte år for denne klubben scoret Cardozo en rekord på 249 mål for denne klubben, inkludert hans fjorten mål i 2004-sesongen. Den 24. april 2005 ble Cardozo oppført på fjerde plass på listen over tidenes beste toppscorere i Mexico Primera Division etter at fotballspilleren Jared Borgetti til sammen hadde scoret 251 mål for klubben Monarcas Morelia. På grunn av hans fotball-talenter for klubben Toluca, ble Cardozo valgt som Paraguays Footballer of the Year tre ganger, første gang i 2000, deretter i 2002 og for siste gang i 2003, og han ble utnevnt til den beste søramerikanske fotballspilleren i 2002. Til tross for at han var sterkt imot overflyttingen, ble Cardozo overført til den argentinske fotballklubben San Lorenzo de Almagro i juni 2005, og han avsluttet den påfølgende sesongen med bare fire mål på grunn av skader som holdt ham borte fra å spille flere kamper. Cardozo ble flere ganger kritisert for å nekte å spille på tross av skadene og smertene som dette påførte. I juli 2006 forsøkte Cardozo å returnere til klubben Olimpia for å fullføre sin fotball-karriere. Han klarte ikke å re-signere for klubben på grunn av det paraguayanske fotball-ligaens regler når det gjaldt overføringer av fotballspillere mellom de forskjellige klubbene. Som et resultat av hans manglende kontrakt med Olimpia, bestemte Cardozo seg for å pensjonere seg som fotballspiller. Internasjonal karriere. Cardozo er kanskje best kjent for å være tidenes toppscorer for det paraguayanske landslaget med 25 mål. Cardozo spilte for landet sitt under verdensmesterskapene i 1998 og igjen i 2002 og han ble navngitt i den opprinnelige troppen til VM i 2006, men han ble skadet under treningsøktene før VM og han ble dermed erstattet av Dante López. Cardozo scoret hat-trick mot Uruguay under kvalifiseringen til FIFA World Cup i 2006, som førte til at det endelige resultatet ble 4-1 i Paraguay`s favør. Trenerkarriere. I november 2006 ble Club Olimpia sin trener Oscar Paulin sparket på grunn av dårlige leder-evner og Cardozo ble utnevnt som midlertidig trener for den paraguayanske klubben, dette var hans første erfaring som trener. I oktober 2009 ble Cardozo ansatt som assistenttrener for klubben Indios de Juarez for 2009-sesongen. Cardozo returnerte til klubben Olimpia Asunción i november 2009 etter trener Carlos Kiese sin resignasjon som trener for denne klubben. Club Destroyers. Club Destroyers er en fotballklubb fra Santa Cruz, Bolivia, som spiller i Santa Cruz Primera A, en av andredivisjons regionale avdelinger. Klubben ble stiftet 14. september 1948, og ​​spiller sine hjemmekamper på Estadio Ramón Tahuichi Aguilera. Destroyers har spilt i Liga de Fútbol Profesional Boliviano jevnlig de siste årene og sist spilte i den øverste ligaen i 2007. Kjente spillere. Destroyers Piero Alva. Piero Alva (født 14. februar 1979 i Lima i Peru) er en peruansk fotballspiller. Alva spilte store deler av karrieren for den peruanske klubben Sporting Cristal i Primera División Peruana. Alva begynte som professjonel fotballspiller i Universitario de Deportes allerede som ungdom. Alva fikk sitt store gjennombrudd i 1998, da Oswaldo Piazza besluttet å fremme flere tenåringer i klubben sin. Alva hadde en kontroversiell spillestil; han viste stor dyktighet, men ofte ville han ikke slippe ballen. I 2001 var Alva blant en hærskare av stjernespillere i Universitario de Deportes som krevde mye høyere lønn. Alva ble leid inn av Sporting Cristal for 100 000 amerikanske dollar, men utmerket seg ikke for sitt nye lag og scoret bare syv mål. Spillet hans var imidlertid godt nok til å tiltrekke seg oppmerksomheten til Unión de Santa Fe i den argentinske ligaen, som han fikk spille for i 2002. Denne erfaringen var kortvarig og med liten suksess. Alva var snart tilbake i Peru igjen, og i 2003 spilte han for klubben Sport Boys, og scoret 10 mål for denne klubben. Alva signerte for Cienciano del Cuzco i 2008, og i januar 2009 signere han en ny kontrakt med ett års varighet med Universitario de Deportes. Claude W. Hibbard. Claude W. Hibbard, ofte kjent som Hibbie (født 21. mars 1905 i Toronto i Kansas, død 9. oktober 1973 i Ann Arbor i Michigan) var en amerikansk paleontolog. Han ble født på en gård sydøst i Kansas som den eldste av seks barn. Hibbard utdannet seg ved Fall River High School og Emporia State Teaching College. I 1923 ble han ansatt som rektor ved en skole i Thrall, Kansas. I 1926 begynte han som farmasistudent på University of Kansas i Lawrence. Han tok en Bachelor of Arts i 1933 og en mastergrad i 1934. Efter å ha studert pattedyr i Kentucky, dro han tilbake til Kansas hvor han ble ansatt som assistentkonservator for virveldyr ved museet til University of Kansas. I 1936 dro han til University of Michigan Museum of Zoology for å jobbe med sin avhandling. To år senere dro han til Lawrence i Kansas. I 1941 mottok Hibbard en filosofisk doktorgrad i Ann Arbor, hvor han bosatte seg fem år senere. Han var geologiprofessor fra 1953 og frem til sin død i 1973. Hibbard giftet seg med Faye Ganfield i september 1935. Sammen med henne fikk han datteren Katherine, og derefter to barnebarn. Club Deportivo San José. Club Deportivo San José er en fotballklubb fra Oruro, Bolivia. Klubben ble grunnlagt i 1942 og spiller sine hjemmekamper på Estadio Jesús Bermúdez. Kjente spillere. San José Bodø-oktetten. Bodø-oktetten er en bodøbasert vokalgruppe som blant annet er tilsluttet den nordiske barbershoporganisasjonen "Society of Nordic Barbershop Singers". Highcomp. HighComp AS er et norsk selskap som jobber med glassfiberarmert polyester (vinylester). Selskapet er spesialisert på produksjon av vakuuminjiserte produkter for bruk offshore/subsea. Produktene brukes til å dekke over oljerelaterte installasjoner for beskyttelse mot overtråling og fallende last/objekter. HighComp AS holder til i Bokn kommune i Rogaland. Club Bamin Real Potosí. Club Bamin Real Potosí (stiftet 20. oktober 1941) er en boliviansk fotballklubb i byen Potosí, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. François Achille Bazaine. François Achille Bazaine (født 13. februar 1811 i Versailles, død 23. september 1888 i Madrid) var en fransk offiser som ble stilt for krigsrett etter sine disposisjoner og kapitulasjon under beleiringen av Metz under Den fransk-prøyssiske krig. Tidlig karriere. Etter at faren forlot familien rett etter at Achille ble født, hadde han ingen økonomisk støtte derfra. Han kom ikke inn på École Polytechnique og vervet seg i stedet som menig soldat til Fremmedlegionen hvor han først tjenestegjorde i Algerie hvor han utmerket seg slik at han ble forfremmet til offiser og steg raskt i gradene da han ble løytnant i 1835 og kaptein i 1837. Han tjenestegjorde deretter i årene 1835 til 1839 i Spania, hvor han sloss mot karlistene. I 1835 i Spania ble han tildelt Æreslegionen, etter bare fire år i hæren. Han ble major i 1844 og oberstløytnant i 1849. I 1850 ble han utnevnt til oberst og sjef for et regiment i Fremmedlegionen, stasjonert i Nord-Afrika. Han ble utnevnt til brigadegeneral i 1854 og under Krimkrigen utmerket han seg under Beleiringen av Sevastopol. han tjenestegjorde i en felles militær enhet med Storbritannia, og ble for sine fortjenester under Krimkrigen tildelt Order of the Bath 25. juni 1856. Han ledet en divisjon under Den andre italienske frigjøringskrig i kampene mot Østerrike i Lombardia. Han deltok og ble såret under Slaget ved Solferino. Den franske intervensjonen i Mexico. I 1863 ledet Bazaine en fransk divisjon under Den franske intervensjonen i Mexico, hvor han utmerket seg flere ganger og ble dekorert med Médaille militaire 28. april 1865 av keiser Maximilian. Keiser Maximilians uheldige skjebne skal ha gått inn på ham. Den fransk-prøyssiske krig. Han ble tilbake ført til Frankrike med de øvrige franske styrkene i 1867, og da Den fransk-prøyssiske krig brøt ut i 1870 ble han først sjef for 3. korps og etter 12. august fikk han kommandoen over "Rhin-hæren". Etter de franske nederlagene i Slaget ved Vionville og Slaget ved Gravelotte ble han beleiret med restene av Rhin-hæren i Metz, hvor Bazain bare gjorde noen svake og mislykkede forsøk på å bryte ut, blant annet gjennom Slaget ved Noisseville 30. august-1. september. Til slutt kapitulerte han 27. oktober med hele sin styrke på mann. Krigsrett. På grunn av dette ble han etter krigen stilt for krigsrett hvor han ble dømt til degradering og til døden, men straffen ble redusert til 20 års fengsel av president Patrice Mac-Mahon. Bazaine ble innsatt på festningen Île Sainte-Marguerite i Middelhavet utenfor Cannes, men han lyktes å rømme derfra i 1874 til Spania, hvor han ble tatt godt imot etter sine fortjenester i krigen mot karlistene. Han fikk tildelt en enkelt leilighet i Madrid, men hadde ikke særlig med penger, og ble avhengig av økonomisk støtte fra sin egen sønn og andre tidligere kolleger. Han slet med ettervirkninger av alle skadene han hadde fått i de kriger han hadde deltatt i og levde svært enkelt utenfor all offentlighet fram til sin død. The Strongest. The Strongest (stiftet 8. april 1908) er et boliviansk fotballag i hovedstaden La Paz som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. The Strongest og Club Bolívar er byrivaler og dominerer boliviansk fotball. Oppmerksomheten og spenningen i derbyene mellom disse klubbene kan sammenlignes med Old Firm i Skotsk Premier League. Grovd generalisert har The Strongest hatt størst støtte blant eliten i La Paz og spesielt i Zona Sor, mens Club Bolívar i større grad har vært folkets lag. Oriente Petrolero. Club Deportivo Oriente Petrolero (stiftet 5. november 1955) er en boliviansk fotballklubb i byen Santa Cruz som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. Klubben ble stiftet av arbeidere i det bolivianske oljeselskapet YPFB. De spiller hjemmekampene sine på Estadio Tahuichi Aguilera som har en kapasitet på 35 000 tilskuere. Oriente Petrolero har blitt seriemestre fire ganger, senest i 2010. De har også vunnet cupen Copa Aerosur to ganger. Laget har også hatt suksess i Sør-Amerika og var det andre Bolivianske laget som nådde kvartfinalene i Copa Libertadores. Oriente Petroleros støsrste rival er Club Blooming, som også holder til i Satna Cruz. Guabirá. Club Deportivo Guabirá er en boliviansk fotballklubb fra Montero som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. De spiller sine hjemmekamper på Estadio Gilberto Parada. Selv om klubbhuset alltid har vært i Montero, spilte klubben i Santa Cruz de la Sierra fram til 1999, da Estadio Gilberto Parada endelig ble pusset opp til 1. divisjonsstandard. Club Universitario. Club Deportivo Universitario San Francisco Xavier (stiftet 5. april 1961) er en boliviansk fotballklubb i byen Sucre, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. Klubben eies av Saint Xavier University. Nacional Potosí. Club Atlético Nacional Potosí (stiftet 24. mars 1942) er en av boliviansk fotballklubb i byen Potosí, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. La Paz F.C.. La Paz Fútbol Club (stiftet 30. mai 1989) er en boliviansk fotballklubb i hovedstaden La Paz, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. La Paz FC er en sensasjon i boliviansk fotball. De er den tredje viktigste klubben i La Paz, etter Club Bolívar og The Strongest, har mindre fanskare og lavere lønninger enn begge klubbene. Likevel har klubben to andreplasser i serien og har deltatt i både Copa Libertadores og Copa Sudamericana. Klubben flyttet i 2011 hjemmebane til El Alto, som er en separat by fra La Paz, men som har vokst sammen. Mange ser på El Alto som La Paz, selv om byen har egen borgemester og administrasjon. Club Blooming. Club Social, Cultural y Deportivo Blooming (stiftet 1. mai 1946) er en boliviansk fotballklubb i byen Santa Cruz, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. Club Bloomings støsrste rival er Oriente Petrolero, som også holder til i Satna Cruz. Club Aurora. Club Aurora (stiftet 27. mai 1935) er en boliviansk fotballklubb i byen Cochabamba, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. Klubben ble stiftet av studenter ved Det amerikanske instituttet i Cochabamba. De satt hele natten og prøvde å finne et navn til klubben. De ble til slutt inspirert at den vakre soloppgangen neste morgen og valgte å kalle klubben Club Aurora. Club Aurora ble seriemester i Clausura-delen (siste del) av 2008-sesongen. Liga de Fútbol Profesional Boliviano har flere tre titler i løpet av året. Eksterne lenker. Aurora Sports Complex, som er en del av ungdomssatsingen til klubben. Municipal Real Mamoré. Municipal Real Mamoré (stiftet 2006) er en boliviansk fotballklubb i byen Trinidad, som spiller i Liga de Fútbol Profesional Boliviano. Fredrikstad Barberboys. Fredrikstad Barberboys er et norsk sangkor basert i Fredrikstad som spesialiserer seg i barbershopmusikk. Koret er tilknyttet den nordiske sammenslutningen for barbershoppere: "Society of Nordic Barbershop Singers" (SNOBS). Evolution (motor). 883 cc Evolution-motor fra 2006 Harley-Davidson Evolution motor (populært kalt Evo) er en amerikansk motorsykkel-motor. Evolutionmotoren er en luftkjølt 45 graders V-twin-motor, produsert fra 1984 av Harley-Davidson for deres motorsykler. Den ble laget i 1,340 kubikkcentimeter sylindervolum for å erstatte Shovelhead-motoren på de større syklene til produsenten. Motoren ble igjen erstattet av Twin Cam88s i 1999. Den ble også produsert i størrelsen 1,100 cc og lages fremdeles i 883 cc og 1,200 cc for Harley-Davidson Sportser. Mange finansanalytikere mener at motoren reddet selskapet fra sikker konkurs, da den nye motoren var en markant forbedring fra den tidligere Shovelhead. Hovedforskjellen er driftsikkerhet, mindre oljelekkasjer, og bedre egenskaper til å tåle å bli presset hardt under alle forhold, i forhold til alle forgjengerne. Sylinderne og stemplene er begge laget i aluminium, noe som gir bedre luftkjøling, og eliminerer også problemer som oppstår når to forskjellige metaller som går sammen blir varmet opp, og oppfører seg forskjellig. Luis Cristaldo. Luis Héctor Cristaldo Ruiz Díaz (født 31. august 1969 i Formosa, Argentina) er en boliviansk-argentinsk fotballspiller som spiller forsvar for The Strongest. Cristaldo har med 93 kamper mellom 1989 og 2005, flest spilte kamper for. Han var en del av laget som spilte i fotball-VM i 1994. I 1994 hadde han legendariske Diego Maradona som manager i Textil Mandiyú. Ahmet Necdet Sezer. Ahmet Necdet Sezer (født 13. september 1941 i Afyonkarahisar vest i Tyrkia), var Tyrkias tiende president. Han overtok vervet 16. mai 2000 fra Süleyman Demirel og hadde det til 28. august 2007, da Abdullah Gül overtok. Sezer er jurist fra Universitetet i Ankara i 1962. Etter en lang juridisk karriere ble han leder av konstitusjonsdomstolen i 1998. I mai 2000 ble han valgt av den tyrkiske nasjonalforsamlinga (Millet Meclisi) til stillingen som president i Tyrkia for en 7-årsperiode. Etter konstiusjonen kan presidenten ikke gjenvelges. I sin mandatperiode var han iblant uenig med sin statsminister Recep Tayyip Erdoğan fra Rettferdighets- og utviklingspartiet. Sezer stod for en sterkt sekulær og EU-vennlig politikk. Ahmet Necdet Sezer er gift og har tre barn. Zhang Dingcheng. Zhang Dingcheng (; født 1898 i Yongding i provinsen Fujian i Kina, død 16. desember 1981) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1927. Han var generalprokurator av Folkets høyeste anklagerembede fra 1954 til 1975. Bokn Plast. Bokn Plast AS er et norsk selskap med tanker og kar i glassfiber som sine viktigste produkter. Selskapet ble etablert i 1969 og holder til i Føresvik på øya Vestre Bokn i Bokn kommune i Rogaland. I all hovedsak jobber selskapet med produkter produsert i glassfiberarmet polyester (GRP), som produseres med bruk av sprøyteteknologi. Selskapet driver med produksjon av produkter innenfor havbruk og oppdrett, herunder ensilasjetanker, oppdrettskar og glassfibertanker. Forøvrig er Bokn Plast leverandør av renseanlegg, minirenseanlegg, oljeutskillere, oljetanker, industritanker etc. Selskapet er den største private arbeidsgiveren i Bokn kommune. Víctor Hugo Antelo. Víctor Hugo Antelo, med kallenavnet "Tucho" (født 2. november 1964 i Santa Cruz de la Sierra) er en tidligere boliviansk fotballspiller, og tidenes toppscorer i den boliviansk serien med 350 mål scoret på 18 sesonger. Club career. Han begynte sin karriere i amatørklubben Universidad. Han begynte å spille profesjonell fotball da han i 1983 signerte for Oriente Petrolero i en alder av 18 år. I løpet av sin karriere har han også spilt for Blooming, Real Santa Cruz, Bolivar, The Strongest, and San José. Selv om han tilbrakte mesteparten av sin karriere i Bolivia, spilte han en kort periode i Fujita Kogyo i 1990. Landslaget. Til tross for at han har skåret 350 mål i sin karriere, var Antelo sjelden tatt opp på. Han fikk bare 11 landskamper og 2 mål Bolivia. Dyrebeskyttelsen Kristiansand. Dyrebeskyttelsen Kristiansand (DK), stiftet i 1865 av Daniel Isaachsen, er Norges fjerde eldste selvstendige, frivillige dyrevernorganisasjon. Organisasjonen het tidligere «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiansand» og senere «Dyrenes Beskytter». I 1994 endret organisasjonen navn til sitt nåværende navn. Dyrebeskyttelsen Kristiansand jobber med omplassering av dyr, holdningsskapende arbeid mot media, publikum, politikere og offentlig forvaltning. Organisasjonen består av frivillige, og finansieres via medlemskap og donasjoner. Alpha Regio. Alpha Regio er et isolert høylandsmassiv på Venus med komplekse strukturer. I 1963 ble Alpha Regio den første landformen på Venus som er oppdaget fra jordbasert radar. Området er kanskje best skildret som et plate omgitt av grupperinger med høye vulkanske kupler. Sentrum av området er rundt og har en snitthøyde på 0,5 km. Den olympiske hymnen. Den olympiske hymnen (gresk: Olympiakós Ýmnos) er en kantate for kor. Som er komponert av operakomponisten Spyridon Samaras og skrevet av forfatteren Kostis Palamas. Både forfatteren og komponisten ble valget til Demetrius Vikelas den første IOC-presidenten. Historie. Sangen ble første gang fremført under åpningsseremonien i det første OL i 1896. I de neste årene vervet man musikere for å få laget en egen olympisk hymne for deres eget arrangement av lekene. Dette skjedde frem til Sommer-OL 1960 i Roma. Tekst. Om sangen blir fremført på engelsk da er det den engelske sang versjonen som blir brukt, som vanligvis blir brukt i engelsk-talende land. Om den blir fremført på andre språk enn engelsk eller gresk, da blir originalversjonen oversatt til det språket det skal fremføres på. Det eneste OL den engelske sangversjonen ble oversatt til fransk var under OL i Vancouver. Språk som sangen har vært fremført på. Sangen har blitt innspilt og fremført på flere forskjellige språk, vanligvis som et resultat av vertskap av hver av lekene i forskjellige land. IOC krever at sangen skal fremføres på engelsk eller gresk. Roberto Palacios. Roberto Carlos Palacios Mestas (født 28. desember 1972 fra Lima i Peru) er en peruansk fotballspiller. Palacios startet med fotball i ung alder, og som ungdom debuterte han for klubben Sporting Cristal. Hans første kamp var mot Deportivo Municipal i slutten av oktober 1991. Palacios scoret sitt første mål mot Universitario de Deportes. Palacios var en vellykket spiller, og han har scoret mange mål både for disse klubbene og. Palacios er også frivillig aktivist for en rekke veldeledige organisasjoner som UNICEF. Palacios donerte en stor sum penger som skulle hjelpe folket i Haiti i kjølvannet av det store jordskjelvet i 2010. Beta Regio. Beta Regio er en region på Venus, kjent som en «vulkansk høyland». Det måler rundt 3000 km og det utgjør et fremstående høylandsområde. Området er sentrert ved 25.3 °N, 77.2 °V. De første strukturene som ble påvist av tidlige radioundersøkelser av planeten fikk navn etter bokstaver i det greske alfabetet. Beta Regio var altså den andre strukturen som ble navgitt, etter Alpha Regio. Vulkanske forhøyninger er vanlige, med bratte høyder som er over 1000 km på tvers. De blir krysset av dype trau som er 100–200 km på tvers. Disse trauene er eksempler på kontinentalflyttinger som i sin tur er bevis for platetektonikk. Kosmopolitisk utbredelse. En kosmopolitisk utbredelse eller kosmopolitisk distribusjon er en uttrykk innen biologien for at en art eller en biologisk gruppe, f.eks. familie, er utbredd over hele verden. Eksempler er mennesker, mange arter hvaler og tistelsommerfugler. I begrepet ligger det implisitt en avgrensning til det naturlige miljøet. F.eks. finnes brugde i havet i områder med temperert klima, både på den sørlige og den nordlige halvkule, men ikke i tropene og ikke i ferskvann. Begrepet "en kosmopolitt" (gresk: "kosmos", «(verdens)orden»; "polites", «borger») blir brukt for å nevne at det som blir omtalt gjelder hele verden. Når begrepet brukes om personer, er en kosmopolitt en verdensborger. James Ellington. James Ellington (født 6. september 1985) er en britisk sprinter. Karriere. Som junior deltok han ved junior-EM i friidett 2003, der han kom på 6. plass på 200 meter. Året etter kom han på 7. plass på 100 meter ved junior-VM i friidrett 2004, med tiden 10,56. Ivory Williams vant VM-gullet Det britiske laget deltok også på 4 x 100 meter stafett, men ble disket. Ved U23-EM i friidrett 2005 i Erfurt kom han på femteplass på 100 meter med tiden 10,35. Enda nærmere medalje var han på stafetten, der Storbritannia, med Andrew Matthews, James Ellington, Rikki Fifton og Leon Baptiste på laget, kom på fjerdeplass med tiden 39,45, kun 4 hundredels sekund bak Italia. I 2007 var han med på det britiske laget som vant gull på 4 x 100 meter ved U23-EM i friidrett i Debrecen. De løp på 38,95, og de andre på laget var Ryan Scott, Craig Pickering og Rikki Fifton. I 2011 var han med på det britiske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett ved Lag-EM i friidrett ("Super League") i Stockholm. Laget bestod av Christian Malcolm, Craig Pickering, James Ellington og Harry Aikines-Aryeetey, og de løp på 38,60, som var ny mesterskapsrekord. Li Guojie. Li Guojie (født 15. oktober 1985 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i andre runde. Wang Lei (fekter). Wang Lei (født 20. mars 1981 i Shanghai) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i første runde. Yin Lianchi. Yin Lianchi (født 12. januar 1984 i Guangzhou) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i andre runde. Lei Sheng. Lei Sheng (født 7. mars 1984) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i kvartfinalen. Guillaume Beuzelin. Guillaume Beuzelin (født 14. april 1979 i Le Havre, Haute-Normandie, Frankrike) er en fransk, profesjonell fotballspiller. Han har tidligere spilt for Le Havre, AS Beauvais, Hibernian, Coventry City, Hamilton Academical og Olympiakos Nikosia. Hibernian. Beuzelin sluttet seg til Hibernian i 2004, etter at han hadde blitt fristilt av sin tidligere klubb, Le Havre. Han ble raskt en favoritt blant Hibs-supporterne, selv om han gikk glipp av en rekke kamper på grunn av langvarige skadeopphold. Beuzelin viste seg som en finslepen spilleopplegger på midtbanen. Han var en del av det Hibernian-laget som vant den skotske ligacupen i 2007. Coventry City. Beuzelin signerte for Coventry City etter at hans kontrakt med Hibs løp ut på slutten av 2007–2008-sesongen. Han skrev under på en ettårskontrakt, der klubben hadde opsjon på ytterligere ett år. Selv om han spilte 35 ligakamper i løpet av 2008–2009-sesongen, sa han nei til én sesong til med Coventry på begynnelsen av sesongen 2009-2010. Hamilton Academical. Etter at han forlot Coventry, startet Beuzelin å trene med Celtic, og han spilte i en vennskapskamp mot Cork City. Etter et prøvespillopphold med MK Dons startet Beuzelin å trene med Hamilton, og han signerte for klubben den 29. september. Olympiakos Nikosia. Da Beuzelin ble frigitt av Hamilton mot slutten av 2009, signerte han tidlig i januar 2010 for det kypriotiske laget Olympiakos Nikosia. Beuzelin ble imidlertid fristilt fra denne kontrakten på slutten av 2009–2010-sesongen. Beuzelin begynte da å trene med SPL-klubben Kilmarnock, som ble ledet av Mixu Paatelainen, som tidligere hadde arbeidet med Beuzelin i Hibs. Kort tid etter avtalte Beuzelin en ettårskontrakt med Kilmarnock, men han bestod ikke den medisinske undersøkelsen, og overgangen ble derfor ikke noe av. Lewis Stevenson. Lewis Stevenson (født 5. januar 1988 i Kirkcaldy, Skottland) er en skotsk, profesjonell fotballspiller, som spiller for Hibernian i Skotsk Premier League. Han er for tiden den spilleren med lengst fartstid i klubben, siden debuten hans på førstelaget fant sted i september 2005. Stevenson gikk på den videregående skolen Balwearie High School i Kirkcaldy, og spilte samtidig for ungdomslaget til St. Johnstone i Perth. Han har spilt både som venstreback og venstrekant på midtbanen. Han fikk sin førstelagsdebut for Hibernian i en 2–1-seier over Ayr United i den skotske ligacupen i september 2005, men det tok tid før han fikk sin første kamp i SPL. Hans første kamp i ligaen kom på åpningsdagen av 2006-2007-sesongen. Stevenson ble fast på førstelaget under manager John Collins, og han ble utnevnt til banens beste spiller i ligacupfinaleseieren over Kilmarnock (5-1) i mars 2007. Stevenson scoret sitt første mål for Hibernian i en 2–0-seier over Inverness CT den 26. februar 2011. Målet kom etter at han hadde spilt flere enn 100 førstelagskamper uten å score, og Stevenson innrømmet at han ikke visste hva han skulle gjøre for å feire det. Zhu Jun (fekter). Zhu Jun (født 2. juli 1984 i Gaoyou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer fire. Beleiringen av Metz. Beleiringen av Metz forgikk i perioden 19. august – 27. oktober 1870 tidlig under Den fransk-prøyssiske krig og endte med en avgjørende seier for Tyskland ved at hele franske soldater ble tatt til fange. Etter nederlaget i slaget ved Gravelotte trekk de franske styrkene seg tilbake til festningsbyen Metz, men ble her beleiret av de tyske styrkene under kommando av den prøyssiske prins Fredrik Karl 19. august 1870. De franske styrkene gjort to mislykkede utbruddsforsøk fra beleiringen, slaget ved Noisseville 31. august – 1. september og slaget ved Bellevue 18. oktober, men ble begge ganger slått tilbake. En fransk unnsetningsstyrke, kalt Châlons-hæren under kommando av Patrice Mac-Mahon ble sendt for å komme de beleirede styrkene ti unnsetning, men ble slått underveis og ødelagt under slaget ved Sedan. Den franske øverstkommanderende i Metz, François Achille Bazaine så seg tvunget til å kapitulere 27. oktober. noe som friga de tyske styrkene til å gå mot den franske hæren i Loire og til forsterke beleiringen av Paris. Bazaine ble etter krigen stilt for krigsrett og dømt til døden for sine disposisjoner under beleiringen, men straffen ble senere omgjort til 20 års fengsel. En kjent person som deltok på den prøyssiske siden var den da 26 år gamle filosofen Friedrich Nietzsche, som på dette tidspunktet var professor i filosofi ved universitetet i Basel, men tjenestegjorde under beleiringen som assistent i saniteten. Han pådro seg både difteri og dysenteri, noe som forverret hans allerede dårlige helsetilstand. Wang Jingzhi. Wang Jingzhi (født 28. august 1982 i Tanggu i Tianjin) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i første runde. Zhong Man. Zhong Man (født 28. februar 1983 i Nantong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull foran Nicolas Lopez fra Frankrike. Hu (Xi'an). Hu (kinesisk: 户县; pinyin: "Hù Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Sarira-stupaen til Kumārajīva ("Jiumoluoshi shelita", 鸠摩罗什舍利塔), Gongshu-hallen ("Gongshu tang", 公输堂) og Zu'an-steleskogen ved Chongyangtempelet ("Chongyang gong Zu'an beilin", 重阳宫祖庵碑林) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Crostau. Crostau (oversorbisk: "Chróstawa") er en bydel i byen Schirgiswalde-Kirschau i Landkreis Bautzen i den sørøstlige delen av Fristaten Sachsen. Frem til 1. januar 2011 var Crostau også en selvstendig kommune, og en del av forvaltningsfellesskapet Schirgiswalde. Crostau var en del av Kreis Bautzen (1952–1990), Landkreis Bautzen (1990–1994) og Landkreis Bautzen (1994–2008), før den i 2008 ble en del av den nåværende Landkreis Bautzen. Navnet Crostau er, liksom Crostwitz, avledet av gammelslavisk "chróst" (jf oversorbisk "chrósćina"), som betyr «busker», «buskvekster». Santiago Acasiete. Santiago Acasiete Ariadela (født 22. november 1977 i Callao i Peru) er en peruansk fotballspiller som spiller for klubben UD Almería i Spania, hovedsakelig som midtstopper. Acasiete har også spansk pass, på grunn av de mange årene han har tilbrakt i landet. Acasiete begynte å spille profesjonell fotball med klubben Deportivo Wanka. I 2004–2005-sesongen spilte han for den spanske klubben Unión Deportiva Almería. Acasiete spilte tretti landskamper for. Hans første landslagskamp var 18. februar 2004, og han deltok i Copa América i 2004 og igjen i 2007. Den 7. desember 2007 ble Acasiete funnet skyldig i å ha tatt med kvinner og alkohol inn på hotellet til den peruanske landslagstroppen to dager før Perus bortekamp mot, og ble dermed suspendert i atten måneder fra å delta på landslaget. Han fikk også en bot på 10 000 amerikanske dollar. Diego Penny. Diego Alonzo Penny Valdez (født 22. april 1984) er en peruansk fotballspiller som spiller i klubben Juan Aurich, som keeper. Penny begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller i 2004 med den peruanske klubben Coronel Bolognesi, som han spilte over hundre fotballkamper for. Penny signerte deretter en treårskontrakt for den engelske klubben Burnley FC den 27. juni 2008, og gjorde sin debut for denne klubben den 9. august 2008 mot Sheffield Wednesday, en kamp som Burney tapte 4–1. Etter debuten for Burnley FC spilte Penny i klubben gjennom hele 2008–2009-sesongen. Han debuterte i Premier League i 2009–2010-sesongen. Den 16. august 2010 forlot Penny Burnley FC og returnerte tilbake til sitt hjemland Peru kort tid senere. Penny begynte å spille for den peruanske klubben Juan Aurich den 28. august samme år. Penny spilte sin første landskamp for den 16. august 2006, i et 0–2-tap mot, og spilte totalt seks landskamper i 2006 og 2007. Nåtidsfugler. Nåtidsfugler (Neornithes) er fugler, fugleslekter og fuglegrupper som har overlevd inn i vår tid. Disse har alle en felles progenitor. Nåtidsfuglene kan videre deles inn i to undergrupper; primitive nåtidsfugler (Paleognathae) og moderne nåtidsfugler (Neognathae). Evolusjon. For omkring 98,4 (± 5,1) millioner år siden separerte Neornithes i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Paleognathae (primitive nåtidsfugler), den andre ledet til Neognathae (moderne nåtidsfugler).. Fylogeni. Grunnleggende fylogeni for fugler, forenklet etter Chiappe, 2007 Min venn Mac. "Min venn Mac" (originaltittel: "Mac and Me") er en amerikansk sciencefiction- og familiefilm fra 1988 regissert av Stewart Raffill. Hovedrollene spilles av Jade Calegory, Christine Ebersole, Jonathan Ward, Katrina Caspary og Lauren Stanley. "Mac and Me" er en ET-lignende barnefilm som som fikk hard medfart av kritikerne da den kom. Mye av kritikken kom på bakgrunn av filmens omfattende bruk av produktplasseringer. Kjente varemerker som McDonalds og Coca Cola har en så dominerende rolle i filmen at enkelte filmkritikere beskrev den som en eneste lang reklamefilm. Sentrale deler av filmens handling foregår inne i en McDonald restaurant. Filmens handling har tydelig hentet mye av sin inspirasjon fra filmsuksessen "E.T." Handling. Når en romkapsel kommer tilbake til jorden, blir forskerne møtt av et fantastisk syn. Ut av kapselen klatrer en hel familie fra verdensrommet. I tumultene som oppstår, blir familien skilt og den lille sønnen blir kastet ut i sitt livs mest fantastiske eventyr. Omsider havner han hos hos familien Cruise der han blir bestekamerat med husets unge sønn, som sitter i rullestol. Om filmen. Filmen ble slaktet av filmkritikerne og har bare 0% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den ble heller ingen publikumssuksess og innbrakte bare $6,4 millioner på amerikanske kinoer. Den havnet dermed på en 110-plass over de mest innbringende filmene for 1988. Filmen ble tildelt to Razzie Award (verste regi og verste skuespiller) og ble nominert i ytterligere to kategorier. Det kan ellers nevnes at den ble nominert til fire Young Artist Awards. Aftenpostens anmelder gav den dårlig omtale og påpekte (som flere) at det virket som om filmen hadde som hovedhensikt å selge amerikanske merkevarer. Anmelderen skrev blant annet: «Vær så snill: Ikke bruke spillefilmer til å selge hamburgere!». "Mac and Me" har blitt satt opp på listen over tidenes verste filmer. Primitive nåtidsfugler. Primitive nåtidsfugler (Paleognathae) er en av to klader med nåtidsfugler. Gruppa består av de to ordenene strutsefugler og tinamuer. Gruppa har flere felles primitive særtrekk, som ikke gjør seg gjeldende hos andre fugler. Dette gjelder i særdeleshet anatomiske særtrekk ved nebbet. Evolusjon. For omkring 75,2 (± 5,0) millioner år siden separerte Paleognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Struthioniformes (strutsefugler), den andre ledet til Tinamiformes (tinamuer). Rinaldo Cruzado. Rinaldo Cruzado Durand (født 21. september 1984 i Lima i Peru) er en peruansk fotballspiller. Cruzado spilte for den peruanske klubben Juan Aurich, som befinner seg i Primera División Peruana. Cruzaldo spilte for klubben Sporting Cristal frem til januar 2009, da han sluttet seg til den iranske klubben Esteghlal, som var en av de mest populære fotballagene i Asia. Cruzado forlot Iran og søkte om å returnere til en peruansk klubb, muligens Alianza Lima, i 2010. Cruzado har spilt tolv kamper for. Cruzado debuterte for landslaget den 11. mai 2006 i en kamp mot. Cruzados siste opptreden for landslaget var i 2010 mot Uruguay i VM-kvalifiseringa. Alberto Junior Rodríguez. Alberto Junior Rodríguez Valdelomar (født 31. mars 1984 i Lima, Peru) er en peruansk fotballspiller som spiller midtbane for fotballklubben Sporting Clube de Portugal, som ligger i den portugisiske første divisjon. Rodriguez begynte sin profesjonelle fotballkarriere i Deportivo Wanka, før han ble overført til Sporting Cristal. Den 28. desember 2006 signerte Rodríguez en tre og et halvt år lang kontrakt med klubben Sporting de Braga, som spiller i den portugisiske ligaen. Rodríguez spilte sin første seriekamp for Sporting de Braga mot UD Leiria den 18. februar 2007. Han representerte under VM-kvalifiseringen i 2006. Fabiana Gisella Vallejos. Fabiana Gisella Vallejos (født 30. juli 1985) er en kvinnelig fotballspiller fra Argentina som spiller for klubben Boca Juniors Ladies. Vallejos kom med på det argentinske landslaget i løpet av en historisk periode for laget. Hun hjalp det argentinske landslaget å kvalifisere seg for Verdensmesterskapet 2003 i USA. Dette var første gang Argentina nådde VM for kvinner. Vallejos deltok også i den søramerikanske turneringen Sudamericano Femenino i 2006, der det argentinske laget beseiret Brasil for første gang noensinne. Vallejos deltok også i VM i Kina 2007. Ludmila Manicler. Ludmila Manicler (født 6. juli 1987) er en kvinnelig fotballspiller fra Argentina som spiller for klubben Club Atlético Independiente og hun var medlem av Argentinas nasjonale fotballag for kvinner. Manicler er 163 cm høy og har en vekt på cirka 48,5 kg. Manicler scoret det første argentinske målet i en olympisk konkurranse der de tapte 1-2 tap mot Canada under Sommer-OL i 2008 for kvinner. Zhou Hanming. Zhou Hanming (født 18. oktober 1980) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i andre runde. Moderne nåtidsfugler. Moderne nåtidsfugler (Neognathae) består av alle andre grupper med fugler enn strutsefugler og tinamuer. Fellesnevneren hos disse artene er at de ikke har samme primitive trekk som gjør seg gjeldende hos primitive nåtidsfugler. Gruppen med mesitter (Mesitornithiformes) er imidlertid omdiskutert. Evolusjon. Neornithes separerte i to linjer for cirka 98,4 (± 5,1) millioner år siden. Den ene førte til dannelsen av Neognathae (moderne nåtidsfugler), den andre til Paleognathae (primitive nåtidsfugler). For omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden separerte Neognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Neoaves (moderne fugler), den andre ledet til Galloanserae (ande- og hønsefugler).. Huang Yaojiang. Huang Yaojiang (født 21. mars 1982) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i kvartfinalen i lagkonkurransen. Dong Guotao. Dong Guotao (født 8. mars 1980 i Dandong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer fire i lagkonkurransen. Shanghai Stadion. Shanghai Stadion (kinesisk: 上海体育场, pinyin: "Shànghǎi Tǐyùchǎng") er en idrettsarena i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den benyttes først og fremst til fotballkamper. Stadionet, som tar maksimalt 80.000 tilskuere (65.000 ved fotballkamper), ble bygd i 1997. Bad Meets Evil. Bad Meets Evil er en amerikansk hip hop duo fra Detroit, Michigan som består av rapperene Royce da 5'9" og Eminem. De er best kjent for å samarbeide om en selvtittelert sang som var inkludert på Eminems debutalbum "The Slim Shady LP" i 1999 og deres tidlige bekjentskap med Dr. Dre og hans plateselskap Aftermath Entertainment. I 2011 utga gruppen albumet ', som blant annet inkluderer sangen «Lighters», hvor også Bruno Mars er med. Craciformes. Craciformes er en biologisk gruppering av fugler som mangler faglig støtte. Craciformes, som regnes som en underguppe av Galloanserae, sammenfatter to familier. Det hersker imidlertid almen aksept for at begge familiene naturlig inngår i gruppen hønsefugler (Galliformes). Fylogeni. Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, inkludert Craciformes, som er en omdiskutert gruppe som mangler faglig støtte, og Mesitornithiformes. Portimonense SC. Portimonense Sporting Clube ble stiftet i 1914 og er en portugisisk fotballklubb. De rykket ned fra BWIN Liga i 2010/11 sesongen. Spillerstall 2010/11-sesongen. "Per 28. juni 2011" Ande- og hønsefugler. Ande- og hønsefugler (Galloanserae) består av de to undergruppene andefugler og hønsefugler. Evolusjon. For omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden separerte Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Galliformes (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler).. Ishtar Terra. Ishtar Terraer et av de to høylandene på planeten Venus. Den er det minste av de to «kontinentene» og befinner seg på den nordlige halvkulen. Den er navngitt etter den akkadiske gudinnen Istar. Størrelsen på dette området er omtrent mellom Australia og USA. På den østre spissen ligger den store fjellkjeden Maxwell Montes som er 11 km høy, i overkant av 2 km høyere enn Mount Everest. På den ene siden av denne fjellkjeden ligger et stort nedslagskrater med en diameter på 100 km fylt med lava Det finnes fire store fjellkjeder i Ishtar Terra; Maxwell Montes, Frejya Montes, Akna Montes og Danu Montes. Afyonkarahisar. Afyonkarahisar (eller bare Afyon, tidligere "Karahisar-i Sahip", "Afium-Kara-hissar" eller "Afyon Karahisar") er en by i det vestlige Tyrkia. Den ligger om lag 250 kilometer sørvest for Ankara og hadde 173 100 innbyggere i slutten av 2010. Byen er et betydelig jernbaneknutepunkt mellom Izmir og Ankara. Den er hovedby i provinsen Afyonkarahisar. Byens navn var i antikken "Acroënus". Det hadde den til den i 740. Etter at bysantinerne vant den arabiske beleiringen av byen, ble den omdøpt til "Nikopolis", "seierssted". Seldsjukkene kalte den "Kara Hissar", "det svarte slottet". Det nåværende navnet kommer av tillegget "afyon", opium; byen har historisk sett vært et viktig sentrum for opiumshandel. Tyrkias tiende president,Ahmet Necdet Sezer, kom fra Afyon. Richard Olsen. Richard Olsen, i dag Richard Avani Ribe (født 19. april 1958) er en norsk friidrettsutøver som har vunnet 7 norske mesterskap i sleggekast (1978-1983 samt 1988). Olsen satte i løpet av sin karriere fem norske rekorder. I 1979 ble han første nordmann som kastet over 70 meter, og hans siste rekord på 74,46, satt i Walnut, California 14. juni 1980, sto i hele 31 år før den ble forbedret av Eivind Henriksen i 2011. Richard Olsen deltok i EM i 1978 og 1982 samt VM i 1983, uten å kvalifisere seg til finalen. I 1983 ble han tildelt Kongepokalen. Olsen representerte sin moderklubb Lyngdal IL fram til 1979, representerte IF Kamp-Vestheim de to neste årene og var medlem av Tønsberg FIK fra 1982 til 1986. Han avsluttet sin aktive karriere som medlem av IK Tjalve. Olsen studerte i flere år økonomi i El Paso og Dallas i USA, og har et amerikansk studentmesterskap i sleggekast. Gerónimo Barbadillo. Gerónimo Barbadillo González (født 29. september 1954 i Lima i Peru) er en tidligere peruansk fotballspiller. Barbadillo debuterte som profesjonell fotballspiller med klubben Sport Boys Callao i 1972 da han var atten år gammel. I 1974 ble han overflyttet til Defensor Lima. I 1975 reiste Barbadillo til Monterrey i Mexico for å spille med klubben UANL Tigres, en klubb han scoret mer enn 60 mål for i de seks årene han spilte der. Barbadillo ble fort lagt merke til og blir husket som en legende. Barbadillo flyttet deretter til Italia i 1982 for å spille for den italienske klubben Avellino, etter hans fantastiske prestasjoner under Verdensmesterskapet. Han spilte senere for klubben Udinese i 1985 og 1986. Barbadillo spilte for klubben UANL Tigres i Mexico, og for klubbene Avellino og Udinese som spiller i italiensk Serie A, samt for under Verdensmesterskapet 1982. Barbadillo er nå pensjonert og er bosatt i Italia. Maxwell Montes. Maxwell Montes er en fjellkjede på planeten Venus og inneholder det høyeste punktet på planetens overflate. Maxwell Montes ligger i høylandet Ishtar Terra på den nordlige halvkulen og er 11 km høy. Fjellkjeden strekker seg rundt 6,4 km over og øst for Lakshmi Planum og er rundt 835 km lang og 700 km bred. De vestlige helningene er svært bratte mens de østlige helningene skrår gradvis inn i Fortuna Tessera På grunn av høyden er det det kjøligste stedet på Venus' overflate (rundt 380 °C), og også stedet med minst trykk (rundt 60 bar). Guominjun. Guominjun (tradisjonell kinesisk: 國民軍, forenklet kinesisk: 国民军, pinyin: "Guómínjūn", Wade-Giles: "Kuominchun"), også kjent som Nasjonalisthæren, KMC eller Nordvesthæren (西北軍) var en militærklikk grunnlagt av krigsherrene Feng Yuxiang, Hu Jingyi og Sun Yue under Krigsherretiden i Kina. Den ble dannet da Feng forrådte Zhiliklikken under Andre Zhili-Fengtian-krig mot Fengtianklikken i 1924. Guominjun okkuperte Beijing, tok Zhili-lederen Cao Kun til fange, og forviste den tidligere Qingkeiseren Puyi fra Den forbudte by. Guominjun var positivt innstilt til Sun Yat-sens Kuomintangregime (KMT) i Guangzhou. men den geografiske avstanden gjorde at de ikke kunne slå seg sammen. Guominjun var særpreget ved det at den indoktrinerte sine troppestyrker med kristendom, sosialisme og nasjonalisme. Den ivaretok også troppene med velferdstiltak og almenutdanning. Alt dette tilhørte sjeldenhetene den gang. Guominjunstyrkene var svært handlekraftige, samspilte og dedikerte i kamp. Men de led under den svakhet at styrkene ikke var tallmessig sterke og hadde et stort område å ivareta. Guominjuns viktigste utenlandske støttespiller var Sovjetunionen. Tidligere hadde Sovjetunionen rivalisert med japanerne om innflytelse på Fengtianklikken. Men de var snare med å vende seg til Fengs styrker da de innså at dette var ideologisk mer akseptabelt for dem. Sent i 1925 gikk Fengtiangeneralen Guo Songling over til KMC; dette gav støtet til Anti-Fengtian-krigen mot Zhang Zuolin. Guominjun var på vikende front helt til KMT begynte Nordekspedisjonen (1926–1927). Den slo seg sammen med Kuomintangs Nasjonale revolusjonshær for å beseire Fengtianstyrkene. I 1929 ble Feng stadig mer misfornøyd med Chiang Kai-sheks regime. Guominjun gikk til opprør, Sentralslettekrigen, i 1930. Men Feng le beseiret, og det som var igjen av militærklikken ble absorbert av KMT. Aphrodite Terra. Aphrodite Terra er et av de to høylandene på planeten Venus, beliggende nær planetens ekvator. I størrelse er det omtrent som Afrika og mye større enn Ishtar Terra. Overflaten er tilsynelatende ujevn og full av brudd, noe som antyder at der er store kompresjonskrefter. Det finnes også mange omfattende lavastrømmer. En rekke kanaler krysser dette terrenget, og noen av dem har en interessant bueform i seg. Aphrodite Terra inneholder også en rekke fjellkjeder, men de er bare halvparten så store som fjellene på Ishtar Terra. Aphrodite Terra har to hovedregioner; Ovda Regio i vest og Thetis Regio i øst. Ovda Regio har rygger som går i to retninger og som antyder at kompressjonskreftene forekommer i flere retninger. Der er mørke regioner som tilsynelatende er stivnete lavastrømmer. Der er også en rekke sprekker hvor lavaen har strømmet opp gjennom overflaten og oversvømt det omliggende terrenget. MY «Tysso». M/Y «Tysso» er en motoryacht bygget i 1917 av båtbygger Ole Oma i hans båtbyggeri på Døso ved Leirvik, Stord. Hun ble bygget for Danmarks konsul i Bergen, Christian Magnus Kjær (1865–1935), til en avtalt pris på 4 000 kr. Oma hadde tidligere drevet båtbyggeriet "Oma Boat Building" i Seattle og M/Y «Tysso»s design er basert på lystbåtene Oma fikk bygget i USA. M/Y «Tysso» er 58 fot lang og 10 1/2 fot bred og bygget i eik og furu med overbygg i mahogni. Motoryachtens innredning ble bygget med tanke på størst mulig komfort, med salonger, soverom, kjøkken, w.c., mannskapslugar og et stort maskinrom med plass til en kraftig motor på 100 Hk. Malerarbeidet ble utført av J. Kattetvedt og K. Risan på Leirvik. M/Y «Aluminium». Etter noen år som eier solgte båten til Glomfjord Smelteverk i Nordland. I den forbindelse ble styrehuset forlenget til den fasong det har idag. Etter at sinksmelteverket i Glomford ble kjøpt av staten på tvangsauksjon i 1924 ble motoryachten solgt videre til de store industribedriftene i Odda. Båten ble brukt som lystbåt og skyssbåt mellom Odda og Granvin. Tilreisende direktører, styremedlemer kunne fra 1935 ta tog direkte til Granvin med Hardangerbanen. Det Norske Nitridaktieselskaps aluminiums­fabrikk i Tyssedal fikk driftsansvaret og båten fikk navnet M/Y «Aluminium». M/Y «Tysso». Etter at A/S Tyssefaldene overtok drifts- og eieransvaret i 1949 ble båtens motor skiftet og innredningen modernisert. Båten endret nå også navn til M/Y «Tysso». Tidlig på 1960-talet fikk M/Y «Tysso» ny lettbåt i mahogni, også den bygget av Ole Oma. Behovet for en passasjerbåt opphørte etterhvert og i 1987 ble båten solgt tilbake til Oma Baatbyggeri AS. I 1995 ble motorcruiseren solgt til Tysso AS i Norheimsund som ønsket å bruke motoryachten i reiselivssammenheng. Båten ble i 1997 oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum eier i dag M/Y «Tysso» og fartøyet har vært til restaurering ved Hardanger Fartøyvernsenter fra 2005. Sommeren 2009 ble båten sjøsatt ved Fartøyvernsenteret. Ovda Regio. a>. Ovda Regio i vest, Thetis Regio i øst og Aremis Corona i sørøst Ovda Regio er en region på planeten Venus som danner den vestlige delen av Aphrodite Terra. Bilder fra Magellan-sonden viser en kompleks overflate med strukturer som er flere generasjoner gamle. Et gjennomgående område av uregelmessige brede kupler og rygger og tilhørende krumlinjede daler ble oversvømmet av lava før de brøt sammen. Den sirkulære strukturen omgitt av mørke lavastrømmer i den vestlige delen av bildet er en kaldera, eller en stor grop etter kollapset vulkan. Tellef Dahll. Tellef Dahll (født 10. april 1825 i Kragerø, død 17. juni 1893 i Morgedal) var en norsk geolog. Han tok cand.min. i 1846 i Christiania og ble i 1850 bestyrer av Neskilens jerngruver ved Arendal. I 1861 ble han geschworner i vestre søndenfjeldske distrikt og i 1872 bergmester på samme sted. Etter at Norges geologiske undersøkelser ble skipene i 1858, leide han sammen med Theodor Kjerulf den geologiske kartlegginga av Norge. Først arbeidet han på Sørlandet og senere i Nord-Norge. Han oppdaget mellom annet apatittforekomstene i Bamble, gull i Finnmark, kull på Andøya og nikkelforekomstene på Senja. Han gav ut mange geologiske kart og vitenskapelige arbeider. Han representerte Bratsberg amt på Stortinget i 1865-1866. Agora (band). Agora er et meksikansk progressiv metal-band, etablert i 1995. Anahí. Anahí (født som Anahi Giovanna Puente Portilla, den 14. mai 1983 i Mexico by) er en meksikansk skuespiller og sanger. Anahí oppnådde internasjonal berømmelse etter å ha fått rollen som Mia Colucci i den populære meksikanske TV-serien "Rebelde", og som medlem av den Latin Grammy-nominerte pop-gruppen RBD. Anahí har solgt over tre millioner album over hele verden som soloartist. I en alder av to år begynte Anahi sin karriere som skuespiller på det meksikanske TV-programmet "Chiquilladas". Hun spilte i en rekke filmer som f.eks. "Nacidos para morir" og "Había una vez una estrella". Hun var også stjerne i en rekke TV-serier. I 2001 fikk hun rollen som en fjorten år gammel jente ved navn Giovanna Luna i TV-serien "Primer Amor", der hun blant annet spilte mot Kuno Becker og Mauricio Islas. Moonwalker. "Moonwalker" er en amerikansk musikalfantasy og eventyrfilm fra 1988 med Michael Jackson i hovedrollen. Filmen består av flere kortfilmer og musikkvideoer som er sydd sammen til en helhetlig spillefilmantologi. Flere av kortfilmene er lengre versjoner av videoene fra Michael Jacksons album "Bad", blandet med sjeldne klipp fra Jackson 5 og konsertopptak. Filmen er oppkalt etter Michaels danseteknikk kjent som Moonwalk som ble en av hans varemerker på 1980-tallet. Joe Pesci, Mick Jagger, Sean Lennon og Elizabeth Taylor har mindre biroller. Regi er ved Jerry Kramer. Filmens fantastiske elementer er inspirert av Walt Disney. "Moonwalker" ble nominert til Oscar for beste spesial effekter og en Grammy for beste musikk. Brandon Quintin Adams vant en Young Artist Award for sin rolle i filmen. Om filmen. Aftenpostens anmelder mente historien var tynn og at den var for spesiell til å være en vellykket barnefilm, og at den passet best for fans av Jackson. Belinda (sanger). Belinda (født 15. august 1989 i Madrid, Spania), er en meksikansk sanger, låtskriver og skuespiller som tre ganger har blitt nominert til latinsk Grammy Award. Belinda ble født i august 1989, av en spansk far, Ignacio Peregrín, og en fransk mor, Belinda Schull. Hun har en yngre bror ved navn Ignacio Peregrin som eide flere fabrikker i Mexico. Familien flyttet til Mexico by da Belinda var fem år gammel, og har bodd der siden da. Allerede i svært tidlig alder viste Belinda et utrolig talent for sang, skuespill og hun lagde sine egne hjemmevideoer der hun skrev og filmet seg selv. Da hun var 10 år gammel, spilte hun i sin første TV-serie, som het "¡Amigos X Siempre!". Den 18. oktober 2007 vant Belinda to priser: årets video for "Bella Traición" og beste soloartist på MTV Video Music Awards Latinoamérica. Belinda ble nominert i to forskjellige kategorier under Latin Grammy Awards i 2007, som ble avholdt den 8. november 2007. Luleå sentralstasjon. Luleå sentralstasjon eller Luleå C er en jernbanestasjon i Luleå kommune i Sverige. Den blir betjent av fjerntog til Narvik og til Stockholm. Stasjonsbygningen ble tatt i bruk 1887. Mahasti. Mahasti (født som Eftekhar Dadehbala, den 16. november 1946, død 25. juni 2007 hennes eget hjem i Santa Rosa, California) var en legendarisk persisk sanger og diva. Hun var den yngre søsteren til sangeren Hayedeh. Eftekhar Dadehbala var en iransk sanger med røtter fra Kermanshan i Kurdistan, som fikk anerkjennelse som sanger. Hun var den yngre søster av en annen populær iransk kvinnelig sanger, som brukte artist-navnet Hayedeh. Mahasti og hennes stemme ble oppdaget av maestro Parviz Yahaghi, en fremstående iransk komponist og fiolinist. Mahasti var blant en sjelden gruppe sangere som begynte sin karriere på den prestisjetunge persiske tradisjonelle radioprogrammet Gol ha dere Rangârang i 1963, med sangen "Anke Delam RA Borde Xodâyâ" som ble komponert og arrangert av maestro Parviz Yahaghi med lyrikk av Bijan Taraghi. Mahasti har arbeidet sammen med noen av de mest berømte iranske komponister, deriblant Parviz Yahaghi, Habibollah Badiei, Homayoon Khorram, Asadollah Malek, Anooshiravan Rohani, Jahanbakhsh Pazooki, Hasan Shamaeizadeh, Mohammad Heidari, Jamshid Sheibani, Sadegh Nojooki og Manoochehr Cheshmazar samt enkelte yngre komponister som f.eks. Bijan Mortazavi, Faramarz Aasef, Mehrdad Asemani og Shadmehr Aghili. I 1978, like før utbruddet av den iranske revolusjonen emigrerte Mahasti til Storbritannia, og deretter til USA hvor hun bodde resten av livet. I mars 2007 kunngjorde Mahasti offentlig at hun hadde kjempet mot kreft i tykktarmen i fire år. Mahasti håpet at hennes erfaringer med kreft ville øke bevisstheten i det iranske samfunnet om kreft og hvilken betydning konstante fysiske undersøkelser hadde. Mahasti ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood, California den 29. juni 2007 på samme kirkegården der hennes søster Hayedeh også ble gravlagt ved. Hennes begravelse ble fulgt av mange persiske kjendiser og stjerner og andre kunstnere, og kjente personligheter, inkludert ordføreren i Beverly Hills, Jimmy Delshad og designeren Bijan Pakzad. Gatzy-T. Justin David Ottman (født 20. november 1996 i New York) er en amerikansk skuespiller og musiker, best kjent for rollen som "Nick Dallas" i filmen The Ghost Movie. Bao Yingying. Bao Yingying (født 6. november 1983 i Qidong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun nådde kvartfinalen individuelt, og tok sølv i lagkonkurransen. Hayedeh. Hayedeh (persisk: هایده, født Ma'soumeh Dadehbala, den 10. april 1942 i Teheran, død 20. januar 1990) var en berømt iransk sanger med utpreget kontraaltstemme. Hayedehs musikalske karriere strakte seg over mer enn tjue år, og to tiår etter hennes død, regnes hun som en av de mest innflytelsesrike iranske vokalister i det 20. århundre. Hayedeh var en eldre søster av en annen berømt persisk musiker, Mahasti. Hayedehs profesjonelle karriere som sanger begynte i 1968 i en alder av tjueseks år, som sanger av tradisjonell persisk musikk på radioprogrammet Golhaa-yeh Rangarang (På norsk: fargerike blomster) som gikk på Teheran Radio og ble regissert av Davoud Pirnia. Hayedeh studerte musikk sammen med den berømte persiske fiolinisten og komponisten Ali Tajvidi. Hayedeh utførte arbeider med Golha Orchestra på Radio Teheran i 1968. Hayedeh bodde i Los Angeles fra 1982 frem til hun døde i januar 1990. Veksten i det persiske samfunnet i Sør-California på grunn av det økende antallet mennesker som forlot Iran etter den iranske revolusjonen styrket Hayedeh sin musikalske karriere på 1980-tallet. Heyedeh ga ut mange suksessfulle album i løpet av denne tiden. Hayedeh kritiserte Irans regime, og hun var en tilhenger av et monarki i hjemlandet. Hayedeh var gift og skilt tre ganger og hadde tre barn som heter Kamran, Keyvan og Noushin Nouri og alle er bosatt i USA. Hennes eldste barnebarn Soheil er den førstefødte sønnen til Keyvan Nouri, og arbeider som komponist i Los Angeles. Lørdag 20. januar 1990, dagen etter en av hennes konserter på Casablanca Club i San Francisco, California, døde Hayedeh av et hjerteinfarkt i en alder av 47 år. Hayedeh hadde klaget over ubehag siden morgenen, men hennes lege i Los Angeles hadde forsikret henne om at det var ingenting alvorlig som feilte henne. Hayedeh hadde en lang historie med hjerteproblemer, diabetes og hypertensjon. Hun hadde også en historie med alkohol- og narkotikamisbruk bak seg. Hennes far var også en diabetiker som døde av et hjerteinfarkt. Hennes to eldre brødre døde også av hjerterelaterte problemer. Hayedeh ble gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Hennes begravelse ble fulgt av tusenvis og de fleste av de persiske sangere og underholdere som bodde i eksil. Hayedeh sist ble intervjuet en uke før hun døde. Bladet som hadde intervjuet ble løslatt dagen etter hennes død, og ble en bestselger. Huang Haiyang. Huang Haiyang (født 1. november 1985 i Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken ina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ikke nådde finalene individuelt, og tok sølv i lagkonkurransen. Det liberale parti (Sør-Korea). a>, formann i Det liberale parti i glansperioden. Det liberale parti (hangul:, hanja:, mr: Chaju-tang) var et konservativt og antikommunistisk politisk parti i Sør-Korea. I en tale den 15. august 1951 gjorde president Syngman Rhee det klart at han ønsket å organisere et politisk parti før presidentvalget året etter. Rhee bad Yi Bum-seok, dengang ambassadør i Kina, om å etablere partiet. Yi tok utgangspunkt i den sterke organisasjonen til Koreas nasjonalistiske ungdomsforbund og innlemmet Koreas borgerråd, Koreas arbeiderforbund, Bondeforbundet og Koreas koneråd som midlertidige sideorganisasjoner i Det liberale parti. Syngman Rhee fungerte som partiets formann frem til han ble tvunget til å gå av som president i 1960. Under Rhees styre hadde Det liberale parti høy oppslutning. Partiet stilte ingen kandidater ved valgene i 1963, og man greide ikke å få noen valgt i 1967. Omkring 1970 forsvant den gjenværende aktiviteten i partiet. Deler av Det liberale parti gikk inn i Det demokratisk-republikanske parti ledet av Park Chung-hee. Tan Xue. Tan Xue (født 30. januar 1984 i Tianjin) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i lagkonkurransen. Ni Hong. Ni Hong (født 28. februar 1986i Beijing) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i lagkonkurransen. Su Wanwen. Su Wanwen (født 2. oktober 1982 i Guangzhou) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i tredje runde. Harald Stenerud. Harald Stenerud (født 10. mai 1897 i Moss, død 5. februar 1976 i Bergen) var en norsk friidrettsutøver og en av Norges fremste kastere på slutten av 1920-tallet. Under OL i 1928 tok Stenerud en noe overraskende 4. plass i diskos med ny personlig rekord, 45,80. Etter hjemkomsten fra OL klarte han 47,28 i et ekstrakast under et stevne på Bislett, bare 4 cm kortere enn Clarence Housers vinnerresultat fra OL. I 1929 forbedret han den norske diskosrekorden til 47,20, også det på Bislett. Stenerud ble norsk mester i diskos to ganger, i 1928 og 1931, i tillegg tok han to sølv og to bronsemedaljer i NM. I sleggekast ble han norsk mester hele sju ganger, 1928-1931 og 1933-1935, i tillegg tok han to sølv og en bronse. Han satte norsk rekord i slegge to ganger. Under OL i 1928 fikk han en relativt beskjeden 17. plass i slegge. Dagen før sitt tidligere nevnte ekstrakast i diskos på 47,20 fikk han full klaff i sleggeringen. Han fikk opp et kast på 50,39 – en forbedring av den norske rekorden på over 3,5 meter. Bare fem kastere i verden kastet lengre enn Stenerud dette året, og hans norske rekord ble stående i 21 år. Harald Stenerud var bosatt i Bergen og var medlem av TIF Viking. Han var lokomotivfører av yrke. Ndalu de Almeida. Ndalu de Almeida (født i 1977) er en forfatter fra Angola som skriver under pseudonymet Ondjaki. Han skrev dikt, barnebøker, noveller, romaner, drama og manuskript til filmer. Ondjaki studerte sosiologi ved Universitetet i Lisboa, og skrev sin artikkel til avgangseksamenen om den angolanske forfatteren Luandino Vieira. Hans litterære debut kom i 2002 med "Novella O Assobiador" (The Whistler), som ble fulgt opp med hans memoarer fra barndommen Bom dia camaradas (God morgen, kamerater) som kom ut i 2003. Per 2010 har Almeida utgitt fire romaner, tre novellesamlinger, to diktsamlinger og tre barnebøker. Hans bøker har blitt oversatt til flere språk blant annet fransk, spansk, italiensk, tysk, engelsk, kinesisk og svensk. Sun Chao. Sun Chao (født 23. januar 1983 i Tianjin) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i første runde. Zhang Lei (fekter). Zhang Lei (født 23. mars 1979 i Nanjing) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i andre runde. Kirschau. Kirschau (oversorbisk: "Korzym") er en bydel i byen Schirgiswalde-Kirschau i Landkreis Bautzen i den sørøstlige delen av Fristaten Sachsen. Frem til 1. januar 2011 var Kirschau også en selvstendig kommune, og en del av forvaltningsfellesskapet Schirgiswalde. Kirschau var en del av Kreis Bautzen (1952–1990), Landkreis Bautzen (1990–1994) og Landkreis Bautzen (1994–2008), før den i 2008 ble en del av den nåværende Landkreis Bautzen. Bautzener Straße 01 i Kirschau Huang Jialing. Huang Jialing (født 3. august 1982 i Guangzhou) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i første runde i lagkonkurransen. Li Na (fekter). Li Na (født 9. mars 1981 fra Dandong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Hun har også bronse fra lagkonkurransen i 2000. Dusty Jonas. Dusty Jonas (født "Dustin Michael Jonas", 19. april 1986 i Floresville i Texas) er en amerikansk høydehopper. Hans fremste medalje til nå er bronse ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Som junior ble han USA-mester for juniorer i 2005, med 2,24 meter. I tillegg fikk han sølv i både NCAA-mesterskapet innendørs og utendørs dette året. Året etter kom han på tredjeplass ved NCAA-mesterskapet utendørs, og femteplass innendørs. Også i 2007 ble det bronse ved NCAA-mesterskapet innendørs. Han kom på sjetteplass ved USAs uttak til sommer-OL 2008 i Beijing, og ble kvalifisert. Men, med beste hopp på 2,20 i OL gikk han ikke videre fra kvalifiseringsrunden. På nasjonalt nivå ble han NCAA-mester innendørs med 2,31, og kom på andreplass utendørs. I 2009 var han rangert på 7. plass i USA etter bl.a. tredjeplass ved USA-mesterskapet innendørs, og 7. plass i utendørsmesterskapet. I mars 2010 vant Jonas bronse ved VM innendørs i Doha i Qatar med 2,31 m, bak de to russiske hopperne Ivan Ukhov og Jaroslav Rybakov. Samme år ble han nummer to ved USA-mesterskapet innendørs og nummer seks utendørs. Han ble rangert som nr 9 i verden og nr. 2 i USA. Ved USA-mesterskapet i friidrett utendørs 2011 fikk han sølv, bak Jesse Williams. Jonas hoppet 2,31, mens Williams satte ny personlig rekord på 2,37. Han deltok også ved VM i friidrett 2011, der han ble slått ut i kvalifiseringen med 2,16 meter. Zhong Weiping. Zhong Weiping (født 23. oktober 1981 i Shanghai) er en kinesisk, profesjonell kårdefekter. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i første runde. Yangban. Yangban (hangul:, hanja:, romanisering: "yangban", revidert romanisering: "yangban") var tittelen til medlemmene av den herskende klassen, eller adelen, i Joseon-Korea. Yangbanene var jordeiende eller jordløse, kongetro aristokrater som fulgte den konfutsianske tanken om «den lærde embedsmann». I praksis fungerte yangbanene som kongens utsendinger og byråkrater i jordbrukssamfunnet. Tittelen gikk ikke i arv slik som hos adelen i Europa og Japan, men ble tildelt de som bestod en eksamen i borgertjeneste, konfutsianisme og historie kalt "gwageo" (). I teorien kunne enhver, bortsett fra tjenere og barn av konkubiner, ta eksamenene, men i praksis var det bare overklassen som hadde ressurser til dette. Tittelen ble offisielt avskaffet idet Japans kolonialisering av Korea begynte. Justin Bartha. Justin Lee Bartha (født 21. juli 1978) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Riley Poole i "National Treasure". Bartha spiller også rollen som Doug Billings i "The Hangover". Tistedalens Turn- og Idrettsforening. Tistedalens Turn- og Idrettsforening (stiftet 22. mai 1916 som "Tistedalens Idrettsforening") er et idrettslag fra Tistedalen i Halden, Østfold, som driver med fotball og håndball. Historikk. Klubben ble stiftet 22. mai 1916 som "Tistedalens Idrettsforening". Allerede høsten samme år overtok klubben utstyret til "Tistedalen Turnforening" (stiftet 1885), og klubben endret navn til "Tistedalens Turn- og Idrettsforening". I 1931 arrangerte klubben et landsrenn i skihopp som samlet ca. 7 000 tilskuere. Fotball. Fotball ble tatt opp i klubben i 1924, og A-laget vant samme år C-serien. Tistedal Stadion åpnet 1. september 1926. Laget spilte seg opp i A-klassen i 1929 etter seier over Kongsten. I 1931 ledet klubben Østlandsligaen ved halvspilt serie, og fulgte opp med å nå 4. runde i NM i 1937, men der tapte laget mot den blivende cupfinalisten ODD. A-laget spiller i 2011 i 5. divisjon, etter at klubben i 2010 endte på 6. plass i 4. divisjon. Håndball. Håndball ble tatt opp i klubben på 1970-tallet. I 1992 ble Tistedalshallen ferdigstilt ved Tistedal Stadion. A-laget for herrer har de siste årene holdt til i 1. divisjon. I 2011 ble topphåndballen og rekrutt ned til 16 år skilt ut i et eget idrettslag, Halden Topphåndball. Turn. Turnforeningen tok sølvmedalje i lagturn på Hamar i 1907. Oddvar Krogh. Oddvar Krogh (født 6. april 1937) er en norsk tidligere friidrettsutøver (sleggekaster) som representerte Sarpsborg IL. Krogh ble norsk mester i sleggekast fem ganger (1958, 1959, 1963, 1964 og 1965), i tillegg til to sølv- og en bronsemedalje. Han var den første som klarte å slå Sverre Strandlis norske rekord i øvelsen da han oppnådde 64,83 i 1963. Året etter ble han første nordmann som passerte 65 meter da han økte den norske rekorden til 65,80 meter. Krogh deltok i EM i 1958, og ble der nummer 17. plass. Han ble tildelt kongepokalen i 1959. Venera 11. Venera 11 (russisk) var en sovjetisk ubemannet romferd som en del av Venera-programmet for å utforske planeten Venus. Venera 11 ble skutt opp 9. september 1978 kl 3:25:39 UTC. Våre Duster. "Våre Duster", eller "Organ for Landsforbundet av Våre Duster", var en avisspalte, skapt, skrevet og tegnet av Kjell Aukrust. Avisspalten var starten på det som senere ble til "Folk og fe" og til slutt den fiktive avisen "Flåklypa Tidende". Alle de kjente Aukrust-figurene fra Flåklypa ble «født» i «Våre Duster». De fleste figurene fra persongalleriet i "Flåklypa Tidende" fulgte senere med over til dukkefilmen "Flåklypa Grand Prix". Avisspalten "Våre Duster" (forkortet VD) gikk i hvert av de årlige 26 numrene av "Mannskapsavisa" (senere Forsvarets Forum). Spalten dukket første gang opp mandag 11. januar 1954. Avisspalten ble avsluttet i februar 1963 (nr 3). I den siste spalten med "Våre Duster" kunne man lese at redaktør Melvind Snerken direkte hadde fulgt Knut «Kupper'n» Johannesens legendariske 5000 meter verdensrekord på Bislett i 1963. Snerken ble aldri seg selv igjen etterpå og måtte derfor avslutte avisspalten. Venera 12. Venera 12 (russisk) var en sovjetisk ubemannet romsonde som en del av Venera-programmet for å utforske planeten Venus. Venera 12 ble skutt opp 14. September 1978 kl. 02:25:13 UTC. Arild Busterud. Arild Busterud (født 26. januar 1948 i Løten) er en tidligere norsk friidrettsutøver i sleggekast som representerte Løten IL. Hen ble norgestmester i 1975 og 1976, og har i tillegg tre sølv- og to bronsemedaljer fra NM. Han NM-debuterte i 1967 og la opp i 1980. Busterud arbeidet som gårdbruker inntil han pensjonerte seg. Havbunnsskorpe. Havbunnsskorpenes alder. De røde er de nyeste og de blå de eldste. Havbunnsskorpe er en del av jordens litosfære  som flater i havbassengene. Havbunnsskorpe består primært av mafiske bergarter (sima) som er rikt på jern og magnesium, slik som basalt. Den er tynnere enn kontinentalskorpen, generelt mindre enn 10 km tykk og har en gjennomsnittlig tetthet på omtrent 3,3 gram per kubikkcentimeter. Karbonylsulfid. Karbonylsulfid er en kjemisk forbindelse med formelen OCS. Formelen blir vanligvis skrevet som COS og gassen er en fargeløs, brennbar gass med en ubehagelig lukt. Det er den vanligste naturlige svovelforbindelsen i atmosfæren (0,5 ppb) og forekommer i gasser fra vulkanutbrudd. Arne Lothe. Arne Lothe (født 22. mai 1938 i Sandane) er en norsk friidrettsutøver som har vunnet fem NM-gull i sleggekast (1967, 1968, 1972, 1973 og 1974). I tillegg har han fem sølv- og to bronsemedaljer fra NM. Lothe hadde en lang karriere i Norges-toppen, og satte sin personlige rekord som 38-åring med 65,22 i 1976. Han har også gjort seg bemerket som veteranutøver og har satt flere verdensrekorder for veteraner. Han representerte TIF Viking frem til 1970, deretter IL Gular. Lothe var politimann av yrke og er bosatt i Bergen. BF «Gamle Kragerø». «Gamle Kragerø» ved dampskipsbryggen i Kragerø på sin 50 års dag 28. mai 2010 B/F «Gamle Kragerø» ble bygget ved Kragerø Slipp- og Mek. Verksted i 1960 på oppdrag fra Kragerø Fjordbåtselskap, og er en bilferge bygget i stål. Under dekk er det en salong med plass til 50 personer. Under navnet B/F «Kragerø» ble den sjøsatt 28. mai 1960, og gikk i rutetrafikk i Kragerø-skjærgården frem til 1987. Siste ruten var Kragerø – Gumøy oktober 1987. I januar 1988 ble fergen kjøpt av Bastøy fengsel (avgikk Kragerø 16. januar 1988) og gikk i fast rutetrafikk som M/F “Foldinferga” mellom Horten og Bastøy fram til 8. juni 2009. M/F «Gamle Kragerø» kom hjem til Kragerø 28. juli 2009, og ble ved hjemkomsten formelt overtatt av Kragerø Kystlag som veteranbåt. Samme dag ble den fredet av Riksantikvaren som ett av 12 kulturminner fra hverdagslivet i Kulturminneåret 2009. Fredningen er begrunnet med at fartøyet representerer de mindre bilfergene i stål med åpent dekk og sidehus. Denne typen var svært utbredd i kortere samband og samband med mindre trafikk, særlig sørpå. Videre er fredningen begrunnet med at «Gamle Kragerø» ble satt i drift kun 2 måneder etter opphevingen av importreguleringen av bil i Norge (prøvetur 3. desember 1960, satt i regulær rutetrafikk 5. desember 1960). Således symboliserer og illustrerer fergen samfunnsutviklingen på 1960-tallet og har derfor høy nasjonal transporthistorisk verdi. «Gamle Kragerø» var i 2009 den eldste i sitt slag i regulær tjeneste i Norge. I forbindelse med fredningen av fergen er den blitt totalrestaurert etter antikvariske prinsipper. «Gamle Kragerø» fremstår idag slik den så ut siste driftssesong i Kragerø i 1987. Stål- og tilbakeføringsarbeider er utført av Hansen og Arntzen båtbyggeri i Stathelle i 2009/10. Vinteren 2010/11 lå «Gamle Kragerø» i Frederikshavn (Danmark) der den fikk tilbake sin opprinnelige og meget sjeldne B&W Alpha 403 26 VO.(Kun produsert 12 motorer, idag bare 4 registrerte av typen tilbake.) Motoren er restaurert og tilbakeført av MAN B&W Alpha, som også har produsert motoren. Edwin de Graaf. Edwin de Graaf (født 30. april 1980) er en nederlandsk, profesjonell fotballspiller, som for tiden spiller som midtbanespiller for Skotsk Premier League-klubben Hibernian. Klubbkarriere. De Graaf er en midtbanespiller som ble født i Den Haag, og han fikk sin debut som profesjonell fotballspiller da han var en del av troppen til RBC Roosendaal i 2001–2002-sesongen. Han spilte også for Feyenoord Rotterdam og ADO Den Haag, før han sluttet seg til NAC Breda. Den 15. juni 2010 signerte han en toårskontrakt med Skotsk Premier League-klubben Hibernian. De Graaf hadde en "imponerende" opptreden i sin hjemmedebut for Hibs, da han scoret to mål i et 3–2-tap fo NK Maribor i kvalifisering for Europaligaen den 5. august 2010. Hans senere spillerprestasjoner var ikke like imponerende, da han spolerte klare målsjanser i kamper både mot Rangers, Inverness og Kilmarnock. De Graaf innrømmet senere at disse spolerte mulighetene til mål bidro til at manager John Hughes måtte forlate stillingen mandag den 4. oktober 2010. De Graaf slet med å holde på plassen på førstelaget under etterfølgeren til Hughes, Colin Calderwood, og han ble utlånt til den nederlandske klubben SBV Excelsior i resten av 2010–2011-sesongen. Calderwood uttalte i april 2011 at han hadde mottatt gode rapporter om de Graafs spill for Excelsior, og han bekreftet at de Graaf ville komme tilbake til Easter Road i 2011–2012-sesongen. Landslagskarriere. De Graaf har representert det nederlandske B-landslaget fem ganger. Chu Anping. Chu Anping (kinesisk: 储安平, pinyin: "Chǔ Anpíng", Wade-Giles: "Ch'u Anp'ing", født 5. november 1909 i Yixing i provinsen Jiangsu i Kina, sannsynligvis død ved selvmord i 1966) var en kinesisk liberal intellektuell, journalist og redaktør. Han begynte tidlig i pressen i Shanghai. Under et avbrekk reiste han til England for å samle politiske tekster, og studerte på London School of Economics under Harold Laski. Han redigerte "Guancha" (观察, Observatøren) under Den kinesiske borgerkrig i 1940-årene og i perioden etter 1949 den kommunistiske dagsavisen «for intellektuelle», Guangming Ribao [光明日报]. Han var blant dem som grep ordet med kritiske bemerkninger mot kommunistpartiets politikk under La hundre blomster blomstre-kampanjen i 1957. Etter at han publiserte artikkelen «Hele verden tilhører Partiet» ble han utrensket i 1958 som "anti-parti anti-folk anti-sosialisme bourgeois høyreorientert". Han ble med dette en av de mest fremtredende ofre for Anti-høyre-kampanjen som fulgte etter Hundre-blomster-kampanjen. I 1966, ved utbruddet av Kulturrevolusjonen, ble Chu brutalt forfulgt, og forsvant etter kort tid. Hva som skjedde er ukjent, og det antas at han begikk selvmord. Stormy Monday. "Stormy Monday" er en britisk drama- og kriminalthriller fra 1988 regissert og skrevet av Mike Figgis. De ledende rollene spilles av Sean Bean, Tommy Lee Jones, Sting og Melanie Griffith. Filmen gav utgangspunkt til den kortlivede britiske TV-serien "Finney", som gikk på britisk TV i 1994. Handling. Det er amerikansk uke i Newcastle. Den skruppelløse amerikanske forretningsmannen, Cosmo (Tommy Lee Jones), er interessert i å kjøpe opp deler av havnekvarteret i byen. Men eieren av nattklubben The Key Club (Sting) nekter å selge. Det utvikler seg en voldelig konflikt mellom de to. Cosmos forsøker å utnytte stedets servitrise (Melanie Griffith) i sin plan da hun ønsker seg tilbake til USA. Hun forelsker imidlertid i klubbens ryddehjelp. Et østeuropeisk jazzband blir også viklet inn i dramaet. Om filmen. "Stormy Monday" har fått 89% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Aftenpostens anmelder gav den lunken mottakelse, men gav noe ros til Stings skuespilleropptreden. Den innbrakte $1,8 millioner på amerikanske kinoer. Den ble nominert til en pris ved European Film Award og vant en ved Mystfest (som gikk til regissør Mike Figgis). Japansk fiberbanan. Japansk fiberbanan ("Musa basjoo") er en staude i bananfamilien. Man trodde først at planten kom fra Ryukyuøyene i Japan hvor den først ble oppdaget i kultur, men nyere funn tyder på at den opprinnelig kommer fra Kina hvor den dyrkes og vokser vilt i Sichuan-provinsen. Den japanske fiberbananen har en "falsk stamme" inntil 2-2,5 meter. Bladene er middels grønne, inntil 1,5 meter lange og 50cm brede. Frukten er ikke spiselig men bananen ble opprinnelig dyrket i Japan for fibrene. I nyere tid er den en populær prydplante i tempererte og sub-tropiske hager over hele verden, spesielt for sitt tropiske bladverk. Det er en svært rotherdig vekst som kan komme tilbake fra roten etter svært lave temperaturer, faktisk så lavt som -15 til -20 grader celcius. Derfor er det ikke uvanlig å finne denne planten i hager så langt nord som de Britiske øyer og i noen tilfeller også i Skandinavia. Danny Galbraith. Daniel James "Danny" Galbraith (født 19. august 1990 i Galashiels, Skottland) er en skotsk, profesjonell fotballspiller, som for tiden spiller for Skotsk Premier League-klubben Hibernian. Manchester United. Galbraith startet sin karriere hos Hearts, før han signerte for Manchester United på sin 16-årsdag, da han var blitt gammel nok til å signere en profesjonell arbeidskontrakt. I hans første sesong i klubben var Galbraith en del av det laget som nådde finalen i cupen for ungdomslag (FA Youth Cup). Utviklingen hans som fotballspiller ble forhindret av en rekke skadeavbrekk, og han fikk derfor heller ikke noen opptreden på førstelaget til Manchester United. Han opplevde skader både i ankelen, kneet og i lysken, og den siste skaden forhindret ham fra å spille fotball i hele ti måneder. Hibernian. Etter at Galbraith ble fristilt av Manchester United i 2009, signerte han for Hibernian på en toårskontrakt. Han fikk sin seniordebut i en 2–1-seier over St. Mirren i åpningen av 2009–2010-sesongen, da han kom inn som innbytter for Paul Hanlon. Galbraith la opp til vinnermålet i kampen ved å sende en krosspasning, som Abdessalam Benjelloun headet i nettet. Galbraith scoret sitt første mål i en seniorkamp den 27. januar 2010, da han skjøt et lavt skudd under Artur Boruc i avslutningsminuttene i en kamp på Celtic Park, som gav Hibernian en 2–1-seier i ligaen over Celtic. Galbraith beskrev målet som et "øyeblikk for livet", og det gjorde slitet i alle opptreningsperiodene etter skader verdifullt. Til tross for dette svært verdifulle bidraget spilte Galbraith bare i to kamper til denne sesongen, og i begge kampene kom han inn som innbytter. Manager John Hughes kommenterte at han ikke ville sette inn ungguttene uten at han følte at de var klare for det. Galbraith skrev under på en ny kontrakt med Hibernian, nå under ledelse av Colin Calderwood, i februar 2011. Landslagskarriere. Galbraith representerte Skottland U17, men opplevde en rekke skader, som satte karrieren hans flere hakk tilbake. Han ble uttatt som reserve for Skottlands U21-lag i februar 2011. Skavøypoll Idrettslag. Skavøypoll Idrettslag (stiftet i 1978) er et idrettslag fra Skavøypoll i Vågsøy, Sogn og Fjordane, som driver med fotball, håndball, klatring, turn og idrettsskole. A-laget i fotball spiller i 4. divisjon. Grusomhetens Teater. Grusomhetens Teater produserte sin første forestilling i samarbeid med Trøndelag Teater i 1989, og ble etablert som selvstendig gruppe i 1992. Teaterets leder er skuespiller og regissør Lars Øyno. I 2002 fikk de støtte fra Norsk Kulturråd til å starte en egen scene i Hausmanns gate 34 ved nedre del av Akerselva. Reteatralisering. Grusomhetens Teater har hentet inspirasjon fra Antonin Artauds visjoner om fysisk teater, hvor kroppens musikalske bevegelser, pust og ansiktsuttrykk er handlingen, slik Artaud ønsket å vekke den naturlige livskraft som tekstteateret har glemt, såkalt reteatralisering. Forestillinger. Siden starten og frem til 2011 har teateret produsert 17 forestillinger. En av teaterets største suksesser har vært Henrik Ibsens operalibretto "Fjeldfuglen", som teateret har skrevet seg inn i historien med ved å urframføre i 2009, nøyaktig 150 år etter at det uferdige manuskriptet ble forfattet. Nanset Idrettsforening. Nanset Idrettsforening (stiftet 15. juli 1919) er et idrettslag fra Nanset i Larvik, Vestfold, som driver med fotball, skiidrett og sykling. Klubben arrangerer hvert år grusrittet Farrisrunden, som avholdes rundt Farrisvannet. Fotball. I 1997 slo fotballavdelingen i klubben seg sammen med samme avdeling i Halsen Idrettsforening og dannet toppfotballsatsingen Fotballklubben Larvik. Satsingen førte til 4 sesonger i Toppserien for kvinner, før samarbeidsklubben ble lagt ned i 2010. Nansets A-lag spiller i 2011 i 7. divisjon. Klyve Idrettslag. Klyve Idrettslag (stiftet i 1973) er et idrettslag fra Klyve i Skien, Telemark. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Klyve rykket egentlig ned til 5. divisjon i 2010, men fikk tilbudt plass siden Urædds andrelag ikke stilte. Best of the Best. "Best of the Best" er en amerikansk action- og kampsportfilm fra 1989 med Eric Roberts i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av James Earl Jones, Phillip Rhee, Chris Penn og John Dye. Regi er ved Robert Radler. Filmen ble ingen publikumssuksess, men fikk tre oppfølgere i perioden 1993-98. Handling. Alex Grady (Eric Roberts) klarer å kvalifisere seg til det amerikanske landslaget i Tae Kwon Do sammen med blant annet Tommy Lee, Travis Brickley, Virgil Keller, Sonny Grasso. Nå må de trene fram mot den store utfordringen som er å møte det koreanske landslaget i et mesterskap. Alle har sine personlige motiver for å delta, og kampen utvikler seg til å bli mer enn bare prestisje. Om filmen. Filmanmelderne i USA var jevnt over negativ i sin omtale av filmen. Den innbrakte bare $1,7 millioner i USA. Den ble ikke lansert på kino, men ble utgitt på video i august 1990. Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker. "Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker" (originaltittel: "The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover") er en britisk-fransk romantisk kriminaldrama og svart komedie fra 1989 regissert og skrevet av Peter Greenaway. Hovedrollene spilles av Helen Mirren, Michael Gambon og Alan Howard, mens andre sentrale roller spilles av Richard Bohringer og Tim Roth. Filmen fikk en del oppmerksomhet, dels grunnet dens nakenskildringer og dels grunnet enkelte groteske innslag. Filmen regnes for å være ganske eksperimentell. All handling foregår innendørs. Handling. Hver kveld holder den vulgære gangsteren Albert Spica (Michael Gambon) hoff på luksusrestauranten La Hollandaise. Rundt seg har han samlet småkriminelle tilhengere og den underkuede kona Georgina (Helen Mirren), som stadig lar seg ydmyke over av Spicas verbale angrep. Ringlederen i dette kulinariske sirkuset er den franske kokken Richard Borst (Richard Bohringer), som serverer de underligste kreasjoner til Spicas. Når den underkuede Georgina en kveld får øynene opp for den beherskede restaurantgjesten Michael (Alan Howard), setter handlingen fart, og de to innleder et heftig seksuelt forhold i restaurantens indre gemakker. Når Albert får snusen i kjæresteriet innledes en vanvittig vendetta mot det forelskede paret, der elskeren til slutt drepes av Alberts lakeier. Syk av kjærlighetssorg setter Georgina i gang med en meget spesiell hevn overfor sin ektemake. Det hele kulminerer i restauranten der Albert blir utsatt for en meget bisarr og sjokkerende hendelse. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 89% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet at: «"The Cook, the Thief, his Wife & her Lover" is not an easy film to sit through. It doesn't simply make a show of being uncompromising -- it is uncompromised in every single shot from beginning to end. Why is it so extreme? Because it is a film made in rage, and rage cannot be modulated. Those who think it is only about gluttony, lust, barbarism and bad table manners will have to think again. It is a film that uses the most basic strengths and weaknesses of the human body as a way of giving physical form to the corruption of the human soul». Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2004 og skrev blant annet: «The Cook, the Thief, His Wife and Her Lover er et kunstprosjekt like mye som et filmatisk verk. Slik sett er Greenaways film beslektet med Matthew Barneys film- og kunstprosjekt The Cremaster Cycle eller Derek Jarmans filmer Caravaggio og Wittgenstein. Film blir valgt som formidlingsmedium for disse kunstverkene, og de bør helst sees på kino. Som underholdning i sofakroken fungerer denne typen filmer relativt dårlig og det skal noe til å fordøye Greenaways fullstappede bildeutstnitt selv med det ypperste TV-, DVD- og lydanlegg». Den innbrakte $7,7 millioner på amerikanske kinoer. Noe som må ansees som bra siden den bare ble vist på et begrenset antall kinoer. Den vant fire priser ved Sitges - Catalonian International Film Festival, samt prisen for beste film ved Chicago Film Critics Association Award. Amerikanske Motion Picture Association of America gav filmskaperne valget mellom X-rated eller såkalt unrated i USA. Filmskaperne valgte unrated fordi X-rating ble assosiert med pornofilmer på den tiden. De gav ut to videoversjoner i USA på 1990-tallet: en versjon på 95 minutter som var R-rated og en usensurert versjon. Askar Akajev. Askar Akajevitsj Akajev (kirgisisk Аскар Акаевич Акаев; født 10. november 1944) er en kirgisisk politiker. Han var president for landet fra 1990 til 2005, da han ble avsatt i den såkalte Tulipanrevolusjonen. Han var den første presidenten i det selvstendige Kirgisistan. Akajev ble sett på som ein liberal leder i begynnelsen. Men etter hvert viste han flere autoritære trekk. Etter at han hadde hatt makt noen år begynte folk å klage på offentleg korrupsjon og valgfusk. 24. mars 2005 måtte Akajev flykte fra landet etter at demonstranter hadde stormet kontorene hans i hovedstaden Bisjkek og 4. april sa han offisielt fra seg presidentvervet i en underskriftsseremoni i Moskva. Besøk i Norge. Akajev var på offisielt besøk i Norge 27. og 28. november 2003. Besøket ble innledet i Trondheim, hvor miljøvernminister Børge Brende var vert og vannkraft og energi var sentrale temaer. De besøkte blant annet Bratsberg kraftstasjon og NTNU. Dagen etter besøkte han Oslo, hvor statsminister Kjell Magne Bondevik var vert. Tore Johnsen (friidrett). Tore Johnsen (født 5. mai 1961 i Gjøvik) er en norsk friidrettsutøver som ble norsk mester i sleggekast i 1984. Johnsen deltok i Sommer-OL 1984 i Los Angeles, men ble utslått i kvalifiseringen. Johansen tok sølv i slegge-NM i 1983 og bronse i 1980 og 1982. Han representerte Brandbu Idrettsforening fram til 1981, fra 1982 representerte han Minerva og Lillestrøm. Han satte personlig rekord i Lillestrøm 14. juli 1984 med et kast på 73,86, per juni 2012 fortsatt det lengste sleggekast av en nordmann oppnådd i Norge, 60 cm bak Richard Olsens daværende norske rekord. Etter 1984-sesongen trappet han ned og deltok mer sporadisk, men passerte 70 m også i 1985 under et stevne i El Paso, Texas, hvor han studerte ved University of Texas at El Paso i perioden 1982-1986. Under studietiden i USA vant han tre NCAA amerikanske studentmesterskap i vektkast (1982, 1984 og 1985). Han satte verdensrekorder i denne øvelsen med 22,95 utendørs i 1983 og 23,94 innendørs i 1984. Han har fortsatt den gjeldende norske rekorden i øvelsen. Gabriel Tarde. Jean-Gabriel Tarde (født 12. mars 1843, død 13. mai 1904) var en fransk filosof, sosiolog og jurist. Tarde var født i Sarlat (Dordogne) og studerte juss i Toulouse og Paris. Fra 1869 til 1894 arbeidet han som dommer i og rundt Sarlat, fra 1875 som forhørsdommer ("juge d'instruction"). I 1890 etablerte Tarde seg som en betydelig rettsteoretiker og sosialfilosof gjennom publiseringen av de to avhandlingene "La Philosophie pénale" og "Lois de l’imitation". Fra 1894 var han direktør for kontor for kriminalstatistikk under det franske justisdepartementet. Fra 1900 til sin død var han professor i moderne filosofi ved Collège de France. Tarde var en pionér innenfor kriminologien og en sentral kritiker av Cesare Lombrosos kriminalantropologi. Overfor Lombroso markerte Tarde seg med en sterkere sosiologisk orientering i synet på kriminalitet. Han ble en sentral skikkelse innenfor "den franske skole" i kriminologien og en regelmessig bidragsyter i denne skolens tidsskrift "Archives d’anthropologie criminelle", som han også en periode var medredaktør av. Tarde stod også i markert opposisjon til Emile Durkheims sosiologi. I "Les Lois de l'imitation" fra 1890 presenterte Tarde en sosialteori som på mange måter stod i opposisjon til Durkheims tenkning. Et av stridsemnene var spørsmålet om det sosiale feltet burde forstås som et autonomt område, eller, slik Tarde mente, best kunne tilnærmes i sosialpsykologiske termer. Det var Durkheims tenkning som kom til å få hegemoni i fransk sosiologi. Tarde var i motsetning til Durkheim ikke skoledannende, men han kom til å bli "gjenoppdaget" av den franske filosofen Gilles Deleuze, og i senere tid av Bruno Latour. Fra 1990-tallet snakkes det om en Tarde-rennessanse. Mesitter. Mesitter (Mesitornithiformes, Turniciformes) er en orden og liten familie (Mesitornithidae) med enten moderne fugler eller moderne nåtidsfugler (grupperingen er uavklart) som består av tre arter, fordelt i to slekter. Beskrivelse. Mesitter er små, nær flyveudyktige fugler som er endemiske for Madagaskar. Alle tre artene regnes som sårbare med hensyn til utryddelse. Klassifiseringen til disse fuglene er svært vanskelig og omdiskutert. Mesittene er skog- og krattrelaterte fugler som spiser frø og insekter. Krumnebbmesitten er polygam, mens brunmesitten og brunvingemesitten er monogame. Mesittene er vokale fugler med lyder som kan minne om spurvefugler. Klassifisering. Mesittene har tradisjonelt blitt klassifisert som hønsefugler (Galliformes), trolig fordi artene har visse likheter med fasaner. En DNA-stude viser imidlertid at mesittene ikke hører til kladen Galloanserae og derfor heller ikke hører hjemme blant hønsefuglene. Mesittene ble derfor i en periode plassert i gruppen tranefugler (Gruiformes). I dag plasseres mesittene i Mesitornithiformes, selv om også dette er omdiskutert. I en studie fra 2004 foreslo Mayr & Ericson at Mesitornithidae (mesitter) og Cuculidae (gjøker) var søstergrupper, basert på DNA-analyser. Det evolusjonære forholdet til andre grupper er imidlertid fortsatt uklart. Fylogeni. Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, inkludert Mesitornithiformes plassert som en egen orden under moderne nåtidsfugler (Neognathae). Vokalmusikk. Vokalmusikk er musikk som synges, med eller uten medvirkning av instrumenter, i populærmusikk såvel som i klassisk musikk. Medvirkende instrumenter har da gjerne en støttende eller akkompagnerende funksjon. Former for vokalmusikk kan være opera, vokalkonsert, oratorium, kantate, lieder (klassisk musikk) og sanger/låter (populærmusikk). Vokalmusikk kan fremføres i besetninger som større eller mindre orkestre med vokalsolist(er), band og storband med vokalsolister, en eller flere vokalister med ett eller flere akkompagnerende instrumenter, vokalgrupper med eller uten akkompagnement, og kor med eller uten akkopagnement. Sør-Koreas arbeiderparti. Sør-Koreas arbeiderparti (hangul:, hanja:) var et kommunistisk politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet den 23. november 1946 ved sammenslåingen av Sør-Koreas kommunistparti, Sør-Koreas nye folkeparti og deler av Koreas folkeparti. Det nye partiet ble forbudt av de amerikanske okkupasjonsmyndighetene, men organiserte et nettverk av lokale partigrupper med tilsammen 360 000 medlemmer. Pak Hon-yong, tidligere formann i Sør-Koreas kommunistparti, ble Sør-Koreas arbeiderpartis formann. Partiet var imot opprettelsen av Republikken Korea (Sør-Korea). Kommunistene i Sør-Korea ble forfulgt under Syngman Rhees styre, og store deler av partiledelsen flyttet etterhvert til Pyongyang i Nord-Korea. Den 30. juni 1949 ble Sør-Koreas arbeideparti slått sammen med Nord-Koreas arbeiderparti til Koreas arbeiderparti, hvor Kim Il-sung og Pak Hon-yong ble henholdsvis formann og viseformann. Pak Hon-yong og andre fra ledelsen i Sør-Koreas arbeiderparti i Nord-Korea ble senere drept. Kobberslager. a>. Bildet viser et stort verksted med 8 mann i arbeid. De to til venstre slår nagler i et stort kar. I bakgrunnen står en pressbenk, der én drar hjulet og én former den roterende kjelen med et jern. Mannen til høyre fortinner, og de øvrige viser forskjellige typer hamring. Kobberslager, håndverker som lager produkter ved hamring, valsing og/eller trykking av kobberplater. I Norge ser det ut til at håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Det ble aldri noe stort håndverksfag her i landet, og det er bare i Bergen «kobbersmedene», som de kalte seg der, dannet eget laug. Kobberslagere i byen og på landet. Mens gjørtleren støper produkter i messing og bronse, bruker kobberslageren hammer og ambolt for å forme sine. På 1700-tallet tok kobberslagerne også i bruk trykkbenker og senere valser for å forme produktene. I middelalderen ser det ut til at kobberslager- og gjørtlerarbeid har vært to sider av samme fag. Men på 1400-tallet har kobberslagere i Norge skilt seg ut som egen yrkesgruppe, og den eldste kjente er «Lasse kopar slaghare» som omtales i et diplom fra Jämtland i 1428. Forholdene i Norge var små. Det var mange håndverksfag som ikke hadde egne laug, men for å få lov til å drive eget verksted måtte håndverkerne løse borgerskap i en by. I 1839 ble loven som regulerte håndverkene opphevet. Myndighetene ønsket å fremme fri konkurranse, og det ble fritt for enhver å slå seg ned som håndverker både på landet og i byene. Kobberslagere ble aldri noen stor yrkesgruppe i Norge. Det var bare i Bergen «kobbersmedene», som de kalte seg der, dannet eget laug. Det er uklart når dette lauget ble etablert, men det er nevnt i en oversikt over håndverkerne i byen fra 1674. Det ser ut til at etterspørselen etter kobbervarer øker utover på 1700- og 1800-tallet. I Bergen økte antall mestere fra 6 i 1723 til 13 i 1821. I Christiania derimot var det bare 2-3 kobberslagere gjennom 1700-tallet og til langt ut på 1800-tallet, og det var lignende forhold i Trondheim. Disse kan umulig ha klart å produsere alt det kobbertøyet som byens og omegnens innbyggere hadde behov for. På tross av påbudet om at håndverkere skulle bo i byene, finner vi en rekke kobberslagere, fra 1600-tallet og utover, på bygdene. På Toten ble det produsert mye kobbertøy, særlig på 1800-tallet, men totningene ble etter hvert mer kjent for blikktøy. En annen bygd der håndverket har sterke tradisjoner er Singsås i Sør-Trøndelag. Her hører vi om den første kobberslageren i 1682. Han ble etterfulgt av mange fram til produksjonen her tok slutt omkring 1945. Kobberslagerne i Singsås solgte en betydelig del av sin produksjon på markedene i Trondheim, på Røros og på Grundset, og «Singsåskobber» er enda et kjent begrep i store deler av Trøndelag og i Østerdalen. Nedgangstider for produksjon av kobbertøy. Utover på 1800-tallet blir blikkenslagernes billige blikktøy en konkurrent til de dyrere kobbervarene. Men på tross av prisforskjellen var kobbervarene overlegne i kvalitet. Under første verdenskrig ble det vanskelig for kobberslagerne å få tak i råvarer. Da krigen var slutt begynte aluminiumskjelene å komme i bruk, og i kampen mot aluminiumsindustrien måtte kobberslagerne gi tapt. Utover på 1800- tallet er skillet mellom kobberslagerfaget og blikkenslagerfaget i ferd med å utviskes. Men først i 1946 kom det formelle vedtaket fra myndighetene om å slå fagene sammen I dag driver kobber- og blikkenslagere primært med ventilasjon og takarbeid, og her er det et stort marked. Sounds and Sights. "Sounds and Sights" er et musikkalbum med tilhørende DVD av trioen "In The Country", utgitt i av Rune Grammofon (RCD 2113). Dette er trioens fjerde album, men første live album. Peugeot Type 1. Bilen Serpollet Tricycle/Peugeot Type 1 er en liten, dampdrevet trisykkel, produsert av Peugeot i 1886. Dette er den første bilen Peugeot bygget. Serpollet Tricycle var en av de første industrielt fremstilte motorkjøretøy. Bilen ble designet av Léon Serpollet og ble presentert i 1886. Trisykkelen hadde en oljefyrt kjele og en tosylidret motor med poppet-ventiler og veivhus. Motoren produserte rundt 4 til 6 HK med sine to sylindere. Bilen kunne oppnå en maksimal hastighet på ca. 25 km/t (16 mph). Gällivare stasjon. Gällivare stasjon er en jernbanestasjon i Gällivare kommune i Sverige. Den blir betjent av fjerntog til Narvik, Luleå og Stockholm og av turisttog til Östersund. Stasjonen ligger rundt 500 m fra sentrum. Dan Benson. Daniel Randall Benson (født 10. september 1987 i Toronto, Ontario) er en kanadisk skuespiller, best kjent for rollen som Zeke Beaterman i Tv-serien "Magikerne på Waverly Place". Jonas Hoff Oftebro. Jonas Hoff Oftebro (født 1996) er en barneskuespiller som har spilt Kjell Jensen i to av Olsenbanden jr. filmene. Han har også gitt stemme til TV-tegneseriene SamSam og Sussi. Oftebro er sønn av skuespillerne Anette Hoff og Nils Ole Oftebro. Whiteout. "Whiteout" er et musikkalbum av trioen "In The Country", utgitt i av Rune Grammofon (RCD 2086). Dette er trioens tredje album. Chloë Moretz. Chloë Grace Moretz (født 10. februar 1997 i Atlanta, Georgia) er en amerikansk barneskuespiller, blant annet kjent for rollen som Mindy Macready/Hit Girl i filmen "Kick-Ass". 3 (album). "3" er et musikkalbum av duoen "Susanna and the Magical Orchestra" utgitt i av Rune Grammofon (RCD 2090). Dette er duoens tredje plate. Kim S. Falck-Jørgensen. Kim Sigurd Falck-Jørgensen (født 10. november 1983 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Jostein Krokvik. Jostein Krokvik (født 4. januar 1927, død 29. mars 2007) var en norsk forfatter, redaktør og målmann. Han ble født i Vanylven på Sunnmøre, og utdannet seg til tannlege. Etter å ha arbeidet i dette yrket i flere år, var han redaktør i Norsk Barneblad en stund. Senere startet han i samarbeid med Vestmannalaget bladet Vestmannen, hvor han var bladstyrer i nærmere 20 år. Han var en produktiv forfatter, og ga ut flere romaner, noveller og ungdomsbøker. Han skrev i tillegg også mange målpolitiske bøker og skrifter. Dead Bang. "Dead Bang" er en amerikansk actionkriminal fra 1989 med Don Johnson i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Penelope Ann Miller, William Forsythe, Bob Balaban og Michael Jeter. Regi er ved John Frankenheimer. Handling. Jerry Becks (Don Johnson) er en etterforsker i Los Angeles med en del personlige problemer som etterforsker drapet på en politimann. Han må reise langt utenfor sitt område da det viser seg at drapet er knyttet til en rasistiske gruppe i Midtvesten. Mot seg har også Beck en FBI-agent som ikke liker politimannens metoder. Med seg har han en politisjef og en offiser som tvinges inn i menneskejakten. Om filmen. Kritikerne gav den lunken mottakelse, noe som gjenspeiles av av den bare har fått 30% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale. Den ble ble en beskjeden suksess og innbrakte drøyt $8 millioner i USA. Argentinas fotballforbund. Argentinas fotballforbund (spansk: "Asociación del Fútbol Argentino" (AFA)) er det styrende organ for fotball i Argentina. Forbundet organiserer den profesjonelle argentinske fotballigaen og. Forbundet er basert i Buenos Aires. Det organiserer også amatørligaer for kvinner og aldersbestemte klasser, samt futsal og lokale ligaer, og også Argentinas kvinnelandslag. Forbundets nåværende president er Julio Grondona, som har innehatt vervet siden 1979. Historie. Forbundet ble grunnlagt 21. februar 1893, og er dermed det eldste fotballforbundet i Sør-Amerika og et av de eldste utenfor Europa. Ved grunnleggelsen hadde forbundet det engelske navnet "Argentine Association Football League" (Den argentinske fotballiga), som i 1903 ble endret til "Argentine Football Association" (Argentinas fotballforbund), og oversatt til det spanske "Asociación Argentina de Football" i 1912. I 1912 ble forbundet medlem av FIFA, og i 1916 medlem i CONMEBOL. En parallell organisasjon, kalt "Federación Argentina de Football" (Argentinas fotballføderasjon) ble grunnlagt i 1912, men ble i 1926 slått sammen med "Asociación Argentina de Football", sammen med forbundet "Asociacion Amateurs de Football" (Amatørfotballforbundet), som ble grunnlagt i 1919. Det nye forbundet som ble til ved sammenslåingen av de tre forbundene ble kalt "Asociación Amateur de Argentina de Football" (Argentinas Amatørfotballforbund), men med profesjonaliseringen av sporten i 1931 ble navnet endret til "Asociación de Football Amateur y Profesionales" (Fotballforbundet for amatører og profesjonelle). Den første runden i det første profesjonelle mesterskapet ble spilt 31. mai 1931. Den 3. november 1934 ble "Liga Argentina de Football" (Argentinas fotballiga), som ble grunnlagt i 1931, slått sammen med "Asociación de Football Amateur y Profesionales", til det som ennå i dag kalles "Asociación de Fútbol Argentino" (Forbundet for fotball i Argentina). Laminariaceae. Laminariaceae er en familie i ordenen Laminariales, som er i klassen av brunalger. Familien Laminariacae består av 13 slekter. Blant artene i disse slektene er noen av de største tang og tarer: Nereocystis og Macrocystis. ESTIEM. European Students of Industrial Engineering and Management (ESTIEM) er en europeisk studentorganisasjon for studier som kombinerer ingeniørfag med økonomi og ledelse. Formålet med ESTIEM er å fremme kommunikasjon og samarbeid mellom studenter over hele Europa. Organisasjonen består av 65 lokalgrupper fordelt på 25 land (per mai 2011), og er i Norge representert gjennom lokalgruppen i Trondheim, med tilknytning til studiet Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Aktiviteter. I løpet av et år organiserer ESTIEM omkring 80 arrangementer, hvilket innebærer at medlemmer rundt om i Europa treffes i en av lokalgruppene. Arrangementene er inndelt i prosjekter med distinkte profiler: "TIMES", "Vision", "Europe3D", "BrainTrainer" og "Summer Academy". I tillegg til arrangementene har ESTIEM ytterligere to prosjekter, henholdsvis "Student Guide", som hjelper studenter med informasjon til utenlandsopphold, og "Magazine", som er organisasjonens magasin. TIMES (Tournament In Management and Engineering Skills) er en case konkurranse for studenter innen Industriell økonomi og teknologiledelse, og hvert år deltar over 250 lag. Hvert lag består av fire personer, som har 3-4 timer på å løse en større problemstilling, før resultatet framføres for en jury. For å vinne turneringen må et lag gjennom tre trinn. Først må det vinne lokalkvalifiseringen ved hjemmeuniversitetet, så semfifinalen, som avholdes ved et annet universitet, og til slutt finalen. Konkurransen holder et høyt nivå, og hittil har Trondheim kun vunnet en gang (i 2003). Vision er en seminarserie som hvert år omhandler et nytt tema, eksempelvis fornybar energi eller bedrifters samfunnsansvar. På et år organiseres rundt ti Vision seminarer, som utforsker ulike aspekter ved dette tema gjennom foresninger, workshops, case studier, bedriftsbesøk, osv. I tillegg tar Vision seminarene sikte på å øke kulturforståelsen til deltakerne, både ved å presentere vertsnasjonen og deltakerne seg i mellom. Europe3D fokuserer på å presentere et land fra tre dimensjoner, henholdsvis politikk, økonomi og kultur. I større grad enn de andre prosjektene vil et Europe3D arrangement ofte organiseres i flere enn en lokalgruppe, for slik å få et bedre bilde av landet. Europe3D skiller seg også ut ved at det er 40-50 deltakere på et arrangement, i motsetning til 20-30 som er vanlig. BrainTrainer tar sikte på å utvikle deltakernes soft skills, eksempelvis presentasjonsteknikk og forhandlingsferdigheter. Opplæringen gis både av profesjonelle trenere og erfarne medlemmer innad i ESTIEM. Foruten selve treningene legger BrainTrainer vekt på at hver enkelt deltaker skal få ny erfaringer, og at det skal arrangementet skal være preget av høy lagånd. Summer Academy er to arrangement som organiseres om sommeren, ledet henholdsvis av professorene Dietrich Brandt (RWTH Aachen) og Jim Platts (University of Cambridge). Hensikten er å ha åpne diskusjoner og gruppearbeid, både innenfor og utenfor fagfeltet. Mens et vanlig arrangementene i ESTIEM varer omlag fem dager, varer et Summer Academy i to uker. Det er også regnet for å være det mest akademiske av arrangementene. ESTIEM Student Guide er et nettsted som samler informasjon om universitetene i Europa, og spesielt rettet mot de som ønsker å ta deler av utdanningen sin i utlandet. Artiklene er delt inn i tre deler: 1) studiespesifikk informasjon (f.eks. om kurs), 2) praktisk informasjon (f.eks. om boligmarkedet) og 3) studieaktiviteter (f.eks. om idrettsmuligheter). De ulike lokalgruppene sørger for å oppdatere artiklene jevnlig, supplert med erfaringer fra utvekslingsstudenter. ESTIEM Magazine er organisasjonens offisielle magasin, og består av artikler innenfor fagfeltet (hver utgave følger et overordnet fokustema), oppdateringer om aktiviteter innad i ESTIEM, arbeidserfaringer fra ferdigutdannede og beretninger om utvekslingsopphold. Magasinet blir utgitt to ganger i året, og er å finne ved lærestedene for de ulike lokalgruppene. Foruten prosjektene beskrevet over organiseres det en rekke andre arrangement i ESTIEM, uten en overordnet profil. Det foregår også en rekke koordineringsmøter mellom styret, prosjektene og komitéene på sentralt nivå, som består av medlemmer fra de ulike lokalgruppene. To ganger i året avholdes det generalforsamling, som samler omkring 200 av de mest aktive medlemmene, og hvor alle lokalgruppene er representert. ESTIEM i Norge. ESTIEM NTNU er den eneste lokalgruppen i Norge, og en av tre linjeforeninger ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Tradisjonelt har ESTIEM NTNU organisert TIMES lokalkvalifisering den første torsdagen i november, med åtte caselag, og et Vision seminar i slutten av februar, med omkring 35 deltakere fra resten av Europa. Andre arrangement varierer fra år til år. Utover dette jobber linjeforeningen med å legge til rette for at studenter kan dra til arrangement ved de andre lokalgruppene. Bjørn Hoelseth. Bjørn Hoelseth (født 4. desember 1942 i Sandefjord) er en norsk journalist og politiker (H). Han har examen artium fra engelsklinjen ved Sandefjord gymnas fra 1961 og intensivkurs i engelsk fra The Polytechnic School of Modern Languages i London fra 1965. Han er cand.philol. med mellomfag i historie, mellomfag i norsk og hovedfag i engelsk fra Universitetet i Oslo fra 1968. Han har også studert kunsthistorie og gikk hovedkurs 22 ved Forsvarets høyskole 1976–1977. Han var redaksjonssekretær i ungdomsavisen "Refleks" 1963–1964, lærer i Larvik 1964–1965, studiesekretær i studieselskapet Samfunn og Næringsliv 1968–1970, programsekretær i NRK Radio 1970–1977, ansvarlig redaktør i "Sandefjords Blad" 1977–1985 og journalist sammesteds 1985–2009. I dag er han frilansjournalist. Hoelseth var ungdomssekretær og gruppesekretær i Oslo Høyre 1966–1968, formann i Oslo Unge Høyre i 1968, varamedlem av NRKs styre 1983–1987, styremedlem i Den Konservative Presses Forening 1983–1985 og styremedlem i Norpress 1983–1985. Han har skrevet og redigert flere lokalhistoriske og samfunnsaktuelle verker. Hoelseth har vært medlem av Sandefjord bystyre og Vestfold fylkesting for Høyre siden 2011. Consell General. a>" i Andorra la Vella, det tradisjonelle møtestedet for "Consell General" inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011 Consell General er Andorras parlament, det vil si landets folkevalgte, lovgivende forsamling. Den kalles også "Consell General de les Valls". Parlamentet har lovgivende og bevilgende myndighet, utøver kontroll over regjeringens virksomhet og utpeker etter allmenne valg Andorras statsminister etter prinsippet om parlamentarisme. "Consell General" har 28 representanter. Historisk bakgrunn. "Consell General" ble opprettet i 1866. Den besto av 24 representanter. Det erstattet "Consell de la Terra", som ble etablert i 1419 og som besto av representanter valgt av familieoverhodene. Også "Consell General" var opprinnelig valgt av overhodene i hver husholdning, men i 1933 ble dette endret slik at alle voksne menn fikk stemmerett. Kvinner fikk stemmerett i 1970. "Consell General" ivaretok en rekke oppgaver av lovgivende, utøvede og dømmende karakter. I 1982 ble det innført en regjering som utgikk fra "Consell General", men først da Andorras grunnlov ble vedtatt i 1993 ble prinsippene om maktfordeling mellom statsmaktene ordentlig institusjonalisert. "Consell General" har holdt til i den gamle "Casa de la Vall" i hovedstaden Andorra la Vella. Denne bygningen ble opprinnelig reist i 1580. I 2011 ble en ny, moderne parlamentsbygning tatt i bruk. Sammensetning og valgmåte. Ifølge grunnloven skal "Consell General" bestå av minimum 28 og maksimum 42 representanter. Et parlamentsmedlem kalles "conseller general" (flertall: "consellers generals"). Fra 1878 til 1997 var Andorra inndelt i sju valgkretser tilsvarende kommunene (prestegjeldene), der hver valgkrets sendte fire representanter til nasjonalforsamlingen. Fordi antallet stemmeberettigede varierte svært mellom valgkretsene, ble dette endret, og det ble innført en ordning med én felles valgkrets for hele landet, der halvparten av representantene velges, mens den resterende halvparten velges med et likt antall fra kommunene. Parlamentet har i dag 28 representanter. Representantene velges i frie valg med universell stemmerett. Halvparten av de 28 representantene velges ved forholdstallsvalg der hele landet er én valgkrets. De andre 14 velges fra kommunene (prestegjeldene), da slik at hver kommune har to representanter hver. Listen med flest stemmer vinner begge mandater. Ingen kan stille på både rikslisten og en kommuneliste. Velgerne avgir to stemmer og har dermed mulighet for såkalt «split-ticket voting», det vil si de kan avgi stemme på ulike partier. Valgperioden er fire år. Det er mulig med nyvalg før en valgperiode er utløpt. Parlamentarisme. Regjeringsmakten avhenger av flertall i "Consell General" i tråd med prinsippet om parlamentarisme. Parlamentet utpeker en statsminister ("cap de govern") for de to samfyrstene, som formelt godkjenner vedkommende. Statsministeren utpeker deretter de øvrige regjeringsmedlemmene. En regjering kan felles ved at et mistillitsforslag får flertall i parlamentet eller ved at regjeringen taper et kabinettspørsmål. Et mistillitsforslag trenger støtte fra en femdel av representantene for å settes på dagsorden. Sesjoner og organisering. Forsamlingen har ett kammer. "Consell General" kan møtes til ordinære eller ekstraordinære sesjoner. Konstituerende sesjoner holdes femten dager etter at valgresultatet er kunngjort. Vanligvis er det to ordinære sesjoner årlig: Mars til juni, samt september til desember. Sesjonene og parlamentets arbeid ledes av et presidentskap bestående av en president, kalt "síndic general", en visepresident, kalt "subsíndic", samt to sekretærer. Presidentskapet velges av representantene for en periode tilsvarende valgperioden. Et minimum på fire representanter kreves for å danne en parlamentarisk gruppe. Representantene kan velge om de vil tilhøre en parlamentsgruppe eller om de vil sitte som uavhengige. I praksis skjer gruppedannelsen med utgangspunkt i partiene eller valgkoalisjonene. Hver gruppe utpeker en parlamentarisk leder. De parlamentariske lederne og presidentskapet møtes for å samordne arbeidet i nasjonalforsamlingen. Parlamentet velger en stående komité som fungerer i periodene der "Consell General" ikke er samlet. Denne består av parlamentspresidenten, tre representanter innvalgt fra den nasjonale valgkretsen og tre medlemmer innvalgt fra kommunekretsene. Videre har "Consell General" åtte fagkomiteer på minimum fem representanter. Parlamentsgruppene (partiene) fordeler sine representanter på fagkomiteene etter styrke. Det er fagkomiteer for innenrikssaker, utenrikssaker, næringslivssaker, finans- og budsjettsaker, plansaker, helse- og miljøsaker, sosiale saker, samt saker knyttet til utdanning, forskning, kultur og idrett. Casa de la Vall. "Casa de la Vall" i 2006 Casa de la Vall (norsk: "Dalens hus") er en gammel bygning i Andorra la Vella, hovedstaden i Andorra. Bygningen er fra 1580. Den har vært sete for landets myndigheter og har huset parlamentet, "Consell General". Huset ble reist i 1580 som bolig med tårnforsvar for Busquetsfamilien. Det er bygget i stein. Hovedbygningen har tre etasjer. I 1702 ble bygningen kjøpt av "Consell de la Terra", den representative forsamlingen som var forløperen for dagens andorranske nasjonalforsamling. Bygningen har vært benyttet som rettslokale og møtested for landets myndigheter. Huset har også et kapell viet til Sankt Ermengol, arkiv og representasjonsrom. Tidligere holdt "Museu Postal d'Andorra" til i bygningen. Andorras parlament, "Consell General", har møttes i "Casa de la Vall". I 2011 ble en ny og moderne parlamentsbygning tatt i bruk. Lin Xiling. Lin Xiling, pseudonym for Cheng Haiguo (født i Shanghai eller i Wenling i provinsen Zhejiang i Kina i 1935, død 21. september 2009) var en kinesisk kommunistisk soldat og student som ble forfulgt og utstøtt under Anti-høyre-kampanjen i Folkerepublikken Kina, og som senere endte opp i Frankrike. Foreldrene var kunstnere. Lin Xiling var overbevist kommunist, men konverterte senere til katolisismen. Som 14-åring sluttet hun seg til Folkets Frigjøringshær og deltok i kommunistenes kamp mot Kuomintang frem til seieren i 1949. I 1957, under Hundre blomster-kampanjen, benyttet hun innbydelsen til å kritisere partiet til å sette søkelyset på urettferdige arrestasjoner. Hun studerte da jus ved Renda (Folkeuniversitetet), og kritiserte under en tale forsvinningen av Hu Feng, og av stalinismen (dette var etter Nikita Khrusjtsjovs «hemmelige» tale i Moskva). Hun kritiserte også det kinesiske kommunistparti som hun mente ikke var sant sosialistisk idet det ikke lenger var demokratisk. Hun ble med dette fordømt som «høyreavviker», arrestert den 11. august 1958 og dømt til 15 års forvisning og fem års tap av borgerrettigheter. Hun ble satt fri etter ordre fra Mao Zedong i 1973. I 1978 trakk man tilbake merkelappen «høyreavviker», men Deng Xiaoping motsatte seg at hun skulle bli rehabilitert. Hun arbeidet så fra 1979 med jordbruksmaskiner i Wuyi i Zhejiang. I 1983 kom hun seg til Frankrike. Noen rehabilitering fikk hun aldri innvilget. Bessora. Bessora er en forfatter født i Brussel, Belgia. Bessora er datter av en gabonesk diplomat, barnebarn av en sveitsisk konditor, og hun vokste opp i Europa, USA og i Afrika. Etter en karriere innen internasjonal finans i Geneve, begynte Bessora å studere antropologi før hun skrev sin første roman. Hennes bøker er oversatt til flere språk. Bessora hadde en grad i ledelse og en mastergrad i anvendt økonomi. Bessora hadde flere opphold i utlandet, blant annet i Sveits, Østerrike, Frankrike, USA, Gabon) Richard Norton-Taylor. Richard Norton-Taylor (født 6. juni 1944) er en redaktør i avisen The Guardian. Norton-Taylor ble utdannet ved Kings School, Canterbury og senre ved Hertford College som er en del av Oxford University. Norton-Taylor har skrevet flere skuespill basert på utskrifter av offentlige henvendelser inkludert The Colour of Justice (publisert i 1999) og Hutton Inquiry (publisert i 2003). Norton-Taylor er også medlem av Council of the Royal United Services Institute. Sara Sothern. Sara Sothern (født som Sara Viola Warmbrodt i Arkansas City, Kansas, den 21. august 1895, død 11. september 1994) var en amerikansk skuespiller. Sothern var allerede en erfaren skuespiller da hun gjorde sin debut på Broadway i oppsetningen The Dagger i 1925. Denne oppsetningen ble fulgt opp av Arabesque og Fool er Bells som ble satt opp samme år. Sothern dukket opp i Mama Loves Papa i 1926. Hun giftet seg med kunsthandler Francis Lenn Taylor i 1926, giftermålet fant sted i New York City. De var foreldrene til Howard Taylor (født 1929) og filmstjernen Elizabeth Taylor (1932–2011). Sothern var datter av Samuel Sylvester Warmbrodt (8. oktober 1861 – 6. januar 1948) og hans kone Elizabeth Ann Wilson (10. februar 1864 – 7. februar 1932). Hennes farfar var opprinnelig fra Sveits. Sothern døde i en alder av 99 år i Palm Springs, California. Hun ble gravlagt ved siden av sin ektemann ved Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood, California. Òscar Ribas Reig. Òscar Ribas Reig (født 26. oktober 1936 i Sant Julià de Lòria) er en andorransk bankmann og politiker, som i to perioder har vært Andorras statsminister. Ribas er utdannet jurist fra Universitetet i Barcelona og har studert politisk filosofi ved Universitetet i Fribourg i Sveits. Han har vært direktør i familieforetaket "Banca Reig S.A." I 1971 ble han første gang innvalgt i "Consell General", der han i to perioder hadde ansvar for finanssaker. Ribas tilhørte "Partit Nacional Liberal" og ledet an i moderniseringen av Andorras politiske system. Da Andorra fikk en regjering adskilt fra parlamentet, ble Ribas i 1982 landets første statsminister. Han satt til 1984. I den andre statsministerperioden, fra 1990 til 1994, representerte han "Agrupament Nacional Democràtic". I denne perioden ble Andorra anerkjent som suveren stat, en ny grunnlov ble innført og landet gjort til etparlamentarisk demokrati. Josep Pintat-Solans. Josep Pintat i Solans (født 21. januar 1925 i Sant Julià de Lòria, død 21. januar 2007 i Barcelona) var en andorransk forretningsmann og politiker for "Partit Conservador". Han var Andorras statsminister fra 1984 til 1990. Pintat hadde bakgrunn fra tobakksindustrien og var engasjert i bankvirksomhet. I 1960 ble han innvalgt i "Consell General", Andorras representative forsamling. I 1984 etterfulgte han Òscar Ribas Reig som statsminister. I hans tid i regjering ble elektrisitetsselskapet "Forces Hidroelèctriques d'Andorra" overtatt av staten og omdannet til "Forces Elèctriques Andorra". Videre ble det undertegnet avtaler med EF. Pintat er onkel til Albert Pintat i Santolària, Andorras statsminister fra 2005 til 2009. Sosialistloven. Rikslovsblad med "Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet" Sosialistloven, egentlig Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet (tysk: "Gesetz gegen die gemeingefährlichen Bestrebungen der Sozialdemokratie"), var en lov i det tyske keiserrike på 30 paragrafer, som ble vedtatt i Riksdagen den 19. oktober 1878, med stemmer fra de konservative og flertallet av de liberale folkevalgte. Loven trådte i kraft den 22. oktober etter å ha blitt underskrevet av Vilhelm I av Tyskland, og var i kraft frem til 30.september 1890. Loven forbød sosialistiske og sosialdemokratiske organisasjoner, samt deres aktiviteter, utenfor Riksdagen og landdagene i de enkelte tyske delstatene. Da Otto von Bismarck i 1890 ønsket å gjøre loven permanent, førte dette til en politisk konflikt, også med keiser Vilhelm II. Bismarck hadde støtte fra de konservative og Nationalliberale Partei, bortsett fra bestemmelsen om at politiet kunne kaste sosialistiske agitatorer ut av deres hjem, en bestemmelse som hadde vært i hyppig bruk. Nationalliberale Partei kunne ikke gå med på denne bestemmelsen, mens de konservative og Bismarck ville ha lovgivningen igjennom samlet. Vilhelm hadde i mellomtiden engasjert seg i de sosiale forholdene for gruvearbeidere, som hadde vært i streik året før. Han blandet seg derfor inn i Bismarcks argumentasjon og ønsket en mer sosialt orientert politikk. I forhold til Sosialistloven, sto han på samme linje som Nationalliberale Partei, og nektet å legge ned det vetoet som Bismarck krevet da han ikke fikk hele lovgivningen samlet igjennom. Bismarck avslørte at hans hensikt var å provosere sosialistene fram til opprør, slik at de kunne knuses med makt, noe keiseren var sterkt i mot. Steffen Nerdal. Steffen Nerdal (født 22. februar 1985 i Bergen) er en friidrettsutøver som har vunnet NM-gull i sleggekast fire ganger på rad i årene 2006-2009. I 2010 fikk han sølvmedalje i NM bak Eivind Henriksen. Nerdal ble i 2009 fjerde nordmann som kastet slegga over 70 m da han kastet 70,21 i USA. I 2010-sesongen forbedret han sin personlige rekord ytterligere tre ganger, sitt foreløpig lengste kast noterte han med 72,60 i Helsingborg 9. juli 2010, knepent slått av Henriksen som også satte personlig rekord med 72,72. Nerdal klarte ikke å kvalifisere seg til EM i 2010, her ble Henriksen foretrukket.Vinteren 2011 oppholdt Nerdal seg tidvis i Hviterussland for å trene sammen med de hviterussiske toppkasterne. Nerdal representerer Bergensklubben IL Norna-Salhus. Albert Pintat i Santolària. Albert Pintat i Santolària (født 23. juni 1943 i Sant Julià de Lòria) er en andorransk økonom og politiker for "Partit Liberal d'Andorra". Han var Andorras statsminister fra 2005 til 2009. Pintat er utdannet økonom fra Fribourg i Sveits. I 1986 ble han innvalgt i "Consell General", Andorras representative forsamling, der han satt til 1995. Fra 1995 til 1997 var han Andorras ambassadør i Belgia, Nederland, Luxembourg og Den europeiske union. Deretter var han utenriksminister fra 1997 til 2001 og ambassadør i Sveits og Storbritannia fra 2001 til 2004. Han ble så partileder i "Partit Liberal d'Andorra", vant valget og satt som statsminister fra 2005 til 2009. Han er nevø av Josep Pintat-Solans, som var Andorras statsminister fra 1984 til 1990. Enafors stasjon. Enafors stasjon er en stasjon på den svenske Mittbanan. Den ligger i Åre kommune. Den blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, og av nattog til Stockholm og Göteborg. Stasjonsbygningen med venterommet som ble modernisert i 1937 er den best bevarte langs Mittbanan og er vernet. Anders Halvorsen. Anders Halvorsen (født 1. mars 1969) er en norsk sleggekaster. Holvorsen tok i perioden 1989-2006 16 NM-medaljer i sleggekast: sju gull, fem sølv og fire bronse. Bare Magne Føleide har flere NM-medaljer i slegge (18), men bare tre av dem er gull. Sverre Strandli har også 16 medaljer, derav 11 gull, og er den eneste nordmann som har flere NM-gull i slegge enn Anders Halvorsen. Halvorsens personlige rekord er 68,24, satt i Tønsberg 30. august 1984. Han representerte Moss IL fram til 1992, SK Vidar i perioden 1993-2001, og Bergensklubben IL Norna-Salhus siden 2002. Anders Halvorsens 4 år yngre bror Bjørnar Halvorsen (født 1973) ble i 1997 norsk mester i sleggekast, og har i tillegg to sølv og to bronse fra NM. Hans personlige rekord er 67,48 fra 1997. En tredje bror, Espen Halvorsen (født 1970) har en personlig rekord i slegge på 61,50 fra 2004. Brødrene Halvorsen er dermed muligens verdens eneste brødretrio hvor alle har kastet over 60 meter i slegge. Jaume Bartumeu Cassany. Jaume Bartumeu Cassany (født 10. november 1954 i Andorra la Vella) er en andorransk advokat og politiker for "Partit Socialdemòcrata". Han var Andorras statsminister fra 2009 til 2011. Bartumeu studerte rettsvitenskap ved Université Toulouse 1 Capitole og Universitat de Barcelona. Han var finansminister i årene 1990 til 1992. I 1992 ble Bartumeu innvalgt i "Consell General", Andorras representative forsamling. Han var medlem av komitéen som utarbeidet ny grunnlov, har vært leder av finanskomitéen og utenrikskomitéen. I 2005 grunnla han Andorras sosialdemokratiske parti og ble partiets første generalsekretær. I valget i april 2009 vant sosialdemokratene flertall i valget og dannet regjering med Bartumeu som statsminister. Han gikk av i 2011 da regjeringen ikke klarte å få vedtatt statsbudsjettet. Handelsbrev. Handelsbrev var et tidligere næringsbrev på kjøpmannshandel. Fra 1907 til 1980 måtte en forretningsinnehaver (daglig leder i et selskap) ha løst handelsbrev. Jim Norton. Jim Norton (født 19. juli 1968) er en amerikansk stand-up komiker, forfatter og skuespiller. Norton opptrådte på "The Opie and Anthony Show" som gikk på Sirius XM Radio. Norton har dukket opp på "The Tonight Show" med Jay Leno seks ganger og på "The Late Show with David Letterman". I 2006 fikk Norton rollen som Rich på TV-serien Lucky Louie som gikk på TV-kanalen HBO. I 2004 ble Norton kåret til beste komiker. I 2007 ga Norton ut sin første bok, med tittelen "Happy Endings: The Tales of a Meaty-breasted Zilch". Norton`s andre bok "I Hate your Guts" som ble publisert den 4. november 2008. Denne boken kom på trettende plass på New York Times bestselgerliste for innbundet sakprosa. Ikarosprisen (svensk journalistikkpris). Ikarosprisen er en svensk journalistikkpris som deles ut årlig av Publis service-klubben, som består av programmedarbeidere i de offentlige kringkasterorganisasjonene Sveriges Television, Sveriges Radio og Utbildningsradion. Prisen ble etablert i 1982, og deles ut basert på kriteriene «høy kvalitet, nyskapende journalistikk og utnyttelse av mediets uante muligheter». Urfugler. Urfugler ("Archaeopteryx") er en slekt som gjerne refererer til de to antatt tidligste fugleartene verden kjenner til; "Archaeopteryx lithographica" og "Archaeopteryx bavarica" (som har noe lengre bakbein). Det er tilsammen funnet sju fosile eksemplarer av de to artene, i kalkskifer som ble dannet fra finkornet kalkslam avsatt i en lagune ved Solnhofen i Tyskland, for cirka 150 millioner år siden (jura). På denne tiden befant dette landområdet seg i tropiske strøk. Beskrivelse. Urfuglene viser trekk som minner om små rovdinosaurer, men også om fugler. De hadde ikke nebb, men kjever med tenner (derfor kalles de også tannfugler). Forlemmene var fjærkledte og lange, og hadde tre klør hver. Halen var lang, og det er grunn til å anta at hodet var skjelldekket som hos dinosaurene. Kroppen var trolig også delvis fjærkledt. Brystbeinet, som gir feste for flygemusklaturen, var lite, men trolig godt nok utviklet til at urfuglene kunne fly. Vingenes skjelett ligner på armene hos små rovdinosaurer med tre klør. Fylogeni. Grunnleggende fylogeni for fugler, forenklet etter Chiappe, 2007 Albert Kidd. Albert Kidd (født 19. oktober 1961 i Dundee, Skottland) er en skotsk, tidligere profesjonell fotballspiller, som nå bor i Australia. Han er mest kjent i skotsk fotball for å ha scoret to mål for Dundee mot Hearts på den siste dagen av 1985–1986-sesongen, noe som forhindret Hearts fra å bli skotsk ligamester. Før Hearts skulle spille sin siste ligakamp i 1985–1986-sesongen, befant laget seg som klar favoritt til å vinne ligamesterskapet. Laget var to poeng foran Celtic på andreplass og hadde en målforskjell som var fire mål bedre enn Celtic. Med bare to poeng for seier på den tiden i skotsk fotball (tre poeng for seier ble først innført i 1994–1995-sesongen i skotsk fotball) behøvde Hearts bare å unngå tap i kampen på Dens Park, for å vinne ligamesterskapet. Hearts hadde ikke tapt noen kamp siden 28. september 1985. Det var også mulig for Hearts å vinne ligamesterskapet selv om de tapte denne siste kamp, så lenge Celtic ikke snudde fordelen i målforskjell ved å vinne stort mot St. Mirren på Love Street i Paisley. I pausen, med stillingen på Dens Park fortsatt 0–0, ble det kunngjort over høytalerne at Celtic ledet 4–0 på Love Street. Selv om Hearts var i ferd med å skaffe seg det nødvendige poenget for å vinne ligamesterskapet, betydde stillingen på Love Street at Hearts hadde mistet sin fordel i målforskjell til Celtic. Hearts visste at de matte unngå tap i sin kamp for å vinne tittelen. Midtveis i andre omgang, med stillingen på Dens Park fortsatt låst til 0–0, satte Dundee-manager Archie Knox innpå Kidd (en angrepsspiller) som innbytter for venstrebacken Tosh McKinlay, i et forsøk på å vinne kampen. Dundee behøvde å vinne kampen for å ha det minste sjanse for å kvalifisere seg for UEFA-cupen. I det 83. minuttet, da Hearts var bare under ti minutter fra å vinne sitt første seriemesterskap siden 1959–1960-sesongen, scoret Kidd sitt åpningsmål fra kloss hold på et hjørnespark. Seks minutter senere satte Kidd en effektiv stopper for Hearts' muligheter ved å score et vakkert mål, som fastsatte sluttresultatet til 2–0-seier for Dundee. Bemerkelsesverdig nok hadde ikke Kidd scoret i det hele tatt tidligere den sesongen før han scoret to mål innenfor de ti siste minuttene av sesongen. Celtic vant sin kamp 5–0 og vant også seriemesterskapet på målforskjell med tre flere mål scoret enn Hearts. Kidd forlot Dundee for å slutte seg til Falkirk den påfølgende sesongen, 1986–1987. I en ironisk vending av begivenhetenes gang dro Falkirk til Celtic Park i den avgjørende kampen på slutten av sesongen og behøvde å få et godt resultat for å berge plassen i eliteserien, mens Celtic trengte å vinne kampen for i det hele tatt å kunne ha en mulighet for å bli ligamester igjen. Kidd kom inn på banen som innbytter da Falkirk vant 2–1, noe som satte en effektiv stopper for Celtics ligamestersjanser. Vinnermålet ble scoret av Jimmy Gilmour. Kidd forlot skotsk fotball i 1987 for å spille for den australske klubben West Adelaide SC, og han har bodd i Australia hele tiden også etter at den aktive fotballkarrieren var over. Selv om han befinner seg langt fra Skottland, blir han fortsatt husket med glede av både Celtic-supportere og særlig av supporterne til Hibs, som er rivalene til Hearts i Edinburgh. Denne affeksjonen for Kidd skjer til tross for at han aldri har spilt for verken Celtic eller Hibs. Det fins en anekdote om at Hibs stoppet helt opp å spille under deres kamp mot Dundee United på den samme dagen, noe som gjorde at United kunne score vinnermålet helt uhindret i den meningsløse kampen, på grunn av de enorme gledesutbruddene fra Hibs-supporterne etter at nyhetene hadde ankommet fra Dens Park. Kidd har selv fortalt en liten historie om at Billy Connolly (en Celtic-supporter) ble stjerneblindet da han ved en tilfeldighet møtte Kidd på et Adelaide-hotell. Siden Connolly er berømt over hele den engelsktalende verden, kjente Kidd naturligvis igjen ham, men Connolly forstod ikke umiddelbart hvem Kidd var. Da de to hadde småpratet litt først, forstod Connolly etter hvert hvem han pratet med, og ble lammet av målløshet. Frognerelva. Frognerelva (også kalt Frognerbekken) er ei elv i Oslo. Den dannes ved samløpet mellom Gaustadbekken og Sognsvannbekken ved Frøen og renner derfra mot sør, senere sørvest, til den munner ut innerst i Frognerkilen. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har sine kilder sør for Skjersjøen i Nordmarka. Den starter som Pinabekken, som renner ut fra Store Åklungen. Bekken tar opp flere mindre bekker fra vest og munner ut i Sognsvann fra nordvest. Herfra fortsetter elva som Sognsvannbekken, og renner sørover gjennom strøkene Gaustad og Vinderen. Ved Frøen løper den sammen med Gaustadbekken, og elva kalles Frognerelva nedenfor samløpet. (Navnet Frognerelva brukes dog ofte også om hele strekningen fra Sognsvann til fjorden.) Etter Frøen renner elva i kulvert under veier og jernbanespor, før den renner inn i Frognerparken og passerer gjennom Vigelandsanlegget og Frognerdammene. Ved Drammensveien er elva igjen lagt i kulvert, og kommer ikke fram i dagen igjen før munningen i Frognerkilen. Jim Norton (skuespiller). Jim Norton (Født 4. januar 1938 i Dublin, Irland) er en irsk skuespiller. Jim Norton sin karriere som skuespiller strekker seg over førti år med teater, TV og filmer. Han er spiller ofte rollen som prester, og er først og fremst kjent for sin rolle som biskop Brennan i situasjonskomedien Father Ted, samt i filmene The Sweeney fra 1977, Peak Practice (1993), Sunset Heights (1997), A Love Divided (1999), Rebus: Black and Blue (2000), Mad About Mambo (2000), og Boxed (2003). Norton spilte hovedrollen i filmen Memoirs of en Invisible Man sammen med Chevy Chase i 1992. Han dukket også opp i en kort cameo av Harry Potter og Mysteriekammeret i 2002 som karakteren Mr. Mason. Norton kan også sees i holocaust-filmen Gutten i den stripete pyjamasen fra 2008. I 2005 spilte Norton rollen som en irsk innvandrer i filmen "The Oyster Farmer". Kevin Gallacher. Kevin William Gallacher (født 23. november 1966 i Clydebank) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine tre perioder i angrepet hos de britiske klubbene Dundee United, Coventry City og Blackburn Rovers. Gallacher fikk også 53 landskamper for i perioden 1988 til 2001, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1992, EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Gallacher startet sin spillerkarriere hos Dundee United i 1981, som da var under ledelse av manager Jim McLean. Han spilte seg opp til fast førstelagsplass, og var blant annet med da Dundee United tapte mot svenske IFK Göteborg i finalen under 87. Han deltok også i finalen i Scottish Cup 1988, hvor Dundee United tapte til fordel for Celtic FC. Etter å ha spilt over 130 seriekamper og scoret omlag 30 seriemål på syv år gikk turen videre til den engelske klubben Coventry City. Hos Coventry spilte han omlag 100 seriekamper og 28 seriemål fordelt på tre år, da Blackburn Rovers kjøpte Gallacher for 1,5 millioner pund i mars 1993. I Blackburn var han tiltenkt som en erstatning på spissplassen for den da langtidsskadde Alan Shearer. Under 1995-sesongen brakk han benet to ganger, ble erstattet av Chris Sutton, og fikk kun to seriekamper for klubben. Likevel gav hans vinnermål mot Crystal Palace klubben likevel tre poeng i en sesong som ble kronet med mesterskapstittelen i Premier League med ett poeng foran Manchester United. Etter at Alan Shearer dro til Newcastle United i 1996, dannet Gallacher en målfarlig angrepspar med Chris Sutton, hvor han selv scorte ti seriemål i 1996/1997-sesongen og hele 16 seriemål i 1997/1998-sesongen. Under 1998/1999-sesongen ble han igjen skadet gjennom store deler av sesongen og rykket til slutt ned med Blackburn. Gallacher dro deretter videre til Newcastle United som den første signeringen til manager Bobby Robson, og ble av han tildelt en ny rolle som kantspiller på høyresiden. Hos Newcastle fikk han i underkant av 40 seriekamper frem til august 2001 da han gikk på en fri overgang til Preston North End, hvor han bare forble til mars året etter, før han gikk videre til Sheffield Wednesday i 2002. Han avsluttet sin fotballkarriere hos Huddersfield Town samme år da han avsluttet sin lange fotballkarriere i oktober 2002. Han har siden fungert som ekspertkommentator for fotball hos BBC, Setanta Sports og Channel 5. Internasjonal karriere. Gallacher fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i mai 1988. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han fikk spille alle de tre gruppekampene. Han ble siden tatt ut til EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, hvor han fikk spille gruppespillskampen mot. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1998, hvor han spilte alle tre gruppespillkamper mot, og. Gallacher fikk totalt 53 landskamper og ni landslagsmål for Skottland frem til 2001. Mærradalsbekken. Mærradalsbekken er ei elv i Oslo, og er den minste av «Oslos 10 elver». Den har sitt utspring på sørsiden av Voksenåsen og vestsiden av Holmenkollen. Fra Voksen renner den sørover, og går i kulvert fra Hovseter til Huseby skole, en strekning på nesten en kilometer. Bekken fortsetter deretter gjennom den trange Mærradalen, som den har navn etter. Under Ring 3 er den igjen lagt i kulvert. Bekken fortsetter sørover gjennom Ullern, til den forsvinner inn i kulverten under jernbanelinjer og Europavei 18, og den kommer ikke til syne igjen før munningen i Bestumkilen. Liste over elver i Oslo. Dette er ei liste over elver i Oslo. Elver og vassdrag i Oslo. I alminnelighet regnes det at Oslo har 10 «hovedelver» som renner gjennom de bebygde delene av kommunen. Dette er Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Akerselva, Hovinbekken, Alna, Ljanselva, Gjersjøelva og Ellingsrudelva. De ni første munner ut i Oslofjorden, mens Ellingsrudelva er en del av Glommavassdraget og renner inn i Lørenskog. I tillegg kommer et stort antall mindre elver og bekker, samt sideelver og tilløp til de ti hovedelvene. Det siste gjelder spesielt de to største elvene, Akerselva og Lysakerelva, som begge har omfattende nedbørsfelt som strekker seg langt inn i Nordmarka. Tabell over Oslos hovedelver. Tabellen lister Oslos ti hovedelver fra vest til øst. Tabellen kan sorteres på hver enkelt kolonne ved å klikke på sorteringssymbolet i kolonneoverskriften. Liste over elver og sideelver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Eksterne lenker. Oslo Liu Renwang. Liu Renwang (født 22. juli 1986 i Beijing) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 60 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde. Graham Norton. Graham Norton (født 4. april 1963 i Clondalkin, Dublin) er en irsk skuespiller, komiker, TV-programleder og journalist. I 1992 begynte Norton som stand-up komedier ved Edinburgh Festival Fringe. Hans første opptredener innen kringkasting var som komiker på BBC Radio 4 show Loose Ends, som gikk hver lørdag morgen, tidlig på 1990-tallet. Hans opphav til berømmelse begynte som en av de tidlige suksesser på Kanal 5, da han vant en pris for sin opptreden som stand-in vert for et talkshow som vanligvis ble presentert av Jack Docherty. Norton er kjent som vert for komediserien The Graham Norton Show og som britenes kommentator for musikk-konkurransen Eurovision Song Contest. I 2003 ble Norton gjenstand for kontrovers da han på Channel 4, gjorde en komisk referanse til den nylige avdøde Bee Gees-musikeren Maurice Gibb. Norton er åpent homofil og lider av vitiligo, en hudsykdom der flekker av pigmentert hud kan forekomme. Norton forårsaket kontrovers den 7. oktober 2006, da han beskrev ecstasy som en fantastisk opplevelse. Wu Ritubilige. Wu Ritubilige (født 5. oktober 1987 i Ulanqab i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 66 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Si Rijigawa. Si Rijigawa (kinesisk: 斯日吉嘎瓦, født 8. oktober 1986) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 73 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i omspillet. Guo Lei. Guo Lei (født 26. april 1982 i Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 66 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde. He Yanzhu. He Yanzhu (født 5. januar 1982 i Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 90 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Axel Mowat. Axel Mowat (født ca. 1592 og død 27. januar 1661) var en norsk adelsmann og sjøoffiser. Mowat var engasjert i handelen mellom Norge og Shetland og slo seg opp som Vestlandets største godseier. Mowat er nevnt som kaptein i 1628 og avanserte senere til admiral. I 1630 deltok han i toktet mot Hamburg, og mellom 1631 og 1636 hadde han ansvar for hindre piratvirksomhet i Nordsjøen. Siste stillinga Axel hadde, før sykdom gjorde slutt på militærkarrièren, var som ansvarlig for marinens skipsverft på Flekkerøy. Han brukte penger fra handelsvirksomheten og embetsinntektene til å øke jordgodset sitt, gjerne gjennom utlån av penger mot pant i fast eiendom. Denne virksomheten la grunnlag for en av Norges største jordsamlinger. Mens Axel, broren Kristoffer og moren deres i 1624 tilsammen eide et jordgods på 127,5 tønner hartkorn, eide Axel i 1639 et jordgods på hele 444 tønner hartkorn. Axel Mowats jordgods la senere det økonomiske grunnlaget for Baroniet Rosendal. Familie. Karen var faren sin eneste arving, og ble ca. 1658 gift med Ludvig Rosenkrantz som med grunnlag i svigerfaren sitt jordgods fikk etablert Baroniet i Rosendal. Før sitt ekteskap med Karen Bildt fikk Axel i ca. 1620 sønnen Anders Akselson Helvik med Margrete Eriksdotter Dall. Shao Ning. Shao Ning (født 17. februar 1982) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 100 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Vladimir Oravsky. Vladimir Oravsky (født 22. januar 1947 i Bratislava) er en svensk forfatter, manusforfatter og oversetter. Liste over samfyrster av Andorra. Liste over samfyrster av Andorra omfatter statsoverhodene som har regjert Andorra fra ordningen med biskoppelige og verdslige samstyre ble etablert i 1278. Andorra har to fyrster, som sammen er statsoverhoder av landet. Biskopen av Urgell i Catalonia er den ene av disse. Den andre har vært greven av Foix og dennes etterfølgere: konger av Navarra, konger, keisere og presidenter av Frankrike. Eventyreren Boris Skossyreff, som i 1934 forsøkte å bli konge av Andorra, er ikke tatt med i listen. Venus' atmosfære. Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder. Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer. I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' "induserte magnetosfære". Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser. Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering. Sammensetning. Kakediagram for Venus' atmosfære. Diagrammet til høyre er et forstørret visning av sporstoffer som til sammen utgjør mindre enn en tidels prosent. Venus' atmosfære består stort sett av karbondioksid med en liten mengde nitrogen og noen andre sporstoffer. Mengden nitrogen er relativt liten sammenlignet med mengden karbondioksid, men siden atmosfæren er så mye tykkere enn jordens er det totale nitrogeninnholdet drøyt fire ganger større enn på jorden, selv om jordens nitrogen utgjør opp mot 78 % av atmosfæren. Atmosfæren inneholder en rekke interessante stoffer i små mengder. Dette inkluderer stoffer som er basert på hydrogen som blant annet hydrogenklorid (HCl) og hydrogenfluorid (HF). Der finnes også karbonmonoksid, vanndamp og molekylært oksygen. Hydrogen er relativt en mangelvare i atmosfæren på Venus. En stor mengde av planetens hydrogen antas å ha forsvunnet ut i verdensrommet mens det resterende stort sett er bundet opp i svovelsyre () og hydrogensulfid (). Mangelen på betydelige mengder hydrogen er påvist av D/H-forholdet målt i atmosfæren. Forholdet er ca 0,0025, og er mye høyere enn de terrestriske verdiene på 1,6. I tillegg er D/H-forholdet i den øvre delen av atmosfæren 1,5 ganger høyere enn i hoveddelen av atmosfæren. a> fra 1761 i hans verk om oppdagelsen av Venus' atmosfære Troposfære. Atmosfæren er delt inn i flere seksjoner avhengig av høyde. Den tetteste delen, troposfæren, begynner ved overflaten av planeten og strekker seg oppover til 65 km. På den ovn-lignende overflaten er vindene saktegående, men i toppen av troposfæren er temperaturen og trykket på jordlignende nivåer og skyene kommer opp i hastigheter på 100 m/s. Atmosfæren har en masse på 4,8 kg, ca. 93 ganger massen av jordens totale atmosfære. Det atmosfæriske trykket ved overflaten er ca. 92 ganger større enn på jorden, tilsvarende trykket 910 m under havoverflaten. Trykket er høyt nok til at karbondioksid ikke lengre er en gass, men en superkritisk væske. Tettheten av luften ved overflaten er 67 kg/m³, som er 6,5 % av tettheten for flytende vann på jorden. Den store mengden skaper sammen med vanndamp og svoveldioksid en kraftig drivhuseffekt som fanger solenergien og øker overflatetemperaturen til rundt 740 K (467 °C), varmere enn noen annen planet i solsystemet. Venus er varmere enn Merkur, til tross for at den ligger lengre unna solen og mottar kun 25 % av solenergien som det Merkur gjør. Den gjennomsnittlige temperaturen på overflaten er over smeltepunktet for bly (327 °C), tinn (232 °C) og sink (420 °C). Den tykke troposfæren gjør også at forskjellene i dag- og nattemperatur er liten, selv om den sakte retrograde rotasjonen gjør at lengden på en soldag tilsvarer minst 116,5 dager på jorden. Overflaten befinner seg 58,3 dager i mørket før solen stiger opp bak skyene igjen. Troposfæren inneholder 99 % av atmosfærens masse og 90 % av atmosfæren befinner seg innenfor 28 km over overflaten – til sammenligning er 90 % av jordens atmosfære innenfor 10 km over overflaten. I en høyde av 50 km er det atmosfæriske trykket tilnærmet trykket ved overflaten av jorden. På nattsiden av Venus kan skyer fremdeles bli funnet 80 km over overflaten. Området av troposfæren som er mest lik jorden er nær tropopausen – grensen mellom troposfæren og mesosfæren. Det ligger litt over 50 km fra overflaten. I følge målinger av Magellan- og Venus Express-sondene har området fra 52,5 til 54 km en temperatur mellom 293–310 K (20–37 °C), og 49,5 km over overflaten blir trykket tilsvarende som ved havoverflaten på jorden. Når bemannede romskip blir i stand til å kompensere for forskjeller i temperaturer til en viss grad, vil alt fra rundt 50–54 km over overflaten være det enkleste området å basere en utforskning eller koloni fra. Her vil temperaturene være i den avgjørende sonen for flytende vann fra 273–323 K (0–50 °C) og lufttrykket det samme som i beboelige områder på jorden. Sirkulasjon. Sirkulasjonen i troposfæren følger den syklostrofiske tilnærmingen. Vindhastighetene er grovt bestemt av balansen av trykkgradienten og sentrifugalkraften i nesten rene sonale strømmer. I motsetning er sirkulasjonen i jordens atmosfære styrt av den geostrofiske balansen. Vindhastighetene på Venus kan kun måles direkte i den øvre troposfæren (tropopausen), fra 60–70 km høyde, som tilsvarer det øvre skylaget. Skyenes bevegelser er vanligvis observert i den ultrafiolette delen av spekteret hvor kontrasten mellom skyene er den høyeste. Den lineære vindhastigheten på dette nivået er omtrent 100 ± 10 m/s ved lavere enn 50° breddegrad. De er retrograde i den forstand at de blåser i retning av den retrograde rotasjonen av planeten. Mot høyere breddegrader avtar vindene raskt før de når null ved polene. Slike sterke vinder i skytoppene forårsaker et fenomen kjent som superrotasjon av atmosfæren, med andre ord, disse høyhastighetsvindene sirkler rundt hele planeten raskere enn selve planeten roterer. Denne superrotasjonen er differensial, noe som betyr at den ekvatoriale troposfæren superroterer saktere enn troposfæren ved midlere breddegrader. Vinden har også en sterk vertikal gradient. De avtar dypt inne i troposfæren med en hastighet på 3 m/s per km. Vindene nær overflaten går mye tregere enn på jorden. De beveger seg bare med noen få kilometer per time (vanligvis mindre enn 2 m/s og med et gjennomsnitt på 0,3–1,0 m/s), men på grunn av atmosfærens høye tetthet ved overflaten er dette tilstrekkelig til å transportere støv og små steiner over overflaten, omtrent som en saktegående strøm av vann. Meridional (nord-sør) komponent av den atmosfæriske sirkulasjonen i Venus' atmosfære. Den meridionale sirkulasjonen er mye lavere enn den sonale sirkulasjonen, som transporterer varme mellom dag- og nattsider av planeten Alle vinder på Venus er til syvende og sist drevet av konveksjon. Varm luft stiger i ekvatorsonen hvor solvarmen er konsentrert, og strømmer til polene. En slik tilnærmet global omveltning av troposfæren kalles Hadley-sirkulasjon. Den meridionale luftbevegelsen er imidlertid mye tregere enn den sonale vinden. Hadleycellens grense mot polene går nær ±60° breddegrader, hvor luften begynner å stige og returnere til ekvator under skyene. Denne tolkningen støttes av fordelingen av karbonmonoksid, som også er konsentrert i nærheten av ±60° breddegrader. På polsiden av Hadley-cellene er et annet mønster av sirkulasjon observert. I breddegradene 60°–70° eksisterer det kalde polare krager som karakteriseres ved temperaturer rundt 30–40 K lavere enn i den øvre troposfæren i nærliggende breddegrader. Den lavere temperaturen er trolig forårsaket av oppstrømning av luften i dem og den påfølgende adiabatiske avkjølingen. En slik tolkning støttes av tettere og høyere skyer i kragene. Skyene ligger i 70–72 km høyde i kragene – 5 km høyere enn ved polene og ved lavere breddegrader. En sammenheng kan eksistere mellom de kalde kragene og høyhastighetsstrømmer ved midlere breddegrader hvor vindene blåser så raskt som 140 m/s. Slike strømmer er en naturlig konsekvens av Hadley-sirkulasjonen og bør eksistere på Venus mellom 55–60° breddegrad. Polarvirvler innenfor de kalde polarkragene er gigantiske orkanlignende stormer, fire ganger større enn deres jordiske paralleller. Hver virvel har to «øyne» – sentrene av rotasjonen som er forbundet med distinkte S-formede skystrukturer. Slike dobbeltøyde strukturer kalles også polare dipoler. Virvlene roterer med en periode på ca. tre dager i retning av den generelle superrotasjon for atmosfæren. De lineære vindhastighetene er 35–50 m/s nær ytterkantene og null ved polene. Temperaturen i skytoppene i de polare virvlene er mye høyere enn i de nærliggende polare kragene og når 250 K (−23 °C). Den konvensjonelle tolkningen av de polare virvlene er at de er antisykloner med nedstrømning i sentrum og oppstrømning i de kalde polarkragene. Denne typen sirkulasjon ligner de polare antisyklone virvelbevegelsene på jorden, spesielt den ene funnet over Antarktika. Observasjoner i de ulike infrarøde atmosfæriske vinduene indikerer at den antisyklone sirkulasjonen observert nær polene kan trenge så dypt ned som til 50 km høyde, det vil si ned til bunnen av skyene. Den polare, øvre troposfæren og mesosfæren er ekstremt dynamiske; store, lyse skyer kan komme og forsvinne i løpet av noen få timer. En slik hendelse ble observert av Venus Express mellom 9. og 13. januar 2008 da den sørlige polare regionen ble 30 % lysere. Denne hendelsen ble trolig forårsaket av en injeksjon av svoveldioksid i mesosfæren, som deretter kondenserte og dannet en lys dis. De to øynene i virvlene har enda tilgode å bli forklart. a>. De mørke flekkene er skyer i silhuett mot den svært varme, nedre atmosfæren som utstråler termisk infrarød stråling. Den første virvelen på Venus ble oppdaget på nordpolen av Pioneer Venus-prosjektet i 1978. Den andre store «dobbeltøyde» polarvirvelen ved sørpolen ble oppdaget sommeren 2006 av Venus Express, uten å gi nye overraskelser. Øvre atmosfære og ionosfære. Venus' mesosfære strekker seg fra 65 km til 120 km i høyde, og termosfæren begynner rundt 120 km og når til slutt den øvre grensen av atmosfæren (eksosfæren) i en høyde rundt 220–350 km. Eksosfæren er høyden hvor tverrsnittet mellom partiklene i atmosfæren blir så lav at kollisjoner mellom partikler ikke har noen spesiell betydning for systemet. Mesosfæren kan deles inn i to lag: den nedre delen mellom 62–73 km og den øvre delen mellom 73–95 km. I det første laget er temperaturen nesten konstant på 230–K (−43 °C) og dette laget sammenfaller med det øvre skydekket. I det andre laget begynner temperaturen å avta igjen og når ca 165 K (−108 °C) i en høyde på 95 km hvor mesopausen begynner. Det er den kaldeste delen av dagsiden av Venus' atmosfære. I dagsiden av mesopausen, som fungerer som en grense mellom mesosfæren og termosfæren og ligger mellom 95–120 km, stiger temperaturen opp til en konstant verdi – rundt 300–400 K (27–127 °C) – som brer seg inn i termosfæren. I kontrast er nattsiden av Venus' termosfære det kaldeste stedet på Venus med temperaturer så lave som 100 K (−173 °C). Den blir også kalt en kryosfære. Sirkulasjonsmønstrene i den øvre mesosfæren og termosfæren er helt forskjellige fra dem i den nedre atmosfæren. Ved høyder fra 90–150 km på Venus beveger luften seg fra dagsiden til nattsiden av planeten med oppstrømning over den solbelyste halvkulen og nedstrømning over den mørke halvkulen. Nedstrømning over nattsiden forårsaker adiabatisk oppvarming av luften som danner et varmt lag i en høyde på 90–120 km i mesosfæren på nattsiden. Temperaturen i dette laget – 230 K (−43 °C) er langt høyere enn den typiske temperaturen funnet i nattsiden av temosfæren – 100 K (−173 °C). Luften som sirkuleres fra dagsiden bærer også oksygenatomer, som etter en rekombinasjon danner eksiterte molekyler av oksygen i den langlevde singlet-tilstanden (1Δg), som så avtar og sender ut infrarød stråling på bølgelengde 1,27 μm. Denne strålingen i området 90–100 km over overflaten er ofte observert fra bakken og romfartøyer. Nattsiden av den øvre mesosfæren og termosfæren til Venus er også kilden til non-LTE (non-local thermodynamic equilibrium) utslipp av CO2 og NO-molekyler som er ansvarlig for den lave temperaturen på nattsiden i termosfæren. Venus Express-sonden har gjennom stjerneokkultasjon vist at det atmosfæriske diset strekker mye lengre opp på nattsiden enn på dagsiden. På dagsiden har skydekket en tykkelse på 20 km og strekker seg opp til ca. 65 km, mens på nattsiden når skydekket i en form av en tykk dis opp til 90 km – godt inn i mesosfæren, og fortsetter til 105 km som en gjennomsiktig dis. Venus har en utvidet ionosfære som ligger i høyder på 120–300 km, og som nesten sammenfaller med termosfæren. Det høye nivået av ionisering blir opprettholdt kun over planetens dagside. Over nattsiden er konsentrasjonen av elektroner nesten null. Ionosfæren består av tre lag: v1 mellom 120–130 km, v2 mellom 140–160 km og v3 mellom 200–250 km. Der kan være et ekstra lag nær 180 km. Den maksimale tettheten i elektronvolumet (antall elektroner i én enhet av volum) 3 m−3 blir nådd i v2-laget, nær det subsolare punktet. Den øvre grensen for ionosfæren – ionopausen ligger i høyden 220–375 km og skiller plasmaen fra den planetariske opprinnelsen fra den induserte magnetosfæren. De viktigste ioniske artene i v1 og v2-lagene er O2+-ioner, mens v3 består av O+-ioner. Den ionosfæriske plasmaen er observert å være i bevegelse; solar fotoionisering på dagsiden og rekombinasjon av ioner på nattsiden er prosessene som i hovedsak gjør at plasmaen akselererer til de observerte hastighetene. Plasmastrømmene synes å være tilstrekkelig til å opprettholde ionosfæren på nattsiden ved eller nær den observerte medianverdien for ionetettheter. Indusert magnetosfære. Venus vekselvirker med solvinden. Komponenter i den induserte magnetosfæren er vist. Venus er kjent for ikke å ha et magnetfelt. Årsaken til dette er ikke kjent, men er sannsynligvis relatert til planetens langsomme rotasjon eller mangel på konveksjon i mantelen. Venus har bare en indusert magnetosfære dannet av solens magnetfelt, brakt dit av solvinden. Denne prosessen kan forstås som feltlinjer innpakket rundt en hindring – Venus i dette tilfellet. Den induserte magnetosfæren til Venus har et buesjokk, magnetosheath, magnetopause og magnetohale med strømningssjiktet. Ved det subsolare punktet står buesjokket 1900 km (0,3 Rv, hvor Rv er Venus' radius) over Venus' overflate. Denne avstanden ble målt i 2007 nær solaktivitetens minimum. Nær solaktivitetens maksimum kan den være flere ganger lengre unna planeten. Magnetopausen ligger i en høyde av 300 km, og den øvre grensen for ionosfæren (ionopausen) er nær 250 km. Mellom magnetopausen og ionopausen finnes det en magnetisk barriere – en lokal forsterkning av magnetfeltet som forhindrer solplasma å trenge dypere inn i Venus' atmosfære, i det minste nær solaktivitetens minimum. Magnetfeltet i barrieren når opp til 40 nT. Magnetohalen fortsetter opp til ti radier fra planeten. Den er det mest aktive delen av Venus' magnetosfære og der finnes hendelser av gjenforbindelser og partikkelakselerasjon. Energien til elektronene og ionene i magnethohalen er henholdsvis rundt 100 ev og  ev. På grunn av mangelen på det indre magnetiske feltet på Venus penetrerer solvinden relativt dypt inn i planetens eksosfære og forårsaker betydelige tap av atmosfære. Tapet skjer hovedsakelig via magnetohalen og hovedsakelig er det ionetypene O+, H+ og He+ som går tapt. Forholdet mellom tapet av hydrogen og oksygen er rundt 2 (det vil si nesten støkiometrisk) og indikerer det pågående tapet av vann. Skyer. Skyene er tykke og sammensatt av svoveldioksid og dråper av svovelsyre. De reflekterer rundt 75 % av sollyset som treffer dem, og skjuler overflaten fra vanlig kartlegging. Skyenes reflektivitet fører til at mengden av lys som reflekteres oppover er nesten den samme som kommer ovenfra, og en sonde som skal utforske skytoppene kan utnytte solenergien nesten like bra nedenfra som ovenfra. Dette gjør at solceller kan monteres omtrent overalt. Svært lite sollys trenger ned til overflaten, og nivået på lyset ligger bare på rundt – lux med en synlighet på tre kilometer. På dette nivået kan liten eller ingen solenergi innhentes av en sonde. Fuktigheten på dette nivået er mindre enn 0,1 %. På grunn av det tette, høyt reflektive skydekket, er den totale solenergien som planeten mottar mindre enn energien som jorden mottar. a> i 1990. Skystrukturer i mindre skala har blitt vektlagt og en blålig fargetone er brukt for å vise at det ble tatt gjennom et fiolett filter. Svovelsyre blir produsert i den øvre atmosfæren av solens fotokjemiske reaksjon på karbondioksid, svoveldioksid og vanndamp. Ultrafiolette fotoner med bølgelengder mindre enn 169 nm kan fotodissosiere karbondioksid til karbonmonoksid og atomært oksygen. Atomært oksygen er svært reaktivt; når det reagerer med svoveldioksid, som finnes i spormengder i atmosfæren, blir resultatet svoveltrioksid som kan kombineres med vanndamp, som også finnes i spormengder i atmosfæren, å gi svovelsyre. Svovelsyreregnet når aldri bakken, men fordampes av varmen før det når overflaten, et fenomen som kalles virga. Man antar at tidlig vulkansk aktivitet frigjorde svovel i atmosfæren og at de høye temperaturene forhindrer den fra å bli fanget til faste forbindelser på overflaten som på jorden. Skyene på Venus er i stand til å produsere lyn mye lignende skyene på jorden. Eksistensen av lyn var lenge omstridt etter at de først ble oppdaget av de sovjetiske Venera-sondene. Men i 2006–2007 ble det rapportert at Venus Express hadde oppdaget elektromagnetiske elektronbølger, som ble tilskrevet lyn. Deres temporære tilstedeværelse indikerer et mønster forbundet med væraktivitet. Lynets styrke er minst halvparten av det på jorden. I 2009 ble et markert lyspunkt i atmosfæren oppdaget av en amatørastronom og fotografert av Venus Express. Årsaken er foreløpig ukjent, men fremtredende vulkanisme på overflaten er en mulig forklaring. Muligheter for liv. a>, den første romsonden som overlevde det høye atmosfæriske trykket og sendte data fra overflaten, dog i kun 23 minutter. På grunn av de tøffe overflateforholdene har lite av planeten blitt utforsket. Det at livet slik vi kjenner det i dag ikke nødvendigvis er det samme i andre deler av universet kombinert med at omfanget av liv på jorden ikke er fullt ut kjent, gjør det mulig at andre former for liv kan eksistere. Ekstremofiler eksisterer på jorden og foretrekker ekstreme habitater. Termofiler og hypertermofiler trives ved temperaturer over kokepunktet for vann, acidofile trives med et pH-nivå på 3 eller lavere, polyekstremofile kan overleve en rekke varierte ekstreme forhold og en rekke andre ekstremofiler eksisterer på jorden. Liv kan også eksistere utenfor det ekstremofile området i skytoppene. På samme måte som bakterier lever og reproduserer seg i skyer på jorden, er det blitt foreslått at liv også kan eksistere i de samme områdene på Venus. Mikrober i den tykke, skyete atmosfæren kan være beskyttet fra solstråling av svovelforbindelser i luften. Atmosfæren har blitt funnet å være tilstrekkelig ute av likevekt til å kreve ytterligere undersøkelser. Analyser av data fra Venera, Pioneer og Magellan viste hydrogensulfid (H2S) og svoveldioksid (SO2) sammen i den øvre atmosfæren, samt karbonylsulfid (OCS). De første to gassene reagerer med hverandre, og det antyder at det er noe som produserer dem. I tillegg er karbonylsulfid eksepsjonelt vanskelig å produsere gjennom uorganiske midler. En av de tidlige Venera-sondene oppdaget store mengder klor like under skydekket på Venus. Det er blitt foreslått at mikrober på dette nivået kan suge opp ultrafiolett lys fra solen som en kilde til energi, som kan være en mulig forklaring på mørke flekker sett på ultrafiolette bilder av planeten. Store, ikke-sfæriske skypartikler har også blitt oppdaget i skydekkene. Sammensetningen til disse er fremdeles ukjent. Evolusjon. Gjennom studier av den nåværende skystrukturen og overflatens geologi, kombinert med det faktum at solens lysstyrke har økt med 25 % de siste 2,8 milliarder årene, er det antatt at atmosfæren til Venus frem til for fire milliarder år siden var mer lik jordens atmosfære, med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordampning av overflatevann og den påfølgende fremveksten av drivhusgasser. Venus' atmosfære har derfor fått mye oppmerksomhet fra de som studerer klimaendringer på jorden. Det er ingen geologiske former på planeten som antyder tilstedeværelse av vann over de siste milliarder år. Men det er ingen grunn til å anta at Venus var et unntak fra de prosessene som dannet jorden og ga den sitt vann i løpet av dens tidlige historie, muligens fra de opprinnelige bergartene som dannet planeten eller senere fra kometer. Det felles syn blant forskere er at vannet kunne ha eksistert på overflaten for rundt 600 millioner år siden før det fordampet, andre forskere som David Grinspoon mener imidlertid at opptil 2 milliarder år er troverdig. Observasjoner og målinger fra jorden. Venuspassasjen foran solens overflate 8. juni 2004 ga verdifull informasjon om den øvre atmosfæren gjennom spektroskopiske målinger fra jorden. I 1761 observerte den russiske polyhistoren Mikhail Lomonosov en ring av lys rundt Venus da den passerte solen og konkluderte med at Venus har en atmosfære. I 1940 beregnet Rupert Wildt at mengden av CO2 i atmosfæren ville heve overflatetemperaturen til over kokepunktet for vann. Dette ble bekreftet da Mariner 2 foretok radiometermålinger av temperaturen i 1962. I 1967 bekreftet Venera 4 at atmosfæren hovedsakelig bestod av karbondioksid. Den øvre atmosfæren kan måles fra jorden når planeten krysser solen i en sjelden hendelse som kalles en Venuspassasje. Siste gang solen passerte Venus fant sted i 2004. Ved hjelp av kvantitativ astronomisk spektroskopi var vitenskapsfolk i stand til å analysere sollys som passerte gjennom atmosfæren og å avsløre kjemikalier i den. Siden teknikken med å analysere lys for å finne informasjon om en planets atmosfære først hadde gitt resultater i 2001, var dette første muligheten til å få konkluderende resultater om atmosfæren på denne måten siden observasjoner av Venuspassasjer begynte. Venuspassasjen var en sjelden mulighet med tanke på mangelen på informasjon om atmosfæren mellom 65 og 85 km. Passasjen i 2004 tillot astronomer å samle store mengder data, nyttige ikke bare for å bestemme sammensetningen av den øvre atmosfæren på Venus, men også i raffinering av teknikker som brukes til å søke etter ekstrasolare planeter. Atmosfæren av hovedsakelig CO2 absorberer nær-infrarød stråling, noe som gjør den lett å observere. I løpet av passasjen i 2004 avslørte absorpsjon i atmosfæren som en funksjon av bølgelengder muligheter for gasser i den høyden. Dopplerforskyvning av gasser gjorde det også mulig å måle vindmønstre. En Venuspassasje er en ekstremt sjelden hendelse. De tre siste passasjene fant sted 6. desember 1882, 8. juni 2004 og 6. juni 2012. Det vil gå 105 år før neste Venuspassasje. Fremtidig utforskning. Venus In-Situ Explorer, foreslått av NASAs New Frontiers-program Venus Express-sonden er nå i bane rundt planeten og sonderer dypere inn i atmosfæren ved hjelp av infrarød bildespektroskopi i spektralområdet 1–5 µm. JAXAs sonde Akatsuki, som ble skutt opp i mai 2010, var ment å studere planeten i en periode på to år, deriblant atmosfærens struktur og aktivitet, men den mislyktes i å komme inn i bane rundt Venus i desember 2010. Et av dens fem kameraer, kjent som «IR2» vil være i stand til å måle planetens atmosfære under det tykke skylaget i tillegg til dens bevegelser og utslipp av sporkomponenter. Med en variert bane fra 300 til  km vil den være istand til å ta nærbilder av planeten og den kan også bekrefte tilstedeværelsen av både aktive vulkaner så vel som lyn. Venus In-Situ Explorer, foreslått av NASAs New Frontiers-program, er en foreslått sonde som vil hjelpe til med å forstå prosessene på planeten som har ført til klimaendringer så vel som å bane vei mot et senere oppdrag med å hente tilbake prøver fra planeten. Et annet fartøy kalt Venus Mobile Explorer har blitt foreslått av Venus Exploration Analysis Group (VEXAG) for å studere sammensetningen og isotopiske målinger av overflaten og atmosfæren i rundt 90 dager. En dato for oppskytning er enda ikke fastsatt. Foreslåtte oppdrag. Etter at romsonder oppdaget den harde naturen på overflaten ble oppmerksomheten rettet mot andre mål, som Mars. Der har imidlertid vært en rekke nylige forslag, og mange av disse involverer den lite kjente øvre atmosfæren. Det sovjetiske Vega-programmet sendte to ballonger ned i atmosfæren i 1985, men disse var batteridrevne og varte bare i to jorddøgn før de gikk tomme for strøm. Siden da har det ikke vært noen utforskning av den øvre atmosfæren. I 2002 foreslo NASA-entreprenøren Global Aerospace en ballong som ville være i stand til å oppholde seg i den øvre atmosfæren i hundrevis av jorddager, i motsetning til to. En solflyver har også blitt foreslått av Geoffrey A. Landis, i stedet for en ballong, og ideen har vært omtalt fra tid til annen siden tidlig på 2000-tallet. Venus har en høy albedo og reflekterer det meste av sollyset som treffer den slik at overflaten er relativ mørk. Den øvre atmosfæren på 60 km har en oppadgående solintensitet på 90 %, noe som betyr at solcellepaneler både på undersiden og oversiden av en sonde vil kunne brukes omtrent like effektivt. I tillegg vil den noe lavere tyngdekraften, det høyere lufttrykket og den langsomme rotasjonen som muliggjør evigvarende solenergi gjøre denne delen av planeten perfekt for letning. Den foreslåtte flyveren ville fungert best i en høyde hvor sollys, lufttrykk og vindstyrke vil muliggjøre det å bli værende i luften for evig, med noen dropp ned mot lavere høyder for et par timer av ganger før den returnerte til høyere høyder. Ettersom svovelsyren i skyene ikke truer et godt skjermet fartøy i denne høyden, vil «solflyveren» kunne måle området mellom 45 og 60 km på ubestemt tid så lenge mekaniske feil eller uforutsette problemer ikke får det til å mislykkes. Landis har også foreslått at rovere lignende Spirit og Opportunity kunne utforsket overflaten, med den forskjellen at Venus-roverne ville være «dumme» rovere som styres av radiosignaler fra datamaskiner plassert i flyveren over. Det ville imidlertid kreve at deler som motorer og transistorer kunne motstå overflateforholdene, i motsetning til svakere deler som involverer mikroelektronikk som ikke er motstandsdyktige mot varme, trykk og sure forhold. Arne Holtesmo. Arne Holtesmo (født 1888, død 1962) var en norsk stasjonsbetjent og politiker (Ap). Han var medlem av Stjørdal kommunestyre fra 1934 og ordfører 1946–1951. Pan Song. Pan Song (født 3. november 1975 i Dandong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 66 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Wu Shugen. Wu Shugen (kinesisk: 吴树根; født 26. august 1987) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 48 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Xu Yuhua (judo). Xu Yuhua (født 2. mars 1983 i Binzhou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 63 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Marius Stokke. Marius August Stokke (født 3. desember 1875 i Trondheim, død 9. juli 1945) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han ble født på Wullumsgården på Byåsen i Trondheim, men giftet seg med søskenbarnet sitt, odelspiken på Østre Stokke i Stjørdal. Stokke var medlem av Stjørdal kommunestyre for Bondepartiet og satt som ordfører i perioden 1926–1934. Wang Juan. Wang Juan (født 5. mars 1982 i Suzhou) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 70 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Yang Xiuli. Yang Xiuli (kinesisk: 杨秀丽; født 1. september 1983 i Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. Tong Wen. Tong Wen (født 1. februar 1983 i Tianjin) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 66 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. Boeing Everett Factory. Boeing's Everett fabrikk, verdens største bygning etter volum. Boeing Everett Factory i Everett i Washington er en monteringshall for fly, bygget og eid av Boeing. Det er den største bygningen i verden med 13 385 378 m³ og dekker 399 480 m². Det er her Boeing 747, 767, 777 og den nye 787 Dreamliner blir montert. Xu Yan. Xu Yan (født 4. november 1981 i Beijing) er en kinesisk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun tok bronsen. Åre stasjon. Åre stasjon er en stasjon på den svenske Mittbanan. Den ligger i Åre kommunes sentrum. Den blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, fjerntog til Stockholm og av nattog til Stockholm og Göteborg. I sammenheng med VM i alpint 2007 ble det 2006 bygd en ny stasjon med stasjonsbygning noen hundre meter øst for den gamle stasjonen. Liste over ordførere i Botne. Liste over ordførere i Botne viser navn og funksjonsperiode for ordførere i Botne kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 frem til sammenslåingen med Holmestrand kommune i 1964. Botne Pula lufthavn. Pula lufthavn er en flyplass som ligger seks kilometer fra byen Pula i Kroatia. Duved stasjon. Duved stasjon er en stasjon på den svenske Mittbanan. Den ligger i Åre kommune og blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, fjerntog til Stockholm og av nattog til Stockholm og Göteborg. Ødegårdbua. Ødegårdbua er en kystledhytte i Holmestrand, åpnet i 2010. Ødegårdbua ligger ved havna i Holmestrand og er en tidligere sjøbod i laftet tømmer, bygget etter bybrannen i 1884. Den har tidligere vært bolig, kontor og butikk. Det er den søndre delen av bygget som er kystled. Adolf Meyer. a>Adolf Meyer (født 17. juni 1881 i Mechernich, Eifel; død 14. juli 1929 på øya Baltrum) var en tysk arkitekt. Liv. Meyer studerte ved Kunstgewerbeschule Düsseldorf og arbeidet i 1907/1908 for Peter Behrens. 1909 arbeidet han for Bruno Paul i Berlin og fra 1910 for Walter Gropius. Omkring 1915 ble Meyer leder av Walter Gropius arkitektkontor og senere partner samme sted. 1919 utnevnte Gropius ham som lærer og mester ved Bauhausskolen i Weimar, hvor han underviste i teknisk tegning og konstruksjonsteknikk. Meyer bidro 1922 til Gropius utkast til Tribune Tower-konkurransen. 1925 arbeidet han som selvstendig arkitekt i Weimar, fra 1926 var han lærer ved Städelschule i Frankfurt am Main. Adolf Mayer druknet 1929 under bading i Nordsjøen ved Baltrum. Malta internasjonale lufthavn. Malta internasjonale lufthavn ligger 5 kilometer sørvest for hovedstaden Valletta. Flyplassen er base for Air Malta og Ryanair «Landsoldaten med den lille hornblæser». Landsoldaten med den lille hornblæser er en figurgruppe av bronse på stenfundament av granitt som ble reist i København til minne om de slesvigske krigene. Den står på H.C. Andersens Boulevard tett ved Rådhuspladsen, og er skapt av billedhugger H.P. Pedersen-Dan i 1899. Rundt om statuen ses følgende inskripsjoner i stenfundamentet: Forsiden "1848-50•OG• 1864"; Baksiden "REJST AF DANSKE MÆND OG KVINDER"; På medaljongen med avbildning av Frederik VII og Christian IX rundt langs kanten t.v.: "CHRISTIAN IX"; t.h.: "FREDERIK VII". Statuen ble satt opp som et symbol for Treårskrigen, og motivet med hornblåseren stammer fra H.P. Holsts fortellende dikt "Den lille Hornblæser" fra 1849. John Norton-Griffiths. John Norton-Griffiths (født 13. juli 1871 i Somerset, England, død 27. september 1930) var en ingeniør, soldat under den andre boerkrigen og første verdenskrig, og senere begynte han som parlamentsmedlem i Storbritannia. Norton-Griffiths vervet seg til militæret i 1896. Norton-Griffiths ble tildelt kontrakter med å gjennomføre store prosjekter som ingeniør i Afrika og Sør-Amerika. Disse prosjektene inkluderte arbeider på en nesten 200 km lang vei fra havnebyen Benguela i Angola mellom 1903 og 1908. Norton-Griffiths ble valgt inn i det britiske parlamentet i 1910 og han satt i dette embetet for distriktet Wednesbury, Staffordshire. I 1914 ved utbruddet av den første verdenskrig ble han bestilt som major i det britiske militæret. Han Brukte erfaringene fra en vellykket karriere som ingeniør, bygde Norton-Griffiths mange festningsverk på vestfronten. Norton-Griffiths ble forfremmet til løytnant-oberst i 1918, han ble tildelt utmerkelsen Distinguished Service Order i 1916 og han ble utnevnt til baron i 1922. Pas de la Casa. El Pas de la Casa er et sted og en liten by i Andorra på toppen av Envalirapasset på meters høyde rett ved grensen til Frankrike. Det er en del av kommunen Encamp. Stedet er utbygd med butikker for avgiftsfri handel, som særlig trekker besøkende fra Frankrike, og skianlegg med hoteller og overnattingssteder som utgjør en del av skisportsområdet Grandvalira. Som følge av utviklingen i turistnæringen har stedets befolkning gått fra i 1984 til i 2010. Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland. Under betegnelsen Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland har UNESCO oppført 15 bøkeskoger i Slovakia, Ukraina og Tyskland på listen over verdens naturarv. Oppføring på listen. De slovakiske og ukrainske bøkeurskogene i Karpatene ble oppført på UNESCOs liste i 2007. Ytterligere fem gamle bøkeskoger i Tyskland ble ført på listen i 2011. Johan Hellum. Johan Hellum (født 11. april 1889 i Oslo, død 1954) var en en norsk friidrettsutøver som representerte IK Tjalve i Oslo. I perioden 1911-1917 vant han 17 individuelle NM-gull i seks ulike øvelser: kulestøt (5), femkamp (4), tikamp (3), diskos (2), sleggekast (2) og spydkast (1). Han ble tildelt kongepokalen i 1914 og 1916, og representerte IK Tjalve. Han forbedret den norske rekorden i kule fire ganger og i tikamp tre ganger. Fra mesterskapet i 1914 ble statuttene for tildelingen av kongepokalen endret, der en subjektiv vurdering av allsidighet ble erstattet med et poengsystem, der utøverne fikk poeng etter plasseringer. Dette året ble det tett kamp mellom sprinteren Olav Rustad og Hellum, der begge hadde tre seire. Men Hellum hadde i tillegg pallplasseringer på både 100- og 200 meter, og fikk dermed kongepokalen. Personlige rekorder: Kule 13,22 (1917), diskos 38,55 (1914), tikamp 5577 poeng etter dagens tabell (1916). Hopp i havet. Hopp i havet er et kortspill for to spillere, som går ut på å få flest stikk. Oppsett. Man blander alle kortene og legger dem i et «hav» (haug) i midten med baksiden opp på alle kortene. Hver spiller velger seg ut fem kort, og skjuler dem. Poenget er at du skal ha flest stikk (kort av samme tall) før «havet» har tørket ut. Spillets gang. Man samler på firere, åttere, niere, konger, knekt osv. Spilleren ser hvilket kort han har og bestemmer seg for hvilket tall spilleren vil spørre om, og den andre spilleren må gi de kortene han har av det tallet, og hvis han ikke har det sier han: HOPP I HAVET. Da må spilleren som spurte om kortet plukke et kort fra «havet». Så fortsetter man videre til havet har tørket ut (ikke flere kort igjen på bordet). Nappytabs. Napoleon D'umo (født 17. oktober 1968) og Tabitha D'umo (født Tabitha A. Cortopassi 11. september 1973), mest kjent som «Nappytabs», er en mann-og-kone-koreografduo som er kjent for å ha vært med å utvikle hiphopdansestilen "lyrisk hiphop". De har jobbet sammen i danseindustrien siden 1996 og er mest kjent for sitt arbeid for TV-programmet So You Think You Can Dance på FOX, som sendes på TVNorge i Norge. I 2009 ble de Emmy-nominert for en koreografi i sesong 4. Utenom So You Think You Can Dance har Nappytabs også koreografert for America's Best Dance Crew, regissert et danseshow i Las Vegas for dansegruppen JabbaWockeeZ og koreografert for Cirque du Soleil (to av opptredene var gjesteopptredener på America's Got Talent og Dancing with the Stars). Duoen har også jobbet med artister som Christina Aguilera, Ricky Martin, Céline Dion, Kanye West og Jennifer Lopez. Liste over koreografier i So You Think You Can Dance. Dette er en komplett liste over Tabitha og Napoleon D'umos arbeid på So You Think You Can Dance fra sesong 4-8, inkludert parnumre og gruppenumre. 1 Dette gruppenummeret ble koreografert i samarbeid med Dmitry Chaplin. 2 Stephen «tWitch» Boss fremførte dette nummeret igjen i finalen sammen med Ellen DeGeneres på grunn av Alex Wongs skade. Bruno Latour. Bruno Latour (født 22. juni 1947 i Beaune, Frankrike) er en fransk sosiolog og antropolog. Latour er en ledende teoretiker innen det som i den engelskspråklige verden går under navnet STS ("Science and Technology Studies"). Den teoriretningen innenfor dette feltet han er den sentrale representanten for referer han selv til som "aktør-nettverk-teori". Fra 1982 til 2006 var Latour professor ved "École des Mines de Paris". Siden 2006 har han vært professor ved "Institut d'études politiques de Paris" (Sciences Po). Hu Feng. Hu Feng (kinesisk: 胡风, pinyin: "Hú Fēng", født 2. november 1902 i Qichun i provinsen Hubei i Kina, død 8. juni 1985 i Beijing) var en kinesisk forfatter og kunst- og litteraturteoretiker. I 1929 dro han til Japan for studier. Han ble involvert i venstreorienterte kretser og ble utvist derfra i 1933. Tilbake i Kina sluttet han seg til Venstrefløyforfatternes forbund ("Zhongguo zuoyi zuojia lianmeng", 中国左翼作家联盟) i Shanghai. Han ble venn med Lu Xun. Han bodde også i Wuhan og Chongqing. Hans virkelighetsoppfatning sammenfalt ikke med Mao Zedongs i Yan'an. Han kritiserte Maos holdning til realisme i kunst og litteratur var overpolitiserende, og dermed var blitt irrelevant for de proletære bøndenes daglige virkelighet, på en måte som stred mot hvordan kunst og kultur skulle fungere i et marxistisk organisert samfunn. Dette gjorde ham selv til en skyteskive for kritikk. Senere, i 1954, publiserte han en «Rapport om statens praksis vedrørende kunst og litteratur under de siste årene» ("Guanyu ji nianlai wenyi shijian qingkuang de baogao", 关于几年来文艺实践情况的报告), også kjent som «De skrifttegns skriv» ("Sanshiwan yan shu", 三十万言书). I 1955 ble han arrestert som kontrarevolusjonær og fengslet. Han ble ikke løslatt før i 1979. Han ble rehabilitert i 1980. Brasils fotballforbund. Brasils fotballforbund (portugisisk: "Confederação Brasileira de Futebol" (CBF)) er det styrende organ for fotball i Brasil. Det ble grunnlagt 8. juni 1914 som "Confederação Brasileira de Desportos" (Den Brasilianske Sports-konføderasjon). Det ble medlem av FIFA i 1923. Forbundet organiserer de nasjonal brasilianske mesterskapene, som Campeonato Brasileiro de Futebol (alle fire nivåer) og Copa do Brasil. Forbundene i delstatene, som organiserer de delstatlige mesterskapene, er underlagt CBF. Organisasjonen administrerer også og for kvinner. Forbundet er basert i Barra da Tijuca i Rio de Janeiro. Forbundet eier et treningssenter, kalt Granja Comary, som ligger i Teresópolis. Jana Kramer. Jana Kramer, født 2. desember 1983 i Detroit, er en amerikansk skuespiller og countryartist. Som skuespiller er hun mest kjent for sin rolle i fjernsynsserien One Tree Hill. Martin Mølster. Martin Bjørneson Mølster (født 11. oktober 1900 på Voss, død 13. mars 1968 samme sted) var en norsk friidrettsutøver som på siste halvdel av 1920-tallet var landets ledende kulestøter. Mølster begynte sin idrettskarriere som mangekjemper. Han ble norsk mester i femkamp i 1924 og 1926, og vant også tikamp i 1924. Han deltok i Sommer-OL 1924 i Paris i femkamp, og ble her uplassert. Etter hvert konsentrerte han seg om sin spesialøvelse kulestøt. Han to seks NM-gull og to sølv i øvelsen i perioden 1923-1933, og forbedret den norske rekorden fem ganger. Hans personlige rekord var 14,83 fra 1932. Samme år presterte han 15,06 under et stevne i Tromsø, men kula viste seg ved kontrollveiing å være for lett. Dermed ble Sigurd Dahle den første nordmann som passerte 15 meter i kule da han klarte akkurat 15,00 i 1935. Martin Mølster representerte IL Bjart, Voss fram til 1924. I 1925 og 1926 var han medlem av IL i BUL, Oslo, fra 1927 representerte han Voss Idrottslag. Han var lærer av yrke og bodde og arbeidet på Voss fram til sin død i 1968. Helge Nilsen. Helge Gunnar Nilsen (født 21. november 1909 i Oslo, død 22. oktober 1990 samme sted) var en norsk friidrettsutøver som ble norsk mester i kulestøt i 1932 og 1933. Han tok sølv i 1937 og bronse i 1936. Under landskampen mot Finland på Bislett i 1933 forbedret han Martin Mølsters ett år gamle norske rekord fra 14,83 til 14,99. Han representerte Oslo Turnforening. Liste over statsledere i 1191. Midtøsten og Nord-Afrika. 1191 Graham Stack. Graham Christopher Stack (født 26. september 1981 i Hampstead, London) er en profesjonell fotballkeeper, som for tiden spiller for Skotsk Premier League-klubben Hibernian. Han startet sin karriere hos Arsenal, men spilte bare i ligacupen for deres førstelag. Stack representerte det irske U21-landslaget, mens han spilte for Arsenal. Arsenal. Stack sluttet seg til Arsenal sommeren 1998, og han signerte sin første profesjonelle kontrakt i juli 2000. I 2001-2002-sesongen ble Stack utlånt til den belgiske klubben Beveren, sammen med tre andre Arsenal-spillere. I desember 2001 ble Stack fysisk angrepet under en Beveren-kamp, da hooligans utfordret ham. Han slo en av fotballpøblene i ansiktet, og sikkerhetspolitiet var raskt på plass for å rydde opp. Hans Arsenal-debut kom i en ligacupkamp mot Rotherham den 28. oktober 2003. Det var for øvrig en kamp som Arsenal vant 9–8 gjennom straffesparkkonkurranse, og Stack scoret på sitt straffespark. Han spilte i alle de fem kampene som Arsenal fikk i turneringen, der de til slutt tapte i semifinalen for Middlesbrough. Stack ble utlånt til Millwall i hele 2004-2005-sesongen. Da han vendte tilbake til Arsenal, ble han utlånt igjen, men denne gangen til Reading, ved starten av 2005-2006-sesongen. Reading. Stack sluttet seg til Reading på en permanent overgang den 30. desember 2005, med en kontrakt som skulle vare i to og et halvt år. I løpet av 2005–2006-sesongen spilte han I fire ligacupkamper og tre FA-cup-kamper. Den 27. oktober 2006 signerte Stack en tre måneder lang utlånsavtale med Championship-klubben Leeds United, der manageren Dennis Wise var den som tidligere hadde signert Stack for Millwall. Låneavtalen ble forlenget til slutten av 2006-2007-sesongen den 29. januar 2007. Stack konkurrerte om førstelagsplassen med Neil Sullivan, Tony Warner og Casper Ankergren i ulike deler av sesongen, men Leeds United rykket ned til League One på slutten av sesongen. Kort tid etter at han vendte tilbake til Reading, ble Stack signert på en én måneder lang utlånsavtale med Wolverhampton Wanderers, etter at deres førstekeeper, Matt Murray, hadde skadet seg. Hans låneperiode ble senere utvidet til januar 2008, og deretter videre utvidet til slutten av 2007-2008-sesongen. Stack ble fristilt av Reading, etter at klubben rykket ned fra Premier League, den 16. mai 2008. Plymouth Argyle. Stack signerte en toårskontrakt med Championship-laget Plymouth Argyle i juli 2008, etter at han hadde trent med klubben. Han fikk sin førstelagsdebut for Argyle den 9. august 2008, da han startet kampen mot sin tidligere klubb Wolves. Den 27. november 2008 gjorde Stack Blackpool til sin sjette låneklubb i karrieren. En måned senere vendte han imidlertid tilbake til Plymouth uten å ha spilt en eneste kamp for "The Seasiders". Han ble utlånt til Wolverhampton Wanderers for andre gang mot slutten av sesongen. Plymouth fristilte Stack fra hans kontrakt med klubben med virkning fra 1. august 2009. Hibernian. Den 24. juli 2009 kunne den skotske avisen "The Scotsman" rapportere at Stack hadde avtalt en toårskontrakt med Hibernian. Han fikk sin debut i den skotske ligacupens andre runde med seier over Brechin, og han beholdt plassen i den påfølgende SPL-kampen mot Celtic. Stack etablerte seg som Hibernians førstekeeper i løpet av den første delen av 2009-2010-sesongen, men slo så opp igjen en gammel ryggskade. Stack vendte tilbake til Hibernians førstelagsoppstilling den 20. februar i et 1–0-tap for Motherwell, men ble igjen satt på sidelinjen da han pådro seg en øyeskade i april. Han spilte bare én kamp tidlig i sesongen 2010–2011, delvis fordi den gamle ryggskaden plaget ham igjen. Stack tok tilbake plassen på førstelaget til Hibs i februar 2011, da den nye manageren, Colin Calderwood, bestemte seg for å rotere mellom alle keeperne i klubben. Like etterpå pådro Stack seg imidlertid en skulderskade som behøvde operasjon. Til tross for tilbakeslaget skrev Stack under på en ny ettårskontrakt med Hibs i løpet av mai 2011. Privatliv. I september 2005 ble Stack frikjent for én tiltale om voldtekt og én tiltale om seksuelt overfall av en jury ved Croydon Crown Court. Stack var tiltalt for å ha angrepet en 22 år gammel jusstudent i Stacks leilighet i Beckenham i september 2004, etter at de hadde møtt hverandre på en nattklubb i Londons West End. Didier Agathe. Didier Fernand Agathe (født 16. august 1975 i Saint-Pierre, på øya Réunion i Det indiske hav) er en tidligere profesjonell fotballspiller, som for tiden spiller for amatørklubben JS Saint-Pierroise i Réunion. Agathe begynte sin karriere som fotballspiller for det franske laget Montpellier HSC, før han flyttet til Skottland for å slutte seg til Raith Rovers og deretter Hibernian. Hans spillerprestasjoner gav ham en høyt profilert overgang til Celtic, der han opplevde den mest vellykkede perioden av sin fotballkarriere, med å vinne tre ligamesterskap i tillegg til at han var en del av det laget som i 2003 nådde finalen i UEFA-cupen. Unge år. Agathe begynte sin karriere i Ligue 1 med Montpellier HSC, og hadde også en utlånsperiode hos Olympique Alès. Raith Rovers. Han flyttet til Skottland i 1999, og spilte én sesong for Raith Rovers. På den tiden spilte han som angrepsspiller. Målene hans tiltrakk seg oppmerksomhet bl.a. fra Premier League-klubben Hibernian, som signerte ham på en korttidskontrakt sommeren 2000. Hibernian. Agathe scoret fire mål på fem Skotsk Premier League-kamper for Hibs, som også benyttet ham som spiss. Celtic. De bemerkelsesverdige prestasjonene og hans korttidskontrakt med Hibs førte til at Celtic signerte Agathe for bare £35.000. Martin O'Neill benyttet Agathe som enten høyreback eller høyre kantspiller, og Agathe ble fast på O’Neills lag. Klubben vant tre ligamesterskap og nådde helt til finalen i UEFA-cupen i 2003. Etter flere gode kamper i europacupen ble Agathe knyttet til overganger til Juventus og Valencia i løpet av 2001–2002-sesongen. I februar 2004 uttrykte den skotske landslagssjefen, Berti Vogts, interesse i å ta ut Agathe til spill for Skottland. Agathe spilte nesten ingen kamper i 2005–2006sesongen under den nye manageren Gordon Strachan, og han forlot Celtic på en fri overgang på slutten av den sesongen. Aston Villa. Agathe var på prøvespill hos Premier League-klubben Blackburn Rovers før 2006-2007-sesongen startet. Han begynte å trene med Aston Villa, som da ble ledet av hans tidligere Celtic-sjef Martin O'Neill, etter at hans forsøk på å slutte seg til Blackburn gikk i vasken. Han avtalte en korttidskontrakt og fikk sin Villa-debut borte mot Tottenham Hotspur i en 1–1-kamp. Den 11. januar 2007 avsluttet Agathe sin tid med Aston Villa, etter at klubben valgte ikke å forlenge hans korttidskontrakt. Agathe fikk totalt seks kamper som innbytter i sin korte periode på Villa Park, men startet aldri en eneste kamp. JS Saint-Pierroise. Han signerte deretter for JS Saint-Pierroise, en klubb som holder til i hans hjemland Réunion. Agathe har bygget opp et akademi for unge fotballspillere på Réunion. Tre spillere derfra — Heeking Jerome, Mathis Yohan og Jeremy Judith — signerte for Stirling Albion i august 2010. Spillerposisjon. Agathe har vanligvis spilt som forsvarer (høyreback), høyre kantspiller eller som angrepsspiller (tidlig i karrieren). Film. Agathe, som spilte over 100 ligakamper for Celtic, ble portrettert i en spillefilm som Rangers-spiss i Robert Duvall-filmen "A Shot at Glory". Iliosacralledd. Iliosakralleddene, articulatio sacroiliaca, er leddene mellom den nederste delen av ryggraden og hoftekammene. Leddenes funksjon er å overføre tyngden fra overkroppen til bekkenet, og har liten bevegelighet for å sikre kroppen stabilitet. Leddene kan endres eller skades ved bla bekkenløsning og Bekhterevs sykdom. Li Qiang. Li Qiang (født 4. januar 1989) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 6. Blokktrykk. Blokktrykk eller tretavletrykk er en grafisk teknikk for å trykke tegninger, tekst eller mønstre på ei overflate. Blokktrykk foregår ved at et speilvendt bilde skjæres ut som et lavt, opphøyd relieff i en plan treblokk som deretter påføres trykkfarge og stemples som et rettvendt avtrykk på tekstil eller fuktet papir. Teknikken er vidt utbredt i Øst-Asia der den oppstod som en metode for å trykke på tøy. Trykkteknikken er enkel og passer hvis man ønsker jevne, fargemettede flater. Blokktrykking tilsvarer tresnitt, linoleumssnitt og andre teknikker i høytrykk (boktrykk). Tretavletrykk fra treplater der bilder og bokstaver er skåret i relieff, ble i Europa brukt til trykking av både spillkort, ettbladstrykk, religiøse bilder og bøker fra 1400-tallet og framover. Bøkene kalles blokkbøker. Blokktrykk, tresnitt, ettbladstrykk og andre betegnelser. Blokktrykk kalles vanligvis tresnitt når det handler om den vanlige bruken i europeisk kunsthistorie og tilsvarende grafikk i dag. Unntaket er trykking av blokkbøker, bøker fra andre halvdel av 1400-tallet der bladene ble trykt fra helsides treplater, altså i nettopp blokktrykk eller tretavletrykk. Betegnelsen blokkbøker brukes i motsetning til bøker der teksten er satt med løse, flyttbare trykktyper (bokstavformer). Blokktrykk kan i blant også kalles ett- eller enkeltbladstrykk på norsk, selv om det vanligvis bare betegner det grafiske bladet og ikke selve teknikken. Ettbladstrykk blir dessuten omtalt som tretavletrykk, "xylografia" og på latin "folio patens". Det er trykk på ett papirark eller blad, vanligvis i stort format, med avtrykk bare på den ene sida av papiret. Blokktrykk blir på tysk kalt "Blockdruck" eller "Holztafeldruck" («tretavletrykk») og på engelsk "woodblock printing". Trykkstokken, trykkplata eller klisjeen, ved blokktrykk kan kalles en blokk eller tretavle. Google+. Google+ er et nettsamfunn drevet av Google. Samfunnet ble første gang lansert 28. juni 2011 for enkelte brukere, og ble åpnet for alle over 18 år 20. september 2011 og alle over 13 år 26. januar 2012. I tillegg til at nettverket tilbyr ulike sosiale tjenester, integrerer det også brukernes Google-kontoer og tidligere også Google Buzz. Google+ inneholder også en rekke andre tjenster, slik som kretser, hangouts og gnister. Kilder som "The New York Times" har skrevet at dette er Googles største forsøk på å konkurrere med nettsamfunnet Facebook, som hadde over 750 millioner brukere i 2011. Lynsey de Paul. Lynsey Monckton Rubin, kjent som Lynsey de Paul (født 11. juni 1950), er en engelsk sanger, komponist og låtskriver. Lynsey de Paul ble født i Cricklewood, London. Hun vokste opp i en jødisk familie, og gikk på en videregående skole i Hampstead. Blokkbok. Blokkbok, på tysk kalt "Blockbuch" og engelsk "block-book", er ei bok som er satt sammen av ettbladstrykk lagd ved hjelp av blokktrykk, i motsetning til ei bok trykt med tekstsider bygd opp av løse, flyttbare typer. Blokktrykk bruker utskårne treplater til bildetrykk, altså tresnitt der både illustrasjonene og teksten er skåret inn på én og samme trykkblokk. Blokkbøkene ble lagd i Europa i siste halvdel av 1400-tallet og framover, og noen få titler ble trykt i flere utgaver med nylagde tresnitt. Bøkene bestod av inntil 50 ark med motiv bare trykt på den ene sida. Innholdet var nesten alltid religiøst, ofte lett forståelige bildebibler som et rimeligere alternativ til større, mer forseggjorte bøker med mer tekst. Novgorod-traktaten (1326). Novgorod-traktaten, sluttet den 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om deres innbyrdes grense i Finnmark. Vilkårene var en våpenhvile i 40 år. Få år tidligere hadde Republikken Novgorod sluttet en fredstraktat med Sverige: Nöteborg-traktaten. Traktaten fastla ikke grensen i egentlig forstand, men fastla snarere hvilke samer som skulle betale skatt til Norge og hvilke til Novgorod, hvorhen det ble dannet en slags buffersone imellom landene. Traktaten forble i kraft helt frem til det 19. århundre og ble aldri oppsagt av noen av partene. Den brakte i siste ende samene i en situasjon, hvor de måtte betale skatt til alle omgivende stater samtidig, herunder til svensk-finske birkarler (handelsmenn). Historisk kart. Historiske kart er kart som ikke lenger er i aktivt bruk, men som likevel har en stor verdi sett i et historisk perspektiv. Slike kart kan være en kilde til historiske opplysninger, men kan også sees på som kunstverk og har sin egenverdi også på grunn av dette. Betegnelsen brukes også om kartserier som viser hvordan land og riker kommer og går. Se også. Historiske kart over Norge Melody Mountain. "Melody Mountain" er et musikkalbum av duoen "Susanna and the Magical Orchestra" utgitt i av Rune Grammofon (RCD 2057). Dette er duoens andre plate. List of Lights and Buoys. "List of Lights and Buoys" er et musikkalbum av duoen "Susanna and the Magical Orchestra" utgitt i av Rune Grammofon (RCD 2034). Dette er duoens første plate. Fletcher Norton, 1. baron Grantley. Fletcher Norton, 1. baron Grantley (født 23. juni 1716, død 1. januar 1789) var en engelsk politiker. Norton begynte som advokat i 1739, og etter en periode med inaktivitet, begynte han å bygge opp en lønnsom praksis, og han ble utnevnt til medlem til kongens råd i 1754, og senere arbeidet han som advokat i det engelske fylket Lancaster. I 1756 ble Norton valgt til medlem av parlamentet for distriktet Appleby, og han representerte distriktet Wigan fra 1761 til 1768. Norton ble adlet i 1762. Hiram Norton. Hiram Norton (født i 1799 i Vermont, død i 1875) var en kjøpmann og politisk skikkelse i Canada. I 1833 ble Norton utnevnt til fredsdommer for distriktet Johnstown. Norton representerte Grenville i den lovgivende forsamlingen i 1831, og han hadde dette embetet frem til 1838 som en reformator. Senere forlot Norton sin politiske karriere i Canada for å bosette seg i Lockport, Illinois. Norton ble en viktig industrialist i Illinois. Norton døde i Lockport, Illinois, da han var 76 år gammel, i 1875. Judy Norton Taylor. Judy Norton-Taylor (født 29. januar 1958 i Santa Monica, California) er en amerikansk skuespiller og teater-regissør. Norton-Taylor er best kjent for sin rolle som Mary Ellen Walton i TV-serien The Waltons og i de påfølgende TV-filmene om The Waltons. Norton-Taylor poserte naken for magasinet Playboy i 1985. Norton-Taylor giftet seg for første gang i 1991 og fikk ett barn, sønnen Devin, før hun tok ut skilsmisse. Norton-Taylor giftet seg for andre gang med Robert Graves, og hun pendlet mellom USA og Canada. I USA, arbeidet Norton-Taylor som skuespiller på TV og film. I Canada eier hun og ektemannen en kjede av restauranter. Gregory Norton. Gregory Norton (1603–1652) var en engelsk politiker og stortingsrepresentant. Norton er den eldste overlevende sønnen til Henry Norton av Wantage. Gregory Norton vokste trolig opp i Irland, der hans far hadde en administrativ post. Norton kjøpte en eiendom i Sussex etter hans ekteskap med Martha Gunter rundt 1621, og han ble utnevnt til baron i 1624. I løpet av 1630-årene, holdt Norton en mindre posisjon ved hoffet til kong Charles I. Norton var en nær venn og kollega av hoffmann Humphrey Edwards. Norton hadde interesse for irske anliggender og han var aktiv i søksmål mot kong Charles i 1649, mens han satt som medlem av den britiske høyesterett signerte han dødsdommet over kong Charles 1 av England. Norton døde, da han var 49 år gammel, i 1652. Gil Norton. Gil Norton er en plateprodusent fra Storbritannia som er godt kjent for hans arbeider med kjente band som Pixies, Echo & the Bunnymen, Foo Fighters, Tribe, Jimmy Eat World, Dashboard, Feeder, The Distillers, Maximo Park, Counting Crows, Terrorvision, The Triffids, General Fiasco og Span. I 2001 begynte Norton å arbeide med The Strokes på deres debutalbum Is This It, men han ble snart erstattet av Gordon Raphael. James Norton. James Norton (født 8. oktober 1843 i Mullins, South Carolina, død 14. oktober 1920 i Mullins, South Carolina) var en amerikansk politiker og medlem av Kongressen som representant for Sør-Carolina. Norton forlot skolen i 1861 for å verve seg til konføderasjonens militære styrker. Norton tjente under hele den amerikanske borgerkrigen for konføderasjonen. Etter borgerkrigen begynte Norton som lærer i den offentlige skolen i 1866 og han hadde denne stillingen frem til 1870. Norton ble utnevnt til forskjellige politiske posisjoner på 1870-tallet. Etter hans tid i Kongressen ble Norton engasjert i eiendomsmeglerbransjen. Keith Norton. Keith Norton (født 26. januar 1941, død 31. januar 2010 av kreft) var en kanadisk politiker og offentlig tjenestemann. Norton var medlem av den lovgivende forsamlingen for delstaten Ontario fra 1975 til 1985, og han var frem til 2005 den øverste kommissær for Human Rights Commission i Ontario. Norton ble utdannet ved Queens University i Kingston, og arbeidet som advokat før han ble valgt inn som oldermann for Kingston i 1972, og han ble utnevnt til varaordfører for byen Kingston i 1974. Norton ble den 3. februar 1977 innsatt som minister for fellesskap og sosiale tjenester, og holdt denne porteføljen i parlamentet i tiden som fulgte. Norton ble gjenvalgt uten problemer under det provinsielle valget i 1981, og han ble utnevnt til miljøvernminister den 10. april 1981. Som miljøvernminister ble Norton den første kanadiske politikeren som snakket foran en komité for det amerikanske Senatet. Norton ble overført til Helsedepartementet den 6. juli 1983. Etter at han forlot politikken i 1985, begynte Norton som forretningsmann og konsulent, og han utførte arbeider innenfor vannrensing. Norton forsøkte å vende tilbake til politikken under valget i 1990 da han utfordret politikeren Ian Scott. I 1992 ble Norton utnevnt til det kanadiske Human Rights Tribunal, og han fungerte som dens president fra 1992 til 1995. Den 18. juli 1996, ble Norton utnevnt til kommisjonær for Ontario Human Rights Commission. Han hadde denne stillingen frem til november 2005 og han ble etterfulgt av tidligere ordfører i Toronto, Barbara Hall. Norton arbeidet aktivt for å fremme homofiles rettigheter. Sigurd Dahle. Sigurd Dahle (født 10. desember 1905 i Søndeled, død 12. april 1988) var en norsk kulestøter som ble norsk mester i 1934 og 1935. I 1935 ble han første nordmann som støtte kula over 15 meter da han klarte nøyaktig 15,00 under et internasjonalt stevne på Bislett 16. august 1935. Hans personlige rekord er 15,03 satt i Fredrikstad 6. september 1936, men i samme stevne flyttet Bjarne Thoresen den norske rekorden til 15,10. Dahle representerte IL Idun, Søndeled. Han jobbet i flere år som spesiallærer ved Statens Gymnastikkskole i Oslo. Bjarne Thoresen. Bjarne Thoresen (født 4. mars 1912 i Askim, død 11. april 1998 samme sted) var Norges ledende kulestøter i årene like før andre verdenskrig. Hans ble norsk mester fire år på rad fra 1936 til 1939, og tok sitt femte norsk mesterskap i 1948. Han forbedret den norske rekorden 7 ganger, to ganger i 1936 og fem ganger i sin klart beste sesong 1939. Sitt beste støt presterte han på hjemmebane i Askim 8. oktober 1939 da han økte sin norske rekord til 15,80 – en lengde som plasserte ham på 15. plass på årsstatistikken i verden dette året. Thoresen fikk sin idrettskarriere ødelagt av krigsutbrudddet, og selv om han deltok etter krigen fram til 1949, klarte han aldri å kopiere sine lengder fra før krigen. Bjarne Thoresen representere i hele sin karriere Askim IF og ble i 1978 tildelt æresmedlemskap i foreningen. Han er æret med en støtte i Askim idrettspark. Thoresen mottok også Fortjenestemerke for Norsk Friidrett, Østfold. Han jobbet som formann på Askim Gummivarefabrikk. Historisk sjøkart, serie I A, nummer 49. Historiske sjøkart, serie I A, nummer 49 er et historisk sjøkart over Oslofjorden fra 1709. Kartet er et utsnitt av Jens Sørensens kart A 14/10, sannsynligvis utgitt av det Dansk-Norske Søecartverket, forløperen til dagens Statens kartverk Sjø. Et eksemplar befinner seg hos Statens kartverk Sjø i Stavanger. Ørnulv Ødegård. Ørnulv Ødegård (født 12. april 1901 i Kristiania, død 23. februar 1983 i Oslo) var en norsk professor i psykiatri og overlege, samt direktør ved Gaustad sykehus i Oslo i årene 1938 til 1972. Bakgrunn. Ødegård vokste opp i Kristiania og tok examen artium ved Aars og Voss' skole i 1919, og ble cand.med. i 1925. Han ble en av tre leger ved Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen da dette åpnet i 1926, sammen med professor Ragnar Vogt og Haakon Sæthre. Forskning. I årene 1927 til 1930 var han på forskningsbesøk i USA, både i Baltimore og i Minnesota, hvor han samlet grunnlagsmateriale til sin medisinske doktorgrad innen epidemiologi, med tittelen "Emigration and Insanity" som han avla i 1932. Denne er en psykiatrisk epidemiologisk undersøkelse av utvandrede nordmenn til Minnesota, og prøver å forklare hvorfor psykoser var betydelig mer utbredt blant immigrantene enn hos de som var født i området. Arbeidet var et foregangarbeid med hensyn til bruk av kontrollgrupper, og hadde en forsiktig konklusjon om en årsak var at de som valgte å emigrere var dårligere sosialt tilpasset hjemme, mer enn selve påkjenningene ved selve emigrasjonen og tilpasningen i det nye landet. Etter doktordisputasen arbeidet han en periode i Helsedirektoratet og bygget opp et sentralt register over alle kjente norske psykosetilfeller hos pasienter innlagt på norske psykiatriske sykehus etter 1916. Dette dannet grunnlaget for både hans og andres forskning fram til registeret ble avviklet i 1989. Gaustad sykehus. I 1936 ble han ansatt som Lege ved Gaustad sykehus, og overlege og direktør fra 1938. Fra 1951 ble han utnevnt til professor. Han arbeidet også internasjonalt med standardisering av psykiatriske diagnoser innen Verdens helseorganisasjon. han gikk av med pensjon i 1972, men fortsatte sitt forskningsarbeid. Han fokuserte særlig på forholdet mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer ved utvikling av sinnslidelser. Saken mot Hamsun. Ødegård ble 12. november 1945 sammen med Gabriel Langfeldt utnevnt til psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Selv om Langfeldt var tydeligere i offentligheten, er konklusjonene i erklæringen om Hamsun er minst like mye Ødegårds som Langfeldts. Ødegård sto også for konklusjonen om at Hamsun hadde «varig svekkede sjelsevner» og forsvarte denne i faglige fora og i sin undervisning når han fikk spørsmål fra studentene, men presiserte også at «varig» i rettspsykiatrisk terminologi betyr «langvarig» og ikke «livsvarig», samt at «sjelsevner» er noe mer enn «intelligens». Ødegård gjennomførte også en psykiatrisk observasjon av Sverre Riisnæs etter dennes arrestasjon og fram til rettssaken mot Riisnæs ble åpnet i 3. juni 1947. Kritikk. Hans ettermæle er imidlertid svekket av særlig to store feilvurderinger. Det ene var at han innførte lobotomi på Gaustad sykehus som det første sykehuset i Norge i 1941, og fortsatte med dette til tross for de dårlige resultatene forsøksperioden ga, og fortsatte med dette lenge etter at andre og bedre behandlinger var tilgjengelig. Det andre var at han som sakkyndig for Sosialdepartementet høsten 1945 om «norske piker som har fraternisert med tyske soldater» generaliserte på grunnlag av den «alminnelige erfaring» og kun 25 innleggelser ved Gaustad sykehus i løpet av hele krigen at blant disse kvinnene var det en overvekt av mindre begavede og asosiale psykopater. Sverre Øverby. Sverre Øverby (født 26. februar 1929 i Lunner, død 19. mai 1996 i Oslo) var en kulestøter som ble norsk mester fire ganger: 1953, 1955, 1956 og 1957. I tillegg har han to sølv- og to bronsemedaljer fra NM. Under NM i Stavanger i 1956 satte han ny mesterskapsrekord med 15,93, bare 9 centimeter bak Per Stavems norske rekord fra OL 1952. Etter dette hadde Øverby vinnerresultater mellom 15,70 og 15,85 i seks stevner, men klarte ikke å få has på den norske rekorden. Den ble først slått av Stein Haugen med 16,08 i 1959. Sverre Øverby var fra Lunner på Hadeland, men flyttet til Oslo i 1954. Han var ansatt i Forsvaret som idrettsoffiser, og representerte Lunner IL til 1953, Vestheim IF 1954-1956 og IK Tjalve fra 1957. Stein Haugen. Stein Erik Haugen (10. januar 1933 i Lom, død 31. mars 2008 i Bærum) var en norsk friidrettsutøver som tok 22 medaljer i NM i perioden fra 1953 til 1968, 14 i diskos og 9 i kulestøt. Han ble norsk mester i diskos 7 ganger på rad, fra 1958 til 1964, og har også to norske mesterskap i kulestøt (1959 og 1969). Han forbedret den norske rekorden i kule to ganger og i diskos seks ganger. Personlige rekorder: kule 16,42 (1961), diskos 56,37 (1964). Stein Haugen deltok i Sommer-OL 1960 i Roma og ble nummer 11 i diskos. Han deltok også i to EM, 1958 og 1962, men ble utslått i kvalifiseringen ved begge anledninger. I sine yngre år var Haugen en særdeles lovende skøytesprinter. I 1952 tok han 2. plass på 500 m under junior-NM på Lillestrøm, og året etter senket han sin personlige rekord på distanser til 44,2 under et stevne på Hamar. Stein Haugen var politimann av yrke. Han representerte Vinstra IL fram til 1952, Lillehammer IL i 1953 og 1954, flyttet til Oslo i 1955 og representerte fra dette året IL i BUL. Uruguays fotballforbund. Uruguays fotballforbund (spansk: "Asociación Uruguaya de Fútbol" (AUF) er det styrende organ for fotball i Uruguay. Det ble grunnlagt i 1900 og ble medlem i FIFA i 1923. I 1916 var det med å starte det sør-amerikanske fotballforbundet CONMEBOL. Forbundet organiserer og driver seriesystemet i landet (inkludert eliteserien Primera División) og. Snøengel. Snøengel er et avtrykk i snøen på bakken som er formet som en engel og lagd ved at noen ligger på rygg og veiver med armer og bein. Snøengeler blir vanligvis lagd av barn som leker. Ifølge Guinness rekordbok skal verdensrekorden for flest snøengler lagd på samme sted samtidig være 8962. Rekorden ble satt 17. februar 2007 i Bismarck i Nord-Dakota i USA. Susanne Sundfør (album). "Susanne Sundfør" er et musikkalbum med artisten Susanne Sundfør utgitt i av MBN og Universal (katalognummer 1009192). Dette er hennes første plate som soloartist. Trond Ulleberg. Trond Ulleberg (født 14. januar 1962) er en norsk friidrettsutøver som har kulestøt som sin spesialøvelse. Han kommer fra bygda Efteløt i Kongsberg kommune, og som medlem av Efteløt IL viste han tidlig et usedvalig talent for kulestøt. Han ble nummer 6 i EM for junior i 1981, og tok sølv i NM 1983, nå som medlem av Tønsberg FIK. Fra 1984 representerte han IK Tjalve. I 1986 satte Ulleberg sin personlige rekord i kulestøt med 19,18, oppnådd i Hokksund 9. juli. Pr. 2011 ligger han på 10. plass på statistikken over Norges beste kulestøtere gjennom tidene. I 1987 reiste fire norske kastere på treningsleir til Dallas der Lars Arvid Nilsen studerte ved Southern Methodist University (SMU). Det var Kåre Sagedal, Jan Sagedal, Arne Pedersen og Trond Ulleberg. Alle var markante navn innen norsk friidrett. I Dallas ble de dopingtestet alle fem, og alle leverte prøver med det vanndrivende middelet Probenecid. Da Probenecid ikke stod på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Probenecid ble kort tid etter lagt til listen over forbudte stoffer. Trond Ulleberg dukket opp igjen på resultatlistene etter at han fylte 40 år. I 2007 klarte han bronsemedalje i kulestøt under NM i Askim med 15,29, nå som medlem av Oppegård IL. Det gikk altså 23 år mellom hans to NM-medaljer. Trond Ulleberg er idrettsfaglig utdannet, er spesialist på idrettspsykologi og underviser ved Norges Idrettshøyskole. Han er også en anerkjent kastetrener i friidrett. Jürgen Ovens. Selvportrett foran staffeli, 1660-70, Eremitageslottet Jürgen Ovens (også Jurriaen og Ofens) (født 1623 i Tønning, død 9. desember 1678 i Friedrichstadt) var en maler av den hollandske skole, som blant annet virket i Gottorp på 1600-tallet. Biografi. Han var sønn av landmann og rådsherre Ove Broders i Tønning og Agneta Ovens. Fra 1640 var han i Nederlandene, trolig som elev hos Rembrandt, hvor han også ble påvirket av arbeider fra B. van der Helst, Lievens, Nic. Maas og Anthonis van Dyck. Han ble kjent som en dyktig portrettmaler, og i 1650 brakte dette ry ham i forbindelse med hertugen av Gottorp, for hvem han malte en rekke portretter. I anledning av Karl X Gustav av Sveriges giftemål med Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp, fulgte Ovens med til Stockholm, hvor han blant annet malte tre store bilder fra bryllupsfestlighetene. Da krigen mellom Sverige og Danmark-Norge brøt ut i 1657, flyttet han tilbake til Amsterdam hvor han malte portretter i de fornemme kretser, og fikk tildelt flere dekorative oppgaver ved utsmykningen av byens rådhus (nå Kongeslottet). I 1663 vente han på hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorps oppfordring tilbake til Friedrichstadt og malte der 11 store bilder av Holsten og de nordiske rikers historie, deriblant "Christian Is apoteose". Dertil kom portretter, flere av den danske kongegamilies medlemmer, allegorier og alterbilder som den berømte "Den blå Madonna" i Slesvig domkirke. Han malte også alterbildet i Sankt-Christophorus-kirken i Friedrichstadt, hvor han ligger begravet. Ovens giftet seg i 1652 med den rike Maria Martens von Mehring, og etterlot seg datteren Catharina. Det lykkedes ham å samle seg en stor formue dels ved giftemål og kunsthandel, dels ved sin kunst som oppnådde høye priser. Huset hans i Friedrichsstadt ble møtested for fyrster og diplomater, og han inntok en sentral posisjon i hertugdømmene, blant annet som kunsthandler og agent for hertugen. Hans tilknytning til Danmark består primært i det politiske undersåttsforhold. Jens Sørensen. Jens Sørensen (født 1646 i Sølvesborg, død 1723 i København) var en dansk kartograf. Han var sjøkartdirektør fra 1689 til 1723. Sørensen målte opp danske og norske farvann i perioden 1686 til sin død. Sørensen hadde ingen formell utdannelse innen oppmåling. Han anvendte enkle metoder ved hjelp av lodd, kompass og en spesiell målevogn. Sørensen foretok ingen breddeobservasjoner. Hans produksjon av sjøkart ble aldri trykt, så få fikk glede av de etter datidens forhold svært nøyaktige kart. Hans håndtegnede kart finnes i dag i Danmark hos Kort & Matrikelstyrelsen, Det Kongelige Bibliotek og Rigsarkivet, hvor også hans arkivalier oppbevares, men også i Norge hos Statens kartverk Sjø i Stavanger. I Johan Knudsens bok om Jens Sørensen framgår det at Jens Sørensen har besøkt Norge. Dette stemmer nok ikke helt, da han selv skriver som brev til kongen på kartet over Østersjøen: "Dett Øfrige Widløftige Tegning her udi, Inde I Landene nemblig I Norrige, I Holsten, I Tüdskland, Lifland, I suærige og Findland Hvor jeg Personlig Icke hafuer Werit. Dett haver jeg Efter Andre Trowærdigste Carter og Tegninger mig Efter Rætted til dette Cartets fuldkommenhet." Jens Sørensens kart bygger derfor på andre tidligere kart, men det er mulig han har besøkt noe av kysten. Sørensen er begravet ved Holmens kirke. Mathias Rust (skuespiller). Mathias Rust, født 24. mars 1982 i Trollhättan, er en svensk sanger og tidligere skuespiller som blant har medvirket i filmen "Fucking Åmål" hvor han framstilte figuren «Johan». Han er sanger i bandet Mathias Rust & 0520. Etter skuespillerkarrieren utdannet han seg til flyvert. Arne Pedersen (friidrett). Arne Pedersen (født 19. april 1961) er en norsk kulestøter. Som 20-åring to han bronse i NM 1981 som medlem av sin moderklubb Froland IL. I 1983 ble han medlem av Tønsberg FIK, og i 1985 ble han norsk mester i kulestøt på Nadderud i Bærum med ny personlig rekord, 19,28. Året etter økte han sin personlige rekord til 20,24 under et stevne i Long Beach, California, hvor han oppholdt seg som student. I 1987 reiste fire norske kastere på treningsleir til Dallas der Lars Arvid Nilsen studerte ved Southern Methodist University (SMU). Det var Kåre Sagedal, Jan Sagedal, Trond Ulleberg og Arne Pedersen. Alle var markante navn innen norsk friidrett. I Dallas ble de dopingtestet alle fem, og alle leverte prøver med det vanndrivende middelet Probenecid. Da Probenecid ikke stod på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Probenecid ble kort tid etter lagt til listen over forbudte stoffer. Arne Pedersen hadde støtt kule 20,92 under et stevne i Knoxville, Tennessee 23. mai – men dette resultatet ble nå underkjent, og på grunn av suspensjonen mistet han plassen på laget til VM i Roma i september. Arne Pedersen kom tilbake i 1990-sesongen, nå som medlem av IK Tjalve. Han tok sølv i NM i 1993, og i 1994 passerte han 20 m nok en gang med en støt på 20,13 – også denne gang oppnådd i USA. Han ga seg som aktiv utøver etter 1995-sesongen. Arne Pedersen var også en dyktig diskoskaster, med en personlig rekord på 60,22, satt i Provo, Utah 18. mai 1985. El Tarter. El Tarter er en landsby i kommunen Canillo i Andorra. Den ligger på høyre banke av elven Valira d'Orient. Folketallet i 1984 var 42, mens det i 2010 var steget til. Stedet fikk i 1981 skianlegg som tiltrekker turister i vintersesongen. Det er forbundet med alpinanlegget i Soldeu og er en del av det større skireisemålet Grandvalira. Gale Norton. Gale Norton (født 11. mars 1954 i Wichita, Kansas) fungerte som den 48. innenriksministeren i USA fra 2001 til 2006 under daværende president George W. Bush. Hun var den første kvinnen til å holde denne stillingen i USA. Norton ble oppvokst i Colorado, og hun ble uteksaminert magna cum laude og som medlem av brorskapet Phi Beta Kappa fra University of Denver i 1975. Norton mottok sin doktorgrad med laud fra at universitetets faktuelt for juss i 1978. Norton skilte seg fra sin første ektemann, Harold Everett Reed, da han ble offentlig hengt ut som homofil i en lokalavis fra Denver som het OutFront. Norton giftet seg deretter med sin andre ektemann John Hughes. På slutten av 1970-tallet var Norton medlem av Det demokratiske parti. Fra 1991 til 1999 tjente Norton som høyesterettsdommer i Colorado. I 1996 var Norton en kandidat til den republikanske nominasjonen for det amerikanske senatet, men hun ble beseiret av daværende kongress-medlem Wayne Allard. Norton var senior rådgiver ved Brownstein, Hyatt & Farber, en Denver-basert advokatfirma. Firmaet ble notert med den amerikanske kongressen som en lobbyist for NL Industries. Vila. Vila er en landsby i kommunen Encamp i Andorra. Stedet har en kirke, "Sant Romà de Vila", i romansk stil fra det 13. århundre. I 1984 bodde det 55 personer i Vila. Folketallet var i 2010 steget til. Harald Lorentzen (friidrett). Harald Ludvig Lorentzen (født 9. januar 1944 i Hammerfest) er en norsk friidrettsutøver som gjorde seg bemerket som en meget allsidig kaster, med norske mestertitler både i kule, diskos og spyd. Han har i alt 23 medaljer fra NM i perioden 1963-1976. Han har tatt fem NM-gull, to i kule (1967 og 1969), ett i diskos (1967) og to i spyd (1974 og 1975). Han har satt tre norske rekorder, en i kule (18,68 i 1967) og to i diskos (56,66 i 1967 og 56,78 i 1970). Dette er også hans personlige rekorder. I spyd har han kastet 81,76 i 1973 med den gamle spydtypen. Det kan også nevnes at han i 1969 kastet 53,20 i slegge. Harald Lorentzen representerte IL Stein, Hammerfest fram til 1968, IK Tjalve, Oslo i årene 1969-1972 og siden 1972 Sportsklubben Freidig, Trondheim. Han er utdannet filolog fra Universitetet i Oslo og har arbeidet som høyskolelektor i Trondheim, hvor han er bosatt. Lorentzen er sønn av tidligere stortingsrepresentant, statsråd og ambasssadør Annemarie Lorentzen. Hans 12 år yngre bror Reidar Lorentzen har vært norsk mester både i svømming og spydkast, og var OL-deltaker i 1984. Hans datter Ingrid Lorentzen er en kjent ballettdanserinne. Les Bons. Les Bons er en landsby i kommunen Encamp i Andorra. Stedet har en enkel kirke i romansk stil, "Sant Romà de les Bons", som ble innviet 23. januar 1164. I 1984 bodde det 146 personer i Les Bons. Folketallet var i 2010 steget til. Sispony. Sispony er en landsby i kommunen La Massana i Andorra. Stedets eldste kirke, "Sant Joan de Sispony", er opprinnelig bygget i romansk stil, men er senere ombygget i barokk. Et av landsbyhusene, "Casa Rull" fra det 17. århundre, er bevart som museum og eksempel på hvordan andorranere levde før i tiden. I 1984 bodde det 245 personer i Sispony. Folketallet var i 2010 steget til. Østlig filosofi. Yin og yang, omgitt av trigram Østlig filosofi er ikke et enhetlig begrep. Definert geografisk mener man den orientalske filosofi som ligger øst for Vesten, det vil si Asia. Men begrepet kan også innebære den filosofi i øst for Vesten som begrepsmessig adskiller seg fra vestlig filosofi hvor en del filosofiske retninger i Asia tematisk sett inkluderes i vestlige filosofi, som eksempelvis jødisk filosofi og islamsk filosofi. Med østlig filosofi inkluderer man vanligvis ulike filosofier i Asia som kinesisk filosofi, iransk filosofi, japansk filosofi, indisk filosofi, pakistansk filosofi og koreansk filosofi. Definert bredt kan babylonsk filosofi og islamsk filosofi inkluderes i østlig filosofi. En felles tråd som ofte skiller østlig filosofi fra vestlig er forholdet mellom Gud eller gudene, og universet. En del vestlige filosofiretninger var animistisk eller panteistisk, slik som den klassiske greske tradisjon i antikkens filosofi mens senere religiøse trosforestillinger, påvirket av monoteisme i de abrahamittiske religioner (som jødedommen, kristendommen og islam), portretterer det guddommelige som mer transcendent. Ganske lik antikkens greske filosofer var mange østlige filosofiretninger mer interessert i å forklare verden via universale mønstre, uten å søke tilflukt i lunefulle formidlere som guder (eller Gud). Synkretisme tillot ulike tankeretninger, som Yijing, Yin og yang, Wu xing og Ren i Konfutse til gjensidig å utfylle hverandre uten å true tradisjonelle religiøs praksis eller skape nye religiøse bevegelser. Ånn stasjon. Ånn stasjon er en stasjon på den svenske Mittbanan. Den ligger i Åre kommune og blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, og av nattog til Stockholm og Göteborg. Chen Zhongyun. Chen Zhongyun (født 27. januar 1973 i Guizhou) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 5. Zhang Zhiwu. Zhang Zhiwu (født 25. november 1989) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der ble nummer 5 i kano 2 mann. Pan Yao. Pan Yao (født 27. mars 1989) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i de innledende rundene. Huang Zhipeng. Huang Zhipeng (født 27. mars 1984 i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 8 som beste resultat. Shen Jie. Shen Jie (født 27. oktober 1986 i Shanghai) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 8 som beste resultat. Josep Viladomat. Statue av Viladomat i parken "Jardins de Laribal" i Barcelona Josep Viladomat i Massanas (født 23. mars 1899 i Manlleu i Catalonia, død 2. juni 1989 i Escaldes-Engordany i Andorra) var en katalansk billedhugger. Viladomat var elev av Joan Borrell Nicolau og arbeidet i verkstedet til Eusebio Arnau i Barcelona. Sammen med Joan Rebull og Josep Granyer var han medlem av gruppen "Los Evolucionistas", som ble grunnlagt i 1917 som en reaksjon på modernismen. Gruppen søkte realisme og hadde katalansk barokk, Aristide Maillol og antikkens greske skulptur som forbilder. Mange av hans skulpturer er plassert på offentlige steder i byer som Barcelona, Girona, Tarragona og Reus. Blant annet laget han i 1934 "Monument a la República", som ble oppsatt i Barcelona. Statuen ble fjernet etter Francos seier i den spanske borgerkrigen, men gjenoppsatt i 1986. Viladomat deltok på republikansk side i borgerkrigen. Selv om han som republikaner dro i eksil, utførte han i 1963 en rytterstatue av Francisco Franco som ble oppsatt i Barcelona. Viladomat flyttet i 1939 av politiske grunner til Andorra, der han bodde og arbeidet i Escaldes-Engordany. Arbeider av ham i marmor og bronse er utstilt i "Centre d'Art d'Escaldes-Engordany". Verk av Viladomat har vært utstilt i "Museu Nacional d'Art de Catalunya". Li Zhen (padler). Li Zhen (født 26. februar 1985) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer syv. Lin Miao. Lin Miao (født 9. april 1983) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer syv. Liu Haitao. Liu Haitao (født 18. mars 1983 i Sui i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 7. Gerard Ross Norton. Gerard Ross Norton (født 7. september 1915, død 29. oktober 2004) var en sørafrikansk mottaker av Victoria Cross, den høyeste og mest prestisjetunge utmerkelse for tapperhet i møte med fienden og deles vanligvis ut til britiske styrker. Norton var innrullert i det The Hampshire Regiment (senere The Royal Hampshire Regiment) under andre verdenskrig. Den 31. august 1944 under angrepet på Montegridolfo i Italia, sto løytnant Norton og hans tropp under tung fiendtlig ild. På eget initiativ og med fullstendig mangel på respekt for hans egen sikkerhet, avanserte Norton alene og angrep det nærmeste fiendtlige maskingeværet, og drepte tre fiendtlige soldater. Han avanserte snart videre til andre fiendtlige posisjoner og fienden ble enten drept eller tatt til fange. Norton oppnådde senere graden kaptein. Gerard Ross Norton døde i oktober 2004, da han var 89 år gammel. Zhou Peng. Zhou Peng (født 12. september 1983 i Jinzhou i provinsen Liaoning) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 7. Meng Guanliang. Meng Guanliang (født 24. januar 1977 i Shaoxing i provinsen Zhejiang) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester på C-2 500 meter. Yang Wenjun. Yang Wenjun (født 25. desember 1983 i Yichun i provinsen Jiangxi) er en kinesisk padler som padler flatvann. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester på C-2 500 meter. Han vant også samme distanse under Sommer-OL 2004. Gjøran Sørli. Gjøran Sørli (født 3. juni 1978) er en norsk friidrettsutøver fra Egersund. Han har vært Norges beste kulestøter siden årtusenskiftet, med 8 norske mesterskap i øvelsen: sju strake fra 2000 til 2006 samt gull også i 2008. I diskos har han to norske mesterskap fra 2003 og 2004. Han ble tildelt kongepokalen i 2001. Sørli la opp som aktiv etter 2008-sesongen. Hans personlige rekorder er som følger: kule 19,79 fra 2003, diskos 65,86 fra 2004. Hen er også en habil sleggekaster med personlig rekord 60,45 fra 2003. Sørli var en særdeles lovende juniorkaster, og ble nummer 9 i diskos i Junior-VM i 1996 og 10 i kule i Junior-EM i 1997. Han deltok også i U23-EM i 1999, men ble her uplassert både i kule og diskos. I VM 2001 deltok han i kule, men klarte ikke kvalifiseringsgrensen. Gjøran Sørli representerte Egersunds IK fram til 2000, deretter har han representert IK Tjalve. John N. Norton. John Nathaniel Norton (født 12. mai 1878 i Stromsburg, Nebraska, død 5. oktober 1960) var en demokratisk politiker fra Nebraska. Norton ble valgt til medlem av Representantenes hus i Nebraska og han hadde denne posisjonen fra 1911 til 1918. Norton var demokratenes kandidat under delstatsvalget i Nebraska i 1924 fordi den daværende demokratiske guvernøren for Nebraska, Charles W. Bryan, prøvde å bli valgt til visepresident i USA. Ricardo Bofill. Ricardo Bofill Leví (født 5. desember 1939 i Barcelona) er en katalansk arkitekt og byplanlegger. Han regnes som representant for postmodernismen. Bofill er utdannet arkitekt fra Genève. I 1963 grunnla han "Taller de Arquitectura", en internasjonal arkitektgruppe, som i tillegg til å tegne byggverk også har utarbeidet byplaner og parker. Blant hans arbeider er Meritxellhelligdommen i Andorra (1974), bolighuset Walden 7 i Barcelona (1974), kvarteret Antigone i Montpellier (1978–2000), Barcelona internasjonale lufthavn T2 (1988–1991), Shepherd School of Music ved Rice University i Houston i Texas (1988), Bofills båge, et halvsirkelformet bolighus på Södermalm i Stockholm (1992), og Teatre Nacional de Catalunya (1997). I 1993 ble han tildelt Sankt Georgskorset, Catalonias fremste utmerkelse. Mary Teresa Norton. Mary Teresa Norton (født Hopkins 7. mars 1875 i Jersey City i New Jersey, død 2. august 1959 i Greenwich i Connecticut) var en amerikansk politiker for Demokratene. Hun satt i Kongressen fra 1925 til 1951. Norton var framtredende person i det demokratiske partiet i New Jersey. Hun ble første gang valgt til Kongressen i 1925 og vant gjenvalg tolv ganger. Hun var den første kvinnelige kongressrepresentant fra Østkysten av USA. I sitt virke i Kongressen var hun tilhenger av New Deal og engasjerte seg særlig for arbeiderklassens og kvinners sak. Hun giftet seg med Robert Francis Norton i 1909. Zhong Hongyan. Zhong Hongyan (født 29. november 1978 i Tongxiang i provinsen Zhejiang) er en kinesisk padler som padler flatvann. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 5. Liang Peixing. Liang Peixing (født 8. desember 1991) er en kinesisk padler som padler flatvann. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 9. Xu Yaping. Xu Yaping (født 20. januar 1982 i Anji i provinsen Zhejiang) er en kinesisk padler som padler flatvann. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 9. Yu Lamei. Yu Lamei (født 15. januar 1983 i Wafangdian i provinsen Liaoning) er en kinesisk padler som padler flatvann. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 9. Wang Feng (padler). Wang Feng (født 14. november 1985 i Ya'an i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk padler som padler flatvann. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende rundene. Xu Linbei. Xu Linbei (født 19. november 1983 i Wafangdian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk padler som padler flatvann. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble slått ut i de innledende rundene. Rolf Schønfeld. Rolf Schönfeld (født 7. februar 1915, død 22. april 1997) var en norsk billedkunstner bosatt i Oslo. Han var sønn av den tyske maleren og grafikeren Wilhelm Schönfeld og Severine Andersen. Han fikk sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) under August Eiebakke, Eivind Nielsen, Carl von Hanno, Torbjørn Alvsåker og Olaf Willums ca 1930–1935. Han studerte også ved Statens kunstakademi i perioden 1933–1935 under Axel Revold, Per Krohg, Jean Heiberg og Henrik Sørensen. Offentlige arbeider. «Panikk på Parnasset», monumentalmaleri, spisesalen, Hotell Astoria, Oslo (1947, senere fjernet) Pedagogisk virksomhet. Schönfeld drev sin egen maleskole i Oslo i perioden 1940-60. Deretter ga han private kurs i Nasjonalgalleriet fra 1960-1980. Svært mange norske malere har vært innom hans undervisning for kortere eller lengre perioder. Li Jingjing. Li Jingjing (kinesisk: 李 晶晶, født 1. februar 1985 i Changle i provinsen Fujian) er en kinesisk padler som padler slalåm. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i de semifinalen. Ding Fuxue. Ding Fuxue (født 23. mai 1980) er en kinesisk padler som padler slalåm. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i de innledende rundene. Feng Liming. Feng Liming (født 17. september 1986 i Dechang i provinsen Sichuan) er en kinesisk padler som padler slalåm. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i semifinalen. Hu Minghai. Hu Minghai (født 19. april 1989 i Yueyang i provinsen Hunan) er en kinesisk padler som padler slalåm. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i semifinalen. Shu Junrong. Shu Junrong (født 25. juni 1988 i Mayang Miao i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk padler som padler slalåm. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i semifinalen. Hans Baldung. Selvportrett av Hans Baldung, 1526. Hans Baldung, kalt Grien eller Grün (f. ca. 1484 i Schwäbisch Gmünd, d. 1545 i Strasbourg) var en tysk maler, kobberstikker og tresnittstegner i renessansen. Han var opprinnelig en lærling hos Albrecht Dürer. Han flyttet til Nürnberg i 1503 der han gikk i lære hos Dürer. Han oppholdt seg mye i Strassburg (dagens Strasbourg), hvor han fikk borgerrett i 1509, og hvor han senere, etter et opphold i Freiburg im Breisgau, ble medlem av det store råd. Hans Baldung støttet reformasjonen. Han er kjent for sitt arbeid med alteret i kirken i Freiburg im Breisgau. Han laget også en rekke avbildninger av allegoriske og religiøse motiver, og også portretter. Han malte blant annet bilder med døden som tema. Han laget også flere bilder av hekser. Pierre Robert Olivétan. Pierre Robert Olivétan (c.1506-1538) var den første til å oversette Bibelen til fransk fra de hebraiske og greske tekster. Han var en fetter av Jean Calvin. Hans arbeid var basert på det som tidligere hadde blitt utført av hans lærer Jacques Lefevre d'Etaples. Oversettelsen ble utgitt i 1535 som "La Bibelen Qui est Toute la Saincte" i Neuchâtel. Denne oversettelsen har vært betraktet som den første franske protestantiske Bibel. Kerry Norton. Kerry Norton (født i 1974 i Sunbury-on-Thames, Surrey) er en engelsk skuespiller. Norton arbeidet som turner før han begynte som skuespiller. Kerry hadde en mindre rolle på den amerikanske TV-serien Sabrina the Teenage Witch i 1996, der Norton spilte rollen som Lulu, som var forlovet med sin tremenning Sabrina. Norton har gjort flere gjesteopptredener i TV-serien Battlestar Galactica der han spilte karakteren Layne Ishay. Norton er gift med den engelske skuespilleren Jamie Bamber Griffith, og de har barna Isla Elizabeth Angela Griffith, og tvillingene Darcy og Ava, sammen. Kerry dukket opp i en episode av BBC-serien The Human Mind i 2003. I 2005 spilte hun inn et album med tittelen Young Heart. Kerry har også dukket opp i en TV-reklame for Fairy Liquid i 2010. Middelalderens filosofi. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr. og kristendommens gjennombrudd fram til renessansen eller tidlig moderne tid på 1600-tallet. Middelalderen filosofi er forstått delvis av prosessen å gjenoppdage oldtidens og antikkens kultur og filosofi som ble utviklet i Hellas og Roma, og delvis av behovet å adressere teologiske problemer og til å integrere de hellige doktriner (særlig "Bibelen") med sekulær læring. Den katolske kirke var dominerende i Vest-Europa, men ikke som den standardiserende enhet vi kjenner i dag. Den ønsket å skape et internasjonalt nettverk gjennom det pavelige diplomati og geistligheten, særlig klostervesenet. Gjennom kirkens nettverk ble kunnskapen til antikkens greske filosofer og deres romerske etterfølgere bevart, og oversatt til latin. I dette på en gang ensartet og forskjelligartet miljø ble et mengde av konkurrerende og motstridende filosofiske betraktninger brakt i dialog. Middelalderen var derfor en fruktbar periode hvor mange av de strømninger som preget de etterfølgende periodene ble utviklet og fant sin form av middelalderfilosofene. Historien til middelalderens filosofi er tradisjonelt inndelt i to hovedperioder: perioden i det latinske vest som fulgte tidlig middelalder fram til 1200-tallet da verkene til Aristoteles og Platon ble bevart og kultivert, og det latinske vestens «gullalder» på 1100-, 1200- og 1300-tallet som var kulminasjonen av gjenoppdagelsen av oldtidens antikke filosofi sammen med en mottagelse av de arabiske kommentarer, og en betydelig utvikling innenfor feltet religionsfilosofi, metafysikk og logikk. Middelalderen ble nedlatende behandlet av renessansens humanister som så på tidsalderen som den mørke, barbariske tiden som lå mellom antikkens klassiske tid og «gjenfødelsen» i deres egen tid. Likevel har Jorge Gracia argumentert at «intensiteten, forfinelsen, og bragdene, den filosofiske blomstringen på 1200-tallet kan med rette bli sagt å ha rivalisert gullalderen i gresk filosofi på 300-tallet f.Kr.» Problemene som ble diskutert gjennom hele perioden er forholdet mellom tro og fornuft, eksistensen og enkelheten og helheten i Gud, teologien og metafysikkens hensikt, og kunnskapens problemer, av universaliestriden og om individualiseringens prinsipp. Middelalderfilosofiens vesen. Middelalderens filosofi er i sitt vesen teologisk: med de mulige unntak av i de østlige filosofene Avicenna og Averroës, betraktet ikke middelalderens tenkere på seg selv som filosofer. De var opptatt av teologiske spørsmål. For dem var filosofi hva hedenske skribenter som Platon og Aristoteles. Imidlertid benyttet middelalderens tenkere seg av i sine teologiske skrifter av ideene og den logiske tenkingen til antikkens filosofer for å adressere vanskelige teologiske spørsmål og hovedsaker i doktrinen. Thomas Aquinas fulgte Peter Damian i argumentasjonen at filosofi var tjenerinnen for teologien ("ancilla theologiae"). Tre prinsipper lå grunnleggende for alle deres arbeider: bruken av logikk, dialektikk og analyser for å avdekke sannheten, kjent som "ratio" (forhold), respekt for innsikten til antikkens filosofer, i særdeleshet Aristoteles, og ærbødigheten for deres autoritet ("auctoritas"), og forpliktelsen til samordne filosofiens innsikt med teologisk lære og åpenbaring ("concordia"). Et av de mer tungt debatterte emner i perioden var i spørsmålet tro versus fornuft. Både Avicenna og Averroës, som begge var pensum på de nyopprettede universiteter i Europa, lente seg begge mer mot fornuft enn tro. Augustin av Hippo, hvis sentrale filosofiske tema var innenfor menneskets natur og skjebne, Kristi frelsesverk, og forholdet mellom kirken og verden, hevdet at han ville aldri tillate at hans filosofiske undersøkelser gikk hinsides Guds autoritet. Anselm av Canterbury, skolastikkens grunnlegger og kjent for sitt ontologiske gudsbevis og den objektive forsoningslære, forsøkte å forsvare hva han så på som et angrep på troen med en tilnærming som tillot både tro og fornuft.Den augustinske løsningen på problemet tro og fornuft var i den ordnete rekkefølgen først å tro, deretter å søke forståelse. Den tidlige kristne filosofi. Grensene til den tidlige middelalderperioden var preget av kontroversielle spørsmål. Den begynte med Augustin av Hippo i Nord-Afrika, som strengt sett tilhørte overgangen fra den antikke perioden, og endte med de siste gjenvinningene av lærdom på slutten av 1000-tallet, på begynnelsen av høymiddelalderen. Etter at den vestlige delen av Romerriket falt sammen, havnet vestlige Europa i det som har blitt kaldt for «de mørke århundrene». Klostrene var blant de få stedene hvor formell akademisk lærdom fortsatt eksisterte, noe som kan bli sett på som et resultat av en klosterregel fra sankt Benedikt i år 525 som krevde at munkene leste "Bibelen" daglig, og hans forslag at i begynnelsen av fasten skulle en bok bli gitt til hver munk. I senere tid ble munker benyttet for å lære opp administratorer og kirkemenn. Klostrene ble sentre for avskrift og bevarelse av skrifter, både hellige som verdslige. Augustin av Hippo, maleri Philippe de Champaigne, 1645-1650 Tidlige kristne tanker, særlige i den patristiske perioden, tenderte mot å være religiøst erkjennende og mystisk, og lente seg mindre på fornuft og logiske argumentasjon. Den la også større vekt på den tidvis mystiske læren til Platon, og mindre på den systematiske tenkingen til Aristoteles. En grunn var at mye av Aristoteles' skrifter var blitt ukjent i Vest-Europa i denne perioden, blant annet for at kunnskapen i å lese gresk ikke var omfattende. De lærde støttet seg på oversettelser fra Boëthius til latin av Aristoteles' "Om kategoriene" (som plasserte hvert objekt i menneskelig fatteevne i en av ti kategorier, av middelalderens tenkere kjent som "praedicamenta") og det logiske verket "Om fortolkningen", og hans latinske oversettelse av "Isagoge" («Introduksjon»), som var den hedenske filosofen Porfyrios greske kommentarer til Aristoteles' "Om kategoriene". Boëthius' oversettelse ble en standard lærebok ved skoler og universiteter i middelalderen og var avgjørende i utviklingen av middelalderens teologisk-filosofiske utvikling innenfor logikk og universaliestriden. To romerske filosofer hadde stor innflytelse på utviklingen: Augustin og Boëthius. Augustin av Hippo (354 – 430) er vurdert som den største av kirkefedrene. Han er hovedsakelig teolog og en trosoppbyggende andaktsforfatter, men mye av hans skrifter er også filosofisk. Hans temaer omhandler spørsmål om sannheten, Gud, den menneskelige sjel, historiens mening, staten, synd, og frelse. I over tusen år var det knapt noe latinsk teologisk verk som ikke siterte og tok hensyn til hans skrifter. En del av hva han skrev hadde innflytelse på utviklingen av tidlig moderne filosofi som Descartes. Boëthius underviser sine studenter, initial i et italiensk manuskript av "Filosofiens trøst" fra 1385. Anicius Manlius Severinus Boëthius (480 – ca. 525) var en kristen filosof som ble født i Roma av en gammel, innflytelsesrik familie. Hans påvirkning på den tidlige middelalderen var også stor. Han hadde til hensikt å oversette alle verkene til Aristoteles og Platon fra de originale greske tekstene og til latin, og han fikk oversatt, som nevnt over, Aristoteles' "Om kategoriene" og "Om fortolkningen", og skrev egne kommentarer til disse verkene. Dessuten oversatte han Porfyrios' "Isagoge", og skrev også kommentarer til dette verket. Dette introduserte universaliestriden til middelalderens verden. Boëthius mest populære verk er "Filosofiens trøst" ("Consolatio philosophiae"), som han skrev i fengslet, mens han ventet på å bli henrettet, mistenkt for å støtte Østromerriket i Bysants. Den første betydelige gjenoppdagelsen av lærdommen i Vest-Europa kom da Karl den store, rådet av Peter av Pisa og Alcuin av York, til å trekke til seg lærde fra England og Irland, og ved keiserlig lov i 787 å etablere skoler i hvert kloster i hans rike. Disse skolene, fra hvor betegnelsen Skolastikk er avledet, ble midtpunktene for middelalderens lærdom og lærling. Johannes Scotus Eriugena (ca 815 – 877), etterfølger til Alcuin av York som overhode av palassskolen, var en irsk teolog og nyplatonisk filosof. Han er kjent for sine oversettelser og kommentarer til verkene av Pseudo-Dionysius, som man da trodde tilhørte den apostiske tidsalder (urkistendommen). På denne oppsto det også flere doktrinære strider som om Gud hadde forutbestemt at en del ville bli frelst og andre fordømt. Johannes Scotus Eriugena ble innkalt for å megle og avgjøre striden. På samme tid fremmet Paschasius Radbertus viktige spørsmål om Kristus' vesen ved nattverden. Var verten den samme som Kristus' historiske kropp? Hvordan kan den være tilstede ved så mange steder og så mange ganger? Radbertus argumenterte at Kristus' virkelige legeme tilstede, tilsløret av framtoningen av brød og vin, og er tilstedeværende ved alle steder og ved alle tider ved hjelp av Guds ufattelige makt. Denne perioden var også vitne til en gjenfødelse av lærdom, Ved klosteret Fleury i Frankrike etablerte Theodulphus, biskop av Orléans, en skole for unge adelsmenn som var blitt anbefalt der av Karl den store. Ved midten av 800-tallet var skolen en av de mest omfattende som var etablert i Vest-Europa, og forskere som Lupus av Ferrières (død 862) reiste dit for å rådføre seg med skolens bibliotek. Senere, under Abbo av Fleury (abbed 988-1004), overhode av den reformerte klosterskolen, nøt Fleury sin andre gullalder. Remigius av Auxerre, ved begynnelsen av 900-tallet, produserte kommentarer på klassiske tekster Aelius Donatus, Priscian, Boëthius, og Martianus Capella. Den karolinske perioden ble fulgt av en mindre tid som igjen var «mørk» som igjen ble fulgt av den siste gjenfødelse av lærdom på 1000-tallet, noe som hadde sin årsak i gjenoppdagelsen av greske tanker som kom fra arabiske oversettelser, og muslimske bidrag som Avicennas bok "Om sjelen". Høymiddelalderen. Perioden fra midten av 1000-tallet og fram til midten av 1300-tallet betegnes som høymiddelalderen, eller som «den skolastiske tid». Denne begynte med Anselm av Canterbury (1033–1109), en italiensk filosof, teolog, og kirkeadministrator som er kjent som den som fremmet det ontologiske argument for Guds eksistens. På 1200- og tidlig på 1300-tallet var høydepunktet for skolastikken. Tidlig på 1200-tallet var kulminasjonen av gjenoppdagelsen av gresk filosofi. Oversettelseskoler vokste opp i Italia og på Sicilia, og deretter i resten av Europa. Lærde som Adelard av Bath reiste til Sicilia og til den arabiske verden, oversatte verker om astronomi og matematikk, inkludert den første fullstendige oversettelsen av Euklids "Elementer". Mektige normanniske konger samlet til seg lærde menn fra Italia og andre områder til sine hoff som et tegn på deres prestisje. Wilhelm av Moerbeke fra Flandern tok på seg arbeidet med oversettelser og utgaver av gresk tenkning fra gresk tekster på midten av 1200-tallet og som bidro til å danne seg et klarere bilde av gresk filosofi, og i særdeleshet Aristoteles som til da var gitt av arabiske versjoner, som tildels hadde forvrengt og forvansket forholdet mellom de filosofiske systemene til Platon og Aristoteles. Hans verker utgjorde også grunnlaget for betydelige kommentarer som fulgte. Universitetene utviklet seg i de større byene i Europa på denne tiden, og rivaliserende geistlige ordener innenfor kirken begynte å kjempe om politisk og intellektuell kontroll over de store lærestedene. To hovedordener som ble dannet i denne perioden var fransiskanere og dominikanere. De førstnevnte ble grunnlagt av Frans av Assisi i 1209. Deres ledere på midten av århundret var Bonaventura, en tradisjonalist som forsvarte teologien til Augustin og filosofien til Platon, og aksepterte kun en liten del av Aristoteles som hadde en nyplatonistiske elementer. Ved å følge Anselm slo Bonaventura fast at fornuften kan kun avdekke sannheten når filosofien var blitt opplyst av den religiøse tro. Andre betydningsfulle fransiskanske forfattere var Duns Scotus, Petrus Aureolus, og William av Ockham. I kontrast ble den dominikanske orden grunnlagt av spanske Dominicus i 1215 og som la større vekt på bruken av fornuft og gjorde omfattende bruk av nye aristotelesiske kilder fra Østen og fra mauriske Spania. De store dominikanske tenkerne i denne perioden var Albertus Magnus og (særlig) Thomas Aquinas, som ga en kunstferdig syntese av gresk rasjonalisme på fornuft og argumentasjon, og var en av de første til å gjøre nytte av de nye oversettelsene av Aristoteles' metafysiske og epistemologisk (erkjennelsesteoretisk) skrifter. Dette var en betydelig avreise fra den nyplatonske og augustinske tenkningen som hadde dominert mye av den tidlige skolastikken. Aquinas viste hvordan det var mulig å benytte mye av filosofien til Aristoteles uten å falle i «feilene» til kommentarene til Averroes. Autoritet, fortolkning og omveier. Middelalderens filosofer ville at autoriteten skulle være absolutt, men møtte problemet at autoritetene ikke var enig med nyere oppnådd kunnskap, eller deres synsvinkel. En formell karakteristisk funnet i middelalderens filosofiske tekster er sitater av autoritative tekster, eksempelvis "Bibelen" eller Aristoteles. En måte å bende og tilpasse argumenter med autoritetene var å tolke dem. Grunnen var at Bibelen var å se på som den øverste sannhet som kom fra Gud selv, men samtidig var Bibelen preget av selvmotsigelser og urimeligheter (som stred mot fornuften) som måtte forklares og sannsynliggjøres. I høymiddelalderen kom en bølge av systematisering hvor teologene sto overfor de problemer som Guds egen bok stilte i de tilsynelatende absurde eller umoralske standpunkter (eksempelvis at patriarkene Abraham, Isak og Jakob, hadde flere koner noe Kirken forfektet strengt forbud mot). Teologene søkte da hjelp i tolkninger og gå bak de rent ytre handlingene for å forlike motstridende utsagn, og benytte seg av figurale eller allegoriske tolkninger for finne det man søkte i en annen eller dypere mening enn den bokstavelige. Allegoriske tolkninger var vanlig i antikken, og ble overtatt av de kristne. Ikke minst hadde de stor betydning for å knytte forbindelsen mellom Det gamle testamente og Det nye testamente. Begivenheter i Det gamle testamente er «typer» eller «figurer» på begivenheter i Det nye testamente, det vil si typologi. Eksempelvis framhevet Paulus parallellen mellom Adam og Kristus, en parallell som framkommer hyppig i middelalderens teologi og forkynnelse. En tilsvarende parallell mellom Eva og Maria var også utbredt. Fortolkningen ble metoden som ble benyttet i de samtidige diskusjonene. I tillegg kunne teologene ta et gitt sitat ut av kontekst. Eksempelvis siterte Aquinas ut av sammenheng et sitat av Augustin for å hevde at teologi var en «vitenskap» analogt med den aristoteleiske vitenskap av «Posterior Analytics» ved å unnlate å nevne at Augustin brukte begrepet «vitenskap» i en langt eldre og mindre teknisk mening. Alain de Lille støttet det empiriske kravet til Paulus at «usynlige ting av Gud er kjent via synlige ting som er skapt», men med en annen kontekst hvor den form av kunnskap i spørsmålet er kunnskapen om tro, ikke om verden. Likeledes siterte Aquinas og støttet kategoriseringen av synd i begrepene til pave Gregor den stores skjema om de syv dødssynder. Denne endringen av kontekst for å fremme et punkt i et argument ble ikke nødvendigvis gjort i gal tro; deres strategier for å skape harmoni i autoritetene som var i uoverensstemmende med hverandre og med deres egne synsmåter, kan ha vært en del av en hermeneutisk måte, hvis grunnleggende antagelse er at disse autoritetene søker å uttrykke den ene og eneste sannhet, og av den grunn er det ikke en forvrengning av autorative kilder i en ny kontekst da nye oppfattelser var påkrevd. Emner i middelalderens filosofi. Raban Maur (vesntre), støttet av Alcuin av York (midten), dedikerer sitt verk til erkebiskop Otgar av Mainz (høyre) Alle de ulike retningene av dagens filosofi var en del av middelalderens filosofi, som også omfattet de områder av filosofien som var blitt etablert av hedenske filosofer i antikken, i særdeles Aristoteles. Imidlertid ble den disiplinen som nå blir kalt for religionsfilosofi, var en unik utvikling av middelalderen, og mange av de problemer som definerte emnet fant først sin form i middelalderen, og i former som er gjenkjennbar i dag. Estetikk. For middelalderens filosofer sto Gud bak alt. I henhold til Pseudo-Dionysios var hver ting som er skapt, er "imago dissimilis", et «u-likt bilde» av Gud. «Fra Gud kommer det lys som er et bilde på guddommen». Hver ting er vakker ved at den avspeiler den absolutte skjønnhet i tingenes opphav. Johannes Scotus Eriugena, som oversatte Pseudo-Dionysios til latin, slo fast at universitet som helhet er et "maximum lux", det høyeste lys, «som åpenbarer de utallige arter er erkjennbare ting», og derfor er enhver ting som eksisterer et lys for mennesket, noe som peker videre til middelalderens lysmystikk, slik det blant annet kom til uttrykk i middelalderkatedralene. Naturfilosofi. a> i henhold til Albert av Sachsen I naturfilosofien og vitenskapsfilosofien var middelalderens filosofer hovedsakelig påvirket av Aristoteles. Imidlertid fra 1300-tallet og framover var det en økende grad av matematisk resonnering i naturfilosofien som foreberedte vegen for framveksten av vitenskap i den tidlige moderne tid. Betydningsfulle figurer var William Heytesbury og William av Ockham. Andre bidragsytere var Albert av Sachsen, John Buridan, og Nicholas av Autrecourt. Det har også blitt hevdet at det var ingen radikalt brudd mellom den intellektuelle utviklingen i middelalderen og utviklingen i renessansen og den tidlige moderne tid. Logikk. Józef Maria Bocheński, teolog og logikkhistoriker, har vurdert middelalderen som den ene av tre store perioder innenfor logikkens historie. Fra Abelards tid og fram til midten av 1300-tallet har de skolastiske forfatterne forbedret og utviklet Aristoteles' logikk til en bemerkelsesverdig grad. I de tidligere tider hadde forfattere som Peter Abelard skrevet kommentatorer til verker om Den gamle logikk ("Logica nova"), det vil si Aristoteles' "Om kategoriene", "Om fortolkning" og "Isagoge" av Porfyrios. Senere kom det nye undersøkelser av logikken, og nye logiske og semantiske oppfattelser ble utviklet. For utviklingen av middelalderens logikk, se "insolubles" («uoppløselighetene»), om modalitetene, forpliktelsene, begrepenes eiendeler, teorier om entallsbegreper, syllogisme, og "sophismata". Store bidragsytere av middelalderens logikk var Albert av Sachsen, John Buridan, John Wyclif, Paulus Venetus, Peter av Spania, Richard Kilvington, Walter Burley, William Heytesbury, og William av Ockham. Sjelens filosofi. Filosofer innenfor dette området var blant annet Augustin, Duns Scotus, Nicolaus fra Autrecourt, Thomas Aquinas, og William av Ockham. Eksterne lenker. ! Zhang Liang (roer). Zhang Liang (født 14. januar 1987 i Jinzhou i provinsen Liaoning) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der ikke møtte til løpet sitt i singelsculler, og ble dermed diskvalifisert i dobbelsculler. Venera 4. Venera 4 (russisk, Венера betyr Venus; produsentenes betegnelse: 1V (V-67)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskningen av Venus. Venera 4 var den første vellykkede sonden til å gjennomføre en analyse av omgivelsene på en annen planet på stedet og den første sonden til å lande på en annen planet. Sonden ga de første kjemiske analysene av Venus' atmosfære, og de viste at den primært bestod av karbondioksid sammen noen få prosent nitrogen og mindre enn én prosent oksygen og vanndamp. Su Hui. Su Hui (født 23. mars 1982 i Xi'an) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han diskvalifisert i dobbelsculler. Zhang Guolin. Zhang Guolin (født 14. mars 1985 i Zhuanghe i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 5. Sun Jie. Sun Jie (kinesisk: 孙杰, født 13. juni 1988 i Fuyang i provinsen Zhejiang) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 5. Zhang Xingbo. Zhang Xingbo (født 13. april 1981) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble utslått i omløpet. Zhao Linquan. Zhao Linquan (født 1. april 1987) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble utslått i omløpet. Guo Kang. Guo Kang (født 14. februar 1988) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble utslått i omløpet. Song Kai. Song Kai (født 29. januar 1984) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble utslått i omløpet. Huang Zhongming. Huang Zhongming (født 8. april 1982 i Guangzhou) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 8. Wu Chongkui. Wu Chongkui (født 29. mars 1989) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 8. Zhang Lin (roer). Zhang Lin (født 6. mars 1983 i Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 8. Tian Jun. Tian Jun (født 1. januar 1982 i Zhongxiang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 8. Etablerte medier. Etablerte medier (engelsk: "Mainstream media", forkortet "MSM") er de mediene som er utbredt via de største distribusjonskanalene, og derfor representerer hva majoriteten av mediekonsumentene sannsynlig vil møte. Begrepet betegner også de mediene som viderebringer rådende nåværende tanker og påvirkning eller aktiviteter. Store nyhetskonglomerater, inkludert aviser og kringkastere, som gjennomgikk fusjoner i U.S. og andre steder i et økende tempo på begynnelsen av 1990-tallet, referers ofte til med begerep "mainstream media" i engelskspråklige kilder. Denne konsentrasjonen av medieeierskap har vakt bekymringer om en tiltagende homogenisering av synspunkt presentert til nyhetskonsumenter. Dette har medført at begrepet "mainstream media" har blitt brukt vidt i samtaler og i bloggsfæren, ofte i opposisjonell, nedsettende eller forkastende måte, i duskusjoner om massemedier og mediebias. Alternative begrep. Markos Moulitsas, grunnlegger av demokrat-bloggen Daily Kos, argumenterer at ved at man kaller eldre medier «"mainstream"», Nye medier er innebygget marginalisert og foretrekker derfor heller å bruke begrepet «"traditional media"». Sarah Palin har blitt sitert på å bruke den eksplisitt nedsettende begrepet «"lamestream media"», et ordspill med å kombinere ordene «"lame"» (tam, haltende) og «"mainstream"», spesielt ved en anledning da hun deltok på Tea Party Express, i konteksten på hva hun oppfattet som en misfortolkning av Tea Party-bevegelsen av mediene. Vår Frue av Meritxell. Vår Frue av Meritxell (katalansk: "Mare de Déu de Meritxell") er en andorransk statue av jomfru Maria og barnet, som også er Andorras skytshelgen. Den opprinnelige statuen stammet fra det 12. århundre og ble oppbevart i et kapell i den lille landsbyen Meritxell i kommunen Canillo. Kapellet og statuen ble ødelagt i en brann i 1972. En ny statue ble laget av Sergi Mas og en ny helligdom viet Vår frue av Meritxell, tegnet av arkitekten Ricardo Bofill, ble reist. Vår frue av Meritxell feires 8. september. I 1873 ble hun erklært som Andorras vernehelgen av "Consell General" og i 1921 ble festdagen gjort til nasjonaldag. Den nye Helligdommen for Vår frue av Meritxell Til Vår frue av Meritxell er det knyttet en overlevering om en åpenbaring. På veg til messe tidlig i januar skal folk ha kommet over en blomstrende villrose. Ved blomsten oppdaget de en statue av Maria og Jesusbarnet. Statuen ble plassert i et kapell, men neste dag var den borte og ble gjenfunnet ved rosebusken. Dette gjentok seg og underet ble tatt som et tegn på at folk skulle bygge en ny kirke til statuen. Det gjorde de, på et jordstykke som lå bar etter et snøfall. Béla III av Ungarn. Bela III (født 1148 i Esztergom, død 23. april 1196 og begravd i Székesfehérvár) var ungarsk konge 1170-1196. Han var sønn av Géza II. Béla ble oppfostret ved det bysantinske hoffet i Konstantinopel, og ble kronet til konge av Ungarn i 1177, etter å ha beseiret prins Geza. Béla III gjorde mye for å forbedre landet, omorganiserte forvaltningen, fremmet jordbruket og grunnla skoler. Høyskolen i Werzprim ble overlatt til cistercienserordenen og organisert etter mønsteret av Parisuniversitetet. Béla III gjenforente Srem og Dalmatia med Ungarn. Han giftet seg med Agnes av Antiokia i 1170. Konjunksjon (astronomi). Konjunksjon (Konjunksjon) kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen. I nedre konjunksjon befinner planeten seg mellom jorden og solen og i øvre konjunksjon befinner planeten seg bak solen. Når de ytre planetene, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, befinner seg bak solen er de i konjunksjon. Når de er motsatte til solen er de i opposisjon. 1801 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1801 i Danmark. Liběchov slott. Liběchov slott (tysk: "Liboch") ligger i Liběchov kommune i distriktet Okres Mělník, Tsjekkia. Den opprinnelige vannborgen som ble utvidet under renessansen er i hovedsak bevart. 1720-1730 ble det reist et slott i området, tegnet av arkitekten Franz Maximilian Kaňka. Etter ombygginger mellom 1783 til 1811 fikk slottet et klassisistisk utseende. Bygningene er omgitt av en landskapspark. Fra 1801 tilhørte Liběchov industrimannen Jakub Veith som støttet intellektuelle og kunstnere. 1963 ble det overtatt av Nasjonalmuseet i Praha som etter en omfattende rekonstruksjon, laget en utstilling av asiatisk kunst. 2002 fikk slottet store flomskader. 2004 ble slottet solgt til private og utstillingen stengt. Siden 2008 er slottet tomt og ikke offentlig tilgjengelig, bortsett fra parken. 1802 i Danmark. __NOTOC__ Kopier av Gullhornene som ble stjålet 4. mai. a> som ble ferdigstilt i løpet av 1802. Begivenheter i året 1802 i Danmark. 1803 i Danmark. __NOTOC__ En forside av "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" fra den 23. september 1823. Begivenheter i året 1803 i Danmark. Huset Árpád. Huset Árpád (ungarsk: "Árpádok", slovakisk: "Arpádovci", kroatisk: "Arpadovići") var en ungarsk kongefamilie i middelalderen, som med korte avbrudd regjerte Ungarn fra slutten av 800-tallet til 1301. De regjerte nesten uavbrutt over Kroatia fra1090 til 1301. Huset Árpád ble grunnlagt av Árpád, som var storfyrste av de ungarske stammene som kom fra Karpatene. Ættens makt ble etablert av Álmos (omkring 820 – 895) da ungarske stammer kom til landet som da var bebodd av khazarer. Da ungarerne kom til Europa, deltok de i kampen på Arnulf av Kärntens side mot Mähren, og på Leo VI av Bysants side mot bulgarerne. Fyrsten Géza (ca. 970 – 997) var den første som forstod at kristendommen ville ta over i Europa. Derfor sluttet han fred med Otto I i Quedlinburg 973 og konverterte til katolisismen; det finnes tegn på at konverteringen var politisk motivert. Stefan, Gézas sønn, spilte en veldig viktig rolle i stabiliseringen av Árpádernas makt i regionen og han etablerte det ungarska kongeriket. 1804 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1804 i Danmark. Scott Taggart. Scott Taggart (født 27. desember 1991) er en skotsk fotballspiller, som for tiden spiller for Skotsk Premier League-klubben Hibernian. Hibernian. Han fikk sin førstelagsdebut som innbytter mot Hamilton den 7. mai 2011. Ayr United. Taggart var på utlån til Ayr United i skotsk andredivisjon (nivå 3 i skotsk fotball) i løpet av høsten 2010, og han spilte seks ligakamper for laget fra Sørvest-Skottland. David Stephens. David Rhys R. Stephens (født 18. oktober 1991) er en walisisk, profesjonell fotballspiller, som for tiden spiller for den skotske klubben Hibernian som forsvarsspiller. Ungdomslaget til Norwich. Stephens ble født i Welwyn Garden City, Hertfordshire, England og sluttet seg til Norwich Citys ungdomsakademi som 13-åring. I begynnelsen ble han mest benyttet på sentral midtbane, men nå ser de fleste på ham som en klassisk midtstopper i forsvaret. Stephens er en meget hurtig og atletisk forsvarsspiller. Profesjonell karriere. Stephens signerte sin første profesjonell kontrakt med Norwich i juni 2009. Hans førstelagsdebut kom den 6. oktober 2009, da han kom inn som innbytter i en 1–0-seier over Gillingham i en kamp i Football League Trophy. Den 19. mars 2010 sluttet Stephens seg til Football League Two-klubben Lincoln City på lån for resten av 2009–2010-sesongen. Stephens signerte for Skotsk Premier League-klubben Hibernian på en treårskontrakt i juli 2010. Stephens fikk sin debut for Hibs som innbytter i en kamp på åpningsdagen av sesongen 2010-2011, i en 3–2-seier borte mot Motherwell den 15. august 2010. Landslagskarriere. Stephens fikk sin debut for det walisiske U17-landslaget den 27. august 2007 i en 2–1-seier over Belgias U17-lag (vennskapskamp), før han scoret sitt første mål for laget to dager senere, da han også kom inn som innbytter I en andre 2–1-seier over Belgia. Etter at han hadde etablert seg selv på det walisiske U17-laget, spilte han alle de tre kampene i den første kvalifiseringsrunden for EM for U17-lag i 2008, så vel som de to kampene i den avsluttende runden for det samme mesterskapet, og han scoret sitt andre U17-mål i en 1–1-kamp mot Slovenia. Han spilte sin siste kamp på U17-nivå den 19. juli 2008 i et 1–0-tap for Sverige. Tre måneder senere ble Stephens flyttet opp til det walisiske U19-landslaget, og han fikk sin debut i en 0–0-kamp mot Montenegro den 30. september 2008. Han var også en del av det U19-laget som mislyktes i å kvalifisere seg for EM for U19-lag i både 2009 og 2010, men han scoret sitt første mål på U19-nivå den 8. november 2009 i en 3–1-seier over Makedonia. Han fikk sin debut for det walisiske U19-landslaget den 10. august 2010 i en 1–1-kamp mot Malta. 1805 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1805 i Danmark. 1806 i Danmark. __NOTOC__ a>. Kjøpt på auksjon av Thorvaldsens Museum i 1917. Begivenheter i året 1806 i Danmark. Zhang Xiuyun. Zhang Xiuyun (født 25. oktober 1976) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Hun har også sølv fra dobbelsculler under Sommer-OL 1996. Li Qin. Li Qin (født 17. april 1981 i Guangyuan i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Tian Liang (roer). Tian Liang (født 4. februar 1986 i Mohe i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Ústí nad Labem. Ústí nad Labem (tysk "Aussig an der Elbe", latin "Usk super Albium") er en by og administrasjonssted i Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia. Byen ligger ved Elben nord i landet, ca 20 km fra grensen til Tyskland ved E55 mot Dresden. Den er med hensyn til befolkning den niende største byen i landet. Burg Střekov ligger på en fjellhylle over Elben med utsikt til byen. Etymologi. Byens navn er antakelig avledet fra gammeltsjekkisk ustie (= ústí) som betyr sammenløp av elv. Elven Bílina renner ut i Elben ved Usti nad Labem. Historie. Stedet nevnes som handelsplass i skriftlige kilder fra 993. Ottokar II av Böhmen ga byen kongelige privilegier i den første halvdel av det 13. århundret. Johan av Böhmen og Karl IV av Det tysk-romerske rike bekreftet og utvidet byrettighetene. Byen ble forvaltet etter Magdeburg-rettighetene. Under Husitterkrigene tilhørte byen Markgrevskapet Meißen og ble beleiret av husittene. Kampene nådde sitt høydepunkt 1426 på høyden Na Běhání og tyskerne tapte slaget. Etter erobringen av byen 16. juni i slaget ved Aussig gjennomførte de seirende husittene under Andreas Prokop en massakre på de tyske innbyggerne og ødela "Aussig". I tiden etter hersket Jakoubek von Vřesovice over byen. I følge overleveringen levde tsjekkerne og den tyske befolkningen i fredelig sameksistens med hverandre. Tredveårskrigen var meget ødeleggende for byen som sju ganger ble offer for plyndringer. Følgene av dette varte nærmere to hundre år og byen var i denne perioden uten betydning og med mindre enn tusen innbyggere. Etter 1813 førte industrialiseringen til en ny befolkningsvekst. Den sterke industriveksten og utvidelsen av trafikken på elven førte deretter til en rekke forandringer. Etter århundrer med stagnasjon ble det ved begynnelsen av det 19. århundret igjen bygget hus. Middelalderhusene og renessansehusene ble revet og likeledes bymuren. I tillegg til landbruket og vinproduksjonen ble det bygget veverier, fargeindustri og papirfabrikker. I omlandet ble det bygget nærmere seksti gruver. I 1827 ble byen knyttet til jernbanelinjen mellom Dresden og Praha. Elben var seilbar nedenfor byen og Usti nad Labem ble dermed omlastingshavn til landverts transport. I 1860 bodde i byen 7 950 innbyggere, fire ganger så mange som i 1840. På tross av krig, kolera, tyfus og andre epidemier doblet befolkningen seg i de neste 20 årene. 1867 ble "Bürgerliche Bräuhaus Aussig" bygget, dagens Bierbrauerei "Zlatopramen". 1872 ble den første broen over Elben bygget. Ved begynnelsen av det 20. århundret hadde byen 40 000 innbyggere og var en av de mest betydningsfulle i Böhmen. Den sterke tilstrømmingen til byen av fremfor alt tysktalende personer, førte til konflikter. Konrad Henlein holdt her en tale og oppnådde ved parlamentsvalget absolutt flertall. Etter Münchenavtalen ble byen 9. oktober 1938 innlemmet i det tyske riket. Regjeringspresidenten for Reichsgau Sudetenland hadde hovedsete i "Aussig". Under krystallnatten i 1938 ble byens synagoge brent ned. Av byens 1 200 jødiske innbyggere ble ca 80 % drept under nasjonalsosialismen. Amerikanske luftangrep fra 17. til 19. april ødela en femdel av byen og fem hundre mennesker omkom. En eksplosjon inntraff 31. juli 1945 i en ammunisjonsdepot i bydelen Schönpriesen. Dette førte til en massakre av tysktalende innbyggere. Ifølge opplysninger fra tyske kilder ble mellom 1 000 og 2 700 personer drept, mens det ifølge tsjekkiske opplysninger dreide seg om mellom 40 og 100 personer. Mellom 1945 og 1946 ble som følge av Benes-dekretene ca 53 000 tyskere drevet ut av byen. Dette skjedde i to faser: fra krigens slutt til slutten av juli 1945 i formen av en vill fordrivelse og flukt og fra januar til desember 1946 ved en organisert utvandring. Under den tsjekkoslovakiske tiden fantes det mye tungindustri både i og utenfor byen, blant annet kjemisk industri og en kunstgjødselfabrikk midt i sentrum. På grunn av utslipp fra disse fabrikkene var byen en av de skitneste i Europa. Skogområdene rundt byen ble sterkt skadet av forurensning. Ústí nad Labem fikk internasjonal oppmerksomhet i 1999 da det ble bygget en mur for å skille romanifolk og etniske tsjekkere fra hverandre. Etter kraftige protester ble muren revet ned av de tsjekkiske myndighetene. Xu Dongxiang. Xu Dongxiang (født 15. januar 1983 i Hangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 5. Yu Hua (roer). Yu Hua (født 19. januar 1981 i Beijing) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 5. 1807 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1807 i Danmark. Wu You. Wu You (født 27. mars 1984 i Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv. Gao Yulan. Gao Yulan (født 3. oktober 1982 i Ruichang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv. Tang Bin. Tang Bin (født 25. april 1986 i Fengcheng i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der tok gull i dobbeltfirer. Jin Ziwei. Jin Ziwei (født 17. oktober 1985 i Fengcheng i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, som tok gull i dobbeltfirer. Xi Aihua. Xi Aihua (født 27. januar 1982 i Shougang i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der tok gull i dobbeltfirer. Zhang Yangyang. Zhang Yangyang (født 20. februar 1989 i Siping i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk roer. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok gull i dobbeltfirer. Wang Aichen. Wang Aichen (født 28. mars 1985) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen seilbrett. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 7. Odd Abrahamsen. Odd Abrahamsen (født 1924, død 2001) var en norsk forfatter og litteraturkritiker fra Fredrikstad. Han debuterte i 1962. I 1983 mottok han Riksmålsforbundets litteraturpris. I 1992 ble han tildelt prisen "Fritt Ords honnør" for sin dikteriske innsats for landene i Baltikum. Nils Yttri. Nils Yttri (født 31. juli 1947 i Oslo, død 1980) var en norsk lyriker og billedkunstner. Han debuterte i 1979 med diktsamlingen "Turister i nattens lugar" og i 1980 kom samlingen "Bokserens blod" (1980). Yttri døde bare 33 år gammel og etter han døde kom "Når min fantasi berører dine drømmer" (1981) og "Zenith" (1982). Hans "Samlede dikt" ble utgitt av Bokklubben 1993 med etterord av Lars Saabye Christensen. Christensen har også skrevet flere artikler om Yttri, og et forord til "Jeg har sett stjerner som sluttet å slukne, etterlatte dikt" (2005). Shen Sheng. Shen Sheng (født 17. januar 1979 i Wuhan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen laser. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 20. Deng Daokun. Deng Daokun (født 22. mai 1978 i Haikou på Hainan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen 470. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 26. Wang Weidong. Wang Weidong (født 22. januar 1982 i Baisha på Hainan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen 470. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 26. Li Hongquan. Li Hongquan (født 9. september 1969 i Dongshan i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen starbåt. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 16. Wang He. Wang He (født 9. november 1988 i Beijing) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen starbåt. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 16. Fairchild PT-19. Fairchild PT-19 (utviklet fra Fairchild M-62) var et enmotors treningsfly for grunnopplæring av flyelever. Det var utviklet av Fairchild Aircraft, men ble bygget på lisens av flere produsenter. Utvikling. I 1939 forventet US Army Air Corps et storinnrykk av nye flyelever, og var på utkikk etter et skolefly. Fairchild Aircraft hadde utviklet et lavvinget monoplan med fast understell og halehjul med produksjonsbetegnelsen M-62. Skroget var en sveiset stålramme dekket av seilduk. Resten av flyet var i kryssfinér. Det var plass til to, en elev og en instruktør, plassert i tandem. Flyet hadde i utgangspunktet åpen cockpit, men senere varianter fikk cockpitdeksel. Det ble etter hvert også levert cockpitdeksler til de flyene som var levert åpne. Dette flyet fløy første gang i mai 1939, og deltok snart i en anbudsrunde med 17 andre treningsfly. Fairchild vant anbudet, og allerede i september ble kontrakt undertegnet med hæren. Flyet fikk betegnelsen PT-19 (Primary Trainer). Det første produksjonspartiet besto av 275 fly. Motoren var en 175-hesters Ranger L-440-1. Innen 1941 hadde man kommet i gang med masseproduksjon, og produksjonenslinjen ble utvidet til Aeronca og St. Louis Aircraft Corporation. Senere ble flytypen produsert også ved Howard Aircraft Corporation i USA og Fleet Aircraft Corporation i Canada. Det ble også bygget fly på lisens i Brasil. En variant, PT-19B, var utstyrt for instrumenttrening i form av et sammenleggbart deksel i den fremre cockpiten. Da det oppsto mangel på motorer, ble PT-23 introdusert. Den var identisk med PT-19 unntatt motoren; den var utstyrt med en 220-hesters Continental R-670. 869 fly av denne typen ble produsert. Også her kom det en instrumenttreningsversjon, hvorav 256 fly ble levert. Den siste versjonen av M-62 var PT-26. Den benyttet en L-440-7-motor. I tjeneste. Sammenlignet med de tidligere biplan-treningsflyene, var PT-19 et avansert fly. Det hadde høyere hastighet, og en vingebelastning som lignet de kampfly elevene trente for å kunne bruke, og dermed flykarakteristikk som krevde mer presisjon. Det var billig, enkelt å vedlikeholde og praktisk talt lytefritt. Likevel begynte det i 1943 å oppstå holdbarhetsproblemer med finérvingene på PT-19 og PT-23. Når vingene ble utsatt for vær og vind, oppsto det treråte, samt at lagene i finérplatene i vingene skilte seg. Det ble innført at alle fremtidige treningsfly skulle ha vinger i helmetall. Elev og instruktør i en Cornell, Little Norway Tusenvis av fly i M-62-serien ble tatt i bruk i USAs og Storbritannias treningsprogram, og tjente sine land både under krigen og lenge etter. Et stort antall er fortsatt i bruk på verdensbasis. Norske forhold. I juni 1940 var løytnant Birger Fredrik Motzfeldt i Hærens flyvåpen i USA for å skaffe fly. Selv om Norge hadde kapitulert, trengtes fly til den flyskole Motzfeldt hadde vært med på å planlegge i Canada, Little Norway. 25. juni var han ved Fairchild-fabrikken i Virginia, der han testfløy en M-62. I løpet av en ettermiddag var kontrakt tegnet på seks fly. I august ble det inngått kontrakt om fire fly til, og i november ytterligere fire. Leveringen til den norske flygerskolen i Toronto begynte i august. Snart var 36 PT-19 på plass ved Little Norway. De første var levert med åpen cockpit, men tilleggsutstyr ble innkjøpt slik at alle etter hvert hadde lukket cockpit. Også blindflygingsutstyr ble innkjøpt og montert i de fly som ikke ble levert med det. I tillegg til disse flyene, ble det mellom august 1942 og juli 1944 bestilt 50 PT-26. Disse kom fra Fairchild og Fleet. Da krigen var over, var det 74 fly igjen av i alt 86 som var innkjøpt. Disse kom til Norge og ble tatt i bruk ved blant annet Feltflyskolen. Da Luftforsvaret gikk over til Saab Safir i 1956, ble de gjenværende Cornellene solgt til private brukere eller overlatt til NAK. Det står to Fairchild Cornell utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen. "103" er fra den første ordren inngått sommeren 1940. Det var i bruk frem til 1956. "205" kommer fra Fleet-fabrikken i Canada. Det var i bruk i Forsvaret frem til 1947, da det ble solgt privat. Har siden vært innom Sogn Yrkesskole, og har også stått utstilt på Forsvarsmuseet på Akershus festning. Zhang Peng. Zhang Peng (født 4. juni 1981 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen finnjolle. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 24. Li Fei. Li Fei (født 22. mars 1983 i Qingdao i provinsen Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen 49er. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 19. Hu Xianqiang. Hu Xianqiang (født 13. mars 1983 i Qingdao i provinsen Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen 49er. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 19. Chen Xiuke. Chen Xiuke (født 31. desember 1976 i Dongfang på Hainan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen tornado. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 14. Luo Youjia. Luo Youjia (født 13. september 1977 i Dongfang på Hainan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen tornado. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble nummer 14. Li Xiaoni. Li Xiaoni (født 10. mai 1986 i Qingdao) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen yngling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 9. Yu Yanli. Yu Yanli (født 26. mars 1980 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen yngling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 9. Song Xiaoqun. Song Xiaoqun (født 22. august 1977 i Hangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen yngling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 9. Yu Chunyan. Yu Chunyan (født 18. april 1985 i Jiaxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen 470. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 18. Wen Yimei. Wen Yimei (født 21. november 1982 i Hangzhou) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen 470. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 18. Xu Lijia. Xu Lijia (født 30. august 1987 i Shanghai) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen yngling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun tok bronsen. Yin Jian. Yin Jian (født 25. desember 1978 i Xichang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk seiler som konkurrerer i seileklassen seilbrett. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble olympisk mester. Hun har også sølv fra samme klasse under Sommer-OL 2004. 2002 VE68. 2002 VE68 (også skrevet 2002 VE68) er en asteroide oppdaget 11. november 2002. Den er best kjent som kvasisatellitten eller «kvasi-månen» til Venus. Asteroiden er også en Merkur- og jord-krysser. Den ble tilsynelatende «kompanjong» med Venus i løpet av de siste  år og kommer til å bli kastet ut av dagens omløpsbane om rundt 500 år. Iløpet av denne tiden har avstanden vært, og vil fortsette å være, større enn rundt 0,2 AU (3×107 km). Automagisk. Ordet automagisk er en humoristisk kombinasjon av ordene automatisk og magisk. Utrykket brukes gjerne om systemer, apparater, prosesser eller funksjoner som fungerer tilsynelatende helt av seg selv, uten at man behøver å forstå hvordan, hvorfor eller tekniske årsaker til at det fungerer. Av og til brukes ordet i negativ kontekst for å uttrykke frustrasjon over systemer som «lever sitt eget liv» gjennom å fremprodusere feil uten at brukeren forstår hva som skjer eller klarer å påvirke resultatet. Mer vanlig er det imidlertid at ordet tillegges en positiv mening, gjerne i tilfeller der man er imponert og overrasket over at et system klarer å løse en oppgave på egen hånd, selv om brukeren hadde forventet at han eller hun måtte gjøre manuelle inngrep eller at prosessen skulle være vanskeligere. «Automagi» brukes fremfor alt i sammenheng med gode abstraksjoner og velutformede brukergrensesnitt. Ordets opprinnelse er ikke kjent, men det er på det rene at det begynte å dukke opp som slang i hackerkretser. Utbredelsen har fremfor alt vært i IT-miljøer, og uttrykket brukes av mange systemutviklere og programmerere, spesielt i samtaler med personer uten den samme faglige kompetansen som dem selv. De senere år har «automagisk» også spredd seg ut av IT-miljøene, og mange personer uten IT-bakgrunn bruker i dag order i dagligtale. Det er imidlertid foreløpig en tendens til at det utelukkende brukes om elementer i en digital hverdag; mekaniske systemer og maskiner omtales fremdeles som «automatiske». Jernvognen (hørespill). "Jernvognen" er et norskprodusert hørespill om privatdetektiven Asbjørn Krag, basert på Stein Rivertons bok med samme navn og produsert av NRK Radioteateret. Det ble første gang sendt på radio i 1981. David J. Stevenson. David John Stevenson (født 2. september 1948) er en professor i planetologi ved Caltech, opprinnelig fra New Zealand. Han mottok en doktorgrad i fysikk ved Cornell University hvor han foreslo en modell for det indre av Jupiter. Han er kjent for å bruke fluidmekanikk og magnetohydrodynamikk for å forstå den indre strukturen og utviklingen av planeter og måner. I 1984 mottok han Harold C. Urey Prize fra American Astronomical Society. Han er medlem av Royal Society og medlem av National Academy of Sciences. Kvasisatellitt. En kvasisatellitt er et objekt i en 1:1 baneresonans med dens planet som holder seg nær planeten over flere omløpsperioder. En kvasisatellitts bane rundt solen tar nøyaktig like lang tid som planetens, men den har en annen eksentrisitet (vanligvis større). Sett fra planetens perspektiv vil kvasisatellitten tilsynelatende ferdes i en avlang retrograd loop rundt planeten. I kontrast til "ekte" satellitter, går kvasisatellitter i bane på utsiden av planetens hill-sfære og er ustabil. Over tid går de mot andre typer resonante bevegelser hvor de ikke lengre blir i planetens «nabolag», for så å komme tilbake til en kvasibane senere. Knut Glesnes. Knut Glesnes (født 8. november 1978) er en norsk gitarist og låtskriver, bosatt i Åsane i Bergen. Han har spilt gitar i bandet Fenrik Lane siden 1996. Knut har også medvirket som musiker på låten «I'll Forget you» på Kurt Nilsens album "Push Push", og som medkomponist på «Mother's Word» og "Lost Highway" fra albumet "Rise to the Occasion". The Fabulous Baker Boys. "The Fabulous Baker Boys" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1989 med Jeff Bridges, Beau Bridges og Michelle Pfeiffer i hovedrollene. Regi og manus er ved Steve Kloves. Michelle Pfeiffer vant flere priser for sine rolleprestasjon, blant annet en Golden Globe, en National Board of Review og en National Society of Film Critics. Hun ble i tillegg nominert til Oscar. Det kan ellers nevnes av filmen vant en BAFTA for beste musikk. Handling. Jack and Frank Baker er to coctailbar-pianospillende brødre som er i ferd med å gro fast i sin sitt nokså utslitte musikkrepertoar. De innser etterhvert at de trenger nye ideer og en forfriskning for å kunne beholde sitt publikum og sine oppdragsgivere. De bestemmer seg derfor for å ansette en sangerinne og det ender opp med at den sexy sangartisten Susie slutter seg til dem. Forholdet dem imellom blir imidlertid ikke av det enkle slaget. De to brødrene er egentlig ganske forskjellige: Jack er kynisk og livstrett, mens hans bror er den stødige familiemannen og optimisten av de to. Problemene blir enda større da Jack og Susie havner i en romantisk kollisjonskurs. Problemene topper seg under en fest etter den suksessrike premieren på den nye forestillingen. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 96% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner og gav særlig mye ros til Michelle Pfeiffer. Den innbrakte over $18 millioner på amerikanske kinoer. Produksjonskostnadene var på ca$11,5 millioner. Cao Yifei. Cao Yifei (født 20. mai 1988 i Jiaozuo i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i rifle. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen. Steffen Søberg. Steffen Søberg (født 6. august 1993 i Oslo) er en norsk ishockeymålvakt. Sesongen 2010/11 spilte han for Manglerud Star i GET-ligaen. Han har også spilt på U18-og U20-landslaget. I juni 2011 ble han som den første norske målvakten noensinne draftet av et NHL-lag. Washington Capitals sikret seg rettighetene til Søberg ved å velge ham i fjerde runde, som 117. valget totalt. Senere samme år ble han valgt av juniorlaget Swift Current Broncos i WHL under den årlige import-draften for paraplyorganisasjonen for den canadiske juniorligaen CHL. Blant tidligere Broncos-spillere finnes blant annet den mangeårige Trondheim-spilleren Dallas Gaume og andre mer kjente spillere som bla Joe Sakic. Han har både norsk og amerikansk statsborgerskap. Natthagen. "Natthagen" er en roman av Knut Faldbakken som ble utgitt 25. oktober 2011, og blir hans åttende kriminalroman. Dette er sjuende bok hvor overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer er hovedpersonen. En mann med en tvilsom fortid vender tilbake til Hamar etter et lengre fengselsopphold, og gamle minner holder ham tilbake. Da en ung jente blir funnet drept i kalkverket i Furuberget blir han mistenkt. Boka er utgitt på Gyldendal forlag og beskrives som en mørk og besnærende psykologisk krim, hvor overgrep mot barn er sentrale elementer. Den ble godt mottatt i Faldbakkens hjemby Hamar etter utgivelsen, selv om bokas tittel resulterte i en navnekrangel med Natthagen Galleri på Løten. Boken har også fått gode kritikker i riksmedia. Qiu Jian. Qiu Jian (født 25. juni 1975 i Huai'an i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i rifle. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han tok gull i helmatch. Liu Zhongsheng. Liu Zhongsheng (født 25. oktober 1973 i Laiwu i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i silhuettpistol. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 9. Zhang Penghui. Zhang Penghui (født 29. august 1981 i Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i silhuettpistol. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble diskvalifisert. Lin Zhongzai. Lin Zhongzai (født 29. august 1981 i Fu'an i provinsen Fuzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i pistol. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 16. Jin Di. Jin Di (født 15. desember 1978 i Shanghai) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i skeet. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 7. Qu Ridong. Qu Ridong (født 22. desember 1968 i Guiyang) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i skeet. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 6. Li Yajun. Li Yajun (født 8. oktober 1973 i Guiyang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i skeet. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 21. Li Yang (skytter). Li Yang (født 20. august 1985 i Beijing) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i trap. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 16. Wang Nan (skytter). Wang Nan (født 22. juli 1978 i Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i trap. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i kvalifiseringen som nummer 12. Hu Binyuan. Hu Binyuan (født 7. november 1977 i Shanghai) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i trap. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han tok bronsen i dobbel-trap. Tan Zongliang. Tan Zongliang (født 29. november 1971 i Weifang i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i pistol. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han tok sølv på 50 meter pistol. Hans deltakelse under Sommer-OL 2012 i London var hans femte OL-deltakelse på rad. Han OL-debuterte under lekene i Atlanta, USA i 1996 med en sjetteplass i 10 meter luftpistol. Zhao Yinghui. Zhao Yinghui (født 20. oktober 1981 i Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i rifle. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i kvalifiseringen som nummer 37. Wu Liuxi. Wu Liuxi (født 10. desember 1984) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i rifle. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 8. Fei Fengji. Fei Fengji (født 5. august 1982 i Shanghai) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i pistol. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 7. Ren Jie. Ren Jie (født 8. februar 1980 i Baoding i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i luftpistol. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i kvalifiseringen som nummer 19. Wei Ning. Wei Ning (født 5. august 1982 i Laizhou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i skeet. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer åtte. Hun har også sølv i samme øvelse fra Sommer-OL 2004. Under skeet-konkurransen i Sommer-OL 2012 tok Wei Ning en ny sølvmedalje, bak suverene Kim Rhode som tangerte verdensrekorden og tok medalje i sitt femte OL på rad. Fredensborg Ski- og Ballklubb. Fredensborg Ski- og Ballklubb (stiftet 1. april 1910) var et norsk idrettslag fra strøket Fredensborg i Oslo. Opprinnelig het klubben "Ørn", men på grunn av forveksling med mer kjente Ørn, Horten ble navnet i 1915 forandret til "Kristiania-Kameratene". Etter en sammenslutning i 1925 ble navnet igjen endret, denne gang til "Fredensborg Ski- og Ballklubb". Klubben hadde avdelinger for bandy, fotball, håndball og skisport, men ble etter hvert en ren håndballklubb. I 1980 slo klubben seg sammen med håndballavdelingen i Ski Idrettslag og dannet fusjonen Ski. I praksis innebar dette at klubben flyttet fra Oslo til Ski. Fusjonsklubben ble nedlagt i 1997. Fredensborg SBK ble norske mestere i håndball for herrer innendørs fire ganger (i 1959, 1962, 1965 og 1966) og utendørs åtte ganger (i 1959, 1960, 1961, 1965, 1966, 1970, 1972 og 1974). Klubben ble seriemester tre ganger (i 1965/66, 1966/67 og 1974/75). Kjente spillere var blant andre Inge Hansen og Jon Reinertsen. Liu Yingzi. Liu Yingzi (født 27. januar 1971 i Xiangyin i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i trap. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i kvalifiseringen som nummer 12. Chen Ying. Chen Ying (forenklet kinesisk: 陈颖; tradisjonell kinesisk: 陳穎; pinyin: "Chén Yǐng", født 4. november 1977 i Beijing) er en kinesisk skytter, som konkurrerer i pistol. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2004, der hun ble nr. 4 i 25 m pistol. Fire år senere under Sommer-OL 2008 tok hun gull på samme øvelse. Hun klarte ikke å forsvare tittelen under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble henvist til sølvplass i 25 m pistol av Kim Jang-Mi fra Sør-Korea. Fredensborg/Ski Håndballklubb. Fredensborg/Ski Håndballklubb (stiftet 1980, nedlagt 1997) var et norsk idrettslag. Klubben ble til i 1980 etter en sammenslåing av tidligere Fredensborg Ski- og Ballklubb (stiftet 1910) fra Oslo og håndballavdelingen i Ski Idrettslag fra Ski kommune i Akershus. Til tross for Fredensborg-navnet hadde klubben tilhold i Ski. I 1994 brøt man helt ut av Ski IL og dannet formelt Fredensborg/Ski Håndballklubb. Klubben ble imidlertid nedlagt tre år senere på grunn av økonomiske problemer. Fredensborg/Ski ble seriemester i håndball for herrer i 1981/1982 og norgesmester i 1981, 1982 og 1984. Flere kjente håndballspillere har vært innom klubben, blant andre Gunnar Pettersen og Svein Erik Bjerkreim. Autobahn til Union. "Autobahn til Union" er en EP med Gatas Parlament, utgitt i 1994. Olav Gundersen. Olav Gundersen (født 24. mars 1901, død 22. november 1956) var en norsk fotballspiller. Han var yngre bror av Einar «Jeja» Gundersen, og spilte i likhet med sin bror for Odd. Hans posisjon på banen var høyreving (ytre høyre). Gundersen var med på å vinne NM (cupen) tre ganger; i 1924, 1926 og 1931. Han spilte også 15 landskamper for mellom 1927 og 1933. Even Hansen. Even William Hansen (født 9. juni 1923 i Skien) er en tidligere fotballspiller som spilte for Odd fra 1952 til 1958, etter å ha ankommet fra byrivalen Storm. I sine tidlige år var Hansen midtbanespiller, men ble etterhvert flyttet ned i midtforsvaret. Hansen spilte én landskamp for, en privatlandskamp mot i Reykjavik 4. juli 1954, som Norge tapte 0-1. I en alder av år er Even Hansen blant Norges eldste nålevende landslagsspillere i fotball. Gutenbergs bibel. a>. Boka regnes som en av de aller første trykte bøkene i Europa. Den markerer den spede begynnelsen på masseproduksjon av bøker, og dermed en dramatisk mer effektiv spredning av informasjon enn før. Gutenbergs bibel, også kjent som 42-linjers bibelen, Mazarin-bibelen, B42 og Biblia Latina Vulgata, er ei bok som ble trykt ferdig av gullsmeden og boktrykkeren Johannes Gutenberg i Mainz i Tyskland i 1455. Boka er et praktverk på bortimot 1300 store foliosider fordelt på to bind. Bibeloversettelsen er Vulgata, det vil si den «alminnelige» som var skrevet på latin og den romersk-katolske vestkirken hadde brukt siden 600-tallet. Gutenbergs bibel er en av de aller første bøkene der teksten som skulle trykkes, ble satt med løse typer (bokstavformer). Samlet opplag var opprinnelig trolig rundt 180 bokkopier, hvorav 45 ble trykt på pergament (tynn dyrehud). Trykketida for opplaget var tre år, samme tid som det inntil da hadde tatt å skrive én bibelkopi for hånd. Boka innledet dermed ei ny tid da tekster og informasjon gradvis ble kopiert og spredt mye mer effektivt enn før. I dag skal det være bevart mellom 40 og 50 eksemplarer av Gutenbergs bibel trykt på papir, og over ti av pergamentutgaven. Det Kongelige Bibliotek i Danmark har bind to, altså en halv utgave. Eksemplarene blir regnet for å være noen av de dyreste trykte bøkene i verden. Dette forandrer alt. "Dette forandrer alt" er et musikkalbum med Gatas Parlament, utgitt i 2011 til blandede kritikker. Toneangivende urbane nettside 730 kalte platen "et av deres beste album". I utgangspunktet annonserte Gatas Parlament at de skulle slippe et tredelt album, hvor hver av de tre originale medlemmene hadde laget sin soloplate. "Mann for min hatt" var i utgangspunktet Don Martin sin del av Gatas Parlaments tredelte album. Da Aslak slutta i bandet ble det slått sammen med Elling sin del, og sluppet som "Dette forandrer alt". Caccia. Caccia (italiensk: "jakt") var på 1300- og begynnelsen av 1400-tallet den vanlige betegnelsen på en trestemmig komposisjon der de to overstemmene stort sett føres med en streng melodisk gjentakelse (kanon). Teksten har et tema som dreier seg om jaktutøvelse eller jakt som allegori. Det er uklart om betegnelsen "caccia" kommer av tekstens tema eller av stemmene som «jager» hverandre. I barokktiden ble da caccia lagt til navnet på en del musikkinstrumenter som skulle gi assosiasjoner til jakt (eksempelvis corno da caccia, oboe da caccia). Disse instrumentene var ikke tenkt brukt under selve veidingen, men heller til å gi et uttrykk for livsgleden ved å oppholde seg i skogen og den frie natur. Selv om instrumentene hadde sin opprinnelse i jakttradisjonen var de konstruert for å tilfredsstille barokkmusikkens høye krav til solistiske partier. Trecento. a>s freskesyklus i Arenakapellet in Padova fra 1304-1306 med en typisk Trecento-romvirkning Trecento (it. "300") er innen historie- og kunsthistoriefaget en betegnelse på Italias førrenessanse på 1300-tallet (it. "mille trecento", forkortet "trecento"). Epokene som tilsvarer århundrene 1200-1600 betegnes i Italia slik: Duecento, Trecento, Quattrocento, Cinquecento, Seicento. Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg. Sachsen-Lauenburg var et tysk hertugdømme som ble grunnlagt i 1296. Hertugdømmet var beliggende nord for Elben, øst for Hamburg og sørvest for Lübeck. Hertugdømmet omfattet frem til 1803 deler av det nåværende Niedersachsen. Sachsen-Lauenburg Mathias Rust. Kartskisse som viser Rusts rute, fra Tyskland til Island, Norge, Finland og så Sovjetunionen Mathias Rust, født 1968 i Wedel nær Hamburg i Tyskland, var en tysk privatflyver som ble verdenskjent den 28. mai 1987 da han som 19-åring landet på Den røde plass i Moskva med et en-motors privatfly. Flyet var en Cessna 172 som han hadde leid i Hamburg. Rust fløy via Helsingfors og han gjorde tre landingsforsøk på selve plassen før han til slutt landet på en nærliggende bro og taxet frem til den røde plass hvor han parkerte. Han rakk å gi autografer til noen forbausede moskovitter før han ble arrestert av KGB. Han slapp ut av fengsel etter 432 dager. Mikhail Gorbatsjov benyttet denne, i Sovjetunionens øyne, skandaløse flyvning til å renske ut og finne syndebukker. Både forsvars- og luftforsvarsministrene ble avsatt og byttet ut med ministre som hadde et mer positivt forholdet til glasnost og perestrojka. Rust satt 18 måneder i sovjetisk fengsel for sitt flyeventyr. Han fikk ingen karriere som yrkesflyger og arbeidet senere på et sykehus i Rissen, Tyskland, hvor han ble forelsket i en sykepleier, og hugg henne med kniv da han ble avvist. For dette fikk han to og et halvt års fengsel, fra 1991 til 1993. Han forsvant deretter og ble borte i to år. I den tiden arbeidet han som skoselger i Moskva. Han opplyste i et avisintervju i 1997 at han hadde konvertert til hinduismen og skulle gifte seg med en indisk kvinne. I 2003 etablerte han en tankesmie for innflytelserike personer. Firmaet kalte han "Orion & Isis" som var innrettet på å løse konflikter og finne fredelige løsninger mellom stater, etniske og religiøse grupperinger. Det er ikke kjent om Rust fikk noen oppdrag som konfliktløser. Han har siden 2004 bodd i Tyskland med sin andre kone Athena og livnærer seg nå som profesjonell pokerspiller. I populærkultur. I den norske romanen og spillefilmen "Mannen som elsket Yngve" (2008) danner hovedrolleinnhaverne et band som kaller seg Mathias Rust Band. Bandet består egentlig av manusforfatter Tore Renberg og gitarist Geir Zahl fra Kaizers Orchestra. Omar Amiralay. Omar Amiralay (Født i 1944, død 5. februar 2011) var en syrisk filmregissør og fremtredende politisk aktivist. Amiralay studerte ved La Fémis i Paris, Frankrike, før han returnerte til Syria i 1970. Han hadde derfor en annen kunstnerisk formasjon enn de fleste syriske filmskapere, som ofte studerte i Sovjetunionen og i Øst-Europa. Amiralay ble kjent for sin sterke politiske kritikk i mange av hans filmer, og han spilte en fremtredende rolle flere protestaksjoner mot syriske styresmakter på 2000-tallet. I 2000 underskrev Amiralay et manifest sammen med flere fremtredende syriske intellektuelle som ba om en snarlig slutt på unntakstilstanden som hadde vært gjeldende siden 1963, løslatelse av alle politiske fanger og samvittighetsfanger, og tillate flere politiske partier og uavhengige samfunnsorganisasjoner. I 2005, i kjølvannet av drapet på den tidligere libanesiske statsministeren Rafiq al-Hariri, undertegnet Amiralay en erklæring sammen med andre syriske intellektuelle som ba om en syrisk tilbaketrekking fra Libanon og en varig slutt på de mange angrepene mot syriske arbeidere i Libanon. Omar Amiralay døde den 5. februar 2011, da han var 67 år gammel, enten av hjertestans eller cerebral trombose. Ramnabergtunnelen. Ramnabergtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 182 i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Ranaberg i Sognefjorden mellom Feios og Fresvik. Tunnelen er 1496 meter lang. Yste Jarva tunnel. Yste Jarva tunnel er en veitunnel på fylkesvei 182 i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går under et rasfarlig området i Sognefjorden mellom Feios og Fresvik. Tunnelen er 82 meter lang. Trettetungene tunnel. Trettetungene tunnel er en veitunnel på fylkesvei 182 i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går under et rasfarlig området i Sognefjorden mellom Feios og Fresvik. Tunnelen er 341 meter lang og er kun åpen på vintern. René Zografos. René Zografos (født 1966 i Oslo) er en norsk forfatter, journalist og fotograf. Zografos er utdannet journalist fra MI/Norges kreative fagskole og har tatt fotoutdanning på Bilder Nordic School of Photography. Zografos begynte som journalist i magasinet KK i 2001 og har deretter jobbet for flere riksdekkende medier. Han har også utviklet brettspill for Egmont/Damm, der i blant «Dyregjettespillet». I 2009 debuterte Zografos med barneboken "Dyregjetteboka", oppfølgeren "Bilggjetteboka" kom ut i 2010. I 2012 utga han "Stinke og stanken", en bildebok illustrert av Åshild Irgens. Zografos er også låtskriver og har vunnet flere priser for sine låter. Han ble anbefalt artist i amerikanske «Song of the Year Contest» i 2009. Han har tidligere vært aktiv innen barfot, og fikk i 1999 ærespris fra Norges Vannskiforbund for å fremme barfot-sporten i Norge. Han vant bronse i 1998 i barfot-NM i grenen trick. Gorka Izagirre. Gorka Izagirre Intxausti (født 7. oktober 1987) er en profesjonell spansk landeveissyklist som sykler for UCI ProTour langet Euskaltel-Euskadi. Han ble profesjonell rytter i sesongen 2010, da han begynte å sykle for Euskaltel. Izagirre har tidligere kjørt som amatørrytter i det spanske sykkellaget Contentpolis - Ampo. Han vil sykle Tour de France første gang i 2011 utgaven. Cembalokonserter (Bach). Cembalokonserter av Johann Sebastian Bach omfatter syv solokonserter for cembalo, strykere og generalbass (i BWV 1057 opptrer i tillegg to blokkfløyter) som er bevart i et håndskrift (BWV 1052–1059); dessuten tre konserter for to cembali (BWV 1060–1062), to konserter for tre cembali (BWV 1063/1064) og én konsert for fire cembali (BWV 1065), alle med strykere og basso continuo. I tillegg kommer Trippelkonsert i a-moll (BWV 1044) som er en bearbeidelse, samt Brandenburgerkonsert nr 5 (BWV 1050). Artikkelen omfatter ikke Bachs konserter for cembalo solo (BWV 972 til 987) som Bach skrev i Weimar. Opprinnelse. a>" i «Det zimmermannske kaffehus» (til høyre), og om sommeren i den tilhørende hagen. Cembalokonsertene ble skrevet i Leipzig mellom 1729 og 1740, på en tid Bach ledet det "Collegium musicum" som Telemann grunnla i 1701. Etter et første eksperiment i femte Brandenburgerkonsert (1720/21) brukte Bach her for første gang cembaloet som soloinstrument. Biografene går ut fra at Bach skrev konsertene for flere solocembali for at også hans eldste sønner skulle få anledning til å opptre solistisk og få solisterfaring. I de fleste tilfellene viser bevarte originaler, undersøkelser av håndskrift og stilistiske overveielser at Bach bearbeidet allerede eksisterende konserter som var skrevet for andre soloinstrumenter. Dessuten forekommer enkeltsatser som innledende instrumentalsatser i kantater; uansett stammer alle fra en opprinnelig form som ikke er for cembalo. For et tilfelle med fiolin som original var Bach tvunget til å transponere en heltone ned fordi fiolinen når opp til e’’’, mens cembaloet bare går til d’’’. Bach brukte to metoder under bearbeidelsene: enten spiller cembalosolistens den opprinnelige basslinjen med venstre hånd, og cello og bass bare settes inn i tuttipassasjene, eller så beholder orkesterbassen basslinjen og Bach føyde til en ny stemme for cembalistens venstre hånd. Fram til i dag har det ikke vært helt akseptert at Bach erstattet en fiolin med et cembalo, selv om flere detaljforbedringer og måten solostemmen er omarbeidet på (fiolintypiske figurer er erstattet med passasjer som egner seg bedre på et cembalo) viser at komponisten la tilstrekkelig omhu og interesse i arbeidet til at det ikke kan ha dreid seg om et pliktmessig utført leilighetsverk. Med ett unntak nær er det ikke bevart continuostemmer – unntaket antas å bygge på en obokonsert – for det er svært tvilsomt om cembalo ble brukt som continuoinstrument i tillegg til solistrollen. Disse verkene og enkelte kammermusikalske sonater med obligat cembalo ser flere forskere på som uttrykk for bestrebelser Bach gjorde for å frigjøre seg fra den tradisjonelle continuopraksisen, og de tenderer til å mene at det var Bachs intensjon at disse finpussede konsertversjonene skulle tre inn i stedet for originalversjonene. Konsertene i den autografe håndskriften. Etter det man vet i dag skrev Bach rundt 1738 først "Konsert i g-moll BWV 1058" og fragmentet BWV 1059, deretter de øvrige seks konsertene på annet papir og med andre overskrifter. Arklagene ble senere bundet i omvendt rekkefølge slik at dagens nummerering avviker, det gjelder også nummereringen i BWV. Konsert i d-moll BWV 1052. Toneomfanget og stilistiske grunner gjør det nærliggende å anta at konserten stammer fra en opprinnelig versjon i d-moll for strykere; spesielt da soli uten tonefølge svært tydelig kan spilles med løs d- og a-streng på en fiolin (en såkalt bariolage-effekt). I sluttsatsen er den rent trestemte strykersatsen bemerkelsesverdig; en nærmere undersøkelse viser at heller ikke første sats er rent firstemmig. Kanskje lå en konsert med trestemmige tutti til grunn; midtsatsen er firstemt, men soloinstrumentet bruker et lite toneomfang og kan stamme fra en annen kilde. I det hele antar forskerne at det dreier seg om en bearbeidelse fra en annen komponists fiolinkonsert som Bach utvidet med en midtsats. På grunnlag av dette skrev han deretter på en ene siden kantatesatsene med konserterende orgel og på den andre cembalokonserten. Det sannsynligvis oftest oppførte verket i denne gruppen utmerker seg med en uvanlig livlig stemning, og et spørsmål om Bach virkelig var komponisten, ble av Albert Schweizer besvart med "«Hvem andre enn Bach kunne ha skrevet et slikt verk?»" Solostemmens rike ornamentikk i midtsatsen dekker en smule over det faktum at den bare imiterer førstefiolinen. Konsert i E-dur BWV 1053. Det lille toneomfanget gjør det nærliggende å anta at opprinnelsen ligger i en konsert for blåseinstrumenter. Ulike muligheter diskuteres, blant annet en obokonsert i Ess-dur Senere har bratsj vært foreslått som soloinstrument; motargumentet er at det finnes lite sammenlignbart materiale fra barokken for dette instrumentet som kan underbygge denne tesen – men i sjette brandenburgerkonsert skrev Bach musikk som krever en mer virtuos musikk behandling av bratsjen enn denne konserten. Kildekritiske betraktninger taler mot en bratsj. Christoph Wolff regner dette som en original orgelkonsert og setter det i forbindelse med Bachs opptreden 21. september 1725 i Dresden, hvor han påviselig oppførte en eller flere konserter med strykere. På grunn av toneomfanget, og etter klanglige og spilletekniske overveininger, konkluderer Siegbert Rampe og Dominik Sachs med at det kan ha dreid seg om et verk opprinnelig for oboe d’amore og strykere i D-dur. De anslår at verket kan ha blitt til i Köthen, ca 1718/19. Konsert i D-dur BWV 1054. Verket er en grundig omarbeidelse av den kjente fiolinkonserten. Første sats er uvanlig på grunn av det tette motiviske arbeidet: nesten uopphørlig siterer akkompagnementet motiver fra temaet; i kombinasjon med en klar ABA-oppbygging (den første delen gjentas fullstendig og helt uten endringer) virker satsen svært «moderne» sammenlignet med det meste Bach skrev. Det samme kan man si om sluttsatsen på rondoform som bare presenterer temaet i grunntonearten. Fire tiltakende virtuose soloavsnitt som Bach tilpasset cembaloet er plasser innimellom. Mellomsatsen starter passacaglia-aktig, men forlater snart den strenge knytningen til det introduserte temaet og anvender deretter bare temaets motiv i bassen såvel som i den sluttkadensen. Konsert i A-dur BWV 1055. Toneomfanget (med unntak av de innledende arpeggiene under tuttitemaet) tyder på at en opprinnelig konsert for oboe d’amore ligger til grunn. Konserten oppføres hyppig på denne formen; men kan også opprinnelig være skrevet for viola d'amore. I alle tre satser er det stor forskjell på tutti- og solotemaene. Førstefiolinens store intervaller og den sterkt dissonans- og forslagspregede harmonikken gir midtsatsen en uvanlig uttrykksterk karakter. Sluttsatsen kontrasterer en folkemusikkaktig dans med en bedagelig fremadskridende harmonikk mot de briljante 32-delstonene hos strykere og soloinstrument. Konsert i f-moll BWV 1056. Dette er et påfallende kort verk med en struktur i liten skala; vanligvis regnes det derfor som en av Bachs tidlige komposisjoner. Likevel er konserten sannsynligvis den nest hyppigst oppførte – etter Konsert i d-moll BWV 1052. Det er nærliggende å anta at originaltonearten er g-moll, og yttersatsenes toneomfang og enkelte stilistiske detaljer antyder at soloinstrumentet var fiolin. Riktignok passer midtsatsen verken i toneart eller omfang og kan ha kommet fra en annen konsert, og den bevarte kantatesatsen kan tyde på at soloinstrumentet var obo. Bach transponerte satsen til Ass-dur og ledet på slutten stykket fram til grunntonearten via en uvanlig modulasjon. Konsert i F-dur BWV 1057. Besetningsangivelsen lyder "Cembalo certato, due Fiauti a bec, due Violini, Viola e Cont."; Bach føyer også til to blokkfløyter. Dette er en omarbeidet versjon av den fjerde brandeburgerkonserten – fiolinen er erstattet med cembalo. Den første satsen utmerker seg med en uvanlig levende periodisk melodikk, der takter stadig legges til, tyngdepunktet i takten er for de enkelte instrumentgruppene forskjøvet i forhold til hverandre og de hyppige hemiolaene skaper spenning. Den første temainnsatsen er seks takter lang (takt 5 og 6 som en sekvens av de forutgående); i den påfølgende transponerte gjentakelsen legges det til nok en takt, etc. Midtsatsen er en stilisert sarabande der cembaloet spiller mot strykerne på en måte som minner om den venetianske skoles flerkorsstil (cembaloet har overtatt originalens fløyte/fiolintrios). Sluttsatsen er en stort anlagt fuge med omfangsrike soli, særlig for cembaloet, som naturlig er. Konsert i g-moll BWV 1058. Versjonen for fiolin i a-moll hører til Bachs mest kjente konserter. Den langsomme satsen er en passacaglia (altså med en gjennomgående, gjentatt bass); verd å merke seg i tredjesatsen er den gjennomgående triolrytmen med rolig framskridende fjerdedeler i bassen som bare avbrytes av solofiolinens virtuose sekstendedeler. Fragment i d-moll BWV 1059. Det ni takt lange bruddstykket bærer påskriften "Cembalo solo, una Oboe, due Violini, Viola, e Cont." Siden Kantate 35 inneholder enda en instrumentalsats på begynnelsen av den andre delen, antas det at begge disse satsene danner yttersatsene i en opprinnelig konsert. Da kantatens innledningsarie anvender et obligat orgel som soloinstrument (og føyer til en altstemme), regnet Philipp Spitta det som konsertens midtsats. Rekonstruksjonsforsøkene ser det imidlertid nødvendig å føye sammen en opprinnelig solostemme fra orgelpartiene og alten; derfor regnes ikke dette lengre som sannsynlig. Solistens toneomfang i begge kantatesinfoniaene gjør det sannsynlig å anta at obo var det opprinnelige soloinstrumentet, men de uavbrutte sekstendedelsbevegelsene gjør det umulig å få pusterom. Om originalen var for fiolin ville det lille toneomfanget være svært uvanlig; en oktav dypere (dvs som bratsj-, gambe- eller cellokonsert) ville soloinstrumentet for ofte forsvinne i orkesterklangen. I dag regnes det som tvilsom om det overhode finnes en annen versjon enn for klaviaturinstrument. Den planlagte bruken av obo er også uklar, i det bevarte avsnittet dublerer den bare fiolinen. Kanskje skulle den – som i den langsomme satsen – også tildeles solistiske oppgaver; men dette er rene spekulasjoner, og de få rekonstruksjonsforsøkene er ikke mye oppført. Andre konserter med et solocembalo. Det finnes ytterligere to konsertante verk med solocembalo som er verd å nevne. De har samme besetning som verkene i samlemanuskriptet – en gruppe med solocembalo, -fløyte og -fiolin, som strykerne og continuoen spiller mot; i begge verk spilles midtsatsen utelukkende av solistene. Det er vanlig oppfatning blant dagens forskere at disse komposisjonene er blant musikkhistoriens første eksempler på konserter med solistisk cembalo. Femte brandenburgerkonsert BWV 1050. Komposisjonen oppsto senest i 1720 og ble så innlemmet i samlingen med de seks Brandenburgkonsertene, som Bach avsluttet i 1721. Orkestersatsen er påfallende ved at fiolin 2 mangler – formodentlig er verket skrevet for et ganske lite ensemble solistiske strykere. Trippelkonsert i a-moll BWV 1044. Dette verket er en bearbeidelse: som eneste kjente i sitt slag er yttersatsene dannet av et preludium med fuge (BWV 894). I sin tid i Weimar ekseperimenterte Bach med å tilpasse sine preludier og fuger til den nye italienske konsertformen; denne bakgrunnen kan ha bidratt til at han syntes verket var velegnet til dette formålet. Som midtsats anvendte Bach adagioen fra "Triosonate i d-moll" for orgel (BWV 527); til den trestemmige satsen føyde han en fjerde akkompagnementsstemme og fordelte de tre overstemmene avvekslende på soloinstrumentene. Orkestersatsen er uvanlig farget av bruken av dobbeltgrep, pizzicato og en svært fint avstemt terassedynamikk; hos Bach finner vi paralleller i hans sene Leipzig-år, og innflytelsen kan ha kommet fra sønnen Carl Philipp Emanuel. Også cembaloets store toneomfang gjør at verket kan dateres til etter 1740. og kanskje ha forbindelse med et av besøkene Bach gjorde i Berlin (1741 og 1747). Nyere stilkritiske undersøkelser gir imidlertid det motsatte bildet. I følge disse oppsto konsertens yttersatser allerede i Weimar i 1716, få år etter at verket som ligger til grunn ble til – tendensielt nok før den femte Brandenburgerkonserten. Bare midtsatsen har da blitt føyd til senere. I det minste bekrefter forfatterne at Bach var komponisten. Konsert i c-moll for to cembali BWV 1060. Toneomfanget og den ulike behandlingen av de to instrumentene gjorde at man tidlig kom til den erkjennelse at en konsert for fiolin og obo ligger til grunn. Det største problemet er originaltoneart. I dag spilles den mest i d-moll, men et spesielt sted spiller fiolinen en figur som bare kan forklares med at originalen (eller mellomform med fiolin) gikk i c-moll. Konsert i C-dur for to cembali BWV 1061. Skrivemåten er svært idiomatisk for cembaloet og orkesteret har en ubetydelig rolle ved at det bare dupliserer eksisterende linjer – og i midtsatsen helt tier. Det er derfor nærliggende å anta at verket opprinnelig var tenkt for to cembali alene – en besetning vi hos Bach ellers bare finner i to "Contrapuncte" i Kunst der Fuge. Oppføringsmaterialet ble skrevet i tiden fra 1732 til 1735. Konsert i c-moll for to cembali BWV 1062. Verket er en bearbeidelse av Dobbeltkonsert for to fioliner i d-moll (BWV 1043). Det er påfallende at den langsomme satsen er påført "«Largo»": enten er telleenheten ment å være en punktert fjerdedel i fiolinkonserten og en åttendedel i cembalokonserten, eller så mente Bach at cembaloversjonen skulle spilles tydelig hurtigere enn fiolinversjonen. Konsert i d-moll for tre cembali BWV 1063. De satsteknisk detaljene er svært forskjellig i de tre satsene, noe som gjør det usannsynlig at verket har opphav i en felles originalkilde. I den overleverte versjonen av midtsatsen er det bare førstecembaloet som brukes solistisk, dette taler klart mot at opphavet skulle være en konsert med flere likeberettigede soloinstrumenter. Den avsluttende fugen begynner femstemmmig, så den firestemmige strykerbesetningen framstår også mer som et resultat av bearbeidelsen – fram til våren 1715 var Bachs orkestersats femstemmig (med delte bratsjer); om originalen skulle være av Bach kan dette være etter et verk fra de første årene i Weimar. En annen forklaring kunne være at grunnlaget var en konsert med til dels obligat cello. I første sats er flere solopartier strukturert som en dobbeltkonsert med en tredje stemme som flere steder virker tilføyd i etterhånd, så Karl Heller antar at yttersatsene kommer fra en originalversjon for to fioliner, også den i d-moll. Mot dette forslaget taler både flere passasjer og yttersatsenes struktur, det er heller ikke kjent at Bach skulle ha føyd til en fullstendig solostemme, dermed må man heller anta en konsert med tre solofioliner. Åpningssatsens massive unisonotema brukes gjentatte ganger til å strukturere satsen, men temaet bearbeides også imitatorisk, og er typisk for et barokt molltema som tydelig lever ved å spille ut den forminskede septimen mellom lav sekst og det forhøyede syvende trinnet. Midtsatsen er lagt opp svært skjematisk – en sterkt maniert enstemmig melodi med førstefiolinen og alle tre solistene unisono ligger over pulserende basser med mellomstemme på etterslaget. Begge halvdelene gjentas og ornamenteres. Satsen er neppe opprinnelig skrevet for tre soloinstrumenter og orkester, og stilistiske overveielser har gitt opphav til sterk tvil til om Bach er opphavsmannen. En nyere teori knytter verket til de oder for sangstemme og klaver som amatørkomponisten Lorenz Christoph Mizler publiserte rundt 1737 i Leipzig. Satsen kan ha vært en musikalsk parodi, dvs. utgjøre en situasjonsbetinget spøk på Mizlers oder. Konserten spilles sjelden i dag, men under Bach-gjenfødelsen på 1800-tallet spilte den sammen med solokonserten i samme toneart (BWV 1052) en stor rolle. Særlig Felix Mendelssohn Bartholdy gikk inn for denne konserten og spilte den hyppig, eksempelvis med Clara Schumann og "Louis Rakemann" eller med Ignaz Moscheles og Sigismond Thalberg (se Musical Times' omtale i Mendelssohns nekrolog januar 1848). Konsert i C-dur for tre cembali BWV 1064. Det foreligger ingen annen versjon av denne konserten. Påfallende er at de tre soloinstrumentene gjentatte ganger spiller unisono mot orkesterfiolinene – denne satsteknikken antyder ikke bare at fiolin er det opprinnelige soloinstrumentet, men også at orkesteret er føyd til først senere, følgelig at det kan ha dreid seg om en konsert for tre fioliner og continup (uten orkester). Denne tidligere versjonen kan ha stammet fra Weimar-tiden, for eksempel rundt 1716. eller 1718 Konsert i a-moll for fire cembali BWV 1065. Komposisjonen er en bearbeidelse av Antonio Vivaldis konsert i h-moll for fire fioliner og strykere (opus 3, 10 fra samlingen "L'Estro Armonico"). Bach tilførte kromatikk, livligere bass-stemmer og flere andre detaljer, samt la til en takt i siste sats. Det er interessant å sammenligne Vivaldi og Bachs versjoner; Bachs versjon gir et modent og utviklet inntrykk i forhold til Vivaldis friske og briljant-enkle verk. Opptak. Med Fuldaer Symphonisches Orchester, Simon Schindler (dir.), Johannes Volker Schmidt, klaver GOST 7.67. GOST 7.67 eller ISO 3166-88 er en GOST-standard for landskoder. Standarden angir lands navn på russisk og engelsk (i denne artikkelen oversatt til norsk), trebokstavers koder med det kyrilliske alfabetet, tre- og tobokstavers koder med det latinske alfabetet og tresifra numeriske koder. De tre sistnevnte er i utgangspunktet de samme som i ISO 3166-1 (alfa-3, alfa-2 og numerisk respektivt), men det kan oppstå forskjeller da ikke alle endringer i ISO 3166-1 er reflektert i GOST 7.67 (for eksempel for Romania, hvis alfa-3-kode er endra fra ROM til ROU i ISO 3166-1, men ikke i GOST 7.67). Sergi Mas. Sergi Mas Balaguer (født 30. oktober 1930 i Barcelona) er en andorransk kunstner. Han har arbeidet med skulptur, kirkekunst og andre uttrykksformer, samt interessert seg for folkekunst. Mas er utdannet ved "l'Escola d'Arts i Oficis de la Llotja". Fra 1950 arbeidet han i kunstnersamfunnet "Poble Espanyol de Montjuïc" i Barcelona. I 1956 bosatte han seg i Andorra, der han i 1960 bidro til restaureringen av "Casa de la Vall". Etter at skulpturen av Vår Frue av Meritxell fra det 12. århundre ble ødelagt i brann i 1972, laget Mas en replikk av denne til den nye helligdommen over Andorras nasjonalhelgen. Han har også tegnet frimerker og utgitt bøker. Mas ble i 2008 utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Meritxell. Meritxell er et lite sted i ved elven Valira d'Orient i kommunen Canillo i Andorra. Det hadde i 2010 et folketall på 69. Stedet er kjent for å huse statuen av Vår Frue av Meritxell, som inntil den ble ødelagt av brann ble oppbevart i et kapell i Meritxell. En replikk av statuen finnes i en ny helligdom, tegnet av den katalanske arkitekten Ricardo Bofill og innviet i 1976. Den årlige festdagen for Vår Frue av Meritxell, 8. september, trekker mange besøkende til stedet. Premi Fiter i Rossell. Premi Fiter i Rossell de novel·la er en litteraturpris innstiftet av i 1987 av regjeringen i Andorra. Den belønner romaner skrevet på katalansk og tildeles årlig av "Cercle de les Arts i de les Lletres d'Andorra". Med prisen følger prispenger på euro. Prisen er oppkalt etter Antoni Fiter i Rossell (født 1706), som regnes som Andorras første forfatter. Chiles fotballforbund. Chiles fotballforbund (spansk: "Federación de Fútbol de Chile" (FFC)) er det styrende organ for fotball i Chile. Det ble grunnlagt 19. juni 1895, og er det nest eldste fotballforbundet i Sør-Amerika, etter Argentinas. Det ble medlem av FIFA i 1913 og var i 1916 med å starte det sør-amerikanske fotballforbundet CONMEBOL. Forbundet organiserer og driver seriesystemet i landet og også. Kvikksølvisotoper. Det finnes sju isotoper av kvikksølv (Hg), hvor Hg-202 er den vanligste (29,86%). De lengstlevende radioisotopene er 194Hg, med en halveringstid på 444 år, og 203Hg, med en halveringstid på 46,612 dager. De fleste av de andre radioisotopene har en halveringstid på mindre enn ett døgn. 199Hg og 201Hg er de hyppigst studerte NMR-aktive atomkjernene, med spinn på henholdsvis 1/2 og 3/2. I 2010 oppdaget man at kvikksølv-180, som framstilles fra Thallium-180, var i stand til å gjennomgå en uvanlig form for spontan fisjon. Standard atommasse for kvikksølv er 200,59(2) u. Shanghai-Nanjing intercity høyhastighetsjernbane. Huning intercity høyhastighetsjernbane (forenklet kinesisk: 沪宁城际高速铁路, tradisjonell kinesisk: 滬寧城際高速鐵路, pinyin: "Hùníng Gāosù Tiělù"), kort for Shanghai-Nanjing intercity høyhastighetsjernbane, er en 301 km lang høyhastighetsjernbanelinje mellom Shanghai og Nanjing i Folkerepublikken Kina. Byggingen tok til i juli 2008 og den ble bygd beregnet på hastigheter på 350 km/t. Med påningen av linjen ble reisetiden mellom de to storbyene forkortet fra to timer til kun 73 minutter (non-stop-avgangene). Linjen ble åpnet for vanlig trafikk den 1. juli 2010. På det tetteste er det bare fem minutter mellom, avgangene. Jernbanen betjener også andre større byer i Yangtzedeltaet, som Suzhou, Wuxi, Changzhou, og Zhenjiang. Linjen løper for det meste side om side med Beijing-Shanghai høyhastighetstog, og deler noen av stasjonene med denne linjen. Ramón Quiroga. Ramón Quiroga Arancibia (født 23. juli 1950 i Rosario, Argentina) er en argentinskfødt peruansk tidligere fotballspiller som spilte keeper i fotballklubber fra Argentina. Quiroga begynte sin karriere som fotballspiller for den argentinske klubben Rosario Central. Quiroga spilte førti landskamper for. Han begynte som fotballtrener for den peruanske klubben Cienciano etter hans karriere som fotballspiller var over. Quiroga er kanskje best husket for sin opptreden under Verdensmesterskapet 1978 under en kamp mot, da han mottok gult kort. Jubilee 2000. Jubilee 2000 var en internasjonal bevegelse, en koalisjon av organisasjoner, i over 40 land som krevde sletting av u-landsgjeld innen år 2000. Denne bevegelsen sammenfalt med den katolske kirkes feiring av år 2000 kalt «Great Jubilee». Konsept. Konseptet stammer fra den bibelske ideen om «Jubilee», det 50. året. I dette året skulle de som var var i fangenskap på grunn av gjeld settes fri, land tapt på grunn av gjeld skulle returneres og samfunn splittet på grunn av ulikhet gjenoppstå. Kampanjens mål var å slette 90 milliarder dollar av de fattigste landenes gjeld og redusere gjeldsbyrden til 37 milliarder dollar. Ideen ble først lansert av Martin Dent, en pensjonert politikkforeleser ved Universitetet i Keele. Han grunnla Jubilee 2000-kampanjen tidlig på 1990-tallet. Aktivisme. Kampanjeaktivitetene spredte seg raskt fra kirkemiljøer til andre deler av samfunnet, og budskapet var problemene u-landsgjeld fører til. Spesielt ungdomsgrupper ble engasjert i kampanjen, noe som var med på å motbevise 80-tallets idé om at ungdommer ikke brydde seg om politiske spørsmål. Kampanjen ble koordinert av et sekretariat i Storbritannia, men alle som ville slutte seg til og arrangere egne aktiviteter i Jubilee 2000-kampanjens ånd fikk lov til å bruke kampanjens navn og logo. Blant kampanjens støttespillere var Bono, vokalist i bandet U2, Quincy Jones, Willie Colón, Muhammad Ali, Bob Geldof, Youssou N'dour, Thom Yorke, N.T. Wright, Walter Sobcheck og flere andre. Jubilee 2000 demonstrerte på G8-møtet i Birmingham, England, i 1998. G8 (gruppen av åtte) er en koalisjon av de åtte ledende industrinasjonene i verden – Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada – samt Russland, som ble invitert til å delta i 1998 og ble medlem i 2002. Gruppen møtes jevnlig for å diskutere globale spørsmål. Mellom 50 000 og 70 000 demonstranter deltok i fredelige demonstrasjoner for å sette gjeldsslette på dagsorden. Aktivistene dannet blant annet en menneskelig lenke rundt Birmingham sentrum og kom i media over hele verden. Tony Blair var en av de som merket seg kampanjen; Den britiske tatsministeren møtte lederne av Jubilee 2000-kampanjen for å diskutere u-landsgjeld og uttrykte i etterkant av møtet sin personlige støtte til og engasjement for gjeldsslette. Andre politiske resultater som kom i etterkant av kampanjen var et løfte om gjeldsslette fra USA under et G7-møte i Köln, Tyskland i 1999. Dette ble fulgt opp av gjeldsbevegelsen i USA, Jubilee USA, og førte til slutt til at USA satt av 769 millioner dollar til bilateral og multilateral gjeldsslette i 2000. Etter 2000. Fra 2001 ble Jubilee 2000-kampanjen ført videre av en lang rekke nasjonale og regionale organisasjoner rundt om i verden: Jubilee South, et nettverk av gjeldsslettekampanjer i Afrika, Asia og Latin-Amerika; Jubilee Debt Coalition i Storbritannia; Jubilee USA i Washington DC, USA; Slett U-landsgjelda (SLUG) i Norge; og mange andre nasjonale organisasjoner. De ulike organisasjonenen krever at illegitim og ikke-bærekraftig gjeld blir sletta. Paraguays fotballforbund. Paraguays fotballforbund (spansk: "Asociación Paraguaya de Futbol" (APF)) er det styrende organ for fotball i Paraguay. Det ble grunnlagt i 1906 og har hovedkontoret i hovedstaden Asunción. Forbundet organiserer landets fotballiga og og kvinner, og har også ansvaret for futsal og strandfotball i landet. Det ble medlem av det sør-amerikanske fotballforbundet CONMEBOL i 1921 og medlem av FIFA i 1925. I 1906 møttes representanter for de fem fotballklubbene som på den tid fantes i Paraguay: Olimpia, Guaraní, Libertad, General Díaz, og Nacional for å danne et styrende organ for fotball i landet, som ble kalt "Liga Paraguaya de Football Association" (Paraguays fotballiga). Navnet ble endret til det nåværende i 1988. Det første nasjonale fotballmesterskapet ble holdt samme år som forbundet ble dannet; i 1906. Den første landskampen ble spilt i Asunción i mai 1919 mot Argentina, som vant 5-1. Den første seieren for landslaget kom i april 1921, også da mot Argentina i Asunción, hvor Paraguay vant 3-1. Colombias fotballforbund. Colombias fotballforbund (spansk: "Federación Colombiana de Fútbol") er det styrende organ for fotball i Colombia. Det ble grunnlagt i 1924 og har vært medlem av FIFA og det sør-amerikanske fotballforbundet CONMEBOL siden 1936. Forbundet organiserer og driver Colombias og kvinner. 1808 i Danmark. __NOTOC__ a> i midten. Til høyre i bildet er «The Stately» og til venstre «Nassau» med fregatten «Quebeck» til akter. Begivenheter i året 1808 i Danmark. 1809 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1809 i Danmark. 1810 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1810 i Danmark. Ecuadors fotballforbund. Ecuadors fotballforbund (spansk: "Federación Ecuatoriana de Fútbol" (FEF)) er det styrende organ for fotball i Ecuador. Det ble grunnlagt i 1925 som "Federación Deportiva Nacional del Ecuador". Forbundet har vært medlem av FIFA siden 1926 og av det sør-amerikanske fotballforbundet CONMEBOL siden 1927. Forbundet organiserer og driver de nasjonale fotballmesterskapene, samt Ecuadors og kvinner. Forbundet har hovedkontoret i byen Guayaquil. Nordpolen skole. Nordpolen skole er en 1-10 skole (barne- og ungdomsskole) på Sandaker i bydel Sagene i Oslo. Skolebygget ble reist i 1959, tegnet av arkitekt Finn Bryn og var fra 1984 til 2011 Sandaker videregående skole. Byggene gjennomgikk i 2011-2012 det største skolerehabilitteringsprosjektet som har vært utført i Norge, og ble døpt Nordpolen Skole. Skolen åpnet offisielt 20. august 2012 og har egen avdeling med barnehage.. Skolen er en tre-parallell skole, men i påvente av at de eldre årstrinnene fylles opp vil kapasiteten økes i barnetrinnene den første tiden frem til 2016. I vestibylens gulv er det nedfelt to symboler: solen og uglen. Disse er trolig bevart i forbindelse med ombyggingen. Skolens historie. Fra 1959 ble bygget brukt som framhaldsskole og realskole. I 1968 ble skolen tildelt ungdomstrinn med 8. og 9. klasse i forbindelse men innføringen av den 9-årige grunnskolen. De første klassene fra videregående skole kom 1971, men skolen ble ikke en ren videregående skole før i 1984. Sandaker videregående skole eksisterte frem til 2011 da den ble lagt ned og tilbudene flyttet til den nye skolen i Nydalen, Nydalen videregående skole. Skolen hadde de siste årene tilbud innen utdanningsprogramene Service og samferdsel, Helse og sosialfag, Studiespesialisering med formgiving, Påbygging med allmennfag og Særskilt tilrettelagt undervisning. Skolen var knutepunktskole for hørselshemmede elever på østlandet. I forbindelse med folketallsøkning i området ble det mangel på barnehageplasser og elevplasser i barnetrinnene. Skolen hadde også behov for oppussing. Byggets fasaser er fredet av byantikvaren og ombyggingen er stort sett innefor etablert fasade. I tillegg er skolegården fornyet. Sandaker videregående skole ble lagt ned og studietilbudene relokalisert til Nydalen videregående skole. Navnet Nordpolen. Høsten 2011 bestemte bydelsutvalget i Bydel Sagene at skolen skal hete Nordpolen skole. Navnet kommer fra en skysstasjon som lå i det som nå er krysset mellom Sandakerveien og Treschows gate. Navnet kan komme av at stedet lå helt nord i Kristiania på grensen mot Aker herred, og området ble kalt "Nordkanten". Kafé Nordpolen som ga navn til området, rundt 1940 Skysstasjonen var et stilfult mindre hvitt trehus. Det ble også et sjenkested og senere et serveringssted og stamsted for arbeiderne på bedriftene i området, Bjølsen Valsemølle og Idun. Navnet Nordpolen ble beholdt, men på 1950-tallet måtte restauranten vike for veiutvidelse. Navnet ble brukt på taxiholdeplassen, men forsvant da også holdeplassen ble nedlagt. En gruppe forretningsdrivende på Sandaker fikk montert et stort veggskilt med Nordpolen, i et forsøk på å gi navnet oppmerksomhet. Skiltet henger der fortsatt, og den private frisørsalongen "Nordpolen frisør" bidrar også til å holde liv i navnet. 20. august 2012 åpner skolen med det spesielle navnet. Hamarkameratene i 2010. Sesongen 2010 spiller Hamarkameratene i 2. divisjon, avdeling 4. Sist HamKam spilte i 2. divisjon var i 1999. Hamarkameratene 2. Reservelaget til Hamarkameratene spilte i 2012 i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 6. Se også. 10 HamKam Shanghai-Hangzhou høyhastighetsjernbane. Shanghai-Hangzhou høyhastighetsjernbane (forenklet kinesisk: 沪杭客运专线 eller 沪杭高速铁路), også kjent som Huhang høyhastighetsjernbane eller Huhang passasjerjernbane er et høyhastighetstog mellom Shanghai og Hangzhou i Folkerepublikken Kina. Strekningen er 202 km langt og konstruert for hastigheter på 350 km/t. Den ble bygd på 20 måneder og ble åpnet 26. oktober 2010. Banen korkortet reisetiden mellom de to byene fra 78 til 45 minutter. Hastighetsrekord. I september 2010 kom et testtog på Shanghai-Hangzhou høyhastighetslinje opp i en fart på 416,6 km/t. Dette var kinesisk rekord. Skohorn. Skohorn er et hjelpemiddel for å ta på seg sko. Det anvendes ved at den brede enden føres ned i skoen under hælen. Når man så presser hælen ned glir hælen lett mot skohornets glatte overflate, samtidig som skoens bakre innside beskyttes mot friksjon og skader. Skohornets opprinnelse er ukjent, men det kom først i bruk på 1400-tallet. I dag produseres skohornet vanligvis i plast eller metall og noen ganger tre. I tidligere tider var materialer som horn, elfenben, glass og sølv også anvendt. Nikolaj Nordbak Gloppen. Nikolaj Nordbak Gloppen (født 14. august 1992) er en norsk musiker. Han spiller bassgitar i rockebandet The BlackSheeps. Nordbak Gloppen er født og oppvokst i Austevoll, men har bodd mesteparten av livet i Vadsø. Cyril Burt. Cyril Lodowic Burt (født 3. mars 1883, død 10. oktober 1971) var en engelsk psykolog og forsker som arbeidet med pedagogisk psykologi, intelligens og arvelighet. Sir Cyril Burt har etter sin død blitt særlig kjent for omfattende forskningsjuks. Psykologiprofessoren brukte store deler av livet på å dikte opp egne data i årelange studier av eneggede tvillinger. Flere av tvillingene i Burts materiale fantes rett og slett ikke. Han samarbeidet også med forskere som ikke eksisterte, men som likevel tilsynelatende publiserte støtte til Burts funn. Ut fra sine egne falske undersøkelser kom han fram til statistikk som angivelig beviste det han allerede selv var overbevist om, nemlig at menneskelig intelligens utelukkende er genetisk arvelig. William Summerlin. William T. Summerlin er en amerikansk tidligere dermatolog som i 1974 ble avslørt i forskningsjuks. William Summerlin arbeidet i 1974 som forsker innen immunologi ved et kreft-senter i New York City. Han hevdet at han kunne transplantere vev fra ubeslektede dyr ved å holde vevet i en kultur i fire til seks uker. Han brukte hvite mus med delvis svart pels som han hadde tegnet på med sprittusj. Laboratorieassistenter oppdaget imidlertid at de kunne vaske bort den angivelige nye pelsen med alkohol. Han skyldte seinere på psykisk og fysisk utmattelse. Etter Summerlin-skandalen ble det engelske uttrykket «"painting the mice"» («å male musene») synonymt med forskningsjuks. Etter hendelsen skal Summerlin ha flyttet til landsbygda i Louisiana for å arbeide med medisin. Inge Nilsen. Inge Nilsen (født 6. desember 1978) er en fotballspiller som spiller midtstopper for Mandalskameratene. Inge har tidligere spilt for Lyngdal, Bryne. Quintus Sextius. Quintus Sextius den eldre (Latin: "Quinti Sextii Patris"; fl. ca. 50 f.Kr.) var en romersk filosof som kombinerte pythagoreanisme med stoisisme. Han ble priset hyppig av Seneca den yngre som var elev av den skolen Sextius opprettet, på italiensk kalt for "Scuola dei Sestii", eller Sextius' skole. Liv. Sextius' sønn etterfulgte ham som overhode av hans skole. Han kan bli identifisert med forfatteren av farmakologisk verk, Sextius Niger. Et "Xystus Pythagoricus philosophus" er nedtegnet i Hieronymus' versjon av "Chronicon" til Eusebius. Han er også nevnt av Plutark, og av Plinius den eldre. Seneca skrev en gang rundt 65 e.Kr. at skolen var nedlagt. Man kan anta at det skjedde på mangelen av en karismatisk lederskikkelse. Verker. En pythagoreanistisk tekst som kalles for "Sextus' setninger", som også var populær blant kristne, og først nevnt av Origenes på 200-tallet, faktisk også var skrevet av Sextus. Yngre fremragende forskere. Yngre fremragende forskere (YFF) er et program fra Norges forskningsråd som tildeler forskere som bedømmes som å ha talent på internasjonalt nivå ekstra forskningsmidler for (vanligvis) fire år. YFF-programmet kan søkes på av forskere inntil åtte år etter avlagt doktorgrad forskere med gode publikasjoner og med et forskningsprosjekt som regnes som «originalt og nyskapende, og at det innebærer internasjonalt samarbeid». Programmet er åpent for alle fag. Bevilgningene er 1,4–2 mill. kroner per år pr forsker. I 2004 ble 26 søknader om å bli "yngre fremragende forsker" innvilget av 217 søkere. I 2006 var det en ny utlysning, hvor 20 søkere av 179 søkere ble innvilget Se også. Senter for fremragende forskning Joe Tortolano. Joseph "Joe" Tortolano (født 6. april 1966) er en pensjonert skotsk, profesjonell fotballspiller med italienske aner, som spilte i England, Skottland og på Island, og fikk over 300 ligakamper for syv forskjellige klubber. Klubbkarriere. Tortolano ble født i Stirling og begynte sin ungdomslagkarrierer i England med West Bromwich Albion. Han ble imidlertid ikke tilbudt noen profesjonell kontrakt der, og derfor vendte han tilbake til Skottland og signerte for Hibernian i 1985. Tortolano spilte for Hibernian til 1996, og fikk over 200 ligakamper for klubben, før han spilte en kort periode for Falkirk og Clyde. Tortolano flyttet deretter til Island, og spilte én sesong for KR, før han returnerte til Skottland for å spille for Stirling Albion og East Stirlingshire. Tortolano la støvlene på hylla i 2001, og sluttet seg til Cowdenbeaths trenerstab. Da han spilte for Hibs i Gordon Raes testimonialkamp mot Manchester United i oktober 1988, ble Tortolano utvist for en dårlig timet takling mot Gordon Strachan. Landslagskarriere. Tortolano representerte Skottland på U21-landslagsnivå, men spilte aldri for det skotske A-landslaget. Colin Stein. Colin Stein (født 10. mai 1947 i Linlithgow, Skottland) er en skotsk, tidligere profesjonell fotballspiller. Spillerkarriere. Stein begynte sin karriere med Armadale Thistle FC, og fortsatte med å spille for Hibernian, Rangers og gjennom 1960- og 1970-årene. Han hadde også en periode i England med Coventry City. Han var en viktig del av det Rangers-laget som vant UEFA cupvinnercupen i 1971-1972-sesongen, der han bl.a. scoret åpningsmålet i finalen. Rangers slo Stade Rennais, Sporting CP, Torino, Bayern München og Dinamo Moskva på sin vei til troféet. Den 2. januar 1971, under en Old Firm-kamp på Ibrox, scoret Stein utlikningsmålet i tilleggstiden, slik at det ble uavgjort for Rangers, etter at Celtic hadde tatt ledelsen i det 89. minutt. Noen minutter etter at kampen var over gav barrierene på Stairway 13 på Ibrox etter, noe som førte til en kjedereaksjon med tilskuere som ble stuet tett sammen, og 66 tilskuere ble drept og over 200 mennesker ble skadet, i det som nå kalles for Ibrox-katastrofen. De første rapportene spekulerte i at Rangers-supportere som hadde forlatt stadion, kom tilbake da de hørte jubelen etter Steins utlikningsmål, noe som skulle ha ført til katastrofen. Den offisielle etterforskningen av tragedien var imidlertid entydig i at alle tilskuerne beveget seg i samme retning da kollapsen inntraff. Stein er den siste spilleren til å score et hat-trick for Skottland, da han scoret fire mål i en kamp mot Kypros i 1969. Han fikk totalt 21 kamper for, og scoret ni landslagsmål. Frank Alesia. Frank Alesia (født 4. januar 1944 i Chicago, Illinois, død 27. februar 2011 i California) var en amerikansk skuespiller og regissør. Alesia var best kjent for hans filmer fra 1960-tallet, herunder "Riot on Sunset Strip" fra 1967. Alesia flyttet fra Chicago til Los Angeles i 1964. Ifølge avisen Hollywood Reporter, ble Alesia en av de siste aktørene i filmbransjen som arbeidet under studio-systemet, som var synkende på denne tiden. Alesia regisserte også flere episoder av TV-serien Captain Kangaroo, noe som skaffet ham en Daytime Emmy-nominasjon i 1979. Alesia har også sluttet seg til besetningen rundt TV-serien Laverne & Shirley i 1980 som både manusforfatter og regissør. Alesia forlot senere underholdningsindustrien og han kjøpte fullblodshester under hans senere liv. Frank Alesia døde av naturlige årsaker i hans eget hjem i Carlsbad, California, den 27. februar 2011, i en alder av 65 år. Alesia etterlot seg sin kone, Sharon, og deres to barn, Dore og Eden Alpert. Suppresjon. Suppresjon er et medisinsk begrep som betegner en undertrykking. Ifølge SML er dette for eksempel undertrykking av funksjon, aktivitet, utskillelse eller psykiske impulser. Seljestadtunnelen. Seljestadtunnelen er en veitunnel på europavei 134 og riksvei 13 i Odda kommune i Hordaland. Den er 1272 meter lang, og ble åpnet i 1964. Halsted kloster. "Juellinge Slot" eller "Halsted Kloster" fotografert en gang i årene 1900-13, lærer H.J. Jensen Højs postkort. Halsted Kloster (Halstathe, Halstede) var et dansk kloster som omtales som krongods første gang i kong Valdemar Sejrs jordebok i 1231. Historie. Klosteret befinner seg på Lolland ca. 6 km øst for Nakskov, og ble trolig anlagt av Erik Plovpennings datter Jutta omkring 1284 som et benedektinerkloster. Selve kirken stammer fra 1100-tallet. I 1510 ble klosteret nedbrendt av lybekkerne, men senere bygget opp igjen. Etter reformasjonen ble Halsted krongods for forskjellige enkedronninger og kronprinsers pensjon. Fra 1718 har hovedgården tilhørt slekten Juel-Vind/Krag-Juel-Vind-Frijs, i årene 1721-1921 som hovedsete for baroniet Juellinge. I 1919 fikk klosteret sitt opprinnelige navn tilbake. Av middelalderens firfløyede klosteranlegg er nordfløyen i form av Halsted Kirke bevart, mens den østlige fløyen ble revet i 1685. Den fritliggende sydfløy stammer fra 1591, da kong Frederik IIs enke, dronning Sophie eide gården, mens vestfløyen ble oppført i nygotikk i årene 1847-49. Regitze Grubbe, som var gift med Christian IV og elskerinnen Karen Andersdatters sønn, Hans Ulrik Gyldenløve, ble født på Halsted. Peter Alexander. Peter Alexander Ferdinand Maximilian Neumayer (Født 30. juni 1926, død 12. februar 2011) vanligvis kjent som Peter Alexander, var en østerriksk skuespiller og sanger. Under den andre verdenskrig, var Alexander pilot i det tyske Luftwaffe og medlem av Reichsarbeitsdienst før han endelig ble utskrevet til den tyske marinen. Alexander ble tatt til fange av britene i begynnelsen av 1945 og han ble deretter holdt som krigsfange. Etter andre verdenskrig deltok Alexander ved Wiens Max Reinhardt Seminary for skuespillere, frem til 1948 og deretter begynte han sin karriere i skuespill og teater. Alexander spilte i flere musikalske komedier, inkludert Liebe, Tanz und 1000 Schlager og Peter schießt den Vogel ab. Alexander giftet seg med Hilde Haagen i 1952, og de hadde to barn, Susanne Neumayer-Haidinger (1958–2009), en artist, og Michael Neumayer (født 1963), sammen. Peter Alexander døde den 12. februar 2011, da han var 84 år gammel, i Wien. Alexander etterlot seg sin sønn og hans to barnebarn. Forskningsjuks. Forskningsjuks eller vitenskapelig uredelighet er svindel og bedrag innen vitenskapelig forskning som er gjennomført for å lure andre forskere og fagfeller. Motivet for slikt juks kan i tillegg være for eksempel penger, faglig anerkjennelse, ære og berømmelse, politisk eller religiøst. Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning (Granskningsutvalget) ble opprettet fra 2007 med mandat til 2011 etter Sudbø-saken i 2006. Granskningsutvalget forklarer forkningsjuks slik: «Med uredelighet forstås som forfalskning, fabrikkering, plagiering, brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.» Journalist og sakprosaforfatter Erik Tunstad utga i 2011 boka "Juks: Hvordan forskere svindler – og hvorfor det ikke er så farlig." AF1 – HipHop vs Rock. "AF1 – HipHop vs Rock" er et musikkalbum med musikken fra andre sesong fra AF1, utgitt i 2010. Air Bud. "Air Bud" er en amerikansk komedie fra 1997. Handling. Josh og hans familie flytter til en ny by, og Josh føler seg ensom der. En dag mens han står og trener basketball for seg selv, kommer det en bortkommen hund, Buddy (en golden retriever), forbi. Ikke nok med at Josh og Buddy blir gode venner – det viser seg at Buddy er ganske god i basketball. Om filmen. Filmen ble en stor suksess og det ble produsert flere oppfølgere. DigitaltMuseum. DigitaltMuseum er en felles, nasjonal katalog over samlinger i norske kunst- og kulturhistoriske museer. Tjenesten ble etablert i 2009 etter en prøveperiode. Databasen utvikles og drives av KulturIT ANS, som eies av Maihaugen og Norsk Folkemuseum, og utviklingen er finansiert med støtte fra Norsk kulturråd (tidligere ABM-utvikling). Tjenesten DigitaltMuseum er også etablert for svenske museer. Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. 1. september 2012 kan man i DigitaltMuseum søke i ca 1 million objekter fra ca 90 museer. Materialet omfatter ca 675.000 fotografier, 275.000 gjenstander, 16.000 kunstverk, 2.500 designobjekter, 1.650 arkitekttegninger og modeller og 180 bygninger. På lengre sikt vil det også bli tilgang til samlinger av film, video og lydopptak. Døgnåpne kataloger. Tradisjonelt har museenes kataloger stort sett bare vært tilgjengelig for museenes eget personale og for forskere eller andre som har arbeidet med konkrete temaer knyttet til samlingene. Det brede publikum har i hovedsak måttet nøye seg med å se det materialet som til en hver tid var utstilt. Museenes samlinger er bygget opp for å gi en bred dokumentasjon av og grunnlag for forskning på vår kulturarv. Det er bare en liten del av disse samlingene som vises i utstillinger, og DigitaltMuseum er et tiltak som er satt i gang for å gi publikum en bred og døgnåpen tilgang til samlingene. Unntatt er materiale eller katalogopplysninger som skal beskyttes ut fra hensynet til personvern. I august 2012 hadde DigitaltMuseum ca. 64.000 besøk og et samlet oppslag på 615.000 sider. Det gir et snitt på snaut 10 sider pr. besøk, og bruken er gjerne størst på søndager. Innhøsting av kunnskap. DigitaltMuseum også et viktig redskap i museenes arbeid med å innhøste nye opplysninger, korreksjoner og utfyllende kommentarer til materialet i samlingene. Mange museer forvalter store fotosamlinger med sparsomme opplysninger, og her bidrar nå brukerne aktivt med opplysninger om hvem som er avbildet og når, hvor og i hvilken anledning fotografiene er tatt. På samme måte kan brukerne legge inn kommentarer med nye eller korrigerende opplysninger om gjenstandsmaterialet. Kobling til andre kunnskapskilder. I utgangspunktet er museumskatalogene beregnet på museenes eget fagpersonale. For å gjøre katalogene mer interessante både for leg og lærd har Norsk kulturråd og KulturIT i samarbeid med museene, startet et prosjekt for å koble oppslag i DigitaltMuseum til andre kunnskapskilder på nett. Så langt er det først og fremst satset på kobling mot Wikipedia. Norsk Folkemuseum har ca 1550 mangletrær, men ingen av katalogkortene har opplysninger om hvordan du bruker et mangletre. Dette er kunnskap som fagpersonalet har i hodet. Gjør man i dag et oppslag på et mangletre i DigitaltMuseum kommer begynnelsen av artikkelen om mangletrær fra Wikipedia opp i skjermbildet sammen med andre artikler som kan være relevante i forhold til teknikk, dekor, kunstner eller lignende, og i artikler i Wikipedia kan det legges lenger for oppslag av relevant materiale i DigitaltMuseum. Frislipp av fotorettigheter. I dag må man innhente tillatelse fra de respektive museene eller andre rettighetshavere for videre bruk av det meste av fotomaterialet i DigitaltMuseum. Men for å stimulere til økt bruk og aktivisering av museenes samlinger, oppfordres nå museene til klart å markere hvilke fotografier som er falt i det fri og til å legge åpne lisenser på de fotografiene som museene selv har opphavsrett til. Norsk Folkemuseum og Oslo Museum er et foregangsmuseer i dette arbeidet og har pr. 1. september 2012 inneholder DigitaltMuseum vel 70.000 fotografier med Public Domain mark (det vil si at bildet har falt i det fri) og vel 100.000 fotografier med en åpen lisens, CC-Attribution-ShareAlike Brimnes. Brimnes er et lite sted i Eidfjord kommune i Hordaland. Stedet ligger på sørsiden av Eidfjorden, som er den innerste derel av Hardangerfjorden. Her går det ferje over til Bruravik i Ulvik. Ferja er en del av Fylkesbåtene. Brimnes ligger 1 mil fra Eidfjord og 2 mil fra Kinsarvik i Ullensvang. Bruravik. Bruravik er et sted i Ulvik kommune i Hordaland. Fra Bruravik går det ferje over til Brimnes i Eidfjord. Bruravik ferjekai er utstyrt med blant annet venterom, benker og toaletter. Bruravik ligger ca. 1,5 mil fra administrasjonssenteret Ulvik og ligger også 1,5 mil fra tettstedet Granvin, som ligger litt lenger nordvest. Vitenskapsåret 1841. Vitenskapsåret 1841 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1841. Promenade de la Croisette. Promenade de la Croisette (også kalt "Boulevard de la Croisette", kortform "la Croisette") er en berømt og fornem gate i Cannes i Frankrike. Den har sitt løp langs hele stranden mot Middelhavet og er omkring 2 km lang, med casinoet Palm Beach i øst og den gamle havnen og gamlebyen i vest. Gaten er først og fremst blitt kjent i store deler av verden i sammenheng med Filmfestivalen i Cannes, og Festival- og kongresspalasset ligger mot gatens vestre ende. På bysiden av gaten ligger dyre butikker, restauranter og hoteller (som Majestic (nr 10), Gray d’Albion (12-18), Carlton (nr 58) og Martinez (nr 73)) på rekke og rad. Tettheten av butikker som selger prestisjemerker er kanskje tettere i denne gaten enn noe annet sted i verden og Armani, Chanel, Christian Dior, Prada, Valentino, Gucci, Dolce & Gabbana, Fendi, Louis Vuitton, Ralph Lauren, Hermès, Yves Saint-Laurent, Jean-Paul Gaultier, Burberry, Hugo Boss, Christian Lacroix, Celine, Bvlgari, Lancel, Chopard, Cartier, Emilio Pucci og Escada er alle representert. Miguel Ángel Álvarez. Miguel Ángel Álvarez (født 25. august 1928 i San Juan, Puerto Rico, død 16. januar 2011) var en komiker og skuespiller fra Puerto Rico. Álvarez begynte sin karriere som hallomann på radio, og han arbeidet for radiostasjonen WENA og opptrådte i flere radioprogrammer. Da Álvarez var på høyden av sin karriere var han med i flere filmproduksjoner i mange forskjellige land. Blant de landene han gjennomførte filming i, foruten i hjemlandet, var i Spania, Mexico, Venezuela, Colombia, Den dominikanske republikk og i USA. I 1965 fikk Álvarez en av de ledende rollene i den meksikanske filmen "El Señor Doctor" (Mr. Doctor), sammen med skuespillere som Cantinflas og Marta Romero. Etter at han returnerte til Puerto Rico hadde Álvarez en rolle i en komedie som fikk navnet Johnny the Man. Álvarez regisserte fire filmer for det amerikanske filmstudioet Columbia Pictures. Disse var: Arocho y Clemente, Dos Contra el Destino (Two Against Destiny), Natas es Satan og El Alcalde Machuchal. Den store avsløringen. "Den store avsløringen" (1974) er en roman av Jan Guillou med selvbiografiske trekk. Den skildrer jusstudenten Erik Ponti, som også har en birolle i Guillous bøker om Carl Hamilton, som ender opp som journalist i mannfolktabloiden "Aktuellt for män", og opplever en subtil form for sensur: Hver gang han vil skrive samfunnskritisk eller «venstrevridd» artikkel er det tilfeldigvis ikke plass til akkurat den artikkelen. Ponti oppdager også at på overflaten bejubles de gravende, dype journalistene, men strukturelt saboteres de ved at direktørene vil ha flere og flere saker å velge mellom slik at det skal bli lettere å droppe «tunge» saker. Boka spår at journalistikken beveger seg mot mer og mer kjendisstoff og fokus på salgstall, og at lange saker bare vil eksistere i blader som kun når ut til sin faste krets abonnenter, og dermed allerede er omvendte. Romanen skildrer også den skrittvise korrupsjonen av unge Erik Pontis idealer, og dilemmaet med å ville gjøre en forskjell innenfra systemet – uten å bli til systemet. Boken, som bitvis er å betrakte som en komedie, redegjør på et humoristisk vis for Jan Guillous tid, via hans alterego Erik Ponti, som journalist i ukepressen. Romanen er oversatt til radikalt nynorsk av Ingolf Håkon Teigene. Jacques Amir. Jacques Amir (født 15. mars 1933 i Essaouira i Marokko, død 30. mars 2011) var en israelsk politiker og medlem av den israelske nasjonalforsamlingen Knesset i flere perioder. Amir ble utdannet ved en yrkesfaglig videregående skole i Casablanca, og han var medlem av en ungdomsbevegelse. I 1952 gjennomførte Amir en aliyah til Israel, hvor han sluttet seg til en jødisk kibbutz. Året etter flyttet Amir til en annen kibbutz, hvor han bodde frem til 1958, da han flyttet til byen Dimona som ligger i Negevørkenen. I 1965 ble Amir utnevnt til varaordfører i Dimona, og han satt i denne posisjonen frem til 1968, og for andre gang fra 1973 til 1976. Amir ble innsatt i Knesset den 10. juni 1974 som en erstatning for tidligere statsminister Golda Meir. Amir ble gjenvalgt til Knesset i 1977, og året etter ble han utnevnt til ordfører i Dimona, et verv han hadde frem til 1984. Amir ble gjenvalgt til Knesset for tredje gang i 1981. Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 2011. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Den nåværende nummer 1-singelen er «Party Rock Anthem» av LMFAO. Liste. a> har hatt singelen sin lengst på listen etter hverandre sålangt. Jonas Kojedal Bye. Jonas Kojedal Bye (født 17. februar 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Hamarkameratene. Han har spilt hele sin ungdomstid i Hamar-klubben. Han ble foran 2011-sesongen tatt opp i A-stallen til Hamarkameratene. Hybridflyselskap. Hybridflyselskap er et begrep som oppstod sent på 2000-tallet som en betegnelse for lavprisflyselskap som tilførte elementer fra fullserviceselskapene for å tilpasse seg markedsutviklingen og tiltrekke seg flere forretningsreisende. I 2007 befordret selskapene som karakteriseres som hybrider 64% av alle passasjerene som valgte selskap tradisjonelt tilhørende lavprissegmentet. Den harde konkurransen i lavprissegmentet ansporet mange rene lavprisselskap til å finne nye måter for å utvikle kundebasen og betalingsviljen for fortsatt å være konkurransedyktige og lønnsomme, og tok opp serviceelementer fra fullserviceselskapene. Dette inkluderer blant annet langdistanseflyvninger, tilpassede forbindelser videre, flere forskjellige flytyper, samarbeidsavtaler mellom selskaper, rutedeling og flere serviceklasser. Man regner at selskap som innfører mer enn tre av disse elementene fra tradisjonell fullservicedrift, som hybridselskap. En studie fra 2008 viste at av 123 selvutnevnte lavprisselskap hadde 64 utviklet seg til hybridselskaper, mens 9 kunne kalles fullserviceselskaper. Bare 41% av lavprisselskapene hadde sine lavpriskarakteristika i behold. Ut fra denne definisjonen er de amerikanske selskapene Southwest Airlines, JetBlue, WestJet og AirTran nå å betrakte som hybridselskaper. I Europa og Asia gjelder det samme for easyJet, Germanwings, Norwegian Air Shuttle, bmi Baby, KD Avia, Centralwings, Blue Panorama Airlines og Flybaboo samt Virgin Blue og Air Asia. Vitenskapsåret 1870. Vitenskapsåret 1870 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1870. Cai Li. Cai Li (født 14. august 1987) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Chen Zuo. Chen Zuo (født 19. januar 1982 i Beijing) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Zhang Enjian. Zhang Enjian (født 12. januar 1988 i Tianjin) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Sun Yang. Sun Yang (kinesisk: 孙杨; født 1. desember 1991) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. 28.juli 2012 tok han gull på 400 meter fri under sommer-OL i London. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble nummer 8 som beste resultat. I 2011 ble han verdensmester i 1500 meter og satt en ny verdensrekord på 14:34.14. Han ble 28.juli 2012 første kinesiske mann med OL-gull i svømming da han vant 400 meter fri under sommer-OL i London. Han satte ny olympisk rekord på distansen med tiden 3:40.14. Sun Xiaolei. Sun Xiaolei (født 12. januar 1986) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen ryggsvømming. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Deng Jian. Deng Jian (født 19. oktober 1989) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen ryggsvømming. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Xue Ruipeng. Xue Ruipeng (født 20. mars 1988) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Lai Zhongjian. Lai Zhongjian (født 28. januar 1988 i Guigang) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Shi Feng. Shi Feng (født 6. november 1988 i Liaoyang) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen butterfly. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut semifinalen. Vitenskapsåret 1820. Vitenskapsåret 1820 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1820. Chen Yin. Chen Yin (født 29. mars 1986 i Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i semifinalen. Wu Peng. Wu Peng (født 16. mai 1987 i Hangzhou) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble nummer 5. Qu Jingyu. Qu Jingyu (kinesisk: 曲敬宇; født 16. oktober 1986 i Qiqihar) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen medley. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Huang Shaohua. Huang Shaohua (født 31. januar 1984 i Nanning) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Lü Zhiwu. Lü Zhiwu (født 18. mars 1989 i Wenzhou) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Shi Haoran. Shi Haoran (født 13. mai 1990 i Wenzhou) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i de innledende heatene. Xin Tong. Xin Tong (født 6. januar 1987 i Harbin) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen maratonsvømming. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble nummer 23. Perus fotballforbund. Perus fotballforbund (spansk: "Federación Peruana de Fútbol" (FPF)) er det styrende organ for fotball i Peru. Det ble grunnlagt 23. august 1922, ble medlem av FIFA i 1924, og av det sør-amerikanske fotballforbundet CONMEBOL i 1925. Forbundet har direkte ansvar for organisering og drift av landslagene og kvinner, for cup-turneringen Copa Federación, og for amatørligaene. Forbundet er indirekte involvert i organiseringen av de profesjonelle ligaene Primera División og Segunda División. Det har hovedkarter i landets hovedstad, Lima. Zhao Jing. Zhao Jing (født 31. desember 1990 i Wuhan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen ryggsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta bronsen på medleystafetten. Pang Jiaying. Pang Jiaying (født 6. januar 1985 i Shanghai) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta bronsen på medleystafetten. Zhou Yafei. Zhou Yafei (født 17. januar 1984 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta bronsen på medleystafetten. Sun Ye. Sun Ye (født 15. januar 1989 i Shanghai) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta bronsen på medleystafetten. Xu Tianlongzi. Xu Tianlongzi (født 11. januar 1991) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen ryggsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta bronsen på medleystafetten. Tang Jingzhi. Tang Jingzhi (født 15. september 1986 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta sølv på fristafetten. Tan Miao. Tan Miao (født 6. januar 1987 i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta sølv på fristafetten. Zhu Qianwei. Zhu Qianwei (født 28. september 1990 i Shanghai) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta sølv på fristafetten. Yang Yu. Yang Yu (født 6. februar 1985 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun var med å ta sølv på fristafetten. Jiao Liuyang. Jiao Liuyang (født 6. august 1991 i Harbin) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen butterfly. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun tok sølv. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester på 200 meter butterfly. Bolivias fotballforbund. Bolivias fotballforbund (spansk: "Federación Boliviana de Fútbol" (FBF)) er det styrende organ for fotball i Bolivia. Det ble grunnlagt i 1925 og ble medlem av CONMEBOL og FIFA i 1926. Det har ansvar for driften av Bolivias og kvinner. Liu Zige. Liu Zige (født 31. mars 1989 i Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen butterfly. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble olympisk mester. Li Zhesi. Li Zhesi (født 7. august 1995 i Shenyang) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Zhu Yingwen. Zhu Yingwen (født 9. oktober 1981 i Shanghai) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Hun har også en sølvmedalje fra stafetten under Sommer-OL 2004. Li Mo. Li Mo (født 21. januar 1990 i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Li Xuanxu. Li Xuanxu (født 5. februar 1994 i Zhuzhou i Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble nummer 5. You Meihong. You Meihong (født 31. januar 1993 i Guangzhou) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Eliteserien i håndball for menn 2011/12. Eliteserien i håndball for menn 2011/12 var det øverste nivået i norsk herrehåndball sesongen 2011/12. Oppsal trakk seg fra serien 12. september 2011 og Sandefjord overtok den ledige plassen ettersom laget spilte kvalifisering om opprykk til Postenligaen før sesongen. Haslum Håndballklubb gjentok bedriften fra foregående sesong og vant serien. HK Herulf Moss og Sandefjord Håndball rykket ned, mens Follo Håndball berget plassen etter kvalifiseringskamper. Venezuelas fotballforbund. Venezuelas fotballforbund (spansk: "Federación Venezolana de Fútbol" (FVF)) er det styrende organ for fotball i Venezuela. Det ble grunnlagt i 1926 og ble medlem av FIFA og CONMEBOL i 1952. Forbundet har ansvar for driften av Venezuelas og kvinner. Chen Yanyan. Chen Yanyan (født 5. april 1985 i Changsha i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen ryggsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Chen Huijia. Chen Huijia (født 5. april 1990 i Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Luo Nan. Luo Nan (født 3. november 1986 i Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Qi Hui. Qi Hui (født 13. januar 1985 i Fuzhou i Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen brystsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått semifinalen. Xu Yanwei. Xu Yanwei (født 14. juni 1984) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen butterfly. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Li Jiaxing. Li Jiaxing (født 19. mars 1990) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen medley. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i semifinalen. Liu Jing (svømmer). Liu Jing (født 8. mars 1990) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen medley. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i de innledende heatene. Tang Yi. Tang Yi (født 8. januar 1993) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble nummer fire på stafetten. Fang Yanqiao. Fang Yanqiao (født 18. januar 1989) er en kinesisk svømmer, som spesialiserer seg i disiplinen maratonsvømming. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble nummer 19. Caprimulgiformes. Caprimulgiformes (også kalt nattravner) er en orden med fugler som inkluderer mer enn 120 globale arter, fordelt i fem familier. Artene er generelt nattaktive insektspisere, og kun et fåtall hekker på den nordlige halvkule. Navnet på gruppa stammer fra latin og betyr "geitesuger", i betydningen "fugl som suger geitmelk", noe som trolig stammer fra en svært gammel og feilaktig observasjon av atferden til arten nattravn ("Caprimulgus europaeus"). En antar at medlemmer i Caprimulgiformes har et fjernt slektskap med ugler (Strigiformes) Ma Liyun. Ma Liyun (født 1. juli 1988) er en kinesisk syklist som konkurrerer i BMX. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 18. Ren Chengyuan. Ren Chengyuan (født 20. september 1986) er en kinesisk syklist som konkurrerer i terrengsykling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 5. Zhang Liang (syklist). Zhang Liang (født 1. mars 1983) er en kinesisk syklist som konkurrerer i landeveissykling. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ikke fullførte. Gao Min (syklist). Gao Min (født 26. januar 1982) er en kinesisk syklist som konkurrerer i landeveissykling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 16 i landeveisrittet og ‎nummer 17 i temporittet. Meng Lang. Meng Lang (født 6. mars 1984) er en kinesisk syklist som konkurrerer i landeveissykling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 48 i landeveisrittet og sist i temporittet. Zhang Lei (syklist). Zhang Lei (født 4. april 1981) er en kinesisk syklist som konkurrerer i banesykling. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han deltok i sprint og lagsprint. Han representerte også Kina under Sommer-OL 2012 i lagsprinten. Li Wenhao. Li Wenhao (født 26. mai 1989 i Tieling i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk syklist som konkurrerer i banesykling. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han var med på laget som ble nummer 9 i kvalifiseringen i lagsprinten. ‎ Feng Yong. Feng Yong (født 19. desember 1985) er en kinesisk syklist som konkurrerer i banesykling. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han deltok i keirin ‎og lagsprint. Li Yan (syklist). Li Yan (født 17. juli 1980) er en kinesisk syklist som konkurrerer i banesykling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 10 i poengrittet. Guo Shuang. Guo Shuang (født 26. februar 1986 i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk syklist som konkurrerer i banesykling. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 der hun tok bronsen på sprinten. Hun ble verdensmester i keirin i 2009. Liu Xiaobo (taekwondo). Liu Xiaobo (født 16. januar 1984 i Beijing) er en kinesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde. Chen Zhong. Chen Zhong (født 22. november 1982 i Jiaozuo i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i andre runde. Hun har gull i samme vektklasse fra både Sommer-OL 2000 og 2004. Zhu Guo. Zhu Guo (født 14. juni 1985 fra Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der tok bronsen. Wu Jingyu. Wu Jingyu (født 1. februar 1987 i Jingdezhen i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 49 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. Sun Peng. Sun Peng (født 19. oktober 1983) er en kinesisk tennisspiller. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i første runde. Yu Xinyuan. Yu Xinyuan (født 13. februar 1985) er en kinesisk tennisspiller. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i første runde. Zeng Shao-Xuan. Zeng Shao-Xuan (født 29. august 1981 i Nanjing) er en kinesisk tennisspiller. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i første runde. Wang Daqing. Wang Daqing er en kinesisk triatlet. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 46. Han var eneste mannlige utøver fra Kina i triatlon. Epikurisme. Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr. Epikur, som virket i oldtidens Hellas, var både atomist og materialist som fulgte forsporene til Demokrit. Hans materialisme fikk ham til å angripe overtro og guddommelig innblanding. Ved å følge Aristippos — som vi vet lite om — mente Epikur at behag var det største gode. Men måten å oppnå behag var å leve beskjedent og oppnå kunnskap om verdens virkemåter og begrense ens egne begjær. Dette førte til en tilstand av ro ("ataraxia") og frihet fra frykt, foruten også fravær legemlig smerte ("aponia"). Kombinasjonen av disse to tilstandene er antatt å utgjøre lykke i sin høyeste form. Selv om epikurisme er en form for hedonisme, for så vidt som den erklærer behag som den ene vesentlige gode, er dens konsept av fravær av smerte det som utgjør det største velbehaget og filosofien fremmet et enkelt liv som var forskjellig fra hedonismen fremmet. I antikken ble epikureerne referert til som «de i tregården» ("boi apo tōn kepōn"). Den troskapsed som elevene i skolen måtte avgi var følgende: «Jeg skal være tro mot Epikur, hvis lære jeg av fri vilje har valgt å følge.» Fram til moderne tid har epikurisme blitt hovedsakelig vurdert som en filosofi som rettferdiggjorde et utsvevende liv, men det var først og fremst kristne som fremmet denne betraktningen da epikurisme ikke motsvarte de kristne normene, og samtidig mislikte de kristne at epikurismen avviste at det var noen gud som straffet eller belønnet menneskene. Med andre polemiserende tekster mot teologi (læren om Gud), antroposentrisme (det menneskelige fokus), og teleologi (prosessers hensikt eller mål), ble disse tekstene bannlyst under den kristne middelalderen, og kun fragmenter har blitt bevart for ettertiden. Under renessansen fikk imidlertid epikurismen igjen oppmerksomhet. I Epikurs syn var det høyeste behag (ro og frihet fra frykt) oppnådd ved hjelp av kunnskap, vennskap og leve et rettskaffent og måteholdent liv. Han fremmet det enkle livet og at man reduserte sine begjær, noe som grenset mot askese. Han argumenterte at når man spiste, burde man ikke spise for godt for det ville føre til misnøye senere, og likeledes kunne sex førte til økt lyst og misnøye med ens seksuelle partner. Epikurisme var opprinnelig en utfordring til platonismen, skjønt senere ble den en motpart til stoisme. Epikur og hans tilhengere skydde politikk. Etter hans død ble hans skole ledet av Hermarchos. Senere blomstret epikurske samfunn i den sene hellenistiske tiden og romersk tid, blant annet i Antiokia ved Orontes, Alexandria i Egypt, Rhodos, og Ercolano i Italia. Poeten Lucretius er dens mest kjente romerske tilhenger. Ved slutten av Romerriket, etter å blitt angrepet og undertrykt av kristne, døde epikurismen ut, inntil den ble gjenfødt på 1700-tallet av atomisten Pierre Gassendi, som ironisk nok tilpasset den til den kristne lære. Tetrapharmakos. "Tetrapharmakos" slik den ble funnet i Herculaneum-papyrusen i Villa Papyri i Italia. "Tetrapharmakos", eller «Botemiddel i fire deler», er Epikurs grunnleggende retningslinje for å leve et mest mulig lykkelig liv. Den poetiske læren ble skrevet ned av en ukjent epikurist som oppsummerte Epikurs filosofi om lykke i fire enkle linjer. «Tetrapharmakos» var egentlig navnet på en sammensetninger av fire medisinske stoffer (voks, talg, bek og harpiks). Ordet benyttet metaforisk av Epikur og hans disipler refererte til de fire botemidlene som kuren for sjelen. Framstående epikurister. En av de tidligste romerske forfattere som fremmet epikurisme var Amafinius. Andre tilhengere av Epikurs lære var blant annet poeten Horatius, hvis berømte utsagn "Carpe Diem" («Grip dagen») illustrerte filosofien, foruten også Lucretius, slik han viste det i "De Rerum Natura". Poeten Virgil var en annen prominent epikurist. Julius Cæsar lente seg betydelig mot epikurisme og avviste ideen om et etterliv, noe som førte til hans oppfordring mot dødsdommen i rettssaken mot Catilina, hvor han talt mot stoikeren Cato. I moderne tid har Thomas Jefferson referert til seg selv som epikurist. Andre var Gassendi, Walter Charleton, François Bernier, Saint-Evremond, Ninon de l'Enclos, Diderot, og Jeremy Bentham. Christopher Hitchens har referert til seg selv som epikurist. I Frankrike har Michel Onfray utviklet en postmoderne tilnærming til epikurismen. Xing Lin. Xing Lin (født 25. mai 1979) er en kinesisk triatlet. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 40. Zhang Yi. Zhang Yi (født 30. januar 1987 i Chengdu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk triatlet. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 42. Anders Hoven. Anders Hoven (født 22. januar 1969) er en norsk fotograf og tidligere hekkeløper. Han vant sølv på 110 meter hekk under NM i friidrett 1989. Løpet ble karrierens beste løp med tiden 14,35s, en tid som per 1. januar 2011 gjør Hoven til Norges 18. beste hekkeløper gjennom tidene. Tidligere norsk junior-rekordholder på 110 meter hekk. Deltok i junior-VM i friidrett i Canada i 1988. Diverse landskamper for Norge på junior- og senior-nivå på 110 meter hekk og 4x100 meter stafett. Liste over statsledere i 1190. Midtøsten og Nord-Afrika. 1190 Copa América 2011. Copa América 2011 var den 43. utgaven av Copa América, det søramerikanske mesterskapet i fotball. Det blei organisert av CONMEBOL og arrangert i Argentina fra 1. til 24. juli. Vinneren av Copa América 2011 blei. De skal dermed representere CONMEBOL i Confederations Cup i 2013. Mesterskapet hadde tolv deltakerland. I tråd med tradisjonen deltok to inviterte land som ikke tilhører CONMEBOL. De inviterte denne gangen var og, begge fra CONCACAF. En av turneringas største overraskelser var at hjemmefavoritten blei slått ut allerede i kvartfinalen, av nabolandet. Den regjerende mesteren kom heller ikke lenger enn til kvartfinalen, der de tapte mot etter en historisk dårlig straffesparkkonkurranse hvor brasilianerne bomma på fire av fire straffer. kvalifiserte seg til semifinale for aller første gang, men måtte til slutt ta til takke med en fjerdeplass. Deltakerland. Alle de ti medlemmene av CONMEBOL pluss de inviterte landa og deltok i mesterskapet. Opprinnelig blei invitert istedenfor Costa Rica, men de måtte trekke seg. Arenaer. Kart over Argentina som viser arrangørbyene Kampene blei spilt på åtte arenaer i åtte forskjellige byer i Argentina. Åpningskampen blei spilt på Estadio Ciudad de La Plata i La Plata, mens finalen blei spilt på Estadio Monumental i Buenos Aires. Gruppespill. I den innledende runda var laga fordelt på tre grupper à fire lag. De to beste fra hver gruppe, pluss de to beste treerne, gikk videre. Sluttspill. De to beste i hver gruppe pluss de to beste treerne går videre til sluttspillet. "* Peru vant 2–0 etter ekstraomganger. "** Uruguay vant 5–4 på straffespark. "*** Paraguay vant 2–0 på straffespark. "**** Paraguay vant 5–3 på straffespark. Steve Dobrogosz. Steve Dobrogosz (født 26. januar 1956 i Bellefonte, Pennsylvania) er en amerikansk komponist og jazzpianist. Dobrogosz vokste opp i Raleigh (North Carolina) og studerte ved Berklee College of Music. I 1978 flyttet han til Stockholm, der han snart skapte seg et ry på den svenske jazzscenen og gav ut flere album. Han samarbeidet blant annet med Arild Andersen, Paul Motian, Kenny Wheeler, Thad Jones, Jon Christensen, Palle Danielsson, Alex Riel og Bill Frisell. Sammen med den norske vokalisten og komponisten Radka Toneff gav han i 1982 ut albumet "Fairytales" på Odin. Han har gitt ut fire album med den svenske vokalisten Berit Andersson, og et av disse, "The Final Touch", ble av tidsskriftet "JazzTimes" satt på en liste over de ti beste jazzplater fra året 1991. Senere har Dobrogosz samarbeidet med jazzvokalisten Anna Christoffersson, og i 2008 ble deres album "Rivertime" nominert for Grammis i jazzkategorien. Dorbrogosz har skapt over fire hundre verk, deriblant jazz-komposisjoner, en messe for kor, strykere og klaver (1992), et requiem, et te deum, et magnificat, en julekantate, en symfoni, samt andre orkester- og kammermusikkalske verk, klaver-, orgel- og andre solostykker. Vítor Alves. Vítor Manuel Rodrigues Alves (født 30. september 1935 i Mafra, Portugal, død 9. januar 2011) var en portugisisk offiser og politiker. Alves, en tidligere kaptein og medlem av Movimento das Forças Armadas (UD) og regnes som en ledende skikkelse i den portugisiske politikken. I 1982, ble Avles utnevnt til rådgiver for den portugisiske presidenten Ramalho Eanes. Alves pensjonerte seg fra det portugisiske militæret i 1991. Alves døde av kreft mens han var innlagt ved sykehuset Militar i Lisboa, Portugal, den 9. januar 2011. Han var 75 år gammel da han døde. Alves hadde vært innlagt på sykehus for en periode før hans død. Moin Akhter. Moin Akhter (født 24. desember 1950 i Karachi, død 22. april 2011) var en pakistansk skuespiller kjent fra TV, film og teater, samt at han er en regissør, forfatter, humorist, komiker og imitator. Akhtar hadde urdu-talende foreldre som hadde innvandret fra Mumbai i India til Karachi i Pakistan. Akhtar snakker flytende flere språk, inkludert engelsk, bengali, sindi, punjabi, pashto, gujarati og urdu. Akhter utførte flere skuespill utenfor Pakistan. Han spilte blant annet i flere oppsetninger i India, blant disse er "Bakra Qiston Pe" og "Buddha Ghar Pe Hai". Lee J. Ames. Lee J. Ames (født 8. januar 1921 i Manhattan, New York, død 3. juni 2011) er en amerikansk artist kjent for hans mange bøker om å lære å tegne. Hans første jobb var i en alder av atten år hos Walt Disney Studios. Ames har siden hatt en en svært variert karriere som artist, kunstner, tegneserieskaper, designer og illustratør. Ames vervet seg til det amerikanske militæret og tjenestegjorde som fenrik under den andre verdenskrig. Ames og hans kone Jocelyn var bosatt i Mission Viejo, California. Liana Alexandra. Liana Alexandra (Født 27. mai 1947 i București, Romania, død 10. januar 2011) var en rumensk komponist. Fra 1965 til 1971 studerte Alexandra ved University of Music Ciprian Porumbescu som ligger i Bucharest. Alexandra mottok et stipend og gjennomførte kurs i Darmstadt, Vest-Tyskland. I 1983 mottok Alexandrea et stipend for å kunne studere i USA der hun mottok en doktorgrad i musikkvitenskap. Liana Alexandra har vunnet mange priser og æresbevisninger for sin musikk. Alexandra giftet seg med den rumenske musikeren og komponisten Serban Nichifor i 1978. Alexandra tok opp en stilling som professor ved National University of Music i București der hun underviste i komposisjon, orkestrering og musikalsk analyse. Alexandra opptrådte som medlem av Duo Intermedia og hun var direktør for Nuova Musica Consonante. Alexander Barykin. Alexander Barykin (født 18. februar 1952, død 26. mars 2011) var en sovjetisk og russisk sanger, låtskriver, komponist og skuespiller. Barykin ble en svært kjent og populær musiker i hjemlandet på 1970-og 1980-tallet og han publiserte mer enn 10 album i løpet av hans karriere. Etter 1994 begynte Barykin på sin solokarriere og han ga ut 10 albumer og to samleplater. Hans siste album var planlagt å bli gitt ut i 2011. Barykin var far til tre barn: Georgij Barykin (født i 1974, musiker) fra hans første ekteskap med Galina Barykin, Keira Barykina (født i 1992), Eugene Barykina (født 10. april 2006) fra hans andre ekteskap med sangeren Nelly Barykina (født Vlasova). Barykin døde av et hjerteinfarkt den 26. mars 2011. Barykin var 59 år gammel da han døde og han etterlot seg sin kone, sangerinnen Nelly Barykina, og deres unge datter. Gaetano Gagliano. Gaetano Gagliano (født i 1917 i Cattolica Eraclea, Sicilia) er en kanadisk entreprenør og forretningsmann, som blant annet er kjent for å ha grunnlagt St. Joseph Communications og Salt + Lys Television. Gagliano emigrerte fra Sicilia til Canada i 1950 der han begynte å arbeide for CP Rail før lanseringen av St. Joseph Communications i 1956. Gaetano ble utnevnt til medlem av Order of Canada i 1998, samt at han har blitt tildelt to æresdoktorater fra to forskjellige kanadiske universiteter. Gaetano Gagliano ble også gitt tittelen Commendatore som er en av Italias høyeste æres-rangeringer. Gagliano er bosatt i Toronto, Italia. Rafique Alam. Rafique Alam (født i 1929, død i 2011) populært kjent som Alam Saheb, var en indisk politiker som hadde vært aktiv i politikken over en periode på seks tiår og han begynte sin politiske karriere på begynnelsen av 1960-tallet. Ahmad Sarbani Mohamed. Ahmad Sarbani Mohamed (født i 1955, død 7. april 2011) var en assisterende direktør for det malaysisk selskapet Port Klang. Den 7. april 2011, tok malaysiske myndigheter Ahmad Sarbani i varetekt for avhør under en pågående etterforskning angående hvitvasking av milliarder og skatteunndragelser gjennom malaysisk toll og immigrasjon. Sarbani falt i døden fra tredje etasje i en bygning i Jalan Cochrane, Kuala Lumpur, der han ble holdt i varetekt. Fallet skjedde under mistenkelige omstendigheter og agentene som var ansvarlig for avhøret av Mohamed ble gransket i kjølvannet av dette fallet. Omar Ahmad. Omar Ahmad (født 1964, død 2011) var en av med-grunnleggerne av Council on American-Islamic Relations (CAIR), en Washington DC-basert organisasjon som tar opp sivile rettigheter for muslimer. Ahmad satt som formann for styret i CAIR siden opprettelsen av denne organisasjonen i 1994, men han trappet ned fra den posisjonen i mai 2005. Da Ahmad trakk seg fra dette embetet, hevdet CAIR at de var den største organisasjonen for sivile reittigheter i USA, med over tretti regionale kontorer over store deler av USA. Artur Agostinho. Artur Agostinho (født 25. desember 1920, død 22. mars 2011) var en portugisisk journalist og mottaker av den portugisiske utmerkelsen Ordem Militar de Sant'Iago da Espada (Santiago av sverdets orden). Lillian Adams. Lillian Adams (født 13. mai 1922, død 25. mai 2011) var en amerikansk skuespiller på teater og TV som har over hundre opptredener på film og TV bak seg. Adams hadde mindre roller i filmer som Private Benjamin og Bruce Almighty, og i TV-serier som Archie Bunker's Place, The Twilight Zone, Married with Children og NYPD Blue. Hennes seneste filmprosjekt er en selvstendig film med tittelen At what Cost, som var i produksjon fra september 2010. Vladislav Achalov. Vladislav Achalov (født i 1945, død 23. juni 2011) var en tidligere sovjetisk general som kommanderte de sovjetiske luftbårne styrker. I 1981 planla den sovjetiske hæren å invadere Polen og Achalov ble valgt ut som leder for den militære operasjonen i Warszawa. Achalov besøkte Warszawa i februar 1981 og i september samme år deltok han i den militære treningen forut for denne operasjonen. Achalov ble forfremmet til kommandant i 1985. Mellom 1987 og 1989 var Achalov utstasjonert i Leningrad. Fra januar 1989 til desember 1990 var Achalov sjef for den sovjetiske marinen og fra 1990 til 1993 satt Achalov som viseminister for det sovjetiske forsvaret. Achalov døde på et sykehus i Moskva den 23. juni 2011 da han var 65 år gammel. Roger Abbott. Roger Abbott (født 10. juli 1946 i Birkenhead, England, død 26. mars 2011) var en canadisk komiker. Da Abbott var syv år gammel, flyttet han og familien flyttet til Montreal, Canada. Abbott hadde en nesten tretti år lang karriere i kanadisk radio og fjernsyn. Abbott ble diagnostisert med den progressive sykdommen kronisk lymfatisk leukemi i 1997, men det var bare familie og gode venner som fikk vite om sykdommen. Etter en fjorten år lang kamp døde Abbott av leukemi den 26. mars 2011 mens han var innlagt ved Toronto General Hospital, i en alder av 64 år. Johnny Albino. Johnny Albino (født 19. desember 1919 i Guayama, Puerto Rico, død 7. mai 2011) var en puertoricansk sanger. Albino sluttet seg til United States Army under den andre verdenskrig, hvor han dannet en kvartett og fikk lov til å synge for sine medsoldater. Albino sluttet seg til sang-gruppen Los Panchos i 1958 og turnerte samen med denne gruppen frem til 1968. Gruppen ble berømt over hele verden, og Albino turnerte både i USA, Europa og i Japan sammen med denne gruppen. Albino opptrådte blant annet sammen med Johnny Carson, Frank Sinatra, Sammy Davis Jr og flere andre. Hans karriere strakte seg over 300 album og CDer. Albino døde den 7. mai 2011 av hjertesvikt på et sykehus i Long Island, da han var 92 år gammel. Undersåker stasjon. Undersåker stasjon er en stasjon på den svenske Mittbanan i Åre kommune. Den blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, fjerntog til Stockholm og av nattog til Stockholm og Göteborg. Augusto Algueró. Augusto Algueró (født 23. februar 1934 i Barcelona, død 16. januar 2011 i Costa del Sol, Spania) var en spansk arrangør, komponist og musikalsk leder. Algueró begynte sin musikalske karriere på begynnelsen på 1950-tallet da han var rundt seksten år gammel. Blant hans mest kjente komposisjoner er «Penélope», som han skrev spesielt for Joan Manuel Serrat, samt «Noelia» (Nino Bravo) og «La Chica ye-ye» (Concha Velasco). I løpet av sin lange musikalske karriere skrev Algueró mer enn 500 sanger og cirka 200 partiturer til bruk i filmer og på fjernsyn. I 1961 giftet Algueró seg med skuespilleren Carmen Sevilla, men paret ble separert 10 år senere etter å ha fått en sønn sammen. Algueró døde i sitt eget hjem i byen Torremolinos, i en alder av 76 år, etter å ha fått et hjerteinfarkt. Järpen stasjon. Järpen stasjon er en stasjon på den svenske Mittbanan i Åre kommune. Den blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, fjerntog til Stockholm og av nattog til Stockholm og Göteborg. Krokom holdeplass. Krokom holdeplass er en stasjon på den svenske Mittbanan i Åre kommune. Den blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, fjerntog til Stockholm og av nattog til Stockholm og Göteborg. Östersund Västra. Östersund Västra er en holdeplass på den svenske Mittbanan i Östersund kommune. Den blir betjent av regionaltog til Trondheim og til Sundsvall, og av turisttog til Storuman og Gällivare. Jelle Vanendert. Jelle Vanendert (født 19. februar 1985 i Neerpelt) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for det belgiske laget Lotto-Belisol. Jelle Vanendert begynte sin karriere i 2004 i det belgiske sykkellaget "Jartazi Granville". I 2005 og 2006 syklet han for kontinentallaget "Bodysol-Win for Life-Jong Vlaanderen", før han i 2007 fikk en proffkontrakt med Chocolade Jacques-Topsport Vlaanderen etter en femteplass i U23-landeveisrittet under VM i landeveissykling 2006. Han kom på sjetteplass i La Flèche Wallonne 2011, som ble vunnet av hans lagkamerat Philippe Gilbert. Under 12. etappe av Tour de France 2011 rykket han sammen med Samuel Sánchez opp det siste fjellet. Vanendert klarte ikke å henge med helt opp, men ble nr 2 på etappen. To dager senere vant han 14. etappe til Plateau de Beille foran samme mann. Maciej Paterski. Maciej Paterski (født 12. september 1986 i Kalisz) er en profesjonell polsk landeveissyklist. Han sykler for det italienske ProTour-laget Liquigas. Paterski ble i 2007 nummer to i U23-landeveisrittet i det polske mesterskapet. Han ble nummer 27 i U23-landeveisrittet under VM i landeveissykling 2007. I 2008 vant han en etappe i Giro delle Regioni. Han ble i det polske mesterskapet nummer tre i det individuelle U23-temporittet. Samme år ble han nummer 22 i Tour de l'Avenir. I 2009 syklet han Babygiroen, hvor han ble nummer 23. Dette sikret ham en kontrakt med det italienske laget Liquigas. Vår korrupte hovedstad. Vår korrupte hovedstad er en bok fra 2011 av Erling Folkvord som omhandler korrupsjon i Oslo. Boken er publisert på Spartacus forlag. Liste over statsledere i 1180. Midtøsten og Nord-Afrika. 1180 Optisk teleskop. Et optisk teleskop ved Chabot Space and Science Center Optiskt teleskop et et samlebegrep for teleskop som benyttes i det optiske vinduet. Det omfatter området 300– nm og inneholder det synlige lyset. Det første optiske teleskopet ble laget av den nederlandske linsemakeren Hans Lippershey i oktober 1608. Det finnes to hovedtyper av optiske teleskoper; refraktor og reflektor. En refraktor benytter en konveks linse for å samle inn og konsentrere lyset til et fokalpunkt. Den har en stor linse (objektiv) med en lang brennvidde samt en liten liten linse (okular) med kortere brennvidde. En reflektor består av glass eller annet materiale som belegges med et tynt lag med sterkt reflekterende materiale (for eksempel sølv eller aluminium) slik at man får et speil. Denne samler inn lys til et fokalplan som ligger foran. 1800 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1800 i Danmark. 1811 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1811 i Danmark. 1812 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1812 i Danmark. Almedalsuken. Almedalsuken (svensk "Almedalsveckan", også kalt "politikerveckan") gjennomføres årlig i Visby på Gotland, der representanter for de politiske partiene samles og diskuterer politikk. Tidligere ble Almedalsuken avholdt den første hele uken i juli, men fra og med år 2009 er den flyttet til uke 27. Intresseorganisasjoner og firma arrangerer også seminarer under uken. Region Gotland samordner arrangementet. Historie. Olof Palme holder tale fra en lastebil ved Kruttornet i Almedalen i 1968 Bakgrunnen for Almedalsuken er de talene som Olof Palme holdt hver sommer i parken Almedalen i Visby. Tradisjonen begynte med et improvisert møte som den daværende utdanningsministeren hadde i parken den 25. juli 1968 sammen med Krister Wickman. Palme talte da fra en lastebil ved Kruttornet ved Almedalen. 1981 var første gang som samtlige partiledere var til stede. På midten av 1980-tallet minsket interessen for Almedalsuken. Den dramatiske sommeren 1986, etter mordet på Olof Palme, var det bare Miljöpartiet og Vpk som var til stede. Mange anså at politiske taler i Almedalen var alt for mye koblet til Palmes person. Ingvar Carlsson – som tiltrådte som statsminister etter Palmes død – oppgir at han under flere år etter mordet av respekt for Olof Palme valgte å tale på andre steder i Visby i stedet. Han begynte å tale i Almedalen i begynnelsen av 1990-tallet etter å ha blitt overbevist av Olof Palmes enke Lisbet Palme. Under 2000-tallet har Almedalsuken vokst kraftig. Fra å ha omfattet partiledertalen og en handfull seminarer i 1982 omfattet Almedalsuken valgåret i 2010 totalt 1396 seminarer, dekket av omkring 900 journalister samt 11 000 seminardeltakere og et ennå større antall tilhørere av partiledertalen. Dette gjør Almedalsuken til den i særklasse største og viktigste i Sverige for politiske seminarer, debatt og politiske taler vedrørende aktuelle samfunnsspørsmål. Før Almedalsuken 2011 var det forventet at antallet seminarer ville minske ettersom det er året etter et valgår. Antallet forhåndsvarslede seminarer nådde imidlertid rekordantallet 1449. Hvert parti representert i Riksdagen har sin «egen» dag da man fokuserer på det partiet. Dette innebærer at Almedalsuken ble utvidet med en dag i 2011 (søndagen i uke 27), ettersom antallet riksdagspartier nå er åtte. Mange andra opinionsdannere er også i byen samtidig. Nattravner. Nattravner eller nattravnfamilien (Caprimulgidae) er en familie med moderne fugler som består av mer enn 90 arter, fordelt i to underfamilier (natthauker og typiske nattravner) og 15 slekter. Utbredelse. Natthaukene er endemiske for Amerika, mens typiske nattravner er globalt utbredt, med unntak av i Antarktis. Beskrivelse. Nattravner er stort sett nattaktive fugler som livnærer seg av større, flyvende insekter som fanges i flukt. Artene er som regel usedvanlig godt kamuflerte i forhold til det habitatet de lever i. Fjærdrakten mimerer typisk bergarter, løv og bark. Særtrekk er store munner og korte nebb. De fleste artene har dessuten korte lemmer og små føtter med tre tær som vender framover. Baktåen er svært kort og den midtre framtåen lang i forhold til de to andre. Mellom framtærne vokser det en en hinne fram mot første ledd på hver tå. Vingene er lange og spisse, mens stjerten, som består av 10 halefjær, er avrundet. Typiske nattravner skiller seg fra natthaukene gjennom å ha et noe lengre nebb og en mykere fjærdrakt. Slekter og arter. Alle norske navn er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening. Janne og Johnny. "Janne og Johnny" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1966. Jeg har vært sånn før. "Jeg har vært sånn før" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1967. Manana manana. "Manana manana" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1967. Dondinho. João Ramos do Nascimento (født 1917, død 16. november 1996) var en brasiliansk fotballspiller med klengenavnet Dondinho, far til den brasilianske legenden Pelé. I løpet av sin egen karriere spilte han for en rekke klubber, blant annet Atlético Mineiro og Fluminense. Han døde den 16. november 1996 i São Paulo. Le selv. "Le selv" er en singel med Wenche Myhre som ble gitt ut i 1967. Begge sporene var film-musikk fra "Mannen som ikke kunne le", en komedie med Rolv Wesenlund i hovedrollen, regissert av Bo Hermansson. Yue Jin. Yuè Jìn (tradisjonell kinesisk: 樂進; forenklet kinesisk: 乐进, pinyin: "Yuè Jìn"; født Yangping (i dag Qingfeng, Henan), død 218), stilnavn Wénqiān (文谦) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao før de tre rikers tid i Kinas historie. Han var særlig kjent for sin kortvoksthet og for sin villskap på slagmarken. Yuè Jìn deltok i de fleste av Cao Caos tidlige og middel-felttog, og hadde suksess i kamper mot Lü Bu, Liu Bei og rester av De gule turbaner-opprørerne og mot Yuan-klanen i Nord-Kina. Han ble særlig regnet som en dyktig leder for fortroppen, og hans mest berømte bedrift var hans rolle i forsvaret av Hefei mot framstøtet fra Sun Quans store hær i 208. Chen Shou, forfatteren av "Sanguo Zhi", regnet Yuè for å være en av Cao Weis "fem elitegeneraler" sammen med Zhang Liao, Xu Huang, Zhang He og Yu Jin, og regnet ham for å være Caos villeste general. Love a go-go. "Love a go-go" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1967. Yu Jin. Yú Jìn (hanzi: 于禁; pinyin: "Yú Jìn"; født Juping (sør for Tai'an, Shandong), død 220), stilnavn Wénzé (文則) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao før de tre rikers tid i Kinas historie. Han gikk inn i Caos tjeneste under begynnelsen av borgerkrigene som førte til Han-dynastiets fall, og kjempet i mange av felttogene som førte til at Cao Cao ble Kinas mektigste krigsherre. Chen Shou, forfatteren av "Sanguo Zhi", regnet Yuè for å være en av Cao Weis "fem elitegeneraler" sammen med Zhang Liao, Xu Huang, Zhang He og Yue Jin, til tross for at han overga seg under slaget ved Fancheng. Drømmeland (2009). "Drømmeland" (Islandsk: Draumalandið) er en Islandsk dokumentar film fra 2009 om politikk, naturvern og demning, med fokus på Kárahnjúkar-demningen og dens miljøkosekvenser. Filmen er basert på boka " (Islandsk: Draumalandið – sjálfshjálparbók handa hræddri þjóð)" av Andri Snær Magnason. Filmens musikk er komponert av Valgeir Sigurdsson. Christian Lian. Christian Lian (født 6. april 1979 i Kristiansand, død 27. juni 2010 i Afghanistan) var en norsk offiser og tjenestegjorde som løytnant i Kystjegerkommandoen. Han ble drept 27. juni 2010 da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen i Afghanistan. Dødsfallet. Lian ble drept søndag 27. juni 2010 under tjeneste i ISAF i Afghanistan. Han var en del av en motorisert patrulje (Military Observation Team, MOT) på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe, også kalt IED. I kjøretøyet satt ytterligere tre norske soldater, Andreas Eldjarn, Simen Tokle og Trond André Bolle. Alle fire mistet livet i det som er det største tapet av norsk personell i en enkelthendelse i forbindelse med krigen i Afghanistan. Utmerkelser. Lian ble høyt dekorert for sin militære tjeneste. Han var innehaver av det norske Militærkorset, Forsvarets medalje for sårede i strid (med stjerne for andre gangs tildeling), Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan (IV), Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje med to stjerner, NATO-medaljen for ISAF, samt flere skyttermedaljer. Han ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid. I mars 2012 ble Lian tildelt Krigsmedaljen med én stjerne «for på særlig måte å ha utvist personlig tapperhet under kamper i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2006 og 2010.» Deng Ai. Dèng Ài (tradisjonell kinesisk: 鄧艾; forenklet kinesisk: 邓艾; fra Xinye i Henan i Kina, død 264), stilnavn Shìzǎi (士载) var en kinesisk general for riket Cao Wei under de tre rikers tid i Kinas historie. Det ble sagt at hver gang han så en haug eller en bred dal, oppdaget han umiddelbart de beste stedene å oppbevare forsyninger og utplassere soldater. Hans talent ble oppdaget av Sima Yi, som anbefalte at han fikk en høyere stilling. Dèng Ài var med på å forsvare Wèi fra staten Shu Hans angrep ledet av Jiang Wei. I 262 ledet han Weis erobring av Shu sammen med Zhong Hui. Jiang Wei fikk stoppet dem et sted sør for Hanzhong. Dèng Ài foreslo å sende soldater gjennom Yinping, men Zhong Hui motsatte seg forslaget. Dèng gjennomførte da planen med soldater ledet av hans sønn Deng Zhong, og det viste seg at dette ble en stor suksess. Soldatene klarte siden å innta Chengdu, og Shu Han-keiseren Liu Shan overga seg. Jiang Wei ønsket å forsvare riket, og besluttet at Zhong Hui ønsket å gjøre opprør mot Wei. De slo seg sammen og ydmyket Dèng Ài, og befalte Wei Guan å arrestere ham. Jiang Weis plan mislyktes, og både Jiang og Zhong ble drept av weisoldater. Disse soldatene forsøkte å redde Dèng, men Wei Guan fryktet at de kunne komme til å ta hevn over ham, så han henrettet både Dèng Ài og Dèng Zhong. I følge Luo Guanzhongs historiske roman "Beretningen om de tre kongedømmer" fra 1300-tallet hadde Dèng en talefeil som fikk ham til å si "ai," som han ofte brukte til sin fordel da han snakket med overordnede. Zhong Hui. Zhōng Huì (tradisjonell kinesisk: 鍾會; forenklet kinesisk: 钟会; fra Changge i Henan i Kina, død 264), stilnavn Shìji (士季) var en kinesisk general og kalligraf for riket Cao Wei under de tre rikers tid i Kinas historie. Han var sønnen til Wei-politikeren og -kalligrafen Zhong Yao. Zhōng spilte en betydelig rolle i Weis erobring av Shu, som han ledet sammen med Deng Ai, selv om Zhōng regnet seg selv som dyktigere enn Dèng. Senere sammensverget han seg med den beseirede Shu Han-generalen Jiang Wei for å gjøre opprør mot Dèng, men mislyktes, og i 264 ble han henrettet, trettini år gammel. Yuehanjernbanen. Yuehanjernbanen (forenklet kinesisk: 粤汉铁路, tradisjonell kinesisk: 粵漢鐵路, pinyin: "Yuèhàn Tiělù") er en eldre jernbanestrekning som senere er blitt inkorporert som sørlig halvdel av Jingguangjernbanen. Denne eldre strekningen, også kalt "Canton–Hankou Railway", gikk fra Guangzhou til Wuchang og ble åpnet i 1936. Wuchang ligger på sørbredden av floden Yangtze. På nordsiden er Hankou, men for å nå dit måtte voknene lastes på elvelektere. Et vanlig tog kunne bruke en hel dag på denne overfarten. Vel på nordsiden knyttet man an til Beijing–Hankou-jernbanen. Kunståret 1791. Kunståret 1791 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1791. Preston Sturges. Preston Sturges (født Edmund Preston Biden 29. august 1898, død 6. august 1959) var en amerikansk filmregissør og manusforfatter. Tidlig i karrieren medvirket han blant annet som forfatter bak filmen "The Invisible Man" (1934). Han hadde sin glansperiode under andre verdenskrig, da han skrev og regisserte en rekke filmer som i dag regnes som klassikere innenfor sjangeren «screwball comedies»: "The Great McGinty" (1940), "Christmas in July" (1940), "The Lady Eve" (1941), "Sullivan's Travels" (1941), "The Palm Beach Story" (1942), "The Miracle of Morgan's Creek" (1944) og "Hail The Conquering Hero" (1944). Foruten om skarpe dialoger var bruk av satire et kjennetegn hos Sturges. Blant Sturges' senere arbeider tilhører "The Sin of Harold Diddlebock" (også kjent som "Mad Wednesday", 1947), som var et samarbeid med den tidligere stumfilmkomikeren Harold Lloyd. San Juan (Argentina). San Juan er hovedstaden i provinsen San Juan i Argentina. Den ligger 650 meter over havet, i Tulúmdalen, vest for elva San Juan. Selve bykommunen hadde ved folketellingen i 2001 en befolkning på, mens det i hele byregionen bor over mennesker. Byen ble grunnlagtsom "San Juan de la Frontera", den 13. juni 1562, av guvernør Juan Jufré. Byen lå først ved bredden av elva San Juan, men etter flom og oversvømmelser i 1593 ble byen flyttet til sin nåværende beliggenhet, 2,5 km lengre sør. Under kolonitiden (1562–1810) var San Juan en søvnig provinsby, og var også svært lite innblandet i de interne krigene som herjet Argentina i perioden 1820-1860. 15. januar 1944 ble byen ødelagt av et voldsomt jordskjelv, hvor personer omkom og halve befolkningen i provinsen ble hjemløse. Etter jordskjelvet i 1944 ble byen gjenoppbygget med konsentriske boulevarder, rette avenyer omkranset av trær, moderne boliger og mange parker, så som Parque de Mayo med sin store kunstige innsjø. Det har i nyere tid blitt utbygget store vannkrafteserver rundt byen, hvor Quebrada de Ullum-demningen og Cuesta del Viento-demningen i sum leverer ca 440 GWh elektrisk kraft årlig, fra elva San Juan. Theoni V. Aldredge. Theoni V. Aldredge (født 22. august 1922 i Thessaloniki, død 20. januar 2011 i Connecticut, USA) var en gresk-amerikansk kostyme-designer for teater, film og fjernsyn. Aldredge sin opplæring ved den amerikanske skolen i Athen. Hun emigrerte til USA i 1949 og var ned i flere oppsetninger ved Goodman Theatre. Hennes første opptreden på Broadway var i 1959, hennes siste Broadway-opptreden var i 2006 med en gjenopplivingen av "A Chorus Line". I 2002 mottok Aldredge en Irene Sharaff Lifetime Achievement Award fra Theatre Development Fund. Aldredge har mottatt flere Oscar, Tony Awards iløpet av hennes karriere, samt en British Academy Award for hennes arbeid med The Great Gatsby i 1974. Aldredge var gift med den amerikanske skuespilleren Tom Aldredge fra 1953 og frem til hennes død, den 21. januar 2011, da hun var 88 år gammel, på et sykehus i Stamford, Connecticut. Radzyń Chełmiński. Radzyń Chełmiński (, tysk: "Rehden") er en by i Det kujaviskpommerske voivodskap i Polen. Den 30. juni 2010 hadde byen 1 887 innbyggere, mens gminaen som helhet hadde 4 877 innbyggere. Byen er mest kjent for ruinen etter et ridderslott (tysk: "Burg Rheden", polsk: "Zamek w Radzyniu Chełmińskim") oppført av Den tyske orden i 1234. Marie Jeanne Clemens. Marie Jeanne Clemens (født "Crévoisier" 16. november 1755 i Paris, død 20. mars 1791 i Berlin) var en fransk-dansk kunstner (kobberstikker og pastellmaler). Agrée ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1782. Hun var datter til urmakeren Claude Joseph Crévoisier og Marie Thérèse Blot. Marie Jeanne var elev av den danske kunstneren Johann Friderich Clemens 1773-77, som hun giftet seg i 1781 og fulgte med til Danmark, der ektemann fra 1779 var hoffkunstner. Hun ble raskt en del av byens kunstkretser og ble innvalgt som en av de første kvinnene i kunstakademiet. Hun var en nær venn av hoffmarskalk Johan Bülow og deres korrespondanse er bevart. Hun arbeidet med ektemannen i å lage kopperstikk av Jens Juels og Nicolai Abildgaards verk. Blant hennes verk finnes portrett av Jens Juel (1777), Johan Herman Wessel (1785), Frederik Schwarz (1785), "En lille Pige med en Blomsterkurv" (1785), "Pasiphae med Minotaurus", selvportrett (1777), Christopher Ørsted (1785), Johanne Rosing (1785). I 1788 flyttet hun med ektemannen til Berlin, der hun døde av tuberkulose. Hans Joachim Alpers. Hans Joachim Alpers (født 14. juli 1943 i Bremerhaven, Bremen i Tyskland, død 16. februar 2011) var en tysk forfatter og redaktør av flere science fiction og fantasy-bøker. Sammen med Werner Fuchs og Ulrich Kiesow grunnla Alpers Fantasy Productions, som etter hvert ble en av de fremste tyske produsenter og detaljister innenfor brettspill. Alpers var med-grunnlegger av det svært vellykkede tysk-språklige rollespillet The Dark Eye. Som forfatter brukte Alpers flere pseudonymer, inkludert Jürgen Andreas, Thorn Forrester, Daniel Herbst, Gregory Kern, Mischa Morrison, P. T. Vieton, og Jörn de Vries. Alpers ble tildelt flere utmerkelser for hans mange litterære arbeider. Han var bosatt i Hamburg store deler av livet. Harley Allen. Harley Allen (født 23. januar 1956, død 30. mars 2011) var en amerikansk sanger og låtskriver kjent for sin bluegrass og country-musikk. Harley Allen var sønn av den kjente bluegrass-musikeren Red Allen, og han var gift med sangerinnen Debbie Nims. Allen dukket opp på flere album på 1970-tallet blant annet sammen med bandet The Allen Brothers. Allen spilte inn tre solo album, "Across the Blueridge Mountains" (Folkways Records, 1983), "Another River" (1996) og "Live at Bluebird" (2001). Allen mottok to Grammy Awards i 2002. Kongeriket Westfalen. Kongeriket Westfalen (tysk: "Königreich Westphalen", fransk: "Royaume de Westphalie") var et kongedømme i det nordvestlige Tyskland som eksisterte innenfor Rhinforbundet fra 1807 til 1813. Selv om staten formelt var uavhengig, var det en vasallstat til det første franske keiserdømme som ble regjert av Napoléon Bonapartes bror Jérôme Bonaparte. Staten var oppkalt etter Westfalen, men hadde lite felles med dette området. Kongeriket ble oppløst etter at Frankrike tapte Folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Området ble i 1815 innlemmet i Preussen. Etymologi. Navnet Falen er beslektet med den urnordiske navneformen "* Fal(ah)", gotisk: "Filhan" og gammelhøytysk: "Felahan", som betyr landskap, område eller land. På norsk er det tilsvarende ordet "Fold", og gjenfinnes i navnene på de norske kommunene Folden (1837–1887), Nordfold (1887–1964), Foldereid (1886–1964), Sørfold og Folldal og på de to norske fylkene Østfold og Vestfold. I Norge har ordet i betydningen "landskap" og "flate" blitt brukt om de ytre, brede delene av fjorder. "Folda" [fåȴ'ȴa] ble tidligere brukt på denne måten om Oslofjorden, og har gitt opphav til stedsnavnet Follo. Havstykket Folda i Nord- og Sør-Trøndelag har gitt opphav til bygdenavnet Foldereid i Namdalen og navnet Foldafjorden mellom Nærøy og Fosnes i Nord-Trøndelag. Som norsk elvenavn, er det av språkforskeren Sophus Bugge tolket som «den brede, den som danner en bred Flade». Det brukes om Follaelva i Verran og den tilknyttede bygden Follafoss, om Folla i Holtålen, om Folda i Rindal på Nordmøre, om elva Folla i Hedmark og Oppland og den tilknyttede Folldal og om elva Folda i Nord-Aurdal. Navnet Westfalen forekommer første gangen i året 775 under navneformen "Westfalai" i de kongelige frankiske annaler "Annales regni Francorum". Der er det betegnelsen på en stamme blant sakserne som bodde vest for elven Weser. De gamle sakserne kalte den vestlige delen av deres territorium for Westfalen, den midterste for Engern og den østlige for Ostfalen. Den anonyme saksiske poeten Poeta Saxo, skrev således i sine "Annales de gestis Caroli magni imperatoris libri quinque" («Annaler om gjerningene til keiser Charlemagne i fem bøker») fra mellom 888 og 891, at der fantes tre saksiske stammer: Ostfalai, Westfalai og Angrarii ("«congregatis Saxonibus de diversis pagis, tarn de Westfalahis et Angrariis quam et de Ostfalahis"»). I eldre tekster fra Sachsenland, skrevet under Karl den store, omtales også et Gau ved navn "Fahala" som hadde sitt sete i Hildesheim, men ingen stamme med navnet Falen. Gjennom de gamle skriveformene "Falahi", "Falachi" og "Falaha", som betyr «bonde» i betydningen «landmann», «mann i et område eller landskap ("Falen")», oppstod også navnet "Valhala", "Walhala" eller Valhall, som i norrøn mytologi er æsenes store festhall. I forordets avsnitt 10 av sin den yngre Edda, knyttet Snorre Sturlason således guden Odin til sakserne, ved å omtale hans tre sønner som "Veggdegg" (konge over Ostfalen), "Beldegg" (konge over Westfalen) og "Sigge" (konge over frankerne). Litteratur. Kongedømmet Westphalen Odón Alonso. Odón Alonso (født 28. februar 1925 i La Baneza, León i Spania, død 21. februar 2011 i Madrid, Spania) var en spansk dirigent og komponist. Han skrev også musikken til en rekke filmer. Alonso studerte i Madrid, Siena, Salzburg og Wien. Hans første oppdrag som dirigent var på 1950-tallet da han dirigerte et orkester, hvis sanger ble spilt på radiostasjoner i Spania. I 1960 tok Alonso over stillingen som sjefsdirigent ved Philharmonic Orchestra i Madrid, og han hadde denne stillingen mellom 1968 og 1984. Alonso var også den musikalske lederen for Orquesta Sinfonica de Radio Television Española. Fra 1986 til 1994 gjennomførte Alonson flere stykker for Symphonic Orchestra of Puerto Rico. Press (vektløfting). Press er en tidligere øvelse innen idretten vektløfting som ble fjernet fra idretten i 1972 da den er hard for ryggen. De to andre er øvelsene som det nå konkurreres i innen vektløfting er støt og rykk. Øvelsen er lik støt, men stangen skal over hodet uten å bøye beina i løftet. Øvelsen går ut på å løfte en vektstang med belastning fra golvet og over hodet i to bevegelser. Først løftes stangen til brystet, en bevegelse som gjerne kalles for frivending, eller bare «vending». Deretter samler utøveren krefter og presser stangen over hodet der den låses på strake armer. Denne pressdelen skal gjøres på strake bein, i motsetning til utførelsen av støt. Posisjonen med stangen over hodet skal være markert med låste albueledd, og løfteren får signal fra dommerne når løftet er dømt godkjent, slik at stangen kan slippes ned på golvet. I tidligere versjoner av vektløfting var også enhåndpress en del av vektløftingens øvelser. Dag Johnson. Dag Gotskalk Johnson (født 1909, død 2002) var en norsk sivilingeniør. Han var dr.techn. av utdannelse og var overingeniør i Norsk Hydro 1941–1950, professor i dampteknikk og forbrenningsteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) 1950–1976, teknisk direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker 1953–1955 og professor i dampteknikk ved Technische Hogeschool van Delft i Nederland 1960–1961. Johnson etterlot seg en rekke ingeniørfaglige og lokalhistoriske artikler. Thommesengården. Thommesengården er en kjøpmannsgård i Kirkegaten på Friholmen i Arendal sentrum. Gården er oppført etter den store bybrannen i 1868, og var klar til innflytting i 1872. Kjøpmannsgården var sentrum for virksomheten til Handelshuset Thommesen - Smith drev, virksomheten omfattet bl.a. skipsrederi, skipsbyggeri og tømmerhandel. Det var Hanne Marie Dorothea Thommesen (født Aalholm), enke etter Thor Thommesen som lot huset bygge. I første etasje var kontorene for handelsvirksomheten, i 2. og 3. etasje var bolig for familien og i fløybygningen var det blant annet stall for hester. Arkitekt for gården var Nestor Gregorius Thomassen (1844 – 1944) i Christiania. Han var utdannet i München og Berlin, og tegnet skolebygninger og villaer i Christiania. De beste fagfolk ble engasjert i arbeidet med Thommesengården, bl.a. det italienske stukkatørfirmaet Brødrene Guidotti. I 1979 – 1983 ble gården restaurert etter undersøkelser av Riksantikvaren. Fasaden ble malt i sine opprinnelige farger, og nesten alle gipsornamentene ble fornyet. Innvendig dekor ble kopiert, blant annet i trapperommet. Malermester Giovanni Sabadelli sto for dekormalingen. Firmaet Drange & Aanensen Arkitektkontor sto for restaureringen. I 1990 fikk gården Aust-Agder fylkes bygningsvernpris. Näkki. Näkki er i finsk folketro en nøkk, det vil en vette eller elementærånd som knyttes til vann. Han er særlig kjent for å kunne trekke små barn ned i dypet hvis de lener seg over rekkverk på bruer og brygger eller bøyer seg ut for å se speilbildet sitt eller ta på vannet. Näkki er således et klassisk eksempel på en figur som de voksne har brukt for å hindre drukningsulykker ved å skremme barn vekk fra farlig lek ved vann. Bakgrunn og forestillinger. Näkki har lånt navn og trekk fra skandinaviske nøkker, som i tysk og nord-europeisk folketro opptrer i ulike varianter under beslektede navn: "Nøkken", "Näcken", "Näkki", "Nixy", "Nixe", "Nixie" og "Nokk". Den finske Näkki er også i nær slekt med vodjanoj i russisk og slavisk mytologi. Näkki kan på finsk også kalles vetehinen eller vesihiisi etter den baltiske Hiisi, en fe eller vokterånd som passer på vann og sjøer. Historiene og forestillingene om Näkki varierer, men minner mye om historiene om Nøkken. De forteller at han holder til i grumsete vann, i brønner eller under brygger og bruer. Det sies også at han bor i et slott under vann, dit han kommer ved å dykke i Finlands mange bunnløse sjøer, og kan komme opp på land i skumringa. I noen beskrivelser er skikkelsen svært vakker forfra men hårete og heslig bakfra. I andre er Näkki en stygg «fiskemann» som kan omskape seg til en vakker, vellystig kvinne med tre bryst, en sølvskimrende fisk, en hest eller en hund. Näkki kalles "näkk" på estisk. Escaldes. Escaldes eller Les Escaldes er et byområde i kommunen Escaldes-Engordany i Andorra. Det er sammenvokst med Engordany og hovedstaden Andorra la Vella. Stedet ligger der elven Madriu renner ut i Valira del Nord, som igjen møter Valira d'Orient og flyter sammen og danner Valira. Escaldes ligger sør for elvene og er forbundet med nabobyen Engordany på nordsiden. Sammen utgjør de to stedene sentrum i kommunen, som ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Det er varme kilder på stedet, kjent allerede i romertiden. Disse er også utnyttet i det moderne badeanlegget "Centre Termolúdic Caldea". Det var i tidligere tider tekstilindustri på stedet, men i våre dager dominerer turisme og handel. Engordany. Engordany er et byområde i kommunen Escaldes-Engordany i Andorra. Det er sammenvokst med Escaldes og hovedstaden Andorra la Vella. Stedet ligger der elven Valira del Nord møter Valira d'Orient og flyter sammen og danner Valira. Engordany ligger nord for elvene og er forbundet med nabobyen Escaldes på sørsiden. Sammen utgjør de to stedene sentrum i kommunen, som ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Fiolinkonserter (Bach). Bachs bevarte fiolinkonserter omfatter to Konserter for fiolin, strykere og continuo og en Dobbeltkonsert for to fioliner, også de med strykere og continuo) med BWV-nummer 1041 til 1043. Kanskje skrev Bach konsertene for Johann Georg Pisendel eller Jean-Baptiste Volumier i Dresden – kanskje også for seg selv, for sønnen Carl Philipp Emanuel bevitnet i farens nekrolog at han helt opp i høy alder spilte fiolin "«rent og klart»". Opprinnelse. Konsertene er blitt overlevert uavhengig av hverandre; når de ble til er ikke entydig fastslått. Bach begynte å studere Antonio Vivaldis konserter rundt 1723 og bearbeidet flere for cembalo solo eller orgel. På omtrent samme tid eller noe senere begynte han å skrive egne konserter. Forbildene Bach brukte har en noe rigid oppbygning der ritornellene ordner satsstrukturen og markerer en det nå spilles i en ny toneart, og de mellomliggende akkompagnerte solopassasjene tjener til å modulere til andre tonearter. Bach oppnådde på sin side en tettere integrasjon av formavsnittene gjennom en differensiert og variert omgang med solisten og orkesterets rolle. Fiolinkonsertene er stilistisk vesentlig mer utviklet enn de mer kjente Brandenburgerkonsertene (med et mulig unntak for den fjerde), noe som er særlig tydelig i de omfangsrike langsomme satsene. De er nok skrevet langt senere enn Brandenburgerkonsertene, i motsetning til tidligere antatt kanskje først i Leipzig. I Bachs orkestersats får førstefiolinen ofte mulighet til å tre i framgrunnen med små soli – enten passasjen er uttrykkelig merket "solo" eller ikke – og i satser med flere soloinstrumenter er instrumentet ofte en formidler mellom solistgruppen og orkesteret. Mange av Bachs kantater og orkestersuiter inneholder mange passasjer og hele satser med latente eller tydelige trekk av en fiolinkonsert; og samtidig er det overraskende hvordan solofiolinen integreres i orkestersatsen. Uavhengig av når verkene ble til regnes det som sikkert at disse konsertene sto ferdige da Bach overtok ledelsen av Leipzigs Collegium musicum i 1730. For oppføringer i denne rammen bearbeidet han mange av sine fiolinkonserter til cembalokonserter; på grunn av instrumentets toneomfang transponerte han stort sett fiolinkonsertene en heltone ned. Ettervirkning. Fiolinkonsertene stiller store krav til solofiolinistenes spilletekniske ferdigheter, og har lenge vært blant deres favoritter. Likevel holder mange musikkvitere det for sannsynlig at Bach regnet cembaloversjonene som de endelige versjonene, idet han forbedret mange detaljer under omarbeidelsene og gjennom å avskaffe basso continuoen gjorde et musikkhistorisk viktig skritt. Fiolinkonsert i a-moll BWV 1041. Denne konserten omarbeidet Bach senere til Cembalokonsert i g-Moll, BWV 1058. Fiolinkonsert i E-dur BWV 1042. Verket er bare overlevert i form av en avskrift fra 1760, samt i Bachs egen versjon som Cembalokonsert i D-dur, BWV 1054. Dobbeltkonsert for to fioliner i d-moll BWV 1043. Dette er kanskje det mest kjente verket i gruppa. Bach omarbeidet den senere for to cembali, som Cembalokonsert i c-moll, BWV 1062. I første sats eksponeres en fuge i tuttien og et mottema innføres i soliene. Den andre satsen begynner som en siciliano, men det utvikles stadige dramatiske høydepunkter. Temaet i sluttsatsen består av en trangført kanon som spilles av begge fiolinene; i sin dramatikk minner det om Vivaldis uværsskildringer – kanskje brukte Bach et av Vivaldis verk som modell. Bevarte autografe stemmer for de to soloinstrumentene blir i dag datert til 1730/31, dvs. Bachs tid i Leipzig; så det antas at konserten oppsto på denne tiden. Siden hele satsen i bunn og grunn er lagt opp trestemmig og orkesterinstrumentene ikke har noen virkelig obligate partier, antar man at en triosonate for to fioliner og continuo ligger til grunn; av stilistiske grunner kan denne ha blitt skrevet rundt 1719, dvs. på begynnelsen av Bachs tid i Köthen. Rekonstruksjoner. Da Bach åpenbart senere omarbeidet de bevarte fiolinkonsertene til cembalokonserter, antas musikkforskerne at også andre cembalokonserter er omarbeidde fiolinkonserter, der originalversjonen senere er gått tapt. Derfor er det rekonstruert noen «originalversjoner» som de foreliggende cembalokonsertene kan ha vært basert på. Dobbeltkonsert for fiolin, obo og orkester. (Rekonstruksjon etter Konsert for to cembali i c-moll, BWV 1060.) Den opprinnelige tonearten må enten ha vært d-moll eller c-moll. Konsert for tre fioliner i D-dur. (Rekonstruksjon etter Konsert for tre cembali BWV 1064.) Verket er antakelig omarbeidet etter en konsert for tre fioliner og obligat cello med continuo (altså uten orkester); kanskje Bachs tidligste komposisjon med solistisk fiolin. Konsert for flere instrumenter og strykere i d-moll. (Rekonstruksjon etter Konsert for tre cembali BWV 1063.) Det foreligger ingen autografe partiturer, og cembalokonsertens tre satser kommer sannsynligvis ikke fra samme konsert, så en rekonstruksjon er vanskelig; legges vitenskapeilge kriterier til grunn egentlig ikke mulig. Arnold Schering antok at originalen var en konsert for fiolin, fløyte og kanskje obo; etter senere forskning virker enten to eller tre fioliner som soloinstrumenter mer sannsynlig. Midtsatsen kommer ganske sikkert ikke fra denne opprinnelige konserten. Brandenburgerkonsertene BWV 1046 - 1050. De første fem av de seks Brandenburgerkonsertene inneholder en eller flere fiolinstemmer og tildeler dermed instrumentet omfangsrike solistiske oppgaver. Trippelkonsert BWV 1044. Av en ytterligere konserter som krever fiolin med fløyte og cembalo kunne den såkalte Trippelkonserten nevnes; når den ble skrevet er ikke helt klart. Konsert i D-dur BWV 1045. Kun en sats er fragmentarisk overlevert – mest sannsynlig åpningssatsen til en planlagt kirkekantate som Bach skrev på rundt 1742, men som det ser ut til at han aldri ferdigstilte. I det bevarte fragmentet stilles en virtuos solofiolin opp mot et omfangsrikt orkester med tre trompeter, pauker, to oboer og strykere; verket kan kanskje opprinnelig ha blitt til som en sats i en fiolinkonsert med den vanlige strykerbesetningen. Et argument for dette er at solistpartiene er renskrevet, mens blåserne foreligger i komponistens arbeidskladd. Av stilistiske grunner bestrides det at konserten som ligger til grunn er skrevet av Bach. Sats i B-dur BWV Anh. 2. Dette vare seks takt lange fragmentet i 6/8-dels takt er en avbrutt transkripsjon av en kantate til 19. søndag etter Trinitatis fra Leipzig-tiden. Besetningen omfatter en solofiolin og et firestemmig strykeorkester, og kan stamme fra midtsatsen til en tapt fiolinkonsert; yttersatsene og dermed hele konserten har kanskje gått i g-moll. Det diskuteres om satsen er kandidat for en langsom sats til fiolinkonsert i g-moll (fra cembalokonsert i f-moll BWV 1056). Trivia. Jazzgitaristen Django Reinhardt gjorde to innspillinger av dobbeltkonsertens første sats. Kunståret 1755. Kunståret 1755 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1755. Estadio Ciudad de La Plata. Estadio Ciudad de La Plata (også kalt Estadio Único) er et flerbruks-stadion i byen La Plata i Argentina. Det eies av Provinsen Buenos Aires. Stadionet ble åpnet 7. juni 2003 og er en av de mest moderne i Latin America, selv før alle planlagte konstruksjoner var fullført. Leietakerne var fra starten fotballklubbene Estudiantes og Gimnasia y Esgrima, men Gimnasia vendte i 2008 tilbake til sin opprinnelige hjemmebane. Byggearbeidene ble påbegynt i 1997, og åpnet med en landskamp mellom Argentina og Uruguay (2-2) 7. juni 2003. Det er også et av stadionene som ble benyttet under Copa América 2011, og åpningskampen ble holdt her 1. juli 2011. Forut for Copa América 2011 ble stadionet stengt for å ombygges til kun sitteplasser, og for å bygge et nytt tak som skal dekke alle setene. Stadionet ble offisielt gjenåpnet 17. februar 2011, og den første kampen ble spilt seks dager senere, en Copa Libertadores-kamp mellom Estudiantes og det colombianske laget Deportes Tolima. Estadio Mario Alberto Kempes. Estadio Mario Alberto Kempes (tidligere også kalt Estadio Córdoba, Estadio Olímpico de Córdoba og Estadio Olímpico Chateau Carreras) er et stadion i Chateau Carreras-strøket i byen Córdoba i Argentina. Det er oppkalt etter den argentinske tidligere landslagsspilleren Mario Kempes. Stadionet ble bygget i 1976 som en arena for VM i fotball i Argentina i 1978. Arenaen hadde opprinnelig en tilskuerkapasitet på (sitteplasser og ståplasser), men etter en større ombygging forut for Copa América 2011 er dette økt til, kun sitteplasser. Banen brukes av de tre klubbene Belgrano, Instituto og Talleres, som alle har egne hjemmebaner men som til store og viktige kamper foretrekker den langt større og mer komfortable Estadio Mario Alberto Kempes. Det første slaget ved Anandpur. Det første slaget ved Anandpur ble utkjempet i Anandpur, mellom armeen til sikhguru Gobindh Singh og mogulstyrker hjulpet av rajaer fra Sivalikfjellene. Slaget er tidfestet til 1701. Forspill. Den økende makten til guru Gobind Singh, og det at han etablerte militær kontroll (khalsa) hadde alarmert rajaene fra Sivalikfjellene. Etter noen mislykkede forsøk på å stagge guruens makt, bønnfalt rajaene mogulene om å hjelpe dem mot guruen. Mogulvisekongen av Delhi sendte sine generaler Din Beg og Painda Khan, hver med en hær på fem tusen mann, for å overvinne guruen. Mugulstyrkene sluttet seg til armeene fra fjellene ved Rupar. Guruen utnevnte "Panj Piare", hans fem elskede sikher, som generaler for hærens hans. Slaget. Ifølge sikhkrøniker, nektet guru Gobind Singh å spille rollen som angriper, da han hadde sverget aldri å slå til unntatt i selvforsvar. Painde Khan skjøt to piler mot guruen, men traff ikke målet. Hele Painde Khans kropp, unntatt ørene, var innkapslet i rustning. Guruen svar var å skyte en pil som traff øret hans og drepte ham. Etter Painde Khans død, tok Din Beg kontroll over styrkene. Men han mislykkes i å overmanne guruens styrker. Rajaene fra fjellene flyktet fra slagmarken, og Din Beg ble tvunget til å trekke seg tilbake etter han ble såret. Han ble forfulgt av gurus hær helt til Rupar. Etterspill. Etter at mogulgeneralene mislyktes i å tvinge guruen vekk fra Anandpur, dannet rajaene fra fjellene en allianse og angrep Anandpur, noe som ledet til det andre slaget ved Anandpur. Deutsche Schule Oslo. Den norsk-tyske bikulturelle skole (tysk: Deutsche Schule Oslo, forkortet "DSO", norsk: "Den Tyske Skole Oslo") er en privat skole som omfatter barnehage, barne- og ungdomsskole og videregående skole. Skolen ble grunnlagt i 1980, Den holder til i Sporveisgata 20 i Oslo. Pr. 2012 har skolen rundt 220 elever, samt 88 barn i barnehagen. Informasjon. Skolen eies av en stiftelse. Den drives med tilskudd fra den tyske og den norske stat og underviser etter tyske læreplaner. DSO startet i kjelleren til den tyske menighet i Oslo. Deretter ble den flyttet inn i deler av Majorstuen skoles bygg. Siden 1998 har skolen tilhold i Sporveisgata 2, hvor Hegdehaugen videregående skole tidligere lå. Skolen har sitt navn etter den tysk-jødiske forfatter Max Tau (1897–1976), som i 1938 flyttet til Norge og arbeidet for økt forståelse og toleranse mellom kristne og jøder. Provinsen Jülich-Kleve-Berg. Provinsen Jülich-Cleves-Berg (tysk: "Provinz Jülich-Kleve-Berg") var en provins i kongeriket Preussen som eksisterte fra 1815 til 1822. Provinsen ble den 18. juni 1815 opprettet etter Wienerkongressen, og avløste storhertugdømmet Berg. Provinsen bestod i hovedsak av det området som fra 1521 til 1609 hadde dannet De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg. Den 22. juni 1822 ble provinsen slått sammen med Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein til den nye Rhinprovinsen. Hovedstaden i Provinsen Jülich-Cleves-Berg var Köln. Giovanni Baratta. "En Engel befrir to slaver fra skjærsilden", San Frediano kirke i Livorno Giovanni Isidoro Baratta (født 1670 i Carrara, død samme sted i 1747) var en italiensk skulptør fra senbarokken som var aktiv i Firenze og Livorno. Biografi. Han var nevø av Francesco Baratta den eldre, som arbeidet med Bernini, og lærte trolig kunsten å arbeide med bronse av Massimiliano Soldani. Videre var han elev av Giovanni Battista Foggini. Baratta hadde to brødre som også var skulptører: Francesco Baratta den yngre og Pietro. Han reputasjon vokste hurtig, og han kom til å arbeide for Viktor Amadeus II av Sardinia, men også for spanske og portugisiske monarker. Kong Frederik IV besøkte i 1709 Barattas studio og kjøpte der marmorstatuer av "Herkules og Løven", "Orfeus" samt "Euridike" som i dag kan ses ved Herkulespaviljongen i Kongens Have i København. Baratta fikk også viktige kirkelige bestillinger, deriblant til alteret i San Ferdinando i Livorno. I 1731 mottok han titlen greve (conte) av hertug Alderano I. av Cybo-Malaspina. Frode Steinsvik. Frode Steinsvik (født 17. september 1971) er en tidligere profesjonell bokser i cruiservekt. Som bokser på det norske landslaget, tapte han ved teknisk knockout i første runde mot David Haye i Jordalhallen for 13 år siden. Som profesjonell bokser vant han de seks første kampene, og tapte to ganger etterpå, sist mot Georges Akono i Las Vegas i 2000. Han jobber som barnevernsarbeider, og driver med sykling for Sandefjord SK. Kickboxer. "Kickboxer" er en amerikansk action- og kampsportfilm fra 1989 med Jean-Claude Van Damme i hovedrollen (han var også med å utvikle manus). Andre sentrale roller spilles av Dennis Alexio, Dennis Chan og Michel Qissi. Regi er ved Mark DiSalle og David Worth. "Kickboxer" bidro til å gjøre den thailandske kampsporten Thai-boksing populær på 1990-tallet. Handling. Eric Sloane (Dennis Alexio) er USAs mester i kickboksing. Av mangel på verdige motstandere i hjemlandet reiser han og broren (Van Damme) til sportens hjemland, Thailand, for å oppsøke virkelighetens kickboksere. Der blir mesteren utsatt for skitne knep, slik at han blir kvestet for livet. Broren blir besatt av hevn og bestemmer seg for å lære seg kickboxing for å forsvare familiens ære. Han blir instruert i sporten av en gammel mester. Etterhvert blir han såpass god at han kan møte den thailandske mesteren, Tong Po, i ringen. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne. Dagbladet gav den bare terningkast to da de anmeldte filmen i forbindelse med en TV-visning i 1996. Filmen innbrakte $14,7 millioner i USA. Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein. Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein (tysk: "Provinz Großherzogtum Niederrhein") var en provins i kongeriket Preussen som eksisterte fra 1815 til 1822. Provinsen ble den 18. juni 1815 opprettet etter Wienerkongressen. Den 22. juni 1822 ble provinsen slått sammen med De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg til den nye Rhinprovinsen. Hovedstaden i Storhertugdømmet Niederrhein var Koblenz. Henrik Mathiesen. Henrik Mathiesen (født 9. juli 1847 i Strinda, død 8. oktober 1927) var en norsk forretningsmann, historiker og illustratør. Han er særlig kjent for sitt arbeid med Trondheim og Trøndelags historie, og han engasjerte seg sterkt for kulturminnevern. Han utgav et stort antall bøker, hefter, tidsskrifts- og avisartikler og andre nedtegnelser, og han har også illustrert en rekke historiske og arkeologiske utgivelser. Han hadde formell utdannelse i tegning fra København, og Mathiesen var en tid vitenskapelig tegner for Oluf Rygh ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Senere arbeidet han mye sammen med barndomsvenn og arkeolog Ingvald Undset, far til Sigrid Undset. Politisk var Mathiesen radikal Venstre-mann. Henrik Mathiesens vei på Rosenborg i Trondheim er oppkalt etter ham. Estadio Brigadier General Estanislao López. Estadio Brigadier General Estanislao Lopez (kallenavn: "El Cementerio de Los Elefantes" – «Elefantenes kirkegård») er et stadion i byen Santa Fe i Argentina. Det ligger i den sørlige delen av byen, nær elva Salado. Det benyttes primært til fotballkamper av klubben Club Atlético Colón. Arenaen har en kapasitet på, og ble åpnet i 1946. Banens kallenavn, «Elefantenes kirkegård», ble til som følge av Colons mange seire der mot store lag. Mogens Pedersøn. Tittelblad til "Pratum Spirituale" av Mogens Pedersøn, 1620, Det Kongelige Bibliotek Mogens Pedersøn (født ca. 1585, død 1623) var en dansk komponist, den betydeligste før Buxtehude. Biografi. Han begyndte sin musikerkarriere ved hoffet som sanggutt ved kantoriet og instrumentistlærling hos Melchior Borchgrevinck. I årene 1599-1600 reiste han til Venedig, hvor han studerte hos Giovanni Gabrieli og fra 1603 ble han musiker i Christian IVs Det Kongelige Kapel. To år senere reiste han igjen til Venedig og ble her i 4½ år. Karrieren som instrumentalist fortsatte til Kalmarkrigens utbrudd i 1611, hvor han sammen med sine medkomponister Jacob Ørn og Hans Brachrogge ble sendt til Jakob I av Englands hoff i London i tre år. Karrieren kulminerte i 1618, da han som den første danske musiker ble visekapellmester, en stilling han beholdt til sin død. "Pratum Spirituale", trykt i København i 1620, betraktes som Pedersøns viktigste samling og hovedverk i datidens danske kirkemusikk. Samlingen er i fortalen tilegnet Den utvalgte prins, Christian IVs sønn Christian som var elev av Pedersøn. Spredningsplott. Et spredningsplot er et matematisk diagram for å vise verdien av to variabler fra et dataset. Spredningsplottet viser ulike punkter i et koordinatsystem som representerer en dataobservasjon. Plasseringen av et punkt langs aksene bestemmes av verdien til de to variablene som presenteres. Spredningsplott egner seg til å vise for eksempel sammenhenger og grupperinger i et dataset. Moderne datateknikk kan også lage spredningsplott for tre variabler. Estadio Malvinas Argentinas. Estadio Malvinas Argentinas er et stadion i byen Mendoza i Argentina. Det ble bygget i 1976 for å være en av arenaene for VM i fotball i 1978. Det har en kapasitet på tilskuere. Det het tidligere "Estadio Ciudad de Mendoza", men ble omdøpt etter Falklandskrigen (Malvinas er det spanske navnet på Falklandsøyene). Estadio 23 de Agosto. Estadio 23 de Agosto (også kalt Estadio La Tacita de Plata) er et flerbruks-stadion i byen San Salvador de Jujuy i Argentina. Det brukes primært til fotballkamper og er hjemmebane for klubben Gimnasia y Esgrima de Jujuy. Det har en tilskuerkapasitet på og ble bygget i 1973. Pic de Sanfonts. Pic de Sanfonts er et fjell i Pyreneene i det nordvestlige Andorra nær grensen til Spania. Nærmeste by er Arinsal i La Massana. Fjellet har en høyde på 2888 meter over havet. Det ligger tett ved Comapedrosa, Andorras høyeste fjell. Estadio del Bicentenario. Estadio del Bicentenario er et stadion i byen San Juan i Argentina. Det blir hovedsakelig brukt til fotballkamper og er hjemmebane for klubben Club Atlético San Martín de San Juan. Det er en av åtte arenaer som benyttes under Copa América 2011. Arenaen har en tilskuerkapasitet på og sto ferdig 16. mars 2011. Pic del Port Vell. Pic del Port Vell er et fjell i Pyreneene i det nordvestlige Andorra helt inntil grensen til Spania. Nærmeste by er Arinsal i La Massana. Fjellet har en høyde på 2655 meter over havet. Pic dels Aspres. Pic dels Aspres er et fjell i Pyreneene i det nordvestlige Andorra. Den nærmeste byen er Arinsal i kommunen La Massana. Fjellet har en høyde på 2562 meter over havet. Om lag 250 under toppen finnes en innsjø, "Estany de les Truites" ("Ørretsjøen"), i en botn utgravd av isbreen under siste istid. Dalen sør for fjellet benyttes som skiområde. Estadio Padre Ernesto Martearena. Estadio Padre Ernesto Martearena er et stadion i byen Salta i Argentina. Det sto ferdig i 2001 og ble bygget som en av arenaene til junior-VM i fotball samme år. Det har plass til tilskuere. Det er nå hjemmebane for klubben Juventud Antoniana, som per 2011 spiller på tredje nivå i Argentinas seriesystem. Stadionet brukes også til rugby. Game of Thrones (TV-serie). "Game of Thrones" er en amerikansk TV-serie fra 2011 bygd på bestselgerromanen "A Game of Thrones" fra 1996, første bok i fantasyserien "A Song of Ice and Fire" av underholdningsforfatteren George R.R. Martin. Serien er produsert av blant annet det amerikanske kabelkanalselskapet HBO, der den hadde premiere 17. april 2011. Andre sesong startet i april 2012, og få dager etter fornyet til en tredje sesong. Første og andre sesong består av ti episoder hver. Hver sesong er ment å skulle dekke ei bok i serien. Handling. Handlinga i serien "Game of Thrones" utspiller seg i «De sju kongerikene» på det oppdiktede kontinentet «Westeros», der «somrene kan strekke seg over årtier og vintrene vare et helt liv». Her er et voldelig føydalsamfunn med borgherrer, krigere, tjenestefolk og bønder i en middelalder med dramatiske og overnaturlige innslag. Serien følger små og store enkeltpersoner i og omkring den brutale og spennende maktkampen om «Jerntronen» i hovedstaden "King's Landing". Kampen og spillet foregår mellom adelsfamiliene i kongedømmet, blant annet den rettskafne krigerfamilien Stark i "Winterfell" i nord og den lyshårede, kyniske Lannister-familien. Serien begynner med at Eddard «Ned» Stark (spilt av Sean Bean) bekymrer seg over skremmende meldinger fra vinterskogene utenfor muren i nord. Da får han beskjed om at Jon Arryn, hans mentor og kongens hånd, er død, og at kong Robert Baratheon er på vei fra "King's Landing" til borgen i "Winterfell". På den andre sida av havet i øst iverksetter samtidig eksilprinsen Viserys Targaryen planer for å gjenerobre kongerikene. Produksjon. Det første avsnittet ble sendt 17. april 2011 i USA, og 4. mai samme år på norsk fjernsyn på Canal+. Første sesong ble avsluttet 19. juni 2011. Sesong to er planlagt å få premiere i løpet av våren 2012. De ti avsnittene har kostet i alt omkring 300 millioner kroner. Den første sesongen antas å være den dyreste TV-serien som noen gang er laget. Serien ble spilt inn i Nord-Irland og Malta. Mottakelse. Serien gjorde det gjennomgående veldig bra hos kritikerne, med 79 av 100 poeng hos Metacritic. Long Qingquan. Long Qingquan (født 3. desember 1990 i Longshan i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 56 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester. Volker Uhlig (CDU). Volker Uhlig (født 9. oktober 1949 i Lichtenberg i Erzgebirge) er en tysk lokalpolitiker fra Christlich Demokratische Union. Uhlig var borgermester i Lichtenberg fra 1983 til 2001. Han var deretter "Landrat" i Landkreis Freiberg fra 2001 til 2008 og har siden 2008 vært "Landrat" i Landkreis Mittelsachsen, begge i Fristaten Sachsen. Zhang Xiangxiang. Zhang Xiangxiang (født 16. juli 1983 i Longyan i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 62 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester. Han har også bronse fra Sommer-OL 2000. Shi Zhiyong. Shi Zhiyong (født 10. februar 1980 i Longyan i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 69 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2004, der han ble olympisk mester. Liao Hui (vektløfter). Liao Hui (født 5. oktober 1987 i Xiantao i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 69 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester. Lock Up (film). "Lock Up" er en amerikansk actionthriller fra 1989 med Sylvester Stallone og Donald Sutherland i de ledende rollene. Andre sentrale roller spilles av John Amos, Tom Sizemore og Frank McRae. Regi er ved John Flynn. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne og ble nominert til tre Razzie Awards. Den ble heller ikke den publikumssuksessen som foreventet. Handling. Frank Leone (Sylvester Stallone) er en mønsterfange som i ferd med å sone siste del av sin fengselsstraff i en lavsikringsfengsel for en mindre alvorlig forbrytelse. En natt blir han plutselig overført til Gateway, som er et mye tøffere fengsel der den sadistiske fengselsdirektøren Drumgoole (Donald Sutherland) regjerer med jernhånd. Det viser seg at fengselsdirektøren har presset frem forflyttingen fordi han mener å ha noe uoppgjort med Leone. For noen år siden rømte Leone fra et fengsel hvor Drumgoole var direktør. Han gikk så til pressen for å fortelle om forholdene der, noe som resulterte i at Drumgoole ble forflyttet til Gateway. Drumgoole er derfor blitt besatt etter hevn og gjør alt for å provosere Leone slik at han blir nedbrutt psykisk og fysisk. Målet er å få ham idømt mer straff – eller få ham drept. Om filmen. Filmen ble forholdsvis dårlig mottatt av anmelderne og har bare fått 20% på Rotten Tomatoes (juli 2011) og 52% på Metacritic (juli 2011). Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som lite sannsynlig. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2001 og skrev blant annet at: «Dette er en film som ikke inneholder elementer som bidrar til at den blir husket særlig lenge. Om noe fordelaktig kan sies om Lock up, så er det imidlertid at den ikke krever mye av seeren, om noe slikt er å tilstrebe». Til tross for Stallone som trekkplaster ble den ingen stor publikumsuksess i USA, hvor den innbrakte $22 millioner. Li Hongli. Li Hongli (født 26. desember 1980 i Ningyuan i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 77 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han tok sølv. Forvaltningsfellesskapet Lichtenberg (Erzgebirge). Forvaltningsfellesskapet Lichtenberg er et forvaltningsfellesskap i Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen. Det befinner seg i midten av kretsen ca 8 km sør for den store kretsbyen Freiberg og 6 km øst for Brand-Erbisdorf. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den nordlige delen av Erzgebirge i dalen til elven Freiberger Mulde og dens omliggende høyderygger (inntil 600 m.o. h.). I sør ligger Talsperre Lichtenberg. Bundesstraße 173 går nord for og Bundesstraße 101 går øst for forvalningsfellesskapet. Fellesskapet består av landkommunene Lichtenberg og Weißenborn. Fellesskapet har 5 543 innbyggere (31. desember 2008) Kaizer Chiefs. Kaizer Chiefs er en fotballklubb i Johannesburg, Sør Afrika. Klubben ble grunnlagt i Soweto 7. januar 1970. De spiller hjemmekamper ved Soccer City i Soweto. Deres største rivaler er Orlando Pirates Lu Yong. Lu Yong (kinesisk: 陆永; født 1. januar 1986 i Liuzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 85 kilo. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester. Chen Yanqing. Chen Yanqing (født 5. april 1979 fra Xishan i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 58 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. Hun tok også gull under Sommer-OL 2004. Jack Kramer. Jack Kramer (født 17. desember 1939 Vålerenga, Oslo.) er en tidligere norsk fotballspiller (venstreback) for Vålerenga kjent den gang som Bohem laget. Han har spilt 89 hovedseriekamper for Vålerenga 1957 – 1964. Syv A-landskamper 1960 og 1964. Kjent for sin spesialitet, glidetaklingene. Liu Chunhong. Liu Chunhong (født 29. januar 1985 fra Yantai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 69 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. Hun tok også gull under Sommer-OL 2004. Shakespears Sister. Shakespears Sister er et britisk fra band fra 1988 med sangerinnen Siobhan Fahey, tidligere medlem i Bananarama, som frontfigur. I en periode arbeidet hun sammen med den nordamerikanske sangerinne Marcella Detroit. Cao Lei. Cao Lei (født 24. desember 1983 i Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter, som konkurrerer i klasse 75 kilo. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. 1813 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1813 i Danmark. Wang Feng (stuper). Wang Feng (født 17. april 1979 fra Xintai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk stuper, som spesialiserer seg i springbrett 3 meter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester. Andreas Jenssen Hjelmstad. Andreas Jenssen Hjelmstad (født 28. mars 1985 på Skogn) er en norsk finansrådgiver og politiker (H). Han har jobberfaring som finansrådgiver, forsikringsrådgiver og avdelingsleder i renholdsbransjen. Han var avdelingsleder i AB Service Systemer AS 2006–2007, rådgiver og vikarierende teamleder i Vital Forsikring ASA 2007–2009, finansrådgiver DnB NOR ASA 2009–2010, og fra 2011 jobber han som autorisert finansiell rådgiver i Fokus Bank i Trondheim. Han var leder i Levanger Unge Høyre 2000–2001, leder i Nord-Trøndelag Unge Høyre 2001–2004, medlem av Unge Høyres kommunalutvalg og valgkomité i 2002, medlem av Europeisk Ungdoms landsstyre 2002–2004, EU-ansvarlig i Nord-Trøndelag Høyre 2003–2006, 1. varamedlem av Levanger kommunestyre 2003–2007, varamedlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2007, styremedlem i Europabevegelsen i Nord-Trøndelag 2003–2004, leder i Europabevegelsen i Levanger og Verdal 2004–2005, styremedlem i Aftenskolen Høyres Studieforbund Region 1 2008–2011, varamedlem av representantskapet i Vital Forsikring ASA 2009–2010, leder i Levanger Høyre 2009–2011 og 2. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2010–2012. Han er medlem av Levanger kommunestyre og formannskap fra 2011. Andreas Jenssen Hjelmstad er dattersønn av assurandør Kjell Hjelmstad. Lin Yue. Lin Yue (født 24. juli 1991 i Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk stuper, som spesialiserer seg i tårnstup 10 meter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble olympisk mester. Guo Jingjing. Guo Jingjing (født 15. oktober 1981 i Baoding) er en kinesisk stuper, som spesialiserer seg i springbrett 3 meter. Hun har tilsammen fire gull gjennom tre OL, i tillegg til til to sølv. Chen Ruolin. Chen Ruolin (født 12. desember 1992) er en kinesisk stuper, som spesialiserer seg i tårnstup 10 meter. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble dobbelt olympisk mester. Erik Rolfsen. Erik Rolfsen (født 24. juli 1905 i Ålesund, død 27. september 1992 i Oslo) var en norsk arkitekt, som hadde sitt hovedvirke som Oslos regulerings- og byplansjef fra 1947 til 1973. Rolfsen var utdanna arkitekt fra Norges tekniske høgskole i Trondheim i 1930. Han arbeidde en del år ved arkitektkontoret til Norges Kooperative Landsforening, før han i 1938 blei førstearkitekt i Oslo reguleringsvesen. Etter at Kristiansund var blitt sterkt ødelagt i den første fasen av andre verdenskrig, fikk Rolfsen det stedlige ansvaret for å planlegge gjenoppbygginga gjennom Brente steders regulering. Ved årsskiftet 1942–43 dro han til Sverige. Han blei så kalt over til London, der han var konsulent i bygningsspørsmål for den norske eksilregjeringa. Da krigen var over blei han engasjert som leder av Brente steders regulering, og han hadde dermed et hovedansvar for gjenoppbygginga av Finnmark og Nord-Troms og ei rekke steder ellers i landet. I 1947 blei han reguleringssjef i Oslo, ei stilling som året etter skifta betegnelse til byplansjef. Rolfsens sjefstid faller i stor grad sammen med hovedstadens store ekspansjonsperiode. I 1948 blei Oslo og Aker slått sammen, og de følgende tiåra blei prega av den store utbygginga av drabantbyene. I samme periode skjedde også svære endringer innen transporten, både med frislipp av bilsalget i 1960 og den store utbygginga av T-banenettet. Som sjef stod Rolfsen sentralt i utarbeidelsen av generalplanene for Oslo i 1950 og 1960. Fra 1948 til 1964 var han formann i byplanrådet, og fra 1950 til 1970 var han medlem av regionplankomiteen for Oslo og Akershus. Erik Rolfsens arbeidsliv var altså i hovedsak konsentrert om de regulerings- og planmessige sidene av arkitektyrket. Hans syn på byplanlegging var klart ideologisk fundert. I 1932 stifta han sammen Carsten Boysen Socialistiske arkitekters forening som et sidebruk til den kommunistiske gruppa Mot dag. Han var redaktør av gruppas tidsskrift "Plan" 1935–36. Seinere blei han, som mange andre motdagister, aktiv i Arbeiderpartiet. Han var medlem i den radikale funkis-innstilte arkitektgruppa PAGON. Ved utbygginga av drabantbyene var han en sterk talsperson for sosial boligbygging med gode sanitærforhold, lys, luft, turveier og grøntområder. Han engasjerte seg også faglig for å sikre allmennhetens tilgang til sjøen langs Oslofjorden og for bevaring av Oslomarka. I et intervju med "Verdens Gang" i 1950 uttalte Rolfsen: «Tenk så flott byen ligger i åsene, på terrasser i en stor skål, og de er ikke utnyttet! Vi mangler de store drag i byplanen – bortsett fra Karl Johan. Og enda kunne Karl Johan vært langt sterkere i virkningen. Engang ble det foreslått å rive hele ruklet fra Studenterlunden ned til Bjørvika, en storartet tanke som det aldri blir noe av. Vi ser det for oss i ånden og får nøye oss med det...» Sitatet tydeliggjør ei mer omdiskutert side ved Rolfsens arbeid, der han var tilhenger av funksjonalismens tanker om atskilte arealer for bolig, arbeid og transport – også i indre by. Spørsmålet om omfattende riving viste seg blant annet når det gjaldt Karl Johan-kvartalet, der Rolfsen imidlertid var skeptisk til det meste av høyhusplaner. Under hans ledelse leverte også byplakontoret i 1965 en plan for bygging av motorvei gjennom Oslo, som møtte kraftig motstand og ikke blei gjennomført. Rolfsen og kontoret la seg etter hvert på ei mer moderat linje, som samsvarte mer med tidas nye miljøpolitiske tanker. Rolfsen var formann i Oslo arkitektforening 1948-49, styremedlem i International Federation for Housing and Planning 1946–69 og president samme sted 1954–58. Som pensjonist gav han i 1975 ut boka "Underveis i Oslo". Wu Minxia. Wu Minxia (født 10. november 1985 i Shanghai) er en kinesisk stuper, som spesialiserer seg i springbrett 3 meter. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble olympisk mester. Hun har også gull fra Sommer-OL 2004. Qian Zhenhua. Qian Zhenhua (født 1. september 1979 i Shanghai) er en kinesisk femkjemper. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 4. Cao Zhongrong. Cao Zhongrong (kinesisk: 曹忠荣; født 3. november 1981 i Shanghai) er en kinesisk femkjemper. Han representerte Kina under Sommer-OL 2012, der han tok sølv. Under Sommer-OL 2008 i Beijing ble han ble nummer 31. Chen Qian. Chen Qian (kinesisk: 陈倩; født 14. januar 1987 i Suzhou) er en kinesisk femkjemper. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 5. Xiu Xiu. Xiu Xiu (født 4. desember 1987 i Luoyang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk femkjemper. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 10. VM i fotball for kvinner 2011 Gruppe A. Gruppe A i verdensmesterskapet i fotball for kvinner består av fire lag: Canada, Frankrike, Nigeria og Tyskland. Kampene spilles på følgende datoer: søndag 26. juni, torsdag 30. juni og tirsdag 5. juli. De to beste lagene går videre til kvartfinalene. Jesse Williams. Jesse Williams (født 27. desember 1983 i Modesto i California) er en amerikansk høydehopper. Hans fremste medalje til nå er gull ved USA-mesterskapet i friidrett innendørs og utendørs i 2010, samt gull ved World Athletics Final i 2008. Han hopper på høyre fot. Junior. I 2002 kom han på delt andreplass ved USA-mesterskapet for juniorer, med 2,17 meter. Han deltok også ved Junior-VM i friidrett 2002, der han greide ny personlig rekord med 2,21 (på tredje forsøk), noe som holdt til delt fjerdeplass. Han var nær medalje – jmaicaneren Mason Jermaine som vant bronse greide samme høyde, men på første forsøk. Han vant også det amerikanske skolemesterskapet (National Scholastic Championships) dette året. Ved NCAA-mesterskapet 2003 kom han på andreplass innendørs, og syvendeplass utendørs. Dette året forbedret han sin personlige rekord til 2,24 meter, i et stevne i mai. Han fikk sølv ved Atlantic Coast Conference-mesterskapet utendørs, bak Adam Shunk. Året etter, i 2004, greide han bare en syvendeplass ved NCAA-mesterskapet innendørs, og 15. plass utendørs, mens i 2005 vant han gull utendørs med 2,29 meter. Hans siste NCAA-mesterskap var i 2006, der han vant gull i høyde både innendørs og utendørs, med hhv. 2,29 og 2,32 meter. Senior. I 2005 stilte han i seniorklassen i USA-mesterskapet i friidrett, og fikk sølv i høyde, bak Matt Hemingway. Ved USA-mesterskapet innendørs i 2006 hoppet han 2,22 og fikk bronse, bak Adam Shunk og Tora Harris. I 2007 økte han sin personlige rekord til 2,33 i mars. Han kom på fjerdeplass i USA-mesterskapet utendørs, men greide andreplass innendørs med et hopp på 2,29. Han deltok også ved VM i friidrett i Osaka i Japan, men greide bare en 15. plass i kvalifiseringsrunden med 2,23, og gikk ikke til finalen. Han ble likevel beste utøver fra USA i dette VM-et. I mars 2008 deltok han ved VM innendørs i Valencia. Han greide 2,27 i kvalifiseringen, og var blant de 9 som gikk til finalen. I finalen greide han 2,23 og 2,27 på første forsøk, men rev deretter tre ganger på 2,30. Dette holdt til 6. plass. Ved sommer-OL 2008 i august deltok han for USA, og hoppet 2,25. Dette holdt ikke til en plass i finalen. Han endte på en delt 19. plass i kvalifiseringsrunden totalt, og 8. plass i sin kvalifiseringsgruppe (gruppe B). I september samme år fikk han bronse i IAAF World Athletics Final i Stuttgart, med 2,29. I innendørssesongen 2009 fikk han gode resultater av treningen sin før sesongen. Ved stevnet "Europa SC High Jump" i Banska Bystrica i Slovakia 9. februar satte Williams ny personlig rekord på 2,36 m, men endte på andreplass (pga flere forsøk) bak svenske Linus Thornblad, som også hoppet 2,36. Dette var en forbedring på hele 4 cm i forhold til Williams' tidligere innendørsrekord på 2,32, satt i Banska Bystrica i 2008. Skuffet over å ikke bli kvalifisert seg til OL-finalen i 2008 rettet Williams blikket mot USA-mesterskapet 2009, og uttalte at "dette året blir et forløsende år. Jeg føler virkelig at jeg kan vinne en medalje". Jesse hoppet 2,28 meter i tredje forsøk, og kom på fjerdeplass. Ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha hoppet han 2,26 i kvalifiseringen, og 2,28 i finalen, noe som holdt til femteplass. Lagkameraten Dusty Jonas vant bronse, mens Ivan Ukhov tok gullet med 2,36. Ved "Karlstad Grand Prix" i Karlstad i Sverige 15. juli 2010 – også kjent som «Stefan Holm Invitational» – vant Williams duellen mot hjemmefavoritten Linus Thornblad. De to var de to beste hopperne i 2010 og lå likt på 2,22 m, men Williams la press på Thornblad da han greide 2,25 på første forsøk, og vant stevnet da han også greide 2,28 på første forsøk, en høyde Thornblad ikke klarte. Williams avsluttet stevnet med tre forsøk på 2.31. I USA-mesterskapet utendørs i 2010 hoppet han 2,26 meter i første forsøk, og hadde ingen riv i hele konkurransen, og vant gull. Senere samme år han tok andreplass Diamond League med 13 poeng, mot russiske Ivan Ukhovs 20 poeng. Den 16. april 2011 slo han Hollis Conways gamle stevnerekord ved det årlige stevnet "Mt. SAC Relays" i Walnut i California. Han brukte alle tre forsøkene på å greie 2,31, men greide 2,34 på første forsøk og vant konkurransen. Dette var også ny stadionrekord. Han gjorde også to mislykkede forsøk på ny personlig rekord, med høyden 2,37 m, før han ga seg. Hoppet på 2,34 var også en tangering av hans personlige rekord, satt 9. mai 2009 i Eugene i Oregon. Williams vant 2011-sesongens første Diamond League-stevne, som ble arrangert i Doha i Qatar, fredag 6. mai, og satte ny mesterskapsrekord med 2,33 m. Tre utøvere greide 2,31, men Williams ledet fordi han greide denne høyden på første forsøk. Kypriotiske Kyriakos Ioannou la press på de andre da han greide 2,33 på tredje forsøk, men Williams greide det samme, og tok tilbake ledelsen. Etter dette rev begge på 2,35, og Williams vant stevnet. Ved USA-mesterskapet i friidrett utendørs 2011 på Hayward Field i Eugene i Oregon representerte han Oregon Track Club Elite. Den 26. juni vant han høydekonkurransen med ny personlig rekord på 2,37, noe som plasserte ham på delt tredjeplass på USAs liste over høyeste hopp. Kun Charles Austin og Hollis Conway har hoppet høyere. Dette var samtidig ny mesterskapsrekord og ny banerekord på Hayward Fields. Han greide alle høydene på første forsøk, før han trengte tre forsøk på vinnerhøyden. Han hadde også tre mislykkede forsøk på ny USA-rekord på 2,41 meter. Høsten 2011 deltok han ved VM i friidrett Daegu i Sør-Korea. Her trengte han to forsøk på å greie 2,31 i kvalifiseringen, men hoppet 2,35 i finalen, og vant med det VM-gullet. Williams vant Diamond League 2011 sammenlagt, etter seier i Doha, sølv i Stockholm og London og bronse i Eugene (Prefontaine Classic). I 2012 ble han USA-mester innendørs i februar, og han fikk fjerdeplass ved VM innendørs i Istanbul. Vitenskapsåret 1951. Vitenskapsåret 1951 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1951. Bente Foss. Bente Foss (født Bente Hansen 22. august 1953 i Oslo) er en norsk lærer og tidligere turner. Foss deltok under Sommer-OL 1972 i München der hun ble nummer 104 individuelt i mangekamp, og nummer 14 i lagøvelsen. Hun var aktiv samtidig som Unni Holmen som dominerte norsk kvinneturn på 1970-tallet. Etter at hun sluttet å konkurrere har hun arbeidet som turntrener for Ramstad Turn. Hun tok sin utdannelse ved Norges idrettshøgskole og ble etter det lærer ved Bjerke videregående skole (da Linderud vgs). Hun har siden arbeidet som lærer ved skolen og som rådgiver siden 2008. Vitenskapsåret 1821. Vitenskapsåret 1821 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1821. César Cueto. César Augusto Cueto Villa (Født 6. juni 1952 i Lima, Peru) er en peruansk tidligere midtbanespiller som spilte for det peruanske landslaget mellom 1972 og 1987. Cueto begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller med den lokale klubben Alianza Lima i 1969, og mellom 1973 og 1974 ble han lånt bort til fotball-klubbene José Galvez og Deportivo Municipal. Cueto vendte tilbake til Alianza Lima i 1975, og denne klubben vant ligatitler i 1975, 1977 og 1978. I 1979 flyttet Cueto til Colombia for å spille for klubben Atlético Nacional, hvor han ble utnevnt til lagets kaptein, og sammen med denne klubben vant han den nasjonale fotball-tittelen i Colombia i 1981. Cueto var en del av fotball-troppen som vant Copa América i 1975. Cueto konkurrerte for det peruanske landslaget under FIFA World Cup i 1978 der han scoret under åpningskampen mot Skottland og igjen under verdenscupen i 1982, og han scoret seks mål under hans 51 landskamper for det peruanske landslaget. Cueto var en del av det peruanske landslaget som eliminerte Colombia og Uruguay under VM-kvalifiseringen i 1981. Peru vant den søramerikanske kvalifiseringen i gruppe B. Cueto signerte en kontrakt med klubben América de Cali i 1984, og klubben vant en liga-tittel samme år med denne klubben, der han også var kaptein og lagleder for klubben. Etter en fotball-skade i 1985, trakk Cueto seg fra hans posisjon ved det peruanske landslaget, men senere returnerte han til å spille for klubben Alianza Lima igjen, frem til en annen skade slo ham ut for en lengre periode i 1988, og tvang ham vekk fra spillingen. Hugo Gastulo. Alejandro Hugo Gastulo Ramírez (født 9. januar 1958) er en pensjonert peruansk profesjonell fotballspiller. Gastulo har spilte 21 landskamper for det peruanske nasjonale fotballaget, inkludert under FIFA World Cup som ble arrangert i 1982. På klubb-nivå spilte Gastulo også for Universitario de Deportes og Alianza Lima i Peru. Jaime Duarte. Jaime Eduardo Duarte Huerto (født 27. februar 1955) er en pensjonert peruansk profesjonell fotballspiller. Duarte spilte totalt 55 kamper for det peruanske nasjonale fotball-laget mellom 1975 og 1985. Disse kampene inkluderer opptredener under verdenscupen i 1978 og 1982 og under Copa América i 1979 og 1983. På et klubb-nivå spilte Duarte fotball for den peruanske fotball-klubben Alianza Lima som vant to påfølgende peruanske ligatitler i 1977 og 1978. Duarte har også spilt for klubbene Sport Boys, San Agustín i Peru og Deportivo Italia i Venezuela. Germán Leguía. Germán Carlos Leguía (født 2. januar 1954 i Lima) er en pensjonert profesjonell fotballspiller og midtbanespiller fra Peru. Leguia konkurrerte for det peruanske nasjonale fotballaget under VM i fotball i 1978 og 1982, og totalt spilte Leguia 31 landskamper for hans hjemland, scoret tre mål, mellom 1978 og 1983. Grøa Kraftverk. Grøa kraftverk er et elvekraftverk i Sunndalen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Kraftverket regulerer elven Grøa. Kraftverket er lokalisert på tettstedet Grøa ca 11 km sørøst for Sunndalsøra. Kraftverket ble satt i drift i 1999/2000. Kraftverket henter vannet fra elven Grøa i ved Dalasetra i Grødalen ca 405 moh. Det er installert to turbiner med samlet ytelse på 35 MW. Kraftverket eies og drives av Nordmøre Energiverk. Vitenskapsåret 1822. Vitenskapsåret 1822 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1822. Sunndal Bygdemuseum. Sunndal Bygdemuseum og Leikvin Kulturminnepark ligger på Grøa i Sunndal kommune, ca 10 km fra Sunndalsøra på veg mot Oppdal langs Riksvei 70. Sunndal Bygdemuseum har en omfattende samling av bygninger og gjenstander fra eldre bondekultur i Sunndal, og en rik presentasjon av Sunndals vakre folkekunst, også omtalt i bokverket "Fortidskunst i Norges bygder". I samlingene finnes flere minner fra "engelsktida" i slutten av forrige århundre og særlig legendariske Lady Barbara Arbuthnott. Musikkspillet "Lady Arbuthnott - Frua på Elverhøi", skrevet og komponert av Stig Nilsson og Lars Ramsøy-Halle, omhandler hennes liv i Sunndalen, og fremføres årlig under Sunndal Kulturfestival medio juni. Parken omfatter videre Phillipshagen – en vakker rhodondendronhage, Gravfeltet på Løykja – et av de største vikinggravfelt i landet, og Løykja Gravsted – som fortsatt er i bruk, og hvor bl.a. Barbara Arbuthnott og hennes sønn James er gravlagt. Leikvin er åpent 15. juni – 15. august: Tirsdag – Søndag fra 12:00 – 17:00, omvisning hver hele time. Åpent på forespørsel utenom ordinær åpningstid. Uteområdene har ingen åpningstid og er gratis. Lykeion. Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg a> i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan en gang så ut Lykeion. Lykeion (gresk Λύκειον) var den filosofiskole som Aristoteles i 335 f.Kr. opprettet i antikkens Athen. Det var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»). Aristoteles' skole var en peripatetisk skole (gresk: περιπατεῖν, "peripatein", gå omkring), og studentene av skolen ble kalt for peripatetikere da Aristoteles underviste sine elever ved å promenere og rusle langs de gangveger som ble kalt for "peripatoi". De mest framstående elevene av ham var blant andre Straton fra Lampsakos, som bidro til de naturalistiske elementene i Aristoteles filosofi, og som selv anvendte en form for ateisme, samt Alexander fra Afrodisias, Theofrastos, Eudemos fra Rhodos, Aristoxenos, og Dikaiarchos. Etter Aristoteles' død i 322 f.Kr. fortsatte skolen under andre overhoder fram til den romerske generalen Sulla angrep og herjet Athen i 86 f.Kr. I 1996 ble levningene av Lykeion tilfeldigvis gjenoppdaget av arbeidere på et anleggsarbeid for et prosjektert museum for moderne kunst. Området har siden blitt undersøkt av greske arkeologer. Navnet Lykeion har i en del århundrer blitt opprinnelsen til navnet for moderne skoler, avledet fra latinske Lyceum. Eksempelvis finnes på fransk "lycée" for videregående skole, og tilsvarende ord i andre romanske språk. Lykeion før Aristoteles. En "peripatos" ved akropolis i Athen. Spekulasjoner antyder at Perikles eller Peisistratos kan ha vært den opprinnelig åpnet den første bygningen i Lykeion som en videregående skole (gymnas) på 500- eller 400-tallet f.Kr., skjønt Lykeions anlegg kan ha gått forut gymnaset. I de tidligste årene av Lykeion var det sagt at lederen av den greske hæren hadde sitt kontor her, noe som ville ha gjort det enkelt for ham å være involvert i militær trening og øvelser som grunnen ble benyttet for. Lykeions bruk som en rekreasjonssted for gymnastikk og kroppsøvinger samtidig som det var militær treningssted er støttet av eksistensen av bryteringer, veddeløpsbane, og seter for "athlothetai", dommerne ved atletiske hendelser. En lang liste av filosofer og sofister holdt taler på Lykeion lenge før Aristoteles, blant andre Prodikos fra Kea, Protagoras og Rapsode. De mest kjente filosofer har undervist der, blant annet Isokrates, Platon (som hadde sitt eget lærested, Akademiet i Athen) og den best kjente læreren i Athen, Sokrates. I tillegg til militær trening og utdannelse huset Lykeion også Athens forsamling som holdt møter her før Pnyx ble deres offisielle møtested på 400-tallet f.Kr. En rekke religiøse kultpraksiser fra ulike grupper ble også holdt her. Aristoteles' skole og bibliotek. Aristoteles, utdrag av en fresko av Raphael. I 335 f.Kr. falt Athen under makedonsk styre, og Aristoteles, 50 år gammel, hadde kommet tilbake fra Asia. Vel tilbake i Athen begynte han å undervise jevnlig om morgenene i Lykeion og grunnla en offisiell skole der. Etter hver undervisning om morgenene pleide han hyppig gi forelesninger på området for folk flest, og manuskriptene til hans samlede forelesninger kom til å bli kjent som «peripatetikere» grunnet at Aristoteles likte å spasere mens han foreleste. Aristoteles' hovedfokus som lærer var å drive forskning sammen med sine elever, en ide han grunnla sammen med hans naturhistoriske arbeid og systematiske samlinger av filosofiske verker som kunne bidra til hans bibliotek. Hans studenter ble gitt historiske eller vitenskapelige forskningsprosjekter som en del av deres studier. Skolen var også styrt av studenter. Studentene valgte en ny studentadministrator som arbeidet sammen med skolens ledelse hver tiende dag, noe som gjorde at alle studentene ble involvert etter hvert. Før Aristoteles kom tilbake til Athen hadde han vært lærer for den unge Aleksander av Makedonia, som siden ble den store erobreren. Gjennom alle sin erobringer i ulike regioner hadde Aleksander fått sørge til at det ble samlet prøveeksemplarer av planter og dyr, noe som gjorde det mulig for Aristoteles å utvikle den frøste zoologiske og botaniske hagen som er kjent i historien. Det er også mistenkt at Aleksander hadde donert hva som tilsvarte mer enn 4 millioner dollar til Lykeion. I 322 f.Kr. ble Aristoteles tvunget til flykte fra Athen med sin familie da det politiske lederskapet gjorde opprør mot makedonerne igjen og hans tidligere utgitte verker som støttet Makedonia gjorde ham til et mål for hevn. Han ga lederskapet av Lykeion til Theofrastos og døde senere det samme året i Khalkis, nær hans hjemby. Historien til Aristoteles' bibliotek. Theofrastos ga en forskrift i sitt testamente som etterlot Lykeion til sin antatte etterfølger Neleos av Skepsis. Biblioteket utgjorde da hans egne bøker foruten også de som hadde tilhørt Aristoteles, og dessuten forskningsrapportene, filosofiske og historiske papirer, filosofihistorie som var blitt gjort av studentene. Imidlertid gjorde skolens ledelse Strato av Lampsakos til skolens neste leder og da han ble pensjonert på midten av 200-tallet f.Kr., skilte Neleos skolen fra dens bibliotek og tok med seg alle bøkene til Skepsis i Mysia. Biblioteket forsvant deretter og ble borte i flere århundrer inntil de synes å ha blitt kjøpt fra Neleos' arvinger på 100-tallet f.Kr. og gitt tilbake til Lykeion. Imidlertid da Sullas romerske soldater herjet Athen ble bøkene stjålet og sendt som tyvegods til Roma. I løpet av denne tiden hadde rundt en femtedel av Aristoteles' bøker forsvunnet og er således ikke en del av den moderne aristoteliske samlingen. Dog, hva som er igjen av Aristoteles' verker og resten av biblioteket ble ordnet og redigert for skolebruk mellom 73 og 20 f.Kr., muligens av Andronikos fra Rhodos, Lykeions ellevte leder. Siden da har de gjenværende verkene blitt oversatt og spredt vidt omkring og gitt mye av hva som vi i dag vet om historisk filosofi. Lykeion etter Aristoteles. Som overhode av Lykeion hadde Theofrastos fortsatt Aristoteles' hovedfokus på observasjoner, felles forskning og dokumentasjon av filosofihistorie, og således gitt sitt bidrag til biblioteket, hovedsakelig innenfor den første kjente organiseringen av botanikk. Selv om han ikke var borger av Athen (han hadde først møtt Aristoteles på 340-tallet f.Kr. i sitt hjemland på øya Lesbos) greide han å kjøpe opp alt land i nærheten av Lykeion foruten også flere bygninger for biblioteket og ytterligere arbeidsrom i 315 f.Kr. Theofrastos fortsatte også sitt eget arbeid mens han underviste og demonstrerte sin hengivenhet for å lære og utdannelse ved å etterlate eiendommene ved Lykeion til sine venner som fortsatte arbeidet med å gi utdannelse i filosofi i den offentlige tradisjonen etter hans død. I løpet av Theofrastos' tid og hans etterfølger Strato fikk Lykeion en nedgangstid inntil det falt som resten av Athen i 86 f.Kr. Det er en del tanker om at Lykeion ble grunnlagt på nytt på 100-tallet e.Kr. av Andronikos fra Rhodos, og uten tvil var dens andre grunnlegger da den på nytt blomstret som en filosofiskole på 100-tallet e.Kr. og fortsatte så fram til Athen igjen ble herjet i 267 e.Kr. Ledere av Lykeion. Theofrastos ledet Lykeion i 36 år mellom Aristoteles' landflyktighet i 322 f.Kr. og fram til han døde selv i 286 f.Kr. Det er en del spekulasjoner om at både Aristoteles og Theofrastos ble gravlagt i hagene til Lykeion, skjønt ingen graver har blitt positivt identifisert. Theofrastos ble fulgt av Strato som tjente som overhode fram til 268 f.Kr. Lykon av Troas, sannsynligvis Aristo av Kea, Kritolaos, Diodoros av Tyr og Erymneos var de neste ledere av skolen. I tillegg har Andronikos fra Rhodos fungert som ellevte leder. Medlemmer av Lykeion. Ved flere punkter i historien til Lykeion har tallrike forskere og studenter spasert dens "parapetoi", og en del av de mest kjente var blant annet Eudemos av Rhodos, en matematiker og historiker, Aristoxenos, som skrev verker om musikk, og Dikaiarkhos, en profilert forfatter om emner som etikk, politikk, psykologi og geografi. I tillegg var den medisinske historikeren Menon og til sist tilbrakte hersker av Athen, Demetrios Falereus, en tid ved skolen. Demetrios styrte Athen som en stedfortreder for et dynasti fra 317-307 f.Kr. Aristoteles' Lykeion i dag. I løpet av arbeidene i 1996 for å gjøre plass for Athens nye museum for moderne kunst ble levningene av Aristoteles' Lykeion gjenoppdaget. Beskrivelser fra verkene til antikkens filosofer hadde gitt antydninger om det nøyaktige stedet, antatt å ha vært et sted akkurat utenfor de østlige grensene av oldtidens Athen, nær elvene Ilissos and Eridanos og fjellet Lykabettos noe som faktisk også var det stedet hvor levningene ble funnet. I dagens Athen er utgravningene lokalisert mellom Rigilis og Vasilissis Sofias, rundt 180 meter fra den britiske ambassade og bak Krigsmuseet. De første utgravningene avslørte gymnasium og bryteplassen, men ytterligere arbeid har avdekket det meste av hva som er antatt å ha motstått erosjon til området grunnet byggearbeider i nærheten og drenering. Da man innså viktigheten av oppdagelsen under parkeringsplassen som var ment å bli gjort til et museumsbygg ble det lagt nye planer for en ny konstruksjon av kunstmuseet i nærheten slik at det kunne bli kombinert med utendørsmuseum for Lykeion og gi turister og andre besøkende lett tilgang til begge attraksjoner. Det er planer for et større utendørstak som skal bli plassert over levningene av Lykeion. Liste over statsledere i 1181. Midtøsten og Nord-Afrika. 1181 Akademos. Akademos (gresk Ἀκάδημος) (eller "Hekademos" (Ἑκάδημος) var en attisk helt i gresk mytologi. En fortelling som tradisjonelt ble fortalt om ham er at Thesevs røvet den vakre Helena, kjent for sin rolle i Homers "Iliaden", og hennes to brødre, de senere guddommeliggjorte "dioskurene", Kastor og Polydeukes, angrep Attika for å ødelegge Athen som var Thesevs' hjemby, og frigjøre deres søster Helena. Akademos avslørte imidlertid for de to tvillingbrødrene hvor Thesevs holdt Helena skjult ved Afidnes og han reddet således Athen fra ødeleggelse. Av denne grunnen viste Tyndareos og hans slekt ham stor takknemlighet, og uansett når spartanerne invaderte Attika, sparte de alltid det landet som tilhørte Akademos som lå ved elven Kephissós (i dag Kifisós), seks "stader" (rundt 1080 meter) fra Athen. Dette stykket med land ble siden prydet med planter og oliventrær, og ble kalt for "Akademia" etter sin opprinnelige eier. Navnet Akademos ble knyttet til det arkaiske navnet på stedet for Platons Akademi, som var "Hekademeia", og som lå utenfor bymurene til Athen. Stedet var hellig for Athene, visdommens gudinne, og andre guddommer. Denne lunden hadde hennes religiøse kult siden bronsealderen, som kanskje var assosiert med heltegudene Kastor og Polydeukes, som sammen med helten Akademos. Ved klassisk tid hadde navnet for stedet utviklet seg til "Akademeia". Den olivenolje som ble framskaffet fra hellige lunden ble distribuert som priser ved de panathenske leker "Panathenaia" og inneholdt i vakkert dekorerte panathenske amforaer som ble gitt til seierherrene. "Akademeia" er kilden for ordet akademi. Kristoffer Larsen. Kristoffer Knudsen Larsen (født 19. januar 1992) er en norsk fotballspiller fra Askøy som signerte sin første profesjonelle kontrakt for Brann 1. juli 2011. Han har som juniorspiller spilt for Vestsiden-Askøy og Brann. Som 17-åring ble Larsen oppdaget av en speider fra den italienske storklubben AC Milan, og sendt til AC Milans farmerklubb Bellinzona. Etter et kort opphold i den sveitsiske klubben returnerte han til Bergen der han gikk til Brann etter å ha fullført 2010-sesongen for Vestsiden-Askøy. I en kamp mot juniorlaget til Blackburn Rovers under en eliteturnering i Valhall på vinteren 2011 imponerte han stort med et voldsomt teknisk repertoar. Mange Brannsupportere observerte prestasjonene hans og ble umiddelbart nysgjerrige. Navnet hans uteble imidlertid da Brann nominerte fem juniorer til den såkalte B-listen våren 2011. Dette var spillere som kunne benyttes i et visst antall kamper i Tippeligaen uten at man måtte gi dem proffkontrakt. Fraværet av Larsen på denne listen skyldes en skade. Etter mange gode kamper for juniorlaget og Brann 2 i 3. divisjon fikk han likevel sjansen på A-laget. Debuten kom i cupen da han fikk med seg de siste 18 minuttene i 1. runde-kampen på bortebane mot Tertnes. Der viste han også er stort teknisk register med finter som vitnet om potensial til å bli en svært underholdende spiller. I 3. runde, mot Åsane, fikk han spille de siste fem minuttene for Fredrik Haugen, og i den neste cuprunden kom hjemmedebuten. Han kom innpå etter 72 minutter mot Sogndal, i en kamp som etter hvert gikk til ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. Vitenskapsåret 1823. Vitenskapsåret 1823 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1823. Ferdinand Eisenstein. Ferdinand Gotthold Max Eisenstein (født 16. april i Berlin, død 11. oktober i Berlin) var en tysk matematiker som hadde tallteori og matematisk analyse som spesialfelter. Tidlig liv. Eisenstein viste tidig talent i matematik og musikk. Da han var 14 år gammel begynte han studier ved Friedrich Wilhelm-gymnaset, og straks deretter på Friedrich Werder-gymnaset i Berlin. 15 år gammel hadde han lært seg all matematikk som det ble undervist i ved skolen og begynte å studere differensialregning fra Eulers og Lagranges verk. 17 år gammel begynte Eisenstein gå på forelesninger gitt av Dirichlet og andre ved Berlins universitet. I 1842 reiste Eisenstein til England med sin mor, og i 1843 traff han Hamilton i Dublin. Hamilton ga Eisenstein en kopi av boken sin om Abels bevis for umuligheten i å løse femtegradspolynom, en bok som stimulerte Eisenstein i hans interesse for matematikken. Matematisk gjerning. I 1843 vendte Eisenstein tilbake til Tyskland, gjennomførte eksamen for å komme inn og formelt begynte studier ved Berlins universitet. I januar 1844 presenterte han sine første resultat om kubiske former for det prøyssiske vitenskapsakademiet. Samme år møtte han for første gang Alexander von Humboldt, som ble Eisensteins beskytter; han ordnet bidrag fra kongen, den prøyssiske staten og prøyssiske vitenskapsakademiet for å kompensere for Eisensteins ekstreme fattigdom. Totalt 23 artikler publiserte Eisenstein i løpet av 1833, deriblant to bevis for kvadratiske resiprositetssatsen og tilsvarende satser for kubisk resiprositet og bikvadratisk resiprositet. I 1844 besøkte Eisenstein Gauss i Göttingen. Kummer sørget for at Eisenstein fikk en æresdoktortittel ved Breslaus universitet. I 1847 begynte Eisenstein å undervise ved Berlins universitet, der blant annet Bernhard Riemann var til stede ved hans forelesninger om elliptiske funksjoner. Gauss påstås ha sagt "Det har bare funnets tre epokegjørende matematikere: Arkimedes, Newton og Eisenstein". At Gauss nevner Eisenstein kan virke merkelig, men Eisenstein beviste mange satser som Gauss ikke klarte, eksempelvis satsen om bikvadratisk resiprositet. Fengelse og død. I 1848 ble Eisenstein fengslet under en dag av den prøyssiske armeen for revolusjonære aktiviter. Eisensteins skjøre helse tok skade av den harde behandlingen og hans bidrag fra staten ble inndratt, under sterke protester fra Humboldt. Eisenstein fortsatte allikevel å publisere avhandliger om primtall og om resiprositet. I 1851 ble han valgt inn i Göttingens akademi, på oppfordring av Gauss. Eisenstein døde i, 29 år gammel, av tuberkulose. Humboldt, som var 83 år gammel, hadde da akkurat mottatt bidrag for å sende Eisenstein på ferie til Sicilia. Liste over matematikere (E). Liste over matematikere med etternavn som begynner på E. Se også: liste over matematikere __NOTOC__ Ese. E José Velásquez. José Velásquez (født 4. juni 1952 i Lima, Peru) er en pensjonert peruansk midtbanespiller i fotball. Velásquez hadde tilnavnet «El Patrón», og han spilte for det som vant fotball-turneringen Copa América i 1975, og han konkurrerte to ganger under VM i fotball, henholdsvis i 1978 og igjen i 1982. Velásquez spilte til sammen 82 kamper for det peruanske landslaget mellom 1972 og 1985, og han scoret tolv mål. Velásquez ble berømt for sin eleganse, ledelse og sitt tekniske spill. Sammen med Víctor Benítez ble Velásquez anerkjent som en av de viktigste defensive midtbanespillerne fra Peru. På klubbnivå spilte Velásquez for klubbene Alianza Lima i Peru, hvor han vant eliteserien tre ganger, henholdsvis i 1975, 1977 og i 1978. Velásquez spilte også for klubbene Independiente Medellin fra Colombia, Hércules CF i Spania og Deportes Iquique fra Chile. Ut i år. "Ut i år" er et musikkalbum med Elle Melle, utgitt i 1996. Dette var gruppas debutalbum. Verden i verden. "Verden i verden" er et musikkalbum med Elle Melle, utgitt i 1998. Knuste speil. "Knuste speil" er et musikkalbum med Elle Melle, utgitt i 2000. Frokost på kafé. "Frokost på kafé" er et samlealbum med Elle Melle, utgitt i 2002. The Wild World. "The Wild World" er et musikkalbum med New Drama, utgitt i 1986. Evige Asatro/Til Dovre Faller. "Evige Asatro/Til Dovre Faller" er et samlealbum med Glittertind, utgitt i 2009. Utter Hell. "Utter Hell" er et musikkalbum med Infernö, utgitt i 1996. Dette er bandets debutalbum. William Sturgeon. Sturgeons magnet med 16 viklinger av bar koppertråd på en lakkert jernstang William Sturgeon (født 22. mai 1783 i Whittington, Lancashire, England, Storbritannia, død 4. desember 1850 i Prestwich, Lancashire, England, Storbritannia) var en britisk fysiker. Han konstruerte i 1824 den første brukbare elektromagneten, men døde fattig. Liv. Sturgeon var sønn av en skomaker i Lancashire. Tretten års gammel ble han skomakerlærling, men vervet seg i Westmorland Militia og var fra 1804 til 1820 ved artilleriet. I sin fritid lærte han seg matematikk, latin, gresk og naturvitenskap. Etter militærtjenesten slo han seg ned i Woolwich som skomaker, der han også eksperimenterte med elektrisitet og laget sine egne instrumenter. I 1824 ble Sturgeon utnevnt til lektor i eksperimentell naturvitenskap ved Det britiske Ostindiske kompanis militære utdannelse i Addiscombe. Han begynte i 1836 med et eget tidskrift, "Annals of electricity, magnetism, and chemistry". I 1840 ble han utnevnt til sjef for "Royal Victoria Gallery of Practical Science" i Manchester. Men noen år seinere hadde både Gallery og tidskriftet opphørt. De siste årene av sitt liv forsørget han seg som timelærer ved ulike utdannelsessteder rundt Manchester. Han fikk et stipend på £200 og 1849 en årlig pensjon på £50, men han døde 1850. Verk. Han utviklet det første elektrodynamiske galvanometeret og den første brukbare elektromagneten (1824). Juan Carlos Oblitas. Juan Carlos Oblitas (født 16. februar 1951 i Mollendo,Arequipa i Peru) er en tidligere peruansk fotball-spiller som senere begynte som fotball-manager for det peruanske landslaget. Oblitas giftet seg med Virginia Villamarin og fikk tre barn (Gisella, Juan Fernando, og Vanessa) sammen med henne. Som fotballspiller deltok Oblitas under FIFA World Cup først i 1978 og igjen i 1982. Oblitas spilte til sammen 64 landskamper for det peruanske landslaget. Oblitas spilte for Peru under fotball-turneringen Copa América som ble gjennomført i 1975. Oblitas spilte også på klubbnivå for de peruanske klubbene Universitario og Sporting Cristal, samt for klubben Elche i Spania, Veracruz i Mexico og RFC Sérésien i Belgia. Mellom 1996 og 1999 var Oblitas trener for det peruanske nasjonale fotballag, og han ledet det peruanske landslaget gjennom sluttspillet under verdensmesterskapet i 1998. Julio César Uribe. Julio César Uribe Flores (født 9. mai 1958 i Lima) er en peruansk tidligere fotballspiller. Uribe spilte for mellom 1979 og 1989, og han spilte til sammen 39 kamper og scoret ni mål. Uribe spilte også under VM i fotball 1982. Uribe var også tidligere trener for det peruanske herrelandslaget i fotball. På klubb-nivå spilte Uribe blant annet for den peruanske klubben Sporting Cristal, samt den italienske klubben Cagliari Calcio. Vitenskapsåret 1824. a>s elektromagnet med 16 viklinger av bar koppertråd på en lakkert jernstang Vitenskapsåret 1824 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1824. Øver-Dun. Barndomshjemmet er flyttet ut av gårdstunet til en ny plassering nær Duun-bautaen. Øver-Dun er forfatteren Olav Duuns (1876–1939) barndomshjem på øya Jøa i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Duun bodde her i de første 25 årene av livet. Huset er bevart og interiøret er tilbakeført til perioden da Duun vokste opp her; det ble åpnet for publikum i 2011. Interiør og innredning gjenspeiler en enkel nøysomhet, preget av foreldrenes kristentro. Flere av lokalitetene i Duuns romaner er synlige fra huset: gården Hov, som i romanene ble til Håberg, Bragstadlandet som ble til «Landet i eventyre» og havstykket Folla. Edward Earl. Edward Arthur Earl (født 1964) er en amerikansk informatiker kjent for sitt arbeid med beregninger av primærfaktor for fjell. Yingluck Shinawatra. Yingluck Shinawatra (RTGS: Yinglak Chinnawat, thai: ยิ่งลักษณ์ ชินวัตร, uttale: [jîŋ.lák t͡ɕʰīn.nā.wát]) (født 21. juni 1967) er Thailands statsminister. Den 11. mai 2011 ble hun nominert som statsministerkandidat for Phuea-thai-partiet. Phuea-thai vant valget den 3. juli 2011, og 5. august stemte 60 % av representantene i Thailands underhus for at hun skulle bli landets statsminister. Tidligere statsminister Thaksin Shinawatra er hennes eldre bror. Bakgrunn. Yingluck ble født 21. juni 1967, som den niende og yngste barn av Lert og Yindee Shinawatra. Shinawatraene tilhører det alternative Changmai-baserte politiske opposisjonsmiljøet (som støttes av «rødskjortene»), og som i årtier har stått i motsetning til det Bangkok-baserte politiske eliten i Thailand (so støttes av de såkalte gulskjortene). Hun studerte politikk og forvaltning ved Chiang-Mai Universitet, der hun avsluttet med en bachelorgrad i 1988. Så fortsatte hun sine studier i samfunnsvitenskap i USA der hun studerte ved Kentucky State University og mottok en master der i 1990. Etter at hun kom tilbake til Thailand, jobbet hun i ledende stillinger i ulike selskaper som var i hennes families eie. Politisk var hun, opp til hun ble lansert som statsministerkandidat, knapt synlig. Salta (Argentina). Salta er en by nordvest i Argentina og hovedstad i provinsen Salta. Byen er Argentinas åttende største, med et innbyggertall på i 2010 (medregnet den omliggende byregionen). Byen ligger i Lermadalen, 1 152 meter over havet, ved foten av Andesfjellene. Klimaet er varmt og tørt. Den ble grunnlagt 16. april 1582 av den spanske conquistadoren Hernando de Lerma. Salta er kjent for sine mange vakre bygninger i kolonialarkitektur i den gamle bydelen. Byens innbyggere kalles "salteños". So You Think You Can Dance (sesong 8). So You Think You Can Dance, ofte forkortet «SYTYCD», er en amerikansk talentkonkurranse som går på FOX i USA der de søker etter USAs favorittdanser. I Norge blir programmet sendt på TVNorge. Sesongpremieren ble sendt 26. mai 2011 på FOX og 18. juni 2011 på TVNorge. Den åttende sesongen inkluderer et topp 20-format i tillegg til «all-star-formatet» som ble introdusert i sesong 7. Personell. Cat Deeley returnerte som programleder denne sesongen sammen med Nigel Lythgoe som fast dommer. Mary Murphy vendte tilbake denne sesongen og erstattet Mia Michaels som dommer fordi hun måtte fjerne skjoldkjertelkreft. Adam Shankman returnerte ikke som permanent dommer, på grunn av at han holder på å regissere filmen "Rock of Ages", og blir erstattet av gjestedommere som Robin Antin, Lil' C, Tyce Diorio, Toni Redpath, Debbie Reynolds, will.i.am, Lady Gaga og Kristin Chenoweth. Las Vegas-uken. Las Vegas-uken begynte 8. april 2011 og ble sendt i USA 9. juni og i Norge 1. juli. Uken ble holdt på Planet Hollywood Resort and Casino i Las Vegas (Nevada). Dommerne var Nigel Lythgoe, Mary Murphy, Debbie Allen, Tyce Diorio, Robin Antin og Adam Shankman, som ble erstattet den andre dagen av Jason Gilkison fordi Shankman måtte sjekke kneet sitt på sykehuset. Det var 160 dansere totalt, og til slutt ble de kuttet ned til 31 dansere, som dommerne derfra valgte topp 20 ut i fra. Under Las Vegas-uken ble det holdt mange utfordringer, og mange dansere ble eliminert etter hver utfordring. Forandringer i programmets format. Den åttende sesongen vil inneholde en kombinasjon av topp 20-formatet fra sesong 2-6 og all-star-formatet fra sesong 7. Finalesendingene begynte med et topp 20-format med 10 kvinnelige og 10 mannlige dansere, og at en kvinnelig og en mannlig ryker ut hver uke. Når det er kun 10 dansere igjen, vil all-star-danserne bli introdusert, og danserne får danse med tidligere deltagere fra programmet i «the all-stars dance pool». Lederprodusent Lythgoe har forklart at mange fans av programmet har klaget på all-star-formatet og savnet forbindelsen mellom deltagere som ikke hadde vært i konkurransen før, men mange sa også at all-star-danserne løftet nivået på danserne, og ville derfor lage en kombinasjon av begge formatene, og kaller denne sesongen «the best of both worlds». Denne sesongen kunne seere også stemme via internett i tillegg til innringing. Mannlige deltagere. 1 Robert Taylor, Jr. var 30 år da han gikk på audition for programmet. Kvinnelige deltagere. 1 Jordan Casanova var 18 da hun gikk på audition for programmet. Elimineringstabell. Lyseblå bakgrunnsfarge betyr mannlig deltager, og rosa bakgrunnsfarge betyr kvinnelig deltager. Lysegrønn bakgrunnsfarge betyr at danseren var i de nederste 3 parene og i fare for å ryke ut. Ingen tekst betyr at danseren var sikker. 1 Den første uken klarte ikke dommerne å bestemme seg for hvem som skulle ryke ut av konkurransen, og valgte å beholde alle danserne i nederste 3. Derfor ble 4 dansere eliminert totalt uken etter. 2 Mitchell Kelly ble skadet før opptreden-sendingen og kunne ikke opptre da. Dermed ble han automatisk satt sammen med de nederste 3 parene og måtte danse en solodans. Møt topp 20. Etter gruppedansene, danset de topp 10 guttene danset en blanding av hiphop og moderne koreografert av Christopher Scott, de topp 10 jentene danset jazz koreografert av Sonya Tayeh og til slutt avsluttet alle de topp 20 danserne med et jazznummer koreografert av Tyce Diorio. Topp 20 – Resultater. Sendingen åpnet med et gruppenummer til «XR2» av M.I.A. koreografert av Sonya Tayeh. Topp 20 del 2 – Resultater. Sendingen åpnet med et gruppenummer til «Sinnerman» av Nina Simone koreografert av. Topp 16 – Opptredener. Denne sendingen danset danserne også to gruppenumre Topp 16 – Resultater. Sendingen åpnet med et gruppenummer til «The Incredits» fra filmen "De utrolige" koreografert av. Topp 14 – Fremførelser. Denne sendingen danset danserne også to gruppenumre Topp 14 – Resultater. Sendingen åpnet med et bollywood-gruppenummer til «Kata Kata» fra filmen "Raavan" koreografert av Nakul Dev Mahajan Seertall. Premieren på So You Think You Can Dance den åttende sesongen hadde 9,45 millioner seere i USA, som er 7% mer enn forrige sesong og det høyeste seertallet på 4 år. Juan Manuel Vargas. Juan Manuel Vargas (født 5. oktober 1983 i Magdalena Del Mar, Lima i Peru) er en peruansk fotballspiller. Vargas debuterte som fotballspiller for den populære peruanske klubben Universitario de Deportes, der han raskt fikk en sentral plass under 2004-sesongen. I 2005 ble Vargas overflyttet til swn argentinske klubben Colón de Santa Fe, hvor han også fikk en plass i startoppstillingen. I august 2006 signerte Vargas en fire års kontrakt med klubben Catania. Vargas scoret sitt første mål for denne klubben den 31. oktober 2007, under kampens 88. minutt, og dermed ble den endelige stillingen uavgjort i denne kampen. I løpet av hans to års opphold på Sicilia, var Vargas stadig en av klubbens beste spillere, og han spilte vanligvis på førstelaget. Hans imponerende spillestil førte til at flere elite-klubber rundt om i Europa ville signere en kontrakt med Vargas. Det ble rapportert at Vargas hadde avtalt å signere en kontrakt med Real Madrid den 17. mai 2008. Men disse ryktene viste seg å være usanne, for den 5. juli 2008 begynte Vargas spiller som forsvarer for den italienske klubben ACF Fiorentina som ligger i Serie A. Vargas signerte en kontrakt med Fiorentina for tolv millioner kroner. Samtidig som Vargas spiller for den italienske klubben, spiller han også for det peruanske landslaget som lagkaptein. Da Vargas begynte å spille i Firenze spilte han mest som venstreback og han ble snart som en meget offensiv midtbanespiller. Vargas ble snart en viktig del av denne klubben. Den 24. november 2009 scoret Vargas et mål på et kritisk tidspunkt under en kamp som gjorde at Fiorentina avanserte oppover i Champions League. Vargas spiller for det meste venstreback eller på midtbanen, i både offensive og defensive posisjoner på banen. Vargas imponerer med sin evne til å drible ballen forbi motspillere og han gjør ofte bemerkelsesverdig skudd mot mål, flere ganger på ganske lang avstand. Vargas er også kjent for sine frispark. Vargas begynte å spille på det peruanske landslaget under en kamp mot i 2006. Vargas scoret sitt aller første mål for det peruanske landslaget den 12. september 2007, under en vennskapskamp mellom Peru og. Downtown Hades. "Downtown Hades" er et musikkalbum med Infernö, utgitt i 1997. 1814 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1814 i Danmark. Krengetog. Et krengetog er et tog der jernbanevogner og lokomotiver er utstyrt med en innretning som gjør at de krenger innover i svinger. Krengingen forskyver vognenes tyngdepunkt inn mot kurvens sentrum på en lignendse måte som en syklist som lener seg innover når han skal svinge. På denne måten kan toget passere et sving med større fart enn et tilsvarende tog uten krengeteknikk på samme strekning fordi sentripetalkraften som er nødvendig for å holde toget på skinnene, dermed blir mindre. Jose Paolo Guerrero Gonzales. Jose Paolo Guerrero Gonzales (født 1. januar 1984 i Lima, Peru) er en peruansk fotballspiller som for det meste spiller som spiss for Hamburger SV og for det peruanske landslaget under deres landskamper. Guerrero begynte som profesjonell fotball-spiller på de lavere nivåene av det peruanske liga-systemet. Hans første kontrakt med en klubb var med Alianza Lima, der han scoret over 200 mål gjennom hele hans karriere for denne klubben. I 2002 signerte Guerrero en kontrakt med den bayerske fotball-giganten Bayern München. I løpet av 2003/2004-sesongen spilte Guerrero for klubben Regionalliga Süd, der han spilte i totalt 23 kamper og scoret til sammen 21 mål. Guerrero scoret vinnermålet under en kamp mellom hans nye klubb, Hamburger SV, mot hans tidligere klubb Bayern München, som han ikke feiret på grunn av hans fortid med denne klubben, og fordi han fremdeles bryddes seg om denne klubben til tross for at han ikke spilte for denne klubben lengre. Utfallet av denne kampen innebar at Bayern München ikke hadde noen sjanse til å spille i Champions League under 2007–2008 sesongen. Guerrero sluttet i Hamburg SV i 2006 til fordel for Bayern München. Hans første sesong for hans nye klubb ble i stor grad skjemmet på grunn av skader, som gjorde at han ikke fikk spille under halve sesongen, og han hadde lav produktivitet og få mål, under resten av denne sesongen. I løpet av 2004/2005-sesongen ble Guerrero sammen med sin landsmann, Claudio Pizarro valgt ut på førstelaget til Bayern München. I juni 2006 ble det annonsert at Guerrero hadde blitt overført til klubben Hamburger SV, og at han hadde signerte en kontrakt med denne klubben som varte gjennom hele 2010-sesongen. Massacre in Hell. "Massacre in Hell" er et musikkalbum med Infernö, utgitt i 1995. VM i fotball for kvinner 2011 Gruppe B. Gruppe B i verdensmesterskapet i fotball for kvinner 2011 bestod av fire lag: Japan, New Zealand, Mexico og England. Kampene ble spilt mandag 27. juni, fredag 1. juli og tirsdag 5. juli. De to beste lagene gikk videre til kvartfinalene. Headbangers Against Disco Vol. 1. "Headbangers Against Disco Vol. 1" er en EP med Sabbat, Bestial Warlust, Infernö og Gehenna, utgitt i 1997. Jefferson Farfán. Jefferson Agustin Farfán Guadalupe (født 26. oktober 1984) er en peruansk fotballspiller. Farfán spiller for klubben Schalke 04 i den tyske fotball-divisjonen Bundesliga. Farfán begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller sammen med den peruanske klubben Alianza Lima som han signerte en kontrakt med foran 2001-sesongen. Selv om Farfán gjorde enkelte opptredener på denne klubbens førstelag i 2001, ble han ikke virkelig kjent før under 2002-sesongen, og Farfán var deltakende i at Alianza Lima vant det peruanske fotball-mesterskapet i 2003. Under hans siste sesong med Alianza Lima i 2004, scoret Farfán til sammen fjorten mål. Etter denne sesongen ble Farfán kjøpt opp av den nederlandske fotball-klubben PSV Eindhoven etter å ha blitt speidet av Guus Hiddink. Den 5. juni 2008 ble det rapportert at PSV Eindshoven hadde inngått en avtale med den tyske klubben Schalke 04 angående en overføring av Farfán for 10 millioner euro. Den 10. juni samme år gikk Schalke 04 ut og offisielt bekreftet overføringen av Farfán for en periode på fire år. Farfán var også en viktig spiller for det peruanske landslaget under deres landskamper mot andre land. Farfán gjorde sin debut for det peruanske landslaget i februar 2003. Farfán deltok også under Copa América 2004. Metal Commando Attack. "Metal Commando Attack" er et samlealbum med Infernö, utgitt i 2007. Soldeu. Soldeu er en landsby i kommunen Canillo i Andorra. Stedet ligger på 1700 meters høyde i dalen der Valira d'Orient renner og er kjent som vintersportssted. Det har 998 innbyggere (2010). Veien mellom Andorra la Vella og Pas de la Casa passerer Soldeu. Envaliratunnelen, som letter trafikken over Envalirapasset, har sitt østlige innslag ved Soldeu. Stedet er fra 1963 utbygd med alpinanlegg og hoteller, som trekker mange besøkende i vintersesongen. Det er forbundet med El Tarter, utbygd i 1981, og utgjør en del av den større reiselivsmålet Grandvalira. På grunn av turistnæringen har stedet vokst i innbyggertall. I 1984 hadde Soldeu 260 innbyggere, i 2010 lå folketallet på 998. Víctor Benítez. Víctor Benítez Morales (født i Lima, Peru, den 30. oktober 1936) er en anerkjent peruansk fotballspiller. Benitez spiller som oftest defensiv midtbanespiller eller i forsvarsposisjon. Benitez har mange ganger spilt for flere forskjellige europeiske elite-klubber, blant disse er de italienske klubbene AC Milan, AS Roma og FC Internazionale Milano, samt for den argentinske klubben Boca Juniors. Benites vant en European Cup-tittel med den italienske klubben AC Milan i 1963. Sammen med José Velásquez, er Benitez anerkjent som av de viktigste defensive midtbanespillere fra Peru. Benítez begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller med klubben Alianza Lima i 1950. Benitez vant to peruanske ligatitler, henholdsvis i 1954 og 1955. I 1960 sluttet Benitez seg til den argentinske klubben Boca Juniors, som i 1962 vant League Championship. Benítez flyttet til Italia i 1962, der han signere en kontrakt med klubber som AC Milan, Messina, Roma, Venezia og Inter Milan. I 1963 var Benitez en del av klubben AC Milan da denne klubben vant UEFA Champions League. Benitez vendte tilbake til Peru i 1970, der han spilte ut resten av sin karriere som fotball-spiller for klubbewn Sporting Cristal. Mellom 1957 og 1959 spilte Benitez under elleve kamper for det peruanske landslaget. Benitez dukket opp for Peru under Copa America i 1957 og 1959, og han spilte totalt i sju kamper sammenlagt under begge disse fotballarrangementene. I tillegg spilte Benitez under FIFA VM-kvalifiseringen for hjemlandet hans, i 1957. Den 17. mai 1959 var Benitez en del av det peruanske landslaget som slo England 4-1 under en kamp som ble avholdt i Lima, Peru. Demo 2. "Demo 2" er en demo med Mecalimb, utgitt i 2007. Eusebio Acasuzo. Eusebio Acasuzo (født 8. april 1952) er en pensjonert peruansk profesjonell fotballspiller. Acasuzo var et ikke-spillende medlem av den peruanske fotball-troppen som deltok under FIFA World Cup som ble arrangert i 1982. På klubb-nivå spilte Acasuzo hovedsakelig for den peruanske klubben Universitario de Deportes. Acasuzo spilte til sammen under tretti kamper for det peruanske nasjonale fotballaget. Som oftest spilte Acasuzo rollen som keeper, men han hadde også andre posisjoner. What the Fuck Is This? "What the Fuck Is This?" er en demo med Equinox, utgitt i juni 1988. NUH! (EP). "NUH!" er en EP med Equinox, utgitt i 1992. Romanske kirker i Andorra. Romanske kirker i Andorra består av et førtitalls kirker og kapeller i Andorra bygget i romansk stil, særlig i det 11. og 12. århundre. Kirkene er bygget i stein og er enkelt utsmykket. Kirkeskipene er typisk rektangulære med takkonstruksjon i tre, halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Flere av kirkebygningene er innlemmet i Andorras kulturarv. Bygningsmiljøet i landsbyen Santa Coloma med kirkene Santa Coloma og Sant Vicenç d'Enclar er foreslått innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Det gjelder også et utvalg på åtte bygninger eller bygningsmiljø fra forskjellige deler av landet. Look What You've Done. "Look What You've Done" er et musikkalbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1994. Magnificat. Magnificat "anima mea Dominum" («Min sjel opphøyer Herren») er begynnelsen på den latinske teksten av Marias lovsang, som hun bryter ut i etter at erkeengelen Gabriel har bebudet Jesu fødsel. Magnificat er en av Lukasevangeliets () tre bibelske salmer. Opp gjennom musikkhistorien har en lang rekke komponister satt tone til Marias lovsang. Orgelmusikk. I tillegg til tonesettinger av Magnificat-teksten kan nevnes en rekke komposisjoner for orgel, først og fremst fra 1500- og 1600-tallet, for eksempel Heinrich Scheidemann, Girolamo Frescobaldi, Johann Kaspar Kerll, Claude Balbastre, Jean-François Dandrieu, Nicolas Antoine Le Bègue, Jacques Boyvin, Michel Corrette, Jean-Adam Guilain og Johann Erasmus Kindermann. Atmosphere (album). "Atmosphere" er et musikkalbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1991. Unplugged (1994-album). "Unplugged" er et musikkalbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1994. Happy Sounds. "Happy Sounds" er et musikkalbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1999. Andorranske euromynter. Andorranske euromynter er euromynter planlagt utgitt i Andorra. Landet inngikk i 2011 en avtale med EU som tillater slike mynter. Landet benyttet opprinnelig fransk franc og spansk peseta, men gikk ved innføringen av euro unilateralt over til å benytte den felleseuropeiske valutaen. Andorranske myndigheter ønsket å inngå avtale tilsvarende det Monaco, San Marino og Vatikanstaten har om utgivelse av egne euromynter med nasjonale motiver. Forhandlingene skulle ha vært ferdige i 2006, men stagnerte på grunn av uoverensstemmelser om andorransk bankpraksis og lave skattenivå. Et stort hinder var spørsmålet om bankhemmeligheter. EU ville at Andorra skulle innføre skatt på avkastninger, eventuelt rapportere avkastning til EU-landenes skattemyndigheter, og gi skatteopplysninger om personer som bor i EU-land. Etter at det kom i orden i disse sakene undertegnet i 2011 EU og Andorra en avtale der euroen anerkjennes som offisiell valuta i Andorra og som tillater utgivelse av andorranske euromynter. Andorra kan etter dette i 2013 slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro. Motivene på andorranske euromynter er ikke fastsatt. Florian Mayer. Florian Mayer (født 5. oktober 1983 i Bayreuth) er en profesjonell tysk tennisspiller. Komse. Komse er ei tradisjonell samisk vogge som kan bæres på ryggen. Samisk vogge. En komse er lagd av en uthult trestamme som er trau- eller båtformet og breiere øverst enn nederst. Denne er trukket med barket reinskinn og utstyrt med en faststående kalesje av barket skinn som er spent over bøyde trespiler ved hodeenden. Fra forkanten på kalesjen går det sterke, vevde bånd og snorer ned til fotenden som tar av for støt under bæring og reiser. I komsen ligger barnet snørt omhyggelig ned i kluter og fine skinn av reinkalv, hare eller lam. Det innsvøpte barnet hviler på et underlag av hvitmose eller lange, myke reinhår fra njávvi, altså fra halshårene på reinsdyret, samt på tørket knusk fra morknet bjørk. Barnet kan derfor også være ute i sterk kulde. En komse med barn kan fraktes i pulk eller kløv, henges opp på en grein eller stilles på ende ned i snøen mens mora gjør arbeidet sitt. Andre betydninger. Ordet komse kan også brukes om en øse. Komse kan dessuten betegne et eldre fartøy som i fasong likner en jekte, er udekket, råseilsrigget, brei og rundbygd, oftest tverr i akterenden. Slike ble brukt i ulike størrelser i Troms fra 1700-tallet til innpå 1900-tallet for å frakte varer og som føringsbåt i fisket. Tamira Paszek. Tamira Shelah Paszek (født 6. desember 1990 i Dornbirn) er en profesjonell østerriksk tennisspiller. 1. etappe av Tour de France 2011. Første etappe av Tour de France 2011 var en 191,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt lørdag den 2. juli fra Passage du Gois til Mont des Alouettes. Etappen ble avsluttet med en 4. kategori-stigning, og det var derfor ikke ventet at det skulle bli et oppgjør mellom sprinterne. Jérémy Roy, Lieuwe Westra og Perrig Quemeneur utgjorde dagens brudd. En velt 8,5 km før mål førte til at blant andre Alberto Contador og Samuel Sánchez tapte 1.20 til de andre sammenlagtkandidatene. Philippe Gilbert, den største forhåndsfavoritten til å vinne etappen, var først over målstreken og tok dermed også den gule trøya. 1. klatring (Mont Des Alouettes). 4. kategori stigning etter 191,5 km (målgang) Eksterne lenker. 01 1815 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1815 i Danmark. Salving av Frederik VI i Frederiksborg slottskirke. På grunn av fredsforhandlingene i Wien blir kroningen først utført på dette tidsunkt. Galoppridning. Galoppridning er en hestesport hvor hesten løper i galopp. I motsetning til travsport, der hesten kontrolleres av en kusk i en vogn bak hesten, blir hester i andre hestesporter kontrollert av en rytter – i galoppridning kalles denne oftest en jockey. Et galoppløp foregår ved at hester skal løpe en bestemt distanse, enten med eller uten hindringer. Banen er oftest oval, og runden måler vanligvis 1000 eller 1200 meter. Med unntak for mindre treningsanlegg uten offisielle konkurranser, finnes det i Norge bare en galoppbane, Øvrevoll i Bærum. Løp på Øvrevoll går uten hindre. Galoppløp med hindre kalles gjerne hinderløp på norsk, eller man bruker den engelske benevnelsen steeplechase. De mest alminnelige hindringer på slike baner er hekker, fysiske hekker av trær som for eksempel gran, einer eller tuja. Høyden varierer fra bane til bane, de høyeste hindrene kan være høyere enn hesten selv. I tillegg kommer vanngraver på mange baner, utgravde og vannfylte grøfter på tvers av banen. Disse varierer i dybde, opptil to fot, oftest mindre. Pic de la Font Blanca. Pic de la Font Blanca er et fjell i Pyreneene i kommunen Ordino i det nordvestlige Andorra på grensen til Frankrike. Det har en høyde på 2903 meter og er blant de høyeste toppene i Andorra. Pic de la Portelleta. Pic de la Portelleta også kalt Tossa Plana de Lles er et fjell i kommunen Escaldes-Engordany i det sørlige Andorra, nær grensen til Catalonia i Spania. Navnet Pic de la Portelleta benyttes på andorransk side, mens fjellet kalles Tossa Plana de Lles på katalansk side. Det har en høyde på 2905 meter og er blant de høyeste fjellene i Andorra. Pic de l'Estanyó. Pic de l'Estanyó er et fjell i Pyreneene i kommunen Ordino i Andorra. Det har en høyde på 2925 meter og er Andorras nest høyeste fjelltopp. På hver side av fjellet renner elvene Valira del Nord og Valira d'Orient. Pic de la Serrera. Pic de la Serrera er et fjell på meters høyde i Pyreneene på grensen mellom Andorra og Frankrike. Toppen ligger i kommunen Ordino. Pic de la Serrera er blant seks fjell på over 2900 meters høyde i Andorra. Roca Entravessada. Roca Entravessada er et fjell på 2928,6 meters høyde i Pyreneene i det nordvestlige Andorra. Fjellet ligger i kommunen La Massana, nær grensen til Spania. Andorras høyeste fjell, Comapedrosa, ligger i nærheten. Ankertorget. Ankertorget er et torg i Oslo som ligger i strøket Hausmannsområdet i bydel Grünerløkka og avgrenses av Torggata, Hausmannsgate, Storgata og Axel Maurers vei. Torget har navn etter Christian Anker som eide Ankerløkka og var en av Christianias rikeste handelsmenn. Historie. Ankertorget ble anlagt 1880-1882 til dels på grunnen til den nedlagte Ankerløkken kirkegård. Ankertorget ble anlagt som furasjetorg. Det vil si torg for omsetning av hestefor. Her var det vekthus, og her lå den offentlige kjøttkontrollen fra 1894 til 1908 da den ble flyttet til Grønlands torg. Fra 1921 til begynnelsen av 1970-årene var torget bussterminal for bussruter til Oslos sørlige og østlige omland. I mange år var det store gasstanker på tomten, som sikret gassforsyning til mange boliger i området. I 1970-årene ble Anker Studentbolig bygget på området, og Anker Hotel gikk gradvis fra å være et sommerhotell til å bli et helårshotell. Ca år 2000-2002 ble det gjort en stor utvidelse av området, og antall studentboliger økte fra ca 500 til ca 1000. Det ble samtidig bygget flere kontor- og butikklokaler langs Storgata og Hausmannsgate. Anker Hostel ble startet ca år 2003, og vokste til å bli et stort vandrerhjem. I 2009-2010 ble Anker Hotel utvidet med 100 ekstra rom og en stor konferanseavdeling. Ankertorget består i dag av Anker Studentbolig, Anker Hotel, Anker Hostel og Anker Næring, som til sammen utgjør Anker STI. Anker STI er en stiftelse som skal sikre studentboliger. De andre divisjonene subsidierer studentboligene. Trolldalen (Oppegård). Trolldalen er en liten dal som går i retning nord-sør mellom boligområdene Mellomåsen og Trollåsen (Oppegård) på Mastemyr i Oppegård kommune og forbinder disse med gangveier. Dalen har bratte sider og danner et grønt og ubebygget område mellom de to boligfeltene. Det går en lysløype gjennom dalen, som brukes som frilufts- og turområde for befolkningen i området. Den store Gatsby. "Den store Gatsby" (engelsk originaltittel: "The Great Gatsby") er en roman av den amerikanske forfatteren F. Scott Fitzgerald. Den utkom for første gang i USA i 1925. Boken ble filmatisert i 1974 med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene. Menneskelig menasjeri. Menneskelig menasjeri, også kalt etnografisk karavane, negerlandsby, kongolandsby og annet (på engelsk gjerne "Human zoo", «menneskelig dyrehage», og tysk "Völkerschau", «folkeframvisning»), er gamle betegnelser på ei utstilling av levende mennesker fra «fremmede» folkeslag og urbefolkningsgrupper. De ble holdt i dyrehager, fornøyelsesparker, sirkus, museer og liknende i Europa og Nord-Amerika fra 1870- til 1930-tallet. Slike folkeframvisninger ble arrangert både som underholdning og som antropologisk og etnografisk allmennopplysning for et betalende publikum. «Menneskelige dyrehager» omfattet enkeltpersoner eller grupper i «opprinnelig, autentisk, naturlig og primitiv» tilstand, det vil si iført tradisjonelle drakter og utstyrt med typiske bruks- og kulturgjenstander. Ofte var det små «landsbyer» med voksne og barn der det var enkle demonstrasjoner, oppvisninger eller forestillinger. Som regel var det temporære utstillinger eller turnéer, men noen få personer bodde også fast i dyrehager. Etnografiske folkeutstillinger besøkte også Norge ved forskjellige anledninger. Liste over fjell i Andorra. Liste over fjell i Andorra er en oversikt over fjelltopper på over 2500 meters høyde i den delen av fjellkjeden Pyreneene som ligger i landet Andorra. Opplysningene om toppenes høyde er hentet fra offisiell statistikk. Referanser. Andorra Pic de Medacorba. Pic de Medacorba (katalansk) eller Pic de Médécourbe (fransk) er en fjelltopp i Pyreneene der grensene mellom Andorra, Frankrike og Spania møtes. Toppen når en høyde på 2914 moh, noe som gjør til den tredje høyeste fjelltoppen i Andorra. Ved foten av fjellet på fransk side ligger Vicdessosdalen der Étang de Soulcem er demmet opp for vannkraftformål. På andorransk side er det to små vann, Estanys Forcats. 1816 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1816 i Danmark. Tømmerup (Amager). Tømmerup er en landbruks- og gartneribebyggelse på Amager ved København. Navnet skal stamme fra en mann med navnet Tumi. Tømmerup var en gang en av øyas større landsbyer. Den består av en rekke gårder og har bevart en viss landlig karakter, der den ligger i en smal kile mellom parsellhuskvarter og Københavns Lufthavn. Tidligere gikk Amager Landevej rett igjennom Tømmerup på sin vei til Store Magleby og Dragør. 2 km øst for landsbyen lå Tømmerup Station, en del av den nedlagte Amagerbanen. Stasjonen var kjent for transport av nattrenovasjon (også kalt "latrin") på spesialvogner til utkjørsel på markene til de omkringliggende gårder og gartnerier. Fra 1914 til 1915 var her også et sidespor til virksomheten Jens Villadsens Fabrikker A/S, kjent for bygningsmaterialet ICOPAL. På grunn av utvidelse av lufthavnen, måtte Amagerbanen i slutten av 1950-årene nedlegges, men stasjonen i Tømmerup ble stående helt til 1968. Nabolandsbyen Maglebylille ble ved samme anledning jevnet med jorden. Firework. Firework er en sang av Katy Perry, skrevet av Katy Perry, Stargate, Sandy Wilhelm og Ester Dean og produsert av Stargate, Sandy Vill og BirdmanIll. Sangen var på Katy Perrys musikkalbum "Teenage Dream" fra 2010. Sangen kom på 2. plass på VG-lista i Norge, og var flere uker på førsteplass på Billboard Hot 100 i USA. Grenade. Grenade er en sang av Bruno Mars på albumet Doo-Woops & Hooligans. Sangen er skrevet av Bruno Mars, Philip Lawrence, Ari Levine, Brody Brown, Claude Kelly og Andrew Wyatt, og er produsert av The Smeezingtons. Singelen ble utgitt 28. september 2010 på Atlantic Records og Elektra Records. Den var flere uker på første plass på Billboard Hot 100, også på VG-lista. VM i fotball for kvinner 2011 Gruppe C. Gruppe C i verdensmesterskapet i fotball for kvinner består av disse fire lagene: Colombia, Nord-Korea, Sverige og USA. Kampene i denne gruppa spilles: tirsdag 28. juni, lørdag 2. juli og onsdag 6. juli. De to beste lagene går videre til kvartfinalene. Hjelp, det er juleferie! "Hjelp, det er juleferie!" (originaltittel: "National Lampoon's Christmas Vacation") er en amerikansk filmkomedie fra 1989 med Chevy Chase. Andre sentrale roller spilles av Beverly D'Angelo og Randy Quaid. Regi er ved Jeremiah Chechik, mens John Hughes var ansvarlig for manus (også medprodusent). "Hjelp, det er juleferie!" er den tredje filmen med familien Griswold. Den ble i 1997 etterfulgt av "Hjelp, vi må på ferie til Las Vegas!". Handling. Familien Griswold har startet forberedelsene til en formidabel julefeiring. Denne julen har han planlagt å føre familien tettere sammen. Han inviterer sine egne foreldre, konas foreldre, tante Bethany og Onkel Lewis. Men ting går ikke alltid som planlagt for Clark, Ellen og de to barna deres. Ting kompliseres ytterligere når hans søskenbarn Cahterine og hennes ektemann Eddie, uventet dukker opp. De er et snodig ektepar med to barn og en hund fra Kansas som bor i en bobil. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse fra anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd 62% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den innbrakte $71 millioner på amerikanske kinoer. Filmens produksjonskostander var på ca $27 millioner. Francisco Maturana. Francisco Maturana (født 15. februar 1949 i Quibdó, Chocó i Colombia) er en tidligere colombiansk fotballspiller som senere ble en suksessfull manager og trener for forskjellige lands nasjonallag og klubber. Han er også kjent under kallenavnet Pacho. Francisco Maturana flyttet sammen med familien sin i tidlig alder til byen Medellín som er den nest største byen i Colombia. I Mendellin begynte Maturana å spille profesjonell fotball samtidig som han studerte ved University of Antioquia hvor han senere mottok en grad i odontologi. Maturana begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller i 1970 ved den colombianske fotball-klubben Atlético Nacional, hvor han spilte forsvarer frem til 1980. Under hans periode i Atlético Nacional vant Maturana to colombianske ligamesterskap, henholdsvis i 1973 og 1976. I 1981 ble Maturana overflyttet til klubben Atlético Bucaramanga og han spilte også to kamper sammen med det colombianske landslaget under dens kvalifiseringskamper forut for verdensmesterskapet som ble arrangert i 1982. Samme år spilte Maturana for klubben Deportes Tolima, og han ble værende i denne klubben frem til han pensjonerte seg fra fotball-karrieren ved slutten av denne sesongen. Maturana begynte senere som trener for klubben Atlético Nacional som han tidligere hadde spilt for, og under hans ledelse satte klubben seg fore å vinne Copa Libertadores for første gang for noen colombianske fotball-klubber. Atlético Nacional kvalifiserte seg til VM i 1999 etter 28 års fravær fra dette mesterskapet. I desember samme år mistet Maturana og klubben hans Intercontinental Cup til klubben AC Milan i aller siste minutt på overtid. Etter å ha ledet den colombianske klubben til verdensmesterskapet ble Maturana ansatt som trener for den spanske klubben Real Valladolid. I 1993 ble Maturana kåret til den beste sør-amerikanske fotball-treneren dette året ved El Pais og han ble rangert på tredjeplass av den spanske avisen Marca i deres liste over verdens største fotball-trenere. Maturana vendte tilbake til Colombia i 1992. I 1995 ble Maturana ansatt som hovedtrener for landslaget til Ecuador. Da MAturana ikke klarte å få det ecuadorianske landslaget kvalifisert til videre deltakelse i FIFA World Cup for 1998, vendte Maturana tilbake til hjemlandet for å begynne som trener fot den colombianske klubben Millonarios. I 1999 trente Maturana det costaricanske landslaget for en kortere periode før han i 2000 ble ansatt som trener for det peruanske landslaget. Maturana kom senere tilbake for å trene det colombianske landslaget forut for turneringen Copa América som ble avholdt i 2001, som Colombia vant. Francisco Maturana blir ansett som en av de største sør-amerikanske trenerne gjennom alle tider og er fremdeles en legende innenfor colombiansk fotball. Maturana ble ansatt av FIFA som en teknisk rådgiver og i denne posisjonen arrangerte han flere seminarer rundt om i verden. Per 1. februar 2008 tok Maturana opp stillingen som hovedtrener for landslaget tilhørende Trinidad og Tobago. Deres første kamp var mot Guadeloupe den 6. februar samme år, ved Queens Park Oval i Trinidad. Men den 8. april 2009 fikk Maturana sparken som manager og trener for Trinidad og Tobago sitt landslag. Taylorrekke. En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument. Dersom funksjonsargumentet er lik null kalles rekken også en maclaurinrekke. Taylorrekker er navngitt etter den engelske matematikeren Brook Taylor (1685–1731), som introduserte disse i 1715. Den skotske matematikeren Colin Maclaurin (1690–1746) var en ivrig bruker av spesialtilfellet med funksjonsargument lik null. Funksjoner kan ofte bli tilnærmet ved hjelp av et endelig antall ledd i en taylorrekke. Taylors teorem gir et estimat for feilen i en slik tilnærming. De første "n" leddene i en taylorrekke danner et taylorpolynom av grad ("n"-1). Taylorrekken til en funksjon er grensefunksjonen til følgen av taylorpolynom, dersom grensefunksjonen eksisterer. En funksjon trenger ikke å være lik taylorrekken, selv om rekken konvergerer overalt. En funksjon som er identisk med taylorrekken i et åpent intervall sies å være en analytisk funksjon. Formell definisjon. Gitt en reell eller kompleks funksjon "f"("x") som er uendelig mange ganger deriverbar i en omegn om funksjonsargumentet "x" = "a". Taylorrekken til funksjonen er potensrekken Alternativt kan dette skrives på mer kompakt form som Her er "n"! lik n-faktultet og "f" ("n")("a") er den "n"-te deriverte av "f" for argumentet "a". Den nulte deriverte av "f" er definert til å være lik funksjonen selv. Når "a" = 0 kalles rekken maclaurinrekken. Eksempler. Maclaurinrekken til et vilkårlig polynom er identisk med polynomet. Taylorrekken til funksjonen "f"("x") = "x"−1 med er lik Maclaurinrekken til eksponensialfunksjonen "f"("x") = "e'x" er lik Analytiske funksjoner. La "f"("z") være en funksjon der både definisjonsmengden og verdiområdet er i det komplekse planet. Dersom funksjonen er definert med en konvergent potensrekke i et åpent intervall om "z" = "a", så sies funksjonen å være "analytisk" i dette intervallet. Det vil si at dersom "z" er et komplekst tall i intervallet, så er slik at potensrekken er identisk med taylorrekken. Funksjonen er altså analytisk i et åpent intervall viss og bare viss taylorrekken konvergerer mot funksjonsverdien for et hvert argument i intervallet. Dersom funksjonen er lik taylorrekken overalt, så sises funksjonen å være en "hel funksjon". Eksempler på hele funksjoner er polynom og de trigonometriske funksjonene sinus og cosinus. Derimot er logaritmefunksjonen ikke hel, og heller ikke den trigonometriske funksjonen tangens. For en hel funksjonen vil med kjennskap til funksjonsverdien og alle de deriverte i ett punkt kunne beregne funksjonen overalt, ved hjelp av taylorrekken. For bruk av taylorrekken for en analytisk funksjon gjelder det at Funksjonstilnærming. tilnærmes svært nøyaktig med de syv første leddene i maclaurinrekken (rosa) Ikke for noe argument er feilen i tilnærmingen større enn |"x"|9/9!. I intervallet er feilen mindre enn 0.000003. En helt annen oppførsel finner en for den naturlige logaritmefunksjonen "ln"(1+"x"), vist i den andre figuren til høyre. Maclaurinrekken til funksjonen konvergerer mot funksjonen bare i intervallet (-1,1]. Utenfor dette intervallet vil høyere-ordens taylorpolynom gi en "dårligere" tilnærming til funksjonen, tilsvarende det som kan opptre for fourierrekker. Feilen som opptrer når en tilnærmer en funksjon med sitt "n"-te-grads taylorpolynom kalles "restleddet" og betegnes med funksjonen "Rn(x;a)". Taylors teorem gir en skranke for størrelsen på restleddet. Agustín Julio. Agustín Julio (født 25. oktober 1974 i Cartagena i Colombia) er en colombiansk fotballspiller, som hadde oppgaven som keeper for klubben Independiente Santa Fe. Julio var vanligvis førstevalget når det gjaldt valg av keeper for det colombianske nasjonale fotballaget. Julio hadde blitt tildelt denne stilling etter at den tidligere målvakten Miguel Calero hadde sluppet inn hele ni mål på bare to kamper. Julio var lagkaptein for det colombianske landslaget under ni av de totalt elleve første kvalifiseringskampene forut for FIFA World Cup som ble arrangert i 2010. Julio hadde en vellykket start på hans tid som lagkaptein for det colombianske landslaget og landslaget vant stor seier over Argentina under kvalifiseringensrundene. Men det ble stilt spørsmål ved om Julio var den beste lagkaptein etter et 4-0 nederlag mot Chile. Det colombianske landslaget fikk snart en ny lagkaptein etter dette store nederlaget. Men under en sjokkerende snuoperasjon klarte Agustin Julio å gjenvinne sin plass på det colombianske landslaget under en senere kamp mot Ecuador, da Colombia vant kampen 2-0. Charlie Adlard. Charles «Charlie» Adlard (født 1966) er en britisk tegneserietegner. Han er best kjent for sitt samarbeid med Robert Kirkman på serien "The Walking Dead". Han har også tegnet en rekke serier for det britiske heftet "200 AD", som "Judge Dredd" (med Alan Grant og John Wagner, "Rogue Trooper" (med Steve White), "Savage" (med Pat Mills) og "Nikolai Dante" (med Robbie Morrison). Han har også tegnet en del for det amerikanske tegneseriemarkedet, blant annet "Shadowman" (med Jamie Delano), "The Establishment" (med Ian Edginton) og "The X Files" (med Stefan Petrucha). Arnoldo Iguarán. Arnoldo Iguarán (født 18. januar 1957 i Riohacha i La Guajira, nordøst i Colombia) er en tidligere colombiansk fotballspiller som var tidenes toppscorer for det colombianske landslaget. Iguarán både begynte og avsluttet sin karriere som fotballspiller i den colombianske klubben Cucuta Deportivo. Iguarán tilbrakte også tolv år ved klubben Millonarios som vant den colombianske ligaen to ganger, henholdsvis i 1987 og i 1988, og Iguarán blir fremdeles regnet som en av de beste fotballspillerne i hele denne klubbens historie. Iguarán blir også regnet som en av de beste og mest talentfulle spillerne noensinne som har spilt ved det colombianske nasjonale fotballaget for herrer, der han holdt rekorden for mest scoringen med tjuefem mål fordelt på 68 landskamper mellom 1979 og 1993. En av de mest minneverdige seirene Iguarán hadde mens han spilte for det colombianske landslaget var under fotball-turneringen Copa América som ble arrangert i 1991, der Colombia beseiret Brasil, med 2-0 som resultat. Det første målet ble scoret av Antony De Ávila, og det andre målet ble scoret av den Arnoldo Iguarán selv, ved det 66te minutt av kampen. Etter hans pensjonering som fotballspiller på 1990-årene ble et akademi for fremtidige fotballspillere grunnlagt i hans ære. Avdukningen ble gjort av hans bror Camilo Iguarán. DR Koncerthuset. DR Koncerthuset også kjent som Koncerthuset i DR Byen eller Segment 4 er et konserthus i DR Byen i Ørestaden på Amager ved København som åpnet 17. januar 2009. Den franske arkitekt Jean Nouvel og hans tegnestue står bak designet. Bygningens fasade er dekket av en koboltblå skjerm som når det er mørkt, brukes som et lerret med billedprojeksjoner på. Innvendig ses pussede, grå betongvegger med uregelmessige furer og mønstre (elefanthud) som motspill til de blanke stålgulv, lagt i store kvadrater. Med sine 26.000 m² fordelt på 7 plan har huset omkring 200 rom og fire saler. Huset rommer dessuten en rekke lokaler til "DR-rytmisk" og DR-ensemblene. I utformningen av Koncerthuset har Jean Nouvel arbeidet sammen med den japanske akustiker Yasuhisa Toyota. Hver av salene har variabel akustikk, så etterklangen kan tilpasses forskjellige ensembler og musikalske genrer. "Koncertsalen" er huset største rom, med 1800 publikumsplasser plassert på forskutte terrasser hele veien rundt om orkesteret. Koncertsalen rommer også et orgel med 91 registre, 118 kor og ca. 6000 piper bygget av nederlandske "Jan L. van den Heuvel – Orgelbouw bv". De tre andre salene kan anvendes både som prøvesaler, studier og konsertsaler men har ikke faste publikumsplasser. Huang Xu. Huang Xu (født 4. februar 1979) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble olympisk mester i mangekamp lag. Han har også gull fra samme øvelse under Sommer-OL 2000. 1817 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1817 i Danmark. Mauricio Molina. Mauricio Alejandro Molina Uribe (født 30. april 1980 i Medellín, Antioquia i Colombia) er en colombiansk fotballspiller. Molina debuterte som profesjonell fotball-spiller for den colombianske fotball-klubben Envigado, i en alder av seksten år. Snart ble han overført til klubben Independiente Santa Fe. Etter en alvorlig skade kom ikke Molina tilbake på banen før i 2002, da han spilte for Independiente Medellín, der han ledet denne klubben til dens første nasjonale mesterskap på 45 år og det tredje mesterskapet for denne klubben til sammen. I 2003 hjalp Molina klubben sin med å nå semi-finalen under den sør-amerikanske fotball-turneringen Copa Libertadores. Etter en vellykket karriere ved Independiente Medellín flyttet Molina til Mexico, der han var bosatt frem til 2004, og fortsatte sin karriere som fotballspiller. Etter å ha bodd i Mexico i en årrekke flyttet Molina videre til De forente arabiske emirater (UAE) der han begynte å spille for klubben Al Ain FC, men bare for en enkelt sesong, etter som han returnerte til hans gamle klubb i Colombia, Independiente Medellin, for den neste sesongen. Molina deretter spilte for den argentinske klubben San Lorenzo de Almagro fra 2005 til 2006. I 2007 signerte Molina en kontrakt med den paraguayske klubben Club Olimpia de Asunción. Etter en meget vellykket sesong som toppscorer for denne klubben, med 10 mål, ble Molina overført enda en gang, denne gangnen til den store serbiske klubben FK Crvena Zvezda, også kjent som Røde Stjerne Beograd, som er den største fotballklubben i Serbia. For denne klubben gjorde Molina sin debut innenfor europeisk fotball. I juli 2009 ble Molina forflyttet til den sørkoreanske fotball-klubben Seongnam Ilhwa Chunma etter å ha signert en kontrakt verdt over en million kroner. Under hans første kamp i det sørkoreanske K-League, spilte Molina og laget hans mot klubben Pohang Steelers, der Molino scoret et mål. Molina spilte for det meste som midtbanespiller for FC Seoul i K-League som er den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Johnnier Montaño. Johnnier Montaño (født 14. januar 1983 i Cali, Colombia) er en anerkjent colombiansk profesjonell fotballspiller. Hans bror, Victor Hugo Montano er også en kjent colombiansk fotballspiller, som blant annet har spilt for den franske klubben Stade Rennais FC. Johnnier Montano var en høyt rangert fotballspiller allerede i tidlig alder og han ble kjent for å sette forskjellige rekorder for det colombianske landslaget i en alder av femten år. Montano spilte bra nok til å fortjene en plass på det colombianske landslaget under fotball-turneringen Copa America som ble arrangert i 1999. Montano scoret det siste målet under en kamp mot Argentina, som Colombia vant 3-0. Montano fikk internasjonal anerkjennelse allerede i ung alder, og han ble raskt ansett som en potensielt stigende stjerne på fotball-verdenen. Montano signerte en kontrakt med den italienske klubben Parma i 1999 sammen med lagkameraten Jorge Bolaño. Montano gjorde sin siste opptreden for det colombianske landslaget i 2003. Med begrensede muligheter for en raskt stigende karriere i den italienske serien, levde Montano en god stund i en heller nomadisk tilværelse mellom mange forskjellige fotball-klubber overalt i verden, først reiste han tilbake til hjemlandet Colombia for å undertegne en kontrakt med den colombianske klubben America de Cali, og senere spilte han for klubben Independiente Santa Fe som også er fra Colombia. Etter endt opphold ved klubben Al-Wakra i Qatar vurderte Montano å pensjonere seg som fotballspiller, før han fikk en vellykket periode ved den peruanske klubben Sport Boys. Etter å ha scoret ni mål for Sport Boys, ble Montano ønsket av mange av de større peruanske klubbene. Både Universitario og Alianza Lima hevdet offentlig å ha signert en kontrakt med Montano. I juni 2010 signerte Montano en kontrakt med ett års varighet med den tyrkiske klubben Konyaspor. Dragør kirke. Minneplate på kirken over seilere som har tapt livet på sjøen Dragør kirke, innviet den 26. april 1885, ligger på Kirkevej 160 i Dragør på Amager ved København. Historie. I 1449 ga Roskildebispen Københavns Domkapitel tillatelse til å stille opp et transportabelt alter på det årlige sildemarked i Dragør. Med reformasjonen forsvant dog sildemarkedet, og dermed også alteret. Omkring 1520 inviterte kong Christian II hollendere til å bosette seg på Amager og den gamle kirken i Store Magleby ble deretter bygget om etter hollandsk forbilde. I Store Magleby kirke ble det i en periode på flere hundre år således holdt prekener på hollandsk, også for lokalbefolkningen i Dragør. Stolrekkene i kirken var forbeholdt de hollandske familier. Med oppblomstringen av handelslivet i Dragør havn, fulgte en viss økonomisk selvstendighet og selvfølelse, og tanken om at byen skulle ha sin egen kirke modnet langsomt. Den nye kirken ble tegnet av arkitekt J.H. Wessel og oppført i nygotisk, keltisk vikingestil i rød tegl, med et forbilde i Taarbæk kirke. I 1885 ble kirken innviet med en stor fest, hvor byens befolkning og sogar kongefamilien deltok. Dragør kirke fungerte som filialkirke til Store Magleby til 1954, hvor Dragør ble et selvstendig sogn. Kinesisk navnetabu. Kinesisk navnetabu var en form for språklig tabu i Kina som innebar et forbud mot å si eller skrive særlig keiserens eller sine forfedres navn. I diplomatiske dokumenter og brev mellom klaner respekterte man alle de involvertes navnetabuer. I 1777 skrev Wang Xi Hou (王錫侯) Qianlong-keiserens navn på sin bok, noe som førte til at han og hans slektninger ble henrettet. Navntabuer følges ikke like strikt i moderne tid (2005), men fortsatt unnviker mange å gi sine barn samme eller lignende navn som forfedrene hadde. Navnetabuet kan også forklare hvorfor også moderne kinesere kan mene at det er reespektløst å nevne eldre ved navn. Li Xiaopeng (turner). Li Xiaopeng (født 27. juli 1981, kinesisk: 李小鹏) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble olympisk mester i mangekamp lag og tok gull i svingstang. Han tok også gull i de samme øvelsene under Sommer-OL 2000, og bronse i svingstang under Sommer-OL 2004. Leopoldo Luque. Leopoldo Jacinto Luque (født 3. mai 1949 i Santa Fe, Argentina) er en tidligere argentinsk fotballspiller. I løpet av en fotball-karriere som strekker seg over tolv år, fra 1972 til 1984, spilte Luque for mange forskjellige klubber, blant disse er Unión de Santa Fe, Rosario Central, River Plate, Racing Club de Avellaneda og Chacarita Juniors. Luque spilte for det argentinske landslaget under verdensmesterskapet i 1978. Luque scoret fire mål under denne turneringen, inkludert et spektakulært langt spark under en kamp mot Frankrike i den første runden. I løpet av verdensmesterskapet i 1978, døde broren til Luque i en trafikkulykke på dagen etter at Argentina spilte en kamp mot Italia. Luque fikk en alvorlig skade i sin venstre albue under Argentina`s kamp mot Frankrike, og Luque ble derfor tvunget til å avstå fra de to neste kampene. Luque var snart tilbake på banen og spilte tre siste kampene av dette verdensmesterskapet, inkludert under finale-kampen mot Nederland. I februar 2007 fikk Luque et hjerteinfarkt, men han var snart på bedringens vei. Xiao Qin. Xiao Qin (født 12. januar 1985) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble olympisk mester i mangekamp lag. Han tok også gull i bøylehest. Zou Kai. Zou Kai (født 25. februar 1988) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble olympisk mester i mangekamp lag, frittstående og svingstang. I verdensmesterskapet i turn i 2009 i London vant han gull i svingstang og tok sølv i frittstående. I verdensmesterskapet i turn i 2011 i Tokyo vant han gull i svingstang, tok sølv i frittstående og var med på det kinesiske laget som tok gull i mangekamp lag. Yang Wei (turner). Yang Wei (født 8. februar 1980) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble olympisk mester i mangekamp lag og mangekamp individuelt, samt sølv i ringer. Han har også gull fra mangekamp lag under Sommer-OL 2000 samt sølv i mangekamp individuelt fra samme mesterskap. Solvang kirke (Amager). Solvang Kirke ligger i Sundbyvester på Remisevej 10-12 på Amager ved København. Kirken ble innviet i 1976, oppført etter tegninger av kirkearkitekt Holger Jensen. Den består av et kompleks av kasseformede bygninger, som også omfatter menighetssal, konfirmantstuer m.m. I årene 1998-99 ble kirken renovert utvendig, og innvendig i 2003-05. Deng Linlin. Deng Linlin (forenklet kinesisk: 邓琳琳; tradisjonell kinesisk: 鄧琳琳; pinyin: "Dèng Línlín", født 21. april 1992 i Fuyang i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble olympisk mester i mangekamp lag. Under Sommer-OL 2012 ble hun olympisk mester på bom. I mangekamp, individuell øvelse kom hun på sjetteplass. Hun var også med på det kinesiske laget som kom på fjerdeplass i mangekamp lag, kvinner. Jiang Yuyan. Jiang Yuyan (født 1. november 1991) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble olympisk mester i mangekamp lag. VM i fotball for kvinner 2011 Gruppe D. Gruppe D i verdensmesterskapet i fotball for kvinner består av disse lagene: Brasil, Australia, Norge og Ekvatorial-Guinea. Kampene i denne gruppa spilles: onsdag 29. juni, søndag 3. juli og onsdag 6. juli. De to beste lagene i denne gruppa går videre til kvartfinalene. Li Shanshan. Li Shanshan (født 22. februar 1992) er en kinesisk turner som konkurrerer i apparatturn. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble olympisk mester i mangekamp lag. Chou Tao. Chou Tao (født 30. mars 1988) er en kinesisk turner som konkurrerer i rytmisk sportsgymnastikk. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i mangekamp lag. Lü Yuanyang. Lü Yuanyang (født 22. juni 1983) er en kinesisk turner som konkurrerer i rytmisk sportsgymnastikk. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i mangekamp lag. Sui Jianshuang. Sui Jianshuang (kinesisk: 隋剑爽; født 1. februar 1989) er en kinesisk turner som konkurrerer i rytmisk sportsgymnastikk. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i mangekamp lag. Sun Dan. Sun Dan (født 4. september 1986) er en kinesisk turner som konkurrerer i rytmisk sportsgymnastikk. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i mangekamp lag. Zhang Shuo. Zhang Shuo (født 5. januar 1984) er en kinesisk turner som konkurrerer i rytmisk sportsgymnastikk. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i mangekamp lag. Li Hongyang. Li Hongyang (født 16. mai 1990) er en kinesisk turner som konkurrerer i rytmisk sportsgymnastikk. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 13 i mangekamp individuelt. Huang Shanshan. Huang Shanshan (født 18. januar 1986) er en kinesisk turner som konkurrerer i trampoline. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 15. Hun har også bronse fra Sommer-OL 2004. He Wenna. He Wenna (født 19. januar 1989) er en kinesisk turner som konkurrerer i trampoline. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble olympisk mester. Lu Chunlong. Lu Chunlong (født 8. april 1989) er en kinesisk turner som konkurrerer i trampoline. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble olympisk mester. Dong Dong. Dong Dong (født 13. april 1989) er en kinesisk turner som konkurrerer i trampoline. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronsen. I Sommer-OL 2012 i London ble han olympisk mester. Skelgårdskirken. Skelgårdskirken er en kirke på Sindingvej 9, i Kastrup på Amager ved København. Arkitektoppgaven ble gitt til Gert Ingemann ved tegnestuen Møllen i Helsingør, mens kirkens første spadestikk ble tatt 10. mai 1988 med innvielse 30. juli året etter. Kirkens fem grunnsten ble nedlagt den 16. september 1988, og stenene kom fra henholdsvis Tårnby kirke, Skelgårdskirkens forløper Filialkirken, Korsvejens Kirke, Kastrup Kirke og Store Magleby kirke. Grunnstensdokumentet ble innmurt i en blykapsel i kirkerommets østvegg til venstre for alteret, sammen med hovedtegninger av kirken og to mynter fra 1988, skjenket av Amagerbanken. De fem sten kan i dag ses i den innvendige mur til venstre for altret. Kirkens utsmykning er utført av kunstneren Erik Heide. Mannen fra Berlin. "Mannen fra Berlin" (originaltittel: "The Package") er en amerikansk actionthriller fra 1989 med Gene Hackman i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Joanna Cassidy og Tommy Lee Jones. Regi er ved Andrew Davis. "Mannen fra Berlin" er en politisk thriller som er lagt til slutten av den kalde krigen. Handling. De siste detaljene i nedrustningsavtalen mellom Sovjet og USA er i ferd med sluttføres. Offiser Johnny Gallagher (Hackman) får på samme tid i oppdrag å eskortere en fange (Tommy Lee Jones) som skal smugles ut av Berlin. Fangen klarer imidlertid å rømme. Gallagher blir nødt til å sette i gang en jakt på ham, og oppdager underveis at den rømte egentlig er en leiemorder som har til oppdrag å drepe Sovjetunionens leder. Om filmen. Filmen har fått 64% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og beskrev den som «smartere enn de fleste andre politiske thrillere i sin samtid». Aftenpostens anmelder beskrev den som en førsteklasses thriller. Filmen ble ingen stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $10,6 millioner. Den ble imidlertid vist på et begrenset antall kinoer i forholdt til mange av sine samtidige filmer. Lille Gråkallen leir. Lille Gråkallen leir ligger på toppen av Gråkallen i Trondheim. Leiren tilhører idag Luftforsvaret som en del av INI Operasjoner Radar Gråkallen, med tilhørighet til Mågerø varslingsstasjon. og Heimevernet. Leiren huser for tiden Heimevernsungdommen og brukes av HV12 til øvingsområde. Leiren tilhørte Teleskvadronen i Luftforsvaret som en overvåkningsstasjon for Midt-Norge. Leiren ble bygd på 50-tallet med hensikt å overvåke midt-norsk luftrom. Vinteren 1954/55 foregikk sluttmonteringen av overvåkingssytemet på leiren. Leiren var utstyrt med det daværende topp moderne Kogv-systemet. Frem til 30. april 2002 var Lille Gråkallen operativ som en av luftforsvarets kontroll og varslingsstajson Gråkallen. I 2003 ble leiren nedlagt og Heimevernet tok over. Leiren er fremdeles en del av Forsvaret og brukes delvis av Heimevernet for øvingsoppdrag og HV-Ungdommen. Abel Aguilar. Abel Aguilar Tapias (født 6. januar 1985 i Bogotá, Colombia) er en colombiansk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Hércules CF, hovedsakelig som en midtbanespiller. Den italienske klubben Udinese Calcio signerte en kontrakt med Aguilar i løpet av sommeren 2005, og lånte ham bort til klubben Ascoli Calcio kort tid senere. Aguilar kom tilbake til Udinese Calcio i januar 2006. For de følgende tre årene, var Aguilar utlånt til forskjellige klubber, alle disse klubbene lå i den spanske andre divisjonen. Aguilar begynte i januar 2007 i klubben Xerez CD, og han fortsatte i denne klubben frem til slutten av 2007-2008 sesongen. I 2008-2009 sesongen spilte Aguilar for klubben Hércules CF. Den 24. juli 2009, ble Aguilar igjen utlånt, denne gangen til klubben Real Zaragoza. Aguilar var lagkaptein på det colombianske landslaget på U17 og senere på U20-nivå. Aguilar steg raskt til stjernestatus som leder for et lag på U20-nivå som endte på tredjeplass under FIFA World Youth Championship som ble arrangert i 2003. Aguilar var deltakende under turneringen Copa América i 2003, som denne gangen ble avholdt i Peru. Der scoret Aguilar to mål, og han hjalp landet sitt til å nå semi-finalen. Aguilar var utlånt til Udinese Calcio i juli 2010, og straks etterpå signere han en fireårs-kontrakt med gamleklubben Hércules CF, etter et fravær på nesten tretten år fra denne klubben. Silent Night, Deadly Night. Silent Night, Deadly Night er en amerikansk slasher-film fra 1984. Filmen er regissert av Charles E. Sellier Jr. og skuespillere er blant annet Robert Brian Wilson Lilyan Chauvin, Gilmer McCormick, Toni Nero, Linnea Quigley, Britt Leach og Leo Geter. Det fokuserer på en ung gutt som, etter å ha vært vitne foreldrenes brutale drap i hendene på en mann kledd i en julenissedrakt på julenaften, han vokser opp i en katolikks barnehjem og sakte kommer inn i en galmorder selv. Filmen forårsaket en oppstyr når den slippes i 1984 i løpet av ferien, og har siden utviklet en hengiven kultstatus. Kontroversen og mottak. "Silent Night, Deadly Night" var en av de mest kontroversielle filmene på 1980-tallet fordi morderen er kledd som julenissen. PTA kjempet for å få denne filmen fjernet fra teatrene på grunn av sin emnet og det faktum at det ble vist rundt julen. I Norge ble filmen totalforbudt da filmsensuren ble satt. Kulturpsykologi. Kulturpsykologi er en del av psykologien som legger til grunn at kultur og psyke er uadskillelige, og at psykologiske teorier som ikke tar hensyn til ens kultur, ofte har sterkt begrenset anvendbarhet på andre kulturer. Som Richard Shweder, en av hovedskikkelsene i feltet, skriver: "Cultural psychology is the study of the way cultural traditions and social practices regulate, express, and transform the human psyche, resulting less in psychic unity for humankind than in ethnic divergences in mind, self, and emotion" (Shweder 1991, s. 72). Innenfor amerikansk psykologi har kulturpsykologien sine røtter i 1960- og 1970-tallet, men har i de senere tiår blitt mer framtrendende. Noen av de klassiske tekstene som fremmer kulturpsykologien er Shweder og Levine (1984), Triandis (1989), Bruner (1990), Shweder (1991), Markus og Kitayama (1991), Cole (1996), Nisbett og Cohen (1996), Shore (1996), Fiske, et al. (1998), Nisbett, et al. (2001) og Nisbett (2003). Kulturpsykologer bruker generelt sett enten etnografiske eller eksperimentelle metoder (eller en kombinasjon) i sin datainnsamling. Lev Vygotskij regnes også som en representant for kulturpsykologi. Kulturpsykologien er adskilt fra kryss-kulturell psykologi ettersom selve gyldigheten av universaliteten til de psykologiske prosesser som testes problematiseres. Professor Arnulf Kolstad ved NTNU har arbeidet mye med kulturpsykologiske problemstillinger. Høgskolen i Telemark tilbyr et studium i kulturpsykologi. Leonel Álvarez. Leonel de Jesús Álvarez Zuleta (født 30. juli 1965 i Remedios) er en colombiansk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Álvarez er nåværende landslagstrener for Álvarez begynte som fotballspiller med klubben Independiente Medellín i 1983 og debuterte for det colombianske landslaget den 14. februar 1985 mot. Álvarez spilte flere kamper for Colombias herrelandslag mellom 1985 og 1995, og han var kjent for sitt oppofrende forsvarsspill som gjorde ham populær blant det colombianske publikum. I 1989 var han en del av klubben Atlético Nacional, som blant annet vant Copa Libertadores i 1989. I mai 2010 ble han utnevnt til assisterende trener for Colombias landslag, og i september året etter tok han over som landslagstrener etter Hernán Darío Gómez. The Best of Dance with a Stranger. "The Best of Dance with a Stranger" er et samlealbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1997. Víctor Aristizábal. Víctor Hugo Aristizábal Posada (født 9. desember 1971 i Medellín i Antioquia) er en colombiansk tidligere fotballspiller som scoret femten mål fordelt på 66 kamper for i perioden mellom 1993 og 2003. Aristizábal begynte som fotballspiller i Atlético Nacional, og han spilte i denne klubben fra 1990 til 1996, bare avbrutt av en kortere periode da han spilte for Valencia CF i 1994. Han flyttet etterhvert til Brasil og fortsatte sin fotballkarriere der før han flyttet tilbake til hjemlandet og signerte en ny kontrakt med Atlético Nacional. Andrés Chitiva. Andrés Chitiva Espinoza (født 13. august 1979 i Bogotá) er en colombiansk fotballspiller som spiller for klubben CF Pachuca i elitedivisjonen Primera División Mexicana og for. Alexis Mendoza. Alexis Antonio Mendoza Barrina (født 8. november 1961 i Barranquilla) er en colombiansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for mellom 1987 og 1997. Mendoza deltok under VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994, og han deltok under Copa América fire ganger, henholdsvis i 1987, 1989, 1993 og 1995. Mendoza spilte for klubben América de Cali mellom 1990 og 1992, hvor han vant to colombianske ligamesterskap i henholdsvis 1990 og 1992. Mot slutten av hans karriere spilte Mendoza også for den meksikanske klubben CD Veracruz. Everyone Needs a Friend… The Very Best of Dance with a Stranger. "Everyone Needs a Friend... The Very Best of Dance with a Stranger" er et samlealbum med Dance with a Stranger, utgitt i oktober 2007. Jinpubanen. Jinpubanen (forenklet kinesisk: 津浦铁路, tradisjonell kinesisk: 津浦鐵路, pinyin: "Jīnpǔ Tiělù") er den opprinnelige jernbanestrekningen fra Tianjin i nord til Pukou i provinsen Jiangsu i Kina. Under en konferanse i London i september 1898 bestemte britiske og tyske kapitalister seg for å bygge en jernbane fra Beijings havneby Tianjin til Zhenjiang 镇江. I mai 1899 gikk Qingdynastiet med på finansieringen av byggingen og til en rekke banklån. I 1908 ble planene endret slik at endepunktet i sør skulle være Nanjings forstad Pukou, som ligger på nordre bredd av Yangtzefloden. Byggingen tok til i 1908 med tyskeren Julius Dorpmüller som sjefsingeniør, og strekningen ble ferdigstilt i 1912. Den fikk 85 stasjoner, hvorav 31 i provinsen Shandong. Jernbanetrafikken måtte transporteres på ferjelektere over Yangtze til Nanjing for der å knyttes til jernbanelinjene som utstrålte fra Nanjing. Slik var ordningen helt til byggingen av en kombinert vei- og jernbanebro over elven i 1968. Jinpubanen utgjør nå hoveddelen av Jinghubanen (fra Beijing til Shanghai). Bräcke stasjon. Bräcke stasjon er en grenstasjon som forbinder Mittbanan med Stambanan genom övre Norrland. Den ligger i Bräcke kommune i sentrum. Den blir betjent av regionaltog mellom Östersund og Sundsvall, av fjerntog mellom Duved og Stockholm og av nattog Storlien–Göteborg, Luleå–Göteborg og Narvik–Stockholm. 5 år med Jan Eggum – 14 utvalgte sanger. "5 år med Jan Eggum – 14 utvalgte sanger" er et samlealbum med Jan Eggum, utgitt i 1980. 1819 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1819 i Danmark. 1818 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1818 i Danmark. Pink Cadillac. "Pink Cadillac" er en amerikansk actionkomedie fra 1989 med Clint Eastwood i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bernadette Peters og Timothy Carhart. Regi er ved Buddy Van Horn. Handling. Tommy Nowak (Clint Eastwood) er en menneskejeger som lever av å spore opp og pågripe kriminelle som har stukket av mens de har vært løslatt mot kausjon. Hans liv tar en dramatisk vending da han må spore opp Lou Ann McGuinn (Bernadette Peters), sist sett i en 1957-modell rosa Cadillac cabriolet. Hun er på rømmen, både fra sin ektemann og en rasistisk gruppering som han er medlem av, etter å ha stjålet en stor sum penger fra dem. Tommy Nowak klarer å oppspore Lou Ann før de andre finner henne, men ender opp med å bli romantisk involvert med henne. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne og har bare fått 17% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den kun en av fire stjerner. Ebert mente at filmens rasistiske tematikk var missplassert i en komedie. Aftenpostens anmelder gav den dårlige kritikker og beskrev den som: «Lite morsom og enda mindre spennende». Filmen ble ingen stor suksess i USA, hvor den innbrakte $12 millioner. Ånge stasjon. Ånge stasjon er en grenstasjon som forbinder Mittbanan med Norra stambanan. Den ligger i Ånge kommune. Den blir betjent av regionaltog mellom Östersund og Sundsvall, og av nattog Storlien–Göteborg og Narvik–Stockholm. Åtte vertikale og åtte horisontale strekninger. Åtte nordsør- og åtte østvest-jernbanestrekninger (kinesisk: 八纵八横, pinyin: "Ba zong ba heng"; "Åtte vertikale og åtte horisontale strekninger"; er det planlagte og tildels ferdigstilte hovedjernbanenett i Folkerepublikken Kina. __NOTOC__ Brunflo stasjon. Brunflo stasjon er en grenstasjon som forbinder Mittbanan med Inlandsbanan som ble bygget i 1879. Den ligger i Östersund kommune. Den blir betjent av regionaltog til Trondheim og Sundsvall, og av turisttog mellom Östersund og Mora. Bu Tao. Bu Tao (født 15. januar 1983 i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Chen Junyi. Chen Junyi (født 1. mars 1988) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Chen Kun. Chen Kun (født 5. mars 1980 i Panzhihua i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Guo Youhua. Guo Youhua (født 29. september 1983) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Li Chenhao. Li Chenhao (født 2. juli 1977 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Li Weiliang. Li Weiliang (født 22. september 1980 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Liu Kai. Liu Kai (født 11. oktober 1987 i Tianjin) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Lu Jiangang. Lu Jiangang (født 19. februar 1979 i Tianjin) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Sun Guoqiang. Sun Guoqiang (født 30. mai 1974 i Zhengzhou i provinsen Henan) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Wang Nan (baseballspiller). Wang Nan (født 7. oktober 1981 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Xu Zheng. Xu Zheng (født 10. mai 1981 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Zhang Li (baseballspiller). Zhang Li (født 3. februar 1980 i Shanghai) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Wang Wei (baseballspiller). Wang Wei (født 25. desember 1978) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Yang Yang (baseballspiller). Yang Yang (født 19. mai 1986 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Jia Yubing. Jia Yubing (født 18. februar 1983 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Zhang Yufeng. Zhang Yufeng (født 9. februar 1977 i Shanghai) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Sun Wei. Sun Wei (født 11. september 1976 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Hou Fenglian. Hou Fenglian (født 11. juli 1980 i Tianjin) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Jia Delong. Jia Delong (født 4. juli 1985 i Dalian) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Feng Fei. Feng Fei (født 18. februar 1983 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med å representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Li Lei (baseballspiller). Li Lei (født 24. juni 1984 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Sun Lingfeng. Sun Lingfeng (født 14. august 1978 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Wang Chao. Wang Chao (født 23. mars 1985 i Beijing) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med å representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Zhang Hongbo. Zhang Hongbo (født 6. juni 1980 i Panzhihua) er en kinesisk baseballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på åttende og siste plass i sin gruppe. Guo Jia. Guo Jia (født 24. september 1980 i Xiangtan i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Lei Donghui. Lei Donghui (født 5. mai 1984) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Li Chunxia. Li Chunxia (født 4. mars 1977 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Li Qi. Li Qi (født 30. oktober 1983) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Lü Wei. Lü Wei (født 21. juni 1983 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Pan Xia. Pan Xia (født 5. oktober 1981 i Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Sun Li (softballspiller). Sun Li (født 6. januar 1981 i Chongqing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Tan Ying (softballspiller). Tan Ying (født 4. mai 1982 i Shanghai) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Wu Di. Wu Di (født 1. mars 1982 i Panzhihua i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Xin Minhong. Xin Minhong (født 17. mai 1979 i Dalian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Philippi (Cape Town). Philippi er et forsted til Cape Town og en av de nyere townshipene i Cape Townområdet i Sør-Afrika. Nøyaktig størrelse er ikke kjent, men er estimert til rundt 150 000 personer. Sammen med Khayelitsha og Delft ble forstedet etablert på 1980-tallet. Philippi er ansett for å være et område godt egnet for bedriftsutvikling, og det er planlagt en rekke store utbygginger, inkludert "Filippi Mini-City". Philippi Stadium ble bygget om i forbindelse med VM i fotball 2010, og er blitt et moderne anlegg i sambygg med nærlingsliv. Området er også kjent for dyrking av nær 80 % av Cape Towns grønnsaker i de omliggende jordbruksområdene. Yu Huili. Yu Huili (født 5. oktober 1982 i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Yu Yanhong. Yu Yanhong (født 1. august 1976) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Zhang Ai. Zhang Ai (født 23. september 1981 i Shanghai) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Zhang Lifang. Zhang Lifang (født 3. januar 1982 i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Zhou Yi. Zhou Yi (født 20. juli 1983 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk softballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun var med og representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget endte på sjette plass i sin gruppe. Tiny Dancer. «Tiny Dancer» er en sang fra den britiske sangeren Elton John fra 1971 med tekster av Bernie Taupin. Den vises på hans fjerde album "Madman Across the Water" og ble utgitt som en singel i 1972. Informasjon. Sangen ble skrevet av Taupin å fange ånden av California i 1970 innkapslet av de kvinnene han møtte. Det er blitt kjent at sangen handler om Taupins første kone. Sangen ble dedikert til henne på albumet "Madman Across the Water". Sangen blir rangert i 2004 som 387. plass på musikkmagasinet "Rolling Stones" liste over «Tidenes 500 beste sanger». Nye 48 timer. "Nye 48 timer" (originaltittel: "Another 48 Hrs.") er en amerikansk actionkomedie og kriminalfilm fra 1990 med Eddie Murphy og Nick Nolte i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Brion James, Andrew Divoff og Ed O'Ross. Regi er ved Walter Hill. Den er en oppfølger til "48 timer", fra 1982. Filmen fikk forholdsvis dårlig mottakelse av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess, da den innbrakte over $150 millioner på verdensbasis. Handling. Reggie Hammond (Eddie Murphy) løslates etter fem år i fengsel, men siden han tystet har to leiemordere fått i oppdrag å likvidere ham. Dette får politimannen Jack Carter (Nick Nolte) greie på når han finner et bilde av Reggie på en leiemorder han har skutt. Leiemorderen jobber for en narkobaron som går under kallenavnet Iceman. Carter er på jakt etter denne personen, og skjønner nå at Reggie må vite hvem denne narkobaronen er. Reggie må beskyttes til han får identifisert Iceman. Om filmen. Filmen ble forholdsvis dårlig mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den kun har oppnådd 20% på Rotten Tomatoes (juli 2011) og 23% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner og skrev: «If it does nothing else, "Another 48 HRS" reminds us that Murphy is a big, genuine talent. Now it's time for him to make a good movie». Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den bare terningkast to i 2001. Anmelderen skrev blant annet at: «Den er rett og slett ikke bra. Forøvrig har filmen fremdeles en 18 års-grense som den overhodet ikke "fortjener". Dette er ikke akkurat voldsomme scener lenger, og er du eldre enn 18 år er du sikkert for voksen til å like filmen likevel». Aftenpostens anmelder gav den middelmådig omtale da den kom på kino i 1990. Filmen ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Den innbrakte $153,5 millioner på verdensbasis, hvorav $80,8 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $38 millioner. Groruddalen gymnas. Groruddalen gymnas var en videregående skole i Vestbyveien 13, nederst på Grorud i Bydel Grorud i Oslo. Skolens ble etablert som "Grorud høyere skole" i 1938 og ble flyttet til Bredtvet videregående skole i 1972. Bygningene huser i dag Groruddalen skole. Historie. I 1938 ble Grorud høyere skole bygget, tegnet av arkitenkt Georg Greve. Fra 1959 var skolen en kombinert skole med framhaldsskole, realskole og gymnas. Skolen bestod av en bygning frem til begynnelsen av 1960-tallet. Disse lokalene er i dag Groruddalens skoles kontorer, bibliotek og spesialrom. I 1958 ble det satt opp paviljonger med seks klasserom, for å romme de store elevkullene. På 1960-tallet ble skolen ytterligere utvidet, inkludert en ny gymsal. Fra 1968 ble skolen en ungdomsskole, og fikk navnet Groruddalen skole. Gymnasklassene fortsatte på skolen en stund, før de ble flyttet til Bredtvet videregående skole i 1972. Sverre Sætre. Sverre Sætre (født 1972) er en norsk konditor som på det norske kokkelandslaget vant gull i kokke-OL i 2008 og ble verdensmester i 2006. Sætre var i 2007 kokk på Sommeråpent på NRK. Han har utgitt en rekke kokebøker om sjokolade og søte kaker, og vant i 2010 prisen for beste norske kokebok. Sætre driver et konditori på Briskeby i Oslo. Deutsche Post der DDR. Det offisielle flagget til Deutsche Post der DDR fra 1955 til 1973 Deutsche Post der DDR, forkortet Deutsche Post ("DP"), var det statseide post- og telekommunikasjons monopolet i Den tyske demokratiske republikk. DP var kontrollert av ministeriet for post- og telekommunikasjonstjenester i DDR ("Ministerium für Post- und Fernmeldewesen der DDR") innenfor ministerrådet i DDR, og var operativt fra 1949 frem til Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990. Friedrich-Schiller-Universität Jena. Friedrich-Schiller-Universität Jena er et universitet i byen Jena i delstaten Thüringen i Tyskland. Ved vintersemesteret 2010 hadde universitetet omkring 21 400 studenter og 340 professorer. Universitetet er en del av Coimbragruppen og er ved siden av Universität Erfurt, Bauhaus-Universität Weimar og Technische Universität Ilmenau et av fire universiteter i Fristaten Thüringen. Johann Ernst Rentsch den eldre. Johann Ernst Rentsch (også "Rentzsch"; død 1723 i Weimar) var en tysk maler. Sønnen var maleren Johann Ernst Rentzsch den yngre (1693–1767). Rentsch var hoffmaler hos hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar (1662–1728). I dag huskes Rentsch bare på grunn av et portrettmaleri som antas å framstille komponisten Johann Sebastian Bach. Bach var ansatt ved samme hoff i perioden 1708 til 1717, og maleriet ble laget rundt 1715 da komponisten var 30 år. Maleriet eies i dag av Angermuseums Erfurt og henger i Bachhaus Eisenach. Rentsch' grav befinner seg i den såkalte "Cranachgruft" («Cranachkrypten») på sørsiden av Jakobskirken i Weimar, der også Lucas Cranach den eldre og 35 andre personligheter er bisatt, blant annet Georg Melchior Kraus, Ferdinand Karl Christian Jagemann og Johann Friedrich Loeber. Gravsteinene befinner seg ved kirkeveggen. Den saksiske hoffmaleren og gravøren Christian Wilhelm Ernst Dietrich (1712–1774) var sønn av Rentschs datter Johanna Dorothea. Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald. Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald er et universitet i byen Greifswald i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Ved vintersemesteret 2010 hadde universitetet omkring 12 256 studenter og 202 professorer. Universitetet ble grunnlagt i 1456 og er det eldste universitetet i mellomeuropa. Technische Universität Dresden. Technische Universität Dresden (TUD) er med 35 000 studerende det største universitetet i den tyske delstaten Sachsen. Universitetets største campus er plassert i Dresden, ca. 3 kilometer sør for den historiske bydelen og Elbens bredde. Tross navnet, rekker studie- og forskningsområdene langt ut over de tekniske vitenskapene, og de 14 fakultetene fordeler seg innenfor de fire kjerneområdene Ingeniørvitenskap, humaniora, naturvitenskap og legevitenskap. TUD er med i TU 9, sammenslutningen av de 9 største tekniske universitetene i Tyskland. De studerende kommer hovedsakelig fra Sachsen (ca. 50 %), fra resten av Tyskland (ca. 35 %) og fra utlandet (ca. 15 %). At såpass mange studenter kommer fra andre steder enn Sachsen kan skyldes at en ønsket studieretning tilbys her og ikke på et hjemmenært universitet, men også at Dresden er en by med et rikt studentliv og mulighet for å bo relativt billig, blant annet gjennom studentforeningens kollegier (Studentenwerk Dresden). Tag der Republik. Grunnleggelsen av DDR den 7. oktober 1949 i Berlin Tag der Republik, også kalt Nationalfeiertag der DDR var en nasjonaldag i Den tyske demokratiske republikk (DDR) som ble feiret den 7. oktober. Dagen var til minne om den 7. oktober 1949, da staten DDR ble grunnlagt innenfor "Sowjetische Besatzungszone". Staatsplanthema 14.25. Staatsplanthema 14.25 var benevnelsen på de statlige retningslinjer, som resulterte i at Den tyske demokratiske republikk bygde et omfattende statlig organisert og finansiert system av doping. Systemet innebar at utøvere foretok en systematisk bruk av prestasjonsfremmende midler og relaterte substanser. Grunnlager for systemet var en beslutning i sentralkomitéen til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) den 14. juni 1974, hvor komitéen for profesjonelle idrettsutøvere i DDR fremla en hemmelig rapport innenfor "Staatsplan Wissenschaft und Technik" med tittelen «understøttende midler innenfor sport» ("Unterstützende Mittel im Sport") gjennom forskningsgruppen «ytterligere kraftreserver» ("Zusätzliche Leistungsreserven"). Johannes Galliculus. Johannes Galliculus (Alectorius, Hähnel, Hennel; født ca 1490 i Dresden; død ca 1550 i Leipzig) var en tysk musikkteoretiker og komponist. Liv. Lite er kjent om Galliculus' liv, men i 1505 var han immatrikulert ved Universität Leipzig under navnet "Hennel" og etter det hadde han sannsynligvis sin gjerning der. Rundt 1520 ble han tilhenger av Martin Luthers ideer og deltok i kretsen rundt musikkteoretikeren og boktrykkeren Georg Rhau. Han var kantor for "Thomanerchor" fra 1520 til 1525. Ved siden av sine teoretiske verk, der han også musikalsk tilpasset den latinske messe med tanke på reformasjonens krav, skrev han to messer, to motetter og to magnificat og andre kirkemusikalske verk. Hans "Markuspassion" er et viktig verk fra tidlig tysk protestantisk kirkemusikk. Galliculus regnes som Heinrich Isaacs etterfølger. Faryd Mondragón. Faryd Camilo Mondragón (født 21. juni 1971 i Cali i Valle del Cauca) er en colombiansk fotballspiller med foreldre av libanesisk avstamning. Mondragón som har spilt for klubber i Major League Soccer og for det colombianske landslaget. Per 20. januar 2011, var Mondragón målvakt for Philadelphia Union som spiller i Major League Soccer. Mondragón konkurrerte under Sommer-OL i 1992 og under VM i fotball 1994 og VM i fotball 1998. Mongols Motorcycle Club. Mongols Motorcycle Club er en motorsykkelklubb fra USA, representert også i Mexico, Italia, Tyskland Sverige og Norge. Klubben ble grunnlagt i 1969 i Los Angeles i USA, og betraktes av amerikanske myndigheter som en kriminell motorsykkelklubb. Mongols-president i Sverige, Jonas Bergdahl, avviser selv at klubben er kriminell. Mongols i Norge. Klubben er etablert i Trondheim, hvor allerede Outlaws og Hells Angels er etablert. Talsmann for Hells Angels i Norge, Rune Olsgaard, benektet til Adresseavisen at det er en konflikt mellom dem og Mongols i Norge. Adresseavisen har avdekket at klubbens medlemmer i Trondheim hverken har motorsykler eller førerkort, og politiet mener Mongols kaller seg MC-klubb som et skalkeskjul for å drive kriminell virksomhet. Trondheimschapteret er nå nedlagt, men det er åpnet nye chapters i Oslo, Drammen, og Kristiansand. I Kristiansand mener politiet at ingen av medlemmene har motorsykler eller førerkort, og kaller klubben for en kriminell gategjeng etter at 4 medlemmer ble fengslet for vold og ran. Høiåshytta. Skihytta på Høyås i Halden 2010 Høiåshytta ligger 236 meter over havet i turområdet Høyåsmarka rett nord for Halden, og eies av Halden Skiklubb. Hytta er tegnet av arkitekt Wilhelm Suhrke. Den laftede delen ble innviet 4. januar 1903 og består av kjøkken, en stor og en liten peisestue i 1. etasje og i 2. etasje et stort og et lite rom pluss «vertinnens» rom. I 1909 ble hytta utvidet med et dameværelse og et herreværelse. Disse to rommene er senere omgjort til et rom og blir til daglig kalt klubbrommet. I 1935 ble taket lagt om fra flis- til skifertak. Hytta er erklært verneverdig av Fylkeskonservatoren. Det var fastboende vertinne fra 1903 til 1967 med unntak av krigsårene. Helene Bergh-Johansen, den siste vertinne på Høiås, fungerte fra 1. januar 1946. Høiåshytta er et populært turmål for brukere av Høyåsmarka. I perioden september til påske er hytta åpen for servering. I nærheten av hytta finnes Høiåstårnet, et utsiktstårn, og Høyåsmasta, ett av Østfolds høyeste byggverk, som brukes til transmisjon av radio- og telefonsignaler. Molde–Vestnes. Molde–Vestnes er et fergesamband på Europavei 39 over Moldefjorden. Strekningen drives av Fjord1. Boden sentralstasjon. Boden sentralstasjon er en jernbanestasjon i Boden kommune i Sverige. Den blir betjent av fjerntog til Narvik, Luleå og Stockholm. Stasjonen ligger rundt 950 m fra Boden busstasjon. Paul Merker. Frimerke fra DDR med bilde av Paul Merker Paul Merker (født 1. februar 1894 i Oberlößnitz, idag Radebeul, død 13. mai 1969 i Berlin) var en tysk politiker og et sentralkomitemedlem innenfor Kommunistische Partei Deutschlands og Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Merker var jøde og under andre verdenskrig var han internert i konsentrasjonsleiren Le Vernet. Som sentralstyremedlem i DDR ble han i 1950 arrestert og beskyldt for å være «sionistisk agent». Etter hans død i 1969, ble han av DDR-regjeringen posthumt tildelt fedrelandets fortjenesteorden. Wanda Landowska. Wanda (Aleksandra) Landowska (født 5. juli 1879 i Warszawa, den gang en del av Det russiske imperiet; død 16. august 1959 i Lakeville, Connecticut) var en polsk cembalist og pianist. Kunstnerisk løpebane. Landowska fikk sin første klaverundervisning i en alder av tre år. Fjorten år gammel avsluttet hun utdannelsen ved konservatoriet i Warszawa ("Uniwersytet Muzyczny Fryderyka Chopina w Warszawie"). Etter studier i komposisjon med Heinrich Urban i Berlin ble hun lærer ved Schola Cantorum i Paris og beskjeftiget seg med tidligmusikk og cembalospill. Fra 1913 til 1919 underviste hun ved Universität der Künste Berlin. Etter et kort mellomspill i Basel underviste hun fra 1920 ved École Normale de Musique i Paris. De første plateopptakene gjorde hun i 1923. I 1925 grunnla hun skolen "École de Musique Ancienne" i Saint-Leu-la-Forêt utenfor Paris der hun holdt årlige sommerkurs. Hun underviste blant annet Ralph Kirkpatrick og Rafael Puyana. Fra 1925 til 1928 underviste hun ved Curtis Institute i Philadelphia, USA. Hun ledet skolen i Saint Leu La Forêt fram til andre verdenskrig, men Landowska var jøde, og da Tyskland invaderte Frankrike flyktet hun til USA. Her sto hun på bar bakke, men klarte å starte en ny karriere som lærer og musiker. Avskjedskonserten gav hun i New York, 75 år gammel. Flukt og kunstplyndring. I Paris måtte hun la et omfangsrikt musikkbibliotek, verdifulle manuskripter og en berømt samling musikkinstrumenter bli igjen. 20. september 1940 beslagla Herbert Gerigk fra avdelingen «Sonderstab Musik» i Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg (ERR) eiendelene hennes. Instrumentene ble pakket ned i 54 spesialkasser og sendt til Berlin. Offisielle protester mot ranet av franske kulturskatter ble tilbakevist med at Landowska ikke var fransk, men jøde med polsk pass. Mye av samlingen hennes forsvant, og man antok at alt ble ødelagt under bombingen av Berlin. Likevel har det dukket opp forskjellige instrumenter ved auksjoner i Belgia, Canada og Australia. Erstatning fikk hun aldri. Musikkhistorisk betydning. Wanda Landowska var ekspert på renessanse- og barokkmusikk. Hun var en pionér under gjenoppdagelsen av historiske klaviaturinstrumenter med knipse- eller klimpremekanikk (jfr cembalo, spinett og virginal) og gav med det en viktig impuls til den historisk oppføringspraksis. I 1933 ble hun den første som oppførte Bachs "Goldbergvariasjoner" sammenhengende og uavkortet. Den bulgarsk/franske pianisten Alexis Weissenbergs Bach-fortolkninger er sterkt influert av Landowska. FC Nitra. FC Nitra (stiftet 1909) er en fotballklubb hjemmehørende Nitra i Slovakia, som spiller for øyeblikket i Corgoň Liga(slovakisk 1. divisjon fotball for herrer). Laget spiller sine hjemmekamper på Štadión FC Nitra. Nitraspillere med flest landskamper. Ľubomír Moravčík - 42 kamper, 6 mål, 38 kamper, 6 mål Róbert Tomaschek - 52 kamper, 4 mål Igor Demo - 24 kamper, 4 mål Ladislav Molnár - 1 kamper, 24 kamper Samuel Slovák - 20 kamper, 0 mål Miroslav Stoch - 24 kamper, 3 mål Jørgen Steensen Brahe. Jørgen Brahe til Hvedholm (født 22. mai 1585 på Halsted kloster, død 12. februar 1661 på Hvedholm Gods) var en dansk riksråd og godseier, også kalt "den lille konge i Fyn". Biografi. Han var sønn av Steen Brahe til Knudstrup og dennes første kone Birgitte Rosenkrantz, og ble født på Halsted kloster, hvor faren var lensmann. Jørgen ble en tid oppdratt hos en av sine faddere, Jomfru Sophie Gyldenstjerne som var abbedisse i Maribo kloster, og siden gikk han i skole i Sorø og Malmø. 14 år gammel ble han sendt utenlands, med historikeren Pontanus som lærer. De besøkte de viktigste steder i Tyskland og Sveits, med lengre opphold ved universitetene i Strasburg, Basel og Genf for siden å legge kursen om Frankrike, hvor han især oppholdt seg i Orleans og Paris. I 1604 vendte han tilbake for etterfølgende år å bli hoffjunker hos kong Christian IV. I denne funksjonen fulgte han kongen på flere reiser i utlandet. Han deltok i Kalmarkrigen og fikk i 1612 under en fektning i nærheten av Jønkøping, skutt sin hest under seg. Han forlot tjenesten ved hoffet, og ble i 1614 lensmann på Rugård, i 1616 på Sæbygård og i 1617 på Hagenskov. Ved arv og kjøp skaffet han seg ikke mindre enn ni herregårder, av hvilke Knudstrup lå i Skåne og Engelsholm i Jylland, de ande på Fyn. Han oppførte hovedgården på Brahesborg, og førte i 1645 med kongelige tillatelse en del sten med innskrifter og uthuggede figurer fra restene av sin farbror Tycho Brahes bygninger på Hven. Disse ble bragt til Hvedholm til oppføringen av en ladegård. I 1627 ble han utnevnt til generalkommissær, og reiste samme år med Christian Thomesen Sehested som gesandt til England og Frankrike, hvorfra han først returnerte i 1628. I 1633 ble han elefantridder, og var i 1634 med til å hente hertug Ulriks lik hjem fra Sachsen og var samme år generalmarskal ved den Den utvalgte prins Christians bryllup med Magdalena Sibylla. I desember 1644 ble han endelig utnevnt til riksråd, og kom til å tilhøre den del av riksrådet som voktet skarpt over adelstandens rettigheter. Således motsatte han seg i 1650 ønsket om at prins Christian kun skulle velges til Danmark, men ikke til Norge, fordi sistnevnte formentlig skulle være kongehusets arveland. Han var videre motstander av en krigerisk politikk overfor Sverige, men ble ved svenskekongen Carl Gustavs erobring av Fyn tatt til fange. Han slapp endelig fri i 1660, og døde året etter på Hvedholm Gods. Han og konen er begravet i den nærliggende Horne kirke. Ettermæle. I 1615 var han blitt gift med Anne Prebensdatter Gyldenstjerne (1596-1677), og fikk med henne sønnene Steen Jørgensen Brahe (1623-1677) og Preben Jørgensen Brahe (1627-1708). På grunn av den store mengde godser, og sin innflytelsesrike posisjon, kom han i folkeerindringen til å minnes som "den lille konge i Fyn". Han var ikke fremmed for litterære sysler, men oversatte latinske prekener til dansk og skrev omhyggelige dagbøker i tidens alminnelige og upersonlige stil, utgitt i 1845 av den danske historiker Vedel Simonsen som "Bidrag til Hr. Jørgen Brahes Levnedsbeskrivelse". Wendy Carlos. Wendy Carlos (født 14. november 1939 i Pawtucket, Rhode Island) er en amerikansk komponist som har spesialisert seg på synthesizere av merket Moog. Takket være et nært samarbeid med Robert Moog fikk Carlos vist synthens muligheter gjennom sine Johann Sebastian Bach-fortolkninger på det kjente albumet Switched-On Bach. Wendy Carlos, som ble født som gutten Walter, har levd som kvinne siden 1968. I 1972 gjennomgikk hun kjønnsoperasjon. 1820 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1820 i Danmark. a> (1820–1908)Fra "Danske Stormænd" av C.F. La Cour og Knud Fabricius Hu Jun. Hu Jun (forenklet kinesisk: 胡军, tradisjonell kinesisk: 胡軍; født 18. mars 1968 i Beijing) er en kinesisk skuespiller. Han er av mandsjuisk etnisitet. Hu er kjent for dramatiske roller i filmer både fra Fastlandskina og fra Hongkong, og fra fjernsynsserier. Jin Yan. Jin Yan (kinesisk: 金焰, opprinnelig "Kim Duk Rin" (김덕린), født 7. april 1910 i Seoul i Korea, død 7. desember 1983 i Guangzhou), også kalt "Raymond King", var en koreanskfødt skuespiller som gjorde stor karriere under stumfilmens tid i Shanghai i Kina. Hans skuespillertalenter og utseende gav ham stor popularitet i Kina i 1930-årene. Han fikk tilnavn som «Keiseren av kinoen» og «Shanghais Rudolph Valentino». Etter at Japan annekterte Korea emigrerte hans familie i 1912 til Nordkina. De ble kinesiske statsborgere. Fra 1927 var Jin tilknyttet filmselskapet Mingxing i Shanghai. Et gjennombrudd i hans karriere var hovedrollen som sverdkjemper i "Fengliu jianke" (1929) av regissøren Sun Yu. Han hadde et bredt rollespekter, men var særlig innovativ som ung maskulin helt med sosial bakgrunn. I 1930-årene samspilte han ofte med skuespillerinnen Ruan Lingyu. Han spilte da i mange filmer redigert av Bu Wancang, som for eksempel som stor filmstjerne som frivillig melder seg til krigstjeneste i "Sange modeng nü xing" "(Tre moderne kvinner)" (1933). Særlig fremheves gjerne hans rolletolkning som matros i Wu Yonggangs "Lang tao sha" (1936). Denne rollefiguren i denne visuelt eksperimentelle film har drept sin hustrus elsker og må til slutt dele livet på en øde og isolert øy sammen den kriminalkommissar som hadde vært på sporet av ham. Jin arbeidet regelmessig som filmskuespiller frem til 1940, men hadde så et avbrudd fram til 1947 fa han opptrådte i "Ying chun qu". Hans to siste roller hadde han i filmene "Muqin" (1956) og "Baofengzhong de xiongying" (1957). Deng Tingzhen. Deng Tingzhen (tradisjonell kinesisk: 鄧廷楨, pinyin: "Dèng Tíngzhēn", Wade-Giles: "Teng T'ing-chen"; født 1776 i Nanjing i Kina, død 1846) var generalguvernør av Liangguang (Guangdong og Guangxi) fra tidlig 1836 til tidlig 1840. Han forsøkte å forsvare kinesiske interesser mot britiske handelsinteresser under første opiumskrig. Som generalguvernør var han helt til å begynne med svært innstilt på å støtte Xu Nanjis forslag for å åpne for opiumshandelen, men etter å ha fått føringer fra Qinghoffet nedla han i 1836 et strikt forbud mot handelen istedet. Så veldig helhjertet var han imidlertid ikke, og han lyktes ikke i å jage ut opiumslagerskipene fra ankringsområdet ved øya Lintin. Men han klarte å bryte forbindelsen mellom disse skipene og de mindre kinesiske forsyningsbåtene, og dermed ble opiumsmuglingen opp til havene i Guangzhou sterkt fortstyrret. Resultatet ble imidlertid at mye mer opium ble smuglet inn langs andre elveløp og til andre havner i Perleflodens delta. Slik ble opiumsproblemet bare mer akutt. Under økende politisk press prøvde Deng å få istand en ordning med britene som skulle få slutt på opiumstrafikken i de indre løp av Perleelvens delta. Men den avtalen sluttet å fungere da kommisjonær Lin Zexu ankom som avløser som generalguvernør, med det mandat å iverkesette en meget mer konsekvent politikk og få en definitiv stopp på all opiumshandel. Deng Tinzhen døde få år etter; hans gravmæle i Nanjing er en attraksjon der. Johann Gustav Droysen. Johann Gustav Droysen (født 6. juni 1808, død 19. juni 1884) var en tysk historiker. Han var født i Treptow an der Rega (dagens Trzebiatów, Polen) og studerte filologi i Berlin. Fra 1840 til 1851 var han professor i historie ved Universitetet i Kiel. Fra 1851 til 1859 var han professor ved Universitetet i Jena, og fra 1859 1884 professor i historie ved Universitetet i Berlin. I årene i Kiel engasjerte han seg politisk til støtte for de tyske samlingsbestrebelsene og mot de danske kravene på de tyske hertugdømmene i Nord-Tyskland. Hans historiske arbeider spente fra antikken til hans samtid. Droysens første store verk var "Alexander den stores historie" (1833), men hans storverk var "Prøyssens politiske historie" (1855 – 85). I dag er han kanskje likevel mest kjent for boka "Grundriss der Historik", en framstilling av historiefagets teori og metode, basert på forelesninger han holdt i Berlin. Her formulerte han et historiesyn tuftet på hermeneutikken, og slo fast at historievitenskapens siktemål er å «forstå gjennom å undersøke». Skillet mellom «levning» og «beretning» som lenge har vært ansett som grunnleggende i den historiske metodelære tilskrives vanligvis Droysen. Neues Forum. Neues Forum, eller bare Forum, var en borgerbevegelse som oppstod i den tyske demokratiske republikk i tiden like før statens sammenbrudd. Deler av Neues Forum gikk senere inn i Bündnis 90, og til slutt inn i partiet Die Grünen. En annen del fortsatte som en selvstendig organisasjon, og deretter som et småparti som etter Tysklands gjenforening har stilt til valg i de østlige delstatene i Tyskland. Vereinigung der gegenseitigen Bauernhilfe. Vereinigung der gegenseitigen Bauernhilfe var en massebevegelse for landarbeidere og bønder, og senere også for gartnere, i den tyske demokratiske republikk (DDR). Bevegelsen ble grunnlagt høsten 1945 og var deltager i Nationale Front. Fra 1950 til 1963 og igjen i 1986 var den representert i Folkekammeret i DDR. Demokratischer Frauenbund Deutschlands. Delegater til den 12. kongress for DFD i Berlin i 1987 Demokratischer Frauenbund Deutschlands var en massebevegelse for kvinner i den tyske demokratiske republikk (DDR). Bevegelsen ble grunnlagt mars 1947 og var deltager i Nationale Front. Den var også representert i Folkekammeret i DDR. Vest-Tysklands og Øst-Tysklands permanente representasjoner. Bygningen til den permanente representasjonen på "Hannoversche Strasse" i øst-Berlin. Franz Bertele tar 2. oktober 1990 ned skiltet for den permanente representasjonen i Berlin. Vest-Tysklands og Øst-Tysklands permanente representasjoner (tysk: "Ständige Vertretungen der Bundesrepublik Deutschland und der Deutschen Demokratischen Republik") ble opprettet i 1972 som et resultat av grunnavtalen mellom Forbundsrepublikken Tyskland og Den tyske demokratiske republikk. Legasjonene virket på regjeringsnivå og hadde ikke full diplomatisk anerkjennelse. Slaget om Marun ar-Ras. Slaget om Mārūn ar-Rās var et av slagene under den andre Libanon-krigen, og fant sted i landsbyen Maroun al-Ras nær den israelske grensen. Landsbyen fungerte lenge som en av Hizbollahs mest befestede stillinger, og var en av de første libanesiske landsbyene som ble angrepet av israelske bakkestyrker. Israelske styrker gikk inn i byen den 19. juli, og utkjempet gate-til-gate-slag med Hizbollah og Amal-militser i flere dager før byen endelig falt under israelsk kontroll. Israels forsvar fryktet lenge at Hizbollah ville forsøke å gjenerobre landsbyen, og forbød derfor media å rapportere fra byen. Det ble fra hærens side klaget på at ledelsen tilsynelatende sendte bakkestyrker inn med hastverk, blant annet fordi at en Egoz-tropp ble sendt inn mens det enda var dagslys og at noen av stridsvognene ikke var bra nok beskyttet. Til tross for disse påståtte feilene fra ledelsens side, påropte Majorgeneral Udi Adam seier i slaget. I etterkant av slaget hevdet Hizbollah at Israel aldri lyktes i å sikre total kontroll over grenseområdet, og at Maroun al-Ras aldri falt under full israelsk kontroll. Dette har blitt benektet fra israelsk hold. Chen Jianghua. Chen Jianghua (født 12. mars 1989) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Liu Wei. Liu Wei (født 15. januar 1980) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Zhang Qingpeng. Zhang Qingpeng (født 23. januar 1985) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Wang Shipeng. Wang Shipeng (født 6. april 1983) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Zhu Fangyu. Zhu Fangyu (født 5. januar 1983) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Sun Yue. Sun Yue (født 6. november 1985) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Li Nan. Li Nan (født 25. september 1976) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Yi Jianlian. Yi Jianlian (født 27. oktober 1987) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Yi Jianlian var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Wang Lei (basketballspiller). Wang Lei (født 12. august 1986) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Wang Zhizhi. Wang Zhizhi (født 8. juli 1979) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Du Feng. Du Feng (født 30. juli 1981) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen. Song Xiaoyun. Song Xiaoyun (født 11. desember 1982) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Bian Lan. Bian Lan (født 17. august 1984) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Zhang Hanlan. Zhang Hanlan (født 19. juli 1979) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Zhang Wei (basketballspiller). Zhang Wei (født 12. februar 1986) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Miao Lijie. Miao Lijie (født 3. juni 1981) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Zhang Yu. Zhang Yu (født 12. februar 1986) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Sui Feifei. Sui Feifei (født 29. januar 1979) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Shao Tingting. Shao Tingting (født 9. februar 1985) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Chen Xiaoli. Chen Xiaoli (født 20. februar 1982) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Liu Dan. Liu Dan (født 24. april 1987) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Zhang Xiaoni. Zhang Xiaoni (født 29. oktober 1983) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Chen Nan. Chen Nan (født 1. august 1983) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget kom på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Russland. Zheng Zhi. Zheng Zhi (født 20. august 1980) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Guangzhou Evergrande. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Gao Lin. Gao Lin (født 14. februar 1986) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Guangzhou Evergrande. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Han Peng. Han Peng (født 13. september 1983) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shandong Luneng. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Qiu Shengjiong. Qiu Shengjiong (født 1. september 1985) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shanghai Shenhua. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Chen Tao (fotballspiller). Chen Tao (født 11. mars 1985) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Tianjin Teda. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Cui Peng. Cui Peng (født 31. mai 1987) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shandong Luneng. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Shen Longyuan. Shen Longyuan (født 2. mars 1985) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Hangzhou Greentown. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Jiang Ning. Jiang Ning (født 1. september 1986) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Guangzhou Evergrande. Han spiller angrep eller ving, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Zhao Xuri. Zhao Xuri (født 3. desember 1985) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Shaanxi Chanba. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Liu Zhenli. Liu Zhenli (født 26. juni 1985) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Qingdao Jonoon. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Zhu Ting. Zhu Ting (født 15. juli 1985) er en kinesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Dalian Shide. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i gruppespillet. Zhang Yanru. Zhang Yanru (født 10. januar 1987) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller keeper, og er også en del av. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Han Wenxia. Han Wenxia (født 23. august 1976) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller keeper, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Yuan Fan. Yuan Fan (født 6. november 1986) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Li Jie (fotballspiller). Li Jie (født 8. juli 1979) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Zhang Ying (fotballspiller). Zhang Ying (født 27. juni 1985) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Weng Xinzhi. Weng Xinzhi (født 15. juni 1988) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Slaget om Bint Jbeil. Slaget om Bint Jbeil var ett av de større slagene under Litani-offensiven under den andre Libanon-krigen i 2006. Bint Jbeil ble regnet som Hizbollahs hovedbase i Sør-Libanon, og lå 3 kilometer fra den israelske grensen. Slaget startet den 24. juli når israelske styrker nærmet seg byen, og påfølgende skuddvekslinger mellom israelske tropper og Hizbollah-militser fulgte. Første runde (25–29. juli). Den 25. juli begynte slaget omtrent klokken 5 om morgenen når to israelske kompanier fra Golani-brigadens 51. bataljon, A-kompaniet og C-kompaniet, begynte å ta kontroll over landsbyens gater. Til tross for tidligere rapporter, ventet ikke Hizbollah at israelske styrker skulle gå inn i byen, og det har i senere tid kommet frem at det var en israelsk soldat som oppdaget Hizbollah først og ikke omvendt. Imidlertid hadde Hizbollah krigere i høyere etasjer i bygninger, og tilgang til god oversikt over de israelske troppenes bevegelser. Hizbollah åpnet slaget ved å avfyre antitankraketter og skudd mot israelske posisjoner i byen. De israelske styrkene skjøt tilbake og kjempet for å gjenoppnå kontroll over situasjonen. Kampene varte i timesvis, og 30 israelske tropper fra C-kompaniet ble skutt, hvorav flere av disse omkom. Bataljonens stedfortrederkommandant, Major Roi Klein, var en av de døde, og skal ha omkommet da han dekket over en granateksplosjon med sin egen kropp for å redde troppene sine fra å omkomme i den samme eksplosjonen. Ifølge det israelske forsvaret ble 40 Hizbollah-krigere drept i de harde kampene. A-kompaniet intervenerte i slaget for å gi C-kompaniet mulighet til å trekke ut sine skadede. Røykgranater og tungt artilleri ble brukt for å forhindre at Hizbollah ødela for evakueringen. Til tross for iherdig motstand fra Hizbollah, lyktes israelske Blackhawk-helikoptre å lande og plukke opp de skadede for å fly dem til et sykehus i Haifa. Istedet for å risikere pilotenes liv ved å starte evakueringen med det samme, valgte kommandantene å vente til landingen kunne finne sted i ly av mørket. Kommandanten av A-kompaniet uttalte følgende om slagets gang: «Slaget begynte med deres "(Hizbollahs)" fordel. De holdt langt bedre posisjoner, men vi vant og drepte minst 20 Hizbollah-krigere. Ingen soldater fikk panikk, de opptrådte profesjonelt hele veien, hvilket er vår fordel ovenfor Hizbollah». Mesteparten av kampene fant sted hvor partene skjøt mot hverandre på kloss hold, noen ganger bare med få meters avstand, og det var utbredt bruk av håndgranater og rakettdrevne granater. Det israelske forsvaret hevdet at dusinvis militante hadde blitt truffet i løpet av kampene i Bint Jbeil, som fra israelsk hold ble kalt Hizbollahs "terror-hovedstad". Dagen etterpå rapporterte det israelske forsvaret å ha tatt kontroll over byen. Hizbollah bekreftet at israelske tropper hadde erobret flere posisjoner, men hevdet også at de ikke hadde nådd byens sentrum. Utenfor byen ble en fallskjermbrigade truffet av en antitank-missil, hvilket resulterte i skuddvekslinger. En israelsk offiser ble drept, og tre ble skadet. Hizbollahs tap er ukjent. Den 28. juli utvekslet israelske fallskjermjegere ild med Hizbollah og tok livet av minst 20 militante, ifølge israelske kilder. De drepte var blant Hizbollahs elite-styrker, som angivelig skal ha vært involvert i kidnappingsaksjonen som startet krigen. Den 29. juli trakk de israelske styrkene seg ut av byen, etter at trefninger med Hizbollah hadde resultert i 6 skadede israelske soldater og 26 døde Hizbollah-krigere, ifølge det israelske forsvaret. Styrkene fortsatte å operere i området, til tross for tilbaketrekningen. Siden tilbaketrekningen fra sikkerhetssonen i Sør-Libanon i mai 2000, hadde Hizbollah befested områdene rundt Bint Jbeil, ifølge den israelske regjeringens talskvinne Miri Eisin: «De har minelagt hele området, og vil at vi skal valse over disse minene». Ifølge Human Rights Watch lyktes man ikke i å unngå sivile tap, til tross for forsøk på dette. Sivile libanesere, inkludert en libaneser som også hadde amerikansk statsborgerskap, ble drept i løpet av slaget. Reaksjoner. Den 30. juli bekreftet det israelske forsvaret at 10 israelske soldater ble drept i Bint Jbeil, selv om utenlandske medier hadde rapportert høyere tap. Dusinvis ble også evakuert i løpet av slaget. Fra israelsk hold ble det hevdet at over 80 Hizbollah-krigere ble drept, mens Hizbollah hevdet å ha mistet kun 32 krigere totalt den 28. juli. og bare 12 i Bint Jbeil. Disse tallene ble møtt med skepsis av blant annet Con Coughlin fra "Daily Telegraph", som under krigen rapporterte at det var vanskelig å fastslå Hizbollahs egentlige tapstall, ettersom organisasjonen angivelig forsøkte å underdrive de menneskelige tapene. Hizbollahs leder Hassan Nasrallah uttalte at Israel led et «alvorlig nederlag» i Bint Jbeil., og den 30. juli ble det uttalt at Israel trakk seg ut av byen mens Hizbollah enda hadde kontrollen. Det ble fra Røde Kors og FN rapportert store ødeleggelser i byen, og noen områder skal ha blitt redusert til ruiner. Andre runde (6–14. august). Kvelden den 6. august ble slaget påbegynt igjen da byen ble gjeninvadert av israelske styrker. Den 7. august hevdet Hizbollah å ha drept 3 israelske soldater, mens Israel kun bekreftet to dødsfall som kom som følge av at en stridsvogn ble truffet av missiler. Fra israelsk hold ble det hevdet at fem Hizbollah-krigere samtidig ble drept i Bint Jbeil og i nabolandsbyen Ramiya. Ettersom kampene fortsatte, hevdet det israelske forsvaret å ha drept tre flere Hizbollah-krigere i Bint Jbeil og i nabolandsbyen Ramiya. I tillegg ble det hevdet at fem geriljaer var blitt tatt til fange i Bint Jbeil og nabolandsbyen Shihin. To israelske fallskjermjegere ble drept den samme dagen. Den 9. august ble to flere israelske soldater drept under en nattlig offensiv, og det ble på dette tidspunktet også rapportert et stort antall skadede. Den 12. august ble Bint Jbeil en del av den større Litani-offensiven. Ettersom det ble forhandlet om våpenhvile, fikk utenlandske journalister besøke landsbyen, hvor det ble rapportert at «Hizbollahs krigere var like unnvikende som de var dødelig». Den 14. august ble det rapportert at det ikke var spor å se av Hizbollah i landsbyen, og den 3. september trakk de israelske styrkene seg ut ettersom UNIFIL-styrken overtok ansvaret over området. Noen har hevdet at Israels besluttsomhet ikke dreide seg om at Bint Jbeil var av noen militær betydning, men snarere et ønske om den psykologiske virkningen byens inntagelse ville innebære. Uri Bar-Joseph skrev i Haaretz at målet var å påføre Hizbollah et psykologisk tap. Pu Wei. Pu Wei (født 20. august 1980) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Jiang Shuai. Jiang Shuai (født 7. juni 1982) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Liu Huana. Liu Huana (født 17. mai 1981) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Zhou Gaoping. Zhou Gaoping (født 20. oktober 1986) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller forsvar, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Zhang Na (fotballspiller). Zhang Na (født 10. mars 1984) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller midtbane, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Bi Yan. Bi Yan (født 17. februar 1984) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller midtbane, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Lou Jiahui. Lou Jiahui (født 26. mars 1991) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller midtbane, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Wang Dandan. Wang Dandan (født 1. mai 1985) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller midtbane, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Gu Yasha. Gu Yasha (født 28. november 1990) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller midtbane, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Xu Yuan. Xu Yuan (født 17. november 1985) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller angrep, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Han Duan. Han Duan (født 15. juni 1983) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller angrep, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Liu Sa. Liu Sa (født 11. juli 1987) er en kinesisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller angrep, og er også en del av det kinesiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Kina ble her slått ut i kvartfinalen. Gonzalo Martínez. Gonzalo Martínez (født 30. november 1975 i Valle del Cauca) er en colombiansk fotballspiller. På klubbnivå spiller Marinez for Deportivo Cali. Martínez startet sin profesjonelle karriere som fotballspiller i den colombianske første divisjon med Deportes Tolima i 1998 før han begynte hos den italienske klubben Udinese i Serie A i 2001 som han spilte i frem til 2003. Deretter returnerte han til hjemlandet Colombia og ble gjenforent med gamleklubben Deportes Tolima før 2005-sesongen. Martinez var en del av den colombianske troppen som vant Copa America 2001, samt at han spilte i kvalifiseringskampene forut for FIFA World Cup i 2002 og senere under FIFA World Cup i 2006. Ma Yibo. Ma Yibo (født 8. august 1980 i Dalian) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Carl Hagenbeck. Carl Gottfried Wilhelm Heinrich Hagenbeck (født 10. juni 1844 i Hamburg i Tyskland, død 14. april 1913 samme sted) var en tysk dyrehandler, dyretemmer og dyrehagepionér som grunnla dyreparken Tierpark Hagenbeck i Hamburg. Carlos Quintero. Carlos Darwin Quintero Villalba (født 18. september 1987 i Cali) er en colombiansk fotballspiller, som for øyeblikket spiller for Santos Laguna som ligger i Primera Division de Mexico. Quintero har spilt for det colombianske U-20 landslaget, samt for. Chen Zhaoxia. Chen Zhaoxia (født 25. april 1975 i Guanghan i provinsen Sichuan) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Cheng Hui. Cheng Hui (født 23. desember 1972 i Zigong i provinsen Sichuan) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Huang Junxia. Huang Junxia (født 9. oktober 1975 i Panshi i provinsen Jilin) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Antony de Ávila. Antony William de Ávila Charris (født 21. desember 1962 i Santa Marta) er en colombiansk tidligere fotballspiller som er mest kjent for sine to perioder hos América de Cali. Charris er tidenes toppscorer for América de Cali, med sine 203 mål. De Ávila scoret også 29 mål i løpet av hans karriere i turneringen Copa Libertadores. Fu Baorong. Fu Baorong (født 3. juni 1978 i Jilin i provinsen Jilin) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Neco Martínez. Neco Martínez (født 11. juli 1982 i Necoclí) er en colombiansk fotballspiller. Martinez spiller for klubben Once Caldas, samt at han spiller for. Li Shuang. Li Shuang (født 14. juli 1978 i Siping i provinsen Jilin) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Jackson Martínez. Jackson Arley Martínez (født 3. oktober 1986 i Quibdo) er en colombiansk fotballspiller. Martinez spiller spiss for klubben Jaguares de Chiapas i Primera División de México. I 2009 ble Martinez tidenes toppscorer i en sesong, med atten mål i den colombianske serien for klubben Independiente Medellín. Jackson gjorde sin debut under kamp mot Cruz Azul da han kom inn som innbytter, men han klarte ikke å forhindre 1-0 tapet mot dem. Martinez har også spilt for. Gao Lihua. Gao Lihua (født 31. oktober 1979 i Dalian) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Tyr-raidet. Tyr-raidet var et nattlig oppdrag utført av israelske kommandosoldater fra Shayetet 13 mot Hizbollah i Tyr, i Sør-Libanon. Operasjonen hadde en Hizbollah-celle som var ansvarlig for rakettangrep mot Hadera dagen før, som mål. Raidet. Libanesiske kilder rapporterte at IDF-kommandosoldater ankom med helikoptre rundt klokken 1:00 på natten,og landet ved byens nordlige nærområde. Soldatene skar igjennom et gjerde og åpnet ild mot andre etasje av en bygning. Øyenvitner hevdet senere at innboere ble skadet under skytingen. Skuddveksling mellom israelske soldater og Hizbollah begynte, ettersom et AH-64 Apache-helikopter gav soldatene på bakken støtte. Tre timer senere, rundt klokken 4:00, trakk soldatene seg ut av området. To soldater som var blitt skadet, ble sendt rett til Rambam-sykehuset i Haifa. Cristian Marrugo. Cristian Marrugo (født 18. juli 1985 i Cartagena) er en colombiansk fotballspiller som spiller offensiv midtbanespiller for Deportes Tolima, samt at han spiller for. Marrugo deltok under FIFA World Youth Championship i 2005, som ble arrangert i Nederland, og under denne turneringen var Marrugo med på å føre Colombia til runde 16 før de til slutt tapte mot den regjerende mesteren Argentina. Tang Chunling. Tang Chunling (født 24. juni 1976 i Yitong i provinsen Jilin) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Vladimir Marín. Vladimir Marín (født 26. september 1979 i Rionegro i Antioquia) er en colombiansk fotballspiller. Marín begynte som fotballspiller for den lokale klubben Deportivo Rionegro. Han spiller enten midtbanespiller eller venstreback for klubben Club Olimpia i Paraguay. Marino har også representert, inkludert i fire kvalifiseringskamper til VM i fotball 2010. Zhou Wanfeng. Zhou Wanfeng (født 17. november 1979 i Nanhai i provinsen Guangdong) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Zhang Yimeng. Zhang Yimeng (født 22. oktober 1983 i Meishan i provinsen Sichuan) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Carlos Alberto Sánchez Moreno. Carlos Alberto Sánchez Moreno (født 6. februar 1986 i Quibdó i Choco) er en colombiansk fotballspiller. Moreno gjorde sin internasjonale debut fot mot den 9. mai 2007. Han deltok under Copa América 2007 og han spilte under kvalifiseringen til VM i fotball 2010. Li Hongxia. Li Hongxia (født 10. september 1986) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Miguel Rojas. Miguel Rojas (født 5. mars 1977 i Aipe i Hula) er en colombiansk fotballspiller. Rojas begynte som fotballspiller for den lokale klubben Atlético Huila, og han gjorde sin profesjonelle debut som fotballspiller i 1999. I 2005 representerte Rojas som innbytter, under en vennskapskamp mot som ble avholdt i Los Angeles. Ren Ye. Ren Ye (født 13. juli 1986 i Fushun i provinsen Liaoning) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Gerardo Bedoya. Gerardo Alberto Bedoya Múnera (født 26. november 1975 i Ebejico i Antioquia) er en colombiansk fotballspiller. Bedoya begynte som forsvarer og fortsatte senere som defensiv midtbanespiller for klubben Club Santa Fe. Han begynte hos Deportivo Cali i 1998 hvor han var en del av troppen som vant ligatittelen i 1998. I 2001 flyttet Bedoya til Argentina der han spilte for Racing Club de Avellaneda som vant turneringen Apertura. Han spilte ved forskjellige klubber på 2000-tallet før han i 2011 signerte en ett års kontrakt med klubben Club Santa Fe. I løpet av denne tiden var han også en del av den colombianske troppen som vant Copa América 2001. Days of Thunder. Bilde fra innspillingen (Phoenix International Raceway) Bilde fra innspillingen (Tom Cruise i den grønne drakta) "Days of Thunder" er en amerikansk romantisk drama og actionfilm fra 1990 med Tom Cruise i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Nicole Kidman, Robert Duvall, Randy Quaid, Cary Elwes og Michael Rooker. Regi er ved Tony Scott. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Den innbrakte $166 millioner på verdensbasis, hvorav $82,6 millioner i USA alene. Enkelte dro paralleller til Tom Cruises 80-talls-suksess "Top Gun" og kalte den «Top Gun on wheels». En populære soundtrack med samme tittel ble utgitt i kjølvannet av filmen. Maria McKees ballade, "Show Me Heaven", ble soundtrackens største hit. Handling. Den legendariske teamsjefen Harry Hogge (Robert Duvall) blir spurt om å bygge en bil for den unge vågale NASCAR-kjøreren Cole Trickle (Tom Cruise). Hogge har sine tvil, men tar til slutt på seg jobben. Samarbeidet dem imellom blir imidlertid vanskelig da de har nokså ulike oppfatninger om hvordan en racerbil skal kjøres. Hogges problem på racerbanen er den stadige konflikten mellom å ta ansvar for kjørernes sikkerhet og samtidig å få dem og bilene til å yte det maksimale. En stygg ulykke truer med å gjøre slutt på Coles karriere, men han finner støtte i den vakre kvinnelige legen Claire Lewicki (Nicole Kidman). Hans store mål er å delta og å vinne Daytona 500. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og har bare fått 40% på Rotten Tomatoes og 60% på Metacritic (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den forholdsvis god omtale og endte opp med å gi den 3 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den middels god omtale. Det norske nettstede CINERAMA anmeldte filmen i 2009 i forbindelse med Blu-ray utgivelsen. Anmelderen gav den terningkast tre og skrev blant annet at: «Filmen er stappfull av meningsløs slang vi aldri får sjansen til å komme inn i, selve organiseringen av konkurransene virker vilkårlig og tilfeldig og Scott er helt uinteressert i å bygge opp til de større eller mindre vendepunkter i filmen. I stedet går han for pornografisk vakre bilder av fargesprakende soloppganger og enda mer fargesprakende veddeløpsbiler. Selve løpene er glimrende filmet og man får den samme følelsen av tilstedeværelse som i luftkampene i Top Gun. Men når man bare blir måtelig interessert i hvordan racene ender, blir det ikke annet enn tomt og meningsløst teknisk virtouseri». Den innbrakte $166 millioner på verdensbasis, hvorav $82,6 millioner i USA alene. Den ble den 13 mest innbringende filmen i 1990, både i USA, og på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på ca $60 millioner. Filmens komponist, Hans Zimmer, ble tildelt en BMI Film Music Award for sitt arbeide på filmen. Filmen ble forøvrig nominert til en Oscar i klassen beste lyd. Chen Qiuqi. Chen Qiuqi (født 4. juli 1980 i Meizhou) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Fredy Montero. Fredy Henkyer Montero (uttales: mon-TARE-oh), født 26. juli 1987 er en colombiansk fotballspiller fra byen Barranquilla. Han spiller fortiden spiss Seattle Sounders FC i MLS. Landslag. Allerede som ungdom var Montero en lovende spiss, og i en alder av tretten år fikk han prøvespille for det colombianske ungdomslandslaget. I 2005 ble Montero kalt opp til. Montero spilte sin første landskamp for det colombianske landslaget i 2007 under en kamp mot. Klubblag. Montero spilte fra året han fylte tretten for ungdomslaget til Deportivo Cali. I 2005 ble han kalt opp til A-laget. De første årene som A-lagspiller var han for det meste på utlån. I 2005 ble han lånt ut til Academia F.C. (som i dag kun består av Colombianske spillere) før han ble leid ut til Atlético Huila i to sesonger. (2006-2007) Den 21. Januar 2009 signerte han en låneavtale med Seattle Sounders, hvor han hadde en leiekontrakt i to år, før han signerte en avtale om permanent overgang i 2011. Per. 10. juli har Fredy Montero spilt 105 ligakamper og scoret 39 mål for Sounders, siden januar 2009. Zhao Yudiao. Zhao Yudiao er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Song Qungling. Song Qungling er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Pan Fengzhen. Pan Fengzhen (født 1. juni 1985 i Nanhai i provinsen Guangdong) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her tok hun sølv for det kinesiske landslaget etter å ha tapt mot Nederland i finalen. Sun Tianjun. Sun Tianjun (født 13. oktober 1986) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Luo Fangming. Luo Fangming (født 24. mars 1983) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Jiang Xishang. Jiang Xishang (født 15. mai 1980) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Song Yi. Song Yi (født 13. november 1980) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Li Wei (hockeyspiller). Li Wei (født 30. juli 1978) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Meng Xuguang. Meng Xuguang (født 10. desember 1978) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Liu Xiantang. Liu Xiantang (født 2. august 1986) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Meng Lizhi. Meng Lizhi (født 31. oktober 1974) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Hu Liang. Hu Liang (født 8. juli 1974) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Meng Jun. Meng Jun (født 5. november 1982) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Yu Yang (hockeyspiller). Yu Yang (født 24. september 1979) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Na Yubo. Na Yubo (født 12. juli 1981) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Sun Rifeng. Sun Rifeng (født 10. juli 1978) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Tao Zhinan. Tao Zhinan (født 7. februar 1981) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Baalbek-operasjonen. Baalbek-operasjonen (hebraisk: מבצע חד וחלק, «Operasjon Ren og enkel betjening») var et israelsk raid mot et Hizbollah-kontrollert sykehus i Bekaadalen. Raidet, som ble utført natt til 1. august, hadde som mål å skaffe nyttig etterretningsinformasjon, og resulterte også i at 5 lokale beboere mistenkt for å være Hizbollah-militante ble tatt til fange. Hizbollah insisterte imidlertid på at alle de tilfangetatte var sivile, og alle ble løslatt den 21. august, 19 dager etter at operasjonen var over. Operasjonen. Operasjonen begynte med minst fem luftangrep. Omtrent 200 fra to kommandoenheter (Shaldag og Sayeret Matkal) ble firt ned fra helikoptre. Etter å ha landet, skilte enhetene lag. Ettersom alle soldatene senere returnerte uskadet og med fanger, har denne rapporten blitt sett på som fabrikert fra Hizbollahs side, ifølge Jihad Watch. I mellomtiden ble Shaldag-enheten sendt gjennom Sheikh Havit-nabolaget, som lå tre kilometre fra sykehuset, og det kom til skyteepisoder med Hizbollah-krigere. Troppene var i Baalbek fra klokken 22:32 tirsdag kveld til 3:00 onsdag morgen. I løpet av operasjonen fikk soldatene tak forskjellige våpen som tilhørte Hizbollah, samt etterretningsinformasjon. Det israelske forsvaret utgav senere en video som de hevdet beviste at målet for raidet var et Hizbollah-hovedkvarter, men dette ble aldri bekreftet. De fem som ble tatt til fange ble fra israelsk hold hevdet å være militante, men Hizbollah hevdet at dette ikke stemte. Til slutt kom man frem til at Hizbollah snakket sant, og alle ble løslatt. I tillegg ble det fra israelsk hold hevdet at omtrent 19 Hizbollah-krigere ble drept, mens Hizbollah har benektet dette. Hu Huiren. Hu Huiren (født 7. juni 1977) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Lu Fenghui. Lu Fenghui (født 16. februar 1984) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Ao Changrong. Ao Changrong (født 1. mars 1983 i Morin Dawa Daur i Indre Mongolia i Kina) er en kinesisk profesjonell landhockeyspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass i sin gruppe, og endte til slutt på ellevteplass etter å ha vunnet plasseringskampen mot Sør-Afrika. Det kontinentale USA. Det kontinentale USA betegner de 48 sammenhengende delstatene i USA som ligger mellom Canada i nord og Mexico i syd. Dette omfatter alle landets delstater utenom Alaska og Hawaii. Det kontinentale USA har et areal på km² og et innbyggertall på (folketellingen 2010). Dette utgjør 83,65 % av landets totale areal og 99,33 % av det totale innbyggertallet. Siden Alaska ligger på et amerikanske fastlandet er uttrykket «det kontinentale USA» noe upresist. Begrepet oppstod før Alaska fikk delstats-status i 1959, og det er derfor historiske årsaker til at Alaska vanligvis ikke regnes med. Begrepet "the contiguous United States" («det sammenhengende USA») brukes noen ganger hvis man vil være helt presis. Sistnevnte begrep ligger til grunn for forkortelsen "CONUS", som brukes i det amerikanske forsvaret til å beskrive de sammenhengende 48 delstatene. I de oversjøiske amerikanske områdene (Hawaii og andre mindre territorier) brukes ofte "the U.S. Mainland" («fastlands-USA») til å beskrive de 48 sammenhengende delstatene. Ge Weiqing. Ge Weiqing (født 25. april 1977 i Shanghai) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Liang Zhongxing. Liang Zhongxing (født 23. desember 1986 i Guangdong) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Wu Zhiyu. Wu Zhiyu (født 9. september 1983 i Shanghai) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Yu Lijun. Yu Lijun (født 28. november 1978 i Shanghai) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Li Jun. Li Jun (født 18. oktober 1980 i Hunan) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Tan Feihu. Tan Feihu (født 1. januar 1987 i Hunan) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Wang Yong. Wang Yong (født 29. januar 1979 i Shanghai) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Li Bin (vannpolospiller). Li Bin (født 24. oktober 1983 i Shanghai) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Wang Beiming. Wang Beiming (født 13. august 1983 i Shanghai) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Xie Junmin. Xie Junmin (født 17. mai 1983 i Guangdong) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Han Zhidong. Han Zhidong (født 29. juli 1977 iprovinsen Guangdong) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Han var med på det kinesiske vannpolo-laget som vant gull i de femtende Asialekene 2006 i Doha i Qatar. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Wang Yang (vannpolospiller). Wang Yang (født 17. januar 1983 i Shenyang) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Ma Jianjun. Ma Jianjun (født 8. oktober 1984 i Baise i den autonome region Guangxi) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på sisteplass av 12 lag, etter å ha tapt alle kampene sine. Yang Jun. Yang Jun (født 28. april 1988 i Beijing) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene Teng Fei. Teng Fei (født 23. januar 1988 i Beijing) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene Liu Ping. Liu Ping (født 1. mai 1987 i Beijing) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene Sun Yujun. Sun Yujun (født 30. januar 1987 i Tianjin) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene He Jin (vannpolospiller). He Jin (født 3. mai 1987 i Tianjin) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Sun Yating. Sun Yating (født 24. februar 1988) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene Wang Ying (vannpolospiller). Wang Ying (født 7. august 1988 i Guangxi) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Gao Ao. Gao Ao (født 26. juli 1990) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Wang Yi. Wang Yi (født 29. juli 1987 i Shandong) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Ma Huanhuan. Ma Huanhuan (født 13. januar 1990 i Guangxi) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene Sun Huizi. Sun Huizi (født 11. juni 1990 i Liaoning) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Hun var med på det kinesiske laget som vant gull i vannpolo for damer under de femtende Asialekene 2010 i Guangzhou i Kina. Kina vant turneringen foran Kasakhstan og Usbekistan. Det var første gangen damer deltok i vannpolo i Asialekene Qiao Leiying. Qiao Leiying (født 24. august 1989 i Liaoning) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Tan Ying (vannpolospiller). Tan Ying (født 30. juni 1987 i Ningxia) er en kinesisk profesjonell vannpolospiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her endte laget på 5. plass etter å ha vunnet plasseringskampen sin mot Italia. Bian Hongmin. Bian Hongmin (født 22. september 1989) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Yuan Zhi. Yuan Zhi (født 29. september 1981) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Guo Peng. Guo Peng (født 1. juli 1982) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Shi Hairong. Shi Hairong (født 27. mars 1977) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Cui Jianjun. Cui Jianjun (født 1. august 1985) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Jiao Shuai. Jiao Shuai (født 28. januar 1984) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Yu Dawei. Yu Dawei (født 21. juni 1984) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Shen Qiong. Shen Qiong (født 5. september 1981) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Jiang Fudong. Jiang Fudong (født 10. januar 1983) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Ren Qi. Ren Qi (født 24. april 1984) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Sui Shengsheng. Sui Shengsheng (født 30. mai 1980) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte på med det på delt 5. plass. Fang Yingchao. Fang Yingchao (født 3. august 1982) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her ble laget slått ut i kvartfinalen av Brasil, og endte med det på delt 5. plass. Wang Yimei. Wang Yimei (født 11. januar 1988) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Feng Kun. Feng Kun (født 28. desember 1978) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. 1821 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1821 i Danmark. Yang Hao (volleyballspiller). Yang Hao (født 21. mars 1980) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Nasjonalpark Hainich. Nationalpark Hainich er en nasjonalpark i den tyske delstaten Thüringen. Parken ble grunnlagt 31. desember 1997, som den 13. nasjonalparken i landet og den første i Thüringen. Ett av de viktigste formål med parken er vernet av den stedlige bøkeskogen. Fra 25. juni 2011 er nasjonalparken som en av flere bøkeskoger oppført på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland. Geografi. Nasjonalparken dekker et areal på 76,1 km² vest i Thüringen øst for elven Werra. Den ligger i området Hainich, mellom byene Eisenach, Bad Langensalza og Mühlhausen, og mellom Naturpark Eichsfeld-Hainich-Werratal, i nord og nordvest og Thüringer Wald i sør. Hainich inneholder det største sammenhengende løvskogområde i Tyskland. Flora og fauna. I Hainich findes et bredt utvalg av bøkesorter og tallrike andre løvtrær. I tillegg kommer sopp, store forkomster av vårblomster, blant annet blåveis. Hainichs fauna byr blant annet på villkatt, 14 flaggermusarter, svartstork, syv spettearter og biller. Trekronesti. En trekronesti på 310 meter ble innviet i 2005. Fra stien kan man se trekronene i øyenhøyde. Universität Göttingen driver i dette området geobotanisk trekroneforskning. Det er den andre trekronestien i Tyskland og den gjør det mulig å lære en verden å kjenne som tidligere var nærmest ukjent. Lignende prosjekter finnes i den tropiske regnskog i Costa Rica. 1822 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1822 i Danmark. Liu Yanan. Liu Yanan (født 29. september 1980) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Wei Qiuyue. Wei Qiuyue (født 26. september 1988) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Xu Yunli. Xu Yunli (født 2. august 1987) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Zhou Suhong. Zhou Suhong (født 23. april 1979) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2004 i Athen. Her var hun med å ta gull. Hun representerte også Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Zhao Ruirui. Zhao Ruirui (født 8. oktober 1981) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller, som vant gull med Kina under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun representerte igjen Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Xue Ming. Xue Ming (født 23. februar 1987) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Li Juan. Li Juan (født 15. mai 1981) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Zhang Na (volleyballspiller). Zhang Na (født 19. april 1980) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Ma Yunwen. Ma Yunwen (født 19. oktober 1988) er en kinesisk profesjonell volleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing. Her var hun med å ta bronse, etter at laget slo Cuba i bronsefinalen. Deutsche Soziale Union. Deutsche Soziale Union (DSU) er et liberal-konservativt til nasjonalliberalt politisk parti i Tyskland. Partiet ble grunnlagt den 20. januar 1990 i Leipzig før oppløsningen av DDR. Partiets forebilde var det vesttyske partiet CSU. Programmatisk sto DSU for en raskest mulig sammenslåing av de to tyske statene. Under valget til Folkekammeret i DDR mars 1990 fikk DSU 6,3% oppslutning. Partiet gikk inn i regjeringen de Maizière. Visepremierminister og Innenriksminister ble Peter-Michael Diestel som forlot partiet etter noen få måneder. I parlamentet foreslo partiet flere ganger å deklarere tiltredelsen til forbundsrepublikken for samme dag. Etter 1990 fikk DSU under valgene oppslutning på mindre enn 0,5%. Zhang Xing. Zhang Xing er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Zhu Wenxin. Zhu Wenxin er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Cui Liang. Cui Liang (født 20. februar 1983) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Zhu Jie. Zhu Jie (født 30. januar 1978) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Yan Liang. Yan Liang (født 23. januar 1985) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Cui Lei. Cui Lei (født 25. oktober 1980) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Zhang Ji. Zhang Ji (født 5. november 1978) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Zhou Xiaojian. Zhou Xiaojian (født 13. januar 1985) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Li Hexin. Li Hexin (født 16. september 1985) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Wang Long. Wang Long (født 27. november 1985) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Wang Xiaolong. Wang Xiaolong (født 17. august 1989) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Tian Jianxia. Tian Jianxia (født 3. september 1986) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Ye Qiang. Ye Qiang (født 16. juni 1978) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Hao Kexin. Hao Kexin (født 15. januar 1986) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Miao Qing. Miao Qing (født 4. februar 1983) er en kinesisk profesjonell håndballspiller. Han er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tapte alle kampene sine. Günter Gaus. Günter Kurt Willi Gaus (født 23. november 1929 i Braunschweig, død 14. mai 2004 i Bezirk Altona i Hamburg) var en tysk politiker, diplomat, journalist og politiker. Liu Guini. Liu Guini (født 28. mai 1982) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Liu Yun. Liu Yun (født 6. mars 1982 i Hefei i provinsen Anhui) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Wang Min. Wang Min (født 14. juni 1980 i Shanghai) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Wang Shasha. Wang Shasha (født 8. januar 1987 i Yantai i provinsen Shandong) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Wu Yanan. Wu Yanan (født 14. september 1981 i Zhangjiakou i provinsen Hebei) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Liu Xiaomei. Liu Xiaomei (født 2. mai 1985 i Chuzhou i provinsen Anhui) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Sun Laimiao. Sun Laimiao (født 8. april 1981 i Chuzhou i provinsen Anhui) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Li Weiwei. Li Weiwei (født 7. juli 1982 i Kunming) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Li Bing (håndballspiller). Li Bing (født 21. januar 1980 i Harbin) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Wei Qiuxiang. Wei Qiuxiang (født 15. februar 1986) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Zhang Geng. Zhang Geng (født 9. mars 1980) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Huang Hong. Huang Hong (født 7. mars 1980) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Wu Wenjuan. Wu Wenjuan (født 5. juli 1981) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Huang Dongjie. Huang Dongjie (født 22. desember 1981) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Yan Meizhu. Yan Meizhu (født 28. januar 1989) er en kinesisk kvinnelig håndballspiller. Hun er en del av det kinesiske håndballandslaget, og ble tatt til å representere Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget endte på 6. plass. Tian Jia. Tian Jia (født 9. februar 1981) er en kinesisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor hun tok sølv sammen med Wang Jie. Wang Jie. Wang Jie (født 4. desember 1983 i Urumqi) er en kinesisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor hun tok sølv sammen med Tian Jia. Xu Linyin. Xu Linyin (født 20. mars 1986) er en kinesisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor hun røk ut i åttendedelsfinalen. Elyséepalasset. Élyséepalasset (fransk: "Palais de l'Élysée") er den offisielle boligen til Frankrikes president. Palasset ligger like ved Avenue des Champs-Élysées i Paris' 8. arrondissement. Slottet stod ferdig i 1722, men har først fungert som presidentens embedsbolig siden 1874. Flere presidenter har beholdt sin private bolig og kun anvendt palasset til representative formål. President Jacques Chirac bodde derimot der gjennom hele sin embedsperiode. Wu Penggen. Wu Penggen (født 7. mai 1982) er en kinesisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor han tapte i åttendedelsfinalen. Xue Chen. Xue Chen (født 18. februar 1989 i Fuzhou) er en kinesisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse sammen med Zhang Xi. Zhang Xi. Zhang Xi (født 19. april 1985) er en kinesisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse. Morgunblaðið. "Morgunblaðið" (islandsk: "Morgenbladet") er den største avisa på Island med et daglig opplag på mellom 50.000 og 55.000 eksemplarer. "Morgunblaðið" har de fleste av sine lesere i den sørvestlige delen av landet, særlig i og omkring hovedstaden Reykjavik. Avisa ble grunnlangt av Vilhjálmur Finsen og kom ut første gang 2. november 1913. Siden 1919 har avisa blitt utgitt av Árvakur. Politisk har avisa har tette bånd til det konservative partiet Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet), særlig under den kalde krigen. Fram til 1993 dektok avisas redaktør og politiske reportere på møter i partiets Alltingsgruppe. Offisielt er partibåndene i dag brutt, men avisa er flere ganger blitt kritisert for å støtte seg til partiets politiske syn, særlig under valgkampene. Avisa har hatt avvikende syn enn partiet i saker som handler om fiskekvoter, foruten at avisa har rekruttert flere venstreorienterte journalister og har gitt spillerom for artikler som blant annet har fremmet feminisme. I 1998 ble avisas nettsted åpnet. Siden 2003 har avisa også kommet ut på mandager og gis i dag ut alle dager og består av mellom 60 og 120 sider. Eli Pariser. a> 2010-konferansen i Camden, Maine, USA Eli Pariser (født 17. desember 1980 i Lincolnville, Maine) er tidligere administrerende direktør i MoveOn.org, og organisasjonens nåværende styreleder. Parisers fremtredende rolle som politisk aktivist begynte da han og en annen college-student David H. Pickering startet en underskriftskampanje på nett som oppfordret til en ikkemilitær respons på angrepene 11. september. (På den tiden arbeidet han som programassistent for den nasjonale nonprofitorganisasjonen More Than Money.) På mindre enn en måned, hadde en halv million mennesker skrevet under på oppropet, og i november samme år ba Moveon.org-grunnleggerne Wes Boyd og Joan Blades Pariser å delta i deres organisasjon. I løpet av presidentvalget i USA 2004 var Pariser med på å skape "Bush in 30 Seconds"-reklamekonkurransen som fikk inn over USD 30 millioner fra små donasjoner for å kjøpe reklameplass og støtte det demokratiske partiet, samt progressive kandidater. Journalist George Packer skrev en artikkel i "The New York Times Magazine" i 2003 hvor han refererte til MoveOn som et «mainstream»-element av hva man kan «anta å være den hurtigst voksende protestbevegelsen i amerikansk historie» Pariser la merke til et mønster med forskjellige svar på søkemotor-spørsmål basert på brukerens tidligere søkehistorikk, slik at folk med en liberal orientering får ett sett av responser, mens konservative kunne få et helt annet sett med responser, hvis en person benyttet Google eller Facebook eller Yahoo for å søke etter gitte fraser eller begrep på internett. For eksempel, om en liberal skriver «BP» kan denne få informasjon om oljeutslippet i Mexicogulfen, mens en konservativ som søker etter «BP» kunne få investeringsinformasjon om oljeselskapet. Dette ledet til hans utvikling av begrepet om «filter bubble» som han beskrev i en bok hvor han argumenterer med at deter en fare at folk ikke vil utsettes for synspunkter som bryter med deres egne. Personlig liv. Han er sønn av Dora Lievow fra Camden, Maine og Emanuel Pariser fra Waterville, Maine. I 2000 fikk Pariser sin B.A med Summa Cum Laude fra Bard College at Simon's Rock (Simon's Rock) i faget «law and political science» og i 2005 kom han tilbake og holdt «the commencement speech» til alle avgangsstudentene. Bergen Travpark. Bergen Travpark er en av landets raskeste travbaner og en av de nyeste banene i Norge. Bergen travpark ligger i bydelen Åsane ca 15 km fra Bergen sentrum. Anlegget åpnet 15. juni 1985 med 25000 tilskuere. Det er 10 forskjellige travtrenere med stall på travparken. Ove Wassberg er den treneren som har hatt mest suksess på travparken med over 3000 seire. Mye ligger i kortene at sønnen Svein Ove Wassberg kommer til å ta over tronen etter faren. Det er mange bergensere som har gjort og gjør suksess som har hatt tilknytting til travparken, noen av disse er Norgesrekorder på Bergen Travpark. Det er to registrerte norgesrekorder satt på Bergen Travpark. Den eldste rekorden ble satt 15. oktober 2005 av varmblodshesten Istad som ble kjørt av Vidar Hop i det aktuelle løpet. Rekorden var for 4 årige hingster/vallaker på volte og km.tiden var 1.14.3 over 1620 meter. Den siste rekorden var også for 4 årige hingster/vallaker, men gjaldt for kaldblodshester. Denne rekorden ble satt 24. oktober 2009 og det var hesten Bork Odin med kusk Tom Erik Solberg som makker. Kilometertiden ble 1.21.4 over 1600 meter og dette var et autoløp. Óscar Córdoba. Óscar Eduardo Córdoba Arce (født 3. februar 1970 i Cali) er en colombiansk tidligere fotballspiller. Córdoba spilte målvakt i mer enn 70 kamper for. Han spilte også i klubben Millonarios fra Bogotá fra Colombia. Córdoba begynte å spille fotball på profesjonelt nivå med Atlético Nacional i 1988, men han ble overført til Deportivo Cali i 1989 og deretter utlånt til Deportes Quindío i 1990. Córdoba ble kalt opp til det colombianske nasjonale fotballaget for aller siste gang i oktober 2009 under en kvalifiseringskamp for CONMEBOL. Maryam Majd. Maryam Majd (født ca. 1986) er en iransk sportsfotograf, som en av få kvinnelige fra sitt land. Maryam Majd er også menneskerettighetsaktivist og forkjemper for kvinnefotball. Tidligere arbeidet hun for kvinnetidsskriftet "Zanan", før det ble lukket av den iranske regjering i 2009. Maryam er fornylig (juni 2011) trolig blitt nektet flyadgang fra Teheran til Düsseldorf, hvor hun skulle overvære FIFAs verdensmesterskap i fotball for kvinner. Herøya fotball. Herøya er et fotball lag i Porsgrunn som ble stiftet i 1932. Herøya har hatt en lang historie med forskjellige ting. Høyeste nivået Herøya A-laget har vært i det er 3 divisjon. Katterjåkk holdeplass. Katterjåkk er en holdeplass på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå og av nattog mellom Narvik og Stockholm. Cabinda-konflikten. Cabinda-konflikten er en konflikt mellom Cabindaenklavens frigjøringsfront (portugisisk: Frente para a Libertação do Enclave de Cabinda, "FLEC") på den ene siden og de angolanske styresmaktene på den andre. Konflikten har røtter som strekker tilbake til den portugisiske kolonikrigen, og har sitt opphav i krav om at Cabinda-provinsen bør bli en uavhengig republikk. FLEC kjempet først mot de portugisiske kolonimyndighetene fra 1963 til 1975, og deretter de angolske styrkene etter at Angola ble selvstendig og Portugal trakk seg ut i 1975. Siden da har det pågått en lavintensivitetskonflikt i enklaven, som nå er en av Afrikas lengste sammenhengende konflikter. I 2006 ble det signert en fredsavtale, men undertegneren fra FLECs side viste seg å ikke ha autoritet til å inngå noen slik avtale. Konflikten blusset opp i media tidlig i 2010 da geriljaer angrep en buss med fotballspillere fra Togo, noe Cabindas lederskap i eksil har beklaget. Bakgrunn. Cabinda ble aldri administrert som en del av Portugisisk Angola, og hadde ingen geografisk eller historisk tilknytning til denne kolonien. Når Angola ble uavhengig i 1975, ble ikke Cabinda konsultert. Cabindas enorme oljeressurser, som utgjør 60 prosent av Angolas oljeressurser, kan ha bidratt til den angolanske besluttsomheten. Konflikten. Planlagt flagg for Republikken Cabinda. I 1963 sluttet FLEC seg til andre frigjøringsbevegelser som kjempet mot portugisiske kolonimyndigheter under den portugisiske kolonikrigen. Når denne krigen endte med undertegnelsen av en våpenhvile og full uavhengighet til alle koloniene, fikk ikke FLEC delta i våpenhvileforhandlingene, og uavhengigheten bevegelsen erklærte ble ikke anerkjent av verken Portugal eller Angola. I 1975 tok Angola, med cubansk hjelp, kontroll over enklavens urbane områder, og kastet dermed det lille landområdet inn i en lang geriljakrig. Samtidig ble Angola kastet inn i en av Afrikas lengste borgerkriger, og som et følge av dette falt Cabinda-konflikten ned på MPLA-regjeringas prioriteringer. Det er utvilsomt at FLEC høstet fordel av dette, men organisasjonen møtte økt motbør straks borgerkrigen endte med at regjeringen slo ned alle opposisjonelle geriljastyrker på fastlandet i 2002. I 2006 ble en våpenhvile undertegnet, men denne viste seg å være ugyldig. Likevel erklærte den angolanske regjeringen en slutt på opprøret, selv om situasjonen til dags dato fortsetter som før. Skal vi tro eksilregjeringa, kontrollerer separatistene 85 prosent av enklaven. Björkliden stasjon. Björkliden er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå og av nattog mellom Narvik og Stockholm. Edwin Congo. Edwin Arturo Congo Murillo (født 7. oktober 1976 i Bogotá) er en colombiansk tidligere fotballspiller som hovedsakelig spilte som spiss. Congo spilte mesteparten av sin profesjonelle karriere som fotballspiller i Spania. Congo spilte for en rekke forskjellige klubber på ulike liganivåer. Congo pensjonerte seg som fotballspiller i 2009 i en alder av 33 år. Congo representerte under turneringene Copa América 1999 og Copa América 2004. Abisko turiststasjon holdeplass. Abisko turiststasjon er en holdeplass på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå og av nattog mellom Narvik og Stockholm. Abisko östra stasjon. Abisko Östra er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå og av nattog mellom Narvik og Stockholm. Kiruna sentralstasjon. Kiruna sentralstasjon er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå, av nattog mellom Narvik og Stockholm og av regionaltrafikk til Luleå. Amadeus I av Spania. Amadeus I av Spania, "1. hertug av Aosta" (italiensk "Amedeo", latinisert som "Amadeus") (født 30. mai 1845, død 18. januar 1890) var hertug av Aosta og i en kort periode konge av Spania. Prins Amedeo av Savoia ble født i Torino i Italia. Han var annen sønn av Victor Emmanuel II (konge av Piemonte, Savoia, Sardinia og senere Italias første konge) og erkehertuginne Marie Adelheid av Østerrike. Etter den spanske revolusjon ble Isabella II avsatt og den nye nasjonalforsamlingen vedtok å gjeninnsette monarken. Hertugen af Aosta ble valgt som konge 16. november 1870. Levon. «Levon» er en sang av Elton John med tekster skrevet av Bernie Taupin. Den er fra Johns fjerde album "Madman Across the Water" og ble innspilt den 27. februar 1971. Sangen nådde nummer 24 på Billboard Hot 100. «Levon» har siden blitt coveret av flere artister inkludert Taylor Hicks og Jon Bon Jovi. Alfonso XII av Spania. Alfonso XII av Spania (født som "Alfonso Francisco de Asís Fernando Pío Juan María de la Concepción Gregorio Pelayo") (28. november 1857 – 25. november 1885) var konge av Spania 1875-85. Alfonso og hans foreldre, dronning Isabella II og hennes gemal, måtte flykte fra Spania etter den Spanske Revolusjon i 1868. Isabella abdiserte i 1870 og Alfonso vendte tilbake til Spania som konge i 1875 etter slutten på Første spanske republikk. Alfonso døde av tuberkulose i 1885, 28 år gammel. Hans posthume sønn, Alfonso XIII, ble landets neste konge. Platons Akademi. Platons Akademi (gresk: Ἀκαδήμεια, "Akademia") ble grunnlagt av filosofen Platon ca år 387 f.Kr. i Athen. Aristoteles, hans mest kjente student, studerte her i tyve år (367 f.Kr. – 347 f.Kr.) før han grunnla sin egen filosofiskole i Athen kalt Lykeion. Akademiet forble en institusjon etter Platons død ca 347 f.Kr. og varte i over 900 år gjennom hele den hellenistiske perioden som skole for skeptisisme inntil det kom til en slutt med Filon fra Larisa i år 83 f.Kr. Selv om filosofer fortsatte å undervise i Platons filosofi i Athen i løpet av romersk tid, var det ikke før i 410 e.Kr. at Akademiet ble gjenoppvekket som et senter for nyplatonisme og varte da fram til 529 da den endelig ble stengt av keiser Justinian I den store. Stedet. Før Akademiet ble en skole, og selv før den athenske statsmannen Kimon fikk inngjerdet området med en murvegg, inneholdt den en hellig hagelund med oliventrær som var dedikert Athene, visdommens gudinne, utenfor bymurene til oldtidens Athen. Det arkaiske stedsnavnet av "Hekademia" (Ἑκαδήμεια), noe som i klassisk tid utviklet seg til "Akademia". Navnets forklaring, slik det ble ytret i det minst tidlig på 500-tallet f.Kr., at det hadde sin opprinnelse til en athensk helt, en legendarisk «Akademos». Stedet hvor Akademiet lå var helliggjort for Athene og andre udødelige; det hadde huset hennes religiøse kult siden bronsealderen, en kult som muligens var assosiert med heltgudene "dioskurere", Kastor og Polydeukes, da helten Akademos var tilknyttet stedet var kreditert for å ha avslørt for de guddommelige tvillingpartet hvor Thesevs hadde skjult den vakre Helena. I respekt for den lange tradisjonen og tilknytningen til dioskurere, ville spartanerne ikke herje denne hellige lunden, "Akademia", da de angrep Attika og Athen, en fromhet som ikke ble delt av den romerske generalen Sulla som hogde ned de hellige oliventrærne i år 86 f.Kr. for å skaffe tømmer til sine beleiringsmaskiner. Kart over oldtidens Athen. Akademiet er nord for Athen. Blant de religiøse observasjoner som skjedde ved Akademia var de fakler ved natterstid fra altrene innenfor byen ved Prometheus' alter i Akademeia. Gravseremonier skjedde også ved stedet foruten også dionysiske prosesjoner fra Athen til Hekademeia og deretter tilbake til "polis". Vegen til Akademeia var fylt med gravsteiner for athenere. Stedet for Akademia var lokalisert i nærheten av Kolonos, 1 km nordvest for Athen. Gangvegen fra Athen til Akademia var rundt seks "stadia" (en og en halv km) fra Dipylongatene (Kerameikos). Stedet var gjenkjennbart på 1900-tallet i moderne Akadimia Platonos, og betydelige undersøkelser og utgravninger har blitt gjort på stedet, og er åpent og gratis for besøkende. Platons Akademi. Hva som senere ble kjent som Platons skole hadde antagelig sin opprinnelse rundt den tid da Platon skaffet seg eiendommen i alder av tretti år med uformelle sammenkomster som omfattet matematikeren Theaitetos, Archytas fra Tarentum i sørlige Italia, Leodamas fra Thasos, og Neoklides. I henhold til forskeren Debra Nails ble Speusippos medlem av gruppen en gang rundt 390 f.Kr.. Hun hevdet at «det var ikke før Eudoksos fra Knidos kom på midten 380-tallet f.Kr. at han anerkjente det som en formell skole.» Det er ingen historiske nedtegnelser for den nøyaktige tiden da skolen ble offisielt grunnlagt, men dagens forskere er generelt enig om at det skjedde en gang på midten av 380-tallet f.Kr., antagelig en tid etter 387 f.Kr. da Platon er antatt å ha kommet tilbake fra sitt første besøk til Italia og Sicilia. Opprinnelig var stedet hvor forsamlingen møttes på Platons eiendom så ofte som det var ved det nærliggende gymnasiet på Akademia, dette forble slik ut fjerde århundre. Selv om tiltrede til Akademiet var eksklusivt, og ikke generelt åpent for publikum og folk flest, ble det ikke krevd, i alle fall ikke så lenge Platon selv levde, betaling for deltagelse. Det var derfor ikke sannsynlig at det var en «skole» i betydningen et klart skille mellom lærer og elever, eller selv et formelt pensum. Det "var" derimot et skille mellom eldre og yngre medlemmer. I det minste i Platons tid hadde skolen ingen særskilt lære å undervise i, og isteden fremmet Platon (og antagelig andre som var knyttet til ham) en del problemer som ble studert og løst sammen med andre. Det er bevis på at det ble gitt forelesninger, mest kjent er Platons forelesning "Om det gode"; men antagelig var bruken av dialektikk mest vanlig. Over inngangen til Akademiet var det en innskrift: "«La ingen, unntatt matematikere komme her». Mange har tenkt seg at Akademiets fagkrets ville ha minnet mye på Platon fremmet i "Republikken", mens andre har argumentert at et slikt bilde overser de opplagt eiendommelige opplegget som fremmes i idealsfunnet. De fagkretsene ble studert var ganske sikker matematikk foruten filosofiske emner med platonske dialoger, men finnes få bevis. Det er en del bevis på hva som i dag ville ha blitt betraktet som utelukkende vitenskapelig forskning: Simplicius rapporterte at Platon instruerte de andre medlemmene til å oppdage den enkleste forklaringen til det observerbare, usedvanlige bevegelser til himmelske legemer: «ved å anta at ensartete og ordnete bevegelser er mulig å berge framtoninger relatert til planetariske bevegelser». I henhold til Simplicius var det Platons kollega Eudoksos fra Knidos den første som arbeidet med dette problemet. Det er ofte hevdet at Platons Akademi var en skole for kommende politikere i antikkens verden, og for å ha hatt mange berømte som tidligere hadde vært en del av skolen. Nyere gjennomgang av kildene, har fått Malcolm Schofield til å argumentere for at det er vanskelig å vite i hvilken grad som Akademiet var interessert i praktisk (ikke-teoretisk) politikk ettersom det meste av våre bevis «reflekterer antikk polemikk for eller mot Platon». Akademiets senere historie. Diogenes Laertios har delt Akademiets historie i tre deler: den gamle, den midterste og den nye. Som overhode av den gamle har han plassert Platon, som overhode av den midterste, Arkesilaos, og av den nye Lakydes fra Kyrene. Sextus Empiricus gjorde fem fordelinger av Platons etterfølgere. Han gjorde Platon til grunnlegger av det første Akademiet; Arkesilaos av den andre; Karneades fra Kyrene av den tredje; Filon fra Larisa og Charmadas av den fjerde; og Antiochos fra Askalon av den femte. Cicero skrev om kun to akademier, det gamle og det nye, og oppga det sistnevnte som begynnende med Arkesilaos. Det gamle Akademiet. Platon nærmeste etterfølger som «den lærde» av Akademiet var Speusippos (347-339 f.Kr.), Xenokrates (339-314 f.Kr.), Polemo (314-269 f.Kr.), og Krates (ca. 269-266 f.Kr.). Andre kjente medlemmer av Akademiet var blant annet Aristoteles, Herakleides Pontikos, Eudoksos, Filippos fra Opus, og Krantor fra Soloi. Det midterste Akademiet. Rundt 266 f.Kr. ble Arkesilaos lærd, Under Arkesilaos (ca. 266-241 f.Kr.), la Akademiet stor vekt på akademisk skeptisisme. Arkesilaos ble fulgt av Lakydes fra Kyrene (241-215 f.Kr.), Evander og Telekles (sammen) (205-ca. 165 f.Kr.), og Hegesinos (ca. 160 f.Kr.). Det nye Akademiet. Det nye eller tredje Akademiet begynte med Karneades, i 155 f.Kr., den fjerde lærde i etterfølgelse fra Antiochos. Skolen var fortsatt hovedsakelig preget av skeptisisme som benektet muligheten av å ha kunnskap om den absolutte sannhet. Karneades ble fulgt av Kleitomachos (129-ca. 110 f.Kr.) og Filon fra Larissa («det siste ubestridte overhode av Akademiet», ca. 110-84 f.Kr.). I henhold til Jonathan Barnes, «Det synes som om Platon var den siste platonist geografisk knyttet til Akademiet». En gang rundt 90 f.Kr. begynte Filons student Antiochos fra Askalon å undervise i hans egen rivaliserende utgave av platonisme som avviste skeptisisme og isteden fremmet stoisme, noe som begynte en nye fase karakterisert som midte platonisme. Akademiets ødeleggelse. Da første mitridatiske krig begynte i 88 f.Kr. forlot Filon fra Larissa Athen og søkte tilflukt i Roma hvor han synes å ha blitt til han døde. I 86 f.Kr. beleiret den romerske generalen Lucius Cornelius Sulla Athen og erobret den med store ødeleggelser. Det var i løpet av beleiringen som han la Akademiet øde ved at «han la hendene på de hellige lunder og herjet Akademiet som hadde mest skog av byens forstader, foruten også Lykeion». Ødeleggelsen av Akademiet synes å ha vært for omfattende for at det kunne bygges opp og åpne det på nytt. Da Antiochos kom tilbake til Athen fra Alexandria en gang rundt 84 f.Kr. gjenopptok han sin undervisning, men ikke ved Akademiet. Cicero, som studerte under ham i 79/78 f.Kr., refererte til Antiochos ved at han underviste i gymnasium kalt for "Ptolemaios". Cicero beskrev et besøk på stedet for Akademiet en ettermiddag og sier at det «stille og forlatt på den tiden av dagen». Det nyplatoniske Akademiet. I 529 e.Kr. ble Akademiet satt under statskontroll på ordre av keiseren, noe som effektivt kvalte skolen hellenistisk filosofi. Filosofer fortsatte å undervise i platonisme i Athen i løpet av den romerske tiden, men det var ikke før tidlig på 400-tallet e.Kr., ca 410, at Akademiet ble gjenopplivet og etablert av en del ledende nyplatonikere. Opprinnelsen til undervisningen av nyplatonisme i Athen er usikker, men da Proklos kom til Athen tidlig på 430-tallet fant han Plutark fra Athen og hans kollega Syrianos som lærere ved et Akademi der. Nyplatonikerne i Athen kalt seg for «etterfølgere» ("diadochoi") av Platon, men det kan ikke ha vært en direkte institusjonell fortsettelse av det opprinnelige Akademiet. Skolen synes å ha vært opprettet av private midler i et stort hus som Proklos til sist arvet fra Plutark og Syrianos. Overhodene av det nyplatonske Akademiet var Plutark, Syrianos, Proklos, Marinos fra Neapolis, Isidore fra Alexandria og til sist Damaskios. Det nyplatonske Akademiet nådde sitt høydepunkt under Proklos (død 485). De siste «greske» filosofere av den gjenopplivede Akademiet på 500-tallet kom fra ulike deler av den hellenistiske sivilisasjon og kulturelle verden og det antyder en bred synkretisme av felleskulturen (se "Koiné"): Fem av syv filosofer fra Akademiet er nevnt av Agathias Scholastikos var av syrisk opprinnelse: Hermias og Diogenes (begge fra Fønikia), Isidoros av Gaza, Damaskios, Jamblikos og kanskje også Simplikios fra Kilikia. En dato som ofte er sitert som den symbolske slutten på antikken er da den bysantinske keiseren Justinian I den store stengte skolen i 529 f.Kr. Den siste lærde ved Akademiet var Damaskios (død 540). I henhold til et vitne, historikeren Agathias Scholastikos, ble de gjenværende medlemmene tatt under beskyttelse av sassanide-kongen Khosrau I i hans hovedstad i Ktesifon, og de fraktet med seg de verdifulle skriftrullene med litteratur og filosofi, og i en mindre grad av vitenskap. Etter at det ble inngått en fredsavtale mellom det persiske og bysantinske riket i 532 ble deres personlige sikkerhet garantert: et tidlig dokument i historien til religionsfriheten. Det har blitt spekulert om Akademiet ikke forsvant helt og holdent. Etter at Simplicios (og kanskje noen andre) gikk i landflyktighet, kan han ha reist til Harran i nærheten av Edessa. Der kan studentene fra et Akademi-i-landflyktighet ha overlevd fram til 800-tallet, lenge nok til at araberne kunne ha overtatt tradisjonen med nyplatonske kommentarer i Bagdad. Et av de tidligste akademier som ble etablert i øst var Gundishapurakademiet i Sasaniderikets hovedstad. En fremmed banker på (1990). "En fremmed banker på" (originaltittel: "Pacific Heights") er en amerikansk thriller fra 1990 med Melanie Griffith, Matthew Modine og Michael Keaton i hovedrollene. Regi er ved John Schlesinger. Handling. Patty og Drake (Melanie Griffith og Matthew Modine) er et ungt par som kjøper en gammel falleferdig villa i San Fransisco. De bruker mye tid og alle sine sparepenger for å restaurere det gamle huset. I tillegg til sin egen leilighet i annen etasje innreder de to leiligheter på grunnplanet. Utgiftene har de tenkt å dekke inn via å leie ut leilighetene. En av leilighetene leies ut til et asiatisk par, mens den andre leies ut til en tilsynelatende rik ungkar (Michael Keaton) i sportsbil. Han betaler imidlertid aldri depositum eller husleie. Tvert i mot begynner han å terrorisere husets andre innbyggere, og da Drake vil kaste ham ut står loven på leietagerens side. Den nye leieboerens tilstedeværelse utvikler seg til å bli et mareritt for det unge ekteparet. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 45% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare 2 av 4 stjerner. Til tross for et stjernespekket skuespillergalleri ble filmen ingen stor publikumssuksess, hverken i USA eller i resten av verden. Den innbrakte $45 millioner på verdensbasis, hvorav $29 millioner i USA. Den havnet dermed på en 40-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1990. Ole Christian Iversen (skøyteløper). Ole Christian Iversen (født 1. august 1946 i Lillehammer, Oppland), er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge under Vinter-OL 1972, og i flere Sprint-VM i hurtigløp på skøyter. Nasjonalt representerte han flere skøyteklubber: Lillehammer Skøiteklub, Oslo Idrettslag og Arbeidernes Skøyteklubb. Iversen står for en av Norges korteste olympiske deltakelser, da han på 500m under Vinter-OL 1972 falt og brøt like etter start. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved en konkurranse) Sprint-VM på skøyter (deltatt 4 ganger) Tierpark Hagenbeck. Tierpark Hagenbeck, tidligere "Hagenbecks Tierpark" og på folkemunne bare "Hagenbeck", er en dyrepark i distriktet Stellingen i Hamburg i Tyskland. Den åpnet i 1907 av Carl Hagenbeck. Ved siden av dyreparken ligger "Tropen-Aquarium Hagenbeck" som åpnet i 2007. Parken dekker et areal på 200 hektar. Dyreparken huser 1852 individer fordelt på 210 arter, trope-akvariet ca. 14 300 individer fordelt på 300 arter. Marksommer. "Marksommer" (originaltittel: "Tremors") er en amerikansk skrekkfilmkomedie fra 1990 med Kevin Bacon, Fred Ward, Finn Carter, Michael Gross og Reba McEntire i de ledende rollene. Regi er ved Ron Underwood. Filmen fikk tre mindre vellykkede oppfølgere som ble lansert rett på video – og en kortlivet TV-serie som gikk i 2003. "Marksommer" ble godt mottatt av kritikerne, men ble ikke den publikumssuksessen som ble forventet på amerikanske kinoer. Den hadde imidlertid stor kommersiell suksess på det amerikanske videomarkedet. Handling. Val McKee (Bacon) og Earl Basset (Ward) har innsett at, for å komme seg frem i verden, må de dra fra den lille ørkenbyen Perfection i Nevada. Men før de kommer så langt starter en merkelig buldring i jordskorpen som forhindrer dem i å reise. Etterhvert som de kjører oppdager de flere lik som synes å har dødd på en uforklarlig måte. På samme tid arbeider en vitenskapskvinne med seismiske undersøkelser på stedet, og hun skjønner fort at det er noe uvanlig på gang. Med hjelp fra henne og en del sjokkerende nye oppdagelser innser de at den avsidesliggende byen deres er hjemsøkt av gigantiske menneskeetende vesener som lever under jorden. Vesenene ligner på kjempe-mark og ser ut til å lokaliserer eventuelle levende vesener ved hjelp av fotsteg som forplanter seg som seismiske bølger i bakken. Landsbyboernes situasjon vanskeliggjøres ytterligere ved at telefonnettet er satt ut av spill. En natt blir beboerne i et gammelt hus angrepet av fire slike uhyrer. Uhyrene er utstyrt med slangeaktige tunger som de borrer ned i grunnen under huset, og sender opp gjennom dertil egnede åpninger under sine angrep. Val McKee og Earl Basset tvinges til å ta opp kampen med beistene og må samtidig forsøke å lede en gruppe mennesker i sikkerhet. Det store problemet er imidlertid hvordan de kan komme seg unna denne skjulte fienden i ørkenlandskapet, da de er store nok til å grave ned biler, bevege hus, og samtidig ser ut til å både kommunisere og lære etter hvert som de jakter. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått såpass høy oppslutning som 88% på Rotten Tomatoes. Filmen fikk skryt av flere for at den klarte å kombinere spenning og humor på en så velykket måte. Dagsavisen og Programbladet gav den terningkast fire, Dagbladet og Aftenposten tre, mens VG gav kun terningkast en. Filmen ble ingen stor publikumsuksess på kino i USA, hvor den bare innbrakte $16,6 millioner. Den innbrakte $48,5 millioner på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på ca $11 millioner. Til tross for beskjedne besøkstall på kino, så ble den en stor suksess på det amerikanske videoleiemarkedet. Via salg og utleie av video klarte den i løpet av kort tid å innbringe tre gange så mye som den gjorde på amerikanske kinoer. Videosuksessen var med på å vane vei for to mindre suksessfulle oppfølgere: ' (1996), ' (2001), samt en prequel ' (2004) og den kortlivede TV-serien "Tremors: The Series" (2003). Alle disse filmene ble lansert rett på video. Den 13 episoder lange TV-serien ble sendt på Sci Fi Channel i 2003. Filmen ble nominert til fire Saturn Awards (blant annet beste film) og en Young Artist Award (Ariana Richards). Cabindaenklavens frigjøringsfront. Kart over området som blir gjort krav på av frigjøringsbevegelsen. Cabindaenklavens frigjøringsfront (portugisisk: Frente para a Libertação do Enclave de Cabinda, "FLEC") er en geriljastyrke og en politisk bevegelse som kjempet for selvstendighet for den angolanske provinsen Cabinda. Enklaven, som tidligere var en portugisisk koloni, ble en del av Angola da landet ble uavhengig i 1975 uten at befolkningen ble konsultert rundt spørsmålet. FLEC har siden 1975 utkjempet en geriljakrig mot angolanske regjeringsstyrker, i den såkalte Cabinda-konflikten. Historie. Den 1. februar 1885 ble Simulambuco-traktaten undertegnet, og Cabinda ble et portugisisk protektorat. I 1963 slo tre organisasjoner (MLEC, CAUNC og ALLIAMA) seg sammen til FLEC. Lederen for bevegelsen, Luiz Ranque Franque, nektet å slutte seg til de angolanske uavhengighetsbevegelsene. FLEC adopterte senere et flagg med tre horisontale striper; rødt, gult og blått - én farge for hver av de tre gruppene. Det nye emblemet, en hvit stjerne og et grønt triangel inne i en ring, ble lagt til i midten av flagget. Under den portugisiske kolonikrigen, som varte mellom 1961 og 1974, kjempet bevegelsen mot portugisiske styrker. Etter Nellikrevolusjonen, et militærkupp i Lisboa, oppgav Portugal kontrollen over de tidligere koloniene, inkludert Angola. Den 1. august 1975 ble Cabindas uavhengighet proklamert av en provisorisk regjering med Luiz Ranque som president. Mellom november 1975 og den 4. januar 1976 ble enklaven invadert av angolanske MPLA, som var den dominerende uavhengighetsbevegelsen i Angola. MPLA var støttet av cubanske ekspedisjonsstyrker, og tok raskt kontroll over urbane områder. Landsbygda forble under FLECs kontroll. FLEC delte seg inn i tre fraksjoner; FLEC-Ranque Franque, FLEC-N'Zita, og FLEC-Lubota. I november 1977 ble enda en fraksjon, militærkommandoen for frigjøringen av Cabinda, opprettet. I juni 1979 opprettet denne fraksjonen Folkefronten for Cabindas frigjøring (MPLC, Movimento Popular de Libertação de Cabinda). På 80-tallet mottok FLEC hjelp fra den angolanske opposisjonelle geriljaen UNITA, som kjempet mot den MPLA-kontrollerte regjeringen, og fra Sør-Afrika. I 1988 forlot kommunistene FLEC og dannet en egen fraksjon, ledet av Kaya Mohamed Yay. På 90-tallet ble enda en fraksjon, Nasjonalunionen for Cabindas frigjøring (União Nacional de Libertação de Cabinda), ledet av Lumingu Luis Gimby, opprettet. I 2006 inngikk FLEC-Renovada en våpenhvile med den angolanske regjeringen, en avtale som senere viste seg å være ugyldig. I oktober det samme året bad FLEC den afrikanske union om å intervenere humanitært, en henvendelse som ble ignorert. FLEC mottok en periode støtte fra Frankrike, som en del av den såkalte Françafrique-politikken. Kriger og konflikter. "Republikken Cabinda" er en ensidig erklært og ikke-anerkjent stat under angolansk kontroll, og det pågår kamphandlinger om områdets suverenitet mellom angolanske regjeringsstyrker og lokale separatistgeriljaer. Adrian Jacobsen. Johan Adrian Jacobsen (født 9. oktober 1853 på Risøya ved Tromsø, død 1947) var en norsk skipskaptein, oppdagelsesreisende og etnografisk samler. Adrian Jacobsen hjalp blant annet den tyske dyrehandleren Carl Hagenbeck å få inuiter fra Grønland og samer som attraksjoner til sine «folkekaravaner» på 1870-tallet. Han samlet også inn etnografiske kulturgjenstander fra flere, omfattende reiser i blant annet Sibir, Kina, Japan og Canada. Gjenstandene ble hentet fra særlig arktiske strøk og nordvestkysten av Nord-Amerika. De oppbevares i Ethnologisches Museum (Museum für Völkerkunde) i Berlin, som har hele 18 000 gjenstander, Field Museum of Natural History i Chicago, Kulturhistorisk museum i Oslo, Tromsø Museum og andre samlinger. Adrian Jacobsen skreiv etnografiske avhandlinger og reisebeskrivelser som ble trykt i tyske og amerikanske magasiner. På grunnlag av hans opptegnelser skreiv A. Woldt "Capitän Jacobsens Reise an der Nordwestküste Amerikas" (1884), utgitt på norsk som "Kaptein Jacobsens Reiser til Nordamerikas Nordvestkyst 1881-83: efter hans egne Optegnelser" (1887). Seinere kom "Eventyrlige farter: fortalte for ungdommen ved Ingeborg v.d. Lippe Konow" (1894), "Reise in die Inselwelt des Banda-Meeres, bearbeitet von Paul Roland" (1896) og "Die weiße Grenze: Abenteuer eines alten Seebären rund um den Polarkreis" (1931; "Gjennom ishav og villmarker: en norsk skipper på forskerfærd blant naturfolkene", 1944). Ikunum. Ikunum var en konge av Assyria mellom 1867 f.Kr. til 1860 f.Kr. og var en sønn av kong Ilu-shuma, men han etterfulgte sin bror Erisum I. Ikunum nevnes for å ha bygget et tempel for guden Ninkigal. Han skal også ha forsterket forsvarsmurene til byen Assur, et arbeid som ble fortsatt av hans etterfølger Sargon I. Han opprettet også de kommersielle koloniene i Anatolia. Sinchi Roca. Sinchi Roca (quechua: "Sinchi Ruq'a") var den andre av inkarikets herskere, muligens født i Yampuquio. Han sies å ha vært sønn av Manco Cápac och skal ha ingått ekteskap med både Mama Coca, Mama Huaco og Chimpu Coya (kildene er ikke samstemmige). Hans regjeringstid kan dateres til rundt 1230–1260. Lloque Yupanqui, den tredje Sapa Inca i kongeriket Cuzco, var sønn av Sinchi Roca. Lloque Yupanqui. Lloque Yupanqui (quechua: "Lloq'e Yupanki Inka") var den tredje Sapa Inca i kongeriket Cuzco og et medlem av dynastiet Hurin. Han var sønn og etterfølger av Sinchi Roca og far til Mayta Capac. Mayta Capac. Mayta Capac var den fjerde Inkaherskeren. I likhet med sine forgjengere er kildematerialet om ham heller tynt. Han var sønn av Lloque Yupanqui, og far til den neste herskeren, Capac Yupanqui. Beñat Intxausti. Beñat Intxausti Elorriaga (født 20. mars 1986 i Zornotza) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for det spanske laget Movistar Team. Berger picard. Berger picard er en hunderase fra Frankrike som har sin opprinnelse i regionen Picardie. Den er av utseende en mellomstor hund med raggete pels. Pelsen kan være grå eller grå med tone av rødt, blåaktig eller svart. Rasen har gamle aner. Hunder av en type som lignet på berger picard har blitt funnet i Picardie siden minst 800 år tilbake. Rasen har historisk sett vært en arbeidende gjeterhund som gjetet og voktet flokker av får og geiter, og vært en gårdshund. I 1863 ble berger picard vist på utstilling i Frankrike, men rasen fikk ingen spesiell oppmerksomhet som utstillingshund. Under den første og andre verdenskrig gikk hunderasen sterkt tilbake i antall og etter sist krig var den nær på å forsvinne. Den ble reddet av engasjerte entusiaster, men har forblitt en relativt sjelden hunderase. Behovet for gjeterhunder har med endret dyrehold minsket, men i sine hjemtrakter kan berger picard fortsatt bli sett som en arbeidshund i sine naturlige omgivelser. Berger picards bakgrunn gjør dog at rasen er både arbeidsvillig og robust, og disse egenskapene gjør at den ofte passer som en brukshund for også andre formål. Den temperament er livlig og trenger mye mosjon. Rasen har også en vaktinnstinkt. Den er lojal mot mennesker, og egner seg godt som en familiehund om den blir sosialisert i tidlig alder. Den forutsetter ikke krevende stell av pelsen, men må børstes for løshår og kammes for å forhindre sammenfloking. I 2006 ble "Berger Picard Club of America" dannet for å bidra til å fremme og beskytte rasen. Helikopterulykken ved Dalamot. Helikopterulykken ved Dalamot inntraff 4. juli 2011 og krevde fem menneskeliv da et helikopter av typen Eurocopter AS 350 fra helikopterselskapet Airlift havarerte ved Dalamot i Ullensvang kommune. Ulykken undersøkes av Statens havarikommisjon for transport (SHT) Isangel. Isangel er en by på Vanuatu. Den befinner seg på øya Tanna sør i øynasjonen, og er administrasjonssentrum for provinsen Tafea. Isangel har ei befolkning på rundt 1 200, hvorav de fleste er melanesere. De viktigste språka i byen er lénakel, bislama og engelsk kreol. Vitenskapsåret 1931. Vitenskapsåret 1931 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1931. Port Olry. Port Olry er en by på Vanuatu. Den befinner seg på øya Espiritu Santo i provinsen Sanma nordvest i landet. Byen har rundt 1 300 innbyggere. De fleste innbyggere er fransktalende. Engelske suiter (Bach). Engelske suiter (tysk: "Englische Suiten"; BWV 806–811) er en samling seks suiter som Johann Sebastian Bach skrev for cembalo. Verket krever en virtuos utøver, spesielt i åpningssatsene. Opprinnelse og innhold. Hvordan tittelen ble til er ikke fastslått, men den stammer ikke fra komponisten selv. Nyere forskning daterer suitesamlingen til rundt 1715, dvs fra Bachs tid Weimar. Tidligere ble det antatt at Bach kan ha knyttet form og tematikk til Charles Dieupart og Georg Friedrich Händels suitesamlinger, men dette blir i dag regnet som tilbakevist. Kilden kan kanskje ha vært Johann Christian Bachs eksemplar, som er påskrevet "fait pour les Anglois" («skrevet for de engelske»). De seks suitene er bare bevart i avskrifter. Alle åpner med et virtuost preludium med påskrift "Prélude" som etterfølges av fire typiske klaversuite-satser: allemande, courante, sarabande og gigue. Før sluttsatsen kommer en annen dansesats, for de flestes vedkommende en trio i varianttonearten, unntaket er Suite IV der trioen er i parallelltonearten. Suitenes grunntoneart gir – muligens tilfeldig – begynnelsen på koralmelodien Jesu, meine Freude. Senere kom andre sammenlignbare suitesamlinger til, også de for cembalo: De såkalte franske suiter (som tross navnet ikke har noen innholdsmessig forbindelse med de engelske suitene) og Partita i h-moll BWV 831 i Clavierübung del II. Murjek stasjon. Murjek stasjon er en jernbanestasjon i Jokkmokk kommune i Sverige. Den blir betjent av fjerntog til Narvik, Luleå og Stockholm og av regionaltog mellom Kiruna og Luleå. Territorialabbediet Pannonhalma. Territorialabbediet Pannonhalma er et benediktinerkloster i kommunen Pannonhalma i Ungarn. Klosteret ble grunnlagt i 996. Det har status som territorialabbedi, det vil si har enkelte funksjoner som ellers er forbeholdt bispedømmer og står direkte under paven. I 1996 ble klosteret innlemmet i verdensarven av UNESCO. Klosteret i Pannonhalma ble grunnlagt i 996 under Géza I av Ungarn. Kirken ble innviet i 1001 og klosteret ble utvidet i romansk stil inntil det 13. århundre og i gotisk stil inntil det 15. århundre. I det 17. og 18. århundre ble abbediet ombygd i barokkstil, med kostbare utsmykninger. Stedet har også et bibliotek i klassisistisk stil, oppført 1824–1832, og en kirke tegnet av Ferenc Storno, oppført mellom 1868 og 1886. Etter andre verdenskrig ble klosteret overtatt av staten og ordenens religiøse virksomhet ble sterkt begrenset, inntil kommunismens fall endret situasjonen. Kronprinsesse Stephanie av Østerrike-Ungarn (1864–1945) har sitt gravsted i krypten under stiftskirken. Hjertet til Otto von Habsburg ble gravlagt her 17. juli 2011 etter at legemet ble gravlagt dagen før i Keiserkrypten i Wien. Legeme og hjerte gravlegges etter gammel tradisjon separat. Glenn Gould-prisen. Glenn Gould-prisen ("Glenn Gould Prize") er en internasjonal musikkpris, etablert av Glenn Gould-stiftelsen til minne om den kjente canadiske pianisten Glenn Gould. Den blir delt ut hvert tredje år til en nålevende enkeltperson for fortjenester innen musikk og kommunikasjon. Prisvinneren ble utnevnt av en internasjonal jury, bestående av kjente musikere, journalists, kunstsamlere, og andre aktører innen musikk og kunst. Disse samles i Goulds hjemby Toronto for å velge vinneren. Umiddelbartetter avstemningen, blir vinneren kunngjort på en pressekonferanse. Prisbeløpet er på CAD, og vedkommende får ansvar for å nominere en kandidat til Byen Toronto Glenn Gould protesjépris. Protesjén får en pris på CAD. Fra 1999 får begge prisvinnere også en miniatyr bronsestatue av Glenn Glould, utført av Ruth Abernethy fra Ontario. Et portrett av alle prisvinneren henger i Glenn Gould-studioet til Canadian Broadcasting Corporation i Toronto. Glenn Gould-stiftelsen. Glenn Gould-stiftelsen'", ("Glenn Gould Foundation") er en registret samfunnsnyttig organisasjon i Canada, med kontor i Toronto. Stiftelsen ble etablert i 1983 av venner, kolleger og beundrere av den canadiske pianisten Glenn Gould etter dennes død 4. oktober 1982, 50 år gammel. Dagens aktive og støttespillere består av en rekke ledende canadiske og internasjonale kulturpersonligheter, samt Goulds personlige venner. Stiftelsens øverste beskytter er Canadas generalguvernør, David Lloyd Johnston. Stiftelsens formål er å gi anerkjennelse til arven etter Glenn Gould, gjennom å anerkjenne andres bidrag, fremme kreativitet og formilding gjennom musikk og kunst, særlig sentrert rundt stiftelsens pris: Glenn Gould-prisen. Stiftelsen støtter andre i å fremme prosjekter som anerkjenner Glenn Gould og innenfor musikk og kommunikasjon, blant disse er kringkastere, utgivere, utstillere og faglige konferanser i Canada og over hele verden. Leipzigkoraler. Leipzigkoraler ("Achtzehn Choräle von verschiedener Art", BWV 651–668) er atten store koraler for orgel med to manualer og pedal som Johann Sebastian Bach samlet i sitt siste leveår med tanke på å få dem trykt. Bach valgte ut satser fra ulike epoker av livet sitt – de fleste kan ha blitt til allerede i Weimartiden. I mange tilfelle fantes det mange eldre versjoner, for eksempel finnes begge de to siste satsene fra Orgelbüchlein; ikke sjelden avviker disse tidlige versjonene så mye fra den endelige versjonen at de har fått egne BWV-numre. Som han hadde for vane skrev ikke Bach bare av, men benyttet anledningen til å foreta en mengde detaljforbedringer. I begynnelsen er manuskriptet i en fast og sikker håndskrift, men skriften blir mer og mer usikker og skjelvende, sannsynligvis på grunn av Bachs øyelidelse. De tre siste satsene er skrevet av Bachs svigersønn, Johann Christoph Altnikol; ifølge forordet til Kunst der Fuge etter diktat. Den siste koralen, "Vor deinen Thron tret' ich hiermit", er sannsynligvis den mest kjente. Utgiverne føyde den til den ufullendte "Kunst der Fuge" under navnet "Wenn wir in höchsten Nöten sein" og den spilles ofte som avslutning på «Fugens kunst». Älvsbyn stasjon. Älvsbyn stasjon er en jernbanestasjon i Älvsbyn kommune i Sverige. Den blir betjent av nattog mellom Narvik og Stockholm, og mellom Luleå og Göteborg. Jörn stasjon. Jörn stasjon er en jernbanestasjon i Skellefteå kommune i Sverige. Den blir betjent av nattog mellom Narvik og Stockholm, og mellom Luleå og Göteborg. SNG Invest. SNG Invest eller Scandinavian Networking Group Ltd var en ponzi-svindel drevet fra Sverige som opererte i perioden 2006 til 2008. Bak prosjektet stod den norske tidligere politimannen Tom Sørnes som også var involvert i pyramideskandalen World Games. Totalt ble 2900 personer lurt til å investere penger i konseptet som ble oppgitt å være registrert i Panama. Disse ble lovet en daglig avkastning på 2 – 2,5 %, men svært få fikk noen av sine penger tilbake. Sommeren 2011 ble det tatt ut bedrageritiltale mot Sørnes i Sverige. Bastuträsk stasjon. Bastuträsk stasjon er en jernbanestasjon på Stambanan genom övre Norrland i Norsjö kommune i Sverige. Den blir betjent av nattog mellom Narvik og Stockholm, og mellom Luleå og Göteborg. Sidesporet Skelleftebanan til Skellefteå og Skelleftehamn sitt nordlige endepunkt her, men det har ikke vært passasjertrafikk på denne banestrekninga siden 1990. Ota Benga. Ota Benga (født ca. 1883, død 1916) var en pygmé som ble kidnappet fra Kongo i Afrika og sendt til USA hvor han ble offer for datidas vitenskapelige rasisme. Ota Benga ble hentet sammen med sju andre pygmeer som eksotisk underholdningsinnslag til verdensutstillinga i St. Louis 1904. I 1906 satt han også en tid mer eller mindre fanget i Bronx Zoo i New York City. Der ble han stilt ut i «primathuset» sammen med en orangutang som et rasebiologisk eksempel på «den laveste form for biologisk utvikling av mennesket». Benga ble løslatt etter press fra blant annet afroamerikanske baptister. Han skal siden ha hatt ulikt arbeid. Han begikk rituelt selvmord som 32-åring da han innså at han ikke ville bli sendt tilbake som han hadde blitt lovet. I dødsattesten ble han kalt "Otto Bingo". Oppvåkningen. "Oppvåkningen" (originaltittel: "Awakenings") er en amerikanske dramafilm fra 1990 med Robert De Niro og Robin Williams i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av John Heard, Ruth Nelson, Julie Kavner, Penelope Ann Miller og Max von Sydow. Regi er ved Penny Marshall. Filmen er basert på den sanne historien om legen Oliver Sackss som på slutten av 1960-tallet vekket en gruppe katatonske pasienter som led av ettervirkningene etter en sovesykeepidemi på 1920-tallet. Han utgav ei bok om disse hendelsene i 1973, som forøvrig mye av filmens manus er basert på. "Oppvåkningen" ble godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble nominert til tre Oscar (beste film, beste manus og beste mannlige hovedrolle). Det må også nevnes at Robert De Niro og Robin Williams ble tildelt hver sin pris av National Board of Review for sine rolleprestasjoner. Handling. Handlingen utspiller seg på en institusjon i New York for mennesker med alvorlige nevrologiske sykdommer. Her blir Dr. Malcolm Sayer ansatt. Sayers har ikke så mye praksis å vise til, men er åpen for nye idéer og behandlingsmetoder. En stor gruppe av pasientene på stedet lider av en form for total ubevegelighet i mimikk og bevegelse. Disse er ofre for en epidemi av en slags sovesyke som gikk over verden i 1920-årene. Sayer mener at de fortsatt har et liv, og tar i bruk en ny behandling som vekker én av dem (Robert De Niro). Den nye medikamentet blir også brukt på de andre pasientene med suksess, men etter en tid mister det sin effekt, og pasientene glir gradvis tilbake til sin skyggetilværelse. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har oppnådd så mye som 90% på Rotten Tomatoes (juli 2011) og 74% på Metacritic (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og mente at Robin Williams gav en av sine aller beste rolleprestasjoner. Anmelderne i Dagbladet, Dagsavisen og Programbladet gav den terningkast fem, mens VG gav den terningkast tre. Aftenpostens anmelder skrev blant annet følgende: «Oppvåkningen blir til noe mere enn en medisinsk heltehistorie siden resultatet av innsatsen problematiseres. De Niro og Robin Williams er fremragende og løfter filmen ytterligere». Den innbrakte $52 millioner på amerikanske kinoer. 1839 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1839 i Danmark. Vitenskapsåret 1932. Vitenskapsåret 1932 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1932. Bambustortur. Bambustortur er en gammel torturmetode, som går ut på å la unge bambusskudd vokse gjennom offerets kropp. Torturmetoden ble brukt i Øst-Asia, Sør-Asia og de japanske øyer. Metoden ble også brukt av japanerne under andre verdenskrig. Bambus vokser veldig fort (opp til 90 cm hver dag), er veldig skarpe,og er ganske kraftig. I naturen vokser de gjennom hindringer, ettersom de vokser rett opp. Offeret ble plassert over et skudd, for å så bli bundet til en påle. Som sagt vokser bambusen gjennom hindringer, så ofrene ble ofte funnet som lik, som var gjennomboret av fullvoksen bambus. Det tok som oftest 3-4 dager før offeret døde, så dette var en særdeles grusom torturmetode. 1848 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1848 i Danmark. a> sees i det øverste hjørnevinduet til høyre i bildet. Thorvaldsens Museum åpner 18. september Vindeln stasjon. Vindeln stasjon er en jernbanestasjon i Vindeln kommune i Sverige. Den blir betjent av nattog mellom Luleå og Göteborg og av regionaltog mellom Lycksele og Umeå. Magnus Huss (professor). Magnus Huss (født 22. oktober 1807 i Torps prestegård, Medelpad, død 22. april 1890 i Stockholm), var en svensk lege og professor, nevø til Magnus Huss (Vild-Hussen). Magnus Huss er kjent for å ha reist den første virkelig medisinske klinikk i Sverige og for å ha etablert alkoholisme som begrep og sykdom. Unge år. Magnus Huss var sønn av presten Johan Huss og Katarina Magdalena Hellzen. Han ble student ved Uppsala universitet i 1824, ble "filosofie kandidat" i 1829, "filosofie magister" i 1830, "medicine kandidat" i 1832, "medicine licentiat" i 1834, "kirurgie magister" i 1835 og "medicine doktor" (medisinsk doktorgrad) samme år. Allerede året før hadde Huss blitt utnevnt til assistentlege ved Serafimerlasarettet i Stockholm og ble i 1835 adjunkt i medisin og kirurgi ved Karolinska Institutet. I årene 1837-1838 var han på studiereise i Tyskland, Østerrike og Frankrike. I 1839 ble han utnevnt til assisterende overlege ved Serafimerlasarettet og begynte der den 1. august samme år i den første moderne medisinske klinikken i Sverige. Ved denne klinikken ble det innført fysikalske undersøkningsmetoder i samsvar med et nøye studium av den patologiske anatomien. Ved Magnus Huss' store fagkunnskap og iherdighet under sin lange tjenestetid som klinikkens leder kan den ovennevnte dagen med stor sannsynlighet sies å være et vendepunkt i den svenske medisinens historie. I 1857 ble han gift med enkefriherrinnen Christina Maria Charlotta Banér. I 1840 ble Huss utnevnt til overlege ved Serafimerlasarettet og "extra ordinarie" (midlertidig) professor og i 1846 ble han utnevnt til "ordinarie professor" (utnevnt på livstid) ved Karolinska Institutet. I 1860 ble han utnevnt til leder for Sundhetskollegium og generaldirektør over hospitaler, lasaretter og kurhus i landet. Han søkte avskjed fra stillingen som leder for Sundhetskollegium i 1864, men fortsatte som generaldirektør over hospitalene inntil 1876. Under sin lærertid utøvet Huss også en omfangsrik konsultatorisk legevirksomhet. Vitenskapelig innsats. Magnus Huss var også aktiv som forfatter av vitenskaplige verk. I 1840 utgav han "Summarisk öfversigt af sjukvården å k. Seraphimerlazarettets medico-cliniska afdelning, under de sista fem månaderna af år 1839". For årene 1840-1842 offentliggjorde han ulike rapporter, som i 1843 fortsatt med "Cliniska analekter". I 1845 publiserte han sin "Observations sur la fièvre typhoide". Sin største vitenskaplige anerkjennelse vant Huss med "Alcoholismus chronicus eller chronisk alkoholssjukdom" (to bind, 1849-1851), hvor de ved kronisk alkoholforgiftning fremkalte sykelige forandringene i kroppen først ble presentert som en egen sykdomsform. Verket ble i 1854 av det franske vitenskapsakademiet belønnet med med Monthyonprisen. Videre kan nevnes hans utmerkede monografier "Om typhus och typhoidfeberns statistiska förhållanden och behandling" (1855), oversatt til tysk, fransk og engelsk samt "Om lunginflammationens statistiska förhållanden och behandling" (1860), oversatt til tysk. For den fordel de nordamerikanske militærlegene under Den amerikanske borgerkrigen hadde av det førstnevnte verket uttalte USAs krigsminister i et offisielt brev et anerkjennende takk. I tillegg til de over nevnte verk offentliggjorde Huss i tidsskrifter en mengde større og mindre artikler, han redigerte økonomiske rapporter fra Serafimerlasarettet, 1850-1860, og fra Kronprinsessan Lovisas vårdanstalt för sjuka barn, 1852-1864, samt "Öfverstyrelsens öfver hospitalen underdåniga berättelser", 1861-1876. Studier av kronisk alkoholismen fikk Huss til å med hele sin overbevisning å kjempe mot drukkenskap. Blant hans skrifter om dette er "Om bränvinsbegäret och bränvinssuperiet i Sverige" (1853; avtrykk av hans arbeid "Om Sveriges endemiska sjukdomar", 1852), "Om bleksot och bränvinssuperi i Sverige" (1852) samt "Om dryckenskapen och dess följder för den enskilde, för familjen, för kommunen, för staten" (1882; ble i løpet av de syv første månedene etter utgivelsen solgt i 20 000 eksemplarer). I 1887 utgav han "Varningsord mot bränvinsbruk och dryckenskap", boken ble i henhold til kongelig brev av 10 februar 1888 være tilgjengelig i allmenne skolers lesesaler. I 1865 utgav Huss opplysningsskriftet "Om kaffe; dess bruk och missbruk". Arbeide for folkehelsen. Magnus Huss la også ned en stor innsats i en rekke andre saker til beste for folkehelsen. Sammen med K.P. Dahlgrens tok han initiativ til etableringen av "Kronprinsessan Lovisas vårdanstalt för sjuka barn". Sammen med professorene Hjalmar August Abelin, Pehr Henrik Malmsten og Carl Gustaf Santesson sendte Huss ut en innbydelse til innsamling for opprettelsen av "Stockholms sjukhem" og bidro deretter i arbeidet med dets oppføring og etablering av administrasjon. Ved reorganiseringen av Allmänna Barnhuset i Stockholm, for etablering av barnekrybber og for forbedrede lover for pleie av sinnssyke var han tilsvarende aktiv. Han var også leder for styret i "Statens seminarium för bildande af lärarinnor" og deltok i styret for Gymnastiska centralinstitutet samt dels leder, dels styremedlem i adskillige offentlige komiteer. Huss var styremedlem i Vetenskapsakademien (1844), Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg (1846; æresstyremedlem 1859), styremedlem av Vetenskapssocieteten i Uppsala (1850; æresstyremedlem 1885) og av Fysiografiska sällskapet i Lund (1878). I 1857 ble han adlet og deltok som medlem av adelen og ridderskapet riksdagene i 1859-1860, 1862-1863 og 1865-1866. I 1866 flyttet han til Östergötland og var 1873-1874 representant i riksdagens andre kammer for Åkerbo, Bankekinds och Hanekinds domsagas valkrets. Årene 1874-1883 var han bosatt på Kvistrum i Gärdserums sogn i norra Kalmar län, men flyttet i 1883 tilbake til Stockholm. Ettermæle. Magnus Huss var den første lege som kategoriserte overdrevet inntak av alkohol som en egen lidelse, som han benevnte som alkoholisme og det er hva han er mest kjent for i ettertiden. I 1976 ble det første Magnus Huss Symposium om alkoholisme arrangert i Stockholm, siden har flere andre tilsvarende symposium blitt avholdt. Umeå östra stasjon. Umeå östra stasjon er en jernbanestasjon i Umeå kommune i Sverige. Den ligger nedenfor Norrlands universitetssykehus, like øst for Umeå sentrum. Stasjonen ble innviet 28. august 2010 av Carl XVI Gustav av Sverige, men den ble tatt i bruk allerede den 7. august fordi Umeå sentralstasjon ble stengt for ombygning. Når arbeidene er ferdige i 2012 vil det være to jernbanestasjoner i Umeå. Umeå östra station ble bygget sammen med byggingen av Botniabanan. På grunn av at den ligger nær univeritetssykehuset og Umeå universitet som ligger like ved kommer det til å være Umeås travleste reisesentrum – rundt 35 000 mennesker arbeider eller studerer daglig i området rundt stasjonen. Stasjonen blir betjent av nattogene Narvik–Stockholm, Luleå–Göteborg og av regionaltog mellom Lycksele og Örnsköldsvik. Mattis Nerheim. Mattis Nerheim (født 2. desember 1990 i Hamar) er en norsk fotballspiller som spiller for 1. divisjonsklubben Hamarkameratene. Hans posisjon på banen er angrep. Nerheim debuterte på a-laget i Kamma den 29. mai 2010 mot KFUM Oslo i 2. divisjon. 2010. Nerheim fikk spilletid i 9 kamper i 2010 da Hamarkameratene spilte i 2. divisjon. Han spilte også i cupkampens 2. runde hjemme mot Nybergsund IL-Trysil. Han fikk mulighet til å spille fra start hjemme mot Harstad den 21. oktober. 2011. Han ble i 2011-sesongen skadet i en lengre periode og ble ikke spilleklar før i juni denne sesongen. Jacek Proć. Jacek Proć (født 9. september 1981) er en polsk, profesjonell bueskyter. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut åttendedelsfinalen. Lee Chang-hwan. Lee Chang-hwan (født 16. mars 1982) er en sørkoreansk, profesjonell bueskyter. Han representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 der han tok gull i lagkonkurransen. Jay Lyon. Jason Lyon (født 24. mai 1986) er en canadisk, profesjonell bueskyter. Han representerte Canada under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut åttendedelsfinalen. Tetjana Berezjna. Tetjana Mykolajivna Berezjna, ukrainsk Тетяна Миколаївна Бережна (født 13. november 1982) er en ukrainsk, profesjonell bueskyter. Hun representerte Ukraina under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i første runde. Yuan Shu Chi. Yuan Shu Chi (født august 1982) er en taiwansk, profesjonell bueskyter. Hun representerte Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2004 der hun tok bronsen. Natalia Erdyniyeva. Natalja Konstantinovna Erdynijeva, russisk Наталья Константиновна Эрдыниева (født 6. august 1988) er en russisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Russland under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i åttendedelsfinalen. Joo Hyun-jung. Joo Hyun-jung (født 3. mai 1982) er en sørkoreansk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i kvartfinalen. Park Sung-hyun. Park Sung-hyun (født 1. januar 1983 i Gunsan, Nord-Jeolla) er en sørkoreansk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 der hun tok gull i lagkonkurransen, og sølv individuelt. Hun har også dobbelt gull fra Sommer-OL 2004. Yun Ok-hee. Yun Ok-hee (født 1. mars 1985) er en sørkoreansk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 der hun tok gull i lagkonkurransen, og bronse individuelt. Evangelia Psarra. Evangelia Psarra (gresk: Ευαγγελία Ψάρρα; født 17. juni 1974) er en gresk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Hellas under Sommer-OL 2004 der hun kom på 8. plass individuelt, og deltok på det greske laget som kom på 5. plass i lagkonkurransen for kvinner. Hun representerte også Hellas under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i første runde. Katsiaryna Muliuk. Katsiaryna Muliuk (født 13. november 1976) er en hviterussisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Hviterussland under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i andre runde. Charlotte Burgess. Charlotte Burgess (født 25. januar 1987) er en britisk, profesjonell bueskytter. Hun representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 der hun ble slått ut i andre runde. Jens Eriksen. Jens Eriksen (født 30. desember 1969) er en dansk badmintonspiller. Han representerte Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i første runde og i 2004 tok han bronsen i mixed double. Linda Rombouts. Linda Rombouts (født 22. juli 1953 i Antwerpen, Antwerpen), er en belgisk tidligere skøyteløper som representerte Belgia under Vinter-OL 1976 i hurtigløp på skøyter. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 4 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt en gang) EM på skøyter (deltatt en gang) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved en konkurranse) Martin Lundgaard Hansen. Martin Lundgaard Hansen (født 11. oktober 1972) er en dansk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i første runde. Howard Bach. Howard Bach (født 22. februar 1979) er en amerikansk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i andre runde. Sammen med Tony Gunawan vant han gull i double under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico og i mixeddouble ble det en bronsemedalje sammen med Paula Obanana. Bob Malaythong. Bob Malaythong (født 10. april 1981) er en amerikansk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i andre runde. Cheng Shao-Chieh. Cheng Shao-Chieh (født 4. januar 1986) er en taiwansk badmintonspiller. Hun representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Olga Konon. Olga Konon (født 11. november 1989) er en hviterussisk badmintonspiller. Hun representere Hviterussland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i tredje runde. Xu Huaiwen. Xu Huaiwen (født 2. august 1975) er en tysk badmintonspiller. Hun representere Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut kvartfinalen. José Amaya. José Antonio Amaya Pardo (født 16. juli 1980 i Barranquilla) er en colombiansk fotballspiller. Amaya spiller for klubben Millonarios i Colombia som en defensiv midtbanespiller. Amaya opptrer også for, blant annet under Copa America 2004. Han har også spilt for klubbene Atlético Junior og Atlético Nacional. Javier Arizala. Javier Arizala (født 21. april 1984 i Nariño) er en colombiansk fotballspiller. Han spiller enten forsvarer eller midtbanespiller. På klubb-nivå spiller Arizala for klubben Independiente Santa Fe, og har også flere kamper for det nske herrelandslaget, blant annet under turneringen Copa America 2007. Arizala deltok under VM for U-17-landslag i 2003. Pablo Armero. Pablo Estifer Armero (født 2. november 1986 i Tumaco) er en colombiansk fotballspiller. Armero signerte en kontrakt med den italienske klubben Udinese Calcio den 28. august 2010. Han hadde tidligere spilt for klubben Palmeiras, og som ungdom for América de Cali. Armero spilte for det nske landslaget under VM for U-17-landslag i 2003. Eudalio Arriga. Eudalio Eulises Arriaga (født 19. september 1975 i Barranquilla) er en colombiansk fotballspiller for klubben Cucuta Deportivo. Arriaga har tidligere spilt for en rekke klubber i Colombia. Han har også spilt for klubber fra andre land, deriblant Mexico, Ecuador, Uruguay og Peru. Arriaga spilte fjorten kamper for det nske landslaget mellom 2001 og 2004. I 2001 var Arriaga en del av den colombianske troppen som vant deres aller første tittel i Copa América 2001. Jordans historie. Jordans historie begynner med arkeologiske spor etter menneskelig aktivitet i området som senere ble kalt for Transjordan i paleolittisk tid eller tidlig steinalder (ca. 90 000 f.Kr). I historisk tid gjorde en stamme i området, moabittene, opprør mot «Davids hus», det vil si kongedynastiet i oldtidens Israel, kanskje på 1000-tallet f.Kr. Moabittenes hovedstad var Dibon, som befant seg rett ved dagens moderne jordanske by Dhiban. Senere opprettet en annen stamme hovedstad i Petra, som var sentrum for karavanetrafikken gjennom landet. Petra hadde sin storhetstid fra ca år 400 f.Kr. til ca år 300 e.Kr. da byen ble avbefolket, men ble gjenoppdaget i 1812. I dag er de spektakulære ruinene et attraktivt turistmål. Landet ble innlemmet i Romerriket i 103 e.Kr., og ble underlagt den ekspanderende muslimske erobringen fra 600-tallet. På 1500-tallet ble landet underlagt osmansk overherredømme. Landet var en del av araberoppstanden tidlig på 1900-tallet og ble en del av det britiske mandatet av Transjordan midt på 1900-tallet. Etter den andre verdenskrigen ble Transjordan omgitt til et uavhengig kongedømme, og ble omdøpt til Jordan i 1950. Tidlig historie. Arkeologene har funnet bevis på menneskelig aktivitet i Transjordan som dateres tilbake til tidlig steinlader (500 000 – 17 000 f.Kr). Det finnes ikke fast bosetning i denne alderen, men arkeologer har funnet redskaper, som håndøkser og kniver, av flint og basalt. I den neolittisk tid (8 500–4 500 f.Kr), skjedde det tre store forandringer. Først begynte folk å leve mer ensidig i små landsbyer, nye matressurser ble oppdaget og kultivert, som korn, erter, linser og geiter. Befolkningen økte og nådde flere titalls tusen. Den andre store forandringen ble forårsaket av merkbar forandring av klimaet, som ble varmere og tørrere, og den østlige delen ble til ørken som ble ubeboelig mesteparten av året. Klimaendringen skjedde i tiden 6500 og 5500 f.Kr. Rundt 840 f.Kr. gjorde kongen av Moab, Meshe, opprør mot «Davids hus». Moab ble en ordansk stamme som levde øst for Dødehavet og rundt 70 kilometer sør for Amman. Denne kampen er skrevet ned i Bibelens 2. kongebok, kapittel 3. Fortellingen i Bibelen er blitt bekreftet Mesjastelen, en moabittisk minnestein som ble funnet i den jordanske byen Dhiban i 1868. Den tredje store forandringen skjedde mellom 5500 og 4500 f.Kr, hvor keramikk av leire, istedenfor plaster, begynte å bli produsert. Pottemakerkunsten ble mest sannsynlig innført til området av keramiker fra Mesopotamia. Den største neolittiske området er i Ain Ghazal i Amman. Det er mange bygninger, delt inn i tre distrikter. Hus ble bygget med flere rom, og noen av dem hadde plaster gulv. Arkeologer har funnet hodeskaller dekket av plaster og med bitumen i øye hulene på steder gjennom Jordan, Israel og Syria. En statue ble også oppdaget i Ein Gjazal som trolig er 8 000 år gammel. Litt over en meter høy, avbilder den en kvinne med store øyne, tynne armer, knokete knær og detaljert utskjæring av tærne. Under kobberalderen (4500–3200 f.Kr) ble metallet kobber ble smeltet og brukt til å lage økser, pilspisser og kroker. Kultiveringen av linser, oliven, dadler og bygg og temmingen av sauer og geiter fikk økt betydning framfor over jakt. I ørkenen var livsstilen trolig ganske lik dagens beduinske levemåte. Tuleitat Gahssul er en stor landsby fra den katolske tiden i Jordandalen. Hus ble laget av soltørket gjørme klosser og tak av tre, strå og gjørme. Noen hadde grunnmur av stein, og mange bygget rundt borggårder. Veggene var ofte malt med klare bilder av maskerte menn, stjerner og geometriske figurer, som kanskje var knyttet til religiøs tro. 2011-protestene. 14. januar 2011 begynte folkelige protester i Jordans hovedstad Amman, foruten også Ma'an, Al Karak, Salt, Irbid og i andre byer. Protestene og opprørene, ledet av handelsforeninger og venstre partier, kom etter fredagsbønnen, og krevde at regjeringen ledet av statsminister Samir Rifai måtte gå av. Carlos Bacca. Carlos Bacca (født 8. september 1986 i Barranquilla) er en colombiansk fotballspiller som spiller for klubben Club Brugge. Bacca begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller for klubben Atlético Junior i 2007, hvor han ikke fikk mange sjanser til å spille. Bacca ble utlånt til Barranquilla FC, hvor han var toppscorer i den colombianske andredivisjon med femten mål, før han ble tilbakekalt til Atlético Junior før 2009-sesongen. I 2012 gikk Bacca til belgiske Club Brugge. Jorge Banguero. Jorge Banguero (født 4. oktober 1974 i Cali i Valle del Cauca) er en colombiansk fotballspiller. Han er en defensiv midtbanespiller og er lagkaptein for América de Cali i Colombia. Banguero har tidligere spilt for klubber som Millonarios, Deportes Tolima, Deportivo Pasto og Real Cartagena. Han spilte for s landslag under Copa America 2007. Elson Becerra. Elson Evelia Becerra Vaca (født 26. april 1978 i Cartagena de Indias, død 8. januar 2006 samme sted) var en colombiansk fotballspiller. Becerra deltok under Copa America 2001 og Confederations Cup 2003, hvor han ble kjent for å ha prøvd å redde livet til Marc-Vivien Foe som hadde kollapset under en kampen. Becerra blir også omtalt angående Colombias mislykkede kvalifisering for VM i fotball 2006. På klubbnivå spilte Becerra spiss for Al Jazira Club i De forente arabiske emirater fra 2003 til 2006. Becerra spilte tidligere for klubbene Deportes Tolima og Atlético Junior. Becerra ble skutt på en nattklubb i hans fødeby Cartagena sammen med sin venn Alexander Ríos, tilsynelatende fordi at de hadde hatt en slåsskamp med en gruppe menn et par dager tidligere. Jair Benítez. Jair Benítez (født 11. januar 1979 i Jamundí) er en colombiansk fotballspiller som spiller for FC Dallas i Major League Soccer, på utlån fra Deportivo Cali. Benítez har tilbrakt mesteparten av karrieren med å spille på profesjonelt nivå i Colombia, etter å ha spilt 344 kamper og scoret 19 mål under Colombias Futbol Profesional Colombiano. Benitez vant en Futbol Profesional Colombiano-tittel med klubben Independiente Medellin i 2002 og han deltok under turneringen Copa Libertadores 2009, før han undertegnet en kontrakt med FC Dallas i Major League Soccer den 22. juli samme år. Benitez har også spilt på, blant annet under Copa América 2007. Fulgencio Berdugo. Fulgencio Berdugo (født 14. juni 1918 i Barranquilla, død 3. februar 2003 samme sted) var en colombiansk fotballspiller. Han spilte for ulike nasjonale og internasjonale fotballag, deriblant den colombianske landslaget under Copa América 1945, der han scoret mål i kampene mot og. Berdugo spilte sammen med store brasilianske stjerner som Heleno de Freitas. Jorge Bermúdez. Jorge Hernán Bermúdez Morales (født 18. juni 1971 i Armenia i Quindío) er en colombiansk tidligere fotballspiller. Han spilte 56 kamper for mellom 1995 og 2001. Bermúdez spilte på klubbnivå for flere klubber i Colombia, inkludert Deportes Quindío, América de Cali, Deportivo Quevedo, Deportivo Pereira og Independiente Santa Fe. Han startet sin karriere som fotballspiller med Deportes Quindío som også var laget han avsluttet sin karriere med, 17 år senere. Bermúdez spilte også for en rekke klubber utenfor Colombia, inkludert SL Benfica (Portugal), Boca Juniors og Newell's Old Boys (Argentina), Olympiakos (Hellas), og Barcelona Sporting Club (Ecuador). Under hans tid med Boca Juniors vant Bermúdez en rekke prestisjetunge titler, inkludert Copa Libertadores og Copa Intercontinental i 2000 og tre ligatitler (1998, 1999 og 2000). Bermúdez deltok under Sommer-OL 1992 og han hadde opptredener under VM i fotball 1998 og i tre utgaver av Copa América, henholdsvis i 1995, 1997 og 1999. Víctor Bonilla. Víctor Manuel Bonilla Hinestroza (født 23. januar 1971 i Tumaco) er en colombiansk tidligere fotballspiller som har spilt som spiss. Hans omfattende karriere inkluderer klubbene Deportivo Cali, América de Cali, Deportes Tolima, Atlético Huila, Cortuluá og Atlético Quindío i Colombia, Real Sociedad og UD Salamanca i spansk La Liga, Toulouse FC, FC Nantes og Montpellier HSC i Ligue 1, Dorados de Sinaloa i den meksikanske ligaen og Barcelona Sporting Club fra Ecuador. Jorge Bolaño. Jorge Eladio Bolaño Correa (født 28. april 1977 i Santa Marta) er en colombiansk fotballspiller, som spiller for klubben Cúcuta Deportivo. Han hadde tidligere spilt for klubber som Atlético Junior i Colombia og for de italienske klubbene AC Parma, UC Sampdoria, US Lecce og FC Modena. Han spiller for det colombianske nasjonale fotballaget under landskamper og under VM i fotball 1998. Miguel Calero. Miguel Ángel Calero Rodríguez (født 14. april 1971 i Ginebra i Valle del Cauca) er en colombiansk tidligere fotballspiller som sist spilte for den meksikanske klubben CF Pachuca fram til 2011, og som har spilt femti kamper for i perioden 1995 til 2009. Calero er også meksikansk statsborger. Calero spilte for klubben Deportivo Cali som vant fotballturneringen Copa Mustang Division i 1996. Caldero spilte for Colombias nasjonale fotballag under Sommer-OL i 1992 og under Fotball-VM 1998. I 2001 var Calero en del av det colombianske landslaget som vant Copa América-mesterskapet. Etter et dårlig Copa America i 2007, som inkluderte et 5-0 tap mot, annonserte Calero sin avgang fra det colombianske landslaget. Schantung-Bahn. Kart over Schantung-banens trasé mellom Tsingtau (Qingdao) og Tsinanfu (Jinan), 1912 Schantung-Bahn (tysk for "Shandongbanen") er en opprinnelig tyskbygd og -drevet jernbanestrekning i Kina. Den sammenknytter Qingdao med Jinan, en strekning på ca 400 km i provinsen Shandong i Kina. Banen ble bygd mellom 1899 og 1904 av "Schantung-Eisenbahn-Gesellschaft", en sammenslutning av forskjellige tyske banker, redere og gruveselskaper. Målet var ikke bare lokalt/regionalt, men å kunne transportere gods som kull og jernmalm på skinner hele veien fra Shandong og til Det tyske rike. Fra Jinan knyttet jernbanen an til det øvrige kinesiske jernbanenett og dermed også til den transsibirske jernbane. Det tok fra tolv til fjorten dager å reise fra Berlin til Qingdao. Tyske troppers okkupasjon av småbyen Gaomi i 1899 Byggingen av jernbanestrekningen støtte på sterk motstand fra deler av den kinesiske befolkning. Byggeprosessen ble derfor ytterligere fremskyndet, og det ble tatt enda mindre hensyn til å få klarlagt lokale jordeiendomsforhold og andre forhold av betydning for lokalbefolkningen. Selskapet betalte heller ikke punktlig for seg, og gav en lavere pris for grunnen enn det som var markedets gjennomsnittspris. For å bryte motstanden satte guvernøren av Kiautschou, Paul Jaeschke (1851–1901), inn militære styrker flere steder, blant annet i Gaomi. Stadige stridigheter og utbruddet av Bokseropprøret i 1900 førte det året til mange ødeleggelser av jernbane- og telegraflinjer, noe som utløste ytterligere militæraksjoner. Til slutt ble motstanden underkuet, men det krevde måde permanente frployeringer av soldater og systematisk ødeleggelse av landsbyer. Strekningen ble tatt i bruk i 1904. P.C. Klæstrup. Peter Christian Nygaard Mattat Klæstrup (født 29. mai 1820 i København, død 9. mars 1882 samme sted) var en dansk tegner. Han er særlig kjent for sine tegninger fra dagliglivet på Københavns gater og ble først kjent for sine karikaturer av Søren Kierkegaard som ble publisert i "Corsaren". Allerede under studietiden ved Kunstakademiet begynte han å levere tegninger til Meïr Aron Goldschmidts "Corsaren", senere til "Punch" og til en mengde almanakker. Pi Hongyan. Pi Hongyan (født 25. januar 1979 i Chongqing i Folkerepublikken Kina) er en fransk badmintonspiller. Hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Israels politi. Det israelske politiet er den sivile politistyrken i Israel. Som de fleste andre politistyrker i verden, omfatter styrkens plikter å bekjempe kriminalitet, trafikk-kontroll, opprettholde offentlig orden, og kontraterrorisme. Styrken er underlagt Det interne sikkerhetsdepartementet. Den israelske politistyrken opererer over hele Israel, Golanhøyden og Område C, fra Oslo-avtalen, på Vestbredden, og i alle andre steder hvor Israel har sivil kontroll. Lederen for dagens politi er Rav-Nitzav Yohanan Danino, som overtok etter Rav-Nitzav Dudi Cohen 1. mai 2011. Politiets hovedkvarter er ligger i regjeringskontorene som er oppkalt etter tidligere statsminister Menachem Begin i Jerusalem. I et nødstilfelle kan politiet nåes ved å ringe 100 fra enhver telefon. Karen Foo Kune. Karen Foo Kune (født 29. mai 1982) er en mauritiusk badmintonspiller. Hun representere Mauritius under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Anna Rice. Anna Rice (født 19. august 1980) er en canadisk badmintonspiller. Hun representere Canada under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i tredje runde. 2. etappe av Tour de France 2011. Andre etappe av Tour de France 2011 var en 23 km lang lagtempoetappe. Den ble kjørt søndag den 3. juli fra Les Essarts til Les Essarts. Garmin-Cervélo vant etappen, og Thor Hushovd overtok den gule ledertrøya. Eksterne lenker. 02 Høiåstårnet. Høiåstårnet er et 18 m høyt utsiktstårn ved Høiåshytta utenfor Halden, 236 moh. Tårnet ble innviet 26. september 2010 og er tegnet av arkitekt Ole-Jørgen Moth. Tårnet har blitt en attraksjon siden det åpner for panoramautsikt over bl.a. Østfold, deler av nære Sverige og så langt borte som Gaustadtoppen. Tårnet eies av Halden Skiklubb. Wong Mew Choo. Wong Mew Choo (født 1. mai 1983) er en malaysisk badmintonspiller. Hun representere Malaysia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Salakjit Ponsana. Salakjit Ponsana (født 14. februar 1984) er en thailandsk badmintonspiller. Hun representere Thailand under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Jun Jae-youn. Jun Jae-youn (født 9. februar 1983) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hun representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i tredje runde. Warren. Warren, tidligere WarrenWicklund, er et norsk finanskonsern basert i Oslo. Fondet er grunnlagt og ledes av Peter Warren. Historikk. Warren ble stiftet som WarrenWicklund i 2002, som en videreføring av EuroNordic Kapitalforvaltning fra 1998, og startet sin forvaltningsvirksomhet i Oslo. I 2003 overtok selskapet "Norsk Forvaltningsservice" fra DnB NOR/Nordlandsbanken, tre år senere overtok de "Sundal Collier Fondsforvaltning". I 2007 opprettet de et eiendominvesteringsselskap. "WarrenWicklund Fondsforvaltning" ble i 2008 solgt til Terra. Samme år lanserte selskapet sitt første Private Equity-prosjekt innen grunnfondsbevis. Bankprosjektet Midgard Utvikling ble kjøpt opp i 2009 med setup for full bankvirksomhet, før konsernet skiftet navn til Warren. Vita Marissa. Vita Marissa (født 4. januar 1981) er en indonesisk badmintonspiller. Hun representere Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Miyuki Maeda. Miyuki Maeda (født 14. oktober 1985) er en japansk badmintonspiller. Hun representere Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i andre runde. Fürstenwalde. Fürstenwalde er en by langs elven Spree i Landkreis Oder-Spree i Brandenburg i Tyskland. Byen er omgitt av kommunene Steinhöfel (nord), Berkenbrück (øst), Langewahl (sørøst), Rauen (sør), Spreenhagen (sørvest) og Grünheide (Mark) (nordvest). Fürstenwalde har et areal på 70,55 km² og en befolkning på 32 468 innbyggere (31. desember 2010) Lena Frier Kristiansen. Lena Frier Kristiansen (født 12. mars 1983) er en dansk badmintonspiller. Hun representere Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Kamilla Rytter Juhl. Kamilla Rytter Juhl (født 23. november 1983) er en dansk badmintonspiller. Hun representerte Danmark under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Midt i siktet. "Midt i siktet" (originaltittel: "Bird on a Wire") er en amerikansk romantisk actionkomedie med Mel Gibson og Goldie Hawn i hovedrollene. Regi er ved John Badham. Handling. Tysteren Rick (Mel Gibson) har ligget i dekning i 15 år etter å ha vitnet i en stor narkotikasak. Han har byttet både navn og jobb flere ganger og jobber nå på en bensinstasjon. Hans store fiende, Sorenson (David Carradine), ble dømt til en lang fengselsstraff på grunn av hans vitnemål. Han har nettopp sluppet ut og begynner straks å lete etter Rick. Ved et rent tilfelle blir Rick gjenkjent av sin gamle venninne Marianne (Goldie Hawn). Dette oppdager imidlertid Sorenson og hans lakeier, og begge må derfor legge på flukt. Om filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 30% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den middelmådig omtale. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Filmen ble en moderat publikumssuksess da den innbrakte $138,7 millioner på verdensbasis, hvorav $71 millioner i USA. Den havnet på 16-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1990. Filmens produksjonskostnader var på ca $20 millioner. Chien Yu Chin. Chien Yu Chin (født 24. oktober 1982) er en taiwansk badmintonspiller. Hun representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i andre runde. Arkhe. Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som betydning «begynnelse» eller «opphavlig» eller «første årsak», og «makt». Overført har det betydningen «ytterste underliggende substans». I greske språket fra den arkaiske perioden (700- til 500-tallet f.Kr.) "arkhe" (eller "archai") betegnet kilden, opprinnelsen eller roten av ting som eksisterer, det som vi dag kaller for "urstoffet", den uforgjengelige, uforanderlige og evige ordningen av alle ting. I antikkens greske filosofi forklarte Aristoteles sin oppfatning av "arkhe" som elementet eller prinsippet av ting som selv det var upåviselig og uhåndgripelig i seg selv. Anaxagoras foreslo et uendelig antall med uremner. Filosofene før Aristoteles, førsokratene, etablerte flere teorier om hva dette «opphavet av alle ting» var. Teoriene om arkhe søkte å svare på hva som la til grunn for den fysiske verden, bevegelse og endring. Thales så på vann, Anaksimander tenkte seg "àpeiron", Anaksimenes på luft, Pythagoras kan si å ha hatt tall, Heraklit "logos", Parmenides «Det Ene», Empedokles de fire elementene og Demokrit tenkte seg atom som "arkhe". Mytiske kosmogonier. I den mytiske greske kosmogonien til Hesiod (700-600-tallet f.Kr.) var opprinnelsen ("arkhe") til verdens "khaos", et ubegrenset, formløst tomrom som ble betraktet som en guddommelig opphavlig tilstand fra hvor alt annet kom fra. Dette er beskrevet som et stort gap uten bunn ("avgrunn") hvor røttene og avslutningene til jorden, himmelen, havet og Tartaros var. I orfeuisk kosmogoni produserte den ualdrende Kronos gudevesenene Aither og Khaos, og gjorde i Aither et sølvegg fra hvor alt annet kommer fra. I de mytologiske kosmogoniene i Midtøsten er universet tomt og uten form, og det eneste eksisterende ting forut skapelsen var vannet avgrunnen. I den babylonske skapelsesmyten "Enuma Elish" er den opphavelige verden beskrevet som et kaos bestående av vann fra hvor alt annet kommer fra. Noe lignende er beskrevet i Bibelens "Første Mosebok" hvor ånden til Gud forflyttet seg opp på den mørke overflaten av vannene. I den hinduistiske kosmogoni, som er tilsvarende til den i "Vedaene", hvor det var ingenting i universets begynnelse, bare mørke. Det selvmanifesterte vesen skape de opphavelige vannene og plantet sin sæd i det. Fra dette kom det en gyllent egg ("Hiranyagarbha"), eller en gyllent livmor, og fra dette kom alt annet. "Arkhe" i antikkens greske filosofi. Arven fra gresk mytologi hadde allerede innarbeidet behovet for å artikulere virkeligheten som en helhet og denne universale impuls var grunnleggende for de første forsøkene på spekulativ teoretisering. Det synes som om at systemet av «vesenet» ble først tekt visuelt før det ble tenkt abstrakt. I antikkens greske filosofi er "arkhe" elementet og det første prinsippet av eksisterende ting. Det er betraktet som en varig substans eller natur ("physis"), enten et eller flere som sett på som den første generasjonen av resten av det. Fra dette oppsto alle ting først og inn i dette utviklet de seg til den endelige tilstand. Denne kilden til eksistens er alltid opprettholdt, slik Aristoteles formulerte det i "Metafysikken". Anaximander var den første filosof som benyttet seg av begrepet "arkhe" for hva som forfattere som Aristoteles kalt "substratet". Greske filosofer tilskrev "arkhe" guddommelige egenskaper. Det er substansens guddommelige horisont som utgjør og gir betydning til alle ting. Thales fra Milet (600-500-tallet f.Kr.) hevdet at det første prinsippet av alle ting er vann, og betraktet det som urstoffet, det substans som inneholdt dens bevegelse og endring. Hans teori ble støttet av observasjon av fukt som gjennomgående i verden og konkluderte med sin teori at jorden fløt på vann. Hans ideer var påvirket av mytologisk kosmologi fra Midtøsten og sannsynligvis av Homers utsagn om at det omgivende Okeanos (havet) er kilden til alle vannkilder og elver. Thales' teori ble motsagt av hans etterfølger og kjente elev Anaximander som merket seg at vann ikke kunne være "arkhe" ettersom de ikke kunne fremme dens motsetning, ild. Han hevet at ingen av de fire elementene jord, ild, luft og vann kunne være "arkhe" av samme grunn. Isteden foreslo han eksistensen av "ápeiron", som kan oversettes til «det ubegrensede» eller «det ubestemte», en uendelig og ubegrenset substans som fra alle ting ble født og som alt også ville gå tilbake til. Med sitt begrep "ápeiron" var Anaximander antagelig påvirket av Hesiods kaos (avgrunn). Forestillingen av en midlertidig uendelighet var kjent for det greske sinn fra fjern oldtid i den religiøse forestillingen om udødelighet og Anaximanders beskrivelse var således passende for denne oppfatningen. Dette "arkhe" er kalt for «evig og ualdrende». Anaximenes, elev av Anaximander, fremmet dog enda en teori. Han gikk tilbake til elementærteorien, men denne gangen foreslo han luft framfor vann som "arkhe" og tilskrev det guddommelige egenskaper. Han var den første filosof vi kjenner som fremmet en teori om endring og støttet den med observasjon. Ved å benytte seg av to motstående prosesser fortynning og fortetting (kondensering) forklarte han hvordan luft er en andel i rekke med endringer. Fortynnet luft blir ild, kondensert blir først vind, deretter skyer, regn, jord og stein i den rekkefølgen. Cheng Wen-Hsing. Cheng Wen-Hsing (født 24. februar 1982) er en taiwansk badmintonspiller. Hun representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Wandlitz (Wandlitz). Wandlitz er en del av kommunen Wandlitz i Landkreis Barnim i Brandenburg, nord for Berlin. Frem til 2003 var Wandlitz også en selvstendig kommune innenfor. Wandlitz har en befolkning på 5 607 innbyggere (31. desember 2010). Ha Jung-eun. Ha Jung-eun (født 26. april 1987) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Kumiko Ogura. Kumiko Ogura (født 5. juli 1983) er en japansk badmintonspiller. Hun representere Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i andre runde. Reiko Shiota. Reiko Shiota (født 30. september 1983) er en japansk badmintonspiller. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina, der hun ble slått ut i andre runde. Anthony Clark. Anthony Clark (født 1. november 1977) er en britisk badmintonspiller. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i første runde. Örnsköldsvik sentralstasjon. Örnsköldsvik sentralstasjon er en jernbanestasjon i Örnsköldsvik kommune i Sverige. Stasjonen blir betjent av nattogene Narvik–Stockholm, Luleå–Göteborg og av regionaltog mellom Lycksele og Örnsköldsvik. Rubén Darío Bustos. Rubén Darío Bustos (født 18. august 1981 i Villa del Rosario, Norte de Santander) er en colombiansk fotballspiller. Ruben Dario blir ofte forvekslet med sin bror, Darío Alberto Bustos, som også er en colombiansk fotballspiller som spiller for klubben Deportes Tolima. Han hjalp klubben Cucuta Deportivo med å komme til semifinalen i Copa Libertadores i 2007, der han scoret to mål ved frispark som hjalp Cucuta med å nå semifinalen. Etter turneringen Campeonato Brasileiro i 2007 signerte Bustos en kontrakt med den brasilianske klubben Internacional, som var hovedrival til hans tidligere klubb. I november 2007 var Bustos medlem av det colombianske landslaget under FIFA World Cup-kvalifisering (CONMEBOL) i 2010, hvor han spilte mot og og scoret to mål via frispark. Slaget om Ayta ash Shab. Slaget om Ayta ash Shab startet den 31. juli 2006, under den andre Libanon-krigen, og stod imellom Israels forsvar og Hizbollah-militsen. Den 1. august bekreftet det israelske forsvaret at 3 soldater var blitt drept og 25 skadet av lettere våpen og antitank-missiler. Forsvaret hevdet også å ha drept 20 Hizbollah-krigere. Hizbollah hevdet imidlertid at bare fire av deres soldater var blitt drept på dette tidspunktet. Den 2. august fortsatte israelske fallskjermjegere å veksle skudd med Hizbollah-geriljaer i landsbyen. Det israelske forsvaret hevdet at 7 Hizbollah-geriljaer ble drept og 10 skadet denne dagen, mens en israelsk soldat ble drept, to alvorlig skadet og 12 lettere skadet. Den 12. august ble slaget inkludert i den større Litani-offensiven. Den 13. august ble 5 israelske soldater drept og 25 skadet. Wilmer Cabrera. Wilmer Cabrera Linares (født 15. september 1967 i Cartagena) er en colombiansk tidligere fotballspiller. Han har spilt for klubber som América de Cali, Millonarios, Independiente i Argentina, CS Herediano på Costa Rica og for Long Island Rough Riders i USA. Cabrera spilte for det colombianske landslaget mellom 1989 og 1998. Cabrera spilte tre kamper for under VM i fotball 1998. Han spilte også under fire utgaver av Copa América, henholdsvis i 1989, 1991, 1995 og 1997. Donna Kellogg. Donna Kellogg (født 20. januar 1978) er en britisk badmintonspiller. Hun representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i første runde. Kabelo Kgosiemang. Kabelo Kgosiemang (født 7. januar 1986 i Rakhuna i Southern District i Botswana) er en botswansk høydehopper. Hans fremste medaljer til nå er gull ved Afrikamesterskapet i friidrett tre ganger, senest i 2010, og gull ved Panafrikanske leker i 2007. Han trener i Köln. Bakgrunn og oppvekst. Kabelo er født i Rakhuna, som ligger i Southern District, 110 km fra hovedstaden Gaborone. Han var eldst av fire søsken, og spilte kun fotball fram til 2003, da han prøvde seg på friidrettsbanen første gang, og ble «oppdaget». Junior. Da han begynte med høydehopp hoppet han 1,95, men han vant det botswanske skolemesterskapet i 2003 med 2,05, og kvalifiserte seg med det til å representere Botswana ved skolemesterskapet for det sørlige Afrika. Samme år vant han Ungdomsmesterskapet for det sørlige Afrika i Lesotho i juni, og han fikk bronse ved det afrikanske juniormesterskapet i Kamerun med 1,95 som beste resultat. I 2004 fikk han sølv ved juniormesterskapet for det sørlige Afrika, arrangert i Gaborone, med høyden 2,00. Ramsay Carelse fra Sør-Afrika vant mesterskapet, med 2,20. Ved Afrikamesterskapet for juniorer i 2005 i Radès i Tunisia økte han sin personlige rekord til 2,16. Han slo egyptiske Karim Samir Lotfy i en jevn duell, der begge greide samme høyde som beste resultat. Høyden 2,16 var ny mesterskapsrekord. Han ble trent av den cubanske treneren Pablo Diaz, som tidligere hadde trent bl.a. Kabelo Mmono og Onnanye Ramohube, men da Diaz reiste tilbake til Cuba høsten 2004 stod Kgosiemang uten trener. IAAF tilbød ham derfor et stipendiat i Köln med Wolfgang Ritzdorf som trener. Ritzdorf trente også bl.a. OL-vinnerne Ulrike Meyfarth og Heike Henkel. Kgosiemang flyttet til Tyskland i desember 2005. Senior. Overgangen til Tyskland, og samarbeidet med Ritzdorf ga resultater. Han hoppet stabilt 2,15 gjennom innendørssesongen 2005, og forbedret sin personlige rekord med hele 9 cm til 2,25 i et stevne i juni 2006. Han økte med dette også den botswanske rekorden med 5 cm. I løpet av de nærmeste dagene økte han rekorden videre til 2,28, deretter 2,30 da han vant gull ved Afrikamesterskapet 2006. Ved Verdenscupen i friidrett i Athen kom han på fjerdeplass med 2,20. I 2007 vant han gull ved de panafrikanske lekene i Algerie, med 2,27. Han greide over 2,25 i fem stevner før VM i friidrett 2007. I VM greide han sesongbestenotering i kvalifiseringen, med 2,29, og kvalifiserte seg til finalen. Han hoppet ikke like godt i finalen, men greide 9. plass med 2,26 i tredje forsøk. 2008-sesongen ble påvirket av en skade han pådro seg, så han deltok ikke i VM i friidrett innendørs 2008 i mars. I mai var han tilbake, og deltok i Afrikamesterskapet i Addis Abbeba. Seieren her var sikret allerede på høyden 2,24, men han hoppet videre for å greie nye rekorder, og hoppet først 2,30, deretter 2,32 og 2,34 – ny personlig og botswansk rekord. Senere på året deltok han ved sommer-OL 2008 i Beijing. Ikke helt skadefri hoppet han ikke like godt i OL, og greide bare 2,20 i kvalifiseringen. Dette holdt ikke til plass i finalen, og han endte på delt 29. plass. Han startet 2009 med å sette ny botswansk innendørsrekord på 2,25 i et stevne i Wuppetal 13. februar. Han greide imidlertid aldri de samme høydene som året før, og hoppet høyere enn 2,25 i kun ett stevne; i Liege 15. juli. Her slo han Jesse Williams, med samme høyde. Han var derfor ikke blant favorittene ved VM i friidrett i Berlin i august. Han hoppet med kraftig tapet ankel, og greide 2,30 i kvalifiseringen – sesongbestenotering for hans del. Dette holdt til finaleplass. Finalen ble avbrutt av kraftig regnvær, og på det glatte underlaget da konkurransen ble gjenopptatt greide han bare 2,18 og endte sist i finalen, med 13. plass. Også 2010 startet bra, og han satte ny botswansk innendørsrekord med 2,28 i februar. Han deltok videre i VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Der gikk han til finalen etter 2,26 i kvalifiseringen, og endte på 6. plass i finalen. I Afrikamesterskapet vant han gull for tredje gang. Men grunnet muskelømhet trappet han ned konkurransene en periode, før han igjen deltok i Continental Cup og Samveldelekene i september og oktober. Ved Continental Cup i Split kom han på fjerdeplass, og i Samveldelekene fikk han bronse, med sesongbestenotering på 2,26. Orlando Maturana. Orlando Maturana (født 11. oktober 1975 i Barranquilla) er en colombiansk tidligere fotballspiller som har opptrådt på, inkludert fire kamper under Copa América 1993. Eidsfosselva. Eidsfosselva er en elv i Hof kommune som deler Eidsfoss sentrum. Elva starter fra Bergsvannet (Hof) og renner over til Eikern, og på sin ferd dit renner den under en liten bilveibro for fylkesvei 880 også kalt Bergsveien som også har en gang og sykkelsti ved siden av seg. I Eidsfoss sentrum krysser den på nytt under denne samme gang og sykkelstien samt fylkesvei 35 også kalt Bråtagata på vestre side og Eidsfossveien på østre side av elva. Denne elva var også grunnlaget for Eidsfoss kraftstasjon, da en tunnel ble anlagt fra Bergsvannet med et fall på ca. 17 meter dit. Jonas Haas. Jonas Haas (født ca. 1720 i Nürnberg, 10. april 1775 i København) var en tyskfødt dansk kobberstikker. Han arbeidet i Hamburg til 1752 og reiste til København hvor han slo seg ned som illustrasjonsgrafiker i 1753. To år senere ble han utnevnt til Universitetets kobberstikker. Haas sto bak en omfattende produksjon av portretter og han ble benyttet til Laurids de Thurahs "Bornholm", til Erik Pontoppidans "Den danske atlas", sto for fire av stikkene i Johan Jacob Bruuns "Novus Atlas Daniæ", vignetter til Frederik Ludvig Nordens reise med mere. Slaget om Marjayoun. Slaget om Marjayoun var et slag mellom Israels forsvar og Hizbollah-militsen den 10. august 2006, under den andre Libanon-krigen. Hizbollah hevdet at slaget var en stor seier for bevegelsen, men kampene resulterte i en israelsk okkupasjon av landsbyen. Slaget. Marjayoun ligger 8 kilometre fra den israelske grensen. Ett av målene til de israelske styrkene var å nå Litani-elva, og det ble bestemt at man skulle ta veien gjennom Marjayoun fremfor den shiamuslimske landsbyen Khiam. Årsaken til denne avgjørelsen, skal ha vært at den kristne lokalbefolkningen var ventet å være mer vennligsinnet ovenfor de israelske styrkene enn shiamuslimene i Khiam ville vært. Marjayoun var også den raskeste veien til Litani. Den 10. august 2006 klokken 03:30 ble inntoget i Marjayoun satt igang. Voldelige sammenstøt mellom den israelske hæren støttet av mange stridsvogner og Hizbollah i utkanten av byen resulterte i at to israelske Merkava-stridsvogner ble skadet og måtte trekkes ut av kampsonen. Etter seks timer med harde kamper, invaderte de israelske styrkene byen. Bombekastere, granater og raketter var effektivt bruk, og byen ble snart besatt av en styrke på 200 soldater og to stridsvogner. De israelske styrkene okkuperte også militærbrakker tilhørende den libanesiske hæren. De 350 libanesiske soldatene stasjonert her var ikke utstyrt for kamp, og var bare til stede for humanitær bistand for sivilbefolkningen. Styrkene gjorde derfor ikke motstand, og det kom ikke til kamper mellom de to hærene. I etterkant av slaget ble en libanesisk general arrestert og anklaget for høyforræderi for å ha drukket te sammen med israelske offiserer. Åskollen Fotballklubb. Åskollen Fotballklubb (stiftet 26. september 1992) er en tidligere fotballklubb som holdt til i Drammen. Klubben ble oppløst i 2008 fordi klubben gikk inn i samarbeidsklubben Drammen Fotballklubb. ÅFKs klubbhistorie ble videreført i Drammen FKs klubbhistorie fordi DFK tok over serieplasseringen og organisasjonsnummeret til ÅFK. Østbybekken. Østbybekken er en elv i Hof kommune som ligger nord for Hof sentrum. Elva har sitt nedslagsfelt fra Svartetjernhødgene og Sankt Hansåsen, og på sin ferd renner den under fylkesvei 35 også kalt Eidsfossveien. Senere på sin ferd renner den også under fylkesvei 32 også kjent som Hanekleiva på denne strekningen, og under Kopstadlinna før den når Kopstadelva. Hvor den på nytt tar turen tilbake under Hanekleiva, denne gangen en ørliten bit øst for tidligere passering. Tønsberg–Eidsfossbanen passerte også over denne bekken i sin driftstid over Østbybekken bru. Kopstadelva. Kopstadelva er en elv i Hof kommune som ligger nordnordøst for Hof sentrum. Elva starter fra Vikevannet og renner over til Bergsvannet (Hof), og på sin ferd dit renner den under en liten bilveibro for Vikeveien. Senere på sin ferd renner den også under fylkesvei 319 (også kjent som Hanekleiva lenger øst), og følger deretter Kopstadlinna og under Nesveien før den når Myra og ut i Bergsvannet (Hof). Nøtneselva. Nøtneselva er en elv i Hof kommune som ligger ved Sundbyfoss. Elva starter fra Hillestadvannet og renner over til Haugestadvannet, og på sin ferd dit renner den under en liten bilveibro for Nøtnesveien. Alice Braga. Alice Braga (født 15. april 1983 i São Paulo) er en brasiliansk skuespiller, mest kjent for å ha spilt i I Am Legend og Predators. Braga startet karrieren med å spille i filmer i hjemlandet, blant annet den kritikerroste City of God fra 2002, hvor hun fikk sitt gjennombrudd. I 2006 spilte hun i sin første amerikanske produksjon, "Journey to the End of the Night". Gjennombruddet i Hollywood kom imidlertid ikke før hun i 2007 spilte den kvinnelige hovedrollen i storfilmen "I Am Legend" med Will Smith. Senere har hun spilt i "Redbelt" (2008), "Blindness" (2008), "Crossing Over" (2009) med blant andre Harrison Ford og Ray Liotta og "Repo Men" (2010) med Jude Law. Så medvirket hun i en ny storfilm, "Predators" (2010) med Adrien Brody og Topher Grace, en oppfølger til "Predator" (1987) med Arnold Schwarzenegger og "Predator 2" med Danny Glover. Filmen fikk blandede kritikker, men ble likevel en kassasuksess. I 2011 spilte hun i skrekkfilmen "The Rite", som hadde Anthony Hopkins i hovedrollen og ble regissert av Mikael Håfström. I nærmeste fremtid er "På kjøret" (basert på Jack Kerouacs roman) og Neill Blomkamps "Elysium" hennes neste prosjekt. Sundbyelva. Sundbyelva er en elv i Hof kommune som ligger ved Sundbyfoss. Elva starter fra Rønnebergdammen. Mot slutten av sin ferd passerer den flere korte broer tett på hverandre samtidig som den møter på en gammel demning som skaper starten på Sundbyfossen før den renner ut i Hillestadvannet. Den første broen den passerer under er den gamle jernbanebrua, Sundbyfoss bru, neste bru er en gang og sykkelsti mellom Fiolveien og Sundbyveien. Deretter kommer bilveibrua på fylkesvei 32 og fylkesvei 35 som sammenfaller her og kalles for Hofveien på denne strekningen. Hvorpå den avslutter sine brounderganger under en rørtunnel. Robert Mateusiak. Robert Mateusiak (født 13. januar 1976) er en polsk badmintonspiller. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i kvartfinalen. Nadieżda Kostiuczyk. Nadieżda Kostiuczyk (født 21. mai 1984) er en polsk badmintonspiller. Hun representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Flandy Limpele. Flandy Limpele (født 9. februar 1974) er en indonesisk badmintonspiller. Han representerte Indonesia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i bronsefinalen. Dokkaelva (Hof). Dokkaelva er en elv i Hof kommune som ligger ved Sundbyfoss. Elva starter fra Dokkatjenn. På sin ferd passerer den under fylkesvei 312 også kalt Grenneslinna, og følger en boligvei på sin høyre side før den møter på fylkesvei 32 også kalt Hvittingfossveien på denne strekningen. Dokkaelva renner ut i Lianelva, rett før denne renner ut i Rønnebergdammen. Arvid Engstrøm. Arvid Engstrøm (født 5. juli 1941) er en tidligere norsk industrileder. Han er utdannet metallurg fra TIH og studerte med stipend fysikalsk metallurgi og støperifag ved NTH. Engstrøm begynte sin karrière ved SØRAL/Alusuisse og Alba Metall i Bahrain, var i kontakt med det metallurgiske miljøet på Raufoss, før han ble driftsansvarlig ved Jøtul/Trolla Brug etter Norcems oppkjøp. Siden var han i lederstillinger i blant andre Fesil, Hafslund Metall og Orkla Exolon. Sam Riley. Sam Riley (født 8. januar 1980 i Leeds) er en engelsk skuespiller, mest kjent for å ha spilt i filmen "Control". Karriere. Riley spilte i noen TV-filmer og hadde en gjesterolle i "Law and Order" før han fikk sitt gjennombrudd i filmen om den avdøde musikeren Ian Curtis i "Control", der han spilte hovedrollen som Curtis. Senere har han spilt i mindre kjente filmer som "Franklyn" (2008), "13" (2010) og "Brighton Rock" (2010). I 2012 har han fått en av hovedrollene i "On the Road" som fortelleren Sal Paradise, basert på Jack Kerouacs biografiske roman med samme navn. Andre kjente skuespillere som er med i filmen er Garrett Hedlund, Viggo Mortensen, Kristen Stewart og Kirsten Dunst. Han skal også spille i fantasythrilleren "Byzantium" (2012) mot Saoirse Ronan og Gemma Arterton og eventyrfilmen "Maleficent" (2014) mot Angelina Jolie, Sharlto Copley og Elle Fanning. Lianelva (Hof). Lianelva (også kjent som Rønnebergelva) er en elv i Hof kommune som ligger ved Sundbyfoss. På sin ferd passerer den under fylkesvei 877 også kalt Haslestadlinna. Etter å ha passert fylkesveien så får elva Haslestad Bruk på sin høyre side. Rett før elva renner ut i Rønnebergdammen krysser den også under Rønnebergveien. Liste over kriger Peru har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Peru har vært delaktig i. Peru Nathan Robertson. Nathan Robertson (født 30. mai 1977) er en britisk badmintonspiller. Hun representerte Storbritannia under Sommer-OL 2004, der hun ble tok sølv. Gail Emms. Gail Emms (født 23. juli 1977) er en britisk badmintonspiller. Hun representerte Storbritannia under Sommer-OL 2004 i Beijing, Kina, der hun tok sølv. Trond Kasbo. Trond Henning Finsrud Kasbo (født 5. juli 1951 i Hærland) er en norsk prest og politiker (H). Han er cand.theol. fra 1976, lic. theol. fra Universitetet i Oslo og har spesialkompetanse i praktisk prestetjeneste. Han var sogneprest i Frosta 1976–1986 og kallskapellan i Sande i Vestfold 1986–2003. Fra 2003 er han sogneprest i Sarpsborg, hvor han er engasjert i Frimurerlosjen og Rotary og er lokalpolitisk aktiv for Høyre. Kasbo var felles ordførerkandidat for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet i 2007. Robson Conceiçao. Robson Conceiçao (født 25. oktober 1988) er en brasiliansk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Brasil under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Sørlia. Sørlia finnes også i Steinkjer og Harstad. Luis Enrique Porozo. Luis Enrique Porozo (født 30. juni 1990) er en ecuadoriansk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Ecuador under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i andre runde. Vitenskapsåret 1933. Vitenskapsåret 1933 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1933. Peter Christian Ludz. Peter Christian Ludz (født 1931 i Stettin i provinsen Pommern i kongeriket Preussen, død 1. september 1979) var en tysk statsviter. Ludz fagområde var ideologier, marxistisk ideologi og deres sosiale rolle innenfor politiske systemer, herunder Den tyske demokratiske republikk. Han studerte også politisk teori i USA og koordinerte en internasjonalt sammensatt forskning på den praktiske bruken av sosiale vitenskaper. Gennadij Kovalev. Gennadij Kovalevitsj Kovalev (russisk Геннадий Геннадиевич Ковалёв, født 17. mai 1983) er en russisk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Russland under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i kvartfinalen. Trabant 601. Trabant 601, også kalt Trabant P601 serien var en modell av Trabant som ble produsert av VEB Sachsenring i Zwickau. Trabant 601 var den tredje modellen, og ble produsert lengst, fra 1963 til 1990. Harald Brix. Harald Frederik Valdemar Brix (født 25. februar 1841 i København, død 28. mai 1881) var en dansk politiker og redaktør. Sammen med sin fetter Louis Pio og Paul Geleff grunnla han en dansk avdeling av Den første internasjonale i 1871. Dette var forløperen for arbeiderbevegelsen i Danmark. Fra 22. juli 1871 ga Brix og Pio ut ukebladet "Socialisten", Danmarks første arbeideravis. Han var kort tid i forveien slått konkurs i forbindelse med en bokhandel han hadde drevet og delte fetterens ønske om å starte en dansk avdeling av Den første internasjonale. I 1872, tre uker etter Slaget på Fælleden ble han idømt tre års fengsel for å ha oppfordret til samfunnsomveltning. Etter løslatelsen i 1875 begynte han å gi ut et satirisk blad kalt "Ravnen". Dette resulterte i 1877 i en dom på fire år på forbedringsanstalt, 21 måneder i fengsel og kroner i bøter for majestetsfornærmelse, blasfemi, oppfordring til revolusjon og injurier. Da han ble løslatt i 1880 begynte han å utgi dagbladet "Herolden", fra 12. februar til 20. september og igjen fra 25. desember til 19. mars 1882. Imidlertid hadde han fått betydelig svekket helse etter mer enn 7 år i fengsel og han døde knapt 40 år gammel. Håndkolorering. Håndkolorering eller kolorering er manuell fargelegging av masseproduserte eller trykte bilder. Det kan være fotografier i svart-hvitt eller grafikk i én trykkfarge som males på, eller får farger i et digitalt bilderedigeringsprogram. Betegnelsen kan brukes både om manuell fargelegging av hver enkelt kopi og fargelegging av en svart-hvitt-original som deretter mangfoldiggjøres i like fargekopier. Betegnelsen «kolorering» kan også brukes om andre typer farging, for eksempel av tekstiler og andre materialer. Ordet brukes også i overført betydning om rike, varierte klanger i musikkomposisjoner og annet. Grafiske blad. Håndkolorering av grafiske blad av tresnitt, kobberstikk, xylografier og litografier var vanlig før fargetrykk ble mulig og billig nok. Metoden er enkel, men svært tid- og arbeidskrevende hvis det skal gjøres nøyaktig og i flere farger. I dag brukes derfor ikke håndkolorering av trykk i kommersiell masseproduksjon, men ofte av billedkunstnere som bearbeider enkelttrykk i små opplagsserier. Grafikk som er håndkolorert, kan merkes med eller som «H.C». Håndkolorerte kopier er unike og individuelle, med mindre det er en ny reproduksjon av for eksempel et opprinnelig manuelt fargelagte svart-hvitt-fotografi. Joseph Mulema. Joseph Mulema (født 14. oktober 1983) er en kamerunsk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Kamerun under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i andre runde. Tureano Johnson. Tureano Johnson (født 12. februar 1984) er en bahamisk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Bahamas under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Kynisme. Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin "Cynici") er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke villige å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon. Kynisme i sin opprinnelige form var en gresk filosofisk skole fra antikken som ble grunnlagt av den greske filosofen Antisthenes. Kynikernes filosofi hevdet at målet med livet var å leve et dydig liv i overensstemmelse med naturen. Det innebar å avvise alle konvensjonelle begjær og streben etter rikdom, helse, og berømmelse, og leve et enkelt liv fritt for tyngende eiendeler. Som fornuftige vesener burde folk oppnå lykke ved streng trening og ved å leve på en måte som var naturlig for mennesker. Skeptikerne mente at verden tilhørt alle på lik fot, og at all lidelse og smerte hadde sin årsak i dårlig bedømmelse i valget mellom hva som var verdifullt og hva som var verdiløse skikker og konvensjoner som omga samfunnet. Mange av disse tankene ble senere opptatt i stoismen, en annen livssynsfilosfisk retning innenfor hellenistisk tankeverden. Den første filosof som streket opp disse temaene var som nevnt Antisthenes, som hadde vært en elev av Sokrates på slutten av 400-tallet f.Kr. Han fulgte også Diogenes fra Sinope som etter sigende levde i en tønne på en gate i Athen. Diogenes tok kynismen til dens logiske, men ekstreme ytterpunkt, og kom til å bli sett på som den arketypiske kyniske filosof. Han ble fulgt av Krates fra Theben som bort en stor formue slik at han leve et liv i henhold til kynisk fattigdom i Athen. Kynismen spredte seg med veksten til Romerriket på 100-tallet e.Kr., og man kynne finne «kynikere» som tigget og talte på nær alle større byer i det romerske riket. De forsvant som filosofisk retning på slutten av 400-tallet, skjønt mange av dens asketiske og retoriske idealer ble opptatt i den tidlige kristendom. Kynismens filosofi. Således hadde en kyniker ingen eiendom og avviste konvensjonelle verdier som penger, berømmelse, makt eller omdømme. Et liv i henhold til naturen krevde kun de nakne nødvendigheter for å eksistere. Kynikerne tok Herakles som sin helt og som det som sammenfattet deres ideal. Herakles «var han som førte Kerberos, hunden fra Hades, fra underverden, et poeng særlig tiltalende for hundemannen Diogenes». I henhold til Lukian, «Kerberos og kynisk er ganske visst beslektet gjennom hunden». Ikke noe av dette betydde at kynikerne skulle trekke seg tilbake fra samfunnet. Isteden skulle de faktiske leve under offentlighetens granskende blikk og de skulle være helt ufølsomme for enhver fornærmelse som kunne bli slynget mot dem grunnet deres levevis. Det er sagt om kynikerne at de oppfant ideen om det kosmopolitiske menneske: når Diogenes ble spurt om hvor han kom fra, pleide han å svare at han var «en verdensborger», ("kosmopolitês")." Det ideal som kynikerne skulle fremme var å være menneskehetens vakthund, at det var deres jobb å jage etter menneskenes feil, og ved selv å sette eksempel og ved å benytte seg av bitende satire skulle sniffe fram og avsløre de pretensiøse. Selv om de således konsentrerte seg hovedsakelig om etikk, hadde kynikernes filosofi stor betydning på den hellenistiske verden, og ble til sist den viktigste innflytelsen for stoismen. Den stoiske Apollodoros fra Seleukia skrev på 100-tallet f.Kr. at «Kynisme er den korte vegen til fortreffelighet». Den norske filosofen Arne Næss samlet kynismen inn under «de mindre sokratiske skoler» som han karakteriserer som livsstilsfilosofier, og som har sin bakgrunn i to enkle spørsmål: «Hvilken veg fører til lykken?» Og «hvordan bør vi handle?» Diogenes i tønnen betrakter han som «en livskunstner og en streng moralist» og «hans faglige posisjon i filosofihistorien er svak». Jerkebulan Sjynalijev. Jerkebulan Sjynalijev (født 7. oktober 1987) er en kasakhstansk amatørbokser. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008, der han tok sølv. Långsele stasjon. Långsele stasjon er en jernbanestasjon i Sollefteå kommune i Sverige. Stasjonen blir betjent av nattogene Narvik–Stockholm og Luleå–Göteborg. Mellomplatonisme. Mellomplatonisme er en moderne betegnelse gitt til et utviklingsstadium av Platons filosofi. Den varte fra rundt 90 f.Kr. da Antiochos fra Askalon avviste filosofisk skeptisisme i Det nye Akademiet, og varte fram til begynnelsen av nyplatonismen under Plotinos på 200-tallet e.Kr. Mellomplatonisme, som et mellomstadium av platonismen, absorberte mange doktriner fra de rivaliserende filosofiske skolene, peripateerne (Aristoteles) og stoikerne (Zenon). De mest framstående filosofene i denne perioden var Plutark (ca. 45-120), som forsvarte fri vilje og sjelens udødelighet. Han søkte å vise at Gud, i skapelsen av verden, hadde formet materie som beholder for alt ondt, til den guddommelige sjel i verden, men hvor det fortsatte å fungere som kilde til alt ondt. Gud er et transcendent (opphøyd, oversanselig) vesen som fungerer via guddommelige mellomledd. Disse mellomleddene er guder og da "daimoner" fra populære religioner. Numenios fra Apameia i den romerske provinsen Syria (ca. 160) kombinerte platonisme med ny-pythagorisme, og andre, østlige og orientalske filosofier, i en retning som kom til å bebude nyplatonismen. Wild at Heart. "Wild at Heart" er en amerikansk kriminalthriller, road movie og svart komedie fra 1990 regissert av David Lynch. Hovedrollene spilles av Nicolas Cage og Laura Dern. Filmen er basert på en den første boka i serien om Sailor and Lula, skrevet av Barry Gifford i 1990. Filmen fikk sensurproblemer på grunn at dens voldelige innhold. Den ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Begravelsesbyraaet. Begravelsesbyraaet er et roots rock-band fra Elverum bestående av Morten Wærhaug, Aud Ingebjørg Barstad, Bjarne Ryen Berg, Bjørn Barstad, Ole Peder Teigen, Thorleif Silkebækken og Tor Erik Hagen. Gruppa ble dannet i 2009, og debuten "Fra Elverum til evigheten" ble utgitt i Norge 1. april 2011 på Pendulum Records Norwegen. Plata mottok gode kritikker i regionspressen, deriblant i form av terningkast seks i Østlendingen. Livedebuten kom 23. juni 2011 under Volumfestivalen i Elverum. Gruppa byttet navn til Byraaet i juli 2011, men byttet tilbake til Begravelsesbyraaet igjen i april 2012. Medlemmene i Byraaet spiller også i band som Jaqueline, Katthult og Team Me. Julius Meyer. Julius Meyer (født 17. september 1909 i Krajenka i Vestpreussen i kongeriket Preussen, død 2. desember 1979 i Brasil) var en politiker i den tyske demokratiske republikk som i året 1952-1953 var president i forbundet for de jødiske menigheter i Berlin i DDR. Julius Meyer var jøde. Han hadde overlevd Auschwitz og Ravensbrück og ledet siden 1949 Berlins jødiske menighet sammen med Heinz Galinski. Han var også medlem av SED og representant i Volkskammer Under DDR-statens antisemittiske politikk på 1950-tallet der jøder som ble anklaget for å være «sionistiske agenter», flyktet han i januar 1953 fra DDR til Vest-Tyskland. Israels flora og fauna. Israels viltliv inkluderer Israels flora og fauna, som er svært mangfoldig ettersom landet ligger mellom de tempererte og tropiske sonene mot kysten av Middelhavet i vest og ørkenen i øst. Arter slik som den syriske brunbjørnen og den arabiske strutsen, har blitt utryddet som et resultat av jakt og tap av habitat. I mai 2007 var det etablert 190 naturreservater i Israel. Pattedyr. Israel har et stort utvalg pattedyr på grunn av landets geografiske og klimatiske mangfold. For mange pattedyr er Israel grensen for deres territorium. Territoriene til arter som kommer fra Palearktis stopper normalt før ørkenen, og de artene som kommer fra Afrikas ørkener stopper vanligvis på kysten av Middelhavet. De fleste pattedyrene i Israel er av Palearktis opprinnelse og rundt en tiendedel er opprinnelig fra Midtøsten. Landet Israel hadde engang en stor variasjon av pattedyr, men i nyere tider har mange arter, som vånd, gepard og det persiske ekornet, blitt lokalt utryddet. I morderne tid risikerer mange arter, som den arabiske leoparden og sandkatten, å bli utryddet. Det er totalt 57 arter av pattedyr som er truet(fra 2002) av de 104 artene totalt. Det største levende råvdyret i Israel er stripehyenen, som også er en truet art. Det er 33 arter flaggermus i Israel (siden 2002), den største ordenen av de ti ordrene av pattedyr klassen, mesteparten av flaggermusen lever av insekter. Flere dyre arter er nå utryddet etter ukontrollert jakt under det Ottomanske rike og til en mindre grad under britisk mandat, på grunn av liten opprettholdning av jakt lovene. Ved begynnelsen av det 20. århundre, var den arabiske oryx, den syriske brunbjørnen, geparden og nilkrokodillen utryddet i regionen. Moderne jaktlover hindrer all jakt på pattedyr, fugler og amfibier, med unntak av de som sees på som skadedyr og spesifikke dyr i jakt sesongene. Rask urbanisering og overforplantning av skog (eukalyptus og furu) har ødelagt mange naturlige habitat. En av de mest berømte habitatene ødelagt, er de tørkende sumpene inkludert Huladalen som førte til den lokale utryddelsen av vånd. En annen klar grunn til truelse, er den tidligere bruken av DDT og andre kjemikalier som har skadet rovfuglene og flaggermus populasjonen (hovedsakelig småflaggermus) som også ble drept av menneske skapt lyn i huler på grunn av mistanke om at frukt-flaggermusen skadet lokale avlinger. Få pattedyr som har blitt lokalt utryddet, har blitt reintrodusert. Den persiske hjorten og Rådyr er blitt reintrodusert. Reptiler. Israel har omlag 100 arter av reptiler, nesten en tredjedel av disse bor i nordlige områder. Utrydningen av reptiler har vært noe lunde moderat. Reptiler som har blitt utryddet ved begynnelsen av det 20. århundre inkluderer nilkrokodillen og europeisk sumpskilpadde. Fisk. Israel er i dag hjem til omlag 1 728 arter fisk, 410 av disse holder til i Middelhavet og 1 270 i Rødehavet. Resten er kultivert eller vill ferskvannsfisk. Fiske populasjonen har sunket drastisk og fisk som naturlig hører hjemme i Israel, som acanthobrama telavivensis og nemacheilus dori er blitt truet. Acanthobrama hulensis ble utryddet på 1970-tallet som et følge av lav populasjon etter tørke i Hulasjøen. Fugler. Siden Israel ligger på en svært mye brukt reiserute fra Europa og Vest Asia til Afrika og tilbake, kan det bli sett fugler i store antall. Antallet rovfugler har minket etter som mange av byttedyrene er blitt truet eller utryddet og på grunn av stor forgiftning av noen byttedyr. Det finnes omlag 511 arter fugl i Israel i forskjellige tider på året. Omlag en femtedel av alle de fuglene som legger egg i Israel er truet (39 av 206). Virvelløse dyr. Israel har omlag 30 000 virvelløse dyr, av disse er 22 500 insekter og 3 900 er andre leddyr. Blant de virvelløse dyrene er det en stor variasjon av bløtdyr, hvor omlag 230 arter lever på land, 850 lever i Middelhavet og 1 120 lever i Rødehavet. Insektene i Israel hører til mange forskjellige økologiske soner, men hovedsakelig middelhavs områder. Det finnes insekter som hører til omlag 27 forskjellige ordener i Israel, av 29 globalt. Fremmede arter. Israel har mange fremmede arter som har blitt brakt inn av mennesker, inkludert mange bløtdyr som vanligvis lever rundt hager og drivhus, men også i naturlige habitat av bløtdyr. Siden 2008, har det blitt identifisert over 220 fremmede arter insekts arter blitt identifisert, noen av dem er sett på som skadedyr. Situasjonen er beder når det gjelder virveldyr, i 2004 ble det rapportert om to fremmede arter pattedyr (sumpbever og funambulus pennantii), en fiske art (Mosquitofisk), to reptilske arter (trachemys scripta og cyrtopodion scabrum) og 18 arter fugler. Det er ingen fremmede amfibier arter, mest sannsynlig fordi det ikke finnes gode habitat for slike. Flora. Det er 2 867 kjente plante arter i Israel. Av disse er minst 253 arter introdusert av mennesker. Boyz n the Hood. "Boyz n the Hood" er et amerikansk kriminaldrama fra 1991 regissert og skrevet av John Singleton. De ledende rollene spilles av Cuba Gooding, Jr., Ice Cube, Laurence Fishburne, Morris Chestnut, Nia Long, Angela Bassett og Regina King. Filmen handler om tre fargede bygutter som vokser opp i en voldelig ghetto i Los Angeles. Handlinga strekker seg fra 1984 og til begynnelsen på 1990-tallet. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble nominert til Oscar i kategoriene beste regi og beste manus. John Singleton vant både en New York Film Critics Circle Award og en MTV Movie Award i klassen beste nye filmskaper, mens filmens komponist, Stanley Clarke, vant en BMI Film Music Award. Handling. Filmen forteller historien om tre afroamerikanske gutters oppvekst i en belastet ghetto i bydelen South Central i Los Angeles. Filmen begynner året 1984 med den opprørske 10 år gamle Tre Styles, som blir sendt til sin far, når moren ikke lenger klarer å holde styr på sønnen. Hans far har klare planer for sønnen, slik at Tre skal unngå å havne på den kriminelle banen. I den nye bydelen blir Tre kjent med brødrene Ricky og Doughboy. Ricky drømmer om å bli berømt fotballspiller, mens Doughboy ikke har noen ambisjoner og lar livet skure. Etter en stund forflytter filmens handling seg til nåtidens (1991) Los Angeles. Tre og Ricky går nå på highschool. Ricky er blitt en lovende fotballspiller og Tre jobber målbevisst etter farens innstendige oppfatninger om å skaffe seg best mulig karakterer. Den tredje av kameratene, Doughboy, har imidlertid havnet på kjøret. Han har allerede sittet i fengsel for småforbrytelser og går ikke av veien for å forsvare seg med skytevåpen. Rundt seg har han samlet kamerater som sitter dagen lang utenfor huset og ruser seg, til morens store fortvilelse. I bakgrunnen skjer voldsomme og farlige ting. Narkotika flommer inn over den svarte bydelen og voldsbruken øker betraktelig. Ungdomsgjenger skyter hverandre ned i lokale oppgjør. De tre guttene får stadig høre om gutter på deres egen alder som er blitt drept og det er bare tidsspørsmål før den meningsløse volden slår ned blant dem. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 98% på Rotten Tomatoes og 73% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter. Aftenpostens anmelder gav den god omtale og skrev blant annet «Den har et universelt fredsbudskap, og den er spennende». Den innbrakte $57,5 millioner på amerikanske kinoer. I 2002 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Liste over Syrias statsoverhoder. Dette er en liste over Syrias statsoverhoder fra slutten av det ottomanske styret i 1918 frem til i dag. Se også. Syria Ljusdal stasjon. Ljusdal stasjon er en stasjon i Ljusdal kommune på Norra stambanan. Den blir betjent av regionaltog til Gävle, av fjerntog mellom Duved og Stockholm og av nattog Storlien–Göteborg, Luleå–Göteborg og Narvik–Stockholm. Bollnäs stasjon. Bollnäs stasjon er en stasjon i Bollnäs kommune på Norra stambanan. Den blir betjent av regionaltog mellom Ljusdal og Gävle, av fjerntog mellom Duved og Stockholm og av nattog Storlien–Göteborg, Luleå–Göteborg og Narvik–Stockholm. Kukulkanpyramiden. Kukulkanpyramiden, også kjent som Kukulkantempelet og «El Castillo», er et pyramideforma byggverk i den mayiske ruinbyen Chichen Itza i Yucatán i Mexico. Pyramiden er stedets mest kjente bygg, og dominerer den sentrale plassen. Den blei bygd av itza-mayaene på 1100-tallet i den mye eldre byen Chichen Itza, som stammer fra 500-tallet. Byggverket form som en trappetrinnspyramide med ni nivåer, fire fasader, hver av dem med en trapp i sentrum, og en plattform på toppen, hvor det befinner seg et tempel. Pyramiden ble brukt til tilbedelse av guden Kukulkan, hvis navn betyr «Den fjærkledde slangen», hvilket er grunnen til en rekke slangemotiver i dekorasjonen. Den er også dekorert med symboler som viser til de viktigste talla i de tre mayakalenderne Haab, Tzolkin og kalenderhjulet. Pyramidens plassering gjør at det oppstår flere ulike lys- og skyggefenomener langs veggene ved jevndøgn og solverv. Djevel (band). Djevel er et black metal-band fra Oslo som ble startet i 2009. I 2011 ga de ut debutalbumet "Dødssanger" på Aftermath Music, produsert av Ruben Willem fra Haust. Med i bandet er medlemmer som har spilt/spiller i Kvelertak, ljå, Urgehal og Purified in Blood. Longana. Longana er en landsby øst på øya Aoba i provinsen Penama i Vanuatu. Den har rundt 730 innbyggere (2006) og dekker et areal på om lag 50 km². Virginal. Virginal ("virginall", "muselaar", "ottavino") er en variant av cembalo med bare en streng pr kor. Strengene er montert parallelt med klaviaturet og instrumentene kan derfor bygges slik at det kan brukes som settbord eller lignende når lokket er igjen. Virginaler har vanligvis et lite register, de fleste fra C/E til c3 (45 noter, 4 oktaver). Etymologi. Navnets opprinnelse er uklart. En ubekreftet teori er at det kommer fra latin "virga" i betydningen stav etter trestavene ved enden av tastene. Instrumentet ble ofte traktert av unge kvinnelige utøvere, så navnet kan spille på betydningen «jomfru», eller på at instrumentets lyd ligner på en ung jentes stemme ("vox virginalis"). Egentlige virginaler. Plasseringen av tastaturet bestemmer hvor strengen slås an. Hos de egentlige virginaler er tastaturet plassert på venstre side av resonanskassa. Strengene blir slått noe lengre ut mot midten enn hos cembalo og spinett slik at lyden blir litt rundere. Slike instrumenter ble hovedsakelig laget i Italia ("spinetta"), England ("spinet virginals") og Flandern ("spinetten"). Til tross for navnet må de ikke forveksles med spinett. Muselaar. Muselaar er en nordeuropeisk virginal-variant med tastaturet plassert på høyre side av resonanskassa. Siden strengene blir slått an enda nærmere midten av strengene (ca 1/3 av strengelengden målt fra brua) enn for instrumenter med klaviaturet på venstre side, blir lyden varm, fyldig og resonant, sterkt preget av grunntonen og lite preget av overtoner. Ulempen er den mekaniske støyen fra mekanikken på klaviaturets venstre side, dvs omtrent midt på resonanskassa. Plekteret slår an strengen nær midten, der strengen svinger mest. Dette gjør hurtige repetisjoner med venstre hånd problematisk fordi bevegelsene i den svingende strengen gjør at plekteret ikke så lett får nytt tak. I en kommentar fra 1700-tallet (Van Blankenberg, 1739) skrives at «i bassen grynter [muselaaren] som en smågris». Disse instrumentene passer best til å spille melodier med akkordakkompagnement, dvs. uten komplekse oppgaver for venstre hånd. Andre varianter. Både i Italia og i Nordeuropa ble det laget miniatyr-virginaler ("ottavino"). Ottavini stemmes en oktav høyere enn instrumenter i full størrelse. I den flamske tradisjonen ble ottavini stort sett solgt sammen med et stort virginal det kunne koples sammen med slik at man fikk et to-manualers instrument. Spesielt familien Ruckers laget en spesiell type virginaler som ble kalt "moeder und kind". Dette besto av to instrumenter i ett: et vanlig virginal (enten et egentlig virginal eller et muselaar) med for eksempel et 6' register og et ottavino med et 3' register. Det lille ottavinoet kunne skyves inn under resonanskassa ved siden av klaviaturet på det store instrumentet. Det var mulig å ta fra hverandre de to klaviaturene slik at de kunne spilles separat, men de kunne også spilles som et to-manualers instrument. De kunne også koples sammen slik at de klang sammen og produserte en mer briljant lyd. Komponister og samlinger. Spesielt i England ble begrepet "virginal" brukt om ethvert klaviaturinstrument med strenger, og siden det i virginalets glanstid ikke var vanlig å oppgi instrument i partiturene, finnes det knapt musikk skrevet spesielt for instrumentet. Flere komponister fra den kontinentale delen av Europa skrev musikk som kan spilles på virginaler (såvel som på på cembali etc), for eksempel Girolamo Frescobaldi, Giovanni Picchi, Samuel Scheidt og Jan Pieterszoon Sweelinck. Kjente komponister av engelsk virginalmusikk er William Byrd, John Bull, Thomas Morley og John Dowland. Aoba. Aoba, tidligere Ambae, er ei øy i provinsen Penama i Vanuatu. Den har under 10 000 innbyggere, som er fordelt på 3–4 språkgrupper. Øyas areal er på 608 km². Det høyeste punktet er vulkanen Manaro, som strekker seg 1 496 meter over havet. Penamas administrasjonssentrum Saratamata ligger øst på Aoba. Andre landsbyer på øya er Walaha, Redcliff og Longana. Øya skifta navn fra Ambae til Aoba da Vanuatu blei selvstendig i 1980. Thien Duong. Thien Duong er en grotte i Vietnam, i Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark, provinsen Quang Binh, Vietnam. Grotten ligger 60 km nord for provinshovedstaden Dong Hoi, og 450 km sør for Hanoi. Den ble oppdaget av en lokal mann, og funnet ble annonsert av en britisk gruppe.Våren 2010 var Jonathan Sims med på den første ekspedisjonen inn i elvegrotten Hang Thien Duong i et avsidesliggende område i det sentrale Vietnam. Hulen, som er godt gjemt i den fjellrike nasjonalparken Phong Nha-Ke Bang nær grensen til Laos, er del av et system som består av omkring 150 huler i Truong Son-fjellene, hvorav mange stadig ikke er utforsket. Toll- og avgiftsetaten. Toll- og avgiftsetaten er en norsk, statlig etat under Finansdepartementet med ansvar for å beskytte samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer og å sikre statens inntekter ved korrekt og rettidig innbetaling av toll og avgifter. De har også grensevakter som har oppgaven med å forhindre smugling. Etaten er organisert i et sentralt direktorat i Oslo (Toll- og avgiftsdirektoratet) og en ytre etat med seks tollregioner, 20 tollsteder og fire ekspedisjons- og kontrollenheter. Det er omkring 250 ansatte i direktoratet og 1 500 ansatte i lokalforvaltningen. Bjørn Røse ble i 2007 utnevnt til toll- og avgiftsdirektør for en periode på seks år. 1. FC Tatran Prešov. 1. FC Tatran Prešov, også kjent som bare Tatran, er en slovakisk fotballklubb basert i byen Prešov i det nordøst Slovakia. Klubben spiller for øyeblikket i Corgoň Liga, som er landets høyeste divisjon. Tatran Prešov ble grunnlagt i 25. mai1898 og er den eldste slovakiske fotballag. Tatran spiller sine hjemmekamper på Tatran stadion. Klubbens nåværende trener er Serhiy Kovalets fra Ukraina. Tatranspillere med flest landskamper. "Listen er oppdatert pr. 12. mars 2012." Flest mål scoret for Tatran. "Listen er oppdatert pr. 6. juli 2011." Afrikamesterskapet i friidrett. Afrikamesterskapet i friidrett arrangeres annenhvert år, slik at annethvert afrikamesterskap arrangeres samme år som OL. Det arrangeres av Confederation of African Athletics (CAA). Afrikamesterskapet 2010 ble arrangert i Nairobi i Kenya. Norges Squashforbund. Norges Squashforbund ble dannet i 1978 som et norsk forbund for squash. Ved Idrettstinget i 1982 ble Norges Squashforbund opptatt som et eget selvstendig forbund i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Tveit Idrettslag. Tveit Idrettslag (stiftet 31. mai 1933) er et idrettslag fra bydelen Tveit i Kristiansand. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Steinvikholm Aquavit. Steinvikholm Aquavit er en norsk akevitt produsert av Arcus. Navnet henspiller på en forsendelse til erkebiskop Olav Engelbrektsson på Steinvikholm slott fra lensherre Eske Bille i Bergen datert til 13. april 1531. Med en flaske akevitt fulgte et brev hvor Bille skrev at han sendte «nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes. Jeg ville gierne sendt Eders Naade mere deraf, men naa staaer ikke Urthene her at bekomm.» Dette er den tidligste forekomsten av akevitt i skriftlige kilder i Norge. I ettertid har Bille fått æren som fremstiller av det første norske brennevinet, mens erkebiskopen har blitt tillagt æren for å ha tatt i bruk brennevinet som legemiddel i Norge. Akevitten som Olav Engelbrektsson mottok var ikke den samme som drikkes i dag, men var basert på korn istedenfor potetsprit. Den var dessuten urenset, altså med en stor andel fusel. Steinvikholm Aquavit ble lansert etter initiativ fra Stjørdal Næringsforum i 1999, kan fra 2003 bestilles over hele landet gjennom Vinmonopolet, og smaksettes av malt – av samme type som brukes til stjørdalsøl – fra Hognesaunet Såinnhuslag i Stjørdal. Etanolinnholdet er omkring 40 volumprosent, og akevitten er «edel» idet den fatlagres i 3–4 år. Den har en gyllen farge, en duft av «karve, appelsin, fennikel, tropisk frukt, røyk og fat,» samt en lang ettersmak av de forannevnte duftene. Stig Lundberg i "Verdens Gang" karakteriserte i 2003 akevitten som «en mellomting mellom skotsk whisky og akevitt» på grunn av dette smaksinnslaget. Anmeldere i "Verdens Gang" har gitt Steinvikholm Aquavit gode skussmål og endog kåret den til en av Norges beste akevitter i en uoffisiell smakstest i 2004. Akevitten har sin egen forening av entusiaster, Steinvikholmakevittens ridderlaug, iblant også omtalt som Steinvikholmens venner (ikke å forveksle med Steinvikholm slotts venneforening, Steinvikholms venner). Foreningen ble opprettet i 2004, har omlag 30 medlemmer og ledes av et ridderråd med en valgt rådsherre. Årsmøtet legges nærmest mulig til «Akevittens dag» den 13. april. True Blood (Sesong 4). Den fjerde sesongen av TV-serien "True Blood" er på 12 episoder. Sesongen hadde premiere 26. juni 2011, hvor handlingen foregår tolv og en halv måned etter hendelsene i sesong tre. Den er løst basert på den fjerde romanen i "The Southern Vampire Mysteries" serien, "Dead to the World". Froland Idrettslag. Froland Idrettslag (stiftet sommeren 1916 som "Froland Idrettsforening") er et idrettslag fra Froland i Aust-Agder. Klubben har i dag ca. 600 medlemmer fordelt på 8 hovedgrupper. Historikk. Klubben ble stiftet sommeren 1916, da Helge Løvland begynte å lære en gjeng idrettsinteresserte gutter friidrett, på et jorde i Froland. Klubbens første leder var Jens Dale, som fikk med seg Osuld Eriksen og Jens Krogstad. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Friidrett. Under Sommer-OL 1920 i Antwerpen tok Helge Løvland OL-gull i tikamp. 2. divisjon fotball for herrer 1989. 2. divisjon fotball for herrer 1989 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 24 lag var fordelt på 2 avdelinger med 12 lag i hver. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 1. divisjon 1990, mens nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot det tredje siste laget i 1. divisjon 1989 () om opprykk. De tre siste lagene i hver avdeling rykket ned til 3. divisjon. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot og Kvalifisering. 15/10: Vålerengen – Djerv 1919 1-0 18/10: Djerv 1919 – Hamarkameratene 2-0 21/10: Hamarkameratene – Vålerengen 2-2 Marcos Coll. Marcos Tulio Coll Tesillo (født 23. august 1935 i Barranquilla) var en tidligere colombiansk profesjonell fotballspiller som spilte for América de Cali og flere andre klubber, og han representerte under VM i fotball 1962. Coll startet sin karriere som fotballspiller med klubben Sporting Barranquilla i 1952, og han spilte sammen med dem frem til 1955. Så, i 1956 spilte han for Independiente Medellín og han spilte sin første kamp for det colombianske landslaget under VM i fotball få år senere. Han spilte senere for Deportes Tolima og deretter for en kortere periode for klubben América de Cali. I 1965 spilte Coll spilte for Deportes Tolima og deretter i 1970 og 1971 spilte han for Atlético Junior, før han pensjonere seg som fotballspiller. Alex Comas. Alex Comas (født 14. november 1971 i Barranquilla) er en colombiansk tidligere profesjonell fotballspiller. Gjennom hans lange karriere har Comas spilt for mange forskjellige klubber i flere land, samt for, blant annet mot i forkant av VM i fotball 1998. José Morena Mora. José Alcides Moreno Mora (født 10. september 1981 i Santander de Quilichao) er en colombiansk fotballspiller som har spilt for flere forskjellige klubber, samt for det colombianske landslaget under deres landskamper. Giovanni Moreno. Giovanni Moreno Cardona (født 1. juli 1986 i Segovia) er en colombiansk fotballspiller som er offensiv midtbanespiller for Racing Club i den argentinske Primera División. Moreno startet sin karriere som fotballspiller i colombiansk andredivisjon med klubben Envigado, før denne klubben rykket opp til førstedivisjon. Moreno ble deretter overført til Atlético Nacional. Moreno har også spilt for under deres landskamper mot andre land. Mauricio Casierra. Mauricio Casierra (født 8. desember 1985 i Tumaco) er en colombiansk fotballspiller som er venstreback for klubben Belgrano de Córdoba i argentinsk andredivisjon. Casierra begynte sin karriere som fotballspiller i Colombia med klubben Once Caldas i 2002. I 2004 var Casierra en del av laget som vant turneringen Copa Libertadores i 2004. I 2006 ble Casierra valgt til å representere for første gang. Casierra undertegnet en kontrakt med klubben Estudiantes i 2006. Carlos Castillo. Carlos Castillo (født 30. september 1975 i Barbacoas i Nariño) er en colombiansk fotballspiller som har spilt store deler av hans karriere for klubben Millonarios. John Jairo Castillo. John Jairo Castillo (født 20. april 1984 i Cali) er en colombiansk fotballspiller. Castillo spiller hovedsakelig for den colombianske fotballklubben Itagüí Ditaires. Castilo har også spilt for en rekke forskjellige klubber, de fleste av disse var colombianske, men han spilte også kamper for klubber i Bolivia og Chile. Castillo spiller også for under deres landskamper mot andre land. Diego Chará. Diego Ferney Chará Zamora (født 5. april 1986 i Valle del Cauca) er en colombiansk fotballspiller. Zamora spiller for klubben Portland Timbers som ligger i Major League Soccer. Chara spilte som oftest som en defensiv midtbanespiller, og er kjent for hans kreativitet under angrep. Chara begynte sin karriere som fotballspiller for klubben Deportes Quindío. I 2010 opptrådte han under Copa Sudamericana. 2. divisjon fotball for herrer 1990. 2. divisjon fotball for herrer 1990 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 24 lag var fordelt på 2 avdelinger med 12 lag i hver. Dette var siste året det nest øverste nivået i norsk herrefotball var kjent som «2. divisjon». Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til Tippeligaen 1991, mens nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot det tredje siste laget i 1. divisjon 1990 (Lillestrøm) om opprykk. De tre siste lagene i hver avdeling rykket videre ned til den nye 2. divisjon. Direkte opprykk: Lyn og Sogndal Kvalifisering: Lillestrøm beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot Bryne og Eik Nedrykk: Os, Stord, Faaberg, Skarp, Namsos og Arve Løberg. Arve Løberg (født 17. oktober 1954 i Snåsa) er en norsk pressemann. Han var journalist i "Arbeider-Avisa", "Verdens Gang" og "Namdal Arbeiderblad" 1973–1987, etablerte informasjonsbyrået Trio Media i Namsos i 1987, var informasjonssjef i TV 2 1992–1997, var administrerende direktør i Norske Gram 1997–2000 og var markedsdirektør i Chess Communication 2000–2001. Løberg er sjefredaktør i "Trønder-Avisa" fra 2001 og administrerende direktør samme sted fra 2004. Han er sønn av rådmann og SV-politiker Osvald Løberg. Liverpool John Lennon lufthavn. Liverpool John Lennon lufthavn (IATA: LPL, ICAO: EGGP) er ei internasjonal lufthavn som betjener byen Liverpool og de nordvestre delene av England. Den har tidligere blitt kalt Speke lufthavn, RAF Speke og Liverpool lufthavn. Lufthavna ligger innenfor Liverpools bygrense, på nordsida av elva Mersey og rundt 12 kilometer sørøst for Liverpool sentrum. Den er oppkalt etter den avdøde musikeren John Lennon, som var fra Liverpool. Foruten innenlandske ruter er det også ordinære ruteflyvninger til en lang rekke destinasjoner i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, og tidligere også Nord-Amerika. Mellom 1997 og 2007 var den en av Europas raskest voksende lufthavner, etter å ha økt sitt årlige passasjertall fra i 1997 til millioner i 2007. I 2010 reiste like over 5 millioner passasjerer via lufthavna, som da var den tiende mest trafikkerte lufthavna i Storbritannia. 1823 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1823 i Danmark. Josefa Iloilo. Josefa Iloilo (født 29. desember 1920, død 6. februar 2011) var president på Fiji fra 2000 til 2009, med unntak av en kort periode fra 5. desember 2006 til 4. januar 2007. Den 5. desember 2006 tok marineoffiser Frank Bainimarama makten i et statskupp, men kuppforsøket mislykkes. I en alder av 88 år, var Iloilo verdens eldste statsoverhode. Iloilo var legpredikant i mange år og var visepresident i Metodistkirken på Fiji og Rotuma i 1997 og 1998. I september 2004 arrangerte Iloilo en statsmiddag for den argentinskfødte amerikanske evangelisten Luis Palau. Iloilo led av Parkinsons sykdom og i løpet av hans presidentperiode krevde sykdommen regelmessig medisinsk behandling i Australia. lloilo ble tildelt den britiske utmerkelsen Order of the British Empire. Han døde den 6. februar 2011 i en alder av 90 år. Edvard B. Hegbom. Edvard Bernhard Hegbom (født 16. januar 1890 i Bodø, død 5. juni 1965) var en norsk lege. Han var president i Den norske legeforening fra 1. januar 1939 til oktober 1941 og fra 15. mai 1945 til 31. desember 1945. Nasjonalpark Jasmund. Jasmund nasjonalpark (tysk navn: "Nationalpark Jasmund") er et naturreservat på den nordøstlige del av øya Rügen i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Området omfatter høydedraget Stubnitz nord for havnebyen Sassnitz, og de store kalkklippene som reiser seg i opp til 161 meters høyde over Østersjøen. Stubnitz er dekket av bøkeskog. Nasjonalparken er fra 2011 oppført på UNESCOs liste over verdens naturarv under tittelen Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland. Nasjonalparken omfatter ca 30 km² og er dermed den minste i sitt slag i Tyskland. Den ble grunnlagt i 1990 av den siste østyske regjering før gjenforeningen. Kalkklippene. Kalklippene er under konstant erosjon. Ved de fleste stormer faller deler av klippen ned på stranden eller i havet, sammen med sten og fossiler av sopp, østers og sjøpinnsvin. Den 118 meter høye "Königsstuhl" er karakteristisk i landskapet. En annen kjent kalkprofil "Wissower Klinken", styrtet i havet 24. februar 2005. Flora og fauna. På grunn av de spesielle geologiske forholdene er Jasmund nasjonalpark hjemsted for mange sjeldne planter og dyr. Der er mange sumpliknende dammer i Stubnitz-skogene bak klippene som er hjemsted for en rekke planter, blant annet villepler (Malus sylvestris), barlind og forskjellige arter av orkidéfamilien, for eksempel Cypripedium calceolus. Forøvrig kan man i nasjonalparke se havørn, isfugl, svale og vandrefalk. Flyoperativt forum. Flyoperativt forum er en årlig, faglig sammenkomst med deltagelse fra flyselskaper, myndigheter, organisasjoner og presse, der operativt personell innen norsk luftfart kan møtes på tverrfaglig grunnlag. Fokuset for konferansen er flysikkerhet og hensikten er å bedre kommunikasjonen mellom alle deler av luftfarten. Flyoperativt forum ble første gang avholdt i 1985, og konferansen hevder med det å være den eldste av sitt slag i Norge. Venera 3. Venera 3 (russisk) (produsentenes betegnelse: 3MV-3) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' overflate. Den ble skutt opp 16. november 1965 klokken 04:19 UTC fra Baikonur, Kasakhstan. Oppdraget med denne romsonden var å lande på Venus' overflate. Sonden inneholdt radiokommunikasjonssystemer, vitenskapelige instrumenter, elektrisk kraftforsyning og medaljonger med Sovjetunionens riksvåpen. Sonden krasjlandet på Venus 1. mars 1966 og ble da den første romsonden til å lande på en annen planets overflate. Sonden krasjlandet på nattsiden av Venus, nær terminator, sannsynligvis rundt -20° til 20° N, 60° til 80° Ø. Kommunikasjonssystemene brøt imidlertid sammen før den kunne returnere informasjon om planeten. Venera 5. Venera 5 (russisk) (produsentenes betegnelse: 2V (V-69)) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' atmosfære. Sonden ble skutt opp fra en Tyazheliy Sputnik (69-001C). Sonden var svært lik Venera 4, selv om den var bygget sterkere. Når sonden nærmet seg Atmosfæren ble en kapsel på 405 kg sendt ut fra hovedfartøyet. Under satellittens nedstigning mot Venus' overflate ble en fallskjerm åpnet for å senke hastigheten. I 53 minutter, 16. mai 1969, ble data fra Venus' atmosfære returnert. Sonden landet ved 3 °S 18 °E. Romsonden bar også en medaljong med Sovjetunionens riksvåpen og et relieff for V.I. Lenin til nattsiden av Venus. Venera 6. Venera 6 (russisk) (produsentenes betegnelse: 2V (V-69)) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' atmosfære. Sonden ble skutt opp fra en Tyazheliy Sputnik (69-001C). Sonden var svært lik Venera 4, selv om den var bygget sterkere. Når sonden nærmet seg Atmosfæren ble en kapsel på 405 kg sendt ut fra hovedfartøyet. Under satellittens nedstigning mot Venus' overflate ble en fallskjerm åpnet for å senke hastigheten. I 53 minutter, 16. mai 1969, ble data fra Venus' atmosfære returnert. Sonden landet ved 5 °S 23 °Ø. Romsonden bar også en medaljong med Sovjetunionens riksvåpen og et relieff for V.I. Lenin til nattsiden av Venus. Mariner 4. Mariner 4 var den fjerde romsonden i det amerikanske Mariner-programmet. Sonden ble skutt opp 28. november 1964 med retning mot Mars der Mariner 3 aldri rakk frem. Mariner sendte 28 utydelige bilder av overflaten på Mars. Det kunne ta en hel dag å overføre et enkelt bilde tilbake til jorden. 5,2 millioner bits ble sendt tilbake til jorden fra sonden. Kommunikasjonen opphørte 21. desember 1967. Mariner 5. Mariner 5 var en interplanetarisk romsonde bygget av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Den var den femte i en serie av tolv planlagte sonder (senere ti da de to siste ble døpt om til Voyager i Mariner-programmet. Mariner 5 var i utgangspunktet en backup for Mariner 4, men da dette oppdraget var vellykket ble Mariner 5 modifisert til å fly forbi Venus. Sonden ble skutt opp 14. juni 1967. Sonden fotograferte flere detaljer om Venus og dens skjulte, hete overflate som den foregående Venus-landeren Venera 4 delvis hadde gjort. Valdres Skiferbrud. Valdres Skiferbrud er et steinbrudd i Rogne der det blir hugget ut skiferstein. Skifer-gruvene ligger i Rogne, Øystre Slidre og de fleste av disse tilhørte selskapet S Valdres Skiferbrud som ble grunnlagt i 1899, men utbrytningen av skifer begynte allerede på 1800-tallet. I 1983 ble det oppført et minnesmerke over skifer-arbeiderne i bygda, som ble produsert av billedhuggeren Gunnar Rørhus. Minnesmerket står ved siden av forsamlingslokalet Solhaug i Rogne. Inskripsjonen sier: «Dei gav det dei åtte av mot og av styrke. Liv måtte vågast i farlege yrke.» Sprengstoff ble mer og mer brukt i de fleste skiferbruddene i Valdres utover 1900-tallet. Dermed ble det også mulig å sprenge seg enda lenger innover og nedover i fjellet. Da ble det også bedre tilgang på ressursene, men det ble regnet med at omkring 40% av denne skiferen gikk til spille på grunn av sprengingen. Frem til 1906 da Valdresbanen ble lagt til Fagernes ble skiferen fraktet fra gruvene i Rogne med hest og kjerre. På vinterføre ble dette arbeidet gjort med hest og slede. Frem til 1906 ble skiferen kjørt til Hallingdal eller utover Ådalen. Med hest og kjerre tok denne turen minst 2-3 dager en vei. Men i 1906 ble Valdresbanen lagt til Fagernes, og da ble det unødvendig med langtransport ved hjelp av hest og kjerre. Valdresbanen var et stor fremskritt for hele Valdres-regionen, men også for skifer-industrien i Rogne og Skrautvål. Fra 1880 til 1900 var interessen for skiferen fra Valdres stadig økende. Rike folk og spekulanter som hadde fått øynene opp for denne fine steinen fra Valdres dukket opp nærmest på løpende bånd. På begynnelsen av 1900-tallet var skifer-stein nesten enerådende som taktekkingsmateriale i store deler av Valdres. Mye skifer gikk også med Valdresbanen til Oslo og til resten av Sør-Norge. Ullevål sykehus brukte Valdres-skifer på to av husene tilhørende sykehuset. Det gikk også store mengder skifer-produkter ut fra Norge. Beste eksport-marked for skifer fra Valdres var England. Der ble skiferen kalt for "Viking-Slates". En av grunnene til at skifer fra Norge var så populær i England var fordi det var vanskelige økonomiske tider i England i årene rundt 1910. For å bremse import fra utlandet og få mer penger i statskassen ble det lagt en ekstra avgift på mange importerte produkter til England. Men skifer fra Valdres var fritatt fra denne avgiften. Både i Nederland, Belgia, Tyskland, Danmark, Finland og Sverige ble det levert skifer-produkter fra Valdres. Økt etterspørsel av skifer-stein førte til høyere produksjon, og mer arbeidskraft var derfor nødvendig. Arbeidskraft var ikke vanskelig å få tak i ettersom det var høy arbeidsledighet i Norge på denne tiden. Det var minst 120 mann i arbeid i årene før den første verdenskrig. Med stein-kjørere, lagerarbeidere på Fagernes, og diverse andre arbeidere, kom antallet opp i minst 150 mann på det meste. Brorparten av disse var ansatt hos A/S Valdres Skiferbrud som klart var det største selskapet i bransjen på denne tiden. Yrket var i stor grad mannsdominert og kvinner fantes nesten ikke, bortsett fra i mat-brakkene. Det kom også folk fra utlandet for å arbeide i skifergruvene i Valdres. De fleste arbeidstakerne kom fra gruve-distriktene i Wales. Men også folk fra andre land fant veien til skifergruvene i Rogne. Det var blant annet flere svensker der, og en svenske mistet også livet i gruvene. Til sammen ni mann mistet livet i skiferbruddet på grunn av nedfall av stein fra gruvetaket. For å sikre seg best mulig mot nedfall i gruvene ble det brukt store spett, for å få ned fra taket så mange løse steiner som mulig. Men det var umulig å vite om dette ble gjort godt nok. En nevestor stein kunne være dødelig fra en høyde på 10-15 meter eller mer. Hjelmer og annet verneutstyr fantes ikke på begynnelsen av 1900-tallet. Et annet helse-problem var skiferstøv som havnet i lungene når gruve-arbeiderne pustet, og over lengre tid kunne gruve-arbeiderne utvikle lunge-sykdommen silikose. I tillegg til disse bedriftene fantes det også skifer-gruver som ble eid av private. På 1950-tallet ble enkelte av disse private gruvene lagt ned. I årene som fulgte ble flere og flere private gruver nedlagt. Ungdommen var ikke lenger interessert i å ta over driften av de private gruvene og inntektene ble regnet som alt for små til å kunne fortsette som tidligere. Den aller siste private gruven var i drift frem til 1978. For 250 år siden var skiferbruddet i Rogne den viktigste arbeidsplassen i Øystre Slidre kommune, og den største industrien i Valdres. De fleste private husstander i Øystre Slidre som er bygd før 1970 har skifer fra Valdres på taket. Skifer ble også brukt på peis, piper, gravsteiner og i mur. På 2000-tallet blir skifer bare tatt ut i små mengder, fordi det er vanskelig å få til lønnsom drift i gruvene. Det er et museum i et av de tidligere lokalene til Valdres Skiferbrudd. Her står det mye eldre utstyr brukt til produksjon, det blir vist film fra gruvene og det er mulig å få en guidet tur omkring i noen av de gamle gruvene. Boris Isaakovitsj Jarkho. Boris Isaakovitsj Jarkho (Бори́с Исаа́кович Ярхо́, født, død 3. mai 1942 i Sarapul) var en russisk medievist, folklorist og litteraturhistoriker. Jarkho gikk ut av universitetet i Moskva og var stipendiat ved universitetene i Heidelberg og Berlin. Fra 1915 til 1921 var han lærer ved universitetet i Moskva, først som privatdosent og siden som professor. Han var medlem av den språkvitenskapelige Moskva-gruppen. Han begynte sin vitenskapelige løpebane som komparativ folklorist, med «Fortellingen om Sigurd og dens avspeiling i det russiske eposet» (1913–1916), hvor han studerte skaldediktningen. Doktoravhandlingen hans, som ble skrevet på tysk, handlet om den rytmiske prosaen i den tyske middelalderdiktersken Hrosvits latinske diktning. Fra 1922 til 1930 arbeidet han for det statlige akademiet for kunstvitenskap (GAKhN), som bestyrer av kommisjonen for skjønnlitterær oversettelse. En tid var han også vikarierende bestyrer for underseksjonen for teoretisk poetikk. Det dannet seg en gruppe av filologer som holdt seg til presise metoder, hvor Jarkho deltok sammen med L. I. Timofejev, M. P. Sjtokmar og andre. Denne gruppen sto i motsetning til de såkalte «intuitivistene» (blant andre G. G. Sjlet) innenfor det samme akademiet, samt den bulgarsk-sosiologiske retningen innenfor litteraturvitenskapen. I denne perioden underviste Jarkho i fremmede språk ved forskjellige høyskoler, arbeidet for det øverste sovjetet for nasjonaløkonomi (VSNKh), oversatte middelaldersk og moderne litteratur (den karolingiske renessansen, "Cantar de mio Cid", "Rolandskvadet", "Vǫlsungasaga", Molière, Goethes "Reineke Fuchs" og Schiller. Samtidig skrev han flere hovedverk om litteraturteori: «Grunnlaget for formell analyse» (1927) og «Grensene for vitenskapelig litteraturvitenskap» (1925), samt en grunnleggende monografi om «Metodologien for en nøyaktig litteraturvitenskap», som første ble utgitt av M. I. Sjapir og hans kolleger i 2006. I 1935 ble han arrestert i forbindelse med «saken om den store tysk-russiske ordboken», sammen med en gruppe av intellektuelle fra Moskva. Han ble forvist til Omsk, og flyttet i 1940 til Kursk, hvor han ble professor. I fengselet og i forvisningen fortsatte han å arbeide på «Metodologien». Mot slutten av året gransket han "Igor-kvadet" med nøyaktige metoder i sammenlinging med vestlige middelalderepos. Han ble evakuert til Sarapul ved Kama i 1941, hvor han døde av tuberkulose. Luis Gil Fernández. Luis Gil Fernández (født 1927 i Madrid) er en spansk klassisk filolog, historiker og oversetter. Fernández var elev ved Instituto Ramiro de Maeztu i Madrid, og ble doktor i klassisk filologi ved universitetet i Madrid i 1956. Siden var han professor i gresk filologi ved universitetene i Valladolid, Salamanca og ved Complutense-universitetet i Madrid. Han ble emeritert i 1992. Fernández har utgitt, oversatt og skrevet kommentarer over flere greske klassiske forfattere, som Platon, Lysias, Sofokles, Lukianos og Aristofanes. Colonel Imam. Colonel Imam (Død i januar 2011), best kjent som oberst Imam, var en pakistansk militæroffiser og spesialist på spesiell krigføring. Imam var medlem av Special Service Group (SSG) innad i den pakistanske hæren, en etterretningsoffiser av Inter-Services Intelligence (ISI) og han fungerte som pakistanernes konsul i Herat, Afghanistan. Han var en veteran under Den afghansk-sovjetiske krig i Afghanistan Han var antatt å ha spilt en nøkkelrolle i etableringen av Taliban, etter å ha hjulpet med treningen av den afghanske mujaheddin på vegne av USA på 1980-tallet. Oberst Imam, som var en kommandosoldat og spesialist på geriljakrig som ga militær trenging til Mullah Omar og fraksjoner innenfor Taliban. Oberst Imam holdt seg aktiv i borgerkrigen i Afghanistan inntil 2001 da USA erklærte krig mot terror, og han støttet Taliban offentlig gjennom media. Iman ble kidnappet sammen med ISI-offiser Khalid Khawaja, den britiske journalisten Asad Qureshi og hans sjåfør Rustam Khan den 26. mars 2010. Khawaja ble drept en måned senere. Qureshi og Khan ble frigitt i september 2010. Imam ble drept i januar 2011. Imam fikk sin utdannelse ved Pakistan Military Academy (PMA) i Kakul (lokalisert i nærheten av Abbottabad i Khyber-Pakhtunkhwa, Pakistan), og senere ved Fort Bragg i North Carolina, USA. Hans enhet ble sendt til USA i 1974, og han fikk militær trening ved United States Army Special Forces. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, ble oberst Imam invitert til Det hvite hus av daværende president George Bush Sr. Cesilie Holck. Cesilie Holck (født 1979 i Bergen) er en norsk forfatter og performancekunstner bosatt i Bergen. Hun har tidligere gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun er også vokalist og låtskriver i bandet The Kanossa Gang. Holck debuterte med kortprosasamlingen "Norg" i 2009. Høsten 2011 utkom romanen "Lille Hjelper". Per Ritzler. Per Johan Axel Ritzler (født 1954) er tidligere korrespondent i Sveriges radio. Ritzler har vært generalsekretær i Foreningen Norden, Norge og rådgiver i Geelmuyden Kiese. Han har bakgrunn som journalist, med redaksjonell erfaring fra flere nordiske land. Han arbeider i dag som selvstendig konsulent og kommunikasjonsrådgiver innenfor det politiske miljøet, statlig forvaltning, offentlige myndigheter, næringslivet og frivillige organisasjoner. Han er gift med tidligere statsråd Grete Berget, og i 1993 skrev Ritzler en kronikk i Dagbladet under tittelen: "Når Grete er gravid". Ritzler mente at offentligheten burde holde seg unna familiens avgjørelse vedrørende svangerskapspermisjon, og unnlate å mene noe om hvordan de to innrettet seg privat. Greatest Remix Hits 3. "Greatest Remix Hits 3" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue. Albumet ble opprinnelig utgitt eksklusivt i Australia den 21. august 1998. Albumet inneholder sjeldne og tidligere utilgjengelige remixer av sanger fra Minogues studioalbum fra 1987 til 1992. Greatest Remix Hits 4. "Greatest Remix Hits 4" er et remixalbum av den australske sangeren Kylie Minogue. Albumet ble opprinnelig utgitt eksklusivt i Australia den 21. august 1998. Albumet inneholder sjeldne og tidligere utilgjengelige remixer av sanger fra Minogues studioalbum fra 1987 til 1992. No names aka nihil. no names et norsk indie-band som de siste årene har flyttet til Frankrike og gjort seg gjeldende på den sør-europeiske undergrunnsscenen. De starta opp i 2004 som et hardcore punk-band,men har senere gått over til å mixe mye med stiler som folk, jazz og hip hop (flere av orginalmedlemmene var også pionerer i den norske undergrunns-hip hop-scenen.) Etter å ha gitt ut flere album på det franske selskapet Point rouge – ga de i 2010 ut EP-en "Introspect" på eget selskap. VM i fotball for kvinner 2011 Sluttspillet. Sluttspillet i verdensmesterskapet i fotball for kvinner består av de to beste lagene i hver av de fire gruppene. Sluttspillet pågikk fra 9. juli frem til finalen 17. juli 2011. Fardalen. Løefjell (Lyefjell) sett fra Brokkestøylen Fardalen er en dal i Valle kommune i Aust-Agder. Den strekker seg fra Sitåsteigen til Kvisletoppen over til Løefjell (også kalt Lyefjell) til Hovdefjellet. Hyttefeltene på Brokke ligger i Fardalen. Varadero. Varadero er en by og en kommune på Cuba. Den befinner seg nordvest i landet, i provinsen Matanzas, 130 km øst for Havanna. Varadero har rundt 20 000 innbyggere. Med sine 20 km med sandstrender, er den først og fremst en turistby. Trinidad (Cuba). Trinidad er en by på Cuba. Den er hovedstad i provinsen Sancti Spíritus og befinner seg sentralt langs landets sørlige kyst. Byen hadde 73 466 innbyggere i 2004. Sammen med den nærliggende dalen Valle de los Ingenios, står den oppført på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sitt godt bevarte historiske sentrum. Gambesonater (Bach). Gambesonater er tre mye spilte sonater for viola da gamba og cembalo (BWV 1027–1029) av Johann Sebastian Bach. Sonatene har ingen stilistisk tilknytning til den samtidige franske gambekulturen (for eksempel Antoine Forqueray, Sainte-Colombe, Marin Marais) som kjennetegnes av virtuos ornamentikk og høyt utviklet akkordspill. Sannsynligvis er ikke disse sonatene opprinnelig skrevet for gambe. I dag spilles komposisjonene blant annet på cello, bratsj og kontrabass, men på disse instrumentene ligger musikken enten veldig lavt eller høyt. De tre sonatene er satt nesten helt kontrapunktisk, det vil si at gambisten og hver av cembalistens hender er likeberettiget i en trestemmig sats. Bare på begynnelsen av andre sonates tredje sats og ved begynnelsen på tredje sonates første sats finnes det generalbassbesifring. Sonate i G-dur BWV 1027. Sontaten finnes også i en versjon for to tverrfløyter og continuo (BWV 1039, også den i G-dur); Bach oktaverte den andre fløytens stemme og gav den til gamben. Den tredje satsen er en bemerkelsesverdig harmonistudie; begge de hurtige satsene er fuger, henholdsvis "fugati" Sonate i D-dur BWV 1028. Den tredje satsen er siziliano som blir mer og mer harmonisk vidtfavnende. Avslutningssatsen er en fuge med to temaer som de to instrumentene stadig bytter på; den inneholder svært moderne konsertante elementer – framfor alt har begge instrumentene hver sin stort anlagte virtuose kadens. Dersom det finnes en opprinnelig versjon for andre instrumenter må Bach ha omarbeidet den vesentlig. Sonate i g-moll BWV 1029. Hele oppbyggingen og flere detaljer minner tydelig om konsertformen og det formodes at sonatene er en bearbeidet konsert, sannsynligvis for to fløyter. Unisonotemaet i første sats bringer tankene til tredje Brandenburgerkonsert; soliene spiller et eget kontrasterende tema mot det. Den enkle bass-stemmen i midtsatsen er harmonisk ukomplisert og nesten arkaisk, og over den spiller de to overstemmene en uttrykksfull og forslagspreget vekselsang. Sluttsatsen er en fuge med en langt mellomspill med et overraskende og tydelig kontrasterende andre tema "cantabile" – noe som får satsen til å virke svært «moderne», stedvis nesten som et verk fra neste generasjon. Trio for oboe d'amore, viola da gamba og continuo. Disse tapte komposisjonene kan rekonstrueres av Triosonate nr 4 i e-moll for orgel (BWV 528). Verzasca-dalen. Utsikt fra dammen mot Mergoscia Utsikt mot nord fra Vogorno Verzasca-dalen eller Valle Verzasca er en dal i Locarno-distriktet i kantonen Ticino, Sveits. I dalen ligger kommunene Mergoscia, Vogorno, Corippo, Lavertezzo, Brione, Gerra, Frasco og Sonogno med en samlet befolkning på 3 200 (per 2004). Mergoscia er det geografiske midtpunkt av Ticino, og ingen av fjellpassene krysser nasjonale grenser eller grenser for kantoner. Dalen ligger mellom Leventina og Maggia og ender opp ved fjellet Pizzo Barone. Verzasca-elva samler opp den kunstige innsjøen Lago di Vogorno like ved inngangen til dalen, som er avgrenset av demningen Contra Dam, før den går inn i Ticino-elva på Magadino-sletta. Demningen er også kjent for sitt 220 meter høye strikkhopp, som er et av verdens høyeste hopp, og som også er kjent fra James Bond-filmen "GoldenEye". A/S Valdres Skiferbrud. A/S Valdres Skiferbrud var den største produsenten av skifer fra Valdres og eide en stor del av skifer-gruvene i Rogne. A/S Valdres Skiferbrud ble grunnlagt 29. desember 1899 og drev med kjøp og drift av skifer-stein. Bedriften hadde en aksjekapital på 155 000 kroner, delt på 310 aksjer. Det skjedde lite de første årene, før det store skiftet kom i 1905, da et firma fra Kristiania overtok aksje-majoriteten i denne bedriften. Hovedkontoret til A/S Valdres Skiferbrud som frem til da hadde ligget i Nord-Aurdal, ble dermed flyttet til hovedstaden. A/S Valdres Skiferbrud tok i bruk elektrisk kraft i sine skifer-gruver allerede i 1908. Elektrisitet fantes ikke i noen privat gruve før på 1930-tallet, da de mottok strøm fra den kommunale kraftstasjonen på Skaltefossen. A/S Valdres Skiferbrud leverte selvfølgelig ikke strøm til konkurrentene. Sprengstoff ble også mer og mer vanlig, selv om mye skifer gikk med under selve sprengingen. Historie. Frem til 1920 hadde A/S Valdres Skiferbrud stor fremgang i salget av skifer. Men den 20. april 1922 melder driftsleder ved skiferbruddet i Rogne om at driften må innstilles inntil videre. Bedriften har før dette drevet med innskrenket drift. Før påske i 1922 var det 30 mann i arbeid. Men resten av arbeidsstokken ble oppsagt i april dette året. Grunnen til dette var de høye produksjonskostnadene. For å få solgt unna det stadig voksende lageret med skifer ble prisen satt kraftig ned, og bedriften tapte penger på å drive ut skiferen. På tross av store vanskeligheter kom produksjonen av skifer snart i gang igjen. Selv om fremtiden var mer usikker. I mars 1926 var store deler av aksjeposten i A/S Valdres Skiferbrud til salgs. Aksjesalget skal ha kommet på grunn av dødsfall og oppløsning av gruppen som tidligere hadde sittet på aksjene. I 1929 streiket gruve-arbeiderne i 2-3 uker. Som resultat fikk de en lønnsøkning på fem øre. Dermed hadde de en timebetaling på 65 øre. I 1934 var det en ny streik og gruve-arbeiderne fant ut at en organisering i et fagforbund var nødvendig. 25. august 1934 ble Valdres industriarbeiderforening stiftet. Foreningen hadde 21 medlemmer i begynnelsen, og var en del av Norsk bygningsindustriarbeiderforbund. Fra 1930 og fremover mot andre verdenskrig var det en viss aktivitet i skiferbruddet. Men i 1939 ble det nye problemer og i 1939-40 var det full driftsstans ut hele 1940. På nyåret 1941 kom driften i gang igjen, og i 1942 var arbeidsstokken på rundt 40 mann. Dette ser ut til å ha holdt seg gjennom hele verdenskrigen. Gjennom hele andre verdenskrig gikk alt sin vante gang i skiferbruddene. Av protokollene fra denne perioden kommer det frem at en god del skifer ikke bare gikk til private husstander, men også til den tyske okkupasjonsmakten, til bruk på brakker og lignende. Kort tid etter krigen brøt det ut en ny arbeidskonflikt. Under forhandlingene ble det satt frem krav om at arbeiderne skulle få samme rettigheter som skifer-arbeiderne i Fron, Gudbrandsdalen hadde. Streiken trakk ut i 20 uker før partene ble enige. I streikeperioden fikk arbeiderne utbetalt streikepenger fra fagforbundet på cirka 15 600 kroner. Øystre Slidre kommune overtok aksje-majoriteten, og eide dermed 98%, i dette selskapet i 1953. på 1960-tallet ble det meldt om interesse for å overta avfallshaugene tilhørende A/S Valdres Skiferbrud, til produksjon av skifermel. Etterspørselen etter vanlige skifer-produkter hadde på denne tiden minsket sterkt, men det ble fremdeles solgt forskjellige skifer-produkter både i Norge og til utlandet. Det ble blant annet solgt takstein til Nederland og gulvfliser til Italia. Noe eksport gikk også til USA, Asia og Sentral-Europa. Likevel var omsetningen i minste laget og A/S Valdres Skiferbrud slet lenge med økonomien. I januar 1990 måtte selskapet stoppe opp hele driften og det ble søkt om økonomisk støtte. 1991 begynte med nye økonomiske problemer for skifer-industrien i Valdres. Øystre Slidre kommune måtte igjen sprøyte inn nye midler for at virksomheten skulle komme seg på beina igjen. Dette hjalp i en periode, før det ble nye permitteringer blant arbeiderne i A/S Valdres Skiferbrud. Den 5. november 1999 ble A/S Valdres Skiferbrud nedlagt. Gjennom årene hadde det gått med mye tid og penger for å holde driften i gang. Men skiferen var blitt for kostbar å drive ut med de gamle og tungvinne gruvene, og en kraftig modernisering ville bli for dyr. Av de seks Valdres-kommunene har fire kommuner i varierende grad drevet ut skifer. Disse er Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre. På 1990-tallet kom Øystre Slidre i en særstilling når det gjaldt produksjon av skifer, og det var i denne kommunen det ble drevet ut mest skifer. Z12 «Erich Giese». Z12 «Erich Giese» var en tysk jager i Zerstörer 1934-klassen bygget i 1937 ved Germaniawerft i Kiel i Tyskland. Hun var 120 meter lang og 11 meter bred, og oppkalt etter kapteinløytnant Erich Giese (22. juni 1887 – 5. juni 1917) som ble drept i kamp mot britiske Royal Navy under første verdenskrig. Hun kostet 13,4 millioner Reichsmark å bygge. «Erich Giese» ble senket 13. april 1940 i Narvik i det andre sjøslaget om Narvik. Hun prøvde å stikke av da britiske skip angrep, men ble oppdaget og truffet av jageren HMS «Bedouin» og slagskipet HMS «Warspite». Skipet hadde da en besetning på 315 mann, og 83 omkom du hun sank. Skipssjef var korvettenkapitän Smidt. Hun ligger utenfor marinaen på Ankenes på mellom 60 og 70 meters dyp. Eierrettighetene til skipet tilhører Dag Ammerud i Saga Shipping. I 2011 ble bronseørna formet som Det tredje rikes riksvåpen som sto på styrhuset på «Erich Giese» hentet opp av dykkere etter 71 år i dypet. Ørna er gitt til Krigsminnemuseet i Narvik. Det skandinaviske skiferkompani. Det skandinaviske skiferkompani etablerte seg i skiferbruddet i Rogne sist på 1800-tallet og ble nedlagt rundt 1910. I Valdres ble selskapet vanligvis kalt «Det Skandinaviske». Retten dette selskapet hadde til å hogge ut skifer ble ved nedleggelsen overdratt til konkurrenten S Valdres Skiferbrud. Det skandinaviske skiferkompani var det eneste som tok i bruk en ny motor, kalt lokomobil, som trekk-kraft istedet for en bensinmotor som var langt mer vanlig på denne tiden. Lokomobilen var en dampmaskin som ble fyrt opp med ved. Høyest dekorerte norske soldater fra andre verdenskrig. Høyest dekorerte norske soldater fra andre verdenskrig er en uoffisiell liste over de høyest dekorerte norske soldatene fra andre verdenskrig. Merknader. Listen baserer seg på norske dekorasjoner tildelt for innsats under krigen. Listen skiller ikke mellom Krigskorset med og uten sverd (med tanke på videreføring av listen), og inkluderer ikke tildelinger av St. Olavs Orden Alle dekorasjonene er kildebelagt, bortsett fra Krigsmedaljen til Gregers Gram som ikke er funnet i kildene, men som han kvalifiserte til ettersom han falt. Gävle sentralstasjon. Gävle sentralstasjon er en stasjon i Gävle kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog fra Mjölby, Hallsberg, Ljusdal og Sundsvall, av fjerntog mellom Duved og Stockholm og av nattog Storlien–Göteborg, Luleå–Göteborg og Narvik–Stockholm. Stasjonen har IATA-koden QYU slik at det er mulig å kjøpe flybilletter til Gävle, slike billetter gjelder på toget mellom Arlanda og Gävle. Den tidligere flylinjen Gävle-Arlanda har blitt utkonkurrert av toget. Hovi Industrier. Hovi Industrier ble grunnlagt på 1950-tallet av en gruppe som ville gjøre noe med avfallshaugene som hadde hopet seg opp flere steder omkring de mange skifer-gruvene i Rogne. Ved årsskiftet 1953-54 ble Hovi industrier for alvor startet opp. Hovedsakelig brukte bedriften gamle, ombygde og tildels selvkonstruerte maskiner til knusing av skifer til skifermel. Den knuste skifer-steinen ble for det meste brukt som strø på takpapp. Hovi hadde kontrakter med flere produsenter av takpapp, de fleste av disse var norske. Men de hadde også kontrakter med enkelte bedrifter fra utlandet, hovedsakelig i Danmark, Finland og Tyskland. Hovi ble et aksjeselskap på 1960-tallet. I 1962 var årsproduksjonen av skifermel ved Hovi industrier på cirka 2000 tonn. Samtidig drev selskapet ut skifer som blant annet ble brukt som takstein, gulvfliser og gravstøtter. På sitt beste var Hovi Industrier en mangesidig og solid bedrift. Etter hvert som Hovi økte produksjonen av skifer-produkter ble flere folk ansatt og en mer moderne driftsbygning ble bygd. På 1980-tallet ble Hovi industrier sakte men sikkert trappet ned. Før det etter hvert ble fullstendig tatt ut av drift. Fjeldhammer Brug A/S. Fjeldhammer Brug A/S ble grunnlagt i 1961. Dette selskapet hadde en avtale med S Valdres Skiferbrud om å drive ut skifer fra enkelte av deres gruver i Rogne. Samt å drive utnyttelse av de stadig voksende avfallshaugene som opprinnelig hørte S Valdres Skiferbrud til. I 1971, etter 10 års drift var store deler av disse avfallshaugene brukt opp. Da ble det sprengt nye gruver og tunneler for å drive ut mer skiferstein. På det meste hadde Fjeldhammer Brug 40 mann i arbeid. Etter hvert ble driften automatisert og rasjonalisert, og dermed klarte det seg med mellom 10 og 15 mann til den daglige driften. I 1991 var årsproduksjonen cirka 18 000 tonn skifermel og Fjeldhammer Brug var i 1992 den eneste bedriften som drev med produksjon av skifer ved skiferbruddene i Valdres. Speed stacking. Speed stacking er en sport som innebærer å stable 12 spesialdesignede plastikkopper i bestemte pyramider med 3 kopper, 6 kopper eller 10 kopper så fort som mulig. Speed stacking er en lagsport. Det finnes 3 forskjellige «competition stacks»: 3-3-3, 3-6-3 og cycle. Speed stacks ble grunnlagt i 1985 av Bob Fox. Speed stacking er mest utbredt i USA og i Canada. Det er veldig få i Norge som speed stacker. Den raskeste i Norge er «Mark David/Thestackerboy98», som også har vært med i "Norske talenter" Miljøkrim. Miljøkrim er et fagblad som utgis av miljøteamet ved Økokrim og inneholder aktuelle artikler om miljøkriminalitet: natur- og faunakriminalitet, forurensningskriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet, samt arbeidsmiljøkriminalitet. Miljøkrim distribueres til politiet, påtalemyndigheten, domstolene, kommunene, naturoppsyn, miljø- og kulturminneforvaltningen med flere, og gis ut tre ganger i året. Ansvarlig redaktør er førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland. Mastemyr. Mastemyr er et bolig- og næringsområde i Oppegård kommune i Akershus. Området ble bygget ut på 1970- og 1980-tallet, og ligger lengst nord i kommunen, øst for europavei 18 og like ved grensa mot Oslo. I nord, langs E18 og østover langs fylkesvei 152, ligger store næringsområder, mens den sørlige delen av området hovedsakelig består av småhusområder som Trolldalsåsen og Mellomåsen. I øst grenser området til kommunesenteret Kolbotn og Østfoldbanen, med Rosenholm stasjon på Oslo-siden av kommunegrensa. I næringsområdene på Mastemyr ligger blant annet hovedkontorene for IBM Norge og Orkla Foods, samt flere store virksomheter som Bosch, Volvo Norge, Norgesbuss AS og et hotell. Lengre øst i området ligger Kolbotn gravlund. Rabén & Sjögrens debutantpris. Rabén och Sjögrens debutantpris er en vensk litteraturpris som ble innstiftet i av Rabén och Sjögren. Prisen er på SEK 25 000. Lomtjern. Lomtjern er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like vest for naturreservatet Midtfjellmosen. Frode Fredriksen. Frode Fredriksen (født 8. mars 1971) er en tidligere norsk fotballspiller. Fredriksen har vært assistenttrener i Start, og var i en periode fungerende trener etter at Knut Tørum trakk seg 22. juni 2011. Debuten kom samme dag med seier mot Strømsgodset i cupen. Han var også trener for Starts juniorlag som ble norgesmestere i 2006 og 2007. Fredriksen gikk fra stillingen som assistenttrener 19. august 2011 da klubbens nye trener Mons Ivar Mjelde hentet inn sin tidligere assistent fra Brann Robert Hauge. Han spilte midtbane på Start i perioden 1997-99 før han spilte to sesonger i Lyn. Deretter spilte han fire sesonger i Sandefjord til han la opp etter 2005-sesongen. Han har tidligere i karrieren også spilt for Kristiansandsklubbene Donn og Vigør. Etter 2008-sesongen var han aktuell for å bli hovedtrener i Start helt til en anonym millionær ville sponse klubben med et millionbeløp dersom en mer rutinert trener ble ansatt. Peter Wessel Wind Kildal. Peter Wessel Wind Kildal (vanligvis kalt P.W.W., født 24. november 1814 i Borgund på Sunnmøre, død 22. mars 1882 i Christiania) var en norsk forretningsmann og industripioner. Etter å ha gått i handelslære hos kolonial- og vinhandler Christian Benneche i Christiania, åpna Kildal si første forretning i hovedstaden i 1842. Han utvida gradvis virksomheten og kjøpte ei rekke eiendommer. En av disse var på Høyenhall, der han anla landets største frukthage (rundt 200 mål). Kildal bodde på på Høyenhall sommerstid. Eiendommen er seinere oppstykka til boligtomter, men deler av parken finnes ennå, likeså ei gartnerstue (Steinborgveien 2) og ei lekestue for familiens døtre (Kildals vei 18). Kildal etablerte flere bedrifter, blant annet ei brisselmølle for produksjon av fargestoffer, en kalkfabrikk, ei krittmølle, en mineralvannfabrikk og en sjokoladefabrikk. I 1863 kjøpte han Lilleborg Fabriker ved Akerselva av Peter Møller. Kildal utvikla bedriften videre og konsentrerte virksomheten om oljer, såper og relaterte produkter, et felt der Lilleborg raskt ble landets største. Han var blant de første som satsa stort på reklame og merkevarer, og også teknologisk sørga han for at bedriftene lå langt framme. I 1867 kjøpte han Hol gård på Ringsaker, etter at eieren Niels Hoel hadde gått konkurs. Kildal utvida med jord- og skogeiendommer, fikk revet flere av bygningene og reist nye (blant annet et fjøs til 400 kyr), moderniserte driften og anla meieri og potetmelfabrikk på stedet. Kildal var politisk engasjert og satt flere perioder i bystyret. Han var av de få forretningsmenn i hovedstaden som støtta Venstre. Han var bror av stortingspresident Daniel Kildal og sorenskriver Mikael Kildal og far til statsråd Birger Kildal. Kildals vei på Høyenhall er oppkalt etter ham. Liste over vitenskapelige tidsskrifter i samfunnsøkonomi. Vitenskaplige tidsskrifter i samfunnsøkonomi er tidsskrifter inne faget samfunnsøkonomi som har en vitenskapelig redaksjon, har rutiner for fagfellevurdering og har en bred forfatterkrets. Vitenskapelig publikasjon. Vitenskapelige tidsskrifter avgrenses mot fagtidsskrifter og kulturtidsskrifter. Fagtidsskrifter er rettet mot (ikke-vitenskapelige) faggrupper innen bestemte profesjoner eller samfunnssektorer. Med kulturtidsskrift menes tidsskrift som tar sikte på å nå et allment publikum med informasjon og refleksjon om kultur- og samfunnsspørsmål. Vitenskapelige tidsskrifter i samfunnsøkonomi. På slutten av 1800-tallet ble samfunnsøkonomi etablert som et eget universitetsfag. Det ble samtidig etablert egne organisasjoner med formål å fremme fagets utvikling i form av konferanser og utgivelse av vitenskapelige tidsskrifter. Et av de eldste vitenskapelige tidsskriftene i samfunnsøkonomi er Zeitschrift für die gesamte Staatswissenschaft (Journal of Institutional and Theoretical Economics) som har kommet ut i Tyskland side 1844. I Frankrike ble Annales de la Société d'Économie Politique utgitt fra 1846 mens De Economist er blitt utgitt i Nederland siden 1852. Andre tidlige tidsskrift er Jahrbücher für Nationalökonomie und Statistik (Journal of Economics and Statistics) som er blitt utgitt i Tyskland siden 1863, Jahrbuch für Verwaltung und Rechtspflege des Deutschen Reichs (Schmollers Jahrbuch – Journal of Applied Social Science Studies) som er ble blitt utgitt i Tyskland siden 1871, L'Économiste français som er ble utgitt i Frankrike fra 1873 og Giornale degli economisti (Giornale degli economisti e annali di economia) som er blitt utgitt i Italia siden 1873. Det eldste vitenskapelige tidsskriftet i samfunnsøkonomi på engelsk er Quarterly Journal of Economics som er blitt utgitt av Harvard University siden 1886. Andre tidlige tidsskrift på engelsk er Economic Journal som er blitt utgitt av Royal Economic Society siden 1891, Journal of Political Economy som er blitt utgitt av University of Chicago siden 1893 og American Economic Review som er blitt utgitt av American Economic Association siden 1911. Norden var tidlig ute med å utgi vitenskapelige tidsskrifter i samfunnsøkonomi. Først ute var Nationaløkonomisk Forening i Danmark som har gitt ut Nationaløkonomisk Tidsskrift siden 1873. I Norge ble Statsøkonomisk Tidsskrift (videreført som Norsk økonomisk tidsskrift) utgitt av Statsøkonomisk Forening fra 1887 mens svenskene fikk sitt Ekonomisk Tidskrift (nåværende Scandinavian Journal of Economics) i 1899. Det har vært en sterk vekst i antall tidsskrifter siden første verdenskrig. Først var det en bølge av tidsskrifter knyttet til gamle og nye istitusjoner og deretter en bølge knyttet til spesialiseringen i faget. Det er i dag over 1300 vitenskapelige tidsskrift i samfunnsøkonomi. Kvaliteten på de ulike tidsskriftene er varierende. Et mye brukt mål på kvaliteten til et vitenskapelig tidsskrift er hvor hyppig artiklene i dette tidsskriftet blir sitert i andre artikler. Basert på antall siteringer er det utarbeidet flere rangeringer av de vitenskapelige tidsskriftene i samfunnsøkonomi. Blant de vitenskapelige tidsskriftene som oftest er på topp i slike rangeringer er American Economic Review, Econometrica, Journal of Political Economy, Quarterly Journal of Economics og Review of Economic Studies. Basert på bl.a. slike rangeringer deler Universitet- og høyskolerådets publiseringsutvalg inn alle vitenskapelige publiseringskanaler inn i to grupper: Kanaler med høyest internasjonal prestisje (nivå 2) og ordinære vitenskapelige publiseringskanaler (nivå 1). Randsfjordkonflikten. Randsfjordkonflikten var en arbeidskonflikt mellom skogseiere og skogsarbeidere i Randsfjordområdet som varte fra 1929 til 1936. Den regnes som en av de hardeste og lengste av en rekke slike konflikter i mellomkrigstiden, som også inkluderte Julussakonflikten i 1927. Konfliktene hadde sitt opphav i drastisk synkende tømmerpriser fra 1920-21, som førte skogseierne til både å senke skogsarbeidernes lønn og sette fløting av tømmer ut på anbud. Fløterne, som var organisert i det nystartede Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, motsatte seg anbudsordningen sterkt, og krevde isteden tariffavtale. Konflikten ble prinsipielt viktig fordi den ikke bare handlet om lønn, men også om organisasjons- og forhandlingsrett. I 1933 trådte Randsfjord-saken inn i storkonfliktens periode, der hele Drammensvassdragets treforedlingsindustri ble omfattet. Etter hvert ble saken behandlet i både Arbeidsretten og boikottdomstolen. I boikottdomstolen fikk Skog og Land medhold med fire mot én stemme – Oslo Høyres, og senere ordfører i hovedstaden, Rolf Stranger. Skogsarbeidernes sakfører var Trygve Lie. Konflikten endte med at skogeiernes anbudssystem ble avskaffet i 1936, og skogsarbeiderne fikk tariffavtale. Lønnsmessig førte overenskomsten også til bedrede forhold, men det viktigste var tariffprinsippene og organisasjonsretten. Firesafe. Firesafe er et norskeid selskap som arbeider med brannsikring av ny og eksisterende bygningsmasse. Selskapet har hovedkontor i Oslo og 9 avdelingskontorer i andre byer i Norge. Firesafe AS har datterselskaper i Sverige og Danmark og har totalt 350 medarbeidere. Av disse arbeider 200 i Norge. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 1981 under navnet Protan Brannsikring som en del av selskapet Protan. I 1990 ble Protan kjøpt opp av Norsk Hydro og Firesafe fikk dagens navn. I 1992 ble Firesafe privateid. På begynnelsen av 1990-årene var det en stor utvikling innen brannvern og brannsikring i Norge. Fra å kun ha Plan og bygningsforskriften, kom Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn(Forebyggingsforskriften) i 1991. Dette innebar at det ikke bare var nybygg som hadde regelverk for brannsikring, men også eldre bygg. Et mer omfattende lovverk førte til at Firesafe utvidet virksomheten med det som ble kalt Firesafe Service, i dag Firesafe Consulting. Firesafe holder kurs og seminarer innen brannvern og sikkerhet. Firesafe er også en del av Rehabgruppen som består av ulike aktører innen bygg- og anlegg i Norge. Rehabgruppen holder fagseminarer innen rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Annenhvert år arrangerer Firesafe brannsymposium. Firesafe utvikler og selger produkter for branntetting, brannbeskyttelse, skilt og merkesystemer. Avdelinger. Arbeider med brannsikring i nybygg og etablerte bygg. Ut fra byggets risikoklasse og brannmotstandskrav, må alle bygg brannseksjoneres og brannbeskytte bæresystemet. KEV er avdelingen for kontroll, ettersyn og vedlikehold. KEV har fokus på eksisterende bygg. Firesafe Consulting er en selvstendig enhet innen Firesafe-konsernet og ble opprettet i 1991 som en reaksjon på et mer komplisert og omfattende lovverk. Firesafe Consulting arbeider med brannteknisk og organisatorisk rådgivning, risikoanalyse og prosjektering, og har kontorer i Trondheim og Oslo. Norsk Fotballtrenerforening. Norsk Fotballtrenerforening (NFT) (stiftet 9. november 1986) er en interesseorganisasjon for norske fotballtrenere. Foreningens leder er Steinar Høgtun, mens Teddy Moen er daglig leder og Ivar Morten Normark nestleder. Pr. april 2011 har NFT over 1.700 medlemmer. 1. divisjon fotball for herrer 1948–49. 1. divisjon fotball for herrer 1948–49 var det nest øverste nivået i norsk herrefotball sesongen 1948–49. Vinnerne av hvert distrikt kvalifiserte seg for kvalifiseringen til Hovedserien sesongen 1949-50. Det ble gitt to poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap. Harerug. Harerug ("Bistorta vivipara" (L.) (Delarbre, evt. "Polygonum viviparum" L. eller "Persicariaa vivipara" (L.) Ronse Decr.) er en om lag 15 cm høy flerårig plante i slireknefamilien. Den har en mørk knebøyd jordstengel og ugreinet stengel. De nederste bladene er langskaftet og lansettformet. Lenger oppe på stengelen er de smalere og lysere og har kortere bladstilk. Blomsterstanden er et aks der det er hvite eller blekrøde blomster. Frukten er en nøtt. Men siden planten ofte har flest hanblomster blir det lite eller ingen frukt på akset. I steden har akset ofte mange yngleknupper. De utvikler seg gjerne med grønne blad før de faller av morplanten. Utbredelse. Harerug er vanlig i hele Norge. Den er ikke vanlig i lavlandet sør for Oslo. Den vokser mellom vekslende vegetasjon, og høyt til fjells. På Galdhøpiggen er den funnet i 2280 meters høyde. Elles er den vanlig nord til Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard. Utenom Norge har planten sirkumboreal eller sirkompolar utbredelse. Bruk. Både jordstengelen, bladene, fruktene og yngleknuppene er spiselige. Det er mest barn som har pleid å spise harerug. De kan ha tatt opp jordstengelen, putta yngleknuppene rett i munnen eller tatt de med inn og spist de sammen med melk. Tidlegere hører vi at planten har vært brukt som tilskudd til kostholdet, helst i dårlige år. Yngleknuppene har da blitt tørket, malt og brukt i brødet. Paralympiske vinterleker 2018. Paralympiske vinterleker 2018 (eller Vinter-PL 2018) skal arrangeres mellom 9 og 18. mars 2018 i Pyeongchang i Sør-Korea og vil bli de 12. paralympiske vinterleker. IOC valgte i 2010 tre byer som skulle fortsette prosessen med å lage bedre søknader. IOC valgte 6. juli 2011 vertsnasjonen Sør-Korea på IOC-kongressen i Durban. Gareth Wood. Gareth Wood (født 7. juni 1950 i Cilfynydd) er en walisisk kontrabassist, dirigent og komponist. Wood har bl.a. dirigert, spilt med og komponert musikk til Royal Philharmonic Orchestra. Han er dessuten kjent for å ha skrevet en rekke verk for brassband, og er nært knyttet til Cory Band som "Composer in Residence". Minnebok. Minnebok, også kalt stambok, poesialbum, erindringsbok og annet, er ei personlig bok med vanligvis blanke ark der venner og kjente skriver navnet sitt sammen med en hilsen, gjerne i form av et hyggelig vers, et passende sitat eller en tegning. Opprinnelsen er stambøker som studenter og andre tok med på reise som en slags gjestebok der kamerater, kollegaer, lærere og andre skrev autografer og annet. Personlige poesialbum med oppbyggelige dikt og hilsener var mye brukt i Norge på 1700- og 1800-tallet. I dag er minnebøker vanligst som små vennealbum blant skolebarn, oftest jenter. I ettertid kan minnebøker vekke følelsesladde minner om venner og perioder i livet. Historikk. a> (1844–1883), dattera til Karl Marx. Andre typer minnebøker. Betegnelsen "minnebok" kan i vid forstand brukes om alle typer bøker, album og skriftlige samlinger med hilsener, beretninger, bilder, brev og andre opptegnelser og dokumenter om spesielle personer, tidsperioder, begivenheter, reiser og liknende steds- eller tidsbegrensede saksområder. Det kan gjelde alt fra kongeferder og bryllup til hyllester av betydningsfulle, avdøde personer og navnelister fra folkehøgskoler og klostre. Minnebøker kan være private manuskript, det vil si håndskrevne enkelteksemplarer, eller trykkes og utgis som en mer offisiell eller offentlig dokumentasjon. Bare en drøy måned etter terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011 utgir forlagene Gyldendal og Aschehoug "Vårt lille land", en felles minnebok med bilder og sitater fra tragedien og sorgen i perioden etterpå. Minneprotokoller. Minnebok kan også være kondolanseprotokoller der pårørende og andre kan skrive en siste hilsen til en avdød eller gi utrykk for tanker og følelser om forholdet til den døde. Ofte kan man også også lime inn bilder. Slike blir lagt ut ved minnesamvær etter en bisettelse eller på et angitt sted en periode før begravelsen. De kan også legges ut på internett, både av begravelsesbyråer, som private blogger og av nettaviser, for eksempel når det gjelder nylig døde kjendiser. Memoarer. Betegnelsen minnebok har også vært brukt om selvbiografier og memoarer. "Minnebok" er for eksempel tittel på Marit Ihles skjønnlitterære barnsomsskildringer utgitt 1995. Autografsamlinger. Ferdiglagde minnebøker med blanke ark har ikke sjelden blitt brukt til å samle autografer og navnetrekk fra kjente politikere, idrettsfolk og andre kjendiser. Slike autografbøker eller – album kan ofte også være utklippsbøker ("scrapbooks") med innlimte postkort, magasinutklipp og annet. Fanizani Akuda. Fanizani Akuda (født i 1932 i Nord-Rhodesia, død 5. februar 2011) er en kunstner. Akuda er også kjent under navnet Fanizani Phiri og han tilhørte folkegruppen Shona fra Zimbabwe. Akuda fikk ingen formell skolegang og i 1949 flyttet han til Sør-Rhodesia på jakt etter arbeid. Dette førte til mye forskjellige arbeid, blant annet som murer og kurv-lager, før hans senere suksess som kunstner og skulptør. Akuda og hans kone Erina hadde sju barn sammen. Patrick Ahren. Patrick Vincent Ahern (født 8. mars 1919 i New York City, død 19. mars 2011) var en amerikansk prelat tilhørende den romersk-katolske kirke. Ahern begynte å studerte til å bli prest ved St. Josefs Seminary i Yonkers, og han studerte senere ved St. Louis University i St. Louis, Missouri, og ved University of Notre Dame i South Bend, Indiana. Ahern tjenestegjorde som biskop av erkebispedømmet New York fra 1970 til 1994. Ahern ble ordinert til prest for erkebispedømmet New York, den 27. januar 1945. Hans første oppdrag var som kapellan ved St. Helena-kirken i The Bronx. Ahern arbeidet ved Archdiocesan Mission Band frem til 1955, da han ble utnevnt til kapellan ved St. Patricks Cathedral. Ahren underviste ved St. Josefs Seminary før han begynte som sekretær for kardinal Francis Spellman, en posisjon han hadde fra 1958 til 1967. Etterpå ble han utnevnt til pastor for Vår Frue av Angels kirke i Bronx. Ahren tjenestegjorde som episkopal sogneprest for Staten Island og han var pastor i Blessed Sacrament kirke fra 1980 til 1990. Etter å ha nådd obligatorisk pensjonsalder på 75 år, fratrådte Ahern fra hans posisjon som biskop, den 26. april 1994. Ahren ble ansett som en av de fremste eksperter på spiritualitet Saint Thérèse de Lisieux. Mike Imber. Michael (Mike) John Imber (1940-28. april 2011) var en ornitolog og biolog fra New Zealand kjent for sin forskning og ekspertise på sjøfugler, særlig petreller. Fugleforsker. Imber arbeidet for New Zealand Department of Conservation i 40 år, (inkludert 21 år for departementets forgjenger, The Wildlife Service). Han var ekspert på sjøfugl og vannfugler. Han pensjonerte seg i 2006. Et av hans fremste tidlige forskningsområder var blekksprut som føde for petreller og albatrosser, hvor han benyttet seg av fuglenes oppkast for å identifisere hva de jaktet på. Han reiste også omfattende, blant annet til øyer med kolonier av sjøfugl, foruten også forskningskonferanser rundt om i verden. Foruten øyene rundt New Zealand, besøkte han subantarktiske Prince Edwardøyene i sørlige Indiahavet og Gough-øya i sørlige Atlanterhavet. Utgivelser. Imber var forfatter av eller medforfatter av mer enn 50 vitenskapelige forskningspublikasjoner og bidro til flere bøker, blant annet "Readers Digest Book of Zealand Birds", "Handbook of Australian, New Zealand and Antarctic Birds", og "Checklist of New Zealand Birds". Preliminæreksamen. Preliminæreksamen var en forberedende prøve til universitetene. I Norge ble denne eksamenen holdt for kandidater som ikke hadde examen artium i gresk og latin fra 1815 til 1840-årene, og den gav adgang til å ta en lettere juridisk eller medisinsk embedseksamen. Disse eksamenene ledet i sin tur til de lavere gradene exam.jur. og exam.med., som gav begrensede karrièremuligheter innen sine respektive fagfelt. En student opptatt etter preliminæreksamen ble kalt «preliminarist». Tomislav Ivić. Tomislav Ivic (født 30. juni 1933, død 24. juni 2011) var en kroatisk fotballspiller og manager. Ivic ble ofte beskrevet som en genial strateg og han ble kreditert med å bidra til en mer moderne stil av kroatisk fotballspill. I april 2007 proklamerte den italienske sportsavisen La Gazzetta dello Sport at Ivic var den mest suksessrike fotball-manager i historien, på grunn av hans åtte ligatitler som ble vunnet i seks forskjellige land. Ivić døde 24. juni 2011 rundt klokken 16:00 i hjembyen Split. Angivelig på grunn av hjerte-problemer. Han hadde også diabetes, som kan ha bidratt til hans død. Vladimir Ivir. Vladimir Ivir (født 1. november 1934 i Zagreb, Kroatia, død 21. februar 2011 i Zagreb) var en kroatisk oversetter og lingvist. Ivir var høyt verdsatt blant europeiske lingvister. Han var emeritus professor ved Universitetet i Zagreb, Fakultet for humaniora og samfunnsvitenskap. Ivir døde 21. februar 2011 etter en langvarig sykdom. Ivir var forfatter av mange kroatiske lærebøker for videregående skoler og for videregående programmer for oversettere. I Kroatia ble ivir viden kjent fordi han tolket mange viktige begivenheter live, og han blir spesielt husket for hans simultant-oversettelse av månelandingen den 21. juli 1969 på nasjonalt fjernsyn. Uppsala sentralstasjon. Uppsala sentralstasjon er en stasjon i Uppsala kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog Sala–Stockholm og Gävle–Stockholm, av fjerntog mellom Duved og Stockholm og av nattog Storlien–Göteborg, Luleå–Göteborg og Narvik–Stockholm. HMS «Hardy». HMS «Hardy» var flåteleder i H-klassen av britiske jagere. Hun ble bestilt i 1934 og sjøsatt i 1936. Hun var i spansk farvann under den spanske borgerkrigen, for å opprettholde blokaden av landet. I 1939 ble hun beordret til Sierra Leone hvor hun i «Force K» skulle jakte på tyske angripere av kommersielle lasteskip. Hun returnerte til Storbritannia i 1940, og ble flaggskip for «2nd Destroyer Flotilla» ("2. jagerflåten"). «Hardy» deltok i det første sjøslaget om Narvik, hvor hun senket den tyske jageren Z21 «Wilhelm Heidkamp» før hun selv ble såpass hardt skadet at hun måtte bli kjørt på land for å ikke synke. Hun ble senere løftet av tidevannet og kapseiste. I Slaget ble kaptein Bernard Warburton-Lee drept, men 139 fra skipet kom seg levende i land, 26 av dem alvorlig skadet. Schmargendorf. Schmargendorf er en ortsteil i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Schmargendorf har til i dag beholdt sin småbykarakter med et eget sentrum konsentrert om Breiten Straße og Berkaer Straße. Historie. Etableringen av stedet skjedde sannsynligvis etter 1220 som en konsekvens av utvidelsen av Markgrevskapet Brandenburg. De askaniske markgrevene stabiliserte området ved å åpne området for nybyggere fra Schwaben, Thüringen, Flandern og Westfalen. Nybyggerne levde av landbruk, sauedrift og fiske, det siste i Wilmersdorfer See. Innsjøen Wilmersdorfer See var opprinnelig en del av tunneldalen Grunewaldseenkette men ble tørrlagt i 1915. Den eldste skriftlige kilde hvor Schmargendorf er nevnt, er fra 1354. Landsbykirken Schmargendorf ble oppført på denne tiden. Omkring det 15. århundret tilhørte området familien "von Wilmersdorff". I 1807 ble det mulig for bøndene å kjøpe sin egen eiendom. Schmargendorf ble eget Amtsbezirk i 1899 med ca 2 000 innbyggere. Rådhuset ble oppført 1900 på offentlig tomt. Kommunen hadde hatt betydelige inntekter fra dokumentavgift på salg av eiendom til bøndene, og midlene gikk bl.a. til å utvide gaten Hohenzollerndamm til en boulevard etter mønster av Kurfürstendamm. Landkommunen Schmargendorf ble i 1920 utskilt fra Landkreisen Teltow og innlemmet i Stor-Berlin. Der ble Schmargendorf ortsteil i det daværende forvaltningsområdet Wilmersdorf. Fra 2001 ble Bezirk Wilmersdorf innlemmet i Charlottenburg-Wilmersdorf. Flere virksomheter og institusjoner i Schargendorf bærer fremdeles navnet etter Wilmersdorf, som for eksempel Kraftwerk Wilmersdorf og Stadtbad Wilmersdorf. Våpen. Landkommuner skulle egentlig ikke ha våpen, men Schmargendorf fikk likevel et våpen 9. mai 1903. Våpenet er skrådelt. I det øverste feltet er en voksen rød hjort med forgylt gevir, og i det nederste blå feltet en forsølvet lilje. Begge halvdelene symboliserer de familiene som engang eide Schmargendorf: Hjorten er våpenet til slekten som kom fraden bayerske Podewilslekten og liljen fra slekten von Wilmersdorf som i det 14. århundret ervervet deler av Schmargendorf. Med innlemmelsen i Stor-Berlin i 1921 mistet våpenet sin gyldighet og forsvant fra offisiell bruk. Navn. Navnet Schmargendorf er avledet av "Margrevendorf", som på høytysk skrives "Markgrafendorf" (norsk: markgrevelandsbyen) Geografi. Schmargendorf ligger på høydedraget Teltow sørvest i Berlin med en gjennomsnittlig høyde over havet på 40 meter. Ortsteilen grenser i nord til ortsteilen Halensee, i øst til Wilmersdorf, i sør til Dahlem og i vest til Grunewald. Næringsliv. Skorsteinene på 102 meter til Wilmersdorf oljekraftverk er et vartegn for ortsteil Schmargendorf. Forøvrig finnes sigarettfabrikken Reemtsma og skolebokforlaget Cornelsen i ortsteilen. Langs "Breite Stasse" og "Berkaer Straße" finnes en rekke butikker og andre handelsvirksomheter. Paul Lillo-Stenberg. Paul Lillo-Stenberg (født på Østre Toten 14. september 1893, død 1981) var en norsk maler. Han var elev ved SHKS og senere ved Statens Kunstakademi. Finnes legat 1919-20 og arbeidsstipendier i Unge Kunstneres Samfund. Han debuterte på vårutstillingen 1921, og hadde separatutstilling hos Blomqvist 1936. Deltatt flere ganger på Statens Kunstutstilling og andre kollektivutstillinger. Olubayo Adefemi. Olubayo Adefemi (født 13. august 1985, død 18. april 2011) var en nigeriansk fotballspiller. Adefemi representerte Nigeria under OL i 2008. Han spilte under alle kampene og scoret et mål i semifinalen under en kamp mot Belgia. Olubayo døde i en bilulykke mens han kjørte nær byen Kavala i Hellas. Han var på vei til Nigeria for å ferdigstille detaljer om bryllupet sitt. Tadas Labukas. Tadas Labukas (født 10. januar 1984 i Alytus i Litauen) er en fotballspiller som fra august 2011 spiller for Sportsklubben Brann. Labukas har en fast plass på. María Isbert. María Isbert (født 21. april 1917 i Madrid, Spania, død 25. april 2011) var en spansk skuespiller som har opptrådt i mer enn 250 spanske filmer i løpet av hans skuespiller-karriere. Isbert jobbet med flere store spanske skuespillere og regissører, inkludert Luis García Berlanga og Luis Buñuel Isbert. Han har gjort arbeider på film, fjernsyn og teater mellom 1960 til 1980. Isbert var datter av Pepe Isbert, en populær spansk skuespiller på film som hadde store roller inkludert Welcome Mr. Marshall!. Maria Isbert var mor til syv barn, inkludert Tony Isbert som også var skuespiller. Maria Isbert døde ved Villarrobledo Hospital i Villarrobledo, Castilla-La Mancha i Spania, den 25. april 2011, i en alder av 94 år. Anatolij Izmajlov. Anatolij Izmajlov (født 19. august 1978, død 7. april 2011 i Podolsk) var en russisk profesjonell fotballspiller. Den siste fotballklubben han spilte for var Vitjaz Podolsk. Izmajlov døde i april 2011, da han var 33 år gammel, ved selvmord ved skudd. Mohammad Abdus Sattar. Mohammad Abdus Sattar (født i 1925, død 23. april 2011) var en indisk fotballspiller. Abdus Sattar startet sin karriere som fotballspillere i Bangalore, men flyttet til Calcutta i 1949 for bedre muligheter med større klubber. Abdus Sattar begynte hos klubben Mohun Bagan i 1950 og i 1955 vant han Rovers Cup sammen med denne klubben. Sattar var mottaker av utmerkelsen Mohun Bagan Ratna i 2008. Abdus Sattar døde av lungebetennelse i Kolkata den 23. april 2011, i en alder av 85 år. Han led av demens, forårsaket av Alzheimers. Etter han hadde lagt opp fotballen, vurderte Bolten Fotballklubb å hjelpe han økonomisk og gi han en ledende stilling i sitt ungdomsakademi, men Sattar ville heller arbeide i hjemlandet sitt. Seiseki Abe. Seiseki Abe (født i mars 1915, død 18. mai 2011 i Osaka, Japan) var en japansk lærer som hadde et unikt forhold til Morihei Ueshiba, grunnleggeren av den japanske kampsporten aikido. Abe ble introdusert til kunsten kalligrafi av hans far i 1934 før han begynte som lærer i 1948, og han drev med undervisning i hjembyen Osaka. Da Morihei Ueshiba døde i 1969, fortsatte Abe å undervise i aikido i hans egen dojo i Osaka. Abe utdannet skuespiller og kampsport-utøver Steven Seagal. Gerald Abramovitz. Gerald Abramovitz (født i 1928 i Sør-Afrika, død 16. juni 2011) var en arkitekt og møbel-designer. Abramovitz studerte arkitektur ved University of Pretoria og design ved Royal College of Art i London. Hans kunstneriske arbeider er en del av den permanente samlingen av flere forskjellige museer, blant annet Museum of Modern Art i New York City. Abramovitz døde i en alder av 82 år, den 16. juni 2011 av skadene etter et voldelig ran som hadde funnet sted en måned tidligere. Oseana. Oseana er et kunst- og kultursenter i Os som ble åpnet 17. juni 2011. Senteret ble først påtenkt i 2007 som et kunstmuseum for Per Griegs kunstsamling, men gjennom et samarbeid med Os kommune ble det oppført som et multifunksjonelt kulturhus på 5800 kvadratmeter til over 200 millioner kroner. Hovedsalen har et modulbasert amfi med opptil 490 sitteplasser, som kan fjernes helt for å gi plass til 1200 ståplasser. Bygningen, som er tegnet av Andreas Grieg, har en fasade mot Bjørnefjorden som er kledd med 463 kvadratmeter solceller, noe som ved oppføringen gjorde den til Norges største solcelleinstallasjon. Solcellemodulene, som har en virkningsgrad på 13,7 prosent, forventes å generere per år, og dermed dekke 20 prosent av byggets elektrisitetsbehov. Kombinasjon med varmepumper skal gjøre bygget nesten selvforsynt med energi. Senteret ble innviet med oppsettingen av «folkeoperaen» "HavFest" av Heidi Tronsmo og Glenn Erik Haugland. Michael Abramson. Michael Abramson (1948–2011) var en kjent og kritikerrost artist og fotograf fra Chicago. Abramson spilte inn musikk for plateselskap Numero Group og hans fotografier ble tatt med i de faste samlingene av Smithsonian, Art Institute of Chicago, California Museum of Photography, Chicago Historical Society, og Milwaukee Art Museum. Den 21. mars 2011, døde Abramson etter en lang kamp mot nyrekreft. Han etterlot seg sin partner Midge Wilson, hunden hans Hazel, søsteren Leslie Abramson, broren Richard Abramson, og moren Ethel Abramson. Echendu Adiele. Echendu Adiele (født 17. november 1978, død 18. juni 2011) var en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spilte som midtstopper. Adiele spilte klubbfotball i Nigeria for klubben Sharks FC, og i Tyskland for klubbene Fortuna Düsseldorf, Borussia Neunkirchen, 1. FC Saarbrücken, SV Darmstadt 98 og SV Waldhof Mannheim. Johann Walter. a>" i Walters "Geystliches gesangk buchleyn", 1524 Johann Walter (alias "Johann Blankenmüller", også "Johannes Walter"; født 1496 i Kahla, Thüringen; død 25. mars 1570 i Torgau) var en kantor og utgiver av den første samling evangeliske korsanger, "Geystliches gesangk buchleyn" (1524). Liv. I følge et dokument som lå ved Walters testamente ble hans født Blanckenmüller, men en byborger i Kahla adopterte den fattige gutten og gav ham et nytt navn og utdannelse i Kahla og Rochlitz. Walter startet karrieren som komponist og bass-sanger ved Fredrik den vises hoffkapell. På denne tiden var Walter blitt en frittalende musikalsk tilhenger av luthers lære, og Martin Luther gav ham i oppdrag å gi ut "Geystliches gesangk buchleyn" (1524). Etter at kurfyrsten døde i 1525 ble kapellet oppløst. Walter fikk posten som kantor ved latinskolen i Torgau og ble bykantor. Fra 1548 til 1554 var han hoffkapellmester i Dresden. Her grunnla og ledet han det kurfyrstelige hoffkantori. Fra 1554 mottok Walter pensjon av kurfyrsten og returnerte til Torgau hvor han bodde resten av sitt liv En av Walters elever i Torgau var Georg Otto (1550–1618), som senere ble Heinrich Schütz' lærer. Johann Walter er en av de tidligste kantorene i den evangeliske kirken, og mange av melodiene til Luthers salmer ble til i samarbeid med ham. Ettermæle. Johann-Walter-Gymnasium i Torgau er kalt opp etter ham. Den første gang skolen ble nevnt var i 1371. Johann Walter utdannet her korgutter og var fast ansatt lærer her fra 1534. Asterioden "120481 Johannwalter" er oppkalt etter Walter. Kantoriet i den evangelisk-lutherske menigheten i Walters fødested Kahla har siden 1956 båret navnet «Johann Walter-Kantorei». Sachsens musikkråd ("Sächsischen Musikrat") deler annethvert år ut "Johann Walter Plakette" til personer som har gjort særlig fortjenstfull innsats for musikktradisjonen og musikklivet i Sachsen. Prisen ble første gang delt ut i 2002. Verk. Mange av Walters motetter og sanger holder høy kvalitet. Han skrev i to ulike stiler, en polyfon stil i den fransk-flamske tradisjonen som viser spesielt stor påvirkning fra Josquin des Prez og Heinrich Isaac, og en stil uten imitative eller uavhengige stemmer. I noen få tilfeller la han (den lånte) melodien i den høyeste stemmen; et tidlig eksempel på den vanligste korsatsen de neste to århundredene. Syntagma musicum. Verket er av stor betydning, da det leverer verdifull informasjon til studiet av historisk oppføringspraksis. Andre binds siste del, "Theatrum Instrumentorum seu Sciagraphia" (Wolfenbüttel 1620), er med sine illustrasjoner av tidens musikkinstrumenter en viktig kilde for bygging av historiske instrumenter. Turul. "Turul" er et studioalbum av no names aka nihil, utgitt i. HMS «Hotspur». HMS «Hotspur» (H01) var en britisk jager i H-klassen. Hun ble bestilt i 1934 og sjøsatt i 1936. Hun var i spansk farvann under den spanske borgerkrigen, for å opprettholde blokaden av landet. Hun deltok i det første sjøslaget om Narvik, hvor hun ble sterkt skadet, og 18 av besetningen omkom. Etter en rask reparasjon ble hun overført til Gibraltar for å delta i slaget om Dakar. Hun ble igjen sterkt skadet etter å ha kjørt på og sank en italiensk ubåt. Hun ble reparert på Malta, og gikk videre i tjeneste i Middelhavet. Hun deltok så i slaget om Matapan i mars, og videre var hun med å evakuerte britiske og australske styrker fra Kreta og Hellas i april – mai. Hun var i Libanon-Syria kampanjen inntil hun ble overfør til den østre flåten i mars 1942, hvor hun var i ett år, inntil hun ble bygget om til eskorte-jager, hvor hun så gikk for det meste i konvoier frem i Nord-Atlanteren frem til slutten av andre verdenskrig. Etter krigen ble hun brukt som treningskip frem til 1948, hvor hun først ble satt som reserve, og så solgt til Den Dominikanske Republikk og omdøpt «Trujillo». I 1962 ble hun omdøpt til «Duarte», og tilslutt solgt som skrapmetall i 1972. Tic. Tic, flertall tics, er en betegnelse for plutselig, ufrivillig, kortvarig sammentrekning av muskler i ansikt eller hals. Disse kalles motoriske tics. Tics kan også ytre seg som lyder i form av kremting, hosting, banning eller gjentagelse av bestemte ord, og disse kalles vokale tics. Motoriske tics kan ytre seg som grimaser, kniping i øynene eller små rykninger. Lignende muskelrykninger kan sees ved ansiktsnevralgi. Tics forekommer også som symptom ved Tourettes syndrom. Tilstanden starter i barndommen og er ofte forbundet med tvangslidelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) og andre psykiatriske tilstander. Under stress, utmattelse eller opphisselse øker forekomsten av tics. Årsaken til tics er forstyrrelse i hjernefunksjonen. Hemmende nervebaner i hjernen fungerer ikke slik som de skal og dermed blir enkelte grupper av nerveceller overaktive. Tilstanden er ufarlig. Tics-lidelser vil ikke kunne kureres ved behandling. Vassijaure stasjon. Vassijaure er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune og ble anlagt i 1902. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå. Isla Mujeres. Isla Mujeres sett fra lufta Isla Mujeres (spansk for «Kvinneøya») er ei øy i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den befinner seg i Det karibiske hav, like utafor Cancún langs kysten av Yucatánhalvøya. Øya er en del av kommunen Isla Mujeres, som også omfatter en stor del av fastlandet. Øya er rundt 7 kilometer lang og 650 meter brei. Den hadde 12 642 innbyggere i 2010. Isla Mujeres er et populært turistmål. Øya nås med ferje fra Puerto Juárez eller Gran Puerto på fastlandet. Låktatjåkka holdeplass. Låktatjåkka er en holdeplass på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå. Andrey Amador. Andrey Amador Bipkazacova (født 29. august 1986 i San José) er en costaricansk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det spanske laget Movistar Team. Hans fremste styrke er klatring. I 2011 blei han den første costaricaneren noensinne til å delta i Tour de France. Han vant 14. etappe i Giro d'Italia 2012. Janni Kjær. Janni Kjær (født Janni Brodersen 19. september 1962) er en dansk forretningskvinne og tidligere direktør i reisebyrået Spies Rejser. 11. mai 1983 giftet hun seg med den langt eldre reisebyrådirektøren Simon Spies i Holmens kirke i København. Etter mannens død i 1984 arvet hun hans firma Spies Rejser og drev det videre. I 1988 giftet hun seg på nytt, da med Christian Kjær. Etter dette het hun Janni Spies-Kjær og senere kun Janni Kjær. 3. januar 1989 kjøpte hun firmaet Tjæreborg Rejser. Spies/Tjæreborg Rejser ble i 1996 solgt til engelske Airtours (nå MyTravel). Høsten 2008 skilte hun seg fra Christian Kjær. De har datteren Michala og sønnen Christopher sammen. Janni Kjærs historie ble brukt som en inspirasjonskilde til de første historiene i den norske såpeserien "Hotel Cæsar". Trond Halbo. Trond Halbo (født 12. mars 1977) er en norsk skuespiller. Halbo har blant annet spilt Johnny i "Ti kniver i hjertet", men er kanskje best kjent for sin rolle som Truls Grande i "Hotel Cæsar". Per 2011 er Halbo produsent i filmbyrået Flim. Zerstörer 1936. Zerstörer 1936 var en klasse med tyske jagere under andre verdenskrig. Klassen ble modifisert flere ganger, og kom som, Zerstörer 1936, Zerstörer 1936A, Zerstörer 1936A (Mob), Zerstörer 1936B og Zerstörer 1936C, som aldri ble ferdigbygd. Holbox. Holbox (yucatansk maya for «Svart hull») er ei øy nord i den mekiskanske delstaten Quintana Roo. Den befinner seg ti kilometer nord for nordøstkysten av Yucatánhalvøya, og tilhører Lázaro Cárdenas kommune. Øya er om lag 40 km lang og to kilometer brei. Nordsida av øya har en 34 km lang sandstrand. I 2010 hadde Holbox 1 486 innbyggere. The Beginning (EP). "The Beginning" er en EP og den første utgivelsen til det melodiske heavy metal-bandet Nergard, et band styrt av musiker/komponist Andreas Nergård. Utgivelsen inneholder tre spor fra den planlagte metal-musikalen "Memorial for a Wish", og har med tre legendariske gjestevokalister fra rock/metalscenen; Ralf Scheepers (Primal Fear, Gamma Ray), Tony Mills (TNT, Shy) og Michael Vescera (Yngwie Malmsteen, Loudness). The Beginning ble innspilt i Trondheim Studio med Conor Patrick som produsent i perioden november 2010 – mars 2011. Utgivelsen ble ferdigstilt i mai 2011 og ble utgitt digitalt på Pug-Nose Records 14. juni 2011. Musikken strekker seg fra tradisjonell melodisk rock til tung heavy metal med industrielle elementer. Puerto Juárez. Puerto Juárez er en landsby i Benito Juárez kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den befinner seg ved kysten av Det karibiske hav, nordøst på Yucatánhalvøya, to kilometer fra Cancún. Fra Puerto Juárez går det ferjer til Isla Mujeres. Fritjof Benneche. Fridtjof Benneche (født 1965) er en norsk musiker som var bassist i blitz-bandet Svart Framtid og i Kafka Prosess. Han var med i den norske fjersynsfilmen "Du har ikke en sjans - ta'n" i 1984. Harald Tredal. Harald Tredal (født 20. april 1964) er en norsk trommeslager fra blitz-miljøet på 80 og 90 tallet. Han spilte i Svart Framtid, Stengte dører og Behind bars. Han prøvde seg senere som skuespiller og hadde en liten rolle i filmen Schpaaa i. Jetpel. En jetpel er en betongpel støpt ut i bakken uten behov for tradisjonell graving. Jetpeler lages med en teknikk kalt jetgrouting. En jetpel er en permanent konstruksjon med stor trykkfasthet og er ikke sammenlignbar med tradisjonell jordforsterkning (kalk- og sementpeler m.v.). Jetpelen lages ved å føre et bor ned i grunnen til ønsket nivå, altså til bunnen av betongpelen. Boret dras deretter sakte opp samtidig som det roterer. Nederst på borstrengen sitter det en vertikal dyse. Gjennom borstrengen, og ut av denne dysen pumpes det en blanding av sement og vann (grout) under høyt trykk (opp mot 500 bar). Det høye trykket fører til at jordstrukturen brytes ned, og rotasjonen fører til at pelen får sin sirkulære form. Grouten blander seg med tilslagsmaterialer i bakken (sand, grus, morene etc.) og man får en betongpel med stor styrke. Styrken varier med hvilke tilslagsmateriale det er i grunnen og trykkfastheten ligger eksempelvis godt over 20 MPa (20 000 kPa) i sand/grus. Jetpeler blir mye brukt til sikring av byggegroper, støttemurer, tetningsskjermer og tetting mellom spunt og fjell. De mest vanlige anvendelsesområdene for jetpeler er derimot refundamentering og underpining av eksisterende konstruksjoner. Dette er blant annet fordi jetpelene kan produseres fra plasskrevende steder som kjellere samt at produksjonen verken medfører støy, vibrasjoner eller setninger. Hovedgrunnen til at setninger ikke oppstår er fordi det ikke foregår noen massefortrengning. Ulempen med dette er at det under produksjon kommer opp store mengder returmasser som må taes hånd om. Returmassene består av en blanding av vann, stedlige jordmasser og sement. Sebastian Virdung. Illustrasjoner av "Lauten", "Gittern" og "Groß Geigen" i " Musica getutscht und außgezogen" (1511) Sebastian Virdung (født 1465? i Amberg, Oberpfalz; død første halvdel av 1500-tallet) var en tysk sanger, komponist og musikkteoretiker. Hans verk " Musica getutscht und außgezogen" (1511) med illustrasjoner av musikkinstrumenter, eksempler og forklaring av spillemåter er som kilde til tidens musikkpraksis av stor betydning for musikkhistorikere. Liv. Virdung var elev av Johannes von Soest, ble immatrikulert i Heidelberg i 1483 og var virksom ved stedets hoffkantori fra 1483 til 1505. I 1489 ble han sogneprest i Lengenfeld ved Velburg. Fra 1500 til 1507 var han kapellan ved Burg Stahleck ved Bacharach. Etter en kort tjenestetid i Württemberg tjente han som altsanger og lærer ("praeceptor") ved Katedralen i Konstanz fra 1507 til 1509. Han forlot Konstanz i 1508, og oppholdt seg i Augsburg under Riksdagen i 1510. Etter utgivelsen av "Musica getutscht und außgezogen" i Basel 1511, forsvinner sporene etter Sebastian Virdung. Jetgrouting. Jetgrouting er teknikken for å lage jetpeler. Teknikken går hovedsakelig ut på å pumpe en blanding av sement og vann, kalt "grout", ned gjennom en borestreng og horisontalt ut gjennom en dyse mens borestrengen roterer. Det skjæres da ut en sirkulær skive i jorden, og når man samtidig drar boret sakte oppover får man en sylindrisk jetpel. Grouten som pumpes inn blander seg med tilslagsmaterialene i bakken og danner en jetpel av geobetong med stor trykkfasthet. For å erodere ned jordstrukturen i bakken pumpes grouten inn med et høyt trykk (300-500 bar). Jetgrouting krever en del riggutstyr, deriblant en høytrykkspumpe og en borerigg for å føre ned borestrengen. For å blande grouten trenger man også et prosesstyrt blandeverk med tilgang på vann, samt sementsiloer. Sundås batteri. Nordre kanonstilling sett fra kommandoplassen i bakkant av stillingen Sundås batteri, påbegynt i 1898 og ferdigstillet i 1900, er en befestning som ligger på Sundås i Stokke på vestsiden av Tønsbergfjorden. Batteriet ble opprinnelig oppført for å, sammen med Håøya fort, beskytte innseilingen inn Vestfjorden og hindre en angripende flåte å ta seg inn til Tønsberg og marinens opplagshavn i Melsomvik. Området bærer preg av å også tidligere ha vært brukt til fortifikatoriske formål, med spor etter eldre terrengtrapper og murkonstruksjoner fremdeles synlig. Anlegget besto i sin tid av tre kanonstillinger, to utkikksposter, kommandostandplass, kruttmagasin, kaserne, brønn og selve veien opp til batteriet. Med unntak av kasernen så er disse bygningen og stillingene godt bevart den dag i dag og utgjør et flott turområde og en fin severdighet som minner en om at Norge og Sverige ikke alltid har vært like gode naboer. Sundås ble opprettet som følge av en innstilling om forsvaret av Tønsbergsområdet levert av en kommisjon nedsatt ved kgl. res. av 11. juni 1891. Planleggingen av Sundåsbatteriet ble påbegynt i 1898 og batteriet sto i det vesentligste ferdig i 1900. Etter ferdigstillelsen ble batteriet innlemmet i det nyopprettede kystartilleriet. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 ble det iverksatt en delvis mobilisering, noe som varte fram til 11. oktober da Tønsberg befestninger mottok ordre om demobilisering. På 1920-tallet ble fortet stilt i reserve og det ble etter dette aldri tatt i bruk igjen. Tidlig i andre verdenskrig ble kanonen fra Sundås demontert og flyttet til andre kystfort av den tyske okkupasjonsmakten. Området var disponert av forsvaret fram til 1962 da det kom istand en avtale med kommunen om tilsyn og vedlikehold og i 2005 ble batteriet solgt til Stokke kommune. Salhuskvintetten Olkabilamo. Salhuskvintetten Olkabilamo, også kjent som bare Salhuskvintetten, var en vokalkvintett fra industristedet Salhus utenfor Bergen. Kvintetten ble dannet i 1950 av Monrad Holm Johnsen (vokal og mandolin). Holm Johnsen var opprinnelig en bergensgutt fra Sandviken som slo seg ned i Salhus på 30-tallet og ble aktiv både i mannskor og idrettslag. På slutten av 40-tallet lagde han i samband med en revy en oktett med tre kvinner og fem menn. Senere ble kvintetten oppgradert fra hobbynivå til bortimot deltidsarbeid. Kvinnene ble ikke med videre. Navnet Salhuskvintetten «Olkabilamo» kommer av navnene til medlemmene Ole Mjelde, Karl Sjursen, Birger Martinussen, Lars Kalvik og Monrad Holm Johnsen – der de to første bokstavene i navnet ble satt sammen til delnavnet «Olkabilamo». Gjennom hele femti-tallet opptrådte kvintetten løslig, men alltid på den årlige Salhusrevyen. Men i 1962 ble verden snudd opp ned i og med at de framførte en folketone fra Hardanger, «Singel og sand» som Holm Johnsen hadde satt tekst til. Etter at sangen ble send på radio begynte folk å spørre etter de fem karene og ryktet nådde plateselskapet Norsk A/S Philips. Rolv Wesenlund som da var innspillingssjef i selskapet likte det han hørte og dro til Bergen der han gav kvintetten platekontrakt. Historien forteller videre om fem godt voksne menn som bortimot over natten ble popstjerner. «Singel og sand» solgte mer enn 30 000 eksemplarer og lå 27 uker på VG-listen. Suksessen ble fulgt opp med mer enn 20 singler i løpet av ti år, blant annet «Gryta hennar mor» og «Da ska' bli andre boller når papen kjem heim». «Gryta hennar mor» er nok uten tvil den mest kjente av sangene deres – og platen solgte mer enn 38 000 eksemplarer. Den siste offisielle opptredenen til gruppen var i oktober 1973 i programmet «Husker du?» med Odd Grythe som programleder. De fem medlemmene kjente at de ikke lenger var unge og spreke nok til å holde frem med å bruke all fritid på en krevende hobby. Samme år hadde gruppen solgt 160 000 plater. Monrad Holm Johnsen gav ikke opp musikken med dette. Han fortsatte å skrive musikk for Ivar Medaas, Stanley Jacobsen og Tre Busserulls sammen med tekstforfattar Josef G. Larssen. De stilte sporadisk opp også etter 1973, og den siste gangen var i TV-programmet «Syng med oss» i 1986. Siden den gangen har tre av medlemmene gått bort. I 1997 døde Birger Martinussen, året etter, i 1998 Monrad Holm Johnsen og i 2000, Lars Kalvik. I 2000 utgav plateselskapet Tylden en samleplate med de beste sangene til gruppen. John Wagner. John Wagner (født 1949 i Pennsylvania) er en britisk tegneserieforfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid for det britiske science fiction-heftet "2000 AD" (der han blant annet skapte figuren Judge Dredd) og tegneserieromanen "A History of Violence" (tegnet av Vince Locke. Han er også kjent for thrilleren "The Button Man" (med Arthur Ranson) samt sine tallrike samarbeider med forfatteren Alan Grant, bl. a. "Bogie Man", "Outcasts", "The Last American" og "Batman". Wagner regnes som en av Storbritannias mest innflytelsesrike tegneserieforfattere, og hans historier er ofte brutale thrillere med et stort innslag av svart humor. Xaveer De Geyter. Xaveer De Geyter (født 1957 i Doornik, Belgia) er en belgisk arkitekt. De Geyter tilbrakte 10 år med å planlegge arkitektur i storbyområder sammen med den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas, hvor han blant annet arbeidet med prosjekter som Villa dall'ava i Paris, terminalen i Zeebrugge, senteret for kunst og media-teknologi i Karlsruhe og to biblioteker tilhørende Jussieu University i Paris. De Geyter grunnla sitt eget firma i begynnelsen av 1990 og han bygget to private villaer i Belgia. Nattavaara stasjon. Nattavaara stasjon er en jernbanestasjon i Gällivare kommune i Sverige. Den blir betjent av fjerntog til Narvik og Luleå. Sunderby sjukhus stasjon. Sunderby sjukhus stasjon er en jernbanestasjon i Luleå kommune i Sverige. Den blir betjent av fjerntog til Narvik, Stockholm og Göteborg, og av regionaltog til Kiruna. Fløytesonater (Bach). Fløytesonater av Johann Sebastian Bach er i alt sju "kammermusikkverk for tverrfløyte", det vil si komposisjoner med spesiell vekt på fløyta. De innbefatter ett verk for solo fløyte, tre for fløyte med continuo og tre for fløyte med cembalo. Bach reviderte sine kammermusikkompositioner relativt intensivt, og for enkelte av verkene finnes det derfor tidligere versjoner, til dels for annen besetning. Bach holdt god kontakt med hoffet i Dresden der fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin var ansatt, og noen av disse komposisjonene er nok skrevet for ham. En del av komposisjonene oppførte Bach under sine konserter i "Zimmermannischen Caffee-Hauß" i Leipzig. Verk for solofløyte. Bare en enkelt suite for solo fløyte er bevart; det er mulig at han skrev flere, se Sonate i C-dur, nedenfor). Suite (partita) for solo fløyte i a-moll, BWV 1013. Alle satsene går i grunntonearten a-moll. I oppbygning og stil minner det firesatsige verket om Bachs Suiter for cello solo, i begge tilfellene tar han i bruk nokså like teknikker for å skape en virtuell flerstemmighet. Det er et av få eksempler på en komposisjon for fløyte solo fra barokken – kanskje er Sonate i C-dur BWV 1033 (se under) ment som en pendant. Partituret er bare bevart i avskrifter. Den første satsen setter utøverens pusteteknikk på prøve da den består av en uavbrutt kjede sekstendelsnoter. Sonate I i C-dur BWV 1033. Basso continuoen deltar ikke motivisk og føres flere steder noe amatørmessig, det antas derfor at Bach komponerte stykket for fløyte solo og gav en av sine elever i oppgave å skrive en bass-stemme til. Sonate II i e-moll BWV 1034. Denne sonaten antas å stamme fra Bachs tid i Leipzig. Sonate III E-dur, BWV 1035. I følge en notis på partituret er verket dedisert Michael Gabriel Fredersdorf, kong Fredrik den store av Preussens geheimeråd, sannsynligvis 1741. Om dette betyr at Bach utførte oppdrag for Fredersdorf er usikkert. Sonate I i h-moll BWV 1030. Det er bevart et fragment av en versjon i g-moll hvor soloinstrumentet kan ha vært blokkfløyte. Sannsynligvis er også denne basert på en første versjon for to instrumenter og continuo. Sonate II i Ess-dur BWV 1031. Tidligere ble det ofte antatt at dette verket er av Carl Philipp Emanuel Bach, eller at han skrev det med hjelp av sin far – I C.P.E.'s bofortegnelse nevnes det at han skrev komposisjoner sammen med faren. Senere er det blitt slått fast at verket er skrevet av Johann Sebastian; avskriften ble utført av Bachs privatsekretær, "Johann Nathanael Bammler", som også påførte komponistens navn. Den mest kjente satsen er "Siciliano", den foreligger i en beidelse for piano solo som pianister ofte spiller som ekstranummer. Sonate III i A-dur BWV 1032. Den første satsen er ikke overlevert i komplett stand – andre del mangler. Også for denne antas det at første versjon var for to instrumentere med continuo. Andre kammermusikalske verk med fløyte. Tre andre verk for fløyte kan nevnes i denne sammenhengen. Sonate i g-moll for fløyte og obligat cembalo BWV 1020. I originalen er «fiolin» påført som soloinstrument, men Friedrich Spitta antok at det lille toneomfanget og mangelen på fiolinspesifikke effekter tydet på at verket var ment for fløyte. Dagens forskere mener at verket ble skrevet av Bachs sønn Carl Philipp Emanuel. Triosonate fra "Musikalisches Opfer". For fløyte, fiolin og continuo – se artikkelen "Musikalisches Opfer". Sonate for to tverrfløyter og continuo BWV 1039. Dette er en tidlig versjon av den første gambesonaten. Nes Sportsklubb. Nes Sportsklubb (stiftet 1899) er en sportsklubb fra halvøya Nes i Ringsaker som driver fotball, skiidrett, sykkel, turn og håndball. Simen Tokle. Simen Tokle (født 30. september 1985 i Ballangen, død 27. juni 2010 i Afghanistan) var en norsk offiser og tjenestegjorde som fenrik i Kystjegerkommandoen. Han ble drept 27. juni 2010 da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen i Afghanistan. Dødsfallet. Tokle ble drept søndag 27. juni 2010 under tjeneste i ISAF i Afghanistan. Han var en del av en motorisert patrulje (Military Observation Team, MOT) på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe, også kalt IED. I kjøretøyet satt ytterligere tre norske soldater, Andreas Eldjarn, Christian Lian og Trond André Bolle. Alle fire mistet livet i det som er det største tapet av norsk personell i en enkelthendelse i forbindelse med krigen i Afghanistan. Utmerkelser. For sin innsats under kampene i Ghowrmach-distriktet 2. mai 2010 ble Tokle tildelt Forsvarets medalje for edel dåd. Tokle ble videre dekorert med Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje og NATO-medaljen for ISAF. Han ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid. Andreas Eldjarn. Andreas Eldjarn (født 27. oktober 1988 i Tromsø, død 27. juni 2010 i Afghanistan) var norsk befal og tjenestegjorde som kvartermester i Kystjegerkommandoen. Han ble drept 27. juni 2010 da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen i Afghanistan. Dødsfallet. Eldjarn ble drept søndag 27. juni 2010 under tjeneste i ISAF i Afghanistan. Han var en del av en motorisert patrulje (Military Observation Team, MOT) på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe, også kalt IED. I kjøretøyet satt ytterligere tre norske soldater, Simen Tokle, Christian Lian og Trond André Bolle. Alle fire mistet livet i det som er det største tapet av norsk personell i en enkelthendelse i forbindelse med krigen i Afghanistan. Utmerkelser. Eldjarn ble for sin militære tjeneste dekorert med Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje og NATO-medaljen for ISAF. Han ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid. Torneträsk stasjon. Torneträsk station er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog fra Luleå til Narvik, bare i retning Narvik én gang daglig. Mohammed-Awal Issah. Mohammed-Awal Issah (født 4. april 1986 i Accra, Ghana) er en ghanesisk fotballspiller som spiller på midtbanen for Rosenborg. Han signerte en kontrakt 13. juli 2011 som binder ham til klubben ut 2014-sesongen. Rensjön stasjon. Rensjön station er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog fra Luleå til Narvik, bare i retning Narvik én gang daglig. Rautas stasjon. Rautas station er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog fra Luleå til Narvik, bare i retning Narvik én gang daglig. Cyfac. Cyfac International er en liten fabrikk i La Fuye i Loiredalen i Frankrike som har spesialisert seg i å lage sykkelrammer. Navnet er et akronym på fransk som står for «håndlaget sykkelramme». Cyfac ble stiftet i 1983 av Francis Quillon. Fabrikken har sitt opphav i lokalene til en langt eldre sykkelfabrikk. Rundt år 2000 laget Cyfac rundt 1/3 av alle rammer som ble benyttet i Tour de France. I dag setter de sponsede merkene høyere krav til at ryttere benytter seg av merkets standardrammer. I 2008 ble fabrikken overtatt av Aymeric Le Brun og Eric Sakalowsky. Cyfac tilpasser og produserer rammer etter kundens behov og ønske. De er verdens eneste fabrikk med produksjon av rammer i både aluminium, stål, titan og karbonfiber under samme tak. Cyfac har i lang tid samarbeidet med Lyon Center of Sports Medicine for å utvikle sitt unike Cyfac Postural System for optimal tilpassing av sykler. Krokvik stasjon. Krokvik station er en stasjon på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog fra Luleå til Narvik, bare i retning Narvik én gang daglig. Mjetsjyslaw Hryb. Myechyslaw Ivanavitsj Hryb (hviterussisk Мечыслаў Іванавіч Грыб, født 29. september 1936) er en hviterussisk politiker. Han var formann for Det øverste sovjet i Hviterussland fra 28. januar 1994 til 10. januar 1996. Hryb etterfulgte Stanislav Sjusjkevitsj som den andre formann for det øverste sovjet og som leder for den hviterussiske staten, den 20. juli 1994, da president Aleksandr Lukasjenko erstattet ham i dette embetet. Hryb fortsatte samtidig som parlamentarisk leder. Hryb ble senere en del av den politiske opposisjonen i landet og ble medlem av det sosialdemokratiske partiet. Marc Quaghebeur. Marc Quaghebeur (født i 1947 i Tournai) er en belgisk forfatter, poet og essayist. Quaghebeur sitter som direktør for "Archives and Museum of Literature" som har sitt hovedkontor i Brussel. En gal gal verden. "En gal gal verden" var et månedsmagasin som ble utgitt av Aller-gruppen fra 1993 til 1996. Bladet bestod av to typer artikler: Halvparten var kuriosa-saker om for eksempel uvanlige rekordforsøk, ekstreme samlinger eller sjeldne sykdommer. Disse artiklene var alltid trykket i farger. De artiklene bladet nok huskes best for, og som alltid var forsidesaker, var sensasjonelle og fullstendig oppdiktede nyheter om overnaturlige fenomener av forskjellige slag, deriblant romvesener, monstre og spøkelser. Disse artiklene var kjøpt inn fra det amerikanske bladet "Weekly World News", skrevet i en dels dokumentarisk, dels humoristisk tone og gjengitt i sort-hvitt, ofte illustrert med manipulerte fotografier. På denne tiden var det man i dag ville kalt «mockumentary» uvanlig i norsk presse, og bladet ble til å begynne med kritisert for å ikke oppgi klart og tydelig at artiklene ikke var sanne. Bladet ble nedlagt i januar 1996, etter totalt 28 numre, på grunn av lave salgstall. Bladet var basert på det svenske bladet "En ding ding värld" som kom ut fra 1992 til 2000. Det ble i samme tidsrom gitt ut en dansk utgave ved navn "En skør skør verden". Liu Yongqing. President Hu Jintao med Liu Yongqing. Liu Yongqing (forenklet kinesisk: 刘永清, tradisjonell kinesisk: 劉永清, pinyin: "Liú Yǒngqīng", født i 1940 i Chongqing i Kina) er hustru til Hu Jintao, generalsekretær for Det kinesiske kommunistiske parti og Folkerepublikken Kinas president. Hun er således landets førstedame. Hun har spilt en tilbaketrukket rolle og mer fremstått som vertinne overfor for eksempel utenlandske besøkende, men er kommet enda mer frem i lyset enn mange tidligere ektefeller av ledende kinesiske politikere ved det at hun ofte har ledsaget sin mann på hans mange utenlandsreiser. Les Essarts (Vendée). Les Essarts er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Eksterne lenker. Les Essarts Li Desheng. Li Desheng (kinesisk: 李德生, pinyin: "Lǐ Déshēng"; født 4. mai 1916 i fylket Xin i provinsen Henan i Kina; død 8. mai 2011 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk general og ledende politiker. Han satt i flere perioder i Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Li Desheng stammet fra fattigslige kår i fjellområdet Dabie i Henan. Allerede som hjalp han til på gården med å passe på kuene. Moren døde da han var ni år. I 1929 gikk han med i barneregimentet i den kommunistiske arbeider- og bondehæren under den kinesiske borgerkrig, og ble raskt regimentets kommandør. To år etter, som 14-åring, ble han med i den «voksne» Røde Arme. Han deltok på Den lange marsjen, og ble hardt såret under et feltslag. Under den andre sino-japanske krig og fortsettelsen av borgerkrigen etterpå steg han raskt i gradene og endte opp som divisjonskommandør for styrkene i provinsene Shanxi, Shandong, Hebei og Henan. Hans lederskap bidro sterkt til seieren over Kuomintangs styrker. Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 fortsatte han i høren. Han hadde ledende kommendostillinger under Koreakrigen (1950–1953), og ble etterpå videre forfremmet. Under Kulturrevolusjonen fikk han sommeren 1967 i oppdrag av Zhou Enlai å bekjempe uroen i provinsen Anhui. Han begynte omtrent samtidig på en politisk løpebane, samtidig som han ble med i Den sentrale militærkommisjon og leder for den politiske avdeling av militærregionen Beijing. I 1973 ble han øverstkommanderende for militærregionen Shenyang, et verv han ble stående i til 1985. Etter noen ytterligere lederverv gikk han i pensjon i 1990. Tolingklosteret. Tolingklosteret (tibetansk: "mtho lding dgon pa", མཐོ་ལྡིང་དགོན་པ) ble bygd på 1100-tallet. Selve klosteret ble grunnlagt i 996. Det ligger i regionen Ngari i det vestlige Tibet, nær grensen til India ved Ladakh. I klosteret er det bevart endel gamle fresker. Klosteret var Gugerikets religiøse sentrum. Ruinene av det eldre klosteret er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbanelinjen Vännäs–Umeå–Holmsund. Jernbanelinjen Vännäs–Umeå–Holmsund er en 47 km lang jernbanestrekning som forbinder Umeå og Umeå havn med Stambanan genom övre Norrland. Den 31 km lange strekningen Vännäs–Umeå ble åpnet 1896, mens strekningen Umeå–Holmsund ikke ble åpnet før 1922. I 2010 ble linjen forbundet med Botniabanan fra sør, samtidig ble nattogstrafikken flyttet til Umeå og Botniabanan. Strekningen har også regionaltrafikk til og fra Lycksele. William Rockefeller. William Avery Rockefeller jr. (født 31. mai 1841, død 24. juni 1922) var en amerikansk finansmann. Han var broren til den mer kjente John D. Rockefeller. Han var sønnen til William Avery Rockefeller sr. og Eliza (Davison) Rockefeller. Tidlig liv. Rockefeller ble født i Richford, New York og flyttet i 1853 med familien til Strongsville, Ohio. Som en elev i grunnskolen, ble han inspirert og motivert av hans lærermentor Rufus Osgood Mason, som Rockefeller senere kalte «"A Rockefeller Patron"». D&AD. Design and Art Direction (D&AD, tidligere kjent som British Design & Art Direction) er en britisk utdanningsstiftelse som eksisterer for å fremme fortreffelighet innen design og reklame. Logoen inneholder ordene «Måler og belønner gode ideer som er vel utført og egnede». D&AD Awards. Den årlige D&AD Awards regnes som en viktig begivenhet innen design- og reklameverdenen. Det er to typer priser som utdeles, en «Yellow Pencil» ("gul blyant"), tidligere kjent som «Silver Award». og en «Black Pencil» ("sort blyant"), tidligere kjent som «Gold Award». Kategoriene spenner fra miljødesign til reklameplakater og animerte kortfilmer. Black Pencil, som gis for fremragende arbeid, er spesielt ettertraktet ettersom den som regel bare deles ut en eller to stk hvert år. I 2003 ble det ikke utdelt noen Black Pencils. Hovedkontoret ligger i Vauxhall i London. Norske vinnere. Yokoland: Gull – Grafisk design – CD, DVD og plateomslag DDB Oslo: Torbjørn Madsen (tekstforfatter). Motion Blur: Joachim Rønning og Espen Sandberg (filmregissør) – Gull – Viral Direction "Train" Carl's Cars Magazine – Gull – Entire Magazines VJU: Honorable mention - Book Design/Photography - 'Traktorland' Norske vinnere - Student Awards. Gunnlaug Moen Hembery: Vinner av “Young Blood” – Best new Illustrator Andreas Beining: Bronse – Tekstforfatting – "Writing republicanism" Anniken Bekkedal og Bjørn Myrer: "Best New Blood" Silje Løkken Rødvik (og Bhavik Samani): Sølv – Microsite Design / Graphic Design – Microsite Design 3. etappe av Tour de France 2011. Tredje etappe av Tour de France 2011 var en 198 km lang flat etappe. Den ble kjørt mandag den 4. juli fra Olonne-sur-Mer til Redon. Mickaël Delage, José Ivan Gutierrez, Niki Terpstra, Rubén Pérez, Maxime Bouet var dagens brudd, men ble kjørt inn 9 km før mål. Team HTC-Highroad hadde et mislykket opptrekk for Mark Cavendish som bare ble nr. 5, mens Thor Hushovd og Julian Dean sørget for at Tyler Farrar fikk sin første etappeseier i Tour de France, på den amerikanske nasjonaldagen. Spurt (Saint-Hilaire-De-Chaléons, 104,0 km). Hushovd og Cavendish disket fra 6. og 12. plass 1. klatring (Côte du Pont de Saint-Nazaire). 4. kategori stigning etter 143,0 km Eksterne lenker. 03 Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2007. Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2007 bestod av 35 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 12 medlemmer til Arbeiderpartiet, 8 til Senterpartiet, 5 til Sosialistisk Venstreparti, 3 til Fremskrittspartiet, 3 til Høyre, 2 til Kristelig Folkeparti og 2 til Venstre. Dette var den første perioden med parlamentarisk styringsmodell i fylket, og fylkesrådet bestod av Arbeiderpartiet og Senterpartiet under ledelse av fylkesrådsleder Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet. Erik Bartnes fra Senterpartiet og Åse Marie Hagen fra Arbeiderpartiet var henholdsvis fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Olonne-sur-Mer. Olonne-sur-Mer er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Eksterne lenker. Olonne-sur-Mer Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1987. Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1987 bestod av 45 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 19 medlemmer til Arbeiderpartiet, 10 til Senterpartiet, 6 til Høyre, 4 til Venstre, 3 til Kristelig Folkeparti, 2 til Sosialistisk Venstreparti og 1 til Fremskrittspartiet. Mandatfordelingen var således uendret fra forrige periode, bortsett fra at Fremskrittspartiet erstattet Det Liberale Folkepartiet. Arne Sandnes fra Senterpartiet og Jon Åby fra Venstre var henholdsvis fylkesordfører og fylkesvaraordfører. John D. Rockefeller III. John D. Rockefeller III (født 21. mars 1906, død 10. juli 1978) var en amerikansk filantrop og forretningsmann som er mest kjent som tredje generasjons medlem av den prominente Rockefeller-familien. John var eldste sønn av John D. Rockefeller jr. og hans kone Abby Aldrich Rockefeller, og barnebarn av John D. Rockefeller. Hans yngre søsken var Abby, Nelson, Laurance, Winthrop og David. Rockefeller uttalte at han følte at han var forutbestemt til å administrere familiens bestrebelser som den eldste ætling av hans søsken. Hans karriere før 1960-tallet ble tildels skjemmet av en bitter kamp mot broren Nelson angående kontroll over kontor- og forretningsbygget Rockefeller Center og mot hans far på grunn av politikk. Rockefeller begynte en livslang forpliktelse til internasjonale relasjoner med å gjennomføre en verdensturné etter endt eksamen fra college, da han blant annet deltok under en internasjonal konferanse i Japan. På slutten av 1950-tallet, fulgte Rockefeller med USAs daværende utenriksminister John Foster Dulles på hans tur til Japan for å inngå en fredsavtale, og i denne tiden konsulterte han med mange japanske ledere angående forskjellige politiske anliggender. Den 11. november 1932 giftet Rockefeller seg med Blanchette Ferry Hooker, som i 1980 skulle bli utnevnt til leder for det asiatiske Kulturrådet, en stilling han hadde frem til 1990, og som etablerte Blanchette H. Rockefeller Fellowship Fund, i Japan. De hadde en sønn og tre døtre sammen. Rockefeller var også president for familiens selskapet Rockefeller Brothers Fund, siden grunnleggelsen i 1940 og frem til 1956. Rockefeller College ved Princeton University ble navngitt i hans ære i 1982. Rockefeller døde i en bilulykke i nærheten av Mount Pleasant, New York, i nærheten av Rockefeller-familiens eiendom den 10. juli 1978. Spenningsstyring (elektronikk). Skjema for en spenningsstyrt oscillator Spenningsstyring betegner bruk av en spenning for å regulere forskjellige parametere. Et eksempel på dette er en spenningsstyrt oscillator, der man regulerer frekvensen ved å variere spenningen på kontrollbenet. Ved lading av batterier bruker man i noen tilfeller spenningstyring. Da måler man batteriets spenning for å se når batteriet er ferdig ladet, i motsetning til strømstyrt lading, der man måler ladestrømmen. Eunice Norton. Eunice Norton (født 30. juni 1908 i Minneapolis, Minnesota, død 9. desember 2005) var en anerkjent amerikansk pianist. Norton studerte ved University of Minnesota før hun spilte sammen den berømte pedagogen Tobias Matthay som hun spilte sammen med i åtte år. Eunice Norton gjorde sin første offisielle opptreden for Symphony Orchestra. Hun spilte under mange konserter på denne tiden i konsertsalen Wigmore Hall i London, og hun opptrådte som solist i BBC Symphonies. Etter å ha blitt tildelt Chappell Gold Medal og London Bach-prisen i 1927. Hun hadde opptredener i Wien, Haag, Paris og Leipzig med den berømte Leipzig Gewandhaus Orchestra. I Berlin alene, holdt Noron mer enn tjue konserter til blendende kritiske vurderinger, samt hennes opptredener i Moskva, St. Petersburg og Budapest. Norton utførte flere stykker i samarbeid med American Chamber Orchestra, Juilliard og Curtis String Quartets, samt i Det hvite hus for daværende president Franklin D. Roosevelt. Norton underviste og holdt forelesninger ved University of Pittsburgh, katolske universiteter i USA, University of Minnesota og ved Carnegie-Mellon University. Redon (Ille-et-Vilaine). Redon er en kommune i departementet Ille-et-Vilaine i regionen Bretagne nord-vest i Frankrike. Byen er underprefektur i Ille-et-Vilaine. Innbyggerne kalles for "Redonnais". Geografi. Redon grenser til departementene Morbihan og Loire-Atlantique. Byen ligger der elvene Oust og Vilaine flyter sammen, noe som gjør den utsatt for flom høst og vinter. Eksterne lenker. Redon 4. etappe av Tour de France 2011. Hushovd startet etappen i gul trøye og Philippe Gilbert i klatretrøya Fjerde etappe av Tour de France 2011 var en 172,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt tirsdag den 5. juli fra Lorient til Mûr-de-Bretagne. Dagens brudd bestod av Jérémy Roy, Blel Kadri, Imanol Erviti, Johnny Hoogerland og Gorka Izagirre. Cadel Evans slo Alberto Contador på målstreken. Thor Hushovd klarte å henge med opp Mûr-de-Bretagne, og beholdt ledertrøya. 1. klatring (Côte de Laz). 4. kategori stigning etter 79,0 km 2. klatring (Mûr-de-Bretagne). 3. kategori stigning etter 172,5 km (målgang) Eksterne lenker. 04 Andre Norton. Andre Norton (født som Alice Mary Norton 17. februar 1912 i Cleveland, Ohio, død 17. mars 2005) var en amerikansk forfatter av science fiction og fantasy. Norton publiserte sin første roman i 1934 samtidig som hun studerte ved Collinwood High School i Cleveland. Norton var den første kvinne som mottok Gandalf Grand Master Award fra World Science Fiction Society i 1977, og vant Damon Knight Memorial Grand Master Award fra SFWA i 1983. Norton studerte ved Flora Stone Mather College of Western Reserve University. Men i 1932 måtte hun forlate universitetet på grunn av depresjon og angst og hun begynte å arbeide for Cleveland Library System, hvor hun arbeidet i atten år. I 1934, fikk Norton lovlig skiftet navnet sitt til Andre Alice Norton, et pseudonym som hun brukte for å øke salgbarheten til bøkene hennes, siden guttene var den viktigste målgruppen for fantasy. I 1941 kjøpte hun en bokhandel kalt Mystery House i Mount Rainier, Maryland. Denne virksomheten sviktet og hun returnerte senere til Cleveland Public Library frem til 1950. Norton ble to ganger nominert til Hugo Award i 1964 for romanen Witch Verden og i 1967 for novelen Wizard World. Norton ble nominert tre ganger for World Fantasy Award for Lifetime Achievement, og hun mottok denne prisen i 1998. Edward Lawry Norton. Edward Lawry Norton (28. juli 1898 i Rockland, Maine, død 28. januar 1983 i Chatham, New Jersey) var en ingeniør og vitenskapsmann. Norton er mest berømt for å utvikle nye konsepter innenfor elektronikk. Norton studerte ved University of Maine i to år før han ble overført til MIT og studerte til en grad som elektroingeniør i 1922. Norton mottok nitten patenter for hans oppfinnelser innenfor data og elektronikk. Han fikk en grad fra Columbia University i 1925. Norton døde 28. januar 1983 i Chatham, New Jersey. Inge Debes. Inge Thomas Dahl Debes (født 15.mai 1882 i Kragerø, død 1945) var en norsk jurist, sosialpolitiker, forfatter, oversetter, redaktør og litteraturkritiker. Foreldre til Inge var Peter Olaf Debes og Birthe Matina Thomsen. Inge Debes ble gift med Gunvor Schneider 15.august 1915 i Tromsø. Sammen hadde de to barn, Maria Louise (født 16.mars 1918) og Jan (født 23.august 1925). I perioden 1910-1918 var Debes redaktør i tidsskriftet "Det Tyvende Aarhundre", utgitt av Det norske Arbeiderparti. Formålet med tidsskriftet var å gi bakgrunnsstoff på ulike aktuelle saker. Videre var han i perioden 1918-1926 redaktør i "Sociale Medelelser", utgitt av Sosialdepartementet. I perioden 1908-1933 bidro han også med en lang rekke bokkritikker i avisene Socialdemokraten og Nationen. I 1913 ble det nedsatt en regjeringsutnevnt Arbeiderkommisjon, med Inge Debes som sekretær. Kommisjonen skulle utrede spørsmål om arbeidernes andel av bedriftsutbyttet, men kommisjonen la i perioden 1918-1922 fram en rekke innstillinger om industrielle forhold. Formann var Paal Berg. Arbeidet i kommisjonen førte ikke fram til noen spesiell lovgivning. Debes var formann i Norsk forening for socialt arbeide i fra 1925. Foreningen var stiftet i 1909 med formål å arbeide for innføring av sosiallovgiving og lovgiving knyttet til arbeiderbeskyttelse. Ett av tiltakene fra foreningen var tidsskriftet "Socialt Arbeide", der Debes var redaktør fra 1927. I 1935 hadde "Norsk forening for socialt arbeide" 195 medlemmer, men cirka 30 av disse var andre forbund og foreninger. Fra 1926 arbeidet Debes som byrettsdommer i Oslo. Under regjeringen Nygaardsvold i perioden 1935-1940 kom det en rekke nyskapende velferdstiltak fra Sosialdepartementet, som syketrygd til fiskere (1935) og sjømenn (1936), alderstrygd for alle (1936), blinde- og vanføretrygd (1936) og arbeidsløshetstrygd (1938). Mye av arbeidet bak disse reformene ble lagt i den såkalte sociallovkomitéen, som ble nedsatt i 1935 med Inge Debes som formann. Rune Slagstad beskriver Debes som tilhørende i «Castbergs legalreformistiske tradisjon». Etter krigsslutt i 1945 var Debes formann i Krigsbarnutvalget, nedsatt av Sosialdepartementet. Utvalget skulle vurdere spesielle tiltak for barn født med tysk far og norsk mor under okkupasjonen. Dette dreide seg omkring 10000-12000 barn, og utvalget skulle mellom annet vurdere om disse skulle sendes ut av Norge. Sammen med ekspedisjonssjef i Sosialdepartementet, Alf Frydenberg, forhandlet Debes med en australsk regjeringsoppnevnt "Immigration Advisory Committee", med tanke på å sende en andel av barna til Australia. Debes døde like etter møtet med de australske representantene, noe som kan være grunnen til at ingen barn ble sendt ut. 5. etappe av Tour de France 2011. Femte etappe av Tour de France 2011 var en 164,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt onsdag den 6. juli fra Carhaix til Cap Fréhel. Etappen endte i en massespurt som Mark Cavendish vant foran Philippe Gilbert. Gilbert overtok den grønne trøya etter at José Joaquín Rojas (og Tom Boonen) (etter podiumpresentasjonen) ble fratatt sine poeng i den innlagte spurten. Thor Hushovd beholdt ledertrøya. 1. klatring (Côte de Gurunhuel). 4. kategori stigning etter 45,5 km Spurt (Goudelin, 70 km). José Joaquín Rojas og Tom Boonen diskvalifisert. Eksterne lenker. 05 Nord-Trøndelag fylkesting 1988–1991. Nord-Trøndelag fylkesting 1988–1991 bestod av 45 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 19 medlemmer til Arbeiderpartiet, 10 til Senterpartiet, 5 til Høyre, 3 til Fremskrittspartiet, 3 til Sosialistisk Venstreparti 3 til Venstre/Det Liberale Folkepartiet og 2 til Kristelig Folkeparti. Arne Sandnes fra Senterpartiet og Håvard Alstadheim fra Venstre var henholdsvis fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Starsem. Starsem er et russisk–europeisk selskap dannet i 1996 for å kommersialisere Sojuz. Starsem holder til i Évry, Essonne (nær Paris). Organisasjonen er eid av Roskosmos (25 %), «TsSKB-Progress» Samara Space Center (25 %), EADS SPACE Transportation (35 %) og Arianespace (15 %). Capriccio i B-dur (Bach). Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo («Kaprise over en kjære brors avreise») i B-dur er et verk i flere satser for et klaviaturinsrtrument (BWV 992). Verkets programmatiske undertittel er bemerkelsesverdig utypisk for Bach. Han kan ha hatt et forbilde i Johann Kuhnaus "Musicalische Vorstellung einiger Biblischer Historien in 6. Sonaten" (1700). Opprinnelse. Tidligere ble det antatt at stykkets adressat var Bachs bror Johann Jacob (1682–1722) som gikk inn i Karl XII av Sveriges hær som oboist, men kronologien og detaljer ved teksten gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Det finnes ingen bevart autograf. Nord-Trøndelag fylkesting 1992–1995. Nord-Trøndelag fylkesting 1992–1995 bestod av 45 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 16 medlemmer til Arbeiderpartiet, 14 til Senterpartiet, 6 til Sosialistisk Venstreparti, 4 til Høyre, 2 til Kristelig Folkeparti, 2 til Venstre og 1 til Fremskrittspartiet. Kolbjørn Almlid fra Senterpartiet og Osvald Løberg fra Sosialistisk Venstreparti var henholdsvis fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Sojuz (rakett). En Sojuz-rakett under montering – første og andre steg (i bakgrunnen) er alt satt sammen mens tredje steg vises i nedre venstre hjørne. Sojuz-farkosten, omgitt av sitt startbeskyttende deksel er vises nede til høyre i bildet. Sojuz (vestlig betegnelse A–2) er en bærerakett laget av TsSKB-Progress i Samara, Russland. Den brukes til å skyte opp romskipet Sojuz som en del av Sojuz-programmet. Den brukes nå også til å skyte opp det ubemannede romfartøyet Progress til den internasjonale romstasjonen og til å skyte opp kommersielle satellitter. Sojuz-U-rakettene bruker parafin og flytende oksygen som brennstoff. Sojuz-raketten ble introdusert i 1966 og var basert på Vostok som igjen var basert på kjernevåpenroboten R-7a. Den var opprinnelig en tretrinnsrakett, men en variant ble laget med et fjerde rakettrinn for å nå høye elliptiske molnijabaner. Produksjonen av Sojuz-raketter nådde sitt høydepunkt på 1980-tallet da 60 stk ble lagd hvert år. Med sine flyginger er den verdens mest anvendte rakett, langt fler enn noen annen rakett. Den har en gammel utforming, men har relativt lave kostnader og en svært høy pålitelighet, noe som er attraktivt for kommersielle kunder. __NOTOC__ Trinn 1. Trinn 1 på Sojuz-rakettene består av fire identiske, koniske hjelperaketter. Disse drives med flytende brennstoff og er montert rundt Trinn 2. Data (for hver av de fire hjelperakettene) Trinn 3. To ulike varianter av det øverste trinne brukes, "Block I" og "Forbedret Block I" (brukes av Sojuz-2-1b). Willy Arvid Kirkeby. Willy Arvid Kirkeby, (født 21. juli 1927 i Oslo, død 27. november 2003 i Dar-es-Salaam i Tanzania), var en norsk filolog og ordbokforfatter. Han tok eksamen artium på engelsklinjen i 1947, og året etter gjorde han militærtjeneste i Tysklandsbrigaden i Braunschweig. I 1954 avla han bifagseksamen i tysk, i 1956 fulgte førsteavdeling engelsk hovedfag. I 1957 ble han ansatt ved Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) som forskningsstipendiat for å arbeide med et manuskript til en stor norsk-engelsk ordbok. I 1958 reiste han til Frankrike med lønnet permisjon fra NAVF, og studerte i tre måneder ved Universitet i Besançon. Han ble lektor ved Lillestrøm gymnas i 1960, og søkte om å få lov til å arbeide med ordboken på deltid. Dette ble innvilget. I 1965 underviste han som lektor ved Friedrich List-Schule i Ulm i Vest-Tyskland. Ved siden av lektorstillingen, arbeidet han med en norsk-engelsk ordbok etter oppdrag fra Gyldendal Norsk Forlag. Året etter var han tilbake ved Lillestrøm gymnas. I 1969 reiste han til Tanzania som bistandsarbeider. Han ble stasjonert i Iringa, ved Mkwawa High School. I 1970 kom den første utgaven av Gyldendals norsk-engelsk ordbok. Kirkeby reiste tilbake til Norge fra Tanzania i 1972, og fortsatte i sin gamle stilling ved Lillestrøm gymnas. I 1975 reiste han til London med kontrakt fra Gyldendal på stor norsk-engelsk ordbok, og i 1979 ble "Stor norsk-engelsk ordbok" utgitt. Samme år ble også "Bil- og trafikkteknisk ordbok, norsk-engelsk/engelsk-norsk" utgitt på Universitetsforlaget. Engelsk-norsk ordbok, stor utgave, ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 1991. Året etter fulgte "Norsk-engelsk ordbok for handel og næringsliv" på Grøndahl og Dreyers Forlag. I perioden 1995-97 var Kirkeby i en juridisk tvist med Kunnskapsforlaget, som ønsket å kjøpe ordboksbasen. Han fikk juridisk bistand fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), og Kirkeby ble fristilt fra Kunnskapsforlaget. Kirkeby Forlag ble etablert i 1998. Sønnen, Per-Erik Kirkeby, var daglig leder for forlaget. I 1998 ble "Ordbok grunnskole, norsk-engelsk/engelsk-norsk" utgitt på Kirkeby Forlag. Medforfatter var Per-Erik Kirkeby. I 2000 ble "English-Swahili Dictionary" utgitt på Kirkeby Forlag. Utarbeidelsen ble støttet av Norad. Boken ble godkjent av BAKITA, det nasjonale språkråd for swahili i Tanzania. Året etter kom "Ordbok videregående, norsk-engelsk/engelsk-norsk" på Kirkeby Forlag. Arbeidet med en revisjon av stor norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok ble påbegynt i 1997. Revisjonen ble gjort i samarbeid med Per-Erik Kirkeby. I 2003 ble "Stor norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok" utgitt på Kirkeby Forlag i revidert og i utvidet versjon. I 2003 søkte Kirkebys tanzanianske samarbeidspartnere Norad om støtte til utarbeidelsen av en "Swahili-English Dictionary". Søknaden ble innvilget. Willy Arvid Kirkeby døde den 27. november 2003 i Dar-es-Salaam i Tanzania, 76 år gammel. Han fikk Fritt Ords Honnør posthumt for sitt bidrag til norsk og internasjonal ordbokslitteratur. Nord-Trøndelag fylkesting 1995–1999. Nord-Trøndelag fylkesting 1995–1999 bestod av 45 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 17 medlemmer til Arbeiderpartiet, 15 til Senterpartiet, 4 til Høyre, 3 til Sosialistisk Venstreparti, 2 til Fremskrittspartiet, 2 til Kristelig Folkeparti og 2 til Venstre. Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet var fylkesordfører 1995–1997, Merethe Storødegård fra Arbeiderpartiet var fylkesordfører 1997–1999, mens Astri Wessel fra Kristelig Folkeparti var fylkesvaraordfører gjennom hele perioden. Afrikamesterskapet i friidrett 2010. Afrikamesterskapet i friidrett 2010 ble arrangert i Nairobi i Kenya fram 28. juli til 1. august 2010. Dette var det 17. Afrikamesterskapet i friidrett som ble arrangert. Bakgrunn. Dette var første gang Afrikamesterskapet ble arrangert i Kenya. Kenya har tidligere arrangert to større friidrettsmesterskap, Panafrikanse leker 1987 og VM i terrengløp 2007. Forberedelser. Vertslandet for mesterskapet ble kunngjort ved Confederation of African Athletics-kongressen i 2007, som ble avholdt i Dakar i Senegal Mesterskapet skulle opprinnelig bli avholdt fra 28. april til 2. mai 2010, men på grunn av forsinkelser i forberedelsene ble det utsatt, slik at det startet 28. juli. Opprinnelig skulle det arrangeres på Moi International Sports Centre, men dette ble senere endret til den mindre arenaen Nyayo Stadium. Medaljeoversikt. a> satte ny rekord på 1500 meter, og vant gull for Kenya. Charles Eliot Norton. Charles Eliot Norton (født 16. november 1827 i Cambridge, Massachusetts, død 21. oktober 1908) var en ledende amerikansk forfatter, sosial kritiker, og professor i kunst. Hans far, Andrews Norton (1786–1853) var teolog og professor i litteratur ved Harvard University, hans mor het Catherine Eliot, og Charles William Eliot, president av Harvard, var hans fetter. Norton var en militant idealist, en progressiv sosial reformator, og en liberal aktivist som mange av hans samtidige betraktet som den mest dyrket mannen i USA. Norton ble uteksaminert fra Harvard i 1846, og han reiste til India i 1849. Etter en turné i Europa, hvor han ble påvirket av John Ruskin og hans pre-rafaelittiske malerne, vendte Norton tilbake til Boston i 1851, der han viet seg til litteratur og kunst. Norton oversatte det litterære Dantes Vita Nuova (1860 og 1867) og Divina Commedia (1891-91-92), 3 bind). Norton arbeidet utrettelig som sekretær for Lojal Publication Society under den amerikanske borgerkrigen. Fra 1864 til 1868, redigerte Norton det svært innflytelsesrike magasinet North American Review, i samarbeid med James Russell Lowell. I 1862 giftet Norton seg med Susan Sedgwick. I 1875 ble Norton utnevnt til professor i kunsthistorie ved Harvard, en posisjon han holdt frem til nådde pensjonsalder i 1898. Den arkeologiske Institute of America valgte Norton som deres første president (1879–1890). I de første årene av det tjuende århundret, holdt Norton taler i favør av legalisert aktiv dødshjelp. Termografisk kamera. Termisk bilde som viser temperaturvariasjoner i en varm luftballong Et termografisk kamera eller infrarødt kamera er en enhet som danner bilder ved å bruke infrarød stråling, på samme måte som et vanlig kamera danner bilde ved å bruke synlig lys. I motsetning til vanlige kamera som bruker området 450–750 nanometer, bruker termografiske kamera i bølgelengder så lange som formatnum: nm (14 µm). Ola Guldseth. Ola Jostein Guldseth (født 1933) er en tidligere norsk elektroingeniør og politiker (H). Han var sjefingeniør og senere teknisk sjef ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i Steinkjer. Guldseth var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1995, herunder gruppeleder 1988–1995. I Nord-Trøndelag Høyre var han 1. viseformann 1980–1981 og formann 1981–1985. Han var listekandidat til Stortinget flere ganger og mangeårig medlem av skolestyret ved Steinkjer videregående skole. Serie A i ishockey. Serie A i ishockey er det øverste divisjon i ishockey for menn i Italia. Serien ble startet i sesongen 1924/1925. Serie A består av ni lag. Monika Thiemen. Monika Thiemen (født 21. april 1954 i ortsteilen Wilmersdorf i Berlin) er en politiker fra SPD) og bydelsborgermester i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Venus In-Situ Explorer. Konsept for Venus In-Situ Explorer. Venus In-Situ Explorer (VISE) er en planlagt romsonde for å studere Venus' sammensetning og å samle jordprøver. VISE kommer også til å måle element og mineraler på Venus' overflate samt finne ut mer om planetens enorme drivhuseffekt. Tidligste oppskytning er i 2013. New Frontiers-programmet. New Frontiers-programmet er en rekke sterkt fokuserte romforskningsprosjekt fra NASA der kostnaden ikke får overstige 700 millioner USD. Programmet er en avlegger av det fremgangsrike Discovery-programmet. Programmet gir forskere mulighet til å undersøke solsystemet i middels stor skala, men har også som målsetting å forbedre undervisning og engasjere allmennheten i nye vitenskapelige oppdagelser. NASA tar imot både amerikanske og internasjonale forskere til å bidra med forslag til nye New Frontiers-prosjekter. Ben-Youssef Méité. Ben-Youssef Méité (født 11. november 1986) er en ivoriansk sprinter, som spesialiserer seg på 100 og 200 meter. Hans fremste medalje til nå er gull på 100 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010. Karriere. Ved fransktalende leker (Jeux de la Francophonie) har han vunnet flere medaljer. I 2005 vant han gull på 200 meter, og i 2009 vant han både 100 og 200 meter. I 2010 fikk han bronse ved Verdenscupen i friidrett 2010 (IAAF Continental Cup) i Split. Ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010 vant han gull på 100 meter, og sølv på 200 meter bak Amr Ibrahim Mostafa Seoud. Méité var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Brad Norton. Brad Norton (født 13. februar 1975) er en amerikansk tidligere profesjonell ishockey-spiller. Norton spilte for flere klubber i National Hockey League (NHL). Han er en yngre bror av tidligere NHL-spiller Jeff Norton, og er gift med radio-vert Tiffany Granath. Norton startet sin profesjonelle karriere ishockey-spiller i 1997, med klubben Detroit Vipers i IHL. Norton signerte en kontrakt med Jokerit i den finske SM-Liigam før han brått forlot denne klubben for å spille i Nord-Amerika og NHL. Den 23. juni 2006, undertegnet Norton en kontrakt med den amerikanske klubben Detroit Red Wings som han debuterte for i 2006-2007 sesongen, men en skade slo ham ut for resten av sesongen. Norton signerte en ett års kontrakt med San Jose Sharks den 18. juli 2007. Norton fik en ryggskade som gjorde at han gikk glipp av også denne sesongen. Elijah Hise Norton. Elijah Hise Norton (født 21. november 1821 i Russellville, Logan County i Kentucky, død 6. august 1914 i Platt City, Missouri) var en representant til den amerikanske kongressen som delegat fra Missouri. Norton studerte ved offentlige skoler og senere ved Centre College i Danville, Kentucky. Norton ble uteksaminert fra det juridisk faktueltet ved Transylvania University i 1842 og ble deretter tildelt løyve som advokat og begynte påbegynt deretter praksis i Platte City, Missouri, i 1845. Norton var innsatt som dommer i en kretsen domstol i Missouri i 1852, en posisjon han hadde frem til 1860. Norton ble valgt inn som en demokrat til kongressen den 4. mars 1861 og han satt som medlem av kongressen frem til 3. mars 1863. Han mislykkes til å bli gjenvalgt under det neste valget. Senere ble han utnevnt som dommer til Høyesterett i Missouri, en posisjon han holdt mellom 1877 og 1888. Norton gjenopptok deretter sin private praksis som advokat og jurist. Daniel Sheldon Norton. Daniel Sheldon Norton (født 12. april 1829 i Mount Vernon, Ohio, død 13. juli 1870) var en amerikansk politiker. Norton tjenestegjorde under den meksikansk-amerikanske krigen som pågikk fra 1846 til 1848, før han flyttet til Minnesota i 1855. Norton tjenestegjorde både i Representantenes hus for Minnesota og i det amerikanske Senatet som representant for delstaten Minnesota. Norton ble valgt til senatet under den amerikanske borgerkrigen som republikaner den 4. mars 1865 og han hadde dette setet frem til sin død. HMS «Havock». HMS «Havock» (H43) var en britisk jager i H-klassen. Byggingen startet 15. mai 1935 hos William Denny Brothers and Company Limited, i Dumbarton i Skottland. Hun ble sjøsatt 7. juli 1936, og var i operativ tjeneste fra 18. januar 1937. Hun ble sendt til Middelhavet i spansk farvann under den spanske borgerkrigen, for å opprettholde blokaden av landet. Natten 31. august 1937 ble hun angrepet av en ukjent ubåt, som det senere ble kjent at det var den italienske ubåten «Iride», som ble skadet i motangrepet, og mistet to av besetningen. Hun deltok i det første sjøslaget om Narvik i april 1940, i juli var hun med i slaget ved Kapp Spada ved Kreta, slaget om Matapan i mars 1941, og videre var hun med å evakueringen av Hellas i april samme år. I mars 1942 ble hun sterkt skadet av av det italienske slagskipet «Littorio» i det andre slaget i Sidrabukten, og hun måtte søke havn på Malta. Åtte av besetningen ble drept i trefningen. Hun gikk så på grunn ved Kelibia i Siciliastredet 6. april samme år, og ble vraket. Selenografi. Selenografi er studiet av Månens overflate og fysiske kjennemerker. Historisk sett har selenografene beskjeftiget seg med å utarbeide kart og navngi månehavene, kratrene, fjellkjedene og andre formasjoner. Det arbeidet ble for en stor del ferdig for månens framside da høyoppløste bilder kunne tas fra romsonder. Månens bakside kunne snart etter også fotograferes og navngis. Visse regioner, særlig rundt polene, var imidlertid lenge dårlig undersøkte og den nøyaktige stedfestelsen av mange formasjoner kunne være feilaktige med flere kilometer. Ordet kommer fra den greske gudinne Selene og ordet γράφω (graphō, "jeg skriver"). John Smith (friidrettsutøver). John Walton Smith (født 5. august 1950 i Los Angeles) er en amerikansk friidrettstrener og tidligere sprinter. Han er trener for Carmelita Jeter og Jaysuma Saidy Ndure. Som aktiv deltok han i OL 1972. Han har vært trener for Quincy Watts, Kevin Young, Dennis Mitchell, Inger Miller, Steve Lewis, Danny Everett, Maurice Greene, Ato Boldon og Marie-José Pérec. Martin Scott Hagen. Martin Scott Hagen (født 14. mars 1986) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller fra 2011/12-sesongen løper for Ringerike Panthers, og har tidligere spilt for Vålerenga og Furuset Ishockey. Hagen var kaptein på A-laget på Furuset. Jacob Hanssen. Jacob Hanssen (født 1892 på Andørja i Ibestad kommune, Troms, død 1962) var en norsk arkitekt. Han var den yngste av 10 barn etter "Augustinus Hanssen" og "Jensine Elise Johansdatter Sparboe". Jacob Hanssen er mest kjent for sammen med Gerhard Iversen å være arkitektene bak den opprinnelige utgaven av Colosseum kino som ble ferdigstilt i 1928. Før Colosseum kino tegnet det samme arkitektparet Munken kino i Larvik, og høstet der erfaringer som kom til nytte i det senere prosjektet. Zar'it-Shtula-raidet. Zar'it-Shtula-raidet var et grenseraid utført av Hizbollah-militsen mot en israelsk militærpatroll den 12. juli 2006 på israelsk territorium. Først ble det avfyrt raketter mot flere israelske byer som en avledningsmanøver. Deretter krysset Hizbollah-militser grensen fra Libanon inn i Israel og angrep to militære kjøretøy. Fem israelske soldater ble drept i angrepet, og to ble tatt til fange. Fem israelske soldater døde også i et mislykket redningsforsøk. Hizbollah krevde løslatelsen av libanesiske fanger i Israel i bytte mot frigivelsen av de tilfangetatte soldatene, hvis navn var Eldad Regev og Ehud Goldwasser. Israel svarte med å sette igang et omfattende militært angrep mot Hizbollah over hele Libanon som svar på kidnappingen, hvilket markerte begynnelsen på den andre Libanon-krigen. Israelske styrker tok i løpet av krigen 13 Hizbollah-medlemmer til fange, og tok i tillegg titalls av kroppene til døde Hizbollah-krigere. En av mennene bak Zar'it-Shtula-raidet ble ifølge Israel drept under en kommando-operasjon den 6. august. To år senere, den 16. juli 2008, ble kroppene til de to tilfangetatte soldatene returnert til Israel i bytte mot løslatelsen av Samir Kuntar og fire andre tilfangetatte Hizbollah-medlemmer. Hizbollah døpte opprinnelig raidet «Operasjon Frihet for Samir Al-Quntar og hans brødre», men forkortet senere navnet til «Operasjon Ærlig Løfte». Den 27. august, et par uker etter krigens offisielle avslutning og mens israelske styrker fremdeles var tilstede i Sør-Libanon, uttalte Hizbollahs leder Hassan Nasrallah at dersom han hadde visst at raidet ville føre til krigsutbrudd, ville han ikke beordret det. «Hadde vi visst at kidnappingen av soldatene ville føre til dette, ville vi definitivt ikke ha gjort det», sa han i forbindelse med et intervju med libanesisk TV. Da han fikk spørsmål om han hadde satt igang raidet dersom det bare var 1 prosent sjanse for krigsutbrudd, uttalte han følgende: «Nei, definitivt ikke, av humanitære, moralske, sosiale, sikkerhetsmessige, militære og politiske årsaker.» Samtidig gjorde Israels statsminister Ehud Olmert det klart at han hadde planlagt krigen så tidlig som mars. Den 6. desember 2006 avslørte en tidligere klassifisert rapport at de to soldatene ble kritisk skadet under selve kidnappingen, og at de var døde lenge før krigen var over. Bernhard Konrad Bergersen. Bernhard Konrad Bergersen (født 21. april 1847 i Christiania, død 1927 i Trondhjem) var en norsk jurist og politiker (H). Han var cand.jur. fra 1872, vernepliktig major i Hæren inntil 1904, ansatt ved et sakførerkontor i Christiania 1872–1873, fullmektig hos sorenskriveren i Strinda og Selbu 1873–1876, overrettssakfører i Trondhjem 1875–1904 og assessor ved Trondhjems stiftsoverrett 1904–1919. Bergersen hadde en rekke styreverv, blant annet styreformann i Trondhjems Sparebank fra 1913, ordfører i forstanderskapet sammesteds 1889–1894, formann i administrasjonen ved Norges Hypotekbanks avdeling i Trondhjem i 1894, ordfører i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs representantskap fra 1898, direksjonsmedlem i Trondhjems Privatbank 1899–1903, medlem av Trondhjems Forsikringsselskabs representantskap samt medlem av Røros Værks representantskap. Han var også politisk engasjert som medlem av Trondhjem bystyre for Høyre 1887–1908, herav som ordfører 1889–1890 og 1897–1898. Han var ridder av St. Olavs Orden og ble tildelt Kroningsmedaljen 1906. Bernhard Konrad Bergersen var far til Olav Bergersen. ArtSceneTrondheim. ArtScene Trondheim (AST) er et uavhengig nettmagasin for samtidskunst med base i Trondheim. AST publiserer fortløpende kritikk, artikler og kommentarer som tar for seg kunstoffentligheten, og den regionale kunstscenen dokumenteres i tillegg gjennom bildereportasjer og videosnutter. AST ble etablert januar 2009 som en ren billedblogg av billedkunstner Pernille Elida Fjoran. Høsten 2009 lanserte en redaksjon bestående av Fjoran, Per Kristian Nygård, Daniel Slåttnes og Erik Friis Reitan en ny nettportal som kombinerte billedblogg med kunstkritikk. ArtSceneTrondheim er støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Bildende Kunstneres Hjelpefond, NTNU, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim Kommune. Forsiden den 29. juni 2012. AST fikk i 2010 NATT%26DAGs pris for Beste Kunst med begrunnelsen Fly from Here. "Fly from Here" er et studioalbum fra det britiske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 2011. Albumet er bandets første rene studioalbum siden "Magnification" fra 2001. Dette er også bandets første album med vokalisten Benoît David. Keyboardisten Geoff Downes medvirker for første gang siden albumet "Drama" fra 1980. Produsent er Trevor Horn, som var vokalist på albumet "Drama", og produsent på albumet "90125" fra 1983. Det er også utgitt en spesialutgave med en bonus-DVD som inneholder en dokumentarfilm om innspillingen av albumet. Albumet kom på 30. plass på UK Albums Chart i Storbritannia, 36. plass på Billboard 200 i USA og på 24. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Bakgrunn. Albumets tittelspor, «Fly from Here», er en komposisjon som varer i 23 minutter og 49 sekunder. Den består av tre hovedtemaer, og er delt opp i seks seksjoner med egne spornummer som bindes sammen av instrumentale mellomspill. Komposisjonen er hovedsakelig basert på låten «We Can Fly from Here», som ble skrevet med tanke på inklusjon på albumet "Drama", men som ble utelatt. En konsertversjon av «We Can Fly from Here» ble utgitt på samlealbumet "The Word Is Live" i 2005. Etter at Downes og Horn forlot Yes i 1981, spilte de inn en demoversjon som The Buggles. Denne versjonen var ment for albumet "Adventures in Modern Recording", men ble nok en gang utelatt. Denne demoversjonen var med som bonusspor på nyutgivelsen av "Adventures in Modern Recording". Låten «Life on a Film Set» er basert på The Buggles-demoen «Riding a Tide», som også ble utgitt som bonusspor på nyutgivelsen av "Adventures in Modern Recording". De andre sangene er nye komposisjoner. Albumets cover er designet av Roger Dean, som har stått bak en rekke av Yes' albumcovere. Coveret er fra et maleri Dean startet å male en gang på 1970-tallet. Maleriet ble fullført først i 2011 da bandet ønsket å benytte det til dette albumet. Thorvald L. Moe. Thorvald Landmark Moe (født 14. november 1895 i Svolvær, død 24. januar 1978) var en norsk offiser og industrileder. Han var administrerende direktør i Lilleborg fra 1934 til 1962. Etter studenteksamen studerte Moe sosialøkonomi og merkantile fag. Han tok også offisersutdannelse og nådde kapteins grad i 1927, før han i 1930 avslutta denne delen av karrieren. I 1922 blei han ansatt som kontorsjef i Lilleborg Fabrikker. Han rykka seinere opp til soussjef, før han i 1934 blei bedriftens øverste leder, ei stilling han hadde fram til pensjonsalderen (fra 1960 i det fusjonerte Denofa-Lilleborg). Moe hadde ei rekke næringslivsverv, blant annet som medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening og hovedstyret i Norges Industriforbund. Han var styreleder i firmaer som Årdal og Sunndal Verk og forsikringsselskapet Gjensidige og styremedlem i Den norske Amerikalinje. Under andre verdenskrig blei han arrestert flere ganger og satt fra 1942 i fangenskap i Tyskland som offiser. Han ble tildelt Deltakermedaljen. Han var gift med Gerda Sophie Landmark Moe, og derigjennom svigerbror til helsedirektør Karl Evang. Han var far til økonomen og tennisspilleren Thorvald Moe. Christ lag in Todes Banden (Bach). Christ lag in Todes Banden (BWV 4) er en koralkantate for 1. påskedag av Johann Sebastian Bach. Tittelen moderniseres ofte til "Christ lag in Todesbanden". Opprinnelse. Dette er sannsynligvis et av Bachs tidlige verk, av komposisjonsstilen å dømme fra før hans tid i Mühlhausen (1707/1708) og sannsynligvis oppført 1. påskedag 24. april 1707 som en offentlig audition i forbindelse med jobbsøknaden i Mühlhausen. Riktignok finnes det bare avskrifter fra Leipzig-årene 1724 og 1725, så det finnes ingen sikkerhet rundt detaljene om den opprinnelige versjonen. En kantate av Johann Pachelbel med samme navn og basert på samme koral har en rekke kompositoriske likheter, og det er mulig Bach var inspirert av Pachelbels verk. Bach oppførte "Christ lag in Todes Banden" også påsken 1724 og 1725 i Leipzig. Versjonene er ganske like, den fra 1725 er bare tilføyd et ekstra kor av zinker og posauner som forsterket sangstemmene colla parte. Mühlhausen-versjonen kan ha hatt en annen avslutningssats enn den bevarte firstemmige versjonen fra påsken 1725. Kantaten avsluttet en serie koralkantater som Bach startet med sin andre kantatesyklus i Leipzig. Den siste nykomponerte koralkantaten i syklusen var Wie schön leuchtet der Morgenstern BWV 1 for palmesøndag, før Bachs produksjon av koralkantater brått stoppet og han måtte fylle resten av årets syklus med nødløsninger. Tematikk. Teksten er basert på en koral av Martin Luther med samme navn. Luther baserte melodien på en påskesalme fra 1100-tallet, "Christ ist erstanden" som igjen, både når det gjelder tekst og melodi, er inspirert av en gregoriansk "sequentia" fra 1000-tallet, "Victimae paschali laudes". Luthers koral ble bearbeidet og utgitt av Johann Walter i koralboken "Geystliches gesangk buchleyn" (1524). Kantatens åtte satser utgjøres av de sju strofene i Luthers tekst samt en kort innledende "sinfonia". Alle satsene siterer koralmelodien. I henhold til 1. påskedags liturgiske tema dreier kantateteksten seg om Kristi oppstandelse og Guds triumf over døden. Den symmetriske strukturen framhever midtsatsen "Es war ein wunderlicher Krieg". Annet. Kantaten "Christ lag in Todes Banden" er av en type koralkonsert som var vanlig for kantatenkomposisjoner på 1600-tallet. Den moderne stilen som Erdmann Neumeister skapte med resitativer og arier begynte Bach å benytte først fra 1714. Løvenskiolds gate (Oslo). Løvenskiolds gate er en gate på Frogner i Oslo. Den begynner i Frognerveien og går i nordøstlig retning over Arno Bergs plass før den går ut i Briskebyveien. Gaten har navn etter stattholder Severin Løvenskiold. Mesteparten av bebyggelsen i nedre del består av leiegårder fra ca. 1900, mens øvre del består av leiegårder fra 1930-tallet. DOC (filformat). DOC (en forkortelse for "document")) er en filendelse for tekstbehandlingsdokumenter, hovedsakelig for Microsoft Word-dokumenter. DOC er imidlertid ikke standardisert, og historisk har filendelsen.doc blitt brukt til mange forskjellige filformater, for eksempel dokumentasjon i ren tekst-format, og WordPerfect-dokumenter. Mot slutten av nittitallet ble Microsoft Words binærfil-format "de facto" standard for DOC-filendelsen. Microsoft Words DOC-format finnes imidlertid i flere utgaver. Word-versjoner til og med Word 97 brukte et annet format enn Word 97 til 2003. I Word 2007 ble binærformatet erstattet med et nytt XML-basert Office Open XML format, som fikk filendelsen.docx. Lenge tillot ikke Microsoft konkurrenter tilgang til deres formatspesifikasjoner, noe som gjorde det vanskelig for andre tekstbehandlingsprogrammer å støtte formatet. I dag har imidlertid flere tekstbehandlingsprogrammer støtte for formatet, for eksempel OpenOffice.org, Abiword, Lotus Notes og KWord, siden formatet nå er åpent dokumentert. Mohamed Khouaja. Mohamed Ashour Khouaja, noen gangar stavet Khwaja (født 1. november 1987) er en libysk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Hans fremste medalje til nå er gull på 400 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010. Karriere. Han deltok i sitt første VM da han deltok på 400 meter ved VM i friidrett 2009. Han kom på 7. plass i sin semifinale, og nådde ikke finalen. Samme år vant han gull ved Middelhavslekene 2009 i Pescara, da han løp på 45,77. I 2010 vant han gull på 400 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010 i Nairobi i Kenya. Han hevdet seg også i Verdenscupen i friidrett (IAAF Continental Cup) i Split, der han fikk bronse på 4 x 400 meter sammen Gary Kikaya (DR Kongo), Mark Kiprotich Mutai (Kenya) og Rabah Yousif (Sudan). Hans personlige rekorder på 200 og 400 meter er også libyske rekorder på disse distansene. TT Circuit Assen. TT Circuit Assen er en nederlandsk racerbane som ligger i Assen. Racerbanen brukes primært for roadracing, men også for biler. Den første banen ble bygd i 1925, og ble benyttet frem til 1955 da en ny rullebane ble bygd. Den ble renovert i 2006. Aerostat. Aerostat er et luftfartøy, for eksempel luftskip eller luftballong, hvis tyngde er lik eller mindre enn tyngden til den fordrevne luften. Et slikt fartøy befinner seg «statisk» svevende i atmosfæren. Det motsatte er en "Aerodyn" som gjennom å bevege vinger eller propeller gjennom luften skaper «dynamiske» krefter som holder fartøyet oppe i atmosfæren. Rapid Athene. Rapid Athene (stiftet 11. februar 2011) er en fotballklubb fra Moss i Østfold. Klubbens A-lag for herrer spiller i 6. divisjon. Historikk. Klubben startet som et samarbeidsprosjekt mellom "Sportsklubben Rapid" (stiftet 25. august 1925) og "Athene Moss" (stiftet 27. desember 1996) på den kvinnelige seniorsiden. Ett år senere, 11. februar 2011, ble sammenslåingen fullført og den nye klubben fikk navnet "Rapid Athene". Ifølge SK Rapids avtroppende leder, Tom Ottar Røw, vil den nye klubbens mål være en større satsing på både dame- og herresiden, men da damesiden er størst vil det først bli satset på den. Pierre Chantraine. Pierre Chantraine (født 15. september 1899 i Lille i Frankrike, død 30. juni 1974 i Paris) var en fransk språkforsker. Chantraine var elev av blant andre Antoine Meillet, Joseph Vendryes og Paul Mazon, og ble en av sin tids fremste spesialister på gammelgresk. Mellom 1925 og 1928 underviste han ved universitetet i Lyon, før han ble forstander for studiet av gresk ved "École pratique des hautes études" i Paris. Fra 1938 underviste han også ved Sorbonne-universitetet. Sammen med Michel Lejeune var han en av de første franske språkforskerne som interesserte seg for mykenisk gresk. Han skrev en grammatikk over homerisk gresk og en stor gammelgresk etymologisk ordbok. Fra 1953 var han medlem av "Académie des inscriptions et belles-lettres". Synnøve des Bouvrie. Synnøve des Bouvrie (født 1944) er professor i gresk og latin ved universitetet i Tromsø. Synnøve des Bouvrie studerte ved universitetet i Leiden fra 1963 til 1970, og ble "dr. philos." med en avhandling om kvinner i den greske tragedien i 1988. Fra 1972 har hun vært ansatt ved universitetet i Tromsø, fra 1990 som professor. Hun var dessuten leder for Det norske instituttet i Athen fra 1999 til 2002. Fra 2006 har hun vært leder for "Academia Borealis". Indoiranere. Indoiranere er en språklig gruppe som består av folkeslag som indoariere, iranere, dardere, og nuristanere. Det vil si de som snakker indoeuropeiske språk, en betydelig gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Urindoiranere er vanligvis identifisert med etterkommerne til urindoeuropeere, kjent som andronovokulturen og deres hjemland med et område på de euroasiatiske steppene som grenset mot elvenUral i vest og fjellkjeden Tian Shan i øst. Terminologi. Begrepet «ariere» (sanskrit: "Ārya", «nobel», gammelpersisk: "aryan", «iraner») har vanligvis blitt benyttet historisk for å betegne indoiranere grunnet at arisk i seg selv en betegnelse på indoiranske språk og de som snakket det, særlig iranere (en betegnelse som i seg selv er avledet fra ariere) og indoariske folk, kollektivt kjent som indoiranere. En del forskere i dag benytter begrepet indoiranere for å referere til denne gruppen, mens begrepet «ariere» er vanligvis benyttet for å bety «indoiranere» av andre forskere som Josef Wiesehofer. Befolkningsgenetikeren Luigi Luca Cavalli-Sforza i hans bok fra 1994, "The History and Geography of Human Genes", benytter også begrepet ariere for å beskrive indoiranerne. Opprinnelse. De tidlige indere og iranere har vanligvis blitt identifisert med etterkommerne av urindoeuropeere, kjent som andronovokulturen og deres hjemland på de euroasiatiske steppene mellom elven Ural i vest og Tian Shan-fjellene i øst. Denne kulturen spredte seg sørøstover til hva som i dag er Iran og India. Historielingvister har løselig beregnet at en kontinuum (sammenhengende hele) av de indoeuropeiske språkene begynte å skille seg en gang rundt 2000 f.Kr., om ikke tidligere, foregående for både de vediske som iranske kulturene. De tidligste nedskrevne utgavene av disse språkene, vedisk sanskrit og gathaenes avestisk, er bemerkelsesverdig like, nedstammet fra et felles urindoeuropeisk språk. Opprinnelsen og de tidligste forholdene mellom nuristanispråk og de iranske og indoariske gruppe er komplisert. Indoiranere i dag. Dagens indoiranere er delt inn i iranske folk, nuristanske folk og indoariske folk. Václav Machek. Václav Machek (født 8. november 1894, død 26. mai 1965 i Brno) var en tsjekkisk språkforsker. Václav Machek var professor i slavistikk ved Masaryk-universitetet i Brno. Han beskjeftiget seg med sammenlignende indoeuropeistikk og mytologi, baltistikk og fremfor alt etymologi. Blant de viktigste arbeidene hans er "Tsjekkiske og slovakiske plantenavn" ("Česká a slovenská jmená rostlin" og "Etymologisk ordbok over det tsjekkiske språket" ("Etymologický slovnik jazyka českého"). Noen av arbeidene hans ble oversatt til fransk. Machek var medlem av Det tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet, og ble belønnet med Arbeidsordenen ("Řád práce"). Marie-Louise Sjoestedt. Marie-Louise Sjoestedt (født 20. september 1900, død 26. desember 1940) var en fransk keltolog og språkforsker. Marie-Louise Sjoestedt var datter av en svensk journalist og en fransk forfatterinne. Hun studerte ved Sorbonne-universitetet under Joseph Vendryes. Hun var studiedirektør ved "École pratique des hautes études" og medredaktør av "Revue celtique", sammen med Joseph Loth. I 1932 giftet hun seg med baltologen Michel Jonval, og levde en stund sammen med ham i Riga, før han døde alt i 1935. Det mest kjente arbeidet hennes er "Dieux et héros des celtes" (1940), som handler om guder og helter i kontinental keltisk og irsk mytologi. Soll. Soll, brødsoll eller flatbrødsoll er en enkel matrett som består av flatbrød, tørt brød eller skonrokker (kavringer) som er brukket eller smuldret i biter og helt kald, søt eller sur melk på. Soll kan også søtes med syltetøy, bær, frukt eller sukker. Retten serveres i en dyp tallerken eller bolle og spises med skje. Soll har vært tradisjonell norsk hverdagsmat. Historikk. Soll var vanlig husmannskost i det gamle bondesamfunnet. Der ble retten brukt som lettvint, god og sunn frokost, mellommåltid eller kveldsmat. Soll var særlig vanlig som kveldsmåltid i stedet for grøt. Surmelk til soll var ofte tjukkmelk. En kunne også strø på litt byggmel og slå over kokende vann. Om vinteren ble det noen ganger brukt varmsoll til frokost; da ble melka kokt opp før flatbrødet ble knust oppi. Ordbakgrunn. Ordet "soll" skal henge sammen med det gammelnorske "sollr" som har litt uklart opphav, men kan være i slekt med verbene «svelge», «skylle» og «svelle». Ordet kan også brukes om annen sammenrørt mat. Aasmund Olavsson Vinje forklarer «soll» slik i "Ferdaminne frå sumaren 1860": "«rørd mat, serleg småbroti flatbrød i mjølk, soppe, eller mjølk og ost i hop.»" «Å gjøre soll på» kan bety «å gjøre kål på, å lage hakkemat av». Utenlandske varianter. På svensk kalles retten vanligvis "bryta", men dialektalt også "soll". "Bryta" eller "filbryta" er en frokostrett som består av «nedsmulat hårdbröd eller tunnbröd i fil (kulturmelk) eller mjölk». "Bryta" kan også serveres med tyttebærsyltetøy. Retten er kjent blant annet fra Norrland. På dansk kan retten kalles "sold". På engelsk kan brødsoll med varm melk, særlig gitt til barn og syke, kalles "milk toast" og "milksop"; "milksop" kan også bety «svekling». «Skrål» og «flokk». Ordet "soll" har flere betydninger på norsk. Det kan også brukes om «skrål, støy, lyden av mange» eller «samlet flokk»; «å sanke soll på» kan derfor bety «å omringe til angrep, å flokke seg om en i fiendtlig ærend». Vendinga er kjent fra Bergen samt dialekter vest og nord i landet. "Sold" betyr «soldatlønn» og liknende, "såld" betyr «sikt». Hanna Berg Angell. Hanna Berg Angell (født 11. juni 1911 i Hillesøy, død 13. august 1982) i Lenvik, var lærer og norsk politiker (Ap). Hun var lokalpolitiker i Lenvik kommune i en årrekke og var valgt vararepresentant til Stortinget fra Troms 1961–1973. Hun møtte som fast representant for Einar Wøhni da han var landbruksminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 1961–63. Berg Angell er datter av fisker og gårdbruker Emil Larsen Berg (1866–1952) og Olufine Johansen (1869–1943). Hun er yngste søster av forfatteren Lars Berg. Berg Angell var utdannet fra Tromsø lærerskole 1935. Hun arbeidet som lærer i Hillesøy og Lenvik 1935–1979. Almedalen. Almedalen er en park i Visby på Gotland i Sverige og var i middelalderen den gamle havnen der det var ni porter mot den tidens handelsgate, Strandgatan. Rett ved den store dammen ligger Kruttornet, ringmurens eldste tårn, der åpningen av Middelalderuken skjer hvert år. Byens offisielle feiring av Valborgsmesse skjer i Almedalen. Ved parken ligger Almedalsbiblioteket, kongresshallen Wisby Strand, Högskolan på Gotland og dets kårhus, Rindiborgen, et forhenværende offentlig bad. Parken er kjent for den årlige Almedalsuken, et politisk arrangement som ble startet av Olof Palme i 1968. John Romulus Brinkley. John Romulus Brinkley (født 8. juli 1885, død 26. mai 1942) var en kontroversiell amerikansk lege og kvakksalver. Brinkley er mest kjent for å ha eksperimentert med transplantasjon av geitekjertler som han overførte til mennesker som et middel mot mannlig impotens ved flere forskjellige medisinske klinikker i mange amerikanske delstater. Brinkley opptrådte også på radio og han opprettet selv flere radiostasjoner flere steder i USA. Selv om Brinkley ble fratatt sin lisens til å praktisere medisin i enkelte delstater var Brinkley en favoritt blant publikum og en naturlig showmann. Brinkley prøvde to ganger å bli valgt til guvernør i Kansas som uavhengig kandidat, hvorav den ene valgkampanjen var nesten vellykket. Brinkley var opphav til berømmelse og formue og på høyden av hans karriere hadde han en formue på millioner av dollar og flere fancy biler, og likevel døde han syk og nesten pengelens, som et resultat av det store antallet feilaktige og unødvendige dødsfall og søksmål om bedrageri som ble rettet mot ham. Brinkley arbeidet som lege for konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen. Etter at han nådde voksen alder, giftet Brinkley seg fire ganger, og overlevde alle hans unge, pene koner. I 1870, i en alder av 42 år, giftet han seg med Sarah T. Mingus. Senere flyttet den 24 år gamle niesen, Sarah Candice Burnett som Brinkley hadde et forhold, til Sarah Mingus inn i huset deres. I 1917 ble Brinkley, en reserve-soldat, innkalt til aktiv militærtjeneste under den første verdenskrig. Men han tjenestegjorde bare i litt over to måneder fordi han fikk et nervøst sammenbrudd kort tid senere. Brinkley flyttet til Kansas i oktober 1918 etter å ha oppdaget en annonse i en avis der det ble lyst ut en stilling som lege. I 1918 åpnet Brinkley en 16-roms klinikk i Milford, Kansas, der han gjorde husbesøk hos pasienter som var plaget med virulente og dødelige utbrudd av influensa-pandemi. Ved denne klinikken utførte Brinkley flere operasjoner som han hevdet ville gjenopprette den mannlige virilitet og fruktbarhet, samt fikse prostata-problemer, gjennom implantering av testikler fra geiter inn i hans mannlige pasienter til en pris på 750 dollar per operasjon ($ 8200 i dagens kurs). Geiteorganene som ble operert inn ble ansett som fremmedlegemer og aldri akseptert som en del av menneskekroppen, mye på grunn av at i mannen ble de nye organene plassert i testiklene og kvinner fikk geitetestiklene plassert i buken, i umiddelbar nærhet av eggstokkene. Brinkley hadde bare gjennomført 75% av de nødvendige medisinske studiene som var nødvendig og han hadde derfor ikke de nødvendige kvalifikasjoner til å gjennomføre operasjoner. Flere av operasjonene som Brinkley gjennomførte, skjedde i beruset tilstand og ikke under sterile driftsmiljøer. Flere av Brinkley`s pasienter fikk infeksjoner av operasjonene, og et ubestemt antall døde under eller som følge av operasjonene hans. Brinkley ble saksøkt mer enn et dusin ganger for unødvendige dødsfall mellom 1930 og 1941. Brinkley mente at geitekjertler var kur for flere titalls plager, alt fra demens og emfysem til flatulens. I 1922 reiste Brinkley til Los Angeles etter invitasjon fra Harry Chandler, eieren av avisen Los Angeles Times, som utfordret Brinkley til å transplantere geitetestiklene til en av hans redaktører. Hvis operasjonen var en suksess, ville Chandler gjøre Brinkley til den mest kjente kirurgen i Amerika, og hvis ikke det hjalp burde han vurdere seg selv som forbannet. Operasjonen ble regnet som en suksess og Brinkley`s sukses fortsatte å vokse. Flere og flere fant veien til hans klinikk i Kansas, og Brinkley tiltrakk seg interesserte fra andre land.Brinkley hadde tre hjerteinfarkt og måtte gjennomføre en amputasjon på hans ene ben på grunn av dårlig blodsirkulasjon. Den 26. mai 1942, døde Brinkley av hjertesvikt, da han var 57 år gammel, i San Antonio. Han ble senere gravlagt i Memphis, Tennessee. Seilskutetida. Seilskutetida er en betegnelse som brukes om den tidsperioden da seilskuter var dominerende som transportmiddel på sjøen. Seilskutetidas begynnelse er vanskelig å fastsette, fordi det krever kunnskap om skipstypenes utvikling, og overgangen fra båt til skip. Mange vil mene at seilskutetida tok til på 1500-tallet. Seilskutetida tok slutt da dampskipene overtok, og de fleste vil mene at år 1900 kan settes som tidspunktet da seilskutetida var slutt. Andre vil si at seilskutetida gradvis tok slutt mellom 1880 og 1920. Sanqu. "Sanqu" (kinesisk: 散曲) var en type versemål kompilert av Zhou Deqing (周德淸) som var populært under Yuandynastiet, Mingdynastiet og Qingdynastiet, med tonemønstre etter forbilder tatt fra folkemusikken. Yuan-Sanqu. Det var mange former for Sanqu under Yuandynastiet. Blant dem kan nevnes kinesisk opera, danseakkompagnement og instrumentalakkompagnement. 6. etappe av Tour de France 2011. Sjette etappe av Tour de France 2011 var en 226,5 km lang flat etappe, og etappen var årets lengste. Den ble kjørt torsdag den 7. juli fra Dinan til Lisieux. Lieuwe Westra, Johnny Hoogerland, Anthony Roux, Leonardo Duque og Adriano Malori utgjorde dagens brudd. Malori var den siste som ble tatt igjen av hovedfeltet, 2,7 km fra mål. Edvald Boasson Hagen tok sin og lagets første etappeseier i Tour de France, og Thor Hushovd beholdt ledertrøya. 1. klatring (Côte de Saint-Michel de Montjoie). 3. kategori stigning etter 99,5 km 2. klatring (Côte du Bourg d'Ouilly). 3. kategori stigning etter 146,5 km 3. klatring (Côte du Billot). 4. kategori stigning etter 197 km Eksterne lenker. 06 Francesco Bartolomeo Conti. Francesco Bartolomeo Conti (født 20. januar 1681 i Firenze; død 20. juli 1732 i Wien) var en italiensk mandolin- og teorbespiller, og komponist fra senbarokken. Liv. Conti var i tjeneste hos kardinal Francesco Maria de’ Medici allerede i 1699 og fikk snart et ry langt ut over sin hjemby. Fra 1701 hadde berømmelsen hjulpet han til en ansettelse som assisterende teorbist i keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes Wiener Hoffkapell. I 1705 forlot han Wien og reiste med Giovanni Battista Bononcini til Berlin og London, der Bononcini oppførte sine operaer. Conti kunne da samle erfaringer om operabransjen som kom ham til gode senere. Tilbake i Wien ble Conti førsteteorbist i hoffkapellet og debuterte som operakomponist under 1706-karnevalet med "Cleotide". I 1711 ble han visekapellmester i hoffkapellet og i 1713 utnevnte Johann Joseph Fux ham til hoffkomponist. I 1726 ble Conti akseptert i det prestisjefylte Accademia Filarmonica i Bologna. Johann Joachim Quantz sa om Conti: "«En oppfinnsom og ildfull, men ofte noe bisarr komponist.»" Verk. Conti maktet på en vellykket måte å kombinerte den nye napolitanske operastilen med den viennesiske operatradisjonen. Framfor alt gjorde han seg bemerket med sine sceneverk. Han komponerte også mange instrumentalverk og den første kjente sonate for solomandolin, den tragisk-komiske operaen "Don Chisciotte in Sierra Morena" og tallrike kantater. Bach bearbeidet Contis kantate "Languet anima mea" som er bevart i et manuskript fra 1716 med Bachs arrangement (BWV deest 1006). Georg Friedrich Händel brukte noe av Contis musikk fra operaen "Cleotide" i pastisjen "Ormisda" (1730) som ble oppført på Queen's Theatre. Først et år etter Contis død fant man en egnet etterfølger i Antonio Caldara. Steve Kean. Steve Kean (født 30.september 1967) er en skotsk fotball manager og tidligere spiller. Klubbkarriere. Steve Kean skrev proffkontrakt med Celtic i 1985, i en tid da spillere som Paul McStay, Tommy Burns og Murdo MacLeod var de største stjernene. Kean fikk ikke et eneste minutt førstelags fotball i sine to år i Glasgow. I løpet av disse to årene ble han lånt ut til Swansea City, samtidig som Chris Coleman ankom den walisiske klubben. Disse to utviklet et tett vennskap og har samarbeidet også etter at de la opp. Før han la opp i 1994 grunnet skader, spilte Kean i lavere divisjoner på de britiske øyer samt et tre års vellykket opphold i portugisiske Academica Coimbra. Trener og manager. Etter endt spillerkarriere har Steve Kean vært trener i Reading FC, og assistent manager under Chris Coleman i både Fulham, Real Sociedad and Coventry City. I juni 2008, ble det sagt at Kean var i samtaler med Chelsea om å bli assistent under Luiz Felipe Scolari. Hovedgrunnen til det var at Kean kunne språket etter sine år i Portugal. 4. august 2009 ansatte Blackburn Rovers manager Sam Allardyce Kean som sin nye førstelagstrener. Det var flere som hadde ønsket stillingen, men Allardyce uttalte at Kean fikk jobben på grunn av sin erfaring, kunnskap og personlighet. Da Blackburn Rovers fikk nye indiske eiere høsten 2010, fikk Sam Allardyce etterhvert sparken. Kean fikk rollen som caretaker manager, inntil de nye eierne hadde funnet en erstatter. Overraskende for mange, fikk Steve Kean hovedansvaret ut sesongen, men allerede 20.januar 2011 gikk eierne ut og sa at Kean hadde skrevet en kontrakt som knyttet ham til klubben frem til juni 2013. Kean ble ansatt på et tidspunkt hvor klubben lå trygt plassert midt på tabellen. Men ettersom sesongen skred frem, falt laget på tabellen. Kean fikk endel supportere mot seg, og det ble sågar holdt protester for å få ham fjernet fra stillingen. En periode på våren spilte laget elleve kamper uten å vinne, en tangering av en 25 år gammel rekord. Men Kean red stormen av og plukket åtte poeng av tolv mulige på de fire siste kampene. Dermed beholdt klubben plassen og Kean beholdt jobben. 7. etappe av Tour de France 2011. Syvende etappe av Tour de France 2011 var en 218 km lang flat etappe. Den ble kjørt fredag den 8. juli fra Le Mans til Châteauroux. Yannick Talabardon, Gianni Meersman, Mickael Delage og Pablo Urtasun var i brudd til det gjensto 14 kilometer av etappen. Bradley Wiggins var blant de som måtte bryte etter kravebeinsbrudd. Mark Cavendish vant massespurten foran Alessandro Petacchi og André Greipel. Thor Hushovd beholdt ledertrøya Eksterne lenker. 06 Teoh Beng Hock. Teoh Beng Hock () (født i 1979, død 16. juli 2009) var en malaysisk journalist. Teoh var også politisk rådgiver for Ean Yong Hian Wah, medlem av den malaysiske lovgivende forsamling for delstaten Selangor og statlige utøvende råd. Den 15. juli 2009 ble Teoh hentet inn til den malaysiske anti-korrupsjonskomiteens (MACC) hovedkvarter i Shah Alamsom i Selangor. Han skal ha hatt status vitne i en sak angående påstander om korrupsjon blant representanter for delstaten Selangor. Etter et forhør på 11 timer, ble han sist sett sovende på en sofa i 15. etasje klokken 6 på morgenen. 13:30 ble han funnet død på taket av en bygning ved siden av MACCs hovedkvarter. Ledere av den uformelle, politiske koalisjonen Pakatan Rakyat har, sammen med en del føderale regjeringsmedlemmer, bedt om at en kongelig undersøkelseskommisjon skal undersøke dødsfallet. Teoh var forlovet med den 28 år gamle læreren Soh Cher Wei, og etter to års forlovelse hadde paret planlagt å registrere deres ekteskap dagen etter hans død. På tidspunktet for Teohs død var kjæresten to måneder gravid. Den offisielle obduksjonen av Teoh fastslo at han døde som følge av indre skader påført av et fall. Teohs familie hevdet at dødsfallet kom som følge av politiets hardhendte opptreden. Ji Bingxuan. Ji Bingxuan (kinesisk: 吉炳轩; pinyin: "Jí Bǐngxuān"; født i november 1951 i fylket Mengjin i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Ji Bingxuan ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1980. Han har hatt en rekke verv på provinsnivå og på sentralt nivå, blant annet som eksekutiv visedirektør for partiets propagandadepartement. I 2008 ble han generalsekretær for kommunistpartiet i provinsen Heilongjiang. Chen Zhenggao. Chen Zhenggao (kinesisk: 陈政高, pinyin: "Chén Zhènggāo"; født i mars 1952 i Haicheng i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 guvernør for provinsen Liaoning. Chen var tidligere borgermester av Shenyang, provinshovedstad i Liaoning. Zhang Yunchuan. Zhang Yunchuan (kinesisk: 张云川; født i Dongyang i provinsen Zhejiang i Kina i 1946) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var partisekretær for provinsen Hebei frem til høsten 2011. Zhang ble utdannet som skipsmekaniker og arbeidet til å begynne med innen denne bransjen. I 1973 ble han medlem av Kinas kommunistparti. Han ble i 1985 viseborgermester i Jiujiang i Jiangxi, og året etter administrativ governør av Ganzhou. I 1991 han assisterende guvernør av Jiangxi, og ble viseguvernør der i 1993. Han ble viseformann for Xinjiang i 1995. Zhang ble flyttet til Hunan i 1998 dom visesekretær for kommunistpartiet og sekretær for Changsha bykomite. Han ble fungerende guvernør av Hunan in 2001, og guvernør der i 2002. I mars 2003 ble han overført til sentralregjeringen og ble forman for Kommisjonen for vitenskap, teknologi og nasjonalt forsvar. I august 2007 ble han partisekretær for Hebei. Lu Zhangong. Lu Zhangong (kinesisk: 卢展工, pinyin: "Lú Zhǎngōng"; født i mai 1952 i Cixi i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i desember partisekretær for Henan, kinas mest folkerike provins. Lu ble medlem av Kommunistpartiet i 1975, og fikk fra og med 1988 stadig viktigere politiske verv i hjemprovinsen og i provinsene Hebei og Fujian. Han var også i noen år viseformann for Den allkinesiske fagforeningsunion. Iskaldt bedrag (film). "Iskaldt bedrag" (originaltittel: "Deceived") er en amerikansk thriller fra 1991 med Goldie Hawn og John Heard i hovedrollene. Regi er ved Damian Harris. Handling. Adrienne Sauders (Hawn) lever i en tilsynelatende lykkelig ekteskap med den velstående kunsthandlern Jack (Heard). Paret har datteren Mary sammen. Det lykkelige livet får en brå slutt da Jack omkommer i en bilulykke. Adrienne får ytterligere ett sjokk da hun etter ulykken oppdager at hennes ektemann i alle år har utgitt seg for å være en annen person som lenge har vært død. Flere uforklarlige ting skjer så: Et uforklarlig drap på en museumkurator, og en antikk gjenstand som Jack kjøpte for museumet, viser seg å være falsk. Adrienne innser etterhvert at både hun og datteren er i stor fare. Om filmen. Filmen fikk lunken mottagelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den bare har fått 33% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast to i 1999. Anmelderen skrev blant annet at: «Det eneste som redder denne filmen fra bunnkarakter er Goldie Hawn (selv om hun ikke gjør noen særlig god innsats), og en anelse spenning i første delen av filmen». Aftenpostens anmelder gav den jevnt over godt omtale. Anmelderen skrev blant annet at: «...den setter alt i svingninger med stil, eleganse og en logisk av en intrikat intrige». Filmen ble ingen stor publikumssuksess da den bare innbrakte $28,7 millioner på amerikanske kinoer. Produksjonskostnadene var på ca $30 millioner. Liste over utøvere i Tour de France 2002. Liste over utøvere i Tour de France 2002 Utøvere i Tour de France 2002 Liste over utøvere i Vuelta a España 2002. Liste over utøvere i Vuelta a España 2002 Det stilte 206 ryttere for 23 lag til start. 132 av disse kom i mål i Madrid. Utøvere i Vuelta a España 2002 Anita Asante. Anita Amma Ankyewah Asante (født 27. april 1985 i London) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Sky Blue FC i Piscataway Township i New Jersey i USA. Asanta er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Asante var tidligere en forsvarspiller for de engelske fotballklubbene Arsenal LFC og Chelsea LFC. Hun er av Ghanesisk opprinnelse. Vestnorsk fjordlandskap. Vestnorsk fjordlandskap ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder den 14. juli 2005. Verdensarvområdet består av to delområder, Nærøyfjordområdet og Geirangerfjordområdet som ligger i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Til sammen utgjør områdene 1227 km2, hvor 107 km2 er sjøareal. De to fjordområdene blir regnet som klassiske eksempel på denne typen landskap, med store høydeforskjeller og kort vei mellom sjø og høyfjell, noe som medfører at naturmangfoldet er stort. Begge delområdene er uten større menneskeskapte inngrep. Vestnorsk fjordlandskap er blitt vurdert blant de vakreste i verden, med et stort antall av fosser, elver, breer, bresjøer, løv- og barskog. I vurderingen av verdensarven har en også vektlagt at restene etter gårdsbruk og støler tilfører det dramatiske naturlandskapet en kulturell dimensjon som utfyller og øker den samlede verdien av områdene. Schizanthus. "Schizanthus" er en slekt i søtvierfamilien med ca 12 arter som naturlig finnes i Sør-Amerika, men flere av artene dyrkes som hageplanter. Spesielt er hybriden "S. x wisetonensis" vanlig som hageplante i Norge og den kalles gjerne fattigmannsorkide på grunn av blomstens likhet med enkelte orkideblomster. Splittblomst er brukt som norsk navn på slekta. Systematikk. "Schizanthus" består av 12 arter av ettårige eller toårige planter og slekta utgjør en egen, basal (dvs. tidlig evolvert) linje i familien. Artene i denne slekta avviker ganske mye fra det som er vanlig i søtvierfamilien, særlig med hensyn på blomstenes utseende (ensymmetriske). Dette antas å være pollinatordrevet seleksjon. Rachel Yankey. Rachel Abba Yankey (født 1. november 1979 i London) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Arsenal LFC. Asanta er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Yankey er av Ghanesisk opprinnelse. Rachel Yankey fikk også tittelen Member of the British Empire i 2006. Yankey er den spilleren som har spilt flest landskamper for England. Hun var den andre kvinnelige spilleren, etter Gillian Coultard, som har spilt 100 landskamper. Kinesiske sammensatte slektsnavn. Kinesiske sammensatte slektsnavn er kinesiske slektsnavn som består av flere enn ett kinesiske tegn. Slike navn er svært sjeldne. Mange av disse navnene utgår fra adels- eller embedstitler, yrker, stedsnavn eller andre geografiske navn. Andre er i utgangspunktet ikke-kinesiske. Noen ble konstruert ved å sammenføye to kinesiske navn. De fleste slike navn er gått ut av bruk, men noen (som for eksempel Ouyang, Shangguan, Sima, Situ) har overlevd. Mange slekter med sammensatte navn gikk av forskjellige årsaker til å benytte bare ettegnsnavn. Tommy Chong. Tommy Chong (født 24. mai 1938 i Edmonton, Alberta) er en canadisk komiker, musiker og skuespiller mest kjent fra komediene Cheech og Chong på 1970- og 1980-tallet. Exotic. Exotic er en katterase som ligner på en perser, men har kortere pels. Den ble avlet frem i 1960-årene etter utallige mislykkede forsøk på å få perserpels på amerikansk korthår. Historikk. Tidlig i 1960-årene forsøkte oppdrettere av amerikansk korthår å introdusere perserens lange pelstype i sin rase. I stedet avlet de frem katter med korthårkattens pels på perserens kraftige og kompakte kropp. Helt ubevisst ble "korthåret perser" født med det flate teddybjørnaktige ansiktet og den litt klagende stemmen. For å skille disse kattene fra amerikansk korthår kalte oppdretterne dem for exotic korthår og benyttet britisk korthår, burmeser og til og med russisk blå i sitt avlsprogram. CFA godkjente rasen i 1967. Opprinnelse. Denne korthårede perseren har sin vennlige personlighet og stemme fra opprinnelsesrasen. Exotic er lik perseren av utseende, men den har en helt spesiell pels: ikke helt kort, men heller ikke halvlang. Rasekrysning for å få frem den korte pelsen har gitt exotic en noe livligere og mer nysgjerrig fremtreden enn sitt opphav. Det har imidlertid ikke eliminert de anatomiske problemene med hodet, noe den har arvet fra perseren. Den bløte, doble pelsen må kjemmes et par ganger i uken. Rasen er fremdeles uvanlig, delvis fordi kullene ofte også inneholder langhårede kattunger. Utseende, anatomi og fysikk. Exotic har arvet noen av perserens svakheter, som oversvømmede tårekanaler, trange nesebor og tannproblemer. I et forsøk på å avle på sunnhet har den britiske standarden for begge raser krav om at nesens overlinje skal være lavere plassert enn øyets underlinje. Fargevarianter. Alle farge- og mønstervarianter, deriblant maske, sepia og mink. Hvit exotic (hunnkatt) - 12 uker gammel Fargebeskrivelser. Som perseren kan exotic også være tigret eller spottet. Ansiktstegningene er den samme på alle de tre mønstervariantene, mens tegningene på kroppen er forskjellige. Den tigrete varianten skal ha mange smale striper på kroppen og ringer på halen. Maskevarianter finnes også hos exotic, som hos perser, og disse kalles colourpoint. All utmasking skal være jevn og dekke hele ansiktet. Utvikling av maske varierer på de forskjellige fargevariantene. De mørke variantene, som for eksempel brun, utvikles først. Med gnistrende svart pels og skinnende, gullfargede øyne kan denne fargevarianten ha vært modell for mange av de svarte leketøyskattene som er blitt produsert opp gjennom årene. Fargestandarden for blå exotic er den samme som for britisk korthår. Ved å sammenligne de to rasene kan man se hvor karakteristiske de er, selv hos to relativt kraftig og kompakt bygde katter. Exotic er den rundeste ac alle korthårsrasene, med en standard som krever runde linjer over hele katten, fra ører til tær. Det bamseaktige utseendet kan gi et feilaktig inntrykk av mykhet – under plysjpelsen skal kurvene være muskuløse. Standarden for alle skilpaddefargede exotic er at fargene skal være balansert og lett blandet, og alle fire ben og hale skal ha begge farger. Enkelte distinkte fargeflekker tillates, og bliss i ansiktet er også tillatt. Skilpaddemarkeringer er arvelig uforutsigbare. Kilder. 30pxLitteratur: "Alle verdens katter" av Bruce Fogle, utgitt på Spektrum Forlag, 2005. Stone Cold (1991). "Stone Cold" er en amerikansk actionkriminal fra 1991 med Brian Bosworth og Lance Henriksen i hovedrollene. Regi er ved Craig R. Baxley. Filmen ble i 1997 etterfulgt av "Back in Business". Handling. Joe Huff (Brian Bosworth) er en ærlig, men uregjerlig politimann i Mobile, Alabama, som har blitt suspendert i flere uker etter å ha nektet å adlyde ordre. Når motorsykkelgjengen "The Brotherhood", som ledes av den hensynsløse Chains Cooper (Lance Henriksen), begynner å gjøre narkohandel med mafiaen og dreper en dommer i Mississippi, innser FBI at noe drastisk må gjøres. De innser raskt at Joe Huff er deres eneste håp. De truer derfor med å øke Huffs suspensjon til seks måneder om han ikke infiltrerer motorsykkelgjengen og skaffer bevis som kan felle hele gjengen. Joe Huff går til slutt med på kravene og skifter identitet til John Stone, en voldelig eksfange og motorsykelist som nå leter etter medlemskap i en motorsykkelklubb. Han får kontakt med "The Brotherhood", men gjengen har sine tvil om hvorvidt han er den han utgir seg for og setter ham derfor på en brutal prøve. Stone må drepe et menneske som ledd i et innvielsesrituale. Ved hjelp av FBI utfører han et fiktivt mord og blir akseptert av alle i gjengen, unntagen Ice, som fremdeles er misstenksom overfor Stone. Etterhvert som Stone kommer nærmere Chains får han rede på deres spektakulære plan, som går ut på å storme høyesterett i Mississippi for å befri et fengslet medlem som skal i retten. Om filmen. Filmen fikk relativt dårlig mottakelse av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den bare har fått 29% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Flere av de store amerikanske avisene gav den dårlige kritikker. NRK Filmpolitiet skrev følgende i forbindelse med DVD-utgivelsen i 2007: «Ingenting kan forberede deg på mengden av latterlig overdreven action, umulige stunts og replikker du bare må fnise av. Filmen prøver å være så tøff at jeg ler og ler og elsker det! Regissør Craig R. Baxley har en historie med å lage filmer så tøffe at det blir ren humor». Den ble ikke satt opp på norske kinoer. Filmen ble ingen stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte drøyt $9 millioner. Produksjonskostnadene er anslått til $25 millioner. Filmens hovedrolleinnehaver (Brian Bosworth) ble nominert til en Razzie Award i kategorien «verste nykommer». Hotel Tryp Habana Libre. Hotel Tryp Habana Libre er et hotell i bydelen Vedado i Havanna på Cuba. Da det sto ferdig 22. mars 1958, var det Latin-Amerikas største og høyeste hotell. Det har 569 rom fordelt på 15 etasjer. Over hlvedinngangen har det en stor mural av den cubanske artisten Amelia Peláez. Historie. Hotellet het først Habana Hilton, og var en del av hotellkjeden Hilton. I oktober blei alle utenlandske hoteller på Cuba nasjonalisert, og det blei omdøpt til Hotel Habana Libre. På 1960-tallet fant det sted en rekke viktige møter mellom Fidel Castro og Che Guevara i hotellet. I 1996 blei det kjøpt av den spanske kjeden Sol Meliá og fikk dagens navn. I perioden 1996 til 1997 blei hotellet pussa opp. Ottavio Leoni. Ottavio Leoni (1578 – 1630) var en kunstmaler fra Italia i tidlig barokk. Han var sønn av kunstmaleren Lodovico Leoni. Han var født i Roma, hvor han også døde. Han fikk først opplæring av sin far. Han gjennomførte en rekke arbeider for kirker. Han ble medlem av og med tiden president i Accademia di San Luca. Vitenskapsåret 1934. Vitenskapsåret 1934 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1934. Entelecara errata. "Entelecara errata" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registrert i Norge, juni 2011 i Hol kommune i Buskerud. Utseende. "Entelecara errata" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Vitenskapsåret 1935. Vitenskapsåret 1935 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1935. Vitenskapsåret 1936. Vitenskapsåret 1936 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1936. Aulonia albimana. "Aulonia albimana" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den ble første gang registrert i Norge i Telemark, i juli 2011. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp, et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Bakkroppen er lyst eller litt mørkere brun eller brungrå, med lysere eller mørkere flekker. Forkroppen er mørkere, nærmest svart, med lyse langsgående smale felt på hver side. Beina er gråbrune, mens lårene på de to fremste beina er noe mørkere. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er større enn de andre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Wilson Kiprop. Wilson Kiprop (født 14. april 1987 i Soi i Uasin Gishu District) er en kenyansk langdistanseløper og terrengløper. Hans fremste medaljer til nå er gull på 10.000 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010, og to VM-gull på halvmaraton fra 2010. Han trenes av italienske Renato Canova og Gabriele Nicola. Karriere. Han startet sin karriere på toppnivå i 2008, da han vant noen konkurranser i Italia, både terrengløp og gateløp. I 2009 måtte han ta seks måneder pause på grunn av skade. Han løste dette ved å trene styrke, og løpe lite. Han forbedret også løpestillingen sin, og startet 2010-sesongen med mål om å delta i et maratonløp i løpet av våren. Etter debuten i Praha maraton med tiden 2.09,09 la han om planen sammen med trenerne, og så mer i retning 10.000 meter. I juni 2010 vant han et overraskende gull ved det kenyanske mesterskapet, med tiden 27.26,93. Etter dette ble Wilson tatt ut til det afrikanske mesterskapet i Nairobi, der han vant 10.000 meter, og slo bl.a. Moses Kipsiro Ndiémé. Etter denne seieren satte han seg, sammen med sin trener Canova, som mål å vinne VM-tittelen i halvmaraton. Etter seier i Lille halvmaraton i september med ny personlig rekord på 59:34, fokusert han mot VM i halvmaraton 2010 i Nanning. Der slo han regjerende mester, Zersenay Tadese, og brøt med det Tadeses fireårige seiersrekke. Han vant også den 18. utgaven av Paris halvmaraton i april 2010, med tiden 1.01,26. Vitenskapsåret 1937. Vitenskapsåret 1937 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1937. Vitenskapsåret 1938. Vitenskapsåret 1938 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1938. Vitenskapsåret 1939. Vitenskapsåret 1939 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1939. Triosonater for orgel (Bach). Triosonater for orgel er seks orgelverk hvor begge manualene og pedalen hver er rent enstemmig og uavhengig av hverandre, altså triosonater. Bach brukte ingen fellestittel for de seks, men de enkelte sonatene bærer påskriften "Sonata à 2 Clav. e Pedal di J. S. Bach". Opprinnelse. Triosonatene ble til i perioden 1727 til 1732; i følge Bach-biografen Johann Nikolaus Forkel skrev Bach dem som undervisningsmateriale til sin eldste sønn Wilhelm Friedemann Bach. Da en av satsene i den fjerde sonaten også finnes som en uavhengig trio, antas det at flere verk kan være omarbeidelser av kammermusikalske verk. Siden ingen av de andre satsene har kjente kilder som kan vurderes, kan denne tesen verken bekreftes eller tilbakevises. Stil. Ingen av satsene har en tydelig danseorientert karakter og er kontrapunktisk bygd opp med hyppige fuger, så selv om alle sonatene består av tre satser følger alle seks "sonata da chiesa"-tradisjonen. Ikke bare dette trekket, men også mange stilistiske detaljer, viser tydelig innflytelse fra den italienske konsertformen, eksempelvis den utpregede ritornellen i Sonate nr 6; et verk som er likt i stil og struktur er Gambensonate i g-moll (BWV 1029). Sonate 1 i Ess-dur, BWV 525. Nyere forskning mener å kunne påvise at det ligger en original trio i F-dur til grunn, sannsynligvis for blokkfløyte, obo og continuo Sonate 2 i c-moll, BWV 526. Wolfgang Amadeus Mozart barbeidet den andre og tredje satsen til en stryketrio. Sonate i 3 d-moll, BWV 527. Bach brukte senere den langsomme satsen som midtsats i Konsert for tre cembali i a-moll (BWV 1044) og føyde til en fjerde stemme. Uavhengig av det bearbeidet Wolfgang Amadeus Mozart senere den samme satsen til stryketrio Sonate 4 i e-moll, BWV 528. Den første satsen med den langsomme innledningen og fugen brukte Bach i kirkekantaten "Die Himmel erzählen die Ehre Gottes" (BWV 76) – som en trio for Oboe d'amore, viola da gamba og continuo. Man går i dag overveiende ut fra at hele verket har opphav i en instrumentasonate med denne besetningen – i så fall ville dette være en av de få rekonstruerbare kammermusikkverk fra Bachs tid i Weimar. Halensee (ortsteil). Halensee er en ortsteil i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf som omkranser den vestlige del av gaten Kurfürstendamm. Halensee er den minste av ortsteilene i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf og den nest minste i Berlin, det siste etter Hansaviertel. Historie. Halensee ble bebygget med villaer og utleieboliger mot slutten av det 18. århundre. Området var i det vesentlige ferdig utbygd i 1914. Inntil 1921 var Halensee del av Deutsch-Wilmersdorf, en selvstendig forstad til Berlin. Wilmersdorf ble da innlemmet i Berlin og var deretter egen bydel til bydelsreformen i 2001 og fra det tidspunktet ortsteil. Halensee ble utskilt fra Wilmersdorf som egen ortsteil i 2004. Innenfor grensene til dagens ortsteil, i nordenden av innsjøen Halensee fantes fra 1909 til 1933 Lunapark på det tidspunkt Europas største fornøyelsespark. Allerede før Lunapark eksisterte ved innsjøen Halensee allerede "Wirtshaus am Halensee" (vertshuset ved Halensee) og området var et populært utfartssted for berlinerne. Theodor Fontane har i sin roman "Jenny Treibel" uttrykt at «en ettermiddag i Halensee er neste like poetisk som fire uker på Capri» («ein Nachmittag in Halensee fast so poetisch wie vier Wochen auf Capri»). I 1920-årene flyttet en rekke russiske emigranter til Halensee, forøvrig i likhet med Charlottenburg. En av disse emigrantene var forfatteren Vladimir Nabokov. I Markgraf-Albrecht-Straße 11/12 fantes fra 1923 synagogen "Friedenstempel Halensee". Under krystallnatten i 1938 ble denne satt i brann av nasjonalsosialistene. I 1959 ble bygningen revet ned og erstattet med boliger. Under den andre verdenskrigen ble ortsteilen sterkt skadet. Etter krigen ble det i Halensee oppført en rekke sosiale bolighus som endret områdets karakter. Attentatet mot Rudi Dutschke fant sted 11. april 1968 like ved Kurfürstendamm 141. Beliggenhet. Halensee ligger på høydedraget Teltow sørvest i Berlin. Innsjøen Halensee som har gitt navn til orsteilen og som tilhører tunneldalen Grunewaldseenkette, ligger i den tilgrensende orsteilen Grunewald. Tilgrensende ortsteiler. Halensee grenser til Charlottenburg i vest og nord, til Wilmersdorf i sørøst, til Schmargendorf i sør og til Grunewald og Westend i vest. Kultur og severdigheter. Kontorbygget som berlinerne har døpt "Sitronen" ("Zitrone") ble oppført mellom 1994 og 1996 etter planer av Hilde Léon og Konrad Wohlhage på en tomt like ved den mest trafikkert autobahnstrekningen i Tyskland. Bygningen har et dobbelt skall som sørger for et naturlig inneklima og som beskytter mot larm og eksos fra trafikken. Kontorbygget på Kurfürstendamm 119/120 ble oppført 1994 etter planer av Helmut Jahn. Hochmeisterkirche i Westfälischen Straße ble oppført 1908–1910 etter planer av Otto Schnock, forøvrig i romantisk stil. Etter store skader under den andre verdenskrigen, ble den gjenoppført mellom 1953 og 1958 og innviet på nytt i 1958. Skulpturen "Betoncadillacs" på Rathenauplatz er utført av happeningkunstneren Wolf Vostell. 1811 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1811 i Sverige. Tommy Gagliano. Tommy Gagliano (født i 1884, død 16. februar 1951) er en gangster fra New York. Gagliano er mest kjent som grunnlegger av mafia-familien Lucchese, en av de fem familiene i New York, og han fungerte som sjef i to tiår. Gagliano var tidligere aktiv innenfor den italienske mafiaen Cosa Nostra, med det finnes lite informasjon om hans tidlige liv på Sicilia. På begynnelsen av 1920-tallet, kom Gagliano til New York der han snart ble medlem av en siciliansk kriminell gjeng med base i Bronx. Selve datoen for Gagliano`s død er omdiskutert. Den mest kjente teorien er at Gagliano døde den 16. februar 1951, men mange historikere mener Gagliano faktisk døde i 1953. Det har vært spekulert i om Gagliano pensjonerte seg fra mafia-virksomhet i 1951, men at denne informasjonen ble holdt hemmelig for å unngå granskninger fra politi eller media, men det finnes ingen konkrete bevis som støtter denne teorien. Wolf Vostell. Wolf Vostell født 14. oktober 1932 i Leverkusen død 3. april 1998 i Berlin, var en av de viktigste tyske malere, billedhuggere og happeningkunstnere i andre halvdel av det 20. århundret. Vostell studerte grafiske teknikker og typografi i Köln og Wuppertal, deretter maleri ved École des Beaux Arts i Paris og ved Kunstakademiet i Düsseldorf i 1950-årene. I 1954 skapte han begrepet décollage, benyttet om collager laget av avrevne plakatbiter, og senere om andre verk, som Décollages-Happenings. Han utgav et tidsskrift kalt Dé-coll/age 1962–69. Den første happeningen arrangerte han i Paris i 1958, senere flere i en rekke byer, bl.a. i New York i 1962. Mye av arbeidet hans har vært politisk preget, med innslag av vold og destruksjon. Han kalte studentopptøyene i Paris i 1968 «den største happeningen av alle». Wold Vostell var medgrunnlegger av fluxusbevegelsen. HMS «Hostile». HMS Hostile» (H55) var en britisk jager i H-klassen. Hun ble bestilt i 1934 og sjøsatt i 1936. Hun var i spansk farvann under den spanske borgerkrigen for å opprettholde blokaden av landet. I 1939 ble hun beordret til Sierra Leone hvor hun i «Force K» skulle jakte på tyske angripere av kommersielle lasteskip. Hun deltok i det første sjøslaget om Narvik i april 1940, og skadet Z17 «Diether von Roeder» etter å ha truffet henne minst fem ganger. Hun ble så sendt til Middelhavet, hvor hun deltok i slaget ved Calabria i juli samme år. 23. august ble hun skadet da hun traff en mine i Siciliastredet på vei fra Malta til Gibraltar. Fem av besetningen døde av eksplosjonen, og tre ble skadet. Hun ble så senket av HMS «Hero» for å ikke falle i fiendens hender, og HMS «Mohawk» tok ombord resten av besetningen hennes. Astronomisk spektroskopi. Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi. Formålet med studien er spektret til elektromagnetisk stråling, inkludert synlig lys, som stråler fra stjerner og andre himmellegemer. Spektroskopi kan brukes til å utlede mange egenskaper hos fjerne stjerner og galakser, blant annet deres kjemiske sammensetning og deres bevegelser ved målinger av Dopplereffekten. Frank Elmore Ross. Frank Elmore Ross (født 2. april 1874 i San Francisco, California, død 21. september 1960 i Altadena, California) var en amerikansk astronom og fysiker. Han mottok en doktorgrad ved University of California i 1901 og ble direktør ved International Latitude Observatory ved Gaithersburg, Maryland, i 1905. Han ble fysiker for Eastman Kodak Company i Rochester, New York, i 1915 og fikk videre en stilling ved Yerkes-observatoriet i 1924 hvor han jobbet frem til han gikk av med pensjon i 1939. Hans første viktige arbeide bestod av beregninger av den første pålitelige banen til Saturns måne Phoebe i 1905, og senere også banene for Jupiters måner Himalia og Elara. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2002. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2002 Utøvere i Giro d'Italia 2002 1810 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1810 i Sverige. Vesto Slipher. Vesto Melvin Slipher (født 11. november 1875 i Mulberry, Indiana, død 8. november 1969 i Flagstaff, Arizona) var en amerikansk astronom. Hans bror Earl C. Slipher var også en astronom og direktør ved Lowell-observatoriet. Slipher ble født i Mulberry, Indiana, og fullførte sin doktorgrad ved Indiana University i 1909. Han tilbrakte hele sin karriere ved Lowell-observatoriet i Flagstaff, Arizona, hvor han ble forfremmet til assisterende direktør i 1915, fungerende direktør fra 1916 og til slutt leder fra 1926 til han gikk av i 1952. Han brukte spektroskopi for å undersøke rotasjonsperiodene til planeter og sammensetningen av planetenes atmosfærer. i 1912 var han den første til å observere endringer i galaksers spektrallinjer, noe som gjorde han til oppdageren av galaktisk rødforskyvning. Contra Dam. Contra Dam, også kjent som Verzasca Dam og Locarno Dam, er en buedam på Verzasca-elva i Valle Verzasca, Ticino, Sveits. Venera-D. Venera-D (russisk:) er en fremtidig russisk romsonde til Venus, som planlegges skutt opp tidligst i 2024. Romsonden er den første russiske romsonden til Venus etter Sovjetunionens fall, og vil være den første i en ny generasjon Venus-sonder. Hovedoppgaven til Venera-D vil være å foreta radarkartlegging i bane rundt Venus. Slik kartlegging har tidligere blitt gjort av Venera 15 og Venera 16 på 1980-tallet, og Magellan-sonden på 1990-tallet, men Venera-D vil benytte en kraftigere radar. Videre skal Venera-D kartlegge mulige landingssteder for fremtidige landingsfartøy i Venera-programmet. Målet på sikt er at Venus-programmet skal frembringe et landingsfartøy som kan overleve lenger i det tøffe Venus-klimaet enn de sovjetbygde landingsfartøyene, som ikke klarte seg mer enn en halvtime der. For å holde kostnadene ved forskning og utvikling nede, vil den nye Venera-D-sonden mest sannsynlig ligne sondene fra sovjettiden, men den vil bygge på ny teknologi utviklet av Russland i etterkant av de siste Venus-oppdragene (Vega 1 og Vega 2 i 1985). Venera-D vil mest sannsynlig bli skutt opp med en proton-rakett, men kan også bli skutt opp med den kraftigere Angara-raketten. Opprinnelig var oppskytning planlagt rundt 2016, men i 2012 ble datoen flyttet til tidligst 2024. Mourad Sahraoui. Mourad Sahraoui (født 12. januar 1983) er en tunisisk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Tunisia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Artur Beterbijev. Artur Asilbekovitsj Beterbijev, russisk Артур Асильбекович Бетербиев (født 21. januar 1985) er en russisk amatørbokser. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i andre runde. Han har også gull fra verdensmesterskapet i boksing 2009. Abdelhafid Benchabla. Abdelhafid Benchabla (arabisk: عبد الحفيظ بن شبلة; født 26. september 1986) er en algerisk amatørbokser. Han har ingen større internasjonale resultater, og representerte Algerie under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i tredje runde. Benchabla er også kvalifisert for å representere Algerie under Sommer-OL 2012. Han bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Serhij Derevjantsjenko. Serhij Vjatsjeslavovytsj Derevjantsjenko (ukrainsk: Сергій Вячеславович Деревянченко; født 31. oktober 1985) er en ukrainsk amatørbokser. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde. Han har også sølv fra verdensmesterskapet i boksing 2007. F Sharp. F# (uttalt som "F Sharp", etter F dur-skalaen) er et funksjonelt programmeringsspråk utviklet av Microsoft med Don Syme som hovedarkitekt. F# kan bli kalt et hybridspråk da det ikke er et rent funksjonelt programmeringsspråk, men forener flere typer paradigmer deriblant imperativ og objektorientert programmering. Syntaksemessig så er F# stort sett kompatibelt med OCaml, et språk i ML-familien. I likhet med flere språk utviklet av Microsoft så har man gjennom F# tilgang til hele .NET-rammeverket. Dette gjør at man kan drive utvikling på samme plan i F# som i C# og Visual Basic. Historie. Don Syme i Microsoft Research brukte 5 år på å utforske muligheten til å implementere et funksjonelt programmeringsspråk som siktet seg inn på.NET-rammeverket. En av hovedgrunnene til Microsoft sin investering i F# var for å nå inn i nye domener som deres tidligere språk ikke har vært innblandet i, blant annet vitenskapelige og matematiske områder. Simon Peyton Jones, en av de største bidragsyterene til programmeringsspråket Haskell og kollega av Don Syme, var en nøkkelperson i utviklingen av asynkrone arbeidsforløp i F#. Syntakse. Syntaksemessig så tar F# veldig mye fra OCaml og flere av språkutviklerene for OCaml ble brukt som ressurser under utviklingen av F#. Når det er sagt så låner F# også idèer fra flere andre funksjonelle språk, som Haskell, men også imperative og objektorienterte språk som og Python. F# tar i bruk sterk typesetting og implisitt typededuksjon. Som resultat kan man velge hvorvidt man ønsker å spesifikt definere type, eller om kompilatoren skal undersøke det selv. I enkelte tilfeller kan det være en fordel å spesifisere hvilke type man ønsker å bruke for å være sikker på at inndata kommer i den typen man ønsker, og utdata blir levert av samme grunn. Med dette kan man tidlig oppdage feil som man ellers ikke ville funnet ut før etter kompilering. I F# så er variabler uforanderlig. Hvis utvikleren ønsker det kan dette omgås ved å bruke mutable nøkkelordet. Hello World. print_string variabel Currying. let msgbox tittel innhold = MessageBox.Show(innhold, tittel) let delvisMsgBox = msgbox "Dette er tittelen" Lat evaluering. Som standard blir F# lest og evaluert fra topp til bunn, men ved å bruke lazy-nøkkelordet kan man bruke lat evaluering, slik at koden ikke blir evaluert før man absolutt vil det. Et eksempel på nytten av lat evaluering kan være hvis man ønsker å kalkulere store tall som man ikke vil bruke tid og prosessorkraft på før det faktisk trengs. Siden F# blir lest fra topp til bunn så vil første eksempel i koden nedenfor feile fordi når det blir kjørt vil den først evaluere createDir som oppretter mappen "Mappenavn", deretter vil den igjen prøve å skape den samme mappen når if-løkken er vellykket. I andre eksempelet så blir kun funksjonen evaluert, og mappen opprettet, når if-løkken er vellykket. if skalOpprette then createDir else failwith "Ikke opprettet" if skalOpprette then createDir.Force() else failwith "Ikke opprette" Oleksandr Usyk. Oleksandr Oleksandrovytsj Usyk (ukrainsk: Олександр Олександрович Усик; født 17. januar 1987) er en ukrainsk amatørbokser. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i kvartfinalen. Han har også bronse fra verdensmesterskapet i boksing 2009. Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2011. Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2011 består av 35 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 13 medlemmer til Arbeiderpartiet, 7 til Senterpartiet, 5 til Fremskrittspartiet, 3 til Høyre, 3 til Sosialistisk Venstreparti, 2 til Kristelig Folkeparti og 2 til Venstre. Fylkesrådet består av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre under ledelse av fylkesrådsleder Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet. Gunnar Viken fra Høyre og Åse Marie Hagen fra Arbeiderpartiet er henholdsvis fylkesordfører og fylkesvaraordfører. 17. etappe av Tour de France 2010. 17. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 22. juli 2010 og gikk fra Pau til Col du Tourmalet. 1. klatring (Côte de Renoir). 4. kategori stigning etter 13,5 km 2. klatring (Col de Marie-Blanque). 1. kategori stigning etter 42,5 km Eksterne lenker. 17 Sør-Sudans flagg. thumb Sør-Sudans flagg ble tatt i bruk etter signeringen av Naivasha-avtalen som avsluttet Den andre borgerkrigen i Sudan. Flagget var tidligere brukt av Sør-Sudans frigjøringshær. Beskrivelse. Flagget ligner Kenyas flagg med et blått triangel med en gullstjerne i som tillegg. Fargene sies å representere det sør-sudanske folk (sort), fred (hvit), blodet som har blitt spilt for fred (rød), landet (grønt) og Nilens vann (blå); gullstjernen, Betlehemsstjernen, representerer enhet i staten Sør-Sudan. Randi Ness. Randi Ness (født 1. april 1983 i Lierne) er en norsk politiker (Ap). Hun har bachelorgrad i samfunnskunnskap fra 2006. Ness var trainee ved Trøndelags Europa-kontor i Brussel 2006–2008, koordinator ved Trøndelags Europa-kontors hjemmekontor 2008–2009 og rådgiver ved Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2009. Ness var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 2006–2007 og nestleder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 2006–2007. Hun er medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 2007 (med permisjon fra 2009), medlem av Nord-Trøndelag Arbeiderpartis arbeidsutvalg og fylkesstyre fra 2008, 6. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 2009 og politisk rådgiver i Finansdepartementet fra 2009. Vjatsjeslav Pavlovskij. Vjatsjeslav Alfredovitsj Pavlovskij (Вячеслав Альфредович Павловский, født 1956) er en russisk diplomat og Russlands ambassadør i Norge (2011). Pavlovskij gikk ut av det statlige instituttet for internasjonale forbindelser i 1978, og tjenestegjorde senere i Indonesia og Nederland. Fra 2001 til 2004 var han Russlands generalkonsul i New York. Han ble utnevnt til ambassadør i Norge i 2010. Aleksandr Bekzadjan. Aleksandr Artemjevitsj Bekzadjan (Александр Артемьевич Бекзадян, født 1879 i Sjusja, død 1. august 1938 utenfor Moskva) var en sovjetisk diplomat og politiker, og Sovjetunionens ambassadør til Norge fra 1930 til 1934. Før revolusjonen. Bekzadjan stammet fra en embetsmannsfamilie. Han deltok på bolsjevik-partiets møte i Paris i 1911, hvor han ble innvalgt som medlem av komitéen for bolsjevikenes utenlandsorganisasjon (KZO). Han deltok også på kongressen i Basel i 1912, og var Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiets utsending til Det tyske sosialdemokratiske partiets landsmøte i Jena i 1913. I 1914 vendte han tilbake til Russland, hvor han drev partiarbeid i Transkaukasus. Etter revolusjonen. Etter februarrevolusjonen arbeidet han først i Baku, og senere i Nord-Kaukasus. Fra 1920 til 1921 var han visepresident i den revolusjonære komitéen (Revkom) og folkekommissær for utenrikssaker i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikken. I 1921 var han blant delegatene på den tiende kommunistpartikongressen, og i 1922 blant medlemmene av den sovjetiske delegasjonen til Genova-konferansen. Han arbeidet ved den sovjetiske handelsrepresentasjonen i Tyskland fra 1922 til 1926, og var visepresident i folkekommissærenes råd (Sovnarkom) og folkekomissær for handel i Den transkaukasisiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken fra 1926 til 1930. Fra 1930 var han Sovjetunionens ambassadør til Norge, og fra 1934 til 1937 i Ungarn. 21. november 1937 ble Bekzadjan arrestert, beskyldt for kontrarevolusjonær virksomhet og dømt til døden av militærkollegiet i Sovjetunionens høyesterett (VKVS). Dommen ble fullbyrdet 1. august 1938 på skytefeltet Kommunarka. Han ble rehabilitert i 1956. Guillaume Budé. Guillaume Budé (født 26. januar 1467 i Paris, død 22. august 1540) var en fransk humanist. Han er også kjent under det latinske navnet Budaeus. Budé stammet fra en familie av kongelige tjenestemenn, som var opptatt i adelsstanden under Karl VI. Faren var en stor bibliofil. Han begynte ikke å studere for alvor før han var 24 år. Etter å ha studert sivilrett, ble han notar og kongelig sekretær. Han samlet seg en så stor lærdom at Erasmus fra Rotterdam kalte ham «Frankrikes vidunder». Etter at Frans I overtok tronen, nærmet han seg hoffet for å tale lærdommens og filologiens sak. Ved å gå inn for opprettelsen av en skole hvor det ville bli undervist i gresk, latin og hebraisk ga han støtet til opprettelsen av "Collège de France", som ble stiftet av kong Frans i 1530. I 1522 utnevnte Frans ham til forstander for det kongelige biblioteket i Fontainebleau. Budé er først og fremst kjent som hellenist. På oppfordring av Erasmus fra Rotterdam utførte han en samling av leksikografiske noter som lenge var hovedverket for den som ville studere gresk i Frankrike. Han sto i forbindelse med berømte samtidige som Thomas More, Pietro Bembo, Étienne Dolet, Rabelais og Erasmus fra Rotterdam. Til ære for Budé ble "Association Guillaume Budé" opprettet i 1917. Denne foreningen har til formål å fremme de humanistiske fagene i Frankrike, og utgir en samling av tospråklige latinsk-franske og gresk-franske tekster, som gjerne kalles "Budés". Ruan Ji. Ruan Ji (kinesisk: 阮籍; født 210 i Kaifeng i Henan i Kina, død 263) var en kinesisk dikter fra Weidynastiet under De tre rikers tid i det gamle Kina. Han var en av representantene for den ukonvensjonelle levemåten som kjennetegnet qingtankulturen. Etter Sima Yis statskupp måtte Ruan Ji flykte fra hovedstaden Luoyang. Ruan Ji var En av de syv vise i bambuslunden. Samme gruppe tilhørte også for eksempel Xi Kang. I motsetning til denne levde Ruan Ji lenge som eneboer. Han var dessuten en ivrig tilhenger av daoismen, som disippel av Wang Bi. Ruan Jis dikt tar ofte opp temaene sorg og forgjengelighet. Han knyttes også til en guqin-melodi, "Jiu Kuang" (酒狂 «Fordrukken ekstase» eller «vingal») som skal være hans komposisjon. Association Guillaume Budé. En samling av latinske bøker utgitt av foreningen. "Association Guillaume Budé" er en fransk forening som arbeider for å fremme de humanistiske fagene i Frankrike. Den er oppkalt etter 1500-tallshumanisten Guillaume Budé. Foreningen ble stiftet i 1917 av fire filologer, Maurice Croiset, Paul Mazon, Louis Bodin og Alfred Ernout. Formålet var for det første å utgi greske og latinske forfattere. Dette feltet hadde hittil blitt dominert av engelskmennene og fremfor alt tyskerne. I 1919 ble serien "Collection des Universités de France" begynt. Denne er bedre kjent under navnet "Budés". I dag organiserer foreningen møter, foredrag og kulturreiser. Eugène Burnouf. Eugène Burnouf (født 1. april 1801 i Paris, død 28. mai 1852 i samme by) var en fransk indolog. Burnouf studerte først rettsvitenskap under Jean-Pierre Abel-Rémusat og orientalske språk under Antoine-Léonard de Chézy, spesielt sanskrit og persisk. I 1829 ble han ansatt ved "École normale supérieure" og ble i 1832 Chézys etterfølger som professor i sanskrit ved "Collège de France". Han beholdt denne stillingen til sin død. Burnoufs studier gjaldt fremfor alt sanskrit, pali og avestisk. Han regnes som en av de største franske indologene og som grunnlegger av studiet av buddhismen i Europa. Han oversatte "Bhāgavata purāna" og Lotus-sutraen til fransk. Burnouf ble i 1832 innvalgt som medlem av "Académie des inscriptions et belles-lettres". Antoine-Léonard de Chézy. Antoine-Léonard de Chézy (født 15. januar 1773 i Neuilly-sur-Seine, død 31. august 1832 i Paris) var en fransk indolog og en av grunnleggerne av indologi-faget. I 1798 skulle Chézy egentlig ha fulgt Napoleon på ekspedisjonen til Egypt, men ble syk i Toulon og måtte være igjen. Som konservator for orientalske håndskrifter ved det franske nasjonalbiblioteket begynte han å studere sanskrit under Silvestre de Sacy, grunnleggeren av orientalistikken. I 1814 fikk han Europas første lærerstilling i sanskrit ved "Collège de France". Han døde i koleraen i 1832. Chézy tilhørte kretsen omkring Friedrich Schlegel i Paris, hvor han traff Wilhelmine von Klencke, som han giftet seg med i 1805. Ekteskapet var imidlertid ulykkelig, og de ble skilt i 1810. I 1809 planla han å stifte et orientalistisk tidsskrift sammen med August Wilhelm von Schlegel, og korresponderte med Goethe. Chézys hovedverk er en utgave av Kālidāsas "Śakuntalā" ledsaget av en fransk oversettelse. Blant Chézys elever var blant andre Franz Bopp, Wilhelm von Humboldt og Friedrich Schlegel. Chézy ble innvalgt som medlem av "Académie des inscriptions et belles-lettres" i 1816. Bente Kiilerich. Bente Knold Kiilerich (født 1954 i København) er professor i kunsthistorie ved universitetet i Bergen. Bente Kiilerich ble "mag. art." i klassisk arkeologi fra Københavns Universitet i 1985 og "dr. phil." i kunsthistorie ved samme universitet i 1993. Hun har vært professor i kunsthistorie ved universitetet i Bergen siden 1995. Forskningsfeltet hennes er klassisk gresk og bysantinsk kunst. Kiilerich ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1998. Jannis Psykharis. Jannis Psykharis, også kjent under det franske navnet Jean Psichari (gresk Γιάννης Ψυχάρης, født 15. mai 1854 i Odessa i datidens Russland, død 1929 i Paris) var en gresk filolog og forfatter. Psykharis’ familie stammet fra Khios. Etter et kort opphold i Konstantinopel i barndommen, flyttet han til en onkel i Marseille i Frankrike. Han studerte filosofi, filologi og språkvitenskap ved Sorbonne-universitetet i Paris og germanistikk, medievistikk og nygresk filologi i Tyskland. Etter å ha vendt tilbake til Paris ble han professor i nygresk språk. I 1904 ble han Émile Legrands etterfølger som direktør for fakultet for orientalske språk, og beholdt denne stillingen livet ut. Som forfatter skrev Psykharis dikt, fortellinger, romaner, teaterstykker, samt avhandlinger om den greske språkstriden. Han gikk inn for at det greske folkespråket, dimotiki, skulle bli offisielt språk i Hellas og bidro til at språkdebatten kom i gang igjen mot slutten av 1800-tallet. Joseph Vendryes. Joseph Vendryes (født 13. januar 1875 i Paris, død 30. januar 1960) var en fransk keltolog. Joseph Vendryes var elev av Antoine Meillet, og underviste i keltiske språk og litteratur ved "École pratique des hautes études". Han underviste også i lingvistikk ved universitetet i Paris og ved "École normale supérieure". Som keltolog utga Vendryes blant annet en grammatikk over gammelirsk. Han var medredaktør av "Revue celtique" sammen med Émile Ernaut og Marie-Louise Sjoestedt. Senere grunnla han tidsskriftet "Études celtiques". Vendryes var medlem av "Académie des inscriptions et belles-lettres". Michel Lejeune. Michel Lejeune (født 30. januar 1907, død 2000) var en fransk hellenist og språkforsker. Lejeune studerte ved "École normale supérieure" og tok doktorgraden i 1940. Han var elev av Antoine Meillet og Joseph Vendryes og spesialiserte seg i historisk fonetikk og gammelgresk. Han underviste først ved universitetet i Poitiers, før han ble professor i komparativ grammatikk ved universitetet i Bordeaux i 1941. Fra 1947 var han studiedirektør for sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap ved "École pratique des hautes études", og professor i lingvistikk ved Sorbonne-universitetet fra 1951 til 1955. Lejeunes første studier gjaldt det gammelgreske språket. Han utga en gresk historisk fonetikk, "Phonétique historique de la langue grecque" (1947) og "Précis d’accentuation grecque". Etter 1945 konsentrerte han seg om de gamle språkene i Italia, latin, etruskisk, oskisk, venetisk, messapisk, elymisk og lepontisk. Men først og fremst arbeidet han med mykensk gresk, etter at linear B-skriften var blitt tydet av Michael Ventris. Mot slutten av livet interesserte han seg for gallisk. Lejeune ble medlem av "Académie des inscriptions et belles-lettres" i 1963, og var sekretær for "Société de Linguistique de Paris" fra 1970. Friedrich Bechtel. Friedrich Bechtel (født 2. februar 1855 i Durlach, død 9. mars 1924 i Halle) var en tysk språkforsker som særlig beskjeftiget seg med gammelgresk dialektologi. Friedrich Bechtel stammet fra en prestefamilie i Baden. Han studerte teologi og filologi ved universitetet i Heidelberg. Etter å ha flyttet til universitetet i Göttingen vendte han seg til språkvitenskapen, og studerte under Theodor Benfey, Adalbert Bezzenberger og August Fick. Han tok doktorgraden bare 21 år gammel og fikk habilitasjonen to år senere. Ved siden av studiene arbeidet han som redaktør for "Göttingische Gelehrte Anzeigen" ved Vitenskapsakademiet i Göttingen. Bechtel var i flere år dosent ved universitetet i Göttingen. I 1884 ble han utnevnt til ekstraordinær professor. I 1895 ble han ordentlig professor ved universitetet i Halle, hvor han etterfulgte August Friedrich Pott på lærestolen for språkvitenskap. Bechtel beskjeftiget seg med samtlige indoeuropeiske språk, men tyngdepunktet lå på gammelgresk og de greske dialektene. Han utga standardverkene "Sammlung der griechischen Dialekt-Inschriften" i fire bind og "Die griechischen Dialekte" i tre bind. Friedrich Eduard Schulz. Friedrich Eduard Schulz (født 1799, død 1829 i nærheten av Başkale i dagens Tyrkia) var en tysk orientalist. Schulz var professor i filosofi ved universitetet i Gießen, og fra 1823 i Paris. Der var han en av redaktørene for "Journal asiatique". I 1826 reiste han i Persia og Tyrkia, hvor han tydet steinsøylene i Van og oppdaget bronsealderbyen Behura. Schulz’ forskning la grunnlaget for den senere utforskningen av Urartu. I 1828 og 1829 reiste han gjennom Kurdistan og Armenia og oppdaget Kelasjin-stelen, som ble reist av de urartiske kongene Menua og Isjpuini. Fra Kelasjin dro han til den kurdiske landsbyen Başkale, hvor han ble myrdet, fordi han ble mistenkt for å være en tyrkisk spion. Papirene hans ble sendt til Paris og utgitt i 1840. Aleksandr Teterin. Aleksandr Vasiljevitsj Teterin (russisk: Александр Васильевич Тете́рин, født 1927, død 14. juni 1990) var en sovjetisk diplomat. Teterin var utdannet maskiningeniør, og gikk inn i utenrikstjenesten på 1960-tallet. Han var ambassadør i Nigeria fra 1974 til 1978, før han tjenestegjorde hjemme i Moskva. I april 1987 ble han ambassadør i Norge, der han etterfulgte Dmitrij Poljanskij. Han gikk bort 63 år gammel mens han fortsatt var i ambassadørstillingen. Helan Shan. De lavere deler er tørre og golde. Høyere oppe er det skog og enger Helanfjellene (kinesisk: 贺兰山, pinyin: "Hèlán Shān"; mongolsk: 17px Alaša aγula), også kalt Alashanfjellene i eldre kilder, er et isolert fjellparti som danner grensen mellom det indremongolske liga (prefektur) Alxa og den autonome region Ningxia i Kina. Det løper nord-sør, parallelt med Guleelven ved dens store bue. Elven er hovedsakelig øst for fjellene, men i nord krysser den dem og løper på den vestlige siden. Mot vest er det ørken. Mot øst er det et kunstig irrigert område omkring byene Yinchuan og Shizuishan. Fjellkjeden er omkring 200 km fra nord til sør og mellom 15 og 50 km i bredden og har en gennomsnittlig høyde på 2.000 meter (Gulelven løper her på omkring 1.100 meters høyde.) Den høyeste toppen er på 3.556 meter. Kulturminner. Relieffbildene i Helanfjellene er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Brattebakken. Brattebakken er et skihoppanlegg i Sauda i Rogaland. Anlegget ligger ovenfor Engjahaugen på sørøstsiden av Sauda, og består av tre hoppbakker med størrelse K60, K20 og K15. Det er eid av Sauda IL. Anlegget ble åpnet i 1929, og var arena for junior-NM i 1968. Den største bakken er Rogalands største hoppbakke, med bakkerekord 70 meter. Den ble i 2010 tatt i bruk igjen etter at den hadde stått ubrukt i nesten 15 år. I 1996 omkom en 39 år gammel mann etter et prøvehopp i Brattebakken. MFK Dubnica. MFK Dubnica er en slovakisk fotballklubb fra byen Dubnica nad Váhom. Klubben spiller for øyeblikket i landets andre divisjon. MFK Dubnica ble grunnlagt i 1926 og spiller sine hjemmekamper på Mestský futbalový štadión, Dubnica nad Váhom. Hjemmedraktene er hvite, og bortedraktene er mørkeblå. Dubnicaspillere med flest landskamper. Peter Pekarík - 20 kamper, 1 mål Michal Hanek - 14 kamper, 0 mål Nikolaj Kuznetsov (flyver). Nikolaj Aleksejevitsj Kuznetsov (russisk: Николай Алексеевич Кузнецов, født 19. desember 1922 i Karaganda oblast, død 12. august 2009) var en sovjetisk pilot og embedsmann. Kuznetsov deltok i andre verdenskrig, og var i aktiv pilottjeneste fra 1943. Han gikk over i en sivil pilotstilling i 1947. I 1963 ble han stasjonert i Kasakhiske SSR i den sivile luftfartsadministrasjonen, og fra 1970 til han gikk av med pensjon var han øverste leder for luftfarten i delrepublikken. Kuznetsov ble to ganger tildelt utmerkelsen Helt av det sosialistiske arbeid, i 1973 og 1979. Han var også tildelt Leninordenen. Han var valgt inn i Det øverste sovjet i Kasakhiske SSR. 18. etappe av Tour de France 2010. 18. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 23. juli 2010 og gikk fra Salies-de-Bearn til Bordeaux. Eksterne lenker. 18 Bojan Tokič. Bojan Tokič (født 13. januar 1981) er en slovensk bordtennisspiller. Han representerte Slovenia under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han røk ut i tredje runde. Chen Weixing. Chen Weixing (født 27. april 1972) er en østerriksk bordtennisspiller av kinesisk opphav. Han representerte Østerrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han røk ut i tredje runde. Ho-dynastiets citadell. Ho-dynastiets citadell er et historisk sted i Thanh Hoa-provinsen, Vietnam, nær Den røde elvs utløp ved Sørkinahavet. Citadellet ble bygget på 1300-tallet av Ho-dynastiet, i samsvar med Feng Shui-prinsipper som vitner om den blomstrende neokonfucianismen på denne tiden i Vietnam og spredning til andre områder i Sørøst-Asia. I henhold til disse prinsippene, ble anlegget bygget slik i terrenget at ga ga en storslått utsikt til en akse mellom Trường Sơn-fjellene og Don Son-fjellene på en slette mellom Ma- og Buoi-elvene. Bygningene representerer klare eksempler på den nye stilen for slike keiserlige byer. I 2011 ble citadellets sentrale område oppført på UNESCOs liste over verdensarven (UNESCO World Heritage List). Lucjan Błaszczyk. Lucjan Błaszczyk (født 28. desember 1974) er en polsk bordtennisspiller. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han røk ut i tredje runde. Lodovico Leoni. Lodovico Leoni (1531–1606) var en italiensk maler fra renessansen, hovedsakelig aktiv i Roma. Han ble født i Padua. Han blir også kalt "il Padovadino". Han tilbrakte mesteparten av sitt liv i Roma, hvor han døde, og laget portretter i voks, foruten maleri i olje- og freske av landskap og historiske hendelser. Hans sønn, Ottavio Leoni, var også en maler. Kallinikos Kreanga. Kallinikos Kreanga (gresk: Καλλίνικος Κρεάνγκα, rumensk: Călin Creangă; født 8. mars 1972) er en gresk bordtennisspiller. Han representerte Hellas under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han røk ut i fjerde runde. Werner Schlager. Werner Schlager (født 28. september 1972) er en østerriksk bordtennisspiller. Han representerte Østerrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han røk ut i fjerde runde. Bindusara. Bindusara var den andre keiseren av Mauryariket. Han var født omkring 320 f.Kr. og hersket fra rundt 298 f.Kr. til han døde rundt 272 f.Kr. Bindusara var sønn av dynastigrunnleggeren Chandragupta Maurya og hans kone Durdhara. Han hadde tilnavnene "Ajatashatru" ('mann uten fiender') og "Amitraghata" ('dreper av fiender'), det siste ble gjengitt på gresk som "Amitrochates" og "Allitrochades". Han var far til Ashoka den store, som etterfulgte ham på tronen. Ko Lai Chak. Ko Lai Chak (født 10. mai 1976) er en hongkongkinesisk bordtennisspiller. Han representerte Hongkong under Sommer-OL 2004 i Athen, Hellas, der han tok sølv i double. Gunnarstorp (Østfold). Gunnarstorp er en gård i Skjeberg i Sarpsborg kommune i Østfold. Stedet er kjent for et stort gravfelt fra bronsealderen og tidlig jernalder. I løpet av årene 1956-63 ble det funnet 153 gravanlegg her, de aller fleste varianter av steinlegninger, men det finnes også gravrøyser, bautasteiner og runde steinsetninger. Feltet er ikke totalgravd, og kan romme mange flere anlegg. Spesielt for dette feltet er at mange av de anleggene som er funnet ikke rommer noen påviselig grav. Likevel er det ikke mulig å påvise noen direkte forskjell mellom virkelige graver og de tomme. I de tilfellene der graver er påvist, er det utelukkende tale om branngraver, dvs. kremasjoner. Det er analysert flere radiologiske dateringer, som viser at feltet har vært i bruk fra yngre bronsealder til yngre romertid. Hovedvekten av anleggene synes å være fra perioden 800 – 200 f.Kr. Litteratur. Wangen, Vivian: Gravfeltet på Gunnarstorp. Et monument over dødsriter og kultutøvelse i 1200 år, "Universitetets Oldsaksamling Skrifter, Ny rekke nr. 21." Oslo 1998 Ejin. Le centre spatial de Jiuquan Ejin (kinesisk: 额济纳旗; pinyin: "Éjìnà Qí") er et banner (fylke) i ligaen (prefekturet) Alxa i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den omfatter deler av Gobiørkenen. Elven Ejin renner gjennom området. Her er ruinene etter middelalderbyen Khara-Khoto, som var et viktig handelssted i flere hundre år. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det mest kjente arbeidsstedet er romsenteret Jiuquan, grunnlagt i 1958. Pål A. Bertnes. Pål A. Bertnes (født 11. mai 1944), cand. jur fra Universitetet i Oslo, er tidligere fakultetsbibliotekar/overbibliotekar ved Juridisk bibliotek (tidligere Det juridiske fakultetsbibliotek) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, og han er idag seniorrådgiver ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Bertnes har vært med i etableringen og utviklingen av nettportalen Jurdisk nettviser, en emneportal som kvalitetssikrer og systematiserer internettressurser. I perioden 2001-2012 var han redaktør av Norsk Retstidende. Han har vært ansvarlig for oppbyggingen av biblioteks- og referansesystemet BibJure som etterhvert er blitt en standard for klassifisering av juridisk litteratur. BibJures systematiske register er bl.a. brukt i Norsk Retstidendes registre og i Norges lover. Bertnes har vært aktiv faglitterær forfatter. Av hans publikasjoner kan nevnes Faglig informasjon på Internett – kvalitet og kildekritikk, revidert utgave 2012 ble utgitt sammen med Bård Sverre Tuseth (1. utgave utgitt i 2003), og Praktisk rettskildelære – juridisk informasjonssøking, som han i 2012 ga ut sammen med Halvor Kongshavn og Kristian Dahle Trygstad (1. utgave utgitt i 1992). Nødpenger. Nødpenger eller krisepenger er pengesedler eller mynt utgitt av stater, kommunale myndigheter, banker eller andre private bedrifter i situasjoner der det er oppstått mangel på offisielle penger, særlig skillemynt, oftest i krigs- eller krisetider. Slike nødpenger var svært vanlig i Tyskland under og etter første verdenskrig, men forekommer også mange andre steder til forskjellige tider. Etter angrepet på Norge i 1940 ble det utstedt nødpenger av 12 kommuner, samt 17 bedrifter og fem banker. Tie Yana. Tie Yana (født 13. mai 1979) er en hongkongkinesisk bordtennisspiller. Hun representerte Hongkong under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i kvartfinalen. Hiphopdans. Hiphopdans refererer til dansestiler som blir danset til hiphopmusikk, eller som har utviklet seg som en del av hiphopkulturen. Dette inkluderer et bredt spekter av stilarter, blant annet breakdance, locking og popping som ble utviklet på 1970-tallet av afrikansk-amerikanere og latinamerikanere. Hva som skiller hiphopdans fra andre danseformer er at danserne "freestyler" (improviserer) ofte og at hiphopdanserne engasjerer seg i «dansebattles». Uformelle freestyle-sessions og battles er som oftest gjort i en "cipher", «en sirkulær danseplass som danner seg naturlig når dansingen begynner». Disse tre elementene – freestyling, battles og ciphers er nøkkelkomponenter i hiphopdans. Mer enn 30 år gammel ble hiphopdansen veldig kjent etter de første profesjonelle breakdance, locking og popping dansegruppene som ble dannet på 1970-tallet. De mest innflytelsesrike gruppene er Rock Steady Crew, The Lockers og Electric Boogaloos som er ansvarlige for spredningen av breakdance, locking og popping. Parallelt med utviklingen av hiphopmusikk, utviklet hiphopdansingen seg fra breaking og ' til andre forskjellige danseformer; bevegelser som «» og «cabbage patch» traff mainstream og ble kjente dansediller. Danseindustrien spesielt svarte med en studiobasert versjon av hiphop, noen ganger kalt «new style», og «jazz funk». Disse stilene ble utviklet av teknisk utdannede dansere som ønsket å lage koreografi for hiphopmusikk fra hiphopdansene de så ble fremført på gaten. På grunn av denne utviklingen, blir hiphopdans nå praktisert på både dansestudioer og på uteområder. Internasjonalt har hiphopdans hatt en sterk innflytelse i Frankrike og Sør-Korea. Frankrike er fødestedet til "tecktonik", en house-dansestil fra Paris som minner om popping og breakdance. Frankrike er også hjemstedet til Juste Debout, en internasjonal hiphopdans-konkurranse. Sør-Korea er hjemstedet til den internasjonale breakdance-konkurransen som er sponset av regjeringen og blir kringkastet hvert år direkte på koreansk fjernsyn. Landet produserer så mange b-boys at den sørkoreanske regjeringen har utpekt Gamblerz og Rivers-breakdance-dansegruppene til offisielle ambassadører av koreansk kultur. For noen kan hiphopdans bare være en form for underholdning eller en hobby. For andre har det blitt en livsstil: en måte å være aktiv i fysisk form eller konkurrerende dans og å leve av å danse profesjonelt. Breakingens fødsel. Den reneste hiphopdansestilen, breaking (ofte kalt «breakdance»), begynte tidlig på 1970-tallet som utarbeidelser av hvordan James Brown danset på TV til sangen sin «Get on the Good Foot». Folk etterlignet disse bevegelsene i sine stuer, i korridorer, og på fester. Det er på disse festene at breaking kom til sin rett ved hjelp av en ung Clive Campbell. Campbell, bedre kjent som DJ Kool Herc, var en jamaicansk-amerikansk DJ som ofte spilte plater på tenåringsfester i the Bronx. "Can't Stop Won't Stop" er en roman om hiphopkultur-historien, som beskriver DJ Kool Hercs eureka-øyeblikk. Breaking startet kun som "toprock", som er fotarbeid-baserte dansebevegelser fremført mens man står oppreist. Toprock brukes til vanlig som en åpning til en b-boys opptreden før overgangen til andre dansebevegelser nede på gulvet. En seperat dansestil som hadde innflytelse på toprock er "uprock" (også kalt "Brooklyn uprock" eller "rocking"). Uprock-dansestilen har sine røtter i gjenger. Uprock kommer fra Brooklyn i New York. Selv om den ligner på toprock, blir uprock danset med en partner og er mer aggressiv da den involverer raskt fotarbeid, shuffling, bevegelser som treffer musikken og bevegelser som etterligner kriging. Når det var et problem på torget, ville de to «krigsherrene» battle i uprock. Den som vant denne innledende battelen bestemte hvor den ekte kampen skulle bli. Dette er hvor battle-mentaliteten i hiphopdans kommer fra. Fordi uprocks formål var å moderere gjengvold, var det aldri krysset over til mainstream-breakdance slik det er sett i dag, bortsett fra noen spesifikke bevegelser adoptert av breakere som brukte det for variasjon i deres toprock. Utenom James Brown og uprock, har toprock også innflytelse fra steppdans, lindy hop, salsa, afro-cubansk dans, og varierte afrikanske og innfødt-amerikanske danser. Fra toprock ble breaking en mer gulvorientert dans som involverte blant annet "freezes", "downrocks", "headspins" og "windmill". Disse nye dansebevegelsene kom med dannelsen av mange breakdance-grupper, grupper av gatedansere som gikk sammen for å lage breakdance-rutiner. Rock Steady Crew ble dannet i 1977 i the Bronx. Sammen med Dynamic Rockers, og Afrika Bambaataas Mighty Zulu Kings er de en av de eldste kontinuerlige aktive breakdance-gruppene. For andre å komme inn i gruppen, måtte de battle en av Rock Steady-b-boyene. Gruppen blomstret straks da den kom under lederskap av Richard «» Colón. Han fant opp bevegelsen "suicide", en bevegelse der en danser gjør en forlengs salto og lander på ryggen. Rock Steady var med i filmene ' og "Beat Street", filmer om hiphopkulturen fra 1980-tallet. De opptrådde også på The Ritz, på John F. Kennedy Center for the Performing Arts, og var med på Jerry Lewis Telethon. Rock Steady Crew er nå verdensomspennende med medlemmer i Japan, Storbritannia og Italia. Det er lett for å komme fram til konklusjonen at breaking kom fra den afro-brasilianske kampsporten capoeira, «en form for selvforsvar forkledd som en dans». Capoeira er flere hundre år eldre enn breaking, uprock har liknende formål til capoeira og både breaking og capoeira blir fremført til musikk. Uansett, når man legger merke til at det ikke var noen capoeirafilmer eller capoeiraskoler i the Bronx på 1970-tallet, er det usannsynlig at breakdance har utviklet seg fra det. Breaking hadde innflytelse fra kampsportfilmer fra 1970-tallet. Uansett, i motstand til populariteten til kampsportfilmene, var capoeira ikke sett i jam-sessionene i the Bronx helt fram til 1990-tallet. En stor forskjell mellom begge kunstformene er at i capoeira kan en deltagers rygg aldri komme borti bakken. I kontrast er en breakers rygg alltid borti bakken. Funkstilene og Californias renessanse. Samtidig som breaking utviklet seg i New York, utviklet også andre dansestiler seg på samme tid i California. I motsetning til breaking, er "funkstilene", som hadde sin opprinnelse på 1970-tallet i California, ikke originale hiphop-dansestiler; de ble danset til funkmusikk i stedet for hiphopmusikk og var ikke assosiert med de andre kulturelle søyelene i hiphop (turntablism, graffiti og rapping). Funkstilene er faktisk litt eldre enn breaking, siden locking ble utviklet sendt på 1960-tallet. Som breaking, kom de forskjellige dansebevegelsene samtidig med danningen av dansegrupper. Dansegruppen The Lockers ble dannet i Los Angeles av Don «Campbellock» Campbell, som skapte dansen locking. Locking er preget av å «låse» eller «fryse» bevegelsene i dansen. Campbell utviklet locking med et uhell mens han pauset bevegelsene inni mellom da han prøvde å huske hvordan han gjorde bevegelsen «the funky chicken». Han utviklet rutiner basert på hans nye stil der han brukte disse pausene eller «låsingene». Andre bevegelser som er fremført i locking, inkluderer; points, skeeters, scooby doos og stop 'n go. Han dannet først dansegruppen The Campbellock Dancers, og forkortet dette navnet senere til The Lockers i 1973. The Lockers gjorde opptredener på ', "The Carol Burnett Show", "The Johnny Carson Show", "The The Dick Van Dyke Show" og "Saturday Night Live". En av de originale medlemmene av The Lockers var Adolpho «» Quiones som spilte hovedrollen i "Breakin'", en film fra 1984. Koreograf Toni Basil var også en original medlem av The Lockers og ble etterhvert gruppens andre leder. The Electric Boogaloos er en annen funkstil-dansegruppe som ble dannet i Fresno i California i 1977 av Sam Solomon, Joe Thomas og Nate Johnson. Solomon, bedre kjent som ', er kjent for å ha utviklet popping og electric boogaloo. Popping fikk dets navn fordi når Boogaloo Sam fremførte det, sa han «pop, pop, pop» under pusten hans når han «poppet» musklene sine til musikken. Electric boogaloo er en kombinasjon av ', en dansestil preget av hofter, knær og hodebevegelser, og popping. Boogaloo Sam ble inspirert til å lage boogaloo av tegnefilmer, dansen «Twist» fra 1960-tallet, «the popcorn»-dansen av James Brown og «the jerk», i tillegg til vanlige menneskebevegelser. Navnet kom fra den gamle James Brown-sangen «Do the Boogaloo». Noen ganger blir electric boogaloo feilaktig kalt "electric boogie". "Bugalú"-dansen ble laget i New York City av cubanere og puertoricanere og danset til mambomusikk, soulmusikk og rhythm and bluesmusikk. Ved å kalle dansen «electric boogie» går den opprinnelige essensen ut av hvor den egentlig kom fra. Electric boogaloo mistet popularitet etter 1970-tallet, men er fortsatt en respektert danseform. Den er signaturdansen til dansegruppen Electric Boogaloos. En jerkin'-danser med skinny jeans. Selv om breaking og funkstilene er forskjellige stilistisk, har de alltid delt mange omkringliggende elementer, som deres improviserende natur og måten de oppstod fra gatene i afrikansk-amerikanske og latinamerikanske miljøer. Funkstilene ble integrert i hiphop på 1980-tallet når kulturen nådde vestkysten av USA. Helt siden hiphopkulturen var omfavnet av vestkysten, ble California igjen og produserte mange regionale dansestiler. På 1970-tallet mens Fresno var kjent for popping og Los Angeles for locking, hadde flere andre byer i Nord-California sine egne dansestiler. Oakland var mest kjent for en dansestil kalt "struttin", San Jose for "dime stopping", og Sacramento for "Sac-ing". Disse stilene falmet og ble aldri mainstream. Roboting, også kjent som "robotdans" eller "boting" kom fra Richmond, California. Charles «Charles Robot» Washington var en pioner av denne stilen. Før han turnerte med The Lockers, hadde han en dansegruppe kalt The Robot Brothers sent på 1960-tallet. I 1974 fremførte The Jackson 5 robotdans til sangen «Dancing Machine» på "Soul Train", noe som gjorde denne dansen populær. Det nye årtusenet gav stigning til en ny dansestil i California fra Oakland, kalt ', en blanding av pantomime og gliding som har stor vekt på å fortelle en historie gjennom bevegelsene og å lage optiske illusjoner. Utenom Bay Areas stolthet, har turfing opprettholdt sin utholdenhet på grunn av lokale turf-dansekonkurranser og lokale ungdomsprogrammer som fremmer turfing som en form for fysik aktivitet. På hælene av dens eksponering er det en annen dansestil som stiger ut av Los Angeles, kalt '. Jerkin' ble popularisert i 2009 via ' rap-låt «You're a Jerk» og videre derfra av s rap-låt «Teach Me How to Jerk». Det som skiller denne dansestilen fra andre er at dansene som jerker vanligvis har på seg. Dette er ganske likt locking-danserne på 1970-tallet som tradisjonelt hadde på seg svarte og hvite stripete skjorter og sokker. En signaturbevegelse i jerkin' er «reject», som er «the running man» gjort baklengs. Selv om begge er kjent nasjonalt, har turfing og jerkin' ikke klart å bryte ut av deres egne regioner slik krumping har. Krumping ble dannet tidlig på 2000-tallet av Ceasare «Tight Eyez» Willis og Jo'Artis «Big Mijo» Ratti sør i Los Angeles. Det var kun sett og praktisert i Los Angeles' metroområde helt til dansen fikk mainstream-eksponering i flere musikkvideoer og ble vist frem i krumping-dokumentaren '. Clowning, den mindre aggressive forgjengeren til krumping, ble laget i 1992 av Tommy the Clown. Tommy og hans dansere pleide å male fjesene deres og fremføre clowning for barn i deres bursdagsselskaper eller for allmennheten som en form for underholdning. I kontrast, fokuserer krumping på energiske battles og bevegelser som Tommy beskriver som intense, fartsfylte og skarpe. Sammenlignet med funkstilene, er turfing, jerkin' og krumping relativt nye dansestiler. De kulturelle likhetene mellom disse gatedansstilene, funkstilene og breaking har samlet dem sammen under den samme subkulturen hiphop, som har hjulpet å holde dem levende og utvikle seg i dag. Navnsforvirrelse og debatt. Media på 1970-tallet brukte begrepet «breakdancing» for det som ble kalt "breaking" eller "b-boying" på gaten. En "break" er et musikalsk mellomspill under en sang. Når 70-talls-hiphop-DJ's spilte break beats, reagerte danserne på disse mellomspillene med deres mest imponerende dansebevegelser. DJ Kool Herc laget begrepene «b-boys» og «b-girls» som står for «break-boys» eller «break-girls». Når filmene ' og ' kom ut, puttet de alle dansestilene som ble fremført under navnet «breakdance», noe som forårsaket navnsforvirring i USA. I tillegg ble "Breakin lansert internasjonalt som "Breakdance: The Movie", noe som også forårsaket navnsforvirring i andre land. På grunn av dette kalte media alle de representerte dansestilene for «breakdancing». Breaking hadde sin opprinnelse i the Bronx, mens funkstilene kom fra vestkysten. De er kalt funkstilene fordi de blir danset til funkmusikk og ikke hiphopmusikk slik som breakingen. Eksponering på verdensbasis. Hiphop er nå praktisert over hele verden. Det er mange steg i dansens historie for den til å komme til den internasjonale godtagelsen den har i dag. TV, film, musikkvideoer, internasjonale opptredener, danseklasser og internett har bidratt til å spre hiphopdans over hele verden. Selv om hiphopstilene først dukket opp på egenhånd uavhengige av hverandre, er de nå akseptert innenfor samme kategori. Hiphopdans i Norge. Breakdance kom til Norge på 1980-tallet, og herjet stort i Østfold-området. Mange av de største breakerne var fra Moss, Sarpsborg og Fredrikstad, hvor breaking var et kjent fenomen, sammen med resten av hiphopkulturen. Fra da har populariteten variert stort. Mengden breakere har sunket i Østfold, men samtidig fikk resten av Norge øynene opp for dansen. Dansen er mer spredt nå. Hiphopdans i Norge ble som resten av verden introdusert via filmer som "Beat Street" og ' og senere av TV-programmer. Hiphop fikk stor publisitet under danseprogrammet "Dansefeber" som startet i 2006, og er den norske versjonen av "So You Think You Can Dance". Den første sesongen vant breakeren Adil Khan og i den skandinaviske versjonen vant den norske hiphopdanseren Mona Jeanette Berntsen. Hiphopdans og popping har også fått stor publisitet av Norges «Got Talent», "Norske Talenter". I 2009 vant hiphop-dansegruppen Quick. Hovedstiler. Denne listen gir en generell oversikt over de viktigste hiphopdans-stilene: breaking, locking og popping. Disse stilene er de eldste og mest etablerte hiphopdansene. De har oppnådd mye oppmerksomhet over hele verden, blir ofte vist på film, og er de mest utøvde i internasjonale hiphopdans-konkurranser. Breaking. Breaking ble dannet i the Bronx i New York tidlig på 1970-tallet. Det var Afrika Bambaataa som klassifiserte breaking som en av de fire søylene i hiphopkultur sammen med rapping, turntablism og graffiti. Mens afroamerikanere er ansvarlige for å lage breaking, var det latinoer (spesielt puertoricanere) som holdt breaking levende da det ble ansett som «utspilt» sent på 70-tallet. Breaking inkluderer fire grunnleggende danser: "toprock", fotarbeid-orienterte steg fremført stående; "downrock", fotarbeid fremført nede på gulvet der man bruker hendene til å støtte vekten; "freezes", stilige poser gjort på hendene og "powermoves", vanskelige og imponerende akrobatiske bevegelser. Headspins, backspins, flares, jackhammers, swipes og windmilles er alle eksempler på powermoves. Overganger mellom toprock og downrock er kalt «drops». Locking. Locking, opprinnelig kalt "Campbellocking", ble dannet i Los Angeles av Don Campbell og ble introdusert til USA av hans dansegruppe The Lockers. Utenom Don Campbell, var de originale medlemmene av The Lockers Fred «Mr. Penguin» Berry, Leo «Fluky Luke» Williamson, Adolpho «Shabba Doo» Quiones, Bill «Slim the Robot» Williams, Greg «Campbellock Jr» Pope og Toni Basil som senere ble gruppens manager. Til ære for hennes rolle i ha gitt locking kommersiell eksponering, fikk Basil tildelt The Living Legend Award under World Hip Hop Dance Championships 2009. Locking ligner på popping og blir ofte forvirret med popping. I locking holder danserne posisjonene lenger. «The lock» er den mest vanlige bevegelsen som blir brukt i locking. Den er «lik til en freeze eller en brå pause». En lockers dansing er preget av å «låse» bevegelsene på et bestemt sted i musikken, og så fortsette i samme tempo som tidligere. Det er feil å kalle locking for «pop-locking». Locking og popping er to forskjellige funkstiler med forskjellige historier, deres egne dansebevegelser og deres egne konkurransekategorier. Locking er mer leken og figurdrevet, mens popping er mer illusorisk. Locking har spesifikke dansebevegelser som ikke identifiserer seg fra popping eller andre funkstiler. Disse bevegelsene inkluderer blant annet the lock, points, skeeter rabbit, scooby doos og stop 'n go. Popping. En popper som danser på Solntsevo Industrial Building i Moskva. Popping ble dannet av Sam Solomon i Fresno i California og ble fremført av hans dansegruppe, The Electric Boogaloos. Dansen er basert på teknikken å «poppe» musklene på et bestemt sted i musikken. Popping er også brukt som en samlebetegnelse for et bredt spekter av andre nærstående illusoriske danser, som for eksempel ', ', "animation" og ' som ofte blir kombinert med standard popping for å gjøre dansen mer variert. Forskjellen mellom hver subsjanger er hvor overdrevet poppingen er. I liquid skal bevegelsene se ut som vann. Poppingen er så myk at bevegelsene ikke ser ut som popping i det hele tatt; de ser flytende ut. Det motsatte av dette er strobing (også kalt "ticking") der bevegelsene er bråe og rykkete/hakkete. Popping som en samlebetegnelse inkluderer også "gliding", "floating" og "sliding" som er bevegelser gjort med ben og føtter. Når det blir gjort riktig ser det ut som danseren glir på gulvet som om det var på isen. Det motsatte av gliding er ' som er bevegelser gjort med armene, hendene og håndleddene til å forme vinkler og lage geometriske bokseformer. Noen ganger blir ikke armene brukt i det hele tatt og blir bare gjort med håndleddene, hendene og fingrene. I begge variasjonene er bevegelsene intrikate og bruker alltid 90-graders vinkler. Når det blir gjort riktig skal det se ut som karakterene på kunst fra gamle Egypt. Navnet "tutting" er oppkalt etter King Tut. Mens popping som en samlebetegnelse er populært å bruke blant hiphopdansere og i komkurrerende hiphopdans, er Popin' Pete fra The Electric Boogaloos uenig med bruket av ordet «popping» på denne måten. Han mener at «det er folk som waver og det er folk som tutter. De popper ikke. Jeg sier dette for å gi folk som laget andre stiler deres respekt.» Mange av disse relaterte stilene (animation, liquid, tutting osv) kan ikke spores til en spesifikk person eller gruppe som laget dette. Andre stiler kan ha hatt påvirkninger fra tidligere enn hiphop. Earl «Shakehips» Tucker var en profesjonell danser på 1920-tallet som var med i filmen "Symphony in Black" og opptrådde på Cotton Club i Harlem. Fordi hiphop ikke eksisterte på 20-tallet var hans stil ansett som jazz, men hans «snikende, vridende» bevegelser virker som moderne waving og sliding. Internasjonale konkurranser. Det er flere internasjonale hiphopdansekonkurranser. Mesteparten av disse konkurransene har regionale turneringer begrenset til et spesifikt land eller kontinent. Disse turneringene tilbyr gruppene eller solodanserne ikke bare en regional tittel men brukes også som kvalifiserende runder for det internasjonale mesterskapet. Fra "Freestyle Session" i 2009. Innvirkning. Hiphop-dansediller er populære dansetrinn snarere enn dansestiler som ofte utføres på fester. Mange av disse dansedillene ble skapt av musikkartister som, som grunnla "hammer dance", og som grunnla "humpty dance". Hammer dance og humpty dance var nasjonalt kjente dansetrinn som ble svært populære, men tapte etter hvert populariteten. Andre eksempler på dansediller er "running man", "harlem shake", "crankin", "shoulder lean" og "snap dance". Tecktonik er en dansestil der man kombinerer vogue, breaking (toprock) og popping (waving) som startet på nattklubber i Paris i Frankrike. Som hiphopdanser er den assosiert med urban ungdom og tecktonik-dansere engasjerer seg i dansebattles både på gaten og på klubber, men på grunn av dens musikk- og klubbopprinnelse, er denne stilen mer passende i -kategorien. Bortsett fra fester, har hiphopdans etablert seg på internett gjennom sosiale nettverk. Nettsteder som DanceJam og West Coast Poppin ble opprettet spesielt for dansere å opprette profiler og kommunisere med hverandre. West Coast Poppin fokuserer på popping- og lockingdansere mens DanceJam inkluderer alle hiphop-dansestiler. DanceJam ble stiftet av Geoffrey Arone, Anthony Young og MC Hammer i 2008. Deres nettsteder verter battles online og online opplæringsprogrammer for hvordan man gjør populære hiphop-dansebevegelser. Dansegrupper. En dansegruppe er en gruppe av gatedansere som går sammen for å lage dansenumre. Jo mer hiphopkulturen spredde seg utover i New York, jo flere breakegrupper gikk sammen for å øve og battle mot hverandre. Det var på denne tiden at de forskjellige dansebevegelsene innimellom kunne utvikle seg organisk. Det samme kan bli sagt om forskjellige dansebevegelser innimellom funkstilene popping og locking, og tiår senere med krumping. Å være en del av en gruppe var den eneste måten å lære seg disse stilene. Å være med i en dansegruppe var hvordan du øvde, forbedret deg, og bygget vennskap. I begynnelsen var gruppene basert på nabolag og ville delta i battles i sine egne byer. I dag kan grupper battle i organiserte konkurranser med andre grupper fra hele verden. Grupper dannes fortsatt på grunnlag av vennskap og nabolag. De dannes også av andre grunner, for eksempel kjønn, etnisitet og dansestil. Det er vanlig for dansere å være med i mer enn én gruppe, spesielt hvis en spesiell gruppe er stil-spesifisert (som for eksempel bare danser popping) og en danser vil være velstrukturert. I tillegg har det blitt dannet dansegrupper utenom hiphop. FootworKINGz er en dansegruppe som fremfører footwork, en type house-dans, og Fanny Pak fremfører moderne dans og jazzdans. Selv om dansegrupper er mest vanlig i hiphop, eksisterer også dansekompanier i både USA og utenom. Eksempler inkluderer Culture Shock (USA), Lux Aeterna (USA), Boy Blue Entertainment (Storbritannia), (Sverige), 2Faced Dance (Storbritannia), Funkbrella Dance Company (USA), Blaze Streetdance Company (Nederland) og Zoo Nation (Storbritannia). Danseindustrien. Danseindustrien responderte til hiphopdans ved å lage en mer kommersiell versjon av det. Denne «studio-hiphopen», også kalt "newstyle" er sett på mange rap og R&B-musikkvideoer og konserter. Mange mener at all hiphopdans som ikke kommer fra gatene, ikke er en verdig hiphopdanseform. Fra en teknisk side er hiphop (newstyle) kjent for å være hardtslående og involverer både fleksibilitet og isolasjoner, der man beveger en del av kroppen motsatt vei som en annen del av kroppen, slik at det blir en illusjon. Som oftest peker brystkassen nedover, beina er på bakken og kroppen er ganske avslappet, slik at danseren kan veksle mellom å «hitte» bevegelsene hardt på en rytme eller å gjøre bevegelsen «smooth» til musikken. Slik dannes variasjon og dynamikk i en newstyle-hiphopkoreografi. Dette er en stor kontrast til ballett eller selskapsdans der brystkassen er oppreist og kroppen er stiv. I tillegg er newstyle-hiphop veldig rytmisk og legger vekt på musikalitet og hvor synkrone bevegelsene er til musikken, men også å kunne freestyle (improvisere). Så lenge danserne opprettholder de grunnleggende bevegelsene, kan de legge til sin egen stil eller følelse. En annen stil som danseindustrien laget var "streetjazz". Streetjazz, også kjent som "jazz funk" er en blanding av hiphop og jazzdans. Denne stilen blir brukt av artister som for eksempel Beyoncé Knowles. Selv om dansen låner fra hiphopdans, er den ikke ansett som en hiphopdansestil, fordi de grunnleggende bevegelseselementene er jazz. I hiphop er det ingen piruetter eller arabesquer, og du danser ikke på tåballene. Likevel er disse metodene brukt i streetjazz og i jazzdans generelt. Dansestudioer responderte til disse stilene ved å ansette teknisk trente dansere og tilby hiphop (newstyle) og streetjazz-danseklasser. Noen av dansestudioene i verden som lærer vekk hiphop og streetjazz inkluderer Millennium (Los Angeles), Broadway Dance Center (New York), Edge Performing Arts Center (Los Angeles), Pineapple Dance Studios (London), Boogiezone (Los Angeles), Debbie Reynolds (Los Angeles), Sunshine Studios (Manchester), DREAM Dance Studio (Vancouver), Ones to Watch (Japan og Hongkong), KJD Dance Studio (Sydney) og The Vibe – International Dance Center (Oslo). The Vibe i Norge tilbyr danseklasser med koreografer fra hele verden, og har tidligere holdt klasser med koreografer som har jobbet med Janet Jackson, Justin Timberlake, Madonna, Missy Elliott, Omarion, Ne-Yo m.fl. Andre utviklinger i industrien kom som respons til den voksende populariteten til hiphopdans. På den omreisende konvensjonskretsen var det stepping, ballett og jazzdans-konvensjoner men ingen spesifisert for hiphop. Det samme tomrommet var det også for danseklær. Det var danseklær for stepping, ballett og jazzdansere men ingen for hiphopdansere. Monsters of Hip Hop og Nappytabs Dancewear ble dannet for å dekke begge behovene. Monsters of Hip Hop er den første konvensjonen for kun hiphopdans. Den ble grunnlagt i 2003 i Baltimore av Andy Funk, hans kone Becky, og hennes søster Aggie Servant. Konvensjonen reiser nå til Mexico og flere byer i USA. Noen av instruktørene der er, Teresa Espinosa, Popin Pete og Marty Kudelka. Nappytabs er den første danseklær-produsenten som lager klær kun for hiphopdansere. Klærne er kun solgt på danseklær-butikker på nettet gjennom deres offisielle nettside, og på deres eneste utsalgssted og studio i Los Angeles. På grunn av at Nappytabs er laget for det urbane dansemiljøet, selger de ikke leotarder, unitarder, tights eller leggvarmere. De selger kun singleter, shortser, t-skjorter, svettebånd og hettegensere. Threaderwear er en nettbutikk for hiphop-danseklær som ble laget av hiphopkoreografer og dansegrupper. Threaderwear ble grunnlagt i 2009 av Traci Copeland, Marc David og koreografen Luam Keflezgy. Threaderwear har distribuert klær for dansere som Shoetrue, Poreotics, Wildchild, Beat Freaks, Dance2XS og. Lyrisk hiphop. Lyrisk hiphop er en flytende og mer fortolkende versjon av newstyle-hiphop som oftest danset til saktere rap- eller R&B-musikk. Koreografen Kate Prince beskriver det som «hiphop med følelser». Det fokuserer mer på koreografi og opptreden og mindre på freestyling og battling. Lyrisk hiphop fikk først mainstream og sitt navn på den 4. sesongen av reality-dansekonkurransen "So You Think You Can Dance". Selve begrepet er kreditert til Adam Shankman, en koreograf og dommer på programmet, som gjorde en kommentar i referanse til et nummer koreografert av Tabitha og Napoleon D'umo til «Bleeding Love» av Leona Lewis. På grunn av Shankmans kommentar og deres etterfølgende arbeid på sesong fire, fem, seks, syv og åtte, er Tabitha og Napoleon ofte kreditert for å ha utviklet denne stilen. Ifølge "Dance Spirit"-magasinet er det som skiller lyrisk hiphop fra standard newstyle-hiphop at danserne tolker beaten annerledes. Enkelte hiphoppurister føler at den fortolkende og mykere stilen betyr at det ikke er hiphop i det hele tatt. Andre, som for eksempel hiphopkoreograf Shane Sparks, føler at det "er" hiphop men ikke forskjellig nok til å være i sin egen sjanger. Ut av alle subsjangerne i hiphopdans, er lyrisk hiphop den nyeste. Selv om Tabitha og Napoleon er kjent for denne stilen, har andre koreografer laget lyriske hiphopnumre på søsterversjoner av "So You Think You Can Dance" i Polen, Norge, og Storbritannia. Underholdning. Breaking begynte å bli en form for underholdning like etter dansens fødsel på 70-tallet. De første hiphopfilmene ' og "Beat Street" ble laget tidlig på 80-tallet. "Wild Style" var den første filmen om hiphopkultur, men uansett var "Flashdance" den første Hollywood-filmen som hadde med breaking. Filmene "Breakin' og ' som også ble utgitt på 80-tallet, introduserte funkstilene til den store skjermen. Det neste årtusenet produserte flere hiphopdansefilmer. ', ' og ' viste frem breaking. Filmer som "Honey", "You Got Served", ', "Step Up", ', "Step Up 3D" og ' viste frem alle former for hiphop, spesielt newstyle-hiphop. ', "The Heart of Krump" og "Shake City 101" er dokumentarer og krumping og gatedanserne som utviklet det. Disse filmene og dokumentarene er alle eksempler på filmer der handlingen og temaet omgir hiphopdans og hvordan det påvirker karakterenes liv. JabbaWockeeZ, vinnerne av den første sesongen av "America's Best Dance Crew". Hiphopdans flyttet seg senere fra kinoer til TV. ', som hadde premiere på 70-tallet, var det tidligste danseprogrammet som viste fram funkstiler på konsekvent basis. Andre hiphopdanseprogrammer som kom på 1990-tallet og 2000-tallet var ', ', MTVs ', "The Wade Robson Project" og Nickelodeons '. "America's Best Dance Crew" er en virkelighetsdrama-preget hiphopdansekonkurranse på MTV som ble laget i 2008 av Howard og Karen Schwartz, grunnleggerne av Hip Hop International, organisasjonen som driver World Hip Hop Dance Championships. På programmet konkurrerer forskjellige grupper fra hele landet i danseutfordringer og kjemper mot hverandre hver uke. America's Best Dance Crew har vært med å eksponere dansegruppene JabbaWockeeZ, Quest Crew, Kaba Modern, Beat Freaks, We Are Heroes, Fanny Pak, Poreotics og IaMmE. Disse gruppene har nå offisielle nettsider, opptrer på klubber og på mange arrangementer og konkurranser, og er med som gjester på nyhetsprogrammer. Virkelighetsdrama-dansekonkurransen "So You Think You Can Dance" oppfordrer dansere fra alle bakgrunner, inkludert hiphop, til å delta. Det har noen lunde likt premiss som "American Idol"-sangkonkurransene, med landsdekkende opptaksprøver som leder til oppdagingen av den neste store stjernen. «Ved å bringe disse stilene sammen i en konkurranse som også har med selskapsdans, ballett og jazz hjelper å rettferdiggjøre hiphopdans som en seriøs form for utrykk.» I 2008 var popperne og Phillip «Pacman» Chbeeb på opptaksprøve for sesong fire. Ingen av dem kom blant «topp 20», men dommerne var så imponert av dansingen deres at begge ble invitert tilbake til å delta i en poppingbattle mot hverandre på programmets direktesendte finale. Dette var den første popping-battelen som ble sendt på TV nasjonalt. Etter battelen ble Joshua Allen, en hiphopdanser, kåret som vinneren av sesong fire av konkurransen. Samme året ble Mona Jeanette Berntsen, en norsk hiphopdanser kåret som vinneren av "So You Think You Can Dance Scandinavia". Hiphopdans har også blitt populært over hele verden blant seere av "Got Talent"-seriene. I 2006, vant den franske hiphopdanseren Salah den første sesongen av "Incroyable Talent". Den franske breakdanseren Junior vant den andre sesongen i 2007. I 2008 vant hiphopdanseren George Sampson den britiske versjonen "Britain's Got Talent". Etter George Sampson, vant hiphopdansegruppen Diversity den neste sesongen i 2009. Også i 2009, vant den sør-afrikanske hiphopdanseren Darren Rajbal "SA's Got Talent", den brasilianske dansegruppen D-Efeitos vant "Qual é o Seu Talento?" og den norske dansegruppen Quick vant den norske versjonen, "Norske Talenter". I 2010 vant dansegruppen den australske versjonen "Australia's Got Talent". ' (LXD) er en «god mot ond»-preget webserie om en gruppe dansere som oppdager at de har superkrefter gjennom deres dansebevegelser. Hver karakter har et spesifikt dansetalent som rangerer fra krumping, breakdance, locking, og popping. Mesteparten av dansingen som er vist i serien er hiphop, men uansett har andre stiler blitt vist fram også, blant annet steppdans, moderne dans og ballett. "LXD" hadde premiere på nettstedet Hulu 7. juli 2010. Selv om hiphopdans har klart å etablere seg selv på film og TV, har det ikke nådd den samme fremdriften i teater. Grunnen til dette er mest sannsynlig at hiphopdans er mest fremført på film og TV enn det blir gjort på teatralsk setting. De første hiphop-sceneshowene var 1991s musikal "So! What Happens Now?" og 1995s "Jam on the Groove" begge fremført av Rock Steady Crew, Magnificent Force og Rhythm Technicians. 19. etappe av Tour de France 2010. 19. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 24. juli 2010 og var en tempoetappe som gikk fra Bordeaux til Pauillac. Eksterne lenker. 19 Rock Steady Crew. Rock Steady Crew er en breakdance-gruppe og en hiphopgruppe som ble grunnlagt i the Bronx i New York i 1977. Gruppen ble grunnlagt av breakerne Jimmy D og Jo Jo. Rock Steady Crew er nå verdensomspennende med medlemmer i Japan, Storbritannia og Italia. The Lockers. The Lockers (opprinnelig The Campbellock Dancers) var en dansegruppe som ble dannet av Toni Basil og. De var aktive streetdance-pionerer på 1970-tallet. Don Campbell er grunnleggeren av dansen locking, og egentlig var locking kalt "The Campbellock" – en stil som var basert på dansen Don Campbell laget. Toni Basil møtte Campbell på en klubb i 1971 og formet The Campbellock Dancers som en dansegruppe. Toni Basil var også The Lockers manager, og var ansvarlig for å iscenesette opptredene. Alle danserne deltok med steg og koreografi med deres unike og individuelle dansestiler. The Electric Boogaloos. The Electric Boogaloos er en streetdance-gruppe som er ansvarlig for spredningen av popping og. Gruppen ble grunnlagt i Fresno i California i 1977 av Sam Solomon («Boogaloo Sam»). Deres opprinnelige navn var The Electric Boogaloo Lockers, men "lockers" ble droppet det neste året, siden de kun danset popping og electric boogaloo. Malte Mohr. Malte Mohr (født 24. juli 1986 i Bochum i Tyskland) er en tysk stavhopper. Hans fremste medalje til nå er sølv ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Mohr begynte sin karriere i klubbeb USC Bochum, og i 2004 og 2005 konkurrerte han for TV Wattenscheid. Høsten 2005 gikk han til TSV Bayer 04 Leverkusen, der han ble trent av Leszek Klima. Siden 1. januar 2010 har han representert LG Stadtwerke München, og trentes av Chauncey Johnson. Mohr vant det tyske ungdomsmesterskapet innendørs i 2005, med ny personlig rekord på 5,30 m. I 2006 hoppet han 5,71 meter i det tyske mesterskapet, og kom på femteplass. Ved innendørsmesterskapet samme år kom han på 8. plass. Et avrevet leddbånd og flere andre, mindre skader gjorde at han verken fikk trent eller konkurrert regelmessig i 2007. I 2008 var han tilbake på samme nivå som før skaden, og økte sin personlige rekord til 5,76 m ved en konkurranse i Zary i Polen. Hans mål om å kvalifisere seg til OL i Beijing mislyktes, det var Danny Ecker, Raphael Holzdeppe og Tim Lobingermen som ble tatt ut for Tyskland. Året etter forbedret han seg ytterligere, og kvalifiserte seg til VM i friidrett 2009 i Berlin med et hopp på 5,80. I kvalifiseringsheatet i VM hoppet han 5,65 m, men i finalen hadde han bare ett gyldig hopp på 5,50 m, og kom på 14. plass. 2010-sesongen startet bra, han hoppet 5,83 i et innendørsstevne i Leipzig i februar, og to uker senere vant han det tyske innendørsmesterskapet, foran Alexander Straub og Raphael Holzdeppe. Mohr og Straub ble dermed tatt ut til VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Der vant han sølvmedalje, bak australske Steve Hooker, på plassen foran Straub. Den 23. mai 2010 vant han et Diamond League-stevne i Shanghai, med høyden 5,70 m. Han ble også tysk mester utendørs i 2010. I 2011 vant han bronse ved EM innendørs i Paris, bak Renaud Lavillenie og Jérôme Clavier. Han ble også tysk mester innendørs og utendørs. Ved VM i friidrett innendørs 2012 hoppet han 5,75, og kom på 4. plass. Jørgen Breder Stang. Jørgen Breder Stang (født 1874, død 1950) var en norsk reder og forretningsmann. Stang slo seg opp som reder med eventyrlige fortjenester under første verdenskrig i Kristiana, og var en meget velhavende mann. Etter krigen ble han ilagt straffeskatt, og foreslo da å betale Oslo kommune med av Cezannes berømte maleri «Kortspillere», samt andre malerier av Gauguin og Renoir. Dette ble avslått av kommunen, noe som viste seg å være en dårlig forretning fra deres side ettersom maleriet i 2011 ble solgt for over en milliard kroner. Axel Stang var hans nevø. Anatolij Tisjtsjenko. Anatolij Fedosejevitsj Tisjtsjenko (russisk: Анатолий Федосеевич Тищенко; født 7. april 1935 i Ukrainske SSR) er en russisk diplomat. Tisjtsjenko var Sovjetunionens og senere Den russiske føderasjonens ambassadør i Norge fra 1990 til 1995. Han var også stasjonert i Norge på 1970-tallet (da som førstesekretær), før han ble overflyttet til Danmark. Han har også vært stasjonert i Finland som ministerråd ved den sovjetiske ambassaden. Etter ambassadøroppdraget i Norge var Tisjtsjenko visedirektør ved personellavdelingen i det russiske utenriksdepartementet 1995–2000. Siden 2000 har han vært viserektor ved den russiske diplomathøyskolen. Tisjtsjenko er innehaver av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. South Sudan Oyee! «South Sudan Oyee!» er Sør-Sudans nasjonalsang. Sangen ble valgt av "South Sudan National Anthem Comittee" fra Det sudanske folks frigjøringsbevegelse etter en konkurranse startet i august 2010 for å finne en nasjonalsang. Dette var før uavhengighetsavstemningen i januar 2011, som førte til at Sør-Sudan ble en suveren stat 9. juli 2011. St. Marienkirche (Berlin). St.-Marien-Kirche Berlin ligger langs Karl-Liebknecht-Straße ved foten av Berlins fjernsynstårn i ortsteilen Mitte i Berlin. Kirken er et av de eldste kirkebygg i Berlin som ennå brukes etter sitt formål og tilhører idag den evangeliske menighet. Den er en av opprinnelig seks middelalderkirker i den historiske bydelen Marienviertel. Kirken nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1292. En viktig severdighet i kirken er dødsdansen i fresken i kirkens tårnhall. Orgelet fra 1723 utført av Joachim Wagner er i store deler i behold. Utenfor kirken finnes en større statue av Martin Luther og kirken rommer sarkofagen til feltmarskalk Otto Christoph von Sparr. Hans Gudbrand Hammer. Hans Gudbrand Hammer, (født 14. april 1860, død 19. september 1921) var sivilingeniør og overingeniør ved Dovrebanen. Han var sønn av Erik Hammer og Christiane Sophie Berg, og vokste opp i Bergen med 6 søsken. Hans far arbeidet i Bergen Tukthus og ble knivdrept av Jakob Alexander Wallin. Hammer utdannet seg til sivilingeniør og ledet arbeidet med konstruksjonen av Dovrebanen. Han giftet seg med Marie Tabea Hansen, som han fikk to sønner med. Hammer omkom i Nidareidulykken på Dovrebanen, der to tog frontkolliderte etter den offisielle åpningen av Dovrebanens strekning mellom Dombås og Støren. Telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye, arkitekt Erik Glosimodt, direktør for Norges Geografiske Oppmåling, oberst Nils J. Sejersted, kaptein Bjørnstad og major Nicolay C. Ræder var også blant de omkomne. Mikvé. En mikvé (hebraisk מִקְוֶה "miqve" eller מִקְוָה "miqvā", ofte og מקווה), flertall "mikvót" (sef.) eller "mikvaót" (ask.), er et jødisk rituelt bad. Som mikvé kan brukes alt rent og «levende vann» – det vil si havet, en innsjø, et vann, ei elv, en bekk eller en stor samling regnvann. Det vanligste er at en bygger et eget basseng for bruk som mikvé. Dette bassenget må få hoveddelen av vannmengden direkte fra levende vann. Mikvót blir brukt til rituell rensning og i sammenheng med konvertering. Nedsenking i mikvé kalles tebilá. Påvirkning på kristendommen. Kristne døpefonter har sitt historiske opphav i jødiske mikvót. Apostelen Mattias. Mattias var ifølge Det nye testamente den personen som ble innsatt som apostel isteden for forræderen Judas Iskariot. Han ble utvalgt gjennom en loddtrekning som ble foretatt av de elleve gjenværerende apostlene, for at antallet apostler skulle bli fullt. (Apostlenes gjerninger 1:21-26). Ifølge en tradisjon led Mattias martyrdøden i Jerusalem, og hans relikvier skal finnes i Trier. Mattias, Apostelen Mattias, Apostelen Altabakkene. Altabakkene er et skihoppanlegg i Alta i Finnmark. Anlegget ligger på Sandfallet på Aronnes i Alta, og består av fem hoppbakker med størrelse K75 (HS83), K65, K45, K25 og K10. Det er eid av Alta IF. Den største bakken er Finnmarks største hoppbakke, med bakkerekord 84,5 meter, satt av Gudmund Storlien under hovedlandsrennet for 15- og 16-åringer 26. februar 2006. Tidlig historie og Isbergbakken. I 1909 ble det hoppet i en bakke i Tverrelvdalen, der det kunne hoppes 23-25 meter. Alta ILs hoppbakke på 1930-tallet var Knudsenbakken, som lå bak Ottemgården på Elvebakken. I 1940 ble hovedrennet for Nord-Norge (nordnorsk mesterskap) arrangert i Alta, med hopprenn i Isbergbakken i Tverrelvdalen, som var blitt ombygd til mesterskapet. Bakkerekorden ble forbedret fra 44 til 56,5 meter av Karl Wirkola – far til den senere storhopperen Bjørn Wirkola – som ble nordnorsk mester i kombinert og fikk kongepokalen. Også i 1951 ble hovedrennet for Nord-Norge holdt i Alta, med hopprenn i Isbergbakken, og da forbedret finske Raimo Tuuliainen bakkerekorden til 60 meter. En ulempe med Isbergbakken var at den lå vendt mot nordøst, og nordnorsk mørketid og mangel på flomlys gjorde at bakken stort sett bare kunne brukes på ettervinteren. Under kretsmesterskapet i 1952 satte Reidar Olaussen ny bakkerekord med 63,5 meter. Det siste rennet i Isbergbakken ble holdt vinteren 1972. Altabakken. Altabakken på Aronnes ble innviet under hovedrennet for Nord-Norge i 1954. I 1966 ble det nordnorske mesterskapet igjen arrangert i Alta med hopprenn i Altabakken. Etter det mesterskapet lå Altabakken ubrukt i ti år, og det ble i stedet hoppet i andre, mindre bakker, særlig i Raipasbakken, som var blitt utstyrt med flomlysanlegg i 1957. Etter ombygging ble Altabakken gjenåpnet under Altarennet i 1977, som svenske Jan Holmlund vant. Året etter ble det arrangert hoppkarusell på Nordkalotten, og Per Bergerud vant rennet i Altabakken. Alta og Altabakken var igjen vertskap for det nordnorske mesterskapet i 1984. I 1990 ble junior-NM i hopp og kombinert arrangert der. Da ble bakken modernisert og utbygd, og fikk nytt stillas og nytt dommertårn. Den ene delen av NM i langrenn (stafetter og 30/50 km) ble arrangert i Alta i 1998, men da gikk hopprennene i Trondheim og Meldal. Hovedlandsrennet for 15- og 16-åringer ble arrangert i Altabakken i 2006. Siste større ombygging av anlegget ble gjort i 2009. Da ble K50-bakken utvidet til K65, K40-bakken flyttet og utvidet til K45, og K25-bakken modernisert. I desember 2010 ble Altabakkene utsatt for hærverk da det ble kjørt med bil inne i hoppanlegget og spormaler ble ødelagt. Også tidligere er det blitt gjort hærverk i hoppanlegget. Suzuka. Suzukas beliggenhet i prefekturet Mie Suzuka (japansk: 鈴鹿市 – "Suzuka-shi") er en by i prefekturet Mie i Japan. Den ligger rundt 50 km sørvest for Nagoya og rundt 80 km øst for Nara. Byen hadde i 2008 et estimert folketall på, et areal på 194,67 km² og en befolkningstetthet på innbyggere per km². Byen ble grunnlagt 1. desember 1942. Ved byen ligger racerbanen Suzuka Circuit, som var arrangør av Japans Grand Prix fra 1987 til 2006, og igjen fra 2009. Kampene i Qala-i-Jangi. Kampene i Qala-i-Jangi (også feilaktig omtalt som slaget ved Mazar-i-Sharif) fant sted mellom 25. november og 1. desember 2001, i det nordlige Afghanistan. Kampene begynte med at tilfangetatte Taliban-medlemmer som ble holdt fanget i en festning i Qala-i-Jangi, og dette eskalerte til en av de blodigste slagene under krigen i Afghanistan, da fangene angrep vaktene, erobret deres våpen og åpnet ild. Jagerfly fra Nordalliansen, assistert av britiske og amerikanske spesialstyrkene, brukte syv dager på å slå ned opprøret. Bare 86 fanger kom levende ut av de 300-500 som opprinnelig ble holdt der. Blant de overlevende Taliban-fangene var to amerikanske borgere som slåss for Taliban, blant disse var John Walker Lindh. Det knuste fangeopprøret markerte slutten på kamphandlingene i det nordlige Afghanistan, hvor krigsherrer fra Nordalliansen nå satt sikkert ved makten. Den amerikanske CIA-offiseren Johnny Mike Spann ble drept som det første vestlige tapet under krigen i Afghanistan. En delvis fiktiv, men detaljert redegjørelse av slaget i forfatter Frederick Forsyth sin roman Afghaneren. 20. etappe av Tour de France 2010. 20. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 25. juli 2010 og var den siste etappen i Tour de France 2010. Etappen gikk fra Longjumeau til Paris og Mark Cavendish tok sin femte etappeseier. Eksterne lenker. 20 Anne Wedell-Wedellsborg. Anne Wedell-Wedellsborg (født 31. januar 1947) er en dansk sinolog og professor i kinesisk språk og litteratur ved Aarhus Universitet. Hun er utdannet cand.phil. og har publisert tekster om kinesisk litteratur, språk og kultur. I 2007 ble hun Ridder af Dannebrog. Kjølebrønd. Kjølebrønd (også skrevet Kjølebrønn) er et tettbebygd sted i Kragerø kommune i Telemark. Kjølebrønd ligger i sørvestre del av Kilsfjorden, i retning sørvest sett fra Kragerø, og er tilgjengelig via fylkesvei 351 fra Tangen (avkjørsel fra E18). Langs fylkesveien strekker Kjølebrønd seg fra Lindheim i nord til Eiet i sør. Innbyggertallet i Kjølebrønd var i 2011 omlag 150. Maltwhisky. Maltwhisky er whisky produsert med kun maltet bygg." Produksjon. Produksjonen av maltwhisky er stort sett lik all annen whisky og deles grovt sett i malting, mesking, fermentering, destillering og lagring. Destilleringsprosessen. Wash fra fermenteringsprosessen blir først ført inn i en "Wash Still" hvor alkoholen destilleres ut av brygget til noe som kalles en "Low Wine" med en styrke mellom 25 og 35%. "Low Wine" destilleres en gang til i en "Spirit Still". Spriten som kommer ut nå deles i tre deler; "fore shots", "middle cut" og "feints". Det er kun "middle cut" som sendes videre til lagring. De to andre blandes med "low wine" og destilleres på nytt slik at ikke noe skal gå til spille. Formen på destillerings-"pottene" er med å skape noe av grunnlaget for hvert enkelt whiskymerkes smak. Hvert destilleri har sin form på destilleringspotta. Enkelte hevder også at hvilken metode som brukes for å kjøle ned spriten fra gass til væske har innvirkning på smaken. Liste over statsledere i 1810. Sør-Amerika. 1810 Mei Yaochen. Mei Yaochen (tradisjonell kinesisk: 梅尧臣; forenklet kinesisk: 梅尧臣; pinyin: "Mei Yáochén"; Wade-Giles: "Mei Yao-ch'en", født i 1002. død i 1060) var en kinesisk poet fra den tiden da Song-dynastiet regjerte. Han var en av pionerene innen den nye «subjektive stil» av poesi som karakteriserte Song-tidens poesi. Mei Yaochen ble født i Xuancheng i det som dag er Anhui-provinsen. Han gjennomgikk jinshi-eksamenen i 1051 og hadde en karriere i embetsverket, men dette ble likevel mislykket. Han var en produktiv dikter, med rundt 3000 verker bevart, og han ble popularisert som en poet av den yngre Ouyang Xiu. De fleste av hans arbeider er i "shi"-form, men de er mye friere i innhold enn de fra Tang-dynastiets periode. Buddh International Circuit. Buddh International Circuit er en racerbane i Greater Noida nær Delhi i delstaten Uttar Pradesh i India. Den 30. oktober 2011 var banen vertskap for Formel 1s første Indias Grand Prix. Banen. Banen er beregnet å koste rundt 10 milliarder INR (215 millioner USD) å bygge og sto ferdig sommeren 2011. I juli 2011 gjennomgikk banen homologering av FIA, noe som er en forutsetning for å arrangere F1-løp. Banen er 5,14 km lang og dekker et område på 354 hektar. Setekapasiteten var ved åpningen men den er også forberedt for senere utvidelse til. Banen er en del av den 10 km² store Jaypee Greens Sports City, som også er planlagt å omfatte et cricketstadion med seter, en 18-hulls golfbane, et hockeystadion med seter og et sportsakademi. Sportskomplekset er beregnet å koste 40 millioner INR å bygge, og senere generere 170 mill. USD i årlige inntekter, og gi arbeid til mennesker. Banedesignet ble før byggingen startet sendt til F1-teamene for å få feedback på hvordan banen kunne endres for å forbedre mulighetene for forbikjøring, og dette har medført endel mindre endringer som ble offentliggjort i april 2010. En planlagt hårnålsving ved sving 7 vil bli fjernet, og ved sving 3 vil banen bli gjort bredere slik at førerne kan ta forskjellige linjer gjennom kurven. I august 2010 kom ytterligere informasjon, som viste at banen vil stige fjorten meter innen de første tre svingene og ha en dosert sving med to tangeringspunkter på den bakre banedelen. Banen er antatt å bli en av de mest krevende for F1-førerne. Navn. Opprinnelig ble banen kalt «Jaypee Group Circuit» eller «Jaypee International Race Circuit», etter banens eiere, men navnet ble offisielt endret til "Buddh International Circuit" i april 2011. I følge Sameer Gaur, toppsjefen for Jaypee Sports International, er navnet avledet av ordet Buddha og representerer fred og sinnsro. Navnet er også en henvisning til distriktet Gautam Budh Nagar hvor banen ligger, som også er oppkalt etter Gautama Buddha. Logoen til Buddh International circuit består av en «B» som også minner om et hjerte. Liste over statsledere i 1811. Sør-Amerika. 1811 Gao Qi. Gao Qi (kinesisk: 高启, født i 1336 i Puli i det som i dag er Wuzhong i provinsen Jiangsu i Kina, henrettet i 1374) er generelt sett på som den største poeten fra Ming-dynastiets tid i Kina. Han var født og oppvokst ved Wusong-elven, nord for Puli nær Suzhou. Hans liv var preget av Yuan-dynastiets fall og fremveksten av Ming. Gao Qi ble satt til å være redaktør av "Yuan Shi", historien om Yuan. Snart ble han forfremmet til stillingen som assisterende finansminister, men han avslo. I 1374 ble han anklaget for innblanding i et opprør og ble henrettet, 39 år gammel. Javier Aguirresarobe. Javier Aguirresarobe (født 1. januar 1948 i Baskerland, Spania) er en spansk filmfotograf som har vært aktiv siden 1970-tallet. Han har hatt foto på en rekke spanske filmer. Han var også fotoansvarlig for filmversjonene av den internasjonalt kjente Twilight-serien. Han var vunnet Goya-prisen seks ganger og ble nominert til en BAFTA for "The Road". Han har også blitt tildelt Sølvbjørnen, to Golden India Catalina og en Fantasporto. Wie schön leuchtet der Morgenstern (Bach). Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 1) er en kantate av Johann Sebastian Bach, som er basert på koralen med samme navn ("«Ei morgonstjerne klår og fin»/«Av høyheten opprunnet er») av Philipp Nicolai fra året 1599. Opprinnelse. Bach skrev verket som en koralkantate for oppføring Maria Budskapsdag (25. mars) året 1725 (som det året også var palmesøndag). Den ukjente tekstforfatteren beholdt originalteksten fra første og sjuende vers, de andre omdiktet han i resitativer og arier. Kantaten var den siste koralkantaten i Bachs andre kantatesyklus som han startet første søndag etter treenighetssøndag 1724. Tematikk. Nicolais koraltekst omhandler de troendes glede over Jesu fødsel. Besetning. Bach brukte senere de to hornene i Juleoratoriets del IV. Merknader. Mens hornene støtter orkester- og sangmelodiene, representerer fiolinenes konsertante spill i det høye register morgenstjernen Venus' funkling. 8. etappe av Tour de France 2011. 8. etappe av Tour de France 2011 var en 190 km lang etappe. Den ble kjørt lørdag den 9. juli fra Aigurande til Super-Besse. Rui Costa vant etter å ha vært i brudd hele dagen. Thor Hushovd klarte å følge med de største konkurrentene og beholdt noe overraskende ledertrøya. 1. klatring (Côte d'Évaux-les-Bains). 4. kategori stigning etter 65,5 km 2. klatring (Côte du Rocher des Trois Tourtes). 4. kategori stigning etter 119,5 km 3. klatring (Col de la Croix Saint-Robert). 2. kategori stigning etter 164 km 4. klatring (Super-Besse Sancy). 3. kategori stigning etter 189 km (målgang) Eksterne lenker. 08 Liste over statsledere i 1812. Sør-Amerika. 1812 Åkerbær. Åkerbær ("Rubus arcticus") er ei plante i rosefamilien. I Norden har planta en østlig utbredelse. I Sør-Norge vokser den i grenseområda mot Sverige. Den er vanligere i Troms og Finnmark. I Nord-Sverige og særlig i Finland er den utbredt. Åkerbær vokser videre gjennom Russland og i nordlige Nord-Amerika. Åkerbær vokser på fuktig skogbotn, langs bekker, på veg- og myrkanter. Den er sjelden over skoggrensa, men vokser enkelte steder fra Telemark til Sør-Trøndelag. Åkerbær har i Telemark blitt funnet 1300 m.o.h. Planta har en krypende jordstengel med en opprett stengel på 10 – 25 cm. Stengelen har få trekopla blad. De er sagtanna, glatte og tynne. I toppen av stengelen sitter 1 – 3 smale blomster. De har 5 – 10 kronblad som oftest er rosa. Den brunrøde eller djuprøde frukta minner om molte. De aromatiske bæra blir brukt til syltetøy og desserter. I Finland der åkerbær er vanlig, er åkerbærlikør en spesialitet. Åkerbær kan danne hybrid med teiebær. Wu Xue. Wu Xue (født 22. mars 1980) er en dominikansk bordtennisspiller. Hun representerte Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i kvartfinalen. Hun vant gull i lagkonkurransen i bordtennis under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico og i singleturneringen for damer kom hun på andre plass. Li Jiao. Li Jiao (født 15. januar 1973) er en nederlandsk bordtennisspiller. Hun representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i fjerde runde. Viktorija Pavlovitsj. Viktorija Vladimirovna Pavlovitsj (russisk: Виктория Владимировна Павлович; hviterussisk: Вікторыя Паўловіч, "Viktoryja Pawlovitsj"; født 8. mai 1978) er en hviterussisk bordtennisspiller. Hun representerte Hviterussland under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i tredje runde. Lau Sui Fei. Lau Sui Fei (født 3. juli 1981) er en hongkongkinesisk bordtennisspiller. Hun representerte Hongkong under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i tredje runde. True Colors (film). "True Colors" er en amerikansk politisk dramafilm fra 1991 med John Cusack og James Spader i hovedrollene. Regi er ved Herbert Ross. Handling. To juss-studenter med forskjellig sosial bakgrunn er ferdig med skolegangen da den ene av dem vil forsøke å gjøre politisk karriere. Hans tidligere medstudent (James Spader) blir vitne til en forvandling hos kameraten (John Cusack) da den karrierebevisste politikerspiren benytter flere og flere tvilsomme midler for å nå sine mål. Om filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den bare har fått 50% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Filmen ble dårlig besøkt i USA, hvor den bare innbrakte $418 000. Den ble ikke satt opp på norske kinoer. Sandeggbakken. Sandeggbakken er et skihoppanlegg i Alvdal i Hedmark. Anlegget ligger ved fjellet Baugsberget, på vestsiden av Glomma, vest for Alvdal tettsted, og består av fem hoppbakker med størrelse K52, K35, K25, K15 og K10. Det er eid av Alvdal IL, som sammen med Hedmark skikrets årlig arrangerer Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, med hopping i bakken og langrenn på Steimoegga. Bakkerekorden i K52-bakken er 56 meter, i K35-bakken 42 meter av Jan Christian Bjørn. Hoppbakken i Sandegga ble bygd i 1903, og var lenge kjent for å ha en brutalt bratt svevkurve. Sandeggbakken var «den eneste hoppbakken i verden der du hoppet 40 meter rett fram og deretter 40 meter rett ned». De to gamle bakkene med K52 og K40 ble modernisert i 1996-97, da det ble bygd nye fartstilløp (tårn), bakkeprofilen ble modernisert, og de minste bakkene ble bygd. Et skitrekk ble installert vinteren 1998/99. Sandeggbakken er blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle "Halv meter for kort" i boka "Simen" fra 1958. Aukrust forteller om hvordan hoppkarrieren hans kulminerte i Sandeggbakken i 1930-årene, da faren lovte ham nye ski hvis han nådde 30 meter. Godt påkledd med flere nummer av Nationen og Østlendingen under klærne smalt Kjell i bakken på 29,5. Svenskt utlandsregistrerat företag. Svenskt utlandsregistrerat företag (SUF) er en svensk filial av et selskap registrert utenfor Sverige, tilsvarende Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) i Norge. Filialen kan startes uten krav til egen aksjekapital ettersom det ikke er en selvstendig enhet i Sverige, men istedet anses som en del av det utenlandske selskapet. Krav til aksjekapital gjelder da kun for hovedenheten, og følger av reglene i det landet det utenlandske selskapet er stiftet i. Virksomhet kan på denne måten drives i Sverige med samme status og fordeler som et svensk aksjeselskap. Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet (forestilling). Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet er en barneforestilling fremført i amfiteateret i Kristiansand Dyrepark Forestillingen hadde urpremiere 9. juli 2011. Manuset er skrevet av Terje Formoe. Regi er ved Bjørn Sæter og koreograf er Helén Vikstvedt. Handling. Kongen på havet har aldri glemt skatten han ikke fant, Grusomme Gabriels gjenferd og Pinky, guttungen som takket nei. Når hemmeligheten avsløres, begynner det store kappløpet. Men et par fremmede har skumle planer. Og en trollkvinne vender tilbake, da en mystisk mann ber om hjelp. Historien er en forlengelse av forestillingen Grusomme Gabriels skatt. Med denne historien fullfører Formoe det som blir en syklus på fire historier: Grusomme Gabriels skatt, Havets hemmelighet, Den forheksede øya og Den magiske diamant. Misrah Ghar il-Kbir. Kanalene ved Misrah Ghar il-Kbir Misrah Ghar il-Kbir, informativt kalt Clapham Junction, er et forhistorisk arkeologisk sted på Malta i nærheten av klippene ved Dingli. Stedet er kjent for sitt komplekse nettverk av parvise parallelle kanaler som er skåret ned i overflaten på fjellet, og strekker seg over betydelige distanser, ofte i nøyaktig rette linjer. Deres alder og hensikt er fortsatt et mysterium. De fleste arkeologer tror at kanalene ble til omkring 2000 f.Kr. da nye bosettere kom fra Sicilia for å innlede bronsealderen på Malta. Navnet «Clapham Junction» ble gitt av en engelskmann som mente at sporene minnet han om den store og travle jernbanestasjonen Clapham Junction stasjon i Battersea i London. 1755 i Sverige. Begivenheter i året 1755 i Sverige. Sør-Sudans riksvåpen. Sør-Sudans riksvåpen ble tatt i bruk i 9. juli 2011 ved landets selvstendighetserklæring. Utformingen av våpenet ble vedtatt av den autonome regjeringen i april 2011. Riksvåpenet viser en flodørn som lener seg mot et skjold med et spyd og en spade krysset. Ørnen har utstrakte vinger og ser til siden over sin høyre skulder, og i klørne holder den en skriftrull med landets navn, samt valgspråket Justice (rettferdighet), Liberty (frihet), Prosperity (rikdom). Ørnen symboliserer visjon, styrke, utholdenhet og kongelighet. Spydet representerer folkets vilje til selvbeskyttelse. Spaden representerer folkets vilje til selvforsyning. Øvsttunsenteret. Øvsttunsenteret er en barnevernsinstitusjon på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Senteret ligger i tidligere Øvsttun skole. Skolen ble startet som en internatskole for elever på ungdomstrinnet med adferdsvansker. Bygningen er fra 1961, tegnet av John Johannesen. Fra 1961 til 1969 hadde skolen bare jenteklasser, og frem til 1982 hadde den blandingsklasser. Fra 1982 til 1992 var det bare gutteklasser her. I 1992 overtok staten skolen og den ble lagt under barnevernet. Øvsttunsenteret har i dag 16 plasser for ungdom med store adferdsvansker på grunn av rus, kriminalitet eller vold, samt 81 ansatte. Senteret har også en enebolig på Smørås. Det sudanske folks frigjøringsbevegelse. Det sudanske folks frigjøringsbevegelse (engelsk: Sudan People's Liberation Movement'", SPLM) er det største politiske partiet i Sør-Sudan. Partiet har en sterk posisjon på grunn av dets sentrale rolle i frigjøringen fra Sudan. Partiets leder Salva Kiir Mayardit fikk 93% oppslutning i presidentvalget i 2010, og er nå president i den frie republikken Sør-Sudan som ble opprettet i 2011. Fra fredsavtalen i 2005 ("Comprehensive Peace Agreement") og frem til frigjøringen i 2011 var SPLM et sudansk parti med representanter i Sudans parlament, som også ledet den autonome regjeringen i det sørlige Sudan. Tidligere var SPLM den politiske fløyen av "Det sudanske folks frigjøringshær/-bevegelse" (SPLA/M), en opprørsbevegelse som kjempet i den andre sudanesiske borgerkrig fra 1983 til 2005. SPLA/M ble grunnlagt av dinkaen John Garang, som ledet bevegelsen frem til sin død i 2005. I 1991 ble bevegelsen splittet i to fraksjoner: John Garangs SPLA-Torit og Riek Machars SPLA-Nasir, som skiftet navn til SPLA-United i 1993 og South Sudan Independence Movement/Army (SSIM/A) i 1994. Skillet gikk dels etter etniske linjer. SPLA-Torit sto sterkest blant dinkaene, mens nuerne i større grad støttet SPLA-Nasir/SSLM/SSIM. Splittelsen førte til en svekkelse av SPLA, og mindre fraksjoner som Carabino Kuany Bols SPLA Bahr-al-Ghazal ble også opprettet. Riek og Garang ble gjenforent i et styrket SPLA/M i januar 2002. Lobamba. Lobamba er den tradisjonelle og lovfesta hovedstaden i Swaziland. Parlamentet og dronningmora holder til i byen. Mbabane er imidlertid landets "de facto" hovedstad, ettersom blant annet regjeringa holder til der. Lobamba har rundt 5 800 innbyggere (2003). Den befinner seg vest i landet, i distriktet Hhohho, 16 km fra Mbabane. Lobamba ligger også ved grensa til Mantenga naturreservat. Knud Bryn. Knud Ørn Bryn (født 15. mars 1855 i Trondheim, død 1941) var en norsk elektroingeniør, industrileder og pioner innenfor utbyggingen av norsk vannkraft og kraftkrevende industri. Knud Bryn stiftet Aktieselskabet Hafslund i begynnelsen av 1898, og var selskapets direktør i 30 år. Bryn tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1874, og ved München Polytechnikum 1876. Han studerte i Berlin og Wien, opprettet i 1883 elektriske forretninger og installerte første elektriske lysanlegg i Trondheim og Oslo som agent for det tyske firmaet S. A. von Schuckert & Co. i Nürnberg. Knud Bryn var medlem av Oslo Vitenskapsakademi og fra 1924 utenlandsk medlem i Det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1900 og kommandør med stjerne 1928. Hedalm Anebyhus. Hedalm Anebyhus AS ble etablert i 1967. Fra å være svenskeid i starten har bedriften hatt norske eiere siden 1985. Hedalm Anebyhus AS bygger ferdighus. Syvendedags Adventistsamfunnets teologi. I Syvendedags Adventistsamfunnet uttrykkes den offisielle læren i de 28 grunnleggende trosartikler. Dette blei stadfesta av kirkesamfunnets generalkonferanse i 1980. I 2005 blei en ny trosartikkel, nummer 11, lagt til. Medlemskap krever at man godtar kirkens to dåpsløfter. Trosartiklene som her blir framlagt blir ikke sett på som en «trosbekjennelse», da adventistene framholder at «Bibelen, og Bibelen alene» er den eneste rettesnoren for kristen tro. Adventistdoktrinene er hovedsakelig basert på trinitarisk protestantisk teologi, med vektlegging på arminianistisk soteriologi og premillenistisk eskatologi. Adventistene framholder adventistene læren om skriftens ufeilbarlighet, Kristi stedfortredende forsoning, legemets oppstandelse og rettferdigjørelse ved troen alene, og blir dermed ofte ansett som et evangelikalt kirkesamfunn. De deler også synet på troendes dåp og at Gud skapte verden på seks bokstavelige dager med flere protestantiske kirkesamfunn. Den moderne bevegelsen for kreasjonisme som vitenskapelig forklaringsmodell starta med adventisten George McCready Price, som hadde blitt inspirert etter å ha hørt om et av Ellen Gould White syner. Teologiske forskjeller innad. Som i de fleste religiøse bevegelser finner man et utvalg av teologiske forståelser innad i sjuendedagsadventistsamfunnet og som i andre kristne kirkesamfunn og bevegelser, så vel som i andre religioner, kan medlemmer, menigheter og strømninger plasseres i fundamentalist-konservativ-moderat-liberal-skalaen. Mange forskjellige grupper, bevegelser eller subkulturer innad i kirka har varierende syn på tro og livsstil. På den konservative enden av denne skalaen finner man historiske adventiser, som kjennetegnes ved motstand mot de teologiske tendensene innad i kirkesamfunnet som starta på 1950-tallet. De protesterer mot å inngå kompromisser med evangelikale kristne og forsøker å fastholde på det de anser som viktige adventistiske doktriner, som for eksempel Jesu "human post-fall nature, undersøkende dom, og karakterperfeksjonisme. Det finnes lærde innad i kirka som støtter historisk adventisme, men også på grasrotplan finner man strømninger av konservative adventister. Det er ofte ei gruppe menneskers egen virksomhet, utenfor den offisielle kirka, som står for å utbre dette. Progressiv adventisme er den strømningen som tar til seg mer liberale synspunkter. Likevel regnes ikke disse blant liberale "kristne" generelt. Progressive adventister synes å være uenig i det tradisjonelle synet omkring Ellen Whites guddommelige inspirasjon, doktrinen om den lille rest og undersøkende dom. Den progressive bevegelsen er støtta av noen lærde og uttaler seg i Association of Adventist Forums og i tidsskrifter som Spectrum og Adventist Today. Allele (band). Allele er et alternativ metal-band fra byen Jacksonville i staten Florida i USA. Leda og svanen i København. Jan Diricksens prospekt av København fra 1611. Monumentet sees helt nederst til venstre. Fra Laurids de Thurahs "Den Danske Vitruvius" a> og Arsenalet sett fra Christianshavn med inngangen til tøyhushavnen til venstre. Leda og svanen i København var en skulptur plassert på en høy søyle i Københavns havnebasseng fra 1610 eller 1611 til 1795. Skulpturen var plassert rett ved tøyhusbassenget. Leda og svanen kan sees allerede på Jan Diricksens prospekt av København fra 1611. Monumentet ble til etter initiativ av Christian IV. Laurids de Thurah skriver feilaktig i "Den Danske Vitruvius" at skulpturen ble fraktet fra Kalmar til København som krigsbytte. Søylen med monumentet på toppen var plassert på en kunstig sandgrunne, nærmest en liten øy i havnebassenget. Stedet var kjent som "Havfruegrunden" ettersom det var blitt rapportert et stort antall havfruer rett utenfor området ved tøyhuset. Ettersom seilleden var blitt grunnere og trafikken i havnebassenget øket sto monumentet i veien og ble fjernet i 1795. Man vet ikke hvor det ble av, men kort før 1900 skal det ha ligget i en hage på Frederiksberg Allé. I 2009 ble det stilt opp en bronsekopi av Anne Marie Carl Nielsens «Havfrue» fra 1921 på "Havfruegrunden". Per Ahlberg (kjemiker). Nils Per Inge Ahlberg (født 1938) er en svensk kjemiker. Han var fra 1984 professor i organisk kjemi ved Göteborgs universitet. Han ble i innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Nils Vogt (1859–1927). Nils Vogt (1859-1927) fotografert i 1880-åra. Nils Vogt (født 27. oktober 1859 i Bergen, død 27. juni 1927 i Aker) var en norsk pressemann. Abbedissen. Abbedissen eller på folkemunne Abbedisso er en bygd i Askøy kommune. Bygden har postnummer 5314. Navnet kommer fra tiden Norge var et katolsk land. I Abbedisso lå det et kloster. Tecktonik. Tecktonik (også kjent som "electro dance" eller "milky way") er en hektisk og sær dansestil. Dansen er en blanding av forskjellige dansestiler, som for eksempel disko, og hiphopdans. Tecktonik ble grunnlagt på begynnelsen av 2000-tallet i Paris i Frankrike på Metropolis-nattklubber. Tecktonik blir danset til rask og hektisk technomusikk og electro house-musikk. Når man danser tecktonik bruker man nesten bare å svinge med armene, og lage åttetall og andre former med armene. Det er også elementer i tecktonik som er inspirert av glowsticking, toprock og breakdance-liknende fotarbeid. FC ViOn Zlaté Moravce. FC ViOn Zlaté Moravce er en fotballklubb hjemmehørende Zlaté Moravce i Slovakia, som spiller i Corgoň liga. Laget ble grunnlagt i 22. januar 1995 og spiller sine hjemmekamper på FC ViOn stadion. Klubben bruker hjemmedrakter med rød overdel, med mørk blå, vertikale striper og mørk blå shorts, bortedraktene er hvit, eller mørk blå. Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend. Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend deles ut av Oppland fylkeskommune, og har som formål å støtte yrkesaktive kunstnere som er bosatt i eller på annen måte har tilknytning til Oppland fylke. Stipendene skal medvirke til stimulering og videreutvikling av mottakerens virksomhet. Stipendiene deles ut til seks eller flere personer hvert år, og har blitt delt ut siden 1990. Oppland har ingen fylkeskulturpris som går til én enkeltperson. Buganda. Buganda er et kongerike i midtre og sørlige delen av Uganda. Befolkningen i Buganda kalles baganda, også forkortet ganda. Bagandafolket er den største folkegruppen i Uganda og utgjør omtrent 16,9% av landets befolkning. Bugandas språk er, ved siden av engelsk, luganda. Hos gandafolket finnes det 53 klaner, som kan inndeles i fire ulike grupper ut fra når de historisk sett flyttet til Buganda. Hver klan har et symbol, en totem, vanligvis et dyr, fugl, insekt, vekst eller liknende. Bugandas konge kallas kabaka. Siden 1993 er Muwenda Mutebi II kabaka av Buganda. Liste over ordførere i Skogn. Liste over ordførere i Skogn kommune i Nord-Trøndelag 1838–1961. Den 1. januar 1962 ble Levanger, Skogn, Åsen og Frol slått sammen til storkommunen Levanger. Eksterne lenker. Skogn Nina Strand. Nina Strand (født 29. november 1973) er en norsk fotograf, forfatter og redaktør. Hun debuterte i 2004 med kortprosaboken "Gutta på gølvet" og har siden utgitt fotoboken "Hvordan synes du selv det går?/So, how do you think you're doing" i 2008 og dokumentarboken "Nykter" i 2010. Strand har startet og driver Objektiv, et tidsskrift for kamerabasert kunst. Juste Debout. Semifinale i Juste Debout Scandinavia 2008. Juste Debout («bare oppestående») er en årlig dansekonkurranse som er grunnlagt i Frankrike og fokuserer på oppestående -stiler. De fire hovedkategoriene er newstyle hiphop, locking og popping. Juste Debout ble holdt for første gang i 2002 i Paris i Frankrike, og har siden da blitt holdt der hvert år rundt februar. Hovedarrangementene på Juste Debout består av to mot to battles der danserne jobber som et lag for å prøve å utkonkurrere det motsatte paret i en spesifikk dansestil-kategori. Musikken blir valgt av Juste Debouts DJs og danserne blir ikke fortalt hvilke sanger som blir brukt på forhånd. Utenom battles, inkluderer også Juste Debout-arrangementene en god del opptredener fra både dommere og inviterte gjester. Juste Debout 2011 ble holdt 13. mars på Bercy stadion i Paris. fra Frankrike vant newstyle hiphop-kategorien, Toyin & Tasha vant house-kategorien, Ch-Thkoo vant popping-kategorien og Hurricane & Firelock vant locking-kategorien. Samtidig var Andreas vinneren av den eksperimentelle kategorien, og Mathias var vinneren av toprock-kategorien. Verdenscupen i skihopping 2011/12. Verdenscupen i skihopping 2011/12 blir organisert av av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Menn. Denne sesongen innfører FIS såkalte «superhelger» (super weekends) med tre konkurranser i samme bakke på fredag, lørdag og søndag, i storbakken i Harrachov i desember og ved verdenscupavslutningen i skiflygingsbakken i Planica i mars. Kvinner. Sesongen 2011/12 er den første med verdenscup for kvinner. I sesongene 2004-2011 ble det arrangert kontinentalcup for kvinnene, mens det sesongen 2003/04 ble arrangert en serie offisielle FIS-renn. I 2011/12 vil det også bli arrangert kontinentalcup, men med renn kun i helger der det ikke er renn i verdenscupen. Kontinentalcupen har ingen nedre aldersgrense for deltakerne, men verdenscupen vil ha 15 år som nedre aldersgrense. Verdenscuprennene vil bli overført på TV, og pengepremiene vil være betydelig høyere enn i kontinentalcupen. I tillegg til de oppførte rennene, var det planlagt to renn i hoppbakken på Spurvehøyden i Moskva i Russland i januar 2012. Hoppbakken i Moskva har imidlertid utdatert bakkeprofil, og det russiske skiforbundet har valgt å modernisere bakken helt med sikte på å arrangere verdenscuprenn fra og med 2013, i stedet for å arrangere renn i 2012 med midlertidige løsninger. Referanse. Skihopping Skihopping 12 Karbondisulfid. Karbondisulfid(kjemisk formel:CS2) er en giftig, brannfarlig væske som brukes som løsningsmiddel for svovel og hvit fosfor. Stoffet har et flammepunkt på -30oC og kan selvantenne ved temperaturer over 90oC. Fremstilling. Denne reaksjonen produserer giftig hydrogensulfidgass som et biprodukt. Kimmo Savolainen. Kimmo Savolainen (født 2. august 1974 i Siilinjärvi) er en finsk tidligere skihopper som representerte Puijon Hiihtoseura. Siden 2008 har han vært hovedtrener for det finske kombinertlandslaget. Han debuterte i verdenscupen med 15. plass i normalbakken i Lahtis 5. mars 1994. Sammenlagt i verdenscupen er 19. plass i 1997/98 hans beste plassering. Samme sesong ble han nummer 25 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Han vant ett verdenscuprenn, i Kuopio 28. februar 1996. Savolainen deltok i VM i skiflyging i 1996 og 1998. Han ble nummer 31 (av 50 deltakere) i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996 og nummer 13 i Oberstdorf i 1998. 1751 i Sverige. Begivenheter i året 1751 i Sverige. Tomasz Byrt. Tomasz Byrt (født 25. januar 1993 i Cieszyn) er en polsk skihopper som representerer KS Wisła Ustronianka. Han debuterte internasjonalt i FIS-cupen i 2007, og ble nummer 28 sammenlagt i FIS-cupen sesongen 2009/10. I verdenscupen debuterte han med 40. plass i Zakopane 21. januar 2011. To dager senere ble han nummer 29 samme sted, og tok sine to første verdenscuppoeng, noe som ga ham 78. plass sammenlagt i verdenscupen 2010/11. Han var på det finske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i verdenscupen i Lahtis 12. mars 2011. Tomasz Byrt ble nummer 24 i det individuelle rennet i junior-VM i Otepää i 2011, og var på det polske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen. I senior-VM i Oslo ble han nummer 50 (sist) i normalbakken. Dorotheenstadt. Dorotheenstadt (markert med E) i 1688Dorotheenstadt er en historisk bydel i Berlin og omfattes av dagens ortsteil Mitte. Innenfor den tidligere bydelens grenser ligger Brandenburger Tor, Pariser Platz og Unter den Linden. Dorotheenstadt er idag et strøk av ortsteilen Mitte. Alexander Straub. Alexander Straub (født 14. oktober 1983 i Geislingen an der Steige i Tyskland) er en tysk stavhopper. Hans fremste medalje til nå er bronse ved VM i friidrett innendørs 2010. Nasjonalt. Straub har flere gode plasseringer i tyske mesterskap. I 2005 ble han U23-juniormester, og i 2007 kom han på 3. plass i seniorklassen. I 2009 ble han tysk mester. Internasjonalt. Han deltok i U23-EM i friidrett 2005, der han kom på 10. plass. I 2008 kom han på fjerdeplass i World Athletics Final i Stuttgart, med 5,60 meter. I 2009 deltok han i to store mesterskap. I mars deltok han i EM i friidrett innendørs 2009 i Torino, der han fikk bronse bak Renaud Lavillenie og Pavel Gerasimov. I august var det VM i friidrett 2009 i Berlin, der han kom på 7. plass med 5,65. Året etter vant han bronse ved VM i friidrett innendørs i Doha i Qatar. Steve Hooker vant gullet med ny mesterskapsrekord på 6,01, og Malte Mohr tok sølvet. Adam Wiercioch. Adam Wiercioch (født 1. november 1980) er en polsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok sølv i lagkonkurransen. Jung Jin-sun. Jung Jin-sun (født 24. januar 1984) er en sørkoreansk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Sør-Korea kårde under sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i andre runde. I samme gren under sommer-OL 2012 i London tok han bronse. Krisztián Kulcsár. Krisztián Kulcsár (født 28. juni 1971) er en ungarsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Ungarn under Sommer-OL 2004 i Athen, der han tok sølv i lagkonkurransen. Han tok også sølv i samme konkurranse under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Radosław Zawrotniak. Radosław Aleksander Zawrotniak (født 2. september 1981) er en polsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok sølv i lagkonkurransen. Bas Verwijlen. Bas Verwijlen (født 1. oktober 1983) er en nederlandsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Han representerte Nederland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i første runde. Gerek Meinhardt. Gerek Meinhardt (født 27. juli 1990) er en amerikansk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i andre runde. Andrea Cassarà. Andrea Cassarà (født 3. januar 1984) er en italiensk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte Italia under Sommer-OL 2004 i Athen, der han ble olympisk mester individuelt. Salvatore Sanzo. Salvatore Sanzo (født 26. november 1975) er en italiensk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte Italia under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronsen. Han har også gull og sølv fra Sommer-OL 2004, og bronse fra Sommer-OL 2000. Sławomir Mocek. Slawomir Mocek (født 27. oktober 1976) er en polsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i andre runde. Volkseigentum. Volkseigentum (folkeeiendom) var et juridisk begrep i DDR. Alle industrielle bedrifter i DDR, men blant annet også bankene, kraftverkene, jernbanen, bergverkene og naturrikdommer var definert som folkeeiendom. Avgrensning. Ved siden av «sosialistisk eiendom» bestod «personlig eiendom» i DDRs rettssystem. Et særtrekk med folkeeiendommen var at forfatningen til DDR slo fast at privateiendom av industrielle bedrifter, bankene, kraftverkene, jernbanen, bergverkene osv. var ikke tillatt. Det vil si at ikke engang regjeringen hadde lov til å selge en eller annen bedrift så lenge denne forfatningen var i kraft. Industri og håndverk. Alle store bedrifter i DDR befant seg i folkeeiendom og ble kalt "Volkseigener Betrieb" (folkeeid bedrift, forkortet VEB). Private bedrifter var kun tillatt med opp til ti ansatte. En del håndverksbedrifter var organisert som produksjonssamvirke. Industribedrifter med liknende produksjonsprofil ble sluttet sammen til kombinater. Ansvarlig for styring av de folkeeide bedriftene var regjeringen ("Ministerrat"). Til dette formålet eksisterte i 1989 femten industriministerier i DDR. Landbruk. Folkeeiendom i DDRs landbruk forekom relativt sjelden. Det eksisterte forholdsvis få "Volkseigene Güter" (folkeeide gods, forkortet VEG). Nesten all landbruk var organisert som produksjonssamvirke. Allerede i september 1945 ble en jordreform gjennomført hvor alle gods over 100 hektar ble beslaglagt uten erstatning og oppdelt blant jordløse personer. På denne måten oppstod en del ineffektive småbruk som sluttet seg sammen som "Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaft" (landbruksproduksjonssamvirke, forkortet LPG). Denne kollektiviseringen ble statlig forfremmet og foregikk til å begynne med frivillig. Med til syvende og sist ble de siste selvstendige bøndene tvunget til å slutte seg til LPG. Kollektiviseringen i DDR ble avsluttet i 1960. Opprinnelsen. I den sovjetiske okkupasjonssonen ble etter krigen alle bedrifter og gods til personer som ble ansett som krigs- og naziforbrytere beslaglagt. I Sachsen ble i juni 1946 en folkeavstemning gjennomført hvor 77 prosent stemte for ekspropriasjonsloven "Gesetz über die Übergabe von Betrieben von Kriegs- und Naziverbrechern in das Eigentum des Volkes " (lov om overføring av bedriftene til krigs- og naziforbrytere i eiendommen til folket). I resten av den sovjetiske okkupasjonssonen ble liknende lover uten folkeavstemning satt i kraft. Da DDR ble grunnlagt i 1949 var allerede mer en halvparten av produksjonskapasiteten overført i folkeeiendom. I begynnelsen av 70-tallet ble alle bedrifter med mer enn ti ansatte mot en viss erstatning overført i folkeeiendom. De tidligere innehavere behold da vanligvis stillingen som bedriftsleder. Privatisering og avvikling. Etter det første demokratiske valget på 18. mars 1990 bestemte seg Lothar de Maizières regjering å behandle folkeeiendommen som statseiendom som skulle privatiseres. Ideen om å gi ut en aksje over en eiendomsandel til alle innbyggere i DDR ble forkastet. Folkeeiendommen som var under kommunal drift ble overført i kommunal eiendom i juni 1990. Ansvarlig for privatiseringen var Treuhandanstalt som arbeidet fra 1990 til 1994. Privatiseringen foregikk gjennom salg vanligvis under verdi. 1824 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1824 i Danmark. Alexandra Stan. Alexandra Stan (født 10. juni 1989 i Constanța) er en rumensk solosanger. Hun er kjent for sangen "Mr. Saxobeat" som kom ut 28. januar 2011. Stan kom i 2011 med debutalbumet "Saxobeats". Vitalij Petrov. Vitalij Aleksandrovitsj Petrov (russisk: Виталий Александрович Петров, født 8. september 1984 i Vyborg) er en russisk Formel 1 racerfører, som for tiden kjører for teamet Caterham F1. I Russland blir han kalt «Vyborgraketten» (russisk: Выборгская Ракета). Han er til nå den eneste russiske føreren som har konkurrert i Formel 1-verdensmesterskapet. Tidlig karriere. I motsetning til de fleste toppførerne begynte ikke Petrov sin karriere med gokart, ettersom det var veldig lite motorsport der han bodde. Han begynte å konkurrere i den russiske Lada Cup i 2001 og ble i serien også for 2002. Han dominerte mesterskapet og vant alle rundene og satte en uslåelig rekord med 500 poeng av 500 mulige. I 2003 begynte Petrov å konkurrere i det italienske mesterskapet av Formel Renault, hvor han kjørte for Euronova Racing og endte sesongen på 19. plass totalt. Han kjørte også noen runder i Formel Renault 2,0 Eurocup. Han avsluttet året med en 4. plass i den britiske Formel Renault-vinterserien, hvor han også vant et løp. Han debuterte også i Euro Formula 3000 i det siste løpet i 2003-sesongen, som gikk på Circuito di Cagliari på Sardinia den 2. november. I 2004 konkurrerte Petrov hovedsakelig i åpningssesongen for det russiske Lada Revolution-mesterskapet. Han startet alle løpene fra pole position, men endte til slutt på andreplass i mesterskapet. Han kjørte også noen løp i Formel Renault og Euro F3000. Petrov ble i Russland også i 2005, hvor han vant Lada Revolution-mesterskapet med ti seiere og den russiske Formel 1600-serien med fem seiere. I 2006 kjørte Petrov i Euroseries 3000 med Euronova Racing. Han kom på tredje plass i mesterskapet, med ni pallplasseringer på atten løp, og førsteplass på Hungaroring, Mugello, Silverstone og i Barcelona. Han deltok også i et løp i F3000 International Masters på Masaryk Circuit i Brno, hvor han tok pole position. GP2. I 2006 debuterte Petrov i GP2-mesterskapet for David Price Racing. Han erstattet den franske føreren Olivier Pla, som mistet støtten fra sin sponsor Direxiv fra og med løpet på Hockenheimring i Tyskland. I 2007-sesongen gikk han over til Campos Grand Prix, hvor han fikk Giorgio Pantano som teamkamerat. Han oppnådde fem poengplasseringer på 21 løp og tok sin første seier i Valencia, og endte sesongen på 13. plass sammenlagt. I 2008-sesongen av GP2 Asia endte Petrov på tredjeplass bak Romain Grosjean og Sébastien Buemi, og han vant løpet i Malaysia I GP2-hovedserien for 2008 endte Petrov på 7. plass sammenlagt, fortsatt for Campos, med en seier på gatebanen i Valencia. I 2008/09-sesongen av GP2 Asia kom han på femteplass, med en seier i sprintløpet på Sepang-banen. Også for 2009-sesongen ble han værende i laget, som nå var omdøpt til Barwa Addax, og endte på andreplass i mesterskapet bak den dominerende Nico Hülkenberg, og vant hovedløpene på Istanbul Park og Valencia Street Circuit. 2010: Renault. Forut for Formel 1-sesongen 2010 ble Petrov nevnt som en mulig fører i både Sauber, Renault F1 og Campos. Han ble bekjentgjort som Renault-fører den 31. januar, og ble med det den første russiske føreren i Formel 1-verdensmesterskapet. Han signerte en ettårig avtale, med opsjon på ytterligere to. Han var veldig nær ved å skrive under for Campos, men følte at Renault var det beste valget for han. Han nevnte også at han ikke var støttet av noen større sponsorer fra Russland, bare hans far og noen av hans venner. Petrov uttrykte at hans mål var å begynne å ta poeng rundt midten av sesongen. Hans teamkamerat for debutsesongen var Robert Kubica, som i likhet med Petrov – som er 185 cm høy – er en av de høyeste førerne i startfeltet. Etter å ha kvalifisert seg til 17. startposisjon endte Petrovs første løp tidlig, da teamet fant ut at det var en skade i hjulopphenget til høyre fronthjul, noe han selv mente sannsynligvis var forårsaket av at han hadde truffet en kerb for hardt. Da han ble nødt til å bryte kjempet han med Rubens Barrichello om en tiendeplass og et poeng i mesterskapet. Han fullførte sitt første løp i Kinas Grand Prix, og scoret samtidig sine første F1-poeng da han kom inn på 7. plass. I samme løp ble han også lagt merke til for sine forbikjøringer av Michael Schumacher og Mark Webber i kraftig regnvær. I Tyrkia oppnådde han 9. startposisjon i kvalifiseringen, men en kollisjon med Fernando Alonso nær slutten av løpet gjorde at han punkterte og måtte gjøre en pitstop. Da han kom ut på banen igjen satte han løpets raskeste runde, og fullførte løpet på 15. plass. I Ungarn kvalifiserte Petrov på 7. plass, foran sin respekterte teamkompis Robert Kubica. Han kom i mål på femteplass, som var hans beste plassering til da. I Belgia startet Petrov på 23. plass, etter at han ikke fikk satt en tid på kvalifiseringen på grunn av en krasj på den første treningsomgangen. Han klatret 14 plasser under skiftende værforhold og fullførte som nummer ni, hans tredje poengplassering på rad. Petrov måtte bryte på første runde i Japan etter å ha kollidert med Nico Hülkenberg, og krasjet ut av løpet fra en syvendeplass i Korea. I sesongens siste løp i Abu Dhabi kvalifiserte han på 10. plass, foran Kubica på elevte. I løpet gikk Petrov inn i pit under en tidlig safety car-periode, noe som flyttet han oppover på lista da førerne foran han senere gjorde sine pitstop. Fernando Alonso og Mark Webber kom begge ut bak han og de ble liggende bak Petrov uten å klare å komme forbi han helt til slutten av løpet, noe som igjen medførte at Sebastian Vettel ble F1-verdensmester det året. Petrov endte 2010-sesongen på 13. plass i mesterskapet, med 27 poeng. 2011: Lotus Renault GP. Etter 2010-sesongen var over sa Renaults teamsjef Éric Boullier at det var en god sjanse for at Petrov forsatt skulle kjøre for dem også i 2011. Den 22. desember 2010 skrev han under en ny to-årig kontrakt med Renault. Forut for sesongstarten ble teamnavnet endret til «Lotus Renault GP» etter en sponsoravtale med Lotus Cars. Lagets førstefører Robert Kubica ble alvorlig skadet i en rallyulykke, og Petrov fikk dermed Nick Heidfeld som ny lagkamerat til starten av sesongen. I sesongens første løp i Australia kvalifiserte Petrov til 6. plass — karrierens beste til da — og sikret seg sin første pallplassering i Formel 1 da han fullførte løpet på tredje plass bak vinneren Sebastian Vettel og Lewis Hamilton. I Malaysia lå Petrov igjen an til en poengplassering, til han kjørte ut av banen i en sving. Da han forsøkte å komme seg inn på banen igjen traff han en hump ved en dreneringsgrøft, noe som løftet bilen hans opp i lufta og knakk rattstammen da han traff bakken igjen. Under kvalifiseringen til Kinas Grand Prix fikk Petrovs bil et teknisk problem etter at han hadde oppnådd den fjerde raskeste tiden i Q2. Som følge av dette kunne han ikke delta i Q3 og han måtte starte i 10. posisjon og fullførte løpet på niendeplass. I Monaco ble Petrov kjørt til sykehus etter en krasj som involverte Adrian Sutil, Lewis Hamilton og Jaime Alguersuari. Krasjen stoppet løpet i 20 minutter før det kunne restartes. Han ble utskrevet fra sykehuset samme dag. Friedrichswerder. Berlin i 1688. Friedrichswerder markert med C Fil:Stadtviertel in Berlin-Mitte.png|thumb|Strøk i ortsteilen Mitte: Altkölln [1] (med Museumsinsel [1a], Fischerinsel [1b]), Alt-Berlin [2] (med Nikolaiviertel [2a]), Friedrichswerder [3], Neukölln am Wasser [4], Dorotheenstadt [5], Friedrichstadt [6], Luisenstadt [7], Stralauer Vorstadt (med Königsstadt) [8], Alexanderplatz – (Königsstadt i Alt-Berlin) [9], Spandauer Vorstadt [10] (med Scheunenviertel [10a]), Friedrich-Wilhelm-Stadt [11], Oranienburger Vorstadt [12], Rosenthaler Vorstadt 13] Friedrichswerder er en historisk bykommune og idag et strøk i Berlin, vest for Spreekanalen i ortsteil Mitte. I strøket finnes bl.a. Kommandandantenhaus som danner opptakten til Unter den Linden, Friedrichswerdersche Kirche og Auswärtiges Amt. Friedrichswerder fikk status som bykommune i 1662 i forbindelse med den første utvidelse av Cölln mot vest, og ble i 1668 tatt med i Festung Berlin. Den prøyssiske kong Fredrik 1. vedtok 18. januar 1709 sammenslåingen av bykommunene Berlin, Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til "Kongelig hoved- og residensby Berlin" ("Königlichen Haupt- und Residenzstadt Berlin"). Betegnelsen "Werder" (øy) kommer av at den nyanlagte byen hovedsakelig var avgrenset av Spreekanalen og festningsgraver. FK DAC 1904 Dunajská Streda. FK DAC 1904 Dunajská Streda, også kjent som bare DAC, er en slovakisk fotballklubb basert i byen Dunajská Streda i det sør Slovakia. Klubben spiller i 2. Slovenská Futbalová Liga, som er landets nest høyeste divisjon. "DAC Dunajská Streda" ble grunnlagt i år 1904. Eksterne lenker. Slovakia Chester Lyman. Chester Smith Lyman (født 13. januar 1814 i Manchester, Connecticut, død 29. januar 1890) var en amerikansk lærer, prest og astronom. Han ble født i Manchester, Connecticut, til Chester og Mary Smith Lyman. Chester er etterkommer av Richard Lynn, en nybygger som kom til Amerika i 1631. Chesters viste tidlig interesse for astronomi og realfag. Innen 1833 hadde han skaffet seg innpass på Yale og ble uteksaminert i 1837. I hans yngre år var han redaktør for "Yale Literary Magazine", og han var medlem av Skull and Bones. Han tjenestegjorde også i to år som leder for Ellington School før han studerte teologi ved Union and Yale seminaries. Av helsemessige årsaker begynte han da å reise. I 1846 seilte han til Hawaii hvor han ble værende i et år. Mens han vær der besøkte han misjonærer, inkludert sin fjerne slektning David Belden Lyman:75 I 1874 seilte han til California. Der jobbet han som landmåler og kartla rancher og tettsteder. I noen måneder slutten han seg til gullrushet i California før han returnerte til oppmålingen. I 1850 giftet han seg med Delia W. Wood og bosatte seg i New Haven. Paret fikk seks barn hvorav fire overlevde til å bli voksne. Han ble professor i industriell mekanikk og fysikk ved Yales Sheffield Scientific School og var ansett som en eminent lærd. Han oppfant det kombinerte passasjeinstrumentet og senitteleskopet som ble brukt til å bestemme breddegrader, herunder på Hawaii. Han satt i styret for lederne ved Yale-observatoriet, og i desember 1866 ble han den første til å observere ringen med lys rundt Venus når planeten var i nedre konjunksjon. Denne observasjonen bidro til å bekrefte eksistensen av en atmosfære rundt planeten. Han tok patent på et design for en bølgemaskin i 1867. I 1871 ble han professor i astronomi og fysikk ved den samme institusjonen og senere utelukkende i astronomi i 1884 da han helse begynte å bli dårlig. Han gikk av som professor emeritus i 1889. Han ble siden direktør ved Yale-observatoriet og hadde den stillingen frem til hans død. Han døde som et resultat av slag som holdt ham bundet til hjemmet de siste to årene av hans liv. Chester Lyman var æresmedlem av British Association for the Advancement of Science. Han fungerte som president for Connecticut Academy of Arts and Sciences i 20 år. Hans sønn, Chester W. Lyman, etablerte foredragsserien Chester S. Lyman ved Yale til minne om sin far. Venus' faser. Venus' faser er de ulike variasjonene av lys ett på planetens overflate, på samme måte som månefaser. De første registrerte observasjonene av fasene var de teleskopiske observasjonene av Galileo Galilei i 1610. Selv om den ekstreme halvmånefasen til Venus er blitt observert med det blotte øyet er der ingen ubestridelige historiske (før teleskopet) registreringer av at den er observert. Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen var en kortvarig provins innenfor kongeriket Preussen, som ble opprettet etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke. Guvernementet ble styrt innenfor rammene av sentralforvaltningsdepartementet til de allierte, avløste kongeriket Westfalen og ble etterfulgt av provinsen Westfalen. Setet for forvaltningen befant seg i Münster. Wowereit I. Klaus Wowereits første senat var fra 16. juni 2001 til 17. januar 2002 delstatsregjering i Berlin. Regjeringen ble etablert etter at SPD hadde gått ut av EN storkoalisjon med CDU etter en stor bankskandale. Klaus Wowereit ble 16. juni 2001 valgt som regjerende borgermester med stemmer fra SPD og Die Grünen. De to partiene hadde kun et mindretall i Berlins parlament, men fikk støtte av PDS. Kostas Filippidis. Kostas Filippidis (gresk: Κώστας Φιλιππίδης; født 26. november 1986 i Athen) er en gresk stavhopper. Han tente OL-ilden ved sommer-OL 2004, og etter at han ble tatt for doping i 2007 ble han utestengt fram til februar 2009. Hans fremste medalje til nå er gull ved Middelhavslekene 2005, men han har også en fjerdeplass fra VM i friidrett innendørs 2010. Junior. Filippidis har flere gode plasseringer som junior. Han kom på 4. plass ved Ungdoms-VM 2003 i Sherbrooke. Året etter kom han på 4. plass ved Junior-VM i Grosseto, og i 2005 fikk han sølv ved junior-EM i Kaunas. Senior. Hans første store internasjonale stevne var EM i friidrett innendørs 2005 i Madrid. Her greide han 5,60 i kvalifiseringen, og hadde tre riv på 5,70. Dette holdt ikke til plass i finalen. Deretter vant han gull ved Middelhavslekene 2005 i Almería i Spania. Senere på året deltok han også i VM i friidrett 2005 i Helsingfors, der han kom på delt 6. plass i sin kvalifiseringsgruppe, og heller ikke her kom han til finalen. Året etter deltok han ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, der han kom på 26. plass av 27 utøvere i kvalifiseringen, og ikke deltok i finalen. 5,35 ble hans beste hopp. Den 16. juni 2007, ved det greske mesterskapet i friidrett, avga han en positiv dopingprøve. Han testet positiv på etilefrin, og ble fradømt retten til å konkurrere fram til 15. juni 2009. Han søkte imidlertid om å få utestenelsen avkortet, og fikk lov å konkurrere igjen fra 16. februar 2009. Etter utestengelsen deltok han ved Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria, der han kom på 4. plass. Ved VM i friidrett 2009 i Berlin i august greide han bare 5,55, og kom ikke til finalen. I september greide han 6. plass ved World Athletics Final. I 2010 greide han ny gresk innendørsrekord på 5,70, og ved VM i friidrett innendørs 2010 kom han på 4. plass, med samme høyde som Alexander Straub som tok bronsen. I juli deltok han ved EM i friidrett 2010, der han greide 5,40, men dette holdt ikke til finaleplass. I 2011 greide han 5,61 da han deltok ved EM i friidrett innendørs i Paris. Dette holdt til 5. plass i finalen, der franske Renaud Lavillenie vant gullet. Senere på høsten hoppet han 5,75 ved VM i friidrett 2011 i Daegu, som var en tangering av den greske rekorden, og holdt til 6. plass. Ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 7. plass, med 5,70 i finalen. Knallkvikksølv. Knallkvikksølv eller kvikksølvfulminat er et stoff med kjemisk formel Hg(CNO)2. Stoffet er et fast, gråbrunt krystallisk pulver. Knallkvikksølv er eksplosivt men når det oppbevares under vann er det ikke eksplosivt. Tørr knallkvikksølv er følsomt for sjokk, friksjon og varme, og ved antenning deflagrerer stoffet raskt og spaltes til kvikksølvdamp, karbonmonoksid og nitrogengass Fremstilling. Knallkvikksølv fremstilles ved å først reagere kvikksølv med konsentrert salpetersyre og deretter tilsette etanol. Bruksområder. Knallkvikksølv ble tidligere brukt i fenghetter. Stoffet er nå tatt ut av bruk på grunn av stoffets giftige egenskaper og siden produktene også er giftige og miljøfarlig Radiometer. En radiometer er et måleinstrument som måler strålingsintensitet eller effekten i elektromagnetisk stråling. De benyttes først og fremst får å måle infrarødt lys, for eksempel i miljøsatellitter. Spesielt kjent er Crookes radiometer, en spindel i en glassballong som roterer når lys faller på vingene. Vingene er reflekterende på den ene siden og sorte på den andre siden. I blant sies det at radiometeret roterer på grunn av strålingstrykk. Det er imidlertid ikke riktig, ettersom spindelen ikke roterer i totalt vakuum. Mariner 1. Mariner 1 var den første romsonden i det amerikanske Mariner-programmet. Meningen var at romsonden skulle fly forbi planeten Venus, men romsonden feilet rett etter oppskytingen. Tekniske problemer forårsaket at radiokontakten mellom rakettrinnet og navgasjonssystemet på bakken ble brutt, dermed tok en feilprogrammert datamaskin i raketten over kontrollen og sendte den ut av kontroll. Mariner 1-ferden varte bare i 4 minutter og 53 sekunder før den ble skutt ned av sikkerhetsgrunner. Mariner 2. Mariner 2 var den andre romsonden i det amerikanske Mariner-programmet. Romsonden ble skutt opp 27. august 1962, én månde etter at Mariner 1 feilet kort tid etter oppskytning. Mariner 2 ble den første romsonden som besøkte en annen planet enn jorden da den passerte planeten Venus 14. desember 1962. Échelle courte og échelle longue. Échelle courte og échelle longue er to franske begreper på skalaer med høye tall. Den første kjente bruken av disse begrepene var ved den franske matematikeren Geneviève Guitel i 1975. Mange land, deriblant de fleste europeiske land, for eksempel Norge, bruker den lange skalaen (échelle longue), mens for eksempel de engelsk-talende land bruker den korte skalaen (échelle courte). I alle slike land oversettes navnene til det lokale språket, mens noen språk, spesielt i Øst-Asia, har skalaer som er forskjellig fra både échelle longue og courte. For tall som er mindre enn en milliard (milliard og mer er de ulike ved å benytte forskjellige verdier. Disse falske synonymene kan skape forvirring. Sammenlikning. Den samme tall-verdien har to forskjellige navn, utifra om du bruker échelle courte eller longue. Tilsvarende har det samme navnet to forskjellige verdier, utifra hvilken skala du bruker. Hver skala har en logisk forklaring – hvor échelle courte er basert på potensen av tusen, er échelle longue basert på potensen av en million. I begge skalaene betyr forstavelsen bi- 2, tri- betyr 3 og så videre, men disse indikerer kun egentlig potens (av 1 000 000) i échelle longue. I échelle courte refererer de til en potens (av 1 000) én mer forstavelsen tilsier. Historie. Siden det finnes ulike skalaer, må en være på vakt under sammenlikning av høye tall i ulike språk eller land, eller tolkning av gamle skrifter i land hvor den dominerende skalaen har endret seg over tid. For eksempel kan historiske britisk-engelske, franske og italienske tekster stå i enten échelle courte eller longue, avhengig av hvor gammelt det er, siden alle de tre landene har brukt begge systemene gjennom ulike tider. I dag bruker Storbritannia offisielt échelle courte, mens både Frankrike og Italia bruker échelle longue. Uttrykkene «billion» og «milliard» betydde begge opprinnelig 1012 da de ble introdusert. Andre échelle courte-språk og -land. Andre land bruker litt annerledes ord for 109 og 1012. De er nevnt i parentes. Ord som er avledet fra «milliard» er markert med fet skrift. Échelle longue. Den tradisjonelle échelle longue er brukt av de fleste kontinental-europeiske land og land hvor språket stammer derfra (med viktige unntak som Hellas, Romania, Bulgaria og Brasil). Både échelle courte og échelle longue. Noen land bruker enten échelle courte eller échelle longue avhengig av hvilken språk som brukes. Italiensk. På italiensk betyr ordet "bilione" offisielt 1012. I dagligtalen kan "bilione" bety både 109 og 1012, "trilione" både 1012 og (sjeldnere) 1018 og så videre. Derfor blir de sjelden brukt, for å unngå flertydighet. Former som "miliardo" for 109, "mille miliardi" (tusen milliarder) for 1012, "un milione di miliardi" for 1015, "un milione di miliardi" for 1015, "un miliardo di miliardi" for 1018, "mille miliardi di miliardi" for 1021 er vanligere. Frédéric Berger. Frédéric Berger (født 27. august 1964) er en fransk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1983-1988, og hadde 40. plass i 1985/86 som beste sammenlagtplassering i verdenscupen. Samme sesong ble han nummer 44 sammenlagt i Hoppuka. Han var tre ganger blant de ti beste i enkeltrenn i verdenscupen, med 3. plass i Chamonix 22. desember 1985 som beste plassering. Berger deltok i VM i 1985 og 1987, med 39. plass i stor- og normalbakken i Oberstdorf i 1987 som beste individuelle plasseringer. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 49 av 58 deltakere i normalbakken. Han var med i VM i skiflyging i Planica i 1985 og Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986, og ble nummer 34 og 26. Venera 1. Venera 1 var den første interplanetariske romsonden og hadde som mål å nå planeten Venus. Den ble skutt opp 12. januar 1961 av Sovjetunionen og passerte Venus 19. mai samme år. Venera 1 var det andre oppdraget i Venera-programmet. Venera 1 var en viktig milepæl i hvordan romsonder ble designet. Under det meste av flyvningen var spinnet stabilisert. Dette var den første romsonden som gjorde korrigeringer under flytiden ved å gå inn i en 3-aksel stabilisering, fiksert mot solen og stjernen Canopus. Om den hadde nådd Venus hadde den gått inn i en annen type stabilisering, med fiksering mot solen og jorden og for første gang brukt en parabolantenne for å sende data. Instrumenter. En tegning av Venera 1 Venera 1 hadde en masse på 643,5 kg og bestod av en sylinderformet kropp, ca. 2 meter lang, 1 meter i diameter og en halvkule på toppen. Det interne trykket var 1,2 amtosfærer av tørt nitrogen og interne vifter opprettholdt en jevn distribusjon av varme. To solpaneler sørget for å lade batteriene. En to meter parabolantenne var designet for å sende data fra Venus til jorden påp 922,8 MHz. En annen 2,4 meter lang antenne ble brukt for å overføre data mens farkosten fremdeles var nær jorden. Bredde. Bredde er en måling fra venstre til høyre. Målingen må gjøres horisontalt, eller vannrett, ellers benevnes den høyde. Termen brukes ofte om den korteste av de ortogonale dimensjonene, sammen med lengde og høyde. Ondskap. Ondskap er å ønske eller bevisst påføre andre motgang eller smerte, som i utsagnet: «det var gjort av ren ondskap» Ondskap er hensikten eller effekten av å gjøre skade eller ødeleggelse, vanligvis fra oppfatningen av bevist overtredelse av en bestemt moralkode. Ondskap er vanligvis sett på som det motsatte av godhet. Det filosofiske spørsmål om hvorvidt moral er absolutt eller relativ, fører til spørsmål om ondskapens vesen (se Det ondes problem), med syn som faller i en av fire motstridende leire: moralsk absolutisme, amoralisme, relativ moralisme og moralsk universalisme. Ondskap er også forsøkt forklart innfor psykologi og religion. Ond bøyes "ond, verre, verst". Begrepet benyttes i visse faste uttrykk, særlig i Bibelen med henvisning til det onde – djevelen – som lokker til moralsk forkastelige handlinger. Ondskap er ofte et tema eller motiv innenfor kunst, litteratur og film. Michal Balner. Michal Balner (født 12. september 1982 i Opava) er en tsjekkiesk stavhopper. Hans fremste internasjonale plassering til nå er 6. plass ved VM i friidrett innendørs 2010. Karriere. Han deltok i sitt første VM i 2007 i Osaka, men han nådde ikke finalen. I 2009 deltok han ved innendørs-EM i Torino, og hoppet 5,40, men heller ikke denne gang nådde han finalen. I 2010 kom han på sjetteplass ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Han greide 5,60 i kvalifiseringen, men bare 5,45 i finalen. Steven Hooker vant gullet, med ny mesterskapsrekord på 6,01. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona i juli kom han på 13. plass totalt i kvalifiseringen, med 5,60, og nådde ikke finalen. Venera 7. Venera 7 (russisk: Венера-7) var en sovjetisk romsonde og en del av Venera-programmets romsonder til Venus. Da den landet på planetens overflate ble det den første menneskeskapte romsonden som vellykket landet på en annen planet og sendte informasjon tilbake på jorden. Den entret Venus' atmosfære 15. desember 1970 og landet på planeten kl. 05:34:10 UTC samme dag. Landningskoodinatene var 5° S, 351° V. Kapselantennen var strukket ut og signalene ble sendt mens den gikk gjennom atmosfæren i 35 minutter. Ytterligere 23 minutter med svært svake signaler ble sendt fra romsonden etter at den hadde nådd overflaten, sannsynligvis på grunn av at romsonden stusset ved landing og landet på siden og hovedantennen pekte ikke i riktig retning for en klar overføring til jorden. Jon Eilert Bøgseth. Jon Eilert Bøgseth (født 22. februar 1959) er en norsk tidligere skihopper som representerte Namdalseid IL. Han begynte som kombinertløper, og ble juniornorgesmester i 1979 og 1980, men skiftet så til spesielt hopp. Han deltok i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka i 1980/81 og 1982/83. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 15 og 19; i Hoppuka ble han nummer 65 og 46 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 2. plass i Chamonix 26. februar 1981. Han ble nummer 19 i VM i skiflyging i Harrachov i 1983. Jon Eilert Bøgseth tok sølvmedalje i NM normalbakke i Marikollen i 1981. Hans personlige rekord i skiflyging er 166 meter, satt i Planica. Telemetri. Telemetri (Tele + metri) betyr egentlig fjernmåling og er trådløs overføring av måledata. Overføringen kan skje via radiobølger eller optisk ved hjelp av for eksempel infrarødt lys eller laser. Såvel analoge som digitale systemer forekommer, men i den siste tiden har de digitale blitt helt dominerende på markedet. Avhenging av situasjonen og kravet til ytelse (sanntidskrav, rekevidde og overføringskapasitet med mere) kan man bruke standardløsninger som for eksempel WLAN, radiomodem og GSM eller utvikle spesialløsninger. Telemetriutstyr kan deles inn i to hovedkategorier; langdistanse og kortdistanse. Langdistansetelemetri brukes på avstander fra noen meter og helt til romfartøyer flere hundretusen kilometer unna. Oftest skjer overføringen mellom et kjøretøy av noen slag, for eksempel et prøvefly, en konkurransebil etc., og en sentral måledatainnsamlingsstasjon. Ved langdistansetelemetri samles normalt alle måledata fra ulike kilder sammen ved hjelp av et målesystem i kjøretøyet og sendes over en felles kanal. Kortdistansetelemetri brukes på svært korte avstander, opp til et par meter. Slik telemetri finnes på grunn av at det av praktiske årsaker ikke går å ha ledninger mellom måledatainnsamlingen og måleobjektet, for eksempel når man vil måle på en roterende maskin. Disse utrustningene er oftest svært små (på størrelse med en tannpirkereske eller mindre) og inneholder all elektronikk som trengs for å utføre målingen og sende måledata. Oftest sendes bare måleverdiene fra en eller et par givere over en kanal. Venera 8. Venera 8 (russisk:) (produsentenes betegnelse: 3V (V-72)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for å utforske Venus. Sonden ble skutt opp 27. mars 1972 og entret Venus' atmosfære 22. juli samme år. Venera 9. Venera 9 (russisk) (produsentenes betegnelse: 4V-1 No. 660) var en sovjetisk romsonde, en del av Venera-programmet, for å utforske Venus Den bestod av en omløpssonde og et landingsfartøy. Den ble skutt opp 8. juni 1975 kl. 02:38:00 UTC og veide  kg. Orbiteren var det første romfartøyet til å gå i bane rundt Venus, mens landeren var den første til å returnere bilder fra overflaten av en annen planet. Teenage Dream. "Teenage Dream" er det tredje studioalbumet med Katy Perry utgitt den 24. august 2010. Venera 10. Venera 10 (russisk) var en sovjetisk romsonde, en del av Venera-programmet, for å utforske Venus. Den bestod av en orbiter og en lander. Den ble skutt opp 14. juni 1975 03:00:31 UTC. Kallastuå. Kallastuå er et kunstgalleri etter kunstneren Kalla Skrøvseth fra Tellesbø i Surnadal. Galleriet inneholder oljemalerier, mosaikker og pasteller fra hennes store produksjon. Kallastuå ble åpna 31. oktober 1998 og ligger cirka 2,3 km fra Skei sentrum, langs fylkesveien på nordsida av dalen. 1825 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1825 i Danmark. John Milnor. John Willard Milnor (født 20. februar 1931 i Orange i New Jersey) er en amerikansk matematiker kjent for sitt arbeid innen differensialtopologi, K-teori og dynamisk system. Han vant Fieldsmedaljen i 1962, Wolfprisen i 1989 og Abelprisen i 2011. Milnor er professor ved Stony Brook University. Hans kone, Dusa McDuff, er professor i matematikk ved Barnard College. Dina Misund. Dina Misund (født 28. desember 1988) er en norsk sanger og låtskriver. Hun platedebuterte med albumet "Listen", utgitt den 25. januar 2010. I 2009 deltok hun i X Factors nettbaserte konkurranse, Studio X. Fredag den 18. desember 2009 var Dina i Telenor Arena sammen med Shackles og Chand Torsvik, hvor hun fremførte sin egen låt "I Know" foran et hav av mennesker. Listen (album). "Listen" er et musikkalbum med Dina Misund, utgitt på 25. januar 2010. Dette er hennes debutalbum som soloartist. John Vinge. John Vinge (født 1. august 1973) er en norsk musiker og pianist. Han er kjent som tidligere keyboardist i det norske bandet Trang fødsel. Han var medlem i Mulle Miktor. Han spiller også i bandet Elvin Friendly. Han har samarbeidet med andre artister som Aasmund Nordstoga, Unge Frustrerte Menn, Morris og Something Odd. Tan Binh. Tan Binh (Quận Tân Bình) er en av Ho Chi Minh-byens 24 bydeler. Området er 22,38 kvadratkilometer stort og har 397,569 innbyggere (2004). Binh Thanh. Bình Thạnh (Quận Bình Thạnh) er en av Ho Chi Minh-byens 24 bydeler. Området er 20,8 kvadratkilometer stort og har 451,526 innbyggere (2004). Ole Amund Gjersvik. Ole Amund Gjersvik (født 10. desember 1963) er en norsk musiker, komponist og bassist. Gjersvik er utdannet kontrabassist ved Grieg Akademiet i Bergen. Han er kjent både som soloartist og som bassist i blant annet Trang Fødsel og i Rune Larsens Lollipop. I 1990 startet han plateselskapet Acoustic Records. Samme år debuterte han med sin første soloplate "A Voice from the Past". I 2009 sluttet han i Trang Fødsel. Han har samarbeidet med andre artister som Karl Seglem, Kenneth Sivertsen, Kaizers Orchestra, Ketil Bjørnstad, Ole Paus, Jan Eggum, Herborg Kråkevik, Britt Synnøve Johansen, Dag Arnesen, Knut Kristiansen, Carsten Dyngeland, Didrik Ingvaldsen, Barbro Husdal, Growl, Bergen Big Band, Chippie, Pocket Corner, Olav Dale, Per Jørgensen, Helge Lilletvedt, Stein Inge Brækhus, Jan Kåre Hystad, Marius Neset, Didrik Ingvaldsen, Frode Grytten, Frode Gryttens Beatband, Pedro Carmona-Alvarez, Ragnar Hovland, Mostly Robinson, Lollipop, Saft, Vindrosa, Thea Hjelmeland,Trygve Thue, Ove Thue, Ivar Medaas, Sissel Kyrkjebø, Tore Thorsen, Helge Nyheim, Arild Seim og Tor Endresen. I tillegg har han vært orkesterleder og arrangør for band som Trio og Combo Tango. Han har arrangert 12 av 13 sanger på Britt Synnøve Johansens tangoplate "Skyt meg med tre roser". Han har også spilt jevnlig på oppsetninger ved Den Nationale Scene og på diverse kabaretoppsetninger. I tillegg til dette har han spilt i en rekke husorkestre i N.R.K. og TV 2, blant annet i Rune Larsens Lollipop, Casablanca og i Gunnars Bakgård. Ole Amund Gjersvik mottok i år 2000, Rolf Gammleng-prisen, for sin innsats som studiomusiker! Milonga Triste. "Milonga Triste" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik, utgitt i 1998. Seksuelle overgrep innenfor den katolske kirke. a>, har offisielt uttalt at han kjenner stor skam over sexovergrepene innenfor den katolske kirken og at han vil søke lege de sår som disse overgrepene har forsaket. Seksuelle overgrep innenfor den katolske kirke referer til en rekke skandaler, anklager og rettssaker i forbindelse med seksuelle overgrep begått av et antall katolske prester og medlemmer av religiøse ordener, både under de katolske menighetenes kontroll og i ordener som tar hånd om syke eller underviser barn. Offentligheten ble først oppmerksom på dette i løpet av de siste tiårene av 1900-tallet. Omfanget av overgrepene har etter hvert fått stor oppmerksomhet i media i Canada, Irland og USA, og andre land. Den katolske kirken beskyldes for å ha vist unnfallenhet og for å skjule seksuelle overgrep begått av katolske prester rundt om i verden. Opplysningene om omfattende overgrep mot barn ved katolske skoler har vakt voldsom oppsikt. I Irland og Tyskland raser det i 2010 en opphisset debatt om slikt misbruk. I tillegg er også katolikkene i Østerrike, Nederland, Australia og USA rammet av avsløringer om seksuelt misbruk av barn. Listen over land der seksuelle overgrep mot barn begått av katolske prester har kommet for en dag, omfatter selv enkelte i katolsk sammenheng perifere nasjoner som Danmark og Norge. I april 2010 ble det kjent at nettopp en slik overgrepssak var den reelle bakgrunnen for at den katolske biskopen i Trondheim, uventet og hastig fratrådte sitt embete i juni 2009 (på det tidspunkt med den offisielle begrunnelsen «samarbeidsproblemer i menigheten»). En norsk pater og flere utenlandske geistlige på besøkende i Norge har også blitt beskyldt for overgrep. Den britiske avisen The Observer offentligjorde i 2005 innholdet i et konfidensielt brev, som ble sendt fra Vatikanets såkalte "trosdepartement", Troskongregasjonen, til alle katolske biskoper i mai 2001. I brevet heter det at alle saker der katolske prester beskyldes for seksuelt misbruk av barn, skal granskes internt av Vatikanet. De skal selv bestemme om sakene skal etterforskes videre, og hvis de blir det skal det opprettes tribunaler – også disse hemmelige – der bare katolske prester kan være dommere, anklagere og forsvarere. «Slike saker er pontifikale hemmeligheter», skal holdes hemmelige for utenverdenen heter det i brevet fra Ratzinger. Den som bryter tausheten om slike saker før det er gått ti år etter offernes myndighetsalder, blir truet med å bannlyses fra kirken. Den katolske kirken har tidligere grepet fatt i påstander om seksuelt misbruk av barn blant kirkens folk. Likevel har det blitt fremmet at det ikke blir gjort nok. I dokumentarprogrammet BBC Panorama i 2006 ble det framsatt påstander om at pave Benedikt XVI skal ha hemmeligholdt presters misbruk av barn. Ifølge BBC var pave Benedikt XVI innblandet i et systematisk forsøk på å holde katolske presters misbruk av barn hemmelig. BBC undersøkte omstendighetene rundt et hemmelig dokument skrevet i 1962 om hvordan biskoper skulle forholde seg til beskyldninger om misbruk av barn. Dokumentet inneholdt en kodeks om hemmelighold. Ifølge dokumentaren håndhevet den senere paven, daværende kardinal Joseph Ratzinger, dokumentets retningslinjer i over 20 år. Irland. I juli 2011 offentliggjorde den irske regjering en rapport om overgrep i bispedømmet Cloyne. I perioden fra 1996 til 2008 skal 19 prester ha misbrukt barn seksuelt i dette bispedømmet. Justisminister Alan Shatter uttalte da rapporten ble fremlagt at andre bispedømmer i Irland kan ha holdt tilbake bevis om forbrytelser mot barn, og dermed kan være en pågående trussel mot barn. 23 irske bispedømmer er ennå ikke undersøkt. Rapporten i 2011 følger en gransking fra Dublin erkebispedømme i 2010 som slår fast at den katolske kirken har skjult misbruk i dette erkebispedømmet fra 1975 til 2004. Fire biskoper har gått av, mens ytterlige fire har tilbudt seg å gjøre det. USA. I 2003 aksepterte erkebispedømmet Boston som omfatter statene Maine, Massachusetts, New Hampshire og Vermont å betale erstatninger i over 500 sivile søksmål. I 2004 offentliggjorde kirken en rapport der det kommer fram at over 4 000 prester hadde misbrukt mer enn 10 000 barn. Tyskland. Den katolske kirken har opprettet en nødtelefon for personer som er eller har vært utsatt for seksuelt misbruk og vold. I løpet av de tre første dagene mottok nødtelefonen hele 13 293 oppringninger. Siden starten av 2010 har minst 300 personer i pavens hjemland anklaget katolske prester for seksuelt eller fysisk misbruk. I januar 2012 ble en katolsk prest funnet skyldig og dømt til seks års fengsel for 250 overgrep mot tre gutter i alderen ni til 15 år i en syvårs-periode i Braunschweig. Nederland. I mars 2011 ble det iverksatt en uavhengig gransking av over 200 anklager om seksuelle overgrep mot barn. Granskningsrapporten som dekket perioden 1945 til 1985 ble fremlagt i november 2011. Flere ti-tusener av barn ble utsatt for uønsket seksuell kontakt fra kirkelige representanter i denne perioden. Minst 800 prester og munker tilknyttet kirken kan knyttes til overgrep. 105 av overgriperne er fortsatt i live. Kirken vedkjente seg ikke overgrepene, ofrene fikk ingen hjelp, ingen oppreisning eller oppfølging, til tross for at kirkens representanter visste hva som skjedde. Den katolske kirken i Nederland har besluttet å gi kompensasjon til flere hundre ofre. Erstatningene kan samlet gå opp til fem millioner euro. Nederlandske biskoper har beklaget overgrepene og har i en uttalelse bedt ofrene om unnskyldning. Østerrike. 16 personer i Østerrikes vestligste delstat, Vorarlberg, har fortalt om overgrep. I cistercienserklosteret Wettingen-Mehrerau skal ti barn ha blitt misbrukt. Fem prester ved benediktinerklosteret Kremsmünster er suspendert etter overgrepsanklager. Sveits. En kommisjon opprettet i 2002 har mottatt rapporter om overgrep gjennom de siste 15 år fra 60 personer. Italia. Advokaten Sergio Cavaliere representerer familien til et barn som ble misbrukt av en prest i Sør-Italia og sier han har dokumentert 130 tilfeller av misbruk de siste ti årene. Advokaten mener de 130 sakene bare representerer toppen av et isfjell. Danmark. I Danmark har kirken fått kjennskap til 17 overgrepssaker. Circus (album). "Circus" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik Quintet, utgitt i 2006. Dette er gruppas debutalbum. Free Approach. "Free Approach" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik, Nils Are Drønen og Stein Urheim, utgitt i juli 2011. Dette er trioens debutalbum. Bass Improvisations. "Bass Improvisations" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik, utgitt i mai 2011. Tunnelene i Cu Chi. Denne tunnelgangen er blitt noe utvidet av hensyn til turister Tunnelene i Cu Chi er et system av tunneler, 70 km nordvest for Ho Chi Minh-byen. Tunnelene ble ble bygget av FNL under Vietnamkrigen, og hovedsakelig benyttet som gjemmesteder og hemmelige passasjer under kamper, samt til å frambringe våpen og andre forsyninger. Tunnelene ble benyttet som baser for angrepet på byen under Tết-offensiven i 1968 ved Slaget om Saigon (datidens navn på Ho Chi Minh-byen). Konstruksjon. Den opprinnelige lengden var over 200 km, men bare 120 km er bevart. Tunnelene inneholdt sykehus, kjøkken, soverom, møterom og arsenaler. Tunnelene er mellom 0,5 og en meter brede, slik at en person kan passere. Jordlaget over tunnelene er mellom 3 til 4 meter, og tåler vekten av en 50 tonns stridsvogn og bombardement av lettere artilleri og bomber. I dag. I dag er tunnelene en turistattraksjon. Noen av tunnelene er senere gjort brede for dagens turister. Besøk i tunnelene gir en større forståelse av hvordan krigen artet seg og kunne holde på så lenge. Dialoger. "Dialoger" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik og Tore Thorsen, utgitt i april 2011. Dette er duoens debutalbum. Live In Bergen. "Live In Bergen" er et konsertalbum med Ole Amund Gjersvik, utgitt i mars 2011. På albumet deltar også Jan Kåre Hystad, Stein Inge Brækhus, Frank Jakobsen og Morten Færestrand. Opptakene er fra to jazzkonserter i 2000 og 2001. A Serbian Film. A Serbian Film (serbisk: Српски филм/Srpski film) er en serbisk skrekkfilm fra 2010 regissert av Srđan Spasojević. Filmen ble totalforbudt i Norge etter at den ble først ble utgitt, grunnet klager. Filmen inneholder scener med pedofili og nekrofili. I forbindelse med forbudet uttalte filmanmelder og redaktør for Filmmagasinet, Einar Aarvig, at et forbud virker mot sin hensikt, jfr. Streisand-effekten hvor et forbud vil bare gi mer oppmerksomhet, og flere vil se filmen grunnet fildeling på Internett. NRK Filmpolitiet kalte filmen «verdens jævligste film». 1826 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1826 i Danmark. Statsledere. a> (1826–1909), kjemiker, professor og rektor ved Københavns Universitet, særlig kjent for Thomsen–Berthelot prinsippet. 1827 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1827 i Danmark. 1899 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1899 i Sverige. Rise of the Planet of the Apes. "Rise of the Planet of the Apes" (opprinnelig kalt "Caesar" og "Rise of the Apes") er en amerikansk science fiction-film. Filmen er regissert av. "Rise of the Planet of the Apes" er en omgjøring av "Apeplaneten", og hadde premiere på norske kinoer 12. august 2011. Handling. Will Rodman (James Franco) jobber med en kur for alzheimers sykdom ved å utføre tester på aper. Den første testpersonen er moren til Caesar. Moren til Caesar dør, men får videreført kuren videre til han da han ble født. Denne «kuren» endrer genetisk hans måte å tenke på å lage en ny type ape med menneskelignende intelligens. Caesar lærer godt, men menneskelig autoritet fortsetter å teste ham og beholder ham. Til slutt beviser han at han er smart nok til å bryte seg fri fra buret sitt og slipper kuren blant andre aper, som påvirker andre aper som Caesar. Millioner av aper begynner å samle opp en revolusjon. Snart bryter det ut krig mellom mennesker og aper. Rodman kan være den eneste som kan stoppe dem før aperevolusjonen lykkes dem å bli den dominerende arten på planeten. Around the Fountain. "Around the Fountain" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik & The Voice from the Past, utgitt i 1994. Alone in the Crowd. "Alone in the Crowd" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik, utgitt i 1993. Kurdisk Studentforening i Norge. Kurdisk Studentforening i Norge (KSFN) ble stiftet i 2004, og representerer kurdiske studenter fra alle fire kurdiske delene med ulik bakgrunn. Ideen om Kurdisk Studentforening hadde eksistert over en lengre periode blant kurdiske studenter ved Universitet i Oslo, men det var ikke før februar i 2004 at man gjorde noe med dette. Etter initiativ blant en liten gruppe kurdiske studenter ved UiO, satte man opp et allmennmøte for kurdiske studenter ved Universitetet og Høyskoler, hovedsakelig i Oslo, hvor dannelsen av foreningen fant sted. KSFN er partipolitisk og livssynmessig uavhengig. Lokstallen. Lokstallen i Stjørdal er et kunst- og kulturverksted like ved Stjørdal Stasjon og midt i Stjørdal sentrum. Bygget ble tegnet i begynnelsen av 1900-tallet av arkitekt Paul Due. Første del av det som skulle bli Nordlandsbanen, strekningen Stjørdal–Levanger, ble åpnet i oktober 1902. Det var opprinnelig et bygg for reparasjoner og vedlikehold for jernbanen. Stjørdal kommune har en 10-årig leieavtale på Lokstallen. Bygget ble helrenovert i 2010. Lokstallen har ei grunnflate på til sammen 280 m2. I tillegg kommer 40 m2 i i andre etasje slik at totalarealet er på 320 m2. Bygget består av «Verkstedet» (hovedsalen); «Garasjen» (kunstverksted); «Smia» (kjøkken); og «Kontoret» (andre etasje). Lokstallen er et kunst- og kulturverksted plassert midt i Stjørdal sentrum. Bygget blir i dag brukt som produksjonslokale av uavhengige, profesjonelle kunstnere, foruten aktivitetssenter for barn, unge og voksne kunstglade amatører. Det blir også holdt forestillinger, konserter og utstillinger. Litteraturtidsskriftet Lasso. Litteraturtidsskriftet Lasso er et litteraturtidsskrift redigert og utgitt av studenter ved Universitetet i Oslo. Det hadde sin første utgivelse i 2010. Tidsskriftet inneholder tekster både av redaksjonell og skjønnlitterær art, og tar i mot bidrag både fra studenter og utenforstående. Lasso kommer ut 4 ganger i året. Tomáš Goder. Tomáš Goder (født 4. september 1974 i Desná) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia og deretter det uavhengige Tsjekkia. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1991-1998. I 1991 tok han sølvmedalje individuelt i junior-VM i Reit im Winkl, og var på det tsjekkoslovakiske laget som ble verdensmestere i lagkonkurransen. Han debuterte i verdenscupen med 55. plass (av 62 deltakere) i skiflygingsbakken i Planica 23. mars 1991. Sammenlagt i verdenscupen var 21. plass i 1991/92 hans beste plassering; samme sesong ble han også nummer 30 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 4. plass, noe han klarte tre ganger, alle i skiflyging: i Oberstdorf 25. og 26. januar 1992, og i VM i skiflyging i Harrachov 21. mars samme år, som også talte i verdenscupen. I VM i skiflyging i Planica i 1994 ble han nummer 20. I OL i Albertville (Courchevel) i 1992 var han på det tsjekkoslovakiske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen. Individuelt ble han nummer 20 i storbakken og 48 (av 58 deltakere) i normalbakken. Tanja Drage. Tanja Drage (nå Tanja Schwilk) (født 19. november 1987) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SV Achomitz. Hun deltok i FIS-renn og kontinentalcupen i årene 2003-2007. I kontinentalcupen, som startet opp sesongen 2004/05, var 14. plass i 2006/07 hennes beste sammenlagtplassering. Hennes beste plassering i viktige renn var 3. plass i FIS-renn i normalbakken i Predazzo 18. og 19. desember 2003. I kontinentalcupen var hennes beste plassering i enkeltrenn 5. plass i Baiersbronn 14. februar 2007. Yūji Ashimoto. Yūji Ashimoto (japansk: "葦本 祐二", "Ashimoto Yūji") er en japansk tidligere skihopper og senere handikapidrettsutøver. Mellom desember 1992 og januar 1994 deltok han i fem verdenscuprenn i skihopping, og ble nummer 3 både individuelt og i lagkonkurranse for Japan i Predazzo 23. og 24. januar 1993. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 32 i 1992/93. 23 år gammel brakk han ryggen i en bilulykke og ble lam fra brystet og ned. Senere har han vært aktiv utøver i alpint for funksjonshemmede. Frøydis Meen Wærsted. Frøydis Meen Wærsted (født 1987) fra Geithus er en norsk landeveissyklist. Hun ble norgesmester i fellesstart 2011. 1500 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1500 i Sverige. Ludwig von Vincke. Friedrich Ludwig Wilhelm Philipp Freiherr von Vincke (født 23. desember 1774 i Minden, død 2. desember 1844 i Münster) var en prøyssisk embedsmann og far til Georg von Vincke. Vincke var en sentral person under gjenreisningen av Preussen i årene 1806-1814. Fra 1815 frem til 1844 var han overpresident i provinsen Westfalen, og i 1825 ble han utnevnt til Geheimeråd. Vincke var forfatteren av det klassiske arbeidet "Über die Verwaltung Grossbritanniens" (1816). Luigi Tarantino. Luigi Tarantino (født 10. november 1972) er en italiensk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han har to bronser og ett sølv fra lagkonkurransen i sabel, under Sommer-OL 1996, Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Zsolt Nemcsik. Zsolt Nemcsik (født 15. august 1977) er en ungarsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Ungarn under Sommer-OL 2004 i Athen, der han tok sølv. Nemcsik deltok også for Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing. Mihai Covaliu. Mihai Covaliu (født 5. november 1977) er en rumensk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Romania under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han tok gull. Han har også bronse fra samme øvelse under Sommer-OL 2008. Sofija Velikaja. Sofija Aleksandrovna Velikaja (russisk: Софья Александровна Великая; født 8. juni 1985) er en russisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Russland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Paul Sophus Epstein. Paul Sophus Epstein (født 20. mars 1883 i Warszawa i Imperiet Russland nå Polen, død 8. februar 1966 i Pasadena i California) var en russisk-amerikansk fysiker og matematiker. Han var kjent for sine bidrag til kvantemekanikken som en del av en gruppe som også hadde medlemmene Lorentz, Einstein, Minkowski, Thompson, Rutherford, Sommerfeld, Röntgen, von Laue, Bohr, de Broglie, Ehrenfest og Schwarzschild. Chow Tsz Ki. Chow Tsz Ki (født 12. oktober 1982) er en hongkongkinesisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Hongkong under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i andre runde. Ivor Malcolm Haddon Etherington. Ivor Malcolm Haddon Etherington (født 8. februar 1908 i Lewisham i England, død 1. januar 1994) var en engelsk matematiker som arbeidet med relativitetsteorien og genetiske algebraer. Emily Cross. Emily Cross (født 15. oktober 1986) er en amerikansk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok sølv i lagkonkurransen. 1828 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1828 i Danmark. Laura Flessel-Colovic. Laura Flessel-Colovic (født 6. november 1971 i Pointe-à-Pitre på Guadeloupe) er en fransk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun har tilsammen to gull, ett sølv og tre bronser fra Sommer-OL 1996 og Sommer-OL 2004. Flessel-Colovic var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. 1829 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1829 i Danmark. Ildikó Mincza-Nébald. Ildikó Mincza-Nébald (født 6. desember 1969) er en ungarsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Hun representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok bronsen individuelt. Salamat Utarbayev. Salamat Utarbayev (født 7. november 1981) er en kasakhstansk judoka som konkurrerer i klasse 60 kilo. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Ruslan Kisjmakov. Ruslan Kisjmakov (født 11. september 1979) er en russisk judoka som konkurrerer i klasse 60 kilo. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008, der han røk ut i kvartfinalen. Miklós Ungvári. Miklós Ungvári (født 15. oktober 1980) er en ungarsk judoka som konkurrerer i klasse 60 kilo. Han representerte Ungarn under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde. Sezer Huysuz. Sezer Huysuz (født 20. november 1977) er en tyrkisk judoka som konkurrerer i klasse 60 kilo. Han representerte Tyrkia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde. Rasul Boqiev. Rasul Boqiev (født 29. september 1982) er en tadsjikisk judoka som konkurrerer i klasse 73 kilo. Han representerte Tadsjikistan under Sommer-OL 2008, der han tok bronsen. 1811 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1811 i Frankrike. Hennadij Bilodid. Hennadij Hryhorovytsj Bilodid (ukrainsk: Геннадій Григорович Білодід; født 22. juli 1977) er en ukrainsk judoka som konkurrerer i klasse 73 kilo. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i omspillet. Przemyslaw Matyjaszek. Przemyslaw Matyjaszek (født 24. april 1978) er en polsk judoka som konkurrerer i klasse 100 kilo. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008, der han røk ut i kvartfinalen. Ein Gedi Spa. Ein Gedi Spa er et velværesenter ved Dødehavet i Israel. Sea Opera. Sea Opera-tårnene (hebraisk:) er et kompleks med to skyskrapere ved stranda i den israelske byen Netanya. Sea Opera 1 sto ferdig i 2005, og er 87 meter høy med 28 etasjer. Det var byens høyeste tårn frem til Sea Opera 2 sto ferdig i 2009. Dette tårnet er 109 meter høyt med 33 etasjer, og er den tiende høyeste boligblokken i Israel. Israels nasjonalbibliotek. Israels nasjonalbibliotek (hebraisk:; tidligere: Jewish National and University Library - JNUL, hebraisk:), er Israels nasjonalbibliotek. Biblioteket har mer enn fem millioner bøker, og er plassert i Givat Ram i det hebraiske universitetet i Jerusalem. Yvan Vouillamoz. Yvan Vouillamoz (født 18. juni 1969 i Le Brassus) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen i årene 1988-1992, men greide aldri å bli blant de 15 beste som på den tiden fikk verdenscuppoeng. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 25. plass i St. Moritz 7. februar 1990. Han var på det sveitsiske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Predazzo 12. januar 1991. I den tysk-østerrikske hoppuka var 54. plass i 1989/90 hans beste sammenlagtplassering. Han ble nummer 29 sammenlagt i kontinentalcupen 1991/92. I VM i Predazzo (Val di Fiemme) i 1991 ble han nummer 39 i normalbakken, 49 (av 62 deltakere) i storbakken, og han var på det sveitsiske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen. Han ble nummer 30 av 35 deltakere i VM i skiflyging i Harrachov i 1992. 9. etappe av Tour de France 2011. 9. etappe av Tour de France 2011 var en 208 km lang etappe. Den ble kjørt søndag den 10. juli fra Issoire til Saint-Flour. En stygg velt etter omtrent ti mil førte til at flere måtte ut av rittet med store skader, blant andre sammenlagtkandidatene Jurgen Van den Broeck og Aleksandr Vinokurov samt Frederik Willems og David Zabriskie. Dette førte til at hovedfeltet stoppet opp og dagens brudd som bestod av Thomas Voeckler, Johnny Hoogerland, Juan Antonio Flecha, Sandy Casar, Luis León Sánchez og Niki Terpstra økte forspranget sitt. 36 km før mål kjørte en bil fra fransk TV inn i Flecha som igjen traff Hoogerland som fløy inn i et piggtrådgjerde. Begge klarte å fullføre etappen. Hoogerland overtok klatretrøya. Luis León Sánchez vant etappen, mens Thomas Voeckler overtok ledertrøya. 1. klatring (Côte de Massiac). 3. kategori stigning etter 43,5 km 2. klatring (Col du Pas de Peyrol (Le Puy Mary)). 2. kategori stigning etter 99,5 km 3. klatring (Col du Perthus). 2. kategori stigning etter 116 km 4. klatring (Col de Cère). 3. kategori stigning etter 127,5 km 5. klatring (Côte de la Chevade). 3. kategori stigning etter 139,5 km 6. klatring (Col de Prat de Bouc (Plomb du Cantal)). 2. kategori stigning etter 154 km 7. klatring (Côte du Château d'Alleuze). 4. kategori stigning etter 193 km 8. klatring (Saint-Flour Montée des Orgues). 4. kategori stigning etter 208 km (målgang) Eksterne lenker. 09 Tamerlan Tmenov. Tamerlan Tmenov (født 27. juli 1977) er en russisk judoka som konkurrerer i klasse 100 kilo. Han representerte Russland under Sommer-OL 2004, der han tok sølv. Han har også bronse fra Sommer-OL 2000. Hånden som rører vuggen. "Hånden som rører vuggen" (originaltittel: "The Hand That Rocks the Cradle") er en amerikansk thriller fra 1992 med Annabella Sciorra, Rebecca De Mornay og Matt McCoy i de ledende rollene. Regi er ved Curtis Hanson. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess i USA. I 1993 vant den en Saturn Award i klassen beste skrekkfilm. Rebecca De Mornay og Julianne Moore vant i tillegg hver sin Saturn Award i kategoriene beste kvinnelige hovedrolle og beste kvinnelige birolle. Handling. Småbarnsmoren Clarie Bartel (Annabella Sciorra) tror hun har funnet den perfekte barnevakten når hun ansetter Peyton (Rebecca De Mornay). Det Claire ikke vet er at Peyton har en helt spesiell grunn til å ønske akkurat denne jobben. Peytons avdøde ektemann var en gynekolog som tok livet av seg for en tid tilbake, etter at han ble beskyldt for seksuelt misbruk av gravide kvinner, deriblant Claire. Peyton mener Claire var skyld i at hennes liv falt i grus og er nå ute etter hevn. Sakte, men sikkert begynner Peyton sitt destruktive arbeid. Hun begynner selv å amme det yngste barnet og klarer på andre måter å knytte de to barna til seg. I tillegg begynner hun å sette de to ektefellene opp mot hverandre og snart begynner ekteskapet å bli problematisk. For å hjelpe til med diverse arbeid i hagen har Bartel-familien også ansatt den litt tilbakestående Solomon (Ernie Hudson). Han liker ikke Peyton og oppdager at hun skjuler noe. Men Peyton gjør hva som helst for å kvitte seg med de som kommer hennes vei og går ikke av veien for drap. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått 56% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Aftenpostens anmelder gav den god omtale da den gikk på norske kinoer i 1992. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 1999 og skrev blant annet: «Skuespillerne er gode. Annabella Sciorra og Matt McCoy er bra som ekteparet Bartel, men det er to andre som skiller seg ut. Rebecca De Mornay er uhyggelig god som Peyton, hun skifter fra søt og sjarmerende til utspekulert og ond i løpet av et sekund. Likevel er det Ernie Hudson som imponerer mest i denne filmen. Hans prestasjon som den tilbakestående Solomon er det bare å ta av seg hatten for». Den ble en forholdsvis stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $88 millioner. Martin Trunz. Martin Trunz (født 2. mai 1970) er en sveitsisk tidligere skihopper som representerte Skiclub Brunnadern. Han deltok i verdenscupen i årene 1990-1996, med 23. plass i 1991/92 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong fikk han også sitt beste sammenlagtresultat i den tysk-østerrikske hoppuka, der han ble nummer 24. I lagkonkurranse for Sveits ble han nummer 3 i Predazzo 12. januar 1992. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass i VM i skiflyging i Harrachov 21. mars 1992 (VM-rennet talte også i verdenscupen) og i storbakken i Falun 6. desember 1992. Han ble også nummer 40 i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996. I 1996 ble han nummer 14 sammenlagt i Sommer Grand Prix. Trunz deltok i VM i 1991, 1993 og 1995, med 13. plass i normalbakke i Thunder Bay i 1995 som beste individuelle plassering. Hans beste plassering i lagkonkurranse for Sveits i VM kom samme år, da han var på laget som ble nummer 5. Han var med i OL i 1992 og 1994, med 31. plass i storbakken i Courchevel (Albertville) i 1992 som beste individuelle plassering. Ryoko Tani. Mijaín (født 6. september 1975) er en japansk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun er en av de mest suksessfulle kvinnelige judoka, med to gull, to sølv, og en bronse fra Sommer-OL, samt syv gull fra VM. An Kum-ae. An Kum-ae (født 3. juni 1980) er en nordkoreansk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Nord-Korea under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun gull 29.juli 2012. Venera 13. Venera 13 (russisk) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskning av Venus. Venera 13 og 14 var to like sonder, bygget for å ta nytte av mulighetene for oppskytning mot Venus i 1981 og de ble skutt opp med fem dagers mellomrom. Venera 13 ble skutt opp 30. oktober 1981 kl. 06:04:00 UTC og Venera 14 den 4. november 1981 kl. 05:31:00 UTC, begge med tørr masse på 760 km. Venera 13 landet på Venus' overflate 1. mars 1982, fire dager før Venera 14. Yalennis Castillo. Yalennis Castillo (født 21. mai 1986) er en cubansk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Cuba under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv. 10. etappe av Tour de France 2011. 10. etappe av Tour de France 2011 var en 161 km lang etappe. Den ble kjørt tirsdag den 12. juli fra Aurillac til Carmaux. Rémy Di Gregorio, Arthur Vichot, Sébastien Minard, Julien El Fares, Marco Marcato og Anthony Delaplace var i brudd, men klarte ikke holde inn. På den siste stigningen angrep blant andre Thomas Voeckler i den gule og Philippe Gilbert i den grønne trøya og sørget for at Cavendishs opptrekk ble svekket, og André Greipel kunne ta sin første etappeseier i Tour de France. 1. klatring (Côte de Figeac). 3. kategori stigning etter 62,5 km 2. klatring (Côte de Loupiac). 4. kategori stigning etter 70,5 km 3. klatring (Côte de Villefranche-de-Rouergue). 3. kategori stigning etter 99,5 km 4. klatring (Côte de Mirandol-Bourgnounac). 4. kategori stigning etter 143 km Eksterne lenker. 10 Maki Tsukada. Maki Tsukada (født 5. januar 1982) er en japansk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv. Hun har også gull fra Sommer-OL 2004. Venera 14. Venera 14 (russisk:) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskning av Venus. Venera 13 og 14 var to like sonder, bygget for å ta nytte av mulighetene for oppskytning mot Venus i 1981 og de ble skutt opp med fem dagers mellomrom. Venera 13 ble skutt opp 30. oktober 1981 kl. 06:04:00 UTC og Venera 14 den 4. november 1981 kl. 05:31:00 UTC, begge med tørr masse på 760 km. Venera 14 landet på Venus' overflate 5. mars 1982, fire dager etter Venera 13. Soraya Haddad. Soraya Haddad (født 30. september 1984) er en algerisk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Algerie under Sommer-OL 2008, der hun fikk bronse. Syntetisk apertur-radar. a> med hjelp av syntetisk aperturradar Syntetisk apertur-radar (SAR) er en type radar hvor en rekke radarbilder sammenstilles for å produsere et radarbilde med høyere oppløsning enn hva som kan oppnås med en konvensjonell radar. Enten registreres radarbildene av en antenne som flyttes sideveis mellom hvert radarbilde eller flere separate antenner. Teknikken er en måte å unngå forskjellen i oppløsning i avstand og side som vanlige radarer har. Ullerup (Amager). Ullerup er en landsby med gamle gårder som ligger ved Tømmerupvejen tett på Københavns Lufthavn på Amager ved København. Historie. Utflyttertorpen oppsto tidlig i middelalderen på de såkalte "Utlundæ" som betyr ødemarker eller skogskratt. Omkring 1370 nevnes landsbyen som "Ullæthorp". Christian II inviterte hollandske bondefamilier til Amager i 1521 for å dyrke jorden og skaffe grønnsaker og meieriprodukter til hoffet, og i det 17. århundre eide hollenderne foruten "Rågård" også de fleste andre gårdene i Ullerup. Omkring 1800 hadde landsbyen syv gårder og to jordbruk, femti år senere besto byen som da het "Uglerup", av tolv selveiergårder, tre hus samt fem jordløse hus. I 1971 ble flere gårder omkring "Ullerupstræde" brent ned for å gi plass til Københavns Lufthavns nye parallelbane. Landsbyen er i dag en del av Tårnby kommune. Konveksjonscelle. a> lagt inn for å gi et bilde av størrelsen. En konveksjonscelle er et fenomen innen fluiddynamikk som oppstår i situasjoner hvor der er en forskjell i tettheten i et legeme av væske eller gass. Konveksjonen krever vanligvis et gravitasjonsfelt, men i eksperimenter innen mikrogravitasjon har termisk konveksjon blitt observert uten at effekten av gravitasjon har vært nødvendig. Bjarne Næs. Bjarne Næs (født 1955) er en norsk tidligere skihopper som representerte Trysilgutten IL. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1973-1977, med 44. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i hoppuka var 16. plass i Bischofshofen 5. januar 1974. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 32 i normalbakken. I VM i skiflyging i Planica i 1979 ble han nummer 36 av 47 deltakere. Bjarne Næs ble juniornorgesmester i 1973 og 1975. I senior-NM tok han sølvmedalje i stor bakke på Fåberg (Balbergbakken) i 1978 og bronsemedalje i normalbakke i Sprova i 1979. Han er sønn av skihopperen Halvor Næs. Vega-programmet. Vega-programmet var et sovjetisk romprosjekt med formål å utføre undersøkelser av Venus, men det ble også brukt til å undersøke Halleys komet. Programmet bestod av to ubemannede romsonder, "Vega 1" og "Vega 2". Undersøkelsene av Halleys komet var kommet på et sent stadium av planleggingen, som et resultat av at det amerikanske prosjektet ble avbrutt i 1981. Prosjektet ble fremskyndet og tiden for studier av Venus ble redusert. 15. desember 1984 skjedde oppskytningen av Vega 1 og 21. desember samme år ble Vega 2 skutt opp. Oppdraget. Vega 1 ankom Venus 11. juni og Vega 2 den 15. juni 1985. Hensikten med dette prosjektet var å undersøke Venus' atmosfære og overflate. For dette formålet hadde de med ulike utstyr som man slapp ned på planeten. Oppdraget var vellykket og man fikk de data man hadde forventet å få. Etter denne delen av oppdraget brukte de Venus' gravitasjon for å gi romsondene ny fart for å begi seg mot Halleys komet. Den 6. mars 1986 gjorde Vega 1 sin nærmeste passering av kometen, ca. fra kometkjernen, og 9. mars var Vega 2 på sitt nærmeste, fra kometkjernen. Hensikten var å finne ut hva kometens kjerne bestod av, dimensjoner, form, temperatur og hva overflaten var utgjort av. Prosjektet ble avsluttet med dette. Drew Roy. Drew Roy (født 16. mai 1986 i Clanton, Alabama) er en amerikansk skuespiller. Venera 15. Venera 15 (russisk) var en romsonde, en del av Venera-programmet, sendt mot Venus av Sovjetunionen. Denne ubemannede sonden skulle kartlegge Venus' overflate ved å bruke høyoppløselige bildesystemer. Romsonden var identisk med Venera 16 og basert på modifikasjoner av de tidligere Venera-sondene. Sonden ble skutt opp 2. juni 1983 kl. 02:38:39 UTC og nådde sin bane rundt Venus 10. oktober 1983. Badeby. a> ble på 1890-tallet en av Sveriges første badebyer En badeby er en by, som regel ved kysten, som er kjent for sine bademuligheter og derfor tiltrekker seg badeturister om sommeren. For noen badebyer kan turisme være blant byens viktigste inntektskilder, og befolkningen i badesesongen være det mangedobbelte av det den er resten av året. Badebyer begynte å bli populært i andre halvdel av 1800-tallet, rundt den andre industrielle revolusjonen, da utbyggingen av jernbane og andre transportmidler medførte at flere fikk mulighet til å dra på ferie til kysten om sommeren. Eksempler på kjente badebyer inkluderer Mölle i Sverige, Blackpool i England, Miami Beach i USA og Jalta i Ukraina. Deborah Gravenstijn. Deborah Gravenstijn (født 20. august 1974) er en nederlandsk judoka som konkurrerer i klasse 57 kilo. Hun representerte Nederland under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv. Hun tok også bronse under Sommer-OL 2004. Venera 16. Venera 16 (russisk) var en romsonde, en del av Venera-programmet, sendt mot Venus av Sovjetunionen. Denne ubemannede sonden skulle kartlegge Venus' overflate ved å bruke høyoppløselige bildesystemer. Romsonden var identisk med Venera 15 og basert på modifikasjoner av de tidligere Venera-sondene. Sonden ble skutt opp 7. juni 1983 kl. 02:32:00 UTC og nådde sin bane rundt Venus 11. oktober 1983. Kong Ja-young. Kong Ja-young (født 30. juli 1985 i Seoul) er en sørkoreansk judoka som konkurrerer i klasse 63 kilo. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i kvartfinalen. Jules Sandeau. Leonard Sylvain Jules Sandeau (født 19. februar 1811 i Aubusson, død 24. april 1883 i Paris) var en fransk forfatter. Sandeau ble ført inn på forfatterbanen av Aurore Dudevant, som han både stod i personlig og litterær forbindelse med. Hennes pseudonym, George Sand, kom ut av dette forholdet. De utga nemlig sammen under pseudonymet Jules Sand en roman, "Rose et Blanche" i. Etter det skrev Sandeau et stort antall romaner og noveller; av disse kan nevnes spesielt nevnes "Mademoiselle de la Seiglière" fra. Bibliografi (utvalg). Sammen med Émile Augier skrev han for teateret "La pierre de touche" () og "Le gendre de monsieur Poirier" (1854). Dessuten omarbeidet han sammen med Augier flere av sine romaner for teateret. Av disse har særlig "Mademoiselle de la Seiglière" hatt stor suksess og holdt seg populær på det franske repertoaret og andre steder inn på 1900-tallet. Raphael Høegh-Krohn. Raphael Høegh-Krohn (også kjent som Jan Høegh-Krohn) (født 10. februar 1938 i Ålesund, død 24. januar 1988) var en norsk matematiker. Høegh-Krohn fullførte sin doktorgrad i 1966 under veiledning av professor Kurt Friedrichs ved New York University. Professor i matematikk ved Universitetet i Oslo fra 1982. Høegh-Krohn skrev over 150 artikler og er kjent for oppdagelsen av den grunnleggende dobbeltheten i relativistisk statistikk og kvantemekanikk som også er kjent som Høegh-Krohn prosessen. Han arbeidet blant annet som assistent for Ragnar Frisch som han senere bisto med utvikling av matematiske modeller innenfor samfunnsøkonomi. Han fikk Nansen-prisen i 1975 for "for fremragende innsats innen matematikk og dens anvendelse på teoretisk fysikk". Skånes skanse. Prospekt av den nye skansen fra 1720. Utsikt mot Skånes fra restene av stjernereddutten. Skånes skanse på Skånes ved Trondheimsfjorden utenfor Levanger ble oppført under den såkalte Hannibalsfeiden mellom Danmark og Sverige i 1643–1645 under ledelse av lensherre Fredrik Urne og krigskommisær Jacob Morgensen. Rester av denne er ennå synlige i terrenget. Hovedskansen ble oppført der gården Skånes vestre ligger i dag, sannsynligvis på 1670-tallet. Det er sannsynlig at den første delen som ble oppført var den såkalte Stjerneskansen, eller stjerneredutten, som ligger på en høyde over selve Skånes. Det er imidlertid uklart om Stjerneskansen var en del av en hovedskanse allerede fra 1643. En redutt er en vanlig betegnelse på en framskutt stilling, og stjerneskansens utforming og plassering i forhold til hovedskansen minner om samtidige redutter, blant annet de man finner ved Stene skanse i Verdal. Stjerneskansens funksjon kan ha vært utsiktspost hvor man kunne se hele området rundt Skånes, eller et forsvarspunkt mot veien. Man har få kilder, men et kart fra ca. 1683 og Lorentz Diderich Klüwers kart fra 1824 viser både hovedskansen og redutten. Man kan tenke seg at begge delene ble påbegynt i 1643 da det tok ca 2 år å ferdigstille. Men den generelle antagelsen er at hovedskansen ble oppført på 1670-tallet. Den kan ha blitt utvidet i 1683, da kartet fra samme år som viser skansen og redutten er et planleggingskart med bygningsmål. Senere militærkart viser ikke redutten. Foruten de forskjellige kartene er det som sagt få kilder til skansen. En av de tidligste kildene, fra 1675, forteller av den svenske generalmajor Carl Sparre fikk underretning om at det ved Skånes skanse var 50 mann som voktet proviantlageret. Det er i tillegg et dagboknotat fra generalløytnant Kristian Gyldenløve. Gyldenløve skriver at skansen var velutstyrt og velanlagt. Han beskriver også stjerneredutten som en enkel «træskanse», og viser til den som «stjerneskandse[n]». Skånes skanse fungerte som et knutepunkt for transport og sikring av forsyninger til grensen, deriblant Stene skanse i Verdal. En skriftlig kilde fra 1710 antyder at Skånes ble ansett som viktig. Mer enn 10 000 flere dagsrasjoner ble sendt til Skånes enn til Trondheim. Skånes ligger på en landtunge som på 1600-1700-tallet stakk mer ut i fjorden, men sedimentering som følge av et bekkeutløp og moderne landbruk har ført til at vikene på hver side er fylt igjen. Det er sannsynlig at landtungen var en øy i sen bronsealder/eldre jernalder. Gerhard Schøning registrerte i 1773 bautaer på landtungen. Det er i tillegg registrert bergkunst, noe som tyder på at Skånes hadde en religiøs funksjon. Det militære nærværet var en viktig del av samfunnet i Levanger og Skogn i skansens samtid, og kavaleriet hadde en leir ved Levanger gård. Et gammelt militærkart som senere ble kopiert av Schøning og Klüwer viser at også Halsstein bygdeborg i Levanger kan ha vært planlagt som en kanonstilling. Det er imidlertid uvisst om Halsstein faktisk ble benyttet til dette formålet. Som en følge av det militære nærværet og den spente situasjonen, ble det avholdt flere store militærøvelser. Skånes skanse blir nevnt i forbindelse med en av disse. Øvelsen ble avholdt i 1648 mens oberst Benedict Kress var kommandant for skansen. Kress var gammel yrkesmilitær, og veteran fra Tredveårskrigen. Han la derfor strenge krav til disiplin. Soldatene ved skansen, som stort sett var utkommanderte bønder, ble delt inn i to deler: en som skulle forsvare skansen, og en som skulle gå til angrep. For å gjøre øvelsen mer realistisk besluttet han å skyte med skarpt mot angriperne fra en av kanonene på skansen. Som et resultat av dette ble en av soldatene alvorlig kvestet, og døde senere av skadene. Kress ble stilt for krigsrett i Trondheim, og henrettet i 1649. Av rettsdokumentene framgår det også at han året før skulle ha hugget en soldat med kården sin, angivelig fordi soldaten skal ha klaget på et ubrukelig gevær. Han ble gravlagt ved Vår Frue kirke i Trondheim. Den eneste gangen det var en reell trefning ved Skånes skanse var i forbindelse med general Armfeldts hærtog høsten 1718. Det ble i den forbindelsen løsnet kun noen få skudd, før kommandanten oppga skansen til svenskene. Et kart tegnet av den svenske offiseren Gab. Cronstedt i forbindelse med den svenske okkupasjonen viser at skansen var svært velutstyrt. På kartet er det anført flere ulike bygninger, deriblant et eget bakeri og en ammunisjonskjeller som i dag ligger under et av uthusene på gården Skånes vestre. I tillegg er det anført flere retransjementer foran skansen. Ifølge Cronstedt var Skansen ved Armfeldts angrep i 1718 bemannet med 130 landdragoner og innkalte bønder. Da svenskene forlot Skånes, satte de fyr på skansen. En ny skanse ble planlagt. Et kart og et prospekt fra ca. 1720 viser den nye skansen. Skånes var i bruk som skanse fram til 1747. Fundamentene til bastionene er ennå synlige i terrenget rundt gårdstunet. Samuel Earnshaw. Samuel Earnshaw (født 1. februar 1805 i Sheffield i Yorkshire, død 6. desember 1888 i Sheffield i Yorkshire) var en engelsk prest og matematiker, kjent for sine mange bidrag til teoretisk fysikk og Earnshaws teorem. Earnshaw studerte ved St Johns College som var en del av Cambridge University, der han ble uteksaminert i 1831. I 1846 ble Earnshaw utnevnt til prest ved sognekirken St. Michael i Cambridge. For en periode fungerte han som kapellan ved Revd Charles Simeon. I 1847 brøt hans helse sammen og han vendte tilbake til hjemstedet Sheffield for å begynne som kapellan og lærer. Earnshaw publiserte flere artikler og bøker om matematikk og fysikk. Hans mest kjente bidrag, Earnshaw teorem, viser umuligheten av stabile permanente magneter. Han har også gjort arbeider innenfor trigonometri og partielle differensialligninger innen matematikken. Som prest publiserte Earnshaw flere prekener og avhandlinger. Kashgar-Hotan-jernbanen. Kashgar-Hotan-jernbanen eller Kahe-banen (kinesisk: 喀什至和田铁路) er en enkeltsporet ikke-elektrifsert jernbanestrekning i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina, mellom Kashgar og Hotan. Strekningen er på 488,27 km og løper langs sørranden av ørkenen Taklamakan, og forbinder alle viktige byer i det sørvestre Tarimbassenget, i fylkene Shule, Akto, Yengisar, Yarkant (Shache), Poskam (Zepu), Karghilik (Yecheng), Pishan (Guma) og Karakax (Moyu). Linjen forlenger Sør-Xinjiang-banen østover fra Kashgar. Konstruksjonen begynte i desember 2008. Linjen åpnet for godstrafikk den 30. desember 2010, og for passasjertrafikk den 28. juni 2011. Heinz-Dieter Ebbinghaus. Heinz-Dieter Ebbinghaus (født 22. februar 1939 i Hemer, Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk matematiker. Ebbinghaus har utgitt flere bøker og artikler om logikk, mengdelære og forskjellige matematiske emner. Pilka Pala Radio. Pilka Pala Radio eller Pilkapala Radio er Vinskvettens eget plateselskap. På dette selskapet har gruppen gitt ut alle platene sine bortsett fra en samleplate som ble utgitt på EMI. Gruppen har distribuert platene sine gjennom andre selskaper enn sitt eget. Idalys Ortíz. Idalys Ortíz (født 27. september 1989) er en cubansk judoka som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Ortíz ble olympisk mester i judo under OL 2012 i London. Hun vant den tyngste vektklassen, +78 kg for damer. Fire år tidligere, OL 2008 i Beijing vant hun en bronsemedalje i samme vektklasse. Masae Ueno. Masae Ueno (født 17. januar 1979) er en japansk judoka som konkurrerer i klasse 70 kilo. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008, der hun tok gull. Hun tok også gull i samme øvelse under Sommer-OL 2004. Pürevzjargalyn Lkhamdegd. Pürevzjargalyn Lkhamdegd (født 18. september 1986) er en mongolsk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Mongolia under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i andre runde. Bård Ose. Bård Ose (født 24. juni 1960 i Kristiansand oppvokst i Bergen) er en norsk musikkjournalist og forfatter. Ose har skrevet bøker om Vinskvetten, The Beatles, The Rolling Stones og pop-og rockmusikk fra Bergen. Han også en av programlederne for radioprogrammene P.I.L.S og Radio Rock som går på NRK P1. Han har også vært programleder for TV-programmet Førkveld, og NRKs distriktssendinger i Hordaland. Før han ble NRK-medarbeider, var han kulturjournalist i Bergensavisen. Tea Donguzasjvili. Tea Donguzasjvili (født 4. juni 1976) er en russisk judoka som konkurrerer i klasse +78 kilo. Hun representerte Russland under Sommer-OL 2004, der hun tok bronsen. Maryna Prokofjeva. Maryna Prokofjeva (født 4. februar 1982) er en ukrainsk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Ukraina under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i andre runde. Kim Na-young (judoka). Kim Na-young (født 6. januar 1988) er en sørkoreansk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i tredje runde. Ausekarane. Ausekarane er et norsk orkester og revygruppe som debuterte i 2007 med revyen "Haraball i Naustet". Revyen ble også gitt ut på DVD. Gruppen har siden reist på turne på vestlandskysten med ferja «Showboat» og gitt ut platene "Fela liv i Marsteinparken" og "Spelar for livet". 1883 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1883 i Frankrike. Hadi Saei. Hadi Saei (født 10. juni 1976) er en iransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Iran under Sommer-OL 2008, der han tok gull. Han har også gull fra Sommer-OL 2004, og en bronse fra Sommer-OL 2000. Borjigin. Borjigin (De Blå vargene, mongolsk: Боржигин; kinesisk: 博爾濟吉特; pinyin: "Bó'ěrjìjítè") var en klan av mongolske krigere på 1100-tallet. Klanen ble antagelig til omkring år 900 e.Kr. Djengis Khan stammer fra denne klanen; det innebærer at alle Yuan-dynastiets keisere av Kina var borjigider. Den mongolske Borjigin-klanen er den mest fremstående slekten i Indre Asia. Deres ledende kretser stilte med herskerne både for Mongolia og Indre Mongolia frem til 1900-tallet. Klanen utgjorde herskerklassen blant mongolene, kasakhene og andre folkebgrupper i Indre Asia. I moderne tid finner man borjigidene over det meste av Mongolia og i deler av Indre Mongolia og Xinjiang. Slektsnavnet Borjigin ("Bó'ěrjìjítè") er et av de få kinesiske flerstavelsesslektsnavn. Mange bor også i Kasakhstan med navnet Tore (eller "AkSuyek", «hvitbein». Aaron Cook. Aaron Cook (født 2. januar 1991) er en britisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i omspillet. Arne Ristesund. Arne Ristesund (født 2. juli 1958) er en norsk fotograf. Han har blant annet vært med på å vinne sølv i konkurransen om årets avisside i Norge og har gitt ut boken "Helselaust – historien om Salhus Vinskvetten" sammen med Bård Ose. Ángel Matos. Ángel Matos (født 24. desember 1976) er en cubansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2000, der han tok gull. Hanna Zajc. Hanna Zajc (født 15. februar 1987) er en svensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 49 kilo. Hun representerte Sverige under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 7. Yang Shu-Chun. Yang Shu-Chun (født 26. oktober 1985) er en taiwansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 49 kilo. Hun representerte Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i omspillet. Buttree Puedpong. Buttree Puedpong (født 16. oktober 1990) er en thailandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 49 kilo. Hun representerte Thailand under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv. Adriana Carmona. Adriana Carmona (født august 1982) er en venezuelansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 67 kilo. Hun representerte Venezuela under Sommer-OL 2004, der hun tok bronsen. Sarah Stevenson. Sarah Diana Stevenson (født 30. mars 1983) er en britisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 67 kilo. Hun representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008, der hun vant bronsemedalje. Stevenson ble i dronningens nyttårsliste for 2012 utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Mariusz Fyrstenberg. Mariusz Fyrstenberg (født 8. juli 1980) er en polsk tennisspiller. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i andre runde. Marcin Matkowski. Marcin Matkowski (født 15. januar 1981) er en polsk tennisspiller. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008, der han ble utslått i andre runde. Ágnes Szávay. Ágnes Szávay (født 29. desember 1988) er en ungarsk tennisspiller. Hun representerte Ungarn under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i første runde. Ayumi Morita. Ayumi Morita (født 11. mars 1990) er en japansk tennisspiller. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Alizé Cornet. Alizé Cornet (født 22. januar 1990) er en fransk tennisspiller. Hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Nuria Llagostera Vives. Nuria Llagostera Vives (født 16. mai 1980) er en spansk tennisspiller. Hun representerte Spania under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Janette Husárová. Janette Husárová (født 4. juni 1974) er en slovakisk tennisspiller. Hun representerte Slovakia under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Ulf Jørgensen. Ulf Jørgensen (født 24. oktober 1956) er en norsk tidligere skihopper som representerte IF Filtvet Fremad. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1978/79 og 1979/80, og ble nummer 43 og 25 sammenlagt. I verdenscupens første sesong, 1979/80, ble han nummer 52 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 8. plass i Gstaad 29. februar 1980. Ulf Jørgensen tok sølvmedalje i NM i stor bakke i Meldal i 1980 og bronse i normalbakke på Kongsberg i 1978. Olga Govortsova. Olga Govortsova (født 23. august 1988) er en hviterussisk tennisspiller. Hun representerte Kina under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Darya Kustova. Darya Kustova (født 29. mai 1986) er en hviterussisk tennisspiller. Hun representerte Hviterussland under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. Emmanuelle Gagliardi. Emmanuelle Gagliardi (født 9. juli 1976) er en sveitsisk tennisspiller. Hun representerte Sveits under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i tredje runde. Sandvika (Hedmark). Sandvika er en del av tettstedet Ottestad i Stange kommune.Navnet kommer fra Mjøsas sandbanker på sørbredden av sundet inn mot Åkersvika. Sandvika strekker seg fra Tokstad langs Mjøsa til Atlungstad brenneri og sørover til Arstad Barne- og ungdomsskole. Området har vært preget av jordbruk siden 800-tallet. Før Stangebrua ble bygd i 1869 brukte man oftest båt for å komme over til Hamar. En fast fergemann holdt til i «Sundstua» (Sundveien). Dette fergestedet var forøvrig en del av den gamle kongeveien mellom Oslo og Trondheim. Veien kom ned over gårdene Gyrud og Tokstad. Da jernbanen ble etablert i 1880, fikk ble det en «stasjonsby» rundt Ottestad stasjon, men jernbanefolk bygde seg også hus i Sandvika. Senere vekst i Sandvika kan knyttes til utbyggingen av Nordstad I og II. I området ligger i dag Steinerskolen, etablert på 1980-tallet etter først å ha hatt tilhold på Kjonerud. Anabel Medina Garrigues. Anabel Medina Garrigues (født 31. juli 1982) er en spansk tennisspiller. Hun representerte Spania under Sommer-OL 2008, der hun ble utslått i andre runde. BC Jean. Britney Jean Carlson (født 1987), bedre kjent under artistnavnet BC Jean, er en amerikansk låtskriver og sanger. Hun skrev og spilte inn første versjon av «If I Were a Boy», som hadde premiere på musikkindustri-websida Crazed Hits i mai 2008, flere måneder før Beyoncé fikk en hit med sangen. Pablo Herrera (volleyball). Pablo Herrera (født 29. juli 1982) er en spansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Spania under Sommer-OL 2004 i Beijing, der han tok sølv. Marianne Jelved. Marianne Bruus Jelved (født 5. september 1943 i Charlottenlund) er en tidligere minister og gruppeformann samt politisk leder for Det Radikale Venstre i Danmark, også kjent som "Damen med håndtasken". Raul Mesa. Raul Mesa (født 16. april 1982) er en spansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Kina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i omspillet. Florian Gosch. Florian Gosch (født 16. august 1980) er en østerriksk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Østerrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i kvartfinalen. Alexander Horst. Alexander Horst (født 20. desember 1982) er en østerriksk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Østerrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i kvartfinalen. Kristjan Kais. Kristjan Kais (født 3. mars 1976) er en estisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Estland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i gruppespillet. Rivo Vesik. Rivo Vesik (født 15. juli 1980) er en estisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Estland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i gruppespillet. David Klemperer. David Klemperer (født 22. juni 1980) er en tysk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i kvartfinalen. Gressklippermannen. "Gressklippermannen" (originaltittel: "The Lawnmower Man") er en amerikansk sciencefiction-grøsser fra 1992 med Jeff Fahey og Pierce Brosnan i hovedrollene. Regi og manus er ved Brett Leonard. Filmen er løst basert på Stephen Kings novelle, "The Lawnmower Man", fra 1975. Filmen avviker forholdsvis mye fra novellen, og Stephen King gikk til søksmål mot produsentene for å hindre at hans navn ble assosiert med filmen. "Gressklippermannen" fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble i 1996 etterfulgt av den mislykkede oppfølgeren '. Handling. Dr. Lawrence Angelo (Pierce Brosnan) forsker på hvordan virtual reality gjør dyr og mennesker mer intelligente. Problemet er at krefter i firmaet ønsker å bruke forskningen til krigføring og tukler med eksperimentene hans. Dette fører til at et av dyreforsøkene slår feil, og han mister jobben. Men han fortsetter for seg selv og trenger et nytt forsøkobjekt. Etterhvert får han den mentalt tilbakestående gartnerassistent Jobe Smith (Jeff Fahey) til å delta i forsøket. Eksperimentet involverer en datasimulator som kan etterligne alle menneskelige sanser. Forsøket er tilsynelatende harmløst og bidrar i første omgang til å øke intelligensen hos Jobe. Men etterhvert endres også hans personlighet og han starter et brutalt opprør mot alle som tidligere har utnyttet og latterliggjort ham. Til slutt blir han overmenneskelig og vender seg også mot den vennligsinnede forskeren som leder eksperimentet. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 47% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre og skrev blant annet at: «Selv om alt ikke virker helt 100% gjør Pierce Brosnan en ganske god forestilling til tross for at han ikke helt klarer å overbevise som den forskeren han skal være». Filmen innbrakte $150 millioner på verdensbasis, hvorav $32 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $10 millioner. Den ble nominert til to Saturn Awards (beste sci-fi film og beste spesialeffekter). Eric Koreng. Eric Koreng (født 16. mai 1981) er en tysk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han røk ut i kvartfinalen. Simone Kuhn. Simone Kuhn (født 2. september 1980) er en sveitsisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Sveits under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i gruppespillet. Lea Schwer. Lea Schwer (født 13. januar 1982) er en sveitsisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Sveits under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i gruppespillet. Oliver Strohmaier. Oliver Strohmaier (født 2. januar 1968 i Eisenerz) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen i årene 1986-1991, med 21. plass i 1986/87 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong fikk han sin beste plassering sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka, da han ble nummer 20. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 2. plass i Meldal 18. mars 1988. I VM i Oberstdorf i 1987 ble han nummer 21 i normalbakken. Jan Petter Devor. Jan Petter Devor (født 1943) er en norsk tidligere skihopper som representerte IL Koll. Han tok sølvmedalje i NM i Marikollen i 1961. I den tysk-østerrikske hoppuka 1962/63 ble han nummer 20 sammenlagt, med 19. plass i Bischofshofen 6. januar 1963 som beste plassering i enkeltrenn. Devor la opp tidlig og utdannet seg til tannlege. Arnfinn Malm. Arnfinn Malm (født 1941) er en norsk tidligere skihopper som representerte Byåsen IL. Han ble norsk juniormester (eldre junior) i 1961, og tok bronsemedalje i senior-NM i Marikollen i 1963. I VM i Zakopane i 1962 ble han nummer 37 i normalbakken. Han vant rennet Montgomery Cup i Gstaad tre år på rad, i 1961, 1962 og 1963. I 1961 var han trener for det sveitsiske hopplandslaget. Appasionata Criminelle. "Appasionata Criminelle" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik, utgitt i 1992. A Voice from the Past. "A Voice from the Past" er et musikkalbum med Ole Amund Gjersvik, utgitt i 1990. Dette er hans første plate som soloartist. SATB. SATB (også "SCTB") er en ofte anvendt forkortelse for den vanlige besetningen i et firestemmig kor- eller solistensemble med en eller flere stemmer pr stemmeleie – Sopran (soprano), Alt (contralto), Tenor (tenore) og Bass (basso). SATB er den vanlige besetningen i barokken, wienerklassisismen og romantikkens oratorier fra Johann Sebastian Bach til Johannes Brahms. Ensembler med fire instrumenter fra samme instrumentfamilie kalles i blant SATB. Eksempler er et ensemble med saksofoner: sopran-, alt-, tenor- og baritonsaksofon) eller blokkfløyter. De enkelte kontrapunktiske stemmene i mange instrumentale komposisjoner, særlig fuger, for eksempel i Bachs "Kunst der Fuge" og "Musikalisches Opfer" kalles også "SATB". Hjemmeseier. "Hjemmeseier" er et musikkalbum med Jonas Fjeld. Albumet ble utgitt den 16. september 2011. Gullars (album). "Gullars" er et musikkalbum med musikk fra barne-TV-serien Gullars, utgitt i 1985. Norge på kryss og tvers Vol. 1 – Lokal vinkling. "Norge på kryss og tvers Vol. 1 – Lokal vinkling" er et musikkalbum med Bare Egil Band sin kommende TV-serie. Første albumet ble utgitt den 29. juli 2011. Sko/Krise. "Sko/Krise" er en EP med Bare Egil Band, utgitt i 1996. Politimester Egil. "Politimester Egil" er en EP med Bare Egil Band, utgitt i 2007. Liste over Bachkantater. Liste over Bachkantater omfatter rundt 265 av de omtrent 300 kantatene som Bach skrev. Av disse er ca 200 bevart. Kirkekantatene hører til hans mest betydelige kirkemusikalske verk ved siden av pasjonene, oratoriene og Messe i h-moll. Lista er sorterbar etter BWV-nummer, tittel, plassering i kirkeåret, året kantaten ble skrevet og uroppføringsdatoen, såsant den er kjent. I andre kolonner kan sangere og instrumentalister ordnes etter grupper. De arabiske tallene angir antall instrumenter i hver. Under anmerkning er det bemerket om der er noe annet enn en kirkekantate, noe som også kan avleses av fargekoden. I kolonnen nest lengst til høyre er det lenket til "Bach Cantata Page" (BCP), hvor en kan finne fullstendige tekster, oppbygning og annen detaljinformasjon. I den siste kolonnen er det en lenke til notemateriale fra den gamle utgaven av Bachs samlede verker (Bach-Gesellschaft Leipzigs "Gesamtausgabe") på IMSLP. __TOC__ Liste over kantater. Lista er bygd opp rundt Bach-Werke-Verzeichnis og omfatter alle Bachs kirkekantater (den største delen av serien BWV 1–199) og verdslige kantater (som BWV 201, 203–209, 211–215), alle fragmenter (som BWV 80b, 216, 224, Anh. 224) og verk som tidligere ble tilskrevet Bach (som BWV 15, 53, 141, 160, 217–223), alle kantater der musikken er tapt (som BWV 36a, 66a, 70a, 80a, 120b), og alle verk som tidligere ble regnet som kantater men som likevel hører til en annen musikalsk sjanger (som BWV 11, 118). Wikipedia på nynorsk har den overlegent beste dekningen av enkeltkantater, så nesten alle oppslagene skjer i artikler på nynorsk. Tord Riiser. Tord Riiser (født 1. mai 1973) er en norsk musiker. Han er kjent som tidligere trommeslager i Trang Fødsel fra 1997 til 2009. Han er nå trommeslager i Elvin Friendly sammen med blant annet Trang Fødsel-kollega John Vinge. Han har samarbeidet med Professor Balthazar, Deadends og Morris. Han deltok også på Trang Fødsel-albumet "Ryktet" til tross for at han har sluttet. Erlend Hølland. Erlend Støylen Hølland (født 22. desember 1982) er en norsk musiker. Han er kjent som bassist i Lucky Lips. I 2009 ble han bassist i Trang Fødsel etter Ole Amund Gjersvik. Han har samarbeidet med Nilsen's Southern Harmony, Marshall Monrad Band og The Hole Company. Kjetil Steensnæs. Kjetil Steensnæs (født 17. april 1976 i Haugesund) er en norsk musiker. Han spiller forskjellige strengeinstrumenter som gitar, dobro, pedal steelgitar, lapsteel og banjo. Han har bl.a samarbeidet med Rita Eriksen, Sissel Kyrkjebø, Maria Mena, Morten Harket, Beady Belle, Herborg Kråkevik, Maria Solheim, Thomas Dybdahl, Sigvart Dagsland, Anja Garbarek, Bjørn Eidsvåg, Torun Eriksen, Unni Wilhelmsen, William Hut og Tom Roger Aadland. Trond Augland. Trond Augland (født 21. desember 1970) er en norsk musiker. Han er kjent som trommeslager i The Wannabees som er bandet i Singing Bee. I 2009 ble han med som ny trommeslager i Trang Fødsel etter at Tord Riiser sluttet. Han er også medlem i Power Supply. Han har samarbeidet med Vidar Busk, Hellbillies, Kaia Huuse, Jan Eggum, Ronnie Jacobsen og The Respatexans. Vitenskapsåret 1940. Vitenskapsåret 1940 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1940. Killegray. Killegray (skotsk-gælisk: "Ceileagraigh") er en øy i Ytre Hebridene i Skottland. Øya ligger i Sound of Harris, et sund mellom North Uist og Harris. Killegray er omtrent 2 km lang. Sørsiden av øya består nesten utelukkende av dyp mose. Det er bedre forhold for dyrket mark nord på øya. Historie. I Rubha Claidhe nord på øya ligger ruinene av et kapell, Teampull na h-Annait, som kan være opphavet til navnet på øya. Øya er ikke bosatt lenger, men hadde en familie på rundt tre til fem personer fra 1861 til 1931. To mennesker levde midlertidig på øya under folketellinga i 1971. Killegray House, det eneste huset på øya, fra 1800-tallet, ble renovert som feriehus i 1991. Dyreliv. Det grunne farvannet rundt øya er et rikt yngleområde for krabber og hummer. Hinter Tierberg. Hinter Tierberg er et 3 447 m høyt fjell i Uri-Alpene i Sveits. Grensene mellom kantonene Uri og Bern går over fjelltoppen. Vitenskapsåret 1941. Vitenskapsåret 1941 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1941. Vitenskapsåret 1942. Vitenskapsåret 1942 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1942. Vitenskapsåret 1943. Vitenskapsåret 1943 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1943. Tor Salomonsen. Tor Salomonsen (født 1950) er en norsk musiker og låtskriver. Han er best kjent som organist og låtskriver i bandet Asfalt som ga ut tre plater før oppløsningen i 1984. Han er også kjent som låtskriver på flere av Stavangerensemblet sine låter. Han spilte også orgel i bandene Nurk Twins og The Other People. Han har også samarbeidet i ettertid med Leif & Kompisane, Anders Bru og Magne Høyland. Per Vervik. Per Vervik (født 30. september 1956) er en norsk musiker. Han er kjent som tidligere trommeslager i Asfalt. Han ble etter oppløsningen medlem i Sardines. Han har også samarbeidet med Kristian Valen på singelen "The Other Side of the Street". Han har også samarbeidet med blueslegenden Reidar Larsen. Han ga også ut singelen "I Can Make You Happy/Getting Out Tonight" under navnet Per Vervik & The Wild Boys. Francis Ysidro Edgeworth. Francis Ysidro Edgeworth (født 8. februar 1845 i Edgeworthstown, Irland, død 13. februar 1926 i Oxford) var en irsk filosof, matematiker og politisk økonom som har gjort betydelige bidrag til forskjellige matematiske emner på 1880-tallet. Edgeworth gikk ikke på offentlig skole, men ble utdannet av privatlærere i hjemmet før han begynte ved universitetet. Som student ved Trinity College i Dublin, og senere ved Balliol College, Oxford, studerte Edgeworth både gamle og moderne språk. Han studerte matematikk og økonomi først etter at han hadde fullført universitet. Edgeworth kvalifiserte seg som advokat i London i 1877, men startet aldri noen praksis i dette yrket. Richard Lovell Edgeworth var hans bestefar, og Maria Edgeworth hans tante. Edgeworth ble utnevnt til professor i økonomi ved Kings College London i 1888, og i 1891 ble han utnevnt til professor i politisk økonomi ved Oxford University. I 1891 ble han utnevnt til redaktør av The Economic Journal som er et ledende akademisk tidsskrift innen økonomi. Hans egen skrifter innenfor økonomi ble etterhvert svært innflytelsesrike. The Royal Statistic Society tildelte ham Guy-medaljen i 1907. Edgeworth fungert som president i for The Royal Statistisk Society fra 1912 til 1914. Thor Kristian Klepp. Thor Kristian Klepp (født 4. februar 1957) er en norsk musiker. Han er kjent for sin tid i det rockebandet Asfalt hvor han var gitarist. Etter at bandet ga seg imellom 1983 og 1984 ble han snekkermester i Eigersund. Vitenskapsåret 1944. Vitenskapsåret 1944 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1944. Tor Egil Jensen. Tor Egil Jensen (født 2. mai 1952) er tidligere en norsk musiker. Han er kjent som bassist i bandet Asfalt som i 1984 ble oppløst. I "Live" på Dickens. "I "Live" på Dickens" er et musikkalbum med Magne Høyland Band, utgitt i 1995. Vitenskapsåret 1945. Vitenskapsåret 1945 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1945. Filosofi på 1500-tallet. 1500-tallets filosofi i Vesten omhandler filosofien i den siste delen av epoken renessansen og mot begynnelsen av tidlig moderne tid. Filosofi tidlig på 1500-tallet er en epoke som også er kalt for høyrenessansen som etterfulgte renessansen som epoke og forut opplysningstiden på 1600-tallet. Særlig Italia var aktiviteten stor på de fleste områder. Renessanse betyr «gjenfødelse» og var en epoke preget tilbakevending til klassisk sivilisasjon og lærdom, helst fra greske original tekster. Det var en delvis tilbakevending til Platon etter at Aristoteles hadde hatt en dominerende posisjon i senmiddelalderen. Tidlig på 1500-tallet hadde det meste av den tidligere latinske litteraturen blitt avdekket, og den greske fase i renessansehumanismen kom i gang hvor de lærde arbeidet med å avdekke antikkens greske litteratur, historiske, retoriske og teologiske tekster. Da Østromerriket falt og ble erobret av muslimene i 1453 ble det fulgt av stinging av skoler for høyere undervisning. Mange greske lærde utvandret derfor til Italia og fraktet med seg mange greske manuskripter og kunnskap om antikkens greske litteratur som til da hadde vært tapt i mange århundrer i Vesten. Epoken var meget rik på filosofisk aktivitet. Filosofene i Europa var nært sammenknyttet og ble påvirket av hverandre. Plant de filosofene som utmerket seg var blant annet Bartolomé de las Casas, Desiderius Erasmus, Nicolo Machiavelli, Martin Luther, Jean Calvin, Nicolaus Copernicus, Michel de Montaigne, and Francis Bacon. Blant de særskilte elementene innenfor renessansefilosofien var interessen for hermetisme, en synkretistiske åndsretning som fikk sitt fremste litterære uttrykk i "Corpus Hermeticum" - en samling bestående av femten antikke tekster, som stammer fra de første århundrene e.Kr. og som fremmet et hovedsakelig nyplatonsk verdensbilde. Det var også entusiasme for mystiske elementer og okkultisme. Tidlig på 1500-tallet kom den store religiøse omveltningen i form av reformasjonen: protestantene brøt med katolisismen i deler av Europa. Det ble Martin Luther som utløste opprøret med hans 95 teser mot avlatshandelen den 31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Det kom til en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter på 1500-tallet, som blant annet resulterte i tredveårskrigen. Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vektlegging på individet. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en middelklasse. En meget stor rolle spilte også tanken om det kongelige enevelde slik det ble formulert av statsmannen og filosofen Niccolò Machiavelli i boken om "Fyrsten". Boken ble skrevet rundt 1513, men ikke utgitt før 1532, fem år etter Machiavellis død. Boken er skrevet som en samtale til en kommende fryste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere i maktbruk – derav navnet – som en filosofisk drøfting av begrepet makt. Machiavelli mente tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse, men dette forutsetter en uklanderlig personlig moral og at statens interesser og fyrstens personlige interesser må holdes skarpt adskilt. Den eneste måten å opprettholde en statsdannelse er å at herskeren er så slu og brutal at alle andre krefter holdes i sjakk av han. Til tross for dette finnes det et spor av demokratiske elementer i denne styreformen. Fyrsten kan og må til det felles beste heve seg over de moralske normene som gjelder for enkeltindivider. Slik kan man tolke at han mente at staten ikke er fyrstens eiendom, men at han jobber for folkets beste. Vitenskapsåret 1946. Vitenskapsåret 1946 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1946. Johann Friedrich Endersch. Johann Friedrich Endersch (født 25. oktober 1705 i Dörnfeld an der Heide, Schwarzburg-Rudolstadt i Thuringia, død 28. mars 1769) var en tysk kartograf, vitenskapsmann og matematiker. Thomas William Edmondson. Thomas William Edmondson (født 5. november 1869 i Skipton-in-Craven, Yorkshire i England, død i 1938) var en engelsk-amerikansk matematiker. Edmondson ble uteksaminert fra University of London og studerte deretter ved Cambridge University før han flyttet til USA og begynte ved Clark University i Massachusetts. Edmondson var førsteamanuensis ved New York University (NYU) fra 1896 til 1905, hvorpå han begynte som professor i matematikk ved dette universitetet. Edmondson giftet seg med Minnie Ramsden i 1897 i Perth, Ontario i Canada. Toque. Ordet kan på flere språk også brukes om kokkeluer, doktorhatter, kosakkluer og liknende hodeplagg uten bremmer. Ordvarianten "tuque", uttales "tukk", brukes på engelsk om enkle, varme strikkeluer. Toquen var en forløper for og variant av baretten, en myk hattetype som vanligvis var brei og flat. Vladimir Markovitsj Entov. Vladimir Markovitsj Entov (Født 8. januar 1937 i Moskva, Russland, død 10. april 2008) var en russisk matematiker, vitenskapsmann og fysiker. Hans mor, Eva Simanovskaya, var lærer i russisk språk og litteratur. Hans far, Mark Entov, var professor i politisk økonomi og ansatt ved Zhukovsky Military Academy. Entov ville studere ved universitetet i Moskva, men ble avvist på grunn av hans ideologiske grunnlag. I stedet begynte han sine studier ved mekanisk avdeling ved instituttet for olje og gass som ligger i Moskva. Entov tok eksamen derfra i 1959. Françoise Pommaret. Françoise Pommaret (født i 1954) er en fransk etnohistoriker og tibetolog. Hun er forskningsdirektør ved CNRS ("Centre national de la recherche scientifique"). Hennes arbeid har hovedfokus på Bhutan, men belyser hele Himalayaområdet og Tibet. Françoise Pommaret vokste opp i Kongo. Hun ble utdannet i kunsthistorie og arkeologi ved Sorbonne og fullførte med tibetansk ved INALCO ("Institut national des langues et civilisations orientales"). Hun arbeidet med bhutanesiske problemstillinger siden 1981. Vitenskapsåret 1947. Vitenskapsåret 1947 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1947. Geno SA. Geno SA er morselskap i det produsenteide samvirkekonsernet Geno Gruppa. Kjernevirksomheten er utvikling, produksjon og salg av oksesæd, embryo og andre avls- og fruktbarhetsprodukter for storfeholdet i Norge og utlandet. Konsernet omfatter morselskapet Geno SA og flere hel- og deleide datterselskaper innen bioteknologi. Det har 230 ansatte. Organisasjonen ble stiftet 6. desember 1935 som "Avlsforeningen for Hedemarksfe" (AFH). 28. februar 1939 gikk foreningen sammen med "Norsk Avlsforening for Hornet Slettefe", stiftet 9. mars 1923, for å danne en ny avlsforening. Den nye foreningen fikk navnet "Norsk Avlsforening for Rødt og Hvitt fe" (NRF), og det var altså i denne sammenheng at begrepet NRF offiselt ble brukt for første gang. I løpet av 50- og 60-tallet gikk NRF inn i forhandlinger om sammenslåelse med hver og en av de andre avlsforeningene, og ble den dominerende avlsforeningen i Norge. I 1990 skiftet organisasjonen navn til Geno, som ble et SA i 2010 Geno er et av de 13 bondeeide landsdekkende samvirkevirksomhetene som er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. Ellen White (fotballspiller). Ellen Toni White (født 9. mai 1989) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Arsenal LFC. White er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Claire Rafferty. Claire Lauren Rafferty (født 11. januar 1989 i Bromley, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Chelsea LFC. Rafferty er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Turkotatarer. Turkotatarer eller Turko-Tatar er et faguttrykk utviklet og utbredt innen turkologien på 1800-tallet og senere. Uttrykket «Turko-Tatar» ble brukt i faglige arbeider som for eksempel "Allgemeine Grammatik der Turko-tatarischen Sprachen" av den aserbajdsjanske forskeren A. Kazem-bek (Kazan, 1839), eller L.Z. Budagovs "Sravnitel’nïy slovar turetsko-tatarskix narechiy", i-ii (St. Petersburg, 1869-1871). Tidlig på 1900-tallet var mange intellektuelle turkfolk begynt å benytte uttrykket om hele den turkotatarske verden, uten å gi noe turkisktalende folk eller gruppering noen hovedrolle. Noen ganger benyttes uttrykket noe mer innsnevrende om muslimsk turkisk befolkning i det gamle russiske rike, med unntak av de sentralasiatiske, det vil si slik at turkjotatarisk sikter til aserier, basjkirer, kasaker, tatarer og et mangfold av turkerfolk i Kaukasus. Sébastien Le Toux. Sébastien Le Toux (født 10. januar 1984 i Mont-Saint-Aignan) er en fransk fotballspiller som spiller for Philadelphia Union i Major League Soccer Liesbet Van Breedam. Liesbet Van Breedam (født 27. januar 1979) er en belgisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Belgia under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i omspillet. Liesbeth Mouha. Liesbeth Mouha (født 7. januar 1979) er en belgisk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Belgia under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i omspillet. Doris Schwaiger. Doris Schwaiger (født 28. februar 1985) er en østerriksk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Østerrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i gruppespillet. Stefanie Schwaiger. Stefanie Schwaiger (født 7. august 1986) er en østerriksk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Østerrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i gruppespillet. Steph Houghton. Stephanie Jayne "Steph" Houghton (født 23. april 1988 i Durham, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Arsenal LFC. Houghton er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Misty May-Treanor. Misty May-Treanor (født 30. juni 1977) er en amerikansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok gull. Hun har også gull fra samme øvelse under Sommer-OL 2004. William Thurston. William Thurston (født 30. oktober 1946, død 21. august 2012) var en amerikansk matematiker. Han var en pioner i feltet lavdimensional topologi. I 1982 fikk han Fieldsmedaljen for sitt bidrag til forskning på 3-mangfoldigheter. Han var matematikk- og datavitenskapprofessor ved Cornell University (2003-2012). Sara Goller. Sara Goller (født 21. mai 1984) er en tysk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i omspillet. Laura Ludwig. Laura Ludwig (født 13. januar 1986) er en tysk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i omspillet. Τhalia Koutroumanidou. Τhalia Koutroumanidou (gresk: Θάλεια Κουτρουμανίδου; født 7. oktober 1982) er en gresk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Hellas under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i gruppespillet. Vitenskapsåret 1948. Vitenskapsåret 1948 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1948. Maria Tsiartsiani. Maria Tsiartsiani (gresk: Μαρία Τσιαρτσιάνη; født 21. oktober 1980) er en gresk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Hellas under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i omspillet. Judith Augoustides. Judith Augoustides (født 10. april 1975) er en sørafrikansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Sør-Afrika under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i gruppespillet. Vita Nel. Vita Nel (født 11. desember 1975) er en sørafrikansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Sør-Afrika under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i gruppespillet. Karen Carney. Karen Julia Carney (født 1. august 1987 i Solihull, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Birmingham City LFC. Carney er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Imara Esteves Ribalta. Imara Esteves Ribalta (født 15. april 1978) er en cubansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Cuba under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i åttendedelsfinalen. Milagros Crespo. Milagros Crespo (født 4. februar 1979) er en cubansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Cuba under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i åttendedelsfinalen. Vitenskapsåret 1949. Vitenskapsåret 1949 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1949. Melbourne (Derbyshire). Melbourne er en markedsby i Derbyshire, England. I 1837 ble den Melbourne i Australia oppkalt etter statsministeren William Lamb, 2. vicomte Melbourne som har navnet sitt fra Melbourne Hall i Melbourne. Historie. Navnet Melbourne kommer fra «mill stream». Det ble oppført i Domesday Book som Mileburne. En sognekirke ble bygget i Melbourne rundt 1120. I 1311 befestet Robert de Holand krongodset i Melbourne som etter det ble kjent som Melbourne Castle selv om befestningene aldri ble fullført. Tidlig på 1600-tallet var borgen i så dårlig forfatning at den ble revet. Ruinene etter borgen er fremdeles synlig. Nicole Branagh. Nicole Branagh (født 31. januar 1979) er en amerikansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte USA under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun røk ut i kvartfinalen. Elaine Youngs. Elaine Youngs (født 14. februar 1970) er en amerikansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte USA under Sommer-OL 2004 i Athen, der hun tok bronsen. Fara Williams. Fara Tanya Franki Williams Merrett (født 25. januar 1984 i London, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Everton LFC. Merret er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Talita Antunes. Talita Antunes (født 29. august 1982) er en brasiliansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Brasil under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Vitenskapsåret 1950. Vitenskapsåret 1950 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1950. Renata Ribeiro. Renata Ribeiro (født 7. desember 1981) er en brasiliansk profesjonell sandvolleyballspiller som representerte Brasil under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble nummer 4. Liste over fotballklubber i Andorra. Liste over fotballklubber i Andorra er en oversikt over fotballag fra Andorra som har deltatt i nasjonale ligaer under det andorranske fotballforbundet, Federació Andorrana de Fútbol, eller i andre ligaer. Det andorranske ligasystemet har to nivåer: Primera Divisió og Segona Divisió. I tillegg spilles en nasjonal cup i Andorra, Copa Constitució. Vinneren av Primera Divisió har plass (per 2011–12 sesongen) i første kvalifiseringsrunde i UEFA Champions League. Nummer to og tre i serien, samt cupvinneren, får sjansen til å spille kvalifisering i UEFA Europa League. Fotballforbundet i Andorra ble stiftet så sent som i 1994. Enkelte andorranske fotballag har derfor tradisjonelt vært tilknyttet det spanske fotballforbundet og spiller fortsatt i det spanske ligasystemet. På grunn av relativt korte avstander og få fotballstadioner med gode fasiliteter, spiller mange lag på de samme banene. Estadi Comunal d'Andorra la Vella og Estadi Comunal d'Aixovall er arena for alle kamper i de andorranske ligaene. Fotballklubbene i Andorra er ikke helprofesjonelle. 1 Vinner av Primera Divisió (fra første sesong 1995-96, til og med sesongen 2010-11). 2 Klubben har også et B-lag (2. lag) i Segona Divisió. Svetlana Grankovskaja. Svetlana Anatoljevna Grankovskaja (russisk: Светлана Анатольевна Гранковская; født 22. februar 1976) er en russisk syklist som konkurrerer i banesykling. Hun representerte Russland under Sommer-OL 2008 der hun røk ut i første runde. Hun er tre ganger verdensmester i sprint (2001, 2003 og 2004) og en gang i keirin (2003). Wagga Wagga (New South Wales). Wagga Wagga er en by i New South Wales i Australia. Med 46 735 innbyggere (2006) er Wagga Wagga den største innenlandsbyen i New South Wales. Den ligger halvveis mellom de to største byene i Australia Sydney og Melbourne og er et større senter for Riverina og South West Slopes regionene. Under forhandlingene i forkant av føderasjonen i Australia ble Wagga Wagga vurdert som en mulig hovedstad sammen med nærliggende Canberra. Natallia Tsylinskaya. Natallia Tsylinskaya (født 30. august 1975) er en hviterussisk syklist som konkurrerer i banesykling. Hun representerte Hviterussland under Sommer-OL 2004 der hun tok bronsen. Hun er tre ganger verdensmester i sprint (2000, 2002 og 2006) og fem ganger verdensmester på 500m. 1830 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1830 i Danmark. Anna Meares. Anna Maree Meares (født 21. september 1983) er en australsk syklist som konkurrerer i banesykling. Hun representerte Australia under Sommer-OL 2004 der hun tok gull og bronse. Hun har også sølv fra Sommer-OL 2004. Hun er verdensmester i keirin, sprint, 500m tempo (3x) og lagsprint (3x) og har totalt (pr. 2011) 18 VM-medaljer. Willy Kanis. Willy Kanis (født 27. juli 1984) er en nederlandsk syklist som konkurrerer i banesykling. Hun representerte Nederland under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 4. Christine Sinclair. Christine Margaret Sinclair (født 12. juni 1983) er en canadisk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller angrep, og er også en del av det canadiske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Canada under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Homare Sawa. Homare Sawa (født 6. september 1978) er en japansk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller angrep, og er også en del av det japanske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun ble toppscorer i fotball VM 2011. Yūki Nagasato. Yūki Nagasato (født 15. juli 1987) er en japansk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller angrep, og er også en del av det japanske landslaget. Hun ble tatt ut til å representere Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing. Thiago Neves Augusto. Thiago Neves Augusto (født 27. februar 1985) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Brasil under Sommer-OL 2008 i Beijing, der laget tok bronse. Kevin Mirallas. Kevin Mirallas (født 5. oktober 1987 er en belgisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Everton FC. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til å representere Belgia under Sommer-OL 2008 i Beijing. Vitaliy Rahimov. Vitaliy Rahimov (født 27. august 1984) er en aserbajdsjansk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Aserbajdsjan under Sommer-OL 2008 der han tok sølv. Yavor Yanakiev. Yavor Yanakiev (bulgarsk: Явор Янакиев, født 3. juni 1985) er en bulgarsk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Bulgaria under Sommer-OL 2008 der han tok bronse. Johan Flytør. Johan Flytør (født 21. juli 1934, død 17. februar 2010) var en norsk skihopper. Han tok bronsemedalje i NM i Skien i 1962 og ble nummer 4 i NM i Marikollen året etter. Han konkurrerte internasjonalt blant annet i Falun og Lahtis. Flytør kom fra Rissa, der han representerte IL Fjellørnen, men flyttet i 1954 til Steinkjer og representerte der IØ3 og Steinkjer Skiklubb. En periode var han også leder i Steinkjer Skiklubb. Ahmed Wali Karzai. Ahmed Wali Karzai (født i 1961 i Kandahar, død 12. juli 2011) var den yngste halvbroren til Afghanistans sittende president Hamid Karzai og sønn av Abdul Ahad Karzai. Han ble skutt og drept av en av hans livvakter 12. juli 2011. I oktober 2009 rapporterte New York Times at Ahmed Wali Karzai mottok utbetalinger fra CIA for "en rekke tjenester", inkludert rekruttering som støtte for en afghansk paramilitær styrke i regi av CIA i Kandahar-regionen. Ahmed Wali Karzai overlevde en rekke attentatforsøk gjennomført av Taliban og minst to angrep mot kontoret hans i Kandahar. Ett angrep kom i november 2008 og det andre angrepet fant sted i april 2009. Ifølge Karzai har minst ni selvmordsbombere mistet livet i forsøk på å drepe ham. Rapporter sier at Wali Karzai ble skutt to ganger med en pistol, en gang i hodet og en gang i brystet, da han kom ut av badet i hans egen residens. Attentatmannen skal ha vært en mangeårig bekjent av Karzai-familien og en av denne familiens mest betrodde betrodde sikkerhetsvakt. Overfallsmannen skal ha blitt drept umiddelbart av andre livvakter og hans kropp ble hengt på et nærliggende torg for offentlig visning. Zoltán Fodor. Zoltán Fodor (født 29. juli 1985 i Budapest) er en ungarsk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 der han tok sølv. Adam Wheeler. Adam Wheeler (født 24. mars 1981 i Lancaster i California i USA) er en amerikansk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte USA under Sommer-OL 2008 der han tok bronsen. Panagiotis Papadopoulos. Panagiotis Papadopoulos (født 23. mai 1985) er en gresk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Hellas under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i kvartifinalen. Vitenskapsåret 1952. Vitenskapsåret 1952 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1952. Sophie Bradley. Sophie Elizabeth Bradley (født 5. mai 1989 i Nottingham, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Lincoln Ladies. Bradley er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Vitenskapsåret 1996. Vitenskapsåret 1996 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1996. Guanzi. Guanzi (kinesisk: 管子, pinyin: "Guǎnzi", som betyr «rør» eller «tube»), eller bare guan, er et tradisjonelt kinesisk blåseinstrument med doble rørblad. Den korte kroppen er laget av hardt treslag og har en sylindrisk borring. Tonen minner nærmest om en klarinett. Instrumentet har i Kinas historie hatt en framskutt posisjon innen hoff- og ritualmusikk, men er i dag mer uvanlig og anses vanskelig å mestre. Det kinesiske instrumentet har i Korea og Japan blitt utviklet til instrumentene piri respektive hichiriki, og i Sørkina (Guangdong) til houguan. Jan Ottar Andersen. Jan Ottar Andersen (født 1984) er en norsk tidligere skihopper som representerte Eggedal IL. Han tok sølvmedalje i NM stor bakke i Odnesbakken i 2002. I lag-NM tok han tre medaljer for Buskerud – gull i 2002 (da Buskerud og Akershus ble delte mestere), sølv i 2005 og bronse i 2003. Han ble aldri tatt ut til å delta i verdenscupen, men deltok i kontinentalcupen og FIS-cupen i årene 2002-2006. Hans beste sammenlagtplasseringer var 91. plass i kontinentalcupen i 2002/03 og 35. plass i FIS-cupen i 2005/06. Hans beste plassering i enkeltrenn i kontinentalcupen var 9. plass i Braunlage 2. februar 2003. I junior-VM i Schonach i 2002 ble han nummer 25. Eniola Aluko. Eniola "Eni" Aluko (født 21. februar 1987 i Lagos, Nigeria) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Sky Blue FC. Aluko ble født i Lagos i Nigeria, og flyttet med familien til Birmingham i England da hun var et år gammel. Aluko er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Jegor Silin. Jegor Viktorovitsj Silin (russisk: Егор Викторович Силин; født 25. juni 1988) er en russisk landeveissyklist. Jegor Silin vant i 2005 en etappe i juniorrittet Giro di Basilicata. I sesongen 2006 ble han nummer to i Trofeo Città di Ivrea. Under Trofeo Karlsberg oppnådde han en fjerdeplass sammenlagt og i Giro di Basilicata ble han nummer to sammenlagt. I 2007 ble Silin nummer to i det italienske endagsrittet Gara Ciclistica Milionaria og i 2008 vant han Gran Premio Città di Felino. I 2009 ble Silin nummer 3 både i det russiske mesterskapet og i U23-landeveisrittet under VM. Han ble i 2010 en del av det russiske laget Katjusja. Houguan. Houguan (kinesisk: 吼管, ordrett «tutende guan») er et treblåseinstrument med doble rørblad som er særlig knyttet til den kinesiske provinsen Guangdong. Houguan er en sørkinesisk utvikling av det klassiske instrumentet guanzi og har som dette en sylindrisk borring. Kroppen er vanligvis av bambus (i stedet for av hardtre som guanzi) og den er tilføyd et klokkestykke av metall. Instrumentet ble benyttet fram til begynnelsen av 1900-tallet fremst av gateforselgere og -artister men har siden da funnet en plass innen kantonesisk opera og tradisjonell folkemusikk. Manuchar Kvirkelia. Manuchar Kvirkelia (født 12. august 1978) er en georgisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Georgia under Sommer-OL 2008 der han tok gull. Hulusi. Hulusi (kinesisk: 葫盧絲, pinyin: "Húlúsī") er et kinesisk blåseinstrument med gjennomslående eller frisvingende tunge. Det har sin opprinnelse i forskjellige folkegrupper i den sørøstre provinsen Yunnan, og har likesom sin slektning bawu, ikke minst takket være sin enkelhet, etterhvert blitt et vanlig blåseinstrument i Kina både blant amatører og i mer profesjonelle sammenhanger. Kroppen er tilvirket av en kalebass hvortil er festet munnstykke og tre piper. Spillepipen, som er den lengste av de tre, har fingerhull, mens de andra to gir borduntoner. Tonen er klar, og minner, likesom den beslektade fløyten bawu, noe om en klarinetts. Yandro Quintana. Yandro Quintana (født 30. januar 1980) er en cubansk bryter som bryter i fristil. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2004 der han tok gull. Arbeidets parti. Arbeidets parti (albansk: "Partia e Punës e Shqipërisë", PPSh) var et kommunistisk politisk parti i Albania. Det fungerte som det statsbærende partiet i landet under det kommunistiske styret fra 1945 til 1991. Partiets generalsekretær var landets reelle leder, og denne funksjonen ble innehatt av Enver Hoxha 1945–1985 og Ramiz Alia 1985–1991. Partiet ble stiftet som Albanias kommunistiske parti den 8. november 1941, men skiftet navn i 1948. Partiets ideologi var antirevisjonistisk marxisme-leninisme, ofte kalt hoxhaisme utenlands. I 1991 ble Arbeidets parti nedlagt, og Albanias sosialistiske parti ble dets direkte etterfølger i den demokratiske republikken. Leonid Spiridonov. Leonid Spiridonov (født 16. desember 1980) er en kasakhstansk bryter som bryter i fristil. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i bronsefinalen. Kashgar (Kashgar). Kashgar (uyghursk: قەشقەر‎, ULY: "Qeshqer", UPNY: "K̡ǝxk̡ǝr", kinesisk: 喀什, pinyin: "Kāshí", persisk, urdu og hindustani: کاشغر / कशगार) er en et byfylke og en gammel oaseby i provinsen Xinjiang i det vestligste Kina. Den har omlag 350.000 innbyggere, og er hovedsete for prefekturet Kashgar. Den er utgangspunktet for et ekstensivt irrigasjonssystem. Elven Kashgar renner gjennom byen. Den sagnomspunne byen utgjør en stor oase på 1240 meter over havet ved vestre rand av Taklamakanørkenen. Størstedelen av befolkningen er muslimske uigurer. Den kinesiske regjering gjennomfører en moderniserings- og sinifiseringspolitikk i byen. Den uigurske gamlebyen rives, og stadig flere han-kinesere flytter inn. Navn. Kashgar, eller Qäshqär, hevdes å bety "forskjelligartede hus". Det moderne kinesiske navnet på byen, "Kāshí" 喀什, er en avkortet form av det lengre og sjeldent benyttede 喀什噶爾 ("Kāshígéěr"). Et tidligere kinesisk navn var 疏勒, som er blitt romanisert som Su-leh, Sulei, Shule, Shu-le, She-le, Shu-lo eller Sha-le, noe som muligens går tilbake til en opprinnelig navneform som lød Solek eller Sorak. Historie. Kashgar er mest kjent for at den siden antikken har vært et viktig handelssentrum. Byen hadde en viktig strategisk plass ved foten av Pamir ved at den kontrollerte handelsveiene til de høye fjellpassene som fører mot Kashmir og Persia. Silkeveiens karavaneruter fra østre Kina, nord og sør for Taklamakanørkenen, møttes her. I Kashgar fantes mulighet for kjøpmennene fra India og Persien til å veksle sine jaker eller pakkhester til kameler for å føre sina handelsvarer østover til det indre av Kina. Det mektige Kushanriket i det nordlige India ekspanderte til Tarimbekkenet under de 1. og 2. århundrer, og etablerte et kongedømme i Kashgar. Kushanerne innførte brahmiskrift, det indiske prakritspråket for administrasjon, og den buddhistiske religion. De spilte en viktig rolle da Silkeveien bidro til å føre buddhismen til Østasia. Marco Polo påstås å ha besøkt Kashgar ca år 1273 på sin reise langs Silkeveien til Khubilai khan i Kina. Han kalte byen "Cascar" og fastslo at det bodde mange nestorianere der. Økonomi. Byen har et svært viktig søndagsmarked. Tusener av bønder fra det omliggende jordbruks- og beitelandet kommer for å selge frukter og grønnsaker. Kashgars kvegmarked er også svært livlig. Silke og tepper fra Hotan selges i basarene, likeså lokale produkter som kobbertekanner og smyggeskrin av tre. For å styrke den regionale økonomiske utvikling ble området klassifisert som en av Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner i mai 2010. Den er den sjette spesielle økonomiske sone i landet. Samferdsel. Den historiske Silkeveien fører gjennom byen. Jernbane. Sør-Xinjiang-banen, som løper nordøstover, knytter byen til det landsomfattende jernbanenettet. Den er blitt forlenget sørover av Kashgar-Hotan-jernbanen, som ble åpnet for godstrafikk i 2010 og passasjertrafikk i 2011. Det pågår (pr 2009) en utredning om en jernbanelinje gjennom Khunjerabpasset ned til Pakistan. Dessuten har det siden 1990-årene vært snakk om en jernbanelinje til Osj i Kirgisistan. Vei. Kashgar er utgangspunktet for Karakoramveien, som går gjennom Karakoramfjellene og inn i Pakistan og helt ned til landets hovedstad Islamabad. På kinesisk side regnes den som del av Kinas riksvei 314. Kinas riksvei 315 ender her. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar. Vest for Kashgar begynner også Torugartpasset som gir forbindelse til Bisjkek i Kirgisistan. Lufthavn. Kashgar har også en lufthavn. Fra Kashgar lufthavn er det flyvninger blant annet til Ürümqi, Shanghai og Beijing. Til utlandet er det i noen perioder av året flyvninger til Islamabad. Iván Fundora. Iván Fundora Zaldívar (født 14. april 1976) er en cubansk bryter som bryter i fristil. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2004 der han tok bronsen. Bartłomiej Bartnicki. Bartłomiej Bartnicki (født 26. februar 1981) er en polsk bryter som bryter i fristil. Han representerte Polen under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i kvartifinalen. Steve Mocco. Steve Mocco (født 28. desember 1981) er en amerikansk bryter som bryter i fristil. Han representerte USA under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i omspillet. Jill Scott (fotballspiller). Jill Louise Scott (født 2. februar 1987 i Sunderland, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Everton LFC. Scott er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Vitenskapsåret 1997. Vitenskapsåret 1997 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1997. Chiharu Icho. Chiharu Icho (født 6. oktober 1981) er en japansk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 der hun tok sølv. Hun har også sølv fra Sommer-OL 2004. Rachel Unitt. Rachel Elizabeth Unitt (født 5. juni 1982 i Walsall, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Everton LFC. Unitt er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Lars Hörmander. Lars Valter Hörmander (født 24. januar 1931) er en svensk matematiker som har blitt kalt «den fremste bidragsyter til den moderne teori for lineære partielle differensialligninger». Han fikk Fieldsmedaljen i 1962 og Wolfprisen i 1988. Hans "Analyse av lineærpartielldifferensielle operatører I–IV", blir sett på som et standardverk innen temaet lineærpartielldifferensielle operatører. Hörmander fullførte hans Doctor of Philosophy i 1955 ved Lunds universitet. Hörmander jobbet da ved Stockholms universitet, ved Stanford University og ved The Institute for Advanced Study in Princeton. Han vendte tilbake til Lunds universitet som professor fra 1968 til 1996, da prøvde igjen under tittelen professor emeritus. Han fikk så Leroy P. Steele-prisen i 2006. Jackeline Rentería. Jackeline Rentería (født 23. februar 1986) er en colombiansk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Colombia under Sommer-OL 2008 der hun tok bronsen. Martine Dugrenier. Martine Dugrenier (født 12. juni 1979) er en canadisk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Canada under Sommer-OL 2008 der hun ble nummer 5. Ali Bernard. Ali Bernard (født 11. april 1986) er en amerikansk bryter som bryter i fristil. Hun representerte USA under Sommer-OL 2008 der hun ble utslått i kvartifinalen. Kyoko Hamaguchi. Kyoko Hamaguchi (født 11. januar 1978) er en japansk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 der hun tok bronse. Hun har også bronse fra samme øvelse fra Sommer-OL 2004. Saori Yoshida. Saori Yoshida (født 5. oktober 1982) er en japansk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 der hun tok gull. Hun har også gull fra samme øvelse under Sommer-OL 2004. Saori Yoshida var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Stanka Zlateva. Stanka Zlateva Hristova (bulgarsk: Станка Златева Христова; født 1. mars 1983) er en bulgarsk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Bulgaria under Sommer-OL 2008 der hun tok sølv. Dremiel Byers. Dremiel Byers (født 11. september 1974) er en amerikansk bryter som bryter i gresk-romsersk-stil. Han representerte USA under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i kvartifinalen. Kevin Cordón. Kevin Cordón (født 28. november 1986) er en guatemalansk badmintonspiller. Han representerte Guatemala under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han ble slått ut i første runde. Satoko Suetsuna. Satoko Suetsuna (født 30. januar 1981) er en japansk badmintonspiller. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina, der hun ble nummer 4. Johannes Reuchlin. Johannes Reuchlin (22. februar 1455 i Pforzheim – 30. juni 1522 ved kurstedet Liebenzell) var en tysk humanist og filolog som også bidro til gjennomføringen av reformasjonen i Tyskland. Han betraktes som grunnleggeren av den klassiske filologi i Tyskland. Foruten gresk og latin studerte han ivrig også hebraisk og bidro så vel med sin personlige undervisning som ved utgivelsen av språkvitenskapelige verker til å utber kjennskap til alle de tre språkene. Tidlig liv. Johannes Reuchlin ble født ved Pforzheim i Schwarzwald i 1455 hvor hans far arbeidet ved det dominikanske klosteret. Han forble glad i sin hjemby, og tilskrev Pforzheim som grunnen for hans hang til litteraturen. Det var her han begynte sine latinstudier på klosterskolen, og i 1470 var han en kort tid i Freiberg, men universitet synes å ha lært ham lite. Reuchlins karriere som akademiker synes å ha begynt nærmest ved et uhell; han fikk en posisjon ved husholdningen til Karl I, markgreve av Baden, som hoffsanger ettersom han hadde en slik vakker røst, og kort tid etter ble han valgt til å følge unge Frederick, den tredje sønnen av greven, grunnet sine latinkunnskaper, til Universitet i Paris. Frederick var forutbestemt en karriere i kirken. Den nye forbindelsen varte ikke lenge, men det satte kursen for Reuchlins liv. Han begynte nå å lære seg gresk som det hadde blitt undervist i Paris siden 1470, og han ble snart lederen for de parisiske realistene. Da han ble tvunget til å forlate Paris sammen med grevens sønn, dro han til Universitet i Basel i 1474 hvor han kunne fortsette sine klassiske studier og han begynte selv å holde forelesninger. Han utga et latinsk leksikon, "Breviloquus sive dictionarium singulas voces latinas breviter explicans", ble "filosofie magister" 1477 og begynte selv å forelese i gresk. Han fikk kritikk for dette og forlot Basel. Først dro han til Paris og deretter videre til Orléans. Her han studerte juridikum og fortsatte med disse studiene i Poitiers hvor han ble "juris licentiat". Han dro tilbake til sin hjemby i 1481 og begynte å arbeide som advokat i Tübingen. På samme tid ble han "juris doktor" og tok opp igjen sine forelesninger på gresk. Reuchlin adles. Greve Eberhard I av Württemberg ansatte ham som sin privatsekretær og i denne posisjonen fulgte han greven til Roma i 1492 for å delta i en audiens hos pave Sixtus IV. Der vakte han grekernes forbauselse gjennom sine kunnskaper i gresk og i henhold til de skikkene som var på den gangen ble hans navn gjort greskklingende av hans venner i Roma til "Capnion" (Καπνίων), et tilnavn som Reuchlin siden benyttet som en form gjennomsiktig maske da han introduserte seg selv som en "interlocutor" (samtalepartner) i hans første betydelig verk "De Verbo Mirifico". På tilbakereisen fra Roma fikk han i Firenze lære å kjenne flere framstående humanister som var samlet rundt hoffet til Lorenzo de' Medici. 1484 ble Reuchlin "assessor" ved hoffretten i Stuttgart og ble benyttet av greve Eberhard for flere oppdrag ved andre hoff. Etter enda en reise til Italia fulgte han greven til keiser Fredrik III i Linz som han kom på god fot med. Keiseren viste ham heder og verdighet ved å opphøye ham til adelsstanden ved å gi ham tittelen pfalzgreve. Fortsatte studier. Keiserens livlege introduserte ham for studier i hebraisk og Reuchlin begynte deretter med stor inspirasjon å studere "Kabbala". Resultatet av disse studiene kom i 1494 i det før nevnte verket "De verbo mirifico". Det var dette verket som for stor la grunnen for hans litterære omdømme. På denne tiden var hebraisk og litteraturen de mest interessante emnene i Reuchlins studier. Han ble ikke bare Tysklands første "grekist", men den første "hebreist" i hele renessansen. Som trespråklig lærd ble han ansett som den fremste innenfor hele humanismen. Greve Eberhards død i 1496 fikk ham til å forlate Stuttgart og bega seg til Heidelberg hvor han skaffet seg en posisjon ved hoffet til kurfyrste Filip av Pfalz. I 1498 ble han sendt av kurfyrsten til Roma og han ble der hele året for sine klassiske studier. I 1499 reiste han tilbake til Stuttgart og i 1502 ble han valgt til dommer ved den sveitsiske forbundsdomstolen, men da domstolen ble plassert i Augsburg forlot han sitt embete og egnet seg helt til advokatyrket og vitenskapelig arbeid. I 1506 utkom han banebrytende verk "De rudimentis linguce hebraicce" som han i forordet selv betegnet som «monumentum ære perennius». Protest mot brenning av jødiske skrifter. I 1510 ble Reuchlin innblandet i en langvarig strid i anledningen av den kristendøpte jøden Pfefferkorns fanatiske jødehat. Pfefferkorn hadde lagt fram et forslag at alle jødiske skrifter skulle brennes og han hadde fått keiser Maximilian I og dominikanermunkene i Köln på sin side. Reuchlin uttalte seg om forslaget og ble da utsatt for voldsomme angrep og forfølgelser fra de hatske dominikanernes side. Reuchlin viste seg først med svak unnfallenhet, men innledet siden en sterk polemikk. Han hadde innledet sammen med blant andre Ulrich von Hutten den såkalte «striden mot de uberømte menn» som ble utført med to brevsamlinger, Epistolae obscurorum virorum", som ble utgitt anonymt 1515-16. Kjetterprosessen ble avgjort i 1514 til hans fordel, men ble tatt opp på nytt senere og i 1520 ble han dømt til «evig taushet». De siste årene. I 1519 ble Stuttgart rammet av hungersnød, borgerkrig og pest. Fra november dette året og til våren 1521 tilbrakte Reuchlin som professor i hebraisk og gresk ved tildels i Ingolstadt, og delvis i Tübingen. Han hadde fått et høyt omdømme både som intellektuell og som menneske. Han berørte aldri direkte reformasjonens ideer, men gjennom sine grammatikalske studier og arbeid i gresk og hebraisk gagnet han i høy grad reformasjonens sak. Våren 1522 følte den aldrende lærd det nødvendig å besøke badene ved Liebenzell, og der ble han smittet med gulsott som også ble hans død. Hans navn innenfor filologien var da så stort at det var kun hans yngre samtidige, Erasmus av Rotterdam, som kunne ta opp arven. Kim Min-jung (badminton). Kim Min-jung (født 29. juli 1986) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun ble slått ut i åttendedelsfinalen. Casey Stoney. Casey Jean Stoney (født 13. mai 1982 i London, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Lincoln Ladies. Stoney er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Yo Kan. Yo Kan (født 19. oktober 1978) er en japansk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Japan under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde. Tan Ruiwu. Tan Ruiwu (født juni 1983) er en kroatisk bordtennisspiller. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Kroatia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde. Filserver. I databehandling er en filserver eller filtjener (engelsk "file server") en tjener koblet til et datanettverk med det primære formål å fungere som et lagringssted for datafiler for andre datamaskiner i nettverket. Data kan typisk være dokumenter, lydfiler, fotografier, filmer, bilder og databaser. Begrepet server definerer en opphøyd rolle, som i klient-tjener-ordningen, hvor klientene er datamaskinene som benytter filserveren til lagring. En filserver er ikke ment å utføre tunge beregninger eller andre tidkrevende oppgaver, ei heller å kjøre programmer på vegne av sine klienter. Filserveren er utviklet primært for å tilby datalagring og å finne lagrede data mens beregninger utføres av klientene selv. Filservere finner man vanligst på skoler/universiteter og i næringslivet og er sjelden å finne i private hjem eller i nettverkene til vanlige Internettleverandører. Tom Sandvold. Tom Sandvold (født 17. desember 1978) er en norsk tidligere skihopper som representerte Østre Toten Skilag. Han tok sølvmedalje i NM normalbakke i Sprova i 2001. Han deltok i ett verdenscuprenn, i Vikersund 28. februar 1998, der han ble nummer 45 av 50 deltakere. Sandvold deltok i kontinentalcupen i årene 1997-2002, med 38. plass i 2000/01 som beste sammenlagtplassering. Faye White. Faye Deborah White (født 2. februar 1978 i Crawley, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Arsenal LFC. Hun er også en kvalifisert manuellterapeut. White er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Faye White har tittelen Order of the British Empire. Klient-tjener. Klient–tjener er en IT-arkitektur (eller designmønster) som kjennetegnes med at ulike programmvarekomponenter kommuniserer via et tydelig grensesnitt eller protokoll der den ene komponenten etterspør spesielle tjenester av den andre. Klient-server-løsningene er spesielt vanlig når programmer kommuniserer via et datanettverk. Ana-Maria Paval. Ana-Maria Paval (født 10. juli 1983) er en rumensk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Romania under Sommer-OL 2008 der hun ble utslått i omspillet. Olga Smirnova. Olga Smirnova (født 11. mai 1979) er en kasakhstansk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008 der hun ble utslått i omspillet. Odonchimeg Badrakh. Odonchimeg Badrakh (født 12. oktober 1981) er en mongolsk bryter som bryter i fristil. Hun representerte Mongolia under Sommer-OL 2008 der hun ble utslått i første runde. Alex Scott (fotballspiller født 1984). Alexandra Virina "Alex" Scott (født 14. oktober 1984 i London, England) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for fotballaget Boston Breakers. Scott er en del av Englands kvinnelandslag i fotball. Alexandra Scott er i samarbeid med Kingston College og Puma grunnleggeren av "The Alex Scott Academy", for kvinnelige fotballspillere i alderen 16–19 år. Lasha Gogitadze. Lasha Gogitadze (født 4. juni 1987) er en georgisk bryter som bryter i fristil. Han representerte Georgia under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i omspillet. Ion Panait. Ion Panait (født 5. mai 1981) er en rumensk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Romania under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i omspillet. Darkhan Bayakhmetov. Darkhan Bayakhmetov (født 21. august 1985) er en kasakhstansk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i omspillet. Aleh Mikhalovich. Aleh Mikhalovich (født 1. august 1989) er en hviterussisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Hviterussland under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i omspillet. Samir Bouguerra. Samir Bouguerra (født 18. juli 1982) er en algerisk bryter som bryter i gresk-romersk-stil. Han representerte Algerie under Sommer-OL 2008 der han ble utslått i første runde. Sophie Lamon. Sophie Lamon (født 8. februar 1985) er en sveitsisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen kårde. Hun representerte Sveits under Sommer-OL 2000 i Beijing, der hun tok sølv i lagkonkurransen Debora Nogueira. Debora Nogueira (født 26. oktober 1985) er en portugisisk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Portugal under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i første runde. Edina Knapek. Edina Knapek (født 5. oktober 1977) er en ungarsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Differensialgeometri. Differensialgeometri er et matematisk fag som bruker teknikker i differensielle og integrale analyser, i tillegg til linær and multilinær algebra, til å studere geometriske problemer. Małgorzata Wojtkowiak. Małgorzata Wojtkowiak (født 30. januar 1982) er en polsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Hun representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i andre runde. Victor Clock. Victor Howard Clock (født 26. oktober 1918, død 8. november 2006) var en norsk skihopper som representerte Fagernes IL og senere IL i BUL. Han tok sølvmedalje i NM på Raufoss i 1940 og bronsemedalje i Sem (Tønsberg) i 1937 og Kristiansand i 1939. I VM i Lahtis i 1938 ble han nummer 7. Clock ble født i USA og hadde amerikansk far og norsk mor. Han kom til Norge da han var 1 1/2 år gammel, etter at faren hadde dødd av spanskesyken under 1. verdenskrig, og han vokste opp på morens hjemsted Ulnes i Nord-Aurdal. I 1937 flyttet han til Oslo og studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og deretter Treiders handelsskole. Etter hoppkarrieren var han kjøpmann på Fagernes og senere i Ski. Irena Więckowska. Irena Więckowska (født 17. februar 1982) er en polsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Polen under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Ilaria Bianco. Ilaria Bianco (født 29. mai 1980) er en italiensk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Italia under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Alexandra Bujdoso. Alexandra Bujdoso (født 5. mars 1990) er en tysk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i første runde. Kim Keum-Hwa. Kim Keum-Hwa (født 21. juli 1982) er en sørkoreansk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Hun representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun ble slått ut i kvartfinalen. Lasse Stefanz. Lasse Stefanz (tidligere "Lasse Stefans") er et countryinfluert svensk danseband som ble dannet i 1967, i Kristianstad (Skåne) i Sverige. Gruppa har hatt en rekke låter på Svensktoppen og har mottatt mange utmerkelser for sin musikk. Lasse Stefanz består av musikerene Hans Sigfridsson, Lars Sigfridsson, Olle Jönsson, J. Christer Ericsson, Anders Pettersson, og Gunnar Nilsson. Wiradech Kothny. Wiradech Kothny (født 10. mai 1979) er en thailandsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Thailand under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han tok to bronsemedaljer. Jaime Marti. Jaime Marti (født 5. oktober 1979) er en spansk, profesjonell fekter, som fekter i klassen sabel. Han representerte Spania under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i kvartfinalen. Alberto Ignacio Gonzalez Viaggio. Alberto Ignacio Gonzalez Viaggio (født 22. oktober 1972) er en argentinsk, profesjonell fekter, som fekter i klassen florett. Han representerte Argentina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble slått ut i første runde. Kumul (Kumul). Byen Kumuls eller Hamis beliggenhet (rosa) og resten av prefekturet av samme navn (gult) Hami, på uigursk: Kumul (kinesisk: 哈密; pinyin: "Hāmì"; uighursk: قۇمۇل / "Kumul") er et byfylke i prefekturet Kumul i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, med selve småbyen Hami på innbyggere i 2007. Området er kjent i Kina for sine meloner. Navn. Staden heter "Qumul" eller "Qomul" på uigursk. Et av de eldste belagte kinesiske navnene er "Kūnmò" 昆莫. I dokumenter fra Handynastiet ble byen kalt "Yīwú" 伊吾 eller "Yīwúlú" 伊吾卢, under Tangdynastiet ble den kalt "Yīzhōu" 伊州; under Yuandynastiet transkriberte man det mongolske navnet for stedet, "Qamil", til kinesisk som "Hāmìlì" 哈密力. Fra Mingdynastiet og fremover er Qumul kjent som "Hāmì" 哈密. Den portugisiske jesuitten Bento de Góis gav informasjon til sin italienske medbror pater Matteo Ricci som i 1605 nedtegnet navnet som "Camul". Ana Carrascosa. Ana Carrascosa Zaragoza (født 6. mai 1980 i Valencia) er en spansk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Spania under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Telma Monteiro. Telma Alexandra Pinto Monteiro (født 27. desember 1985) er en portugisisk judoka som konkurrerer i klasse 52 kilo. Hun representerte Portugal under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i andre runde. Monteiro var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. 11. etappe av Tour de France 2011. 11. etappe av Tour de France 2011 var en 168 km lang etappe. Den ble kjørt onsdag den 13. juli fra Blaye-les-Mines til Lavaur. Rubén Pérez, Lars Boom, Andrij Hryvko, Mickaël Delage, Tristan Valentin og Jimmy Engoulvent utgjorde dagens brudd. Mark Cavendish vant massespurten foran André Greipel og overtok poengtrøya. 1. klatring (Côte de Tonnac). 3. kategori stigning etter 28,5 km 2. klatring (Côte de Puylaurens). 4. kategori stigning etter 135,5 km Eksterne lenker. 11 Lila Latrous. Lila Latrous (født 15. juli 1979) er en algerisk judoka som konkurrerer i klasse 57 kilo. Hun representerte Algerie under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Nina Koivumaki. Nina Koivumaki (født 23. juli 1985) er en finsk judoka som konkurrerer i klasse 57 kilo. Hun representerte Finland under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i tredje runde. Aiko Sato. Aiko Sato (født 18. oktober 1983) er en japansk judoka som konkurrerer i klasse 57 kilo. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i tredje runde. Barbara Harel. Barbara Harel (født 5. mai 1977) er en fransk judoka som konkurrerer i klasse 57 kilo. Hun representerte Frankrike under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i omspillet. Elena Proskurakova. Elena Proskurakova (født 19. april 1985) er en kirgisistansk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Kirgisistan under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Rylise Levesque. Rylise Levesque (født 3. mars 1983) er en canadisk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Canada under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i andre runde. Esther San Miguel. Esther San Miguel Busto (født 5. mars 1975) er en spansk judoka som konkurrerer i klasse 78 kilo. Hun representerte Spania under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i omspillet. Hamimelon. Hamimelon (kinesisk: 哈密瓜; pinyin: "Hāmì guā") er en type melon som opprinnewlig stammer fra Hami i regionen Xinjiang i Kina. Utsiden er generelt hvit som går mot rosa eller gul mot grønn. Innsiden er søt og frisk. Richard Leon Vizcaya. Richard Leon Vizcaya (født 7. januar 1976) er en venezuelansk judoka som konkurrerer i klasse 73 kilo. Hun representerte Venezuela under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Srđan Mrvaljević. Srđan Mrvaljević (serbisk: Срђан Мрваљевић; født 16. mai 1984) er en montenegrinsk judoka som konkurrerer i klasse 81 kilo. Han representerte Montenegro under Sommer-OL 2008, der han røk ut i omspillet. Mrvaljević var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Eduardo Santos. Eduardo Santos (født 22. april 1983) er en brasiliansk judoka som konkurrerer i klasse 90 kilo. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2008, der han røk ut i omspillet. Talant Dzhanagulov. Talant Dzhanagulov (født 17. oktober 1989) er en kirgisistansk judoka som konkurrerer i klasse +100 kilo. Han representerte Kirgisistan under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Miguel Ferrera. Miguel Ferrera Rodríguez (født 25. mai 1981) er en honduransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 80 kilo. Han representerte Honduras under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Matt Beach. Matt Beach (født 22. desember 1977) er en newzealandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han representerte New Zealand under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde. Märkisches Museum (Berlin). Märkisches Museum er hovedinstitusjonen til Stiftung Stadtmuseum Berlin og museum for Berlins historie og kultur. "Märkisch" kommer av Mark Brandenburg. Museet ble grunnlagt 1874 og ligger ved gaten "Am Köllnischen Park" i ortsteil Mitte i Berlin, like ved Spree. Mildred Alango. Mildred Alango (født 10. mars 1989) er en kenyansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse 49 kilo. Hun representerte Kenya under Sommer-OL 2008, der hun røk ut i første runde. Kalgoorlie. Kalgoorlie (kjent som Kalgoorlie-Boulder) er en by i Goldfields-Esperance regionen i Vest-Australia. Den ligger 595 kilometer nord-øst for delstatshovedstaden Perth. Byen ble grunnlagt under gullrushet i 1893 og ligger i nærheten av det såkalte «Golden Mile». Ved folketellingen i 2006 hadde byen 28250 innbyggere, noe som gjør den til det største urbane området i Goldfields-Esperance regionen og det femte største urbane området i Vest-Australia. Historie. I januar 1893 oppdaget gullgraverene Patrick «Paddy» Hannan, Tom Flanagan og Dan O'Shea. 17. juni 1893 staket Hannan et skjøte i området som gjorde at hundrevis av gullgravere strømmet til området som markerte begynnelsen på byområdet Kalgoorlie (orginalt kalt Hannan's). Gull og andre mineraler som nikkel har vært viktig næring i Kargoorlie siden da og sysselsetter i dag rundt en fjerdedel av befolkningen. Australia Zhang Dechang. Zhang Dechang (født 23. august 1978) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Qu Xiaoming. Qu Xiaoming (født 8. desember 1986) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Wang Jingfeng. Wang Jingfeng (født 1. oktober 1979) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Liu Zhen. Liu Zhen (født 22. juni 1982) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Zhou Yinan. Zhou Yinan (født 6. desember 1983) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Zhang Shunyin. Zhang Shunyin (født 15. mars 1984) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Han var med på det kinesiske laget i åtterbåt, men var ikke med i de innledende heatene. Han erstattet He Yi i B-finalen, der åtterbåten ble nummer 2, og dermed nummer 7 sammenlagt. Zheng Chuanqi. Zheng Chuanqi (født 8. mars 1984) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Zhang Yongqiang. Zhang Yongqiang (født 19. mars 1985) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Wang Xiangdang. Wang Xiangdang (født 5. april 1983) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing, der åtterbåten hans ble nummer 7 i finalen. Goolwa (Sør-Australia). Goolwa er et sted i Sør-Australia. Stedet ligger ved utløpet av Murrayelven omtrent 100 kilometer sør for delstatshovedstaden Adelaide. I 2006 hadde Goolwa nesten 6000 innbyggere. I mars 2007 ble Goolwa erklært som en Cittaslow-by som den første stedet utenfor Europa. Historie. Før 1837 ble området vurdert som kolonihovedstad for Sør-Australia og i 1839-40 ble stedet målt opp for det formålet. Men de ustabile farvannene rundt elveoset til Murray gjorde stedet uegnet som havn. Sebbersund-vraket. Sebbersund-vraket er et skipsvrak etter et lokalt fraktefartøy, oppdaget i mars 1984 under anleggelsen av en bro og demning over Sebbersund, farvannet utenfor kirkesognet Sebber i Danmark. Landsbyen ved farvannet med det samme navnet, «Sebbersund», ligger i det nordlige Himmerland fem kilomenter vest for Nibe mot Limfjorden. Skipet som ble utgravd, er enestående som en konstruksjon i "omvendt halvkravell" med kravellbygget bunn og klinkbygde skipssider. Undersøkelsene viser også at halvparten av trevirket i vraket er av eik, den andre halvparten av furu. Dette fartøyet kan ha norsk opprinnelse og som var dels ombygd til kravell under en reparasjon i Danmark. Det opprinnelige fartøyet var cirka 14,5 meter langt og 4,4 meter bredt, en rekonstruksjon viser et drektig fraktfartøy med krum forstevn, tre tverrbjelker midtskips med synlige endestykker gjennom sidene og halvdekk med skansebekledning mot akterstevnen. Til tross for en rekke dateringsprøver fra vraket er resultatene ikke kjent på grunn av rot hos institusjonene, man antok at fartøyet var bygd trolig ved år 1650 og som kan ha forlist ved år 1700. Spor etter en meget lang levetid i virksomhet var observert på vrakrestene som stort sett er meget godt bevart. Vraket består av skipets bunn, kimingen/slaget og styrbords skipsside samt kjøl, akterstevn, spanter, kjølsvin og annet. Minst 26 spanter, egentlige bander som møtes over kjølen, var funnet sammen med opptil ni bordganger på styrbords side. Fartøyer som var bygd i "halvkravell" normalt var først oppført i klink fra kjølen til over vannlinjen, deretter kravell, som en mellomfase fra den eldre klinkbyggingen til den nye kravellbyggingen. Men på Sebbersund-vraket er det omvendt, bunnpartiet eller «flak» som den flate delen av skroget het, består av åtte sagskårne bordplanker lagt kant mot kant, deretter fire sagskårne planker som overlappet hverandre mot relingen. På hver side av kjølen var det tolv bordganger, de første åtte i kravell som var naglet med spantene, deretter fire til fem i klink som var naglet med hverandre. Det var ikke en skarp kimning/slag mellom bunn og side som på den eldre typen "koggen" fra middelalderen, de klinkbygde bordgangene begynte i vannlinjen. Bordgangene i kravell er av eik, mens disse i klink er av furu. Denne enestående oppdagelsen er forsøkt forklart med en hypotese om at fartøyet som kan ha kommet fra Norge ettersom det var bygd i furu, opprinnelig var klinkbygd ved sin sjøsettingen og deretter ombygd til halvkravell ved å skifte ut bunnen med nye bordganger av eik i Danmark. Dette understøttes av funnet på bunnstokkene av furu som var naglet med bordgangene, det er funnet eldre nagler som var hugd bort, muligens for å kunne fjerne de opprinnelige bordgangene. Men det var ikke en optimal løsning, spantesystemet er preget av å ha blitt forsterket med nye spanter ettersom en klinkbygd bunn har større styrke enn en kravellbygd bunn. Den gjennomsnittige avstanden mellom spantene var 17 cm, med asymmetriske bunnstokker som strakte seg til mellom 4. og 5. bordgang, deretter symmetriske opplengere opp til øverste bordgang. Den usynlige mannen. "Den usynlige mannen" (originaltittel: "Memoirs of an Invisible Man") er en amerikansk sciencefiction-komedie fra 1992 regissert av John Carpenter. Hovedrollene spilles av Chevy Chase og Daryl Hannah, mens sentrale biroller spilles av Sam Neill og Michael McKean. Filmen er basert på H. F. Saints roman "Memoirs of an Invisible Man", fra 1987. Denne boka er en moderne versjon av H. G. Wells' klassiker "Den usynlige mann". Filmen ble relativt dårlig mottatt av anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Handling. Aksjemegleren Nick Halloway (Chevy Chase) blir usynlig etter en eksplosjon i et laboratorium. Dette utnytter den kyniske CIA-agenten David Jenkins (Sam Neill) til å markedsføre sine egne talenter innad i spionorganisasjonen. Men Nick vil ikke være med på Jenkins opplegg og rømmer. I løpet av flukten møter han den vakre kvinnen Alice (Darryl Hannah) som han forelsker seg i. Samtidig prøver Nick å komme i kontakt med Dr. Wachs i håp om at han kan gjøre ham synlig igjen. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 24% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den lunken mottakelse og beskrev humoren i filmen som «usynlig». Filmen ble en flopp i USA da den bare innbrakte drøyt $14 millioner. Produksjonskostnadene var på ca $40 millioner. Den ble nominert til fire Saturn Award (blant annet «beste Sci-fi film»). Den ble også nominert i klassen «beste film» ved portugisiske Fantasporto. Numerisk analyse. Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall. Algoritmene er ofte konstruert for å finne "tilnærmede" løsninger på matematiske problemstillinger som vanskelig lar seg løse eksakt. Utføring av beregninger på datamaskiner med aritmetikk basert på flyttall er også et viktig studieområde. Fagfeltet numerisk analyse er svært viktig i mange praktiske anvendelser av matematikk, for eksempel i økonomi, fysikk, kjemi, meteorologi og ingeniørfag. Metoder som utvikles blir kalt numeriske metoder. Fagfeltet omtales også som numerikk og numerisk matematikk. En person som arbeider med fagfeltet kalles en numeriker. Introduksjon. Anvendt matematikk har tradisjonelt arbeidet med å gi fysiske problemstillinger en matematisk formulering, og så forsøkt å uttrykke løsninger i form av kjente funksjoner. For praktiske problemstillinger laget en enkle beregningsmetoder som var mulig å utføre for hånd. Omfanget av problem som lot seg behandle på denne måten var imidlertid svært begrenset. Utvikling av datamaskiner har gjort det mulig å gjennomføre et stort antall beregninger på kort tid, samtidig som moderne teknologi og ingeniørkunst har stilt nye og større krav til matematikken. Parallelt med framveksten av datamaskiner har det derfor utviklet seg et stort behov for avanserte beregningsmetoder. Numerisk analyse er utviklet for å dekke dette behovet. Eksempel: Polynomberegning. En grunnleggende problemstilling i numerisk analyse er å finne effektive metode for beregning av funksjoner. Anta at en i en datamaskin - eller for hånd - har behov for å utføre beregning av polynomet Med argumentet x=2,1 vil polynomverdien rett fram kunne regnes ut som Selv om dette uttrykket er matematisk ekvivalent med det første, vil det ikke være det numerisk. Utregning av funksjonen basert på det alternative uttrykket krever færre operasjoner: tre addisjoner og to multiplikasjoner. Den siste beregningsformen er basert på den såkalte Horners metode, en effektiv algoritme for beregning av polynom. Metoden er oppkalt etter den britiske matematikeren William Georg Horner. Horners metode er "optimal" i den forstand at enhver beregning av et polynom må bruke minst like mange operasjoner som denne metoden. Tilnærmede løsninger. Mange matematiske problem kan være vanskelige å løse eksakt, men det kan likevel være viktig å ha en løsning som er «nesten» riktig, kanskje god nok til praktisk bruk. Et viktig mål i numerisk analyse er å utvikle og studere løsningsmetoder som kan gi slike løsninger. Hva som skal til for å karakterisere løsningen som «nesten rett» vil avhenge av både problemstilling og bruk. Eksempel: Tilnærming til tallet pi. Forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel er lik tallet pi eller Pi. For mange praktiske formål er tilnærmingen 3,14 eller kanskje også 22/7 god nok. Begge tilnærminger er en aproksimativ løsning til problemstillingen å finne forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel. Gjennom historien har man funnet stadig bedre tilnærminger til pi. Direkte og iterative metoder. Direkte metoder finner løsningen på et problem i et endelig antall steg. Løsningen av en andregradsligning kan for eksempel uttrykkes i ett enkelt steg, fordi vi kjenner den analytiske formen til løsningen. I motsetning til direkte metoder, vil iterative metoder forsøke å finne en tilnærming til løsningen ved å gjenta en likeartet utregning igjen og igjen, inntil løsningen er god nok. En hver gjentaking av utregningen kalles en "iterasjon". En velegnet metode vil gi en bedre tilnærming i hver iterasjon. En iterasjon kan uttrykkes som en følge der hvert ledd er definert som en funksjon av de foregående leddene i følgen, dvs Iterative metoder vil kreve en eller flere "startverdier", for å sette iterasjonene i gang. Som regel inngår en gjetning på løsningsverdien blant startverdiene. En iterativ metode kan være konvergent eller divergent, tilsvarende som for generelle følger. Eksempel: Fikspunktiterasjon. Fikspunktiterasjon kan brukes til å finne en rot i en ligning x = f(x). Metoden er basert på den enkle rekursjonsregelen .Metoden kan for eksempel brukes til å løse den følgende andregradsligningen I dette enkle tilfellet er de løsningene kjent, fra teorien for andregradsligninger, nemmelig "x" = 0,5 og "x=1,5". Dersom vi ønsket å bruke fikspunktiterasjon til å løse ligningen, så kunne rekursjonsformelen skrives på formen Bruker vi startverdien x0 = 0,1 finner vi tilnærmingene Med startverdien x0 = 1,6 vil metoden divergere. Selv om fikspunktiterasjon kan vises å konvergere for svært mange funksjoner f(x), så vil den vanligvis være en lite effektiv metode. Det eksisterer mange mer effektive iterative metoder for å finne røtter i ligninger. En viktig metode er Newton-Raphsons metode. Nøyaktighet. Numeriske beregninger vil være påvirket av en rekke feilkilder, og kartlegging av disse er viktig for å kunne kontrollere nøyaktigheten i resultatet. Numerisk stabilitet. Skal en numerisk algoritme være velegnet til praktisk bruk, så må den være "numerisk stabil". Dette vil den være dersom små feil som kan opptre underveis ikke påvirker sluttresultatet i nevneverdig grad. I en numerisk ustabil metode vil beregningsfeil eller feil i inngangsdata vokse over tid, og til slutt ødelegge sluttresultatet fullstendig. En slik ustabil metode sies også å være "dårlig kondisjonert". Både den problemformuleringen og løsningsalgoritmen kan hver for seg være dårlig kondisjonerte. Med en dårligkondisjonert problemstilling vil enhver algoritme feile. I "feilanalyse" vil en studere hvordan feil som opptrer underveis kan forplante seg i en beregningsfølge. Feilanalyse er en viktig del av vurderingen av en hver numerisk algoritme. Underkategorier av numerisk analyse. Numerisk analyse kan deles opp i en lang rekke underkategorier. I studiet av numeriske algoritmer inngår Historie. Referanser til beregninger med tall finnes i mange av de eldste spor av menneskelig sivilisasjon. Dette er korrekt med omtrent seks siffer i vårt titallssystem. Tavlen er tidfestet til 1800-1600 f.Kr, og den befinner seg i dag i "Yale Babylon Collection". Den persiske matematikeren Muhammad ibn Mūsā al-Khwārizmī, født omkring 780 i dagens Usbekistan, ga mange bidrag til utvikling av matematikk. Et av læreverkene hans, i aritmetikk, bidro vesentlig til innføring av arabiske tall i Europa. Fra den latiniserte formen av navnet hans stammer ordet algoritme - brukt for å betegne en steg for steg prosedyre for å løse et matematisk problem. Abakusen (kuleramma) var lenge et viktig hjelpemiddel for å utføre praktiske beregninger. Ved innføring avdesimalsystemet ble behovet for dette hjelpemiddelet redusert. I Europa skjedde innføring av dette systemet gradvis fra 1300-tallet til slutten av 1600-tallet. Logaritmer ble utviklet av den skotske matematikeren John Napier (1550-1617), for å lette utføring av multiplikasjon og divisjon. Dette førte til at man laget logaritmetabeller til hjelp i beregninger. Regnestaven er basert på bruk av logaritmer, og denne var i allmenn bruk blant ingeniører og vitenskapsmenn fram til 1970-tallet, da den ble erstattet av billig elektronikk. Isaac Newton (1643-1727) la grunnlaget for moderne matematikk og utviklet også mange metoder for tallberegninger. Hans beskrev metoden for å finne tilnærmede røtter i ligninger i verket "De analysi per aequationes numero terminorum infinitas" fra 1669. Metoden går blir i dag ofte referert til som Newton-Raphsons metode, også oppkalt etter den engelske matematikeren Joseph Raphson (1648?-1715?). Etter Newton bidro en rekke av de store matematikeren til utviklingen av numeriske metoder, med viktige bidrag av Leonhard Euler (1707-1783), Joseph Louis Lagrange (1736-1813) og Carl Friedrich Gauss (1777-1855). Gausseliminasjon er en viktig numerisk metode for løsning av lineære ligningssystem. Denne metoden er en direkte metode som finner løsningen i et endelig antall steg, mens Gauss-Seidel-metoden er en alternativ iterativ metode. Gauss deler æren for den iterative metoden sammen med den tyske matematikeren Philipp Ludwig von Seidel (1821-1896). Rekonstruksjon av Schickards regnemaskin, opprinnelig kun skissert på papiret ca. 1624 På 1700-tallet ble det utviklet flere mekaniske regnemaskiner, blant annet av Wilhelm Schickard (1592-1635), Blaise Pascal (1623-1662) og Gottfried Wilhelm Leibnitz (1646-1716). Den engelske matematikeren Charles Babbage (1791-1871) er berømt for sine skisser av programmerbare regnemaskiner, og han kan regnes som «far» til dagens datamaskiner. Formålet med Babbages maskiner var å automatisere generering av logaritmetabeller, for å unngå de mange feilene som fulgte manuelle beregninger. Etter Gauss var det liten utvikling innenfor numeriske metoder, helt fram til andre verdenskrig. Få matematikere var numerisk orientert, og numerisk analyse hadde et heller dårlig omdømme. Ved behov for regnekraft under den andre verdenskrigen brukte en fremdeles grupper av mennesker som sammen gjennomførte kompliserte beregninger, ved hjelp av papir og blyant, tabeller, regnestaver og mekaniske kalkulatorer. Det engelske ordet «computer» ble brukt for å omtale en person, og ikke en maskin. Under andre verdenskrigen var kryptografi naturlig nok et viktige fagområde. Den engelske matematikeren og kryptografen Alan Turing (1912-1954) ledet en periode arbeidet med å knekke tyske kodesystem, og som ledd i dette arbeidet bidro han vesentlig til utvikling av automatiske regnemaskiner. En turingmaskin er en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin, samt hvilke beregninger eller oppgaver maskinen kan utføre. Parallelt med framveksten av teknologi for programmerbare regnemaskiner økte også innsatsen innenfor numerisk analyse. Artikkelen «Numerical inverting of matrices of high order» av John von Neumann (1903-1957) og Herman Goldstine (1913-2004), publisert i 1947, kan regnes som den første moderne publikasjon innenfor fagfeltet. Hovedemnet for artikkelen var Gausseliminasjon. Spesielt ble von Neumann en viktig pådriver for utvikling av numerisk analyse. James H. Wilkinson (1919-1986) ga viktige bidrag til feilanalyse. Moderne datateknologi har vært pådriver for en eksplosiv utvikling av numerisk analyse. Fagfeltet danner grunnlaget for numerisk modellering, også kalt beregningsvitenskap. I dette fagfeltet studerer en hvordan en gitt problemstilling, i naturvitenskap, teknologi eller økonomi, kan bli gitt en matematisk formulering - som igjen kan danne grunnlaget for en numerisk beskrivelse av fenomenene. Jianlibao. Jianlibao er et softdrinkmerke fra Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Selskapet ble etablert i 1984. Jianlibao var i 1990-årene en av de bestselgende i Kina, på linje med Coca-Cola og Pepsi. Vraket i Ebeltoft Fiskerihavn. Vraket i Ebeltoft Fiskerihavn er et funn etter et kravellbygd skip bygd ved år 1640, som kan ha blitt ødelagt av svenskene under slaget ved Ebeltoft 23. juli 1659. Spor etter brann og opphugging i vraket viser at det kan ha blitt berget og forsøkt opphugd før det ble oppgitt i Ebeltoft Vig. Flere skuter som skulle fungere som transportfartøyer for allierte styrker under Karl Gustav-krigene, ble kapret eller forsøkt ødelagt av en svensk eskadre under et overraskelsesangrep på Ebeltoft i Danmark. Vraket som ble oppdaget i Ebeltoft Fiskerihavn i 1999, kan være en slik skute. Vraket. Det var dels mulig å rekonstruere vraket til dens opprinnelige størrelse på 12-15 meter i lengde og 4,8 meter i bredde, bare 60 % av bunnpartiet og deler av sidene var oppdaget og undersøkt. "Spikerpinner" som et bevis på klampbygging ble funnet i kjølbordene i flaket (den flate delen av bunnen i skroget), men de dendrokronologiske resultatene av trevirket viser at fartøyet kan ha blitt bygd i Norge, mer bestemt i Vennesla-Bjorvatn. Bordkledningen i skroget besto av sagskårne bordganger av eik, deretter en forhud av furu. Kjølbordene på begge sider av kjølen var smalt og tykkere, sammenføydet med kjølen med jernnagler og spantene med nagler av tre. Bare én bordplanke på 3,5 meter lengde var funnet utenom spantene og kjølbordene. Bunnstokkene er mellom 2,3 og 3,3 meter lange. Muligens besto garneringen på innsiden av skroget av planker av furu. Fartøyet som kan være en klampbygget skute, har blitt datert til cirka 1640. Mathias Hafele. Mathias Hafele (født 23. desember 1983 i St. Jakob, St. Anton am Arlberg) er en østerriksk tidligere skihopper. Han konkurrerte internasjonalt fra 2000 til 2007, hovedsakelig i kontinentalcupen, der han ble nummer 3 sammenlagt i 2005/06 og nummer 6 i 2004/05. Sin eneste plassering blant de ti beste i enkeltrenn i verdenscupen fikk han med 2. plass i debutrennet i Engelberg 21. desember 2002. Han ble nummer 37 sammenlagt i verdenscupen i 2002/03, og ble samme sesong nummer 28 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka, men fikk siden bare tre renn til i verdenscupen. Ladislaus Bortkiewicz. Ladislaus Bortkiewicz (født 7. august 1868 i St. Petersburg, Russland, død 15. juli 1931 i Berlin, Tyskland) var en russisk økonom, matematiker og statistiker av polsk avstamning. Bortkiewicz ble i 1890 uteksaminert fra det juridiske fakultet i St. Petersburg. Han bodde mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Tyskland. Han underviste fra 1895 til 1897 ved Universitetet i Strasbourg som privatdosent. Fra 1901 til 1931 underviste han ved Universitetet i Berlin. I politisk økonomi er Bortkiewicz mest kjent for sine analyser av Karl Marx' teorier. De fleste av hans papirer, inkludert en voluminøs korrespondanse på flere tusen brev sendt mellom 1876 og 1931, ble deponert ved Uppsala universitet i Sverige. Richard Threlkeld Cox. Richard Threlkeld Cox (født i 1898 i Portland, Oregon, død 2. mai 1991) var en amerikansk matematiker og professor i fysikk ved Johns Hopkins University. I 1915 ble Cox immatrikulert ved Johns Hopkins University for å studere fysikk, men hans studier ble avbrutt kort tid før han ble innkalt til militæret under den første verdenskrig. Cox ble sendt tilbake til Johns Hopkins University etter første verdenskrig, der han fullførte sin bachelorgrad i 1920. Cox underviste ved New York University (NYU) fra 1924 til 1943. Cox har blant annet studert sannsynlighetsteori, spredning av elektroner, og utslippene av elektrisk ål. Hans kone, Shelby Shackleford, (1899 – 1987), som han giftet seg med i 1926, var en dyktig kunstner og illustrerte bøkene om "Electric Eel Calling" som Cox var med å skrive. Vitenskapsåret 1953. Vitenskapsåret 1953 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1953. Mûr-de-Bretagne. Mûr-de-Bretagne er en kommune i departementet Côtes-d'Armor i regionen Bretagne nord-vest i Frankrike. Innbyggerne kalles for "Mûrois". Eksterne lenker. Mûr-de-Bretagne Remo Lederer. Remo Lederer (født 19. desember 1968 i Rodewisch) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland og senere det samlede Tyskland. Han representerte SC Dynamo Klingenthal. Han deltok i verdenscupen i årene 1985-1992, med 32. plass i 1987/88 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han nummer 38 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i St. Moritz 20. januar 1988. Lederer ble nummer 3 sammenlagt i kontinentalcupen 1991/92. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 21 i normalbakken og nummer 22 i storbakken. 1726 i Sverige. Begivenheter i året 1726 i Sverige. Den multinasjonale styrken i Libanon. Den multinasjonale styrken i Libanon (forkortet MNF) var en internasjonal fredsbevarende styrke som ble opprettet i 1982 for å se til evakueringen av PLOs styrker fra Libanon i kjølvannet av Israels invasjon av landet. Styrken bestod av amerikanske, franske, italienske og britiske tropper. Bakgrunn. USA hadde tidligere vært involvert i libanesiske affærer gjennom Operasjon Blå Flaggermus under krisen i Libanon i 1958. Under denne intervensjonen ble 14,000 amerikanske tropper utplassert i Libanon for å slå ned på den libanesiske opposisjonens opprør mot president Camille Chamoun. Operasjonen ble ansett som en suksess, og Chamoun forble ved makten. I 1975 brøt den libanesiske borgerkrigen ut. Videre destabilisering ble forårsaket av Israels invasjon av landet i 1982, som hadde som mål å tvinge PLO ut av Libanon. Mens Libanons hovedstad Beirut var under beleiring av israelske styrker, forhandlet den amerikanske ambassadøren Philip Habib mellom de krigførende partene for å få istand en fredsbevarende styrke i Beirut. I august lyktes man i å få på plass en avtale som innebar en tilbaketrekning av syriske og palestinske soldater fra Beirut. Avtalen innebar også utplasseringen av en multinasjonal styrke som skulle være til stede under evakueringen og forhindre videre trefninger mellom partene. Innledende utplassering. De franske styrkene landet i Beirut den 21. august, og amerikanske tropper ankom tre dager senere. Den 26. august ankom også italienske soldater Libanon. Denne innledende styrken bestod av 800 amerikanere, 400 franskmenn og 519 italienere. Den 30. august trakk PLO seg ut fra Beirut og evakuerte sine medlemmer til Tunisia. Ikke lenge etterpå trakk også de utenlandske styrkene seg ut. Økt involvering i Libanon. Et sjekkpunkt i Beirut bemannet av amerikanske og libanesiske soldater. Til tross for PLOs tilbaketrekning fra Beirut, var MNFs oppdrag langt fra ferdig. Den 14. september ble Libanons nylig valgte president Bashir Gemayel likvidert, og som en hevnaksjon massakrerte falangistene hundrevis av palestinere i flyktningleirene Sabra og Shatila. Som et resultat av massakren bestemte USAs daværende president Ronald Reagan seg for å organisere en ny multinasjonal styrke sammen med Frankrike og Italia. Den 29. september ankom styrken Beirut, med omlag 1200 soldater. Denne gangen gikk styrkens oppdrag ut på å hjelpe den nye libanesiske regjeringa og landets hær med å skape stabilitet. Den amerikanske kontingenten bestod opprinnelig av 1400 tropper, og økte senere til 1800. Den amerikanske bataljonens hovedkvarter ble plassert ved Beiruts internasjonale lufthavn. Frankrikes bidrag bestod av 1500 soldater som ble utplassert i Vest-Beirut. Italia bidrog med 1400 tropper som ble utplassert mellom de franske og de amerikanske troppene. I februar 1983 bestemte Storbritannia seg for å støtte styrken ved å bidra med væpnede kjøretøy. Under vinteren 1982-83 var lykkes MNF med oppdraget sitt. Selv om styrken offisielt var nøytral, hadde den flere ganger æren for å ha forhindret trefninger mellom varierende libanesiske fraksjoner og israelske styrker. Den 23. februar kom det nesten til trefninger mellom amerikanske og israelske styrker når israelerne ble nektet passasje gjennom et amerikansk-kontrollert område i Beirut. Etterhvert som amerikanerne begynte å samarbeide mer og mer med den libanesiske hæren, økte antallet angrep fra shia-muslimske fraksjoner, kanskje fremfor alt Hizbollah. Den 18. april ble den amerikanske ambassaden i Beirut bombet, og 63 mennesker mistet livet. Den 17. mai 1983 ble den såkalte 17. mai-avtalen undertegnet mellom Israel og Libanon. Avtalen gjorde offisielt slutt på Israels første krig i Libanon, og tillot Israel å utplassere styrker i det sørlige Libanon for å se til at ingen militante infiltrerte Nord-Israel. Med denne avtalen trakk Israel sine styrker ut av Beirut, og begynte en ettappedelt tilbaketrekning fra Libanon. Ettersom israelerne trakk seg ut, gikk Syria til offensiv mot den libanesiske hæren, som led et alvorlig nederlag i den såkalte Fjellkrigen. Høsten 1983 ble amerikanske styrker gjentatte ganger bombardert av shiamuslimske og drusiske militser, og mange soldater ble drept som følger av trefningene. Som en gjengjeldelse bombarderte amerikanske krigsskip militsenes baser nær Beirut. Kasernebombingen. Den 23. oktober ble MNF-styrken påført et hardt slag når biler fylt med eksplosiver detonerte inne i den franske og den amerikanske basen i Beirut, hvor 241 amerikanere og 58 franskmenn ble drept. De store tapstallene førte til harde reaksjoner hjemmefra, og mange amerikanere ønsket en tilbaketrekning fra Beirut. Imidlertid ønsket ikke Reagan å trekke seg ut ennå, og uttalte at soldatene ville forbli utplassert. Senere trefninger og tilbaketrekning. Amerikanske fly på et hangarskip i desember 1983. Franske fly gjengjeldte kasernebombingen ved å bombe Irans revolusjonsgarde i Bekaa-dalen i november. På dette tidspunktet økte spenningen mellom USA og Syria, ettersom syriske batterier skjøt mot amerikanske fly som patruljerte libanesisk luftrom. Spenningene kulminerte den 4. desember da amerikanske fly gjengjeldte et syrisk missilangrep ved å gå til et omfattende angrep mot syriske batterier i fjellområdene øst for Beirut. Under operasjonen skjøt syrerne ned to amerikanske fly, hvor en pilot døde og en annen tatt til fange av syriske soldater. Den samme dagen ble åtte amerikanske soldater drept når syrisk-støttede militser bombarderte en observasjonspost. Mens kampene i Libanon pågikk, forlot Yassir Arafat og mange av hans PLO-krigere den 20. desember Tunisia for å returnere til Libanon. Den 21. desember ble MNF igjen utsatt for et dødelig bombeangrep, hvor en fransk soldat og 14 libanesere ble drept. a> skyter mot drusiske og shia-muslimske militsers baser like ved Beirut. I januar 1984 gikk USAs president Ronald Reagan med på å trekke styrkene ut etter at Libanons statsminister og hans kabinett hadde trukket seg og Libanon vandret inn i en ny periode med kaos. Sekterisk vold, hvor drusiske og shiamuslimske grupperinger begynte å kjempe mot hverandre utenfor Beirut, brøt ut for fullt i februar, og den 7. februar trakk de 1700 amerikanske soldatene seg ut av landet. Det siste amerikanerne foretok seg i Libanon, var å utføre et omfattende bombardement av syriske styrker, hvor generalen som kommanderte de syriske styrkene i Libanon ble drept. Italienerne trakk seg ut den 20. februar, og den siste franske soldaten var ute den 31. mars. Tapstall. Totalt 265 amerikanske soldater mistet livet i Libanon. Alle unntatt ni av disse omkom i trefninger med libanesiske eller syriske styrker, og alle unntatt 24 under bombingen av kasernen. Frankrike mistet 58 soldater, hvorav 58 av dem døde under kasernebombingen. Lundeborg-vrakene. Lundeborg-vrakene er to fartøyvrak som ble oppdaget i 1973 og 1981 i farvannet nord for den danske byen Lundeborg, sørøstre Fyn i Danmark. De arkeologiske undersøkelsene av det første vraket i 1981 fulgt til oppdagelse av et annet vrak bare 100 meter sørvest for vrakstedet. Begge vraker er klinkbygget og som formodentlig hadde vært lokale fraktfartøyer som skulle frakte teglstein fra teglverkene i Lundeborg. Under Karl Gustav-krigene ble Danmark invadert av svenskene som ødela teglverkene i 1659, og all produksjon av teglstein opphørt for godt. I renessansen var produksjonen av teglstein i en eksplosiv vekst ettersom store kongelige slotts- og kirkebygginger var startet sammen med adelens bygging av mindre slotter og herregårder. Teglverker ble oppført på steder hvor det var enkel adgang til «rødler», det øverste laget av leire og brensel for store teglovner. Reparasjonen av Kalundborg slott i 1625 så et forbruk på 24 021 takstein og 3 200 murstein. Som brensel var ved hentet fra nærliggende skog, men også med transport til sjøs. Det vanlige transportfartøyet for frakt av teglstein var den lokale skuten. Lundeborg 1. Det første skutevraket som ble oppdaget av dykkere i 1973, muligens forlist fordi det var for tungt lastet med en last på 12 000 stein av type vingetegl med en sammenlagt vekt på 36 tonn. Denne lasten tronet på bunnen hvor vraket var funnet, og dateringen på grunnlag av identifisering av gjenstander viser at fartøyet kan ha forlist mellom 1615 og 1659. Undersøkelsene i 1979-1981 påviser et bunnparti med syv bordganger i styrbordsside og fem bordganger i babordsside samt en del av kjølen og spantene. Det var ca. 16 meter langt og 4-5 meter bredt med et skarpt undervannsskrog, for det mest oppført i furu og eik. En rekonstruksjon av utseendet er mulig, for det var et seilfartøy med en til to master og som kan ha hatt tre tverrbjelker midtskips hvor det åpne lasterommet rommet den tunge lasten. Det hadde et halvdekk i akterskipet, men funn av brukgjenstander og knokler i forskipet viser at kabyssen og mannskapets oppholdsstedet muligens satt forrest i skipet. Det er ikke mulig å bestemme skipets egentlige type, om det er en skute med én mast eller en "krejer" eller "stangkrejer" med to master. Funn av rester fra riggingen viser at seilfartøyet hadde et råseil, og rester etter en robåt viser at det hadde båt med seg. Lundeborg 2. Det andre vraket ble oppdaget av dykkere fra Langelands Museum i 1981 ikke langt fra det første vrakstedet, og ble også undersøkt. Lite er bevart av dette vraket, bare en 4,35 meter lang og 1,8 meter bred side av styrbordssiden med fem spanter og syv bordganger har blitt oppdaget og undersøkt. Men det viser at fartøyet som hadde forlist bare 100 m fra det første vrakstedet, var noe større med en lengde på 15-20 meter og en bredde på 4-6 meter. Det var et klinkbygget seilfartøy helt oppført i eik. Dateringen viser at fartøyet formodentlig stammet fra før 1659 ettersom det har en last som besto av flere munkestein, men i mindre mengder. Det var et meget drektig fartøy med et bredt og rommerlig midtskip for lasten. Formodentlig var det en skute. Rizla. RizLa+, mest kjent som Rizla, er sigarettpapir som man ruller sine egne sigaretter med. Selskapet, som har røtter helt tilbake til 1500-tallet, eies i dag av Imperial Tobacco Group. Port Hedland (Vest-Australia). Port Hedland er en by i det nordvestlige Vest-Australia 1322 km nord for delstatshovedstaden Perth. Byen er den største byen i Pilbararegionen med ca. 14 000 innbyggere (inklusive drabantbyen South Hedland 18 km unna). Port Hedland er en naturlig havn og fungerer som eksporthavn for jernmalm fra regionen. Havnen er den største havnen i Australia målt i tonnasje. Tradisjonelt har husdyr som sau og kyr vært viktige næringer i området. William Sealy Gosset. William Sealey Gosset (født 13. juni 1876 i Canterbury, død 16. oktober 1937 i Beaconsfield) var en britisk statistiker og matematiker. Han skrev under pseudonymet "Student" og er kjent for Students t-fordeling. Gosset studerte kjemi og matematikk ved University of Oxford, der han ble uteksaminert i 1899. Han arbeidet deretter for bryggeriet Arthur Guinness & Son, først i Dublin, senere i London. Gosset ga ut flere artikler om forskjellige matematiske emner, før han i 1937 døde av et hjerteinfarkt. Marble Bar (Vest-Australia). Marble Bar er et tettsted og en steinformasjon i Pilbararegionen i nordvestlige Vest-Australia 1476 kilometer nord-øst for delstatshovedstaden Perth. Stedet er best kjent for ekstremvarme og har slått flere temperaturrekorder. I 2006 hadde tettstedet 194 innbyggere. Under gullrushet i 1890-årene hadde tettstedet over 5000 innbyggere. Tettstedet ble grunnlagt i 1893 som følge av gullfunn i området. Frem til 1950-tallet var den tilknyttet havnebyen Port Hedland med en smallsporet jernbane. I 1923-1924 satte byen rekord i antall etterfølgende dager med maks temperatur på 37,8 grader eller mer (100 grader Fahrenheit) i løpet av en 160 dagers periode. Whyalla (Sør-Australia). Whyalla er en by i Sør-Australia, den ligger på østkysten av Eyrehalvøya 395 km nord for delstatshovedstaden Adelaide. Whyalla har 21122 innbyggere (2006) og er den tredje største byen i Sør-Australia. Byen har vært brukt som utskipningshavn for jernmalm. Og fra rundt andre verdenskrig har den også vært en industriby med skipsverft og jernverk som hovednæringer. Korvetten HMAS «Whyalla» som ble bygget under andre verdenskrig er utstilt i Whyalla som museumsskip. Vitenskapsåret 1954. Vitenskapsåret 1954 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1954. Jan Ole Kristensen. Jan Ole Kristensen (født 9. juni 1981 i Oslo) er en norsk musiker. Han er kjent som gitarist i Pinionhed og Jack. I 2009 ble han gitarist bandet Trang fødsel og i 2011 kom albumet "Ryktet". Han har også samarbeidet med med Gaute Ormåsen på albumet "G for Gaute". Kristensen turnerer nå (starten av 2012) med Djerv og Dunderbeist som Djervs gitarist. Greby gravfelt. Greby gravfelt på 1800-tallet G. Brusewitz Greby gravfelt er det største gravfeltet fra jernalderen i Bohuslän. Feltet ligger rett nord for Grebbestad i Tanum kommune. Det omfatter ca. 200 gravminner av varierende form, de fleste er runde gravhauger, men her er også avlange langhauger, og runde og ovale steinsettinger. Karakteristisk for feltet er ca. 40 store bautasteiner. I 1870 undersøkte arkeologen Oscar Montelius elleve av haugene. Gravinventaret peker entydig til folkevandringstiden, ca. 400-500 e.Kr. Det viser påfallende vestlig tilknytning, blant annet er dette en av de østligste forekomstene av spannformet keramikk. En nyere hypotese tar utgangspunkt i at størrelsen på feltet er påfallende omfattende, vesentlig større enn vanlige gårdsgravfelt i området. Gården Greby skulle ikke være så stor og rik at den kunne gi grunnlag for en slik rikdom som feltet avspeiler. Arkeologen Lasse Bengtsson har derfor foreslått at det tilhører en tidlig bydannelse på det daværende eidet mellom Grebbestadkilen og Sannäsfjorden. Ida Larmo. Ida Kristine Larmo (født 18. juli 1981) er en norsk illustratør, tegneserieskaper og grafisk designer. Ida Larmo har en bachelor i visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun vant tredjeplass i VGs tegneseriekonkurranse i 2009 med enruters-serien «Spesielt» som hun selv betegnet som "«full av sarkasme og mild ondskap.»" Hun hadde da også striper gående i "Romerikes Blad" og "Bilmagasinet". De skarpe hverdagsbetraktningene i «Spesielt» har også vært trykt i tegneserieheftet "Rutetid". Larmo har ellers blant annet illustrert flere barnebøker av Linn T. Sunne. Ida Larmo bor og arbeider i Bjørkelangen i Akershus. Wenche Selmer. Wenche Elisabeth Selmer (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre. Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-95). Fra 1976-87 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003. Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-69) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Det gikk mest i slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua. Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo. Guri Fjeldberg. Guri Fjeldberg (født 20. august 1969) er en norsk sakprosaforfatter, frilansjournalist og litteraturkritiker som særlig har arbeidet med barnebøker. Guri Fjeldberg har mellomfag i nordisk, mastergrad i barnelitteratur og praktisk pedagogikk. Hun er ellers blant annet utdannet fra Norsk journalisthøgskole i Oslo. Hun har arbeidet som kritiker siden 2001. Jens Selmer. Jens Andreas Selmer (født 17. mai 1911 i Dovre, død 30. august 1995) var en prisbelønt norsk arkitekt, kjent for offentlige prosjekter i etterkrigstiden. Etter examen artium i Drammen 1931 studerte han ved Kungliga Tekniska Högskolan frem til 1936 og jobbet også i Stockholm frem til 1938, da han flyttet til Oslo og jobbet for Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas og Arnstein Arneberg før han startet egen praksis i 1943. Fra 1945 tegnet han rundt 800 Finnmarks-hus og OBOS-blokker, 44 hus for kunstere ved Ekely og flere blokker i Bølerlia. Med konen Wenche Selmer som han giftet seg med i 1954 vant han flere priser. Fort Jesus. Fort Jesus er en befestning fra 1593 i som ligger på øya Mombasa utenfor havnebyen Mombasa i Kenya. Fortet ble bygget av portugisiske sjøfarere. Anlegget ble i 2011 oppført på UNESCOs verdensarvliste, og det regnes som en av de best bevarte eksemplene på portugisisk 1500-talls festningsbyggverk. Anlegget ble bygget av fra Milano mellom 1593 og 1596; han var ansvarlig arkitekt for Portugals interesser i østen. Fortet fikk raskt avgjørende betydning for evnen til å kontrollere innseilingen til Mombasa og havna der. Mellom 1631 og 1875 var det ni skifter mellom ulike nasjoner om å ha kontroll over fortet. Både arabiske sjøfarere fra Oman og Britisk Øst-Afrika har hatt kommando der. I britenes tid var fortet brukt som fengsel. Anlegget ble fredet i 1958 og er i dag et museum. Festningsmurene. Fortet har et menneskelignende omriss, sett fra luften. Vitenskapsåret 1726. Vitenskapsåret 1726 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1726. Sjøene i Riftdalen. «Sjøene i Riftdalen» er gruppe av tre grunne, sammenhengende saltsjøer i Riftdalen i Kenya som sammen ble et verdensarvområde i 2011. De tre sjøene er Bogoriasjøen, Nakurusjøen og Elmenteitasjøen. Stiftung Stadtmuseum Berlin. Stiftung Stadtmuseum Berlin er eier og driver av en rekke museer for Berlins kultur og historie. Stiftelsen ble etablert i 1995. Chandragupta Maurya. Chandragupta Maurya (ca. 340-298 f.Kr.) var grunnleggeren av det indiske Mauryariket og utvidet det til det omfattet store deler av det indiske subkontinentet. Han regnes som den første keiseren av India og den første som samlet landet. Chandragupta kom fra ringe kår, men rakk å ta kontroll over Nandariket og andre landområder ved rundt tjue års alder. Han er kjent under navnene "Sandrokottos", "Sandrokyptos" og "Androcottus" i greske og latinske tekster. David Davidsen. David Davidsen (født 1608, død 1669–1670) opprinnelig fra Bergen, var skipper, gjestgiver i Kopervik, handelsmann med borgerskap i Stavanger og stor jordegodseier på Karmøy i Rogaland. Som borger av Stavanger, men bosatt utenbys, var han en sentral del av handelsutviklingen i Nord-Rogaland på midten av 1600-tallet. «Salta fisk og sild var etter alt å dømme de viktigste vareslagene han solgte». Davidsen er også en viktig del av rettshistorien i Rogaland. Midt på 1600-tallet var han involvert i hele 13 prosent av rettssakene i Stavanger. «Rettssakene foregikk både på lokale skipreideting, på lagtinget i Stavanger og på herredagene, som fungerte som en slags høyesterett på denne tida». Blant annet kom han i strid med den islandsk-norske historikeren Tormod Torfæus om retten til gården Stangaland. Davidsen og hans første kone bidro til Stavangerrenessansen ved å gi en altertavle til kirken på Åkra. Altertavla, som ble laget av den kjente, skotske treskjæreren Andrew Lawrenceson Smith i Stavanger, henger fortsatt i Åkra gamle kirke. «Ingen annen karmøybu på 1600-tallet har satt slike spor etter seg i historikernes kildemateriale som David Davidsen». Familie. Davidsens mor var Gynette Bell som i 1657 på «St.Hanss morgen laae og fløed paa søen ved Bergen». Hun var antagelig av britisk avstamning. David hadde i alle fall én bror, nemlig borger og skipper Isak Davidsen i Bergen som senere kom til Tysøy i Os i Hordaland og Vibrandsøy i Haugesund. De hadde kanskje også en bror til, Samuel Davidsen i Bergen. Slektshistorikere har tidligere spekulert på hvem faren til brødrene David og Isak var, men det er nå klart at faren også het David Davidsen: «hans Fader Dauid Dauisen møte paa hans Wegne, och berette at Isack iche war hieme». Fra Bergen til Karmøy. Det ser ut som Davidsen var født i Bergen. I alle fall var broren Isak født der. Det går fram av borgerboken for Bergen da Isak tok borgerskap i 1633. I 1645 bodde David Davidsen hos broren Isak og kona hans i Bergen. «Gode fiskerier, mange passerende skip og en relativt tett bosetting gjorde Karmsundet interessant for borgere i Bergen og Stavanger». Davidsen kom til Kopervik rundt 1648-1649 og ble boende der i underkant av 20 år. Han giftet seg senest 1652 med ei enke etter sorenskriveren på gården Stangaland. I 1652 fikk Davidsen kongelig brev på gjestgiveri i Kopervik. Dermed bidro han til Koperviks vekst som tettsted i Nord-Rogaland fra midten av 1600-tallet. Hans omfattende handelsvirksomhet som borger av Stavanger styrket båndene mellom Nord-Rogaland og Stavanger. «I Kopervik hadde han naust og ymse sjøhus. Sannsynligvis seilte han på utlandet. Opplysningen om at han i eget skipsrom førte hjem gravsteinen til kona Ingeborg Nilsdatter fra "fremmede steder" tyder på det». Etter skattetakstene å dømme var Davidsen en av de mest formuende borgerne i Ryfylke. Pengene han tjente plasserte han blant annet i jord. Davidsen sa opp borgerskapet i Stavanger høsten 1662. Etter striden om Stangaland med Tormod Torfæus flyttet Davidsen til Åkra rundt 1668. Davidsen arvet i 1668 Vibrandøy etter broren Isak, og han døde der rundt årsskiftet 1669-1670. Vinterferie (Fleksnes). Vinterferie var ment å skulle være en episode i første produserte runde av TV-serien om Marve Fleksnes. Episoden ble produsert og skulle etter planen sendes den 27. desember 1972, men ble kansellert da flere mente den var for dårlig. Publikum i studio ville ikke le og Wesenlund uttalte til pressen at «Det var ikke annet å gjøre enn å avlyse hele episoden. Den ble rett og slett ikke bra nok». Episoden skulle etter planen være den sjette og avsluttende episoden om Fleksnes. Istedenfor ble det sendt reprise av 1. del i komiserien «og takk for det» fra 1969. Handling. I denne episoden skulle Fleksnes dra til Hinterglem i Østerrike for å sjekke damer. Forviklinger med dobbeltrom og romnumre i et overbooket hotell gir som resultat at Marve ender opp i det lokale fengselet. I denne episoden fikk Rolf Just Nilsen en sentral birolle. Harald Heide Steen Jr. skulle egentlig hatt denne rollen, men på grunn av sykdom steppet Nilsen inn på kort varsel. Det var likevel klart at hverken Harald Heide Steen Jr. eller Rolf Just Nilsen kunne bebreides for det endelige resultatet, folk lo bare ikke. Episoden har tidvis vært tilgjengelig på YouTube og finnes nok i kopi i flere norske hjem. Bad Teacher. "Bad Teacher" er en komediefilm fra 2011 regissert av Jake Kadsan basert på et filmmanus av Lee Eisenberg og Gene Stupnitsky, med Cameron Diaz, Justin Timberlake og Jason Segel. Filmen ble utgitt 17. juni i Storbritannia og 24. juni i USA og Canada. Handling. Filmen handler om skolelæreren Elizabeth Halsey (Cameron Diaz) som drikker og ruser seg, og jakter på en velstående mann å gifte seg med, så hun kan kutte ut den fingerte lærerjobben. Da hennes forlovede kvitter seg med henne, iverksetter hun en plan for å sjarmere i senk den rike lærervikaren Scott Delacorte (Justin Timberlake), men får konkurranse av den overenergiske kollegaen Amy Squirrel (Lucy Punch). Når hun i tillegg må avvise tilnærmelsene fra gymlæreren Russell Gettis (Jason Segel), ender følgene av hennes helsprø, vanvittige intriger opp med å gi både elever, kolleger og henne selv en lekse verken hun eller du som ser filmen, vil glemme. 1890 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1890 i Danmark. Get on the Good Foot. «Get on the Good Foot'"» (noen ganger kjent som bare «"Good Foot"») er en funk-sang fremført av James Brown. Sangen ble utgitt i 1972 som en to-siders singel og ble en nummer en-R&B hit som fikk 18. plass på Billboard Hot 100. Sangen var også inkludert på dobbelalbumet med samme tittel det året. Robert Mösching. Robert Mösching (født 23. november 1954) er en sveitsisk tidligere skihopper som representerte Ski-Club Gstaad. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1974-1980. I verdenscupens første sesong, 1979/80, ble han nummer 28 sammenlagt. Samme sesong fikk han sin beste sammenlagtplassering i Hoppuka, med 14. plass. Hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i St. Moritz 27. februar 1980. Mösching deltok i OL i 1976 og 1980, med 17. plass i storbakken i Lake Placid i 1980 som beste plassering. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 20 både i stor- og normalbakke, og var på det sveitsiske laget som ble nummer 7 av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. I VM i skiflyging i Vikersund i 1977 ble han nummer 16. Estadi Comunal d'Aixovall. Estadi Comunal d'Aixovall er et mindre fotballstadion i Aixovall i Sant Julià de Lòria, nær Andorra la Vella i Andorra. Stadion har en kapasitet på 1 800 sitteplasser, og løpebane. Estadi Comunal d'Aixovall er Andorras største stadion. Sammen med Estadi Comunal d'Andorra la Vella er Estadi Comunal d'Aixovall arena for alle fotballkamper i Primera Divisió og Segona Divisió. Estadi Comunal d'Andorra la Vella. Estadi Comunal d'Andorra la Vella. Estadi Comunal d'Andorra la Vella er en mindre fotballstadion i Andorra la Vella i Andorra. Stadion har en kapasitet på 850 tilskuere. Stadion har også løpebane. Sammen med Estadi Comunal d'Aixovall er Estadi Comunal d'Andorra la Vella arena for alle fotballkamper i Primera Divisió og Segona Divisió. Danske Invest. Danske Invest er merkenavnet for fond forvaltet av forvaltningsselskapene i Danske Bank Group. Danske Invest er en av de største forvaltningsselskapene i Norden med rundt 430 milliarder kroner under forvaltning. Det tilbys mer enn 300 fond i Norden, Baltikum, Irland, Tyskland og Luxembourg. De enkelte fondene investerer innenfor spesifikke regioner som for eksempel europeiske aksjer eller norske renter. Fondene distribueres via bankene i Danske Bank Group og andre utvalgte banker og finansinstitusjoner. Fondene. Danske Invest tilbyr et bredt spekter av fond, som blant annet inkluderer europeiske og amerikanske aksjer, aksjer på fremvoksende markeder, statsobligasjoner, virksomhetsobligasjoner og høyrente obligasjoner. Utmerkelser. Tre år på rad (2009, 2010, 2011) har Danske Invest mottatt flere utmerkelser fra det uavhengige analyseselskapet Morningstar, inkludert prisen for beste forvalter av aksjer. Tiffany Thornton. Tiffany Thornton (født 14. februar 1986 i Texas) er en amerikansk skuespiller, komiker og sanger, best kjent for rollen som Tawni Hart i TV-serien Sonnys sjanse. Mistberget-ulykken. Mistberget-ulykken var en flyulykke som inntraff 7. august 1946 ved Mistberget i Eidsvoll. Ved 15-tiden på ettermiddagen fløy et DC-3-fly fra BEA inn i fjellet i tett tåke. Blant de ti passasjerene var britiske soldater som skulle stasjoneres ved en leir på Alnabru, og en engelsk familie som skulle på ferie i Fevik, samt den norske fenriken Bjørn Horsberg. Flygeren, annenflygeren og telegrafisten omkom, mens de to øvrige i mannskapet ble lettere skadet. Ås holdeplass. Ås holdeplass er en holdeplass på Värmlandsbanan i Eda kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Holdeplassen har blitt flyttet fra den sørvestre til den nordøstre siden av jernbanelinjen. Federació Andorrana de Fútbol. Federació Andorrana de Fútbol (FAF) er det andorranske fotballforundet som er ansvarlig for organisering av fotball i Andorra. Forbundet administrerer, de to divisjonene Primera Divisió og Segona Divisió, samt Copa Constitució. Liste over uløste matematiske gåter. Denne artikkelen inneholder en liste over uløste gåter i matematikken. Lerot holdeplass. Lerot holdeplass er en holdeplass på Värmlandsbanan i Eda kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Holdeplassen har blitt flyttet fra den vestre til den østre siden av jernbanelinjen. Frem til 15. juni 1952 hadde holdeplassen navnet Bysjön. Åmotfors stasjon. Åmotfors er en stasjon på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Frem til 1. november 1917 hadde holdeplassen navnet Åmot. 1. april 1996 ble stasjonen nedgradert til holdeplass, men er fremdeles trafikkteknisk en stasjon. Laureus World Team of the Year. Laureus World Team of the Year er en pris delt ut av Laureus World Sports Awards. Den blir delt ut til det laget som har den beste prestasjonen foregående år. Abu-Mahmud Khojandi. Abu Mahmud Hamid ibn Khidr Khojandi (kjent som Abu Mahmood Khojandi, Alkhujandi eller al-Khujandi, persisk:, c. 940 - 1000) var en persisk astronom og matematiker som levde sent i det 10. århundre og bidro til å bygge et observatorium nær byen Rayy, nær dagens Tehran i Iran. Han ble født i Khujand og en bronsebyste av han finnes i en park i dagens Khujand, nå en del av Tadsjikistan. De få fakta om Khujandis liv som er kjent kommer fra hans etterlatte skrifter og fra kommentarer gjort av Nassereddin Tusi. Utifra kommentarene til Tusi er det ganske sikkert at Khujandi var en av herskerne av de mongolske stammene i Khujand-regionen, og dermed må ha kommet fra adelen. __NOTOC__ Astronomi. I islamsk astronomi jobbet Khujandi under beskyttelse av Buwayhid Amirs ved observatoriet nær Rayy, Iran, hvor han er kjent for å ha konstruert den første store sekstanten 994 e.Kr. Denne ble bygget for å bestemme jordens aksehelning («skjevheter i ekliptikken») med høy presisjon. Han fastslo aksehelningen til å være 23°32'19" for året 994 e.Kr. Han bemerket at målinger av tidligere astronomer hadde gitt høyere verdier (indiske: 24°, Ptolemaios 23° 51') og oppdaget da at aksehelningen ikke var konstant, men at den i virkeligheten var avtagende. Hans målinger av aksehelningen av imidlertid ca. 2 minutter for liten, sannsynligvis på grunn av at det tunge instrumentet satte seg i løpet av observasjonene. Sophie Germain-primtall. 2, 3, 5, 11, 23, 29, 41, 53, 83, 89, 113, 131, 173, 179, 191, 233, 239, 251, 281, 293, 359, 419, 431, 443, 491, 509, 593, 641, 653, 659, 683, 719, 743, 761, 809, 911, 953, 1013, 1019, 1031, 1049, 1103, 1223, 1229, 1289, 1409, 1439, 1451, 1481, 1499, 1511, 1559, 1583, 1601, 1733, 1811, 1889, 1901, 1931, 1973, 2003, 2039, 2063, 2069, 2129, 2141, 2273, 2339, 2351, 2393, 2399, 2459, 2543, 2549, 2693, 2699, 2741, 2753, 2819, 2903, 2939, 2963, 2969, 3023, 3299, 3329, 3359, 3389, 3413, 3449, 3491, 3539, 3593, 3623, 3761, 3779, 3803, 3821, 3851, 3863, 3911, 4019, 4073, 4211, 4271, 4349, 4373, 4391, 4409, 4481, 4733, 4793, 4871, 4919, 4943, 5003, 5039, 5051, 5081, 5171, 5231, 5279, 5303, 5333, 5399, 5441, 5501, 5639, 5711, 5741, 5849, 5903, 6053, 6101, 6113, 6131, 6173, 6263, 6269, 6323, 6329, 6449, 6491, 6521, 6551, 6563, 6581, 6761, 6899, 6983, 7043, 7079, 7103, 7121, 7151, 7193, 7211, 7349, 7433, 7541, 7643, 7649, 7691, 7823, 7841, 7883, 7901, 8069, 8093, 8111, 8243, 8273, 8513, 8663, 8693, 8741, 8951, 8969, 9029, 9059, 9221, 9293, 9371, 9419, 9473, 9479, 9539, 9629, 9689, 9791 En heuristisk estimat for antall Sophie Germain-primtal mindre enn "x" er "C"2"x" / (log "x")2 hvor "C"2 er tvillingprimtalskonstanten, omtrent 0,660161. For "x" = 10.000 gir anslaget 413 Sophie Germain-primtal, som fortsatt er altfor upresis. 1831 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1831 i Danmark. Roskilde stendersal i 1830-årene.Fra "Vor Forfatnings Historie gennem Tiderne", 1921 av S. Wiskinge Fødsler. a> (1831–1906)Fra P. Hansens "Illustreret Dansk Litteraturhistorie" 1832 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1832 i Danmark. Derek Miles. Derek Miles (født 28. september 1972 i Sacramento i California) er en amerikansk stavhopper. Han har vunnet USA-mesterskapet både innendørs og utendørs, og har vunnet en IAAF World Athletics Final. Nasjonalt. I 1997 kom han på 10. plass ved USA-mesterskapet utendørs. USA-mesterskapet utendørs 2000 ble arrangert i form av OL-uttaksstevnet "United States Olympic Trials", der han kom på 3. plass, men tapte plassen på OL-laget hårfint (omhopp) for sin treningspartner Chad Harting. Etter 10. plass utendørs og 5. plass innendørs i 2001 greide han bronse innendørs i 2002, med 5,62, bak Timothy Mack og Tye Harvey. I 2003 fikk han medalje både utendørs og innendørs; han fikk gull innendørs med høyden 5,75, og sølv utendørs med 5,70, kun slått av Jeff Hartwig. USA-mesterskapet utendørs 2004 ble arrangert i form av OL-uttaksstevnet "United States Olympic Trials". 5,80 meter sikret ham bronsen, og plass på USAs OL-lag ved sommer-OL 2004 i Athen. Ved USA-mesterskapet innendørs greide han bare 8. plass med 5,60. Toby Stevenson ble innendørsmester dette året. Hans neste nasjonale medalje fikk han i 2008. Ved USA-mesterskapet innendørs fikk han delt bronse, sammen Toby Stevenson, bak Brad Walker og Rory Quiller. I tillegg vant han det amerikanske OL-uttaksstevnet "United States Olympic Trials". Også i 2009 fikk han medalje – denne gang delt sølv i utendørsmesterskapet, sammen Jeremy Scott. Brad Walker vant gullet, men alle tre medaljevinnerne fikk 5,75 som beste resultat. I 2010 fikk han sølv både innendørs og utendørs. Tim Mack ble USA-mester innendørs dette året, og Mark Hollis utendørs i 2010. Den 25. juni 2011 ble han USA-mester utendørs, foran Jeremy Scott og Nick Mossberg. Internasjonalt. I 1997 deltok han ved Universiaden, der han kom på 7. plass. Han deltok i sitt første VM i 2003 – VM i friidrett innendørs 2003 ble arrangert i Birmingham i England. Han greide 5,65 i kvalifiseringen på andre forsøk, og gikk videre til finalen. I finalen greide han 5,40 og 5,60, deretter greide han 5,70 på første forsøk. Etter det rev han tre ganger på 5,75, og endte på 5. plass, som beste utøver fra USA. Tyske Tim Lobinger vant gullet med 5,80. Senere på året, i august, deltok han også ved VM i friidrett 2003 i Saint-Denis i Frankrike. Han greide 5,70 på første forsøk, og sammen med lagkameraten Timothy Mack gikk han til finalen. I finalen hoppet Miles og Mack helt likt, og kom på delt 6. plass. Italienske Giuseppe Gibilisco ble verdensmester, men ny italiensk rekord på 5,90. Ved IAAF World Athletics Final 2003 kom han på 5. plass. Sommer-OL 2004 i Athen var hans første OL. Han kvalifiserte seg til finalen med et hopp på 5,70, sammen bl.a. landsmennene Toby Stevenson og Timothy Mack. I finalen hoppet han 5,75, og endte på 7. plass, mens Timothy Mack vant gull og Toby Stevenson fikk sølv. I 2006 fikk han konstatert stressbrudd i tibia, noe han opererte i 2007. Det ble operert inn en metallskinne i beinet. Etter operasjonen kom han sterkt tilbake, og 2008-sesongen ble en sterk sesong. Ved sommer-OL 2008 fikk han 4. plass. Han greide 5,70 i andre forsøk, stod over 5,75, og gjorde deretter 3 mislykkede forsøk på 5,80. Miles var den eneste fra USA i finalen, og australske Steven Hooker vant OL-gull med 5,96 – ny olympisk rekord. Han vant gull ved det årlige Prefontaine Classic i juni, og gull ved IAAF World Athletics Final i Stuttgart i september. I september ble det også arrangert stevne ved Brandenburger Tor i Berlin, for å markere starten på billettsalget til VM i friidrett 2009 i Berlin. I dette stevnet hoppet han 5,85, som var 3 cm over hans personlige rekord. VM i friidrett 2009 ble ingen suksess for Miles. Han kvalifiserte seg til finalen, med 5,55 meter, men i finalen rev han tre ganger på åpningshøyden 5,50. Bedre gikk det i IAAF World Athletics Final i Thessaloniki, der han fikk sølv. Han deltok ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, der han kom på delt fjerdeplass. Han greide 5,65 på tredje forsøk. Steven Hooker vant med 6,01, som var ny mesterskapsrekord. Ved Verdenscupen i friidrett (IAAF Continental Cup) i Split i Kroatia fikk han bronse. Han deltok også ved VM i friidrett 2011, der han kom på 13. plass i finalen med 5,65 meter. Ya'akov Yosef. Ya'akov Yosef (født 18. oktober 1946 i Egypt) er en israelsk rabbi og tidligere politiker som var medlem av Knesset mellom 1984 og 1988. Yosef var den andre sønnen til Ovadia Yosef, som også var en fremstående rabbiner. I 1980 ble han medlem av partiet Shas som ble grunnlagt av hans far, og han representerte dette partiet i bystyret i Jerusalem mellom 1983 og 1984. I 1984 ble han valgt inn i det israelske Knesset. Erhard Loretan. Erhard Loretan (født 28. april 1959 i Bulle, Kantonen Fribourg; død 28. april 2011 i Fieschertal) var en sveitsisk høyfjellsklatrer. I 1995 ble han den andre fjellklatrer som besteg klodens alle 14 åttetusenmetere uten kunstig oksygentilførsel (den første var Reinhold Messner), og den tredje som besteg alle åttetusenmetre i det hele (nr to var Jerzy Kukuczka som hadde med oksygen på Mount Everest). Loretan hadde diplomeksamen som kunstsnekker. Karriere. Loretan vokste opp i Crésuz i "Freiburger Voralpen" og klatret som elleveåring sitt første fjell, det 848 meter høye "Dent de Broc". Allerede fire år senere foretok han sin første krevende klatretur; østegga på Doldenhorn (3645 m). Innen han var 18 år hadde Loretan gått en rekke svært krevende ruter, eksempelvis nordveggene på Westliche Zinne og Matterhorn, samt Peutereyegga på Mont Blanc og mange flere. I 1981 fikk han det sveitsiske fjellførerdiplomet. Taktikken til Loretan var å foreta bestigningene så hurtig som mulig, og han unngikk derfor å bære med mer enn det aller mest nødvendige. Han ble svært kjent for en lynrask bestigning nesten i fall-linjen ("diretissima"-rute) i Mount Everests nordvegg: fra foten av Rongpu-breen og tilbake brukte han mindre enn 40 timer. På grunn av faren for snøskred klatret han og partneren hovedsakelig nattestid. De gikk uten telt, bare en spade til å grave seg ned med under bivuakkeringen. Oppstigningen gjorde de unna på under seks timer. Det minimale proviantforrådet og utrustningen gjør at risikoen øker, men til gjengjeld innebærer hurtig klatring et kortere opphold i åttetusenmetrenes såkalte «dødssone». I 1986 klatret Loretan og Wojciech Kurtyka en ny og svært vanskelig rute i Nameless Tower, den mest spektakulære tinden i Trangomassivet. Loretans fjortende åttetusenmeter var verdens tredje høyeste fjell, Kanchenjunga (8586 moh). Under bestigningen utviklet det seg til et kappløp mellom Loretan og Benoît Chamoux som etter egen beregning også hadde besteget tretten åttetusenmetre. Mens Loretan ble det tredje menneske med fjorten åttetusemetre i sin klatrebok, omkom Chamoux omtrent 50 m under toppen. 28. april 2011, på sin 52. fødselsdag, forulykket Loretan etter et fall fra Grünhorn i Fieschertal. Hans 38 år gamle kvinnelige klient ble alvorlig skadet. Grünhorn regnes ikke som spesielt farlig, men man antar at en av de to i taulaget mistet fotfestet og dro den andre med seg. Personlig tragedie. Loretan påførte i desember 2001 sin syv måneder gamle sønn et dødelig "shaken baby syndrom" etter at barnet hadde skreket i lengre tid. I 2003 ble han idømt fire måneders betinget fengsel for uaktsomt drap. For bidra til å øke bevisstheten om faren ved å riste spedbarn, gav han tillatelse til at navnet hans ble publisert i forbindelse med saken. I retten sa han: "«Straffen dere idømmer meg er ingenting mot hva jeg må bære med meg til mine dagers ende.»" Ottebol holdeplass. Ottebol er en holdeplass på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Holdeplassen var opprinnelig stasjon, men ble senere nedgradert. Stasjonsbygningen ble revet 1985. Maunder Minimum. Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder Minimum (også kjent som "forlenget solflekkminimum") er navnet som brukes for perioden som strekker seg omtrent fra 1645 til 1715 hvor datidens observatører oppdaget at solflekkene ble særdeles sjeldne. John A Eddy publiserte en artikkel i Science i 1976 med tittelen «The Maunder Minimum» hvor han bekreftet spekulative og i stor grad ukjente observasjoner av astronomer på 1900-tallet. De hadde observert at solen var unormalt rolig i en periode over syv tiår på (1645–1715). Eddy kalte denne perioden Maunder Minimum etter den britiske astronomen Edward Walter Maunder, som sammen med tyskeren Gustav Spörer først bemerket denne antatte anomalien i 1890-årene. Edward Maunder publiserte to artikler i 1890 og 1894 og siterte tidligere artikler skrevet av Gustav Spörer. I likhet med Dalton Minimum og Spörer Minimum sammenfalt Maunder Minimum med en periode med lavere globale temperaturer enn gjennomsnittet. Charles Rocket. Charles Rocket (født 24. august 1949, død 7. oktober 2005) var en amerikansk skuespiller med flere opptredener på film og TV. Rocket hadde en sønn med sin kone Beth. De giftet seg om bord på slagskipet USS Massachusetts som for anledningen lå forankret i Fall River, Massachusetts. Rocket hadde hyppige gjeste-opptredener i forskjellige TV-serier som f.eks. Quantum Leap, Wings og Kongen av Queens. Han hadde rollen som en morder i TV-serien Law & Order: Criminal Intent. Han har også lånt stemmen sin til det populære videospillet Star Wars: Starfighter, Star Wars: Jedi Starfighter, Descent 3 og Age of Mythology. Han er kjent for hans opptredener på Saturday Night Live, så vel som for hans opptredener som skurken Nicholas André i filmen dum og dummere. Hans siste filmrolle var i 2003 med filmen Shade. Rocket ble funnet død på et jorde i nærheten av hans hjem i Connecticut den 7. oktober 2005. Obduksjonen fastslo at det trolig var snakk om et selvmord. Rocket ble kremert og hans aske ble senere spredt. Edane stasjon. Edane er en stasjon på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Konveksjonssone. En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon. I en strålingssone transporteres energien ved stråling. I en stjerne består konveksjonen av massebevegelsen av plasma i stjernen. Denne danner vanligvis en sirkulær konveksjonsstrøm hvor den oppvarmede plasmaen stiger og den avkjølte plasmaen synker. Sam Giancana. Sam Giancana (født 15. juni 1908, død 19. juni 1975) var en italiensk-amerikansk gangster og sjefen for forskjellige kriminelle gjenger i USA. Sam giftet seg med Angelina DeTolve, datter av immigranter fra den italienske regionen Basilicata, den 23. september 1933. De hadde tre døtre sammen. Angelina døde i 1954 og Sam måtte ta seg av deres tre døtre. Giancana døde i juni 1975 og ble gravlagt ved siden av sin kone, Angelina, i familiens mausoleum ved Mount Carmel Cemetery, i Hillside, Illinois. Brunsberg holdeplass. Brunsberg er en holdeplass på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Frem til 1990 var navnet Brunsbergs Bruk. 1,3 km lenger vest (km 376,2) lå det tidligere en stasjon med navnet Brunsberg. Denne ble åpnet 19. juni 1871 og nedlagt i oktober 1966, da Brunsbergs Bruk holdeplass ble tatt i bruk. 12. etappe av Tour de France 2011. 12. etappe av Tour de France 2011 var en 211 km lang etappe. Den ble kjørt torsdag den 14. juli fra Cugnaux til Luz-Ardiden. 1. klatring (Hourquette d'Ancizan). 1. kategori stigning etter 141,5 km 3. klatring (Luz-Ardiden). HC-kategori stigning etter 211 km (målgang) Eksterne lenker. 12 Högboda stasjon. Högboda er en stasjon på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Frem til 1. mai 1917 var navnet Boda. 1. oktober 1989 ble den nedgradert til holdeplass, men beholdt som trafikkteknisk stasjon. Strålingssone. En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre. Denne sonen strekker seg fra kjernen ut til omkring 70 % av radien. Her overføres energien fra kjernen vesentlig i form av stråling, dvs. fotoner som sendes ut og reabsorberes etter kort vei. Temperaturen synker gradvis (ca. 0,2 K/m) men dette gir ikke rask nok forandring til å drive termisk konveksjon. Strålingen tar svært lang tid på å gå gjennom dette området, typisk flere hundre tusen år (beregninger viser fra år til flere millioner år). Samtidig blir mye av gammastrålingen med høy energi fra kjernereaksjonen gjennom absorbsjon og reemisjon omformet til et kontinuerlig spektrum ved lengre bølgelengder som varmestråling og synlig lys. I strålingssonen er temperaturen for lav til at kjernereaksjoner kan eksistere. Det er imidlertid så varmt at alle grunnstoffene fremdeles eksisterer som atomkjerner helt uten elektroner. Når temperaturen er så høy at atomkjernene ikke klarer å fange inn elektroner, blir gassen forholdsvis gjennomsiktig for stråling, som igjen medfører at energien fra kjernen hovedsakelig blir transportert med stråling i denne sonen. Lene holdeplass. Lene er en holdeplass på Värmlandsbanan i Kil kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Holdeplassen lå opprinnelig på nordsiden av linjen, vest for planovergangen. Fagerås holdeplass. Fagerås er en holdeplass på Värmlandsbanan i Kil kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Andreas Hille. Andreas Hille (født 17. mars 1955) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han ble nummer 4 i VM i skiflyging i Planica i 1979. Samme år vant han skiflygingsuka i Oberstdorf. Hille er rennleder i Klingenthals storbakke Vogtland Arena, og er blant annet ungdomsansvarlig for nordiske disipliner i Sachsens skiforbund. Akkresjon. Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser. Den første og mest vanlige er veksten av et massivt objekt ved gravitasjonell tiltrekking av materie, typisk gassformig materie i en akkresjonsskive. Akkresjonsskiver er vanlige rundt mindre stjerner eller stjernerester i et tett binært, eller sorte hull i sentrum av spiralgalakser. Noe dynamikk i skivene er nødvendig for at gassen som går i bane kan miste vinkelmomentet og falle ned på det sentrale massive objektet. Av og til kan dette resultere i fusjon på overflaten av stjernen. Den andre prosessen er noe tilsvarende til den i atmosfærevitenskapen. I tåkehypotesen refererer akkresjon til kollisjon og elektrostatisk tiltrekking av nedkjølt mikroskopisk støv og ispartikler i protoplanetariske skiver og protoplanetsystemer av gasskjemper. Dette fører til slutt til planetesimaler som gravitasjonellt akrerer flere små partikler og andre planetesimaler. Bruker av begrepet akkresjonsskive for de protoplanetariske skivene fører dermed til forvirring over den planetære akkresjonsprosessen, selv om det i mange tilfeller kan hende at begge akkresjonsprosessene skjer samtidig. T Tauri er et eksempel på dette fenomenet. Välsviken stasjon. Välsviken er en stasjon på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av regionaltog mellom Oslo og Kristinehamn, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen betjener Karlstads universitet. Juha-Matti Ruuskanen. Juha-Matti Ruuskanen (født 24. juli 1984 i Kuopio) er en finsk skihopper som representerer Puijon Hiihtoseura. Han har konkurrert internasjonalt siden 1998/99, hovedsakelig i kontinentalcupen, der hans beste sammenlagtplassering er 16. plass i 2003/04. Han var på det finske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Štrbské Pleso i 2000. I verdenscupen debuterte han med 32. plass i Kuusamo 28. november 2003. Beste sammenlagtplassering i verdenscupen er 44. plass i 2003/04. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 6. plass i Hakuba 23. januar 2004. Han var også på det finske laget som vant lagkonkurransen i skiflygingsbakken i Oberstdorf 15. februar 2009. Differensiering (planetologi). Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten. En slik prosess har en tendens til å skape kjernen og mantelen. Noen ganger kan en kjemisk distinkt skorpe formes på toppen av mantelen. Prosessen med differensiering har skjedd på planeter, dvergplaneter, asteroiden 4 Vesta og naturlige satellitter (som månen). John Anders Røse. John Anders Røse (født 17. mai 1987 i Lørenskog) er en norsk politiker (KrF). Røse er for tiden rådgiver for Næringskomiteen og Kommunal og forvaltningskomiteen for stortingsgruppen til KrF. I tillegg var han sentralstyremedlem i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) fra 2010-2012. Røse er født og oppvokst i Ski kommune i Akershus, og har vært folkevalgt i samme kommune. Han har tidligere vært leder for Akershus KrFU, og hadde det vervet fra 2007 til 2010. For tiden er Røse styremedlem i Akershus KrF. Røse var Akershus KrFs 4. kandidat til Stortinget i 2009. William Vallance Douglas Hodge. William Vallance Douglas Hodge (født 17. juni 1903 i Edinburgh, død 7. juli 1975) var en skotsk matematiker og geometer. Hodge studerte ved Edinburgh University og ble uteksaminert derfra i 1923 før han begynte ved Cambridge University. I 1926 tok han opp en pedagogisk stilling ved University of Bristol, samtidig som han forsket på algebraisk geometri. I 1930 ble Hodge tildelt en stipendiat-stilling ved St. Johns College i Cambridge. Han tilbrakte ett års tid 1931-1932 ved Princeton University i USA. Hodge var visepresident ved det britiske The Royal Society fra 1959 til 1965. Hans oppdagelse av de vidtrekkende topologiske relasjoner mellom algebraisk geometri og differensialgeometri er et område som vanligvis blir kalt Hodge teori og blir ofte knyttet til Kahler manifolder. Hans matematiske arbeider har hatt en stor innflytelse på senere arbeider innenfor matematikk, spesielt geometri og algebra. Hodge ble adlet i 1959 og han mottok Copleymedaljen fra The Royal Society i 1974. Matthias Wallner. Matthias Wallner er en østerriksk tidligere skihopper. Han konkurrerte internasjonalt fra 1992/93 til 1999, med størst suksess i kontinentalcupen, der han tre ganger ble blant de ti beste sammenlagt. Han ble nummer 5 i 1997/98, 6 i 1993/94 og 9 i 1994/95. I Sommer Grand Prix ble han nummer 24 sammenlagt i 1998. I verdenscupen debuterte han med 47. plass av 49 deltakere i Bischofshofen 6. januar 1994. Sitt beste resultat i verdenscupen fikk han alt i det neste rennet, i Murau 9. januar 1994, da han ble nummer 9. Sammenlagt i verdenscupen var 50. plass i 1995/96 hans beste plassering; i den tysk-østerrikske hoppuka var 35. plass i 1997/98 hans beste sammenlagtplassering. Matthias Wallner vant det siste rennet i skiflygingsbakken Copper Peak i Ironwood, USA, et kontinentalcuprenn 22.-23. januar 1994. I det rennet satte han og landsmannen Werner Schuster den siste bakkerekorden med 158 meter. Islabikes. Islabikes Ltd er en britisk produsent av sykler. Selskapet ble etablert i 2005 av den tidligere sykelisten Isla Rowntree og har spesialisert seg på produksjon av barnesykler. Islabikes er kjent for å produsere svært lette sykler hvor alle komponentene er tilpasset barn. Hovedkontoret ligger i Bromfield like utenfor Ludlow vest for Birmingham i Storbritannia. Apostelen Simon seloten. Simon seloten, også kalt "Simon Kananaios", var en av Jesu apostler. Simon nevnes med dette navnet i Matteusevangeliet 10:4, Markusevangeliet 3:18, Lukasevangeliet 6:15, og Apostlenes gjerninger 1:13. Det har blitt gjengitt med både "seloten", "ivreren" og "kananaios". Disse ordene har stort sett samme betydning. Tilnavnet kan forstås som at han hadde hatt tilknytning til selotene, men det kan også simpelthen bety at han var ivrig i religiøs henseende. Hans helgendag er 28. oktober i vesten, mens de orientalske og ortodokse kirkene feirer ham 10. mai. Apostelen Jakob, sønn av Alfeus. Jakob, sønn av Alfeus var en av Jesu apostler. Han blir også kalt "Jakob den lille" eller "Jakob den yngre" Han kan ha blitt kalt «Jakob den lille» fordi han enten var mindre eller yngre enn den andre apostelen som het Jakob, nemlig Sebedeus’ sønn. Noen har hevdet at han kan være den samme som Jakob, Jesu bror, men det ses ikke på som sannsynlig. Det nye testamentet nevner flere personer som het Jakob. Det kan kanskje være snakk om så mange som åtte. Det antas vanligvis at Alfeus var den samme som Klopas. Dasaratha. Dasaratha var keiser i India under Maurya-dynastiet 232 f.Kr. til 224 f.Kr. Han etterfulgte sin farfar Ashoka den store. Den opprinnelige tronfølgeren var hans onkel Kunala, men han hadde blitt blind og ble regnet for ute av stand til å regjere. Da Dasaratha døde, ble han etterfulgt av Kunalas sønn Samprati og ikke av sin egen sønn. Wolfgang Margreiter. Wolfgang Margreiter (født 31. desember 1967) er en østerriksk tidligere skihopper som var aktiv fra 1980 til 1991. Han var på det østerrikske laget som ble verdensmestere i lagkonkurransen i junior-VM i Täsch i 1985. I det individuelle rennet ble han nummer 6. Han ble nummer 19 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988. Han greide aldri å komme blant de 15 beste og ta poeng i verdenscupen. I den tysk-østerrikske hoppuka deltok han i renn i Innsbruck og Bischofshofen i årene 1984-1988, med 54. plass i Innsbruck 4. januar 1986 som beste plassering i enkeltrenn og 94. plass samme sesong som beste sammenlagt. Margreiter arbeider nå (pr. 2011) som fysioterapeut i Innsbruck. Han var fysioterapeut for det østerrikske landslaget fra 1995 til 1997. Amaury Duval. Eugène Emmanuel Amaury-Duval (født 16. april 1808, Montrouge, død 25. desember 1885, Paris) var en fransk kunstmaler. Han var sønn av historikeren og skribenten Charles-Alexandre-Amaury Pineux, kjent som Amaury Duval, og brorsønn av Alexandre Pineux Duval. Amaury-Duval var elev av Jean Auguste Dominique Ingres. Amaury-Duval har laget flere selvbiografiske arbeider som regnes for å ha stort kunsthistorisk verd. FC Mika. Mika Futbolayin Akumb, ofte forkortet FC Mika eller FC MIKA, er en fotballklubb fra Jerevan i Armenia. Klubben spiller i den øverste armenske fotballigaen. FC Mika ble stiftet i 1999 og spiller sine hjemmekamper på Mika Stadion i Jerevan. Klubbens første internasjonale opptreden var i 01. Toul. Toul er en kommune i departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Toul er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet. Browallia. "Browallia" er en slekt i søtvierfamilien som naturlig finnes i Sør-Amerika. Flere av artene dyrkes som hageplanter i varmere strøk av Europa, men i alle fall en art brukes som potteplante i Norge. Systematikk. "Browallia" består av tre til seks arter av ettårige urter som finnes i Amerika, fra Arizona til Bolivia. Fritz Koch. Fritz Koch (født 12. mars 1956 i Villach) er en østerriksk tidligere skihopper og kombinertløper som representerte SV Villach. Han begynte som kombinertløper, og vant fire østerrikske junior- og fem seniormesterskap i årene 1974-1984. Han ble nummer 26 (av 33 fullførende deltakere) i OL i Innsbruck i 1976. I sesongene 1979/80 og 1980/81 deltok han i verdenscupen i spesielt hopp, og ble nummer 61 og 19 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i Ironwood 14. februar 1981. I den tysk-østerrikske hoppuka 1980/81 ble han nummer 25 sammenlagt. Fritz Koch er far til skihopperen Martin Koch. Friedrichstadt (Berlin). Den historiske Friedrichstadt plassert i dagens Berlin Friedrichstadt var en selvstendig forstad til Berlin, grunnlagt 1688. Den ble innlemmet i Berlin 1709 og var fra 1920 en selvstendig bydel. Friedrichstadt er i dag et strøk i ortsteilen Mitte. Den opprinnelige forstaden ble oppkalt etter Fredrik I av Preussen. Granula. Granula er små korn som finnes i cytoplasmaen til visse immunceller/granulocytter samt forstadier til disse og andre blodceller. Filosofi på 1600-tallet. 1600-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie som kommer mellom renessansen og opplysningstiden. Den utmerkes først og fremst av at naturfilosofien og vitenskapsteorien ikke lenger var dominert av kirkens teologer og geistlige, men ble sekularisert, og naturvitenskapene ble etter hvert skilt ut fra filosofien som egne disipliner; arven fra Francis Bacon og Galileo Galilei ble i lang tid kjent som "philosophia experimentalis". Innenfor samfunnsfilosofien fikk krigsretten en fortolker i Hugo Grotius, og en reformert natur- og folkerett av Grotius, John Locke, Thomas Hobbes og Samuel von Pufendorf. Renessansen skeptisisme ble dratt til det ytterste av René Descartes, og med dette fulgte problemet for metafysikken å skille det åndelige fra det materielle. Fra århundret stammer den engelske empirismen og den kontinentale rasjonalismen som ble grunnlaget for kulturbruddet mellom den engelske og den kontinentale filosofien som fortsatt gjelder. Systembyggerne. Rasjonalisme er en betegnelse for alle filosofiske retninger som er sentrert rundt fornuften ("ratio" på latin), tenkningen og tingens logiske orden. Rasjonalismen ble utviklet i løpet av 1600- og 1700-tallet da filosofene René Descartes, Baruch Spinoza og Gottfried Wilhelm Leibniz bygde opp metafysiske system ut fra den beste vitenskap som da var tilgjengelig. Rasjonalismen kom til å prege opplysningstidens tenkning, og derigjennom den moderne vitenskapsoppfatningen. De hadde alle sine svar og ideer på sin tids spørsmål. Noen antagonisme "vis-à-vis" empiristene handler det ikke om da rasjonalistene ikke var fremmed for eksperimenter og erfaringer via sinnet. Rasjonalistene var sterkt påvirket av den moderne verdensbildets frammarsj på 1600-tallet i og med Galileo Galilei og Isaac Newtons oppdagelser. Det mekanistiske verdensbildet synes å angå all materie. Selv mennesker synes å være underkastet lovene for årsaker og bør derfor blitt forstått og forklart. Å stille spørsmål ved middelalderens skolastiske verdensbilde ble den nye filosofiens oppgave, men også å finne en plass for menneskene i et teologisk perspektiv og gi svar på spørsmål om fri vilje og determinisme. En stor inspirasjon for rasjonalistene var det deduktive vitenskapsidealet som hadde sin begynnelse i Euklids "Elementer" hvor han beskrev hvordan man fra et mindre antall antagelser som er åpenbare hver for seg kan lede til mengder av prinsipper i geometrien som hver for seg kan ledes tilbake til grunnen. Eukids geometri kom til å bli av stor intellektuell opplevelse som sann og ren vitenskap for mange intellektuelle som gjennom århundret forsøkte å virkeliggjøre et deduktivt system på andre områder enn geometrien. Descartes var dypt misfornøyd med sin tids vitenskap og dens kunnskapsteoretiske grunn. Et av hans mål var med hjelp av reduksjonisme nå fram til helt sikre påstander om verden. Han mente eksempelvis at man intuitivt kunne se at en triangel hadde tre sider og at man gjennom deduksjon kunne nå fram til sikker kunnskap. Det var med fornuften og ikke følelsene eller sanseinntrykk som dette var mulig. Gjennom å ha noen få enkle prinsipper (fra latin, "principia", «begynnelse») som utgangspunkt mente de at man kunne forstå og forklare verden. Descartes forsøkte å skape en sikker grunnvoll for tenkningen og vitenskapen gjennom å tvile på alt, inklusivt matematikken prinsipper. Det fantes dog en sak han ikke kunne tvile, nemlig at han tenkte under sin tvil. Herfra kom hans berømte "cogito ergo sum", «jeg tenker, ergo er jeg». Sjelen ble grunnvollen for hans rasjonalisme og mennesker som «tenker ting». René Descartes gjorde også betydningsfull innsats i matematikk og naturvitenskap, eksempelvis bruker vi å snakke om "det cartesiske koordinatsystem". Han latinske navn er nemlig "Renatus Cartesius". På politikkens område er Thomas Hobbes' "Leviatan" berømt for sin deduktive oppbygning og sine skremmende slutninger om lederens legitime og nærmeste uinnskrenkete makt i samfunnet. Hobbes beskrev naturens mekaniske lover som strengt styrer alt i naturen, inklusivt menneskenes oppførsel. Menneskene naturlige oppførsel er i henhold til Hobbes egoistiske, deres streben er å sette seg over alle andre mennesker gjennom å skaffe seg eksempelvis makt. I naturtilstanden, skrev Hobbes, blir halve livet alles krig mot alle "(bellum omnium contra omnes)" og livet blir således ikke verdt å leve. For å unnvike en slik tilstand var det nødvendig å utse en suveren enevoldshersker som hadde til funksjon å beskytte menneskene mot hverandre, en «Leviatan», som i utbytte mot makt kan gi trygghet til folket, i det minste innenfor staten (se for eksempel Naturrett). Baruch de Spinoza utgår i sin filosofi med problemstillingen fra René Descartes, men ved problemets løsning er han sterkere påvirket av andre i den jødiske spekulasjonen som utgjorde hans ungdoms utdannelse. Den jødiske monoteismen skjerpet ham til en meget radikal pateisme. Han så på matematikken som et ideal for all vitenskapelig metodikk, og etter Eukids forbilde forsøkte han lede hele filosofiens innhold «på et geometrisk vis», deduktivt ut fra abstrakte definisjoner, som proposisjoner, korollarier og skolier som han identifiserte den virkelige kausaliteten med det logiske forholdet mellom grunn og følge, tatt for gitt at «ordningen og sammenheng mellom tingen er det samme som ordningen og sammenhengen mellom begrepene». Hans standpunkt er derfor en ensidig rasjonalisme for hvilket sinnets erfaringer mangler all kunnskapsverden og de ideale livsverdiene tapes innenfor en determinisme, som betrakter alt som uttrykk for en logisk nødvendighet. «Ikke le av noe, ikke gråt over noe, men forstå alt» var derfor hans grunntendens. Men ettersom han på dette viset betraktet virkeligheten ut fra evighetens synsvinkel («sub specie aeternitatis»), går det i dypet av hans tenkning en underliggende religiøsitet som til slutt munnet ut i en delvis mystisk intellektuell kjærlighet til Gud («amor Dei intellectualis»). Begynnelsen på den britiske empirismen. Den britiske empirismen ble foregrepet av Francis Bacon, men ble grunnlagt av John Locke som mente at all kunnskap kommer fra sanseerfaringer, utviklet av George Berkeley som argumenterte at for kun sanseinntrykk eksisterer, det vil si idealisme, og ble fullført av David Hume som fullt ut trakk de logiske konsekvensene av empirismens premisser. John Lockes teoretiske filosofi, som han framsatte i "An essay on human understanding", er framfor alt et forsøk på å løse kunnskapsteoretiske spørsmål og gyldigheten og grensene for vår kunnskaper, men dette spørsmålet identifiserte han med det psykologiske spørsmålet om kunnskapenes oppkomst. Får vi vite hvordan kunnskapene oppstår, så fulgte det etter hans mening derav umiddelbart hvilke av kunnskapene som er sanne, hvilke som er falske, og hvor lang vår evne til kunnskap strekker seg. Han begynte sin framstilling med en bestemt fornektelse av den rasjonalistiske læren om «medfødte ideer». Her gjør han det lett for seg gjennom å ta uttrykket helt bokstavelig slik at det dermed skulle menes begrep og omdømme som fra fødselen av skulle finnes hos alle mennesker. Noen slik som er felles for alle kan ikke oppvises. Nærmere har man tenkt seg at visse moralske og religiøse prinsipper eller tilsvarende logiske prinsipper som selvmotsigende skulle være «medfødte ideer». Men alle disse grunnprinsippene er ukjente for barn og flertallet av voksne uten utdannelse. Et barn vet mye tidligere at søtt ikke er surt før det forstår at A ikke er ikke-A. Det er ikke dette prinsippet i seg selv som er medfødt, men evnen på et bestemt utviklingstrinn til å tenke den. I den forståelsen er alle våre ideer medfødte, for av naturen kan vi ikke forstå noen av dem uten en motsvarende medfødt evne, et naturlig anlegg. Sannheten er, i henhold til Locke, at vår evne til kunnskap er opprinnelig som et hvitt, ubeskrevet papir "(tabula rasa)" hvor erfaringen skriver de ord som utgjør våre kunnskaper. Som en følge av inntrykk av våre ytre sanser får vi sensasjoner og med disse lærer vi å kjenne tingen og deres egenskaper. Dessuten har vi en indre erfaring som vi oppfatter våre egne indre sjeltilstand i form av «refleksjoner». På en av disse veger oppstår det hos oss alle enkle ideer, hvor bevissthet forholder seg overveiende passivt mottakende. Av disse enkle ideer danner så bevisstheten på et aktivt vis sammensatte ideer gjennom kombinasjon, komparasjon og abstraksjon samt ved ytterligere hjelp av språket som navngir ideene. Med avseende til ideenes sannhetsverdi gjelder om de enkle refleksjonene, at de uomtvistelig motsvarer de sansetilstander som vi oppfatter i og med dem. På samme vis kan det ikke råde noen tvil om at når vi oppdager en viss sensasjon, eksempelvis av grønn farge, har vi virkelig en fornemmelse av grønt. Derimot er det tvilsomt om vi dermed kommer å virkeliggjøre egenskaper hos den ytre virkeligheten. For det anførte eksempelet nekter Locke for dette ettersom han slutter seg til kjemikeren Robert Boyles skille mellom på den ene siden ideer om Primære Kvaliteter, som virkelig finnes hos tingen i samme form og som de oppfattes av oss, og på den andre siden ideer om Sekundære Kvaliteter, som om de også har en viss regelbundet motsvarighet i disse tingenes egenskaper som øker sanseinntrykkene, dog ha fått en særskilt form gjennom vår måte å oppfatte dem. Til de primære kvaliteter hos tingen regner han soliditet, utstrekning, figur, og bevegelse. Alle andre kvaliteter som er fattet med sansene er sekundære, som farger, toner og lignende. De sammensatte ideene som kommer ved forstandens egen virksomhet er ingen garanti for sannhet, uten at deres krav på kunnskapsverdi må prøves særskilt for hver og en av de ulike artene blant dem. Framfor alt under Locke seg substansbegrepet en sådan prøvning. Dette begrepet er i henhold til hans hensikt verken en medfødt ide eller et umiddelbart erfaringsfaktum, men et produkt av tankevirksomhet. Alt hva vi erfarer om en ting utgjør av dennes egenskaper. Men som substrat eller bærere av dem, tenker vi oss på den som den såkalte substansen. At en slik finnes mener Locke er selvklart ettersom han anser at det er urimelig å anta at egenskaper som ikke er egenskaper hos noe. Men hva dette noe som har egenskapene selv, det kan vi ikke tenke eller si ettersom hvert svar på et spørsmål om dette bare blir å angi en egenskap. Til de sammensatte ideene regner Locke også kausalitetsbegrepet hvor hver objektive gyldighet han ikke tviler på. At det finnes en absolutt substans, Gud, anset han bevist ettersom at verden i seg selv må ha en høyere årsak. Om våre begreper er tilstrekkelig klare, innser vi umiddelbart deres innbyrdes identitet eller motsatt. På det viset blir vi intuitivt sikre på beskrivelsen av den første arten. Fra aksiom som vi har mottatt på dette viset kan man siden bevise beskrivelsen av den andre arten, som derigjennom får demonstativ visshet. Slik visshet er i henhold til Locke mulig å oppnå gjennom morallæren (foruten matematikken). Eksisens-beskrivelsene har enten intuitiv visshet (om vår egen eksistens) eller demonstativ (om Guds eksistens) eller også gjennom analoge slutninger en høy grad av sannsynlighet (om andre personers eksistens). Beskrivelse av den fjerde arten har verken intuitiv eller demonstrativ visshet og kan, ettersom de begrunner seg på enkeltstående erfaring, aldri nå rangen av å være allmenngyldige og nødvendige (uunngåelige) sannheter. Ettersom naturvitenskaperne, om de ikke berører tilpasset matematikk, består av denne formen for beskrivelse, kan de i henhold til Locke ikke nå samme grad av vitenskapelighet som matematikken og morallæren. Denne konklusjonen i Lockes kunnskapsteori viser tydelig at han ikke er en radikal sensualist, men tvert imot er det hans empirisme som blandet opp med en god porsjon rasjonalisme. I den britiske empirismen finnes både epistemologisk og en ontologisk del. Epistemologisk ved at vi kan vite og lære kun det som vi mottar via sansene. Ontologisk om man argumenterer for at det eneste som kommer via sansene er det som eksisterer. Ontologisk empirisme innebærer fornektelse av materiens eksistens, hvilket også var det som gjorde George Berkeley både kjent og ukjent i samtidens filosofi. David Hume kom til å trekke de fulle konsekvensene av den britiske empirismens slutninger. Både tidsmessig og innholdsmessig tilhører Hume opplysningstidens filosofi enn 1600-tallets filosofi. Til en viss grad tilhørte George Berkeley, men framfor alt David Hume, opplysningstidens filosofi. Vitenskapsteori. En kort oversikt over 1600-tallets vitenskapsteori kan begynne med Francis Bacon som allerede mot slutten av 1500-tallet hadde vist hvilken vekt empiri hadde i vitenskapen, å se etter hvordan verden er, uten egentlig å utforske den. Man også i Bacons skrifter se hvordan det redegjøres for store muligheter til tekniske tillempinger som gagner menneskeheten om bare vitenskapelige fakta først samles inn. Samtidig har Bacon tydelige rester av tenkningen fra middelalderens filosofi og ikke innsett matematikkens viktighet i den vitenskapelige metode. Galileo Galilei utviklet en metodikk som er langt sterkere enn den til Bacons og hvor eksperiment og matematikk har en langt tydeligere del av den mer innsamlede metodikken som Bacon gjorde seg til talsmann for. Isaac Newton utviklet det som vi i dag beskriver som klassisk mekanikk. Under 1600-tallet ble både vitenskapen og vitenskapsteorien moden. Royal Societys motto er «Nullius in Verba», som betyr «Ikke på noens ord». Mottoet skal understreke selskapets holdning om at andres forsikringer ikke er tilstrekkelig, og at selskapet forkaster tidligere tiders autoritetstro. Isteden bør vitenskapelige sannheter fastsettes ved hjelp av eksperimenter. Først når noe var bevist, var det «sant», inntil det ble motbevist. Francis Bacon. Francis Bacon var vitenskapens herold og en forløper for den britiske empirismen. Han var den første som tydelig så behovet for en vitenskapelig metode for vitenskapelig framvekst og dessuten de fordeler i form av teknologi som kunne komme om samfunnet satset på vitenskapelig vekst. Han var den første som aktivt jobber for å skape en vitenskapsteori. I vitenskapteoretiske forskning er man enig om at Bacon ikke selv ga noen betydelige bidrag til vitenskap. Han var faktiske en ganske dårlig vitenskapsmann, men han ga viktige bidrag til vitenskapsteori via sin beskrivning av vitenskapelig metode. Det finnes selv de som mener at Bacons fremste bidrag var med sin begavelse med pennen og således overtalte og trakk med seg andre til den vitenskapelige revolusjonen og på dette viset var Bacons bidrag heller som entusiasten for vitenskapen enn som den faktiske vitenskapsmannen. Bacon brøt med middelalderens dogmatisme og krevde at filosofien hadde sin basis på erfaringen gjennom vitenskapelig induksjon. Vitenskapens oppgave så først og fremst i å beherske naturen ved å lære og kjenne dens lover og deretter å kunne gripe inn i naturforløpet. «Kunnskap er makt», og «naturen beherskes gjennom at man lytter til den». Derfor måtte forskeren kvitte seg med sine fordommer, «idolene» (gudebilder eller avgudsdyrkelser). Bacon krevde at vitenskapen anvendte fullstendig induksjon, stille riktige spørsmål til naturen og i utredningen av hvordan dette skal skje, ga Bacons oppslag som siden ble utviklet til John Stuart Mills fire induktive metoder. Til tross for disse gode forslagene sto Bacon i mange henseende fortsatt i sin tids standpunkter. Som middelalderens realiser så han naturens «utspringskilde» i tingens «former», hypostaseringer av deres begrepsmessige oppfattede vesen. Og han forsto ikke den betydning som matematikken hadde for den moderne naturvitenskapen, slik denne allerede på hans tid var blitt grunnlagt av Galilei og andre. Han foraktet skolastikkens syllogistiske spissfindigheter og forsto derfor ikke at deduksjon er uomtvistelig også i metoder som baserer seg på induksjon. Galileo Galilei. Galileo Galilei, som var både praktisk som teoretisk vitenskapsmann, hadde fokus på eksperimenter og testinger i virkeligheten, noe som gjorde at han sto nærmere dagens vitenskap enn Francis Bacon gjorde med sin metodelære. Galilei la grunnlaget for den eksperimentelle vitenskapen. Han var overbevist om at naturens lover ikke var så kompliserte som den katolske kirke og som datidens naturforskere hevdet. Han var overbevist om at man kunne bevise hypoteser om naturen gjennom å gjøre eksperimenter og prøve de ut i virkeligheten. Dessuten hevdet han at om man kunne bevise at en teori stemte i virkeligheten, så var alle andre teorier feilaktige. Et eksempel, som ikke bare var Galileo Galileis måte å se på vitenskapen, men også hans måte å tenke på, var da han under sine studentår en gang satt i Pisas katedral under en langvarig og kjedelig messe. Han hadde lagt merke til at kar med røkelse svingte fram og tilbake og at tiden mellom svingingene var de samme såvel ved de store svingingene som ved de små. Etter messen gikk han hjem og eksperimenterte med ulike pendler, og kunne snart formulere en regel om pendelens bevegelser. Royal Society. Man kan se hvor mange av Francis Bacons drømmer om vitenskapelig forskning og vitenskapelige framsteg som ble virkeliggjort i slutten av 1500-tallet. Bacon så for seg en storstilt forskning hvor vitenskapsmenn og forskere arbeidet sammen, ikke bare som ensomme genier spredt utover. I 1623 beskrev Bacon sine måt og ideer i boken "Det nye Atlantis". Boken ble utgitt i 1627 og beskrev et ideelt land hvor «sjenerøsitet og opplysning, verdighet og prakt, fromhet og offentlig ånd», vanlige egenskaper i landet Bensalem. I dette arbeidet ga Bacon en visjon om hvordan menneskene i framtiden arbeidet for vitenskapelige oppdagelser og kunnskap. I boken viste Bacon hvordan han tenkte seg at dette skulle gjøres i «Salomos hus», noe som antyder det moderne universitet med undervisning og forskning. Bacon var gjennom sine bøker en direkte forebilde for at Royal Society som ble grunnlagt den 28. november 1660 i Gresham College i London av naturfilosofer som hadde kommet sammen siden 1650-tallet for å diskutere Bacons ideer. Mye av framgangen for vitenskapen i løpet av 1600-tallet kan tilskrives matematikk og empiri kombinert med en vilje til å søke sannheten uten autoriteter. På samme vis er det slående at vitenskapens framganger tok fart akkurat da man begynte å opprette organisasjoner og samarbeide som fremmet vitenskap, et eksempel er nettopp Royal Society i England. Thomas Willis var en framstående medlem av The Oxford Circle og en av grunnleggerne av Royal Society. Hans mest banebrytende innsats lå innenfor nevrovitenskapen, og har således blitt kalt for nevrologiens far. Hans beskrivelse av hjernens og nervesystemets anatomi fikk et stort sprang framover sammenlignet med hva som eksisterte før Willis' tid. Christopher Wrens tegninger av hjernens anatomi basert på Willis' arbeid kom til i mange hundre år å være hele verdens neurologers kart over nervesystemet. Robert Hooke studerte i Oxford, ble i 1662 «Curator of experiments» hos Royal Society, og ble dets sekretær senere, og i 1664 professor i geometri ved Gresham College i London. Som Newton søkte Hooke å utforske allmenne lover for himmellegemenes bevegelser, og syslet med mange oppgaver innenfor astronomi og fysikk. Han oppfant et helioskop og andre instrumenter, søkte i 1669 med en rundt 10 meter lang kikkert for å gjøre nøyaktige observasjoner av fiksstjerner for å bestemme stjerneparallakser, men måtte gi opp forsøket da kikkertens objektiv gikk i stykker. Han produserte i 1676 en fungerende kardangaksel og i England er denne oppfinnelsen oppkalt etter ham som «Hooke's joint». Isaac Newton forleste om sin optiske teori for Royal Society og var dets president i tiden 1703-1723. Vitenskapsmetoder har tatt mange skritt siden middelalderen og Francis Bacons "Novum organon scientiarum" kan bli sett i Newtons "Philosophiæ naturalis principia mathematica" fra 1687. Vitenskapelig framskritt. Noen vitenskapelig framskritt under 1600-tallet har hatt stor betydning for filosofiens utvikling. Filosofi ble utviklet helt uberørt av samfunnet rundt seg isteden for at det fantes en sterkt samspill mellom vitenskap og filosofi. Vitenskapelige oppdagelser ga inspirasjon til filosofiske tanker, og vitenskap og samfunnet påvirket filosofenes interesseområder. Matematikk. Matematikken fikk en betydelig rolle i tilknytning til den vitenskapelige revolusjonen som begynte rundt 1600 da Johannes Kepler og Galileo Galilei benyttet seg av matematikk i beskrivelsen av fysikalske fenomen. På 1600-tallet ble også grunnlaget til den matematiske analysen utviklet, løst uttrykt var det læren om forbindelsen mellom storheter gjennomgår endring, noe som var et betydelig verktøy for problemløsning innenfor alle tekniske og vitenskapelige retninger. Analysen ble grunnlagt av Gottfried Leibniz og Newton uavhengig av hverandre. Newton anvendte siden denne for å formulere den klassiske mekanikken. Newtons mekanikk. På grunnlag av Galileo Galilei utviklet Isaac Newton den klassiske mekanikken, beskrevet i boken "Principia" som kom ut i 1687. Denne beskrivelsen kom i all vesentlighet til å bestå helt fram til Albert Einstein igjen revolusjonerte mekanikken med den generelle relativitetsteorien og den spesielle relativitetsteorien. Passenger 57. "Passenger 57" er en amerikansk actionthriller fra 1992 med Wesley Snipes i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bruce Payne, Tom Sizemore og Elizabeth Hurley. Regi er ved Kevin Hooks. Denne filmen regnes som Wesley Snipes gjennombrudd som skuespiller. Han fikk hovedroller i en rekke actionfilmer etter dette. Handling. En flyselskap-sikkerhetsagent får prøve seg i virkeligheten da flyet han er med blir kapret av en internasjonal terrorist som holder alle passasjerene som gisler. Om filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 24% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Anmelderen på den norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast to i 1999 og skrev blant annet følgende: «Wesley Snipes og Bruce Payne (som spiller skurken) gjør begge to veldig gode roller, men i mange av birollene ser vi halvhjertet skuespill som filmen burde vært foruten. Men historien er så standard og forutsigbar at det hadde neppe gjort så mye fra eller til allikevel. Her beviser Wesley Snipes hvor godt han egner seg til action». Filmen innbrakte $44 millioner i USA. Produkasjonskostandene var på ca $15 millioner. Uche Eucharia. Ngozi Eucharia Uche (født 16. juni, 1973 i Mbaise, Nigeria) er en tidligere fotballspiller og landslagssjef for Nigerias kvinnelandslag i fotball. Uche vokste opp i Owerri, Nigeria. Oppvekst. Uche er den eldste av fem søsken, og hun vokste opp i et middelklasse familie. Hun gikk på Egbu Jentenes Ungdomsskole Owerri før hun begynte på Delta State Universitetet. Mens hun gikk på ungdomsskolen, begynte Uche å spille fotball. Senere ble hun tatt opp til landslaget, og hun ble også den første kvinnelige trener for Nigerias kvinnelandslag i fotball. Vito Cascio Ferro. Vito Cascio Ferro (født 22. januar 1862 i Palermo, død 1943) også kjent som Don Vito, var et fremtredende medlem av den sicilianske mafiaen. Han drev også en omfattende mafiavirksomhet i USA. Ferro ankom New York fra Sicilia med båt i september 1901. I over 20 år var han bosatt i New York der han arbeidet som importør av mat, hovedsakelig frukt og grønnsaker. Han bodde også en kortere periode i New Orleans, før han den 21. mai 1902 ble arrestert i forbindelse med en omfattende pengeforfalskningssak i New Jersey. Ferro anses å være hovedmannen bak drapet på politimannen Joe Petrosino som ble skutt og drept den 12. mars 1909. Ferros liv er full av myter og mystikk. Han ble en levende legende og legendestatusen er delvis ansvarlig for å skape bildet av en galant gentleman og mafiaboss. Ferro ble arrestert cirka 70 ganger og ble alltid frikjent før han ble dømt til livsvarig fengsel, den 27. juni 1930 for mord. Han satt fengslet frem til han døde. Den nøyaktige dødsårsaken er fremdeles ukjent. Den vanligste beretningen om hans død er at han døde av naturlige årsaker i 1945 som innsatt ved et fengsel i Palermo. En annen historie sier imidlertid at han døde under et alliert bombardement av et fengsel i 1942 eller 1943. Thora Hallager. H.C. Andersen fotografert av Thora Hallager 10. eller 16. oktober 1869 Thora Hallager (født 3. februar 1821, død 16. juni 1884) var en dansk fotograf og en av de aller tidligste kvinnelige fotografer i Danmark. Som med andre fotografer i fotografiets barndom er opplysningene om henne sparsomme. Hallager hadde tilegnet seg kunsten å fremkalle daguerreotypier, og hun lærte, såvidt man vet, daguerreotypi under et studieopphold i Paris i 1855. Hun har nok sannsynligvis lært metoden mye tidligere og ønsket kun å hente de nyeste erfaringene i den franske hovedstaden. I en ansøkning hun har sendt inn til Det Reiersenske Fond begrunner hun sitt ønske om økonomisk støtte til en studiereise til Paris med at hun ønsker å lære om den amerikanske daguerreotypi. Hun må ha virket en tid som fotograf i København før hun etablerte seg med atelier i 1857. Hallager var losjivertinne for H.C. Andersen i to perioder: 1866–69, mens hun bodde og hadde atelier i Lille Kongensgade 1, i samme bygning som Café à Porta på Kongens Nytorv, og 1871–73, da hun var hans vertinne i Nyhavn 18. Den fotografibegeistrede dikteren ble ikke overraskende også fotografert av henne. Det er Thora Hallagers portrett fra 1869 av Andersen som ble gjengitt på jubileumsfrimerket fra 2005. Forhistoriske pelehus i Alpene. De forhistoriske pelehusene i Alpene representerer en byggeskikk og levemåte fra yngre steinalder og bronsealderen, som var utbredt i flere deler av Alpene, langs elver, sjøer og våtmarker. Et utvalg på 111 slike pelehus ble i 2011 oppført på UNESCOs verdensarvliste som ett samlet objekt, hvorav femtiseks ligger i Sveits. Forøvrig er husene å finne i Frankrike, Tyskland, Italia, Slovenia og Østerrike. Bare noen av lokalitetene er arkeologisk undersøkt. Ved oppføringen på verdensarvlisten ble det lagt vekt på at husene og byggeskikken representerer en interessant tilpasning til naturen, og at stedene representerer en viktig kilde til kunnskap om tidlige jordbrukssamfunn i regionen. Burg Střekov. Ludwig Richters "Overfart ved Burg Strekov" Burg Střekov (tsjekkisk "Hrad Střekov", tysk "Schreckenstein") ligger ved Ústí nad Labem ("Aussig a. d. Elbe") i de sentrale tsjekkiske fjellene i Tsjekkia. Borgen ligger på en fjellhylle direkte over Elben og utgjør et vartegn for Nordböhmen. Store deler av borgen er i behold eller gjenoppbygget, bl.a. det sentrale borgtårnet, palasset og borgmurene. Johan av Böhmen overdro i 1316 til en av Prahas borgere området hvor Burg Strekov senere ble oppført. Borgen nevnes første gang i 1319. Den tilhørte flere adelsslekter til den i 1563 ble overdratt til Lobkowitz-slekten. I 1948 ble borgen overtatt av staten og i 1953 ble borgen fredet. Etter 1990 ble familien Lobkowitz rehabilitert og eiendommen tilbakelevert familien. Richard Wagner besøkte borgen i 1842 og hentet her inspirasjon til operaen Tannhäuser. Ludwig Richters "Überfahrt am Schreckenstein" (overfart ved Burg Strekov) finnes i Galerie Neue Meister i Dresden. Også malerne Caspar David Friedrich og Ernst Gustav Doerell har oppholdt seg og arbeidet ved borgen. UNISFA. UNISFA, formelt United Nations Interim Security Force for Abyei, er en fredsbevarende FN-styrke opprettet 27. juni 2011 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1990. Stryken skal overvåke situasjonen i regionen Abyei i Sudan på grensen til Sør-Sudan, der det ved overgangen til selvstendighet for Sør-Sudan brøt ut kamper med medfølgende fordrivelse av sivilbefolkningen. Regjeringene i Sudan og Sør-Sudan har inngått avtale om demilitarisering av området. UNMIS er autorisert til bruke makt i beskyttelse av sivilbefolkningen og hjelpearbeidere. Operasjonen etterfulgte UNMIS. UNISFA er autorisert med en styrke på inntil soldater og 50 politifolk. I tillegg kommer støtte fra sivile. Per 30. september 2011 hadde UNISFA en styrke på soldater og 174 militærobservatører. Etiopia bidrar med hoveddelen av operasjonens militære personell. Norge deltok ved operasjonens start med fem stabsoffiserer og militærobservatører i UNISFA. Operasjonen ledes av generalløytnant Tadesse Werede Tesfay fra Etiopia. UNMISS. UNIMISS, formelt United Nations Mission in the Republic of South Sudan, er en fredsbevarende FN-styrke opprettet 8. juli 2011 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1996. Styrken kom i virksomhet fra 9. juli 2011, Sør-Sudans uavhengighetsdag, og fikk i oppgave å bidra til konsolidering av fred og sikkerhet i landet og bidra til å styrke den sørsudanske regjeringens kapasitet til å utøve myndighet. Operasjonen etterfulgte UNMIS. UNMISS har fått autorisasjon til en styrke på inntil soldater og 900 politifolk med tillegg av sivile eksperter og administratorer. Per 30. april 2012 hadde UNMISS soldater, 155 militærobservatører og 516 politifolk. I tillegg kom en internasjonal, sivil stab på 779 personer støttet av lokalt ansatte og 279 frivillige fra FNs fredskorps. Norge deltok ved operasjonens start med elleve stabs- og liaisonoffiserer i UNMISS. Operasjonens politiske leder er Hilde Frafjord Johnson, som er spesialrepresentant for FNs generalsekretær. Militær befalhavende er generalmajor Moses Bisong Obi fra Nigeria. Jerzy Kukuczka. Jerzy Kukuczka (født 24. mars 1948 i Katowice; død 24. oktober 1989 på sydvegggen av Lhotse, Nepal) var en kjent polsk høyfjellsklatrer. Han var den andre som besteg jordas alle fjorten åttetusenmetere. Liv. Kukuczka drev vektløfting i skoletiden, men etter legeråd gav han opp denne sporten og kastet seg i stedet over fjellklatring. I året 1965 ble han medlem av den polske Tatra-klubben. Mellom 1979 og 1987 besteg Kukuczka som den andre etter Reinhold Messner alle fjorten åttetusenmetrene; i motsetning til Messner som klatret alle fjorten uten oksygentilførsel, brukte Kukuczka tidvis flaskeoksygen på Mount Everest. Han åpnet ni nye ruter, inklusive en soloopptigning på Makalu (8 462 moh), verdens femte høyeste fjell. Han gjennomførte fem bestigninger i alpin stil og foretok fem førstebestigninger vinterstid. Under Vinter-OL 1988 i Calgary ble Kukuczka og Messner beæret med hver sin ekstraordinære sølvmedalje. Reinhold Messner nektet å motta medaljen fordi han så klatring som en form for kreativitiet, og at han ved å motta medaljen ville akseptere at fjellklatring var en form for konkurranse. Kukuczka valgte å ta i mot fordi han så på klatring som en arena hvor man kunne få utløp både for kreativitet og sportslig rivalisering, og uten de elementene ville han kanskje aldri ha begynt å klatre. I 1989 omkom Kukuczka på Mount Everest på 8200 meters høyde etter at tauet røk og han falt 2 000 meter. Han ble bisatt i en bresprekk i nærheten av fallstedet. Det er satt opp minneplaketter i landsbyen Chukhung i Khumbu nær Lhotses sydvegg og på den symbolske æresgravplassen for mennesker som har forulykket i fjellet ("Symbolický cintorín pri Popradskom plese") i Zlomisková dolina i Høye Tatra. Grimstadkoret. Grimstadkoret, som ble startet som mannskvartetten «Storm» i 1942, begynte med en kameratflokk som alle het Grimstad til etternavn. Under krigen og i årene etter kom det flere til, fortsatt med etternavnet Grimstad som fellesnevner. Koret ble tidlig kjent som et godt mannskor, og etterhvert ble flere av medlemmene dyktige solister, noen av dem tok også utdanning innen sang og musikk. Koret var flere ganger i NRK-radio, og i 1961 hadde de et 30 minutt langt direktesendt TV-program. De har også gitt ut grammofonplater og en CD. Grimstadkoret er fortsatt i aktivitet, og tre av de som skipet «Storm» i 1942, er fremdeles med. I 2007 gav koret ut boka "I songens sitt rike. Storm – Grimstadkoret 1942 – 2007". Kvernbekken. Kvernbekken eller Stampedalsbekken på Lierfoss i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Langvannet i sør til Lierelva i nord. Den passerer blant annet Kompveien. Starten på Kvernbekken er dammen ved utløpet av Langvannet. Sudeshna Bhattacharya. Sudeshna Bhattacharya er en indisk musiker fra tradisjonen nord-indisk klassisk musikk. Hennes instrument er sarod. Sudeshna Bhattacharya begynte å spille sarod allerede som fireåring og holdt konserter i en alder av syv. Hennes guru er sarod-mesteren Ustad Amjad Ali Khan. Salvatore Maranzano. Salvatore Maranzano (født 31. juli 1886 på Sicilia, død 10. september 1931) var medlem av Cosa Nostra på Sicilia og drev omfattende organisert kriminalitet i USA. Maranzano ble myrdet i september 1931, da han var 45 år gammel. Maranzano emigrerte til USA i 1925 og slo seg ned i Brooklyn. Mens han bygde opp en legitim virksomhet som eiendomsmegler, opprettholdt han også ulovlig produksjon og salg av brennevin. Maranzano var lenge den mektigste gangsteren i New York. Han var utspekulert, men dårlig likt på grunn av hans arrogante behandling av sine underordnede. Han sammenlignet ofte sin mafia-virksomhet til Romerriket, og forsøkte å modellere sin kriminelle organisasjon etter Cæsars militære kommandokjede. Flåteskjær. Flåteskjær er en liten øy i Tjøme-skjærgården. Øya befinner seg rett sør for Veierland, øst for Nattholmen og vest for Hudøy. Øya er ca. 550 lang fra nord til sør, og 190 meter i øst-vest-retning. Per Kolstad. Per Atle Kolstad (født 25. april 1953) er en norsk musiker. Han er kjent som pianist i Lava. Han er også kjent som tidligere pianist for Jonas Fjeld Band. Han var pianist for Prima Vera da gruppa ble gjenforent. Han har også samarbeidet med Jan Groth, Odd Nordstoga, Olav Stedje, Steinar Albrigtsen, Marius Müller, Gry Jannicke Jarlum, Tor Endresen, Bjørn Eidsvåg, Finn Kalvik, Sissel Kyrkjebø og Alf Cranner. Han var også keyboardist i Son of Sam. Frank Nitti. Frank Raffaele Nitti (født 27. januar 1886 i Campania, Italia, død 19. mars 1943) var en italiensk-amerikansk gangster. Han var en av de øverste håndlangere for Al Capone. Nitti emigrerte til USA som barn sammen med familien og bosatte seg i Brooklyn, New York City. Francesco begynte på offentlig skole og tok forskjellige strøjobber etter skolen for å forsørge familien. Hans 15-årige søster giftet seg med en 24 år gammel mann og hans mor fødte Nitti`s halvbror Raphael i 1894, og et annet barn, Gennaro, i 1896. Nitti sluttet på skolen etter syvende klasse, og jobbet deretter som fabrikkarbeider og barber. Nitti flyttet til Chicago i 1913, jobber som frisør og ble kjent med lovbrytere som Alex Louis Greenberg og Dean O'Banion. Han giftet seg med Rose Levitt i Dallas, Texas, den 18. oktober 1917. Frank og Rose Nitti tok ut skilsmisse i 1928, og kort tid senere giftet han seg med Anna Ronga Nitti. Paret adopterte en sønn, Joe. I 1931 ble Frank Nitti og Al Capone dømt for skatteunndragelse og sendt i fengsel, men Nitti fikk bare 18 måneder mot Al Capone sine 11 år. Frank Nitti døde på ved en jernbanestasjon i Nord Riverside, Illinois den 19. mars 1943 i en alder av 57 år, etter å ha begått selvmord med en pistol. Nitti ble gravlagt ved Mount Carmel Cemetery i Hillside, Illinois. Ved denne kirkegården ligger også en rekke andre kjente lovbrytere og mafia-medlemmer som f.eks. Al Capone. Mimix i box. "Mimix i box" er en samleboks med Mimix, utgitt i 2003. Joseph Barboza. Joseph Barboza (født 20. september 1932, død 11. februar 1976) var en portugisisk-amerikansk mafia-medlem og en av de mest fryktede leiemorderne i løpet av 1960-tallet. Barboza var sønn av portugisisk-amerikanske emigranter fra Lisboa, Portugal som bosatte seg i New Bedford, Massachusetts. Faren hans var bokser og moren hans var en syerske. Joseph`s far var en konstant skjørtejeger som til slutt forlot sin kone og fire barn da Joe var tolv år gammel. Barboza er kjent for å ha drept minst 26 mennesker i hans levetid, men ingen av disse mordene ble noen gang bevist. Joseph begynte som profesjonell tungvektsbokser og var medlem av USA Boxing Association for en kortere periode før hans første boksekamp, som ble gjennomført den 18. april 1949 mot Rocky Lucero i El Paso, Texas og hans siste boksekamp ble avholdt 23. september 1961 mot Don Bale i Boston, Massachusetts. Han kjempet med en ortodoks holdning under hans boksekamper. Jim Maki. James Clifford «Jim» Maki (født 7. juli 1950 i Grand Rapids, Michigan) er en amerikansk tidligere skihopper som representerte Duluth XC Ski Club. Han deltok i VM i skiflyging i 1975, 1977 og 1981, med 27. plass (av 40 deltakere) i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 som beste plassering. I OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 36 i storbakken, i Lake Placid i 1980 nummer 26 i normalbakken. Han ble nummer 44 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1976/77. I verdenscupen 1980/81 ble han nummer 52 sammenlagt, med 8. plass i Ironwood (Copper Peak) som beste plassering i enkeltrenn. Gult er kult. "Gult er kult" (orig. engelsk "Hatching Pete") er en film fra 2009 med Jason Dolley og Mitchel Musso. Jerry Martin. Jerry Kenneth Martin (født 18. august 1950 i Minneapolis, Minnesota) er en amerikansk tidligere skihopper. Han deltok fire ganger i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1967-1976, med 28. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering og 13. plass i Oberstdorf 30. desember 1973 som beste plassering i enkeltrenn. Han var med i VM i 1970 og 1974, med 39. plass i normalbakken i Falun i 1974 som beste plassering. Han deltok i OL i 1972 og 1976, der 27. plass i normalbakken i Seefeld (Innsbruck) i 1976 var hans beste resultat. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 ble han nummer 18. Han vant skiflygingsrennet i Ironwood (Copper Peak) i 1973 og 1975, og ble nasjonal mester i skihopping i 1971, 1973 og 1975. Jerry Martin fikk ødelagt det høyre øyet i en ulykke i september 1971, men fortsatte likevel som skihopper. Jerry Martin er yngre bror av skihopperen Jay Martin, som også ble nasjonal mester og deltok i OL Beat Street. "Beat Street" er en dramafilm fra 1984 om hiphopkultur i New York på 1980-tallet; breakdance, turntablism og graffiti. Handling. Filmen følger livene til to brødre og deres venner, alle tilknyttet forskjellige elementer av tidlig hiphopkultur. Kenny Kirkland (Guy Davis) er en DJ og rapper, og hans yngre bror Lee (Robert Taylor) er en b-boy som danser med Beat Street Breakers New York City Breakers. Kennys beste venner er Ramon (Jon Chardiet), en graffiti artist kjent som «Ramo», og Chollie (Leon W. Grant), hans manager. Når Kenny møter jazzartisten Tracy Carlson (Rae Down Chong), planlegger han å rømme fra ghettoen, men Ramon dør i en togulykke, og Kenny må velge mellom å satse på DJ-ingen eller å tilby dem som minnesmerker. Breakin'. "Breakin (utgitt som "Breakdance: The Movie" i noen land) er en breakdance-film fra 1984 regissert av Joel Silberg. Filmen var inspirert av en tysk dokumentarfilm med tittelen «Breakin' and Enterin». " er oppfølgeren til Breakin'. Handling. Kelly, en jazzdanser (Lucinida Dickey) møter to breakdansere, Ozone (Adolfo Quiñones) og Turbo (Michael Chambers), som er rivalene til dansegruppen Electro Rock, med popping-danserne Popin' Pete (Timothy Solomon), Poppin' Taco (Bruno Falcon) og Lollipop (Ana Sánchez). Pravcicka brana. Pravčická brána på tysk kalt Prebischtor, finnes i "Bøhmiske sveits" og er den største naturlige fjellport i Europa. Porten har en spennvidde på 26,5 meter, høyde på 16 meter og 8 meter bredde og hører til de mest bemerkelsesverdige naturprofiler i Elbsandsteingebirge. Vincent Mangano. Vincent Mangano (født 28. mars 1888, død 19. april 1951) var en mafiaboss tilhørende Gambino-familien som er en av de fem familiene som kontrollerer den organiserte kriminaliteten som er basert i New York. Wu Man. Wu Man (kinesisk: 吴蛮; pinyin: "Wú Mán", født 1963 i Hangzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk komponist og musiker. Hennes instrument er det klassiske kinesiske klimpreinstrumentet pipa. Wu Man studerte ved Det sentrale musikkonservatorium i Beijing under Lin Shicheng, Kuang Yuzhong, Chen Zemin og Liu Dehai. Hun tok mastergrad i faget pipa og vant i 1989 førstepremie ved den nasjonale musikkfortolkningskonkurranse. Hennes fordypningsområde var opprinnelig pudongtradisjonen, en klassisk stil innen kinesisk musikk som går tilbake til 1700-tallet. I 1990 flyttet hun til USA. Hun er aktiv innenfor områdene samtidsmusikk, jazz og "world music". I 1999 ble hun den første kinesiske musiker som spilte under en offisiell tilstelning i Det hvite hus. Det var under en tilstelning til ære for den kinesiske statsminister Zhu Rongji; dessuten medvirket den fransk-kinesiske cellisten Yo-Yo Ma. Hun har ofte opptrådt med Yo-Yo Mas "Silk Road Ensemble" og med "Kronos Quartet", og videre blant annet med Henry Threadgill, Liu Sola og Martin Simpson. Musikere som Terry Riley, Philip Glass, Lou Harrison, Tan Dun, Bright Sheng, Chen Yi, Zhou Long, Gabriela Lena Frank, Bun-Ching Lam og Evan Ziporyn har komponert verker for henne. Walter A. Shewhart. Walter Andrew Shewhart (født 18. mars 1891 i Illinois, død 11. mars 1967 iNew Jersey) var en amerikansk fysiker, ingeniør og statistiker. Shewhart studerte ved University of Illinois før han ble tildelt sin doktorgrad i fysikk fra University of California, Berkeley i 1917. Han samarbeidet flere ganger med forskjellige forskere, blant disse var W. Edwards Deming som var svært fascinert over hans prinsipper om statistisk prosesskontroll. Det sentrale musikkonservatorium i Beijing. Det sentrale musikkonservatorium i Beijing (forenklet kinesisk: 中央音乐学院; tradisjonell kinesisk: 中央音樂學院; pinyin: "Zhōngyāng yīnyuè xuéyuàn") eller Det nasjonale musikkonservatorium, grunnlagt i Beijing i 1950, er den fremste skole for klassisk musikk i Folkerepublikken Kina. Den ble opprettet primært for vestlig klassisk musikk men underviser også i tradisjonell og klassisk kinesisk musikk. Det må ikke forveksles med Kinas musikkonservatorium (opprettet 1964), likeså i Beijing, som er dedisert utelukkende til den klassiske kinesiske musikk og kinesiske instrumenter. Krosshaug. Krosshaug er egentlig navnet på en stor gravhaug på toppen av høydedragene nord for Bryne på Jæren i Rogaland. Navnet brukes også som felles betegnelse for alle de gamle kulturminnene som ligger her på gårdene Hauge og Tu helt sør i Klepp kommune. Tinghaug er en naturlig bakketopp som er det høyeste punktet på Låg-Jæren, 102 m.oh.. Her skal etter tradisjonen ha vært tingsted for Midt-Jæren. I skråningen på vestsiden av Tinghaug ble det i 1897 funnet 16 gullgubber fra slutten av 700-tallet, det eneste funnet av sitt slag i Rogaland. Nord for Tinghaug ligger Grønhaug, en gravhaug på 20 m tverrmål og ca. 2,5 m høy. Den ble undersøkt av konservator Anders Lorange i 1879, og inneholdt en mannsbegravelse fra tidlig vikingtid. På toppen av haugen står en runestein. Den er imidlertid reist av Lorange etter at han hadde avsluttet utgravningen; innskriften er rett og slett: l o r a n g e Selve Krosshaug ligger ca 250 m vest for Grønhaug, ute på stedet der terrenget brekker mot vest, og den har ligget synlig for store deler av Midt-Jæren og lange veier til havs. Den var opprinnelig over 30 m i tverrmål og seks meter høy. På begynnelsen av 1800-tallet begynte grunneieren å ta ut jord av den, og i 1868 var det bare en stor kjernerøys av rundkamp igjen. Steinen ble brukt i steingjerder, og i 1869 kom man ned på et stort, hellebygd gravkammer, 4,5 m langt, 1 m bredt og en snau meter dypt. I den lå en kiste av eiketre som inneholdt en rik kvinnegrav fra folkevandringstiden. Krosshaug ligger nå som da den ble forlatt etter utgravningen, med gravkammeret blottlagt. Gjenstandene fra graven er utstilt ved Arkeologisk museum i Stavanger, dessverre preget av den noe hardhendte utgravningen i 1869. Det rike gravgodset peker utvilsomt mot det aller øverste sosiale skikt, kanskje har kvinnen vært hustru til en av de mektige jærhøvdingene, en forfar til dem vi hører om så mange ganger i sagalitteraturen. På Krosshaug står et steinkors fra tidlig kristen tid, det sørligste av en lang rekke slike kors opp langs vestlandskysten. Det kan ha blitt reist her allerede så tidlig som begynnelsen av 1000-tallet. Omtrent 100 m nordøst for Krosshaug ligger Dysjane, ett av fem ringformede tunanlegg på Jæren. 16 hustufter ligger side ved side ordnet i to halvsirkler, og danner veggene rundt en åpen plass. Inngangene har vært i kortveggene inn mot plassen. Chen Yi (komponist). Chen Yi (tradisjonell kinesisk: 陳怡, forenklet kinesisk: 陈怡, pinyin: "Chén Yí"; født 4. april 1953 i Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk komponist. Hun spesialiserer seg på samtidsmusikk. Hun var den første kvinne sim tok mastergrad ved Det sentrale musikkonservatorium i Beijing i komposisjon. Som musiker spiller hun fiolin. Chen Yis oppdragskomposisjon "Ballad, Dance and Fantasy" for cello og orkester ble uroppflrt den 10. mars 2004 av Yo-Yo Ma og Pacific Symphony Orchestra i Santa Ana i California. Dirigent var Carl St. Clair. Chen bodde i mange år i New York City. I 2002 mottok hun "Stoeger Prize" for sin kammermusikk. I 2006 ble hun og hennes mann, komponisten Zhou Long, professorer for komposisjon ved "Conservatory of Music" ved University of Missouri-Kansas City. Sardana. Sardana er en katalansk folkedans. Det er en ringdans, som regnes å ha et seremonielt eller alvorlig preg. Sardana danses til musikk fra blåseinstrumenter og trommer. Dansen er utbredt i Catalonia og det katalanske kulturområdet, eksempelvis i Andorra. Deserve Everything. «"Deserve Everything"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt på deres åttende studioalbum Epic Scrap Metal, som ble sluppet 4. mars. Sangen ble også sluppet som single 15. juli 2011. Sangen er skrevet av bandets vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni. Edwin Thompson Jaynes. Edwin Thompson Jaynes (født 5. juli 1922 i Waterloo i Iowa, død 20. april 1998 i St. Louis i Missouri) var statistiker, matematiker og professor i fysikk ved Washington University i St. Louis. Jaynes skrev mye om statistisk mekanikk og på grunnlag av sannsynlighet og statistisk inferens. I 1963, sammen med Fred Cummings, modellerte Jaynes utviklingen av et atom i et elektromagnetisk felt, ved å bruke en kvantisert fremgangsmåte. Denne modellen er senere blitt kjent som Jaynes-Cummings modell. Jaynes 'siste bok, "Probability Theory: The Logic of Science" samler ulike tråder av moderne tenkning om bayesiansk sannsynlighetsteori og statistisk inferens, samt kontraster og fordeler med bayesianske teknikker og resultatene av andre tilnærminger. Denne boken ble publisert posthumt i 2003, fra et ufullstendig manuskript som ble redigert av forfatter og forsker Larry Bretthorst. Frida Amundsen. Frida Waage Amundsen (født 9. september 1992) er en sanger og låtskriver fra Vaksdal. Høsten 2009 signerte hun platekontrakt med EMI, debutalbumet er planlagt utgitt i 2012. Debutsingelen «Closer» ble sluppet 20. mai 2011. En måned senere havnet den på spillelistene til de fleste radiostasjoner i Norge, og ble liggende der i flere uker. Den ble årets mest spilte låt på norsk radio i 2011. Låten ble skrevet og produsert av Lars K. Hustoft (Crystal Air Music) og Yngve Høyland. Frida Amundsen har etter dette klatret på hitlistene i Tyskland, Italia, Østerrike, Sveits, Sverige og Danmark. Norge (Oklahoma). Norge er en by i Grady County, Oklahoma, USA. Befolkningen lå i år 2000 på 82 personer. Polititidende. "Polititidende" (PT) er politiets interne meddelelsesblad. Bladet utkommer ukentlig og inneholder blant annet opplysninger om uoppklarte forbrytelser, spor, observasjoner og annen aktuell informasjon. Bladet distribueres til samtlige lensmenn og politikamre, Justisdepartementet, Fengselsvesenet, Tollvesenets grensestasjoner, med flere. "Polititidende" ble utgitt fra 1886 av Kristiania politi, senere Oslo politikammer, fram til Kripos overtok ansvaret for utgivelsen i 1959. I 1988 ble bladets seksjon med personetterlysninger erstattet av datasystemet Elsys (Etterlysningsregisteret). Innsyn. Bladet er unntatt offentligheten, og de enkelte politikamre er pålagt å makulere eldre numre. Eldre årganger oppbevares av Statsarkivene og Nasjonalbiblioteket, men det finnes ingen entydig regel for hvor langt tilbake i tid bladet er klausulert. Gullars … og barndommen fortsetter. "Gullars... og barndommen fortsetter" er et musikkalbum med musikken fra Gullars, utgitt i 2004. Albumet inneholder også en DVD med tre episoder, sanger og ekstra materiale Aixovall. Aixovall er en landsby i kommunen Sant Julià de Lòria i Andorra. Det ligger ved elven Aós møter hovedelven Valira og det finnes en gammel bro på stedet. Aixovall er første gang nevn i kilder fra år 1176. Stedets kirke heter "Santa Filomena d'Aixovall". Andorras herrelandslag i fotball spiller sine hjemmekamper på "Estadi Comunal d'Aixovall", landets største fotballstadion med en tilskuerkapasitet på. Landsbyen hadde i 2010 et folketall på 116. Topp 20 (Mimix-album). "Topp 20" er et samlealbum med Mimix, utgitt i 2004. Samuel Stanley Wilks. Samuel Stanley Wilks (født 17. juni 1906 i Texas, død 7. mars 1964) var en amerikansk statistiker, matematiker og akademiker som spilte en viktig rolle i utviklingen av matematisk statistikk, spesielt i forhold til praktiske anvendelser. Wilks ble utdannet ved University of Iowa, hvor han fikk sin doktorgrad. Hans avhandling som omhandlet statistisk måling i utdanning ble publisert i Journal of Educational Psychology. Wilks begynte som foreleser i matematikk ved Princeton University i 1933, i 1938 overtok han utgivelsen av tidsskriftet Annals of Mathematical Statistics, da han tok over for Harry C. Carver. Wilks ble utnevnt til professor i matematikk ved Princeton University i 1944. Både under og etter den andre verdenskrig hadde Wilks en betydelig innflytelse på anvendelsen av statistiske metoder til bruk i alle aspekter av militær planlegging. The American Statistical Association oppkale utmerkelsen Wilks Memorial Award i hans ære. Gulv. Gulv kan defineres som grunnflate i bygning eller rom. Per definisjon kan det fysiske materialet som utgjør et gulv være alt fra den primitive jorden i en grotte til lag med flere ulike funksjoner i moderne bygninger. Gulvbelegg. I bygninger er det vanlig å legge et belegg av et gitt materialet over gulvet. Fugeløse gulvbelegg. Disse beleggene støpes eller jevnes ut i plastisk form. Eksempler på dette kan være sementpuss, terrasso, asfaltmasser og støpeplaster. Myke og halvharde belegg. Dette type belegger legges i baner, fliser eller limes til underlaget. Eksempel på dette kan være linoleum, vinylbelegg, gummi og kork. Stive fliser eller heller. Dette belegget er som oftest naturstein, betong eller keramiske materialer. Disse materialene festes til underlaget med lim eller mørtel. Tregulv. Dette materialet kan komme i variasjonene massive bord eller parkett. Begge variasjonene kan festes til underlagete eller legges flytende på underlaget. Tekstile gulvbelegg. Slike materialer kan variere stort, men festes ved samme metode som ovennevnte, enten ved lim eller monteres løst på underlaget. Prasanta Chandra Mahalanobis. Prasanta Chandra Mahalanobis (født 29. juni 1893, død 28. juni 1972) var en indisk forsker, matematiker og anvendt statistiker. Mahalanobis tilhørte en familie av bengalske godseiere og aristokrater som var bosatt i Bikrampur (dagens Bangladesh). Hans bestefar Gurucharan (1833–1916) flyttet til Calcutta i 1854 og etablerte sin egen virksomhet. Mahalanobis fikk sin første skolegang ved Brahmo Boys School på Calcutta, der han ble uteksaminert i 1908. Ron Steele. Ron Eston Steele (født 19. august 1953 i Leavenworth, Washington) er en amerikansk tidligere skihopper som representerte Leavenworth Winter Sports Club. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1972-1977, med 35. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering og 23. plass i Innsbruck 3. januar 1974 som beste plassering i enkeltrenn. I OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 23 i storbakken og nummer 41 i normalbakken. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 40 (av 60 deltakere) i storbakken og nummer 46 (av 64 deltakere) i normalbakken. Han deltok i VM i skiflyging i 1972 og 1975, og ble nummer 35 av 43 deltakere i Planica i 1972 og nummer 34 av 40 deltakere i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975. Ron Steele vant skiflygingsrennet i Ironwood (Copper Peak) i 1974. Samme år vant han det nasjonale mesterskapet i skihopping. Ferdinand Friedensburg. Minneplate i Berlin ved Haus Hoiruper Straße 14a, Berlin-Zehlendorf Ferdinand Friedensburg (født 17. november 1886 i Schweidnitz i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen, død 11. mars 1972 i Berlin, DDR) var en tysk politiker (DDP og CDU). Fra desember 1946 til februar 1951 var Friedensburg fungerende overborgermester i Stor-Berlin og Vest-Berlin. Under Berlinblokaden var han i tre og en halv måned fungerende for den syke overborgermesteren Louise Schroeder. Leonard Jimmie Savage. Leonard Jimmie Savage (Født 20. november 1917, død 1. november 1971) var en amerikansk matematiker og statistiker. Savage ble uteksaminert fra University of Michigan og senere arbeidet han ved Institute for Advanced Study ved Princeton University, University of Chicago, University of Michigan, Yale University og Statistisk Research Group ved Columbia University. Selv om hans offisielle veileder var Sumner Myers, har Savage også kreditert anerkjente forskere som Milton Friedman og W. Allen Wallis som statistiske mentorer. Savages mest kjente arbeider var boken "Foundations of Statistics" som ble publisert i 1954, der han fremmet bayesiansk statistikk og satte fram en teori om subjektiv og personlig sannsynlighet og statistikk. Under den andre verdenskrig, var Savage assistent til John von Neumann, matematikeren som ble kreditert for å bygge den første elektroniske datamaskinen. Wild Bird EP. "Wild Bird EP" er en EP av det norske rockebandet BigBang, utgitt i USA 5. februar 2008. Den ble utgitt for å prøve å slå gjennom før deres første album for det amerikanske markedet kom ut, samt en turne i Nord-Amerika. Alle låtene på EP-en var allerede utgitt i Norge. Det følger også med en videofil av «To the Mountains», tatt opp live i Oslo. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Øystein Greni. Zhu Min. Zhu Min (kinesisk: 朱民, pinyin: "Zhū Mín"; født 1952 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk økonom tilknyttet Det internasjonale pengefondet. Han er blitt foreslått av Pengefondets leder Christine Lagarde til fondets nestleder (Deputy Managing Director). Zhu har tidligere arbeidet ved Verdensbanken og innehatt lederverv i Bank of China fra 2003 til 2009 og var nestleder for Kinas folkebank (Folkerepublikken Kinas sentralbank) fra 2009 til 2010. Zhu Min er utdannet ved Fudanuniversitetet i Shanghai (avgangseksamen 1982) og deretter ved "Woodrow Wilson School of Public and International Affairs" ved Princeton University og ved Johns Hopkins University. Han har undervist både ved Fudan og Johns Hopkins, og har bak seg en omfattende faglig publikasjon innen makroøkonomisk styring, finansiell regulering og finansmarkedspørsmål. Liu Sola. Liu Sola (kinesisk: 刘索拉, pinyin: "Liú Suǒlā"; født i 1955 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk komponist, forfatter og vokalist. Virke. Hun har arbeidet med blant andre James Blood Ulmer, Jerome Bailey, Wu Man, Henry Threadgill, Umar Bin Hassan og Bill Laswell. Hun er influert av kinesisk folkemusikk, skjønt hun har også studert opera og vært påvirket av Otis Redding og Aretha Franklin og spilt blues med amerikanske bluesmuskere. I midten av 1980-årene dannet hun et kvinneband influert av psykedelisk Pink Floyd-musikk, og i 1988 dannet hun et reggae-band. I september 2001 grunnla hun "New Folk Big Band" i Kina. Gao Hong. Gao Hong (kinesisk: 高虹, pinyin: "Gāo Hóng", født i 1964 i Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk komponist og pipa-musiker. Hun har bodd i USA siden 1994. Hun fremfører tradisjonell og moderne kinesisk musikk, med sine grupper "Spirit of Nature" og "Beijing Trio". Hun har også deltatt i flerkulturelle musikalske samarbeid, med jazzmusikere og musikere fra andre kulturer, som James Newton og Shubhendra Rao. Hun er utdannet ved Det sentrale musikkonservatorium i Beijing, der hun studerte under pipamesteren Lin Shicheng, fra pudongretningen innen pipaspill. Hun ble snart en ledende pipavirtuosa selv. Herrebøe. Herrebøe var en fajansefabrikk situert på utsiden av Halden, ved Idd. Stiftet 1759 av Peter Hoffnagel, produserte kun i kort tid og opphørte etter circa 20 år. Gjenstander fra Herrebøe kan i dag sees på Kunstindustrimuseet i Oslo og Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Cullen-tall. Et Cullen-tall er i matematikken et naturlig tall i rekken "n · 2n + 1" (skrives "Cn). Disse tallene ble først studert av James Cullen i 1905. Cullen-tall er spesielle typer Proth-tall. Ennå er det antatt at det er uendelig mange slike. I august 2009 er det høyeste kjente Cullen-primtallet 6 679 881 × 26 679 881 + 1. Det er et megaprimtall med 2 010 852 sifre og ble oppdaget av en PrimeGrid-aktør fra Japan. Et cullen-tall "Cn" er dividerbar med "p = 2n - 1" hvis "p" er et primtall av formen formula_3, videre følger det fra Fermats lille teoem at hvis "p" er et oddetall og primtall, divideres p med "C'm"("k") for hver "m"("k") = (2"k" − "k") ("p" − 1) − "k" (for "k" > 0). Det har også blitt vist at primtallet "p" deler "C"(3"p" − 1) / 2 når Jacobi-symbolet (2 | "p") er +1. Det er ukjent hvorvidt det eksisterer et primtall "p" som "C'p" også er primtall. Noen ganger er et generalisert Cullen-tall definert som et tall i formen "n" · "bn" + 1, hvor "n" + 2 > "b", og hvis et primtall kan bli skrevet sånn, kalles det et generallisert Cullen-primtall. Woodall-tall kalles noen ganger Cullen-tall av andre sort. NATOs flagg. NATOs flagg har ett marinblått felt (farge Pantone 280) med ett hvitt kompassroseemblem, ut fra dette stråler det fira hvite strek. Det ble godkjent av Nordatlantiske rådet den 14 Oktober 1953. Eksterne lenker. på Flags of the World Minoru Wakasa. Minoru Wakasa (japansk: "若狭実", "Wakasa Minoru") (født 8. juli 1951 på Hokkaido) er en japansk tidligere skihopper som representerte Hokkaido Takushoku Bank. Han ble nummer 29 i stor bakke i OL i Innsbruck i 1976. I 1973 ble han nummer 17 i VM i skiflyging i Oberstdorf, og samme år ble han nummer 3 i skiflygingsrennet i Ironwood (Copper Peak). Gun Kveli. Gun Jønsson Kveli (født 1955 i Gäddede) er en norsk førskolelærer og politiker (Ap). Hun flyttet fra Gäddede til den tilgrensende kommunen Lierne i Nord-Trøndelag i 1970-årene, og hun ble etterhvert politisk aktiv for Arbeiderpartiet. Kveli var varaordfører i Lierne 1990–1991, ordfører i 1991, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995–2003 og styremedlem i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) fra 2006. Siden 2007 har hun igjen vært varaordfører i kommunen. Hun er mor til Arbeiderparti-politiker Sara Kveli. Red Skull. Red Skull er en tegneseriefigur skapt av Joe Simon og Jack Kirby i 1940 som hovedsakelig opptrer i superheltserien Captain America, der han er heltens erkefiende. Red Skulls første opptreden var i det første nummeret av "Captain America Comics" (1940). 13. etappe av Tour de France 2011. 13. etappe av Tour de France 2011 var en 156 km lang etappe. Den ble kjørt fredag den 15. juli fra Pau til Lourdes. Etappen inneholdt en tung stigning opp Col d'Aubisque, men med fem mil utforkjøring til mål var det ventet at sammenlagtkandidatene ikke ville angripe, og at et utbrudd ville klare å vinne. Til slutt var det ti ryttere som klarte å rive seg løs, blant disse Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Hushovd syklet fra resten av bruddet i de nedre delene av Col d'Aubisque, men ble snart fulgt og forbikjørt av Jérémy Roy og David Moncoutié. Over toppen hadde Roy et forsprang på 53 sekunder på Moncoutié og 2.03 på Hushovd, og tok nok poeng til å overta klatretrøya. I utforkjøringen klarte Hushovd å hente inn Moncoutié, og tre kilometer før mål stakk han fra, dro forbi Roy, og kjørte solo inn til sin niende etappeseier i Tour de France. 1. klatring (Côte de Cuqueron). 3. kategori stigning etter 43,5 km 2. klatring (Côte de Belair). 4. kategori stigning etter 65 km Eksterne lenker. 13 Dawesplanen. Dawesplanen, oppkalt etter den amerikanske politikeren Charles G. Dawes, var en plan presentert den 16. august 1924, i den hensikt å regulere Tysklands krigserstatning etter første verdenskrig. Gjennomføringen av Dawesplanen forårsaket en viss velstand, hvor misnøyepartiene mistet mange av sine velgere. Velstanden hvilte likevel på en ustabil grunn ettersom den i stor grad var forårsaket av lån. Matsikkerhet. Matsikkerhet er en vitenskapelig disiplin som omhandler håndtering, tilberedning og lagring av mat på et slikt vis at det man unngår matbårne sykdommer. Det omfatter et antall rutiner som må bli fulgt for unngå mulig alvorlige helserisiko. Mat kan overføre sykdom fra person til person foruten å fungere som vekstmedium for bakterier som føre til matforgiftning. Debatt om matsikkerhet omfatter saker som virkningen av genetisk modifisert mat på menneskers helse i framtiden og genetisk forurensning av miljøet, som kan ødelegge naturlig biologisk mangfold. I utviklede land er det en del intrikate standarder for mattilberedning, mens en del mindre utviklede land er det viktigste tilgjengelighet av trygg vannkvalitet den mest kritiske faktoren. Det er 100 prosent teoretisk mulig å unngå matforgiftning. Til alle tider har mat og vann vært viktige kilder til sykdom eller helseskade hos mennesker. Ny kunnskap og økt velstand gjør oss nå i stand til å iverksette effektive forebyggende tiltak for å hindre at maten kan bli kilde til sykdom eller helseskade på kort eller lang sikt. I Norge har Mattilsynet et hovedansvar for å overvåke mat og matsikkerhet. Forekomster. En rapport fra 2003 konkluderte WHO at rundt 40 prosent av alle rapporterte matforgiftninger i Europa skjedde i private hjem. I henhold til WHO og Centers for Disease Control and Prevention var det årlig i USA alene 76 millioner tilfeller av matbåren sykdom som igjen førte til 325 000 sykehusinnleggelser og 5 000 døde. Arthur Rosenberg. Arthur Rosenberg (født 19. desember 1889 i Berlin, død 7. februar 1943 i New York) var en tysk marxistisk historiker og politiker. FC Viktoria Plzeň. FC Viktoria Plzeň er en tsjekkisk fotballklubb fra byen Plzeň (vest i Tsjekkia), som spiller i den øverste fotballigaen, Gambrinus liga. Klubben ble grunnlagt i 1911 og spiller sine hjemmekamper på Stadion města Plzně. Viktoria Plzeň er regjerende tsjekkisk seriemester, etter å ha vunnet eliteserien for første gang sesongen 2010–11. Tom Dargay. Tom Dargay (født 1953) er en amerikansk tidligere skihopper fra Minneapolis, Minnesota. Han ble nummer 39 av 60 deltakere i stor bakke i VM i Falun i 1974. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973 ble han nummer 31 av 51 deltakere, i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 ble han nummer 30 av 40 deltakere. Dargay ble nummer 68 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1974/75, med 64. plass i Oberstdorf 29. desember 1974 som beste plassering i enkeltrenn. Han ble nummer 2 i skiflygingsrennet i Ironwood (Copper Peak) i 1973, og satte bakkerekord året etter med 144 meter. Han la opp som skihopper i 1978. Gleichschaltung. Gleichschaltung betyr «ensretting» på tysk og er et begrep som ble laget av nasjonalsosialistene under det tredje rike i Tyskland. Det er navnet på den prosess hvorigjennom de innførte et system med totalitær kontroll over alle sider ved samfunnet. Blant målsetningene med denne politikken var å påtvinge en spesiell doktrine og tenkemåte og å kontrollere så mange sider som mulig av folks hverdagsliv. Selv om Weimarrepublikkens forfatning av 1919 offisielt aldri ble forkastet, innebar innføringen av Gleichschaltung i februar og mars 1933 at diktaturet i praksis kunne foreta politiske beslutninger i strid med grunnloven. Weimarforfatningen ble på denne måten tilsidesatt, og året 1933 representerte derfor slutten på Weimarrepublikken og begynnelsen på nasjonalsosialistenes tredje rike. Spill (vinsj). Spill er en form for vinsj beregnet for heising, løfting eller forhaling av tyngre gjenstander. Det finnes en rekke ulike former for utforminger av slike spill, med ulike mekaniske løsninger. Drivkraften i et spill kan kan være håndkraft eller mekanisk med motor, elektrisk eller hydraulisk kraft. Spill nytter bredt innen industrien, ved slipper og på skip, ved lasting og lossing, heising av seil, og i fiskefartøyer til innhaling av garn. Kokarde. Kokarde er et rundt eller ovalt merke vanligvis i form av en plate eller rosett, laget av tøy eller metall og ofte i et lands nasjonalfarger. Kokarder ble populære som båndsløyfer på hodeplagg på 1700-tallet og var særlig utbredt under den franske revolusjonen. De ble brukt som pynt, politiske symboler og nasjonaltegn og andre gjenkjenningsmerker på uniformshatter. Kokarder er fortsatt i bruk i ulike stiliserte varianter foran på uniformsluer, deriblant russeluer. De forekommer også som runde, plisserte dekorsløyfer og sirkelrunde nasjonalitetsmerker på militærfly. Ordet er lånt fra det franske "cocarde" som er dannet av "coq", «hane», og betyr «hattepynt som ligner en hanekam». Militær bruk. Kokarder blir fortsatt brukt som uniformsmerke på noen militære hodeplagg og blir lagd både av stoff og metall. Forenklede kokarder blir også ofte brukt som nasjonalmerke på militærfly, på engelsk kalt "roundel". Det er derimot ikke alle flymerker som likner på kokarder. Bruk blant studenter. Kokarder blir brukt i enkelte tradisjonelle studentuniformer, som den nordiske studentlua og snutehatten som inngår gallauniformen for elever ved den militært drevne tekniske høgskolen École polytechnique i Paris. Martin Scott. Martin "Jimmy" Scott (født 15. februar 1986 i Livingston, Skottland) er en skotsk fotballspiller, som for tiden spiller for Hibernian i Skotsk Premier League. Scott har også representert Skottland på U21-nivå. Scott begynte sin karriere med den lokale klubben i hjembyen, Livingston. Han forlot Livingston sommeren 2006, etter at klubben rykket ned fra Skotsk Premier League. Scott signerte så for Ross County. Han scoret det andre målet for Ross County i semifinaleseieren i den skotske FA-cupen over Celtic på Hampden Park den 10. april 2010. BBC Sport rapporterte den 24. januar 2011 at Hibernian hadde gjort en avtale om overgang på omtrent £80.000 med Ross County for å signere Scott. Avtalen ble bekreftet neste dag. Scott har slitt noe med å tilrive seg fast plass på Hibernians midtbane. Ole Johan Finckenhagen. Ole Johan Finckenhagen (født 14. januar 1814, død 17. oktober 1874) var en kjøpmann i Hammerfest. Datteren Ingeborg Marie var gift med den norske legen og mykologen Olav Johan Sopp. Referanser. - død, begravelse: Begravelser Hammerfest UiT - ekteskap: %vft/f62001&variabel=0&postnr=241&fulle=true&spraak=">Folketelling 1865 Hammerfest + http://groups.google.com/groups?hl=no&lr=lang_no&ie=UTF-8&selm=39253094.90046186%40nntp.uio.no - familie: %vft/f62001&variabel=0&postnr=241&fulle=true&spraak=">Folketelling 1865 Hammerfest + Døpte Hammerfest UiT François Barraud. François Barraud (14. november 1899 – 11. september 1934) var en sveitsisk maler. Han malte en rekke stilleben og bilder av mennesker, og laget flere doble portretter av seg selv og sin kone, Marie. Hans presise, realistiske stil av maleri utviklet seg under innflytelse av den gamle flamske og franske mestere som han hadde studert ved Louvre. Barraud led perioder med sykdom hele sitt liv og døde av tuberkulose i Genève, i 1934, i en alder av 34 år. Anton av Portugal. Anton I av Portugal (f. 1531, d. 1595), kjent som "António, Prior of Crato", var en monark av Portugal i noen dager i 1580 frem til den spanske kongen Filip II tok styringen. Johan IV av Portugal. Johan IV (portugisisk "Dom João IV") (18. mars 1603 – 6. november 1656) var konge av Portugal 1640-56. Johan, hertug av Bragança, var beslektet med huset Aviz, som regjerte i Portugal til 1580. Etter et opprør mot spanjolen Filip III ble han utropt til konge. Han grunnla huset Bragança, som regjerte over Portugal frem til 1908. Alfonso VI av Portugal. Alfonso VI (21. august 1643 – 12. september 1683) var konge av Portugal i 1656-83. Han hadde dårlig helse og var sinnssyk. Han giftet seg med Marie Françoise de Nemours i 1666, men året etter ble ekteskapet oppløst med den begrunnelse at han var impotent. Hun giftet seg i steden med hans yngre bror Peter, som lyktes i å ta makten. Alfonso drog til Azorene, hvor han oppholdt seg til kort tid før sin død. Han drog tilbake til hovedlandet, og døde i Sintra. Peter II av Portugal. Peter II (født 26. april 1648, død 9. desember1706) var konge av Portugal fra 1683 til 1706 ("Pedro II de Portugal"). Under Peters regjering forbedret Portugals stilling seg. Uavhengighetskrigen fra Spania endte i 1668. I 1703 ble Portugal Englands forbundsfelle i den Spanske arvefølgekrig gjennom Methuen-traktaten. Jeong Do-jeon. Jeong Do-jeon (hangul: 정도전, hanja: 鄭道傳) (født 1342 i Danyang i Nord-Chungcheong, død 1398) var av middelalderens mest innflytelsesrike koreanske aristokrat og politiker, tidlig i Joseon-Korea. Han var tilhenger av og rådgiver til den første av Joseon-kongene, Taejo. Etter at Taejo hadde blitt konge, overlot han statsforvaltningen til Jeong. Jeong ble dermed den mektigste og mest innflytelsesrike personenen i den nyetablerte riket, og bidro sterkt til å legge Joseon-rikets ideologiske, institusjonelle og juridiske grunnlag. Noen mener Jeong grunnla Joseon gjennom Taejo, og ikke den andre veien. Jeong var statsminister fram til 1398. Jeong Mong-ju. Jeong Mong-ju (hangul: 정몽주, hanja: 鄭夢周) (født 1337 i Yeongcheon, Nord-Gyeongsang, død 1392) var en koreansk statstjenestemann, politiker og filosof. Han var koreansk statsminister under Goryeo-kongen Gongyang fra 1390 til 1392. Han ble drept i et attentat i 1392 og ved hans død ble hele Goryeo-riket oppløst og erstattet med kongedømmet Joseon. Roberts Blossom. Roberts Blossom (født 25. mars 1924 i New Haven, Connecticut, død 8. juli 2011) var en amerikansk skuespiller og poet. Blossom begynte å opptre på teater i løpet av 1950-tallet. I løpet av 1960-tallet, dannet han teatergruppen Filmstage. Blossom ble uteksaminert fra Asheville School i 1941 og begynte deretter ved Harvard University. Han hadde flere teaterroller i løpet av 1950-årene, og vant Obie-prisen fire ganger. I Our Town i 1959 er han for første gang å se i en film. Blossom hadde en rolle i den Oscar-vinnende dramafilmen The Great Gatsby i 1974, der han blant annet spilte mot Robert Redford. Blossom vant en Soapy Award for sin rolle i TV-serien Another World, hvor han dukket opp i 1976 og 1977. I 1990 spilte han i Hjemme alene-filmene. Blossoms øvrige TV-opptredener inkluderer Moonlighting, Northern Exposure og In the Heat of the Night. Han pensjonerte seg fra skuespilleryrket på slutten av 1990-tallet og begynte da å skrive poesi. Frem til sin død, 8. juli 2011, bodde han i Sør-California. Han var tidligere gift med Beverly Schmidt Blossom, før han giftet seg med Marylin Orshan Blossom. De forble gift frem til han døde i 1982. Han hadde to barn, datteren Debbie og sønnen Michael. Hans Dülfer. Hans Johannes Emil Dülfer (født 23. mai 1892 i Barmen (inngår i dagens Wuppertal); død 15. juni 1915 ved Arras) var en tysk fjellklatrer. Dülfer studerte fra 1911 medisin i München, men byttet over til jus og senere filosofi. Nærheten til Alpene gjorde at han fikk med seg 50 førstebestigninger i løpet av fire år, framfor alt i Kaisergebirge og Rosengarten. Dülfer utviklet nye alpine klatreteknikker, som dülfersitz. Hans Dülfer falt ved Arras den 15. juni i det andre slaget ved Artois (9. mai – 23. juli 1915) under første verdenskrig. Karl Prusik. Karl Prusik (født 19. mai 1896 i Wien; død 8. mai 1961 i Perchtoldsdorf ved Wien) var en østerriksk fjellklatrer og musikkpedagog. Han var president ved den østerrikske alpeklubben fra 1939 til 1941, og fra 1951 til 1953. Prusik er i dag først og fremst kjent gjennom "pruskikknuten" som han var den første til å beskrive. Etter første verdenskrig studerte Prusik musikkvitenskap. I 1923 tok han doktorgraden på luttenisten Silvius Leopold Weiss' komposisjoner og ble deretter lærer ved konservatoriet i Wien. Klatrebedrifter. a> (bispelua), den lille til venstre Prusik skal ha gått over 70 førstebestigninger og nye klatreruter. Først og fremst lyktes det ham som den første å gå Planspitzes nordvestvegg og bestige sydvestkanten på Kleine Bischofsmütze i Gosaukamm (sammen med Roland Hamperl). Dessuten var han først opp "Spiralweg" (V) på Kleine Zinne og nordøstkanten på Kleiner Buchstein. Han er førstebestiger av den 2438 m høye Prusik Peak i delstaten Washington, som er oppkalt etter ham. Han ble særlig kjent for prusikknuten, som han første gang beskrev i "Österreichische Alpenzeitung" (1931), og som i dag regnes som den mest kjente klemknuten i verden. Fordelen med denne knuten er at den under belastning fester sikkert til tauet den griper rundt, mens den lett kan flyttes når den avlastes. Denne egenskapen gjør at den kan brukes i flere ulike situasjoner der det er nødvendig med egenredning eller forflytning langs et tau. Verdensanskuelse. Som klatreinstruktør var Karl Prusik tilhenger av en sosialdarwinistisk retning som forsøkte å utvikle en «ny rasemessig og religiøs sannhet». Han var talsmann for en «sosialdarwinistisk legitimering av en kampalpinisme» som skulle skape et nytt menneske; klatreren som representant for «verdensåndens nyeste idé». Han viste til det Germania som beseiret romerne og de «åndelige raseegenskapenes» arveligehet. Samfunnsutviklingen den første perioden av mellomkrigstiden tolket han slik at bybeboernes dekadente liv var i ferd med svekke folket. Prusik var løytnant under "Gebirgskrieg" 1915–1918 og så alpinklatringens idealer som en vei til å styrke befolkningen før de neste krigsforberedelsene. Han la derfor grunnen til en «folkelig alpin ungdomselite» i Wien. Aktivitetsområdet var den åpent revansjistiske ungdomsorganisasjonen "Akademischen Sektion Wien" som ble grunnlagt i 1920 og som Prusik ledet fra 1921. Det er uenighet i litteraturen om han hevdet antisemittiske synspunkter. Rainer Amstädter mener han gjorde det i forbindelse med at han argumenterte for seksuell avholdenhet for «tyske» fjellklatrere. Nicholas Mailänder skriver derimot i sitt verk "Im Zeichen des Edelweiss" at Prusik gjennom artikler i "Alpenverein Donaulands" nyhetsblad viste at han støttet "Sektion Donauland" etter at de ble ekskludert fra "Deutscher und Österreichischer Alpenverein" (DuÖAV). Andre verdenskrig. Prusik var en villig støttespiller av den nasjonalsosialistiske Alpenvereinselite som ble ledet av krigsforbryteren Arthur Seyss-Inquart, og drev kurs for klatreinstruktører fram til 1940. I 1941, 45 år gammel, ble han innkalt som løytnant i det tyske Wehrmacht og forfremmet til Hauptmann (kaptein) i 1942. Han ble tildelt Kriegsverdienstkreuz av 2. klasse – en utmerkelse som ble gitt for innsats bak fronten. I 1947 vendte Karl Prusik tilbake fra krigsfangenskap og ble på ny første visepresident i den østerrikske alpeklubben. Harry Potter og dødstalismanene – del 2. "Harry Potter og dødstalismanene – del 2" er annen og siste del av filmatiseringen av boken "Harry Potter og dødstalismanene", skrevet av J.K. Rowling. Filmen er regissert av David Yates, og har nok en gang Daniel Radcliffe, Rupert Grint og Emma Watson i rollene som hovedkarakterene Harry, Ronny og Hermine. Handling. Harry, Ronny og Hermine greide så vidt det var å komme seg unna dødseterne i Malfanghus, og har nå søkt tilflukt hos Rulle og Fleur. Men trioen har ingen planer om å bli der lenge: med hjelp fra gnomen Klotak bryter de seg inn i Flirgott-hvelvet til Bellatrix DeMons i deres evinnelige jakt etter malacruxer. Harry kommer stadig nærmere å kunne beseire Voldemort og dermed oppfylle sin skjebne, men han oppdager etter hvert at det kan være lettere sagt enn gjort. De må nemlig inn på fiendens grunn, på Galtvort, for å finne og ødelegge de siste malacruxene og deretter sammen med venner og allierte utkjempe et siste, episk slag mot Voldemort og hans drabanter. Økonomisk suksess. Filmen håvet inn hele 1,3 milliarder dollar på verdensbasis. Dette gjør filmen til den tredje mest inntektsbringende i historien, bak "Titanic" og "Avatar". Det betyr samtidig at det er den mest inntektsbringende filmen som ikke er regissert av James Cameron. Bare i åpningshelgen i USA tjente den inn 169 millioner dollar, noe som sikret historiens beste resultat i en amerikansk åpningshelg. Den satte også nye rekorder for blant annet åpningsdagen (91 millioner dollar), åpningshelgen på verdensbasis (483 millioner dollar) og den filmen som raskest har nådd 1 million innspilte dollar (19 dager, en rekord den deler med "Avatar"). Slipp fangene fri – det er vår! Slipp fangene fri – det er vår! er en svensk filmkomedie fra 1975 med regi av Tage Danielsson. Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. Store deler av filmen er innspilt på Långholmens centralfängelse i Stockholm. Den hentet sin titel og noen av rollefigurene fra Birger Sjöbergs vise i "Fridas bok". Georg Wilhelm Baurenfeind. Georg Wilhelm Baurenfeind (døpt 16. november 1728 i Nürnberg, død 29. august 1763 på et skip mellom Mokka og Bombay) var en tysk tegner og kobberstikker. Baurenfeind kom til Danmark for å utføre kobberstikk av Terkel Klevenfeldts arbeider. Senere videreutdannet han seg ved Kunstakademiet under Johan Martin Preisler. Ved akademiet vant han den store sølvmedaljen i 1754 og den store gullmedaljen i 1759. I 1760 valgte ledelsen ved Kunstakademiet Baurenfeind da man søkte etter en tegner som skulle være med på Carsten Niebuhrs ekspedisjon til Arabia. Baurenfeind døde på overfarten til Bombay. Fredrik Midtsjø. Fredrik Midtsjø (født 11. august 1993) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Ranheim, på lån fra Rosenborg. Midtsjø kom fra Stjørdals-Blink til Rosenborgs utviklingsavdeling november 2007, og fikk sin debut for Rosenborg i cupen mot nettopp Stjørdals-Blink i NM i fotball for herrer 2010. Han fikk sin Tippeligadebut mot Sarpsborg 08. Debuten i Europacup kom i første kvalifiseringskamp til Mesterligaen 2012 mot islandske Breiðablik. 28. august 2011 skrev Midtsjø under sin første A-lagskontrakt med Rosenborg. Han scorte sitt første seriemål på et langskudd mot Odd Grenland i 2011. Darg Team. Darg Team er en gruppe rappere fra Gaza. I juni 2009 vant de den første nasjonale konkurransen for rappere i Gaza – en konkurranse som ble holdt parallelt i Ramallah og Gaza by. Palindromprimtall. Et palindromprimtall er primtall som også er et palindrom, altså at det er det samme forlengs som baklengs. Alle palindromprimtall, unntatt 11, består av et oddetalls sifre, fordi alle tallpalindrom bestående av et partalls sifre, etter delelighetsregelen alltid er et produkt av 11. Det er ikke kjent om det er uendelig mange palindromprimtall i titallsystemet. Det høyeste kjente primtallet er (september 2010) 10200000 + 47960506974×1099995 + 1, funnet av Bernardo Boncompagni. På den andre siden er det kjent at nesten alle tallpalindrom er sammensatt, og det gjelder for alle grunntall. Furuholmen (Asker). Furuholmen er ei lita øy blant fem holmer i Askers skjærgård, og er blant de sørvestligste av de større øyene i kommunens arkipel. Øya ligger etpar hundre meter vest for Brønnøya og Langåra, mellom disse øyene og Konglungen i vest. Det er noen få hytter på øya, som består av vendte, kambrosiluriske havbunnsavsetninger med kalkstein og skifer. Øst for holmene kalles det lille havstykket "Skurven", før innsnevringen mellom Brønnøya og Langåra danner Middagsbukta. Mellomholmen (Asker). Mellomholmen er ei lita øy blant fem holmer i Askers skjærgård, og er blant de sørvestligste av de større øyene i kommunens arkipel. Mellomholmen ligger etpar hundre meter vest for Brønnøya og Langåra, mellom disse øyene og Konglungen i vest. Det er noen få hytter på øya, som består av vendte, kambrosiluriske havbunnsavsetninger med kalkstein og skifer. Øst for holmene kalles det lille havstykket "Skurven", før innsnevringen mellom Brønnøya og Langåra danner Middagsbukta. Torbjørnsøy (Asker). Torbjørnsøy er ei lita øy blant fem holmer i Askers skjærgård, og er blant de sørvestligste av de større øyene i kommunens arkipel. Torbjørnsøy ligger etpar hundre meter vest for Brønnøya og Langåra, mellom disse øyene og Konglungen i vest. Det er noen få hytter på øya, som består av vendte, kambrosiluriske havbunnsavsetninger med kalkstein og skifer. Øst for holmene kalles det lille havstykket "Skurven", før innsnevringen mellom Brønnøya og Langåra danner Middagsbukta. Katterompa (Asker). Katterompa er ei lita øy blant fem holmer i Askers skjærgård, og er blant de sørvestligste av de større øyene i kommunens arkipel. Katterompa ligger etpar hundre meter vest for Brønnøya og Langåra, mellom disse øyene og Konglungen i vest. Det er ingen hytter på øya, som består av vendte, kambrosiluriske havbunnsavsetninger med kalkstein og skifer. Øst for holmene kalles det lille havstykket "Skurven", før innsnevringen mellom Brønnøya og Langåra danner Middagsbukta. Urawa Red Diamonds. Urawa Red Diamonds er et japansk fotballag fra Saitama. Klubben spiller på øverste nivå i japansk fotball, J-League. Hjemmebane er Saitama Stadium. Francis Hutcheson. Francis Hutcheson (8. august 1694 – 8. august 1746) var en irskfødt skotsk filosof som ble en av grunnleggerne av den skotske opplysningstiden. Han tilhørte de skotske moralfilosofene, men sto nærmest den engelske jarl Shaftesbury, hvis tanker han ga en mer systematisk form. Det er antatt at Hutcheson ble født i Drumalig på Irland i sognet Saintfield i fylket Down i det området som i dag er Nord-Irland. Han var «sønn av en presbyteriansk prest i Ulster-skotske (eller skotsk-irske) slekt som var født i Irland». Hutcheson tok sin utdannelse ved Killyleagh og dro siden til Skottland for å studere ved Universitet i Glasgow hvor han tilbrakte seks år ved å studere filosofi, klassikerne og generell litteratur, og etterpå studerte han teologi, og fikk sin akademiske grad i 1712 og deretter sin tillatelse for preke i den presbyteriansk kirke i 1716. Plakett som minnes Francis Hutcheson ved Guildhall, Saintfield Grunn av mistenkeliggjøring av hans «irske» røtter og hans tilknytning til teologen John Simson (som da var under mistanke av den skotske kirkeretten), var det lite sannsynlig at en prestestilling i Skottland ville bli en suksess. Han forlot således kirken og reiste tilbake til Irland for å søke en akademisk karriere. Han ble overtalt til å åpne et privat akademi i Dublin hvor han underviste i 10 år samtidig som han henga seg til studiet av filosofi ved siden av. I Dublin utga han anonymt "Inquiry concerning Moral Good and Evil" i 1725 og "Essay on the Nature and Conduct of the Passions and Affections and Illustrations upon the Moral Sense" i 1728. I Dublin utga han også "Thoughts on Laughter" (1725) som var en kritikk av Thomas Hobbes, og "Observasjoner Bienes Fabel", foruten de seks brevene som ble bidratt til "Hibernicus' Letters", et tidsskrift som ble utgitt i Dublin (1725–1727, 2. utg. 1734). I 1779 etterfulgte Hutcheson sin gamle lærer, Gershom Carmichael, i stolen for moralsk filosofi ved Universitet i Glasgow, og han ble den første lærer som holdt undervisningen på engelsk framfor latin. I løpet av sin tid ved universitet underviste han også Adam Smith, økonomen og filosofen, og Hutchesons innflytelse er merkbar i Smiths forfatterskap. Hutchesons emner var metafysikk, logikk og etikk, og hans betydning er hovedsakelig knyttet til hans tenkning om etikken og blant disse hovedsakelig til hans fire essay og brevene som han utga mens han bodde i Dublin. Hans standpunkt har et negativt og et positivt aspekt; han var i sterk opposisjon til Thomas Hobbes og Mandeville, og absolutt enig med Shaftesbury, hvis navn som han stolt koblet med sitt eget på tittelsiden av de første to essayene. Hans samlede verk ble utgitt samlet i fem bind i 1772. Hutcheson mente at det var våre følelser og vår sinn som ga oss moralsk kunnskap, ikke fornuften, og at menneskene bør strebe etter et utilitaristisk prinsipp bestående av maksimal lykke, «størst mulig lykke at flest mulig». Han ble etterfulgt av den mer kjente engelske opplysningsfilosfen David Hume. Hutcheson døde i 1746 i Glasgow, pussig nok på den samme datoen som da han ble født, 8. august. Veikkausliiga 2011. Veikkausiliga 2011 er den 81. sesongen i den finske eliteserien i fotball, Veikkausliiga. Ligaen består av tolv lag. Regjerende mester er HJK Helsinki, som også vant turneringen overlegent med 24 poengs forsprang ned til andreplassen, FC Inter Turku Masiela Lusha. Masiela Lusha (født) er en amerikansk/albansk skuespiller og forfatter. Hun er mest kjent for å spille rollen Carmen Lopez i komedien "George Lopez", en rolle som hun vant fem Young Artist Awards for. Hun er mest kjent for sine dikt, og romanen "The Besa" Hun har hatt hovedrollen i flere Hollywood-filmer, og de fleste av hennes filmroller har vært i komedier som "Blood: The Last Vampire", "Time of the Comet" og de romantiske komediene "Tough Business" og "Muertas", hun har også dukket opp i andre sjangrer, for eksempel krimserier, thrillere og dramaserier. Ma Jie. Ma Jie (kinesisk: 马捷, født 21. oktober 1978 i Lanzhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk musiker og komponist, særlig innen kinesisk musikk og klassisk musikk. Ma Jie benytter to tradisjonelle kinesiske instrumenter, pipa og ruan. Oddmund Haugen. Oddmund Inge Haugen (født 25. mai 1951) er en norsk lyriker. Han er opprinnelig fra Vråliosen i Kviteseid kommune, men har bodd mesteparten av sitt liv i Grenlandsområdet. Haugen debuterte som lyriker i 1975 med diktsamlinga "Doggdropen". Seinere har det kommet fem diktsamlinger til: "Elvesteinen" (1976), "Gras og ugras" (1979), "Lengtande landskap" (1996), "Gule vengeslag" i februar (2005) og "Å vere attende" (2011). I tillegg kan nevnes CD-en "Møtestader" (2002). Haugen skriver både kortdikt og mer tradisjonelle rimdikt. Svært mange av sangtekstene hans er tonesatt. Haugen er en typisk årstidslyriker. Han benytter ofte bilder fra naturen for å skildre menneskelivet. Sammen med Magnar Kleiven har han også skapt begrepet helselyrikk. United States Forces Korea. United States Forces Korea (USFK) refererer til de hær, luft- og marinestyrkene som USAs forsvar stasjonerer i Sør-Korea. Blant de største enhetene er åttende armé (EUSA), Seventh Air Force (USAFK), Marine Forces Korea (MARFORK), Commander Naval Forces Korea (CNFK) og Special Operations Command Korea (SOCKOR). Som en del av det amerikansk-koreanske militære samarbeidet støtter styrken FN-kommandoen i Korea. Øversje sjef for de amerikanske styrkene i Korea er general James D. Thurman. USFK ble etablert i 1954 som en følge av at Koreakrigen ble avsluttet året før. Baser og garnison. Flere av disse basene er stengt av USFK og overlatt til det sørkoreanske forsvaret. Andre er vedtatt stengt i henhold til en felles amerikansk-koreansk avtale, rundt 2016. Łukasz Kruczek. Łukasz Paweł Kruczek (født 1. november 1975 i Buczkowice) er en polsk tidligere skihopper som representerte LKS Klimczok Bystra. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1994-2003. Verdenscupdebuten kom i Zakopane 27. januar 1996, der han ble nummer 43. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 63. plass i 1999/2000; beste individuelle plassering i enkeltrenn var 14. plass i Kuopio 28. november 1999. Han var på det polske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Villach 9. desember 2001. Hans beste sammenlagtplasseringer i Sommer Grand Prix og kontinentalcupen var henholdsvis 45. plass i 2002 og 33. plass i 2000/01. Hans siste verdenscuprenn var i Planica i mars 2002. Kruczek ble nummer 46 av 50 deltakere i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996. I OL i Nagano (Hakuba) i 1998 ble han nummer 45 av 62 deltakere i storbakken og var på det polske laget som ble nummer 8 av 13 lag i lagkonkurransen. Han deltok i VM i 1997 og 1999, med 32. plass i storbakken i Bischofshofen (Ramsau) i 1999 som beste individuelle plassering. Etter at han la opp som skihopper, utdannet han seg til trener. Han var assistenttrener på det polske B-landslaget under hovedtrener Heinz Kuttin. I 2008 erstattet han Hannu Leppistö som hovedtrener for det polske A-landslaget. Cölln. Cölln i begynnelsen av det 13. århundret Fil:Stadtviertel in Berlin-Mitte.png|thumb|Strøk i ortsteilen Mitte: Altkölln [1] (med Museumsinsel [1a], Fischerinsel [1b]), Alt-Berlin [2] (med Nikolaiviertel [2a]), Friedrichswerder [3], Neukölln am Wasser [4], Dorotheenstadt [5], Friedrichstadt [6], Luisenstadt [7], Stralauer Vorstadt (med Königsstadt) [8], Alexanderplatz – (Königsstadt i Alt-Berlin) [9], Spandauer Vorstadt [10] (med Scheunenviertel [10a]), Friedrich-Wilhelm-Stadt [11], Oranienburger Vorstadt [12], Rosenthaler Vorstadt 13] Cölln er en historisk by innenfor grensene av sentrum i det nåværende Berlin. Byen lå på en øy i Spree og var en av to byer som i senmiddelalderen vokste sammen til dobbeltbyen Berlin-Cölln. Dagens Berlin har sitt opphav i denne dobbelbyen. Cölln nevnes første gang 28. oktober 1237, mens Berlin ble nevnt første gang i 1244. Byene ble slått sammen i 1707. I middelalderen hadde Cölln 1 400 innbyggere. Som bydel i Berlin hadde Cölln i 1871 16 554 innbyggere. I 1910 var innbyggertallet sunket til 1 400 og i 1920 ble Cölln innlemmet i den daværende bydelen Mitte. I den andre verdenskrigen fikk Cölln meget store skader og kan idag ikke gjenkjennes som historisk bydel. Navnet Cölln eller Alt-Cölln blir ikke lenger brukt som stedsangivelse i alminnelig språkbruk. Vitenskapsåret 1955. Vitenskapsåret 1955 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1955. Arne Sigurd Haugen. Arne Sigurd Haugen (født 12. juni 1953 i Ål i Hallingdal, død 15. juli 2011 i Ådal ved Ringmoen ved Hønefoss i Ringerike Kommune), var en norsk musiker og pressemann. Haugen arbeidet som journalist og redaktør i Nationen, Drammens Tidende og Buskeruds Blad og Fremtiden. Han var redaktør i Nynorsk Pressekontor (NPK) fra 2002 til 2009. I 2010 begynte han i et engasjement i avisa Hallingdølen. Han gikk tilbake til NPK i 2011. Han fikk Nynorsk redaktørpris i 2008 sammen med sjefredaktør i NTB, Pål Bjerketvedt. Haugen var også musiker, komponist og tekstforfatter, og har blant annet samarbeidet med Hellbillies. Han var bror til de to Hellbillies-medlemmene Aslag Haugen og Lars Håvard Haugen. Han spilte selv gitar og deltok i plateinnspillinger sammen med Sven Nyhus kvartett,Dalakopa og Hallingdal Kraftlag. Han er blitt nominert til Spellemannprisen tre ganger. Arne Sigurd Haugen døde i en bilulykke. Steven N'Zonzi. Steven N'Kemboanza Mike Christopher N'Zonzi (født 15. desember 1988) er en fransk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers. Amiens. N'Zonzi begynte sin fotballkarriere i hjembyen Colombes i Frankrike, men som 10-åring ble han innlemmet i Paris Saint-Germain sitt ungdomsakademi. Etter opphold i på diverse juniorlag i andre klubber, endte han i 2005 opp i Amiens. I en alder av 18 år fikk han sin profesjonelle debut i en cupkamp i november 2007. Han fikk i løpet av denne sesongen sin første proffkontrakt og ble innlemmet i a-stallen. Den påfølgende sesongen var han allerede fast inventar i sin defensive midtbanerolle. Dessverre endte sesongen med nedrykk til nivå 3 i Frankrike. Men det var likevel interesse for spilleren som mange trodde ville bli den nye Patrick Vieira. Fra Premier League viste Blackburn Rovers og Portsmouth interesse, og det var til slutt førstnevnte klubb som fikk tilslaget på franskmannen. Blackburn Rovers. N'Zonzi skulle vise seg å bli en umiddelbar suksess for Blackburn Rovers. Med begrensede midler endte klubben på en fin 10.plass og N'Zonzi ble belønnet med prisen som Årets Spiller av Blackburn-fansen etter 09/10-sesongen. Et av høydepunktene var hans 1-0 mål mot Arsenal på Emirates. Hans mål fra 25 meter hjemme mot Everton i april 2010 ble også satt pris på av fansen. Sesongen etter led N'Zonzi under at hele laget underpresterte. Han gikk også skadet en lengre periode, og i tillegg til karantener gikk han glipp av 17 av lagets kamper. Internasjonal karriere. N'Zonzi fikk sitt første møte med landslagsspill på Frankrikes U21-lag. Han ble første gang tatt ut den 1. oktober 2009 for U21-lagets kvalifiseringskamper til EM mot Malta og Belgia. I kampen mot Malta kom han inn som innbytter, mens han fikk starte kampen mot Belgia. Natt på museet 2. Natt på museet 2 er en amerikansk fantasi-film fra 2009 med Ben Stiller, Amy Adams og Robin Williams. Filmen er oppfølgeren til Natt på museet. Ancestris. Ancestris er et slektsforskningsprogram for Windows, Linux, Mac OS, lisensiert under GNU General Public License. Ancestris er programmert i Java. Programmet finnes på flere språk, bl.a. på norsk. Liste over statsledere i 300 f.Kr.. Midtøsten. -0300 Statsleder Deir Abu Da'if. Deir Abu Da'if (arabisk: دير ابو ضعيف) er en palestinsk landsby på Vestbredden, som ligger 6 km øst for byen Jenin på den nordlige Vestbredden. Ifølge palestinske Central Bureau of Statistics, hadde byen en befolkning på 5 293 innbyggere i midten av år 2006 Deir Abu Da'if kommune er hjemmet til tre familier; Al Aliyat, Al Yaseen og Al Mahameed, som opprinnelig kom fra byen Al-Khalil (Hebron) for ca 500 år siden. Wojciech Skupień. Wojciech Skupień (født 9. mars 1976 i Zakopane) er en polsk tidligere skihopper som representerte WKS Zakopane. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1991/92 og 2008. I verdenscupen debuterte han med 42. plass av 61 deltakere i Falun 5. desember 1992. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 38. plass i 1999/2000; sin beste plassering sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka fikk han sesongen etter med 14. plass. Beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass i Iron Mountain 26. februar 2000. Han var også på det polske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Villach 9. desember 2001. I Sommer Grand Prix ble han nummer 12 sammenlagt i 2002, i kontinentalcupen ble han nummer 17 i 1997/98. Hans siste verdenscuprenn var i Willingen i februar 2007. Skupień deltok i VM i 1993, 1995, 1997, 1999 og 2001, med 15. plass i normalbakken i Lahtis i 2001 som beste individuelle plassering. I det samme mesterskapet fikk han sin beste VM-plassering i lagkonkurranse for Polen med 5. plass i lagkonkurransen i normalbakken. Han var med i OL i 1994, 1998 og 2002, med 11. plass i storbakken i Hakuba (Nagano) i 1998 som beste individuelle plassering. Han deltok i VM i skiflyging i 1996, 2000 og 2004, der 25. plass i Vikersund i 2000 var hans beste plassering individuelt. Jeff Wright. Jeff Wright (født 1952, død 5. januar 1975 i Hanover, New Hampshire) var en amerikansk skihopper fra St. Louis Park, Minnesota. Han ble nummer 33 av 51 deltakere i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1972/73 og 1973/74, der han ble nummer 75 og 77 sammenlagt, med 48. plass i Innsbruck 3. januar 1973 som beste plassering i enkeltrenn. Jeff Wright av skadene han pådro seg da han brakk nakken i et fall under trening i Harris Hill ved byen Brattleboro i Vermont 5. januar 1975. Lee San-hae. Lee San-hae (hangul: 이산해, hanja:李山海) (født 1539, død 23. august 1609) var koreansk politiker, poet og lærd. Han var statsminister i Joseonkongedømmet mellom 1590 og 1592, samt mellom 1600 og 1602. Vitenskapsåret 1985. Vitenskapsåret 1985 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1985. Lyrikkåret 1336. Lyrikkåret 1336 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1336. Lyrikkåret 1374. Lyrikkåret 1374 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1374. Liste over kinesiskspråklige diktere. ≈Poeter som skrev eller skriver meste delen av sin poesi på kinesiske språk. __NOTOC__ T. Tao Qian, også kjent som Tao Yuanming Referanser. Kinesisk Lyrikkåret 1002. Lyrikkåret 1002 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1002. Magne Lindholm. Magne Benedikt Lindholm (født 25. mai 1945) er en norsk skuespiller. Hans mest kjente rolle er stemmen til Tussi fra Filmen om Ole Brumm. Lindholm ble utdannet i operaklassen ved Statens Teaterhøgskole og var ansatt ved Det Norske Teatret fra til. Lyrikkåret 1060. Lyrikkåret 1060 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1060. Michael Johnson (1988). Michael Johnson tar corner for Manchester City Michael Johnson (født 24. februar 1988) er en engelsk midtbanespiller som spiller for Manchester City FC. Han signerte for Manchester City i 2004, og fikk sin debut for City i 2006, i 4-0-tapet for Wigan Athletic FC. Han scoret sitt første mål for klubben i 1-0-seieren over Derby County FC i 2007. Johnson har landskamper på Englands U19- og U21-landslag. Limoux. Limoux er en by og kommune sør i Frankrike. Byen er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Aude i regionen Languedoc-Roussillon og har ca. innbyggere. Byen ligg ved elva Aude om lag 30 km sør for Carcassonne. Kultur. Byen er kanskje mest kjent for vinterfestivalen Fècos. Denne finner sted mellom januar og påske og blir holdt på oksitansk, det tradisjonelle språket i området. Attraksjoner. I hjertet av byen ligger "place de la Republique", et stort torg med bueganger av stein og flere tømmerhus. Andre steder er pianomuseet Musee Petiet og Catha-Rama. Liste over franske malere. __TOC__ Dette er en liste over franske malere alfabetisk sortert og etter århundre hvor kunstnere var mest aktiv. Se også. Fransk Franske malere Thai Bangkaew hund. Thai Bangkaew hund (FCI #358) er en mellomstor primitiv spisshund med opprinnelse fra Thailand, der hunderasen ble skapt gjennom renavl av ville og lokale pariahunder. Arbeidet med å skape rasen startet i 1957. Hunderasen har sin opprinnelse fra Bangkaew i Thanang-ngam området, som ligger i Bang-rakam distriktet i Phitsanulok provinsen i Thailand. Typen stammer fra avl mellom ei lokal sort og hvit tispe eid av en buddhistmunk og en vill urhund hann (trolig boranhund) av en type som nå kan være utdødd. Alle nålevende hunder er etterkommere av det kullet som ble født der i 1957. I dag er rasen populær over hele Thailand. Thai Bangkaew hund er en mellomstor kvadratisk spisshund av urhundtype. Hannene skal ha en mankehøyde på 46,55 cm, mens tispene skal være 41-46 cm. Rasen har dobbel pels og skall ha hvit grunnfarge med godt definerte flekker i fargene lemon, rød, lysebrun, rødbrun og grå. Tuppene på dekkhårene kan være sorte. Likeledes aksepteres hvit med sorte flekker. Pelsen består av underull og lengre, relativt stive og helt glatte dekkhår. Hårveksten skal være kraftigere rundt nakken og manken (løvemanke). På baksiden av frambeina og lårene er behåringen lang. På hodet er den kort. Hundetypen er naturlig voktsom og beskyttende, og passer best som familiehund for erfarne. Gudstjenestereformen i Den norske kirke. Gudstjenestereformen i Den norske kirke trådte i kraft fra og med første søndag i advent 2011, som er den første søndagen i kirkeåret. Reformen omfattet endring av høymessenbåde i struktur og innhold, og navnet på søndagens gudstjeneste vil ikke lenger være høymesse, men "hovedgudstjeneste". Gudstjenestereformen åpner også for større lokal variasjon når det gjelder gudstjenestenes ordning og innhold. Den norske kirkes gudstjenestebok 2011 avløser Gudstjenestebok for Den norske kirke som blei fastsatt for bruk i Den norske kirke 26. oktober 1990 i medhold av Grunnlovens paragraf 16. Foruten ny gudstjenestebok med ny liturgi for hovedgudstjenesten, skal det utgis ny dåpsliturgi, ny tekstbok med søndagens lese- og prekentekster, bøker med ny liturgisk musikk og et nytt regelverk med forordninger omkring gudstjenesten. En ny salmebok, som erstattet både Norsk Salmebok av 1985 og Salmer 1997 ble vedtatt på Kirkemøtet 17. april 2012. Eksterne lenker. Gudstjenestereformen i Den norske kirke Skatval Sparebank. Skatval Sparebank var en sparebank på Skatval i Nord-Trøndelag. Med delingen av Nedre Stjørdal og opprettelsen av Skatval kommune i 1902 fulgte eierandeler i Stjørdal Sparebank, men i 1919 fant man denne ordningen utilfredsstillende. Ordfører Karl Eidsvik kalte inn til et møte om saken den 21. februar 1919, og den 17. oktober samme år ble Skatval Sparebank gitt konsesjon ved kongelig resolusjon. Den 7. februar 1920 ble banken åpnet med agronom Johan H. Auran som banksjef og ordfører Karl Eidsvik som styreformann. Banken drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og fra krigens slutt og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet på stedet. Skatval Sparebank ble i 1983 sammensluttet med Stjørdal Sparebank, som ble en del av Sparebanken Midt-Norge i 1991. I noen år fra 1995 opprettholdt Sparebanken Midt-Norge en egen filial i bygden. I dag er banktjenestene sentralisert på Stjørdalshalsen. Jason Earles (skuespiller). Jason Daniel Earles (født 26. april 1977 i San Diego California) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Jackson Stewart i Tv-serien Hannah Montana. Paul Lambert. Paul Christopher Lambert (født 7. august 1969 i Paisley) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener for den engelske fotballklubben Aston Villa. Han startet karrieren sin i 1986 i St. Mirren og avsluttet den i Livingston i 2006. I 2006 la han opp som fotballspiller og ble trener for Livingston. Den 2. juni 2012 ble det klart at Lambert tok over jobben som manager i Aston Villa FC. Eleatene. Utsyn utover det arkeologiske feltet i Elea. Tårnet i bakgrunnen er fra middelalderen og bygd på levningene av et gresk tempel. Eleatene var en skole av førsokratiske filosofer fra den greske koloni Elea eller Elaia (i dag Velia) i Campania i sørlige Italia. Gruppen ble etablert i tidlig på 400-tallet f.Kr. av Parmenides. Andre medlemmer av skolen var blant annet Zenon fra Elea og Melissos fra Samos. Xenofanes regnes undertiden også med til denne gruppen. Historikk. Skolen har sitt navn etter Elea, en gresk koloni i sørlige Italia, som var Parmenides og Zenons hjemby. Tidvis oppføres Xenofanes av Kolofon som også en av de som grunnla retningen, men selv om det finnes trekk i dennes filosofi som går igjen retningen er det antagelig mer korrekt å se på Parmenides grunnleggeren. Xenofanes hadde gjort sitt første utfall mot den greske mytologien på midten av 500-tallet f.Kr., som innebar en kullkasting av hele det antropomorfiske forklaringssystemet som forelå i Homers og Hesiods diktning. I Parmenides hender utviklet denne ånden av fritenkning i en metafysisk retning. Etter hvert, antagelig på grunn av at denne filosofien ble sett på som krenkende i samtidens Elea, eller på grunn av at den manglet et fungerende lederskap, utartet skolen til å bli et sete for hissige verbale disputter. Det mer fruktbare resultatet av den skolen ble tatt inn metafysikken til Platon. Filosofi. Eleatene fornektet den epistemologiske gyldigheten i bevissthetens erfaring, og trakk isteden fram matematikkens klarhet og dens formelle kriterier for å skille ut den nødvendige sannheten. Av dette bygde Parmenides og Melissos opp sine argumenter gjennom å utgå fra udiskutable premisser. Zenon på den andre siden henfalt til "Reductio ad absurdum" i sine forsøk på å vektlegge andre argument ved å vise til at deres premisser førte til kontradiksjoner. Eleaternes grunnpremiss ble utviklet fra en motstand mot de tidligere naturfilosofenes teorier, som forklarte alt i begreper av alle tings urstoff, og mot Heraklits teorier som gikk ut fra at materie kan sammenfattes som en evig forandring. Eleaterne fastslo at den sanne forklaringen av tingen hviler på forståelsen av materie som en universell enhet. I henhold til deres lære kan kunnskap om denne enhet ikke oppnås gjennom bevisstheten ettersom menneskets inntrykk ikke er til å stole på; det er gjennom fornuften alene som mennesket kan overskride disse falske representasjonene og nå fram til kunnskap om materie, gjennom en grunnleggende sannhet at Altet er Ett. Videre kan det ikke forekomme noen skapelse ettersom væren ikke kan komme fra ikke-væren og ettersom ting ikke kan oppstå fra noe som er av en annen vesen enn det selv er. De argumenterte for at feilslutning i dette henseende vanligvis berodde på den motsigelsesfylte betydningen av verbet «å være», noe som kan innbefatte «eksistens» eller kun være en kopula som binder sammen subjekt og predikat. Til tross for at eleatene slutninger ble motbevist av de senere førsokratene og av Aristoteles, fortsatte deres argumenter å bli tatt alvorlige og de gis ofte æren for å ha hevet standarden på argumentene og argumentasjonen i den greske antikken. Deres betydning var likeledes langvarig, Gorgias, en sofist, argumenterte med en eleastisk stil i sitt arbeid Om naturen eller Hva som ikke er, og Platon ga dem sin anerkjennelse i bøkene "Parmenides", "Sofisten" og "Politikken". Mye av den senere filosofien under antikken lånte både metoder og prinsipper fra eleaterne. Fjällbacka skjærgård. a> med deler av Fjällbacka skjærgård. Fjällbacka skjærgård er et skjærgårdsområde i nordre Bohuslän, vest for tettstedet Fjällbacka i Tanum kommune. Et mangfald av høye, rødaktige klipper, blant annet Väderøyene, som stikker opp av havet er spesielle kjennetegn i området. Kunståret 1885. Kunståret 1885 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1885. Vaffelsøm. Vaffelsøm er en teknikk der man lager små folder og syr disse sammen til et mønster, men i det siste har betegnelsen vaffelsøm også blitt brukt om rynking med elastisk sytråd. Til dette spoles elastisk sytråd stramt opp på symaskinens undertrådsspole. Så sys det flere parallelle sømmer på stoffet. Undertråden trekker seg sammen og lager rynkemønsteret. Ekte vaffelsøm kalles også «"smocking"». Med hjelp at et foldeapparat (pleater) lages mange små folder i stoffet. Ved å ordne foldene i grupper, og å anvende forskjellige broderisømmer skapes så den typiske vaffelsømmen. Neil Warnock. Neil Warnock (født 1. desember 1948 i Sheffield) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han startet spillerkarrieren sin i Chesterfield i 1967 og avslutta den i Crewe Alexandra i 1979. I 1980 startet han trenerkarrieren sin i Gainsborough Trinity. Warnock fikk i januar 2012 sparken som trener for Queens Park Rangers FC. I februar samme år tok han over som trener for Leeds United. Jón Árnason (1727). Jón Árnason (født 1727, død 1777) var en islandsk sysselmann og juridisk forfatter. Arnason gikk ut fra Skálholts lærde skole i 1748 og studerte deretter jus ved Københavns Universitet. Han vendte tilbake til Island i 1754 for å overta embedet som sysselmann (fylkesmann) i Snæfellsnessýsla på Islands vestkyst. Han ble sittende i dette embetet til sin død. Arnason minnes i dag særlig for at han i 1762 gav ut boken "Historisk Indledning til den gamle og nye islandske Rettergang". Boken kom senere også ut i en ny og forøket utgave. Boken er på 638 sider, og har et omfattende register. Den kom ut på et tidspunkt da det fantes svært lite juridisk litteratur som omtalte dansk-norsk (og islandsk) nasjonal lovgivning. I 1762 gjaldt Christian Vs Norske lov også på Island, og boken er i hovedsak en omtale av de prosessuelle bestemmelsene i Christian Vs Norske lov. Arnason er i ettertid blitt meget sparsomt omtalt i nordisk rettshistorisk litteratur. Spørsmålet reiser seg om dette delvis har sin forklaring i at bokens tittel villeder en utenforstående til å tro at dette er et verk som kun gir en omtale av rettstilstanden på Island. Litteratur. Jon Arnason 14. etappe av Tour de France 2011. 14. etappe av Tour de France 2011 var en 168 km lang etappe. Den ble kjørt lørdag den 16. juli fra Saint-Gaudens til Plateau de Beille. 1. klatring (Col de Portet-d'Aspet). 2. kategori stigning etter 26,5 km 2. klatring (Col de la Core). 1. kategori stigning etter 62,5 km 3. klatring (Col de Latrape). 2. kategori stigning etter 94 km 4. klatring (Col d'Agnes). 1. kategori stigning etter 109 km 5. klatring (Port de Lers). 3. kategori stigning etter 118 km 6. klatring (Plateau de Beille). HC-kategori stigning etter 168,5 km (målgang) Eksterne lenker. 14 Penzing. Penzing er det 14. av Wiens 23 distrikter og består av strøkene Penzing Breitensee, Baumgarten, Hütteldorf og Hadersdorf-Weidlingau. I vest grenser den til Purkersdorf og Mauerbach. En stor del av bydelen er grøntområder, blant annet Steinhof-parken, Dehnepark og deler av Wienerwald. Bydelen har innbyggere (1. januar 2011) og dekker et område på 33,82 km². Bydelen har en befolkningstellet på innbyggere pr km². Severdigheter. Kirche am Steinhof ligger i Penzing. Terje Vigerust. Terje Vigerust, født i Dovre i 1928 som nummer fem av sju søsken. Utdannet ved Sagene offentlige lærerskole (senere Sagene lærerhøgskole, nå del av Høgskolen i Oslo). Vigerust startet Norges første leirskole i 1957 på Rondeheim, Høvringen i Rondane. Han drev leirskolen på helårsbasis sammen med sin ektefelle til 1988, da deres datter og svigersønn overtok driften. Vigerust var også medlem av utvalget som ble nedsatt etter ulykkespåsken i 1967. Arbeidet resulterte blant mye annet i de ni fjellvettreglene. Terje Vigerust ble i 2008 tildelt Fjellskikkprisen fra Norges Røde Kors. U20-VM i fotball 2011. U20-VM i fotball 2011 for herrer ble arrangert i Colombia fra 20. juli til 20. august, i byene Bogotá, Medellín, Cali, Barranquilla, Cartagena, Manizales, Pereira og Armenia. Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906. Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 var en utstilling i Norrköping som ble arrangert 1. juni – 15. september 1906. Utstillingen kom i stand på initiativ av "Norrköpings Fabriksförening och Handtverksförening". Den ble åpnet av av kronprins Gustaf og var hovedsakelig lagt til området syd for Sylten. Arkitekt Carl Bergsten tegnet utstillingens hovedbygninger, som "Industrihallen" på m² med plass til cirka 630 utstillere og "Konsthallen" med en åpen gård og drøyt 25 rom for visning av skulpturer og malerier, sammenlagt over objekter, samt entrébygningene og "Jaktpaviljongen". Werner Northun tegnet "Maskinhallen" på m², "Huvudrestaurangen", med plasser for omkring 400 personer, på Syltberget og "Thaliatemplet", utstillingens teater med 500 sitteplasser som besto av klaffestoler. Forberedelser. I årene forut for utstillingen ble store deler av Norrköping forandret for å kunne ta i mot alle besøkende man ventet skulle ankomme byen. Tyska torget var stedet som ble mest endret med flest nybygg, deriblant Göta hotell, nåværende Grand hotell. "Standard hôtel" på andre siden av Motala ström hadde åpnet allerede i 1899, men i forbindelse med utstillingsåret ble det organisert en kunstutstilling i kjellerlokalene med verk av blant andre Johan Krouthén, Birger Palme og Carl Stenberg. Göta hotell ble oppført ved Tyska torget 1904-1906. Palme medvirket også i den store kunstutstillingen i Syltenområdet. På Norrköpings konstmuseum finnes et maleri hvor han er avbildet av sin venn Ivar Arosenius og maleriet forestiller Palme på Norrköpingsutstillingen i 1906. Modellen sitter ved et støpejernsbord på utstillingens restaurant, i dype tanker. I bakgrunnen spiller sergeant Nilssons 14 manns store orkester. Også Strömsholmen ble forskjønnet med en ny restaurantbygning oppført etter tegninger av Carl Bergstens, øvrige innredningsdetaljer ble også formet av han. Stolene ble produsert hos Gemla Möbelfabrik. Strömsholmen ble skadet av brann i 1936 og ble senere revet. Sporvognsnettet ble utvidet i forbindelse med utstillingen. På denne tiden var det selvsagt at sporvogn, telefon, elektrisitet, filmvisning og lignende skulle ha sin plass på utstillingen. Därför drogs den nystartade spårvägstrafiken även tillfälligt till utställningsområdet. Den 7. september 1905 besluttet Norrköpings stadsfullmäktige at man skulle bygge en provisorisk linje fra Skepparegatan på hjørnet av Repslagaregatan og videre til Östra Promenaden for å avsluttes ved nåværende Bangatan i Sylten, hvor inngangen til utstillingsområdet lå. Sporvognstrafikken hadde blitt åpnet for trafikk 10. mars 1904 og hadde 12 sporvogner til rådighet, til utstillingssåret ble det bestilt ytterligere tre motorvogner og åtte åpne slepevogner. Utstillingslinjen sto ferdig 15. mai 1906 og ble innviet 31. mai. Man hadde imidlertid benyttet seg av sporet allerede for å transportere gods til Sylten. Trallen som fulgte sporvognen kunne laste opp til 5 000 kg og på utstillingsområdet ble godset lastet om til en decauvillelinje som var en del av utstillingen. Det ble også bygget en ventehall ved Sylten. Sporvognene mellom Centralstasjonen eller Norra stasjonen som den het da, og Utstillingen dro opp til to slepevogner når trafikken var på det høyeste. Etter at utstillingen var over ble persontrafikken avviklet 30. september mens godstrafikken pågikk inntil man hadde tømt utstillingsområdet. Utstillingsåret ga gode inntekter fra sporvognsdriften. Åpning i skyggen av unionskrisen. «Så talar den öfver partierna upphöjda kungamakten. Denna dess strängt konstitutionella ställning är sjelfklar. Men det finns tillfällen då äfven sjelfklara saker bör förkunnas.» «"Se sommarstaden som höjer / så glad i blågult vaj och solskensljus / Att den ej byggts för lek sig röjer / af allvarsskörd, som rymmes i dess hus" "Från fosterlandets skilda bygder / dess bästa viljor hafva här trädt fram / att väcka upp till allvarsdygder / ett folk som måste följa fädrens stam" "Här mötas tänkarns tysta möda / och kropparbetarns trägna tålamod / till Ett sitt verk de sammanlöda / till ett för bröder utaf samma blod"» Utstillingen. Et tusentalls utstillere medvirket i industriavdelingen og blant de store fant man blant annet ASEA som viste frem Skandinavias største elektriske maskin, en dynamo som ga en effekt på hestekrefter (cirka 2,2 megawatt) og en spenning på volt. Dessuten stilte bedriften ut en «elektrisk handpumpe» som klarte å pumpe liter vann i timen. Datidens største våpensmie lå i Finspång og Finspångs bruk viste frem kanoner og panserplater. Motala verkstad viste fartøysmaskiner og de Laval en dampturbin. Sveriges største lok på 96 000 kg, Waldemar Jungners elektriske bil og mye annet lokket de besøkende i tillegg tekstil- og industrihåndverk. I Industrihallen stilte 56 utstilllere ut fotografier av kongefamilien og fotoutstyr; som for eksempel Hasselblad. Også røntgenfotografering ble vist. De kulturelle innslagene på utstillingen tiltrakk seg stor oppmerksomhet. Over 900 kunstverk var stilt ut i 15 saler. Blant de medvirkende kunstnerne var blant annet Anna Ancher, Michael Ancher, Ivar Arosenius, Oscar Björk, John Bauer, Prins Eugen, Peder Severin Krøyer, Carl Larsson, Birger Palme, Georg Pauli, Hanna Pauli, Georg von Rosen og Anders Zorn. Den største maleriet ble imidlertid stilt ut i kunsthandler Gustaf Fredrik Svenssons paviljong på selve utstillingsområdet. Det var Mårten Eskil Winges «Asarnes intåg i Norden» og målte 11 x 5 meter. Svensson viste også verk av Pehr Hörberg, Marcus Larsson og August Malmström. Av navnene ovenfor legger man merke til at et stort antall danske kunstnere medvirket til kunstutstillingen. Også norske kunstnere var blitt invitert, men de takket nei. Denne avdelingen lå ved siden av Hultet, den del av utstillingen som viste frem kulturarven. Den kulturhistoriske avdelingen stilte ut minner fra Östergötlands middelalder. Objektene var blitt samlet inn av Otto Janse som hadde reist rundt for å lete etter funn i kirker og prestegårder. Hovedrestauranten var velbesøkt mens utstillingen pågikk. Den ble ikke tatt ned etter at utstillingen var over, men fortsatte under navnet Höganloft. Den begynte å forfalle på 1920-tallet og tårnet ble revet i 1934, men langt inn på 1950-tallet sto deler av bygningen igjen. Hovedrestauranten har blitt kjent gjennom forfatteren Moa Martinsons selvbiografiske bok "Kungens rosor". Martinson arbeidet som servitør på restauranten og beskriver blant annet de 80 trappetrinnene hun måtte løpe når hun var i arbeid. Trappetrinnene eksisterer fremdeles. Andreas Hinterstoißer. Andreas Hinterstoißer (født 3. oktober 1914 i Bad Reichenhall, Landkreis Berchtesgadener Land; død 21. juli 1936 i Eigers nordvegg) var en tysk fjellklatrer. Ulykken i Eigers nordvegg. Sammen med Toni Kurz forsøkte Hinterstoißer seg på en førstebestigning av Eigers nordvegg. Både han, klatrekameraten Toni Kurz og de to østerrikske klatrerne Willy Angerer og Eduard Rainer som hadde slått seg sammen med dem i forsøket, omkom. Etter et væromslag måtte de avbryte oppstigningen, og siden de hadde umuliggjort en sikker og hurtig retrett over Hinterstoisser-traversen ved at de trakk sikringstauet med seg på vei oppover, måtte de fire seg ned mange meter. Hinterstoißer, Angerer og Rainer omkom i et stein- og snøras. Kurz overlevde raset uskadd, men døde dagen etter hengende i tauet bare få meter over redningsmannskapet. Film. Hendelsene er dramatisert i filmen "Nordwand", regissert av Philipp Stölzl og med Benno Fürmann som Toni Kurz og Florian Lukas som Andreas Hinterstoißer. Filmen hadde premiere 23. oktober 2008. Torkild Valand. Torkild Valand (Torkild Andersen Valand), (født 24. juni 1842, død 17. september 1892) var en predikant som var menighetsforstander i Menigheten Samfundet i Egersund og Helleland fra stiftelsen i 1890 til sin død den 17. september 1892. Han var svoger til menighetens stifter Bernt Lomeland og medvirket i det arbeidet han drev. Ifølge en skribent skal Bernt Lomeland ha omtalt ham som "prestemannen vår." Torkild Valand ble født på Valand i Holum sogn ved Mandal, nær Harkmark kirke. Mer nøyaktig angis stedet han ble født til lnr. 328, 5¼ eng av en skribent. Han var sønn til smeden Anders Jonson fra Finsådal i Øyslebø som var husmann og bygdesmed med egen smie på vestre Valand. Slik det var vanlig kom Torkild tidlig i tjeneste som gjeter. Som ung gjetergutt pådro han seg forkjølelse og ble astmatisk, en sykdom han slet med resten av livet. Som ung mann fikk han hjelp til å gå på almueskole, et toårig studium hvor religion og bibelkunnskap var blant fagene. Av en privatmann fikk han senere støtte til å gå på Holt seminar fra 1863 til 1865. Han giftet seg med Inger Olsdatter Harkmark i Harkmark kirke den 5. mai 1868, og kort etter det ble han ansatt som skolelærer og kirkesanger i Sirdal. Sykdommen gjorde at han var vár for klimaet, og han flyttet til Mandal og senere til Nodeland i Greipstad. En kort tid bodde han i Kristiansand før han fikk stilling i Menigheten Samfundet i Egersund. Menigheten Samfundet lærer at Bibelen er det eneste grunnlaget for læren og støtter den uforfalskede lutherske lære. Torkild Valand støttet dette med henvisning til grunnloven. Menigheten legger vekt på de fem kirkesymbolene som er Den nikenske trosbekjennelse (325 e.kr.), Den athanasianske trosbekjennelse, Den apostoliske trosbekjennelse, Luthers lille katekisme og Den augsburgske konfesjon (1530 e.kr.). Ifølge en skribent fremholdt Torkild Valand læren om syndefallet og arvesynden, oppreisningen, gjenfødelsen og bibelordets virkning. Kildene for detaljene i dette er ikke direkte tilgjengelige. Blant kildene for informasjon om Torkild Valand er boka Samfundets Historie, bind 1. Brendan Rodgers. Brendan Rodgers (født 26. januar 1973 i Carnlough) er en nord-irsk tidligere fotballspiller og nåværende manager for Liverpool FC. Rodgers startet sin fotballkarriere som forsvarsspiller i Ballymena United. Da han var 18 ble han signert av Reading, men en skade tvang han til å legge opp som spiller da han var bare 20 år gammel. Han ble værende i Reading som trener for klubbens ungdomslag, til han i 2004 ble invitert av José Mourinho til å bli manager for Chelseas ungdomslag, og i 2006 ble han forfremmet til manager for Chelseas reservelag. I november 2008 ble han utnevnt til manager for Watford, hvor han var fram til juni 2009, da han tok imot et tilbud om å bli manager for sin tidligere klubb Reading. Han og klubben ble i desember 2009 enige om å skille lag etter skuffende resultater. I juli 2010 ble han ansatt som manager for Swansea City. Året etter førte han klubben til opprykk til Premier League, og ledet dem deretter til en 11. plass i debutsesongen i Premier League. Den 1. juni 2012 ble han ansatt som ny manager for Liverpool FC etter Kenny Dalglish. Tidlig liv. Rodgers ble født i Carnlough i Nord-Irland av foreldrene Malachy og Christina som den eldste av fem brødre. Han fikk sin utdannelse ved St. Patrick's College i Ballymena. Han spilte gælisk fotball og hurling i Carnlough før han begynte med fotball da han var 13. Han vokste opp som Celtic-supporter. Karriere som spiller. Rodgers begynte sin karriere som fotballspiller i Nord-Irland som forsvarsspiller for Ballymena United. Han spilte tolv kamper på tre år i ligaen før han da han var 18 år gammel ble signert av Reading, hvor han spilte på reservelaget. Hans karriere som spiller endte allerede da han var 20, på grunn av et genetisk kneproblem. Rodgers spilte en kort periode i klubber utenfor ligasystemet, for Newport på Isle of Wight, Witney Town og Newbury Town. Watford. Den 24. november 2008 ble Rodgers utnevnt til manager for Championship-klubben Watford. Dette var hans første jobb som klubbmanager, etter perioder med ansvar for ungdomslagene til Reading og Chelseas reservelag. Watford hadde vunnet bare to av sine første ti ligakamper, og lå i januar under nedrykksstreken. Men under Rodgers forbedret Watfords form seg gradvis, og klubben avsluttet sesongen på 13. plass. Reading. Etter at Steve Coppell trakk seg so manager for Reading ble Rodgers raskt favoritten til å erstatte han. Han distanserte seg senere fra ryktene om at han skulle forlate Watford, og uttalte at «jeg konsentrerer meg fullt ut på jobben i Watford». og at de som lenket han til andre klubber stilte spørsmål ved hans integritet. 5. juni 2009 skrev Rodgers under kontrakt som manager for Reading, etter at det var blitt enighet om en kompensasjonspakke til Watford på, som senere kunne stige til £1 million. Watfords supporterklubb uttalte at Rodgers' rykte var «alvorlig skadet» i supporternes øyne, men også at de «takket Brendan for hans anstrengelser i sesongen som gikk og ønsker han alt godt for fremtiden». Den 11. august 2009 fikk Rodgers sin første seier som Reading manager med 5–1 over League Two-laget Burton Albion i ligacupens første runde. Til tross for en god start, fulgte en svært skuffende rekke med resultater, noe som førte til at Rodgers forlot Reading etter gjensidig enighet den 16. desember 2009. Swansea City. Rodgers under play-off-finalen i Football League Championship i 2011. Rodgers ble 16. juli 2012 ansatt som manager for Championship-klubben Swansea City. Forut for ansettelsen hadde han hatt samtaler med henblikk på å bli en del av trenerteamet til Manchester City under manager Roberto Mancini. Han fikk en god start som manager og resultatene var meget positive, og førte til at Rodgers ble utnevnt til månedens manager i the Championship for februar 2011, etter at Swansea hadde vunnet fem av de seks ligakampene de spilte den måneden, og holdt nullen i fire av dem. 25. april 2011 klarte Rodgers å sikre Swansea City en plass i Championships play-off for opprykk til Premier League med en overbevisende seier 4-1 over Ipswich Town på Liberty Stadium. Den 16. mai 2011 førte han Swansea til finalen i play-off etter å ha beseiret Nottingham Forest. Han møtte gamleklubben Reading på Wembley Stadium 30. mai 2011, i en kamp som Swansea vant 4-2 takket være et hat-trick fra Scott Sinclair, og Swansea ble dermed den første walisiske klubben i Premier League. Rodgers' første seier som Premier League-manager kom 17. september 2011, da Swansea slo West Bromwich 3–0 på Liberty Stadium. Til tross for at mange før sesongstart hadde spådd at Swansea var favoritter til nedrykk, så fortsatte de sin imponerende sesong med å ta poeng mot Liverpool, Newcastle, Tottenham og Chelsea, og de holdt seg godt over nedrykksstreken. I januar 2012 tok Swansea sesongens første borteseier, mot Aston Villa, og samme måned slo de Arsenal 3–2 hjemme og holdt Chelsea til uavgjort 1–1 hjemme, noe som sikret Rodgers hans første utnevnelse som månedens manager i Premier League. I februar 2012 signerte Rodgers en ny kontrakt på tre og et halvt år, som bandt han til klubben fram til juli 2015. Rodgers' siste kamp som manager for Swansea City var en hjemmeseier 1-0 i siste serierunde over sin framtidige klubb Liverpool, en seier som plasserte Swansea på 11. plass i sin debutsesong i Premier League. Liverpool. Den 30. mai 2012 ble det kunngjort at Rodgers ville bli ansatt som Liverpools nye manager etter Kenny Dalglish' avgang to uker tidligere, og nyheten ble offisielt bekreftet 1. juni 2012. På en pressekonferanse senere samme dag uttalte klubbeieren John W. Henry at «Brendan Rodgers' utnevnelse idag som manager for Liverpool Football Club er et av de viktigste stegene vi vil ta i [arbeidet med] å bygge en klubb på og utenfor banen som supporterne kan bli begeistret over.» Ansettelsen av Rodgers' ble umiddelbart støttet av hans tidligere kollega José Mourinho. I juli 2012 skrev Rodgers et åpent brev til Swansea Citys supportere, hvor han takket dem og de ansatte for hans tid i klubben. On 4 July 2012, Rodgers hadde sin første trening som Liverpoolmanager da enkelte av troppen vendte tilbake fra ferien for å begynne forberedelsene til neste sesong. Den 2. august hadde Rodgers sin første obligatoriske kamp som Liverpoolmanager, da laget hans vant 1–0 i Europa League-kampen mot FC Gomel, og han vant sin første hjemmeseier i returkampen en uke senere. I hans første Premier League-kamp som manager, 18. august 2012, tapte Liverpool 3-0 mot West Bromwich Albion på The Hawthorns. Personlig liv. Rodgers er gift og har to barn, en sønn og en datter. Hans sønn Anton, som ble født på sin fars 20-årsdag i 1993, er en profesjonell fotballspiller for Brighton & Hove Albion. Anton spilte for Readings ungdomsakademi før han i 2004 gikk til Chelseas akademi. Rodgers har også datteren Mischa. Han snakker spansk og lærer seg italiensk. I juni 2011 ble Rodgers med i en gruppe som representerte Football League for å bestige Kilimanjaro til støtte for den veldedige organisasjonen Marie Curie Cancer Care. Han ble med til ære for sin mor, som døde i 2010, og for sin far, som døde av kreft 10. september 2011. Blant de som var med i gruppen var mannen Rodgers etterfulgte som Watfordmanager, Aidy Boothroyd. Hans kallenavn er «Buck Rodgers», etter seriefiguren Buck Rogers med et lignende navn. Toni Kurz. Toni Kurz (født 13. januar 1913 i Berchtesgaden; død 22. juli 1936 i Eigers nordvegg) var en fjellklatrer som sammen med Andreas Hinterstoißer foretok flere førstebestigninger i Berchtesgaden-Alpene. Begge omkom i 1936 under et felles forsøk på en førstebestigning av Eigers nordvegg, den såkalte «Mordveggen» – et tilnavn den har fått på grunn av alle dødsulykkene som har skjedd her. Førstebestigninger. Sammen med Andreas Hinterstoißer foretok Kurz oppsiktsvekkende førstebestigninger i sin tids øverste vanskelighetsgrad. Etter tidens skala var VI den høyeste vanskelighetsgraden, likevel ble det i 1930-årene klatret passasjer som i dag klassifiseres som VII (f.eks. "Burgerweg" på Große Drusenturm, i 1933). Ulykken i Eigers nordvegg. 18. juli 1936 forsøkte Kurz og Hinterstoißer å foreta en førstegangsbestigning av Eigers Nordvegg, en av de såkalte «siste problemene i Alpene». Uavhengig av dem startet østerrikerne og på samme rute i veggen. Etter at det oppsto problemer, besluttet de to konkurrerende gruppene å slå seg sammen til et taulag. Hinterstoißer, Angerer og Rainer omkom i et jord- og snøras, bare Kurz overlevde uskadd hengende i tauet. Da mørket senket seg og været ble svært dårlig måtte redningsmannskapene avvente redningsarbeidet til neste morgen, så Kurz hang eksponert for vær og vind natten over. Morgenen etter kom redningsgruppa fram til omtrent 40 meter under stedet der Kurz befant seg, men på grunn av isglasert fjell kom de ikke lengre. Den eneste muligheten var at Kurz selv firte seg ned til hjelpemannskapet. I fallet hadde Angerer blitt kvalt i tausløyfa og hang i enden av tauet. Kurz måtte kappe tauet for å bli kvitt ham og tapte dermed en verdifull taulengde. Siden tauet nå ikke var tilstrekkelig langt måtte han klatre opp til sikringspunktet for å avlaste slik at han kunne dele kordellene i den resterende stumpen og binde dem sammen for å forlenge tauet. Kurz, som nå var temmelig utmattet og dessuten hadde forfrosset venstre hånd, trengte tre timer for å ordne tauet. Det nedfirte forlengingstauet hang og blåste i vinden og redningsmannskapet rakk ikke opp til det, så Kurz måtte under store vanskeligheter få tak i det igjen og ordne opp på ny. Nå ble et 30 meter langt tau bundet inn og dette klarte han å trekke opp til seg. Erstatningstauet var ikke langt nok og redningsmannskapene bandt i all hast inn et 30 meter langt tau til. Da Kurz endelig kunne fire seg ned, viste det seg at knuten ikke passerte gjennom karabinerøyet. Totalt utmattet var Kurz ute av stand til å forflytte seg, og døde kl 11:30, hengende bare noen få meter over redningsmannskapet. Hans siste ord var "«I ka nimmer»" («jeg klarer ikke mer»). Isabel (sang). «"Isabel"» er en sang av det norske rockebandet BigBang, utgitt på deres syvende album Edendale. Det ble utgitt 9. mars i Norge og 19. januar i USA, begge i 2009. Sangen er skrevet av bandets låtskriver, gitarist og vokalist Øystein Greni. Låta er produsert av Greg Richling og Greni. Singleutgivelse. Låta ble også utgitt som vinylsingle i desember 2009. Dette var en liveversjon tatt opp på Norwegian Wood-festivalen 13. juni 2009. Ståle Storløkken medvirket på keyboard og St. Hallvard-guttene og Sølvguttene sto for koringen. Singelen er signert og i et veldig begrenset opplag på 500 eksemplater, og kunne kun bli kjøpt på tre måter; på en av bandets norske julekonserter, gjennom bigbangfans.com eller hos Big Dipper i Oslo. Utgivelsen er også til minne om Lars Klokkerhaug, bandets lydingeniør, som nylig hadde gått bort, grunnet kreft. B-siden var en studioinnspilling av en Chris Bell-låt, «Better Save Yourself». Gjort av Øystein Greni og Knut Schreiner i Grand Sport Studios, juni 2008 Roberto Martínez. Roberto Martínez Montoliú (født 13. juli 1973 i Balaguer) er en spansk fotballtrener og tidligere spiller. Han startet sin karriere i ungdomsklubben Balaguer og avslutta den i Chester City FC i 2007. I 2007 startet han trener karrieren sin i Swansea City AFC, og i 2009 ble han ny trener i Wigan, der han er nåværende trener. Vossische Zeitung. Vossische Zeitung var en overregional anerkjent avis som ble grunnlagt i Berlin i 1721. Avisen hadde sin opprinnelse i "Berlinische Ordinaire Zeitung" fra 1704. Vossische Zeitung inntok den politiske posisjonen til det liberale borgerskapet. Den ble generelt ansett som Tysklands nasjonale avis, på samme måte som "The Times" i Storbritannia og "Le Temps" i Frankrike. I 1934 ble avisen inndratt og forbudt av det nasjonalsosialistiske regjerende partiet NSDAP. Norsk Kjemisk Selskap. Norsk Kjemisk Selskap (NKS) er en interesseorganisasjon stiftet 1920. Den har sin opprinnelse fra "Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Chemikere", stiftet 1893. Foreningens formål er å "arbeide for kjemiens fremme i vitenskap, teknikk og undervisning, samt å representere norske kjemikere i internasjonale fora". Organisasjonen utgir tidsskriftet Kjemi. NKS har åtte egne faggrupper for analytisk kjemi, kvantekjemi og modellering, ernæring og næringsmiddelteknologi, katalyse, kjemiens historie, kjemometri, makromolekyl- og kolloidkjemi, organisk kjemi. Kenneth Ruud er president og Hans Henrik Øvrebø visepresident for foreningen. Se også. Liste over æresmedlemmer i Norsk kjemisk selskap Litteratur. Sven G. Terjesen, "NKS 100 år – historien", ISBN 82-91294-00-3 Indre motstand. Begrepet indre motstand har flere betydninger, men er i alle fall et uttrykk fra elektrisitetslæren eller elektronikken og refererer til en egenskap ved "kilder". Begrepene kildeimpedans og utgangsimpedans er synonymer. En kilde kan i denne sammenheng være enhver form for elektrisk kilde, som en spenningskilde eller en strømkilde, en energikilde eller en signalkilde. Som regel vil kildetypen si hvilken slags indre motstand det er snakk om. Generelt kan den indre motstanden defineres som den skjulte, innebygde eller uunngåelige motstanden som bor inni kilden. Spenningskilder. Spenningskilder har ideelt sett null indre motstand. Spenningen er ideelt sett stabil; den endrer seg ikke uansett belastning. Motstanden står i serie med spenningskilden og verdien null er ikke oppnåelig i praksis. Åpne klemmer definerer ro-tilstanden. Kortsluttede klemmer er stresstilstanden (uendelig strøm). Likespenningskilder kan kjøpes i form av batterier. Strømkilder. Strømkilder har ideelt sett uendelig stor indre motstand. Strømmen er ideelt sett stabil; den endrer seg ikke uansett belastning. Motstanden står i parallell med strømkilden og verdien uendelig er ikke oppnåelig i praksis. Åpne klemmer er stresstilstanden (uendelig spenning), kortsluttede klemmer er ro-tilstanden. Strømkilder kan ikke kjøpes som passive enkeltdeler. Batterier. (primær- eller sekundærbatterier) er en spennings- og en energikilde. Når et batteri kortsluttes flyter det en kraftig strøm (som også kan være skadelig for batteriet, alt etter type). Det viktige er at strømmen ikke blir uendelig høy; den begrenses av batteriets indre motstand. Denne kan defineres som batteriets spenning delt på kortslutningsstrømmen, R = U/I. Både spenningen og motstanden er noe variabel med strømmen; i høystrømsområdet er de langt fra konstanter. Den indre motstanden ved lavere strømmer kan finnes ved å måle spenningene for to forskjellige strømverdier i området av interesse. Mens batteriet forbrukes, endrer kjemien inne i batteriet seg. Batterispenningen er i prinsippet gitt av anodens og katodens stoffer; mere nøyaktig fra hvor i den galvaniske spenningsrekka de befinner seg. Det viktige her er at stoffene ikke endrer seg med ladetilstanden og derfor ikke batterispenningen heller. Når batteriet er så utbrukt at spenningen synker, så er det, forenklet sett, den indre motstanden som tiltar sterkt i verdi. Kraft-generatorer. Klassiske generatorer (roterende omformere) har en noenlunde konstant indre motstand gitt av kopperet og den magnetiske kretsen. Laboratorieforsyning. Likespenningsforsyninger i laboratorier har to operasjonsmodi. To kontrollknapper setter opp en konstant spenning og en kontstant strøm. Spenningen ligger stiv på utgangsklemmene så lenge strømmen som tas ut ligger under den strømmen som er innstilt. At spenningen er stiv betyr at den er ubevegelig mhp strømmen, som igjen betyr at kilden har en lav indre motstand. Ved hjelp av tilbakekopling kan den indre motstanden gjøres virkelig lav. På grunn av strømbegrensningen er det ikke noen fare ved dette. Når strømmen som tas ut kommer opp til den innstilte verdien, faller spenningen på utgangsklemmene i stedet for at strømmen øker videre. Nå er strømmen konstant lik den innstilte strømmen, og spenningen varierer med lasten. Den indre motstanden er nå svært høy, ideelt sett uendelig. Med varierende last skifter forsyningen mellom disse to tilstandene. Signalgeneratorer. Fra elektronikk som bryr seg med transport av signaler over store avstander er det ikke nok å operere med rene spennings- eller strømkilder. Praksis og erfaring har vist seg at det er bedre å definere en allerstedsnærværende "last" som er lik for alle steder i nettverket. Dette gjelder både for lavfrekvens (telefonlinjer) som for høyfrekvens (koaksialkabler). Den tradisjonelle telefonlasten er 600 Ohm, mens den for koaksialkabler er fra 50 til 75 Ohm. Komplekse, passive filtre vil likeledes gjerne se både definerte kilde- og lastresistanser. Ut fra dette er det oppstått en 50 Ohms laboratoriestandard som er i bruk for nettverk generelt, uansett frekvensområde. Av denne grunn har seriøse signalgeneratorer alltid en 50 Ohms motstand i utgangskretsen, og generatoren forventer en 50 Ohms last. Ubelastet vil det derfor ligge den dobbelte av den innstilte signalverdien på utgangsklemmene. Denne funksjonen (forventet last) kan ofte slås av (Hi Z modus) slik at innstilt verdi ligger på de ubelastede klemmene. Likevel er ofte den originale 50 Ohms motstanden med i kretsen som en indre motstand. Noen signalgeneratorer har nær null indre motstand, opp til en gitt strømgrense. Drevet over denne grensen forvrenger generatoren signalet ved klipping. Rør og transistorer. I I/U utgangs-karakteristikkene for aktive komponenter som rør og transistorer er strømmen gjennom komponenten avbildet som funksjon av spenningen over den. Det er et sett kurver, en for hver utstyringsgrad (pådrag). Disse kurvene definerer komponentens indre motstand (som er forskjellig for forskjellige steder i kurvene). Denne indre motstanden belastes av kretsen som komponenten står i, og neste trinns belastning. Forsterkertrinn. Ved konstruksjon av forsterkertrinn for forskjellige formål blir alltid den forventede kildens indre motstand tatt med i beregningene. Likeledes har konstruktøren et mål ved å fastlegge trinnets egen indre motstand, som i dette tilfellet blir kalt utgangsresistans eller -impedans. Høyttalerforsterkere. også kalt sluttrinn, effektforsterkere eller utgangsforsterkere. Disse er gjerne merket med en forventet eller anbefalt høyttalerimpedans ved tilkoplingene. Denne er utrykkelig ikke lik forsterkerens indre motstand eller utgangsimpedans. Den indre motstanden er som oftest langt lavere. Antikkens greske filosofi. Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr. og fortsatte gjennom den hellenistiske perioden hvor antikkens Hellas ble underlagt Romerriket ved erobring. Filosofien i Hellas oppholdt seg med en rekke emner, inkludert politisk filosofi, etikk, metafysikk, ontologi, logikk, biologi, retorikk og estetikk. Mange av dagens filosofer hevder at gresk filosofi har påvirket mye eller det meste av tankene i Vesten siden dens begynnelse. Alfred Whitehead hevdet en gang at «Den sikreste generelle karakterstikk av den europeiske filosofiske tradisjon er at den består av en rekke fotnoter til Platon.» En klar og ubrutt linje av innflytelse førte fra antikkens greske og hellenistiske filosofer til middelalderens islamske filosofer og til middelalderens kristne filosofi og videre til den europeiske renessanse og opplysningstid. Det har vært spekulert om gresk filosofi på sin side har vært påvirket av en eldre visdomslitteratur og mytologiske kosmologier i oldtidens Midtøsten. Martin Litchfield West har gitt kvalifisert samtykke til dette synet ved å hevde at «kontakt med orientalsk kosmologi og teologi bidro til å frigjøre de tidligste greske filosofenes forstilling; den ga dem unektelig mange tankevekkende ideer. Men de lærte seg selv å resonnere. Filosofi, slik vi forstår den, er en gresk oppfinnelse.» Den påfølgende filosofiske tradisjonen var så påvirket av Sokrates slik den er presentert av Platon at det tradisjon i å referere til den greske filosofien fra før Sokrates som førsokratisk filosofi. Perioden som fulgte denne og fram til Aleksander den stores kriger er referert til som klassisk gresk filosofi som så ble etterfulgt av hellenistisk filosofi. Bakgrunn. På sitt eget språk kalte grekerne seg aldri for «grekere». "Graeci" var det romerske navnet. I mykensk tid var de antagelig kjent som akajere, etter samtidige hettitiske opptegnelser å dømme, og dette var et av flere navn som benyttes av Homer for å bety grekere. I løpet av de mørke århundrer i Hellas erstattet betegnelsen «hellener» for godt andre betegnelser, og «Hellas» ble fellesnavn for dem alle. I dag er Hellas navnet på et land, men i antikken fantes det ikke i vår betydning. Hellas var en abstraksjon slik kristendommen var det i middelalderen. Grekerne var aldri en geografisk eller samlet enhet. Etter hvert spredte grekerne seg til de egeiske øyene, kysten av Lilleasia og oppover mot Svartehavet, til sørlige Italia og bortimot hele Sicilia, til kysten av Kyrene i dagens Libya og til Marseille i dagens Frankrike. Alle disse spredte grekere var seg selv bevist at de tilhørte en felles kultur — «vår felles avstamning, felles språk, felles templer og ritualer, våre felles seder og skikker», som Herodot (VIII 144) uttrykte det. De som ikke snakket gresk ble samlet i samme bås og kalt for barbarer, det vil si uforståelig tale. Grekerne bygde mektige templer som var gudenes boliger, ikke kultsted. For å be og takke gudene trengtes altere, og de fantes over alt, i hjemmene, på markene, torgene, utenfor templene, men sjelden inne i templene. Det greske ordet for prest, "hiereos", ble brukt om en form for offentlige tjenestemenn, og noen steder var kultadministrasjonen en særrett for gamle adelsfamilier. Enhver husstand kunne holde seg med sin guddom. Religion var mangeartet og den greske mytologien likeså. I tillegg fantes det mysteriekulter, som også hadde betydning for gresk filosofi, ved disse forholdet seg til sammenhengen mellom guder eller det guddommelige og mennesker. a>, omgitt av temmete villdyr. "Museum Christian-Byzantine", Athen. Ordet «mysterium» forkommer først som betegnelse på en årlig tilbedelsesfest i landsbyen Eleusis, de eleusinske mysterier. De som var innviet i ritene fikk delta i festen og kalte seg "myster". Uinnvidde fikk ikke delta og senere fikk dette begrepet «mysterium» betydningen av «hemmelighet». Opprinnelig synes det som kultusen gikk tilbake til et eldre lag av fruktbarhetsmyter om en årlig tilbakevendende fruktbarhetsgudinne (se modergudinne), men innvielsen i mysteriene ble etter hvert en handling som sikret et lykkelig liv etter døden. Platon benytter et sted navnet myster som betegnelse på en som har en spesiell intens opplevelse. Opplevelsen av å få del i noe guddommelig var felles for alle mysteriekulter. I de dionysiske mysterier var entusiastisk eller ekstatisk henrykkelse og foreningen med guddommen sentralt. En tredje gresk mysterikultus var den orfiske som hadde en egen kosmogoni med tiden som urprinsipp hvor menneskets kropp ble skapt av asken fra gudenes motstandere titanene og tent til liv fra en gnist av Dionysos' gudenatur. Mysteriekultus og filosofi nærmer seg problemene og forklaringene på hver sin måte i den greske arkaiske tiden. Mystikerne søkte tilbake til opphavet i gud gjennom ekstasen for å få styrke til å leve og dø. De joniske naturfilosofene på 500-tallet f.Kr. tenkte seg et "arkhe" eller "urstoff" for å forklare hvorledes alt er blitt til. Hva er verden? Hva er mennesket? Disse spørsmålene er ikke nye, men tidligere var svarene av mystisk art, fortalt i fortellinger som at Jorda fødte himmelen, Zevs, Poseidon og Hades var tre guder som styrtet titanene og delte verden og universet mellom seg og skapte menneskene. Slike forklaringer finnes i alle kulturer og sivilisasjoner. Det spesielle med gresk filosofi var at Thales og hans etterfølgere stilte allmenne spørsmål og kom opp med allmenne, fornuftsbestemte og «upersonlige» forklaringer. Thales søkte en forklaring som ikke var mystisk, og deretter å finne lover eller regler som kunne bli forstått i en begripelig sammenheng. I praksis ble myter erstattet av filosofi, frambrakt av den menneskelige fornuft alene. Førsokratisk filosofi. Moderne gjengivelse av det tapte verdenskartet til Anaximander. Konvensjonen med å karakterisere de filosofene som i tid var aktiv før Sokrates som førsokratiske ble etablert med utgivelsen av Hermann Diels' "Fragmente der Vorsokratiker" fra 1903; skjønt begrepet hadde ikke sin første opprinnelse hos ham. Begrepet er betraktet som filosofisk nyttig, men det som kom til å bli kjent som den athenske skolen (dannet av Sokrates, Platon og Aristoteles) signaliserte en inngående endring i filosofiske emner og metoder. Friedrich Nietzsches tese er at denne grunnleggende endringen begynte med Platon framfor Sokrates (derav hans terminologi med «førplatonsk filosofi») var ikke tilstrekkelig for å forhindre gjennomslaget av frasen «førsokratisk filosofi». Førsokratene var hovedsakelig opptatt med kosmologi, ontologi og matematikk. De skilte seg fra ikke-filosofer i den grad som de avviste mytologiske forklaringer til fordel for begrunnet resonering. Felles for alle menneskelige virksomheter er språket. Den grunnleggende hensikt er å samles om et felles mål. Enighet er grunnforutsetningen. Det er også forutsetningen for logikken. For all filosofisk debatt ligger skillet mellom det som er sant og det som ikke er sant. «Helt siden Thales», skrev Bertrand Russell en gang, «har filosofene prøvd å forstå verden.» Filosofien begynner med å stille de riktige spørsmålene og finne allmenngyldige svar. Av den grunn er det riktig å begynne gresk filosofi med Thales.. Den miletiske skole. Thales av Milet, vurdert av Aristoteles som den første filosof, hevdet at alle ting kom fra vann. Det er ikke fordi han ga en kosmogoni at John Burnet kaller ham for «vitenskapens første mann», men ettersom han ga en naturalistisk forklaring på kosmos og begrunnet den med fornuft. I henhold til tradisjonen var Thales i stand til å forutse en solformørkelse og lærte egypterne hvordan å måle høyden på en pyramide. Med at alle ting kom fra vann henviste Thales til et urstoff ("arkhe") som var opprinnelsen til alt. Aristoteles har resonert seg til at Thales vannteori, som i seg selv er en form for skapelseshistorie, har basert seg på biologiske observasjoner: alle tings næring er fuktige, og av varme oppstår ved fuktighet, og videre. Thales inspirerte den miletiske filosofiskole og ble fulgt av Anaximander. Hos ham er det et begrep som kan gjengis med «materiell årsak og grunnleggende element», noe som neppe er meget forskjellig fra Thales' begrep i hans vannteori. Arne Næss kaller dette for enkelhets skyld for «opphav». Anaximander tar opp Thales' teori, men gir en ny løsning. Han argumenterte at substratet eller "arkhe" kunne ikke være vann eller noe av de klassiske elementene, men måtte isteden være noe mer fundamentalt enn vann. Alle tings opphav er, mente han, et "ápeiron", som kan oversettes til «det ubegrensede» eller «det ubestemte». Hans begrunnelse var at ettersom verden synes å bestå av motsetninger, som varmt og kaldt, tørt og vått, kan en ting bli det motsatte av seg selv, og havne ut av likevekt med hverandre. I dette måtte begge deler være en manifestasjon av et underliggende substrat som er ingen av delene. En tredje filosof fra Milet, Anaximenes, argumenterte på sin side for at urstoffet var luft, skjønt John Burnet har argumentert at med dette mente han det var en form for transparent dis, eter. Bertrand Russell mente luftteorien var et tilbakeskritt. Luft, i en form av fortynning og fortetning, er det samme som sjelen er lagd av og akkurat slik den holder oss i live, bevarer den også verden. Pytagoreerne overtok senere dette synet. Til tross for deres forskjellige svar søkte de miletiske filosofene etter en naturlig substans som ville forbli uendret til tross for framtoning i ulike former, og således representerte de det første vitenskapelig forsøket på å besvare spørsmålet som ville føre til utviklingen av den moderne atomteorien. Milesierne spurte, sier Burnet, «etter φύσις i alle ting». Pytagoreerne. Pythagoras levde omtrent på den samme tiden som Xenofanes gjorde det, og i kontrast til den sistnevnte, har pytagoreerne som filosofisk retning søkt å forene religiøs tro med fornuft. Pytagoreerne førte videre mysteriekultene og de dannet selv et hellig samfunn som krevde innvielse og taushetsplikt av de innvidde. Denne dualismen mellom det mystiske og tilbaketrukne, og det utadvendte mot samfunnet, har alltid vært en fruktbar del av gresk filosofi. Platon var preget av pytagoreeisk mystisisme, men absolutt ikke Aristoteles. Begge hadde interesse for politisk filosofi. Til tross for pytagoreernes mystisisme, eller kanskje på grunn av den, ble de trukket inn i den kompliserte politikken i de greske byene i Italia hvor de ble midtpunkt for fraksjonsstrid og revolusjon. Det er lite som er kjent om Pythagoras' liv, og ingen av egne skrifter har blitt bevart. Det er godt mulig at han var en mystiker som hans etterfølgere introduserte rasjonalisme til hans mystisisme, eller omvendt at han var en rasjonalist som hans etterfølgere podet med mystisisme. Det er sagt om Pythagoras at han kom fra øya Samos, en rivaliserende by til Milet, at han hadde vært en elev av Anaximander og til ha suget til seg kosmologiske forestillinger som omfattet ideen om at kosmos er konstruert av sfærer, viktigheten av det uendelige, og at luft eller eter er "arkhe" til alt. Pytagoreerne tok også til seg primitive tabuforestillinger om askese og avhold, vektla renselse, sjelevandring, og en konsekvent respekt for alt dyreliv. På den andre side ga de opphav en vitenskapelig tradisjon og enda mer til matematikken. Det er matematikerne som er de sanne avtakerne til pytagoreerne, mente Bertrand Russell. Vitenskap er i seg selv ikke religiøs, og den ble ikke forvrengt av den orfiske mystikken hos Pythagoras. Pytagoreernes musikkinteresse kan godt skyldes deres askese, men de oppdaget også tallforholdene i det som vi kaller for toneinterevallene. Av de tallmessige forholdene i musikken fant de fram til en matematisk forestilling om harmoni i betydningen likevekt. Det går videre til forestillingen om den gylne middelveg i livsstilsfilosofien, og i læren om de fire temperaturer. Alt dette har sin bakgrunn hos Pythagoras, og som senere dukker opp hos Platon. «Alle ting er tall», skal Pythagoras ha sagt, og innenfor geometrien skal han ha oppdaget den berømte setningen om at kvadratet på hypotenusen er lik summen av kvadratene på de to andre sidene. I sin verdensforklaring bygger han direkte på milesierne og kombinerte det med sine teorier om tall. Det er pytagoreernes interesse for tall som ga opphav til det som siden ble kalt for idélæren, eller teorien om universaliene. Når en matematiker beviser en setning om triangler, snakker han om den figur som ikke er tegnet, men som finnes i hans bevissthet. Det er en sondering mellom hva som sanses og hva som oppfattes, noe som senere fikk betydning for både teologien og filosofien. Xenofanes. Xenofanes var født i byen Kolofon i Jonia en gang rundt 565 f.Kr., som var et område hvor den miletiske skole var dominerende, og han kan ha plukket opp en del av de miletiske kosmologiske teoriene. Hva som er kjent fra en del av de fragmenter som har overlevd av hans skrifter er at han viste en form for skeptisisme som ble mer omfattende uttrykt senere. Han argumenterte at hver av fenomenene hadde en naturlig framfor en guddommelig forklaring på et vis som minnet om Anaximanders teorier. Han mente også at det var kun én enkeltstående gud. Han drev gjøn med antropomorfisme (tilskrivelse av menneskelige egenskaper eller vesen) i den greske religion ved å hevde at om kuer ville hevde at gudene så ut som kuer, hester som hester og løver som løver, akkurat som etiopierne hevdet at gudene var stumpneset og sorte, og at trakerne hevdet at de var lyshudet og rødhåret. Se også artikkel Antikkens religionskritikk. Burnet sier at Xenofanes imidlertid ikke var en vitenskapelig mann, mange av hans «naturalistiske» forklaringer hadde ingen ytterligere støtte enn at de gjenga de homeriske guder som tåpelige eller overflødige. Det har blitt hevet at han hadde en innflytelse på eleatenes filosofi, skjønt det er omdiskutert. Men han mislikte ikke bare de olympiske gudenes tåpeligheter, men hånte også pytagoreernes orfiske ekstasefilosofi og gjorde narr av Pythagoras. Som en forløper til Epikur, representerte han et totalt brudd mellom vitenskap og religion. Heraklit. Heraklit tilhører en strømning i gresk filosofi som skilte seg vesentlig fra den milesiske, akkurat som Pythagoras. Vi vet at Heraklit levde etter Pythagoras og Xenofanes da han fordømte dem sammen med Homer ved å vise til at mye lærdom ikke kan lære en mann å tenke. Som Thales og hans milesiske etterfølgere var også Heraklit fra handels- og kultursentrumet på den greske kysten av Anatolia. Han holdt il Efesos, et stykke nord for Milet. Han har fått tilnavnet «den dunkle». Det er mulig at han selv var irritert over hvor dårlig han ble forstått, og som Arne Næss nevner at når det er så mange direkte sitater etter Heraklit, kan vi til dels takke hans dunkelhet. Senere skribenter våget ikke å tolke ham, men gjenga ham direkte. Alt flyter, «panta réi», som en elv. I motsetning til den miletiske skole, som hevdet at det var minst ett stabilt element som var roten til alt, lærte Heraklit at «Det går ikke an å stige ned i den samme elv to ganger», og dessuten «Nye og atter nye vannmasser strømmer dem i møte som stiger ned i en og samme elv». Dette er ikke lett å trenge inn. Arne Næss tolker Heraklit til at elv ikke er en bestemt ting, men en prosess. Den elven som rant i fjor eksisterer ikke mer. I år flyter en nye elv i den forstand at det er nytt vann. På samme vis er mennesket foranderlig i det som Heraklit kaller «panta réi», «alt flyter» eller «alt er i bevegelse». Alt er i uoppnåelig forandring, ingenting består. Den nærmeste element til denne strømning er ild ("pyr"): «Denne verden (kosmos), den samme for alle, ble verken skapt av gudene eller av en av menneskene, for den var alltid, og den er og blir evig levende ild, som flammer opp etter mål (métron) og dør hen etter mål.» Dette fragmentet kan tyde på at Heraklit tenker seg at ilden inntar en lignende rolle som vannet har i Thales' tenkning. Aristoteles tolket Heraklit til at ild ble tolket i fysisk forstand som alle tings opphav ("arche"), men den heraklitiske ild har aspekter i kosmologisk, teologisk og etisk forstand. Verdensprosessen beherskes av lovmessigheter: den flammer opp og dør hen "etter mål". Verdensprosessen er i en likevekststilstand som er oppstått ved at "motstridende" krefter holder ved hverandre ved like innenfor rammen av den altomfattende lov. Bortfaller prosessen bortfaller kosmos. Men Heraklits fragmenter, 130 av dem er bevart, er poetisk uklare eller tolkningsbare: «Udødelig dødelige, dødelige udødelige, for livet til det ene er døden til det annet, døden til det ene livet til det annet.» Eleatene. Elea med "Porta Rosa" (den lyserøde porten),gjort av murstein av sandstein, et sjeldent eksempel på en gresk hvelving, ca 300-tallet f.Kr. Parmenides fra Elea støpte sin filosofi mot de som holdt «det er og er ikke det samme og ikke det samme, og alle ting reiser i motsatte retninger». Mens den milesiske skole, som foreslo at urstoffet kunne være en rekke ting (vann, luft og "ápeiron"), argumenterte Parmenides at det første prinsipp av Væren var En, udelelig og uforanderlig. Væren, argumenterte han, er per definisjon evig, mens bare det som kan bli tenkt, en ting som er kan ikke være mer eller mindre, og fortynningen og fortetningen til mileserne er umulig i henhold til Væren; og til sist, som bevegelse krever det noe som eksisterer atskilt fra tingen som beveger seg (det tomrommet som det beveger seg i), det Ene eller Væren kan ikke bevege seg ettersom det ville kreve at «tomrom» både eksisterer og ikke eksisterer. Dette er også dunkel filosofi, men i forhold til Heraklit har Arne Næss oppsummeres det slik: sansenes vitnesbyrd er upålitelige (både Heraklit og Parmenides), ettersom noen ting synes å bevege seg fra sted til sted gjennom tiden, ettersom noen ting synes å forbli i ro, mens det i virkeligheten er uoppnåelig bevegelse overalt (Heraklit); fordi noen ting synes å forandre seg, mens det i virkeligheten aldri er noen forandring (Parmenides); etc. Parmenides' posisjon innebærer at virkeligheten er en enhet og mangfoldet er en illusjon. I et læredikt «påstår han at virkeligheten er en kule eller at den er som en kule, eller han forkynner på mystisk vis at den er en kule.» Til tross for det dunkle og uklare har det ikke forhindret at Parmenides fikk innflytelse hos senere filosofer. Han inspirerte både Platon og Heidegger. I støtte til Parmenides forsøkte hans elev Zenon fra Elea å bevise at konseptet med bevegelse var absurd og at slik bevegelser ikke eksisterte eller var selvmotsigende. Virkeligheten var ett og uforanderlig. Et av bevisene kalles Akilles og skilpadden: Skilpadden får et forsprang, skjønt hvis Akilles løper fortere enn skilpadden vil vi forvente at han før eller siden når den igjen, men Zenons bevis er at Akilles aldri kan innhente skilpadden for uansett hvor lite forspranget er og hvor fort Akilles løper vil skilpadden likevel ha kommet et lite stykke videre og således i det uendelige. På samme måte som film gir inntrykk av bevegelse mens det egentlig er en sammenhengende rekke av enkeltstående bilder, men beviset er uansett absurd. Det er hva som kalles Zenons paradoks. Pluralisme og atomteori. Den leende Demokrit, maleri av Hendrick ter Brugghen. Det er en populær forestilling at filosofen lo av menneskelig tåpelighet. Styrken i Parmenides' logikk var nok til at en del påfølgende filosofer forlot den miletiske monoteisme, Xenofanes, Heraklit og Parmenides, hvor en ting var "arche", og tilpasset seg pluralisme, blant annet Empedokles og Anaxagoras. Det var, sa de, tallrike elementer som ikke var reduserbare til et annet element og disse ble satt i bevegelse ved kjærlighet og strid (som hos Empedokles) eller ved tanken (som hos Anaxagoras). De var enige med Parmenides at det var intet som kom til væren eller døde hen, skapelse eller forfall, de sa at tingene synes å komme til væren og dø hen grunnet elementer ut av hva de satt samme av eller tatt fra hverandre mens de selv var uforanderlige. Empedokles satte fram læren at fire grunnstoffer eller elementer: jord, vann, ild og luft. Gjennom Aristoteles fikk dette stor betydning. Anaxagoras utarbeidet en form for kjemisk teori som går ut på at det er litt av hvert i alt, «...intet oppstår, eller forgår...» Leukippos foreslo en ontologisk (læren om det som er felles, vesenet, ved alt som er) pluralisme med en kosmogoni basert på to hovedelementer: vakuum (tomrommet) og atomer. Disse, ved hjelp av deres iboende bevegelse, krysset tomrommet og skaper virkelige materielle legemer. Hans teorier var ikke godt kjent på Platons tid, men det ble til sist en del av arbeidet til hans elev Demokrit. Atomisme (fra gresk atomos, i betydning «udelbar») er det eneste brukbare kompromiss mellom eleatenes syn og sunn fornuft. At atomene skulle være gjenstand av evig bevegelse kan ha kommet fra en observasjon av dansende støv i en solstråle og var således ingen tilfeldig oppdagelse. Atomene, og bare atomene, er udelelige, og "àtoma" kan antagelig oversettes i Demokrits betydning som «det som fremkommer når man spalter noe inntil ytterligere deling er umulig». Demokrit gjennomførte et skille mellom tingene slik de virkelig er og slik de synes for oss. Ut fra et atomisk syn består verden rundt oss i virkeligheten av atomer i bevegelse, men vi fornemmer den på ulikt vis. Således kan man skille mellom primære og sekundære sansekvaliteter. På den ene siden har vi form, størrelse og stofflighet, og på den andre siden finnes farge, lyd og smak. Sofisme. a>. På slutten av 400-tallet f.Kr. ble Athen sentrum for lærdom og kultur i Hellas. Greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr. virket som lærere, særlig innenfor samfunnsspørsmål, diskusjon, retorikk, rettsvesen og, kalles i filosofihistorien for «sofister». Visdom, sofia, og den som var i besittelse av det var filosof, men Sokrates så nedsette på de som krevde betaling fra dem som underviste i filosofi. John Burnet mener at sofisme oppsto fra opposisjonen mellom "physis" og "nomos", det vil si mellom naturen og lov, og sporet deres opprinnelse til den vitenskapelige framgangen i tidligere århundrer som antydet at "væren" var radikalt forskjellig fra hva som ble erfart med sansene, og ikke forståelig med sansene. På den annen side, den verden som menneskene levde i var preget av lov og orden. På den samme tiden forble naturen den samme, mens den som var av lov kunne bli endret og var forskjellig fra det ene stedet til det andre. Den første mannen som kalt seg selv en sofist, i henhold til Platon, var Protagoras, som han presenterte som at å lære at alle dyder er konvensjonelle og kan ikke læres. Enten har man dyd eller ikke. Protagoras skal ha hevdet at «mennesket er målet for alle ting, av tingene som er, at de er, og av tingene som er ikke, det de er ikke,» noe Platon tok som en indikasjon på en radikal perspektivisme, hvor en del ting synes å være en måte for en person (og er faktisk på den måten) og som en annen måte for en annen person (og er så faktisk på den måten); følgelig kan man ikke på noen måte se på naturen for rettledning i henhold til hvordan man lever sitt liv. Påfølgende sofister tenderte å tilby å lære retorikk til unge statsmenn som deres fremst virksomhet, slik at disse kunne vinne diskusjoner i politiske forsamlinger, enten de hadde rett eller ikke. Det gjorde Protagoras. Prodikos, Gorgias, Hippias, og Thrasymachos som alle opptrer i flere av Platons dialoger, tidvis uttrykkelig framstilt som lærte bort at naturen ikke gir noen etiske retningslinjer, de retningslinjer som lovene gir er verdiløse, eller at naturen favoriserer de som handler mot lovene. Den nedsettende bruken av «sofist» stammer fra deres fiender, inkludert Platon, som henviser til uheldige sider av deres virksomhet som ført av relativt ufilosofiske personer. På grunn av deres slagferdighet og sans for det oppsiktsvekkende, har sofistene blitt sammenlignet med dagens tabloidjournalister. Sokrates. Sokrates, født i Athen på 400-tallet f.Kr., markerer et vannskille i antikkens greske filosofi. Athen var et sentrum for læring, med sofister og filosofer som reiste over hele Hellas for å lære fra seg retorikk, astronomi, kosmologi, geometri og så videre. Den store statsmannen Perikles var nært knyttet til denne nye lærdommen og var en venn av Anaxagoras, men hans politiske fiender rammet ham ved å dra fordel av en konservativ reaksjon mot filosofer. Det ble en forbrytelse å undersøke tingene over himlene eller under jorden, emner som ble betraktet som ugudelig og krenkende. Etter sigende ble Anaxagoras anklaget og flyktet i landflyktighet på en tid da Sokrates var rundt tyve år. Sokrates ble opplagt anklaget under denne loven, straffet og dømt til døden i 399 f.Kr. I den versjonen av Sokrates forsvarstale slik den er presentert av Platon, hevder han at det er den misunnelse som frambrakte ved å være filosof som dømte ham. Mens det var filosofi før Sokrates, var det Sokrates, sier Cicero, som var «den første som brakte filosofien ned fra himlene, plasserte den i byene, introduserte den til familier og forpliktet den til å undersøke liv og moral, og godt og ondt.» I dette er Sokrates grunnleggeren av politisk filosofi. Grunnene for denne vendingen mot politiske og etiske emner er fortsatt et emne som diskuteres. For Aristoteles var begrepet for vitenskap "epistéme" og ga en klar forestilling for hva som skilte vitenskap fra andre former for åndsvirksomheter: en vitenskapsmann vet ikke bare "at" noe er slik — det er noe erfaringen kan fortelle — men han vet "hvorfor" det er slik. Filosof var for grekerne en fysiker, men tiden og økende kunnskap ble det behov for å differensiere interessefeltene, og alt kunne ikke lenger plasseres i båsen "sofia", visdom. Noen filosofer, som Sokrates, avviste vitenskap i vår betydning av ordet som en mindreverdig syssel. Han avviste også å ta penger for å ta betaling, som sofistene, for å undervise i filosofi. Selv har han trekk som synes mer i overensstemmelse med en profet. «Sokrates ved kilden», av Wilhelm von Gloeden. Det faktum at det er mange samtaler som involverer Sokrates, gjengitt av Platon og Xenofon, som ender med at det ikke er oppnådd noen bestemt konklusjon, hvilket vil si "apori", har stimulert debatten om meningen av den sokratiske metode. Det er sagt om Sokrates at han forfulgte en undersøkelse i form av spørsmål-og-svar over en rekke emner, vanligvis i forsøket å komme til en forsvarlig og tiltalende definisjon av en dyd. Mens Sokrates nedtegnede samtaler sjelden gir et endelig svar til spørsmålet under utspørringen har flere maksimer eller paradokser oppstått som han er blitt kjent for. Sokrates lærte at intet som noen begjærer eller trakter etter kan være et onde, og om noen gjør noe som i sannhet er galt, da må det da være gjort motvillig eller av uvitenhet. Følgelig er all dyd kunnskap. Han bemerket hyppig om sin egen uvitenhet, og at han ingenting viste, eksempelvis at han ikke viste hva mot var. Platon presenterer ham som en mann som skilte seg ut fra folk flest ved det faktum at mens de visste ingenting om det edle og gode, viste de ikke at de ikke visste, mens Sokrates visste at han ikke visste om noe edelt og godt. Tallrike påfølgende filosofiske bevegelser har blitt inspirert av Sokrates. Platon valgte Sokrates til å være den fremste samtalepartneren i sine dialoger, noe som igjen har dannet grunnlaget for de filosofier som kalles platonisme og nyplatonisme. Platons elev Aristoteles har derimot både kritisert og bygd på de doktriner som han tilskrev Sokrates og Platon, noe som utgjorde grunnlaget for aristoteliske lære. En annen av Sokrates' yngre tilhørere, Antisthenes, grunnla den filosofiske skole som ble kjent som kynisme, og han anklaget Platon for å ha forvrengt Sokrates' lære. Zenon fra Kition på sin side tilpasset og modifiserte den kyniske etikklæren inn i stoismen. Epikur studerte under platoniske og stoiske lærere før han forkastet alle tidligere filosofer, inkludert Demokrit, hvis atomteori som hans egen epikurske filosofi hviler på. De filosofiske bevegelser som kom til å dominere det intellektuelle livet i Romerriket ble således født i denne febrile perioden som fulgte Sokrates' aktivitet og enten direkte eller indirekte ble påvirket av ham. De ble også ført videre inn i den muslimske verden fra hvor de greske tankene ble ført tilbake til Vestens tenkning i form av middelalderens filosofi. Platon. Platon var som Sokrates født i Athen, og tilhørte generasjonen etter Sokrates. Antikkens tradisjon tilskriver 36 dialoger og 13 brev etter Platon. Av disse er kun 24 av dialogene akseptert som autentiske, skjønt dette diskuteres fortsatt innenfor Platon-forskningen. Platons dialoger har Sokrates som samtalepartner, skjønt ikke alltid den som leder samtalen. En dialog, "Lovene", har isteden en «athensk fremmed». Sammen med Xenofon er Platon den fremst kilden til informasjon om Sokrates' liv og forestillinger, og det er ikke alltid lett å skille Sokrates og Platons syn. Mye av hva som er sagt om Platons lære er avledet fra hva Aristoteles rapporterte om ham. Platon grunnla sitt eget Akademi, en filosofiskole, i Athen. Det forble en institusjon etter Platons død ca 347 f.Kr. og varte i over 900 år gjennom hele den hellenistiske perioden som skole for skeptisisme inntil det kom til en slutt i år 83 f.Kr. Den politiske lære som er tilskrevet Platon er avledet fra "Staten", "Lovene" og "Politikken". Den første av disse inneholder forslaget at det vil ikke bli rettferdighet i de greske bystatene om de ikke blir styrt av filosofkonger; de som er ansvarlig å gjennomføre lovene er tvunget til å holde kvinnene, barna og eiendom som kollektivt felleseie. Enkeltindividene er lært til å strebe etter det felles gode gjennom edle løgner. Ettersom det gode også er det sanne og ettersom sannhet ikke er et spørsmål om mening ("doxa"), men om viten, bør staten i et idealsamfunn ledes ovenfra og nedover av en klasse med filosofkonger. "Republikken" sier at slik en samfunn er mest sannsynlig umulig, ikke minst for at filosofene vil avvise å bli herskere og folket vil nekte dem å gjøre så. Platon, maleri av José de Ribera Ettersom "Republikken" forutsetter et skille mellom en form for den kunnskap som er eid av filosofen og den som er eid av kongen eller politikeren, undersøker Sokrates (i Platons ord) kun filosofens vesen. I "Politikken", på den annen side, er en deltaker referert til som den «elatiske fremmede» og som diskuterer den form kunnskap som er eid av den politiske mann, eller politikeren, samtidig som Sokrates hører på i stillhet. Selv et styre ved en klok mann vil det likevel være å foretrekke å styre ved loven, ettersom den kloke ikke unngå å bli bedømt av de ukloke, og derav er styre ved loven nødvendig. Både i "Republikken" og "Politikken" avslører politikkens begrensninger og fremmer spørsmålet om hvilken politisk orden vil være best for å gi de beste betingelser. Spørsmålet er adressert i "Lovene", en dialog som ikke foregår i Athen og hvor Sokrates ikke er tilstede. Samfunnets vesen er beskrevet der er særdeles konservativt, et korrigert eller liberalt timokrati på den spartanske modell eller det før-demokratiske Athen. Demokratiet i Athen, som dømte Sokrates til døden, har Platon lite til overs for, og som et bilde på det bruker han et skip hvor besetningen har begått mytteri mot styrmannen, og det seiler deretter hit og dit uten plan, og uvitende om de farlige farvann. Platons dialoger har også metafysiske temaer, det mest berømte er hans teori om formene eller idé, som han selv visualiserte gjennom hulelignelsen. Den ikke.materielle abstrakte (men håndgripelig) former (eller ideer), og ikke den materielle verden av endringer vil være kjent for oss via sensasjoner, og innebærer den høyeste og mest grunnleggende form for virkelighet. Idélære hevder at det som menneskene oppfatter som virkeligheten er uansett bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten: ideenes verden. Eksempelvis er ideen om atleten i seg selv ideen om den perfekte atlet, som alle spesifikke atleter i virkeligheten kan bare håpe på å nærme seg. Den materielle verden er bare en avspeiling eller en skygge av den ideelle verden som finnes i ideene eller tanken. Platon er således begrepsrealist. Aristoteles. Aristoteles flyttet til Athen fra sin hjemby Stageira i nordlige Khalkidiki i 367 f.Kr. i 18-årsalderen og begynte å studere filosofi, muligens under Isokrates, men begynte til sist i Platons Akademi. Han ble Platons mest kjente elev, men han var ingen vanlig elev, og etter hvert ble han mer og mer selvstendig og også mer kritisk til sin store lærer. Ved Platons død endret Akademiet den filosofiske retningen fra den som Aristoteles fulgte. Han forlot Athen etter tyve år for å studere botanikk og zoologi, og ble personlig lærer for Aleksander den store som da var i tenårene. Han kom til sist tilbake til Athen og åpnet da sin egen filosofiskole, Lykeion. Han likte å lede sine seminarer mens han og elevene spaserte fram og tilbake i hagen, derav navnet "peripatikere" («de spaserende») om hans elever og senere etterfølgere. Minst 29 av hans avhandlinger har overlevert som en del av "corpus Aristotelicum" om en rekke emner, inkludert logikk, fysikk, optikk (lyslære), politikk, poesi, estetikk, botanikk og zoologi. Han karakteriseres som den formelle logikkens far. I motsetningen til sine forgjengere som filosofer var mer diktere enn vitenskapsmann var Aristoteles mer vitenskapsmann enn dikter, skjønt han skrev dialoger etter Platons forbilde i ungdommen, men ingen av disse har overlevd. Aristoteles er ofte portrettert som uenig med sin lærer Platon, og er representert således i Rafaels berømte veggmaleri "Skolen i Athen" hvor de to store står sentralt i bildet: Platon peker oppover mot ideenes verden, mens Aristoteles peker utover i verden, den materielle verden. Aristoteles kritiserte de politiske regimene som er beskrevet i Platons "Republikken" og "Lovene", og kaller teorien om formene, idélæren, for «tomme ord og poetiske metaforer». Aristoteles er generelt presentert for å ha gitt større vekt til empiriske og praktiske undersøkelser. I "Staten" fastslo Platon at det beste antallet mannlige innbyggere skulle settes til 5400. For Aristoteles var dette et grelt eksempel på tallmagi: 1x2x3x4x5x6x7 gir tallet 5400. Aristoteles påpekte at Platon verken skapte et system som kunne holde den mannlige befolkningen på et bestemt antall eller forsto de praktiske konsekvensene av hva det ville innebære. For Aristoteles var det ikke bare én detalj i Platons politiske filosofi, men at hele byggverket hvilte på sviktende grunn. Hans eget politiske verk var bygget på en avansert analyse som han og hans studenter hadde samlet om 158 eksisterende staters forfatningshistorie, skjønt bare den om Athen er blitt bevart for ettertiden. Her analyserer han, klassifiserer, vurderer og anbefaler med hva som er best mulig, ikke bare det som er ønskelig. Byste av Aristoteles. Romersk marmorkopi etter tapt gresk bronseoriginal. Arne Næss hevder at Aristoteles' bidrag til utviklingen av logikk som vitenskap hører til de mest selvstendige og grunnleggende i tenkingens historie. Grunnleggende står hans bevislære. I korthet uttrykker setninger, i følge Aristoteles, strengt vitenskapelig kunnskap utelukkende hvis de sier noe som ikke kan være sagt annerledes. En argumentasjon med premisser må være både er sanne og primære, og en setning som ikke er bevist (noe som forekommer ved konklusjon i et bevis) heller ikke uttrykker kunnskap. Alle bevis er og må være endelige. Han kritiserer sofistene ved at de ukritisk nøyer seg med premisser som er tilfeldigvis sanne eller allment akseptert. De uttrykker da ikke kunnskap i vitenskapelig forstand. Bevis kan føres ved at man har to premisser, uttrykt ved to setninger, trekker én konklusjon, uttrykt ved én setning. Aristoteles mener at fundamentale setninger som brukes ved oppbyggingen av logikken, er gyldige ettersom de sier noe utvilsomt sant om virkeligheten. Se Aristoteles' "syllogismelære". Aristoteles, den store systematiker, ble like berømt som sin læremester, men den dalte i løpet av den hellenistiske periode da stoisk logikk var på moten, men senere peripatetisk kommentatorer populariserte hans verker. Det utgjorde grunnlaget jødisk, islamsk og kristen filosofi i senantikken og i middelalderen. Hans innflytelse var så stor at Avicenna bare refererte til ham som «Mesteren», Maimonides, Al-Farabi, Averroës og Thomas Aquinas kalte ham bare for «Filosofen». Hellenistisk filosofi. Plotin, den store nyplatonske filosof. Overføring av gresk filosofi under islam. a>. Monfredo de Monte Imperiali "Liber de herbis", 1300-tallet. I løpet av middelalderen ble gresk litteratur, kultur og filosofi i stor grad glemt i Vest-Europa. Da Roma falt med Vestromerriket ble det få mennesker igjen som kunne lese gresk. Østromerriket eksisterte fortsatt, men utvekslingen mellom Bysants og Vest-Europa var ikke stor. Det islamske abbasidiske kalifatet hadde en form muslimsk «renessanse» som ga frihet og vilje til lærdom og kunnskap som den denne verden knapt har opplevd senere. Det ble samlet inn manuskripter fra den gresktalende verden og det ble frambrakt oversettere. Da den bysantinske keiser Justinian stengte Akademiet i Athen i år 529 e.Kr. gikk det antagelig flere manuskripter østover til den muslimske verden og med disse også de tidligere lærerne og filosofene ved skolen. Islamske filosofer som Al-Kindi (kjent i Vesten som Alkindus), Al-Farabi (Alpharabius), Avicenna (Ibn Sina) og Averroës (Ibn Rushd) fortolket greske filosofer i en islamsk kontekst. Deres fortolkninger ble senere overført til det kristne Europa i høymiddelalderen da gresk filosofi kom tilbake til Vesten via oversettelser fra arabisk til latin. Introduksjonen av disse filosofene, kombinert med nye arabiske kommentarer, hadde en stor innflytelse på middelalderens filosofer som blant annet Thomas Aquinas. Under den europeiske renessansen kom det stor vilje til å søke tilbake til originalene i antikken, og de greske tekstene ble oversatt til de nasjonale folkespråkene i Europa uten det muslimske og til dels kristne filteret av feiloversettelser og fortolkninger. Falmer Stadium. Falmer stadium er Brighton & Hove Albion FC sin nye hjemmebane fra 2011/2012 sesongen. Stadionet er også kjent for navnene "American Express Community Stadium", og "The AMEX", dette for sponsorgrunner. Den første kampen som ble spilt der var den 16. juli 2011. Den var mellom Brighton & Hove Albion og Eastbourne Borough, hvor Brighton & Hove Albion vant kampen 2-0. Propyleene. Propyleene, gr. ta Propylaia, portbygningen (propylon) på Athens Akropolis, påbegynt 437 f.Kr. av arkitekten Mnesikles. Bygget er av marmor og bestod av en midtre hall flankert av to fremre og to bakre fløybygninger. De førstnevnte var trukket noe frem slik at fronten ble hesteskoformet. Denne så vel som baksiden hadde doriske søyler, mens midtbygningen var gjennomskåret av en rampe (for offerprosesjoner) omgitt av joniske søyler. Sidefløyene ble aldri ferdige, bortsett fra et rom i nordvest (det såkalte Pinakoteket, som huset en malerisamling). Ge Honglin. Ge Honglin (kinesisk: 葛红林; pinyin: "Gě Hónglín"; født i 1956 i Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er borgermester av Chengdu (2011). Ge Honglin ble ingeniørutdannen ved Beijings universitet for vitenskap og teknologi, og har arbeidet i lederposisjoner i metallurgiindustrien. Facebook Inc.. Facebook Inc. er et amerikansk selskap med hovedsete i Menlo Park i California. Selskapet eier det sosiale nettverket Facebook. Historie. Mark Zuckerberg grunnla virksomheten 4. februar 2007 for videreutvikling av det sosiale nettverket med samme navn, Facebook. Selskapet "Facebook Inc." ledes av Zuckerberg selv, Chris Cox (visepresident), Sheryl Sandberg og Donald E. Graham. Selskapet ble introdusert på børsen 18. mai 2012. Liang Baohua. Liang Baohua (tradisjonell kinesisk: 梁保華, forenklet kinesisk: 梁保华; født i november 1945 i Yichun i provinsen Jiangxi i Kina) er en kinewsisk kommunistisk politiker. Han er (2011) generalsekretær for kommunistpartiet i Jiangsu og har i flere år samtidig vært provinsens guvernør. Innen 1968 virket han i kommunene omkring Taicang. Siden da har hans politiske karriere vært i provinsen Jiangsu. Han ble guvernør i desember 2002, og etterfulgte Li Yuanchao som provinsens partisjef i 2007. Luo Zhijun. Luo Zhijun (kinesisk: 罗志军; født 1951 i Lingyuan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2008 utnevnt til guvernør av provinsen Jiangsu. Jean Grey. Jean Grey er en fiktiv superheltinne i tegneserier utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget Marvel Comics. Hun ble skapt av Jack Kirby og Stan Lee Jean Grey har vært kjent under flere alias som f.eks. Marvel Girl, Phoenix og Dark Phoenix og hun er best kjent som et av fem opprinnelige medlemmene av X-Men. Jean Grey er en mutant født med telepatiske og telekinetiske krefter. Jean Grey ble skapt av forfatter Stan Lee og kunstner Jack Kirby og dukket for første gang i en tegneserie i september 1963. Under forfatterskapet av Chris Claremont og Dave Cockrum og deretter John Byrne på slutten av 1970-tallet, gjennomgår Jean Grey en betydelig transformasjon fra X-Men sitt svakeste medlem til gruppens mektigste medlem. Wang Sanyun. Wang Sanyun (kinesisk: 王三运; født i 1952 i Shan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 utnevnt til guvernør for provinsen Anhui. Land Thüringen (1920–1952). Land Thüringen var en delstat i Tyskland som eksisterte fra 1920 til 1952. Staten ble opprettet under Weimarrepublikken, fortsatte under det tredje rike, såvel som under den sovjetiske okkupasjonssone og den tyske demokratiske republikk. Land Thüringen ble opprettet den 1. mai 1920 gjennom en sammenslåing av de syv statene Fristaten Sachsen-Weimar-Eisenach, Fristaten Sachsen-Meiningen, Fristaten Sachsen-Altenburg, Fristaten Sachsen-Gotha, Fristaten Schwarzburg-Rudolstadt, Fristaten Schwarzburg-Sondershausen og Folkestaten Reuß. Serie A 2009–2010. Serie A 2009–10 var den 78. sesongen av Serie A. De nyopprykede lagene var Bari, Parma og Livorno Calcio. Lagene som rykket ned var Atalana, Siena og Livorno. Inter ble seriemester. Antonio Di Natale på Udinese Calcio ble toppscorer med 29 mål. Sabretooth. Sabretooth (på norsk også kjent som Sabeltann) er tegneseriefigur og superskurk skapt av forfatteren Chris Claremont og tegneren John Byrne som opptrer i forlaget Marvel Comics' tegneserieutgivelser. Sabretooth opptrådte første gang i "Iron Fist" nr. 14 (1977). Opprinnelig var han først og fremst en gjennomgangsskurk i "Iron Fist", men fra midten av 1980-tallet har han hovedsakelig vært å finne i "X-Men", "Wolverine" og relaterte titler. Det er også blit utgitt flere miniserier med Sabretooth i hovedrollen. Den første, som bare het "Sabretooth" kom i 1993 og ble skrevet av Larry Hama og tegnet av Mark Texeira. I 1996/97 kom "Sabretooth and Mystique", skrevet av Jorge Gonzales og i 2002 kom "Sabretooth: Mary Shelley Overdrive" av Dan Jolley og Greg Scott. Sabretooth har sylskarpe hoggtenner og klør, stor blodtørst og overmenneskelige sanser i tillegg til en dyrisk personlighet og en helbredelsesevne som ligner Wolverines. Han fremstilles som en ondskapsfull snikmorder ansvarlig for mange dødsfall både som en betalt leiesoldat og for hans personlige fornøyelse. Hans mangeårige fiende gjennom mange år var karakteren Wolverine. Sabretooth`s virkelige navn er Victor Creed og han har flere ganger samarbeidet med X-Men. Wonder Man. Wonder Man er en tegneseriefigur og superhelt som opptrer i Marvel Comics' tegneserieutgivelser. Figuren ble skapt av forfatter Stan Lee og tegnerne Don Heck og Jack Kirby, og han dukket opp for første gang i "Avengers" nr. 9 (1964). Wonder Man opptrer som regel i tegneseriene om superheltgruppen Avengers, men har også hatt en egen serie som utkom med 29 nummer fra 1991 til 1993 skrevet av Gerard Jones. 15. etappe av Tour de France 2011. 15. etappe av Tour de France 2011 var en 192,5 km lang etappe. Den ble kjørt søndag den 17. juli fra Limoux til Montpellier. 1. klatring (Côte de Villespassans). 4. kategori stigning etter 82 km Eksterne lenker. 15 Den norske kirkes gudstjenestebok 2011. Den norske kirkes gudstjenestebok 2011 innføres i sammenheng med gudstjenestereformen i Den norske kirke første søndag i advent 2011. Den inneholder som den tidligere gudstjenesteboken for Den norske kirke, forordninger rundt gjennomføringen av høymessen, nå kalt hovedgudstjenesten. Den nye ordningen skal i utgangspunktet tas i bruk av alle menigheter fra og med første søndag i advent 2011, med en siste frist første søndag i advent 2012. Gudstjenesteboken brukes sammen med den nye liturgiske musikken som følger reformen. Hovedgudstjenestens uttrykk og gjennomføring skal kunne variere fra den ene menighet til den andre, men en grov skisse vil være gjeldende for alle. Den nye gudstjenesteboka innføres sammen med ny tekstbok med søndagens lese- og prekentekster. En ny salmebok, som skal erstatte Norsk Salmebok og Salmer 1997, er under utarbeidelse. Det har blitt utarbeidet flere liturgiske serier med musikk skrevet av Egil Hovland, Kjell Mørk Karlsen, Trond Kverno, Peter Sandwall, Andreas Utnem, Henrik Ødegaard og Tore W. Aas. Disse seriene har blitt utprøvd i flere høringsmenigheter rundt om i landet etter at et høringsdokument med noter fra de åtte komponistenes bidrag blei utgitt i desember 2008. Alan Baker. Alan Baker (Født 19. august 1939 i London) er en engelsk matematiker. Baker er kjent for sitt arbeid med effektive metoder i tallteori. Han ble tildelt Fields-medaljen i 1970, i en alder av 31 år. Hans akademiske karriere begynte mens han studerte ved University College i London og senere ved Cambridge University i USA. Kjørrefjord. Kjørrefjord er en liten plass mellom Farsund og Vanse. Navnet kommer av Kyrrefjord som betyr «Den stille fjorden». Kjørrefjord en halvøy som tidligere tilhørte Kyrrefjord planteskole, nå eid av Statskog. Kjørrefjord er av uoffisielle målinger blitt utpekt som Norges varmeste sted når det gjelder gjennomsnittstempratur. Vanntempraturen i Kjørrefjorden er også vesentlig høyere en havet rundt Lista. Andrei Okounkov. Andrei Okounkov (født 1969) er en russisk matematiker som er kjent for sine arbeider innenfor algebraisk geometri, matematisk fysikk, sannsynlighetsteori og spesielle matematiske funksjoner. Okounkov ble utnevnt til professor ved Columbia University i 2010 etter å ha mottatt sin doktorgrad fra universitetet i Moskva i 1995 under veiledning av professor Aleksandr Kirillov. Han har tidligere vært professor ved Princeton University fra 2002 til 2010, assisterende professor ved University of California i Berkeley og instruktør ved University of Chicago. Okunkov mottok Fieldsmedaljen i 2006. Yuan Shu. Yuan Shu (tradisjonell kinesisk: 袁術, forenklet kinesisk: 袁术, pinyin: "Yuán Shù", født 155 i Shangshui i dagens Henan i Kina; død 199), også kalt Gonlu (公路) var en av de viktigste krigsherrene under senere del av det østlige Handynasti. Han kom til prominens etter keiserhoffets sammenbrudd i 189. Han var en yngre halvbror av Yuan Shao. Etter He Jins død slo han ihjel evnukkene som var flyktet fra hovedstaden – han var keiserlig korpskommandant for den keiserlige tigergarde. Senere var han med i koalisjonen mot Dong Zhuo, som ble anført av Shao. Etter koalisjonens oppløsning kom det til konflikt mellom ham og Yuan Shao. Yuan Shu flyktet etter gjentatte nederlag mot Cao Cao og Yuan Shao til Shouchun. Han erklærte seg i 195 til keiser av det kortlivede Cheng-dynastiet, i kraft av det keiserlige jadeseglet som han hadde mottatt fra Sun Ce. Denne erklæringen gjorde ham forhatt blant de øvrige krigsherrene. Hans ekstravagante levemåte og hyans hovmod førte til at mange av hans offiserer deserterte, også Sun Ce. Etter et knusende nederlag mot Cao Caos, Liu Beis og Lu Bus armeer forsøkte Yuan Shu å flykte nordover til Yuan Shao, men han ble syk og søde før han kunne nå frem til halvbroren. Liste over statsledere i 301 f.Kr.. Midtøsten. -0301 Statsleder Bispegra. Bispegra er et lite avgrenset område på Lund i Kristiansand som er et gårdsbruk med bygninger og dyrkbar jord. Stedet er sentralt i området på Lund som ellers kalles Kongsgård. Bruket var i ordinær drift som landbrukseiendom frem til rundt 1960 da området gradvis ble bebygget med boliger. Bispegra har grense mot Prestebekken og Kongsgård Allé ved Østre Ringvei. På bruket var det frem til dette tidspunktet dyrehold med produksjon av bl.a. svinekjøtt, melk og egg. Gårdbruker Theodor Thorkildsen kjøpte bruket i 1929. I 1837 ble bruket overdradd fra garverieier Robert Major til garverimester James Coward. Mellom bruket og Kongsgårdbukta var det et garveri som var i drift opp til rundt 1975. Frem til 1965 gikk Kristiansands bygrense langs Kongsgård Allé på dette stedet, og bruket lå i Oddernes kommune. Nåværende eier av Bispegra, som driver gartneri, forteller i boka "Rusleturer på Valhalla og Kongsgård" om oppveksten her og at det var faren hans som kjøpte bruket i 1929. Ved byggingen av det tidligere Vanførehjemmet rundt 1955 som nå er en del av Sørlandet sykehus ble tomtegrunn ekspropriert fra Bispegra til vei, og i dag er det veistykket kjent som Bispegra. Belgisk toppdivisjon i fotball 2011–2012. Belgisk toppdivisjon i fotball 2011–2012 var den 109. sesongen siden serien startet. Den begynte 29. juli 2011 og ble avsluttet i mai 2012. De nyopprykkede lagene var Oud-Heverlee Leuven og Mons. Anderlecht ble ligamester. Biri Travbane. Biri Travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger ved Mjøsa på Biri, i Gjøvik kommune. Travbanen på Biri ble åpnet i 1985, og har en banelengde på 1000 meter. David von Krafft. Karl XII portrettert av David von Krafft. 1700 David von Krafft (født 1655 i Hamburg, død 20. september 1724 i Stockholm) var en svensk maler av tysk herkomst. Krafft var 20 år gammel da han ble hentet til Sverige av sin onkel, hoffmaleren David Klöcker Ehrenstrahl, som ble hans veilleder. Ved hjelp av Ulrika Eleonora den eldre fikk han i 1684 anledning til å reise utenlands. Reisen varte i 12 år. Han var blant annet i Danmark, hvor han utførte portretter av den kongelige familie, i Tyskland, Venezia og Roma. I Roma studerte han en periode ved et kunstakademi opprettet av dronning Christina. Ved hjemkomsten i 1696 ble han utnevnt til hoffmaler. I 1719 ble han adlet. Blant hans mange portretter kan nevnes portretter av Karl XII samt av Carl Gustaf Armfeldt. Columbia (personifikasjon). Columbia er en kvinnelig personifikasjon av USA. Skikkelsen har også blitt brukt som symbol på frihet og uavhengighet. Navn og bakgrunn. Columbia er et nylatinsk toponym (stedsnavn) satt sammen av ordstammen "columb-" fra etternavnet til Christopher Columbus, som «oppdaget» Amerika på 1490-tallet, og endingen -ia som er vanlig for navn på land i latin. Columbia betyr altså «Landet til Columbus». Betegnelsen har gitt opphav til en rekke personer, områder, institusjoner, selskap og ting i Nord-Amerika og andre steder. Navnet "Columbia" ble skapt 1738 i en britisk magasinartikkel som kommenterte parlamentets utenriksdebatt. Fordi det var forbudt å gjengi debatten, ble nasjonene omtalt under andre navn i form av gjenkjennelige omskrivinger. «Columbia» betegnet da «europeiske kolonier i den nye verden». Det ble siden et poetisk kallenavn for USA. Personifikasjonen opptrer første gang i et dikt skrevet under den amerikanske uavhengighetskrigen i 1776. Skikkelsen Columbia har nært slektskap til Marianne, som representerer Den franske republikken, og blir som henne ofte framstilt i frygisk lue, en «frihetslue» fra den franske revolusjonen, men i farger og mønstre fra det amerikanske flagget. Columbia kan også betraktes som en variant av romernes frihetsgudinne Libertas. Opponenterna. Opponenterna var en krets av 84 svenske kunstnere som organiserte seg og som i 1885 fremførte krav overfor Konstakademien om modernisering og reformering av selve kunstutdannelsen. Kravene ble avvist og dette ledet til at de i de følgende årene stiftet Konstnärsförbundet. Blant de kunstnerne som var med var Per Hasselberg, Gusten Lindberg, Ernst Josephson, Carl Larsson, Eugène Jansson, Richard Bergh og Georg Pauli. Richie Faulkner. Richard Ian Faulkner (født 1. januar 1980 i London), er en britisk gitarist. Faulkner har spilt i band som Dirty Deeds, Voodoo Six, Ace Mafia og Lauren Harris Band. 20. april 2011 ble han utnevnt som erstatter etter K.K. Downing i bandet Judas Priest, og deltar på avskjedsturneen til bandet samme år. Første opptreden med bandet var 25. mai 2011 på American Idol, hvor bandet spilte «Living After Midnight» og «Breaking the Law» med James Durbin. Liste over statsledere i 200 f.Kr.. Midtøsten. -0200 Statsleder Lauren Harris. Lauren Harris på Gods of Metal 2009 Lauren Harris (født 6. juli 1984) er en britisk vokalist. Harris er datter av Iron Maiden bassist Steve Harris. Hun har eget band som har turnert som supportband for Iron Maiden i flere år, samt spilt på festivaler som Download Festival, Graspop, Heineken Jammin' Festival,Gods of Metal i Italia og Graspop Metal Meeting i Belgia. Red Rock West. "Red Rock West" er en amerikansk neo-noir kriminalthriller fra 1992 med Nicolas Cage, Dennis Hopper og Lara Flynn Boyle i hovedrollene. Regi er ved John Dahl. Handling. Michael Williams (Nicolas Cage) havner pengelens og deprimert i den søvnige småbyen Red Rock West. Han finner nærmeste bar og blir til sitt sjokk forvekslet med en annen av bartenderen. Bartenderen Wayne (J.T. Walsh) tror han er leiemorderen Kyle (Dennis Hopper), som han har lovt 5000 dollar for å ta livet av kona Suzanne (Lara Flynn Boyle). Michael forteller ikke Wayne at han har tatt feil person, men tar gladelig imot pengene. Deretter oppsøker han parets bolig der han forteller om Waynes plan til kona hans. Hun tilbyr Michael den dobbelte summen for å ta livet av Wayne. Ting kompliseres ytterligere da den virkelige leiemorderen ankommer byen og Michael må flykte for livet. I tillegg blir Michael romantisk involvert med den mystiske Suzanne. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 95% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner og skrev: «It's the kind of movie made by people who love movies, have had some good times at them, and want to celebrate the very texture of old genres like the western and the film noir». Aftenpostens anmelder gav den god omtale. På grunn av at den ble vist på et svært begrenset antall kinoer, innbrakte den kun $2,5 millioner i USA. Filmen hadde USA-premiere på kabel-TV-kanalen HBO. Fjällbacka kirke. Fjällbacka kirke er en steinkirke i Fjällbacka menighet i Göteborgs stift. Kirken ligger sentralt på et høydedrag i tettstedet Fjällbacka, og er godt synlig fra vidt omkring. Kirkebygget. Kirken ble bygget tidsrikitg i 1892 i nygotisk stil. Det var et ønske om å bygge en kirke i tre, men med mangelen på tre i området ble dette for dyrt. Valget ble dermed en steinkirke bygget av rød bohusgranit fra området rundt Fjällbacka. Arkitekt var Adrian C. Peterson. Bygget består av en langkirke, et femsidig smalere kor mot øst og et kirketårn mot vest. Sakristiet er bygget inn i koret, bak en lettvegg. Våpenhuset ligger i nedre del av tårnets. På kirkens nordøstre side ligger kirkegården som ble innviet i 1907, og utvidet i 1970. Slengkjeft. Slengkjeft er en art i gruppen laksesildfisker. Den er blant de få fiskene som har rød bioluminescens; De fleste byttedyrene dens er ikke i stand til å se rødt lys, noe som gir slengkjeften en «usynlig» lysstråle som den kan bruke på jakt. Serie A 2010–2011. Serie A 2010–11 var den var den 79. sesongen av Serie A. Den begynte 28. august 2010 og var ferdig 22. mai 2011. De nyopprykkede lagene var Lecce, Cesena og Brescia Calcio. Lagene som rykket ned ved sesongslutt var Sampdoria, Brescia Calcio og Bari. Tabell. (-3) Bologna ble trukket 3 poeng. Tromsøveggen. «"Tromsøveggen"», egentlig "Mennesker på en strand", er et skulpturalt relieff eller materialbilde av den norske kunstneren Jørleif Uthaug, utført i årene 1959-61. Verket ble opprinnelig bestilt til og montert i en trappegang i det daværende Troms fylkeshus. Da fylkeskommunen skiftet adresse fulgte kunstverket med, og det henger nå på bakveggen i fylkestingssalen. Arbeidet ble bestilt av byggets arkitekt Jan Inge Hovig. Arbeidet måler 10 x 3 meter, og består av 52 figurer montert på en bakgrunn av kobber. Uthaugs biografi Øistein Parmann skriver om verket at «"Dekorasjonen har en uanstrengt. relativt naturalistisk karakter med en gunn som ser drømmende mot horisonten eller fremtiden, en kvinne og et barn som sammen bærer et fiskegarn, en ung kvinne med en rose, mor og barn, flyvende måker i luften, og på stranden i forgrunnen ligger sten og kork. Det hele gir et bilde av sunn, fri og glad livsutfoldelse. […] Det syrebehandlede kobberet gir en vakker bakgrunn for figurenes mosaikkvirkning, hvor farvene varierer fra de kraftigste og mest lyssterke til vakre varianter av grått.» Figurene er skåret ut i tre, rammet inn av tynne bånd av kobber og belagt med farvet glass, kork, stein, drivved og netting. Arbeidsredskapene var båndsag, loddebolt, syrer og glasskjærer. Når feltene innenfor figurene var rammet inn av metallbånd, ble de enkelte «rom» fylt med sement, og «"ned i sementen la han fargete glasbiter han skar til med glass for figurenes vedkommendde, og natursten og glass når det gjaldt strandfragmentene, mens kobberet ble spart til huden, der ble linjene også brent inn i metallet. Resultatet er en stor grad av stofflighet og variasjon i bruken av virkemidler.» Uthaug hadde opprinnelig tenkt en stilisert flåte av fiskeskuter i bakgrunnen, men kom til at dette ville gjøre verket overlesset, og brukte disse elementene i et annet verk i det samme bygget. Knut Greve. Knut Greve (født 1904, død 1953) var en norsk kunsthistoriker, museumspedagog, journalist og forfatter. Sønn av tekstilkunstneren Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve, gift med kunsthistorikeren Eli Ingebretsen, konservator ved Nasjonalgalleriet fra 1927. I 1929 tok Greve magistergraden i kunsthistorie på avhandlingen «Bergverksdriften i Norge før 1621» og med historie og arkeologi som støttefag. Han hadde også studier i Tyskland bak seg, og hadde museumspraksis fra Kunstindustrimuseet i Oslo og journalistisk erfaring fra avisen Tidens Tegn. I 1930 ble han ansatt som museumslektor ved Norsk Folkemuseum og ble således den første museumspedagog i Norge. Greve ble bare i stillingen som museumslektor i tre år, men nådde mye i løpet av den korte tiden. Han holdt foredrag i skolekringkastingen, og foredrag for studiesirkler og arbeiderungdomslag. Bare det første året hadde han hadde kurs for 205 lærere og omvisning for 2 804 elever. Han utviklet et tilbud til ungdomslag som fikk omvisning på museet ved lektoren, kaffe og niste på restauranten og dans etterpå på Festplassen. Samme år som han begynte i sin stilling ved Folkemuseet, ble Greve formann for Østkantutstillingen. Østkantutstillingen var en forening/institusjon som hadde sin begynnelse i 1923, og arrangerte to utstillinger i Det Deichmanske Biblioteks filial på Schous plass på nedre Grünerløkka, før den i 1926 ble organisert som en forening. Initiativtaker var boliginspektør Nanna Broch, og Knut Greves mor Ulrikke var fra starten en viktig støttespiller. Fra 1928 holdt utstillingen til i et lite hus ved Ankerbrua. Østkantutstillingens medlemmer omfattet brukskunstnere, arkitekter, skolefolk og sentrale folk fra arbeiderbevegelsen. Utstillingene som ble vist var først og fremst myntet på Oslos østkant¬befolkning, og omfattet boligutstillinger, utstillinger av brukskunst, maleriutstillinger og utstillinger om hygiene, tuberkulose, drukkenskap o.a. Knut Greve representerte et radikalt element ved Østkantutstillingen, men han var samtidig en eksponent for en borgerlig kulturell kompetanse. (Et av hans foredrag på en av utstillingens «mandags-kveller» hadde tittelen «Hvorfor er arbeiderklassen så konservativ») Det var Østkantutstillingen som i 1930 utga Greves første bok "Små hjem og deres innredning". Boka var et resultat av diskusjonene på Østkant¬utstillingens «mandagskveller» og var ment som en hjelp og en innledning til diskusjon om innredning av små, moderne byhjem – et friskt utspill fra en ung mann som ikke ennå hadde flyttet hjemme fra, men fortsatt bodde hos mor i Parkveien 68! Greve innleder boka med et kapittel om møblenes historie. Her ønsker han som han skriver, «å komme bort fra den almindelige kunst¬historiske betraktningsmåte og istedet se hjemmenes utvikling fra et socialt, kulturhistorisk synspunkt.». Han prøver her å kombinere en stilhistorisk framstilling med et klasse-perspektiv – stilhistorien ble en avspeiling av endringer i maktforholdene i samfunnet. Til tross for sin viktige rolle i arbeidet for brukskunst og boligsak besto Greves skriftlige produksjon først og fremst mindre tidsskriftartikler i blader som Brukskunst, "Vi selv og våre hjem" og Bonytt. I løpet av sitt virke som skribent forfatter han få større arbeid. I perioden 1938-43 var han billedredaktør for verket "Norsk kulturhistorie", redigert av Anders Bugge og Sverre Steen, hvor han også bidro med noen kapitler av sosialhistorisk karakter: «Vaterland», «Arbeiderne og den nye industri», «Fra borgerskap til middelstand» og «Arbeiderne idag». I 1943 utga han så en ny bok om hjemmeinnredning – "Et hjem blir til" – og samme år skrev han kapittelet «Kultur og tradisjon i norsk bruks¬kunst», i boka Bygg og bo. "Boken om det moderne hjemmet" (Amundsen & Bøgh 1943). Ut over dette skrev Knut Greve bare noen jubileumsskrift. I 1932, mens han fortsatt var lektor ved Folkemuseet ble Greve ansatt som sekretær for Foreningen Brukskunst, en stilling han hadde i ti år. I periodem 1931-34 var han også redaktør for tidsskriftet Brukskunst. Fra 1946-48 var han formann i Oslo-foreningen og fra 1948-50 president i Lands¬foreningen Norsk brukskunst. Han var i en årrekke medlem av redaksjons¬rådet for Vi selv og våre hjem og senere medarbeider i Bonytt. Ved sin død i 1953 var han ansatt som medredaktør i Verdens Gang. Kilder og litteratur. Korrespondanse, årsmeldinger, medlemslister o.a. fra Østkantutstillingen. i Nanna Broch etterlatte papirer i Privatarkivet, Riksarkivet, Oslo. (PA 680)samt personalopplysninger om Knut Greve i Norsk Folkemuseums arkiv. Randolf Arnesen. Randolf Arnesen (født29. august 1880 i Bergen, død 1958 i Oslo) var en norsk politiker og fagforeningsperson. Arnesen var sønn av en buntmaker Arnt J. Arnesen og ble selv utdannet jerndreier. Han slo seg som 20-åring ned i Oslo. hvor han ble fagforeningsmann og kommunal¬politiker, og var i en mannsalder en av forbrukerkooperasjonens sentrale skikkelser. Han var med på stiftelsen av Norges Socialistiske Ungdomsforbund, forløperen til dagens AUF sommeren 1903 og ble valgt til forbundets første nestformann. Da den valgte lederen, blikkenslager Carl Øien reiste hjem til Ålesund etter den store bybrannen i januar året etter, var Arnesen i realiteten formann, og ble valgt til dette senere samme året. Han var formann fram til 1905 og ble sekretær i Det norske Arbeiderparti 1911. I nesten 30 år – fra 1919 til 1948 – var han sekretær i Norges Kooperative Landsforening og like lenge redaktør for medlemsbladet "Kooperatøren". Arnesen hadde en rekke offentlige verv, han satt bl.a. i Oslo bystyre 1910-34 og var medlem av Oslo boligråd 1913-34 (formann 1928-31), og formann i Bislett kooperative boligforening. Fra 1927 var han formann for Østkantutstillingen. I tillegg til sin skribentvirksomhet i "Kooperatøren" som naturlig nok var allsidig og omfattende gjennom hans lange redaktørtid, skrev Arnesen flere bøker om kooperasjonen, bl.a. "Kooperasjonen i raske trekk", "Kooperative retningslinjer", "Forbrukernes makt" og "Tillitsmannen og kooperasjonen". Arnesen var først og fremst kooperatør, det var forbrukerkooperasjonen som gjennom hele livet sto hans hjerte nærmest og det er dette det meste av hans skriftlige produksjon kretser rundt. Men han berører også andre emner, og var ikke minst opptatt av boligsaken. Han var en krass motstander av «skyskrapere» og kaserner og tilhenger av småhus¬bebyggelse. Selv om han aksepterte at man i byene må bygge leiegårder, mente han at disse burde være små – helst ikke mer enn tre etasjer: «Ungene skal ha et hjem. Et barndomshjem hvor de kan tumle seg i lek og løyer, både i og utenfor huset.» Han mottok i 1956 St. Hallvard-medaljen, som en i den første gruppen av mottakere. Preben Krag. Preben Kielland Krag (født 1912, død januar 1980) var en prisbelønt norsk arkitekt, kjent fra samarbeidet med Jens Selmer (1911-95) fra etterkrigstidens boligbygging i Oslo. Etter utdanningen drev han egen praksis fra 1944 i samarbeid med kona Gynt Krag, såvel som kontoret Selmer & Krag med Jens Selmer, mens tremenningen Herman Krag (1920-82) var assistent et par år. Faren var forfatteren Vilhelm Krag (1871-1933). Plötzensee. Plötzensee er en innsjø i Berlin i Tyskland med et areal på 7,7 ha og et dyp på opp til 5,5 meter. Innsjøen ligger i parken Rehberge, som før var en del av Wedding (i dag en del av bydelen Mitte). Navnet Plötzensee kommer av "Plötze" er et tysk navn på fisken mort, som yngler i innsjøen. Innsjøen er i en rekke av sjøer som strekker seg fra nordøst til Spreedalen, dannet etter siste istid. Frem til 1443 hadde klostret St. Marien i Spandau rettene til innsjøen, men disse ble overtatt av Preussen. I 1817 kjøpte byen Berlin innsjøen og leide ut rettene til innbyggere ved strandlinjen og til fiske. I løpet av årene har det vært bygd flere anlegg for fritidsaktiviteter ved innsjøen, bl.a. en offentlig strand. Sean Cunningham. Sean Cunningham (født 24. januar 1993) er en amerikansk fotballspiller. Han spiller for Stabæk Fotball, på lån fra Molde Fotballklubb. Han kom til Molde før 2011-sesongen etter å ha blitt hentet av Moldes nye manager Ole Gunnar Solskjær. Han var på prøvespill i Molde under deler av sesongoppkjøringen til 2011-sesongen før han skrev kontrakt med Molde på sin 18-årsdag. Han er en forsvarspiller, og var en bekjent av Joshua Gatt som også ble hentet av Molde før 2011-sesongen. Vitenskapsåret 1995. Vitenskapsåret 1995 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1995. Juan María Bordaberry. Juan María Bordaberry (født 17. juni 1928 i Montevideo, død 17. juli 2011) var en uruguayansk politiker og sittende president fra 1. mars 1972 og frem til han ble avsatt i et statskupp i 1976. Det har i ettertid kommet frem at Bordaberry vant president-valget i 1972 på grunn av betydelig valgfusk. I 1973 oppløste Bordaberry den uruguayanske generalforsamlingen og uenigheter med militæret førte til at han ble styrtet fra makten i 1976, før hans opprinnelige perioden som president var utløpt. Den 23. januar 2007, ble Bordaberry innlagt på sykehus i Montevideo med alvorlige pusteproblemer. På grunn av hans helseproblemer ble det beordret at Bordaberry skulle sone resten av straffen for brudd på menneskerettigheter, i husarrest. Den 17. juli 2011, døde Bordaberry i hans eget hjem, da han var 83 år gammel. Han hadde vært plaget av pusteproblemer og andre sykdommer i lengre tid. Sankt Georgskorset. Dokumenter i forbindelse med tildeling av Sankt Georgskorset i 2007 Sankt Georgskorset (katalansk: "Creu de Sant Jordi") er en katalansk utmerkelse innstiftet 18. desember 1981 av Generalitat de Catalunya, Catalonias regjering, til belønning av fortjenstfull samfunns- og kulturinnsats og for fremme av katalansk identitet. Den er oppkalt etter Sankt Georg, Catalonias skytshelgen. Sankt Georgskorset er Catalonias nest fremste utmerkelse og rangerer etter Regjeringens gullmedalje. Utmerkelsen forvaltes av Departementet for kultur og medier. Utforming. Sankt Georgskorset er utformet i sølv og består av et Georgskors, det vil si et likearmet rødt kors på hvit bakgrunn. Korset er å finne i midten av et kvadrat satt på spissen i et mørk kvadrat og dette igjen er satt på et større kvadrat som er opphengt i en snor til å bære rundt halsen. Utmerkelsen er formgitt av gullsmeden Joaquim Capdevila. Når Sankt Georgskorset tildeles organisasjoner eller institusjoner erstattes medaljen av en plakett. Tildeling. Sankt Georgskorset kan tildeles personer, så vel som institusjoner og organisasjoner. Antallet levende innehavere skal ikke overstige 600. Tildeling skjer en gang i året, på festdagen for Sankt Georg. Publikum kan komme med forslag om tildeling. Riek Machar. Riek Machar Teny Dhurgon (født 1952) ble utnevnt til første visepresident i den uavhengige republikken Sør-Sudan. Riek Machar var et av de tidligste medlemmene av Det sudanske folks frigjøringsbevegelse (SPLA/M) under ledelse av John Garang (1984). Sammen med Lam Akol og Gordon Kong Chuol forlot han SPLA/M i 1991 for å danne SPLA-Nasir (1991–1993), og deretter SPLA-United (1993–94). Machar giftet seg med Emma McCune, en britisk hjelpearbeider som døde i en bilulykke i Nairobi i 1993. Hun var gravid på tidspunktet for sin død. Machar undertegnet fredsavtalen i Khartoum i 1997. Machar og hans gruppe gikk inn i Den nasjonale islamske front i Khartoum. Etter signeringen av denne avtalen ble Machar utnevnt til leder for den sør-sudanske hæren, en stilling han hadde frem til 2002. Fredsavtalen ga Sør-Sudan selvråderett på papiret og gjorde Marhar til assistent til Republikken Sudans president og president av Det Sørlige Sudans koordineringsråd (7. august 1997–31. januar 2000). Seilgarn. Seilgarn er en betegnelse for to til firegarns tauverk hvor hver enkelt "tråd" eller "tått" opprinnelig ble spunnet av fine hampfibre. Det brukes til sying av seilduk og takling av tynne liner. Seilgarn er dessuten første trinn i fremstillingen av tauverk i det seilgarn slås til kordler. Trinnene er altså garn ⇒ seilgarn ⇒ kordel. Jan Mohammad Khan. Jan Mohammad Khan (Død 17. juli 2011) var en politiker fra Afghanistan. Khan satt som guvernør i Oruzgan-provinsen fra januar 2002 til mars 2006, da han ble erstattet av Maulavi Abdul Hakim Munib den 18. mars 2006, på anmodning fra den nederlandske regjeringen, som ledet NATOs International Security Assistance Force (ISAF) i Oruzgan. Nederland ønsket ikke å samarbeide med en mann som hadde et rykte på seg for langvarig korrupsjon, narkotika-produksjon og politisk inkompetanse. Khan var medlem av den afghanske nasjonalforsamlingen og han var en spesialrådgiver og nær alliert for den sittende presidenten Hamid Karzai. Den 17. juli 2011 stormet minst tre menn Khan sitt hjem og drepte ham og hans livvakter. Mens den ene angriperen ble drept, okkuperte de andre angriperne Khan`s hjem og var involvert i en skuddveksling med afghanske sikkerhetsstyrker og det afghanske nasjonale politiet. Afghansk politi fanget en angriper, som hadde en AK-47 og en granatkaster. Den siste angriperen fortsatte skuddvekslingen fra et bad inne i huset. Taliban påtok seg ansvaret for mordet på Khan. President Hamid Karzai`s halvbror, Ahmed Wali Karzai hadde blitt drept av livvakten sin mindre enn en uke før attentatet på Khan. Liste over boktrykkere. Dette er en liste over boktrykkere. Joan Blaeu. Joan Blaeu (maleri av J. van Rossum). Joan Blaeu (født 23. september 1596 i Alkmaar, død 28. mai 1673 i Amsterdam) var en nederlandsk boktrykker og kartograf. Han var sønn av Willem Janszoon Blaeu. Blaeu ble doctor juris, fortsatte farens virksomhet og ga ut "Atlas major" i 1662 som var en vesentlig utvidet utgave av farens store kartverk, tidigere utgaver hadde tittelen: "Theatrum orbis terrarum, sive Atlas novus in quo tabulæ et descriptiones omnium regionum". I tillegg ga Blaeu ut praktfulle topografiske kopperstikksverk med utsikter over byer i Belgia (to bind, 1649) og Italia (to bind, 1662) m.m. Den svenske kong Gustav II Adolf utnevnte ham til sin hoffboktrykker. En brann ødela boktrykkeriet i 1672 og nesten hele lageret. Hans to sønner fortsatte bedriften fra 1682 til 1700 og ga ut spesielt klassiske forfattere. Lee Ui-bang. Lee Ui-bang (hangul: 이의방, hanja:李義方) (født ?, død 1174) var en koreansk militær leder og politiker fra Goryeo-dynastiet. Demokratie Jetzt. Wolfgang Ullmann, en av grunnleggeren til "Demokrtaie Jetzt" Demokratie Jetzt var en borgerbevegelse som oppstod i DDR i september 1989 og hadde sine røtter den evangeliske menigheten til Bartholomäuskirka i Berlin. I sitt første opprop formulerte "Demokratie Jetzt" kravet på frihet og verdighet for alle og målet av et solidarisk selskap med rettsstatlighet og samsvar mellom økonomi og økologi. I november 1990 initierte borgerbevegelsen de såkalte «runde-bord-samtalene» hvor alle partiene og bevegelsene fra regjeringen og opposisjonen deltok. Det «Runde Bordet» ("Zentraler Runder Tisch") ble et politisk ytringssted og hadde et slags kontrollfunksjon hvor regjeringspartiene måtte reagere på opposisjonens kravene og spørsmålene. Som representant for "Demokratie Jetzt" ble Wolfgang Ullmann utnevnt til minister uten portefølje i Hans Modrows regjering i februar 1990. "Demokratie Jetzt" dannet i 1990 med andre borgerbevegelser valgforbundet "Bündnis 90" Ved valget til Folkekammeret den 18. mars 1990 fikk "Bündnis 90" 2,9% oppslutning. Og "Bündnis 90" dannet en fraksjon med det "Grønne Partiet i DDR". "Demokratie Jetzt" gikk 1993 inn i partiet "Die Grünen". Kjente medlemmer var Wolfgang Ullmann, Konrad Weiß, Katrin Göring-Eckardt, Wolfgang Tiefensee og Günter Nooke. Shinobu Ohno. Shinobu Ohno (japansk: 大野 忍, "Ōno Shinobu", født 23. januar 1984) er en japansk fotballspiller som spiller som spiss. Hennes fotballag per 2008 er NTV Beleza. Etter å ha spilt for U-19 og U-20 lagene for en kortere periode, ble hun i 2003 en del av Japans kvinnelandslag i fotball. Hennes første større turnering var Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006, hvor Japan kom på fjerdeplass. Hun spilte deretter for Japan i VM i fotball for kvinner 2007, hvor Japan ble utslått av Mexico i kvalifiseringen. Hun spilte deretter for Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing. Under VM i fotball for kvinner 2011 deltok hun for Japan da laget vant VM, og scoret et mål i gruppespillet mot Mexico. Eredivisie 2008–2009. Eredivisie 2008-2009 var den 53. sesongen av Eredivisie. PSV var regjerende mester. Sesongen begynte 29. august 2008 og slutta den 10. mai 2009. De nyopprykkede lagene var Volendam, ADO Den Haag og De Graafschap. Lagene som rykket ned ved sesongslutt var FC Volendam, De Graafschap. AZ Alkmaar ble seriemester. Jo Gwang-jo. Jo Gwang-jo (hangul: 조광조, hanja:趙光祖, født 1482, død 1519) var en koreansk politiker, forsker og dikter under Kongedømmet Joseon. Jim Gaffigan. James Christopher Gaffigan (født 7. juli 1966 i Chesterton, Indiana) er en amerikansk komiker og skuespiller, best kjent for rollen som Lampert Binew i filmen "The Living Wake". Gaffigan er gift med Jeannie Noth. De har 4 barn felles. Personlig liv. Gaffigan ble født og vokste opp i Chesterton, Indiana. Gaffigan har spilt i over 12 spillefilmer, og er nå aktiv med Stand-up komedie. 1810 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1810 i Frankrike. Garn (tau). Garn er en betegnelse for tråd som er spunnet av fiber og som er tiltenkt sjøbruk. Garn kan være enkelt, to-, tre- eller firslått og kan brukes for seg som et tynt snøre eller også betegne den tynneste av de foredlede strengene eller linene et tau slås av. Garn har forskjellige betegnelser alt etter bruksområde. Utjæret garn kalles hvitt garn. Kabelgarn er en enkel grov tråd som som tvinnes eller slås for bruk til kordeler. Støtsgarn lages av gammelt kabelgarn og kan være enkelt-, to- eller treslått. Det brukes til kledning og reparasjon. Likgarn blir laget av bedre fiber (hamp) og brukes i liksømmen. Merling er laget av tjæret hamp og brukes som hyssing. Sygarn er toslått, utjæret garn som brukes til å sy seil. Seilgarn er noe tykkere, spinnes gjerne av finere fibre, også det utjæret, to-, tre- eller firslått. I tillegg til seilmakeri, brukes det til fremstilling av kordeler. Tekkel- eller takelgarn er sterkt, tjæret seilgarn, ofte slått av to eller tre kabelgarn. Det brukes mest til takling av tauverk, men også på wire og til bensling. Sjømansgarn er tjæret hamp som er løst slått. Det brukes til kledning av wire og bensling. Firslått sjømannsgarn kalles lording. Line (tau). Line er en generisk betegnelse for tau med mindre tverrsnitt enn 33 mm. Begrepet sikter gjerne til tauverk som er så vel tynt som sterkt. I sammenstillinger snakker man om flaggline og fangline. Liner med tverrsnitt under 5 mm (og remser av seilduk) brukes til å bedsle, dvs å surre som beskyttelse mot filing på trosser. Innen fiskeri betegner line et fangsredskap med langt snøre og mange kroker/angler, se linefiske. Yun Chi-yeong. Yun Chi-yeong (hangul: 윤치영, hanja:尹致暎) (født 10. februar 1898, død 9. februar 1996) var en sørkoreansk politiker, og uavhengighetsaktivist og lærer. Han var innenriksminister i Sør-Korea (1948) og den trettende borgermester i Seoul (1963–1966). Kordel. Treslått trosse, dvs at den er slått med tre kordler Kordel er betegnelsen for den enkelte tråd eller streng i et tvunnet, flettet eller slått tau. Også betegnelsene "tått" ("tott") og "dukt" brukes. Ordet betyr egentlig streng eller snor. En kordel lages av garn, oftest flere kabelgarn eller seilgarn som tvinnes eller slås sammen. Vanlig tauverk består av 3–4 kordeler, ståltau av 6–7 kordler som er tvunnet, slått eller flettet sammen. Abing. Det eneste kjente foto av Abing (Hua Yanjun), fra hans identitetskort under den japanske okkupasjon av Wuxi. Abing (kinesisk: 阿炳炳, pinyin: "Ābǐng"; kalt «Blinde Abing», født 17. august 1893 i Wuxi i provinsen Jiangsun i Kina, død 4. desember 1950; annet navn: 华彦钧, "Huà Yànjūn") var en blind kinesisk musiker som spilte på "erhu" og "pipa". Levned. Abing var sønn av Hua Qinghe, som var taoistisk prest. Moren døde da gutten var ett år gammel. Abing ble oppdradd av slektninger til han var åtte, og da dro han til farens tempel for å bo der. I stedet for Abing fikk han da navnet Hua Yanjun og begynte på skolen. Abings far spilte taoistisk religiøs musikk på en rekke instrumenter, og begynte å lære opp sønnen. Da han var ti år begynte han med trommer, da han var tolv "dizi", deretter "erhu". I 1914 døde faren, og Abing tok ansvaret for tempelet sammen med sin nevø. Men dårlig økonomistyring og opium drev Abing inn i fattigdommen. Da han var 34 fikk han syfilis og begynte å miste synet på begge øyne. Han ble uteligger og tjente til livets opphold som omflakkende gatemusikant. I 1939 giftet han seg med Dong Caidi (董彩娣), en enke fra Jiangyin på landet. Etter giftermålet opptrådte Abing hver ettermiddag på et torv i Wuxi. Han ble vidgjeten for hvordan han flettet inn dagsaktuelle ting i sin musikk og sang, særlig krigen mot Japan. Etter forestillingen ville han gå gatelangs og spille "erhu". Han var særlig produktiv den gang, og det er fra denne tid at han spilte sin mest berømte komposisjon "Erquan Yingyue" (jfr. lydfilen). Etter den japanske erobring av Wuxi dro Abing til Shanghai, mens hustruen dro til sin hjemlandsby. I Shanghai spilte Abing for et "kunqu"-operaselskap. I 1939 vendte han tilbake til Wuxi og gjenopptok sin gamle dagsrytme. Men hans musikalske kommentarer til dagsaktualitetene irriterte myndighetene slik at han i 1945 ble forbudt å synge om aktuelle hendelser på torvet. I 1947 gjennomgikk Abing en periode med lungesyke. Han sluttet å opptre, og begynte å tjene til livets opphold som "huqin"-reparatør. Sommeren 1950 dro to professorer fra Det sentrale musikkonservatorium i Beijing, Yang Yinliu og Cao Anhe, til Wuxi for å foreta opptak av Abing. Abing hadde da ikke opptrådt på nesten tre år. Etter tre dagers øvelse ble opptakene gjennomført i to sesjoner; tre "erhu"stykker og tre "pipa"stykker. Men Abings favorittstykke, "Meihua Sannong", ble ikke tatt opp fordi teamet slapp opp for innspillingsplater. Opptakene gjorde Abing enda bedre kjent, og han ble tilbudt en undervisningsstilling på Det sentrale musikkonservatorium. Man han var for syk til å ta imot det, og døde den 4. desember 1950. Han ble begravet ved det tempelet der han ble født. Hans kone døde tre måneder etter. Havstensfjorden. Havstensfjorden er en fjord i Bohuslän, mellom Orust og fastlandet. Den strekker seg mot vest fra havet ved Skaftö i Skagerrak, og ligger sør for Bokenäset mot Uddevalla. Tilstøtende sjøområder er Stenungsund, Stigfjorden, Halsefjorden, Askeröfjorden og Hakefjorden. Inn mot Uddevalla går Byfjorden. Fjorden har trolig fått navn etter den 119 meter høye klippen Havstensklippan, som er et landemerke i området der den stuper bratt ned i fjorden. Bottnefjorden. Bottnefjorden (også "Bottnafjorden") er en fjord, eller havsvik på grensen mellom kommunene Sotenäs og Tanum. Tettstedene Bovallstrand og Gerlesborg ligger henholdvis på fjordens søndre og nordre side. Kim Jong-jik. Kim Jong-jik (hangul: 김종직, hanja:金宗直) (født 1431, død 19. august 1492) var en koreansk filosof, politiker og pedagog i Kongedømmet Joseon. Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er en FN-konvensjon som ble opprettet for å sikre de enkelte mennesker bestemte rettigheter hos sine respektive stater, som blant annet å gi økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter (ESCR), inkludert rett til arbeid og rett til helse, rett til utdannelse, og rett til en tilstrekkelig levestandard. Per juli 2011 var det 160 nasjoner som hadde underskrevet avtalen. Ytterligere seks nasjoner hadde signert, men ennå ikke ratifisert. FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) har i oppdrag å overvåke statenes tilpasning av konvensjonen. Rådet satt opp i 1985 en komité som skal utrede statenes oppfølgning. Denne komiteen stiller krav på at landene skal forklare svakheter som har oppstått, at de skal føre og oppgi statistikk og tall som kan anvendes i vurderingen. Statene skal rapportere til komiteen hvert femte år. Plötzensee (strøk). Plötzensee er et strøk i ortsteil Charlottenburg-Nord i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf. Strøket ligger mellom Saatwinkler Damm og ringvei A 100. I tillegg til et industriområde og småhager omfatter strøket minnesmerket Plötzensee og det tidligere fengslet Plötzensee. Innsjøen Plötzensee ligger i bydelen Mitte. Amfitrite, bølgen og havfuglene. Utsnitt av "Amfitrite, bølgen og havfuglene". "Amfitrite, bølgen og havfuglene" er en skulptur av den norske kunstneren Jørleif Uthaug, som i mai 1985 ble avduket i Porsgrunn av daværende kulturminister Lars Roar Langslet. Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen Amfitrite og to fugler i flukt, foran kvinnen. Verket ble skapt i 1977 i forbindelse med en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune til utsmykning av Nordenplassen i byen, og juryen foretrakk Uthaugs forslag framfor utkast fra Per Furuvand og Fritz Røed. Juryen sa om verket at «Symbolikken om skulpturen er god og vil etter juryens mening egne seg godt i en by som Porsgrunn med dens maritime historiske bakgrunn. Den dristige og fantasifulle løsning virker original […] og kontrasten mellom de store plan og figurene er løst på en heldig måte.» Uthaug hadde ikke laget mange tilsvarende skulpturer med figurative elementer tidligere, men hadde laget flere arbeider med tilknytning til sjø og sjøfart, blant annet som dekorasjoner på cruiseskip. På grunn av flere forhold, i særlig grad at Jørleif Uthaug ble utsatt for en trafikkulykke i 1981 og delvis invalidisert for en periode, tok det tid før verket ble fullført, og senere kunne avdukes i Porsgrunn 11. mai 1985. Skulpturen har hatt flere ulike plasseringer i byen før den fikk sin nåværende plass på Strandpromenaden. A Foot in the Door – The Best of Pink Floyd. "A Foot in the Door – The Best of Pink Floyd" er et samlealbum med Pink Floyd. Albumet ble utgitt den 4. november 2011. Malje. Lærstøvel med 6 grå maljer nærmest tåen, 4 hekter ved vristen, samt ytterligere 2 maljer helt øverst Malje betegner en ring eller bøyle som brukes som til feste for en motstående krok eller hekte og kan også være en ring som forsterker kantene i et hull. Dessuten brukes betegnelsen om smykker som brukes på samiske kofter og belter samt om en type sølje til bunader, maljesøyle. Ordet brukes også i verbalform, å malje, dvs å utstyre et objekt med maljer. Maljer lages blant annet i metall og plast og i en lang rekke forskjellige dimensjoner, farger og overflatebehandlinger avhengig av tiltenkt bruksområde og objekt. Klær, sko, seil, presenninger, gardiner, møbler, papp og papir. Tilhørende verktøy kan være alt fra en enkel stanse, stansekniv, maljetang til manuelle og helautomatiske maljemaskiner. Blend. Blend, tidligere X-plosiv, er et norsk flerkulturelt magasin som ble utgitt som trykt magasin i perioden 1995-1998. I 2007 ble det re-lansert som nettmagasin, og 3. oktober 2010 skiftet det navn til Blend. I forbindelse med navneskiftet kom det ut et trykt spesialnummer. Shazia Sarwar har vært redaktør siden 2009, da hun overtok etter Mahmona Khan. Historie. Magasinet ble grunnlagt av søstrene Shazia Sarwar og Mahmona Khan i 1995, og første nummer på 30 sider ble utgitt i 500 eksemplarer av 14 studenter i januar 1996. Opplaget økte til 1000 eksemplarer, og magasinet ble utgitt et par ganger i året til og med 1998. Magasinet ble re-lansert som nettmagasin 1. januar 2007, og samtidig ble prisen «Årets norsk-pakistaner» etablert for å hedre norsk-pakistanske forbilder. Første prisutdeling foregikk på Internasjonalt kulturmuseum, med utdeling av et kunstverk av Tone Brenden. 3. oktober 2010 skiftet magasinet navn til Blend, og i den anledning kom det ut en trykt spesialutgave. Samme dag ble det holdt prisutdeling i Rokokkosalen på Grand Hotel i Oslo, der blant andre utenriksminister Jonas Gahr Støre og den amerikanske ambassadøren Barry White holdt tale. Det ble delt ut flere priser, med «Årets Blend» som hovedprisen. Baksmell. Baksmell er et norsk rockeband som først var aktive fra 1980 til 1982 men er i dag gjenforent etter samlealbumet "Jeg liker byer". Amund Nordal Gismervik. Amund Nordal Gismervik (født 1991 i Sola) er er norsk stuper som stuper i Pingvin Stupeklubb i Sola. I 2011 deltok han i EM og VM. I VM tok han en historisk tiendeplass i 1 meter svikt. Skal delta på 10 meter tårnstup i OL i London 2012. Forsøkene starter den 10. august. Jeg liker byer. "Jeg liker byer" er et samlealbum med Baksmell, utgitt i 2004. Må ordne opp/Tunge hjertesukk/Londonderry/Kom deg ned. "Må ordne opp/Tunge hjertesukk/Londonderry/Kom deg ned" er en EP med Baksmell, utgitt i 1981. Baksmell (EP). "Baksmell" er en EP med Baksmell, utgitt i 1980. Plötzensee (minnesmerke). Innskripsjon ved inngangen til minnesmerket Minnested hvor motstanderne mot nasjonalsosialismen ble henrettet Minnesmerket Plötzensee er opprettet til erindring av ofrene for nasjonalsosialismen i Plötzenseefengselet. Det ble innviet i 1952 og befinner seg i utkanten av dagens fengsel. Overføringsfunksjon. Begrepet overføringsfunksjon er i bruk for lineære, analoge elektroniske forsterkertrinn eller filtre. Overføringsfunksjonen beskriver oppførselen i frekvensplanet, mellom inngang og utgang, for et analogt forsterkertrinn. Innen digital signalbehandling er overføringsfunksjonen også relevant, når de digitale verdiene beskriver analoge systemer. Overføringsfunksjonen kan beskrives fullstendig ved en av disse metodene Overføringsfunksjonen er noenlunde synonym med frekvensresponsen, men for sistnevnte kan fasegang og absoluttforsterkning mangle. Overføringsfunksjonen er den formelle betegnelsen for den matematiske beskrivelse av oppførselen til et forsterkertrinn eller filter. Ofte brukes laplacetransformasjonen av signalene hvor X(s) er inngangen, Y(s) utgangen og overføringsfunksjonen blir H(s) = Y(s)/X(s). Forvrengning og støy er begreper som ikke er del av overføringsfunksjonen. Rolf Eilhardt Pedersen. Rolf Eilhardt Pedersen (født 15. oktober 1934, død 26. juni 2011) var sjøoffiser og tidligere Generalinspektør for Sjøforsvaret. Pedersen begynte på Sjøkrigsskolen i 1953, og ble uteksaminert i 1957. Han gikk deretter gradene i MTB-våpenet, til han i 1977 tok kommandoen på KNM «Narvik». Deretter var han fra 1982 sjef for Sjøforsvarets kompetansesenter, KNM «Tordenskjold». Han ble kontreadmiral og var sjef for sjøstridskreftene i Sør-Norge fra 1983 til han ble sjef for Sjøforsvarets forsyningskommando i 1986. Fra 1989 til 1992 var han Generalinspektør for Sjøforsvaret, våpengrenens øverste sjef. Han ble i 1992 viseadmiral og beordret til tjeneste i NATOs Atlanterhavskommando. Han møtte også for NATOs militærkomité. Pedersen ble pensjonert i 1995. Malakal. Malakal (Engelsk: Malakal,) er en by i "Malakal fylke", Øvre nilen, nordøst i Sør-Sudan, nær grensene til Sudan og Etiopia. Byen ligger ved bredden av Hvite Nil, rett nord for sitt samløp med Sobatelva. Byen ligger omtrent 650 km på vei direkte nord for Juba, Sør-Sudans hovedstad og største by. J.A.G. Acke. Johan Axel Gustaf Acke, (oftest kalt J.A.G. Acke, opprinnelig "Andersson"), (født 7. april 1859 i Stockholm, død 5. september 1924 i Vaxholm), var en svensk maler, tegner og billedhugger. Acke var sønn av botanikeren Nils Johan Andersson og kunstneren Anna Tigerhielm og bror av Elias Anckers. Han giftet seg med Eva Topelius i 1891. Eva Acke. Eva Acke, opprinnelig "Eva Maria Topelius" (født 4. september 1855 i Nykarleby i Finland, død 23. mars 1929 i Vaxholm, var en finlandssvensk maler som i voksen alder var bosatt i Sverige. Hun var datter av Zacharias Topelius. I 1891 giftet hun seg med kunstneren J.A.G. Acke. Jinping. Jinping (kinesisk: 金平区; pinyin: "Jīnpíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shantou ("Swatow") i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 108,71 km² og teller ca. 740.000 innbyggere (2003). Det er sete for byregjeringen i Shantou. ʿAbd Rabuh Mansur Hadi. ʿAbd Rabbuh Manṣūr Hādī (arabisk:; født 9. september 1950 i Abyan, Protektoratet Aden), også kalt Abd al-Rab Mansur al-Hadi (tilsvarende عبدالرحمن منصور الهادي), er en jemenittisk politiker for Den allmenne folkekongressen som har vært landets president siden 27. februar 2012. 3. oktober 1994. He var tidligere visepresident fra 1994 til 2012. Mellom 4. juni og 23. september 2011, var han fungerende president i Jemen, mens ʿAlī ʿAbdullāh Ṣāliḥ var innlagt på sykehus i Saudi-Arabia etter angrepet på presidentpalassen under opprøret i Jemen i 2011. 23. november, ble Hādī igjen fungerende president, etter at Ṣāliḥ undertegnet en maktoverføringsavtale før presidentvalget "for å få imunitet mot rettforfølgelse." Hādī "måtte danne en nasjonal samlingsregjering og arrangere presidentvalg innen 90 dager", mens Ṣāliḥ forsatt var president på papiret. Etter å ha vunnet et valg uten motkandidater 21. februar ble han landets nye president. Sven Henriksen (skuespiller). Sven Henriksen (født 29. juni 1955) er en norsk skuespiller, sanger og dramatiker. Alek Wek. Alek Wek (født 16. april 1977 i Wau i Sudan, nå Sør-Sudan) er en sørsudansk-britisk modell som dukket opp på catwalken for første gang i en alder av 18 år i 1995. Wek tilhørte stammefolket dinkaene. Hun flyttet sammen med flere familiemedlemmer til Storbritannia i 1991 for å unnslippe borgerkrigen, som hadde brutt ut på 1980-tallet i Sudan. Hun flyttet senere til USA. Wek ble oppdaget av en modellspeider på et utendørs marked ved Crystal Palace i London i 1995. Wek ble kåret til årets beste modell i 1997 av MTV. Wek ble i 1997 den første afrikanske modellen som ble avbildet på forsiden av bladet Elle. I 2011 opptrådte Wek som gjestedommer i det amerikanske TV-programmet Next Top Model. Wek er misjonær for World Vision, en organisasjon som bekjemper HIV/AIDS, ambassadør for Leger Uten Grenser i Sudan og ambassadør for UNICEF. I 2007 ga hun ut sin selvbiografi med tittelen "Alek: Fra sudanske flyktning til internasjonal supermodell", som dokumenterte hennes lange reise fra en barndom med stor fattigdom og sult i Sør-Sudan til catwalkene i Europa. Wiens historie. Wiens historie med mennesklig aktivitet strekker seg fra rundt 2000 år før Kristus i henhold til de arkeologiske funnene så langt. Byen Wiens plassering ved Donau, fjellene Wienerwald og det sentraleuropeiske slettelandet la grunnlaget for en handelsplass som utviklet seg til en europeisk metropol og et dominerende maktsentrum. I romertiden var Wien en befestet leir, Vindobona som dekket det meste av dagens bysentrum. I 1278 ble den sentrum i det habsburgske rike (senere Østerrike-Ungarn), noe den var frem til slutten av første verdenskrig, noe som medførte at Wien idag er mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi. Hele den indre byen finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Den ble utsatt for store ødeleggelser under andre verdenskrig, men gjenoppbygget etter krigen. Romertiden. I romertiden var Wien en befestet leir, Vindobona som dekket det meste av dagens bysentrum. Navnet Vindobona stammet fra keltisk og lå i det keltiske kongeriket Noricum. Dette kongeriket ble innlemmet i Romerriket omkring år 15 f.kr. og elva Donau ble grense for det romerske imperiet. Romerne anla da et festningsanlegg og militærleire på bredden av Donau, og Vindobona ble betydelig utbygd. Senere var området under navnet "Provincia Noricum", som en provins under Romerriket. Området var under romersk kontroll fram til 400-tallet. Folkevandringstiden. Under Folkevandringstiden mistet romerne kontroll og kontrollen over området ble i en periode kaotisk. Det kan tyde på at byen også brant på denne tiden, men ble ikke helt forlatt og eksisterte som en mindre bosetning som fulgte den romerske byplanen og bymurer som kan ha blitt brukt som beskyttelse for befolkningen. Tidlig middelalder. Byen er første gang nevnt i tidlig middelalder hvor "Annales iuvavenses" (Salzburg-annalene) fra 881 omtaler slaget "apud Weniam" mot madjarerne, men det er litt usikkert om det henviser til byen eller elven Wien. Arkeologisk undersøkelser har avdekket blant annet bysantinske kobber-mynter, noe som kan tyde på omfattende handelsvirksomhet. På denne tiden var området kontrollert av Langobardene, senere også av slavere og avarere. Keiser Otto I av Det tysk-romerske rike slo i 995 madjarene i Lechfeldslaget og dette åpnet for en videre utvikling av byen. Under Huset Babenberg. I 976 overlot keiser Otto II av Det tysk-romerske rike "Marchia Orientalis" til Leopold I av Huset Babenberg som et markgrevskap innen Det tysk-romerske rike. Wien lå da ved markgrevskapets grense mot Ungarn, og allerede på 1000-tallet ble byen et viktig handelssentrum. I forbindelse med et landbytte mellom Passau bispedømme og Leopold IV, hertugen av Bayern ble Wien referert til som "Civitas" for første gang, noe som indikerer at det har vært en bebyggelse ed en viss byplan. I 1150 gjorde Henrik II av Østerrike til sin hovedstad, og året etter ble Østerrike gjennom "Privilegium Minus" opphøyet til et hertugdømme innen Det tysk-romerske rike. Wien ble da et hertugsete. I 1221 fikk byen byrettigheter og rettigheter som et ladested ("Stapelrecht"). Dette medførte at alle handelsvarer som ble ført gjennom byen også måtte bli tilbud for salg der. Slik kunne byens innbyggere etablere seg som mellommenn innen handelen, slik at Wien kunne etablere et nettverk av handelsvirksomhet over store avstander og tilby varer fra mer fjerntliggende strøk, særlig fra områdene langs Donau-bassenget og til Venezia, og ble slik en av de viktigste byene innen Det tysk-romerske rike. Det var imidlertid et press på at byen ikke var dets eget bispedømme. Det er kjent at Fredrik II av Østerrike forhandlet for å få opprettet et bispedømme i Wien, og det skal også Ottokar II av Böhmen ha gjort. Den habsburgske perioden. I 1278 slo Rudolf I av Habsburg Ottokar og etablerte Huset Habsburgs styre. Det tok imidlertid lang tid før habsburgerne hadde sikret full kontroll, da motstandsgrupper som sympatiserte med Ottokar svekket deres kontroll. Dett er kjent at det var en rekke oppstander under Albrecht I av Tyskland. Allerede i 1280 ble byens historie skrevet for første gang, av den venezianske poeten og historikeren Jans der Enikel i boken "Fürstenbuch". Rudolf IV der Stifter. Da de tysk-romerske keiserne tilhørte Huset Luxembourg kom Wien i skyggen av Praha som regional senter og som keiserlig residensby i området. Men da den habsburgske Rudolf IV grunnleggeren ("der Stifter"), som også var født i byen, ble østerriksk hertug i 1358 fikk byen et nytt oppsving og han fikk sitt tilnavn av to grunner: legge grunnlaget for etableringen av Wien som eget bispedømme og etableringen av byens universitet. Habsburgerne hadde gjennom mer enn hundre år arbeidet for gjennom å få etablert Wien som et eget bispedømme, da dette var mer passende for et hertugsete. Dette hadde vært motarbeidet av Passau bispedømme, stiftet hvor Wien var tilhørende, som ønsket kontroll over byen. Rudolf tok initiativ og påbegynte oppføringen av Stefansdomen (hvor navnet tilsa skulle ha egen biskop), hvis medlemmer bar røde kapper slik kardinalene gjør. Prosten for avdelingen bar tittelen "Erkestiftsfullmektig for Østerrike". Videre sørget Rudolf for etableringen av Universitetet i Wien med navnet "Alma Mater Rudolphina" i 1365, og søkte slik å matche Karl IVs grunnleggelse av Karlsuniversitetet i 1348. For å forbedre Wiens økonomi introduserte Rudolf mange tiltak, som for eksempel overvåkning av hussalg av borgermesteren. Han fikk også etablert en relativt stabil valuta, den såkalte "Wiener Pfennig". Strid og nedgang. Etter Rudolf IV var det arvestrid bant habsburgerne og dette førte ikke bare til forvirring, men også økonomisk nedgang, sosial uro, og strid mellom patriser og handverker-grupperingene. Patriserne støttet Ernst den harde, mens håndverkerne støttet Leopold IV. I 1408 ble den patrisiske borgemesteren Konrad Vorlauf henrettet. Men da den habsburgske hertugen av Østerrike siden 1404, Albrecht V ble valgt tysk-romersk keiser i 1438 som Albrecht II av Det tysk-romerske rike og Konge av romerne, gjorde han Wien til hovedstad. Han døde imidlertid året etter i et felttog mot osmanerne, og er i ettertid mest kjent for å ha utvist den jødiske befolkningen fra byen i 1421/22. Under opprørene mot Fredrik III av Det tysk-romerske rike støttet byen hans motstandere, henholdsvis Albrecht VI og den ungarske kongen Mattias Corvinus da Fredrik III ikke lyktes med å holde kontroll med de omflakkende gjengene med leiesoldatene etter Husittkrigene. I 1522 ble byen politiske struktur ødelagt da en rekke tidligere medlemmer av byens opposisjon mot Ferdinand I henrettet i den såkalte "Blutgericht von Wiener Neustadt" («Blodretten i Wiener Neustadt»). Byen kom deretter under direkte keiserlig kontroll. Hovedstad og motreformasjon. I 1558 ble Wien keiserlig hovedstad med Böhmen og Ungarn som ble lagt under habsburgernes kontroll i 1526. Den habsburgske Ferdinand I av Det tysk-romerske rike gjorde byen til keiserlig hovedstad i Det tysk-romerske rike, en posisjon byen hadde fram til oppløsningen av riket i 1808, til tross for at Rudolf II hadde sin residens i Praha, ble den flyttet tilbake til Wien med Ferdinand II i 1620. På denne tiden ble det også hentet inn jesuitter som en del av motreformasjonen, da byen hadde blitt protestantisk under reformasjonen. Lederen av de motreformatoriske tiltakene var Melchior Khlesl, som ble biskop av Wien fra 1598 og kardinal fra 1616. Osmanske beleiringer. a>". Til høyre for dette ligger "Minoritenkirche" og helt til høyre klosteret "Schottenstift" med porten "Schottentor" Fra beleiringen av Wien i 1683 Wien spilte også en stor rolle i stridighetene mellom de europeiske maktene og Det osmanske riket, og fra begynnelsen av 1500-tallet lå byen nært grensene mot det osmanske riket. I 1529 ble Wien for første gang beleiret av de osmanske troppene, som imidlertid måtte heve beleiringen etter kort tid da det brøt ut epidemier blant de tyrkiske styrkene og en tidlig vinter. Byen var imidlertid bare beskyttet av middelalderens bymurer og greide bare såvidt å stå i mot angrepene og ble reddet av at tyrkerne måtte trekke seg tilbake. Beleiringen gjorde det klart at det måtte etableres nye fortifikasjoner. Byen ble derfor utviklet til en festning i 1548 med elleve bastioner og omgitt av en vollgrav. Det ble videre etablert en glacis rundt byen, et bredt området uten bygninger som gjorde at forsvarerne fritt kunne beskyte en fiende. Denne festningsutviklingen opptok mye av byen byggeaktiviteter fremover mot og inn i 1600-tallet, og viste seg avgjørende under beleiringen og det store slaget i 1683. I 1683 ble imidlertid Wien beleiret av osmanerne for andre gang, og beleiret byen i to måneder før byen fikk hjelp fra en rekke katolske stater under ledelse av den polske kongen Jan Sobieski, klarte de keiserlige troppene å slo de osmanske styrkene og heve beleiringen. Dette ble et vendepunkt i krigene mot osmanerne og i de påfølgende krigene ble imidlertid tyrkerne jaget bort fra de ungarske slettene, og Wien ble ikke lenger en grenseby. Da osmanerne flyktet fra Wien, etterlot de den enorme teltleiren rundt byen nesten intakt. Denne ble første plyndret av soldatene, deretter de sivile. Mange av de nye kulturelle impulsene dette ga, har siden preget vestlig kultur. Dette skal både gjelde kaffe, men det ble også funnet en rekke musikkinstrumenter som cymbaler, basstrommer og triangler, som skal ha lagt grunnlag for den vestlige Janitsjarmusikken, kalt tyrkisk militærmusikk som ble svært populært utover på 1700-tallet. Wien under Tredveårskrigen. Som rikshovedstad og keiserlig residens for Det tysk-romerske rike var Wien flere ganger et mål for felttog under Tredveårskrigen. 1700-tallet. Periden utover på 1700-tallet ble preget av store byggeaktiviteter som gjorde byen til en barokkby. De viktigste arkitektene var Johann Bernhard Fischer von Erlach og Johann Lukas von Hildebrandt. Den største byggeaktiviteten var i byens ("Vorstädte") etter at adelen begynte å bygge sine palasser ("Palais") med tilhørende hager, og derfor trengte landlig grunn. De mest kjente er Palais Liechtenstein, Palais Modena, Schönbrunn, Palais Schwarzenberg og Belvedere (Eugene av Savoias hagepalass). I 1704 ble det bygget en ytre forsvarsmur "Linienwall", som gikk påå utsiden av byens "Vorstädte". Etter at byen hadde blitt sterkt rammet av byllepest i 1679 og 1713, begynte en jevn befolkningsvekst. Det er antatt at rundt mennesker bodde i byen i 1724 og dette økte til i 1790. På denne tiden ble også de første fabrikkene reist, de første i Leopoldstadt. Dette ble også området for byens jødiske befolkning, etter at de hadde blitt drevet ut av sin tidligere ghetto i 1670. Byens vekst førte til begynnende hygieniske problemer, og et kloakksystem ble utviklet som rengjøring av gatene. Videre ble det første gatenummereringen innført, ("Konskriptionsnummern"), sammen med et system for postombæring. Under keiser Josef II ble byens administrasjon modernisert i 1783, med egne dedikerte tjenestemenn under ledelse av en magistrat. På samme tid ble byens gravsteder innenfor byen lagt ned. 1800-tallet. Etter at Keiserdømmet Østerrike ble opprettet i 1804, ble Wien hovedstad i det nye monarkiet. Under de samtidige Napoleonskrigene ble byen inntatt av Napoleon to ganger, i 1805 og 1809. Første gangen ble byen inntatt uten kamp, mens andre gangen ble den inntatt etter et omfattende bombardement. Men ikke lenge etter led Napoleon sitt første store nederlag ved Aspern utenfor Wien. Etter Napoleonskrigene ble byen vertskap for Wienerkongressen i perioden fra 18. september 1814 til 9. juni 1815, hvor Europakartet ble tegnet om etter Napoleons endelige nederlag. Det første halvåret av 1800-tallet ble preget av en omfattende industrialisering, hvor byen fikk jernbane i 1837. Februarrevolusjonen 1848 i Frankrike fikk en virkning helt til Wien, da marsrevolusjonen tvang Klemens von Metternich til å trekke seg 13. mars 1848. I 1873 ble det avholdt verdensutstilling i byen. Utstillingen var den femte i sitt slag i den tysktalende verden og temaet for utstillingen var kultur og utdannelse. Målet var å bevisstgjøre befolkningen i forhold til kultur. Til utstillingen oppførte man blant annet bygningen Rotunden i parken Prater. Utvidelser under Frans Josef I. Wiens befolkning ble tidoblet fra ca 130 000 i 1801 til over to millioner i 1910. Følgelig var bolignøden større enn i noen annen europeisk by. I 1910 bodde knapt 1% av Wiens befolkning i husstander på bare én familie. Bare 7% disponerte et bad. Mindre enn en fjerdedel hadde toalett. Mange var "Bettgeher" (= sengegåere), dvs at de ikke leide et rom, bare en sengeplass. Mange slet med tuberkulose og tarminfeksjoner pga den sviktende drikkevannsforsyningen. Etterkrigstiden. Oppdelingen av Wien i okkupasjonssoner mellom de allierte seiersmaktene 1945-1955 William Nyuon Bany. William Nyuon Bany (død i 1996) var en sør-sudansk politiker og høytstående offiser i den sudanske frigjøringshæren. Bany snakket flytende arabisk og litt engelsk og han oppmuntret mange ungdommer til å støtte frihet for Sør-Sudan og uavhengighet fra Sudan. Bany var anerkjent som en patriot for Sør-Sudan som elsket sitt folk og integriteten i hans land. Bany og hans livvakter ble drept i 1996. Det er fremdeles knyttet stor usikkerhet til hvem som egentlig utførte drapene. Regjeringen Modrow. Hans Modrow etter valget til regjeringssjef Regjeringen Modrow var en reformsosialistisk regjering i DDR ("Ministerrådet i DDR") som ble ledet av Hans Modrow. Hans Modrow ble valgt til "Formannen for Ministerradet" på 13. november 1989. Regjeringen hans ble bekreftet av "Folkekammeret" på 18. november 1989, ni dager etter murens fall og en måned etter at Erich Honecker måtte gå av. Senere på 5. februar 1990 ble noen representanter for borgerbevegelsen utnevnt til medlemmer av regjeringen som ministre uten portfølje. Den regjeringen ble da også kallt «regjeringen for nasjonal ansvar» ("Regierung der nationalen Verantwortung"). Denne regjeringen arbeidet til at etter den første demokratiske valget regjeringen under Lothar de Maizière ble bekreftet av "Folkekammeret" på 12. april 1990. Joseph Garang. Joseph Garang (død 28. juli 1971) var en sør-sudansk politiker på 1960-tallet. Garang var medlem av det sudanske kommunistpartiet. I juli 1971 ble Garang og flere henrettet etter å ha blitt dømt som sammensvoren under det kortvarige statskuppet som styrtet regimet til tidligere president Gaafar Nimeiry. Robert Nozick (bok fra 2002). "Robert Nozick" er en bok redigert av David Schmidtz som ble utgitt i 2002. Boken inneholder ni essays om filosofien til den amerikanske tenkeren Robert Nozick. Fire av disse fokuserer utelukkende på Nozicks bok "Anarchy, State and Utopia", et sammenligner Nozicks "The Nature of Rationality" med hans "Anarchy, State and Utopia", to essays handler om Nozicks behandling av fri vilje og kunnskap i "Philosophical Explanations", mens de to siste utforsker "The Examined Life". Boken fikk god kritikk av Tamar Szabó Gendler i "The Philosophical Review". Rebecca Nyandeng De Mabior. Rebecca Nyandeng De Mabior 10. februar 2006 Rebecca Nyandeng De Mabior er en høytstående politiker fra Sør-Sudan. Nyandeng har blant annet sittet som vei-og samferdselsminister i den sørsudanske regjeringen og etter løsrivelsen fra Sudan ble Nyandeng utnevnt til rådgiver for den sør-sudanske presidenten. Nyandeng er enken etter John Garang De Mabior som døde i en helikopterulykke 30. juli 2005. Nyandeng har blant annet besøkt USA der hun møtte tidligere president George W. Bush. Nyandeng besøkte også University of Iowa hvor hennes avdøde ektemann var blitt utdannet, før Den andre borgerkrigen i Sudan brøt ut på 1980-tallet. Hun hadde i mange år hatt et stort engasjement for sørsudansk uavhengighet og frihet fra Sudan. Joseph Lagu. Joseph Lagu (født 21. november 1931 i Madiland, i dagens Sør-Sudan) er en sudansk politiker. Lagu ble uteksaminert fra den militære høyskolen i Omdurman i mai 1960 før han begynte som offiser i den sudanske hæren. I juni 1963 deserterte han fra det sudanske militæret og han sluttet seg til den sørsudanske motstandsbevegelsen mot den muslimske regjeringen i Sudan. Etter å ha flyttet til Storbritannia sammen med sin familie, holdt Joseph Lagu en ganske lav politisk profil, selv om han noen ganger dukket opp i politiske debatter. Kammer. Kammer eller kammers er et betegnelse for et lite rom i et hus. I norsk tradisjonell byggeskikk finnes den såkalte midtkammerstuen. Hustypen har inngang i det ene kammeret som har én stue på begge sider. I sammensetninger brukes begrep som kleskammer, sengekammer, spiskammer, pikekammer, sovekammer og gjestekammer som spiller på bruk og funksjon, mens betegnelser som langkammer, kvistkammer, sidekammer og bakkammer viser til form og plassering i huset. Kammers er en ny og, i følge Eilert Sundt, en mer fornem form av begrepene kove og kammer. Svein Hallvard Torkildsen. Svein Hallvard Torkildsen (født 27. mai 1947 i Oddernes) er en norsk lærer og lærebokforfatter. Torkildsen har lærerutdannelse fra lærerskolen i Menigheten Samfundet i Kristiansand og har vært lærer der i en årrekke. Han har arbeidet spesielt med matematikkfaget og har utgitt boka Sirkel på Aschehougs Forlag, et matematikkverk for ungdomstrinnet. Forlaget presenterer også verket som nettressurs. Boka er utgitt sammen med Marianne Maugestein. I 2005 ble han tildelt Bernt Michael Holmboes minnepris, Holmboeprisen av Norsk Matematikkråd som begrunnet tildelingen slik: "Han har gjennom sin lærergjerning utvist et brennende engasjement i klasserommet. Han gir elevene utfordringer, samtidig som han evner å differensiere undervisningen og når frem til den enkelte elev. Tilliten til egne elever som tenkende mennesker og utøvere av matematikk har vært grunnleggende i hans undervisning, og han har alltid lagt stor vekt på elevenes forståelse av matematikken. Han inspirerer elevene og lar sitt engasjement smitte over på dem." Familie. Svein Hallvard Torkildsen er sønn av skipsfører Torleiv Torkildsen fra Kristiansand (1913–1988). De to første barneårene bodde han på gårdsbruket Bispegra som tilhørte bestefaren, gårdbruker Theodor Thorkildsen. Han er også etterkommer etter Torkild Valand i fjerde slektsledd. Gongsun Zan. Gōngsūn Zàn (tradisjonell kinesisk: 公孫瓚; forenklet kinesisk: 公孙瓒; død 199 AD), stilnavn Bóguī (伯珪), var en kinesisk krigsherre fra Liaoxi aktiv under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid under Kinas historie.Hans yngre brødre het Yue og Fan. Man vet lite om Zàns tidlige liv, men men vet at han studerte sammen med Lu Zhi og Liu Bei. Siden satte He Jin ham til å slå ned opprør i nord, noe han også klarte. Etter en misforståelse mellom Zàn og hans herre Liu Yu angrep han Yu og tok kontrollen over det omliggende området, men til tross for den folkelige oppfatningen fikk han aldri formelt tittelen prefekt. I løpet av denne tiden kom hans tidligere medstudent Liu Bei til ham og gikk i Zàns tjeneste, og ble satt til å forsvare byen Pingyuan. To halvbrødre holdt nå mye av makten i Kina; Yuan Shao i nord, Zàns konkurrent, og Yuan Shu i sørøst. Etter en uenighet mellom brødrene inngikk Zàn en allianse med Shu og sendte Gongsun Yue for å hjelpe Shus general Sun Jian å gjeninnta Yangcheng, men Yue døde i felttoget. Med dette som unnskyldning kjempet Zàn mot Shao etter at en plan om å overta Han Fus landområder mislyktes. Gōngsūn Zàn tapte krigen og begikk selvmord, og drepte også sin kone og sin sønn Gongsun Xu. Fiktiv biografi. I 1300-tallsromanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, var Zàn lederen for en Hàn-kavaleristyrke som tjente ved Kinas nordlige og østlige grenser, og som kjempet mot diverse ikkekinesiske folkeslag. I 191 deltok han i felttoget mot Dong Zhuo, krigsherren som hadde inntatt Luoyang og som holdt keiseren som gissel og brukte sin stilling til å ta kontrollen over et stadig større territorium. Sent samme år utnevnte Zàn Zhao Yun til general, men Yun slo seg senere sammen med Liu Bei, som i romanen tjente under Zàn sammen med sine brødre Guan Yu og Zhang Fei i felttoget mot Dong Zhuo. Zàn og Bei hadde kjent hverandre i mange år og hadde studert sammen da de var yngre. I 190-åra utkjempet han en rekke slag mot krigherren Yuan Shao om kontrollen over Nord-Kina, hvorav det første var slaget om Jieqiao. Han ble endelig beseiret av Yuan i slaget ved Yijing i 199, og begikk selvmord ved å brenne pagoden han befant seg i. Gōngsūn Zàn var også kjent som "Baima-generalen," og særlig kjent for elitekavaleribrigade fra Baima, som kun brukte rene hvite hester (Baima = "Hvit hest"). Han begynte tilsynelatende med dette da det viste seg at stammefolkene han kjempet mot regnet hvite hester som hellige, og ville heller flykte fra dem enn å kjempe mot dem. Magnar Kleiven. Magnar Kleiven (født 1951) er en norsk forfatter, lege, musiker og komponist fra Bamble. Han var tidligere medisinsk fagsjef i NHO med spesialfelt innenfor inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljø og sykefravær. Kleiven har skrevet boka "Ikke bland doktor’n borti helsa di". Sammen med kona si, Unni-Lisbeth Kleiven, har han også skrevet boka "En vandring i undring". Ernæringsøkonomi. Ernæringsøkonomi er et syntetisk konsept som handler om samspillet mellom økonomiske systemer, ernæringsstatus og matsikkerhet, og hvordan endringene i det førstnevnte påvirker det sistnevnte. Om økonomiske og miljømessige endringer i en samfunn påvirker tilgangen til mat, matsikkerhet, og mathelse, inntil da er dette samspillet mellom kultur og biologi i neste omgang knyttet til bredere historiske og økonomiske tendenser assosiert med globalisering. Ernæringsstatus påvirker den generelle, samlede helsestatus, potensielt arbeidsevner og generell potensial for økonomisk utvikling (enten i henhold til menneskelig utvikling eller tradisjonelle vestlige modeller) for enhver gitt menneskegruppe. Wolfgang Ullmann. Wolfgang Ullmann (født 18. august 1929 i Bad Gottleuba-Berggießhübel i Tyskland; død 30. juli 2004 i Vogtl. i Tyskland) var en tysk teolog, historiker, politiker (Demokratie Jetzt, Die Grünen) og utgiver. Wolfgang Ullmann tok eksamen artium i Dresden i 1948. Han studerte fra 1948 til 1954 teologi og filosofi ved Humboldt-universitetet i Berlin og Georg-August-Universitetet i Göttingen. Etter at han tok doktorgraden tok han stilling som prest på Colmnitz (Pretzschendorf) i DDR. I 1978 ble han dosent for kirkehistorie i Berlin. I september 1989 grunnla han sammen med Konrad Weiß og Ulrike Poppe borgerbevegelsen Demokratie Jetzt. I februar 1990 ble han utnevnt til minister uten portfølje i regjeringen Modrow og etter det første demokratiske valget i DDR den 18. mars 1990 ble han medlem i Folkekammeret, DDRs parlament. Fra 3. oktober 1990 til 1994 var han medlem i Forbundsdagen og fra 1994 til 1998 i Europaparlamentet. Tucker – En mann og hans drøm. "Tucker – En mann og hans drøm" (originaltittel: "Tucker: The Man and His Dream") er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1988 som handler om den amerikanske oppfinneren og bilprodusenten Preston Tucker. Regi er ved Francis Ford Coppola. Hovedrollen som Tucker spilles av Jeff Bridges. Filmen ble jevnt over godt mottatt av anmelderne, men ble til tross for det ingen publikumssuksess. Handling. Filmen handler om Preston Tucker, som var en bildesigner som like etter andre verdenskrig startet på sitt livs drøm: Å bygge en fremtidsbil som kunne selges til kundene for en rimelig penge. Tuckers bil var utstyrt med flere moderne nyvinninger, blant annet direkte innsprøyting, skivebremser, setebelter og andre finesser som skulle bli standard på biler flere år senere. De store bilprodusentene gjør imidlertid hva de kan for å motarbeide Tucker og han møter også motgang fra enkelte politikere. Etterhvert blir han utsatt for grove beskyldninger om korrupsjon og trukket for retten. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes og 74% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Ebert mente at filmen ikke gikk tett nok innpå Tucker. Aftenpostens anmelder gav den middels god omtale. Filmen innbrakte kun $19,6 millioner på amerikanske kinoer. Produksjonskostnadene var på ca $23 millioner. Filmen ble ansett som en kommersiell fiasko siden den ikke greide å dekke kostnadene. Martin Landau vant en Golden Globe for sin rolle i filmen, og ble i tillegg nominert til Oscar for beste birolle. Den ble nominert i ytterligere to Oscar-kategorier. Dean Tavoularis vant en BAFTA for beste produksjons design. Filmen ble i tillegg tildelt en rekke mindre filmpriser. Eredivisie 2009–2010. Eredivisie 2009-2010 var den 54. sesongen av Eredivisie. AZ var regjerende mestere. De nyopprykkede lagene var VVV Venlo og RKC Waalwijk. Sesongen startet 31. juli 2009 og var ferdig 2. mai 2010. Twente ble seriemester, mens RKC Waalwijk og Sparta Rotterdam rykket ned. Vannforsyning. Vannforsyning er de system som sørger for at et samfunn har tilgang på rent vann, vanligvis ved hjelp av pumper og rør. I sin enkleste form består vannforsyning av en åpen vannkilde som en elv, eller av brønnvann som kan hendes og bæres. Mange samfunn har kranvann, som utvinnes fra et vannverk og overføres med vannledninger til hver enkelt hjem eller hus. Det finnes adskilte systemer for irrigasjon (vanning). Parallelt med vannledninger finnes også avløp og avløpsrør som føres til et renseanlegg. Global tilgang til vann. I 2010 hadde rundt 84 prosent av verdens befolkning (6,74 milliarder mennesker) tilgang til vann fra vannverk til hjemmene knyttet til en vannkilde eller vannverk. Imidlertid 14 prosent (884 millioner mennesker) har ikke tilgang til trygt drikkevann og må benytte ubeskyttede brønner eller vannkilder, kanaler, innsjøer eller elver for deres vannbehov. Rent drikkevann, særlig med henhold til kloakksystem, er den absolutt viktigste avgjørende faktoren for folkehelsen. Ødeleggelse av infrastruktur som vannforsyning og/eller kloakkrenseanlegg etter store katastrofer som jordskjelv, oversvømmelser, krig og lignende, utgjør den nærmeste trusselen for alvorlige epidemiske smittekilden grunnet forurenset vann som kan være livstruende. Teknisk oversikt. Vannforsyningssystemer skaffer vann fra en rekke kilder og steder, inkludert grunnvann som i Danmark hvor nesten alt vann kommer fra. Med grunnvann er det viktig at vannforsyningen skjer med uforurenset grunnvann. Rensing av drikkevannet omfatter i Danmark derfor fjerning av naturlig forekomster av stoffer som jern, mangan og metan. Bare rundt 15 prosent av vannforsyningen i Norge kommer fra grunnvann. Dette er svært lite sammenliknet med flere andre land i Europa. I Danmark, Østerrike og Island kommer mer enn 95 prosent av drikkevannet fra grunnvann. Andre kilder er overflatevann som innsjøer og elver (som er den viktigste vannkilden i Norge), vannkonservering og fra sjøvann via avsalting. Vannet er da i de fleste tilfeller renset, desinfisert via klorering og noen ganger tilsatt fluor. Behandlet vann flyter deretter via tyngdekraft eller er pumpet til vannreservoar som kan være høytliggende som i vanntårn eller på bakkenivå. Straks vannet er benyttet går spillvann vanligvis i utløp i kloakksystemer eller behandlet i et renseanlegg før det blir dumpet i en elv, innsjø eller i havet eller benyttet på nytt som irrigasjon (vanning og overrisling) eller for industrielt behov. Avløpsvann inneholder blant annet fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier og virus. Dette kan påvirke miljøforholdene i vassdrag, fjorder og kystfarvann. Den store utbyggingen av renseanlegg i Norge startet omkring 1970. I dag behandles omtrent alt avløpsvann i renseanlegg før det ledes ut i en resipient. Industrielt jordbruk. Industrielt jordbruk er en moderne form for gårdsdrift som innebærer industrialisert produksjon av buskapen, fjærkre, fisk og avling. Metodene for industrielt jordbruk er tekniskvitenskapelige, økonomiske og politiske. De omfatter innovasjoner i jordbruksmaskiner og jordbruksteknikker, genetisk teknologi, teknikker for å oppnå økonomi i henhold til skalering av produksjonen, skape nye markeder for forbruk, søknader og håndhevelser av patentproduksjon av genetisk informasjon og global handel. Disse metodene er omfattende i utviklede eller industriland og er økende verden over. Det meste av hvete, meieriprodukter, egg, frukt og grønnsaker i supermarkedene er produsert som benytter disse metodene for industrielt jordbruk. Det motsatte av industrielt jordbruk er konvensjonelt, tradisjonelt jordbruk eller småbruk. Eksterne lenker. Industrielt jordbruk Trygg Syversen. Trygg Syversen (født 8. mai 1975 i Sarpsborg) er en friidrettsutøver, it-ingeniør, prosjektleder og motorsyklist fra Østfold. Han var leder for MC-klubben Outlaws i Norge fra 2008 til 2012. Se også. Outlaws MC Paruresis. Paruresis, også "sjenert blære", er en type fobi der den lidende sliter med vannlating i tilstedeværelse av andre, for eksempel i et offentlig toalett. Problemet kan oppstå både om tilstedeværelsen av andre er ekte eller innbilt. Lidelsen rammer oftest menn, men også kvinner. Paruresis er antatt å være svært vanlig, og blant fobier rangert som nummer to bak frykten for å tale for forsamlinger. Tilsvarende tilstand som påvirker avføring kalles parcopresis. Påvirkning. Urinprøver levert under observasjon kan være problematiske for personer med paruresis. Det er ikke uvanlig med enkeltstående episoder av vanskeligheter i urinering der andre mennesker er i umiddelbar nærhet, eller ved urinering i ukjente eller uvanlige omgivelser. Paruresis som syndrom eller lidelse går derimot langt utover vanlig skyhet, sjenanse eller frykt for eksponering. I alvorlige tilfeller klarer en person med paruresis bare å urinere hjemme og alene, i kjente omgivelser. Noen må gjennom prosessen med blærekateterisering for å få tømt urinblæren. Selv om de fleste med paruresis rapporterer at de utviklet tilstanden i tenårene, og oppdager det gjerne i skolesammenheng, det kan slå til enhver alder. På grunn av ulike nivåer av alvorlighetsgrad fra en person til en annen, er noen menneskers første opplevelse av problemet første gang de skal avgi urinprøve til en medikament test. Mange kvinner er uvitende om at de underlagt et nivå av paruresis. I omtale om kvinner og urinering vektlegges andre lidelser, urininkontinens eller hyppig vannlating. Noen mennesker takler situasjonen ved bevisst å holde på urinen, eller ved å avstå fra å drikke væske. Det er også vanlig å oppsøke avskjermede områder, eller offentlige toaletter med enkeltrom, eller låsbare avlukker. Alvorlige tilfeller av lidelsen kan påvirke en persons livskvalitet markant, og være svært styrende i hverdagen og begrense aktivitet og frihet. Alvorlig syke vil ikke kunne reise langt fra sine hjem eller være i stand til å etablere intime relasjoner. I noen tilfeller kan ikke personen urinere selv i sitt eget hjem, dersom noen andre kan bli hørt å være der. Psykologhjelp, terapi eller støttegrupper kan bidra til å håndtere situasjonen. Ulike pusteteknikker og mentale rutiner er blant metodene som nyttes i terapien. Rennende vann eller annen lyd som overdøver lyden av egen urinering har vist seg å fungere for noen. I følge prosedyrene for dopingtesting innen sport, slik de er satt av World Anti-Doping Agency (WADA), tar ikke hensyn til tilstanden. Begrepsdannelse. Begrepet Paruresis ble etablert av Williams og Degenhart (1954) i deres avhandling "Paruresis: a survey of a disorder of micturition", publisert i "Journal of General Psychology" 51:19-29. Studien sjekket 1 419 høgskolestudenter og fant at 14,4 % hadde erfart paruresis, enten gjennom enkeltepisoder, eller varig. Andre begrep. Paruresis omtales også som "shy bladder syndrome", "stage fright" (sceneskrekk), "pee fright" (tisse-angst), "urofobi" og det mer medisinske begrepet "psychogenic urinary retention". Mary Boyoi. Mary Boyoi (født i 1980 i Malakal, Sør-Sudan) er en sørsudansk sanger, menneskerettighetsaktivist og filantrop tilhørende Murle-stammen i Sør-Sudan. Hennes far var en stammehøvding og militær kommandant i den sørsudanske frigjøringshæren som ble drept i 1989. Etter farens død, tilbragte Boyoi og hennes familie mange år i forskjellige flyktningleire i Sudan og Etiopia for å unngå borgerkrigen i hjemlandet. Boyoi gjennomførte sin høyere utdannelse i Kenya. I 2002 begynte hun å arbeide for humanitære hjelpeorganisasjoner over hele Sør-Sudan. I 2005 grunnla Boyoi en ideell organisasjon som arbeidet for en varig fred i hele Sør-Sudan og gi hjelp til jenter og unge kvinner som hadde havnet i voldelige og ødeleggende situasjoner. Under valget i april 2010 prøvde Boyoi å bli valgt til Sør-Sudans lovgivende forsamling i Juba. Boyoi brukte sine eksepsjonelle talenter innen musikk for å belyse forskjellige problemstillinger og samtaler om fred og forsoning blant hennes folk. Flere av hennes sanger, som har kommet ut på to album, handler om den politiske situasjonen i Sør-Sudan. Alephonsion Deng. Alephonsion Deng (født i 1982) er en forfatter fra Sør-Sudan. Deng er best kjent som medforfatter av boken "They Poured Fire on Us From the Sky: The True Story of Three Lost Boys of Sudan", som ble skrevet i samarbeid med hans bror Benson Deng og den amerikanske forfatteren Judy Bernstein. I 1989, da Alephonsion var syv år gammel, ble hans landsby i Sør-Sudan angrepet av sudanske regjeringsstyrker. For å unngå å fangenskap stakk han av sammen med mange andre unge gutter. Uten mat, vann, sko eller foreldre, tilbakela Deng et flere hundre mil stort område som var fullt av ville dyr som løver og krokodiller. Etter fem år som flyktning fra fra krig, sult og ville dyr, kom han endelig frem til en flyktningleir i Kenya der han begynte sin utdannelse. I 2001 kom han til USA som foreldreløs flyktning fra Sør-Sudan. 1812 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1812 i Sverige. 1813 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1813 i Sverige. Nesstraumen. Nesstraumen er et kort sund og en tidevannsstrøm i Sagfjorden. Grovt sett går det mellom Nes og Finnøya i Hamarøy kommune i Nordland som en av flere sund som går mot et felles innløp til Kaldvågfjorden. Nesstraumen begynner som et sund mellom den lille Straumøya og Neset ved Nes. Tidevannsstrømmen fortsetter nordover mot Båtsteinen 460 meter øst for endepunktet til Fv 661 og har en hastighet målt av NTNU på 23 knop som er et resultat av den svært grunne og smale passasjen hvor tidevannet til den forholdsvis store Kaldvågfjorden presses ut og inn. NRKs dokumentar "«Sigfred og Ragnar og de sju havstrauman»" fra 1998 skildrer livet til de to eneste fastboende på Husøya i Hamarøy, og deres tilknytning til naturen og havstrømmene som omgir øyene her. I 2012 sendte "Ut i naturen" oppfølgeren "«Drømmen om det uendelige, en reise tilbake til Husøyvær»". Kristen universalisme. Kristen universalisme refererer til kristen teologi som holder seg til læren om universell forsoning, et syn framholder at alle mennesker, troende eller ikke, til slutt skal bli forent med Gud etter døden. Begrepet «kristen universalisme» blei først brukt i 1770-åra av Adams Streeter (1735–1786). Kristne universalister mener at denne læren var den mest vanlige kristendomsfortolkningen tidlig i kristendommens historie, før det 6. århundre. Det finnes kristne i mange forskjellige trossamfunn som holder seg til læren i dette trossystemet om livet etter døden uten noe helvete. Som konfesjon har kristen universalisme sitt utspring i Universalistkirken av Amerika. Det finnes ikke et enkelt kirkesamfunn som har bare kristne universalister som medlemsmasse, men noen samfunnet holder fram noen universalistiske prinsipper eller er åpne overfor dem. I 2007 blei Christian Universalist Association grunnlagt. Organisasjonen skulle fungere som en paraplyorganisasjon for kirker, bevegelser og individer som heller mot kristen universalisme. Unitarisk universalisme vokste ut fra kristen universalisme, men regnes ikke som en kristen konfesjon. Den blei danna etter en forening av to historiske kristne samfunn, Universalistkirken av Amerika og Det amerikanske unitariske selskap, begge med tilhold i USA. Trospunkter. Universalismens spede framvekst har utfordra kristendommens tradisjonelle oppfatning av Jesus Kristus, Guds sønn som den eneste veien til Gud. Den universalistiske tanken om at alle mennesker til slutt blir frelst og forsonet med Gud, er ikke den samme som er gjeldende for økumenisk arbeid på tvers av kirkesamfunn. Kristen universalisme vil bringe aksept for andre religioners evne til å lede folk mot Gud, og anser ikke den kristne troa som den eneste veien til Gud. Troa på universell forsoning er det som er hovedkjennetegnet til en kristen universalist. Alle mennesker vil til slutt bli guddommeligjort av Gud etter døden; en universell theosislære. Johan Leonard Belfrage. Johan Leonard Belfrage (født 4. november 1754 i Ör, død 26. november 1820 på Malma ved Lidköping) var en svensk generalmajor og godseier. Han var gift med friherrinnen Hedvig Charlotta (1775–1829), født von Köhler. Belfrage var blant annet eier av et godskompleks som omfattet Malma gods, Thamstorp, Hedåkers gods og Anestorp i daværende Skaraborgs län, Västergötland. Göran Hammar. Göran Niklas Hammar (født 1821, død 1873) var en svensk handelsmann, visekonsul og politiker, kjent under signaturen "G. N. Hammar". Han var riksdagsman for borgerskapet i Halmstad og Kungsbacka under ståndsriksdagarna 1856-58 og 1859-60, samt for Halmstad i periodene 1862-63 og 1865-66. Vestnorge. Vestnorge er et norsk danseband som ble startet i 2004. Fire av gutta var medlem i PK & DanseFolket fra 2002 til 2004. Fra å ha vært med på plateinnspilling og dokumentar på TV 2 bestemte de seg for og starte Vestnorge. Førstealbumet "Livets karusell" kom i 2006 og responsen lot ikke vente på seg. Store og små dansegallaer. TV-opptredener og jobber med Christer Sjögren fulgte. Nå har de forsterket bandet med Øyvind Eikre på vokal og slapp albumet "Hva som helst for deg" den 18. august 2008. Nå skal dansenorge framover fylles med glade toner fra vest. Livets karusell (album). "Livets karusell" er et musikkalbum med Vestnorge, utgitt i 2006. Dette er dansebandets debutalbum. Särdals kvarn. Särdals kvarn er en vindmølle i Särdal, ved Haverdal i Halmstad kommune. Møllen er bygget i hollandsk stil og er seks etasjer høy. Kvernen ble bygget i 1890 og var i drift til 1967. Se siste årene gikk møllen også med elektrisk drift. Särdals kvarn er en severdighet. Fra 1980 ble bygget erklært verneverdig sammen med de tilhørende byggende, blant annet bolig og lager. Byggene nyttes i dag til kafedrift, samt salg av kunst og lokale varer som syltetøy og saft. Hva som helst for deg. "Hva som helst for deg" er et musikkalbum med Vestnorge, utgitt den 18. august 2008. Shikumen. En velbevart "longtang"gate med sine "shikumen", ved åstedet for det kinesiske kommunistpartis første nasjonalkongress, med den type "steinporter", til venstre, som gav navnet "shikumen" til bygningsstilen. Shikumen (forenklet kinesisk: 石库门, tradisjonell kinesisk: 石庫門, pinyin: "Shíkùmén"), som betyr «steinport», er en arkitektonisk stil for bolighus i Shanghai i Kina som kombinerer vesterlandske og kinesiske elementer og som først oppstod i 1860-årene. Da de var på høydepunktet av sin popularitet var det 9000 shikumentypebygninger i Shanghai, noe som utgjorde 60% av boligmassen i byen, men i dag er proporsjonen vesentlig lavere fordi de fleste shanghainesere bor i store boligblokker. Struktur. Shikumenhus er to- eller treetasjers bygårder, med et fremre gårdsrom bak en høy murvegg. Hver residens er forbundet og arrangert i rette gater eller smug, kjent som "longtang" (弄堂), pinyin: "lòng-tang", uttalt "longdang" på shanghainesisk. Inngangen til hver gate er vanligvis markert med en utsmykket steinbue. Det hele kan minne og terrassehus eller bygårder som de kan sees i angloamerikanske land, med unntak av den høye og tunge muren foran hvert hus. Uttrykket «steinport»/"shikumen" viser til den kraftige steinporten foran hvert hus. Skikumen er en kulturell fusjon av elementer funnet i vestlig arkitektur og den kinesiske arkitektur man finner i nedre Yangtze-regionen i Kina. Den er vel tilpasset kinesiske sosiale normer. Alle tradisjonelle kinesiske boliger har en gårdsplass. Men i Shanghai, som kompromiss med den tette bybebyggelsens behov, var gårdsplassen vesentlig redusert i størrelse. Men den var stor nok til å skape et indre uteområde beskyttet fra gatelivets ståk, der regndråper kunne falle og la det gro opp vegetasjon rundt boligen. Gårdsrommet muliggjorde også sollyset å trenge inn i huset, og underlettet god ventilasjon av rommene. Opprinnelig var ikke den ytre muren vanlig, men den ble populær som beskyttelse mot plyndring. Dette skjedde på grunn av Taipingopprøret og i urolige tider med stor kriminalitet etterpå. I en periode bodde 80 prosent av byens befolkning i slike hus. Noen ble mer og mer forseggjort, andre strøk utviklet seg til ren slum, særlig under og etter den annen verdenskrig, med stadig seksjonering av rommene for å innlosjere flere og flere familier. Trangboddheten vedvarte i noen områder også inn i reform og åpning-perioden henimot slutten av 1900-tallet. Pytagoreerne. Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pythagoras år 530 f.Kr. i Kroton, Magna Graecia, dagens Sør-Italia. Pytagoreerne, Pythagoras' elever og disipler, var strengt avholdende og asketisk. De skulle hengi seg til musikk, matematikk og astronomi. Etter hvert ble de innviet i kultens høyere grader som da fikk trekk av mystikk, filosofi og politikk. Senere ble disse emnene kjent som "quadrivium", det vil aritmetikk, geometri, musikkteori og astronomi. Emnene innenfor quadrivium kom til å utgjøre en vesentlig del av katedralskolene og universitetene i middelalderen og langt inn i nyere tid som en del av "de fri kunstartene". Pytagoreerne forsøkte å forklare hele verden ved hjelp av enkle matematiske prinsipper. For dem var kosmos et tall. Matematikken og tallsymbolikk var for dem mystisk og av religiøs karakter som ikke tålte nærmere analyse. Musikken hadde ført deres tanker mot tallenes betydning. Når de fant tonen fra en streng berodde det på dens lengde og spenningen, ikke på materialet. Matematikk har derfor siden den gang vært astronomiens viktigste verktøy. Tallsymbol|Tallmystikk hadde utviklet matematikken. Det virker også som om pytagoreerne var de første til intuitivt å forstå vitenskapens store viktighet og å kunne anvende den til frigjøring. Derfor de bare åpenbares av en liten innvigd gruppe av troende, men som også kunne være kvinner. Her ser man to tilsynelatende uforenelige idéverdener dannes og møtes under et og samme tak. Siden den gang har den rasjonelle vitenskapen levd side ved siden med andre forklaringsmodeller grunnlagt på mystisisme og vitenskap. Pytagoreerne var tidlige med å hevde at jorden var rund. At alle planetene, innbefattet jorden og solen, kretset rundt en sentral flammende ild, var Filolaos bidrag. Det var også pytagoreerne som, inspirert av enkle tallforhold skapte harmonier, innførte teorien om stjernene og plantene var i festet i tenkte sfærer som bevegde seg rundt et felles sentrum. Bevegelsen førte til toner som strengene på et musikkinstrument. Sfærenes radier var avpasset slik at tonene harmoniserte, men bare de innvigde kunne høre sfærenes harmoni. P (band). P var et amerikansk alternativ rock-band dannet tidlig i 1993 av Butthole Surfers frontmann Gibby Haynes og Johnny Depp. I 1995 kom bandets eneste plate "P", den ble gjenutgitt den 8. mai 2007. Gruppa ble oppløst kort tid etter at platen kom ut i 1995. Johnny Depp fortsatte som en av Hollywoods største skuespillere. Magnetisk væske. Magnetisk væske på en glassplate, med en magnet under glassplaten En magnetisk væske eller ferrofluid (fra lat. "ferrum" – jern og "fluidus" – flytende) er en kolloidal løsning av magnetiserbare nanopartikler i en bærevæske. I et eksternt magnetfelt vil nanopartiklene, som kan være av for eksempel magnetitt (Fe3O4), magnetiseres. For at de ikke skal segrere ut av væsken, må de være svært små (typisk 3-15 nm), slik at deres termiske energi overveier deres magnetiske energi. Væsken bør også inneholde en surfaktant for å holde partiklene fra hverandre. Metoder for å lage slike magnetiske væsker har vært kjent ihvertfall siden 1938. De forblir ikke magnetisert når det eksterne magnetfeltet fjernes, så de er altså paramagnetiske, ikke ferromagnetiske. Magnetisk væske skiller seg fra magnetoreologisk væske (MR væske) ved størrelsen på partiklene. Mens partiklene i magnetisk væske er i nanometerstørrelse, er partiklene i MR væske i mikrometerstørrelse. Partiklene i MR væske er for tunge til at de kan holdes suspendert i væsken over lengre tid, og vil etterhvert felles ut. Homogene (ikke kolloidale) magnetiske væsker er mer eksotisk, og var lenge kun en teoretisk mulighet. I 1997 ble det for første gang demonstrert ferromagnetisme i en underkjølt kobalt-palladium-smelte. P (album). "P" er et musikkalbum med P, utgitt i november 1995. Dette er gruppas eneste plate. Albumet ble utgitt på nytt i 2007. Eredivisie 2010–2011. Eredivisie 2010-2011 er den 55. sesongen av Eredivisie. Den startet 6. august 2010 og var ferdig 29. mai 2011. FC Twente var regjerende mestere. De nyopprykkede lagene var De Graafschap og Excelsior. Ajax ble seriemestere og Willem II rykket ned. Ad Astra. Ad Astra var et norsk danseband. Gruppa er ikke så kjent lenger, men ga ut albumet "Ser deg i morgen" i 1980 med Stig Sjöberg som produsent og Nick Borgen som låtskriver på noen låter. Ole Ivars-bassist William Kristoffersen var medlem på trompet, vokal og bass. Rosegården Teaterhus. Rosegården Teaterhus er et kompetansesenter for sceneamatører på Sørlandet. I vedtektene står det bl.a: Foreningen Rosegården Teaterhus er en medlemsforening for amatørteatergrupper. Grupper som driver med andre sceniske uttrykk kan også være medlem. Rosegården Teaterhus skal tjene sceneamatørene på en mest mulig allsidig måte. Rosegården Teaterhus skal også fremme den generelle kulturinteressen og søke å bli et kompetansesenter for amatørteatervirksomheten i Agderfylkene. Nyetablerte teatergrupper slipper å betale medlemskontingent fram til gruppas første premiere. Ser deg i morgen. "Ser deg i morgen" er et musikkalbum med Ad Astra, utgitt i 1980. Dette er gruppas eneste utgivelse. Toni Angerer. Anton «Toni» Angerer (født ca. 1956, død 21. mai 1975) var en tysk skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte Ski-Klub Ramsau. Angerer deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1973/74 og 1974/75, og ble nummer 55 sammenlagt det andre året, med 51. plass i Innsbruck 3. januar 1975 som beste plassering i enkeltrenn. Samme sesong ble han nummer 3 i det vesttyske mesterskapet. Under trening i den nye Salpausselkä-bakken under Lahtisspelen i Finland 26. februar 1975 falt han i ovarennet og kolliderte med en prepareringsmaskin som sto på kulen. Han ble lam, og døde 21. mai. Let Go (Randi Tytingvåg-album). "Let Go" er et musikkalbum med Randi Tytingvåg, utgitt i 2006. Albumet ble utgitt på nytt i 2011. Liste over kriger Ecuador har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Ecuador har vært delaktig i. Ecuador Heavenly Attack. "Heavenly Attack" er et musikkalbum med Randi Tytingvåg, utgitt i 2004. Dette er hennes debutalbum. Red (Randi Tytingvåg-album). "Red" er et musikkalbum med Randi Tytingvåg, utgitt i 2009. Beyond Surface. "Beyond Surface" er en EP med Randi Tytingvåg, utgitt i 2004. Liste over Sør-Sudans presidenter. Dette er en liste over Sør-Sudans presidenter. Flower of Evil. "Flower of Evil" er et musikkalbum med Susanna, utgitt i 2008. Robert Nozick (bok fra 2001). "Robert Nozick" er en bok av Alan Robert Lacey. Boken ble utgitt i 2002 og inneholder en studie av filosofien til den amerikanske tenkeren Robert Nozick. Den begynner med Nozicks bok "Anarchy, State and Utopia", og fortsetter med en analyse av hans kunnskapsteori og refleksjoner rundt fri vilje. Lacey analyserer også Nozicks metafysiske teorier og det moralske grunnlaget for Nozicks filosofi i sin helhet. Jonathan Crowe i "Policy" kalte boken «velskrevet» og «et kortfattet overblikk over Nozicks filosofiske verker». Jonglei. Kanalgraveren "Lucy Digger" under arbeid med Jonglei kanal. Byggingen av kanalen ble avsluttet i 1983. "Lucy Digger" har stått der siden. Jonglei er den største av Sør-Sudans ti delstater. Befolkningen ble oppgitt til 1 358 602 innbyggere ved folketellingen i 2008. Delstaten har et flateinnhold på 122 581 kvadratkilometer. Bor er administasjonsby. Jonglei grenser i øst til Etiopia. Sonata Mix Dwarf Cosmos. "Sonata Mix Dwarf Cosmos" er et musikkalbum med Susanna, utgitt i 2007. Divergence. "Divergence" er et musikkalbum av Magni Wentzel, utgitt i 2002. Porgy & Bess (album). "Porgy & Bess" er et musikkalbum The Magni Wentzel Sextet, utgitt i 2001. Come Away with Me (Magni Wentzel-album). "Come Away with Me" er et musikkalbum med Magni Wentzel, Roger Kellaway og Niels-Henning Ørsted Pedersen, utgitt i 1993. 16. etappe av Tour de France 2011. 16. etappe av Tour de France 2011 var en 162,5 km lang, kupert etappe. Den ble kjørt tirsdag den 19. juli fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. 1. klatring (Col de Manse). 2. kategori stigning etter 151 km Eksterne lenker. 16 Engolasters (innsjø). Fiskere ved bredden av Engolasters, med demningen for enden Engolasters er en innsjø på 1616 meters høyde i kommunen Encamp i Andorra. Den har samme navn som landsbyen Engolasters i nabokommunen Escaldes-Engordany. Innsjøen er 17 meter dyp. Elven Engolasters renner ut i innsjøen og fortsetter inntil den flyter inn i Valira d'Orient. Innsjøen ble i årene 1930-34 oppdemmet for vannkraftformål. Den fik da tilførsel av vann fra elvene Valira d'Orient og Madriu gjennom tunneler. Engolasters er et populært utfartsmål. Det er ørretfiske i innsjøen. Det går taubane opp til innsjøen. Ved innsjøen står antennene til Radio Andorra. Engolasters (sted). Engolasters er et sted i kommunen Escaldes-Engordany i Andorra. Stedet har en kirke, "San Miguel de Engolasters", som er fra første halvdel av 1100-tallet. Den har en kampanile i lombardisk stil. Deler av det originale interiøret er bevart i Museu d'Art de Catalunya i Barcelona. Nord for stedet, like over grensen til kommunen Encamp, ligger innsjøen Engolasters. Jimmy Lemi Milla. Jimmy Lemi Milla (født 8. august 1948, død 9. februar 2011) var en politiker fra Sør-Sudan. Milla studerte ved Makerere University i Uganda der han mottok sin bachelorgrad i 1973. Senere studerte han i Addis Abeba, Etiopia. Han arbeidet aktivt for sørsudansk uavhengighet store deler av hans politiske karriere. Få måneder før Sør-Sudan fikk sin uavhengighet fra det øvrige Sudan ble Milla og hans livvakt skutt og drept, angivelig av hans private sjåfør. Bakgrunnen for drapet ble senere uttalt å være mer personlig enn politisk motivert. My Wonderful One. "My Wonderful One" er et musikkalbum med Magni Wentzel, utgitt i 1988. 17. etappe av Tour de France 2011. 17. etappe av Tour de France 2011 var en 179 km lang fjelletappe. Den ble kjørt onsdag den 20. juli fra Gap til Pinerolo. 1. klatring (Côte de Sainte-Marguerite). 3. kategori stigning etter 71,5 km. 2. klatring (La Chaussée). 3. kategori stigning etter 85,5 km. 3. klatring (Col de Montgenèvre). 2. kategori stigning etter 96,5 km. 4. klatring (Sestriere). 1. kategori stigning etter 117 km. 5. klatring (Côte de Pramartino). 2. kategori stigning etter 171 km. Eksterne lenker. 17 18. etappe av Tour de France 2011. 18. etappe av Tour de France 2011 var en 200,5 km lang fjelletappe. Den ble kjørt onsdag den 21. juli fra Pinerolo i Italia til toppen av Col du Galibier. 1. klatring (Col Agnel). Utenfor kategori, stigning etter 107 km. 2. klatring (Col d'Izoard). Utenfor kategori, stigning etter 145,5 km. 3. klatring (Col du Galibier). Utenfor kategori, stigning etter 200,5 km. Målgang. "*" = En så stor del av rytterne kom utenfor tidslimiten på etappen at rittledelsen valgte å trekke rytterne 20 poeng i stedet for å kaste dem ut av rittet Eksterne lenker. 18 RAEC Mons. Club de Mons) er en belgisk fotballklubb som spiller i Jupiler Pro League. La Margineda. La Margineda er et sted ved Santa Coloma i kommunen Andorra la Vella i Andorra. Det er kjent for en 33 meter lang granittbro i romansk stil fra slutten av 1400-tallet. Broen, "Pont de la Margineda", krysser elven Valira. Den er innlemmet i Andorras kulturarv. En ny bro, "Pont de Madrid", benyttes i våre dager. Arkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring år f.Kr., de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. La Margineda har vært hjemsted for den historisk innflytelsesrike Molinesfamilien. Familieselskapet "Molines Patrimonis" eier land i La Margineda og har satt i gang utbyggingsprosjekter tegnet av den britiske arkitekten Norman Foster. 19. etappe av Tour de France 2011. 19. etappe av Tour de France 2011 var en 109,5 km lang fjelletappe. Den ble kjørt fredag den 22. juli fra Modane til toppen av L'Alpe d'Huez. 1. klatring (Col du Télégraphe). 1. kategori stigning etter 26,5 km. 2. klatring (Col du Galibier). Utenfor kategori, stigning etter 48,5 km. 3. klatring (Alpe d'Huez). Utenfor kategori, stigning etter 109,5 km. Eksterne lenker. 19 Děčín. Děčín (tysk: "Tetschen") er en by ved Elben i regionen Ústí nad Labem i de nordvestre Tsjekkia. Stedet har vært bebodd siden 800-tallet. Byen domineres av slottet oppført på 1700-tallet, på en 50 meter høy klippe. I den gamle bydelen finnes en rekke vakre barokk- og renessansebygninger. En betydelig del av befolkningen var av tysk avstamning inntil tiden like etter den andre verdenskrigens slutt. Děčín innehar den viktigste jernbanegrenseovergang mellom Tsjekkia og Tyskland på strekningen Berlin-Dresden-Praha og har utviklet seg til en viktig industri- og forvaltningsby i det nordlige Böhmen. Byen er på tsjekkisk side inngangsport til Elbsandsteingebirge. Aheu Deng. Aheu Deng er en skjønnhetsdronning og modell fra Sør-Sudan. Deng vant tittelen Miss Earth som representant for Sør-Sudan i 2009 under den årlige internasjonale skjønnhetskonkurransen. Aheu snakker fem forskjellige språk. Deng ble ratifisert av Guinness World Records for rekorden som verdens høyeste skjønnhetsdronning noensinne. I 2010 begynte Deng en verdensturné som omfattet reiser til Asia, Europa og Sør-Amerika som talsmann og aktivist for sørsudansk uavhengighet fra Sudan. Hun arbeider også aktivt for flere forskjellige veldedige organisasjoner som fremmer bevissthet rundt miljø. Johan Christian Ryge. Johan Christian Ryge, etter tegning av Th. C. Lübbers. Johan Christian Ryge, kjent som Dr. Ryge (født 8. februar 1780 i København, død 29. juni 1842 samme sted) var en dansk lege og skuespiller. Ryge foretok flere reiser for teatret og sin kunst skyld, både til Tyskland og Paris. I sommeren 1833 opptråtte han som gjest på Christiania Theater under sterkt bifall i en rekke av sine beste roller. Foruden sin teatervirksomhet dyrket han med iver de legevitenskapelige studier. Dr. Ryge ligger begravet på Holmens Kirkegård i København. Jeg synger for min lille venn (album). "Jeg synger for min lille venn" er et musikkalbum med Åse og Magni Wentzel, utgitt i 1978. Turn Out the Stars. "Turn Out the Stars" er et musikkalbum med Magni Wentzel, utgitt i 1997. På albumet deltar også Roger Kellaway på piano og Mads Vinding på bass. Oud-Heverlee Leuven. Oud-Heverlee Leuven er en belgisk fotballklubb som spiller i Jupiler Pro League New York Nights. "New York Nights" er et musikkalbum med Red Mitchell, Roger Kellaway og Magni Wentzel, utgitt i 1992. Live (Magni Wentzel-album). "Live" er et musikkalbum med Magni Wentzel, utgitt i 2010. Opptaket er fra klubben Håndverkeren i Oslo. Sobat. Sobat er ei elv i Sør-Sudan, Afrika. Ved den sørligste av de store østlige sideelvene av Nilen renner Sobat ut i den Hvite Nil ved Dolieb Hill, nær byen Malakal i delstaten Øvre Nil. Sobatelva er formet av samløpet av Baro i vest og Pibor i nord, på grensa til Etiopia. I flom lager elva et enormt enormt utslipp medbringende et hvitt bunnfall, derav «Hvite Nil». Sobat og dets sideelver renner et nedbørfelt på omtrent 225 000 km². Elvas hovedsakelig årlige middelvannføring er 412 m³/s. All or Nothing at All. "All or Nothing at All" er et musikkalbum med Magni Wentzel, utgitt i 1986. Ibrahim Kabia. Ibrahim Kabia (født 28. juli 1986 i Freetown i Sierra Leone) er en sierraleonsk sprinter. Nasjonalt. Han studerte ved Minnesota state high school, der han satte skolerekord på 100 meter med 10,49 i 2004. Han løp også 200 meter på 20,96. I 2007 ble han tildelt tittelen "All-American" for sine resultater på 60 meter, og han kom på femteplass ved NCAA-mesterskapet med 6,63 – hans tredje skolerekord. Ved Big Ten Conference (1. divisjon innen college-friidrett) kom han på tredjeplass, og samme plassering fikk han også ved "NCAA Midwest Region"-mesterskapet. Hans beste tid utendørs på 100 meter i 2007 ble 10,47. I 2008 vant han 100 meter ved Big Ten Conference, med tiden 10,29, og kom på femteplass på 200 meter. Hans sesongbestetid på 200 meter var 21,46 i 2008. Også ved Drake Relays vant han gull på 100 meter. Han fikk også utmerkelsen "Big Ten Sportsmanship Award" denne sesongen. Internasjonalt. Ved VM i friidrett innendørs 2010 nådde han semifinalen på 60 meter, der han løp 6,65. Dette var ny nasjonal rekord, og den raskeste tiden av de 4 afrikanerne som løp semifinalen. Han kvalifiserte seg til finalen, men fordi han kjente kramper i muskelen på baksiden av låret (hamstring) i semifinalen stilte han ikke til start i finalen. Flygtningelejren på Kløvermarken. Kløvermarken i dag som grøntareal, sett mot nord-øst Tyske massegraver på Vestre Kirkegård Flyktningeleiren på Kløvermarken på Amager ved København, åpnet den 28. november 1945. Etter 2. verdenskrig var det 240.000 tyske flyktninger i Danmark, hvorav 92.000 i Københavnsområdet fordelt på 151 leire. De danske myndigheter samlet flyktningene i store bevoktede leire, og i august 1946 huset leiren på Kløvermarken 17.798 mennesker hvorav 838 befant seg på leirens sykehus. Av de øvrige 16.960 flyktninger var 51% kvinner, 14% menn og 16% barn. Leiren var i funksjon til august 1947, hvor de fleste av beboerne var blitt sendt tilbake til Tyskland (en mindre del ble dog boende til 14. februar 1949). De flyktninger som døde under oppholdet ble begravet på Vestre Kirkegård. På soldatergravgården er det i alt begravet 5.344 tyske flyktninger og 4.643 tyske soldater. Andre store flyktningleire i Danmark var blant andre Flygtningelejren i Oksbøl og Flygtningelejren Rye Flyveplads. Haakon Hattevig. Haakon Hattevig (født 12. oktober 1989) er en norsk programleder, programskaper og journalist. Hattevig er aktiv innen landskapsvern og kulturformidling, og er involvert i bevaring av fredede anlegg i hjembyen Moss. I 2011 er han aktuell med TV-serien Østfoldarven. Han er medlem av og har styreverv i flere foreninger, blant dem Torderød Gårds venner, Moss og omegn Tenkepark, Moss Ættehistorielag og Landskapsvernets venner. Han har også vært sentral i arbeidet for å få fredet Grønli Gård hvor han også har jobbet som arkivgransker for fylkeskonservatoren. Hattevig er nominert til Mossianaprisen og Moss kommunes kulturpris for sitt arbeid. Scarlet Witch. Scarlet Witch (på norsk også kjent som Den røde heksa) er en tegneseriefigur og superheltinne som opptrer i Marvel Comics' tegneserieutgivelser, hovedsakelig i Avengers- og X-Men-relaterte titler. Figuren ble skapt av Stan Lee og Jack Kirby og opptrådte første gang i "X-Men" nr. 4 (1964). Scarlet Witch var opprinnelig medlem av superskurkgruppen Brotherhood of Evil Mutants, men gikk etterhvert over til den andre siden og ble medlem av superheltgruppen Avengers ("Avengers" nr. 16 (1965)). Siden da har hun stort sett hatt tilhold i "Avengers"-titlene. Det er utgitt to miniserier under tittelen "Vision and the Scarlet Witch", en av Bill Mantlo og Rick Leonardi (1982) og en av Steve Englehart og Richard Howell (1985/86). I 1994 kom miniserien "Scarlet Witch" av Andy Lanning, Dan Abnett og John Higgins. Hun er datter av Magneto, søster til Quicksilver, og halvsøster av Polaris. Johan Fossan. Johan Dahle Fossan (født 1948) er en tidligere norsk politiker (KrF). Fossan har lærerutdannelse og bakgrunn fra skoleverket som lærer og opplæringsleder. Han studerte også offentlig administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 2006–2007. I dag er han styreleder i produksjons- og attføringsbedriften Innherred Produkter AS og leder i Levanger forliksråd. Han har vært medlem av Levanger kommunestyre og Nord-Trøndelag fylkesting og partipolitisk engasjert siden 1970-årene. Fossan var leder i Nord-Trøndelag KrFU 1972–1973 samt fylkessekretær i Nord-Trøndelag KrF 1972–1977 og 1996–2006. Ian Holloway. Ian Holloway (født 12. mars 1963 i Bristol) er en engelsk fotballmanager og tidligere spiller. Han trener den engelske fotballklubben Blackpool. Den Nordenfjeldske Kreditbank. Den Nordenfjeldske Kreditbank var en forretningsbank i Trondhjem fra 1868 til 1963. Den ble opprettet i 1868 av en rekke kjøpmenn, deriblant Erich Christian Dahl, med overrettssakfører Karl Bugge som frontfigur og overrettssakfører Christian Hirsch som første banksjef. Banken skulle ta opp konkurransen med Trondhjems Privatbank, som ble opprettet i 1859. Allerede i 1875 var Kreditbanken større enn Privatbanken, men tapte store summer ved konkurskrisen i Trondhjem og Nord-Norge i 1880-årene, og i samme tiår ble det avdekket bedrageri og underslag i banken. Bankkrisen i 1920-årene rammet Kreditbanken hardt, men etter tre år under offentlig administrasjon ble den gjenreist i 1928. Otto D. Adeler overtok som banksjef i 1887, og han ble etterfulgt av A. Pedersen i 1897, Andreas Berg i 1900, Einar Aas i 1931 og Sverre Andresen høsten 1946. I 1947 overtok banken Trondhjems Realkreditbank, og i 1963 fusjonerte den med Forretningsbanken, som senere gikk inn i Fokus Bank i 1987. Banken lå fra 1876 i Dronningens gate 1 i Trondhjem, men det gamle banklokalet ble revet i 1970. Velstand (album). "Velstand" er et musikkalbum med Smalhans, utgitt i 1982. Lille Farimagsgade (København). "Lille Farimagsgade" sett fra Øster Farimagsgade Lille Farimagsgade er en liten sidegate til Øster Farimagsgade i København Ø. Gaten er en liten tarm som ligger på den annen side av Kartoffelrækkerne i bydelen Østerbro. Som kulisse spiller den en rolle i den danske TV-serie Krøniken. Anekdote. Christian IV skal en gang ha møtt en sindig bonde i København utenfor voldene, som ikke ville vike for den kongelige ekvipage. Kongen beordret da sin kusk til å kjøre forbi ut på marken så bonden kunne passere. Sistnevnte skal da ha sagt: "Så far da i mag!", – derav navnet Farimagsgade (far eller reis makelig). Christian Hirsch. Christian Worm Sommerschild Hirsch (født 8. oktober 1831 i Stjørdal, død 2. mai 1904 i Trondhjem) var en norsk jurist, bankmann og politiker (H). Han hadde examen artium fra Trondhjem Katedralskole fra 1849 og var cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1853. Hirsch var kopist i Finansdepartementet fra 1853, senere overrettssakfører i Trondhjem, assessor sammesteds fra 1880-årene, banksjef i Den Nordenfjeldske Kreditbank 1868–1888 og direktør i Norges Bank 1888–1893. Hirsch var medlem av Norges Banks representantskap 1869–1888 (formann i tolv år) og styremedlem i Trondhjems brannforsikringsselskap fra 1888. Hirsch medlem Trondhjem bystyre fra 1866, herav ordfører 1872–1873 og 1879–1882. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets i periodene 1874–1876, 1880–1882 og 1889–1891. Han var sønn av oberstløytnant Robertus Hirsch, svigersønn av biskop Hans Jørgen Darre, svoger av ingeniør og brukseier Lauritz Jenssen og onkel til ingeniørene Worm Darre-Jenssen, Hans Jørgen Darre-Jenssen og Lauritz J. Dorenfeldt. Shukra. Shukra (शुक्र,சுக்ரன், ಶುಕ್ರ, IAST Śukra), sanskrit for «klar, ren» eller «glans, klarhet», er navnet på sønnen til Bhrigu, veileder for Daityas og guru av Asuras, identifisert med planeten Venus og en av Navagrahaene (med adressering शुक्राचार्य Shukracharya). Han presiderer over Shukravar (devanagari: शुक्रवार) eller fredag​​. Han er beskrevet blant annet som ridende på en kamel, hest eller krokodille. Han holder en stav, perler og en lotus og noen ganger en pil og bue. Yousif Kuwa. Yousif Kuwa Mekki (født 1945 i Jebel Miri, Sentral-Sudan, død 31. mars 2001 av kreft i Storbritannia) var en sudansk politiker, revolusjonær og kommandant for den sørsudanske frigjøringsbevegelsen. Som med de fleste distriktene i Sudan, ble hans eksakte bursdag ikke registrert noen steder. Kuwa`s far var karriere-soldat, og familien flyttet mye iløpet av barndommen hans. Kuwa vokste opp som muslim og i den tro han var araber. Han studerte statsvitenskap ved universitetet i Khartoum. Ved universitetet ble Kuwa sterkt påvirket av ideene til Tanzanias første president Julius Nyerere, om den afrikanske historien og de forskjellige kulturene i Sudan. Kuwa fikk arbeid som lærer etter endt utdannelse, og han drev med undervisning i Darfur før han i 1981 ble valgt til den regionale forsamlingen Sør-Kordofan. I 1985 og 1986 gjennomførte Kuwa militær trening i Etiopia før han begynte i den sørsudanske frigjøringsbevegelsen. Kuwa ble høyt respektert blant hans egen befolkning på grunn av hans karisma, visdom og militære kunnskaper. Yousif Kuwa ble diagnostisert med prostatakreft i 1998 og døde i mars 2001 under behandling i Norwich, England. Han døde før han fikk se signeringen av fredsavtalen mellom Sudan og Sør-Sudan. Terraforming av Venus. a> Skyformasjonene er avbildet med antakelse om at rotasjonen ikke har økt. Den norske Handelsbank. Den norske Handelsbanks tidligere hovedkontor i Trondhjem. Den norske Handelsbank var en bank med hovedkontor i Trondhjem fra 1917 til 1924. Den hadde sin opprinnelse i Detaillistforeningens Sparebank, som ble opprettet i Trondhjem i 1863 og skiftet navn til Trondhjems Handelsbank i 1875. I 1917 ble Privatbanken for Norge (opprettet i 1916) i Christiania og Trondhjems Handelsbank slått sammen til Den norske Handelsbank, som fikk hovedkontor i Søndre gate 15 i Trondhjem. Den økonomiske krisen i 1920-årene rammet banken hardt, og i 1923 fikk den et innskudd på 25 millioner kroner fra Abraham Berges regjering, uten at Stortinget var orientert. Året etter bevilget Stortinget 15 millioner kroner, fortsatt uvitende om fjorårets innskudd, og dette ledet an til riksrettsaken mot statsminister Abraham Berge og de øvrige regjeringsmedlemmene i 1926. De ble alle frikjent i 1927 (under dissens) ut fra at de hadde handlet i beste mening. Til tross for innskuddene måtte banken allikevel legges under offentlig administrasjon i 1924, og den innstilte snart sin virksomhet. Forretningsbanken overtok Den norske Handelsbanks lokaler i 1929. Abd ar-Rahman Swar ad-Dahab. Abdel Rahman Swar ad-Dahab (født i 1934 i Omdurman, Sudan; arabisk: عبد الرحمن سوار الذهب; 'Abd ar-Raḥmān Swār ad-Dahab) var en sudansk politiker og president i Sudan fra 6. april 1985 til 6. mai 1986. al-Dahab gjennomførte sin militære utdannelse før han ble utnevnt til stabssjef av tidligere president Gaafar Nimeiry. Deretter begynte han som forsvarsminister og øverstkommanderende for de sudanske væpnede styrkene i 1984. I april 1985 tok han over makten ved statskupp, men ga fra seg makten etter litt over ett år i president-embetet. Zubair Mohamed Salih. Zubair Mohamed Salih (født i 1944, død i februar 1998) var en sudansk offiser og politiker. Salih var en del av den militære regjeringen til Omar al-Bashir som satt ved makten i Sudan mellom 1989 og 1993. Salih døde under en flyulykke på vei tilbake til Sudan etter flere politiske møter og konferanser i Sør-Sudan. Hans navn ble også stavet Zubair Mohammad Salih, Zubeir Mohammed al-Saleh og Al-Zubair Mohamed Saleh. Forretningsbanken. Forretningsbankens hovedkontor i Trondheim i en årrekke. I dag eies det av Fokus Bank. Forretningsbanken var en forretningsbank med hovedkontor Trondheim fra 1918 til 1987. Opprettelsen kom som følge av høykonjunkturen etter første verdenskrig. I 1929 overtok banken lokalene etter Den norske Handelsbank, som gikk konkurs i 1924, i Søndre gate 15 i Trondheim. I 1934 kjøpte banken Trondhjems Privatbank og ble den største privateide banken nordenfjells, og i 1952 ble også Formidlingsbanken i Oslo oppkjøpt. I 1963 fusjonerte Forretningsbanken med Den Nordenfjeldske Kreditbank, og man videreførte navnet Forretningsbanken. Vekst i 1970- og 1980-årene førte til utbygging av nye lokaler i Trondheim, samtidig som man beholdt aktiviteten i Søndre gate 15. I 1987 gikk Forretningsbanken inn i Fokus Bank, som overtok de gamle lokalene. Kolonisering av Venus. Kolonisering av Venus er en tenkt prosess som ikke har funnet sted i virkeligheten. Begrepet innebærer at mennesker bosetter seg på planeten Venus. Siden romalderen ble innledet, har man spekulert i om Venus er et mulig mål for en menneskelig kolonisering i det indre solsystemet. Oppdagelsen av Venus' svært ugjestmilde atmosfære har imidlertid ført til at disse tankene betraktes som avleggs av mange, og fokus har blitt flyttet til Mars og månen. Nylig har man imidlertid undersøkt muligheten for å begynne kolonisere Venus i det øvre skylaget, som har mer tolererbare forhold, for deretter å ta seg nedover mot overflaten når man er klar. En eventuell kolonisering av Venus ligger imidlertid svært langt frem i tid på grunn av de tekniske vanskelighetene dette ville medføre. Det er også uavklart hva de umiddelbare fordelene med en slik kolonisering ville være i forhold til andre tenkbare mål. Fordeler. Venus har åpenbare likheter med jorden som kanskje gjør en kolonisering enklere enn andre mulige mål. Disse likhetene, og dens nærhet, har gjort at man kaller den vår «søsterplanet». Venus er lik jorden både i størrelse og masse, noe som resulterer i at Venus og jorden har nesten lik gravitasjon (0,904 g sammenlignet med jordens 1g). De fleste av de andre målene som har blitt foreslått for kolonisering vil skade mennesker etter et langt opphold. Mennesker som derimot ble født på Venus ville kunne tilpasse seg jordens tyngdekraft uten problem. I Venus' øvre atmosfære, i en høyde på ca. 50 km, vil trykk og temperatur være relativt like som på jorden (1 bar og 0–50 °C). Denne regionen er også rik på solenergi. Det dannes ca. 2610 watt per kvadratmeter i den øvre delen av Venus' atmosfære; det er 1,9 ganger mer enn på jorden. Etter månen er Venus også det nærmeste større himmellegemet sett fra jorden. Dette gjør transport og kommunikasjon enklere enn for de fleste andre steder i solsystemet. Bakdeler. Venus' overflate er ekstremt varm med temperaturer rundt 500 °C ved ekvator, høyere enn smeltepunktet for bly Det atmosfæriske trykket på overflaten er nesten 90 ganger større enn på jorden; dette trykket tilsvarer trykket én kilometer under vann. Vann, i alle former, er tilnærmet fraværende. I atmosfæren finnes det ikke oksygen. Den består hovedsakelig av karbondioksid i giftige mengder – og de synlige skyene består av svovelsyre og en liten andel svoveldioksid. Keisha Cole. thumb Keisha Cole (født 15. oktober 1981 i Oakland i California) er en amerikansk artist. I 2008 gjorde Cole gjesteopptredener på låten «I Got a Thang for You»' sammen med rapperen Trina på hennes album. Cole er også omtalt på sangen «Just Stand Up», som ble utgitt i august 2008 som samler inn penger til kreftforskning. Cole fikk landsdekkende suksess da hun ga ut sin platina-selgende debut, "The Way It Is", i juni 2005. Den 2. mars 2010 fødte Cole sitt første barn, en gutt ved navn Daniel Hiram Gibson Jr. Sputnik 19. Sputnik 19 var det tredje oppdraget i det sovjetiske Venera-programmet og var tenkt å lande på planeten Venus. Sputnik 19 ble skutt opp 25. august 1962 av en Molnijarakett. Romsonden la seg i en bane rundt jorden, men flukt-steget fungerte ikke so sonden ble værende i en geosentrisk bane i tre dager før den gikk inn i jordens atmosfære og ble ødelagt. Sputnik 21. Sputnik 21 var det fjerde oppdraget i det sovjetiske Venera-programmet og var tenkt å gjøre en forbiflyvning av planeten Venus. Sputnik 21 ble skutt opp 12. september 1962 av en SL-6/A-2-e-rakett i bane rundt jorden, men det tredje steget eksploderte og ødela romsonden. Vega 1. Vega 1 (sammen med tvillingen Vega 2) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet. Romsonden var en videreutvikling av den tidligere "Venera"-sonden. De ble designet av Babakin Space Center og konstruert som 5VK av Lavochkin i Khimki. Sonden ble drevet av to store solcellepaneler og instrumentene inkluderte en antenne, kameraer, spektrometre, infrarødt ekkolodd, magnetometre (Mischa) og plasmasonder. Den 4920 kg tunge romsonden ble skutt opp av en Proton 8K82K-rakett fra Bajkonur kosmodrom, Tyuratam, Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk. Både Vega 1 og 2 var stabilisert i tre akser. De ble utført med et dobbelt skjold for å beskytte mot støv fra Halleys komet. Vega 2. Vega 2 (sammen med tvillingen Vega 1) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet. Romsonden var en videreutvikling av den tidligere "Venera"-sonden. De ble designet av Babakin Space Center og konstruert som 5VK av Lavochkin i Khimki. Sonden ble drevet av to store solcellepaneler og instrumentene inkluderte en antenne, kameraer, spektrometre, infrarødt ekkolodd, magnetometre (Mischa) og plasmasonder. Den 4920 kg tunge romsonden ble skutt opp av en Proton 8K82K-rakett fra Bajkonur kosmodrom, Tyuratam, Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk. Både Vega 1 og 2 var stabilisert i tre akser. De ble utført med et dobbelt skjold for å beskytte mot støv fra Halleys komet. Liu Biao. Liú Biāo (tradisjonell kinesisk: 劉表; forenklet kinesisk: 刘表; 142?-208 AD), stilnavn Jǐngshēng (景升), var en kinesisk krigsherre og guvernør for Jingzhou aktiv under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid under Kinas historie. Han var et medlem av Hàn-keisernes utvidede familie og delte deres etternavn. Han ble beskrevet som vakker, og var over åtte "chǐ" høy (ca. 1.86 m). Mens Hàn-dynastiet ble svekket av de gule turbaners opprør utkjempet Liú Biāo en krig mot krigsherren Sun Jian. En av Biāos dyktige strateger, Kuai Liang, utarbeidet en plan for å drepe Jian ved å knuse ham med trestammer mens han var på vei mot Biāos hovedleir, og planen lyktes. Senere forsøkte Sun Jians to eldste sønner, Ce og Quan, å hevne sin far, men klarte ikke å beseire Biāo. Da den nordlige krigsherren og statsministeren Cao Cao skaffet seg stadig større makt, valgte Biāo å hverken støtte eller hindre ham, delvis fordi Sun Ce hadde beseiret ham i slaget ved Shaxian. Også senere, under Caos avgjørende seier mot Yuan Shao i slaget ved Guandu i 200, valgte Biāo å være nøytral, til tross for at han var en av få andre krigsherrer som var mektig nok til å motsette seg de to partene. Senere valgte han å hjelpe Liu Bei, Caos fiende og et annet medlem av den utvidede keiserfamilien, ved å la ham bo hos seg, og dette gjorde ham til et mål for Cao Caos vrede. Etter at Cao hadde forent det nordlige Kina under sin ledelse, sendte han en stor hær for å erobre Jingzhou, men sammen med Liú Bei vant Biāos styrker flere tidlige seire mot den invaderende hæren. Etter å ha integrert restene av Yuan Shaos hær i sine allerede tallrike styrker, klarte riktignok Caos overlegne hær å presse Biāos styrker. Etter en forverring av forholdet mellom Biāo og Bei, forårsaket av innblandingen fra Cai Maos familie, var Liú Biāos folk i en svært vanskelig situasjon. I tillegg hadde Sun Quan vunnet en knusende seier over Biāos underordnede Huang Zu i slaget ved Xiakou. Kort tid etter at Cao Caos hoverarmé startet sin offensiv mot Jingzhou døde Biāo av sykdom. Ifølge den historiske Míng-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, hadde han merket at han var døende lenge før han faktisk døde, og diskuterte med Liu Bei om hvilken av hans to sønner som skulle etterfølge ham. Det tradisjonelle valget ville ha vært hans eldste sønn Liu Qi, men han hadde rett i sin antagelse om at hans kone (Cai Maos søster) ville støtte hans yngre sønn Liu Cong. Han valgte følge Liu Beis rød, og valgte Qi til sin etterfølger. Etter hans død forandret kona hans testamente, slik at Cong overtok kontrollen over en stor del av Biāos landområder. Den svake Cóng overga seg umiddelbart til Cao Cao, mens hans eldre bror klarte å beholde kontrollen over én by. Til tross for provinsens strategiske plassering ble en rekke slag utkjempet i Jingzhou mellom de tre partene i de tre rikers tid. Jyotisha. Jyotisha (sanskrit ज्योतिष, "jyotiṣa", hindi ज्योतिष, "jyotiṣ") er klassisk indisk astronomi og astrologi. Ettersom jyotisha ofte brukes for å finne gode tider for blant annet ofring og giftemål, og er beskrevet i vedanga, kalles jyotisha ofte vedisk astrologi. Grahas. I Jyotisha benyttes ni grahas eller navagrahas (devanagari: ग्रह, sanskrit: gráha). Rāshis. Rashi (sanskrit: Rashi, "del".) I jyotisha kalles dyrekretsen kalpurusha, den evige tiden som ikke har noen begynnelse eller slutt. I Vedas kalles ekliptikken Sudarshan Chakra, hjulet i handen på Herren Vishnu, skaperen av universet. Hela chakra er 360 ° og er delt inn i 12 rāshis på 30 °, hvilket tilsvarer 12 stjernebilder som stjernetegn. Progresjonen gjennom stjernetegnene er den kosmiske utviklingen av sjelen. Jyotisha benytter sideriske stjernetegn. Nery Brenes. Nery Brenes (født 25. september 1985 i Limón i Costa Rica) er en costaricansk sprinter, som spesialiserer seg på 200 og 400 meter. Han har deltatt i både VM og OL, og hans fremste resultat til nå er gull ved det innendørs-VM 2012. Karriere. Hans første internasjonale medalje var bronse på 400 meter ved det sentralamerikanske og karibiske juniormesterskapet i 2004. Han deltok i sitt første VM da han deltok ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors. Her kom han på 6. plass i sitt kvalifiseringsheat, med tiden 47,11 og nådde ikke semifinalen. Bedre gikk det ved VM i friidrett 2007 i Osaka. Han løp inn til ny costarikansk rekord i kvalifiseringen, med tiden 45,01, som var syvende beste tid i kvalifiseringen. I semifinalen løp han på 45,14, og nådde ikke finalen. Samme år fikk han bronse i NACAC-mesterskapet, bak Calvin Smith Jr. og Arismendy Peguero. I 2008 deltok han i innendørs-VM i Valencia i mars. Der satte han ny costarikansk innendørsrekord i kvalifiseringen, med tiden 46,45, og kvalifiserte seg til semifinalen. Han kom på andreplass i sitt semifinaleheat, kun slått av Chris Brown fra Bahamas, og gikk til finalen. Tyler Christopher vant finalen, foran Johan Wissman og Chris Brown, og Brenes kom på fjerdeplass. I juni deltok han ved Bislett Games, som var et Golden League-stevne, der han fikk bronse med tiden 45,21. I august deltok han også ved sommer-OL 2008 i Beijing. Her vant han sitt kvalifiseringsheat, og kom på 4. plass i sitt semifinaleheat, med ny nasjonal rekord på 44,98. Dette holdt imidlertid ikke til plass i finalen. I 2009 vant han gull på både 200 og 400 meter ved Grand Prix Suramericano. Han deltok også ved CAC-mesterskapet (Sentralamerika og Karibia) i 2009, og kom der på 4. plass. Ved VM i friidrett innendørs 2010 i mars kom han på fjerdeplass, med tiden 46,55, som var sesongbestenotering for hans del. Ved det Ibero-amerikanske mesterskapet 2010 i juni vant han gull på 400 meter, og han deltok også på laget som representerte Amerika ved Verdenscupen i friidrett 2010, som vant gull på 4 x 400 meter stafett. De andre på laget var Bershawn Jackson (USA), Greg Nixon (USA) og Ricardo Chambers (Jamaica). I juli fikk han gull på 400 meter ved de Sentralamerikanske og karibiske leker 2010. Han vant gull på 400 meter under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Han deltok også ved VM i friidrett 2011, men endte der på 17. plass, og ble slått ut i semifinalen. Brenes etter VM-seieren innendørs i 2012. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul fikk han gull på 400 meter, med tiden 45,11, ny costarikansk rekord og mesterskapsrekord. Keiser Shenzong av Song. Keiser Sòng Shénzōng, samtidig maleri. Keiser Shénzōng av Sòng (hanzi: 宋神宗; hanyu pinyin: "Sòng Shénzōng"; Kaifeng, Sòng, 25. mai 1048-1. april 1805), født Zhào Zhòngzhēn (仲鍼) og skiftet senere fornavn til Xù (頊), var den sjette keiser av det kinesiske Song-dynastiet fra 1067 til sin død i 1085. Han var sønn av den tidligere keiseren Song Yingzong. Hans regjeringsperioder var "Xīníng (熙寧; "Fredfylt velstand;" 1068–1077) og "Yuánfēng" (元豐; "Opprinnelig overflod;" 1078–1085). Som keiser var Shénzōng interessert i Wang Anshis politikk, og utnevnte ham til kansler. Som kansler realiserte Wang sin berømte reform som hadde som mål å forbedre stillingen til bøndene og de arbeidsløse. Disse reformene ble kjennetegnet på Shénzōngs regjeringstid. Den andre bemerkelsesverdige handlingen Shénzōng utførte som keiser var å svekke den unge nasjonen Xixia ved å invadere og utvise xixiastyrker fra Gansu. Shénzōngs armé hadde først stor framgang i disse felttogene, men under slaget om Yongle i 1082 led hans styrker nederlag. På grunn av dette kunne Xixia vokse seg sterkere, og fortsatte å være en trussel for kineserne i de følgende tiårene. I løpet av Shénzōngs styre skrev Sima Guang, en minister som interesserte seg for det siste årtusenets historie, den veldig innflytelsesrike boka "Zizhi Tongjian" (資治通鑒; kan oversettes som "Folkelig speil for regjeringshjelp"). Boka inneholdt nedtegnelser over Kinas historie fra Zhou-dynastiet til Sòng. En annen bemerkelsesverdig litterær bedrift under Shénzōngs styre var samlingen av "De sju militære klassikere", hvor keiseren bestemte hvilke tekster som skulle inkluderes, og som inkluderte "Spørsmål og svar mellom Tang Taizong og Li Weigong". Ved sin død i 1085 var Shénzōng trettiseks år gammel. Hans tempelnavn Shénzōng betyr "Guddommelige forfader." Shenzong Patrizia D'Addario. Patrizia D'Addario (født 17. februar 1967-) er en italiensk kvinne som er blitt kjent for sitt samvær med den italienske statsminister Silvio Berlusconi. Anahita. Anahita («plettfri») var fruktbarhetens og vannets gudinne i persisk mytologi. Av greske historiefortellere under antikken ble hun kalt "Anaitis". Figurens utvikling kan spores mer enn år tilbake og templet hennes finnes i dag i Biston i Kermanshahprovinsen i Iran. Hun ble dyrket av Kappadokiere, armeniere, persere og medere. Av romerne og grekerne ble hun likestilt med Venus (Afrodite). Hennes tilbedelser bestod i ville utskeielser. Rudolph Tegner. Rudolph Christopher Puggaard Tegner (født 12. juli 1873 i København, død 5. juni 1950 i Esbønderup) var en dansk billedhugger. Kulturmelding. En kulturmelding er en stortingsmelding hvor regjeringen legger fram en samlet oversikt over status, mål og virkemidler for kulturpolitikken i landet. De to første kulturmeldingene introduserte «det utvidede kulturbegrep». Det utvidede kulturbegrep. Det utvidede kulturbegrep ble introdusert i norsk kulturpolitikk gjennom de to kulturmeldingene i 1973-74, lagt fram av henholdvis regjeringen Korvald og Trygve Brattelis andre regjering. «"Et utvidet kulturbegrep omfatter både det 'tradisjonelle' området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men dertil også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser."» Begrepet har blitt både kritisert og berømmet for sin intensjon om å likebehandle skapende kunst, idrett og amatørvirksomhet. Liste over kriger Palestina har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Palestina har vært delaktig i. Utkjempet av PLO. Palestina Dijon FCO. Dijon FCO er et fransk fotballag som for øyeblikket spiller i Ligue 2. De spilte for første gang i historien i Ligue 1 under 2011-2012 sesongen. Stephan Ulvund Øien. Stephan Ulvund Øien, født 31. mai 1984, i Kristiansund, Norge. Make-up artist og motivator. Øien har vært ansvarlig make-up artist for IsaDora Norge siden 2010. Utdannet ved Art Complexion (2009) i Oslo. Han har jobbet med artister som Kanye West, Mariann Thomassen, Anine Stang, Miss Harmonica, Samsaya. Visninger, Mote Med Mening, Tina Haagensen høst/vinter 2011, Kjersti Vatle høst/vinter 2010, Leila Hafsi vår/sommer 2010, "Fiat Lux" Jossefin Johansson, "One Night Stand" Jossefin Johansson, "The Thermae Collection" Julius Caesar, "The Pirata Collection" Julius Caesar Enslig ung kvinne søker…. "Enslig ung kvinne søker..." (originaltittel: "Single White Female") er en amerikansk thriller fra 1992 med Bridget Fonda og Jennifer Jason Leigh i hovedrollene. Regi er ved Barbet Schroeder. Filmens manus er basert på John Lutzs roman "SWF Seeks Same", fra 1990. Filmen fikk i 2005 en urelatert oppfølger som ble lansert direkte på video. Handling. Den unge Allison Jones (Bridget Fonda) kaster sin kjæreste ut av leiligheten etter at hun får greie på at han har vært utro. Hun annonserer deretter etter en jente å dele bokostnadene med. Det ender med at den vakre Hedra Carlson (Jennifer Jason Leigh) flytter inn, og de blir snart gode venner. Allison blir imidlertid gjenforent med kjæresten og det fører til at vennskapet mellom de to kvinnene begynner å skjære seg. I tillegg begynner Hedra å oppføre seg merkelig. Hun kler seg likt med Allison og klipper håret på samme måte. Etterhvert viser det seg at Hedra er i psykisk ubalanse, og dette slår ut når hun frykter for å bli kastet ut. Hedra utvikler en aggressiv oppførsel overfor Allison og forholdet dem imellom utvikler seg til et mareritt. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 57% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Aftenpostens anmelder beskrev den som «skremmende bra». Filmen innbrakte $48 millioner i USA. Jennifer Jason Light vant en MTV movie award i kategorien «best villain». Jacob Epstein. Jacob Epstein (født 10. november 1880 i USA, død 19. august 1959) var en amerikansk-britisk billedhugger. Han flyttet til Europa i 1902 og ble britisk statsborger i 1911. Flere av hans verk ble i samtiden vurdert som kontroversielle, og han utfordret ofte tabuer. Verkene "Ecce Homo" (Old Coventry Cathedral) og "Rock Drill" (1913-1914, Museum of Modern Art, New York City) er blant hans mest kjente. Hans portrettarbeider, hvorav flere finnes i National Portrait Gallery, var mer tradisjonelle. Epstein var Knight Commander of the Order of the British Empire. Évian Thonon Gaillard FC. Évian Thonon Gaillard FC er en fransk fotballklubb fra Gaillard. Klubben ble stiftet i 2003. Julio González. "La petite faucille", skulptur av Julio González Julio González (født 1876, død 1942) var en spansk skulptør, bosatt i Paris fra 1900. González begynte som maler, men fortsatte som skulptør, og tok i bruk nye, industrielle metoder. han var påvirket av kubismen, og forsøkte å skape former med utgangspunkt i materialets naturlige begrensninger. Han samarbeid med Picasso, og var tilknyttet kunstnergruppen Abstraction-Création. Antoine Pevsner. Antoine Pevsner (, død 12. april 1962 i Paris) var en hviterussisk og russisk billedhugger. Han var eldre bror av Aleksij Pevsner og Naum Gabo; både Antoine og Naum regnes blant de ledende inne utviklingen av skulturkunsten på 1900-tallet, med konstruktivismen og kinetisk kunst, og med bruk av metaller og sveising. Naum Gabo. Naum Gabo (født "Naum Abramovitj Pevsner" 5. august 1890, død 23. august 1977 i USA), var en russisk maler og billedhugger. Han var yngre bror og kollega av Antoine Pevsner, sammen engasjerte de seg i konstruktivisme og kinetisk kunst, og utga i 1920 "Det realistiske manifest". Brødrene var sentrale i utviklingen av 1900-tallets skulptur. Gabo utdannet seg først til ingeniør i München, og debuterte i 1915 med en kubistiskinspirert byste. Han vednte i 1917 tilbake til Moskva, og var knyttet til avantgarden. Han utviklet sine konstruksjonsideer videre i glass, plast og metall. Etterhvert bosatt i Paris, England og USA. Tour de France 2012. Tour de France 2012 var den 99. utgaven av Tour de France, og startet den 30. juni 2012. Rittet startet, som i 2004, med en 6,1 km lang prolog i den belgiske byen Liège. Rittet ble en stor suksess for Storbritannia da Bradley Wiggins (som første brite) vant sammenlagt foran landsmann og lagkamerat Chris Froome. Storbritannia endte opp med syv av etappeseirene. Mark Cavendish, André Greipel og Peter Sagan vant tre etapper hver, men sistnevnte var suveren i poengkonkurransen. Thomas Voeckler vant to etapper og klatretrøya. Deltakere. Argos-Shimano, Cofidis, Europcar og Saur-Sojasun var invitert til å delta sammen med de 18 UCI ProTeams. 153 av de 198 startende fullførte rittet. Eneste norske deltager var Edvald Boasson Hagen. Sammenlagt. Bradley Wiggins vant den gule trøya Poengkonkurransen. Peter Sagan vant den grønne trøya Ungdomskonkurransen. Tejay van Garderen vant den hvite ungdomstrøya Techno Cumbia. "Techno Cumbia" er den første offisielle singelen av den meksikansk-amerikanske tejanoartisten Selena. Singelen ble først utgitt 16. april 1995. B-siden inneholder sangen «Dreaming of You». Singelen er fra musikkalbumet "Amor Prohibido". Supersymmetri. Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som for tiden regnes som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler. I supersymmetri har hver elementærpartikkel en superpartner. Partneren for en boson er en fermion, og for en fermion er en boson. LSP (Lightest Supersymmetric Partner) er den letteste supersymmetriske partikkel som kan tilføres systemet. Denne LSP regnes som en viktigste kandidat for identiteten til mørk materie: I motsetning til andre supersymmetriske partikler kan den ikke spontant henfalle (og dermed bli kilde for nye, enda lettere supersymmetriske partikler), og det har bortsett fra sin masse liten eller ingen interaksjon med kjent materie. Dersom en SUSY blir anvendt på en lokal symmetri (det samme som utvidelse fra en global til en lokal gaugeteori), vil dette på en elegant måte følge relativitetsteorien. Denne teorien omfatter både supersymmetri og tyngdekraft og kalles derfor supergravity. Denne teorien stammer også fra strengteorien, som er den mest lovende teorien ved lave energier. Haskell. Haskell er et standardisert, rent funksjonelt programmeringsspråk navngitt etter matematikeren Haskell Curry. Haskell byr på sterk typesetting og lat evaluering i flere implementasjoner, deriblant GHC. Som et funksjonelt språk er bruken av "funksjoner" den primære måten å konstruere et program med. Språket har dype røtter i Curry sin forskning og har derfor en mer matematisk tilnærming programmering enn imperative språk. Et eksempel på dette er at alle variabler er uforanderlige. På grunn av at Haskell er et rent funksjonelt programmeringsspråk kan ikke funksjoner ha bivirkninger. Med andre ord, en funksjon kan ikke, i tillegg til å returnere en verdi, endre på en tilstand. Historie. Haskell ble skapt som et standardisert språk etter stor etterspørsel etter et rent funksjonelt språk som kunne samle de mange mindre funksjonelle språkene som alle delte flere likhetstrekk i syntaks og funksjonalitet. Det var spesielt funksjonalitet som lat evaluering som bidro til ønsket om et standardisert språk. En komité ble satt opp etter konferansen Functional Programming Languages and Computer Architecture i september 1987 for å utvikle spesifikasjonene til språket. Dette ble kalt Haskell, etter matematikeren Haskell Curry som sine idéer og tanker rundt kombinatorisk logikk har hatt stor påvirkning på funksjonell programmering og Haskell spesielt. I forkant av navngivningen av programmeringsspråket forhørte Paul Hudak og David Wise seg med enken til Haskell, Virginia, om hennes tillatelse om å bruke ektemannens navn. På et senere tidspunkt besøkte enken et foredrag som Hudak holdt om Haskell sa "Du vet, Haskell likte egentlig aldri navnet sitt." Den første utgaven av Haskell, kalt Haskell 1.0 ble utgitt i 1990. Haskell 2010 er den siste utgaven som ble gitt ut i 2009. Idéen Haskell. Før det fantes noen spesifikasjon eller implementasjon av Haskell satt komitéen seg ned og la ut et sett med mål som programmeringsspråket skulle oppfylle. Spesielt de to siste målene indikerte at Haskell skulle være et konservativt språk, og var ikke laget for å revolusjonere nytt grunnlag. Haskell 98. I slutten av 1997 begynte arbeidet med å forme en ny utgave av Haskell. Ved utgivelsen av spesifikasjonene til Haskell 98 siktet komitéen seg inn på å spesifisere en stabil, minimal og høyst portabel versjon av språket. Spesifikasjonen inkluderte et standardbibliotek for læring, og la en basis for videre utvidelser av språket. Sistnevnte er noe blant annet kompilatoren og hovedimplementasjonen av Haskell, Glasgow Haskell Compiler (GHC), har tatt vidt i bruk. Haskell 98 ble utgitt i 1999 under navnet The Haskell 98 Report. I 2003 kom en revidert utgave kalt Haskell 98 Language and Libraries: The Revised Report. Språket fortsatte å utvikles og utvides, med GHC i spissen. Haskell Prime. I tidlig 2006 ble økte behovet for en nyere utgave av Haskell, og en prosess ved navn Haskell Prime ble påbegynt. Denne prosessen er kontinuerlig og målet er å oppdatere Haskell-spesifikasjonen med en revidert utgave hvert år. Den første utgaven som faller under Haskell Prime er Haskell 2010, som ble annonsert i november 2009 or publisert i juli 2010. Under annonseringen av Haskell 2010 ble det også presisert at formasjonen av komitèen for den neste utgaven, Haskell 2011, er underveis. Haskell 2010. Haskell 2010 er den nyeste utgaven av programmeringsspråket Haskell. Blant de store forandringene siden Haskell 98 gir 2010-utgaven et grensesnitt mot andre språk, også kalt foreign function interface eller FFI. Haskell 2010 tillater også kildekode til å spesifisere enkelte krav for kompilering, som at brukeren må ha enkelte utvidelser eller at brukeren må ha en Haskell 2010-implementasjon. Navnene på utvidelsene som ble introdusert med Haskell 2010 er DoAndIfThenElse, HierarchicalModules, EmptyDataDeclarations, FixityResolution, ForeignFunctionInterface, LineCommentSyntax, PatternGuards, RelaxedDependencyAnalysis, LanguagePragma, NoNPlusKPatterns. Tidslinje. Følger er en tidslinje av de mest viktige øyeblikkene fra Haskells skapelse frem til nå. Kode og syntaks. En Hello World-kode er som regel det første hintet til hvordan et programmeringsspråks syntaks er utformet. En Hello World i Haskell følger, merk at den øverste linjen kan bli fjernet da Haskell er implisitt typededuksjon. Et ofte brukt eksempel på kode i funksjonelle språk er faktorisering. Faktorisering er en matematisk metode for å dele opp et tall i alle tall det er sammensatt av. faktoriser n | n > 0 = n * faktoriser (n-1) Funksjoner i Haskell kan bli definert først med navn og type separert med to kolon ("::"). Typedeklareringen viser hvilke typer argumenter en funksjon kan få passert, den siste typedeklareringen er den returnerede typen. I eksempelet ovenfor, faktorisering, kan man se at funksjonen faktoriser tar èn integer og returnerer en annen integer. Mønstertreffing. Eksempelet ovenfor illustrerer også hvordan man kan bruke mønstertreffing i Haskell. Mønstertreffing er når en funksjon analyserer innkommende argumenter mot et mønster som er spesifisert i funksjonsdeklareringen. I faktoriseringseksempelet ser man at funksjonen først sjekker om 0 blir passert til funksjonen, viser det seg å være sant returnerer den 1, hvis ikke fortsetter den videre til den treffer et mønster som passer. Et annet enkelt eksempel på mønstertreffing vil være følgende funksjon, der resultatet på funksjonen blir annerledes utifra hvilken bokstav funksjonen får passert. Et litt mer avansert eksempel på mønstertreffing vil være 3 funksjoner som hver tar et generiske sett med 3 objekter. taNummerEn treffer første objektet i settet og binder den til variabelen "x", for så å returnere denne. taNummerTo treffer andre objektet og binder den til y, taNummerTre treffer siste og tredje objektet og binder det til z og i likhet med første funksjon returnerer alle det objektet de treffer. taNummerEn:: (a, b, c) -> a taNummerEn (x, _, _) = x taNummerTo:: (a, b, c) -> b taNummerTo (_, y, _) = y taNummerTre:: (a, b, c) -> c taNummerTre (_, _, z) = z Implementasjoner. Som nevnt var en del av tanken bak Haskell at det skulle være en fri og åpen spesifikasjon med flere implementasjoner. Glasgow Haskell Compiler, eller GHC, har i lange tider vært den mest oppdaterte Haskell-kompilatoren som også inkluderer flere egne utvidelser til Haskell. Èn av disse er et grensesnitt til Microsoft Windows. GHC kompilerer Haskell kode ned til det aktuelle operativsystemet sin egen kode, som gjør at det ikke trenger å kjøres via en virtuell maskin. Utviklingsmiljø. Det finnes svært få dedikerte utviklingsmiljø til Haskell så flere foretrekker å bruke mer generiske tekstredigeringsprogrammer som Emacs, TextMate, Subtext og vi. Disse programmene har som regel støtte for Haskell-syntakse og fremhever denne med farger og andre effekter. Den største applikasjonen som tilbyr et integrerte utviklingsmiljø til Haskell er Leksah (Haskel baklengs). Leksah er skrevet i Haskell og er gitt ut under GPL. Med Leksah har utviklere muligheten til å formulere kode i et eget grafisk, integrert miljø med autofullføring av syntakse, import av biblioteker og integrasjon mot cabal; pakkesystemet til Haskell. Et annet verktøy skrevet i Haskell er Yi. Dette verktøyet minner svært om Vim og har mulighet til å integreres mot både Vim, Emacs og andre. Man finner også tilleggsfunksjoner til andre etablerte integrerte utviklingsmiljø, som for eksempel Eclipse David Hoilett. David Wayne «Junior» Hoilett (født 5. juni 1990) er en canadisk fotballspiller som spiller for Queens Park Rangers FC. Han er primært vingspiller, men kan brukes i flere offensive roller. Hoilett ligadebuterte i februar 2008 for Paderborn 07 i Tyskland, på utlån fra Blackburn Rovers. Sesongen etter spilte han for St. Pauli. Begge disse klubbene befant seg på Tysklands nest øverste nivå på det tidspunktet. Etter disse lånoppholdene fikk Hoilett innvilget arbeidstillatelse i England, og var dermed klar for Premier League. Han fikk sin ligadebut med Blackburn 15. august 2009 som innbytter i 2-0 tapet hjemme mot Manchester City. Karrieren tok først av da Blackburn ansatte Steve Kean som manager; dette ifølge Hoilett selv. Selv om Blackburn kjempet mot nedrykk på våren 2011, var Hoilett, sammen med Phil Jones, ett av få lyspunkt. Han var en konstant trussel for motstanderen med sin fart og bidro også med noen viktige mål. John Fredrik Wallace. John Fredrik Wallace (født 4. august 1964) er en norsk samfunnsøkonom. Han er født og oppvokst i Haugesund. Wallace er utdannet samfunnsøkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Han har vært direktør i Vestfoldmuseene IKS fra selskapets start i juli 2009. Rubén Rochina. Rubén Rochina Naixes (født 23. mars 1991 i Sagunto, Valencia, Comunitat Valenciana) er en spansk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers som spiss. Klubbkarriere. Rochina kom til Barcelona FC som 13-åring, etter å tilbrakt sine første år som fotballspiller for sitt lokale lag Valencia FC. Da han fremdeles var juniorspiller, fikk han 13 kamper for Barcelonas reservelag, under ledelse av Luis Enrique. Han fikk blant annet noen innhopp da laget rykket opp til Segunda Division. 31. januar 2011, uten å ha spilt førstelagsfotball for Barcelona FC, meldte han overgang til Blackburn Rovers. Han skrev under på en 4-års kontrakt. 11. februar 2011 scoret han to mål i reservekamp mot Newcastle United, og fikk 16. april samme år sin ligadebut. Da startet han kampen mot Everton FC på Goodison Park. Et oppgjør som endte med tap. Landslagskarriere. Rochina har landskamper for Spania både på U17, U18 og U19 nivå. Han var også med i troppen som ble europamestere for U17-lag i 2008. Haskell Curry. Haskell Brooks Curry (12. september 1900 – 1. september 1982) var en amerikansk matematiker og logiker. Curry er best kjent for sitt arbeid innenfor kombinatorisk logikk, Curry's paradoks og Curry-Howard-korrespondansen. Selv om de første tankene og konseptene rundt kombinatorisk logikk ble utviklet av Moses Schönfinkel, ble mesteparten utviklet i etterkant av Curry. To programmeringsspråk er kalt opp etter ham, og flere er inspirert av ham, Haskell og Curry. Konseptet med currying, eller delvise funksjoner, er også oppkalt etter ham. Liv. Curry ble født 12. september 1900 i Millis i Massachusetts av foreldrene Samuel Silas Curry og Anna Baright Curry, som sammen drev en skole for taleteknikk. I 1928, før han flyttet til Göttingen, giftet Curry seg med Mary Virginia Wheatley. Paret levde i Tyskland mens Curry fullførte hans avhandling. I 1929 flyttet de tilbake til State College, Pennsylvania hvor Curry tok en stilling ved Penn State College. De hadde to barn sammen, Anne Wright Curry (27. juli 1930) og Robert Wheatley Curry (6 juli 1934). Curry forble i Penn State de neste 37 årene. I sitt arbeid reiste han til Amsterdam i 1966 men returnerte igjen til Penn State når hans andre volum av avhandlingen om kombinatorisk logikk var ferdig i 1970. 1. September, èn uke før hans bursdag, døde Haskell Curry. Han ble 81 år. Utdanning og arbeid. I 1916 startet han på Universitetet i Harvard for å studere medisin, men byttet til matematikk rett før avgangseksamen i 1920. Etter to år med studier innenfor eletroteknikk hos MIT returnerte Curry til Harvard for å studere fysikk som han 2 år senere tok han en master i. Curry sin interesse i matematikk tok først av når han leste Principia Mathematica av Alfred North Whitehead og Bertrand Russell. Boken prøvde å grunne matematikk i symbolsk logikk. I sitt arbeid for doktoravhandling ønsket hans lærer, George Birkhoff, at Curry skulle fokusere på differensialligninger. Fra Curry sin side skiftet dette fokuset kontinuerlig over til logikk. I 1927, som lærer på Universitetet i Princeton, kom Curry over verkene til Moses Schönfinkel i kombinatorisk logikk. Schönfinkel sitt arbeid hadde allerede innebært mye av det Curry for tiden studerte og som konsekvens av dette valgte han å flytte til Tyskland for å studere kombinatorisk logikk videre sammen med Heinrich Behmann og Paul Bernays, begge kjente med Schönfinkel arbeid. Curry brukte 1 år fra 1931 til 1932 i Universitetet i Chicago under United States National Research Council og 1 år fra 1938 til 1939 hos Institute for Advanced Study ved Princeton. I 1942 tok Curry permisjon for å jobbe med anvendt matematikk som bidrag til USA sin innsats i andre verdenskrig. Rett etter krigen begynte han å jobbe i ett år med ENIAC-prosjektet, som skulle skapte verdens første universell datamaskin. Curry trakk seg vekk fra State College i 1966 når han fikk tilbud om en stilling som professor i Matematikk ved Universitetet i Amsterdan for så å returnere igjen i 1970 når hans arbeid med andre og siste volum om kombinatorisk logikk var ferdig. Forskning. Hovedfokuset i Curry sitt arbeid var å bevise at kombinatorisk logikk kunne danne et grunnlag for matematikk. Mot slutten av 1933 lærte han om Kleene–Rosser-paradokset gjennom en korrespondanse med John Rosser. Paradokset som var utviklet av Rosser selv, sammen med Stephen Kleene, hadde bevist en inkonsistens i flere formelle systemer – inkludert lambdakalkyle og Curry sitt system. På trass av dette ga han ikke opp og kommenterte med at han "ikke ville løpe vekk fra paradokser". Med det fokuset innenfor kombinatorisk logikk etablerte Curry seg som en gründer og autoritet gjennom hele karieeren sin. Kombinatorisk logikk er blant annet fundamentet i funksjonelle programmeringsspråk. Kraften og omfanget av kombinatorisk logikk likedan det av lambdakalkylen utviklet av Alonzo Church. Wendi Deng. Wendi Deng (forenklet kinesisk: 默多克·邓文迪, tradisjonell kinesisk: 默多克·鄧文迪, pinyin: "Mòduōkè Dèng Wéndí" [Murdoch Deng Wendi], opprinnelig "Deng Wenge" 邓文革; født 8. desember 1968 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk forretningskvinne og tredje hustru til News Corporations leder Rupert Murdoch. Hun bodde i Xuzhou i Jiangsu som barn, og studerte deretter medisin i Guangzhou i provinsen Guangdong. I 1988 fikk hun et studieopphold i California og avbrøt medisinstudiene, og studerte økonomi der og ved Yale University. Hun arbeidet så ved Fox TV, og deretter ved Star TV i Hongkong, eid av News Corporation, der hun etterhvert fikk en ledelsesposisjon. Deng møtte Rupert Murdoch i Hongkong i 1997 da Deng var 29 år og Murdoch var 68, og de giftet seg to år etter. Wendi Deng er direktør for holdingselskapet som lisensierer MySpace-merket og dets teknologi til MySpace China. Hun er nå strategisjef for MySpaces engasjement i Kina. 1833 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1833 i Danmark. Kunst og kultur. og 100 riksdaler til Carl Adolph Thortsen for "Forsøg til en dansk Metrik". Einar Aaraas. Einar Aaraas (født 25. februar 1943 i Oslo) er en tidligere norsk pressemann. Han ble født i Oslo, men etter farens tidlige død flyttet han med moren til Telemark, senere til Nøtterøy. Der har han også bosatt seg som pensjonist. I sin ungdom var han formann i Nøtterøy Unge Høyre, og i 1980-årene bydelspolitiker for Høyre i Oslo, men meldte seg senere ut av partiet. Dette gjorde han som en reaksjon mot Oslo Høyres behandling av hans venner Albert Nordengen og Jan P. Syse. Etter hjemkomsten til Vestfold har Aaraas igjen gått inn i Høyre. Etter realeksamen var han journalist i "Tønsbergs Blad" 1963–1967 (lærling 1963–1965), stortingsjournalist i "Aftenposten" 1967–1970, journalist ved "Adresseavisen"s Oslo-redaksjon 1970–1992 (redaktør 1978–1992), norsk redaktør i "Nordisk Kontakt" (Nordisk Råd) 1986–1996, samt politisk redaktør i "Drammens Tidende" 1992–2005. Han fikk Høyres Pressebyrås Pris 1982. Aaraas var sekretær i Stortingets Presselosje 1969-1970, formann i Den Konservative Presses Forening 1994–1998, og sekretær/redaktør i samarbeidsorganet for Presseveteran-klubbene i Norge 2005-2006. Han var nestleder i Den sentrale beredskapsnemnd for Regjeringens pressetjeneste i krig og oppnevnt av Statsministeren som sjef for Regjeringens krigs-pressesenter 1990 - 2000. Første halvår 1999 gjennomgikk han hovedkurset ved Forsvarets Høgskole. 2001-2002 var han president i Drammen Syd Rotary Klubb. Etter stortingsvalget 2005 fikk Einar Aaraas sine tilmålte "Fifteen Minutes of Fame": Han hadde veddet på at Senterpartiet i Buskerud ikke ville bli representert på Stortinget, tapte veddemålet, og måtte i all offentlighet fortære stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigens velbrukte fjøslue. 1801 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1801 i Frankrike. Rudolf Bahro. Rudolf Bahro (født 18. november 1935 i Bad Flinsberg (idag Świeradów-Zdrój); død 5. desember 1997 i Berlin) var en tysk filosof og politiker. Han var en av de mest kjente dissidentene i DDR på grunn av sin bok "Die Alternative" (1977). Rudolf Bahro ble medlem i SED i 1954 og studerte filosofi ved Humboldt-universitetet i Berlin fra 1954 til 1959. Frem til 1956 var han tilbeder av Lenin og Stalin, men avsløringene om stalinismen rystet verdensbildet hans. Etter studietida arbeidet han som SED-partifunksjonær i en landsby nord for Frankfurt (Oder) og senere i universitetet i Greifswald. Fra 1967 til 1977 jobbet han i administrasjonen til forskjellige bedrifter. Nedslåingen av Prahavåren og hans erfaring med DDRs økonomi førte ham til den konklusjon at store forandringer var nødvendige i DDR. I 1972 begynte han å forfatte en doktoravhandling ("Über die Entfaltungsbedingungen der Hoch- und Fachschulkader in volkseigenen Betrieben der DDR"). Samtidig skrev han på et manuskript som ble grunnlaget for hans bok "Die Alternative". DDRs ministeriet for statsikkerhet hindret arbeidet hans. Bahro ble klar over at boka ikke kunne publiseres som planlagt i DDR, men fant en mulighet til å offentliggjøre den i Vest-Tyskland i 1977. Bahro ble arrestert og dømt under falske anklager til åtte års fengsel. I 1979 ble han benådet i anledning av DDRs tredveårsdagen. Han så ikke noen mulighet til å fortsette arbeidet sitt i DDR og flyttet til Vest-Tyskland. I Vest-Tyskland ble han medlem i partiet Die Grünen og forlot partiet igjen i 1985. Etter murens fall flyttet han tilbake til Øst-Berlin og ble der juridisk fullstendig rehabilitert. Han gikk inn for å bevare DDRs autonomi og forsvarte politikkens primat over økonomien. I sine siste år ble han interessert i åndelige spørsmål og forsøkte å forene spiritualitet og politikk. I 1994 ble det konstatert at han hadde blodkreft. Han døde i Berlin 5. desember 1997. Liste over Sør-Sudans visepresidenter. Dette er en liste over Sør-Sudans visepresidenter. Christa Luft. Christa Luft som minister under en samtale i Volkskammer (Dezember 1989) Christa Luft (født "Christa Hecht", 22. februar 1938 in Krakow am See i Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland) er en tysk statsviter og politiker. Hun var DDRs visestatsminister ("Stellvertretende Vorsitzende des Ministerrates") og næringsminister i regjeringen Modrow fra 18. november 1989 til 12. april 1990. Fra mars 1990 til oktober 1990 var hun medlem i Folkekammeret og fra 1994 til 2000 i Forbundsdagen for partiet PDS. Ligue 1 2007–2008. Ligue 1 2007-2008 var den 70. sesongen siden ligaen startet. FC Metz, SM Caen, RC Strasbourg var de nyopprykkede lagene. Det startet i august 2007 og var ferdig 17. mai 2008. Lyon ble seriemester og tok sin 7. tittel gjennom tidene. Lens, Strabourg og Metz rykket ned ved sesongslutt. Tabell. "* Metz har fått 1 minus poeng og må spille 1 kamp for lukkede dører som resultat av rasistiske fornærmelser påført av en av sine fans på Valenciennes-spilleren Abdeslam Ouaddou. David Klöcker Ehrenstrahl. David Klöcker Ehrenstrahl (født 25. april 1628 i Hamburg, død 23. oktober 1698 i Stockholm, var en svensk hoffmaler. Han var onkel til David von Krafft. Najib Tun Razak. Dato' Sri Haji Mohd Najib bin Tun Haji Abdul Razak (født 23. juli 1953), kjent under navnet Najib Tun Razak, er Malaysias 6. statsminister. Najib Tun Razak kommer fra partiet United Malays National Organization, en del av regjeringskoalisjonen Barisan Nasional. Han er sønn av Malaysias 2. statsminister Tun Abdul Razak. Lars Anderssen Humlekjær. Lars Anderssen Humlekjær (født 18. mai 1810, død 28. desember 1903) var en norsk gårdbruker, ordfører og stortingsmann fra Torsnes i Østfold. Faren forpaktet gårdbruket Humlekjær. I sin tid var han selv gårdbruker på bruket, men kjøpte så gården Husvik i samme herred og drev dette. Han var i årevis medlem av herredsstyret i Borge og Torsnes, ordfører 1842-59, 1862-69 og 1884-85. Humlekjær var stortingsmann fra Smaalenenes amt 1854-60. Han var medlem av militærkomiteen både i 1854, 1857, 1858 og 1859-60. Humlekjær bodde de senere årene på gården Skjelin i Borge, dit datteren var gift. Han døde der i 1903. Aage Schavland. Aage Schavland (født 6. november 1806 i Strand i Ryfylke, død 20. mars 1876 i Trondhjem) var en norsk prest og stortingsmann. Han var sønn av Ole Schavland. Schavland hadde studentereksamen fra Kristiansands skole fra 1825 og teologisk embedseksamen fra 1829. Han var så personalkapellan i Strand til han i 1834 ble sogneprest i Stranda prestegjeld på Sunnmøre. 1840–1861 var han sogneprest i Herøy på Sunnmøre. Fra 1861 var han residerende kapellan ved menigheten ved Nidarosdomen i Trondhjem. Schavland var ordfører i Herøy 1846–1849 og 1854–1857, også mangeårig medlem av forlikskommisjonen. Han var også ordfører i Trondhjem i 1865 og varaordfører 1867–1868. En tid formann i Trondhjems Arbeiderforening. Schavland representerte Romsdals amt på Stortinget 1848–1851 og 1857–1858 samt Trondhjem og Levanger krets 1865–1869. Han var 1848, 1851, 1857 og 1865–1869 medlem av protokollkomiteen, 1848 av adressekomiteen og 1865–1866 av valgkomiteen. 1881 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1881 i Frankrike. Asmund Haare. Asmund Haare (født 1949) er en norsk forretningsmann og hotellinvestor. Haare er konsernsjef og eier av Flying Elephant. Konsernet eier og driver den skandinaviske hotellkjeden First Hotels som drives av Helge Krogsbøl og Host Hoteleiendom som drives av Simen Haare. Haare startet hotellkjeden i 1993, og har et samarbeid med Thon Hotels. I 2011 kjøpte First Hotels opp Nordic Choice i Danmark, og overtok dermed de fleste av hotellene til Petter Stordalen i Danmark. Morten van Steenwinckel. Fra rytterportrett av Christian IV og Den utvalgte prins, tilskrevet Morten van Steenwinckel, ca. 1633. Detaljen viser prins Christian. Morten van Steenwinckel (født 3. juli 1595 i Varberg, død 9. desember 1646 i København) var en dansk arkitekt og maler. Biografi. Morten var sønn av arkikekt Hans van Steenwinckel den eldre og Ingers Pedersdatter. Hans tidlige utdannelse kjennes ikke, idet han først nevnes i 1622 da broren Hans van Steenwinckel den yngre på hans vegne mottok betaling for et stort maleri til den allegoriske utsmykning av Rosenborgs store hall. I 1629 oppholdt han seg i Italia, men i 1632 var han atter hjemme igjen hvor han under brorens ledelse arbeidet på Kronborg slott. Kong Christian IV viste seg utilfreds med bevarte takmalerier og pris, og siden Morten ikke ville gi seg, ble han truet med fengsel i Blåtårn. Senest 1635 har han vært i tjeneste hos den utvalgte prins Christian. Av ham fikk Morten generalpass til fri befordrning ved reiser for prinsen, og ble i 1637 sendt til den svenske enkedronning Maria Eleonora medbringende prinsen- og hans gemalinne Magdalene Sibyllas portretter. Hans virke som prinsens arkitekt er vanskelig å belyse, imotsetning til malerkunsten som må ha vært betydelig. Han hadde et verksted, hvor Bartholomæus Spitzmacher i 1639 arbeidet som svenn. Han var videre læremester for Bernardo Keilhau og den hollandske maler Adrian Muiltjes. Kronborgamleriene viser at Morten under sine studier i Italia har lært av Caracciskolen. En viktig side av hans kunst, var gjengivelsen av stiliserte hester. Han ble bisatt i Sankt Nikolaj Kirke i København. Mette Kolsrud. Mette Kolsrud (født 16. mars 1951 på Jeløya ved Moss) er en norsk fagforeningsleder. Kolsrud ble valgt til leder i Norsk Ergoterapeutforbund i 2008. I november 2010 ble hun valgt som forbundsleder frem til landsmøtet i 2014. I 2009 ble hun valgt til visepresident i det europeiske ergoterapeutforbundet, COTEC (Council of Occupational Therapist for the European Countries). Ligue 1 2008–2009. Ligue 1 2008-2009 var den 71. sesongen siden ligaen startet. De nyopprykkede lagene var Le Havre, Nantes og Grenoble. Bordeaux ble seriemester. Caen, Nantes, Le Havre rykket ned ved sesongslutt. Kang the Conqueror. Kang the Conqueror er en fiktiv tegneseriefigur som dukker opp i tegneserier utgitt av det amerikanske forlaget Marvel Comics. Karakteren dukket opp for første gang i "Avengers" nr 8 (1964) og ble skapt av forfatteren Stan Lee og tegneren Jack Kirby. Kang er en av erkefiendene til superheltgruppen Avengers og har teknologi som gjør ham i stand til å reise frem og tilbake i tid. Sola-ulykken 1953. Sola-ulykken var en flyulykke som inntraff ved Sola flystasjon 10. juli 1953. Ved 13-tiden fløy en F-84G fra Luftforsvaret og en Dakota fra US Air Force inn i hverandre over Gimre utenfor Sola. Det amerikanske flyet kom fra Lakenheath-basen i Suffolk i England. Det hadde en besetning på fire, med seks passasjerer. Sør for rullebanen på Sola fløy det inn i et jagerfly fra 336 skvadron som var ute på treningsflyging. I sammenstøtet falt den ene vingen av Dakota-flyet. Vrakrester spredte seg over Killingland- og Gimreområdet. Kosmos-programmet. Kosmos-programmet inneholder en rekke sovjetiske/russiske satellitter og romsonder. I romforskningens barndom fikk alle sovjetiske satellitter og romsonder et Kosmos-nummer. Dette kom blant annet av at mange oppskytninger mislyktes på en eller annen måte. Sonder eller satellitter som ble værende i bane rundt jorden, uavhengig om det var intensjonen eller ikke, fikk navnet Kosmos etterfulgt av et nummer. Dersom oppskytningen og øvrige kritiske momenter gikk bra, fikk farkosten et navn og det ble offentliggjort at den var skutt opp. De fleste farkostene i Kosmos-programmet var mislykkede satellitter og romsonder. En annen stor del antas å være militære satellitter, både vellykkede og mislykkede. Programmet inneholdt også en rekke ubemannede testflyvninger av Vostok, Voschod og Sojuz. Morten Spangsberg. Morten Spangsberg (også Martin Petrovitsj og Spangberg, trolig født ca. 1690 (eller 1698) i Jerne ved Esbjerg, død 1761 i Russland) var en oppdagelsesreisende i den russiske tsars tjeneste. Sikker viten om ham ses først fra november 1720, da han lot seg hverve til løytnant av 4. grad i tsar Peter den stores russiske flåte. Han hadde ry for å være brutal, stortalende og grådig, talte dårlig russisk og gjorde lite for å lære det. Som nestkommanderende deltok han i Vitus Berings to ekspedisjoner til Kamtsjatka, hvor han utviste en stor grusomhet overfor de innfødte som ble benyttet til alt slags forberedende arbeide. I den første ekspedisjon fra 1725-30, drev ekspedisjonsskipet rundt i det vi idag kjenner som Beringsstredet, hvor tåken forhindret mannskapet i å utrede hvorvidt Sibir var landfast med Nordamerika eller ei. I den andre ekspedisjon fra 1733-43 kartla Spangsberg Kurilene og gjennomførte de første besøk i Japan nordfra. Det er oppstillet en statue, utformet av Bjørn Nordahl, i Esbjerg av Spangsberg, hvor han skuer ut over havnen. Kosmos 133. Kosmos 133 var en ubemannet flyvning i Sovjetunionens romprogram. Det var den første testflyvningen av en Sojuz-farkost. Dokking. Dagen etter oppskytningen skulle ytterligere en ubemannet Sojuz ha blitt skutt opp for å gjennomføre en automatisk dokking mellom de to fartøyene. Kosmos 133s styresystem fikk imidlertid problemer og oppskytningen av det andre fartøyet ble lagt på is. Landing. Etter fem mislykkede forsøk på å få fartøyet til å gå inn i jordens atmosfære lyktes man til slutt med å få igang programmet for gjeninntreden. Programmet ble imidlertid ikke korrekt utført og landingskapselen kom ut av kurs og skulle ha landet i Kina. For å unngå dette ble en kommando for selvdestruksjon sendt 30. november 1966 kl. 10:21 GMT. Cute. Cute (, stilisert som) er en japansk jentegruppe. Gruppen ble dannet av musikkprodusent Tsunku i 2005. Siden da har det blitt syv album og over 20 singler. "Cute" betyr «søt» på engelsk. I dag °C-ute består av fem tenåringsjenter. Arne Jacobsen (1949). Arne Jacobsen (født 21. januar 1949) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent for sin tid i progressiv rocke-bandet Difference som var store i Norge på 60-tallet og 70-tallet. Dette bandet ble oppløst ved inngangen av 1980. Han er også kjent som gitarist i begynnelsen av Åge Aleksandersen sin karriere som soloartist. I ettertid har han samarbeidet med Torgeir & Kjendisene. I dag jobber han ved Target Presentation AS, men spiller av og til på sin gitar. Hatefull ytring. Hatefull ytring eller diskriminerende ytring er, utenfor loven, enhver kommunikasjon som nedverdigér en person eller en gruppe på grunnlag av rase, kjønn, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller andre kjennetegn. I lovens forstand er diskriminerende eller hatefull ytring det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering. I noen land kan et offer for hatefull ytring søke oppreisning i henhold til privatrett, strafferett, eller begge deler. Det er en internasjonal enighet om at hatefulle ytringer må være forbudt ved lov, og at slike forbud overstyrer eller er irrelevante for garantier for ytringsfriheten. USA er kanskje unik blant den industrialiserte verden, hvor hatefull ytring er uforenlig med ytringsfriheten, etter lov. Farlig beskytter. "Farlig beskytter" (originaltittel: "Unlawful Entry") er en amerikansk thriller fra 1992 med Kurt Russell, Ray Liotta og Madeleine Stowe i hovedrollene. Regi er ved Jonathan Kaplan. Handling. En psykologisk thriller om en psykopatisk politimann som trenger seg inn i forholdet til et ungt par. Han blir etterhvert besatt av den unge vakre konen etter å ha blitt innkalt for å beskytte dem pga et tyveri. Det utvikler seg til et helvete for paret, men politimannen er overbevist om at hans handlinger er rett. Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 73% på Rotten Tomatoes (juli 2011). Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Aftenpostens anmelder beskrev den som en forholdsvis effektiv thriller, men som ikke tok ut sitt potensial. Den innbrakte $57 millioner på amerikanske kinoer. Ray Liotta ble nominert til MTV-Movie award i klassen «beste skurk». Gunhild A. Stordalen. Gunhild Anker Stordalen (født Gunhild Melhus, 15. januar, 1979) er en norsk lege, modell og miljøforkjemper som er gift med Petter Stordalen. Hun er engasjert i klimaendringsspørsmål, helse og dyrevelferd. Stordalen er med-grunnlegger av The Stordalen Foundation, hvor hun også virker som styreformann. I dag arbeider hun som lege ved en offentlig helseklinikk i Oslo, i tillegg til flere styreverv. Stordalen har uttrykt at hennes mål er «å endre verden», og sammen med Petter Stordalen har hun grunnlagt parets filantropiske stiftelse, The Stordalen Foundation. Oppvekst og utdannelse. Stordalen ble født i Haugesund og vokste opp på Muggerud utenfor Kongsberg. I følge et intervju med "Dagbladet" i 2010 vokste hun opp i et antimaterialistisk og pasifistisk hjem og hun ble, allerede i ung alder, svært opptatt av miljøspørsmål. Hun er cand.med. fra Universitetet i Oslo 2007. I studietiden arbeidet Stordalen med seksual- og samlivsundervisning for ungdom gjennom Medisinernes Seksualopplysning i tillegg til at hun bisto som ekspertkommentator i NRK P3s program "Juntafil". Stordalen jobbet også som modell under studietiden. I 2010 forsvarte hun sin doktoravhandling innen patologi og ortopedi "Molecular studies on bone with focus on fracture healing in experimental osteoporosis". Hennes faglige forfatterskap omfatter pr 2011 fire artikler. Ekteskap. Gunhild og Petter Stordalens bryllup ble holdt i Marokko 12. juni 2010. Brudekjolen, designet av Donatella Versace, står utstilt på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Hundige. Hundige befinner seg på det østlige Sjælland, og er en forstad til København. Omkring 1376 omtales landsbyen som "Honedige", som av gammeldansk skal stamme fra "hun" som betyr ås eller høyderygg og "dige", kanskje i betydningen grøft. Forstaden ligger i det nordøstlige hjørne av Greve Kommune, og var til 1960-årene betegnelsen for en liten landsby syd for det som i dag er grensen til Ishøj Kommune. Siden er området vest og sydvest for landsbyen utstykket og bebygget med parsellhus. I 1974 åpnet Hundige Storcenter, omgitt av områder med almennyttige leiligheter oppført på 1960-70-tallet, mens Hundige Apotek (Hundie Apotek) blev etablert ved kongelig resolusjon av 4. maj 1976. I 1976 ble S-toget langs Køge Bugt forlenget fra Vallensbæk til Hundige, hvor Hundige Station fikk en plass i tilknytning til storsentret. Internasjonal Reporters Journalistpris. Internasjonal Reporters Journalistpris er en pris som årlig deles ut til en journalist som har produsert et journalistisk produkt som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema med vekt på Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Produktet kan være enkeltstående reportasjer (også fotoreportasjer), reportasjeserier eller reportasjebøker og må ha vært publisert i et uavhengig norsk presseorgan eller utgitt på et norsk forlag. Prisen kan også gis til en journalist som over tid har utmerket seg innen utenriksjournalistikk med særlig vekt på å belyse utviklingsperspektiver i den ikke-vestlige verden. Juryen består av fagfolk innen media og medieforskning. Prisen ble utdelt for første gang i 2010. David Gillick. David Gillick (født 9. juli 1983 i Dublin) er en irsk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Han er to ganger irsk mester på denne distansen, og er første irske utøver som løp under 45 sekunder. Hans fremste internasjonale resultater til nå er to gull ved EM innendørs og bronse i VM innendørs. Han bor i dag i Ballinteer i Dublin og Loughborough i England. Karriere. Hans første internasjonale stevne var U23-EM i friidrett 2003 i Bydgoszcz i Polen. Dette ble imidlertid ingen suksess for Gillick – han løp på 47,67, og endte på åttendeplass i kvalifiseringsheat 2. Året etter deltok han ved VM i friidrett innendørs 2004 i Budapest, der han vant sin første internasjonale medalje, da det irske laget vant bronse på 4 x 400 meter stafett. De andre på laget var Robert Daly, David McCarthy og Gary Ryan. Men til tross for nye personlige rekorder i juli ble han ikke tatt ut til sommer-OL 2004. Han satte personlig rekord med 46,37 den 25. juli, og 46,27 den 26. juli Ved EM i friidrett innendørs 2005 løp han to sterke løp, der han først vant sitt kvalifiseringsheat med ny personlig rekord på 46,17. Deretter vant han også finalen, med tiden 46,30, foran spanske David Canal og tyske Sebastian Gatzka. Dette var Irlands første gullmedalje på en sprintøvelse i et større internasjonalt mesterskap på 73 år, deres forrige gullmedalje var Bob Tidsells OL-gull i 1932. På grunn av skade kunne ikke Gillick delta i VM i friidrett 2005. I 2006 ble han igjen skadet, men vant 400 meter ved det irske mesterskapet, med tiden 45,67. Han vant også 200 meter ved det irske mesterskapet innendørs, med tiden 21,45. Ved EM i friidrett 2006 deltok han på 400 meter, og kvalifiserte seg til semifinalen etter andreplass i sitt kvalifiseringsheat, kun slått av Timothy Benjamin. Tiden ble 46,10. I semifinalen løp han imidlertid ikke så bra, endte på syvendeplass i sin semifinale, og ble slått ut av mesterskapet. I oktober 2006 flyttet han til Loughborough i England, og ble friidrettsutøver på full tid. Han begynte da samarbeidet med Nick Dakin som trener, og trente sammen flere andre britiske toppidrettsutøvere. Tidlig i 2007 løp han på 45,91 ved et innendørsstevne i Düsseldorf. Han slo med det Paul McKees britiske rekord på distansen, og satte årsbeste i verden. I mars vant han gull ved EM i friidrett 2007 i Birmingham, etter 46,70 og nest beste tid i kvalifiseringen, 46,16 i semifinalen, og ny irsk rekord på 45,52 i finalen. Bastian Swillims og Robert Tobin tok de andre to plassene på pallen. Året etter deltok han ved sommer-OL 2008, men ble slått ut i kvalifiseringen der han kom på fjerdeplass i sitt heat med tiden 45,83. Den 4. juli 2009 vant han "Meeting de Atletismo" (World Athletics Tour) i Madrid, med tiden 44,77. Han slo Cedric van Branteghem med 0,9 sekunder, og satte ny irsk rekord med god margin - han hadde selv den forrige rekorden på 45,12. Etter dette kom han på andreplass ved Golden League-møtet i Roma, og i august deltok han ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Der kom han på 6. plass i finalen. Ved Golden League-stevnet i Zürich i slutten av august kom han på 4. plass, og på stevnet i Brussel fikk han samme plassering. Han endte på 4. plass i Golden League dette året med 30 poeng. Ved VM i friidrett innendørs 2010 hadde han nest raskeste tid både i kvalifiseringsheatene og i semifinalene, men i finalen endte han på femteplass med tiden 46,62. Han ble senere diskvalifisert på grunn av et sammenstøt med Bershawn Jackson midtveis i løpet. Også ved EM i friidrett 2010 kom han på femteplass. Ligue 1 2009–2010. Denne sesongen er den 72. sesongen siden det startet. Bordeaux var regjerende mestere. De nyopprykkede lagene var Lens, Montpellier og Boulogne. Det startet 8. august 2009 og var ferdig spilt 15. mai 2010. Marseille ble seriemester. Le Mans, Boulogne og Grenoble rykket ned. Priser. Lisandro López, Lyon Eden Hazard, Lille Hugo Lloris, Lyon Jean Fernandez, Auxerre Mamadou Niang, Marseille (19 September 2009 mot Montpellier) Det saksiske vitenskapsakademiet. Akademiets hovedkvarter i Tauchinitz-Straße i Leipzig Det saksiske vitenskapsakademiet (tysk "Sächsische Akademie der Wissenschaften") er et vitenskapsakademi som holder til i Leipzig. Det har i dag 145 medlemmer, først og fremst fra de tyske delstatene Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen. Det saksiske vitenskapsakademiet ble stiftet av en gruppe av 13 professorer ved universitetet i Leipzig 1. juli 1846, 200-årsdagen for Gottfried Wilhelm Leibniz’ fødselsdag. Til å begynne med het akademiet «Det kongelige saksiske vitenskapsselskapet», men fikk sitt nåværende navn i 1919. Etter 2. verdenskrig ble akademiet stengt, men det åpnet igjen i 1948 og har fått bestå gjennom DDR-tiden og tiden etter Tysklands gjenforening. Det prøyssiske vitenskapsakademiet. Det prøyssiske vitenskapsakademiet (tysk "Königlich-Preußische Akademie der Wissenschaften") ble opprettet i 1700 og besto helt til 1945. Vitenskapsakademiet ble stiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg som "Kurfürstlich-Brandenburgische Societät der Wissenschaften" («Det kurfyrstelige vitenskapsselskapet i Brandenburg»). Etter at Fredrik var blitt kronet til konge av Prøyssen kalte selskapet seg «det kongelige prøyssiske vitenskapsakademiet». Den første presidenten for selskapet var Gottfried Wilhelm Leibniz. Under Fredrik den store hadde akademiet en blomstringstid. Blant medlemmene fantes berømte forskere som Leonhard Euler, Jean le Rond d'Alembert, Maupertuis, Lagrange, Voltaire, Montesquieu, Denis Diderot, Gotthold Ephraim Lessing, Christoph Martin Wieland og Immanuel Kant. I denne perioden hadde akademiet egne forskningsinstitusjoner, som et observatorium, en botanisk hage og et laboratorium, men måtte overlate disse til det nystiftede universitetet i Berlin i 1812. I stedet ble det opprettet egne kommisjoner for de forskjellige grenene av vitenskapen. Etter 2. verdenskrig omdannet den sovjetiske militæradministrasjonen i Tyskland vitenskapsakademiet til «Det tyske vitenskapsakademiet» i Berlin. I 1972 ble dette omdøpt til Vitenskapsakademiet i DDR. Etter Tysklands gjenforening ble dette omdannet til Vitenskapsakademiet i Berlin-Brandenburg. 60 tidligere medlemmer av DDR-akademiet stiftet i 1993 det konkurrerende Leibniz-selskapet. DS «Færdesmanden». DS «Færdesmanden» var et dampskip som gikk i trafikk på Mjøsa. «Færdesmanden» var bestilt fra England av Oplandske Dampskibsselskab, som ble konstituert i 1854. Maskinen var imidlertid laget ved Akers mekaniske verksted. Skipet kom i fart på Mjøsa i 1856, samme år som DS «Skibladner». I begynnelsen gikk «Færdesmanden» i daglig rute mellom Eidsvoll og Hamar og Smørvika ved Kapp, mens «Skibladner» gikk mellom Eidsvoll og Lillehammer to ganger ukentlig. Senere ble denne ruten forandret. «Færdesmanden» ble ansett for verdiløs i 1888. Ligue 1 2010–2011. Denne sesongen var den 73. siden det startet. Marseille er regjerende mestere. Sesongen begynte 7. august 2010 og var ferdig 29. mai 2011. De nyopprykkede lagene var Caen, Brest og Arles-Avignon. Lagene som rykket ned ved sesongslutt var Monaco, Lens og Arles-Avignon. Lille ble seriemester. Priser. Eden Hazard, Lille Mamadou Sakho, Paris Saint-Germain Steve Mandanda, Marseille Rudi Garcia, Lille Dmitrij Abramovitsj. Dmitrij Ivanovitsj Abramovitsj (russisk Дми́трий Ива́нович Абрамо́вич, i guvernementet Volynia, død 4. mars 1955 i Vilnius) var en russisk filolog og litteraturhistoriker. Abramovitsj kom fra en prestefamilie, og gikk ut av presteseminariet i Volynia. Han ble deretter elev ved det teologiske seminariet i Sankt Petersburg, hvor han siden fikk en lærestol i russisk og kirkeslavisk språk og russisk litteraturhistorie. I 1909 måtte han forlate lærerstillingen på grunn av uttalelser han hadde kommet med under undervisningen i moderne russisk litteratur. I årene fra 1909 til 1919 underviste han i russisk litteraturhistorie og språk ved forskjellige skoler. Fra 1910 til 1927 var han dessuten medarbeider ved avdelingen for håndskrifter i Det russiske nasjonalbiblioteket. I 1927 ble Abramovitsj arrestert og sendt til Solovki-øyene. Han satt i fengsel i fem år. Fra 1939 til 1941 underviste han ved lærerskolen i Smolensk. Etter 2. verdenskrig ble han professor i russisk litteraturhistorie ved universitetet i Vilnius. Det finske vitenskapsakademiet. Det finske vitenskapsakademiet (finsk "Suomalainen Tiedeakatemia", latin "Academia Scientiarum Fennica") er et vitenskapsakademi som har som formål å fremme vitenskapelig forskning og virke som et møtepunkt for forskere. Akademiet arrangerer foredrag og diskusjoner, utgir vitenskapelige publikasjoner, deler ut stipender og tar initiativ i saker som berører forskere. Det finske vitenskapsakademiet ble stiftet i 1908 for å styrke båndene blant de finskspråklige forskerne, og var en parallell til det svenskspråklige Finska Vetenskaps-Societeten, som ble stiftet alt i 1838. Veikko Väänänen. Veikko Väänänen (født 28. november 1905 i Sankt Michel, død 1. juni 1997 i Helsingfors) var en finsk latinist og romanist. Väänänen studerte ved Helsingfors universitet, og besøkte Frankrike og Italia på studiereiser. Han skrev en grunnleggende doktoravhandling om utviklingen av vulgærlatin, "Le latin vulgaire des inscriptions pompéiennes". I 1938 ble han assistentprofessor i klassisk filologi. I 1951 overtok han lærestolen i romanistikk ved samme universitet, og beholdt denne stillingen til han gikk av i 1971. Fra 1959 til 1962 og fra 1968 til 1969 var han dessuten direktør for Det finske instituttet i Roma. Väänänen var en av sin tids betydeligste latinister og romanister. Han skrev en "Introduction au latin vulgaire" («Introduksjon til vulgærlatin»). Ji Xianlin. Ji Xianlin (kinesisk 季羡林, født 6. august 1911 i Linqing, død 11. juli 2009 i Beijing) var en kinesisk indolog, språkforsker, paleograf og historiker. Ji gikk på skolen i Jinan og studerte ved universitetet i Shandong og universitetet i Tsinghua. I 1935 dro han som utvekslingsstudent til universitetet i Göttingen og spesialiserte seg på sanskrit og pali under Ernst Waldschmidt. Han tok doktorgraden i 1941 og studerte tokharisk under Emil Sieg. I 1946 vendte han tilbake til Kina og ble professor ved universitetet i Beijing. Her grunnla han fakultetet for østlige språk, hvor han selv ble dekan. Under kulturrevolusjonen oversatte han "Ramayana" til kinesisk i hemmelighet. Han beskrev denne perioden i eridringene han utga i 1998. I 1978 ble han visepresident for universitetet. Ji var en av Kinas fremste eksperter på det gamle India, og kartla spredningen av buddhismen fra India til Kina. AKB48. AKB48 er en japansk jentegruppe. Gruppen ble dannet av musikkprodusent Yasushi Akimoto i 2005. Siden da har det blitt 3 album og mer enn 20 singler. Papyrussamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Papyrussamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo er en samling av papyrer fra Egypt. Samlingen ble påbegynt i 1910 og er Nordens største papyrussamling. Historie. Professor i klassisk filologi ved universitetet i Kristiania, Samson Eitrem kjøpte i 1910 inn papyrer i Egypt for egne midler. Da han senere donerte disse til universitetsbiblioteket, kom de til å danne grunnstammen for papyrussamlingen. I 1920 reiste han igjen til Egypt for å kjøpe papyrer, denne gangen med støtte fra Nansenfondet. Innkjøpene ble senere fortsatt av Eitrem og professor Leiv Amundsen på 1920- og 1930-tallet. På 2000-tallet har det blitt arbeidet med å digitalisere samlingen. Innhold. De 2200 papyrene i samlingen stammer fra Egypt, og er for det meste skrevet på gresk. Enkelte er skrevet på latin, demotisk, koptisk eller arabisk. Det finnes dessuten noen få før-hellenistiske papyrer fra professor Jens Liebleins samling. Et tredvetalls ostraka (potteskår) hører også med til samlingen. De fleste papyrene er brev eller dokumenter, for eksempel skatteangivelser. Andre er fragmenter av litterære tekster som "Iliaden" eller religiøse tekster som Matteus-evangeliet. Utgivelse. Et par hundre papyrer ble utgitt av Eitrem og Amundsen i "Papyri Osloenses" (1925–1936), og et hundretall har vært publisert i tidsskrifter, som "Symbolae Osloenses". De fleste er fremdeles upubliserte. Max Niedermann. Max Niedermann (født 19. mai 1874 i Winterthur, død 12. januar 1954 i Neuchâtel) var en sveitsisk klassisk filolog. Niedermann stammet fra en kjøpmannsfamilie. Han gikk på gymnaset i Winterthur, og studerte fra 1893 til 1894 ved universitetet i Zürich, fra 1894 til 1897 ved universitetet i Basel. Han tok doktorgraden i 1897 med en avhandling om vokalismen i latin. Etter flere opphold i Paris og Freiburg im Breisgau mellom 1897 og 1899, var han fra 1900 til 1906 lærer ved gymnaset i La Chaux-de-Fonds. Deretter var han privatdosent, og fra 1909 til 1911 ekstraordinær, fra 1911 til 1925 ordinær professor i sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Basel. I 1925 forlot han Basel og ble professor i latinsk språk og litteratur og allmenn språkvitenskap ved universitetet i Neuchâtel. Han var rektor mellom 1933 og 1935. Niedermann skrev blant annet en latinsk historisk fonetikk, "Précis de phonétique historique du latin" (1906), en litauisk ordbok, samt flere bøker om Polen og de baltiske statene. Apoteksgruppen. Apoteksgruppen er en svensk apotekorganisasjon. I forbindelse med en omregulering av apotekmarkedet i 2009, ønsket den svenske regjeringen å gi mindre næringsdrivende en bedre mulighet til å eie sine egne apotek. Dette for lettere å kunne konkurrere med de større kjedene som dominerte markedet. Den besluttet derfor å opprette en felles serviceorganisasjon for de mindre næringsdrivende i apotekbransjen. Resultatet ble Apoteksgruppen, med felles systemer for blant annet økonomi, informasjonsteknologi og vareinnkjøp. Per 2010 har organisasjonen 154 apoteker, fra Gällivare i nord til Borrby i sør. Kong Manisarus. Kong Manisarus (ca. 115 e.Kr) var en kurdisk konge som styrte Corduene (dagens Kurdistan), en vasallstat under det Romerriket. Under hans styre tok han kontroll over deler av Armenia og Mesopotamia, og derfor erklærte Osroes I av Parthia krig mot Corduene. Manisarus begjærte den romerske keiseren Trajan, som tilbød ham territorium tatt fra tilhengere av Osroes i gjengjeld for hans støtte. 10-krone (dansk mynt). 10-krone er en dansk mynt i sirkulasjon. Myntens nåværende endrede motiv ble satt i sirkulasjon i januar 2011. Liu Zhang. Liú Zhāng (tradisjonell kinesisk: 劉璋; forenklet kinesisk: 刘璋; fød i Qianjiang i det som i dag er Hubei i Kina, død 219 e.Kr.), stilnavn Jìyù (季玉), var en kinesisk krigsherre som ble guvernør for Yizhou og var aktiv under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid under Kinas historie. Han arvet stillingen fra sin far Liu Yan ved hans død i 194, og holdt den fram til 214, da han overga seg til Liu Bei. Etter å ha overgitt seg til Bei overga han seg siden til Dong Wu, og døde kort tid senere, i 219. Liú Zhāng var Yans fjerde og yngste sønn, og han tjente først som assistent for sine to eldste brødre, Liu Fan og Dan, ved Hàn-hoffet, da dette ble dominert av krigsherrene Li Jue og Guo Si. Liú Zhāng ble sendt hjem til faren for å formane om hans brutale handlinger, men faren nektet å la ham dra tilbake til hoffet. I 194, etter at hans eldre brødre og siden farens død, overtok han guvernørstillingen i Yizhou. Som guvernør forsøkte han ikke å utvide sitt territorium, men det ble sagt at han var en god hersker som opprettholdt freden i sitt område. I 200 gjorde Zhang Lu, som tidligere hadde tjent under Liu Yan, opprør mot Zhāng. Liú Zhāng fikk hele Zhang Lus familie henrettet. I 211 fulgte han sin rådgiver Zhang Songs råd og spurte Liu Bei om å hjelpe ham i striden mot Zhang Lu. Invitasjonen av Bei var egentlig en plan laget av Zhang Song, Fa Zheng og Meng Da for å gjøre Bei til deres leder, siden de regnet ham for å være mer ambisiøs og tjenesteverdig enn Liú Zhāng. Blant annet Wang Lei, Huang Quan og Li Hui forsøkte å overtale Zhāng til å ikke la Bei få adgang til hans områder, men ble ignorert da Bei ble ønsket velkommen som en gjestegeneral for Zhāng i kampen mot Zhang Lu. Da Zhāng fikk høre om Zhang Songs plan fra Songs eldre bror Zhang Su, fikk han Song henrettet og begynte sin kamp mot Liu Bei, som startet sin erobring av Yizhou. Selv om generaler som Zhang Ran kjempet hardt for å beskytte sin herre, ble de beseiret av Liu Bei, som i 214 hadde omringet Zhāngs hovedstad Chengdu. Zhāngs rådgivere Liu Ba, Dong He og Hu Jing forsøkte å overtale Zhāng til å gjøre motstand hva det enn måtte koste, men Zhāng ignorerte dem og sa han ikke ville hans undersåtter skulle lide enda mer, og overga seg dermed til Liu Bei. Kort tid etter Zhāng hdde overgitt sitt territorium sende Liu Bei Zhāng og hans første sønn Liu Xun (hans andre sønn het Chan) til den vestlige delen av Jingzhou, på grensen mot Sun Quans områder. I året 219 erobret styrker ledet av Quans general Lü Meng Jingzhou og fanget og henrettet Beis general Guan Yu. Zhāng og hans sønn Xun ble fanget av Wu-styrker, og Sun Quan, som ønsket å kreve resten av Beis territorium, ga Zhāng (tilbake) tittelen guvernør for Yizhou. Men Wus styrker gjorde ikke noe forsøk på å erobre Liu Beis områder, og Zhāng døde kort tid etter at han hadde blitt en vasall under Sun Quan. Hans sønn Xun fortsatte å tjene Dong Wu, mens Liu Chan tjente i Shu Han, riket opprettet av Liu Bei. Ifølge den historiske Míng-romanen "Beretningen om de tre kongedømmer", skrevet av Luo Guanzhong, blir Liú Zhāng framstilt som en udugelig hersker. Som i historien er erobringen av Yizhou en viktig begivenhet i romanen, og blir beskrevet i detalj. I Chen Shous "Sanguo Zhi" sies det at Zhāngs styre var fredfylt helt fram til Liu Bei gikk inn i hans områder. Men Chen Shou hadde noe sympati for Bei siden han hadde tjent som en embedsmann i Shuhan, og antydet at Liu Beis erobring av Yizhou fra Liú Zhāng var rettmessig. Lynn Chadwick. Lynn Russell Chadwick (født 24. november 1914 i London, død 25. april 2003 i Gloucestershire) var en engelsk billedhugger. Hans gjennombrudd kom i 1940-årene med skulpturer i form av metall-mobiler. Chadwick ble Commander of the British Empire i 1964, og offiser av l'Ordre des Arts et des Lettres i 1985. Helge Krogsbøl. Helge Krogsbøl (født 1968) er en norsk forretningsmann. Fra 1. januar 2011 har han stillingen som president i First Hotels, en stilling han overtok etter Michael Telling. Krogsbøl kom fra stillingen som Vice President Operations. Krogsbøl har tidligere innehatt stillinger som Hotel Manager, General Manager og Area Director i Thon Hotels. Han var Area Director for alle Thon Conference hoteller i to år, før han ble Area Director for Benelux. Reg Butler. Reginald Cotterell Butler (født 28. april 1913, død 23. oktober 1981) var en engelsk billedhugger. Han fikk sitt gjennombrudd med seieren i konkurransen om et minnesmerke over "Den ukjente politiske fange" i 1953, og var en av de sentrale billedhuggere i 1950- og 1960-årene. Hans senere arbeider bygge blant annet på kvinnekropper. Flere av hans verk finnes i Museum of Modern Art, New York og i Tate Gallery i London. Victor Pasmore. Edwin John Victor Pasmore (født 3. desember 1908 i Surrey, død 23. januar 1998 i Valletta) var en britisk maler, kjent som en foregangsmann for abstrakt kunst i 1940- og 1950-årene. Han var tilknyttet Euston Road School. Østfoldarven. Østfoldarven er en TV- serie som hovedsakelig omhandler kulturhistoriske bygninger i Østfold fylke. Serien produseres av, og vises på TV Østfold. Blant de først omtalte bygningene er Elingård Herregård (Onsøy i Fredrikstad), Torderød gård (i Moss) og Skjeberg kirke (i Skjeberg / Sarpsborg)og Jeløy radio Det første programmet ble vist 19. juli 2011. Programleder og programskaper er Haakon Hattevig. Finnfjordeidet. Finnfjordeidet er ei grend i Lenvik kommune i Troms. Tradisjonelt har stedet vært sentrum i bygda Aspelund, med tidligere både postkontor og butikk. Stedet ligger ved Finnfjordvatnets nordende, ved Rossfjordvassdragets innløp. Nord-Norsk Trafikksenter og Høllanes grendehus ligger like ved Finnfjordeidet. På stedet er det også to viktige veikryss på fylkesvei 855, hvor fylkesvei 856 (mot Rossfjordstraumen via Langnes) og fylkesvei 261 (Troms) (mot Rossfjordstraumen via Tårnelv) tar av. Nordens Ark. a> er reist ved parkens inngangsområde. Nordens Ark er en dyrepark i Sotenäs kommune ved Åbyfjorden, mellom Lysekil, Munkedal og Kungshamn i Västra Götalands län. Parken drives av Stiftelsen Nordens Ark som et avlsanlegg for truede arter. Nordens Ark er åpen for besøkense hele året, og mottar besøk fra cirka 100 000 per år. Navnet Nordens Ark er et ordspill med Bibelens beretning om Noas ark. Stiftelsen Nordens Ark. Stiftelsen Nordens Ark som driver parken støttes blant annet av sponsorer samt gaver og donasjoner fra privatpersoner og bedrifter. Støtteforeningen Nordens Arks Venner. Nordens Ark har en egen støtteforening, kalt Nordens Arks Vänner. Den har cirka 6 000 medlemmar. Dyr ved Nordens Ark (utvalg). a> er en av parkens attraksjoner. ISSF-skyteøvelser. ISSF anerkjenner flere typer skyteøvelser. Noen av dem blir også brukt under Sommer-OL. De er delt inn i fire disipliner: rifle, pistol, hagle og viltmål. Den største forskjellen mellom de forskjellig rifleøvelsene, er avstanden til blinken og de forskjellige skytterposisjonene som blir brukt i en helmatch (evt. halvmatch); liggende, knestående og stående. Hos de andre disiplinene er posisjonen alltid stående, mens forskjeller innebærer begrenset skytetid og ulike typer blink. 300 m rifle match. 300 m rifle match er en av skyteøvelsene innen ISSF som innebærer at man skyter 40 skudd i hver av stillingene liggende, stående og knestående; en såkalt helmatch. Senere har en slik øvelse også blitt innført for kvinner, men de skyter bare halvparten så mange skudd, derav navnet halvmatch. 300 m rifle har vært en øvelse i nedgang gjennom flere tiår på grunn av kostnadene med å delta i øvelsen og problemene med å finne skytebaner for den. Den olympiske statusen ble sløyfet etter OL i 1972, noe som gjorde at 50 m rifle var den eneste rifleøvelsen under OL. Senere har 10 m luftrifle kommet til. 300 m rifle blir allikevel fremdeles skutt i VM og regionale mesterskap. 50 m rifle match. 50 m rifle match er en av skyteøvelsene innen ISSF som innebærer at man skyter 40 skudd i hver av stillingene liggende, stående og knestående; en såkalt helmatch. Senere har en slik øvelse også blitt innført for kvinner, men de skyter bare halvparten så mange skudd, derav navnet halvmatch. Øvelsen er en miniatyrversjon av 300 m rifle match hvor deltagerne skyter på kortere avstand med geværer med mindre kaliber (.22 Long Rifle), mens programmet ellers er likt. Øvelsen består av en innledende eller kvalifiseringsrunde etterfulgt av en 10-skudds finaleskyting som andre ISSF-skyteøvelser. I finalen blir de 10 skuddene dømt med en desimal, mens skuddene i den innledende skytingen bare blir dømt som heltall. Det betyr at et skudd som blir dømt som en 9-er (med 10-er som maks) kan bli dømt opp til 9,9 i finalen, hvor maks er 10,9 for ett skudd. Dette gjør at en teoretisk maksimal poengsum i en finale blir 109,0 (10 skudd som alle blir dømt 10,9). Det endelige resultatet i konkurransen blir bestemt av den sammenlagte poengsummen fra innledende skyting og finaleskyting. Verdensrekorder godkjennes både for innledende skyting og for totalsum inkl. finale. Standardgevær og sportsgevær. Damene pleide å konkurrere i "standardgevær" med flere restriksjoner på våpenet i motsetning til herrenes "frigevær". Reglene for dameklassen ble så forandret til "sportsgevær", som stort sett tilsvarer "frigevær", men med noe lavere totalvekt (6,5 kg i stedet for 8 kg). Begge versjoner kalles nå offisielt for "50 m rifle". Siden 300 m standardrifle er en øvelse kun for menn, konkurrerer kvinner også i 50 m rifle (tre stillinger og liggende) i CISM-VM. Det liberale parti (Sør-Sudan). Det liberale parti (engelsk: "South Sudan Liberal Party"; arabisk: الحزب الليبرالي لجنوب السودان) er et politisk parti i Sør-Sudan. Partiet ble dannet 1. oktober 2010 av gruppen "the Southern Sudanese Liberals". Partiets ideologi strekker seg fra liberalisme til sosialliberalisme og er medlem i det afrikanske liberale nettverk. Königstein festning. Königstein festningKönigstein festning (tysk: "Festung Königstein") finnes ved Elbens venstre bredd i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i den tyske delstaten Sachsen. Festningen er en av Europas største fjellborger og er plassert på fjellet med samme navn. Landsbyen like ved heter også Königstein. Det 95 dekar store fjellplatået hever seg 240 meter over Elben. Muren er 1 800 meter lang og opptil 42 meter høy. I sentrum av anlegget finnes en 152,5 meter dyp brønn. Festningens kjente historie skriver seg tilbake til 1241. Den har i århundrer blitt brukt som fengsel og dette er intakt, men ikke i bruk. Festningen besøkes årlig av ca 700 000 personer, noe som gjør den til en av Sachsens største turistattraksjoner. Mark Dempsey. Mark Dempsey (født 14. januar 1964) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er per 2011 trener i Molde Fotballklubb under manager Ole Gunnar Solskjær. Han har tidligere hatt en trenerolle i Tromsø Idrettslag. Som spiller spilte han for Manchester United i sin ungdom, men kom aldri inn på førstelaget da han ble eldre. Han var etter det innom en rekke engelske lag; Swindon Town, Sheffield United, Chesterfield FC, Rotherham United og Macclesfield Town. Han var også talentutvikler i Manchester United i en kort periode før han dro til Tromsø. Han har i løpet av sin tid i Norge funnet seg godt til rette her, og uttalte blant annet til MFK-TV at han var blitt glad i å gå på ski. E18 Bjørvikaprosjektet. E18 Bjørvikaprosjektet er et byutviklingsprosjekt i regi av Statens vegvesen. Hovedhensikten er å legge om trafikken, slik at Bjørvika kan bygges ut som en bydel i Oslo. Frem til 2010-tallet har Bjørvika vært adskilt fra resten av byen på grunn av en mellomliggende motorvei, E18, jernbanelinjer og havnebygg. Fra og med dette tidspunktet skal bydelen utvikles til de fire delområdene Bjørvika, Bispevika, Middelalderparken og Lohavn. Vegprosjektet E18 Bjørvika skal tilrettelegge for bydelsutvikling og miljøvennlig transport. Prosjektet er kostnadsberegnet til NOK 5,9 milliarder og finansieres gjennom statsbudsjettet, salg av frigjorte arealer, tilskudd fra Oslo kommune og bompenger. Til sammen skal Bjørvikaprosjektet – med tunneler, kryss og bruer – skape åtte kilometer ny veg, 1 200 meter kollektivfelt og 4 500 meter gang- og sykkelveg. Prosjektet foregår midt i Norges største trafikkåre. Dette gjør at trafikken må legges om flere ganger i løpet av prosjektgjennomføringen. til E18 Bjørvikaprosjektet ligger i prosjektkontorene på Paulsenkaia. Informasjonssenteret tar imot besøk fra alle ulike grupper av interessenter, fra skoleklasser til fagfolk og politiske beslutningstagere. Norristown High Speed Line. Kart fra 1974, men ruten er uendret siden da. Kart over Red Arrow Lines. Dagens Norristown High Speed Line blå; den nedlagte Strafford-linjen er stiplet; rødt = eksisterende og orange = nedlagt trikkelinje 144 ved Gulph Mills Station i Upper Merion, Pennsylvania. Norristown High Speed Line (NHSL) er en 22 km lang bane mellom Norristown og Upper Darby (69th St. Terminal) ved Philadelphia, Pennsylvania, USA. Den ble åpnet i 1912. Banen er en av de få som har overlevd siden mellombytrikkens (i USA kalt "interurban") storhetstid i USA tidlig på 1900-tallet. Dette har trolig sammenheng med at den ble bygget med meget høy kvalitet og trafikkert med avansert materiell for sin tid. Banen ble bygget av Philadelphia & Western Railroad (P&W), som sammen med sporvognprodusenten J.G.Brill pionerte en del av teknologien som ligger til grunn for dagens høyhastighetstog. Banen trafikkeres fremdeles av hurtiggående sporvogner (som regel enkeltvis). Den har en 3. strømskinne. Grunnruten omfatter avganger hvert kvarter i hver retning, men med opptil 13 avganger pr. time i rushtidene. Ekspressvognene tilbakelegger Upper Darby–Norristown på 23 minutter, med seks stopp underveis. Banen har 2½ –3 mill. passasjerer i året. Siden 1969 har banen hørt under trafikkselskapet SEPTA (Southeastern Pennsylvania Transportation Authority). Historikk. Banen ble anlagt av Philadelphia & Western Railroad (P&W) som del av et omfattende nettverk. Strekningen Norristown–Villanova–Strafford ble åpnet i 1907, og Villanova–Upper Darby i 1912. I Norristown hadde banen kontakt med linjenettet til en nabo i vest, Lehigh Valley Transit Company (LVT). Den dobbeltsporete linjen hadde en enestående høy standard for sin tid – ikke bare med blokksignaler – men også uten planoverganger, bratte stigninger og krappe kurver. Selv med bytte i Upper Darby kunne P&W på den måten tilby raskere transport til sentrum av Philadelphia enn den gamle dampjernbanen, mellombytrikkens hovedkonkurrent på den tiden (Middleton 1968, s. 109). Høyhastighet i en krisetid. 1930-årene ble en krisetid for jernbaner og sporveier i USA. Det skyldtes både depresjonen og en voksende massebilisme. Mellombytrikkene var særlig utsatt. Trafikkgrunnlaget var ofte svakt fra før, og mange steder kjørte vognene seg fast i bygatenes bilkøer. De ordinære jernbanene – og de få tunnelbanene som fantes – slapp det siste. De få mellombybanene som klarte seg, anskaffet høyhastighetsmateriell. De kjøpte nye vogner, anskaffet brukt materiell (de mange konkursene og sporvognenes lange levetid førte til at mye brukt materiell av høy kvalitet kom på markedet), og/eller oppgraderte gamle vogner. P&W gjorde alt dette. Sammen med Brill utviklet de en høyhastighestrikk ved navn Bullet. De hadde lært av Cincinnati Car Companys berømte Red Devils, som var levert til Cincinnati & Lake Erie Railroad i Ohio – men gjorde flere forbedringer. Ti Bulleter ble levert i 1931 (og året etter leverte Brill ytterligere fem til et annet selskap). Med langvarige vindtunnelforsøk – de første på jernbanemateriell – ble luftmotstanden minimert. Tester hadde vist at strømlinjeformen reduserte energiorbruket med 42½ % ved 145 km/t (90 mph). Ved å bygge vognen i aluminium fikk Brill vekten ned i 26 tonn. Toppfarten var minst 148 km/t (Middelton 1968, s. 72) – og er også oppgitt til over 160 km/t. Samtidig ble skinnegangen og signalsystemet ytterligere oppgradert. Under en prøvetur ble strekningen Norristown–Upper Darby tilbakelagt på 11 minutter (Middelton 1968, s. 72). Bulletene har stått modell for senere høyhastighetstog; likheten med f.eks. Fliegender Hamburger (som Tysklands jernbaner satte inn melom Hamburg og Berlin i 1933) er slående. P&Ws nabo LVT anskaffet 12-13 (antallet oppgis forskjellig i kildene) brukte høyhastighetsvogner av den berømte Red Devil-typen. På en enkeltsporet linje uten blokksignaler skulle dette vise seg meget farlig, med flere stygge ulykker til følge. Ellers var andre verdenskrig – med rasjonering på biler, bensin og gummi – en blomstringstid for USAs jernbaner og sporvogner. Den var kortvarig. Pennsylvania som tilfluktssted for gamle mellombytrikker. LVT innstilte driften i 1951. Da lå mesteparten av USAs sporveisnett i ruiner. I 1954 ble P&W overtatt av Philadelphia Suburban Transportation Company (PSTC), mer kjent som Red Arrow Lines. De nedla Villanova–Strafford-linjen i 1956. I 1969 ble PSTC tatt opp i SEPTA, som omdøpte linjen til "Norristown High-Speed Line Trolley" (i USA-engelsk er trolley = trikk) eller Route 100. Deretter stabiliserte forholdene seg. Pennsylvania ble et tilfluktssted for gamle mellombytrikker. Da North Shore i Chicago gikk konkurs i 1963, ble selskapets to Electrolinere – etter 22 år og over 5 mill. km – kjøpt opp og satt inn på Norristown–Upper Darby-ruten, i selskap med Bullet’ene og 11 såkalte Strafford-vogner. De siste var anskaffet i årene 1924-27, men fikk i 1931 kraftigere motorer og et mer strømlinjet frontparti. Dermed kunne hastigheten økes til nærmere 110 km/t. Etter 1949 ble det ikke lenger produsert mellombytrikker i USA (Middleton 1968, s. 72). Mye materiell ble vraket, bl.a. i sporveisselskaper som ble kjøpt opp av et konsortium under ledelse av General Motors, for så å bli nedlagt (Snell 1974). Men en del velholdt materiell gikk fra hånd til hånd etter som banene skiftet eier. P&W omdøpte Electrolinerne til Liberty Liners. De var i bruk til ca. 1976. Bullet’ene holdt ut lenger. Vognenes egen kvalitet bidrog til at enkelte av dem var i drift like til 1990 – ikke som museumsvogner eller i historiske opptog, men i daglig trafikk. Vognene overlevde de fleste av 1930-årenes «moderne» biler og busser med et halvt århundre (en buss har gjerne en levetid på 10-12 år). Enda lengre brukstid fikk enkelte av de gamle Strafford-vognene – også disse produsert av J.G.Brill. Fra 1960 av ble riktignok flere av dem hensatt eller vraket etter ulykker, branner og hærverk, særlig i årene 1985-88 – men 5-6 var i drift på 60-årsdagen. I 1990 ble en solgt til Union Electric i Iowa, som brukte dem på en linje de hadde anlagt på Keokuk-demningen i Mississippi. Også fem andre Strafford-vogner ble videresolgt etter at de var tatt ut av ordinær trafikk. Fornyelsen i 1993. Dagens vognpark utgjøres av 25 N5-vogner, levert av ABB Traction i 1993. Norristown High Speed Line regnes fortsatt som en mellombybane. Og den dag i dag er Philadelphias bybanesystem – mellombytrikkens etterfølger – USAs 5. største målt i antall passasjerer. Östersunds-Posten. "Östersunds-Posten" (ÖP) er en dagsavis som er gitt ut i Östersund siden 1877, seks dager i uken. Avisen har rundt 100 ansatte, opplagstall på vel 25 000 og når ut til rundt 74 000 lesere, primært i Jämtland. ÖP jobber mye med lokal web-TV og har tre egne videoreportere. Avisens ledelse tilhører politisk sett Centerpartiet. Vitenskapsåret 1994. Vitenskapsåret 1994 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1994. Hugo Hermansen. Hugo Hermansen (født 1879, død 1939) var en norsk kinodirektør og filmprodusent, som blant annet laget Norges første fiksjonsfilm Fiskerlivets farer. 25 år gammel ble Hugo Hermansen, tidligere en kontorist hos en grosserer, ansatt av den svenske direktøren for "Kinematograf-Theatret", Nils E. Sterner, til å ta seg av kinodriften i Oslo i Stortingsgaten 12. I januar 1906 kjøpte han ut de svenske interessene og startet "Norsk Kinematograf Aktieselskab". Et halvt år senere åpnet selskapet sin andre kino i Akersgaten 16, og deretter sin tredje kino, "Olympia Kinematograf" i Storgaten. I 1908 kunne selskapet vise filmer på 43 kinematografer i Norge. Hugo Hermansen produserte tidlig nyhetsfilmer, men et sted mellom 1906 og 1908 laget han Norges første fiksjonsfilm Fiskerlivets farer. I 1909 ble Hugo Hermansen rammet av slag, og måtte gi opp sitt kinoimperium. Han fortsatte imidlertid å arbeide med film langt inn i 1920-årene, og er nevnt som en omstridt produsent i bøkene til Ottar Gladtvedt og Leif Sinding. Sinding spesielt legger skildrer Hermansens sammensatte personlighet, og hans mange konflikter med tidens regissører. Avisåret 1877. Avisåret 1877 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1877. Uppåkra. Uppåkra er en liten landsby ca. 5 km sør for Lund i Skåne, Sverige. På 1990-tallet ble Uppåkra viden kjent for de oppsiktsvekkende funnene som ble gjort av bosetningsspor fra yngre jernalder. Det er nå godtgjort at det har vært en svært tidlig bydannelse på stedet, allerede så tidlig som i merovingertid. Allerede på 1930-tallet var det kjent spor av førhistorisk bosetning på stedet. Dessuten ble det tilfeldigvis konstatert påfallende høye fosfatkonsentrasjoner i jordsmonnet rundt Uppåkra. Opp gjennom årene ble det gjort flere mindre arkeologiske undersøkelser, men uten at man fattet mistanke om at stedet kunne gjemme noe større enn vanlig gårdsbebyggelse. I 1990 søkte noen amatørarkeologer om tillatelse til å undersøke området med metalldetektor. Dette ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i Lund, noe som resulterte i et oppsiktsvekkende stort antall løsfunn fra pløyelaget i åkrene sør for Uppåkra kirke. Rekonstruksjon av kultbygningen ved Uppåkra Funnene var ikke bare mange i antall, men de indikerte også at her kunne det være spor etter noe langt større enn bare vanlig bosetning. Senere på 1990-tallet ble det tatt opp arkeologiske undersøkelser som har fortsatt opp til i dag. Hittil er ca. fem dekar flateavdekket, og funnene innbefatter spor av flere bygninger, derav en stor hallbygning. Størst oppmerksomhet fikk imidlertid en bygning som har hatt usedvanlig store takbærende stolper og ellers en uvanlig planløsning. Den er tolket som en førkristen kultbygning, et av de svært få sikre funn av sitt slag. Bydannelsen ved Uppåkra er ikke sikkert belagt i skriftlige kilder. En antydning kan ligge i et avsnitt av Egil Skallagrimssons saga. Der beskrives hvordan Egil på vei fra Østersjøen gjennom Øresund nærmest i forbifarten plyndrer en rik by kalt Lund. Nå var dette tidligere enn Lund ble grunnlagt, så det kan muligens ha vært Uppåkra som ble plyndret. Det finnes imidlertid i tillegg versert en noe uklar hentydning til en forløper til Lund, kalt «"De tre högars marknad"», og som skulle ha eksistert i lang tid før Lund ble grunnlagt. Dette beskrives blant annet i et historisk verk fra 1599, "Monumenta Scanensia", som en hedensk kultplass, en vakker lund med klare kilder, som en gang skulle ha ligget nær tre gravhauger øst for Lund. Dit kom folk for å tilbe gudene Tor, Odin og Frigg, som hadde hvert sitt bilde på haugene. Denne historien har lenge ikke vært tatt på fullt alvor, men etter funnet av bydannelsen og kulthuset har den blitt noe mer aktuell. Det er nemlig to store gravhauger fra bronsealderen ved Uppåkra, og det har eksistert en tredje ikke langt fra Uppåkra kirke. En hypotese kan være at nettopp disse haugene kan være de som nevnes i forbindelse med «De tre högars marknad». Så da Lund ble grunnlagt ble markedsfunksjonen lagt dit, og Uppåkra gikk tilbake til en vanlig landsby. Kolmotjernet. Kolmotjernet (eller Kolmotjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nordøst for Lierfoss. Butjern (Aurskog-Høland, Lierfoss). Butjerna (eller Butjenna) er to vann på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Laure Cinti-Damoreau. Laure Cynthie Cinti-Damoreau (født Montalant 6. februar 1801 i Paris, død 25. februar 1863) var en fransk sangerinne. Laure Cinti-Damoreau sang først under navnet "Mlle Cinti" på "Théâtre italien" i 1822 i London, 1826-35 på den store operaen i Paris, 1835-48 på "Opéra comique". Gioacchino Rossini, Daniel-François-Esprit Auber og andre store komponister skrev sangroller for henne, blant annet "Den svarte dominon". Hun holdt konserter i Belgia, Nederland, Sankt Petersburg og i USA. Fra 1834 til 1856 var hun professor i sang ved konservatoriet i Paris. Cinti-Damoreau har utgitt "Méthode de chant" og komponerte flere romanser. Butjern (Aurskog-Høland, Setskog). Butjern er et vann på Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Boligområdet Butjernkollen ligger like vest for Butjern. Nysætertjernet. Nysætertjern (eller Nysetertjennet) er et vann på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Ormtjern. Ormtjerna (eller Ørmtjenna) er to vann på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Svartlitjern. Svartlitjern er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Puttetjern. Puttetjern er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Igletjern. Igletjerna (eller Igletjenna) er to vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Neverskotjern. Neverskotjerna (eller Neverskotjenna) er tre vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Langmyrtjern. Langmyrtjern (eller Langmyrtjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like sørvest for Piltjern. Kombinatorisk logikk. Kombinatorisk logikk er en form for notasjon i matematikk oppfunnet av Moses Schönfinkel med fordypning av Haskell Curry. Målet med kombinatorisk logikk er å eliminere behovet for variabler i matematisk logikk. Det har i nyere tid blitt brukt innenfor informatikk som en teoretisk modell for kalkulasjoner, og er i tillegg brukt som basis for funksjonelle programmeringsspråk. Notasjonen er basert på idèen om en kombinator. En kombinator er en høyere ordensfunksjon som bruker kun funksjonsapplikasjoner og tidligere definerte kombinatorer for å skape resultatet av argumentene sine. Larstjern. Larstjern er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like sørøst for Oppsjøen. Tangtjern. Tangtjern (eller Tangtjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like nord for Tangen hyttefelt. Bibelens ufeilbarlighet. Synet på bibelens ufeilbarlighet holdes av mange kristne kirkesamfunn og individer. Denne læren forutsetter at alle kristne læresetninger og all kristen forkynnelse må ha sitt grunnlag i bibelen. «Troa på at bibelen er fullstendig tillitsverdig som veiledning til frelse og tro og skal ikke feile i å fullføre sin hensikt. Noen setter likhetstegn mellom ufeilbarlighet og feilfrihet; andre ikke.» Bibelsk integritet. Ideen om at bibelen som verk har integritet styrker ufeilbarlighetskonseptet ved å foreslå at den nåværende jødisk-kristne bibelske tekst er komplett og uten feil. Forslaget holder fram at «integriteten» i de bibelske tekster – som inkluderer deres budskap, hensikt og innhold – aldri har blitt korrumpert eller degradert. Katolisisme. Det oppstod kontroverser under det andre vatikankonsil vedrørende om den romersk-katolske kirke lærte ufeilbarlighet eller feilfrihet. Etter dette har disputten fortsatt i møte med tolkning av skriftet Dei Verbum (full tittel: Dogmatisk konstitusjon om guddommelig åpenbaring). Sælaputtjern. Sælaputtjern (eller Sælaputtjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like nordøst for Tangen hyttefelt. Paddeputten. Paddeputten er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nordøst for Tangen hyttefelt. Nattbettjern. Nattbettjern (eller Nattbettjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nord for Tangen hyttefelt. Vålåstjern. Vålåstjern (eller Vålåstjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for Tangen hyttefelt. Landsarkivet i Nordrhein-Westfalen, avdeling Westfalen. Vestsiden av statsarkivets bygning fra 1889. Landsarkivet i Nordrhein-Westfalen, avdeling Westfalen, frem til 2008 kalt Statsarkivet i Münster, er en avdeling av Landsarkivet i Nordrhein-Westfalen som befinner seg i byen Münster i Westfalen. Arkivets bygning er kulturminnevern og ble oppført fra 1885 til 1889 i nederlandsk nyrenessansestil langs "Bohlweg" i umiddelbar nærhet av promenaden i Münster. Torvtjern. Torvtjern (eller Torvtjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nordøst for Tangen hyttefelt. Torvtjern og Vintertjern ligger like ved hverandre og er i enkelte sammenhenger også benevnt Tvillingtjern. Torvtjern ligger i sin helhet innenfor Midtfjellmosen naturreservat. Anderstjern. Anderstjern (eller Anderstjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nordøst for Tangen hyttefelt. Tittjern. Tittjerna (eller Tittjenna) er to vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Putten. Putten er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like sørøst for Tittjern. Dessuten er Putten Seter ved Høvringen i Rondane et populært utfartssted. Og tidligere Putten ved Vintervollen i Røros kommune heter nå Plassen og har bl.a en 300 år gammel årestue på eiendommen. I Nederland i provinsen Gelderland er en by som heter Putten, med 23.000 innbyggere Badstutjern. Badstutjerna (eller Badstutjenna) er to vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Vesle Badstutjern ligger innenfor og Store Badstutjern ligger delvis innenfor Midtfjellmosen naturreservat. Karl Ludvig av Østerrike. Karl Ludwig, erkehertug av Østerrike (født 30. juli 1833, død 19. mai 1896) var sønn av erkehertug Franz Karl av Østerrike (1802–1878) og prinsesse Sophie (1805–1872). Han var en yngre bror av Franz Josef I av Østerrike. Han ble gift første gang i 1856 i Dresden med sin kusine, prinsesse Margaretha av Sachsen (1840–1858), datter av Johan I av Sachsen. De hadde ingen barn. Han ble gift annen gang i 1862 i Wien med prinsesse Maria Annunciata av Bourbon-Sicilien (1843–1871), datter av Ferdinand II De to Sicilier. De hadde tre sønner og en datter, deriblant Franz Ferdinand av Østerrike-Este, som ble tronarving. Han ble gift tredje gang i 1873 i Kleinheubach med Maria Theresa av Portugal (1855–1944). Med henne fikk han to døtre. Damtjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Damtjerna (eller Damtjenna) er to vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nær grenda Fagerlia. Damtjern (Aurskog-Høland, Øsken). Damtjern (eller Damtjenn) er to vann i Aurskog-Høland kommune i Akershus, ved Øsken øst for tettstedet Fosser. Vannet var drikkevannkilde fram til 1990-tallet. Anneau de Vitesse (Grenoble). Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter, 220 moh. Banen ble bygd for de olympiske vinterleker i 1968. Arenaen ligger i Paul Mistral Park. Under de olympiske lekene i 1968 vant Fred Anton Maier 5000 m på tiden 7.26,2, som da var ny verdensrekord. På grunn av et defekt kjøleanlegg har ikke banen vært i drift siden 1990. Damtjern (Aurskog-Høland, Soot). Damtjern er et vann mellom Soot og Ovlien på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Totjern. Totjerna (eller Totjenna) er to vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, mellom Ovlien og Soot. Det passerer en høyspentlinje langs sydenden av det store Totjernet. Kariputten. Kariputten er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, mellom Ovlien og Soot. Kariputten ligger like nord for Utgravlitjern. Den britiske okkupasjonssonen. Den britiske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den britiske okkupasjonssone (tysk: "Britische Besatzungszone"), også kalt nordvestsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland. Sonene ble opprettet av den allierte seiersmakten vest for Oder-Neisse-linjen etter Wehrmachts betingelsesløse kapitulasjon i mai 1945, og ble opprettet på grunnlag av de alliertes okkupasjonsrett. Den britiske sonen omfattet – fra Preussen, provinsen Hannover, provinsen Schleswig-Holstein og provinsen Westfalen og den nordlige delen av Rhinprovinsen, såvel som Fristaten Braunschweig, Hamburg, Land Lippe, Fristaten Oldenburg og Schaumburg-Lippe fra resten av det tyske rike. Den 23. august 1946 ble provinsen Hannover ble omdannet til Land Hannover, og den 23. november samme år ble dette slått sammen med Braunschweig, Oldenburg og Schaumburg-Lippe til den nye tyske delstaten Niedersachsen. Av provinsen Schleswig-Holstein ble det dannet en ny delstat. Av provinsen Westfalen og den nordlige delen av Rhinprovinsen ble den nye delstaten Nordrhein-Westfalen dannet. I januar 1947 ble Fristaten Lippe innlemmet i Nordrhein-Westfalen. Disse landene ble 1. januar 1947 deler av en bisonen, deretter trisonen, og endelig den 23. mai 1949 en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Hovedkvarteret for den britiske militære regjeringen var i Bad Oeynhausen, med underavdelinger i byene Münster, Düsseldorf, Kiel og Hannover. Karl Martitsch. Karl Martitsch (født 19. november 1917 i Ratnitz i Østerrike, død 20. august 2000 i Toronto, Canada) var en østerriksk skiløper. Etter at han avsluttet sin karriere som utøver, utvandret han til Canada og var idrettsleder, hoppbakkekonstruktør og skihoppdommer. Som utøver representerte han SV Faakersee. Martitsch var aktiv utøver innen skihopping, kombinert, langrenn og alpint. Han ble blant annet østerriksk juniormester i slalåm i 1936, og østerriksk mester i nordiske grener i 1946. I OL i St. Moritz i 1948 ble han nummer 21 i kombinert og nummer 64 (av 83 fullførende deltakere) på 18 km langrenn. I VM i Lake Placid i 1950 deltok han i kombinert og ble nummer 38 av 40 deltakere i spesielt hopp. Han flyttet til Canada i 1951, og arbeidet som sivilingeniør. Han var involvert i byggingen av 70-metersbakken Hiawatha Park i Sault Ste. Marie i Ontario, og konstruerte senere blant annet hoppbakkene på Intervales Hill i Lake Placid, USA (brukt under OL i 1980), Alberta Ski Jump Area i Calgary (brukt under OL i 1988) og Big Thunder i Thunder Bay (brukt under VM i 1995). Martitsch var også internasjonal hoppdommer, medlem av FIS' hoppkomité og hoppbakkekomité, og medlem av det canadiske skiforbundets styre. Den franske okkupasjonssonen. Den franske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den franke okkupasjonssonen (tysk: "Französische Besatzungszone"), også kalt vestsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland. Sonene ble opprettet av den allierte seiersmakten vest for Oder-Neisse-linjen etter Wehrmachts betingelsesløse kapitulasjon i mai 1945, og ble opprettet på grunnlag av de alliertes okkupasjonsrett. Den franske sonen ble dannet ut fra deler av den britiske okkupasjonssonen og den amerikanske okkupasjonssonen. Den amerikanske okkupasjonssonen. Den amerikanske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den amerikanske okkupasjonssonen (tysk: "Amerikanische Besatzungszone"), også kalt sørøstsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland. Sonene ble opprettet av den allierte seiersmakten vest for Oder-Neisse-linjen etter Wehrmachts betingelsesløse kapitulasjon i mai 1945, og ble opprettet på grunnlag av de alliertes okkupasjonsrett. Alazani. Alazani (georgisk "ალაზანი", aserbajdsjansk "Qanıx") er en elv som renner gjennom Kaukasus og er en av de største av de store sideelvene til Kura i det østlige området av Georgia. Elven har en lengde på 351 km og deler av elven danner grensen mellom Georgia og Aserbajdsjan før den møter Kura ved Mingəçevir-reservoaret. Alazani har sitt utspring i Store Kaukasus der to små elver renner sammen like sør for ryggen. Den renner først gjennom området Akhmeta mot sør før den renner gjennom den frodige Alazanidalen i Kakheti mot sørøst. Alazani er senteret for georgisk vindindustri og i flere hundre år var det fra her perserne invaderte områdene lengre nord. Alazani tørker som regel helt ut om vinteren, men sent på våren, når snøen smelter i fjellene, blir den svært stor og fører ofte med seg flom. Elven blir hovedsakelig brukt for vanning og drikkevann. Pp 1990-tallet bygde kinesiske investorer et lite vannkraftverk som benytter seg av den sterke strømmen i Alazani. Elven er også populær for rafting blant turister. Elven er noe forurenset av ubehandlet kloakk fra byer og andre bosettinger og fra jordbruk. I distriktene Kvareli og Lagodekhi er vannkvaliteten dårlig. Alazani gir også navnet sitt til forskjellige georgiske viner, blant annet de halvtørre vinene "Marani Alazani Valley" og "Old Tbilisi Alazani". Kivikgraven. Kivikgraven er en stor gravrøys fra bronsealderen, lokalt kalt "Bredarör", ved Kivik i Simrishamn sørøst i Skåne, Sverige. Graven er helt spesiell i nordisk arkeologisk forskning på grunn av gravhellene med meget særpregede helleristninger. Inngangen til gravkammeret. Ristninger på noen av hellene. Gravrøysa var opprinnelig hele 75 m i diameter og sju til åtte meter høy. Den inneholdt et kammer bygd av ti store, tilhogde steinheller som vegger. Kammeret var 3,25 m langt og en drøy meter bredt. Alle hellene var rikt dekorert med helleristninger på de sidene som vendte inn mot begravelsen. Graven ble funnet tilfeldig i 1748 da to gårdsarbeidere tok stein fra røysa for å bygge steingjerder. Da ble graven med dens innhold plyndret, og man vet lite om innholdet. Også steinhellene i gravkammeret ble skadd. De ble tatt ut og havnet her og der, men ni av dem ble funnet igjen og ble etter hvert ført tilbake til gravrøysa. På 1800-tallet ble kammeret gjenoppført, med etter en arkeologisk undersøkelse i 1931 ble kammeret restaurert tilbake til antatt opprinnelig stand i 1932. Gravrøysa ble restaurert, men bare til ca. 3,5 m høyde. Det gikk ikke lang tid etter oppdagelsen før spekulasjonene begynte å florere. En tidlig tolkning var at ristingene gjenga et romersk triumftog. En annen mente bildene viste kontakt med fønikerne, og at dette var minner om en fønikisk koloni på den skånske østersjøkysten. Men man gikk relativt tidlig bort fra slike vidløftige teorier, og entes om at graven føyer seg inn i nordisk bronsealderkultur. Diskusjonen har imidlertid gått høyt om på hvilken måte, og om ristningenes ideinnhold. Dateringen har også vært uviss, men nyere dateringer viser at den må ha blitt bygd en gang i eldre bronsealder (1700-1100 f.Kr.). Fire av hellene er dekorert med symboler innenfor en firsidig innramming, og slik var det også antakelig på den forsvunne steinen. Motivene er framstilt parvis; to sirkelfigurer, to skip, to økser og to hester. Dette mønsteret finnes også igjen i depotfunn, der gjenstandene mange ganger er nedlagt parvis. På to av steinene er avbildet rekker av mennesker, kan hende i prosesjon. På en stein er avbildet en tohjulet vogn, antakelig en stridsvogn av mykensk/gresk type. Dette motivet har sterk tilknytning til tilsvarende dekor på metallgjenstander og vaser innenfor gresk kulturkontekst. Ristningene fra Kivikgraven er fortsatt omdiskutert, og de har hatt vesentlig betydning for tolkningen av andre skandinaviske helleristninger. Gravrøysa slik den framstår i dag. Skautafélag Reykjavíkur. Skautafélag Reykjavíkur er en islandsk ishockeyklubb som ligger i hovedstaden Reykjavik. Hjemmestadion har en kapasitet på 1 000 seter, men gjennomsnittlig besøk på en kamp er 150 personer. Laget ble stiftet 7. januar 1893. Ardnamurchan Point. Ardnamurchan Point sett fra Eilean Chaluim Cille. Ardnamurchan Point (skotsk-gælisk "Ard na Murchan", som betyr «åsen ved det store havet») er et isolert nes med et fyr i Highland i Skottland. Ardnamurchan Point ligger vest på Ardnamurchanhalvøya i Lochaber, 1,1 km nord for Corrachadh Mòr, det vestligste punktet på øya Storbritannia, som er om lag 200 meter vest for neset. Den nærmeste bosetningen er de lille landsbyen Achosnich. Neset ligger rundt 11 km sør for øya Muck, med Eigg og Rùm noen kilometer lengre nord. Coll ligger 14 km mot vest og Mull 8 km sørover. Fyr. Ardnamurchan fyr er et 36 meter høyt tårn av granitt bygget i 1849 av Alan Stevenson. Det er det eneste fyret i Storbritannia som er bygget i egyptisk stil. Fyret ble automatisert i 1988 og blir i dag operert av Northern Lighthouse Board fra Edinburgh. De tidlegere fyrvokterboligene og tilhørende bygg eies av Ardnamurchan Lighthouse Trust og er i dag et besøkssenter med museet 'Kingdom of Light' - "Rioghachd na Sorcha". Låg. Låg (italiensk: "Laghetti", tysk: "Laag") er en frazione i kommunen Neumarkt i distriktet Überetsch-Südtiroler Unterland i provinsen Syd-Tirol i Italia. Låg ligger ca. 30 km syd for Bozen (Bolzano), 6 km syd for kommunesenteret Neumarkt og 5,5 km nord for Salorno. Låg ligger hovedsakelig på den venstre siden (østsiden) av elven Etsch. Om lag 60 % av befolkningen er tysktalende. De viktigste næringsveiene er landbruk, handel og håndverk. Turisme spiller en relativt beskjeden rolle. Andre frazioner i samme kommune er Mazon (Mazzon) og Vill (Villa). Neumarkts nabokommuner er Kaltern, Kurtatsch, Kurtinig, Margreid, Tramin, Montan og Salorno. Låg var en raetisk landsby langs Via Claudia Augusta. I Låg finnes tre kirker, bl.a. kirken St. Florian fra 1100-tallet samt restene av pilegrimshospitset Klösterle fra 1200-tallet. Låg har to barnehager og to grunnskoler, henholdsvis tysk- og italienskspråklige. Viberup. Viberup er en navnet på en liten gruppe gårder på Amager ved København. Navnet er avledet av mannsnavnet Vibe. Viberup har ikke vært en egentlig landsby, da den kun har bestått av et par gårder og hatt felles fogd med den nærliggende landsby Ullerup. På midten av 1800-tallet var det i Viberup to gårder og et par hus. Befolkningstallet lå på ca. 30 personer frem til 1901. Tallene er dog vanskelig å fastsette nøyaktig, da stedet i folketellingen normalt ble talt sammen med Ullerup. I Viberup finnes mikrobryggeriet Viberup bryghus. Skulpturer i Botanisk Have (København). Skulpturer i Botanisk Have er en liste over skulpturer i Botanisk Have i København. Haven er den fjerde botaniske have i den danske hovedstaden og ble slik den fremstår nå anlagt som parkanlegg i perioden 1871–74, i hovedsak et verk av H.A. Flindt. Brygger J.C. Jacobsen donerte penger og var medlem av byggekommitéen for haven, mens sønnen Carl Jacobsen fikk oppstillet flere bronseavstøpninger av antikke statuer. Vår sista dans. «Vår sista dans» er en svensk sang, skrevet av Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Den ble spilt inn på musikkalbumet "Benny Anderssons orkester" av bandet med samme navn med Helen Sjöholm som vokalist. Singlen ble utgitt i 2001, samme år som albumet. «Vår sista dans» lå tredve uker på Svensktoppen. Jayant Narlikar. Jayant Narlikar (Født 19. juli 1938) er en indisk astrofysiker og tilhenger av kosmologi. Narlikar mottok sin bachelorgrad fra Banaras Hindu University i 1957 før han begynte å studere vitenskap ved University of Cambridge, der han mottok en bachelorgrad i matematikk i 1960. I 1972 begynte Narlikar sitt professorat ved Tata Institute of Fundamental Research (TIFR) i Mumbai, India. Der studerte han teoretisk astrofysikk. Narlikar mottok Maharashtra Bhushan Award i 2010. Batgirl. Kvinne kledd ut som Batgirl Batgirl er flere tegneseriefigurer utgitt av det amerikanske forlaget DC Comics. Batgirl blir ofte beskrevet som de kvinnelige motstykkene til den mer kjente superhelten Batman. Karakteren ble oppfunnet av Bill Finger og Sheldon Moldoff. Karl W. Richter. Karl Wendell Richter (født i Holly, Oakland County i Michigan 4. oktober 1942, død 28. juli 1967 i Vietnam) var en premierløytnant i United States Air Force og en jagerpilot under Vietnamkrigen. I en alder av 23 år var Richter den yngste pilot i konflikten til å skyte ned et MiG-17 jagerfly i kamp, og den eneste premiærløytnanten som har ledet et større angrep. Han døde av skader han fikk etter å ha blitt skutt ned av luftvern vest for Dong Hoi i Vietnam. Richter var da på sitt andre oppdrag, og hadde da fløyet 198 bekreftede tokt. For innsatsen under krigen ble han blant annet tildelt det amerikanske Air Force Cross og flere Distinguished Flying Cross. Biografi. Richter var den yngste av tre barn, og han ble tidlig interessert i luftfart. På high school var han populær og klassens leder i fire år, selv om han var langt bedre i idrett enn i boklige fag. 18 år gammel var han allerede en god pilot, men ikke lysten på mer skolegang og søsteren Betty May oppfordret ham til å søke seg til United States Air Force Academy. Richter var ikke sikker på å bli antatt siden han ikke var akademisk sterk, men søknaden hans ble støttet av senator Philip Hart fra Michigan, og kongressmannen William Broomfield. 3. juni 1964 ble han uteksaminert fra USAAF der han hadde utmerket han seg mer i sport som rugby, fotball, amerikansk fotball og boksing enn i de akademiske fagene. Han fikk da graden sekondløytnant og trådte inn i det regulære luftvåpenet. Richter fortsatte utdannelsen med 53 ukers basistrening for piloter ved Craig Air Force Base i Alabama, der han for første gang så flyet han ønsket å fly, en F-105D. Etter dette ble han overført til Nellis Air Force Base i Nevada for 26 ukers trening i overlevelsesteknikker og avansert trening i F-105 Thunderchief. Som belønning for hans utmerkede håndtering av Thunderchief fikk den unge løytnanten fly en i stor høyde over Stillehavet til Korat Royal Thai Air Force Base i Thailand der han landet 6. april 1966. I Thailand sluttet Richter seg til 421st Tactical Fighter Squadron ved den nyopprettede 388th Tactical Fighter Wing. Fire dager senere fløy han oppdrag over Nord-Vietnam. Vietnam. Løytnant Richter viste seg snart å være en leder, og benyttet enhver sjanse han fikk til å fly. Under en permisjon takket han nei til å reise til Bangkok eller Hongkong, og valgte å reise til Nakhon Phanom der han fløy flere kamptokt i en O-1E Bird Dog. Nedskyting av MiG. 21. september 1966 fløy Richter som «Ford 03», en av lederne av formasjonen, et tok for å søke etter SAM-baser nord for Haiphong. Mens han forberedte seg på å beskyte en base la han merke til to MiG-17 som passerte en del av formasjonen mellom en mile og to lengre ute. Richter valgte å nærme seg fienden sammen med sin vingmann, og vurderte situasjonen. Etter å ha sluppet rakettene, gikk han etter fienden som han angrep med sin 20mm-kanon. Karl Richter var den inntil da yngste amerikanske piloten som hadde skutt ned en MiG, bare 23 år gammel. Han ble kalt til Saigon kort tid etter for å motta personlige gratulasjoner fra Seventh Air Forces øverste sjef, løytnantgeneral William W. Momyer. Senere sendte Sør-Vietnams statsminister Nguyễn Cao Kỳ ham en personlig invitasjon til en fest nyttårsaften 1966 i den Vietnamesiske klubben for offiserer i luftforsvaret. Under denne festen hadde han statsministerens frue til bords, og Nguyễn Cao Kỳ overrakte ham Vietnams Distinguished Service Medal. Da han passerte 100 oppdrag søkte løytnant Richter tillatelse til å fly 100 til. Han mente at kamperfaringen hans burde benyttes videre i krigen. 20. april 1967 ledet han en formasjon F-105 som ødela eller forhindret flere fiendtlige luftvern- og SAM-bemanninger i å åpne ild. Dette ga angrepsstyrken mulighet til å ødelegge et viktig jernbane-mål, selv om de lå under sterk fiendtlig ild og været var til hinder for navigasjon. Richter ble tildelt Air Force Cross for heltemot og god flyvning under denne operasjonen. Det siste toktet. 28. juli 1967 hadde Richter begynt på sin andre «tour of duty» i Vietnam, og fløy han et treningstokt med en nyankommet pilot vest for Dong Hoi. Ved en bro ville Richter vise den nyankomne hvordan en angrep et slikt mål. Han ba da vingmannen forbli i høyden og se hvordan et slikt angrep ble foretatt, før Richter selv fløy mot broen. Hans F-105 ble truffet av fiendtlig flak og han måtte skyte seg ut over et område preget av karst-«pigger» (kalksten). Vingmannen så fallskjermen løse seg ut som den skulle, og signaler fra Richters radiopeilesender ble fanget opp av et redningshelikopter. Da helikopteret fant ham var han meget sterkt skadet, trolig etter å ha truffet en karstformasjon. Karl Richter døde ombord i redningshelikopteret på vei til sykehuset. Ettermæle. Da han døde hadde løytnant Richter fløyet 198 offisielt dokumenterte tokt over Nord-Vietnam, fler enn noen annen pilot. Etter at han døde skal nærmere undersøkelse av hans loggbøker ha vist at han allerede hadde passert 200 tokt, men dette er ikke offisielt bekreftet. Brotherhood of Evil. Brotherhood of Evil er en fiktiv gruppe superskurker kjent fra tegneserier utgitt av det amerikanske forlaget DC Comics. Gruppen opptrer først og fremst i tegneserien "Doom Patrol" og ble skapt av forfatteren Arnold Drake og tegneren Bruno Premiani i 1964. Gruppen bestod opprinnelig av figurene The Brain, Monsieur Mallah, General Immortus og Madame Rouge. Jimmy Cox. Jimmy Cox (født 28. juli 1882, død i mars 1925) var en amerikansk låtskriver kjent for flere populære hit-låter. Hans mest kjente sang, «Nobody Knows You When You're Down and Out», ble først gjort populær med Bessie Smiths innspilling fra 1929. I nyere tid er Eric Claptons innspilling i 1970 på Derek and the Dominoes' album "Layla and Other Assorted Love Songs" av de mest kjente, sammen med Claptons versjon på "MTV Unplugged"-album fra 1992. Av andre kjente artister som har spilt inn sangen bør nevnes Peter, Paul and Mary, Otis Redding, John Lennon, Rod Stewart, Janis Joplin, B.B. King, Nina Simone og Sam Cooke. Karl Richter (dirigent). Karl Richter (født 15. oktober 1926 i Plauen, Tyskland, død 15. februar 1981 i München) var en tysk dirigent, organist og cembalist. Richer ble medlem av Dresdner Kreuzchor da han studerte i Dresden og senere i Leipzig. I 1951 flyttet han til München, hvor han underviste ved konservatoriet og var kantor og organist ved St. Markus kirke. I 1951 ble han dirigent for det som senere ble Münchener Bach-Chor og i 1953 Münchener Bach-Orkester og ble en av datidens best kjente Bach-tolkere. På 1960-og 1970-tallet gjennomførte han flere turneer til Japan, USA, Canada, Latin-Amerika, Øst-Europa, inkludert Sovjetunionen. I 1963 oppførte han Johannespasjonen og h-moll-messen i Leningrad og Moskva, og hans innspilling av Brandenburger-konsert nr. 2 var med på den musikalske del av Voyager Golden Record som var et budskap fra menneskeheten på sondene Voyager 1 og Voyager 2 da de forlot vårt solsystem. Koh Lipe. Koh Lipe (Thai: เกาะหลีเป๊ะ) er en øy i Adang-Rawi-arkipelet i Thailands Satun-provins. MF «Tranøy». MF «Tranøy» er en bilferge som ble bygd i 1990 og levert til Finnmark Fylkesrederi AS som MF «Nordkapphorn» for å trafikkere sambandet mellom Honningsvåg og Kåfjord på europavei 69. Fergen ble solgt til Rogaland Trafikkselskap i 1992 og ble omdøpt til «Rennesøy» og gikk fram til 2006 i trafikk på sambandet Mortavika-Arsvågen. Videre solgt til sin nåværende eier, Torghatten Nord AS, i desember 2011 og satt i rute mellom Stangnes i Harstad og Sørrollnes i Ibestad under sitt nåværende navn før den igjen ble solgt til Bastø Fosen AS for overtakelse i oktober 2012 og settes i rute mellom Horten og Moss under navnet «Bastø V». Ombygd til lukket ferge i 1994. Li Jue. Lǐ Jué (hanzi: 李傕; død 198 AD), stilnavn Zhìrán (稚然), var en kinesisk offiser og krigsherre under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid under Kinas historie. Han var en etterkommer av Li Guang, og tjente under krigsherren Dong Zhuo. Etter Dongs død ble han lederen for Liangzhou-fraksjonen, og han klarte å ta kontrollen over hovedstaden Chang'an og dominerte keiser Xian fra 192 til 196. Selv om han var en dyktig offiser, var han en dårlig politiker, og han kranglet med sine allierte generaler og lot keiseren unnslippe, som førte til at han mistet makt og siden ble beseiret. Selfbondage. Selfbondage er bondage der man bare er en person, som altså betyr at man både er den som blir bundet, og den som binder. Metoder. En måte å utføre selfbondage er ved bruk av tidsinnstilte mekanismer som løser seg ut etter en viss tid. En annen metode er at tauet/skjerfet, eller noe annet man har rundt hendene, bindes i en løkke slik at man kan putte hendene inn, og stramme ved å ta hendene rundt slik at tauet/skjerfet snurrer seg rundt hendene. Guo Si. Guo Si (hanzi: 郭汜 pinyin: "Guō Sì"; født 146 i Kina, død 197), også kjent som Guō Duō (郭多), var en kinesisk offiser og krigsherre under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid under Kinas historie. Han tjente under krigsherren Dong Zhuo, som han hjalp i en rekke felttog, og ble satt under Dongs svigersønn etter at Dong hadde flyttet hovedstaden til Chang'an. Senere ble han en av "de facto"-regentene for keiser Xian mens han sammen med blant annet Li Jue okkuperte hovedstaden og hold keiseren og hans hoff som gisler. Hans fall ble forårsaket av hans krangel med Li Jue, og sammen ble de beseiret av Yang Feng og Dong Cheng, som hjalp keiseren i å flykte fra hovedstaden. Guō endte opp med å bli forrådt og myrdet av en av sine underordnede generaler. D-mannose. D-Mannose er en naturlig sukkerart, som blant annet finnes i små mengder i kroppen samt i en del planter. Karbohydratet har sumformel C6H12O6 og er et monosakkarid som tilhører aldoheksose-gruppen. Fremstilling. D-Mannose kan produseres på flere måter, ved syntese, kjemisk ekstraksjon eller naturlig ekstraksjon. Ved syntese brukes ofte syrer og barium under fremstillingen, og ved kjemisk ekstraksjon brukes gjerne løsemidler. Naturlig ekstraksjon foregår ved at veden i ulike tresorter males opp med vann til en masse for deretter å kjøres gjennom et lysfilter som lader sukkerpartiklene slik at de fester seg på en filterplate. Filtrene skrapes deretter rene for sukker og D-Mannosen renses ytterligere. Dette gir ren naturlig D-Mannose. Tresortene som oftest brukes er bjørk, bøk og lerk. Fordøyelse. D-Mannose er trygt å innta, selv i større doser. [1] Det metaboliseres ikke av kroppen, men skilles ut av nyrene i løpet av få timer etter inntak, for deretter å gå videre ut i urinen. 90% innen de første 30-60 minutter. Det vil derfor ikke påvirke blodsukkeret og er følgelig trygt for diabetikere. Bruk. D-Mannose er primært brukt som naturmiddel mot blærekatarr og urinveisinfeksjon (UVI). [2][3] Det er hevdet å virke ved en antiadherende effekt ved at D-Mannose-molekyler fester seg til reseptorer på bakteriene slik at disse ikke kan holde seg fast i urinveienes slimhinner, og dermed skylles ut med urinen. Petersburg (Alaska). Petersburg er en by i den amerikanske delstaten Alaska. Byen er grunnlagt av nordmenn. Antagelig fra Tustna og Nordmøre Byen har en befolkning på 2824 som bor der hele året. Transport. Petersburg James A. Johnson Airport er den eneste flyplassen i området. Petersburg James A. Johnson lufthavn. Petersburg James A. Johnson lufthavn er en lufthavn lokalisert 2 kilometer fra byen Petersburg i Alaska. Internasjonale samfunn. Det Internasjonale samfunn er en betegnelse brukt i internasjonale forbindelser og sikter til alle mennesker, kulturer og land i verden. Begrepet brukes gjerne for å vise til de felles forpliktelser som de har seg i mellom. I en humanitær krise kan et vanlig uttrykk for eksempel være at «det internasjonale samfunn må handle». Politikere, politiske aktivister og politiske kommentarer i medier bruker stadig begrepet, gjerne i forbindelse med krav om tiltak for å beskytte menneskerettigheter eller for hjelp i ulike krisesituasjoner. Extatosoma tiaratum. Extatosoma tiaratum er et pinnedyr som er endemisk for Australia. Oppdrettere anbefaler en diett av bringebær-, bjørnebærblader og eukalyptus, som er bestanddeler av dets naturlige føde. Kun hannen har vinger. Soleggen. Soleggen er en fjellstue nær Lom i Oppland, i nordenden av Jotunheimen. Den ligger ved tregrensen, 957 m.o.h., omgitt av fjellbjerkeskog, fjell og bekker. Stedet eies av Rudolf Steinerskolen i Oslo, og benyttes primært som leirskole for elever fra de fleste Steinerskolene i Norge, samt for elever fra Steinerskoler i flere andre land, som Sverige, Danmark og Latvia. Martin Åhlberg. Martin Åhlberg (født 11 mars 1969) er en svensk tidligere ishockeytrener og tidligere spiller. Moderklubb var Ljungby, og han har spilt for Bofors, Hanhals, Oskarshamn og fem Sesonger i Storhamar. Hans to mest produktive sesonger, 93-95, kom i tospann med Erik Kristiansen. I 94-95 satte han klubbrekord med 50 mål totalt. Åhlberg, som ble hentet til klubben av sin far Lennart Åhlberg, reiste hjem til Sverige i 1997 etter noen skadehemmede sesonger. Liangzhou (provins). Han-dynastiets provinser, ca 189 e.Kr. Liangzhou (kinesisk: 涼州, "Liangzhou"), var en provins i det gamle Kina under Han-dynastiet og De tre rikers tid. Det lå i nordvestre del av Han-dynstiet og senere Wei-riket og dekket mye av den moderne provinsen Gansu. Richard Shweder. Richard A. Shweder (født 1945) er en amerikansk kulturantropolog og en lederskikkelse innenfor kulturpsykologien. Han mottok sin Ph.D. i sosialantropologi fra Harvard University i 1972. Siden 1973 har han arbeidet ved University of Chicago hvor han er professor i psykologi. Nedre Målselv. Nedre Målselv er ett av fire statistiske delområder i Målselv kommune i Troms. Området omfatter den nordvestlige delen av kommunen, langs Målselvfjorden og Målselvas nedre del og utløp. Området har et areal på 515,1 km². Bakkehaugområdet. Bakkehaugområdet er ett av fire statistiske delområder i Målselv kommune i Troms. Området omfatter den midtre og sørvestlige delen av kommunen, langs den midtre delen av Målselva, samt Kjervelvdalen, Iselvdalen og Kirkesdalen. Området har et areal på 640,88 km². Franz Strauss. Franz Strauss (f. 26. februar 1822, Parkstein, Bayern, d. 31. mai 1905) var en musiker og komponist. Han var kjent i Europa for å spille valthorn og også klarinett og gitar. Han var faren til den berømte komponisten Richard Strauss. Franz Karl av Østerrike. Erkehertug Frans Karl Joseph av Østerrike (f.7. desember 1802 i Wien, d. 8. mars 1878 samme sted) var den andre sønnen til keiser Frans II av Det tysk-romerske rike og hans andre hustru Maria Teresa av Napoli-Sicilia. Han var far til to keisere, Franz Josef I av Østerrike og Maximilian av Mexico. Josef av Portugal. Josef av Portugal (1714–1777) var konge av Portugal 1750-77. Han var sønn av Johan V av Portugal og Maria Anna av Østerrike (1683–1754). Han ble gift med Mariana Victoria av Spania i 1729. Josef regjerte aldri uten å overlate politikken til Sebastião José de Carvalho e Melo, markisen av Pombal. Etter jordskjelvet i Lisboa i 1755 fikk han klaustrofobi. Han ble ansett for å vøre psykisk syk i 1774, og hans hustru ble regent. Ivan V av Russland. Ivan V av Russland (på russisk: Иван V Алексеевич Романов) (6. september 1666 – 8. februar 1696) var sønn av Aleksej I av Russland og tsar sammen med sin bror Peter den Store 1682-1696. Hans regjering var kun formell, da han var både fysisk og psykisk handicappet. Fjodor II av Russland. Tsar Boris Godunov observerer sin sønns studier, maleri av N. Nekrasov fra det 19. århundrede Fjodor II av Russland (russisk Фёдор II Борисович) (1589-20. juli 1605) var tsar av Russland 13. april-20. juli 1605. Han ble født i Moskva 1589 som sønn av Boris Godunov og Maria Grigorievna Skuratova-Belskaja, en datter av Malyuta Skuratov. Fjodor vokste opp i det som russerne kaller den store urotiden. Kort tid etter farens død, ble Fjodor og hans mor slått ihjel av tronpretendenten Falske Dmitrij I av Russland. Kun hans søster Xenia ble spart. Fjodor ligger begravet med sin familie i Godunovs krypt foran katedralen ved Troitse-Sergijeva Lavra i Sergijev Posad. Adolf Hölzel. Adolf Hölzel (f. 13. mai 1853 i Olmütz (det nåværende Olomouc i Tsjekkia), d. 17. oktober 1934 i Stuttgart) var en tysk maler og kunsthistoriker. Han wr en av representantene for «Neu-Dachau», kunstnerkretsen rundt Fritz von Uhde. Han grunnla en egen kunstskole i 1894 i Dachau sammen med Arthur Langhammer og Ludwig Dill som han drev i noen år. Siden ble han i 1906 professor ved kunstakademiet i Stuttgart. Blant hans studenter utviklet den såkalte Höltzel-kretsen seg. Til den hørte blant annet Oskar Schlemmer, Willi Baumeister, Max Ackermann og Johannes Itten. Han er kjent som en teoretiker innen kunsfaget. Han var blant annet opptatt av fargelære. Toulouse-Blagnac lufthavn. Toulouse-Blagnac lufthavn (fransk ') er en flyplass 6,7 km vest nordvest av Toulouse i Frankrike. I 2009 hadde flyplassen 6 277 386 passasjerer. Flyplassen benyttes av flyfabrikantene Airbus og ATR som har fabrikker for produksjon av fly ved flyplassen. Rudolf av Østerrike. Rudolf av Østerrike (født 21. august 1858, død 30. januar 1889) var erkehertug og kronprins av Østerrike. Han var sønn av keiser Frans Josef I av Østerrike og Elisabeth av Bayern. Han ble av sin far opplært til å bli soldat under til dels hard trening, men dette opponerte han til slutt mot. Han ble siden kjent som en som drakk og holdt seg med mange elskerinner. Han ble 10. mai 1881 gift med Stephanie av Belgia, datteren til Leopold II av Belgia og Marie Henriette av Østerrike. De fikk datteren Elisabeth Marie i 1883. Men paret kom dårlig overens. Rudolf smittet sin kone med gonoré, hvilket førte til at hun ble steril. Han fortsatte å ha flere elskerinner. Hun innledet et forhold til en polsk greve. En av Rudolfs elskerinner var baronessen Maria von Vetsera. I 1889 døde Rudolf og elskerinnen sammen i det såkalte Mayerlingdramaet. Den neste tronarvingen ble da keiserens nevø, Franz Ferdinand av Østerrike-Este. Han ble myrdet i 1914 i forbindelse med den hendelsen som kalles Skuddene i Sarajevo. Simeon Bekbulatovitsj. Simeon Bekbulatovitsj (russisk: Симеон Бекбулатович; fødselsår ukjent, død 5. januar 1616) var en tatarisk-russisk fyrste og militær leder. Han var khan av Qasim-tatarene og leder for Qasim-kavaleriet under livlandskrigen. Ivan den grusomme gjorde ham til "Storfyrste av hele Russland", og han innehadde denne tittelen 1574–1576. Senere giftet Ivan ham bort med sin kusine og gjorde ham til fyrste av Tver og Torzhok. Han ble med tiden sendt i kloster av Falske Dmitrij I. Abraham Ortelius. Abraham Ortelius eller "Abraham Ortels" (født 1527 i Antwerpen, død 28. juni 1598 samme sted) var en flamsk-belgisk arkeolog, kartograf og geograf. Som ung studerte han gresk, latin og matematikk. Senere ble han bokhandler og karthandler og studerte til å bli kartograf. Han foretok etterhvert en rekke reiser, og han hadde kontakt med Gerhard Mercator. I 1564 publiserte Ortelius sitt første verdenskart på 8 sider. Ortelius skapte i 1570 "Theatrum Orbis Terrarum", som regnes for verdens første egentlige atlas, og var en av de første som fremla teorien om kontinentaldriften. Nauttjern (Aurskog-Høland, Hedum). Nauttjern (eller Nauttjenn) er et vann ved Hedum nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Nauttjern (Aurskog-Høland, Soot). Nauttjerna (eller Nauttjenna) er to vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, mellom Ovlien og Soot. Blekketjern (Aurskog-Høland, Ovlien). Blekketjern (eller Blekketjenn) er et vann ved Ovlien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Blekketjern (Aurskog-Høland, Soot). Blekketjern (eller Blekketjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, mellom Ovlien og Soot. Huldertjern. Huldertjern (eller Huldertjenn) er et vann ved Nordre Mangen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Lystjern. Lystjern (eller Lystjennet) er et vann mellom Soot og Mangen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Paddetjern (Aurskog-Høland, Ovlien sør). Paddetjern (eller Paddetjenn) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like øst for Piltjern. Vannet er gjengrodd på midten slik at det framstår som to vann av omtrent lik størrelse. Paddetjern (Aurskog-Høland, Ovlien nord). Paddetjern (eller Paddetjenn) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like øst for Blekketjern. Svartputten. Svartputten er et vann nord for Ovlien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Steinstjern (Aurskog-Høland, Midtfjellmosen). Steinstjern (eller Steinstjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, like øst for Midtfjellmosen naturreservat. Jakub Holuša. Jakub Holuša (født 20. februar 1988 i Opava) er en tsjekkisk mellomdistanseløper og terrengløper. Han er tsjekkisk mester på 800 meter, og har gull på 3000 meter hinder fra junior-EM og sølv på 800 meter fra VM innendørs i 2012. Karriere. Han deltok ved ungdoms-VM 2005, der han kom på 7. plass på 2000 meter hinder. Ved Europacupen i friidrett 2006 deltok Tsjekkia i "first league", gruppe A. Mesterskapet ble arrangert i Praha, og Holuša kom på 6. plass på 3000 meter hinder med tiden 9.05,92. I 2007 vant han sin medalje i et internasjonalt mesterskap. Ved Junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo vant han gull på 3000 meter hinder, med tiden 8.50,30 – ny personlig rekord. Han slo Alexandru Ghinea med kun 12 hundredels sekund. Han deltok på 800 meter både ved VM i friidrett innendørs 2008 og sommer-OL 2008, men ble slått ut i kvalifiseringen med tredjeplass i sitt heat i begge disse mesterskapene. Ved innendørs-VM løp han på 1.51,09, og under OL løp han på 1.48,19. Hans bestenotering i 2008 var 1.46,15. I 2009 vant han en ny internasjonal medalje. Ved U23-EM i friidrett 2009 i Kaunas i Litauen fikk han bronse på 1500 meter, bak Ivan Tukhtatsjev og James Brewer. Tiden hans ble 3.51,46. Han deltok også i Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria, der han kom på 8. plass. I 2010 deltok han ved VM i friidrett innendørs 2010 i mars, der han kom på 5. plass. I august deltok han også ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han også kom på 5. plass. Også ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris kom han på 5. plass. Ved innendørs-VM 2012 fikk han sølv på 800 meter, kun slått av etiopiske Mohammed Aman. Vitenskapsåret 1993. Vitenskapsåret 1993 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1993. Steinstjern (Aurskog-Høland og Nes). Steinstjern (eller Steinstjennet) er et vann på grensen mellom Aurskog-Høland og Nes (Akershus) nord for Ovlien på Mangenskogen. Kjelketjern. Kjelketjern (eller Kjælketjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Gråbeintjern. Gråbeintjern (eller Gråbeintjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Ekfrase (tidsskrift). Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur er et vitenskapelig tidsskrift for studier av visuell kultur og estetiske uttrykk i Norden. Tidsskriftet inneholder fagfellevurderte artikler, bokanmeldelser og intervju/debatt-stoff om visuelle og intermediale disipliner innenfor kunst- og mediefeltet i de nordiske landene. Ekfrase kommer med to hefter per årgang. Det eies av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Målgruppen er forskere, lærere og studenter innenfor estetiske fagdisipliner på nordiske læresteder. Kroktjern (Aurskog-Høland, Soot). Kroktjern (eller Kroktjennet) er et vann ved Sootveien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Kroktjern (Aurskog-Høland, Kjølen). Kroktjern (eller Kroktjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vasketjern. Vasketjern (eller Vasketjennet) er navn på to vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannene ligger med ca 1000 meter avstand. Vannskillet mellom Haldenvassdraget og Mangenvassdraget ligger mellom de to vannene. Fåfengtjern. Fåfengtjern (eller Fåfengtjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Storrtjern. Storrtjern (eller Storrtjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Høltjern (Aurskog-Høland, Kjølen). Høltjern (eller Høltjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Den populære skiløypetraséen mellom Bjønnemyra ved Fv 236 Nordre Mangen vei og Kjøltjernhytta passerer forbi Høltjern. Høltjern (Aurskog-Høland, Setskog). Høltjerna (eller Høltjenna) er tre vann mellom Bjørkelangen og Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Søndre Høltjern ligger like ved Fv 170. DJ Ötzi. DJ Ötzi under en konsert 30. desember 2005 DJ Ötzi (født 7. januar 1971 i St. Johann in Tirol (egentlig "Gerhard Friedle", eller "Gerry Friedle"), alias "Anton featuring DJ Ötzi" eller "DJ Ötzi Junior", er en østerriksk entertainer og vokalist. I tysktalende land er han best kjent for låten "Ein Stern (...der deinen Namen trägt)", mens han i resten av verden er mer kjent for coverversjonen av Bruce Channels "Hey Baby." Han er en av de mestselgende artister innen den tyskspråklige verden, med over 16 millionen solgte CDer. Johan Oscar Smiths etterlatte brev. "Johan Oscar Smiths etterlatte brev" er en samling av brev skrevet av Johan Oscar Smith. Boka ble utgitt på Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag i 1949. Flesteparten av de 280 brevene er skrevet til J.O.Smiths bror Aksel Smith eller hans medarbeider Elias Aslaksen. Boka er en sentral publikasjon i Brunstad Christian Church. Boken er oversatt til engelsk, og gjenutgitt i flere utgaver, sist i 2011; ISBN 978-82-8253-085-9. Stuttjern. Stuttjern (eller Stuttjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Rynjutjern. Rynjutjern (eller Rynjutjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannet ligger like ved grensen til Nes (Akershus) og er det høyest beliggende vannet i Aurskog-Høland. Sætertjern (Aurskog-Høland, Midtfjellmosen). Sætertjern (eller Setertjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for Midtfjellmosen naturreservat. Sætertjern (Aurskog-Høland, Kjølen). Sætertjern (eller Setertjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, sør for Bergersetra. Doctor Doom. Doctor Doom er en tegneseriefigur og superskurk som opptrer opp i tegneserier utgitt av det amerikanske forlaget Marvel Comics. Tegneseriefiguren ble skapt av forfatter Stan Lee og tegner Jack Kirby, og dukket opp for første gang i "Fantastic Four" nr. 5 som ble utgitt i 1962. Doctor Doom er en genial oppfinner og trollmann og diktator i det fiktive europeiske landet Latveria. Han er en av erkefiendene til Fantastic Four, selv om han også har møtt mange av Marvel Comics' andre superhelter. Doctor Doom har også opptrådt i spillefilm, videospill og tegnefilm. Svarttjern (Aurskog-Høland, Kjølen). Svarttjern (eller Svarttjenna) er to vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannene ligger sørøst for Kjøltjern Bukketjern. Bukketjern (eller Bukketjenn) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Bjurtjern. Bjurtjern (eller Bjurtjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Trandumtjern. Trandumtjern (eller Tranumtjenna) er to vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Kvintjern. Kvintjern (eller Kvintjennet) er et vann ved Kjølen på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Peter III av Portugal. Peter III (født 5. juli 1717, død 25. mai 1786) var Portugals konge 1777–86. Peter var en yngre sønn av Johan V av Portugal. Da hans bror Josef ikke hadde sønner ble det arrangert et ekteskap mellom Peter og den eldste datteren, hans niese Maria i 1760. De besteg tronen i 1777 og statsministeren, Markis de Pombal, ble straks avskjediget. Maria hadde sterkt imot ham. Ferdinand II av Portugal. Ferdinand II av Portugal (født 29. oktober 1816, død 15. desember 1885) var regent av Portugal 1853–1855. Han var sønn av hertug Ferdinand av Sachsen-Coburg-Saalfeld og Maria Antonia Koháry de Csábrág. Han ble i 1836 gift med dronning Maria II av Portugal. Da sønnen, "dom Pedro" – senere Peter V av Portugal – ble født 1837 fikk Ferdinand kongetittel. Peter V av Portugal. Peter V (16. september 1837 – 11. november 1861) var konge av Portugal 1853–61. Peter var den eldste sønnen til dronning Maria II av Portugal og Ferdinand II av Portugal. Dom Pedro V-teateret i Macao ble bygd i 1860 av byens portugisere til ære for Peter V (Pedro V). Han døde i et koleraepidemi 24 år gammel og ble etterfulgt av en yngre bror, Ludvig. Aurpytten. Aurpytten (eller Aurputten) er et vann på grensen mellom Aurskog-Høland og Nes (Akershus) nord for Ovlien på Mangenskogen. Deletjern. Deletjern (eller Deletjenn) er et vann på grensen mellom Aurskog-Høland og Nes (Akershus) nord for Ovlien på Mangenskogen. Zhao Leji. Zhao Leji (forenklet kinesisk 赵乐际, tradisjonell kinesisk: 趙樂際, pinyin: "Zhào Lèjì"; født i 1957 i Xining i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har vært guvernør for Qinghai, generalsekretær for kommunistpartiets partikomite i Qinghai, formann for provinsen Qinghais folkekongress, og er nå (2011) partisjef i provinsen Shaanxi. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1975 og studerte filosofi ved Pekinguniversitetet fra 1977 til 1980. Sætertjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen). Sætertjern (eller Sætertjenna) er to vann helt nordøst i Aurskog-Høland mellom Viksjøen og Havsjøen. Vibekktjern. Vibekktjern (eller Vibekktjennet) er et vann helt nordøst i Aurskog-Høland mellom Viksjøen og Havsjøen. Ståle. Ståle er et mannsnavn av norrøn opprinnelse. I Norge har 3760 menn Ståle som første fornavn. Ståle har navnedag 5. desember. Småtjern. Småtjern (eller Småtjennet) er et vann helt nordøst i Aurskog-Høland mellom Viksjøen og Havsjøen. Besseputten. Besseputten er et vann på grensen mellom Aurskog-Høland og Nes (Akershus) helt nordøst i Aurskog-Høland, mellom Havsjøen og Bjørknessjøen. Wang Wanbin. Wang Wanbin (kinesisk: 王万宾; født i juli 1949 i Yangquan i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er nå (2011) eksekutiv vise-generalsekretær for Den nasjonale folkekongress, et verv han fikk i desember 2005. Wang ble medlem av kommunistpartiet i 1974. Han ble uteksaminert fra Den sentrale partiskole i juli 1996 med en høyere grad i økonomi. Wang Wanbin arbeidet i mange år i "Ma'anshan Iron and Steel Group Co., Ltd" i Anhui. I august 1994 ble han overført til Ministeriet for matallurgisk industri, og i april 1996 ble han viseminister der. I juni 1999 ble han utnevnt til viseminister for statens økonomi- og handelskommisjon. I juli 2001 ble han viseformann og visepartisjef i den autonome region Guangxi Zhuang. I februar 2004 ble han eksekutiv visesekretær for partikomiteen i provinsen Liaoning. Damtjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen). Damtjern (eller Damtjennet) er et vann nordøst i Aurskog-Høland mellom Viksjøen og Havsjøen, øst for Nordre Mangen gård. Vintertjern (Aurskog-Høland, Midtfjellmosen). Vintertjern (eller Vintertjennet) er et vann på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nordøst for Tangen hyttefelt. Vintertjern ligger like inntil Torvtjern og disse vannene blir i enkelte sammenhenger også benevnt Tvillingtjern. Vintertjern ligger i sin helhet innenfor Midtfjellmosen naturreservat. Vintertjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen). Vintertjern (eller Vintertjennet) er et vann nordøst i Aurskog-Høland mellom Viksjøen og Havsjøen, øst for Nordre Mangen gård. Yuan Chunqing. Yuan Chunqing (kinesisk: 袁纯清; født i mars 1952 i Hanshou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har vært visesekretær for partikomiteen for provinsen Shaanxi, og guvernør (fra 2006) for provinsen Shanxi. Svarttjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Svarttjern (eller Svarttjenn) er et vann ved Fagerlia på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Mangtjern. Mangtjern (eller Mangtjenn) er et vann på Søndre mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Fagerlitjern. Fagerlitjern (eller Fagerlitjenn) er et vann ved Fagerlia på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Kopptjern. Kopptjern (eller Kopptjenn) er et vann på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Kulkustjern. Kulkustjern (eller Kulkustjenn) er et vann på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Lauvtjern. Lauvtjern (eller Lauvtjenn) er et vann på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Mekonnen Gebremedhin. Mekonnen Gebremedhin (født 11. oktober 1988 i Addis Ababa) er en etiopisk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 1500 meter. Karriere. Han deltok på 800 meter i ungdoms-VM i 2003, der han ble slått ut i kvalifiseringsheatet, og junior-VM 2006 der han ble slått ut i semifinalen. I 2007 deltok han i sitt første VM for senior, da han løp 1500 meter ved VM i friidrett 2007 i Osaka. Han gikk videre til semifinalen med 3.41,43 i kvalifiseringsheatet, men gikk ikke videre til finalen. Ved VM i friidrett innendørs 2008 løp han også 1500 meter. Han vant sitt kvalifiseringsheat, med tiden 3.37,16, og gikk til finalen. Han endte på 6. plass, mens landsmannen Deresse Mekonnen vant gull. Det gikk ikke like bra ved VM i friidrett 2009, da han ble slått ut i kvalifiseringsheatet. Deresse Mekonnen vant sølv denne gangen, bak Yusuf Saad Kamel. Gebremedhin deltok også ved Bislett Games, og vant gull på en "mile" med ny etiopisk rekord på 3.48,95. I 2010 fikk han flere gode plasseringer. Ved VM i friidrett innendørs 2010 kom han på 4. plass, kun et tidels sekund bak Haron Keitany som tok bronsen. Ved Verdenscupen i friidrett 2010 i Split fikk han sølv, bak Amine Laâlou. I juli vant han bronse på 1500 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010 i Nairobi i Kenya. Ved Bislett Games 2011 fikk han tredjeplass på en mile, med 3.51,30. Han fikk bronse på 1500 meter ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul, bak Abdalaati Iguider og Ilham Tanui Özbilen. Kroktjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Kroktjern (eller Kroktjenna) er to vann på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Kroktjern ligger øst for Storfelten naturreservat. Steinstjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Steinstjern (eller Steinstjenn) er et vann på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Steinstjern ligger øst for Storfelten naturreservat. Grauttjern. Grauttjern (eller Grauttjenn) er et vann på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Grauttjenn ligger øst for Storfelten naturreservat. Brenntjern. Brenntjern (eller Brenntjenn) er et vann helt øst på Mangenskogen vest for gårdsbruket Mærli i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Bestefartjern. Bestefartjern (eller Bestefartjennet) er et vann helt øst på Mangenskogen sørvest for gårdsbruket Mærli i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Merratjern. Merratjern (eller Merratjenn) er et vann mellom Mangenskogen og Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Lustjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Lustjern (eller Lustjenn) er et vann på Søndre Mangen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Lustjern (Aurskog-Høland, Aurset). Lustjern (eller Lustjenn) er et vann mellom Mangenskogen og Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Lustjern ligger øst for Aurset. Langemyrtjern. Langemyrtjern (eller Langemyrtjennet) er et vann mellom Mangenskogen og Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Langemyrtjern ligger øst for Aurset. Orreputten. Orreputten er et vann på Søndre Mangen, sør for Storfelten naturreservat i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vesletjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Vesletjern (eller Vesletjenn) er et vann på Søndre Mangen, øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vesletjern ligger vest for Store Garsjøen. Blekketjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Blekketjern (eller Blekketjenn) er et vann på Søndre Mangen, øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vesletjern ligger sør for Store Garsjøen. Elgtjern (Aurskog-Høland, Busåsen). Elgtjern (eller Elgtjenn) er et vann ved Busåsen, nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Det har tidligere ligget et sagbruk ved Elgtjern. Elgtjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Elgtjern (eller Æljtjenn) er et vann på Søndre Mangen, øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vesletjern ligger sørvest for Store Garsjøen. Rudolf Amelunxen. Rudolf Amelunxen (født 30. juni 1888 i Köln, død 21. april 1969 i Düsseldorf) var en tysk politiker (Deutsche Zentrumspartei). Amelunxen var siste overpresident i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen og første ministerpresident i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Rebekah Brooks. Rebekah Brooks (født Wade den 27. mai 1968 i Lancashire, England) er en britisk journalist og avisredaktør. Hun var blant annet redaktør for den omstridte avisa News of the World. Hun ble senere konsernsjef for News International, men ble tvunget fra sin stilling i 2011 etter den mye omtalt avlyttingsskandalen som rystet England samme år. Brooks var konsernsjef i News International fra 2009 til 2011, og har tidligere vært redaktør for News of the World (2000 til 2003) og The Sun (2003 til 2009). Hun var gidt med skuespilleren Ross Kemp fra 2002 til 2009 (skilt). Hun giftet seg samme år med forfatter Charlie Brooks. Brooks var sentral i avlyttingsskandalen som rystet England i 2011. Avlyttingen ble utført av News of the World, da hun var redaktør for avisa. Regierungsbezirk Arnsberg. Regierungsbezirk Arnsberg er en av fem administrative regioner (Regierungsbezirke) innen den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Distriktshovedstaden er Arnsberg. Regierungsbezirk Minden. Regierungsbezirk Minden var en administrativ region (Regierungsbezirk) innenfor den prøyssiske provinsen Westfalen. Regionen ble etablert den 22. april 1816 da provinsen Westfalen var en del av kongeriket Preussen. Den 9. november 1918 ble den en del av Fristaten Preussen. Regionen var også en sentral, statlig forvaltningsenhet i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Regionen hadde et areal på 5 245 km² og et folketall på 1 135 302 den 19. oktober 1946. Distriktshovedstaden var Minden, og største by var Bielefeld. Den 23. august 1946 ble regionen innlemmet i den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Regionen opphørte å eksistere den 2. juni 1947, da den ble slått sammen med Fristaten Lippe til Regierungsbezirk Detmold. Navnet Ostwestfalen brukes tidvis om regionen, deriblant i navnet på regionen Ostwestfalen-Lippe. Bakgrunn. "Regierungsbezirk" er en forvaltningsenhet som går tilbake til året 1808 i kongeriket Preussen. Etter Preussens territoriale utvidelser under Napoleonskrigene vedtok landet en «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» ("Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden") den 30. april 1815. Nyordningen av Preussen trådte i kraft den 22. april 1816 etter Wienerkongressen, og delte landet inn i 12 provinser og 28 "Regierungsbezirke". Dette var en forvaltningsenhet som på den ene siden fungerte som en intern inndeling av den enkelte provins. På den andre siden hadde disse enhetene oppgaver som plasserte dem som et mellomliggende nivå mellom provinsene og Preussens sentrale regjering. Den enkelte Regierungsbezirk ble styrt av en "Bezirksregierung" som ble ledet av en regjeringspresident. Under det tyske keiserrike opprettet andre tyske stater lignende enheter under varierende navn. I Bayern ble de kalt Bezirk, i Württemberg "Kreis" og i Sachsen "Kreishauptmannschaft" (1874-1943, omdøpt til Regierungsbezirk i 1939) og senere Direktionsbezirk (siden 2008). Idag finnes disse forvaltningsenhetene fortsatt i de fem delstatene Bayern, Baden-Württemberg, Sachsen, Hessen og Nordrhein-Westfalen. De har tidligere også eksistert i Rheinland-Pfalz (oppløst i 2000), Sachsen-Anhalt (oppløst i 2004) og Niedersachsen (oppløst i 2005). Ved Tysklands samling i 1990 valgte de tre statene Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern og Thüringen å ikke videreføre dette forvaltningsnivået. I Schleswig-Holstein og Saarland har dette forvaltningsnivået aldri eksistert. Kidnappingen av Jaycee Lee Dugard. Jaycee Lee Dugard (født 3. mai 1980) ble kidnappet fra en bussholdeplass i nærheten av hennes eget hjem, den 10. juni 1991, da hun var 11 år gammel. En mann og hans kone ble arrestert for kidnappingen av Dugard og ble dømt for å ha holdt henne i fangenskap i atten år. I fangenskap fødte Dugard to døtre som var 11 og 15 år da hun ble sluppet fri fra fangenskap. Dugard og hennes to barn ble holdt fanget i en stor bakgård i California som var skjult for naboene bak høye gjerder og tett vegetasjon. Phillip Garrido som tilsto å stå bak kidnappingen fikk 431 år for kidnapping og voldtekt. Garrido var tidligere dømt og ble fengslet i elleve år for seksuell mishandling av mindreårige og hadde derfor forbud mot å nærme seg barn. Han slapp ut av fengsel i Nevada for dette lovbruddet i 1988. Fritz Fries. Carl Friedrich Fries, populært kalt Fritz Fries (født 3. mars 1887 i Siegen, død 25. mai 1967 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk gründer, sosialdemokratisk politiker, medlem av den prøyssiske Landdagen og en regjeringspresident i Regierungsbezirk Arnsberg. Jevgenija Ginsburg. Jevgenija Ginsburg (født 20. desember 1904 i Moskva, død 25. mai 1977) (Russisk: Евгения Соломонова Гинзбург) var en russisk forfatter som satt atten år i Gulag. I 1920 begynte Ginsburg å studere samfunnsvitenskap ved universitetet i Kazan, senere begynte å studere pedagogikk. I april 1934 ble Ginzburg offisielt bekreftet som førsteamanuensis med historie som spesialfelt. Rundt 1930, giftet Ginsburg seg med Pavel Aksyonov som var medlem av den sentrale eksekutivkomiteen av Sovjetunionen. Hennes sønn fra dette ekteskapet, Vasily Aksyonov, født i 1932, ble en kjent forfatter. Etter å ha blitt medlem av det sovjetiske kommunistpartiet, fortsatte Ginzburg sin suksessrike karriere som pedagog, journalist og administrator. Ginsburg ble anklaget for å delta i en kontrarevolusjonær trotskistisk gruppe som motarbeidet Sovjetunionen og hun ble utestengt fra det sovjetiske kommunistpartiet, den 8. februar 1937. Den 15. februar 1937, ble hun arrestert, anklaget for å delta i kontrarevolusjonær aktivitet og for å skjule denne aktiviteten. Hun ble løslatt fra Gulag-systemet den 25. juni 1955 etter atten års fangenskap, og hun fikk lov til å vende tilbake til Moskva. Hun ble rehabilitert i 1955, samtidig som millioner av flere Gulag-fanger frikjent etter å ha blitt feilaktig dømt under Josef Stalin`s regime, mange posthumt. Edelweisspiratene. Edelweisspiratene var en tysk ungdomsorganisasjon som arbeidet mot det nasjonalsosialistiske regimet i det Tredje rike. Bevegelsen arbeidsform bestod i både passiv og aktiv motstand, spesielt rettet mot Hitlerjugend. Edelweisspiratene var blant annet etablerte i Köln, hvor de saboterte militære anlegg og satte opp regimekritiske plakater. Organisasjonen var temmelig fremgangsrik i sin motstand, inntil Gestapo i oktober 1944 beordret at de skulle utryddes. Arcos de Valdevez. Arcos de Valdevez er en by og en kommune i distriktet Viana do Castelo i Portugal. Byen ble grunnlagt i 1515 og har omlag 2 200 innbyggere. Kommunen har et areal på 445,89 km² og 24 761 innbyggere (2001). Kommunen grenser i nord til Monção, i nordøst til Melgaço, i øst til Spania, i sør til Ponte da Barca, i sydvest og i vest til Ponte de Lima og i vest til Paredes de Coura. Joseph Petrosino. Joseph Petrosino (født 30. august 1860 i Italia, skutt 12. mars 1909) var en politimann fra New York City som var en pioner i kampen mot organisert kriminalitet. Han sluttet seg til NYPD den 19. oktober 1883 og under hans tjeneste som politi ble han venner med Theodore Roosevelt, som var politimester i New York City på denne tiden. Petrosino arbeidet sammen med flere italiensk-amerikanske detektiver som skulle håndtere den kriminelle virksomheten til organisasjoner som mafiaen, som Petrosino så på som en skam for alle anstendig italienere. I 1909 hadde Petrosino planer om å reise til Palermo, Sicilia, for å utføre et topphemmelig oppdrag. Men på grunn av inkompetanse av Thomas Bingham, New Yorks daværende politimester, publiserte New York Herald historien om Petrosino`s planer 20. februar 1909, noen få dager før han dro til Palermo. Selv om han var klar over faren, bestem Petrosino seg for å reise til Palermo som planlagt. Denne avgjørelsen viste seg imidlertid å være dødelig. Petrosino trodde feilaktig at den sicilianske mafiaen ikke ville drepe en politimann, fordi de ikke gjorde det i Amerika. Petrosino ble skutt av snikskyttere fra den sicilianske mafiaen som satte ham i en felle. Den 12. april 1909, ble Petrosino`s begravelse gjennomført, som ble fulgt av 250 000 mennesker, ble avholdt på Manhattan. Han ble gitt flere forskjellige æresbevisninger og utmerkelser, og hans enke døde i 1957. Den britiske forfatteren Frederick Nolan har skrevet to romaner basert på Petrosino`s karriere med NYPD, som henholdsvis ble publisert i 1974 og i 1975. James Beard. James Andrew Beard (født 5. mai 1903, død av hjertesvikt 21. januar 1985 i New York City) var en amerikansk kokk og forfatter av flere kokebøker. I en alder av tre år, ble Beard sengeliggende med et alvorlig tilfelle av malaria. Denne sykdommen ga ham tid til å spise og nyte mat tilberedt av hans mor og hennes kinesiske medhjelper som han fikk en lidenskap for kinesisk kultur fra. James Beard er mest kjent for å ha brakt fransk matlaging til de amerikanske midtre og øvre klasser på 1950-tallet. Han var med-forfatter av minst tjue bøker og tallrike tidsskrifter. I 1955 etablerte han The James Beard Cooking School, der han lærte bort matlaging over de neste 30 årene. Beard var en av de første som opptrådte i et matlaging-program på amerikansk TV. Han døde i januar 1985 og hans kropp ble kremert, og hans aske ble spredt over stranden i Gearhart i Oregon, hvor han tilbrakte sommeren som barn. Massedrapene på Utøya. Massedrapene på Utøya var det andre av to sekvensielle terrorangrep som ble utført mot den norske regjering, den sivile befolkning i Norges hovedstad Oslo, og en politisk sommerleir i Buskerud, 22. juli 2011. Kort tid etter et bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo Sentrum, skjedde et massemord på en sommerleir på øya Utøya i Tyrifjorden i Hole kommune i Buskerud. Leiren var arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet (Ap). En bevæpnet mann forkledd som en politimann åpnet ild mot deltakerne. I alt 69 mennesker ble drept og 66 ble skadet. Politiet pågrep og arresterte Anders Behring Breivik, en 32 år gammel nordmann, for massedrapene på Utøya og siktet ham senere for bombeangrepet mot regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Gjerningsmannens ankomst. Gjerningsmannen Anders Behring Breivik var utkledd som politi og ble skysset ut til Utøya av MS «Thorbjørn» for angivelig å «gjennomføre en kontroll i forbindelse med det nylige bombeattentatet i Oslo», som han selv sto bak. Han ankom til Utøykaia i en sølvgrå varebil, viste legitimasjon, sa at han var utsendt for å sjekke sikkerheten, og at dette var ren rutine i forbindelse med angrepet. Breivik var ikledd skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol av typen Glock 34 og en rifle av typen Ruger Mini-14 med kikkertsikte. Skytingen. Ca. kl 17.22 begynte Breivik å avfyre skudd på stedet. Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skytingen kl 17:26. Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya kl 17:25. Skrekkslagne deltagere på arrangementet ba også om hjelp på Twitter. Skytingen startet under to timer etter bombeattentatet i Oslo og varte i litt over en time. Breivik benyttet en Ruger Mini-14 Ranch Rifle, en halvautomatisk rifle med 30 skudds magasin, og en Glock 34-pistol. Han hadde med seg ti 30-skudds magasiner til rifla og seks til Glocken. Fire av disse var 31-skudds, mens to var 17-skudds. Ut fra gjenværende ammunisjon er det estimert at det totalt ble løsnet 297 skudd. 121 med pistolen og 176 med rifla. Forskjellige kilder oppgir at det var fra 560 til 700 ungdommer på Utøya. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet, en distanse på minimum 550 m, og over 200 ble berget opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende. Ofre. De første rapportene fredag kveld anslo antall døde til ca ti. Dødstallene viste seg snart å være betraktelig høyere enn dette. Natt til lørdag ble tallet av politiet oppgitt å være minst 80 døde, lørdag morgen presisert til 84. Mandag 25. juli ble tallet døde nedjustert til 67 mennesker funnet drept, omkommet ved drukning, eller død etter ankomst på sykehus. Etter at alle var identifisert, var det totale antall døde etter skytingen på Utøya 69 personer: 65 personer ble drept på Utøya, én døde på ferjekaien på fastlandet, én døde under båtturen til ferjekaien, én druknet og én ble erklært død på Ullevål sykehus. 32 av de døde var under 18 år, de to yngste 14 år. Medianalderen av de omkomne var 18 år og gjennomsnittsalderen 19.7 år. Totalt ble 58 personer ført til sykehus. Ringerike sykehus mottok og behandlet 35, Bærum sykehus syv, Drammen sykehus én og Ullevål sykehus 15 skadde personer. Pågripelsen. Den første politipatruljen fra Hønefoss politistasjon var fremme ved Utøykaia ca. kl 17.50. Et kvarter senere ankom beredskapstroppen «Delta» til området i biler fra Oslo. De ankom til oppmøtestedet ved Storøya ca. kl 18.07. To tjenestemenn fra Hønefoss politistasjon kom til oppmøtestedet like etter i en RIB-båt. Åtte mann fra «Delta» og en fra Hønefoss gikk om bord i båten. Under opplastingen tok RIB-båten inn noe vann. Noen hundre meter etter avgang stoppet motoren, trolig som følge av vann i bensin. To minutter senere tok de over en sivil båt som ble sendt mot dem av politipatruljen ved Utøykaia. Ti tjenestemenn gikk over i denne båten, mens føreren av politibåten og føreren av den sivile båten ble igjen i politiets RIB-båt. Litt senere ankom et samboerpar i en raskere sivil båt for å hjelpe til. Fire mann fra beredskapstroppen gikk over i denne båten. For ikke å tape mer tid kjørte samboerparet beredskapstroppen i land på Utøya. De gikk i land ca. kl 18.25. Noen minutter senere ankom den sivile båten politiet først tok over, med de resterende seks tjenestemennene. En tredje båt ankom noen sekunder senere. Politiet pågrep gjerningsmannen kl 18:34.. Da gjerningsmannen ble pågrepet, hadde han fortsatt en betydelig mengde ammunisjon igjen. Gjerningsmannen ble raskt identifisert som den 32 år gamle Anders Behring Breivik. I ettertid ble det kjent at det var samme mann som sto bak bombeattentatet i Oslo. Like før midnatt aksjonerte politiet mot morens leilighet på Skøyen i Oslos vestkant. Senere på natten gjennomsøkte politiet også gården utenfor Rena i Åmot kommune, som han hadde leid bare noen måneder tidligere. Den 23. juli ble han siktet for både bombeangrepet i Oslo og skytingen på Utøya. Han er siktet for terrorisme etter § 147a i Straffeloven, med en strafferamme på inntil 21 års fengsel. Forsvarets bombegruppe reiste også til øya for å lete etter eksplosiver, uten at det ble funnet noe. Fungerende politimester i Oslo, visepolitimester Sveinung Sponheim, stadfestet at skytteren ikke jobber eller har jobbet i politiet. Taler på Utøya rundt tidspunktet for skytingen. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland holdt et innlegg om sin politiske karriere, og forlot Utøya noen timer før skytingen. Statsminister Jens Stoltenberg skulle i følge programmet besøke sommerleiren dagen etter og holde tale kl 11.00. Tidslinje. "Hovedartikkel: Tidslinje for terrorangrepet i Norge 2011" Anholdelse av overlevende. Etter politiets ankomst til Utøya ble en 17-årig overlevende som representerte Akershus AUF, anholdt, avkledd og satt på glattcelle i samme hus som Breivik. Offeret, som hadde tsjetsjensk bakgrunn, tilbrakte 17 timer i politiets varetekt. Advokat Harald Stabell kritiserte overfor media at 17-åringens foresatte ikke ble varslet, og at avhør fant sted uten tilbud om advokat. Clarence Birdseye. Clarence Birdseye (født 9. desember 1886 i New York, død 7. oktober 1956 i New York) var en amerikansk oppfinner som regnes som grunnleggeren av den moderne metoden for frysing av mat. I 1910 og «1911», fanget Birdseye flere hundre små pattedyr og isolerte flere tusen insekter for å drive forskning på dem. Konvensjonelle fryse-metoder på denne tiden ble oftest gjort ved høyere temperaturer, og dermed skjedde denne fryse-metoden mye saktere, noe som gir iskrystaller mer tid til å vokse og utvikle seg. Flere iskrystaller i maten resulterer i at maten får en bløt eller tørr konsistens ved oppvarming og tilberedning. I 1927 begynte Birdseye å utvide prosessen med en rask nedfrysing av forskjellige typer kjøtt, fjærkre, frukt og grønnsaker. Han skal ha fått ideen med frysing etter å ha sett hvordan eskimoene frøs kjøtt ned i grønlandsisen. Percy Fawcett. Percy Fawcett (født 18. august 1867 i Devon, England, død i 1925) var en britisk artilleri-offiser, arkeolog, ingeniør og søramerikansk oppdagelsesreisende. Fawcett`s første ekspedisjon til Sør-Amerika var i 1906 da da han var 39 år gammel, da han reiste til Brasil for å kartlegge jungelen på grensen mellom Brasil og Bolivia. Fawcett gjorde syv ekspedisjoner til Sør-Amerika mellom 1906 og 1924. Han ble i stor grad tatt godt tatt imot av lokalbefolkningen på grunn av hans mange gaver, tålmodighet og høflig oppførsel. Fawcett ble kalt tilbake til aktiv tjeneste i Storbritannia ved utbruddet av første verdenskrig, og han kjempet ved Flandern, og han ledet en artilleri-brigade til tross for at han på dette tidspunktet nærmet seg femti år. Etter krigen vendte Fawcett tilbake til Brasil for å studere det lokale dyrelivet og arkeologi. Sammen med sin eldste sønn, forsvant Fawcett under hittil ukjente omstendigheter i 1925 under en ekspedisjon for å finne den gammel tapt byen El Dorado eller The city of Z i den store uutforskede jungelen i Brasil. Det er sannsynlig å tro at de døde av naturlige årsaker i den brasilianske jungelen. Det finnes diverse rykter som ikke kan verifiseres, som blant annet omhandler en teori om at Fawcett hadde blitt drept av indianere eller ville dyr, eller at han hadde mistet hukommelsen og levde resten av sitt liv som sjef for en stamme av kannibaler. Sanmenxia-demningen. Sanmenxiademningen er en demning med vannkraftverk i elva Huang He i provinsene Shanxi og Henan i Kina. Grensedemningen ligger i byprefekturet Sanmenxia på Henan-siden, derav navnet. Installert effekt er 400 MW, men det utvides til 2.870 MW. Kraftverket stod ferdig i 1975. Eierselskapet er Datang. Det demmes opp et reservoar på hele 2.350 km², og nedbørsområdet for vannkraftev er på hele 688.400 km². Demningen 106 meter høy og 713 meter lang gravitasjonsdam. Huizhou vannkraftverk. Huizhou vannkraftverk er et vannkraftverk i Perleelvas sideelv Dong Jiang, beliggende i Huizhou byprefektur i provinsen Guangdong, sørlige Kina. Installert effekt er 2.400 MW. Årsproduksjonen er omlag 4.562 GWh årlig. Kraftverket stod ferdig i 2008, og er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Eierselskapet er CSPG (Guangdong Pumped Storage Power Ltd. Øvre magasin dannes av to mindre demninger. Baishan vannkraftverk. Baishan vannkraftverk (Beishan) er et vannkraftverk i Songhua i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Installert effekt er 300 MW, men det er utvidet til 1.800 MW fra 2006. Kraftverket stod ferdig i 1986 med 300 MW. Det er et såkalt pumpekraftverk med både t øvre og et nedre vannmagasin som vann kan fordeles mellom. Demning nummer to (Baishan 2) er en betong buedamsom er 149,5 meter høy. Neil Hamilton Fairley. Neil Hamilton Fairley (født 15. juli 1891, død 19. april 1966) var en australsk lege og soldat som reddet tusenvis av allierte soldaters liv fra malaria, dysenteri og andre dødelige sykdommer. Fairley ble utdannet ved University of Melbourne, før han sluttet seg til Australian Army Medical Corps i 1915. Han forsket på en epidemi av hjernehinnebetennelse som forekom i hærens treningsleirer flere steder i Australia. Fairley var med på å utvikle tester og behandling for forskjellige alvorlige sykdommer. I mellomkrigstiden ble han mest kjent som en ekspert på tropiske sykdommer og medisin for disse. Fairley var tilbake i den australske hæren under den andre verdenskrig. Han mottok Buchananmedaljen i 1957 for hans prestasjoner innenfor medisinsk vitenskap. Huheaote vannkraftverk. Huhe(h)aote vannkraftverk (Hohhot) er et vannkraftverk (pumpekraftverk under utbygging i Huang He i provinsen Indre Mongolia, ved byen Hohhot i det nordlige Kina. Installert effekt blir 1.200 MW, utbyggingen startet i 2010. Hoveddemningen for øvre reservoar er en 57 meter høy og 264 meter lang betong gravitasjonsdam av typen RCC. Nedre demning er en tilsvarende gravitasjonsdam, 69 meter høy. De brukes kun for kraftproduksjon. Januarius MacGahan. Januarius MacGahan (født 12. juni 1844 i Ohio, død 9. juni 1878 av tyfoidfeber) var en amerikansk journalist og krigskorrespondent som arbeidet for aviser som New York Herald og London Daily News. Hans artikler som beskriver massakren på bulgarske sivile som ble gjennomført av tyrkiske soldater i 1876 skapte offentlig raseri flere steder i Europa. Disse artiklene var en viktig faktor til at Bulgaria fikk sin selvstendighet fra det ottomanske riket i september 1908. I mars 1871 dro MacGahan til Paris, der han var en av de første utenlandske korrespondenter som rapportere om opprøret i Pariserkommunen. I 1871 ble MacGahan utnevnt til korrespondent i St. Petersburg, der han lærte seg russisk. MacGahan blir fremdeles husket i Bulgaria for hans rolle i at Bulgaria fikk sin selvstendighet. En gate i hovedstaden Sofia er oppkalt etter MacGahan. Xilongchi vannkraftverk. Xilongchi vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i elva Huang He i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Kraftverket stod ferdig i 2008 med 1.200 MW. Eierselskapet er SGCC. Tongbai vannkraftverk. Tongbai vannkraftverk (Beishan) er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Kraftverket stod ferdig i 2006 med 1.200 MW. Eierselskapet er ZTEPG. Cèsar Martinell i Brunet. Bygning tegnet av Cèsar Martinell i Brunet Cèsar Martinell i Brunet (født 24. desember 1888, død 19. november 1973) var en katalansk arkitekt, elev av den kjente arkitekten Antoni Gaudí. Cèsar Martinell i Brunet var også kunsthistoriker. Muflon. Muflon er en undergruppe av villsau og ansees å være en av to grupper som er opphav til tam sau. Robert Koldewey. Robert Koldewey (født 10. september 1855 i Blankenburg am Harz, død 4. februar 1925 i Berlin) var en tysk arkitekt og arkeolog. I 1882 deltok Koldewey i utgravningen av den eldgamle byen Assus i Tyrkia. Han ledet senere mange utgravninger over store deler av verden, men hovedsakelig i Lilleasia, Hellas og Italia. Koldewey var mest kjent for sin oppdagelse av oldtidsbyen Babylon i dagens Irak, pyramiden Babels tårn, og flere andre kjente pyramider og ruiner. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte Koldewey flere utgravinger ved Shuruppak. Fengman vannkraftverk. Fengman-demningen (Fengmen) er en demning med et vannkraftverk i elva Songhua i provinsen Jilin i det nordlige Kina. Installert effekt er 1.010 MW. Special Operations Command Medal. Special Operations Command Medal er en amerikansk avdelingsdekorasjon som blir tildelt av lederen for US Special Operations Command. Medaljen ble opprettet i 1994 for å anerkjenne individ som gir utmerket bidrag eller støtte til spesialstyrkeoperasjoner. Zhanghewan vannkraftverk. Zhanghewan vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i elva Gantao i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Kraftverket stod ferdig i 2008 med 1.000 MW. Eierselskap er SGCC. Tai'an vannkraftverk. Tai'an vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Kraftverket stod ferdig i 2007 med 1.000 MW. Eierselskap er SGCC. Percy Spencer. Percy Spencer (født 9. juli 1894 i Howland, Maine, død 8. september 1970) var en amerikansk ingeniør og oppfinner. Han ble kjent som oppfinneren av mikrobølgeovnen. Hans far døde i 1897 da Spencer var tre år gammel, og hans mor forlot ham kort tid senere. Han bodde sammen med en tante og onkel etter dette. Spencer ble aldri uteksaminert fra grunnskolen, men begynte som lærling da han var 12 år gammel. Han vervet seg til den amerikanske marinen i 1912, hvor han lærte seg telegrafi. På 1920-tallet begynte han å jobbe for Raytheon Company. Raytheon produserte i 1941 17 magnetroner per dag. De ble brukt til å generere mikrobølgesignalene som utgjør kjernemekanismen i radar. Mens han arbeidet der utviklet Spencer en mer effektiv måte å framstille dem på, ved å stanse ut og lodde sammen magnetrondelene, i stedet for å framstille dem enkeltvis med maskinverktøy. Hans forbedringer bidro til at produksjonen kunne økes til magnetroner per dag. Han mottok utmerkelsen "Distinguished Public Service Award" fra marinen for sitt arbeid. I 1945 oppdaget han at en sjokoladeplate han hadde i lomma smeltet mens han sto foran en magnetron i drift. Han prøvde deretter med popcorn foran magnetronen, og det poppet snart over hele rommet. Utviklingen av mikrobølgeovnen fulgte av disse observasjonene, og i 1947 ble en kommersiell ovn solgt av Raytheon. Han ble senere Senior Vice President og styremedlem i Raytheon. Han fikk i alt 300 patenter i løpet av sin karriere i Raytheon, og en av selskapets bygninger er oppkalt etter han. Spencer var gift og hadde tre barn, James, John, and George. Astrid Grue. Astrid Grue (født 9. august 1957 i Langevåg) er en norsk keramiker og billedhugger som bor og arbeider i Os i Østerdalen. Hun er utdannet fra Bergen kunst- og håndverksskole, Kunstakademiet i Trondheim og Statens Kunstakademi. Hun fikk Statens etableringsstipend 1991 og Hedmark fylkes kulturstipend 1989. Hun har utført flere dekorasjoner, flest i Østerdalen. Hun har laget et keramisk arbeid som tildeles mottagerne av Hedmark fylkeskommunes kulturpris. Zhexi-demningen. Zhexi-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Zi, beliggende i provinsen Hunan i det sentrale Kina. Kraftverket er utbygget med 950 MW effekt fordelt på 8 turbiner. Disse er konfigurert med 2 x 250 MW og 6 x 75 MW wnheter. Eierselskap er SGCC. Tongjiezi-demningen. Tongjiezi-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Dadu He i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Installert effekt er 600 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 88 meter høy og 284 meter lang. Til anleget er det også knyttet en mindre sadeldam, nemlig Niurixigou-demningen. Suofengying-demningen. Suofengying-demningen er en demning med et vannkraftverk ved Guiyang, beliggende i Kido-elva, sideelv til Liuguanghe, som igjen renner ut i elva Wujiang og videre Chang Jiang i provinsen Guizhou i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 600 MW. Demningen er 122 meter høy og 165 meter lang, og er en betong gravitasjonsdam. Hongjiadu-demningen. Hongjiadu-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Wujiang i provinsen Guizhou i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 600 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Demningen er 179,5 meter høy og 427,7 meter lang, og er en betongdekket steinfyllingsdam (CFRD).. Dongfeng-demningen. Dongfeng-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Wujiang i provinsen Guizhou i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 695 MW. Demningen er en betong buedam som er 162 meter høy, og 254 meter lang. Gongzhui vannkraftverk. Gongzhui vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Dadu He i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Installert effekt er 718 MW. Anlegget stod ferdig utbygd i 1971. Zipingpu-demningen. Zipingpu-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Den ligger nær byen Dujiangyan. Installert effekt er 760 MW, mens årsproduksjonen er 3,42 TWt. Utbyggingen startet i 2001 og anlegget stod ferdig i 2006. Foto av demningen og reservoaret. Dette er en betongdekket steinfyllingsdam (CFRD), og den er 156 meter høy og 664 meter lang. Dette gjør den til den tiende høyeste CFRD-demningen i Kina (2011). Det gikk et jordskjelv her 12. mai 2008, og demningen fikk da sprekker. Guangzhao-demningen. Guangzhao-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Beipanjiang, ei sideelv til Perleelva, beliggende i det autonome fylket Guanling i provinsen Guizhou, sørlige Kina. Installert effekt er 1.040 MW. Utbyggingen startet i 2004 og anlegget stod ferdig i 2008. Demningen er 200,5 meter høy og 412 meter lang. Den er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam. I samme elva ligger Shannipo-demningen. Montézic vannkraftverk. Montézic vannkraftverk er et vannkraftverk og et pumpekraftverk i det sentrale Frankrike. Den demmer opp innsjøen Lac Montézic i den lille elva La Plane, ei bleiv til Truyère og Lot, nord for byen Rodez i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet (region Midi-Pyrénées). Reservoarets areal er 250 hektar (0,25 km²) og ligger 664 meter over havet. Operatør er Electricite de France (EDF). Vannkraftverket har en installert vannkrafteffekt på 920 MW produksjonskapasitet. De 6 enkeltturbinene har inntil 227,5 MW effekt. Anlegget stod ferdig i 1983 etter tre års utbygging. Det ble gjenniomført en styrt tømming av reservoaret i 2010. Pumpeanleggets høydeforskjell er 300 meter. Bombingen i Russland 2011. Bombingen av Domodedovo internasjonale flygplass var ett sprengningsattentat den 24. januar 2011 på Domodedovo internasjonale lufthavn, 40 km utenfor Moskva i Russland. 31 mennesker og 130 sårede. Detonasjonen skjedde i bagasjemottaket i flyterminalen. Wenche Gulbransen. Wenche Gulbransen (født 19. februar 1947 i Oslo) norsk tegner og billedhugger. Datter av medisinsk tegner Ruth Gulbransen og advokat Egil Sverresønn Gulbransen. Gulbransen har utdannelse fra SHKS i Oslo, AHO i Oslo, Kunstakademiet i Wien og Kunstakademiet i Budapest. Stipendiat ved Künstlerhaus Bethanien 1992-93 og professor i tegning ved SHKS 1998–2004. Kjente arbeider er "Christian IVs hanske" på Christiania torv, "Vanntrapp" ved Oslo S og fontenen "Klassisk sitat" på Aker Brygge. Hun har også laget relieffene til korsalteret i Nidarosdomen. Største utsmykkingsoppdrag er Handelstorget i Skien. Hun laget 10-krones minnemynt for Ole Bull i 2010. Gulbransen er gift med billedhuggeren István Lisztes. Hun var styreleder i Kunstnerforbundet 2008-11 Utstillinger. Skulptur underveis, SPOR, Møte i Nord, med bl. andre Flanagan, Woodrow, Knoebel og Rückriem, Kassák-museet, Budapest m. bl. a. Picasso, Klee, Vasarely, Kandinskij, Kunst 4, Museum for Samtidskunst, Godesses, Samtidsmuseet. Tingene i rommet, rommet i tingene” Kunstnerforbundet, Oslo, BOTSGANG; Haus Ungarn, Berlin, Künstlerhaus Bethanien Berlin, BILANX, skulptur, tegning og bok, Tegnerforbundet, WITTGENSTEINS SKYGGE, Kunstnerforbundet, SVØMMERENS ARM, bok og installasjon, Vigelandmuseet Diverse TV-programmer for NRK, bl. annet portrett om og med Per Palle Storm. Kalinadi I vannkraftverk. Kalinadi I vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på elva Kalinadi i delstaten Karnataka i det sørvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 825 MW. Indravati-demningen. Indravati-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Indravati i delstaten Orissa i det østre India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 600 MW, fordelt på 4 turbiner av 150 mw hver. Det stod ferdig utbygd i 1998 etter 23 års planlegging, og etter at Verdensbanken trakk sin finansiering i 1991. ogAnleggetligger 90 km fra Bhawanipatana. Operatør er Orissa Hydro Power Co. Demningen er en gravitasjonsdam i betong. Den er 539 meter lang og 45 meter høy. Nedslagsfeltet som det hentes vann fra er på 2.630 km². Det eksisterer planer om å bygge ytterligere fire demninger. Xin'anjiang-demningen. Xin'anjiang-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Zhejiang, i elva Xin'An i det østlige Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 1960, og da den var ferdigstilt i 1977 hadde vannkraftverket ha en produksjonskapasitet på 662 MW. Wanjiazhai-demningen. Wanjiazhai-demningen er en demning med to vannkraftverk tilknyttet elven Huang He i provinsen Shaanxi, langs grensen til Henan-provinsen, i det nordlige Kina. Formålet med anlegget er å demme opp "Wanjiazhai-reservoaret", som skal gi vann til millionbyen Taiyuan og andre industristeder i sentrale Shanxi. Dette kanal- og reservoaranlegget skal strekke seg 2-300 km nord-sør langs Huang He i det nordvestre og vestlige Shanxi. Demningen er 105 meter høy og 443 meter bred, og den kalles også Wanjiazhai 1. Demningen er fra 2000 og har en installert kapasitet på 1 224 MW og ble påbegynt i 1994. Et annet vannkraftverk som delvis får kraft fra Wanjiazhai-demningen og delvis fra en egen demning – "Wanjiazhai 2", ligger lengre sør i samme elva, i provinsen Henan. Wanjiazhai 2-anlegget er fra 2005 og er typebetegnelsen på kraftverket ved Xiaolangdi-demningen lengre sør, med en installert kapasitet på 1 836 MW. Kraftstasjonen kan produsere 5,1 TWh elektrisk kraft årlig. De to anleggene ligger tross navnet grografisk langt fra hverandre, men ved samme elv. Xiaolangdi-demningen (Wanjiazhai II) er 154 meter høy og 1.317 meter lang. Ankang vannkraftverk. Ankang vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Han-elva, provinsen Shaanxi, i det nordlige Kina. Arbeidet med demningen var ferdigstilt i 1984, og da hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 816 MW. Operatør er Dongfang Electric Company. Heimifeng vannkraftverk. Heimifeng vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Hunan, og er et pumpekraftverk i det sørlige Kina. Anlegget får to vannmagasiner, et øvre og et nedre. Arbeidet med demningen var ferdigstilt i 2009, og da hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 4x300 MW turbiner. Bailianhe vannkraftverk. Beilanhe vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Hubei, i elva Chang Jiang i det sentral-sørlige Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2004, og da den var ferdigstilt i 2009 hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 1.224 MW. Operatørselskap er SGCC. Anlegget er et såkalt pumpekraftverk. Baoquan vannkraftverk. Baoquan vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Henan, i elva Chang Jiang i det sentral-sørlige Kina. Arbeidet med demningen var ferdigstilt i 2009 og da hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatørselskap er SGCC. Anlegget er et såkalt pumpekraftverk og kan produsere inntil 2,64 TWh elektrisitet årlig. Reservoaret kalles Donggou Baoquan Wenyuhe. Teateråret 1878. Teateråret 1878 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1878. Daniel de Linde. Daniel de Linde (født 1979) er en norsk tidligere nynazist og raner. Han ble dømt for grovt ran, ransforbund og våpenlovbrudd. Linde var aktiv i den nynazistiske gjengen Boot Boys, gruppen som etter drapet på Benjamin Hermansen gikk i oppløsning. I 1998 løsnet han fem skudd mot en folkemengde utenfor puben Elm Street i Oslo i forbindelse med gateslag mellom nynazister og blitzere, hvor ett skudd traff en kvinne. Han ble i 2000 dømt for skytingen samt for to voldsepisoder. I januar 2004 ble han dømt til fire års fengsel for ranet av en pengetransport på Grünerløkka i Oslo 22. april 2003. De Linde deltok også i det såkalte Aker Brygge-ranet, der han rettet en maskinpistol av type stengun mot hodet til en vekter og truet vedkommende på livet. Ranerne fikk med seg 5 millioner kroner, men ga seg etter å ha blitt skutt etter av politiet under flukt. I juni 2011 ble han dømt for ransforbund og våpenlovbrudd i Borgarting lagmannsrett. Gruppen med kjente kriminelle ble tatt med pistoler, stjålne bilskilt og annet materiell, og hevdet å skulle benytte en del at utstyret til å leke-kidnappe en kamerat og ellers gå tur i marka. De skal også ha spanet på en verditransport på Hauketo og ved DnB Nor på Kolbotn helt opp til tre dager før pågripelsene. Videoer fra spaningen ble funnet på en mobiltelefon. Gouzhouba vannkraftverk. Gouzhouba vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Folkerepublikken Kina. Den ligger i elva Chang Jiang. Arbeidet med demningen var ferdigstilt i 1981 og kraftverket i 1985, da hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 774 MW. Operatør er selskapet Dongfang Electric Company. Anleggelse av demningen i 1981 førte det til at fiskearten kinesisk stør "(Acipenser sinensis)" mistet vandreruten oppover elva, og er derfor ikke lenger tilstede i de øvre delene av Chang Jiang. Baozhusi vannkraftverk. Baozhusi vannkraftverk er en demning med vannkraftverk ved Guangyuan, og demmer opp Bailong som er ei nordlig sideelv til Chang Jiang, helt nord i provinsen Sichuan, Kina. Arbeidet med demningen ferdigstilt i 1995 og da hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 700 MW, men denne er siden utvidet til 2.000 MW. Operatør er selskapet Dongfang Electric Company. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 132 meter høy og 524 meter lang. Shuikou-demningen. Shuikou-demningen (Suikou) er en demning med vannkraftverk i provinsen Fujian, i elva Minjiang i det østlige Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 1987, og da den var ferdigstilt i 1996 hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 1400 MW. Det er inntil 4,95 TWh årsproduksjon av elektrisk kraft fra anlegget. Operatør er selskapet FSPG. Demningen er en betongdekket steinfylt gravitasjonsdam som er 101 meter høy og 783-791 meter lang, og skaper Shuikou-reservoaret. Den brukes også for flomkontroll og irrigasjon i landbruket. Mianhuatan-demningen. Mianhuatan-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Tingjiang, provinsen Fujian, i det østlige Kina. Da anlegget var ferdigstilt hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Demningen som regulerer elva er en betong gravitasjonsdam (RCC) som er 113 meter høy og 309 meter lang. Reservoaret er på 64 km². Tiansheng Qiao vannkraftverk. Tiansheng Qiao vannkraftverk (Tianshengqiao) er et kompleks av en hoveddemning og en mindre demning, samt to vannkraftverk i vassdraget Nanpan – en sideelv til Perleflodenog grenseelv mellom provinsene Guizhou og Guangxi, i det sentral-sørlige Kina. Demningen ligger på grensen mellom Anlong (Guizhou) og Longlin (Guangxi). Shisan Ling vannkraftverk. Shisan Ling vannkraftverk (Shisanling) er et vannkraftverk knyttet til den vesle Wenyu-elv som renner ut i den støre elva Beiyun. Anleggene ligger i Changping fylke, vest i hovedstadsprovinsen Beijing, i det nordlige Kina. Anlegget ble påbegynt i 1975 og ferdigstilt i år 1997, med en installert effekt på 800 MW etter senere utvidelser. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannreservoar fordelt på to demninger, og 4 reverserbare turbiner, som sender vannmasser mellom et nedre og øvre vannmagasin. Shisanling-demningen som skaper nedre reservoar fantes før kraftverket ble utbygd, og er 29 meter høy og 627 meter lang. Øvre reservoar er kunstig og anlagt på Mangfjellet. Demningen som skaper dette øvre reservoaret er 75 meter høy og 550 meter lang. Yeywa-demningen. Yeywa-demningen, også kjent som "Myitwge", er en demning med vannkraftverk under utvikling i elva Myitwge – ei sideelv til Irrawaddy – i Myanmar (Burma). Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 718-790 MW, og anlegget stod ferdigbygget i 2010. Shweli-demningen. Shweli-demningen, også kjent som "Ruili", er en demning med vannkraftverk under utvikling i elva Shweli (Long Jiang) – ei sideelv til Irrawaddy – i Myanmar (Burma). Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 600 MW, og anlegget står etter planen ferdigbygget i 2011, etter fem års byggearbeider. Demningen er 47 meter høy. Den er bygget ut med kinesisk bistand. Omlag 140 km lengre oppe i samme elv, når man kommer over på kinesisk side i Yunnan, ligger Longjiang-demningen. Zarnowiec vannkraftverk. Zarnowiec vannkraftverk er etvannkraftverk (pumpekraftverk) som demmer opp Zarnowiecsjøen i Polen. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 680 MW, og anlegget stod ferdigbygget i 1983. Pierre Kartner. Petrus Antonius Laurentius (Pierre) Kartner (født 11. april 1935 i Elst), mest kjent som Vader Abraham (på norsk Fader Abraham), er en nederlandsk sanger, komponist og produsent. Han står bak et utall slagerartister og sanger. Han bor nå i Breda. Ungdomsår. Kartner ble født på stasjon i Elst, som sønn av stasjonssjefen. Han jobbet etter konditorskolen på en sjokoladefabrikk i Hoboken (Antwerpen), en jobb han tjente så lite på, at han noen ganger sølte sjokolade på kjeledressen med vilje for å lage sjokoladepålegg av det når han kom hjem til sønnen sin. Senere jobbet han som konditor og hadde ei pølsebu som han solgte pommes frittes fra. Kartner vant sitt første talentkonkurranse da han var åtte år. På 1960-tallet var Kartner en del av sangtrioen The Lettersets. Etter oppløsningen av gruppa var Kartner promotor for plateselskapet Negram en liten stund. Deretter jobbet han fra omkring 1967 for samme selskap, men da som produsent. Under navn som Pierre, Lord Wanhoop, The Headlines, The Lettersets, Het Rood-Wit-Blauw Trio, De Aardmannetjes, Los Vastos, Pierre en zijn Pietjes, Nol en Marie, De Uilen og Duo X (sammen med Annie de Reuver), produserte han et talløst antall plater for Dureco- og Elf Provinciën plateselskap hvor han selv også sørget for sang. Sammen med Ad Nijkamp dannet Pierre Kartner ad hoc gruppa De Dikke & De Dunne og sammen spilte de inn singelen "Ik zal nooit meer dronken wezen". Det var dette samarbeidet som senere skulle danne basis for skapelsen av figuren Vader Abraham og de syv sønnene. Han prøvde også å hjelpe artister som Willemien, Joke en Ben og De Kermisklanten med å slå igjennom. Det gikk sånn passe bra og ga lite suksess. Den virkelig store fulltrefferen gjorde han først i 1970 da Corry en de Rekels, oppdaget av han, lå uker i strekk i øverste sikte på hitlistene med hans komposisjon «Huilen is voor jou te laat». Etter suksessen med «Huilen is voor jou te laat», virket det som at hver plate som Kartner produserte, skrev teksten til eller komponist uunngåelig ble en suksess. I løpet av 1970-åra var han mannen bak blant andre Ben Cramer («De clown») («De Clown» ble opprinnelig skrevet av Georges Chatelain, originaltittelen var «Allez viens on danse» men Kartner skrev den nederlandske teksten for Ben Cramer), Jacques Herb («Manuela») og Wilma («Zou het erg zijn lieve opa»). Kartner skrev også Nederlands bidrag til Eurovision Song Contest i 2010, «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» framført av Sineke. Med karnevalshitten «Vader Abraham had zeven zonen», ble også figuren «Vader Abraham» født. Ved den første tv-opptreden ble det i en fei satt sammen en gruppe av «sju sønner» hvor av dem fem var menn og to var (utkledde) kvinner. Etter dette ble gruppa døpt Vader Abraham en zijn goede zonen (på norsk Far Abraham og hans gode sønner) og fulgte Ad Nijkamp, Ben van Dongen, Bram Stukje og Hans Lauwe Pierre Kartner. De gjorde det godt og fikk en rekke sanger blant topp ti, blant andre «Pootje Baaien», «Jij En Ik Blijven Bestaan», «Vader Abraham Had 7 Zonen», «Olleke Bolleke» og «Uche Uche Uche». Da gruppa gikk i fra hverandre rundt 1973 på grunn av økonomiske problemer, var Ad Nijkamp den eneste igjenværende «gode sønnen» og tok på seg å være manager for Pierre Kartner. På den tida gikk også De Vader Abraham Show på forskjellige sener, blant andre Ahoy i Rotterdam. Der opptrådte artister som Jaques Herb, De Kermisklanten, Ben Cramer, De Gebroeders Brouwer, Mieke og Het Vader Abraham Showorkest. Kartner hadde selv enkelte hits under artist navnet Vader Abraham som blant annet «Het kleine café aan de haven» og «'t Smurfenlied», bedre kjent som «Den lilla cafén vid hamnen» og «Smurfesangen» i Norge. Begge nøt de stor internasjonal suksess. «Surfesangen» solgte verden over mer enn 25 millioner plater, ble oversatt til en haug språk og omkring 250 artister gjorde en kåver av «Het kleine café aan de haven». Sangen ble gitt ut på EP av det irske bandet The Fureys i 1987 sammen med Davey Arthur under det engelske navnet «The Red Rose Café». Denne oversatte versjonen oppnådde klassikerstatus innenfor sjangeren. Fra senere 1980-tallet og utover ble Kartners suksess mindre selvsagt. Selv om hans store suksess på 1970-tallet gjorde han til en velkommen gjest i underholdningsprogram på TV og i radio, lyktes han ikke i å skape nye slagere. Kartner la først og fremst skylda for dette på de etablerte medienes motvilje mot å gi han spilletid. I forbindelse med dette viste han ofte til at han ble tatt mer seriøst i eksempelvis Mexico. Der han ble tildelt prisen for den mest populære artisten i Mexico i 1983 Kartner ble også kjent for sine Wuppies med hitten «Wij zijn de Wuppies». Kartner hadde sakt seg villig til å hjelpe Tom Bodt og Eduard van Wensen med å få den lille lodotten med øyne, wuppien (weepul på engelsk), ut på det nederlandske markedet. Butikkjeden Albert Heijn og artisen Johan Vlemmix som hadde en Wuppie-kampanje og en Wuppie-sang i samband med fotball VM i 2006 og Kartner så seg nødt til å saksøke disse. Også Ome Henk, en tegneseriefigur, måtte tåle steken etter sin parodi «Vader Asobram en de Wuppies- Hee ouwe lul». Kartner beregnet egenhendig at rundt to milliarder mennesker måtte kjenne til han på dette tidspunktet. Politikk. Allerede på 1970-tallet viste det seg at Kartner ikke var særlig godt likt blant bestemte deler av de toneangivende journalistene og anmelderne i tv og presse, da han uttalte seg om de høye nederlandske avgiftene. I 1974 skrev han karnevalssangen «Den Uyl is in den olie», hvor han kalte Joop den Uyl, statsminister for det nederlandske arbeiderpartiet, PvdA, for drukken. Boerenpartijs parlamentsmedlem Hendrik Koekoek var også med på å synge refrenget. I 1975 kom «Wat moeten we met de Arabieren hier», (= Hva skal vi med araberne her) og i 1976 «De leger der werklozen» (= Hæren av arbeidsledige). Kartner ble sett på som en høyreorientert artist og det ga i de polariserte 1970-åra ofte Kartner anledning til å kritiserte den generelt venstreorienterte visesang- og revyverdenen i Nederland. Slik kom singelen «Wimmetje gaat, Pimmetje komt» ut den 16. februar 2002, hvor Kartner og Pim Fortuyn synger en duett. Det ble en beskjeden hitt og kom ikke lengre enn en 88. plass på den nederlandske Singel Top 100. «Tre år til». Den 26. mai 2007 uttalte Kartner via den flamske avisa "Het laatste nieuws" at han skulle fortsette å synge i tre å til, altså til hans 75-års dag: «Jeg har gitt mye, men jeg innser at jeg jo må være litt mer hjemme. For kona» Album. Hendrik Koekoek og Pierre Kartner mottar gullplater 20. februar 1974. Alto Lindoso-demningen. Alto Lindoso-demningen er et vannkraftverk som demmer opp elva Minho i Portugal. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 630 MW, og anlegget stod ferdigbygget i 1992. Votkinsk vannkraftverk. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Votkinsk vannkraftverk ("Votkinskaja GES") er et vannkraftverk som demmer opp elva Kama i Russland. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 1.020 MW. Nizjnekamsk vannkraftverk. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Nizjnekamsk vannkraftverk ("Nizjnekamskaja GES") er et vannkraftverk som demmer opp elva Kama i Russland. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 1.205 MW, og anlegget stod ferdigbygget i 1987, etter ni års utbygging. Tsjeboksary-demningen. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Tsjeboksary-demningen er et vannkraftverk som demmer opp elva Volga i Russland. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 1.404 MW, og anlegget stod ferdigbygget i 1988, etter tjue års utbygging. Årsproduksjonen er inntil 2,1 TWh elektrisk kraft. Contrapàs. Contrapàs er en gammel dans som ble danset frem til midten av det nittende århundre. Dansen er knyttet til Andorra og regnes som forløperen til den mer moderne ringdansen sardana. Dansens navn kommer av trinnene, der et skritt etterfølges av et annet i motsatt retning til den første. Contrapàs ble danset kun av menn i en sirkel, som ikke var lukket. Dette tilsier at dansen kan ha gresk opprinnelse. Etter hver kom kvinner til dansen og den utviklet seg til sardana, en dans for både kvinner og menn. Kureja vannkraftverk. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Kureja vannkraftverk, også kjent som "Nedre Kureja vannkraftverk" ("Kurejskaja GES" eller "Niznij Kurejskaja GES") er en demning i Krasnojarsk kraj i sentral-nordlige, sibirske del av Russland. Det konstrueres i sideelva Kureja til nedre del av elva Jenisej, litt øst for den planlagte Evenkij-demningen. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1985–89, med en installert effekt på 600 MW. Viljuj-demningen. Viljuj-demningen er en demning med to vannkraftverk (Viljuj 1-2) i republikken Sakha, og demmer opp det 2.500 km² store Viljuj-reservoaret i den nordvestre sideelva Viljuj til vassdraget Lena i det nordøstlige, sibirske Russland. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1962–76, med en installert effekt på 648 MW. Byggingen av et tredje kraftanlegg, "Viljuj 3", startet opp i 1985, men ble utsatt på ubestemt tid på grunn av økonomiske problemer med finansieringen. Oppdemmingen har skapt betydelige økonogiske problemer nedenfor reservoaret. Om vinteren slippes det ut mye spillvann fordi strømforbruket er høy, mens det slippes ut lite om sommeren. Spillvannet er kaldt bunnvann, som bidrar til for lave temperaturer i elva nedenfor. I sum har dette både påvirket fiske- og dyreliv, og endret årstidenes syklus lokalt. Blant annet er oter "(Lutra lutra)" og svart trane "(Grus monacha)" borte for alltid. Terrorangrepene i Norge 2011. Terrorangrepene i Norge 2011 var to sekvensielle terrorangrep som fredag den 22. juli 2011 ble gjennomført mot statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo samt en sommerleir arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud. 77 mennesker mistet livet i angrepene. Det første terrorangrepet ble utført klokken 15.25, da en bilbombe detonerte i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Eksplosjonen drepte åtte mennesker, såret et tredvetall og påførte blant annet Statsministerens kontor og en rekke departementer omfattende skader. Det andre angrepet kom knapt to timer senere, i form av en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, hvor AUF – Arbeiderpartiets (Ap) ungdomsorganisasjon – arrangerte sin årlige sommerleir. I et tidsrom på om lag 70 minutter tok en mann som hadde forkledd seg som politi 69 leirdeltagere av dage og såret 66. Myrderiet opphørte ved at Politiets beredskapstropp anholdt den da 32-årige Anders Behring Breivik. Politiske ledere fra hele verden uttrykte snart sin fordømmelse av angrepene og støtte til Norge, og i ukene som fulgte deltok hundretusener av nordmenn i markeringer for å vise medfølelse med de rammede og uttrykke avsky for terroristens handlinger. Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012. Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring. Motiv. For å presentere sin oppfatning av og visjon for Vest-Europa for omverdenen, distribuerte Breivik få timer før anslagene et egenprodusert kompendium kalt "2083 – A European Declaration of Independence". Det ideologiske innholdet i dette manifestet blir ansett for høyreekstremt og militant. I avhør skal han ifølge forsvarsadvokat Geir Lippestad ha forklart at angrepene hadde som mål å «redde Norge og Vest-Europa fra kulturmarxistene og en muslimsk overtagelse». Det var også Breiviks intensjon å «gi et kraftig signal til folket» ved å «påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette for fremtiden ville ‘strupe ny rekruttering’». Angrepene. De to angrepene ble ikke umiddelbart knyttet sammen, men den siktede Breivik erkjente i avhør med politiet at han gjennomførte begge angrepene. De bilene Breivik benyttet i forbindelse med angrepene, en Fiat Doblo og en Volkswagen Crafter, var begge observert ved bomstasjoner utenfor Oslo dager før angrepene. Bombeangrepet på regjeringskvartalet. Klokken 15.25 den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter på Einar Gerhardsens plass i Grubbegata i Oslo Sentrum. Bilen sto foran "Høyblokken" i regjeringskvartalet i Oslo. Eksplosjonen skapte en stor trykkbølge og gjorde omfattende ødeleggelser. Åtte personer ble drept, og omtrent 200 skadet. Ødeleggelsene var store på Olje- og energi-, samt Nærings- og handelsdepartementet i Oslo I bygningene rundt plassen holder Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet til, og i umiddelbar nærhet ligger Høyesterett og Verdens Gang. Vinduer ble knust helt til Grensen og Storgaten. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Anders Behring Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Massakren på Utøya. Allerede før bilbomben hadde detonert i regjeringskvartalet, var Breivik på vei mot Utøya med sin innleide Fiat. En bilulykke på Skøyen førte til at han måtte velge Europavei 16 istedenfor 18. Skytingen på sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya begynte den 22. juli 2011 kl. 17.22. Attentatmannen var utkledd som politimann, og etter å ha vist (falsk) legitimasjon ble han skysset med MS «Thorbjørn» ut til Utøya for angivelig å utføre en rutinekontroll i forbindelse med bombeangrepet i Oslo tidligere på dagen. Han ankom til Utøykaia i en sølvgrå varebil, iført en skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol og et gevær med kikkertsikte. Kort etter at han var satt i land på øya skal han ha begynt å avfyre skudd. Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya. Skytingen fant sted omkring to timer etter bombeeksplosjonen i Oslo, men det var ikke umiddelbart mulig å bekrefte om disse to angrepene hadde noe med hverandre å gjøre. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde samme dag holdt et innlegg om sin politiske karriere for deltagerne på sommerleiren. Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke Utøya den 23. juli og holde tale kl. 11.00 Forskjellige kilder oppga at det var mellom 560 og 700 ungdommer på Utøya da gjerningsmannen tok seg over og startet å skyte. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet og over 200 ble hentet opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende. Utøya sett fra Utvika på fastlandet. Blomster og lys er her blitt lagt ned til minne om de omkomne. Beredskapstroppen gikk i land på øya og Nordre Buskerud politidistrikt bekreftet kl. 19.20 at de hadde arrestert én antatt gjerningsmann. Forsvarets bombegruppe reiste også til øya for å lete etter eksplosiver. NTB meldte den 22. juli fra Søndre Buskerud politidistrikt at det var registrert ni eller ti drepte eller omkomne ved drukning. Rikshospitalet og sykehus i distriktet mottok skadde. Tallene ble kraftig oppjustert på en pressekonferanse kl. 03.50 natt til lørdag. Politidirektør Øystein Mæland oppga da at tallet på døde var på over 80, og at det kunne øke noe. Noen av ungdommene oppga å ha hørt skudd fra to forskjellige steder, og var derfor overbevist om at det var mer enn én gjerningsmann. Den andre gjerningsmannen skal ha sett norsk ut, hatt brunt hår og vært ca. 180 cm høy. 69 personer ble drept under skytedramaet på Utøya. Videre ble totalt 58 personer bragt til sykehus. Ringerike sykehus mottok og behandlet 35, Bærum sykehus 7, Drammen sykehus 1 og Ullevål sykehus 15 skadde personer. 33 hadde skuddskader, resten ble behandlet blant annet for nedkjøling etter den lange svømmeturen og opphold i vannet. Tidslinje. Det sentrale Oslo, dagen etter bombingen. Ofre. Totalt omkom 77 personer, derav 69 på Utøya og 8 i regjeringskvartalet. I underkant av to timer etter eksplosjonen bekreftet politiet at det var flere døde og sårede i regjeringskvartalet og senere på dagen ble det bekreftet syv omkomne fra angrepet. Samme kveld meldte Nordre Buskerud politidistrikt at det var ti drepte på Utøya, men den påfølgende natten oppjusterte politidirektør Øystein Mæland dette antallet til 80 omkomne. Lørdag morgen oppjusterte politiet antall drepte på Utøya til 84, dermed totalt 91 omkomne. To dager senere nedjusterte politiet antallet til 68 drepte på Utøya og oppjusterte antallet i regjeringskvartalet til 8 omkomne, dermed totalt 76 personer. Noen dager senere ble dette tallet oppjustert ytterligere med en person til totalt 77 omkomne. Regjeringen vedtok at staten skulle dekke utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for alle de omkomne, men at det ikke skulle være begravelser på statens bekostning. Statsministeren uttalte også at ofrene av angrepene hadde krav på voldsoffererstatning. Sårede. Mange ble såret, både psykisk og fysisk. I Oslo ble 200 skadet, hvorav 79 ble bragt til legevakt og 13 til sykehus. 58 personer ble brakt til sykehus etter skytingen på Utøya Påtalemyndigheten mener det befant seg omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av i Oslo, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene. Materielle skader. Etter eksplosjonen brant det i Grubbegata bak Statsministerens kontor. I denne gata pågikk det byggearbeider. Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen. Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene. I politikk. I forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 som ble avholdt i september, skulle de politiske partiene begynne sin valgkamp i kommunene med blant annet skoledebatter på begynnelsen av skoleåret. Som følge av terrorhandlingene ble man enig om å utsette valgkampstarten til midten av august. I dagene etter angrepet ble det meldt om stor pågang av nye medlemmer til de fleste ungdomspartiene i Norge. Fem dager etter angrepet hadde Unge Høyre fått 40 nye medlemmer, Fremskrittspartiets ungdom (FpU) fikk 30 nye medlemmer i samme tidsrommet og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) melder om et «betydelig antall nye medlemmer». Det plutselige engasjementet ble sett på som en reaksjon mot det Breivik ønsket å oppnå. 27. juli avgjorde regjeringen, med støtte fra alle de andre politiske partiene på Stortinget, at det skulle nedsettes en uavhengig kommisjon for å gi svar på hva som skjedde på angrepsdagen 22. juli. Rapporten skal fremlegges for statsministeren, for siden å bli en stortingsmelding. Denne kommisjonen har fått navnet 22. juli-kommisjonen. Regjeringen vedtok også at staten skulle gi tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær. Kostnader knyttet til reiseutgifter i forbindelse med den nasjonale minnemarkeringen i Oslo ville bli dekket. Statsministeren sa på pressekonferansen at ofrene for de grusomme handlingene har krav på voldsoffererstatning og at beslutningen var en forskuttering av disse vedtakene. Støttegruppen etter 22. juli. De pårørende av ofrene etter terrorangrepene dannet Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene med Trond Henry Blattmann som styreleder. Mot ikke-etniske nordmenn. Rett etter bombeeksplosjonen i Oslo ble det mistenkt at utenlandske terrorister sto bak angrepet. Også politiets innsatsleder fikk beskjed om at gjerningsmannen var «ikke nordisk, men noe brun i huden». Det ble rapportert om at muslimer og nordmenn med mørk hudfarve ble utsatt for hets, sjikanering og mistenksomhet av sine norske medborgere. En av Norges største muslimske menigheter innkalte til krisemøte og anbefalte spesielt jenter som bærer hijab om å holde seg inne. Én person skal ha blitt jaget nedover Thereses gate på Bislett i Oslo av folk som ba han om å «dra til helvete tilbake til der han kommer fra». Vold mot ikke-etniske nordmenn ble også rapportert. Politiet fant ingen slike hendelser i sine politilogger. Internasjonalt. Mange stater og flere internasjonale organisasjoner sendte kondolanser til Norge for å vise sin moralske støtte og for å fordømme angrepene. De nordiske landene markerte sammen med Norge ett minutts stillhet og mange statsledere sendte personlige meldinger til Kongehuset. Medieomtale. Under Jens Stoltenbergs tale 24. juli i Oslo Domkirke siterte han en ungdomspolitiker fra AUF med å si: «Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”» Den siterte AUF-jenta er Stine Renate Håheim som ble intervjuet av CNN dagen etter angrepene. Håheim forklarte siden at hun hadde fått sitatet fra en venninne. Etter at Fox News omtalte terrorangrepet uttrykte nordmenn ifølge Aftenposten «sterk misnøye» med deres dekning av saken, fordi de hadde en «anti-islamsk» vinkling på dekningen, selv etter at det ble kjent at gjerningsmannen var nordmann. Spesielt ble den amerikanske kommentatoren Glenn Beck lagt merke til, da han sammenlignet AUF med Hitlerjugend ved å si: «Det var skyting på en politisk leir, som minner litt om Hitlerjugend. Jeg mener, hvem er det som arrangerer en leir for ungdom som handler om politikk, det er foruroligende». Tidligere informasjonsmedarbeider for Jens Stoltenberg, Torbjørn Eriksen kalte kommentaren «ignorant, feil og ekstremt sårende». Professor Frank Aarebrot ble også opprørt over Becks kommentar og kalte han for en fascist og et «svin». Noen dager etter angrepene skrev 13 år gamle Sophia Adampour et innlegg til psykologer under et nettmøte på NRKs nettsider. Adampour er 13 år, norsk-iraner og muslim. Som en reaksjon på de tidligste nyhetsoppslagene av angrepene skrev hun: Sitatet vekket oppsikt hos flere politikere, deriblant Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) som skrev et personlig åpent brev i "Dagbladet" der han svarte Sophia med at «Norge er like mye ditt land som mitt. Norge er et land hvor det ikke skal spille noen rolle om du er kristen, muslim eller ateist. Hvor det ikke betyr noe om hudfargen din er hvit eller brun. Det som betyr noe er at du bor her, og er glad i det landet vi deler sammen.». Begge stilte på "Sommeråpent" på NRK1 4. august 2011. Markeringer. Tre dager etter angrepene, mandag 25. juli, innledet Jens Stoltenberg ett minutts stillhet klokken 12 på Universitetsplassen i Oslo. Alle de andre nordiske landene markerte også dette minuttet. Gjennom opprinnelig private initiativ i sosiale medier som Facebook ble det planlagt fakkeltog (rosetog i Oslo) i mange norske byer samme kveld. Over 200 000 deltok i Oslo. 30. juli 2011 arrangerte NRK minnekonserten Mitt lille land i Oslo domkirke (med navn etter sangen "Mitt lille land", som ble svært populær etter terrorangrepene). 21. august 2011 arrangerte regjeringen den nasjonale minnemarkeringen i Oslo. På ettsårsdagen 22. juli 2012 ble det arrangert minnemarkeringer, blant annet minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo, hvor 50 000 møtte opp. Pågripelse. Klokken 18.34 lokal tid ble Anders Behring Breivik uten skuddveksling anholdt av beredskapstroppen på Utøya. Han hadde da uoppfordret kastet sitt våpen unna og tatt hendene på hodet. Den arresterte mannen var etnisk norsk, oppvokst på Oslo vest, født i 1979. Han beskrev seg selv som nasjonalistisk. Vedkommende var tidligere næringsdrivende, med varierende suksess, aktiv i lokallaget til FpU og medlem av Frp, var frimurer av tredje grad, og var medlem av den norske islamfiendtlige organisasjonen Norwegian Defence League under et pseudonym. I tillegg pleiet han relasjoner med medlemmer av English Defence League. Breivik var også aktiv på nettforum, spesielt kjent er hans innlegg på det islamkritiske nettstedet "document.no". Hans profiler på sosiale medier forteller om en beundring av blant andre Winston Churchill og Max Manus. Siktelse. Den 25. juli 2011 ble Anders Behring Breivik formelt siktet etter § 147a i straffeloven (kjent som terrorparagrafen), en bestemmelse som har en strafferamme på 21 års fengsel, men det var vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel. Hans forsvarsadvokat Geir Lippestad bekreftet senere at den siktede erkjente de faktiske forholdene. Breivik nekter imidlertid straffeskyld. Han ble varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker, og den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til 15. november 2011 med fire uker i isolasjon. Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen. Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker i fengslingsmøtet den 14. november 2011, dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører. Samme dag ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene. Rekonstruksjon på Utøya. Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave. Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenka og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik. Tiltale. Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012. Tiltalen gjelder to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern, da kravet om å være tilregnelig ikke var oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første sakkyndige rapporten. Det ble i tiltalen likevel tatt forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt. Rettssak. Rettssaken i Oslo tingrett startet den 16. april 2012 og ble avsluttet den 22. juni 2012, ti uker senere. Tingretten avsa sin dom den 24. august 2012 hvor Breivik ble dømt til 21 års forvaring. Ingen av partene anket, og dommen er rettskraftig. Den 12. mars 2012 ble de tre meddommernes navn gjort kjent etter at alle parter i saken hadde hatt mulighet til å uttale seg om trekningen. Oslo tingrett besluttet at det ikke ville være anledning til å filme Breiviks forklaring, men Domstolsadministrasjonen har gjort avtale med NRK om å filme hele rettssaken for senere forskning. Opptakene vil sannsynligvis bli klausulert i 25 eller 60 år og oppbevares i Riksarkivet. Flere nyhetsmedier sender tilnærmet direkte video fra rettssalen, men en viss forsinkelse er lagt inn for at teknikere skal kunne sensurere enkelte navn og personopplysninger. Enkelte lydopptak og annet bevismateriale er også unntatt fra rikskringkastingsretten da disse etter rettens mening fremstår som for fornærmende for publikum. 22. juli-kommisjonen. Den 27. juli ble en uavhengig kommisjon, kjent som "22. juli-kommisjonen", nedsatt av Regjeringen for å utarbeide en rapport som skal bringe klarhet over hendelsene den 22. juli. Det var enighet om denne oppnevnelsen blant alle de politiske partier på Stortinget. Rapporten skal, etter å ha blitt gjennomgådd av Regjeringen, legges frem som en stortingsmelding. Kommisjonen vil få et hensiktsmessig regelverk og det er ventet at dens arbeide vil ta ett års tid. Alexandra Bech Gjørv ble oppnevnt som leder for kommisjonen bestående av totalt ti personer. Tyrifjorden. Tyrifjorden (138,56 km²) er Norges femte største innsjø i utstrekning. Gamle navn på fjorden er "Tyri" og "Tyrvi", som betyr "furusjøen". Fjorden inngår i deler av kommunene (fra nord til sør) Ringerike, Hole, Lier og Modum, som alle ligger i Buskerud fylke. Generelt. Tyrifjorden hører til landets mest artsrike innsjøer og regnes som moderat næringsrik. Vannspeil ligger cirka 63 moh, og fjorden har en gjennomsnittlig dybde på 114 meter. Fra naturens side er Tyrifjorden Norges fjerde største innsjø i utstrekning (femte størst når Røssvatnet, som er kunstig oppdemmet, regnes med), men den nest største i volum (13,13 km³). Regner man med Røssvatnet er Tyrifjorden den tredje største i volum. Flere områder i direkte tilknytning til fjorden har stor verneverdi på grunn av sin unike flora og fauna. Fjorden, som er en typisk klarvannsjø som er lite humuspåvirket og har en god ionesammensetning, har en surhetsgrad på mellom 6,8 og 7,2. Den er vernet i henhold til Verneplan I for vassdrag. Tyrifjorden er regulert 1 m, og vernet gjelder mot ytterligere regulering. Storfjorden. "Storfjorden" er synonym med selve Tyrifjordplatået og strekningen fra Nakkerud og ned mot Vikersund. Tyrifjordplatået er den delen av fjorden som ligger mellom Nakkerud, Røysetangen og Øst-Modum. Det er her Tyrifjorden er på sitt bredeste. Tyrifjordplatået er omkring 288 m dyp på sitt dypeste, og platået står i direkte forbindelse med dypet i Holsfjordrenna. Holsfjorden. Holsfjorden strekker seg fra Storfjorden og sørover mot Svangstrand i Lier kommune. Dette er den lengste og største av fjordarmene, herunder også den dypeste. Holsfjordrenna er omkring 288 m dyp og står i direkte forbindelse Tyrifjordplatået. NVE oppgir 295 m som største dybde i Holsfjorden. Utenfor Skaret i Hole er imidlertid dybden målt til 330 m, noe som også oppgis som fjordens største dyp på et tidligere dybdekart over fjorden. Nordfjorden. Nordfjorden er den nordligste av fjordarmene i Tyrifjorden. Den strekker seg nordøstover fra Nakkerud i Ringerike og Bønsnestangen i Hole til Røssholmstranda og utløpet av elvene Sogna og Storelva innerst i fjordarmen. Den nordligste delen av Nordfjorden er meget grunn. Steinsfjorden. Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Denne fjordarmen skiller seg fra resten av innsjøen gjennom et smalt sund ved Kroksund. Her krysser E16 over innsjøen i bru, mellom Sundvollen og Kroksund i Hole. Steinsfjorden har en gjennomsnittlig dybde på ca. 10,2 m, mens maksimaldybden er cirka 24 m. Denne delen av fjorden har svært liten drenering i forhold til resten av Tyrifjorden. Det er beregnet at en total utskiftning av vannet i Steinsfjorden tar omkring 4,6 år. Miljøet er derfor langt mer sårbart i dette området enn ellers i fjorden. Drenering. Begnavassdraget, Randsfjordvassdraget og Soknavassdraget drener til Nordfjorden i Tyrifjorden gjennom elvene Storelva (som dannes ved Hønefoss, der Begna og Randselva flyter sammen) og Sogna som renner ut ved henholdsvis Averøya og Karlsrudtangen nord i fjorden. Disse elvene utgjør langt det største tilsiget til Tyrifjorden, men på langt nær de eneste. En rekke mindre elver og bekker drenerer også til fjorden, blant annet fra Holleia, Krokskogen og Finnemarka. Historie. For riktig mange år siden var dette området dekket av 2 000–3 000 meter tykk is, men da istiden gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som etter hvert strakk seg helt inn mot Eggemoen på Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble således en isolert innsjø med tiden. Rundt Tyrifjorden finner man fortsatt mange spor fra den tiden da fjorden var en del av havet, for eksempel den berømte fossile kjempesjøskorpionen ("Mixopterus kiæri") som ble funnet ved Rudstangen ved Kroksund på høstparten i 1906. Sjøskorpionen målte hele 70 cm og er ca. 420 millioner år gammel (silur). På den tiden lå dette området ved Sydpolen. Senere, under karbontiden for 363–290 mill. år siden, lå området ved Ekvator. Sagaen sier at Tyrifjorden har fått sitt navn etter dronning Tyra, men det er lite trolig at dette er sant. Fjorden er løslig formet som bokstaven H og minner unektelig mye om ei tyrirot sett ovenfra. En teori er at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. Grantreet kom nemlig ikke til dette distriktet før omkring 400-500-tallet. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden dekket med furutrær. Rekreasjon og friluftsliv. Tyrifjorden er en artsrik innsjø med rik flora og fauna rundt. Det er derfor opprettet flere naturreservater i forbindelse med fjorden. I Tyrifjorden er fritt fiske uten fiskekort akseptert basert på tradisjon og sedvane. Tyrifjorden har to stammer av storørret ("Salmo trutta lacustris"); en som gyter i øvre del av Drammenselva og en som gyter i Randselva. Det er slett ikke uvanlig å få ørret på over 10 kg i fjorden, selv om det på ingen måte er daglig kost. Steinsfjorden er kjent for sitt yrende båtliv og fiske etter edelkreps og gjedde. Krepsebestanden der er trolig den mest betydningsfulle i hele Norge. Hvert år fiskes det opp i snitt cirka 2 000 kg med edelkreps her. I Steinsfjorden går også Gjeddefestivalen av stabelen hver år i mai/juni. Gjedder på 10 kg eller mer er nærmest for normalt å regne. Norgesrekorden for gjedde er fra Synneren, som ligger i nær tilknytning til Nordfjorden. Den veide 19,6 kg og ble tatt i garn. Fra Steinsfjorden er også norgesrekorden for brasme, på drøyt 5,5 kg. Også abboren kan bli svært stor i dette området, og i noen tid hadde Steinsfjorden også norgesrekorden for denne fiskearten. Steinsfjorden er også populær for sitt isfiske vinterstid. Rundt Tyrifjorden finnes det en rekke flotte badeplasser, som eksempelvis Onsakervika og Røssholmstranda innerst i Nordfjorden. Det er en stor langgrunn sandstrand der det yrer av liv i hele badesessongen. Det er også en rekke større og mindre øyer i fjorden, der strandhogg med båt er populært. Området rundt fjorden er dessuten populært blant både ornitologer og geologer. Artsrikdom. I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, trepigget stingsild og nipigget stingsild, ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og utsetting. I tillegg kommer edelkreps. Rundt Tyrifjorden er fuglelivet rikt. Averøya og Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk. Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt ved Karlsrudtangen, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere. Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere. Naturvern. Nordre Tyrifjorden-området er et viktig område for trekkfugler i vår og høsttrekket, spesielt for sangsvaner og knoppsvaner. Totalt er det registrert 235 fuglearter i dette området (2006). Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er et våtmarksområde som i 1996 ble erklært som ramsarområde. Området omfatter fem naturreservat (Averøya naturreservat, Juveren naturreservat, Karlsrudtangen naturreservat, Lamyra naturreservat og Synneren naturreservat) i Nordfjorden og Steinsfjorden med tilstøtende elver og bekker. Tyrifjorden dyrefredningsområde (1954) omfatter et område på 5 121 da lengst sørvest i Tyrifjorden (fysisk i trakten danner utløpet til Drammenselva ved Vikersund) og øvre del av Drammenselva (i praksis det området som er synonymt med Bergsjøen mellom Vikersund og Geithus). I tillegg til verneområdene som nevnes ovenfor finnes det flere små naturreservater i direkte tilknytning til Tyrifjorden, men disse er i hovedsak viet vern av fossiler og geologien i området, som er en del av Oslofeltet. Anders Behring Breivik. Anders Behring Breivik (født 13. februar 1979 i Oslo) er gjerningsmannen bak de to sekvensielle terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011; et bombeangrep på regjeringskvartalet som drepte åtte personer, og en massakre med bærbart skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – hvorav 33 var under 18 år – på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Handlingene skadet videre flere hundre mennesker. Breivik ble i august 2012 dømt i Oslo tingrett for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme. Terrorangrepene skal ha blitt planlagt over lengre tid. For å presentere sin høyreekstreme og militante ideologi, hadde Breivik produsert et kompendium, kalt "2083 – A European Declaration of Independence", som han distribuerte elektronisk få timer før angrepene. På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger. I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamkritisk tilsnitt og han var tilknyttet den norske islamfientlige organisasjonen Norwegian Defence League. Oppvekst og familieforhold. Anders Behring Breivik ble født i Oslo. Kun seks måneder gammel flyttet han med sine foreldre og en seks år eldre halvsøster til London, der hans far, som er utdannet siviløkonom, arbeidet ved ambassaden i Storbritannia. Foreldrene skilte seg i 1980, da Breivik var halvannet år. Moren og halvsøsteren og Breivik flyttet da tilbake til Oslo. I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for omsorgssvikt og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet». Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men saken ble forlikt slik at Breivik ble boende hos moren. Videre i oppveksten bodde Breivik sammen med moren og halvsøsteren på vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike. Han var også på farens feriehus i Normandie. Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller hans «graffitifase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart en god relasjon med farens senere fraskilte norske kone, som arbeidet i byråkratiet og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn. 15 år gammel mistet Breivik også kontakt med sine nærmeste venner, da han ble utstøtt fra gjengen. Foranledningen var at han i 1995 skal ha tystet på de andre etter å ha blitt arrestert av politiet for tagging. Skolegang. Breivik gikk på Smestad barneskole og Ris ungdomsskole på Oslos vestkant, og på Hartvig Nissens skole og Oslo Handelsgymnasium (1995–1998). En klassekamerat har fortalt at Breivik ble oppfattet som en intelligent person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble mobbet. Siden ungdomsårene skal Breivik ha brukt mye tid på vekttrening, og begynt å bruke anabole steroider. Han skal ha vært opptatt av eget utseende og av å fremstå svær og sterk. I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd. Breivik tjenestegjorde aldri i Forsvaret da han ved sesjon ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket». Arbeid. Breivik arbeidet på slutten av 1990-tallet for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet "Media Group AS" med en venn sommeren 1999 som drev med utvikling og salg av utendørs reklameplasser i Oslo. Breivik solgte sine aksjer i selskapet uten fortjeneste i 2001. Samme år etablerte han enkeltpersonforetaket Citygroup, men dette ble avviklet i 2004. I desember 2002 etablerte Breivik nettstedet Diplomaservice.com hvor han solgte falske vitnemål til tredjepersoner mot fortjeneste. Denne virksomheten ble videreført i selskapet E-Commerce Group AS. I perioden 2002 til 2006 tjente han i overkant av 3,6 millioner kroner på salg av disse vitnemålene. Han handlet også aksjer i selskapets navn. I 2005 skal selskapet ha handlet aksjeposter i blant annet det børsnoterte amerikanske foretaket SunCom for 900 000 kroner, noe som medførte et tap på 500 000 kroner. Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket BMW og 600 000 kroner til seg selv fra selskapet. I årene 2007 til 2009 solgte Breivik aksjer for over 1,1 millioner kroner, fordelt på over 60 transaksjoner. E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008, og ifølge borapporten brøt selskapet likningsloven, aksjeloven og regnskapsloven. Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel. Han hadde fra 2006 ingen lønnsinntekt og mottok ingen stønader fra det offentlige. Organisasjonsliv. Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004. Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell terrorist og massedrapsmann. På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom. I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av Fremskrittspartiet, men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for liberalt og for å være en del av det politisk korrekte etablissementet. Videre holdt Breivik medlemskap i Oslo Pistolklubb. Medlemskapet i pistolklubben gav ham mulighet til å anskaffe skytevåpen lovlig. Han skal ifølge media ha våpenkort på tre skytevåpen, en Ruger Mini-14 halvautomatisk rifle, en Glock 34-pistol og en Benelli Nova pumpehagle. Han var også medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, men ble ekskludert med umiddelbar virkning fra Den Norske Frimurerorden etter terrorhandlingene. Forumdeltagelse. Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora, Minerva, FpUs nettsider og det borgerjournalistiske nettstedet Document.no. Breivik fremsto som motstander av et multikulturelt samfunn og han kalte seg kulturkonservativ og nasjonalistisk. Dataspill. I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i MMORPG (massiv flerspiller, online rollespill), en type rollespill til datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til servere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen figur (eller avatar), gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter. Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug(guild)-leder i spillet World of Warcraft under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservativism». Slike laug består av grupper på 10 - 12 spillere eller fler, som må organiseres for å samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag. Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille World of Warcraft, og fortsatte å spille dette og andre spill til og fra fram til 2011. Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner. Breivik hevder han møtte en serbisk krigsforbryter i Liberia i 2002, men politiets vitne under rettssaken Alpha Kallon oppfattet av Breivik kun var i Liberia for å handle diamanter. Han var i kontakt med den britiske høyrevridde og innvandringskritiske organisasjonen English Defence League (EDL) og skal ha reist til England ved minst én anledning, men EDL har nektet kjennskap til Breivik. Breivik var også tilknyttet den norske antiislamske avleggeren til EDL Norwegian Defence League under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar». Breivik Geofarm. Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket "Breivik Geofarm", en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster». Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til kjemikalier og materiell som kunne benyttes til produksjon av sprengstoff. Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet Facebook, men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert. I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til Åmot kommune, da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret Rena, på østsiden av Glomma. Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til eksplosiver. Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn kunstgjødsel fra Felleskjøpet, og oppbevarte det i en garasje på gården i Åmot. I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et terrorangrep og deriblant fremstilte flere kunstgjødselbomber: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng og én bilbombe på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011 der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom 1000 og 1500 kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe. Angrepene 22. juli 2011. Den 22. juli 2011 klokken 15.26 ble Oslo rammet av en bilbombe. Eksplosjonen skjedde midt i Regjeringskvartalet og en lang rekke departementskontorer ble rammet. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Han satt seg i en leiebil parkert på Hammersborg torg, og kjørte i denne fra Oslo sentrum til Utøya i Buskerud, der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya. I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved Utvika camping, en ble funnet druknet og en døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det er antatt at han var alene. Klokken 18.27 ble Breivik pågrepet av politi fra det lokale politidistrikt og fra beredskapstroppen på Utøya, etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg umiddelbart da han ble anropt av politiet. Han var tungt bevæpnet og ikledd skuddsikker vest. Under pågripelsen skal han ha kommunisert med de arresterende tjenestemennene, og ha sagt at en annen terrorcelle hadde sprengt bomben i Regjeringskvartalet, og at en tredje celle skulle lage det han omtalte som «et helvete». Breivik ble holdt på Utøya i 10 timer etter pågripelsen. Politiet startet samtalene med Breivik i et rom i det hvite hovedhuset i 20-tiden 22. juli. Han tilsto i avhør det han kalte «grusomme, men nødvendige handlinger», men erkjente ikke straffskyld. Siktelse og fengsling. Anders Behring Breivik ble den 23. juli 2011 siktet for såkalte allmennfarlige forbrytelser, beskrevet i straffelovens paragraf 147a, kjent som terrorparagrafen. Dette er en bestemmelse som har strafferamme på 21 års fengsel, men det ble vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel. Breivik ønsket selv å få oppnevnt advokat Geir Lippestad som sin forsvarer. Etter det første møtet mellom advokaten og Breivik, uttalte Lippestad at Breivik «ville endre det politiske Norge gjennom vold» og at «han dro til Utøya for å gi Arbeiderpartiet et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk». Han ble den 25. juli 2011 varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker. Breivik ønsket å ha en åpent rettsmøte, og å ha på seg en egendesignet uniform, men begge ønsker ble avslått av retten. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker, I september besluttet tingretten at det kommende fengslingsmøtet kunne holdes for åpen rett, men Borgarting lagmannsrett endret dette etter anke da det ble funnet tungtveiende argumenter for at Breivik ikke skulle kunne kommunisere med eventuelle sammensvorne. Den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til den 15. november 2011 med de første fire uker i isolasjon. Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen. Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker den 14. november 2011, dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører. Den 14. november 2011 ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene. Skyting på Utøya. Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen "VG", som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave. Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenkene og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik. Bombesprengning. Som del av etterforskningen bygget politiet en bombe etter forklaringen til Breivik. De benyttet materiale som var igjen på Vålstua gård på Rena. Bomben skulle være identisk til den som eksploderte i regjeringskvartalet. Den ble sprengt 8. september 2011 klokken 14.25 på Forsvarets skytefelt på Gråfjellet i Hedmark. Kriminalteknikerne satte sammen de siste delene av bomben på skytefeltet. I likhet med i Regjeringskvartalet var bomben plassert i lasterommet på en Volkswagen Crafter varebil. Det stod en annen bil i umiddelbar nærhet, slik som var tilfelle utenfor høyblokken 22. juli. I tillegg til den sentrale etterforskningsledelsen til politiet, var Kripos tilstede samt en bombeekspert fra spansk politi og folk fra Forsvaret. Det ble benyttet høyhastighetskameraer fra forskjellige vinkler og trykkmålere fra luften. Resultatet skulle sammenliknes med bevisene som var sikret fra Regjeringskvartalet. Den første sakkyndige utredningen. Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av Oslo tingrett som sakkyndige. Deres rapport på 243 sider ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen "paranoid schizofreni" og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik. De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien. I skalaen "Global Assessment of Functioning" (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100. De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni. Utredningen ble vurdert av den rettsmedisinske kommisjonen og godkjent 22. desember 2011. Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten: Psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne og ungdomspsykiater Jannike E. Snoek, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Kirsten Rasmusen, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle. Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken. Oppfølging i fengselet. Psykologene og psykiateren som fulgte Breiviks helsetilstand i fengselet kom i januar 2012 til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk. Blant disse var rettspsykiater Randi Rosenqvist, som var medlem av den rettsmedisinske kommisjonen fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik ikke er psykotisk. I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige. Kritikk av den første utredningen. Den 21. november 2011 kom det fram at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig. En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. I hans øyne passet dette ikke med Breiviks tilstand. Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn. Ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig». Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettsikkerheten. Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort. Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, som har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark, mente kriteriene som WHO krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var tilstede. Den svenske psykiateren Johan Cullberg hevdet at ingen observasjoner tydet på psykose. Deriblant viste ikke Breivik tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, men hadde et symptombilde som peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse. Den svenske psykiateren Ulf Åsgård, som blant annet har innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri, sa seg veldig overrasket over diagnosen. Den andre sakkyndige utredningen. Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning. Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige. Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar og av Høyesterett den 15. februar. Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige. Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil. Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012. Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel. Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen. De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra. Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var "«psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.»" Den erklærer at "«observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet»", og at "«observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene»". Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig, men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring. Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng. Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår, og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger. Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april. Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnestad. Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår. Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser), som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken. Søkelys på den rettsmedisinske kommisjonen. Saken har avdekket en dyp uenighet internt i det psykiatriske fagmiljøet. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten. Spesialist i klinisk psykologi Anne Kari Torgalsbøen uttalte 8. juni at både rettspsykiatrane Husby og Sørheim, tingretten og kommisjonen er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken. I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo Tingrett spørsmål om den rettsmedisinske kommisjonens habilitet. Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt. Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken. Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil. Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen satte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet. Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten. I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser). Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide. I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes. Vurderinger under rettssaken. Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene. Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom. En annen mulig diagnose han trakk frem var Tourettes syndrom. Også barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mener nå at Breivik kan ha Aspergers syndrom. En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig. Psykiateren Einar Kringlen støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten. Den 14. mai 2012 uttalte psykiater Finn Skårderud til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker. Etterspill. Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer. Det blir nå opp til retten å bedømme tilregneligheten. Knut Arild Hareide, som leder Stortingets 22. juli komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle. 13. april varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken. 24. mai uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri. Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å revidere dagens rettsmedisinske kommisjon. Han ønsket et bredt sammensatt utvalg som bør bruke et års tid på sitt arbeid. Tiltale og rettssak. Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012. Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring. Tiltalen gjalt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern. Kravet om tilregnelighet var ikke oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første rettspsykiatriske vurderingen. Tiltalen tok likevel forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt. Rettssaken begynte i Sal 250 i Oslo tingrett 16. april 2012 kl 9:00. Statsadvokat Svein Holden holdt myndighetenes innledningsforedrag, med en grundig gjennomgang av de gjerningene som Breivik er tiltalt for. Etter å ha fått lest opp tiltalen, svarte Breivik kl 10.27 at "«Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld, og jeg påberoper meg nødrett»". 17.-20. april og 23. april ble brukt til tiltaltes egen forklaring. 24.-25. april ble brukt til bevisførselen mot bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 26.-27. april vitnet overlevende fra regjeringskvartalet. 3. mai vitnet to overlevende fra Utøya. Politiet redegjorde for de våpen som ble brukt på Utøya, og departementsråd Ingelin Killengreen fortalte om konsekvensene av bomben i Regjeringskvartalet for berørte departementer. 4. og 7.-11. mai ble brukt til obduksjonsrapporter av avdøde på Utøya. 14.-16. mai og 21.-25. mai vitnet overlevende fra Utøya. 25. mai overtok politivitnene, som fortalte om pågripelsen og avhørene. 29. mai vitnet tidligere venner av Breivik. 30. mai vitnet flere politivitner, vitner fra Kripos, hovedetterforsker og en ansatt i PST. 31. mai ble høyreekstrem ideologi og nettdebatt belyst. Professor Jørg Møland forklarte seg om Breivks stoff- og ruspåvirkning. Avhørsleder Geir Egil Løken forklarte om endringer i Breiviks forklaring om sitt manifest og det såkalte "Knights Templar". Seniorforsker og religionshistoriker Terje Emberland forklarte seg om Breiviks politiske ideologi, og definerte denne som fascistisk. Terrorekspert ved Politihøyskolen, Professor Tore Bjørgo, vitnet om Breiviks ideologi, og sammenlignet den med andre former for norsk høyreekstremisme. Journalist og forfatter Øyvind Strømmen vitnet om ekstremistiske og antimuslimske bloggmiljøer. 1. juni vitnet Frank Aarebrot, Brynjar Lia og Lars Gule som vitner for Breivik. Den 4. juni fortsatte forsvarets vitneførsel, med professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Essensen i deres vitnemål var at Breiviks ideologi ikke er psykose, men høyreekstremistisk tankegods som vi kjenner igjen fra andre høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa. Breivik forklarte seg mer utfyllende om sin egen radikaliseringsprosess, og hvordan han begynte å hate innvandrere og muslimer. Den 5. juni vitnet fem islamkritikere: Bloggeren og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen, Ronny Alte som tidligere ledet den islamkritiske organisasjonen Norwegian Defence League, og som nå er tilknyttet Norsk Frihetsparti, Arne Tumyr, som leder Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Tore Tvedt, grunnleggeren av «Vigrid» og filosofen Einar Øverenget, som har vært kritisk til den første sakkyndigrapporten. Den 6. juni vitnet Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Tidligere politiker fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, vitnet om ytringssensur. Partisekretær Raymond Johansen vitnet om Arbeiderpartiets politikk. En av Breiviks medspillere i dataspillet World of Warcraft vitnet også. Den 8. juni vitnet rettspsykiatriske vitner. Barnepsykiater Per Olav Næss ble ikke løst fra sin taushetsplikt, og ble derfor ikke tillatt som vitne. Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, forklarte om ulike måter å foreta psykiatriske observasjoner, og hvordan de to gruppene av psykiatere kom frem til to ulike diagnoser. Siste delen av hans innlegg ble forsøkt stanset av advokat Lippestad uten at det lyktes. Malt mente Breivik kunne lide av Aspergers syndrom. Kompendium («manifestet»). Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en 1500-siders tekstsamling til en rekke e-post-adresser og han publiserte en 12-minutters video på Youtube. Tekstsamlingen, et kompendium bestående av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, ble i media stort sett omtalt som et manifest. Dets tittel var "2083 – A European Declaration of Independence", der sifrene "2083" kan referere til 400-års-jubiléet for Slaget ved Wien (juli-september 1683) og resten ser ut til å være hentet fra et essay av den norske bloggeren Fjordman ("Native Revolt: A European Declaration of Independence"). I teksten oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme. Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa. I tekstsamlingen oppgir Breivik bl.a. Robert Spencer, Bat Ye'or, bloggeren Fjordman og Bruce Bawer som sine fremste ideologiske inspirasjonskilder. Deler av tekstsamlingen er antatt originalt materiale, men mye er tatt fra en rekke andre kilder og dokumenter. Blant annet består tekstsamlingen av 39 essays som er kopiert i sin helhet fra Fjordman,og det inneholder elementer fra manifestet til «Unabomberen» Theodore Kaczynski, hvor ordene «leftist» ("venstreorientert") er byttet ut med «cultural Marxist» ("kulturmarxist") og «black people» ("svarte folk") med «muslims» ("muslimer"). Det hevdes i tekstsamlingen at Breivik samlet inn over 8 000 e-postadresser til nasjonalister via Facebook, og disse skal angivelig ha fått tilsendt dokumentet. På grunn av et spam-filter hos Telenor som begrenser antall e-poster som kan sendes ut i døgnet mottok kun 1 000 av de planlagt 8 000 adressene dokumentet. Mot slutten av dokumentet, i en tilnærmet dagbok-fremstilling, forklarer teksten hvordan planleggingen av anslagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben. Han hevder også å ha operert alene i Norge og å være del av et nettverk kalt «Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici», en angivelig tempelridderorden hvilken han skal ha vært med på å etablere etter tidligere slike ordeners form. Ideologi. Etter arrestasjonen ble Breivik omtalt som en høyreekstrem og høyreradikal med anti-muslimske synspunkter og med et hat mot islam, som anså seg som en ridder med oppgave å hindre muslimsk immigrasjon til Europa. Han ble først beskrevet i media som en kristenfundamentalist og en kristen terrorist, men lærde har bestridt den religiøse koblingen i denne karakteristikken. Islamofobi og sionisme. Anders Behring Breivik oppgir motivet for hans angrep til et ønske om et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Han har fanatisk tro på «Eurabia»-teorien, som i følge Marján og Sapir er en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet». Ifølge teorien står Europas politikere i ledtog med ekstreme islamister, som har til hensikt å «invadere» Europa gjennom masseinnvandring og høyere fødselsrate enn ikke-muslimske deler av befolkningen, slikt at muslimer etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall i Europa. Breivik er videre opprørt over NATOs luftkampanje i Jugoslavia i 1999, og bombingen av serbere i deres krig mot muslimske bosniaker. Han omtaler kampanjen som autorisert av «kriminelle vesteuropeiske og amerikanske ledere». Jerusalem Post beskrev Breivik som pro-israelsk og islamfiendtlig, og hevdet at hans manifest inneholdt «ekstreme islamofobiske utblåsninger» og «høyreekstrem sionisme». Han krever en gradvis deportasjon av alle muslimer fra Europa, om nødvendig med makt, og oppfordrer også nasjonalistiske hinduister til å drive muslimer ut av India. I en artikkel i "Financial Times" 24. juli 2011 skrev Robin Wigglesworth og Quentin Peel at Breivik «personifiserer fremveksten av et nytt ytre høyre». De siterer en Høyrepolitiker som sier at «han er en representant for denne type høyreorientert ekstremisme. I stedet for de gamle nynazistene er de pro-israelske og drevet av radikal anti-islam». Der Spiegel har beskrevet Breiviks ideologi som «provestlig, overdrevent pro-amerikansk og Israelvennlig – men ekstremt anti-muslimsk, aggressivt kristen og åpent fiendtlig til alt som er liberalt, venstreorientert, mulikulturelt eller internasjonalistisk». Klassekampen diskuterer Breiviks ideologi i artikkelen «Breiviks ideologiske nett», og mener «en britisk innvandringsfiendtlig protestbevegelse, en islamfiendtlig paneuropeisk blogg og konservative sionister var blant Breiviks viktigste inspirasjoner». I artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i "Nytt Norsk Tidsskrift" spekulerte professor Ola Tunander ved PRIO rundt Breiviks «inspiratorer og [...] hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham». Tunander trakk blant annet frem Israel, English Defence League, et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel» og Saudi-Arabia. Artikkelen ble utsatt for kritikk fra flere hold. I en gjennomgang av artikkelen på Minervas nettsider skrev journalist Øyvind Strømmen at artikkelen var «konspiratorisk», basert på «høyst tvilsomme kilder» og inneholdt «rent fusk». Kristian Berg Harpviken, direktør ved PRIO, skrev at artikkelen ikke oppfylte «grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon». Historiker Johannes Due Enstad beskrev i en kronikk i Aftenposten artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass». Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». Cathrine Holst forsvarte artikkelen og understreket at Tunander er ekspert på det han skriver om. I et tilsvar i Aftenposten skrev Tunander: «Jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel». «Kulturmarxisme» og feminisme. Breivik utpeker det han kaller «kulturmarxister» og «kulturmarxisme» som sin viktigste fiende. Dette er i hans øyne et vidt begrep som favner nær alle tilhengere av multikulturalisme eller innvandring. Videre skylder han på feminisme for å angivelig ha undergravd fundamentet til europeisk sivilisasjon. Kristendom. I en tråd på Internett i 2009 skrev han «Dagens protestantiske kirke er en vits. Prester i jeans som marsjerer for Palestina og kirker som ser ut som minimalistiske kjøpesentre. Jeg er tilhenger av en indirekte konvertering av den protestantiske kirke tilbake til det katolske.» På Facebook-profilen sin beskrev Breivik seg som kristen. Han hevder å be til Gud om at han må lykkes med sin personlige kamp. Før terroristangrepene hadde han angivelig til hensikt å delta på en endelig martyrmesse i Frogner kirke. Samtidig beskriver han seg seg som «ikke svært religiøs», men heller en «kulturell kristen», forklart som en som søker å bevare den kristne kulturen. Religion beskriver han som en kilde til mental styrke. Videre fordømmer Breivik den katolske kirkes pave Benedict XVI for hans dialog med muslimer: «Pave Benedict har forlatt kristendommen og er av alle kristne europeere å anse for en feig, inkompetent, korrupt og illegitim pave». Han uttaler seg kritisk til både de katolske og protestantiske kirker, og mener at det vil være nødvendig å styrte både de protestantiske og de katolske hierarkier, hvoretter den «Store Kristne Kongress» skal sette opp en ny europeisk kirke. Lærde har bestridt karakteristikken av Breivik som en kristenfundamentalist. Olav Fykse Tveit, leder for Kirkenes Verdensråd, beskyldte Breivik for blasfemi ved å benyttet kristendom for å rettferdiggjøre hans private drapsferd. Høyreradikale bloggere. Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren, uttalte hans forsvarer Geir Lippestad at Breivik kan ha blitt radikalisert av å lese høyreradikale blogger, og bad om at Peder Nøstvold Jensen (kjent som Fjordman) og Hans Rustad (eier av bloggen document.no) ble innkalt som vitner i saken. Lippestad begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte». Vitenskapsåret 1992. Vitenskapsåret 1992 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1992. Dortmund-Bittermark. Bittermark er en sørlig bydel i Dortmund i Stadtbezirk Dortmund-Hombruch. Bydelen har en størrelse på 363 hektar og 2 581 innbyggere pr 31. desember 2010. Boligene i bydelen er primært preget av eneboliger og en lav befolkningstetthet. Bittermark er en skogsnær bydel med et eksklusivt boligområde med kostbar fast eiendom og grunneiendom. Bundesautobahn 45 går gjennom bydelen. UNSCOB. UNSCOB, formelt United Nations Special Committee on the Balkans, norsk FNs spesialkomité for Balkanlandene, var en komité opprettet av FNs generalforsamling ved resolusjon 109 (II) datert 21. oktober 1947 for å undersøke om Hellas' naboland Albania, Bulgaria og Jugoslavia bidro med hjelp til opprørerne i den greske borgerkrigen. UNSCOB regnes ikke som en egentlig fredsbevarende operasjon, men ses på som en forløper for FNs fredsbevarende styrker. Observatørenes arbeid ble fra februar 1949 ledet av den britiske brigadegeneral H. W. D. MacDonald. UNSCOB hadde imidlertid ikke en felles FN-kommando og komitéens medlemmer rapporterte til sine hjemland. Komitéen skulle bestå av to representanter for hvert av landene i Sikkerhetsrådet, men Sovjetunionen og Polen ønsket ikke å delta. Den fikk således medlemmer fra Australia, Brasil, Frankrike, Kina, Mexico, Nederland, Pakistan, Storbritannia og USA. UNSCOB oppnevnte observatørgrupper, som totalt talte omkring 40 personer. Disse skulle overvåke situasjonen i Hellas og i nabolandene. Aktiviteten ble begrenset av at nabolandene nektet observatørene adgang til sine territorier. Observasjonsaktiviteten ble derfor konsentrert til gresk side av grensen, der UNSCOB etablerte sju baser. Disse ble lagt til Alexandroupolis, Florina, Ioannina, Kavala, Kastoria, Kozani, Thessaloniki. Observatørene hadde også tilgang til fly. Militærobservatørene var i aktivitet ved fronten og foretok avhør av tilfangetagne opprørssoldater for å belyse spørsmålet om støtte fra nabolandene. Etter hvert som de greske regjeringssoldatene styrket sin posisjon, ble antallet observatører redusert. Borgerkrigen endte i 1949 med seier til regjeringssiden. UNSCOBs oppdrag ble avsluttet ved Generalforsamlingens resolusjon 508 (VI) av 7. desember 1951. Aktivitetene ble avviklet tidlig i 1952. 2011 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 2011 i Danmark. Tonje Glimmerdal. "Tonje Glimmerdal" er ei barnebok av den norske forfatteren Maria Parr, utgitt på Samlaget i 2009, og illustrert av Åshild Irgens. Boka vant Brageprisen, Nynorsk barnelitteraturpris, Teskjekjerringprisen og Kritikerprisen da den utkom, og ble av avisen Die Zeit kåret til 2010s beste barnebok i Tyskland. Det er Parrs andre bok, etter "Vaffelhjarte" (2005). Hovedpersonen Tonje lever et fritt liv som eneste barn i den vesle bygda Glimmerdalen, et uspesifisert sted på Vestlandet som har fjell, ferje og campingplass. Hun har blitt beskrevet som «en legering av Emil, Pippi og Ronja», og fyller 10 år i løpet av boka. Hennes beste venn er den 74 gamle naboen Gunvald, som også er fadderen hennes. I løpet av boka blir Tonje kjent med byguttene Bror og Ole, som er på ferie på campingplassen. Et hovedmotiv i boka er barns frie lek og utforskning av natur og vennskap. Tonjes livsmotto er «fart og sjølvtillit!» Intertekstualitet med Johanna Spyris første bok om Heidi rundt hjemlengsel spiller en viktig rolle i bokas andre motiv: Gunvalds datter Heidi, som han lenge har avvist å ha kontakt med på grunn av uenighet med Heidis mor, kommer tilbake til hjembygda; her gjenoppretter hun forholdet til faren, og gjennom forviklinger utvikler hun også et vennskap med Tonje. Flere anmeldelere har også pekt på forfatterens språkskapende evner, og «bruken av Donald Duck-måten å konstruere kraftuttrykk på». Den friske vind og den milde luft. «"Den friske vind og den milde luft"» er et skillingstrykk, udatert, fra Tromsø, merket G. Kjeldseths Bogtrykkeri. Visa er forfattet av C.P. Riis og melodien av Schultz. Teksten. 1.Den friske vind og den milde luft og fyllt mitt hjerte med vårlig duft Nu er jeg i mitt element Tra lalala, hurra, hurra, hurrat jeg er en student. 2.Til fjells til fjells hvor den vilde rein til fjells til fjells over stokk og stein Jeg stiger fra skrent og til skrent men kommer der nogen og spørger hvem er den forvorne gjøk, jeg svarer kjekk: En reisende norsk student. Theodor Boveri. Theodor Boveri (født 12. oktober 1862, død 15. oktober 1915) var en tysk biolog. Boveri var gift med den amerikanske biologen Marcella O'Grady (1863–1950). Deres datter Margret Boveri (1900–1975) ble en av de mest kjente journalister i etterkrigstidens Tyskland. Boveris biologiske arbeider med kråkeboller beviste at det var nødvendig å ha alle kromosomer tilstede for at den riktige embryonale utviklingen skal finne sted i kroppen. Boveri står også bak oppdagelsen av kromatin. Ronald Ridenhour. Ronald Ridenhour (født 6. april 1946 i Oakland, California, død 10. mai 1998) var en amerikansk soldat som deltok under Vietnamkrigen. Ridenhour spilte en avgjørende rolle i avsløringen av hva som egentlig hadde foregått under massakren av sivile sør-vietnamesere 10. mai 1968, kjent som My Lai-massakren. Kompaniet ledet av løytnant William Calley inntok landsbyen My Lai den 16. mars 1968. De amerikanske soldatene antok at byen ble forsvart av FNL og forberedte seg på kamp. Kun tre FNL-soldater befant seg i området og disse ble drept rett utenfor landsbyen. Da avdelingen ledet av Calley ankom My Lai 4 fantes det ingen fiendtlige soldater igjen. Allikevel begynte soldatene å drepe innbyggerne som for det meste besto av bønder, kvinner og barn. Kvinner ble voldtatt, husdyrene skutt og husene satt i brann. Ridenhour hadde ikke selv vært innblandet i massakren, men fikk vite om den av en venn. Han samlet inn vitnesmål fra soldater som hadde vært med på operasjonen. Etter å ha returnert til USA skrev han rundt 30 brev til forskjellige kongressmedlemmer og tjenestemenn ved Pentagon med beskrivelse av drapene på sivile i My Lai. To kongressmedlemmer kontaktet forsvaret og en undersøkelseskommisjon ble nedsatt. Utredningen ledet blant annet til at William Calley ble stilt for retten og dømt til livsvarig fengsel for drap på 22 sivile vietnamesere. Straffen ble senere gjort om til husarrest, først i 20 år og senere i 10. Calley ble en fri mann allerede i 1974. Ridenhour utdannet seg til journalist og ble i 1987 tildelt journalistprisen George Polk Award for avsløring av en stor skattesak i i New Orleans. La Muela vannkraftverk. (Cortes) La Muela vannkraftverk, eller bare "La Muela (Cortes) I – II", sistnevnte utbyggingstrinn også tidvis kalt "Bombeo pumpekraftverk", er et spansk vannkraftverk i elva Júcar med en installert produksjonskapasitet på 910 MW, ferdigstilt i 1989. Anlegget utvides til 1 762 MW og dette skal være ferdig utbygd i 2012. Det ligger i provinsen Valencia, i kommunen Cortes Pallas. Reservoaret er på 1,15 km² (115 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 20 millioner m³. Selve damanlegget er 40 meter høyt og 4.500 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Oberhasli vannkraftverk. Oberhasli vannkraftverk, også kjent under navnet "Grimsel 2", er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 070 MW, ferdigstilt i 1981. Det bidrar til oppdemmingen av Grimselsee, og er et pumpekraftverk. Maggia vannkraftverk. Maggia vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 620 MW, ferdigstilt i 1981. Det er et såkalt pumpekraftverk. Lac d'Emosson-demningen. Lac d'Emosson-demningen, er en sveitsisk demning med et vannkraftverk som har installert produksjonskapasitet på 600 MW, ferdigstilt med utvidelser i 1974. Arbeider med de første demningene her startet allerede i 1924. Anlegget demmer opp elva Barberine, og danner Emossonsjøen (Lac d'Emosson) i det vestre Sveits. George Musulin. George Musulin (9. april 1914 i New York City, død i februar 1987) var en amerikansk militær offiser og medlem av Office of Strategic Services (OSS). George Musulin ble født inn i en serbisk familie i New York City og vokste opp i Georgetown, Pennsylvania. Han ble uteksaminert fra University of Pittsburgh, hvor han spilte for universitetets fotballag. I oktober 1943 hoppet Musulin i fallskjerm over det tysk-okkuperte Jugoslavia der han var med på å redde 40 allierte soldater og piloter som ikke klarte å komme seg ut fra Jugoslavia etter å ha blitt skutt ned av tyskerne. For hans innsats under den andre verdenskrig ble Musulin tildelt den høythengende militære utmerkelsen Legion of Merit. I 1950 ble Musulin godkjent som agent for CIA, der han forble frem til han pensjonerte seg i 1974. Musulin`s navn ble nevnt under etterforskningen av attentatet på USAs president John F. Kennedy. Jørstadvåg. Jørstadvåg, eller Jørstad, er en liten bygd på Ombo i Rogaland fylke. Jørstadvåg og Jørstad er egentlig to forskjellige steder, men betegnes som ett. Stedet Jørstadvåg ligger rundt 600 meter fra bygda Jørstad. Jørstad hadde skole og butikk, som ble flyttet til Eidssund. Stedet hadde også hurtigbåtanløp. I bygda ligger Jørstad kirke. Eidssund. Eidssund er ei bygd i Finnøy kommune i Rogaland. Den ligger lengst sørvest på øya Ombo og har navn etter Eidssundet, som ligger mellom Eidsholmen og Ombo. Stedet har ferje- og hurtigbåtanløp flere ganger daglig, blant annet til Nedstrand, Helgøy, Halsnøy i Ryfylke og Judaberg på Finnøy. Stedet har også butikk, skole, barnehage og grendehus. Jacques Picard. Jacques Picard (født 5. juli 1828 i Sainte-Elisabeth, død 6. juni 1905 i Wotton) var en notar og politisk figur i Quebec, Canada. Picard ble utdannet ved Collège de l'Assomption og Seminaire de Joliette. Han kvalifiserte seg som notarius i 1852 og sbegynte deretter sin egen praksis i Wotton. Picard var ordfører i Wotton fra 1860 til 1862. Picard var løytnant-oberst i den canadiske militsen og han fungerte som medlem av skolestyret og han satt som president i Agricultural Society. Picard ble gjenvalgt som et konservativ medlem til den lovgivende forsamlingen i Quebec i 1871, 1875, 1878, 1881 og 1886 som repesentant for distriktet Richmond-Wolfe og deretter for Wolfe i 1890. I 1873 giftet Picard seg med Orpha Généreux. Han pensjonerte seg fra politikken i 1892 og begynte som viseminister for landbruk. Hans barnebarn Jacques Miquelon og hans sønnesønn André Bourbeau var også medlem av den lovgivende forsamlingen i Quebec. Franz Sacher. Franz Sacher (født 19. desember 1816 i Wien, død 11. mars 1907 i Baden bei Wien) var en østerriksk-jødisk konditor. Sacher er mest kjent som oppfinneren av den verdensberømte sjokoladekaken Sachertorte. Denne kaken ble lagd ferdig i 1832 på ordre fra den østerrikske fyrsten og statsmannen Klemens von Metternich fra Wien. Sachertorte-kaken er fremdeles en av de mest berømte kulinariske spesialiteter fra Wien. Åke Holmberg. Åke Robert Holmberg (født 31. mai 1907 i Stockholm, død 9. september 1991 i Stockholm) var en svensk barnebokforfatter og oversetter. Han debuterte med "Skuggornas hus" (1946), skrev med ett unntak bare ungdomsbøker, og er mest kjent for kriminalkomediene om Ture Sventon. Ture Sventon er hovedpersonen i 10 bøker, som utkom på svensk fra 1948 til 1973. Flere av bøkene er også filmet, og det er laget tv-serier av dem. Hovedpersonen Ture heter egentlig "Sture Svensson", men er utstyrt med lytehumoristisk lesping, slik at han ikke klarer å uttale "S". Den svenske litteraturprisen Temmelburken er oppkalt etter en gjenstand som eies av Ture Sventon. Sju av Holmbergs bøker er oversatt til norsk, den siste i 1964. Beast. Beast (eller B2ST) (hangul: 비스트) er et sør-koreansk boyband som består av 6 medlemmer og har sitt utspring fra CUBE entertainment. Bandet het opprinnelig B2ST (Boys to Search for Top), men bare noen dager før de debuterte skiftet bandet navn til Beast (Boys of EAst Standing Tall). Bandets første minialbum, 'BEAST is the B2ST' kom ut 14. oktober 2009. Beast består av Yoon Doo-joon (leder, rapper, vokalist og danser), Jang Hyun-seung (vokalist og danser), Yong Jun-hyung (hovedrapper og danser), Yang Yo-seob (hovedvokalist og danser), Lee Gi-kwang (vokalist og hoveddanser) og Son Dong-woon (vokalist, rapper, danser). Richard Henry Burton. Richard Henry Burton (født 29. januar 1923, død 11. juli 1993) var en engelsk soldat under andre verdenskrig. Burton var 21 år gammel menig soldat i de britiske styrkene under den andre verdenskrig da han slo tilbake et fiendtlig angrep i Italia som reddet livene til hans medsoldater og gjorde at han ble tildelt Victoria Cross, som er den høyeste og mest prestisjetunge utmerkelsen som det er mulig å få for tapperhet i møte med fienden som kan deles ut til britiske militære styrker. Han flyttet til Skottland etter den andre verdenskrig og bodde der resten av livet. Kikunae Ikeda. Kikunae Ikeda (født 8. oktober 1864, død 3. mai 1936) var en japansk kjemiker og professor i kjemi. I 1908 avdekket Ikeda en ny smakssans som han kalte umami. Smaken ble oppdaget da han oppdaget en felles komponent som som står bak smaken av kjøtt, tang og tomater, som produserer følelsen av umami. Ikeada tok også ut patent på aminosyren mononatriumglutamat. Ann Mari Falk. Ann Mari Falk (født 1916 i Stockholm, død 1988) var en svensk barnebokforfatter og oversetter. Hun debuterte med novellesamlingen "Fruntimmer" i 1944, og skrev mer enn 60 bøker inntil 1984. Ann Mari Falk skrev flest barne- og ungdomsbøker, men også romaner og krim for voksne. Hennes barnebøker var preget av inntrengende psykologisk realisme. I ungdomsbøkene er voksnes skuffelse over livet et tilbakevendende tema, og de unge hovedpersonene må mestre overganger og omveltninger i livet. Hun hadde handelsskole, og arbeidet 1935–51 i et forsikringsselskap. Sju av bøkene hennes er oversatt til norsk, den siste i 1980. Harry Kullman. Harry Bertil Fredrik Kullman (født 22. februar 1919 i Malmö, død 1. mars 1982 i Stockholm) var en svensk barnebokforfatter. Kullman vokste opp på Södermalm i Stockholm, utdannet seg innen økonomi, og arbeidet i et reklamebyrå. Han debuterte med "Med hemlig order" i 1948, og hans 24 barne- og ungdomsbøker kan plasseres i tre kategorier: western, Stockholmsskildringer og historiske romaner. Romanen "Slagskämpen" (1980, norsk 1981) ble filmatisert i 1984 med samme tittel. Seks av bøkene er oversatt til norsk. Hans Peterson. Hans Peterson (født 1922 i Väring, Västergötland) er en svensk barnebokforfatter som har skrevet mer enn 180 bøker: lettlestbøker, barneromaner, billedbøker og historiske romaner for ungdom. Peterson arbeidet som elektriker inntil han i 1945 debuterte med "Stina och Lars på vandring"; med den boken vant han andrepris i Rabén & Sjögrens konkurranse der Astrid Lindgren vant med Pippi Langstrømpe. Han har skrevet om ensomhet, skildret svenske bygdemiljø, og skrevet barnebøker om innvandrerbarn og integrering. Han har gitt navn til Hans Petersonstipendiet. Amine Laâlou. Amine Laâlou (født 13. mai 1982 i Salé) er en marokkansk mellomdistanseløper. Han spesialiserte seg tidligere på 800 meter, men har siden 2009 også konkurrert på 1500 meter. Han har deltatt ved sommer-OL to ganger, i 2004 og 2008. Han begynte sin karriere som en 800 meterløper, og gjorde sitt internasjonale debut ved VM i friidrett 2003. Han vant medaljer i flere mindre internasjonale konkurranser, som Pan-Arabiske Leker 2004 og Middelhavslekene 2005. Han nådde sin første VM-finale ved VM 2007, der han kom på sjetteplass, og han var semifinalist ved sommer-OL 2008. Han begynte å konkurrere på 1500 meter nådde finalen på både 800 og 1500 meter ved VM 2009. Han vant også gull ved Middelhavslekene 2009 og Jeux de la Francophonie samme år. I 2010 vant han sølv ved Afrikamesterskapet 2010, og vant 1500 meter ved Verdenscupen 2010 (IAAF Continental Cup). Hans personlige rekord på 800 meter er 1.43,25, dette er marokkansk rekord på denne øvelsen. Bakgrunn. Laâlou var mest interessert i basketball som ung, i likhet med hans far. Det var den tidligere utøveren Najat Bentalha, som nå hadde blitt friidrettstrener, som «oppdaget» ham og fikk ham til å begynne med friidrett. Han meldte seg dermed inn i "Olympique Marocain", en av de ledende friidrettsklubbene i Marokko. Også Aziz Daouda, teknisk direktør ved det marokkanske friidrettsforbundet merket seg talentet, og rekrutterte ham til "Institut National d'Athletisme". Junior. Han startet sin internasjonale karriere på yngre nivå da han deltok på 800 meter ved ungdoms-VM 1999 i Bydgoszcz, der han kom på andreplass i sitt kvalifiseringsheat, med tiden 1.54,93, men dette var ikke nok til en finaleplass. Han nådde semifinalen ved junior-VM i friidrett 2000 i Santiago, men nådde ikke finalen, til tross for ny personlig rekord på 1.51,55. Han vant sølvmedalje ved Afrikamesterskapet for juniorer 2001, med ny personlig rekord på 1.49,94, og nådde semifinalen på 800 meter ved Afrikamesterskapet 2002. Gjennom sesongen gjorde han flere gode løp, og forbedret sin personlige rekord etter hvert til 1.46,5. Han gjorde deretter sin seniordebut internasjonalt ved VM i friidrett 2003. Senior. I 2003 deltok han ved tre europeiske grand prix-stevner. Han vant gull ved det nordafrikanske mesterskapet 2003 i Tunis/Radès, med tiden 1.46,18, foran Mouhssin Chehibi og Nabil Mahdi. Ved VM i friidrett 2003 deltok han også, men kvalifiserte seg ikke videre fra kvalifiseringsheatet til semifinalen. 2004 ble hans internasjonale gjennombrudd. Ved VM i friidrett innendørs 2004 var han nær bronsemedaljen, men endte på fjerdeplass. I kvalifiseringen hadde han sjette beste tid i kvalifiseringsheatene, og kvalifiserte seg derifra til finalen. I finalen løp han inn til ny personlig rekord på 1.46,57, og var 11 hundredels sekund unna bronsen, som brasilianske Osmar Barbosa dos Santos tok. Ved Milan Grand Prix i satte han årsbeste i verden på 800 meter, med tiden 1.44,76, før han gjorde en kraftig forbedring av sin personlige rekord til 1.43,68 i stevnet Weltklasse Zürich. Like bra gikk det ikke i hans OL-debut. Han gikk videre fra kvalifiseringsheatet med 1.45,88, men i semifinalen løp han på 1.47,53, endte på syvendeplass i sitt heat, og gikk ikke til finalen. Ved IAAF World Athletics Final endte han på syvendeplass. Han avsluttet sesongen 2004 med to medaljer ved Panarabiske leker i Alger. Individuelt fikk han bronse på 800 meter, bak Yusuf Saad Kamel og Ismail Ahmed Ismail, og han var i tillegg med på det marokkanske laget som vant sølv på 4 x 400 meter stafett, bak Saudi-Arabia. De andre på laget var Hamid Ben Hammou, Ismael Daif og Abdellatif El Ghazaoui. I april 2005 vant han gull på 800 meter ved Islamic Solidarity Games i april. Deretter fikk han bronse ved Middelhavslekene 2005, bak Antonio Reina og Eugenio Barrios. Han deltok også ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors, men gikk ikke videre fra semifinalen, etter femteplass i sitt semifinaleheat. I mars 2006 deltok han ved VM i friidrett innendørs 2006 i Moskva. Han løp inn til sesongbestenotering med 1.47,36 i kvalifiseringsheatet, som var den nest raskeste tiden. I semifinalen løp han på 1.47,55, men dette holdt ikke til plass i finalen. I september fikk han syvendeplass ved IAAF World Athletics Final. Ved Golden Gala i Roma i juli løp han et sterkt løp, og forbedret sin personlige rekord og den marokkanske rekorden på 800 meter til 1.43,25. Ved VM i friidrett 2007 i Osaka nådde han finalen, og endte på syvendeplass med tiden 1.47,45. Ved IAAF World Athletics Final tre uker senere løp han over sekundet raskere, og endte på fjerdeplass med tiden 1.46,18. Han gjorde det ikke så godt ved VM i friidrett innendørs 2008. Han greide bare 1.49,41 i kvalifiseringsheatet, og gikk ikke videre til semifinalen. Bedre gikk det ved sommer-OL 2008, der gikk han videre til semifinalen, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Men, igjen gjorde han det bra i Golden League dette året. Han kom på fjerdeplass i Berlin, vant i Roma (Golden Gala), og tredjeplass i Brüssel (Memorial Van Damme). Fra 2009 begynte han å konkurrere på 1500 meter i tillegg til 800 meter. Ved VM i friidrett 2009 greide han finaleplass på begge disse distansene. Han endte til slutt på femteplass på 800 meter og 10. plass på 1500 meter. Videre vant han gull på 800 meter ved Middelhavslekene 2009, og han vant gull på både 800 meter og 1500 meter ved "Jeux de la Francophonie". I 2010 forbedret han sin personlige rekord på 1500 meter til 3.29,53, og rekorden sin på "en mile" til 3.50,22. I mars deltok han på 1500 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Han løp på ny personlig rekord i kvalifiseringen, med 3.39,96, men greide bare 3.42,42 i finalen, og endte på femteplass. Han var bare et tidels sekund fra bronsen, som gikk til Haron Keitany. I juli deltok han ved Afrikamesterskapet 2010 i Nairobi, og der vant han sølv, kun slått av Asbel Kiprop, som løp inn til ny mesterskapsrekord. Han ble valgt ut til å representere Afrika i Verdenscupen i friidrett (IAAF Continental Cup), der han vant gull på 1500 meter. I september løp han også "Fifth Avenue Mile" i New York for første gang, og vant dette landeveisløpet. Den 8. juli 2011 vant han 1500 meter ved Diamond League-stevnet i Paris. Han deltok også ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Der gikk han videre fra innledningsheatet til semifinalen, men ble slått ut med tiden 3:47,65, og nådde ikke finalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 1500 meter. Med tiden 3:49,14 kom han sist i mål i finalen, noe som ga 9. plass. Hans-Eric Hellberg. Hans-Eric Hellberg (født 11. mai 1927) er en svensk barnebokforfatter. Han har skrevet 77 bøker, og debuterte i 1958 med "Jan får en vän". Hans mest omdiskuterte bøker er "Kram" (1973, norsk "Gi meg en klem" 1977), "Puss" (1975), "Love love love" (1977), "Älskar, älskar inte" (1979) og "Förbjudna tankar" (1989) om tenåringene Jonnie og Katarina som flytter inn i samme kollektiv; han er blyg og hun er tøff og direkte. Bøkene var et bestillingsverk fra et dansk forlag som ville ha en bok om sex. SVTs julekalender "Julpussar och stjärnsmällar" fra 1986 bygger på hans bøker. Ti av hans bøker er oversatt til norsk, blant annet serien om Maria, og to av barnedetektivbøkene om Dunder & Brak. Irmelin Sandman Lilius. Rut Irmelin Sandman Lilius (født 14. juni 1936 i Helsingfors) er en finlandssvensk forfatter, særlig av barne- og ungdomsbøker. Hun debuterte i 1955 med diktsamlingen "Trollsång". I tillgg til noen billedbøker, som hun til dels illustrerer selv, er hun kjent for fantasybøkene i "Fru Sola"-trilogien, fra den fiktive byen Tulavall ved Finskebukta. Hennes egenart kommer også til uttrykk i "Enhörningen" (1962), "Maharadjan av Scha-Scha-Scha-Slé" (1964), "Om Härligas Hus" (1966) og "Morgonlandet" (1967). Hovedpersonene er unge jenter som reiser ut i verden for å møte eventyr, farer og hemmeligheter. Romanenserien "Främlingsstjärnan" (1980), "Främlingsvägen" (1982) och "Främlingsstaden" (1985) er skrevet for voksne, og skildrer kjærlighet og kunstnerkall i siste del av 1800-tallet. Handlingen er lagt til Tulavall, Karelen, Italia og Paris. Hennes foreldre var forfatteren Rut Forsblom-Sandman og ingeniøren Bruno Sandman; hun giftet seg i 1957 med forfatteren og billedhuggeren Carl-Gustaf Lilius (1928–1998), og har skrevet om ektemannen i boken "Sjutusen år" (2003). Den selvbiografiske "Hand i hand" (1985) skrev hun sammen med søsteren. Gunnel Linde. Gunnel Linde (født 14. oktober 1924 i Stockholm) er en svensk radio- og tv-medarbeider, journalist, tegner og barnebokforfatter. På 1950-tallet produserte hun barneprogrammet "Osynliga klubben och hönshusbåten" i radio. I 1958 debuterte hun med barneboken med samme navn, boken beskrives som farsepreget og spennende. Hun er mest kjent for "Den hvite stenen" (1964, norsk 1965), som ble tv-serie i 1973; og "Redd Joppe, død eller levende" (1985), som ble tv-serie samme år. Sammen med Berit Hedeby etablerte hun i 1971 foreningen Barnens rätt i samhället, hvor hun hadde ledende verv 1973-89. Hun mottok i 1987 det första Astrid Lindgrens Värld-stipendiet; og har vært medlem av Svenska barnboksakademien. «Løven i Luzern». «Løven i Luzern» er et kunstverk i Luzern i Sveits tegnet av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen i 1819. Løven er et minnesmerke over sveitsergarden, som til siste mann forsvarte Ludvig XVI av Frankrike og hans familie under stormen av Tuileriene under den franske revolusjon. Thorvaldsen utførte tegningene og modellen i 1819 og billedhuggeren Lucas Ahorn hugget den døende løven ut direkte inn i klippen i et tidligere sandstenspukkverk hvor den er plassert. Inskripsjonen under skulpturen lister opp navnene på offiserene og det antatte antall soldater som omkom og de som overlevde. På oversiden er det hugget inn "Helvetiorum Fidei ac Virtuti" – til sveitsernes lojalitet og mot. Løven ligger dødelig såret med hodet bøyd nedover og med halvåpen munn, et brukket spyd stikker opp fra siden. Den ligger med høyre labb delvis over et skjold, et annet skjold står rett ved siden av opp mot veggen. Det var den sveitsiske obersten Karl Pfyffer von Altishofen (1771–1840) som hadde ideen til minnesmerket og kontaktet Thorvaldsen i 1818. von Altishofen hadde deltatt i sveitsergarden, men vært hjemme på permisjon da kampene i Paris kulminerte i august 1792. Han ønsket å reise et minnesmerket over sine døde kamerater. Skulpturen ble avduket 10. august 1821 med blant annet prins Christian Frederik til stede. Gipsmodellen av løven finnes på Thorvaldsens Museum og har målene 84 × 161 cm. Politiloven (Danmark). Danske politibetjenter anholder en borger Politiloven, fullt navn Lov om politiets virksomhed'", er en dansk lov som regulerer politiets arbeid. Loven fastslår blant annet politiets oppgaver samt reglene for politiets inngrep og maktanvendelse. Politiloven trådte i kraft den 1. august 2004. Politiets formål og virke er nedfelt i politilovens § 1: «"Politiet skal virke for tryghed, sikkerhed, fred og orden i samfundet. Politiet skal fremme dette formål gennem forebyggende, hjælpende og håndhævende virksomhed."» 20. etappe av Tour de France 2011. 20. etappe av Tour de France 2011 var en 42,5 km lang tempoetappe. Den ble kjørt lørdag den 23. juli fra Grenoble til Grenoble. Tony Martin vant etappen, mens Cadel Evans ble nummer to og overtok sammenlagtledelsen. Eksterne lenker. 20 Thomas Solberg Eide. Thomas Solberg Eide (født 20. november 1992) er en norsk mellomdistanse- og langdistanseløper. Han representerer Haugesund Idrettslag. Ved NM i friidrett 2009 tok han bronse på 1500 meter, og sølv på 4 x 1500 meter stafett for Haugesund IL sammen Urige Buta, Christian Søreng Bjørge og Morten Velde. Den 23. juli 2011 vant han sølv på 1500 meter ved Junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn. Daniel Bell. Daniel Bell (født 10. mai 1919 i New York City, død 25. januar 2011) var en amerikansk sosiolog, forfatter, redaktør og professor ved Harvard University. Han har stått sentralt i samfunnsvitenskapelig debatt om utviklingstendenser i det moderne samfunn og var den som lanserte begrepet Det postindustrielle samfunn. Hans foreldre, Benjamin og Anna Belotsky, var opprinnelig fra Øst-Europa. Etter at de flyttet til USA begynte de å arbeide i klesindustrien. Hans far døde da Bell var åtte måneder gammel og han vokste opp hos slektninger sammen med moren og sin eldre bror. I 1932, da Bell var 13 år gammel, endret familien etternavnet fra Bolotsky til Bell. Han ble uteksaminert fra Stuyvesant High School og City College of New York med en bachelorgrad i naturvitenskap og samfunnsvitenskap i 1938, før han studerte i ett år ved Columbia University. Bell begynte som administrerende redaktør i magasinet "The New Leader" i 1941. På 1960-tallet underviste han sosiologi, blant annet ved Columbia University og deretter ved Harvard University frem til han gikk av i 1990. Bell er best kjent for sine mange nyskapende bidrag til studiet av post-industrialisme. Han har blitt beskrevet som en av de ledende amerikanske intellektuelle i etterkrigstidens USA. Hans tre mest kjente verk er "The End of Ideology", "The Coming of Post-Industrial Society" og "The Cultural Contradictions of Capitalism". Bell var den første som lanserte begrepet det postindustrielle samfunn. Bell underviste også som professor ved University of Cambridge i England. Han ble valgt til medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences i 1964. Bell har mottatt ærestitler fra Harvard, University of Chicago, flere andre universiteter i USA, og fra Keio University i Japan. Han mottok en Lifetime Achievement Award fra American Sociological Association i 1992. Han mottok Prix Alexis de Tocqueville av den franske regjeringen i 1995. Hans sønn, David Bell, er professor i fransk historie ved Princeton University, og hans datter, Jordy Bell, var akademisk administrator og lærer ved Marymount College i New York, før hun gikk av i 2005. Bell var bosatt i Cambridge, Massachusetts, sammen med sin kone Pearl Bell, en litteraturkritiker. Jerry Ragovoy. Jerry Ragovoy (født 4. september 1930 i Philadelphia, Pennsylvania, død 13. juli 2011) var en amerikansk plateprodusent og låtskriver. Ragovoy komponerte mange kjente sanger, men den mest kjente komposisjonen er «Time Is on My Side», som ble skrevet under pseudonymet Norman Meade, ble gjort berømt av The Rolling Stones. Hans engasjement innenfor musikkbransjen var mindre produktiv fra 1970-tallet og fremover. I 1973 vant han en Grammy Award som produsent av beste album. Ragovoy døde i juli 2011 i sitt eget hjem etter et hjerneslag, i en alder av 80 år. Lisbeth Pedersen. Lisbeth Pedersen (født 20. november 1975) er en norsk friidrettsutøver, som representerer IK Tjalve. På nasjonalt nivå har hun mange medaljer fra NM i friidrett. Ved NM i friidrett 2001 fikk hun sølv på 800 meter. Året etter vant hun gull på både 800 meter og 1500 meter ved NM i friidrett 2002, og hun fikk også kongepokal. Videre fikk hun bronse på 800 meter i 2005, og gull på 800 meter og bronse på 1500 meter i 2009. Maud Reuterswärd. Maud Reuterswärd (som gift "Maud Reuterswärd-Näsström"; født 19. februar 1920 i Stockholm, død 25. august 1980) var en svensk forfatter, særlig av barnebøker, og programleder i radio. Hon var radiomedarbeider fra 1947 til 1980; og det vakte blant annet oppsikt da hun laget et radioprogram mens hun fødte sin sønn. Hun skrev i alt 17 bøker, hvorav 11 er oversatt til norsk mellom 1973 og 1982. Inger Brattström. Inger Brattström, född "Högelin" 1920, är en svensk forfatter, som har skrevet nærmere 70 bøker siden debuten med "Elsies svåra år" 1939. Inger Brattströms første bøker foregår i trygge forstadsmiljøer som lignet forfatterens eget oppvekstmiljø i Saltsjöbaden. Senere skrev hun om mindre privilegerte ungdommen i blant annet "Le lite grann" (1968). I "Hittebarn från Bangalore" (1970), "Ravindras väg från byn" (1972) og "Susila Sanna tur och retur" (1983) handler det om adoptivbarn fra India. I "Selime – utan skyddsnät" handler det om en flyktingefamilie som blir utvist fra Sverige. Brattström har studenteksamen fra 1940 og studerte psykologi på Stockholms högskola 1952-53. Hun er datter av pikebokforfatteren Lisa Högelin og natur- og guttebokforfatteren Gösta Högelin. I "Sonmodern" (2003) skriver hun om sin egen oldemor, basert på brev som har vært i familiens eie. Sju bøker er oversatt til norsk: "Eselprinsen" 1966 og seks ungdomsbøker i perioden 1974-85. Siv Widerberg. Siv Widerberg (født 12. juni 1931 i Bromma) er en svensk barnebokforfatter. Widerberg arbeidet som barneskolelærer 1951-1955 og var deretter journalist i Arbetaren 1955-1956 og i avisen Vi 1956-1965. Etter 1965 har hun vært frilansjournalist, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har skrevet mer enn 60 barnebøker, og vært redaktør av flere antologier, slik som "I denna vida värld", "Barnens värsbok", "Barnens första bok" og diktantologiene "Barndomens landskap" og "Kärlek och uppror". Hun har laget billedbøker sammen med Jens Ahlbom, Cecilia Torudd og andre. Hun har vært medlem av Svenska barnboksakademien. Astrid Bergman Sucksdorff. Astrid Bergman Sucksdorff (født "Bergman" 17. januar 1927 i Solna) var en svensk naturfotograf og forfatter av flere prisbelønnede barnebøker. Hun er datter av biologen og eventyreren Sten Bergman, og var 1951-64 gift med Arne Sucksdorff. Bergman Sucksdorff mottok Astrid Lindgren-priset 1984. På norsk finnes bøkene "Saras valp", "Forstørrelsesglasset – med farfar i skogen" og "Chendru får en tiger, en fortelling om en gutt i den indiske jungelen". Minnesteinen i Bittermark. Minnesteinen Bittermark er en minnestein i Bittermark i Stadtbezirk Dortmund-Hombruch som ble reist til minne om Gestapos henrettelse av 28 kommunister, sammen med 280 andre fanger og krigsfanger i mars / april 1945. Steinen ble reist i 1960 av kunstnerene Karel Niestrath og Will Schwarz etter forespørsel etter byen Dortmund. Krypten er konstruert av den franske kunstneren Léon Zack. Geir Lippestad. Geir Lippestad (født 7. juni 1964) er en norsk advokat i Advokatfirmaet Lippestad AS fra Oslo. Lippestad var forsvarer for Ole Nicolai Kvisler, som i 2002 ble dømt til 17 års fengsel for drapet på Benjamin Hermansen, etter det såkalte Holmlia-drapet. Den 23. juli 2011 ble Lippestad oppnevnt som forsvarer for Anders Behring Breivik under etterforskningen og rettssaken etter Terrorangrepet 2011. Lippestad ble oppnevnt etter Breiviks eget ønske. Lippestad har vært tydelig på hans rolle som forsvarer, ikke som talerør for Breivik. Rettssaken startet 16. april 2012 og Lippestad har bistand av tre andre advokater fra eget firma i saken. For innsatsen som forsvarer ble Lippestad kåret til «Årets prestasjon» i 2011 i Finansavisens årlige advokatkåring. Lippestad har tidligere vært nestleder i Nordstrand Arbeiderparti og varamedlem i Pasientskadenemnda. Han har også tidligere vært generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Lippestad er dessuten styreleder i Universell Utforming. Geir Lippestad er gift, har fire egne barn og fire stebarn. Viveca Lärn. Viveca Lärn (født 6. april 1944 i Göteborg) er en svensk journalist og forfatter, både av barnebøker og bøker for voksne. Hun var gift "Sundvall" 1970–1994 og utga da bøker under navnet Viveca Lärn Sundvall. Lärn har skrevet mer enn 40 barnebøker siden debuten med "Stoppa pressarna!" i 1975, og er oversatt til mer enn 10 språk. hennes romaner fra 1990-tallet, "Midsommarvals" og "Hummerfesten" ble dramatisert for tv som "Saltön" (2005–10). Hun har arbeidet som journalist i Göteborgsposten, Göteborgstidningen, Aftonbladet og SVT og satt 1989-1995 på stol nr 18 i Svenska barnboksakademien. Lena Anderson. Lena Christine Anderson (født 27. mai 1939 og oppvokst i Stockholm) er en svensk barnebokforfatter og -illustratør. Hun har laget nærmere 50 barnebøker og er kjent for sitt langvarige samarbeid med Christina Björk, blant annet om en rekke progressivt didaktiske barne- og billedbøker på 1970-tallet. Hun er også kjent for bøkene om "Storm-Stina", om "Linnea" (blant annet "Linnea i malerens hage" om Claude Monet) og om "Maja", blant annet "Majas alfabet". De ordløse pekebøkene "Kanineventyr", "Kaninbad", "Kaninselskap" mfl er også hennes verk. Lena Anderson tok tegneundervisning som kveldsskole, og ble ansatt på Damernas Värld som 16-åring. Hun var ansatt i samme tidsskriftforlag i 17 år, og avanserte til art director. Det var også her hun ble kjent med Christina Björk. Christina Björk. Christina Björk (født 1938 i Stockholm) er en svensk barnebokforfatter. Hun har laget nærmere 20 barnebøker og er kjent for sitt langvarige samarbeid med Lena Anderson, blant annet om en rekke progressivt didaktiske barne- og billedbøker på 1970-tallet. Hun er også kjent for bøkene om "Linnea" (blant annet "Linnea i malerens hage" om Claude Monet). Björk har studentexamen og utdanning fra Grafiska Institutet i Stockholm. Hun har arbeidet som grafisk formgiver, som redigerer og som redaktør for Barnens Nyheter i Dagens Nyheter 1975-1980. Medlem av Svenska barnboksakademien 1989 – 1999. Opération Baliste. "Opération Baliste" er kodenavnet på Frankrikes militære evakuering av sine innbyggere fra Libanon under den andre Libanon-krigen i 2006. Deltakerne i operasjonen. a> i 2004, som da bar graden "capitaine de vaisseau". Evakueringen. Den 18. august 2006 hadde 14 500 mennesker blitt evakuert, inkludert 11 300 franske statsborgere. Den 20. august seilte TCD Foudre og fregatten Cassard fra Toulon i Frankrike for å slutte seg til operasjonen. Skipene hadde med seg over 100 ingeniørtjeneste-kjøretøy til UNIFIL-styrken som ble utplassert i Sør-Libanon. 3. oktober fløy et israelsk kampfly nær den franske fregatten Courbet, som utløste en diplomatisk disputt mellom de to landene. Israel beklaget hendelsen etter offisielle protester fra den franske regjeringa. Venneshamn. thumbVenneshamn er en grend beliggende i Inderøy kommune, nord i Skarnsundet i Framverrandelen av kommunen. Venneshamn er et lite tettsted og tidligere handelssted. Tettstedet hadde handelvirksomhet fra 1888 til 2008, og Verran Sparebank hadde lokaler her fra 1997 og frem til 2009. Fra 1958 og fram til veien langs Skarnsundet ble åpnet i 1968 hadde ferja Vangshylla-Kjerringvik også anløp i Venneshamn. Den tiden Framverran tilhørte Verran kommune var Venneshamn et sentrum i Framverran. Annika Holm. Annika Holm (født 7. august 1937 i Östersund) er en svensk barnebokforfatter, journalist og dramatiker. Hun debuterte i 1971 med "Plats för Vanna", den første av flere bøker om hennes funksjonshemmede datter. Hun har skrevet over 30 bøker, hvorav bare "Plass for Vanna" (1974) og "Stå på, Matilda Markstrøm!" (1994) er oversatt til norsk. Annika Holm satt 1989 – 1998 på stol nr 16 i Svenska barnboksakademien og er siden utnevnt til æresmedlem. Sven Christer Swahn. Sven Christer Swahn (født 3. august 1933 i Karlskrona, død 15. januar 2005) var en svensk forfatter, oversetter og litteraturhistoriker. Han debuterte i 1956 med diktsamlingen "Eftermiddagens nycklar" og i 1957 med ungdomsromanen "Indianresan", og skrev nærmere 70 bøker. Swahn var en produktiv «mångsysslare» og virket som poet, novellist, romanforfatter, ungdomsbokforfatter og dramatiker. Han skrev flere stykker for teaterscenen og for radioteatret. Han var litteraturkritiker i "Sydsvenska Dagbladet" og oversatte lyrikk og skjønnlitteratur for barn og voksne; blant annet Shakespeares og Keats' sonetter og dikter av Emily Dickinson. Bland hans verk finnes psykologisk realistiske romaner som "Pinan" (et utnavn på Karlskrona) og "Ett monsters memoarer". Han skrev også science fiction, grøssere, fantasy og krim. Boken "7 x framtiden" er en oversikt over svensk science fiction-litteratur; han har også redigert en bokserie med oversatt science fiction. Han har oversatt Ursula K. Le Guins "Øyverden"-trilogi, og oversatt to Grundtvigsalmer i Den svenska psalmboken 1986. Hans fantasynovelle "Orgeladjunkten" ble filmatisert av Jan Troell med tittelen "Bang!" (1977). Han var svensk lektor ved universitetet i København 1960–1966 og ble fil.dr. ved Lunds universitet 1971. Han var bror av Jan-Öjvind Swahn og far til Jan Henrik Swahn. Eva Wikander. Eva Wikander (født 12. april 1947, død 24. oktober 2002) var en svensk barnebokforfatter og dramatiker. Hun vokste opp i Solna og arbeidet lenge som kulturjournalist i FLT og i Aftonbladet. Hun debuterte med "Susanna stalledräng" (1976) og flere andre hestebøker. Hennes bok "Johan är död" (1977), om et barns brå død, ble filmatisert i 1982. Hun skrev omlag 50 bøker, hvorav flere billedbøker i samarbeid med illustratører som Lisa Örtengren, Frantisek Simak og Jockum Nordström. På norsk finnes bare billedboken "Dukkeoperasjonen" (1994). Thomas Tidholm. Thomas Tidholm (født 11. april 1943 i Örebro, oppvokst i Huddinge) er en svensk lyriker, dramatiker, oversetter og barnebokforfatter. Han er gift med Anna-Clara Tidholm, som har illustert de fleste av hans barnebøker. De bor i Stockholm og i Arbrå. Tidholm debuterte som lyriker 1966. Hans mest leste oversettelse er trolig Douglas Adams' "Haikerens guide til galaksen". Han var aktiv musiker 1967-78 som saksofonist og sanger i flere band; tre soloplater 1973-84. Også fotograf med egne utstillinger og filmprodusent med tre kortfilmer på SVT 2002-07. Blant parets omlag 30 billedbøker har blant annet "Resan till Ugri La Brek" (1987) vakt oppsikt med sin absurdaktige fabelform for å skildre en bestefars tilværelse etter døden. Bo R. Holmberg. Bo Roland Holmberg (født 5. februar1945 i Ådalen, Ångermanland) er en svensk lærer og forfatter, særlig av barnebøker. Han er utdannet ved Uppsala universitet og har arbeidet som lærer i Dorotea i Lappland og i Bredbyn i Ångermanland. Fra 1995 til 2010 var han lærer på Hampnäs folkhögskola, blant annet i kreativ skriving. Han debuterte i 1982 med "Rymlingen", og har utgitt over 30 bøker i ulike sjangre og for ulike målgrupper: bildebøker, krimromaner, grafiske romaner og historiske romaner. Fra 1999 til 2008 medlem av Svenska barnboksakademien. På norsk 6 bøker, blant annet de to barnebøkene med kjærlighetstema "Han sa ja!" (1998) og "Det må bli henne!" (2004). Stefan Casta. Stefan Casta (født 1949 i Vadstena, oppvokst i Norrköping) er en svensk forfatter, bosatt i Skåne. Han har arbeidet som journalist i Norrköpings Tidningar og Sveriges Radio. Han har skrevet omlag 40 bøker: barnebøker om dyr og natur, ungdomsbøker innen fotball- og grøssersjangeren og naturfaktabøker for voksne. Casta har vært medlem av Svenska barnboksakademien 1999–2011, og satt på stol nummer 13. Han er jurymedlem for Litteraturprisen til Astrid Lindgrens minne og underviser i kreativ skriving ved Lunds universitet. Fire av hans naturbøker for barn er oversatt til norsk. Pernilla Stalfelt. Pernilla Stalfelt (født 1962) er en svensk barnebokforfatter, illustratør och museumspedagog ved Moderna Museet i Stockholm. Hun debuterte i 1996 med "Hårboken" og fikk et gjennombrudd i 1998 med "Bajsboken" (norsk "Bæsjeboka" 2004) i samme serie av faktabilledbøker for barn med frisk tilnæring til pinlige emner og med barneaktig uvørne tegninger. Hun er oversatt til 10 språk. Fem av bøkene er oversatt til norsk. Stalfeldt sitter på stol nummer 15 i Svenska barnboksakademien. Jujja Wieslander. Jujja Wieslander (født 12. juni 1944) er en svensk barnebokforfatter. Hun er særlig kjent for de åtte bøkene om Mamma Mø fra 1993 til 2006, som hun skapte sammen med ektemannen Tomas Wieslander (1940–1996) og illustratøren Sven Nordqvist. Fortellingene om den barnslig utforskende og eventyrlystne Mamma Mø og den grettent skeptiske Kråka har utgangspunkt i en serie radioprogram som paret bidro til å lage sammen med gruppen "Vardagsgruppen" på 1970- og 1980-tallet. Helena Östlund. Helena Axelsson Östlund (født 1971 i Stockholm) er en svensk barnebokforfatter. Östlund vokste opp i Västerås, hvor hun fremdeles bor og arbeider som gymnasielærer. På 1990-tallet studerte hun på Konstfack i Stockholm: interiørarkitektur, grafisk design, illustrasjon og kunstpedagogikk. Hun har arbeidet som frilans grafisk designer og som museumspedagog ved Nordiska museet. Hun debuterte som forfatter med "Suck Puck Päck" 1995 på Eriksson & Lindgren förlag. Hun fikk Astrid Lindgren-prisen 2007 for "Joy och önskeburken". Forfatterskapet omfatter pr 2011 9 bøker, tre om den sjenerte, fantasifulle jenta "Puck" fra 11 il 13 år, tre om den varmhjertede og musikalske urokråka "Jerker" og tre om den 7-8 år gamle "Joy", som med en ukonvensjonell bakgrunn håndterer alvorlige spørsmål. Alvilde Ossum. Alvilde Maria Ossum født 9. mai 1982) er en norsk mellomdistanseløper som bor i Danmark. Ossum er i Danmark medlem av Sparta Atletik, og i Norge for Sportsklubben Vidar, men hun var tidligere medlem av Ringerike friidrettsklubb. Hun har vunnet både det danske mesterskapet i friidrett og det norske mesterskapet på 800 meter. Reglene er slik i Danmark at hvis en udlending har bodd i Danmark i mer enn et halvt år så kan man bli dansk mester, og det har hun gjort. Internasjonalt løper hun for Norge. Alvilde Ossum studerer medisin ved Københavns Universitet. Olof Landström. Olof Landström (født i Åbo i Finland 1943) er en finlandssvensk illustratør, animatør og barnebokforfatter. Han er utdannet fra Konstfack i Stockholm og har illustrert barnebøker av forfattere som Barbro Lindgren, Beppe Wolgers, Peter Cohen, Tomas og Jujja Wieslander og Ulf Stark. Sammen med sin kone Lena Landström har han skrevet og illustert billedbøkene om Bø og Bæ. Han har også produsert flere tv-serier og animasjonsfilmer. Lena Landström. Lena Landström (født 1943 i Stockholm) er en svensk barnebokforfatter. Hun er utdannet som designer, og har arbeidet med tegnefilm for barn siden 1972, da hun, ektemannen Olof Landström og Peter Cohen begynte å arbeide for TV2 med filmer som "Kalles klätterträd", "Farbrorn som inte vill va' stor", "Magister Flykt" og "Herr Bohm och sillen". Sammen med ektemannen laget hun den første billedboken, "Nisses nya mössa", i 1990 (norsk "Stians nye lue" 1992); de har siden 1995 laget billedbøkene om Bø og Bæ og flere andre bøker. For egen penn debuterte hun i 1993 med "En flodhästsaga". 12 bøker er oversatt til norsk, både om Stian, Bø og Bæ og "Fire høner og ein hane" (2005). Moni Nilsson. Moni Nilsson, tidligere Moni Nilsson-Brännström (født 1955 i Bandhagen, oppvokst på Kungsholmen) er en svensk barnebokforfatter, best kjent for de fem bøkene om Tsatsiki. Hun har handelsskoleutdanning. Hun debuterte med "Bartolomeus och spöket" i 1983, og har skrevet omlag 20 bøker. Den første av Tsatsiki-bøkene utkom i 1995, og ble fulgt av fire til, den siste i 2001. Serien følger Tsatsikis liv fra ca 7 til 11 år, i familie, ferie og skole. Bøkene ble filmatisert med to filmer i 1999 og 2001, og er oversatt til ca 20 språk. I seriens begynnelse er Tsatsiki enebarn av en alenemor med Pippi-aktige karaktertrekk; faren som han aldri har møtt er blekksprutfisker i Hellas. Moni Nilsson har vært medlem av Svenska barnboksakademien. Cy Twombly. Cy Twombly (født 25. april 1928 i Virginia, død 5. juli 2011) var en amerikansk abstrakt kunstner kjent for sine store malerier utført i kalligrafisk stil. Twombly studerte ved School of the Museum of Fine Arts i Boston i 1948-1949. I 1952 mottok Twombly et stipend fra Virginia Museum of Fine Arts, som gjorde det mulig ham til å reise til Nord-Afrika, Spania, Italia og Frankrike for å studere kunst. Mellom 1954 og 1956 underviste han ved Southern Seminary og Junior College i Buena Vista, Virginia. I 1957 flyttet Twombly til Roma, hvor han møtte den italienske kunstneren Tatiana Franchetti. De giftet seg i New York i 1959 og deretter kjøpte de sitt eget palass i Roma. Hans kone døde i 1979. Twombly døde i Roma i juli 2011 etter å ha vært innlagt på sykehus i flere dager. Han hadde hatt kreft i mange år. Hans sønn, Cyrus Alessandro Twombly, som var kunstmaler og bosatt i Roma. Farlig flørt (1986). Farlig flørt er en romantisk filmkomedie fra 1986 med Jeff Daniels og Melanie Griffith i hovedrollene. Den kvinnelige hovedrollen bygger løst på den tyske forfatteren Frank Wedekinds fiktive skikkelse Lola. Magnus Malan. Magnus Malan (født 30. januar 1930, død 18. juli 2011) var forsvarsminister i kabinettet til Sør-Afrikas president Pieter Willem Botha og satt som sjef for den sørafrikanske hæren. Malans far var professor i biokjemi ved Universitetet i Pretoria og var parlamentsmedlem fra 1948 til 1966. Malan giftet seg med Magrietha Johanna van der Walt i 1962, paret hadde to sønner og en datter sammen. Magnus Malan døde fredelig i hans eget hjem mandag 18. juli 2011, da han var 81 år gammel. Han etterlot seg sin kone, deres tre barn og ni barnebarn. Henri Lammens. Henri Lammens (født i 1862 i Gent i Belgia, død i 1937 i Beirut i Libanon) var en belgisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og en ledende arabist. Han stamme fra det flamske Belgia, og meldte seg for jesuittordenen i Beirut allerede som 15-åring. Han forble i Libanon resten av sitt liv. I løpet av sine første åtte studieår der lærte han seg å mestre arabisk, latin og gresk. Hans første akademiske utgiivelse var en oppslagsbok om arabisk skikk og bruk (1889). Han redigerte "al-Bashir", jesuittenes avis i Beirut, og etter utstrakt reisevirksomhet begynte han sin karriere som orientalist ved School of Oriental Studies ved jesuittenes kollegium i 1907. Han publiserte en rekke studier om umajjadene, om mange om det pre-islamske Arabia: "Etudes sur le regne du calife Omaiyade Mo'awia ler" (1908), "Le berceau de l'Islam; L'Arabie occidentale à la vielle de l'Hegire" (1914). Han bidro også med mange artikler til førsteutgaven av "Encyclopaedia of Islam", og bidro også med artikler til en rekke fagtidsskrifter. Hans bidrag har hatt betydelig innflytelse blant vestlige islamhistorikere. Han har imidlertid blitt kritisert for at han i mange tilfeller har hatt en krass tilnærming. Samtidig er det klart at hans bidrag har bidratt til å løfte opp og bringe fremover forskningen innen flere av hans interesseområder. Andre vitenskapsfolks vurderinger av Henri Lammens. Franz Buhl skriver: «dessen Belesenheit und Scharfsinn man bewundern muss, der aber doch oft die Objektivität des unparteiischen Historikers vermissen lässt.» "Das Leben Muhammeds", s. 367. Maxime Rodinson, som har skrevet om Muhammad, kom med følgende karakteristikk av Lammens Laura Ziskin. Laura Ziskin (født 3. mars 1950, død 12. juni 2011) var en amerikansk filmprodusent. Zizkin ble uteksaminert fra University of Southern California i 1973. Ziskin var gift med Alvin Sargent fra 2010 frem til sin død. I 1990 var Ziskin produsent for den populære komedien Pretty Woman med Richard Gere og Julia Roberts i hovedrollene. Ziskin ble den første kvinnen til å produsere en Academy Awards-vinnende film. I februar 2004 ble Ziskin diagnostisert med brystkreft på stadium 3. Ziskin døde av brystkreft i hennes hjem i Santa Monica, California den 12. juni 2011, da hun var 61 år gammel. Annie Girardot. Annie Girardot (født 25. oktober 1931, død 28. februar 2011) var en fransk skuespiller. Girardot begynte å opptre som skuespiller på profesjonelt nivå i 1955, og hun vant prisen Prix Suzanne Bianchetti i 1956. I 1977 vant hun César Award i kategorien beste kvinnelige hovedrolle. I 1992 satt Girardot som leder for dommerpanelet ved den 42. Berlin International Film Festival. I 2002 ble hun tildelt César Award for beste kvinnelige birolle for sin rolle i filmen The Piano Teacher. Girardot samarbeidet med regissør Michael Haneke igjen, i filmen Cache fra 2005. Den 21. september 2006 avslærte magasinet Paris Match at Girardot led av Alzheimers sykdom. Den 28. februar 2011, døde Girardot ved et sykehus i Paris, Frankrike. Hun var 79 år gammel da hun døde. Hun ble gravlagt ved kirkegården i Père-Lachaise i Paris. Joe Morello. Joe Morello (født 17. juli 1928, død 12. mars 2011) var en amerikansk trommeslager. Morello samarbeidet med en rekke kjente jazz-musikere inkludert Johnny Smith, Tal Farlow, Stan Kenton, Phil Woods, Sal Salvador, Marian McPartland, Jay McShann, Art Pepper, Howard McGhee, og flere andre kjente musikere. Morello dukket opp i en rekke forestillinger og bidratt til minst 120 albumer, rundt halvparten av disse var sammen den gruppen Dave Brubeck Quartet. Morello forfattet flere bøker om musikk, inkludert Master Studies, utgitt av Modern Drummer Publications, i tillegg til hans mange instruksjonsvideoer. Morello ble tildelt flere priser, blant annet prisen for beste trommeslager som blir utgitt av Playboy Magazine som han fikk syv år på rad. Morello ble valgt til Modern Drummer Magazine Hall of Fame i 1988. Joe Morello døde den 12. mars 2011, i hans eget hjem i Irvington, New Jersey. Han var 82 år gammel da han døde. Hans død ble offentliggjort på hans nettside, selv om ingen dødsårsak ble oppgitt. Michael Gough. Michael Gough (født 23. november 1916 i Kuala Lumpur, død 17. mars 2011 i London) var en engelsk skuespiller som dukket opp i over 150 filmer. Gough er kanskje best kjent for det internasjonale publikum for sine roller i Hammer Horror-filmene fra 1950-tallet. Under den andre verdenskrig var Gough en militærnekter. Gough ble kjent for sine opptredener i skrekkfilmer som Dracula (1958), Horrors of Black Museum (1959), The Phantom of the Opera (1962), The Corpse (1970) og Satans Slave (1976). Gough var gift fire ganger, en av hans eks-koner var Anne Elizabeth Leon (født i 1925). De giftet seg i 1950, de fikk datteren Emma Frances i 1953, og de tok ut skilsmisse i 1964. Michael Gough døde i mars 2011 i en alder av 94 år etter kort tids sykdom. Han etterlot seg sin fjerde kone Henrietta, datteren Emma og sønnene Jasper og Simon (gift med skuespillerinnen Sharon Gurney). 1834 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1834 i Danmark. a>r. Møllen ble oppført i 1834 som erstatning for to stubbmøller og har vært i bruk inntil begynnelsen av 1980. Møllen ble fredet i 1964. Minnetavle over H.C. Andersen i Roma Pinetop Perkins. Pinetop Perkins (født 7. juli 1913 i Mississippi, død 21. mars 2011 i Austin, Texas) var en amerikansk blues-musiker som spesialiserte seg på piano. Perkins begynte sin musikalske karriere som gitarist, men han skadet sin venstre arm under en slåsskamp i Arkansas og klarte derfor ikke å spille gitar. Perkins begynte derfor med piano og flyttet til Illinois kort tid senere. I 1998 ga Perkins ut albumet Legends sammen med gitaristen Hubert Sumlin. I 2003 ble Perkins valgt inn i Blues Hall of Fame og mottok i 2005 Grammy Lifetime Achievement Award. John Adler. John Adler (født 23. august 1959 i Philadelphia, død 4. april 2011) var et medlem av den amerikanske kongressen som representant for New Jersey fra 2009 til 2011. Adler flyttet sammen med familien til Haddonfield i New Jersey da han var to år gammel, der faren hans eide en liten butikk. Da Adler gikk på videregående døde faren etter en serie hjerteinfarkt. Adler og hans mor mistet familiebedriften, og overlevde på trygd for enker og mindreårige. Adler studerte ved Haddonfield Memorial High School før han begynte ved Harvard Law School. Adler var medlem av det demokratiske partiet og han var medlem av det amerikanske Senatet mellom 1992 og 2009 da han tapte dette setet og begynte i Kongressen. I mars 2011 utviklet adler en infeksjon som resulterte i endokarditt som igjen førte til akutt kirurgi. Han kom seg aldri og døde den 4. april 2011, da han var 52 år gammel. Han etterlot seg sin kone og deres fire sønner. Peter Yates. Peter Yates (født 24. juli 1929 i Aldershot, Hampshire, død 9. januar 2011) var en engelsk filmregissør og produsent. Yates studerte ved Royal Academy of Dramatic Art og etterpå jobbet han i noen år som skuespiller, regissør og inspisient. Filmen Summer Holiday fra 1963, var hans første film som regissør. Yates ble nominert til BAFTA Award i 1968. Yates var produsert og regissør for filmen Breaking Away (1979), som ble nominert til fem Oscar-priser inkludert for beste regissør og beste film. Yates var produsent og regissør for The Dresser (1983), som var en tilpasning av Ronald Harwood`s sceneoppsetningen. Filmen fikk syv BAFTA og fem Oscar-nominasjoner, inkludert BAFTA Award for beste film og for Beste Regi og Academy Award for beste film og Yates ble nominert til beste regissør. Yates døde i London den 9. januar 2011. Han var 81 år gammel. Sletteløkka (Oslo). Sletteløkka (1-45B, 2-44B) er en vei på Linderud og Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Veien går fra Utfartsveien, parallelt med Linderudsletta, til Rødtvetveien og fikk sitt navn i 1955 etter husmannsplassen «Sletta» under Veitvet gård. Linderudsletta (Oslo). Linderudsletta (1-19B) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Veien er en blindvei som går nordøstover fra Utfartsveien, parallelt med Sletteløkka. Veien fikk sitt navn i 1957 etter sletta mellom Linderud gård og Veitvet. Linderudveien (Oslo). Linderudveien (1-41, 2-36) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Veien er en blindvei som går sørøstover fra Statsråd Mathiesens vei ved Linderud T-banestasjon, og fikk sitt navn i 1968 etter Linderud gård. Juan van Deventer. Juan Pierre van Deventer (født 26. mars 1983 i Vereeniging) er en sørafrikansk mellomdistanse- og langdistanseløper. Han har deltatt i både OL og VM, og har bronse fra Afrikamesterskapet i friidrett 2008 som fremste medalje. Han har den sørafrikanske rekorden på 3000 meter med 7.41,06. Karriere. Han vant bronse på 1500 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2008 i Addis Ababa, bak Haron Keitany og Gideon Gathimba. Senere samme år ble han den første sørafrikaneren som nådde OL-finalen på 1500 meter, ved sommer-OL 2008. Han løp på 3.36,32 i kvalifiseringen og 3.37,75 i semifinalen, deretter 3.34,77 i finalen, som holdt til 6. plass. Van Deventer hadde sin debut innendørs ved "PSD Bank Meeting" i Düsseldorf i februar 2010, da satte han ny sørafrikansk innendørsrekord med 3.37,25, og slettet med det Sydney Marees 31 år gamle rekord. Han nådde også finalen ved VM i friidrett innendørs 2010, og endte der på 6. plass. Utfartsveien (Oslo). Sletteløkka (1A-1B, 2-4E) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Veien er en blindvei som går nordover fra der Trondheimsveien møter Rødbergveien til Linderud leir (Krigsskolen), og fikk sitt navn i 1971. Rødtvetveien (Oslo). Rødtvetveien (5A-77, 14-75) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Veien går fra Trondheimsveien til Nordtvetveien, og fikk sitt navn i 1959 etter Rødtvet gård. Elverhøy (Egersund). Elverhøy er ei øy i Lundeåna i Egersund, mellom Slettebøvatnet og byen. På vestsida mot Nyeveien er det ei trebro og veiforbindelse, og på østsida mot Elverhøyveien er det grunne med vadstein og lett å passere elva til fots. På øya er det ei musikkscene med mer enn femti års historie. Av oppdatert informasjon det er mulig å finne direkte drev Eigersund JFF restaureringsarbeid på stedet i 2003. Garrett Heath. Garrett Heath (født 3. november 1985) er en amerikansk mellomdistanseløper. Karriere. I 2009 kom han på andreplass på 1500 meter ved USA-mesterskapet. Han deltok på 1500 meter ved VM i friidrett innendørs 2010, som eneste utøver fra USA på denne distansen. Etter tredjeplass i kvalifiseringsheatet, med ny personlig rekord på 3.39,25, gikk han til finalen, der han endte på syvendeplass. Tiden hans ble 3.43,81. NS-Tötungsanstalt Hadamar. Minnestein over de drepte ved NS-Tötungsanstalt Hadamar. NS-Tötungsanstalt Hadamar var en institusjon som ble benyttet av det nasjonalsosialistiske eutanasiprogrammet "Aktion T4". Massedrapene fant sted i den gamle bygningen til den nåværende psykiatriske klinikken "vitos Hadamar" ved Mönchberg i Hadamar i Hessen. Mellom januar 1941 og mars 1945 ble omkring 14 500 funksjonshemmede og psykisk syke avlivet i gasskamre, gjennom dødelige injeksjoner og medikamenter, såvel som gjennom utsultinger. Idag står det en minnesmerke over ofrene for disse forbrytelsene i Mönchberg. Von Bodelschwinghsche Stiftungen Bethel. Von Bodelschwinghsche Stiftungen Bethel, frem til 2009 kalt Von Bodelschwinghsche Anstalten Bethel, er en diakonisk innretting i Bielefeld-Gadderbaum, for mennesker med epilepsi, psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser, men også eldre mennesker, ungdom med sosiale problemer og boligløse mennesker. Institusjonen sysselsetter omkring 150 000 mennesker pr år og har omkring 15 000 sysselsatte i seks delstater. Den er oppkalt etter den prøyssiske filantropen Friedrich von Bodelschwingh. Geltungsjude. Geltungsjude var et begrep som ble benyttet om personer som ble ansett som jøder i henhold til den første forordning av Riksborgerloven, som var en del av raselovene fra Nürnberg av 14. november 1935. Dette var personer som ble ansett som (tysk: "gelten") jøder, uten å tilhøre kategoriene i de andre Nürnberglovene. Der var tre kategorier "Geltungsjuden": 1) barn av gifte foreldre etter 1935 som tilhørte det jødiske fellesskap, 2) barn av en person som hadde giftet seg med en jøde etter 1935, og 3) et illegitimt barn av en "Geltungsjude", født etter 1935. Blandingsekteskap (nasjonalsosialismen). Mischehe var under det Tredje rike navnet på jøder som levde i et såkalt «blandingsekteskap» med en partner med «tysk blod». Slike personer opplevde begrensinger innenfor yrkeslivet og ble definert som uønskede med hensyn til deres livsvandel. De ble likevel spart, i hvert fall frem til kort tid før avslutningen av andre verdenskrig, og unnslapp folkemordet Holocaust. «Lov om beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære» ("Gesetz zum Schutze des deutschen Blutes und der deutschen Ehre"), en del av Nürnberglovene som ble vedtatt på NSDAPs Rikspartidag den 15. september 1935, forbød ekteskap mellom jøder og folk av «tysk blod» og forbød utenomekteskapelige forhold med personer som bedrev «raseskjending». Avkom av slike ekteskap ble kalt halvjøder. Lovene skilte mellom «fulljøder», «halvjøder» og de som var rene tyskere dokumentert med et arisk sertifikat. Hans Frankenthal. Hans Frankenthal (født 15. juni 1926 i Schmallenberg i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen, død 22. desember 1999 i Dortmund) var en tysk overlevende etter holocaust. Frankenthal overlevde utryddelsesleirene Monowice i Auschwitz og KZ Mittelbau-Dora i Buchenwald. Frankenthal beskrev sine erfaringer med de tyske krigsforbrytelsene i biografien "Verweigerte Rückkehr", som ble utgitt et halv år før hans død. Schmallenberg. Schmallenberg er en by i Hochsauerlandkreis i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Byen har et areal på 303 km² og et folketall på 25 281 innbyggere (31. desember 2010). Medebach. Medebach er en by i Hochsauerlandkreis i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Byen har et areal på 126,06 km² og et folketall på 7 912 innbyggere (31. desember 2010). Warendorf. Warendorf er en by i Kreis Warendorf i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Byen har et areal på 176,76 km² og et folketall på 38 134 innbyggere (31. desember 2010). Niedermarsberg. Våpenskjoldet til den tidligere kommunen Niedermarsberg Niedermarsberg er en bydel av Marsberg i Hochsauerlandkreis i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Før 1. januar 1975 var Niedermarsberg også en selvstendig kommune. Bydelen har et areal på 16,63 km². Milton Babbitt. Milton Babbitt (født 10. mai 1916 i Philadelphia, Pennsylvania, død 29. januar 2011 i Princeton, New Jersey) var en amerikansk komponist og matematiker. Han vokste opp i Jackson, Mississippi, og begynte å spille fiolin da han var fire år gammel, og senere begynte han også å spille klarinett og saksofon. Babbit var spesielt kjent for sin elektroniske musikk. Han begynte å studere ved University of Pennsylvania i 1931, men han ble snart forflyttet til New York University i stedet, der han studerte musikk sammen med kjente musikere som Philip James og Marion Bauer. Babbitt fikk sin bachelorgrad fra New York University i 1935 med æresbevisninger fra Phi Beta Kappa. I 1948 sluttet Babbitt seg til Princeton University og i 1973 ble han medlem av fakultetet for musikk ved Juilliard School i New York. I 1985 satt han som leder for Student Composer Awards, en internasjonal konkurranse for unge klassiske komponister. ʿAli Nasir Muhammad. En sørjemenittisk delegasjon til DDR. ʿAlī Nāṣir Muḥammad al-Ḥasanī (arabisk: علي ناصر محمد الحسني; født 1939) er en jemenittisk politiker som to ganger tjente som Den demokratiske folkerepublikken al-Yamans statsoverhode og i en lengre periode var folkerepublikkens statsminister. Han tjente som formann for presidentrådet fr 26. juni til 27. desember 1978. Senere, i 1980, abdiserte den sørjemenittiske statslederen Abd al-Fattah Isma'il og gikk i eksil, og ble etterfult av Muḥammad al-Ḥasanī, som tok et mindre intervensjonistisk standpunkt ovenfor både Nord-Jemen og Oman. Etter at Isma'il hadde vendt tilbake, begynte det 13. januar 1986 kamper i ʻAdan‎ mellom Muḥammads støttespillere og tilhengere av Isma'il. Kampene fortsatte i mer enn én måned, og resulterte i flere tusen døde og sårede. Muḥammads termin hadde vart fra 21. april 1980 til 24. januar 1986. Omtrent 60.000 mennesker, inkludert Muḥammad al-Ḥasanī, flyktet til Nord-al-Yaman. Muḥammad ble etterfulgt som statsleder av Haydar Abu Bakr al-ʿAttas. Muḥammad var et medlem av den nasjonale frigjøringsfront (oppløst 1978) og av det jemenittiske sosialistpartiet (grunnlagt 1978). Under den jemenittiske borgerkrigen i 1994 presset han sine tilhengere til å kjempe side ved side med styrkene til Ṣan‘ā’-regjeringen mot den nylig gjenopprettede demokratiske republikken al-Yaman, siden han søkte hevn etter at han ble avsatt. Det sørjemenittiske opprøret i 1994 ble slått ned etter at styrkene i ʻAdan‎ og al-Mukalla hadde overgitt seg. Den tidligere statslederen ble en opposisjonsleder under opprøret i Jemen i 2011 da han ble utnevnt til et av 17 medlemmer av et overgangsråd opprettet av anti-regjeringsfraksjoner for å styre al-Yaman i en tenkt overgangsperiode fra ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥs autoritære regime til et flerpartidemokrati. Rådet har møtt motstand fra Forent møte-partiene, den viktigste opposisjonskoalisjonen, som også støtter en overgang til demokrati fra Ṣāliḥs regime. LWL-Klinik Marsberg. LWL-Klinik Marsberg, tidligere kalt Westfälische Klinik Marsberg, er et psykiatrisk sykehus i Landskapsforbundet Westfalen-Lippe, som benyttes til psykoterapi, psykiatri og rehabilitering. Institusjonen går tilbake til "Landeshospital Marsberg" som ble grunnlagt i Marsberg i 1814. I 1816 skiftet den navn til Provinzial-Irrenanstalt Westfalen. I 1881 ble det opprettet en anstalt for barne- og ungdoms-psykiatri under benevnelsen St. Johannes Stift für Kinder- und Jugendpsychiatrie. Begge institusjonene ble i 1997 ble slått sammen til en institusjon. Hans Petersons stipendiefond. Hans Petersons stipendiefond deler årlig ut "Hans Petersonstipendiet" til lovende, nyetablerte barnebokforfattere. Fondet er opprettet av den svenske barnebokforfatteren Hans Peterson og har en kapital på 1 million svenske kroner. Det deles ut 1-3 årlige stipend a 75 000 kroner. Mesterligaen 2012/2013. Mesterligaen 2012/2013 er den 58. utgaven av Mesterligaen. Kvalifiseringen begynte 3. juli 2012 og varte frem til 29. august. Finalen i turneringen spilles i slutten av mai 2013 på Wembley Stadium i London. Dette vil bli den syvende gangen Wembley Stadium, både den gamle og den nye, vil arrangere en mesterligafinale. Selv om dette finalespillet kommer bare to år etter at Wembley Stadium sist hadde finalen, ble arenaen valgt i anledning av FAs 150 års jubileum det året, i følge UEFAs president Michel Platini. Deltakende lag. Ligaplasseringen som danner grunnlaget for deltakelsen i parentes. Spilletider og trekninger. Alle trekninger vil foregå i UEFAs hovedkontor i Nyon i Sveits, om ikke annet er oppgitt. Kvalifisering. Det var to forskjellige kvalifiseringer. Den ene var for klubber som vant ligaen de deltok i, men som ikke var automatisk kvalifisert til gruppespillet. Den andre var for lagene som ikke vant ligaen de deltok i og ikke var automatisk kvalifisert til gruppespillet. I de to første kvalifiseringsrundene var det kun seriemestere fra de nasjonale ligaene som deltok. Første kvalifiseringsrunde. I første kvalifiseringsrunde deltok seks seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 48-53. De tre vinnerne over to kamper avanserte til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 25. juni 2012. Første runde ble spilt 3. juli, med returkamper 10. juli 2012. Andre kvalifiseringsrunde. I andre kvalifiseringsrunde deltok de tre vinnerne fra første kvalifiseringsrunde sammen med 31 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 17-49 (unntatt Liechtenstein). Det var totalt 34 lag, og de 17 vinnerne over to kamper avanserte til tredje kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 25. juni og spilt 17.-18. juli, med returkamper 24.-25. juli. Tredje kvalifiseringsrunde. Inn i tredje kvalifiseringsrunde kom det i tillegg ti lag som ikke var nasjonale mestere, men fra land med så høy UEFA-koeffisient at de har flere lag med i turneringen. Disse spilte mot hverandre i den såkalte "League Route", mens de 20 nasjonale mestrene spilte mot hverandre i den såkalte "Champions Route". Lag 1 hadde første hjemmekamp. Kampene 1-10 var mellom nasjonale mestere, og kampene 11-14 varr øvrige deltakende lag. Alle de tapende lagene i denne kvalifiseringsrunden gikk inn i play off-runden i 2012–13 UEFA Europa League. Play off. Trekningen av play off-runden ble foretatt 10. august og første kamp blir spilt 21. og 22. august, og med returkamper 28. og 29. august 2012. Play off-runden ble også delt i to seksjoner, en for de 10 vinnerne som kvalifiserte seg gjennom "Champions Route" i tredje kvalifiseringsrunde (kampene 1-10) og en for de øvrige, ikke nasjonale mesterne gjennom "League Route". Et seedet lag ble trukket mot et ike-seedet lag, likeledes hven som skal ha første hjemmekamp. De tapende lagene i begge seksjoner gikk inn i gruppespillet i UEFA Europa League. Nasjonale mestere. De 10 vinnerne fra den tredje kvalifiseringsrunden for nasjonale mestere vil spille delta i play off runden for nasjonale mestere. Ikke-mestere. De 10 lagene i denne rundene vil være de fire vinnerne fra den tredje kvalifiseringsrunden for ikke-mestere og de seks lagene som gikk direkte inn i denne runden. Gruppespill. 32 lag vi spille i gruppespillet. Av disse vil 10 være fra play off runden (fem nasjonale mestere og fem ikke-mestere) og 22 lag direkte kvalifiserte. Lagene ble seedet i seedingsgrupper iht. klubbkoeffisienten. Unntatt fra dette var Chelsea som automatisk hadde høyeste seeding som tittelforsvarer. Disse fire seedinggruppene bestående av åtte lag som går etter trekningen inn i hver av de åtte gruppene i gruppespillet. Lagene i de åtte gruppene spiller mot hverandre hjemme og borte. Lag fra samme land ble ikke plassert i samme gruppe. Gruppevinnere og toerne vil gå til 8-dels finaler, mens de som kommer på tredje plass vil gå inn i play off runden i 2012–13 UEFA Europa League, hvor de fire lagene med best plassering i Mesterligaens gruppespill vil bli seedet sammen med de 12 gruppevinnerne i Europa League, mens de øvrige lagene på tredjeplass i Mesterligaens gruppespill vil bli seedet sammen med lagene som kom på andre plass i Europa League. Brandenburg-Görden fengsel. Brandenburg-Görden fengsel (tysk: "Zuchthaus Brandenburg") er et fengsel i bydelen "Görden" i byen Brandenburg an der Havel. Fengselet ble fra 1927 til 1935 omdannet til det sikreste og mest moderne arresthus i Europa, med plass til omkring 1800 innsatte. Maria Gripe-prisen. Maria Gripe-prisen er en svensk litteraturpris som ble etablert i 2005 av barnebokforlaget Bonnier Carlsen. Prisen er på 50 000 kr og skal deles ut hvert år. Maria Gripe-prisen er en hyllest til forfatteren Maria Gripe, og skal tildeles en forfattersom "genom sitt författarskap givit unga läsare möjlighet att möta en värld av fantasi och verklighet med den unga människan i centrum". Ottilia Adelborg-prisen. Ottilia Adelborg-prisen er en svensk litteraturpris. Den utdeles av Gagnef kommune til minne om Ottilia Adelborg og ble etablert i år 2000. Priset utdeles annenhvert år til en barnebok-illustratør. De tyske kristne. De tyske kristne, på tysk die Deutsche Christen, forkortet DC, var en pseudoreligiøs, rasistisk, antisemittisk og nasjonalsosialistisk protestantisk organisasjon som ble opprettet av det tyske nazistpartiet NSDAP i 1932. Organisasjonen eksisterte innenfor det Tredje rike i et forsøk på å «misbruke» kristendommen til nasjonalsosialistisk propaganda. Organisasjonen inngikk som et ledd i nazistenes "Gleichschaltung", hvor de prøvde å innføre totalitær kontroll over alle sider ved samfunnet, påtvinge samfunnet sin egen doktrine og tenkemåte og å kontrollere så mange sider som mulig av folks hverdagsliv. Fra De tyske kristne oppstod Deutsche Evangelische Kirche (den tyske rikskirken) som var direkte styrt av det nasjonalsosialisiske regimet og hadde en egen «riksbiskop» ("Reichsbischof"), den protestantiske teologen Ludwig Müller (1883–1945). Bekjennelseskirken ble dannet i opposisjon til De tyske kristne i 1932. Münsterland. Kart over Nordrhein-Westfalen med Münsterland Münsterland er et landskap og en historisk region i den nordlige delen av Nordrhein-Westfalen. Landskapet omfatter de fire Landkreise Kreis Steinfurt, Kreis Coesfeld, Kreis Warendorf og Kreis Borken, deler av enkelte andre kretser, og den kretsfrie byen Münster, som er sentrum i landskapet. Aurora Leonor Jimenez Lorente. Aurora Leonor Jimenez Lorente (født 15. mai 1964) er en spansk-norsk skuespillerinne. Hun var med i "ORPS" med rollen som moren til Murmel. Sauerland. Sauerland er et landskap og en fjellregion i Nordrhein-Westfalen og en liten del av Hessen. Landskapet omfatter mange skoger og er forholdsvis lite bebygd. Det internasjonale byrå for mål og vekt. Det internasjonale byrå for mål og vekt (fransk: Bureau international des poids et mesures), vanlig forkortelse BIPM, er en internasjonal organisasjon for standarder for mål og vekt. BIPM er en av tre organisasjoner etablert for å vedlikeholde SI-systemet under Meterkonvensjonen. BIPM ble etablert i 1875 og har holder til i Sèvres, Frankrike. 2010 i Danmark. __TOC__ Begivenheter i året 2010 i Danmark. a> i forbindelse med eksplosjonen ved Hotel Jørgensen. Grethe Sønck (1929–2010) på et bilde fra 1959. Gonzalo Rojas. Gonzalo Rojas (født 20. desember 1917, død 25. april 2011) var en chilensk poet. Rojas var den sjuende sønn av en kullgruvearbeider, født i havnebyen Lebu i Chile. Som ungdom var han redaktør for forskjellige magasiner. Mellom 1938 og 1941 hadde Rojas en rolle i den surrealistiske gruppen Mandragora som ble grunnlagt av Braulio Arenas, Teófilo Cid og Enrique Gómez Correa. I 1948 publiserte han sin første bok med dikt som ble publisert i Santiago. Han mottok Cervantes-prisen i 2003. Etter det chilenske statskuppet i 1973 ble Rojas tvunget til i eksil. Han ble også fratatt sin diplomatiske stilling og ble utestengt fra å drive undervisning ved enhver chilensk universitet. Men han fikk en stilling ved Universitetet i Rostock i Øst-Tyskland istedet, samtidig som han underviste ved universiteter i Tyskland, USA, Spania og Mexico. Han kom tilbake til Chile igjen i 1979. Rojas ble ansett som en av de største moderne poeter fra Chile. Hans mange dikt ble oversatt til engelsk, tysk, fransk, portugisisk, russisk, italiensk, rumensk, svensk, kinesisk, tyrkisk og gresk. Dolores Fuller. Dolores Fuller (født 10. mars 1923, død 9. mai 2011) var en amerikansk skuespiller og låtskriver. Fuller debuterte som skuespiller i en alder av 10 år i 1933, da hun dukket opp i en mindre scene i regissør Frank Capra sin film "It Happened One Night". Fuller fikk tidlig erfaring som skuespiller på TV i serier som Queen for a Day og The Dinah Shore Show. Dolores Fuller utga sin selvbiografi: "A Fuller Life: Hollywood, Ed Wood and Me", som ble skrevet sammen med forfatter Stone Wallace og hennes ektemann Philip Chamberlin, ble publisert i 2008. Pål Bårdsson. Pål Bårdsson (fødselsdato ukjent, død 1. februar 1346) var en erkebiskop i Nidaros fra 1333 til hans død i 1346. Han var den eneste nordmann som ble dr. juris i Middelalderen. Han begynte i prestetjenesten som kannik, deretter kapellan og så prost, før han ble valgt til erkebiskop. Han var kongens kansler 1327-1333. Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen. Yongtaiwen jernbanebro over elven Fenghua Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen (forenklet kinesisk: 甬台温铁路, tradisjonell kinesisk: 甬台溫鐵路, pinyin: "Yǒngtáiwēn Tiělù") en en tospors elektrifisert høyhastighetsjernbane i provinsen Zhejiang langs østkysten av Folkerepublikken Kina. Strekningen, som også kalles Yongtaiwenbanen, er oppkalt etter de tre viktigste byene den betjener: Ningbo, hvis kinesiske navnekortform er "Yong", Taizhou og Wenzhou. Strekningen er 282,4 kilometer lang. Byggingen begynte i oktober 2005, og linjen åpnet for kommersiell trafikk den 28. september 2009. Togene kommer opp i en topphastighet på 250 kilometer i timen, og korteste reisetid mellom Ningbo og Wenzhou tar en time og tolv minutter. Ruten. Strekningen løper langs Zhejiangs knudrete østkyst. Byene mellom endestasjonene er Fenghua, Ninghai, Sanmen, Linhai, Taizhou, Huangyan, Luqiao, Wenling, Yueqing, Yongjia og Ouhai. Banen knytter an til en strekning mot Hangzhou (fra Ningbo), og en høyhastighetsstrekning til Fuzhou (fra Wenzhou). Historie. Ningbo-Taizhou-Wenzhou-banen er den første jernbane bygd langs Zhejiangs østkyst. Vanligvis anlegges Kinas høyhastighetslinjer langemed eksisterende konvensjonelle jernbanelinjer,men det var ingen jernbanestrekninger langs denne kysten tidligere. Historisk gikk transporten sjøverts eller innover i landet langs elver; terrenget er svært krevende langs kysten. Ulykke i 2011. En jernbaneulykke fant sted den 23. juli 2011. Et høyhastighetstog fra Hangzhou mot Fuzhou fikk strømutfall og stanset i utkanten av Wenzhou, med den følge at et påfølgende tog fra Beijing Sør kort tid etter kjørte inn i det bakfra. Tapene var 35 døde og 211 skadede. Benelli. Benelli Armi SpA er en italiensk våpenprodusent etablert i 1967. Selskapet holder til i Urbino Italia, og er kjent for å produsere høykvalitets-hagler for både militære, politi og sivile over hele verden. Fritz Henßler. Friedrich Wilhelm Henßler, populært kalt Fritz Henßler (født 12. april 1886 i Altensteig, død 4. desember 1953 i Witten) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD). Han var innvalgt i Nordrhein-Westfalens landdag og Forbundsdagen, og var også overborgermester i Dortmund. Karl Koch (teolog). Jakob Emil Karl Koch (født 6. oktober 1876 i Witten, død 28. oktober 1951 i Bielefeld) tysk evangelisk teolog, medlem av den bekjennelseskirken, og fra 1945 til 1949 prest i den evangeliske kirke i Westfalen i Bielefeld. Kirkeparken videregående skole. Kirkeparken videregående skole ligger i Moss sentrum. Skolens opprinnelse skriver seg tilbake til 1832, da skolen ble grunnlagt med navnet "Moss borgerlige realskole". Skolen har skiftet navn flere ganger, og het "Moss gymnas" inntil den fikk sitt nåværende navn i 1976. Skolen tilbyr (per 2011) undervisning i idrettsfag, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag, service og samferdsel, samt studiespesialisering med formgivning, realfag, språkfag, samfunnsfag og økonomi. Johannes Gronowski. Johannes Gronowski (født 4. februar 1874 i Graudenz, død 27. august 1958 i Paderborn) var en tysk politiker som representerte Deutsche Zentrumspartei og CDU. Fra 1922 til 1933 var han overpresident i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen. Guri Kogstad. Guri Kogstad (født 5. mai 1961) er en norsk tidligere svømmer. Hun ble 2 ganger nordisk mester på 200m fri (1977 og 1979) samt at hun også ble nordisk mester på 100m fri i 1979. Under EM i Jönköping 1977 svømte hun inn til to 6.-plasser på henholdsvis 100m fri (hvor Lene Jenssen tok 5. plass) og 200m fri, pluss at det norske laget (Lene Jenssen, Guri Kogstad, Grethe Mathiesen og Bente Eriksen) på 4x100m fri tok en 4. plass. Kogstad er også 16 ganger (12 frisvømming – 4 butterfly) individuell norsk mester i senior-NM i årene 1977-1980. Hun forbedret også flere norske svømmerekorder i frisvømming inkludert også nordiske rekorder på 100m og 200m langbane frisvømming. I 1977 ble hun tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Etter endt aktiv karriere var hun en tid organisasjons-/general -sekretær i det norske friidrettsforbundet. Senere svømte hun noen veteran-konkurranser og satte også der noen nasjonale svømmerekorder. Presbyter. Presbyter er en betegnelse fra gresk "pres'byteros" ("πρεσβύτερος" av "πρέσβυς", presbus) som brukes om de eldste, især jødenes eldste medlemmer af synedriet, jf. menighetsforstander i oldkirken. I den reformerte kirke, hvor man har prøvd å kopiere den første menighetens forfatning, står det ved siden av presten 12 presbytere, kirkelig sinnede legfolk, som våker over kirketukten og styrer kirkens ytre forhold. Sammen med sognets prester utgjør de "Presbyterium". Denne menighetsstrukturen er i nyere tid etterlignet i flere evangelisk-lutherske landskirker. Synode (evangelisk kirke). Synode er en betegnelse på det kirkelige selvstyre innenfor de evangelisk-lutherske kirker i Tyskland. Innenfor de enkelte Landkirker snakker man om Landssynoder eller Kirkesynoder (som i Hessen-Nassau), og på det sentrale, nasjonale plan om dekanats-synoder eller kretssynoder. Chris Hondros. Chris Hondros (født 14. mars 1970 i New York City, død 20. april 2011) var en amerikansk Pulitzer Prize-nominert fotograf. Hondros tilbrakte store deler av barndommen i Fayetteville, North Carolina, der han ble uteksaminert fra Terry Sanford High School i 1988. Hondros studerte engelsk litteratur ved North Carolina State University, hvor han også arbeidet som tekniker. Etter eksamen fra dette universitetet i 1993, flyttet Hondros til Ohio der han studerte til en mastergrad ved Ohio University School of Visual Communications. Hondros returnerte til hjembyen i 1996 for å begynne i avisen The Fayetteville Observer og å være i nærheten av sin far, som døde av kreft i 2000. Hondros forlot sin jobb ved The Fayetteville Observer i 1998 å komme tilbake til New York og konsentrere seg om å skrive om internasjonale hendelser. Fra sin base i New York jobbet Hondros i de fleste av verdens store konfliktområder siden slutten av 1990-tallet, inkludert Kosovo, Angola, Sierra Leone, Afghanistan, Vestbredden, Irak og Liberia. Etter Terrorangrepet 11. september 2001 tok Hondros flere bilder på Ground Zero. Hondros fulgte også senator John Kerrys president-kampanje i 2004. Hondros arbeidet med katastrofer som orkanen Katrina og jordskjelvet som fant sted i Haiti i 2010. Hans fotografier har flere ganger havnet på forsiden av aviser som f.eks. The New York Times, Washington Post og Los Angeles Times. Hondros har vunnet mange internasjonale priser for sine fotografier. Den 20. april 2011 ble det rapportert at Hondros hadde blitt dødelig såret i et angrep utført av regjeringsstyrker i Misrata mens han dekket den libyske borgerkrigen i 2011. Fotograf og journalist Tim Hetherington ble drept i dette angrepet, som også såret to andre fotografer. Ifølge The New York Times døde Hondros av skadene som han ble påført i dette angrepet. Phoebe Snow. Phoebe Snow (født 17. juli 1950, død 26. april 2011) var en amerikansk sanger, låtskriver og gitarist. Snow vokste opp i Teaneck, New Jersey, der hun ble uteksaminert fra Teaneck High School. Hun begynte senere ved Shimer College i Mount Carroll, Illinois. Som student spilte hun akustisk gitar på forskjellige nattklubber i Greenwich Village. Snow var for en kortere periode gift med Phil Kearns, og i desember 1975 fødte hun en alvorlig hjerne-skadet datter, Rose Valerie. Snow gjennomførte flere turneer til Nord-Amerika, Storbritannia, Tyskland og Østen. Gjennom hele 1990-tallet hadde hun rekke opptredener på radio-programmet til Howard Stern. Snow har opptrådt sammen med en rekke kjente artister som f.eks. Lou Rawls, Ladysmith Black Mambazo, Dave Grusin, Garland Jeffreys, Donald Fagen, Paul Simon, Billy Joel, Queen, Hiroshi Fujiwara, Jackson Browne, Dave Mason, Linda Ronstadt, Bonnie Raitt, Michael McDonald, Boz Scaggs, Cyndi Lauper, Roger Daltrey, Chaka Khan, Laurie Anderson og flere andre. Snow mottok utmerkelsen Cultural Achievement Award i mai 1998 fra borgermester i New York, Rudolph Giuliani. Hun var også mottaker av flere andre utmerkelser. Snow fikk en hjerneblødning den 19. januar 2010 og gled inn i koma, hvor hun utviklet blodpropp, lungebetennelse og hjertesvikt. Snow døde 26. april 2011 i Edison, New Jersey, da hun var 60 år gammel. VM i svømming 2011 – 400 meter fri kvinner. 400 meter fri kvinner var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både forsøksheatene og finalen fant sted 24 juli. Norge var representert ved Cecilie Johannessen som kom på 27. plass i kvalifisertingsheatene og dermed ikke kvalifiserte seg for videre deltagelse i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Se også. 400 m fri k SpareBank 1 Modum. SpareBank 1 Modum er en selvstendig sparebank som ble etablert i 1841 og er tilsluttet SpareBank 1-samarbeidet. SpareBank 1 Modum har sitt primærmarked i Modum kommune, men har kunder fra alle fylker i Norge. Pr. 01.07.2011 har banken cirka 70 ansatte, fordelt på tre avdelinger, i Vikersund (hovedkontor), Åmot og Eiker (Hokksund). Fjellfinnenes nasjonalsang. "«Fjellfinnenes nasjonalsang»" er et skillingstrykk som sto trykket i visesamlingen «Luren». Melodien er «Hvor herligt er mitt fødeland». Teksten. 1.Hvor herligt er mitt fødeland ei roser jeg de fremmede riker, på Norges fjell jeg best meg liker thi der jeg er den frie mann. Skjønt her er skarpt og goldt og øde min kjære rein dog finner føde, hva fordrer jeg vel mere enn fullkommen mose for min rein. 2.Mitt reinsdyr er min beste venn min rikdom er min lærredshytte, med ingen konge vil jeg bytte skjønt jeg er fremmed uten hjem. Fra krigens larm meg Gud bevarer her sitter jeg så trygt for farer her føler jeg meg alltid vel blant mine rein på høye fjell. 3.Min Skapers og min Kongens navn stå begge skrevne dypt i bringen jeg ellers kymrer meg om ingen og føler heller intet savn. Den Herre som meg kjær er vorden regjerer over hele jorden han fører meg den steile vei jeg vandre må o rein for deg. 4.Min vinterdag er måneskinn hvortil seg nordlysflammer knytte hvor deiligt da omkring min hytte hvor herligt da at være fin. Når reinen trives og blir flere hva kan jeg da vel ønske mere når møyen kronet er med hell hvor herligt er da ei mitt fjell. 5.På fjellet er mitt rette hjem dit når ei verdens sorg og plager, der går jeg trygt hvor jeg behager min ski meg fører sikkert frem. Min rein meg fører, føder, kleder og skaffer meg så mangen gleder jeg er den lykkeligste mann, ja herligt er mitt fødeland. VM i svømming 2011 – 400 meter fri menn. 400 meter fri menn var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både forsøksheatene og finalen fant sted 24 juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Se også. 400 m fri m Evenkij-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Evenkij-demningen ("Evenkaja GES") er en demning under bygging i Evenkij autonome område, et selvstyreområde i regionen Krasnojarsk kraj i den sentral-nordlige, sibirske del av Russland. Den ligger i ei sideelv til det nedre løpet av Jenisej, litt vest for Kurejka vannkraftverk. Det var opprinnelig planlagt at demningen skulle gi kraft til et vannkraftverk, og stå ferdig en gang mellom 2016 og 2020. Men i 2010 ble det inntil videre besluttet at det ikke skal utvinnes vannkraft fra dette anlegget. Tishrin-demningen. Tishrin-demningen er en demning med vannkraftverk i Eufrat-vassdraget i Syria. Installert total vannkrafteffekt er 630 MW, fordelt på 3 turbiner. Det stod ferdig utbygd i 1999, etter åtte års byggearbeider. Årsproduksjonen er inntil 1,6 TWh. Sancheong vannkraftverk. Sancheong vannkraftverk er et pumpekraftverk i Sancheong i Sør-Gyeongsangprovinsen, som utnytter vannkraft i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW basert på kunstig vannreservoar. Det stod ferdig utbygd i år 2001. Muju vannkraftverk. Muju vannkraftverk er et pumpekraftverk som utnytter vannkraft i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW basert på kunstig vannreservoar. Det stod ferdig utbygd i 1996. Dnjestr-demningen. Dnjestr-demningen, er en demning og et vannkraftverk i elva Dnestr i Ukraina. Kraftverket har en installert effekt på 2 268 MW. Anlegget ble påbegynt i 1983og stod ferdig utbygd i 2008. Anlegget må ikke forveksles med Dnestrovsk vannkraftverk, tidvis kalt Dnjestr vannkraftverk. Krementsjuk-demningen. Krementsjuk-demningen, også kalt "Krementsjug" og kjent under seriebetegnelsen Dnepr 3, er en demning med et vannkraftverk som får vann fra elva Dnepr i Ukraina. Det ligger ved byen Krementsjuk (Krementsjug), og demmer opp Krementsjuk-reservoaret med et areal på 2.250 km², og et volum på 13,5 km³. Dette er en såkalt jordfyllingsdam med betong spillvei. Demningens vannfront er 11,3 km lang, og vannfallet inntil 17 meter. Vannføringen er omlag 23.000 m³/sekund. Vannet gir ikke bare kraft til Krementsjuk vannkraftverk, men også til kraftverkene ved Dneproges, Dneprodzjerzjinsk og Kakhovka. Det er gravd ut en underjordisk vanntunnel fra reservoaret til Kanev. Den installerte totaleffekten er på 625 MW. Anlegget stod ferdig allerede i 1959, og har en årsproduksjon på inntil 1,5 TWh elektrisk kraft. Café Utsikten. Café Utsikten også kalt Thalèn, var en friluftskafé i Ekebergskråningen ovenfor Sjømannsskolen i Kongsveien, Oslo. Det har vært drevet kafé-virksomhet her siden 1920-tallet, stedet het da Thalén. De siste par årene har stedet ikke vært i drift. Den lille kafe-bygningen stammer ikke fra Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 som har vært hevdet i avisartikler (Aftenposten), men det gjør derimot den opprinnelige Ekebergrestauranten som ble satt opp i 1917. Gjennom kafeen renner Jomfrubråtbekken fra Ekebergsletta ned til fjorden. Wei Yan. Wèi Yán (hanzi: 魏延; født i Yiyang, i dag i Tongbai i Henan, død 234), stilnavn Wéncháng (文長), var en kinesisk general for riket Shu Han aktiv under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Han ble en av krigsherren Liu Beis soldater da sistnevnte flyktet til Jingzhou for å søke beskyttelse hos den lokale krigsherren Sun Quan i 208. I 211 hadde Wèi blitt forfremmet til general under Liu Beis erobring av Yizhou (deler av dagens Sichuan og Chongqing). Hans talent og suksess i kamper hjelp ham med å bli en av Beis fremste generaler i løpet av bare en kort periode. Siden ble Wèi utnevnt til administrator av Hanzhong og regional områdekommandant i 219. I følge Chen Shous "Sanguo Zhi" var Yán en veldig arrogant mann, og andre pleide å unngå ham. Andre trodde at han var en aggressiv person som var uforenlig med Shu Han-kansleren Zhuge Liangs strategier og metoder. Videre førte Yáns personlighet til at Yang Yi, en av Shu Han viktige embedsmenn, foraktet og fryktet ham, og de to klarte bare såvidt å unngå å kjempe mot hverandre. Til slutt mistet Wèi Yán sitt liv og sin familie i denne personlige konflikten. I "Beretningen om de tre kongedømmer" av Luo Guanzhong blir historien om Wèi Yán noe forandret. Zhuge Liang var her overbevist om at Yán ville gjøre opprør, noe han også gjorde etter Zhuges død i nordekspedisjonene, men Zhuge hadde lagd en hemmelig plan for å hindre dette opprøret før han døde, og Ma Dai, som først hadde støttet Wèis opprør, drepte Wèi i følge Zhuges plan. Kakhovka-demningen. Kakhovka-demningen, er en demning med et vannkraftverk som får vann fra nedre løp av elva Dnepr i regioenn Kherson i sørlige Ukraina. Det ligger ved byen Nova Kakhovka, og demmer opp Kakhovka-reservoaret med et areal på 2.150 km². Vannfallet er vertikalt inntil 16,5 meter og vannføringen omlag 28.300 m³/sekund. Vannet får også noe kraft fra Krementsjuk-reservoaret lengre oppe i elva. Den installerte totaleffekten er på 351 MW. Anlegget stod ferdig på 1950-tallet, og har en årsproduksjon på inntil 1,42 TWh elektrisk kraft. Dniprodzerzjynsk-demningen. Dneprodzjerzjinsk-demningen, er en demning med et vannkraftverk som får vann fra nedre løp av elva Dnepr i sørlige Ukraina. Det ligger ved byen Dneprodzjerzjinsk i regionen Dnepropetrovsk, og demmer opp Dneprodzjerzjinsk-reservoaret med et areal på 2.460 km². Vannfallet er vertikalt inntil 12,6 meter og vannføringen omlag 24.400 m³/sekund. Vannet får også noe kraft fra Krementsjuk-reservoaret lengre oppe i elva. Den installerte totaleffekten er på 352 MW. Anlegget stod ferdig i 1964, og har en årsproduksjon på inntil 1,25 TWh elektrisk kraft. Karl-Friedrich Kolbow. Karl-Friedrich Kolbow (født 20. november 1899 i Schwerin, død 14. september 1945 i Thorée-les-Pins) var en nasjonalsosialistisk tysk politiker. Fra 1933 til 1944 var han Landeshauptmann i provinsen Westfalen. Som sådan var han ansvarlig for gjennomføringen av det Tredje rikes raseideologi. Kolbow var formann i Westfälischen Heimatbundes og en talsmann for den nazistiske "Heimatbewegung". Franz Dieckmann. Franz Wilhelm Bernhard Dieckmann (født 1875, død 1944) var en tysk politiker fra Deutsche Zentrumspartei. Dieckmann var Landeshauptmann i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen. Han var også direktør i Landesversicherungsanstalt, men ble avsatt fra begge embedene under nasjonalsosialistenes maktovertagelse i april 1933. 21. etappe av Tour de France 2011. 21. etappe av Tour de France 2011 var den siste etappen og det var en 95 km lang flat etappe. Den ble kjørt søndag den 24. juli fra Créteil til Champs-Élysées i Paris. Før etappen ble det holdt et minutts stillhet på grunn av terrorangrepene i Norge. Mark Cavendish vant foran Edvald Boasson Hagen. Det var Cavendishs tredje seier på rad på avslutningsetappen på Champs-Élysées, hans femte i 2011-utgaven av Tour de France, og hans 20. etappeseier totalt. Referanser. 20 Langyashan vannkraftverk. Langyashan vannkraftverk (Langja Shan) er et vannkraftverk i provinsen Anhui, i det nordlige Kina. Anlegget ble ferdigstilt i 2007, med en installert effekt på 600 MW etter senere utvidelser. Dette er et såkalt pumpekraftverk. Erik Snedsbøl. Erik Snedsbøl (født Knut Erik Snedsbøl 12. mai) er en skandinavisk billedkunstner og fotograf. Han er oppvokst i Edinburgh i Skottland, deretter Oslo og Nord-Østerdal i Norge. Han har norsk far Ola Erik Snedsbøl og svensk mor G.M.A. Snedsbøl. Han har bodd i forskjellige deler av Skandinavia samt London, Buenos Aires, New York og Paris. I sin oppvekst og ungdomsår var han aktiv innen idrett, bl.a langrenn, sykling, friidrett og fjellklatring. Snedsbøl var spesielt talentfull i idrett og hadde planer for en idrettskarriere med fremtidige legestudier, men valgte billedkunsten for sitt fremtidige yrke. Energien fra idretten har vært viktig i hans kreative arbeid og han har aldri rørt alkohol, rusmidler eller tobakk. Han anser dette som energi- og intelligens-drepere. Han er tro til sine idealer, og tror på både fysisk og intellektuell opplevelse av kunst. Snedsbøl har militær trening fra en spesialstyrke innen militæret der det ble stillt ekstra høye krav til fysikk, psyke og inteligense og han tillbringet over ett år i hard trening ute i felt. Snedsbøl ble rådet til en videre karriere innen Fremmedlegionen (Légion Étrangère) p.g.a. hans gode fysiske og psykiske kvaliteter. Erik Snedsbøl er utdannet ved bl.a Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, KHiB Kunsthøgskolen i Bergen (Vestlandets kunstakademi), Escuela Superior de Bellas Artes de la Nacion i Buenos Aires, Blackheath School of Art and Design i London og studier i New York. Hans kunst tar opp emner som menneske- og dyre-rett, økologi, miljø og genusvitenskap. Typisk kjennetegn for hans kunst er totalinstallasjoner med foto i billboard størrelser. Hans arbeid og arbeidsmetode er samfunnsengasjert og cutting edge. Snedsbøl er nevnt i en liste på 100 som en av de 50 beste norske kunstnere å investere i. Listen var publisert i Verdens Gang (VG). Tidligere gallerisamarbeid er Galleri Andersson/Sandström i Sverige, Galleri Brandstrup i Norge og New Image Art i Los Angeles. Han har f.o.m 2009 vært representert hos Friedrich Fischer (en matematiker) i Paris og arbeidet uavhengig av komersielle gallerier. Hans viktigste separatutstilling er “Saksanpaimenkoira” på KIASMA Museum of Contemporary Art i Helsingfors i 2003, kurert av Maaretta Jaukkuri. På denne utstilling gjennomførte han en installasjon i Studio K, der bl.a ett større fotoarbeid ingikk. Ett foto som er det største todimensjonale arbeid i ett stykke som er blitt vist på KIASMA. Hans arbeider er representert i offentlige og private samlinger i inn og utland. Bl.a: KIASMA Museum of Contemporary Art, Helsingfors, Postgirobygget, Entra Eiendom, Oslo, Statoil Art Collection, Stavanger, Göteborg Museum of Art, Göteborg. Erik Snedsbøl samarbeidet tidligere med hans nære venn og musiker Helge Sten (alias Deathprod) i ulike performance og musikkrelaterte prosjekter. De gikk under navnet Pervo-Provo og gjennomførte bl.a performancen “Deep Throat…”, som oppvarmingsband til det norske New-Wave-bandet “Munk” på Rockefeller i Oslo i 1991. Dette var avskjedskonserten til “Munk”. Erik Snedsbøl var i kontakt med Harald Szeemann i årene 2003-2004 for ett fremtidig samarbeid. Han hadde bl.a ett møte med Szeemann på Teufelhof i Basel 1. februar 2004 der de diskuterte fremtidige planer. Februar året etter avled Szeemann. 22. april 2005 deltok Snedsbøl på Szeemanns begravnings-seremoni i Sveits. Seremonien fandt sted i Berner Münster (The Münster of Bern). Snedsbøl var invitert av Szeemann’s familie. Snedsbøl var publisert på 8 sider i NU: The Nordic Art Review, Vol. IV No. 1-2/02. Det siste nummer av skandinaviens viktigste kunst magasin. Snedsbøl ble tilldelt Statens kunstnerlønn 2011. Snedsbøl har en idée om man vil oppnå intressante resultat at det er usunt og uintressant å ha for sterke forbilder innen sin egen bransje, om man bedriver forskning innen ett kreativt yrke. Snedsbøl henter gjerne inspirasjon fra motebransjen og idrett. Av forbilder kan nevnes Coco Chanel. Av spesielle hendelser traff Snedsbøl sangeren og skuespilleren Jennifer Lopez i Roma, september 2000. Hans far Ola Erik Snedsbøl er sivilingeniør og utdannet ved bl.a Heriot-Watt University i Edinburgh. Han har vært ansatt på SINTEF Byggforsk (NBI Norges byggforskningsinstitutt) i Oslo. Bajina Basta vannkraftverk. Bajina Basta vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Drina, i det vestlige Serbia. Anlegget ble påbegynt i 1966 og senere utvidet med ferdigstillelse i 1982, med en installert effekt på 614 MW. Dette er et såkalt pumpekraftverk. Maksimal årsproduksjon er beskjedne 190 GWt elektrisk kraft. Kaprun vannkraftverk. Kaprun vannkraftverk, også kjent under betegnelsen "Limberg I – II", er et vannkraftverk i sideelva Kapruner Ache til elva Salzach, i Salzkammergut i det sentrale Østerrike. Anlegget ble påbegynt i 1948 ferdigstilt i år 1955, med en installert effekt på 813 MW. Maksimal årsproduksjon er 740 GWt elektrisk kraft. Det er underveis utbedringer som ferdigstilles i 2012. Dette er et såkalt pumpekraftverk. Mats Paulson. Mats Paulson, registrert som "Maths Paul Ingemar Paulsson", født 28. januar 1938, er en svensk komponist, lyriker og visesanger. Hans første LP-plate, "Tango i Hagalund", ble gitt ut i 1964. Han slo igjennom med "Visa vid vindens ängar" på albumet "En stad, en morgon" i 1966. Paulson har samarbeidet med blant annet Alexander Rybak og Håkan Hellström. John Walker (musiker). John Walker (født 12. november 1943 i New York City, død 7. mai 2011 i Los Angeles, California) var en amerikansk sanger, låtskriver og gitarist, best kjent som grunnleggeren av bandet The Walker Brothers, som hadde sin største suksess i USA på 1960-tallet. Fra 1957 og utover, jobbet Walker som vokalist og gitarist sammen med sin søster Judy, som duoen John og Judy. Søsknene spilt inn flere singler mellom 1958 og 1962. Walker opptrådte også i forskjellige nattklubber i Los Angeles. Walker dannet The Walker Brothers (opprinnelig kalt The Walker Brothers Trio) i 1964, med seg selv som vokalist og gitarist. John Walker har utgitt sin selvbiografi The Walker Brothers: No Regrets – Our Story. The Walker Brothers ble splittet opp i 1968, kort tid etter en turné i Storbritannia i 1967. Han turnerte Storbritannia igjen i 2009. Walker var gift fire ganger. Han giftet seg med den amerikanske popsangeren Kathy Young i 1965, de ble skilt i 1968. I 1971 giftet han seg med Julie Parker-Cann, de skilte seg få år senere. Han giftet seg for tredje gang med Brandy Nielsen i 1980, og de tok ut skilsmisse i 2003. I desember 2003 giftet han seg for tredje gang med en sanger som hadde deltatt på hans turné. I 2010 ble Walker diagnostisert med leverkreft, som han døde av i hans eget hjem i Los Angeles, den 7. mai 2011. Gerard Smith. Gerard Smith (født i 1974, død 20. april 2011) var en amerikansk billedkunstner og musiker. Smith spilte inn et album med originalmusikk som fikk navnet A Rose Parade. Smith var en selvlært musiker som spilte piano, bass, orgel og klassisk gitar. Han var medlem av det berømte bandet TV On The Radio som var basert i Brooklyn. Smith studerte kunst og kunsthistorie ved universitetet. Smith døde i en alder av 36 år i april 2011 av lungekreft, og han etterlot seg sønnen Julian. Wencheng. Wencheng (kinesisk: 文成县; pinyin: "Wénchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Folketallet var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wencheng Taishun. Taishun (kinesisk: 泰顺县; pinyin: "Tàishùn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Broen i Taishun ("Taishun langqiao", 泰顺廊桥) og Shishui-stegsteinbroen ("Shishui dingbu", 仕水矴步 – også skrevet 仕水碇歩 eller 仕水碇埠) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Taishun fylke har over 900 innebygde broer, mange av dem hundrevis av år gamle, og har også et museum om slike broer. Eksterne lenker. Taishun Hangyong passasjerjernbane. Hangyong passasjerjernbane (kinesisk: 杭甬客运专线) er en høyhastighetsjernbanestrekning under bygging (2011) i Folkerepublikken Kina. Den løper fra Hangzhou og Ningbo, en strekning på omlag 150 kilometer, og den skal kunne ta togtrafikk i hastigheter på opptil 350 km/t. Strekningen planlegges åpnet for trafikk i desember 2011. Nora Subschinski. Nora Subschinski (født 5. juni 1988 i Berlin) er en profesjonell tysk stuper som har deltatt i flere internasjonale konkurranser. Subschinski deltok i 10 meter synkronstup under Sommer-OL 2004 og hun deltok i samme øvelse i VM i svømming 2007 hvor hun vant bronse. Hun havnet på fjerdeplass i kvinnenes 10 meter synkronstup under Sommer-OL 2008. Under VM 2011 i Shanghai vant hun bronsemedalje sammen med Christin Steuer i synkronstup. Segregering (partikler). Segregering er tendensen partikler av granulært materiale har til å skille seg fra en opprinnelig homogen blanding, basert på forskjeller i størrelse, tetthet, form eller andre egenskaper ved partiklene. I en blanding av grovere og finere partikler, vil for eksempel vibrasjon føre til at de grovere partiklene samler seg på toppen, og de finere på bunnen. Provinzialrat (den britiske okkupasjonssone). Provinzialrat var en politisk forsamling innenfor den britiske okkupasjonssonen i den tidligere provinsen Westfalen og den fremtidige tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Forsamlingen ble opprettet i 1946 som et rådgivende organ for den britiske militære administrasjonen. Ruhrkessel. Ruhrkessel («Ruhrgryta»), eller Ruhrlommen er betegnelsen for et omringningsslag som foregikk i og omkring Ruhrområdet i Tyskland i mars og april 1945. Slaget markerte avslutningen på den organiserte motstanden ved Vestfronten under andre verdenskrig. Ved slagets avslutning var mer enn tyske soldater blitt tatt til fange. Bakgrunn. Etter at de allierte hadde lyktes i å krysse Rhinen 23. og 24. mars 1945, rykket de hurtig fram nord og sør for Ruhrområdet. 1. april ble omringningen av de tyske styrkene sluttet ved at allierte møttes ved Lippstadt. I nord rykket britiske og canadiske styrker fram, og videre inn i Tyskland, og tilsvarende rykket amerikanske styrker videre fram i sør. Inne i det omringede området var det millioner av sivile og mer enn tyske soldater fra Armégruppe B under kommando av Walter Model. Armégruppe B besto hovedsakelig av restene av 21 tidligere divisjoner. Pride Fighting Championships. Pride Fighting Championships (Pride eller Pride FC) var den største mixed martial arts organisasjon i verden, hovedkontoret var i Japan. Pride's første arrangementet ble holdt i Tokyo Dome den 11. oktober 1997. Pride har også den største publikum rekorden i Mixed martial arts. Rekorden var på over mennesker på Pride og K-1 arrangemente Pride Shockwave/Dynamite!, arrangemente ble holdt i Olympiastadion (Tokyo). Pride Final Conflict 2003 har også en av de største tilskuer rekordene på. Etter at UFC kjøpte Pride, ble Pride erstattet med DREAM. Kamp lengder. Pride kampene består av tre runder, den første varte i ti minutter, den andre og den tredje varer i fem minutter. Pausene mellom hver runde var to minutter. I Pride arrangementer i USA, ble NSAC Unified MMA regler brukt: non-title kamper som består av tre fem-minutters runder og tittel matcher besto av fem fem-minutters runder, både med 60-sekunders pausene mellom rundene. Ring. Pride ringen er en firkant som er 7 m lengde (ca 23 ft). Benelli Nova. Benelli Nova er en italiensk pumpehagle fra våpenprodusenten Benelli. Våpenet kommer med stokk i syntetisk materiale forsterket med stål. Det leveres i to modeller, standard «Nova» for jakt og «Tactical» for selvforsvar, samt varianten Benelli Supernova. Luftangrepene mot Ruhrområdet. Luftangrepene mot Ruhrområdet var en rekke flyangrep, som ble foretatt av krigsfly fra britiske og amerikanske allierte mot Ruhrområdet under andre verdenskrig. Luftoffensivens strategi var å hindre produksjon og transport av produkter innenfor våpenindustrien som var viktige for den tyske krigføringen. Angrepene rettet seg også mot krigsmoralen til den tyske sivilbefolkningen ved å angripe økonomiske virksomheter. Grunnet dens sentralt viktige økonomiske betydning, ble første planlegging av en luftkrig i Ruhrområdet påbegynt allerede ved slutten av første verdenskrig. Den allierte bombingen begrenset seg ikke til Siedlungsverband Ruhrkohlenbezirk, men omfattet etterhvert hele dagens metropolområde i Rhein-Ruhr. Teppebombingen nådde sitt høydepunkt i årene 1943 og 1944, deriblant under det 5 måneder lange Slaget om Ruhr. Etter "Ruhrkessel" og invasjonen av Ruhrområdet i april 1945 endte luftangrepene. Ødeleggelsene og gjenoppbyggingen hadde mange, fortsatt merknare og tidvis omdiskuterte ringvirkninger. Avfallshåndtering og uskadeliggjøring av eksplosiver pågår ennå den dag idag som en konsekvens av luftangrepene. Blomdalen ungdomsskole. Blomdalen ungdomsskole er en ungdomsskole i Mandal i Vest-Agder. Yunhe (Lishui). Yunhe (kinesisk: 云和县; pinyin: "Yúnhé Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yunhe Songyang. Songyang (kinesisk: 松阳县; pinyin: "Sōngyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Pagoden til Yanqing-tempelet ("Songyang Yanqing si ta", 松阳延庆寺塔) i landsbyen Tashixia vest i fylket ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Songyang Jingning She. Jingning for she-folket (kinesisk: 景宁畲族自治县; pinyin: "Jǐngníng shēzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jingning Liandu. Liandu (kinesisk: 莲都区, pinyin: "Liándū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.502,10 km² og teller 373.800 innbyggere (2005). Fossa (geologi). Fossa er betegnelsen for en lang, smal forsenkning på et himmellegeme, som for eksempel Mars. Det antas at fossa kan stamme fra en av flere geologiske prosesser som forkastninger, skred eller flodbølger av vann eller en annen væske. Fossa kjennes ikke minst fra Mars og Venus, men også fra noen måner. Stuping under VM i svømming 2011 – 1 meter menn. "1 meter menn" under VM i svømming 2011 ble avholdt den 16. og 18. juli. Resultat. Kvalifiseringsrundene ble avholdt den 16. juli klokken 10.00 lokal tid. Finalen ble avholdt den 18. juli klokken 14.00. Eksterne lenker. 1 meter menn Stuping under VM i svømming 2011 – 1 meter kvinner. 1 meter kvinner under VM i svømming 2011 ble avholdt den 17. og 19. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 17. juli klokken 13.00. Finalen ble avholdt den 19. juli klokken 14.00. Stuping under VM i svømming 2011 – 3 meter menn. 3 meter menn under VM i svømming 2011 ble avholdt den 21. og 22. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 21. juli klokken 09.00, og semifinalen ble avholdt klokken 14.00 samme dag. Finalen ble avholdt klokken 17.00 den 22. juli. Eksterne lenker. 3 meter menn «Liden Gunver». Liden Gunver er en figur fra Johannes Ewald og Johann Hartmanns syngespill "Fiskerne", som ble oppført på Det Kongelige Teater i København, 1780. Visen. Visen om "Liden Gunver" handler om Gunver som drages til havets bund av den forlokkende men svikefulle havmann. Syngespillet "Fiskerne" bygger til dels på en virkelig begivenhet, som fant sted få år før premieren. En liten gruppe fiskere fra Hornbæk reddet en skipskaptein fra forlis, og nektet siden å mottat redningslønn. En adelsmann skjenket dem derfor en årlig livrente for innsatsen. I Ewalds dramatisering utgjorde stykket et godt emne til et nasjonalpatriotisk syngestykke på kong Christian VIIs fødselsdag. Liden Gunver-visen blir sunget av en av fiskepikene, og er en folkevisepastisj som viser de enkle fiskernes overtro på havmenn, nøkker og andre demoniske vesener. Forlegget for visens tekst stammet fra den adelige dansevise "Nøkkens svig", som inngår i Peder Syvs visesamling fra 1695. Ewalds vise oppnådde stor popularitet, også utenfor den sceniske sammenheng. Statuen. "Liden Gunver vandrer som helst i Qvel," "Hendes Hjerte var Vox, hendes unge Siel" "O vogt dig, mit Barn, for de falske Mandfolk!" Nativisme. Nativisme'", et begrep med hjemstavn særlig i engelsk politisk språk ("Nativism"), betegner politiske bevegelser og holdninger som kjennestegnes av en særlig skarp avvisning og bekjempelse av nyinnvandring. Begrepet har historisk betegnes strømninger i USA, men også i Canada, Australia og New Zealand. Hoveddistinksjonen går mellom personer som er født i, og/eller anses som kulturelt tilhørende, i et land, og nykommere eller deres etterfølgere særlig dersom de også oppfattes som fremmedkulturelle. I USA manifesterte nativismen seg særlig i Know Nothing-bevegelsen. Siden 1940-årene har begrepet også slått rot innen noen sosialvitenskaper for å betegne autochtones (f.eks. innfødtes) avvisningskamp mot tilstrømning fra fremmedfolk. Begrepet benyttes slik både innen etnologien, kulturantropologien og religionssosiologien. Spareperlator. En spareperlator er enten integrert i en vannkran eller kan festes på tuppen av en kran. Spareperlatoren blander luft i vannet slik at det brukes mindre vann. VM i svømming 2011 – 100 meter bryst menn. 100 meter bryst menn var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både forsøksheatene og semifinalene fant sted 24. juli, og finalen 25. juli. Alexander Dale Oen vant øvelsen og ble Norges første verdensmester i svømming. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Se også. 100 m bryst m InstEd. InstEd er en applikasjon utviklet av TNE Enterprises for redigering av Windows Installer installasjonsfiler og transform-filer, eller endringsfiler. Ved åpning av MSI-filer i InstEd får brukeren mulighet til å redigere forskjellige egenskaper i tabellene som er tilgjengelig i installasjonsfilen. Installasjonsfiler. For å forstå hva funksjoner InstEd har er det viktig å vite hvordan en installasjonsfil til Windows Installer fungerer. Windows Installer-filer er en stor samling med tabeller fremstilt i et XML-lignende format. Formatet bruker filendelsen msi. En assosierende filtype kalles transform-filer, eller endringsfiler. Dette formatet har filendelsen MST. Endringsfiler tillater en installasjonsutvikler å gjøre endringer til en original installasjonsfil uten å måtte endre den originale filen. Utvikleren kan gjøre endringer i den originale installasjonsfilen og lagre det som en endringsfil, som inkluderer kun hvilke endringer som skal gjøres med installasjonsfilen. Denne endringsfilen kan bli brukt på installasjonsfilen under installasjon hvis det ønskes. En lignende sammenligning vil være å bruke en patch på kildekodefiler i Linux- og BSD-distribusjonssystemer. Funksjonalitet. Blant funksjonaliteten som InstEd inkluderer er muligheten for å lage kabinettfiler (.CAB) som samler filene som skal bli distribuert under installasjon. I tillegg så støtter den opprettelse av endringsfiler og lenking mellom endringsfiler for å se sekvensen ting blir installert i. Markering av endringer når man bruker en endringsfil på installasjonsfilen gjør det enklere for installasjonsutvikleren å se hva endringer som har blitt gjort til en installasjonsfil. InstEd har som standard aktivert referansefølging av rader i tabellene. Dette vil si at ved å markere en rad i en tabell i installasjonsfilen vil InstEd vise hvilke andre plasser i installasjonfilen informasjonen i raden blir vist. Dette tillater en utvikler å se hvordan endringene han gjør vil påvirke strukturen og logikken i en installasjonsfil. Wenzhou–Fuzhou-banen. Wenzhou–Fuzhou-banen (forenklet kinesisk: 温福铁路, tradisjonell kinesisk: 温廈鐵路, pinyin: "Wēnfú Tiělù") er en dobbeltsporet elektrifisert høyhastighets jernbanestrekning på Folkerepublikken Kinas østkyst. Strekningen kalles også Wenfubanen, etter de to terminalbyene Wenzhou i provinsen Zhejiang og Fuzhou i provinsen Fujian. Den er på 298,4 kilometer. Byggingen tok til i august 2005 og linjen åpnet for godstrafikk den 1. juli 2009. Passasjertrafikk begynte 28. september 2009. Topphastigheten er på 350 km/t, og korteste reisetid mellom Wenzhou og Fuzhou tar en og en halv time. Rute. Wenzhou-Fuzhou-banen går gjennom ruglete kystfjellandskap langs kysten i det sørlige Zhejiang og nordlige Fujian med 69,3 km i førstnevne provins og 229,1 km i sistnevnte. Broer og tunneler utgjør over 78% av strekningen. Større stoppesteder er Rui'an, Cangnan, Fuding, Ningde, Luoyuan og Lianjiang. Cheng Pu. Cheng Pu (hanzi: 程普, pinyin: "Chéng Pǔ"), stilnavn Demou (德謀, "Démóu"), var en kinesisk general som tjente under tre generasjoner av Sun-familien i Dong Wu aktiv under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Chen Shou beskriver Chéng Pǔ i sin "Sanguo Zhi" som en vakker og veltalende person. Opprinnelig var han en lokal embedsmann i sin hjembygd Youbeiping (i dag Fengrun i Tangshan, Hebei). Da Sun Jian rekrutterte soldater for å bekjempe de gule turbaners opprør, meldte Chéng Pǔ seg, og tok del i erobringen av byene Wan og Deng. Etter at alliansen mot Dong Zhuo ble formet, fortsatte Chéng å kjempe under Sun Jian mot Dongs styrker, og ble hard skadet i slaget om Yangren. Chéng overlevde skaden og ble behandlet etter Suns seier i slaget. Etter flere harde slag gjenerobret Sun Jian Han-dynastiets hovedstad Luoyang, bare for å oppdage at den en gang så velstående byen hadde blitt brent ned. Etter han drev bort Lü Bu fra den keiserlige gravplassen utenfor Luoyang, fant Sun det keiserlige seglet, enten i en av gravene eller i en uttørket brønn inne i palasset. Sun stolte ikke på alliansens leder Yuan Shao, som foreslo å erstatte keiseren med en av hans slektninger, og ga dermed ikke tilbake seglet slik han ble bedt om. Dermed allierte Yuan Shao seg med Liu Biao, mens hans halvbror Yuan Shu allierte seg med Sun for å sette seg imot ham. I 191 oppfordret Yuan Shu Sun til å angripe Jingzhous guvernør Liu Biao, og Sun ble drept av Biaos allierte Huang Zu i slaget ved Xiangyang. Sammen med resten av Sun Jians gamle bekjente ble Chéng Pǔ integrert i Yuan Shus styrker. Ett år senere startet Sun Jians sønn Sun Ce et felttog for å pasifisere Jiangdong. Chéng Pǔs bidrag i Ces erobring av Jiangdong var avgjørende, siden han ble kreditert med å ha erobret fire byer og fem kommanderier. Han bidro også med å slå ned lokale banditter, og en gang da Sun Ce var omringet av Zu Langs bande, angrep Chéng dem med én annen kavalerist og reddet Ce fra bandittene. Slik vant han Ces tillit og ble kalt "Mester Chéng" av de yngre offiserene. I 208, rett etter at Sun Quan, Ces yngre bror og etterfølger, hadde beseiret Huang Zu i slaget ved Xiakou, sto han ovenfor en enda større trussel fra den nordlige krigsherren Cao Cao. Selv om deres styrker var små sammenlignet med Caos, gikk Chéng Pǔ og flere andre militære offiserer inn for å forsvare Jiangdong militært fra Cao Cao. Derfor ble han utnevnt til nestkommanderende under Zhou Yu i slaget ved Chibi, hvor Cao Caos flåte ble brent på Yangzijiang. Etter dette ble han utnevnt til guvernør av Jiangxia, og fikk i oppgave å styrke Zhou Yu i hans angrep på Nan-kommanderiet. Etter at Nan-kommanderiet hadde blitt erobret, og Jingzhou hadde blitt gitt til Liu Bei med betingelser om at den senere skulle gis tilbake til Wu, vendte Chéng Pǔ tilbake til sin stilling. En dag beordret han henrettelsen av flere hundre forrædere ved å brenne dem til døde. Chéng ble alvorlig syn, sannsynligvis på grunn av røyken, og døde etter omtrent hundre dager. Han ble etterfulgt av sin sønn, Cheng Zi. Cuno Raabe. a>) med en relieffkarikatur av Hans Dorn av den daværende overborgermesteren Cuno Raabe Cuno Raabe (født 5. mai 1888 i Fulda, død 3. mai 1971 i Gersfeld (Rhön)) var en tysk politiker fra CDU som markerte seg innenfor motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialismen. Kana (tettsted). Kana er en tettbebyggelse i Hurum kommune i Buskerud. Kana ligger ved Fylkesvei 281 i nærheten av Holmsbu og Rødtangen på sørspissen av Hurumlandet, og har postnummer 3483. På Kana ligger blant annet Folkestad skole med elever fra Klokkarstua og Holmsbu, Kana barnehage og forsamlingshuset «Varden». Stedet har noe varehandel og hadde tidligere også postkontor. Ved fjorden ligger Knatvoldstranda camping og badestranden Ertsvika. Området består forøvrig av gårder, jorder og skog. Holger Koefoed. Holger Vagn Koefoed (født 10. september 1945) er en norsk kunsthistoriker og forfatter. Han har utgitt en rekke bøker om kunstnere. VM i svømming 2011 – 1500 meter fri kvinner. 1500 meter fri kvinner var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Forsøksheatene fant sted 25. juli og finalen 26. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheatene. 26 svømmere deltok i de 4 forsøksheatene. Finale. Finalen ble avholdt kl 18.35 lokal tid. Se også. 1500 m fri k Curt Heinrich Täger. Curt Heinrich Täger (født 16. mars 1879 i Kohlfurt, i nærheten av Görlitz, død 1. august 1946 i Hannoversch-Münden) var en tysk kommunalpolitiker, borgermester i Wilhelmshaven og overborgermester i Herne. Täger markerte seg innenfor motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialismen, og ble avsatt av regimet ettersom han nektet å flagge med hakekorset fra sitt rådhus. Internasjonale reaksjoner på terrorangrepet i Norge 2011. Det var omfattende dekning av terrorangrepet i Norge 2011 internasjonalt, og mange statsledere og politikere sendte kondolanser blant annet direkte til Kong Harald. Nordiske land. Alle nordiske land flagget på halv stang søndag, 24. juli. De nordiske landene holdt også ett minutts stillhet samtidig med Norge den 25. juli. a>, som flagget på halv stang. Karl Zuhorn. Karl Zuhorn (født 18. januar 1887 i Kamen, død 2. august 1967 i Münster) var en tysk lokalpolitiker politiker som markerte seg innenfor motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialismen. Som overborgermester i Münster ble han avsatt av regimet ettersom han nektet å flagge med hakekorset fra sitt rådhus. Max König. Max König (født 3. mai 1868 i Halle (Saale) i provinsen Sachsen i kongeriket Preussen, død 31. januar 1941 i Koblenz) var en tysk sosialdemokratisk politiker, et medlem av Weimar nasjonalforsamlingen, medlem av Riksdagen og fra 1919 til 1933 president i Regierungsbezirk Arnsberg. Josef Wagner (Gauleder). Josef Wagner (født 12. januar 1899 i Algringen (Algrenge)) i Kreis Diedenhofen i Elsass-Lothringen, død 22. april eller 2. mai 1945, trolig i Berlin) var en tysk nasjonalsosialist og Gauleder. Wagner var fra 1928 Gauleder i Gaus Westfalen-Süd og fra januar 1935 også i Gau Schlesien. Bad Oeynhausen. Bad Oeynhausen er en kurby i den sørlige randen av Wiehengebirge i Kreis Minden-Lübbecke i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 64.8 km² og en befolkning på 43 300 innbyggere (31. desember 2010). Meschede. Meschede er en by i den nordlige delen av Sauerland i Hochsauerlandkreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 218.4 km² og en befolkning på 30 823 innbyggere (31. desember 2010). Soest. Soest er kretsbyen i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 85,81 km² og en befolkning på 48 579 innbyggere (31. desember 2010). «To hvilende løver». "To hvilende løver" ved inngangen til Rosenborg Slot fra Kongens Have. Løven til høyre har en tunge som kan løftes. To hvilende løver er to adskilte skulpturer i Kongens Have i København som vokter Rosenborg slotts inngang over voldgravsbroen. De to løver som hviler på sokler av sandsten, stammer fra det 17. århundre, og befinner seg foran "Grønne Bro" som fører over voldgraven til slottet. Løvene er fremstilt av kobber, i en pussig stil som kunne tyde på at skaperen ikke har opplevet løver i levende live. Soklene er dekorert med hoder av bukker og engler, fruktgirlander og draperier i relieff. De to figurene omtales første gang i en fortegnelse over inventarer fra 1673. Natten mellom 16. og 17 februar 1744 ble den ene løve stjålet av tre soldater. Neste morgen ble den funnet knust i stumper og stykker i et av havens hjørner. Det var kjent at hoffkavalerer ofte moret seg med å kaste sølvmynter etter løvene, og hvis en mynt ramte gapet forsvant den inn i løven. Soldatene på rov ble fanget og dømt til livsvarig slaveri, men først etter at de var blitt kakstrøket og brennemerket. På bakgrunn av bruddstykkene, ble en ny løve konstruert, mens hoffbilledhugger J.F. Hänel fornyet soklenes dekorasjon i 1757. Den nåværende plassering fikk løvene i 1785, og de ble oppstilt slik at den nye løven ble den sydvestlige. Soklene ble fornyet i 2000, og fremstår i hvit sandsten. Stukenbrock. Stukenbrocks beliggenhet i Schloß Holte-Stukenbrock Stukenbrock og Stukenbrock-Senne er bydeler av byen Schloß Holte-Stukenbrock i Kreis Gütersloh i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Frem til 1. januar 1970 var Stukenbrock en selvstendig kommune. Oleksandr Bondarenko. Oleksandr Bondarenko (født 29. juni 1966 i Zaporizhia) er en pensjonert ukrainsk fotballspiller som spilte for den ungarske fotball-klubben BVSC Budapest. Bodarenko har også spilt for klubben FC Torpedo Zaporizhia sammen med sin tvillingbror, Roman, som tilbrakte nesten ti år for denne klubben. Da denne klubben fikk store økonomiske problemer og gikk konkurs i 2001, vendte Bodarenko tilbake til Odessa sammen med Oleksandr Nikiforov, og senere bosatte han seg i det sentrale Ukraina. Liste over personer som døde i terrorangrepet i Norge 2011. Dette er en liste over drepte i terrorangrepene i Norge 2011. Totalt døde 77 mennesker i angrepene, derav 8 i bombeangrepet på regjeringskvartalet og 69 under massakren på Utøya. 33 av de omkomne var under 18 år. Hint: -tasten kan brukes hvis man ønsker å sortere på mer enn én kolonne. Støttegruppen etter 22. juli. De pårørende av ofrene etter terrorangrepene dannet støttegruppen etter 22. juli. Neheim-Hüsten. Neheim og Hüsten er to bydeler av byen Arnsberg i Hochsauerlandkreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1941 til 31. desember 1974 var Neheim-Hüsten en selvstendig bykommune. Den 1. januar 1975 ble den innlemmet i bykommunen Arnsberg. Bydelen har et areal på 20.430 km² (Neheim) og 15.042 km² (Hüsten) og en befolkning på 33 698 innbyggere per 31. desember 2010, herav 22 935 i Neheim og 10 763 i Hüsten. Bremsekrok. Bremsekrok på en S-3B Viking Bremsekrok (engelsk «arresting hook» eller «arresting gear») er en lang krok integrert i fly som skal lande på korte landingsbaner, spesielt på hangarskip, for å minske bremselengden. Kroken senkes ned under flyet før landing, og skal fange en tverrgående vaier over hangardekket eller rullebanen for å redusere landingshastigheten betydelig raskere enn flyets egne bremser er i stand til. En bremsekrok er normalt laget av en svært sterk og lett metallegering. De fleste norske militære rullebaner er utstyrt med bremsevaiere for å stoppe fly utstyrt med bremsekrok, som blant annet de norske F-16-flyene. I spesielle tilfelle kan man også benytte et nett (ofte en «netting» av ståltau) som er plassert i enden av en rullebanen som siste utvei for å hindre en ulykke i tilfelle bremsefeil eller annen årsak til nødlanding. Dette nettet vil i så fall fange hele flykroppen og egner seg kun for små flytyper, som for eksempel jagerfly. Stammlager VI A. Modell av Stammlagers VI A (situasjonen i 1945) Stammlager VI A var en krigsfangeleir i Hemer, Westfalen, som var i drift fra høsten 1939 til 13. april 1945 i det området som hadde tilhørt Blücher-Kasernen. Den var en av de største krigsfangeleirene i det Tredje rike og ble ansett som en utryddelsesleir for primært sovjetiske krigsfanger. De fleste fangene, som var satt til tvangsarbeid i gruvene i Ruhrområdet, var registrerte i Herner. Etter andre verdenskrig benyttet de allierte anleggene til interneringsleiren "Camp Roosevelt". Fra 1946 til 1955 var leiren hovedkvarter for den belgiske okkupasjonsmakten, og i 1956 overtok Bundeswehr. En minnestein og et historierom er opprettet der for å huske de tidligere krigsfangene. Sharleen Stratton. Sharleen Stratton (født 9. oktober 1987 i Brisbane i Queensland) er en australsk stuper som har deltatt som representant for Australia under flere internasjonale konkurranser. I likhet med mange andre stupere, begynte Stratton å konkurrere i gymnastikk, men byttet til stuping i en alder av tolv år. Stratton vant gull-medalje under Samveldelekene 2006 som ble avholdt i Melbourne og konkurrerte under OL i Beijing som ble avholdt i 2008. Stratton deltok sammen med Briony Cole i tre meter synkronstup for kvinner under Sommer-OL 2008. Stratton klarte å beholde tredjeplassen for Australia under VM i svømming 2007. Kvinnenes 3 meter stuping under Sommer-OL 2008 kom Stratton på syvende plass totalt. Samme plass havnet hun på under VM i svømming 2011. I 2011 vant Stratton bronsemedalje under VM i svømming 2011 i 3 meter synkron kvinner sammen med Anabelle Smith. Christin Steuer. Christin Steuer (født 6. mars 1983 i Berlin) er en stuper fra Tyskland som har deltatt i flere internasjonale konkurranser. Steuer vant bronsemedalje under VM i svømming som ble arrangert i Melbourne i Australia i 2007. Steuer representerte Tyskland under Sommer-OL 2004, der hun deltok under 10 meter for kvinner og havnet på 28. plass totalt. Fire år senere deltok hun i samme øvelse under OL i Beijing, der hun ble nummer 19. Under EM i stuping 2011 som ble avholdt i Torino i Italia i mai 2011, deltok Steuer sammen med Nora Subschinski. Under VM 2011 i Shanghai vant hun bronsemedalje sammen med Nora Subschinski i synkronstup. Morten Lillehagen. Morten Lillehagen (født 1957) er en norsk tidligere ishockeyspiller og trener. Han har spilt for moderklubben Storhamar og har også vært hjelpetrener, oppmann og sportslig leder for Storhamar. Lillehagen har vært ekspertkommentator på TV Østlandet og i Dragons Studio. Han har også hatt styreverv i Norges Ishockeyforbund. Lillehagen var fast inventar på laget gjennom mye av 70- og 80-tallet. Han markerte seg mest i sesongen 82-83 hvor han sto bak 8 scoringer, flere av dem avgjørende. Slovakia i Eurovision Song Contest. Slovakia meldte seg for første gang på til konkurransen i 1993 som en ny nasjon; splittingen av Tsjekkoslovakia fant sted 1. januar dette året. Fordi den politiske situasjonen hadde ført til mange nye stater etter oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia, ble antallet påmeldte land for stort, og det ble for første gang behov for en kvalifiseringsrunde. Denne ble avholdt i Ljubljana i Slovenia og ble kalt «Kvalifikacija za Millstreet». Slovakia ble ett av de fire landene som ikke fikk delta i Irland. Linda Christian. Linda Christian (født 13. november 1923 i Mexico, død 22. juli 2011) var en skuespiller som opptrådte på meksikansk kino og i Hollywood som hadde sitt høydepunkt på 1940-og 1950-tallet. Christian var datter av en nederlandsk ingeniør og hans mexicanske-fødte kone. Hun var av spansk, tysk og fransk avstamming. Familien flyttet mye da Christian var ung, noe som førte til at hun var bosatt i flere land i Sør-Amerika, Europa, Midtøsten og Afrika. Som en følge av dette nomade-livet, lærte hun seg å snakke flytende fransk, tysk, nederlandsk, spansk, engelsk, italiensk, og til en viss grad arabisk og russisk. Christian hadde tre yngre søsken, skuespiller Ariadna Gloria (1930–1998), og to brødre, Gerardus Jacob (født i 1924) og Edward Albert (født i 1932). Christian gjorde sin film-debut i 1944 i den musikalske komedien Up In Arms, med Danny Kaye og Dinah Shore i hovedrollen. Christian spilte rollen som Mara i siste Tarzan-filmen Tarzan og The Mermaids (1948) som regissør Johnny Weissmuller har produsert. Hun er også kjent som den første James Bond-jenta i TV-tilpasningen av Ian Fleming`s roman Casino Royale fra 1954. Mye av hennes tidligere berømmelse kommer av at hun giftet seg og senere skilte seg fra den populære skuespilleren Tyrone Power (1949–1956). Paret giftet seg i Roma, Italia. Bare en måned etter at hun skilte seg fra Tyrone Power, ble Christian oppdaget sammen med den spanske sportsutøveren Alfonso de Portago, som på dette tidspunktet var gift med Carroll de Portago. Calvin Russell. Calvin Russell (født 1. november 1948, død 3. april 2011) var en amerikansk låtskriver og gitarist. Russell lærte seg å spille gitar i en alder av tolv år, og da han var tretten ble han medlem av et band kalt «The Cavemen». I 1989 møtte Russell det franske plateselskapet New Rose og han begynte å spille sammen med dette. Etter at hans første album ble utgitt, startet Russell sine turneringer til forskjellige land i Europa. Russell døde den 3. april 2011 i Garfield, Texas av kreft i en alder av 62 år. Seth Putnam. Seth Putnam (født 15. mai 1968 i Boston, Massachusetts, død 11. juni 2011) var en amerikansk musiker og grunnleggeren av grindcore-bandet Anal Cunt. Putnam var kjent for sine brutale skrik og tekster som enten frembrakte sjokk, fornærmelse eller som hadde en morbid humor. Gjennom hele hans karriere har Putnam vært involvert i mange forskjellige sideprosjekter, blant annet som vokalist i bandet Pantera The Great Southern Trendkill. Putnam giftet seg med sin første kone, Alison i desember 1998 og de tok ut skilsmisse i juni 2001. Han giftet seg med Julie, hans andre kone i 2008. Han var åpen om sitt narkotikamisbruk, som førte til at han havnet i koma i 2004. Putnam døde av et hjerteinfarkt i en alder av 43 år. Angela Scoular. Angela Margaret Scoular (født 8. november 1945, død 11. april 2011) var en engelsk skuespiller. Karriere. Scoular var blant en liten gruppe skuespillere som har hatt roller i flere James Bond-filmer som ble produsert av forskjellige produksjonsselskaper. Scoular spilte Buttercup i komedien "Casino Royale" fra og så to år etter i spilte hun Ruby i 1969's "James Bond i hemmelig tjeneste" i 1969. Hun spilte også i filmene "A Countess from Hong Kong", "Here We Go Round the Mulberry Bush", "Doctor in Trouble", "Adventures of a Private Eye og "Adventures of a Taxi Driver". Hennes roller for TV omfattet Cathy i BBC-produksjonen fra 1967 "Stormfulle høyder", "Doctor in the House", "The Avengers", "Coronation Street", "Penmarric", "As Time Goes By" og "You Rang, M'Lord? " i rollen som gjennomgangsfiguren Lady Agatha Shawcross. Privatliv. Scoular ble født i London og var niese av skuespilleren Margaret Johnston. Hun var samboer med skuespilleren Leslie Phillips i 1977 og var da gravid med en annen mann. Hun oppdro sønnen sammen med Phillips, og etter dødsfallet til Phillips' kone i 1981, giftet de seg i 1982. Sykdom og død. Gjennom hele hennes voksne liv slet Scoular med depresjon. Scoular forsøkte å begå selvmord i 1992 ved å kutte over blodårene i håndleddene med en kniv. og hun tok jevnlig medisiner mot en bipolar lidelse. Det kom også fram i mars 2009 at hun led av kreft; hun ble tilslutt erklært kreftfri, men i månedene før sin død fryktet hun at den skulle vende tilbake. Hun døde 11. april 2011 etter å ha inntatt giftig reingjøringsmiddel. Hun etterlot seg Phillips og sønnen Daniel. Nicolay Schrøder. Nicolay Folke Schrøder (født 14. januar 1994 i Oslo i Norge), er en norsk fotballspiller som tidligere har spilt for Skeid og Frigg. Han er for tiden på akademiet til Ipswich Town FC. Möhnetalsperre. Möhnesee den 17. september 2003 Möhnesee er en kunstig innsjø i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den strekker seg i øst-vest retning gjrnnom Kreis Soest og blir i vest begrenset av en demning. Gau Westfalen-Sør. Gau Westfalen-Sør (tysk: "Gau Westfalen-Süd ") var et Gau som ble dannet i 1933 innenfor det tredje rike, først som et distrikt innenfor provinsen Westfalen i Fristaten Preussen. I 1935 ble de tyske delstatene "de facto" oppløst, og erstattet av Gau. Gau Westfalen-Nord. Gau Westfalen-Nord var et Gau som ble dannet i 1933 innenfor det tredje rike, først som et distrikt innenfor provinsen Westfalen i Fristaten Preussen. I 1935 ble de tyske delstatene "de facto" oppløst, og erstattet av Gau. Fredeburg. Fredeburg er en kommune i Kreis Herzogtum Lauenburg i Schleswig-Holstein. Den teller kun 38 innbyggere og tilhører Amt Lauenburgische Seen. Etter innbyggere er den den minste kommunen i kretsen. Liste over markeringer etter terrorangrepet i Norge 2011. a> utenfor Oslo Domkirke en dag etter angrepene. Dette er en liste over markeringer som fulgte terrorangrepene i Norge 2011. Markeringer ble holdt over hele landet og de fleste byer arrangerte fakkeltog. I Oslo stilte det angivelig rundt 200 000 mennesker til en rosemarsj som skulle gå fra Rådhusplassen til Youngstorget med taler og konserter begge steder. Grunnet for stor pågang ble rosemarsjen offisielt avlyst, men folk fylte gatene og spredte seg rundt i hele sentrum. NRK arrangerte minnekonserten «Mitt lille land» i Oslo domkirke lørdag 30. juli. Under mange idrettsarrangementer i dagene etter terrorangrepene, både i Norge og i utlandet, ble det markert med et minutts stillhet, og norske idrettsutøvere i utlandet konkurrerte med sørgebånd. Det skjedde blant annet under den siste etappen av Tour de France, der Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen deltok. Trương Tấn Sang. Truong Tan Sang (Trương Tấn Sang, født 21. januar 1949 i Duc Hoa-distriktet i Long An-provinsen) er siden 2011 president i Vietnam. Sang ble i 1991 medlem av sentralkomiteen i Det vietnamesiske kommunistparti og fikk i 1996 plass i politbyrået. Han ble 25. juli 2011 valgt til president av Vietnams nasjonalforsamling med 97 % av stemmene. Castro Castellanos. Castro - Pérez Castellanos er en bydel (barrio) i byen Montevideo i Uruguay. Castro - Castellanos ligger i den sørøstre delen av Montevideo. F*. F*, også skrevet "Fstar", er et ML-basert språk som er utviklet hos Microsoft Research. F* er sterkt inspirert av, et funksjonelt programmeringsspråk også utviklet av Microsoft Research ved Cambridge. Språket er avhengig av eksisterende typer og egner seg spesielt til verifisering av kode som foretar seg distribuerte kalkulasjoner. I følge Microsoft har F* blitt brukt til å verifisere over 20.000 linjer med kode internt. Frank Foster. Frank Foster (til venstre) med jazzkritikeren Dan Morgenstern i 2008. Frank Foster (født 23. september 1928 i Cincinnati, død 26. juli 2011) var en prisbelønt amerikansk jazzmusiker (tenorsaksofon, fløyte), mest kjent som arrangør og orkesterleder for Count Basie-bandet fra 1986, et verv han overtok etter Thad Jones. Han ledet også orkester i eget navn. Den amerikansk-norske gitaristen Paul Weeden var den Foster tenkte ville overta etter Freddie Green's bortgang i 1987. Med Elvin Jones var han ved Moldejazz i 1984, året efter med Clark Terry i Oslo Jazzhus. I 1998 var Foster i et stjernetreff på Moldejazz med Milt Jackson og andre, de fremførte et Ella Fitzgerald-potpurri. I 1999 gjestet han Sandvika Storband-festival. Han fikk et slag i 2001. Selv spilte han selv i bandet til Count Basie 1953-64. VM i svømming 2011 – 200 meter fri menn. 200 meter fri menn var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 25. juli og finalen 26. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Finale. Finale ble avholdt kl. at 18.02. Se også. 200 m fri m Stuping under VM i svømming 2011 – 3 meter kvinner. 3 meter kvinner under VM i svømming 2011 ble avholdt den 22 og 23. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 22. juli klokken 10.00. Semifinalene ble avholdt den 22. juli klokken 14.00. Finalen ble avholdt den 23. juli klokken 17.00. Eksterne lenker. 3 meter kvinner Pasvik Trail. Pasvik Trail er et sledehundløp som starter i på Førstevann i Kirkenes, går inn i Pasvikdalen, via Vaggetem og Neiden og tilbake til Kirkenes (ca. 320 km). Løpet er arrangert av Varanger Trekkhundklubb og avholdes årlig i april. Historie. Løpet begynte under navnet "Pasvik 250" i 1991 og frem til 1993. I 1995 begynte løpet under navnet "Pasvik Trail". Norsk Ungdom. Norsk Ungdom, tidligere "Hvit Ungdom", var ungdomsorganisasjonen til Nasjonalalliansen, tidligere Hvit Valgallianse. Bioterrorisme. Maske og hette som benyttes ved biologiske angrep. Bioterrorisme er en form for terrorisme som innebærer overlagt utslipp av biologiske agenter. Disse agentene, slik som bakterier, virus eller giftstoffer, kan enten være naturlig eller kunstig fremstilt. Bruk av denne metoden i krigføring kalles biologisk krigføring. Stuping under VM i svømming 2011 – 10 meter menn. 10 meter menn under VM i svømming 2011 ble avholdt den 23. og 24. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 23. juli klokken 10.00. Semifinalen ble avholdt den 23. juli klokken 14.00. Finalen ble avholdt den 24. juli klokken 16.05. Eksterne lenker. 10 meter menn Gleb Galperin. Gleb Sergejevitsj Galperin () (født 25. mai 1985 i Moskva i Sovjetunionen) er en russisk stuper. Under Sommer-OL 2008 vant han bronsemedalje i 10 meter menn og 10 meter synkronstup menn. Han deltok også under Sommer-OL 2004. Litteraturkritikk. Litteraturkritikk er evaluering og tolkning av litteratur, gjort med det formål enten å omtale eller vurdere et litterært verk. Galen Rupp. Galen Rupp (født 8. mai 1986 i Portland i Oregon) er en amerikansk friidrettsutøver og terrengløper. Han konkurrerte tidligere for University of Oregon, og trener nå sammen Oregon Track Club, med Alberto Salazar som trener. Under Sommer-OL 2012 i London tok Rupp sølvmedaljen på herrenes 10.000 meter. Tidlig karriere. Rupp satte nasjonale junior- og high school-rekorder da han konkurrerte for "Central Catholic High School" i Portland. Han var opprinnelig fotballspiller, men ble «oppdaget» av den amerikanske maratonlegenden Alberto Salazar, som trente ham fram til mange gode resultater på high school, bl.a. to Oregon State-titler i terrengløp (2002 og 2003) og tre individuelle mesterskap på bane (1500 meter i 2004 og 3000 meter i 2003 og 2004). Etter å ha vunnet Oregon State-tittelen i terrengløp i 2003 fortsatte han med andreplass i det nasjonale terrengløpstevnet Foot Locker Cross Country Championships 2003. Våren 2004 vant Rupp 5000 meter mot andre collegeløpere ved "Stanford Cardinal Invitational" med tiden 13.55,32, fjerde beste resultat i skolens historie. Senere slo han Oregon State-rekorden på 1500 meter (3.45,3) og 1 mile (4.01,8), sistnevnte tid er den åttende beste i amerikansk high school-historie. I juni 2004 brøt Rupp den amerikanske high school-rekorden på 3000 meter med tiden 8.03,67 (som senere er slått av German Fernandez), og brøt også high school-rekorden på 2000 meter (5.18,5). Den 31. juli, i Heusden-Zolder i Belgia, brøt han Gerry Lindgrens 40 år gamle amerikanske high school-rekord på 5000 meter med nesten sju sekunder, da han løp på 13.37,91. Han avsluttet sin high school-karriere med et 10.000 meterløp på 29.09,56 i Brasschaat i Belgia, som er den fjerde raskeste 10.000 meter noensinne for en amerikansk skoleelev. Etter uteksaminering fra high school sommeren 2004 tok Rupp et semester fri, og fortsatte deretter med på å løpe baneløp og terrengløp for University of Oregon. Terrengløpkarrieren på college. Etter en skade som forkortet NCAA-terrengløpsesongen 2005 kom Rupp tilbake i 2006 og beseiret den to ganger Pac-10-mesteren Robert Cheseret ved University of Arizona, og ble med det Oregons tiende mannlige løper som vant en Pac-10 Conference-tittel i terrengløp. Han ledet også et ungt Oregon-lag til seier over Stanford Cardinal, som hadde vunnet de seks foregående Pac-10-titlene. Han fortsatte med en 6. plass i NCAA-mesterskapet i terrengløp i 2006. Ett år senere kom Rupp på andreplass (1 sekund bak vinneren, Josh McDougal) og ledet "Oregon Ducks" til seier i NCAA-mesterskapet i terrengløp for lag, herrer, i 2007. I 2008 vant han sin første individuelle NCAA-tittel, da han vant det nasjonale NCAA-mesterskapet i terrengløp. Han slo Sam Chelanga fra Liberty University, og krysset mållinjen med tiden 29.03,8, ny løyperekord på Terre Haute, og han ledet Oregon Ducks til nok et NCAA-mesterskap for lag. Friidrettskarrieren på college. Den 7. mai 2005, ved "Oregon Twilight Meet" satte Rupp ny amerikansk juniorrekord (U19) på 10.000 meter med tiden 28:15.52, som fortsatt er nordamerikansk og panamerikansk juniorrekord. To måneder senere kom han på andreplass på 10.000 meter på NCAA-mesterskapet i friidrett utendørs., og den 17. juli brøt han Gerry Lindgrens amerikanske juniorrekord på 3.000 meter i Lignano i Italia med tiden 7.49,16, som også er den nåværende nordamerikanske og panamerikanske juniorrekorden. Innendørs havnet Rupp på femteplass på 5.000 meter og sjetteplass på 3000 meter ved NCAA-mesterskapet innendørs i 2006, og ble utnevnt til "All American" i begge øvelsene. Hans utendørssesong 2006 ble avkortet på grunn av hypotyreose (lavt stoffskifte). Året etter kom han på 3. plass på 5.000 meter og 4. plass på 3000 meter ved NCAA-mesterskapet i friidrett innendørs 2007. Han startet utendørssesongen med 28:35 på 10.000 meter ved Stanford. Under løpet skapte han noe kontrovers ved stadig å bremse ned for å vente på en annen utøver. Den 20. april 2007 kom Rupp sterkt tilbake på de siste 200 meterne av en 5.000 meter, og slo Chris Solinsky. Med dette løpet forbedret Rupp sin personlige rekord til 13.30,49. Den 29. april beseiret Rupp et stjernespekket felt da han vant mennenes 10.000 meter løp ved "Payton Jordan Cardinal Invitational" i Stanford. Rupps tid på 27:33.48 var den sjuende raskeste tiden i USAs historie. To uker senere vant han 10.000 og 5.000 meter ved stevnet Pac-10, og bidro til Oregons lagseier. Akkurat som i sitt førsteår kom han på andreplass på 10.000 meter ved NCAA-mesterskapet i friidrett. Mens 2008-sesongen ble brukt til å bruke til å forberede seg til OL, var 2009-sesongen en god sesong. Innendørs brøt han 4 minuttsgrensen på en "mile" da han løp på 3.57,86 ved "Husky Last Chance Qualifier" i Seattle. Den 13. februar 2009 satte han ny amerikansk rekorden innendørs på 5000 meter med tiden 13.18,12 ved "Tyson Invitational" i Fayetteville i Arkansas. Ved NCAA-mesterskapet innendørs vant han tre seire; på 5000 meter (13.41,45), stafett (der han løp 1600 meter på 3.57,07 bare 90 minutter etter sin 5000 meter) og 3000 meter (7.48,94, neste dag). Denne trippelseieren hjalp Oregon til å vinne sin første lagtittel innendørs. Utendørs bidro Rupp til at Oregon satte ny NCAA-rekord på 4 x en mile, den 10. mai. Rupp (3.58,93) løp siste etappe, og sammen Matt Centrowitz (3.59,53), Andrew Wheating (3.59,60) og Shadrack Kiptoo-Biwott (4.05,21) slo de den gamle rekorden med litt over et sekund, med tiden 16.03,24. Etter at Oregon forsvarte sin Pac-10 tittel, vant Rupp 5.000 og 10.000 meter ved NCAA-mesterskapet, Divisjon I, utendørs 2009. I alt mottok Rupp 14 "All American" æresbevisninger ved Oregon, og vant 5 individuelle mesterskap, et stafettmesterskap, 2 NCAA-titler for lag og en bane NCAA-tittel innendørs for lag. I sitt siste løp for University of Oregon vant Rupp gull på 10.000 meter ved 2009 USA-mesterskapet utendørs, med tiden 27.52,53. Rupp mottok "Inaugural Bowerman Award" i 2009. Den Bowerman Award blir gitt til årets beste college-friidrettsutøver. Profesjonell karriere. Han gjorde sin internasjonale seniordebut ved VM i friidrett 2007, der han kom 11. plass på 10.000 meter. Rupp kom på andreplass på 10.000 meter ved det amerikanske olympiske uttaket i 2008 ("United States Olympic Trials", som fungerer som USA-mesterskap i OL-sesonger), og fikk plass på det amerikanske OL-laget. Ved OL kom han på 13. plass på 10.000 meter, med en sesongbestetid på 27.36,99. Han ble profesjonell utøver i 2009-sesongen, og slo bl.a. Datan Ritzenhein da han vant 10.000 meter ved USA-mesterskapet utendørs 2009 (US Outdoor Track and Field Championships). Dette gav ham en plass på det amerikanske laget VM i friidrett 2009 i Berlin, der han var en av bare to ikke-afrikanske utøvere blant de tretten beste utøverne. Rupp løp på sesongbestetid på 27.37,99. Det var ingen store utendørs konkurranser å fokusere på det året, derfor valgte han å heller å konkurrere på VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Her satte han ny personlig rekord med 7.42,40 på 3000 meter, og kom på femteplass i finalen. Han slo sin gamle personlige rekord med over tjue sekunder da han løp 10.000 meter på 27:10.74 i et stevne i Palo Alto i mai 2010, og deretter vant han for andre år på rad den nasjonale tittelen på 10.000 meter da han vant USA-mesterskapet i friidrett utendørs 2010. Rupp deltok videre på Diamond League-ligaen i 2010, og gjorde flere forbedringer av hans personlige rekorder. Han brøt fire minuttersgrensen på "en mile" ved stevnet "Prefontaine Classic", med tiden 3.57,72, deretter ny personlig rekord på 3000 m utendørs med 7.43,24 ved London Grand Prix, og han forbedret også sin 5000 metersrekord til 13.07,35 på sesongavslutningssstevnet "Weltklasse". Rupp deltok ved "Great Edinburgh International Cross Country" i 2011 og kom der på andreplass bak Mo Farah, og bidro med det til at USA fikk andreplassen. Han deltok i New York City halvmaraton, hans debut på den distansen, og endte der på tredjeplass med tiden 1.00,30, en tid som gjør ham til den tredje raskeste amerikaneren på halvmaraton. Ved USA-mesterskapet i friidrett utendørs 2011 beholdt han nok en gang sin nasjonale tittelen på 10 000 meter, og de siste 800 meterne løp han på raske 1.52,59. Dagen derpå kom han på tredjeplass på 5000 meter. Senere i juli forbedret han sin personlige rekord til 13.06,86 på 5000 m ved Diamond League-stevnet i Birmingham, der han bl.a. slo regjerende verdensmester Imane Merga, men fikk andreplass bak vinneren Mo Farah. Under Sommer-OL 2012 i London tok Rupp sølvmedaljen på herrenes 10.000 meter, bak briten Mohammed Farah. Filtvet. Filtvet er et tettsted i Hurum ved utløpet av Drøbaksundet, på den sørøstlige pynten av Hurumhalvøya og ca. 55 km fra Oslo. Navnet kommer i følge Store norske leksikon visstnok fra elvenavnet Fylja el. Filja og tveit fra norrønt som betyr mindre eller fradelt jordstykke eller rydning. Filtvet fyr. Stedet er kjent for Filtvet fyr, som var i drift fra 1840 og bemannet frem til nedleggelsen i 1985. Fyrtårnet er 13 meter høyt. Fyret ble fredet i 1997 og ferdig restaurert i 2010. Etter nedleggelsen er fyret erstattet av en lykt på en betongsøyle foran fyrbygningen. Historie og bebyggelse. Stedet har vært tollsted og anløpssted for innen- og utenriks skipstrafikk, blant annet eksport av naturis til bruk for kjøling. Villabebyggelsen er fra 1800- og 1900-tallet. Filtvet er ellers preget av en del hyttebebyggelse, blant andre enkelte sommerhus i sveitserstil fra årene rundt 1900. De første hyttetomtene ble utparsellert i 1930-årene. Bebyggelsen ligger syd og nord for fyret og stedet opp til en høyde på vel 100 moh. og vender seg mot både Drøbaksundet i nord og bassenget mellom Jeløya og Horten i syd. Tidlig på 1900-tallet gikk det rutebåt til Kristiania, ofte kalt «pappabåtene» fordi fedrene som arbeidet i byen kom med dem til den ferierende familien. Bilvei kom til Filtvet i 1920-årene. Ved fyret ligger det tidligere Hurum Strandhotell fra begynnelsen av 1900-tallet, som fra 2007 er restauranten og selskapslokalet «Villa Malla», med uteområder, strand og «Galleri Malla». Filtvet kirke er en langkirke fra 1894, som ligger i skråningen opp fra tettstedet med kirkegård foran. Befolkning, institusjoner og foreningsliv. Befolkningen var i 2010 ca. 1000 personer, mens innbyggertallet i grunnkretsen som heter Filtvet ved inngangen til 2012 var 570 personer, mot 571 i år 2000. Stedet har egen skole, Filtvet skole med 117 elever i skoleåret 20011-2012 i klassetrinnene 1-7 og adresse Filtvetveien 2. Idrettsklubben «Filtvet Fremad» ble stiftet i 1914. På pynten nord for Ekernbukta ligger Trefoldighet feriekoloni, drevet av Trefoldighetskirken i Oslo. Transport og Kyststien. Fylkesvei 281 går gjennom Filtvet. Den møter riksvei 23 ca. 12 kilometer nord for stedet, mens den vestover ender i kommunesenteret Klokkarstua ca. 23 km fra Filtvet. I 2012 er det bussforbindelse ved rute 251/253 til Oslo og Holmsbu. Kyststien har et avbrudd nord for Filtvet, men starter her opp igjen vestover til Tofte, Holmsbu og Verket. Storsand. Storsand (tidligere "Sandsbygden") er et lite tettsted med ca 150 innbyggere som ligger nær Sætre på Hurums østside mot Drøbaksundet. På grunn av sin strategiske plasseringen der Oslofjorden er på det smaleste var Storsand en gang et viktig sted på Hurum, større enn både Tofte og Sætre. Det var fergetrafikk over fjorden til Drøbak. Navnet kommer åpenbart av de store sandforekomstene som under siste glasiale periode ble skyllet ned fra innlandsdalene. Løsmassene ble ført med sterke vannstrømmer under isen og ble lagt igjen ved brekanten, som lenge lå over Storsand. Bygda kjennetegnes ved mange hytter langs stranden og innover mot Hurummarka, og med et flott kulturlandskap mellom gårdene. De fleste fastboende bor i skråningen ned mot Oslofjorden. Natur. Storsand har et meget godt klima, noe som floraen vitner om. Storsand har verdens nest nordligste bøketrebestand etter en bestand i Nordhordland. Sandsstien fra Hurum kirke på Klokkarstua til gamle Færgestad på Storsand er et viktig kulturminne som har vært i aktiv bruk helt fra steinaldertiden og fremdeles er mye brukt som tursti innover i Hurummarka. Vinterstid kjøres det skiløyper fra Myrvold på Storsand og innover i marka mot turisthytta ved Stikkvann. Næringsvirksomhet. De store Sand-gårdene ligger på platået høyt over Oslofjorden og består av Burud, Børsand, Sundby, Storsand Søndre (Eplegården), Storsand Nordre, Grønsand, Ødegården og Slottet. Grønsand og Ødegården er trolig de eldste gårdene med funn av spor av menneskelig aktivitet fra minst 4 000 år før år tid. På Sundby bodde Lev Trotskij i en periode i 1936 etter at han var blitt utvist fra Sovjetunionen. Slottet gård begynte med sandtakvirksomhet for 150 år siden, og ble et av de største industriforetakene i kommunen, ledet av Robert-familien. Det har også vært en rekke mindre industrivirksomheter på Storsand, blant annet en karosserifabrikk. På Storsand er det mange som driver med hest, og på Vollebråten ved Grønsand ligger et av Østlandets største hestesentere. På Ødegården ligger nye Ødegården Barnehage. Både Sundby, Grønsand og Eplegården driver aktivt som opplevelsesgårder. Nede ved det tidligere færgeleiet er det et stort friareal med badeplass, Freyborg. Der ligger også et spisested som heter Freyborgstua. På Storsand er det også kunstgalleri, antikvariat og brukthandel. En gang i året arrangeres "Opplev Storsand". 1835 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1835 i Danmark. a> (1835–1911) som student. Fra "Studenterleben og Studenterliv" av Vilhelm Bergsøe VM i svømming 2011 – 800 meter fri menn. 800 meter fri menn var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene fant sted 26. juli og finalen 27. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. 51 svømmere deltok i 7 forsøksheat. Finale. Finalen ble avholdt kl. 18.41 lokal tid. Se også. 800 m fri m Mauskogen. Mauskogen er et stort skogsområde i den vestre delen av Riftdalen i vestre Kenya. Med sine 273 300 hektar (2001) utgjør den det største montane skogsområdet i Øst-Afrika. Skogen har noen av de høyeste nedbørsmengdene i Kenya, og er et viktig nedbørfelt. I skogen finnes utspringet til et stort antall større og mindre elver, blant annet Sydlige Ewaso Ng'iro, Sondu, Mara og Njoro, som løper ut i Victoriasjøen, Nakurasjøen og Natronsjøen. Typiske trær i Mauskogen inkluderer "Pouteria adolfi-friedericii", "Strombosia scheffleri" og "Polyscias kikuyuensis". "Olea capensis", "Prunus africana", "Albizia gummifera" og "Podocarpus latifolius" finnes også der. Mauskogen har et rikt dyreliv, med flere endemiske fuglearter. Den trues imidlertid av nedhogging, minst 116 000 hektar skog har blitt hugget ned. Siden skogen er viktig for hele økosystemet, har dette ført til en intens debatt i Kenya. Det er i dag uttalt politikk at skogen må bevares, og 24 000 hektar ødelagt skog har i følge myndighetene blitt gjenopprettet gjennom nyplantingsarbeid. Utkastelser for å redde skogen på 2000-tallet. Tradisjonelt har skogen vært hjemsted for Okiek-folket, men på 1980- og 1990-tallet ble mange medlemmer av dette folket fordrevet av tilflyttende nybyggere, som fikk tildelt land av det daværende regjeringspartiet KANU. Noen av settlerne var kjente politikere. I 2004 kom Paul Ndung’us «Ndungu Report», som konkluderte med at landtildelingene hadde vært illegale, og anbefalte at de ble opphevet. Mellom 2004 og 2006 ble det gjort enkelte utkastelser, og 15. juli 2008 utlyste statsminister Raila Odinga ordre om å starte omfattende utkastelser. Minst 10 000 mennesker har blitt kastet ut av skogen, men prosessen har blitt kritisert for ikke å tilby de utkastede alternativt land. Andreas Heusler. Andreas Heusler (født 10. august 1865 i Basel i Sveits; død 28. februar 1940 i Basel) var en sveitsisk filolog, germanist og skandinavist med nordisk middelalder som spesialfelt. Liv og levnet. Andreas Heusler kom fra en gammel borgerfamilie i Basel, Sveits. Han var sønn av Andreas Heusler (1834–1921) og sønnesønn av Andreas Heusler (1802–1868), begge med bakgrunn som jurister, rettshistorikere og politikere. I sin ungdom fikk Heusler strålende karakterer på skolen i Basel og i sine videre studier i Freiburg im Breisgau og Berlin, og oppnådde i 1887 doktorgraden i Freiburg med sin doktoravhandling „Beitrag zum Consonantismus der Mundart von Baselstadt“. Heusler ble i 1890, 25 år gammel, privatdosent for germanistik i Berlin. I 1893 giftet han seg med den 14 år eldre hessiske sangerinnen Auguste Hohenschild. Ekteskapet ble imidelrtid ulykkelig, og etter å ha vært separert siden 1901 skilte de seg i 1922. Heusler ble værende i Berlin og var fra 1894 til 1913 Extraordinarius (assisterende professor) innen nordisk filologi. I denne perioden engasjerte han seg sterkt i studiet av norrøn og islandsk litteratur med særlig fokus på sagalitteraturen. Blant annet oversatte han en lang rekke verker til tysk og dro på to besøk til Island. I 1914 fikk han utgitt verket Die Anfänge der isländischen Saga der han lanserte begereper som friprosa og bokprosa. I tiden 1914-1919, under og like etter 1. verdenskrig var Heusler professor i germanistisk filologi ved Humboldt universitetet i Berlin. Fra 1920 bosatte han seg i Arlesheim ved Basel i Sveits. Etter at han gikk av i 1936 fikk han tildelt eget kontor ved universitetet i Basel. Heusler døde i 1940 etter kort tids sykdom. Víctor Ortega. Víctor Hugo Ortega Serna (født 27. januar 1988 i Medellín i Antioquia) er en stuper fra Colombia som deltok under Sommer-OL i 2008 i Beijing. Han og hans lagkamerat, Juan Urán, kom på sjetteplass i 10 meter synkronstup menn. Han vil representere Colombia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via verdensrankingen. Liga Sagres 2009–2010. Dette er den 76. sesongen av Liga Sagres. Det startet 16. august 2009 og var ferdig 9. mai 2010. Benfica ble seriemestere. Olhanense og Leiria var de nyopprykkede lagene. Leixões og Belenenses rykket ned ved sesongslutt. A Sharp. A#, også kalt A#.NET eller A Sharp.NET, er en implementasjon av programmeringsspråket Ada i Microsoft sitt .NET-rammeverk. A# ble utviklet av Department of Computer Science (Institusjonen for Informatikk) i USA og kan fritt distribueres da det ligger under GPL-lisensen. Siden A# kjører på toppen av CLR så har man integrasjonsmuligheter for alle.NET-bibliotekene. Funksjoner. Da A# er kompilert i MGNAT, en Ada-kompilator som kompilerer til CIL-kode, inneholder ikke A# mange biblioteker til å begynne med (kun scorlib.dll, System.dll, System.Windows.Forms.dll og System.Drawing.dll). Men igjennom verktøy som MSIL2Ada kan man kompilere alle biblioteker fra.NET 2.0 og nedover til A#. Utviklingsmiljø. Det finnes en uoffisiell tilleggspakke til Visual Studio 2005 som gir A# støtte, i tillegg så har man andre integrerte utviklingsmiljø som AdaGIDE og MonoDevelop. AdaGIDE gir støtte for reformatering av kildekode, fremheving av syntakse, dokumentasjon og stavekontroll. Stuping under VM i svømming 2011 – 10 meter kvinner. 10 meter kvinner under VM i svømming 2011 ble avholdt den 20. og 21. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 20. juli klokken 10.00. Semifinalen ble avholdt samme dag, klokken 14.00. Finalen ble avholdt den 21. juli klokken 17.15. Eksterne lenker. 10 meter kvinner Stuping under VM i svømming 2011 – 3 meter synkron menn. 3 meter synkron menn under VM i svømming 2011 ble avholdt den 19. juli. Resultater. Kvalifiseringsrundene ble avholdt den19. juli klokken 10.00. The preliminary round was held at 10:00. Finalen ble avholdt samme dag klokken 17.05. Eksterne lenker. 3 meter synkron menn A Sharp (Axiom). A#, eller A Sharp, er et åpen kildekode, objektorientert programmeringsspråk først utviklet av IBM for forskning og utvikling av matematiske algoritmer. Programmeringsspråket følger med "Axiom Computer Algebra System" og har sterk typesetting og matematisk korrekt typehiearki. A# er tilgjengelig på en rekke platformer, deriblant de fleste Linux-distribusjoner og Microsoft Windows. Historie. A# har vært i utviklet siden 1973, da kalt "Scratchpad". Språket ble utviklet av Richard Jenks som forsker hos IBM. Det begynte som en integrert del av Axiom Computer Algebra System men ble senere til et separat språk. På 1990-tallet ble Axiom kjøpt av Numerical Algorithms of England (NAG) som viste seg å gi lite finansiell gevinst for bedriften. NAG ga etterhvert ut Axiom som åpen kildekode til fordel for brukerene. Sergej Baziuk. Sergej Baziuk er en stuper fra Litauen. Han deltok i grenen 3 meter synkron menn under VM i svømming 2011. Maria I av Portugal. Maria I (født 17. desember 1734 Ribeira Palasset, Lisboa, Portugal, død 20. mars 1816 i Rio de Janeiro i Brasil) var dronning av Portugal 1777-1816. Maria var den eldste av Josefs fire døtre. Da han ikke hadde noen sønner ble hun selv tronfølger da han blev konge i 1750. I 1760 ble hun gift med sin onkel Peter. Da Josef døde i 1777 ble Maria og Peter dronning og konge af Portugal. Statsminister Markis de Pombal blev avskediget. Maria led af melankoli – som man kaldte det dengang – og etter at hun ble mer og mer sinnsforvirret måtte hendes sønn Johan begynne å regjere fra 1799. I 1807 angrep Frankrike og den kongelige familie flyktet til Brasil. Maria døde i Rio de Janeiro i 1816. Anelli. Anellini (italiensk, «ringer») er en type ring-formet pasta. De brukes hovedsakelig i supper og salater, men spises også med saus. Koketiden er 7-10 minutter. Anellini er en mindre versjon av "anelli", mens anelli giganti er en sjelden, større variant som lages av produsenten Anelli Bella Italia. Maria II av Portugal. Maria II (4. april 1819 – 15. november 1853) var dronning av Portugal 1826-28 og annen gang 1834-53. Marias bestefar Johan VI døde i 1826. Maria ble utropt til dronning i et kompromiss mellom hennes far, Pedro I, keiser av Brasil, og hennes onkel Miguel, som var i eksil i Østerrike. Miguel vendte tilbake til Portugal, brøt avtalen og besteg selv tronen. Etter en borgerkrig ble Maria igjen dronning. Bigoli. Bigoli er en type pasta. Den er formet som lange, tjukke, hule rør. Bigoli minner mye om bucatini, men er ruere. Tradisjonelt har bokhvete og andeegg blitt brukt til å lage pastaen. Mens bigoli brukes i Venezia, er pici i Toscana en lignende pasta som ikke er hul, og begrepene brukes ofte om hverandre. Bigoli er kjent blant annet fra den venezianske retten Bigoli con l'anatra, bigoli med andebryst. Miguel av Portugal. Miguel (26. oktober 1802 – 14. november 1866) var konge av Portugal 1828-1834. Miguel ledet to opprør mot sin far, Johan VI av Portugal, og måtte dra i eksil i Østerrike. Ved farens død i 1828 ble et kompromiss inngått med broren Pedro I, keiser av Brasil. Pedros unge datter Maria II besteg tronen, og Miguel og Maria ble forlovet. Mikael brøt avtalen og ble utropt til konge. Etter en borgerkrig (1831–34) måtte han abdisere og dra i eksil. Han døde i Karlsruhe i Tyskland. Acini di pepe. Pakke med Acini di pepe Acini di pepe (italiensk for «pepperkorn») er en type pasta. Den minner om små kuler. Acini di pepe egner seg godt i supper og kalde salater. Pastatypen refereres også av og til som pastina (italiensk for «liten deig»), men noen pastaprodusenter skiller pastina ut som mindre enn acini di pepe. Acini di pepe brukes ofte i Minestra maritata (italiensk bryllupssuppe). Matt. __NOTOC__ Hicham Bellani. Hicham Bellani (født 15. september 1979) er en marokkansk friidrettsutøver og terrengløper, som konkurrerer særlig på 3000 meter og 5000 meter. Karriere. Han deltok på 5.000 meter ved Universiaden i 2001, der han kom på 6. plass. I hans neste universiade, i 2003, fikk han bronse på samme distanse. I mai 2004 deltok han ved sitt første VM, da han deltok i VM i friidrett innendørs 2004 i Budapest, på 3000 meter. Tiden 7.53,10 i kvalifiseringen holdt til finaleplass, og i finalen løp han på 8.03,73, som holdt til 9. plass. Bernard Lagat vant gullet. Senere på året deltok han også ved Sommer-OL 2004, der han kom på 9. plass på 5.000 meter. I september deltok han på World Athletics Final i Monaco, og endte på 7. plass. I 2005 vant han en ny internasjonal medalje, da han vant sølv på 5.000 meter ved Middelhavslekene 2005. Algeriske Ali Saïdi Sief vant løpet på 13.29,94, mens Bellani løp på 13.30,35. Bellini deltok ved VM i terrengløp 2006, der Marokko vant bronse i lagkonkurransen. Sammen Adil Kaouch, som også fikk bronse individuelt, Khalid El Aamri og Hamid Ezzine fikk Marokko bronse på kortbane, bak Kenya og Etiopia. Individuelt fikk Bellini 14. plass. Bellini fikk flere internasjonale medaljer i 2009. Ved Middelhavslekene 2009 i juni/juli vant han gull på 10.000 meter, og ved Jeux de la Francophonie i oktober vant han bronse på både 5.000 meter og 10.000 meter. Playa del Raco. Playa del Racó eller Playa del Albir er en steinstrand som ligger i Albir, Comunitat Valenciana, Spania. Stranden har fått tildelt blått flagg. Stranden er 500 meter lang og 45 meter bred. Vannet er veldig rent og åpenbart, vannet inneholder fisk, blekksprut, krepsdyr og bløtdyr. Det kan hende at man kan finne delfiner langt uti vannet ved Altea. Stranden har kort vei til toaletter og restauranter. Det ligger markører utenfor svømmeområdet for båttrafikk. Markørene ligger 100 meter fra stranden. Camille Lacourt. Camille Lacourt (født 22. april 1985 i Narbonne, Frankrike) er en fransk svømmer. Lacourt havnet på første plass i 50 meter ryggsvømming for menn under Langbane-EM i svømming 2010. Han kom på andre plass under 100 meter svømming som var en del av VM i svømming 2010 på kortbane som ble arrangert i desember 2010. Lacourt representerte Frankrike sammen med Jérémy Stravius under VM i svømming 2011, blant annet under 100 meter ryggsvømming. Pelikanrapporten (film). "Pelikanrapporten" (originaltittel: "The Pelican Brief") er en amerikansk kriminalthriller fra 1993 regissert av Alan J. Pakula. Manus er basert på John Grishams roman med samme tittel fra 1992. Hovedrollene spilles av Julia Roberts og Denzel Washington. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Handling. To høyesterettsdommere blir drept på forskjellige steder samme kveld. En kvinnelig jus-student (Julia Roberts) blir innblandet ved at hun lager sin egen rapport om drapene basert på offentlige dokumenter. Rapporten eksponerer aktivitetene til en mektig olje-magnat som har forgreninger til høyeste nivå i regjeringen. De rundt henne som leser rapporten ender opp døde, og etterhvert må hun selv kjempe for sitt liv. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått 52% på Rotten Tomatoes (august 2011) og 50% på Metacritic. Anmelderne i det amerikanske kulturmagasinet Variety var blant de mest begeistrede, mens Time Magazine og Washington Post var de mest lunkene. Filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Det norske nettstedet CINERAMA gav den bare terningkast to. Anmelderen skrev blant annet følgende: «Dette kunne vært nervepirrende hvis vi bare hadde følt nerven. I stedet blir det langtekkelig, og en årsak til at persongalleriet fungerer som valium er at de er som todimensjonale pappfigurer, fratatt alt liv». Aftenpostens anmelder gav den middelmådig omtale. Filmen innbrakte $195 millioner på verdensbasis, hvorav $100 millioner i USA alene. Den endte opp som den åttende mest innbringende filmen i USA, og som den tiende på verdensbasis. Julia Robert og Denzel Washington ble nominert til hver sin pris på MTV Movie Awards. James Horner mottok en ASCAP Award i kategorien «Top Box Office Films». Playa del Arenal (Jávea). Playa del Arenal er en sandstrand som ligger i Jávea, Comunitat Valenciana, Spania. Stranden har fått tildelt blått flagg. Stranden ligger i et urbant område og stranden er 480 meter lang. Stranda er tilgjengelig for funksjonshemmede. Stranden er kjent for surfing hvis det kommer store bølger. Det er maks 2 meters bølger. Det ligger markører utenfor svømmeområde for båttrafikk. Markørene ligger 140 meter fra stranden. Qabus ibn Saʿid Al Saʿid. Qābūs ibn Saʿīd Āl Saʿīd (arabisk: قابوس بن سعيد آل سعيد; født 18. november 1940 i Salalah) er den femtisjette herskeren og fjortende Al Saʿīd- sultanen av Oman og dets territorier. Han overtok makten etter å ha styrtet faren Saʿīd ibn Taymur i et palasskupp 23. juli 1970. Qābūs er en etterkommer i fjortende generasjon av Abu Hilal Ahmad ibn Saʿid, som grunnla Āl Bu Sa'īdī-dynastiet i 1744. Qābūs er den eneveldige herskeren av 'Uman, men blir støttet av mesteparten av befolkningen. I løpet av sin regjeringstid har han tillatt større åpenhet og gradvis nærmet seg et mer demokratisk politisk system. På 1990-tallet ble det opprettet et parlament, og i 2003 ble allmenn stemmerett innført for borgere over 21 år, men så langt har parlamentet hatt lite å si, og sultanen er fremdeles både statssjef og regjeringssjef, mens det heller ikke finnes noen lovlige politiske partier. Qābūs har også vært relativt suksessfull i å utvide internasjonale relasjoner og å bruke landets minkende oljeressurser til velstandstilltak som utdanning og helse, og 'Uman er i dag et ganske stabilt land. Sultanens fødselsdag, 18. november, er landets nasjonaldag, mens hans første regjeringsdag, 23. juli, blir feiret som gjenfødselsdagen. Som flertallet av omanere er Qābūs en ibadimuslim. Qābūs hadde i juli 2010 en formue på nesten fire milliarder kr. Våpenregisteret. Det sentrale våpenregisteret er Politidirektoratets database over registrerte ikke-militære våpen i Norge. Registeret er hjemlet i våpenlovens § 31. Registeret ble opprettet i 2003. Våpenregisteret har som hensikt å effektivisere kontrollen med våpen, samt å utstede nye eller trekke tilbake våpentillatelser. I registeret finnes oversikt over sivile våpen og alle våpentillatelser og våpenkort i det enkelte politidistrikt. Både eiere, tidligere eiere og våpenforhandlere blir registrert. Politiets og Forsvarets våpen er ikke registrert ettersom de ikke er sivile våpen. Det er de samme opplysningene som finnes i dagens lokale registre som skal finnes i det sentrale registeret. Opplysningene i registeret samles inn fra den registrerte selv, skytterlag, skifteretten, våpenforhandlere med videre. Våpenkontorene i politiet har tilgang til registeret, og i tillegg har politiet adgang ved tjenestelige behov. Personer som er registrert har selv innsyn i egne personopplysninger. Alle opplysninger i våpenregisteret er unntatt fra offentlighet. 2008 var det registrert 1 377 934 private våpen i registrert, fordelt på 486 335 våpenkort. Politiets data- og materielltjeneste står for driften av registeret, og Politidirektoratet har juridisk ansvar. Playa de Levante (Benidorm). Playa de Levante er en sandstrand som ligger i Benidorm, Comunitat Valenciana, Spania. Stranden har fått tildelt blått flagg. Stranden grenser på nordsiden av Sierra Helada og sør av Punta Canfali og har en lengde på 2084 meter. Det ligger i et urbant miljø, som gir tilgang med bil. Det har parkeringsplass ved nærheten av promenaden. Markørene ligger 110 meter fra stranden. Fabio Scozzoli. Fabio Scozzoli (født 3. august 1988 i Lugo) er en italiensk svømmer. Scozzoli er 1,88 m høy og veier 85 kilo. Playa de Poniente (Benidorm). Playa de Poniente er en sandstrand som ligger i Benidorm, Comunitat Valenciana, Spania. Stranden har fått tildelt blått flagg. Stranden ligger ved siden av Playa de Levante (Benidorm). Playa de Poniente har en lengde på 3100 meter. Det ligger i et urbant miljø, som gir tilgang med bil. Det har parkeringsplass ved nærheten av promenaden. Markørene ligger 110 meter fra stranden. Running Scared. Running Scared er sangen til Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest 2011. Eldar & Nigar sang den i semifinale 1 og kom videre til finalen, der vant de med 221 poeng, foran Italia med 189 poeng. INSAS. INSAS (forkortelse for Indian Small Arms System) er en familie av infanterivåpen i 5,56 x 45 mm NATO kaliber som omfatter et automatgevær, et lett maskingevær (LMG) og en karabin. Geværet produseres av fabrikken til Indian Ordnance Factories Board i Ichapur. INSAS-automatgeværet er nå standard infanterivåpen i det indiske forsvaret. Minst 300 000 enheter er i tjeneste hos den indiske hæren, og noen av disse har blitt brukt til å kjempe indo-pakistanske konflikter. INSAS er i hovedsak basert på det kjente belgiske FN FAL og russiske AK-47 når det gjelder design og mekanismer. Likevel er det gjort mange modifikasjoner som gjør INSAS til et unikt våpen. Historie. Indias væpnede styrker hadde brukt en kopi av den velkjente belgiske FN FAL siden 1950-tallet. Denne kopien ble sett på som et vanskelig våpen å håndtere, siden dets deler ikke kunne byttes med verken metriske eller tomme-mønstrede utgaver av FAL. Da 7,62 mm selvladende rifler ble gammel teknologi på 1980-tallet, begynte India å utvikle INSAS. Flere tekniske finesser fra ulike samtidige rifler ble tatt med i utviklingen av designet. Til tross for at INSAS i stor grad er basert på AKM, har den en rekke forskjeller som gjør våpenet unikt. Sent på 1980-tallet viste India interesse for kjøp (og muligens produksjon under lisens) en østtysk-utviklet AK i kaliber 5,56 x 45 mm. Avtalen falt til slutt gjennom. INSAS-familien var egentlig tiltenkt å bestå av tre våpen: en standard rifle, en karabin og et lett maskingevær (LMG), alle i kaliber 5,56 x 45 mm NATO. I 1997 var riflen og maskingeværet gjort klar for masseproduksjon, og i 1998 ble de første enhetene i den indiske hæren utstyrt med INSAS-rifler på Indias republikkdag (26. januar). Masseproduksjonen av INSAS var til å begynne med forsinket på grunn av mangel på selvprodusert 5,56 mm ammunisjon; følgelig måtte India kjøpe store mengder ammunisjon fra det israelske selskapet IMI. Minst 300 000 INSAS-rifler er i dag i bruk med den indiske hæren, og noen av disse var i aksjon under Kargilkrigen. Design. INSAS-riflens skytemekanisme er basert på AK-47 sin, men med mange modifikasjoner. Den grunnleggende gassdrevne mekanismen (gassystem med langt stempel, roterende bolt og sluttstykke av stål) ligner på AK-47 sin. Gassystemet er festet til en manuell gassregulator som ligner den man finner på FN FAL, i tillegg til en «gass cutoff». Lademekanismen finnes på venstre side av underarmen; den er lik tyske HK G3 med tanke på plassering og design. Bryteren for skytemodus/sikkerhetsbryteren er plassert på venstre side av sluttstykket rett over pistolgrepet, noe som gjør det mulig å avfyre enkeltskudd eller tre skudd (burst). Riflen er utstyrt med en sideveis-foldende kolbe av metall. Selve våpenkroppen er laget av polymer med en kolbe lik den man finner på Lee-Enfield-rifler. Standardmagasinene er laget av halvgjennomskinnelig polymer og tar 20 runder. Større 30-runders magasiner med lignende design er tilgjengelig for INSAS LMG, men kan også bli brukt i riflen. Siktemidlene består av et hullsikte foran, montert på toppen av gassblokken, og en dioptrisk bakerst, festet på sluttstykket. Flammedemperen er formet etter NATO-standard riflegranater. En kniv/bajonett av AKM-typen kan festes på INSAS. Automatgeværet har halvautomatisk og 3-runders burstmodus som ligner veldig på den amerikanske M16A2. INSAS Excalibur Mark-I stammer fra INSAS-våpensystemet og er ergonomisk utformet med en foldbar kolbe, og kan utstyres med 20 eller 30 runders magasiner. Det finnes også Picatinnyskinner for festing av (elektroniske) siktemidler. Den nyeste varianten av INSAS har skytemoduser for halvautomatisk, 3 runder (burst) og helautomatisk. En egen granatkaster og bajonett har blitt utviklet for INSAS, og disse er også kompatible med AK-47 som brukes av Indias paramilitære styrker. Ludvig av Portugal. Ludvig av Portugal ("Dom Luís") (født 31. oktober 1838, død 19. oktober 1889) var konge av Portugal fra 1861 til 1889. Ludvig blev konge etter sine eldre brødre Peter V og Ferdinand II. Han ble gift med Maria Pia, datter av Viktor Emmanuel II av Italia i 1862. Erik Pontoppidan den eldre. Erik Eriksen Pontoppidan (født 21. januar 1616, død 12. juni 1678) var en dansk biskop og forfatter. Han blir ofte kalt Erik Pontoppidan den eldre for å skille han fra Erik Pontoppidan (den yngre). Pontoppidan ble prest i Køge i 1665. I 1673 ble han utnevnt til biskop i Trondhjem. Han skrev blant annet "Grammatica danica" (1668), den første trykte danske grammatikken. Han kom allerede da med forslag til dansk rettskriving. Gjennom oversettelsen av Luthers lille katekisme til samisk gjorde Pontoppidan det første forsøket på å bruke samisk som skriftspråk. Karl av Portugal. Karl (28. september 1863 – 1. februar 1908) var konge av Portugal i perioden 1889-1908. Han var gift med Amélie av Orléans. Under et republikansk attentat mot kongefamilien ble Karl og tronfølgeren, Ludvig Filip, skutt og drept på Praça do Comércio. Karls yngre sønn, Manuel, ble såret i armen. Han ble tronfølger. Manuel II av Portugal. Manuel II (født 19. mars 1889 i Belém-palasset i Lisboa, død 2. juli 1932 i Fulwell i London) var Portugals siste konge. Manuels far, Karl av Portugal, og storebroren Luis Filip, ble myrdet av republikanere ved et attentat den 1. februar 1908. Ved et militærkupp 4. oktober 1910 ble monarkiet avskaffet, og Manuel måtte flykte til Gibraltar etter tre dages gatekamper. Sandloppe. Sandloppe er en art av lopper som lever i tropisk klima. Den er ca. 1 mm lang. Bittet forårsaker kløe og myggstikklignende utslett som kan vare i flere dager. Den befruktede hunnen kan grave seg ned under huden på mennesker og andre pattedyr. Når hun har lagt eggene sine, dør hun selv, men sitter igjen og kan forårsake sekundærinfeksjoner. Ibadi. Ibāḍī (arabisk: الاباضية; al-Ibāḍiyyah) eller ibāḍisme er en form for islam som skiller seg fra både sunni- og shi'aislam. Ibāḍīer, ca. én prosent av muslimene, utgjør omtrent tre fjerdedeler av befolkningen i Oman og også et flertall på Zanzibar, og det finnes også ibāḍīer i Nafusa-fjellene i Libya, M'Zab-dalen i Algerie, Djerba i Tunisia og noen andre steder i Øst-Afrika. Det khawarjiske Rustamid-dynastiet i al-Maghrib var også ibadisk. Ibāḍī skal ha vært en av de eldste islamske retningene, og ble visstnok grunnlagt mindre enn femti år etter profeten Muhammads død. Noen historikere tror at betegnelsen utviklet seg fra en islamsk sekt kjent som khawarijiter, som hadde sitt opphav i det sjuende århundre, men ibāḍīene selv nekter enhver relasjon til disse. Navnet kommer fra 'Abd Allah ibn 'Ibaḍ at-Tamini, men sektens tilhengere mener dens sanne grunnlegger var Jabir ibn Zaid al-'Azdi. Ibāḍīer regnes som konservative muslimer, og de viktigste forskjellene fra sunniislam, er troen på at muslimene ikke vil se Gud på dommedag, at de som kommer til Helvete vil forbli der for alltid og at Qur'anen ble skapt av Gud på et bestemt tidspunkt. Ibāḍīene har også et annet syn på kalifene, og har færre ahadith enn sunniene. Tankar (øy i Finland). Tankar (øy i Finland) er ei øy sør i Bottenvika. Den ligger ved Kvarken, i skjærgården i Öja i Karleby kommune i Österbotten, Finland. Avstanden til Karleby havn er ca. 15 km. Vinterstid går det en vei over isen til fastlandet. Øya er 900 meter lang og 500 meter bred, og inneholder fiskevær, losstasjon og fyret Tankar fyr. På 1200-tallet dukket øya opp fra havet som en følge av landheving, og ble på 1500-tallet kjent som «Klippan». Det nåværende navnet kommer av finsk "tankokari", «stangskjær». Dette viser til et gammelt sjømerke som ble satt opp på øya, ei steinrøys med ei stang med ei tønne i toppen. Tankar fungerte i århundrer som base for fiskere og seljegere. Det ble også et viktig landemerke for sjøfarere. Et lyktehus hvor fiskerne gjorde tjeneste på skift, ble avløst av Tankar fyr som ble tent for første gang i 1889. Losstasjonen på Tankar stammer fra 1770-tallet, da magistratet lønna tre loser og fikk bygget ei losstue på øya. Stasjonen er fortsatt i drift, og den nåværende losbygningen ble bygget i 1975. Som en hjelp til fiskerne i det gamle fiskersamfunnet på øya, ble det i 1754 bygget et lite kapell på øya. Kirkeplikten gjorde nemlig at fiskerne før dette måtte ro inn til Karleby soknekirke hver søndag. Kapellets ytre mål er 8,2 meter ganger 6,25 meter, og rommer ca. 100 personer. Tankar er Finlands mest besøkte fyrøy. Om sommeren går det daglige ruteavganger med båt fra Karleby. For turistene på øya finnes det gjestebrygge, selfangstmuseum, kafé, gjestestue og røykbadstu. Kapellet, hvor det om sommeren arrangeres konserter og holdes andakter og vigsler, kan også regnes som et turiststed. På øya er det tilrettelagt en natursti, og det er satt opp en stasjon for ringmerking og telling av fugler. Det er et førtitalls fuglearter som hekker på øya. Lyset fra fyret lokker til seg mange fugler i trekketida. Tankar er en av Finlands meteorologiske institutts kyststasjoner. «Achilles» (1559). «Achilles» var et krigsskip i den dansk-norske flåten under den nordiske sjuårskrigen 1563-70. Dette storskipet hadde deltatt i samtidige sjøslager fram til flåteforliset ved Gotland den 27. juli 1566. Skipet som først var nevnt i 1559, forlist sammen med hele besetningen under stormen som nesten tilintetgjort den allierte krigsflåten og gav svenskene herredømme over Østersjøen. «Achilles» ble senere berget og erobret av svenskene, som måtte overrekket alle fartøyer de hadde erobret etter krigen ble avsluttet i 1570, til danskene. «Achilles». Christian III som døde i 1559, etterlatt seg en flåteliste over alle krigsfartøyer, og «Achilles» hadde en besetning på 64 sjømenn. I det neste året viser bevarte regnskaper at dette skipet hadde to kartovskyttere og 7 bøsseskyttere, like mange som på «Herkules» på over 200 lester. Sannsynlig var «Achilles» i den samme størrelseskategorien som «Herkules» og «Mercurius» med en gjennomsnittig besetning på 16-18 kanonskyttere, 60-80 sjøfolk og 60-100 knekter. Under krigen mot svenskene ble enda flere knekter (soldater) ført om bord, så den største besetningen har vært oppgitt til å være på 412 mann. «Achilles» var med flotiljen under kommando av admiral Jacob Brockenhuus som opprettholdt en blokade av den svenske handelen med den tyske østersjøkysten ved Bornholm i mai 1563. Brockenhuus ble trukket inn i et sjøslag ved Bornholm med den svenske «bröllopsflottan» og ble beseiret ombord på «Herkules». «Achilles» ble så hardt skadet under kampene at det måtte repareres i København etter å ha unnsluppet svenskene sammen med resten av flotiljen. Det ble opprustet av admiral Peder Skram som etterlatt seg en flåteliste fra sommeren 1563, som viser at «Achilles» med 412 mann var det tredje største skipet i den dansk-norske flåten etter «Fortuna» og «Mercurius». «Achilles» deltok med heder i de fleste sjøslagene fram til 1566, men forlist sammen med 11 andre dansk-norske skip og tre lybske skip under den voldsomme stormen den 27. til 28. juli utenfor Gotland. Noen av skipene grunnstøttet uten å bli knust mot den undersjøiske grunnen, blant annet «Achilles» som fram til 31. august var forsøkt berget ved å pumpe ut vannet og samtidig foretok reparasjoner så det kunne flyttes vekk fra farvannet. Men det var ikke mulig å fortsette arbeidet, dermed ble skipet senket for å kunne hente ut skipsartilleriet. Senere ble «Achilles» berget og varpet fra forlisstedet, men ble erobret av svenskene. Etter freden i Stettin i 1570 måtte svenskene levere tilbake all krigsbytte som var tatt, inkludert flere større krigsfartøyer. «Achilles» som hadde blitt erobret under krigen, ble sendt til København i 1571, trolig ble det opphugd i det neste året. Juanes. Juan Esteban Aristizábal Vásquez (født 9. august 1972 i Medellín), mest kjent som Juanes, er en colombiansk komponist, plateprodusent og popsanger. Han var tidligere medlem av gruppa Ekhymosis, og debuterte seinere som soloartist i 2000. Andreas Grimelund. Andreas Grimelund (født 27. januar 1812, død 3. januar 1896) var bonde, prest og biskop fra Aker i Akershus. Grimelund ble cand. theol. og var i noen år gårdbruker. Fra 1844 til 1852 var han prest. I perioden 1852–61 – var han lærer i pastoralteologi, homiletikk og liturgi ved det praktisk-teologiske seminaret i Christiania. Grimelund var biskop i Trondheim fra 1861 til 1883. Han var medlem av en salmebokkomite og to salmebokkommisjoner. I 1852 gjaldt det en revisjon av Evangelisk-christelig Psalmebog. Den første salmebokkommisjonen, 1865, skulle vurdere et utkast til salmebok fra Magnus Brostrup Landstad. I 1868 fikk en ny kommisjon, med de samme medlemmene i oppgave å vurdere et salmebokutkast valgt ut av Andreas Hauge. Sønnen Johannes Grimelund var en kjent kunstmaler. Hans arbeider er fremdeles gjenstand for stor interesse i auksjonssalene. Mange av hans malerier har vært brukt til motiv for plakater. Gjøvik-Lillehammerbanen. Gjøvik-Lillehammerbanen var en planlagt, men aldri realisert, jernbanestrekning mellom Gjøvik og Lillehammer i Oppland. 22. desember 1921 la Hovedstyret i Norges Statsbaner (NSB) fram sitt forslag om en «Landsplan for Jernbanebygningen her til lands. Planene ble presentert overfor Arbeidsdepartementet og statsråd Ole Monsen Mjelde fra Høyre. Der blir planene for en sammenføyning av Gjøvikbanen og Lillehammerbanen behørig presentert. På grunn av regjeringsskiftet NSB hadde i lengre tid arbeidet med den store jernbaneplanen, et arbeid som startet allerede i 1912. Før dette hadde Stortinget i 1908 vedtatt utbygging av Gudbrandsdalsbanen, Raumabanen, Sørlandsbanen, Notoddenbanen, Nordlandsbanen og Åmlibanen. Den gang nådde ikke en utvidelse mellom Gjøvik og Lillehammer opp i prioriteringene. Men en del av den forsterkede jernbanekomite som la fram sin anbefaling, mente at Dovrebanens fordeler ville bli mye bedre ved en forlengelse til Gjøvik. Sjefen for jernbaneundersøkelsen som ble gjort fra 1912 og fram til framleggelsen av den nye planen, var også svært positiv til Gjøvik-Lillehammerbanen. Kortere reisetid. «Gjøvik-Lillehammerbanen faar sin største betydning derved, at den sammenknytter paa korteste vei Gudbrandsdalsbanen og Gjøvikbanen, hvorved opnaaes en kortere jernbaneforbindelse mellem det nordenfjeldske, det vesten- og det søndenfjeldske banenet», heter det i stortingsproposisjon nr. 117 «Om anlegg av nye jernbaner» som ble lagt frem av Otto Albert Blehrs andre regjering 22. juni 1922. For det var ingen tvil om at reiseavstanden over fjellene ville bli kortere. Mellom Lillehammer og Bergen ville reiseavstanden minske med 129 kilometer, mellom Lillehammer og Kristiansand med 55 kilometer og mellom Lillehammer og Kristiania med rundt 13 kilometer. Få lokale ringvirkninger. Det blir ofte pekt på lokale interesser i utredninger av slik art, og det blir også nevnt for Vardal, Biri, Snertingdal og Faaberg samt for byene. Men det advares mot å tro at stedene vil få noen framskutt plass i jernbaneplanen, fordi «de nævnte distrikters kommunikationer allerede maa sies at være særdeles velutviklet», skriver statsråd Mjelde. Videre er det angitt en beskrivelse av hvor jernbanen er tenkt å gå i terrenget. Banen skulle starte på Gjøvik stasjon, passere nordover langs Mjøsa over Vardal forbi Ødegaarden holdeplas og videre i tildels bratt skråterrng fram til Redalen stasjon, 11,55 kilometer, ved veien fra Snertingdalen. Herfra skulle linjen så fortsette «i tildels kostbart planeringsterreng fram til Biri station» som lå 20,64 kilometer unna Gjøvik stasjon. Planen var at stasjonen skulle anlegges på det flate jordet overfor gården Skumsrud, og deretter gå nedenfor Svennes, forbi Strandengen stasjon til Rinda station i Faaberg. Banen skulle deretter passere Vingrom holdeplass og fram til Vingnes – en strekning på totalt 41,84 kilometer. Fem alternativer. 1 – Sorgendalslinjen: Bro over Mjøsa, 11 spenn a 40 meter, 4,4 meter over 1860-års flomvannstand og videre med 12,5 promille opptrekk til gården Sorgendal som skulle bli felles stasjon for Gjøvik-Lillehammerbanen og Gudbrandsdalsbanen. 2 – Tunnellinjen: Etter å ha passert Mjøsa skulle banelegemet heve seg med 15,3 promille stigning og gjennom en 1270 meter lang vendetunnel opp til Lillehammer stasjon. 3 – Skjellerudmoenlinjen: Mjøsa passeres noe lenger nord og deretter opp med 10 promille stigning til Skjellerudmoen, der en ny Lillehammer stasjon måtte bygges – om lag 1,6 kilometer nord for dagens stasjon. 4 – Korgenlinjen: Banen etter Vingnes fortsetter parallelt langs Mjøsa, om lag to kilometer rett overfor Korgen, der jernbanen skulle krysse Gudbrandsdalslågen og stige med 15 promille opp til Storhovejordet (ved dagens høgskole), der en ny felles stasjon for de to banene skulle anlegges. 5 – Gjøvik – Vingnes – Jørstadmoen – Faaberg (utenom byen) Millionprosjekt. De fire alternativene ble vurdert på ulike vis, også økonomisk. Alternativ 1 var å foretrekke, utfra at det var en lettere trasé – og ville bety kortere reise, mente undersøkelsessjefen i NSB. 5) Gjøvik – Vingnes – Jørstadmoen – Faaberg – 7.972.800 kroner. Kostbart. Hovedstyret i NSB ville imidlertid ha en trasé som gikk om Lillehammer by. De gikk derfor inn for alternativ 1 som det beste. I og med at prisoverslagene var gjort i 1912, måtte Arbeidsdepartementet foreta en ny kalkyle. I proposisjonen til Stortinget skriver en at overslaget nå er basert på en skinnegang av klasse 1, 35 kilos skinner og 300 meters minimumskurve. Det skulle gi en investeringspris på 16,050 millioner kroner. Regner en om dette til dagens kroneverdi i Norge, betyr det at prisen var på 826,8 millioner kroner – en kolossal investering også den gang! Liten debatt i Stortinget. Da saken skulle opp i Stortinget, 12. november 1923, hadde det vært to regjeringsskifter i mellomtiden etter at Mjelde presenterte saken. Derfor var det arbeidsminister Cornelius Middelthon fra Høyre som fikk æren av å debattere forslaget i Stortinget. Men når det gjaldt engasjementet for Gjøvik-Lillehammerbanen, er det lite debatt å spore i Stortingets referater. Statsråd Middelthon holdt innlegg om planen, og han kunne der røpe at de ikke nødvendigvis var så begeistret for de planene den forrige regjeringen hadde lagt, spesielt ikke de små mellombanene som var planlagt. – Under sin behandling av saken var den nåværende regjering også sterkt inne på tanken om man skulle innskrenke seg til å foreslå for Stortinget kun de to stambanene, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Men vi fant av forskjellige grunner tilslutt at vi burde gå noe videre og ta med slike baner som i følge sin natur kunne sies å gå inn som et ledd i en stambane, som for eksempel Lillehammer- Gjøvikbanen, eller av nasjonale grunner formentes å stå i en særstilling som en Trysilbane, sa Middelthon. Omstridt. Lørdag 17. november 1923 var det så avstemning i stortingssalen om en rekke av jernbaneplanene som forelå. Stortinget var ikke samstemte om Gjøvik-Lillehammerbanen. Da behandlingen av forslaget om banen kom opp til behandling, forlangte Johan Ludwig Mowinckel, den senere statsminister og utenriksminister og tidligere stortingspresident, at avgjørelsen om byggingen av Gjøvik-Lillehammerbanen måtte skje ved navneopprop blant representantene. Dette er noe uvanlig, og stort sett forbeholdt saker av særlig viktighet, slik som for eksempel et ja eller nei til avgivelse av suverenitet eller andre prinsipielle spørsmål. Men samtidig er sedvanen at dersom det forlanges av en representant, skal saker avgjøres ved navneopprop. Da avstemningen skulle skje denne ettermiddagen, var det 136 representanter til stede i salen. 14 av de 150 folkevalgte var av ulike grunner forhindret. Samferdselskomiteen på Stortinget hadde innstilt på at Gjøvik-Lillehammerbanen skulle bygges. En etter en ble de 136 representantene spurt om de sa ja eller nei til forslaget. Da avstemningen var avsluttet, hadde 116 representanter sagt ja – 20 representanter hadde sagt nei. Opplandsbenken sa ja - flere sa nei. Fra Oppland stemte alle representantene ja. Dette var Hans Olsen Skurdal fra Sør-Fron og Bondepartiet, Alf Mjøen fra Gjøvik og Arbeiderdemokratene, Einar Gram Borch fra Jevnaker og Bondepartiet, Ole Martin Lappen fra Søndre Land og Arbeiderdemokratene, Lars Pedersen fra Gran og Det norske Arbeiderparti og Helge Nilsen Thune fra Vang i Valdres og Bondepartiet. De 20 som stemte mot kom stort sett fra Høyre, Frisinnede Venstre og Bondepartiet, der fem av dem var fra Østfold, tre fra Kristiania (Oslo) og ellers noen spredt rundt geografisk i landet. Tidslinje for terrorangrepene i Norge 2011. Terrorangrepene i Norge 2011 var to terrorangrep i rask rekkefølge mot Norge den 22. juli 2011. Det første var en bombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum, det andre var en massakre på Utøya i Buskerud. Det var først usikkert om de hadde noen sammenheng, men den siktede Anders Behring Breivik erkjente senere at han stod bak begge angrepene. Nedenfor er en tidslinje med bakgrunn, angrep og etterspill av angrepene. Alle klokkeslett er i lokal tid (CEST / UTC+2). Eksterne lenker. Tidslinje Premnas biaculeatus. "Premnas biaculeatus" er en art i gruppen klovnefisker. Den er den eneste arten i slekten "Premnas". Den blir opptil 17 cm lang, og blir mer aggressiv overfor andre klovnefisker etter hvert som den vokser. Hunnen er vanligvis større enn hannen, og mørk rød. Hannen har en klarere rødfarge. Francesco Traini. Francesco Traini var en italiensk maler som var aktiv i tiden rundt 1321 til ca. 1365 i Pisa og Bologna. Han har blitt sett på som den betydeligste mester i Pisa-skolen ved midten av 1300-tallet. Et viktig verk er det signerte alterskap fra San Domenico (1344–45). Oskar Mosfjeld. Frantz Oskar Mosfjeld (født 20. januar 1896, død 21. april 1977 i Skien) var en norsk Ibsen-forsker, lektor og dr. philos. Han tok den filosofiske doktorgrad i 1950 med avhandlingen "Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie", som særlig tar for seg Ibsens oppvekst. Francis Bull var førsteopponent, og Halvdan Koht meldte som opponent ex auditorio. Han arbeidet som lektor ved Vestheim skole til han ble pensjonist i 1963. Ziti. Ziti er en type pasta. Den er formet som lange, hule rør med glatt tekstur og kappet med rett snitt. Det finnes også en kortere variant som av og til kalles «kuttet ziti» eller bare «ziti». Navnet kan også referere til enkelte penne-baserte retter. Det finnes også en bredere variant av ziti som kalles "zitoni", og en riflete variant "ziti rigati". Ordet "ziti" er italiensk flertallsform av "zito", en dialektisk variasjon av "zita", som betyr «brud». I Puglia i Italia referer ordet til «ektefellene». Bakt ziti er en tradisjonell rett som serveres i bryllupsbanketter som «brudens pasta». VM i svømming 2011 – 100 meter rygg menn. 100 meter rygg menn var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 25. juli og finalen 26. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Forsøksheat. 50 svømmere deltok i 7 forsøksheat. Omsvømming. Da to svømmere hadde samme tid på 16. plass i forsøksheatet måtte de delta i en omsvømming for å avgjøre hvem som skulle bli den siste deltageren som kvalifiserte seg til semifinalene. Omsvømmingen ble avholdt kl. 11.36 lokal tid. Semifinaler. Semifinalene ble avholdt kl. 18.10 lokal tid. Finale. Finale ble avholdt kl. 19.06 lokal tid. Se også. 100 m rygg m Yu Qian. Yu Qian (kinesisk: 于谦; pinyin: Yu Qian; Wade-Giles: Yu Ch'ien) (1398–1457), var en kinesisk krigsfører under Ming-dynastiet. Han kom fra Qiantang (dagens Hangzhou, Zhejiang). Han er best kjent for å ha kjempet for Kina da Zhengtong-keiseren kriget mot den mongolske lederen Esen Tayisi i 1449. I forbindelse med krigen ble Jingtai-keiseren innsatt som hersker over Kina. Etter Zhengtong ble sluppet fri og hans plan for å gjenvinne tronen lyktes, ble Yu ærekrenket som en forræder og henrettet sammen med mange av de høyt rangerte tjenestemenn, men hans rang ble restaurert posthumt. Han regnes av mange å være en kinesisk helt. Ludvig Filip av Portugal. Ludvig Filip ("Luís Filipe") (født 21. mars 1887, død 1. februar 1908) var eldste sønn av kong Karl av Portugal. Han og hans familie var 1. februar 1908 tilbake i Lisboa etter å ha vært på Vila Viçosa Palace. Alfredo Costa og Manuel Buiça, to medlemmer av en revolusjonær gruppe kalt Carbonária, skjøt på kongefamilien og traff Ludvig Filip, hans far, kong Karl, og hans yngre bror Manuel, hertug av Beja. Kongen døde umiddelbart, mens Ludvig Filip levde i ytterligere tjue minutter. Manuel overlevde angrepet, og hadde bare blitt skutt i armen, mens hans mor Amelia var uskadd. Manuel besteg så tronen som Manuel II. Noen omtaler Ludvig Filip som kong Ludvig II av Portugal. I så fall var han i teorien konge i tjue minutter. Imidlertid var det slik i Portugal at arvingen måtte hylles av parlamentet før han lovlig kunne anses for å være konge. Tidsskrift for kulturforskning. Tidsskrift for kulturforskning eller TfK, er et vitenskapelig tidsskrift med utgangspunkt i kulturvitenskap og kulturhistorie. Tidsskriftet oppsto i 2002, etter en sammenslåing av tre tidligere kulturtidskrifter; "Norveg. Tidsskrift for etnologi og folkloristikk", "Dugnad" og "Tradisjon. Tidsskrift for folkeminnevitskap". Tidsskriftet utkommer med fire nummer i året og er i hovedsak basert på abonnement. Skribentene er forskere og studenter som har en kulturfaglig tilnærming til stoffet. Artiklene består i hovedsak av norsk etnologisk og folkloristisk forskning, men inkluderer også bidrag fra andre land og beslektede fagområder. Tidsskriftet hevder i tillegg til de mer vitenskaplige og saksorienterte bidragene også å legge vekt på anmeldelser av bøker og utstillinger. Tidsskrift for kulturforskning blir utgitt av Novus forlag, og er et refereetidsskrift som utgis med støtte fra Norges forskningsråd. Ansvarlig redaktør har siden 2007 vært Tove Ingebjørg Fjell (Universitetet i Bergen) og redaksjonssekretær har vært Liv Nybø. Tarhonya. Tarhonya er en type ungarsk pasta som minner om storkornet couscous. Den brukes blant annet som tilbehør til den ungarske retten Lecsó. Tarhonya har blitt brukt lenge, og er kjent fra håndskrevne ungarske kokebøker fra 1780-tallet. I Ungarn stekes gjerne Tarhonya i smør eller smult før den kokes. Stuping under VM i svømming 2011 – 3 meter synkron kvinner. 3 meter synkron kvinner under VM i svømming 2011 ble avholdt den 16. juli. Dette var den første grenen med en gullmedaljevinner under verdensmesterskapet. De tre beste lagene ble kvalifisert til Sommer-OL 2012. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt klokken 10.00 lokal tid. Finalen ble avholdt klokken 17.15 samme dag. Eksterne lenker. 3 meter synkron kvinner Laura Sánchez. Laura Aleida Sánchez Soto (født 16. oktober 1985 i Mexico by) er en kvinnelig stuper fra Mexico. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Sánchez har vunnet totalt fire medaljer under de Panamerikanske leker. Bundesliga (fotball kvinner) 2011–12. Bundesliga i fotball for kvinner 2011–12 er den 22. sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynner den 21. august 2011 og slutter 28. mai 2012 Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Christian Christopher Zahrtmann. C.C. Zahrtmann. Litografi av I.W. Tegner & Kittendorff Christian Christopher Zahrtmann (født 21. desember 1793 i Viborg, død 15. april 1853 i København) var en dansk sjøoffiser og politiker. Han var marineminister i regjeringen Moltke I fra 6. april 1848 og i regjeringen Moltke II frem til 10. august 1850. Zahrtmann var innehaver av Dannebrogordenen. Han er gravlagt på Holmens kirkegård. W.C.E. Sponneck. Wilhelm Carl Eppingen Sponneck (født 16. februar 1815 i Ringkøbing, død 29. februar 1888) var en dansk politiker. Sponneck var finansminister fra 16. november til 12. desember, noe som innebar at han var medlem av regjeringen Moltke II, Moltke III, Moltke IV, regjeringen Bluhme I og regjeringen Ørsted. Senere var han generaltolldirektør i mange år og rådgiver for Georg I av Hellas. Sponneck var i tillegg direktør for Nationalbanken. Sponneck var innehaver av Dannebrogordenen. VM i svømming 2011 – 100 meter rygg kvinner. 100 meter rygg kvinner var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 25. juli og finalen 26. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Semifinaler. Semifinaler ble avholdt kl. 18.46 lokal tid. Finale. Finale ble avholdt kl. 18.11 lokal tid. Se også. 100 m rygg k Lille Lotte. Lille Lotte er en animert TV- serie som er løslig basert på Roseanne Barr's barndom. I Norge gikk serien på TV2's junior. Seriens omhandler hovedperson, Lotte, og vennene hennes. Mye som Tommy og Tigern fantaserer de seg vekk til fjerne planeter, middelalder, superstjerner og mye mer. Lotte er en selvstendig ung jente som som regel styrer leken. Serien ble kansellert etter en sesong siden Roseanne ikke kom til enighet med ABC VM i svømming 2011 – 100 meter bryst kvinner. 100 meter bryst kvinner var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 25. juli og finalen 26. juli. Sara Nordenstam representerte Norge og kom 31. plass i forsøksheatene og var med ikke kvalifisert for videre deltagelse i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Semifinaler. The semifinals were held at 18.20. Finale. Finale ble avholdt kl. 19.48 lokal tid. Se også. 100 m bryst k Chandra. Chandra (ordrett: «lysende») er en månegud og en Graha innen hinduismen. Chandra identifiseres også med den vediske måneguden Soma. Chandra beskrives som ung, vakker og rettvis. Aditi. Aditi (sanskrit अदिति) er i den hinduistiske mytologien mor til Vishnu. Hun er en himmelgudinne og rår over fremtiden og det forgangne samt fruktbarhet. Hun forbindes med de hellige kyrne. Rudra. Rudra er en stormgud i indisk mytologi. Rudra sies å ha blitt skapt av Brahmas vrede og har en mangetydig natur. Han forbindes dels med uvær og sykdommer men også med fred og helse. Muligens har han og Shiva opprinnelig vært en og samme guddom. Surya. Surya (sanskrit: सूर्य; "sūrya") var solens gud i indisk mytologi, sønn av Dyaus og bror til Indra og Agni. Surya dannet tillsammen med sine brødre en sentral treenighet blant gudene. Under senare epoker har Surya blitt tilskrevet en rekke egenskaper og slektskaper som ikke tilhørte den opprinnelige fremstillingen av ham. Kirkens Sosialtjeneste. Kirkens Sosialtjeneste er en landsomfattende diakonal stiftelse som driver et arbeid innen helse- og sosialfeltet. Kirkens Sosialtjeneste ble opprettet i 1987 og består pr 2011 av 17 virksomheter, spredt over hele landet. 22. juli-kommisjonen. 22. juli-kommisjonen (også kalt "Gjørv-kommisjonen") var en regjeringsnedsatt uavhengig kommisjon som ble opprettet som følge av terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Beslutningen ble tatt av regjeringen i et møte onsdag 27. juli, men beslutningen ble også tatt i samråd med samtlige opposisjonspolitikere på Stortinget. Målet til den uavhengige kommisjonen var å gi svar på hva som skjedde 22. juli 2011. «Integritet er nøkkelordet når kommisjonens medlemmer skal pekes ut,» sa statsminister Jens Stoltenberg, ifølge Norsk Telegrambyrå. Rapporten som ble utarbeidet av 22. juli-kommisjonen skal først legges fram for statsministeren og regjeringen, som deretter vil legge kommisjonens arbeid fram som en stortingsmelding. Kommisjonen skulle ikke være en granskingskommisjon, men gi en samlet fremstilling av hva som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet og på Utøya, samt å gi anbefalinger ut fra det kommisjonen fant ut. I statsråd fredag 12. august 2011 ble Alexandra Bech Gjørv oppnevnt som leder for 22. juli-kommisjonen. Kommisjonen vurderte medlemmenes habilitet og uavhengighet og fant at kommisjonen var habil. Professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo Erik Boe skrev en betenkning og kom til samme konklusjon. 22. juli-kommisjonen overleverte og offentliggjorde sin endelige rapport, mandag 13. august 2012. Freie Arbeiter-Union Deutschlands. FAUD-kongressen i Erfurt i 1922 Freie Arbeiter Union Deutschlands (FAUD) var en anarkosyndikalistisk fagforening som eksisterte fra 15. september 1919 da den skiftet navn fra Freie Vereinigung deutscher Gewerkschaften. Den ble forbudt i januar 1933 etter at NSDAP kom til makten, selv om mange av dens medlemmer fortsatte et illegalt politisk arbeid og en organisert motstand mot nazi-regimet. Den internasjonale Arbeiderforeningen ble grunnlagt i 1922 etter initiativ fra FAUD. I 1977 ble "Freie Arbeiterinnen- und Arbeiter-Union" grunnlagt på FAUDs tradisjoner. På det meste hadde FAUD 150,000 medlemmer. VM i svømming 2011 – 50 meter butterfly menn. 50 meter butterfly menn var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 24. juli og finalen 25. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Omsvømming. Da to svømmere hadde samme tid på 16. plass i forsøksheatet måtte de delta i omsvømming for å bestemme hvem som skulle bli den siste til å kvalifisere seg for semifinalene. Semifinaler. Semifinaler ble avholdt kl. 18.30 lokal tid. Finale. Finale ble avholdt kl. at 18.39. Se også. 100 m butterfly m Felix Friedrich Graf von Merveldt. Felix Friedrich Graf von Merveldt (født 28. oktober 1862 i Salzkotten, død 21. oktober 1926 i Münster) var en tysk konservativ politiker (Deutschnationale Volkspartei). I en kort periode i 1919 og deretter i 1922 var Merveldt overpresident i provinsen Westfalen. 1836 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1836 i Danmark. Fødsler. a>s maleri av Heinrich Hirschsprung (1836–1908) Ingeniører Uten Grenser Norge. Ingeniører Uten Grenser Norge ("Engineers Without Borders, EWB") er en nøytral og uavhengig ingeniørfaglig hjelpeorganisasjon for ingeniører. IUG Norge ble opprettet i 2011 av bistandsinteressserte ingeniører og ingeniørstudenter. Hovedaktivitetene til organisasjonen omfatter informasjonsspredning, rekruttering og å tilrettelegge et bistandsnettverk opp mot andre bistandsorganisajoner. Organisasjonen har både regions og studentavdelinger fordelt utover hele landet. Solid state drive. Viking Modular MO-297 SATA SSD Solid state drive (SSD) er et lagringsmedium som benytter flashminne istedenfor mekanisk/magnetiske plater til å lagre data. Siden den ikke har bevegelige deler, er søketiden raskere enn for en mekanisk harddisk og tåler bedre støt enn vanlige harddisker. Laila Carlsen. Laila Carlsen (født i 1969) en en norsk malerinne bosatt i San Francisco. Hun har vært elev av Odd Nerdrum og er bl.a. innkjøpt til den Amerikanske ambassadørboligen i Oslo. Hamad ibn Khalifa Al Thani. Amīr Ḥamad ibn Ḫalīfa Āl Ṯānī i 2010. Aš-Šayḫ Ḥamad ibn Ḫalīfa Āl Ṯānī (arabisk: الشيخ حمد بن خليفة ال ثاني‎; født 1. januar 1952, Doha, Qatar) er den sjuende emir av Qatar siden 1995. Šayḫ Ḥamad ble utnevnt til tronfølger en gang mellom 1977 og 1995, og samtidig også til forsvarsminister. På begynnelsen av 1980-tallet ledet han det øverste planleggingsrådet, som har styringen over Qatars grunnleggende økonomiske og sosiale politikk. Siden 1992 hadde Ḥamad en stadig større rolle i den daglige styringen av landet, inkludert utviklingen av Qatars olje- og naturgassressurser, og som amir har han jobbet for å modernisere landet. 27. juli 1995 styrtet han faren Khalifa ibn Hamad Al Thani, som da befant seg i Sveits, i et blodløst palasskupp og overtok stillingen som amir, og 20. juni 2000 ble han kronet. Fvonk. "Fvonk" er en roman, skrevet av forfatter Erlend Loe. Boken ble lansert på forlaget Cappelen Damm 26. oktober 2011. Innhold. Utifra utsagn fra Loe selv, samt et utdrag fra boken som er offentliggjort på Bokklubben sine hjemmesider, fremgår det at Fvonk er navnet på hovedpersonen i boken. Videre kan vi forstå at Fvonk, som har problemer med å takle myndigheter og øvrigheter, får en hybelboer som heter Jens og i tillegg er statsminister. Fvonk har jobbet i Norges Gang- og Mosjonsforbund. Publisering. "Fvonk" er utgitt i både bok- og lydbokutgave. Det er forfatteren selv som leser lydboken. Filosofi på 1800-tallet. 1800-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie da ideene og filosofien fra opplysningstiden begynte å ebbe ut. De milepælene fra filosofer som Immanuel Kant og Jean-Jacques Rousseau hadde påvirket en ny generasjon med tenkere. På slutten av 1700-tallet begynte en litterær bevegelse som ble kalt for romantikken. Den fremmet følelser som en vital kraft og som en autentisk kilde for estetiske opplevelser. Den la en ny vekt på følelser som angst, skrekk og ærefrykt. Fornuften rådet ikke lenger grunnen alene. Nøkkelideene som satte i gang disse endringene var evolusjonen, som postulert av Johann Wolfgang von Goethe, Erasmus Darwin, og Charles Darwin, og ikke minst nye samfunnsideologier i kjølvannet av den franske revolusjonen, slik det frie marked, fremmet av Adam Smith. Presset fra egalitarisme (teorien om at alle mennesker er like), og i kjølvannet av industrialiseringen kom politiske ideologier som fremmet krav om rettferdighet i samfunnet, som marxisme og anarkisme. De stadig økende endringene førte til uro og revolusjoner, nasjonal oppvåkning over hele Europa, foruten også psykologiske endringer. Historisk omriss. Med de urolige årene 1789–1815 var den europeiske kulturen omformet av revolusjon, krig og sammenbrudd. Ved at mange av de sosiale og kulturelle støttepilarene fra det forgående århundret var revet, var stort rom for dramatiske økonomiske og politiske endringer. Europeisk filosofi reflekterte endringene, deltok i dem, og til dels var drivkraften i mange av dem. Særlig tysk filosofi preget Europas tenkning. «En filosofisk forelesning i planetarium», maleri ved Joseph Wright of Derby (ca. 1766)Uformelle filosofiske samfunn spredte 1800-tallets vitenskapelige framganger. Den siste tredjedelen av 1700-tallet fremmet en rekke tanker og verker som både systematiserte tidligere filosofi og presenterte en dyp utfordring til grunnlaget hvordan filosofi hadde vært systematisert. Immanuel Kant er det navnet de fleste ville nevne som blant de viktigste innflytelsene, tilsvarende med Jean-Jacques Rousseau. Mens begge av disse filosofene var produkter av 1700-tallet og dette århundres antagelser, presset de mot grensene. I forsøket på å forklare staten og regjeringens vesen, kom Rousseau til utfordre grunnlaget for regjering ved hans erklæring om at «Mennesket er født fritt, men er alle steder i lenker». Kant, i forsøket på å bevare aksionsk skeptisisme, ble tvunget til å argumentere at vi ikke kan se den sanne virkeligheten, og heller ikke er det mulig å snakke om den. Alt vi vet om virkeligheten er dens framtoning. Ettersom alt vi kan er framtoninger, postulerte Kant ideen om det uvitende. Hegels skille mellom det uvitende og omstendighetenes ukjente kan bli sett på som begynnelsen til Hegels rasjonelle system om universet. En rimelig forenklet gjendrivelse i dette for Kant å oppfatte at det er en ukjent opererende bak framtoningene er å demonstrere en del kunnskap om dens eksistens. Ganske enkelt sagt, å vite at det eksisterer er å vite. Blant de filosofer som fikk særlig betydning på 1800-tallet var tyske Hegel som formulerte et system for historisk og ekspressiv forståelse av mennesket gjennom hans system som han kalte dialektikk. Mens Hegels dialektikk var idealistisk, er den materialistiske dialektikk assosiert med Karl Marx. I forlengelsen av Kant fremmet Arthur Schopenhauer et viljesbegrepet og det som skjult bakenfor våre sanseinntrykk kan vi faktisk ha kunnskap om. Friedrich Nietzsche tok impulser fra Schopenhauer. To store tankestrømmer gikk gjennomstrømmet 1800-tallet: idealisme og materialisme. Idealistene argumenterte at vi kan forstå den endelige vesenet av virkeligheten innenfor menneskelig erfaring, særlig de trekk som utmerker mennesket som et åndelig vesen. Idealistene sto i motsetning til Kants syn, og kunne la seg fange inn av opplysningstidens optimisme. Hegel, Schopenhauer, Lotze og Fechner var alle idealister i denne forstand, og deres innflytelse økte etter hvert som det ble gjort forsøk å føre filosofi og vitenskap sammen. Tysk idealisme. En av de første filosofer som forsøkte å bryte med Kants filosofi var Johann Gottlieb Fichte, hvis utvikling av kantiansk metafysikk ble en kilde til inspirasjon for romantikerne. I hans første utkast til en systematisk rekonstruksjon av Kants vitenskapslære, "Grundlage der gesamten Wissenschaftslehre" (1795), argumenterte Fichte at Jeget hevder seg selv og er en selvproduserende og en endringsprosess. For Kant var "Ding an sich" blitt mer og mer et problem, men dette oppgir så Fichte – han mener at kun Jeget (som jeg kan tenke bevisst på) blir igjen: Jeget setter seg selv. Fichte hadde som mål å gjøre filosofien til et system, og dermed finne dets samlende prinsipp Friedrich von Schelling, en student av Fichte, fortsatte med å utvikle mange av de samme tankene og ble også omfavnet av romantikerne som nærmest en offisiell filosof for deres bevegelse. Men det var en annen av Fichtes studenter, og en tidligere romkamerat av Schelling, som kom til å bli den fremst av postkantske idealistene: Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Arthur Schopenhauer, på den annen side, avviste Hegel, og mente at det var en tilbakevending til kantiansk idealisme. Det er umulig å endre eller forbedre verden, men man kan innstille seg annerledes overfor, noe Schopenhauer ga forslag til. Løsningen for den enkelte kunne eksempelvis være kunst, som ikke bare framstiller objektene i sin tilfeldige form ved å etterligne dem, men kan faktisk uttrykke deres sanne vesen. Utilitarisme. Tidlig på 1800-tallet i Storbritannia fremmet Jeremy Bentham og John Stuart Mill ideene om at handlinger er rettferdige om maksimaliserer lykke, og utelukkende lykke. Utilitarisme forsøkte å formulere etiske og sosiale problemstillinger på en slik måte at det tilfredsstiller empiriske krav. Det var en etikk som sprang ut av forsøkene på å reformere samfunnet på 1800-tallet. Handlinger måtte bedømmes fra deres konsekvenser, ikke som følge av en nåværende og skiftende etikk. Marxisme. Marxisme er et økonomisk og sosialpolitisk verdenssyn og samtidig en metode for sosialøkonomiske undersøkelser som i dens sentrum hvilte på en materialistisk fortolkning av historien, et dialektisk syn på sosiale endringer, og en analyse og kritikk av kapitalismens utvikling. Det var særlig to tyske filosofer som teoretiserte denne ideologien, Karl Marx og Friedrich Engels. Eksistensialisme. Eksistensialisme som en filosofiske bevegelse tilhører 1900-tallet, men dens betydelige forhistorie, Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche, skrev lenge før eksistensialismens vekst. 1840-tallets akademiske filosofi i Europa som fulgte Hegel var bortimot fullstendig skilt fra opptatthet av det individuelle menneskelige liv og foretrakk å forfølge abstrakte metafysiske systemer. Danske Kierkegaard søkte føre tilbake til filosofien den sokratiske ånd: subjektivitet, forpliktelse, tro og lidenskap, alt som var deler av de menneskelige vilkår. Som Kierkegaard søkte Nietzsche moralske verdier mens 1800-tallets Europa gikk i oppløsning til nihilisme, det som Kierkegaard kalte for «utjevningsprosessen». Nietzsche forsøkte å underminere de tradisjonelle moralverdiene ved å underminere dens grunnmur. Til dette skilte han mellom herre- og slavemoraler, og hevdet at mennesket må vende tilbake fra saktmodigheten og ydmykheten i Europas slavemoral. Begge filosofene, sammen med andre tanker, var forutsetningen til 1900-tallets eksistensialisme. Kierkegaard skrev om sin samtids Europa at «hver tidsalder har sin egen karakteristiske fordervelse. Vår er kanskje ikke behag eller nytelse eller følsomhet, men heller en tøylesløs, panteistisk forakt for det enkelte menneske.» Positivisme. Den franske filosofen Auguste Comte, den selverklærte oppfinneren av moderne sosiologi, men kan muligens bli vurdert som den første vitenskapsfilosofen i den moderne betydningen av begrepet. Han var sterkt påvirket av utopisk sosialisme som gikk forut anarkisme og marxisme med tenkere som Henri de Saint-Simon, og kom selv til å påvirke både Karl Marx og John Stuart Mill. Comte utviklet en positiv filosofi i en forsøk på å bote på de sosiale illebefinnende som den franske revolusjon hadde påført Frankrike, og kalte på en nytt sosialt paradigme basert på vitenskapene. Han fremmet det syn at streng anordning av overensstemmende observasjoner alene kunne utgjøre menneskelig viten. Hans egen vitenskap, «sosiologi», var studiet av «samfunnets dynamikk og likevekt». Pragmatisme. De amerikanske filosofene Charles Sanders Peirce og William James utviklet den pragmatiske filosofi på slutten av 1800-tallet. som kjennetegnes av dens fokus på handlinger og påstanders praktiske konsekvenser. "Pragma" betyr handling, og pragmatismen er handlingsorientert og leserorientert. En påstand, en idé, en metode, teori eller hypotese verifiseres i henhold til pragmatismen i dens konkrete konsekvenser, dets tillempbarhet, funksjon eller virksomhet. Hva som er sant er hva som er nyttig for livet eller virksomheten. Britisk idealisme. I de siste årene av 1800-tallet kom det en fornyet interesse i Storbritannia for tankene til Kant og Hegel i hva som kalles for britisk idealisme. Framstående skikkelser var Francis Herbert Bradley, John McTaggart, John Henry Muirhead og andre, og deres lære provoserte de unge Cambridge-filosofene George Edward Moore og Bertrand Russell i en slik grad at de la grunnlaget for en ny filosofisk tradisjon, analytisk filosofi. Britisk idealisme var markert av flere brede tendenser. Den var tysk i sitt utgangspunkt, hadde en tro på et Absolutt (en enkeltstående altomsluttende virkelighet), stor vekt på fornuften som både middel som det Absolutte kunne gripes og begripes, og som en struktur i seg selv. I tillegg var de helt uvillig til å akseptere todeling mellom tanke og objekt. Virkeligheten besto av en tanke-og-objekt sammen i en sterk sammenhengende enhet. Transcendentalisme. Transcendentalisme var både en litterær bevegelse som filosofisk, og oppsto i Bostonområdet i USA på midten av 1800-tallet. Den inneholdt navn som Ralph Waldo Emerson, Henry David Thoreau, Walt Whitman, Emily Dickinson, Charles Timothy Brooks, Margaret Fuller og andre. Det var en idealistisk og individualistisk retning som fikk stor betydning for ettertiden. Troen på enkeltindividet og korrespondensen mellom Gud og menneske, natur og andre, ble utviklet i verk som Emersons "Nature" (1836) og tidsskriftet "The Dial" (1840–1844). De gjennomførte også sosiale eksperiment som det utopiske Brook Farm-prosjektet. Vassmyra ungdomsskole. Vassmyra ungdomsskole er en ungdomsskole i Mandal i Vest-Agder. Sabah al-Amhad al-Jabir as-Sabah. Aš-Šayḫ Ṣabāḥ al-Aḥmad al-Ǧābir aṣ-Ṣabāḥ (arabisk: الشيخ صباح الأحمد الجابر الصباح‎; født 16. juni 1929 i Kuwait), også kalt Ṣabāḥ IV, er den femtende amīr av Kuwait og overhodet for den herskende as-Sabah-familien. Šayḫ Ṣabāḥ ble tatt i ed som amir 29. januar 2006 etter å ha blitt godkjent av Majlis al-Umma, al-Kuwayts nasjonalforsamling. Han er den fjerde sønnen til den tidligere amiren Ahmad al-Jabir as-Sabah. Ṣabāḥ har innført mange nye prosjekter i al-Kuwayt for å fremme turistindustrien. Han er også en betydelig forkjemper for kvinners rettigheter i Midtøsten. Jonas Renkse. Jonas Petter Renkse (født 19. mai 1975) er en svensk musiker, mest kjent fra Katatonia, som han grunnla med Anders Nyström og hvor han også er vokalist, låtskriver og tidligere trommeslager (1991-1994, 1996-1998). Han spiller også bass i bandet Bloodbath. Han var også grunnlegger, trommeslager, vokalist, gitarist og låtskriver i bandet October Tide]. I 1995 ble Katatonia satt på pause siden de ikke hadde en passende besetning, da formet Renske sideprosjektet, October Tide. I 1996 gikk Renkse over til ren synging, siden han ikke var i stand til å utføre growl-vokalen lenger. Etter 1998, bestemte Renkse seg for å fokusere på vokalen, og gikk derfra vekk fra å spille trommer. Han er bestevenn med gitaristen, Mikael Åkerfeldt fra bandet Opeth. Renkse har også en sønn Insomnium. Insomnium er et melodisk death metal band fra Joensuu i Finland. Tematikken omhandler for det meste mørke, sorg, tap, smerte og natur. Biografi. Insomnium ble dannet av Niilo Sevänen, Ville Frimann og Mark Hirvonen i 1997. Med to demoer utgitt signerte de med Candlelight Records i 2001, og gitaristen Ville Vänni ble med i bandet. De gav ut sitt første fullengde-album i 2002. De fikk ikke mye oppmerksomhet før sitt tredje album, Above the Weeping World (2006). Det ble også laget en musikkvideo til sangen Mortal Share. På Above the Weeping World ble lydbildet mer aggressivt og raskere og med færre akustiske partier enn på de foregående albumene Rene vokaler ble introdusert på albumet Across the Dark (2009) av Jules Näveri. I 2010 gav Insomnium ut singelen Weather the Storm med Mikael Stanne fra Dark Tranquillity. Denne sangen er også med på albumet, One For Sorrow, som slippes høsten 2011. Høsten 2011 har de sin første headliner- turné, med MyGrain og Before the Dawn som support. Brook Farm. Stedet hvor Brook Farm i sin tid lå. Brook Farm-prosjektet, også kalt for «Brook Farm instituttet for jordbruk og utdannelse», eller «Brook Farm-assosiasjonen for industri og utdannelse», var et utopisk samfunnseksperiment i USA på 1840-tallet. Initiativtakerne var den tidligere unitaristiske presten George Ripley og hans hustru Sophia Ripley som 1841 startet eksperimentet på gården Ellis Farm i West Roxbury i Massachusetts. Transcendentalistisk inspirasjon. Det var inspirert av transcendentalismen, en religiøs, litterær og filosofisk retning fra Boston-området i New England. Brook Farm ble opprettet som et aksjeselskap og man lovte deltakerne gevinstutbytte i bytte mot at alle utførte en like stor del av arbeidet på gården. Deltagerne mente også at ved at man delte på arbeidsbyrden skulle få tid til overs til å hengi seg til fritidsaktiviteter og intellektuelle interesser. På mange måter minnet dette samfunnet om hippienes sosiale jordbrukseksperimenter på 1960- og 1970-tallet, eksempelvis på Karlsøy i Troms. En annen inspirator for samfunnet var den utopiske franske sosialisten Charles Fourier. Livet på Brook Farm bygde på en balanse mellom arbeid og fritid og ved at man arbeidet sammen var det til dette samfunnets beste. Hver deltaker fikk fritt velge hvilke arbeidsoppgaver de helst ville bidra med, og alle, også kvinner, hadde samme lønn. Samfunnets inntekter kom fra jordbruket, salg av håndlagde produkter og avgifter fra de mange besøkende. Den fremste inntekten var dog fra skolen som ble drevet av Sophia Ripley. Man hadde forskole, grunnskole og en universitetsforberedende skol. Skolen tok imot elever fra en rekke ulike land og hvert barn betalte en skoleavgift. Voksenundervisning var også tilgjengelig. Sammenbrudd. George Ripley grunnla Brook Farm i henhold til transcendentalistiske prinsipper. Brook Farm greide dog aldri å få til en stabil økonomi og hadde vanskeligheter med å få jordbruket til å gå med fortjeneste. I 1844 organiserte deltagerne samfunnet sitt etter Charles Fouriers sosialistiske prinsipper og begynte å utgi et tidsskrift, "The Harbinger", et uoffisielt organ dedikert til å spre Fouriers idéer. I henhold til hans visjoner begynte samfunnet å bygge en ambisiøs struktur som ble kalt for "Phalanstère". Da den uforsikrede bygningskomplekset ble rammet av brann gikk samfunnet konkurs og klarte aldri å komme tilbake på beina igjen. Det ble helt stengt i 1847. Til tross for at den eksperimentelle samfunnet mislyktes, har mange av deltagerne i Brook Farm likevel sett tilbake til deres erfaringer med et positivt syn. Kritikerne av samfunnet var blant annet Charles Lane, som grunnla et eget utopisk samfunn kalt «Fruitlands». Nathaniel Hawthorne var en av grunnleggerne av Brook Farm, skjønt var ikke en sterk tilhenger av samfunnets idealer. Han skrev senere i fiksjonens form om hans erfaringer i romanen "The Blithedale Romance" (1852). Etter fiaskoen brente de øvrige bygningene etter hvert ned og det meste av området er i dag en gravsted. Kritikk. "The Harbinger" fra 7. november 1846, skrevet, satt og trykket på Brook Farm Henry David Thoreau stilte spørsmålstegn ved medlemmenes idealisme og skrev at «Som for disse samfunnene, jeg tror jeg heller hadde beholdt ungkarens hall i helvete enn å gå til bords i himmelen.» Selv Sophia Ripley stilte senere vemodige spørsmål om deres opprinnelige optimisme, og refererte til den som «barnslig, tom & trist». Som med andre tilsvarende samfunn ble Brook Farm kritisert for at det var en fare for at kjernefamilien ble brutt opp grunnet dets fokus på å være et storsamfunn. Charles Lane mente at deltakerne i Brook Farm levde en livsstil som ikke krevde "nok" oppofringer fra deltakerne, og at de «forspilte deres ungdom og dagene på et miserabelt, muntert og overfladisk vis.» Mange utenfor samfunnet var kritiske til samfunnet, særlig avisene. "The New York Observer", eksempelvis, antydet at de under påskuddet av et ønske å fremme orden og moral forkastet ekteskapet som institusjon, og istedenfor den guddommelig lov erstattet den med «pasjoner» som regulator for samkvemmet mellom kjønnene. Kritikeren Edgar Allan Poe uttrykte sine følelser for samfunnet i en artikkel kalt «Brook Farm» den 13. desember 1845 i "Broadway Journal". Han skrev at han hadde «oppriktig respekt» for gruppene og for dens tidsskrift "The Harbinger" som var satt sammen av «en gruppe velleste personer som ikke ønsket å gjøre noen skade — og som, kanskje, ikke kan gjøre noe mindre.» Kvinnenes rolle. Brook Farm var likevel på mange måter både moderne og langt forut sin tid. Kvinner hadde muligheten til å ekspandere hinsides deres typiske sfærer av oppgaver og deres arbeid og innsats ble høyt verdsatt. De hadde de oppgaver som var typiske for andre kvinner i samtiden, som forberedelse av matlaging og delt husholdning, men imidlertid deltok kvinnene på markene under høstingen og mennene hjalp til med klesvasken i kaldt vær. Ettersom ingen enkelt religion kunne pålegge sin tro på andre i samfunnet, var kvinnene tryggere for den typiske patriarkiske undertrykkelsen datidens religion var assosiert med. Ettersom samfunnet plasserte stor fokus på den enkeltes frihet, var kvinnene selvstyrte i henhold til deres ektemenn og de kunne også eie aksjer i samfunnet på lik linje med mennene. Kvinnene spilte også en viktig rolle i å skaffe inntekter til samfunnet. Mange la ned tid og arbeid i hva som Brook Farmer Marianne Dwight har beskrevet som «elegante og smakfulle luer, kapper, halsbånd, og så videre» som ble solgt i butikkene i Boston. Andre malte lampeskjermer for salg. Kvinnene kunne gå på skole og på grunn av at det var godt kjent at kvinner fikk undervisning på Brook Farm fikk de besøk av mange kvinnelige forfattere og skribenter. George Ripleys hustru Sophia, som hadde skrevet frittalende feministiske essay for The Dial om kvinner før hun flyttet til samfunnet, var selv meget godt utdannet og underviste i historie og fremmedspråk. Jevgenij Borisov. Jevgenij Valerjevitsj Borisov (russisk: Евгений Валерьевич Борисов, født 7. mars 1984 i Klimovsk) er en russisk hekkeløpssprinter. Karriere. I 2006 deltok han i sitt første EM og VM. I mars var det VM i friidrett innendørs 2006 i Moskva. På 60 meter hekk løp han på 7,70 i kvalifiseringen og 7,74 i semifinalen, og ble ikke kvalifisert til finalen. Ved EM i friidrett 2006 i Göteborg deltok han på 110 meter hekk, men med 13,97 ble han slått ut i kvalifiseringsheatet. Også ved EM i friidrett innendørs 2007 ble han slått ut i semifinalen på 60 meter hekk. I 2008 vant han sine første medaljer i større internasjonalt mesterskap. I februar vant han gull på 60 meter hekk ved European Athletics Indoor Cup, med ny personlig rekord på 7,44, og i mars fikk han bronse ved VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia, en medalje han delte med Staņislavs Olijars. Liu Xiang vant gullet, og Allen Johnson tok sølvet. Like bra gikk det ikke ved OL i Beijing i august – her ble han slått ut i kvalifiseringsrunden med 13,90 på 110 meter hekk. Ved EM i friidrett innendørs 2009 kom han til finalen, og endte der på femteplass med tiden 7,64. Senere på året deltok han ved Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria, og vant der sitt heat på 110 meter hekk, men endte på femteplass. Han deltok også ved VM i friidrett 2009, men ble slått ut i semifinalen. Borisov nådde finalen på 60 meter hekk ved både VM i friidrett innendørs 2010 og EM i friidrett innendørs 2011, men endte på hhv. 4. plass og 7. plass i disse mesterskapene. S-Plan. S-Plan eller «Sabotage Campaign» eller «England Campaign» var en kampanje med bomber og sabotasje mot Storbritannias sivile og militære infrastruktur i 1939-1940, utført av medlemmer av den irske republikanske armé (IRA). 7 mennesker ble drept og 96 ble skadet som følge av terrorkampanjen. Małgorzata Mogore-Tlałka. Małgorzata Mogore-Tlałka-Długosz (født 27. april 1963 i Zakopane, Polen) var sammen med tvillingsøsteren Dorota Mogore-Tlałka blant verdens beste slalåmkjørere i flere år. Hun oppnådde sin første pallplassering i verdenscupen i et slalåmrenn i Schruns i Østerrike i 1983. Hun tok andreplassen etter østerrikske Anni Kronbichler. Det fulgte flere pallplasseringer i slalåm, men noen verdenscupseier oppnådde hun aldri. I motsetning til søsteren Dorota utviklet Malgorzata seg til en allroundalpinist. I 1986, 1987 og 1988 oppnådde hun også plasseringer blant de 15 beste i disiplinene storslalåm, Super-G og kombinasjon. Etter at hun giftet seg med en franskmann, startet hun fra og med 1986 for Frankrikes landslag. Ektemannens tvillingbroren er gift med tvillingsøsteren Dorota. Małgorzata Mogore-Tlałka la opp i 1988. M'Bandy Camara. M'Bandy «Maxy» Camara (født 24. august 1986) er en fransk–senegalesisk fotballspiller, som for tiden spiller ving/spiss for FK Tønsberg. Karriere. Han startet sin karriere i Paris Saint Germain (16-18 år) Deretter gikk ferden videre til Celta Vigo B (3 sesonger) I fjor var han i Westchester County, New York i USA. Han har vært kontraktsløs siden, og prøvespilte for CS Sedan i februar, men ble skadet under oppholdet. Han gikk vederlagsfritt til FK Tønsberg. Hoemsbrua. Hoemsbrua er en rundt 90 meter lang viadukt ved Byåsen i Trondheim som fungerer som bro for trikkelinjen Gråkallbanen over Bøckmans veg (Fylkesvei 856), som har sitt gateløp i en naturlig erosjonsdal. Brua ble kjøpt opp fra Norges Statsbaner i 1923 og oppført på stedet i 1924. Brua hadde i utgangspunktet et kortere spenn, men dette ble løst ved at det øverste spennet ble bygget provisorisk i tre. Dette spennet ble modifisert til en stålkonstruksjon i 1951. Brua var opprinnelig i bruk som "Funna viadukt" (bygget i perioden 1917–1918) over elva Funna på Meråkerbanen omlag to kilometer nordvest for Meråker. Da jernbanestrekningen ble utbedret for å tillate høyere akseltrykk, ble konstruksjonen dermed vurdert til å være for svak. Hoemsbrua er for øvrig nevnt i sangen «Lykketrikken» på utgivelsen "Kjærlighet på tunga" (2010) av Trondheimsbandet Tre Små Kinesere. Tankar fyr. Tankar fyr ligger på øya Tankar i Bottenvika. Den ligger ved Kvarken, i skjærgården i Öja i Karleby kommune i Österbotten, Finland. Fyret ble bestilt i 1888 fra Osbergs maskinverkstad i Helsingfors. Fyret er bygget av jernelementer fra Tyskland. Spiraltrappa har 122 trinn. Lysanordninga ble produsert ved Henry Lepautes fabrikk i Paris, og var blant sin tids mest effektive med en lysvidde på 13 sjømil. Fyret ble tent første gang 15. oktober 1889. I 1961 ble fyret elektrifisert, og lysvidden økte til 27,5 nautiske mil. I 1903 fikk fyret et maskindrevet tåkevarslingssystem, og det ble i tillegg brukt dynamittladninger som lydvarsling. Bakgrunn. Fra 1750-tallet var det et sjømerke på øya, ei stang med tønner på toppen av ei steinrøys. I 1825 ble et dagmerke bygget ved siden av steinhaugen. Det var også et lyktehus hvor fiskerne i fiskeværet på skift hadde ansvaret for å holde ilden vedlike. Da behovet for et ordentlig fyr utenfor Karleby økte, bestilte losverket fyret i 1888. Losstasjonen på øya ble oppretta på 1770-tallet. Jacob Vigeland. Jacob Vigeland (født 13. mai 1993) er en norsk barneskuespiller. Han har vært med i filmene Olsenbanden jr. på Cirkus og Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet i rollen som Knut, og i TV-serien ORPS og filmen ORPS – The Movie i rollen som Michael Stoltenberg. Jestem. Jestem var sangen til Polen i Eurovision Song Contest 2011. De kvalifiserte seg ikke til finalen dette året med en 19. plass i semifinale 1. Sangen ble sunget av Magdalena Tul. Feel the Passion. Aurela Gaçe sang denne sangen for Albania i Eurovision Song Contest 2011. Kvalifiserte seg ikke til finalen med en 14.plass. Boom-Boom. «Boom-Boom» var Armenias bidrag i Eurovision Song Contest 2011, fremført av Emmy (virkelige navn er Emma Bejanyan). Den ble valgt til å representere Armenia ut av fire sanger som alle ble framført av Emmy. Sangen er komponert av Hajk Harutiunjan og Hajk Hovhannisian og med tekst av Sosi Chanikjan. Sangeren ble valgt til å representere sitt hjemland i desember 2010. Valget av sang ble avgjort ved en 50-50-kombinasjon av stemmer over telefon og av en ekspertjury. Hun framførte sangen «Boom Boom» i Düsseldorf, Tyskland, men den kvalifiserte seg ikke til finalen med en tolvteplass i første semifinale. Astrid Lindgrens Stiftelse Solkattens stipendium. Astrid Lindgrens Stiftelse Solkattens stipendium, eller bare Solkattens stipendium, er et forskningsstipend som utdeles årlig fra Astrid Lindgrens Stiftelse Solkatten til en svensk eller utenlandsk barnebokforsker. Stipendiets formål er «dels att bereda utländska forskare möjlighet att bedriva forskning i svensk eller nordisk barn- eller ungdomslitteratur, dels ge svenska barnlitteraturforskare möjlighet till studier i utlandet.» Stipendiet består av 25 000 svenske kroner, og en kontorplass ved Svenska barnboksinstitutet. Avisåret 1835. Avisåret 1835 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1835. Redd Joppe, død eller levende. Redd Joppe, død eller levende (originaltittel: "Rädda Joppe – död eller levande") er en svensk barne-tv-serie fra 1985. Manus var skrevet av Gunnel Linde. Hovedpersonen Ola ble spilt av Jimmy Ola Ekelund, hans mor av Anita Sellman. Serien besto av 10 separate deler, der hver del varte omkring ti minutter. Handlingen gikk som oftest ut på at Ola mistet sin kjære Joppe (et muldvarp-kosedyr) – stakkars Joppe ble sittende fast i heisen, lagt i søpla ved et uhell osv. Etter mye dramatikk gjenforenes de to. Serien ble vist på SVT, og på NRK med norsk teksting. Masfjordnes. Masfjordnes er ei bygd i Masfjorden kommune i Nordhordland. Stedet ligger på sørsida av fjorden Masfjorden. På Masfjordnes ligger kommunens administrasjonssenter. Lokalt blir stedet kalt Sandnes, her ligger bl.a. Sandnes kirke. En kabelferje trafikkerer sambandet Masfjordnes – Duesundøy ved Duesund. Ruta er ca. 800 meter lang. Bilveien fra Masfjordnes til Bergen er 52 kilometer. Zhang Shi. Zhang Shi (tradisjonell kinesisk: 張栻, forenklet kinesisk: 张栻, pinyin: "Zhāng Shì", Wade-Giles: "Chang Shih", stilnavn: "Jìngtiān" 敬天, pseudonym:: "Nānxuān" 南軒, født 1133 i Mianzhu i provinsen Sichuan i Kina, død 1181) var en lærd filosof i Songdynastiets Kina. Han vat sønn av den fremstående general og Zhang Jun, også kjent som Hertugen av Yi (益). Etter å ha studert under Hu Hong, sønn av Hu Anguo, ble han embedsmann og sekretær for sin far. Faren døde i 1164, og Zhang Chi gravla ham i samsvar med hans ønsker ved foten av fjellet Heng Shan i Hunan, og forble boende tilbaketrukket nær graven i mange år. I 1167 fikk han besøk av filosofen Zhu Xi, og det sies at de sammen tilbragte tre døgn og diskuterte "Zhong yong". Resultatet ble at Zhang Shi vendte tilbake til det offentlige liv, og ble en heftig motstander av tartarene og den ettergivenhetens vei ovenfor dem som Qin Gui hadde slått inn på. Han ble forfremmet, og deretter degradert til han døde som guvernør av Zhingzhou i Hubei. Han forfattet en rekke traktater og kommentarer om de konfucianske klassikere, hvori han gav uttrykk for synspunkter som hans venn, Zhu Xi, så seg nødsaget til å tilbakevise. Ikke deste mindre holdt Zhu Xi ham høyt i akt og omtalte ham alltid med beundring. Han ble posthumt kanonisert som Xuān 宣, og ble innlemmet i 1261 i Konfuciustempelet. Andreas Hoffer. Andreas Hoffer (født 27. november 1980) er en svensk barneskuespiller, som spilte hovedpersonen Sune Andersson da Suneserien kom på kino og TV tidlig på 1990-tallet. Han startet sin karriere i 1991 da julekalenderen Sunes jul gikk påSVT. 1993 deltok han i filmen "Sunes sommar". Carina Lidbom. Carina Lidbom (født 9. februar 1957 i Canada) er en svensk skuespiller og komiker. Stephan Apelgren. John Anders Stephan Apelgren (født 12. november 1954 i Gislaved, Sverige) er en svensk regissør, manusforfatter, lydtekniker med mer. Apelgren begynte sin karriere som musiker. Slaget om Jezzine. Slaget om Jezzine var et slag utkjempet mellom Israels forsvar og syriske styrker i den libanesiske byen Jezzine. Det var det første slaget mellom israelske og syriske styrker under den første Libanon-krigen, og resulterte i at israelske styrker tok kontroll over byen. Slaget. Jezzine ble ansett som strategisk viktig siden den lå like i nærheten av et veikryss hvor én vei ledet inn i den sørlige delen av Beekadalen og en annen førte nordover til Jebel Baruk. Syrerne var klar over at israelerne kom til å flytte styrkene sine nordover, og utplasserte en infanteribataljon i byen for å stanse fremrykkingen. Den 7. juni oppdaget syrerne at israelerne var på vei mot byen, og sendte flere kommandokompanier og en stridsvognbataljon for å gjennomføre et overraskelsesangrep. En israelsk brigade under Oberst Hagais kommando krysset Litani-elva, på vei mot Beirut-Damaskus-veien. Imidlertid oppdaget man snart at syrerne flyttet styrkene sine sørover, og brigaden endret derfor kurs og beveget seg østover gjennom Jezzine. På dette tidspunktet var Hagai overbevist om at det snart ville komme til kamper med syrerne, og like etterpå fikk han ordre fra Majorgeneral Avigdor Ben-Gal klokken 1:30 om å forberede styrkene på et angrep mot Jezzine. Hagai hadde ikke tilgang på artilleri eller infanteri, og forsøkte å få tilsendt en artillerienhet, men etter en halvtime fikk han beskjed om å angripe umiddelbart. Et stridsvognkompani ventet utenfor byen mens et annet forflyttet seg oppover langs hovedgata. Når de omsider nådde byens sentrum, ble de angrepet av syriske rakettdrevne granater som ble skutt fra flere bygninger. Kompaniet kom seg gjennom byen og ødela tre syriske stridsvogner som var utplassert for å blokkere utgangen. Den israelske bataljonen var nå splittet på to sider av byen mens syrerne hadde sine styrker godt plassert inne i sentrum. Hagai beordret sin andre bataljon om å angripe. Et av bataljonens kompanier rullet inn i byen, men endte opp i en blindvei. Her ble de angrepet, og innen fem minutter var fem stridsvogner blitt ødelagt. De andre kompaniene fortsatte å slåss mot syrerne inntil byen endelig falt på kveldstid. Ettermæle. Syrias president Hafez al-Assad var overbevist om at israelske ledere ikke snakket sant når de gjorde ham oppmerksom på at de bare var interessert i å angripe PLO i Libanon, og at de i realiteten også var interessert i å angripe Syria. På bakgrunn av dette bestemte han seg for å sendte flere styrker til Libanon for å måte den israelske invasjonsstyrken. Syrerne utplasserte også SAM-installasjoner i Beekadalen, noe Israel anså som en stor trussel. På bakgrunn av dette igangsatte Israel Operasjon Jordkreps 19 den 9. juni, hvor de lyktes i å ødelegge 30 SAM-batterier uten å miste et eneste fly selv. Selskapsgolferen. Selskapsgolferen er en svensk filmkomedie fra 1991 med Lasse Åberg og Jon Skolmen i hovedrollene. Handling. Stig-Helmer begynner å jobbe som gatefeier etter at brødristerfabrikken Toastmaster legges ned av finansieringsselskapet Parvus Finans. På sin første dag plukker han søppel på en golfbane, og får et tilbud: storfinansmannen Bruno Anderson Hage og galleristen Mette har veddet på at alle kan lære å spille golf like bra, om ikke bedre enn Bruno i løpet av en uke, og denne "noen" er selvfølgelig den keitete Stig-Helmer. Stig-Helmer finner fram onkel Julles gamle golfutstyr fra 20-tallet og begynner å trene. Men for å oppnå resultater i løpet av en uke må han og hans venn Ole få eksperthjelp, og hvor finnes den om ikke i golfens mekka: Skottland. Kjell Holm. Kjell Holm (født 13. august 1919 i Ålesund, død 25. oktober 2009) var en norsk forretningsmann med et stort samfunnsmessig engasjementet. Holm var fra Ålesund og bygde opp sin formue gjennom skipsfart og matvarehandel. Kjells foreldre var Gunvor Holm og konsul Aksel Thalberg Holm. I 1916 ble Aksel Holm disponent i sin fars firma – Oluf Holm AS. Han utvidet i løpet av de neste 20 årene virksomheten (sild og tran) betydelig både hjemme og ute, og Oluf Holm AS ble et av de største industriforetakene i byens historie. Kjell Holm overtok i 1950 ledelsen av familiebedriften, men avsluttet virksomheten i løpet av 1960-tallet. Kjell Holm flyttet til Sveits, hvor han senere var bosatt. Han bodde også i USA, men opprettholdt alltid god kontakt med sin fødeby Ålesund. Kjell Holm er spesielt kjent for å ha bygd opp middelaldergården Sandbu gård i Vågå. Sandbu gård blir regnet som en av Norges best bevarte gårder i sitt slag. Holm fikk Sandbu gård på sin 21-årsdag av sine foreldre, og han gjorde gården til sitt livsverk. Den har 23 hus, og et kapell bygget i 1967 på tomta etter en stavkirke. Både gården og kapellet er fredet av Riksantikvaren. Kjell Holms sjenerøsitet overfor kunstnere og samfunnsinstitusjoner var betydelig. Det er i første rekke Ålesund som har nytt godt av hans gode vilje. Kontakten med hjembyen var alltid sterk. På Holms 75-års dag ble Stiftelsen Kjell Holm opprettet. Formålet er å støtte kulturelle og samfunnsgagnlige tiltak i Ålesund og driften av Sandbu gård i Vågå. Trojansk objekt. a> (rødt) som deler bane med et større objekt (blått) rundt et hovedobjekt (gult). Et trojansk objekt er en asteroide eller naturlig satellitt (måne) som deler bane med en større planet eller måne, men som ikke vil kollidere med det større objektet fordi den ligger i et av de to stabile Lagrange-punktene, L4 og L5, som ligger henholdsvis omtrent 60° foran og bak det større objektet. Begrepet brukes hovedsakelig om trojanske asteroider, men det eksisterer også trojanske satellitter. Saturn er den planeten med flest kjente trojanske satellitter: Saturns måne Tethys har to trojanske måner (Telesto og Calypso), og Dione har også to trojanske måner (Helene og Polydeuces). Trojanske asteroider. Det finnes svært mange trojanske asteroider. De første trojanske asteroidene som ble observert var Jupitertrojaner, som ble observert av E.E. Barnard i 1904. I dag kjenner man til fire planeter med trojanske asteroider: Jupiter, Mars, Neptun og Jorden. I juli 2011 kjente man til åtte trojanere til Mars, åtte trojanere til Neptun. I Jupiters Lagrange-punkt har man oppdaget 3168 trojanske asteroider i Jupiters L4 og 1642 i L5. Den største er Jupiters trojan 624 Hektor som måler 370×195 km. Det har lenge vært antatt at også Jorden hadde trojanske asteroider. I 2011 bekreftet NASAs romsonde Wide-field Infrared Survey Explorer (WISE) asteroiden 2010 TK7 som det første trojanske objektet til Jorden. 2010 TK7 ligger i Jordens L4, som Jorden følger. Malaye Jaziri. Malaye Jaziri (eller Melayê Cizîrî), (1570–1640) var en kurdisk forfatter, poet og mystiker. En av de mest innflytelsesrike maktene i historien av Kurdistan var Botan med hovedstaden Jazira (Cizre), som i dag ligger i Şırnak-provinsen i sør-østlige Tyrkia. På grunn av sin overlegne posisjon kom Botan til å bli et viktig senter for kurdisk kultur. Her ble den første skolen av klassisk kurdisk poesi på Kurmanji-dialekten etablert. Malaye Jaziri var den ledende representant for denne skolen og en representant for klassisk orientalsk poesi i sin alminnelighet. Hans tilknytning til denne tradisjonen er uttrykt gjennom sterke sufi-elementer og begrepet kjærlighet i hans poesi. I hans univers finnes det ingen klare grensetilstander mellom menneskelig og guddommelig kjærlighet. Dermed ledes leseren ofte til å spørre om det var kjærligheten til Gud eller den vakre Selma (som sies å ha vært datter eller søster av prins av Jazira) som inspirerte ham. Bortsett fra sine tradisjonelle orientalske elementer, er Jaziris poesi også dypt forankret i romantisk patriotisme, og diktene han skrev som en hyllest til høvdingene i Kurdistan avviker fra endel samtidig poesi. Kurdistans navn dukker ofte opp og er alltid forbundet med stor stolthet. Jaziris viktigste litterære arbeid er en samling av hans dikt kalt «Dîwanî Melay Cizîrî». Wafaei. Wafaei eller Wefayî, egentlig navn Abdorrahim (født 1844 død 1902), var en kurdisk poet født i Mahabad i dagens nord-vestlige Iran. Piramerd. Tawfeq Mahmoud Hamza eller Piramerd (kurdisk: "Pîremêrd") (1867–1950) var en kurdisk poet, forfatter og journalist. Han ble født i Gwêje, nabolaget til byen Suleimania i Sørlige Kurdistan som ligger i Irak. I 1926 ble han redaktør av den kurdiske avisen "Jîyan". Han er også kreditert for etableringen av den første private kurdiske skolen i Kurdistan, Partukxane i Zanistî («vitenskapelig skole»). Liv. Hamza studerte arabisk og islamsk "Fiqh" (religiøst lovverk) i Suleimania og i Baneh i Iran. Fra 1882 til 1895 arbeidet han som ansatt i ulike lokale myndighetskontorer i Suleimania og andre steder. I 1898 ble han invitert av den osmanske sultan Abd-ul-Hamid til Istanbul hvor han ble i et år før han dro på pilegrimsreisen "Hajj". Han ble også gitt tittelen bey («høvding») av sultanen. Etter dette ble hans tittel "Haji Tawfeq Bey". Han møtte den kurdiske poeten Wafaei på pilegrimsreisen. I 1899 ble han utpekt som medlem av høymajisene av Istanbul, og innenfor den samme perioden begynte han å studere juss i Istanbul. I 1907 ble han medlem av den kurdiske organisasjonen Komela Kurd i Istanbul. Fra 1909 til 1923 fungerte han som guvernør av flere distrikter i Tyrkia og Kurdistan. I 1925 kom han tilbake til Suleimania via Bagdad og året etter ble han redaktør av den kurdiske avisen "Jîyan". I 1932 ble han disponent av avisen og i 1938 endret han navnet på avisen til "Jîn", og fortsatte å utgi den fram til 1950 da han døde. Som forfatter har utgitt et titallsbøker, bestående av dikt og noveller foruten en del oversettelser. In the Halls of Awaiting. __NOTOC__ "In the Halls of Awaiting" er debutalbumet til det finske melodisk death metal-bandet Insomnium. Albumet ble utgitt 30. april 2002 av Candlelight Records. Sporliste. All musikk og tekster av Insomnium. Auxiliary power unit. En APU (kort for Auxillary Power Unit, engelsk) er en hjelpeenhet for produksjonen av diverse former for kraft på et luftfartøy. En APU er som regel en liten gassturbinmotor som kan være montert på forskjellige steder, eksempelvis haleseksjonen til en flymaskin, eller øverst på skroget ved hovedgirboksen på ett helikopter. Primæroppgaven til en APU på en flymaskin er starting av motorene. Men den brukes på bakken til forsyning av elektriske, hydrauliske og pneumatiske systemer, samt til nødoperasjoner i luften. Pål Erik Ulvestad. Pål Erik Ulvestad (født 8. september 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for, på lån fra. Han signerte for klubben før 2011-sesongen etter et vellykket prøvespill. Han har kontrakt ut 2014. Pål Erik er bror av -spillerene Fredrik og Dan Peter Ulvestad og sønn av den tidligere fotballspilleren Rune Ulvestad. Pål Erik har blant annet vokst opp sammen med sin nåværende medspiller Magnus Wolf Eikrem, og deres fedre henholdsvis; Knut Halvard Eikrem og Rune Ulvestad spilte også sammen på Molde. VM i svømming 2011 – 100 meter butterfly kvinner. 100 meter butterfly kvinner var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 24. juli og finalen 25. juli. Ingvild Snildal representerte Norge i øvelsen og kom på 28. plass i forsøksheatene og var dermed ikke kvalifisert for videre deltagelse i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Forsøksheat. 47 svømmere deltok i 6 forsøksheat. Svømmerne med de 15 beste tidene kvalifiserte seg til semifinalene.Det var omsvømming om den siste kvalifiseringsplassen til semfinalene. Omsvømming. Da to svømmere hadde samme tid i forsøksheatene på 16. plass måtte de delta i en omsvømming for å bestemme hvem av dem som skulle få delta de semifinalene. Semifinaler. Semifinalene ble avholdt den 24. juli kl 18.00 lokal tid. Finale. Finale ble avholdt kl. 18.02 lokal tid. Se også. 100 m butterfly k Knut Hallvard Eikrem. Knut Halvard Eikrem (født 30. desember 1958) er en tidligere norsk fotballspiller og far til fotballspilleren Magnus Wolff Eikrem. Eikrem spilte for fra 1983 til 1990, og hans sønn spiller nå samme klubb. Eikrem er nå i støtteapparatet til Molde, og trener for Akerakademiet. Henrik Jonsen Remmem. Henrik Jonsen Remmem (født 1771, død 1841) var en norsk lensmann, poståpner og stortingsmann. Henrik Jonsen Remmem kjøpte gården Ytre Remmem i 1812, han representerte Romsdals amt på Stortingene 1824-26 og han ble i 1837 den første ordføreren i Vestnes. Looking for Alaska. Looking for Alaska er den første romanen til den amerikanske forfatteren John Green og ble publisert i mars 2005. Boken er strukturert med et "før" og "etter" format, der den første halvdelen av boka foregår "før" en viktig hendelse og den siste halvdelen foregår "etter" denne hendelsen. Handling. Boken begynner med at hovedpersonen Miles Halter skal reise hjemmefra for å begynne på en kostskole i Alabama. Foreldrene arrangerer en avskjedsfest for han, og de blir skuffet når bare to personer dukker opp til tross for at dette ikke ser ut til å påvirke Miles. Han bruker François Rabelais siste ord for å forklare hvorfor han drar hjemmefra; "I go to seek the Great Perhaps". Dette sitatet blir det filosofiske fokuspunktet for romanen. VM i svømming 2011 – 200 meter medley kvinner. 200 meter individuell medley kvinner var en svømmeøvelse som ble arrangert under VM i svømming 2011. Både Forsøksheatene og semifinalene fant sted 24. juli og finalen 25. juli. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller mesterskapsrekord ble satt under konkurransen. Semifinaler. Semifinalene ble avholdt kl. 18.24 lokal tid. Finale. Finale ble avholdt kl. 19.17 lokal tid. Se også. 200 m medley k Hank Green. William Henry «Hank» Green (født 5. mai 1980 i Birmingham, Alabama) er en profesjonell videoblogger og entreprenør. Han er grunnleggeren av VidCon og EcoGeek.org og en av grunnleggerne av DFTBA Records. Hank Green er bror av forfatteren og videobloggeren John Green. Hank Green ble berømt da han slo igjennom på Youtube i 2007 sammen med sin bror John Green med prosjektet "Brotherhood 2.0". Det gikk ut på at de skulle stoppe med all tekstbasert kommunikasjon i et helt år og kunne kommunisere gjennom daglige videoblogger. Dette ble en kjempehit og de legger fortsatt ut tre videoer i uken i 2011. Kaare Skard. Kaare Skard (født 1970 på Ringerike) er en prisbelønt norsk journalist og regissør utdannet ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Skard debuterte som dokumentarfilmregissør i 2000 med "Berserk i Antarktis", basert på opptak gjort av mannskapet ombord på seilbåten Berserk på dens ekspedisjon til Antarktis i 1999. Filmen vant fire internasjonale filmpriser og ble vist på et tyvetalls tv-kanaler i Europa, deriblant BBC og Discovery. Skard og kaptein Jarle Andhøy fra Berserk har senere samarbeidet på flere tv-serier om Berserk. Siden 2001 har han vært regissør og videojournalist på en rekke tv-serier og dokumentarer på norsk tv. I 2011 vant han Gullruten, som regissør for serien "Livet på vent", i kategorien «Beste nye dokumentarserie». Skard har jobbet som reporter og videojournalist i TV 2-Nyhetene fra 1993 til 2001 og i Nyhetskanalen fra 2007 til 2008. Han er i 2012 igjen tilknyttet TV 2 som reporter i et nytt aktualitetsmagasin. SEAT Altea. SEAT Altea er en flerbruksbil introdusert i 2004. Modellen er basert på Volkswagen Golf og leveres som 2-seters varebil og 5-seters personbil. Hovedkonkurrenter til modellen er Ford Focus C-Max og Nissan Note. SEAT León og SEAT Toledo er basert på samme grunnkonstruksjon som Altea. Andreas Frederik Krieger. Andreas Frederik Krieger (født 4. oktober 1817 i Kolbjørnsvik ved Arendal, død 27. september 1893) var en dansk jurist, nasjonalliberal politiker og minister. Han var medlem av Den grunnlovgivende riksforsamling i 1848 og med i grunnlovsutvalget av 1848. Som finansminister gjennomførte han blant annet den nye myntloven hvor man gikk over til kroner og øre. Han sto også for salget av Marmorkirkens ruiner til C.F. Tietgen i 1874, noe som medførte at han ble stilt for Riksrett i 1877. Han ble frikjent. Etter at Johanne Luise Heiberg var blitt enke i 1860 knyttet Krieger et nært forhold med henne. De var begge kritikere av Frederik VIIs morganatiske ekteskap med Louise Rasmussen og i private brev til Heiberg beskrev Krieger seg som republikaner. Kriegers dagbøker og korrespondansen med Heiberg er utgitt i bokform. Tim Minchin. Timothy David "Tim" Minchin (født 7. oktober 1975 i Northampton, Storbritannia) er en britisk-australsk komiker, skuespiller og musiker. Minchin er best kjent for sin musikalske komedie, promotert ved seks CDer, tre DVDer og en rekke live komedieshow som han har hatt. Han har også vært å finne på TV-programmer både i Australia, Storbritannia og USA. Stuping under VM i svømming 2011 – 10 meter synkron menn. 10 meter synkron menn under VM i svømming 2011 ble avholdt den 17. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 17. juli klokken 10.00 Finalen ble avholdt samme dag klokken 17.05. Eksterne lenker. 10 meter synkron menn Knutekål. Knutekål ("B. o. var. caulorapa"), eller kålrabi, er en grønnsak. Den er en av mange underarter av kål. Det var vanlig i Norge å kalle kålrot for kålrabi, til tross for at kålrabi og kålrot er to forskjellige grønnsaker. Derfor ga man grønnsaken det nye navnet "knutekål". Gunna Grähs. Gunna Grähs (født 11. juni 1954 i Hallstahammar) er en svensk illustratør. Gunna Grähs har utdannelse fra Konstfack i Stockholm. Hun har først og fremst illustrert barnebøker, omkring 40-50 titler. Hun har også levert bidrag til tidsskrifter, blant annet Kamratposten. Grähs har vært medlem av Svenska barnboksakademien, på stol nummer 10. Tormod Lingeberg. Tormod Lingeberg (født 30. mai 1955 i Levanger) er en norsk journalist. Han har examen artium fra engelsklinjen ved Levanger videregående skole fra 1974 og eksamen fra Levanger lærerskole fra 1977. Lingeberg har siden 1977 vært ansatt i "Trønder-Avisa", hvor han var journalist 1977–1992, vaktsjef fra 1992 og i dag er redigerer. Han er sportsinteressert og Arsenal FC-tilhenger, er medforfatter av "Hvem hva hvors sport-spørrebok" fra 1999 og har hatt verv blant annet som sekretær i Inntrøndelag håndballkrets 1976–1979. Lingeberg var også politisk aktiv for Høyre som formann i Levanger Unge Høyre 1972–1973 og formann i Nord-Trøndelag Unge Høyre 1976–1977. Jens Ahlbom. Jens Ahlbom (født 1954 i Hudiksvall) er en svensk illustratør og barnebokforfatter. Jens Ahlbom har illustrert en rekke barnebøker, deriblant George Johanssons serie om «Martin Mekk» ("Mulle Meck" på svensk). Han har også illustrert bøker skrevet og utgitt i Norge, blant annet lærebøker og en utgave av Alf Prøysens "Snekker Andersen og julenissen" (1998). Jens Ahlbom er utdannet som tegnelærer og arbeidet som dette i seks år. Han sitter på stol nummer nummer 17 i Svenska barnboksakademien. Bibliografi. Jens Ahlbom har i tillegg illustrert omkring 30 bøker skrevet av andre. Terje Pedersen (politiker). Terje Ingar Pedersen (født 9. april 1945 i Meløy) er en norsk bedriftsøkonom. Han har eksamen fra reallinjen ved Steinkjer gymnas fra 1968 og eksamen fra Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo fra 1972. Pedersen var ansatt i Finanskonsult A/S i Oslo 1972–1974 og har siden vært selvstendig næringsdrivende under forskjellige selskaper. Han var deltager på Unge Høyres elitekurs i 1964, formann i Steinkjer Unge Høyre i ett år, formann i Nord-Trøndelag Unge Høyre 1966–1968, medlem av Masfjorden kommunestyre for Fremskrittspartiet (fra 1993 som gruppeleder) og styremedlem i Nordhordland og Gulen interkommunale renovasjonsselskap I/S fra 1997. Ann Forslind. Ann Forslind (født 22. september 1953) er en svensk illustratør og barnebokforfatter. Ann Forslind har skrevet og illustrert en rekke bøker for barn som akkurat har vokst fra pekebokstadiet, blant annet bokseriene om «Sofie» ("Sofi" på svensk) og «Beibi» ("Bäbis"). Hun har også tegnet til andre forfatteres tekster. Ann Forslind sitter på plass nummer ti i Svenska barnboksakademien. Christopher Clarke. Christopher Clarke (født 25. januar 1990 i London) er en engelsk sprinter. Karriere. Ved junior-VM i friidrett 2006 vant han bronse på 4 x 400 meter stafett, sammen Grant Baker, Kris Robertson og Martyn Rooney. Året etter vant han gull på 400 meter ved ungdoms-VM 2007 i Tsjekkia. I 2009 vant han to gull ved Junior-EM i friidrett i Serbia. Individuelt vant han gull på 400 meter, med ny personlig rekord på 45,59. I tillegg deltok han på det britiske laget som vant gull på 4 x 400 meter stafett, sammen med Louis Persent, Ross McDonald og Nathan Wake. I hans første VM som senior, ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, fikk han nok en stafettbronse på 4 x 400 meter. Denne gangen løp han sammen Conrad Williams, Nigel Levine og Richard Buck. Samme år fikk det britiske laget sølv på 4 x 400 meter ved Lag-EM i friidrett 2010 (Super League) i Bergen. De andre på laget var Conrad Williams, Richard Buck og Michael Bingham. Han deltok på 4 x 400 meter stafett ved VM i friidrett 2011, men her kom det britiske laget på 7. plass. S. O. S. Selskapsreisen 3. S. O. S. Selskapsreisen 3 er en svensk filmkomedie fra 1988. Filmen er nummer 3 i rekken av Selskapsreisen filmene. Handling. Som i de andre filmene har også denne Lasse Åberg som Stig-Helmer og Jon Skolmen som Ole i hovedrollene. Etter et kostymeparty ender Stig-Helmer og Ole på en øygruppe utenfor Stockholm sammen med en masse rike mennesker, og resultatet av dette er selvfølgelig kaos. «Løven og hesten». "Løven og hesten" i Kongens Have Løven og hesten er en bronsefigur fra første halvdel av 1600-tallet, oppstillet i Kongens Have i København. Dyregruppen er den eldste skulptur i Kongens Have, og forestiller en løve med et menneskelignende ansikt i ferd med å flenge en veltet hest som biter fra seg. Den er støpt i kobber og har opprinnelig vært forgyldt. Dyrene hviler på en sokkel av sandsten dekorert med guirlandere av frukt og blomster. Verket ble skapt av bronsestøper Peter Husum i perioden 1616-19 opprinnelig til Christian IVs Glückstadt. Husum hadde som forlegg et kobberstikk av en antikk marmorgruppe på Capitol i Roma, men har trolig aldri selv sett en løve. Motivet skal være et gammelt persisk symbol på kampen mellom lys og mørke, men kan løven kan også symbolisere det danske riksvåpen som bekjemper det hertugelige våpen i form av en hest. Christian IV hadde vært forbitret på sin fetter, hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg, da denne sviktet den inngåtte allianse i Tredveårskrigen. Husum hadde så mange vanskeligheter med å gjøre figurgruppen ferdig, at kongen mistet tålmodigheten og truet ham med fengsel i 1618. Kort etter døde Husum, det ble derfor bronsestøper Jørgen Wulff som ferdiggjorde skulpturen. Da Frederik III ble konge etter sin far i 1648, flyttet den med til København. Sandstenssoklen ble fornyet i 2003. Filosofi på 1700-tallet. 1700-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie som først og fremst var preget av tankene fra opplysningstiden som i seg selv var en kulturell bevegelse av intellektuelle i Europa som søkte å mobilisere fornuftens kraft for å reformere samfunnet og fremme kunnskap. Den fremmet intellektuell utveksling, og motsatte seg intoleranse og overgrep fra kirken og staten. Opplysningstidens røtter oppsto allerede på 1600-tallet av filosofer som Spinoza, John Locke og Pierre Bayle, og av matematikeren Isaac Newton. Mange av de herskende fyrstene oppmuntret ofte og ga aktiv støttet til framstående tenkere innenfor opplysningstiden, og faktisk forsøkte å benytte seg av deres tanker om regjering. Opplysningstiden blomstret fra 1790 og fram til 1800, og deretter ga vektleggingen på fornuften veg for romantikkens vektlegging på følelser, og opplysningstidens motkrefter. USAs grunnlov, "Bill of Rights" (1789), inspirert av opplysningstidens teser om toleranse og rettigheter. Sentrum for opplysningstiden var i Frankrike hvor det salonger hvor intellektuelle diskuterte og hvor det store arbeidet med samle leksikalsk kunnskap i "Encyclopédie", redigert av Denis Diderot, og bidrag fra over hundre ledende intellektuelle som Voltaire og Montesquieu i 35 bind. Intellektuelle krefter samlet seg i urbane sentre over hele Europa, og kom også til Nord-Amerika hvor opplysningstiden påvirket tenkere som Benjamin Franklin og Thomas Jefferson. De politiske idealene påvirket "USAs uavhengighetserklæring", De ti første tilleggene til USAs grunnlov, den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter og Den polsk-litauisk Forfatningen av 3. mai 1791. Denne artikkelen vil i hovedsak konsentrere seg om den filosofiske utviklingen, ikke dekke hele spekteret til opplysningstiden. Opplysningstiden som begrep. Selve begrepet «opplysningstid» stammer fra Immanuel Kants verk "Beantwortung der Frage: Was Ist Aufklärung?" fra 1784: «Hvis noen spør om vi lever i en opplyst tid vil svaret være, nei, vi lever i opplysningstiden.» I henhold til Kant var opplysningstiden hvor «menneskehetens endelige ble voksen, frigjøringen av den menneskelige bevissthet fra umoden tilstand av uvitenhet og feil». I henhold til historikeren Roy Porter, tesen om det menneskelige sinns frigjøring fra uvitenhetens dogmatisme, som han argumenterte i boken "The Enlightenment"var rådende, er selve sammendraget av hva opplysningstiden forsøkte å fange inn. I henhold til Bertrand Russell var opplysningstiden en fase i en progressiv utvikling som begynte allerede i antikken og at fornuft og utfordringer av den etablerte orden hadde vært konstante idealer gjennom hele denne tiden. Russell argumenterte for at opplysningstiden var til sist født av den protestantiske reaksjonen til den katolske motreformasjonen da filosofiske syn fra de to siste århundrene krystalliserte seg til et sammenhengende verdenssyn. Han argumenterer at mange av de filosofiske synspunktene, som å fremme demokrati framfor monarki, hadde sin opprinnelse blant protestanter tidlig på 1500-tallet for å rettferdige deres higen etter å bryte vekk fra pavens og den katolske kirkens overherredømme. Mange av disse filosofiske idealene ble etter hvert også plukket opp av katolikker, argumenterer Russell, men 1700-tallets opplysningstid var den prinsipielle manifestasjon av et skisma som begynte med Martin Luther. 1700-tallet så dannelsen av to adskilte linjer innenfor opplysningstidens tanker: For det første var den "radikale" delen av opplysningstiden, hovedsakelig inspirert av Spinozas metafysikk hvor han argumenterte at det var kun én substans, og i tilslutningen til dette: «demokrati; rasemessig og seksuell likhet; frihet for den enkeltes livsstil; full frihet for tanker, uttrykk, og for pressen; fjerne religiøse autoriteter fra lovgivningen og utdannelsen; og fullstendig skille mellom kirke og stat». For det andre var den "moderate" opplysningstiden hvor et antall ulike filosofiske systemer, som i skriftene til Descartes, John Locke, Isaac Newton eller Christian Wolff, uttrykte en del støtte for kritisk gjennomgang og fornyelser av gamle tanker, men som i andre deler søkte reformasjon og tilpassing med de gamle systemene til makten og troen. Disse to filosofiske linjene ble til sist møtt av den konservative "mot-opplysningen", bestående av tenkere som holdt fast ved og forsvarte de tradisjonelle tankesystemene. Opplysningstiden dekker hele 1700-tallet. Det er dog diskusjon om når bevegelsen begynte. I England er det populært å se på opplysningstiden noe som begynte med Storbritannias ærefulle revolusjon i 1688 eller med utgivelsen av Issac Newtons "Principia Mathematica" i 1687. Jonathan Israel argumenterer at «etter 1650 ble alt, uansett hvor grunnleggende eller dyptliggende festet, ble undersøkt i lyset av filosofisk fornuft.» Opplysningstidens røtter sto utvilsomt i 1600-tallets siste halvdel. Dens avslutning er satt til 1800 — med den franske revolusjons terror — eller med begynnelsen av Napoleonskrigene i 1804 som hendige tidspunkter. Ulike strømninger i ulike land. Opplysningstiden spredte seg til de fleste land i Europa, men fikk ofte en særskilt lokalt uttrykk. I Frankrike ble den tilknyttet en radikalisme som var heftige motstandere av myndighetene og kirken. I Tyskland nådde den dypt ned i middelklassen og uttrykte seg i åndelige og nasjonalistiske toner uten at den skapte en fiendtlighet overfor myndighetene eller de etablerte kirker. Myndighetenes svar på opplysningen i de ulike land varierte også. I Frankrike var myndighetene fiendtlighet innstilt og filosofene måtte bekjempe myndighetenes sensur, noen ble fengselet og en del sendt i eksil. De britiske myndighetene ignorerte i stor grad opplysningens ledere i England og Skottland, skjønt de ga Newton en adelstittel og god statslønn. Tyskland. Fredrik den store, framstilt som feltherre, maleri ved er Antoine Pesne, 1745 Før 1750 hadde de øverste klassene i Tyskland blikket vendt mot Frankrike for intellektuelt, kulturelt og arkitektonisk lederskap. Fransk var overklassens språk. Men fra 1750 hadde den tyske opplysningstiden innenfor filosofi, vitenskap og litteratur fått en intellektuell kraft uavhengig Frankrike. Kong Fredrik II av Preussen (1712–1786) så på seg selv som en leder av opplysningen og støttet filosofer og vitenskapsmenn ved sitt hoff i Berlin. Han var en slik entusiast av franske tanker at han gjorde narr av tysk kultur, og overså således hvilke framganger som ble gjort på tysk jord. Voltaire, som hadde blitt fengslet og mishandlet av den franske regjeringen, tok ivrig imot Fredriks invitasjon til å leve i hans palass. Fredrik sa selv at «Min fremste oppgave er å bekjempe uvitenhet og urettferdighet... å opplyse sinnene, kultivere moralen, og gjøre folket så lykkelig som det passer menneskelig natur, og til de midler som står til min rådighet.» Andre herskere var også villige til å støtte den samme bevegelsen, slik som storhertug Karl Fredrik av Baden (1728–1811), som styrte Baden i 73 år. Blant de tyske filosofene innenfor epoken finnes Christian Wolff. Han var foregangsmann som i sine tekster fremmet opplysningstidens tanker for tyske lesere, og legitimerte også tysk som et filosofisk språk. Johann Gottfried von Herder brøt ny mark i filosofi og poesi, særlig innenfor "Sturm und Drang-bevegelsen" til "ur-romantikken". Weimarklassisismen var en kulturell og litterær bevegelse i byen Weimar som søkte å etablere en ny humanisme ved å sammenføye romantiske, klassiske og opplysningens ideer. Bevegelsen, fra 1772 og fram til 1805, involverte Herder foruten den mangekyndige Goethe og poeten og historikeren Friedrich Schiller. Herder argumenterte at ethvert folk hadde sin egen særskilte identitet som ble uttrykt i dets språk og kultur. Dette legitimerte å fremme tysk som språk og kultur og bidro til å forme den tyske nasjonalisme. Schillers skuespill uttrykte den hvileløse ånd i hans generasjon, avbildet heltens kamp mot sosialt press og skjebnens kraft. I det fjerne Königsberg satt filosofen Immanuel Kant og forsøkte å forsone rasjonalisme og religiøs tro, den enkeltes frihet og politisk autoritet. Kants verk inneholdt grunnleggende spenninger som kom til å forme tyske tanker — og faktisk all europeisk filosofi — til langt inn på 1900-tallet. Skottland. 1700-tallets skotske opplysningstid fremmet innflytelsesrike tenkere av verdensformat som blant annet Francis Hutcheson, Adam Smith og David Hume. Hutcheson, far til den skotske opplysningstid, fremmet politisk frihet og retten til å gjøre opprør mot entyrannisk regjering. Smith, i hans monumentale verk I "Nasjonenes velstand" (1776) fremmet frihet innenfor handel og global økonomi. Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer og den sentrale problemstillingen er hvordan et land kan øke sin velstand. Hume utviklet et filosofisk konsept som direkte påvirket James Madison og således utformingen av USAs forfatning. I løpet av 1700-tallets Storbritannia ble den skotske opplysningstiden, popularisert av Dugald Stewart, grunnleggende for den klassiske liberalisme. Toleranse. Intet kort sammendrag være rettferdig overfor mangfoldet av tanker i opplysningstiden i 1700-tallets Europa. Ettersom det var et verdisystem framfor et fastlagt sett av delte oppfatninger, er det mange selvmotsigende tog å følge. Som Dorinda Outram har merket seg, opplysningstiden besto av «mange forskjellige spor, ulike i tid og geografi, hvor de felles målene var framgang, toleranse, og fjerne overgrepene til kirken og staten.» I Kants berømte essay, "Hva er opplysning?" (1784) beskrev han opplysningstiden som ganske enkelt frihet for den enkeltes intelligens. I et bredere perspektiv utgjorde opplysningstiden en økt empirisme, vitenskapelig vitalitet, og reduksjonisme (ideen om å forklare egenskapene til ting eller organismer utefra egenskapene til byggesteinene), sammen med en økende kritikk av religiøs rettroenhet. Historikeren Peter Gay hevdet at opplysningen brøt gjennom «den hellige sirkel» hvis dogmer hadde begrenset tenkningen. Den hellige sirkel er et begrep som Peter Gay benytter for å beskrive den gjensidige forholdet mellom arvelig aristokrati, kirkens ledere og Bibelens tekst. Dette innbyrdes avhengige forholdet manifesterte seg selv da kongene fremmet den guddommelig rett til å styre eneveldig, «konge av Guds nåde», og kirken godkjente kongenes guddommelige rett, og kongene forsvarte kirken. Forskeren Milan Zafirovski har argumentert at opplysningstiden var en kilde for kritiske og radikale tanker, som frihet, demokrati og fornuft som de primære verdiene i samfunnet — i motsetningen til kongenes guddommelige rett. Dette synet argumenterer for at etableringen av en kontraktsmessig grunnlag av rettigheter ville føre til markedsmekanismer og kapitalisme, den vitenskapelige metode, religiøs toleranse og organiseringen av stater til selvstyrte republikker via demokratiske virkemidler. I dette synet er tendensen til filosofene å benytte rasjonalitet til hvert filosofiske problem,men senere kritikere, som 1800-tallets romantikere, mente at dets mål for rasjonalitet i menneskelige anliggender var altfor ambisiøs til at det kunne bli oppnådd. En rekke intellektuelle bevegelser på 1800-tallet, blant annet liberalisme og nyklassisismen, sporer deres arv tilbake til opplysningstiden. Materialisme. Opplysningstiden var ikke knyttet til en bestemt filosofisk retning. I henhold til Bertrand Russell var den mer et resultat av de blodige og uavgjorte religionsstridighetene på 1600- og 1700-tallet. Prinsippet om religionsfrihet hadde allerde blitt godtatt av Spinoza og John Locke. Sistnevnte mente at toleranse i religionsspørsmål måtte gjelde alle, ja selv «papistene» (katolikkene). Selv om David Hume hadde det moro med å drive narr av religion i alminnelighet og med den katolske religion i særdeleshet, tok han avstand fra å undertrykke andres religiøse trosoppfatninger. Et kongedømme av Guds nåde var da ikke forenelig samtidig med demokrati og ytringsfrihet. Opplysningstiden hadde bokstavelig som mål å spre lys i mørket. Det store hovedverket fra 1700-tallet er det store franske "Encyklopedi". Helt bevisst vendte de franske tenkerne seg bort fra religion og metafysikk, men irreligiøse var de ikke i vid forstand. Diderots syn var i slekt med Spinozas panteisme. Voltaire, som også deltok i lekiskonarbeidet, var nok en bitter motstander av den institusjonaliserte kirke, men han hadde ikke oppgitt tanken på en overnaturlig kraft, hva nå "den" måtte være. Han gjorde således narr av Gottfried Leibniz' tro på at vår verden var den beste av alle verdener. Julien Offray de La Mettrie Det var de franske materialister som var mest ytterliggående i forkastelsen av religionen. Deres lære var en videreutvikling av substansteorien til Descartes. Julien Offray de La Mettrie, opplysningstidens enfant terrible, den første av de franske materialister, skrev "L'homme machine" (1748; norsk: «Mennesket, en maskin») hvor han forkastet Descartes' dualisme og godtok kun en substans, materien. Et fast trekk ved materien er at den er i endring. Det er ikke noe behov for en første årsak i form av Gud, noe som La Mettrie mente var en «overflødig hypotese». Det var her Karl Marx senere fant sin inspirasjon til læren om at ånden er et biprodukt av naturen, og han var i det hele tatt inspirert av de franske materialister til å hevde at religionen var opium for folket. På grunnlag av dette gikk materialistene inn for et åpent ateistisk standpunkt. Religion i alle sine former og utgaver ble betraktet som skadelig. Isteden ble fornuften framhevet som det høyeste gode. Under den franske revolusjon ble fornuften endog framhevet til Gud. Antoine Lavoisier, grunnleggeren av den moderne kjemi, ble stilt for revolusjonsdomstolen under skrekkveldet. Forsvarerne insisterte på at han var en av Frankrikes fremste vitenskapsmenn, men domstolen slo fast at republikken ikke hadde behov for vitenskap og lot ham halshugge. Det kan også være et markant avslutning for opplysningstiden. Rousseau. Rousseau, maleri av Allan Ramsay, 1766 Innenfor den franske opplysningstiden vokste også fram en romantisk retning som var kritisk til å stole utelukkende på fornuften. En av de fremst i denne retningen var Jean-Jacques Rousseau, som var ikke filosof i ordets egentlig betydning, unntatt i visse deler av hans politiske verker og skrifter om barneoppdragelse, men gjennom hans omfattende litterære verker fikk han stor betydning for den senere romantiske bevegelse, ved hans forsvar for følelsenes rett mot fornuften. Samtidig inspirerte hans tanker også den franske revolusjon. I 1762 utga han to viktige bøker, "Om samfunnspakten" ("Du contrat social") som inneholdt hans politiske grunnsyn, og oppdragelsesromanen "Émile". Begge bøkene kritiserte religionen og ble forbudt. Rousseau flyktet til Sveits hvor levde under beskyttelse av Fredrik II av Preussen. «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker», hevdet Rousseau i "Om samfunnspakten". Med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt. I det øyeblikk som menneskene overførte sine rettigheter til samfunnet som en helhet, taper de sine individuelle rettigheter. Rousseau argumenterte for at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at sivilisasjonen og samfunnet hadde ødelagt det. Hvis dette var sant — Rousseau påstod aldri at vi kunne vende tilbake til denne opprinnelige, rene naturtilstand — fantes det så en måte hvorved man kunne bevare menneskets naturlige frihet på i det moderne samfunn. Berkeley. George Berkeley, den senere biskop Berkeley, maleri av John Smibert, 1730 George Berkeleys fremst bidrag var en teori som han kalte for «immaterialisme», men som andre senere har kalt for subjektiv idealisme. Denne teorien fornektet eksistensen av materiell substans og isteden forfektet at familiære objekter som bord og stoler er kun ideer i sinnene og kan således ikke eksistere uten å bli fornemmet. Fysiske objekter "«esse est percipi»" («å være er å bli oppfattet»). Han er også kjent for sin kritikk av abstraksjon, en viktig premiss i hans argument for immaterialismen. Bemerkelsesverdig er de skrifter som Berkeleys ry som filosof hviler på ble alle forfattet i Berkeleys første år som nyutdannet magister. Bare 24 år gammel utga han sin første — og siste filosofiske verk, "Tre dialoger mellom Hylas og Filonous", i 1713. Avhandlingen består av en lengre innledning og en Del I — og ikke mer. Han hadde planer om å skrive Del II, men det ble det imidlertid aldri noe av. Et utkast til Del II skal Berkeley senere ha mistet under et opphold i Italia en gang rundt 1740. Hume. David Hume i Edinburgh, statue av Alexander Stoddart David Hume var en skotsk filosof, historiker, økonom og essayist, og særlig kjent for sin filosofiske empirisme og skeptisisme. Han sto sentral i den skotske opplysningstid og samtid som en av de betydeligste filosofer i vestlige filosofi. Han blir ofte gruppert sammen med John Locke, George Berkeley og andre britiske empirister. I begynnelsen av hans "En undersøkelse av den menneskelige forstand" (1739) strebet Hume å skape en total naturalistisk «vitenskap om mennesket» som undersøkte det psykologiske grunnlaget for menneskelig natur. I sterk opposisjon til rasjonalistene som gikk forut ham, i særdeleshet Descartes, konkluderte han at begjær framfor fornuft styrte menneskelig oppførsel, i en berømt spissformulering: «Fornuft er, og burde være kun følelsenes slave». I et annet avsnitt sier han: «All vår tenknings materiale stammer enten fra ytre eller indre fornemmelser; det er bare blandingen og sammensetningen av dette materialet som hører under sinnet og viljen. Eller for å uttrykke meg i filosofisk terminologi: alle våre forestillinger eller svakere oppfatninger er gjengivelser av våre inntrykk eller mer livaktige oppfatninger.» Kant har kreditert Hume for å ha vekket ham fra hans «dogmatiske slumring» og Hume har vist seg som en meget innflytelsesrik for påfølgende filosofi, særlig innenfor utilitarisme, logisk positivisme, på William James, vitenskapsfilosofien, tidlig analytisk filosofi, kognitiv filosofi og andre tankebevegelser. Kant. Etter Descartes kom den filosofiske utvikling til å følge to hovedstrømmer: de ulike kontinentale og rasjonelle systemer, og den engelske erfaringsfilosofi. Det var i lesningen av David Hume at Immanuel Kant våknet fra sine dogmatiske slummer, ifølge ham selv. Istedenfor å forsøke å forklare begrepene ved hjelp av erfaringen, tar Kant fatt på å forklare erfaringen ved hjelp av våre begreper. Kants teori er, innrømmet Bertrand Russell, «vanskelig, innviklet og ofte problematisk», men han fikk stor betydning på all senere filosofi. Det er vanskelig å lage et sammendrag av Kants komplekse tanker, men her er et inntrykk. Det må skilles mellom det som framkaller kunnskapen, og den form som denne kunnskapen antar. Selv om kunnskapen oppstår gjennom erfaringen, stammer den ikke fra denne alene. Sanseerfaring er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for vår kunnskap. Den form kunnskapen tar, og hvordan de dannes til kunnskap, kommer fra noe annet fra erfaringen. De kunnskaper som er prinsipielt uavhengig av erfaringen kaller Kant for «a priori», og alt det øvrige som faktisk kommer fra erfaringen kaller han for «a posteriori». Hume mente disse var identiske, men Kant mente de var forskjellige, skjønt de delvis overlappet hverandre. Tilsvarende var Kants oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv» (et aspekt ved hans transcendentale idealisme). Tingene i seg selv "[Ding an sich]" er virkeligheten i seg selv, som den er utenfor vår erkjennelse, og altså uerkjennelig, da vi ikke kan erkjenne utenfor vår erkjennelse. For oss mennesker er der kun tingene for oss, det vil si den måte tingene i seg selv framtreder for oss. Den fysiske virkelighet framtreder for oss i tid og rom, det vil si igjennom et medium (våre erkjennelsesformer). Hegel. Georg Wilhelm Friedrich Hegel ble skoledannende innenfor den såkalte kontinentale filosofi. Hans livsverk besto i utviklingen av et stort filosofisk system som han selv beskrev som absolutt idealisme. Det var Hegel som satte dialektikken i system og foreslo den som den drivende kraft i både den logiske og historiske utvikling: «Hele filosofien svarer til en sirkel av sirkler». Hegel har blitt karakterisert som høydepunktet for den tyske idealisme som fremmet så prominente navn som Kant, Fichte, Schleiermacher og Hegels venn Schelling. Han fikk stor betydning for senere filosofer som Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, foruten for Karl Marx' historiske materialisme. "Åndens fenomenologi" (1807) er Hegels første større verk, og kanskje også det meste interessant, og samtidig også hans mest dunkle. I motsetning til hans senere tekster er dette skrevet ned i all hast og bærer preg av improvisasjon. Filosofisk er det vanskelig tilgjengelig, men inneholder litterære kvaliteter og en friskhet som hans senere tekster mangler. Marx var en stor beundrer og benyttet det som utgangspunkt for sin egen filosofi. Hegel gir her en framstilling om hvordan mennesket omformer naturen ved sitt arbeid, noe som også tiltalte til de senere eksistensialistiske filosofer: at mennesket danner seg selv. Teksten er dunkel og uklar, ikke minst ved at Hegel leker seg med ord og begrepsdannelser, eksempelvis benytter han seg av likheten mellom «beiherspielen» (spille inn, spille ved siden av) og «Beispiel» (eksempel); og «das Meinen» som spiller på likheten mellom «mein» (min) og «Meinung» (mening). Et avsnitt kan gi et inntrykk av tekstens tendens, her fra innledningen til kapittelet "Uvisshetens subjekt": «Kraften ved den sansemessige visshets sannhet ligger altså nå i "jeg'et", i umiddelbarheten til min "seende, hørende" virksomhet, osv. Vi avholder det enkelte Her og Nå som vi mener, fra å forsvinne ved at "Jeg" holder dem fast. "Nå er dag" fordi jeg ser den: "Her er et tre" av samme grunn Men i dette for-hold erfarer den sansemessige visshet den samme dialektikk som i det forgående. "Jeg, denne," ser treet og "fastholder treet som Her;" et annet jeg ser imidlertid huset og fastholder at Her ikke er et tre, men snarere et hus. Begge sannheter har den samme troverdighetsgrunn, nemlig den seende virksomhets umiddelbarhet og begges sikkerhet og forsikring om sin kunnskap: den ene sannhet forsvinner i den andre.» Motreaksjonen. a> drakt, var en av de fremste representanter. Felles for opplysningstiden og 1700-tallets filosofi var knyttet til en voksende kunnskap og tro på vitenskapen. Vitenskapens resultater endret Vest-Europas liv. Framfor følelser ble fornuften fremmet, og protestantismen hevdet at alle mennesker skulle bruke sin egen dømmekraft i religiøse spørsmål. Av den grunn var det viktig at "Bibelen" ble oversatt fra kirkens liturgiske språk latin og til folkespråkene slik at alle som kunne lese også kunne lese den hellige skriften. Opplysningstiden startet i Frankrike, og det var i Frankrike motreaksjonen på hyllesten til fornuften dukket opp. I Frankrike kom det isteden romantikken, en dyrkelse av følelsene som en reaksjon til rasjonalismens kjølige objektivitet. Istedenfor trygghet søkte man det usikre og de farefulle eventyrene. Bedagelighet ble avvist som nedverdigende. Herfra stammer tanken om det idealiserte livet på landet i kontakt med naturen. Den fattigdom man søkte var først og fremst en reaksjon på industrialismens unektelig stygge vesen, og under innflytelse av marxismen fikk senere industriproletariatet en egen romantisk definisjon. Med romantikken kom en forsterket nasjonalisme. 1700-tallets filosofi og vitenskap hadde vært fri for nasjonalisme og opplysningstiden kjente ingen grenser. Romantikken skjerpet derimot de nasjonale forskjeller og favoriserte uklare tanker om det folkelige og nasjonens sjel. England var beskyttet bak sine naturlige grenser. Frankrike var omgitt av fiendskap og fikk problemer med å utvikle en fransk identitet før Napoleon. Tyskland, med sine mange fyrstedømmer, følte seg truet av Frankrike, og en voldsom oppsvulmet nasjonalfølelse blomstret som resulterte i frihetskrigen av 1813. Preussen ble et tysk samlingspunkt. André Fosså Aguiluz. André Fosså Aguiluz (født 26. mai 1991) er en norsk BMX-syklist. Han ble i 2011 verdensmester i grenen time trial under BMX-VM i København. Øvelsen ble også avviklet under sommer-OL 2012. I 2009 tok han sølv i junior-VM i Australia. Mitt lille land (konsert). «Mitt lille land» var en minnekonsert for ofrene for terrorangrepene i Norge 2011 som ble arrangert av NRK i Oslo domkirke lørdag 30. juli 2011 fra klokken 16.00. Konserten har navn etter sangen «Mitt lille land» av Ole Paus. Konserten ble sendt direkte i NRK P1 og i opptak i NRK1 fra 19.40. Den ble også vist på storskjerm på Youngstorget. Konserten ble også sendt i fjernsynet i andre land, blant annet av YLE i Finland og SVT 2 og SVT Play i Sverige. Programleder var Hilde Hummelvoll. Kristina Digman. Kristina Digman (født 1959 i Göteborg) er en svensk barnebokforfatter og -illustratør. Kristina Digman er født i Stockholm, men vokste opp i Båstad. Hun har kunstutdannelse fra flere skoler i Sverige og kunstakademiet i København. Hun har siden arbeidet med maleri, skulptur, grafisk design, restaurering og illustrasjon. Hun debuterte som bokillustratør i 2001 da hun tegnet til Sanna Töringes "Vår hemliga trädgård". Etter dette har hun laget bilder til en rekke barnebøker, både med andres og egne tekster. Digmans egen "Floras blomster" kom på norsk i 2010. Det er en flora for barn formet som en fortelling om en jentepuslings kjærlighet til vårens og sommerens blomster. Kristina Digman er medlem av Svenska barnboksakademin. Keiser Zhezong av Song. Keiser Zhézōng av Sòng (kinesisk: 宋哲宗; hanyu pinyin: "Sòng Zhézōng"; 4. januar 1076-23. februar 1100), født Zhào Yōng (趙傭), senere Zhào Xū (趙煦), var den sjuende keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra 1085 til sin død i 1100. Han var sønnen til den tidligere keiseren, Shenzong. Hans tempelnavn Zhézōng betyr "Vis forfader." Zhézōng overtok tronen da han var ni år gammel, i 1085, under oppsynet til enkekeiserinne Gao. Under sitt regentskap utnevnte hun blant annet den konservative Sima Guang til kansler, og han stoppet umiddelbart de sosialøkonomiske forbedringsprogrammene startet av Wang Anshi. Zhézōng var da maktesløs, og det var ikke før etter enkekeiserinnens død i 1093 at han var i stand til å gjenoppta Wang Anshis reform (Wang døde sju år tidligere) og omgjøre Sima Guangs politikk. Som keiser senket Zhézōng skattene, stoppet alle forhandlinger med Xixia-riket og gjenopptok den væpnede konflikten mot Xixia, som førte til at riket måtte opptre mer fredelig ovenfor Sòng. Zhézōngs styre ga Sòng tilbake noe av rikets styrke, men han klarte ikke å stoppe kampene mellom de mer konservative medlemmene av hans regjering og de mer liberale medlemmene som støttet Wangs reformer. Dette førte til det nordlige Sòngs tilbakegang i det tolvte århundre. Zhézōng døde i Kaifeng i 1100, tjuefire år gammel, og ble etterfulgt av sin yngre bror, som da ble keiser Huizong av Song. Zhezong Kaj Beckman. Kaj Beckman (født 1913 i Enköping, død 2002) var en svensk billedkunstner, illustratør og forfatter. Kaj Beckman ble født i Enköping, gikk på skole i Gävle og siden ved Högre konstindustriella skolan (HKS) i Stockholm. Hun har blant annet illustrert bokserien "Mitt skattkammer". 78 grader Nord – Svalbardviser. "78 grader Nord – Svalbardviser" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1978. Albumet ble utgitt på nytt i 2006. Vante folk – K.M. Myrlands beste. "Vante folk – K.M. Myrlands beste" er et samlealbum med K.M. Myrland, utgitt i 1997. Gjengrodd sti. "Gjengrodd sti" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1977. Polen rundt 2011. thumb Polen rundt 2011 var den 68. utgaven av Polen rundt. Det ble arrangeret fra 31. juli til 6. august. Rittet startet i Pruszków og endte i Kraków. I tillegg til de 18 ProTeam var CCC Polsat Polkowice, De Rosa-Ceramica Flaminia, det polske landslaget og Skil-Shimano invitert til å delta. Peter Sagan vant rittet sammenlagt og tok to etappeseire, mens Marcel Kittel vant fire av etappene. Isbål. "Isbål" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1976. Dette er hans første plate som soloartist. Morild (K.M. Myrland-album). "Morild" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1978. Myrland (K.M. Myrland-album). "Myrland" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1980. Pug-Nose Records. Pug-Nose Records er et norsk uavhengig plateselskap med base i Oslo. Historie. Pug-Nose Records ble dannet i 2010 og konsentrerer seg om band innen rocksjangeren, men også rockemusikk med elementer av funk, jazz, progressiv rock, alternativ rock og electronica. Selskapet ble grunnlagt når Kristian Nergård, en student fra det prestisjetunge bachelorprogrammet i Musikkteknologi ved NTNU i Trondheim, bestemte seg for å gi ut musikk selv. Han så behovet for et plateselskap etter å ha produsert, mikset og mastret innspillingen av musikalen Andreas Nergård's Tale Of A Dwarf. I musikalen eksperimenterte Andreas Nergård med flere forskjellige sjangrer fra klassisk musikk, irske drikkeviser og ballader til symfonisk metal. I frustrasjon over andre plateselskapers manglende interesse i ikke-kommersiell musikk grunnla han Pug-Nose Records. Etter utgivelsen av Andreas Nergård's Tale Of A Dwarf og det funk/jazz/progressive rockbandet Acid Pilgrims' debutalbum "Lots of Fun and Some Serious Stuff" i 2010, satte Pug-Nose Records opp farta og signerte fem band til som ga ut musikk gjennom plateselskapet i 2011. Alternativ rockerne i Paranoid James slapp debutalbumet, "Fatal Fix", gjennom Pug-Nose Records tidlig i 2011. Bandet har gjort det bra og har også fått mye spilletid på Norges største radiokanal for ungdom P3. Pug-Nose Records har blitt kjent for sitt mangfold innenfor musikk. Med Sweet Smell of Death ga de ut electronica, med bandet SVK ga de ut atmosfærisk og vakker post-rock, og med Nergard (bandet fra Andreas Nergårds nye metal musikal, Memorial For A Wish) ga Pug-Nose Records ut musikk som inkluderte opptredener fra kjente navn i melodisk metal sjangeren, som Ralf Scheepers (Primal Fear, Gamma Ray), Tony Mills (TNT, Shy) og Mike Vescera (Yngwie Malmsteen, Loudness). Nattmårra. "Nattmårra" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 2007. Fartstid – Live fra Tromsø. "Fartstid – Live fra Tromsø" er et konsertalbum med K.M. Myrland, utgitt i 2007. Legenden Live. "Legenden Live" er et konsertalbum med K.M. Myrland og Vante Folk, utgitt i 2010. Sjelespor. "Sjelespor" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 2010. Ækte. "Ækte" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1981. Vinternatt i Longyear. "Vinternatt i Longyear" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1982. In From the Cold. "In From the Cold" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1979. Dette er hans hittil eneste plate som er på engelsk. Fann æ. "Fann æ" er et musikkalbum med K.M. Myrland, utgitt i 1983. Kommer nå (2007-album). "Kommer nå" er et samlealbum med Stein Ove Berg, utgitt i 2007. I blåtimen. "I blåtimen" er et musikkalbum med Kristin Berglund, utgitt i 1976. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Sigurd M Nuth. Sigurd Marius Nuth (født 27. juli 1893 i Nuvsfjord, død 21. desember 1982 i Hammerfest) var en kjøpmann i Hammerfest. Han hadde en forretning med manufaktur, trikotasje, garn og sytilbehør. Han kom til Hammerfest før annen verdenskrig, og etter krigen drev han de første årene i brakke, etterhvert flyttet han inn i forretningslokalene til Katolikkergården i Strandgata 27, ved siden av kiosk og tobakkforretningen til Alfred O. Johansen. I disse lokalene drev han sin butikk helt til han la ned virksomheten på slutten av syttitallet. Nuth var gift med Signe Nuth (født Hellem, 5. august 1897, død 27. november 1991) Sammen hadde de fosterdatteren Gunvor Marie Nuth (Stud.filol) (født 19. januar 1925, død 3. mars 1997) som giftet seg med arkitekt Ole Lundsteen (København) 29. mars 1953 (Sønn av Kontreadmiral, og Astrid Hoffmann Madsen). De fikk 3 barn, Espen, Marius, og Andreas (født 23. august 1963, død 13. april 2011) Lundsteen. Erling Angel Olsen. Erling Angel Olsen (født 8. november 1913, død 12. juli 1985) er en kjøpmann fra Hammerfest. Han etablerte Herrekonfeksjonsforretningen E. Angel Olsen i mai 1946. Carl Emil Fenger. Carl Emil Fenger (født 9. februar 1814 på Christianshavn, død 21. september 1884) var en dansk lege og politiker. Han var finansminister i tre omganger og senere borgermester i København. Fenger gjorde en omfattende innsats innen legevitenskapen når det gjelder sunnhet og undervisning. Han opprettet flere sykehus og en legeforening som arbeidet for bedre boligforhold for fattige. Fenger var innehaver av Dannebrogordenen. Zigismunds Sirmais. Zigismunds Sirmais (født 6. mai 1992 i Riga) er en latvisk spydkaster. Karriere. Sirmais markerte seg internasjonalt i 2010. Ved Junior-VM i friidrett 2010 i Moncton i Canada kom han på 7. plass med 73,38. Han fikk også bronse ved det latviske mesterskapet, der Eriks Rags vant. Den 20. mars 2011 kastet han 84,67 da han vant gull ved "European Cup Winter Throwing", og slo med det Andreas Thorkildsens nesten 10 år gamle juniorverdensrekord. Den 22. juni forbedret han rekorden til 84,69. I slutten av juli vant han også gull ved Junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn. Et in Arcadia ego. Et in Arcadia ego er en latinsk frase som betyr «også i Arkadia (er) jeg». Tolkningen er noe omstridt, men uttrykket forstås vanligvis som et memento mori, en påminnelse om dødens nærvær i tilværelsen, også i det idylliske greske landskapet Arkadia. "Et in Arcadia ego" er nemlig tittelen på flere malerier som gjengir frasen og viser dødssymbolikk. En kjenner imidlertid ikke til en klassisk kilde til innskriften. Motivet og inskripsjonen opptrer første gang i barokkunstneren Giovanni Francesco Barbieris "Et in Arcadia ego", malt i perioden 1616–1620. Der står teksten på et stykke mur med en hodeskalle, et symbol på døden. Siatet forekommer også i to betydningsfulle verk av Nicolas Poussin (1594–1665), en fransk barokkmaler som regnes som forløper for den seinere mer beherskede klassisismen. Begge bildene til Poussin viser et pastoralt motiv der idealiserte hyrder fra den klassiske antikken er samlet omkring en enkel grav med innskriften "Et in Arcadia ego". Det andre og mest berømte av disse blir også kalt «Hyrder i Arkadia». Nicolas Poussins "Et in Arcadia ego". Poussins andre "Et in Arcadia ego", eller «Hyrdene i Arkadia» (på fransk "Les Bergers d'Arcadie"), er malt 1637–1638. Det befinner seg i dag i kunstmuseet Louvre i Paris. Maleriet viser gjetere i klassisk holdning stående ved en sarkofag mens de tyder inskripsjonen "Et in Arcadia ego"; det vil si at også døden er nærværende i denne stille og harmoniske hyrdeidyllen. Disse fyndige ords klassiske konsentrasjon og beherskning fremhever lignende egenskaper i maleriet og fører til et fullendt uttrykk for hans melankoli over gledens flyktighet. Landskapet i mildt morgenlys, hvor horisonten markeres av et massivt berg, som kanskje symboliserer bestandighet, motsvarer Poussins klassisistiske ideal. Som et av kunstnerens fremste mesterverk har denne berømte forgjengelighetens elegi hatt en stor innflytelse på landskapsmalerier deretter. Ludvig Holstein-Ledreborg. Johan Ludvig Carl Christian Tido Holstein, lensgreve til Ledreborg (kalt Holstein-Ledreborg) (født 10. juni 1839 i Hochberg i Württemberg, død 1. mars 1912 på Ledreborg) var en dansk godseier og politiker fra Venstre. Holstein-Ledreborg var konseilpresident (statsminister) fra 16. august til 28. oktober 1909 og forsvarsminister fra 18. oktober til 28. oktober 1909. Regjeringen Holstein-Ledreborg var dessuten den første mindretallsregjering i Danmark. Regjeringen hadde to programpunkter, som den også fikk gjennomført: å sikre parlamentarismen og å sikre gjennomføringen av forsvarsordningen. Han konverterte til katolisismen som ung og er den eneste danske katolske statsminister. Tina Turner Show '79. Tina Turner Show '79 er ikke som de tidligere turène som Tina Turner hadde med sin tidligere ekteman Ike Turner. Det ble ikke spilt så mange konsertene, men endel ble det. Turèn var hovedsakelig delt i to, en del i Tyskland og en i UK. Det ble også spilt konserter i USA og endel land i Europa. Zastava M21. Zastava M21 er et serbisk automatgevær i 5,56 x 45 mm NATO kaliber. Det er utviklet og produsert av Zastava Arms. Geværet er basert på russiske AK-47. Overblikk. I likhet med mange moderne automatgeværer har M21 en Picatinnyskinne for festing av ekstrautstyr, slik som kikkertsikter, vertikalt grep, bipod og lignende. Zastava M21 er gassdrevet med et roterende boltsystem. Geværet har et innvendig forkrommet løp, kaldhamret rifleløp eller et alternativt polygonløp. I tillegg har det en innebygd 22 mm granatkaster, foldbar metallkolbe, syntetisk håndgrep med en ekstra høyrehåndsvelger for skytemodus og en picatinnyskinne for kikkertsikter. Det kan også festes på en 40 mm granatkaster under løpet. Magasinkapasiteten er på 30 runder. M21 har en skuddtakt på 680 skudd per minutt. Den vedvarende skuddtakten ligger på 120 skudd per minutt. Eva Lindström. Eva Lindström (født 1952 i Västerås) er en svensk Illustratør og forfatter. Hun har særlig arbeidet med barnebøker. Eva Lindström er utdannet ved Västerås Konstskola og Konstfack i Stockholm. Hun har skrevet og illustrert egne bøker, illustrert andres tekster, bidratt til Kamratposten og laget tre korte tegnefilmer. Eva Lindström sitter på stol nummer fjorten i Svenska barnboksakademien. Hun er bosatt i Stockholm. Keith Andrews. Keith Joseph Andrews (født 13. september 1980 i Dublin) er en irsk fotballspiller som spiller for Bolton. Spillerkarriere. Andrews gikk gradene i Wolverhampton Wanderers ungdomsakademi. Han spilte åtte sesonger hos Ulvene, hvorav seks som profesjonell, og opplevde å bli klubbens yngste kaptein på over 100 år i en alder av 21 år. Ved tre anledninger ble han utlånt til klubber i lavere divisjoner. Det ble ingen ligamål hos Ulvene, men han scoret ett mål i ligacupen mot Rochdale FC. Da kontrakten hans løp ut i 2005 gikk han til Hull City. I hans andre kamp for Hull, ble han skadet og var uaktuell for spill i fire måneder. Etter sesongen ble han kjøpt opp av MK Dons. Her fikk han kapteinsvervet fra første dag. I hans andre sesong, og med Paul Ince som sjef, ble det opprykk, og Andrews bidro med intet mindre enn 10 nettkjenninger fra sin midtbaneposisjon. Blackburn Rovers. Da Paul Ince sommeren 2008 tok over managerjobben i Blackburn Rovers, hentet han etterhvert Andrews med seg til Premier League. Selv om Ince ikke overlevde lenge i sjefsstolen på Ewood Park i Blackburn, spilte Andrews seg etterhvert til fast plass på landslaget til Irland. I sine to første sesonger i Blackburn spilte han 65 ligakamper, mens 2010/2011 endte med kun fem kamper for iren. Skader gjorde sitt til at han var ute store deler av sesongen. Mauro Formica. Mauro Formica (født 4. april 1988) er en argentinsk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers. Hans posisjon er sentral offensiv midtbane. Formica debuterte for Newell's Old Boys 29. september 2006 i en alder av 18 år. 21. januar 2011 ble det klart at Blackburn Rovers forhandlet med Newell's Old Boys om en overgang for den unge argentineren. Samme dag som overgangsvinduet stengte, 31. januar 2011, skrev Formica under for Blackburn. Overgangssummen var på drøye 30 millioner kroner. Selv om dette ble sett på som en stor signering, fikk ikke Formica spille noen av de 14 gjenværende kampene for Blackburn samme vår. Manager Steve Kean begrunnet dette med at Formica ankom klubben etter å ha gått lenge skadet, samt at han først måtte tilvenne seg nivået gjennom trening og reservelagsspill. Sommeren 2011 fikk Formica sin første seniorlandskamp for Argentina, i en kamp hvor de største stjernene ikke var med. Georgia i Eurovision Song Contest. Georgia har deltatt 4 ganger i Eurovision Song Contest og debuterte i 2007. Selv om Gerogia hadde planer om å delta i 2009, besluttet landet å trekke seg etter at Den europeiske kringkastingsunion (EBU) krevde at landet skrev om sin sang som hadde referanser til Russlands statsminister Vladimir Putin. I 2007 i Helsingfors kom Sopho Khalvashi med sangen «Visionary Dream» som i semifinalen fikk en 8. plass med 123 poeng og på 12 plass finalen med 97 poeng. I 2008 i Beograd kom Diana Gurtskaya med sangen «Peace Will Come» til 5. plass i semifinalen med 107 poeng, og på 11. plass i finalen med 83 poeng. På grunn av krigen i Sør-Ossetia 2008 hadde det vært debatt i Georgianske folkekringkastingen (GPB) om Georgia i det hele tatt burde delta i Eurovision Song Contest i 2009 i Russlands hovedstad Moskva. Styreformannen i GPB besluttet at det ville være ufornuftig å ikke delta, men det var da allerede knapt med tid grunnet at nasjonale konkurranser måtte holdes først om de skulle delta. Den 28. august 2008 annonserte GBP at Georgia ville trekke seg fra Moskva i 2009 under begrunnelsen av at de nektet å delta i et «land som brøt med menneskerettigheter og internasjonale lover», foruten også å betvile deres egen trygghet om de deltok. Etter den nasjonale finalen ble avholdt 18. februar 2009 valgte Georgia å delta med Stefane & 3G med sine 70-talls-inspirert sang «We Don't Wanna Put In». Men sangen ble kontroversiell på grunn av tekstene av sangen, som inkluderte oppfattet politiske referanser til Russlands statsminister Vladimir Putin, inkludert i tittelens «Put In» = «Putin», noe som betød at Den europeiske kringkastingsunion forbød sangen fra å konkurrere. GPB hevdet at EBU avvisning av sangen skyldes politisk press utøves av Russland, og trakk seg tilbake igjen fra konkurransen 11. mars. I 2010 i Oslo kom Georgia tilbake etter de ikke var med i 2009. De kom med artisten Sopho Nizharadze med sangen «Shine» som endte på 3. plass i semifinalen med 106 poeng og en 9. plass i finalen med 136 poeng. I 2011 i Düsseldorf kom Eldrine med sangen «One More Day». Det endte med en 6. plass i semifinalen med 74 poeng og en 9. plass i finalen med 110 poeng. 460 Squadron RAAF. 460 Squadron oppstilt på og ved G for George, en av skvadronens Lancaster bombefly i august 1943 460 Squadron RAAF er en skvadron i det australske luftforsvaret med base i Canberra. Under andre verdenskrig utførte skvadronen bombeoperasjoner fra baser i Storbritannia. Skvadronen ble opprettet 15. november 1941 ved RAF Molesworth i Huntingdonshire med Wellington bombefly, underlagt 8. gruppe i RAF Bomber Command. Snart ble skvadronen overført til 1. gruppe og flyttet til RAF Breighton i Yorkshire. Det første operative toktet over Tyskland ble fløyet 12. mars 1942. I august 1942 begynte skvadronen overføring til Halifax bombefly, men allerede i oktober ble den utstyrt med Lancaster Mk I og II. Påfølgende mai flyttet skvadronen til RAF Binbrook i Lincolnshire. Under hele krigen deltok skvadronen i den strategiske bombingen av Tyskland. Skvadronen felte om lag 24 000 tonn bomber, mer enn noen annen i hele Bomber Command. I alt fløy skvadronen 6238 sortier fordelt på 368 oppdrag i løpet av krigen. Ingen skvadron i 1. gruppe fløy flere sortier. 29 Wellington og 140 Lancaster-fly, i alt 169 fly, gikk tapt på operasjoner i tillegg til 31 Lancaster ødelagt i andre uhell. Skvadronen mistet 1018 mann, av disse var omlag halvparten australiere. Også nordmenn inngikk i skvadronen, deriblant sersjant Rolf Utne som falt i juli 1944. Natt til 3. desember 1943 deltok 458 fly; 425 Lancastere, 18 Mosquitoer og 15 Halifax-fly, i et angrep på Berlin. I alt 40 fly gikk tapt. 460 Squadron deltok med 25 Lancaster-fly. Fem av disse gikk tapt. Ombord i et av dem, AR-H2, inngikk kaptein Nordahl Grieg i mannskapet. Som journalist for Daily Mail skulle han dekke angrepet på Berlin. Skvadronen ble oppløst i oktober 1945, men i 2010 ble den reaktivert. Dens oppdrag er tolkning av overvåkningsfotografier. Mark Bunn. Mark John Bunn (født 16. november 1984) er en engelsk fotballkeeper som spiller for Norwich City. Med oppvekst i Southgate, Greater London, startet Bunn sin karriere hos Tottenham Hotspur. Han forlot London-klubben til fordel for Northampton Town før han hadde mulighet til å signere proffkontrakt som 15-åring. Han debuterte som 20-åring i en ligacupkamp i august 2005, men måtte vente et helt år på ligadebuten. 27. april 2007 vant han tittelen som årets spiller i Northampton Town foran Jason Crowe og Chris Doig. I juli 2007 prøvde hans tidligere manager i Northampton, Colin Calderwood, å hente ham til Nottingham Forest. Derby County ønsket også den unge keeperen. Men Bunn ble værende i klubben helt frem til 29. august 2008, da Blackburn Rovers meldte sin interesse. To dager senere, samme dag som overgangsvinduet stengte, signerte han for Blackburn. Han fikk sin debut et havlt år senere i FA Cupen mot Blyth Spartans. Samme sesong ble han lånt ut for en måned til Leicester City, hvor han spilte tre kamper. I en av kampene reddet han et straffespark. I august 2009 ble han lånt ut til til Sheffield United for en måned. Ikke lenge etter ble lånet forlenget med seks måneder. Han mistet etterhvert plassen på laget, men skader gjordet at han igjen ble førstevalg hos Sheffield United, og lånet ble forlenget ut sesongen. Men i mars 2010 ble han hentet tilbake til Blackburn grunnet skade hos førstekeeper Paul Robinson. Likevel måtte Bunn vente på sin ligadebut hos Blackburn fordi Jason Brown ble prioritert foran. 28. desember 2010 fikk han endelig sin ligadebut, i Blackburns 3-1 seier borte mot West Bromwich Albion. Han kom inn i pausen for en skadet Paul Robinson. Bunn gjorde en grei figur og hadde noen fine redninger. Noen måneder senere, i februar 2011, signerte han en ny kontrakt med Blackburn. Den binder ham til klubben frem til sommeren 2013. Tysklands Grand Prix 2011. Tysklands Grand Prix 2011 (fullt navn: Formula 1 Großer Preis Santander von Deutschland 2011) var et Formel 1-løp som ble arrangert 24. juli 2011 på Nürburgring i Tyskland. Det var den tiende runden i Formel 1-sesongen 2011. Løpet ble vunnet av McLarens Lewis Hamilton etter å ha startet fra andre startposisjon. Ferraris Fernando Alonso kom på andreplass og den siste pallplasseringen gikk til Red Bulls Mark Webber, som startet løpet fra pole position, kom på tredjeplass. Webbers lagkamerat og leder i F1-mesterskapet Sebastian Vettel kom på fjerde plass, og dette var første gang på elleve løp at han ikke var på seierspallen. Eksterne lenker. 2011 Grant Hanley. Grant Hanley (født 20. november 1991) er en skotsk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers. Hanley ble født i Dumfries, og spilte juniorfotball i sin lokale klubb Queen of the South, før turen gikk videre til Crewe Alexandra og Glasgow Rangers. Han kom til Blackburn Rovers som 16-åring i 2008. Hanley var kaptein for Blackburns U18-lag da han fikk sin ligadebut under Sam Allardyce 9.mai 2010. Dette var 2009/2010-sesongens siste dag. Hanley spilte fra start borte mot Aston Villa og Blackburn vant kampen 1-0. 21. juli 2010 signerte han under en kontrakt for fem år.. I borteoppgjøret mot Fulham 5. mars 2011, scoret han sitt første mål med et hodestøt. Dessverre endte kampen med 2-3 tap. I tillegg til å representere Skottland på U21-nivå som 18-åring, har han også vært kaptein på U19-nivå. Han fikk sin første kamp for A-landslaget da han kom inn som innbytter for Gary Caldwell i en treningskamp mot Wales 25. mai 2011. Svensk Biblioteksförening. Svensk Biblioteksförening er en svensk organisasjon som er en «"partipolitiskt obunden, bibliotekspolitisk organisation som verkar för ett bibliotekssystem av hög standard, för att den svenska bibliotekslagen tillämpas och utvecklas samt för biblioteken som ett värn för demokrati och yttrandefrihet"». Foreningen ble etablert i 2000 gjennom en sammenslåing mellom Sveriges Allmänna Biblioteksförening och Svenska bibliotekariesamfundet. Foreningen har ca 3 500 medlemmer, både enkeltpersoner og institusjoner, og utgir tidsskriftet "Biblioteksbladet". Foreningen er minoritetseier i Bibliotekstjänst, et svensk motstykke til Biblioteksentralen, noe som gir foreningen god økonomi. Foreningen står bak barnebokprisene Nils Holgersson-plaketten, Elsa Beskow-plaketten og Carl von Linné-plaketten, og den skjønnlitterære Aniara-prisen. Man deler også ut Greta Renborgs pris för marknadsföring, Collijnpriset til den beste studentoppgaven i bibliotekfag, Bengt Hjelmqvists pris för framstående insatser på folkbiblioteksområdet, Årets bokbuss og Årets sjukhusbibliotek. Foreningens generalsekretær Niclas Lindberg er tidligere biblioteksjef i Haninge og riksdagsrepresentant for Socialdemokraterna. Styrelederen er biblioteksjef i Stockholm. Charlotte Ramel. Charlotte Ramel (født 1959) er en svensk illustratør. Charlotte Ramel har studert kunstvitenskap ved Uppsala universitet og gått på reklamelinja på Anders Beckmans skola. Hun har særlig illustrert barnebøker. Mike den hodeløse kyllingen. Mike, den hodeløse kyllingen (engelsk: «Mike the Headless Chicken») (levde fra april 1945 til mars 1947) var en hane av den amerikanske hønserasen wyandott og ble kjent for å leve videre i 18 måneder etter å ha fått hodet stort sett hogget av. Selv om det var mange som mente dette var noe lureri, tok eieren fuglen til University of Utah i Salt Lake City for å få bekreftet at det var sant. Fortellingen om Hodeløse Mike er den dag i dag fortsatt en populær historie som er nesten for god til å være sann, men i dette tilfellet unntaket som bekrefter regelen. Halshoggingen. Den 10. september 1945 hadde bonden Lloyd Olsen fra Fruita i Colorado sin svigermor på middag og hans hustru sendte ham ut etter en kylling. Olsen valgte en fem og en halv måned gammel hanekylling som ble kalt for Mike. Da han la kyllingen på hoggestabbe, klarte han å delvis bomme på halspulsåren og etterlot et øre og det meste av hjernestammen intakt. Til tross for Olsens kludrete håndverk med øksen var Mike, nå uten hode, fortsatt i stand til å balansere på en pinne og vakle noe klumsete rundt, faktisk forsøkte han også å pusse fjærene og gale som andre haner, skjønt han greide ingen av delene. Da fuglen fortsatt levde den neste dagen, besluttet en stadig forbauset Olsen å vise Mike omsorg. Han matet den med en blanding av melk og vann via en øyedråper, og dessuten matet han den med små maiskorn. Da Hodeløse Mike vente seg til sin nye og uvanlige kropp, kunne han lett komme seg opp på den høyeste pinnen i hønsehuset uten å falle. Når han forsøkte å gale, var han dog langt mindre imponerende og besto av en gurglende lyd i strupen. Hodeløse Mike tilbrakte også mye tid med å pusse fjærene, og forsøkte å plukke korn med nakken. Berømmelse, død og ettermæle. Greg Williams' framstilling av Wikipedias engelske versjon av denne artikkelen, i kombinasjon med en annen pussig artikkel, «Why did the chicken cross the road?» Så snart Hodeløse Mikes berømmelse var etablert begynte han en karriere i turnere i sideshow, som var tilleggsttraksjoner på sirkus, tivolier eller fornøyelsesparker i USA. Slikt ble også kalt for freak show («misfostershow»), da det ofte var rare mutasjoner som eksempelvis en kalv med to hoder og lignende ting som folk betalte for å se. Hodeløse Mike ble også fotografert av et dusin magasiner og aviser, og ble framstilt i "Time" og "Life". Hodeløse Mike ble utstilt for publikum for en billett på 25 cent. På høyden av sin popularitet tjente kyllingen rundt 4 500 dollar for sin eier hver måned og skal ha blitt verdsatt til opptil 10 000 dollar. Andre forsøkte å gjenta Hodeløse Mikes suksess, men det viste seg vanskelig å få en kylling uten hode til å leve. Også Hodeløse Mike møtte til sist sin skjebne i mars 1947 på et motell i Phoenix på veg hjem fra turne. Midt på natten begynte Mike å hoste, og da ekteparet Olsen i et uoppmerksomt øyeblikk hadde glemt øyedråperne dagen i forvegen og som de pleide mate og rense svelget hans med, var de ikke i stand til redde Mikes liv. Lloyd Olsen påsto at han hadde solgt fuglen, noe som førte til ryktene om at han fortsatt turnerte rundt om i USA, et rykte som først døde ut så sent som i 1949. Andre kilder mener å fortelle at kyllingens hardt ødelagte luftrør ikke greide å ta til seg luft nok til puste og av den grunn hostet seg til døde. Det ble avgjort at øksen hadde feilet på å treffe halsarterierne og at en levret klump hadde hindret at Hodeløse Mike blødde i hjel. Selv om det meste av hodet var ødelagt var det meste av hjernestammen og et øre fortsatt igjen. Siden de grunnleggende kroppsfunksjonene, som puste, hjertebanking, og videre, fortsatt var virksomme, foruten også de andre reaksjonsevnene som ble kontrollert av hjernestammen, kunne Hodeløse Mike være i stand til å leve relativt godt. Mike den hodeløse kylling er i dag en særskilt institusjon i Fruita i Colorado hvor en årlige «Mike the Headless Chicken Day» blir feiret den tredje helgen i mai, en festlighet som begynte i 1999. Begivenheter som blir holdt er blant annet kappløpet «5K Run Like a Headless Chicken Race», kasting av egg, «Sett hode på kyllingen», «Chicken Cluck-Off», og «Kylling-Bingo», hvor tilfeldige kyllingekskrementer velger numrene etterhvert som de havner på et nummerert rutenett. Det er også blitt skrevet en sang om Hodeløse Mike av en musikkgruppe med det treffende navnet Radioactive Chickenheads. Eldsjälspriset. Eldsjälspriset er en hederspris som deles ut av Svenska barnboksakademin «till en person eller grupp som med särskild entusiasm och energi har verkat för att barn och ungdomar ska komma i kontakt med bra litteratur eller som på annat sätt bidragit till att väcka deras insikt om språkets betydelse». Prisen ble etablert i 1990, og består av 10 000 SEK, et diplom formgitt av Gunna Grähs og en «hattstuga» laget av Sven Nordqvist. Burgas internasjonale lufthavn. Burgas internasjonale lufthavn (bulgarsk: Летище Бургас) er en internasjonal lufthavn 12 kilometer nordøst for byen Burgas i Bulgaria. Supervisor. Supervisor er en stillingstittel som brukes om mennesker som trer inn i en stilling som overordnet ressursperson, vanligvis midlertidig. Sofia lufthavn. Sofia Lufthavn er en flyplass 5 kilometer øst for byen Sofia. Carin Wirsén. Carin Wirsén (født 1943 i Hudiksvall) er en svensk lærer, billedkunstner og barnebokforfatter, boksatt i Stockholm. Hun er kjent for sine tretten bøker med faktafortellinger om "Rut og Knut", skrevet sammen med datteren Stina Wirsén. Wirsén er utdannet ved Konstfack, og har arbeidet som lærer. Forfatterdebuten med "Rut och Knut lagar mat" kom på 1990-tallet, etter at hun hadde fått flere barnebarn. Manne af Klintberg. Hans Hugo Ferdinand Manne af Klintberg (født 28. juni 1945 i Stockholm) er en svensk klovn som er kjent under artistnavnet Manne eller Clownen Manne. Han har siden 1970-tallet ledet flere barne-tv-program i Sveriges Television: "Tisdagskul med Manne", "Manne och Janne" og "Manne, Janne och Inger". Programmene var rettet mot både hørende, hørselshemmede og døve barn; og han viste sine replikker som tegnspråk. Siden 1975 har han opptrådt med friluftsteateret Parkteatern i Stockholm, som är en del av Stockholms Stadsteater; og han har hatt radioprogrammet "Cirkus Kiev" i Sveriges Radio P3. Han er yngre bror av Bengt af Klintberg. Han mottok barnebokprisen Expressens Heffaklump i 2008, og har svensk statlig kunstnerlønn, «statlig inkomstgaranti för konstnärer». Tomas Wieslander. Tomas Wieslander (født 11. oktober 1940, død 15. mars 1996) var en svensk barneboksforfatter. Han er særlig kjent for bøkene om Mamma Mø som han skrev sammen med sin kone Jujja Wieslander. Clásica de San Sebastián 2011. Clásica de San Sebastián 2011 ble arrangert 30. juli og var den 31. utgaven av rittet. 21 lag deltok med åtte ryttere hver; de 18 ProTeam og tre inviterte profesjonelle kontinentallag: Caja Rural, Geox-TMC og Andalucía-Caja Granada. Petter Lennstrand. Petter Lennstrand (født 20. august 1970) er en svensk dukkemaker, dukketeaterspiller, -regissør og produsent. Gjennom prosduksjonsselskapet BLA har han laget flere program og serier for SVT: Höjdarna, Janne och Mertzi, Sprattlan, För alla åldrar. Hans mest kjente figur er trolig den brautende dukken "Allram Eest", som har deltatt i program som Melodifestivalen, Allsång på Skansen, Julkalendern, Söndagsöppet og flere. Både Allram og andre av Lennstrands dukker er inspirert av Jim Henson og muppetene. For tv-serien "För alla åldrar" som først ble sendt i 2009 og med en ny sesong i 2011 fikk han barnebokprisen Expressens Heffaklump i 2009. Sulayman Mahmud. Sulaymān Maḥmūd (arabisk:محمود‎ سليمان) er en høyere libysk offiser. Før borgerkrigen i Libya var han oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfīs armékommandant i Ţubruq, men da opprøret mot al-Qaḏḏāfī begynte var han den første av de høyere offiserene som støttet opprørerne. Omtrent halvparten av de estimerte 6000 soldatene som gikk over til opprørerne var under Maḥmūds kommando før den nasjonale frigjøringshærens øverste kommandant Abdul Fatah Yunus ble myrdet 28. juli 2011. Associated Press meldte at Maḥmūd ville etterfølge Yunus som øverstkommanderende, selv om noen enheter i Mişrātah visstnok nekter å følge sentralkommandoen i Binġāzīs ordre i protest mot Yunus' mystiske død. Nina Refsnes. Nina Refsnes (født 3. juli 1967 i Oslo) er en norsk billedkunstner og kulturarbeider. Refsnes er utdannet fra Høgskolen i Telemark, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunstakademiet i Trondheim. Hun debuterte på Statens Høstutstilling i 1990. I tillegg til kunstnerisk virksomhet, har hun hatt ulike jobber innen kulturforvaltning og formidling. Hun var administrativ leder for Oslo Domkor (2002–2007), og har jobbet for TONO og Norsk Kulturråd. Refsnes var styreleder for Landsforeningen Norske Malere i 2010-2012. Bjørn Reino Olsen. Bjørn Reino Olsen (født i 1940 i Skien) er en internasjonalt kjent medisinsk forsker. Han tok medisinsk embetseksamen og den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1967. I 1976 ble han utnevnt til professor ved Rutgers Medical School i New Jersey, USA. Fra 1985 har han vært professor ved Harvard Medical School, Harvard University i Boston og forskningsdekan og professor ved Harvard School of Dental Medicine fra 2005. Professor Olsen er forfatter og medforfatter av en rekke bøker og har publisert 350 vitenskapelige artikler i internasjonale forskningstidsskrifter. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt vitenskapelige arbeid bl.a. den tyske Humboldt Research Award, H. C. Jacobæus Prize (2006), utnevnt til Fellow ved American Association for the Advancement of Science (AAAS) i 2010 og ble tildelt American Association of Anatomists høyeste pris i 2011. Bjørn Reino Olsen har hatt ledende posisjoner i flere viktige vitenskapelige organisasjoner og har bl.a. vært president i The International Society for Matrix Biology. Han har også vært redaktør og redaksjonsmedlem i flere internasjonale forskningstidsskrifter. I 2000 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Samme år ble han også utnevnt til æresdoktor ved University of Medicine and Dentistry of New Jersey, USA. Bjørn Reino Olsen er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Mahmud Jibril. Maḥmūd Jibrīl (arabisk: محمود جبريل; født 1952 i Tarābulus, Libya), også stavet "Mahmoud Jibril el-Warfally, Jabril, Jebril el. Gebril" er en libysk politiker som fra 23. mars 2011 til 23. oktober tjente som midlertidig statsminister, overhode for internasjonale relasjoner og formann for regjeringens utøvende gren til det nasjonale overgangsrådet, en av to regjeringer som kjemper om kontrollen over landet, hvor den andre er oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfīs Libyske arabiske jamahiriya. Jibrīls regjering har blitt anerkjent som Libyas "eneste legitime representant" av Frankrike, Storbritannia, Qatar og tjueni andre land, men har ikke blitt anerkjent av majoriteten av De forente nasjoners medlemmer. Før opprøret. Jibrīl fullførte sin utdanning i økonomisk og politisk vitenskap ved Universitetet i Kairo i 1975, og tok senere en mastergrad i politisk vitenskap i 1980 og et doktorat, også i politisk vitenskap, i 1985, de to sistnevnte ved University of Pittsburgh. På dette universitetet var han lærer i strategisk planlegging i flere år, og han har gitt ut ti bøker om strategisk planlegging og beslutninger, inkludert "Imagery and Ideology in U.S. Policy Toward Libya, 1969–1982." Jibrīl ledet også teamet som lagde "Den forente arabiske treningsmanual," og han var også ansvarlig for å organisere og administrere de to første treningskonferansene i den arabiske verden i 1987 og 1988. Senere overtok han ledelsen og administreringen av mange av ledertreningsprogrammene for viktige stillinger i en rekke arabiske land, inkludert Bahrain, Egypt, Jordan, Kuwait, Libya, Marokko, Det sa'udiske 'Arabia, Tunisia og De forente arabiske emirater, og også Tyrkia og Storbritannia. Fra 2007 til 2011 arbeidet han for al-Qaḏḏāfīs regime som overhode for Den nasjonale økonomiske utviklingskomitéen, hvor han fremmet privatiserings- og liberaliseringspolitikk. Etter opprøret. 23. mars 2011, etter at borgerkrigen i Libya hadde begynt, utnevnte det nasjonale overgangsrådet formelt en midlertidig regjering med Jibrīl som formann. Jibrīl ledet møtene og forhandlingene med Frankrikes president Nicolas Sarkozy, som førte til at Frankrike formelt anerkjente overgangsrådet som det libyske folks eneste legitime politiske representant. Han møtte også Storbritannias utenriksminister William Hague og den daværende USA-amerikanske ambassadøren i Libya, Gene Cretz, og overtalte dem til å offentlig støtte overgangsrådet. Siden han har blitt utnevnt til overgangsrådets regjeringssjef har Jibrīl blitt kalt både midlertidig statsminister og utøvende formann (brukt på rådets nettside) av utenlandske politikere, og dessuten som rådets utenriksminister, siden han er rådets viktigste diplomat, men dette er ikke nødvendigvis en offisiell tittel. Den Qatar-baserte nyhetsorgansisasjonen Al Jazeera English har også kalt ham "overgangsrådets stabssjef" ved i alle fall én anledning. Gunnar Helset. Gunnar Helset (født 1931 i Oslo) er en norsk generalmajor. Han har bl.a. vært Norges nasjonale militære representant ved Hovedkvarteret for de allierte styrker i Europa og medlem av NATOs militærkomité (fra 1987). Han har videre vært Land Deputy ved Allied Forces Northern Europe (1983–1985). Han ble generalmajor i 1982. Mercedes AMG High Performance Powertrains. Mercedes AMG High Performance Powertrains (tidligere kjent som Mercedes-Benz HighPerformanceEngines, Mercedes-Ilmor og Ilmor) er en britisk produsent av motorer for Formel 1, eid av den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz. Selskapets motorer har siden 1995 vært brukt av McLarens Formel 1-biler, og fra 2009-sesongen ble motorene også brukt av Force India og Brawn GP. Brawn GP ble etter 2009-sesongen kjøpt opp av Mercedes, som omgjorde det til sitt eget fabrikksteam, kalt Mercedes GP. Historie. Mario Illien og Paul Morgan grunnla i 1983 selskapet Ilmor Engineering Ltd som en uavhengig britisk produsent av motorer til racerbiler. Selskapets navn ble dannet av de to grunnleggernes etternavn. Selskapet startet opprinnelig med å bygge motorer for det amerikanske Champ Car-mesterskapet med penger fra teameieren og chassisprodusenten Roger Penske. I 1991 gikk Ilmor inn i Formel 1 som motorleverandør til Leyton House Racing (tidligere March). I 1992 endret Leyton House navn tilbake til March og fortsatte å bruke Ilmor-motorer. Ilmor leverte samme år også motorer til Tyrrell-teamet. Ilmors gode navn i F1 gjorde at sportsvognteamet Sauber og Mercedes-Benz, som planla å gå inn i Formel 1 sammen, signerte en avtale med Ilmor. Mercedes trakk seg imidlertid fra prosjektet og motorene ble offisielt kalt Ilmor, bare påført «Concept by Mercedes-Benz». Men etter uventet gode prestasjoner i 1993 klarte Sauber å overbevise Mercedes til offisielt å gå inn i F1. I 1994 leverte Ilmor 1993-spesifikasjons motorer til det nye Pacific GP-teamet til Keith Wiggins. Pacific klarte bare å kvalifisere seg syv ganger på 32 forsøk, men motorene ble ikke trukket fram som årsak til den svake prestasjonen. Daimler-Benz kjøpte i 1993 Chevrolets 25% eierandel i Ilmor. Ilmor ble motorpartner til McLaren i 1995, og de tok sin første seier i Australias Grand Prix 1997. Mika Häkkinen vant førermesterskapet i både 1998 og 1999, og teamet vant konstruktørmesterskapet i 1998. I 2001 omkom Paul Morgan da han skulle lande sitt veteranfly på Sywell Aerodrome i Northamptonshire. Dette førte til at Daimler AG i 2002 økte sin eierandel til 55% og endret selskapets navn til "Mercedes-Ilmor". I 2005 ble Daimler eneeier av Mercedes-Ilmor og selskapet fikk navnet "Mercedes-Benz HighPerformanceEngines Ltd". Samtidig ble den lille «Special Projects»-delen av selskapet, som siden 2003 hadde kontrakt på design og bygging av Indy Racing League-motorer for Honda, skilt ut som et eget selskap, eid av Mario Illien og Roger Penske. Det nye selskapet, som er helt uavhengig av Mercedes, har fått tilbake det opprinnelige navnet "Ilmor Engineering Ltd". I 2011 ble navnet endret til det nåværende "Mercedes AMG High Performance Powertrains", i tråd med at navnet til Formel 1-teamet Mercedes GP ble endret for å inkludere varemerket Mercedes-AMG. Mercedes-motorer i Formel 1. Denne tabellen viser hvilke team som har brukt Mercedes-motorer (før 2002 under navnet Ilmor) i hver enkelt Formel 1-sesong. For detaljerte resultattabeller se artiklene for hvert enkelt team. John Shalikashvili. John Shalikashvili (født 27. juni 1936 i Warszawa, Polen, død 23. juli 2011) var en general i United States Army som var formann for Joint Chiefs of Staff fra 1993 til 1997. Hans far, prins Dimitri Shalikashvili (1896–1978) tjenestegjorde i den polske hæren som i 1939 kjempet mot den tyske invasjonen av Polen. Etter det polske nederlaget mot tyskerne, ble Dimitri demobilisert. I 1952, da John var 16 år, emigrerte hele familien til Peoria, Illinois. Shalikashvili studerte ved Bradley University i Peoria, og fikk en bachelorgrad i maskinteknikk i 1958. Han var medlem av brorskapet Theta Chi Fraternity. Han mottok senere en mastergrad i internasjonale relasjoner. I mai 1958 ble Shalikashvili og familien hans naturaliserte amerikanske borgere og mottok amerikanske statsborgerskap. Dette var det første statsborgerskap Shalikashvili noensinne hadde holdt. Han hadde tidligere vært klassifisert som statsløs, fordi hans foreldre hadde vært flyktninger. Han gikk inn i hæren som menig soldat og begynte snart på befalsskole. Han ble utnevnt til fenrik i 1959. Shalikashvili deltok under Vietnamkrigen og rett etter dette begynte han ved Naval War College i Newport, Rhode Island. Generell Shalikashvili var den første utenlandsfødte soldat som fikk rang som fire-stjerners general i den amerikanske hæren. Shalikashvili ble utnevnt til formann for Joint Chiefs of Staff i 1993 av daværende president Bill Clinton. Han pensjonerte seg fra hæren i september 1997, etter 38 års militær tjeneste. Shalikashvili var rådgiver for John Kerry under hans kampanje for å bli valgt til president i 2004. Shalikashvili var professor ved Senter for internasjonal sikkerhet og samarbeid ved Stanford University. Han har sittet som direktør for selskaper som Russell Investments, L-3 Communications Inc, Initiative for Global Development og National Bureau of Asian Research. Generell Shalikashvili var gift og hadde en sønn, Brant, som ble utdannet ved Washington State University. Generell Shalikashvili fikk et alvorlig slag den 7. august 2004. John Shalikashvili døde i en alder av 75 år den 23. juli 2011, ved Madigan Army Medical Center i Washington DC. Sjakk-Oscar. Sjakk-Oscar (orig: Chess Oscar) er en internasjonal utmerkelse som hvert år gis til den beste sjakkspilleren i verden. Vinneren velges ved avstemming blant sjakkeksperter over hele verden, inklusiv internasjonale stormestere. Utmerkelsen består av en bronsestatuett kalt "The Fascinated Wanderer" («Den fascinerte vandreren»). Utmerkelsen hadde sitt utspring i 1967 da journalister, som var akkreditert til sjakkevenementer, stemte fram den beste stormesteren. Utmerkelsen ble delt ut uten avbrudd fram til 1988. Utdelingen ble gjenopptatt i 1995 og har siden den gang vært koordinert av det russiske sjakktidsskriftet "64". Sjakk-Oscar er høyt verdsatt i sjakkverden og ses som en viktig anerkjennelse. Vinnere. Vladimir Kramnik vant prisen 2000 og 2006 Garri Kasparov har vunnet prisen ti ganger Ano-Tech Computers. Ano-Tech Computers er et av Norges eldste datagrupper, startet opp i 1986. Selskapet drev med webhosting og konsulenttjenester i årene 1998–2003. I 2003 overtok et nytt selskap under samme navn driften og aktivitetene frem til selskapet ble tvangsoppløst i 2006 på grunn av økonomiske og driftsmessige problemer. De siste tre årene drev selskapet i tillegg med salg av datamaskiner og rekvisita. Kunder og tjenester ble da overført til NSN ASA. I dag er Ano-Tech Computers fortsatt en datagruppe. For noen er ATC mest kjent for å drive en norsk Minecraft-server. Historikk. Ano-Tech Computers er en av Norges eldste datagrupper, startet opp i 1986. Ano-Tech Computers ANS var et selskap stiftet av Arnfinn Grønberg og Andreas Lund, som drev med webhosting og konsulenttjenester fra 1998 til 2003. Ano-Tech Computers AS var et selskap stiftet av Arnfinn Grønberg, Kjell Arne Arvesen og Andreas Lund, som overtok virksomheten til ANS'et samt drev med salg av datamaskiner og rekvisita, fram til økonomiske og driftsmessige problemer ledet til tvangsoppløsning av selskapet i 2006. Kunder og tjenester ble overført til NSN ASA. QBZ-95. QBZ-95 (kinesisk: 轻武器,步,自动（简称95式; pinyin: "Qīngwuqi Bùqiāng--Zìdòng, 1995"; oversatt: «Lett våpen, rifle, automatisk, 1995») er et kinesisk automatgevær som produseres av Arsenal 266, en del av Norinco og Arsenal 296, under Jianshe Corp, China South. Det brukes av som standardvåpen av Folkets frigjøringshær, Folkets bevæpnede politi (paramilitært politi) og kinesiske politistyrker. Dette våpenet benytter en nyutviklet ammunisjonstype av kinesisk opprinnelse, 5,8 × 42 mm DBP87. QBZ-95 består av et sett med våpen som har samme design. Denne familien inkluderer en karabinvariant, en vanlig rifle og et lett støttevåpen (LSW). Overblikk. QBZ-95 ble først observert utenfor Kina i 1997 da Storbritannia overførte suvereniteten over Hongkong til Folkerepublikken Kina. Det er et moderne våpensystem i bullpup-konfigurasjon, hvor våpenets lademekanisme og magasin ligger bak håndgrepet og avtrekkeren. Våpenet var utformet for å erstatte den regulære Type 81-riflen, som var ganske lik AK-47 når det gjaldt design. Riflen bruker syntetiske materialer i sin konstruksjon og avfyrer en 5,8 x 42 mm små-kaliber patron med stor hastighet (i klasse med det vanlige 5,56 x 45 mm SS109 NATO og det russiske 5,45 x 39 mm). Bullpup-konfigurasjonen til QBZ-95 ligner den som finnes på britiske SA80, franske FAMAS, østerrikske Steyr AUG og belgiske F2000. Digital til analog-omformer. En digital til analog-omformer, også kalt DA-omformer eller DAC (fra engelsk: "digital-to-analog converter"), er en elektronisk enhet som konverterer en digital (vanligvis binær) kode til et analogt signal. En analog til digital-omformer utfører den motsatte operasjonen. Et velkjent bruksområde for digital til analog-omformere er innen gjengivelse av digital lyd, slik som i CD-spillere, digitale lydavspillere og lydkort. Partifamilie. En partifamilie er en betegnelse som benyttes for å sammenligne partisystemer i ulike land. Med basis i Stein Rokkans teori om konfliktlinjer, skiller Daniele Caramani mellom sju ulike partifamilier: Minoritets-/regionale partier, konservative/kristeligdemokratiske partier, bondepartier, arbeiderpartier, kommunistiske/venstresosialistiske partier, grønne partier og protestpartier. Utover dette kommer de liberale partiene, som gjerne regnes som mest representative for den perioden partisystemene og dermed også partifamiliene oppsto. "Partifamilier" er først og fremst et analytisk begrep, og betegner ikke nødvendigvis allianser på tvers av landegrenser. Likevel ser man både i internasjonal organisering generelt og i Europaparlamentet spesielt en tendens til at ulike partier fra samme familie trekker sammen. Nærmere om partifamiliene. Det finnes flere ulike kategoriseringer av partifamiliene. Her er det tatt utgangspunkt i de manifesterte skillelinjene Caramani skisserer. Av de nevnte partiene, er det kun den konservative/kristeligdemokratiske familien og arbeiderpartiene som det ikke er uenighet om at finnes i samtlige europeiske parlamenter. Ut fra internasjonal organisering, kan også den liberale familien plasseres i denne kategorien, men det er omstridt hvorvidt Irland har ett konservativt og ett liberalt parti eller to konservative. Minoritets-/regionale partier. Minoritetspartier eller regionale partier, er partier som ønsker økt autonomi og/eller uavhengighet fra den staten de er organisert i. De representerer typisk nasjonale minoriteter, gjerne bosatt i et avgrenset område i staten. Som partifamilie, kan den ikke plasseres på en høyre-venstreskala, men kan gjenkjennes i alt fra venstrerevolusjonære partier som Batasuna i spansk Baskerland til det høyreorienterte Lega Nord i Italia. Det er ingen norske minoritetspartier eller regionale partier av betydning i dag. Konservative/kristeligdemokratiske partier. Konservative og kristeligdemokratiske partier kjennetegnes gjerne ved en motstand mot radikale forandringer. Tradisjonelt har de representert den gamle før-kapitalistiske overklassen og basert sin politikk på å bevare de tradisjonene samfunnene er bygd på. I enkelte land, deriblant Norge og Sverige, har kristeligdemokratiske partier oppstått uavhengig av, og gjerne i motstrid til, de konservative partiene, noe som ikke er tilfellet i andre europeiske land som Tyskland og Storbritannia. I Norge er partifamilien representert gjennom Høyre og Kristelig folkeparti. Bondepartier. I likhet med konservative og kristeligdemokratiske partier, har også bondepartier normalt sett oppstått som en reaksjon på brå forandringer, men ulikt disse, har bondepartiene oppstått som en protest mot urbanisering og industrialisering. Som konservative og kristeligdemokratiske partier, legger bondepartiene vekt på å bevare det bestående, men siden de i større grad mobiliserer småkårsfolk, trekker de i dag gjerne mer mot sentrum enn mot høyre. I Norge er partifamilien representert gjennom Senterpartiet. Arbeiderpartier. Arbeiderpartiene var også et barn av industrialiseringen, men representertre i motsetning til bondepartiene de som ble lønnsarbeidere i industrisamfunnet. Arbeiderpartiene har derfor tradisjonelt fokusert på spørsmål som utjevning og velferd for arbeiderklassen. Etter den annen verdenskrig, i noen tilfeller også før, ble arbeiderpartiene statsbærende i mange land. Denne transformasjonen resulterte i et større fokus på blandingsøkonomi og industriell reising på tvers av samfunnsklasser. I Norge er partifamilien representert gjennom Arbeiderpartiet. Kommunistiske/venstresosialistiske partier. De kommunistiske partiene oppsto som en reaksjon på arbeiderpartienes blandingsøkonomi og deres avstandstaken til Sovjetunionen. Etter den annen verdenskrig ble disse partiene statsbærende partier i den Sovjet-dominerte delen av Europa, mens de i en rekke vesteuropeiske land forsvant, enten som følge av svekket oppslutning eller som følge av forbud. De venstresosialistiske partiene, som oppsto på 1960-tallet, som regel som splittelser fra arbeiderpartiene eller de kommunistiske partiene, skulle senere fylle disses rolle. I Norge er partifamilien representert gjennom Sosialistisk venstreparti, Rødt og Norges kommunistiske parti. Grønne partier. Selv om flere av de venstresosialistiske partiene var svært opptatt av miljøvern, oppsto de grønne partiene som en konsekvens av miljøvernbølgen på 1970-tallet. Partiene har lagt vekt på å ikke plassere seg til høyre eller venstre, men de har, selv om det finnes unntak, heller valgt samarbeid med arbeiderpartiene. De grønne partiene ser på seg som protestpartier mot forbrukersamfunnet og har i enkelte land langt stor vekt på motstanden mot atomkraft. I Norge er partifamilien representert gjennom Miljøpartiet De Grønne. Protestpartier. Protestpartiene er den nyeste og også mest mangfoldige av de etablerte partifamiliene. Det finnes protestpartier både til høyre og venstre, men mens de venstreorienterte stort sett vinner støtte i Latin-Amerika, står de fleste europeiske protestpartiene til høyre. Disse kalles også høyrepopulistiske partier og favner relativt bredt i en del spørsmål. Felles for dem, er at de har oppstått som en protest mot globalisering og utenlandsk eller fremmed innflytelse. I Norge er partifamilien representert gjennom Fremskrittspartiet og Demokratene i Norge. Liberale partier. De liberale partiene regnes gjerne som de første moderne partiene, og oppsto i forbindelse med fremveksten av en demokratisk stat. Som partifamilie, er de kanskje dem som har lagt størst vekt på økonomisk vekst, selv om det økologiske perspektivet de senere årene har blitt mer fremtredende. Graden av sosial samvittighet varierer også mellom de ulike partiene. I Norge er partifamilien representert gjennom Venstre og Det Liberale Folkepartiet. Problemer med klassifisering. Klassifisering av ulike nasjonale partier i de ulike kategoriene, er ikke uproblematisk, og det finnes derfor flere ulike kategoriseringer. Eksempelvis skilles gjerne den kristeligdemokratiske og den konservative partifamilien, og også kommunistiske og venstresosialistiske partier defineres gjerne til ulike familier, gjerne også med nye ytre venstre-partier som en tredje familie. Skillene mellom de ulike familiene utydeliggjør også partier som kan høre hjemme i flere familier, som GroenLinks i Nederland, som har røtter både i den kommunistiske/venstresosialistiske, den grønne og den kristeligdemokratiske familien. Det er heller ikke gitt at et parti som tilhører én bestemt partifamilie føler størst tilhørighet med partier i samme partifamilie utenlands, eksempelvis har Fremskrittspartiet i Norge gått ut og tatt klar avstand til partier som Front National, Sannfinnene og Sverigedemokraterna. Det finnes også en rekke partier som ikke umiddelbart hører hjemme i noen bestemt familie. Danske Sentrum-Demokratene og nederlandske Democraten 66 er eksempler på dette, selv om sistnevnte tilhører den liberale familien organisatorisk sett. Islandske Kvinnelista er et annet eksempel på dette. Enkelte, deriblant Ronald Ingelhart, har forsøkt å plassere dem i den grønne familien, siden de, i likhet med disse, baserer seg på postmaterielle verdier, men da partiet ble oppløst, gikk flertallet inn i det islandske arbeiderpartiet og mindretallet i det venstresosialistiske partiet. I tillegg til de nevnte partifamiliene, finnes det også partier som eksisterer på tvers av land, men uten at de er så klart manifesterte som de ovennevnte. Et eksempel på dette er pensjonistpartiene, i Norge representert ved Pensjonistpartiet, som jobber for eldres kår. Et annet eksempel er piratpartiene, som er representert i Europaparlamentet med svenske Piratpartiet, og som jobber mot opphavsrett og for personvern. Videre finnes det EU-kritiske partier, kristenkonservative partier, kristensosialistiske partier, humanistpartier, dyrevernpartier osv., som, på tross av at de stort sett er ubetydelige, finnes i flere land, uten at de umiddelbart kan plasseres i de eksisterende familiene. Partifamiliers egen organisering. Ulike partifamilier har ulik organisering på tvers. Historisk var de kommunistiske partiene mer eller mindre definert med at de var medlemmer av Komintern. I dag er det først og fremst arbeiderpartiene og de grønne partiene som har internasjonale sammenslutninger som stemmer overens med partifamiliene. Det er også veletablerte liberale, konservative og kristeligdemokratiske partier, men der førstnevnte også inkluderer enkelte agrare partier og til og med har medlemspartier i samme land som tilhører henholsvis posisjon og opposisjon, viser eksistensen av separate konservative og kristeligdemokratiske partier at skillet mellom partifamilier ikke nødvendigtvis reflekteres i internasjonal organisering. Også blant venstresosialister er det en viss organisering på tvers, men langt mindre institusjonalisert enn de andre partiene. Et av de stedene partifamiliene kommer lettest til syne, er partigruppene i Europaparlamentet. Disse er Det europeiske folkeparti, som favner om konservative og kristeligdemokrater, Det europeiske sosialdemokratiske partiet, som samler arbeiderpartiene, Alliansen av Liberale og Demokrater for Europa som samler de liberale partiene og de fleste bondepartiene, European Greens–European Free Alliance som samler grønne partier, men også enkelte regionalistiske partier, European United Left–Nordic Green Left (EUL-NGL), som samler kommunister og venstresosialister og Europe of Freedom and Democracy, som består av protestpartier og enkelte regionale og EU-kritiske partier. Det har tidligere også vært en egen gruppe for EU-kritiske partier. Likevel er det organisering på tvers. Den danske EU-kritiske Folkebevægelsen mod EU er for eksempel med i EUL-NGL, mens representanten for Socialistisk Folkeparti, et parti som regnes til den venstresosialistiske partifamilien, er med i den grønne grupperingen. Skolebibliotekar. En skolebibliotekar er en bibliotekar som arbeider i et skolebibliotek i grunnskolen eller i videregående skole. Noen skolebibliotekarer har utdanning som bibliotekar, mens andre er lærerutdannet. Lærere som arbeider som skolebibliotekar kan ha videreutdanning i skolebibliotekvirksomhet. Slik videreutdanning har periodevis vært tilbudt fra flere høgskoler, men tilbys fast bare fra Universitetet i Agder. Stillingsstørrelsen for skolebibliotekarer i Norge varierer fra 2 t/u eller mindre til hel stilling. Noen få skolebibliotek har mer enn ett årsverk bemanning. I Wanna Go. «I Wanna Go» er en sang med Britney Spears, og den tredje singelen fra hennes syvende studioalbum "Femme Fatale". Sangen ble utgitt på 13. juni 2011. Slaget om Beaufort (1982). Utsikt fra toppen av borgen. Slaget om Beaufort ble utkjempet mellom Israels forsvar (IDF) og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) den 6. juni 1982. Slaget ble utkjempet på den første Libanon-krigens første dag, og var et av krigens tidligste slag. Kampene resulterte i at borgen ble overtatt av israelske styrker. Bakgrunn. Borgen ligger på en høyde 717 meter over havnivå, og har derfor utsikt over store deler av Galilea og Sør-Libanon. Derfra var det mulig å dirigere artilleri for den som holdt borgen, noe som gjorde den svært strategisk verdifull. Israel bombarderte borgen gjentatte ganger, men hadde aldri før sendt soldater inn i den. For palestinerne hadde borgen blitt et symbol på deres motstandskamp, og et minne om Saladins seier over korsfarerne i 1192. To uker før krigen begynte hadde Yassir Arafat besøkt borgen og forsikret dens forsvarere om at et eventuellt israelsk angrep ville ende med en våpenhvile etter bare 36 timer med kamphandlinger. Kommandanten over borgen protesterte, og hevdet at geriljaen på ingen måte kunne holde tilbake et israelsk angrep så lenge. Planlegging. Det israelske forsvaret hadde lenge lagt planer for hvordan Beaufort kunne erobres. Sayeret Golani, Golani-brigadens kommandoenhet, hadde studert borgen i lang tid og lagt grundige planer for et eventuellt slag om kontroll over den. Når invasjonen var igang, var det imidlertid ingen god grunn fra israelsk side for å ta borgen. Dersom de israelske troppene hadde krysset Litani-elva via Hardele-broen, hadde det vært nødvendig å nøytralisere Beaufort, da overgangen lå like nedenfor. Istedet valgte IDF å krysse Akiye-broen et godt stykke lenger vest. Denne ruten lå utenfor synsrekkeviddet fra Beaufort, og dermed var det ingen fare for at PLO-soldatene der oppe kunne lede artilleriet sitt til å få en fulltreffer. PLO hadde heller ikke brukt borgen til å skyte mot israelske bosetninger nær grensen ved krigens innledning. Den israelske generalstaben forsøkte å få kontakt med Sayeret, men mislyktes i å nå enheten. Sayerets tidligere kommandant Giora Harnik var blitt utskrevet fra forsvaret bare en uke tidligere, men var plutselig blitt kalt tilbake til tjeneste når krigen brøt ut. Ettersom enhetens kommandant Moshe Kaplinsky var blitt skadet tidligere, ble Harnik sendt inn som hans erstatning. Harnik kjørte til stedet så fort at hans pansrede personellkjøretøy veltet, men verken han selv eller passasjerene hans ble skadet. Harniks plutselige returnering styrket enhetens moral like før slaget. His deputy was Mordechai (Moti) Goldman. Enheten bestod av 23 menn, og var støttet av 65 ingeniører. Zeev Schiff og Ehud Yaari rapporterte at 15 palestinske geriljaer var stasjonert i og ved borgen ved krigens oppstart. Slaget. Til å begynne med planla enheten å angripe på dagtid, men ettersom krigen til da lå bak skjema, ble et nattlig angrep ansett som et mer foretrukket alternativ. Enheten begynte å kjøre mot borgen klokken 04:00 på morgenen, og parkerte kjøretøyene sine et stykke borte for å fortsette til fots til borgen. Harniks soldater skulle ta den nordlige utposten og dens grøfter, mens det støttende ingeniørkompaniet skulle ta kontroll over den sørlige utposten. Den første trefningen fant sted da PLO-krigere skjøt mot soldatene med maskingeværer, hvor to soldater ble drept og fire skadet. Like etterpå gikk Mordechai Goldman, en israelsk offiser og Harniks personlige stedsfortreder, til et andre angrep sammen med 7 andre soldater. Goldmann og to andre nådde frem til hovedgrøfta, og tok i prosessen livet av en PLO-gerilja. Goldman fulgte grøfta videre bortover til neste PLO-gerilja, og kastet en granat ned til ham og skjøt ham. Ettersom Goldman snart var tom for ammunisjon, tok han den døde palestinerens AK-47 med seg før han klatret opp av grøfta og løp videre langs den. Han drepte enda en PLO-kriger før han møtte Harnik og to andre soldater. Harnik og Goldman støtte så på en palestiner som satt forskanset i en betongbeskyttet posisjon. Palestineren rakk i avfyre et dødelig skudd o Harniks bryst før Goldman kastet en granat som tok livet av PLO-krigeren og ødela betongposisjonen. Flesteparten av de gjenværende palestinerne ble drept ettersom israelske tropper sikret kontroll over fjellet. På grunn av dårlige værforhold og pågående skyting i nærområdet ble ikke evakuering av skadede gjennomført før soloppgang. Først da kom antallet døde frem, som var seks soldater, inkludert enhetens kommandant. Like etterpå spredte soldatene seg utover og klatret opp på taket til borgen, som viste seg å være tomt. Det antas at mange palestinere rømte mens israelerne tok kontroll over borgen. Innen klokken 6:30 var israelsk kontroll over borgen sikret. Ettermæle. I løpet av dagen kom Stabsjef Rafael Eitan på besøk til troppene og ble sjokkert over de høye tapstallene. Senere ankom statsminister Menachem Begin og forsvarsminister Ariel Sharon, sammen med journalister og fotografer. Ettersom Sharon antok at slaget ble vunnet uten israelske tap, fikk ikke journalistene vite om de virkelige tallene. Begin, som viste interesse for den palestinske motstanden, spurte soldatene om PLO hadde maskingeværer, noe som senere skulle bli et symbol for hvor dårlig informert det israelske lederskapet var om hendelsene på fronten under krigen. Det kom etterhvert frem at kommandanten av Golani-brigaden aldri hadde tenkt å storme Beaufort. En etterforskning ble gjennomført for å finne ut hvorfor ordren om å kanselere operasjonen aldri nådde frem, men man kom aldri frem til noe konkret. Helle Idrettsforening. Helle Idrettsforening (stiftet 25. november 1982) er et idrettslag fra Helle i Kragerø, Telemark. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 6. divisjon. Levangsheia Idrettslag. Levangsheia Idrettslag (stiftet i 1939) er et idrettslag fra Stabbestad og Levang i Kragerø, Telemark, som driver med friidrett, skiidrett og skytesport. Fotball. A-laget i fotball spilte i mange år i laveste divisjon i Telemark Fotballkrets, men har de seneste årene ikke stilt eget lag. Spillere i aldersbestemte lag har stort sett gått til Sannidal Idrettslag eller Kragerø Idrettsforening. Ylva Karlsson. Ylva Karlsson (født 3. februar 1978 i Hallonbergen) er en svensk barnebokforfatter bosatt i Bagarmossen utenfor Stockholm. Hun debuterte 20 år gammel med "Tova", som hun fikk debutantprisen Slangbellan for. Boken skrev hun som 18-åring, og den skildrer en 17-årig jentes problemfylte sommer, sviktet av moren og forlatt av kjæresten. Trilogien om åtteåringen Malin (2001–03) er hverdagsrealisme, men hun har også skrevet kunsteventyr og fantasy. Som student i litteraturvitenskap ved Stockholms universitet skrev hun avhandling om Irmelin Sandman Lilius. Flere av hennes bøker er oversatt til tysk, dansk og andre språk. Fra 2009 medlem av Svenska barnboksakademin. Lucas Svensson. Lucas Svensson (født 1973) er en svensk dramatiker. Han har vært tilknyttet Dramaten som husdramatiker siden 2003, og har skrevet omlag 30 teaterstykker. Det svenska Ibsensällskapets Ibsenpris. Det svenska Ibsensällskapets Ibsenpris er en årlig pris, som siden 2007 deles ut til en ung svensk dramatiker. Det svenske Ibsenselskapet ble etablert i 2006, i forbindelse med 100-årsminnet for Ibsens død i 1906, og prispengene på 20 000 SEK kommer fra norske myndigheter. Jakob Wegelius. Jakob Wegelius (født 1966 i Göteborg) er en svensk barnebokforfatter og -illustratør, bosatt i Oskarshamn kommune. Han er utdannet fra Konstfack, og bokdbuterte mens han var student der. Hans detaljrike illustrasjoner har blitt sammenlignet med tegneserier. Lena Klefelt. Lena Klefelt (født 1943) er en svensk barnebokforfatter. Hun debuterte med "Julgransplundringen" i 1992, og er særlig kjent for de fem småbarnsbilledbøkene om "Otto", fra 1993 til 2001. Widar Salbuvik. Widar Salbuvik (født 1958) er en norsk forretningsmann, og har utdannelse som siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Salbuvik var en av stifterne av Pareto Gruppen, han er og kjent for sitt eierskap til hotellet Refsnes Gods på Jeløya og for utviklingen av den såkalte Møllebyen i Moss. Alfred Radcliffe-Brown. Alfred Reginald Radcliffe-Brown (født 17 januar 1881 i Birmingham, død 24 oktober 1955 i London) var en engelsk sosialantropolog som utviklet den teoretiske retning kjent som strukturfunksjonalismen. Dette er et rammeverk som anvender grunnbegreper som søkes relatert til primitive samfunns sosiale struktur. I norsk antropologi under Fredrik Barths hegemoni var strukturfunksjonalisme erkeeksempelet på hvordan sosialantropologi ikke skulle bedrives. Tom Kimmo Eiternes. Tom Kimmo Eiternes (født 1975 på Karmøy) er en norsk forfatter, sosionom og tidligere nynazist. Som aktivt medlem i det nynazistiske miljøet i Norge på 1990-tallet deltok han blant annet i planer om drap og statskupp. Etter en dom tok han selv initiativ og fikk hjelp til å komme seg vekk fra miljøet og etablere et nytt og normalt liv. Involvering i høyreekstreme miljøer. Eiternes ble involvert i det høyreekstreme miljøet i Norge på begynnelsen av 1990-tallet, da han var mellom 16 og 17 år. Han tilhørte først Skinhead-grupperinger med utspring i Kopervik på Karmøy i Rogaland før han ble tilknyttet Birkebeiener-gruppen (grunnlagt av Jan Holthe i Brumunddal), før han søkte medlemskap i Templar Knights of the Ku Klux Klan. 21 år gammel ble han Grand Dragon for the Realm of Norway, men ifølge sin biografi trakk han seg fra stillingen (etter å ha mottatt betydelig økonomisk støtte fra Klanens hovedkvarter i Florida, midler som skal ha gått til terrorforberedelser bl.a. innkjøp av våpen) da han oppfattet KKK for å være en for liberal organisasjon. Sammen med Tommy Ormseth grunnla han gruppen "Einsatz" som blant annet skal ha planlagt å likvidere 30 blitzere på åpen gate og befri Varg Vikernes fra fengsel. Gruppen skal også ha hatt planer om statskupp. Det var opprettet et råd som hadde som formål å regissere en maktovertagelse i Norge. Med i rådet var Jan Holthe, og hans håndplukkede rådgiver i militær strategi ved en maktovertagelse var Tom Kimmo Eiternes, da 22 år gammel. 10. april 1997 ble Eiternes pågrepet, siktet etter Straffelovens paragraf 104 A, som går på deltagelse i en sammenslutning hvis formål er å forstyrre samfunnsordenen med voldelige midler. I 1998 ble han dømt til ett år og fire måneders fengsel for legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse og vold mot offentlig tjenestemann. I påvente av ankesaken ga retten Eiternes meldeplikt hos politiet, hver kveld 199 dager i strekk. Senere liv. Samme år brøt han med nynazistene og etablerte seg under nytt navn. I 2002 utga han en bok om sitt tidligere liv, hvor han også takker sin forsvarer John Christian Elden for hjelp med å etablere et normalt liv. Eiternes tok en mastergrad i sosialt arbeid, giftet seg og arbeidet deretter som sosionom. Han var fraværende i samfunnsdebatter fra 2005 frem til terrorangrepet 22.juli 2011 da han advarte mot en innskrenkning av ytringsfriheten i en artikkel i VG. "«Om de holder seg til et lukket debattforum hvor det bare finnes folk med like holdninger, vil en få radikalisering. Det er viktig at man trekker meningene fram og plukker dem fra hverandre,» "uttalte Eiternes. Harald Hegland. Harald Arthur Hegland (født 21. juni 1897 på Hisøy, død 25. mai 1928 i Bærum) var en norsk lektor og politiker (H). Av utdannelse var han cand.real. fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1921. Han var lektor ved Drammens offentlige høiere almenskole 1921–1925 og lektor ved Stabekk kommunale høiere almenskole i Bærum 1925–1928. Hegland var dessuten formann i Unge Høyre 1925–1928. Bernhard Wuermeling. Bernhard Wuermeling (født 1854, død 1937) var en tysk katolsk politiker (Deutsche Zentrumspartei). Wuermeling var overpresident i provinsen Westfalen fra 1919 til 1922. Kristoffer Rostad. Kristoffer Rostad (født 1899, død 16. november 1971 i Bærum) var en norsk organisasjonsmann og politiker (H). Han hadde bakgrunn som forretningsfører og sekretær. Han stiftet Bærum Unge Høyre i 1921. Rostad var formann i Unge Høyre 1928–1931 samt organisasjonssjef i Høyre og medlem av Høyres landsstyre i en årrekke etter andre verdenskrig. Karl Prinz von Ratibor und Corvey. Karl Egon Prinz von Ratibor und Corvey, også kalt Prinz zu Hohenlohe-Schillingsfürst (født 7. juli 1860 på Schloss Rauden, død 11. april 1931 på Schloss Corvey), var en tysk jurist og konservativ politiker (Deutschnationale Volkspartei). Karl Egon var overpresident i provinsen Westfalen fra 1911 til 1919. Norsk fotball 1990. I norsk fotball 1990 var Rosenborg det store laget på herresiden, med seier både i serie og cup. På kvinnesiden ble serien vunnet av Sprint-Jeløy, mens Asker vant cupen. Herrelandslaget. Landslaget begynte året under Ingvar Stadheims ledelse. Stadheim trakk seg i oktober, og ble etterfulgt av Egil «Drillo» Olsen. Landslaget gjorde det straks bedre under Olsen, og de tre første kampene under «Drillo» endte med tre seire og tolv mål. Kvalifiseringen til EM i fotball 1992 begynte dette året. Norge havnet i gruppe med, og. Ved utgangen av året hadde Norge én seier, én uavgjort og ett tap. Italia ledet kvalifiseringsgruppen, men kun ett poeng skilte Italia, Ungarn, Sovjet og Norge. Norgesmesterskapet for herrer. NM-finalen ble spilt mellom Rosenborg og Fyllingen. Rosenborg vant 5-1, etter scoringer av Karl-Petter Løken (2), Gøran Sørloth, Mini Jakobsen og Kåre Ingebrigtsen. 1. divisjon herrer. Rosenborg vant serien to poeng foran Tromsø. Tore André Dahlum (Start) ble toppscorer med 20 mål. Norgesmesterskapet for kvinner. Asker møtte Sprint-Jeløy i finalen foran 2451 tilskuere på Bislett. Asker vant 5–1, og revansjerte dermed Sprint-Jeløys seriegull. 1. divisjon kvinner. 1. divisjon for kvinner ble svært jevn, men Sprint-Jeløy endte opp med seieren ett poeng foran Asker. Petra Bartelmann (Asker) ble toppscorer med 23 mål. Nakurusjøen. Nakurusjøen er en grunn saltsjø i Kenya. Den er en del av Riftdalen og ligger i det sentrale Kenya ved byen Nakuru, 140 km nordvest for Nairobi. Innsjøen er beskyttet av den omkringliggende Nakurusjøen nasjonalpark. Nakurusjøen er stedet hvor de kjente scener av store flokker av flamingoer kan oppleves. Nakuru Harriet Alfons. Harriet Alfons (født "Josephson" 9. mai 1923) er en svensk oversetter og forlagsredaktør. Hun er datter av teatersjef og Akademimedlem Ragnar Josephson og giftet seg i 1945 med lyrikeren og kritikeren Sven Alfons. Hun ble cand.philol. 1944 og arbeidet 1944-1947 som redaktør i forlaget Natur och Kultur, 1947-1953 hos Bonniers forlag, 1953-1955 hos Bokförlaget Forum, 1955-1972 hos Svensk Läraretidnings förlag (Barnbiblioteket Saga), 1972-1974 hos AWE/Gebers og igjen fra 1974-1988 hos Natur & Kultur, hvor hun blant annet var hovedredaktør for Min Nya Skattkammare (1978–87), en revidert utgave av den kjente flerbindsantologien som først utkom fra 1947 til 1958. Alfons har blant annet oversatt bøker av Doris Lessing, Virginia Woolf, Rebecca West, John Updike, Gail Godwin, Cynthia Voigt og Susan Sontag. Elsa Olenius. Elsa Olenius (født 1896, død 1984) var en svensk barnebibliotekar, litteraturformidler og dramapedagog. Olenius startet i 1942 «Vår teater» i barneavdelingen på folkebiblioteket i Södermalm, Stockholm. Hun var også jurymedlem i Rabén och Sjögrens manuskonkurranse der Astrid Lindgrens debutbok "Britt Mari lättar sitt hjärta" fikk en andreplass. Siden 1988 har Elsa Olenius sällskapet delt ut prisen «Elsa Olenius sällskapets hedersgåva» til «"personer som på olika sätt medverkar till att Elsa Olenius kulturella arv förvaltas och utvecklas"» Aud Talle. Aud Talle (født 1944, død 16. august 2011) var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Talle utførte feltarbeid i Kenya, Somalia, Tanzania og London, blant annet hos masaiene og om kvinnelig omskjæring. Ifølge hennes hjemmeside ved universitetet var hennes faglige interesser «Pastoralisme, kjønn, sosial endring, modernitet & utvikling, urbefolkninger, medisinsk antropologi (AIDS), kropp og seksualitet, antropologisk metode.» Hennes siste bok ble "Kulturens makt. Kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu" (Høyskoleforlaget, 2010. ISBN 978-82-7634-801-9) Sammen med den svenske fotografen Stig Holmqvist utga hun flere bøker, både for barn og voksne, i Sverige. For reportasjeboka "Barn i Belfast" (1976) vant de barnelitteraturprisen Expressens Heffaklump 1976. VM i halvmaraton. Verdensmesterskapet i halvmaraton blir arrangert hvert år av IAAF. Ann-Madeleine Gelotte. Ann-Madeleine Gelotte (født 1940 i Helenelund, Stockholm, død 28. desember 2002) var en svensk barnebokforfatter og -illustratør. Hun var utdannet både som sykepleier og som illustratør, og debuterte i 1971 med "Johanns 5 år". Hun fikk sitt gjennombrudd med boken "Ida Maria från Arfliden" (1977) som skildrer mormorens oppvekst i en nybyggerfamilie i Lappland på slutten av 1800-tallet. Hun fortsatte med familiens oppvekstskildringer i "Tyra i 10:an Odengatan" (1981) om morens barndom og "Vi bodde i Helenelund" (1983) om sin egen barndom. "Laleh – flickan som var rädd för stjärnorna" skildrer en kurdisk flyktningejente som ble en del av Gelottes familie i Sverige. I selvbiografiske voksenbøker som "Till morfar på fars dag" (1980) skriver hun mer utførlig om sin oppvekst som skilsmissebarn. Abacá. Abacá ("Musa textilis") er en staude i bananfamilien. Den kommer opprinnelig fra Filippinene, men dyrkes i dag også i blant annet Ecuador og Costa Rica. Planten, som i gjennomsnitt blir omtrent 5 meter høy, dyrkes på grunn av manila-fiberen som utvinnes fra bladstilkene. Opprinnelig ble fiberen brukt til å lage garn og tau, men i dag går mesteparten til spesielle papirprodukter som teposer, filterpapir og pengesedler. Fiberen regnes som en hard fiber, på linje med coir, henequin og sisal. Befolkningen på Filippinene har i lang tid brukt manila-fiberen til å lage tauverk og fiskegarn. Dyrking av planten i stor skala startet i Sumatra i Indonesia i 1925 under det nederlandske kolonistyret, som importerte planten fra Filippinene. Senere ble planten eksportert til Sentral-Amerika av U.S. Department of Agriculture. Planten minner på mange måter mye om den vanlige bananplanten ("Musa sapientum"). Den har en liten, kraftig rot, hvorfra det vokser kraftige, overlappende blader som til sammen danner en kraftig 20-60 cm tykk «falsk stamme». Bladene vokser suksessivt oppover, slik at de eldste bladene er ytterst og nederst, og de nyeste innerst og øverst. Planten danner uspiselige bananliknende frukter, som er omtrent 8 cm lange og 2-3 cm i diameter. Manila (fiber). Manila, også kjent som manilahamp'", er en type fiber fra bladene og bladstenglene til abacá ("Musa textilis"), en plante i bananfamilien. Tidligere ble fiberen brukt til å lage tau og fiskegarn, og den er kjent for å tåle saltvann godt. I dag brukes den til spesielle papirprodukter, som teposer, filterpapir og pengesedler. Den brukes også til å produsere et rimelig, brunt papir kjent som manilapapir. Manila er ikke hamp, men kalles allikevel av og til «manilahamp» av historiske årsaker. I en tid da hamp en av hovedkildene til fiber, hendte det at andre fibre ble kalt hamp selv om de ikke var det. Planten abacá kommer opprinnelig fra Filippinene, og fiberen har fått navnet sitt etter landets hovedstad. Jean Françaix. Jean Francaix (født 23. mai 1912 i Le Mans, død 25. september 1997 i Paris) var en fremstående fransk komponist som skrev verk i mange ulike genrer. Hans musikk kan beskrives som delikat, med klart melodiske linjer og subtil harmonikk. Musikalske insprirasjonskilder synes å ha vært blant annet Wolfgang Amadeus Mozart, Franz Schubert, Frédéric Chopin og Maurice Ravel. Stuping under VM i svømming 2011 – 10 meter synkron kvinner. 10 meter synkron kvinner under VM i svømming 2011 ble avholdt den 18. juli. Resultater. Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 18. juli klokken 10.00 lokal tid. Finalen ble avholdt samme dag klokken 17.15. Eksterne lenker. 10 meter synkron kvinner Marcel Kittel. Marcel Kittel (født 11. mai 1988 i Arnstadt) er en tysk landeveissyklist som sykler for Argos-Shimano. Eberhard von der Recke von der Horst. Gustav Wilhelm Eberhard Freiherr von der Recke von der Horst (født 2. april 1847 i Berlin, død 16. april 1911 i Münster), var en tysk politiker. Gustav Wilhelm var overpresident i provinsen Westfalen fra 1899 til 1911. Heinrich Konrad Studt. Heinrich Konrad Studt (siden 1906 von Studt, født 5. oktober 1838 i Berlin eller Schweidnitz, død 29. oktober 1921 i Berlin) var en tysk jurist og politiker. Heinrich Konrad Studt var overpresident i provinsen Westfalen fra 1889 til 1899. Vassenden kirke. Vassenden kirke er en arbeidskirke på Vassenden i Jølster kommune. Kirken ble vigslet 22. september 2002 av biskop Ole Danbolt Hagesæther. Kirken er tegnet av arkitekt Per W. Skarstein og i hovedsak bygd på dugnad av lokalbefolkningen på Vassenden. Planer om egen kirke og gravplass på Vassenden dukket først opp på 1920-tallet, og allerede da ble det startet pengeinnsamling til prosjektet. Gravplassen ble ferdig rundt 1930, men det var langt fra nok penger til å bygge en kirke. Pengereisingsarbeidet fortsatte, og rundt 1950 fikk man en arkitekt til å se på tomt og utseende på en kirke. Kirkebygging fikk ikke politisk prioritering, og planene ble derfor lagt midlertidig på is. På 1990-tallet ble det igjen aktivitet rundt planene. Da hadde man revet et bedehus, og samlet inn rundt 4 millioner kroner til bygging. De første spadetakene på tomten ble så tatt i 1999, og høsten 2001 stod kirken klar til bruk. Gjennom hele byggeperioden hadde det blitt lagt ned et stort dugnadsarbeid og også et stort arbeid for å finansiere byggingen. Kirken har rundt 800 kvadratmeter bruksareal, og kirkerommet har sitteplass til 400 mennesker. I arbeidskirken er det også kontorer og diverse rom for menighetsarbeid. Bygget er laget av hvitpussede lecasteiner og taket er formet som en skeiv pyramide. Altertavlen er lagt av Jørleif Uthaug og ble opprinnelig lagd på bestilling til Holsen kirke i nabokommunen Førde. Der skapte altertavlen en kraftig strid og ble aldri satt opp. Kunstverket heter "Kristi himmelfart og Jerusalem", og har som tittelen tilsier Kristi himmelfart som motiv, et sjeldent motiv i moderne kirkekunst. Kirkens orgel. Etter over ti år fikk kirken eget orgel. Instrumentet er fra 1889 og metodistkirken i den walisiske byen Bangor. Orgelet var ikke lenger i bruk i Wales, men lå i opplag i Belfast. Meningheten fikk kjøpt orgelet for 4000,- pund og fraktet det med båt til Oslo. Etter en rekke dugandstimer ble det nyoppussede klenodiet innviet mai 2012. Robert Eduard von Hagemeister. Robert Eduard von Hagemeister (født 22. juni 1827 på Gut Klausdorf i Landkreis Franzburg-Barth i provinsen Pommern i Kongeriket Preussen, død 29. april 1902 samme sted) var en tysk forvaltningsjurist og politiker. Eduard von Hagemeister var overpresident i provinsen Westfalen fra 1883 til 1889. Friedrich von Kühlwetter. Friedrich Christian Hubert Kühlwetter (siden 1866 von Kühlwetter, født 17. april 1827 i Düsseldorf, død 2. desember 1882 i Münster) var en prøyssisk statsmann. Eduard von Kühlwetter var overpresident i provinsen Westfalen fra 1871 til 1882. Keiser Qinzong av Song. Keiser Qīnzōng av Sòng (kinesisk: 宋欽宗; hanyu pinyin: "Sòng Qīnzōng"; 23. mai 1100-1156 eller 14. juni 1161), født Zhào Dǎn (趙亶), senere Zhào Xuǎn (趙烜) og Zhào Huán (趙桓), var den niende og siste keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra januar 1126 til januar 1127. Qīnzōng var den eldste sønnen til keiser Song Huizong, mens hans mor var keiserinne Xiangong fra Wáng-familien. Qīnzōng overtok tronen under urolige forhold etter sin fars abdisering. Da Sòng-riket sto ovenfor det jursjenske Jin-dynastiets invasjon, abdiserte Huizong fort i Qīnzōng favør. Qīnzōng utnevnte Li Gang til å slå tilbake jursjenene, men Qīnzōng var ikke en besluttsom leder, og han tok den dårlige beslutningen å frata Li alle hans stillinger i håp om å forhandle fram en fredlig løsning med jursjenene. Disse var derimot ikke interessert i fred, og invaderte hovedstaden Kaifeng i januar 1127, og fanget da den tjueseks år gamle Qīnzōng, den tidligere keiseren Huizong og hele Sòng-dynastiets keiserfamilie inkludert dusinvis av embedsmenn, noe som ble slutten på Det nordlige Sòng. Qīnzōng og hans far ble degradert til vanlige borgere 20. mars 1127, og 13. mai samme år ble de deportert til det fjerntliggende, kalde nordlige Mandsjuria, hvor han tilbrakte sine gjenværende trerrifire år i fangenskap. I 1128 måtte Qīnzōng og hans far hedre Jin-dynastiets forfedre i deres tempel i Shangjing (nær dagens Harbin) mens de gikk i sørgeklær, og mottok da spottende titler. I 1141, da Sòngs relasjoner med Jin var i ferd med å bli normalisert, ga jursjenene Qīnzōng de nøytrale tittelen "Tianshui Jungong", etter et kommanderi ved Wei He (i dag i Gansu), mens hans far (som døde i 1135) fikk en tilsvarende, litt høyere tittel; og et par år senere begynte han å få et stipend på grunn av tittelen. Fram til sin død i 1156 eller 1161 ble han holdt som et gissel av Jīn, slik at de kunne presse Sòng. Qīnzōng døde syk og nedtrykt etter mange år hos jursjenene, 61 år gammel. Hans tempelnavn Qīnzōng betyr "Velansett forfader." Qīnzōng hadde én keiserinne og to konkubiner, og fikk med dem tre sønner og én datter, Qingzong Liolaemus magellanicus. "Liolaemus magellanicus" er en art i gruppen Iguania. Det er det sørligste skjellkrypdyret på planeten. Franz von Duesberg. Franz Gerhard Xaver Duesberg (siden 1840 von Duesberg og delvis også von Düesberg, født 11. januar 1793 i Borken, død 11. desember 1872 i Münster) var en tysk jurist, prøyssisk finansminister, kronsyndikus og politiker. Duesberg var overpresident i provinsen Westfalen fra 1850 til 1871. Jingkang-hendelsen. Jìngkāng-hendelsen (tradisjonell kinesisk: 靖康事變; forenklet kinesisk: 靖康事变; hanyu pinyin: "Jìngkāng Shìbiàn"), også kalt Ydmykelsen i Jìngkāng (靖康之恥; 靖康之耻; "Jìngkāng Zhīchǐ") og Urolighetene i Jìngkāng-perioden (靖康之亂; 靖康之乱; "Jìngkāng Zhīluàn") fant sted i 1127, da jursjenske soldater fra Jīn-dynastiet, opprettet få år tidligere i 1115, beleiret og inntok det kinesiske Song-dynastiets hovedstad Bianjing. Jursjenene beleiret Bianjing to ganger, og den første gangen møtte de militær motstand da de beleiret byen, siden de jursjenske kavaleristene ikke var vant med beleiringskrigføring, og de trakk seg tilbake etter forhandlinger, hvor de ble tilbudt store mengder penger og byen Taiyuan. Etter denne beleiringen foreslo flere Sòng-generaler at keiseren måtte prioritere forsvaret mot Jin, noe han ikke gjorde, og brukte heller ressurser på keiserlige fester. Da Sòng-keiseren misforsto situasjonen og forsøkte å inngå en allianse med Liao-dynastiet mot Jin, ga han Jin en årsak til å sette i gang et enda mer omfattende angrep på Bianjing. Hæren ble fort mobilisert, og invaderte Sòng i september 1126, og hadde der stor militær framgang da de møtte liten motstand. I midten av desember nådde de hovedstaden, som nå var dårligere forsvart en forrige gang av flere årsaker, mest fordi Sòng ikke prioriterte forsvaret siden de hadde få erfarne offiserer og soldater. Jīn-styrkene inntok byen og bortførte keiser Qinzong av Song og hans far den tidligere keiseren Huizong 9. januar 1126, sammen med mange andre medlemmer av det keiserlige hoffet, til sitt hjemland i Mandsjuria, hvor de gjentatte ganger ble ydmyket. Bianjing ble utsatt for omfattende plyndring og ødelegging. Dette ble slutten på den første delen av Sòng-dynastiet, kjent som Nordlige Sòng, som hadde vart siden 960, da Sòng-mistet kontrollen over hele det nordlige Kina. Resten av keiserfamilien ble tvunget til å flykte og opprette et nytt regime i sin nye hovedstad Lin'an, kjent som Sørlige Sòng. Hendelsen fikk navnet etter den korte regjeringstiden til det nordlige Sòngs siste keiser Qinzong, hvis eranavn var "Jìngkāng". Hendelsen og de etterfølgende århundrene med fremmed, først jursjensk og siden mongolsk, styre i Kina, har blitt regnet som en viktig årsak til Kinas tilbakegang til fordel for Vesten i nyere tid. Det var ikke før under Ming-dynastiet på slutten av 1300-tallet at Nord-Kina igjen kom under hànkinesisk styre, Slaget om Sultan Yacoub. Slaget om Sultan Yacoub var et av de siste slagene mellom israelske og syriske styrker under den første Libanon-krigen før en våpenhvile mellom de to landene trådte i kraft. Ved starten av invasjonen hadde den israelske 90. divisjon passert gjennom Marjayoun og forskanset seg rundt Kawkaba og Hasbaiya. Derfra begynte de å gjøre fremstøt mot syriske 76. og 91. brigade av den 10. divisjon nordover i Beekadalen mot Joub Jannine. Syrerne hadde tatt godt bruk av de Aérospatiale Gazelle-helikoptrene de hadde tilgjengelig, og avfyrte Euromissile HOT-missiler mot den lange kolonnen med israelske kjøretøy som strakte seg langs veiene. Israel svarte med å angripe med sine Bell AH-1 Cobra-helikoptre mot både de syriske Gazelle-helikoptrene og mot mål på bakken. Den 10. juni gjorde den israelske 90. divisjon et framstøt for å kontrollere mest mulig territorium før en amerikansk-meglet våpenhvile trådte i kraft. Sent på kvelden kjempet mesteparten av divisjonens 362. bataljon og noen elementer fra 363. bataljon seg gjennom det syriske infanteriet og inn i landsbyen Sultan Yacoub, bare for å bli avskåret og omringet av syrerne. Ved daggry kjempet de israelske styrkene seg ut og flyktet sørover, støttet av 11 artilleribataljoner som både skjøt mot de syriske styrkene og rundt israelerne for å skape et hinder for et eventuelt syrisk angrep. Selve evakueringen av landsbyen tok 6 timer, og i løpet av ildprøven mistet Israel 8 stridsvogner og 30 soldater. Israelerne klarte ikke å ødelegge de tre M48 Patton-stridsvognene som ble etterlatt, og neste dag ble disse tatt av syrerne. Idag er minst en av disse utstilt på militærmuseet i Damaskus. Selve slaget ble ansett som en etterretningstabbe. 30 soldater mistet livet, og tre soldater er fremdeles ikke redegjort for. De tre som ble tilfangetatt, ble kjørt gjennom Damaskus' gater på toppen av deres erobrede stridsvogn, og hva som skjedde med dem senere forblir usikkert. Sigve Bøe. Sigve Bøe (født 16. oktober 1948) er en norsk skuespiller, regissør og sanger som siden 1985 er ansatt ved Det norske teatret. Han var ansatt ved Nationaltheatret fra 1973 til 1978, og ved Hålogaland Teater mellom 1978 og 1982. Bøe har hatt store roller i blant andre musikalene "Cats", "Jesus Christ Superstar", "Operafantomet", samt i Det norske teatrets oppsetninger av "Gaukereiret" og "Orestien". Han spilte Tevje i "Spelemann på taket" som gjesteskuespiller på Rogaland Teater. Bøe har også spilt i en rekke filmer, blant annet i "Hard asfalt" fra og i "Jakten på nyresteinen" fra som Stemmebåndsoperatøren. Lin Huiyin. Lin Huiyin, 16 år gammel thumb Lin Huiyin (kinesisk: 林徽因, pinyin: "Lín Huīyīn", født 10. juni 1904 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 1. april 1955 i Beijing), i USA kalt "Phyllis Lin" eller "Lin Whei-yin", var en kinesisk arkitekt, historiker og forfatterinne. Hennes niese er Maya Lin. Lin Huiyin stammet fra en rik familie og fikk en fremragende utdannelse i Kina (Tsinghuauniversitetet i Beijing), Europa (St Mary's College i London) og USA (University of Pennsylvania og Yale University). I England ble hun kjent med den kjente kinesiske dikter Xu Zhimo. Hun kom tilbake til Kina med arkitektur- og designerutdannelse og underviste i en periode i arkitektur i Shenyang. Mens hun var der, tegnet hun i 1928 en jernbanestasjon i Jilin. Dette var en av de få bygningene hun tegnet som arkitekt. Sammen med ektemannen Liang Sicheng reiste hun i 1930-årene rundt i Shanxi, Shaanxi, Shandong, Hebei, Jiangsu og andre kinesiske provinser og studerte og gjorde nedtegnelser om arkitektonisk interessante byggverk spredt rundt der. I 1937 oppdaget hun hovedhallen til Foguangtempelet nær Doucun i Shanxi. Denne tempelhallen var den eneste gjenværende tømmerstrukturen fra Tangdynastiets tid som man dermed den gang kjente til. Sammen med ektemannen tegnet hun Folkerepublikken Kinas riksvåpen og Monumentet for Folkets Helter i Beijing på Den himmelske freds plass. Blomsterkransmønsteret på basen av nevnte monument er hennes verk. Lin Huiyin skrev dikt, essayer, noveller og teaterstykker. Som forfatterinne var hun influert av forfattere, filosofer og litterater som Wen Yiduo, Liang Shih-chiu, Shen Congwen og Jin Yuelin. Sammen med ektemannen skrev hun også en fagbok om kinesisk arkitekturhistorie. Hun oversatte dessuten engelske verker til kinesisk. Hun ble gravlagt på Babaoshan revolusjonære gravlund i Beijing. Litteratur. Liang Sicheng, Lin Huiyin, Zhou Peiyuan og andre. Holmen Ishall. Holmen Ishall er en ishall på Holmen i Asker i Akershus som ble åpnet i 1989, som den 21. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Holmen Ishockey og har en publikumskapasitet på 350 sitteplasser og 200 ståplasser. Kelly Key. Kelly Key (født 3. mars 1983 i Rio de Janeiro), kjent som Kelly, er en brasiliansk sanger, låtskriver, danser, programleder, modell, forretningskvinne og skuespiller. I løpet av de ti første årene av karrieren har Kelly solgt rundt to millioner enheter av sju studioalbum, et konsertalbum, tre samlealbum, et remixalbum, to samlebokser og to DVD-er. Ungarns Grand Prix 2011. Ungarns Grand Prix 2011 (formelt: XXVII Eni Magyar Nagydij) var et Formel 1-løp som ble arrangert 31. juli 2011 på Hungaroring. Det var den ellevte runden i Formel 1-sesongen 2011. Løpet ble vunnet av McLarens Jenson Button, i hans 200. Grand Prix-start hvor han hadde tredje startposisjon. Mesterskapslederen Sebastian Vettel, som startet fra pole position, kom på andreplass for Red Bull, og Fernando Alonso tok tredjeplassen for Ferrari. Løpet førte til at Vettel økte sin ledelse i førermesterskapet til 85 poeng over Mark Webber, som kom på femteplass i løpet. Lewis Hamilton, som kom på fjerdeplass, beholdt sin tredjeplass, tre poeng bak Webber og et poeng foran Alonso. I konstruktørmesterskapet minsket Red Bulls ledelse over McLaren til 103 poeng, med Ferrari på tredjeplass ytterligere 65 poeng bak. Bakgrunn. Etter å ha blitt erstattet av Karun Chandhok i Tyskland var Lotus' fører Jarno Trulli tilbake på plass. Bruno Senna hadde sin første opptreden i en Grand Prix-bil denne sesongen, da han erstatter Nick Heidfeld i den første fritrening-omgangen for Renault. Renaults teamsjef Éric Boullier har innrømmet at de vurderer sine test- og reserveførere – spesielt Senna og GP2-lederen Romain Grosjean – som potensielle erstattere for Heidfeld. Sébastien Buemi ble flyttet fem plasser ned i startoppstillingen for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Nick Heidfeld under Tysklands Grand Prix. Dette løper var Jenson Buttons 200. Grand Prix-løp, og det 100. Grand Prix-løpet for Nico Rosberg. Det er også Grand Prix nummer 100 for V8-motorene på 2,4 liter siden de ble obligatoriske i F1 i. Schjongshallen. Schjongshallen er en ishall som ligger på Schjong i Hønefoss, i Ringerike kommune i Buskerud. Hallen ble åpnet i 1989 som den 24. ishallen i Norge. Den er hjemmebane for ishockeylaget Ringerike Panthers og har en publikumskapasitet på 600 ståplasser. Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein. Allgemeine Deutsche Arbeiterverein (ADAV) var det første tyske sosialdemokratiske partiet. Det ble grunnlagt av blant annet Ferdinand Lassalle den 23. mai 1863 i Leipzig i kongeriket Sachsen. Etter hans død i 1864 kom det til stridigheter om hans etterfølger. Først da Johann Baptist von Schweitzer overtok formannskapet i 1867 var denne krisen overstått. Siden 1869 stod ADAV i konkurranse med Sozialdemokratische Arbeiterpartei, inntil begge i 1875 ble forent i Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands, som var forløperen til Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Sozialdemokratische Arbeiterpartei (Tyskland). Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP) var et av flere forløperpartier til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). Partiet ble grunnlagt den 8. august 1869 etter initiativ vesentlig fra August Bebel og Wilhelm Liebknecht i Eisenach. Down by the Salley Gardens. «Down by the Salley Gardens'"» ("irsk: Gort na Saileán") er et dikt av William Butler Yeats publisert i "The Wanderings of Oisin and Other Poems" fra 1889. Diktet er senere tilsatt melodi, som også blir brukt på Sondre Bratlands «Gje meg handa di, ven». Det har blitt foreslått at plasseringen av "Salley Gardens" var på bredden av elven ved Ballysadare nær Sligo der beboerne dyrket trær for å gi taket tekking materialer. Aggie Peterson. Aggie Elisabeth Grøndal Peterson (født 1. august 1975 i Tromsø) er en norsk musiker og sanger som spiller elektronisk pop i bandet Frost, som til å begynne med var hennes soloprosjekt. Peterson debuterte i 1998 med albumet "Bedsit Theories", hvor hun hadde et par singel-hits, "«Clouds Across the Moon»" og "«Close to You»". Hun ble etterpå håndplukket som et av NRKs nye fjes i storsatsingen "U" i 1999. Hun takket derimot for seg i "U" i januar 2001 for å kunne konsentrere seg om arbeidet med albumet "Melodica". Albumet ble lansert i 2002 og fikk blandede kritikker. Frost var opprinnelig hennes soloprosjekt, men utviklet seg etter hvert til å bli et samarbeid mellom henne og Per Martinsen (fra Mental Overdrive). I 2006 utgav de singelen "«Sleepwalker»". Singelen "«One Hundred Years»" ble sluppet digitalt i februar 2007, etterfulgt av albumet "Love! Revolution!" 26. mars. Orgelsymfoni. Orgelsymfoni, symfoni skrevet for orgel, og altså ikke for orkester som er vanlig. "Grande Pièce Symphonique" av César Franck kan sies å ha åpnet for denne sjangeren. Grensen mellom orgelsonaten og orgelsymfonien er noe utydelig. Forenklet kan man si att orgelsymfonien er mer symfonisk og ofte har orkestersymfonien som forbilde. (Pianisten og komponisten Charles-Valentin Alkan, som var nært assosiert med César Franck, skrev en symfoni for piano solo, hvilket kan sees på som ett parallellfall.) Frost (band). Frost er en norsk elektronika/pop duo bestående av Aggie Peterson og Per Martinsen. Historikk. Frost begynte i 1997 som Petersons soloprosjekt i Tromsø, Norge. Det første albumet, "Bedsit Theories", kom i 1998. Albumet ble produsert med hjelp av blant andre Torbjørn Brundtland fra Röyksopp) og Rune Lindbæk. Albumet gjorde det bra i Norge og singelen "«Clouds Across the Moon»" ble spilt på MTV sommeren 1998. Singelen "«Endless Love»" som kom i 1999 ble remixet av Röyksopp og Illumination. Per Martinsen var medlem av sistnevnte duo, og begynte med dette å samarbeide med Peterson. "Melodica" (2002) var det første albumet som duo. I 2007 kom Frosts tredje album, "Love! Revolution!", med singlene "«Sleepwalker»" og "«One Hundred Years»". I løpet av de siste årene har det kommet tre singler, "«My Plastic Heart»" 2009, "«The Magician»" 2010, og "«Parade»" våren 2011. Symfoni nr. 3 (Saint-Saëns). Symfoni nr. 3 i c-moll, op. 78, ble ferdigstilt av Camille Saint-Saëns i 1886 på det som trolig var toppen av hans karriere. Den er også populært kjent som «Orgelsymfonien», selv om det ikke er et ekte orgelsymfoni, kun en orkestersymfoni der to av fire seksjoner bruker pipeorgel. Den franske tittelen på verket er mer nøyaktig: "Symphonie No. 3 "avec orgue" (med orgel). Symfonien er skrevet for et ganske stort orkester bestående av 3 fløyter (en dobbel pikkolofløyte), 2 oboer, engelsk horn, 2 klarinetter, bassklarinett, 2 fagotter kontrafagott, 4 valthorn, 3 trompeter, 3 tromboner, tuba, pauker, triangel, symbaler, basstromme, strykere (2 fiolindeler, bratsjer, celloer, kontrabasser), piano (to- og fire hånds), samt orgel. Wango. Wango (tidligere Putrid) er et rockeband fra Saltrød i Arendal. Medlemmene begynte å spille sammen i 6. klasse, og tok navnet Putrid. I februar 2008 varmet de opp for det japanske rockebandet Electric Eel Shock. Senere samme år spilte de en lokal konsert på Saltrød for 1 000 oppmøtte, før de spilte konsert på Kilden aktivitetssenter i Arendal hvor blant andre Erik og Kriss deltok. I 2010 ga ut en EP som ble produsert av Bård Torstensen fra blant annet Clawfinger. Samme år varmet de opp for Donkeyboy i Arendal kulturhus. De deltok på Ungdommens kulturmønstring 2010 og gikk videre til Landsmønstringen i Trondheim (UKM-festivalen). I mars 2011 spilte de i Agder Teater sammen med Kristiansand Symfoniorkester i "Fremtiden er Uhørt". De spilte også på den 17.de Internasjonalt marked i Arendal. Bandet ble så «omdøpt» til Wango 13. mai 2011 via en seremoni i Pollen i Arendal hvor Toffen Gunnufsen kastet trommeslager Henrik Torvik Langerød på sjøen. Senere samme måned spilte de på «Kulturnatta» i Kristiansand. De spilte også på Hovefestivalen 2011 på Tromøy, etter å ha vunnet Hove Band Battle, og i juli på hovedscenen på Canal Street-festivalen før Jarle Bernhoft og Kaizers Orchestra. Long Distance Love. "Long Distance Love" er et musikkalbum med Kristin Berglund, utgitt i 1979. Albumet ble innspilt i 1978 i Los Angeles og London. Rib Bone of My Own. "Rib Bone of My Own" er et musikkalbum med Kristin Berglund, utgitt i 1999. Basic Element. Basic Element er ei svensk Eurodance-gruppe fra Malmö. Gruppa var aktiv i 1990-åra, men kom tilbake i 2005 og gir ennå ut nye låter. I begynnelsen bestod den av rapperen/sangeren Peter Thelenius (Petrus), Cesar Zamini (keyboard), Branko Nuss (trekkspill) og Zetma Prembo (sangerinne). Seinere sangerinner har vært Saunet Sparell, Marie Fredriksson (må ikke forveksles med Roxettes sangerinne Marie Fredriksson) og Andrea Myrander. For tida består bandet bare av Peter Thelenius og Jonas Wesslander. Historikk. Peter Thelenius og Cesar Zamini skapte gruppa i 1992 og fant sangerinna Zetma Prembo gjennom Arbetsförmedlingen. Bandnavnet har røttene sine i at Zamini svei hånda på en radiator (svensk "element") mens de diskuterte hva gruppa skulle hete. I 1993 fikk de platekontrakt med EMI Records og de gav ut den første singelen sin, «Move Me». I 1994 blei «Move Me» etterfulgt av blant annet «The Promise Man», som nådde førsteplass på de svenske listene. Det første albumet, «Basic Injection», kom også dette året. I 1995 forlot Prembo bandet på grunn av graviditet og Saunet Sparell kom inn som ny sangerinne. Det nye albumet «The Ultimate Ride» (med blant annet singlene «The Ride» og «The Fiddle») kom samme år. Bandets to grunnleggere begynte å bli uenige om framtida til bandet, noe som fikk Cesar Zamini til å forlate gruppa. Thelenius vant rettighetene til bandnavnet og har etter dette fortsatt bandet aleine. Det tredje albumet, «Star Tracks», var mer i 1970-talls disco-stil. Sparell forlot gruppa i 1997, etter eget utsagn fordi Thelenius ville bli popstjerne for enhver pris, mens hun var mest opptatt av å opptre. Prosjektet blei så lagt på is og seinere i 1997 slapp Thelenius et soloalbum («Trust Then Pain») under artistnavnet «Petrus». I 1998 var Basic Element tilbake med enda et album («The Earthquake») – denne gangen med Marie Fredriksson (må ikke forveksles med Roxettes sangerinne) som sangerinne og den opphavlige eurodancestilen. Etter 1999 var gruppa lite aktive, men i 2005 kom de tilbake med en nyinnspilling av sangen «This Must Be A Dream» fra 1995 og med Mathias Olofson som nytt bandmedlem. I februar 2006 kom enda en singel (ved navn «Raise the Gain») og den 7. februar 2007 kom albumet «The Empire Strikes Back». Seinere i 2007 forlot Marie Fredriksson gruppa og blei erstatta av fotomodellen Andrea Myrander. Samtidig kom Jonas Wesslander inn som rapper. I 2008 kom enda et album, «The Truth», gruppas hittil siste album. Singelen «Got U Screaming» kom så i 2010, men er ennå ikke utgitt på noe album. I januar 2011 kunngjorde gruppa på hjemmesida si at Myrander var ferdig som sangerinne i bandet. Få måneder seinere, i mai 2011, blei en ny singel kalt «Turn Me On» kunngjort under en konsert. 27. mai kom singelen ut på nettstedet YouTube og 31. mai var den tilgjengelig i iTunes Store. Kjærlighet og ærlighet 2. "Kjærlighet og ærlighet 2" er et musikkalbum med Jan Eggum. Albumet ble utgitt den 12. august 2011. Æ (album). "Æ" er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 1977. Dette er hans debutalbum som soloartist. Fire fugler…. "Fire fugler..." er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 1995. Dynatone. Dynatone (Dynatone Co., Ltd.) ble offisielt etablert i 2000 som en følge av at morselskapet KEC fusjonerte selskapet inn i sin egen virksomhet under varemerket Dynatone. Hovedkontoret ligger i Seoul, Sør-Korea mens størstedelen av produksjonen foregår Gumi i Nord-Gyeongsang. I 2003 fikk selskapet en pris for sin eksportrettede virksomhet blant små og mellomstore bedrifter i landet. Seoul by valgte i 2006 å benytte blant annet dette selskapet til egen markedsføring. I 1998 startet Dynatone å selge digitale pianoer til store deler av hele verden. Per 2011 har de kunder i over 20 land. Pop (Terje Nilsen-album). "Pop" er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 1983. Kanskje (album). "Kanskje" er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 1990. Sånn (album). "Sånn" er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 1996. N'te gang. "N'te gang" er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 2005. Portrett (Terje Nilsen-album). "Portrett" er et musikkalbum med Terje Nilsen og Voksne Herrers Orkester, utgitt i 2007. Platens betegnelse er Grammofon GRAM 0718. Møte (album). "Møte" er et musikkalbum med Terje Nilsen og Bodø Sinfonietta, utgitt i 2010. Sørpolnissen. "Sørpolnissen" er et musikkalbum med Terje Nilsen, utgitt i 1987. Where's the Soul Gonna Go. "Where's the Soul Gonna Go" er et musikkalbum med Kristin Berglund, utgitt i 2002. Women Rocked the Cradle of the Blues. "Women Rocked the Cradle of the Blues" er et musikkalbum med Kristin Berglund, utgitt i 2004. Dette ble hennes siste plate før hun døde. 48 viser. "48 viser" er et samlealbum med Alf Cranner, utgitt i september 1992. Albumet ble utgitt på nytt i januar 2002. Sven Wernström. Sven Wernström (født 3. april 1925 på Södermalm i Stockholm) er en svensk forfatter, særlig av barnebøker. Han arbeidet som typograf frem til 1964, og har siden arbeidet som fri forfatter. Forfatterskapet omfatter både dyrebøker og massemarkedslitteratur; det han er mest kjent for er trolig sine ungdomsbøker med et politisk budskap. Han debuterte med "Anita" i 1956 under psevdonymet Siv Malmström. I "Mexikanen" (1963) skildret han klasseforskjeller og utbyttingen av indianerne i Mexico, og med fortsettelsen "Befriaren" (1965) hadde han slått an tonene for et politisk forfatterskap. Hans mest kjente bøker er Trellene-serien på 8 bøker som ble innledet med "Trälarna" (1973). Dette er episodiske historiske romaner uten en fast gjennomgangsfigur, lagt til områdene rundt Norrköping. Det første bindet skildrer i fire kapitler mennesker fra 1000- til 1300-tallet, og serien fortsetter fram til nåtid. I 1985 stilte han til valg for KPML(r) ved kommunevalget i Norrköping. 1989-1991 satt Wernström på stol nr 3 i Svenska barnboksakademin. Salgsmøte. a>e er det vanligvis av betydning å opptre presentabelt, og bruk av jakke og slips er vanligvis naturlig. Salgsmøterer en arbeidsform som brukes innen næringslivet, ikke minst i varehandelen. Det er en del av bedriftens arbeidsmåte eller strategi for å promotere sine leveringstilbud, og vanligvis også for å innhente ordrer. Den konkrete måten arbeidet skjer på velges ut fra en situasjon der leveringsbedriftens rolle, leveringstilbudet og kundekategorien har betydning. Oppgaver. Det finnes mange kategorier selgere og forskjellige typer salgsoppgaver, og disse er det problematisk å kategorisere systematisk. Generell teori må vanligvis tilpasses en konkret situasjon på en hensiktsmessig måte. Selgeren har en bedrift han representerer, og han har en oppgave som i stor grad bestemmes av kundens beslutningssituasjon. Målet med et møte kan være å primært promotere egen bedrift eller et bestemt produkt, men også å oppnå at kunden bestiller noe. Møteavtale. Selgerens agenda bestemmes også av situasjonen rundt det arbeidet han gjør. I forhold til enkeltkunder prøver han å få aksept for et møte med dem. En avtale om et møte lar ham disponere kundens tid, vanligvis i minst 30-60 minutter. Større bedrifter som aksepterer et besøk er ofte gjestfrie og kan også arrangere omvisning for selgeren, møte med et antall medarbeidere tilstede eller eventuelt med en angitt kontaktperson. Noen produkter gjør det mest relevant å henvende seg til bedriftsledelsen, mens andre gjør kontakt med bestemte bedriftsfunksjoner mest relevant. Møteform. En generell møteform har en agenda der selgeren i første fase presenterer seg, bedriften han representerer og bedriftens leveringstilbud. I andre fase kommuniserer han primært med kunden får å få inntrykk av kundens kjøpspotensiale og hva han kan ha behov for. Hvis det viser seg å være relevant kan han fremsette et konkret leveringstilbud. I tredje fase argumenterer han for tilbudet for å klargjøre hva kunden får og tilbudets betydning for ham. Fjerde fase består av avslutningsteknikker for å få kundens endelige aksept hvis det er relevant. Salgsarbeid. Salgsarbeidet har forskjellig form avhengig av oppgaven. Selgerkvalifikasjoner bestemmes også av selgerens oppgave. Kommunikasjon er en del av selgerens arbeid, dels for å kommunisere forståelig og dels for å fremheve eget leveringstilbud. Kunnskap om bedriftens produkter og ekspedisjonsprosesser er grunnlaget for arbeidet som vanligvis har preg av teknisk informasjon eller rådgivning. Salgsresultater. Selgeren kan arbeide med bestemte produkter og ha et eget budsjett, men han kan også være mer orientert mot generell promotering for bedriften. Muligheten for å måle salgsresultater direkte kan være begrenset fordi salgsarbeidet kan ha preg av bedriftspromotering eller å stimulere til langsiktige resultater. Brotsj. Justerbar maskinbrotsj med rette skjær Brotsj er et bearbeidningsverktøy for metall, som brukes til å lage hull med nøyaktig størrelse. Prosessen kalles brotsjing, og hensikten med brotsjing er å forbedre kvaliteten til et hull som på forhånd er boret, rømmet eller dreid. Hullet får på denne måten et diametermål innenfor strenge toleranser, større overflatefinhet og bedre retthet og rundhet. Napstjert. Napstjert strand i Ålbækbukta i Kattegat. Napstjert er navn på et område i Frederikshavn kommune, i regionen Vendsyssel på Nordjylland, og et stoppested på Skagensbanen. Napstjert ligger mellom Ålbæk og Jerup. Napstjert stasjon ble nedlagt i 2005, men gjenåpnet i 2008 som følge av omfattende borgerprotester. Napstjert strand er et populært sommerhusområde. Scottish Cup. Pokalen er den eldste i sitt slag i hele verden Scottish Football Association Challenge Cup, mer kjent som Scottish Cup er en fotballturnering arrangert av Scottish Football Association. Den første turneringen ble spilt med 16 deltakende lag i sesongen 1873-1874, og trofeet som overleveres til det vinnende laget er det eldste i sitt slag i verden. Den første vinneren var Queen's Park som slo Clydesdale 2-0 på det daværende Hampden Park foran tilskuere. Regjerende mester er Heart of Midlothian, som slo Hibernian 5-1 i 2012 finalen, spilt 19. mai 2012. Spillestruktur. I motsetning til den skotske ligacupen, er Scottish Cup også åpen for klubber utenfor ligasystemet. Tidligere var alle ligaklubber automatisk kvalifisert, og hvor lagene fra Scottish Premier League og First Division gikk inn i tredje runde, og de andre lagene måtte først gjennom en egen kvalifiseringscup. Fra sesongen 2007-2008 ble dette endret slik at alle klubber, inkludert lagene fra Scottish Premier League og Scottish Football League går inn i første runde. Turneringen er en utslagsturnering hvor lagene settes opp parvis mot hverandre etter loddtrekning. Hvem som får hjemmebane avgjøres også gjennom loddtrekningen. Uavgjorte kamper går til omkamp, på banen til det laget som hadde bortekamp i første møte. Ender også omkampen med uavgjort, avgjøres videre avansement gjennom ekstraomganger og eventuelt straffekonkurranse. Semifinalene spilles på nøytral bane, gjerne på nasjonalanlegget Hampden Park, hvor også finalene normalt spilles. Finalene i 1992-93 og i 1997-98 ble spilt på Celtic Park og finalen i sesongen 1996-97 ble spilt på Ibrox Stadium da Hampden Park gjennomgikk ombygginger. Finalen og semifinalene avgjøres etter ekstraomganger og eventuelt straffekonkurranse om nødvendig. Finalene i 1990 og 2006 ble avgjort gjennom straffekonkurranse. Europakvalifisering. Vinneren av Scottish Cup blir kvalifisert til spill i UEFA Europa League, normalt til dennes play off-runde til gruppespill. Dersom cupmesteren er kvalifisert til UEFA Champions League gjennom seriespillet, vil denne plassen gå til tapende cupfinalist. Dersom også tapende finalist er kvalifisert til Champions League, vil plassen gå til det høyest plasserte laget i Skotsk Premier League som ikke er kvalifisert gjennom serien, vanligvis nr. 5. Cheetoh. Cheetoh (XCT) er en moderne (ny) katterase som er skapt gjennom krysning av spesielt utvalgte bengalkatter og ocikatter. Rasen mangler fortsatt internasjonalt anerkjennelse hos de store stambokregistrene, men per 15. juni 2011 er den tatt opp som en såkalt "eksperimentell rase" av TICA. Opprinnelse. Cheetoh er per definisjon en hybridkatt, i det denne katterasen har blodslinjer fra en ekte villkatt (leopardkatt). Målet med den nye rasen var å skape en katterase med et vilt utseende, som er snill, intelligent og betydelig større enn andre katteraser med rosett- eller tabbymønstret kort, glatt pels. Det var "Carol Drymon" (Wind Haven Exotics) som i 2001 tok initiativ til å skape rasen, og det første kullet ble født hos henne i 2003. Beskrivelse. Cheetoh ligner både bengalkatt og ocicat, men den er større. Dette er en langstrakt, langlemmet, muskuløs og smidig katt med et smygende gangelag, som minner mye om villkattenes. Hannkatter blir typisk omkring 6,5-10 kg tunge, mens hunnkattene sjelden blir mer enn 6,5-7 kg tunge. Pelsen er tett, kort og glatt og finnes i seks fargevarianter. Denne katterasen hevdes i større grad å trives med vann, herunder at den ofte liker å bade. Det hevdes også at den skal være dressurvennlig i større grad enn katter flest. Paranoia querulans. "Paranoia querulans" eller kverulantparanoia er en utbredt form for paranoia. Dens grunnleggende emosjon er hovmod, men det tilkommer sterke elementer av havesyke og griskhet. Dessuten har den kverulantparanoide en utholdende, påståelig og sta karakter. Når disse trekk forenes med et paranoid sinn, blir det gjerne styrt av lidenskaper eller følelser snarere enn av ordinær rasjonell tenkning. Personen som ligger under for kverulantparanoia er gjerne overbevist om at offentlige instanser og andre berørte – for eksempel også dommere, egne advokater, og gjerne også egne slektninger og bekjentskaper – inngår i en slags sammensvergelse. Naughty Dog. Naughty Dog, Inc. er et amerikansk spillutviklingsselskap som holder til i Santa Monica, California. Selskapet ble grunnlagt av Andy Gavin og Jason Rubin i 1986 som et uavhengig spillutviklingsselskap, men ble i 2001 kjøpt opp av Sony Computer Entertainment. 31 august, 1996 ga selskapet ut "Crash Bandicoot" for PlayStation. Selskapets første PlayStation 3 tittel, ', ble gitt ut i 2007. Oppfølgeren, ', ble gitt ut i 2009. Det tredje spillet i serien, ', er forventet å komme ut i november 2011. Naughty Dog er også skaperne av den populære "Jak and Dexter"-serien (også kjent som "Jak"-serien) til PlayStation 2. UEFA-koeffisient. UEFA-koeffisient er en utregningsmetode benyttet av UEFA for rangering av europeiske klubber og landslag i forbindelse med kvalifisering for og spill i de to klubbturningene som UEFA arrangerer: UEFA Champions League og UEFA Europa League, samt ved Europamesterskapet i fotball for landslag. Koeffisienten blir beregnet på grunnlag av prestasjoner de siste fem år, hvor vunnet kamper gir to poeng, uavgjort et poeng, og i tillegg gis det bonuspoeng for å nå gruppespill, kvartfinale, semifinale og finale. Gruppespill gir fire bonuspoeng, playoff etter gruppespill gir fem bonuspoeng. Koeffisienten brukes til å rangere landslag, de nasjonale toppdivisjonene og de enkelte klubbene. Landkoeffisient. Landkoeffisientene er et gjennomsnitt av de totale poengene lag fra det aktuelle landet har tatt, delt på antall deltakende lag. For kvalifiseringskampene til gruppespillene gis det et poeng for seier, og et halvt poeng for uavgjort. Landrankingen består av koeffisientene for de siste fem årene som det aktuelle landets klubber har oppnådd. Denne rangeringen ligger til grunn for å bestemme hvor mange lag landet kan ha med i Champions League og Europa League. Det benyttes da den rankingen som blir avgjort etter den foregående sesongen og slik FØR den kvalifiserende nasjonale serien spilles, slik at det på forhånd er kjent hvilke plasser som vil gi Europa-spill. Klubbkoeffisient. Klubbkoeffisient er basert på resultatene som en klubb har oppnådd i løpet av de siste fem sesongene, samt i hvilken turnering disse ble oppnådd. Klubbkoeffisienten består av 20% av landkoeffisienten, pluss de poeng laget har oppnådd de siste fem årene. Landkoeffisientens andel var tidligere høyere. Klubbene får to poeng for seier i, et poeng for uavgjort og ingen poeng for tap i gruppespill og videre spill i de europeiske turneringene. Disse poengene er ikke kumulative, og det gis ikke poeng for utslag i 3. eller play off i Champions League-kvalifiseringen, fordi disse lagene vil da går over til å konkurrere om en plass i Europa Leagues neste kvalifiseringsrunde og vil der opptjene poeng, også ved utslag. Det gis videre bonuspoeng for å komme til gruppespill, play off etter gruppespillet og den videre utslagningen. Alle klubber som har spilt i Europa de siste fem årene er derfor på UEFAs rangeringliste, som for sesongen 2011-2012 teller 443 klubber. pr 5. oktober 2012, etter to runder av gruppespillene i CL og EL. Ved samme koeffisient, rangeres det laget som har den høyeste opptjente koeffisienten forrige sesong øverst. Maya Lin. Maya Ying Lin (kinesisk: 林瓔, pinyin: "Lín Yīng", født 5. oktober 1959 i Athens i delstaten Ohio i USA) er en amerikansk arkitekt, landskapsarkitekt og skulptør. Maya Lins foreldre, keramikeren Henry Huan Lin og litteraturviteren Julia Ming Lin, utvandret fra Kina til USA i 1958. Hun studerte ved Yale University og tok magistereksamen i arkitektur i 1986. Maya Lins gjennombrudd kom da hun ved 21 års alder vant en konkurranse for utformingen av minnesmerket over Vietnamveteranene i Washington D.C.. Jin Yuelin. Jin Yuelin (kinesisk: 金岳霖, født 1895 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 1984 i Beijing) var en kinesisk filosof og logiker. Han studerte ved Tsinghua i Beijing 1911-1914, og tok doktorgrad i politologi ved Columbia University i 1920. I 1926 grunnla Jin det filosofiske fakultet ved Tsinghuauniversitetet. Han var blant de første til å introdusere moderne logikk i Kina, og grunnla dessuten et nytt filosofisk system som kombinerte elementer fra vesterlandske og kinesiske filosofiske tradisjoner. Dugald Stewart. Dugald Stewart (22. november 1753 – 11. juni 1828) var en skotsk filosof, født i Edinburgh, og hans far Matthew Stewart (1715–1785) var professor i matematikk ved Universitet i Edinburgh (1747–1772). Liv og verker. Dugald Stewart tok sin utdannelse i Edinburgh ved Royal High School og ved universitet, hvor han studerte matematikk og moralfilosofi under Adam Ferguson. I 1771, i håp om få en "Snell Exhibition", et årlig stipendiat for en student ved Universitet i Glasgow som ga innpass ved Balliol College ved Universitet i Oxford, dro han til Glasgow og til forelesningene til Thomas Reid. Til Reid har han senere gitt æren for sin teori om moral, og betalte tilbake sin gjeld ved å gi Reids oppfatninger fordelen av hans egen glitrende stil og akademiske veltalenhet. I Glosgow bodde Stewart i samme internat som Archibald Alison, forfatteren av "Essay on Taste" («Essay om smaken»), og de etablerte et varig vennskap. Etter kun et enkelt semester i Glasgow ble Stewart, da nitten år gammel, tilkalt av sin far som da hadde fått sviktende helse og bedt om å overta hans undervisning i matematikk ved Universitet i Edinburgh. Etter å ha fungert i denne posisjonen i tre år ble Dugald Stewart valgt til professor i matematikk sammen med sin far i 1775. Tre år senere ble Adam Ferguson utpekt som sekretær for den kommisjon som ble sendt til de britiske koloniene i Nord-Amerika, og på Fergusons forespørsel overtok Dugald Stewart hans forelesninger. I løpet av semesteråret 1778–1779, i tillegg til hans matematiske arbeid, foreleste han også i moralfilosofi. I 1783 giftet han seg med Helen Bannatyne, som døde i 1787, etterlot kun en eneste sønn, oberst Matthew Stewart. I 1785 etterfulgte han Ferguson som professor i moralfilosofi og som han holdt i 24 år, og gjorde posisjonen til et senter for intellektuell aktivitet. Grunnet hans ry kom det unge studenter fra England, Europa og Amerika. Blant hans elever var Lord Palmerston, Walter Scott, Francis Jeffrey, Henry Thomas Cockburn, Francis Horner, Sydney Smith, John William Ward, Henry Peter Brougham, Thomas Brown, James Mill, og James Mackintosh. Stewarts forelesninger om moralfilosofi omfavnet, foruten etikk, også politisk filosofi og fra 1800 og framover ble det gitt egne forelesninger om politisk økonomi, den gang ukjent som egen vitenskap. Stewarts opplyste politiske lære var tilstrekkelig, i reaksjonen etter den franske revolusjon, til å mistenkeliggjøre ham som en fiende av den britiske forfatning. Somrene 1788 og 1789 hadde han tilbrakt i Frankrike hvor han blant annet møtte den franske journalisten Jean-Baptiste-Antoine Suard og skribenten Guillaume Raynal, og han kom selv å sympatisere med den revolusjonære bevegelse. Dugald Stewart, tegning av John Henning, 1811. I 1790 giftet han seg med franske Helen D'Arcy Cranstoun, datter av en advokat og dommer. Hans andre hustru kom fra en god familie og var dannet, og han kom i den vane å gi det hans skrev til hennes kritikk. De fikk en sønn og en datter, men sønnens død i 1809 var et betydelig slag for faren, og førte til han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste som professor. Før dette hadde Stewart ikke vært aktiv som forfatter. Som student i Glasgow hadde han skrevet et essay om drømming, og i 1792 utga han sitt første bind av "Elements of the Philosophy of the Human Mind"; andre bind kom i 1814, den tredje ikke før i 1827. I 1793 fikk han trykket en lærebok, "Outlines of Moral Philosophy", som senere kom i flere nye utgaver, og det samme året leste han for Royal Society of Edinburgh sin redegjørelse av "Life and Writings of Adam Smith". Tilsvarende memoarer om historikeren Robertson og om Reid ble også forelest ved samme sted, og senere ble utgitt. I 1805 utga Stewart pamfletter som forsvarte matematikeren og fysikeren John Leslie mot anklager om å ikke være rettroende av kirkerådet i Edinburgh. I 1806 mottok han sin pensjon eller avlønning fra avisen "Edinburgh Gazette" tilsvarende £300. Med sjokket av sin unge sønns død gjorde det umulig for ham å fortsette å forelese ble det på hans egen anmodning Thomas Brown den som i 1810 ble utpekt medprofessor. Da Brown døde i 1820 trakk Stewart seg helt fra sin professorstilling som da ble gitt videre til John Wilson, bedre kjent som «Christopher North». I juni 1814 ble han innvalgt som "fellow" ved Royal Society i London. I 1822 ble han rammet av lammelse (paralyse), men fikk tilbake en god del av sin helse, nok til at han kunne fortsette sitt arbeid. I 1827 utga han sitt tredje bind av "Elements", og i 1828, kun noen få uker før han døde, verket "The Philosophy of the Active and Moral Powers". Han døde i Edinburgh hvor han ble gravlagt i kirkegården Canongate Churchyard. I tillegg og av større offentlig interesse, ble en monument reist til hans ære på Calton Hill. Hans minne er også beæret med det nylig reiste bygningen Dugald Stewart Building ved Universitet i Edinburgh ved Charles Street. Innflytelse. Stewart var hovedansvarlig for å gjøre den skotske filosofi synlig i Europa tidlig på 1800-tallet. På den andre halvparten av århundret, som med mange av tankene fra opplysningstiden, ble den erstattet, og Stewarts arbeid ble sett som bortimot en reproduksjon av hans mester Reid, noe som var en grov overdrivelse. Han opprettholdt Reids psykologiske metode og fortolket læren om «sunn fornuft» som ble angrepet av begge de to Mill'ene. Men deler av hans egen originalitet lå i hans egen tilgjengelighet som skilte seg fra de rene skotske tradisjoner og innpasset elementer fra moderat empirisme og franske ideologer som Pierre Laromiguière, Pierre-Jean-Georges Cabanis, og Antoine Louis Claude Destutt de Tracy. Det er viktig å merke seg den energi i hans erklæring mot ontologiens argument, og dessuten også mot Étienne Bonnot de Condillacs sensasjonalisme. Immanuel Kant, innrømmet han, kunne han rett og slett ikke forstå. Men hans omdømme hviler like mye på hans inspirerende veltalenhet, evne til å popularisere, og skjønnheten i hans penn som i originaliteten i hans arbeid. Stewarts tekster ble redigert i 11 bind (1854–1858) av William Hamilton og fullført med en biografi av John Veitch. Matthew Stewart, hans eldste sønn, skrev også en biografi i "Annual Biography and Obituary" (1829), utgitt privat i 1838. For hans filosofi, se McCosh: "Scottish Philosophy" (1875), ss. 162–173; A Bain: "Mental Science", ss. 208, 313 og app. 29, 65, 88, 89; "Moral Science", ss. 639 seq.; Sir L Stephen: "English Thought in the XVIII Century". Petr Svoboda (friidrettsutøver). Petr Svoboda (født 10. oktober 1984 i Třebíč i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk hekkesprinter. Han drev tidligere med mangekamp, men sluttet med dette etter EM i friidrett innendørs 2005. Karriere. I mars 2005 deltok han i sjukamp ved EM i friidrett innendørs 2005. Han fullførte ikke konkurransen, og sluttet også med sjukamp etter dette. Ved U23-EM i friidrett 2005 i juli deltok han kun på 110 meter hekk, menn kvalifiserte seg ikke videre fra innledningsheatet. Tiden hans ble 14,19. Han kvalifiserte seg til semifinalen på 60 meter hekk ved EM i friidrett 2007 i Birmingham, men gikk ikke til finalen. Året etter deltok han på 60 meter hekk ved VM i friidrett innendørs 2008 og 110 meter hekk ved sommer-OL 2008, og i begge disse ble han også slått ut i semifinalen. Imidlertid fikk han sølv ved IAAF World Athletics Final i september, kun slått av David Oliver. 2009 ble et bedre år resultatmessig for Svoboda. I mars deltok han på 60 meter hekk ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino. Der satte han ny tsjekkisk rekord på 7,55 i semifinalen, og løp inn til bronse med tiden 7,61 i finalen. Ladji Doucouré og Gregory Sedoc tok de øverste plassene på pallen, begge med tiden 7,55. I august deltok han ved VM i friidrett 2009 i Berlin, der han kom på 6. plass i finalen. Han fikk nest beste tid i sitt semifinaleheat, med 13,33, som var sesongbeste for hans del. I september deltok han på samme distanse ved IAAF World Athletics Final, og kom på fjerdeplass. I februar 2010 satte han ny tsjekkisk rekord på 60 meter hekk med tiden 7,44 i det tsjekkiske innendørsmesterskapet. Denne tiden var den sjette raskeste tiden noen sinne av en europeisk utøver. Ved VM i friidrett innendørs 2010 i mars vant han sin semifinale på 60 meter hekk, med tiden 7,60. I finalen løp han på 7,58, dette holdt til femteplass. I juni vant 110 meter hekk ved stevnet "Josef Odlozil Memorial", der han satte ny tsjekkisk rekord med tiden 13,27. Like raskt gikk det ikke ved EM i friidrett 2010 i juli, her løp han på 13,57 i finalen, noe som holdt til sjetteplass. I 2011 vant han sitt første EM-gull, ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris. Han løp på 7,49, og selv om franskmannen Garfield Darien løp inn til ny personlig rekord på 7,56 holdt dette bare til sølv. Carl Wilhelm Tölcke. Carl Wilhelm Tölcke (født 31. mai 1817 i Eslohe i Sauerland, død 30. november 1893 i Dortmund) var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han regner som «far til det westfaliske sosialdemokratiet» og var i en kort tid president for Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein. Svein O. Øraker. Svein Olsen Øraker (født 10. august 1886 i Vestre Slidre, død 27. september 1963) var en norsk skolemann og politiker (Ap). Han var bondesønn og tok examen artium i 1906 og lærerskoleeksamen i 1907. Han var lærer i Vardal 1907–1908, i Valdres 1908–1910 og i Hammerfest 1910–1916 (adjunkt fra 1912, overlærer fra 1913). Deretter var han konstituert bestyrer ved Hammerfest kommunale høiere almenskole 1916–1918, før han var overlærer og bestyrer ved Levanger gymnas og realskole 1918–1947, lærer ved Norsk Korrespondanseskole 1942–1944 og skoledirektør i Oslo 1947–1956 (konstituert 1947–1949). Øraker var lokalpolitisk engasjert i både Hammerfest og Levanger. I Hammerfest var han varaordfører 1916–1917 og ordfører i 1918. I Levanger var han varaordfører 1922–1924, ordfører i 1927, varaordfører i 1928, ordfører 1929–1930, varaordfører 1937–1939, ordfører i 1946, formann i ligningsrådet 1922–1924, formann i skolestyret i 1936–1947, formann i overligningsnemnden 1926–1947 og styreformann ved Levanger tekniske aftenskole 1920–1941. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger krets 1937–1949, og fungerte som vararepresentant 1922–1936. Av andre verv kan nevnes formann i Hammerfest Arbeiderparti 1914–1915, nestformann i Inntrøndelag Arbeiderparti 1931–1936, formann i Levanger og omegns Kreditbanks representantskap 1937–1939, formann i Levanger Arbeiderparti 1945–1946 og medlem av Norges Banks representantskap 1947–1956. I 1957 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Wilhelm Hasenclever. Wilhelm Hasenclever (født 19. april 1837 i Arnsberg i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen, død 3. juli 1889 i bydelen Schöneberg i Berlin) var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han var garver av yrke, og ble senere journalist og skribent. Hansclever ble primært kjent som politiker innenfor Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein og Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands, som var de politiske forløperne til Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Liste over ordførere i Hammerfest. Liste over ordførere i Hammerfest kommune i Finnmark. Kommunen ble opprettet som Hammerfest formannskapsdistrikt da formannskapslovene ble innført i 1837. Måsøy formannskapsdistrikt ble utskilt fra Hammerfest ved kongelig resolusjon 23. april 1839. Hammerfest formannskapsdistrikt, som etter delingen hadde 2024 innbyggere, besto da av Hammerfest by og Hammerfest landdistrikt. I 1852 ble Hammerfest landdistrikt utskilt fra byen som eget formannskapsdistrikt. Etter denne delingen hadde Hammerfest (by) 1125 innbyggere. Landdistriktet utgjorde det som senere ble kommunene Sørøysund og Kvalsund. En del av Sørøysund kommune med 20 innbyggere ble overført til Hammerfest 1. januar 1875. 1. januar 1963 ble en del av Sørøysund med 33 innbyggere overført til Hammerfest. 1. januar 1992 ble Hammerfest, med 6909 innbyggere, og Sørøysund kommuner slått sammen til nye Hammerfest kommune. Kilder. Hammerfest Østerveien. Østerveien (5-91, 6-98) er en vei i bydelen Lund i Kristiansand som har sitt løp fra elvebredden ved Otra på østsiden av broen Thygesons Minde i forlengelsen av Dronningensgate via krysset som kalles "Rundingen" ved Lund torg til Vollebakken. 65 eiendommer er matrikulert til Østerveien som er ca 2 kilometer lang. Veinavnet ble vedtatt 30. oktober 1929. Tidligere var Østerveien trasé for hovedveien ut av Kristiansand i retning øst, daværende Riksvei 40 også kalt Sørlandske hovedvei. I dag er deler av veien reservert kollektivtrafikk og forbi Oddernes kirke, der veiens tidligere trasé fra 2004 er erstattet av Oddernestunnelen, er den en ren gang- og sykkelvei. På strekningen til Jegersbergveien er traseen sammenfallende med fylkesvei 471. Vesterveien (Kristiansand). Vesterveien (2-230, 3-201) er en vei i Kristiansand som har sitt løp fra rundkjøringen på Gartnerløkka øverst i Vestre Strandgate til Fidjane/Grauthelleren lengst vest i kommunen. De første 350 meter av veien over jernbanebroa eller Gamle Vesterbroa er veien del av E18, resten av strekningen er E39. 27 eiendommer er matrikulert til Vesterveien som er vel 5 km lang. Vedtaket om veinavnet ble fattet 16. april 1958. I vestlig retning ledes veien gjennom to tunneler, Vesterveitunnelen og Hanneviktunnelen. Vesterveien var tidligere del av riksvei 40, også kalt Sørlandske hovedvei og er hovedveiforbindelsen fra Kristiansand og videre vestover til Stavanger. Trafikken til de vestlige bydelene i Vågsbygd går også via Vesterveien frem til avkjøringen til Vågsbygdveien. Xstrata Nickel Nikkelverk ligger ved Vesterveien. Setesdalsveien (Kristiansand). Setesdalsveien (9-707, 22-640) er en vei i Kristiansand. Setesdalsveien er hovedtrafikkåre for lokaltrafikk til bydelene og kommunen nord for bysentrum og for fjerntrafikk til Setesdal og Haukeli. Veien har sitt løp fra rundkjøringen på Gartnerløkka øverst i Vestre Strandgate via Grim, Klappane, Krossen, Dalane, Langemyr, Strai og Mosby til kommunegrensen mot Vennesla i nord. 234 eiendommer er matrikulert til veien som er ca 14 kilometer lang. Den sammenfaller i hele sitt løp med Riksvei 9. Det er bomstasjon i Setesdalveiens nedre del ved Kristiansand kirkegård som betjener trafikk i retning sentrum. Hermann von Mallinckrodt. Hermann von Mallinckrodt (født 5. februar 1821 i Minden, død 26. mai 1874 i Berlin) var en tysk politiker. Mallinckrodt var en forkjemper for det katolske Deutsche Zentrumspartei, og bidro sterkt til partiets grunnleggelse i midten av 1860-årene. Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah). «Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)» er en sang av A-ha, og deres siste innspilling før de ble oppløst 4. desember 2010. Sangen ble solgt digitalt i Norge fra 5. juli. Låta er også inkludert på "25", et samlealbum utgitt 19. juli. Låtas verdenspremiere var på mandag, 14. juni 2010. Singelen nådde nummer tretten på VG-lista og nummer seks på radiolistene like etter. Som mange av A-has tidligere musikkvideoer (inkludert «Take on Me»), er videoen til «Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)» regissert av Steve Barron. Torridal. Torridal er en del av tidligere Oddernes kommune og omfatter områdene nord for Kristiansand på begge sider av Otra. Betegnende nok bruker mange navnet "Torridalselva" om elvas nedre løp. Områdene og gårdsnavnene Skråstad, Lian, Hagen og Glattetre på østsiden av elva og Strai, Hommeren, Augland, Mosby og Høie på vestsiden hører til Torridal i tillegg til utkantene Espestøl, Hemmes, Mestad Aurebekk, Rypestøl og Kulia. Tettbebyggelsen rundt Mosby stasjon med 2 032 innbyggere, som ligger i Kristiansand utgjør den sørligste delen av tettstedet Vennesla, mens Ytre, Øvre og Nedre Strai er et eget tettsted, Strai med 1 627 innbyggere. Torridal er egen menighet i Kristiansand domprosti og har fra 1978 egen kirke, Torridal kirke. Setesdalsveien og Sørlandsbanen går langs vestsiden av Otra, gjennom Torridal. An-Magritts vei. An-Magritts vei (4–29) er en blindvei ved Valset og Nyborg på Byåsen i Trondheim, som strekker seg fra østlig mot sørvestlig retning fra midtveis i Johan Falkbergets vei. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger og enkelte rekkehus med tilhørende parkeringsanlegg, men regnes ikke som en gjennomfartsvei da den går gjennom et boligområde og ender blindt mot grøntareal nedenfor Nyborg skole. Veien har også gangvei i nordvestlig retning mot krysset Johan Falkbergets vei og Benjaminsveien. An-Magritts vei er oppkalt etter Johan Falkbergets fiktive rollefigur An-Magritt, fra hans romanserie Nattens brød utgitt i fire bind i perioden 1940 til 1959. Nattens brød omhandler for øvrig gruvedriften fra traktene Røros og Haltdalen. Torridalsveien. Torridalsveien (1-439, 2-450) er en vei i Kristiansand kommune. Den har sitt løp fra Rundingen på Lund i krysset Østerveien nordover langs Otras/Torridalselvas østside gjennom Torridal til kommunegrensen mot Vennesla. Veien er sammenfallende med Fylkesvei 1 i hele sitt løp. 209 eiendommer er matrikulert til veien som er ca 10 kilometer lang. Veinavnet ble vedtatt i bystyret 30. oktober 1929. Det er bomstasjon på Sødal i Torridalsveien som betjener trafikk i retning sentrum. Foguangtempelet. thumb Foguangtempelet (forenklet kinesisk: 佛光寺, pinyin: "Foguang si") er et buddhistisk tempel i landsbyen Foguangxincun i fylket Wutai i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ble først bygd under det nordlige Wei-dynastis tid. Tempelets hovedhall stammer fra år 857 under Tangdynastiet. Den går for å være en av de eldste trebygninger innen kinesisk tempelbygging. Det spesielle med denne hallen ble først oppdaget ved den kvinnelige arkitekten Lin Huiyin i 1937. Tempelet ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Kamratposten. Kamratposten, også kalt KP, er et svensk tidsskrift for barn 8-14 år som utkommer hver tredje uke. Tidsskriftet ble etablert i 1892 av læreren under navnet "Folkskolans barntidning", og fikk sitt nåværende navn i 1950. Lukas Björkman er redaktør, og forlaget angir at opplaget er 50 000. Tidsskriftet utgitt av Bonnier tidsskrifter, skriver om allmenne emner, og er annonsefritt. Spalten «Maj-Brith svarar på sexfrågor» som ble introdusert i 1969, var den første i sitt slag i Sverige. Utvalgt stoff fra tidsskriftets spørrespalte er utgitt i bokform, også i norsk utgave. Christlich-Sozialen Partei (det tyske keiserrike). Christlich-soziale Partei (CSP) var et kristent, konservativt og anti-semittistisk politisk parti innenfor det tyske keiserrike. Partiet ble grunnlagt i 1878 av teologen Adolf Stoecker under navnet "Christlichsoziale Arbeiterpartei". I 1881 skiftet det navn til "Christlich-soziale Partei". Karl Göte Bejemark. a>, etter at han i 1967 ble kåret til Sveriges morsomste mann. Karl Göte Bejemark (født 23. april 1922 i Ånge kommune, død 2000) var en svensk skulptør og illustratør, kjent for flere offentlige arbeider og som professor ved Konstakademien 1971-78. K.G. Bejemark studerte ved Konstakademien 1954-59. Hans verk fra 1950- og 60-tallet var abstrakte skulpturer, slik som "Fordon" i corteenstål på Eriksbergsplan i Stockholm 1973. På slutten av 1960-tallet gikk han bort fra det abstrakte og laget en rekke humoristisk-realistiske helfigurskulpturer i tre og bronse av kjente svensker. Av portrettene kan nevnes Nils Ferlin (1975 og 1982), Greta Garbo (Moderna Museet), Evert Taube (Gamla stan 1985) og «Sven Jerring intervjuar Gunder Hägg» (1994) foran Sveriges Radio. Bejemarks arbeider finnes på Nationalmuseum, Moderna Museet, Eskilstuna museum og Skissernas museum, Lund. Han ble tildelt Prins Eugen-medaljen i 1985. Deutschkonservative Partei. Deutschkonservative Partei var et konservativt politisk parti innenfor det tyske keiserrike. Partiet ble grunnlagt den 7. juni 1876 av adelige, jordeiere, tilhengere av regjeringen til Otto von Bismarck (deriblant Helmuth von Moltke), tradisjonsorienterte protestanter og kristen-sosiale. Partiet ble generelt ansett å representere junkerne i Ostelbien og Kirken i den gammelprøyssiske union, og hadde sin politiske styrke i de prøyssiske Landdagene, hvor treklassestemmeretten ga elitene på landsbygden en uforholdsmessig stor makt. Bordjunge. Bordjunge er et dialektord, som blant annet har blitt benyttet av Knut Hamsun i romanen "Markens Grøde" med betydningen «bordkniv». "Bordjunge" har blitt brukt om en gammeldags type kjøkkenkniv med bredt, macheteformet knivblad med en karakteristisk tupp i enden. Slike kniver har typisk skaft av to treplater som er festet med tversgående nagler. Siegerland. Siegerland er et landskap i den sørlige delen av Westfalen i Tyskland. Den største delen av Siegerland befinner seg i Kreis Siegen-Wittgenstein i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, mens en liten del ligger i delstaten Rheinland-Pfalz. Landskapet er oppkalt etter elven Sieg, og dets sentrale by er Siegen. Body Snatchers. "Body Snatchers" er en amerikansk sciencefiction-grøsser fra 1993 regissert av Abel Ferrara. Hovedrollene spilles av Gabrielle Anwar og Meg Tilly. Filmen er en nyinnspilling av "Invasion of the Body Snatchers" fra 1956. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og innbrakte svært lite på amerikanske kinoer, mest grunnet at den ble vist i et svært begrenset antall kinoer. Den ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Den ble også nominert til en Saturn Award i klassen beste sciencefictionfilm. Handling. Handlingen i denne tredje filmatiseringen av «Body Snatchers» er lagt til en militærbase i Alabama. Det har brutt ut en form for massehysteri ved basen og en utsending fra det amerikanske miljøverndepartementet flytter dit med sin familie for å undersøke saken. Man mistenker at mennesker har blitt eksponert for kjemisk avfall i området, men det viser seg etterhvert å være noe helt annet. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått 69% på Rotten Tomatoes (august 2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter. Filmen innbrakte bare drøyt $400 000 på amerikanske kinoer, noe som i hovedsak skyldes at den ble vist på et svært begrenset antall kinoer. Deutsche Freisinnige Partei. Deutsche Freisinnige Partei var et liberalt politisk parti innenfor det tyske keiserrike. Partiet ble grunnlagt den 5. mars 1884 gjennom sammenslåingen av Deutsche Fortschrittspartei og den liberale union. Partiet ble i 1893 splittet i Freisinnige Volkspartei og Freisinnige Vereinigung. Vågsbygdveien. Vågsbygdveien (1-161, 2A-164) er en vei i Kristiansand. Den har sitt løp fra Vesterveien/E39 i Hannevika til Møvik brygge og er sammenfallende med fylkesvei 456 til Voie og videre med fylkesvei 457 til avkjørselen til Møvik brygge. Veien betjener Vågsbygd med 22 000 innbyggere, ca 3 000 på Flekkerøy samt trafikk fra østlige deler av Søgne i området rundt Langenes. Etter at Kristiansand kommune vedtok ny reguleringsplan i 2007 påbegynte Statens Vegvesen bygging av ny firefelts vei til Vågsbygd. Den nye bompengefinansierte fylkesvei 456 til Vågsbygd skal koste 1,08 mrd kr og skal stå ferdig i 2014. Sonera Stadium. Sonera Stadium eller Tölö fotbollsstadion er hjemmebanen til den finske fotballklubben HJK Helsinki. Fotballbanen ligger i bydelen Bortre Tölö i Helsingfors. Dresden Codex. "Dresden Codex", også kjent som "Codex Dresdensis", er en førkolumbisk Maya-bok fra det ellevte eller tolvte århundre i Yucatecan Maya i Chichén Itzá. Maya-kodeksen er antatt å være en kopi av en originaltekst fra rundt tre eller fire hundre år tidligere. Den er den eldste skrevne boken i Amerika som er kjent for historikerne. Seven Racing. Seven Racing er en norsk racingklasse som hovedsakelig deltar i stevnene til Racing NM på norske racerbaner, som Rudskogen ved Rakkestad, Vålerbanen ved Braskreidfoss og Arctic Circle Raceway ved Mo i Rana. Seven Racing het tidligere "Locost", og er en klasse for Super 7 type biler. De fleste kjører imidlertid med et moderne karrosseri utviklet i Norge. Kileken. Kileken (noen ganger "Kileghen") er gjenstand for en myte av Masaier–folket om planeten Venus. I myten er planeten Venus kalt Kileken, og besøk jorden i form av en liten gutt. Gutten blir venn med en gammel bonde og har gjeter hans kveg og mannen blir enig om å la gutten få det eneste han har; hemmeligheten til sin opprinnelse. Da mannen svikter tilliten og spioner på Kileken, forsvinner gutten i et skarpt lys og går tilbake til himmelen. Myten forklarer hvorfor planeten Venus blir sett i løpet av morgen og kveld. Den muntlige tradisjonen ble nedskrevet i en bok av den Tanzania-fødte forfatteren Tololwa M. Mollel. I likhet med andre samfunn mente Masaier-folket at Venus var to separate himmellegemer når de så den om morgenen og kvelden. Kileken var tilsynekomsten av «morgenstjernen». Når den kunne ses, og mennene fremdeles var ute på jakt, ba kvinnene for deres sikkerhet. «Aftenstjernen» var kjent som "Leken" og dens tilsynekomst varslet den stigende månen. Racing NM. Racing NM arrangerer Norgesmesterskapet i racing (også kalt asfaltracing, baneracing og asfaltbaneracing). Racing kjennetegnes at det er massestart på asfaltbaner, men kun en person i bilen til enhver tid. Flere førere kan imidlertid dele på en bil ved såkalt langdistanseracing. Løpene i Norge kjøres hovedsakelig på banene Rudskogen, Vålerbanen og Arctic Circle Raceway. Tidligere ble det også kjørt racing på Røsvoll ved Mo i Rana og Lånkebanen utenfor Stjørdal. Det har tidligere også blitt kjørt gateløp i Nærbø og Oslo, samt flyplassløp i Skien. På begynnelsen av 90-tallet ble det også kjørt noen racingløp på store gokartbaner som i Klepp og Haugesund. Racing. Racing er en bilsportsgren hvor det konkurreres på asfaltbaner. De fleste bilsportsmesterskap i verden går inn under grenen racing (som også kalles baneracing, asfaltracing og asfaltbaneracing). I racing er det alltid en person i bilen til enhver tid, og det er massestart i løpene. I Norge arrangeres det flere Norgesmesterskap i ulike klasser under paraplyen Racing NM Le Mans Series. Le Mans Series er et europeisk mesterskap innen langdistanseracing. Mesterskapet er åpent for de samme bilene som deltar i 24-timersløpet på Le Mans. Eneste nordmann som har deltatt i Le Mans Series er Thor-Christian Ebbesvik Thor-Christian Ebbesvik. Thor-Christian Ebbesvik (født 17. desember 1983) er en norsk racerfører fra Bergen. Fortschrittliche Volkspartei. Fortschrittliche Volkspartei (FVP) var et sosialliberalt og borgerlig-demokratisk politisk parti innenfor det tyske keiserrike. Partiet ble grunnlagt den 6. mars 1910 gjennom sammenslåingen av Freisinnige Volkspartei, Freisinnige Vereinigung og Deutsche Volkspartei. Medlemmene kom hovedsakelig fra middelklassen og den lavere delen av borgerskapet. Partiet ble oppløst i 1918 under novemberrevolusjonen og slo seg sammen med venstrefløyen i Nationalliberale Partei til det nye Deutsche Demokratische Partei. Kosmos 27. Kosmos 27 (russisk) var en romferd ment å passere Venus. Oppskytingsfartøyet A-2-e nådde vellykket en bane rundt jorden, men romsonden mislyktes i å unnslippe jordbanen i ferden mot Venus. Fra 1962 ble navnet Kosmos gitt til sovjetiske romsonder som forble i bane rundt jorden, uavhengig om det var deres endelige destinasjon eller ikke. AAD. AAD kan være en forkortelse for Mogyoród. Mogyoród er en by i Ungarn. Den ligger rundt 20 kilometer nordøst for Budapest. Byen er mest kjent som hjemsted for racerbanen Hungaroring, hvor Formel 1-løpet Ungarns Grand Prix har blitt arrangert hvert år siden 1986. In paradisum. «In paradisum» (norsk: "Inn i paradis") er en antifon fra den tradisjonelle latinske liturgien av den romersk-katolske rekviemmessen. Den er sunget av koret når kroppen blir tatt ut av kirken. Teksten til «In paradisum», med eller uten den gregorianske melodien selv, er noen ganger inkludert i musikalske oppsett av rekviemmessen, slik som rekviemstykkene av Gabriel Fauré og Maurice Duruflé, selv om den liturgisk hører til selve kistenedsenkningen. Liste over kriger Qatar har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Qatar har vært delaktig i. Qatar Adolf Stoecker. Adolf Stoecker (født 11. desember 1835 i Halberstadt, død 2. februar 1909 i Gries bei Bozen, Syd-Tirol) var en evangelisk tysk teolog og politiker. Med sitt Christlich-Sozialen Partei begrunnet Stoecker en politisk bevegelse som forente reaksjonære og moderne elementer. Programmet forente et protestantisk grunnlag med antikapitalistiske, antiliberale og antisosialistiske standpunkter. Stoecker fremmet også konspiratoriske tanker med en sterk antisemittisme, hvor den «jødiske» storkapitalen angivelig stod opp mot den «jødiske» venstresiden uten at de var reelle politiske motstandere. Franz Hitze. Franz Hitze (født 16. mars 1851 i Hanemicke ved Olpe, død 20. juli 1921 i Bad Nauheim) var en tysk katolsk teolog og sosialpolitiker som representerte Deutsche Zentrumspartei. Birgitte Grimstad – synger viser. "Birgitte Grimstad – synger viser" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1966. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Utdrag fra aulakonserten. "Utdrag fra aulakonserten" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1967. Viser er så meget. "Viser er så meget" er et dansk musikkalbum med norske Birgitte Grimstad, utgitt i 1968. Ballads Etcetera…. "Ballads Etcetera..." er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1969. Posemannens bil m. m. m.. "Posemannens bil m. m. m." er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1969. Ord over grind. "Ord over grind" er et dikt av den norske forfatteren Halldis Moren Vesaas (1907–1995). Det ble skrevet i 1955 og drøfter forholdet mellom nærhet og avstand mellom venner og i parforhold. "Ord over grind" er et av forfatterens mest siterte dikt, og det ble valgt som tittel på en samling av diktene hennes som ble utgitt av Den norske Bokklubbens Lyrikklubb i 1965. Hun skriver selv i forordet til "Ord over grind, utvalgte dikt" at Diktet er blitt tonesatt flere ganger, blant annet av Tore Haraldsen, Terje Eliassen, Eva Holm Foosnæs, Tone Hulbækmo og Gisle Kverndokk. Det har dessuten blitt framført og innspilt av visesangere som Lars Klevstrand og Birgitte Grimstad og andre. Vinteren 1985 og 1991 oppførte Riksteatret "Ord over grind", en forestilling med tekster av og om dikterparet Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas. I 1997 satte Rogaland teater opp "Ord over grind: eit portrett av Halldis Moren Vesaas' liv og dikting" framført av Mette Arnstad. Musikkalbum. "Ord over grind" er også tittelen på et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1977. Viser på 1/2 12. "Vise på 1/2 12" er en EP med Birgitte Grimstad, utgitt i 1972. Nordlysun. "Nordlysun" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1972. 12 nye viser. "12 nye viser" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1973. Maurice Wignall. Maurice Wignall (født 17. april 1976 i Saint Andrew) er en jamaicansk hekkesprinter. Han har gull fra Samveldelekene 2006 og bronse fra VM i friidrett innendørs 2004 som beste resultat. Karriere. Hans første VM var VM i friidrett 1997 i Athen, der han deltok i lengde. Han hoppet nest lengst av alle i kvalifiseringsrunden, med 8,09, men han deltok likevel ikke i finalen. Lengden hans på 8,09 er fortsatt hans personlige rekord. Hans landsmann, James Beckford kom på fjerdeplass. I 2001 deltok han både ved VM innendørs i mars og VM utendørs i august. Ved VM innendørs ble han slått ut i semifinalen på 60 meter hekk, mens ved VM utendørs ble han slått ut i kvalifiseringsheatet. Året etter fikk han imidlertid bronse på 110 meter hekk ved Samveldelekene 2002, bak Shaun Bownes og Colin Ray Jackson. I 2004 vant han sin første VM-medalje. Ved innendørs-VM i Budapest fikk han bronse på 60 meter hekk. Her satte han ny jamaicansk rekord i finalen med 7,48. Gullet gikk til Allen Johnson, og Liu Xiang fikk sølv. Han nådde finalen ved VM 2005 (7. plass) og innendørs-VM 2006 (4. plass). Ved Samveldelekene 2006 vant han gull på 110 meter hekk, med tiden 13,26, som var hans raskeste tid denne sesongen. Han slo Chris Baillie med 35 hundredels sekund. Han har ikke vunnet noen internasjonale medaljer etter dette, men han har deltatt i de store mesterskapene. Han endte på 8. plass ved VM 2007, ble slått ut i semifinalen ved VM innendørs 2008, og endte på 6. plass ved sommer-OL 2008. Han kom på 5. plass ved VM 2009 og 6. plass ved VM innendørs 2010. Follo Ren. Follo Ren er et norsk, interkommunalt renovasjonsselskap i Follo. Det ble etablert i 2004 og er eid av kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås. Selskapet står bak Kretsløp Follo, som er den første vedtatte bruken av mekanisk-biologiske behandlingssystem av avfall i Norge. Slaget ved Cape Esperance. Slaget ved Cape Esperance, også kjent som det andre slaget om Savo, og i Japan som sjøslaget om Savo (サボ島沖海戦) foregikk 11.-12. oktober 1942 mellom den keiserlige japanske marine og United States Navy. Slaget var det tredje av fire store sjøslag under Slaget om Guadalcanal, og fant sted i stredet mellom Savo og Guadalcanal på Salomonøyene. Opptakten. Natten 11. oktober sendte den japanske marinen i området ved Salomonøyene forsterkninger og forsyninger til styrkene sine på Guadalcanal. Blant styrkene var de to moderskip for sjøfly «Nisshin» & «Chitose», og de seks jagerene «Asagumo», «Natsugumo», «Yamagumo», «Shirayuki», Murakumo, og Akizuki, alle under kommandoen til kontreadmiral Takatsugu Jojima. På samme tid, men i en annen operasjon, angrep de tre tunge krysserne «Aoba», «Kinugasa», og «Furutaka» og de to jagere «Fubuki» og «Hatsuyuki», alle under kommando av kontreadmiral Aritomo Gotō, den allierte flyplassen Henderson Field på Guadalcanal. Målet med angrepet var å ødelegge installasjonene på flyplassen og eventuelle fly som befant seg der. Slaget. Rett før midnatt avskar kontreadmiral Norman Scott med de fire kryssere «San Francisco», «Boise», «Salt Lake Cit»y, og «Helena» og de fem jagerne «Farenholt», «Duncan», «Buchanan», «McCalla», og «Laffey» Gotō's styrke da det nærmet seg Savo Island. Japanerne ble overrasket og mistet krysseren «Furutaka» og jageren «Fubuki», skadet ytterlig en krysser hardt samt skadet Gotō dødelig. Den japanske angrepstyrken ble tvunget til retrett. Samtidig klarte forsyningskonvoien til Jojima å laste av suksessfullt på Guadalcanal uten å bli oppdaget, og startet på returen. Senere på morgenen 12. oktober tok fire japanske jagere fra konvoien og satt kursen mot Gotō sin styrke for å assistere retretten. To av disse ble senket av fly fra Henderson Field. Amerikanerne mistet jageren «Duncan», og en annen jager samt en krysser ble hardt skadet i slaget. Betydning. Selv om US Navy kom seirende ut av slaget, hadde det lite umiddelbar strategisk betydning. Kun to netter senere angrep to japanske slagskip Henderson Field, og nesten total-ødelagte den, og flere forsterkninger ble også satt i land på øya. Donald Schön. Donald Alan Schön (født 19. september 1930 i Boston, død 13. september 1997) var en innflytelsesrik filosof i utviklingen av teori og praksis av reflekterende faglig læring i det tyvende århundre. Begreper som læringssamfunnet, double-loop læring og refleksjon i handling er blitt viktige bidrag til læringsteori og organisasjonslæring. Bidrag. Schön var spesielt opptatt av kunnskapsformer. I doktoravhandlingen fra 1955 om John Deweys «theory of inquiry», dannet han det teoretiske grunnlaget for senere arbeider. I "Displacement of Concepts" fra 1963 tok han opp ulike måter en bruker kategorier for å undersøke fenomener, mens kategoriene i seg selv gjerne ikke blir behandlet som måter å tenke på. I "Beyond the Stable State" viser han til at forandring er et fundamentalt trekk ved det moderne liv, og at det er nødvendig å utvikle sosiale systemer som kan lære. Senere har han blant annet presentert to termer han kaller refleksjon i handling, og refleksjon over handling. Han utviklet en teori for praktisk kunnskap, og var spesielt opptatt av situasjonen praktikeren står i. Han mente at hver situasjon er unik, og opplevelsen er individuell. Dette var samtidig en kritikk av at en ikke bare kan følge boken, men at alle må lære gjennom egne prosesser. Et begrep som forbindes med Schøn er ”skjønn” som kan forklares som et innslag av dømmekraft som også peker på det individuelle og spesielle. Sammen med Chris Argyris har han også forsket på individuell læring og organisasjonslæring og bidratt til å sammenkoble organisasjonsbegrepet med læringsbegrepet og slik gitt begrepet organisasjonslæring en plass i organisasjonsforskningen. Argyris og Schöns hovedtese er at mye av det man i dag definerer som organisasjonslæring virker mot de mest produktive formene for læring i organisasjoner (Baltzersen 2008). Mosby stasjon. Mosby stasjon i Kristiansand i Vest-Agder er en nå nedlagt jernbanestasjon som ble anlagt i forbindelse med åpningen av den smalsporede Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord i 1896. Stasjonen ligger på Mosby 9 km nord for Kristiansand stasjon og 355,5 km fra Oslo. Bygningene er tenget av Paul Due. Byggingen startet i 1895. Mosby hadde billettkontor, venterom og godsavdeling, samt eget privetbygg. I andre etasje var det leilighet for stasjonsmesteren med to rom, kjøkken og spiskammers. Til forskjell fra de øvrige stasjonsbygningene ble Mosby stasjon utstyr med eget dameventeværelse og «lamperom», antagelig fordi stasjonen ble brukt av mange av de kvinnene som arbeidet ved Høie Fabrikker og at Mosby var et utfluktsmål for Kristiansands besteborgere. I 1912 ble det bygd separat godshus og det ble satt inn vinduer ut mot sporet og taket ble forhøyet. I 1938 ble stasjonen en stasjon ved Sørlandsbanen da denne åpnet frem til Kristiansand. Mosby var holdeplass fra 1988 til 1991 da den ble nedlagt og ombygd til næringslokaler. Eksteriøret er vernet. Songs of Scandinavia. "Songs of Scandinavia" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1978. Torenia. "Torenia", snuteblomstslekta, er en slekt som nå gjerne plasseres i familien Linderniaceae, men som tidligere var inkludert i den store maskeblomstfamilien. I alle fall en art dyrkes som sommerblomst i Norge. August Pieper (teolog). August Pieper (født 14. mars 1866 i Eversberg, idag en bydel av Meschede, død 25. september 1942 i Paderborn) var en tysk katolsk teolog og sosialpolitiker som representerte Deutsche Zentrumspartei. Pieper var også formann i Volksverein für das katholische Deutschland. After a Visit in the Greenhouse of Dreams. "After a Visit in the Greenhouse of Dreams" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1991. Tekniker. Tekniker er en yrkestittel eller generell benevnelse på personer med tekniske arbeidsoppgaver. Eduard Heinrich Flottwell. Heinrich Eduard Flottwell (fra 1861 von Flottwell, født 23. juli 1786 i Insterburg i provinsen Østpreussen i kongeriket Preussen, død 28. mai 1865 i Berlin) var en kongelig prøyssisk statsminister. Flottwell var overpresident i provinsen Westfalen og Storhertugdømmet Posen. Justus Wilhelm Eduard von Schaper. Justus Wilhelm Eduard von Schaper (født 30. oktober 1792 i Braunschweig, død 23. februar 1868 i Potsdam) var en prøyssisk embedsmann av høy rang. Von Schaper var oerpresident i Rhinprovinsen (1842–1845) og provinsen Westfalen (1845–1846), såvel som Generalpostmeister i Preussen. Sommerblomst. Sommerblomst er betegnelsen på planter som plantes ut i hager eller grøntanlegg om våren og som normalt ikke overlever vinteren, i motsetning til stauder som normalt er flerårige. At slike planter dermed kun lever en sesong betyr ikke at de nødvendigvis er ettårige, men at de ikke er tilpasset vinterforholdene der de plantes ut. Liv Reidun Grimstvedt. Liv Reidun Grimstvedt(født 1961) er rektor ved Haugesund fra 1. august 2011. Grimstvedt var tidligere studiesjef og så dekan ved Avdeling for lærarutdanning og kulturfag samme sted. Hun ble valgt med 62,5 % av stemmene. Volksverein für das katholische Deutschland. Volksverein für das katholische Deutschland var en katolsk organisasjon som ble grunnlagt den 24. oktober 1890. Grunnleggerne var Franz Brandts fra Mönchengladbach og den katolske geistlige Franz Hitze under betydelig medvirkning fra Ludwig Windthorst og Franz von Ballestrem fra Deutsche Zentrumspartei. Organisasjonen baserte seg på kristne, sosiale idéer, og hadde som formål å bekjempe sosialdemokratene ved å løse sosiale problemer fra et katolsk standpunkt. Verdensmesterskapet i judo. Verdensmesterskapet i judo er det høyeste nivået i internasjonale judokonkurranser. Mesterskapet blir holdt hvert år, med unntak av OL-år, og er arrangert av International Judo Federation (IJF). Dido's Lament. «Dido's Lament» (norsk: «Didos klagesang») er et mye brukt navn på den kjente arien, «When I am laid in earth» fra Henry Purcells opera "Dido og Aeneas", med libretto av Nahum Tate. På grunn Purcells mønstergyldige bruk av basso ostinato finnes arien i mange lærebøker i klassisk musikk. Den anerkjente dirigenten Leopold Stokowski transkriberte og omarbeidet stykket for symfoniorkester. Slaget ved Wickham Anchorage. Slaget ved Wickham Anchorage fant sted under New Georgia felttoget på Salomonøyene under Stillehavskrigen fra 30. juni -3. juli 1943. I slaget ble en styrke marinejegere fra United States Marine Corps og soldater fra United States Army landssatt fra skip ved Wickham Anchorage på Vangunu og angrep en garnison til keiserriket Japans marine og hær tropper. Hensikten med angrepet fra amerikanerne var å sikre kommunikasjons- og forsyningslinjene mellom allierte styrker i New Georgia felttoget og allierte baser på de sørlige Salomonøyene. De amerikanske styrkene lyktes med å drive den japanske garnisonen fra området og sikre ankerplassen. Knud Brahe. Epitafium for Knud Brahe og Margrethe Lange i Nørup Kirke. Knud Ottesen Brahe (født 24. august 1555 på Aalborghus, død 3. februar 1615) var en dansk adels- og lensmann. Han var sønn av riksråd Otte Thygesen Brahe og Beate Clausdatter Bille, og dermed en yngre bror til astronomen Tycho Brahe. Som mange andre danske adelsmenn, fikk han sin militære utdannelse i Nederlandenes frihetskrig, hvoretter han var hoffsinde hos Frederik II. På grunn av et kjærlighetsforhold til adelsdamen Sophie Mormand måtte han igjen i noen år søke utenlands, hvor han blant annet lot seg immatrikulere ved Universitetet i Padua (1579). Han ble siden munnskjenk hos kong Frederik, for deretter i 1589 å bli lensmann på Aarhusgaard og i 1602-15 på Bygholm. Han deltok i Kalmarkrigen som rittmester, og gjorde seg bemerket under fektningen ved Varberg 21. september 1611. Da broren Jørgen Ottesen Brahes sønn Tønne i 1611 falt under Kalmarkrigen, arvet han Tostrup slott i Skåne. I 1592 oppførte han den vakre hovedbygningen på Engelsholm i Jylland, som hans bror Tycho skal ha tegnet. Som medeier hadde han også sin søster Sophie Brahes forlovede, alkymisten Erik Lange (Margrethe bror), hvilket pga. Eriks konstante pengemangel gav ham en del bryderier. Han bevarte dog et godt forhold til sine søsken Tycho og Sophie, også etter at resten av familien hadde slått hånden av dem. Ekteskap. I 1584 hadde han ektet Margrethe Eriksdatter Lange til Engelsholm som var enke etter Jens Kaas til Gudumlund. Hun var en lærd dame, som især ble bekjent for oversettelse av franske, reformerte gudelige bøker. Ekteskapet forble barnløst. Knud og Margrethe ligger begravet i krypten under "Margrethe Langes kapell" i Nørup kirke i nærheten av Vejle. Deres initialer er innsatt som murankre utvendig på kirkens sydmur. Otto Hue. Otto Hue (født 2. november 1868 i Hörde, idag en bydel av Dortmund, død 19. april 1922 i Essen) var en tysk fagforeningsmann og politiker (Sozialdemokratische Partei Deutschlands). Verdensmesterskapet i moderne femkamp. Verdensmesterskapet i moderne femkamp er verdensmesterskapet i moderne femkamp, og blir holdt hvert år og blir arrangert av International Modern Pentathlon Union (UIPM). Kyle McDonough. Kyle McDonough (født 20. februar 1966 i USA) er en tidlingere amerikansk ishockeyspiller som har spilt for University of Vermont (NCAA), Superisligaklubben AaB Ishockey (1989–1990), Viking, Raleigh IceCaps, Huddinge og Frisk Asker. I Frisk Asker spilte McDonough fra 1996 til 2002, seks sesonger. I sesongen 2001–02 kom han på All-Stars laget i norsk ishockey. Engelsholm slott. Ferdinand Richardt, i "Danske Kirker, Slotte, Herregaarde og Mindesmærker" Engelsholm er et renessanseslott beliggende ved Engelholms Sø i Vejle kommune i Jylland. Engelsholm nevnes første gang på skrift i et dokument fra 1452, som beskriver eierskifte mellom kongen og adelsmannen Timme Nielsen Rosenkrans. Bygningen var av munkesten, taket tekket med munke- og nonnetaksten og vinduene var blyinnfattede. Restene av Timmes herregård ligger under det nåværende slott. Den nåværende hovedbygning er oppført av Tycho Brahes bror Knud i 1592, og skal etter sigende været tegnet av førstnevnte. Knud delte i begynnelsen eierskapet med sin svoger alkymisten Erik Lange, som var gift med Knuds søster Sophie. Den rektangulære bygningen har kvadratiske tårn innfeldt i hvert hjørne, og inspirasjonen skal være hentet fra slottet Ancy-le-Franc i Bourgogne i Frankrike. På 1730-tallet påbegynte Gerhard de Lichtenberg en omfattende restaurering og ombygging. Det ble tilføyet løkkupler, en stor avlsgård og en park i fransk stil. Slottet inneholder stadig innventar med malte, kinesiske scenerier fra ombyggingen. Slottet brant i 1952, men ble straks restaurert i sin opprinnelige skikkelse. Siden 1940 har det vært drevet som "højskole", og eies i dag av den selveiende institusjon Engelsholm Højskole. Fritz Husemann. Friedrich (Fritz) Ernst Husemann (født 19. september 1873 i Leopoldstal (Lippe), død 15. april 1935 i Sögel) var en tysk fagforeningsmann og sosialdemokratisk politiker. Husemann var formann for Verbandes der Bergbauindustriearbeiter Deutschlands fra 1919 til 1933, medlem av den prøyssiske landdagen fra 1919 til 1924 og medlem av Riksdagen for (Sozialdemokratische Partei Deutschlands). Bakskuld. Bakskuld med rugbrød, sitron, dill og smør. Bakskuld er en saltet, tørret og evt. røkt flatfisk, især ising som spises til lunch eller middag omkring det sønderjyske Vadehavsområdet. Ordet stammer fra hollandsk "bakschol", som betyr bakt, eller ristet rødspette og er særlig knyttet til Fanø. Bakskuld spises enten rå f.eks. til kaffepunch med groft rugbrød og fett, varmet på glør og svøpt i vått papir eller utvannet og stekt i panne. Sveits' herrelandslag i ishockey. Sveits' herrelandslag i ishockey er en av grunnleggerne av International Ice Hockey Federation (IIHF) og er kontrollert av Schweizerischer Eishockeyverband. Som i 2010 det sveitsiske laget var rangert syvende i verden av IIHF. Sveits har ikke vunnet noen medalje i et stort senior ishockey turnering siden en bronse medalje i 1953-VM, men de kom tett i 1998, og endte på 4. plass i VM. Sveits har totalt 26 989 registrerte spillere (0,35% av befolkningen). Deres trener er Sean Simpson. Se også. National League A National League A. National League A er en profesjonell ishockey-liga i Sveits. Det er den øverste divisjonen i det sveitsiske ligasystemet og av de to-lags National League. Før 2007-08 sesongen, ble ligaen offisielt kalt Nationalliga A (tysk, fransk: Ligue Nationale A (LNA), italiensk: Lega Nazionale A). Spillordning. Ligaen består av tolv lag, og i den ordinære sesongen spiller hvert lag 50 kamper. Ved uavgjort blir kampene forlenget i fem minutter som avgjøres i sudden death. Hvis det fortsatt er uavgjort da, blir kampen avgjort etter shootout. Seier etter 60 minutter gir tre poeng og tap etter 60 minutter, 0 poeng. Seier etter ekstra tid eller straffeslag gir to poeng, mens tap resulterer i ett poeng. De åtte beste lagene etter den ordinære sesongen går til sluttspillet der de tre beste lagene får velge motstandere i kvartfinalen. Kvartfinaler, semifinaler og finalen vil være i best av sju kamper. Vinnerlaget får Schweizer Meister NLA på tysk eller Champion Suisse LNA på fransk. Lagene som ender på plass 9-12 i den ordinære sesongen spiller avspilling. Lag 9 møter Lag 12 og lag 10 møter lag 11 i best av sju kamper. Taperne fra disse to møtene vil møtes igjen i en best av sju-serie. Taperen i denne serien møter National League B-mesteren i en best av sju-serie. Vinneren av denne serien spiller i National League A den neste sesongen, taperen i National League B. National League B. National League B er etterNational League A, den nest høyeste ishockey liga i Sveits. Sesongen 2009/2010 liga besto av ti lag. SC Bern. SC Bern (SCB) er en sveitsisk ishockeyklubb fra Bern som spiller i National League A. Klubben ble stiftet 1. januar 1931. 15. serierunde i Tippeligaen 2011. 15. serierunde i Tippeligaen 2011 spilles det en kamp på lørdag 2. juli, seks kamper på søndag 3. juli og en kamp på mandag 4. juli. Runden begynner klokka 18:00 med kampen mellom Vålerenga og Strømsgodset på Ullevaal Stadion, og ble avsluttet med mandagskampen mellom Fredrikstad og Tromsø på Fredrikstad Stadion, 4. juli klokken 19:00. Hovedkampen denne runden var kampen mellom Molde og Aalesund, 3. juli klokka 20:00 på Aker Stadion. Verdensmesterskapet i padling. Verdensmesterskapet i padling er mesterskapet som kårer verdensmestere i padling, og blir arrangert hvert år det ikke er OL av International Canoe Federation. Det finnes også et eget verdensmesterskap for slalåm-padling. Peter Reichensperger. Peter Reichensperger (født 28. mai 1810 i Koblenz, død 31. desember 1892 i Berlin) var en tysk politiker (Deutsche Zentrumspartei). Eugen Richter. Eugen Richter (født 30. juli 1838 i Düsseldorf, død 10. mars 1906 i Berlin-Lichterfelde) var en tysk skribent og liberal opposisjonspolitiker. Richter var fra 1867 til 1871 medlem av den nordtyske riksdagen, og fra opprettelsen av den tyske riksdagen i 1871 til sin død i 1906 medlem av denne. Han representerte i løpet av sin politiske karriere flere partier; Deutsche Fortschrittspartei, Deutsche Freisinnige Partei og Freisinnige Volkspartei. Han var innvalgt fra valgkretsen Hagen, med unntak av perioden 1871 til 1874 da han satt for kretsen Schwarzburg-Rudolstadt. I byen Hagen finnes tårnet Eugen-Richter-Turm, til minne om Richter. Thomas Jacobsson. __NOTOC__ Thomas Jacobsson (født 20. juni 1982 i Trondheim) er en norsk politiker (FrP). Jacobsson er oppvokst på Flatåsen i Trondheim kommune. Han har tidligere vært bystyrerepresentant i Trondheim kommune og forkjemper for at byen skulle skifte navn til det den het før, «Trondhjem». Han har siden 1. mars 2010 jobbet som politisk rådgiver på Stortinget for Fremskrittspartiet, og har fagansvar for partiets familie- og kulturfraksjon. Utdanning. Grunnfag i engelsk ved NTNU Dragvoll. Bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i statsvitenskap ved NTNU Dragvoll. Temaet for hans bacheloroppgave var "Fylkesmannens forvaltning av plan- og bygningsloven". Politisk arbeid. Jacobsson har i tillegg til dette vært sekretær i flere perioder i styret til Trondheim FrP. Jacobsson flyttet våren 2010 til Oppegård kommune i Akershus og står som kumulert 3. kandidat på Oppegårds FrPs liste til til høstens kommunevalg. Fritidsinteresser. Jacobsson har stor interesse for fotball og da spesielt Rosenborg Ballklub hvor han er medlem i både klubben, men også i supportergrupperingen Kjernen. Han er i tillegg til dette aktiv baseball- og ishockeyspiller i klubbene og i. Verdensmesterskapet i judo 2010. Verdensmesterskapet i judo 2010 ble holdt på Yoyogi National Gymnasium i Tokyo, Japan fra 9. til 13. september. Dave. "Dave" er en amerikansk romantisk drama-komedie fra 1993 med Kevin Kline, Sigourney Weaver og Frank Langella i hovedrollene. Regi er ved Ivan Reitman. "Dave" ble godt mottatt av kritikerne og ble en moderat suksess i USA. Handling. Dave Kovic (Kevin Kline) er gjennomsnittsamerikaner som i all hemmelighet blir bedt om å ta over for den amerikanske presidenten etter at han har fått hjerteslag. Dave Kovic har en slående likhet med presidenten og hentes inn av et par av presidentens nærmeste medarbeidere som selv ønsker å ta over makten når alt har roet seg. Visepresidenten sendes på offentlige oppdrag til Afrika. Men Dave er ikke så enkel å kontrollere som medarbeiderne tror og er ikke tilfreds med bare å være "Stand-in". Om filmen. Filmen ble godt mottatt av anmeldere, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 97% på Rotten Tomatoes (august 2011). Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den så mye som 3,5 av 4 stjerner. Filmen innbrakte drøyt $63 millioner i USA og havnet dermed på en 16-plass over de mest innbringende filmene i 1993. Filmen ble nominert til Oscar for beste manus. Den ble i tillegg nominert til to Golden Globes (beste manus og beste mannlige hovedrolle). Charles Grodin vant en American Comedy Award for sin rolle i filmen. Eksterne lenker. __NOTOC__ Invasjonen på Tulagi (mai 1942). Invasjonen av Tulagi som foregikk den 3. og 4. mai 1942, var en del av Operasjon "Mo", som var keiserdømmet Japans strategi i det sørlige Stillehavet og sørvestlige Stillehavet i 1942. Planen krevde at tropper fra den keiserlige japanske marine inntok Tulagi og det nærliggende protektoratet Salomonøyene. Japanernes hensikt med okkupasjonen av Tulagivar var å dekke flanken til og gi rekognoseringstøtte for japaneske styrker som rykket fram mot Port Moresby på Ny-Guinea. Dessuten skulle den gi større forsvarsevne for den japanske hovedbase på Rabaul, og tjene som en base for japanske styrker som skulle true og avskjære forsynings- og kommunikasjonsruter mellom USA og Australia og New Zealand. Uten mulighet til å motstå den japanske offensiven mot Salomonøyene, evakuerte den britiske kommissær over protektoratet Salomonøyene og de fåtallige australske styrkene som hadde i oppgave å forsvare Tulagi-øyen like før de japanske styrkene ankom den 3. mai. Men neste dag angrep en task force fra et amerikansk hangarskip som var på vei for å kjempe imot de japanske styrkene som rykket fram mot Port Moresby (som resulterte i slaget ved Coral Sea) den japanske landingsstyrken i Tulagi i et flyangrep, og ødela eller skadet flere av de japanske skipene og flyene som tok del i operasjonen. Likevel okkuperte de japanske troppene Tulagi med hell og påbegynte byggingen av en liten marinebase. I løpet av de neste månedene, etablerte japanerne en marinebase for drivstoff, kommunikasjoner, og sjøflyrekognosering på Tulagi og de nærliggende småøyene Gavutu og Tanambogo, og i juli 1942 begynte byggingen av en stor flyplass på nærliggende Guadalcanal. De japanske aktivitetene på Tulagi og Guadalcanal ble iakttatt av både de allierte rekognoseringsflyene, og australske kystvaktpersonell som var stasjonert i området. fordi disse aktivitetene truet de alliertes forsynings- og kommunikasjonslinjer i det sørlige Stillehavet. De allierte styrkene gikk til motangrep med sine egne landsettinger på Guadalcanal og Tulagi 7. august 1942, noe som satte i gang det viktige Guadalcanalfelttoget og en serie med slag mellom allierte og japanske styrker som sammen med Ny-Guineafelttoget, skulle komme til å avgjøre utviklingen av krigen i det sørlige Stillehavet. Videre lesning. Tulagi 1. Banehaven. Banehaven ((6-28) er en gate i bydelen Kvadraturen/Eg i Kristiansand. 10 eiendommer er i dag matrikulert til gaten som har sitt løp fra Fritz Jensens gate til Setesdalsveien. Gatenavnet har sin opprinnelse i en reperbane som lå i dette området. Den første på slutten av 1600-tallet, og virksomheten hadde sin storhetstid rundt 1850. Fra 1866 er det dokumentert at bygningen var nærmere 100 meter lang. Under produksjon av ekstra langt tauverk åpnet man døren i gavlveggen og tok også den tilstøtende Setesdalsveien i bruk. På 1960- og begynnelsen av 1970-tallet hadde de forskjellige rutebilselskapene som sørget for forbindelser mellom Kristiansand og byer og bygder på Agder sin godsstasjon i Banehaven. Ammi-saduqas Venus-tavler. Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som "Nin-dar-an-na", eller «den lyse dronningen av himmelen». Ammi-saduqas Venus-tavler ("Enuma anu enlil" tavle 63) refererer seg til registreringen av astronomiske observasjoner av planeten Venus som er bevart i en rekke leirtavler med kileskrift fra det første årtusen før vår tidsregning. Det antas at denne astronomiske registreringen først ble samlet under regjeringstiden til Kong Ammi-saduqa (også Ammisaduqa eller Ammizaduga), den fjerde hersker etter Hammurabi. Dermed bør opprinnelsen av denne teksten sannsynligvis være datert til rundt midten av det syttende århundre f.Kr. Tavlene registrerte når Venus steg opp på himmelen og når den først og sist var synlig i horisonten før eller etter soloppgang og solnedgang (den heliakiske oppgangen og nedgangen for Venus) i form av månedatoer. Disse observasjonene er registrert over en periode på 21 år. Alexandre Pétion. Anne Alexandre Sabès, kalt Pétion (2. april 1770-29. mars 1818; haitisk kreol også "Aleksann Petyon") var en haitisk politiker som tjente som Republikken Haïtis president fra 1806 til sin død, men hadde bare kontrollen over den sørlige delen av landet, da Henri I hadde opprettet Kongedømmet Haiti i nord. Han blir regnet som en av Haïtis landsfedre, sammen med Toussaint-Louverture, Jean-Jacques Dessalines og hans rival Henri Christophe. Tidlig liv. Pétion ble født i Port-au-Prince som sønn av en svart haitisk mor og en hvit fransk far. Som andre "gens de couleur libres" ("frie farvede") med velstående fedre ble han sendt til Frankrike i 1788 for å studere ved militærakademiet i Paris. På Saint-Domingue ble mange "gens de couleur", som ofte ble satt fri av fedrene, regnet som en tredje kaste som sto mellom de hvite og de svarte slavene opprinnelig fra Afrika. Selv om de bare hadde begrensede politiske rettigheter, ble mange av disse utdannede og rike landeiere, som ble mislikt av "peitis blancs"ene ("små hvite"), som var mindre handelsmenn. Før slaveopprøret i 1791 ledet disse et opprør for å få stemmerett og andre politiske rettigheter som de mente de hadde krav på som franske borgere etter den franske revolusjon. På dette tidspunktet fantes det ingen utbredt støtte blant dem for politiske rettigheter for slaver og svarte. Den haitiske revolusjon. Pétion vendte tilbake til Saint-Domingue som en ung mann for å delta i utkastelsen av britene fra øya i 1798-9. Her hadde det lenge vært klassespenninger mellom "gens de couleur"ene og svarte slaver og frie svarte, og slavene var ti ganger så mange som de hvite og "gens de couleur"ene til sammen. I løpet av årene med krigføring mellom plantasjeeiere eller "grands blancs", spanjoler, briter og franskmenn ble spenningen mellom kastene stadig større i kampen for makt og politiske allianser. Da det oppsto spenninger mellom svarte og farvede, støttet Pétion ofte de farvede. I juni 1799 allierte han seg med general André Rigaud og Jean Pierre Boyer mot Toussaint L'Ouverture i det mislykkede opprøret som har blitt kjent som knivkrigen ("Guerre des Couteaux") sør på Haïti. I november hadde opprørerne blitt presset tilbake til den strategisk plasserte sørlige havnebyen Jacmel, og forsvaret av byen ble ledet av Pétion. I mars 1800 ble byen inntatt, og dette ble den effektive slutten på knivkrigen. Pétion og de andre farvede lederne gikk så i eksil i Frankrike. I februar 1800 ankom den franske generalen Charles Leclerc, Napoléon Is svoger, med flere titalls krigsskip og 60.000 menn Haïti for å forsøke å gjenopprette fransk kontroll over øya. Sammen med ham var de farvede generalene Boyer, Rigaud og Pétion. Etter at franskmennene hadde deportert Toussaint-Louverture og kampen igjen hadde startet, støttet Pétion de haitiske opprørerne, etter å ha deltatt på en hemmelig konferanse i Arcahaie, hvor Pétion hadde støttet Jean-Jacuqes Dessalines, generalen som hadde inntatt Jacmel. 17. oktober 1803 inntok opprørerne Port-au-Prince, 18. november ble restene av Leclercs ekspedisjonsstyrke knust i slaget ved Vertières og 1. januar 1804 erklærte Dessalines Saint-Domingue uavhengig under navnet Haïti. 6. oktober samme år erklærte Dessalines seg som hersker på livstid, og ble kronet til keiser. Etter revolusjonen. Etter at Dessalines ble myrdet 17. oktober 1806, ønsket Pétion, som støttet drapet, å innføre et liberale demokrati, men møtte motstand fra Henri Christophe, som ønsket et autoritært styre. Christophe ble valgt til president, men mente at han i denne stillingen ikke hadde nok makt, siden Pétion ikke ville dele makt med ham. På nytt ble landet delt mellom deres tilhengere, og spenningen mellom svarte og farvede blusset opp på ny. Etter den uavgjorte striden mellom dem hadde pågått fram til 1810, ble det inngått en fredsavtale, og landet ble delt i to. Nord å Haïti, som hadde vært den tradisjonelle høyborgen til de radikale svarte, opprettet Christophe Kongedømmet Haiti med seg selv som konge, mens i sør, hvor "gens de couleur"ene hadde innflytelse, ble Pétion i 1806 valgt til president. Selv om han i utgangspunktet støttet demokratiet, syntes Pétion at begrensningene senatet påla ham var slitsomme, og opphevet forsamlingen i 1818. I 1816 hadde han utnevnt seg til president på livstid siden han fryktet et at den politiske makten skulle bli for liten, selv om dette stred med hans tidligere prinsipper. Pétion konfiskerte kommersielle plantasjer fra de rike jordeierne, og landområdene ble utdelt til hans støttespillere og til bøndene, som ga ham kallenavnet "Papa Bon-Cœur" ("godhjertet far"). Uheldigvis førte omfordelingen av land og omleggingen av landbruket til at eksportindustrien ble betydelig mindre. Mesteparten av befolkningen ble nå selvforsynte bønder på heltid, og derfor gikk det sterkt nedover med eksporten og statsinntektene. Siden han trodde utdanning var viktig, opprettet Pétion Lycée Pétion i Port-au-Prince. Pétions idealer om frihet og demokrati i verden, spesielt for slaver, var sterke, og han støttet ofte de undertrykte. I 1815 tillot han at den venezuelanske frigjøringslederen Simón Bolívar flyktet til Haïti, og støttet ham materielt og med infanteri. Denne hjelpen spilte en avgjørende rolle i Bolívars suksess i kampen for å frigjøre landene som kom til å utgjøre Gran Colombia. I 1818 døde Pétion av gulfeber, og ble etterfulgt av sin protesjé Jean Pierre Boyer. Bhrigu. Bhrigu, i indisk mytologi opprinnelig benevnelsen på mystiske vesen som oppfant ilden og gav den til menneskene, er i den senere hindulitteraturen navnet på en høyt prisen mytologisk personlighet, en av de syv vise og sønn av Brahma. Pioneer Venus-prosjektet. Pioneer Venus Project var et av NASAs konstruerte romsondeprosjekt. Det var ment for planeten Venus og bestod av to fysiske romsonder, skutt opp ved to ulike anledninger. Pioneer Venus 2. Også kalt "Pioneer Venus Multiprobe", ble skutt opp 8. august 1978. Fire mindre sonder var planlagt sluppet fra "Pioneer Venus 2" for å utføre målinger i atmosfæren. Av de fire sondene veide en 315 kg og de øvrige tre veide 90 km. Slaget om Tenaru. Slaget om Tenaru, noen ganger kalt slaget om Ilu River eller slaget om Alligator Creek'", fant sted 21. august 1942, på øyen Guadalcanal, og var et landslag i stillehavsfelttoget under andre verdenskrig, mellom den keiserlige japanske hæren og de allierte (hovedsakelig United States Marine) landstryrker. Slaget var et ledd i den første store japanske landoffensiven under Guadalcanalfeltoget. I slaget drev U.S. Marines, under sin øverstkommanderende amerikanske generalmajor Alexander Vandegrift, tilbake et angrep fra "Ichiki"-regimentet, som var under kommando av den japanske oberst Kiyonao Ichiki. Marinesoldatene forsvarte Lunga perimeter, som voktet Henderson Field, som var inntatt av de allierte etter landssetingen på Guadalcanal i 7. august. Ichikis enhet ble sent til Guadalcanal som svar på de alliertes landsetting med oppdrag om å gjeninnta flyplassen og drive de allierte styrkene vekk fra øyen. Japanerne undervurderte størrelsen på allierte styrkene på Guadalcanal, som på den tiden var på 11 000. Ichikis enhet gikk til et frontalangrep som utviklet seg til et mareritt, på stillingene til marinesoldatene ved Alligator Creek på østsiden av Lungaperimeteret. Ichikis angrep ble slått tilbake med store tap for angriperne. Marine-enhetene gikk til motangrep på Ichikis overlevende soldater etter daggry og drepte enda flere av dem. Bare 128 av de opprinnelige 917 fra Ichikis regiment overlevde slaget. Slaget var det første av tre separate hovedoffensiver over land av japanerne under Guadalcanalfelttoget. Japanerne innså etter Tenaru at de allierte styrkene på Guadalcanal var mye større enn de opprinnelige estimatene og sendte større styrker til øyene på de etterfølgende forsøkene på å ta tilbake Henderson Field. Universitetet i Franeker. Universitetet i Franeker var et universitet i Franeker i Friesland i dagens Nederland, som eksisterte fra 1585 til 1811. På 1600-tallet var universitetet høyt ansett i hele Europa og mange utlendinger kom dit for å studere. Bl.a. studerte en rekke nordmenn der på 1600-tallet. Fra omkring 1700 gikk det nedover med universitetet, og det ble oppløst av Napoleon i 1811 sammen med Universitetet i Harderwijk. Universitetet i Franeker var det nest eldste universitetet i Nederlandene, etter Universitetet i Leiden. Universitetet hadde fakulteter for teologi, jus, medisin, filosofi, matematikk og fysikk. Like an Angel Passing Through My Room. «Like an Angel Passing Through My Room» er er den siste sangen fra ABBAs siste musikkalbum, "The Visitors" (1981), skrevet av Benny Andersson og Björn Ulvaeus. Beleiringen av Beirut. Beleiringen av Beirut fant sted sommeren 1982 under den første Libanon-krigen, og varte i over 2 måneder før FN omsider meglet fram en avtale mellom partene. Beleiringen endte med at PLO ble tvunget ut av Libanon, og den israelske armeen gikk dermed med på å trekke seg ut av områdene de erobret under krigen bortsett fra en 15 kilometer bred sikkerhetssone i Sør-Libanon. Denne ble omsider returnert til Libanon i 2000. Bakgrunn. Palestinas frigjøringsorganisasjon flyttet sin virksomhet til Beirut etter at de ble kastet ut av Jordan som følge av et mislykket forsøk på å styrte landets konge. De palestinske styrkenes tilstedeværelse var en av hovedårsakene til konfliktutbruddet mellom kristne og muslimer i Libanon i perioden 1975–1976, som omsider resulterte i at landet ble okkupert av fredsbevarende styrker fra den arabiske liga med Syria i spissen. De neste årene oppnådde Syria og PLO økt makt i Libanon, mens den libanesiske regjeringen ikke hadde mulighet til å kontrollere deres militære aktiviteter i landet. I denne perioden brukte PLO Libanon som base for rakett- og artilleriangrep mot Israel, noe som førte til at Israel i 1978 satte igang Operasjon Litani for å tvinge PLO ut av Sør-Libanon. Den korte konflikten resulterte i at PLO trakk seg ut av Sør-Libanon, og at den kristne Sør-Libanon-Armeen etablerte seg i grenseområdene for å utgjøre en buffersone mellom Israel og PLO. Konflikten førte også til at UNIFIL-styrken ble utstasjonert i området, og styrken hadde hele tiden et anspent forhold til SLA. I 1981 blusset konflikten opp igjen, men en ny våpenhvile meglet frem av FN fikk en rask avslutning av kampene, hvilket var i begge parters interesser. I 1982 kom det igjen til trefninger, men nok en gang forhindret FN krigsutbrudd. Senere på året ble imidlertid Israels ambassadør i London drept, hvilket utløste Israels invasjon av Libanon. Israels daværende forsvarsminister Ariel Sharon presenterte en plan for regjeringen hvor israelske styrker i løpet av kort tid skulle besette deler av Sør-Libanon og opprette en buffersone. Regjeringen godtok planen, men i løpet av kort tid viste det seg at Sharons egentlige målsetning var langt mer omfattende enn det den opprinnelige planen gikk ut på. I løpet av en uke nådde israelske styrker Beirut, Libanons hovedstad. Invasjonen bar kodenavnet «Operasjon Fred for Galilea», og hadde to hovedmålsetninger. Det ene målet var å tvinge PLO ut av Libanon, og det andre var å hjelpe en Israel-vennlig regjering til makten som deretter skulle slutte fred med Israel. Det sistnevnte målet ble imidlertid ikke nådd da Libanons nylig valgte president Bashir Gemayel ble myrdet, og selv om Falangistpartiet skulle dominere Libanons politikk inntil borgerkrigens avslutning, falt regjeringen etterhvert under Syrias innflytelse. Den israelske invasjonen var tredelt. En gruppe angrep langs kysthovedveien mot Beirut, en annen gikk inn for å kutte Beirut-Damaskus-hovedveien, og den tredje gikk inn i Beekadalen på grensen mellom Syria og Libanon for å blokkere eventuelle syriske forsterkninger. Innen den 11. juni hadde Israel oppnådd fullmakt i luftrommet etter den vellykkede Operasjon Jordkreps 19, og Syria gikk med på en våpenhvile. Når syrerne trakk seg ut, så PLO seg tvunget til å oppgi alle de sørlige byene, deriblant Tyr og Sidon, og trekke seg tilbake til Beirut. Beleiringen. Israel håpte på å fullføre beleiringen så fort som mulig for å oppnå en rask og avgjørende seier. En av årsakene til dette, var at FN hele tiden presset på for å få partene til forhandlingsbordet, og jo lengre beleiringen varte, desto større fordeler ville Yassir Arafat ha. I 7 uker angrep Israel byen fra havet, luften og landjorden, kuttet av mat- og vannforsyninger, koblet av strømmen, og tok kontroll over flyplassen og de sørlige bydelene. Ingenting lot til å få en rask slutt på stridighetene, og i mellomtiden hadde sivilbefolkningen i byen store lidelser. Israel mottok sterk kritikk fra verdenssamfunnet for skadene beleiringen påførte byen, og dessuten forsvant det nasjonale konsensuset rundt landets krigføring for første gang. Omsider møttes partene rundt forhandlingsbordet. Syria gikk raskt med på en avtale den 7. august, men Israel, Libanon og PLO ble først enige den 18. etter amerikansk megling. Avtalen innebar at PLO måtte forlate landet, og at Israel til gjengjeld skulle la organisasjonen få trekke seg ut i fred. Den 21. august ankom MNF-L-styrken, en fredsbevarende og nøytral styrke bestående av kontingenter fra USA, Frankrike og Italia, for å se til at partene holdt seg til avtalen. Styrken hjalp også PLO med å evakuere sine krigere til Tunis, Jemen, Jordan og Syria. Resultat. Til slutt nådde Israel målet om å fjerne PLO fra Libanon, og med det fikk man slutt på rakettrusselen mot Nord-Israel. PLO ble sterkt rammet av å ikke ha mulighet til å operere nær Israels grenser, og var i stor grad fraværende inntil organisasjonen ble invitert til de palestinske selvstyreområdene i forbindelse med Oslo-avtalen i 1993. Beleiringen førte også til at den israelske kommandanten Eli Geva ble avskjediget i forbindelse med at han nektet å sende styrkene sine inn i byen i frykt for hvilke skader dette kunne påføre sivilbefolkningen. Antallet sivile tapstall er omstridt, men ligger sannsynligvis mellom 10 000 og 12 000 døde eller skadede. Mange mistet også livet senere i forbindelse med Massakrene i Sabra og Shatila, utført av falangistene. Etter beleiringen flyktet Yassir Arafat til Hellas, før han deretter drog til Tunisia og etablerte sitt nye hovedkvarter der. PLO fortsatte å operere fra Jemen, Jordan, Algerie, Irak og Sudan, og i begrensede tilfeller innenfor israelsk territorium, men aldri på samme måte som før 1982. Internasjonale reaksjoner. Israels beleiring av Beirut ble et svært kontroversielt tema og ble fordømt av mange land, deriblant USA, som advarte om at våpen supplert av amerikanerne kun skulle brukes til forsvarstiltak. Den amerikanske regjeringen vurderte på et tidspunkt å true med sanksjoner mot Israel for å stanse angrepet mot Vest-Beirut i august, men forslaget ble til slutt avfeid. Sovjetunionen forsøkte å få verdenssamfunnet med på en våpenembargo rettet mot Israel gjennom FN, noe USA la ned veto mot. Assimilasjon (lingvistikk). Assimilasjon betegner innenfor for fonetikken i lingvistikken det fenomen at to språklyder påvirker hverandre innbyrdes slik at de tilnærmes med hensyn til artikulasjon, for eksempel når /b/ i danske «hindbær» påvirker det forutgående /n/, slik det uttales [m]. På engelsk finnes eksempelet 'hot potato' hvor /t/ i «hot» er borte slik at leppene forbereder for /p/-lyden i «potato» (Bloomer et, 2005). Assimilasjon er en forandring av en språklyd som fører til større likhet med en nærliggende lyd. Årsaken er talernes streben etter en lett og bekvemmelig uttale. Assimilasjon kan være synkronisk ved å være en aktiv prosess i et språk ved et gitt tidspunkt i historien eller diakronisk ved å være en historisk lydendring. Det motsatte av assimilasjon, forandring av en lyd til en større ulikhet, kalles for dissimilasjon. Welsh Premier League 2011/12. Welsh Premier League 2011/12 vil bli den 20. sesongen av Welsh Premier League. Den starter 12. august. Bangor City er regjerende mestere. Afan Lido er det nyopprykkede laget. A.P.P.L.A.U.S.. A.P.P.L.A.U.S. er kulturskolen i Moss, Rygge og Våler sin musikkteatergruppe. Gruppa har årlig fremføringer på Parkteatret i Moss. I løpet av de første 10 årene har mer enn 200 ungdommer deltatt i gruppa, som har opptrådt for mer enn 33 000 publikummere. De to siste forestillingene har høstet terningkast 6 og 5 i Moss avis og har blitt store publikumssuksesser. Noe av nøkkelen bak suksessen er at amatørene på scenen støttes av et profesjonelt band, lys, lyd, regi, koreograf, sangpedagog osv. Med seg i ryggen har de også en entusiastisk gruppe frivillige, hovedsakelig foreldre. I april 2011 spilte gruppa 7 forestillinger av HAIR på Parkteatret for hele 3400 publikummere. I sesongen 2011/2012 er regissør Linn Olsen. Hun hadde også regi på Blodsbrødre og Guys and dolls i 2008 og 2009. I mars 2012 er det premiere på forestillingen Spellemann på taket. Fra musikalen HAIR med musikalgruppa APPLAUS Tidligere medlemmer. Mange tidligere medlemmer i A.P.P.L.A.U.S. har blitt profesjonelle scenekunstnere. Sofie Bjerketvdt har etter APPLAUS hatt hovedrollen som Sandy i Grease i Oslo Spectrum foruten roller i blant annet Mamma Mia. Kai Thomas Larsen var med i TVNorge-satsningen Grease. Per Emil Grimstad har jobbet på Teateret Vårt i Molde i flere år. Helga Guren gikk rett fra APPLAUS til Teaterhøyskolen, mens Christian Ruud Kallum startet på Teaterhøyskolen høsten 2011. I 2010 satte APPLAUS opp en Highlights-forestilling. Flere titalls tidligere elever stilte opp som gjesteartister under forestillingene. Pilk. En pilk er et fiskeredskap som vanligvis består av en eller flere fiskekroker som er festet til den ene enden av et blankt metallstykke som er formet slik at det frister fisken til å bite på når det blir satt i bevegelse opp og ned i vannet ved hjelp av snøret det henger i enden av. Snøret og pilken henger således loddrett i vannet, med kroken under. Pilken kan være relativt stor og tung når det skal fiskes etter stor fisk. Fisking med pilk (pilking) blir gjort fra båt eller gjennom hull som er boret eller hugget i fjordisen (isfiske). Ved pilking fra båt blir det vanligvis brukt et vadbein på ripa for å dra snøret fram og tilbake over, slik at det løper mest mulig lett og uhindret opp og ned under pilkinga. Jamie Pitman. Jamie Roy Pitman (født 6. januar 1976 i Trowbridge Wiltshire), er en engelsk fotballtrener, og tidligere fotballspiller. Han var manager i Hereford United til han fikk sparken 5. mars 2012. Villmann. Villmann er en mytologisk figur som forekom i kunst og litteratur i middelalderens Europa. Villmann ble også en figur i europeisk heraldikk, særlig fra 1600-tallet, men også tidligere, bl.a. som skjoldholder i dansk-norske unionskongers våpenskjold og i slektsvåpenet til ætten Bille. I norske offentlige våpen har vi ikke villmannsfiguren, men den forekommer i bl.a. finske og svenske våpen. Vi har en villmann som figur i skjoldene til bl.a. de norske slektene Arctander, Cloumann, Frimann, Dunker, Horneman, Magnus, Pihl og von Tangen. Slekten Refsum har i skjoldets øverste felt en oppvoksende villmann, og som hjelmtegn en stående hel villmann. Den heraldiske villmannen blir vanligvis avbildet som en stående naken mann med eikeløvskranser rundt hodet og hoftene, mens han holder en klubbe. Detaljene kan variere og villmannen kan også holde andre ting, f.eks. Cloumanns villmann som holder et dyrelår i en hevet venstre hånd. Noe forskjellig fra villmannen er Herkules (Herakles) som heraldisk figur. Herkules avbildes som en naken mann med løveskinn om hoftene og over den ene skulderen, mens han holder en klubbe. En slik figur var skjoldholder på begge sider av kongevåpenet til de greske kongene av huset Oldenburg, se Hellas' riksvåpen. Hanishøyene. Hanishøyene (arabisk: جزر حنيش) er en øygruppe i Rødehavet. De fleste av dem tilhører Jemen, men før 1998–1999 la også Eritrea krav på øyene. Etter en lang rettssak med en internasjonal domstol under ledelse av dr. Abdul Karim Aleryani ble Jemen tilkjent full suverenitet over de største øyene, mens Eritrea ble tildelt de perifere øyene i sørvest. Historie. Hanishøyene ble lagt krav på av Det osmanske riket, et krav som ble oppgitt av Tyrkia i 1923. Fra da av ble øyene administrert av den italienske kolonien Eritrea fram til 1941. I 1941, etter at de italienske kolonistyrkene hadde overgitt seg, etablerte den britiske hæren Eritrea som et protektorat. Til og med 1970-tallet gjorde Etiopia (som hadde annektert Eritrea) og Jemen krav på øyene. Etiopias interesse for øyene hadde sin bakgrunn i at eritreiske uavhengighetsgrupper brukte Hanishøyene, og den nærliggende Zuqarøya, som en base for angrep mot etiopiske militære interesser. I 1991 fikk Eritrea uavhengighet og forsøkte i 1995 å utøve suverenitet over øygruppen. Dette startet konflikten på Hanishøyene, en kort konflikt mellom Eritrea og Yemen om herredømmet over øyene. I alt ble 3–12 eritreere og 4-15 jemenitter drept i kampene. Bullinghope FC. Bullinghope Football Club er en engelsk fotballklubb fra Hereford i Herefordshire. Klubben ble startet i april 2011 og spiller i Herefordshire Sunday League. Klubben startet som et bedriftsidrettslag under navnet Athletico Milsy’s, og spilte i Elite 6 a side Sunday Whitecross League. Richard Wellesley, 1. marki Wellesley. Richard Wellesley, 1. marki Wellesley. Richard Colley Wellesley, 1. marki Wellesley (født 20. juni 1760 på Dungan Castle, død 26. september 1842 i Brompton) var en britisk offiser og statsmann. Han var eldste sønn av Garret Wellesley, 1. jarl av Mornington. Etter farens død arvet han slektsgodset og tittelen jarl av Mornington. Han ble i 1784 valgt inn i det britiske underhuset og allierte seg med Pitt, som i 1793 gjorde ham til leder av Board of Control (kontrollorganet over det østindiske kompani). I 1797 ble Wellesley guvernør i Madras og samme år generalguvernør over kompaniets indiske besittelser. John Devine (fotball). John Anthony Devine (født 11. november 1958 i Dublin) er en tidligere irsk fotballspiller. Devine startet karrieren som lærling i Arsenal i 1974 sammen med andre unge irer som Liam Brady, David O'Leary og Frank Stapleton, og fikk sin debut 22. april 1978. Han spilte i Arsenal fram til 1983 før han gikk til Norwich og senere til Stoke. Etter å ha slitt med skader en periode var karrieren på topp-nivå over. De siste årene spilte han for klubber som Start, Shamrock Rovers og indiske East Bengal. Han fikk 13 landskamper for, den siste mot i 1984. Devine var i ni år gift med Miss Ireland 1980, Michelle Rocca, som nå er gift med Van Morrison. Nordøsterdalsmuseet. Nordøsterdalsmuseet er et av museene i Hedmark fylkesmuseum, og er et friluftsmuseum med enheter i hele Nord-Østerdalen. Hovedkontoret er Museumssenteret Ramsmoen i Tynset. Museet har 11 driftsbygninger og 151 museumsbygninger, hvorav 60 er flyttet og resten står på sin opprinnelige plass. Fra sistnevnte kategori kan nevnes Husantunet i Alvdal, som med sine 18 hus er et av landets best bevarte antikvariske gårdstun. Museets mest besøkte avdeling er Aukrustsenteret. Blant de andre enhetene er Bjørnstjerne Bjørnsons fødested Bjørgan prestegård på Kvikne, Rendalen bygdemuseum (Bull-museet, Jacob Breda Bulls barndomshjem), Os museum, Tylldalen bygdetun, Tynset bygdemuseum, Folldal bygdetun og Dølmotunet på Tolga. Mekanisk-biologiske behandlingssystem. Et mekanisk-biologisk behandlingssystem er en behandling av husholdningsavfall som kombinerer enkelthet hos forbruker med biologisk behandling av avfallet på anlegg. Avfallet blir mekanisk sortert på anlegget før det biologiske avfallet brukes til å lage energi. Raymond Hofstædter. Raymond Hofstædter (født 24. september 1979) er en norsk fotballspiller fra Lyngdal som spiller for Fløy. Hofstædter har spilt for en rekke klubber, og er mest kjent for sin periode i Start i 2000-01. Før dette spilte han for Lyngdal og Mandalskameratene, og har siden spilt for Eik, Arendal, Ørn, Larvik, Randesund, Frogn, Vigør og Vindbjart før han gikk til Fløy i 2009. I 1999 sonet han en straff på 45 dagers ubetinget fengsel etter en voldsepisode. Arbeideravisa (2011). Arbeideravisa er en nettavis som utgis i Trondheim. Avisa ble lansert 2. august 2011, og har tatt navnet fra den tidligere dags-, og ukeavisa som ble utgitt i Trondheim med samme navn. Disse to ble nedlagt i henholdsvis 1996 og 2008. Utgover av nettavisa er LO i Trondheim. Ansvarlig redaktør og daglig leder er Albert H. Collett. Idé og formål. Målet med avisa er å synliggjøre fag- og arbeiderbevegelsens verdigrunnlag og erfaringer lokalt og globalt, drive kritisk journalistikk mot alle former for undertrykking og miljøødeleggelse, og informere om organisering og politisk kamp mot slike forhold, samt å inspirere og bidra til ideologisk debatt. Hair. "Hair: The American Tribal Love-Rock Musical" er en amerikansk rock-musikal først fremført i 1967. Tekstene er skrevet av James Rado og Gerome Ragni, og musikken av Galt MacDermot. Musikalen er et produkt av Hippiekulturen og den seksuelle frigjøringen på 1960-tallet, og er kjent for sex, bruk av narkotika, nakenhet, og for å invitere publikum opp på scenen på slutten. Fritz Jensens gate. Fritz Jensens gate (18-20, 49-61) er en boliggate i bydelen Kvadraturen/Eg i Kristiansand. Den har sitt løp langs Baneheias fot gjennom Nybyen parallelt med Tordenskjolds gate på strekningen mellom Fjellgata og Lømslands vei. Gateløpet er brutt ved Stener Heyerdahls gate og Tordenskjoldsgate skole av innslagene til Baneheitunnelen i forlengelsen av Festningsgata. Gaten har sitt navn etter arbeiderlederen Jens Fritz Jensen (1817–1888). Før den omfattende saneringen av gammel bebyggelse og nye veianlegg i området startet gatetraséen ved Setesdalsveiens tidligere trasé fra Tordenskjolds gate i krysset ved nr 2. When You're a Tuesday Girl. "When You're a Tuesday Girl" er et musikkalbum med Tuesday Girls, utgitt i 1994. Dette er jentegruppas eneste album under dette navnet. The Tuesdays (album). "The Tuesdays" er et musikkalbum med The Tuesdays, utgitt i 1998. Dette ble gruppas siste plate. Contrazt. Contrazt er et norsk danseband fra Solør, dannet høsten 2004. Gruppa oppsto da Hanne Mette Gunnarsrud og Leif Dybendal fra duoen Fullt og Helt bestemte seg for å utvide og bytte navn. Tre nye karer ble med da gruppa Contrazt oppsto. Contrazts første plate ble utgitt i 2006 og het "Kan du prøve å forstå". Andre plate ble utgitt året etter og het "Leve livet". I 2008 ble albumet "Sommernatt". Etter fem år på veien og tre plateutgivelser valgte Hanne Mette Gunnarsrud å slutte for å prioritere familien. Gro Anita Johansen tok over som vokalist etter Hanne Mette Gunnarsrud. Hennes første plate med Contrazt var "Uten kart og kompass". Etter fem plateutgivelser ble det gullplate for gruppa i 2010, da albumet "Ser på verden" solgte til gull på fire uker. I 2011 kom albumet "Har det på G". Contrazt vant i 2011 prisen som Årets Danseband, Gullskoen. I 2012 har gruppen utgitt albumet "Contrazt - i hundre". Dette er den 8. utgivelsen for bandet. Contrazt er også kåret til Årets Danseband, Gullskoen 2012. Kan du prøve å forstå. "Kan du prøve å forstå" er et musikkalbum med Contrazt, utgitt i 2006. Dette er gruppas første plate. Leve livet. "Leve livet" er et musikkalbum med Contrazt, utgitt i 2007. Sommernatt (Contrazt-album). "Sommernatt" er et musikkalbum med Contrazt, utgitt i 2008. Contrazt aller beste. "Contrazt aller beste" er et samlealbum med Contrazt, utgitt i 2010. Uten kart og kompass. "Uten kart og kompass" er et musikkalbum med Contrazt, utgitt i 2009. Dette er gruppas første plate med Gro Anita Johansen. Nina Bang (billedkunstner). Nina Bang (født 18. januar 1956 i Oslo kommune) er en norsk billedkunstner. Nina Bang har utdannelse fra Statens Kunsthåndverksskole i Oslo, grafisk kunst (1976–1979) og Kunstakademiet i Oslo (1981-85 og 1989 -1990). Begge institusjoner er nå en del av KHIO. Blant mediene hun bruker, finner man video, animasjon, installasjon, monotypi og digitale medier. På 1980 og -90-tallet laget hun store monotypiarbeider. I de senere årene har hun videreført kunstnerskapet med digitale medier. Dette gjelder mange kunstverk i offentlige bygg. I tillegg har hun hatt et stort antall utstillinger. Nina Bang er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet og Norsk Kulturråd, og hun har siden 2000 vært mottaker av Statens garantiinntekt for kunstnere. Hun er medlem av Unge Kunstneres Samfund, Landsforeningen Norske Malere, Tegnerforbundet, Billedkunstnerne i Oslo og Akershus og Norske billedkunstnere. Nina Bang er bosatt i Oslo. Ser på verden. "Ser på verden" er et musikkalbum med Contrazt, utgitt i 2010. Har det på G. "Har det på G" er et musikkalbum med Contrazt, utgitt den 15. juli 2011. Hanne Mette Gunnarsrud. Hanne Mette Gunnarsrud (født 1972) er en norsk musiker og sanger. Hun er best kjent som vokalist i dansebandet Contrazt fra 2004 til 2009 da hun ville prioritere familien. Den 27. mai 2011 ga hun ut sin første soloplate "Vår". Som ble nominert til Spellemannprisen 2011. Hun ble i 2010 en av vokalistene i Can Dance. Hun deltok på Pegasus sin "Min første natt". Hun ga i 2007 ut julesingelen "Det er jul" sammen med Kjetil Granli. Vår (Hanne Mette-album). "Vår" er et musikkalbum med Hanne Mette, utgitt den 27. mai 2011. Dette er hennes første plate som soloartist. Sweco. Sweco er et internasjonalt selskap som tilbyr rådgivningstjenester innen et bredt faglig spekter og leverer løsninger som forener teknikk, estetikk, økonomi og miljø. I Norge driver Sweco rådgivervirksomhet innen markedsområdene energi, vann og miljø, bygg og konstruksjoner, areal- og transport, tekniske installasjoner, prosjektadministrasjon og flerfaglig prosjektering. Sweco Norge har også en egen avdeling (21 medarbeidere) som jobber med akustikk, støy og vibrasjoner. Sweco i Norge er en del av i Sweco-konsernet, Sweco AB, som har over 6000 ansatte i elleve land. Sweco AB er sammensatt av flere frittstående konsulentselskap, som heleide datterselskap av Sweco AB. Sweco AB er notert på OMX Nordiske Børs i Stocholm. West Gamma. West Gamma var en oppjekkbar plattform som var eid av Smedvig rederi i Stavanger. Plattformen sank 21. august 1990. Havariet. Den hadde blitt brukt som flotell på Ekofisk av Phillips Petroleum Company, og ble slept sørover til B11 på tysk sokkel. Phillips hadde inngått en kontrakt som var gyldig i fire år fra 1.1.1990. B11 ble også drevet av Phillips Petroleum Company. Avstanden fra Ekofisk til B11 var 79 sjømil, og de regnet med å bruke 20 timer på flyttingen. Slepebåten Normand Drott ble brukt under tauingen. Den hadde en hovedsleper på 1200m med bruddstyrke på 340 tonn. Slepetrekket var 149 tonn. Før avreise ble alle ventiler til ballasttankene stengt og lasten ble surret. Seks livbåter ble løsnet fra sine faste plasser og satt på dekk, fordi de hang lavt når fribordet under forflytning bare var tre meter. Det ble skaffet værvarsler til tauingen. En time etter avreise fra Ekofisk fikk de dårlig værmelding med mye vind. De jekket derfor opp igjen og sto der i tre døgn til været ble bra igjen. Da de kom til B11 ble været betydelig verre, og slepefartøy kunne ikke holde West Gamma i posisjon. Den drev av gårde med 1,5 knop. En sjø tok en livbåt, og deretter en flåte. Signifikant bølgehøyde ble anslått av kapteinen til å være 9-11 meter. Omkring klokka 12.30 ble halvparten av helikopterdekket revet av, av en stor bølge. Samtidig mistet de radiokontakten. Det ble da sendt ut SOS, og alle ombord ble samlet på broa. Klokka 12.40 røk slepelinen etter at den delvis hadde blitt dratt ut av vinsjen på Normand Draupne. De mistet så fire flåter. En livbåt på dekket ble også revet løs av bølger som traff dekket. Livbåten slo av mannlokk på to tanker og kuttet en lufteventil, slik at tre tanker sto åpne. Mannlokkene var så skadd at det ikke var mulig å reparere dem der. Plattformen begynte å ta inn vann. En kunne lense bort noe, men ikke nok, og en krenget. Plattformen beveget seg da med omlag fem knop. Men en endring i retning av plattformen i forhold til bølgene førte til en kraftig slagside og store mengder vann på dekk. Den siste livbåten slet seg og seilte på dekket. Omkring klokka 03.00 hoppet alle 49 om bord i sjøen med redningsdrakter på. I mellomtiden hadde flere båter og helikopter kommet til. Helikopterdekket kunne ikke brukes, og evakueringen av livbåten var umulig på grunn av værforholdene. mannskapet hoppet i sjøen – de fleste seks og seks bundet sammen i en line. Helikoptre fløy over og lyste opp sjøen slik at det var mulig å finne de som var i sjøen. Alle ble plukket opp og reddet. Plattformen kantret klokka 03.07, like etter at de siste hadde hoppet i sjøen, og sank. Etterspill. 2. Bedre vanntette og værtette lukningsmidler. 3. Utførelse av et forskningsprogram for å vurdere dagens stabilitetskrav. 4. Revurdering av laster på legger og legginnfestninger under slep. 5. Risikoanalyser for å avklare behovet for slepebåter. 6. Utarbeidelse av et simulatorprogram for slep i dårlig vær. 8. Klarere regler for igangsetting av nedjekking og slep. 9. Bruk av fritt fall livbåter. Representantene fra Rederiforbundet og Smedvig hadde dissens på å lage særlige norske krav. Ny forskrift om stabilitet utstedt 20.12.1991 ivaretok noen av anbefalingene. De øvrige ble oversendt til IMO. Nils Erik Ness. Nils Erik Ness (født 7. februar 1955 i Namsos) er en norsk fagforeningsleder. Han ble valgt som nestleder i Norsk Ergoterapeutforbund i november 2010 frem til landsmøtet i 2014. Ness har permisjon fra stilling som førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I perioden 1999-2002 var Nils Erik Ness visepresident og i perioden 2002-2005 president i Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE). Ness ble i 2008 valgt inn i ledergruppen i verdensforbundet WFOT, som programkoordinator for "standards and quality". Ness er sammen med Clare Hocking forfatter av WFOTs minimumstandarder for ergoterapeututdanning (2002). Han har deltatt i det europeiske Tuning-prosjektet for ergoterapeututdanning og er medforfatter i "Reference Points for the Delivery of Degree Programmes of Occupational Therapy, Tuning Educational Structures in Europe" (2008). I 2006 fikk Nils Erik Ness "Merit Award" fra WFOT. Han ble æresmedlem i Norsk Ergoterapeutforbund i 2007. Kriminalforsorgen. Kriminalforsorgen er en dansk statlig myndighet under Justisministeriet som har til oppgave å fullbyrde de straffer – frihetsberøvelse, betinget dom samt samfunnstjeneste – som rettssystemet har idømt kriminelle. Kriminalforsorgen søker samtidig med at den utfører kontroll og sørger for sikkerhet for de innsatte, å støtte og motivere de dømte til å leve en kriminalitetsfri tilværelse når straffen er sonet. I likhed med resten av det strafferettslige systemet, som også omfatter politiet, anklagemyndigheten og domstolene, har Kriminalforsorgen som overordnet mål å begrense kriminalitet. Kriminalforsorgen er forpliktet til å sørge for at de kriminelle avsoner straffen i overensstemmelse med de borgerrettigheter som nevnes i Grunnloven og menneskerettighetene som er nedskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Utover de lovfestede krav arbeider Kriminalforsorgen etter et prinsipprogram med en rekke etiske retningslinjer for Kriminalforsorgens virke, herunder åpenhet og et humanistisk livssyn. Direktoratet for Kriminalforsorgen og Folketingets Ombudsmand kontrollerer ved inspeksjoner på Kriminalforsorgens institusjoner at gjeldende lovgivning og overordnede prinsipper overholdes. Kriminalforsorgen har et årlig budsjett på omkring 2 milliarder kroner. Wilde (film). "Wilde" er en britisk spillefilm fra 1997 som skildrer livet til den eksentriske forfatteren Oscar Wilde. Filmen er regissert av Brian Gilbert. Stephen Fry spiller Wilde, Jennifer Ehle hans kone og Jude Law hans elsker. Manuset er skrevet av Julian Mitchell og bygger på Richard Ellmanns biografi fra 1987, som vant en Pulitzer-pris i 1989. Face-84. Face-84 er et svensk danseband fra Varberg. Alle de originale medlemmene er født i 1984. De hadde spilt sammen siden de gikk på ungdomsskolen. Bandet gjorde sin store debut i den svenske Melodifestivalen 2008 hvor de framførte sangen «Alla gamla X». Musikken ble skrevet av Lars Diedricson, som også har skrevet for blant andre Charlotte Perrelli, der bidraget kom sist og ble eliminert. Gruppa deltok senere på Dansbandskampen på SVT den 22. november 2008. I juli 2009 sluttet trommeslager Sofie Helgesson i bandet og ble erstattet av Gabriela Arsén, født i 1989 i Alingsås, gruppas første medlem som ikke er født i 1984. Face-84-medlem Emma Karlsson er i Norge best kjent for sangen «Så kom du» sammen med Sie Gubba. Bromyard FC. Bromyard Football Club er en engelsk fotballklubb fra Bromyard i Herefordshire. Klubben ble startet i 1893 og spiller i West Midlands Regional Premier Division. Sesongene 1946/47 og 1947/48 vant Bromyard Town FC Herefordshire League og tapte bare 1 kamp i 1946/47 og ingen sesongen etter. I 1995 ble dem med i West Midlands (Regional) League. Robert Wilhelm Bunsen. Robert Wilhelm Bunsen (født 30. mars 1811 i Göttingen, død 16. august 1899) var en tysk kjemiker og professor. Bunsen er mest kjent for å ha oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsen begynte som foreleser ved universitet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Tidlig i 1851 aksepterte Bunsen et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semesterne. Chris Argyris. Chris Argyris (født 16. juli 1923 i Newark, New Jersey), er en amerikansk ledelsesteoretiker og professor emeritus ved Harvard Business School. Han er kjent for banebrytende arbeid om lærende organisasjoner og aksjonsforskning. Bidrag. I "Personality and Organizations" (1957) og "Integrating the Individual and the Organization" (1964) skrev han om hvordan formelle organisasjonsstrukturer og kontrollsystemer innvirket på de ansatte. Etter dette fokuserte han mer på ledelsesatferd og endringsprosesser i bl.a. "Interpersonal Competence and Organizational Effectiveness" (1962) og "Organization and Innovation" (1965). Etter dette forsket han på samfunnsforskerens rolle i spenningsforholdet mellom det å være observerende forsker og deltakende aktør. Sammen med Donald Schön har han også forsket på individuell læring og organisasjonslæring og bidratt til å sammenkoble organisasjonsbegrepet med læringsbegrepet og slik gitt begrepet organisasjonslæring en plass i organisasjonsforskningen. Argyris og Schöns hovedtese er at mye av det man i dag definerer som organisasjonslæring virker mot de mest produktive formene for læring i organisasjoner. Här kommer det tjejer. "Här kommer det tjejer" er et musikkalbum med Face-84, utgitt i 2011. Till alla er som väntat. "Till alla er som väntat" er et musikkalbum med Face-84, utgitt i 2009. Dette er gruppas debutalbum. Midland Football Alliance. Midland Football Alliance er engelsk fotballiga for halv profesjonelle lag og dekker Leicestershire, Shropshire, Staffordshire, Warwickshire, West Midlands, Worcestershire samt de sørlige delene av Derbyshire og Nottinghamshire. Ligaen består av kun 1 divisjon og er steg 5 i National League System. Ligaen ble startet i 1994 og trakk til seg de beste lagene Midland Football Combination og West Midlands (Regional) League. The Park, Brockhampton. The Park er en cricketbane i Brockhampton, Herefordshire. Banen er en del av Brockhampton Eiendom, som eies av National Trust. Den første kampen ble spilt i 1992, da Herefordshire County Cricket Club møtte Wales Minor Counties i banens første Minor Counties Championship-kamp. Fra 1992 til i dag er det avholdt 17 Minor Counties Championship-kamper og 9 MCCA Knockout Trophy-kamper. Lokalt er det hjemmebanen til Brockhampton Cricket Club. Dwayne McDuffie. Dwayne Glenn McDuffie (født 20. februar 1962, død 21. februar 2011) var en afrikansk-amerikansk forfatter av tegneseriebøker og for televisjon. Norges Ishockeydommerklubb. Norges Ishockeydommerklubb (NIHDK) er en interesseorganisasjon for dommere i ishockey i Norge. NIHDK har som hovedformål å ivareta rettighetene til Norges Ishockeyforbund sine breddedommere, og har medlemmer som besørger dommergjerningen i de landsdekkende juniorseriene samt 1. og 2. divisjon for senior. Norges Ishockeydommerklubb ble stiftet 4. august 1982 og var da en organisasjon for alle ishockeydommere under Norges Ishockeyforbund, men ved det 25. årsmøtet i NIHDK i 2007 ble Norsk Ishockeys Toppdommerforening skilt ut som en egen organisasjon som kun betjener de dommerene som til enhver tid dømmer i GET-ligaen. Slaget om Treasury-øyene. Slaget om Treasury-øyene var et slag under andre verdenskrig som fant sted mellom 27. oktoberog 12. november 1943 på Treasury-øygruppen; som er en del av Salomonøyene og som inngikk i Stillehavskrigen. Den allierte invasjonen av den japanskholdte øygruppen hadde til hensikt å sikre Mono- og Stirlingøyene slik at en radarstasjon kunne bli bygget på den førstnevnte og den sistnevnte bli brukt som et oppsetningsområde for et angrepet på Bougainville. Angrepet på Treasury-øyene inngikk i en langsiktig alliert strategi for å isolere Bougainville og Rabaul og fjerne garnisonen med et personell på 24 000 i området. Invasjonen ble hovedsakelig gjennomført av New Zealand Army med støttet av amerikanske styrker under kodenavnet Operasjon Goodtime. Den New Zealandske 8. infanteribrigadegruppen, var tilordnet til det amerikanske I marineamfibiekorpset, satte i gang invasjonen av Treasury-øyene kl 06.06 den 27. oktober. 3 795 mann ble landsatt i en angrepsbølge med de resterende allierte styrkene ble landsatt i fire nye bølger i løpet av de 20 neste dagene. Operasjonen var det første amfibieangrep utført av tropper fra New Zealand siden slaget ved Gallipoli i 1915. Den 1. november ble flagget reist over ruinene av Falamae, øyenes hovedstad, og den sivile administrasjonen ble gjenopprettet. Elleve dager seinere ble det erklært at det ikke lenger fantes japanske styrker på øyene; selv om japanske styrker ble sett i junglene inntil januar 1944. Operasjonen sammen med Operasjon Blissful, tjente til å avlede oppmerksomheten til den syvende japanske armeen fra det neste allierte hovedmålet under felttoget på Salomonøyene. Suksessen til operasjon hjalp også til å forbedre planleggingen av etterfølgende landsettinger i Stillehavet.. Dreielire. Tigger med hurdy-gurdy. Olje på lerret ved Georges de La Tour (1593-1652), malt en gang i tidsrommet 1631-1636. Dreielire (= eng. hurdy-gurdy) er et musikkinstrument som hadde sin glansperiode i middelalderens Europa. Dreielira mistet snart sin betydning, og allerede tidlig på 1600-talet var instrumentet blitt redusert til et typisk tiggerinstrument. Dreielira har i nyere tid fått en renessanse, og blir flittig brukt av folkemusikkutøvere som tyr tilbake til eldre musikkformer og den spesielle borduneffekten. Historikk. Opprinnelsen til dreielira er uklar. Enkelte mener den oppsto på den iberiske halvøya litt før det ellevte hundreåret, andre at instrumentet stammer fra Nord-Afrika. Utforming. To hurdy-gurdyer laget av ungareren Béla Szerenyi. Dreielira minner i det ytre om nøkkelharpe, men lyden oppstår her ved at musikeren med en sveiv dreier et hjul innsatt med harpiks som setter strengene i svingninger. Dreieliren har både melodistrenger, bordunstrenger (dvs. basstrenger som gir en konstant grunntone), og i noen tilfeller en såkalt «knarrestreng», som gir en karakteristisk surrende lyd, som tjener til å markere og gi rytmiske effekter. Tonene på melodistrengene blir angitt ved å trykke ned klaffer (tangenter), på samme vis som på ei nøkkelharpe. Det svenske navnet på instrumentet er, "vevlira", et begrep lansert av musikkforskeren Jan Ling. Før ble instrumentet over hele Norden kun omtalt som "lire". Musikologer gjør derimot ofte bruk av den franske termen "vielle". DS «Dictator» (1905). DS «Dictator» var et lasteskip ble bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1905 med byggenummer 47. Skipet ble overlevert til rederiet Holdt & Isachsen i Stavanger i juni 1905. Skipet seilte lenge på kontrakt United Fruit Company, en kontrakt som endte i 1930. Skipet hadde italienske eiere da det krigsforliste i 1941. Herefordshire Sunday League. Herefordshire Sunday League er en engelsk liga som spilles i Herefordshire. Ligaen består av 3 divisjoner og arrangeres av Herefordshire County Football Association. Divisjon 1 Syd. 4. Bullinghope FC Herefordshire County Football Association. Herefordshire County FA er det styrende organ for fotball i Herefordshire og arrangerer en rekke ligaer og cuper i fylket. Värmlands Dagblad. Värmlands Dagblad var en moderat frisinnet avis som ble grunnlagt 22. november og utkom i Karlstad fram til 25. april. Den utkom i begynnelsen seks ganger i uken, fra og med fire ganger og tilslutt fra tre. I hadde avisen et opplag på 1 100 eksemplarer. Vikingarnas FK. Vikingarnas FK var en fotballsklubb i Stockholm årene til, ledet av Anton Johanson. Klubben spilte i den Svenska serien. Birgit Cold. Birgit Cold (født 8. april 1936 i København) er en dansk arkitekt, som er professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim. Cold ble uteksaminert som arkitekt fra Kunstakademiets Arkitektskole i København i 1961. I 1964 etablerede hun privat praksis sammen med Tore Brantenberg og Edvard Hiorthøy i Trondheim. I dette samarbeidet medvirket hun på projekter som Risvollan i Trondheim, Haugtussa i Stavanger og Brattbakken i Kristiansand. Hun ble senere professor ved designavdelingen ved NTNU. I 1986 ble hun dekan ved universitetet. Hun har skrevet adskillige bøker og artikler om pedagogik, livskvalitet og fenomenologi i arkitekturen og spesifikt om bygging av skoler og læremiljøer. Hun er i familie med den danske arkitekt Christian Cold. Tore Eikeland. Tore Eikeland (født 18. mai 1990 på Osterøy, død 22. juli 2011 på Utøya) var en norsk politiker i Arbeiderpartiet og leder for AUF i Hordaland. Eikeland mistet livet under massakren på Utøya den 22. juli 2011. Han ble bisatt fra Hamre kyrkje på Osterøy den 5. august. Ledervervet i Hordaland AUF ble overtatt av Linn Kristin Engø. Jens Stoltenberg beskrev ham som en av de mest lovende unge politikere. Han ble omtalt som engasjert og initiativrik, og som en meget god taler, og ble sagt å være en ressurssterk ung mann med glimt i øyet og sterke meninger. Han stod på åttendeplass på Arbeiderpartiets liste ved fylkestingsvalget i 2011, og ville ha blitt en av sitt partis 16 representanter i forsamlingen. Eikeland var elev ved Bergen katedralskole fra 2006 til 2009. Lazarus (programmeringsverktøy). Lazarus er et programmeringsverktøy for å utvikle GUI-programmering med Pascal. Lazarus er et utviklingsmiljø med Free pascal-kompilatoren i bunnen. Programmet er skapt av frivillige programmerere og er gratis. I Lazarus kan programmereren skrive nøyaktig samme program med bare Free Pascal Compiler, Delphi har ikke samme relasjon til Borlands gamle produkt Borland Pascal. I Dreamt I Dwelt in Marble Halls. «I Dreamt I Dwelt in Marble Halls», noen ganger bare kalt «Marble Halls» eller «The Gipsy Girl's Dream'"», er en populær arie fra"The Bohemian Girl", en opera fra 1843 av Michael William Balfe, med tekst av Alfred Bunn. Den synges i operaen av rollefiguren Arline, som er forelsket i Thaddeus, en polsk adelsmann og politisk eksillist.Det har blitt fremført og innspilt av mange artister som blant annet Enya, samt Sissel Kyrkjebø på albumet hennes Into Paradise. Det sies å bringe uflaks dersom den blir plystret eller sunget i et teater. Charles Leclerc. Charles Victoire Emmanuel Leclerc d'Ostin (født 17. mars 1772, død 2. november 1802) var en fransk general som kjempet i revolusjonskrigene og i den haitiske revolusjon. Han var også gift med Pauline Bonaparte gift med den fremtidige keiseren Napoléon Bonaparte. I Europa. Leclerc startet sin militære karriere i 1791, under revolusjonskrigene som startet under den franske revolusjon, som en av de frivillige fra Seine-et-Oise, og ble først sekondløytnant og siden assistent for general Jean François Cornu de La Poype. Han ble utnevnt til kaptein og divisjonens stabssjef under beleiringen av Toulon, hvor han først allierte seg med Napoléon Bonaparte. Etter de revolusjonæres seier i beleiringen utkjempet han et felttog ved Rhinen. Han begynte å tjente under Bonaparte, og deltok i hans italienske felttog, hvor han kjempet i slaget ved Castiglione og slaget ved Rivoli, og i 1797 ble han utnevnt til brigadegeneral. Han fikk så i oppgave å informere direktoriet om undertegnelsen av den innledende fredsavtalen i Leoben. På denne tiden mottok Pauline Bonaparte mange frierier, noe som presset hennes bror Napoléon til å få giftet henne bort. Da Leclerc vendte tilbake godtok han Napoléons tilbud om Paulines hånd, og i 1797 giftet de seg. Sammen fikk de ett barn, og bodde på Château de Montgobert. Leclerc ble nå stabssjef for generalene Louis-Alexandre Berthier og Guillaume-Marie-Anne Brune, og deltok i den andre mislykkede franske ekspedisjonen til Irland ledet av Jean Joseph Amable Humbert for å støtte det irske opprøret i 1798. Da Napoléon vendte tilbake fra det franske felttoget i Egypt i 1798, utnevnte han Leclerc til divisjonsgeneral og sendte ham til Rhinen-arméen under Jean Victor Marie Moreau. I denne stillingen kunne han delta i 18 brumaire-kuppet i november 1799, som førte til at hans svoger Napoléon ble Frankrikes førstekonsul; støttet av Moreau hadde han beordret soldater å marsjere inn i femhundrerådets rom. Siden ble han kjent for sin innsats under slaget ved Hohenlinden, hvor han fikk kommandoen over 17., 18. og 19. militære divisjon. Siden ble han øverstkommanderende for en armé Bonaparte hadde planlagt å sende til Portugal for å tvinge landet til å gi opp sin militærallianse med Storbritannia, men denne ekspedisjonen fant aldri sted. På Saint-Domingue. Hans svoger Napoléon Bonaparte utnevnte ham i 1801 til lederen for en ekspedisjon for å gjenopprette fransk kontroll over kolonien Saint-Domingue (nå Haïti). Slaveriet hadde blitt avskaffet på Sainte-Domingue i slutten av 1703, og general Toussaint L'Ouverture hadde opprettet en regjering med en grunnlov som gjorde ham til livstidspresident, selv om han fremdeles hevdet å være lojal ovenfor den franske nasjon. I desember 1801 satte Leclerc ut fra Brest, og i februar 1802 gikk han i land ved Cap-Français med flere titalls krigsskip og så mange som 60.000 soldater mens han gjentok Bonapartes løfte om at "alle Saint-Domingues folk er franske og for alltid frie. Toussaint-Louvertures strenge disiplin hadde skaffet ham en rekke fiender, og Leclerc brukte ambisjonene til Toussaint-Louvertures yngre viktige offiser og motstandere mot hverandre; han lovet dem at de skulle få beholde sin rang om de ble med i den franske armé, noe som førte til at de deserterte Toussaint-Louverture. Franskmennene vant først flere seire og oppnådde kontroll over kolonien etter tre måneders hard krigføring, og Toussaint-Louverture ble tvunget til å forhandle fram en ærefull overgivelse, hvor han skulle trekke seg tilbake for å drive sine plantasjer under husarrest. Napoléon hadde derimot gikk hemmelige instruksjoner til Leclerc om å arrestere Toussaint-Louverture, noe han gjorde under et møte, og Toussaint ble sendt til Frankrike, hvor han døde i fangenskap i Fort de Joux i Jurafjellene i 1803. Til tross for hans overordnedes advarsler konsoliderte ikke Leclerc sin seier ved å avvæpne Toussaint-Louvertures tidligere offiserer, og den svarte og farvede befolkningen gjorde på ny opprør da de hørte nyheten om at slaveriet hadde blitt gjeninnført på Guadeloupe, noe som fikk mange til å tro at det samme kunne skje på Saint-Domingue, og som førte til fornyet sterk folkelig motstand mot franskmennene. Leclercs rapport om antiopprørsfelttoget inkluderte setninger som "siden terror er den eneste ressursen jeg har igjen, bruker jeg det" og vi må ødelegge alle fjellnegerne, menn og kvinner, og bare spare barn under tolv år." Han sto ovenfor en nyorganisert og mektig motstandsbevegelse, men døde av gulfeber på Tortuga i november 1802, sykdommen som også effektivt ødela Leclercs ekspedisjonsstyrke. Han ble etterfulgt av general Donatien-Marie-Joseph de Rochambeau, hvis brutale rasekrig førte til at flere og flere offiserer støttet opprørshærene, inkludert svarte og farvede arméoffiserer som Jean-Jacques Dessalines, Alexandre Pétion og Henri Christophe. 18. november 1803 beseiret Dessalines' styrker de Rochambeau i slaget ved Vertières. 1. januar 1803 erklærte Dessalines Saint-Domingue uavhengig under navnet Haïti, mens Leclercs kropp i mellomtiden hadde blitt fraktet til Frankrike av hans enke og gravlagt på en av hans eiendommer. Minnesmerke. I Pontoise er det en statue av Leclerc i napoléonistisk uniform med sabel. Statuen ble reist av marskalk Louis-Nicolas Davout og hans andre kone, som var Leclercs søster; den ble reist på toppen av en trakk bygd i 1869 av François Lemot og er omtrent 3 m høy. Statuen står på en steinsøyle, og har informasjon om generalen inngravert med gullbokstaver, og står sør for byens katedral. Det finnes en annen statue av ham i Panthéon, lagt av Jean-Guillaume Moitte. Qamdo Bangda lufthavn. Qamdo Bangda lufthavn er en flyplass i Byen Bangda i Tibet. Den er den høystliggende flyplassen i verden og har verdens lengste rullebane på 5,800 meter. Luften på flyplassen er så tynn at besøkende advares til å bevege seg fort når man går ut av flyet fordi da kan man bli svimmel. Flyplassen ligger to og en halv time fra byen Qamdo. Lobsang Sangay. Lobsang Sangay (født i 1968 i Darjeeling) er en tibetansk-amerikansk advokat i internasjonal lov ved Harvard Law School og politiker, som bor i en forstad til Boston i USA. I slutten av april 2011 ble han valgt som etterfølger av Lobsang Tenzin som statsminister i den tibetanske eksilregjeringen (55% av stemmene). Gustav Engel. Gustav Engel (født 24. juli 1893 i Quakenbrück, død 17. desember 1989) var en tysk historiker. Fra 1944 til 1968 var Engel formann i "Historischen Vereins für die Grafschaft Ravensberg", som ga ham en pris for sitt virke. Hans gravstøtte befinner seg gravlunden Sennefriedhof i Bielefeld. Pyrrhonisk skeptisisme. Pyrrhonisk skeptisisme eller pyrrhonisme var en filosofisk skole eller retning av skeptisisme som ble grunnlagt av greske Ainesidemos i Alexandria på 100-tallet f.Kr. og nedtegnet av Sextus Empiricus på slutten av 100-tallet f.Kr. eller meget tidlig på 200-tallet e.Kr. Retningen er navngitt etter Pyrrho, en gresk filosof som levde fra rundt 360 til rundt 270 f.Kr., en av de første skeptikere, skjønt forholdet mellom skeptiske skolen og den historiske Pyrrho er uklart. Begrepet pyrrhonisk skeptisisme fikk en renessanse på 1600-tallet da det moderne vitenskapelige verdensoppfatningen ble dannet. Antikkens pyrrhonisme. I henhold til dem kan selv utsagnet at ingenting kan være kjent være dogmatisk i seg selv. De forsøkte således å gjøre deres skeptisisme universal, og å unnslippe bebreidelse ved å basere den på en frisk dogmatisme. Som i stoisme og epikurisme er lykken eller velbehaget til den enkelte selve målet i livet, og de tre filosofiene mente dette målet kunne oppnås i fred og ro, og i likegyldighet til forstyrrelser. De som ønsket å finne lykken måtte hengi seg til måtehold og avstå fra å bedømme en tilstand som bedre eller å foretrekke framfor en annen. Men da fullstendig inaktivitet vanligvis er synonymt på døden som tilstand, burde skeptikeren bevare sin bevissthet om den totale usikkerhet som eksisterer for hvert skritt i livet og følge skikkene eller naturen i livets daglige rutiner. Den andre debatt om pyrrhonisme i tidlig moderne tid. Tradisjonene til antikkens skeptisisme fant ny interesse i tidlig moderne tid på 1600-tallet i diskusjonen om historisk tvil, «Pyrrhonismus historicus», og «Fides historica», tro i historien. Den fundamentale spørsmålet i debatten kunne ikke, og kan ikke, bli løst: hvordan kan vi bevise historiske data? Historien er et område som ikke tillater eksperimentale bevis. Eksempelvis Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947 beviste "ikke" at urbefolkningen i Sør-Amerika bosatte øyene i Stillehavet, kun at det var "mulig" at de gjorde det. Spørsmålet om hvor dødelig stikksår ble Julius Cæsar drept med kan kun bli løst med å diskutere på grunnlag av skriftlige dokumenter. Om et dokument sier imot et annet dokument kan historikere forsøke å balansere motsigelsene opp mot hverandre. Kan bestemte dokumenter ha forrang over andre som øyevitnerapporter, kan de bli validert ved erfaring, eller inkluderer de usannsynlige, fantastiske hendelser som burde bli diskvalifisert som legendariske? Resultatet av debatten ga ingen endelig løsning på det iboende problemet, men innføringen av en ny vitenskap av kritisk analyse av dokumenter. Spørsmålene hadde potensialet å underminere religiøse historier. De mistet mye av deres vekt som historiske sannheter da historiefaget gikk fra å være en narrativ (fortellende) prosjekt og til et prosjekt av kritisk debatt. I tillegg ga 1800-tallets innføring av arkeologi som vitenskap historiefaget en nødvendig måte å validere historiske fortellinger. I tilfellet med Kontiki har DNA-analyser vist at Heyerdahl tok feil i sin teori, skjønt bare delvis. Fallibilisme. Fallibilisme er en moderne, grunnleggende perspektiv på den vitenskapelige metode som ble fremmet av Karl Popper og Charles Sanders Peirce som hevder at all kunnskap er, i beste fall, provisorisk eller ikke fullstendig sikker, og at enhver forsker må alltid stipulere for dette i forskningen og de funn som man kommer fram til. Det er en moderne forlengelse av pyrrhonismen. Faktisk har de historiske pyrronister tidvis blitt beskrevet av dagens forfattere som fallibilister, og moderne fallibilister har også tidvis blitt beskrevet som pyrrhonister. Skogenveien (Lenvik). Skogenveien (1-157, 2-170) er en gate på Finnsnes i Lenvik kommune. Skogenveien fortsetter østover der Sandvikveien slutter i krysset med Otterveien, nedenfor boligfeltet Mellomlia. Veiens endepunkt er i veikryss med fylkesvei 855 i Finnfjordbotn. Skogenveien er 2,2 kilometer lang. Veien utgjør sammen med Sandvikveien den gamle innfartsveien til Finnsnes (på folkemunne kalt "Gammelveien" eller "Øverveien"), inntil nye riksvei 86 (nå fylkesvei 86) åpnet på midten av 1980-tallet. Gammelveien brukes fortsatt av de fleste bussrutene, ettersom den ligger nærmere bebyggelsen og boligfeltene i området enn fylkesveien. Viktige adresser og tilstøtende gater. Enkelte sideveier er herunder omtalt i sin helhet. Joel Eriksson. Peter Joel Kristoffer Eriksson (født 16. september 1984 i Fässberg, Mölndal i Västra Götaland), er en svensk skøyteløper som representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt 3 ganger. Sprint-VM på skøyter deltatt 4 ganger. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 3 VM ved 4 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 5 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i 3 VM ved 4 konkurranser. Villa Snøringsmoen. Villa Snøringsmoen er en bygning i Lillesand. Huset er tegnet i sveitserstil av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe i 1867. Dette var Lillesands første hus i sveitserstil, og bygningen er i dag mest kjent for å ha blitt restaurert av Else Rønnevig, som på 1980-tallet la ned en omfattende arbeidsinnsats for å sette huset i stand, og benyttet villaen både som egen bolig og som utgangspunkt for firmadrift. Villa Snøringsmoen brant imidlertid i 1995, men ble bygget opp igjen. Kabul-elva. Indus og dens sideelver, hvorav Kabul Kabul (sanskrit: कुभा, farsi: دریای کابل, pashto: کابل سیند) er en elv som har utspring i fjellkjeden Sanglakh i Afghanistan, som er adskilt fra elven Helmand av Unaipasset. Den er hovedelven i den østlige delen av Afghanistan. Elven går 700 km østover før den munner ut i Indus nær Attock i Pakistan. Større byer den går gjennom er Kabul, Chaharbagh, Jalalabad og Nowshera. Kabulelva går inn i Pakistan omtrent 30 km nord for Khyberpasset. De største sideelvene til Kabul er Logar, Panjshir, Kunar, Alingar og Bara. Elva Kabul er i seg selv ikke så mye mer enn en tynn strøm det meste av året, men blir større om sommeren på grunn av snøsmelting. Den største sideelva er Kunar, som starter som elva Mastuj, som går fra Chiantar-isbreen i Chitraldistriktet i Pakistan og når den går sørover og inn i Afghanistan møter den elva Bashgal, som kommer fra Nurestan. Kunar møter Kabulelva nær Jalalabad. Til tross for at Kunar har høyere vannføring enn Kabulelva, fortsetter elva videre under navnet Kabul, hovedsakelig av politiske og historiske årsaker. Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Christopher Henrik Holfeldt Tostrup (født 20. september 1804 i Hjelmeland, død 17. oktober 1881 i Christiania) var en norsk trelasthandler og godseier. Han etablerte i 1842 firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Mogens Mathiesen (1799–1875), som var sønn av Haagen Mathiesen (1759–1842) på Linderud gård. Firmaet var en videreføring av industrivirksomheten som Mathiesenfamilien startet i 1671. Tostrup & Mathiesen ble eid med en halvpart hver av Tostrup og Mathiesen, og ble et av landets største trelastfirmaer, etterhvert med hovedkontor i Paris og store eiendommer i Hurdal, Hadeland og Nannestad. I 1892 solgte Tostruparvingene firmaet til Mathiesenfamilien, som drev virksomheten videre under navnet Mathiesen Eidsvold Værk. Christopher Henrik Holfeldt Tostrup var sønn av kaptein Nicolay Tostrup, og var gift med Julia Camilla Schaft, datter av Andreas Schaft. Han hadde flere politiske verv, bl.a. som vararepresentant til Stortinget, og kjøpte herregården Kjellestad i Stathelle. Hans sønner Oscar og Thorvald Tostrup, som var barnløse, trådte begge inn i firmaet. Han var morfar til Christopher Tostrup Paus, sønn av datteren Agnes Tostrup som var gift med krigskommissær Johan Altenborg Paus (en fetter av Henrik Ibsen). Han var bror av Hans Tostrup og Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup. Fernando (band). Fernando er et norsk danseband, dannet i 1992 av keyboardisten Rune Dahlen. Midt i blinken. "Midt i blinken" er et musikkalbum med Fernando, utgitt i 2006. På dans med Fernando. "På dans med Fernando" er et musikkalbum med Fernando, utgitt i 1995. Dette er gruppas debutalbum. Unni Rugtvedt. Unni Rugtvedt (født i 1934, død i 1997) var en norsk operasangerinne (alt/mezzosopran). Hun var født på Skotfoss i Skien og startet sin sangkarriere i sangkoret "Solstreif" i Skien. Hun tok sangtimer hos sangpedagogene Elisabeth Munthe Kaas og Oskar Raaum i Oslo og debuterte i operaen "Jeanne d´Arc" med Musikselskabet Harmoniens orkester i Universitetets Aula i 1962. Samme år sang hun «Lola» i Cavalleria Rusticana på Den Norske Opera. I 1964 vant hun den internasjonal Verdi-prisen i Venezia. Hun deltok på Richard Wagner Festspiele i Bayreuth i Tyskland i 1968 og 1969. Hun var i flere år tilknyttet Stockholmsoperaen (Kungliga Teatern) og Drottningholms Slottsteater. I 1969-72 var hun bosatt i Frankfurt og ga som freelancer gjestespill i Tyskland, Frankrike og Italia. Hun var deretter engasjert ved Wiener Staatsoper fram til 1977. Da José Carreras debuterte i Wien i 1974 som hertugen av Mantua i Verdis opera Rigoletto spilte Unni Rugtvedt rollen som Maddalena. Høsten 1977 og sommeren 1978 ga hun gjestespill i Linz og ved operaen i Madrid. Hun trakk seg tilbake som aktiv sanger i 1980. Dansefest i bygda. "Dansefest i bygda" er et musikkalbum med Fernando, utgitt i 2003. APOEL FC. APOEL FC, gresk: ΑΠΟΕΛ; Aθλητικός Ποδοσφαιρικός Όμιλος Eλλήνων Λευκωσίας («Grekernes friidretts- og fotballklubb i Nicosia») er en kypriotisk idrettsklubb fra hovedstaden Nicosia. Fotballslaget er det mestvinnende i landet sammen med AC Omonia. APOEL har vunnet 20 seriemesterskap, 19 cupmesterskap og 11 supercuper i de innenlandske turneringene. APOELs beste resultater internasjonalt har blant annet vært i 2010, da de spilte i gruppespillet mot Chelsea FC, FC Porto og Atlético de Madrid, i andre runde av UEFA-cupen i 2002/2003 og i play off runden i UEFA Europa League i 2010-2011. I Mesterligaen 2011-12 sesongen slo APOEL ut Porto og Sjaktar Donetsk i gruppespillet og Lyon i åttendedelsfinalen, men ble slått i Kvartfinalen av Real Madrid 8-2 sammenlagt Foruten fotball, har klubben også avdelinger med basketball, volleyball, bordtennis og sykling. Makrelstimen. Makrelstime, populært kalt «Stimen», er en supporterklubb for 2. divisjonslaget Mandalskameratene. Foreningen har eksistert siden 1996, og hadde i sesongen 2001 nesten 1500 medlemmer. Dagens leder heter Richard Frandsen. FC Oțelul Galați. FC Oțelul Galați er en rumensk fotballklubb som holder til i Galați. De spiller for tiden i Liga I, Romanias øverste divisjon. The Philippi Collection. The Philippi Collection er en samling av geistlige, religiøse og åndelige hodeplagg. Samlingen. En gyllen snor til brystkors – brukt av en Romersk-Katolske Pave The Philippi Collection er en privat samling satt sammen av gründeren Dieter Philippi, administrerende direktør i en tysk telekommunikasjonsdistributør, som ligger i Kirkel. Hovedfokus for samlingen er på mer enn 500 hodeplagg hentet fra kristendommen, islam, jødedom, Caodaism, Shinto, buddhisme, sikhisme, frikirkene, sufisme, Anabaptism og andre trossamfunn. Videre inneholder samlingen mer enn 100 gjenstander som brukes som tilbehør for geistlige og kirkelig formål. Blant disse er sko fra paven, pavelige hansker, pallia, smykke-kors, ringer fra biskoper, gjenstander fra det pavelige porselen, belter, skjerf som kardinaler bruker med mere. Samlingen har også 52 store, vakre smykkekjeder eller lenker til brystkorsene, hvor noen er fantastiske kunsthåndverk. Innenfor den romersk-katolske kirken bruker både paven, kardinaler og biskoper kors rundt halsen som en del av sin geistlige drakt. Lokalisasjon. Samlingen er for øyeblikket ikke på offentlig utstilling. For spesielt interesserte er det likevel mulig å få se den ved telefonisk forespørsel. Samlingen er lokalisert på Kirkel i Saarland, Tyskland. Ide og intensjon. Opprinnelig ble hodeplagg brukt for beskyttelse, men etterhvert fikk de også en signifikant funksjon for å definere brukerens rolle i samfunnet: hodeplagg indikerer en persons opprinnelse, status, yrke, tilhørighet og hirarki/sosiale klasse. Etterhvert dukket det også opp en dekorativ funksjon rundt bruk av hodeplagg. Religiøse og geistlige hodeplagg representerer bare en liten del av hele omfanget av hatter. For de som er kjent med den aktuelle betydningen av disse hodeplaggene, er det mulig å bestemme tilhørighet og status av embetsmenn ut fra de hattene de bruker. I tillegg formidler noen hodeplagg en dekorativ funksjon, siden de er laget av dyre, sjeldne eller verdifulle materialer. I dag er den beskyttende funksjonen ikke så fremtredende lenger. Bubba Smith. Charles Aaron «Bubba» Smith (født 28. februar 1945, død 3. august 2011) var en amerikansk skuespiller og profesjonell fotballspiller på 1960- og 1970-tallet. Hans skuespillerkarriere startet på slutten av 1970-tallet. Han var kjent for sin høyde på 2 meter. Profesjonell fotballkarriere. Bubba Smith ble i 1967 draften i NFL valgt som førstevalg, i den første runden. Han ble valgt av Baltimore Colts som utviklet seg til et av de beste lagene i NFL de følgende år. De vant Super Bowl V i 1970. Han ble byttet til Oakland Raiders i 1972, og avsluttet karrieren i Houston Oilers i 1976. Smith spilte som Defensive end (DE). Profesjonell skuespiller. Etter fotballen begynte Smith en skuespillerkarriere med mindre roller innen film og på TV. På slutten av 1970-tallet og tidlig 1980. Han er kanskje best kjent for sin rolle som Moses Hightower i filmserien om Politiskolen, en rolle han hadde i alle unntatt én av filmene i serien. Han var også stjernen i den kortlivede TV-seriern Blue Thunder. Dødsfall. Bubba Smith ble funnet død i sitt hjem av politiet 3. august 2011. Han antas å ha dødd av naturlige årsaker. Han ble 66 år gammel. Frifot. Frifot er en svensk folkemusikkgruppe som består av Ale Möller, Lena Willemark og Per Gudmundson. De har i tillegg til Sverige opptrådt i Norge, Polen, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan og USA. Frifot fikk en grammis for albumet "Sluring" som kom ut 2003. Aristocats. Aristocats er et norsk country-/gammeldans-bandet som ble startet i inngangen av 1970-tallet. De er fra Sotra, vest for Bergen. Navnet fikk de i 1973, noe som markerer den egentlige oppstarten. Aristocats II. "Aristocats II" er et musikkalbum med Aristocats, utgitt i 2006. Lhasa Gonggar lufthavn. Lhasa Gonggar lufthavn er flyplassen for byen Lhasa i Tibet. Den ligger 62 kilometer utenfor byen Lhasa som er hovedstaden i Tibet. Flyplassen ble bygd i 1965 og er en av verdens mest høystliggende flyplass i verden Mellom himmel & hav. "Mellom himmel & hav" er et musikkalbum med Aristocats, utgitt i 2009. Tianzi Shan. Tianzi Shan (kinesisk: 天子山, pinyin: "Tiānzǐ Shān") er et fjell i byprefekturet Zhangjiajie i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina, nær Suoxidalen. Fjellet er oppkalt etter bonden Xiang Dakun tilhørende folkegruppen tujia. Han ledet et vellykket lokalt bondeopprør mot slutten av Songdynastiets tid og kalte seg selv "Tianzi". Det betyr «Himmelens sønn», og er et tradisjonelt tilnavn til kinesiske keisere. Bergroser og frøsminner. "Bergroser og frøsminner" er et musikkalbum med Sven Nyhus og Asmund Bjørkens sekstett, utgitt i 2008. Jim Kerr. James «Jim» Kerr (født 9. juli 1959 i Toryglen i Glasgow) er en skotsk musiker, sanger og låtskriver. Kerr er best kjent for sitt arbeid med bandet Simple Minds som hadde fem album på førsteplass på UK Albums Chart og en singel øverst på UK Singles Chart i Storbritannia. Den 17. mai 2010 ga han ut sitt første soloalbum "Lostboy! AKA Jim Kerr". Annabel Balean Guaita. Annabel Balean Guaita (født i 1971 i Bergen) er en norsk pianist. Hun studerte i sin hjemby med Einar Røttingen ved Griegakademiet og senere med Albert Attenelle og Jordi Mora ved L'Escola de Música de Barcelona. Hos sistnevnte tilegnet hun seg kunnskap om musikalsk fenomenologi, og gjennom mange år studerte hun denne tilnærmingen til musikk, slik den ble praktisk tilrettelagt for utøvere av dirigenten Sergiu Celibidache. Hun har i den senere tid valgt en spesialisering innen det 20. århundres musikk og gjennom dette samarbeidet med en rekke sentrale norske musikere og samtidskomponister som for eksempel Ketil Hvoslef, Knut Vaage, Arvid Gangsø, Morten Gaathaug og spanjolen Ricardo Odriozola. Hun er barnebarn av skuespilleren Norma Balean. På 1990-tallet hadde hun et nært samarbeid med den amerikanske komponisten George Crumb, og hun har fremført store deler av klaver- og kammermusikken hans. I tillegg til dette har hun spilt i ulike konsertserier og på festivaler som Valenfestivalen, Autunnale, Borealis, Avgarde, Troldhaugen og Kammermusikkforeningen i Bergen, og hun har konsertert blant annet i USA, Argentina og Finland. Fra 2008 til 2011 var hun stipendiat i det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid med prosjektet Det Atonale Klaver, der hun arbeidet med fremføringsspørsmål knyttet til klavermusikken til Fartein Valen, Arnold Schönberg, Anton Webern og Alban Berg. Hun har medvirket på innspillinger som "L'Altra Beltà" (Lawo Classics, 2011), "Non-Solid Objects" (Albedo,1997), "Edvard Hagerup Bull" (Simax 2001) og "Combo Tango" (Acoustic Records 2001). Anne Kristin Moe. Anne Kristin Moe (født i 1980) er en norsk kulturhistoriker og siden 2011 konservator for eldre bygdekultur ved Norsk Folkemuseum. Hun har tidligere jobbet som prosjektleder ved Norsk Folkemuseum, og som daglig leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Hun er utdannet etnolog fra Universitetet i Oslo, og hennes hovedoppgave "Fra tidhøvelege til stilreine bunader" (2006) tok for seg hvordan det skjedde en endring i bunadideologi i mellomkrigstiden. Hun har senere publisert flere bunadhistoriske artikler. Lostboy! AKA Jim Kerr. "Lostboy! AKA Jim Kerr" er et musikkalbum med Jim Kerr, utgitt den 17. mai 2010. Dette er hans første soloalbum. Shanghai nordbanegård. Shanghai nordbanegård (kinesisk: 上海火车北站) på Østre Tianmugate i bydelen Zhabei var Shanghais hovedjernbanestasjon under mesteparten av 1900-tallet. Den ble åpnet i 1909 og stengt i 1987. Etterpå ble den omgjort til jernbanemuseum. Deler av det gamle sporanlegget er busstasjon. Historie. Etter japanernes bombardement i 1937 Stasjonen ble etablert som "Shanghais jernbanestasjon" i 1908 av Qingdynastiets regjering. Navnet ble endret til "Shanghai nordbanegård" i 1916. Ved siden av selve sporanlegget stod det et britisktegnet fireetasjers kontorbygg som ble ansett som selve symbolet for stasjonen. Bygningen ble ødelagt i 1932, og den gjenoppbygde strukturen ble atter en gang ødelagt i 1937 av japanerne under Slaget om Shanghai. Den ble reparert etter krigen og fikk igjen navnet "Shanghais jernbanestasjon" i 1959. Mot slutten av 1987 ble den stengt og erstattet av en ny stasjon ved Molingaten: Shanghais jernbanestasjon. Rahmon Nabiyev. Rahmon Nabiyev (Tadsjikisk: Раҳмон Набиев; født 5. oktober 1930, død 11. april 1993) var president i Tadsjikistan i to perioder. Første periode var fra 23. september 1991 til 6. oktober 1991. Nabiyev vant valget 2. desember 1991 og ble dermed den første valgte president i et selvstendig Tadsjikistan. Han ble ikke sittende lenger enn til 7. september 1992. Valget i 1991 første til demonstrasjoner fra opposisjonen, som til slutt endte med utbrudd av borgerkrig i mai 1992. Rahmon Nabiev døde offisielt av hjerteinfarkt i 1993, men det var rykter om både selvmord og mord. Anne Haug. Anne Haug (født 10. oktober 1921 i Sigdal) er en tidligere norsk helsesøster og politiker (H). Hun er bondedatter og kom til Trøndelag i 1960. Hun har fullført framhaldsskole, husmorskole, sykepleieskole og Statens Helsesøsterskole. Haug var helsesøster i tre år før hun ble gift med en lege og ble hjemmeværende husmor. Hun arbeidet ved samme sykehus som sin ektemann da han praktiserte som lege i USA 1952–1954. Siden bodde de i Namsos. Haug var politisk aktiv for Høyre i en årrekke. Blant hennes mange verv kan nevnes formann i Namsos Høyrekvinner fra 1971, medlem av Namsos kommunestyre, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1976–1987 (gruppeleder 1979–1983), medlem av Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg og medlem av Høyres sentralstyre fra 1972, styreformann ved Namdal interkommunale sykehjem, styremedlem i Statens lånekasse for utdanning 1982–1987 og styremedlem i INKO-tjenesten i Nord-Trøndelag 1984–1988. Haug var vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1973–1981 og møtte i tilsammen 4 dager. Hella (band). Hella er et amerikansk band fra Sacramento, California, dannet i 2001. Hella spiller en teknisk blanding av støyrock og eksperimentell musikk. De fremste medlemmer av bandet Spencer Seim på elektrisk gitar og Zach Hill på trommer. I 2005 kom Dan Elkan på vokal og gitar og Jonathan Hischke på synth og bass for sin "Church Gone Wild Chirpin' Hard Tour" og sluttet senere samme år. I 2006 kom Carson McWhriter, Aaron Ross og Josh Hill. I 2009 ble bandet redusert tilbake til en duo. Hold Your Horse Is. "Hold Your Horse Is" er et musikkalbum med Hella, utgitt i 2002. Dette er gruppas debutalbum. Concentration Face/Homeboy. "Concentration Face/Homeboy" er en EP med Hella, utgitt i 2005. Denne utgivelsen kommer med en DVD. Stowe Lane. Stowe Lane er en cricketbane i Colwall, Herefordshire. Den første kampen ble spilt i 1974, da Worcestershires 2 XI møtte Glamorgan 2 XI i Second XI Championship. Den første Minor Counties Championship ble spilt i 1993 mellom Herefordshire og Cheshire. Fra 1993 til i dag har banen hatt 17 Minor Counties Championship mkamper og 6 MCCA Knockout Trophy kamper. Banen har avholdt en List-A kamp mellom Herefordshire og Sussex Cricket Board i 2000 NatWest Trophy. Det var også her Womens Cricket Association ble grunnlagt i 1926. Lokalt er Stowe Lane hjemmebane til Colwall Cricket Club. Wu Zuoren. Wu Zuoren (kinesisk: 吴作人, pinyin: "Wú Zuòrén", Wade-Giles: "Wu Tso-jen"; født 3. november 1908 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 4. april 1997 i Beijing) var en tradisjonell kinesisk maler. Hans slektshjemstavn var fylket Jing i Anhui. Han praktiserte både kinesisk blekkmaling og europeisk oljemaling, og drev også på med kalligrafi og gravur. Hans mest kjente verker er sikkert hans frimerkeserier med motiv av kjempepandaer, noe som bidro til å kjøre pandaen til et av symbolene for det nye Kina. Han ble i 1950-årene medlem av Den Nasjonale Folkekongress. Auricula. "Auricula" er en roman skrevet av den danske forfatter Per Højholt. Romanen handler om en flokk ørers unnfangelse og flakking omkring i Europa i det 20. århundrede. "Auricula" kom ut på det danske forlaget Gyldendal i og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i. Pat Boyette. Pat Boyette (født 27. juli1923, død 14. januar 2000) var en amerikansk tegneserieskaper, TV-personlighet og filmskaper. Som tegneserietegner er han mest kjent for sitt arbeid for forlaget Charlton Comics. Der skapte han superheltserien "The Peacemaker" sammen med forfatter Joe Gill. I tillegg tegnet han en mengde skrekk- og science fiction-historier for forlagets antologititler. Han jobbet også med lisensproduserte serier som "The Phantom, "Flash Gordon" og "Jungle Jim". Boyette tegnet også for Warren Publishings skrekkantologier "Creepy" og "Eerie" samt DC Comics' krigsserie "Blackhawk". Boyette hadde også en mangeårig parallell karriere som nyhetsoppleser og talkshow-vert på texansk fjernsyn. Han var også regissør, manusforfatter og produsent for flere lavbudsjettsfilmer. Hereford Hockey Club. Hereford Hockey Club er en engelsk landhockeyklubb, fra Hereford, Herefordshire. Klubben ble dannet i 1896 av medlemmer av roklubben, med tanke på å holde seg i form i vintermånedene. Den første kampen ble spilt 6 februar samme år mot Leominster Hockey Club. Kampen endte til slutt 2-2. Klubben spilte sine hjemmekamper på Wyeside. I 1906 hadde dem 2 lag og spilte på Barrack Ground og litt senere på Edgar Street. Tyve år senere spilte de på Racecourse ground. Kampene ble spilt der frem til utbruddet av 2. verdenskrig. Det var ikke før i 1946 at landhockeyen ble organisert på nytt, og som tidligere ble kampene spilt på Racecourse ground. Hereford Hockey Club var nå blitt en del av Hereford City Sports Club. Kvinnene hadde begynt å spille hockey på slutten av 80-tallet. Herrelaget spiller i Davis Wood Hockey League Premier Division 3 Damelaget spiller i West Clubs Women's Hockey League Premier Division 2 Zhao Shiyan. Zhao Shiyan (kinesisk: 赵世炎, pinyin: "Zhào Shìyán") Født 13. april 1901 i Youyang i daværende Sichuan i Kina, henrettet 19. juli 1927 i Shanghai) var en kinesisk revolusjonær og med på å legge grunnlaget for Det kinesiske kommunistiske parti. Han var den senere statsminister Li Pengs onkel. Zhao Shiyan var i sin ungdom blitt grepet av 4. mai-bevegelsen, som han aktivt støttet. I mai 1920 forlot han Kina for å arbeide og studere i Frankrike. Der kom han i kontakt med radikale kinesiske abeidere og gjennom dem ble han nærmere kjent med kommunismen. Fra 1921 utgav han en avis sammen med Li Lisan. Senere var han sammen med Zhou Enlai og Zhang Shenfu blant grunnleggerne av en kinesisk kommunistisk ungdomsorganisasjon i Europa. I 1922 ble Zhao Shiyan og Ho Chi Minh invitert til å bli medlemmer av Det franske kommunistiske parti. I 1923 dro han til Moskva for å studere ved Det kommunistiske universitet for Østens slitere, men dro imidlertid allerede i 1924 hjem til Kina. Etter hjemkomsten ble han sekretær for partiorganisasjonen i Beijing. I denne egenskap var han med på å organisere streiker blant matroser og gruvearbeidere i Tianjin og Tangshan. I 1926 ble han sekretær for partiorganisasjonen for Shanghai og Zhejiang og var med på å organisere de tre store arbeiderstreikene i Shanghai. Den 2. juli 1927 ble han arrestert av politi fra Kuomintang og den 19. juli ble han henrettet. Wang Li (lingvist). Wang Li (forenklet kinesisk: 王力, tradisjonell kinesisk: 王力, pinyin: "Wáng Lì", født 10. august 1900 i Bobai i Guangxi i Kina, død 3. mai 1986 i Beijing) var en kinesisk lingvist. Han regnes som en av de viktigste eksperter innen kinesisk språk. Han studerte ved Tsinghuauniversitetet 清华 i Beijing og dro i 1927 til Frankrike for lingvistikkstudier under Joseph Vendryes. Der gjorde han ferdig sitt doktorarbeid, knyttet til sitt morsmål, den lokale dialekten i Bobai 博白. Han er kjent for sin forskning innen middelalderkinesisk, arkaisk kinesisk og klassisk kinesisk. Verker i utvalg. Det finnes også en samling av Wang Lis verker med tittelen "Wáng Lì wénjí"《王力文集》 (Shāndōng jiàoyù chūbǎnshè 山东教育出版社) i 21 bind. Volutt. Tegning av kapitél med to volutter. Volutt er et spiralliknende ornament som finnes i kapitéler tilknyttet joniske søyler. Voluttene ble senere innlemmet i korintiske og komposittkapitéler. Det er vanlig å ha fire volutter på en jonisk kapitél og åtte på andre kapitéler. Det har vært antydet at ornamentene var inspirert av kurven av et bukkehorn, eller var avledet fra den naturlige spiralen på en kløverart i Hellas. Alternativt kan det være bare geometriske mønster. Ornamentet ble brukt som et element i romansk arkitektur, renessanse og barokk arkitektur og er en vanlig dekorasjon i møbeldesign, sølv og keramikk. En metode for å tegne komplekse geometrier ble utarbeidet av den romerske arkitekten Vitruvius fra klassiske bygninger og konstruksjoner. Ordet volutt stammer fra det latinsk volutum («det rullede»). Volutter var en mote som kom til England fra Normandie trolig etter invasjonen i 1066 som en del av den romanske stilen. De omtales derfor også som anglo-normanske. Volutter gikk av mote i England på slutten av 1000-tallet. Volutter finnes blant annet på de eldste kapitélene i Stavanger Domkirke. Siden en antar at Stavanger domkirken er inspirert av byggverk i England, er de en medvirkende faktor i at flere har datert starten på byggearbeidene med domkirken til omkring år 1100. Skottlands fotballforbund. Skottlands fotballforbund (engelsk: "Scottish Football Association", forkortet SFA) er styreorganet for fotball i Skottland. Forbundet ble stiftet 21. mars 1873 og er verdens nest eldste fotballforbund. Det ble medlem av IFBA i 1886, i FIFA i 1910, i UEFA i 1954. Forbundet organiserer Skottlands herrelandslag i fotball og Scottish Cup. Forbundet legger seg ikke opp i arbeidet i Scottish Premier League eller i Scottish Football League, annet enn å sette opp dommere til kampene. Forbundet har sine kontorer på nasjonalarenaen Hampden Park. Mandalskameratene i 2011. Sesongen 2011 spiller Mandalskameratene i 2. divisjon, slik de også gjorde i 2009. Lagets trener er Jan Sanden. Mandalskameratene rykket opp fra 3. divisjon avdeling 11 i fjor. Kort. Rødt kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Fredrik Stray Tjaum Rødt kort Gult kort Gult kort Gult kort Martin Ramsland Rødt kort Gult kort Gult kort Gult kort Tor Olve Fagnastøl Rødt kort Gult kort Gult kort Ove Rugland Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Espen Hægeland Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Morten Sanden Gult kort Gult kort Lars Gustav Gulowsen Gult kort Gult kort Tom Sagebakken Gult kort Gult kort Håkon Reisvåg Lindland Gult kort Gult kort Eirik Schulze Gult kort Gult kort Fredrik Tveit Gult kort Gult kort Inge Nilsen Gult kort Gult kort Tore Kristensen Gult kort Thomas Lia Gult kort Vegar Landaas Gult kort Trond Berge Se også. 11 Sykkylven (bygd). Sykkylven er en bygd i Sykkylven kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Sentrum i Sykkylven er Aure, der kommunehuset i Sykkylven kommune ligger. Sykkylven er svært kjent for møbelindustri med blant annet Ekornes, Hjellegjerde og Brunstad. Boligsentrum i Sykkylven ligger hovedsakelig rundt Aure og på begge sider av Sykkylvsfjorden. De to sidene av fjorden er forbundet av Sykkylvsbrua. V.C. Bird internasjonale lufthavn. V.C. Bird internasjonale lufthavn er en flyplass på øya Antigua, cirka 8 kilometer fra byen Saint John's i Antigua og Barbuda. Harm Klueting. Harm Klueting (født 23. mars 1949 i Iserlohn) er en tysk historiker, teolog, uuiversitetsprofessor og katolsk prest. Hans historiske fokus er kirkehistorie og alminnelig historie i tidlig moderne tid. Han har også utgitt bøker om Westfalens historie. Antisikh-opptøyene i 1984. Antisikh-opptøyene i 1984, også referert til som antisikh-pogromen eller -massakren i 1984, var fire dager med vold i Nord-India og da spesielt i Delhi. Under opptøyene drepte en væpnet mobb (urolig folkemasse) tilhørende Indian National Congress ubevæpnede sikher; både menn, kvinner og deres barn ble drept. Sikhenes hjem, butikker og skoler ble plyndret og satt fyr på, og gurdwaraer ble også angrepet. Under unntakstilstanden i 1970-årene ble flere tusen sikher som demonstrerte for selvstyre satt i fengsel. Urolighetene begynte i juni 1984, nærmere bestemt under «Operasjon Blue Star», da Indira Gandhi beordret den indiske hæren til å angripe sikh-separatister som befant seg i Det gylne tempel i Amritsar. Angrepet på Det gylne tempel førte til at mange uskyldige pilegrimer ble ofre for volden. Mange religiøse gjenstander og historiske bygninger ble også jevnet med jorden. Angrepet og en senere operasjon utført av Indias paramilitære styrker for å fjerne separatister fra landsbygdene i Punjab, ble av mange moderate sikher oppfattet som et angrep på deres tro. Urolighetene i Delhi ble utløst av mordet på Indira Gandhi 31. oktober 1984, da to av Gandhis sikh-livvakter begynte å skyte mot henne i en hevnaksjon mot hennes handlinger i de foregående månedene. Den indiske regjeringen meldte om at 2 700 sikher ble drept, men menneskerettighetsorganisasjoner og aviser oppga dødstallet til å være 10 000 – 17 000. I etterkant av hendelsen opplyste den indiske regjeringen om at 20 000 hadde flyktet fra byen, men PUCL rapporterte imidlertid om «minst» 50 000 fordrevne. De mest berørte områdene var bydelene i Delhi. Menneskerettighetsorganisasjoner og aviser mente at massakren var planlagt og organisert. Sammensvergelsen av politiske myndigheter under massakren og regjeringens unnlatelse av å straffeforfølge mistenkte drapsmenn styrket vanlige sikhers tanker om å støtte Khalistan-bevegelsen. Akal Takht, det styrende religiøse organet for sikhisme, anser drapene for å være et folkemord. I 2011 opplyste Human Rights Watch om at den indiske regjeringen «ennå hadde til gode å straffe de ansvarlige for massedrapene». WikiLeaks-lekkasjene i 2011 avslørte at USA var overbevist om den indiske regjeringens medvirkning i opptøyene, med Indian National Congress i spissen, og beskrev det som Kongress-regjeringens «opportunisme» og «hat» mot sikher. I 2011 ble det også oppdaget en ny rekke massegraver i Haryana, og Human Rights Watch meldte om at «utbredte antisikh-angrep i Haryana var en del av et større hevnangrep» i India. FlyMontserrat. FlyMontserrat er et flyselskap fra øya Montserrat og har base på John A. Osborne Airport. Flyselskapet har bare en rute mellom Montserrat og Antigua. John A. Osborne lufthavn. John A. Osborne Airport er en flyplass på øya Montserrat. Button Gwinnett. Button Gwinnett (født i 1735 i England, død 19. mai 1777) var en engelsk-født amerikansk politiker som representerte delstaten Georgia i den amerikanske kongressen og som underskrev USAs uavhengighetserklæring i juli 1776. Gwinnett reiste fra England til South Carolina i 1765 sammen med sin kone, Anne. Gwinnett var en sterk talsmann for de engelske kolonienes rettigheter inntil 1775 da flere landområder i Georgia truet med med å løsrive seg fra Georgia på grunn av de engelske kolonienes ganske konservative reaksjon til relevante hendelser på denne tiden. Gwinnett stemte i favør av den amerikanske uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776. Et monument til minne om Button Gwinnett ble reist ved Colonial Park Cemetery i Savannah, Georgia. Wilhelm Kohl (historiker). Wilhelm Kohl (født 9. desember 1913 i Magdeburg) er en tysk historiker. Hans historiske fokus er Westfalens historie, spesielt kirkehistorien til bispedømmet Münster. Nasjonalt er han kjent som forfatteren av flere publikasjoner om Westfalen i "Germania Sacra", og som utgiveren av viktige standardverk om Westfalens historie. Wilhelm Kohl er luthersk-evangelisk kristen. Leominster Hockey Club. Leominster Hockey Club er en engelsk landhockeyklubb fra Leominster i Herefordshire. Laget spiller i Davis Wood Hockey League Premier Division 3 og spiller sine hjemmekamper på Bridge Street Sports Centre. Ross Hockey Club. Ross Hockey Club er en landhockeyklubb fra Ross-on-Wye i Herefordshire. Dem spiller i Gloucester and Hereford League 1 og spiller sine hjemmekamper på Monmouth Boys School Sports Club. Justice League. Justice League (på norsk tidligere kjent som Lovens Voktere) er navnet på en gruppe superhelter som opptrer i DC Comics' tegneserieutgivelser. Konseptet ble unnfanget av forfatter Gardner Fox, tegner Mike Sekowsky og redaktør Julius Schwartz. Gruppen ble introdusert i "The Brave And the Bold" nr. 28 (1959) og fikk et eget hefte i 1960. Gruppens medlemssammensetning er varierende, men DCs mest kjente superhelter, som Superman, Batman, Wonder Woman, Green Lantern og The Flash, er som regel med. I likhet med mange av de nye superheltseriene DC lanserte rundt 1960, baserer Justice League seg på et eldre konsept, nemlig "Justice Society of America", en serie Gardner Fox skrev i 1940-årene. Justice League har stort sett vært kontinuerlig utgitt i eget hefte siden 1960, men med forskjellige titler, som "Justice League of America", "Justice League International" og "JLA". Fox og Sekowsky produserte serien gjennom det meste av 1960-tallet. Siden har mange andre arbeidet med serien, blant andre Dennis O'Neil, Len Wein, Steve Englehart, Gerry Conway, Grant Morrison og Mark Waid. I Norge er Justice League blant annet blitt utgitt i heftene "Gigant" og "DC Presenterer". Waterboat Point. Waterboat Point er det lavtliggende ytterpunktet på halvøya mellom Paradise Bay og Andvord Bay på vestkysten av Graham Land i Antarktis. Ved høyvann er punktet adskilt fra fastlandet. Denne kyststrekningen ble første gang kartlagt av Adrien de Gerlaches ekspedisjon i 1898. Waterboat Point ble undersøkt og navngitt av Thomas W. Bagshawe og Maxime C. Lester som bodde her fra januar 1921 til januar 1922 i en provisorisk hytte bygget av en båt etterlatt av hvalfangere noen år tidligere. Den chilenske forskningsstasjonen González Videla ble anlagt på Waterboat Point i 1951. Waterboat Point med restene av overvintringshytta fra 1921 er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Agrégation. "Agrégation" er en opptaksprøve for stillinger i det franske høyere skolevesenet. "Agrégation" er ikke en avgangseksamen (som de eldre begrepene "licence" og "maîtrise"), men en "concours", det vil si en opptaksprøve. Gjennom denne prøven blir det rekruttert et begrenset antall gymnaslærere. Antallet kan veksle med behovet for lærere i de ulike fagene. Påmelding til en "agrégation"-eksamen krever minst en "maîtrise" (fire års studium) i det aktuelle faget. Strykprosenten er høy (80–90%), ettersom det melder seg mange flere søkere enn antallet ledige stillinger. Mange prøver seg derfor flere ganger, ofte forgjeves. Prøven består av en skriftlig og en muntlig del. For å ta den muntlige prøven må man først ha bestått den skriftlige. August Ahlqvist. August Ahlqvist (født 7. august 1826 i Kuopio, død 20. november 1889 i Helsingfors) var en finsk språkforsker og forfatter. Ahlqvist var en utenomekteskapelig sønn av general L. M. Nordenstam og en kvinne fra arbeiderklassen, Maria Ahlqvist. Han gikk på skolen og gymnaset i Kuopio, før han begynte å studere i Helsingfors i 1844. I 1859 tok han lisensiateksamen og ble utnevnt til dosent i finske språk samme år. I 1863 etterfulgte han Elias Lönnrot som professor. Han var universitetets rektor i årene 1884–1887. Ahlqvist satte seg fore å undersøke det finske språket vitenskapelig, og gjennomreiste derfor på 1850-tallet store områder ved Østersjøen, Karelen, Russland og Sibir. Han skrev lyrikk under pseudonymet «A. Oksanen», og oversatte fremmed litteratur til finsk. Charles Texier. Charles Texier (født 29. august 1802 i Versailles, død 1871 i Paris) var en fransk arkeolog og arkitekt. Texier studerte ved "École des beaux-arts" fra 1823, ble arkitekt og ble ansatt som inspektør for de offentlige arbeidene i Paris i 1827. I 1828 fikk han ansvaret for å lede en arkeologisk ekspedisjon til Fréjus. Han gjennomførte også utgravninger i Ostia utenfor Roma. I 1833 utførte han en reise til Lilleasia, hvor han oppdaget den hettittiske byen Hattuša, som han holdt for å være en medisk by. I 1839 dro han ut på en ny reise til Armenia, Persia og Mesopotamia. I 1840 ble han utnevnt til professor i arkeologi ved "Collège de France", og i 1843 til generalinspektør for sivile byggearbeider i Algérie. Texier ble innvalgt i "Académie des inscriptions et belles-lettres" i 1855. Neue Rundschau. Et hefte av "Neue Rundschau" fra 1904 "Neue Rundschau" (tysk «nytt rundskue») er et litteraturtidsskrift som utkommer hos forlaget S. Fischer Verlag i Tyskland. Tidsskriftet har bestått i over 100 år og er dermed ett av Europas eldste kulturtidsskrifter. Tidsskriftet ble grunnlagt som et ukentlig tidsskrift av teaterkritikeren Otto Brahm og forleggeren Samuel Fischer i 1890 som "Freie Bühne für modernes Leben" («Fri scene for moderne liv»). Hensikten var fremfor alt å skaffe nye kunstretninger som naturalismen et talerør. I 1892 ble navnet endret til "Freie Bühne für den Entwickelungskampf der Zeit" («Fri scene for tidens utviklingskamp»), innholdet ble mer populært, og tidsskriftet begynte å utkomme månedlig. Otto Julius Bierbaum overtok redaksjonen i 1893 og endret navnet til "Neue Rundschau". Han oppga stilligen etter fire måneder på grunn av uenigheter med forleggeren Samuel Fischer. I det tyske keiserrikets siste år og under Weimarrepublikken var "Neue Rundschau" blant landets viktigste tidsskrift for moderne litteratur og essayistikk. Tilknytningen til Fischers forlag ga seg utslag i at forlaget her presenterte de nyeste utgivelsene av forlagets forfattere og lot dem bli anmeldt av kolleger. Blant andre Alfred Kerr og Robert Musil virket som kritikere. Tidsskriftet ble forbudt i 1944, men ble nystiftet i Stockholm av Gottfried Bermann-Fischer året etter og fortsetter å utkomme. Henri Christophe. Henri Christophe (født 6. oktober 1767, død 8. oktober 1820; haitisk kreolsk også "Anri Kristòf"), født Christopher Henry, var en haitisk politiker som ble en viktig leder for den haitiske revolusjon, som førte til at landet ble uavhengig fra Frankrike i 1804. 17. februar 1807, etter å ha opprettet en separat stat i Nord-Haïti, ble Christophe valgt til Staten Haitis president, og 28. mars 1811 ble han erklært konge av Haïti under navnet Henrik I ("Henri Ier"), også bare kjent som kong Kristoffer ("Roi Christophe"). Han er også kjent for å ha bygd Citadelle Laferrière, sør for Cap-Haïtien. Tidlig liv. Christopher Henry ble født 6. oktober 1767 på Grenada eller på Saint Christopher, og var sønnen til en frigitt slave. Som ung ble han ført som slave til den nordlige delen av den franske kolonien Saint-Domingue. I 1779 skal han ha tjent som trommeslager for Chasseurs-Volontaires de Saint-Dominigue-regimentet, som besto av "gens de couleur libres" ("frie farvede"), i de franske styrkene som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen, og deltok i beleiringen av Savannah. Som voksen jobbet han murer, seiler, hestepasser, servitør og biljardmaker. Han jobbet i og styrte en hotellrestaurant i Cap-Haïtien, Saint-Domingues hovedstad, hvor han fikk erfaring i å gjøre forhandlinger med "grands blancs"ene, de velstående hvite franske plantasjeeierne. Disse politiske egenskapene kom til nytte da han ble en militær offiser og politiker i det uavhengige Haïti. Det ble sagt at han vant sin frihet som ung, før slaveopprøret i 1791 begynte. En gang etter han hadde bosatt seg på Saint-Domingue fikk han brakt sin søster Marie dit, hvor hun giftet seg og fikk barn. Fra og med det 1791-opprøret utmerket Christophe seg i den haitiske revolusjonen, og ble fort forfremmet til offiser. I flere år kjempe han under Toussaint L'Ouverture i Nord-Saint-Domingue, hvor han tok del i å beseire franskmennene, spanjolene, britene og til slutt de franske soldatene. I 1802 var han blitt general under Toussaind-Louverture. Det uavhengige Haïti. Etter at franskmennene under Charles Leclerc hadde bortført Toussaint til Frankrike i 1802, fortsatte motstandskampen ledet av Jean-Jacques Dessalines mot franskmennene under Donatien-Marie-Joseph de Rochambeau, som ønsket å gjeninnføre slaveriet. Franskmennene ble beseiret av Dessalines etter at gulfeber hadde ødelagt det meste av hæren, og i 1804 erklærte Dessalines Saint-Domingue uavhengig under navnet Haïti (opprinnelig "Hayti"). I 1806 deltok Christophe i en sammensvergelse for å myrde Dessalines, som hadde gjort seg til keiser mindre enn ett år etter uavhengigheten, og selv gripe makten. Sammensvergelsen skal også ha inkludert Alexandre Pétion, en rivaliserende "gens de couleur", men siden Pétion var halvt hvit, hadde han liten støtte fra den svarte majoritetsbefolkningen og deres ledere, og regnet muligens mord som den sikreste måten å kvitte seg med Dessalines på. Dette kan riktignok ikke bevises, og andre kilder hevder av Pétion ikke tok del i sammensvergelsen, og at han bare har blitt knyttet til det på grunn av disse misforståelsene. Uansett ble Dessalines myrdet i 1806, og Christophe ble valgt til provisorisk regjeringssjef, men uten å ha reell makt. Staten og Kongedømmet Haïti. Christophe følte seg fornærmet, og han dro sammen med sine tilhengere til Plaine-du-Nord, og opprettet der en separat regjering. Christophe hadde mistanker om at han ville bli den neste som ble myrdet. I 1807 utnevnte han seg selv til "president og generalissimo for Staten Haïtis land- og sjøstyrker" ("président et généralissime des forces de terre et de mer de l'État d'Haïti"). I Sør-Haïti ble Pétion president, støttet av general Jean Pierre Boyer, som kontrollerte de sørhaitiske arméene. I 1811 omgjorde Henri Christophe Nord-Haïti til et kongedømme, og ble ordinert av Milots erkebiskop Corneil Breuil. Ediktet av 1. april ga ham den fulle tittelen Han skiftet Cap Français' navn til Cap-Henri. I dag heter det Cap-Haïtien. Henri utnevnte sin ektefødte sønn Jacques-Victor Henry til tronfølger med tittelen kongelig prins av Haïti. Hans andre sønn François Ferdinand var en offiser i hæren. Selv i franskspråklige dokumenter ble kongens navn som oftest stavet på den engelske måten, Henry. Henri bygde seks châteaux, åtte palasser og det massive Citadelle Laferrière (eller "Citadelle Henry") – opprinnelig bygd for å forsvare landet mot en potensiell fransk invasjon, i dag et verdensarvssted – for privat bruk. En av hans første handlinger som konge var å opprette en haitisk adel, med fire prinser, seks hertuger, 22 grever, 40 baroner og 14 "chevaliers". Ni år senere, ved monarkiets fall, hadde adelen blitt økt fra 87 til 134 personer. Henri opprettet også et heraldikkkollegium for å lage våpenskjold for de nye adelige. a>, her i august 1905, var Christophes barnebarn. Christophes monarki var delvis basert på det opplyste eneveldet til Fredrik den store av Preussen. Henri utvekslet også brev med den engelske slaverimotstanderen Thomas Clarkson, noe som har gitt oss innsyn i hans filosofi og regjeringsform. Kongen ønsket å utdanne sine barn på samme måte som opplysningstidens prinser ble utdannet i Europa. Politisk sett måtte Henri Christophe i nord velte mellom å gjenintrodusere en form form av slaveplantasjesystemet eller å dele ut plantasjenes jord til bøndene, som var den løsningen Alexandre Pétion hadde brukt i sør. Kong Henri valgte å tvinge befolkningen til hoveriarbeid på plantasjene og hans massive byggeprosjekter i stedet for å betale skatt. På grunn av dette ble Nord-Haïti despotisk, men også relativt velstående. Han foretrakk å handle med britiske eller amerikanske handelsmenn fremfor franske og spanske, som ikke anerkjente Haïti som et uavhengig land, og han beordret at flere afrikanere ble ført til Haïti for å jobbe på hans prosjekter framfor å bli solgt til andre karibiske land, hvor de ville holdt som slaver. På grunn av dette kom mange afrikanerne som franskmennene opprinnelig hadde kjøpt som slaver til Haïti. Han inngikk en avtale med Storbritannia som gikk ut på at Haïti ikke ville true landets karibiske kolonier mot at den britiske marinen ville advare Kongedømmet Haïti om ethvert kommende angrep fra franske soldater, og i 1807 vedtok det britiske parlamentet slavehandelsloven av 1807, som ikke forbød slaveri, men som avskaffet innførselen av afrikanske slaver til britiske territorier. På grunn av den økte handelen med Storbritannia, skaffet Henri seg et stor sum britiske pund, og sto dermed i kontrast til Pétions Sør-Haïti, som hadde blitt mye fattigere på grunn av at landutdelingen svekket jordbruket. Henris fall. Til tross for hans bestrebelser for å fremme utdanning og et juridisk system kaldt "Code Henri" forble kong Henri en upopulær autoritær monark. I tillegg ble hans regime stadig utfordret fra det i sør, som ble styrt av "gens de couleur". Mot slutten av Henris regjeringstid var det stor folkelig motstand mot det mange regnet for å være føydal politikk, som Henri ville utvikle landet med. Henri var syk og ustabil i en alder av femtitre, og skjøt seg selv med en sølvkule heller enn å bli offer for et mulig statskupp. Han ble gravlagt i Citadelle Laferrière. Etter hans død forente den sørlige presidenten Jean Pierre Boyer landet, og 26. oktober ble det tidligere kongedømmet formelt innlemmet i Republikken Haïti. Hans kone Marie-Louise Coidavid og deres to døtre gikk i eksil i Italia, mens hans seksten år gamle sønn Jacques-Victor ble hengt av opprørerne. Pierre Nord Alexis, Haïtis 17. president, var Christophes barnebarn, mens Michèle Bennett, kona til den tidligere presidenten Jean-Claude Duvalier, var hans tipptipptippoldebarn. Jean Todt. Jean Todt (født 25. februar 1946 i Pierrefort, Cantal, Frankrike) er president for Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) og tidligere teamsjef for Scuderia Ferrari, bilprodusenten Ferraris Formel 1-konstruktør. 25. oktober 2006 ble han ansatt som selskapets CEO. 18. mars 2008 sluttet Todt som CEO og tiltrådte en «særskilt tilsetting» innen selskapet racingavdeling. Han fratrådte denne stillingen et år senere. Den 23. oktober 2009 ble Todt valgt til president for FIA, det styrende organ innen motorsportverdenen. Han etterfulgte Max Mosley, og som motkandidat ved valget sto Finlands tidligere verdensmester i rally, Ari Vatanen. Rallykarriere. Todts motorsportkarriere begynte da han lånte sin fars Mini Cooper for en venn som skulle kjøre den i et rally. Todt ble snart selv en rallykjører. Han flyttet mellom forskjellige roller innen rally, men fant ut at hans styrke var som kartleser, som han fortsatte som i rallyteamet Peugeot Talbot Sport til han la opp etter 1981-sesongen. Han var kartleser for Ove Andersson, Achim Warmbold, Jean Guichet, Hannu Mikkola, Jean-Claude Lefèbvre, Timo Mäkinen, Jean-Pierre Nicolas og Guy Fréquelin. Med Warmbold vant han i 1973 Rally Polen og Rally Østerrike, med Mikkola vant han i 1975 Rally Marokko, og med Fréquelin vant han Rally Argentina i 1981. Peugeot Talbot Sport. Etter han sluttet som aktiv ble Todt flyttet inn i en mer ledelsesorientert stilling i teamet, med ansvar for organisering av design og bygging av 205 Turbo 16 for 1984-sesongen. Etter en treg start vant 205'eren verdensmesterskapet i 1985 og 1986. Andre modeller bygget under Todts ledelse fortsatte å dominere og vinne rallymesterskap og bakkeløp, og med den meget vellykkede Peugeot 905 også 24-timersløpet på Le Mans og Sportsvogns-VM til inn på 1990-tallet. Men til tross for kontinuerlige oppfordringer fra Todt nektet Peugeot å gå inn i Formel 1-mesterskapet, og da det i 1993 dukket opp en stilling i Ferraris F1-team grep Todt muligheten. Scuderia Ferrari. Todt var den første betydelige ansettelsen til Ferraris styreformann Luca di Montezemolo, som hadde fått ansvaret for et engang legendarisk F1-team som «hadde blitt til noe av en vits». Todt og Montezemolo hentet i 1996 inn den da dobbelte verdensmesteren Michael Schumacher, og med han fulgte også strategen Ross Brawn og designeren Rory Byrne. Denne kombinasjonen produserte et nesten uslåelig team. Todt og di Montezemolo har siden fått hovedæren for snuoperasjonen i Scuderia Ferrari, som gikk fra å være et «har-vært»-team, hjelpeløs uten grunnleggeren Enzo Ferrari, til å bli et kraftsenter som i en årrekke fullstendig dominerte Formel 1-sporten. I etterkant av mye spekulasjon om hvorvidt FIA-presidenten Max Mosley skulle trekke seg, dukket det i 2004 opp rykter som hevdet at Todt ville stille til valg som ny FIA-president. Mosley kommenterte at selv om Todt ville bli en utmerket president, så var han ganske så fornøyd i Ferrari. Det hadde imidlertid lenge blitt antatt at når Michael Schumacher la opp som F1-fører så ville også Todt forlate sin stilling. I et tilsynelatende forsøk på å beholde Todts lojalitet forfremmet Ferraris styreformann Luca di Montezemolo Todt til sjef for hele Ferrari, inkludert bilproduksjonen. Todt ble værende som teamsjef for Scuderia Ferrari i en sesong til, og ble erstattet av Stefano Domenicali den 1. januar 2008, men var fortsatt CEO i Ferrari. 17. mars 2009 ble det bekjentgjort at Todt hadde fratrådt og forlatt Ferrari helt og holdent. 23. oktober 2009 ble Jean Todt valgt til president i det internasjonale bilsportforbundet FIA, med 135 stemmer mot 49 stemmer for den tidligere rallyføreren Ari Vatanen. Personlig liv. Todt ble født i kommunen Pierrefort i departementet Cantal i France. Hans far var en polsk jøde som rømte til Frankrike under andre verdenskrig. Hans mor var fransk. Todt er gift med den malaysiske skuespilleren Michelle Yeoh. Todts sønn Nicolas Todt er manager for Formel 1-førere, inkludert Ferraris Felipe Massa. I 2002 ble Jean Todt utnevnt til Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. I 2004 ble han tildelt en æresdoktorgrad som sivilingeniør ved Universitetet i Firenze. Den franske regjeringen utnevnte Todt til Ridder ("Chevalier") av Æreslegionen, i januar 2007 ble han hevet til klassen Storoffiser ("Grand Officier"), og 14. juli 2011 fikk han Storkorset ("Grand Croix"), den høyeste klassen, av samme orden. Heinrich Hübschmann. Johann Heinrich Hübschmann (født 1. juli 1848 i Erfurt, død 20. januar 1908 i Freiburg im Breisgau) var en tysk orientalist. Han regnes som grunnlegger av den moderne armenske språkvitenskapen. Hübschmann studerte i Jena, Leipzig og München. Han fikk habilitasjonen i 1875 i Leipzig, hvor han året etter ble ekstraordinær professor. I 1877 mottok han et professorat ved universitetet i Straßburg, hvor han ble til sin død. Hübschmann påviste at armensk er en egen språkgren av de indoeuropeiske språkene. Slaget ved Blackett Strait. Slaget ved Blackett Strait (japansk:ビラ・スタンモーア夜戦 Slaget ved Vila-Stanmore) var et sjøslag i Stillehavskrigen under andre verdenskrigen som utspilte seg den 6. mars 1943 i Blackett Strait mellom øyene Kolombangara og Arundel, Salomonøyene. League of Ireland 2011. Det er den 91. sesongen. Ligaen begynte 4. mars og er ferdigspilt 29. oktober 2011. Shamrock Rovers er regjerende mestere. Tvangsmidler i psykisk helsevern. Tvangsmidler i psykisk helsevern i Norge er regulert i psykisk helsevernloven (phvl.). og tvangsmiddelforskriften. Som tvangsmiddel menes tiltak nevnt i phvl. § 4-8 og er: Mekaniske tvangsmidler, isolering, medisinering og fastholding. Visse tiltak i psykisk helsevernloven kapittel 4 regnes ikke som tvangsmiddel, men har elementer av tvang i seg. Disse er: Skjerming (§ 4-3), tvangsbehandling (§ 4-4), innskrenket forbindelse med omverden (§ 4-5), undersøkelse av rom og eiendeler, kroppsvisitasjon (§ 4-6), beslag av medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel eller farlig gjenstand, urinprøveavleggelse (§ 4-7). Mekaniske tvangsmidler (phvl. § 4-8, 2a) er ulike tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær. Dette er utstyr som innskrenker pasientens mulighet til å bevege seg. Vanlig er bruk av såkalte beltesenger, en spesialseng med solid sengeramme med kraftige låsbare reimer som festes rundt personens ankler, håndledd og over magen. Ved fastspenning i seng eller stol skal pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette (phvl. §4-8). Ofte iverksettes beltelegging og medisinering samtidig. Isolering (phvl. § 4-8, 2 b) er ”Kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede”. I praksis er dette isolering av pasienten på eget rom eller i spesialrom hvor pasienten kan gjøre mindre skade, for eksempel i polstret rom. Hva som er «kortvarig» er ikke definert. At personal ikke skal være til stede bryter med bestemmelsen i tvangsmiddelforskriften om at alle pasienter ved anvendelse av tvangsmiddel skal ha kontinuerlig tilsyn. Korttidsvirkende legemidler (phvl. § 4-8, 2 c) er definert som «Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt». I praksis er dette sterke akuttmedisinske legemidler som «slår ut» pasienten. Et mye brukt medikament er Cisordinol Acutard. Virkningen av medikamentet varer i 2-3 dager (Felleskatalogen, 2010). Hvor lenge et legemiddel er «korttidsvirkende» er ikke definert i loven. Dette blir et spørsmål om skjønn. Leger har dermed stor handlefrihet i valg av medisiner. Mer langtidsvirkende legemidler, for eksempel Cisordinol depot, virker i ca 3-4 uker. Kortvarig fastholding (phvl. § 4-8, 2 d). Denne nye bestemmelsen kom til ved en lovendring i 2006. Hensikten med kortvarig fastholding er å sette pasienten ut av spill med makt for eksempel dersom pasienten er utagerende, truende eller blamerer seg. Fastholdingen skjer ved at en eller flere personer griper fatt i pasientens kropp. I praksis skjer dette ofte i form av en nedleggelse der pasienten blir liggende på gulvet med personal sittende over seg. Hva som er kortvarig blir her også et spørsmål om skjønn. Fastholding kan også lede til bruk av andre tvangsmidler som er av mer langvarig karakter. Vilkår for å iverksette tvangsmiddelbruk. Tvangsmidler er ekstraordinære tiltak og kan bare brukes når det er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting, og når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige (phvl. § 4-8). Tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket (phvl. § 4-2) (interesseovervekt jfr nødrett). Bruk av tvangsmidler skal vurderes fortløpende. Bruken skal straks avbrytes hvis den viser seg ikke å ha de forutsette virkninger eller har uforutsette negative konsekvenser. (Tvangsmiddelforskriften § 7). Det er ikke tillatt å bruke tvangsmidler i behandlingsøyemed (Tvangsmiddelforskiften § 5). Tvangsmidler kan brukes både overfor pasienter som er frivillig innlagt og overfor pasienter som er tvangsinnlagt. Tvangsbehandlingsforskriften gjelder kun institusjoner for døgnopphold innenfor det psykiske helsevernet. Hensynet til pasienten veier tungt. Tvangsmidler kan kun anvendes når det er uomgjengelig nødvendig for å avverge skade. Ved bruk av tvangsmidler skal pasienten ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale. Ved fastspenning i seng eller stol skal personale oppholde seg i samme rom som pasienten, med mindre pasienten ønsker å være alene og dette er faglig forsvarlig. (Tvangsmiddelforskriften § 7). Ved iverksettelse av tvangsmiddeltiltak skal det legges til rette for at pasienten gis så stor innflytelse på tiltaket som mulig. All informasjon skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger (Tvangsmiddelforskriftens § 4). Tvangsmidler skal brukes på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, og slik at pasientens personlige verdighet og integritet blir respektert (tvangsmiddelforskriften § 1). Tvangsmidler skal anvendes på en så skånsom og omsorgsfull måte som mulig og så kortvarig som mulig (Tvangsmiddelforskr. § 7). Formelle krav til bruk av tvangsmidler. Vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding skal treffes av den faglig ansvarlige (Tvangsmiddelforskriften § 6). Den faglig ansvarlige skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift (phvl. § 1-4). Vedtak om enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt kan kun treffes av lege. Vedtak om bruk av tvangsmidler skal nedtegnes uten opphold og meddeles pasienten, og hans eller hennes nærmeste pårørende med mindre pasienten motsetter seg dette. Det skal samtidig opplyses om adgangen til klage. Tvangsmidlets art og begrunnelsen for bruken skal føres inn i pasientens journal. Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige. Vedtak i nødssituasjoner kan likevel gjøres uten den faglig ansvarlige tilstede. Tvangsmiddelforskriften åpner for at ansvarshavende ved avdelingen i særtilfeller kan treffe vedtak om tvangsmiddelintervensjon. Kravet er at det skal være en akutt nødssituasjon og at situasjonen gjør at umiddelbar kontakt med den faglig ansvarlige ikke er mulig. Den ansvarshavende ved avdelingen kan i slike situasjoner vedta bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding men ikke vedtak om korttidsvirkende legemidler. Den faglig ansvarlige skal så snart som mulig underrettes. Dersom situasjonen gjør fortsatt bruk av tvangsmidler nødvendig, skal den faglig ansvarlige ta standpunkt til om bruken av tvangsmidler skal opprettholdes (Tvangsmiddelforskr. § 6). Registrering av tvangsmiddelbruk. Institusjoner skal føre opplysninger om bruk av tvangsmidler i protokoll godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Kontrollkommisjonen og Helsetilsynet i fylket skal på forespørsel forelegges tvangsmiddelprotokollen. Bruk av tvangsmidler over lengre tid skal uoppfordret meldes til kontrollkommisjonen. (Tvangsmiddelforskriften § 10). Alle behandlingssteder er pålagt å rapportere all bruk av tvangsmidler og skjerming til Norsk pasientregister(NPR). Klageordning ved tvangsmiddelbruk. Pasienten eller nærmeste pårørende kan påklage vedtak om bruk av tvangsmidler til kontrollkommisjonen. (Tvangsmiddelforskriften § 9). Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig overfor en av personalet, eller direkte til kontrollkommisjonen. Personalet skal bistå med nedtegning av muntlig klage og straks oversende klagen til kontrollkommisjonen. Klagen har ikke oppsettende virkning (Tvangsmiddelforskriften §9). Kontrollkommisjonen skal behandle klagen selv om bruken av tvangsmidlet er opphørt, med mindre den klageberettigede skriftlig har gitt uttrykk for at han trekker klagen tilbake (Tvangsmiddelforskriften §9). Kontrollkommisjonene skal ved klager foreta en full prøving av vedtakets lovlighet og hensiktsmessighet. Ved behandling av klagesaken i kontrollkommisjonen blir pasienten bistått av egen eller oppnevnt advokat. Dersom pasienten ikke får medhold i sin klage til kontrollkommisjonen, kan vedtaket om tvangsinnleggelse bringes inn for tingretten. I siste instans kan tvangsvedtaket også bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol. Omfang av tvangsmiddelbruk i Norge. Tall fra kontrollkommisjonenes årsmeldinger viser en generell økning i tvangsmiddelbruk på 12,5 % i perioden 2007-2009 (nominelle tall). Dette til tross for myndighetenes sterke satsing på å få ned tvangsmiddelbruken. Andel tvangsvedtak gir en gjennomsnittlig rate på 127,1 per 100.000 voksne innbyggere i treårsperioden. Bruk av mekaniske tvangsmidler, belter, reimer og spesialklær viste en jevn økning i hele treårsperioden. Korttidsvirkende legemidler og isolasjon som tvangsmiddel viste en økning i hele treårsperioden. Anvendelse av fastholding som tvangsmiddel økte fra 2007 til 2009, med en topp i 2008. Helse Sør-Øst RHF skiller seg ut som den helseregionen som har mest bruk av tvangsmidler i forhold til befolkningstall i opptaksområdet og nivået er generelt dobbelt så høyt som i de andre tre helseregionene. Den kongelige politieskorte. Den kongelige politieskorte (DKP) er en norsk politiavdeling som ble opprettet 11. mai 1945 og som er kongefamiliens livvaktavdeling. Avdelingen har ansvaret for sikkerheten til Norges konge og kongefamilien og utfører livvakttjenester for disse. Avdelingen har også ansvaret for sikkerheten til utenlandske statsoverhoder i forbindelse med statsbesøk inn til Norge. Videre har avdelingen ansvaret for livvakttjeneste til alle utenlandske kongelige mens de oppholder seg i Norge, privat eller offisielt. DKP er underlagt Oslo politidistrikt og er plassert i spesialseksjonen. Politimesteren i Oslo har det øverste ansvaret for avdelingen. Avdelingen er ikke underlagt Det kongelige hoff, men samarbeider tett med hoffet. Tjenesten utføres i nært samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politimesteren i Oslo i henhold til gjeldende trusselvurdering. Politieskorten består av utvalgt og spesialtrent politi. Disse er utvalgt til eget grunnkurs som må bestås. Kurset arrangeres i samarbeid med livvaktavsnittet ved PST, som rekrutterer sine livvakter fra det samme kurset. Politieskorten er omspunnet med et hemmelighetskremmeri som endatil overgår Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Den er ikke omtalt i statsbudsjettet, har ikke sin egen hjemmeside, utgir ingen årsrapport med offentlig innsyn og det er ikke kjent hvem som jobber der med unntak av lederen. Zlatko Tripić. Zlatko Tripić (født 2. desember 1992 i Bosnia) er en fotballspiller som spiller for Fredrikstad, på lån fra Molde Fotballklubb. Han vokste opp i Lyngdal. Han gikk tre år på Sirdal videregående skole i Vest-Agder og spilte for A-laget der i 5. divisjon. Før 2011-sesongen meldte han overgang til Egersund i 3. divisjon. Sommeren 2011 ble han hentet til Molde. Flere klubber var interessert i spilleren, særlig Viking, som representert ved trener Åge Hareide gikk hardt ut mot spillerens rådgiver Jørgen Tengesdal og EIK etter at spilleren hadde valgt MFK framfor rogalandsklubben. Zlatko Tripić skreiv på sin egen Facebook-profil at han gledet seg til å skulle overbevise Molde-trener Ole Gunnar Solskjær, og i etterkant skreiv han om «en sinnsykt moro treningsøkt med Molde». Solskjær uttalte etter overgangen: «Jeg er veldig glad for å ha signert Zlatko. Det var en lang kø med interessenter rundt han, og jeg er meget fornøyd med at han trivdes så godt på prøvespillet at han valgte Molde FK. Zlatko kan spille både høyre og venstre kant, og er en spiller jeg tror vil få spilletid allerede i høst. Nå er det opp til Zlatko selv å ta sjansen.» Khorugh. Khorugh er hovedstad i Kuhistoni Badakhshon autonome provins i Tadsjikistan. Byen har ca 30 000 innbyggere. Khorugh ligger 2 200 meter over havet ved grensen mot Afghanistan der hvor elven Ghund renner sammen med elven Pjandzj. Khorugh er tilgjengelig via vei blant annet fra Osj i Kirgisistan (470 km) og fra hovedstaden Dusjanbe (527 km) og med fly fra Dusjanbe. Om vinteren (fra oktober til mars) er hovedveien fra Dusjanbe stengt på grunn av snø. Veien fra Osj gjennom Pamir er åpen hele året. Panorama over Khorugh sett fra nord Panorama over Khorugh sett fra øst Eksterne lenker. Video fra Khorugh ved åpningen av park i 2009. Sankt Michel lufthavn. Sankt Michel lufthavn også kalt Mikkeli Airport, er en flyplass i byen Sankt Michel. Destinasjoner. Det er i skrivende stund ingen rutefly til/fra flyplassen Seinäjoki lufthavn. Inngangen til terminalen ved Seinäjoki lufthavn Seinäjoki lufthavn er en flyplass i byen Seinäjoki i Finland. Albanias sosialdemokratiske parti. Albanias sosialdemokratiske parti (på albansk "Partia Socialdemokrate e Shqipërisë", PSD) er et sosialdemokratisk parti i Albania grunnlagt 22. april 1991. Det har i mange år vært ledet av Skënder Gjinushi, som var utdanningsminister fra 1987 til 1991. Partiet er medlem av Sosialistinternasjonalen. Sissel Rogne. Sissel Rogne (født 30. desember 1956) er en norsk genteknolog. Hun har vært direktør i Bioteknologinemnda siden 1999 og er professor II ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen og ved Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Rogne har jobbet innen medisinsk forskning, akvakultur- og landbruksforskning, inkludert seks år som forskningsdirektør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hun har vært, og er, medlem av styrer og råd innenfor forskningsprogrammer, forskningsinstitutter og investeringsfond. Esa Tikkanen. Esa Tikkanen (født 25. januar 1965 i Helsingfors) er en tidligere finsk ishockeyspiller og nåværende trener. Han spilte for NHL-lagene Edmonton Oilers, New York Rangers, St. Louis Blues, New Jersey Devils, Vancouver Canucks, Florida Panthers og Washington Capitals i over 15 sesonger, og vant Stanley Cup fem ganger (med Edmonton i 1985, 1987, 1988 og 1990 og med New York i 1994). Tikkanen er for øvrig kjent for sin finsk-engelsk. Han har også trent den norske klubben Frisk Asker Ishockey. Finlands landslag. Esa Tikkanen spilte 81 kamper for finske ishockeylandslag. Tikkanen deltok i to Canada-kopper, fem VM-turneringer og i Vinter-OL 1998. Serge Boisvert. Pierre Serge Boisvert (født 1. juni 1959) er en tidligere kanadisk ishockey-spiller for Toronto Maple Leafs ogMontreal Canadiens. I Sverige spilt for Västra Frölunda, og for Frisk Asker Ishockey og Vålerenga i Norge. Han vant Calder Cup i 1985. Han vant en Stanley Cup-mesterskapet i 1986 med Montreal. I 2002 trenet Frisk Asker Ishockey til det norske mesterskapet. Det republikanske folkepartiet. a> har ledet partiet siden 22. mai 2010. Det republikanske folkepartiet (tyrkisk: "Cumhuriyet Halk Partisi", CHP) er det eldste politiske partiet i Tyrkia, grunnlagt i 1923 av Kemal Atatürk. Partiet har gjennom 1900-tallet hatt en stor betydning for formingen av det moderne Tyrkia. I dag beskrives det som sosialdemokratisk. I parlamentsvalget 22. juli 2007 fikk det 20.9 % av stemmene og 110 seter i parlamentet. Partiet er medlem av Sosialistinternasjonalen. Ved internasjonalens sammenkomst i Athen i 2008, krevde flere svenske og tyrkiske politikere at partiet skulle utestenges fordi de regnet partiet som en antidemokratisk kraft, men forslaget ble nedstemt. Johan Pareli Nordhuus. Johan Pareli Nordhuus (født 19. juni 1849 i Brønnøy, død 6. juni 1923) på Syvollan i Brønnøy, var los for Vilhelm II av Tyskland på keiserens skip «Hohenzollern» når keiseren seilte i norske farvann. Johan ble født på Hovøy ved Laukholmen i Brønnøy. Hans far var dampskipslos Hans Andreas Johnsen Nordhuus (1820–1889), som var sønn av stortingsrepresentant for Brønnøy hovedsogn, John Andersen Nordhuus (1785–1863). Johans mor var Kristiane Birgitte Pedersdatter (1818–1890), datter av sjømann og husmann på Indre Torget i Brønnøy; Peder Helgesen (1771–1828). Keiser Vilhelm II's reiser til Norge startet i 1889, og tok slutt ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. I disse 25 år var Nordhuus los på Hohenzollern. Forholdet mellom Nordhuus og keiser Wilhelm er utgangspunktet for en vandrehistorie som gikk verden rundt i 1904 og 1912 og som stadig vekk blir referert, i forskjellige sammenhenger. Historien handler om hvordan losen ikke lar seg overstyre av keiseren når de er uenige om hvordan seilingen skal foregå. Første gang denne historien står på trykk er i 15. september 1904 i Rana Tidende. Historien innledes med at «Et engelsk ugeblad beretter følgende morsomme historie». Harstad Tidende følger opp med identisk historie den 19. september samme år. I disse to utgavene er det ankomsten til en norsk havn som er tema. Etter dette blir samme historie gjengitt i aviser i Paris, i Australia og på New Zealand. Det samme gjentar seg i 1912, men da har historien skiftet litt karakter. Nå er det den snarsinte, men også rettferdige keiseren, som er hovedtema. Barry Smith (ishockey). Barry Smith (født 21.. august 1952 i Buffalo, New York) er en amerikansk ishockey trener. Han begynte sin trenerkarrieren i 1975 med Elmira College I 1986 begynte Smith en lang karriere som assistent og trener i NHL, jobbe med Buffalo Sabres, Pittsburgh Penguins, Detroit Red Wings, Phoenix Coyotes, Brunflo IK, og Vancouver Canucks, vant Stanley Cup fem ganger. i 2008 ble han hovedtrener for SKA St. Petersburg Etter å ha blitt en speider for Chicago Blackhawks, han er for tiden hovedtrener for HC Lugano i Sveits. Smith har også trent Frisk Asker HC Davos. HC Davos er en profesjonell sveitsisk ishockeyklubb fra Davos, Sveits. Davos spiller i den sveitsiske National League A, som er rangert som Europas sjette beste ishockey-liga. Teamet er vanligvis en sterk kraft i liga og ofte styrke deres liste med sveitsiske landslaget spillere og spillere som en gang spilte for National Hockey League lag. HC Davos har også vertskap for det årlige Spengler Cup turneringen, ett inviterte konkurranse, siden 1923. ZSC Lions. Zürcher Schlittschuh Club Lions er en profesjonell ishockey lag fra Zürich, Sveits, som spiller i National League A. hjem arena, 10 700 seters Hallenstadion, er i Zurich distriktet Oerlikon. Klubben ble grunnlagt i 1930 og spilte på Dolder-Kunsteisbahn til 1950. Rabita-moskeen. Rabita-moskeen er en moske i Calmeyers gate 8 i Oslo. Moskeen drives av menigheten "Det Islamske Forbundet". Utenom skoletid undervises barn i arabisk, islam og Koranen; denne undervisningen kalles koranskole. Menigheten har en speidergruppe. Forstander (pr 2011) er Basim Ghozlan. Harald V og Kronprins Haakon besøkte moskeen 19. oktober 2009. Kreis Siegen. Kreis Siegen var en Landkreis som eksisterte innenfor Regierungsbezirk Arnsberg fra 1816 til 1974. Fra 1816 tilhørte den provinsen Westfalen, og fra 1946 var den en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1923 til 1969 hadde den navnet Landkreis Siegen. Kretsens hovedstad var Siegen. Den 1. mars 1923 ble byen Siegen utskilt fra Kreis Siegen og omdannet til en kretsfri by. Den fortsatte likevel å være kretsens administrative sete. Under kommunalreformene den 1. juli 1966 ble Siegen igjen innlemmet i kretsen gjennom "Gesetz zur Neugliederung des Landkreises Siegen". Den 1. januar 1975 ble kretsen oppløst gjennom Paderborn-Gesetz, og innlemmet i den nye Kreis Siegen, som i 1984 skiftet navn til Kreis Siegen-Wittgenstein. Kloten Flyers. Kloten Flyers er et ishockeylag fra byen Kloten i Sveits. Laget kommer opprinnelig fra EHC Kloten. Laget deltar i National League A og er kjent for sin promotering av unge spillere. EHC Kloten vant det sveitsiske mesterskapet fire år på rad (1993–1996). Orazio Satta Puliga. Orazio Satta Puliga (født 6. oktober 1910 i Torino, død 22. mars 1974 i Milano) var en italiensk bildesigner, kjent for å ha designet flere bilmodeller for Alfa Romeo. Han studerte maskinteknikk ved det polytekniske universitetet i Torino, og begynte å arbeide i Alfa Romeos designavdeling i 1938. Satta ble forfremmet til designsjef i 1946, og ledet utviklingen av 158 og 159, 1900, Giulietta, Giulia, Montreal og Alfetta. Senere ble han direktør (1951) og visepresident (1969) i Alfa Romeo, før han trakk seg tilbake da han fikk diagnosen kreft i 1973. Kreis Olpe. Kreis Olpe er en Landkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i Landschaftsverbands Westfalen-Lippe i landskapene Sauerland og Südwestfalen. Fra 1816 til 1946 tilhørte den provinsen Westfalen. Siden 1946 har den vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Rolf Schjerven. Rolf Schjerven (født 15. oktober 1918 i Lardal, død 26. oktober 1978) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Schjerven var sønn av gårdbruker og stortingsrepresentant Nils Jakob Thisted Schjerven (1883–1955) og Grethe Ljøterud (1885–1927). Han hadde middelskoleeksamen fra 1935 og examen artium fra 1941. Han var utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøyskole (NLH) fra 1945 og var gårdbruker på farsgården Øvre Schjerven i Lardal 1946–1978. For sin krigsdeltagelse under andre verdenskrig ble han tildelt Deltagermedaljen. Han var medlem av Lardal kommunestyre 1945–1955, 1959–1963 og 1971–1976, formann i Lardal Høyre 1949–1953 og 1956–1958, styremedlem i Vestfold Høyre 1950–1952 og 1954–1959, styreformann ved Vestfold landbruksskole 1951–1962 og nestformann i Statens Kornforretning 1968–1978. Schjerven var innvalgt på Stortinget fra Vestfold 1961–1969 og var medlem av Stortingets landbrukskomité gjennom denne tiden. Ole Fredrik Kirkebye. Ole Fredrik Kirkebye (født 4. april 1980 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte 229 kamper for A-laget til Storhamar Dragons, som er moderklubben. Han la opp som aktiv spiller i 2003 for å satse på utdanning. DS «Jarl» (1889). DS «Jarl» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok med byggenummer 15. Hun ble levert til reder Sigval Bergesen i Stavanger i oktober 1889. Satt i trafikk i vestindia og USA med frukt. Skipet hadde flere eiere frem til forlis 17. mars 1950. Farmasøyter Uten Grenser. Farmasøyter Uten Grenser (FUG) er en norsk hjelpeorganisasjon av farmasøyter. Organisasjonen ble stiftet på Farmasidagene den 28. oktober 2005, og er del av det internasjonale nettverket Pharmaciens Sans Frontières (PSF). FUG arbeider for at alle skal ha tilgang på de legemidlene de trenger. Leder for organisasjonen er Anne Sveaass. I 2006 ble grunnlaget lagt for et prosjekt i Zambia sammen med Kirkens Nødhjelp. Siden 2008 har FUG sendt to frivillige farmasøyter to ganger i året, som bidrar i arbeidet med å innarbeide rutiner for legemiddelhåndtering og logistikk ved ulike sykehusapotek. Våren 2007 startet de et samarbeidsprosjekt med et helsesenter i landsbyen Sido i Mali. Gjennom prosjektet har FUG Norge bidratt med støtte til legemidler og utstyr. Midlene kommer blant annet fra donasjoner fra en rekke norske apotek. Organisasjonen bidrar også med farmasøytisk kompetanse i andre prosjekter som den ikke selv administrerer. Farmasøyter i organisasjonen har for eksempel vært engasjert i det norske helsesenteret for papirløse migranter. I 2010 ble direktør i Legemiddelindustriforeningen og tidligere statsråd Karita Bekkemellem Orheim som første ikke-farmasøyt utnevnt til ambassadør for organisasjonen. Christer Stramrud. Christer Stramrud (født 1981 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller og fotballspiller. Han spilte 20 kamper for A-laget til Storhamar Dragons, som er moderklubben. Han og valgte etterhvert å satse på fotball. Helsesenteret for papirløse migranter. Helsesenteret for papirløse migranter er et helsesenter i Oslo etablert i oktober 2009. Senteret tilbyr gratis helsehjelp til såkalte papirløse personer, personer uten lovlig opphold i Norge. Senteret drives av Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Omtrent 100 personer, blant dem mange sykepleiere, jobber frivillig for senteret. I 2010 anslo Statistisk sentralbyrå at det bor 18 000 papirløse i Norge, og disse får ikke hjelp av det vanlige norske helsevesenet. I 2010 hadde senteret omtrent 1200 konsultasjoner fordelt på 432 pasienter fra 50 ulike land. Om lag tre fjerdedeler avd de som oppsøkte helsesenteret var asylsøkere med endelig avslag på sin søknad. Fritidsbåtdirektivet. Fritidsbåtdirektivet (94/25/EF) er et EU-direktiv som stiller sikkerhets- og miljøkrav til fritidsfartøyer på mellom 2,5 og 24 meters skroglengde. Norge har gjennomført direktivets krav ved forskrift. Fritidsbåter som etter 16. juni 1998 tas i bruk eller gjøres tilgjengelig "for første gang" i EØS-området må som hovedregel være CE-merket og oppfylle direktivets krav. Kravet om CE-merking innebærer blant annet at båten skal være utstyrt med et produsentskilt, som opplyser om fabrikantens navn, største last, maksimalt antall personer som kan være ombord, unik CIN-kode (viser produsentens nummer, båtens serienummer, byggeår, m.v.) og konstruksjonskategori. Båten skal ha gode manøvreringsegenskaper ved tilsiktet bruk. Konstruksjonskategorier. Som en tommelfingerregel kan man multiplisere den signifikante bølgehøyden med 1,8 for å finne den maksimale bølgehøyden som båten er konstruert for. Jonas Alaska. Jonas Aslaksen (født 3. april 1988), bedre kjent under artistnavnet Jonas Alaska, er en norsk musiker, sanger og låtskriver og bror til Thomas Aslaksen. Aslaksen er en sanger/låtskriver fra Åmli i Aust Agder. Han har studert musikk på andre året ved Liverpool Institute for Performing Arts. Jonas Alaska slapp nylig sitt selvtitulerte debutalbum i Norge til strålende mottagelse, og fremførte låten «October» på Senkveld med Thomas og Harald. Han har også spilt trommer i det oppløste bandet Dalton. I 2011 ga han ut sin første single, som også ble utgitt på musikkalbumet "Jonas Alaska", som ble utgitt i september samme år. Han opptrådte på Øyafestivalen, Slottfjellfestivalen og i 2011. Han opptrådte på Canal Street i 2009 og 2011. Aslaksen ble trippel-nominert til Spellemannprisen 2011 for debutalbumet, og vant klassen Årets nykommer med tilhørende stipend fra Gramo. Han var i tillegg nominert i klassene Årets mannlig artist og Årets tekstforfatter. Jonas Alaska (album). "Jonas Alaska" er debutalbumet til Jonas Alaska. Musikkalbumet ble utgitt den 16. september 2011. MSG (økonomi). MSG eller A Model for Multisectoral Growth, med versjoner som "MSG2" og "MSG2F", er en beregningsmodell for å simulere vekst og endringer i norsk økonomi i politikk- og planleggingsøyemed. Modellen ble foreslått av den norske sosialøkonomen Leif Johansen i hans doktoravhandling "Multisectoral Growth Model", og vakte betydelig oppmerksomhet i internasjonale fagmiljø. Den er en nyklassisk orientert likevektsmodell med inntil 20-års perspektiv, og kombinerer dette med en disaggregert tilnærming hvor endringer beregnes for en rekke private og offentlige sektorer i økonomien. Det sentrale med denne modellen er å undersøke hvordan ulik politikk virker inn på den økonomiske veksten og sammensetningen mellom bransjer og sektorer i Norge. Modellen forvaltes, vedlikeholdes og videreutvikles av Finansdepartementet. Den har vært i bruk i mer enn 30 år i arbeidet med langtidsprogram og perspektivmeldinger i Norge. Regionalverband Ruhr. Regionalverband Ruhr er et interkommunalt samarbeid ("Zweckverband" eller "Pflichtverband") mellom kretsfrie byer i Ruhrområdet og dets omliggende "Landkreise". Samarbeidet ble grunnlagt i 1920 under navnet Siedlungsverband Ruhrkohlenbezirk, og skiftet til sitt nåværende navn i 1962. Regionalverband Ruhr har sitt sete i Essen og har omkring fem millioner innbyggere (2008). Ola Aurenes. Ola Aurenes (født 26. februar 1883 i Time, død 1956 i Stavanger) var journalist og bestyrer av Statsarkivet i Stavanger fra det ble opprettet i 1949. Han var forfatter av lokalhistorie om Rogaland. HRT F1. HRT F1 Team, tidligere kjent som Campos Meta 1 og Hispania Racing, er et spansk Formel 1-team, grunnlagt av den tidligere F1-føreren Adrián Campos. Det ble solgt til José Ramón Carabante før debuten i, og igjen til investeringsgruppen Thesan Capital i juli 2011. Det er det første spanske teamet som konkurrerer i Formel 1. Etablering. Teamet begynte som et samarbeid mellom Adrián Campos fra Campos Racing og Enrique Rodríguez fra Meta Image, under navnet Campos Meta. Campos Racing deltar per 2012 med racingteam i det åpne europeiske Formel 3-mesterskapet og i Auto GP, og drev tidligere GP2-teamet som nå kalles Addax. Campos drev Formel 1-operasjonen sammen med Meta Image, et Madrid-basert sportsbyrå, som på den tid var manager for Bruno Méndez, en av Campos' Formel 3-førere. Campos og Rodríguez begynte å se på muligheten for å danne Spanias første Formel 1-team i februar 2009. I mars fikk teamet aksjeeiere som den spanske forretningsmannen José Ramón Carabante og basketballspillerne Pau Gasol og Jorge Garbajosa. Teamets hovedkvarter var til å begynne med ved Meta Images' kontorer i Madrid, hvor markedsføring og administrasjon ble drevet fra, mens det tekniske senteret lå ved Campos Racings hovedkvarter i Alzira i provinsen Valencia. I oktober 2009 inngikk teamet en avtale med de lokale styresmaktene i regionen Murcia om bygging av nye fasiliteter for teamet ved forskningsparken Parque Tecnológico i Fuente Álamo. Den italienske konstruktøren Dallara bygget 2010-bilene, som benyttet Cosworth-motorer, i Parma, Italia. Den 12. juni annonserte FIA at Campos Meta var et av tre nye team som ville få delta i Formel 1-sesongen 2010, sammen med US F1 Team og Manor Grand Prix. Samme helg som Abu Dhabis Grand Prix 2009 ble holdt bekreftet Campos at Bruno Senna, nevøen til tidligere F1-verdensmester Ayrton Senna, ville være en av teamet førere i 2010. Finansielle problemer. Den 22. desember 2009 ga Bernie Ecclestone uttrykk for bekymring over teamets evne til å være på griden for det første løpet i 2010-sesongen. I januar 2010 ble flere potensielle investorer, blant annet sjefen for A1 Grand Prix, Tony Teixeira, lenket opp til Campos-teamet i et forsøk på å skaffe inntekter forut for testing-sesongen 2010. På slutten av gikk det rykter om at Teixeira var en potensiell kjøper av Honda-teamet, og han uttalte nå at han hadde til hensikt å gjøre Campos til Formel 1-«armen» til A1 Grand Prix, som på den tid hadde betydelige problemer. Den 27. january innrømte teamet at de muligens ikke ville kunne delta i vintertesting-sesongen i det hele tatt, og at deres andre fører muligens ikke ville bli kunngjort før like før deres første løp. Til tross for denne innrømmelsen hevdet Teixeira at teamet tok sikte på å rekke den andre testrunden og mente at de «definitivt» ville rekke den tredje testrunden på Jerez. Tidlig i februar ble det imidlertid rapportert at Teixeiras foreslåtte oppkjøp av teamet ble møtt med motstand fra de etablerte teamene. a> før han måtte bryte med en overopphetet motor. Den 5. februar 2010 fortalte Campos-sjefen Adrián Campos til BBC Sport at teamet slet med å skaffe finansiering. De betalte €7 millioner til Dallara, og uttalte at «noen ganger har vi penger, andre ganger ikke». Han bekreftet at finansieringen skulle være avsluttet og på plass den påfølgende uka. Han benektet også påstanden om at Stefan GP, som også ønsket å komme inn i F1, hadde overtatt Campos' bil, og uttalte at «vi har en kontrakt og så lenge vi betaler er kontrakten gyldig». Senere i februar begynte det å spre seg spekulasjoner over hvorvidt Campos faktisk ville stille til start i 2010, og teamet innrømte budsjettproblemer. Den 19. februar ble det annonsert at majoritetseieren José Ramón Carabante hadde overtatt full kontroll over teamet fra Adrián Campos, som også ble erstattet som teamsjef av Colin Kolles. Teamets navn ble endret til Hispania Racing F1 Team (HRT) før det første løpet, et navn som var hentet fra Grupo Hispania, et av Carabantes selskaper. Teamets hovedkvarter ble flyttet fra Meta Images kontorer i Madrid til Grupo Hispanias kontorer i Murcia. Den 4. mars ble det bekreftet at teamets andre fører ville være Karun Chandhok. Senere samme dag lanserte teamet sin Dallara-designede bil, kalt F110, med motor fra Cosworth. 2010-sesongen. Ettersom teamet ikke hadde fått deltatt i testingen før sesongen ble de første rundene til F110-bilen kjørt i løpshelgen til Bahrains Grand Prix 2010. Sennas ble fullført i tide til at han fikk kjørt tre installasjonsrunder i den første treningsomgangen. I den andre treningsomgangen fullførte han 17 runder, med en beste tid over 11 sekunder bak lederen, men skled av banen etter sin siste runde på grunn av et hjul som løsnet fra bilen hans. Senna beskrev dagen som en «flott start», teamet mangel på forberedelser tatt i betraktning. Chandhok fikk imidlertid ikke kjørt noen runder på fredag, ettersom mekanikerne som arbeidet på bilen hans ikke klarte å få clutchen og gearkassen til å fungere. Under kvalifiseringen kom Senna og Chandhok på 23. og 24. plass, og delte dermed bakerste rekke på startgriden, etter at Chandhok endelig fikk kjørt en runde i bilen sin, og satte en tid 1,7 sekunder bak teamkameraten, som på sin side var over åtte sekunder bak Sebastian Vettel i pole position. I løpet valgte de å starte begge bilene fra pitlane. Chandhok krasjet og brøt løpet på andre runde, mens Senna brøt på runde 18 med en overopphetet motor. I Australia lå begge bilene igjen bakerst på griden, med Senna foran Chandhok. Hispania-bilene var begge 6,6 sekunder bak pole-tiden, men bare 0,34 sekunder bak Virgins Lucas di Grassi. Sennas bil klarte bare fire runder før han måtte bryte på grunn av en hydraulikkfeil, mens Chandhok kom på 14. og siste plass. Dette var teamet første klassifiserte plassering, selv om det var fem runder bak vinneren Jenson Button og tre runder bak Heikki Kovalainens 13. plasserte Lotus. Dette skyldtes delvis et ødelagt gulv forårsaket av at Chandhok hadde kjørt av banen to ganger i løpet av løpet. Hispania fullførte med begge bilene første gang i Malaysia, hvor Chandhok kom i mål foran Senna, men henholdsvis 3 og 4 runder bak vinneren. Teamet gjentok denne prestasjonen under Kinas Grand Prix, med Senna på 16. og Chandhok på 17. plass, sist av alle bilene som fremdeles var med i løpet. Det femte løpet, Spanias Grand Prix, ble ikke så vellykket for Hispania. Senna brøt i første sving etter en krasj, mens Chandhok kjørte 30 runder før han måtte bryte med et ødelagt hjuloppheng. Teamets nye testfører Christian Klien kjørte i første treningsomgang. Hispania startet godt i Monaco, og passerte rivalene Lotus og Virgin i starten av løpet. Senna brøt senere, men Chandhok lå an til å fullføre løpet da han ble involvert i en skremmende ulykke med Jarno Trulli, som forsøkte å kjøre forbi Chandhok men traff Hispania-bilen i siden og ble sendt over den og inn i autovernet. Begge førerne kom uskadd fra hendelsen. Krasjet kostet nesten også Mark Webber seieren i løpet, da han lå like bak de to da ulykken skjedde. Senna brøt også løpene i Tyrkia og Canada, før begge bilene igjen fullførte løpet i Valencia. ITyrkia kjørte teamets andre testfører Sakon Yamamoto den første treningsomgangen, og satte den svakeste tiden av alle. Kvelden før Storbritannias Grand Prix på Silverstone kunngjorde Hispania at Bruno Senna var blitt droppet til dette løpet, og at testfører Sakon Yamamoto skulle ta hans plass. Teamet sa imidlertid også at Senna skulle kjøre etter Silverstone, og at de «ønsker å bekrefte at Bruno Senna det spanske lagets fulle støtte» og «at han forblir en av Hispania Racing HRT F1 Teams offisielle førere og at han vil fortsette å kjøre i de gjenværende løpene»." Til de neste fire løpene erstattet Yamamoto i stedet Chandhok, før han selv ble erstattet av Christian Klien til løpet i Singapore på grunn av matforgiftning. Yamamoto kom tilbake i de neste to løpene, men ble igjen erstattet av Klien i de to siste løpene i sesongen. I de fire siste løpene i sesongen fullførte begge Hispania-bilene løpet. 2011-sesongen. a> var teamets førere til -sesongen. Hispania skilte lag med Dallara i mai 2010 etter at partnerskapet mellom de to selskapene hadde blitt anstrengt på grunn av bilen mangel på prestasjoner. Teamet søkte en alternativ teknisk avtale for å assistere med konstruksjonen av chassiset til -sesongen. Mens Hispania fremdeles drev under Campos-navnet uttalte teameieren José Ramón Carabante i et intervju med Autosport at Campos Meta F1/HRT søkte å få Ferrari som motorleverandør til 2011-sesongen. Colin Kolles sa i et intervju med Diario AS i juli 2010 at samtaler om et partnerskap med Toyota var en mulighet for 2011. Colin Kolles bekreftet i september 2010 at teamet hadde tilstrekkelig finansiering til å fullføre sin første Formel 1-sesong. Tidligere konsernsjef i Telefónica, Juan Villalonga, kom til teamet i november 2010. Hans hovedrolle var å hjelpe med kommunikasjon, teknologi og sponsorer. Det ble senere kunngjort at teamet ville gi en test til GP2-mesteren Pastor Maldonado, som senere sikret seg et sete i Williams. GP2-førerne Josef Král og Davide Valsecchi fikk også teste for teamet i Abu Dhabi. Etter det siste løpet i 2010-sesongen kom det fram at Hispania sommeren 2010 hadde signert en avtale med Toyota Motorsport GmBH som ville ha latt teamet bruke Toyotas 2010-bil, kalt Toyota TF110, som aldri hadde blitt kjørt, som basis for Hispanias 2011-bil, samt også kunne benytte Toyota Motorsports tekniske ressurser. I november 2010 kunngjorde Toyota at de hadde kansellert avtalen fordi HRT ikke hadde betalt. I desember 2010 kom det rapporte om at teamet hadde blitt lagt ut for salg, men dette ble benektet av eierne. Hispania forlot også FOTA på dette tidspunktet, og la skylden på organisasjonens motvilje mot de mindre teamene for sin beslutning. Generalsekretæren i FOTA hevdet imidlertid at Hispania ble kastet ut av organisasjonen fordi de ikke hadde betalt medlemskontingenten for 2010. Den 6. januar kunngjorde Narain Karthikeyan at han skulle kjøre for Hispania i 2011-sesongen. Han kjørte tidligere for Jordan-teamet i. Innen februar ble det klart at teamet vurderte Vitantonio Liuzzi som en mulighet som sin andre fører. Liuzzi bekreftet at det var under betraktning og deltok i den tredje testtomgangen før sesongstart med teamet, i Barcelona. Teamet testet også den tidligere Formel Renault V6 Eurocup-mesteren Giorgio Mondini i Barcelona. Liuzzi ble bekreftet som Hispanias andre fører den 9. mars 2011. Teamets bil for 2011, Hispania F111, debuterte under den andre treningsomgangen før Australias Grand Prix, da Vitantonio Liuzzi fullførte en installasjonsrunde tre minutter før omgangen var over. I kvalifiseringen klarte ingen av førerne å sette en tid innenfor 107% av den beste tiden i Q1, og fikk derfor ikke starte i løpet. I Malaysia viste team forbedret fart, med Liuzzi bare et halvt sekund bak den langsomste Virgin-bilen. Begge bilene var innenfor 107%-regelen, men i løpet måtte begge bilene bryte med tekniske problemer. I Kina fullførte både Liuzzi og Karthikeyan løpet, på henholdsvis 22. og 23. plass, bakerst av de bilene som fullførte. I Tyrkia startet Liuzzi løpet foran begge Virgin-bilene, men kom i mål som nummer 22 på grunn av bremseproblemer, mens Karthikeyan kom på 21. plass. I Spania startet begge bilene foran Jérôme d'Ambrosio, og Karthikeyan kom på 21. plass mens Liuzzi brøt på grunn av girkasseproblemer. I Monaco satte ingen av førerne en tid i kvalifiseringen, men ble likevel tillatt av løpsledelsen å starte i løpet, hvor Liuzzi kom i mål på 16. plass og Karthikeyan på 17. I Canada presterte teamet sitt beste resultat noensinne, med 13. og 14. plass, noe som plasserte dem foran Virgin i konstruktørmesterskapet. Karthikeyan fikk imidlertid en tidsstraff etter løpet for å ha kuttet en sjikane under løpet, noe som flyttet han ned til 17. plass. I Valencia kom Liuzzi og Karthikeyan på henholdsvis 23. og 24. plass. Den 4. juli 2011 ble det kunngjort at Thesan Capital, et Madrid-basert investeringsselskap, hadde kjøpt en kontrollerende andel av team fra eieren Jose Ramon Carabante. Thesan Capital annonserte at teamets drift ville fortsette som før kjøpet, og at de ikke hadde noen planer om å endre teamnavnet eller endre dets operasjonelle struktur. I en pressemelding beskrev Thesan Capital sine hensikter med at de ønsket å gjøre teamet «mer spansk» og å basere teamet innen Spania. Til Storbritannias Grand Prix ble Karthikeyan erstattet av Red Bull-protesjéen Daniel Ricciardo. Han kvalifiserte til 24. startposisjon, med Liuzzi på 23., og de fullførte løpet på henholdsvis 19. og 18. plass. Teamet valgte imidlertid å la Karthikeyan, som se fra India, erstatte Ricciardo under det aller første Indias Grand Prix 2011, det første Formel 1-løpet i India noensinne. 2012-sesongen. Den 21. november 2011 ble det kunngjort at Pedro de la Rosa hadde signert for teamet på en toårig kontrakt. Den 14. desember 2011 kunngjorde teamet at teamsjef Colin Kolles forlot sin stilling med virkning fra dagen etter, «på grunn av den nye retningen som teamet hadde tatt, samt beslutningen til den nye ledelsen om å flytte teamets hovedkvarter til Spania. Han ble erstattet av Luis Pérez-Sala. I februar 2012 ble det kunngjort at teamet skulle flytte sin drift til Caja Mágica-komplekset i Madrid, hvor de ville ha til disposisjon. Teamets 2012-bil, F112, var opprinnelig planlagt å få sin debut under den andre testen før sesongen, på Circuit de Catalunya i slutten av februar, men dette ble forsinket av at bilen ikke besto påbudte krasjtester. I sesongåpningen i Australia klarte verken de la Rosa eller Karthikeyan å sette en tid innenfor 107% av raskeste tid i Q1, og ble dermed ikke tillatt å starte i løpet. Henrietta Swan Leavitt. Henrietta Swan Leavitt (født 4. juli 1868 i Massachusetts, død 12. desember 1921) var en anerkjent amerikansk astronom. Leavitt ble utdannet ved Radcliffe College før hun begynte ved Harvard College Observatory i 1893. I 1908 publiserte hun sine første artikler om astronomi i tidsskriftet Annals av Astronomical Observatory of Harvard College. Leavitt arbeidet bare sporadisk i løpet av hennes tid ved Harvard College, og hun ble ofte satt på sidelinjen på grunn av personlige helseproblemer og familiens forpliktelser og dette gikk ut over hennes vitenskapelige prestasjoner. Leavitt var medlem av organisasjoner som Phi Beta Kappa, American Association of University Women, American Astronomical og Astrophysical Society, American Association for Advancement of Science, og hun var æresmedlem av American Association of Variable Star Observer. Uvitende om hennes død fire år tidligere, begynte den svenske matematikeren Gösta Mittag-Leffler papirarbeidet for å nominere henne for Nobelprisen i fysikk i 1926. Leavitt ble dermed aldri nominert, fordi Nobelprisen ikke kan deles ut posthumt. Asteroiden 5383 Leavitt og krateret Leavitt på Månen ble oppkalt etter henne. Darren Jackson. Darren Jackson (født 25. juli 1966 i Edinburgh) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine tre perioder i angrepet hos de britiske klubbene Newcastle United, Dundee United og Hibernian. Jackson fikk også 28 landskamper for i perioden 1995 til 1998, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Jackson begynte sin spillerkarriere hos Meadowbank Thistle i 1985, hvor han spilte nesten 50 seriekamper og gjorde 22 seriemål frem til oktober 1986 da han meldte overgang til Newcastle United. Oppholdet i Newcastle var mindre positivt prestasjonsmessig da han på to sesonger scorte kun syv seriemål på 70 kamper. I desember 1988 dro han tilbake til Skottland, hvor han signerte under en kontrakt med Dundee United. På Tannadice Park fikk han totalt 87 kamper og scorte 30 seriemål i et offensivt angrepspar med Mixu Paatelainen fordelt over fire år. Klubben gikk for øvrig på et finaletap i Scottish Cup, før Jackson sommeren 1992 dro videre til sin hjemby og Hibernian. Han fikk tilsammen 170 seriekamper og 50 seriemål fordelt over fem år på Easter Road, i tillegg til at han også var delaktig i at klubben klarte å komme seg til finalen i Scottish League Cup. Hans form for Hibernian gjorde at han ble solgt til storklubben Celtic for 1,25 millioner pund i juli 1997, men hans opphold i klubben ble preget av hans lengre sykeopphold som følge av hydrocephalus. Han ble lånt ut til den engelske klubben Coventry City fra november 1998 til januar 1999, men var likevel med på å vinne både den skotske serien og ligacupen med Celtic. I mars 1999 dro han deretter videre til Heart of Midlothian. Hos Hearts fikk han tilsammen 56 seriekamper og syv mål frem til han ble lånt ut til Livingston i januar 2001. I utlånsperioden ble hans kontrakt med Hearts kansellert, og Jackson forlenget derfor sin periode hos Livingston ut sesongen, som til slutt endte med opprykk. Da sesongen var ferdigspilt ble han ikke tilbudt noen ny kontrakt, og turen gikk derfor videre til St. Johnstone, hvor han avsluttet sin spillerkarriere i juni 2002 etter først å ha spilt på et kortere låneopphold hos Clydebank. Etter at han la opp som aktiv fotballspiller har Jackson fungert som fotballagent for Skottlands fotballforbund, hvor han blant annet representerer Jackie McNamara. Internasjonal karriere. Jackson fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i mars 1995. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, men fikk ikke spille noen av kampene. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1998, hvor han spilte to av tre gruppespillkamper mot og. Etter VM spilte han kun to gruppespillkamper i kvalifiseringen til EM i fotball 2000 og ble siden ikke lenger tatt ut på landslaget. Jackson fikk totalt 28 landskamper og fire landslagsmål for Skottland frem til oktober 1998. Football League One 2011-2012. Sesongen begynner den 6. august. De nyopprykkede lagene fra Football League Two er Chesterfield, Bury, Wycombe Wanderers og Stevenage. De nedrykkede lagene fra The Championship er Sheffield United, Scunthorpe United og Preston North End. Anthony Durnford. Anthony Durnford (født 24. mai 1830 i Irland, død 22. januar 1879 i Isandlwana, Zuluriket) var en høytstående britiske offiser som tjenestegjorde under anglo-zulu krigen mellom Storbritannia og zuluene i 1879. Durnford ble født inn i en gammel militær familie fra Irland og hans yngre bror, Edward tjenestegjorde også i det britiske militæret, som løytnant-oberst i Royal Marine Artillery. Durnford studerte ved Royal Military Academy i Woolwich, og han begynte deretter som fenrik i de britiske militæret i 1848. Mellom 1851 og 1856 tjenestegjorde han på Sri Lanka. Durnford meldte seg som frivillig til militærtjeneste under Krimkrigen på 1850-tallet, men han ble ikke akseptert for aktiv tjeneste. Durnford ble overført til Malta som adjutant i 1856, en stilling han hadde frem til februar 1858, da han ble sendt tilbake til England. I 1864 ble han forfremmet til kaptein og kort tid senere ble han sendt til Kina. I 1871 mottok han ordre om å reise til Sør-Afrika, men deltok ikke i aktiv krigføring før ango-Zulu krigen brøt ut åtte år senere der han blant annet deltok under Slaget ved Isandlwana som var britenes første nederlag mot innfødte styrker. Simone Elkeles. Simone Elkeles (født 24. april 1970) er en amerikansk forfatter. Hun har skrevet flere romaner for ungdom, hvorav "Perfekt kjemi", "Grenseløs kjærlighet" og "Brennende hjerter" har kommet på norsk. Hun har mottatt flere priser og utmerkelser for bøkene sine. Et sted under stjernene. "Et sted under stjernene" er et musikkalbum med Terje Formoe, albumet ble utgitt den 19. august 2011. På gyllen grunn. "På gyllen grunn" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt den 19. august 2011. Jean Pierre Boyer. Jean-Pierre Boyer (sannsynligvis 15. februar 1776-9. juli 1850) var en haitisk offiser og politiker, en av lederne for den haitiske revolusjon og Haïtis president fra 1818 til 1843. Boyer ble født som en "gens de couleur libres" ("fri farvet") i Saint-Domingue, den franske kolonien som senere ble Haïti, og ble utdannet i Frankrike. Under den haitiske revolusjon kjempet han mot slaveriet sammen med Toussaint L'Ouverture. Senere allierte han seg med André Rigaud, også en farvet, i sistnevntes forsøk på å gjøre opprør mot Toussaint-Louverture for å opprettholde kontrollen i Sør-Saint-Domingue. Etter å ha gått i eksil i Frankrike etter det mislykkede opprøret, vendte Boyer sammen med Alexandre Pétion tilbake i 1802 sammen med de franske ekspedisjonssoldatene ledet av Charles Leclerc. Etter at det ble kart at franskmennene ville gjeninnføre slaveriet og restriksjoner på "gens de couleur"ene, støttet han Jean-Jacques Dessalines og Alexandre Pétions patrioter, som gjorde kolonien til et uavhengig land. Etter at Pétion overtok makten i Sør-Haïti utnevnte han Boyer til sin etterfølger. Han forente i 1820 Haïti, som siden Jean-Jacques Dessalines' død i 1806 hadde vært delt i en republikk i sør og et kongedømme i nord. I februar 1822 invaderte han Den dominikanske republikk, som hadde blitt uavhengig fra Spania bare to måneder tidligere, og forente slik hele Hispaniola under en regjering. Boyer ønsket å hindre et mulig fransk eller spansk angrep eller gjenerobring av de to landene på Hispaniola, og å sikre de dominikanske slavene deres frihet, og han forhindret av Santo Domingo ble forent med den søramerikanske nasjonen Gran Colombia, som var den dominikanske elitens plan. Boyer ønsket å fjerne trusselen om en fransk invasjon, så han åpnet for forhandlinger med Frankrike. 11. juli 1825, mens fjorten franske krigsskip truet Port-au-Prince, ble det inngått en avtale hvor Haïti måtte betale 150 millioner francs som kompensasjon til Frankrike, som til gjengjeld ville anerkjenne landets uavhengighet. Selv om summen senere ble senket til 90 millioner, var det urealistiske beløpet et knusende slag mot Haïtis økonomi, og var antageligvis en viktig årsak til den manglende utviklingen på Haïti helt fram til i dag. Boyer måtte låne 30 millioner bare for å kunne betale den første avbetalingen av kompensasjonen. Haïtis folk var deprimerte på grunn av situasjonen, og siden de motsatte seg Boyer forsøk på å påtvinge de haitiske bøndene det halvføydale "fermage"-systemet, gjenopplivet Boyer en landreform og omfordelte noen store plantasjer til småbøndene. Myndighetene forsøkte å få bøndene til å produsere nok til at de kunne få inntekter fra eksport, og opprettet derfor kvoter bøndene måtte nå. Boyer oppfordret også frie svarte fra Amerikas forente stater til å emigrere til Haïti, og fra september 1824 og ett år fram i tid gjorde omtrent 6000 USA-amerikanere dette, men på grunn av Haïtis fattigdom og ustabile politiske forhold dro de fleste tilbake igjen. Boyers styre varte fram til 1843, da den dårlige økonomiske situasjonen ble forverret av et jordskjelv. Bondebefolkningen, som hadde dårligere forhold en den urbane befolkningen, gjorde opprør under Charles Rivière-Hérard i januar det året. 13. februar flyktet Boyer til Jamaica, og siden bosatte han seg i eksil i Paris. Etterkommere av Boyer bor fremdeles i Haïti. Hans etterfølger Rivière-Hérard, som bare styrte i litt over ett år, mistet kontrollen over Santo Domingo, som først ble uavhengig, så frivillig gjenkolonisert av Spania etter sytten år og så endelig uavhengig igjen i 1865. Boyer hadde også den lengste regjeringstiden av alle de haitiske presidentene og andre statslederne i det nittende århundre. The Real News. The Real News er et medlemsstøttet engelskspråklig progressivt, globalt web-basert nyhetsnettverk. Det ble startet i 2007 av Paul Jay, som tidligere arbeidet for Canadian Broadcasting Corporation. The Real News Network oppgir å være "focused on providing independent and uncompromising journalism" for "the critical issues of our times". The Real News Network avhenger av gaver fra sine seere, og aksepterer ikke midler fra reklame, regimer eller selskaper. Det mottar dog også støtte fra stiftelser og fond. The Real News Network anvender internett for sine sendinger, men det har også kontrakter med satellit- og kabel-TV-kanaler som det vil anvende når det oppnår 50,000 støttespillere. The Real News har sitt hovedkvarter i Washington D.C. med kontorer i Baltimore og Toronto. Pierrefort. Pierrefort er en kommune i departementet Cantal i regionen Auvergne i den sørlig-sentrale delen av Frankrike. Den ligger rundt 130 km fra Clermont-Ferrand. Befolkningstallet var i 2008 på 911 innbyggere. Pierrefort ligger mellom 600 og 1400 meter over havet og tilhører området Carladèz. Klimaet i området har kalde vintere, ofte med mye snø, mens temperaturene om sommeren ofte kan nå 30°C. Kommunens økonomi er basert på jordbruk og husdyrhold, tjenesteytende næringer rettet mot turisme, samt håndverksbasert industri. Randers Amtsavis. "Randers Amtsavis", grunnlagt 3. juli, er en dansk regional dagsavis, som dekker Kronjylland - Randers, Mariagerfjord, Norddjurs, Syddjurs og Favrskov kommuner. Historisk har Randers Amtsavis vært en konservativ avis, men definerer seg i dag som en uavhengig borgerlig avis. I fusjonerte Randers Amtsavis og søsteravisen Dagbladet Djursland med Århus Stiftstidende, noe som avstedkom en rekke omlegginger av Randers Amtsavis, blant annet ny layout, som avisen fortsatt bruker. Layouten er forøvrig den samme som de andre stiftstidender (Nordjyske og Fyens) og JydskeVestkysten bruker. Dagbladet Djursland ble lagt ned 1. november. Lokalstoffet fra Djursland ble fremover å finne i både Randers Amtsavis og Århus Stiftstidende. I forbindelse med fusjonen lanserte Randers Amtsavis i en søndagsutgave. Den opphørte imidlertid allerede i og dekning av det nordligste av avisens område ble dessuten avsluttet, noe som førte til at lokalredaksjonene i Hadsund og Hobro ble medlagt. Områderne dekkes nå bare av Nordjyske Stiftstidende. I 2002 ble dessuten ukeavisen "Randers Posten" nedlagt, og Randers Amtsavis' onsdagsutgave distribueres til de fleste husstander i avisens dekningsområde. Randers Amtsavis kommer ifølge Dansk Oplagskontrol ut i 12 532 eksemplarer (1. kvartal 2006), mens onsdagsutgaven kommer ut i 46.058 eksemplarer. Alessandro Moreschi. Alessandro Moreschi (født 11. november 1858, død 21. april 1922) var en av de mest berømte kastratsangerne på slutten av 1800-tallet og den eneste kastratsangeren av den klassiske bel canto-tradisjonen som det ble gjort solo lydopptak av.Alessandro Moreschi (ca. 1880) Liv. Alessandro Moreschi ble født inn i en romersk-katolsk familie i byen Monte Compatri, nær Frascati, den 11. november 1858. Han ble hastedøpt senere samme dag, som kan tyde på at han led av en livstruende sykdom eller misdannelse. Kastrering var en vanlig behandling av en rekke sykdommer på denne tiden, men det er også mulig at han ble kastrert senere slik den vanlige praksisen for kastrering av gutter var. Da han var 13 år gammel, i 1871, ble han sendt til Roma for å gå på en skole for korgutter, og ble elev ved den katolske kirken San Salvatore in Lauro. Mest sannsynlig hadde Moreschi blitt oppdaget av Nazareno Rosati, et tidligere medlem av Det sixtinske kapells kor. På dette tidspunktet var det svært få kastratsangere igjen, Moreschi var den eneste kastraten blant elevene ved San Salvatore in Lauro, og Moreschi gjorde stor suksess i Vatikanet. Allerede som 15-åring ble han førstesopran i "Basilica di San Giovanni in Laterano" (no: Laterankirken), og var blant solistene som ble hyret inn av maestroen Gaetono Capocci for å synge for overklassen. I 1883 sang Moreschi i oratoriet Christus am Ölberge av Beethoven, som for første gang ble fremført i Italia. På grunn av sine gode prestasjoner i dette stykket, ble Moreschi kjent som "Engelen fra Roma", og kort tid etter ble han utnevnt som førstesopran i Det sixtinske kapells kor, en stilling han hadde i nesten tretti år. I 1902 kom det endelige forbudet mot å ansette kastratsangere i kirken og året etter bestemte pave Pius X at alle kastratene skulle erstattes av guttesangere. Likevel, og av ukjente grunner, fikk Moreschi lov til å bli værende. Offisielt ble han værende i Det sixtinske kapells kor frem til påsken 1913 (da han hadde tjenestegjort lenge nok til å kunne motta pensjon). Året etter møtte han Franz Haböck, forfatter av "Die Kastraten und ihre Gesangskunst", som hadde planer om å la Moreschi synge i konserter for å gjenopplive repertoaret etter den store 1700-tallsstjernen Farinelli. Dette ble det aldri noe av. Moreschi var på dette tidspunktet 55 år gammel og var ikke lenger i stand til å synge like høye toner som han kunne tidligere. Dessuten hadde han aldri fått den nødvendige virtuose operaopplæringen. 63 år gammel, i 1922, døde Moreschi, muligens av lungebetennelse. Han ble gravlagt i familiekrypten "Cimitero del Verano". Utseende. I følge Haböck, som møtte Moreschi da han var femtifem år gammel, var «Moreschis ytre fremtoning litt annerledes enn det som er vanlig hos en sanger. Han er av middels eller heller liten vekst. Hans innbydende ansikt er helt skjeggløst; brystkassen hans er bemerkelsesverdig bred og kraftig. Hans snakkestemme har en metallisk klang, som en veldig høyttalende tenor. Stemmen og oppførselen hans gir et ungdommelig inntrykk, forsterket av hans livlige konversasjon, som forsterker det sjarmerende bildet sangeren presenterer.» Lydopptak. Alle lydopptakene av Moreschi ble tatt opp i Roma, og det ble gjort ved to anledninger. De første ble tatt opp 3. og 5. april 1902, mens de siste ble tatt opp i april 1904. Democracy Now! "Democracy Now!" er et amerikansk uavhengig nyhetsprogram som tilbyr nyheter, analyser og meninger. Det sendes på over 900 radio- og TV-nettverk i Nord-Amerika. Det premierte en-times programmet "War and Peace Report" har Amy Goodman og Juan Gonzalez som vertskap, og tjener som hovedprogrammet for Pacifica Radio-nettverket. Democracy Now! ble grunnlagt i 1996 i New York City av en gruppe progressive journalister som blant andre Amy Goodman. "Democracy Now!" og dets stab har vunnet en rekke journalistiske utmerkelser, blant annet George Polk Award i 1998 for radio-dokumentaren "Drilling and Killing: Chevron and Nigeria's Oil Dictatorship" samt Robert F. Kennedy Memorial's First Prize in International Radio i 1993 for "Massacre: The Story of East Timor", som involverte førstehåndsberetning om folkemordet under Indonesias okkupasjon av Øst-Timor. Den 1. oktober 2008 vant Amy Goodman prisen Right Livelihood Award, for sitt arbeid med "Democracy Now!". Amy Goodman. Amy Goodman (født 13. april 1957) er en amerikansk journalist, spaltist, undersøkende reporter og forfatter. Goodman er hovedverten for Democracy Now!, et uavhengig globalt nyhetsprogram som sendes daglig på radio, TV og Internett. I 2008 ble hun tildelt prisen Right Livelihood Award. Goodman er hovedansvarlig for Democracy Now!, ett uavhengig globalt nyhetsprogram som sendes daglig på radio, TV og Internett. Hun mottok i 2008 Right Livelihood Award. Prisen ble tildelt henne under en seremoni den 8. desember 2008. Den 31. mars 2009, var Goodman mottaker (sammen med Glenn Greenwald) av den første Izzy Awards for uavhengige medier. Denne prisen deles ut av Ithaca College Park Center for Independent Media. Goodman arbeidet ved en radiostasjon i New York City for over et tiår før hun var med på å grunnlegge Democracy Now! i 1996. Siden den gang har Democracy Now! blitt kalt "trolig den viktigste progressive nyhetsinstitusjonen på denne tiden". Dagens studio der Democracy Now! Spilles inn ligger i bydelen Chelsea, på Manhattan. Under Republican National Convention i 2008 ble flere av Goodman`s kolleger fra Democracy Now! arrestert og anholdt av politiet mens de rapporterte under en antikrigsprotest utenfor Radio Network Controller (RNC). Goodman ble selv arrestert under denne aksjonen, anklaget for hindre en rettslig prosess og forstyrre en politimann, mens hennes med-produsenter i Democracy Now!, inkludert reporter Sharif Abdel Kouddous, ble anholdt etter anklager om sannsynlig årsak til opptøyer. Arrestasjonene av produsentene ble videofilmet. Goodman og hennes kolleger ble senere løslatt, og advokat John Choi indikerte at anklagene ville bli droppet. Goodman, med flere, anla sivilt søksmål mot politiet og Secret Service. Søksmålet resulterte blant annet i et oppgjør på 100 000 dollar. Anastasio Somoza Debayle. Anastasio "Tachito" Somoza Debayle (IPA:; født 5. desember 1925, død 17. september 1980) var en nicaraguansk offiser og diktator som offisielt tjente som landets 73. og 76. president fra 1967 til 1972 og fra 1974 til 1979. Som leder for Nicaraguas "Guardia Nacional" var han landets hersker fra 1967 til 1979. Han var det siste medlemmet av Somoza-familien som ble president, og endte dermed det politiske dynastiet som hadde styrt landet siden 1936. Somozas konservative regime ble støttet av Amerikas forente stater og var kjennetegnet av korrupsjon og tette bånd mellom staten og noen få, rike jordeierfamilier. Somoza Bebayle ble styrtet etter den sandinistiske frigjøringsfronts seier i den første fasen av den nicaraguanske borgerkrig, som hadde startet i 1972. "Junta de Gobierno de Reconstrucción Nacional" – det nasjonale gjenoppbyggingsrådet – overtok makta etter diktatorens fall, som var høydepunktet i den nicaraguanske revolusjon. Han flyktet først til Miami i De forente stater, og siden til Asunción i Paraguay, hvor han ble myrdet av en gruppe ledet av argentineren Enrique Gorriarán Merlo, et tidligere medlem av den argentinske Ejercito Revolucionario del Pueblo. Patriotisk Selskab. Patriotisk Selskab, opprinnelig "Fyens Stifts patriotiske Selskab", er en dansk landbruksforening, stiftet 11. juli 1810. I dag er det en profesjonell rådgivningsvirksomhet innen landbruk. Foreningen ble stiftet på Fyn etter Englandskrigene for «med almen Aand og Kraft at fremme sand og gavnlig Industri i Landøkonomien, i Manufaktur- og Fabriksvæsenet, i Fiskeri og andre Frembringelsesgrene, at udrydde vrange Begreber, at kæmpe imod Fordomme...» og «at opvække, belønne, nære og fremme hos begge Kjøn af alle Stænder, Arbejdsomhed, Vindskibelighed, nyttig Sparsomhed og Agtelse for Landets egne Frembringelser». I tiden 1855–1902 drev foreningen egen landbruksskole. Den nåværende styreformann for Patriotisk Selskab er Peter Cederfeld de Simonsen. Ranik Halle. Ranik Halle (født Andronik Saradscheff, 24. august 1905 i Baku i Russland, død 20. mai 1987 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker (H). Han var sjefredaktør ved Høyres Pressebyrå (HP) i 22 år og markerte seg dessuten som tolv ganger norgesmester i bridge. Halle hadde en rekke tillitsverv i både Høyre og pressens organisasjoner. __NOTOC__ Bakgrunn og utdannelse. Han ble født i Baku i dagens Aserbajdsjan, dengang en del av Det russiske keiserdømmet, som sønn av den georgiske diplomingeniøren Sergeus Saradscheff og Anna Kostanova (1888–1961). Faren var blant de første oljebrannslukkere og ble drept ved en eksplosjon. Forretningsmannen og konsulen Halfdan Halle (1892–1959), en venn av Saradscheff, hjalp enken og giftet seg med henne, og Andronik ble adoptert av Halle og fikk navnet Ranik før han kom til Norge i 1916. Han tok examen artium i 1923 og studerte deretter rettsvitenskap og sosialøkonomi ved Det Kongelige Fredriks Universitet i tre år, men fattet tidlig interesse for politikk og journalistikk. Halle var formann i Den Konservative Studenterforening (DKSF) 1924–1927 og formann i Det Norske Studentersamfund i 1928, og i sistnevnte ble han en av de konservatives fremste debattanter i oppgjøret med den kommunistiske Mot Dag-kretsen. Ranik Halle, Realph Norland og Holger Ursins maktovertagelse i DKSF i 1924 flyttet foreningen ideologisk fra Høyres venstre fløy til partiets ytterste høyre fløy. Fra høstsemesteret 1924 fungerte han som første redaktør i DKSFs tidsskrift, "Minerva". Journalistisk og politisk karrière. Halle var fra 1926 tilknyttet den sterkt konservative propagandaorganisasjonen Fedrelandslaget, som sekretær og redaktør av tidsskriftet "Norges Fremtid". I 1931 ble han redaktør i organisasjonens ukeavis "ABC", hvis formål var å hjelpe Fedrelandslaget inn på Stortinget. Prosjektet ble mislykket, men Halles arbeid i redaktørgjerningen gav ham større muligheter innen pressen. I 1936 ble han ansatt som nyhetsredaktør i dagsavisen "Tidens Tegn", hvor han var sjefredaktør fra 1940 til nedleggelsen i 1941. Under andre verdenskrig brukte Halle sine store brigdekunnskaper til å drive en korrespondanseskole og utgi mange bridgebøker, hvilket sikret familien et levebrød i krigsårene. Han var senere president i Norges Bridgeforbund 1954–1964 og senere æresmedlem sammesteds. I 1946 ble han ansatt som politisk redaktør ved Høyres Pressebyrå, hvor rykket opp til sjefredaktør og administrerende direktør i 1950. Pressebyråets kunder hadde et samlet opplag på 700 000 eksemplarer, og flesteparten benyttet Halles velskrevne kommentarer om aktuelle spørsmål. Som sjefredaktør i pressebyrået ble han talsmann for en mer moderat konservatisme gjennom en mannsalder. Halle bekledte en rekke tillitsverv i bransjeorganisasjonene, blant annet som formann i Oslo Redaktørforening 1965–1971, styremedlem i Norsk Presseforbund 1965–1975 og styremedlem i Den Konservative Presses Forening inntil 1969 (æresmedlem fra 1972). I Høyre var han medlem av landsstyret 1948–1970 og medlem av sentralstyret 1970–1972. I 1971 oppstod en konflikt mellom Høyre-formann Kåre Willoch og Halle, og året etter gikk Halle av som sjefredaktør i Høyres Pressebyrå, fire år før pensjonsalder. Den oppgitte grunnen var at pressebyrået antageligvis stod foran en omorganisering, og Halle ønsket at ledelsen ble overlatt til en ny redaktør hvis dette skjedde. Halle var aldri en tilhenger av hverken mosjon eller frisk luft, og årelang røyking påførte lungene hans alvorlige skader. Han var også livredd for hveps, som han kalte «verdens farligste rovdyr» i en artikkel som "Verdens Gang" slo opp på førstesiden. En gang fikk han en sykkel i gave, men denne trillet han ned til kontoret, hvor den ble stående i en årrekke, ettersom det var for mange bakker på hjemveien. Halle døde av kreft i 1987. Døvekirken i Stavanger. Døvekirken i Stavanger er en langkirke fra 1918 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Den ligger i Sandeidgata 10 på Storhaug. I perioden 1909–1937 ble kjelleretasjen i Storhaugveien 10 benyttet til gudstjenestelokale for døvemenigheten, under navnet «Effata». I perioden 1937–1997 holdt døvemenigheten til i et lokale i De Døves Hus i Saudagata 11. Døvemenigheten kjøpte det nåværende lokalet av Frikirken og flyttet inn i 1997. Football League Two 2011–2012. Er den 8. sesongen av ligaen under det nåværende navnet, og den 19 sesongen totalt. De nyopprykkede lagene er Crawley Town og Wimbledon. De nedrykkede lagene er Dagenham & Redbridge, Bristol Rovers, Plymouth Argyle og Swindon Town. Tabell. ‡ Port Vale trukket 10 poeng for å bli satt under administrasjon. AK-105. AK-105 er en kortere karabinvariant av AK-74M, som igjen var basert på det opprinnelige designet til AK-47 og AK-74. AK-102, AK-104 og AK-105 er svært like med tanke på design, den eneste forskjellen ligger i kaliberet og korresponderende magasintype. AK-105 bruker 5,45 x 39 mm ammunisjon. AK-105 supplerer AKS-74U-karabiner i tjeneste i den russiske hæren. Sammenlignet med AK-74M, AK-101 og AK-103, som alle er rifler i full størrelse og med lignende design, har AK-102, AK-104 og AK-105 kortere løp som gjør dem til en mellomting mellom en ordinær rifle og den mer kompakte AKS-74U. Mens AK-10X-riflene har lengre løp, gasstempler i full lengde og solide, sidefoldende kolber av polymer, er AKS-74U kortere og har en skjelettkolbe. Riflen er laget av en lett og støtsikker plasttype som erstatter treverket på de eldre modellene. Den nye plastrammen hindrer korrosjon og at våpenet blir slitt av været. Plastdelene gjør også våpenet betraktelig lettere enn sine forgjengere med trerammer. Magasinet er også lettere og mer slitesterkt enn de eldre typene, ettersom det er laget av forsterket glassfiber. Geværkolben er også laget av plast, noe som gjør den lettere, mer slitesterk, og den er hul, noe som gjør at det kan oppbevares en feltboks inni den. Riflene i AK-10X-serien produseres av Izhmash-fabrikkene i Izjevsk i Russland. Grevskapet Roepstorff. Grevskapet Roepstorff (dansk: "Grevskabet Roepstorff") var et dansk grevskap opprettet 4. april 1810 for Christian Alexander Roepstorff av hovedgårdene Einsidelsborg og Kørup. Grevskapet ble oppløst ved lensafløsningen i 1921. Referanser. Danmark Carolineskolen. Carolineskolen er en jødisk privatskole i København, hvor elevene utover de vanlige fagene (for eksempel dansk, matematikk osv.) også får undervisning i hebraisk. Religionsundervisningen inkluderer alle fag, men tar utgangspunkt i og legger vekt på jødedommen. Undervisningen er tilsynelatende over landsgjennomsnittet, idet elevene i 2006 forlot skolen med et gjennomsnitt på 9,2 til Folkeskolens avgangesprøver. Historie. Skolen er en fusjon av Mosaisk Drengeskole og den jødiske pikeskole, Carolineskolen. Mosaisk drengeskole ble opprinnelig grunnlagt i 1805 av Mendel Levin Nathanson. Nåtid. Skolen har ca. 200 elever og 15 lærere. Dessuten har skolen foruten et normalt bibliotek, et jødisk bibliotek med bøker vedrørende jødisk historie, religion, kultur, Israel m.v. Alfred Hartlieb von Wallthor. Alfred Freiherr Hartlieb von Wallthor (født 21. januar 1921 i Feldkirch, død 23. juli 2011 i Detmold) var en tysk historiker som hadde sitt fokus på Westfalens historie. Wallthor ledet det daværende "LWL-Institut für westfälische Regionalgeschichte", og var æresprofessor ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster. Luis Somoza Debayle. Luis Somoza Debayle (født 18. november 1922, død 13. april 1967) var en nicaraguansk politiker som offisielt tjente som landets president fra 1956 til 1963, men som i realiteten var landets diktator fra 1956 til sin død. Luis Somoza fikk sin utdannelse ved Louisiana State University. Etter faren Anastasio Somoza Garcías død 29. september 1956 ble han først innsatt som midlertidig president, og det følgende året valgt til president for en ny periode. Hans styre var litt mildere enn det farens hadde vært, men de borgerlige rettighetene var begrensede, og korrupsjon forble vanlig. Hans yngre bror Anastasio Somoza Debayle var leder for "Guardia Nacional", var landets nest mektigste mann under sin eldre brors styre. Selv om Luis nektet å la seg gjenvelge i 1963, sørget brødrene for at presidentene fra 1963 og utover var politikere lojale mot somozaene. Dermed holdt Luis den reelle makten i landet fram til 1967, da han døde av et hjerteinfarkt i Managua, førtifire år gammel. Under Luis Somozas regime spilte Nicaragua en nøkkelrolle i opprettelsen av det sentralamerikanske fellesmarkedet, støttet av framskrittsalliansen. Under invasjonen av Bahía de Cochinos tillot han at de CIA-trente cubanske opprørerne reiste ut fra Puerto Cabezas på Nicaraguas karibiske kyst. Etter sin død overtok broren som diktator. Den sandinistiske frigjøringsfront, som kom til å styrte hans bror i 1979, ble grunnlagt i 1961, og startet en konflikt mot regjeringen. Han ble gravlagt sammen med faren i Cementerio Occidental i nasjonalgardens mausoleum i Managua. Michael Epkenhans. Michael Epkenhans (født 27. juni 1955 i Wiedenbrück) er en tysk militærhistoriker. Epkenhaus studerte historie og anglistikk ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster fra 1975 til 1982. Anastasio Somoza García. Anastasio "Tacho" Somoza García (1. februar 1896-29. september 1956) var en nicaraguansk offiser og politiker som offisielt var Nicaraguas president fra 1937 til 1947 og fra 1950 til sin død i 1956, men som effektivt var landets diktator til han ble myrdet av en student i 1956. Somoza ble i 1933 utnevnt til leder for den Amerikas forente stater-opprettede "Guardia Nacional", og i 1936 overtok han makten i et statskupp og gjorde det liberale nasjonalistpartiet til sitt politiske instrument, og han forble en viktig alliert av Amerikas forente stater. Ved hjelp av utbredt korrupsjon og smugling ble Somoza-familien et politisk maktdynasti i Nicaragua, som kom til å styre landet i mer enn førti år. Anastasios sønner Luis og Anastasio Somoza Debayle tjente begge som presidenter, og det var ikke før hans andre sønn Anastasio ble styrtet av den sandinistiske frigjøringsfront i 1979, etter den første fasen av den nicaraguanske borgerkrig, høydepunktet for den nicaraguanske revolusjon, at familien mistet makten i landet. Peter Baumgart. Peter Baumgart (født 7. september 1931 i Berlin) er en tysk historiker. I den senere tid har Baumgarts hovedfokus vært på universitetshistorie i tidlig moderne tid. Julenatt (Anita Skorgan-album fra 2008). "Julenatt" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 2008. Petróleos de Venezuela. Petróleos de Venezuela, S.A. (PDVSA) er et statseid oljeselskap i Venezuela. Det drives stort innen eksport av petroleum fra Venezuela. PDVSA kjøpte halvparten av bensin- varemerket Citgo fra Southland Corporation i 1986 og resten i 1990. Slik kom selskapet seg inn på markedet i USA. PDVSA ble etablert i 1975, og har hovedkontoret sitt i Caracas. Venezuela regnes som å ha dee største petroleumsreservene i Amerika. Landet er på femteplass i verden hvis en lister opp land etter petroleumsreserver. Med reservane i Orinoco-beltet er det regnet med at landet kan ha opp imot de største reservene i verden. PDVSA har en produksjonskapasitet, inkludert avtaler med andre selskaper, på 4 millionar fat hver dag (600,000 m³). Daglig produksjon er på over 3 millionar fat om dagen (500,000 m³). Reservene regnes som å væra 78 milliarder fat råolje og 4190 km³ naturgass. I 2002 sluttet mange av de tilsette i PDVSA seg til en nasjonal streik. Målet med streiken var at president Hugo Chávez skulle utlyse et tidlig nyvalg. Styresmaktene sette så inn lojal arbeidskraft, og tusenvis av streikende fekk ikke fortsette i arbeidet sitt. Karl Polanyi. Karl Paul Polanyi (født 25. oktober 1886 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 23. april 1964 i Pickering i Canada) var en ungarsk tenker, kjent for sin opposisjon til tradisjonell økonomisk tekning, spesielt uttrykt i hans bok "The Great Transformation". Polanyi huskes i dag i stor grad som opphavsmannen til substantivismen, en kulturell tilnærming til økonomi som understreker at økonomi er nedfelt i samfunn og kultur. Dette synet sto i sterk kontrast til hovedstrøms økonomi, men oppnådde popularitet innenfor sosialantropologi, økonomisk sosiologi og statsvitenskap. Polanyis tilnæring har gitt opphav til en tilnærming som har vært anvendt på et mangfold studier, slik som historiske studier og på sosialantropologiske case. Polyanis "The Great Transformation" ble en modell for mye senere historisk sosiologi. I 1933 emigrerte Polany til London, hvor han arbeidet som journalist og privatlærer. Etter krigen mottok han et tilbud om stilling fra Columbia University i USA (1947–1953). På grunn av konas fortid i kommunistpartiet, måtte Polanyi bosette seg i Canada og pendle til New York. Ointroducerad adels förening. Ointroducerad adels förening (1911–1933: Sveriges Ointroducerade Adels Förening) er en svensk organisasjon som består av adelsslekter som ikke er «introdusert» på Riddarhuset. Medlemskap og historie. Foreningen ble etablert i 1911 og vedtektene revidert i 1918. I 1933 skiftet foreningen navn til Ointroducerad adels förening. Foreningen har "slekter" som medlemmer, ikke individuelle medlemskap. "Slekter" kan referere til bestemte slektsgrener. Personer som tilhører slekter som er medlemmer regnes dermed automatisk som del av foreningen. Foreningen beslutter selv etter prøving hvilke slekter som får bli medlemmer. Foreningen omfatter mange av, men ikke alle, de slektene som kalles "ointroducerad adel" i Sverige. Foreningen har utgitt to kalendre over ikke-introdusert adel siden 1917. Den første kalenderen over ikke-introdusert adel ble utgitt mellom 1886 og 1899 og redigert av Carl Herman Tersmeden. En ny kalender ble startet av Tage von Gerber i 1912, og ble utgitt i samarbeid med foreningen fra 1917. Den tredje kalenderen, som i motsetning til de to foregående bare omfatter "medlemmer" av foreningen, ble startet av Johan Kleberg i 1935 og utgitt i sin 22. utgave i 2010. Kalendrene omfatter bare nålevende (på utgivelsestidspunktet) slekter. I 2010 hadde foreningen 99 nålevende slekter, bestående av ca. 450 personer, som medlemmer. Foreningens mest kjente medlemmer er ulike grener av huset Bernadotte, som mottok adelstitler i Luxembourg og Belgia på ulike tidspunkter fra 1892. I mange år var Carl Johan Bernadotte, greve av Wisborg foreningens formann. Foreningens nåværende formann er dosent Peter af Trampe. Kalendre over ikke-introdusert adel. De følgende slektene har vært inntatt i "Kalender öfver i Sverige lefvande ointroducerad adel" (1886–1899) redigert av Carl Herman Tersmeden, "Sveriges ointroducerade adels kalender" (1912–1944) redigert av Tage von Gerber, og/eller "Kalender över Ointroducerad adels förening" (fra 1935) med ulike redaktører, som alle er kalendre over "levende" adelsslekter og/eller medlemmer i Ointroducerad adels förening. Ikke alle av slektene har vært medlemmer i foreningen. En del av slektene er siden utdødd; 2010-utgaven omfatter 99 nålevende slekter. Av slekter med tilknytning til Norge finner man bl.a. slektene Paus og Treschow. Slekten Munthe er beslektet med norske slekter med samme navn, men har ulikt opphav i mannslinjen. von Rothstein, von Sydow, Magyar Sziget. Magyar Sziget (ungarsk: "Ungarsk øy") er en musikkfestival som holdes årlig i Ungarn. Festivalen er kjent for sine nazi-sympatier og politikere fra flere europeiske land deltar på festivalen. I Anders Behring Breiviks tekst, den siktede for terrorangrepene i Norge i 2011, hyller han den svenske artisten Saga for sine patriotiske tekster. Ari Vatanen. Ari Pieti Uolevi Vatanen (født 27. april 1952 i Tuupovaara, Finland) er en finsk politiker og tidligere verdensmester i rally. Han er nå bosatt i Frankrike hvor han driver en vingård. Ari Vatanen vant verdensmesterskapet i rally i 1981 som privatfører med Ford, og har også vunnet Rally Dakar fire ganger, med Peugeot i 1987, 1989 og 1990 og med Citroen i 1991. Vatanen ble valgt til Europaparlamentet i 1999 fra Samlingspartiets liste i Finland. I 2004 ble han valgt til samme parlament men nå som representant for den franske Union pour un Mouvement Populaire. Jiangjin. Den gamle landsby Zhongshan i Jiangjin Jiangjin (kinesisk: 江津区; pinyin: "Jiāngjīn Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 3 200 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jiangjin Karakul. Karakul (Svartsjøen) er en innsjø i Pamir-fjellene i Tadsjikistan. Innsjøen ligger 3914 moh, er 230-236 m på det dypeste og har ikke avløp, dvs. den er endorheisk. Vannet er salt. Karakul er Tadsjikistans største naturlige innsjø. Karakuls areal er 380 km². En halvøy og en øy deler innsjøen i to basseng; et mindre basseng i øst med dybder på 13-19 m og et større basseng i vest hvor dybden når over 230 m. Øya er 8 km lang og 4 km bred, mens stredet mellom halvøya og øya er 1 km bredt. Tre elver renner ut i innsjøen. Så sent som på 1800-tallet var øya som nesten deler innsjøen i to, landfast i nord over et smalt eid. For britene var innsjøen tidligere kjent som "Lake Victoria of the Pamirs", og den var angitt med det navnet på både britiske og russiske kart. Innsjøen ligger i et sirkulært nedslagskrater med en diameter på 52 km. Når krateret ble dannet hersker det mange teorier omkring. Anslagene varierer fra 3 til 230 millioner år siden. Krateret ble oppdaget bl.a. gjennom studier av satellittbilder. Området som Karakul ligger i har mindre enn 30 mm nedbør i året. Dessuten er temperatursvingningene ved Karakul spesielle. En russisk oppdagelsesreisende opplevde at temperaturen steg fra -35 grader C til -6,2 grader C fra kl 09 til kl 13, altså en temperaturøkning på 28,8 grader C på 4 timer. Målinger i 1933 og 1934 viste kun 15 frostfrie dager i året, og senere målinger viser at 67 av 100 år har ikke frostfrie perioder i det hele tatt. Vannet har et saltinnhold på 7 gram pr liter og er derfor udrikkelig. Tidligere lå nivået på Karakuls vannflate høyere enn i dag. Det gjelder også flere andre lukkede innsjøer i Sentral-Asia. Det antas at vannet tidligere har stått 60 m høyere. Selv ved 37 m høyere vannstand, vil vann renne ut i sørenden av innsjøen, og Karakul har derfor tidligere hatt utløp. Etter at vannstanden sank mistet innsjøen utløpet og saltinnholdet økte. Et spesielt trekk ved Karakul er at bunnen er dekket av is. Det er forskjellige teorier om årsaken til denne isen – rester etter tidligere isbreer, rester fra istiden eller av nyere opprinnelse. I tillegg er det is langs kanten av innsjøen, og Karakuls størrelse er under stadig endring. Karakul er helt dekket av is fra oktober til mai. Zhong (Chongqing). Zhong (kinesisk: 忠县; pinyin: "Zhōng Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shibaozhai, Dingfang "Que" og Wuming "Que", ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Zhong Marussia F1. Marussia F1 Team (i kalt Virgin Racing, og i Marussia Virgin Racing), er et russisk Formel 1-team, for tiden basert i Storbritannia, som debuterte i 2010. Det ble gitt tilgang som Manor Grand Prix den 12. juni 2009 som et av fire nye team som ble utvalgt til å konkurrere i 2010-sesongen. Den 30. november 2009 utga FIA en revidert liste som oppga teamnavnet som «Virgin Racing». Richard Bransons Virgin Group var tittelsponsor for laget da det ble lansert 15. desember 2009. Den 11. november 2010 ble det gjort kjent at Marussia hadde kjøpt en kontrollerende andel i teamet, som skulle kalles «Marussia Virgin Racing» fra og med -sesongen. I februar 2011 ble det videre bekjentgjort at teamet skulle konkurrere under en russisk lisens, som det andre russiske teamet i F1-sporten etter Midland. Cantacuzino. Cantacuzino er en bojarslekt fra Valakia og Moldova, og i følge familietradisjonen nedstammet fra en gresk-bysantinsk adelsslekt (fanarioter) med navnet Kantakuzenos. Hele slekten fikk fyrstestatus i Russland i 1865. Fyrst Stefan Cantacuzino bosatte seg i Sverige i 1944, der slekten er medlem av Ointroducerad adels förening. Tidligere statsminister i Romania Gheorghe Cantacuzino var medlem av slekten. D'Otrante. d'Otrante er en opprinnelig fransk slekt som nedstammer fra Napoleons politiminister Joseph Fouché som 24. januar 1808 ble utnevnt til fransk greve med uforandret navn og 15. august 1809 til hertug av Otranto (fransk: "Otrante") i det napoleonske lydriket Kongedømmet Napoli, en stat i Italia som eksisterte 1806–1815 og hvor Joachim Murat da var konge. Hans yngre sønner Armand (1800–1878) og Paul (1801–1886), som ble den tredje og fjerde hertugen, flyttet i 1822 til Sverige, der Armand i 1870 kjøpte herregården Stjärnholm utenfor Oxelösund. En gang før 1877 kjøpte broren Paul eller Pauls sønn Gustav (1840–1910), femte hertug, herregården Elghammar utenfor Stjärnhov (i Gnesta kommune). Gustavs sønn Charles (1877–1950) var sjette hertug. Han var far til Therese (1907–2000), gift med Bennich von Stedingk, Margareta (1909–2005), gift med fyrst Gustav Albrecht av Sayn-Wittgenstein-Berleburg, Gustaf (1912–1995), syvende hertug, og Louis (født 1917), greve Fouché d’Otrante. Den yngre broren Louis giftet seg og fikk to døtre på 1940-tallet. Hertug Gustaf giftet seg i 1967 med Christina von Rosen og fikk barna Marguerite 1968, Pauline 1970, Joséphine 1979, og endelig den nåværende, åttende hertugen, Charles-Louis 1986. Slekten inngår både i den historiske (napoleonske) franske adelen (grevetittel) og den italienske adelen (hertugtittel). I Sverige er slekten medlemmer i Ointroducerad adels förening. Parecon. Parecon (fra eng. "Participatory Economics") eller deltagerøkonomi er et økonomisk system foreslått av blant andre aktivisten og teoretikeren Michael Albert og den radikale økonomen Robin Hahnel. Økonomien bruker deltagerstyrte beslutninger som en økonomisk mekanisme for å veilede produksjonen, konsumpsjonen og distribusjonen av ressurser i et gitt samfunn. Parecon foreslås som et alternativ til vår tids kapitalistiske markedsøkonomier og også som et alternativ til sosialistisk planøkonomi. Albert og Hahnel understreker at parecon bare er en alternativ økonomisk teori, og derfor må komplementeres av like viktige alternative visjoner innen det politiske, kulturelle og familiære livet. Forfatterne har også diskutert anarkistiske elementer innen det politiske feltet, multikulturalisme innen det kulturelle feltet, og feminisme innen familie- og kjønnsfeltet som mulige hjørnesteiner for de andre samfunnssfærene. Stephen R. Shalom har begynt å arbeide med en deltagerpolitisk visjon som han kaller «par polity». Begge disse systemene utgjør til sammen den politiske filosofien som kalles Deltagerisme. Vahl skole. Vahl skole er en 1–7 skole (barneskole) i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble etablert i 1897 som "Vahlsgadens folkeskole" på og Rudolf Nilsens plass, som da het Vahls plass. I 1922 flyttet skolen til Herslebs gate 20b under navnet Hersleb skole. Det gamle bygget ble da overtatt av "Vahl høiere almennskole", senere kalt Vahl videregående skole. Den videregående skolen var i drift til 1983. Etter dette ble skolebygget blant annet brukt som opplæringssenter for Akershus fylkeskommune, og som møtested for den muslimske menigheten World Islamic Mission. I 1997 ble skolen gjenåpnet som grunnskole. Våren 2005 ble Vahl skole utnevnt nasjonal demonstrasjonsskole. What Child Is This? «What Child Is This?» er en populær julesang skrevet i 1865. I en alder av 29, ble den engelske forfatteren William Chatterton Dix truffet av en uventet sykdom som nesten kostet han livet, ble sengeliggende i flere måneder, og gikk inn i en dyp depresjon. Selv etter sin nær døden-opplevelse, skrev Dix mange hymner, inkludert «What Child Is This?», senere satt til den tradisjonelle britiske melodien «Greensleeves». Benito Ballent Rodrigo. Benito Ballent Rodrigo (født 9. mars 1963), mest kjent som Benito, er en spansk tidligere fotballspiller som spilte i Real Racing Club de Santander og Club Atlético Osasuna. Han var mye plaget med skader i slutten av karrieren og måtte derfor legge opp i en alder av 32 år. Mohammad Oraz. Mohammad Oraz (kurdisk: "Mihemed Ewraz"; født 1969 i Naghadeh, Østlige Kurdistan, død 6. september 2003 i Islamabad, Pakistan) var en kurdisk fjellklatrer fra Iran. Han var den første kurderen (samt den første iraneren) som besteg Mount Everest. Han regnes som en nasjonalhelt for kurdere, og et symbol for uavhengighet. Karl Rohe. Karl Rohe (født 1934, død 21. juni 2005) var en tysk statsviter og rektor ved Universität Essen. Rohe beskjeftiget seg spesielt med det politiske systemet i Storbritannia, partiforskning og politisk kulturforskning. Armin Nolzen. Armin Nolzen (født 1968) er en tysk historiker. Nolzen studerte historisk vitenskap, germanistikk, sosialvitenskap og filosofi ved Ruhr-Universität Bochum. Fra 1994 til 1997 var han vitenskapelig medarbeider ved Universität Bochum. Rainer S. Elkar. Rainer S. Elkar (født 10. mars 1945 i Neustadt an der Aisch) er en tysk historiker. Elkar har undervist i næringslivs- og sosialhistorie ved Universität der Bundeswehr München og har vært formann for eksamenskomitéene ved Fakultet for stats- og sosialvitenskap. Ralf Blank. Ralf Blank (født 12. november 1962 i Schwerte) er en tysk historiker. Siden 2001 har han vært adjunkt professor ("Lehrbeauftragter") i historie ved Ruhr-Universität Bochum. Vahl videregående skole. Vahl videregående skole var en videregående skole i Herslebs gate 26 i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble etablert i 1922 som "Vahl høiere almennskole", og var den første offentlige videregående skolen på Oslos østkant. I 1983 ble skolen nedlagt. Skolens bygning huset "Vahlsgadens folkeskole" fra 1897, senere Vahl skole. I 1922 flyttet grunnskolen til Herslebs gate 20b og fikk navnet Hersleb skole. Det gamle bygget ble da overtatt av den videregående skolen. Fra 1983 ble skolebygget blant annet brukt som opplæringssenter for Akershus fylkeskommune, og som møtested for den muslimske menigheten World Islamic Mission. I 1997 ble skolen gjenåpnet som grunnskolen Vahl skole. Lagergren. Lagergren er en svensk adelsslekt. Claes Lagergren (1853-1930), pavelig kabinettskammerherre, ble 1889 tildelt tittelen marki av pave Leo XIII i arvelig "utvidet primogenitur" (hovedmann og arving har tittelen samtidig). Han ble gift med Caroline (Alice Maria Beatrice Claudia) Russell 6. mai 1891 i Roma og fikk tre sønner; De yngre sønnene Johan og Carl mottok gjennom pavelig patent 3. juni 1904 grevelig verdighet i arvelig begrenset primogenitur. Johan har etterkommere i mannslinjen. Som pavelig adel inngår slekten i den italienske adelen. I Sverige er slekten med i Ointroducerad adels förening og den matrikkel som utgis av foreningen. I matrikkelen regnes markislekten og den grevelige slekten som separate slekter. I 1892 kjøpte Claes Lagergren godset Tyresö med Tyresö slott. Etter hans død skjenket enken slottet og slottsområdet til Nordiska museet. Slekten Lagergren stammer fra Långbrott i Åtvidaberg. Medlemmer var på 1700- og 1800-tallet bl.a. prester, godseiere, landmålere og andre standspersoner. Kristne fagforeninger. Streikeopprop (1913) for det kristne metallarbeiderforbundet i Neheim Kristne fagforeninger var et fenomen som oppstod i Tyskland mot slutten av 1800-årene som en reaksjon på de frie fagforeningene som hadde en sosialistisk ideologi. De kristne fagforeningene ble grunnlagt med et kristent verdisyn og som partipolitisk nøytrale enhetsfagforeninger. I 1901 slo de gjenværende kristne fagforeningene seg sammen i "Gesamtverband der christlichen Gewerkschaften Deutschlands" (GCG). Baryton (strykeinstrument). Baryton (også "bordon", "barydon", "paridon", "pariton" av italiensk "viola (di) bordone" eller "bardone") er et gambelignende strykeinstrument fra sent 1600-tall som særlig ble brukt på 1700-tallet. I tillegg til de vanlige spillestrengene har barytonen resonansstrenger som gir instrumentet en tydelig etterklang, og som takket være et «vindu» i halsens bakside der venstre hånds tommel kan slå an bordunstrengene. Leopold Mozart kalte barytonen for "«et av de mest sjarmerende instrumenter»". Barytonen er på størrelse med en tenor-bass-gambe, og er som den stemt i "D G c e a d. Komposisjoner for baryton. Joseph Haydn skrev 176 verk for baryton, deriblant duetter for to barytoner, to kvintetter (barytontrio og to horn), seks oktetter (strykekvartett, baryton, kontrabass, to horn), konserter med trestemmig strykeorkester og mer. Luigi Tomasini, konsertermester i hoffkapellet Haydn ledet skrev 24 barytontrioer på bestilling av prins Nikolaus I. fyrste av Esterházy. Av andre baryton-komponister er vek av Joseph Burgksteiner (?) og Anton Neumann (1740–1776) bevart. Andreas Lidl (ca. 1740-1789), cellist i det Esterháziske kapellet, publiserte 6 trioer i London (1776), 6 trioer i Paris og ytterligere 6 i London. Sebastian Ludwig Friedel skrev noen upubliserte og sannsynligvis tapte verk. Tapt er nok også fem kvintetter for baryton og strykekvartett, samt fem duetter for baryton og cello av Vinzenz Hauschka (1766–1840). Tidlig på 1960-tallet ble det oppdaget en serie italienske canzonetti for diverse sangstemmer med barytonakkompagnement signert «Vincenzo Hauschka». Disse ble oppført og publisert i årene etter. Det er blitt skrevet nye verk etter at barytonen ble gjenoppdaget på 1900-tallet. Neil Sullivan. Neil Sullivan (født 24. februar 1970 i Sutton i England) er en skotsk fotballspiller som for øyeblikket er målvakt for den engelske fotballklubben Doncaster Rovers. Han har tidligere spilt for Wimbledon, Tottenham Hotspur, Chelsea og Leeds United. Sullivan fikk også 28 landskamper for i perioden 1997 til 2003, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Sullivan begynte sin seniorkarriere hos sin lokale klubb Wimbledon i 1988, hvor han fikk totalt 224 kamper (181 seriekamper) frem til 2000. Sullivan ble regnet som en av de bedre målvaktene i engelsk fotball på 1990-tallet, og etter 1997/1998-sesongen ble han valgt ut til Premier League Team of the Year. Sullivan var for øvrig også målvakten som slapp inn David Beckhams famøse langskudd fra midtbanen i Wimbledons åpningskamp mot Manchester United i august 1996. I tillegg til sitt lange opphold i Wimbledon var han også lånt ut til naboklubben Crystal Palace i 1992, men der fikk han kun én seriekamp. I mai 2000 dro Sullivan på en fri overgang til rivalen Tottenham Hotspur, hvor han fikk tilsammen 80 seriekamper frem til september 2003, da turen gikk videre til Chelsea. Hos Chelsea fikk han kun fire seriekamper og mistet i praksis førstelagsplassen til fordel for Carlo Cudicini. I august 2004 gikk han på en fri overgang til Leeds United, som da var under ledelse av Kevin Blackwell i The Championship. I Leeds var han tiltenkt rollen som erstatter for Paul Robinson, som da hadde dratt til Sullivans tidligere klubb Tottenham. Etter å ha blitt skadet sommeren 2006, i tillegg til at Dennis Wise ble utnevnt som ny manager, gjorde det at Sullivan fikk hard konkurranse om førstelagsplassen av Tony Warner (lånt inn) og Graham Stack. I november 2006 ble han lånt ut til Doncaster Rovers, men kom tilbake til Leeds allerede i desember før klubben deretter signerte Casper Ankergren som sin nye førstelagskeeper. Sullivan gikk dermed på sin andre utlånsperiode hos Doncaster ut vårsesongen og singerte permanent for klubben da hans kontrakt med Leeds gikk ut ved sesongslutt. Hos Doncaster ble han en av lagets viktigste spillere og hjalp klubben til å nå opprykk til The Championship med finaleseier i playoff mot gamleklubben Leeds. Sullivan fortsatte å være førstevalget i Doncaster frem til han ble skadet i 2010/2011-sesongen, da han i praksis ble erstattet som førstelagsmålvakt av Gary Woods. Internasjonal karriere. Sullivan fikk sin landslagsdebut for i 1997. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1998 av landslagstrener Craig Brown, men fungerte som reserve for Jim Leighton og fikk ikke spille noen av de tre gruppespillkampene. Etter VM spilte han blant annet gruppespillkamper i kvalifiseringen til VM i fotball 2002. Sullivan fikk totalt 28 landskamper for Skottland frem til 2003. Joseph von Eybler. Joseph Leopold Edler von Eybler (født 8. februar 1765 i Schwechat ved Wien; død 24. juli 1846 i Wien) var en østerriksk komponist. Liv. Joseph Eybler fikk sin første musikkundervisning av faren. I en alder av seks år fikk han en plass i den velrenommerte gutteskolen i St. Stephan i Wien, der også brødrene Joseph og Michael Haydn hadde fått opplæring i korsang. Fra 1777 til 1779 fikk Eybler undervisning av Johann Georg Albrechtsberger, senere også av Joseph Haydn. Av finansielle grunner måtte han oppgi et studium i rettsvitenskap og forsøkte å klare seg som musikklærer og musiker. Han spilte orgel, valthorn, bratsj, strykeinstrumentet baryton og komponerte. Eyblers strykekvartetter ble veivisende. Han hadde en rekke velgjørere, blant annet attesterte Joseph Haydn på Eyblers store talent, og keiserinne Maria Theresia skaffet ham en stilling som musikklærer ved hoffet. Han sto på vennskapelig fot med Wolfgang Amadeus Mozart, og enken etter Mozart forsøkte først å få Eybler til å fullføre "Rekviem" (KV 626), men den oppgaven overtok Franz Xaver Süßmayr. Eybler ble kordirektør hos karmelittene i 1792 og deretter (1794 til 1824) i Wiens Schottenkloster. I 1804 ble Eybler utnevnt til visekapellmester ved hoffet i Wien. Da Antonio Salieri gikk av med pensjon i 1824 overtok Eybler posten som hoffkapellmester. 23. februar 1833 fikk Eybler slag midt under oppføringen av Mozarts Rekvien og ble lam for resten av livet. På grunn av sitt lange og fortjenestefulle arbeid som leder av hoffkapellet i Wien, ble han adlet i 1835. Massakre. Massakre er en bevisst handling der en eller flere personer dreper et større antall mennesker eller dyr. Andre betegnelser som er tilsvarende er: «blodbad» «nedslakting» og «massedrap». Begrepet brukes også om visse hendelser i historien, som «Massakren på Den himmelske freds plass», og «Massakren ved Wounded Knee». Første gang ordet er kjent i engelsk litteratur er fra 1500-tallet av Christopher Marlowe hvor han skriver om «The massacre at Paris» ("Massakren i Paris") som er en referanse til Bartolomeusnatten, da mellom 1 000 og 2 000 hugenotter ble myrdet. «Massakrere» er ordet som verb, og beskriver selve handlingen i en massakre. Massakre kan også brukes billedlig om å fjerne mennesker, ved for eksempel masseoppsigelser, uten at det er noe død involvert. Kuusamo lufthavn. Kuusamo lufthavn er en flyplass seks kilometer fra byen Kuusamo i Finland. Kuopio lufthavn. Kuopio lufthavn er en flyplass 14 kilometer fra byen Kuopio i Finland. Kronoby lufthavn. Kronoby lufthavn også kalt Karleby-Jakobstad er en flyplass utenfor byen Kronoby i Finland. Den ligger omlag 19 kilometer sør for Karleby og 30 km nordøst for Jakobstad. SFWA Footballer of the Year. Scottish Football Writers' Association Footballer of the Year, forkortet til SFWA Footballer of the Year, er en fotballpris som gis til årets beste spiller i Skottland av Scottish Football Writers' Association (SFWA) mot slutten av hver sesong. Alle spillerne i det skotske seriesystemet, uavhengig av nasjonalitet, kan vinne prisen. Vinneren blir stemt frem av over 100 journalister som er medlem av SFWA. Den første prisen ble utdelt i 1965 til skotske Billy McNeill hos Celtic FC. Prisvinnere. a> (Aberdeen FC) vant prisen i 1980. a> (Celtic FC) vant prisen i 1987. a> (Celtic FC) vant prisen både i 1999 og 2001. Jonas P. S. Collett. Jonas P. S. Collett var en norsk embetsmann, og direktør for Telegrafverket en kort periode i 1892. Stillingen var midlertidig 2.august til 20. november. Jonas Severin Rasmussen. Jonas Severin Rasmussen (født 1850 i Bergen, død 1905 i Kristiania) var en norsk embetsmann, og direktør for Telegrafverket 1892–1905. Under hans ledelsesperiode lanserte Guilermo Marconi den trådløse telegrafen i 1904, og Rasmussens startet utredningsarbeidet som ledet fram mot Norges første trådløse forbindelse mellom Lofoten og Værøy (Sørvågen-senderen) i 1906. Rasmussen døde av overanstrengelse i 1905 under arbeidet med å strekke kommunikasjonskabler langs svenskegrensen som ledd i arbeidet med å forberede det ventede krigsutbruddet i forbindelse med unionsoppløsningen. Niels S. Nickelsen. Niels Stockfleth Schultz Nickelsen (født 27. juni 1871 i Christiania, død 20. oktober 1956 i Oslo) var en norsk embetsmann, og direktør for Telegrafverket 1922–1929. Magne Hermod Petersen. Magne Hermod Petersen (født 5. februar 1874 i Kristiania, død 1938) var en norsk ingeniør og embetsmann, og direktør for Telegrafverket 1935–1938. Theodor Nikolai Kjeldsø. Theodor Nikolai Kjeldsø var en norsk embetsmann, og direktør for Telegrafverket våren 1940, og for Nord-Norge inntil hele landsdelen var okkupert. Året etter ble NS-medlemmet Andreas Hadeland innsatt som telegrafdirektør. Andreas Hadeland. Andreas Hadeland var en norsk embetsmann, og direktør for Telegrafverket 1941–1945. Han var medlem av Nasjonal Samling, og ble innsatt som telegrafdirektør av ministerpresident Vidkun Quisling året etter den tyske okkupasjonen av Norge. Sverre Rynning Tønnesen. Sverre Rynning Tønnesen var en norsk embetsmann og telekommunikasjonsmann, og direktør for Telegrafverket 1942–1962. Borgeby. Borgeby slott ligger i Skåne, Sverige, mellom Lund og Landskrona. Slottet er antakelig en direkte etterfølger av en av Harald Blåtanns trelleborger. I middelalderen tilhørte den erkebiskopen av Lund. Ved reformasjonen kom den på adelige hender. I dag eies det av en stiftelse. Slottets historie. Trelleborgen ble antakelig reist ca. 980. Utenfor denne ble det oppført en trekirke, som senere ble erstattet av en i teglstein. Kirken var en patronatkirke, dvs. at den har vært borgherrens eiendom. Til forskjell fra de fleste andre ringborgene forble Borgeby et borgsted opp forbi vikingtiden. Funn av en skålvekt fra sen vikingtid og mynter preget fra midten av 1000-tallet, som er preget på stedet, viser dette. På 1100-tallet ble det reist et kraftig forsvarstårn midt inne i ringvollen. På 1200-tallet ble det oppført en mektig teglsteinsborg innenfor den ene fjerdedelen av ringvollen. Det ble også anlagt en vollgrav rundt dette anlegget. I 1452 ble borgen brent av svenskene under ledelse av Karl Knutssøn Bonde. Etter dette ble anlegget overtatt av erkebiskopen av Lund. Det ble oppført et eget kapell og en stor tårnbygning som skulle tjene som erkebiskopens privatbolig. Denne står fortsatt, selv om den gjennomgikk en hardhendt restaurering i 1870-årene. Etter reformasjonen ble borgen gitt av kong Christian III i pant til borgermesteren i Malmö. Etter dette var Borgeby sete for flere adelsslekter. På 1550-tallet ble den nåværende hovedbygningen oppført av kong Frederik IIs kammertjener Hans Spiegel. Slottet ble brent av de danske styrkene i 1678 under den skånske krigen, men bygningene ble snart istandsatt. I 1887 gikk slottet over på ikke-adelige hender. Arkeologiske undersøkelser. I 1974 framsatte arkeologen Rikard Holmeberg i sin doktoravhandling en hypotese om at det virkelig hadde vært en ringborg fra vikingtiden på Borgeby. Han kunne belegge dette med at deler av ringvollen kunne sees på flyfoto. I 1984 ble det åpnet utgravninger i borggården for å studere stratigrafien i kulturlagene. Dette ble fulgt opp med flere undersøkelser utover på 1990-tallet. I 1998 ble restene av ringvollen funnet under pløyelag, og det kunne konstateres at det dreier seg om en trelleborg. Den har hatt en diameter på 150 m, og har hatt en v-formet vollgrav utenfor vollen, som ved de andre danske anleggene. Bygningene innenfor vollen brant ned en gang i løpet av vikingtiden. Litteratur. Fredrik Svanberg: "Vikingatiden i Skåne". Lund 2000. ISBN 91-89442-04-0. Kemi-Torneå lufthavn. Kemi-Torneå lufthavn er en flyplass seks kilometer nord for byen Kemi og 18 kilometer øst for byen Torneå i Finland. Nyslott lufthavn. Nyslott lufthavn er en flyplass 15 kilometer nord for byen Nyslott i Finland. Terje Emberland. Terje Emberland (født 13. august 1956) er en norsk religionshistoriker og forfatter. Han er seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo, en stiftelse for studier av holocaust og livssynsminoriteter i Norge. Emberland har skrevet artikler og bøker om moderne religiøsitet og nazismens og antisemittismens historie. Han har også skrevet kriminalfortellinger og om konspirasjonsteorier og «tåkefyrster». De fleste bøkene er utgitt i samarbeid med andre forfattere. Åbo lufthavn. Fra innsjekkingshallen ved Åbo lufthavn Åbo lufthavn er en flyplass åtte kilometer nord for byen Åbo i Finland. Gladiolus Storband. Gladiolus Storband er et storband fra Steinkjer. Bandet har vanlig storbandbesetning og består av 20 musikere. Musikalsk leder Tor Schei. Ble etablert på slutten av 1960-tallet som Sparbu storband. En navnekonkurranse på slutten av 1970-tallet førte til navnet Gladiolus storband. Tradisjon og nyskaping. Gladious storband er et av få amatørstorband på Innherred. Repertoaret er tradisjonell storbandmusikk, men bandet går ikke av veien for å prøve seg på nye sjangere. Det har vært flere samarbeid med profesjonelle musikere som John Pål Inderberg, Eirik Hegdal og Paal Flaata. I tillegg gir storbandet ungdom mulighet til å opptre som solister – blant annet på det årlige Kaffeslabberaset ved Café Madam Brix Røtter til Sparbu hornmusikklag. Gladiolus storbandet har røtter til Sparbu storband, som igjen hadde sitt utspring fra Sparbu hornmusikklag. Den spede begynnelse ble lagt på slutten av 1960-tallet. I 1976 tok Bjarne Tinglum et initiativ og Sparbu Storband kom i gang for alvor. 5-6 utenbygds musikere ble engasjert for å få til full besetning. Olaus Oppheim var musikalsk leder. Bandets første opptreden var på Hansen-ballet på nyåret i 1977. I 1979 ble Jan Hartvig Henriksen leder. Han tok blant annet initiativ til kurs i storbandspill. David Weir. David Gillespie Weir (født 10. mai 1970 i Falkirk) er en skotsk fotballspiller som for øyeblikket spiller med kapteinsbindet i forsvaret til den skotske fotballklubben Rangers FC. Han har tidligere spilt for Falkirk FC, Heart of Midlothian FC og Everton FC. Weir fikk også 61 landskamper og ett mål for i perioden 1997 til 2010, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Weir startet sin fotballkarriere gjennom et stipendopphold hos University of Evansville i perioden 1986 til 1990. Etter at han returnerte til hjemlandet hadde han et treningsopphold hos Celtic FC, men uten at dette resulterte i et kontraksforslag. I 1992 signerte han under på en kontrakt med hjemklubben Falkirk FC og bidro med 134 seriekamper og åtte mål frem til 1996, og var bidragsyter til at klubben klarte å vinne opprykk til den øverste divisjonen samt Scottish Challenge Cup i 1993. I juni 1996 meldte Weir overgang til Heart of Midlothian FC, hvor han umiddelbart etablerte seg på førstelaget. I Hearts var han blant annet med på å vinne Scottish Cup i 1998 med finaleseier over Rangers FC. Etter å ha spilt 112 kamper totalt og 12 scoringer ble han februar 1999 solgt videre til den engelske klubben Everton FC for 250 000 pund. Hos Everton fikk han sin seriedebut allerede dagen etter i kampen mot Middlesbrough FC. Weir etablerte seg også her som fast førstelagsspiller og fikk tildelt kapteinsbindet både av Walter Smith og David Moyes. Til sammen fikk han 269 kamper og ti scoringer for Liverpool-klubben frem til 2007. I januar 2007 dro Weir tilbake til Skottland og signerte på en fri overgang med Rangers FC, hvor han så ble gjenforent med sin tidligere manager Walter Smith. Hos Rangers var han sterkt delaktig i at klubben kjempet om medaljer i sitt stoppersamarbeid sammen med spanske Carlos Cuéllar, og klubben gav Weir flere ettårskontrakter etter endte sesonger til tross for at alderen var høy. I 2008 vant klubben både Scottish Cup og Scottish League Cup, og året etter ble han tildelt kapteinsbindet som ble fratatt Barry Ferguson. I mai 2010 ble Weir tildelt Scottish Football Writers' Association Footballer of the Year, og ble dermed den eldste spilleren som har vunnet denne prisen. I juli 2011 skrev han under på nok en ettårskontrakt med Rangers. Internasjonal karriere. Weir fikk sin landslagsdebut for i en kamp mot i mai 1997. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1998 av landslagstrener Craig Brown, og fikk spille to gruppespillkamper mot henholdsvis og, hvor han i førstnevnte kamp kom inn som innbytter for Colin Calderwood. Han trakk seg fra landslaget under kvalifiseringen til EM i fotball 2004 etter å ha blitt kritisert av landslagstrener Berti Vogts, men kom tilbake i 2004 da Walter Smith tok over rollen som landslagssjef. I september 2010 ble han tidenes eldste skotske landslagsspiller da han i en alder av 40 år spilte en EM-kvalifiseringskamp mot. Weir fikk totalt 69 landskamper og ett mål for Skottland frem til han ga seg med landslagfotball mot slutten av 2010. Nonnebakken. Nonnebakken er navnet på et høydedrag i Odense, Danmark. På denne har ligget en av de fire danske ringborgene fra vikingtiden. Anlegget er meget strategisk plassert for å kontrollere trafikken på Odense å. Navnet refererer til et kloster for benediktinernonner som lå her. Dette eksisterte fram til slutten av 1100-tallet, da nonnene flyttet til Dalum, som den gang lå sørvest for Odense by. Ringvollen er synlig på et kopperstikk som viser et panorama av Odense, i verket "Civitates Orbis Terrarum" som ble utgitt i Köln i 1612-18. Restene av anlegget ble antakelig for det meste ødelagt ved byggearbeider på slutten av 1800 tallet. Utgravninger. Det er rapportert inn funn fra området siden slutten på 1700-tallet, men området ble først ordentlig kartlagt i 1953. Ved graving for kabelgrøfter i 1988 kom man på vollgraven, som hadde vært ca. fire meter bred og to meter dyp. Hele anlegget har vært ca. 120 meter i diameter, og dateres til 980 – 1000, altså samtidig med de andre anleggene. Det er hittil ikke funnet spor av bygninger i anlegget. Litteratur. Henrik Thrane: "Nonnebakken. Odenses forsvundne vikingeborg". Fyens Stiftsmuseum, Odense 1987 (28 s). Calhoun gasskraftverk. Calhoun gasskraftverk er et varmekraftverk i Calhoun County i Alabama, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 747 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Calhoun Power Co Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. McWilliams gasskraftverk. McWilliams gasskraftverk er et varmekraftverk i Covington County i Alabama, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 654 MW, fordelt på 7 turbiner. Operatør er energiselskapet PowerSouth Energy Cooperative. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1954, med utvidelser i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Union gasskraftverk. Union (Power Partners) gasskraftverk er et varmekraftverk i Union County i Arkansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2 428 MW, fordelt på 12 turbiner. Operatør er energiselskapet Union Power Partners. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Robert E. Ritchie gasskraftverk. Robert E. Ritchie gasskraftverk er et varmekraftverk i Phillips County i Arkansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 923 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Arkansas Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1961, med utvidelser i 1970. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Lake Catherine gasskraftverk. Lake Catherine gasskraftverk er et varmekraftverk i Hot Spring County i Arkansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 752 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Arkansas Co Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1953, med utvidelser i 1970. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Hot Spring gasskraftverk. Hot Spring gasskraftverk er et varmekraftverk i Hot Spring County i Arkansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 746 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Hot Spring Power Co Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. KGen Hot Spring gasskraftverk. KGen Hot Spring gasskraftverk er et varmekraftverk i Hot Spring County i Arkansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 715 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Cinergy Solutions LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Gila River gasskraftverk. Gila River gasskraftverk er et varmekraftverk i Maricopa County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2 212 MW, fordelt på 12 turbiner. Operatør er energiselskapet Gila River Power Station Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. West Phoenix gasskraftverk. West Phoenix gasskraftverk er et varmekraftverk i Maricopa County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.027 MW, fordelt på 10 turbiner. Operatør er energiselskapet Arizona Public Service Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1976, med utvidelser i 2003. Brenselkilden er naturgass. Agua Fria gasskraftverk. Agua Fria gasskraftverk er et varmekraftverk i Maricopa County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 663 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Salt River Project Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1957, med utvidelser i 1975. Brenselkilden er naturgass. Desert Basin gasskraftverk. Desert Basin gasskraftverk er et varmekraftverk i Pinal County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 625 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Salt River Project Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Kyrene gasskraftverk. Kyrene gasskraftverk er et varmekraftverk i Maricopa County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 7 turbiner. Operatør er energiselskapet Arizona Public Service Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1954, med utvidelser i 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Villmanstrand lufthavn. Villmanstrand lufthavn er en flyplass i byen Villmanstrand i Finland. Flyplassen er den eldste flyplassen i Finland som fortsatt er åpen. Den ble åpnet i 1918. Sundance gasskraftverk. Sundance gasskraftverk er et varmekraftverk i Pinal County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 450 MW, fordelt på 10 turbiner. Operatør er energiselskapet Arizona Public Service Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Saguaro gasskraftverk. Saguaro gasskraftverk er et varmekraftverk i Pinal County i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 413 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet Arizona Public Service Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1955, med utvidelser i 1973. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. AES Redondo Beach kraftverk. AES Redondo Beach kraftverk er et varmekraftverk i Los Angeles County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.316 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet AES Redondo Beach LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1955, med utvidelser i 1967. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukesfyringsolje. Encina gasskraftverk. Encina gasskraftverk er et varmekraftverk i San Diego County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 965 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet NRG Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1958, med utvidelser i 1973. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. Scattergood gasskraftverk. Scattergood gasskraftverk er et varmekraftverk i Los Angeles County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 817 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Los Angeles kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1958, med utvidelser i 1974. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. El Segundo gasskraftverk. "Må ikke forveksles med El Segundo Cogen gasskraftverk i samme delstat." El Segundo gasskraftverk er et varmekraftverk i Los Angeles County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet NRG. Alle turbinene har kogenerasjon. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1964, med utvidelser i 1971. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. Etiwanda gasskraftverk. Etiwanda gasskraftverk er et varmekraftverk i San Bernardino County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Etiwanda LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1963. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. Valley gasskraftverk. Valley gasskraftverk er et varmekraftverk i Los Angeles County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet til Los Angeles kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Front Range gasskraftverk. Front Range gasskraftverk er et varmekraftverk i El Paso County i Colorado, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 497 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet til Colorado Springs kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. Rawhide gasskraftverk. Rawhide gasskraftverk er et varmekraftverk i Larimer County i Colorado, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 435 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet Platte River Power Authority. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. Lake Road gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Lake Road gasskraftverk (Missouri)." Lake Road gasskraftverk er et varmekraftverk i Windam County i Connecticut, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 840 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Lake Road Generating Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. Middletown kraftverk. Middletown kraftverk er et varmekraftverk i Middlesex County i Connecticut, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 786 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Middletown Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1964, med utvidelse med en ny turbin i 1973. Brenselkilden er fyringsolje. Milford gasskraftverk. Milford gasskraftverk er et varmekraftverk i New Haven County i Connecticut, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 578 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Milford Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Fort Myers kraftverk. Fort Myers kraftverk er et varmekraftverk i Lee County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2.715 MW, fordelt på 10 turbiner. Operatør er energiselskapet Florida Power & Light Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1958, med utvidelser i 2003. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukesfyringsolje. H. L. Culbreath Bayside kraftverk. H L Culbreath Bayside kraftverk er et varmekraftverk i Hillsborough County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.934 MW, fordelt på 9 turbiner. Operatør er energiselskapet Tampa Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1967, med utvidelser i 2004. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Matt Elliott. Matthew Stephen Elliott (født 1. november 1968 i Wandsworth i England) er en skotsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine tre perioder i forsvaret hos de britiske klubbene Torquay United, Oxford United og Leicester City. Elliot fikk også 18 landskamper for i perioden 1997 til 2001, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Elliot startet sin fotballkarriere hos amatørlaget Epsom & Ewell FC i 1987 før han meldte overgang til Charlton Athletic FC i 1988. Etter å ha mislyktes i å etablere seg på førstelaget hos Charlton gikk turen videre til Torquay United FC på sørkysten av England i mars 1989. Her spilte han over 120 seriekamper og scorte 15 mål i lavere divisjoner frem til 1992, da han meldte overgang til den da bedre plasserte Scunthorpe United FC for 50 000 pund. I november 1993 meldte han igjen overgang, og denne gangen til Oxford United FC, hvor han etablerte seg på førstelaget og fikk i underkant av 150 seriekamper frem til januar 1997. Den 16. januar 1997 ble han solgt til Leicester City for 1,6 millioner pund, noe som fortsatt er gjeldene overgangsrekord for Oxford United. Hos Leicester etablerte han seg fast på førstelaget, og fikk siden kapteinsbindet av manager Martin O'Neill. Med Leicester vant han også sitt eneste trofé, som var den engelske ligacupen i 1999/2000-sesongen. Da Martin O'Neill dro videre til Celtic FC la han inn et større bud på Neil Lennon, Steve Guppy og Elliot, men sistnevnte valgte heller å forlenge sin kontrakt med Leicester frem til juni 2005. I september 2000 spilte Elliot i klubbens hittil siste europacupkamp mot Røde Stjerne Beograd i første runde av 01, en kamp Leicester tapte 2–4 sammenlagt. I 2004-sesongen var han lånt ut til Ipswich Town, en sesong som for øvrig var preget av en alvorlig kneskade. Elliot la deretter opp som aktiv fotballspiller i januar 2005. Internasjonal karriere. Engelskfødte Elliot hadde skotsk bestemor og var derfor berettiget til å spille kamper for. Han fikk sin debut for landslaget i en kamp mot i november 1987. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1998 av landslagstrener Craig Brown, men var ubenyttet reserve og fikk ikke spille noen av de tre gruppespillkampene. Elliot fikk totalt 18 landskamper og ett mål for Skottland frem til 2001. Trenerkarriere. Elliot ble i juni 2008 presentert som ny assistenttrener for Hednesford Town FC i Northern Premier League, men trakk seg tilbake etter kun én sesong. I oktober 2010 ble han ansatt som assistenttrener for Stafford Rangers FC i Conference North under ledelse av hans tidligere lagkamerat Tim Flowers, men etter at Flowers trakk seg i januar 2011 tok Elliot over rollen som manager. Brandy Branch gasskraftverk. Brandy Branch gasskraftverk er et varmekraftverk i Duval County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 764 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet JEA Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1998, med utvidelser i 2005. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Riviera kraftverk. Riviera kraftverk er et varmekraftverk i Palm Beach County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 621 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Florida Power & Light. Anlegget stod ferdig utbygd i 1963.Brenselkilden er fyringsolje. Putnam gasskraftverk. Putnam gasskraftverk er et varmekraftverk i Putnam County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 566 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Florida Power & Light Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1978. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Shady Hills gasskraftverk. Shady Hills gasskraftverk er et varmekraftverk i Pasco County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 468 – 546 MW avhengig av sesong, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Shady Hills Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Arvah B. Hopkins gasskraftverk. Arvah B. Hopkins gasskraftverk er et varmekraftverk i Leon County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 547 MW, fordelt på 7 turbiner. Operatør er energiselskapet til Tallahassee kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1977, med utvidelser i 2008. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Osceola gasskraftverk. Osceola gasskraftverk er et varmekraftverk i Osceola County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 534 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet til Reliant Energy Florida. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. DeBary kraftverk. DeBary kraftverk er et varmekraftverk i Volusia County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 515 MW, fordelt på 7 turbiner. Operatør er energiselskapet til Progress Energy Florida. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1977, med utvidelser i 2008. Brenselkilden er fyringsolje. Hardee gasskraftverk. Hardee gasskraftverk er et varmekraftverk i Hardee County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 425 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet til Invenenergy LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1993. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Cane Island gasskraftverk. Cane Island gasskraftverk er et varmekraftverk i Osceola County i Florida, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 409 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet Kissimmee Utility Authority. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1995, med utvidelser i 2002. Brenselkilden er naturgass. KGen Murray gasskraftverk. KGen Murray gasskraftverk (I & III) er et varmekraftverk i Murray County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.250 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Duke Energy Generation Services LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Dahlberg gasskraftverk. Dahlberg gasskraftverk er et varmekraftverk i Jackson County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 900 – 920 MW, fordelt på 10 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Southern Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Washington County gasskraftverk. Washington County gasskraftverk er et varmekraftverk i Washington County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 726 – 795 MW avhengig av sesong, fordelt på 4 like store turbiner. Operatør er energiselskapet CAMS Mackinaw Power Operation Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Talbot County gasskraftverk. Talbot County gasskraftverk er et varmekraftverk i Talbot County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 698 MW, fordelt på 6 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Oglethorpe Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Vest-Georgia gasskraftverk. Vest-Georgia gasskraftverk eller "West Georgia Generating Station" er et varmekraftverk i Upson County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 661 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Oglethorpe Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Heard County gasskraftverk. Heard County gasskraftverk er et varmekraftverk i Heard County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 566 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Heard County Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Effingham County gasskraftverk. Effingham County gasskraftverk er et varmekraftverk i Effingham County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 544 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet CAMS Mackinaw Power Operation Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Sewell Creek gasskraftverk. Sewell Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Polk County i Georgia, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 540 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Oglethorpe Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig 2000. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Elwood gasskraftverk. Elwood gasskraftverk er et varmekraftverk i Will County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.728 MW, fordelt på 9 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Dominion Services Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001, og brenseltypen er naturgass. Aurora gasskraftverk. Auruoa gasskraftverk er et varmekraftverk i Du Page County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.047 MW, fordelt på 10 turbiner á 70 eller 213 MW hver. Operatør er energiselskapet Reliant Energy Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. University Park kraftverk. University Park kraftverk er et varmekraftverk i Will County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 876 MW, fordelt på 12 like store turbiner a 40-45 MW hver. Operatør er energiselskapet PPL University Park LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Lincoln gasskraftverk. Lincoln gasskraftverk er et varmekraftverk i Will County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 725 MW, fordelt på 8 like store turbiner a 78-90 MW hver. Operatør er energiselskapet Lincoln Generating Facility LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1977, med utvidelser i 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Holland kraftverk. Holland kraftverk er et varmekraftverk i Shelby County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 695 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Tenaska Frontier Partners Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Grand Tower gasskraftverk. Grand Tower gasskraftverk er et varmekraftverk i Jackson County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 548 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Ameren Energy Generation LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1958, med utvidelser i 2001. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Venice gasskraftverk. Venice gasskraftverk er et varmekraftverk i Madison County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 523 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Union Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Shelby County kraftverk. Shelby County kraftverk er et varmekraftverk i Shelby County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 474 MW, fordelt på 8 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Energy Wholesale Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Elgin gasskraftverk. Elgin gasskraftverk er et varmekraftverk i Kane County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 460 MW, fordelt på 4 like store turbiner på 115-135 MW anhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Ameren Energy Generating Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Rocky Road kraftverk. Rocky Road kraftverk er et varmekraftverk i Kane County i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Rocky Road Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig 2002. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Gordon Evans gasskraftverk. Gordon Evans gasskraftverk er et varmekraftverk i Sedgwick County i Kansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 822 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet Kansas Gas & Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1961, med utvidelser i 2001. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. Trimble County gasskraftverk. Trimble County gasskraftverk er et varmekraftverk i Trimble County i Kentucky, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.080 MW, fordelt på 6 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Louisville Gas & Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass, subsidiært brukes fyringsolje. E. W. Brown gasskraftverk. E. W. Brown gasskraftverk er et varmekraftverk i Trimble County i Kentucky, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.039 MW, fordelt på 6 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Louisville Gas & Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1996, med utvidelser i 2001. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Riverside Generating gasskraftverk. Riverside Generating gasskraftverk er et varmekraftverk i Lawrence County i Kentucky, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 950 MW, fordelt på 5 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Riverside Generating Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. J. K. Smith gasskraftverk. J K Smith gasskraftverk er et varmekraftverk i Clark County i Kentucky, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 818 MW, fordelt på 7 like store turbiner. Operatør er energiselskapet East Kentucky Power Coop Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1999, med utvidelser i 2005. Brenselkilden er naturgass. Trøndersk mesterskap i pop og rock. Trøndersk mesterskap i pop og rock (gjerne bare «Trøndersk») er en konkurranse for artister og musikkgrupper fra Trøndelag. Det første «Trøndersk» ble arrangert i 1962 av Rosenborg Ballklub og konkurransen er i dag sannsynligvis verdens lengstlevende uavbrutte pop- og rock konkurranse. Gjennom historien har bortimot 2000 band, ca 10 000 musikanter deltatt, hvorav flere senere har oppnådd anerkjennelse i både inn og utland. Historikk. Trøndersk setter ingen krav til spilleferdigheter. Derfor har det bestandig vært en blanding av band som vil delta bare for moro skyld, i tillegg til de med vinnerambisjoner. Fra 1962 til utpå 1990-tallet ble Trøndersk arrangert med en kvalifisering, hvor de 10 beste bandene gikk videre til en finale. Enkelte år på 1970- og 1990-tallet var deltagelsen så stor (mellom 50 og 100 band), at man arrangerte en kvalifisering i hvert fylke (Nord- og Sør-Trøndelag) før finalen ble avviklet i Trondheim. I de siste årene har konkurransen blitt avviklet over en aften, hvor hvert band spiller en låt. Antall deltagere har i de senere år ligget på mellom 20 og 30 band. Trondheim har helt siden starten i 1962 vært byen hvor Trøndersk har blitt avholdt, da bortsett fra de gangene det har vært egen kvalifisering i Nord-Trøndelag, hvor arrangementstedet har vært enten i Namsos eller Steinkjer. Da det første Trøndersk gikk av stabelen i 1962 var uttrykket «pop og rock» nærmest en fellesbetegnelse for all moderne musikk. Og selv om mesterskapet ikke har forandret navnet etter som flere musikksjangre har blitt introdusert for det brede publikum har konkurransen alltid vært åpen for nyere musikkarter som f.eks punk og metall. Av dagens mest populære musikkarter er det elektronika, hiphop og Rhythm and blues som har vært mest fraværende i Trøndersk. I 2011 og 2012 ble det forøvrig påmeldt tilsammen 5 musikkgrupper med innslag av rap, hvorav en, Ben Baller fra Sørsia Gerilja som var påmeldt i 2011, greide en andreplass. Kåring av vinner. Vinneren i Trøndersk blir avgjort gjennom poengfordeling fra et dommerpanel satt sammen av profilerte musikere og musikkjournalister, samt publikumsstemmer. Arrangører. Trøndersk ble startet av Rosenborg for å skaffe inntekter til klubben, deretter tok Popklubben og videre Røde Kors over i noen år. På 1970-tallet ble Tore Lande, i dag president for Global Battle of the Bands som han grunnla etter tusenårsskiftet, arrangør for mesterskapet. Fra 1984 til 2011 var det Jens O. Sunde som holdte konkurransen vedlike og i anledning 50årsjubilumet arrangerte denne en jubileumskonsert med vinnere fra alle fem tiår i Olavshallen i Trondheim. I 2012 tok hans sønn John Otto Sunde over som ansvarlig arrangør, etter å ha vært medarrangør året før. Jubileumskonserten 2011. Det ble først valgt ut 15 tidligere vinnere som skulle spille i Olavshallen 10 september. 2 av disse måtte melde avbud, Quintrophenia og the Kids, sistnevnte i forbindelse med opptredener under Odd Reitans 60årsdag som ble feiret i Marbella dagen etter. Som erstatter kom Bugges Firo inn, i tillegg til at headlineren Difference fikk spille flere låter. Kravet fra arrangør Jens O. Sunde var at alle skulle spille med besetningen de vant Trøndersk med, og bortsett fra få unntak ble dette fulgt. På tross av store scenetekniske utfordringer gjennom å ha så mange band på en kveld ble tidsskjemaet holdt, og arrangementet høstet strålende omtale i adresseavisen. Det ble gjort opptak av lyd- og bildemateriale som finnes tilgjengelig som DVD via rockmuseet Rockheim i Trondheim. Saga (sanger). Saga (født 1975) er en svensk nasjonalistisk låtskriver som synger nasjonalistisk musikk, hovedsakelig på engelsk. Hun har tidligere vært sanger i Symphony of Sorrow. Blant hennes låter kan nevnes "One Nation Arise", "Drömmarnas Stig" og "Valkyrian". Saga fikk i juli og august 2011 oppmerksomhet i media i forbindelse med Anders Behring Breiviks terrorhandlinger i Oslo og på Utøya. I sitt manifest benyttet Breivik to sider til å hylle sangerinnen. Kid Down. Kid Down er et svensk pop-punk-band, startet i Åmål i 2002. Bandet har gitt ut tre album, "The Noble Art of Irony" (2007), "I Want My Girlfriend Rich" (2008) og "Murphy's Law" (2010), samt tre EP-utgivelser. Bandet har gjort Europaturnéer med internasjonale artister som Fall Out Boy og Taking Back Sunday, og vant i 2007 MySpace-prisen i Rockbjörnen Music Award. Marshall gasskraftverk. Marshall gasskraftverk er et varmekraftverk i Marshall County i Kentucky, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 742 MW, fordelt på 8 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Tennessee Valley Authority. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Erik Skøld. Erik Skøld (født 1982) er en norsk skuespiller som også har gitt sin stemme ved dubbing av filmer til norsk. Bluegrass gasskraftverk. Bluegrass gasskraftverk er et varmekraftverk i Oldham County i Kentucky, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 742 MW, fordelt på 3 like store turbiner, a 165- 208 MW hver avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Bluegrass Generation Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare subsidiært brukes fyringsolje. Willow Glen kraftverk. Willow Glen kraftverk er et varmekraftverk i Iberville County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.790 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Gulf States Louisiana LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1960, med utvidelser i 1976. Brenselkilden er naturgass (603 MW) eller fyringsolje (227 MW). Little Gypsy kraftverk. Little Gypsy kraftverk er et varmekraftverk i St. Charles County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.193 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Louisiana LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1961, med utvidelser i 1969. Brenselkilden er naturgass eller fyringsolje. Plaquemine gasskraftverk. Plaquemine gasskraftverk er et varmekraftverk i Iberville County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 933 MW, fordelt på 5 turbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Dow Chemical Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Taft kraftverk. "Må ikke forveksles med Taft 26C gasskraftverk i California-" Taft kraftverk er et varmekraftverk i St. Charles County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 865 MW, fordelt på 4 turbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Occidental Chemical Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass eller fyringsolje. Waterford kraftverk. "Må ikke forveksles med Waterford gasskraftverk i delstaten New York, eller med Waterford kjernekraftverk." Waterford kraftverk (1 & 2) er et varmekraftverk i St. Charles County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 822 MW, fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Louisiana Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1975. Brenselkilden er naturgass eller fyringsolje. LaO gasskraftverk. LaO gasskraftverk er et varmekraftverk i St. Charles County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 638 MW, fordelt på 8 turbiner. Operatør er energiselskapet Dow Chemical Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1966, med utvidelser i 1983. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Louisiana gasskraftverk. Louisiana gasskraftverk (1 & 2) er et varmekraftverk i East Baton Rouge County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 527 MW, fordelt på 8 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Gulf States Louisiana LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1954, med utvidelser i 1982. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. RS Cogen kraftverk. RS Cogen kraftverk er et varmekraftverk i Calcasieu County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 432 MW, fordelt på 3 turbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet PPG Industries Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass eller fyringsolje. Sterlington gasskraftverk. (NRG) Sterlington gasskraftverk er et varmekraftverk i Ouachita County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 418 MW, fordelt på 9 turbiner. Operatør er energiselskapet Louisiana Generating LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1958, med utvidelser i 1974. Brenselkilden er naturgass, eller subsidiært fyringsolje. Maine Independence kraftverk. Maine Independence kraftverk er et varmekraftverk i Penobscot County i Maine, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 540 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Casco Bay Energy Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass eller subsidiært fyringsolje. New Covert gasskraftverk. New Covert gasskraftverk er et varmekraftverk i Van Buren County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.233 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet New Covert Generating Company LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Greenwood gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Greenwood gasskraftverk (Missouri)." Greenwood gasskraftverk er et varmekraftverk i St. Clair County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.233 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Detroit Edison Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1979, med senere utvidelse i 1999. Brenselkilden er naturgass, bare unntaksvis fyringsolje. Dearborn gasskraftverk. Dearborn gasskraftverk er et varmekraftverk i St. Clair County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 790 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Dearborn Industrial Generation Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1999, med senere utvidelse i 2001. Brenselkilden er naturgass, bare unntaksvis fyringsolje. Renaissance Power gasskraftverk. Renaissance Power gasskraftverk er et varmekraftverk i Montcalm County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 720 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Renaissance Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare unntaksvis fyringsolje. KMP Jackson gasskraftverk. Kinder Morgan Power Jackson gasskraftverk er et varmekraftverk i Jackson County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 720 MW, fordelt på 9 turbiner. Operatør er energiselskapet Kinder Morgan Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, bare unntaksvis fyringsolje. Inver Hills kraftverk. Inver Hills kraftverk er et varmekraftverk i Dakota County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 423 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Cottage Grove gasskraftverk. Cottage Grove gasskraftverk er et varmekraftverk i Washington County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 280 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Cottage Grove Operating Services Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1997. Brenselkilden er naturgass. Cambridge gasskraftverk. Cambridge gasskraftverk er et varmekraftverk i Isanti County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 150 – 190 MW, fordelt på 1 turbin, kapasitet avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Great River Energy Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2007 og er svært moderne. Brenselkilden er naturgass. Fox Lake gasskraftverk. Fox Lake gasskraftverk er et varmekraftverk i Martin County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 105 – 108 MW avhengig av sesong, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Interstate Power & Light Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1950, med senere utvidelse i 1962. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje. Fairbault kraftverk. Fairbault kraftverk er et varmekraftverk i Rice County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på inntil 335 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Minnesota Municipal Power Agency Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Blue Lake gasskraftverk. Blue Lake gasskraftverk er et varmekraftverk i Scott County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på inntil 332 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Granite City kraftverk. Granite City kraftverk er et varmekraftverk i Benton County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på inntil 72 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1969. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Key City kraftverk. Key City kraftverk er et varmekraftverk i Blue Earth County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på inntil 54 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1970. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Cascade Creek kraftverk. Cascade Creek kraftverk er et varmekraftverk i Olmsted County i Minnesota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på inntil 85 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Rochester Public Utilities Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1975, med senere utvidelse i 2000. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Columbia gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Columbia Energy gasskraftverk i Nord-Carolina." Columbia gasskraftverk er et varmekraftverk i Boone County i Missouri, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 163 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Ameren Energy Generating Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Audrain gasskraftverk. Audrain gasskraftverk er et varmekraftverk i Audrain County i Missouri, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 648 MW, fordelt på 8 turbiner. Operatør er energiselskapet Union Electric Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Northeast kraftverk. "Må ikke forveksles med Northeast gasskraftverk i Michigan." Northeast kraftverk er et varmekraftverk i Jackson County i Missouri, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 648 MW, fordelt på 9 turbiner. Operatør er energiselskapet Kansas City Power & Light Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972, med senere utvidelse i 1977. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Wideawake Field. Royal Air Force Station Ascension, mer kjent som RAF Ascension Island eller Wideawake Field er en flybase på øya Ascension i Sør-Atlanteren. Wideawake Field ble bygget under andre verdenskrig, og britiske Royal Air Force benytter denne basen til forsyning av basen Mount Pleasant på Falklandsøyene. Dessuten opprettholder det amerikanske forsvaret en rakettsporingsstasjon her. Under Falklandskrigen var Wideawake Field sentral som forsyningsbase. Baxter Wilson kraftverk. Baxter Wilson kraftverk er et varmekraftverk i Warren County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.201 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Mississippi Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Gerald Andrus kraftverk. Gerald Andrus kraftverk er et varmekraftverk i Washington County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Mississippi Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1967, med senere utvidelse i 1971. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Attala gasskraftverk. Attala gasskraftverk er et varmekraftverk i Attala County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 492 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Mississippi Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Delta kraftverk. "Må ikke forveksles med Delta gasskraftverk i California." Delta kraftverk er et varmekraftverk i Bolivar County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 225 MW, fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Mississippi Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1963. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Rex Brown kraftverk. Rex Brown kraftverk er et varmekraftverk i Hinds County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 355 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Mississippi Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1951, med senere utvidelse i 1959. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Southaven CC gasskraftverk. Southern CC gasskraftverk er et varmekraftverk i Desoto County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 897 – 904 MW, fordelt på 6 turbiner med kombinasjonssyklus (CC). Operatør er energiselskapet Tennessee Valley Authority. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, og unntaksvis fyringsolje. Kemper County gasskraftverk. Kemper County gasskraftverk er et varmekraftverk i Kemper County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 372 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Tennessee Valley Authority. Dette var TVA sitt største kraftprosjekt i delstaten Mississippi. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Silver Creek gasskraftverk. Silver Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Jefferson Davis County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 250 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet South Mississippi Power Electric Power Association. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Moselle kraftverk. Moselle kraftverk er et varmekraftverk i Jones County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 250 MW, fordelt på 5 turbiner. Operatør er energiselskapet South Mississippi Power Electric Power Association. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1970, og utvidet videre i 1997 og 2006. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje. AK-102. AK-102 er en kortere karabinvariant av AK-101, som igjen var basert på det opprinnelige designet til AK-47 og AK-74. AK-102, AK-104 og AK-105 er veldig like med tanke på design, den eneste forskjellen ligger i kaliberet og korresponderende magasintype. AK-105 bruker 5,56 x 45 mm NATO kaliber ammunisjon og er en eksportversjon. Sammenlignet med AK-101 og AK-103, som begge er rifler i full størrelse og med lignende design, har AK-102, AK-104 og AK-105 kortere løp som gjør dem til et mellomledd mellom en ordinær rifle og den mer kompakte AKS-74U. Mens AK-10X-riflene har lengre løp, full lengde gasstempler og solide, sidefoldende kolber av polymer, er AKS-74U kortere og har en skjelettkolbe. Riflen er laget av en lett og støtsikker plasttype som erstatter treverket på de eldre modellene. Den nye plastrammen hindrer korrosjon og at våpenet blir slitt av været. Plastdelene gjør også våpenet betraktelig lettere enn sine forgjengere med trerammer. Magasinet er også lettere og mer slitesterke enn de eldre typene, ettersom de er laget av forsterket glassfiber. Geværkolben er også laget av plast, noe som gjør den lettere, mer slitesterk, og den er hul, noe som gjør at det kan oppbevares en feltboks inni den. Riflene i AK-10X-serien produseres av Izhmash-fabrikkene i Izjevsk i Russland. Batesville gasskraftverk. Batesville gasskraftverk er et varmekraftverk i Panola County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 884 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet LSP Energy Partnership Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Dabulamanzi kaMpande. Dabulamanzi kaMpande (født i 1839, død 22. september 1886) var en kommandant fra den afrikanske gruppen zulu som deltok under Anglo-zulu-krigen mot Storbritannia. kaMpande var halvbroren til Cetshwayo kaMpande, som var konge over zulu-folket på denne tiden. Under anglo-zulu-krigen mot nritiske styrker deltok kaMpande blant annet under slaget ved Isandlwana som var britenes største nederlag i en kolonikrig mot innfødte sørafrikanske styrker, og senere deltok han under Slaget ved Rorke's Drift. Nnamdi Azikiwe internasjonale lufthavn. Nnamdi Azikiwe internasjonale lufthavn (IATA: ABV, DNAA: ENGM) er en flyplass i byen Abuja i Nigeria. Flyplassen er betegnet som en internasjonal flyplass. Arthur Middleton. Arthur Middleton (født 26. juni 1742, død 1. januar 1787) var en politiker fra USA som signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen som representant for delstaten Sør-Carolina. Middleton ble utdannet i Storbritannia, ved Harrow School, Westminster School og Cambridge University. Han studerte juss ved Middle Temple og besøkte flere land i Europa, der hans smak i litteratur, musikk og kunst ble utviklet og raffinert. I 1764 giftet Middleton seg med Mary Izard ved Middleton Place. Under den amerikanske uavhengighetskrigen tjenestegjorde Middleton i forsvaret av byen Charleston i Sør-Carolina. Etter byens fall til britene i 1780, ble Middleton sendt som krigsfange til St. Augustine i Florida, sammen med Edward Rutledge. Arthur døde 1. januar 1787, i en alder av 44 år, og han ble begravet i familiens grav i hagen ved Middleton Place. Middleton var stamfar til skuespiller Charles B. Middleton, som spilte Ming den nådeløse i Flash Gordon-filmene fra 1930-tallet. Lehigh Valley internasjonale lufthavn. Lehigh Valley internasjonale lufthavn (IATA: ABE, ICAO: KABE) er en flyplass i byen Allentown i delstaten Pennsylvania i USA. Flyplassen ble åpnet i 1929, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Richard Wilson. a> I", av Richard Wilson, ca. 1765 Richard Wilson (født 1. august 1714, død 15. mai 1782) var en britisk kunstner. Richard Wilson, en av de tidligste kjente britiske landskapsmaler, benyttet i sine verker en kombinasjon av klassisk harmonisk stemning med rikt malerisk virkning. I var Richard Wilson medgrunnlegger av Royal Academy i London. I ble Richard Wilson innrullert som studerende ved en kunstskole i London. Omkring virket han som portrettmaler. Fra 1746 fikk han et voksende interesse for landskapsmaleri; han kom i høy grad å egne seg til dette i Italia på 1750-tallet. Han var først i Venezia og siden i Roma, hvor han bodde til 1757. Utenom store landskap malte han også et stort antall romerske plasser og bygninger, malerier som han benyttet for samlingsverket "Italienske landskap" etter tilbakekomsten til England. Som hans fornemste verke regnes en serie tegninger fra. Etter hjemkomsten livnærte han seg som lærere og ble i 1776 bibliotekar for et nyopprettet kunstakademiet, en ansettelse han antok for å komme seg unna den vanskelig fattigdommen. Han fortsatte å produsere kunstverker med italienske landskapsmotiver, men han skildret også sitt hjemland. Hans landskapsskildringer utøvde betydelige innflytelse på blant andre William Turner, John Constable og John Crome. I hans senere verk, blant andre Minchenden House, merkes en viss frigjøring fra det vanlige landskapsmaleriet. Varkaus lufthavn. Varkaus lufthavn er en flyplass 16 km sør for byen Varkaus i Finland. Björneborg lufthavn. Björneborg lufthavn er en flyplass tre kilometer fra byen Björneborg i Finland. Enontekis lufthavn. Enontekis lufthavn er en flyplass i den finske kommunen Enontekis, ca 10 kilometer fra tettstedet Hetta. I august 2009 skal flyplassen i følge noen kilder ha bytta navn til Enontekiö – Kautokeino Saami airport, men navnebyttet bekreftes ikke av flyplassoperatøren Finavia. Flyplassen ligger ca 45 kilometer fra riksgrensa mellom Norge og Finland og knapt 90 kilometer fra Kautokeino (distanse langs vei). Halli lufthavn. Halli lufthavn er en flyplass nær byen Kuorevesi i Finland. Flyplassen er ikke brukt av rutefly, men er brukt av det finske flyvåpnet. Helsingfors-Malm lufthavn. Helsingfors-Malm lufthavn er en flyplass ti kilometer nord-øst for byen Helsingfors i Finland, og er bare brukt av flyklubber og det finske flyvåpenet. Flyplassen var hovedflyplassen i landet helt til Helsingfors-Vanda åpnet i 1952. Ivalo lufthavn. Ivalo lufthavn er en flyplass elleve kilometer sørvest for byen Ivalo i Finland og 25 kilometer sør for vintersportsstedet Saariselkä. Flyplassen er Finlands nordligste. Joensuu lufthavn. Joensuu lufthavn er en flyplass 11 kilometer nord-vest for byen Joensuu. TV-året 2000. "TV-året 2000 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2000. Jyväskylä lufthavn. Jyvaskyla lufthavn er en flyplass 20 kilometer nord for byen Jyväskylä. Utti lufthavn. a> fra det finske luftforsvaret på Utti lufthavn Utti lufthavn er en flyplass 13 kilometer fra byen Kuovola i Finland. Flyplassen er bare brukt militært i dag og har ingen ruteflyvninger. Eneco Tour 2011. Eneco Tour 2011 var den syvende utgaven av Eneco Tour. Rittet ble arrangert fra 8. til 14. august i Belgia og Nederland. I tillegg til de 18 ProTeam ble Cofidis, Skil-Shimano, Topsport Vlaanderen-Mercator og Verandas Willems-Accent invitert til å delta i rittet. Edvald Boasson Hagen vant, som i 2009, rittet sammenlagt. Choctaw County gasskraftverk. Choctaw County gasskraftverk er et varmekraftverk i Choctaw County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 848 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Energy Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Choctaw gasskraftverk. Choctaw gasskraftverk er et varmekraftverk i Choctaw County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 725 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Choctaw Gas Generating Project LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Zenon fra Kition. Zenon fra Kition (gresk Ζήνων ὁ Κιτιεύς, "Zēnōn ho Kitieŭs") (334 f.Kr.–262 f.Kr.) var en gresk-fønikisk filosof fra Kition på Kypros. Zenon var opprinnelig elev av Platon og ble selv grunnleggeren av den stoiske filosofien som han lærte fra seg i Athen fra tiden rundt 300 f.Kr. Han baserte de moralske ideene på kynikerne og la stor vekt på godhet og sinnsro som kom når man levde et rettskaffent og dydig liv i harmoni med naturen. Filosofien ble særdeles populær og siden den dominerende filosofien fra den hellenistiske perioden og inn romertiden. Liv og lære. Zenon ble født en gang rundt 334 f.Kr. i Larnaka på Kypros. Det meste som er kjent om hans liv kommer fra anekdoter som er fortalt av Diogenes Laertios i hans "Livene og meningene til framragende filosofer". Diogenes har fortalt en legende om at Zenon var en handelsmann og at etter å ha overlevd et skipsbrudd vandret inn i en bokhandel i Athen og ble tiltrukket av en del skrifter om Sokrates. Han spurte bibliotekaren om hvor man kan finne en slik mann. Svaret til bibliotekaren var å peke på Krates fra Theben, den mest kjente kyniske filosofen som levde på den tiden i Hellas. Zenon er beskrevet som en mager, solbrent person, som levde et sparsommelig og asketisk liv. Dette sammenfaller med innflytelsen fra kynisk lære, og var i det minste en fortsettelse i hans stoiske filosofi. I en hendelse som skjedde mens Krates var hans lærer, ble han bedt om å bære en krukke med linsesuppe rundt i byen. Etter Zenon begynte å bære krukken, knuste Krates den med staven sin, og suppen sprutet utover den overraskende disippelen. Da Zenon begynte å løpe av sted i beskjemmelse skal Krates ha ropt: «Hvorfor løper du, min lille føniker? Ingenting fryktelig har komme på deg!» Bortsett fra Krates skal Zenon ha studert under filosofer av den megariske skole (også kalt for den dialektiske skole), inkludert Stilpo, og dialektikerne Diodoros Kronos, og Philon fra Megara. Det er også sagt at han studerte den platonske filosofi under ledelse av Xenokrates og Polemon fra Athen. Zenon begynte selv å undervise i filosofi blant søylene i Athens agora (torget) kjent som "Stoa Poikile" i 301 f.Kr. Hans disipler ble innledningsvis kalt for zenonister, men etter hvert ble de kjent som stoikere, en navn som tidligere ble benyttet på poeter som samlet seg "Stoa Poikile". Blant de som beundret Zenon var Antigonos II Gonatas av Makedonia, som hver gang han kom til Athen sørget for å besøke Zenon. Filosofen skal etter sigende ha avslått en invitasjon til å besøke Antigonos i Makedonia, skjønt deres antatt brevveksling som er bevart av Diogenes Laertios, er uten tvil diktet opp av en senere retoriker. Zenon sendte isteden sin venn og disippel Persaeos, som bodde sammen med Zenon i hans hus. Blant Zenons andre elever var Ariston fra Chios, Esferos og Kleanthes, sistnevnte som etterfulgte Zenon som overhode av den stoiske skole i Athen. Det er sagt at Zenon avslo borgerskap i Athen som ble tilbudt ham i frykt for at det ville synes utro til hans hjemland Fønikia hvor han ble høyt verdsatt. Det er også sagt at Zenon var en ærlig, om enn ikke tungsindig av vesen; at han foretrakk selskapet til de få framfor de mange; at han var glad i begrave seg selv i undersøkelser; og han mislikte vidløftige og ordrike taler. Diogenes Laertios har bevart mange smarte og vittige bemerkninger som skal ha vært sagt av Zenon, men pålitelighet i disse kan ikke bli verifisert. I løpet av sin levetid mottok Zenon oppskattning for sin filosofiske og pedagogiske lære. Blant andre ting ble han beæret med den gylne krone, og han ble gravlagt på det offentliges bekostning, en gravstein ble reist til hans ære grunnet etter sigende hans positive moralske innflytelse på de unge i sin tid. I moderne tid ble et krater på månen navngitt Zenon til hans ære. Filosofi. Moderne byste av Zenon i Athen Zenon var født på Kypros hvor fønikere og grekere levde side om side. Selv om han var en formuende mann levde han et asketisk liv, og nærmest lærte sine elever å sulte. I Athen kom han under innflytelsen til kynikeren Krates, og av de eldre filosofer synes det som Sokrates, Heraklit og Demokrit betydde mest for ham. Fysikken. Zenon, fra Thomas Stanleys bok filosofi fra 1655 I henhold til Zenon, universet er Gud: en guddommelig fornuftspreget eksistens hvor alle delene tilhørte helheten. I dette panteistiske system inkorporerte han fysikken til Heraklit; universet inneholdt en guddommelig ild som forutser alt, og strekker seg ut over hele universet, nødvendigheten som skaper alt. Denne guddommelige ild, eller eter, er grunnlaget for all aktivitet i universet, som fungerer ellers som et passivt stoff som verken øker eller minsker seg selv. Denne primære substansen i universet kommer fra ild, går gjennom stadiet av luft, og blir deretter til vann: den fortykkede porsjon blir så til jord, og fortynnende porsjonen blir luft igjen, og deretter fortynnes til ild. De enkelte sjelene er deler av den samme ilden som verdenssjelen til universet. Ved å følge Heraklit adopterte Zenon synet at universet undergikk jevnlige sykluser av opprettelser og ødeleggelser. Heraklit tilla ilden en lignende funksjonalitet, men Zenon oppfattet den ikke som uttrykk for det uoppnåelig foranderlige: «Det finnes bare én verden,» sa Zenon, men fra tid til annen endres den radikalt. «Verden som helhet går fra tid til annen opp i flammer, for så å danne seg på ny. Urilden er som et frø som gjemmer seg i alle grunner og årsaker til det som var, det som er og det som blir.» Universitets vesen er slik at det oppnår hva som er riktig og forhindrer det motsatte, og identifiserer seg med ubetinget med skjebnen, mens det tillater fri vilje tilknyttet til det. Det som Cicero oversetter til «fatum», skjebnen, fra «heimarméne», er dekkende på norsk, i henhold til Arne Næss, men i henhold til Chrysippos, som sannsynligvis ligger nærmere meningen «den felles lov» i henhold til Diogenes Laertios' tolkning som «en endeløs årsakskjede som gjør at tingene er, eller som en fornuftsmessig lov "(lógos)" som verdensforløpet skjer etter.» Det som uansett står igjen er at i Zenons kosmologi ligger en determinisme innebygget. Etikken. Zenon, som en middelalderlærd i "Nürnberg-krøniken". Som kynikerne anerkjente Zenon en enkeltstående og enkel gode, som er det eneste mål strebe etter. «Lykke er livets gode strøm,» sa Zenon, og dette kan bare bli oppnådd via utnyttelsen av den rette fornuft som sammenfaller med Universale Fornuft "(lógos)", som styrer alt. En dårlig følelse "(pathos)" er «en forstyrrelse av sinnet som er motbydelig for Fornuften og imot Naturen.» Denne sjelens konsistens som hvor moralske gode handlinger kommer fra, er Dyd, og det sanne gode kan kun bestå i Dyden. Zenon avvek fra kynikerne ved å si at tingene som er moralsk likegyldige kunne uansett ha verdi. Ting har en relativ verdi i samsvar til hvordan de støtter det naturlige instinktet for selvoppholdelse. Det som er å foretrekke er en «passende handling» "(kathêkon)", en betegnelse som Zenon var først til å introdusere. Selvoppholdelse eller selvoverlevelse, og tingene som bidrar til det, har kun en betinget verdi; det støtter ikke lykke som er avhengig av kun moralske handlinger. Akkurat som Dyd kan kun eksistere innenfor Fornuftens rike, så kan Laster kun eksistere med avvisningen av Fornuft. Dyd er det ubetingete motsatte av Laster, de to kan ikke eksistere i den samme tingen sammen, og kan ikke minske eller økes; ikke en moralsk handling er mer dydig eller rettskaffen enn en annen. Alle handlinger er enten gode eller dårlige ettersom innfall og begjær hviler på fri vilje, og derav er selv mentale tilstander eller følelser som ikke er ledet av fornuft er i seg selv umoralske, og skaper umoralske handlinger. Zenon skilte mellom fire negative følelser: begjær, frykt, behag og smerte "(epithumia, phobos, hêdonê, lupê)", og han var antagelig ansvarlig for å skille mellom tre tilsvarende positive følelser: vilje, forsiktighet og glede "(boulêsis, eulabeia, chara)", med ingen tilsvarende rasjonell ekvivalent til smerte. Alle feil må fjernes med roten, ikke kun bli satt vekk, og må erstattes med den riktig Fornuft. Verker. Det mest kjente av disse verkene var Zenons bok om republikken, et verk som ble skrevet i en bevisst etterligning av (eller i opposisjon til) til Platons tilsvarende bok. Selv om den ikke har overlevd er innholdet i denne mer kjent enn fra noe annet av hans skrifter. Den ga utkastet til Zenons visjoner av det ideelle stoiske samfunn bygget på egalitære (likhetsprinsippet) prinsipper. KGen Hinds gasskraftverk. KGen Hinds gasskraftverk er et varmekraftverk i Hinds County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 512 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Energy Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. VW Polo S 2000. VW Polo S 2000 er en bil som ble laget av Volkswagen for satsing i Verdensmesterskapet i rally i 2004. Det ble laget kun seks biler før VW bestemte seg for ikke å satse videre, av disse seks bilene ble fem solgt til private personer og rallyteam. Bilene skilte seg mye ut i fra en vanlig VW, med blant annet lettvekts-karosseri, brede skjermer og nye støtfangere, i tillegg til et mer avansert understell, motor og girkasse. Alle disse seks bilene har rammenummer bak venstre sete, og nummerene begynner med 12-37/67-S HEG 001 til 006. Disse 6 bilene er de som ble bygget i Tyskland,de må ikke forveksles med de andre som ble bygget hos Vw i sør africa. Joakim Bäckström. Joakim Bäckström (født 16. mars 1978) er en svensk profesjonell golfspiller som har spilt på Europatouren og Challenge Tour. Etter at han ble profesjonell i 1999, har Bäckström slitt med å holde plassen på Europatouren, og har spilt mest på mindre tourer som Challenge-touren, den svenske Teliatouren og danske Scanplan Tour. Han har foruten Europator-seieren i Aa Saint-Omer Open åtte seire på Telia Tour og Scanplan Tour. David Unterberger. David Unterberger (født 23. september 1988 i Bad Ischl i Østerrike) er en Østerriksk skihopper Unterberger representerer SV Bad Goisern. Hans beste prestasjon så langt er seier i Kontinentalcupen i skihopping 2009/2010. Morralåt. «Morralåt» er en vise av Trygve Hoff (tekst) og Terje Blickfeldt (komponist). Visen ble utgitt på musikkalbumet "Dele med dæ" i 1983 og på samlealbumet "Snart gryr en dag" som ble utgitt i 1988. Den handler om gleden ved å våkne og starte dagen sammen med noen. Boris Christoff. Boris Christoff (bulgarsk; født 18. mai 1914 i Plovdiv, Bulgaria; død 28. juni 1993 i Roma, Italia) var en bulgarsk bass-sanger. Som gutt sang han i Alexander Nevskij-katedralen i Sofia. Selv om han tok juridisk embetseksamen og bare sang ved siden av, ble han i 1942 tilbudt et stipend som gjorde det mulig for ham å studere sang i Italia. Han debuterte offisielt i 1946 som "Colline" i La Bohème (i Reggio di Calabria). Høydepunktet i karrieren hadde han i 1950- og 1960-årene, og trappet gradvis ned i 1970-årene. Den største delen av karrieren tilbrakte Christoff i Italia der han skapte seg et navn som fortolker av Modest Mussorgskij og Giuseppe Verdis verker. Boris Christoff var den første av en rekke internasjonalt kjente bulgarske bass-sangere. Etter ham fulgte blant annet Nicolai Ghiaurov, Dimiter Petkov, Nicola Ghiuselev, Sabin Markov og Anton Djakov. Utmerkelser. 1969 – Léonie Sonnings musikkpris Ettermæle. I Sofia er et musikksenter oppkalt etter ham. Folk é så bra. «Folk é så bra» er en vise av Trygve Hoff, tekst og Terje Blickfeldt / Ståle Hoff, komponist. Visen ble utgitt på albumet "Dele med dæ" i 1983. Visen var også med på samlealbumet "Snart gryr en dag" som ble utgitt i 1988. Visen handler om at det alltid er noe positivt å glede seg over uansett hvilken situasjon man befinner seg i, og at det gjelder å glede seg over, og ta vare, på det positive i livet. Odd M. Frantzen. Odd Marino Frantzen (født 5. april 1946) er en norsk dirigent, bosatt i Berlevåg. Odd M. Frantzen er dirigent for Berlevåg Mannsangforening og var også dirigent for koret under innspillingen av filmene "Heftig og begeistret" og ', samt på CD-platene som ble utgitt i forbindelse med filmene. Linnamäe vannkraftverk. Linnamäe vannkraftverk med demning ble anlagt i 1924 i elva Jägala, i Jõelähtme kommune øst for Tallinn. Flere fossefall her, deriblant Jägalafossen, markerer en terrasse i landskapet skapt av morenemasser som elva har skåret seg igjennom ned til Finskebukta. Horisontalt fall er 10 meter, og vannføringen 13,5 m³/sek. Installert effekt er 1,2 MW. Den finske ingeniøren, profssor Axel Verner Juselius, tegnet anlegget med 3 turbiner på 350 kW hver. Vannkraftverket ble ansett som et av de mest severdige og arkitektonisk vellykkede industrianlegg i Estland. Allerede i 1941 ble kraftverket sprengt av den fremrykkende Røde armé, og først i 2002 var anlegget ferdig oppbygd. Det har turbiner på hnhv 340 kW, 385 kW og 425 kW. Den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij spilte inn scener til sin film Stalker inne i ruinene av kraftverket. Jägala jõgi. Jägala er ei 97 km lang elv i Estland, med utløp i Finskebukta i Jõelähtme kommune øst for Tallinn. Flere fossefall her, deriblant den 8 meter høye Jägalafossen 25 km ovenfor utløpet, markerer terrasser i landskapet skapt av morenemasser som elva har skåret seg igjennom ned til Finskebukta. Elva kommer fra Ambla kommune og renner med sideelver videre gjennom Anija kommune i den sørøstlige delen av Harju fylke, i et område som høyt i elveløpet preges av myr og furuskog med mange små innsjøer. Typisk myr- og skoglandskap langs Soodla-elven. De viktigste sideelvene fra venstre bredd er Saeoja og Jõelähtme jõgi (46 km, 321 km²). De viktigste fra høyre bredd er Ambla jõgi (31 km, 242 km²), Jänijõgi (28 km, 168 km²), Mustjõgi (33 km, 104 km²), Aavoja (23 km, 57 km²), og Soodla jõgi som med 75 km og et nedbørfelt på 236 km² er den største sideelva. Soodla-elva oppstår ved landsbyen Ambla ved Karkuse-myrene, i Ambla kommune. Den renner gvestover gjennom området "Põhja-Kõrvemaa" som er et unikt istidslandskap med morener og sand- og grussletter som fortsatt kan betraktes. Området var fra 1953 skytefelt for sovjetisk artilleri, men er etter uavhengigheten vernet som naturreservat. Horisontalt fall ved Linnamäe vannkraftverk nær utløpet av Jãgala er 10 meter, og vannføringen 13,5 m³/sek. Installert effekt er 1,2 MW. Dette vannkraftverke fra 1924 ble ødelagt under andre verdenskrig, men gjenreist i 2002. Lengre oppe i vassdraget er det også en oppdemming av Soodla-elven bare 6 km vest for dens utløp i Jägala ved byen Kehra, og danner reservoaret Koitjärve. Her oppe malte Ludvig Oskar (1874–1951) stemningsfulle, naturalistiske malerier av furu- og myrlandskapene før området ble stengt for ferdsel av den sovjetiske hæren. Jägala. Jägala er en landsby i Jõelähtme kommune i det nordlige Estland, med 140 innbyggere (2007). Sangkraft Berlevåg. Sangkraft Berlevåg - Arctic Centre of Music Theatre, er en stiftelse etablert i 2007 som har som hovedmål å skape økt vokalaktivitet i Nord-Norge og Finnmark spesielt. Videre ønsker stiftelsen å arrangere konserter og gi opplæring til sangere. Stiftelsen har sitt sete i Berlevåg. Finnmark operakor. Sangkraft Berlevåg var sentral i dannelsen av Finnmark operakor, et amatørkor under ledelse av dirigent Ursa Lah. Koret, som startet opp i 2010 i Berlevåg, består av amatørsangere fra hele Finnmark. Koret hadde stor suksess høsten 2010 med oppsetningen "Operaball", regissert av Trond Halstein Moe, og hadde i denne forestillingen med solister fra Den Norske Opera. I mars 2011 var det premiere på forestillingen "LesMiss", en hybrid av de to musikalene Les Misérables og Miss Saigon. Tore Syvertsen. Tore Syvertsen (født 24. september 1948) er en norsk plateprodusent, komponist, manager og bassist. Han vokste opp på Grønland i Oslo, og har blant annet utdannelse som trompetist fra Musikkonservatoriet i Oslo, og senere økonomiutdannelse fra BI. I 1979 ble han gift med Mayte Mateos, frontfiguren i den spanske jenteduoen Baccara, som han møtte i forbindelse med konsertene deres i Skandinavia i 1977. Da Baccara ikke kom til Norge, men kun spilte i Sverige og Danmark, ble Syvertsen sendt avsted for å overlevere dem norske sølv- og gullplater. Han fulgte også med duoen til Østerrike, og ble etter at den originale besetningen hadde skilt lag manager og konsertarrangør for Mayte og hennes senere samarbeidspartnere. Tore Syvertsen innehar stadig de samme arbeidsoppgavene for Baccara. Karriere som musiker. Syvertsen startet sin musikerkarriere som medlem av shadowsbandet The Cardigans. Fra januar 1968 til juli 1969 spilte Syvertsen bassgitar i The Beatnicks. De turnerte da blant annet i Danmark, Tyskland og Israel. Høsten 1969 ble han med i Jumbo. De andre medlemmene var Svein Finjarn, Freddy Lindquist og Leif Jensen. Jumbo utga to singler, men ettersom Syvertsen gikk lei og trakk seg, ble gruppa oppløst mens de forberedte seg på å lage et album. 1970 oppsto bandet Fresh Air, som besto av Svein Finjarn, Finn John Andresen, Leif Hemmingsen og Arne Østhagen. Sistnevnte ble imidlertid ganske raskt erstattet av Tore Syvertsen på bass. Studioopptak fra Roger Arnhoffs ABC Lydstudio av «See the Light» og deres tolkning av John Lennons «Working Class Hero» ble brukt som playback da gruppa opptrådte på NRK Fjernsynet. Produsent og manager. Syvertsen begynte nå å arbeide for PolyGram, og startet sammen med Stein Robert Ludvigsen formidlingsfirmaet «Artist» for å promotere og gi de ulike artistene som de arbeidet med i studio spillejobber. Tore Syvertsen ble i denne tiden manager for bl.a. Prudence, og ble senere involvert i Jahn Teigens karriere, da han valgte å starte som soloartist. Med Ludvigsen som konsertsjef ble han dessuten med som stagemanager for de to Ragnarockfestivalene, som ble holdt i Holmenkollen i 1973 og 1974. Tore Syvertsen overtok på bass i The Prudence da bassisten deres Kjell Ove Riseth. Syvertsen var medkomponist på Jahn Teigens singlehit «Min første kjærlighet», med Kim Hansen som tekstforfatter. Syvertsen produserte Jahn Teigens soloalbum "This Year’s Loser" (RCA, 1978), "Prima Vera" (RCA, 1977), "Brakara" (RCA, 1978) og "Salmer og sanger vi gjerne hiver" (RCA, 1979) for komigruppen Prima Vera, Jan Inge Rasmussens "Rasmusikk" (Musica, 1975), Trygve Hoffs debutalbum "Kokfesk & ballade" (RCA Victor 1979) og "Dele med dæ" (RCA Victor 1983), Tom Mathisens første soloalbum, "Det lille som skal til!" (RCA 1980), "Bergtatt" (PolyGram 1981) for Stein Ove Berg, og debut-LPen til Hilde Heltberg, som bar hennes eget navn som tittel (Talent 1982). 5. serierunde i Adeccoligaen 2011. 5. serierunde i Adeccoligaen 2011 startet søndag 8. mai klokken 15:30 med Sandefjord mot Kongsvinger. Den kampen ble sent på TV. Runden forsatte klokka 18:00 med de 7 andre kampene. Granite Ridge gasskraftverk. Granite Ridge gasskraftverk er et varmekraftverk i Rockingham County i delstaten New Hampshire, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 800 – 900 MW avhengig av sesong, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Granite Ridge Energy LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Linden Cogen kraftverk. "Må ikke forveksles med PSEG Linden kraftverk i samme fylke." Linden Cogen kraftverk "(Linden Cogen Plant)" er et varmekraftverk i Union County i New Jersey, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.019 MW, fordelt på 9 turbiner, herav åtte a 103 mw hver fra 1992, og en siste turbin på 213 MW fra 2002. Anlegget har kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Progress Energy Carolinas Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, kerosen og dieselolje. Fela liv i Marsteinparken. "Fela liv i Marsteinparken" er et musikkalbum med Ausekarane, utgitt i 2008. Dette er gruppas debutalbum. Rugldalen stasjon. Rugldalen stasjon er en tidligere stasjon og holdeplass på Rørosbanen i bruk fra banens åpning i 1877 til holdeplassen ble nedlagt i 2003. Distanse fra Oslo S er 420,45 km og den ligger på 663 moh., bare 3,8 km nord for Rørosbanens høyeste punkt på 670 moh. ved Harborg. Stasjonen bar navnet "Tyvold " til den fikk navnet "Rugldalen" i 1939. I årene 1886-1910 var Tyvold endestasjon for den 9,3 km lange Arvedalslinja som gikk til Kongens gruve. Tyvold var i denne perioden en viktig mellomstasjon for transport av kobbermalm og svovelkis fra Nordgruvefeltet videre til hhv. Kobberverket på Røros og eksporthavn i Trondheim. 15. august 1959 ble stasjonen ubetjent, og 1974 ble den nedgradert til holdeplass. Stasjonsbygget ble revet i 1975 og togstoppen ble altså innstilt i 2003. Spelar for livet. "Spelar for livet" er et musikkalbum med Ausekarane, utgitt i 2011. Janet Baker. Janet Baker (født 21. august 1933 i Hatfield, South Yorkshire; England) er en engelsk mezzosopran- og altsanger. Liv og karriere. Gjennom foreldrenes påvirkning fikk Baker tidlig interesse for klassisk musikk. I ungdomstiden bodde hun i York, senere i Grimsby, hvor hun fikk mye oppmerksomhet på grunn av sin stemme. Fra 1953 studerte hun musikk i London med Helene Isepp og Meriel St. Clair og opptrådte som konsertsanger. 23 år gammel vant hun i 1953 "Kathleen Ferrier-prisen". Studiene fortsatte hun i Salzburgs Mozarteum. Hun debuterte i 1959 ved Oxford University Opera Club som "Miss Róza" i "The Secret". Samme år debuterte hun i Glyndebourne, og de følgende årene opptrådte hun ved alle de viktigste engelske operahusene. Scenerepertoaret omfattet store roller i barokk-operaer av Gluck, Händel og Monteverdi. Hun sang nesten hvert år ved festspillene i Edinburgh og Glyndebourne. Janet Baker fikk et stort ry innen oratoriesjangeren; hun ble snart regnet som sin generasjons mest betydelige oratoriesangerinne. Hun konsentrerte seg ikke bare om sin hjemlige engelske, men framfor alt om det franske og tyske repertoaret for sang med klaverakkompagnement – ofte ledsaget av for eksempel Martin Isepp og Gerald Moore. Dessuten sang hun lieder med orkesterledsagelse: "Nuits d'été" av Berlioz, "Sea Pictures" av Edward Elgar, samt "Kindertotenlieder" og "Rückert-Lieder" av Gustav Mahler hører til hennes mest interessante bidrag, og har i dag status som referanseopptak. Som oratorium- og konsertsangerinne opptrådte hun over hele verden, men holdt seg strengt til de britiske øyer når det gjaldt operaproduksjon. Selv om hun var sin tids mest etterspurte sangerinne, tok hun på denne måten full kontroll over sitt kunstneriske og private liv og beskyttet seg framfor alt mot tidlig slitasje. Hennes siste år på operascenen ble dokumentert i filmen "Full Circle"; det ble avsluttet i september 1982 med en forestilling av Glucks "Orfeo ed Euridice". Hun fortsatte imidlertid sin konsertkarrieren. Dronning Elisabeth II av England utnevnte henne i 1976 til "Dame Commander" av Order of the British Empire. Mottakelse. "«Kunstnerens alt, som stadig sammenlignes med den store Kathleen Ferrier, utmerker seg like mye gjennom sin tonefylde som sin mønstergyldige fortolkningskunst.»" Burlington kraftverk. (PSEG) Burlington kraftverk er et varmekraftverk i Burlington County i New Jersey, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 595 MW, fordelt på 4 turbiner for gasskraft på 61 MW hver (2000), og 9 turbiner for oljekraft a 42 MW hver (1972). Operatør er energiselskapet PSEG Fossil LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972 og utvidet i 2000. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Prinsen av Egypt. "Prinsen av Egypt" (originaltittel: "The Prince of Egypt") er en amerikansk animert musikalfilm fra 1998, og den første tradisjonelt animerte filmen produsert og utgitt av DreamWorks Animation. Filmen er en tilpasning av andre mosebok og følger livet til Moses fra å være prins i Egypt til å lede Israels barn ut av Egypt. Filmen ble regissert av Brenda Chapman, Simon Wells og Steve Hickner. Sangene i filmen er skrevet av Stephen Schwartz og filmmusikken er komponert av Hans Zimmer. Blant de engelske stemmene var en rekke kjente Hollywood-skuespillere, mens profesjonelle sangere erstattet delen hvor de synger. Unntakene var Michelle Pfeiffer, Ralph Fiennes, Ofra Haza, Steve Martin, og Martin Short, som sang sine egne stemmer. Blant de norske stemmen var Håvard Bakke, Svein Tindberg, Guri Schanke (Miriam) og Benedicte Adrian (Tzipporah). Filmen ble nominert til Oscar for beste filmmusikk og vant Oscar for beste sang under Den 71. Oscar-utdelingen for «When You Believe». Pop-versjonen av sangen ble fremført under utdelingen av Whitney Houston og Mariah Carey. Sangen ble også nominert til beste sang (i en film) under Golden Globe-utdelingen i 1999. Edison kraftverk. (PSEG) Edison kraftverk er et varmekraftverk i Middlesex County i New Jersey, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 504 MW, fordelt på 12 turbiner på 42 MW hver. Operatør er energiselskapet PSEG Fossil LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje. Sewaren kraftverk. (PSEG) Sewaren kraftverk er et varmekraftverk i Middlesex County i New Jersey, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 560 MW, fordelt på 4 turbiner for gasskraft på 115 MW hver (fra 1948-51), og 1 turbin for oljekraft a 115 MW hver (1965). Operatør er energiselskapet PSEG Fossil LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1965. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Tradisjonell animasjon. Tradisjonell animasjon, også kalt klassisk animasjon, er en animasjonsteknikk hvor hvert bilde tegnes for hånd. Denne teknikken var den mest brukte formen for animasjon i filmbransjen frem til dataanimasjon kom. Kearny kraftverk. (PSEG) Kearny kraftverk er et varmekraftverk i Hudson County i New Jersey, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 445 MW, fordelt på 7 turbiner for gasskraft på 61 MW eller 146 MW hver. Operatør er energiselskapet PSEG Fossil LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig med to 146 mw-blokker i 1970 og utvidet med fem 61 mw-blokker i 2001. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje. Filmmusikal. Musikalfilm er en filmsjanger hvor sanger sunget av rollefigurene er en del av historiefortellingen. Sjangeren er utviklet fra vanlig musikal. En undersjanger til musikalfilm er musikalsk komedie som også har med et sterkt element av humor ved siden av den vanlige musikken, dansingen og historiefortellingen. Sayreville kraftverk. Sayreville kraftverk er et varmekraftverk i Middlesex County i New Jersey, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 590 MW, fordelt på 3 turbiner med kogenerasjon for gasskraft på 143 MW hver (fra 1991), og 3 konvensjonelle turbiner for oljekraft a 57 MW hver (1972). Operatør for oljekraftverket er energiselskapet Reliant Energy, mens kogen gassblokkene drives av North Jersey Energy Association. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972 og utvidet i 1991. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Hobbs gasskraftverk. Hobbs gasskraftverk er et varmekraftverk i Lea County i New Mexico, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 658 MW fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Colorado Energy Management LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass. Mick Ronson. Michael «Mick» Ronson (født 26. mai 1946, død 29. april 1993) var en engelsk gitarist, multiinstrumentalist, låtskriver, arrangør og produsent. Han er best kjent for sin tid sammen med David Bowie, som en av «The Spiders from Mars». Han har også deltatt på albuminnspillinger med Ian Hunter og Bob Dylan, samt turnert med Van Morrison, i tillegg til å ha spilt inn flere soloalbum. Han ble ranket i 2011 som nummer 64 på «Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene». Ronson døde av leverkreft i en alder av 46 år. Han vokste opp tilknyttet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og begravelsen fant sted i en mormonerkirke i London 6. mai 1993. Jim Protector's Guide to Self-Pity. "Jim Protector's Guide to Self-Pity" er en EP med Jim Protector, utgitt i 2004. Jean-Pierre Rampal. Jean-Pierre Louis Rampal (født 7. januar 1922 i Marseille; død 20. mai 2000 i Paris) var en fransk fløytist og høyskolelærer. Han regnes som en av 1900-tallets betydeligste fløytister. Liv og karriere. Rampals far, Joseph Rampal, var fløytist og lærer ved konservatoriet i Marseille. Jean-Pierre Rampal lærte i ung alder tverrfløyte ved konservatoriet, og medvirket allerede fra femten års alder i et profesjonelt orkester. På sine foreldres ønsket begynte han å studere medisin, men gikk over til å studere ved Conservatoire de Paris og ble uteksaminert i 1944. I etterkrigsårene grunnla han kammermusikkensembler, spesielt «Quintette à Vent Français» (1946) og «Ensemble Baroque de Paris» (1952). Han opptrådte stadig mer som solist og ble i 1955 solofløytist ved Opéra de Paris, i 1958 ble han professor ved "Académie Internationale d'Été " i Nice som han var med å grunnlegge, og i 1968 fikk han et professorat ved konservatoriet i Paris. Han fikk også et æresdoktorat ved "Uniwersytet Muzyczny Fryderyka Chopina w Warszawie". I 1978 fikk han Léonie Sonnings musikkpris. Rampal regnes som en av de mest betydningsfulle fløytister på 1900-tallet, som bidro avgjørende til at fløyta ble akseptert som soloinstrument i det internasjonale konsertlivet. Han hadde en stor del av æren for at barokk og tidligklassisk fløytelitteratur ble gjenoppdaget, og en rekke samtidige komponister skrev verk for ham, blant annet Jean Françaix, André Jolivet, Jindrich Feld, Henri Tomasi og Francis Poulenc. I 1981 medvirket Rampal ved uroppføringen av Leonard Bernsteins "Halil", og på begynnelsen av 1990-årene spilte han solopartiet ved uroppføringen av Krzysztof Pendereckis "Fløytekonsert". Han opptrådte gjentatte ganger med fiolinisten Isaac Stern og cellisten Mstislav Rostropovitsj, men spilte også jazz, blant annet med pianisten Claude Bolling, og verdensmusikk med den japanske shakuhachi-fløytisten Hōzan Yamamoto). Rampal var spesielt aktiv i utforskningen av det kjente og gjenoppdagede fløyterepertoaret fra 1700-tallet og publisere nyutgaver. Rampal er gravlagt på Cimetière de Montparnasse i Paris. Fløytistkonkurransen "Concours de flûte Jean-Pierre Rampal" avholdes hvert tredje år i Paris. Half Finished/Half Begun. "Half Finished/Half Begun" er en EP med Jim Protector, utgitt i 2002. Shields Down. "Shields Down" er et musikkalbum med Jim Protector, utgitt i 2007. Dette er gruppas debutalbum. Færøyske frimerker 1977. Færøyske frimerker 1977. Det ble utgitt i alt sju frimerker fra Færøyene i 1977. Det var tredje året som Færøyene utga egne frimerker. I 1977 var det to utgivelser, 28. april kom en serie med fire merker med motiv av fiskebåter og 29. september en serie med tre merker med fuglemotiv. JQuery. jQuery er et JavaScript-bibliotek utviklet for å forenkle klientskripting av HTML. Det ble lansert i januar 2006 på BarCamp i New York av John Resig. jQuery er det mest populære JavaScript-biblioteket i bruk, og brukes på 46 % av de 10 000 mest besøkte nettsidene. jQuery er fri, åpenkilde programvare, lisensiert under MIT-lisensen. jQuerys syntaks er laget for å gjøre det lettere å navigere et dokument, velge DOM-elementer, opprette animasjoner, behandle hendelser og utvikle Ajax-applikasjoner. jQuery gjør det også mulig for utviklere å lage programvareutvidelser til JavaScript-biblioteket. Vuelta a Burgos. Vuelta a Burgos er et etapperitt i Burgos i Spania. Rittet arrangeres over fem etapper i august. Færøyske frimerker 1978. Færøyske frimerker 1978. Det ble utgitt i alt ti frimerker fra Færøyene i 1978. Det var fjerde året som Færøyene utga egne frimerker. I 1978 var det tre utgivelser, 26. januar kom en serie med fem merker med motiv fra øya Mykines, 13. april en serie med tre merker med fuglemotiv og 7. desember kom tre jubileumsfrimerker. Arkimedisk legeme. Et arkimedisk legeme er innen geometri et tredimensjonalt høysymmetrisk legeme (polyeder) som består av to eller flere regulære polygoner som møtes i like hjørner. Dette skiller seg fra platonske legemer som består av like polygoner som møtes i like hjørner, og catalanske legemer hvor det er sidene som er like og kantene ulike. Den må dessuten ha en symmetri hvor hjørnefiguren gjentar seg over hele legemet. Pseudorombkuboktaederet er et spesialtilfelle. Den har riktignok «like hjørner», men de står ikke den symmetriske stillingen som en kunne forvente av både platonske og arkimediske legemer. Den regnes vanligvis ikke som et arkimedisk legeme, men som et Johnson-legeme. Navnets opphav. De arkimediske legemene har navnet fra Arkimedes, som omtalte dem i et tapt verk. Gjennom renessansen gikk kunstnere og matematikere gjennom "rene former" og gjenoppdaget alle disse formene. Denne letinga ble fullført 1620 av Johannes Kepler, som definerte prismene, antiprismene og stjerneformene kjent som Kepler-Poinsot-polyedre Annette Charles. Annette Charles (født 5. mars 1948, død 3. august 2011) var en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som «Cha Cha DiGregorio» i Grease. Hun hadde også flere TV-opptredener. Kongens gruve. Kongens gruve var ved siden av Nye Storwartz i lang tid en av Røros Kobberverk hovedgruver for utvinning av kobbermalm og svovelkis. Kongens ligger i det såkalte Nordgruvefeltet, rett vest for Glåmos og rundt 12 km nord-nordvest for Røros. Flere gruver ble i årene 1657-1945 drevet på den samme kobberforekomsten som går i østvestlig retning gjennom Orvbergsfjellet. Beliggende på en akse fra øst til vest er de "Arvedalsgruven", "Kongens gruve" med "Oscars sjakt" og "Rødalen gruve", med en total utbredelse på tre km. Det eldste malmfunnet lå på østsiden av fjellet og fikk navnet Arvedalsgruven. Dette var også den første gruven på Nordgruvefeltet. I 1657 ble den opptatt av direktør ved Røros Kobberverk Joachim Irgens, som gjorde krav på enerett og drev gruven for egen regning, selv om den lå innenfor Kobberverkets "sirkumferens". Til smelting av malmen lot han bygge en smeltehytte ved Tamlaget i 1659. Dette var et opplagt overgrep mot de innenlandske partisipanter, i 1671 kom det til forlik og gruven ble overdratt til Kobberverket. Arvedals ble drevet til 1714, da den ble midlertidig nedlagt. Malmforekomstens fortsettelse ble oppdaget i 1735 og ble til Kongens gruve, oppkalt etter Christian VI. Gruvestollen ligger 850 m vest for Arvedals. I 1839 ble Arvedals lenset og en stoll inn i gruven fullført i 1849. Med Rørosbanens åpning i 1877, kunne Kobberverket levere svovelkis fra gruvene på Røros. Dette førte til kraftig oppsving i driften på Kongens og Sextus og anlegging av jernbanen Arvedalslinja til Tyvold stasjon på Rørosbanen i 1886. Samme år ble stollen gjennom Arvedals ført til gjennomslag til Kongens, med en total lengde på hele to km. Den første km var tilnærmet vannrett, men deretter gikk gruven slakt nedover mot vest. Dette medførte store transportomkostninger og det ble besluttet å drive en sjakt fra Rundhaugen, 1,9 km vest for stollmunningen ned til stollnivået på 120 m dyp. Denne fikk navnet Oscars sjakt, oppkalt etter Oscar II, og var ferdig rundt århundreskiftet. I 1895 ble det besluttet å åpne gamle Arvedals som dagbrudd for å lette driften. I 1918 var lengden på Kongens ca. 2,5 km. Elektrisiteten kom til Kongens i 1896 og elektrisk jernbane ble anlagt i hovedstollen. Dette førte også til at taubanedrift ble billigere enn jernbane for transport av malmen ned til Rørosbanen og taubane ble følgelig anlagt fra Kongens via Sextus til Harborg stasjon. Siste malmtog på Arvedalslinja gikk i mars 1910. Utbyttet av driften i Kongens avtok gradvis og driften ble midlertidig stoppet i 1920. Det var kun sporadisk drift i gruven utover på 20- og 30-tallet og siste driftsår var 1939. Fortsettelsen av malmgangen i Arvedals og Kongens ble funnet i 1918 ved diamantboringer. En sjakt gitt navnet Rødalen gruve, ca 3 km vest for stollmunningen ble påbegynt ned til malmsonen på ca. 210 m dyp. Denne kom først i drift på begynnelsen av 30-tallet, da det ble anlagt taubane til Kongens. På grunn av lavt kobberinnhold i malmen (ca.1.5 %), gikk driften med underskudd og virksomheten ble stadig avbrutt opp gjennom 30-tallet. Et nytt flotasjonsverk ble bygd opp på Kongens og stod ferdig i 1932 for å ta seg av i første rekke malmen fra Rødalen. Selv om flotasjonen var vellykket viste det seg altså at malmen var fattigere enn det man hadde forutsatt. Prosjektet ble derfor oppgitt og Rødalen endelig nedlagt i 1945, og med den var den siste kobbermalm brutt i den tradisjonsrike Kongens gruve og på hele Nordgruvefeltet. Et nytt provisorisk flotasjonsverk ble bygget opp på Kongens i 1968 for å ta ut konsentrater fra de gamle veltene etter driftene. Det var beregnet at det var ca. 150000 tonn med gjennomsnittlig 0.7 % Cu i veltene og 250000 tonn vaskeriavgang. Flotasjonsverket ble i 1973 tatt i bruk for å behandle sinkmalmen fra den nyåpnede Lergruvbakken gruve, og denne aktiviteten opphørte med Kobberverkets konkurs høsten 1977. På selve Kongens gruve er nå alle sjakter og gruveåpninger gjenfylte, men flotasjonsverket står på nedsiden av stollåpningen til Arvedalsgruven. Murene etter en større bygning står inne blant veltene. Det er også fundamenter etter heisesystemet. Rafael Kubelík. Jeroným Rafael Kubelík (født 29. juni 1914 på Schloss Horskyfeld i Býchory, Böhmen; død 11. august 1996 i Kastanienbaum, Luzern) var en sveitsisk dirigent og komponist av tsjekkisk opphav. Liv og karriere. Rafael Kubelík var sønn av fiolinisten Jan Kubelík. Sammen med sin første kone Ludmila Bertlová forlot han hjemlandet i 1948 og virket først noen år i USA. Han tok sveitsisk statsborgerskap i 1973. Fra 1961 til 1979 var han sjefsdirigent ved Bayerns Radiosymfoniorkester. Fra 1955 til 1958 var Kubelik "Chief Administrator" i Royal Opera House i Covent Garden, London. I 1957 ledet han verdenspremieren på en forkortet versjon av operaen "Les Troyens" av Hector Berlioz, som Pariseroeraen avviste i 1858. Kubelík ble framfor alt regnet som spesialist på tsjekkiske komponister, hvorav hans fortolkninger av Dvořák og Janáček ble målestokker. Han markerte seg også med Gustav Mahlers verk og begynte i sekstiårene på den første innspillingen av alle Mahlers symfonier (Leonard Bernstein fullførte innspillingen). 1983 fikk Kubelík Léonie Sonnings musikkpris. Han trakk seg tilbake fra dirigentvirksomheten i 1984 for å konsentrere seg om å komponere. Etter Fløyelsrevolusjonen vente han tilbake til Praha etter invitasjon av Václav Havel for å dirigere "Má Vlast" av Bedřich Smetana under åpningskonserten av Praha Vårfestival. Rafael Kubelík er gravlagt på gravplassen Vyšehrad i Praha. Michael Winslow. Michael Winslow (født 6. september 1958) er en amerikansk skuespiller og komiker. Han er kjent for sin evne til å lage realistiske lydeffekter med bare stemmen. Winslow er best kjent fra "Politiskolen"-filmene. Han bor i Winter Springs i Florida, en avsidesliggende forstad til Orlando. Compusoft. Compusoft AS (etablert i 1989) er et norskeid aksjeselskap som utvikler programvare for utforming av bad og kjøkken. Selskapet har 18 datterselskaper i 14 land, og har omtrent 230 ansatte. Selskapet utviklet i begynnelsen programvaren "DesignMaster". I 1997 lanserte de programvaren "Winner". Færøyske frimerker 1979. Færøyske frimerker 1979. Det ble utgitt i alt seks frimerker fra Færøyene i 1979. Det var femte året som Færøyene utga egne frimerker. I 1979 var det tre utgivelser, 19. mars et høyverdimerke med motiv av en vær, 7. mai to Europa/CEPT-merker med tema landets frimerkehistorie og 1. oktober kom tre merker med barnetegninger i forbindelse med det internasjonale barneåret. Alle årets seks frimerker var gravert av Czesław Słania. Brødrene Dahl. Brødrene Dahl AS ble etablert i 1917 og er landets ledende leverandør av tekniske produkter innenfor fagområdene VVS, VA og Industri. Bedriften har ca. 900 medarbeidere ved utgangen av 2010 og en årsomsetning på ca. 5,5 milliarder kroner. BD driver virksomhet på 56 steder i Norge og eier i tillegg ventilasjonsbedriften Ventistål AS, flisleverandøren Bergersen Flis, varmepumpeleverandøren EcoConsult AS, O. Berge (en nisjebedrift innen grossistmarkedet VVS) samt skiltprodusententen Botneskilt AS. Brødrene Dahl har også et datterselskap i Romania, som leverer Industriprodukter til skipsbyggingsindustrien. Tilsvarende virksomhet er også etablert i Vietnam. Brødrene Dahl eies av Saint-Gobain, som ble etablert i 1665 og er en av Europas ledende industrigrupper. Selskapet eier virksomhet i 64 land, og har 190.000 medarbeidere. Omsetningen var ca. 320 milliarder kroner i 2010. Virksomheten er organisert i 4 områder – innovative materialer, emballasje, konstruksjonsprodukter og distribusjon byggevarer. Området distribusjon byggevarer, som Brødrene Dahl er en del av, har 67.000 medarbeidere og 4.200 utsalg i 26 land. George Gaynes. George Gaynes (født George Jongejans 16. mai 1917 i Helsingfors) er en finsk-født amerikansk skuespiller. Han er best kjent som kommandant Eric Lassard i komedieserien "Politiskolen". Færøyske frimerker 1980. Færøyske frimerker 1980. Det ble utgitt i alt elleve frimerker av Postverk Føroya i 1980. Det var sjette året som Færøyene utga egne frimerker. I 1980 var det tre utgivelser, 17. mars en serie med fem merker med motiv av Færøyske blomster, 6. oktober to Europa/CEPT-merker med tema berømte personer og samme dag kom en serie med fire merker med motiv av gotiske kirkestoler fra Olavskirken i Kirkjubøur fra middelalderen. Alle årets elleve frimerker var gravert av Czesław Słania. Fryd deg ved livet i dine dages vår. "«Fryd deg ved livet i dine dages vår»" er et skillingstrykk av ukjent årgang fra Tromsø, merket Urdal og Foss. I allsangbøker oppgis det at visa skal være laget av Frankenau eller H.G. Nägeli. Den synges til ulike melodier. Teksten. 1.Fryd deg ved livet i dine dages vår, plukk gledens rose før den forgår. Man skaper seg så gjerne kval og sørger torne uten tall men vandrer liljen kold forbi som blomstrer for vår fot. 2.Fryd deg ved livet i dine dages vår, plukk gledens rose før den forgår. Når uvær mørkner vårens dag og tordnen ruller slag i slag så smiler aftenrødens glans jo dobbelt ren og skjønn. 3.Fryd deg ved livet i dine dages vår, plukk gledens rose før den forgår. Den barm som aldri nærer hat men lever kun med livet glad for den er stedse livets vei med friske blomstrer strødd. 4.Fryd deg ved livet i dine dages vår plukk gledens rose før den forgår, enhver som ærlighet har kjær som gjerne armod talsmann er, om han tilfredshet fryd og fred en evig krets skal slå. 5.Fryd deg ved livet i dine dages vår plukk gledens rose før den forgår, og vorder stundom veien trang og motgangstimen mørk og lang så rekker vennskap broderlig hvert ærligt hjerte hand. 6.Fryd deg ved livet i dine dages vår, plukk gledens rose før den forgår, huld tørrer den hver tåre av, fra vuggen til den mørke grav, i sorgens midnatt stråler den med morgenrødens glans. 7.Fryd deg ved livet i dine dages vår plukk gledens rose før den forgår, den er bland livets skjønne band slår brødre trofast hand i hand så vandrer vi så lett så fro til bedre fedreland. William Frantzen. William Johan Frantzen (født 13. juni 1993) er en fotballspiller fra Kvaløysletta som spiller på Tromsø. Han fikk sin debut i Tippeligaen mot Viking den 7. august 2011. Frantzen bodde sine første leveår i Honningsvåg, men flyttet som barn til Tromsø. Han startet her å spille aldersbestemt fotball for Tromsø IL, og har siden holdt seg i klubben. Jordi Savall. Jordi Savall i Bernadet (født 1. august 1941 i Igualada, Catalonia) er en spansk-katalansk musikkviter og gambist innen området historisk oppføringspraksis. Han framfører også egne komposisjoner. Liv og karriere. Jordi Savall studerte ved "Conservatori Superior de Música de Barcelona". Han var elev av Wieland Kuijken i Belgia og fra 1968 av August Wenzinger i Basel. Savalls interesse for tidligmusikk førte ham til Wenzingers Schola Cantorum Basiliensis, som han overtok ledelsen av i 1974. Samme år grunnla han ensemblet "Hespèrion XX" (nå: "Hespèrion XXI"). Hesperion har spesialisert seg på tidligmusikk fra den iberiske halvøya. I 1987 dannet Savall "Capella Reial de Catalunya", et ensemble som har spesialisert seg på kirkemusikk fra middelalderen. Gjennom opptredener over hele verden og en mengde innspillinger har Jordi Savall opparbeidet seg et ry som en betydelig fortolker av tidligmusikk og som musikkviter innen området. Han ble kjent for et større publikum gjennom den franske filmen "Tous les Matins du monde" (1991) der han spilte inn lydsporene til gambemusikken. Jordi Savall var gift med sopranen Montserrat Figueras (1942 – 2011). Barna Arianna og Ferran Savall er også musikere. Fra 2009 har Jordi Savall vært gjestedosent ved "Juilliard Historical Performance Program" på Juilliard School i New York City. Plateselskapet "Alia Vox", som Savall startet i 1998, hadde i 2010 solgt mer enn 2 000 000 cd-er, ikke minst takket være Savalls nærvær i konsertsaler og medier og etableringer i 45 land. Var jeg blott en keiser i aften. "«Var jeg blott en keiser i aften»" er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse fra midten av 1800-tallet. Det oppgis på trykket at visa kan synges til melodien «Aa det var i aaret i 1807». Teksten. 1.Og hvis jeg var en keiser en eneste dag, sold og kommers skulle gå slag i slag så folk skulle få det at høre. Fra Island til China og Pokker i Vold, ja hele verden bød jeg mot Sebastopol ja der skulle blive et moderlig sold så folk skulle få det at høre. 2.Vinen skulle flyte den lekreste mat Og småfolk og konger skulle danse i rad Tyske musikantere på hodet skulle stå, og spille den nyeste mazurka ovenpå, så det ble prektig i løyer min bror hvis jeg var keiser i aften. han skulle stå med tente sigarer, og Hennes Nåde grevinnen så skjønn hun skulle være billig med sine varer. Med livband, halvstøvler og trekantet hatt skal Russlands keiser sitte naken en natt, og ikke få en snaps, nei ikke en slat hvis jeg var keiser i aften. 4.Og Dronningen av Spanien med oppskjørtet kjol skulle skjære for medens jeg spiser, min hoffnar ja han skulle stå på en stol og synge meg de muntreste viser. Og sultanens kone det deilige Nor ja hun skulle sitte aller øverst ved mitt bord så det var prektige løyer for bror hvis jeg var keiser i aften. 5.Og Keiser Napoleon med forkledet på skulle ta i mot min tallerken, og Dronningen av Saba med flasker skulle stå og smile så vennlig til lerken Og hver en tallerken skulle være av gull og kongen av Preussen være sprøytefull ja hvis jeg var Keiser så drakk jeg omkuld 6.Enhver som har lyst til at yppe klammeri som gjerne ville slåss eller kriges, skulle druknes i vin til hans harme var forbi så fikk de vel saktens forlikes. kun Mikkel må henge i loftet i en ring og gjøre spetakler om alle verdens ting og skrike som en poppedrang all jorden omkring vårt keiserdømme varer kun i aften. Ruth og Esther. "«Ruth og Esther»" er et skillingstrykk som skal basere seg på en virkelig hendelse, som skjedde på Glomma rundt 1880. Opphavsmann er ukjent, men på skillingstrykket står stedsnavnet Kongsvinger. Teksten. 1.Hvis du nå liker min sang og smitt spill om to små piker jeg synge vil, at deres mamma for døden lå, derfor sørget og gråt de så. 2.Den minste sagde: O mamma må du så nødvendig i fra oss gå, så ta oss med deg til himmelen thi her vi har ei mer noe hjem. 3.Men moderen sagde: Det kan jeg ei for Jesus han har kun bruk for meg, min Ruth, min Esther vi møtes der og Jesus sørge vil for Eder her. 4.Da sagde Esther: Hvor skal vi hen når du i graven for oss er gjemt, vi blir alene vi vet ei råd, ved dette ord hun brast i gråt. 5.Den stakkars moder så syk hun var med sine småbarn hun sorgen bar, hun sagde: O min Ruth og Esther kjær hos Jesus råd og trøst det alltid er. 6.Men Ruth og Esther de sagde da o mamma når du må gå herfra så hils til Jesus og si at vi så gjerne ønsket å bli med deg dit. 7.Nå begge stille ved sengen satt moderen hørte de gråt og bad, til sist så falt de på sine kne og ropte: O Jesus la oss blive med. 8.Tre dager gikk, og den stunden kom da moderen seng snart skulle stå tom, hun sagde: Esther og Ruth kom hit farvel nu går jeg til Gud i himmerik. 9.Farvel vår moder så snill og god i allting du oss så vel forsto, du var så kjærlig, du var så øm, du ofte ba for oss til Gud i lønn. 10.Hvem skal nu lese for oss Guds ord hvem skal nå bede for oss på jord, når mamma senkes ned i sin grav ingen mer på jord oss holder av. 11."En uke gikk og en kiste sort på kirkegården ble båren bort, den skulle senkes i jordens skjød mens tårene fra Ruth og Esther fløt. 12.De skrek og ropte med gråt på kinn vi blir alene o mamma min, du døde fra oss her står vi to akk om i himmelen vi og fikk bo.. 13."En dag der etter så sagde Ruth: Vi låner båten til onkel Knut så ror vi til Betty Borg der for i gråte ut vår sorg. 14.Kom lille Esther min søster snill jeg tror så sikkert at onkel vil, oss lånen båten så ror vi dit jeg synes Betty er vår moder lik. 15.For hun jo også har Jesus kjær det sagde mamma da hun var her, tenk om vi kunen hos henne bo og at hun tok seg av oss begge to. 16.Kom kjære søster vi kneler ned det sagde Ruth og de bad og gret, kjære vår Jesus vi stoler på at du et hjem for oss bereder nå. 17.De reiste seg og til Knut de gikk ved første spørsmål de båten fikk og dro avsted ut på bølgen blå de ante et hvordan det skulle gå. 18.Men nå de så til sin store skrekk at onkels båt den var sprunget lekk, hva skal vi gjøre de begge skrek thi vannet nå i båten hurtig steg. 19.Forgjeves øste de vannet ut men det ble mer og mer til slutt ja vannet steg nå så båten sank de stakkars små i havet nå forsvant. 20.Der de begge nå fant sin grav men deres hjem blir i himlens stad, thi e fikk flytte i fra sin sorg nå til sin mamma hjem til himlens borg. Burmas kommunistparti. Det burmesiske kommunistpartiets flagg fra 1939 til 1946. Partiets flagg fra og med 1946, etter delingen av partiet i 1946. Burmas kommunistparti (burmesisk: ဗမာပြည်ကွန်မြူနစ်ပါတီ) er det eldste eksisterende politiske partiet i Burma. Partiet ble opprettet den 15. august 1939 under et hemmelig møte mellom 7 menn i Rangoon, og har siden vært delaktig i flere væpnede konflikter – først mot janaperne under Felttoget i Burma under andre verdenskrig, deretter mot burmesiske myndigheter i fra landet ble uavhengig i 1948 til opprøret ble slått ned i 1988. Partiet er ikke anerkjent av burmesiske myndigheter, som også har forbudt det. Partimedlemmer opererer derfor hemmelig, og samarbeider ofte med opprørsgeriljaer ved grensen mot Folkerepublikken Kina. Aktiviteter før Burmas uavhengighet. Partiet arbeidet for uavhengighet fra utenlandske stormakter, i første rekke Storbritannia, og var i sterk opposisjon mot imperialisme. I 1942 kjempet imidlertid medlemmene på britisk side under Felttoget i Burma mot de japanske styrkene, som de oppfattet som fascistiske. Den 1. august 1943 satte japanerne opp et nikkedukkeregime, og kolonimyndighetene drog i eksil til India. Partiet opprettet hemmelig kontakt med de britiske kolonimyndighetene, og et samarbeid mellom tidligere fiender var et faktum. Partiet var blant de mest aktive partene i den væpnede kampen mot japanerne, og når japanerne overgav seg i 1945, gjorde partiledelsen det klart at de ikke ville godta en britisk reetablering i landet. I februar 1946 oppstod det splittelse, da partiet ble splittet opp i en fraksjon som motsatte seg en væpnet revolusjon, og en som ønsket fortsatt kamp. Når den britiske administrasjonen returnerte, fortsatte radikale fraksjoner å gjøre motstand inntil landet omsider ble uavhengig i 1948. Aktiviteter etter uavhengigheten. Innen åtte måneder etter Burmas uavhengighet, brøt det ut borgerkrig i landet. Kommunistpartiet valgte å følge opp med å etablere seg på landsbygda og å samarbeide med andre venstreorienterte grupperinger inne i byene. I 1956 allierte flere partier seg med den målsetning å få kontroll over landet gjennom et demokratisk valg, hvor de vant 35 prosent av stemmene, men bare noen få seter i regjeringen. I 1962 kom Ne Win til makta gjennom et kupp. Han gikk inn for å slå ned på opprøret, og innen slutten av 1963 var over 2000 kommunister blitt fengslet. Dette markerte slutten på partiets storhetstid, selv om medlemmene fortsatte kampen ved å gå under jorden og utføre større og mindre enkeltaksjoner. Imidlertid lyktes det ikke partiet i å reetablere seg, og innen 1989 hadde de fleste lederne dratt i eksil til Kina. Færøyske frimerker 1981. Færøyske frimerker 1981. Det ble utgitt i alt elleve frimerker av Postverk Føroya i 1981. Det var sjuende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1981 var det tre utgivelser, 2. mars en serie med fire merker med motiv fra Gamle Tórshavn, 1. juni to Europa/CEPT-merker med folkedans og 19. oktober kom en serie med fem merker med motiv av historiske skrifter. De to første utgivelsene var gravert av Czesław Słania og den siste av M Müller. Gamle Tórshavn. Motivene fra gamle Tórshavn er tegnet av Ingálvur av Reyni Lysekrone. En lysekrone er en dekorativ, takmontert armatur med to eller flere armer med holdere for lyskilder. Lyskildene kan være levende lys eller elektriske lyspærer. Lysekroner er ofte ornamentale, og kan ha dusinvis av lyskilder. Noen lysekroner har også glassprismer som gnistrer og bidrar til å spre lyset. Best gnistre-effekt fås ved bruk av glass med høy brytningsindeks, som krystallglass. Verdens største lysekrone godkjent av Guiness rekordbok finnes i moskeen Hassan Sharbatley i Kairo. Færøyske frimerker 1982. Færøyske frimerker 1982. Det ble utgitt i alt ni frimerker av Postverk Føroya i 1982. Det var åttende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1982 var det tre utgivelser, 14. mars to Europa/CEPT-merker med tema historiske begivenheter, 7. juni tre merker med bygdmotiver og 27. september kom en serie med fire merker med motiv fra dansevisen «Harra Pætur og Elinborg». Bygdemotivene er tegnet av Ingálvur av Reyni og «Harra Pætur og Elinborg» av Bárður Jákupsson. Coco. Coco var en norsk popgruppe dannet på 1980-tallet på Nesodden med Christopher Higgins og Jørgen Riegels. Fikk singelhitene «(Take Me To) Jamaica» (1987) og «Life Must Go On» (1988) i forkant av utgivelsen av debutalbumet "A Taste of Coco" (1988). Til jul 1987 kom også nyttårssingelen "Happy New Year" (kun utgitt på 7" vinyl) som senere dukket opp i en annen versjon på debutalbumet under tittelen «Have a Good Time». «Life Must Go On» gikk til 2. plass på VGs singelliste sommeren 1988 og debutalbumet solgte nærmere 25 000 med 10. plass som høyeste plassering og 11 uker på lista. På albumet deltok vokalisten Arlene Wilkes, samt Graham Dye (tidl. Alan Parsons Project) på singelen "Tonight" og Mari Wilson (ikke kreditert) på «Arrested by the Love Police». I 1989 kom singelen "Leave The World Behind" med Helene Sommer på vokal, og deretter "You Are My Summerlove" (1993) og "Fly Away" (1994) med Ingrid Elisabeth Johansen. Færøyske frimerker 1983. Færøyske frimerker 1983. Det ble utgitt i alt fjorten frimerker av Postverk Føroya i 1983. Det var niende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1983 var det fem utgivelser, 21. februar en serie på tre merker med motiv av dampskip, 2. mai to merker med motiv av håndskårne sjakkbrikker, 6. juni to Europa/CEPT-merker med tema vitenskapsmenn, 19. september fire merker med motiv av fisk i færøyske farvann og til slutt 4. november kom et miniark med tre merker i forbindelse med at Nordens hus blitt åpnet på Færøyene med motiv av nordiske folkedrakter. Sjakk. Sjakkbrikkene er håndskåret av Pol í Bud (1791–1818), Nólsoy Ismail Samani. Tadsjikisk pengeseddel med portrett av Ismail Samani Ismail Samani (født 849 i Khorasan, død 907) var emir i Transoxiana 892-907 og i Khorasan 900-907. Han var en etterkommer av Saman Khoda som grunnla samanidedynastiet. På Samanis tid ble samanidene en maktfaktor. Under sin bror Nasr’s styre ble Samani sendt for å ta kontroll over Bukhara som hadde blitt ødelagt og plyndret av styrker fra Khwarazm. Innbyggerne i Bukhara tok godt imot Samani og så på ham som en som kunne bringe stabilitet. Det ble uenighet mellom Nasr og Samani om fordeling av skattepenger. Det ble kamp og Samani vant. Selv om han tok kontroll over landet, så fjernet han ikke sin bror, men ble værende i Bukhara. Dette gjorde han fordi Nasr var blitt innsatt som hersker av Transoxiana av kalifen, og dermed var Nasr i kalifens øyne den rettmessige hersker i området. Dessuten gjorde saffaridene i Sistan krav i Transoxiana, og hvis Nasr ble fjernet ville det ha gitt saffaridene et påskudd til invasjon. Ismail Samani fortsatte derfor å anerkjenne Nasr som hersker inntil hans død i 892, og først da tok Somoni offisielt makten. Ismail var aktiv både i nord og øst, og økte samanidenes innflytelse og sin kontroll bl.a. over områdene Kirman, Sistan og Kabul. Det ble sagt at han gjorde hovedstaden, Bukhara, til en av Islams fineste byer. I 893 tok Samani byen Taraz, hovedstaden til Qarluq-tyrkerne. Antageligvis var det samme året som han gjorde ende på Ustrushana-dynastiet. Under hans styre ble landet utvidet. Selv etter sin brors død ble ikke Ismails styre i Bukhara anerkjent av kalifen. Saffaridenes hersker Amr-i Laith ba kalifen Al-Mu'tadid om å bli innsatt som hersker over Transoxiana. Kalifen sendte Ismail et brev hvor han ba Ismail om å kjempe mot Amr-i Laith og saffaridene. Ifølge brevet betraktet kalifen Ismail som den rette hersker over Khorasan. Slaget ble utkjempet i Balkh (nord i Afghanistan) våren 900. Samani hadde 20 000 menn til hest mens saffaridenes kavaleri hadde 70 000. I tillegg hadde saffaridene bedre utrustning. Til tross for kraftige kamper, så ble Amr tatt til fange da noen av hans menn byttet side. Ismail sendte Amr til kalifen. Som belønning fikk han Khorasan, Tabaristan, Rayy og Isfahan. Ismail Somoni benyttet seg av kalifens tilbud og sendte en hær til Tabaristan som da var kontrollert av Zavdidene. Samanidene nedkjempet zavdidene og drepte deres hersker, men da gjorde Ismails general Muhammad ibn Harun opprør. I 901 ledet Ismail en hær mot Tabaristan og tvang Muhammad til å flykte til Dailam. Samanidene fikk dermed kontroll over regionen. Selv om Ismail fortsatte å sende gaver til kalifen slik skikken var, så betalte han aldri skatter. Egentlig var han en uavhengig hersker, selv om han aldri tok en høyere tittel enn emir. Ismail døde i 907 og ble etterfulgt av sin sønn Ahmad, og ble gravlagt i Bukhara. Både valutaen (somoni) og det høyeste fjellet (Pik Ismail Samani) i Tadsjikistan er oppkalt etter Ismail Samani. Kilder. "Denne artikkelen er i stor grad en oversettelse av tilsvarende artikkel på engelsk wikipedia." Færøyske frimerker 1976. Færøyske frimerker 1976. Det ble utgitt i alt tre frimerker fra Færøyene i 1977. Det var andre året som Færøyene utga egne frimerker. I 1976 ble alle tre merkene utgitt 1. april, det var ulike motiv, båt, flagg og en brevbærer. Bendik Brænne. Bendik Brænne (født 17. august 1987) er en norsk saksofonist og låtskriver fra Bærum i Akershus. Han har blant annet spilt i No Torso, og Los Plantronics, og med diverse andre artister som Amund Maarud, Noora Noor, Chris Lee, Shaun Bartlett, ORBO & The Longshots, Dumdum Boys, The Lucky Bullets, Bazooka Boppers, TCB band og Valentourettes. Bendik Brænne er sønn av skuespiller og forfatter Trond Brænne. Sammen med sin far og søster har han bidratt på tre barnebøker (Savnet, Fremmed og Uvenner). Sistnevnte ble nominert til Brageprisen i kategorien «Billedbøker for barn og/eller voksene» i 2010. Frihjul. Et friksjonsbasert frihjul. De røde rullene ligger i hver sin smalnende spalte i den midtre blå akselen, i lett press fra de gule fjærene. Når den midtre akselen dreier medurs, skvises rullene hardere innover, så friksjonen øker, og dreiemomentet overføres til den ytre grønne ringen. Når akselen vris moturs, er frihjulet frikoblet. Frihjul er en mekanisk kobling som er drivende i den ene rotasjonsretningen og frikoblet i den motsatte. Frihjul brukes blant annet i sykkelnav og skraller. Noen få bilmodeller, som SAAB 93 er ytstyrt med frihjul i tillegg til totaktsmotor. Prinsippet ble forlatt med modell 96. Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene. Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene er en liste publisert i tidsskriftet "Rolling Stone" og på dets nettsider i 2011 over de 100 største gitarister gjennom tidene. Færøyske frimerker 1975. Færøyske frimerker 1975. Det var første året som det ble utgitt færøyske frimerker. Det ble utgitt i alt fjorten frimerker fra Færøyene i 1975 og alle merkene ble utgitt 30. januar. De elleve første var gravert av Czesław Słania. «Mercurius» (1552). «Mercurius» («Merkurius») var et dansk-norsk krigsskip under den nordiske sjuårskrigen 1563-70. Sammen med «Achilles» og «Herkules» var dette storskipet blant de største i orlogsflåten etter flaggskipet «Fortuna» ved Christian IIIs død i 1559. «Mercurius» deltok i de fleste sjøslagene under krigen mot svenskene fram til den 27. juli 1566, da hadde den allierte krigsflåten forlist utenfor Visby på Gotland under en voldsom storm. Opplysninger om dette skipet viser at det var relativt stort, selv om man ikke vet om de egentlige dimensjonene. «Mercurius». «Mercurius» ble sjøsatt etter å ha blitt bygget på beddingen i det kongelige verftet på Bremerholm, København. Det hadde en besetning som har blitt oppgitt for å være på rundt 16 til 18 kanonskyttere, 60-80 sjømenn og 60 til 100 knekter (soldater) i likehet med «Achilles» og «Herkules». En meget sjelden fortegnelse over skipsartilleriet i flåten fra 1556 viser at det hadde «1 stykke tre kvart slange, 2 falkenetter av kobber, 30 halve slanger». En «slange» er en kanon med lang løp, en "trekvarter slange" bare finnes på festninger og de større skiper i 1500-tallet. I 1566 etter skipet hadde forlist, begynte arbeidet med å berge kanonene og annet verdifulle fra vrakene, deriblant «Mercurius». En liste over bestykningen som var berget, viser 2 halve kartover, 1 hel feltslange av kobber, 4 halve feltslanger av kobber, 2 jernslanger, 3 halve slanger av smijern, 6 halve slanger av jern, 3 skjermbrekkere av jern, 2 kvarte stykker av jern med kammer, 2 kvarte stykker av smijern, 6 barser, 8 store og små kammerskyts samt 1 stormhage. Rundt førti kanoner var berget. En trekvarter slange er på cirka 5 pund i vekten på prosjektilet, med en stykkvekt på 1,2 tonn, det samme som en "hel feltslange" på 7-9 pund. En slange har et langt løp på mer enn tretti kalibre, beregnet på skytning med store ladninger, og var populært ombord på skipene på grunn av de lange løpene. Et problem med kanoner på skip var munningsilden med flammer og glør som kunne ramme riggingen og treskroget som sett på linjeskipet «Dannebroge» i 1710. Slangenes store lengde gjorde disse upraktisk når kanonene skulle lades på nytt, og dermed ble erstattet av de kortere "kartovere" fra midten av 1600-tallet. En hel feltslange, hel slange og trekvarter slange nevnes sjeldent i dokumentene fra 1500-tallets Danmark. Størrelsen på besetningen varieres fra 1559 til 1566, i den første opptegnelsen er det oppgitt 215 mann hvorav 80 sjømenn, 100 knekter og 16 kanonskyttere. Dette var meget dramatisk forstørret til 465 mann ifølge Peder Skrams flåteliste fra 1563 etter utbruddet av den nordiske sjuårskrigen. Med en tung bestykning på 33 til 40 skyts og opptil 465 mann var «Mercurius» det neste største krigsskipet i den dansk-norske flåten, og som alltid skulle være i selskap med flaggskipet. «Mercurius» i krig. Herluf Trolle som ledet den allierte flåten under Slaget ved Bukow, bare hadde fem skip med seg under sitt angrep på svenskene. Under dette angrepet ble Trolle dødelig såret mens det svenske flaggsskipet «Sankt Erik» sloss et hardt slag med «Mercurius». I det neste året under Slaget ved Öland møtte de to skipene hverandre igjen, og igjen hadde svenskene ombord på «Sankt Erik» overmakten under kampene. «Mercurius» sammen med det lybske flaggskipet «Morianen» ble slått tilbake med betydelige skader på seg. Under det siste møtet skulle bare 180 mann ha vært tilbake ut av 700 mann ombord etterpå, resten var døde eller såret ifølge svenske opplysninger. Den danske admiralen, Hans Lauritsen-Baden hadde besluttet at befalhaveren Kristoffer Mogensen på «Samson» som var en adelmann, skulle begraves i vigslet jord etter sjøslaget, og dro til Gotland tross protester fra lübeckerne som vil gå til Danzig. Lensherren på Gotland kom med advarsler om at det ikke er trygt å ankre på Visby red så lenge det var fare for stormvær. Den danske admiralen nektet å lytte på advarslene og protestene. Om natten mellom 27. og 28. juli kom en sterk storm over ankerstedet, og flåten ble utslettet. Tolv danske og tre lybske skip forlist med et tap på mellom 5 000 og 7 000 mann. Lauritsen-Baden druknet i katastrofen som også tok «Mercurius» til havets bunn, sammen med hele besetningen, som er oppgitt å ha vært på 700 mann. I løpet av krigsårene ble de dansk-norske og endog svenske krigsskipene overfylte med så mange knekter som mulig. «Samson» som hadde 1 100 mann ombord, var på over 300 lester i deplasement eller ca. 900 tonn om det var tre registertonn per lest i midten av 1500-tallet. Det er dobbelt så mange som den største normalbesetningen på et slikt skip som egentlig var mer lik transportfartøyer fremfor artilleriskiper. Opplysningen om at det var 700 mann på «Mercurius» som formodentlig var lik stor som «Herkules» på 200 lester, betviles i ettertiden. John Eliot Gardiner. John Eliot Gardiner (født 20. april 1943 i Fontmell, Dorset) er en engelsk dirigent og korleder. Liv og karriere. Gardiner begynte å samle erfaring ved dirigentpulten allerede som femtenåring. Som student ledet ved Cambridge University ledet han Oxford and Cambridge Singers på en turne gjennom Midtøsten før han dannet Monteverdi Choir i 1964 og Monteverdi Orchestra i 1968. Under studietiden mottok han undervisning av Thurston Dart i London Nadia Boulanger i Paris. I 19 Operadebuten i London hadde han i 1969 med Tryllefløyten på English National Opera. Han opptrådte første gang på Royal Opera House Covent Garden i 1973, med Glucks "Iphigénie en Tauride". Den første opptreden i USA hadde han i 1979 med Dallas Symphony Orchestra. John Eliot Gardiner har hatt sine største suksesser med oppføringer og innspillinger av tidligmusikk. English Baroque Soloists, som var bygd opp rundt medlemmer fra Monteverdi Orchestra, hadde sin debut ved "Festival für Alte Musik" i Innsbruck 1977 med en oppføring av Händels "Acis and Galatea" på tidsriktige instrumenter. I 1990 dannet Gardiner enda et orkester, Orchestre Révolutionnaire et Romantique, som framfører klassisistisk og romantisk musikk på historiske instrumenter «Akershus Kravel». «Akershus Kravel» eller «Aggershus Kravel» var et norskbygd skip som var kjøpt av den dansk-norske kongen i 1558 sammen med «Falken av Bergen». Meget lite er kjent om dette krigsskipet. De bevarte dokumentene om den dansk-norske flåten i 1500-tallet er ytterst sparsomme om norskbygde skip og skip kjøpt i Norge. Kravellbyggingen var fremdeles nytt i Norge, og betegnelsen «kravel» var i ferd med å gå ut av mote som del av skipsnavn i midten av 1500-tallet. De fleste skiper i den dansk-norske flåten med denne betegnelsen som del av deres navn som regel var lånt, leiet, beslaglagt eller kjøpt for kortvarige perioder av kronen. Det største skipet, «Henrich Rosenkrantz Kravel», hadde en besetning på 120 mann i 1535. Et annet skip, «Engelsk Kravel» som fikk en langvarige karriere siden 1535, var bestykket med 21 større og 12 mindre skyts. Michala Petri. Michala Petri (uttales Mik-hala), født 7. juli 1958 i København) er en dansk blokkfløytist og en av samtidens største virtuoser på sitt instrument. Hennes talenter har ført at hun har fått flere skandinaviske komponister til å skrive stykker spesielt til henne. Liv og karriere. Michala Petri fikk sin første blokkfløyte av faren sin da hun var tre år gammel, og ble øyeblikkelig interessert. Hun øvde mye og ofte, og markerte seg fra tidlig alder. Fem år gammel hadde hun sin første offentlige opptreden, i Danmarks Radio. Deretter debuterte hun som soloist med orkester fem år senere i Tivolis Koncertsal i København i 1969. Samme år begynte hun å studere musikk ved musikkhøyskolen i Hannover. Hun studerte hos professor Ferdinand Conrad og startet på en høyprofilert internasjonal karriere. Petri sluttet på skolen da hun var 17. Samme år, 1975, ga hun ut sin første innspilling var «Et koncertprogram», med en variert blanding, med flere danske komponister, i tillegg til tidlig-barokkomponisten Jacob van Eyck, den moderne komponisten Luciano Berio og mer typiske blokkfløyrekomponister fra barokken, som Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel. Hun fulgte opp med et album med Berio, Telemann og van Eyck, i tillegg til Dario Castello, også han tidligbarokk, og Anton Heberle. Dette var også starten på et turnéliv som varte i 17 år, der hun brukte mye tid på både å turnere og å spille inn album. Hun turnerte mye med familien sin i denne perioden. Gordon Jacob var den første ikke-barokke komponist hun spilte inn, da i 1983, hennes sjuende album siden Vivaldi-konsertene i 1980. Disse albumene var spilt inn med Academy of St. Martin in the Fields, men etter «Recorder concertos Vivaldi- Telemann – Marcello – Naudot», opphørte samarbeidet. Petri spilte inn med familien sin, men ellers med forskjellige orkestre og enkeltmusikere. Michala Petri har spilt med mange kjente musikere, blant annet Claudio Abbado, Heinz Holliger, Pinchas Zukerman, James Galway, Gidon Kremer, Juri Baschmet, Keith Jarrett, Salvatore Accardo, Maurice André og Christopher Hogwood. I 1989 ble Petri kjent for et ikke-klassiskorientert publikum da hun deltok på 80-årsfeiringen til komikeren Victor Borge. Tre år senere giftet Michala Petri seg med gitaristen og luttspilleren Lars Hannibal. De to har samarbeidet godt siden, på tross av at de skilte seg i 2010. Stemoren, Oddvør Johansen, er en færøyisk forfatter og organist, og ste-bestemoren var Ingeborg Brams, en kjent dansk skuespiller. Najeeb-ur-Rehman Naz. thumb Najeeb-ur-Rehman Naz, født 1971, er en norsk-pakistansk imam og kontaktperson for World Islamic Mission. Han har universitetsutdannelse innen islam fra Pakistan og England, og kom til Norge i 1995. Han var styreleder i tre år før han ble imam, og regnes for å være en ungdommelig imam som utfordrer konservative krefter. Kairakkum. Ferganadalen, med Kairakkum i vest (til venstre) Kairakkum er Tadsjikistans største kunstige innsjø. Den ligger i Ferganadalen i provinsen Sughd øst for byene Kairakkum og Khujand. Innsjøens areal er 513 km², volumet er 4,2 km³ og strandlinjen er 137 km lang. Største dybde er 25 m. Disse tallene kan variere noe ettersom det er en reguleringshøyde på 7 m. Innsjøen ligger 348 meter over havet. Nedbørfeltet til sjøen utgjør 130 000 km². Innsjøen (reservoaret) ble dannet da elven Syr-Darja ble demmet opp i 1957. Fisk i innsjøen er blant annet karpe, malle, brasme og gjedde. En malle på 120 kg ble fisket i 1992. Claes Jørgensen. Claes Phillip Jørgensen (født 19. april 1987) er en dansk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Jørgensen ble hentet til Sarpsborg fra den danske 2. divisjonsklubben Lolland Falster Alliancen sommeren 2011. «Falken av Bergen». «Falken av Bergen» («Falken af Bergen») var et mindre dansk-norsk orlogsskip som var kjøpt fra Bergen av kronen i 1558 sammen med «Akershus Kravel». Dette krigsskipet deltok i den nordiske sjuårskrigen fram til det ble tvunget til å søke ly i nøytrale havn i 1565 på den pommerske kysten. «Falken av Bergen» ble internert sammen med fire andre skip av den pommerske hertugen som skulle frigi fartøyene med deres artilleri til danskene etter krigens opphør. Skipet forsvant i historien etter slaget ved Rügen i mai 1565. «Falken av Bergen». Dette krigsskipet for første gang var nevnt i 1558, og var også omtalt som «Bergenskibet» i sin tjenestetid fram til 1565 i flåten. Formodentlig var skipet bygget i Bergen, og var et mellomstort orlogsskip med en besetning på mellom 74 og 78 mann og en bestykning på 15 skyts. Dette skipet deltok i de årlige flåteekspedisjoner til Norge, og var admiralskip for Erik Munk i sommeren 1564 da han i triumf dro til København med 133 fanger som var tatt i Trondheim. I 1565 var «Falken av Bergen» med i en dansk-lybsk eskadre på 9 skip som skulle blokkere Sverige fra den tyske østersjøkysten, men svenskene hadde dratt tidlig ut på havet med en stor armada på 48 skip. Kommandanten på Bornholm fikk rede på dette og varslet eskadresjefen, viseadmiral Peder Huitfeldt, som straks satt kurs sørover bort fra svenskene som kom etter. Under forfølgelsen delte de allierte seg i to, den ene på fem skip nådde nøytral område i Greifswald mens den andre på fire skip ble innstengt i en vik mot øya Rügen av svenskene. Mens Huitfeldt måtte ødelegge de fire skipene, klarte de danske skipene «Jomfruen af Enckhuysen» og «Falken av Bergen» å komme seg i sikkerheten sammen med tre lybske skip. Under forhandlingene mellom danskene, svenskene og de pommerske myndighetene ble det besluttet at hertugen skulle ta alle kanoner og skip i internering mens Huitfeldt fikk lov til å marsjere med alle sine menn tilbake til Danmark. De fem skipene i Greifswald ble dermed beslaglagt for resten av krigen, og frigitt først etter krigen var avsluttet i 1570. Hva som siden hendt med «Falken av Bergen» er ikke kjent. Paul Arne Østvær. Paul Arne Østvær (født 15. august 1973) er en norsk matematiker og professor ved universitetet i Oslo. Østvær tok doktorgraden i 2000 med John Rognes som veileder. For dette arbeidet fikk han Hans Majestet Kongens gullmedalje. Han har vært professor siden 2008, og er medlem av forskergruppen for geometri og topologi. Per Tomter. Per Tomter er en norsk matematiker og "professor emeritus" ved universitetet i Oslo. Han tok doktorgraden ved Berkeley-universitetet i 1969 med Stephen Smale som veileder. Bjørn Jahren. Bjørn Jahren er en norsk matematiker og professor ved universitetet i Oslo. Jahren tok doktorgraden ved Princeton-universitetet i 1975. Han er medlem av forskergruppen for geometri og topologi ved universitetet i Oslo. Hans Brodersen. Hans Brodersen er en norsk matematiker og professor ved universitetet i Oslo. Brodersen ble "cand. real." fra universitetet i Oslo i 1977 og tok doktorgraden ved Aarhus Universitet i 1983. Han var førsteamanuensis ved universitetet i Oslo fra 1986 til 1997 og har vært professor siden 1997. Han er med i forskergruppen for geometri og topologi. Christian F. Skau. Christian Fredrik Skau (født 23. juni 1939 i Skien) er en norsk matematiker og "professor emeritus" ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Skau studerte fysikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) fra 1959 til 1963, og ble "cand. real." i matematikk ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1969. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Pennsylvania i 1973 med en avhandling om «kommutative projeksjoner og abelske underalgebraer» ("Commutative Projections and Abelian Subalgebras"). Fra 1974 arbeidet han ved UiO, før han ble ansatt ved Universitet i Trondheim (dagens NTNU) i 1977. Han ble professor i 1993 og ble emeritert i 2009. Skau har vært gjesteprofessor ved UCLA, Penn State, Universitetet i Washington og Berkeley-universitetet. Skau ble innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1996. Skau har sammen med professor Martin Raussen intervjuet alle Abelprisens vinnere i tilknytning prisutdelingen i Oslo siden den første ble utdelt i 2003. Heime igjen. "Heime igjen" er et musikkalbum med Olav Stedje og Ole Brums orkester, utgitt i 1977. Dette er samarbeidets eneste plate. Nils Baas. Nils Andreas Baas (født 1946) er en norsk matematiker og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Baas ble professor i 1974, og er medlem av gruppen for geometri og topologi ved institutt for matematiske fag. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1980. Bjørn Dundas. Bjørn Ian Dundas (født 1963) er en norsk matematiker og professor ved universitetet i Bergen. Dundas ble "dr. scient." ved universitetet i Oslo i 1993. Han er medlem av forskningsgruppen for topologi ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved universitetet i Bergen. Han har tidligere arbeidet ved NTNU. Per Holm. Per Holm er en norsk matematiker og "professor emeritus" ved universitetet i Oslo. Han var formann i Norsk matematisk forening fra 1972 til 1974. Sammen med Jon Reed ga han ut en norsk lærebok i topologi (1986). Hjelp, jeg er i popbransjen! "Hjelp, jeg er i popbransjen!" er en fagbok skrevet av Jørn Dalchow om den norske musikkbransjen. Boken ble første gang utgitt i 2004 og har samlet kommet i fire opplag. "Hjelp, jeg er i popbransjen!" er en referansebok for norske musikere, låtskrivere og musikkbransjefolk. Den er i dag pensum på en rekke musikk- og kulturrelaterte studier ved norske høgskoler og universiteter. Boken tar for seg og forklarer alle fag- og forretningsområder i den norske musikkbransjen. Guomindang-invasjonen av Burma. Guomindang-invasjonen av Burma var en væpnet konflikt som hadde sitt utspring i den kinesiske borgerkrigen, hvor restene av nasjonaliststyrkene som ikke flyktet til Taiwan, invaderte Burma og okkuperte deler av landet som lå nært den kinesiske grensen. Dette utløste i første omgang en militær konflikt i perioden 1950–53, hvor den burmesiske hæren gjorde mislykkede forsøk på å drive ut inntrengerne, deretter en periode hvor Burma forsøkte å løse konflikten gjennom FN, før den burmesiske hæren gikk på offensiven igjen i 1954. Når Kina og Burma ble enige om en grenseavtale i 1960, innebar denne at Folkerepublikken Kina skulle hjelpe Burma med å kaste ut de nasjonalistiske inntrengerne. I den påfølgende kampanjen ved den sino-burmesiske grensen lyktes burmeserne med kinesisk hjelp i å drive ut Goumindang-styrken i 1961, som også markerte slutten på konflikten. Krigen. I 1949 var Mao Zedong i ferd med å vinne den kinesiske borgerkrigen og stilt ovenfor en kommunistisk offensiv i det sørlige Kina, planla Chiang Kai-shek å gjøre Yunnan-provinsen til nasjonalistenes siste skanse. Når kommunistene invaderte provinsen i desember, opplevde Chiang at hans egen general Lu Han gjorde forredæri ved å bevæpne lokalbefolkningen for å kaste ut de nasjonalistiske styrkene. Dette gjorde det i neste omgang lett for kommunistene å ta kontroll over provinsen. I en slik håpløs situasjon hadde Chiang få alternativer, men fattet beslutningen om å sende styrkene sine inn i Burma. Det kom til kamper med burmesiske styrker, men Chiangs styrker lykktes i å etablere et fotfeste inne på burmesisk territorium for å fortsette krigen derfra. Fem tusen nasjonalistiske soldater forsøkte også å invadere Fransk Indokina, men ble nesten umiddelbart stoppet av franske styrker. Styrkene ble holdt i fangenskap inntil de omsider ble sendt til Taiwan i 1953. Den burmesiske hæren hadde lite å stille opp med ovenfor Chiangs styrker, og kunne ikke forhindre at Goumindang-styrken okkuperte store områder mellom Kengtung og Tachilek. I juni 1950 stilte den burmesiske hæren et ultimatum til de kinesiske inntrengerne, hvor de kunne velge mellom å overgi seg eller forlate Burma øyeblikkelig. Goumindang-styrken, under ledelse av General Li Mi, nektet å lystre, og burmeserne svarte med å angripe Tachilek, som i løpet av få uker var sikret. Li Mi valgte å trekke styrken sin inn i et mindre tilgjengelig fjellterreng, hvor burmeserne vanskelig kunne føre noen effektiv kampanje mot dem. Han fikk rett, og selv om Burma i tre år forsøkte å angripe, lyktes de aldri i å drive Goumindang-styrken ut. Samtidig gjorde General Li Mi et forsøk på å gjenerobre Yunnan i august 1952 med tropper på 2100 mann. Forsøket mislyktes, og skulle bli nasjonalistenes siste fremstøt i fastlands-Kina. Li Mi, som nå forstod at han ikke kunne gjenetablere nasjonalistisk kontroll over Kina, bestemte seg for å konsolidere Goumindang-styrkens kontroll over grenseområdene på burmesisk side ved å erobre større og mer befolkede områder. Den burmesiske hæren hadde intet effektivt svar på den kinesiske ekspansjonen. I perioden helt frem til 1960 fortsatte konflikten, uten at den førte til noe avgjørende fremgang for den burmesiske hæren. Imidlertid skulle ting snu seg da en grenseavtale ble inngått med Folkerepublikken Kina det året, en avtale som løste en komplisert grensekonflikt mellom de to landene. Avtalen innbefattet at Kina skulle hjelpe Burma med å håndheve suverenitet over dets territorium, og i november ble en styrke på 20 000 sendt inn for å klarere området for Goumindang-geriljaer. Intervensjonen, som har fått navnet Kampanjen ved den sino-burmesiske grensen, viste seg å være vellykket, og Goumindang-styrken ble tvunget til å trekke seg ut av Burma. Dette markerte slutten på konflikten, samt et sterkere forhold mellom regjeringene i Rangoon og Beijing. Det burmesiske kommunistpartiets opprør. Det burmesiske kommunistpartiets opprør var en mislykket revolusjonær krig ført av de to fraksjonene av Burmas kommunistparti mot den burmesiske regjeringen fra da landet ble uavhengig i 1948, til opprøret effektivt var slått ned i 1963 etter massive arrestasjoner av Ne Win, som nettopp var kommet til makta gjennom et militærkupp i 1962. Partiet fortsatte konflikten gjennom en terrorkampanje som strakte seg helt til 1989, da de fleste lederne hadde dratt i eksil til Kina. Revolusjonen. Innen åtte måneder etter Burmas uavhengighet, brøt det ut borgerkrig i landet. Kommunistpartiet valgte å følge opp med å etablere seg på landsbygda og å samarbeide med andre venstreorienterte grupperinger inne i byene. I 1956 allierte flere partier seg med den målsetning å få kontroll over landet gjennom et demokratisk valg, hvor de vant 35 prosent av stemmene, men bare noen få seter i regjeringen. I 1955 var den kommunistiske revolusjonen betydelig svekket, og partiet forsøkte å føre frem noe de kalte «fred og enhet». Frykten for utstrakt borgerkrig hadde ført til at det var i alle de venstreorienterte gruppenes interesse å få en slutt på kampene, og de konservative gruppene i Rangoon støttet også initiativet. Imidlertid mislyktes det hele, og konflikten vedvarte. Det burmesiske militæret førte psykologisk krigføring mot kommunistene hvor de anklaget dem for å være fiender av buddhismen, noe partiet svarte på med en omfattende propagandakampanje. Imidlertid hadde dette lite å si, da den burmesiske hæren (Tatmadaw) begynte å få overtaket etter militære offensiver i 1958 og 1960. I 1962 tok Ne Win over landet gjennom et militærkupp. Han gikk inn for å avslutte krigen, og forsøkte å fremforhandle en avtale med kommunistene. Denne slo imidlertid feil etter at over 900 studentdemonstranter ble arrestert under en omfattende demonstrasjon i Rangoon hvor over 200 000 mennesker deltok, noe som rippet opp konflikten. En vellykket burmesisk offensiv i 1979–1980 presset kommunistene inn i et stadig mindre område, og Tatmadaw gjenerobret fjellområdene i nærheten av Panghsang. Etter store tap på begge sider resulterte imidlertid slagene i en stillstand. 8888-opprøret, et opprør som kommunistpartiet var med på å starte og utføre, mislyktes og førte til at den burmesiske regjeringen konsoliderte sin kontroll over landet. Innen 1989 hadde de fleste av kommunistpartiets ledere flyktet til Kina. Pastor Maldonado. Pastor Rafael Maldonado Motta (født 9. mars 1985 i Maracay) er en venezuelansk Formel 1-fører. Han debuterte i Formel 1 i for Williams-teamet. I 2010 vant han GP2-mesterskapet. Før han kom til Formel 1 vant han GP2-mesterskapet i 2010. Da han tok sin første seier i Spanias Grand Prix 2012, fra sin først pole position, ble han også den første venezuelaneren til å vinne et Formel 1-løp. Formel Renault. Maldonados første erfaring med formelbilracing startet i Italia i 2003. Han konkurrerte i det italienske Formel Renault-mesterskapet med Cram Competition, og ble klassifisert på syvendeplass sammenlagt. Hans beste resultater var tre pallplasseringer og en pole position. Cram Competition deltok også i en runde av det tyske Formel Renault-mesterskapet på Oschersleben. I 2004 kjørte Maldonado dobbelt program, hvor han deltok i både det italienske FR-mesterskapet, og også i Formel Renault Eurocup-mesterskapet, begge med Cram Competition. Han vant den italienske tittelen, med åtte seire og seka pole positions på sytten starter. I det europeiske mesterskapet ble han klassifisert på åttendeplass sammenlagt, med to seire. Maldonado deltok også i et løp i det nå nedlagte Formel Renault V6 Eurocup-mesterskapet på Spa-Francorchamps, hvor han kom på femte plass. I november 2004 fikk Maldonado muligheten til å teste med Formel 1-teamet Minardi på Misano-banen i Italia. Teamets tidligere eier, Giancarlo Minardi, var tilstede under testen og kom med positive kommentarer om Maldonados prestasjoner. Italiensk F3000. I 2005 gikk Maldonado videre fra Formel Renault, men fikk ikke mulighet til å fullføre en hel sesong i noe mesterskap. Han kjørte fire løp i det italienske Formel 3000-mesterskapet med Sighinolfi Auto Racing, og fikk en løpsseier på Autodromo dell'Umbria og niendeplass sammenlagt. Han startet også i syv løp i det Spania-baserte World Series by Renault-mesterskapet, med en syvendeplass som beste resultat. Men hans deltakelse i WSR ble imidlertid skjemmet av en utestengelse på fire løp på grunn av farlig kjøring. Til tross for gulflagg unnlot han å redusere farten ved et ulykkessted i Monaco, og kjørte på og alvorlig skadet en løpsfunksjonær. Formel Renault 3,5-liter. Maldonado fikk i 2006-sesongen et sete i Formel Renault 3,5-liter med Draco Racing. Han kom på tredjeplass sammenlagt, med tre løpsseire, ytterligere seks pallplasseringer, og fem pole positions. Maldonado kunne ha vunnet tittelen hvis det ikke hadde vært for at han ble diskvalifisert fra førsteplassen på Misano for et brudd på det tekniske reglementet. Draco Racingleverte inn en klage og resultatet i mesterskapet var midlertidige fram til Italias nasjonale ankeinstans for motorsport opprettholdt løpsledelsens avgjørelse under en høring i januar 2007. De femten tapte poengene ville ha vært nok til å flytte han opp fra tredje til første plass i sammendraget, foran Alx Danielsson og Borja García. GP2. Maldonados prestasjoner i FR3,5 var nok til å tiltrekke seg interesse fra team i GP2-mesterskapet, og etter en vellykket test på slutten av 2006, signerte han en kontrakt med Trident Racing for 2007-sesongen. Han tok sin første seier allerede i Monaco, som bare var hans fjerde løp i mesterskapet. Han måtte imidlertid stå over de fire siste rundene i sesongen, etter at han brakk kragebeinet under trening, og han kom ikke blant de ti beste sammenlagt. I 2008 gikk han til Piquet Sports-teamet. Midt i sesongen hadde han to pole position og to pallplasser. Sprintløpet i regnvær på Silverstone ble nærmest en farse for han. Han fikk stopp på bilen ved starten, fikk like etter en straff for å ha kjørt for fort i pitlane, ytterligere en straff for forbikjøring under gulflagg og krasjet inn i Adrián Vallés og Kamui Kobayashi på siste runde. Under hovedløpet i Ungarn startet han bak i feltet, men kjørte seg opp til en femteplass etter å ha blitt ute på banen lengre enn noen annen fører og kjørt en rekke raske runder på sine utslitte dekk. Fire pallplasseringer, inkludert en seier på Spa, på de siste seks løpene gjorde at han kom seg opp på femteplass i mesterskapet ved sesongslutt. For 2009-sesongen skrev han kontrakt med ART Grand Prix. Som en del av avtalen skulle han også kjøre tre runder av GP2 Asia-mesterskapet for teamet. Maldonado ble ofte overskygget av teamkameraten Nico Hülkenberg, som også vant mesterskapet det året, men Maldonado kom likevel på sjetteplass i sammendraget, og bidro til at ART tok tittelen som beste team. Maldonado i 2010 for Rapax-teamet sammen med Luiz Razia. Han tok mesterskapstittelen i den nest siste runden, på Monza. I løpet av sesongen vant han seks hovedløp på rad (fra Istanbul Park til Spa), og dette brakte hans totale antall seire i GP2 opp til 10, som også er rekord for GP2-mesterskapet. Maldonado avsluttet sesongen seksten poeng foran Barwa Addax' Sergio Pérez. Rapax vant også team-mesterskapet, fem poeng foran Barwa Addax. Formel 1. Maldonado var nevnt som en mulig kandidat for et sete i det nye Campos Meta-teamet for. Campos' teamsjef Adrian Campos sa at Bruno Sennas teamkamerat kunne bli Pedro de la Rosa, Vitalij Petrov eller Maldonado, men teamets finansielle problemer og nye eiere endret situasjonen, og setet gikk til Karun Chandhok. Det ble deretter rapportert at Maldonado var nær ved å signere en avtale som test- og reservefører for teamet Stefan Grand Prix, som forsøkte å delta i 2010-sesongen etter at US F1 Team trakk seg ut og etterlot en mulig plass for et nytt team. Stefan fikk imidlertid ikke delta i F1 i 2010-sesongen. Williams (2011–). Mot slutten av 2010-sesongen ble Maldonado linket til Williams-teamet for -sesongen, som erstatning for den tidligere GP2-mesteren og teamkameraten Nico Hülkenberg, sammen med Rubens Barrichello. Han deltok i testen for unge førere etter sesongslutt på Yas Marina Circuit i Abu Dhabi, hvor han kjørte for Williams og Hispania Racing (som var Campos-teamet under nytt navn). 15. november bekreftet Williams at Hülkenberg hadde blitt droppet fra teamet for 2011 og Maldonado ble deretter kunngjort som hans erstatter den 1. desember. I tillegg til sine prestasjoner på banen brakte Maldonado også med seg sponsormidler fra Venezuelas regjering (gjennom det statseide oljeselskapet PDVSA) til teamet. 2011. Maldonado måtte bryte sitt første løp, Australias Grand Prix 2011, på grunn av girkasseproblemer. I Malaysias Grand Prix 2011 kom han ikke til Q2 i kvalifiseringen og brøt igjen løpet. Han fullførte sitt første løp i Kinas Grand Prix 2011, på attende plass. I Spanias Grand Prix 2011 kom han for første gang til Q3, og kvalifiserte til niende startposisjon. Han kom igjen til Q3 i Monaco, kvalifiserte på åttende plass, og lå på sjetteplass i løpet med fem runder igjen da han kolliderte med Lewis Hamilton og måtte bryte løpet. Han kjørte så av banen i et svært regnvått Canadas Grand Prix. Han fortsatte med gode kvalifiseringer og svake løpsresultater i Storbritannia, Tyskland og Ungarn, inkludert en drive-through straff i det sistnevnte løpet for å ha kjørt for fort i pitlane. Under kvalifiseringen til Belgias Grand Prix var Maldonado innblandet i en hendelse med Lewis Hamilton på en innrunde etter at Hamilton presset seg forbi han mens begge var på en rask runde. Maldonado lot til å sveipe inn foran Hamilton mens de begge var på vei ned mot Eau Rouge. Maldonado fikk en gridstraff på fem plasse for sine handlinger, mens Hamilton fikk en reprimande. Men i løpet klarte Maldonado å ta sine første poeng i Formel 1 med en tiende plass. Han tok imidlertid ikke flere poeng resten av sesongen, og klarte heller ikke å komme til Q3 flere ganger. Hans svake sesongslutt ble ytterligere forsterket i Abu Dhabi, hvor han kvalifiserte som nummer sytten, startet på 23. posisjon (etter en gridstraff på ti plasser for å ha brukt sin niende motor), fikk en drive-through straff og senere også en 30 sekunders tidsstraff etter løpet, begge for å ha ignorert blåflagg. Maldonado avsluttet sesongen som nummer nitten i førermesterskapet, og 1. desember 2011 ble det bekreftet at han fortsatt skulle kjøre for Williams også i -sesongen. 2012. Maldonado begynte -sesongen for Williams med brasilianeren Bruno Senna som ny teamkamerat, etter at Senna hadde erstattet Rubens Barrichello. Han startet med å kvalifisere inn til åttende startposisjon til Australias Grand Prix 2012. I løpet kjørte han sterkt helt til han krasjet på siste runde mens han kjempet med Fernando Alonso om femteplassen. I Malaysia måtte Maldonado bryte mot slutten av løpet mens han lå an til poengplassering. Han fikk sesongens første poeng da han kom på åttendeplass i Kina. En punktering endte løpet hans i Bahrain. I Spania kvalifiserte Maldonado som nummer to, etter Lewis Hamilton. Maldonado ble senere flyttet opp til sin første pole position i Formel 1, etter at Hamilton ble ekskludert fra kvalifiseringsresultatene fordi han ikke hadde nok bensin igjen i bilen. Maldonado ble forbikjørt inn mot første sving av Fernando Alonso, men tok tilbake ledelsen etter den andre runden med pitstop. Han beholdt ledelsen etter de tredje pitstoppene, og kjørte inn til sin første Formel 1-seier foran Alonso og Kimi Räikkönen, og ble den første venezuelanske føreren på pallen i et Formel 1-løp. I Monaco fikk han en gridstraff på ti plasser for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Sergio Pérez under en treningsomgang, og en straff på ytterligere fem plasser for et ikke-planlagt bytte av girkasse. Dette betød at han startet i 24. og siste startposisjon. Han brøt løpet etter et krasj i begynnelsen av løpet, da han kjørte inn i Pedro de la Rosas HRT bakfra. I Canada kom han i mål på fjortende plass. I Valencia kvalifiserte Maldonado inn til tredje startposisjon, men falt tilbake til femte etter starten og senere til tiende. Senere passerte Maldonado mange førere og lå på fjerdeplass mot slutten av løpet. På den nest siste runden kjempet han med McLarens Lewis Hamilton om tredjeplassen, men Hamilton tvang Maldonado av banen i sving 12 og da Maldonado kjørte inn på banen igjen kolliderte han med Hamilton i sving 13. Maldonado ødela frontvingen, men kunne fortsette og kom i mål på tiende plass, mens Hamilton måtte bryte etter å ha krasjet inn i dekkbarrieren. Maldonado ga Hamilton skylda for hendelsen, men løpsledelsen så det annerledes og ga Maldonado en 20 sekunders tidsstraff, noe som flyttet han ned til en poengløs tolvte plass. Peter Schreier. Peter Schreier (født 29. juli 1935 i Meißen, Sachsen) er en tysk tenorsanger og dirigent. Liv og karriere. Schreier vokste opp i Gauernitz, Landkreis Meißen. I 1945 ble han medlem av Dresdner Kreuzchor hvor lederen Rudolf Mauersberger oppdaget talentet hans og skrev et soloparti i sin Dresdner Requiem for ham. Opptak fra denne tiden dokumenterer hvorfor han vakte oppsikt allerede i guttealder. Etter stemmeskiftet sang han tenor og ble tidlig verdenskjent som evangelist i Johann Sebastian Bachs oratorier. Schreier sang i tillegg enkelte operaroller i "Fidelio", "Bortførelsen fra Serailet", "Tryllefløyten", "Das Rheingold", Hans Pfitzners "Palestrina", stort sett ved Staatsoper Unter den Linden i Berlin. Han ble regnet som den ledende musikeren i DDR og opparbeidet seg et internasjonalt ry. Albumet "Peter Schreier singt Weihnachtslieder" var med rundt 1.4 millioner solgte eksemplarer med god margin den musikkutgivelsen som solgte best i hele DDRs historie. Schreier hadde et bredt repertoar, ved siden av lieder, oratorier og operaer, sang han også operetter. Peter Schreier sang sin avskjedskonsert som lyrisk tenor 22. desember 2005 i Praha. Fra 1981 og fram til i dag har han ledet mesterklasser i sang. Som dirigent arbeidet han blant annet med Berlinfilharmonien, Hamburger Symphoniker, Dresdner Staatskapelle,Wiener Symphoniker, Mozarteumorchester Salzburg, Gürzenich-Orchester, Philharmoniker Hamburg og Los Angeles Philharmonic. Schreier bor i Dresden-Loschwitz, er gift og har to sønner. Nikolaus Harnoncourt. Nikolaus Harnoncourt (døpt "Johannes Nicolaus, Graf de la Fontaine und d’Harnoncourt-Unverzagt"; født 6. desember 1929 i Berlin), er en østerriksk dirigent, cellist, musikkskribent og en pionér innen historisk oppføringspraksis. Harnoncourt vokste opp i Graz i Steiermark og fikk sin musikalske utdannelse i Wien. I perioden 1952-69 var han ansatt som cellist ved Wiener Symphoniker. Samtidigt dannet han sammen med kona Alice, som var en framifrå fiolinist, ensemblet "Concentus Musicus Wien" med det formål å framføre musikk fra middelalder, renessanse og barokk så tidsriktig som mulig ved å anvende originalinstrumenter. I 1971 startet Nikolaus Harnoncourt og Gustav Leonhardt et prosjekt med å spille inn alle Johann Sebastian Bachs kantater. Prosjektet ble avsluttet i 1990. Gjennom årene har Harnoncourt oppført musikkverk med en rekke ulike orkestre som bruker moderne instrumenter, men han har fortsatt hatt øye for autentiske instrumenter. Utover den anerkjennelse han har vunnet innen barokkmusikken, er han også respektert innen Wiener operetten I årene 1972-92 underviste Harnoncourt i direksjon og kunnskap om historiske instrumenter ved "Mozarteum" i Salzburg. Nikolaus Harnoncourt er medlem av den svenske Kungliga Musikaliska Akademien. Lars Ulrik Mortensen. Lars Ulrik Mortensen (født 9. november 1955 i Esbjerg) er en dansk cembalist og dirigent. Liv og karriere. Mortensen studerte hos Karen Englund (cembalo) og Jesper Bøje Christensen (generalbass), ved det Kongelige danske musikkakademi i København, og fortsatte studiene hos cembalisten Trevor Pinnock i London. Fra 1988 til 1990 var Mortensen cembalist i ensemblet London Baroque, fra 1990 til 1993 spilte han i "Collegium Musicum 90" under Simon Standage. Han samarbeidet ofte med musikere som John Holloway, Jaap ter Linden og Emma Kirkby. Opptakene som han medvirket på ble tildelt priser som Diapason d'Or, Grammy Award og Cannes Classical Award. Fra slutten av 1990-årene har Mortensen i økende grad opptrådt som dirigent, og har fra 1999 vært kunstnerisk leder ved Concerto Copenhagen og siden 2004 gjestedirigent i EUs barokkorkester for ungdomsmusikere (EUBO), der han tidligere var cembalolærer. Mortensen har undervist ved flere musikkhøyskoler i Danmark og var fra 1996 til 1999 professor i cembalo og historisk oppføringspraksis ved Hochschule für Musik und Theater München før han besluttet seg for en løpebane som utøvende musiker. Mortensen gir en mengde mesterklasser og sitter ofte i juryen under internasjonale musikkonkurranser. Innspillinger. Listen nedenfor er arrangert alfabetisk etter komponist og musikksjanger. Heinz Holliger. Heinz Holliger (født 21. mai 1939 i Langenthal) er en sveitsisk oboist, komponist og dirigent. Heinz Holliger er verdenskjent som oboist, og en lang rekke verk er skrevet for ham. Han har skrevet scene- og orkesterverk, solo- og kammermusikk, og en mengde sangkomposisjoner. Sükhbaataryn Janzjmaa. Sükhbaataryn Janzjmaa (født 1893, død 1963), født som Nemendejen Janzjmaa, var Mongolias president fra 1953 til 1954. Hun var den første kvinnelige statsleder av en republikk, etter Tsjertek Antsjimaa-Toga i Tannu Tuva. Siden Tannu Tuva bare var en sovjetisk marionettstat som aldri oppnådde noen offisiell anerkjennelse, og ble slått inn i Sovjetunionen i 1944 og er nå del av Sovjetunionen, var Sükhbaataryn Janzjmaa også den første kvinnelige statsleder i en offisielt anerkjent republikk. Den neste (etter henne) var Isabel Martínez de Perón i Argentina. Hun var enke etter revolusjonshelten Damdin Sükhbaatar. «Sükhbaataryn» er bare en tittel. Hun tok denne fra mannen. Begrepet «Sükhbaatar» betyr «sterk helt». Dette erstattet familienavnet, Nemedejen. Damdin Sükhbaatar bygde seg et hus med Janzjmaa i 1913. De fikk sin første sønn allerede i 1911, men Janzjmaas foreldre protesterte mot forholdet siden Sükhbataar var for fattig. Hun satt i Politbyrået i Det mongolske folkepartiet (Kommunistpartiet) fra 1940 til 1954. I 1941-1947 var hun sekretær i partiets sentralkomité. Hun var mellom 1940 og 1950 medlem i presidiumet i Lille Khural, og fra 1950 til sin død i 1962 var hun medlem av den Store Khural. Etter Gomtsjigijn Bumtsend døde 23. september 1953, ble hun innsatt som president. Hun gikk av fra denne stillingen 7. juli 1954, og ble erstattet med Zjamsragijn Sambuu. Hun døde i 1963 i Ulanbataar. Khorloogijn Tsjojbalsan. Khorloogijn Tsjojbalsan (født 8. februar 1895, død 26. januar 1952; mongolsk) var en mongolsk stalinistisk statsleder. Han innførte et brutalt og undertrykkende diktatur, og drepte tusener av mennesker. Han var president bare fra 1929 til 1930, men var så statsminister i perioden 1939 til sin død i 1952. Som statsminister stod han bak de verste utrenskningene i Mongolia, hvor omtrent mennesker ble drept. Han har fått byen Tsjojbalsan oppkalt etter seg. Gråtekone. Gråtekone, også kalt hylekone, klagekone og sørgekone, er en kvinne som får betaling for å gråte og klage over en avdød og uttrykke sorg i forbindelse med en begravelse. Hun kan også synge klagesanger ved båren. Gråtekoner har siden oldtida blitt brukt mange steder, ikke minst i Orienten. Betegnelsen «gråtekoner» kan også brukes spøkefullt og nedsettende om personer som klager ofte og høyrøstet, for eksempel over politiske vedtak som allerede er fattet. Iver Bjerkestrand. Iver Kristian Bjerkestrand (født 7. juli 1987 i Lørenskog) er en norsk alpinist og kjører for alpinklubben NERO. Karriere. Iver Bjerkestrand startet sin internasjonale karriere i 2002 allerede som femtenåring da han debuterte i FIS- renn. Hans første pallplassering i FIS- renn kom i 2006 i oppdal. Han har totalt 10 seiere, 8 andreplasser og 6 tredjeplasser i FIS- renn. Han debuterte i Europacupen 02/12-07 i Åre og ble nr. 33. Han har 1 tredjeplass og har vært inne 5 ganger blant topp 10 i Europacupen. Debuten hans i verdenscupen kom i 2008 i Sölden (Storslalom) og han har kjørt 11 ganger i verdenscupen. 13/03-11 kom hans første World-cup poeng da han kjørte inn til en sterk 26. plass på hjemmebane i Kvitfjell. Iver Bjerkestrand har bemerket seg her hjemme med sterke resultater i NM og da han vant kongepokalen i 2009 som det store høydepunktet. Usoi-demningen. Satellittfoto av Usoi-demningen, og viser den vestlige delen av Sarez-sjøen og den mindre Shadau-sjøen inn mot midten av bildet Usoi-demningen er verdens høyeste naturlige demning. Den ligger i provinsen Gorno-Badakshan i Tadsjikistan. Navnet Usoi kommer fra landsbyen som ble begravd da demningen ble dannet. Demningen er 567 m høy og ble dannet i 1911 da et skred forårsaket av et jordskjelv blokkerte Murghab-elven og dannet Sarez-sjøen. Historie. Natten til 18. februar februar 1911 intraff et jordskjelv i Rushon-distriktet i provinsen Gorno-Badakshan. Skjelvet målte 7,4 på Richters skala. Jordskjelvet utløste et jordskred som medførte at landsbyen Usoi ble begravd og 90 personer døde. Skredet på omtrent 2 millioner km³ fylte også igjen dalen hvor elven Murghab renner. Demningen i tall. Demningen er ca 3 km lang og 567 m høy, og medførte at innsjøen Sarez ble dannet. De første årene steg vannstanden med ca 75m pr år. I dag er innsjøen ca 60 km lang, har en dybde på over 500 m og et volum på ca. 17 km3. Vannstanden stiger nå med ca 20 cm pr år og det er omtrent 50 m fra vannet opp til demningens laveste punkt. Demningen er ikke helt tett, det lekker 50-60 m3 vann pr sekund gjennom dammen. Nedenfor demningen renner elven Murghab sammen med Ghudara-elven, og elven kalles derfra for Bartang som til slutt renner ut i Pjandzj og Amu-Darja. Fare for flom. Mange jordskred-demninger har i tidens løp brutt sammen og medført store og til dels katastrofale flommer. Derfor er man også bekymret for hva som kan skje med Usoi-demningen. En eventuell hendelse kan medføre store ødeleggelser nedenfor demningen ikke bare i Tadsjikistan, men også i Afghanistan, Usbekistan og Turkmenistan. I verste fall vil byer og infrastruktur langs Amu-Darja fra demningen til Aralsjøen bli berørt over en strekning på 2000 km med en befolkning på over 5 millioner. Derfor ønsker man å utvikle et varslingssystem og forbedre nødvendig infrastruktur for å være bedre forberedt for en eventuell katastrofe. Geotekniske studier har vist at det er ikke sannsynlig at demningen vil gi etter direkte for jordskjelv eller gjennomtrengning av vann. Det mest sannsynlige scenario for en flom er at jordskred forårsaker bølger som bryter over demningen. Et jordskjelv vil være en typisk utløser av et slikt jordskred. Mange faktorer spiller inn når det gjelder hvordan et skred vil påvirke demningen, blant annet størrelsen på jordskredet, skredet avstand fra demningen og høyden fra vannspeilet opp til toppen av demningen. Bølger som bryter over demningen vil medføre flom i elveløpet nedenfor demningen, og hvis erosjonskreftene er kraftige nok kan også demningen briste og dermed resultere i en sekundær flom som involverer en stor del eller sågår alt vannet i Sarez-sjøen. Shwe Shwe Poppi. Shwe Shwe Poppi er en type dukke fra Sør-Afrika. Shwe Shwe er et etstrykket tekstil i 100% bomull, som først ble produsert i India, og som ble introdusert i Sør-Afrika av tyske bosettere i 1858. I Sør-Afrika ble tekstilet først populært i xhosa-kulturen, og det var xhosa-kvinner som ga det navnet «shwe shwe», et navn som imiterer lyden Schwe Schwe-skjørt lagde når de gikk. Tradisjonelt ble stoffet laget i fargene indigo-blå, mørk rød og dyp sjokoladebrun, men i dag produseres det også i flere farger. Offisielt Shwe Schwe produseres i dag av Da Gama Textiles. Ordet "poppi" er afrikaans for «dukke» eller et mykt leketøy. Storløkka. Storløkka er et eldre villaområde som ligger i nær tilknytning til Hønefoss, men innenfor tidligere Norderhov kommunes grenser. I dag tilhører området Ringerike kommune og beboerne sogner til Haug prestegjeld. Området danner ei naturlig løkke i øst- og sørskråningen mellom Rabba/Lageshallen og Roa–Hønefosslinjen. Det er gangavstand til Hønefoss sentrum, via Blyberghaugen, Nordsida og Hønefoss bru. Nordgruvefeltet. Nordgruvefeltet er et fjellområde med mange nedlagte gruver ca 13 km nord-nordøst for Røros. Gruvene ble drevet av Røros Kobberverk, hvor det ble brutt hovedsakelig kobbermalm og svovelkis periodevis i årene 1657 til 1945, samt sinkmalm i årene 1973-77. Nordgruvefeltet har mange industriminner og gruvesjakter, og gamle transportveier er fine tur- og sykkelstier. Dessverre representerer avrenning av kobber fra gruvene til Orvsjøen og spesielt elven Orva et stort forurensningsproblem og gjør at det ikke finnes fisk i vassdraget. Nordgruvefeltet ligger i Orvbergsfjellet og Storkletten, mellom Røsjøen, Orvsjøen og Glåmos, og inneholdt flere av de viktigste gruvene for Kobberverket. Allerede i 1657 ble det funnet kobbermalm i Orvberget, forekomsten fikk senere navnet Arvedalsgruven. Det var den eldste av gruvene i Nordgruvefeltet og ble drevet til 1714. I 1723 ble en ny malmforekomst oppdaget mellom Storkletten og Orvsjøen, dette blir Christianus Sextus som i første omgang ble drevet til 1766. I 1735 ble det gjort lovende malmfunn i fjellet ovenfor den da nedlagte Arvedals. Dette ble til Kongens gruve med drift fra 1736, en av hjørnesteinene til Kobberverket. Fra 1849 ble det drevet en stoll fra Arvedals til gjennomslag med Kongens i 1886, og fra da av ble disse to gruvene drevet samlet som Kongens gruve. Med etableringen av Arvedalslinja i 1886 og videre forbindelse på Rørosbanen blir transporten av malm fra fjellet revolusjonert, og utvinning av svovelkis blir stadig viktigere for Kobberverket. Hovedsakelig kisdrift i Kongens gruve fra 1878, også Sextus-gruven gjennopptas med kisdrift fra 1891. De neste årene blir meget gode for Kobberverket. Fra 1910 overtar taubane transporten mellom Kongens og Sextus gruvene til Harborg stasjon på Rørosbanen. Fra 1920 var det helt stans inntil ny oppstart av Kongens i 1924 og Sextus' i 1927, men de neste årene preges av sporadisk drift ved gruvene. En ny stoll, Rødalen gruve rett vest for Kongens ble drevet i årene 1932-40 uten tilstrekkelig lønnsomhet. I 1939 er det slutt ved hovedgruven Kongens, mens Rødalen drives videre fra 1940 – samme år som virksomheten ved Sextus' avsluttes for godt. Rødalen ble drevet fem år lenger, men fra nyåret 1946 hadde all virksomhet i Nordgruvene opphørt. Et nytt flotasjonsverk ble bygget ved Kongens gruve i 1968, de første årene drevet på gammel avgang og veltegods. I 1973 ble Lergruvbakken gruve igangsatt med utvinning av sinkmalm og driften fortsatte inntil all virksomhet ved Kobberverket ble innstilt som følge av konkursen høsten 1977. Siden har det vært helt stille på Nordgruvefeltet, hvor naturen gjør sitt til å fjerne de spor menneskelig industrivirksomhet har satt. Kongsgård (Lund). Kongsgård er fellesbetegnelse for området hvor kongsgården på Oddernes lå på 1600-tallet. Området tilhører i dag Lund i Kristiansand og er del av bydelen Kongsgård/Gimlekollen. Grunnkretsene kalles i dag Nedre Kongsgård, Kongsgård I, II og III. Det tilhørte tidligere Oddernes kommune. I området var det flere gårdsbruk, og Bybussen traffikkerte området med bussrutene 1, 5, 6 og 7 som gikk i Lundsområdet. Sentralt i området er veikrysset Østre Ringvei og Kongsgård Allé. Ved utbyggingen av kongsgårdens tidligere arealer ved Vollevannet rundt 1960 fikk disse trafikkmessig betydning, og byggefeltene fikk betegnelsene ble Kongsgård i syd for E 18, Kongsgård II nord for E 18 øst for Vollevannet og Kongsgård III nord for Alefjærveien. Oddernes Kongsgård har betydning for stedets historie. Det eneste gjenværende gårdsbruket på stedet er Bispegra som i dag er et gartneri. Kongsgårdbukta er en del av Topdalsfjorden mellom Vige og Marvika. I en periode (etter krigen 1940-45) ble stedet brukt som fyllplass for søppel, og fjelltoppen Ringknuten ble også brukt som pukkverk. Senere er området tatt i bruk som havn og utbygget med kai for skipsanløp. András Schiff. András Schiff (født 21. desember 1953 i Budapest) er en ungarsk pianist og dirigent. Liv og karriere. András Schiff studerte ved Franz-Liszt-Musikakademie i Budapest med blant andre Ferenc Rados og György Kurtág, senere i London med George Malcolm. Han opptrådte internasjonalt, både som solist og sammen med kjente orkestra, eksempelvis Chicago Symphony Orchestra, Wiener Philharmoniker og Berliner Philharmoniker. Schiff leder kammerorkesteret "Cappella Andrea Barca" som han grunnla i 1999. Fra 1989 til 1998 ledet Schiff Mondsee-Festival i nærheten av Salzburg. Sammen med Heinz Holliger grunnla han i 1995 "Ittinger Pfingstkonzerte" i Kartause Ittingen. I januar 2011 forfattet Schiff i samarbeid med andre kunsntere en resolusjon med brodd mot de ungarske medielovene og Orbán-regjeringens politiske innblanding i kulturlivet. I intervjuer meddelte han at han ikke lengre ville holde konserter i Ungarn siden han var blitt persona non grata der, samt at han var blitt utsatt for antisemittisk hets. Schiff er gift med fiolinisten Yuuko Shiokawa og bosatt i Firenze. Repertoar. Schiff regnes som en utsøkt fortolker av Mozart, Beethoven og Schubert. Han er særlig viktig som formidler av landsmannen Béla Bartóks klaververk. Dessuten konsenterer han seg i stor grad om Johann Sebastian Bachs verk. I tilfellet Bach forsøker han ikke å følge en historisk oppføringspraksis, men framfører verkene på moderne flygler av forskjellig fabrikat (Bösendorfer, Steinway). Likevel forsøker han å respektere en tidsriktig ornamentikk, artikulasjon og frasering samtidig som han forsøker å unngå pianistisk showmanship slik at fortolkningene hans får et introvert og nærmest intimt preg.. Opptak og publikasjoner. Schiff har spilt inn samtlige av sonatene til Mozart, Beethoven og Schubert, samt alle Mozarts klaverkonserter og alle verk for solo klaver av J. S. Bach. Han har også spilt inn lieder av Beethoven, Schubert og Schumann sammen med Peter Schreier, og lieder av Brahms og Schumann med Robert Holl. Kongsgård Allé. Kongsgård Allé er en vei i Kristiansand. Veien har vært hovedtrafikkåre for lokaltrafikk til bydelen Kongsgård, men har fått liten betydning som vei ved senere utbygging av området. Frem til 1965 var veien i Kristiansands østre område langs grensa til Oddernes kommune. Oddernes ble da en del av Kristiansand kommune. Kongsgård Allé har vært viktig for busstrafikken på Lund og en trasé for flere bussruter. Opprinnelig var veien for en del beplantet med allétrær på begge sider. Disse er bevart, men veianlegget endret slik at dagens vei ikke går mellom trærne. Jérôme d'Ambrosio. Jérôme d'Ambrosio (født 27. desember 1985 i Etterbeek i Belgia) er en belgisk racerfører av italiensk herkomst. Han kjørte i -sesongen for Formel 1-teamet Marussia Virgin Racing. I er han testfører for Lotus. Tidlig karriere. D'Ambrosio begynte sin karriere i gokart, hvor han kjørte fra 1995 til 2002. Han ble tre ganger belgisk mester, i Mini-klassen i 1996, Junior-klassen i 2000 og Formel A i 2002. Han vant Junior Monaco Kart Cup i 2000, og World Cup Formel A i 2002. D'Ambrosio gikk til formelbil-racing i 2003, og vant det belgiske mesterskapet i Formel Renault (1,6 liter), hvor han kjørte for teamet til den tidligere Formel 1-føreren og landsmannen Thierry Boutsen. I 2003 kjørte d'Ambrosio også i det tyske Formel König-mesterskapet, hvor han kom på fjerdeplass i sammendraget. Han deltok også i en test for Renault F1s førerutviklingsprogram, som han vant, og dermed fikk en plass i programmet for 2004, men det ble bare med den ene sesongen. Han gikk videre til det franske mesterskapet i Formel Renault 2-liter for 2004, hvor han kom på fjerde plass totalt som beste nykommer. Han deltok også i syv løp i Formel Renault 2,0 Eurocup. I 2005 byttet han over til det italienske Formel Renault-mesterskapet, kom på fjerdeplass, og deltok også i seks Eurocup-løp. I 2006 kjørte han på høyeste nivå i Formel Renault-hierarkiet, Formel Renault 3,5 liter, for Tech 1 Racing, men forlot serien etter fire runder uten å ha tatt noen poeng. D'Ambrosio gikk over til Euroseries 3000, hvor han kjørte for Euronova Racing og tok tre pallplasseringer og endte på femteplass i sammendraget, til tross for at han ikke deltok i første halvdel av sesongen. Han deltok også i et enkelt løp i FIA GT Championship, hvor han kjørte en Gillet Vertigo i GT2-klassen. I 2007 deltok d'Ambrosio i den første sesongen av International Formula Master-serien med teamet Cram Competition. Han vant fem løp, tok 100 poeng og vant det første mesterskapet i serien. GP2. I 2008 konkurrerte D'Ambrosio både i GP2-mesterskapet og det nye GP2 Asia-mesterskapet for DAMS-teamet, med Kamui Kobayashi som lagkamerat. Han kom på ellevteplass i førermesterskapet, med to andreplasser som beste plassering. Han fortsatte for samme team i GP2 Asia 2008–09, og selv om han ikke vant et eneste løp kom D'Ambrosio på andreplass sammenlagt bak teamkompisen Kobayashi. Han fortsatte hos DAMS også i GP2-sesongen 2009, og kom nå på niendeplass sammenlagt. Han ble værende i samme team også i GP2-sesongen 2010, som en del av DAMSs samarbeid med Renaults Formel 1-team. Han tok sin første seier i GP2-mesterskapet i Monaco, men i de neste to ble han satt ut til fordel for Romain Grosjean. Han tok sin første pole position i GP2 på hjemmebane på Spa, men måtte bryte hovedløpet mens han lå i ledelsen. Etter en pallplassering på Monza avsluttet han sesongen på tolvteplass i sammendraget. Formel 1. I januar 2010 ble d'Ambrosio reservefører for Renault F1, etter at han igjen kom inn i teamets førerutviklingsprogram takket være dets nylig opprettede tilknytning til selskapet Gravity Sport Management, som ivaretok d'Ambrosios interresser. 16. september ble det bekjentgjort at d'Ambrosio skulle erstatte Lucas di Grassi i Virgin på fire fredagstreninger: i Singapore, Japan, Korea og Brasil. Han kom selv med nyheten i et intervju med den belgiske TV-kanalen RTBF. På hans første fredagstrening i Singapore kom han på 21. plass, to tiendeler bak teamkompisen Timo Glock. Virgin (2011). Den 21. desember 2010 bekjentgjorde Virgin Racing at d'Ambrosio skulle kjøre for teamet i. På hans første 13 løp for teamet fullførte d'Ambrosio 11 av dem, og de eneste gangene han måtte bryte var i Malaysia på grunn av problemer med bilens elektronikk, og i Italy på grunn av girkasseproblemer. Hans beste resultater var to 14. plasser, i Australia og Canada. På hjemmebane i Belgia kom han på 17. plass, men slo teamkameraten Timo Glock. D'Ambrosio avsluttet sesongen på 24. plass i førermesterskapet. For -sesongen ble han erstattet av franskmannen Charles Pic. Conrad Engelhardt. Helvig Conrad Engelhardt, født i 1825, død i 1881, var en dansk arkeolog og historiker. Engelhardt tok studentereksamen i 1845, og ble lektor ved Flensborg lærde skole og ansvarlig for byens samling av oldsaker; Flensborgsamlingen. I årene 1858-61 ledet han arkeologiske utgravninger i Thorsbjerg mose, og fra 1859-63 i Nydam mose. Etter krigen i 1864 forsøkte han å skjule samlingene, men ble i 1867 tvunget til å utlevere dem til de tyske myndighetene. Samme år ble Engelhardt museumsassistent ved Nationalmuseet i København og sekretær for Det kongelige nordiske oldskriftsselskap. I 1869 ble han titulær professor, og i 1879 æresdoktor ved Københavns Universitet. Blyberghaugen. Blyberghaugen i bakgrunnen til venstre i bildet Blyberghaugen er et lite opprinnelig villaområde på Nordsiden i Hønefoss. Området, som ligger innenfor de gamle bygrensene, ligger på høyden mellom Nordre park/Hønefossen og Storløkka/Rabba. Tilkomsten fra Nordre torv går via Hammerbrogate og Hellebakken i Lagesens gate. Området er navngitt etter tidligere mølleeier "Peter Blyberg". Det ble opprinnelig bebygd og bebodd av sagbruksarbeidere som slo seg ned i byen da arbeidsplasser ble opprettet i samband med veldrevne sagbruk. Den eldste, uregulerte bebyggelse i Hønefoss ble etablert her mot slutten av 1700-tallet. I 1865 skal det ha vært rundt 25 hus i dette området. Den opprinnelige bebyggelsen besto av små, lave tømmerhus, men disse har for en stor del nå blitt byttet ut med moderne villaer. I tidligere tider lå det en større haug på venstre side av Hellebakktoppen, der jernbanen (Roa-Hønefosslinjen) nå krysser over området. Haugen ble delvis slettet når jernbanen ble bygget, men er trolig endel av opphavet til navnet. Torvgata (Hønefoss). Torvgata er en liten gatestubb på Nordsiden i Hønefoss. Gata, som strekker seg fra Nordre torv til Hønengaten ved Hønefoss skole, består av både nye og moderne bygg og eldre, tildels opprinnelig trehusbebyggelse med næringsvirksomhet i første etasje. Gata er enveiskjørt inn mot torvet fra Hønengaten. Lergruvbakken gruve. Lergruvbakken gruve var en av de mindre og den siste gruven i drift i Røros Kobberverks 333 års historie. Gruven ligger lengst syd av gruvene i det såkalte Nordgruvefeltet ca åtte km nord for Røros, i samme fjellmassiv og tre km sørøst for den mer kjente Kongens gruve. Driften startet i 1973 med utvinning av sinkmalm og fortsatte inntil all virksomhet ved Kobberverket ble innstilt som følge av konkursen høsten 1977. Det er imidlertid ikke umulig at driften kan gjenopptas ved Lergruvbakken gruve, ettersom Crew Minerals vurderer utvinning av gjennværende malmforkomster til 540.000 tonn med 7,8% sink og 0,74% kobber som interessant. Jonathan Gould. Jonathan Alan Gould (født 18. juli 1968 i Paddington i England) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener som er mest kjent fra sin periode som målvakt for den skotske fotballklubben Celtic FC og en rekke andre mindre klubber. Gould fikk også to landskamper for i perioden 1998 til 2000, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1998. Klubbkarriere. Gould begynte sin spillerkarriere hos Clevedon Town i 1989. Han gikk videre via Halifax Town og et kortere opphold hos West Bromwich Albion i lavere divisjoner før han ankom Coventry City i juli 1992. Der spilte han 27 seriekamper frem til 1996, først under hans trenerfar Bobby Gould, og deretter under ledelse av Phil Neal. I 1996 dro han på en fri overgang til andredivisjonsklubben Bradford City, hvor Gould fikk spille Playoff-finalen mot Notts County FC på Wembley. I den påfølgende sesongen ble han utkonkurrert på førstelagsplassen av Mark Schwarzer, og i august 1997 ble han plukket opp av den skotske storklubben Celtic FC. Hos Celtic ble han en viktig del av laget som direkte utfordret det nesten ti år lange hegemoniet til rivalen Rangers FC og forhindret de i å vinne sitt tiende seriemesterskap på rad da Celtic vant serien i 1997/1998-sesongen. Gould etablerte seg fast på førstelaget under ledelse av Josef Venglos og siden av John Barnes, men fikk konkurranse om plassen av Dmitri Kharine i 1998/1999-sesongen. I 2000/2001-sesongen mistet Gould plassen da den nye manageren Martin O'Neill skrev kontrakt med Robert Douglas, men fortsatte som reservemålvakt frem til januar 2003 da han gikk på en fri overgang til Preston North End. Hos Preston var han igjen førstemålvakt, men i august 2004 ble han lånt ut til Hereford United hvor han fikk 15 seriekamper. I februar 2005 dro han på en fri overgang til Bristol City, men fikk ikke spille noen seriekamper og la i første omgang opp som fotballspiller. Han spilte for øvrig ti seriekamper over to sesonger under sin trenerkarriere i Oseania. Internasjonal karriere. Som følge av sitt spill hos Celtic i debutsesongen 1997/1998 ble han tatt ut for i en vennskapskamp mot i oktober 1998. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1998 av landslagstrener Craig Brown, men var i praksis tredjemålvakt bak Jim Leighton og Neil Sullivan og fikk dermed ikke spille noen av Skottlands tre gruppespillkamper. Gould fikk totalt to landskamper for Skottland frem til 2000. Trenerkarriere. Etter at han la opp som fotballspiller ble Gould ansatt som manager hos Hawke's Bay United på New Zealand, hvor han fikk sin far Bobby Gould som assistent. I 2009 dro han videre til Wellington Phoenix FC, hvor han ble ansatt som assistenttrener. I 2011 dro han igjen videre til Perth Glory FC, hvor han ble en del av trenerapparatet under ledelse av Goulds landsmann og tidligere Rangers-rival Ian Ferguson. Den internasjonale leketøysmessen i Nürnberg. Den internasjonale Leketøysmessen i Nürnberg (tysk: "Spielwarenmesse International Toy Fair Nürnberg") er verdens største messe for leketøy. Den er forbeholdt fagpersoner fra leketøysbransjen, representanter fra pressen og spesielt inviterte. Messen strekker seg over seks dager i begynnelsen av februar. 2 700 utstillere fra ca 60 land presenterer hvert år nyhetene sine. I 2011 deltok 79 000 forhandlere og innkjøpere, hvorav 54 % var fra utlandet. Messen arrangeres av Spielwarenmesse eG, en tysk organisasjon med sete i Nürnberg som tilbyr messe- og markedsføringstjenester til leketøysbransjen. Global leketøysmesse: Global Toy Conference. På messens siste dag arrangeres den globale leketøysmessen Global Toy Conference som omhandler leketøysbransjens fremtid. Aktuelle temaer er bærekraftighet, miljø og sikkerhet, online marketing og salg over internett. Spielwarenmesse eG. Messen blir arrangert av Spielwarenmesse eG som ble stiftet 11. juli 1950 av 46 firmaer under navnet "Deutsche Spielwaren-Fachmesse eGmbH" («Tysk fagmesse for leketøy»). I 1958 ble navnet endret til "Spielwarenmesse eGmbH", og i 1973 fikk den navnet "Spielwarenmesse eingetragene Genossenschaft". Styringsorganene består av et styre, representantskap og generalforsamling. I 2010 ble det heleide datterselskapet Spielwarenmesse (Shanghai) Co., Ltd. grunnlagt. Teamet i Shanghai har ansvar for de kinesiske utstillerne til leketøysmessen i Nürnberg. Et nettverk av lokale kontaktpersoner sørger for at messen er representert i hele verden. I Norge blir messen representert av Norsk-Tysk Handelskammer. Packie Bonner. Patrick Joseph «Packie» Bonner (født 24. mai 1960 i Burtonport) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sin lange periode som målvakt for den skotske storklubben Celtic fra 1978 til 1995. Bonner fikk også 80 landskamper for i perioden 1981 til 1996, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Klubbkarriere. Bonner begynte sin spillerkarriere hos den engelske klubben Leicester City i 1975. Han var målvakt for Leicester under FA Youth-cup, hvor han vakte oppmerksomhet hos den skotske storklubben Celtic. I mai 1978 signerte han under på en seniorkontrakt med Celtic, og ble tilfeldigvis også manager Jock Steins siste signering før han forlot klubben. For Celtic spilte han over 640 kamper tilsammen fram til 1995, hvor 483 av disse var seriekamper. Totalt var Bonner med på å vinne fire seriemesterskap, tre cupmesterskap og én ligacuptittel. Hans siste kamp for Celtic kom i cupfinalen i 1995 under ledelse av Tommy Burns. Etter dette hadde han kortere opphold hos Kilmarnock og Reading, men uten å få spille noen seriekamper for disse. Internasjonal karriere. Bonner fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i mai 1981. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton etter å ha spilt flesteparten av Irlands kvalifiseringskamper. Under mesterskapet spilte han alle Irlands kamper, inkludert lagets 1–0-seier over. Bonner spilte også alle Irlands kvalifiseringskamper til VM i fotball 1990, hvor han kun slapp inn to baklengsmål på åtte kamper. I mesterskapet reddet han et straffespark fra Daniel Timofte i kampen mot, og var ellers en sterk bidragsyter til at Irland tok seg frem til kvartfinale mot, hvor Irland røk ut av mesterskapet etter tap 0–1. Han spilte også alle landets kvalifiseringskamper til EM i fotball 1992, hvor Irland ikke klarte å kvalifisere seg på grunn av tap mot England og uavgjortresultat mot Polen. Bonner var også en del av Irlands kvalifisering til VM i fotball 1994, og spilte samtlige tolv kamper. I sluttspillet vant Irland først over Italia, men tapte for og spilte uavgjort mot. I mellomspillskampen mot slapp Bonner inn et tilsynelatende enkelt skuddforsøk fra Wim Jonk, som på mange måter ble avgjørende til at Irland røk ut av turneringen. Under kvalifiseringen til EM i fotball 1996 ble Bonner erstattet som førstemålvakt av Alan Kelly og mistet etter dette plassen på landslaget. Totalt fikk Bonner 80 landskamper for Irland. Bocadillo. Bocadillo er en form for godteri laget av gjæret guava og rørsukker. Bocadillo har sin opprinnelse i provinsen Santander i Colombia, men er også utbredt i Venezuela og Panama. Bocadillo blir vanligvis servert i biter på ca. 2*3*5 cm, innpakket i bijao-blader. Lageshallveien. Lageshallveien er en blindvei som starter fra Rabbaveien og løper mot øst over Lageshallen, til høyden over Lundveien i nedre del av Fossekallveien. Tilkomsten til Lundveien er blokkert for motorisert ferdsel, men kan ferdes av syklister og fotgjengere. Fra Lageshallveien er det adkomst til Slyngveien, Utsikten og Kortveien, som alle er blindveier som løper sørover ned skråningen mot Storløkka. Rabbaveien. Rabbaveien er en veistrekning i Ringerike kommune. Veien strekker seg fra Lagesens gate ved jernbaneundergangen (Roa-Hønefosslinjen) på Blyberghaugen via Rabba og opp til Rundtom. Hele veien ligger i nær tilknytning til Hønefoss, i tidligere Norderhov kommune. Mogens Wöldike. Mogens Wöldike (født 5. juli 1897 i København; død 20. oktober 1988, samme sted) var en dansk dirigent, korleder og organist som gjennom en rekke tiår var en av Danmarks mest innflytelsesrike musikkpersonligheter. Han markerte seg spesielt med oppføringer av barokk- og tidlig klassisistisk musikk. Liv og karriere. Mogens Wöldike tok organisteksamen ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1916 og ble i 1919 organist ved den reformerte kirken i København. Han var elev av Carl Nielsen og Thomas Laub og tok i 1920 eksamen i musikkhistorie ved Universitetet i København. Fra 1920-årene spilte Wöldike som musikkviter og utøvende musiker en viktig rolle i Danmarks musikkliv. I 1921 ble han kantor ved Holmens kirke i København og overtok i 1924 organistposten etter Laub. Samme år grunnla han det første guttekoret i Danmark som i 1929 ble innlemmet i "Sankt Annæ Gymnasium" og som utviklet seg til Danmarks offisielle sangskole. Fra 1959 residerte "Københavns Drengekor" ved Vor Frue kirke. Wöldike ble organist ved Christiansborg slottskirke i 1931, og fra 1959 til 1972 hadde han organistposten ved Vor Frue kirke. Wöldike ledet "Statsradiofoniens Madrigalkor" i 1937-55 og ble i 1943 dirigent ved Sveriges Radios orkester og fra 1950 til 1976 dirigent ved det. Sammen med Jens Peter Larsen gav han ut Den danske Koralbog (København 1954 og 1973). Han spilte inn en lang rekke grammofonplater, bl.a. kantater av Dietrich Buxtehude, messer av Joseph Haydn, Händels oratorium "Saul" og en lang rekke av Carl Nielsens verker. Aleksandr Rumjantsev. Aleksandr Vladimirovitsj Rumjantsev (russisk: Александр Владимирович Румянцев, født 5. desember 1986 i Arkhangelsk, Arkhangelsk oblast i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt i ett Allround-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett Enkeltdistanse-VM ved to konkurranser. EM på skøyter deltatt i ett EM. Lagesens gate. Lagesens gate er en kort gatestrekning på Nordsiden i Hønefoss. Gaten strekker seg fra Nordre park og enden av Hammerbrogate på Nordre torv via Hellebakken, Blyberghaugen og jernbaneundergangen under Roa-Hønefosslinjen, til begynnelsen av Rabbaveien i tidligere Norderhov kommune. I første del av gaten var det tidligere flere kolonialforretninger, men disse er alle nedlagt. Ringerike Kulturskole har i dag tilhold i de gamle (første) lokalene til tidligere "Hønefoss Meieri" (senere "Ringerikes Meieri"), senere "Frøhaug og Wathnes Handelsskole". Skolen har adresse "Hammerbrogate 9b", men tilkomsten er fra Lagesens gate. Hellebakken. Hellebakken er en kort, bratt bakke i Lagesens gate på Nordsiden i Hønefoss. Bakken, som har fortau på kun en side og kun et kjørefelt, starter i krysset Molvaldgata/Lagesens gate og ender på Blyberghaugen. Den har villahusbebyggelse på begge sider. Zu Chongzhi. Zu Chongzhi (kinesisk: 祖冲之, pinyin: "Zǔ Chōngzhī", Wade-Giles: "Tsu Ch'ung-chih"; født 429 i Jiankang (Nanjing) i Kina, død 500 eller 501) var en kinesisk matematiker og astronom. Bakgrunn. Zu Chongzhis slektshjemstavn var fra det som nå er Baoding i Hebei. Zus bestefar Zu Chang flyktet under krigstider sørover til områdene ved Yangtzefloden. Mange nordkinesere strømmet på denne tiden sørover på denne måten. Zu Chang var en periode minister for konstruksjonsprosjekter i Liu Song. Zus far, Zu Shuo (祖朔) virket også ved hoffet og var høyt skattet for sin lærdom. Zu Chongzhi ble fra ung alder av eksponert for astronomi og matematikk, sysler som hans slekt hadde befattet seg med i lange tider. Hans talenter ble oppdaget allerede i ungdomstiden. Da keiser Xiaowu av Liu Song fikk høre om ham, sendte han ham til et akademi, Hualin Xuesheng (華林學省), og senere til det keiserlige universitet (Zongmingguan) for å virke som forsker. I 461 ble han engasjert ved guvernørens kontor i Nanxu (i dag Zhenjiang i Jiangsu). Matematikk. Zu er blant annet kjent for å være den første som beskrev brøken formula_1, som en rasjonal approksimasjon til pi. I kinesisk matematisk litteratur betegnes brøken som "Zu-Chongzhi-forholdet". Den var den beste rasjonale beskrivelsen til man ca tusen år senere kom frem til formula_2. Han benyttet Cavalieriprinsippet (rundt 1000 år før Bonaventura Cavalieri) for å beregne sfærers volumer. Han fastslo kulevolumene tilformula_3 der R står for radius. Astronomi. Zu var også en begavet astronom som beregnet omløpstider med stor nøyaktighet. Hans metoder for interpolasjon og integrasjon var langt foran hans samtid. Det sies at selv Songdynastiets astronomer og de indiskpåvirkede astronomer fra Tangdynastiet hadde problemer med å forstå hans metoder. Strandgata (Hønefoss). Strandgata er en kort gatestump på Nordsiden i Hønefoss. Gata strekker seg fra Nordre torv og østover til begynnelsen av Hønengata ved Riddergården. Den har fortau og forretningsgårdbebyggelse på begge sider. Gaten er enveiskjørt ut fra Nordre torv. Samuel Chase. Samuel Chase (født 17. april 1741 i Maryland, død 19. juni 1811) var en førsteamanuensis i USAs høyesterett, som skrev under den amerikanske uavhengighetserklæringen som en representant for delstaten Maryland. Samuel var eneste barn av pastor Thomas Chase (1703–1779) og hans kone, Matilda Walker (?- 1744). Hans far var en prest som innvandret til Somerset County for å begynne som prest i en nylig grunnlagt kirke. Samuel ble utdannet hjemme. Han var atten år da han dro til Annapolis, der han studerte juss. Han startet sin egen advokatpraksis i Annapolis i 1761. Det var under hans tid som advokat at hans kolleger ga ham kallenavnet "Old Bacon Face". I mai 1762 giftet Chase seg med Ann Baldwin, datter av Thomas Baldwin og hans kone Agnes. De hadde tre sønner og fire døtre, men bare fire av disse overlevende barndommen. Hans første kone døde i 1776, og i 1784 giftet Chase seg med Hannah Kitty i England og de fikk to døtre sammen. Chase representerte Maryland i den amerikanske kongressen, der han ble gjenvalgt i 1776 og undertegnet USAs uavhengighetserklæring for Maryland. Han forble i den amerikanske kongressen frem til 1778. Den 26. januar 1796 ble han av president George Washington utnevnt til advokatfullmektig i den amerikanske Høyesterett. Chase satt i USAs Høyesterett frem til sin død den 19. juni 1811. Mads Agerup. Mads Agerup (født 2. november 1961) er en norsk forretningsmann og polfarer. Mads Agerup har krysset Grønland 2 ganger (2006 og 2011) I 2008 var han en av fire deltakere på en ekspedisjon som satte verdensrekord for en unsupported unassisted ekspedisjon fra kystlinje til Sydpolen med 24 dager 8 timer og 57 minutter. Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen OKA/3 og er siviløkonom, autorisert finansanalytiker og har Master i Finans fra Norges Handelshøyskole. Han ledet i 1985 NHHS-arrangementet NHH-Symposiet. Mads Agerup var i perioden 1995-2005 administrerende direktør for eiendomsselskapet Industrifinans Boligeiendom ASA som var notert på Oslo Børs. Selskapet var det første norske børsnoterte eiendomselskapet med investeringsfokus på utleieleiligheter. Mads Agerup er i dag managing partner for nordiske eiendomsinvesteringer i Industrifinans Forvaltning. Wiels gate. Wiels gate er ei kort og trang gate på Nordsiden i Hønefoss. Den har tilkomst mellom to av trehusene i Hammerbrogate. Tilkomsten kan minne om et portrom. Gaten, som ikke er farbar for større biler, ender i Bjørklunds gate, inn mot sørsiden av Sankthanshaugen. Bjørklunds gate. Bjørklunds gate er en kort og trang gatestubb (blindvei) på Nordsiden i Hønefoss. Den har tilkomst via Wiels gate og ligger langs sørsiden av Sankthanshaugen. Tony Cascarino. Anthony Guy Cascarino (født 1. september 1962 i St Paul's Cray i England) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine perioder i angrepet hos flere britiske og franske klubber. Cascarino fikk også 88 landskamper og 19 scoringer for i perioden 1985 til 1999, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Gillingham, Millwall og Aston Villa. Cascarino begynte sin spillerkarriere hos Crockenhill FC i lavere divisjoner før han meldte overgang til Gillingham FC i 1981. Der spilte han over 200 seriekamper og scoret i underkant av 80 seriemål før han deretter dro videre til Millwall for 225 000 pund i 1987. I Millwall dannet han for øvrig et målfarlig angrepspar med Teddy Sheringham. I august 1990 gikk turen videre til Aston Villa, som betalte 1,1 millioner pund for Cascarino. Til tross for overgangsrekord hos Villa levde han ikke opp til de høye forventningene med elleve scoringer på 46 seriekamper, samt en skuffende 17. plass for klubben som sesongen før endte på en andreplass. Celtic og Chelsea. Året etter dro han til den skotske storklubben Celtic, men også der slet han med å tilfredsstille klubbens tilhengere med kun fire mål på 24 seriekamper. I februar 1993 dro han tilbake til hjembyen London, hvor han skrev under for Chelsea. Hans opphold hos de blåkledde ble preget av en alvorlig kneskade og at han ble mer eller mindre oversett av manager Ian Porterfield, som foretrakk andre alternativer fremfor han. Cascarino fikk igjen tillit da David Webb ble utnevnt ny midlertidig manager, men manglende form gjorde at han igjen ble satt på benken da Glenn Hoddle ble utnevnt som spillende manager. Blant annet var han innbytter i finalen i FA-cupen mot Manchester United FC i mai 1994. Marseille og Nancy. Sommeren 1994 gikk Cascarino på en fri overgang til den franske klubben Marseille hvor han ble en umiddelbar suksess. Han scorte 61 mål på to sesonger i Ligue 2 (hvor klubben befant seg på grunn av kampfiksingskandalen i 1993) og ble en umiddelbar publikumsfavoritt på Stade Vélodrome, hvor han også fikk kallenavnet «Tony Goal» av tilhengerne. Da Marseille rykket opp igjen til Ligue 1 gikk det noe lenger tid mellom scoringene, og i desember 1996 forlot han klubben til fordel for AS Nancy. Også i Nancy ble han en umiddelbar hit, hvor han scorte tre mål i debuten mot Le Havre AC, men han kunne ikke forhindre klubben i å rykke ned fra øverste divisjon. Hans siste klubb ble Red Star Paris i år 2000, hvor han kun fikk to seriekamper før han la opp samme år. Internasjonal karriere. Cascarino fikk sin landslagsdebut for i en VM-kvalifiseringskamp mot i september 1985. Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han to ganger kom inn som innbytter for lagkaptein Frank Stapleton i kampene mot og. Han deltok også i troppen under VM i fotball 1990, hvor Irland tok seg frem til kvartfinale mot, men likevel røk ut av mesterskapet etter tap 0–1, der Cascarino satt på benken frem til midten av andre omgang. Han scoret for øvrig Irlands fjerde mål i straffesparkkonkurransen mot i åttendedelsfinalen. Hans siste internasjonale mesterskap kom under VM i fotball 1994, hvor Cascarino på grunn av en tidlig skade kun fikk spilletid i Irlands siste kamp mot i mellomspillet, som Irland tapte 0–2. Cascarino spilte sin siste landskamp i EM-kvalifiseringskampen (playoff) mot i november 1999 og fikk totalt 88 landskamper og 19 landslagsmål for Irland. Edvard Sørensen. Niels Edvard Sørensen (født 29. august 1893 i Lindbjerg ved Randers, død 15. mai 1954) var en dansk småbruker og politiker (V). Han overtok et småbruk i Lindbjerg i 1918 og drev dessuten en slakterforretning 1917–1929. Sørensen var formann i Venstres Ungdom 1927–1929, medlem av Folketinget 1929–1950, parlamentarisk leder i 1945 og formann i Venstre 1949–1950. Utover dette skjøttet han en lang rekke offentlige verv. Han var ridder av Dannebrogordenen. Harri Holkeri. Harri Hermanni Holkeri (født 6. januar 1937 i Oripää, død 7. august 2011 i Helsingfors) var en finsk konservativ politiker for Samlingspartiet. Han var fra 1987 til 1991 Finlands statsminister. Etter statsministerperioden var han engasjert i internasjonalt diplomati. Holkeri var utdannet ved Helsingfors universitet, der han studerte statsvitenskap og ble pol.kand. i 1962. Han var tidlig politisk engasjert og gikk med i Samlingspartiets ungdomsparti. I 1965 ble han partisekretær i Samlingspartiet, ble innvalgt i Riksdagen i 1970 og ble i 1971 partileder. Holkeri forlot Riksdagen i 1978 for å bli medlem i styret i Finlands Bank, der han satt til 1997. Han stilte i 1982 som presidentkandidat, men ble slått av Mauno Koivisto. I 1987 ble han statsminister i spissen for en koalisjonsregjering bestående av Samlingspartiet, Sosialdemokratene, Svenska folkpartiet og Finlands landsbygdsparti. Holkeri forsøkte i 1988 igjen å bli president, men lykkes heller ikke i andre forsøk. Etter at Holkeri i 1991 gikk av som statsminister ble han involvert i internasjonalt diplomati. Han deltok fra 1995 som fredsmegler i Nord-Irland, en prosess som ledet fram til Langfredagsavtalen i 1998. Holkeri var fra 2000 til 2001 president i FNs 55. generalforsamling. Fra 2003 til 2004 var han sjef for FNs midlertidige administrasjon i Kosovo, UNMIK. Holkeri ble i 1998 tildelt tittelen "statsråd" av Finlands president. For sin innsats i fredens tjeneste i Nord-Irland ble Holkeri i 1999 tildelt et britisk æresadelskap. Dette skjedde gjennom utnevnelse til kommandørridder av Order of the British Empire. Eric Ericson. Eric Ericson (født 26. oktober 1918 i Borås) er en svensk korleder og dirigent. Liv. Eric Ericson vokste opp i Visby på Gotland. Faren var sogneprest, og Eric begynte tidlig med orgel- og kormusikk. 13 år gammel startet han sitt første kor som han oppførte musikk med under gudstjenestene. Han studerte kirkemusikk og korledelse ved Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm og Schola Cantorum Basiliensis. Han grunnla Stockholms Kammarkör i 1945; koret skiftet navn til Eric Ericsons Kammarkör i 1988. I 1949 ble han kantor ved Jacobs kyrka i Stockholm, en post han hadde fram til 1974. Fra 1951 til 1982 ledet han Radiokören, som ble verdenskjent for sine framføringer av samtidsmusikk for kor. Fra 1951 til 1991 ledet han Orphei Drängar i Uppsala. Han hadde den musikalske ledelsen under Ingmar Bergmans filmatisering av Tryllefløyten. Fra 1952 til 1991 underviste han som professor i korledelse ved musikkhøyskolen i Stockholm. Etter at Ericson gikk av med pensjon i 1983 fortsatte han sin internasjonale karriere som gjestedirigent ved flere betydelige kor, blant annet Det nederlandske kammerkor, Groupe Vocale de France, BBC Singers, RIAS Kammerchor, ensemblet Accentus i og Chor der Wiener Staatsoper. Stallo (datamaskin). Stallo er en superdatamaskin ved Universitetet i Tromsø. Da den ble innviet i 10. desember 2007, var den verdens 83. kraftigste datamaskin og Norges kraftigste. Den veier 16 tonn og består av 704 servere som hver har en Xeon 2.66 GHz firekjerners prosessor, 16 GB RAM og 120 GB harddisker. Samlet har Stallo 12 TB RAM og 128 TB harddiskkapasitet. Den blir benyttet av fire av universitetets seks fakulteter. Navnet er tatt fra en mytisk figur i samisk folketro. Alan McLoughlin. Alan Francis McLoughlin (født 20. april 1967 i Manchester i England) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Swindon Town FC og Portsmouth FC. McLoughlin fikk også 42 landskamper og to mål for i perioden 1990 til 1999, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Klubbkarriere. McLoughlin begynte sin spillerkarriere som ungdomspiller hos Manchester United i juli 1983, hvor han underskrev en profesjonell kontrakt på starten av 1985/1986-sesongen. Han klarte ikke å spille seg inn på førstelaget hos United og dro videre til Swindon Town FC i august 1986. Swindon var på denne tiden ledet av Lou Macari som sverget til en oppofrende spillestil med lange baller, noe som ikke passet spillestilen til McLoughlin. I februar 1987 dro derfor McLoughlin på utlån til Torquay United FC på sørkysten av England, hvor han forble ut sesongen. I løpet av 1988-sesongen ble McLoughlin hentet tilbake til Swindon Town, hvor karantener på etablerte spillere gjorde at han fikk muligheten til å prøve seg på førstelaget. Da Macaris etterfølger Osvaldo Ardiles tok over managerrollen fikk McLoughlin en sentral rolle i laget, og spilte samtlige kamper og scoret 16 mål i Ardiles' første sesong. I den påfølgende sesongen fikk Swindon finansielle problemer, og ble sendt ned en divisjon av forbundet. Dette gjorde at klubben ble tvunget til å selge spillere, noe som igjen førte til at McLoughlin i desember 1990 ble solgt til Southampton FC for én million pund. Hos Southampton klarte han ikke å finne tilbake til den samme formen han hadde vist i Swindon, noe som resulterte i utlån til Aston Villa FC og siden til Portsmouth FC. I sistnevnte klubb viste han noe av det han fikk frem hos Swindon, noe som overbeviste Portsmouth nok til å legge inn et bud på 400 000 pund i februar 1992. Hos de blåkledde hjalp han klubben til å nå semifinalen i FA-cupen mot Liverpool FC, som de til slutt tapte på straffesparkkonkurranse. McLoughlin etablerte seg omsider på førstelaget og ble sågar utnevnt til lagkaptein. Han spilte over 300 seriekamper og scorte over 50 seriemål frem til 1999. I desember 1999 ble han solgt til Wigan Athletic for 260 000 pund, men flere alvorlige skader gjorde at han slet med å etablere seg på førstelaget. Da McLoughlin dro videre på en fri overgang til Rochdale i desember 2001 var spillerkarrieren allerede på hell, og etter kun én sesong dro han videre som spillende trener for Forest Green Rovers FC i Conference National på nivå fem i det engelske seriesystemet. Mot slutten av 2002/2003-sesongen la han fotballskoene på hylla, men fortsatte som trener for klubben en periode. Internasjonal karriere. McLoughlin fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i juni 1990. Han ble tatt i troppen under VM i fotball 1990 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han spilte gruppespillkampene mot og. Irland tok seg frem til kvartfinale mot, men røk ut av mesterskapet etter tap 0–1 og med McLoughlin som ubenyttet reserve. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1994, men fikk ikke spille noen av Irlands kamper i sterk konkurranse om midtbaneplassene. McLoughlin fikk totalt 42 landskamper og to mål for Irland frem til 1999. DS «Vilja» (1915). DS «Vilja» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1915 med byggenummer 73. Skipet ble overlevert til rederiet Halfdan Ditlev-Simonsen & Co i Kristiania i desember samme år. Skipet ble ved samme eier til det krigsforliste i 1917. Sankthanshaugen (Hønefoss). Sankthanshaugen i Hønefoss består av to kjempestore, delvis sammenhengende hauger som består av elveavsetninger etter siste istid. Den søndre haugen rager 107,4 moh, mens den nordre rager 115,5 moh. Haugene, som strekker seg i nord-nordøstlig retning, ligger sentralt på Nordsiden av byen, med Blyberghaugen i vest, Roa-Hønefosslinjen og Storløkka/Lageshallen i nord, Hønengata og Randselva i øst, og Nordre torv og Hønefossen i sør. I lange tider har det vært tradisjon med salutt fra Sankthanshaugen på 1. mai og 17. mai. I den vestlige revnen mellom haugene er det anlagt lekeplass for barn. I nordenden finnes noen villaer, men haugene som sådan er ellers freda. Sørgeklær. Sørgeklær eller sørgedrakt omfatter ulike typer klær, bånd, merker og annet som personer bærer ved begravelser, bisettelser og etter dødsfall for å markere sorg og respekt for den avdøde og de pårørende. Tradisjonene har variert stort mellom ulike kulturer, fra å kle seg enklere enn ellers til mer pyntet, men dempet. I Vesten har ofte svarte plagg og antrekk blitt brukt for å symbolisere død og sorg, i Asia gjerne hvite. Terry Phelan. Terrence «Terry» Phelan (født 16. mars 1967 i Manchester i England) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder i venstrebackposisjon hos de engelske klubbene Wimbledon FC og Manchester City FC. Phelan fikk også 42 landskamper og ett mål for i perioden 1991 til 2000, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1994. Klubbkarriere. Phelan begynte sin spillerkarriere som ungdomspiller hos Leeds United, hvor han fikk tilsammen 19 kamper i 1985/1986-sesongen før han ble frigitt av manager Billy Bremner mot slutten av sesongen. Etter dette tilbragte han ett år hos Swansea City, før han ble hentet til Wimbledon i øverste divisjon i 1987. I sin første sesong for klubben var Phelan med på å vinne finalen i FA-cupen over Liverpool FC, og hjalp klubben til å avslutte på to respektable syvendeplasser i serien frem til 1992. Etter å ha spilt i underkant av 200 kamper for Wimbledon over en femårsperiode ble Phelan i begynnelsen av 1992/1993-sesongen solgt til Manchester City FC for 2,5 millioner pund, noe som da var overgangsrekord for en forsvarsspiller i engelsk fotball. Han etablerte seg i backposisjon hos City og fikk over 120 kamper for klubben frem til november 1995, da han ble solgt videre til Chelsea FC for 750 000 pund. Hos Chelsea slet han med å etablere seg på førstelaget, noe som bare resulterte i 15 kamper på to år før han igjen meldte overgang til Everton FC i slutten av desember 1996. Hos Everton fikk han tillit av manager Joe Royle, som benyttet han mer eller mindre fast på førstelaget frem til en alvorlig skade satte ham ut av laget i over ett og et halvt år. Både Howard Kendall og Walter Smith tok over rollen som manager hos de blå mens Phelan gikk skadet, og da han omsider ble friskmeldt fikk han ikke tillit av Smith. Det førte til at Phelan ble lånt ut til Crystal Palace FC på høstsesongen 1999. I februar 2000 gikk turen videre til Fulham FC på nivå to, men Phelan var en viktig aktør til at klubben vant opprykk til Premier League i 2001. Phelan ble ikke tilbudt noen ny kontrakt etter opprykket med Fulham, noe som gjorde at han gikk på en fri overgang til Sheffield United FC. Hos Sheffield spilte han kun en kortere periode før han dro til USA og klubben Charleston Battery, hvor han også fungerte som ungdomstrener. I 2005 ble han ansatt som spillende trener for Otago United på New Zealand, en stilling han beholdt frem til slutten av 2008/2009-sesongen. Internasjonal karriere. Phelan fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i september 1991. Han ble tatt i troppen under VM i fotball 1994 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han spilte gruppespillkampene mot og samt mellomspillkampen mot. Phelan fikk totalt 42 landskamper og ett mål for Irland frem til 2000. Bybussen. Bybussen var det opprinnelige busselskapet som trafikkerte byområdet i Kristiansand. Selskapet hadde trafikkterminal på Kristiansand torv og bussruter som pendlet mellom byens østside og vestside. Hver buss hadde avgang fra torvterminalen med 30. minutters intervall og kjørte henholdsvis østover og vestover hver halvtime. Pausetiden ved terminalen var 5-10 minutter, og sjåførene hadde pause i et lite bygg på denne. "(Det kan være små feil i tabellen, så hvis du har mer presis informasjon om traséene må du gjerne korrigere!)" Trafikkgrunnlaget var så stort at Bybussen satte opp en eller flere ekstrabusser i rushtiden, og det var ikke uvanlig at det kom to eller flere busser etter hverandre i samme rute. I ekstreme tilfeller, med dårlig spaser- og sykkelvær, kunne det forekomme opptil 3-5 busser i samme rute. Disse trafikktoppene er etterhvert flyttet til bilkøer på grunn av bilismens utbredelse. Det var noen små justeringer i rutene i forbindelse med den kraftige boligbyggingen i årene etter krigen 1940-45, og bussen hadde etterhvert ruter til Suldalen og Tinnheia på byens vestside. Ved utbyggingen av Hellemyr fra rundt 1970 overtok Bybussen Agder Bilruters bussrute til Hannevikåsen og kombinerte den med bussrute til Hellemyr. Selskapet ble drevet av bedriftseieren Arntzen som var en kjent mann i byen. Selskapet holdt til i Torsgate og hadde administrasjon, garasjer og verksted der. Konsesjonen ble senere overtatt av Bussen Trafikkselskap AS som trafikkerte et utvidet område med et stort antall bussruter. Bybussen brukte nesten utelukkende busser som var bygget ved Brødrene Repstads Karosserifabrikk i Søgne eller T. Knudsen Karosserifabrikk AS i Kristiansand. Øvre del av karosseriet var blålakkert og nedre del var grønnlakkert. Bybussens ruter var presise, og bare ved ekstremt vær eller andre spesielle forhold oppsto forsinkelser. I 1960 var billettprisen 1 krone for voksne og 50 øre for barn. Billetten var gyldig frem til terminalen på torvet og kunne også brukes som overgangsbillett ved reise videre. Molvaldgata. Molvaldgata i Hønefoss er ei kort gate uten særlig bebyggelse. Gata ligger på Nordsiden og strekker seg vest- og sørover fra bunnen av Hellebakken i Lagesens gate. Fra Molvaldgata, som er en blindvei som ender ved vanninntaket til kraftstasjonen, langs nordbredden av Begnaelva i overkant av Hønefossen, er det tilkomst til Nordre park, Hønefoss kraftstasjon II og, via gang- og sykkelsti, friluftsområdet og bebyggelsen på Hengsle. Fossveien (Hønefoss). Utsyn mot Fossveien fra Søndre torv Fossveien er ei kort gate i sentrum av Hønefoss. Gata strekker seg mot nord fra Søndre torv og nordvestover fra Hønefoss bru (gata) og Sentrumskvartalet til den møter Arnemannsveien ved utestedet Alfred. Gata preges av forretningsbygg og butikker. Fra 1906 og fram til våre dager fantes også Hønefoss brannstasjon i Fossveien, men den er nå lokalisert i nye lokaler i Dronning Åstas gate i Dalsbråten. Arnemannsveien. Arnemannsveien er en kort veistrekning som strekker seg vestover fra krysset Hønefoss bru/Kongens gate i Hønefoss og til den den løper sammen med Soknedalsveien ved tidligere Ringerikes Meieri, like nord for Hønefoss stasjon. Før det ble bygget ny omkjøringsvei (E16) rundt byen var denne veistrekningen en hovedferdselsåre for ferdsel til og fra Hallingdal via riksvei 7. Bakken opp fra krysset ved bybrua kalles Øyabakken. Church Mission Society. Church Mission Society (CMS) er et anglikansk misjonsselskap, opprettet i London den 12. april 1799 av parlamentarikerne Henry Thornton og William Wilberforce og et antall andre medlemmer av Claphamsekten. Fra begynnelsen av stod tre store oppgaver i fokus: Forbud mot slavehandel, sosiale reformer og internasjonal evangelisering. CMS har sendt ut omkring 900 misjonærer til mange land i løpet av 200 år. Kongens gate (Hønefoss). Kongens gate på Sørsiden i Hønefoss er hovedferdselsåre for motorisert ferdsel i nord/sør retning gjennom byen. Gata begynner i krysset Hønefoss bru/Arnemannsveien (like ved Hønefossen) og løper sørover til den møter Owrens gate, like ved Kvernbergsund bru. Kongens gate er en av byens mest trafikkerte gater. Den krysses av Kirkegata, Kong Rings gate, Stangs gate, og Sundgata. Alle med lysregulering. I tillegg krysses gata av Bloms gate, men inn og utkjøring til denne gaten er blokkert både i øst og vest. Gata ga tidligere også adgang til Kahrs gate i sør, men tilkomsten dit er nå blokkert for biler. Kongens gate preges av bygårdsbebyggelser mot vest og villabebyggelser mot øst. Fra Stangs gate til Hønefoss bru er gata en del av riksvei 35. Bilder Nordic School of Photography. Bilder Nordic School of Photography er en norsk fotoskole som ligger i Kongens gate 3 i Oslo. Den er etablert i 2005 av Anthon B. Nilsen Utdanning (ABNU) og skolens kreative leder Inge Helland. Skolen tilbyr både grunnutdanning i foto og to-årige fotografutdanning. Grunnutdanningen kan tas over ett semester på dagtid eller to semestre på kveldstid. Den to-årige utdanningen er rettet inn mot kommende yrkesfotografer. I andre skoleår er det spesialisering innen presse/dokumentar eller reklame/mote. William Wilberforce. William Wilberforce (født 24. august 1759 i Kingston upon Hull i England, død 29. juli 1833 i Chelsea ved London) var en britisk filantrop og politiker for tory-partiet. Han var anfører for anti-slaveri-kampanjen i Storbritannia. Ved bibellesning gjennomgikk han en religiøs oppvåkning og konversjon til evangelikal kristendom som skulle bli skjellsettende for hans virke, både politisk, sosialt og kirkelig, det siste særlig gjennom sin lederrolle innen Claphamsekten. Han søkte råd fra venner som John Newton, en ledende evangelikal anglikalsk geistlig, om han kanskje skulle holde seg unna politikken og vie seg helt til forkynnelse og filantropisk arbeid, men fikk det sterke råd å forsterke sitt politiske engasjement. William Wilberforce var medlem av Underhuset fra 1780 til 1825. I ungdommen var han nær venn av William Pitt den yngre og forfektet radikale handlinger som blant annet parlamentsreformer og katolsk emansipasjon. Wilberforce var en av grunnleggerne av Church Mission Society, av Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, og Society for Suppression of Vice. Fra 1787 arbeidet han utrettelig for å få opphevet slavehandel og slavehold i de britiske kolonier. I 1807 ble det vedtatt forbud mot slavehandel. Wilberforce fokuserte dermed sitt arbeid med å virke for et lovforbud mot slavehold. Allerede i 1816 fremla han et lovforslag om reduksjon av antallet slaver i britisk Vestindia, og da regjeringen fra 1823 forberedte den fullstendige slaveemansipasjon, engasjerte han seg heftig for det i debatter i Underhuset. Fra 1825 levde han av helsegrunner tilbaketrukket. Han døde den 29. juli 1833 i Chelsea, tre dager etter at slaveriet var blitt vedtatt avskaffet i Storbritannia. Wilberforce var opprørt over mangelen av protestantisk misjon i India, og benyttet i 1793 anledningen da Det britiske Ostindiakompanis charter skulle fornyes at det ble innarbeidet klausuler som forpliktet handelskompaniet til å sørge for lærere og kapellaner som skulle virke for indernes «religiøse forbedring». Forsøket strandet i første omgang, idet kompaniet mente at dette ville skade deres handeløsinteresser. Men Wilberforce forsøkte på nytt da charteret skulle fornyes i 1813. Han anklaget britene i India for hykleri og rasefordommer og fordømte visse aspekter ved hinduismen, særlig kastesystemet, småbarnsdrap, polygami og suttee (enkebrenning). Færøyske frimerker 1984. Færøyske frimerker 1984. Det ble utgitt i alt nitten frimerker av Postverk Føroya i 1984. Det var tiende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1984 var det fem utgivelser, 30. januar en serie på fire merker med motiv av kirkestoler fra Kirkjubøur, 2. april to Europa/CEPT-merker med tema samarbeid, 28. mai fire merker med færøyske forfattere, 10. september tre merker med motiv fra fiskerinæringen og 29. oktober seks merker med eventyr-motiv av Elinborg Lützen. De fire først utgivelsene (FR 087-FR 099) var gravert av Czesław Słania. Kirkegata (Hønefoss). Kirkegata på Sørsiden i Hønefoss strekker seg mot nord fra Kong Rings gate på Løkka via Hønefoss kirke og vestover til Søndre torv i sentrum av byen. Fra Kirkegata er det inn- og utkjøring til Sibberns gate og villaområdene i Hofgaards gate. Kirkegata er 1. tverrgate i Kongens gate og preges av forretningsgårder i vest og blokk- og villahusbebyggelse i øst. Kvernberggata starter fra Kirkegata ved Thoresengården og løper mot sør parallelt med Kongens gate til Stangs gate. Storgata (Hønefoss). Begynnelsen av Storgata er gågate Storgata i Hønefoss løper sørover fra Søndre torv til krysset ved Owrens gate og Kvernbergsund bru. Gata preges av bygårder med forretninger og kontorlokaler. Hønefoss hjelpefengsel ligger i Storgata 9. Det er i dag et fredet kvartal. Bygningene brukes blant annet som restaurant og til ulike andre kulturelle formål. Storgata var tidligere hovedferdselsåre gjennom byen, men da Søndre torv og deler av tilstøtende gater ble omgjort til gågate ble biltrafikken omdirigert via Kongens gate. I dag er Storgata gågate til krysset med Kong Rings gate. Færøyske frimerker 1985. Færøyske frimerker 1985. Det ble utgitt i alt atten frimerker av Postverk Føroya i 1985. Det var ellevte året som Færøyene utga egne frimerker. I 1985 var det fem utgivelser, 4. februar en serie på fire merker med motiv fra Færøyene for 200 år siden, 1. april to Europa/CEPT-merker med tema musikk-året, 3. juni fire merker med færøyske fyrtårn, 23. september tre merker med færøsk kunst og 28. oktober fem merker med motiv av fly. Stanley ekspedisjonen 1789 (FR 106 – FR 109) og Færøysk kunst (FR 112 – FR 114) var gravert av Czesław Słania. Thoresengården. Thoresengården er en forretningsgård som ligger i direkte tilknytning til Søndre torv i Hønefoss. Gården ble bygget på 1960-tallet og tilbyr butikklokaler og kontorer. For publikum er det adkomst til gården fra både torvet, Kirkegata og Kvernberggata. Det er parkeringsplasser for biler foran bygget. Thoresengården ble bygget på tomten der kaféen Kaffistova sto. Den ble revet tidlig på 1960-tallet og erstattet av dagens bygning. Owe N. Thoresen kjøpte eiendommen i 1956. McLarens Formel 1-resultater. Tabellene under gir en detaljert oversikt over resultater i Formel 1-mesterskapet for McLaren siden. Øverst er resultatene til fabrikklaget McLaren, og nederst er en tabell over resultatene til privateide McLaren-biler som har deltatt i Grand Prix-løp i Formel 1-mesterskapet. Avstumpet ikosaeder. Et avstumpet ikosaeder (venstre) sammenliknet med en fotball (høyre). Et avstumpet ikosaeder er et arkimedisk legeme med 12 pentagonale og 20 heksagonale sider, 60 hjørner og 90 kanter. Denne blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) en tredjedel av kantene en tredjedel i begge ender av et ikosaeder, hvilket etterlater 12 nye pentagonale sider og gjør trekant-sidene heksagonale. DS «Sortland» (1906). DS «Sortland» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1906 med byggenummer 52. Hun ble levert til rederiet Vesteraalens Dampskibsselskab i Stokmarknes i september samme år. Skipet ble ved samme rederi frem til forlis 26. desember 1924. Stabells gate (Hønefoss). a>Stabells gate løper nordvestover fra Søndre torv i Hønefoss, til den møter Soknedalsveien ved utestedet Alfred like nedenfor Hønefoss stasjon. Gaten består av bygårdsbebyggelse på begge sider. Grand Hotell er lokalisert i denne gaten. Gaten var i tidligere tider svært trafikkert, men da Søndre torv og nedre del av gaten ble omgjort til gågate ble biltrafikken dirigert via Kongens gate og Arnemannsveien. Flattums gate løper i vinkel mellom nedre del av Stabells gate og St. Olavs gate. Den er farbar for motorisert ferdsel. Færøyske frimerker 1986. Færøyske frimerker 1986. Det ble utgitt i alt femten frimerker av Postverk Føroya i 1986. Det var tolvte året som Færøyene utga egne frimerker. I 1986 var det fem utgivelser, 3. februar en serie på fire merker med motiv fra en folkevise, 7. april to Europa/CEPT-merker med tema havforuresningen, 2. juni tre merker Amnesty International 25 år, 29. august miniark med tre merker i forbindelse med frimerkeutstillingen Hafnia-87 og 13. oktober tre merker med motiv av gamle broer. Siste utgivelsen, gamle broer (FR 136 – FR 138) tegnet av Ingálvur av Reyni og gravert av Czesław Słania. St. Olavs gate (Hønefoss). St. Olavs gate løper vestover fra Søndre torv i Hønefoss, til den møter Holmboes gate og Askveien i veikrysset på oversiden av Kuben. Gaten preges av tildels moderne bygårder og (i vest/øvre del) gammel trehusbebyggelse. Kvartalet inn mot Søndre torv er gågate. På oversiden av gågata krysser gata Flattums gate/Norderhovsgata. St. Olavs gate het opprinnelig Teglværksgaden og ble inntegnet av N. S. Krum på et gamelt bykart fra 1888. DS «Imperator» (1905). DS «Imperator» var et lasteskip som ble bygget av Stavanger Støberi & Dok med byggenummer 48. Skipet ble overlevert til Skipsreder Holdt & Isachsen i Stavanger i februar 1905. Chartret til United Fruit Company. Skipet hadde flere eiere før det ble hugget i 1952 Clausberget gruve. Clausberget gruve eller Klasberget var en de mindre gruvene til Røros Kobberverk for utvinning av kobbermalm. Gruven ligger i Klasberget tre km nordøst for det mer kjente Storwartsfeltet i retning Aursunden og ca 13 km nordøst for Røros. Gruven hadde regulær drift 1652-93 og forsøksdrift 1914-18. Forekomsten ble oppdaget 1648 av Joen Ryen og Anders Skotte og mutet av Kobberverkets første bergskriver Claus Rasmussen i 1656/57, derav navnet Clausberg. Rasmussen drev gruven for egen regning, men finansiert av finansmannen Heinrich Müller, under navnet Øresundske Kobberverk, sammen med Brekken skjerp (Gruvsjøforekomsten) og Klinkenberg gruve. For å smelte malmen oppførte Øresundske sin egen smeltehytte ved Nøren i Os i 1654, omkring 10 km sørvest for Bergstaden. Gruven og hytten lå imidlertid innenfor Kobberverkets "sirkumferens", hvis direktør Joachim Irgens hevdet at det ikke var nok skog til to bergverk. Rasmussen fikk avskjed som bergskriver og etter en herredagsdom av 1656 fradømt retten til gruven, ettersom den lå for nær Røros. Clausbergets gruve og Nøren hytte ble således overtatt av Kobberverket dette året. Driften ved hytten fortsatte til 1672, mens gruven hadde diskontinuerlig drift til 1691, senere usikkert. Gruven ble drevet på tre nivåer og består egentlig av to atskilte forekomster som er mineralogisk forskjellige. Det øvre nivået ble lenset i 1742, men det ble ingen produksjonsdrift. Det var også prøvedrift i nedre nivå under Første verdenskrig. Athens gasskraftverk. Athens gasskraftverk er et varmekraftverk i Greene County i staten New York, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.244 MW fordelt på 6 turbiner, halvparten hver på hnhv 141 MW og 300 MW. Operatør er energiselskapet New Athens Generating Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Sithe Independence gasskraftverk. Sithe Independence gasskraftverk er et varmekraftverk i Oswego County i staten New York, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.131 MW fordelt på 6 turbiner, halvparten hver på hnhv 170 MW og 205 MW. Operatør er energiselskapet Independence LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1994. Brenselkilden er naturgass. Waterford gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Waterford kraftverk eller Waterford kjernekraftverk, begge i Louisiana." Waterford gasskraftverk er et varmekraftverk i Washington County i staten New York, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på 4 turbiner, på hnhv 175 MW og 400 MW. Operatør er energiselskapet Columbus Southern Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Sophus Kahrs. Sophus Magdalon Buck Kahrs (født 28. mars 1918, død 18. november 1986) var en norsk hirdmann og frontkjemper under andre verdenskrig. I 1934 meldte Kahrs seg inn i Nasjonal Samling. Han ble også med i Hirden, og var fra 1936 medlem i NS Kamporganisasjon. Under andre verdenskrig ble han kaptein i den norske skiløperbataljon som deltok på tysk side. Han ble sendt til Østfronten som troppsfører og kompanisjef ved Leningrad. For sin innsats ble han tildelt Jernkorset av 1. klasse. Kahrs var ved krigens slutt leder for Førergarden, Vidkun Quislings livgarde. I landssvikoppgjøret ble Kahrs dømt til 10 år straffarbeid og 19 års fengsel. Den 3. juli 1947 rømte han, sammen med tre andre, fra Espeland fangeleir. Han tok seg med båten «Solbris» til Argentina, der han levde resten av sitt liv. Hildegard Behrens. Hildegard Behrens (født 9. februar 1937 i Varel, Oldenburg; død 18. august 2009 i Tokyo) var en tysk operasanger (sopran). Hun ble framfor alt kjent for de dramatiske sopranpartiene i Richard Wagner og Richard Strauss' operaer, men sang også roller fra Weber, Mozart og Alban Bergs operaer. Løpebane. Hildegard Behrens vokste opp i en medisinerfamilie som den yngste av seks barn. Hun gikk på skole på hjemstedet, Varel, og i Oldenburg. Som alle søsknene i den musikkinteresserte familien lærte hun å spille klaver og fiolin. Etter avlagt examen artium studerte hun først jus i Freiburg im Breisgau og avla den første juridiske statseksamen. Deretter begynte hun på et sangstudium ved musikkhøyskolen i Freiburg og opptrådte for første gang på scenen. Det første engasjementet førte henne i 1972 til Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf og Duisburg, hvor hun etter noen mindre roller sang "Marie" i Alban Bergs "Wozzeck". Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med rollen "Agathe" i Webers opera "Der Freischütz". I 1976 sang hun "Giorgetta" i Puccinis opera "Il Tabarro" ved Metropolitan Opera i New York. I 1977 engasjerte Herbert von Karajan henne for hovedrollen i Richard Strauss’ "Salome" ved Salzburger Festspiele, og med det startet hennes verdensomspennende karriere. Hun sang ved de viktigste operahusene i verden og feiret internasjonal suksess. I 1979 fikk hun rollen som "Sieglinde" i Peter Busses oppsetning av "Die Walküre" og ble med det så populær i Monte Carlo at hun i tilknytning til det fikk flere gjestespill i Düsseldorf, München og New Yorks «Metropolitan». Hun ble legendarisk som "Brünnhilde" i "Nibelungens ring" ved Bayreuther Festspiele i 1980-årene. Behrens samarbeidet med en rekke store dirigenter, eksempelvis Claudio Abbado, Leonard Bernstein, Karl Böhm, Christoph Eschenbach, Sir John Eliot Gardiner, Herbert von Karajan, Rafael Kubelík, Lorin Maazel, Zubin Mehta, Seiji Ozawa, Esa-Pekka Salonen, Wolfgang Sawallisch, Giuseppe Sinopoli såvel som regissørene Peter Busse, Volker Schlöndorff og Franco Zeffirelli. Hildegard Behrens døde av en aortaaneurisme under en festivalreise i Tokyo. Hun ble 72 år gammel. Repertoar. Repertoaret hennes omfattet nesten det hele dramatiske rollespekteret til Wagner og Strauss: "Brünnhilde" "(Nibelungens ring)", "Isolde" ("Tristan und Isolde") og "Elektra" ("Elektra") ble regnes som hennes nøkkelroller, men hun legemliggjorde stadig oftere også dramatiske figurer som tilhører det sene 1900-tallets musikkteater. Hennes fortolkninger av tittelfiguren "Katarina Ismailova" fra Sjostakovitsjs "Lady Macbeth von Mzensk" og "Jenůfa" fra Leoš Janáčeks opera med samme navn åvel som "Emilia Marty" fra hans "Die Sache Makropulos" er legendariske. Luciano Berio skrev operaen "Cronaca del Luogo" for henne. Hun oppførte den som åpningsnummer under festspillene i Salzburg i 1999. Holtsville kraftverk. Holtsville kraftverk er et varmekraftverk i Suffolk County i staten New York, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 650 MW fordelt på 10 turbiner, på 57 – 67 MW hver. Operatør er energiselskapet KeySpan Generation LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1975. Brenselkilden er fyringsolje. Port Jefferson kraftverk. Port Jefferson kraftverk er et varmekraftverk i Suffolk County i staten New York, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på 5 turbiner, på hnhv 16 MW (olje) og 53 eller 188 MW (gass) hver. Operatør er energiselskapet KeySpan Generation LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1960 med to gassblokker, fikk deretter en oljeblokk i 1967, og til slutt to nye gassblokker i 2002. Brenselkilden er naturgass, kerosen og fyringsolje. Troy gasskraftverk. Troy (Energy) gasskraftverk er et varmekraftverk i Wood County i staten Ohio, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 676 MW fordelt på 4 turbiner, på 172 MW hver. Operatør er energiselskapet International Power America Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Kvernberggata. Kvernberggata er ei delt gate som løper parallelt med Kongens gate sørover fra Kirkegata i Hønefoss. Gata ender sin første del der den krysser inn i Stangs gate ved Ringerike videregående skole. Andre del starter etter tre kvartaler, sør for Owrens gate, og løper i sørlig retning til Thornes gate på Schjong, der den ender og har sin eneste tilkomst med bil. Første del av gaten er preget av bygårder, mens andre del preges av villahusbebyggelse. I første del ligger Sentrum stopp, som er byens hovedbusstasjon. Denne delen av gaten er stengt for normal trafikk, unntatt for ferdsel med busser og drosjebiler. Færøyske frimerker 1987. Færøyske frimerker 1987. Det ble utgitt i alt sytten frimerker av Postverk Føroya i 1987. Det var trettende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1987 var det fem utgivelser, 9. januar en serie på fire merker med gamle bondegårder, 6. april to Europa/CEPT-merker med motiv fra Nordens hus, 1. juni tre merker med båtmotiv, 7. september fem merker med motiv fra øya Hestur og 16. oktober tre merker Hafnia 87. Utgivelsene Gamle bondegårder, Europe/CEPT og Hestur var gravert av Czesław Słania. Gamle bondegårder. Tegninger av Jákup Pauli Gregoriussen og Czesław Słania gravering. Europa/CEPT 1987. Gravør Czesław Słania Liste over kriger Kina har deltatt i. Dette er en ufullstendig liste over kinesiske kriger og konflikter fra de tidligste dynastiene fram til de moderne statene. Innledning. I løpet av Kinas over 3000 år lange historie har det vært utkjempet et utall kriger, særlig mange indre opprør og borgerkriger, men også kriger mot ikkekinesiske folk ved grensene, som jursjenerne og mongolene, og mot fremmede makter, som Abbasidene, Burma og Japan. På grunn av filosofien rundt Det himmelske mandat, hvor det bare kunne være én rettmessig hersker om gangen, anerkjente samtidige kinesiske dynastier som regel ikke hverandre og var derfor ofte i væpnet konflikt med hverandre, og på grunn av de stadige konfliktene mellom offiserer og krigsherrer, er det ofte vanskelig å klart definere kriger i Kinas historie, og i slike tilfeller kan det gi mer mening å snakke om enkelte felttog. Noen av oppførslene kan derfor egentlig regnes som del av samme konflikt. Denne listen har som mål å inkludere de viktigste og mest kjente konfliktene i kinesisk historie. Denne lister er sortert kronologisk og inndelt etter de viktigste dynastiene, epokene og/eller regimene. Artikkelen bruker et hovedsakelig hankinesisk synspunkt, men med visse unntak, særlig når det gjelder det mongolske Yuan-dynastiet og det mandsjuiske Qing-dynastiet. Fotnoter. Kina Robert P. Mone kraftverk. Robert P Mone kraftverk er et varmekraftverk i Van Wert County i staten Ohio, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 545 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 198 MW hver. Operatør er energiselskapet National Power Corp Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Darby kraftverk. Darby kraftverk er et varmekraftverk i Pickaway County i staten Ohio, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 507 MW fordelt på 6 turbiner, på inntil 94 MW hver. Operatør er energiselskapet Columbus Southern Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Richland kraftverk. Richland kraftverk er et varmekraftverk i Defiance County i staten Ohio, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 418 MW fordelt på 6 turbiner, på inntil henholdsvis 15 MW (olje) og 15 eller 135 MW (gass) hver. Operatør er energiselskapet FirstEnergy Generation Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1966 med senere utvidelse i 2001 da det ble bygget tre 135 MW gassblokker. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Klinkenberg gruve. Klinkenberg gruve eller Klinkengruven var en de mindre gruvene til Røros Kobberverk for utvinning av kobbermalm. Gruven ligger på snaufjellet i Klinkenhåmmåren tre km nord for Aursunden og ca 22 km nordøst for Røros. Gruven hadde periodevis regulær drift i årene 1668-1892 og forsøksdrift 1906-07. Til sammen ble det tatt ut ca. 1600 t kobbermalm (med ca. 3% Cu) og 1400-2000 t svovelkis (med ca. 2% Cu). Forekomsten ble funnet i 1668 og ble drevet i en rekke korte perioder: 1668-86, 1688-91, 1746-71, 1793-1801, 1815-31, 1837-40 og 1881-91. De første årene ble forekomsten drevet av Øresundske Kobberverk, før Røros Kobberverk overtok i 1693 og drev frem til 1831. I 1837 overtok Klinkenberg Interessentskap, men fikk ikke smeltet malmen, så Røros Kobberverk overtok rettighetene igjen i 1840. I 1881 gjorde kobberverket en avtale med gårdbrukerne i området som fikk forpakte gruven og levere malm til kobberverket. Dette pågikk fram til 1892, da gruven ble nedlagt. Forsøksdrift i 1906-1907 førte ikke til ny drift av gruven, ettersom den lå for langt unna smeltehytten i Røros til at driften kunne lønne seg. Jekaterina Sjikhova. Jekaterina Vladimirovna Sjikhova (russisk: Екатерина Владимировна Шихова, født 25. juni 1985 i Leningrad i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 3 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt i 3 allround-VM. Sprint-VM på skøyter deltatt i 3 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 enkeltdistanse-VM ved 5 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 3 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 4 konkurranser. Kiamichi gasskraftverk. Kiamichi gasskraftverk er et varmekraftverk i Pittsburg County i staten Oklahoma, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.288 MW fordelt på 6 turbiner, på inntil 184 eller 317 MW hver. Operatør er energiselskapet Kiowa Power Partners LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Horseshoe Lake gasskraftverk. Horseshoe Lake gasskraftverk er et varmekraftverk i Oklahoma County i staten Oklahoma, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 870 MW fordelt på 6 turbiner, på 27 – 220 MW hver. Operatør er energiselskapet Oklahoma Gas & Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Southwestern kraftverk. Southwestern kraftverk er et varmekraftverk i Caddo County i staten Oklahoma, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 621 MW fordelt på 6 turbiner, hvorav 1 oljeblokk på 2,7 MW fra 1976, og 5 gassblokker på 84 – 315 MW hver. Operatør er energiselskapet Public Service Company of Oklahoma. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1954, med senere utvidelse i 1976 og 2008. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje. George Moule. George Evans Moule (født 28. januar 1828 i Gillingham i Dorset i England, død 3. mars 1912 i Auckland Castle) var en anglikansk misjonær i Kina og den første anglikanske biskop av Midt-Kina. Han var den annen av oppfinneren og presten Henry Moules åtte sønner. Han ble uteksaminert fra Corpus Christi College i Cambridge i 1850. Han ble "Doctor of Divinity" i 1880 og i 1905 "Honorary Fellow" av nevnte college. I 1857 ble han antatt av Church Missionary Society og ankom Ningpo i 1858. I 1861 kom også hans bror Arthur Evans Moule. De klarte seg gjennom Taipingopprøret, og i 1864 begynte han misjonsarbeid i Hangchow, og forble der til 1874. I 1880 ble han utnevnt til biskop av Midt-Kina, med bispesete i Hangchow. Han fratrådte som biskop i 1907, returnerte til England i 1911 og døde der året etter. Nikolaus Hirschl. Nikolaus Hirschl (født 20. mars 1908 i Wien, død 10. oktober 1991) var en østerriksk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Hirschl vant to olympiske bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen tungvekt over 87,0 kg i både gresk-romersk og i fristil. Mustang gasskraftverk. Mustang gasskraftverk er et varmekraftverk i Canadian County i staten Oklahoma, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.288 MW fordelt på 6 turbiner, på inntil 41 – 253 MW hver. Operatør er energiselskapet Oklahoma Gas & Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1955,med senere utvidelser i 1971. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Schjong. Schjong eller Schjongstangen er et bolig- og friluftsområde som ligger i tilknytning til Hønefoss, på Sørsiden av byen. Området var opprinnelig ikke en del av byen, men det ble inkludert fra 1. juli 1938. Schjongstangen dannes av elva, som her gjør en meander og danner en naturlig tange. Den sørligste (ytterste) delen er friluftsområde og kalles Schjongslunden. Nord for Schjong ligger Løkka, som kan hevdes å være området nord for Thornes gate. Primær adkomst til Schjong med bil går via Sundgata og Dronningens gate, men det er også mulig å kjøre inn i området via Schjongs gate fra Owrens gate. Schjong preges av villahusbebyggelse, firemannsboliger og friluftsområdene mot sør, som blant annet inneholder Hønefoss idrettspark, AKA Arena og Schjongshallen. Tidligere var det også et friluftsbad der, men dette er nå stengt. A-lab. Statoil under bygging på Fornebu, Oslo. A-lab (Arkitektur Laboratoriet AS) er et internasjonalt arkitektfirma med kontor på Skøyen i Oslo. A-lab er mest kjent for Barcode-rekken i Oslo (samarbeid med DARK arkitekter og MVRDV) og for Statoils nye Oslo-kontor på Fornebu. A-lab ble grunnlagt i 2000 av Geir Haaversen og Odd Klev. Pr. 2011 består A-lab av 33 arkitekter med forskjellig bakgrunn og erfaring. Kontoret jobber med prosjekter som spenner fra byplaner og urbane prosjekter, til mindre bolig-, museums- og designprosjekter. Partnerne er forelesere og sensorer ved AHO og NTNU. En av partnerne er styremedlem i OAF. Det siste året har A-lab vunnet konkurransene for klimaeffektiv byplanutvikling på Furuset i Oslo og for utvikling av området Skien brygge. Kontoret vant også konkurransen for Nye grensestasjoner for Forsvaret i Sør-Varanger i 2010. Beaver gasskraftverk. Beaver gasskraftverk er et varmekraftverk i Columbia County i staten Oregon, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 529 MW fordelt på 8 turbiner, herav 7 gassblokker på 68 MW hver og en gassblokk på 168 MW. Operatør er energiselskapet Portland General Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1974, med senere utbygginger i 2001. Brenselkilden er naturgass. Jon Moe. Jon Moe (født 25. august 1921 i Suldal) er en norsk forfatter og tidligere redaksjonssekretær i Stavanger Aftenblad. Moe har gitt ut en rekke bøker og har vunnet flere priser, blant annet Vinjeprisen og er hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull i 2001. Moe debuterte i 1968 med boka "Tater i pels". Deretter kom boka om "Pilt-Ola" i 1972. Romanen handler om Ole Olsen Sangesand (Pilt-Ola), gutten fra Lysefjorden som ble driftekar, kremmer, handelsmann, oppfinner, fabrikk- og kirkeeier før han gikk konkurs. "Til fjells med Kossi" kom i 1973 og handler om forfatteren og familien som ferierte med den fredsommelige kua Kossi på ei hytte i Suldalsheiene. I 1975 kom "Akamai: Sagaen Om Den Norske Utvandring Til Hawaii". Deretter kom "Løypestreng og andre strenger" i 1977. Brolegning. Brolegning er en belegning av naturlig eller tilhogd stein på gater, veier, fortau, torg og andre plasser. Brolegning fra nyere tid består som regel av brostein i standard format, lagt som mosaikk i rader på tvers av eller diagonalt på kjøreretningen, eller i mer kompliserte mønstre. På plasser, fortau og fotjengeroverganger brukes brostein ofte i kombinasjon med stein- eller betong-heller i større formater. Underlaget er vanligvis sand, men brolegning med tung trafikkbelastning krever også et fundament av betong eller makadamisering av knust stein som legges lagvis i stadig mindre størrelse og komprimeres mellom hvert lag. Til stabilisering av brolegningen kan fugene fylles med sand, mørtel, asfalt eller spesielle fugemasser. Betegnelsen "brolegning" har bakgrunn i at en «bro» av trefjeler (brofjeler) ble lagt som dekke over sølete gater og streter for å la folk ferdes tørrskodd på gjørmete gater i middelalderbyene i Nord-Europa. Senere ble trevirke som materiale til brolegning erstattet av stein – «brostein». a> i Oslo. Smågatestein lagt i buemønster. Brolegningshistorie. Romerne anla bygater og viktige landeveier med fast brolegning av stein på et utgravet veitrau oppfylt med flere lag av stein og mørtel (se snittegning). Oppbygningen kunne variere etter lokal topografi og materialtilgang. I den utgravde veibanen ble det fylt grus, pukk eller større steiner, eventuelt jevnet ut med sand. Deretter ble det lagt et lag med stampet. Hvis veien trengte en mer slitesterk kjørebane, ble den brolagt med flate stein lagt i sement – "pavimentum". I gater av høy standard brukte romerne betong med tilslag av stein i flere lag, nederst grov stein, øverst finere grus eller knust tegl. Til slutt ble selve kjørebanen ("dorsum") brolagt med lokal stein, hugget i polygonal eller rektangulær form. Som materiale ble ofte brukt basalt, men også andre egnede lokale steinsarter. Etter romersk tid ble faste dekker sjelden brukt; veier og gater fikk oftest dekker av grus, sand eller jord, eller i beste fall en brolegning av naturlig "kampestein" («kuppelstein», strandstein eller morenestein). I middelalderen ble det i Nord-Europa lagt «bro» av trestokker eller planker på særlig sølete gater og veier, f.eks. på veistrekninger i myrlendt terreng, eller over dreneringsgrøfter i bygater. I større byer ble tradisjonen for steinbrolegning opprettholdt, særlig i områder som hadde tilhørt Romerriket. Byer i Italia kan oppvise mange gater med gammel brolegning av huggen stein i relativt store formater, ofte lagt i geometrisk mønster. I Nord-Europa ble det fram til 1700-tallet mest brukt kampestein. Senere ble brolegning med "huggen stein" vanligere, oftest i relativt store formater av varierende lengde og bredde. På 1800-tallet ble kravene til brolegningens kvalitet skjerpet, og kommunalteknikken ble profesjonalisert. Huggen brostein av mer regelmessig prismatisk format ble innført, helst med ensartet høyde for å lette leggingen, og etterhvert også i standard bredde. Slik "storgatestein" kunne legges i forband i skifteganger på tvers av kjørebanen, eller diagonalt i «fiskebeinsmønster». Før 1850 var fundamentet som regel nokså usolid, gjerne bare et mer eller mindre tykt sandlag på et planert underlag, i beste fall med et bunnskikt av større stein eller grus. Brosteinene ble satt i sand med «knase fuger» og banket ned til riktig nivå med hammer og til slutt med en «broleggerjomfru». Til slutt ble fugene etterylt med løs sand. Noen steder ble det brukt underlag og fugefylling med mørtel. I regioner med dårlig tilgang på naturstein kom brolegning med teglstein tidlig i bruk. Brolegning med storgatestein var nærmest enerådende i vestens storbyer fra 1850 til inn på 1900-tallet, men ble i storbyer som Paris (fra 1854) og London (fra 1869) til en viss grad skiftet ut med gatedekker av asfalt for å unngå støy fra hestesko og jernbeslåtte vognhjul. Støyfrie alternativer var makadamisering og trebrolegning, men begge disse gatedekkene hadde dårlig slitestyrke og trengte stadig vedlikehold. Etter at bilene fordrev hestene fra gater og veier, ble brolegning etterhvert erstattet med asfalt, eller brukt som underlag for asfalt. Brolegning med storgatestein ble stadig dyrere på grunn av dyrere arbeidskraft, og som erstatning utviklet den prøyssiske "Baurat F. Gravenhorst" i 1885 en billigere versjon med "smågatestein" eller «chausseebrolegning» til bruk på de lange strekningene med tyske landeveier eller chausséer. Smågatestein (tysk "Kleinpflaster") ble hugget med kubisk format og nominell dimensjon 10x10x10 cm, i praksis med avvik på ± 1 cm på hver side. Disse ble lagt i et buemønster på langsgående felter med bredde fra 1 til 1,8 meter, svarende til broleggerens rekkevidde. Mot fortauskantene ble det lagt halve buer, slik at steinene møtte rennesteinen i rett vinkel så tilpasning ble unødvendig. En fordel ved buemønsteret var at steiner med avvik fra normalformatet var fullt brukbare. Stein med korte sidekanter ble brukt nær grenselinjen mellom feltene der buene møttes, mens større stein ble brukt i toppen av hver bue. En ytterligere fordel var at "Kleinpflaster" kunne legges direkte på gamle dekker av makadamisering med et minimum av forarbeid. Det trengtes bare å høvle ned og avrette det øverste gruslaget og påføre et tynt lag sand før broleggerne slapp til. Materialer, formater og leggemønstre. I brolegning med ubearbeidet "kampestein" forekommer alle slags steinarter. Til brolegning med huggen stein har det hovedsakelig vært brukt naturstein med tilstrekkelig fasthet og slitestyrke. De vanligste steinartene er granitt, gneis, basalt og diabas. Også sandstein og skifer har forekommet. Steinen blir brutt i steinbrudd ved boring og sprengning. Videre bearbeidelse til ønsket form skjer ved boring og kiling eller ved hjelp av mekanisk redskap for spaltning. Fremstillingen gir alltid grove overflater og avvik fra nominelle mål. All stein hugges normalt i prismatisk form, men for spesielle formål kan også leveres stein i kileform. Brolegning i Oslo. I Christiania betydde overgangen til kommunalt selvstyre fra 1837 en vesentlig forbedring av all kommunalteknikk. Alle gater i Kvadraturen og byens forstader hadde på den tid brolegning, men bare av kampestein, og dårlig vedlikeholdt. I 1845 fikk en fast ansatt kommuneingeniør ansvaret for alle tekniske anlegg. Omtrent på samme tid begynte man å bruke huggen brostein av "grønnstein" eller diabas fra ganger i kambrosilur-sedimentene som fjellgrunnen under byen for det meste består av. Grønnstein ble særlig tatt ut fra Wergelandsgrotten og "Dragehullene" i Akersberget ved Gamle Aker kirke. Den ble i begynnelsen hugget i pyramideform med sterkt skrånende sider, og toppflatens lengde og bredde kunne variere betydelig. Grønnsteinsbrolegning fra 1840-årene av denne typen finnes fremdeles i en meterbred stripe rundt Slottet i Oslo. Fra slutten av 1840-årene ble grønnsteinen hugget prismatisk med vertikale sider og tilnærmet standard bredde på ca 15 cm. Den ble brukt i en 7 alen bred stripe langs gatenes midtparti, hvor den ble lagt i diagonale skifteganger som møttes i rett vinkel langs midtlinjen. Gammel kampestein ble liggende på begge sider av kjørebanen. Fra 1880-årene ble også sidefeltene brolagt med huggen stein. Bl.a. som følge av at det ble anlagt sporveier i mange gater fra 1870-årene, ble brolegningen med storgatestein fra den tid lagt i skifteganger vinkelrett på kjøreretningen. Fra begynnelsen av 1870-årene var grønnstein fra lokale steinbrudd ikke lenger tilgjengelig, og Christiania kommune begynte å bruke brostein av granitt fra steinbrudd ved Iddefjorden eller Fredrikstad, hugget i en mer regelmessig form. Standard mål og rette sidekanter gjorde brolegningen lettere å legge og mer stabil, slik at den ble jevnere slitt. Brolegning med storgatestein var et kostbart gatedekke som kommunen i den raskt voksende byen aldri klarte å gjennomføre i gatene utenfor sentrum. I de nye områdene som kom innenfor bygrensen ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble nyanlagte gater opparbeidet med grusdekker, som var sølete om vinteren og støvete om sommeren, og som krevde stadig vedlikehold. Etter Kristianiakrakket i 1899 ble kommunens økonomi betydelig forverret. Fra 1900 til 1910 det ble praktisk talt ikke lagt nye gatedekker med storgatestein, til tross for at 75 % av gatenettet fremdeles var uten fast dekke – «et forhold som saavidt vites ikke har noget sidestykke i andre europæiske byer av Kristianias størrelse, naar muligens undtages Rusland. --- Under denne herskende nødstilstand har veivæsenet paa alle maater søkt at skaffe utvei til at forbedre forholdne med de til raadighet staaende midler.» Veivesenet ekperimenterte med nødløsninger som "tjæremakadamisering", men fant til slutt en nødløsning som skulle vise seg å bli den nye standard for dekker på innfartsveier og på gater i sentrumsnære bydeler: «smaastensbrolegning» eller «Kleinpflaster», som dette dekket ble kalt med et tysk lånord. Omkring 1910 ble dette velkjente gatedekket ikke omtalt som virkelig 'brolegning', men som en erstatning. Brolegningsteknikk. Mosaikkbrolegning på Praça do Rossio i Lisboa. "Portugisisk mosaikkbrolegning" (Calçada portuguesa) er mye brukt på plasser og fortau i Portugal og tidligere portugisiske kolonier, som Brasil. I Portugal brukes tilnærmet kubisk brostein med sidekanter på omkring 5 cm, av svart basalt og kremfarget kalkstein. Hunterstown gasskraftverk. Hunterstown gasskraftverk er et varmekraftverk i Adams County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 810 MW fordelt på 4 turbiner, på inntil 179 eller 361 MW hver. Operatør er energiselskapet Reliant Energy LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Marcus Hook gasskraftverk. Marcus Hook gasskraftverk er et varmekraftverk i Delaware County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 808 MW fordelt på 4 turbiner, på inntil 188 eller 272 MW hver. Operatør er energiselskapet FPL Energy Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Alappen. Alappen (nordsamisk: "Stolegáisi") er et fjell i Målselv kommune i Troms. Fjellet er 1491 meter høyt. For å komme dit kjører man mot Kirkesdalen og tar til venstre i krysset før Elvevollegga. Deretter kjører man til parkeringsplass ved Lian og følger grusvei/skogsvei og senere traktorvei til hyttene under Alappen. Det er rød merking opp fjellet og ryggen mot toppen med mye bratt terreng. Det må påventes snø tidlig på sommeren. Ontelaunee gasskraftverk. Ontelaunee gasskraftverk er et varmekraftverk i Berks County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 602 MW fordelt på 2 turbiner, på inntil 250 MW hver. Operatør er energiselskapet Ontelaunee Energy Center LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Jurij Basjmet. Jurij Abramovitsj Basjmet (russisk Ю́рий Абра́мович Башме́т, også kjent under den engelske transkripsjonen "Yuri Bashmet"; født 24. januar 1953 i Rostov ved Don) er en russisk bratsjist og dirigent Leben. Jurij Basjmets farmor, Zilia Efimovna, studerte i unge år sang ved konservatoriet, mens mormoren, Daria Aksentjevna, sang huzulersanger. Etter å ha fått undervisning på fiolin og vunnet sin første musikkonkurranse byttet Basjmet over til bratsj. Han påbegynte bratsjstudiet på Moskvakonservatoriet hos Vadim Borissvskij, som var en kjent bratsjlærer og bratsjist, berømt for sitt bratsjspill i Beethovens strykekvartetter. Etter Borissvskijs død i 1972 fortsatte han studiet hos Fjodor Drusjinin, som Dmitrij Sjostakovitsj dediserte sin bratsj-sonate til. Basjmets internasjonale solistkarriere startet etter at han vant førsteprisen i ARD internasjonale musikkonkurranse i 1976. Etterhvert har Jurij Basjmet blitt en av de betydeligste av samtidens musikkpersonligher. En rekke komponister har skrevet sonater og konsert for ham, deriblant Sofia Gubaidulina, Giya Kancheli og Alfred Schnittke. Han har de siste årene vært dirigent for "Moskvasolistene". Utmerkelser. 1995: Léonie Sonnings musikkpris Allegheny Energy Washington kraftverk. Allegheny Energy (3-5) Washington kraftverk er et varmekraftverk i Washington County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 550 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 184 MW hver. Operatør er energiselskapet Allegheny Energy Supply Company LLC. Dette selskapet har blokker nummerert 1-13 på fem ulike steder i delstaten, og det er i det alt vesentlige gassfyring med bare én oljefyrt blokk. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Allegheny kraftverk. Allegheny Energy (1-2) Allegheny kraftverk er et varmekraftverk i Allegheny County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 88 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Allegheny Energy Supply Company LLC. Dette selskapet har blokker nummerert 1-13 på fem ulike steder i delstaten, og det er i det alt vesentlige gassfyring med bare én oljefyrt blokk. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Franklin kraftverk. Allegheny Energy (12-13) Franklin kraftverk er et varmekraftverk i Franklin County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 88 MW fordelt på 2 turbiner, på inntil 44 MW hver. Operatør er energiselskapet Allegheny Energy Supply Company LLC. Dette selskapet har blokker nummerert 1-13 på fem ulike steder i delstaten, og det er i det alt vesentlige gassfyring med bare én oljefyrt blokk. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Allegheny Energy Fayette kraftverk. Allegheny Energy (8-9) Fayette kraftverk er et varmekraftverk i Fayette County i delstaten Pennsylvania, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 88 MW fordelt på 2 turbiner, på inntil 444 MW hver. Operatør er energiselskapet Allegheny Energy Supply Company LLC. Dette selskapet har blokker nummerert 1-13 på fem ulike steder i delstaten, og det er i det alt vesentlige gassfyring med bare én oljefyrt blokk. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Søndre park (Hønefoss). Søndre park er et større grøntareale som ligger på Løkka i Hønefoss og nærmest deler dette området i to. Parken består av en sentral større vanndam med springvann, en friluftsscene og gangveier med sittebenker som omkranses av plener, blomsterbed og mer eller mindre sjeldne trær. Plassen foran scenen er hellelagt med skiferstein. Parken avgrenses naturlig mot øst av Storelva. I tilknytning til parken ligger også Hønefoss barnehage. Tilkomst går via Stangs gate og Anna Colbjørnsdatters gate, samt via gang- og sykkelstien langs elva. Parken avgrenses ellers av eldre villahusbebyggelse. Rhode Island State gasskraftverk. Rhode Island State gasskraftverk er et varmekraftverk i Providence County i delstaten Rhode Island, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 588 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 200 MW hver. Operatør er energiselskapet FPL Energy LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Ocean State gasskraftverk. Ocean State gasskraftverk er et varmekraftverk i Providence County i delstaten Rhode Island, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 478 MW fordelt på 6 turbiner, på inntil 87 MW hver. Operatør er energiselskapet FPL Energy LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1991. Brenselkilden er naturgass. John S. Rainey kraftverk. John S Rainey kraftverk er et varmekraftverk i Anderson County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1151 MW fordelt på 8 turbiner, på inntil 85 – 190 MW hver. Operatør er energiselskapet South Carolina Public Service Authority Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001–2004. Brenselkilden er naturgass. Hilton Head kraftverk. Hilton Head kraftverk er et varmekraftverk i Beaufort County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 118 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 27 – 64 MW hver. Operatør er energiselskapet South Carolina Public Service Authority Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1974–1979. Brenselkilden er fyringsolje. Myrtle Beach kraftverk. Myrtle Beach kraftverk er et varmekraftverk i Beaufort County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 112 MW fordelt på 5 turbiner, på inntil 12 – 35 MW hver. Operatør er energiselskapet South Carolina Public Service Authority Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1962–1972. Brenselkilden er fyringsolje. Urquhart kraftverk. Urquhart kraftverk er et varmekraftverk i Aiken County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 610 MW fordelt på 8 turbiner, på inntil 20 – 200 MW hver. Operatør er energiselskapet South Carolina Electric & Gas Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1969–2002. Brenselkilden er naturgass. Avstumpet tetraeder. Et avstumpet tetraeder er et arkimedisk legeme med totalt 8 sideflater, 12 hjørner og 18 kanter. Denne blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) en tredjedel av kantene en tredjedel i begge ender av et tetraeder, hvilket etterlater 4 nye trekantede sider og gjør de gamle trekant-sidene heksagonale. Parr kraftverk. Parr kraftverk er et varmekraftverk i Fairfield County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 75 MW fordelt på 4 turbiner, på inntil 20 MW hver. Operatør er energiselskapet South Carolina Electric & Gas Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1970–1971. Brenselkilden er naturgass. Hagood kraftverk. Hagood kraftverk er et varmekraftverk i Charleston County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 122 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet South Carolina Electric & Gas Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1991. Brenselkilden er naturgass. Darlington County kraftverk. Darlington County kraftverk er et varmekraftverk i Darlington County i delstaten Sør-Carolina, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 610 – 1 050 MW; fordelt på 6 gass- og 7 oljefyrte tubiner på inntil 67 – 158 MW hver. Operatør er energiselskapet Progress Energy Carolinas Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1974–1997. Oljeblokkene og noen av gassblokkene er eldst. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Robert Sandnes. Robert Sandnes (født 29. desember 1991) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for UMF Selfoss. Sandnes har tidligere spilt for Hessa IL, Skarbøvik og Aalesund FK. Han ble hentet som juniorspiller til Aalesund fra Skarbøvik. Han signerte for A-laget til Aalesund i 2011, og varte til 2012. Ettersom Robert ikke ble sett på som god nok for Aalesund fikk han bryte kontrakten om han ville. Det var interesse fra flere klubber, blant annet Selfoss og Mjøndalen. Etter et vellykket prøvespill hos Selfoss, valgte han å dra til Island. Sandnes spiller sentral midtbane for Selfoss, men ble brukt som venstre back i Aalesund. Angus Anson kraftverk. Angus Anson kraftverk er et varmekraftverk i Minnehaha County i delstaten Sør-Dakota, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 436 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 120 – 167 MW hver. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1994–2005. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Kuhistoni Badakhshon autonome provins. Kuhistoni Badakhshon på kartet over Tadsjikistan Kuhistoni Badakhshon (Viloyati Mukhtori Kuhistoni Badakhshon) er en autonom provins i Tadsjikistan. Provinsen utgjør den tadsjikiske halvparten av regionen Badakshan. Den øvrige delen av Badakshan utgjøres av Badakshan-provinsen nord i Afghanistan. Navnet Kuhistoni betyr høyfjell på tadsjikisk – altså betyr navnet noe tilnærmet Fjell-Badakshan. Det tidligere navnet på provinsen var det russisk-inspirerte navnet Gorno-Badakhshan, men dette er endret til det tadsjikiske Kuhistoni Badakhshon. Geografi. Kuhistoni Badakhshon utgjør den sørøstlige delen av Tadsjikistan og grenser mot Afghanistan i sør, Kina i øst og Kirgisistan i nord. Provinsen er 64 200 km², det vil si ca 45% av Tadsjikistans areal. Nesten hele provinsen er dekket av fjell og daler – det er nesten ikke noen sletter eller dyrkbar jord. Det er få områder lavere enn 3000 meter over havet, og følgelig minimalt med skog ettersom det meste ligger over tregrensen. Både Tadsjikistans høyeste fjell Pik Ismail Samani (7495 m) og Tadsjikistans største naturlige innsjø Karakul ligger i Kuhistoni Badakhshon. Provinsens hovedstad er Khorugh med ca 29 000 innbyggere. Ingen andre byer i Kuhistoni Badakhshon har over 10 000 innbyggere. Historie. Iranske kulturer, skyterne, Aleksander den stores hær, det arabiske kalifatet, samanidene, Russland og Sovjetunionen har alle hersket over hele eller deler av området som i dag utgjøres av Kuhistoni Badakhshon. Den autonome provinsen Gorno-Badakhshan ble offisielt opprettet i 1925, og i 1929 ble den en del av den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter Tadsjikistans selvstendighet i 1991 ble det borgerkrig fra 1992 til 1997, og i denne perioden erklærte provinsen seg for selvstendig. Istedenfor selvstendighet fikk Gorno-Badakshan full autonomi i et forsøk på å hindre oppsplitting av Tadsjikistan. Dette betyr at provinsen i dag blant annet har eget politi, forsvar og skattesystem. Kilde. http://tajikistan.orexca.com/gorno_badakhshan_region.shtml Johnsonville kraftverk. Johnsonville kraftverk er et varmekraftverk i Humphreys County i delstaten Tennessee, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.372 MW fordelt på 20 gassturbiner, på inntil 60-90 MW hver. Operatør er energiselskapet Tennessee Valley Authority. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1975 med utvidelse i 2000. Brenselkilden er naturgass. Borås djurpark. Borås djurpark, også kalt Boråsparken, er en dyrepark i den nordlige delen av Borås, etyablert i 1962. Parken har rundt 500 dyr av 80 ulike arter, og profilerer seg som "Sveriges första Afrika" (Sveriges første Afrika) med sine 50 år. Historie. Dyreparken ble grunnlagt av Sigvard Berggren, da med løven Simba, som Berggren også utgav en bok om, "Simba – mitt lejon, i Afrika, i Tosseryd, vid filmen" (1960). Løven Simba var også med i Nils Poppe-filmen "Lejon på stan" (1959). Borås djurpark var tidlig ute med å vise flere arter sammen på "Savannen". Parken hadde en grunntanke om at så få gjerder som mulig skulle skille besøkende fra dyrene. Naturfotografen Jan Lindblads tigere, "Lillan" og "Rani", var i en periode i Boråsparken. Dyr ved Borås djurpark (utvalg). I tillegg har parken mer vanlige gårdsdyr som ku, hest, geit, and og gris. Skøelv. Skøelv er den nest største bygda i Sørreisa kommune i Troms, og ligger om lag 4 kilometer vest for kommunesentret, ved Skøelvas utløp i Reisfjorden. Stedet har egen barnehage, småskole (1.-4. klasse) og idrettslag. Her ligger dessuten Skøelv kapell. Skøelv er sammenvokst med nabobygda Bakkejord i øst. Det er dessuten bebyggelse et godt stykke innover i Skøelvdalen. Innbefattet de nærliggende grendene Bakkejord, Skøelvdal og Smørsgård har Skøelv i overkant av 500 innbyggere. Skøelv er et viktig knutepunkt i kommunen. Fylkesvei 84, med endepunkt i Sørreisa i øst, går gjennom bygda og fortsetter sørvestover gjennom Skøelvdalen til Salangen. I sentrum av bygda svinger Fv211 av fra fylkesvei 84, og følger Solbergfjorden vestover mot Espenes og Brøstadbotn i Dyrøy. Grunnkretser. Alle grunnkretsene tilhører delområdet Sørreisa sør. Den thailandsk-burmesiske grensekonflikten i 2001. Som et ledd i kampanjen mot væpnede etniske minoritetsgrupper, iverksatte den burmesiske hæren en operasjon som innebar en invasjon av thailandsk territorium. Kampene utspant seg i og ved thailandske Grenseutpost 9631, på en ås rundt en kilometer inne i Thailand i nærheten av Ban Pang Noon. Den 9. februar angrep burmeserne, mens de fleste thailandske soldatene var fraværende. De thailandske soldatene som var til stede, gjorde hard motstand og forsinket burmesernes plan. Thailenderne holdt ut i fire timer, hvor 14 burmesiske soldater ble drept og rundt 30 ble skadet. Ifølge thailandske kilder deltok over 900 burmesiske tropper og 600 militser i kampene. Omsider gikk de thailandske troppene tom for ammunisjon, og måtte slå retrett. Den 10. februar ble en thailandsk styrke sendt for å gjenerobre grenseutposten. Burmeserne, som på dette tidspunktet var travelt opptatt med kamphandlinger med burmesiske militser, ble tatt på senga. Burmeserne ble tvunget til å trekke seg tilbake med 17 døde og over 60 skadede. På thailandsk side hadde 7 blitt skadet, og ingen mistet livet. Morgenen 11. februar angrep burmeserne igjen med økt styrke, og i det påfølgende slaget ble både stridsvogner og artilleri flittig brukt av begge sider. Denne gangen angrep burmeserne det lokale militære hovedkvarteret, og ble møtt av motstand fra det thailandske flyvåpenet. Stilt ovenfor store menneskelige tap og thailandske forsterkninger, ble burmeserne drevet ut av Thailand. Klokken 19:30 ble omsider en våpenhvile inngått. Senere på dagen ble våpenhvilen brutt, da den burmesiske siden angrep med en 2000 mann stor styrke. Det ble utvekslet artilleri over grensen, og det thailandske flyvåpenet ble nok en gang involvert i kamphandlingene. Thailand, som hadde tilgang på israelsk-produserte fly, hadde mulighet til å påføre burmeserne store tap, og ifølge thailandske kilder ble 12 eller flere burmesere drept i slaget. Sivile tap ble også rapportert. På et tidspunkt bestemte burmeserne seg for å sende minst 30 israelsk-produserte F-7-fly til den thailandske grensen for å delta i kampene. Imidlertid ble bare 6 fly tatt i bruk, og disse viste seg å være svært lite effektive. Når det thailandske flyvåpenet angrep burmesiske stillinger, var de burmesiske flyene av en eller annen grunn fraværende. Omsider stilnet konflikten, og kamphandlingene tok etterhvert slutt. Det som imidlertid ble et direkte resultat av den korte konflikten, var at begge sider sendte forsterkninger til grenseområdene, og situasjonen ble mer og mer anspent. The Vancouver Sun. "The Vancouver Sun" er en avis i Canada, etablert i 1912. Avisen utgis av Pacific Newspaper Group, en del av Postmedia Network. Den utkommer seks dager i uken. Med et opplag på over 200 000 (2001) er det en av de større avisene i Canada. Avisen første utgave kom 12. februar 1912 fra deres daværende kontorer i 125 West Pender Street, rett rundt hjørnet for deres hovedrival "The Province". I 1924 kjøpte avisen opp konkurrenten "The Vancouver Daily World". Avisen lokaler ble ødelagt av en brann i mars 1937, men eneste personskade var på vaktmesteren som fikk noen mindre brann- og røykskader. Avisen flyttet da over gaten til bygningen «World Tower», som umiddelbart ble omdøpt til «Sun Tower». I 1958 inngikk The Vancouver Sun og konkurrenten "The Province" et produksjonsteknisk samarbeid med navn "Pacific Press", og 27. desember 1965 flyttet de inn i en felles bygning, "Pacific Press Building". I 1997 flyttet avisen til dagens adresse Granville Square i byens sentrum. «Sun Tower» var avisens hjemmebase i årene 1937 til 1965 Storgata 2 (Hønefoss). Storgaten 2, også kjent som Hotell Fønix Storgata 2 i Hønefoss er et fire etasjers murbygg med mansardtak. Bygget ligger i direkte tilknytning til Søndre torv. Gården er lokalt også kjent som Fønixgården og Hotell Fønix, men det var "Hønefoss og Opplands Privatbank" som oppførte bygget i 1920. Fra 1931 fikk banken navnet "Hønefoss og Opplands Kredittbank AS", etter at den var blitt reorganisert. Banken ble siden slått sammen med Christiania Bank og Creditkasse (fra 1962) og var senere kjent som Kreditkassen og Nordea, og denne banken ligger der den dag i dag. Hotelldriften ble startet opp i etasjene over bakkeplanet da bygningen var ny. I en periode hadde hotellet også en kafé i bakkeplan, men denne ble nedlagt omkring 1960. Under andre verdenskrig hadde tyskerne sitt Ortskommandantur i hotellet. Da banken ble utvidet i 1972 var det ikke lenger plass nok til hotelldriften. Hotellet ble da nedlagt. DS «Senator» (1906). DS «Senator» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1906 med byggenummer 50. Skipet ble overlevert til skipsreder Holdt & Isachsen i Stavanger i februar samme år. Gikk i charter for United Fruit Company frem til 1931. Skipet ble solgt til Italia i 1932. Istaravshan. Istaravshan er en by i Sughd-provinsen ca 1000 meter over havet nord i Tadsjikistan med ca 60 000 innbyggere. Byen skal etter sigende være grunnlagt av Kyros ca 600 år f. Kr under navnet Cyropol. Andre navn på byen har vært Kurukada, Kir og Ustrushana. Byen bar senere navn i forskjellige varianter av Ura-Tube, Ura-Tyube eller Ura-Teppa. Sitt nåværende navn fikk byen i november 2000. Istaravshan er en av de eldste byene i Sentral-Asia, og feiret 2500-års jubileum i 2002. Byen hadde tidligere en 6 km lang bymur og et citadell, og har lenge vært kjent for utsøkt håndverk og handel. På 1200-tallet ble byen ødelagt av mongolene, men ble senere bygd opp igjen. Den var et viktig punkt på Silkeveien mellom øst og vest. Flere historiske og arkitektoniske bygninger vitner fremdeles om byens lange historie. Alfred (Hønefoss). Alfred er et svært populært utested i sentrum av Hønefoss. Etablissementet, som ble etablert i 1991, har egen klubbscene og består av tre etasjer med tre barer på tilsammen 40 meter, tre scener, eget diskotek, og nattklubb med dans. Det arrangeres både større og mindre konserter i lokalene. I discoteket (1. etasje) er det 18 års aldersgrense på lørdager, i "Alfred Bar & Sportspub" (2. etasje) er det 20 års aldersgrense, og i nattklubben (3. etasje) må man være 23 år for å komme inn. Alfred ligger fysisk i Stabells gate 17, men det er også adkomst fra Fossveien. I 2001 brant lokalene til Alfred ned til grunnen. Nye og moderne lokaler ble bygget og tatt i bruk fra 2. november 2002. William Hooper. William Hooper (født 17. juni 1742 i Boston, Massachusetts, død 14. oktober 1790) var en amerikansk jurist, politiker og medlem av den amerikanske kongressen fra 1774 til 1777 og han underskrev USAs uavhengighetserklæring i juli 1776 som representant for delstaten North Carolina. Hans far, William Hooper, var en skotsk minister som studerte ved University of Edinburgh før han immigrerte til Massachusetts og hans mor, Mary Dennie, var datter av en godt respektert kjøpmann fra Massachusetts. Opprinnelig støttet Hooper den britiske kolonimakten sin regjering i North Carolina. Under hans tid i kongressen ble Hooper sakte men sikkert en tilhenger av den amerikanske revolusjonen og den påfølgende uavhengighet. I 1787 og 1788 kjempet Hooper for at North Carolina skulle ratifisere den nye amerikanske grunnloven, men Hooper ble ganske syk og døde den 14. oktober 1790, i en alder av 48 år. Han ble stedt til hvile ved den presbyterianske kirkegården i Hillsborough, North Carolina. Flattums gate. Flattums gate ligger i sentrum av Hønefoss og løper (i vinkel) mellom Stabells gate og St. Olavs gate på Sørsiden. Gaten er navngitt etter "Peder Flattum", som i 1809 etablerte Flattum Gjestgiveri i dette området. Gjestgiveriet er i dag kjent som Grand Hotel. Flattums gate går over til å hete Norderhovsgata da den krysser St. Olavs gate. Denne løper parallelt med Storgata ned (sørover) mot Bloms gate, der den ender. Norderhovsgata. Norderhovsgata starter der Flattums gate slutter, i krysset mot St. Olavs gate. Den løper parallelt med Storgata sørover mot Bloms gate, der den ender ved det nye Tinghuset. På veien krysser den først Kong Rings gate, så Stangs gate. På veien passerer den blant annet baksiden av Hønefoss hjelpefengsel, som i dag er en kulturinstitusjon. Norderhovsgata er navngitt etter tidligere Norderhov kommune, som fra 1. januar 1964 inngikk i den nye storkommunen Ringerike. Schaerbeek. Schaerbeek er en av 19 kommuner i Brussel. Kong Rings gate. Kong Rings gate ligger på Sørsiden i Hønefoss. Gata starter i øst ved Storelva, der Hofgaards gate ender. Deretter krysser den Kongens gate som 2. tverrgate til denne, så nordre del av Kvernberggata og Storgata, før den ender opp i vest i Norderhovsgata ved Kuben Hønefoss. Gaten er lysregulert i krysset med Kongens gate. Ved Kverberggata krysser den over hovedbussholdeplassen i byen, Sentrum stopp. Ved Storgata passerer den søndre del av gågatesystemet i sentrum av byen og fortsetter som enveiskjørt gate langs nordenden av Hønefoss hjelpefengsel og til den møter Norderhovsgata. Begynnelsen av gaten preges av eldre villahusbebyggelser, men fra der den krysser Kongens gate preges den av større bygårder og butikker. Gaten er navngitt etter småkongen Kong Ring, en sagnfigur som er kjent fra "Sagaen om Fridtjov den frøkne" Hofgaards gate. Hofgaards gate ligger på Løkka og er ei mindre gate på Sørsiden i Hønefoss, cirka 3 minutters gange fra Søndre torv. Gaten starter i begynnelsen av Kirkegata, ved inngangen til kirkegården der tidligere Hønefoss kirke sto. Den løper rundt kirkegården, langs med Storelva og ender opp der Kong Rings gate begynner. På veien rundt kirkegården passerer den forbi både Ringerike krematorium og Hønefoss kirkestue. Fra bakkant av gaten er det tilgang til friluftsarealet Petersøya, ei halvøy i Storelva som under flom kan bli en øy. Gaten er enveiskjørt i første del og kan ikke kjøres fra Ringerike krematorium og til Kirkegata. Johann Nepomuk Hubert von Schwerz. Johann Nepomuk Hubert von Schwerz Johann Nepomuk Hubert von Schwerz (født 11. juni 1759 i Koblenz, død 11. desember 1844 i Koblenz) var en tysk agronom. Etter forespørsel fra kongene av Württemberg grunnla han i 1818 en statlig læreanstalt for landbruk i Hohenheim (idag Universität Hohenheim). Schwerz regnes som hovedgrunnleggeren av den empirisk-rasjonelle skole innenfor landbrukslære. Sibberns gate. Sibberns gate ligger på Løkka og er en kort blindgate på Sørsiden i Hønefoss, i gangavstand fra Søndre torv. Den løper langs søndre side av kirkegården, der tidligere Hønefoss kirke sto, og ender mot østre del av Hofgaards gate, uten at det er tilkomst mellom disse gatene. Adkomst til gaten skjer fra Kirkegata. Gaten preges av kirkegården langs den ene siden og noen få villaer langs den andre. Helgesbråten. Helgesbråten er et eldre villaområde som ligger i nær tilknytning til Sørsiden i Hønefoss, men innenfor grensene til tidligere Norderhov kommune. Området er således ikke en del av den tidligere bykommunen. Helgesbråten strekker seg vestover langs Askveiens sørside, til grensen mot Ringerike Folkehøgskole. Mot nord ligger moreneplatået Veienmoen og Helgeshaugen, i øst byen, i sør Storelva, og i vest Hvelven og Tolpinrud. Primær adkomst til området er via Bloms gate, som løper i lengderetningen og ender opp mot vest, nær folkehøgskolen. Tverrveier til Bloms gate i området er Telegrafaleen, Kandidat Ferdens vei, Fredrik Brochs vei, Andreas Zeiers vei og Solbakken. Telegrafaleen og Kandidat Ferdens vei har tilgang til Askveien for kjøretøy, mens de andre veiene enten ikke har tilgang eller blokkert tilgang. Den jødiske legion. Den jødiske legion var navnet på fem infanteri-bataljoner som ble opprettet innenfor British Armys 38. til 42. bataljoner av Royal Fusiliers under første verdenskrig. Den opprinnelige enheten ble opprettet i 1914/15 under Storbritannias krig mot Det osmanske rike, og sionister rundt i verden så dette som en anledning til få oppslutning om tanken om et jødisk hjemland. Forløper. I desember 1914 lanserte Ze'ev Jabotinsky og Joseph Trumpeldor tanken om en egen militær enhet for jødene på britisk side under krigen, og som skulle delta i erobringen av Palestina fra Det osmanske rike. I slutten av mars 1915 påbegynte 500 jødiske frivillige fra de jødene som hadde blitt deportert til Egypt av osmanerne militær trening hos britene. Denne enheten, kalt "Zion Mule Corps" og etter hvert bestående av 650 mann, deltok senere i slaget om Gallipoli, da britene av politiske grunner ikke ønsket å sette disse inn i kampene om Palestina. Styrken ble ledet av den irske protestanten John Henry Patterson, med Trumpeldor som nestkommanderende og Jabotinsky var en av offiserene. Etter at "Zion Mule Corps" ble oppløst, tjenestegjorde Trumpeldor, Jabotinsky og 120 andre veteraner fra "Zion Mule Corps" sammen i 16. tropp av 20. bataljon av London Regiment. Etablering. a> i Den jødiske legions uniform i 1918 Men i august 1917 ble det dannet et jødisk regiment, og soldatene i 38. bataljon av Royal Fusiliers besto av soldatene som tidligere hadde vært med i "Zion Mule Corps" og en del russiske og britiske jøder. I april 1918 ble også 39. bataljon satt opp, bestående av jøder fra USA og Canada. Men også tusenvis av palestinske jøder søkte om opptak, og i 1918 ble ytterligere jøder tatt opp. I tillegg ble 92 osmanske jøder som enten var tatt som krigsfanger eller som hadde flyktet, gitt tillatelse til å bli tatt opp, og denne gruppen ble samlet i 40. bataljon. Den 41. og den 42. bataljonene var logistikk-enheter som var stasjonert i Plymouth i England. Tilsammen besto Den jødiske legion av mann, og Jabotinsky beskrev denne som å bestå av «34 % fra USA, 30 % fra Palestina, 28 & fra England, 6 % fra Canada, 1 % var osmanske krigsfanger og 1 % fra Argentina». Aktive kamper. I juni 1918 ble styrken satt inn i Jordandalen under kampene i Sinai og Palestina, og var i kamper med osmanerne nord for Jerusalem. Mer enn 20 soldater ble drept, skadet eller tatt til fange, de øvrige tapene skyldtes malaria, hvor 30 av disse senere døde. Legionen ble da en del av ANZAC Mounted Division under kommando av generalmajor Edward Chaytor. I midten av september 1918 deltok styrken i slaget ved Megiddo som fikk en avgjørende betydning for dette frontavsnittet. Legionens oppgave var å krysset Jordanelven under ledelse av Jabotinsky, en oppgave han senere ble dekorert for. Nesten alle medlemmene ble dimittert umiddelbart etter krigen i november 1918. Noen vendte tilbake til der de kom fra, andre slo seg ned i Palestina for å arbeide videre for sionismens sak. Helgeshaugen. Helgeshaugen en både en fysisk kollelignende jordhaug, et boligområde og en vei i Ringerike kommune. Området ligger i nær tilknytning (gangavstand) til Hønefoss sentrum, like over Randsfjordbanen og som en østlig avslutning av moreneplatået Veienmoen. Boligområdet ligger i sørøstskråningen ned mot Askveien. Veier som fører til området er Høybyveien og Riperbakken. Sistnevnte er stengt for gjennomkjøring av andre enn beboerne langs veien, som er svært bratt og starter fra Stabells gate ved Grand Hotel og ender i Høybyveien på toppen. Boligfeltet på Helgeshaugen har innkjøring fra øvre del av Riperbakken. Aleksandr Lebedev. Aleksandr Viktorovitsj Lebedev (russisk: Александр Викторович Лебедев, født 29. mai 1987 i Moskva i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 3 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 2 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett enkeltdistanse-VM ved en konkurranse. Junior-VM på skøyter deltatt i ett junior-VM ved en konkurranse. Hallvard Ødegaard. Hallvard Ødegaard (født 11. desember 1945 i Voss) er en norsk sivilingeniør og professor ved Norges tekniske høgskole og NTNU. Han er særlig kjent for sitt arbeid med vannforsynings- og avløpsteknikk og vannrensing. Ødegaard ble i 1969 sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole i Trondheim. I 1975 ble han dr.ing. ved samme institusjon. Han var ansatt ved Norsk institutt for vannforskning fra 1970 til 1973. Deretter var han fra 1973 til 1975 ved Institutt for vassbygging ved Norges tekniske høgskole, før han i årene 1975 til 1977 arbeidet hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag som overingeniør. I 1977 gikk han tilbake til Institutt for vassbygging, der han var dosent fram til han i 1985 ble professor. Han har vært instituttleder ved Institutt for vann- og miljøteknikk og var fra 1988 til 1991 dekanus ved Fakultet for bygningsingeniørfag. Kongen utnevnte i 2011 Ødegaard til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for vannforskning.» Ødegaard ble i 1990 tildelt Norsk Vannforenings vannpris og fikk i 1995 en tilsvarende pris fra Svensk vannforening. Han er medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien. General Juan N. Álvarez internasjonale lufthavn. General Juan N. Álvarez internasjonale lufthavn (IATA: ACA, ICAO: MMAA) er en flyplass i byen Acapulco i Mexico. Flyplassen er betegnet som en internasjonal flyplass, og hadde 736 878 passasjerer i 2010. Kotoka internasjonale lufthavn. Kotoka internasjonale lufthavn (IATA: ACC, ICAO: DGAA) er en flyplass i byen Accra i Ghana. Flyplassen er betegnet som en internasjonal flyplass og hadde 1.46 millioner passasjerer i 2010. Ringveien (Norderhov). Ringveien (lokalt også kalt Nyveien) er en vei i tidligere Norderhov kommune. Den starter fra undergangen under Randsfjordbanen ved Askveien, like øst for Ringerike Folkehøgskole, og løper over vestre del av Veienmoen og ned mot Storskjæringa på Bergensbanen, før den igjen stiger og ender opp i Soknedalsveien ved Veien gamle skole, øverst i Veienmarka. Langs slutten av veien ligger også Veienmarka ungdomsskole og Hringariki Kulturminnepark, som er synonym med "Buskerud fylkes tusenårssted". Rett etter jernbaneundergangen (fri høyde er 270 cm) ved Askveien er det avkjøring til Myrveien. Ved Veienmoen er det avkjøring til Høybyveien og Veienkroken. Ved Storskjæringa er det avkjøring til Sørum-gårdene rett før Skjæringsbrua. Like etter Storskjæringa er det avkjøring til Sagatunveien, og på toppen av bakken er det avkjøring til Veiginveien og Baglerveien. Første del av veien preges eldre villabebyggelse og noen blokker. Midten og siste del av moderne byggefelt og skoler. Kamran Mir Hazar. Kamran Mir Hazar (dari/hazaragi: کامران میرهزار, født 1976) er en hazarisk poet, journalist og menneskerettighetsaktivist. Han er grunnlegger og ansvarlig redaktør av Kabul Press og Refugee Face. Han har vunnet flere stipender for sitt arbeid og kritiske artikler, inkludert et Hellman/Hammett-stipend fra Human Rights Watch i 2008 og Freedom stipend fra Afghanistan Civil Society Forum i 2007. Martin Brekke. Martin Brekke (født 18. juli 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Sandefjord Fotball. Han er en anvendelig spiller som kan spille både høyre og venstre kant, men trives best på topp. Brekke noterte seg for hele 16 scoringer i 3. divisjon sesongen 2010, for Larvik Turn. Brekke har tidligere spilt for Stag SK, Halsen IF og Larvik Turn før han 3. desember 2010 skrev under på en 4 års proffkontrakt med SF, bare 18 år gammel. Han fikk tildelt drakt nr. 20. Unggutten debuterte i Adeccoligaen 08. mai 2011 da han ble byttet inn knappe 20 minutter før slutt mot Kongsvinger IL hjemme på Komplett.no Arena. Andy Townsend. Andrew David Townsend (født 23. juli 1963 i Maidstone i England) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine to perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Chelsea FC og Aston Villa FC, men også fra en rekke andre engelske klubber. Townsend fikk 70 landskamper og syv mål for i perioden 1989 til 1997, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Klubbkarriere. Townsend begynte sin spillerkarriere i amatørklubben Welling United i august 1980. Etter å ha spilt over 100 kamper for klubben dro han videre til Weymouth FC i mars 1984, som da la i de lavere divisjonene i engelsk seriefotball. Der spilte han kun en sesong før han i januar 1985 dro til Southampton FC under ledelse av manager Lawrie McMenemy. Townsend debuterte profesjonelt hjemme mot Aston Villa i midten av april samme år og var med å kvalifisere klubben til europeisk deltagelse, som siden ble omgjort grunnet Heysel-tragedien i mai. Da Chris Nicholl tok over managerrollen den påfølgende sesongen slet Townsend med å få spilletid, og fikk da heller ikke spilletid før i januar året etter siden han også brakk foten i en vennskapskamp mot gamleklubben Weymouth i sesongoppkjøringen. I 1987/1988-sesongen var han i midlertidig tilbake på førstelaget, hvor han spilte mer eller mindre fast sammen med Jimmy Case og Glenn Cockerill på midtbanen. Etter å ha hatt en positiv sesong ble han i august 1988 solgt til Southamptons rival Norwich City for 300 000 pund. Også i Norwich etablerte han seg på førstelaget, og under ledelse av Dave Stringer var han en viktig bidragsyter til at Norwich avsluttet på en sterk fjerdeplass i serien og nådde semifinale i FA-cupen i 1988/1989-sesongen. Ved sesongslutt var han for øvrig også en av kandidatene til å vinne den prestisjetunge prisen PFA Player of the Year, som til slutt gikk til Mark Hughes og Manchester United FC. I juli 1990 ble han solgt videre til London-klubben Chelsea for 1,2 millioner pund, hvor han over en treårsperiode spilte 138 kamper og scorte tolv mål, men uten å vinne et eneste trofé. I juli 1993 meldte Townsend overgang til Aston Villa for 2,1 millioner pund, hvor han endelig vant sitt første trofé da klubben vant finalen i den engelske ligacupen over Manchester United. Denne finalen hadde for øvrig også tilsammen seks irer i det som skulle danne grunnstammen i den irske troppen under verdensmesterskapet samme år; Townsend, Paul McGrath, Steve Staunton, Ray Houghton (alle Aston Villa), samt Denis Irwin og Roy Keane (fra Manchester United). Townsend var også kaptein for Villa under ledelse av Brian Little da klubben vant trofeet igjen i 1996 og slo Leeds United AFC med 3–0 i finalen. Like etter at 1997/1998-sesongen kom igang ble han solgt til nedrykkslaget Middlesbrough, som da var under ledelse av Bryan Robson. Han spilte fast på midtbanen til Boro som rykket opp igjen til Premier League etter kun en sesong på nivå to. I 1998/1999-sesongen dannet han en solid duo på midtbanen med Paul Gascoigne, og hjalp klubben til en respektabel midtplassering på tabellen. Sesongen etter ble han mer eller mindre oversett og satt ut av førstelaget ved flere anledninger, noe som gjorde at han ble solgt til Championship-klubben West Bromwich Albion for 50 000 pund i september 1999. Etter å ha spilt 17 seriekamper for West Bromwich førte en kneskade til at Townsend ble tvunget til å legge opp som fotballspiller i juli 2000. Internasjonal karriere. Townsend fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i februar 1989. Han ble tatt i troppen under VM i fotball 1990 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han fikk spille alle Irlands fem kamper. Han ble også tatt ut i troppen under VM i fotball 1994, hvor han ble utnevnt til Irlands lagkaptein og spilte mot henholdsvis, og. Townsend fikk totalt 70 landskamper og syv mål for Irland frem til 1997. RMS «Queen Mary 2». RMS Queen Mary 2 er et britisk passasjerskip opprinnelig bygd for transatlantisk rutetrafikk. Hun var det første store nybygget primært tilpasset dette formålet på over 30 år, det vil si siden RMS «Queen Elizabeth 2» ble bygd i 1969 og som hun etterfulgte som Cunard Lines flaggskip. Skipet ble satt i bestilling i 2000 og er det andre Cunardskipet oppkalt etter Mary av Teck, britisk dronning, gift med George V. Dronning Elizabeth II døpte skipet i 2004. I tillegg til transatlantisk trafikk, brukes skipet i dag som cruiseskip. Da skipet ble sjøsatt var hun det lengste, bredeste og høyeste passasjerskip som var bygd, og med en tonnasje på 151 400 tonn var hun også det største. Siden er det bygd cruiseskip som er større, men hun er fortsatt det største bygd for transatlantisk trafikk. Skipet er 345 meter langt, 41 meter bredt (45 meter over brovingene) og 72 meter høyt (til toppen av skorsteinen), og hun har et dyptgående på 10,1 meter. Skipet har 17 dekk, hvorav 13 med passasjerfaciliteter. Maksimalfarten er i overkant av 30 knop, marsjfart 26 knop. Skipet var langt dyrere å bygge enn samtidige cruiseskip med en pris på USD 300 000 per køye, nesten det dobbelt av kostnaden ved cruisebygg. Det høye prisen skyldes en langt sterkere konstruksjon tilpasset helårig Atlanterhavsfart, den enorme størrelsen samt gjennomført bruk av kvalitetsmaterialer. Skipet har 15 restauranter og barer, fem svømmebasseng, casino, ballsal, teater og verdens første planetarium ombord på et skip. Det finnes også barnehage og kennel ombord. Hun er også et av få skip i drift i dag som fremdeles har preg av tidligere tiders klassedeling i passasjerbekvemmelighetene. I dag sees dette tydeligst i matsalene. Hun har passasjerkapasietet på 3 056. Offiserer og mannskap teller totalt 1 253 personer. Louis François. Louis François (født 24. juli 1905, død 15. november 1986) var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. François vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil bak Jakob Brendel fra Tyskland og Marcello Nizzola fra Italia. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet i perioden 4. til 7. august 1932. John Riley. John Horn «Jack» Riley (født 13. juni 1909 i Chicago i Illinois, død 22. mars 1993 i Kenilworth, Illinois) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Riley vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over til 87,0 kg i fristil, bak Johan Richthoff fra Sverige. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Daniel MacDonald. Daniel «Danny» MacDonald (født 1909 i Toronto) var en canadisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. MacDonald vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i fristil bak Jack van Bebber fra USA. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Oslo byråd. Oslo byråd er den utøvende myndigheten i Oslo kommune etter prinsippet om parlamentarisk styringsform. Medlemmene i byrådet kalles "byråder" og tilsvarer ministrene i en regjering. Byrådet kan bestå av inntil åtte medlemmer. Man trenger ikke være medlem i bystyret for å bli byråd. Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Når vedtakene er gjort i bystyret, er det byrådets oppgave å påse at de blir utført. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker. Byrådsavdelinger. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med departementer. Byrådsavdelingene ledes administrativt av en kommunaldirektør, og skal følge opp og føre tilsyn med tjenesteproduksjonen og forvaltningen i kommunens etater og bedrifter. Dagens byråd. a>) er byråd for kunnskap og utdanning "Se også: Liste over Oslos byrådsledere og Liste over Oslos byråder" Det sittende byrådet er utgått fra Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Rådet har åtte medlemmer når byrådslederen regnes med. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. a> er fylkesmann i Oslo og Akershus fra 2011 Fylkesmannen i Oslo og Akershus er et norsk statlig forvaltningsorgan som er administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Forvaltningsorganet er ett av 18 fylkesmannsembeder, som er statens representant i Norges fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus skal bidra til at Stortingets og regjeringens retningslinjer blir fulgt opp i Oslo og Akershus fylker. Dette skjer gjennom at Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver på vegne av en rekke av departementene, og ved at Fylkesmannen fører tilsyn med kommunal virksomhet og i mange sammenhenger er klageinstans for kommunale vedtak. Valgerd Svarstad Haugland har siden 1. desember 2011 vært fylkesmann i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ansvar for et område med over én million innbyggere, som utgjør nær 22 prosent av Norges samlede befolkning. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har dermed betydelig større saksmengde enn noen av de øvrige fylkesmannsembedene. Fylkesmannens oppgaver omfatter blant annet familiesaker, som separasjon, skilsmisse og barnevernssaker; sosial- og helsesaker; fri rettshjelp; utbetaling av statstilskudd til trossamfunn; naturforvaltning; friluftsliv; forurensning; distrikts- og arealplanlegging; utdanning; miljøsaker; landbruksspørsmål; samfunnssikkerhet og beredskap. Oslo overformynderi. Oslo overformynderi er en etat i Oslo kommune underlagt Byrådsavdeling for finans og utvikling. Etaten er kommunalt overformynderi, med ansvar for å forvalte midlene til umyndige og kontrollere verger og deres regnskaper. Som overformynderi er etaten faglig underlagt Justis- og politidepartementet, mens Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klageinstans. Oslo overformynderi består av 16 ansatte og ledes av en overformynder/fast formann som ansettes av Oslo byråd. Oslo bystyre velger i tillegg to politikere som overformyndere hvert annet år for en periode på fire år. Det velges også to vararepresentanter. De to valgte overformynderne utgjør sammen med den faste formann, det samlede overformynderiet. Oslo overformynderi har kontor i Venstres Hus i Møllergata 17, som ble delvis ødelagt av terrorangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Avstumpet dodekaeder. Et avstumpet dodekaeder er et arkimedisk legeme med 12 dekagonale og 20 trekantede sider, 60 hjørner og 90 kanter. Denne blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) en tredjedel av kantene i begge ender av et dodekaeder, hvilket etterlater 20 nye trekantede sider og gjør de gamle pentagon-sidene dekagonale. Noël de Mille. Noël James de Mille (født 11. november 1909 i Québec by i Québec, død 6. mars 1995) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. De Mille vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i dobbeltsculler sammen med Charles Pratt, bak William Gilmore/Kenneth Myers fra USA og Herbert Buhtz/Gerhard Boetzelen fra Tyskland Charles Edward Pratt. Charles Edward Pratt (født 15. juli 1911 i Boston i Massachusetts, død 24. februar 1996 i Vancouver i British Columbia) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Pratt vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i dobbeltsculler sammen med Noël de Mille, bak William Gilmore/Kenneth Myers fra USA og Herbert Buhtz/Gerhard Boetzelen fra Tyskland DS «Alliance» (1909). DS «Alliance» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1909 som byggenummer 59. Hun ble levert til reder A. Chr. Hein & Søn mai samme år. Videresolgt flere ganger før hun til slutt ble hugget i 1952. Vindskie. Tre vindskier utenpå hverandre med et vannbord på toppen Vindskie, av norrønt vindskeið, er et bord som er festet på høykant langs taket over ein gavl, for å hindre vinden i å få tak mellom taktroa og taktekkingen. Ofte ligger det flere vindskier utenpå hverandre, og som regel er det spikret på et horisontalt vannbord som overlapper taktekkingen. Anselme Brusa. Anselme Brusa (født 27. august 1899 i Chiasso i Sveits, død 1969) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Brusa vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i toer med styrmann, bak USA og Polen, sammen med André Giriat og Pierre Brunet Rønnevigs bryggeri. Rønnevigs bryggeri var et lite bryggeri som hadde sine lokaler i Lillesand. I tillegg til å produsere øl, så lagde bryggeriet rødbrus, pærebrus, ananasbrus, champagnebrus, Asina, Jolly Cola og julebrus. Etter at bryggeriet ble nedlagt har Berentsens Brygghus i Egersund produsert den samme julebrusen under navnet Sørlandets julebrus. André Giriat. André Giriat (født 28. september 1908 i Lyon, død 1967) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Giriat vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i toer med styrmann, bak USA og Polen, sammen med Anselme Brusa og Pierre Brunet Pacific Time. Pacific Time (PT) er navnet som benyttes i USA og Canada på tidssonen hvis normaltid ligger 8 timer bak UTC, altså UTC-8. Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 120de meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Pacific Standard Time (PST) til normaltid/vintertid (UTC-8), mens Pacific Daylight Time (PDT) viser til sommertid (UTC-7). I Mexico kalles tidssonen "Tiempo del Pacífico" eller "Zona Noroeste". Tidssonen er i bruk på vestkysten i USA og Canada, samt delstaten Baja California i Mexico. Delstater i USA med denne tidssonen er California, Washington, mesteparten av Oregon, mesteparten av Nevada, nordre halvdel av Idaho. Delstater i Canada med denne tidssonen er British Columbia og Yukon. Pacific Time ligger en time foran Alaska Time og en time bak Mountain Time. Arizona er i Mountain Time (MT), men bruker ikke sommertid, så om sommeren har staten samme tid som PDT. Pierre Brunet (roer). Pierre Brunet (født 27. februar 1908, død 12. mai 1979) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Brunet vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i toer med styrmann, bak USA og Polen, sammen med roerene Anselme Brusa og André Giriat. Brunet var styrmann. Elliott Carter. Elliott Cook Carter jr. (født 11. desember 1908 i New York City) er en amerikansk komponist som i dag regnes som den amerikanske samtidsmusikkens nestor. Han skrev relativt få, men innflytelsesrike verk mens han var i det som vanligvis er produktiv alder. Sent i livet ble han svært produktiv og har utgitt mer enn 40 verk mens han var i alderen 90 til 100 år, og ytterligere tre etter at han fylte 100. Karriere. Carter studerte engelsk og musikk ved Harvard University og Longy School of Music; blant hans lærere var Walter Piston og Gustav Holst. Etter avlagt mastergrad i 1932 studerte han hos Nadia Boulanger ved École Normale de Musique i Paris fra 1932 til 1935, og avsluttet med å ta en doktorgrad. Deretter bodde han i New York og Waccabuc (NY), og fra 1945 i Greenwich Village. Fra 1940 til 1944 underviste Elliott Carter ved St. John's College i Annapolis, Maryland. Under Den andre verdenskrig arbeidet han for United States Office of War Information. Etter krigen underviste han ved Peabody Conservatory (1946 – 1948), ved Columbia University, Queens College, New York (1955–56) og Yale University (1960–62). Fra 1967 har han vært virksom ved Cornell University, og siden 1972 også ved Juilliard School. Han holder årlige mesterklasser i komposisjon for Tanglewood Music Center. Musikk. I sine tidligste, «neoklassistiske» verk, var Carter hovedsakelig influert av Stravinskij, Harris, Copland og Hindemith. Han hadde fått en grundig utdanning i kontrapunkt, fra middelalderens polyfoni til Stravinskij, og dette vises i de tidligste verkene hans, eksempelvis balletten "Pocahontas" (1938–39). En del av musikken han skrev under andre verdenskrig var fullstendig diatonisk og preget av en lyrisk melodikk som minner om Samuel Barber. Stadig mer misfornøyd med sitt eget musikalske uttrykk, begav han seg ut i Sonoraørkenen ved Tucson, Arizona hvor han i løpet av året 1950-51 skrev sin første strykekvartett. Dette 40-minutters lange verket ble et vendepunkt for Carters tonespråk; han låter nå langt råere, mer dissonant og kompleks enn i sine tidligere verk. Begrepet metrisk modulasjon ("metric modulation") ble skapt for å beskrive den stilen Carter var den første til å utnytte systematisk. Den kjennetegnes av presist angitte, gradvise endringer i tempo og taktart, og man kan si at Carter gav tempoet den samme rollen som tidligere komponister gav tonaliteten. Kromatikken og det tonale vokabularet minner om seriell musikk fra samme tid, men Carter bruker ikke serielle teknikker. I stedet utviklet og katalogiserte han alle mulige tonesamlinger, dvs. alle mulige tre noters akkorder, fem noters osv. Musikkteoretikere systematiserte senere denne ideen i "musical set theory". I en rekke verk på 1960- og 1070-tallet genererer Carter det tonale materialet ved å bruke alle akkorder som er mulige for et spesifisert antall tonehøyder. I 1997, nesten 90 år, skrev Carter sin første opera, "What Next". Etterhvert som han har blitt eldre er musikken hans blitt lettere (om ikke spilleteknisk), mer gjennomsiktig og humoristisk. De mest kjente musikerne som fremmer Carters musikk er Pierre Boulez, Heinz Holliger og Daniel Barenboim. Aaron Copland, Nicolas Nabokov og Leonard Bernstein var blant hans venner. Utmerkelser. Carter fikk Pulitzerprisen i musikk både i 1960 og i 1973 og Ernst von Siemens' musikkpris i 1981, og har mottatt en mengde andre utmerkelser. I 1967 ble han tatt opp som medlem i American Academy of Arts and Letters. For sitt livsverk ble han 7. februar 2009 tildelt Grammy Trustees Award, som er en egen Grammy Award som gis til ikke-utøvende musiker. Kenneth Glass. Kenneth Gilbert Glass (født 24. juli 1913 i Toronto i Ontario, død 17. januar 1961 i Vancouver i British Columbia) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Glass vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Caprice» som kom på tredje plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige og den amerikanske båten «Gallant». Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Caprice» var; Glass, Gerald Wilson, Gardner Boultbee og Philip Rogers. Philip Rogers. Philip Tingley Rogers (født 14. februar 1908 i Vancouver i British Columbia, død 9. juni 1961 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Rogers vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Caprice» som kom på tredje plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige og den amerikanske båten «Gallant». Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Caprice» var; Rogers, Gerald Wilson, Kenneth Glass og Gardner Boultbee. William Paca. William Paca (født 31. oktober 1740, død 23. oktober 1799 i Maryland) var guvernør i Maryland og en amerikansk føderal dommer som underskrev den amerikanske uavhengighetserklæringen som en representant for delstaten Maryland. William Paca ble født i Abingdon, Harford County, i den britiske kolonien Maryland, som den andre sønnen i familien, etter at hans eldre bror Aquila, og han hadde fem søstre. Paca studerte ved The College of Philadelphia (senere kjent som University of Pennsylvania), der han ble uteksaminert i 1759 med en grad i Bachelor of Arts. Han giftet seg i 1763 og fikk tre barn, men bare hans sønn John Filemon overlevde inn i voksenlivet. Venstres Ungdom. Venstres Ungdom (VU) er ungdomsorganisasjonen til det liberale politiske partiet Venstre i Danmark. Formann i Venstres Ungdom fra 2011 er Morten Dahlin. Venstres Ungdom vedtar sin politikk uavhengig fra moderpartiet. Den første lokalforeningen ble opprettet i Kolding den 24. september 1908, og etter en rekke lignende opprettelser, ble landsorganisasjonen stiftet på et stort utendørsstevne den 7. juli 1912. I 1950-årene hadde Venstres Ungdom over 54 000 medlemmer. Per 2011 har Venstres Ungdom mer enn 100 lokalforeninger og 2 500 medlemmer. Venstres Ungdom er medlem av European Liberal Youth og International Federation of Liberal Youth. __NOTOC__ Alaska Time. Alaska Time (AKT) er navnet på tidssonen hvis standardtid ligger 9 timer bak UTC, altså UTC-9. Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 135te meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Alaska Standard Time (AKST) til standardtid/vintertid (UTC-9), mens Alaska Daylight Saving Time (AKDT) viser til sommertid (UTC-8). Tidssonen er i bruk i nesten hele den amerikanske delstaten Alaska. Alaska Time ligger en time foran Hawaii-Aleutian Time og en time bak Pacific Time. Daniel Ricciardo. Daniel Ricciardo (født 1. juli 1989 i Perth, Vest-Australia) er en australsk racerfører som for tiden konkurrerer i Formel 1 for Scuderia Toro Rosso. Han vant det britiske Formel 3-mesterskapet i 2009. Thomas Nelson jr. Thomas Nelson junior (født 26. desember 1738 i Yorktown, død 4. januar 1789) var en amerikansk statsmann og soldat fra Yorktown, Virginia. Han representerte Virginia i den amerikanske kongressen og satt som guvernør i 1781. Han regnes som en av Founding Fathers of the United States fordi han signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen som representant for Virginia. Nelson jr studerte ved Cambridge University i England, derfra ble han uteksaminert i 1760 og han reiste til Virginia, USA kort tid senere. I 1761 ble han valgt inn til den lovgivende forsamlingen i Virginia. Året etter giftet han seg med Lucy Grymes og deres sønn Hugh Nelson (1768–1836) ble senere innsatt i den amerikanske kongressen. Nelson satt i den amerikanske Kongressen frem til 1777, da sykdom tvang ham til å levere sin resignasjon. Kristian Jensen. a> og Kristian Jensen (høyre) i 2008. Kristian Jensen (født 21. mai 1971 i Middelfart) er en dansk politiker (V). Han har høyere handelseksamen fra Lemvig Handelsskole fra 1991. Jensen var bankeelev ved Unibank i Lemvig 1991–1993, bankassistent ved Unibank i Brande 1993–1998 og medlem av Nationalbankens representantskap 2001–2004. Jensen var formann i Venstres Ungdom 1995–1997 og skatteminister 2004–2010. Han har vært medlem av Folketinget for Vestjyllands storkrets siden 1998, parlamentarisk leder siden 2010 og nestformann i Venstre siden 2011. Zoltán Soós-Ruszka Hradetzky. Zoltán Soós-Ruszka Hradetzky (født 16. april 1902 i Budapest, død 8. juli 1992 i Kansas City i Missouri) var en ungarsk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Hradetzky vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 50 meter rifle liggende med 293 poeng bak Bertil Rönnmark fra Sverige og Gustavo Huet Mexico, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august. Pengenes historie. a> – de to mest vanlige formene for valuta. Pengenes historie strekker seg over tusener av år. Numismatikk er læren om mynter, pengesedler og medaljer, og i tillegg finnes fritidsinteressen myntsamling. Historisk sett har mange gjenstander blitt benyttet som "varepenger" (representasjon av verdi og rikdom) som eksempelvis naturlig sjeldne kostbare metaller (gull og sølv), foruten sjeldne porselensskjell, bygg, bønner og lignende, dessuten også andre gjenstander som representerte verdi for særskilte samfunn i ulike historiske perioder. Moderne penger er i all vesentlighet en mynt, — med andre ord en abstraksjon. Penger av papir er kanskje den mest vanlige typen for fysiske penger i dag, men objekter bestående av gull eller sølv har mange av pengenes vesentlige egenskaper som økonomisk verdi. Varebytte uten penger. I motsetningen til en populær oppfatning finnes det ikke bevis for et samfunn eller en økonomi som hvilte hovedsakelig på byttehandel. Isteden fungerte samfunn uten penger hovedsakelig langs prinsippene med gaveøkonomi. Når varebytte faktisk skjedde var det vanligvis i forbindelse med enten fremmede eller kommende fiender. Med byttehandel menes individuell eie av et materielt objekt av verdi, som et mål for korn, som kunne direkte byttes mot et annet objekt eller vare som ble oppfattet som å ha tilsvarende verdi, eksempelvis et lite dyr, en keramikkvare eller et forseggjort redskap. Evnen til å utføre transaksjoner er meget begrenset da den er avhengig av en bevisst av behov. Selgeren av matkorn må finne en kjøper som ønsker å kjøpe korn og som også ønsker noe tilbake som selgeren ønsker å kjøpe. Det er ingen felles medium for bytte hvor både selgeren og kjøperen kan konvertere deres verdier til. Det er heller ingen standardisering som kunne måle den relative verdien av de ulike varene og tjenestene. Arkeologer har også funnet kobberstykker, der «varen» står preget i relieff, og vekten avspeilet den relative verdien. Den største av de kjente myntene hadde bilde av en okse med tilhørende plog og seletøy. I en gaveøkonomi ble verdifulle varer og tjenester jevnlig gitt uten at en særskilt enighet for øyeblikkelige eller framtidige belønninger, det vil si at ingen formell "quid pro quo" eksisterte. Ideelt kunne samtidige eller gjentagende givere tjene til å sirkulere eller redistribuere verdier innenfor samfunnet. Det er ulike sosiale samfunnsteorier som er fremmet for å forklare gaveøkonomier. En del betrakter gaver som en form for gjensidig altruisme (uegennytte). En annen fortolkning er at den sosiale status er belønnet til gjengjeld for gavene. Vurderer eksempelet delingen av mat i en del samfunn av jegere og samlere hvor matdelingen er en forsikring mot at den enkelte selv ikke greier å finne mat. Denne skikken kan reflektere altruisme. Det kan være en form for uformell forsikring, eller kan medføre særskilt sosial status eller andre fordeler. Framveksten av penger. Kostbare porselensskjell som fungerte som penger, "Cypraea moneta", tegning fra 1742. I fraværet av et medium for byttehandel opererte pengeløse samfunn hovedsakelig etter prinsippene av nevnte gaveøkonomi. Den mesopotamiske sivilisasjon utviklet en storstilt økonomi basert på varepenger (råvarer som representerte en verdi). Også Mesopotamia var en nasjon som var tidlig ute med oppmålte mengder av gull og sølv som ble brukt som betalingsmidler. Babylonerne og deres nærliggende bystater utviklet senere det tidligste økonomisystemer slik som vi oppfatter økonomisystem i dag i henhold til gjeld, juridiske kontrakter og lovverk som var knyttet til forretningspraksis og privat eiendom. Penger var ikke bare «noe» som oppsto, men var en nødvendighet for systemet skulle fungere. Hammurabis lover, den best bevarte lovverk fra oldtiden, ble opprett en gang rundt 1750 f.Kr. i oldtidens Babylon. Det ble opprettet av Hammurabi, den sjette babylonske konge. Tidligere lovsamlinger inkluderer Ur-Nammus lover, en konge i bystaten Ur fra rundt 2050 f.Kr.; Eshnunna-lovene fra rundt 1930 f.Kr. og lovene til Lipit-Ishtar, den femte herskeren av det første dynastiet i Isin, en oldtidsby i Mesopotamia, fra ca 1870 f.Kr. Disse lovverkene formaliserte pengenes funksjon i det sivile samfunn. De fastsatte beløp for rente på gjeld, bøter ble fastlagt for de som «gjorde urett», og kompensasjon i penger for ulike overtredelser av den formaliserte loven. Sekelen referer til en enhet i oldtiden for vekt og valuta. Sekelen er i dag valuta i det moderne Israel. Navnet kommer fra gresk "siklo's" eller "siglo's", latin. "siclus") og har betydningen «vekt». Den første bruken av begrepet kom fra Mesopotamia fra rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt menge av kornsorten bygg som ble relatert til andre verdier i et metrisk system i form av sølv, bronse, kobber og lignende. En bygg/sekel var opprinnelig først en enhet for vekt og deretter en valutaenhet. Akkurat som britisk pund opprinnelig var en enhet som benevnte et pund mengde med sølv. Penger er et emne i "Bibelen". I "Det gamle testamente" nevnes mynten sekel flere ganger, første gang i "Første Mosebok": "Og til Sara sa han: «Se, jeg gir din bror tusen sekel sølv...»". Og i: "«Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verd 400 sekel sølv...»" I "Det nye testamente" ble Jesus Kristus så opprørt av de som vekslet penger i tempelet at han trampet inn og begynte å velte bordene og drive dem ut med en pisk. Det er den eneste gangen vi hører at Guds sønn bruker vold. Hva var det som fikk en pasifist til å bli så aggressiv? En forklaring er at jødene hadde blitt kalt til tempelet for å betale skatt med en særegen mynt av jern kalt for "halv sekelsekel". Den ble målt til halv ounce (7 gram) av rent sølv med uten noen avbildning av hedensk keiser på den. Det var den eneste mynten som var akseptabel til Gud. Siden det var et begrenset antall av disse myntene i sirkulasjon var pengevekslerne i selgers marked og tok stor profitt ved sitt monopol på veksling. For Jesus var dette det samme som tyveri. I henhold til Evangeliet etter Matteus: "«Det står skrevet: ' Mitt hus skal kalles et bønnens hus.' Men dere gjør det til en røverhule.»" Varer som penger. Gull var sjeldent og ettertraktet edelt metall. Varebytte har flere problemer, hovedsakelig at det krever en bevissthet om behov. Om en bonde som produserer hvete trenger hva en bonde som produserer frukt, er direkte bytte umulig ettersom sesongbetont frukt vil være skjemmet og ødelagt lenge før høstingen av korn skjer. En løsning er å handle frukt for hvete på indirekte vis via en tredje, mellomliggende vare: frukten blir byttet for den mellomliggende vare når fukten modnes. Om den mellomliggende varen ikke råtner og er ønsket gjennom hele året (eksempelvis kopper, gull eller vin), kan det bli byttet for hvete etter høstingen. Funksjonen med mellomliggende vare er av verdi som kan lagres over tid kan bli standardisert til utstrakte varepenger, og reduserer sammenfallet av problemet med behov. Ved å overkomme begrensningen av enkel varebytte, kunne mellomliggende varepenger gjøre handel med alle andre varer mer flytende. Mange kulturer rundt om i verden har til sist utviklet bruken av varepenger. Oldtidens Kina, Afrika, og India benytter seg av porselensskjell. Handel i Japans føydale system var basert på koku, en enhet for ris. Sikel var en oldtidsenhet for vekt og valuta. Den første bruken av begrepet kom fra Mesopotamia en gang rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt vekt for bygg, noe som var knyttet til andre verdier i et metrisk system som sølv, kopper, bronse og lignende. En bygg/sekel var opprinnelig både en enhet for valuta og en enhet for vekt. Hvor enn handel er vanlig, har varebyttesystemer vanligvis raskt ført til flere nøkkelvarer som har blitt benyttet som penger. I den tidlige britiske kolonien New South Wales, framsto brennevinet rom ganske snart i den første bosetningen som den mest ettertraktede varen og kunne således benyttes som penger for å bytte til seg stort sett alt annet. Når et samfunn er uten valuta tilpasser det seg en utenlandsk valuta. I fengsler hvor konvensjonelle penger er forbudt, er det ganske vanlig at sigaretter tar pengenes plass som representasjon av verdi, og gjennom hele historien har gull hatt en særskilt posisjon som uoffisiell pengefunksjon. Standardisert mynt. a>-mynt fra rundt 640 f.Kr. fra Lydia, vist større. Fra de tidligste tider har metall, når det var tilgjengelig, vanligvis vært favorisert som «ur-penger» over andre varepenger som krøtter, skjell eller salt, og antagelig for at det har vært fraktbart og delbart. Bruken av gull som pengeverdi har vært sporet tilbake til 3000-tallet f.Kr. hvor oldtidens Egypt benyttet gullstykker som en vektenhet for et medium av varebytte, slik det også hadde vært gjort i Mesopotamia med sølv. Det første kjente hersker som offisielt satt en standardisert vekt som pengeenhet var Pheidon av Argos i antikkens Hellas på 600-tallet f.Kr. Det første eksempelet på stemplete penger, hvor pengene merkes med ord eller et piktogram som bevis på autoritet er en mynt av elektrum (naturlig legering av gull og sølv) merket med symbolet av en skilpadde fra øya Egina i Hellas. Den er datert til rundt 700 f.Kr. og kan i dag bli sett i Bibliothèque Nationale i Paris. Tilsvarende mynter av samme type metall ble også introdusert i Lydia rundt 650 f.Kr. Dette har blitt presentert som verdens første penger i moderne forståelse. Mynt ble benyttet i utstrakt grad over Jonia på kysten av Anatolia og på det greske fastlandet i løpet av 500-tallet f.Kr., noe som til sist førte til det athenske rike på 400-tallet f.Kr. dominerte regionen gjennom deres eksport av sølvmynter, preget i sørlige Attika ved Lavrion og Thorikos. En betydelig sølvåre ble oppdaget ved Lavrion i 483 f.Kr. som førte til en storstilt ekspansjon av Athens militære flåte. Konkurrerende myntstandarder ble opprettholdt på samme tid ved Mytilene og Fokaia på kysten av Anatolia som benyttet mynter av elektrum (en naturlig legering av gull og sølv). Egina benyttet sølv. Det var oppdagelsen av probérstein (prøvestein) som førte an for metallbasert varepenger og mynter. Et hvert mykt metall kan bli testet for dens renhet på en probérstein, noe som gjorde det mulig på en rask måte å kalkulere den totale innholdet av et bestemt metall i en klump. Gull er også et mykt metall som er vanskelig å finne, det er kompakt og kan lagres. Som er resultat ble gull som verdi raskt spredt fra Lilleasia hvor det først fikk omfattende bruk og til resten av verden. Å bruke slikt et system krevde flere skritt og en matematisk kalkulering. Probérstein gjorde det mulig å beregne mengden av gull i en legering, som igjen er multiplisert med vekten for finne mengden av gull alene i en klump. For lette denne prosessen ble konseptet med standardisert mynt introdusert. Mynter var veid og beregnet legeringen på forhånd, og så lenge en fabrikant var oppmerksom på myntens opprinnelse, var det ikke behov for en probérstein. Mynter ble vanligvis myntet av en myndighet i en omsorgsfylt beskyttet prosess og deretter stemplet med et emblem som garanterte dens vekt og metallets verdi. Det var imidlertid ganske vanlig for myndigheter å sikre seg at verdien av slike penger lå i dets emblem og således begynte å redusere verdien av valutaen ved å senke innholdet av verdifullt metall i myntene. Såkalte «skitne penger» var fra begynnelsen av pengenes innførsel «urene penger» ved at legeringen inneholdt mindre verdifullt metall enn opprinnelige lovt. Pengenes verdi hvilte på en "tillit" mellom kjøper og selger, og minsket tillit forsvant også pengenes verdi. For å garantere for tilliten, det vil si at myntene hadde denne bestemte verdien av et kostbart metalls verdi, selv om mynten var «uren», kunne mynter veksles inn i en gitt mengde kostbart metall. Selv om gull og sølv ble vanligvis benyttet for prege mynter, kunne også annet metall bli brukt. I oldtidens Sparta ble det preget mynter fra jern for avskrekke dens borgere fra å drive med utenlandshandel. Tidlig på 1600-tallet var det mangel på kostbart metall i Sverige og det ble da produsert «platepenger» som var store flater av kopper som var på rundt 50 cm eller mer i lengde og bredde, og som ble passende stemplet med et trykk som indikerte platens verdi. Metall som penger. Under Romerriket ble det produsert mynter av tre forskjellige metaller: "aureus" (gull), "denarius" (sølv) og "sestertius" (bronse). Deres verdi var rangert etter metallets relative knapphet: gull var mer sjeldent enn sølv som var mer sjeldent enn bronse. De hadde alle bildet av den herskende keiser på den ene siden og de legendariske figurene Romulus og Remus på den andre som henvisning til Romas opprinnelse. Gull forekommer rent i naturen og ble tidligere framstillet gjennom utvasking. Gull har i alle tider blitt skattet for dens bestandighet og glans. Metallet er meget smidig og framstilles i ekstremt tynne folier. Likeledes er sølv egnet som vanlig myntmetall ved å være smidig og lett å bearbeide. Med tiden får dog sølv en mørkere farge ved oksidering. Sølv ble framstilt ved å hendte ut sølvholdig blyglans hvor blyet ble skilt og man satt igjen med sølv. Kobber (som bronse ble framstilt av i blanding med tinn) er også vanlig som myntmetall. Ordet kobber er avledet fra øya Kypros, latin "cuprum", «metall fra Kypros», ettersom øya hadde en rik forekomst på metallet. Kobber ble benyttet i alle tider for å gjøre en legering sammen med sølv for mynter av lavere verdi. Mynt har også blitt tilvirket i rent kobber med verdi i vekt på midten av 1600-tallet, og med symbolsk verdi på begynnelsen av 1700-tallet. Eksempelvis består en kronemynt fra Sverige av 75 prosent kobber og 25 prosent nikkel. Det romerske myntsystemet overlevde Romerriket. Priser ble framdeles uttrykt i sølvdenarer under Karl den store, frankernes konge fra 771 til 814. Lenge før man i Norden begynte å prege egne mynter var mynter i omløp. De eldste man har funnet er romerske sølvdenarer fra rundt 100 e.Kr., til sammen rundt 7600 stykker og av disse er rundt 5000 funnet på Gotland. Men allerede på Karl den stores tid var det kronisk mangel på sølv i Vest-Europa. Med handel skaffet Europa seg varer fra Midtøsten og Østen, men samtidig fløt sølv ut av Europa i store mengder. Det var to måter å overkomme sølvmangelen, det ene var å selge varer som var ettertraktet i muslimske land: slaver og tømmer, eller man kunne gå til krig for å skaffe seg det man trengte. Det har blitt hevdet at drivkraften bak korstogene var grådigheten etter edelt metall, ikke primært religiøse grunner. Den totale gevinsten var dog mager, og betegnende nok ble det fjerde korstoget (1202–1204) utnyttet av norditalienske byer til å plyndre Konstantinopel, den største kristne byen i Øst, og var således medvirkende til at det bysantinske riket falt for muslimene to århundrer senere. a>, den siste "Sapa Inka" den 29. august 1533 Da Spania oppdaget og deretter utnyttet Den nye verden i Sør-Amerika var drivkraften edelt metall. Inkaindianerne kunne ikke forstå europeernes begjær etter gull og sølv, som de selv verdsatte etter deres estetiske egenskaper, hvor gull var «solens svette» og sølv var «månens tårer». Francisco Pizarro ledet den første av tre ekspedisjoner inn i Peru i 1525 med moderne skytevåpen som de innfødte var uforstående til. Etter å ha tatt inkakongen Atahualpa til fange og etter at denne skjønte hva europeerne egentlig ønsket, lovte han å fylle det rom han satt fange i med gull en gang og med sølv to ganger. I alt samlet inkaene inn mer enn 6 tonn med gull og 12 tonn med sølv, Deretter ble Atahualpa likevel henrettet og Inkariket revet i stykker i en orgie av spansk plyndring. Edelt metall ble sendt over Atlanterhavet til hjemlandet Spania og den spanske krone som hadde finansiert ekspedisjonene og selv tok en femtedel. Konvoier av skip, opptil hundre av gangen, fraktet 170 tonn sølv hver år fra Sør-Amerika til Spania. Alt sølvet innfridde de grådigste spanske drømmer. Sølvet finansierte ikke bare Spanias kriger i Europa, men også Europas voksende handel med Asia. Likevel kunne sølvet erobre de opprørske Nederlandene for Spania, og heller ikke sikre protestantiske England for den katolske spanske krone, og ikke redde Spania fra en ubønnhørlig økonomisk og geopolitisk nedgang. Hva de spanske monarkene ikke forsto var at overflod av edelt metall er like ille som knapphet på det. Verdien på kostbare metaller er ikke konstant. Det spanjolene ikke forsto var at om de hadde et tonn med sølv og deretter skaffet seg et tonn til, var de ikke dobbelt så rike. En økning i mengden gjør ikke samfunnet rikere. Penger er ikke mer verdt enn hva andre er villig til å gi for det. Spanjolene plyndret og deretter gravde ut så store mengder med edelt metall at kjøpekraften sank i forhold til andre varer. Når kjøpekraften synker stiger samtidig prisene. Under hele den såkalte prisrevolusjonen som påvirket hele Europa mellom 1540 og 1640 økte matprisene betydelig etter å ha ligget stille i nær 300 år. Bare i England, hvor det finnes best tall for, økte leveomkostningene syv ganger større i perioden. For Spania ble sølvet som oljen er det for dagens Saudi-Arabia og Nigeria i dag: sølvet fortrengte insentivene til produktiv økonomisk aktivitet. Pengetelleren, maleri av Pompeo Massani, 1920 Metallbaserte penger hadde den fordelen at deres iboende verdi innenfor myntene i seg selv — på den annen side framkalte de manipuleringer: å klippe mynter i et forsøk på å skaffe seg og resirkulere det kostbare metallet. Et større problem var den samtidige sameksistensen av gull, sølv og koppermynter i Europa. Engelske og spanske handelsfolk verdsatte gullmynter mer enn sølv mynter, noe også deres naboland gjorde, noe som førte til at engelske gullbaserte guinea-mynter begynte å stige i verdi opp mot den engelske sølvbaserte krone på 1670- og 1680-tallet. Som en konsekvens ble sølv til sist dratt vekk fra England ved at tvilsomme mengder av gull som kom inn i landet i en grad som intet annet europeisk land ville dele. Effekten var verre for asiatiske handelsfolk som ikke delte den europeiske vurdering av gull — gull forlot Asia og sølv forlot Europa i slike kvanta at europeiske observatører som Isaac Newton, mester av Royal Mint, observerte forholdet med uro. Det kom stabilitet inn i systemet ved de nasjonale bankene garanterte å veksle penger med gull ved pengenes lovte verdi. Dette kom ikke med letthet. Bank of England risikerte en nasjonal finansiell katastrofe på 1730-tallet da kundene forlangte at deres penger ble vekslet til gull i frykt for en øyeblikkelig krise. Til sist var det Londons handelshus som reddet banken og nasjonen ved stille økonomiske garantier. Et annet skritt i evolusjonen av penger var endringen fra en mynt som var en enhet for vekt til å være en enhet for verdi. Det var et skille som ble gjort mellom dens vareverdi og dens spesifikke verdi. Forskjellen er at disse verdiene er "seigniorage", det vil si nettooverskuddet man får ved å utstede en valuta. Overskuddet oppstår på grunn av forskjellen mellom pengenes påtrykte verdi og omkostningene med å trykke, distribuere og til sist trekke det tilbake fra sirkulasjon. Bank og penger. «Gjerrigknarken», nedsettende framstilling av jødisk pengeutlåner ved Raja Ravi Varma, 1901. Skuespiller Herbert Beerbohm Tree som pengeutlåneren Shylock, maleri ved Charles Buchel (1895–1935). Penger og bankvesenet er nært knyttet sammen. De første bankene var handelsmenn i oldtiden som ga lån til bønder og andre handelsmenn som fraktet varer mellom byene. De første nedtegnelser av slike aktiviteter er datert tilbake til rundt 2000 f.Kr. i Assyria og Babylonia. Senere i antikkens Hellas og under Romerriket var pengelånere basert i templene, men med to nyvinninger: de aksepterte å oppbevare penger (innskudd) og de vekslet penger fra en valuta til en annen. Tilsvarende utvikling, og uavhengig av hverandre oppsto også i oldtidens Kina og India. Bank i den moderne mening av ordet går tilbake til middelalderen og tidlig renessanse i de rike norditalienske byene som Firenze, Venezia og Genoa. Disse begynte som handelsbanker, i den forstand at de var finansielle institusjoner som skaffet kapital til selskaper i form av delt eierskap framfor lån, og ble oppfunnet av italienske kornkjøpmenn. Blant de mange levningene etter Romerriket var tallsystemet romertall (i, ii, iii, iv...) som var meget dårlig egnet for komplekse matematiske beregninger, ikke minst tungvindt for handelen. Få steder var det mer problematisk enn i Pisa som måtte håndtere syv ulike myntenheter. Det økonomiske systemet i Østen var langt mer avansert. En ung matematiker ved navn Leonardo Fibonacci fra Pisa hadde fordypet seg i det som han kalte «den indiske metode», en kombinasjon av indisk og arabisk kunnskap. I hans bok "Liber Abaci", «Regnekunsten», (1202) revolusjonerte europeernes måte å telle på, og selv om det var motstand i begynnelsen, særlig fra kirken, var det aller viktigste innføringen av hinduisk-arabiske talltegn (1, 2, 3, 4...). Samtidig som handelsmenn og bankere i Lombardia vokste i størrelse og makt basert på styrken i de lombaridske slettenes kornavlinger, kom mange som ble tiltrukket av denne handelen, blant annet jøder fra Konstantinopel som hadde flyktet fra forfølgelse og tvangskonvertering i Spania fra 1492. Fra Konstantinopel og andre osmanske havner opprettet de handelsforbindelser med Venezia. Jøder som flyktet fra krig etablerte seg i 1509 og uvillige myndigheter avsatt et eget område, "ghetto nuovo", i 1516 med sterke restriksjoner. Jødene fikk ikke lov til eie jord, men det var ett yrke kristne ikke vil ta i og det var utlån av penger mot rente. Jødene slo seg opp som en etnisk minoritet på det som foraktelig kalles lånehaier og ågeri. De drev forretning utenfor bygningen som en gang var kjent som Banco Rosso i en trang getto utenfor Venezias sentrum, sittende bak bordene, "tavule", på benkene sine, "banci". Hit kom Venezias handelsmenn for å låne penger. For kristne var det en synd å låne ut penger med rente. Ågerkarer, som lånte ut penger med rente, var blitt lyst i bann ved tredje Laterankonsil i 1179. Selv det å hevde at åger ikke var en synd ble fordømt som kjetteri og i Dantes "Den guddommelige komedie" i Canto XVII så dikteren for seg en særlig del av Helvetes syvende sirkel som reservert for ågerkarer. Det samme tabu eksisterte også for jødene og muslimene. Men det fantes et beleilig smutthull i "Femte Mosebok" 23:19-20: "«Du skal ikke kreve renter av din landsmann, verken av penger eller mat eller av noe annet skal du ta renter. Av utlendinger kan du kreve renter, men ikke av din landsmann. Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt du foretar deg...»" Med andre ord kunne en jøde ikke ta renter fra en annen jøde, men dog fra en kristen. Prisen de betalte for dette privilegiet var sosial fordømmelse, noe William Shakespeares drama "Kjøpmannen i Venedig" (1596-97) handler om. Her låner jøden og pantelåneren Shylock ut penger til handelsmannen Antonio med pant fra et pund kjøtt fra Antonios kropp. Når Antonio kan gjøre opp for seg krever Shylock panten innkrevd ved domstolen. Shakespeares stykke illustrerer tre viktige poeng (hvis vi ser bort fra den antisemittiske problemstillingen): i kredittmarkedets spede begynnelse tok utlånerne ågerrenter; domstoler for å løse finansielle tvister uten å gripe til vold; og sårbarheten til minoritetskreditorer stilt overfor fiendtlige debitorer som tilhører en etnisk majoritet. Over store deler av Europa tok jødene på seg den foraktelige ågerrollen ettersom andre muligheter var utestengt for dem. Samtidig som jødene bidro til oppbyggingen av den moderne stat, blant annet i funksjon som bank og ved finansiering av kirker og andre store byggverk, sto de overfor tidvise og jevnlige forfølgelser og folkemord. Deres posisjonen var alltid truet, noe som viste seg da kong Edvard I av England valgte i 1290 å forvise jødene fra riket og konfiskere deres midler framfor å betale sin gjeld. De fikk ikke tillatelse å komme tilbake til engelsk jord før under styret til Oliver Cromwell. Jødene brakte med seg til de italienske handelsbyene antikkens handelspraksis fra Midtøsten og Det fjerne Østens silkeveien. Opprinnelig benyttet for finansiering av lange handelsreiser, ble de samme metodene benyttet for finansiere produksjon og handel med korn. De jødiske nykommerne kunne i motsetning til kristne låne penger til bønder, gi høyrrisikolån, mot verdien av kommende avlinger. Deretter begynte de å fremme betaling mot framtidig avlevering av korn seilt til fjerne havner. Oversjøisk handel av det slaget som Venezia var avhengig av for sin rikdom ville ikke ha vært mulig om ikke de som finansierte handelen kunne få en gevinst for å risikere pengene sine. I begge tilfeller skapte de profitt fra nåtidens diskonto mot framtidig pris. Denne todelte handelen var tidkrevende og snart oppsto det en egen klasse med handelsfolk som handlet i korngjeld framfor korn. Jødiske handelsmenn utførte både finansiering (kreditt) og kapitalinnskudd (forsikring). Finansiering skjedde med lån til avling i begynnelsen av sesongen, noe som gjorde det mulig for en bonde å utvikle og produsere (såing, modning, luking og høsting) sin årlige avling. Forsikring i form av å sikre at avlingen kom fram til kjøperen, grossisten. Cosimo de' Medici, profilportrett av Angelo Bronzino Mot slutten av perioden, i høyrenessansen, begynte tabuet og uviljen mot å ta renter å minske, og selv om den fortsatt eksisterte på Shakespeares tid, var den åpenbart svekket. Shakespeares Shylock var ikke den eneste pengeutlåneren som oppdaget kreditors iboende svakhet, særlig når kreditor var en utlending. Tidlig på 1300-tallet hadde Italias finansverden vært dominert av tre florentinske hus: Bardi, Peruzzi og Acciaiuli. Alle tre ble feid overende på 1340-tallet av mislighold av to av deres viktigste klienter, kong Robert I av Napoli og kong Edvard III av England (det var hans bestefar som drev jødene fra England etter å ha misligholdt sin gjeld). Familien Medici endret situasjonen fra og med Giovanni di Bicci de' Medici, grunnleggeren av dynastiet, som bygde opp en stor makt og stor rikdom. I 1385 ble han sjef for de romerske filialene av banken som ble drevet av en slektning, en pengelåner fra Firenze. I Roma bygget Giovanni opp sitt omdømme som valutahandler. Pavedømmet var den ideelle klient på grunn av de mange valutaene som fløt inn og ut av Vatikanets pengekister. Selv om kirken fordømte innkrevning av rente, var det andre måter å tjene på transaksjoner med penger. Istedenfor sjekker med gjeld og rente, ble instruksjonene gitt muntlig og notert i bankens bøker. I en tidlig form for dobbelt bokføring, fikk de som satte inn penger "discrezione" som kompensasjon (som sto i forhold til firmaets årlige fortjeneste) som gevinst for at de risikerte pengene sine. I tillegg drev Mediciene diversifisering ved at risikoen ble spredt på mange hender i motsetningen til tidligere italienske banker som hadde vært monolittiske strukturer som lett gikk konkurs (italiensk "banca rotta", «brukket benk») om de rammet av misligholdt lån. Medicienes filial i Roma alene hadde snart en fortjenestemargin på 30 prosent. Da pave Pius II ble pave i 1458 var Giovannis sønn Cosimo de' Medici i praksis den florentinske stat. Banksystemet var blitt en statsmakt i staten. Handelsveksel for varebytte. Mengder med penger, oljemaleri av Victor Dubreuil, 1893 Veksler for varebytte ble alminnelig med ekspansjonen av den europeiske handelen mot slutten av middelalderen. En blomstrende italiensk engroshandel i tekstiler, ulltøy, vin, tinn og andre handelsvarer var meget avhengig av kreditt for dens hurtige ekspansjon og vekst. Varer ble tilbudt til en kjøper mot en faktura for handelen som utgjorde kjøperens løfte om betaling ved en spesifikk framtidig dato. Forutsatt at kjøperen var aktverdig og hederlig eller at fakturaen ble godkjent av en pålitelig garantist, kunne selgeren deretter presentere fakturaen til en handelsbank og utløse den i penger til en diskontert verdi før den faktisk forfalt. Disse vekslene kunne også bli benyttet som en form for betaling av selgeren for gjøre ytterligere kjøp fra sine egne leverandører. Således ble vekslene – en tidlig form for kreditt – både et medium for veksling av varer og et medium for å oppbevare verdier. Som utlån ble gjort av oldtidens egyptere i form av kornbanker, ble disse handelskredittene en betydelig kilde for å skape nye penger. I England ble handelsveksler en viktig form for kreditt og penger i løpet av det siste kvarten av 1700-tallet og den første kvarten av 1800-tallet før pengeseddeler, sjekker og kassekreditter ble jevnt tilgjengelige. Gjenparter. Guilder «Bancozettel» fra 1806, utstedt av Wiener Stadtbanco, de første papirpengene utstedt i Østerrike. Å akseptere symbolske former for penger åpnet opp for et oppfattende nytt rik for menneskelig kreativitet. Et symbol kunne bli benyttet for å representere noe av verdi som var tilgjengelig i fysisk lagring et eller annet sted, eksempelvis som korn i lagerhus. Det kunne også bli benyttet til å representere noe av verdi som var tilgjengelig senere i tid, eksempelvis som en skriftlig seddel med et løfte om veksling, et dokument som beordret noen om å betale en bestemt sum med penger til en annen ved en bestemt dato eller når bestemte forhold var blitt oppfylt. Gjeldsbrev utstedt av Luis Vernet til de ansatte som arbeidet form på hans bosetning i Port Louis (Puerto Luis) på Falklandsøyene. På 1100-tallet introduserte de engelske monarkene en tidlig form for veksel i form av to trestykker eller stokker med sammenfallende innskårne merker på. Vekselen som ble gitt til den som betalte ble kjent som «tally stick», noe som kan oversettes tilnærmet til «gjenpartstokk». Det engelske begrepet for aksje, "stock", er avledet fra dette begrepet. Disse kom opprinnelig i bruk på en tid da papir var sjeldent og derfor kostbart, og bruken av disse gjenpartstokkene forble i bruk fram til begynnelsen av 1800-tallet, selv etter at penger i papirform var blitt rådende. Antallet med innskjærninger i stokkene ble benyttet til å angi ulike mengder av skatt som var blitt betalt til kronen. Innledningsvis var disse stokkene kun benyttet som en form for kvitteringer til skattebetaleren på den tiden han hadde innfridd sine forpliktelser. Etter hvert som skattedirektoratet ble mer effektivt begynte de å utstedte stokker som betegnet et løfte på skatt som skattebetaleren måtte gjøre i framtiden ved bestemte tider i løpet av året. Hver stokk besto av et tilpasset par – en stokk som ble gitt til skattebetaleren ved skattebetalingen som representerte den mengde skatt som ble betalt senere og den andre ble oppbevart av finansdepartementet og representerte den mengde skatt som ble samlet ved en framtidig dato. Finansdepartementet oppdaget at disse stokkene også kunne bli benyttet for å skape penger. Når kronen hadde tømt sine nåværende ressurser, kunne disse stokkene benyttes til å representere framtidig skattebetalinger til kronen som en form for betaling til kronens egne kreditorer, som igjen kunne enten samle skattebeløpet direkte fra skattebetalerne eller benytte den samme stokken til å betale deres egen skatt til myndighetene. Således ble disse stokkene et akseptert medium for utveksling for en del former for transaksjoner og et akseptert medium for å lagre verdier. Som girobankene for det hadde finansdepartementet snart innsett at det også kunne utstedte stokker som ikke var støttet av noen bestemt betaling av skatt. Ved å gjøre så skapte finansdepartementet nye penger som var støttet av offentlig tillit og tillit til monarkiet framfor av bestemte inntekter fra avgifter. Gullsmedbanker. Gullsmedene i England hadde vært håndverkere, handelsmenn i umyntet gullbarrer og utlånere av penger siden 1500-tallet. Men de var ikke de første som fungerte som finansielle mellommenn. Tidlig på 1600-tallet var notariuser og meklere de første som oppbevarte verdier med den uttrykte hensikt å låne det ut. Kjøpmenn og handelsmenn hadde samlet seg store mengder av gull og de overdro deres rikdom til Royal Mint for trygg lagring. I 1640 bemektiget kong Karl I av England med tvang den private gullrikdom som Royal Mint hadde oppbevart under påskuddet av dette var et lån til ham, om enn tilbakebetalt med tid og studer. Etter dette foretrakk handelsmennene å lagre deres gull hos gullsmedene i London som hadde egne sikre lagringshvelv, og for denne tjenesten tok gullsmedene et mindre honorar. I bytte for hver deponering av edelt metall utstedte gullsmedene en kvittering som sertifiserte mengden og renheten i det metallet som de hadde i sin oppbevaring. Gradvis tok gullsmedene over funksjonen til meklerne til å låne ut på vegne av en innskyter og således utviklet moderne bankfunksjoner; sedler eller kvitteringer med løfte om utbetaling ble utstedt for de penger eller verdier som var lagret av kunden eller som var et lån til gullsmeden, det vil si at innskyteren uttrykkelig tillater gullsmeden til å benytte seg av pengene for andre hensikter, inkludert utlån til sin kunder. Gullsmeden krevde intet honorar eller selv betalte renter på disse innskuddene. Ettersom d veksler som ble utstedt med løfter om utbetalinger kunne utbetales når kunden måtte kreve det, og lånene til gullsmedens kunder ble tilbakebetalt over en lengre tidsperiode, var dette en tidlig form for fraksjonert banksystem. Sedlene med løftene om utbetaling ved behov utviklet seg til en anvisning som kunne sirkulere i en safe og var en hendig form for penger som ble støttet av gullsmedens løfte om utbetalinger. Lagring av gull var relativt stabilt, som ofte forble hos gullsmedene i år etter år, slik at det var liten risiko for at standarden ikke skulle holde så lenge som kundene og offentligheten hadde tillit til gullsmedenes rettskaffenhet og deres finansielle soliditet ble opprettholdt. Av den grunn ble Londons gullsmeder forløperne til britisk banksystem og prominente skapere av nye penger basert på systemet av kreditt. Kravet om deponering. Den fremste forretning til de tidlige handelsbanker var å fremme handel. Den nye klasse av kommersielle banker gjorde var akseptering av deponeringer og utstedelser av lån som deres fremste aktivitet. De lånte penger de mottok på bankinnskudd. De skapte tilleggspenger i form av nye banksedler. Pengene de skapte var delvis støttet eller forsikret av gull, sølv eller andre former for aktiva, og delvis støttet av offentlig tillit i de institusjoner som skapte de. Kravet om deponering av innskudd i bankkontoer og som er tilgjengelig for tilbaketrekking ved forgodtbefinnende av depositar (innskyter). Tilbaketrekning av fond fra kontoen krever noen form for kontraktsforhandlinger eller noen form for tidligere foranstaltninger med banken. Så lenge som innskuddskontoen balanserer er det nok å dekke mengden av uttrekkingen, og denne skjer i henhold til de prosedyrer som er fastsatt av den finansielle institusjonen slik at alle fond kan bli tilbaketrukket ved behov. Bankseddel. Banker og pengenes historie er uadskillelig knyttet sammen. Utstedelsen av papirpenger ble satt i gang av kommersielle banker. Inspirert av suksessen til gullsmedene i London, hvor en del av dem var forgjengerne til de store engelske bankene, begynte banker å utgi papirskriv som passende nok ble hetende «banksedler» (altså pengesedler) og som sirkulerte på den samme måten som når myndighetene utstedte valuta som sirkulerer i dag. I England fortsatte denne praksisen fram til 1694. Skotske banker fortsatte å utstede sedler fram til 1850. I USA fortsatte denne praksisen gjennom hele 1800-tallet, og hvor det på en tid var mer enn 5000 forskjellige typer med banksedler som ble utstedt av forskjellige kommersielle banker. Kun de sedler som var utstedt av de største, mest solide bankene ble akseptert. Sedler fra små og mindre kjente banker sirkulerte lokalt. Lengre unna fra hjemmet ble den kun akseptert ved en diskontert veksel, om akseptert i det hele tatt. Spredningen av forskjellige typer av penger gikk hånd i hånd med en stor økning i finansielle institusjoner. Disse banksedlene var en form for representative penger som kunne bli konvertert til gull eller sølv ved anvendelse i banken. Ettersom banken utstedte sedler som langt overgikk hva de hadde av gull og sølv i sin besittelse, kunne plutselig tap av publikums tillit til en bank kunne det føre til en masseinnløsning av banksedler og resultere i at banken gikk konkurs, som på engelsk treffende nok heter bank"ruptcy". Bruken av banksedler utstedt av private kommersielle banker som et lovlig betalingsmiddel har gradvis blitt erstattet av emisjoner autorisert og kontrollert av nasjonale myndigheter. Bank of England ble gitt enerettigheter til utstede banksedler i England etter 1694. I USA er det Federal Reserve som er gitt tilsvarende rettigheter etter at det ble etablert i 1913. Inntil nylig er det myndighetsautoriserte valuta som utgjør såkalte representativ penger ettersom de er delvis støttet av gull eller sølv, og derfor teoretisk kan konverteres til disse edelmetallene når som helst. Gullstøttete banksedler. For- og baksiden av en dollarseddel. Begrepet gullstandard er ofte feilaktig antatt å referere til en valuta hvor sedler ble støttet av og som kan innløses i den samme verdimengden i gull. Britisk pund var den sterkeste, mest stabile valuta på 1800-tallet og ofte betraktet som den nærmeste likeverdighet til rent gull, dog var det på høyden av gullstandarden kun nok gull i britisk eie til å innveksle kun en fraksjon av den valutaen som da var i sirkulasjon. I 1880 utstedte de amerikanske myndighetene gullaksjer som tilsvarte i verdi til kun 16 prosent av valutaen og krevde innlån i kommersielle banker. Ved 1970 var på rundt 0,5 prosent. Gullstandarden var kun et system for veksling av verdier mellom nasjonale valutaer, aldri en enighet til å veksle alle papirsedler i gull. Den klassiske gullstandarden som var rådende i perioden 1880 og 1913 var en kjerne av ledende handelsnasjoner som var enige om å overholde en fastsatt gullpris og kontinuerlig valutakonvertibilitet. Gull ble benyttet til bestemme regnskap mellom disse nasjonene. Da den første verdenskrig brøt ut ble Storbritannia tvunget til oppgi gullstandarden selv for deres internasjonale transaksjoner. Andre nasjoner fulgte raskt etter. Etter et kortvarig forsøk på å gjenopprette gullstandarden på 1920-tallet, ble den til sist endelig forlatt av Storbritannia og andre ledende nasjoner etter den store depresjonen. Forut avskaffelsen av gullstandarden ble de følgende ord trykket på hver eneste amerikansk dollarseddel: "«I promise to pay the bearer on demand, the sum of one dollar»", det vil si «Jeg lover å betale ihendehaver ved forlangende, summen av en dollar», fulgt av signaturen til USAs finansminister. Andre benevnelser bar med seg tilsvarende forpliktelser på hver seddel. Valutaen til andre nasjoner bar ofte tilsvarende løfter. I tidligere tider signaliserte slike løfter at ihendehaveren kunne innveksle valutasedler for deres tilsvarende verdimengde i gull eller sølv. USA tilpasset en sølvstandard i 1785 med den mening at verdien av en amerikansk daller representerte en bestemt tilsvarende mengde i sølv og kunne bli innvekslet i sølvmynter. Men selv ved dens inskripsjon var ikke USAs regjering ikke påkrevd til å opprettholde sølvreserver som var nok til å innveksle alle sedler som var utstedt. Gjennom det mest av 1900-tallet og fram til 1971 ble amerikansk dollar «støttet» av gull, men fra 1934 var det kun utenlandske ihendehavere av disse sedlene som kunne veksle dem inn i metall. Fiat-penger. Det kinesiske Yuan-dynastiets pengesedler er historiens første kjente fiat-penger (fra latin, «la det skje». Fiat-penger er en betegnelse på penger som "ikke" er sikret med underliggende verdier eller andre varer som gull, sølv, eiendom, olje og lignende. Pengene i seg selv er gitt av regjeringen ved "fiat" (latin for «la det skje») eller forordning, og således har pengene den verdi som de som utgir pengene sier at de har, og verdien hviler utelukkende på hva som "hevdes" at de er verdt og den "tillit" som man har til dette. De fleste penger i verden er fiat-penger, eksempelvis amerikanske dollar, euro og norske kroner. Fiat-penger har sin opprinnelse i 1000-tallets Kina, og dets bruk ble utstrakt i løpet av Yuan- og Ming-dynastiene. Det såkalte Nixon-sjokket, det vil si en rekke økonomiske grep som ble tatt av den amerikanske presidenten Richard Nixon i 1971, og særlig ved ensidig å kansellere den direkte konverteringen av amerikansk dollar til gull. Således ble Bretton Woods-systemet for internasjonal finansiell utveksling avsluttet. Siden da har alle valutaer vært fiat-valuta. Song-dynastiet i Kina var det første rike som utstedte papirpenger, "jiaozi", en gang rundt 900-tallet. Selv om disse sedlene hadde en bestemt utvekslingsverdi i form av gull, sølv eller silke, ble slik utveksling i praksis aldri tillatt. Disse sedlene var opprinnelig ment å bli innløst etter tre år og erstattet av nye sedler med en 3 prosent betalingsgebyr, men da flere av dem ble trykket uten at de eldre ble trukket tilbake oppsto det inflasjon. Det påfølgende Yuan-dynastiet var det første dynasti i Kina som benyttet papirvaluta som det dominerende betalingsmiddel, men risikoen var fortsatt overhengende og endte i galopperende inflasjon. Ved 1455 forsøkte det nye Ming-dynastiet å ta grep om den økonomisk ekspansjonen og inflasjonen ved å avslutte bruken av papirpenger. Regjeringer har gjennom historien endret til former for fiat-penger i trange tider, eksempelvis ved krig, tidvis ved utsette løftet om innveksling i gull eller rett og slett å bare trykke enda mere penger ved behov. Flere penger fører til uttynning av markedsverdien av alle penger som er utstedt, hvilket er definisjonen på inflasjon. Åpen markedsoperasjon som er ett av de nasjonale sentralbankenes virkemidler. Gjennom å kjøpe eller selge statspapirer endrer banken den monetære basen og kan på så vis justere renten. Ved den første verdenskrig hadde de fleste nasjoner med en lovlig regjering monopol på pengesedler og som dens lovlige betalingsstatus. I teorien lovte myndighetene fortsatt å veksle sedlene ved forlangende, men krigens kostnader og den massive ekspansjonen deretter fikk myndighetene til utsette innløsning. Siden det ikke eksisterte noen direkte straff å gjøre det var ikke myndighetene direkte ansvarlig for de økonomiske konsekvensene for å trykke opp flere penger, noe som førte til galopperende inflasjon – eksempelvis i Weimarrepublikkens Tyskland. Som nevnt avsluttet USA i 1971 å innløse penger. Ved dette tidspunktet hadde utviklingslandenes økonomi vært støttet mot amerikansk dollar (se De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse) og det betydde at det meste av verdens valuta ble basert på fiat-penger. Etter Gulfkrigen opphevet Iraks president, Saddam Hussein, de eksisterende irakiske fiat-pengene og erstattet den med en ny valuta. Til tross for at den ikke var støttet av en verdi eller vare og uten noen sentral autoritet som bestemte dens bruk eller forsvarte dens verdi, fortsatte den gamle valutaen å sirkulere innenfor det politisk isolerte kurdiske områdene av Irak. Det ble kjent som «sveitsisk dinar» og denne valutaen holdt seg relativt sterk og stabil i over et tiår. Valutaen ble formelt erstattet med den påfølgende Irak-krigen. Felles pengesystem for EU. Euro, symbolisert med tegnet €, er den offisielle valutaen for eurosonen, som er betegnelsen for de sytten medlemsland av Den europeiske union (EU). Disse land er tilsluttet Den økonomiske og monetære union (EMU) og den europeiske sentralbank (ESB) er ansvarlig for Eurosonens pengepolitikk. Eurosonen består av følgende land: Østerrike, Belgia, Kypros, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Malta, Nederland, Portugal, Slovakia, Slovenia, og Spania. I tillegg blir valutaen også benyttet fem andre europeiske land: Montenegro, Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten, og i Kosovo. Av EUs 15 første medlemsland er det i dag kun Sverige, Danmark og Storbritannia som har unnlatt å innføre fellesvalutaen De tolv første nasjonale valutaer som skulle erstattes av euroen fikk sine respektive valutakurser fastsatt i forhold til fellesvalutaen på høsten i 1998. Euro ble introdusert som elektronisk valuta den 1. januar 1999, og den 1. januar 2002 som fysisk betalingsenhet. Hensikten med en felles valutaenhet for Europa var å redusere kurssvigningene mellom valutaene i EU, og oppnå monetær stabilitet i Europa. Euroen er den største reservevaluta i verden foruten den valuta som blir nest mest handlet med i verden etter amerikansk dollar. Per juli 2011 var det bortimot 890 milliarder euro i sirkulasjon. Euroen har den høyeste kombinerte verdi av pengesedler og mynter i sirkulasjon i verden, og har således passert amerikansk dollar. Elektroniske penger. Et kredittkorts fire føre siffer. Pengenes historie forteller at penger er ikke metall, verken mynter eller edelt metall som gull. Det er "skriftlig tillit" (kreditt kommer fra latinske "credo", «jeg tror»). Det synes som det ikke spiller noen rolle hva skriften står på, om det størket leire, på papir, på metall eller på en dataskjerm. Alt kan fungere som penger, sjeldne skjell, steinplater, sigaretter og i vår elektroniske tidsalder siden begynnelsen av 1990-tallet synes det også som «ingenting» kan være penger, eller riktigere som et elektronisk tallsystem basert på 0 og 1. Elektronisk penger, også kjent som e-penger, digitale penger, og lignende, referer til penger som utveksles utelukkende elektronisk via kort, datamaskin, eller kanskje mobiltelefon. Typisk involverer dette bruk av store nettverk av datamaskiner. Kredittkort, Electronic Funds Transfer (EFT), giro, og virtuell valuta (som benyttes i ulike nettsamfunn som blant annet dataspill) er alle eksempler på elektroniske penger. En av pionerene innenfor elektroniske penger var Proton som ble utviklet i 1995 av Banksys, en selskap for betalingssystemer eid av 60 belgiske banker og som ble rullet ut i syv land. I Belgia alene var det mer 1,5 millioner kort i slutten av 1998. Denne teknologien ble lisensiert ut til andre selskaper, blant annet Nederlands Chipknip-program, Brasils PROTON-program og Australias «cash dispenser» («pengebeholdere»). Er elektroniske kort et gode i et system hvor forbrukerne knapt ser pengene de handler med (unntatt når man tar penger ut av en minibank med bankkort)? En del undersøkelser hevder at kredittkortene gir frihet og uavhengighet. Forbruksgjeld er en akseptert del av hverdagsliv i USA og amerikanske husstander hadde i gjennomsnitt nærmere 50 000 kroner i kredittkortgjeld i 2008. Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg økte husholdningenes gjeld i første kvartal i 2011 med 181 milliarder kroner. Amerikansk økonomi og økt forbruksgjeld er nært knyttet sammen. Gjeld betraktes som akseptabelt og uunngåelig for å skaffe seg det som ble oppfattet som nødvendige eiendeler – hus, møbler og bil. Mountain Time. Mountain Time (MT) er vist ved det grønne feltet litt til venstre for midten Mountain Time (MT) er navnet som benyttes i USA og Canada på tidssonen hvis normaltid ligger 7 timer bak UTC, altså UTC-7. Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 105te meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Mountain Standard Time (MST) til normaltid/vintertid (UTC-7), mens Mountain Daylight Time (MDT) viser til sommertid (UTC-6). I Mexico kalles tidssonen "tiempo de la montaña" eller "zona Pacífico". Navnet «Mountain Time» er valgt fordi nesten hele Rocky Mountains, som strekker seg fra nordlige Canada til New Mexico, befinner seg i denne tidssonen. I Canada brukes tidssonen i Alberta, Nordvestterritoriene (bortsett fra Tungsten), mesteparten av Kitikmeot-regionen i Nunavut, deler av østre British Columbia, samt en liten del av Saskatchewan rundt byen Lloydminster. Delstater i USA med denne tidssonen er Arizona, Colorado, Montana, New Mexico, Wyoming, Utah, sørlige deler av Idaho, nordlige deler av Oregon, sørvestlige deler av North Dakota, vestlige deler av South Dakota, vestlige deler av Nebraska, samt et par fylker i Kansas, Texas og Nevada. Arizona bruker ikke sommertid, så delstaten benytter MST hele året. I Mexico brukes tidssonen i delstatene Baja California Sur, Chihuahua, mesteparten av Nayarit, Sonora, Sinaloa og 3 av 4 øyer i Islas Revillagigedo. Sonora bruker ikke sommertid, så delstaten benytter MST hele året. Mountain Time ligger en time foran Pacific Time og en time bak Central Time. Kolsdalen. Kolsdalen er en liten dal i Kristiansand kommune som strekker seg fra Tinnheia, vest for Kolsberg til Kolsdalsbukta. Nord for Vesterveien er dalen ubebygd, sør for veien ligger Xstrata Nickel Nikkelverk og et mindre tankanlegg, begge med dypvannskai mot Vestre havn innerst i Kristiansandsfjorden. John Stuart Anderson. John Stuart Anderson (født 9. januar 1908 i London, død 25. desember 1990 i Canberra) var en britisk-australsk vitenskapsmann som var professor i kjemi ved Universitetet i Melbourne og professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oxford. Anderson var sønn av en skotsk møbelsnekker. Han studerte ved Northern Polytechnic Institute, Imperial College og Royal College of Science, som alle ligger i London, og avla doktorgrad i 1931. Han arbeidet blant annet med sammensetningen av ikke-støkiometriske forbindelser. Sammen med Harry Julius Emeléus var Anderson medforfatter av læreboken "Modern Aspects of Inorganic Chemistry", først publisert i 1938, som kom i tallrike utgaver og oversettelser gjennom de neste tretti årene. Anderson mottok Davymedaljen i 1973. Han døde av kreft i Canberra på juledagen i 1990. Eastern Time. Eastern Time (MT) er vist ved det gule feltet litt til høyre Eastern Time (ET) er navnet som benyttes i USA og Canada på tidssonen hvis standardtid ligger 5 timer bak UTC, altså UTC-5. Sonen har også gått under navnet North American Eastern Time (NAET). Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 75te meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Eastern Standard Time (EST) til standardtid/vintertid (UTC-5), mens Eastern Daylight Time (EDT) viser til sommertid (UTC-4). I Canada brukes tidssonen i mesteparten av Ontario, mesteparten av Quebec og østlige deler av Nunavut. Delstater i USA som benytter Eastern Time er Georgia, New Hampshire, New Jersey, New York, North Carolina, Rhode Island, South Carolina, Virginia, mesteparten av West Virginia, Alabama, Florida, Michigan og Indiana, østlige deler av Kentucky og Tennessee. Tidssonen brukes også som en slags "de facto" offisiell tid i USA, siden tidssonen inkluderer hovedstaden (Washington, D.C.), den største byen (New York City), og omtrent halvparten av landets befolkning. Nasjonale medier rapporterer ofte om hendelser i Eastern Time. Eastern Time ligger en time foran Central Time og en time bak Atlantic Time. STS-126. STS-126 var en romferd til den internasjonale romstasjonen (ISS) i november 2008 med den amerikanske romfergen "Endeavour". Målet med ferden, referert til som ULF2 av ISS-programmet, var å levere utstyr og forsyninger til stasjonen, å utføre service på dreieleddene som lar solpanelene dreie for å følge sola ("Solar Alpha Rotary Joints", SARJ), og reparere problemet i styrbord SARJ, som hadde vært delvis ute av drift siden STS-120. Romfergen ble skutt opp den 15. november 2008 fra Kennedy Space Center i Florida uten forsinkelser eller problemer. 16. november la fergen til dokk ved ISS, der den ble liggende i 11 dager, 16 timer og 46 minutter, mens mannskapet utførte reparasjonsarbeid i løpet av fire romvandringer, og overførte last. Romfergen startet hjemferden 28. november. På grunn av dårlig vær på Kennedy Space Center, landet Endeavour først 30. november, kl. 13:25 PST (22:25 norsk tid). Mannskap. Tall i parentes angir antall romferder den enkelte har vært med på, inkludert denne romferden. EFDA. The European Fusion Development Agreement (EFDA) er en overenskomst mellom europeiske fusjonsforskningsinstitusjoner og Europakommisjonen (som representerer Euratom) for å styrke deres koordinering og samarbeid. Riperbakken. Riperbakken er en smal og svært bratt bakke som fører opp til Veienmoen fra Stabells gate i Hønefoss. Bakken starter ved Grand Hotel og ender i Høybyveien på Veienmoen. Bakken er blant annet kjent fra Ringerike Grand Prix. Den bratteste delen er cirka 350 meter lang og har en stigningsprosent på cirka 20. Like ovenfor Grand Hotel passerer veien under Randsfjordbanen i en undergang. Denne er så smal at større biler ikke kan ferdes der. Strekningen er dessuten stengt for gjennomkjøring av andre enn beboerne i området. Langs den bratteste delen er det villahusbebyggelse kun langs sørsiden. Lenger opp har bakken, som da flater ut, bebyggelse på begge sider. Der bakken flater ut er det også innkjøring til Helgeshaugen. På toppen ender bakken i Høybyveien som fortsetter over Veienmoen og krysser inn i Ringveien. Nedre del av bakken ligger innenfor grensene til den gamle bykommunen Hønefoss, men øvre del ligger i tidligere Norderhov kommune. Begge inngikk i den nye storkommunen Ringerike fra 1. januar 1964. Historisk var Riperbakken en del av hovedferdselsåren mellom Drammen og Hønefoss. Hawaii-Aleutian Time. Hawaii-Aleutian Time (HAT) er navnet som benyttes i USA på tidssonen hvis standardtid ligger 10 timer bak UTC, altså UTC-10. Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 150de meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Hawaii-Aleutian Standard Time (HAST) til standardtid/vintertid (UTC-10), mens Hawaii-Aleutian Daylight Time (HADT) viser til sommertid (UTC-9). Navnet kommer fra de to områdene tidssonen inkluderer: Hawaii og deler av Alaskas Aleutian Islands vest for 169° 30′ V lengdegrad. Mens området i Aleutian Islands benytter sommertid, gjør ikke Hawaii det. Hawaii bruker dermed HAST hele året. Hawaii-Aleutian Time ligger en time bak Alaska Time. Dolly Dots. Dolly Dots var en nederlandsk jentegruppe som eksisterte mellom 1979 til 1988. Dolly Dots hadde mange hits mellom 1979 og 1988. De var mest vellykkede i Nederland, men de ble også kjent i resten av Europa. Deres singel "Radio" ble en stor hit i Japan. "P.S." var en Top 50 Billboard Hot DanceClub Play hit i 1981. I 1984 hadde Dolly Dots sine egne TV-serier, Barbie dukker, tapeter og o.s.v. På slutten av året etter Anita Heilker forlot gruppen for å få ei datter. Hun ble senere den nederlandske stemmen til Donald Duck. Resten av bandet fortsatte som en fem-stykke. Heilker hadde allerede lansert sin egen karriere. I 1986 ga hun ut fire solo singler ("Du har Got Me Keyed Up", "Into The Night", "Dancing On The Moon" og "Ikke Treat Me Like This), samt en solo album (The Girl In Black). 2. oktober 1988 spilt Dolly Dots et farvel show på Amsterdam Escape. Etter mer enn ni år følte de at tiden var inne til å gå sine egne veier. Alla Sjabanova. Alla Sergejevna Sjabanova (russisk: Алла Сергеевна Шабанова, født 25. oktober 1982 i Dresden, Sachsen i Øst-Tyskland), er en russisk skøyteløper som representerte Russland under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt i ett allround-VM. Sprint-VM på skøyter deltatt i ett sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett enkeltdistanse-VM ved 2 konkurranser. EM på skøyter deltatt i ett EM. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. David Graf. Paul David Graf (født 16. april 1950, død 7. april 2001) var en amerikansk skuespiller. Han var best kjent for sin rolle som Sgt. Eugene Tackleberry i "Politiskolen"-filmene. Graf døde av et hjerteinfarkt mens han deltok i et familiebryllup. Turammåling. Turammålinger er en av de eldste geofysiske målemetodene som brukes i malmleting. Metoden er en elektromagnetisk metode og baserer seg på den egenskapen at malmer (sulfidmalmer) har mye bedre elektrisk ledningsevne enn de omliggende bergarter (gråberg). Turam er den metoden som har vært mest brukt i Norge, og det var Geofysisk Malmleting, senere NGU, som i utstrakt grad brukte metoden. I årene 1935 – 1974 ble ca 1375 km² av landet dekket med Turammålinger. Spesielt mange målinger ble foretatt på 50 og 60-tallet, før de ble avløst av helikoptermålinger tidlig på 70-tallet. Fysisk grunnlag. Det fysiske grunnlaget for metoden baserer seg på elektromagnetisk (EM) induksjon og det faktum at en strømførende leder omgir seg med et elektromagnetisk felt som kan måles med forholdsvis enkelt måleutstyr. En sulfidmalm er den god elektrisk leder og dersom det føres strøm gjennom malmen kan EM-feltet rundt malmen måles. På denne måten kan en stedfeste EM-feltet og dermed bestemme malmens beliggenhet. Undergrunnen må derfor energiseres slik at det går strøm i lederen. For at det skal induseres strøm i en leder må det brukes vekselstrøm. Apparatur og måleprinsipp. For å gjøre Turammålinger benyttes en sender og en mottaker. Senderen er en motorgenerator som sender ut vekselstrøm i en kabelsløyfe eller en jordet kabel som legges langs strøket i måleområdet. Frekvensen på denne strømmen kan variere. NGUs apparatur, som de fleste Turammålinger i Norge er gjort med, benyttet 500 Hz, men det finnes også flerfrekvens Turamutrustning, f.eks. med 5 frekvenser fra 25–2025 Hz. Mottakeren ved Turammålinger måler styrken av det elektromagnetiske feltet ved hjelp av en spole hvor det induseres en spenning når feltlinjene skjærer gjennom spolen. Spolen, eller vanligvis to spoler, flyttes langs profiler vinkelrett ut fra kabelen. Avlesning blir gjort med en målepunktavstand på 25–50 m. Mer detaljerte målinger krever kortere målepunktavstand. Den induserte spenningen i en leder er faseforskjøvet i forhold til primærfeltet. Derfor måles både reell- og imaginærkomponent av totalfeltet. Fasedifferansen kan også måles (Elfast). Måleprinsippet for Turammålinger er at primærfeltet fra kabelen induserer et sekundærfelt i den ledende platen. Dette feltet er motsatt rettet primærfeltet. Dette fører til at det målte totalfeltet forsterkes på den ene siden av lederen (nærmest kabelen) og svekkes på den andre i forhold til primærfeltet. Den målte totalfeltkurven normaliseres mot et teoretisk beregnet primærfelt som er avhengig kabelens lengde, avstand fra kabelen og strømstyrken. Ved å tolke feltkuvens form kan en beregne dypet til lederen (malmen) og angi fallretning. Styrken på feltet sier noe om ledningsevnen i lederen. Resultatene fra Turammålinger presenteres som tolkningskart over måleområdet. Alle ledere er plottet inn på kartet med angitt styrke, dyp og fallretning dersom det er mulig å bestemme. Turam er en av de beste metodene til å detektere dype ledere. Målingene foregår i frekvensdomene og jo lavere frekvens man bruker jo større blir dybderekkevidden. Under gode måleforhold kan en påvise malmer ned til 500 m dyp. Til dypmalmleting egner konduktiv (jordet kabel) energisering seg best. Turammålinger benyttes ikke i lenger Norge i dag. De siste målinger i NGUs regi ble gjort i 1986 og utrustningen er i dag ikke operativ. Fjellsjø gruve. Fjellsjø gruve var en liten gruve til Røros Kobberverk beliggende i det såkalte Nordgruvefeltet ca 14 km nord-nordvest for Røros. Gruven ligger i Gråhøgda, knappe tre km nordvest for det mer kjente Kongens gruve. Det ble gjort forsøksdrift 1953-56 uten at malmforkomsten ble funnet drivverdig. Fjellsjøforekomsten ble påvist i 1945 ved Turammålinger, og på grunnlag av diamantboringer ble forsøksdrift satt i gang i 1953. Det ble drevet ned en slepsynk til ca. 80 meters dyp (lengde 120 m) med tverrorter for å undersøke forekomsten. Forekomsten er plateformet, med stor utstrekning (>2000 m i Ø-V retning og bredde 200-450 m). Den ligger fra 30-80 m under dagen og er relativt flattliggende med et slakt fall mot øst. Malmen består av pyritt med mindre mengder sinkblende og kobberkis. Mektigheten viste seg for liten til drift og hengfjellet viste seg også å være av meget dårlig kvalitet. Forsøksdriften ble derfor innstilt i 1956. Nye boringer i 1975 viste tilstedeværelse av underliggende malmsone, ca 35 m under hovedsonen, bestående av flere striper med massivmineralisering bestående av pyritt, magnetkis, kobberkis og sinkblende. SP i det ene borhullet som gikk gjennom sonen antyder enten en begrenset utstrekning eller lav ledningsevne på denne mineraliseringen. Stangs gate. Stangs gate ligger i sentrum av Hønefoss og strekker seg fra øst mot vest, fra inngangen til Søndre park til Holmboes gate. Gata er en 3. tverrgate til Kongens gate, samt 2. tverrgate til Storgata og Norderhovsgata. Den er dessuten hovedinnfartsåra fra vest. Fra Søndre park (i øst) er gata stengt for både inn og utkjøring til Kongens gate. Mot Holmboes gate (i vest) er den lysregulert i krysset med Kongens gate. På sørsiden av gata, mellom Kongens gate og Storgata, ligger Hønefoss videregående skole. På nordsiden av samme strekning ligger Kvernberggata ogSentrum stopp. Mellom Storgata og Norderhovsgata ligger Hønefoss hjelpefengsel på nordsiden av gata. Mellom Norderhovsgata og Holmboes gate ligger kjøpesentret Kuben mot nord. Innkjøring til østre del av Stangs gate (strekningen fra Kongens gate til Søndre park) kan bare skje via Sundgata og Dronningens gate på Løkka. Leslie Easterbrook. Leslie Eileen Easterbrook (født 29. juli 1949 i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent i rollen som Debbie Callahan i filmen "Politiskolen". I 1985 jobbet hun med regissør George Bowers. Easterbrook ble født i Los Angeles og hun ble adoptert av en familie i det landlige Arcadia i Nebraska, hvor hun ble oppdratt. Easterbrook er et kjent ansikt blant det amerikanske publikum, med rundt et dusin spillefilmer og over 300 opptredener i forskjellige TV-serier. Easterbrook ble først kjent i rollen som Rhonda Lee i TV-serien Laverne & Shirley. Men den rollen hun er mest kjent for er som Debbie Callahan i den populære filmserien Politiskolen. Blant TV-seriene hun har dukket opp i er Murder, She Wrote, Hangin 'med Mr. Cooper, Baywatch, Matlock, Hunter og The Dukes of Hazzard. Easterbrook lånte bort stemmen sin til tegneserien Superman og Batman: The Animated Series. Easterbrook har sunget nasjonalsangen under Super Bowl og hun hadde flere roller i musikaler på Broadway og på teater i store deler av USA. Easterbrook har også vært en hyppig paneldeltaker på Match Game i 1980. Leslie sitter i styret for National Law Enforcement Officers minnefond, og hun støtter en rekke veldedighetsorganisasjoner inkludert Girls, Inc., The Sunshine Kids og flere andre velferdsorganisasjoner som er rettet mot barn. Easterbrook er medlem av NRA, og hun sitter i styret i California Rifle and Pistol Association. Bruce Mahler. Bruce Mahler (født 12. september 1948) er en amerikansk skuespiller, produsent og forfatter. Han er kjent for sin rolle som Sgt. Fackler i komediefilmene "Politiskolen" og som Rabbi Kirschbaum i sitcom-serien "Seinfeld". Arbeiderselvstyre. Arbeiderselvstyre (også kalt «autogestion») er en form for beslutningstagning på arbeidsplassen der arbeiderne selv blir enige om hva de skal gjøre (for eksempel når det gjelder kundebehandling, produksjonsmetoder, planlegging, arbeidsdeling, osv). Dette i stedet for at en eier eller tradisjonell arbeidsleder forteller arbeiderne hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og hvor de skal gjøre det. Eksempler på slikt arbeiderselvstyre finner en under Den spanske borgerkrigen, i Jugoslavia under Tito, i de «tilbaketatte fabrikkene» i Argentina ("fábrica recuperada"), i LIP-fabrikken i Frankrike på 1970-tallet, i Mondragón Cooperative Corporation i Baskerland og i AK Press i USA. Arbeiderselvstyre er ofte den styringsmodellen som blir brukt i kooperative økonomiske arrangement som arbeidersamvirke, arbeiderråd, og liknende opplegg der arbeidsplasser fungerer uten en tradisjonell sjef. "Autogestion" ble først teoretisert av Pierre-Joseph Proudhon. Så ble prinsippet en viktig del av grunnlaget for noen fagorganisasjoner, særlig anarkosyndikalistiske. Arbeiderselvstyre har for eksempel blitt fremmet av organisasjonen Industrial Workers of the World (IWW) siden den ble grunnlagt i USA i 1905. Et av de største problemene arbeiderselvstyrte bedrifter møter er forholdet til det tradisjonelle økonomiske systemet, siden de vanlige bedriftene ikke vil samarbeide med eller handle med «tilbaketatte» bedrifter. Arbeiderselvstyrte bedrifter finner det derfor ofte lettere å etablere et alternativt nettverk av bedrifter bygget på samme ideologi, altså å bygge et alternativt økonomisk system. Da kan en oppnå den styrken en trenger for å forhandle med vanlige kapitalistiske firmaer. Kilde. Den engelskspråklige wikipediaen, art. "Workers' self-management". Muggruven. Muggruven var en av hovedgruvene til Røros Kobberverk for utvinning av kobbermalm og svovelkis. Gruven er beliggende lengst nord av gruvene i det såkalte Nordgruvefeltet 5,5 km rett nord for Kongens gruve og 17 km nord-nordøst for Røros. Den ligger i i østskråningen av Muggholskampan akkurat innenfor Holtålen kommune. Muggruven ble drevet i årene 1769-1919 og var etter Storwartz og Kongens gruver den tredje viktigste for Kobberverket. Forekomsten som ble til Muggruven ble funnet av skjerperen Ellen E. Rønningen i 1770, muligens noe tidligere av Peder I. Borren. Driften startet umiddelbart og gruven var med unntak av noen få måneder i 1893 og 1914 i kontinuerlig drift frem til nedleggelsen i slutten av 1919, da driften ved hele Kobberverket stanset på grunn av prisfall på kobber. En stoll ble inndrevet 1778-80 til malmen fra dalsiden for å forenkle driften. Malmen ble til å begynne med transportert sydover langs Orvsjøen, forbi Kongens, ned lien og videre sydover langs Glomma. Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, ble malmen lastet opp ved Tyvold stasjon. Da gruven ble elektrisifisert ved århundreskiftet, ble det anlagt en taubane fra gruven og ned til Tyvold, hvilket var landets første elektriske taubane. Hestene i gruven ble også erstattet med elektrisk lokomotiv, som igjen i 1904 ble erstattet av en bane med kabeltrekk. I 1933 ble lensing av gruven diskutert, men verket fant at risikoen for tap var for stor. Taubanen ble revet først i 1941 og deler ble tatt i bruk på taubanen mellom Olavsgruva og flotasjonsverket på Storwartz. I dag er de fleste bygninger og maskineri revet, men smien er restaurert og åpen for publikum. Selve stollmunningen er sikret med en mur, mens faringen utenfor er dels nedrast. Hjulsjakten er sikret med rist, slik at en kan se deler av det store vasshjulet. Malmen hadde sin lengdeakse i SØ-NV retning og hadde et fall på 5-6 grader mot NV i de første ca. 850 m før den flatet ut og fikk et fall på 0.5-1 grader mot SØ til de innerste deler ca. 1510 m fra munningen. Malmlinjalen hadde en bredde mellom 120 og 150 m i de ytre 800 m for så å smalne til ca. 60 m innerst i gruva. Totalt malmareal var ca. 180.000m² og mektigheten på malmsonen varierte fra 0.1 til 1.5 m, gjennomsnittlig 0.2-0.4 m. Totalt ble det tatt ut ca. 600.000 tonn fjell som gav ca. 400.000 tonn malm med en kobbergehalt på ca. 5 %, hvilket ble til ca. 17.800 tonn metallisk kobber. Malmen som ble drevet var dominert av magnetkis med varierende mengde kobberkis. Typisk for malmen er hyppige fragmenter av skifer og kvarts, hvilket er typisk for malmen i Fjellsjø og Rødalen gruver. Det ble senere gjort undersøkelser i området hvor den gamle forekomsten ble påvist i en lengde på ca. 2400 m og en parallellsone, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Selve Muggmalmen kan således fremdeles følges i nesten en km videre mot NV og målingene viser også at malmen fortsetter med en stigning på noen få grader. Susanne Kramarz-Bein. Susanne Kramarz-Bein (født 4. februar 1959 i Siegen) er en tysk professor for nordisk filologi. Fra 1978 til 1985 studerte hun katolsk teologi, tysk filologi og nordistikk ved universitetene i Bonn, Bergen og Oslo. Hun fikk doktorgraden i 1990 og habilitasjonen i 1997. Hun ble professor ved Universitetet i Bochum i samme år. Et år senere flyttet hun til Universitetet i Münster. I 2006 ble hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Kramarz-Bein er både ekspert i norrøn filologi, særlig i den gammelnorske litteraturen, og i den moderne skandinaviske litteraturvitenskapen. Solomon Okoronkwo. Solomon Ndubisi Okoronkwo (født 2. mars 1987 i Enugu, Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som for øyeblikket spiller i den norske eliteserieklubben Aalesund. Han kom til Aalesund fra Saturn Moskva Oblast før 2011-sesongen og spiller hovedsakelig som spiss. Okoronkwo ble oppdaget i 2004 av FIFA-agenten Marcelo Houseman, som tok han med til Herhta Berlin i Tyskland. Der ble han værende fra 2005 til 2008. Høsten 2006 ble det lite spilletid for Okoronkwo, og ble derfor utlånt til 2. Bundesliga-laget Rot-Weiss Essen for å få kamptrening. I august 2008 ble han solgt fra Herhta Berlin til den russiske klubben Saturn Moskva Oblast for om lag 1,4 millioner euro og skrev under en kontrakt for to og et halvt år. Sarturn Moskva Oblast gikk konkurs i januar 2011 slik at Okoronkwo havnet i Aalesund. North American Racing Team. North American Racing Team (NART) ble opprettet av Luigi Chinetti for å promotere bilmerket Ferrari i USA gjennom suksess innen bilsport, som sportsvognsracing og Gran Turismo-utholdenhetsløp. Det ble opprettet i 1958 da Chinetti fikk finansiell backing fra de velstående «gentlemansracerne» George Arents og Jan de Vroom. Ferrari hadde allerede et nært forhold til Chinetti som følge av hans betydelige suksess med salg av merkets sportsbiler på det viktige amerikanske markeder, og NART fikk tilgang til Ferraris beste konkurransebiler. I racing. NART deltok kun på de mest framtredende løpene i verden, så som 24-timersløpet i Daytona i Florida og 24-timersløpet på Le Mans i Frankrike. Deres første løp var 12-timersløpet på Sebring i mars 1958, med en 250 GT. En Ferrari 158 som offisielt var påmeldt av NART vant i 1964 Førermesterskapet i Formel 1 med John Surtees, ettersom Scuderia Ferrari valgte å kjøre de to siste løpene av sesongen i NARTs navn og med bilene malt i NARTs hvite og blå farger, som en protest som følge av en krangel mellom Ferrari og de italienske bilsportmyndighetene i forbindelse med avslag på homologering av en ny løpsbil. Toppen på NARTs egne racingsuksess kom i 1965, da en 250 LM fra NART ble den siste Ferrarien til å vinne Le Mans, med Jochen Rindt og Masten Gregory. Av andre kjente NART-resultater kan nevnes en tredjeplass i 24-timersløpet i Daytona i 1967, bak to 330P4 i Ferraris berømte trippelsuksess, som ble feiret ved å kalle 365 GTB4-modellen «Daytona». Med denne modellen kom NART på andreplass i Daytona-løpet i 1973, bak en Porsche 911. NART konkurrerte i Ferrarier til 1982, og hadde da deltatt i over 200 løp med mer enn 100 forskjellige førere. I USA er kanskje Mario Andretti og Phil Hill de mest berømte av disse førerne. Gatebiler. NART fikk også navnet sitt på en av Ferraris sportsbilmodeller – en 1967 4 NART Spyder var en kabrioletversjon av 4, bygget på initiativ fra Luigi Chinetti. Den opprinnelige ordren på 25 biler ble dog aldri oppfylt, ettersom bare 10 ble levert fra fabrikken i Maranello. Det åpne NART Spyder-designet viste seg imidlertid å være meget populært, og mange 275 GTB/4-modeller ble konvertert til kabrioleter for å imitere NART Spyder. Amélie av Orléans. Amélie av Bourbon-Orléans (f. 28. september 1865, d. 25. oktober 1951) var dronning av Portugal, gift med Karl av Portugal. Hun var Portugals siste dronning. Hun var datteren til Ludvig Filip, greve av Paris og Marie Isabelle av Orléans. Hun ble gift med kronprins Karl av Portugal 22. mai 1886. Hun ble dronning ved hans tronbestigelse i 1889. Etter revolusjonen drog hun til Frankrike. Etter annen verdenskrig fikk hun tilbud om å flytte tilbake til Portugal, men hun avslo. Hun var siste gang i Portugal i 1945. NM i baseball. Norgesmesterskapet i baseball er et årlig norgesmesterskap, som har blitt arrangert siden 1991. Mesterskapet blir arrangert av Norges Softball og Baseball Forbund. Klaus Huber. Klaus Huber (født 30. november 1924 i Bern) er en sveitsisk komponist, fiolinist, dirigent og komposisjonslærer. Liv og karriere. Etter utdannelse ved lærerseminaret i Küsnacht og lærergjerning i Berner Oberland studerte han fra 1947 til 1955 musikkteori og komposisjon hos Willy Burkhard ved Hochschule für Musik und Theater Zürich. Til 1949 studerte han også fiolin med Stefi Geyer. Huber var fiolinlærer ved konservatoriet i Zürich fra 1949 til 1955. I 1955/56 studerte han med Boris Blacher i Berlin. Den første internasjonale anerkjennelsen kom med kammerkantaten "Des Engels Anredung an die Seele" som ble oppført ved en samtidsmusikkfestival i Roma i 1959. Fra 1960 til 1963 underviste Huber musikkhistorie ved konservatoriet i Luzern, fra 1964 i fagene musikkteori, komposisjon og instrumentering ved Musik-Akademie der Stadt Basel. I årene 1973 til 1990 hadde han et professorat i komposisjon ved musikkhøyskolen i Freiburg im Breisgau. Klaus Huber er gift med sin tidligere elev, den sørkoreanske komponisten Younghi Pagh-Paan. Musikk. Utgangspunktet for Klaus Huber var seriell musikk inspirert av Anton Webern, men i tillegg til serialisme var han også åpen for andre teknikker. Fra 1980-årene har han interessert seg for arabisk musikk med mikrotonalitet, arabiske rytmer og arabisk diktning. Hubers verk er en sosialt og politisk bevisst komponist, og tekstene han anvender er ofte åndelige, for eksempel bibelske eller av middelalderens mystikere. Likevel er ikke verkene egentlig religiøse i kristen forstand, musikken hans formidler mer et humanistisk budskap. Heribert Jone. Heribert Jone (født 30. januar 1885 i Schelklingen/ Württemberg i Tyskland, død 25. desember 1967 i Stühlingen) var en katolsk prest, kanonist og moralteolog. Han trådte inn i kapusinerordenen i 1904 og ble presteviet i 1910 i Köln. Året etter begynte han på kirkerettsstudier ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma, men hadde et avbrudd fra dem mens han var misjonær på Karolinene i Stillehavet fra 1913 til 1919. Etter hjemkomsten fullførte han studiene og ble i 1922 doktor i kanonisk rett. Fra 1924 til 1949 var han dosent ved kapusinernes ordenshøyskole i Münster, og fra 1925 samtidig dommer ved den kirkelige domstol for bispedømmet Münster. Han fikk stor og internasjonal betydning for den katolske kirke ved sine to hovedverker, en kirkerettskommentar til Codex Iuris Canonici og et verk om katolsk moralteologi. Fabrique Automobile Belge. Fabrique Automobile Belge (FAB) var et belgisk bilmerke produsert mellom 1912 og 1914 i Schaerbeek, Brussel. FAB produserte bilene i det gamle produksjonsanlegget til Vivinus i Schaerbeek, som FAB kjøpte opp i 1912. Utbruddet av første verdenskrig gjorde imidlertid at FAB måtte legge ned produksjonen etter bare to år. Jekaterina Malysjeva. Jekaterina Aleksandrovna Malysjeva (russisk: Екатерина Александровна Малышева, født 28. januar 1987 i Horodok rajon, Lviv oblast, Ukraina i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte Russland under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 3 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett enkeltdistanse-VM ved 2 konkurranser. EM på skøyter deltatt i ett EM. Junior-VM på skøyter deltatt i 3 VM ved 6 konkurranser. Nordens hus (Island). Nordens hus (islandsk "Norræna húsið", finsk "Pohjolan talo") er en kulturstiftelse og et kulturhus i Reykjavik, drevet med støtte fra Nordisk ministerråd. Nordens hus har som mål å fremme og styrke båndene mellom Island og de andre nordiske landene. Huset er tegnet av den finske arkitekten og designeren Alvar Aalto og ble innviet i 1968. Det rommer blant annet et bibliotek, en kafé og kontorer for de nordiske landenes sendelektorer ved Háskóli Íslands. Avstumpet kube. En avstumpet kube eller avstumpet heksaeder er et arkimedisk legeme med 6 oktogonale og 8 trekantede sider, 24 hjørner og 36 kanter. Denne blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) en tredjedel av kantene i begge ender av en kube, hvilket etterlater 4 nye trekantede sider og gjør de gamle firkant-sidene oktogonale. Nazcasule. Nazcasule er en art i gruppen pelikanfugler. Den ble tidligere regnet som en underart av maskesule ("Sula dactylatra"), men regnes nå som en egen art. Gimlevang. Gimlevang er en grunnkrets og et boligområde som er del av delområdet Lund/Sødal i Kristiansand, tidligere i Oddernes kommune. Området ligger mellom Gimlemoen og Torridalsveien og består av veiene Arenfeldtsvei, Major Laudalsvei, Oberstløytnant Omdals vei, Bernt Holms vei og Ingerthas vei. Stedet ble utbygget i årene etter krigen 1940-45 med eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og firemannsboliger. Terrenget er for en stor del plant med hager rundt husene. Det er anlagt lekeplasser for barn, og de første tiårene var stedet preget av barnefamilier og mange skolebarn. Terrenget er nær Jegersberg på Sødal hvor det er turterreng og badeplasser. Hærens leir på Gimlemoen rommet skoleavdelinger, først en tid befalsskole for infanteriet og senere krigsskole. I leirportene var det vaktpost, og ved vestre port mot Gimlevang var det mulig å følge med i vaktskiftet hver kveld, med marsjerende og avløsende soldater. I leiren vaiet det norske orlogsflagget. I en periode hadde Biltilsynet kontrollstasjon for førerkort og kjøretøyer i en stasjon som ble bygget ved vestre port, noe som skapte en del trafikk i et ellers avgrenset boområde. Fra bysentrum går trafikken til stedet i Gimleveien og Arenfeldtsvei. Gimlevang ligger på en høyde i forhold til Nedre Lund. Stedet kan også nås langs vei fra Torridalsveien to steder, gjennom Gimlemoen og over Kokleheia fra Sødal. Kokleheia var et nærliggende turområde, men ble utbygget med veier og boliger noen år etter at Gimlevang ble bebygget. Sentralt i området på Gimlevang ble det regulert plass til en butikk, og der har det vært kolonialbutikk siden 1955. Liu Huaqing. Liu Huaqing (tradisjonell kinesisk: 劉華清, forenklet kinesisk: 刘华清, pinyin: "Liú Huáqīng"; født i oktober 1916 i fylket Huang'an i provinsen Hubei i Kina, død 14. januar 2011 i Beijing) var øverstkommanderende for Folkets Frigjøringshærs marine fra 1982 til 1988, og anses som hovedarkitekt bak marinens modernisering. Han har blant annet vært tidlig planlegger av marinens hangarskipsprogram. I 2004 offentliggjorde han sine memoarer. Kari Løvaas. Kari Lövaas, (født 1939), er en norsk sangerinne (sopran). Hun vokste opp ved Brekkeparken i Skien hvor hun også hadde en av sine første opptredener. I 1955 ble hun opptatt ved Musikkonservatoriet i Oslo, 16 år gammel. Hun fikk sin operadebut som ”Nuri” i "Lavlandet" av Eugen d´Albert i åpningsforestillingen ved Den Norske Opera i 1959 etter anbefaling av Kirsten Flagstad, den samme rollen som Flagstad i sin tid debuterte i. Hun ble deretter tilbudt rollen som Pamina i Tryllefløyten ved Den Norske Opera og opptrådte i to forestillinger. Etter sin operadebut fikk hun Ruud-stipendiet for unge sopraner for en periode på fire år og reiste til Wien hvor hun studerte ved Akademie für Musikk under Josef Witt. Hun fikk fast engasjement ved operaene i Dortmund i 1963-64 og i Mainz 1964-66. Senere har hun hatt gjesteroller ved flere operaer i Skandinavia, bl.a. i Oslo i 1966. Som solist har hun holdt konserter i en rekke europeiske land og har deltatt i festspillene i Salzburg, Luzern, Wien, Ludwigsburg, München, Schwetzinger og Bergen. Hun har også sunget ved festspill og hatt opptredener i USA, Australia og Japan. Kari Lövaas har opptrådt i radio og fjernsyn i en rekke land som Norge, Tyskland, Østerrike, Sveits, Italia, Frankrike og har gjort over 30 LP/CD-innspillinger. Hun har sunget en rekke operaroller som bl.a. Tatjana i Eugen Onegin, Pamina i Tryllefløyten, Mimi i La Boheme, Micaela i Carmen og Euridice i Orfeo og Euridice. Hun har dessuten sunget en rekke romanser av Bach, Händel, Mozart og Beethoven. Hun har også bl.a. spilt inn CD-plate med romanser av Grieg, Sibelius og Richard Strauss med Berliner Symphoniker. Hennes omfattende sangkarriere har brakt henne i kontakt med internasjonalt kjente orkestere og dirigenter som Herbert von Karajan, Karl Bøhm, Wolfgang Sawallisch, Rudolf Kempe, Eugen Jochum etc. Kari Lövaas er bosatt i Sveits. Aimar Sørenssen (viseadmiral). Aimar August Sørenssen (født 30. april 1905 i Kristiansand, død 23. mai 1986) var en norsk viseadmiral og sjef for sjøforsvaret. Sørenssen vokste opp i Kristiania og Horten, og ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolens nederste avdeling i 1926 og øverste avdeling i 1928. Viseadmiral Sørenssen var blant offiserene som i størst grad preget utviklingen av Sjøforsvaret etter den andre verdenskrig, som sjef for personellstaben i Sjøforsvarets overkommando, sjef for sjøkrigsskolen og sjef for Sjøforsvaret. Han spilte en sentral rolle i arbeide med å etablere marinens nye hovedbase Haakonsvern i Bergen. Aimar Sørenssen var sønnesønn av statsråd Aimar Sørenssen (f. 1823). Atradius. Atradius er et nederlandsk kredittforsikringsselskap med en global markedsandel rundt på 30%. Markedsandelen i Norge utgjør ca. 50%. Blyberggata. Blyberggata er ei kort, smal gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata ligger fysisk på Blyberghaugen, mellom Ankersgate og øvre del av Hellebakken i Lagesens gate. Nordøst for gata ligger Sankthanshaugen. Der er innkjøring til gata både fra Ankersgate og Lagesens gate, men utkjøring kun fra Ankersgate. Gata preges av villahusbebyggelser. Ankersgate (Hønefoss). Ankersgate er ei gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata, som begynner på Blyberghaugen, løper nordøstover langs Sankthanshaugen, fra Lagesens gate til Gullagata. Langs Sankthanshaugen preges gata av villahusbebyggelser, mens den på jernbanesiden preges av industribygg. Brandals gate. Brandals gate er ei kort blindgate på Nordsiden i Hønefoss. Gata ligger på Blyberghaugen, like før jernbaneundergangen (Roa-Hønefosslinjen) mot Storløkka og Rabba, og like etter avkjøringen fra Lagesens gate til Ankersgate. Gata har kun villahusbebyggelse. Arthur John Birch. Arthur John Birch (født 3. august 1915, død 8. desember 1995) var en organisk kjemiker fra Australia. Birch publiserte over 440 vitenskapelige artikler og rapporter gjennom hele hans vitenskapelige karriere. Birch ble tildelt et stipend for å studere ved University of Sydney der han ble uteksaminert med en bachelorgrad i 1937 og en mastergrad i 1938. Han tok sin doktorgrad ved Oxford University der han ble uteksaminert i 1940. Birch forble stipendiat ved Oxford University frem til 1948 der han arbeidet under ledelse av Sir Robert Robinson. Deretter begynte han ved University of Cambridge hvor han forble frem til 1952. Han returnerte til Australia i 1952 å ta opp et professorat i organisk kjemi ved Universitetet i Sydney. Han gjort til medlem av den australske Academy of Science i 1954. Han holdt sin stilling ved University of Sydney frem til 1955 da han tok opp en lignende stilling ved Manchester University. Birch ble gjort til medlem av Royal Society i 1958 og han kom tilbake til Australia igjen i 1967 for å etablere en forskerskolen for kjemi ved Australian National University i Canberra. Birch forble involvert med denne skolen frem til 1980. Han fungerte som president i Royal Australian Chemical Institute fra 1977 til 1978, som han også ledet i 1977. Han mottok Davymedaljen i 1972. Han fungerte som president for Australian Academy of Science fra 1982 til 1986. Birch ble tildelt Order of Australia (AC) i 1987 for hans mange bidrag til vitenskapen i Australia. Han ble tildelt Honorary Fellowship of the Royal Australian Chemical Institute, i 1994. Birch var også en av grunnleggerne av den australske Science and Technology Council. Armbind. Armbind er et tøystykke eller bredt bånd som bindes eller tres rundt armen som tydelig tegn på en bestemt status eller tilhørighet. Armbindene har spesielle farger, merker og symboler som markerer rollen eller oppgaven til den som bærer dem. Vanligvis blir armbind båret på venstre overarm. Armbind kan også kalles armbånd, et ord som ellers vanligvis brukes om armsmykker og liknende. Militære armbind kalles på fransk "brassard" og engelsk "armlet". Bruk og eksempler. Armbind brukes ofte sammen med visse uniformer, særlig militære. Andre eksempler er svarte sørgebind som bæres som uttrykk for sorg, Røde kors-bind for hjelpemannskaper, førstehjelpsfolk og andre samt armbind for lagkapteiner i fotball. Armbind har også vært brukt som politiske markører. Et eksempel er støttespillerne til den svenske kong Gustav III som bar hvite armbind i hans ublodige «statskupp» i 1772. Sosialister og kommunister har også båret røde armbind. Spesielt kjent er de tyske nazistenes bruk av hakekors-bind før og under andre verdenskrig. Ulike varianter ble båret av uniformerte partimedlemmer i NSDAP, i Sturmabteilung (SA), Schutzstaffeln (SS), Hitlerjugend og andre paramilitære organisasjoner. I Norge kunne medlemmer av Nasjonal Samling bære liknende bind med gult og rødt solkors. Thomas Lynch jr.. Thomas Lynch jr. (født 5. august 1749 i Sør-Carolina, død i 1779) var en amerikansk politiker som underskrev USAs uavhengighetserklæring som en representant for delstaten South Carolina. Lynch studerte ved Indigo Society School i Georgetown før han ble sendt til England, hvor han studerte ved Eton College og Gonville & Caius College, Cambridge. Han studerte juss ved Middle Temple i London. Lynch kom tilbake til USA i 1772. Hans stefar var guvernør William Moultrie. Han var kompanisjef i 1. South Carolina regiment i 1775 før han ble valgt inn i Den kontinentale kongress. Lynch ble syk på slutten av 1779 og han seilte sammen med sin kone til Vestindia. Skipet de seilte med forsvant på havet i en storm og ble aldri funnet igjen. Kvennafossen. Kvennafossen er en foss i elva Kjørstadelva i Kongsberg kommune i Buskerud. Det er en relativt liten foss med en fri fallhøyde på ca 5-6 meter, men med relativt bra vannføring. Elva renner ut i Numedalslågen. Man finner Kvennafossen ved å ta av mot høyre på FV 84 (Voldenveien) fra RV 40 ca 5 km sør for Skollenborg. Fossen sees på venstre side fra veien etter ca 900 m. Liste over utøvere i Vuelta a España 2011. Liste over utøvere i Vuelta a España 2011 Eksterne lenker. Utøvere i Vuelta a España 2011 Halvor Haug. Halvor Haug (født 20. februar 1952 i Trondheim) er en norsk komponist. Han vokste opp i Vestre Bærum. Haug studerte ved Østlandets Musikkonservatorium i Oslo, Sibeliusakademiet i Helsingfors med Erik Bergman og Einar Englund samt i London. "Symfonisk bilde" (1976) ble et gjennombrudd for Haug, og har vært spilt inn en rekke ganger, blant annet av London Philharmonic Orchestra i 1982. Haug er mest kjent for sine symfoniske verk, men har også skrevet glimrende kammermusikk. Han skriver i den nordiske symfoniske tradisjonen, i en moderat, polyfon stil. Haug selv beskriver seg som en «moderne romantiker». Haug er bosatt på Harestua. Gullagata. Gullagata er ei lang og sentral tverrgate på Nordsiden i Hønefoss. Gata starter i vest ved Roa-Hønefosslinjen og løper mot øst til den møter Jørgen Thons vei på Holtangen. I første del av gata er det avkjøring til Ankersgate (mot sør) og Tordenskiolds gate (mot nord). Deretter krysser gata Parkgata, Hønengata (synonym med riksvei 35), Prinsens gate og Ullerålsgata, og på Holtangen Kreftings gate, Paludans gate, Holtgata og Gøtzsches gate, før den ender midt i Jørgen Thons vei. Med unntak for et industribygg helt i begynnelse av gata og ei boligblokk i krysset med Parkgata, så preges hele gatestrekningen av eldre villahusbebyggelser. Superkritisk væske. En superkritisk væske er et grunnstoff som befinner seg under så høyt trykk og temperatur at fasegrensen mellom væske og gass har forsvunnet. Dette trykk- og temperaturpunktet hvor disse superkritiske væskene dannes kalles det termodynamiske kritiske punktet. Når forholdene nærmer seg det kritiske punktet blir gassfasens tetthet tilnærmet væskefasens til disse ikke lengre kan adskilles. Superkritiske væsker har den unike evnen å diffusere gjennom faststoff, men også oppløse stoffer som en væske. I tillegg kan stoffets tetthet reguleres gjennom temperatur- og trykkforandringer. Dette gjør superkritisk væske egnet som løsemidler i visse sammenhenger. Superkritisk tørking med karbondioksid brukes for eksempel for å trekke væske fra en aerogel laget med sol-gel-metoden. Siden det ikke finnes noe grensesnitt mellom væske og gass, er det enten ingen overflatespenning eller kapillærkraft som kan føre til svinn og sprekkdannelser. En prosess som utføres utover det kritiske punktet kalles en "superkritisk prosess". James Cristy. James Crapo Cristy jr (født 22. januar 1913, død 7. juni 1989 i Kalamazoo i Michigan) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Cristy vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 1500 meter fri bak de japanske svømmerne Kusuo Kitamura og Shozo Makino. Anne Gæmelke. Anne Gæmelke (født 1985) er en dansk politiker (Venstre). Gæmelke har vært formann for Venstres Ungdom i Øresund, og politisk rådgiver for Venstre. Hun er nå formann for Venstre i Sundbyøster. Hun er utdannet ved CEPOS Universitetet, Københavns Universitet og London School of Economics and Political Science. Ove Sellberg. Ove Sellberg (født 15. oktober 1959) er en svensk tidligere profesjonell golfspiller. Han ble den første svenske spiller som vant en turnering på Europatouren da han vant Epson Grand Prix i 1986. Anders Forsbrand. Anders Forsbrand (født 1. april 1961) er en svensk profesjonell golfspiller som spiller på European Seniors Tour. Forsbrand ble profesjonell i 1981. Hans seier i Canon European Masters i 1987 var den andre svenske seieren på Europatouren, og den første i en slagspillkonkurranse. Hans beste plassering i en major-turnering var fjerdeplassen i The Open Championship i 1994. Han var i 1991 med på å vinne lagkonkurransene Dunhill Cup og World Cup for Sverige. Atlantic Time. Atlantic Time (AT) er navnet som benyttes i USA og Canada på tidssonen hvis normaltid ligger 4 timer bak UTC, altså UTC-4. Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 60de meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Atlantic Standard Time (AST) til normaltid/vintertid (UTC-4), mens Atlantic Daylight Time (ADT) viser til sommertid (UTC-3). Atlantic Time brukes i de canadiske provinsene New Brunswick og Nova Scotia. Prince Edward Island og små deler av Quebec (østre Côte-Nord og Magdalen Islands) er også i tidssonen. Offisielt er hele Newfoundland og Labrador i Newfoundland Standard Time, men i praksis bruker mesteparten av Labrador Atlantic Time. I USA brukes tidssonen i Puerto Rico og De amerikanske Jomfruøyene. Øyene bruker ikke sommertid, og følger derfor AST hele året. Atlantic Time ligger en time foran Eastern Time. For land i mellom- og Sør-Amerika som bruker samme tidsavvik, se UTC-4. Rughvete (Triticale). Rughvete ("Avena sativa") er en plante i gressfamilien med spiselige frø. Den finnes ikke naturlig, men er kunstig frambrakt ved å krysse kornslagene rug og hvete. Hensikten med krysningen er å få en kornplante som har bedre motstandsdyktighet mot sykdom og som kan dyrkes flere steder enn hvete, samtidig som den gir bedre avling og bedre kornkvalitet enn rug. Siden rughvete ikke har heveevne, blir den i svært liten grad brukt til matkorn. Det arbeides imidlertid med å avle fram heveevne i rughvetemel. I Norge begynte kommersiell dyrking av rughvete i 1997, men det er fremdeles lite utbredt. I 2009/2010 var den samlede avlingen i Norge på kun 248 tonn (av 1 014 077 tonn totalt). Bloms gate. Bloms gate er ei gate på Sørsiden i Hønefoss. Den er 4. tverrgate til Kongens gate, men Bloms gate er stengt for både inn- og utkjøring til denne. Navigeringen av Bloms gate er utfordrende, siden nummereringen starter på midten og løper først østover, til enden av gate på Løkka ved Søndre park, for deretter å starte opp igjen på Helgesbråten og løpe vestover til denne enden. Bloms gate 1 ligger således på midten, i krysset mellom Bloms gate og Holmboes gate. Bloms gate 23 ligger lengst øst på Løkka nær Storelva, mens Bloms gate 25 ligger like ovenfor nummer 1, men innenfor grensen til Helgesbråten. Bloms gate preges av eldre villabebyggelse i begge ender, men på midten er det bygårder og en skole (Ringerike videregående skole) som dominerer. Boken om mitt liv (Teresa). "Boken om mitt liv" (spansk: "Libro de la Vida") er en selvbiografi skrevet av den spanske karmelittnonnen Teresa av Ávila (1515–1582) i årene 1562-67, først utgitt i 1588, etter hennes død. Boken ble til over flere år, og er opprinnelig skrevet som en rekke forklaringer til ulike skriftefedre. De første slike redegjørelsene ble til allerede i 1554/55, blant annet knyttet til skepsis rundt hennes gudsåpenbaringer. Noen slike redegjørelser ble redigert sammen til den første utgaven av boken i juni 1562, på ordre fra pater (1514-1577), som boken også er stilet til. Også (1500-1569) leste manuskriptet, og anerkjente Teresas erfaringer og teologi. Boken var opprinnelig ment for en avgrenset gruppe venner av Teresa, men kopier ble spredt. En spansk adelskvinne anga boken til inkvisisjonen, som ikke fant kjetteri i verket, men likevel beholdt det i noen år. Boken ble til sist utgitt av poeten og augustinermunken Luis de León i 1588. Biografien skildrer på tradisjonelt vis oppvekst, gudsrefleksjoner, hennes første erfaringer i klosteret og den visjonen av den lidende Kristus som ble formende for hennes egen tro og trospraksis. Hun skriver også om sitt virke som klosterreformator. Biografien inneholder også en større del som er en allegori om ulike former for bønn som indikatorer på et tettere Gudsforhold. Av bokens i alt 40 kapitler utgjør dette kapittel 11–21. Hun sammenligner sjelen med en hage som kan vannes på fire forskjellige måter, og lar dette tilsvare fire ulike nivåer i bønnelivet. Den uerfarne nybegynner kan sammenlignes med en gartner som må hente vann med håndkraft; neste nivå av åndelig erfaring sammenligner hun med vanning ved hjelp av et paternosterverk; dette beskrives som at «Gud nu blir mer og mer virksom i den passivt mottagende sjel». Bønnens tredje stadium kan sammenlignes med at vannet ledes inn i hagen fra en bekk eller kilde. Det fjerde nivå er ved at «Gud lar regnet strømme over haven. Guds nådes vann trenger dypt ned i menneskenes jord», og dette beskrives som «"foreningens bønn"». I tillegg til selvbiografien har Teresa skrevet "Fullkommenhetens vei" ("Camino de Perfección"), som en lærebok i bønn for ordenens nonner. Den er skrevet kort tid etter selvbiografien, men før 1567. Hun skrev også "Klosterstiftelsene" ("Las Fundaciones", 1573) om sitt virke som klosterleder; og «mesterverket» "Sjelens boliger eller Den indre borg" ("Las Moradas dl alma o Castillo interior", 1577) som «regnes som hennes åndelige testamente». George Walton. George Walton (født i 1749 i Cumberland County, Virginia, død 2. februar 1804) er en av Founding Fathers of the United States som signerte USAs uavhengighetserklæring som en representant for delstaten Georgia. Hans foreldre døde da han var et spedbarn, noe som resulterte i at han ble adoptert av en onkel som han fullførte læretiden som snekker hos. Walton var en politisk alliert av den skotsk-irske politikeren Lachlan McIntosh. Walton var innsatt som guvernør i Georgia i 1789, og han begynte som senator i 1795. Walton var også oberst i det amerikanske militæret og han ble holdt fanget i to år av den britiske hæren som en forræder til den britiske kronen. Etter to år i fangenskap ble han byttet mot en britisk marineoffiser og løslatt. Opptøyene i England 2011. Opptøyene i England 2011 var et opprør flere steder i England. Utbredte offentlige forstyrrelser, deriblant plyndringer, brannstiftelser, innbrudd og opptøyer, finner sted i flere byer i England. De første opprørene begynte 6. august 2011 i Tottenham, nord i London; og deretter oppsto det opprør andre steder i London og andre områder i England. Opptøyene begynte etter at en 29-år gammel mann, Mark Duggan, ble skutt og drept av politiet fra Metropolitan Police Service. Løkka. Løkka er et eldre villaområde på Sørsiden i Hønefoss. Det ligger mellom Kongens gate og Storelva, og strekker seg sørover fra Hønefoss kirke til Thornes gate, som kan sies å være grensegate mot Schjong i sør. Nord for Løkka ligger Tippen. Tidligere lå det en idrettsbane på Løkka, kalt "Livbanen". Denne var hjemmearena for sportsklubben "Liv". Liv ble slått sammen med den tidligere sportsklubben "Fossekallen", under navnet "Liv/Fossekallen". Denne er i dag er synonym med Hønefoss Ballklubb. Livbanen er borte og området er tatt i bruk som kommunal parkeringsplass. Vest for denne har kommunen også bygget en barnehage, Hønefoss barnehage. Denne grenser inn mot Søndre park. Parkeringsplassen, barnehagen og parken deler i dag Løkka i to. Innkjøring til nordre del skjer via Kirkegata og Kong Rings gate, mens innkjøring til søndre del må skje via Sundgata. Mats Lanner. Mats Lanner (født 5. mars 1961) er en svensk tidligere profesjonell golfspiller som spilte på Europatouren. Etter at Lanner ble profesjonell i 1981, gjennomgikk han Europatourens kvalifiseringsskole, og fikk spillerett på touren 1982. Den første seieren kom i 1987. Foruten seire på Europatouren, har Lanner også vunnet turneringer på satelittourene Challenge Tour og Telia Tour. I 1991 var han med på å vinne lagkonkurransen Dunhill Cup for Sverige. Petersøya. Petersøya, som ligger i Storelva på Sørsiden i Hønefoss, er ei halvøy som brukes som et friluftsområde. Når elva flommer kan imidlertid halvøya bli isolert som en egen øy. Det er montert gangbru til området som er farbar ved flom. Tilkomst til området går enten via turstien langs elva, fra Tippen eller Søndre park, eller via Hofgaards gate nord på Løkka. Det er nedkjøring til halvøya ved Hønefoss kirkestue. Aladdin og røvernes konge. Aladdin og røvernes konge er en tegnefilm fra Walt Disney-studioene. Filmen ble utgitt i 1995 og var en oppfølger til "Aladdin" fra 1992. Holmboes gate. Holmboes gate er ei gate på Sørsiden i Hønefoss. Gata starter i krysset med St. Olavs gate og Askveien og løper sørover til Sundgata, der den ender. Fra starten til krysset med Stangs gate er den en del av riksvei 35. Deretter krysser gata Bloms gate. Begynnelsen av gata preges i øst av kjøpesenteret Kuben og i vest av Justisbygget med politistasjonen. Midtseksjonen preges av eldre bygårder i tre, en parkeringsplass og Telegrafbygget. Siste del preges av eldre villabebyggelser. Sundgata. Sundgata er ei gate på Sørsiden i Hønefoss. Gata starter fra Holmboes gate i vest og løper østover til den ender ved Storelva på Løkka. Sundgata krysser Storgata og Kongens gate i sentrum, og Dronningens gate, Anna Colbjørnsdatters gate og Oscars gate på Løkka. Starten på gata preges av blokkbebyggelse mot sør, midtseksjonen av eldre forretningsgårder i mur og tre på begge sider, mens bebyggelsen på Løkka består av eldre villaer. James Smithson. James Smithson (f. 1764, d. 27. juni 1829) var en britisk mineralog og kjemiker som gjorde seg bemerket for sin arv som ble testamentert til De forente stater for å skape en etablering for økning og spredning av kunnskap. Dette ble til Smithsonian Institution. Leslie Manigat. Leslie François Manigat (født 16. august 1930 i Port-au-Prince, Haiti) var president i Haiti mellom 7. februar og 20. juni 1988. Han ble president etter et strengt militærkontrollert valg i januar 1988. I følge "Conseil Electoral Provisoire" (CEP) i Haiti vant han over ti andre kandidater med 50,29 % av stemmene, men valgoppslutningen var godt under 10 %. Valget ble regnet som udemokratisk av historikere og valgkontrollører. Han ble innsatt i februar 1988, men allerede i juni samme året ble han avsatt av Henri Namphy. Han igjen som presidentkandidat under valget i februar 2006, men fikk bare 12,40 % av stemmene, og kom dermed på andreplass, etter René Préval. Charles Georg Løfwander. Charles Georg Løfwander (født 1971) innehar stillingen som konserndirektør i Flying Elephant, et konsern som eies av Asmund Haare. Flying Elephant-konsernet eier selskapene First Hotels og Host Hoteleiendom som er mest kjent for sine hotellinvesteringer i Norden. Charles Georg Løfwander er sammen med Michael Telling, Jan Terje Ludvigsen og Asmund Haare et sentralt styremedlem i konsernets virksomheter. Leniwka. Leniwka er ei elv i Polen og en av grenene til Wisła. Den munner ut i Gdańskbukta og renner på sørsida av øya Ostrów. Ostrów. Ostrów er ei øy ved Østersjøen i deltaet til elva Wisła. Øya utgjør en del av byen Gdańsk i Polen, eller mer nøyaktig bydelen Mlyniska. Nord for øya ligger Portkanalen, mens en gren av Wisła kalt Leniwka renner sør for øya. Ostrow hører til Gdanska Stocznia Remontowa, et velstående industriselskap og Stocznia Gdanska, ei gruppe som hører til Stocznia Gdynia. Owrens gate. Owrens gate er ei gate på Sørsiden i Hønefoss. Gata starter ved krysset mellom Kvernbergsund bru og Storgata og løper østover mot Storelva, der den ender. Owrens gate krysset opprinnelig Kongens gate og løp videre, men nå er ferdselen østover blokkert av villabebyggelse. Gaten fortsetter imidlertid fra Dronningens gate, dit en kommer gjennom innkjøring til søndre del av Løkka via Sundgata. Der krysser gata Anna Colbjørnsdatters gate og Oscars gate, før den ender opp Aabenraagata på Schjong. Julija Nemaja. Julija Aleksandrovna Nemaja (russisk: Юлия Александровна Немая, født 30. desember 1977 i Khabarovsk kraj i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte hjemlandet under to påfølgende vinter-OL: i 2006 i Torino og i 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 2 OL ved 2 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 4 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 enkeltdistanse-VM ved 3 konkurranser. Personlig. Hennes navn som gift er nå Julija Litejkina. Nogat. Nogat er ei elv i Polen og ei av sideelvene til Wisła i Polen. Nogat munner ut i Wisłalagunen. Den største byen langs elva er Malbork. Lennart von Post. Ernst Jakob Lennart von Post (født 16. juni 1884, død 11. januar 1951) var en svensk geolog og naturviter. Han var professor i geologi ved Stockholms Högskola fra 1929. I mange år ledet han den vitenskapelige granskningen av svenske myrer, og er mest kjent for utviklingen av pollenanalyse som vitenskapelig metode. Marianne Gossweiler. Marianne Gossweiler (født 15. mai 1943 i Schaffhausen) var en sveitsisk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Paris og 1968 i Mexico by. Gossweiler vant en olympisk sølvmedalje under OL 1964 i Paris. Hun og hesten «Stephan» var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i dressur bak gullvinnerne fra Tyskland. De andre på laget var Henri Chammartin på «Woermann» og Gustav Fischer på «Wald». Museu de Arte de São Paulo. Museu de Arte de São Paulo Museu de Arte de São Paulo er et kunstmuseum i São Paulo. Det ligger langs Avenida Paulista og er et av de mest kjente og viktigste museene i Latin-Amerika. Museet ble grunnlagt i 1947 av entreprenør Assis Chateaubriand, og åpnet i 1968. I 2009 hadde det 679 019 besøkende. Oslo eiendoms- og byfornyelsesetat. Oslo eiendoms- og byfornyelsesetat (EBY) er Oslo kommunes grunneier og skal være en pådriver for fornyelse av nedslitte boligområder. EBY fremskaffer tomter til bygging av barnehager og kjøper opp private eller statlig barnehager for å sikre videre drift. EBY arbeider også for å utvikle friområder, sikre turveier og bedre fremkommeligheten i strandsonen. Etaten forvalter nærmere 100 000 kvadratmeter bygningsmasse, hovedsakelig næringsbygg. EBY holder til i Akerselva Atrium og er organisert i fire avdelinger: Eiendomsavdelingen, Utbyggingsavdelingen, Forvaltningsavdelingen og Organisasjonsavdelingen. Etaten sysselsetter blant annet arkitekter, landskapsarkitekter, jordskiftekandidater, ingeniører, jurister, økonomer og biologer. Kommuneadvokaten i Oslo. Kommuneadvokaten i Oslo er en kommunal etat i Oslo kommune, administrativt underlagt Byrådslederens kontor. Kommuneadvokaten er selvstendig i juridiske spørsmål og bistår både Oslo byråd og Oslo bystyre, samt kommunens etater, foretak og bydeler. Etaten prosederer rettssaker for kommunen der ikke annet er bestemt. Kommuneadvokaten består av 18 jurister (advokater eller advokatfullmektiger) og fem kontoransatte. Etaten ledes av kommuneadvokat Hanne Harlem og assisterende kommuneadvokat Ola Rømo. Oppgaver. Kommuneadvokatens er juridisk rådgiver for kommunens organer. I utgangspunktet har kommunale virksomheter som trenger advokatbistand, i og utenfor rettssak, rett og plikt til å benytte Kommuneadvokaten. Etaten fører også rettssaker for staten hvor Skatt øst eller Oslo kemnerkontor er part. Kommuneadvokaten deltar i 200–300 rettssaker hvert år. Saksfeltene omfatter både privatrett og offentlig rett samt noe strafferett. De vanligste saksområdene er erstatningsrett, skatterett, arbeidsrett, kontraktsrett, entreprise og ekspropriasjon. H. C. Robbins Landon. H. C. Robbins Landon (egentlig "Howard Chandler Robbins Landon"; født 6. mars 1926 i Boston, Massachusetts; død 20. november 2009 i Rabastens, Département Tarn, Frankrike) var en amerikansk musikkviter. Liv. Robbins Landon studerte musikk ved Swarthmore College og Boston University. Han flyttet etterpå til Europa og jobbet der som musikkritiker. Fra 1947 forsket han på Joseph Haydn og ble regnet som en av de store ekspertene på denne komponisten. Boka "Symphonies of Joseph Haydn" ble publisert i 1955 og på slutten av 1970-tallet etterfulgt av det fem bind store verket "Haydn: Chronicle and Works". Sammen med kona Christa Landon redigerte han dessuten en rekke av Haydns komposisjoner. Robbins Landon publiserte også arbeider av andre komponister, for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven og Antonio Vivaldi. Han skapte begrepet «barococo» som en kritikk på den stereotype bruken av barokk- og rokokkomusikk som bakgrunnsmusikk som ble vanlig etter at LP'ene gjorde sitt inntog. I 1956 forsøkte Robbins Landon å fullføre Mozarts c-moll-messe og i 1991 Rekviem. I 1994 ble det oppdaget flere klaversonater som Robbins Landon først mente var nyoppdagede autentiske verk av Haydn, men som viste seg å være forfalskninger av Winfried Michel. Han fikk Ernst von Siemens' musikkpris i 1992. Thomas Heyward jr.. Thomas Heyward jr. (født 28. juli 1746 i Sør-Carolina, død 6. mars 1809) er en av Founding Fathers of the United States som signerte USAs uavhengighetserklæring som representant for delstaten Sør-Carolina. Heyward studerte juss i England før han reiste til USA og ble valgt inn til den kontinentale kongressen i 1775 og han undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæringen i juli 1776. Heyward begynte som jurist og dommer i Sør-Carolina i 1778. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble han tatt til fange av britene under beleiringen av byen Charleston i Sør-Carolina. Han fortsatte som dommer etter uavhengighetskrigen og pensjonerte seg i 1798. Knarvik skysstasjon. Knarvik Skysstasjon er en kombinert busstasjon og taxisentral i Nordhordland, lokalisert i regionsenteret Knarvik. busstasjonen har 59 avganger på hverdager mellom Knarvik og Bergen. Foruten avganger til Bergen går det mange busser til ulike destinasjoner i regionen. Fjordekspressen stopper også på sin vei mellom Bergen og Førde (videre til Ålesund og Trondheim) med sine seks avganger hver vei. DS «Roar» (1916). DS «Roar» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1916 med byggenummer 74. Skipet ble overlevert til rederiet K. M. Pedersen i Kragerø i august 1916. Gikk mellom Cuba og New York mellom 1917-1919. Skipet hadde flere navn og eiere før det ble hugget i Lübeck, Tyskland i 1958. DS «Idræt» (1917). DS «Idræt» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1917 med byggenummer 75. Skipet ble overlevert til rederiet Georg T. Monsen i Stavanger i mai 1917. Skipet hadde flere eiere og navn før det grunnstøtte ved Manzanillo Mexico i 1959. DS «Konsul Olsen» (1918). DS «Konsul Olsen» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok i 1918 med byggenummer 76. Skipet ble overlevert til rederiet Bugge & Olsen A/S i Larvik. Skipet hadde eiere og flere navn før det krigsforliste i 1941. Skipet var i svensk eie da det forliste. Aabenraagata. Aabenraagata ligger på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Gata løper sørover langs med Storelva fra enden av Owrens gate, og ender i Ringeriksgata. Den gir også adkomst til tverrgatene Thornes gate og Ådalsgata, som begge løper vestover fra Aabenraagata. Aabenraagata er navngitt etter vennskapskommunen Aabenraa på Sønderjylland i Danmark og preges av villabebyggelse og firemannsboliger mot vest. Ardittikvartetten. Ardittikvartetten ("Arditti Quartett") et strykekvartettensemble som takket være levende og ulikeartede fortolkninger av verk fra 1900-tallet og fra vår egen tid har skapt seg et navn som et av verdens ledende samtidsmusikkensembler. Historie. Ensemblet ble grunnlagt i 1974 av fiolinisten og senere har en lang rekke komponister dedisert sine strykekvartetter til ensemblet, totalt dreier det seg om flere hundre verk. Bare dette har gitt ensemblet en enestående posisjon i de siste tiårenes musikkhistorie. Mange av disse komposisjonene har fått en fast plass i samtidsmusikkrepertoaret. I løpet av de siste 25 årene har Ardittikvartetten mottatt en mengde priser, blant annet den tyske "Schallplatten-Preis" flere ganger. De har to ganger vunnet Gramophone Award for beste innspilling av samtidsmusikk: for verk av Elliott Carter (1999) og av Harrison Birtwistle (2002). I 1999 fikk de den prestisjetunge Ernst von Siemens' musikkpris for «sitt musikalske livsverk» og i 2004 fikk de Académie Charles Cros' pris "Coup de Cœur" for sine «bidrag i formidlingen av vår tids musikk». Avstumpet oktaeder. Et avstumpet oktaeder er et arkimedisk legeme med 6 firkantede og 8 heksagonale sider, 24 hjørner og 36 kanter. Denne blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) en tredjedel av kantene i begge ender av et oktaeder, hvilket etterlater 6 nye firkantede sider og gjør de gamle trekant-sidene heksagonale. Thornes gate. Thornes gate er ei tverrgate som løper mellom Schjongs gate og Aabenraagata på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Fra Thornes gate er det avkjøring til Kvernberggatas søndre del og Kahrs gate. Gata krysser også Dronningens gate og har avkjørsel til Anna Colbjørnsdatters gate nordover. Tidligere var det også avkjøring til Ådalsgata sørover, men denne er nå blokkert for motorisert ferdsel. Thornes gate ender i Aabenraagata ved Storelva. Thornes gate er oppkalt etter kjøpmann og sagbrukseier Johan Fredrik Thorne fra Drammen. Han var sentral da Norges første dampskip, DS «Kong Ring», ble bygget på Øya (Hønefoss) i Hønefossen. Partiløs politiker. En partiløs politiker er en person som besitter et mandat i en politisk forsamling, men ikke tilhører noe politisk parti. Noen partiløse innehar politiske synspunkter som ikke passer inn med noen eksisterende partier. Andre er assosiert med et parti, eller tidligere medlem av ett, men ønsker ikke å representere det. Atter andre hører til eller støtter et politisk parti, men ønsker ikke offisielt å binde seg til partiets politikk. Noen velger å danne et lite parti rundt seg selv for å stille liste til valg. I Norge er partiløse politikere sjeldne, men det hender at personer fra uavhengige lister blir valgt inn ved lokalvalg. Det hender også at personer melder seg ut, eller blir presset ut av partiet sitt mens de innehar et politisk mandat, men allikevel fortsetter ut perioden sin. I 2010 meldte for eksempel Jørn Nordmeland seg ut av SV mens han satt som ordfører i Osen kommune. Arendal fikk en partiløs ordfører i 2011, da Torill Rolstad Larsen ble presset ut av Arbeiderpartiet mens hun satt som ordfører for partiet. I en del andre land er det mer vanlig at partiløse politikere stiller til valg. Islands president Ólafur Ragnar Grímsson er for eksempel partiløs, og alle Russlands presidenter har vært partiløse. Elektrum. Elektrum eller elektron er en naturlig forekommende legering av sølv og gull, og med spor av kobber og andre metaller. Det har også blitt produsert kunstig. Antikkens grekere kalte det for «gull» eller «hvitt gull» i motsetningen til «foredlet gull». Dets farge går fra blekt til skinnende gult, avhengig av andelen gull og sølv. Andelen av gull i naturlig elektrum i dagens vestlige Anatolia strekker seg 70 % til 90 %, i motsetningen til 45–55 % i elektrum som ble benyttet i myntene til antikkens Lydia i det samme geografiske området. Dette antyder at en grunn for oppfinnelsen av mynt i dette området var å øke profitten fra seignorage ved utstedte valuta med lavere gullinnhold enn det som var i det vanligvis sirkulerende metallet. Elektrum ble benyttet så tidlig som 3000-tallet f.Kr. i det gamle rike i Egypt, tidvis som et ytre lag på pyramidens topp og obelisker. Elektrum ble også benyttet i å lage drikkebeger og mynter i antikken. Katrineåsen. Katrineåsen er et området i tettstedet Midtbygda i Røyken. Området ligger på sydsiden av Riksvei 23. Katrineåsen utgjør sammen med Gleinåsen mesteparten tettstedet Midtbygda. Katrineåsveien er eneste kjørbare vei inn i området. Den går fra Spikkestadveien forbi Røyken rådhus, over Riksvei 23 og inn i selve området. Jobu. Jobu Mekaniske Verksted AS i Drøbak ble stiftet i 1947 av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk i 1947 og produserte motorsager og andre skogsmaskiner i perioden 1948–1979. Johnsen og Busk stod også for konstruksjonen av den første motorsaga, «Jobu Senior», som hadde en Aspen-motor med flottørforgasser. Når saga ble lagt på siden ved felling, måtte forgasseren roteres. Jobu Senior veide 17,5 kg og var bare brukbar til felling og kapping. Neste modell var Junior, som kom på markedet i 1952. Motoren i Junior ble produsert av Jobu selv. Junior hadde i likhet med forgjengeren flottørforgassser, så forgasseren måtte fremdeles roteres. Vekten var redusert til 10,4 kg. Denne saga ble svært populær, og det ble produsert om lag 40 000 Junior-sager. Jobu Tiger, som kom i 1960, var et stort fremskritt. Denne modellen hadde membranforgasser, dermed slapp man plunderet med å rotere forgasseren. Jobu var i lang tid markedsledende i Norge. I siste halvdel av 1960- og 1970-tallet ble det solgt mange Jobu-sager i USA. Jobu produserte diverse tilleggsutstyr til motorsagene sine. Best kjent er en propell på en stamme som konverterte motorsaga til en påhengsmotor. Denne ble produsert til både Jobu Senior og Junior. Det ble også produsert et jordbor til Junior og Tiger. Foretaket ble senere kjøpt av Elkem Spigerverket AS. I 1983 ble det solgt til Electrolux i Sverige, som la ned produksjonen av Jobu-sager. Schjongs gate. Schjongs gate er ei gate på Sørsiden i Hønefoss som fører ned til Schjong. Gata begynner fra Owrens gate, like etter Kvernbergsund bru, og løper sørover til begynnelsen av Tyristrandgata, der den gjør en sving østover og møter Thornes gate, før den igjen svinger sørover og løper sammen med Ringeriksgata. Schjongs gate er en av de opprinnelige gatene inn til dette området og preges av villahusbebyggelser. Den er farbar i begge retninger, men ut mot Owrens gate kan man bare svinge mot øst med kjøretøy. Almaty internasjonale lufthavn. Lufthavn (IATA: ALA, ICAO: UAAA) er en flyplass i byen Almaty i Kasakhstan. Flyplassen ble åpnet i 1935, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Tyristrandgata. Tyristrandgata er en kort gate på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Den er oppkalt etter tidligere Tyristrand herredskommune, som fra 1. januar 1964 inngikk i den nye storkommunen Ringerike. Gata starter fra Schjongs gate og løper parallelt med Storelva til Ringeriksgatas vestende. Gata har villahusbebyggelse mot øst og det inngang for gående til friluftsarealet Schjongslunden i sør. Ravveien. Ravveien var handelsrute i oldtiden hvor rav ble fraktet og solgt. I århundrer førte denne handelsruten fra Finskebukta ved Østersjøen i nord og gjennom Europa, ned i den italienske halvøy og til nordkysten av Afrika. Rav var et betydningsfullt råmateriale som ble fraktet fra kystene ved Østersjøen og Nordsjøen, og over land langs elvene Wisła og Dnepr til Italia, Hellas, Svartehavet og oldtidens Egypt for tusener av år siden og lenge etter. I romersk tid gikk hovedruten fra kysten av Østersjøen og inn i den historiske regionen Preussen ved utløpet av Wisła i dagens Polen og gjennom landet til folket boiere (dagens Tsjekkia og Slovakia) til den nordlige delen av Adriaterhavet ved Veneziabukten. Den egyptiske farao Tutankhamon hadde baltisk rav blant sitt gravgods. Rav ble sendt fra Nordsjøen til Apollons tempel i Delfi som offer. Fra Svartehavet kunne handelen fortsett inn i Asia lang silkeveien, en annen handelsrute i oldtiden. De gammelprøyssiske byene Kaup og Truso ved Østersjøen var starten på ruten sørover. I Skandinavia ga ravveien antagelig framvekst til den blomstrende nordiske bronsealderkulturen som brakte innflytelse fra Middelhavet til de nordligste områdene i Europa. Tidligere ble Kaliningrad oblast tidvis kalt for Янтарный край, noe som betyr «ravområdet». «Nordens gull». Steder det ble funnet rav i Europa. Rav er forstenet harpiks som kvae fra bartrær. For at rav skal dannes, må harpiksen ende i havet og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, forandrer plantesaften seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», som er et mer porøst materiale enn rav. Rav var (og er) et verdifullt materiale, som kan brukes til å lage smykker og andre pyntegjenstander. Det fineste ravet er det som skylles opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden, men i motsetning til andre materialer, er urent rav faktisk vel så verdifullt som rent rav ettersom urenhetene ofte består av insekter eller barnåler (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden. Rav har blitt kalt for «Nordens gull» og har fascinert folk siden eldste tider. Rav har gitt navn til en gammel handelsrute som har vært en viktig forbindelseslinje mellom den nordlige delen av Europa med den sørlige delen. Sentral-Europa. Den korteste og antagelig også den eldste veien unngår Alpeområdet og fører fra kysten av Østersjøen ved Estland gjennom Polen, Schlesien, gjennom Den moraviske porten, fulgte elven Morava inn i Slovakia hvor den krysset Donau til Østerrike ved den romerske militærleiren Carnuntum, vendte seg sørover ned til Aquileia ved kysten av Adriaterhavet. En av de eldste retningene av det siste stadiet av ravveien gikk sør for Donau, merk myten om argonautene, benyttet elvene Sava og Kupa i Kroatia som endte med kort fastlandsvei fra Nauportus (dagens landsby Brod na Kupi) til Tarsatica (Trsat, Rijeka) ved kysten av Adriaterhavet. Tyskland. Flere veier knyttet Nordsjøen og Østersjøen gjennom dagens Tyskland, særlig fra området til byen Hamburg i nord og videre til Brennerpasset i Alpene, deretter videre sørover til Brindisi i sørenden av Italia og Ambracia i Hellas. Sveits. Den sveitsiske region indikerer en rekke veier gjennom Alpene, konsentrert rundt Bern og antagelig har sin opprinnelse fra de naturlige grensene ved elvene Rhône og Rhinen. Nederland. En liten seksjon, inkludert Baarn, Barneveld, Amersfoort og Amerongen, knyttet Nordsjøen til den nedre delen av Rhinen. Frankrike. Tre ruter kan bli identifisert som førte fra regioner med rav ved munningen av elven Openia mot Bresse og Bern, krysset Alpene til Sveits og Italia. En annen rute gikk fra funnplasser med rav ved Ambares (i nærheten av Bordeaux) og sørover og inn i Spania over Pyreneene. Ringeriksgata. Ringeriksgata er ei bred, slett og rett tverrgate på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Gata løper fra Tyristrandgata i vest til Aabenraagata i øst. I begge ender av gata renner Storelva, som gjør en meander som danner Sjongstangen. Fra Ringeriksgata er det avkjøring mot nord til Schjongs gate, Dronningens gate, Roald Amundsens gate, Jevnakergata og Holegata, i tillegg til Tyristrandgata i vestenden og Aabenraagata i østenden. Gata preges av Hønefoss Idrettspark mot sør og villahusbebyggelser mot nord. Sohrevardi. «Shahāb ad-Dīn» Yahya ibn Habash as-Suhrawardī (født i 1155, død i 1191), også kjent som, Sohrevardi, var en kurdisk muslimsk filosof og en Sufi, fra Øst-Kurdistan. Han var inspirert av Zoroastrianistisk filosofi og Platonisme. Olava Øverland. Olava Serine Norman «Laven» Øverland Ims (født 1921 i Stavanger), er en norsk skuespillerinne, journalist og sangerinne. Liv og familie. Hun ble i 1921 født i Stavanger av Johannes og Anna Ims. Barndommen hos en nokså streng far med bakgrunn som politidirektør for Stavanger kretsfengsel A, og en mor som assisterte ved fengslet som jordmor gjorde at Olava fra tidlig alder ble preget av de mange inntrykkene fengselet gav. Dette kom til å prege henne mye, spesielt gjennom hele krigen. Hun hadde fra tidlig alder en lidenskap for sang og skuespill og ble i en alder av 19 en del av det nyopprettede Stavanger amatørteater. Der fikk hun senere roller i flere store stykker, som for eksempel «Den glade enke» der hun spilte hovedrollen som Hanna Glawari. Da krigen kom til Norge ble hun en del av motstandsbevegelsen, hvor hun utførte flere oppdrag blant annet med å skjule et våpenlager for motstandsgruppen Skjalg ved å sy ulike revolvere inn i sceneteppet. Som antinazist og skuespillerinne var hun en modig fornærmer av okkupasjonsmakten, hvor hun under flere anledninger hånte intetanende tyske offiserer med sanger som «Om det smedle elle dundra, så ikkje bli forundra» og «Rull ne'r gardinet». Offiserene, som hadde svært begrensede norskkunnskaper heiet og plystret med henne inn i sangene. Hun var også en svært god venn med motstandskvinnen Solveig Bergslien og de var blant annet involvert i utgivelse av illegale aviser og ulovlig radiovirksomhet, der Solveig lekket informasjon til motstandsbevegelsen fra jobben sin i Kretsfengselet og på teateret som igjen også ble lesestoff i de lokale motstandsavisenes sider. Dessverre ble Solveig til slutt tatt av Gestapo og valgte å ta sitt eget liv ved å henge seg i slåbroksnoren, for å ikke røpe sensitiv informasjon. Dette preget og bedrøvet selvfølgelig unge Olava, som sammen med mange tusen andre fulgte kisten hennes fra Stavanger sykehus til kirkegården på Eiganes. Hun overlevde krigen til tross for flere ekstremt farlige situasjoner hun kom opp i, blant annet en direkte konfrontasjon med torturisten Holger Tau. I 1947 flyttet hun til Oslo hvor hun ble profesjonell skuespillerinne. Der jobbet hun på blant annet Chat Noir og Sentralteateret sammen med kjente skuespillere som Leif Juster, Einar Rose og Wenche Foss. I midten av femtiårene ble hun tatt opp på journalistakademiet og ble kort tid etter utdannet som journalist i det som da var Norges største avis, Aftenposten. Svetlana Kajkan. Svetlana Mikhailovna Kajkan (ru: Светлана Михайловна Кайкан, født 6. august 1978 i Tsjeljabinsk, Tsjeljabinsk oblast i Sovjetunionen), er en russisk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet under 2 vinter-OL i 2002 i Salt Lake City samt i 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 2 OL ved 3 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 7 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 6 enkeltdistanse-VM ved 10 konkurranser. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Sammenlagt i Verdenscupen. Sort-markert rubrikk = Ikke avholdt konkurranser for sesongen. Italiensk adel. Italiensk adel består av personer og slekter som historisk var eller er anerkjent som adelige av de ulike suverene herskerne på Den italienske halvøy. Før Italias samling i perioden 1861–1870 bestod «Italia» av en rekke ulike stater, herunder Kongeriket Sardinia, Kongeriket De to sicilier (som før 1816 var delt i Kongeriket Napoli og Kongeriket Sicilia), Storhertugdømmet Toscana, Hertugdømmet Parma, Hertugdømmet Modena, Hertugdømmet Savoia, Hertugdømmet Milano, Pavestaten, diverse republikker og østerrikske provinser i Nord-Italia. Disse statene hadde hver sin adel med ulike tradisjoner. Kongeriket Italia (1861–1946), som alle de tidligere statene og landområdene (bortsett fra Vatikanet) ble en del av, var en videreføring av Kongeriket Sardinia og anerkjente den eksisterende adelen i de nye landområdene. Etter Italias samling var det to stater på Den italienske halvøy som hadde en offisiell adel og som fortsatt foretok adlinger: Kongeriket Italia og Den hellige stol. Kongeriket Italia anerkjente den pavelige adelen i konkordatet i 1929 med uttrykk for at det var en bekreftelse av en allerede eksisterende anerkjennelse; traktaten innebar også en automatisk anerkjennelse av fremtidig pavelig adel. I 1948 vedtok Republikken Italia, etterfølgeren til kongeriket, en ny grunnlov som innebar at adelens offentlig-rettslige stilling (dvs. offisielle anerkjennelse) bortfalt i Republikken Italia. Den hellige stol har ikke avskaffet adelen, men nyadlinger har bare forekommet unntaksvis etter Pius XIIs død i 1958; Johannes Paul II foretok noen få adlinger under sitt pontifikat. Paul VI avskaffet også den romerske adelens privilegier ved Det pavelige hoff. Titler. Titlene som var offisielt anerkjent av Kongeriket Italia var Ikke alle titlene eksisterte i alle delene av Italia. Det var store forskjeller mellom de historiske italienske statene. De sørlige kongerikene Napoli, Sicilia og Sardinia, samt Pavestaten, brukte titlene som var vanlige i andre monarkier som Spania, Frankrike og England: Fyrste/prins, hertug, marki, greve, baron. Tittelen vicomte var ikke like vanlig i Italia. I Nord-Italia og Toscana var situasjonen mer kompleks, fordi det var mange ulike autoriteter som tildelte titler. Italienske kommuner (også i Kongeriket Napoli) og republikker tildelte tittelen patrisier, som i Kongeriket Italia ble ansett som en adelsklasse. Republikken Venezia tildelte også føydale titler. I republikkene Venezia og Genova hadde statsoverhodet tittelen doge, en variante av "duca" (hertug). Før 1806 var Nord-Italia (bortsett fra Venezia) og Toscana en del av Kongeriket Italia, som var en del av det tysk-romerske rike. Keiseren forbeholdt seg retten til å utnevne hertuger og prinser/fyrster. De norditalienske monarkene hadde mottatt fra keiseren retten til å tildele lavere føydale titler (fra marki og nedover), siden disse monarkene ofte var prinser/fyrster og hertuger selv. Under renessansen hadde disse herskerne erobret alle byrepublikkene bortsett fra Venezia, Genova, Lucca, San Marino og Ragusa. I det meste av Italia ble derfor patrisierne innlemmet i den lavere adelen. Etter Italias samling integrerte Consulta Araldica de ulike tradisjonene i det hierarkiet som er beskrevet over. Schaerbeek stasjon. Schaerbeek stasjon er en jernbanestasjon den belgiske kommunen Schaerbeek i Brussel i Belgia, den ligger langs strekningen mellom Brussel og Antwerpen og har ingen internasjonal trafikk. 1913 ble stasjonen ombygd i flamsk renessanse-stil, i 1994 ble hele bygningen vernet. Helmut Lachenmann. Helmut Friedrich Lachenmann (født 27. november 1935 i Stuttgart) er en tysk komponist og komposisjonslærer innen samtidsmusikksjangeren "konkret musikk". Selv kaller han sin musikk "musique concrète instrumentale". Studium og undervisning. Helmut Lachenmann vokste opp i en musikkelskende prestefamilie. Fra 1955 til 1958 studerte han komposisjon, musikkteori og kontrapunkt ved musikkhøyskolen i Stuttgart hos Johann Nepomuk David og klaver hos Jürgen Uhde. Etter avsluttede komposisjonstudier ble han kjent med den italienske komponisten Luigi Nono under Darmstädter Ferienkurse i 1957, og var mellom 1958 og 1960 hans eneste elev. Som elev av Nono bodde Lachenmann i Venezia, men i 1960 vendte han tilbake til Tyskland, først for å arbeide som fri komponist og pianist i München. Fra 1966 til 1976 underviste han musikkteori ved musikkhøyskolen i Stuttgart, fra 1970 var han også dosent i musikk ved musikkhøyskolen i Ulm; med et avbrudd i 1972/1973 for å lede et kurs i komposisjon ved det statlige musikkakademiet i Basel. Fra 1976 til 1981 underviste han i komposisjon ved den statlige musikkhøyskolen i Hannover, deretter ved musikkhøyskolen i Stuttgart før han ble emeritert i 2002. Kunstnerisk karriere og stilmessige særpreg. Under det såkalte «Kölner Kurse» gav Karlheinz Stockhausen Lachenmann viktige impulser til sin serielle komposisjonsmetode, og Luigi Nono gjorde ham oppmerksom på problemer med musikkens samfunnsmessige funksjon. I motsetning til Nono forstår Lachenmann sin musikk slik: "«I stedet for den stivt punktuelle klangen skal min musikk framstille klangtyper av ulikt slag: Inn-og uttonende prosesser, impulser, statiske farger, fluktuasjoner, teksturer, strukturer.»" Lachenmann utviklet konsekvent en "Musique concrète instrumentale" med en klanglighet som – oppnådd ved hjelp av nye spilleteknikker for tradisjonelle orkesterinstrumenter – ofte står nærmere støy enn den symfoniske tradisjonen. I møtet mellom «det filharmoniske apparat» og klanger som avslører sitt akustiske opphav skal spillere og tilhørere gjøres oppmerksom på forbindelsen med de konkrete klangene. Målet for komponisten er ikke vakker klang, men heller opplevelsen av system og uvanlige transformasjoner ved hjelp av usedvanlige klanglige hendelser. Den så langt mest suksessrike episoden i Lachenmanns skaperperiode var uroppføringen av sceneverket "Das Mädchen mit den Schwefelhölzern" (1997, «Piken med svovelstikkene») ved Hamburgische Staatsoper, som også er blitt oppført i Paris, Stuttgart og Tokyo (ny versjon 2003). I forbindelse 70-årsdagen ble Lachenmanss musikk spilt på konserter over hele verden. Til tross for at han har fått en rekke priser og æresbevisninger for sin musikk, har det kommet til enkelte polemiske konfrontasjoner med andre komponister (Hans Werner Henze/Hans-Jürgen von Bose). I verkene som kom etter "Allegro sostenuto" tok Lachenmann i bruk mer tradisjonelle tonehøydekonstallasjoner – riktignok ved å bruke erfaringene fra "Musique concrète instrumentale". Den uunngåelige kritikken som fulgte gikk på at Lachenmann hadde oppgitt sin tidligere avantgardistiske posisjon og foretatt en «tilbaketrekning». Lachenmann har påvirket en hel generasjon komponister med sin estetikk og har blant andre samarbeidet med den norske komponisten og dirigenten Christian Eggen. Ådalsgata. Ådalsgata er en kort gate på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Den er oppkalt etter tidligere Ådal herredskommune, som fra 1. januar 1964 inngikk i den nye storkommunen Ringerike. Gata løper på tvers (fra vest til øst) fra nordenden av Jevnakergata til Aabenraagata ved Storelva. Tidligere var det også forbindelse til Anna Colbjørnsdatters gate på Løkka i nord, men denne har blitt blokkert for all motorisert ferdsel. Ådalsgata preges av firemannsboliger og villabebyggelser. Roald Amundsens gate (Hønefoss). Roald Amundsens gate er ei gate på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Gata er oppkalt etter den norske polfareren Roald Amundsen. Gata har adkomst fra både Dronningens gate og Ringeriksgata og er kjørbar i begge retninger, men gjennomkjøring er forbudt for andre enn beboerne. Selve gata løper i vinkel, og den delen som går ned mot Ringeriksgata ligger i en slakk bakke mot sør, mens forbindelsen fra Dronningens gate løper mot øst på toppen av bakken. Roald Amundsens gate preges av villahusbebyggelser. I nord ligger det en større lekeplass for barn. Shaun Taylor. Shaun Taylor (født 26. februar 1963 i Plymouth i England) er en tidligere engelsk fotballspiller og nå assistent manager. Han har spilt over 500 kamper i ligasystemet i England. Hans oppofrende og hardtaklende spillestil gjorde han til en favoritt blant supporterne. De fleste av hans mål ble skåret med hodet på dødballer. Han spilte med tannbeskytter i de fleste sesonger. Han begynte karrieren i klubber i lavere divisjoner før han sigerte for Exeter City i 1986 i en alder av 23 år. Han var kaptein på laget da Exeter City vant fjerde divisjon i 1989-1990. Swindon Town kjøpte han for £200.000 i juli 1991. Han spilte samtlige ligakamper i 1992-1993 sesongen og skårte 12 mål og var en viktig brikke i klubbens opprykk til Premier League. Han spilte også samtlige kamper i klubbens ene sesong i Premier League. Etter to nedrykk på rad, var han kaptein da klubben vant tredje divisjon i 1995-1996. Han er den eneste som er valgt til årets spiller i Swindon Town tre ganger. Bristol City kjøpte han for £50.000 september 1996 og var med på å rykke opp til andre divisjon i 1998. Taylor la opp som spiller i 2000 og ble med i trenerstaben i Bristol City. Klubben og Taylor ble enige i å avbryte kontrakten i mai 2005 og han ble assistent manager til Gary Owens i Forest Green Rovers. Etter en dårlig start på sesongen 2006-2007, ble kontrakten til begge avbrutt etter enighet med klubben. Han ble gjenforent med Exeter City som ungdomstrener i juli 2009 og er nå assistent manager i Torquay United (fra juni 2011]. Franpipe. Franpipe er en gassrørledning som går fra Draupner-krysset i Nordsjøen til mottaksterminalen Port Ouest i Dunkerque i Frankrike. Rørledningen er 840 km lang og er verdens lengste rørledning på havbunnen. Gassen som transporteres til Frankrike via rørledningen kommer hovedsakelig fra feltene Sleipner Øst og Troll Vest. Den første gassleveransen fra Franpipe fant sted 1. juli 1998. Franpipe har en diameter på 42 tommer (1100 mm), og kapasiteten er 19,6 milliarder kubikkmeter naturgass per år. Rørledningen kostet 10,6 milliarder kroner. Den eies av Gassled og opereres av Gassco. Statoil er teknisk tjenesteleverandør. Mottaksterminalen i Dunquerque eies av Gassled og Gaz de France. Terminalen opereres fra Gasscos kontrollsenter i Zeebrugge. Jevnakergata. Jevnakergata er en kort gate på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Den er oppkalt etter nabokommunen Jevnaker i nordøst, som ligger i Oppland fylke. Gata løper i rett strekning fra nord mot sør, mellom Ådalsgata og Ringeriksgata. Jevnakergata preges av firemannsboliger på begge sider. Holegata. Holegata er en kort gate på Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Den er oppkalt etter nabokommunen Hole i sør. Gata løper i rett strekning fra nord mot sør, mellom Ådalsgata og Ringeriksgata. Holegata preges av firemannsboliger på begge sider. Hans Tostrup. Hans Tostrup (født 1799 på Hjelmeland, død 1856) var en norsk embedsmann og politiker. Han var sønn av infanterikaptein Nicolay Tostrup og bror av bl.a. Christopher Henrik Holfeldt Tostrup og Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup. Han ble utdannet cand. jur. i 1824, og fungerte i embedet som amtmann i Jarlsberg og Larviks amt i 1843. Fra 1844 til 1852 var han amtmann i Nordre Bergenhus amt og fra 1852 til 1854 var han amtmann i Kristians amt. I 1848 ble han innvalgt på Stortinget som 3. representant for Nordre Bergenhus amt og satt en periode, til 1850. Dronningens gate (Hønefoss). Dronningens gate er en den mest sentrale gata på Løkka og Schjong, på Sørsiden i Hønefoss. Den løper i rett linje i svak helning fra nord mot sør mellom Stangs gate på Løkka og Ringeriksgata på Schjong. Fra nord krysser den i rekkefølgerBloms gate og Sundgata, har avkjøring mot øst til Owrens gate, krysser Thornes gate og har avkjøring mot øst til Roald Amundsens gate, før den løper inn i Ringeriksgata i sør. Opprinnelig startet Dronningens gate fra Kong Rings gate, men da "Livbanen" ble anlagt på Løkka blokkerte denne for passasjen til Stangs gate, og der Livbanen lå er det nå anlagt en offentlig parkeringsplass. Dronningens gate preges av eldre villahusbebyggelse på begge sider og i hele sitt løp. Ut- og innkjøring til gata, som er lysregulert, skjer via Kongens gate, som Dronningens gate løper parallelt med fram mot Owrens gate. Annegret Kramp-Karrenbauer. Annegret Kramp-Karrenbauer, født 9. august 1962 i Völklingen i den tyske delstaten Saarland, er en tysk politiker fra CDU, og ministerpresident i Saarland. Kramp-Karrenbauer var medlem av Forbundsdagen i 1998 og leder av CDU i Saarland fra 2011. Hun er gift og har tre barn. Ministerpresident i Jamaicakoalisjon. Kramp-Karrenbauer ble 10. august 2011 valgt som delstatens ministerpresident, forøvrig som den første kvinne i stillingen. Hun overtok dermed ledelsen av den første såkalte Jamaica-koalisjon på delstatsnivå i Tyskland, i forbindelse med at forgjengeren Peter Müller fratrådte embetet for å bli dommer i den tyske forfatningsdomstolen. Den 6. januar 2012, etter knappe 5 måneder som leder for koalisjonsregjeringen, kunngjorde Kramp-Karrenbauer at Jamaica-koalisjonen vil bli oppløst. Avgjørelsen ble begrunnet med interne partistridigheter hos koalisjonspartneren FDP. Etter innledende samtaler med lederen for SPD i Saarland, Heiko Maas, ble det forhandlet om en storkoalisjon. Ministerpresident i storkoalisjon. Partiene CDU og SPD ble 24. april 2012 enige om en koalisjonsavtale og sammensetningen av en fremtidig delstatsregjering. Hvert parti beholdt tre ministre og Kramp-Karrenbauer overtok selv vitenskapsdepartementet. Delstatsmøtene i CDU og SPD hadde tidligere godtatt regjeringsavtalen. Storkoalisjonen støtter seg på 37 av 51 representanter i Saarlands landdag. Kramp-Karrenbauer ble i hemmelig valg gjenvalgt som ministerpresident av 37 medlemmer av landdagen og hennes regjering ble oppnevnt med det samme stemmetallet. Ved begge avstemninger ble det avgitt 12 stemmer mot, mens to stemmer var blanke. Kahrs gate. Kahrs gate er en kort blindgate sør på Løkka, på Sørsiden i Hønefoss. Gata er en forlengelse mot sør av Kongens gate og har opprinnelig hatt har inn- og utkjøring til denne, men dette løpet er nå stengt for motorisert ferdsel. Tilkomst må derfor skje via Thornes gate og Kvernberggatas sørlige del. Gata har utelukkende villahusbebyggelse. Anna Colbjørnsdatters gate. Anna Colbjørnsdatters gate er ei gate på Løkka, på Sørsiden i Hønefoss. Gata løper fra nord mot sør, fra sørgrensen mot Søndre park og til Thornes gate. Opprinnelig startet gata fra Kong Rings gate (der ett av husene fortsatt har adresse Anna Colbjørnsdatters gate) og krysset Stangs gate før den nådde dagens løp, men da parken ble anlagt forsvant nordre del. Gata krysser med Bloms gate, Sundgata og Owrens gate, før den når fram til Thornes gate. Anna Colbjørnsdatters gate har eldre villahusbebyggelse på begge sider. Oscars gate (Hønefoss). Oscars gate er ei gate på Løkka, på Sørsiden i Hønefoss. Gata løper fra nord mot sør, fra Bloms gate og til Owrens gate. Forbindelsen til Bloms gate er imidlertid ikke farbar på grunn av Søndre park. Opprinnelig startet Oscars gate fra Kong Rings gate (der ett av husene fortsatt har adresse Oscars gate) og krysset Stangs gate før den nådde Bloms gate, men da parken ble anlagt forsvant både nordre del og passasjen til Bloms gate. Gata krysser videre med Sundgata og ender opp i Owrens gate. Anna Oscars gate har eldre villahusbebyggelse på begge sider. Oslo Pretenders. Oslo Pretenders, eller Oslo Baseballklubb, er en norsk baseballklubb fra Oslo. Klubben har vært det ledende baseballaget i Norge, siden oppstarten av Norges Softball og Baseball Forbund i 1991, med 15 NM-titler og 12 ligagull. Laget har også deltatt i Europacupen i baseball, hvert år siden 2001. Klubben jobber også med småguttelag, fra alderen 8 til 14. Saman Khoda. Saman Khoda var grunnleggeren av Samanidenes dynasti. Han var en framstående person fra landsbyen Saman i Balkh-provinsen nord i Afghanistan. Tidlig på 700-tallet kom han til Merv og hoffet til kalifens guvernør i Khorasan, Asad ibn ‘Abd Allah al-Qasri. Her konverterte han til Islam, og oppkalte sin sønn Asad etter kalifens guvernør. Kalifen selv, Al-Mamun, utnevnte Asads fire sønner til herskere over henholdsvis Samarkand, Fergana, Herat, Shash og Ustrushana som belønning for deres hjelp til å slå ned et opprør mot kalifen. Dermed var samanidenes dynasti grunnlagt. Dynastiet fikk sin storhetstid under Saman Khodas barnebarn (Asads sønn) Ismail Samani. Paul Bodin. Paul Bodin (født 13. september 1964) er en tidligere fotballspiller fra Wales. Han spilte venstre back og er mest kjent for sin karriere i Swindon Town i løpet av to perioder og har også spilt på landslaget for Wales. Karriere. Bodin startet som 15-åring i Chelsea, men fikk ikke proff-kontrakt. Etter et kort opphold i Newport County, signerte han for klubben fra hjembyen; Cardiff City. Debuten var åpningskampen i 1982-83 sesongen. I sin første sesong rykket Cardiff City opp til andre divisjon. Han fikk ikke forlenget kontrakt etter tre sesonger og signerte for Bath City som spilte utenfor de fire øverste divisjonene. Etter en kort periode i Newport County, signerte Swindon Town han for £30.000 som andrevalg på venstre back hvor Phil King spilte fast. Da King ble solgt til Sheffield Wednesday i november 1989, ble Bodin førstevalget og spilte nesten samtlige seriekamper og var med på å vinne play-off finalen til den øverste divisjonen på Wembley mai 1990 med Osvaldo Ardiles som manager. Da Swindon Town ble dømt for ulovlige betalinger til spillere sommeren 1990 og fratatt opprykket, måtte klubben selge spillere og Bodin ble solgt til Crystal Palace for £550.000. Han fant seg ikke til rette i London og ble lånt ut til Newcastle hvor Ardiles nå var manager. 10 månedere etter han forlot Swindon, ble han kjøpt tilbake til Swindon Town for halvparten av salgssummen av den nye manageren i Swindon, Glenn Hoddle. Han fikk en mer offensiv rolle som venstre back og skårte 12 seriemål hvorav 5 på straffespark i 1992-93 sesongen. Swindon Town spilte seg fram til play-off finalen mot Leicester City den sesongen og Bodin skårte vinnermålet på straffespark i det 85. minutt som gjorde at Swindon Town vant finalen 4-3 og rykket opp til Premier League for første gang i klubbens historie. Han fortsatte i klubben i to sesonger og var med på å vinne tredje divisjon før han gikk gratis til Reading sommeren 1996. Etter to sesonger i Reading, gikk han tilbake til Bath City som spillende manager inntil 2001 da klubben var i økonomiske problemer og måtte redusere hans stilling. Han trakk seg da fra stillingen og gikk til Swindon Town igjen som trener for juniorlaget. Bodin var midlertidig manager i Swindon Town i to kamper da Paul Hart trakk seg i april 2011. Det endte med ett tap og en seier. Bodin var en av flere søkere på stillingen som manager. Da Paolo Di Canio ble ansatt, fortsatte Bodin som trener for juniorlaget. Landslagskarriere. Paul Bodin debuterte på det walisiske langslaget 20. mai 1990 mot Costa Rica og spilte 23 kamper fram til september 1994. Han skårte 3 mål. Flensburg stasjon. Flensburg stasjon er byen Flensburgs viktigste stasjon, den er en knutepunktstasjon og spiller en viktig rolle i den internasjonale trafikken mellom Danmark og Tyskland. Den opprinnelige stasjonen ble åpnet i 1854 da jernbanelinjen til Tønning ble tatt i bruk, den lå omtrent der hvor rutebilstasjonen ligger i dag. Vesterngata. Vesterngata er ei gate på Vesterntangen i Hønefoss. Gata, som ligger innenfor grensene til den gamle bykommunen, strekker seg fra Hønengata (krysset er lysregulert) og østover over Overmannsund bru og Randselva til den møter Ole Torkildsens vei i svingen ved Hønefoss sykehjem. Gata utgjør starten på fylkesvei 163 som ender ved Klekken og er primær adkomst vei til og fra byen fra øst. Fra Vesterngata er det inn- og utkjøring til Elvegata, som krysser Vesterngata like etter brua. Gatestrekningen preges av eldre villahusbebyggelse, Sankta Theresia katolske kirke, Vesterngaten Medisinske Senter (også kjent som "Det katolske sykehus") og Hønefoss sykehjem. Penterakt. En penterakt, 8-celle eller 5-kube er den femdimensjonale versjonen av en hyperkube. Penterakten er et objekt som er analog til den todimensjonale kvadraten, den tredimensjonale kuben og den firedimensjonale tesserakten, det vil si at alle sider er like lange og at vinkelen mellom to vilkårlige sider eller eller kanter er 90°. Penterakten har tesserakter som hyper-sidekropper, 40 kuber som sidekropper, 80 kvadrater som sider, 80 kanter og 32 hjørner. Konstruksjon. En todimensjonal figur som viser hvordan en tesserakt kan lages. En penterakt kan lages på samme måte, med et ekstra ledd. I samtlige steg står de nye linjene som lages alltid vinkelrett på de gamle, men i en ny dimensjon. Elvegata (Hønefoss). Elvegata er ei gate på Vesterntangen i Hønefoss. Gata er ei tverrgate til Vesterngata og den begynner der Storelva dannes, da Ådalselva (Begna) og Randselva flyter sammen like nedenfor Hønefossen. Gata løper mot nord og krysser Vesterngata, før den svinger mot øst og ender som en blindvei mot vestenden av Hønefoss sykehjem. Den er navngitt etter elvene. Gatestrekningen preges av eldre villahusbebyggelse og Vesterngaten Medisinske Senter på sørsiden av Vesterngata, og villabebyggelser, kjeda eneboliger og ei lavblokk nord for Vesterngata. Elvegata danner dessuten adkomst til Christies gate sør for Vesterngata. Kragerø Fjordbåtselskap. Kragerø Fjordbåtselskap er et rederi som opererer person- og bilferger i Kragerø. Rederiets ruter forbinder Kragerø med Stabbestad og øyene Tåtøy, Skåtøy, Bærø, Langøy, Gumøy og Jomfruland. Mads Martinsen. Mads Martinsen (født 8. april 1981) er en norsk musikkprodusent og multiinstrumentalist kjent for sitt tidligere arbeid under navnet Clean Shaven Grins, og arbeider i 2011 med prosjektet «Jungelen». Han har siden 2009 vært signert på managementet Haaland, Eidsvåg & Strøm, som også arbeider med artister som Kaizers Orchestra, Bjørn Eidsvåg og Kråkesølv. Vollevannet (Området). Vollevannet er et byområde i Kristiansand som omfatter stedet Kongsgård øvre-Gimlekollen. Det er et av 18 såkalte «delområder» i Kristiansand hvor det bor 4 721 innbyggere (1. januar 2004). Området tilhørte tidligere Oddernes kommune. Gimlekollen er skilt ut fra Gimle gård, mens Kongsgård, naturlig nok, opprinnelig lå til kongsgården Oddernes kongsgård som ble beordret bygget av Christian IV i 1635. Til delområdet hører også områder som er skilt ut fra gårdene Gill og Greppestøl. Området ligger vest for Varoddbroa og øst for Lund. Tretjønn og Vollevannet er populære badevann, sammen med Gillsvannet, som også er kjent som vannet der Kristiansand kajakklubb trener og avholder stevner. Utgravinger har vist at det har bodd folk i bydelen (på Bjørndalssletta) i hundreårene før Kristi fødsel. Først på slutten av 1960-tallet ble det fart på byggingen i området. De fleste veiene i bydelen har navn fra kongesagaen. Gimlekollen/Kongsgård har en større andel eneboliger enn gjennomsnittet i byen. Følgende 11 grunnkretser inngår i området: Nedre Kongsgård, Kongsgård I-Vige, Bjørdalsheia, Vestre Bjørndalen, Gimlekollen vest, Kongsgård II, Gimlekollen øst, Kongsgård III, Bleget-Fagerholt, Greppestølåsen og Gill. Vest-Agder museet, Kristiansand ligger i Vige. Mediehøgskolen Gimlekollen (tidligere Gimlekollen Mediesenter) har tilhold i bydelen. Ellers har bydelen to barneskoler, Fagerholt skole og Presteheia skole i tillegg til flere barnehager. Idrettsklubben heter Gimletroll. Klubben har hovedvekt på fotball og håndball for aldersbestemte lag. De er mest kjent som arrangør av Trollcup, en av landets største turneringer for barn og unge. Christies gate (Hønefoss). Christies gate er ei blindgate på Vesterntangen i Hønefoss. Gata løper fra vest mot øst mellom Vesterngata og Storelva. Den primære tilkomsten til gata skjer via søndre del av Elvegata, fra Vesterngata, der det er både inn- og utkjøring. Det er imidlertid også mulig å kjøre inn til (men ikke ut fra) Christies gate via J. P. Gillhuus vei. Christies gate preges av eldre og ny villahusbebyggelse. Dagligvareleverandørenes Forening. Dagligvareleverandørenes forening (DLF) er et felles forum for leverandører av forbruksvarer, med fokus på merkevarer. DLFs skal bidra til effektive rammebetingelser for medlemsbedriftene i samarbeid med handelsledd og myndigheter. Bedriftens medlemsbedrifter står for 95 prosent av omsetningen av merkevarer i norske dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner og storhusholdning. DLF arbeider for et dynamisk dagligvaremarked med fair konkurranse for merkevarer, til beste for forbrukeren. Administrerende direktør i DLF er Helge Hasselgård. Grensegata. Grensegata er ei gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata, som danner nordgrense for den gamle bykommunen, strekker seg først sørøstover fra Roa-Hønefosslinjen og til Hønengata. På denne strekningen krysser den først Tordenskiolds gate, så Parkgata. Etter at den har krysset Hønengata løper gate østover mot Randselva. På denne strekningen krysser gata først Prinsens gate, så Ullerålsgata, som den ender opp like øst for. Gata har et parallelt løp med Gullagata. Jon L. Gjemble. Jon Ludvig Gjemble (født 12. mai 1945 på Skogn) er en norsk driftsøkonom og politiker (H). Han har avgangseksamen fra Levanger videregående skole fra 1983 og er utdannet driftsøkonom fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1991. Gjemble har vært skipningssekretær, produksjonsplanlegger, skipningssjef, terminalsjef, logistikk-, logistikk og kvalitet- og HMS-rådgiver samt seniorrådgiver innen logistikk ved Norske Skogn Skogn 1966–2009. Han har medvirket i omfattende logistikkprosjekter både innenlands og utenlands. Fra 2009 er han seriorrådgiver innen logistikk med eget firma, TransLog Gjemble. Blant Gjembles mange verv kan nevnes styremedlem i Baltic Sea High Level Group, styremedlem i North East Cargo Link Alliance (NECLA) siden 2005, medlem av NSBs konsernstyre 2006–2008, medlem av Mestas konsernstyre 2006–2008, distriktssekretær i Rotary og styremedlem i Levanger Høyre. Han ble tildelt Miljøprisen i Levanger i 2006, Logistikkprisen i Midt-Norge i 2002, Paul Harris Fellowship Award i 2010 samt Medaljen for lang og tro tjeneste av Norges Vel i 2006. Han er far til Senterparti-politiker Lars Gjemble. Stjórnin. Stjórnin er et islandsk popband. De representerte Island i Eurovision Song Contest 1990 med sangen «Eitt lag enn». Glatveds gate. Glatveds gate, som i begynnelsen het Riddergaden, er ei kort blindgate på Nordsiden i Hønefoss. Gata strekker østover fra krysset mellom Hønengata og Torvgata og ender i en offentlig parkeringsplass på Bilthuggertangen, vis-à-vis Hønefoss skole og utløpet av Randselva. Danmarks Liberale Studerende. Danmarks Liberale Studerende (DLS) er en dansk liberal studentpolitisk organisasjon som ble grunnlagt i 1910. Organisasjonen er tilknyttet det danske partiet Venstre. Dens formål er å fremme liberale holdninger ved landets videregående utdanningsinstitusjoner, samt å øve innflytelse på den enkelte institusjonens utdanningspolitikk. DLS utnevner delegater til Venstres landsmøte og sitter i partiets utdanningsutvalg. DLS er også medlem av den europeiske paraplyorganisasjonen for liberale ungdomsorganisasjoner, LYMEC. DLS har lokale foreninger i Århus, Aalborg, København og Odense. Formann er Tej F. Egefjord. Reinhold Brinkmann. Reinhold Brinkmann (født 21. august 1934 i Wildeshausen, Niedersachsen; død 10. oktober 2010 i Eckernförde) var en tysk musikkviter. Brinkmann avla doktorgrad ved Freiburg 1967 med en avhandling om Arnold Schönbergs klaverstykker op. 11. I 1970 ble han habilitert ved Freie Universität Berlin. Fra 1972 til 1980 underviste han ved Philipps-Universität Marburg, deretter var han i Berlin til 1985, denne gang ved Universität der Künste Berlin. Han underviste ved Harvard University fra 1985. Brinkmann fikk den prestisjefylte Ernst von Siemens' musikkpris i 2001. Han gav ut publikasjoner over vidt forskjellige temaer, framfor alt på området musikkteori og -historie fra 1700- til 1900-tallet med særlig vekt på musikkens interdisiplinære aspekter. Reinhold Brinkmann ble bisatt på havet. Neumünster stasjon. Neumünster stasjon er byen Neumünsters viktigste stasjon, og en av de vigtigste knutepunktstasjonene i Schleswig-Holstein. Den ble åpnet i 1844 da Schleswig-Holsteins første jernbanestrekning ble tatt i bruk, den gikk mellom Hamburg-Altona og Kiel. Stasjonen blir betjent av internasjonale fjerntog til Danmark, Nederland, Sveits og Østerrike, og av regional- og lokaltrafikk. Nygata (Hønefoss). Nygata er ei kort gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata strekker østover fra østsiden av Sankthanshaugen og begynnelsen av Parkgata til Hønengata. På den andre siden av Hønengata ligger Overmannsund bru og Randselva, som er starten på Vesterngata over til Vesterntangen. Krysset med Hønengata er lysregulert. Gaten preges av både eldre trehusbebyggelser og en større bygård i mur. Parkgata (Hønefoss). Parkgata er ei gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata strekker nordover fra Nygata til Jerbaneveien, en kort vei som løper langs med Roa-Hønefosslinjen. Gata krysser både Gullagata og Grensegata. Strekningen opp til Grensegata ligger innenfor de gamle bygrensene, mens resten av gata ligger i tidligere Norderhov herredskommune. Parkgata har et parallelt løp med Hønengata og preges i begynnelsen av Sankthanshaugen, villahusbebyggelse og ei større boligblokk. Fra krysset med Gullagata og til enden preges gata kun av villahusbebyggelser. Tordenskiolds gate (Hønefoss). Tordenskiolds gate er ei gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata strekker nordover fra nordenden av Sankthanshaugen og krysser Gullagata og Grensegata før den ender i Jerbaneveien, en kort vei som løper langs med Roa-Hønefosslinjen som her svinger mot øst. Tordenskiolds gate ligger for det meste innenfor de gamle bygrensene, men en liten del ligger i tidligere Norderhov herredskommune, nord for Grensegata. Gata har et parallelt løp med Gullagata og Hønengata og preges av villahusbebyggelser. Aleksej Jesin. Aleksej Jurjevitsj Jesin (ru: Алексей Юрьевич Есин, født 3. desember 1987 i Kolomna, Moskva oblast i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 4 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 enkeltdistanse-VM ved 4 konkurranser. Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 3 konkurranser. Ullerålsgata. Ullerålsgata er ei gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata starter i dag fra nedre del av Hønengata og løper først nordøstover, før den svinger mot nord og løper opp til Roa-Hønefosslinjen. Gata krysser Gullagata ved innkjøringen til Holtangen, østre del av Grensegata og Asbjørnsens gate. I øvre del er det avkjøring til Wahlstrøms gate med gjennomkjøring til Bekkegata. Strekningen fram til Grensegata fra Hønengata ligger innenfor de gamle bygrensene, mens øvre del ligger i tidligere Norderhov herredskommune. Med unntak for et industribygg helt i begynnelse av gata, preges hele gatestrekningen av eldre villahusbebyggelser. Ullerålsgata er synonym med den opprinnelige hovedferdselsåra fra sør til nord i nordre bydel. Den endte på Ullerål. Haugs gate (Hønefoss). Haugs gate er ei kort gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata starter fra Hønengata og løper mot øst til begynnelsen av Prinsens gate. Med unntak for et forretningsbygg, preges gatestubben av villahusbebyggelser i tre. Prinsens gate (Hønefoss). Prinsens gate er ei gate på Nordsiden i Hønefoss. Gata starter der Haugs gate ender og løper nordover parallelt med Hønengata til Asbjørnsens gate. Gata krysser både Gullagata og Grensegata. Strekningen fra starten og fram til Grensegata ligger innenfor de gamle bygrensene, mens øvre del ligger i tidligere Norderhov herredskommune. Prinsens gate preges av eldre villahusbebyggelser. Kreftings gate. Kreftings gate er ei kort blindgate på Holtangen, på Nordsiden i Hønefoss. Gata løper nordøstover fra Gullagata og preges av eldre villahusbebyggelser. Paludans gate. Paludans gate er ei kort blindgate på Holtangen, på Nordsiden i Hønefoss. Gata, som løper fra sør mot nord, krysser Gullagata og preges av eldre villahusbebyggelser. Gata er oppkalt etter sorenskriver Christian Palludan (1696–1773), som var sorenskriver for Ringerike og Hallingdal. Holtgata. Holtgata er ei kort blindgate på Holtangen, på Nordsiden i Hønefoss. Gata, som løper fra sør mot nord, krysser Gullagata og preges av eldre villahusbebyggelser. Gaten var, men unntak for Gullagata, den første som ble inntegnet på plankartet over Holtangen. Gøtzsches gate. Gøtzsches gate er ei kort gate på Holtangen, på Nordsiden i Hønefoss. Gata, som løper fra sør mot nord, krysser Gullagata og løper sammen med Jørgen Thons vei i begge ender. Gata preges av eldre villahusbebyggelser. Gata er oppkalt etter byens første apoteker, Carl Emil Gøtzsche (1814–1865). Løven apotek, nå Boots Hønefoss, i Hønefoss «nedstammer» direkte fra den driften som byens første apoteker, Emil Gøtzsche, startet opp den 4. desember 1843. Jørgen Thons vei. Jørgen Thons vei ligger på Holtangen, på Nordsiden i Hønefoss. Veien starter fra Gøtzsches gate i sør og løper i en omvendt C til enden av Gøtzsches gate i nord. Midt på krysser den Gullagata. Veien preges av eldre villahusbebyggelser og friluftsområdet langs Randselva som har badeplass. Øya (Hønefoss). Øya i Hønefossen (og Hønefoss) er synonym med det området hvor Hønefoss Brug,Ringerike Stormarked ogHønefoss kraftstasjon I ligger i dag. Øya eksisterte i tiden før Hønefossen ble temmet. Den gangen var fossen mye større, i det den hadde tre nedløp. I tillegg til "Storfossen", som er synonym med dagens foss, fantes også den såkalte "Høgbrofossen" og "Litlefossen". Litlefossen gikk langs det vi nå kaller Fossveien, mens Høgbrofossen gikk mellom disse. Øye lå mellom Høgbrofossen og Storfossen. Øyabakken (bakken opp fra krysset mellom Hønefoss bru, Arnemannsveien og Kongens gate) er oppkalt etter Øya. Lokalhistorien er også full av historier om folket på Øya, der det skal ha vært lovløse tilstander under både 1600-tallet og 1700-tallet. Øyasamfunnet og oppgangssagene. Det var oppgangssagene rundt Hønefossen som dannet grunnlaget for både samfunnet på Øya og senere byen. Man antar at de første sagene kan ha blitt bygget omkring 1620. Før dette var det møllekvernene som dominerte. I 1640 er det 6 sager i drift rundt fossen. Noen år senere var de blitt 18, men på det meste var det hele 23 sager der (om man skal tro alle kildene). «Oppgangssaga» er en større skulptur gjort av skulptøren Knut Steen. Den ble gitt i gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum i 1976. Skulpturen ble opprinnelig plassert i bybruas sørende, men fordi den har rennende vann skapte den problemer for trafikken. Mange mente dessuten at den heller skulle vært plassert ut i fossen, og dit ble den omsider flyttet i 1987. Norges første dampskip. Norges første egenbygde dampskip ble sjøsatt i Hønefoss i 1837, nedenfor fossen som ga navn til byen. Dampbåten fikk navnet DS «Kong Ring» og ble bygget på Øya i Hønefossen, før fossen fikk endret sine nedløp. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over Tyrifjorden til Svangstrand i Lier, men de viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «"Halvdan Svarte"», ble derfor bygget på Randsfjord i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva nedenfor Øya Hanah. Linn Christel Hanah Johnsen (født 7. desember 1984 i Tokyo, Japan) bedre kjent som Hanah, er en norsk sanger. Bakgrunn. Faren hennes er Jørn Johnsen – daglig leder i firmaet Norsk Underholdningsindustri (som var deleier i det første plateselskapet der Hanah hadde kontrakt) og tidligere direktør i PolyGram Records' avdelinger i Japan, Tyskland og Norge. Karriere. Hun signerte kontrakt med plateselskapene Innovation/EMG Records og Trans Continental Records (i USA) våren 2001. (Platemerket EMG Records eies av plateselskapet CNR Music, fra Nederland.) Hun ga ut singelen Hollywood Lie i 2001. I et rettslig forlik i november 2001 ble det besluttet at det første albumet skulle utgis i Norge (av EMG Records avdeling i Norge) og at utgivelsen i andre land skulle stanses. Hennes manager var Brian Lane. Queen Alia internasjonale lufthavn. Queen Alia internasjonale lufthavn (IATA: AMM, ICAO: OJAI) er en flyplass i byen Amman i Jordan. Flyplassen ble åpnet i 1983, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Den er oppkalt etter Alia al-Hussein, dronning av Jordan. Kenan Olcay. Kenan Olcay (født 1914) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Olcay vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fjærvekt opp til 52,0 kg, i gresk-romersk stil bak Pietro Lombardi fra Italia. Halit Balamir. Halit Balamir (født 1922 i Gümüşhane, død mars 2009 i Ankara) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Olcay vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fjærvekt opp til 52,0 kg, i fristil bak Lennart Viitala fra Finland. Adil Candemir. Adil Candemir (født 1917 i Amasya, død 12. januar 1989) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Candemir vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt, opp til 79,0 kg, i fristil bak Glen Brand fra USA. Muhlis Tayfur. Muhlis Tayfur (født 1922 i Erzurum, død 21. juli 2008) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Tayfur vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt opp til 79,0 kg, i gresk-romersk stil bak Axel Grönberg fra Sverige. Halil Kaya. Halil Kaya (født 1920) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kaya vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i gresk-romersk stil bak Kurt Pettersén fra Sverige og Mahmoud Ali Hassan fra Egypt. Gater i Hønefoss. Gater i Hønefoss er ei alfabetisk liste over alle gater som ligger innenfor de gamle bygrensene til den tidligere bykommunen Hønefoss, nå del av Ringerike kommune i Buskerud fylke. Nedenfor listes 62 gater og veier, skrevet slik navnene framstår i kartverkene. Til hvert av dem er det knyttet opp en egen, kort artikkel. Se også. Hønefoss Charles Kouyos. Kouyos vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i fristil, bak Nasuh Akar fra Tyrkia og Gerald Leeman fra USA Exlex. Exlex (utg. 1919–20) var en norsk satirisk avis med hovedvekt på politiske og kulturelle fenomener. Tegneren Ragnvald Blix var sjefredaktør, og blant andre bidragsydere kunne man finne Olaf Gulbransson, Anton Hansen, Adolf Hallman og den danske humoristen Robert Storm Petersen. Abu Dhabi internasjonale lufthavn. Abu Dhabi internasjonale lufthavn (IATA: AUH, ICAO: OMAA) er en flyplass i byen Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Flyplassen hadde 9 millioner passasjerer i 2008, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Torolv Kandahl. Torolv Kandahl (født 17. august 1899 i Austad, død 6. mars 1982 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han hadde examen artium fra 1918 og var cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1926. Kandahl var journalist i "Tønsberg Blad" 1918–1919, journalist i "Morgenbladet" 1919–1922, stenograf på Stortinget 1922–1927, redaksjonssekretær i "Aftenposten"s politiske avdeling 1928–1941, sjef ved den norske regjeringens informasjonskontor i New York 1942–1945, redaktør i "Drammens Tidende" og "Buskerud Blad" 1945–1961 samt sjefredaktør i "Aftenposten" 1961–1970. Kandahl var meget opptatt av at "Aftenposten" skulle være en «anstendig avis», og som formann i Norsk Redaktørforening 1950–1956 var han arkitekt for Redaktørplakaten. Ellers var han formann i Oslo Journalistklubb 1937–1941 og 1945–1946, formann i Norsk Presseforbund inntil 1941, formann i Den Konservative Presses Forening 1961–1968 og president i Nordmanns-Forbundet 1963–1975. Politisk arbeid. Ved siden av sitt journalistiske virke var Kandahl politisk aktiv for Høyre. Han var medlem av Aker kommunestyre 1934–1940, herav perioden 1939–1940 som varaordfører, og innvalgt på Stortinget fra Buskerud 1950–1953 (1. vararepresentant fra Buskerud 1958–1961). Som stortingsrepresentant var han medlem av Stortingets kommunalkomité 1950–1952 og medlem av Stortingets samferdselskomité 1952–1953. Han var formann i Drammen Høyre 1956–1961, viseformann i Buskerud Høyre 1958–1961, medlem av Høyres sentralstyre 1961–1970 og styremedlem i Høyres Pressebyrå i 1970. Utmerkelser. Kandahl ble tildelt Norsk Presseforbunds hederstegn i gull i 1947 og kommandørkorset av St. Olavs Orden i 1975. Han var æresdoktor ved Luther College i Iowa fra 1966. Ferrari 500. Cockpiten på en 1953 Ferrari 500 Ferrari 500 (også kalt 500 F2 og Tipo 500) var en racerbil bygget og brukt av Scuderia Ferrari. Bilen var bygget som en Formel 2-bil, men ble i 1952 og 1953 også benyttet i Formel 1, som følge av en FIA-avgjørelse forut for 1952-sesongen om at Grand Prix-løpene som inngikk i førermesterskapet skulle kjøres etter Formel 2-spesifikasjonene i stedet for Formel 1. Historie. Ferrari reagerte raskt på regelendringene foran 1952-sesongen og lot Aurelio Lampredi designe en ny 2,0 liters rekkefirer. Motoren var ukomplisert, hadde doble overliggende kamaksler og en ytelse på, og ble montert bak frontakselen for å forbedre vektfordelingen. Fjæringen ble hentet fra Ferrari 375 F1. Med en akselavstand på, en lengde på nesten fire meter, en høyde på og en tomvekt på var Ferrari 500 en svært rask singleseter. Ferrari var med sin 500 det eneste laget som hadde en bil som var spesifikt designet for den nye formelen ved starten av 1952-sesongen. Bilen ble brukt av Alberto Ascari da han vant sitt første verdensmesterskap og vant alle løpene unntatt ett med den enkle 500-modellen. Ettersom han samtidig kjørte i Indianapolis 500 med en 4,5 liters Ferrari kunne han ikke kjøre løpet i Sveits, men også det løpet ble vunnet av Ferrari. Sesongen etter vant Ascari sitt andre mesterskap, og Ferrari vant alle løpene unntatt det siste, som ble vunnet av Maseratis Juan Manuel Fangio, som var tilbake i racing etter en ulykke hvor han hadde skadet nakken. Ascari vant 9 strake løp i sin Ferrari 500, en mesterskapsrekord som fremdeles står i dag. Ferrari 500 vant alle løp den deltok i unntatt ett, noe som gjør den til den statistisk sett nest mest suksessrike bilen i F1-verdensmesterskapets historie, etter 4 som vant 15 av 16 løp. I 1954 gikk FIA tilbake til Formel 1's motorreglement, og Ferraris nye bil til denne sesongen, 625 F1, var en modifikasjon av den eksisterende 500-modellen tilpasset de nye reglene. Ole Torkildsens vei. Ole Torkildsens vei er en gatestrekning på Vesterntangen, i tidligere Norderhov herredskommune. Veien strekker seg fra der Vesterngata slutter ved Hønefoss sykehjem og til der Vesternbakken begynner, i svingen ved innkjøringen til Odliveien. Ole Torkildsens vei er en delstrekning på fylkesvei 163. Rudolf Serkin. Rudolf Serkin (født 28. mars 1903 i Cheb, Karlovy Vary region; død 8. mai 1991 i Guilford, Vermont) var en amerikansk pianist av østerriksk opphav. Han var det femte av de i alt åtte barna til den russiske sangeren Mardko Serkin. Til tross for at familien hadde økonomiske problemer fikk Serkins kunstneriske talent utfolde seg. En kvinnelig mesén tok til seg den ti-årige gutten og formidlet kontakt med den læreren som fikk den største innflytelsen på ham, Arnold Schönberg. Serkins løpebane som konsertpianist startet som tolvåring i Wien med en oppføring av Mendelssohns Klaverkonsert i g-moll som fikk mye oppmerksomhet. I 1920 flyttet han til Berlin og startet på en stor solistkarriere. På grunn av sin jødiske bakgrunn måtte han forlate Nazi-Tyskland. Han emigrerte til Sveits sammen med sin svigerfar, fiolinisten Adolf Busch som han ofte spilte kammermeusikk med, og som han i tillegg til Hermann Busch dannet "Busch-Serkin-trioen" med. Senere reiste de videre til USA. Serkin unverviste ved Curtis Institute of Philadelphia fra 1939, og ledet instituttet fra 1968 til 1977. Sammen med Adolf Busch stiftet han Marlboro Music Festival som finner sted i Marlboro, Vermont. Serkin var en pianist som ikke bare vakte oppsikt på grunn av eksentrisk oppførsel, men han utmerket seg også ved et transparent og spenningfylt spill. På den ene side elev av Schönberg, på den andre en overbevisende fortolker av det klassiske repertoaret – for Serkin utgjorde ikke det noen motsigelse. Han forsto modernitet og aktualitet uavhengig av komponistens levetid. Beethoven, Schubert, Brahms eller Reger – alle var aktuelle komponister uavhengig av tidens moteretninger, og deres verk en musikalsk samtidsopplevelse. Et sent høydepunkt i karrieren hans er den ufullendte syklusen av Wolfgang Amadeus Mozarts klaverkonserter under Claudio Abbado som de spilte inn i London på begynnelsen av 1980-årene. Det er en av de viktigste og mest overbevisende fortolkninger av disse verkene som er gjort. Rudolf Serkin er far til pianisten Peter Serkin. Liberalt Oplysnings Forbund. Liberalt Oplysnings Forbund (LOF) er en dansk liberal organisasjon som ble grunnlagt i september 1945 av partiet Venstre, Venstres Ungdom og Venstres Kvinder. Dens formål er å fremme et liberalt opplysningsarbeid innenfor kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske områder. Organisasjonen har primært virket ved å drive kveldsundervisning. Statsminister (Tyskland). a> ble i 2009 utnevnt til statsminister ved forbundskanslerens kontorStatsminister (tysk "Staatsminister", forkortet StMin) er i Tyskland tittelen til en representant for regjeringen på høyt nivå. På forbundsplan blir betegnelsen gitt til enkelte parlamentariske statssekretærer når deres posisjon skal gis en særlig vekt. Det er på forbundsplan bare ved Kanzleramt og Utenriksdepartementet at denne tittelen brukes. Forbundskanslerens kontor. Fra 2009 har tre personer i Kanzleramt hatt denne tittelen, (Bernd Neumann, Maria Böhmer og Eckart von Klaeden). På grunn av sin føderale struktur har ikke Tyskland noen kulturminister på føderalt nivå (kulturpolitikken er i prinsippet delstatenes domene). I stedet har forbundsregjeringen en "representant for kultur og medier" (Beauftragter der Bundesregierung für Kultur und Medien), med tittelen "statsminister hos forbundskansleren". I praksis fungerer denne stillingen som en kulturminister og statsministeren leder et eget embetsverk. Det tyske utenriksdepartementet. I Utenriksdepartementet har Cornelia Pieper og Michael Link tittelen statsminister, og de er underordnet utenriksministeren som har rang som forbundsminister. Sammenlikning med Storbritannia. Bruken av tittelen statsminister på føderalt nivå i Tyskland tilsvarer omtrent forholdene i Storbritannia, der "Minister of State" er tittelen på et medlem av regjeringen på nivået mellom "Secretary of State" (det øverste nivået, tilsvarende forbundsminister i Tyskland) og "Parliamentary Under-Secretary of State" (tilsvarende statssekretær). Stillingen som "Minister of State for Europe" i Storbritannia, som er en ministerpost i Utenriksdepartementet, men på nivået under utenriksministeren, tilsvarer den tyske statsminister i Auswärtiges Amt. Delstatene Bayern og Sachsen. I Fristaten Bayern og Fristaten Sachsen, som begge er tyske delstater, blir alle ministrene i delstatsregjeringen kalt "Staatsminister". Kjell Ingebretsen. Kjell Ingebretsen (født i 1943 i Skien) er en norsk orkester- og operadirigent, professor og tidligere operasjef ved Göteborgs Operan. Han startet sin musikkarriere i skolemusikken og i Skien ungdomskorps og tok organist- og kantoreksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1963. I 1971 tok han dirigenteksamen ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Samme år begynte han som dirigent ved Stockholmsoperaen (Kungliga Teatern). I 1979-82 var han orkestersjef samme sted. I 1993 ble han utnevnt til hovkapellmester. Samme år ble han også utnevnt til professor i orkesterdirigering ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Han har gjestedirigert i flere orkestre, blant andre Oslo filharmoniske orkester og Bergen filharmoniske orkester. Han var operasjef ved Göteborgs Operan 1996-2005. Fra 2006 til 2009 var han professor i opera ved Kunsthøgskolen i Oslo. Kjell Ingebretsen har også komponert kammermusikk, orkesterverker og sanger. I 2004 ble Kjell Ingebretsen tildelt den svenske kongelige medaljen "Litteris et Artibus" for fremragende kunstnerisk arbeid. I 2006 ble han tildelt den norske St. Olavsmedaljen for fremme av kunstnerisk samarbeid mellom Norge og Sverige. Fra 2007 er han preses (president) i "Kungliga Musikaliska Akademien" i Sverige. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Göteborgs universitet i 2009. Fra 2009 er han kunstnerisk leder for masterutdanningen SNOA (Swedish National Orchestra Academy) ved "Högskolan för scen och musikk" i Göteborg. Jakob Engel-Schmidt. Jakob Engel-Schmidt under Venstre Ungdoms landsmøte i 2008 Jakob Engel-Schmidt (født 24. oktober 1983) er en dansk politiker (V). Siden september 2009 har han vært formann for Venstres Ungdom. Fra januar til september 2009 var han ungdomsorganisasjonens nestformann, og før dette dens politiske ordfører. Han har også vært formann i ungdomsorganisasjonens lokale avdeling i Birkerød. Zeravshan-elven. Zeravshan er en elv i Sentral-Asia som renner gjennom Tadsjikistan og Usbekistan. Navnet betyr sprederen av gull på tadsjikisk, og henviser til sanden som inneholder gull langs de øvre delene av elven. Et tidligere gresk navn på elven er Polytimetus. Zeravshan har sitt utspring i Zeravshan-breen ca 2800 meter over havet i Tadsjikistan nær grensen mot Kirgisistan. Isbreen har trukket seg tilbake ca 3 km i løpet av de siste 80 årene, og videre nedsmelting kan få konsekvenser for vannføringen i elven. Elven renner til å begynne med vestover under navnet Matcha mellom Turkestan og Zeravshan-fjellene. Viktige sideelver er Fandaria, Kshtut og Magian. Den renner i en smal kløft i ca 300 km før den kommer ut på slettelandet og passerer byen Panjakent før den renner inn i Usbekistan. Heretter får elven ikke tilsig fra noen sideelver. I Usbekistan dreier elven svakt mot nordvest mot Samarkand. Nær Samarkand deler elven seg i to: Akdaria (nordlige elveløp) og Karadaria (sørlige elveløp). Mellom de to elveløpene ligger Miankale-øya. Ved Khatyrchi renner elven videre igjen i et elveløp. Elven renner videre vestover mot Navoi og til slutt mot sydvest forbi byene Bukhara og Karakul før den blir borte i ørkenen under navnet Karakul-daria. Tidligere var elven en stor sideelv til Amu Darja, men nå blir nesten alt vannet benyttet og da i hovedsak til vanning. Zeravshan–dalen er tett befolket, spesielt i Usbekistan hvor det er større byer som Samarkand, Kattakurgan, Navoi, Bukhara og Kargon. Elven har sin største vannføring i juli (250-690 m³/s) og minst i mars (28-60 m³/s). Gjennomsnittlig årlig middelvannføring nedenfor munningen av Magian er 162 m³/s. Opplysninger om elvens totale lengde varierer fra 640 km til 877 km. Mauro Checcoli. Mauro Checcoli (født 1. mars 1943 i Bologna) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Checcoli ble olympisk mester to ganger i hestesport under OL-1964 i Tokyo. Han vant både den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Surbean» og lagkonkuransen. De andre på laget var Paolo Angioni på hesten «King» og Giuseppe Ravano på «Royal Love». 132524 APL. Bilder av 132524 APL tatt den 11. og 12. juni 2006 132524 APL, tidligere kjent under sin foreløbige benevnelse 2002 JF56, er en liten asteroide med en radius på omkring 2.3 km. Romsonden New Horizons passerte asteroiden i en avstand på 101,867 km den 13. juni 2006 kl 04:05 UTC. Bildene fra New Horizons viste at APL er en S-type-asteroide. Paolo Angioni. Paolo Angioni (født 22. januar 1938 i Cagliari) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Angioni ble olympisk mester i hestesport under OL-1964 i Tokyo. Han var med på det Italienske laget som vant lagkonkurransen i feltritt foran USA og Tyskland. Gull-laget besto av Mauro Checcoli på hesten «Surbean», Giuseppe Ravano på «Royal Love» og Angioni på «King». Giuseppe Ravano. Giuseppe Ravano (født 22. januar 1938 i Rapallo) italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Ravano ble olympisk mester i hestesport under OL-1964 i Tokyo. Han var med på det Italienske laget som vant lagkonkurransen i feltritt foran USA og Tyskland. Gull-laget besto av Mauro Checcoli på hesten «Surbean», Ravano på «Royal Love» og Paolo Angioni på «King». Magnetohale. En magnetisk hale eller magnetohale blir dannet av trykk fra solvinden på en planets magnetosfære. Magnetohalen kan strekkes store avstander unna sin opprinnelige planet. Jordens magnetiske halen strekker seg minst 200 jordradier i motsatt retning av solen, godt forbi månens bane på rundt 60 jordradier, mens Jupiters magnetiske hale strekker seg forbi Saturns bane. Den utvidede magnetohalen kommer fra energi lagret i planetens magnetfelt. Til tider frigjøres denne energien og magnetfeltet blir midlertidig mer dipolaktig. Når det gjør det går den lagrede energien til energiplasma fanget i det involverte magnetfeltets linjer. Noe av den plasmaen er drevet bakover og inn i en fjern solvind. Magnetopause. a>en blåser fra venstre mot høyre. En magnetopause er innen romfysikken den yttergrensen som avgrenser en magnetosfære mot rommet utenfor. Magnetopausen utgjør altså grensen for hvor langt en planets, eksempelvis jordens, magnetfelt strekker seg ut i rommet. Ferrari 625 F1. En Ferrari 625 F1 under et veteranbilløp på Donington Park i 2007 Den firesylindrede rekkemotoren til Ferrari 625 F1 Ferrari 625 F1 (også benevnt Tipo 625 eller bare 625) var en Formel 1-bil som ble bygget og brukt av Scuderia Ferrari. Historie. Etter at Formel 1 i to sesonger hadde operert med samme motorreglement som Formel 2 gikk FIA for 1954-sesongen tilbake til Formel 1's motorreglement. Ferrari 625 F1 var en ombygget Ferrari 500 med en 2,5 liters Lampredi rekkefirer. Dette drivverket ble opprinnelig utviklet for Ferrari 553, som ble tatt i bruk parallelt med 625, og motoren hadde i sin endelige 625-utgave en ytelse på 250 HK. I likhet med forgjengeren hadde 625 F1 en enkel rørramme. 625 F1 fikk sin debut under Argentinas Grand Prix 1954. Ferraris fabrikksførere Giuseppe Farina, José Froilán González og Maurice Trintignant klarte imidlertid ikke å slå den lokale helten Juan Manuel Fangio, som vant i sin Maserati med de tre Ferrariene på andre, tredje og fjerde plass. Gonzales vant samme år sitt andre Grand Prix med en 625 F1, da han gikk av med seieren i Storbritannias Grand Prix på Silverstone. Likevel var Tipo 625 ikke noen virkelig seiersbil, og i konkurranse med Mercedes-Benz W196 og Maserati 250F var bilen underlegen. Kun en gang til fikk Scuderia Ferrari juble over en seier for 625, som kom da Maurice Trintignant i 1955 overraskende vant Monacos Grand Prix. Til tross for at det kom to nye modeller (553 og 555) under denne perioden ble ikke 625 helt erstattet før i 1956, da Ferrari begynte å bruke D50-chassiset som Ferrari kjøpte sammen med Lancias Formel 1-team. Timofej Skopin. Timofej Sergejevitsj Skopin (ru: Тимофей Сергеевич Скопин, født 5. april 1989 i Kirov oblast i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved en konkurranse. Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 3 konkurranser. Benjamin Dahl Hagen. Benjamin Dahl Hagen (født 9. januar 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Fredrikstad, på lån fra Vålerenga. Han har tidligere spilt for den norske klubben Follo. Der kom han i 2010 til cupfinalen, hvor det ble tap mot Strømsgodset. Paradisio. Paradisio er en belgisk eurodance musikkgruppe. Gruppen ble opprettet i 1994 av Patrick Samoy (også kjent som "Patrick ClubCarter") og Luc Rigaux (sistnevnte var kun med i gruppen frem til 1998), som var kjent som duoen The Unity Mixers på 1990-tallet, da de møtte den spanske sangerinnen Marisa Garcia Asensio (hun var med i gruppen fra 1995 til 1998). Sommeren 1997 slo de til med sangen «Bailando», som ble en kjempehit verden over, spesielt i Europa. Singelen solgte totalt sett over 5 millioner plater. Den toppet hitlistene i både Norge, Sverige, Danmark, Finland og Italia (i hjemlandet Belgia, ble den på det beste nummer 2). I Frankrike solgte den over 550 000 plater og ble nummer 4. I Sverige solgte den til trippel platina. I Norge var den den inne på VG-lista i tolv uker, og toppet lista i fem av de. Andre kjente sanger av gruppen er blant annet «Un Clima Ideal» (1995), «Bandolero» (1996) og «Vamos a La Discoteca» (1997). Senere har ikke gruppen hatt nevneverdig suksess da eurodance, som var veldig populært på 1990-tallet, ikke har vært noe særlig populært etter tusenårsskiftet. Andre artister som har vært innom gruppen er Sandra De Gregorio, Morena Esperanza (1999–2001), Maria Del Rio (2001–2003) og Miguel Fernandez (2004–2005). Den nåværende sangeren i gruppen har siden 2008 vært hispanisk-italienske Shelby Diaz. Hun re-tolket sangen «Bailando» i 2009, med sin egen versjon, «Bailando (Me Dices Adios)». Den har kommet ut i fem forskjellige versjoner. Røkelseveien. a>) var knyttet til Middelhavet som var enden på antikkens handelsrute med røkelse og krydder. Røkelseveien var en handelsrute i antikken som besto av et nettverk av betydelige handelsruter som knyttet verden ved Middelhavet med de østlige og asiatiske kildene til røkelse og krydder. Den strakte seg fra havnene ved Middelhavet over Levanten, Midtøsten og Egypt gjennom Arabia og til India. Handelen med røkelse blomstret fra sørlige Arabia til Middelhavet fra rundt 200-tallet f.Kr. og fram til 200-tallet e.Kr. Handelsruten med røkelse tjente som en kanal for handel med andre varer som eksempelvis arabisk virak (en velluktende, gummiaktig harpiks) og myrra (saft fra et tre som vokser i Arabia og Afrika som gir fra seg en aromatisk lukt). Indisk krydder, ibenholt, silke og kostbare tekstiler, og sjeldne tresorter, fjær, dyrskinn og gull fra Øst-Afrika. Tidlig historie. Røkelseruten knyttet Egypt til de landene som produserte røkelse, og var avhengig å navigere langs Rødehavet. Oldtidens egyptere hadde handel i Rødehavet, importerte krydder fra «landet Punt» og fra Arabia. Indiske varer ble fraktet i arabiske skip til Aden. Forskeren Hugh George Rawlinson har identifisert de lenge debatterte «skipene fra Tarsis» som skip fra Tyr utstyrt ved Ezion-Geber, en by i Idumea, en bibelsk havn helt nord i Akababukten, i området til dagens Akaba og Eilat. Herfra gjorde de flere sjøreiser østover for å føre tilbake gull, sølv, elfenbein og kostbare steiner. I henhold til historikeren: «I den antikke verden ville det synes som om Sør-Arabia og Afrikas horn var betydelige leverandører av røkelse mens det i moderne tid har det kommersielle sentrene for handel med gummisorter vært Aden og Oman. Tidlige rituelle tekster fra Egypt viser at røkelse ble fraktet til øvre Nilen av handelsfolk, men kanskje det mest iøynefallende beviset på denne handelen er gikk av freskoer datert til rundt 1500 f.Kr. på veggene av tempelet ved Theben som minnet reisen til en flåte som dronningen av Egypt hadde sendt til landet Punt. Fem skip er avbildet på disse relieffene, fylt høyt med skatter, og en av dem viser trettien røkelsestrær i bunter som blir bæret om bord.» "Periplus Maris Erythraei" og andre greske tekster referer til flere steder langs kysten av Afrikas horn, sørlige Arabia og India som var involvert i handelen med arabisk virak, myrra, kassiakanel, bdellium og en rekke av gummiharpiks som ble kalt duaka, kankamon og mok rotu. Ruten over land. Økonomien til kongedømmet Qataban (lys blå) var basert på kultiveringen og handelen av krydder og aromatiske stoffer, inkludert virak og myrra. De ble eksportert til Middelhavet, India og Etiopia hvor de ble meget verdsatt av mange kulturer. Det ble brukt kameler på de landbaserte handelsrutene gjennom Arabia, og sjøvegen fra Arabia til India. Blant de viktigste handelsstedene langs røkelsesruten var Gerrha, rapportert av historikeren Strabo for å ha vørt grunnlagt av landflyktige fra Babylon som en kaldeask koloni. Larsen, Curtis (1983): "Life and Land Use on the Bahrain Islands", ss. 56 Gerrha utøvet innflytelse på trafikken med røkelse over Arabia til Middelhavet og kontrollerte handelen med aromatiske stoffer til Babylon på 100-tallet f.Kr. Havnen i Gerrha var en av de viktigste innfartsvei for varer som ble skipet fra India. Tiglath-Pileser III angrep Gaza for å ta kontroll over handelen som kom fra røkelseveien. Grunnet dens fremragende lokalisering i forhold til handelen med røkelse tiltrakk Jemen seg bosettere fra området Den fruktbare halvmåne. Virak- og myrratrær var avgjørende for økonomien til Jemen og ble anerkjent som en kilde til rikdom av landets herskere. Assyriske dokumenter indikerer at Tiglat-Pileser III avanserte gjennom Fønikia til havnebyen Gaza. Gaza ble til sist angrepet og herjet, og herskeren i Gaza rømte til Egypt, men fortsatte senere som en underdanig administrator eller vasall. Motivet bak angrepet var å få kontroll over handelen med røkelse fra sørlige Arabia som hadde blomstret i regionen. Egyptologen I. E. S. Edwards knytter den syrisk-efraimitiske krigen til israelittenes og arameeres begjær etter å kontrollere den nordlige enden av røkelseruten, som gikk opp fra sørlige Arabia og kunne bli skattlagt ved å ha kontroll over Transjordan. Arkeologiske inskripsjoner nevner også krigsbytte som ble skaffet fra landet "mu-u-na-a-a", muligens minaere, en arabisk forhistorisk folkegruppe, som er nevnt i Det gamle testamente. En del forskere har identifisert denne gruppen som minaere fra sørlige Arabia, som var involvert i handelen med røkelse og okkuperte de nordlige handelspostene for handelsveien. Aromatiske varer fra Dhofar i Oman og luksusvarer fra India førte med seg rikdom til kongedømmene i Arabia. De aromatiske varene fra Dhofar ble skipet ut fra den naturlige havnen ved Khor Rori mot den vestlige ugjestmilde kysten av Sør-Arabia. Karavaner fraktet produktene nordover til Shabwah og derfra til kongedømmene Qataban, Saba, Ma'in, Palestina og opp til Gaza. De som eide brønner og andre fasiliteter krevde sin andel av handelen og således økte kostnadene og den endelige salgssummen på disse luksusvarene. Gresk-romersk omgåelse av landruten. Områdene rundt den arabiske halvøya i henhold til "Periplus Maris Erythraei". Nabateere erobret byen Petra som lå halvveis mellom åpningen av Akababukten og Dødehavet ved et punkt hvor røkelseruten fra Arabia til Damaskus ble krysset over landruten fra India til Egypt. Denne posisjonen ga nabateere et nakketak på all handelen langs røkelseruten. For å kunne frigjøre handelsruten fra nabateeres kontroll ble det sendt soldater mot Petra fra Antigonos I Monofthalmos, keiser av Syria og Palestina, men uten suksess. Nabateernes kontroll over handelen økte og spredte den i mange retninger. Da romerne erobret Hellas og overtok makten over den østlige delen av Middelhavet og Midtøsten fra grekerne førte til gjenopptakelse av den direkte handelen med Østen og de tidligere skattene som ble pålagt av mellommenn i Arabia ble fjernet. I henhold til en historiker: «Araberne i sørlige Arabia protesterte ved å drive piratangrep på romerske skip i Adenbukta. Som svar på angrepene ødela romerne Aden og favoriserte den vestlige abessiniske kysten (Etiopia) i Rødehavet.» Monopolet til mellommennene ble svekket med utviklingen av monsunhandelen, noe som tvang Partia|partiske og arabiske mellommenn til justere deres priser for å kompensere overfor det romerske markedet som nå hadde varer som fraktet sjøvegen direkte fra India. Indiske skip seilte til Egypt da sjøruten i Sørlige Asia ikke lenger var under kontroll av en enkelmakt. I henhold til en annen historiker: «Handelen med Arabia og India i røkelse og krydder ble økende viktig, og grekerne begynte for første gang å handle direkte med India. Oppdagelsen, eller gjenoppdagelsen, av sjøvegen til India er tilskrevet en viss Eudoxos som ble sendt ut for denne hensikten mot slutten av styret til Ptolemaios VIII av Egypt (død 116 f.Kr.). Eudoxos gjorde to sjøreiser til India og deretter, etter å han kranglet med sin herrer i Egypt, gikk til grunne i et mislykket forsøk på å finne en alternativ sjørute til India, fri for ptolemeernes kontroll, ved å seile rundt Afrika. Etableringen av direkte kontakt mellom Egypt og India var antagelig blitt gjort mulig av at den arabiske makten var blitt svekket i denne perioden. Det sabaske kongedømmet i sørvestlige Arabia hadde falt sammen og ble erstattet av det himyarittiske rike en gang rundt 115 f.Kr. Importene gjennom Egypt av kanel og annet østlige krydder, som pepper, økte betydelig, skjønt handelen i Indiahavet forble for øyeblikket av en ganske liten skala, ikke mer enn tyve egyptiske skip dro årlig på utsiden av Rødehavet.» Den romerske handelen med India økte, og i henhold til Strabo (II.5.12.): «Under alle omstendeligheter, da Gallus var prefekt av Egypt, fulgte jeg ham og dro oppover Nilen så langt som til Syene og til grensene av Etiopia, og jeg lærte at så mange som et hundre og tyve skip seilte fra Myos Hormos til India hvor det tidligere under ptolemeerne var kun noen få våghalser som tok sjøreisen og som fortsatte å trafikkere til indiske handelsmenn.» Nedgang. På 200-tallet e.Kr. var det en betydelig historisk hendelse for røkelsehandelen i Arabia. En politisk og økonomisk krise endret handelens vesen dramatisk, men før denne tiden synes det som om handelsruten fra Sør-Arabia hadde fortsatt å fungere. Mye av handelen synes å ha ebbet helt ut grunnet svake økonomiske forhold på 200-tallet, men da situasjonen bedret seg igjen under Tetrarkiet var det mangt som hadde endret seg. Ved denne tiden hadde to hovedruter i bruk synes å ha vært Wadi Sirhan, som nå hadde den lasten som tidligere hadde gått gjennom Palmyra, og Aila, mottok varer fra India og Arabia som før hadde gått gjennom de egyptiske havnene i Rødehavet. Mot slutten av 500-tallet gjorde Isidor av Sevilla en opptelling av de aromatiske stoffene som fortsatt ble importert til det vestgotiske Spania. Fra aromatiske trær "(de arboris aromaticis)" listet Isdor i sitt encyklopedi myrra, pepper, kanel, "amomum" (kardemomme?) og kassiakanel. Av aromatiske urter "(de herbis aromaticis)", nardus, safran, og kardemomme, vil ha blitt fraktet via handelsrutene, andre var tilgjengelige i Spania: timian, aloe, rose, fiol, lilje, ensian, malurt, fenikkel, og andre. Nedgangen i handelen med røkelse førte til Jemen begynte å produsere og eksportere kaffe via Rødehavshavnen al-Mocha. Etter de romersk-persiske krigene ble de områdene som lå under det bysantinske rike erobret av Khosrau I av Persia, den meste kjente av herskerne fra Sasanide-dynastiet. Arabere, ledet av 'Amr ibn al-'As, angrep Egypt på slutten av 639 eller tidlig i 640 e.Kr. Denne arabiske framgangen markerte begynnelsen på den islamske erobringen av Egypt og da falt aktiviteten i de tidligere så travle havnene som Alexandria som tidligere hadde sikret handelen med India i romertiden. Sojuz TMA-01M. Sojuz TMA-01M er betegnelsen på en romferden i det russiske Sojuz-programmet. Ferden gikk til den internasjonale romstasjonen, og ble skutt opp 7. oktober 2010. Landingen fant sted 16. mars 2011. Det var den første ferden med den nye Sojuz-TMAT romraketten. Aribert Reimann. Aribert Reimann (født 4. mars 1936 i Berlin) er en tysk pianist, komponist og musikkviter. Liv. Riemann komponerte sine første sanger til klaverakkompagenment som tiåring. Etter avlagt examen artium arbeidet han som repetitør ved Städtische Oper Berlin og begynte å studere komposisjon, kontrapunkt og klaver – blant annet med Boris Blacher og Ernst Pepping – ved Universität der Künste Berlin. Han flyttet til Wien allerede i 1958 for å studere musikkvitenskap. Sine første opptredener som pianist og sangakkompagnatør hadde han på slutten av 1950-årene. På begynnelsen av 1970-årene ble Reimann medlem av Akademie der Künste i Berlin. I tiden fra 1983 til 1998 fikk han et professorat innen "Zeitgenössisches Lied" («samtidsmusikk-sang») ved Hochschule der Künste Berlin. Reimann skrev kammermusikk, orkesterverk såvel som bredt anlagte vokalmusikkverk fra solosang uten akkompagnement til korsymfonier og ble en av de betydeligste samtidsmusikk-komponister. Reimann har fått flere utmerkelser, blant annet Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Großes Verdienstkreuz mit Stern («Stort fortjenstkors med stjerne»). I 2011 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris for sitt livsverk. Reimann bor og arbeider i Berlin. Janelle Monáe. Janelle Monáe (født 1. desember 1985 i Kansas City, Kansas, USA) er en amerikansk sanger, låtskriver, danser og artist. Hun er for tiden hos plateselskapene "Wondaland Arts Society" and Bad Boy Records/Atlantic Records. Monáe debuterte med den konseptuelle EPen, ', som gjorde at hun ble Grammynominert for låten "Many Moons". EPen hadde tross dette ingen kommersiell suksess, og nådde kun 115. plass på Billboard i USA. I 2010 ga Monáe ut sitt første studioalbum, "The ArchAndroid (Suites II and III)", et konseptalbum som fungerte som en oppfølger til hennes første EP. Den ble utgitt med gode kritikker og fikk en Grammynominasjon i kategorien "Best Contemporary R&B Album". Låten "Tightrope" ble også nominert i kategorien "Best Urban/Alternative Perfoormance". Albumet ble en større komersiell suksess og nådde 17. plass på "Billboard" 200 listen i USA. Albumet fikk også god mottagelse av norske kritikere med blant annet 5/7 fra Groove.no og terningkast 5 av NRK Lydverket. Monáe har flere ganger opptrådt i Norge. Hennes første konsert utenfor USA var på Øyafestivalen i Oslo i 2008. Hun opptrådte også på Øyafestivalen den 11. august 2011, og fikk meget gode kritikker med terningkast 6 av blant annet Aftenposten, NRK Lydverket og Dagbladet. Barnens romanpris. Barnens romanpris er en svensk litteraturpris innen barnelitteratur. Prisen ble første gang delt ut i 2010, og den deles ut av en jury bestående av seks barn i alderen 9 til 12 år, som tar avgjørelsen under direkte sending i Sveriges radio. Prisen er laget etter mønster av den tilsvarende Stora romanpriset for skjønnlitteratur for voksne. Kajana lufthavn. Kajana lufthavn er en flyplass sju kilometer nord-vest for byen Kajana i Finland. Sodankylä lufthavn. Sodankylä lufthavn er en flyplass i byen Sodankylä og er ikke bruk kommersielt men bare militært. Kauhava lufthavn. Kauhava lufthavn er en flyplass tre kilometer nord for byen Kauhava i Finland. Flyplassen er bare brukt av det finske luftforsvaret. Timo Furuholm. Timo Furuholm (født 11. oktober 1987 i Björneborg) er en finsk fotballspiller som spiller på FC Inter Turku. Furuholm debuterte på i januar 2010 i en vennskapskamp mot. Hans første landslagsmål kom 10. august 2011 i hans andre landskamp i en vennskapskamp mot Barn av ensomheten. "«Barn av ensomheten»" er en roman skrevet av Margit Sandemo i 1978. Originalens tittel var "Barn av ensamheten", og er en historisk roman fra Jugoslavia. Den omhandler den rike kjøpmannsdatteren Anna Wardelius, som var et ensomt og ulykkelig barn fra fødselen, mye på grunn av at hennes far haddehåpet å få en sønn og ikke en datter. Anna var også født misdannet, og led også under disse skavankene. Likevel kom hun seg ut i verden som medhjelper med farens forretninger. I Ragusa treffer hun lykkejegeren Giovanni, og med ham drar hun inn i hjertet av Serbia for å finne den sagnomsuste skatten det har gått rykter om i lang tid. Romanen gikk i sin tid som føljetong både i svensk og norsk utgave av ukebladet "Hjemmet". Forlaget Winter ga den ut som bok i 1979 under tittelen "«Forført»". I Norge foreligger den som bok nr 1 i «Sandemo-serien». Nattens tårer. '«Nattens tårer»' er en roman fra 1978, skrevet av Margit Sandemo. Originalens tittel var "Nattens tårar", og den ble utgitt som bok nr 2 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Den er også trykket i flere ukeblad, og kom også ut som bok i Sverige under tittelen «Är du den skyldige?». Boken er skrevet i «Jeg-form», og fortelleren forteller oss historien om Sjur Steinbråten som hele livet ble oppfattet som rar, og ble utstøtt, mye på grunn av sin ordblindhet. Da hovedpersonen Taran er voksen, treffer hun sin barndomsvenn Sjur igjen, men denne gangen er han anklaget for mord og voldtekt, men Taran vet i hjertet at vennen hennes er uskyldig, og setter alt inn på å renvaske ham. Historien er lagt til Valdres, samt en by ved ukjent navn. The Spectre. The Spectre er en tegneseriefigur og superhelt skapt av Jerry Siegel og Bernard Bailey som opptrer i DC Comics superhelttegneserier. Figuren hadde en fast serie i antologiheftet "More Fun Comics" fra nr. 52 (1940) til nr. 101 (1944). I samme periode opptrådte the Spectre også i historiene om superheltgruppen "Justice Society of America" i "All Star Comics". Rundt 1960 ble figuren gjenopplivet av Gardner Fox og Murphy Anderson i tre episoder i antologiheftetheftet "Showcase" (nr. 60-63). Siden på 1960-tallet dukket han hovedsakelig opp som bifigur i serier som "Justice League", "The Flash" og "Batman". The Spectre ble utgitt i eget hefte som utkom med ti nummer 1967/69. Blant bidragsyterne var tegneren Neal Adams. På 1970-tallet produserte Michael Fleisher og Jim Aparo noen kontroversielle historier med The Spectre for heftet "Adventure Comics", der helten straffet forbrytere på de mest brutale måter. På 1980-tallet ble figuren på nytt utgitt i eget hefte, skrevet av Doug Moench. Fra 1992 til 1997 utkom enda en ny serie, skrevet av John Ostrander og tegnet av Tom Mandrake. Geiger-Müller-rør. Et Geiger-Müller (GM)-rør eller en Geigerteller er en type strålingsdetektor som kan brukes til å detektere alle typer ioniserende stråling som beta-, alfa-, gamma- og nøytronstråling. Den første versjonen av GM-røret ble utviklet i 1908 av Hans Geiger. Den var i stand til å detektere kun alfapartikler. Senere, i 1928 ble det introdusert en forbedret versjon av Hans Geiger og Walther Müller som kunne detektere alle typer ioniserende stråling. GM-røret er på lik linje med ionisasjonskamre og proporsjonale tellere en gassfylt strålingsdetektor. GM-røret har vanligvis en sylindrisk form, men det eksisterer også noen typer som har forskjellige utforming, f.eks. pannekake telleren. I tillegg, finnes det mange forskjellige typer GM-rør som er tilpasset forskjellige anvendelser. Utformingen av detektoren avhenger i stor grad av type stråling som detekteres. GM-rør er oftest det beste alternativet når det skal lages enkle og økonomiske strålingsdeteksjonssystemer som ikke krever energisensitivitet. Dette skyldes at disse detektorene er robuste og veldig økonomiske. GM-rørets begrensninger er imidlertid dets lange dødtid, begrensede levetid og svake stoppeeffektivitet for gammastråling. Beskrivelse og Virkemåte. GM tellere består av to elektroder; en tynn anode og en katode som omringer anoden. Anoden er støttet fra den ene enden og er elektrisk isolert fra katoden. Rommet mellom anoden og katoden er fylt med en bestemt type gass som egentlig er detektorens sensitive volum der deteksjon av ioniserende stråling finner sted. Detektoren forsynes med høyspenning mellom anoden og katoden ved hjelp av en ekstern generator. Størrelsen på denne høyspenningen avhenger av ulike faktorer slik som detektorens størrelse, fyllgassens sammensetning og trykk. Høyspenningen setter opp et elektrisk felt inne i detektoren. Dette feltet går fra anoden til katoden og er sterkest i nærheten av anoden på grunn av den sylindriske geometrien. formula_1 Når "r" øker så minker størrelsen på det elektriske feltet og den minimale verdien finnes da ved katodens indre overflate. Når en innkommende partikkel kolliderer med et av gassmolekylene i det sensitive volumet dannes det et ionepar, dvs. ett fritt elektron og et positivt ladet ion, som da blir tiltrukket til deres respektive elektroder som følge av det elektriske feltet. Med andre ord blir det frie elektronet tiltrukket til anoden mens det positive ionet blir tiltrukket til katoden. Underveis vil det elektriske feltet i tillegg akselerere både det frie elektronet og det positive ionet. På grunn av den store massen er imidlertid hastighetsøkningen til det positive ionet betydelig mindre enn hastighetsøkningen til det frie elektronet. Dette betyr at det akselererte elektronet kan kollidere med flere gassatomer underveis mot anoden. Dette vil føre til at flere ionepar dannes i gassen. Denne prosessen kalles også "Townsend skred". I tillegg kan de eksiterte gassatomene henfalle til grunntilstanden ved utsendelse av UV-fotoner som også kan absorberes gjennom fotoelektrisk effekt andre steder i det sensitive volumet eller i katoden. Produktet er da et fritt elektron og et positivt ladet gassatom, dvs. et ionepar. Disse UV-fotonene vil forplante seg langs hele det sensitive volumet til detektoren og føre til flere Townsend skred. Dermed er tellerens hele sensitive volum involvert i deteksjonsprosessen. Denne prosessen er også kalt som "gassmultiplikasjon" som forteller hvor mange ionepar dannes i fyllgassen per innkommende partikkel. For eksempel er multiplikasjonsfaktoren til proporsjonale tellere på formula_2 ganske ubetydelig i forhold til GM-rør som har en multiplikasjonsfaktor på formula_3. Alle ladningene som er produsert i løpet av denne gassmultiplikasjonsprosessen, skal etter en viss tid (noen mikrosekunder) samles ved de respektive elektrodene. Det dannes da en viss strøm i detektoren som kan måles ved hjelp av andre eksterne elektroniske komponenter. Mekanismen som avslutter signaldannelsen er på en måte selve gassmultiplikasjonen. I denne gassmultiplikasjonsprosessen dannes det flere ionepar. Forplantningen av de positive ionene gjennom fyllgassen skjer mye saktere enn forplantningen av de negative elektronene. Tiden som trengs for å samle alle negative elektroner ved anoden er langt mindre enn den tiden som trengs for å samle alle positive ioner ved katoden. Dette fører til dannelse av en positivt ladet "ionesky" rundt anoden som reduserer størrelsen på det elektriske feltet rundt anoden til en verdi som er langt mindre enn den kritiske verdien som trengs for videre dannelse av ionepar. Denne situasjonen kan visualiseres ved at den positive ioneskyen fører til en midlertidig økning i anodens tykkelse som svekker det elektriske feltet. For en gitt høyspenning trengs det til enhver tid et bestemt antall positive ioner for å avslutte gassmultiplikasjonsprosessen. Dette vil si at hver eneste gang fyllgassen ioniseres så må det samles ca. samme antall ladninger ved elektrodene for at det elektriske feltet faller under den kritiske verdien. Alle pulser som genereres av et GM-rør har derfor samme amplitude. Disse pulsene kan dermed ikke gi informasjon om egenskapene til den innkommende strålingen. Disse detektorene sies derfor å være ikke-energisensitive og kan ikke anvendes i tilfeller som krever ulike respons ved ulike strålingsenergier, f. eks. gammaspektroskopi. Dessuten kan de ikke brukes til å skille mellom forskjellige typer ioniserende stråling. GM detektorer kan bare fortelle oss hvorvidt det finnes stråling til stede og styrken på dette strålingsfeltet. For ett gitt GM-rør øker pulsamplituden når høyspenningen økes. Dette er fordi en større høyspenning fører, i utgangspunktet, til et sterkere elektrisk felt inne i detektoren. Da må det dannes en enda tettere positiv ionesky rundt anoden før det elektriske feltet faller under den kritiske verdien. "Overspenning" er definert som differansen mellom den høyspenningen som detektoren forsynes med og den minimale høyspenningen som trengs for signaldannelse, og pulsamplituden øker omtrent proporsjonalt med denne overspenningen. Vanligvis blir edelgasser foretrukket som fyllgass i GM-rør. De vanligste edelgassene som blir brukt som fyllgass i GM-rør er argon, neon og helium. Den gjennomsnittlige forandringen i elektronenergien i fyllgassen avhenger av forholdet mellom størrelsen på det elektriske feltet og gasstrykket (E/p). Høyere gasstrykk krever dermed sterkere elektrisk felt for å produsere et gitt antall eksiterte gassmolekyler i et gitt akselerasjonsvolum. Derfor konstrueres forseglede GM-rør med gasstrykk mye lavere enn det atmosfæriske trykket. Dette sørger for at gassmultiplikasjonen skjer ved mye svakere elektrisk felt, altså ved mye lavere høyspenning. I permanente installasjoner der GM-rør anvendes for måling av stråling er det viktig å velge en passende høyspenningsverdi. Ionepar som er produsert i fyllgassen vil gå gjennom rekombinasjon og danne nøytrale atomer dersom det elektriske feltet er altfor svakt. Det elektriske feltet mellom anoden og katoden må derfor være høy nok til at ionepar som dannes i gassen separeres og tiltrekkes til de respektive elektrodene. Slukking og Dødtid. formula_4 der formula_5 er ionisasjonsenergien til gassmolekylene, formula_6 er den energien som trengs for å frigjøre et elektron fra katodeoverflaten og formula_7 er den energien som er frigjort når de positive ionene nøytraliseres i katoden. Det er en viss sannsynlighet for at det blir frigjort flere elektroner fra katoden dersom den frigjorte energien er større enn den energien som trengs for å rive et elektron fra katodeoverflaten. Dette kalles også "arbeidsfunksjon". Denne sannsynligheten er veldig liten, men den høye ionetettheten i katoden sørger for at det er en god sjanse for at det blir frigjort minst ett elektron fra katoden under nøytraliseringsprosessen. Dette elektronet kan da penetrere helt inn til fyllgassen der det blir akselerert mot anoden ved hjelp av det elektriske feltet mellom katoden og anoden. I nærheten av anoden vil elektronet produsere et Townsend skred som da kan føre til en repetisjon av hele deteksjonsmekanismen. I teorien er det mulig for et GM-rør å produsere slike kontinuerlige repetitive pulser etter den initiale syklusen. Dette er selvsagt uønsket og kan forebygges enten gjennom den såkalte "ekstern slukking" eller "intern slukking". Ekstern slukking betyr at høyspenningen som GM-røret forsynes med, blir redusert til under den kritiske verdien i en viss periode. Dette må gjøres umiddelbart etter at en puls er registrert i de eksterne sensorene. Høyspenningen kan først økes til den normale verdien når alle positive ioner er nøytralisert i katoden og alle elektroner er samlet i anodeoverflaten. Det svakere elektriske feltet i fyllgassen vil da forebygge videre dannelse av flere skred. Intern slukking kan gjennomføres ved tilsetting av en annen komponent i fyllgassen. Denne komponenten kalles ”slukkegass” og har som funksjon å forebygge produksjon av kontinuerlige pulser i GM-røret. Denne slukkekomponenten har et ionisasjonspotensial som er lavere enn ionisasjonspotensialet til den primære fyllgassen. En viss konsentrasjon (vanligvis 5-10 %) av slukkekomponenten skal sørge for at alle de positive fyllgass ionene kolliderer med slukkegass atomene mens de forplanter seg mot katoden og blir nøytralisert der. Da er det i stedet de positivt ladde slukkegassionene som blir tiltrukket til katoden. Disse slukkegassmolekylene har mye mer komplekse strukturer enn de vanlige fyllgassmolekylene. Dette fører til at den frigjorte energien går med til å bryte disse komplekse molekylene ned. På denne måten blir frigjøring av flere elektroner fra katoden forbygget. Alle GM-rør som anvendes i praksis inneholder derfor denne slukkekomponenten. I mange kommersielle utgaver av GM-rør ble det brukt organiske gasser (f. eks. etylalkohol) som slukkegass. Ulempen med å anvende organiske gasser er at disse blir gradvis brukt opp under nedbrytingen. Dette begrenser levetiden til denne type GM-rør. Den gjennomsnittlige levetiden til et GM-rør som bruker en organisk slukkegass re ca. formula_8 tellinger. I dag bruker, imidlertid, de fleste kommersielle GM-rør halogengass som slukkegass (f. eks. klor og brom). Fordelen med å bruke disse er rett og slett økt levetid og mer stabil operasjon. Dette er fordi halogengassmolekylene kan rekombineres spontant etter nedbrytingen i katoden. formula_9 formula_16 formula_17 formula_18 Geiger-platået. formula_19 formula_22 der PS står for platåskråningen, formula_14 er telleraten ved sammenbruddsspenningen, formula_13 er telleraten ved terskelspenningen, formula_20 er startspenningen og formula_21 er sammenbruddsspenningen. For å sørge for stabil operasjon og minke slukkegassforbruket er det vanlig å velge en høyspenningsverdi som ligger midt på platået. GM-rør blir ofte rangert basert på skråningen til deres platå. Denne skråningen bør være mindre enn 10 prosent per 100 Volt for at et GM-rør skal kunne rangeres som pålitelig. GM-rør Design. Den vanligste utformingen til GM-rør er en sylinder der den ytre elektroden er katoden og den indre er anoden. Disse to elektrodene er elektrisk isolert fra hverandre i kontaktpunktet. Ofte blir det brukt tynne sylindriske anodeledninger som strekker seg langs aksen av detektoren for å kunne produsere det sterke elektriske feltet i nærheten av anoden som er nødvendig for å starte gassmultiplikasjonsprosessen. Designet av GM-rør avhenger i stor grad av type stråling som detekteres. Når GM-rør skal brukes for deteksjon av høyenergetiske gamma- og røntgenstråler må det tas hensyn til at disse har en betydelig sannsynlighet for å penetrere rett gjennom fyllgassen uten å ionisere den. Dette skyldes det lave atomnummeret og den lave tettheten til gassen. Deteksjon av slik stråling skjer derfor gjennom deteksjon av sekundære elektroner som gamma- og røntgenstråler produserer i katodeveggene. Stoff med høyere atomnummer slik som bly og platina kan brukes for å øke sannsynligheten for produksjon av sekundære elektroner i katodeveggene mens jern-krom (FeCr) legeringer er det vanligste veggmaterialet som blir brukt i kommersielle GM-rør. Dette er fordi FeCr legeringer ikke reagerer med halogen-slukkegass. Ladede partikler, f. eks. beta og alfa partikler, har betydelig korte rekkevidde i materialer med høy atomnummer og høy tetthet. Derfor blir GM-rør som brukes for å detektere slike partikler ofte designet i form av en sylinder der front-katodeveggen er erstattet med et tynt strålingsvindu som lages av materialer med lav atomnummer, lav tetthet og god mekanisk styrke, f. eks. glimmer. Dette vinduet sørger for at dempningen av innkommende stråling blir så liten som mulig. Tap i det tynne vinduet kan imidlertid ikke unngås. Dette tapet kan lett estimeres ved beregning av strålingsdempningen i detektorens vindu. GM-rør med tynne strålingsvindu kan også brukes for å detektere lav-energetiske gamma- og røntgenstråler som ellers ville blitt dempet i de solide katodeveggene og dermed forverre detektorens respons. Strålingsresponsen. formula_28 der n er antall partikler som gir en puls i GM-røret og N er antall partikler som er sendt ut fra kilden. Noen typer GM-rør kan likevel brukes til nøytrondeteksjon. Dette gjøres ved at selve detektoren omringes med f. eks. et filter laget av kadmium som har et stort tverrsnitt for nøytronabsorpsjon. Dette filterer konverterer nøytronstrålingen til en annen type stråling som kan detekteres av et vanlig GM-rør. GM-rør har ganske høy stoppeevne for ladde partikler, f. eks. elektroner og alfa partikler. Siden ethvert ionepar som produseres i fyllgassen som regel fører til en telling i GM-røret er den effektive stoppeevnen for ladde partikler 100%. Den praktiske effektiviteten er derimot begrenset ved sannsynligheten for at en partikkel trenger gjennom detektorens tynne strålingsvindu uten å bli absorbert eller tilbakespredt. Detektorens stoppeevne for ladde partikler vil derfor øke i takt med strålingsenergien. Tykkelsen til strålingsvinduet vil også være avgjørende. GM-rør kan også detektere gamma- og røntgenstråler selv om disse har ganske lave vekselvirkningstverrsnitt i fyllgassen. Derfor avhenger GM-rørets respons på slik stråling av sannsynligheten for at innkommende stråling vekselvirker i detektorens vegger gjennom fotoelektrisk effekt eller Compton spredning og produserer et sekundært elektron, samt sannsynligheten for at dette elektronet trenger gjennom veggene og når fyllgassen før det blir absorbert i detektorens vegger. Innkommende fotoner må vekselvirke i det sensitive volumet i katodeveggene. Tykkelsen til dette volumet er som regel lik elektronenes rekkevidde i det aktuelle materialet. Dette betyr at GM-rørets respons på høy-energetiske gamma- og røntgenstråler i stor grad avhenger av typen materiale som er brukt i katodeveggene. Materialer med høyt atomnummer (Z-nummer) kan brukes for å øke sannsynligheten for fotonvekselvirkninger i veggene. De fleste GM-rør vil imidlertid ikke detektere mer enn noen få prosent av høy-energetiske gamma- og røntgenstrålingsfotonene. Hvis fotonenergien er lav nok kan gasser med høyere atomnummer (f. eks. xenon og krypton) brukes som fyllgass for å øke absorpsjonen i selve fyllgassen og dermed stoppeevnen. Gasstrykket kan også reguleres for å øke stoppeevnen videre. Sonny Berthold. Sonny Berthold (født 22. oktober 1949) er en dansk politiker som tilhører partiet (Danmark)Venstre. I 1984 ble han innvalgt i kommunestyret for Venstre i Egtvedt kommune. Fra 1998 til 2007 var han ordfører i Egtvedt. Sonny Berthold er idag innvalgt for Venstre i Region Syd-Danmark. Siden 2005 har han vært formann for Liberalt Oplysnings Forbund. Mariano Azuela. Mariano Azuela (født 1. januar 1873 i Lagos de Moreno i Jalisco, død 1. mars 1952 i Mexico by) var en meksikansk forfatter og lege, best kjent for sine mange oppdiktede historier om den meksikanske revolusjonen i 1910. Han skrev både romaner, oppsetninger for teater og litterær kritikk. Azuela flyttet til Mexico by i 1917, og bodde der resten av sitt liv. Der fortsatte han å skrive samtidig som han arbeidet som lege blant fattige. I 1942 mottok han en meksikansk nasjonal litteraturpris. Den 8. april 1943 var han med på å grunnlegge Colegio Nacional de México. I 1949 mottok Azuela den meksikanske nasjonale prisen for kunst og forskning. Han døde i Mexico by 1. mars 1952, i en alder av 79 år. Han ble gravlagt ved Rotonda de los Hombres Ilustres. Duncan Shearer. Duncan Nichol Shearer (født 28. august 1962 i Fort William) er en skotsk tidligere fotballspiller. Spillerkarriere. Han startet karrieren som 20-åring i klubben Clachnacuddin som spiller i Highland Football League, én av tre ligaer utenom det skotske seriesystemet. Han skrev under for Chelsea i 1983, men etter bare to kamper og ett mål på tre sesonger, gikk han til Huddersfield som da spilte i andre divisjon. I sin første kamp fra start skårte han hattrick for sin nye klubb (3-1 over Barnsley). Han ble klubbens toppskårer i sesongene 1986-87 og 1987-88 og ble stemt fram til årets spiller i klubben i 1988. Klubben rykket ned til tredje divisjon sommeren 1988 og han ble solgt til Swindon Town for £250.000. Kjøpet var ny klubbrekord for Swindon som da hadde mistet sine to faste spisser, Jimmy Quinn og Dave Bamber. Han var en del skadet i sin første sesong, men skårte likevel 14 mål på 35 kamper og ble klubbens toppskårer den sesongen. De neste to sesongene var han også toppskårer for klubben og ble valgt inn på PFA Team of the Year for Division One våren 1992. I sesongen 1991-92, kjempet Swindon Town med Blackburn Rovers om å komme med i Play-off (3-6 plass) for opprykk til Premier League. Blackburn Rovers kjøpte Shearer for £800.000 i mars 1992, men solgte han videre til Aberdeen for £500.000 samme sommer etter Blackburn rykket opp til Premier League gjennom Play-off, derfor mente mange Swindon-supportere at Blackburn kjøpte Shearer mest for å svekke Swindon i kampen om Play-off plassen; han spilte bare seks kamper for Blackburn. Gjennom sesongen 2009-10, stemte avisen Swindon Advertisers lesere fram tidenes Swindon Town lag og Shearer ble kåret som én av to spisser (den andre ble Jan Åge Fjørtoft) Han var en stor suksess i Aberdeen og vant den skotske cupen i 1995. Han spilte også i finalen i 1993 da Aberdeen tapte for Rangers. I en alder av 35, gikk han i 1997 til Iverness Caledonian Thistle hvor han spilte to og en halv sesong og begynte å fokusere mer på en framtid som trener. Han la opp som spiller i 2000. Trenerkarriere. Etter avsluttet spillerkarriere, ble han assistent manager under Steve Paterson i Iverness C. Thistle. I 2002 gikk begge til Aberdeen. Begge to forlot klubben etter en dårlig sesong i 2004. Shearer returnerte til hvor han startet karrieren, Highland Football League, som manager for Buckie Thistle i oktober 2004. Klubben vant Aberdeenshire Cup to ganger og Aberdeenshire Shield én gang under hans ledelse, men mangelen på suksess i ligaen, gjorde at han fikk sparken i april 2008. MF «Trondheim» (1992). MF «Trondheim» er ei ferge bygd i 1992, og gikk i fergesambandet Flakk–Rørvik frem til januar 2011. Fra januar 2011 ble den satt inn i sambandet Hufthamar-Krokeide i Hordaland. IBM Personal Computer. IBM Personal Computer, også betegnet som IBM PC var den første datamaskinen som tilhørte det som kalles for IBM PC-kompatibel maskinvareplattform. Det er IBMs modell nummer 5150, og ble introdusert den 12. august 1981. Den ble satt sammen av en gruppe med ingeniører under ledelse av Don Estridge fra divisjonen IBM Entry Systems i Boca Raton i Florida. Sammen med begreper som «mikrokomputer» og «hjemmekomputer» var begrepet «personlig komputer» (forkortet til PC, uttalt "pee-see") allerede i bruk "før" 1981, så tidlig som i 1972 for å karakterisere Xerox PARCs Alto, men på grunn av den suksess som IBM Personal Computer hadde, og den markedsmakt som IBM hadde, ble begrepet PC knyttet til en mikrokomputer som var kompatibel med IBMs rekke av PC-produkter. Sommeren 2011 var det 30 år siden den første IBM PC ble introdusert. Det tok noen år før den kom til Norge. IBM Norge begynte ikke å markedsføre maskinen seriøst før rundt 1983, men fra slutten av 1984 ble den en gullgruve for både selskapet og et voksende antall partnere og forhandlere. Opprinnelse. Elektroniske kalkulatorer som kunne programmeres ble produsert av Hewlett Packard, og hadde innen 1972 utviklet seg til komputeren HP 9830 med programmeringsspråket BASIC installert. I 1975 utga IBM sin egen IBM 5100. Det var et komplett system som kunne programmeres i BASIC eller APL. Den hadde en liten innbygget CRT-skjerm, tastatur og en båndstasjon for å lagre data. Den var også meget kostbar — opptil 20 000 amerikanske dollar. Den var særskilt designet for å løse vitenskapelige problemer, ikke for forretnings- eller hjemmebruk. Da PC-en ble introdusert i 1981, var den opprinnelig designet som IBM 5150, noe som plasserte den i firmaets 5100-serie, men dens fysiske arkitektur stammet ikke direkte fra IBM 5100. Den opprinnelige rekke med PC-er var en del av IBMs strategi for å komme seg inn i markedet for små personlige hjemmekomputere som da var dominert av Commodore PET, familien av Atari 8-bit, Apple II, Tandy Corporations TRS-80ere og ulike datamaskiner med operativsystemet M. Framfor å følge den vanlige designprosessen hos IBM, ble en egen gruppe nedsatt med autoritet til forbigå de ordinære restriksjonene i selskapet for å få en teknologi ut på markedet så raskt som mulig. Tiltaket ble gitt kodenavnet "Prosjekt Sjakk" («Project Chess») hos divisjonen IBM Entry Systems ved Boca Raton i Florida. Gruppen besto av tolv mennesker ledet av Don Estridge sammen med sjefdesigner Lewis Eggebrecht. De greide å utvikle PC-en i løpet av et år. For å oppnå dette, besluttet de først å bygge maskinen med deler fra «hyllevarer» fra ulike originale utstyrsleverandører (OEM-er) og land. Tidligere hadde IBM alltid utviklet sine egne komponenter. For det andre, grunnet tidsrammene og kostnadene, besluttet gruppen også å benytte hyllevarer framfor å utvikle egne skjermer og printere hos IBM. En IBM-skjerm hadde blitt utviklet tidligere hos IBM Japan, foruten at det også eksisterte en skrivermodell fra Epson. Av den grunn besto den unike IBM PC av tekniske deler som var ordinære industrivarer, som ble satt sammen av gruppen sammen til et systemenhet med et tastatur. Man besluttet også å satse på en åpen arkitektur, slik at andre produsenter kunne produsere maskinen og selge periferutstyr og kompatibelt programvare uten å måtte kjøpe lisenser. I tillegg solgte IBM en teknisk manual for IBM PC-en som inkluderte komplette skjematiske tegninger over maskinens kretsløp, en gjengivelse av kildekoden til ROM BIOS, og annen ingeniør- og programmeringsinformasjon. Den 12. august 1981 annonserte IBM sin PC. Seks uker senere, ved datamessen COMDEX (forkortelse for Computer Dealers' Exhibition), hadde Tecmar, en amerikansk produsent av ulikt datautstyr, 20 PC-produkter klare for salg. Disse produktene inkluderte utvidelse for dataminne, IEEE-488, datasamler, og understell for ytterligere PC-utvidelser. Begynnerprisen for en IBM PC ble satt til 1 565 dollar for kun en enkel konfigurasjon uten diskdrivere. På denne tiden hadde Don Estridge og hans gruppe vurdert å bruke IBMs egen prosessor, en IBM 801 som var en tidlig RISC-CPU, og et tilhørende operativsystem som hadde blitt utviklet ved Thomas J. Watson Research Center i Yorktown Heights i New York. 801-prosessoren var betydelig større og kraftigere enn den langt mer ordinære Intel 8088, og operativsystemet var langt mer avansert enn operativsystemet DOS 1.0 fra Microsoft, som til sist ble valgt. Ved å gå bort fra en løsning som hadde sin opprinnelse innenfor selskapet, gjorde gruppen sitt arbeid langt lettere og forhindret forsinkelser, men de endelige konsekvensene av denne beslutningen hadde langt større virkninger enn IBM hadde forutsatt. IBM hadde nylig utviklet den såkalte Datamaster forretningskomputer som også benyttet en prosessor fra Intel og generelt periferutstyr. Kjennskapen til disse mikrobrikkene (integrert kretser) og den generelle tilgjengeligheten av Intels 8088-prosessor var en beslutningsfaktor for valget av prosessor for det nye produktet. Selv de 62-pinners kortplasser for utvidelser på hovedkortet ble designet for å være lik de kortplassene som Datamaster benyttet. Forsinkelser grunnet den interne utviklingen av programvare for Datamaster påvirket også gruppen til en raskere utviklingsprosess for PC-en, og med offentlig tilgjengelig teknisk informasjon for å oppmuntre tredjeparts utviklere. Andre fabrikanter foretok reverse engineering, «omvendt ingeniørkunst» (prosessen å plukke en teknisk installasjon fra hverandre bakfra for å finne ut hvordan det virker) av BIOS (det program som er innebygget i hovedkortet og som kjøres når datamaskinen slås på). Grunnen var de ønsket å produsere sine egne funksjonelle kopier som ikke brøt med IBMs rettigheter. Columbia Data Products var den første produsenten som introduserte den første IBM-PC-kompatible komputer i juni 1982 – det vil si en ren kopi av IBMs egen maskin. I november 1982 annonserte Compaq Computer Corporation sin Compaq Portable, den første portable IBM-PC-kompatible datamaskin. De første modellene var leveringsklare i mars 1983. Straks IBMs PC ble en kommersiell suksess, kom produktet til den vanlige IBM-kontrollen hvor selskapets tradisjon med å «rasjonalisere» produktlinjene ved bevisst å begrense ytelsen på lavprismodellen for å forhindre dem fra å redusere inntektene fra modeller i høyere prisklasser. IBM PCen som standard. Suksessen med IBMs komputer førte til at andre selskaper utviklet kopier av IBM PCen, noe som igjen førte til at eksempelvis periferiutstyr som disketter ble markedsført som «IBM-format». En IBM PC-klone kunne bli bygget av hyllevarer av hvem som helst, men BIOS-en krevde omvendt ingeniørkunst. Selskaper som Phoenix Software Associates, American Megatrends, Award og andre greide å konstruere BIOS-er som virket akkurat som IBMs, men uten å bryte med firmaets rettigheter. Dermed var IBM PC blitt en industristandard. Spredning via tredjeparter. Databutikker som ComputerLand og Sears Roebuck gikk i partnerskap med IBM i begynnelsen av utviklingen. IBMs leder for salg og markedsføring, H.L. ('Sparky') Sparks, støttet seg på disse engrosforhandlerne for viktig kunnskap om markedet. Computerland og Sears ble de viktigste utløpsårene for det nye produktet. Mer enn 190 Computerland-butikker eksisterte på denne tiden i USA, mens Sears var i prosessen å skape en håndfull komputersentre i sine butikkjeder for å selge det nye produktet. Dette sørget for at IBM fikk utstrakt distribusjon over hele USA. Ved at den nye IBM PC-en var rettet mot hjemmemarkedet, feilet Sears Roebuck å leve opp til forventningene. Dette resultatet avslørte at den riktige strategien var å rette markedsføringen mot kontormarkedet. Modeller. Alle IBM personlige komputere er generelt programvarekompatible bakover med hverandre, men alle programmer vil fungere på alle maskiner. En del programmer var tidssensitive i en særskilt hastighetsklasse. En del maskiner ble derfor utstyrt med en egen turboknapp for å overkomme dette problemet. Eldre programmer dro heller ikke fordel av nyere standarder med høyere oppløsning og flere farger på skjermen mens en del nyere programmer faktisk krevde nyere skjermkort. Alle maskiner knyttet skjermen til PC-en via et skjermkort på hovedkortet, og nyere skjermkort kunne enkelt settes i eldre maskiner. Noen få programmer, vanligvis de aller tidligste, ble skrevet for og krevde en spesifikk versjon av IBMs originale BIOS ROM. P. H. Robinson gasskraftverk. P. H. Robinson gasskraftverk er et varmekraftverk i Galveston County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2.211 MW fordelt på 4 turbiner, på inntil 485 – 765 MW hver. Operatør er energiselskapet NRG Texas Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1966–1973. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Landgang (sjøfart). a> var den største amfibiske aksjon noensinneLandgang er et ord som brukes både om ei trapp fra et skip ned til ei skipskai og om det å gå i land fra et skip. Innretningen. Ei landgang er en sjømannsinnretning som fungerer som trapp mellom skipet og kaia det ligger ved. Ved landligge plasseres ei landgang ved skipssiden for å gi ombord- og ilandstigningsmulighet for mannskap og besøkende, evntuelt også for turister. Innretningen er en leider (sjømannsstige) med utførelse som trapp eller bro med rekkverk. Mannskap. Mannskapet på et skip har vanligvis fri adgang til landgang når skipet er klarert ved kai. Disse kan besøke stedet for å gjøre private innkjøp, se seg om eller være turister hvis de har fri fra oppgaver på skipet når det ligger ved kai. Mannskapet orienteres om betingelsene for å gå i land, primært med tanke på forventet liggetid. Turister. Passasjerferger og cruiseskip kan også gjøre bruk av tradisjonelle landganger for sine passasjerer. Turister betaler for opplevelser og kan ha interesse av å gå i land for å se stedet eller spesielle severdigheter. Cedar Bayou gasskraftverk. Cedar Bayou gasskraftverk er et varmekraftverk i Chambers County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.495 MW fordelt på 2 turbiner, på inntil 765 MW hver. Operatør er energiselskapet NRG Texas Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1970–1972. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Greens Bayou gasskraftverk. Greens Bayou gasskraftverk er et varmekraftverk i HarrisCounty, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 760 MW fordelt på 7 turbiner, på 72 MW hver unntatt én turbin på 446 MW. Operatør er energiselskapet NRG Texas Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1973–1976. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. T. H. Wharton gasskraftverk. T H Wharton gasskraftverk er et varmekraftverk i Harris County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 968 MW fordelt på hele 17 turbiner, på inntil 113 MW hver, men mange av dem mindre og helt ned til 16 MW. Operatør er energiselskapet NRG Texas Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972–1975. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. San Jacinto gasskraftverk. San Jacinto gasskraftverk er et varmekraftverk i Harris County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 162 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet NRG Texas Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1995. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Forney gasskraftverk. Forney gasskraftverk er et varmekraftverk i Kaufman County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.762 MW fordelt på 6 turbiner a 170 MW hver, og 2 turbiner på 382 MW hver. Operatør er energiselskapet FIPLE Forney LP. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Cottonwood gasskraftverk. Cottonwood gasskraftverk er et varmekraftverk i Newton County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.318 MW fordelt på 7 turbiner, på inntil 156-178 MW hver. Operatør er energiselskapet Cottonwood Energy Co LP. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Decordova kraftverk. Decordova kraftverk er et kraftvarmeverk-senter med to seperate varmekraftverk i Hood County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.138 MW fordelt på 4 turbiner, en av dem 799 MW og de tre øvrige 89 MW hver. Operatør er energiselskapet Luminant Generation Co. Decordova gasskraftverk stod utbygd i 1970–1975 med 800 MW effekt i én turbin. Dette var midlertidig nedlagt fram til 2009, men er igjen i drift. Det kan subsidiært fyres med fyringsolje ved behov. En utvidelse 1985–1990 til dagens 1.138 MW innebar utbygging av et moderne kraftvarmeverk på 338 MW. Det består av tre turbiner. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Lamar gasskraftverk. Lamar gasskraftverk er et varmekraftverk i Lamar County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.084 MW fordelt på 6 turbiner, på inntil 172 – 202 MW hver. Operatør er energiselskapet Lamar Power Partners LP. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. O. W. Sommers kraftverk. O W Sommers gasskraftverk er et varmekraftverk i Bexar County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 880 MW fordelt på 2 turbiner, på inntil 446 MW hver. Operatør er energiselskapet til San Antonio kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972–1974. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. V. H. Braunig kraftverk. W H Braunig kraftverk er et varmekraftverk i Bexar County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 867 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 225 – 417 MW hver. Operatør er energiselskapet til San Antonio kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1966–1970. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Aleksandr Kibalko. Aleksandr Vladimirovitsj Kibalko (ru: Александр Владимирович Кибалко, født 25. oktober 1973 i Tselinograd, Kasakhstan i Sovjetunionen), er en russisk, kasakhstansk tidligere skøyteløper som vant verdenscupen på 1500m i sesongen 2000/2001, og representerte Russland under 3 påfølgende vinter-OL i 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City samt i 2006 i Torino. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 3 OL ved 7 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt i ett Allround-VM. Sprint-VM på skøyter deltatt i 5 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 5 enkeltdistanse-VM ved 7 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 3 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. W. B. Tuttle kraftverk. W B Tuttle kraftverk er et varmekraftverk i Bexar County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 324 – 380 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 75 – 191 MW hver. Operatør er energiselskapet til San Antonio kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1952–1964. Brenselkilden er naturgass, eller fyringsolje. Channelview gasskraftverk. Channelview gasskraftverk er et varmekraftverk i Harris County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 863 MW fordelt på 5 turbiner, på inntil 145 – 192 MW hver. Operatør er energiselskapet GIM Channelview LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Anlegget har kogenerasjon på alle turbiner. Brenselkilden er naturgass. Baytown gasskraftverk. "Må ikke forveksles med ExxonMobile Baytown gasskraftverk i Harris fylke." Baytown gasskraftverk er et varmekraftverk i Chambers County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 845 MW fordelt på 4 turbiner, på inntil 210 – 275 MW hver. Operatør er energiselskapet Calpine Central LP. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Dow Chemical Texas gasskraftverk. Dow Chemical Texas kraftverk er et varmekraftverk i Brazoria County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 830 MW fordelt på 10 turbiner, på inntil 64 – 119 MW hver. Operatør er energiselskapet til San Antonio kommune. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1976–1984. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Rio Nogales gasskraftverk. Rio Nogales gasskraftverk er et varmekraftverk i Guadalupe County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 880 MW fordelt på 3 turbiner, på inntil 175 eller 373 MW hver. Operatør er energiselskapet Tenaska Frontier Partners LP. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Formosa gasskraftverk. "Må ikke forveksles med det likelydende gasskraftverket til Formosa Plastics i Louisiana." Formosa gasskraftverk er et varmekraftverk i Calhoun County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 710 MW fordelt på 10 turbiner, på inntil 36 – 83 MW hver. Operatør er industriselskapet Formosa Plastics Corp LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1993–2003, i to utbyggingsbølger som sluttet de to årene. Brenselkilden er naturgass. Barney M. Davis gasskraftverk. Barney M Davis gasskraftverk er et varmekraftverk i Nueces County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 682 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Topaz Power Group LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1976. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Laredo gasskraftverk. Laredo gasskraftverk er et varmekraftverk i Webb County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 264 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Topaz Power Group LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass. Nueces Bay gasskraftverk. Nueces Bay gasskraftverk er et varmekraftverk i Nueces County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 368 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet Topaz Power Group LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Green Power gasskraftverk. Green Power gasskraftverk er et varmekraftverk i Galveston County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 605 MW fordelt på 4 like store turbiner. Operatør er energiselskapet South Houston Green Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. I tillegg driver selskapet også Gren Power 4 gasskraftverk på 190 MW, like ved. Gren Power 4 gasskraftverk. Green Power 4 gasskraftverk er et varmekraftverk i Galveston County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 190 MW fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet South Houston Green Power LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1986. Brenselkilden er naturgass. Dessuten driver selskapt også Green Power gasskraftverk på 605 MW, like ved. ExxonMobile Baytown gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Calpine's Baytown gasskraftverk i Chambers fylke." ExxonMobile Baytown gasskraftverk er et varmekraftverk i Harris County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 537 MW fordelt på 12 turbiner, på inntil 32 – 70 MW hver. Operatør er energiselskapet ExxonMobile, og det er tilknyttet et oljeraffineri. Kraftverket består av to sammenslåtte anlegg, "Baytown Refinery" og "Baytown Turbine", begge tilknyttet raffineriet. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. ExxonMobile Beaumont gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Goodyear Beaumont gasskraftverk i samme fylke." ExxonMobile Beaumont gasskraftverk er et varmekraftverk i Jefferson County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 668 MW fordelt på 10 turbiner, på inntil 10 – 163 hver. Operatør er energiselskapet ExxonMobile, og det er tilknyttet et oljeraffineri. Kraftverket består av to sammenslåtte anlegg, "Baytown Refinery" og "Baytown Turbine", begge tilknyttet raffineriet. Det stod utbygd ferdig i 1967–1978, og deretter utvidet i to steg fram til 2005. Brenselkilden er naturgass, og unntaksvis fyringsolje. Bosque County gasskraftverk. Bosque County gasskraftverk er et varmekraftverk i Bosque County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 598 MW fordelt på 4 turbiner, på 95 – 154 MW hver. Operatør er energiselskapet Bosque Power Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. R. W. Miller kraftverk. R W Miller kraftverk er et varmekraftverk i Palo Pinto County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 574 MW fordelt på 5 turbiner, på 66 – 200 MW hver. Operatør er energiselskapet Brazos Electric Power Corp. Det stod utbygd ferdig i 1968–1994. Brenselkilden er naturgass, og unntaksvis fyringsolje i de eldste blokkene. North Texas gasskraftverk. North Texas gasskraftverk er et varmekraftverk i Parker County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 71 MW fordelt på 3 små turbiner. Operatør er energiselskapet Brazos Electric Power Corp. Det stod utbygd ferdig i 1958–1963. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje i de eldste blokkene. Altura Cogen gasskraftverk. Altura Cogen gasskraftverk er et moderne varmekraftverk i Harris County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 577 MW fordelt på 7 turbiner, på 64 – 109 MW hver. Operatør er energiselskapet Altura Cogen LLC. Det stod utbygd ferdig i 1986–1995. Anlegget har kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Harrison County gasskraftverk. Harrison County gasskraftverk er et moderne varmekraftverk i Harrison County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 559 MW fordelt på 3 turbiner, på 170 – 230 MW hver. Operatør er energiselskapet Entergy Power Ventures LLC. Det stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Newman gasskraftverk. Newman gasskraftverk er et moderne varmekraftverk i El Paso County, vest i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 479 MW fordelt på 6 turbiner, på 85 – 121 MW hver. Operatør er energiselskapet El Paso Electric Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1960–1975. Brenselkilden er naturgass, og bare unntaksvis fyringsolje. Copper gasskraftverk. Copper gasskraftverk er et moderne varmekraftverk i El Paso County, vest i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 81 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet El Paso Electric Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1980. Brenselkilden er naturgass. Arthur von Rosenberg gasskraftverk. Arthur von Rosenberg gasskraftverk er et varmekraftverk i Bexar County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 536 MW fordelt på 3 turbiner, på 175 – 200 MW hver. Operatør er energiselskapet til San Antonio kommune. Det stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Leon Creek gasskraftverk. Leon Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Bexar County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 362 – 418 MW fordelt på 3 turbiner, på 57 – 114 MW hver. Operatør er energiselskapet til San Antonio kommune. Det stod utbygd ferdig i 1951–2004. Brenselkilden er naturgass. Sand Hill gasskraftverk. Sand Hill gasskraftverk er et varmekraftverk i Travis County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 533 MW fordelt på 5 turbiner, på 52 – 198 MW hver. Operatør er energiselskapet til Austin kommune. Det stod utbygd ferdig i 2001–2004. Brenselkilden er naturgass. MF «Tresfjord». MF Tresfjord er en bilferje bygget i 1991 for Møre og Romsdal Fylkesbåtar for fergesambandet Molde-Vestnes og trafikkerte sambandet frem til 2010. Den var i sin tid den største fergen til Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Etter at Fjord1 vant gassfergeanbudet på Flakk-Rørvik i 2010, ble ferga, som den første i verden, bygget om fra dieselelektrisk til gasselektrisk drift. Jani Lane. John Kennedy Oswald (født 1. februar 1964 i Akron Ohio, død 11. august 2011) bedre kjent som Jani Lane var en amerikansk vokalist, kjent fra sin tid i glam metal-bandet Warrant, hvor han var med fra begynnelsen og igjennom den mest suksessfulle tiden. Lane ble funnet død på et Comfort Inn hotell i Woodland Hills i California, 47 år gammel. Dødsårsaken var akutt alkoholforgiftning. Pål Skogli. Pål Skogli (født 12 juni 1979 i Gjøvik) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Moderklubben hans er Gjøvik Hockey og er mest kjent fra Manglerud Star Ishockey. Han har også spilt for Lillehammer Ishockeyklubb, Frisk Asker, Manglerud og Lørenskog Ishockeyklubb. Han la opp i 2011 som aktiv. Kjetil Martinsen. Kjetil Martinsen (født 14. februar 1992 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for moderklubben Vålerenga. Raimond Hesler. Raimond Hesler (født 6. mai 1989 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Manglerud Star sesongen 2011/12. Tidligere klubber er Vålerenga Ishockey og Kongsvinger Knights. Moderklubben er Furuset Ishockey. Ingleside Cogen gasskraftverk. Ingleside Cogen gasskraftverk er et varmekraftverk i San Patricio County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 508 MW fordelt på 3 turbiner, på 170 – 208 MW hver. Operatør er det lokale energiselskapet Ingleside Cogen LP. Det stod utbygd ferdig i 1999. Anlegget har kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Knox Lee gasskraftverk. Knox Lee gasskraftverk er et varmekraftverk i Gregg County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 490 MW fordelt på 4 turbiner, tre små og en på 350 MW. Operatør er energiselskapet Southwestern Electric Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1956–1974. Brenselkilden er naturgass. Simen Viker Brekke. Simen Viker Brekke (født: 19. oktober 1991 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Vålerenga som er moderklubben hans, har også spilt aldersbestemt landslag. Simen Viker Brekke ble i sesongen 2011/2012 lånt ut til Frisk Asker, der han spilte 21 seriekamper. SRW Cogen gasskraftverk. SRW Cogen gasskraftverk er et varmekraftverk i Orange County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet SRW Cogeneration LP. Det stod utbygd ferdig i 2001. Anlegget har kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. André Sørvik. André Sørvik (født: 1993 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Vålerenga. Moderklubben er Furuset Ishockey. Eastman Cogen gasskraftverk. Eastman Cogen gasskraftverk er et varmekraftverk i Harrison County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 440 MW fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Eastman Cogeneration LP. Det stod utbygd ferdig i 2001. Anlegget har kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Thomas C. Ferguson gasskraftverk. Thomas C Ferguson gasskraftverk er et varmekraftverk i Llano County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 420 – 461 MW fordelt på ~en turbin. Operatør er energiselskapet Lower Colorado River Authority Co. Det stod utbygd ferdig i 1974. Brenselkilden er naturgass. Clear Lake gasskraftverk. Clear Lake (Cogen) gasskraftverk er et varmekraftverk i Harris County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 411 MW fordelt på 5 turbiner av opptil 129 MW effekt hver. Operatør er energiselskapet Clear Lake Cogeneration LP. Det stod utbygd ferdig i 1985. Anlegget har kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Fredrik Csisar. Fredrik Csisar (født 30. setember 1990 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Vålerenga. Moderklubben er Furuset Ishockey. Ray Olinger gasskraftverk. Ray Olinger gasskraftverk er et varmekraftverk i Colin County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 401 MW fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet til Garland kommune. Det stod utbygd ferdig i 1967–1976, med ytterligere en turbin installert i 2001. Brenselkilden er naturgass. Remington kraftverk. Remington kraftverk er et varmekraftverk i Fauquier County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 748 MW fordelt på 4 turbiner på 170 – 178 MW hver. Operatør er energiselskapet Virginia Electric & Power Co. Det stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Ladysmith kraftverk. Ladysmith kraftverk er et varmekraftverk i Caroline County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 732 MW fordelt på 4 turbiner på 175 – 178 MW hver. Operatør er energiselskapet Virginia Electric & Power Co. Det stod utbygd ferdig i 2001–2008. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Gary Johnson. Gary Earl Johnson (født 1. januar 1953) er en amerikansk forretningsmann og tidligere guvernør i New Mexico. Han var tidligere kandidat i den republikanske nominasjonsprosessen for å bli partiets presidentkandidat til det amerikanske presidentvalget i 2012, men byttet over til å bli en presidentkandidat for det libertarianske partiet etter å ha opplevd det han mener var utfrysing fra partiet. Gary Johnson ble valgt og gjenvalgt som guvernør i New Mexico i perioden 1995 til 2003. Johnson er kjent for å ha senket skattenivået flere ganger uten å ha noensinne øket dem, for sin flittige bruk av vetorett som guvernør, og for å ha liberale syn på spørsmål som narkotikabruk, innvandring og homoseksuelle ekteskap – på tross av den moderne republikanske normen. Gary Johnson er ellers fysisk aktiv, deltar jevnlig i triathlon og er en ivrig fjellklatrer. Magnus Hoff. Magnus Hoff (født 7. oktober 1993 i Lillehammer) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Vålerenga. Moderklubben hans er Løren, har også spilt aldersbestemt landslag. Bellemeade gasskraftverk. Bellemeade kraftverk er et varmekraftverk i Richmond County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 330 MW fordelt på 3 turbiner på 110 MW hver. Operatør er energiselskapet Virginia Electric & Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1997. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. DS «Tico» (1920). DS «Tico» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 81. Hun ble levert til rederiet Brødrene Lothe i november 1920. I 1921 ble hun omdøpt «Norma». Skipet ble hugget i Ystad, Sverige i 1960 Commonwealth Atlantic gasskraftverk. Commonwealth Atlantic gasskraftverk er et varmekraftverk i Chesapeake County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 390 MW fordelt på 3 turbiner på 130 MW hver. Operatør er energiselskapet Virginia Electric & Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1992. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Darbytown kraftverk. Bellemeade kraftverk er et varmekraftverk i Henrico County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 387 MW fordelt på 4 turbiner på 92 MW hver. Operatør er energiselskapet Virginia Electric & Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1990. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Jørgen Karterud. Jørgen Karterud (født: 6. mai 1994 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Vålerenga som er moderklubben hans, har også spilt aldersbestemt landslag. Jørgen Karterud scoret sitt første Getliga mål for Vålerenge Ishocey Elite den 28.12.2011og ble med det matchvinner i kampen som VIF vant 4-3 over Rosenborg. Gravel Neck kraftverk. Gravel Neck kraftverk er et varmekraftverk i Surry County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 390 MW fordelt på 4 turbiner på 90 – 98 MW hver. Operatør er energiselskapet Virginia Electric & Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Brandon Teena. Brandon Teena (født 12. desember 1972, død 31. desember 1993) var en amerikansk transperson, som ble født som kvinne, og ble voldtatt og myrdet i Humboldt, Nebraska i 1993. Hans liv og død var bakgrunn for den Academy Award-vinnende filmen Boy`s don`t Cry fra 1993 der han ble spilt av skuespiller Hilary Swank, filmen var basert på dokumentarfilmen The Brandon Teena Story. Teena ble født som Teena Renae Brandon i Lincoln, Nebraska, som den yngste av to barn og foreldrene het Patrick og JoAnn Brandon. Hans far døde i en bilulykke åtte måneder før Teena ble født, og Teena ble oppdratt av hans mor. JoAnn oppkalte sitt andre barn etter deres tyske gjeterhund, Tina Marie. Teena og hans eldre søster Tammy bodde en lengre periode sammen med sin mormor i Lincoln, før de ble med tilbake til moren deres da Teena var tre år gammel og Tammy var seks år gammel. Familien var bosatt i Pine Acre Mobile Home Park, nordøst i Lincoln, og JoAnn jobbet som kontorist i en lokal butikk i Lincoln. Som små barn ble både Teena og Tammy seksuelt misbrukt av onkelen deres over en periode på flere år, og Teena og moren JoAnn søkte profesjonell rådgivning for dette i 1991. JoAnn giftet seg for andre gang i 1975, med ekteskapet mislyktes på grunn av ektemannens alkoholisme, og de skilte seg i 1980. Teena`s familie beskrev ham som en guttejente siden tidlig barndom. Teena begynte å identifisere seg som mannlig i ungdomsårene og hadde flere stevnemøter med kvinnelige studenter i denne perioden. Hans mor avviste hans mannlige identitet og fortsatte å henvise til ham som hennes datter. Teena hevdet flere ganger at han var intersex, med dette ble senere avvist som falske påstander. Teena og hans søster studerte ved St. Marys Elementary School og Pius X High School i Lincoln, der Teena ble husket som sosialt keitete. På skolen brøt han skolens policy og dress-kode ved å kle seg mer maskulint enn det som var vanlig for kvinnelige studenter på denne tiden. Ved videregående skole besøkte en rekrutt-offiser fra US Army skolen som Teena gikk på og oppmuntret elevene til å verve seg til de væpnede styrkene. Teena vervet seg til US Army kort tid etter hans attende bursdag. Imidlertid klarte han ikke den skriftlige opptaksprøven da han hevdet at han var mann. I desember 1990 gikk Teena til Holiday Skate Park sammen med sine venner, og han bandt brystene sine sammen for å kunne passere som en gutt. Han gikk på stevnemøte med en 13 år gammel jente, og de delte en lidenskapelig kyss. Han møtte også jentas 14 år gamle venn, Heather, og begynte regelmessig å kle seg som en gutt i et forsøk på å tiltrekke seg tenåringsjenter. Teena begynte snart å skulke skolen og fikk stadig dårligere karakterer, og han ble utvist fra Pius X High School i juni 1991, tre dager før videregående skole. Sommeren 1991 begynte Teena sitt første store forhold, med Heather. Kort tid senere ble Teena ansatt på sentralbordet ved et bensinstasjon. I januar 1992 gjennomgikk Teena en psykiatrisk evaluering, som konkluderte med at Teena led av en alvorlig seksuell identitetskrise. Han ble senere sendt til Lancaster County Crisis Center for å finne ut om han var suicidal. Han ble løslatt fra senteret tre dager senere og begynte deretter med terapi-timer sammen med sin mor fire ganger hver uke, som endte to uker senere. I 1993 flyttet Teena til Nebraska, der han utelukkende identifiserte seg som en mann og han ble venner med flere tidligere straffedømte menn. Den 19. desember 1993, ble Teena arrestert og han fikk en venninne til å betale for hans kausjon. Fordi Teena ble holdt i den kvinnelige delen av fengselet, skjønte venninnen at han var transgender. Da hun senere spurte Teena om hans egentlige kjønn, fortalte han henne at han var en hermafroditt og de ble kjærester. Men kort tid senere fant flere av vennene hans ut hans egentlige navn og at kjønnsorganene hans var anatomisk kvinnelige. Under en fest på julaften i 1993 tvang to av gjestene ham til å ta av seg buksene og beviste at han egentlig var en anatomisk kvinne. De overfalt Teena, og tvang ham inn i en bil. De kjørte til et område til et kjøttpakkingsanlegg i Richardson County, der de overfalt og voldtok ham. De returneres deretter til festen og Teena klarte å rømme ved å klatre ut av vinduet på badet, og stakk av. Teena ble overbevist av en venninne til å levere en politianmeldelse, selv om han hadde blitt advart om ikke å fortelle politiet om voldtekten. Politimannen som avhørte Teena virket spesielt interessert i at Teena`s transseksualitet, til det punktet at Teena fant politiet spørsmål uhøflige og unødvendige, og nektet å svare. Voldtektsmennene fikk høre om rapporten, og de begynte å lete etter Teena som hadde gått under jorden av frykt for represalier fra voldteksmennene. De fant ham ikke og ble få dager senere avhørt av politiet. Politiet gjorde ingen arrestasjoner i voldtektssaken på grunn av manglende beviser i saken. På nyttårsaften 1993 ble Teena myrdet av de sammene mennene som få dager tidligere hadde voldtatt ham. Marsh Run kraftverk. Marsh Run kraftverk er et varmekraftverk i Fauquier County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 538 MW fordelt på 3 turbiner på 156 – 179 MW hver. Operatør er energiselskapet Old Dominion Electric Corp. Det stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Louisa gasskraftverk. Louisa gasskraftverk er et varmekraftverk i Louisa County, i delstaten Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 540 MW fordelt på 4 turbiner på 84 MW hver, og én turbin på inntil 175 MW. Operatør er energiselskapet Old Dominion Electric Corp. Det stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Grays Harbor gasskraftverk. Grays Harbor gasskraftverk er et varmekraftverk i Grays Harbor County, i delstaten Washington i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 676 MW fordelt på 3 turbiner på 175 eller 300 MW hver. Operatør er energiselskapet Invenergy Services LLC. Det stod utbygd ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass. Blake Evans. Blake Evans (født 2. juli 1980 i Kindersley, Saskatchewan) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for Sparta i den norske GET-ligaen. Den 30. august 2006 ble han signerte som en fri agent fra Milano Vipers i den italienske Serie A. 20. mai 2008 signerte han for den norske klubben Vålerenga. 26. april 2012 offentliggjorde Sparta at Evans har byttet klubb, og spiller for dem sesongen 2012/2013. South Fond du Lac kraftverk. South Fond du Lac kraftverk er et varmekraftverk i Fond du Lac County, i delstaten Wisconsin i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 415 MW fordelt på 4 turbiner på 86 MW hver. Operatør er energiselskapet Wisconsin Power & Light Co. Det stod utbygd ferdig i 1993–1996. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. DS «Slotholm» (1921). DS «Slotholm» var et lasteskip som ble bygget ved Stavanger Støberi & Dok med byggenummer 83. Hun ble levert til A/S Malm Kristiania Staal i september 1921. Videresolgt flere ganger før det til slutt ble hugget i Lisboa, Portugal i 1961 Sheboygan Falls kraftverk. Sheboygan Falls kraftverk er et varmekraftverk i Fond du Lac County, i delstaten Wisconsin i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 380 MW fordelt på 2 turbiner på 190 MW hver. Operatør er energiselskapet Wisconsin Power & Light Co. Det stod utbygd ferdig i 2005–2006. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Blackhawk kraftverk. Blackhawk kraftverk er et varmekraftverk i Rock County, i delstaten Wisconsin i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 50 MW fordelt på 2 turbiner på 25 MW hver. Operatør er energiselskapet Wisconsin Power & Light Co. Det stod utbygd ferdig i 1946–1948. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Sheepskin kraftverk. Sheepskin kraftverk er et varmekraftverk i Rock County, i delstaten Wisconsin i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 40-50 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet Wisconsin Power & Light Co. Det stod utbygd ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Herman Cappelen. Herman (Wright) Cappelen (født 1967) er en norsk filosof ved University of St Andrews. Hans viktigste forskningsområder omfatter språkfilosofi, filosofisk metodologi og relaterte områder i erkjennelsesteori, bevissthetsfilosofi, og metafysikk. Cappelen fikk en BA i filosofi, politikk og økonomi fra Oxford-universitetet i 1989. I 1996 fikk Cappelen sin doktorgrad fra University of California, Berkeley. Tittelen på avhandlingen var "The Metaphysics of Words and the Semantics of Quotation". Hans veiledere var Charles Chihara, Stephen Neale og John Searle. Siden 2007 har Cappelen vært professor ved University of St Andrews, der han har en Arché Chair. Han har tidligere hatt stillinger ved Oxford University og Somerville College, Universitetet i Oslo 2004–2007 og Vassar college 1996–2005. Han er leder av Arche Philosophical Research Centre, og en av lederne av to forskningsprosjekter: "Contextualism and Relativism" og "Intuitions and Philosophical Methodology". Cappelen var en av de opprinnelige ansøkerne til forskningssenteret CSMN (Senter for fremragende forskning) ved Universitetet i Oslo, der han senere ble forskningsleder for blant annet Linguistic Agency. Han ble i 2008 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Herman Cappelen er sønn av skuespiller Kari Simonsen og forfatteren Peder Wright Cappelen, som var etterkommer til Jørgen Wright Cappelen, og som tilhører den såkalte "Forlagsgrenen" i den norske slekten Cappelen. Anders Hilt Jørgensen. Anders Hilt Jørgensen er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Vålerenga som er moderklubben hans. Jørgensen har også spilt for TIK og Comet IK. Limfjordstunnelen. Limfjordstunnelen er en 945 meter lang motorveistunnel under Limfjorden på Nordjyske Motorvej på Jylland, som forbinder motorveien i det østlige Aalborg med motorveien øst for Nørresundby. Den utgjør dermed den ene av de i alt tre faste forbindelsene mellom Vendsyssel og Himmerland. De to andre er Limfjordsbroen i det sentrale Aalborg og jernbanebroen over Limfjorden vest for sentrum. Tunnellen ble innviet 6. mai 1969 og inneholder en 6-spors motorvei, som er en del av E45. Det var den første veitunnel i Danmark. Fyllinga. Fyllinga er et kystområde i Horten. Det starter rundt småbåthavna i utløpet av Horten kanal og ender rundt stranda Vollen. Lewis Creek gasskraftverk. Lewis Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Montgomery County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 460 – 542 MW fordelt på 2 turbiner på 230 – 271 MW hver. Operatør er energiselskapet Entergy Texas LLC. Det stod utbygd ferdig i 1970–1971. Brenselkilden er naturgass. John Nicolay Næsgård. John Nicolay Furuodden Næsgård er en norsk ishockeyspiller. Han spiller back for Moderklubben Vålerenga. John Plaster. John L. Plaster (født i 1949) er en tidligere offiser i US Army Special Forces som regnes som en av de ledende snikskytter-ekspertene i verden. Plaster ble uteksaminert fra videregående skole i 1967. Han var utdannet som sersjant i de amerikanske spesialstyrkene. Han hadde tre tjenesteturer til Vietnam. Han ble såret en gang og dekorert fire ganger. Han pensjonerte seg fra militæret med grad som major. Plaster er en høyt dekorert krigsveteran fra Vietnamkrigen og han var med-grunnlegger en anerkjent skole for snikskyttere som utdanner militært personell. Han er også forfatter av boken "The Ultimate Sniper: An Advanced Training Manual" for snikskyttere fra militæret og politiet. Plaster`s militære erfaring førte også sniksskytter-instruktør for mange amerikanske statlige etater som Federal Bureau of Investigation, US Marshals, Navy SEALs og US Marine Corps. Utenlandske enheter som har gått i lære hos Plaster inkluderer Royal Canadian Mounted Police og enheter innenfor det spanske militæret. Siden 1993 har Plaster vært en snikskytter-instruktør ved Gunsite Training Center i Paulden, Arizona. Han har også vært dommer og ansvarlig for flere amerikanske og europeiske konkurranser og mesterskap for skarpskyttere. Plaster har en bachelorgrad i journalistikk. Hans erfaringer var med på å legge grunnlag for videospillet. Andreas Stene. Andreas Stene (født 1. mars 1991) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper på A-laget til Sparta Sarpsborg. Moderklubben hans er Vålerenga, har også spilt aldersbestemt landslag. Hans Kristian Hollstedt. Hans Kristian Hollstedt er en norsk ishockeyspiller som fra 2011 spiller løper for Vålerenga, han kom fra Stjernen. Moderklubben er Furuset Ishockey. Jonas Nygård. Jonas Nygård er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Løren. Moderklubben er Vålerenga. Waldeck vannkraftverk. Det kunstige overbekkenet til Waldeck I. Waldeck vannkraftverk (I – II) er et vannkraftverk langs elva Eder i Landkreis Waldeck-Frankenberg, sørvest for Kassel i Hessen, Tyskland. Det er tilknyttet et et nedre reservoar som utgjøres av Affolderner See, og et øvre reservoar som dels er et kunstig anlegg (Waldeck I), og dels får vann fra Ederdemningen "(Edertalsperre)" som ligger 3 km lengre nord og demmer opp innsjøen Edersee. Anlegget er et såkalt pumpekraftverk som nytter to oppdemmede reservoarer, og har installert vannkraftkapasitet på 460 – 704 MW. Operatør er E.ON. Arbeidet med vannkraft i Waldeck I startet ikke før i 1929 og var ferdig i 1932. Dette anlegget fikk installeert 140 MW effekt, og fikk ny bygning og turbin i 2006. Waldeck II ligger nedenfor Ederdemningen men likeovenfor Affolderner See, og ble bygget ut 1969–1974. Det har kunstig overbekken samt får vann fra Edersee. Ederdemningen. Foto av demningen, med slottet Waldeck i bakgrunnen. Foto av demningen etter bombngen i 1943. Ederdemningen (tysk: "Edertalsperre") er en demning i elva Eder, beliggende i Landkreis Waldeck-Frankenberg sørvest for Kassel i Hessen, Tyskland. Den demmer opp innsjøen Edersee, som med 12 km² er den nest største kunstig oppdemmede innsjøen i Tyskland. Anlegget har knyttet til seg Waldeck vannkraftverk – et såkalt pumpekraftverk som nytter to oppdemmede reservoarer hvorav ett er Edersee, og har installert vannkraftkapasitet på 704 MW effekt. Ellers er det også en direkte installert vannkraftverk i selve demningen, med 20 MW effekt. Demningen ble innviet i 1914, og ble bombet av britiske fly i 1943. Demningen er en betong buedam på 250-400 meter, med høyde 47 meter og en byggekostnad i 1914 på 25 millioner gullmark. Kim Frydenberg. Kim Frydenberg er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerenga og Manglerud Star Ishockey. Lasse Fjeldstad. Lasse Fjeldstad er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Lørenskog har også spilt aldersbestemt landslag og for Vålerenga og Manglerud Star. Emma Zackrisson. Emma Zackrisson (født 26. januar 1979) er en svensk profesjonell golfspiller på Ladies European Tour. Etter journaliststudier og universitetsgolf i USA ble Zackrisson proff i 2002 da hun på høsten gjennomgikk LETs kvalifiseringsskole og kvalifiserte seg for 2003-sesongen. Et lite gjennombrudd kom i 2004 med andreplassen i Ladies Central European Open, men det store gjennombruddet kom i 2008. Foruten seieren i det spanske åpne mesterskapet hadde hun tre andre topp-ti-plasseringer, og kom på 20. plass på tourens pengeliste. Stian Nickolay Qvistgaard. Stian Nickolay Qvistgaard er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Stjernen, moderklubben hans er Sparta Warriors, har også spilt aldersbestemt landslag. Johanna Johansson. Johanna Johansson (født Westerberg 24. november 1977) er en svensk profesjonell golfspiller på Ladies European Tour. Johansson kvalifiserte seg for Ladies European Tour (LET) i 2002 via kvalifiseringsskolen høsten 2001. Den første topp-ti-plasseringen kom i 2004, da hun kom på delt 7. plass på Tenerife. Den første og hittil eneste seieren kom i 2009 i Portugal. I desember 2009 fikk hun en sønn med sin forlovede, tennisspilleren Joachim «Pim-Pim» Johansson, som hun giftet seg med i 2010. Hun var tilbake på touren i 2010, og fikk blant annet en delt åttendeplass i Portugal i turneringen hun hadde vunnet året før. Jonas Gabrielsen. Jonas Gabrielsen er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Stjernen som er moderklubben hans, har også spilt aldersbestemt landslag. Qi Jiguang. Qi Jiguang (forenklet kinesisk: 戚继光, tradisjonell kinesisk: 戚繼光, pinyin: "Qī Jìguāng"; født 12. november 1528 i Luqiao i fylket Weishan i provinsen Shandong i Kina, død 5. januar 1588) var en kinesisk militær leder som er blitt kjent for sin kamp mot japanske sjørøvere langs Kinas østkyst. Under Ming-dynastiet planla general Qi Jiguang byggingen av Den kinesiske mur som et bolverk mot mongolene. Han hadde også overoppsynet med byggeprosjektet til å begynne med. En rekke allerede bestående murstrekninger ble integrert i denne ming-muren. I bydistriktet Jiaojiang (椒江) i byen Taizhou finnes det en minnehall til Qi Jiguang. Tidu. Titu (kinesisk: 提督: pinyin: "Tí dū", Wade-Giles: "T'i tu") var en kinesisk militær rang under Qingdynastiet. Den ble gitt til øverstkommanderende for hærstyrkene for en provins, eller for øverstkommanderende for en eller flere flåtestyrker. Robin Karlsson. Robin Karlsson er en norsk/svensk ishockeyspiller. Han spiller for Storhamar Dragons. Hanne Bech Hansen. Hanne Bech Hansen (født Hanne Vagner den 16. juni 1939 i Aarhus) er en dansk politikvinne som var direktør for Københavns Politi frem til 2009. Bech Hansen var i 1958 elev ved Marselisborg Gymnasium. 23 år gammel giftet hun seg med overlege Jørgen Bech Hansen, (d. 2002). Hun tok graden Cand.jur. fra Aarhus Universitet i 1964 og arbeidet deretter som advokatfullmektig i Odense. I 1970 ble hun politifullmektig ved Odense Politi. 14 år senere, i 1984, ble hun visepolitimester ved Gentofte Politi. To år etter ble hun sjef for Rigspolitiets personalavdeling, før hun i 1988 tok over som politimester for Politiets Efterretningstjeneste (PET). Fra 1993 ble hun statsadvokat for København, Frederiksberg og Tårnby. I 1995 tok hun over som politidirektør ved Københavns Politi, og forble i jobben frem til hun gikk av 70 år gammel i 2009. Hanne Bech Hansen er formann for Epidemikommissionen i Københavns Kommune og Københavns lufthavn, Kastrup. Hun er videre medlem av Rådet for Større Færdselssikkerhed, utvalgt av Justitsministeriet. 12. august 2011 ble Bech Hansen av Kongen i statsråd i Norge utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen som skal utrede hendelsesforløpet i forbindelse med terrorangrepene i Oslo og på Utøya, 22. juli 2011. Utmerkelser. I 1989 ble Bech Hansen slått til Ridder av Dannebrogordenen. I 1995 ble hun plassert i Rangfølgens klasse II nr. 12. Foreningen Aktive Kvinder i Danmark kåret henne til Årets Aktive Kvinde i Danmark i 2001. I 2005 ble hun forfremmet til kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen. Hun har også mottatt Hæderstegnet for 25 års god tjeneste i Civilforsvaret, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Den islandske Falkeorden, Den Hellige Skats Orden (Zui ho sho) (Japan) samt Forbundsrepublikken Tysklands Fortjenstorden (Tyskland). Ragnar Line Auglend. Ragnar Line Auglend (født 1949 i Bergen) er en norsk dommer og forsker ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Han er tidligere politimester i Hordaland og rektor ved politihøyskolen fra 2002–2005. I statsråd fredag 12. august 2011, ble Auglend oppnevnt som medlem av 22. juli-kommisjonen som skal utrede hedelsesforløpet i forbindelse med terrorangrepene i Oslo og på Utøya, 22. juli 2011. Huuse ble i 2002 tildelt Politiets hederskors. Linda Motrøen Paulsen. Linda Motrøen Paulsen (født 1980) er en norsk lektor, skoleleder og visepresident i Røde Kors. Paulsen er fungerende rektor ved St. Svithun videregående skole i Stavanger. Hun var tidligere avdelingsleder i realfag ved samme skole. I statsråd fredag 12. august 2011, ble hun oppnevnt som medlem av 22. juli-kommisjonen som skal utrede hedelsesforløpet i forbindelse med terrorangrepene i Oslo og på Utøya, 22. juli 2011. Karin Straume. Karin Straume (født 1951) er fylkeslege i Finnmark, stasjonert i Vadsø. Hun er allmennmedisiner med samfunnsmedisin som spesialitet. I statsråd fredag 12. august 2011, ble Straume oppnevnt som medlem av 22. juli-kommisjonen som skal utrede hedelsesforløpet i forbindelse med terrorangrepene i Oslo og på Utøya, 22. juli 2011. Liste over kriger Japan har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Japan har vært delaktig i. Japan Henri Dutilleux. Henri Dutilleux (født 22. januar 1916 i Angers) er en fransk komponist. Liv og virke. I unge år studerte Dutilleux harmonilære, kontrapunkt og piano hos med Victor Gallois ved konservatoriet i Douai. Fra 1933 til 1938 studerte han ved konservatoriet i Paris: harmoni og kontrapunkt hos Jean og Noël Gallon, komposisjon hos Henri Büsser og musikkhistorie hos Maurice Emmanuel. Etter andre verdenskrig arbeidet han for fransk radio, senere underviste han ved École Normale de Musique og fra 1970 ved konservatoriet i Paris. Han skriver i samme tradisjon som Maurice Ravel, Claude Debussy og Albert Roussel, men er også inspirert av Béla Bartók and Igor Stravinsky. Stilen er likevel hans egen. Han ble kjent med sin 2. symfoni "Le Double". Orkesterstykket "Métaboles" som ble uroppført i 1964, utforsker ideen om metamorfose, hvordan små, gradvise endringer kan resultere i en radikalt endret struktur. Stykket ble sett på som et verdifullt bidrag til den musikalske avantgarde ved å utvide samtidsmusikkens uttrykksformer og er i dag hans mest spilte verk. I 2005 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris for sitt livsverk. Henri Dutilleux var gift med pianisten Geneviève Joy (1919–2009) fra 1946 til hennes død. John Sheridan. John Joseph Sheridan (født 1. oktober 1964 i Stretford i England) er en irsk tidligere fotballspiller som er mest kjent fra sine tre perioder på midtbanen hos de engelske klubbene Leeds United, Sheffield Wednesday og Oldham Athletic, men også fra en rekke andre engelske klubber. Sheridan fikk 34 landskamper og fem mål for i perioden 1988 til 1995, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Klubbkarriere. Sheridan begynte sin spillerkarriere i Manchester City FC i august 1981, men fikk ingen førstelagskamper for klubben. I mars 1982 dro han videre til Leeds United AFC, hvor han fikk sin debut på førstelaget i november samme år i en seriekamp mot Middlesbrough FC. Han etablerte seg deretter på førstelaget til Leeds og spilte 230 seriekamper og scorte 47 mål frem til august 1989, da han røk uklar med Billy Bremners erstatter Howard Wilkinson. Den 3 august ble han solgt til storklubben Nottingham Forest FC for 600 000 pund, men etter kun én ligacupkamp for skogvokterne ble han solgt videre til Sheffield Wednesday FC i november samme år. Også hos Sheffield Wednesday var han fast på førstelaget under ledelse av Ron Atkinson, og var en del av laget som vant Den engelske ligacupen i 1991 over Manchester United FC, hvor Sheridan scorte kampens eneste mål på et langskudd. Han fortsatte å være en sentral del av laget da Trevor Francis tok over managerrollen i juni 1991, og hjalp laget til en respektabel tredjeplass i serien og semifinaler i begge de nasjonale cupmesterskapene. Da David Pleat tok over etter Francis høsten 1995 ble Sheridan i stor grad oversett, og høsten 1996 ble han derfor lånt ut til Birmingham City (under ledelse av Trevor Francis). I midten av november 1996 ble han solgt til Bolton Wanderers FC og hjalp klubben mot opprykk til Premier League med sine 20 kamper og to scoringer. Sesongen etter endte med nedrykk for Bolton, og i august 1998 dro Sheridan videre på en fri overgang til Doncaster Rovers i Football Conference. Etter å ha spilt syv kamper for Doncaster dro han videre til Oldham Athletic AFC, hvor han etablerte seg på førstelaget. Med Oldham spilte Sheridan i Football League Two, hvor de hadde en rotløs tilværelse som verken endte med nedrykk eller opprykk. Våren 2004 la han fotballskoene på hylla etter å ha spilt over 140 seriekamper for Oldham. Internasjonal karriere. Sheridan fikk sin landslagsdebut for i 1988. Han ble tatt i troppen under EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton, men fikk ikke spille noen av Irlands kamper. Han ble også tatt ut til henholdsvis VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994, hvor han kom inn som innbytter én kamp i 1990, og startet i alle Irlands fire kamper under VM i 1994. Sheridan fikk totalt 34 landskamper og fem mål for Irland frem til 1995. Trenerkarriere. Sheridan tok over som manager i Oldham Athletic sammen med David Eyres etter at Iain Dowie dro fra klubben til Crystal Palace FC mot slutten av 2003. De ble begge to like etterpå erstattet av Brian Talbot, men da da Talbots senere erstatter Ronnie Moore ble sparket i juni 2006 tok Sheridan over rollen som manager for Oldham på permanent basis. Etter å ha ledet klubben på øvre halvdel av tabellen gjennom flere sesonger ble Oldham og Sheridan enige om å avslutte samarbeidet i mars 2009. I juni samme år ble han utnevnt til manager hos Chesterfield. Bombeangrepet på regjeringskvartalet. Bombeangrepet på regjeringskvartalet var det første av de to sekvensielle terrorangrep i Norge utført mot den norske regjeringen, den sivile befolkning av Norges hovedstad Oslo, og Arbeidernes ungdomsfylkings sommerleir i Buskerud, 22. juli 2011. Bombeangrepet skjedde klokken kl 15:25:22 i regjeringskvartalet i Oslo Sentrum, i området der Norges regjering og de fleste departementene hadde tilhold. Bomben var plassert utenfor bygningen hvor statsminister Jens Stoltenberg hadde kontor, i nærheten av andre offentlige bygninger. Eksplosjonen forårsaket store materielle skader og drepte åtte mennesker. Et tredvetall andre ble skadet, hvorav flere enn 10 personer ble alvorlig skadet. Umiddelbart etter bombeeksplosjonen reiste Breivik i retning Utøya i Buskerud hvor han gikk i land og begikk massedrap av deltagerne på Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir. Han var da forkledd som en politimann og drepte 69 deltakere i tillegg til at mange ble såret. Politiet pågrep, arresterte og siktet Anders Behring Breivik, en da 32 år gammel nordmann, for både massedrapene på Utøya bombeangrepet mot regjeringskvartalet. Breivik erkjente forholdene umiddelbart. Bombeangrepet. Klokken 15:25 den 22. juli 2011 skjedde en kraftig eksplosjon i Oslo Sentrum, forårsaket av en bilbombe. Bilen var plassert midt i Regjeringskvartalet på Einar Gerhardsens plass ved Grubbegata, nærmere bestemt foran den såkalte "Høyblokka" eller "H-blokka". Rundt plassen ligger flere av landets viktige institusjoner, deriblant Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet, og i umiddelbar nærhet Høyesterett og Verdens Gang. Av alle de bygningene som var rammet, ble bygningen til olje- og næringsdepartementene (R4) mest ødelagt. Eksplosjonen ble hørt minst 7 kilometer unna, så langt borte som Sandvika i Bærum. En sky av hvit røyk steg opp fra Oslo sentrum, og eksplosjonen forårsaket brann i H-blokka og R4. Sjokkbølgen blåste ut vinduene i alle etasjer samt i VG-huset og andre bygninger i nærområdet. Gatene i området var fylt med glass og skrot etter eksplosjonen. Vraket av en personbil ble observert sidevendt i nærheten av en av de berørte bygningene. At denne bilen fremsto forholdsvis intakt gjorde at det en periode var uklart hvorvidt årsaken til eksplosjonen var en bilbombe. Senere ble det klart at det faktisk dreide seg om en bilbombe, men at varebilen bomben hadde befunnet seg i var blitt fullstendig pulverisert. Sikkerhet og redning. Store medisinske og sikkerhetsmessige ressurser ble kalt inn til bombestedet. Over 700 gardister var i væpnet aksjon etter terrorangrepet. Klokken 15:26 fikk politiet den første meldingen om eksplosjonen og klokken 15:28 var første politipatrulje på åstedet. Samtidig ble det av NTB meldt at statsministeren var uskadd og trygg. Gardens vaktkommandør på Slottet hørte eksplosjonen, og slo umiddelbart alarm internt i Forsvaret. Slottet ble deretter sikret av en forsterket styrke tungt væpnede gardister bare noen minutter etter eksplosjonen. Store medisinske og sikkerhetsmessige ressurser ble kalt inn til bombestedet. Av sikkerhetsmessige årsaker ble deler av Oslo sentrum stengt av for publikum og tungt bevæpnet personell utplassert. Gjennom medier oppfordret politiet innbyggerne til å evakuere sentrum. En time etter eksplosjonen var det tilstrekkelig ambulanser på plass, og ikke ytterligere behov for sivilt hjelpepersonell. Youngstorget og Møllergata fungerte som samlingssted for helsepersonell, brannmannskaper og sikkerhetsstyrker, og etterhvert også for pressen. Væpnede gardister tok i løpet av natten til lørdag 23. juli over vaktholdet av Regjeringskvartalet, slik at politiets ressurser kunne benyttes andre steder. Det ble meldt om lukt av svovel i området, hvilket kunne peke mot at eksplosjonen var forårsaket av en bilbombe laget med kunstgjødsel. Politiet kunngjorde senere at bomben faktisk besto av en såkalt gjødselbombe (ANFO), av samme type som den benyttet i bombingen i Oklahoma City. Påvirkning av transportsystemet. Etter eksplosjonen ble området rundt de ødelagte bygningene avsperret. Folk ble bedt om å forbli rolige og forlate sentrum hvis mulig, men det ble ikke arrangert generell evakuering. T-banen i Oslo forble operativ, og det meste av trikke-nettverket fortsatte å være operativt, bortsett fra trikkelinjen gjennom Grensen, gaten mellom Professor Aschehougs plass og Stortorvet. Busser fortsatte også å kjøre, men busslinje 37, som stopper utenfor Finansdepartementet, ble rekvirert for å evakuere lett sårede. Politiet gjennomførte søk blant biler på vei til Oslo lufthavn, Gardermoen, som ikke ble stengt for trafikk. Flytoget ble stengt mellom Lillestrøm og Oslo Lufthavn etter at en mistenkelig pakke ble funnet i nærheten av sporene. Det samme skjedde i lokalene til TV-kanalen TV 2 som ble evakuert etter at en mistenkelig pakke ble funnet utenfor bygningen. Materielle skader. Bomben eksploderte og skapte en kraftig trykkbølge. Bilen var plassert foran Høyblokka, rett over et underjordisk parkeringsanlegg. Eksplosjonen skapte et krater to etasjer nedover i dette anlegget. Store og sentrale deler av regjeringskvartalet så ut som en krigssone, og det brøt ut brann i statsministerens kontor ("høyblokka") og i Olje- og energidepartementet ("R4"), men ingen av regjeringsbygningene raste sammen. I Grubbegata gata pågikk det byggearbeider. Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna, helt til Grensen og Storgaten. a>, omtrent 100 meter fra eksplosjonen. Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo, anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen. Personskader. Tre timer etter eksplosjonen meldte NRK at det fremdeles lå døde personer inne i bygningene i Regjeringskvartalet. Disse ble latt ligge inntil bygningene ble sikret. Politiets etterforskning ledet frem til at det i tiltalebeslutningen er lagt til grunn at det til sammen oppholdt seg minst 250 personer i Høyblokka og de omkringliggende departementskontorer, samt ca. 75 personer i gatene i umiddelbar nærhet. Åtte personer ble drept av bomben, ni ble alvorlig skadet og i tillegg ble minst 200 personer fysisk skadet med varierende skadebilde, blant annet kuttskader, bruddskader og hørselsskader. De rammede omfattet personer inne i bygningene og utenfor, som på motsatt side av H-blokken (mot Akersgata). Statsminister Jens Stoltenberg var ikke til stede på sitt kontor i H-blokken under eksplosjonen. Vesentlig færre personer enn vanlig var i området, både fordi bombeangrepet skjedde i juli som er ferietid, og fordi det var godt ut på ettermiddagen på en fredag etter kontortidens slutt. Både de fysisk skadde og øvrige personer som befant seg i nærheten av eksplosjonen, samt etterlatte/pårørende, fikk psykiske ettervirkninger av ulik alvorlighetsgrad forårsaket av bombeangrepet. Bomben. a> av samme type som den som ble sprengt i Regjeringskvartalet. Bomben var laget av kunstgjødsel, som selges i store mengder hvert år og brukes i vanlig jordbruk. Eksplosjonen var forårsaket av en gjødselbombe på ca 950 kilo, plassert i en varebil av type Volkswagen Crafter, utleid fra Bislett Bilutleie til oslomannen Anders Behring Breivik. Breivik hadde etablert en bombefabrikk på et gårdsbruk i Hedmark under påskuddet av å dyrke rot- og knollvekster. Bilen ble sprengt i små biter, og deler fra denne ble spredt over et stort område og skadet flere mennesker i nærheten. Gjødselbomben var planlagt laget av Breivik over lang tid. Han hadde kjøpt inn seks tonn med vanlig kunstgjødsel, hvorav en del av dette ble omgjort til et sprenglegeme. Opprinnelig var det mistenkt at bomben var i størrelsesorden et halvt tonn, men senere undersøkelser viste at bomben var på 950kg. Eksplosjonen ble ikke opplevd kraftigere, da trykkbølgen blant annet ble absorbert av hulrommet i bakken under bilen. Gjerningsmann. Det har i ettertid kommet frem opplysninger om at mistanken tidlig gikk i en helt bestemt retning. Et vitne meldte like etter eksplosjonen fra om at han hadde observert en person, iført hjelm, visir og beskyttelsesklær og bevæpnet med pistol, som få minutter før eksplosjonen hastigt hadde forlatt plasssen der varebilen sto parkert. Vitnet var i stand til å fortelle politiet at det var en leiebil fra et navngitt utleiebyrå, registreringsnummeret på bilen, og at personen noen minutter senere hadde kjørt fra stedet i en annen leiebil, mot kjøreretningen i Møllergata. Politiet kunne derfor raskt fastslå navnet på mannen som hadde leid bilene. Regierungsbezirk Osnabrück. Regierungsbezirk Osnabrück i provinsen Hannover i 1905 Regierungsbezirk Osnabrück ble opprettet i 1885 og var en av seks Regierungsbezirke i provinsen Hannover i Kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. I 1946 utgjorde den en av åtte Regierungsbezirke i den nye tyske delstaten Niedersachsen. Regierungsbezirk Osnabrück ble i 1978 slått sammen med Regierungsbezirk Aurich og Verwaltungsbezirk Oldenburg til den nye forvaltningsenheten Regierungsbezirk Weser-Ems. Ishockey-VM 1999 (elitedivisjonen) – Kvalifisering. De 10 beste nasjonene (Canada, Finland, Hviterussland, Italia, Latvia, Russland, Slovakia, Sveits, Sverige og Tsjekkia) ved A-VM 1998 var direkte kvalifisert til A-VM 1999. Tre kvalifiserende turneringer ble avholdt i henholdsvis Østerrike, Slovenia og Japan for å fordele de siste fem plassene i A-VM 1999. Norge var direkte kvalifisert som vertsnasjon. Hovedkvalifisering til A-VM. Hovedkvalifiseringen ble avholdt i Østerrike og Slovenia fra 5. til 8. november 1998. Fire plasser skulle fordeles mellom de tre beste nasjonene i B-VM 1998 (Ukraina, Slovenia og Estland) og de fem dårligst plasserte nasjonene i A-VM 1998 (USA, Østerrike, Frankrike og Tyskland). De to beste lagene i hver gruppe kvalifiserte seg til A-VM 1999, mens de to dårligste rykket ned til B-VM for 1999. Gruppe A (Østerrike). " og kvalifiserte seg til A-VM 1999." Gruppe B (Slovenia). " og kvalifiserte seg til A-VM 1999." Kvalifisering til A-VM for Det fjerne østen. En kvalifiseringsturnering ble avholdt i Japan fra 4. til 6. september 1999 for å avgjøre hvilket land i Det fjerne østen som skulle delta i A-VM 2000. Det beste laget gikk videre til A-VM. " kvalifiserte seg til A-VM 1999." Panke. Panke er en sideelv til Spree og renner gjennom Brandenburg og Berlin i Tyskland. Elven er den tredje største i Berlin. Elvens navn har gitt opphav til navnene til kommunen Panketal i Brandenburg og til bydelen Pankow og ortsteilen Pankow i Berlin. Geografi. Panke har sin kilde i boligområdet Pankeborn () nordøst for byen Bernau i Landkreis Barnim, Brandenburg. Videre innenfor landkreis Barnim går elvens løp gjennom kommunen Panketal før den når grensen til Berlin. Over grensen til Berlin går elven inn i bydelen Pankow og innenfor denne ortsteilene Buch, Karow, Blankenburg, Französisch Buchholz, Niederschönhausen og endelig ortsteilen Pankow. Fra bydelen Pankow går elven inn i bydelen Mitte og først ortsteilen Gesundbrunnen, like ved grensen til orsteilen Reinickendorf. I Wedding deler elven seg i den regulerte "Nordpanke" som renner ut i Spree ved Nordhafen ved. Pankes opprinnelige nedre løp kalles "Sørpanke (Südpanke)" og fortsetter videre inn i ortsteilen Mitte til den munner ut i Spree under gaten Schiffartsdamm ved teatret Berliner Ensemble ved. Ikosidodekaeder. Et ikosidodekaeder er et arkimedisk legeme med 12 pentagonale og 20 trekantede sideflater, 30 hjørner og 60 kanter. Denne blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) halvparten av kantene i begge ender av et dodekaeder, hvilket etterlater et legeme med både et dodekaeders 12 og et ikosaeders 20 sider. Det samme kan også gjøres med et ikosaeder. Paul Pogba. Paul Labile Pogba (født 15. mars 1993 i Normandie i Frankrike) er en fotballspiller som spiller midtbane for Juventus. Han har tidligere spilt for Manchester United og Le Havre. Pogbas foreldre er fra Guinea og Frankrike og det er derfor opp til han hvilket landslag han eventuelt velger da han har to statsborgerskap. Sir Alex Ferguson promoterte nylig den unge midtbanespilleren etter spill i FA Youth Cup og uttalte at han var et så stort talent at om han ikke fikk sjansen, vil noen andre klubber komme på banen når kontrakten hans med Manchester United går ut. Pobga fikk sin seniordebut for Manchester United i den engelske ligacupen mot Leeds United den 20. september 2011, og spilte også den påfølgende ligacupkampen mot Aldershot Town FC. Han fikk sin ligadebut mot Stoke City FC den 31. januar 2012. Den 20. oktober scoret han scoret sitt første mål for Juventus mot Napoli, hvor kampen endte 2-0 til Juventus. Ennepe-Ruhr-Kreis. Ennepe-Ruhr-Kreis er en Landkreis i Ruhrområdet, i Regierungsbezirk Arnsberg i Landschaftsverbands Westfalen-Lippe og Regionalverband Ruhr. Kretsen ble opprettet den 1. august 1929 i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen gjennom en sammenslåing av de delene av kretsene Kreis Hattingen og Landkreis Hagen som ikke ble innlemmet i byene Hagen og Bochum. Siden 1946 har kretsen vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Landkreis Hagen. Landkreis Hagen var en Landkreis som eksisterte fra 1817 til 1929 i Regierungsbezirk Arnsberg innenfor provinsen Westfalen i kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. Dens områder ble i 1929 delvis overført til de nye bykretsene Hagen og Witten, og delvis til den nye Ennepe-Ruhr-Kreis. Kreis Hattingen. Kreis Hattingen var en Landkreis som eksisterte fra 1885 til 1929 i Regierungsbezirk Arnsberg innenfor provinsen Westfalen i kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. Dens områder ble i 1929 delvis overført til den nye bykretsen Bochum, og delvis til den nye Ennepe-Ruhr-Kreis. Abraham Hvidsten. Abraham Hvidsten (født i 1878, død i 1944) var organist og en sentral skikkelse i musikklivet i Skien. Han ble født i Sem i Vestfold og tok organisteksamen i 1895. I 1897 ble han organist i garnisonskirken i Horten før han overtok som organist i Skien i 1901. I tillegg til å være fast organist i Skien kirke ble han leder og dirigent for Skiens Musikkforening og Bymusikken i Skien. Han var også dirigent og leder av Skien Mannssangforening og av Ynglingeforeningens kor (senere KFUM-koret). Ved Skien Latinskole dannet han eget kor og orkester som holdt årlige konserter fra 1909 til 1941 da krigen satte en stopper for foreningsarbeidet. Abraham Hvidsten komponerte og arrangerte flere sanger og musikkstykker blant annet kantaten «Vår». Han har også satt melodi til «Skienssangen» med tekst av Bjarne Olaussen. Utenfor Skien kirke er Dyre Vaas skulptur "Tonen" reist til minne om Abraham Hvidsten. Fotokjemi. Bølgelengder i det elektromagnetiske spektret Fotokjemi, et felt innen kjemi, er studien av interaksjoner mellom atomer, små molekyler og elektromagnetisk stråling (fremfor alt synlig lys samt infrarød og ultrafiolett stråling). Fotokjemi kan betraktes som en del av den fysikalske kjemien. Kuboktaeder. Et kuboktaeder er et arkimedisk legeme med totalt 14 sideflater, 12 hjørner og 24 kanter. Dette blir konstruert ved å avstumpe (kutte av) en halvparten av kantene i alle hjørner av en kube. Det samme kan også gjøres med et oktaeder. Svoveltrioksid. Svoveltrioksid, SO3, er et svært flyktig stoff hvis damp bidrar til sur nedbør. Svoveltrioksid og svoveldioksid dannes når man brenner svovel, foreksempel svovel som finnes i olje. Svoveltrioksid dannes også av at en del av luftens svoveldioksid oksideres, noe som mengdemessig balanseres av at svoveltrioksiden lett reagerer med vannmolekyler til svovelsyre. Ren svoveltrioksid er i romtemperatur enten i fast eller væskeform. Svoveltrioksid kan krystalliseres på tre ulike måter; α, β og γ, og de ulike krystallformene har ulike smeltepunkt. Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945. Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 gir en oversikt over norsk militær deltagelse, beordret av norske myndigheter, i militære operasjoner utenfor Norges grenser. Mange av operasjonene, særlig før slutten på den kalde krigen, gjelder deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Rett etter andre verdenskrig deltok Norge også i de allierte seiersmaktenes okkupasjon av Tyskland. Etter den kalde krigen omfatter norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner også militære operasjoner foretatt av NATO, Den europeiske union, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller i koalisjoner ledet av USA. Listen omfatter ikke Forsvarets deltagelse i øvelser og heller ikke norske bidrag til NATOs stående flåtestyrker. Opplysningene for perioden 1945 til 2008 er hentet fra "Stortingsmelding nr. 34 (2008–2009)". Tallene for antall nordmenn som har deltatt i operasjonene er akkumulert totalantall for hele perioden Norge har bidratt med militært personell. For nyere og pågående utenlandsoperasjoner må tallene ventes å oppjusteres i takt med fortsatte norske styrkebidrag. Årstallene gjelder perioden Norge deltok med personell, med mindre annet er bemerket i parentes. De respektive operasjonene kan ha vært startet tidligere og også pågått etter at den norske deltagelsen var avsluttet. Oversikten er supplert med andre operasjoner med kjent norsk deltagelse, også FN-operasjoner der FN selv opplyser at Norge har bidratt med militært personell. Listen er også supplert med nyere operasjoner etter at Stortingsmeldingen ble levert, og med eldre operasjoner som ikke er nevnt i denne. For de fleste av disse er det totale antallet norske tjenestegjørende ukjent. I tillegg til militært personell, har Norge også bidratt med politifolk og sivile i internasjonale operasjoner. Operasjoner der Norge utelukkende har bidratt med politifolk eller sivile er ikke tatt med på listen. For flere av operasjonene finnes det medaljer som er godkjent til bruk på norsk militær uniform, herunder medaljer fra FN og NATO. Alan Kernaghan. Alan Kernaghan (født 25. april 1967 i Otley i England) er en irsk tidligere fotballspiller og senere trener som er mest kjent fra sin periode i forsvaret til den engelsk klubben Middlesbrough, men også fra en rekke andre engelske og skotske klubber. Kernaghan fikk 26 landskamper og ett mål for i perioden 1993 til 1996, og var blant annet med i troppen til VM i fotball 1994 i USA. Klubbkarriere. Kernaghan begynte sin spillerkarriere hos Middlesbrough FC i mars 1985, hvor han spilte over 200 seriekamper og scorte 16 mål frem til september 1993. Han var for øvrig også på et kortere låneopphold hos Charlton Athletic i vårsesongen fra januar til mai 1991. I september 1993 ble han solgt til Manchester City FC, under ledelse av manager Brian Horton, for 1,6 millioner pund. Her slet han med å etablere seg på førstelaget, og ble i sin tur lånt ut til klubbene Bolton Wanderers FC (august 1994 til mai 1995), Bradford City AFC (februar til mai 1996) og St. Johnstone FC (september til desember 1997). I desember 1997 gikk Kernaghans kontrakt med Manchester City ut, og like etter signerte han under på en permanent kontrakt med den skotske klubben St. Johnstone FC. På McDiarmid Park spilte han i fire sesonger og fikk med seg 60 seriekamper og fem scoringer. I august 2001 dro han videre på en fri overgang til Brechin City FC, men ble kun i klubben en måned før han dro videre til Clyde FC i september. Her var han i begynnelsen en fast førstelagsspiller, men tok omsider over rollen som spillende manager for klubben. Han fikk tilsammen 63 seriekamper før han gikk derfra i august 2004 til fordel for Livingston FC. I Livingston var han spillende assistenttrener under manager Allan Preston, og fikk fire seriekamper for klubben, før både Preston og Kernaghan ble sparket som følge av dårlige resultater. I januar 2005 skrev han under en kontrakt med Falkirk FC, hvor han også hadde en trenerrolle, men forlot klubben i september 2005 til fordel for en rolle som spillende manager for Dundee FC. Han fikk for øvrig sparken fra Dundee i april 2006 som følge av dårlige resultater. Kernaghan er i dag ungdomstrener for den skotske protestantiske storklubben Rangers, hvor han ble dens første trener fra katolske Irland. Internasjonal karriere. Kernaghan fikk sin landslagsdebut for i en VM-kvalifiseringskamp mot i september 1992. Han ble tatt i troppen under VM i fotball 1994 av landslagstrener Jack Charlton, men var ubenyttet reserve gjennom hele turneringen og fikk dermed ikke spille noen av Irlands kamper. Kernaghan fikk totalt 26 landskamper og ett mål for Irland frem til 1996. UNPF. UNPF, formelt United Nations Peace Forces, var hovedkvarteret for FNs fredsbevarende styrker i det tidligere Jugoslavia etablert ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 982 datert 31. mars 1995. Hovedkvarteret samordnet FN-styrkene i UNCRO i Kroatia, UNMIBH i Bosnia og Hercegovina og UNPREDEP i Makedonia, som i 1995 ble etablert som separate styrker ved omorganisering av UNPROFOR. UNPF holdt til i Zagreb i Kroatia. UNPF regnes ikke som en egen fredsbevarende styrke. Virksomheten opphørte 31. januar 1996. Norge bidro fra 1995 til 1996 bidro med 162 offiserer til UNPF. Bestevenner (album). "Bestevenner" er et musikkalbum med Knut Lystad og Marianne Mørk under navnet Mokke & Høst, utgitt i 1984. William av Tyr. thumb William av Tyr (født ca. 1130, død 29. september 1186) var en middelaldersk kirkemann og krønikeskriver. Han var erkebiskop av Tyr. Han vokste opp i Jerusalem da Kongedømmet Jerusalem, som hadde blitt etablert i 1099 etter det Første korstog, var på høyden. William skrev en beretning av sin del av verden, inkludert de islamske statene, fra Muhammads tid. Dette arbeidet finnes ikke i dag. Han er berømt som forfatteren av historien om Kongedømmet Jerusalem. Krøniken gis ofte tittelen "Historia rerum in partibus transmarinis gestarum" ("Historien til gjerninger utført over havet") eller "Historia Ierosolimitana" ("Jerusalems historie"). Det ble oversatt til fransk etter hans død. William anses som den største krønikeskriver til korstogstiden, og en av middelalderens fremste forfattere. Kosovo Verification Mission. Kosovo Verification Mission (KVM) også kalt OSCE Verification Mission in Kosovo var en operasjon etablert av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa for å påse at partene i konflikten i Kosovo respekterte bestemmelsene i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1199, overvåke valg i provinsen for å sikre at disse ble avviklet på en fri og rettferdig måte, samt rapportere til FN og OSSE om utviklingen i området. Operasjonen ble opprettet ved resolusjon av organisasjonens permanente råd datert 25. oktober 1998 og opererte i henhold til avtale med Den føderale republikken Jugoslavia. Kosovo Verification Mission nådde i februar 1999 en maksimal styrke på ubevæpnede militærobservatører, politifolk og sivile, men ble på grunn av utviklingen i konflikten trukket ut av Kosovo i mars samme år. KVM opererte en tid fra Skopje i Makedonia før den 8. juni 1999 ble erstattet av Task Force for Kosovo. Leder for KVM var den amerikanske diplomaten William Walker. Norge bidro med fem offiserer til KVM. Ekstremofile organismer. Ekstremofile organismer er en samlebetegnelse for diverse organismer (vanligvis mikroskopiske) som tåler og/eller trives i ekstreme miljøer. Dette kan omfatte for eksempel ekstreme temperaturer, ekstrem salinitet, ekstremt høye eller lave pH-verdier eller ekstremt høyt trykk. De fleste ekstremofilene er arker, men det finnes også ekstremofile bakterier og eukaryoter. Ekstermofilene blir delt inn etter hva slags ekstreme forhold de er tilpasset. En bakterie som vokser best ved høye temperaturer blir for eksempel kalt en termofil. Termofile organismer. Termofile organismer er en (mikro)organisme som trives best ved svært høye temperaturer, over 45 °C. De fleste har en optimal veksttemperatur mellom 50 og 65 °C, men er i stand til å vokse ved 40–80 grader. Ekstreme termofiler blir kalt hypertermofiler og kan takle temperaturer opp i godt over 100 °C. Rekorden for vekst i en organisme ble satt i 2003, da ei forskergruppe fikk en arkebakterie til å vokse ved hele 121 grader! Termofiler er som regel mikroskopiske arkar eller bakterier, og finnes gjerne i varme kilder og nær geotermiske dyphavskilder. Termofoliene blir delt inn i "obligat" og "fakultativt" termofile organismer. Obligate termofiler må ha høye temperaturer for å overleve, mens fakultative termofiler tåler nedkjøing. Acidofile organismer. Acidofile organismer en organismer som vokser optimalt ved en pH på under 5,5. Dette står i motsetning til nøytrofiler og alkalofiler. Den største gruppe acidofile organismer er sopp. Det er generelt sett relativt få bakterier som faller innenfor denne kategorien. Dette har å gjøre med måten tredimensjonal proteinstruktur endrer seg på ved sure forhold. De fleste acifofile organismer har utviklet svært effektive protonpumper til å sørge for at cytoplasma holder seg nær nøytral pH. Dette har gjort at de intracellulære proteinene ikke nødvendigvis har utviklet seg til stabilitet i syre. Det finnes likevel unntak, for eksempel "Acetobacter". Denne slekten er viktig innenfor biokjemisk forskning på syrestabilitet. Polyekstremofile organismer. Polyekstremofile organismer er en organisme som kombinerer flere ekstremofile egenskaper. For eksempel kan en polyekstremofil organisme som holder til på toppen av et fjell i Atacamaørkenen være radioresistant xerofil, en psychrofil og en oligotrof. Polyekstremofiler er kjent for deres evne til å tåle både høye og lave pH-verdier. AFOR. AFOR eller Albania Force var en NATO-operasjon som hadde til formål å yte bistand til flyktninger fra Kosovo i Albania i forbindelse med konflikten i Kosovo i 1999. AFOR støttet Albanias regjering og FNs høykommissær for flyktninger i arbeidet. Operasjonen var i virksomhet fra april til september 1999. AFOR ble ledet av generalløytnant John Reith. Styrken hadde soldater. Norge bidro med 10 offiserer til AFOR. Fareskilt. Fareskilt er trafikkskilt som blir brukt for å varsle om farer som kan være vanskelige å oppfatte i tide, eller som er vesentlig større enn det en kan vente ut fra trafikkforhold, vegutforming eller omgivelsene. Utforming. De fleste norske fareskilt er trekantede med rød kant og svarte symboler på hvit bunn. Norske fareskilt brukte til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid har gul bunnfarge. På Svalbard finnes det et fareskilt for isbjørn, det har svart bunnfarge. INTERFET. INTERFET eller International Force for East Timor var en internasjonal militærstyrke, som i september 1999 ble sendt til Øst-Timor for å stabilisere situasjonen der i påvente av etableringen av FN-styrke i landet. Øst-Timor var okkupert av Indonesia og en folkeavstemning i august 1999 skulle avgjøre om landet skulle velge selvstendighet eller tilhøre Indonesia. FNs sikkerhetsråd autoriserte den fredsbevarende styrken UNAMET 11. juni 1999 for å sikre gjennomføring av folkeavstemningen, men før denne kunne utplasseres eskalerte volden i Øst-Timor. FN og Indonesias regjering ble enige om at en midlertidig internasjonal styrke kunne settes inn for å gjenopprette ro og sikkerhet. FNs sikkerhetsråd autoriserte i resolusjon 1264 en flernasjonal styrke. Etter at INTERFET tok kontroll over Øst-Timor ble landet i oktober 1999 overført til FN-administrasjon, UNTAET. INTERFET overlot 23. februar 2000 militær kontroll til denne. Militærpersonell fra INTERFET fortsatte imidlertid i tjeneste for UNTAET. INTERFET var ledet av Australia. Generalmajor Peter Cosgrove fra Australia førte kommandoen over INTERFET. INTERFET hadde en styrke på nær mann, halvparten av disse var australske. 21 andre land bidro med de resterende troppene. Norge bidro med seks offiserer til INTERFET. Turia. Turia (rumensk) eller Torja (ungarsk) er en kommune i Covasna fylke i Romania. Kommunen består av de to landsbyene Turia og Futásfalva / Alungeni. Ifølge folketellinga fra 2002 har kommunen 3918 innbyggere hvorav 98.7 % (eller 3867 personer) har ungarsk som morsmål. Torja er en del av regionen Seklerlandet i Transylvania. Inntil 1918 tilhørte landsbyene Háromszék fylke i Kongedømmet Ungarn. Som følge av Trianon-traktaten ble området i 1920 en del av Romania. Innbyggerne i området tilhører for det meste folkegruppen szeklere. Operasjon Essential Harvest. Operasjon Essential Harvest også kalt Task Force Harvest var en NATO-operasjon i Republikken Makedonia i august–september 2001. Landet hadde opplevd en voldelig konflikt og president Boris Trajkovski henstilte NATO om å bistå. Operasjon Essential Harvest skulle bidra til å avvæpne albanske opprørsgrupper. Den fikk autorisert en styrke på inntil mann. Operasjonen ble ledet av den danske generalmajor Gunnar Lange. Norge bidro med fem offiserer til operasjonen. Anders Eriksson (ishockeyspiller). Anders Eriksson (født 8. januar 1975) er en svensk ishockeyspiller som spiller i MoDo Hockey. David Grinspoon. David H. Grinspoon er en amerikansk astrobiolog. Han er kurator i astrobiologi ved Denver Museum of Nature and Science. Han har gitt ut en rekke verk, slik som "Lonely Planets: The Natural Philosophy of Alien Life". Per 2011 er han interdisiplinær vitenskapsmann for ESAs Venus Express-sonde til Venus. I 2006 ble han tildelt Carl Saga-medaljen av Division for Planetary Sciences ved American Astronomical Society. Han er sønn av Harvard-psykiateren og forfatteren Lester Grinspoon. Lotta Wahlin. Lotta Wahlin (født 13. desember 1983) er en svensk profesjonell golfspiller på Ladies European Tour (LET). Wahlin spilte på satellitt-touren Telia Tour i 2005, og den gode plasseringen hun fikk på pengelisten der kvalifiserte henne for spill på LET fra 2006-sesongen. Både 2006 og 2007 var gode sesonger med flere topp-ti-plasseringer, men det store gjennombruddet kom i 2008. Da ble det to seire og en 7. plass på pengelisten. Vor Frue kirke (Nyborg). Vor Frue Kirke sett fra øst Skibet i Vor Frue Kirke Vor Frue kirke i Nyborg, på Fyn i Danmark, er en kirke bygget i årene 1388-1428. Historie. Nyborg kirke ble innviet til jomfru Maria første pinsedag i 1428 av biskop Navne Jensen Krigebusk. Den eldste del av kirken er de fire vestlige fag, som i begynnelsen av 1400-tallet var avsluttet mot øst av en nord-syd-gående mur. Omkring reformasjonen var det oppført tre sammenbygde kapeller med felles tak på kirkens sydside, og Christian III utvidet kirken på 1550-tallet med et ekstra sideskib mot nord i kirkens fulle lengde. Det store vestårn og det mindre østtårn sto ferdige ca. 1600. Til det store tårn skjenket Frederik II kvadersten fra de nedlagte Gammelkirke og Hjulby kirke. Frem til 1870 fremsto Vor Frue Kirke som en fem-skibet kirke, hvoretter store deler av sideskibene ble revet ned. Inventar. Detalje fra korbuekrusifiks med lidende Kristus Detalje fra renessansedøpefontents øverste del, himmelen Kirkens opprinnelige korbuekrusifiks er sterkt lidelsesbetonet, som skikk og bruk var i gotisk stil. Korsets bladornamenter viser korset som livets tre. I medaljongene ses kobberslangen, Isaks ofring, Absalons død og Syndefallet. Prekestolen er utført i 1653 av Anders Mortensen, og er et barokt mesterstykke hvor samspillet mellom de mange elementer og ornamenteringer arbeider sammen på å gi stolen liv. Selve oppgangen til prekestolen er trolig av eldre dato, og stammer fra Nyborg slotts nedlagte kirke. Den ble omkring 1600 skjenket av Karen Skram, hvis familievåben i form av en halv enhjørning, ses på døren til oppgangen. Foruten en romansk døbefont i granitt med hjørnehoder, har kirken også en renessansefont med himmel i tre. Den ble i 1585 gitt av borgermester Peder Jensen Skriver og hustru Johanne Knudsdatter, hvis bomærker og navnetrekk ses i to av feltene. Fontens to deler er åttekantede med bosserte arkader og voluminøse karyatider. Den øverste delen har trolig vært til å heise opp og ned. Blant inventaret finnes også en sirlig dekorert gitterport fra 1649, smidd av Christian IVs kunstsmed Caspar Fincke. Hans bomerke i form av en hammer og en nøkkel lagt i kors, ses i et av feltene. Opprinnelig var porten en inngangsdør til adelskvinnen Karen Krabbe og hennes nære families gravkapell. Det tilhørende epitafium med navn og adskillige våbenmerker befinner seg i det søndre tverrskip, bak en lysglobe fra nyere tid. Kirkens hovedorgel er bygget i 1973 av orgelbygger Poul-Gerhard Andersen. Fire av registrene er overflyttet fra et tidligere Demantorgel fra 1834, og tre andre registre stammer trolig fra kirkens første orgel, bygget av den flamske orgelbygger Hans Brebus, som virket under både Frederik II og hans etterfølger. I 2005 ble kirkens indre renovert med kalkning, bemaling av benker og nytt stoffbetrekk. Det er ca. 700 sitteplasser. Operasjon Amber Fox. Operasjon Amber Fox også kalt Task Force Fox var en militær operasjon i regi av NATO i Republikken Makedonia fra desember 2001 til desember 2002. Operasjonen hadde i oppdrag å beskytte observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som overvåket iverksettelsen av fredsplanen for Makedonia, der regjeringen og albanske grupper hadde vært i voldelig konflikt. Styrken hadde bare tillatelse til å utføre oppdrag etter forespørsel av Makedonias regjering. Operasjon Amber Fox etterfulgte Operasjon Essential Harvest. Den fikk støtte av FN i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1371 av 26. september 2001. Mandaten gikk ut 15. desember 2002. Operasjonen ble etterfulgt av Operasjon Allied Harmony. Operasjon Amber Fox satte inn omkring mann. Styrken, kjent Task Force Fox, var ledet av Tyskland. Norge bidro med seks offiserer til operasjonen. Operasjon Allied Harmony. Operasjon Allied Harmony var en militæroperasjon i regi av NATO i Republikken Makedonia fra desember 2002 til april 2003. Operasjonen hadde i oppdrag å beskytte observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som overvåket iverksettelsen av fredsplanen for Makedonia, der regjeringen og albanske grupper hadde vært i voldelig konflikt. Den skulle også gi militære råd til Makedonias regjering. Tanken var at EU skulle overta ansvaret for dette med operasjonen EUFOR Concordia, men denne var ikke klar til å tre inn. Operasjon Allied Harmony hadde selv overtatt for Operasjon Amber Fox. Styrken, som besto av omkring 400 mann, var i virksomhet fra 16. desember 2002 til 31. mars 2003. Norge bidro med tre offiserer til operasjonen. Charlotta Sörenstam. Charlotta Sörenstam (født 16. april 1973) er en svensk profesjonell golfspiller som spilte på Ladies European Tour (LET) og LPGA-touren. Etter universitetsgolf i USA, ble Sörenstam profesjonell i 1994 og begynte på LET i 1995. Høsten 1996 gjennomgikk hun LPGAs kvalifiseringsskole, og kvalifiserte seg for LPGA-touren 1997. I 1998 var hun en av seks svenske spillere som kvalifiserte seg for Europas Solheim Cup-lag. Søsteren Annika er en av de mestvinnende spillerne på LPGA med 72 seire. Våpen, pest og stål. Våpen, pest og stål – Menneskenes historie gjennom 13 000 år (engelsk "Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies") er en miljøhistorisk sakprosabok fra 1997 av Jared Diamond. I 1998 vant den Pulitzerprisen og Aventis-prisen for beste vitenskapsbok. I 2005 ble det spilt inn en dokumentarserie produsert av "National Geographic Society" som var basert på boka. Boka kom i norsk oversettelse av i 2011 av Mie Hidle i 2011 med et forord av Thomas Hylland Eriksen. Boka gir en forklaring på hvordan vestlig sivilisasjon (rettere sagt eurasiske sivilisasjoner, som inkluderer Nord-Afrika) kom til å erobre og dominere andre sivilisasjoner. Diamond er sterkt kritiskt til forsøk på å forklare vestens hegemoni med rasemessig, intellektuell eller moralsk overlegenhet. Forfatteren argumenterte for at forskjellene i utviklingstakt kunne forklares gjennom faktorer som miljømessige og geografiske forskjeller som favoriserte eurasere gjennom at de blant annet utviklet motstandsdyktighet mot infeksjonssykdommer. Alexander Norén. Alexander Norén (født 12. juli 1982) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren. I 2005 forsøkte Norén å kvalifisere seg for Europatouren via kvalifiseringsskolen, men plasserte seg så lavt at han måtte nøye seg med spill på Challenge Tour i 2006. Men med en seier og andre gode resultater, kom han høyt nok på pengelisten til å få spillerett på Europatouren i 2007. Den første seieren kom i Sveits i 2009. Hildegard Knef. Hildegard Knef ved sin avskjedsforestilling i 1995 a> (Kvinner fra den tyske historien)" (1986–2003)Hildegard Knef () (født 28. desember 1925 i Ulm i den tyske delstaten Baden-Württemberg som Hildegard Frieda Albertine Knef; død 1. februar 2002 i Berlin) var en tysk skuespiller, chansonsanger og forfatter. Fra 1948 til ca 1968 kalte hun seg utenfor det tyskspråklige område Hildegarde Neff. Hildegard Knef fikk sitt gjennombrudd på filmlerretet i 1946 i "Die Mörder sind unter uns (Morderne er blant oss)" og hadde også suksess i "Die Sünderin (Synderinnen)" i 1951, hvor hun gjorde en skandaløs nakenscene. Hun opptrådte i amerikanske filmer, bl.a. i "Decision Before Dawn (Avgjørelse ved daggry," 1951) og "The Snows of Kilimanjaro" (1952). Knef hadde en betydelig karriere som visesanger og artist. Hun utga selvbiografiene "Der geschenkte Gaul" i 1971 som ble oversatt til norsk med tittelen "Jeg lever" i 1972 og "Das Urteil oder der Gegenmensch" i 1975. Hildegard Knef var gift tre ganger og hadde en datter født i 1968 fra sitt andre ekteskap med den britiske skuespilleren David Cameron. Mauritz Kåshagen. Mauritz Kåshagen (født i 1989) er en norsk friidrettsutøver fra Ringsaker i Hedmark. Han har individuelt NM-sølv fra 2008 og 2010 på 400 meter. Kåshagen deltok i junior-VM 2008 som gikk i Bydgoszcz, der han nådde semifinalen med ny norgesrekord for juniorer på 47,71. Han forbedret denne rekorden under NM i 2008 med tiden 47,58. Kåshagen var også innehaver av norgesrekorden for juniorer innendørs på 400 meter på tiden 48,69, helt til Sondre Nyvold Lid forbedret denne til 48,24 i 2012. Kåshagen var en del av stafett laget som satte norgesrekord for eldre juniorer (under 23 år) på 4x200 meter innendørs under NM 2009. Patrik Sjöland. Patrik Sjöland (født 13. mai 1971) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren. Bindebrev. Bindebrev er et brev med en gåte i form av vers og en knute, som var i bruk i Danmark opptil 1800-tallet. Brevene var ofte kunstferdig utklippet eller dekorert, og de inneholdt en gåte eller en knute av silketråd, som skulle løses. Ideen var at mottageren skulle prøve å løse gåten eller knutene, og hvis det ikke kunne la seg gjøre (hvilket det som oftest ikke kunne), var personen bundet til å holde et gilde, gi et kyss eller lignende. Bindebrev mottok man på sin navnedag eller på en av årets fire tamperdager (tilsvarende vår 1. april). Skikken kom til Danmark fra Tyskland på 1600-tallet. Først spredte den seg blant adel og skrivekyndige, siden blant bønder. Bindebrevene er forløpere for nåtidens danske gækkebrev. Jarmo Sandelin. Jarmo Sandelin (født 10. mai 1967) er en svensk profesjonell golfspiller som spilte på Europatouren. El Aaiún flyktningleir. El Aaiún flyktningleir i august 2009. I forgrunnen kan en se geiteinnhegninger. El Aaiún flyktningleir (opprettet 1975) er en av De saharawiske flyktningleirene i Tindouf, og er oppkalt etter hovedstaden i Vest-Sahara. Det eksakte antallet flyktninger i leiren er ikke kjent, men det er beregnet til å være godt over 30 000 mennesker. Leierene i Tindouf ble opprettet etter Marokkos invasjon av Vest-Sahara og den påfølgende krigen. El Aaiún flyktningleir er en av de fire hovedleirene i flyktningleirene rundt Tindouf. Leirene styres av flyktningene selv og er en del av Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), selv om leiren ligger i Algerie. I leiren velger de både representanter til frigjøringsorganiasjonen Polisario som styrer SADR, til ledelse av flyktningleiren og ledelse av de ulike underavdelingene i El Aaiún flyktningleir. Befolkningen i leirene er stort sett arbeidsledige, men holder ofte geiter og kameler. Geitene brukes hovedsakelig til produksjon av melk, mens kamelene brukes til både melk, transport og kjøtt. Anna Oxenstierna. Anna Oxenstierna (født 13. juni 1963) er en svensk tidligere profesjonell golfspiller. Etter en amatørkarriere der hun blant annet var med på å vinne lag-EM for juniorer i 1981 og 1984, ble Oxenstierna profesjonell i 1987. Foruten en seier på Women Professional Golfers' European Tour, nå kalt Ladies European Tour, hadde Oxenstierna også seire på den svenske golftouren Telia Tour. Jared Monti. Jared Monti (født 20. september 1975 i Massachusetts, død 21. juni 2006) var en offiser i den amerikanske hæren som fikk USAs høyeste dekorasjon for tapperhet, Medal of Honor, for hans handlinger i Afghanistan. Monti ble utplassert sammen med sin avdeling i Afghanistan da de ble angrepet av en større gruppe fiendtlige opprørere. Da en med-soldat ble skadet, forsøkte Monti å redde ham og ble drept i forsøket. President Barack Obama undertegnet fullmakten for at Monti skulle motta Medal of Honor og medaljen ble gitt til familien hans under en seremoni i Det hvite hus i 2009. Monti var den sjette amerikanske soldaten fra krigene i Irak og Afghanistan som ble tildelt Medal of Honor. Rabouni flyktningleir. Typisk saharawisk butikk i Rabouni flyktningleir.Rabouni flyktningleir (opprettet 1975) de facto-hovedstaden i Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) og hovedleiren i De saharawiske flyktningleirene i Tindouf. Rabouni er ikke i nærheten av å være like stor som de fire hovedleirene El Aaiún, Smara, Awserd og Dakhla. Rabouni er først og fremst en administrasjonsleir og det bor ikke så mange flyktninger der. De fleste departementene til SADR ligger der og Protokollen, hvor alle utenlandske gjester må overnatte første natten. Selv om det ikke bor mange der, har leiren utviklet seg til et slags handelssted også. Det er mange butikker der i forhold til de andre leirene, men de stenger tidligere siden det ikke er så mange der på kveldstid. Mange av de som arbeider i Rabouni flyktningleir bor i 27. februar-leiren, som er den nærmeste. Rabouni betyr vannkilde og er den eneste av de saharawiske flyktningleirene som har et navn som tilhørte stedet før flyktningene kom. Leierene i Tindouf ble opprettet etter Marokkos invasjon av Vest-Sahara og den påfølgende krigen. Christian Nilsson. Christian Nilsson (født 25. mai 1979) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren. Tifariti. Tifariti er den største byen i den frigjorte delen av Vest-Sahara. Byen er foreslått som ny hovedstad i Den saharawiske arabiske demokratiske republikk, så lenge El Aaiún er okkupert av Marokko. Tifariti er eneste sted i frigjorte Vest-Sahara med relativt mye bebyggelse. De fleste store møtene til frigjøringsbevegelsen Polisario holdes her. Fjell i Tifariti med Vest-Saharas kart påmalt. a>, skutt ned av Polisario under kampene om byen i 1991.Tifariti er et viktig arkeologisk sted og har hulemaleri og helleristninger som daterer seg tilbake til rundt 8000 før Kristus. Byen var et viktig strategisk sted under Vest-Sahara-krigen. Marokko tok kontroll over byen i 1987 og okkuperte den til Polisario vant den tilbake i 1991 etter harde kamper. Området har fortsatt mange rester fra krigen som utbrente stridsvogner, flyvrak, ødelagte bygg og minefelt. Det har vært SADRs politikk å ikke bruke mye ressurser på å bygge opp det frigjorte Vest-Sahara, siden det fort vil bli bombet i stykker av det marokkanske flyvåpenet i en eventuell ny krig. Hvert år arrangeres Sommeruniversitetet i Tifariti i byen. Det finnes ikke høyere utdanningstilbud i Vest-Sahara, så alle som vokser opp i De saharawiske flyktningleirene i Tindouf, må til utlandet dersom de skal ta høyere utdanning. Gjennom å ta høyere utdanning i utlandet, får de ikke opplæring i saharawisk historie, språk og kultur. Derfor tilbyr Sommeruniversitetet i Tifariti dette for studenter som er hjemme fra utenladsstudier på sommeren. Mange hundre studenter deltar hvert år. Byen har også et sykehus og er hovedkvarteret for organisasjonen Landmine Action som er delfinansiert av Norge og arbeider med å fjerne de mange landminene og ueksploderte våpen. Adam Mednick. Adam Mednick (født 9. september 1966) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren og Challenge Tour. Mednick ble profesjonell i 1989. Turneringen han vant i 2002, North West of Ireland Open, var delarrangert av Europatouren og Challenge Tour. I tillegg til denne hadde han mellom 1990 og 1996 ytterligere fem seire på Challenge Tour, og en på den svenske Telia Tour i 1998. Torgeir M. Hillestad. Torgeir Martin Hillestad (født 1947 i Stavanger) er en norsk psykolog og samfunnsviter. Han avla psykologisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1984 og avla i 2006 graden dr. philos. med avhandlingen "Normalitet og avvik. Forutsetninger for et objektivt psykopatologisk avviksbegrep. En psykologisk, sosial, erkjennelsesteoretisk og teorihistorisk framstilling". Han har også kompetanse som sosiolog og vitenskapsteoretiker. Hillestad har markert seg som offentlig debattant i aktuelle samfunnsspørsmål, og arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han har særlig kompetanse innenfor sosial- og samfunnspsykologi og helse-/ psykologi- og sosialfagenes vitenskapsteori. Rupert Wildt. Rupert Wildt (født 25. juni 1905 i München, død 9. januar 1976 i Orleans, Massachusetts) var en tysk-amerikansk astronom. I 1927 ble han tildelt en filosofisk doktorgrad fra Universitetet i Berlin. Han begynte ved Universitetet i Göttingen hvor han spesialiserte seg på egenskapene til atmosfærer. I 1932 studerte han Jupiters spektra sammen med andre ytre planeter og identifiserte visse absorpsjonsband som tilhører de hydrogen-rike forbindelsene av metan og ammoniakk. Sammensetningen dukket konsistent opp med en sammensetning som ligner på solen og andre stjerner. Under antakelse av at atmosfæren var sammensatt av disse gassene laget han på 1940- og 1950-tallet en modell av planetenes struktur. Han antok at planetenes kjerne var solid og hovedsakelig bestod av stein og metaller, dekket av et ytre lag av is med en tykk atmosfære rundt. Hans modell er fremdeles allment akseptert. I 1934 emigrerte han til USA hvor han ble vitenskapelig assistent ved Princeton University fra 1937 til 1942. Han ble deretter assisterende professor ved University of Virginia frem til 1947 før han begynte på fakultetet ved Yale University. I 1937 foreslo han at Venus' atmosfære var sammensatt av en tåke av formaldehyd. Hans observasjoner av atmosfæren avdekket ikke noe vann på den tiden, men senere ballongbaserte målinger viste vann i atmosfæren og hans forslag ble forkastet. I 1940, derimot, satte han ut hypotesen om at karbondioksiden i Venus' atmosfære fanget varme, et fenomen som senere ble kalt drivhuseffekten. Fra 1965 til 1968 var han president i "Association of Universities for Research in Astronomy". I perioden 1966–1968 holdt han stillingen som leder for avdelingen for astronomi ved Yale, og fra 1973 til sin død var han professor emeritus. Scanbok forlag. Scanbok forlag var et tidligere norsk forlag. Forlaget ble etablert i 1985 med Knut Lindh som forlagssjef. Det ble kjøpt av Egmont og fusjonert med Hjemmets Bokforlag i 1990. Scanbok forlag utga en rekke biografier og dokumentarbøker, bl.a. "Øksemordene i Lille Helvete" av Tore Sandberg, "Trango triumf og tragedie" av Stein P. Aasheim, "Troll skal temmes" av Karen-Christine Friele og "Halleluja!" av Dan Børge Akerø. 27. februar-leiren. 27. februar-leiren er en av leirene i De saharawiske flyktningleirene i Tindouf, Algerie. 27. februar-leiren er den minste av leirene og er i all hovedsak vokst rundt 27. februar-skolen. En jenteskole oppkalt etter 27. februar-revolusjonen, da Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble stiftet. Det er ettertraktet blant de saharawiske flyktningene å bo i 27. februar-leiren, siden den har den beste og mest stabile elektrisitetsforsyningen. Derfor blir gjerne journalister og andre som er avhengig av jevn strømtilgang for å drifte nettsider eller liknende prioritert når det gjelder bosetting her. De fleste ministrene og embedsfolkene som arbeider i Rabouni flyktningleir bor også her. Dakhla flyktningleir. Tradisjonell kamelgjeting utenfor Dakhla flyktningleir. Dakhla flyktningleir (opprettet 1975) er en av De saharawiske flyktningleirene i Tindouf, og er oppkalt etter hovedstaden i Vest-Sahara. Det eksakte antallet flyktninger i leiren er ikke kjent, men det er beregnet til å være godt over 30 000 mennesker. Leierene i Tindouf ble opprettet etter Marokkos invasjon av Vest-Sahara og den påfølgende krigen. Dakhla flyktningleir er en av de fire hovedleirene i flyktningleirene rundt Tindouf. Det er også den eldste leiren og ligger ganske langt unna de andre leirene. Dakhla flyktningleir ble etablert lengre sør-øst for Tindouf for å være mer skjermet for eveuntuelle marokkanske flyangrep, samt at flyktningene skulle slippe å høre de algerske flyene ved flybasen i Tindouf. Mange av flyktningene ble bombet under flukten fra Vest-Sahara og var tramatisert. Dakhla skiller seg også fra de andre leirene med at der finnes enorme sanddyner som ofte forbindes med Saharaørkenen, men som det ikke finnes mye av i dette stenørkenområdet. Leirene styres av flyktningene selv og er en del av Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), selv om leiren ligger i Algerie. I leiren velger de både representanter til frigjøringsorganiasjonen Polisario som styrer SADR, til ledelse av flyktningleiren og ledelse av de ulike underavdelingene i El Aaiún flyktningleir. Befolkningen i leirene er stort sett arbeidsledige, men holder ofte geiter og kameler. Geitene brukes hovedsakelig til produksjon av melk, mens kamelene brukes til både melk, transport og kjøtt. Cecilia Ekelundh. Cecilia Ekelundh (født 19. februar 1978) er en svensk profesjonell golfspiller på Ladies European Tour (LET). Ekelundh ble profesjonell i 2000, og spilte i begynnelsen på Telia Tour. Hun debuterte på Ladies European Tour i 2002. Den første seieren kom i 2004 i Portugal. I 2005 forsvarte hun tittelen i Portugal. Hun forsøkte også å kvalifisere seg for LPGA-touren, men fikk bare begrenset spillerett. I 2006 kom den tredje seieren på LET. Nicolas Antonoff. Nicolas Antonoff (født 28. desember 1981 i Annecy i Frankrike) er en fransk profesjonell ishockeyspiller. Antonoff har spilt ni sesonger i Ligue Magnus mellom 2001 og 2011. Hans beste sesong i 2004-05, da han samlet 14 poeng på 21 kamper med Brûleurs de Loups. Antonoff har også spilt i Avalanche de Mont-Blanc, Ours de Villard-de-Lans og Pingouins de Morzine. Han signerte for 2011-12 sesongen med den norske klubben Stjernen Hockey. Han har landskamper for Frankrike. Marelokk. Marelokk, mareflette, nisseflette, trollflette, tusseflette og nisseknute er flokete fletter og sammenfiltrete hårtuster hos mennesker og dyr, særlig hester, som er vanskelige å gre ut. Navnene henger sammen med gamle forestillinger om at mara kunne knyte eller flette hår på folk og hester som sov om natta. Også nisser, tusser og liknende vetter kunne ifølge folketroen tvinne fletter på hestene på gårdene. Sammenvasete, tjafsete hårlokker og uløselige tover kan lett oppstå i langt, ugredd, gjerne tørt hår, særlig i nakken etter urolig nattesøvn, eller i tett, ustelt dyrepels. Det finnes spesielle sjampoer og balsamer som skal gjøre hår glattere og forhindre nisseknuter og marelokker. Sammenfiltret hodehår brukes imidlertid for å lage dreadlocks, en frisyre av tjukke, klumpete lokker som likner på fletter. Historikk. Mare er et nord-europeisk, oftest kvinnelig, sagnvesen som ifølge folketroen plaget sovende folk og dyr ved å ri og trykke på brystet av dem slik at de fikk åndenød, angst og mareritt. Forestillingene om dem er gamle. Marelokker er nevnt allerde i den svenske legendesamlinga "Själinna thröst" («Sjelens trøst») fra 1400-tallet og skal fortsatt ha vært levende blant vanlige folk omkring midten av 1700-tallet. Mens mara var plagsom, var fletter fra en nisse et godt tegn; nissefletter i tagl, som vanligvis oppstod i hengemaner, men også i pannelugger og halehår, betydde at fjøsnissen likte en hest, stelte og passet på den, kanskje som sin yndlingshest på gården. Man skulle derfor ikke løse opp, klippe eller skjære av nissefletter. Da kunne nissen blir sint. I folketroen har håret hos alvekvinner og beslektede vesener ofte blitt framhevet, gjerne som langt og vakkert. Skikkelser som den tyske gudinnen Frau Holle, «Mor Hulda», som er beslektet med liknende kvinnelige fabelvesener og forekom i regionale varianter under andre navn, har imidlertid bustete hår. Det kan henge sammen med forestillingene om at hun kunne fly og kom med virvelvinden, men også at kvinnelige marer og alver red på hester og sammenfiltret håret på de hestene de hadde ridd. I engelsk tradisjon kalles marelokk "fairy locks" eller "elf-locks", «alvelokker». Dette ble særlig brukt om nisseknuter og bustehår som oppstod hos små barn, spesielt jenter med langt hår, etter søvn. De voksne kunne forklare dette med at alvene hadde lekt i håret om natta. I William Shakespears skuespill "Romeo og Julie" fra slutten på 1500-tallet omtales alvelokker slik: "This is that very Mab That plaits the manes of horses in the night, And bakes the elflocks in foul sluttish hairs" ("«Den samme Mab slår vrangknuter på hestens man om natten, og marlokker i ugredd hår.»") Her blir nattlige fletter og bustelokker tillagt Dronning Mab, alvedronninga i engelsk folketro. Hårmote. På 1600-talet ble det mote å bære flettede «kjærlighetslokker» som på dansk ble kalt «marelok». Dette var fletter av hodehår som ikke lot seg gre ut. De skulle bringe lykke og beskytte mot sjukdom. En kjent bærer var Christian IV, konge i Danmark og Norge fra 1588 til 1648, som hadde en lang marelokk med sløyfe langs venstre kinn. Dette var en flettet hårpisk eller variant av cadenette, korketrekkerformet «dårelokk». Kongens frisyre stammet fra Polen; en slik flettet marelokk ble på fransk kalt "à la polonaise", det vil si «polsk (flette)», på latin "Plica polonica", på engelsk "Polish plait" og på tysk vanligvis "Weichselzopf". Betegnelsen «marelok» og "Plica polonica" ble også brukt om en slags eksem i hodebunnen som fører til at håret sammenfiltrer seg i lange lokker. Navn på andre språk. På dansk kalles marelokker "marelokker" som på norsk (og tidligere også "mareknude"), på svensk "marflätor" og "martovor", på engelsk "fairy locks" eller "elf-locks" («alvelokker») og på tysk "winziges Zöpfchen", "Alpzöpfe" («alvefletter») og "Alpschwanzen" («alvehaler»). Louise Friberg. Louise Friberg (født 24. juni 1980) er en svensk profesjonell golfspiller på LPGA-touren. Friberg ble profesjonell i 2003. Hun spilte på Futures Tour og Telia Tour, der hun vant en turnering i 2005, før hun kvalifiserte seg for Ladies European Tour (LET) i 2006. I 2007 ble det tre topp-ti-plasseringer på LET, før hun på høsten gjennomførte LPGAs kvalifiseringsskole, og fikk spillerett på LPGA for 2008-sesongen. Sesongen ga en seier i den nå nedlagte turneringen MasterCard Classic, der hun også satte turneringsrekord siste dag med en runde på 65 slag, 7 under par. Impaled Nazarene. Impaled Nazarene er et black metal-band fra Finland, etablert i 1990 i Uleåborg. Bandets musikk inneholder også elementer av grindcore, thrash metal og punk. Chris Hanell. Christopher Hanell (født 30. mai 1973) er en svensk tidligere profesjonell golfspiller på Europatouren. Hanell ble profesjonell i 1997, og fikk spillerett på Europatouren i 1999-sesongen etter en 13. plass på Challenge Tours pengeliste i 1998. Hans beste plassering på Europatourens pengeliste, 62. plass, fikk han i 1999, hans debutsesong, og 2004, sesongen han vant på Madeira. Hanell la opp i 2008. Ishockey-VM 2000 (elite) – Kvalifisering. De 10 beste nasjonene (Canada, Finland, Hviterussland, Russland, Slovakia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, USA og Østerrike var som de 10 beste lagene ved ishockey-VM 1999) ved A-VM 1999 var automatisk kvalifisert til A-VM 2000. Tre kvalifiserende turneringer ble avholdt i henholdsvis Storbritannia, Frankrike og Japan for å fordele de siste seks plassene i A-VM 2000. Hovedkvalifisering til A-VM. Hovedkvalifiseringen ble avholdt i Storbritannia og Frankrike fra 11. til 14. november 1999. Fem plasser skulle fordeles mellom de tre beste nasjonene i B-VM 1999 (Storbritannia, Danmark og Kasakhstan) og de fem dårligst plasserte nasjonene i A-VM 1999 (Latvia, Norge, Frankrike, Italia og Ukraina). De to beste lagene i hver gruppe kvalifiserte seg til A-VM 2000, mens den nest dårligste i hver gruppe skulle spille en avgjørende kamp om den siste plassen. Det dårligst plasserte laget i hver gruppe rykket ned til B-VM for 2001. Gruppe A (Storbritannia). " og kvalifiserte seg til A-VM 2000." Gruppe B (Frankrike). " og kvalifiserte seg til A-VM 2000." Avgjørende kvalifiseringskamp. Storbritannia og Norge, som var nummer tre henholdsvis gruppe A og B, skulle spille en avgjørende kvalifiseringskamp i Eindhoven i Nederland 14. desember 1999 om den siste plassen i A-VM 2000. " kvalifiserte seg til A-VM 2000." Kvalifisering til A-VM for Det fjerne østen. En kvalifiseringsturnering ble avholdt i Japan fra 4. til 6. september 1998 for å avgjøre hvilket land i Det fjerne østen som skulle delta i A-VM. Det beste laget gikk videre til A-VM. " kvalifiserte seg til A-VM 1999." Caroline Hedwall. Caroline Hedwall (født 13. mai 1989) er en svensk profesjonell golfspiller på Ladies European Tour (LET). Som amatør vant Hedwall blant annet EM for amatører i 2007 og 2009. Hun var også med på å vinne VM for lag, Espirito Santo Trophy, i 2008 og EM for lag i 2008 og 2010. Hun deltok som amatør i flere proffturneringer, blant annet Women's British Open, der hun i 2010 ble beste amatør. Etter å ha spilt universitetsgolf i USA, ble Hedwall profesjonell i 2011. Allerede i sin første turnering i januar, Samsung New South Wales Open på den australske proff-touren ALPG, gikk hun helt til topps. Senere samme sesong vant hun fire ganger på LET; Allianz Ladies Slovak Open i mai, Finnair Masters i juli, UNIQA Ladies Golf Open i Østerrike i september og Hero Honda Women's Indian Open i India i desember. Hun ble også tatt ut til Solheim Cup i 2011. Etter sesongen ble hun kåret til Årets spiller og Årets nykommer på Ladies European Tour. Maria Isabel Garcia Asensio. Maria Isabel Garcia Asensio (født 29. mai 1970 i Málaga), også kjent som Marisa Garcia Asensio eller bare Marisa (som er hennes artistnavn), er en spansk dance-artist, som er bosatt Belgia. Hun var vokalist og frontfigur for den belgiske eurodance-gruppen Paradisio fra 1995 til 1998. Hun var kjent for de fargerike klærne og parykkene (som regel i rosa eller blått) hun brukte på live-konserter og i musikkvideoer til sangene deres, f.eks. kjente sanger som «Bandolero» (1996), «Vamos a La Discoteca» (1997) og ikke minst «Bailando», som ble en kjempehit sommeren 1997. Hun sluttet i gruppen i 1998 på grunn av problemer med plateselskapet som gikk konkurs, og hun startet da en solokarriere. Hun har kommet ut med singlene «Chocolate Cafe» (2000) og «Copa de Champaña» (2001) i etterkant, og i tillegg hadde hun kommet ut med singelen «Bonito» (1992) allerede før hun ble med i Paradisio. Daniel Friberg. Daniel Joel Friberg (født 10. juli 1986 i Motala i Östergötlands län), er en svensk tidligere skøyteløper som var med og tok sølv med Sveriges lagtempo-lag under Enkeltdistanse-VM 2009 på skøyter i Richmond, Canada og var også med og representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Mot slutten av sin karriere var han med på Team CBA, sammen med blant andre norske Håvard Bøkko, franske Alexis Contin og nederlandske Lars Elgersma. I slutten av oktober 2011 bestemte Friberg seg for å legge opp med skøyter. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt 2 ganger. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 3 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 2 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Schwelm. Schwelm er en kretsby og administrativt sete i Ennepe-Ruhr-Kreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 20.50 km² og en befolkning på 28 614 innbyggere (31. desember 2010). Olivier Weber. Olivier Weber (født 12. juni 1958) er en fransk forfatter, journalist, reisende og ambassadør. Liv. Olivier Weber ar en fransk forfatter, journalist, reisende. Krigskorrespondent. Joseph Kesselring Prize, Albert Londres Prize. Forfattere av reiseskildringer Etter å ha studert økonomi og antropologi Weber jobbet i mange år at en utenlandsk med oppdrag i over 50 land. Weber har jobbet som reporter for Liberation, The Sunday Times, The Guardian, Globe, Les Nouvelles littéraire, Le Point siden det ble grunnlagt 1982nd Han har dekket en score på kriger og konflikter, inkludert kriger og væpnede konflikter i Afghanistan, Irak, Burma, Kurdistan, Tsjetsjenia, Israel, den Palestinske territorier, Tsjad, Pakistan, Kashmir, Algerie, Iran, Armenia, Russland, Kosovo, Sri Lanka Vest-Sahara, Øst-Timor, Eritrea. Foreløpig ambassadør i Frankrike. Maurizio Pollini. Maurizio Pollini (født 5. januar 1942 i Milano) er en italiensk pianist og dirigent. Liv og karriere. Pollini er sønn av den italienske arkitekten. Han debuterte som pianist allerede i ni-års alderen. Fram til han var 13 år studerte han hos Carlo Lonati, deretter hos Carlo Vidusso til omtrent 18 års alder. Senere fikk han undervisning av den berømte pianisten Arturo Benedetti Michelangeli. Ved den internasjonale pianistkonkurransen i Genève i 1957 vant Pollini andreprisen (ingen førstepris ble utdelt det året). I 1959 vant han Ettore-Pozzoli-konkurransen og året etter Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse i Warszawa. Deretter trådte han fram på den internasjonale konsertscenen. Pollini dirigerer i blant ved Rossini-Festivalen i Pesaro. I 1996 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris, i 2000 Republikken Italias fortjenstorden, i 2002 ECHO Klassik for sitt livsverk og i 2007 som årets instrumentalist og i 2009 ble han tildelt Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien. Repertoar. Pollini ble først kjent for sine dynamske og ildfulle fortolkninger av Chopins verk; allerede i Milano i 1957 skapte han oppsikt ved sitt spill av Chopin-etyder. På slutten av 1960-årene konsentrerte han seg mer om klarhet og en finslipt klang. På denne tiden ble fortolkningen hans til dels regnet som ganske glatte, men senere har han vist en større grad av impulsivitet og uttrykkskraft. Pollinis repertoar har tyngdepunktet innen Chopin, Beethoven og Schuberts verker. Joachim Kaiser skriver at under Pollinis hender klinger Chopin alltid festlig og med framdrift, da han ikke dveler ved de vanlige rubatopartiene. Pollini spiller også musikk fra 1900-tallet; Berg, Webern og Schönberg, dessuten også avantgardistiske samtidskomponister som Boulez, Berio og Nono. I forbindelse med Schönbergs 100. fødselsdag oppførte Pollini alle klaververkene hans i flere byer. Eystein Hanssen. Eystein Hanssen (født 26. juli 1965 i Oslo) er en norsk forfatter. Han har skrevet kriminalromanene "De ingen savner" (2010), "Giftstrøm" (2011), begge på forlaget Vigmostad & Bjørke, og "Triangel" (2012) på Cappelen Damm. De to første ble nominert til Bokhandlerprisen. Eystein Hanssen startet sin yrkeskarriere som frilans journalist og fotograf i lokalavisen Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. Senere jobbet han som fotograf, fotojournalist og vaktsjef i NTB, før han begynte i TV 2 i oppstartsåret 1992. Der ble han fram til 1996, da han sluttet og sammen med flere andre startet filmproduksjonssleksapet Rabalder. Her han jobbet som regissør og produsent av dokumentarfilmer. Senere har han jobbet også jobbet i produksjonselskapene Zulu Film og Mediamente. Hanssen har vært involvert i over tretti produksjoner, og har vunnet både Gullruten og Amanda. Eystein Hanssen er utdannet innen medier, film og informasjonsteknologi. Han har en MBA fra Robert Kennedy College / University of Wales. EUFOR Concordia. EUFOR Concordia var en fredsbevarende operasjon i regi av EU i Republikken Makedonia. Operasjonen var i virksomhet fra 31. mars til 15. desember 2003. Oppgaven var å beskytt observatører fra EU og OSSE. Disse overvåket iverksettelsen av Ohridavtalen, fredsavtalen mellom makedonske og albanske partier. EUFOR Concordia overtok oppgaven etter NATOs Operasjon Allied Harmony. EUFOR Concordia hadde en styrke på 350 mann. Norge bidro med seks offiserer til operasjonen. EUFOR Concordia var et ledd i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) og var unionens første militære fredsbevarende styrke. Politioperasjonen Proxima, som også var ledet av EU, overtok etter militæroperasjonen EUFOR Concordia. Grim torv. Grim torv (1-5) er en gatestubb på ca 100 meter i bydelen Grim i Kristiansand som forbinder Setesdalsveien med Møllevannsveien. Tidligere hadde veien torvfunksjoner med kolonial, bakeri og slakterbutikk. På andre siden av gatestubben, matrikulert til Setesdalsveien hadde to busselskaper verksted- og garasjeanlegg, LTB (Lillesand og Topdalens Bilruter) og TBR (Torridalens Bilruter). I dag er det supermarked og andre butikker i bygget hvor busselskapene holdt til. Operasjon Display Deterrence. Operasjon Display Deterrence var en NATO-operasjon i Tyrkia fra 26. februar til 30. april 2003 i forbindelse med konflikten med Irak. Operasjonen ble iverksatt etter at Tyrkia ba om støtte fra NATO-allierte med henvisning til Atlanterhavspaktens artikkel 4. Operasjon Display Deterrence var en luftforsvarsoperasjon med to AWACS-fly stasjonert ved luftforsvarsbasen i Konya, samt nederlandske og amerikanske bakkebaserte luftforsvarsvåpen av typen MIM-104 Patriot stasjonert i Diyarbakır, Batman og İncirlik. Andre NATO-land bidro med annet utstyr og personell til operasjonen. Norge bidro med fire offiserer til Operasjon Display Deterrence. Tonny Brochmann. Tonny Brochmann Christiansen (født 11. august 1989) er en dansk fotballspiller som spiller for Sogndal. Han har tidligere har spilt for AC Horsens. Brochmann debuterte for Sogndal 7. august 2011 på hjemmebane mot Vålerenga Fotball, da han som innbytter spilte 44 minutter av kampen. Han er midtbanespiller og har drakt nummer 27. Det moralske argument. Det moralske argumentet er et av mange argumenter for å bevise logisk eksistensen av Gud. Det skjer i mange former, alle med det mål å støtte påstanden om at Gud eksisterer med henvisning til moral. Motargumentet er vanligvis ondskapens problem. Generelle form. Alle former for moralske argument begynner med premisset om moral som normgivende, det er at velfungerende mennesker oppmerksomme på å skille handlinger som er enten riktige eller gale. I tillegg binder denne vissheten dem til bestemte forpliktelser, uansett hva som er deres personlige mål. I denne forståelse er moralske kvaliteter en form for objektivitet. Det moralsk argument forsøker således å argumentere for at det må finnes en Gud om man skal kunne snakke fornuftig om godt og ondt, og rett og galt. Den første påstanden (1) legger til grunn at dersom det ikke finnes en transendent skaper som har en hensikt eller et mål med sitt skaperverk, kan man heller ikke snakke om at ting ikke er slik de burde. Det legger også til grunn at moral forutsetter en hensikt med livet, og påstår at uten en Gud vil det ikke finnes en slik endelig hensikt. Som en analogi kan man si det er noe galt med en bil dersom den ikke går, men det forutsetter at biler er lagd for å kjøre. Hvis verden ikke er lagd for noe, kan man heller ikke si at noe er galt med verden. Den andre påstanden (2) forfektes gjerne i sammenligning med moralsk subjektivisme, hvor argumentet er at hvis moral er subjektivt kan vi ikke slå fast at en type moral er bedre enn en annen. Innvendinger mot det moralske argument er at moralske absolutter eksisterer (eksempelvis «det er galt å drepe spedbarn for moro skyld») og er observert i alle samfunn (nær alle samfunn i historien har framstilt mord som absolutt moralsk galt). Den moralske lov er også selvinnlysende ved det faktum at mennesker kommer med unnskyldninger for å bryte den. Deduktive form. Denne formen tar Fjodor Dostojevskijs posisjon som uttrykt i "Brødrene Karamasov": «Om det er ingen Gud, da er alt tillatt» som første premiss. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre gjorde en omvendt utgave av dette argumentet ved å gjøre ikke-eksistensen av Gud som premiss og logisk deduserte ikke-eksistensen av objektive verdier. som svar på Dostojevskijs posisjon. Fredrik Andersson Hed. Fredrik Andersson Hed (født 20. januar 1972) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren. Andersson Hed ble født Andersson, men tok sin kones etternavn Hed i tillegg da de giftet seg i 2004. Han ble profesjonell i 1992. Han har hatt problemer med å beholde spilleretten på Europatouren, og har derfor også spilt mye på Challenge Tour, der han har to seire. Hans første seier på Europatouren kom i 2010, da han også endte på 22. plass på tourens pengeliste, hans beste plassering så langt i karrieren. Operasjon Unified Protector. a> på flyplassen i Trapani-Birgi. Flyene var med i Operasjon Unified Protector Operasjon Unified Protector var en NATO-ledet militæroperasjon bestående av luft- og flåtestyrker rettet mot Libya for å håndheve flyforbudssonen over Libya og beskytte sivile i borgerkrigen i landet. Operasjonen startet 23. mars 2011 og opphørte 31. oktober 2011. Den etterfulgte Operasjon Odyssey Dawn. NATO anså operasjonen som basert på FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973. 18 land bidro til operasjonen. I tillegg til NATO-landene Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Norge, Romania, Spania, Storbritannia, Tyrkia og USA, var også De forente arabiske emirater, Jordan, Qatar og Sverige, med i Operasjon Unified Protector. Norges deltagelse. Den norske deltagelsen i luftkrigsoperasjonene over Libya ble vedtatt i ekstraordinært statsråd 23. mars 2011 i form av «Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 (2011).» Norge bidro med seks F-16-kampfly til operasjonen. Luftforsvarets Hercules transportfly ble også benyttet. Kampflyene var stasjonert på Soúdabasen på Kreta. I tillegg kom liaisonoffiserer i Izmir i Tyrkia og Poggio Renatico i Italia. De norske kampflyene deltok fra 21. mars til 1. august 2011. Første tokt over Libya ble fløyet 24. mars 2011. Innsatsen var de første dagene, fra 21. til 30. mars, en del av Operasjon Odyssey Dawn. I gjennomsnitt var det norske bidraget på 130 mann. De norske kampflyene fløy fra 21. mars til 1. august 2011 ​583 tokt og slapp ​569 bomber. Hamsun-Selskapet. Hamsun-Selskapet er Norges største litterære forening. Selskapet ble stiftet under litteraturfestivalen Hamsundagene på Hamarøy i 1988 og har som formål å fremme interesse for og kunnskap om Knut Hamsuns forfatterskap. Hovedkontoret ligger på Hamarøy, og lokalavdelinger finnes i Grimstad, Lom og Oslo. Hamsun-Selskapet er også nært knyttet til Hamsun-gruppa ved Institutt for kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Selskapet ble ledet av Nils Magne Knutsen fra 1988 til 2000, av Even Arntzen fra 2000 til 2012, og ledes nå av Wenche Rokkan Iversen. Hamsun-Selskapet har ansvaret for litteraturseminaret under Hamsundagene på Hamarøy, siden 2009 i samarbeid med Hamsunsenteret. Hamsun-Selskapet gir ut et vitenskapelig tidsskrift i forbindelse med arrangementet. Under Hamsundagene i 1988, da Hamsun-Selskapet ble stiftet, lanserte initiativtakerne samtidig for første gang ideen om et Hamsunsenter på Hamarøy. Oskar Henningsson. Oskar Henningsson (født 10. august 1985) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren. Henningsson ble profesjonell i 2004. Etter å ha mistet spilleretten på Challenge Tour i 2008, gjennomførte han Europatourens kvalifiseringsskole, en kvalifiseringsturnering som han vant. Han fikk dermed spillerett på Europatouren for sesongen 2009. Den sesongen fikk han sin første seier da han vant i Tsjekkia. Uka før fikk han en fjerdeplass i SAS Masters i Sverige. Han endte sesongen på 68. plass på tourens pengeliste. Harrison Birtwistle. Harrison Paul Birtwistle (født 15. juli 1934 i Accrington, Lancashire) regnes som en av de mest betydelige engelske samtidskomponister. Liv og karriere. Birtwistle studerte klarinett og komposisjon ved Royal Northern College of Music i Manchester. Sammen med komponistene Peter Maxwell Davies, Alexander Goehr, John Ogdon og Elgar Howarth dannet han "New Music Manchester Group" som organiserte framføringer av seriell musikk og annen santidsmusikk. Birtwistle arbeidet som musikklærer og fortsatte sine musikkstudiet i USA. I 1975 ble han musikalsk leder av det nyopprettede Royal National Theatre i London og hadde denne posten fram til 1988. Fra 1994 til 2001 var han "Henry Purcell Professor" i komposisjon ved King’s College i London. Komposisjonsstil. Birtwistles komposisjoner holdes i en kompleks, modernistisk stil. De tidlige verkene er influert av Igor Stravinskij og Olivier Messiaen og måten han stiller klangblokker opp mot hverandre sammenlignes med Edgard Varèses komposisjoner. Utmerkelser. Birtwistle har fått en rekke priser og utmerkelser, blant andre Grawemeyer Award i 1986, Ernst von Siemens' musikkpris i 1995 og den engelsek sowie den British Order of the Companions of Honour 2001. I 1986 ble han tatt opp som Chevalier des Arts et des Lettres og i 1988 ble han adlet erhoben. I 2003 fik han Royal Philharmonic Societys høythengende "Music Award". Karthagos historie. Levninger av søyler ved ruinene av oldtidsbyen Kartago. Flyfoto av Kartago. I henhold til romersk skrifter sørget romerne for å jevne Kartago til jorden og saltet området for å hindre at Kartago skulle oppstå på nytt. Grunnet byens strategiske betydning er saltingen er usannsynlig, også¨ved at det var en kostbar vare i antikken. Kartagos historie er historien til oldtidsby Kartago ved kysten av Nord-Afrika i dagens Tunisia, opprettet som en koloni av fønikere, og Kartago oppnådde uavhengighet og vokste til en stormakt i den vestlige delen av Middelhavet og som utfordret den kommende makten i Romerriket, noe som ble den kartagiske sivilisasjonens fall. Punere var den romersk betegnelsen på kartagere. Studiet av Kartagos historie er ofte problematisk. Grunnet at sivilisasjonen ble underkastet og ødelagt av romerne mot slutten av den tredje puniske krig, har svært få kartagiske historiske primærkilder overlevd. Det er noen få antikke oversettelser av puniske tekster til gresk og latin, foruten inskripsjoner på monumenter og bygninger avdekket i Nord-Afrika. Imidlertid er det meste av materialet med tilgjengelige primærkilder om kartagisk sivilisasjon blitt skrevet av greske og romerske historikere, som Titus Livius, Polybios, Appian, Cornelius Nepos, Silius Italicus, Plutark, Dio Cassius, og Herodot. Disse forfatterne kom fra kulturer som alle var i direkte konkurranse, og ofte i konflikt med i Kartago. Grekerne utfordret eksempelvis Kartago for Sicilia, og romerne kjempet i punerkrigene mot Kartago. Det er uunngåelig at redegjørelsene om Kartago skrevet av fremmede som besto av betydelig forutinntatthet og fordommer. Nyere utgravninger av antikkens kartagiske steder har avdekket langt mer primærmaterialer fram i lyset. En del av disse funnene motsier eller bekrefter aspekter av det tradisjonelle bildet av Kartago, men mye av materialet er fortsatt uklart og tvetydig. Begynnelsen. Kartago var bare en av rekke fønikiske bosetninger i den vestlige delen av Middelhavet som opprettet som handelskolonier for å lette handelen med fønikiske byer som Sidon, Tyr og andre i Fønikia som lå på kysten av hva som i dag er Syria, Libanon og Israel. På 900-tallet f.Kr. var østkysten av Middelhavet, Midtøsten, befolket av ulike semittiske folkegrupper som hadde bygget om en blomstrende sivilisasjon. Folket som var bosatt i det som i dag er Libanon kalte sitt språk for kanaanittisk, men de ble referert til fønikere av grekerne. Fønikisk språk var meget likt oldtidens hebraisk i en slik grad at det sistnevnte ble benyttet som et hjelpemiddel i oversettelsen av fønikiske inskripsjoner. Fønikiske byer var i stor grad avhengig av handelen både fra landevegen og sjøvegen, og deres byer omfattet et antall betydelige havner i området. For å skaffe et sted for den fønikiske flåten, for å opprettholde det fønikiske handelsmonopolet av områdets naturlige ressurs, eller for utføre handel for seg selv, etablerte fønikerne et antall kolonibyer langs kysten av Middelhavet som strakte seg fra Iberia i vest til Svartehavet i øst. De ble stimulert til å grunnlegge deres byer ved behovet for å revitalisere handelen, samt for å betale de skattene som ble pålagt byene Tyr, Sidon og Byblos av de påfølgende rikene som styre over dem. Samtidig eksisterte det en fønikisk frykt for den voksende greske koloniseringen av den delen av Middelhavet som var egnet for handel. Den opprinnelige fønikiske koloniseringen skjedde i løpet av en tid hvor andre nabokongedømmer (greske, kretiske og hittittiske) gjennomgikk en såkalt mørk tidsalder, det som kalles for «sammenbruddet i bronsealderen». Sammenbruddet er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som en voldelig, plutselig og kulturell sammenbrudd. Palassøkonomiene rundt Egeerhavet og i Anatolia, som karakteriserte den sene bronsealder, ble erstattet, etter et opphold, av isolerte landsbykulturer i det som kalles for den antikke mørke tidsalder. Det synes blant annet som om det ble knapphet på tinn, en nødvendig faktor i produksjonen av bronse, og førte til en krise. I tillegg var det antagelig også andre faktorer som utløste krisetilstander, blant dem tørke, jordskjelv og folkevandringer. Det var i denne urolige tiden at fønikerne spredte seg utover Middelhavet. Graden av fønikisk bosetning. Den ledende byen i Fønikia var Tyr som etablerte en rekke handelskolonier langs Middelhavet. I alt etablerte fønikerne rundt 300 kolonier i Tunisia, Marokko, Algerie og Iberia, og i mindre grad på den golde kysten av Libya. Fønikerne manglet befolkningen eller nødvendigheten til å etablere byer som kunne forsørge seg selv, og de fleste byen besto av mindre enn 1000 bosettere. Kartago og noen få andre byer utviklet seg senere til store, selvstendige byer. Fønikerne kontrollerte Kypros, Sardinia, Korsika og Balearene, en øygruppe utenfor kysten av Spania, foruten en rekke mindre besittelser på Kreta og Sicilia, de sistnevnte bosetningene var i pågående konflikt med grekerne. Fønikerne greide å kontrollere Sicilia for en begrenset tid, men deres kontroll strakk seg ikke til innlandet og var begrenset til kun kysten. De første koloniene ble opprettet langs to strekninger til Iberias mineralrikdommer — langs den afrikanske kysten og på Sicilia, Sardinia og på Balearene. Senteret for fønikernes verden var byen Tyr som fungerte som en økonomisk og politisk midtpunkt. Her endte handelen over land fra Østen, silkeveien og røkelseveien. Betydningen og makten til Tyr begynte å svinne hen etter tallrike beleiringer og til slutt dens ødeleggelse ved Aleksander den store, og rollen som den ledende fønikiske sentrum gikk videre til Sidon, og til slutt til Kartago. Hver koloni betale skatt til enten Tyr eller Sidon, men ingen av moderbyene hadde noen faktisk kontroll over koloniene. Dette endret seg med veksten til Kartago ettersom kartagerne utpekte sine egne fullmektige som styrte byene. Kartago beholdt mye av den direkte kontrollen over koloniene. Denne politikken resulterte i et antall av iberiske byer som stilte seg på romersk side under de puniske krigene. Handelen. Antikke kilder er enig at Kartago hadde blitt kanskje den rikeste byen i verden ved sin handel og næringsliv, men få levninger gjenstår grunnet denne rikdommen. Dette har antagelig sin årsak at det meste var reist i materialer som lett forvitret, tekstiler, ubearbeidet metall, mat, og slaver. Byens handel i fabrikkerte varer var kun deler av Kartago forhandlet. Det kan ikke være tvil om at den mest fruktbare handelen var hva som ble gjort med fønikerne i Midtøsten hvor tinn, sølv, gull og jern ble kjøpt for forbrukervarer. Opprettelsen av Kartago. Kartago ble opprettet av fønikiske bosettere fra byen Tyr. De brakte med seg sin hjemlige bygud Melqart. Filistos av Syrakus, en gresk historiker fra Sicilia, daterer grunnleggelsen av Kartago til rundt 1215 f.Kr. Den romerske historikeren Appian daterer grunnleggelsen til rundt 50 år tidligere til før Trojakrigen, det vil mellom 1244 og 1234 f.Kr., i henhold til kronologien til den greske matematikeren Eratosthenes. Den romerske poeten Virgil tenkte seg at byens grunnleggelse sammenfalt med slutten på Trojakrigen. Det er imidlertid mest sannsynlig at byen ble opprettet en gang mellom 846 og 813 f.Kr. Grunnleggelsesmyte. I henhold til tradisjonen ble byen grunnlagt av dronning Dido (eller Elissa eller Elissar) som flyktet fra Tyr grunnet mordet på hennes ektemann i et forsøk fra hennes yngre bror, kongen av Tyr, til øke sin egen makt. En rekke grunnleggelsemyter har overlevd gjennom gresk og romersk litteratur. Dronning Elissar. «Æneas forteller om Trojakrigen til Dido», maleri av Pierre-Narcisse Guérin (1815.) «Didos død», maleri av Andrea Sacchi (1599–1661) Dronning Elissar eller Elissa, og som i senere redegjørelser ble kalt for Dido, var en prinsesse fra Tyr som grunnla byen Kartago. Ved dens høyde ble hennes "metropolis" kalt for «den skinnende byen», og hersket over 300 andre byer rundt om i det vestlige Middelhavet. Som prinsesse av Tyr giftet Elissar seg med ypperstepresten av byen. Han var meget rik og nøt stor respekt blant byens borgere. Detaljer om hennes liv er tynne og selvmotsigende, men det følgende kan bli avledet fra ulike kilder. I henhold til den romerske historikeren Junianus Justinus på 200-tallet e.Kr. var prinsesse Elissar datteren av kong Matten av Tyr (også kjent som Muttoial eller Belus II). Da han døde ble tronen likeverdig delt mellom henne og hennes bror Pygmalion (ikke til å forveksles med den greske skulptøren av samme navn). Hun giftet seg med sin onkel Acherbas (også kjent som Sychaeus), yppersteprest av Melqart. Han hadde både autoritet og en rikdom som var lik kongens. Pygmalion var en tyrann som elsket både gull og intriger, og begjærte autoriteten og rikdommen til Acherbas. Han fikk Acherbas myrdet i tempelet og greide å holde ugjerningen skjult fra sin søster i lang tid ved å fortelle henne løgner om hennes ektemanns død. På den samme tiden krevde folket i Tyr en enkel monark, noe som førte til meningsforskjeller i den kongelige familie. Etter å ha lært sannheten flyktet Elissar fra Tyr med ektemannens gull og greide å overtale de skipene fra Tyr som ble sendt ut for å forfølge henne til å slutte seg til henne. Da hennes skip ble erobret av skipene fra Tyr, truet hun med å kaste gullet over bord og la flåtens kaptein møte hennes brors raseri om de feilet sitt oppdrag. De valgte da å slå seg sammen med henne, og den samlede flåten seilte videre vestover. Elissar seilte til sist til Afrika etter en kort opphold på Kypros hvor hun reddet 80 jomfruer fra et tempel. Hun krevde land til å etablere en ny by fra kongen av en libysk eller berbiske stamme som levde i nærheten av Byrsa, som ligger overfor havnen i gamle Kartago, etter å ha nådd fram til Afrika. Hun ble fortalt at hun skulle få beholde så mye landområder som hun kunne greie å dekke med en oksehud, og hun lot klokt en oksehud kuttes opp i smale striper og fikk den deretter strukket ut til hele Byrsa ble dekket. Den opprinnelige byen Kartago ble dannet på dette stedet. Den historiske nøyaktigheten er tvilsom og antagelig avledet av navnet Byrsa høres likt ut som det greske ordet βυρσα som betyr oksehud. Da den libyske kongen senere søkte om få gifte seg med henne, noe som ville ha ført til at den nye byen ble underlagt kongen, valgt hun etter sigende å ta sitt eget liv. Dronning Dido. I "Æneiden" lar Virgil gjengi en fortelling om hvordan dronning Dido av Kartago, som hadde blitt et blomstrende kongedømme hennes styre, møte den trojanske helten Æneas som selv hadde flyktet fra herjingen av Troja med en liten gruppe av trojanere for å bosette seg i Vesten. Dido og Æneas blir forelsket i hverandre, men når trojanerne forlater Kartago for Italia, noe som er deres skjebne, begår Dido selvmord. På den samme tid forbanner hun Æneas og alle hans etterkommere og landsmenn, de framtidige romere. Koloni av Tyr. Deler av ruinene av Kartago. Det er lite som er kjent om den indre historie i den tidlige fønikiske kolonien. Den opprinnelige byen dekket området rundt Byrsa, og det ble betalt en årlig avgift til de libyske stammene i nærheten. Byen kan ha blitt styrt av en fønikisk guvernør fra Tyr som grekerne identifiserte som «konge». Utica, den gang den ledende fønikiske byen i Afrika, ga Kartago støtte. Datoen fra når Kartago kan bli betraktet som en uavhengig makt kan ikke bli bestemt og antagelig var det lite som skilte Kartago fra andre fønikiske kolonier i Afrika i tiden rundt 800-700 f.Kr. Det har blitt påpekt at kulturen i de fønikiske koloniene hadde utviklet en særskilt «punisk» karakter ved slutten av 600-tallet f.Kr., indikert av en særskilt kultur i den vestlige delen av Middelhavet. En gang rundt 650 f.Kr. opprettet Kartago sin egen koloni, og rundt 600 f.Kr. gikk bystaten i krig mot grekere på det afrikanske fastlandet. På den tiden da kong Nebukadnesar II av Babylonia hersket og drev sin 13 år lange beleiring av Tyr, som begynte fra 585 f.Kr., var antagelig Kartago uavhengig av sin moderby i politiske spørsmål. Imidlertid oppretthold Kartago sine nære bånd til byen, og fortsatte å sende sin årlige tributt til Tyr (for tempelet til Melqart) ved ujevne mellomrom. Kartago arvet ikke noe koloniherredømme fra Tyr, og måtte bygge sitt eget. Det er sannsynlig at Kartago heller ikke hadde noe rike før 500-tallet f.Kr. Nøyaktig hvilke sosiale, politiske, geografiske og militære faktorer som påvirket borgerne i Kartago og ikke andre fønikiske byer i Middelhavet til å skape en økonomisk og politisk hegemoni er ikke kjent. Byen Utica var langt eldre enn Kartago og hadde de samme geografiske og politiske fordelene som Kartago. Utica lå nordvest for Kartago i nærheten av utløpet av elven. Navnet betyr «Gamlebyen» lik Kartago har betydningen «Nybyen». Utica fremmet ingen egen politisk leder i en punisk hegemoni som kom i gang i tiden rundt 500 f.Kr., og gikk isteden inn i en politisk allianse med Kartago. Da det fønikiske handelsmonopolet ble utfordret av etruskere og grekere i den vestlige delen av Middelhavet, og av deres politiske og økonomiske uavhengighet av etterfølgende riker i øst, minsket fønikisk innflytelse fra fastlandet i vest, og det puniske Kartago sto til sist fram som den fremste kommersielle riket. En teori er at flyktninger fra Fønikia økte befolkningen og styrket kulturen i Kartago på den tiden da det fønikiske hjemlandet ble angrepet av babylonere og persere, og således overførte tradisjonen i Tyr til Kartago. Begynnelsen av det kartagiske hegemoni. Det greske fastlandet begynte deres kolonisering i den vestlige Middelhavet ved å grunnlegge Naxos og Kumae i henholdsvis Sicilia og sørenden av Italia, og ved 650 f.Kr. hadde fønikerne på Sicilia trukket seg tilbake til den vestlige delen av øya. Rundt denne tiden er den første uavhengige handlingen til Kartago nedtegnet. Det skjedde ved koloniseringen av Ibiza. Ved slutten av 600-tallet f.Kr. var Kartago blitt en av de ledende kommersielle sentrene i den vestelige middelhavsregionen, en posisjon Kartago beholdt inntil det ble knust av den romerske republikken. Kartago kom til etablere nye kolonier, opprette nye bosetninger i gamle fønikiske, og forsvarte andre puniske byer som ble truet av innfødte eller grekere, foruten også å utvide sitt eget område ved erobring. Mens en del fønikiske kolonier velvillig underkastet seg Kartago, betalte tributter og oppga egen utenrikspolitikk, var det andre i Iberia og på Sardinia som motsatte seg kartagisk press. Kartago, ikke ulikt Roma, konsentrerte seg ikke om å erobre landområder som lå tilstøtende til byen før byen begynte sine storstilte spekulasjonen oversjøs. Byens avhengighet av handel og fokus på å beskytte handelsnettverket førte til evolusjonen av det oversjøiske hegemoniet før Kartago presset seg innover landet i Afrika. Det er mulig at makten til de libyske stammene forhindret ekspansjon i byens nabolag for en viss tid. Inntil 550 f.Kr. betalte Kartago leie til libyerne for bruken av landet i byens omgivelser og i Kapp Bon for å drive jordbruk. De områdene som Kartago hadde i Afrika var relativt små. Betalingen kom til sist å stoppe opp en gang rundt 450 f.Kr. da den andre betydelige ekspansjonen inn i Tunisia begynte. Kartago koloniserte antagelig regionen Syrtis, området mellom Thapsus i Tunisia og Sabratha i Libya, en gang mellom 700 og 600 f.Kr. Kartago fokuserte også på å føre de fønikiske koloniene langs den afrikanske kysten inn under sitt hegemoni, men de nøyaktige detaljene mangler. "Emporia" (gresk betegnelse på handelssted) hadde falt under kartagisk innflytelse før 509 f.Kr. da den første avtale med Roma ble opprettet. Ekspansjonen østover langs Afrikakysten i det som nå er Libya ble blokkert av den greske kolonien i Kyrene som ble etablert rundt 630 f.Kr. Kartago spredte sin innflytelse langs vestkysten av Afrika relativt uhindret, men kronologien er ukjent. Det var kriger med libyere, numidere og mauriere, men det endte ikke med opprettelsen av et kartagisk rike slik som romerne skapte bortimot et millennium senere. Hegemoniets vesen. Graden av kontroll som Kartago utøvet over sine områder har variert i strenghet. På noen måter delte kartagisk hegemoni en del trekk med Det athenske sjøforbundet (allierte som delte forsvarsutgifter), det spartanske kongedømme (livegne underlagt punisk elite og stat), og i mindre grad den romerske republikk (allierte som bidro med mannskap og skatt for å drive den romerske krigsmaskin). Erobrete folk. Det afrikanske landet i nærheten av byen ble underkastet streng kontroll hvor kartagiske offiserer administrerte området og puniske soldater hadde garnisoner i hver by. Mange av byene måtte rive ned sine forsvarsmurer og urbefolkningen i området fikk få rettigheter. Libyerne og berberne kunne eie land, men måtte betale en hard årlig tributt (50 prosent av jordbruksproduktene og 25 prosent av inntektene ti byene) og tjenestegjøre i den kartagiske hæren som vernepliktige. Skatteskyldige allierte. Deler av ruiner i Kartago. Andre fønikiske byer (som Leptis Magna i dagens Libya) betalte en årlig tributt og drev sine egne indre affærer, beholdt sine forsvarsmurer, men hadde ingen uavhengig utenrikspolitikk. Andre byer måtte avgi soldater til den puniske hæren og den puniske marinen sammen med betaling av tributt, men beholdt indre selvstyre. Allierte som Utica og Gades (dagens Cádiz) var mer uavhengige og hadde deres egne regjeringer. Kartago stasjonerte soldater og en form for sentraladministrasjon i Sardinia og Iberia for å kontrollere sine besittelser. Byene, til gjengjeld for å overgi disse privilegiene, fikk beskyttelse fra Kartago som hadde en krigsflåte som kunne bekjempe plagsom piratvirksomhet og utkjempe de kriger som var nødvendig for å beskytte byene mot ytre trusler. Borgere og deres status. Kartagisk borgerskap var mer eksklusivt og statens mål var mer fokusert på å beskytte handelens infrastruktur enn å ekspandere riket. Den romerske republikk skapte i løpet av sine kriger en alliansesystem i Italia, som i tillegg til å utvide landområdene, også økte antallet borgere, noe som igjen økte antallet folk i hæren og marinen. Kartago i sin ekspansjonstid fram til 218 f.Kr. hadde ikke det samme systemet som økte dets antall borgere. Byen inngikk i avtaler med ulike puniske og ikkepuniske byer (den mest kjente er Roma) med detaljerte rettigheter om deres respektive makt og maktområder. De puniske byene som ikke direkte lå under kartagisk kontroll hadde antagelig inngått tilsvarende avtaler. De libyske fønikere som levde innenfor Kartagos afrikanske område hadde tilsvarende rettigheter som kartagiske borgere. Kartagiske borgere var unntatt fra skattlegging og var hovedsakelig involvert i handel eller i håndverksindustrien. Av den grunn hadde Kartago, i motsetningen til andre landbruksnasjoner, ikke råd til å la sine borgere tjenestegjøre i langvarige kriger da det hadde for stor skade på Kartagos kommersielle aktiviteter. Kolonier. Øygruppen Malta har hatt en gammel kultur, og ble tidlig kolonisert av fønikerne som brukte Malta som havn for sine skip. Etter at Fønikia kom inn under Assyria og Babylonia, tok Kartago kontroll over øya som en viktig marinebase mot grekere og romere i 480 f.Kr. Det finnes spor fra fønikisk tilstedeværelse i form av graver, og sameksistens med lokalbefolkningen finnes i templene. Det finnes også kontinuitet fra de forhistorisk religiøse kultene med innflytelse fra gresk og egyptisk påvirkning. Det er funnet to steler dedikert den fønikiske guden Melqart med en tospråklig inskripsjon på gresk og fønikisk som den franske arkeolog Jean-Jacques Barthélemy benyttet for å dechiffrere fønikisk skrift. Iberia ble berørt av utvidelsen av den tidlige fønikiske koloniseringen i Gadir (Cádiz) mot kysten av Atlanterhavet. Arkeologi viser betydelig tilstedeværelse i tiden mellom 750-550 f. Kr., og med en topp rundt 600 f.Kr. Koloniseringen hadde som målsetning å utnytte metallressursene i gruvene som bidro til fønikisk velstand. Det viktigste tempelet i Gades var dedikert Melqart. Den fønikiske kolonien havnet deretter i krise, og ble etterfulgt av en punisk periode med innflytelse fra Kartago, både religiøst som kulturelt, men området beholdt kontakten med Tyr. Ibiza var et ideelt sted for havn og drive handel i nordøstlige Middelhavet. Det var ubebodd i begynnelsen, men ble deretter bosatt fra Gadir en gang på 600-tallet f.Kr. I følge den greske historiker Diodoros fra Sicilia ble Ibiza tatt av Kartago i 654 f.Kr. som plasserte en elitestyrke på øya. Da øya senere ble erobret av romerne minsket ikke det spredningen av den puniske ekspansjonen. Den første koloniseringen av Sardinia av fønikere er datert til slutten av 800-tallet f.Kr., noe som gjenspeiles Norastelen, en antikk inskripsjon funnet ved Nora på sørkysten i 1773, som muligens er fra tidlig på 700-tallet f.Kr. og referer til strider med lokalbefolkningen, noe som tyder på et vanskelig forhold med urbefolkningen. På 500-tallet f.Kr. endret maktforholdet seg, og kartagerne inntok deretter øya og etablerte seg også på Korsika som inngår i traktater mellom Kartago og Roma. Mellom 400- og 300-tallet bygget kartagerne en rekke festninger på Sardinia. «Kongenes» styre. Kartago ble innledningsvis styrt av «konger» som ble valgt av Kartagos «senat» og tjenestegjorde for en bestemt tidsperiode. Bruken av sitattegn her er for å påpeke at betegnelsene er tilnærmelser. Valgene skjedde i Kartago og kongene i begynnelsen var krigsherrer, sivile administratorer og utførte også bestemte religiøse plikter. I henhold til Aristoteles ble kongene valgt på omdømme, ikke av folket, men av senatet, og posisjonen var ikke arvelig. Imidlertid kunne kronen og den militære kommandoen også bli kjøpt av den som bød høyest. Innledningsvis hadde disse kongene nær eneveldig makt, noe som innskrenket da Kartago bevegde seg mot en mer demokratisk regjering. Gradvis havnet den militære kommando på profesjonelle yrkessoldater, og et par av shofeter (fra semittisk "shofet", flertall "shoftim", i betydning dommer, se artikkel "Dommerne i Israel") erstattet kongene i del sivile funksjoner og antagelig også i de religiøse pliktene. Nedtegnelser viser at to familier holdt funksjonen som konger i løpet av tiden 550-310 f.Kr. Slekten magonidene frambrakte flere medlemmer som ble valgt til konger mellom 550 f.Kr. og 370 f.Kr. og som lå forkant av den oversjøiske ekspansjonen til Kartago. Hanno «Magnus», sammen med sin sønn og sønnesønn, holdt kongedømmet i tiden mellom 367 f.Kr. og 310 f.Kr. Nedtegnelser av andre valgkonger eller deres virkning på Kartagos historie er ikke tilgjengelig. Shofeter, som til sist erstattet kongene, ble valgt av folket. Disse ble til sist fritatt fra militære plikter og ble rent sivile embetsmenn. Fønikerne møtte lite motstand i utviklingen av deres handelsmonopol i tiden mellom 1100-900 f.Kr. Veksten til etruskerne som en sjømakt fikk i større betydning for den fønikiske handelen. Etruskernes makt var hovedsakelig konsentrert rundt Italia og deres handel med Korsika, Sardinia og til dels Iberia var ingen hindring for fønikisk aktivitet. Handelen hadde også utviklet seg mellom puniske og etruskiske byer, og Kartago inngikk avtaler med etruskiske byer for regulere disse aktivitetene mens gjensidig piratvirksomhet hadde ikke ført til full krig mellom de to maktene i det vestlige Middelhavet. Kartagos økonomiske suksess, og dets avhengighet i sjøfart for å utføre det meste av sin handelsvirksomhet, førte til at en mektig kartagisk marine ble utviklet for å beskytte seg mot piratvirksomhet og mot rivaliserende nasjoner. Dette, koblet sammen med sin suksess og voksende hegemoni, førte til sist Kartago i økende konflikt med grekerne, den andre betydelige makten som utfordret Kartagos kontroll over Middelhavet. I disse konfliktene med grekerne, som strakte seg ut mellom 600-310 f.Kr. havnet det oversjøiske riket til Kartago under det militære lederskapet til «konger». Etruskerne, som også var i konflikt med grekerne, ble Kartagos allierte i denne langvarige maktkampen. Konflikter med grekere. Konflikten mellom grekere og kartagere hadde sin årsak hovedsakelig i økonomiske faktorer framfor ideologiske og kulturelle forskjeller. Grekerne gikk ikke inn i et korstog for å redde verden fra "Imperium Barbaricum", men for å utvide sitt eget område av innflytelse. På samme vis hadde ikke Kartago interesse i fjerne gresk kultur og sivilisasjon. Det var sårbarheten i kartagisk økonomi ved gresk kommersiell konkurranse som førte til at Kartago gikk til krig mot grekerne i de første årene av sitt rike. Mens greske kolonier også tilbød økte muligheter for kartagisk handel og piratvirksomhet, førte gresk inntrenging i områder av punisk innflytelse til at puniske byer krevde beskyttelse fra sin sterkeste by. Kartago tok opp utfordringen. Grekerne drar vestover. Stele med avbildning av kartagisk skip. Gresk kolonisering i det vestlige Middelhavet begynte med etableringen av Kumae nordvest for Napoli i Campania, og Naxos på Sicilia etter 750 f.Kr. I løpet av det neste århundret sprang det opp hundrevis av greske kolonier langs kysten av sørlige Italia og på Sicilia (unntatt på vestsiden av Sicilia). Det er ingen nedtegnelser av fønikere som havnet i konflikt med den greske ekspansjonen, men situasjonen endret seg uansett etter 638 f.Kr. da de første greske handelsfolkene besøkte Tartessos på Iberia, et område som Kartago absolutt ikke ønsket innblanding. Ved 600 f.Kr. var Kartago i full krig med grekere for å forhindre deres ytterligere ekspansjon. Kartagos interesser i Iberia, Sardinia og på Sicilia var truet av grekere som presset på fra alle hjørner, og det førte til en rekke konflikter og strider mellom Kartago og ulike greske bystater. Tyve år etter den greske etableringen av Massalia (dagens franske by Marseille), slo fønikiske byer på Sicilia tilbake en invasjon av doriske grekere samtidig som de støttet elymere (et oldtidsfolk på vestsiden av Sicilia) i Segesta mot den greske byen Selinos (dagens Selinunt) i år 580 f.Kr. Resultatet var at de beseirete grekere etablerte seg i Lipera som ble et sentrum for piratvirksomhet, en trussel for all handelsvirksomhet, gresk inkludert. Kort tid etter dette dro kartagerne under en valgkonge ved navn Malchus på et suksessfullt angrep på libyske stammer i Afrika, og deretter beseiret grekerne på Sicilia, og sendte en del av krigsbyttet fra Sicilia til Tyr som tributt til guden Melquart. Malchus dro deretter til Sardinia, men gikk på et alvorlig nederlag mot de innfødte. Han selv og hele hans hær skal etter sigende ha blitt forvist av senatet i Kartago for dette nederlaget. De dro da hjemover og beleiret Kartago som da overga seg. Malchus tok eneveldig makt, men ble senere avsatt og henrettet. Kartagos hær, som til da hadde bestått av egne borgere, ble etter hvert bestående av leiesoldater. Det finnes ingen nedtegnelser om noen konfrontasjon mellom de to maktene, men en legende beskriver hvordan de ble enig om en grensesetting i Libya. To par med kjemper dro fra Kartago og Kyrene på den samme dagen, hver av dem løp mot den andre byen, og da de to løperne til sist møttes, hadde det kartagiske paret dekket størst avstand. Grekerne beskyldte dem for juks, og begravde dem levende på det stedet hvor de møttes, og området mellom dette stedet og Kartago ble en del av kartagernes område. De kartagiske kjempene, to brødre, het Philaenus, og grensen ble markert av to søyler som ble kalt for «Altrene til Philaeni». Det afrikanske områdegrensen mellom Vestromerriket og Østromerriket ble senere satt på dette stedet. Mango og magonidene. De kartagiske områdene i Nora Mago I, general av hæren, hadde tatt makten i Kartago ved 550 f.Kr. Mago og hans sønner, Hasdrubal I og Hamilcar I, etablerte en krigstradisjon i Kartago ved deres suksess i Afrika, Sicilia og Sardinia. I 546 f.Kr. flyktet grekerne i Fokaia på kysten av Anatolia fra en persisk invasjon og etablerte seg i Alalia på Korsika hvor grekere hadde vært bosatt siden 562 f.Kr. De begynte å angripe etruskiske og kartagiske handelsskip. Mellom 540 og 535 f.Kr. hadde en allianse mellom etruskere og kartagere forvist grekerne fra Korsika etter slaget ved Alalia. Etruskerne tok kontroll over Korsika mens Kartago konsentrerte seg om Sardinia og sikret seg at ingen gresk tilstedeværelse etablerte seg på øya. Nederlaget endret også den vestlige ekspansjonen til grekerne for alltid. Deretter fulgte en krig med greske Massalia. Kartago tapte flere slag, men greide å sikre fønikiske Iberia og lukke Gibraltarstredet for gresk sjøfart, mens Massalia opprettholdt deres iberiske kolonier i østlige Iberia ovenfor Cap de la Nau («Skipsneset»), var sørlige Iberia var lukket for grekerne. For å støtte til den fønikiske kolonien Gadir (Cádiz) i Iberia, sørget kartagerne for at Tartessos i Iberia falt sammen i 530 f.Kr., enten ved bevæpnet konflikt eller ved å kutte av den greske handelen. Kartago beleiret også og overtok Gadir på denne tiden. På samme tid hadde perserne erobret Kyrene og Kartago kan ha blitt spart for en væpnet konflikt med Persia da fønikerne nektet å låne skip til Kambyses II av Persia for å angripe Afrika. Kartago kan ha betalt en tributt til den persiske hersker. Det er ikke kjent om Kartago hadde noen rolle i sjøslaget ved Kumae i 475 f.Kr. mellom den kombinerte marinen til greske Siracusa og Kumae mot den etruskiske marinen. Etter dette nederlaget begynte den etruskiske makten å svinne hen i Italia. Hasdrubal, sønn av Mago, ble valgt til «konge» elleve ganger, og bli gitt triumftog fire ganger, den eneste kartager som fikk denne æren, det er uansett ikke nedtegnet noen andre som har fått tilsvarende æresbevisninger av Kartago. Han døde av de sår han fikk i kamp fra krigene på Sardinia. Kartago hadde gått inn i en krig som raste i 25 år på Sardinia hvor de innfødte fikk hjelp fra greske Sybaris, den gang den rikeste byen innenfor Magna Graecia og en alliert av fokaiaerne. Kartagerne møtte motstand fra Nora og Sulci på Sardinia, mens greske Carales og Tharros på Sardinia hadde underkastet seg frivillig til kartagisk overherredømme. Hasdrubals krig mot libyerne feilet i å stoppe den årlige betalingen av tributt, men Kartago greide å beseire og drive av sted forsøket på kolonisering i nærheten av Leptis Manga i Libya av den spartanske prins Dorieos etter en tre år lang krig (514-511 f.Kr.). Dorieos ble senere beseiret og drept ved Eryx på Sicilia i 510 f.Kr. i forsøket på å etablere et feste på den vestlige delen av øya. Hamilcar, enten en bror eller nevø av, men sønn av Hanno, etterfulgte ham ved makten i Kartago. Hamilcar hadde tjenestegjort med Hasdrubal på Sardinia og hadde greid å slå ned et opprør fra sardinerne som hadde begynt i 509 f.Kr. Avtale med Roma. Sfærene av innflytelse mellom kartagere, grekere og romere i år 509 f.Kr. Kartago hadde inngått avtaler med flere makter, men de som ble inngått med Roma er best kjent. I 509 f.Kr. ble det inngått en avtale mellom Roma og Kartago som indikerte en deling av maktinnflytelse og handelsaktiviteter. Dette er den første kjente kilde som antyder at Kartago hadde fått kontroll over Sicilia og Sardinia, foruten også Emporia og området sør for Kapp Bon i Afrika. Kartago kan også ha signert avtalen med Roma, den gang en makt i et ubetydelig bakevje ved Middelhavet, ettersom Roma hadde inngått avtale med fokaiaerne og Kumae, og som ga støtte til den romerske kampen mot etruskerne på denne tiden. Kartago hadde tilsvarende avtaler med etruskerne, og puniske og greske byer på Sicilia. Mot slutten av 500-tallet f.Kr. hadde Kartago erobret de fleste av de gamle fønikiske kolonier, det vil si Hadrumetum, Utica og Kerkouane, underkastet en del av de libyske stammene, og hadde tatt kontroll over det meste av den nordafrikanske kysten fra dagens Marokko til grensen mot Kyrenaika. Det var også krigføring i forsvar av de puniske koloniene og handelen. Imidlertid er det kun detaljer fra kampene mot grekerne som har overlevd, noe som framstiller Kartago som «besatt av Sicilia». Den første sicilianske krig. Øya Sicilia som lå ved dørstokken til Kartago, ble en arena hvor konflikten mellom grekerne og kartagerne. Fra de tidligste tider hadde både grekere og fønikere blitt tiltrukket av den store øya. De etablerte en rekke kolonier og handelsposter langs øyas kyst. Mindre slag og trefninger hadde blitt utkjempet mellom disse bosetningene i århundrenes løp. Kartago hadde kjempet i minst tre greske angrep, i 580 f.Kr., 510 f.Kr. og en krig hvor byen Heraclea Minoa ble ødelagt. Gelo, hersker av Gela og Siracusa hadde kjempet i den siste krigen og hadde sikret vilkår for grekerne. Den puniske dominansen av Sicilia ved 500 f.Kr. besto av byene Motya, Panormos og Soluntom. Ved 490 f.Kr. hadde Kartago inngått avtaler med de greske byene Selinos, Himera, og Zankle på Sicilia. Gelo, tryannen av greske Siracusa, støttet delvis av andre greske bystater, hadde forsøkt å forene øya under hans styre siden 485 f.Kr. Da Theron fra Acragas, svigerfar av Gelo, avsatte tyrannen i Himera i 483 f.Kr. besluttet Kartago å blande seg inn ved innsetningen av tyrannen i Rhegion, som var svigerfar til den avsatte tyrannen av Himera. Hamilcar forberedte den største puniske oversjøiske hærtoktet til dags dato, og etter tre år med forberedelser seilte han mot Sicilia. Dette angrepet sammenfalt med angrepet til Xerxes I av Persia mot det greske fastlandet i 480 f.Kr., noe som har ført til en spekulasjon om en mulig allianse mellom Kartago og Persia mot grekerne, men det finnes ingen antydninger eller dokumentasjon på eksistensen av en slik allianse. Den puniske flåten gikk rett inn i storm, og i et påfølgende slaget ved Himera ble den puniske hæren beseiret og Hamilcar drept. Motstanden var den forente hæren til Himera, Akragas og Syracuse under ledelse av Gelo. Kartago inngikk fredsavtale med grekerne og betalte en stor erstatning på 2000 sølvtalenter, men tapte ingen områder på Sicilia. Et republikansk rike. a>, «Stor-Hellas», var de greske kolniene i sørlige Italia og på Sicilia i tiden 280 f.Kr. Kartagos nederlag hadde langtrekkende konsekvenser, både politisk og økonomisk. Politisk ble den gamle regjeringen bestående av adelen ble kastet og erstattet av den kartagiske republikk. «Kongen» ble fortsatt valgt, men deres makt begynte å erodere og senatet og «rådet til de 104» fikk økt makt over politikken og shofetene fikk økt innflytelse. Økonomisk ble skipshandelen med Midtøsten kuttet av grekerne fra Hellas, og Magna Graecia stengte ute kartagiske handelsfolk. Dette førte til utviklingen av handelen med Vesten og handel via landbaserte karavaner mot Østen. Gisco, sønn av Hamilcar, ble forvist, og i de neste 70 årene gjorde kartagerne ingen dokumenterte utfall mot grekerne, heller ikke ga de støtte til sine tidligere allierte på Sicilia eller til etruskerne som da var lukket inne i en kamp med grekerne, eller sendte støtte til greske fiender av Siracusa, som da hadde slått seg opp som den ledende greske byen på Sicilia. Basert på dette fraværet fra greske affærer, er det antatt at Kartago var blitt forkrøplet etter nederlaget ved Himera. Om Kartago var blitt forkrøplet var byen ikke ubevegelig. Fokuset endret seg til ekspansjon i Afrika og på Sardinia, og ved å utforske Afrika og Europa for nye markeder. Sønnesønnene til Mago I, Hannibal, Hasdrubal og Sappho (sønner av Hasdrubal), skal etter sigende ha hatt en framtredende plass i disse aktiviteten, men detaljene mangler, Ved 450 f.Kr. hadde Kartago sluttet å betale tributt til libyerne, og en rekke av festninger ble bygd på Sardinia for å sikre punisk kontroll over øyas kystlinje. Hanno, sønn av Hamilcar, som kanskje også den berømte Hanno sjøfareren, som plasserer hans ekspedisjon en gang rundt 460–425 f.Kr., og Himilkon, som kan være den samme som Himilkon sjøfareren, og som plasserer hans ekspedisjon en gang etter 450 f.Kr. Hanno sjøfareren seilte nedover langs Afrikas kyster så langt som til Kamerun, og Himilkon sjøfareren utforsket den europeiske atlanterhavskysten så langt opp som til England i søken etter tinn. Disse ekspedisjonene skjedde på en tid da Kartago var på høyden av sin makt. Om sjøfarerne Hanno og Himilkon faktisk var beslektet med Mago, da hadde Kartago reist seg ganske raskt fra nederlaget. Om de ikke var fra magoniodslekten, da kan disse ekspedisjonene ha skjedd før 500 f.Kr. og Kartago kan ha vært forkrøplet i 700 år. Kartago hadde ingen kjent andel i aktivitetene til den sicilianske høvdingen Duketios på Sicilia mot Siracusa, heller ikke i krigene mellom Akrages og Siracusa, eller kampene til etruskerne mot Siracusa og Kumae. Kartagos flåte er ikke dokumentert for å ha deltatt i det knusende nederlaget til den etruskiske flåten i sjøslaget ved Kumae i 474 for grekerne. Kartago stilte seg utenfor Peloponneskrigen i Hellas, og nektet å gi hjelp til Segesta mot Selinunt i 415 f.Kr. og Athen mot Siracusa i 413 f.Kr. Det er ikke kjent om noen militær aktivitet som Kartago har deltatt i Afrika eller Iberia i løpet av denne tiden. I 410 da Segesta igjen ble angrepet Selinunt, ba de atter om hjelp fra Kartago, og denne gangen besluttet det kartagiske senatet å sende hjelp. Ved 410 f.Kr. hadde Kartago erobret det meste av dagens Tunisia, styrket og grunnlagt nye kolonier i Nord-Afrika, og hadde sponset Mago Barcas reise tvers over ørkenen i Sahara. Det samme året løsrev de iberiske koloniene seg og kuttet av Kartagos viktigste tilgang til sølv og kobber. Andre sicilianske krig. Beleiringen av Siracusa, gravering fra 1600-tallet. Valgkonge Hannibal Mago (sønn av Gisco og sønnesønn av Hamilcar, som hadde dødd ved Himera i 480 f.Kr.) ledet en liten styrke til Sicilia for å gi støtte til Segesta, og beseiret hæren til Selinunt i 410 f.Kr. Hannibal Mago invaderte Sicilia med en større styrke i 409 f.Kr., gikk i land ved Motya og stormet Selinunt (dagens Selinunte) som ble erobret før Siracusa kunne forhindre det. Hannibal angrep deretter og ødela Himera til tross for at Siracusa deltok. 3000 greske fanger skal ha blitt henrettet etter kampen for å hevne Hamilcars død ved Himera, og byen ble fullstendig jevnet med jorda. Kartagerne angrep ikke Siracusa eller Akragus, men reiste tilbake til Afrika med krigsbyttet, og en fred falt over Sicilia som varte i tre år. Til gjengjeld for greske angrep på de kartagiske besittelsene på Sicilia i 406 f.Kr. ledet Hannibal Mago et andre angrep, kanskje med mål om erobre hele Sicilia. Kartagerne forflyttet seg først mot Akragas, men i løpet av beleiringen ble de kartagiske styrkene herjet av en pest som også Hannibal Mago bukket under for. Hans slektning og etterfølger, Himilkon (sønn av Hanno), greide derimot å erobre Akragus og deretter erobre byene Gela og Kamarina, samtidig som han jevnlig beseiret hærene til Dionysios, den nye tyrannen i Siracusa. Himilkon gikk til sist inn i en fredsavtale med Dionysios. Et nytt pestutbrudd kan ha forsaket dette. Avtalen tillot grekerne å vende tilbake til Selinunt, Akragus, Kamarina og Gela, men de måtte betale tributt til Kartago. De elymiske og sikelske byene ble holdt frie fra både kartagisk og gresk dominans, og Dionysios fikk bekreftet sin posisjon som tyrann av Siracusa. Da den kartagiske hæren vendte hjem fraktet de også med seg pesten. Krigene mot Dionysios. Rekonstruksjon av kartagiske skip som forlater den beskyttede havnen i Mozia. Dionysios hersket i 38 år og var opptatt i fire kriger mot Kartago med varierende resultater. I 398 f.Kr., etter å ha bygget opp sin makt i Siracusa mens Kartago var herjet av pesten, brøt han fredsavtalen. Hans soldater massakrerte kartagiske handelsmenn i Siracusa, og deretter beleiret han, erobret og ødela den kartagiske byen Motya på den vestlige delen av Sicilia samtid som rundlurte hjelpen fra Himilkon i en lur strategi. Himilkon, som hadde blitt valgt til «konge», svarte besluttsomt året etter og ledet en hær som ikke bare tok tilbake Motya, men erobret også Messina, før han kunne beleire Siracusa etter at hans slektning Mago hadde knust den greske flåten utenfor Catana. Beleiringen møtte stor suksess gjennom hele 397 f.Kr., men året etter herjet pesten igjen i den kartagiske hæren og den falt sammen da grekerne fra Siracusa angrep. Himilkon måtte betale ydmykende 300 talenter til Dionysios for trygg reise for kartagiske borgere. Han forlot sine leiesoldater og seilte tilbake til Kartago, kun for å begå selvmord etter å ha tatt fullt ansvar i offentligheten for nederlaget. Etter hans død ble «kongenes» makt i stor grad begrenset, og makten til oligarkiet som styrte gjennom «De eldres råd» og det nyskapte «Rådet til de 104» økte tilsvarende. Pesten som ble ført med fra Sicilia herjet Kartago og et alvorlig opprør i Afrika kom på samme tid. Kartago ble beleiret og dens flåte var avgjørende i å skaffe forskninger til byen. Himilkon ble etterfulgt av sin slektning Mago som var opptatt med å slå ned opprøret mens Dionysios forsterket sin makt på Sicilia. Det neste sammenstøttet med Kartago skjedde i 393 f.Kr. Mago i et forsøk å gi hjelp til sikelene som ble angrepet fra Siracusa ble beseiret av Dionysios. Kartago ga Mago nye styrker i 392 f.Kr., men før han kunne angripe hæren til Dionysios, skiftet sikelene side. Den kartagiske hæren ble utmanøvrert av Dionysios, og en fredsavtale ble snart inngått. Den tillot Kartago å beholde sine besittelser i Sicilia samtidig som den ga Siracusa frie tøyler overfor sikelene. Avtalen varte i ni år. Dionysios begynte den neste krigen i 383 f.Kr., men detaljene for de første fire årene av sammenstøtene er ikke tilgjengelige. Kartago sendte en styrke under Mago til sørlige Italia for første gang for å hjelpe de italienske grekerne mot Siracusa i 379 f.Kr. Hærtoktet hadde suksess, men i løpet av den samme tiden gjorde både libyerne og sardinianerne opprør, og atter en gang herjet en pest over Nord-Afrika. Stillstanden på Sicilia ble brutt da Dionysios ikke bare beseiret, men også drepte Mago i slaget ved Cabala i 378 f.Kr. Mago ble den siste shofet som personlig ledet soldatene i slag. Magonidenes dyansti endte med hans sønn Himilkons død. Kartago innledet fredsforhandlinger som trakk ut i et helt år. Dionysios hadde konsolidert sine erobringer i løpet av denne tiden og angrep kartagiske byer på Sicilia. Han ble til sist beseiret i slaget ved Cronium på Sicilia i 376 f.Kr. av Himilkon, sønn av Mago. Kartago greide ikke å følge opp sin seier, men slo seg til tåls med en erstatning på 1000 talenter og fikk tilbake sine kartagiske besittelser på Scilia. Hvordan Kartago slo ned opprøret i Afrika og på Sardinia er ikke kjent. Dionysios innledet fiendskap på nytt i 368 f.Kr. og etter innledende suksess i å beleire Lilybaeum ble hans flåte beseiret ved Drepanum, noe som førte til krigen havnet i stillstand og ble avsluttet av hans død i 367 f.Kr. Kartagos besittelser vest for elven Halycas forble sikre. Hanno, en rik aristokrat, hadde kommandoen på Sicilia, og han og hans familie kom til å spille en ledende rolle i Kartagos politikk i de neste femti årene. Kartago hadde gått inn i en allianse med etruskerne mens Tarentum og Siracusa hadde inngått en lignende avtale. Hanno «Magnus». I en maktkamp fikk Hanno til sist til å avsette sin rival Suniatus, lederen av Det eldres råd, gjennom en rettslig prosess og fikk ham henrettet. Da Sicilia var sikker, rettet Kartago hærtokt mot Libya, Spania og Mauritania, som etter hvert ga Hanno tittelen «Magnus», det vil si «den store», sammen med stor rikdom, mens Hamilcar og Gisco, hans sønner, tjente med heder på hans krigstokt. Imidlertid var Hannos mål å få total makt og planla å få kastet De eldres råd, men hans plan mislyktes, og det førte til hans egen henrettelse, sammen med sin sønn Hamilcar og det meste av familien. Gisco ble derimot landsforvist. Avtale med Roma. Kartago og Roma, nå blitt en betydelig makt i midtre Italia, inngikk en andre avtale i 348 f.Kr. Romerne fikk tillatelse til å drive handel i Sicilia, men ikke å bosette seg der, og Iberia, Sardinia og Libya var forbudt for romersk utnyttelse, handel og bosetning. Romerne måtte tilbakelevere alle bosettere som de hadde tatt til fange. Kartagerne forpliktet seg å være venner med latinerne og levere tilbake til romerske byer hva som var tatt i Latium, og ikke tilbringe en natt på romerske område med våpen. Avtalen viste også at fønikiske kolonier i Iberia var for lengst inn under kartagisk herredømme ved 348 f.Kr. Den latinske liga, et forbud på 30 landsbyer og stammer i Latium, ble for øvrig lagt inn under den romerske republikk ved 338 f.Kr. Sicilia igjen. Da Dionysios I av Syrakus til sist døde brøt det ut maktkamp mellom Dion, Dionysios II av Syrakus, og andre. De kartagiske besittelsene på Sicilia ble sikret da Siracusa begynte å miste sitt hegemoni over de andre byene grunnet at de indre politiske konfliktene eskalerte til krig. Kartago hadde gjort lite i tiden 366-346 f.Kr. for å blande seg inn, men i 343 f.Kr. ble det besluttet å motsette seg Timoleon. Den kartagiske hæren og flåten greide ikke å forhindre at han tok makten i Siracusa. Mago, den kartagiske kommandanten, hadde fordelen av antall, støtte fra allierte grekere, og ble selv tillatt komme inn til Siracusa, men han forkludret det slik at han begikk selvmord framfor å møte Rådet av de 104 i Kartago. En ny ekspedisjon, ledet av Asdrubal og Hamilcar, ble sendt fra Kartago for å hevne angrep fra Siracusa, men ble knust i slaget ved Krimisos i 341 f.Kr. av en kombinert gresk hær. Gisco, sønn av Hanno den store, ble kalt hjem og valgt som «konge», men han oppnådde lite og etter at Timoleon hadde erobret en del greske byer som var allierte med Kartago ble det inngått fredsavtale i 338 f.Kr. Denne etterlot de kartagiske besittelsene på Sicilia uendret, men Siracusa sto fritt til å handle med andre byer på Sicilia. Alexander og diadokene. Mens Kartago var opptatt på Sicilia hadde Makedonia fått vekst under Filip II og ikke minst sønnen Aleksander den store, og først hadde de greske bystatene var blitt erobret og siden hadde Akamenide-dynastiet i Perserriket falt. Hele det fønikiske fastlandet i Midtøsten hadde underkastet seg Aleksander, unntatt Tyr som ble beleiret og herjet i 332 f.Kr., men de kartagiske borgerne i byen hadde blitt spart. Kartago sendte to delegasjoner til Aleksander, en i 332 f.Kr. og enda en i 323 f.Kr., men lite ble oppnådd. Aleksander holdt på å samle en flåte i Kilikia i Lilleasia med den hensikt å angripe Kartago, Italia og Iberia da døde. Invasjonen av Vesten kom aldri i gang. Den krigen som kom mellom diadokene, en betegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store, endte med en tredeling av Aleksanders rike: Makedonia, Selevkidriket i Syria og Ptolemeerdynastiet i Egypt. Handelsforbindelser ble gjenopptatt med Egypt, noe som ga Kartago sjøveistilgang til de østlige markedene som hadde vært kappet av siden 480 f.Kr. Den tredje sicilianske krigen. a> til venstre. Hingst til høyre I 315 f.Kr. hadde Agathokles, den nye tyrannen av Siracusa, erobret byen Messene (dagens Messina), I 311 f.Kr. angrep han kartagiske besittelser på Sicilia og brøt vilkårene for den nåværende fredsavtalen, og beleiret Akragas. Hamilcar, sønnesønn av Hanno den store, ledet den kartagiske svaret og oppnådde stor suksess. Ved 310 f.Kr. kontrollerte han bortimot hele Sicilia, og blokkerte Siracusa. I desperasjon ledet Agathokles i all hemmelighet en hærstyrke på 14 000 soldater til Afrika i håpet på å redde sitt styre ved et motangrep mot selveste Kartago. Han herjet kartagiske besittelser i Afrika, og Hamilcars soldater ble tilbakekalt fra Sicilia og under felles ledelse mellom Hanno og Bomilcar, to politiske rivaler, ble de beseiret av Agathokles. Hanno ble drept under slaget. Ophellas, en av diadokene og en nær venn av Aleksander, kom fra Kyrene med kanskje 10 000 soldater for å støtte Agathokles. Ophellas var gitt løftet om at alle erobringer i Afrika skulle tilfalle ham og at Agathokles kom til å nøye seg med Sicilia. Ophellas ble mottatt med alle tegn på vennskap og de to hærene slo leir ved siden av hverandre, men ikke mange dager varte før Agathokles grep muligheten til å angripe sine nye allierte og Ophellas ble drept i forvirringen. Ophellas' hær sto uten en hærfører og stilte seg da under Agathokles' banner. Selv om grekerne til sist greide å erobre Utica, motsto Kartago angrepene, og blokaden av Siracusa ble opprettholdt. På Sicilia hadde Hamilcar ledet et nattlig angrep på Siracusa som feilet og førte til han selv ble tatt til fange og henrettet. Agathokles var tilbake på Sicilia i 308 f.Kr. og klarte å beseire den kartagiske hæren og således løftet blokaden. Han dro atter tilbake til Afrika, hvor Kartago sto imot og beseiret grekerne etter å ha overlevd et kuppforsøk fra Bomilcar. Agathokles forlot hæren sin og flyktet i all hemmelighet tilbake til Sicilia. Det ble inngått en ny fredsavtale som delte Sicilia mellom greske og kartagiske besittelser. Avtale med Roma. Kartago og Roma signert en ny avtale i 306 f.Kr., i henhold til den greske historiker Filinos fra Akragas. Hovedtrekket i denne avtalen var enigheten om at romerne ikke skulle blande seg inn i affærene på Sicilia og Kartago skulle likeledes ikke påføre sin innflytelse på hendelsene i Italia. Historikeren Polybios mente derimot at denne avtalen var en forfalskning. Pyrrhoskrigen. Mellom 280 og 275 f.Kr. gikk greske Pyrrhos fra Epirus til to store krigstokt under den hensikt å beskytte og utvide innflytelsen til makedonerne i det vestlige Middelhavet: den ene krigen var mot den voksende makten til den romerske republikk i sørlige Italia, og den andre var mot kartagerne på Sicilia. Den greske byen Tarantas i sørlige Italia som romerne kalte Tarentum (dagens Taranto) hadde angrepet og herjet byen Thurii (også nevnt som Thurium) og forvist den romerske garnison som var blitt installert der i 282 f.Kr. Innstilt på krig hadde Tarantas appellert til Pyrrhos som til sist kom over med en hær og beseiret romerne i slaget ved Heraclea (280 f.Kr.) og slaget ved Asculum (279 f.Kr.). Midt i Pyrrhos' krigføring i Italia mottok han sendemenn fra de sicilianske byene Akragas, Siracusa, og Leontinoi som ba om militær støtte til å fjerne kartagisk dominans over øya. Kartago hadde angrepet Siracusa og beleiret byen etter å ha erobret Akragus. Mago, den kartagiske admiralen, hadde 100 skip som blokkerte byen. Pyrrhos gikk med på å intervenere, og seilte mot Sicilia. Mago oppga beleiringen og Pyrrhos befestet de sicilianske byene med en hær som etter sigende skal ha bestått av 20 000 infanterister, 3000 kavalerister og 20 krigselefanter, støttet av rundt 200 skip. Innledningsvis var Pyrrhos' krig på Sicilia en suksess, og presset kartagerne tilbake og erobret festningsbyen Eryx, selv om han ikke var i stand til å erobre Lilybaeum (dagens Marsala). Etter en beleiring på to måneder trakk Pyrrhos seg tilbake. Etter disse tapene forsøkte Kartago å få til en fredsavtale, men Pyrrhos nektet om ikke kartagerne trakk seg helt ut av Sicilia og oppga sine krav til øya. I henhold til Plutark hadde Pyrrhos til hensikt å erobre selve Kartago og begynte forberedelsene til det. Den hensynsløse behandlingen av de sicilianske byene under forberedelsene, og henrettelsen av to sicilianske ledere, førte til et slikt fiendskap mot grekerne at Pyrrhos trakk seg tilbake til sørlige Italia. Flåten til Pyrrhos ble beseiret av Kartago og grekerne mistet 70 skip i slaget. Pyrrhos' krig i Italia ble resultatløse og han trakk seg til sist tilbake til Epirus. For Kartago betydde det å vende tilbake til "status quo". For Roma betydde derimot at Pyrrhos' feiling i forsvare koloniene i Magna Graecia at Roma kunne angripe og absorbere dem innenfor sitt rike, og således komme nærmere fullføringen av å erobre Italia. Romas dominans av den italienske halvøya, og at Roma kunne måle sin militære styrke med hell mot sterke utenlandske styrker, kom til føre til at Roma gikk til krig mot Kartago. Punerkrigene. Da Agathokles døde i 288 f.Kr. sto en stor gruppe italienske leiesoldater som hadde vært i hans tjeneste sto brått uten ansettelse. Framfor å forlate Sicilia angrep de og erobret byen Messana. De kalte seg selv "mamertinene", «sønner av Mars», og kom til å terrorisere sine nærmeste omgivelser. Mamertinene ble en voksende trussel for både Kartago og Siracusa. I 265 f.Kr. besluttet Hiero II, tidligere general hos Pyrrhos og den nye tyrannen i Siracusa, å ta et endelig oppgjør med dem. I møte med en stor og overlegen styrke delte mamertinene seg i to fraksjoner, den ene ville overgi seg til Kartago, men den andre vil søke støtte hos Roma. Resultatet ble at det ble sendt ambassadører til begge byene. Mens den romerske senatet diskuterte hva som var den beste beslutningen, ble kartagerne raskt enig om å sende en garnison til Messana. Kartagerne ble sluppet inn i byen, og en kartagisk flåte seilte til byens havn. Imidlertid begynte de straks etterpå å starte forhandlinger med Hiero. Alarmert av dette sendte mamertinene enda et sendebud til Roma med bønn om hjelp til å få forvist kartagerne. Hieros innblanding hadde ført Kartagos militære styrker direkte over den smale kanalen med vann som skilte Sicilia fra Italia, Messinastredet, og tilstedeværelsen av flåten ga kartagerne effektiv kontroll over stredet. Det representerte også en åpenbar trussel mot Roma og romernes interesser i Italia. Det romerske senatet var ikke i stand til å ta en beslutning og foretrakk at folket stemte over om de skulle delta eller ikke. a> og hans hær som krysset Alpene i løpet av andre punerkrig. Det romerske angrepet på de kartagiske styrkene ved Messinastredet utløste den første krigen i Punerkrigene. «Puner» var det latinske navnet på kartagerne. I løpet av det neste århundret ble det tre militære konflikter mellom Roma og Kartago som var avgjørende for kursen til den vestlige sivilisasjon. Disse krigene omfattet en kartagisk invasjon av Hannibal, som via en dramatisk reise gjennom Spania, Frankrike og over Alpene, kom nær til å gjøre ende på Romerriket. En til sist seier for romerne ble vendepunktet som kom til å bety at sivilisasjonen i antikkens middelhavsverden gikk via sørlige Europa framfor nordlige Afrika. Kort tid etter den første punerkrig måtte Kartago forholde seg et større opprør fra leiesoldatene sine som endret det interne politiske landskapet i Kartago og som førte til at familien Barkid kom til makten. Det fikk sin påvirkning på Kartagos internasjonale ståsted da Roma dro fordel av hendelsene i denne krigen til erobre Sardinia og Korsika. Kartagos undergang. Kartagos undergang kom i slutten av den tredje punerkrig i 146 f.Kr. Til tross for den innledende romerske tapene i sin flåte som begynnelsen på rekke stridigheter og at Roma på kanten av nederlag etter femten år med okkupasjon og krigføring over det meste av Italia ved Hannibal, var slutten på krigen at kartagernes makt brøt sammen og byen Kartago ble fullstendig ødelagt av romerne under ledelse av Scipio Aemilianus. Romerne trakk krigsskipene ut av havnen og brente dem, og dro deretter fra hus til hus og enten drepte folk eller la dem slaveri. Byen ble deretter brent ned, og på denne måten ble den redusert til ruiner og grus. Romerske Kartago. Ruinene av puniske Byrsa, Kartagos «gamleby» Siden 1800-tallet har historikere skrevet at byen Kartago ble saltet ned for å forsikre seg at ingen avling kunne høstes fra jorden. Det er ingen bevis fra antikken som understøtter dette. Bakgrunnen til den historiske myten har vist seg å være en helt annen. Da Kartago falt ble dens nærmeste rival Utica, en romersk alliert, gjort til hovedstad for regionen og erstattet Kartago som det ledende sentrum for punisk handel og lederskap. Byen Utica hadde fordelen av å ligge strategisk lokalisert ved Tunisinnsjøen og ved utløpet av den elven som i dag heter Medjerda, Tunis' eneste elv som strømmer året igjennom. Imidlertid førte kornproduksjon i de tunisiske høydedragene til at store mengder silt eroderte inn i elven. Disse siltmengdene ble akkumulert i havnen inntil den ikke lenger kunne nyttegjøres. Romerne ble av den grunn tvunget til å oppbygge Kartago. Den nye byen Kartago ble bygget på det samme landområdet, og ved 100-tallet e.Kr. hadde den vokst til den nest største byen i den vestlige delen av Romerriket. På høyden var dens befolkning på rundt 500 000 mennesker. Den ble sentrum for den romerske provinsen "Africa" og var Romerrikets «brødkurv» grunnet kornproduksjonen her. For en kort tid ble Kartago hovedstad for en usurpator, Domitius Alexander, i årene 308-311 e.Kr. Senere ble Kartago en sentrum for den tidlige kristendom. Tertullianus retorisk adresserte den romerske guvernør med det fakta at de kristne i Kartago som i går bare hadde vært noen få, nå «hadde fylt hvert eneste sted blant dere». Se artikkelen Kartago og Tunisias historie for historien til byen og omgivelsene etter at det kartagiske riket var over. Per-Ulrik Johansson. Per-Ulrik Johansson (født 6. desember 1966) er en svensk profesjonell golfspiller på Europatouren og PGA-touren. Etter å studert ved Arizona State University på et golfstipend, ble Johansson proff i 1990. Allerede året etter vant han sin første turnering på Europatouren, og ble Årets nykommer på touren. I de første ti årene på touren var han på topp-ti på pengelisten fire ganger. Han fikk spillerett på PGA-touren i 2001 via kvalifiseringsskolen i 2000. Men på hans fire år på den touren ble en årlig sjetteplass hans beste plasseringer. Hans beste plassering i en major-turnering var en delt 8. plass i PGA Championship. Johansson spilte for Europa i Ryder Cup to ganger, 1995 og 1997. Begge ganger vant Europa. Han var i 1991 med på å vinne lagturneringene Dunhill Cup og World Cup for Sverige. Giro d'Italia 1999. Giro d'Italia 1999 var den 82. utgaven av Giro d'Italia. Rittet ble arrangert fra 15. mai til 6. juni. Italieneren Ivan Gotti vant sammenlagt. Fjorårsvinneren Marco Pantani ledet sammenlagt etter 20 etapper, men ble diskvalifisert før 21. etappe for for høye hematokrit-verdier, og hele laget hans, Mercatone Uno-Bianchi, trakk seg fra rittet. Pantani og sprinteren Mario Cipollini vant fire etapper hver, mens Laurent Jalabert vant tre etapper. Giro d'Italia 1998. Giro d'Italia 1998 var den 81. utgaven av Giro d'Italia. Rittet ble arrangert fra 16. mai til 7. juni. Italieneren Marco Pantani vant sammenlagt. Richard S. Johnson. Carl Richard Stanley Johnson (født 15. oktober 1976) er en svensk profesjonell golfspiller med seire på både PGA-touren og Europatouren. Krossen (Kristiansand). Krossen er et område i Kristiansand kommune i bydelen Grim ved Setesdalsveien mellom Dalane, Suldalen og Møllevann. Sentralt på stedet er det et veikryss hvor Setesdalsveien møter Møllevannsveien og Suldalsveien. Tidligere hadde Krossen holdeplass for tog på Setesdalsbanen og senere Sørlandsbanen, 2,2 km fra Kristiansand stasjon. Krossen skole ligger på Krossen. Demba Savage. Demba Savage (født 17. juni 1988 i Banjul) er en fotballspiller fra Gambia som spiller for den finske klubben FC Honka. Karriere. Savage begynte å spille fotball på gatene i Banjul. Etter å ha blitt ferdig utdannet spilte han for Warriors FC og Rio FC. I 2003 signerte han for Gambia Ports Authority FC. I 2005 signerte han for den finske andredivisjonsklubben Kokkolan Palloveikot. I august 2008 signerte han for FC Honka. Amrum. Amrum (nordfrisisk: "Oomram") er den minste av de nordfrisiske øyer i delstaten Slesvig-Holsten. Den halvmåneformede øya er ca. 11 km lang fra nord til syd og har et areal på 20 km². Naboøyer er Sild i nord og Før i vest. Sjøfareren Hark Olufs ble født på Amrum. Michael Jonzon. Michael Jonzon (født 21. april 1972) er en svensk profesjonell golfspiller med seire på blant annet Europatouren. Snivy. Snivy er en gresstype-pokemon i nintendospillene Pokemon Black & White. Den holder til i Unova-regionen. Den er en av de tre startpokemon. Den har en spiss nese og brune øyne. Dens utviklinger er Servine og Serperior. Ideelt Sett. "Ideelt sett" er et digitalt nyhetsbrev som ble etablert i 2005, og utgis av Stiftelsen Soria Moria. Målgruppen er ansatte i organisasjoner, leverandører og andre som har interesser i ideell sektor. Ideelt Sett sendes også til flere eksterne nyhetsredaksjoner som benytter nyhetsbrevet som referansekilde for egne nyheter. Nyhetsbrevet har vært medlem av Fagpressen siden januar 2010. Nyhetsbrevet utgis ca 40 ganger i året og hadde pr juli 2011 1 300 registrerte mottakere. Fredløse hjerter. «"Fredløse hjerter"» er en roman skrevet av Margit Sandemo i 1966. Originalens tittel var «"Vredens natt"», og den har blitt publisert i flere ukeblader i Norden, samt ulike bokutgaver. Det er en kjærlighetsroman med handling fra 1400-tallet, om opprøret mot danskeveldet i Norge. Kong Kristians danske vasaller har pint det norske folket over lang tid, og nordmennene reiser seg til opprør. Hovedpersonen er den adelige Magnus Maar, og hans trofaste følgesvenn Endre, som kidnapper den unge vakre fyrstinne Maria av Brantenberg, gift med en av den danske kongens fogder. En flukt begynner for trekløvret, og en gryende kjærlighet oppstår til slutt mellom Maria og Endre. Deler av denne romanen er også lagt til Valdres. Den er utgitt som bok nr 3 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Olav Lian. Olav Lian (født 29. juli 1906 i Frol, død 23. mai 2000) var en kjent norsk skiløper i mellomkrigstiden. Han var opprinnelig fra Lian gård i Frol i nåværende Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Som aktiv representerte han Frol Skilag, BUL og Idrettslaget Sverre. Biografi. Olav Lian var én av sju brødre som alle var aktive skiløpere. Lian ble norgesmester i kombinert i 1932 og 1935, og han kom på andreplass i kombinert i 1934 og 1938. Han ble nummer tre i 17 km langrenn i NM 1937. I VM 1934 ble han nr. 39 på 17 km, nr. 22 i kombinert og nr. 12 på 50 km. Han ble også tatt ut til OL i 1936. Som voksen bodde Olav Lian i Trondheim, og drev skifabrikken Trønderski, som han også var med og startet. Under andre verdenskrig var han med i motstandsbevegelsen i Trondheim. Slaget om Hiep Hoa. Slaget om Hiep Hoa var et mindre slag under Vietnamkrigen som fant sted natt til 22. november 1963. Slaget begynte med at rundt 500 FNL-soldater stormet den amerikanske spesialstyrkebasen ved Hiep Hoa, hvor fire amerikanske soldater ble meldt savnet. Vietnamesiske kommandoenheter og amerikanske spesialstyrker utkjempet deretter harde slag hvor maskinvåpen ble benyttet av begge sider, men amerikanerne tapte omsider slaget når en nord-vietnamesisk artillerienhet ankom. Dette var første gang en slik base ble stormet under Vietnamkrigen. Isaac Camacho, en av de fire savnede amerikanske soldatene, ble senere den første til å flykte fra en av Viet Congs fangeleirer. Slaget om Chan La. Slaget om Chan La var et slag under Vietnamkrigen som fant sted den 23. desember 1963. Slaget ble innledet av at FNL angrep et sørvietnamesisk våpenlager i Chan La (vietnamesisk: Chà Là) i Ca Mau-provinsen. De sørvietnamesiske forsvarerne mistet over 400 soldater ettersom FNL angrep basen med tungt artilleri og tungt maskingeværskyts. De amerikanske styrkene, som ble sendt inn for å komme sine sørvietnamesiske allierte til unnsetning, mistet 18 fly og helikoptre ettersom de var utsatt for FNLs maskingeværposisjoner. FNL trakk seg imidlertid til slutt tilbake etter at amerikansk artilleri hadde ødelagt geriljaens forsyningslinjer. David Lammy. David Lindon Lammy (født 19. juli 1972) er en britisk Labour Party-politiker, som har vært parlamentsmedlem (MP) for Tottenham siden 2000. Lammy har uttalt seg om britisk slavehistorie, både som kulturminister ("Minister for the Arts") for å markere 200-årsjubileet for slutten på slavehandelen i England i 1807 og fordi han mistenker at det var slaver blant hans forfedre. Tidlig liv og utdannelse. Lammy ble født i Tottenham nord i London, av to guyanesiske foreldre og oppdradd av hans mor etter faren forlot familien. Lammy vektlegger det å ha blittt oppdradd av en en foreldre for grunnen til at han har engasjert seg i "positive parenting" og han har offentlig gått inn for at fedre bør være mer aktive i deres barns liv. Lammy startet organisasjonen 'Black Fatherhood in the 21st Century' som forsøker a utfordre på områder rundt fedres roller, spesielt i den svarte arbeiderklassebefolkningen. Lammy har forsøkt å utfordre, ved å benytte seg selv som eksempel, forestillingen om at det er få positive og karrieredrivende svarte menn i England. 1. serierunde i Premier League 2011/12. 1. serierunde i Premier League 12 begynte lørdag 13. august med fem kamper klokka 15:00 før Newcastle og Arsenal avsluttet dagen med kveldskampen 17:30. Søndag 14. august spilte Stoke mot Chelsea klokka 13:30, før West Bromwich tok imot regjerende seriemestere Manchester United klokka 16:00. Mandag 15. august tok Manchester City imot Swansea der hjemmelaget vant 4-0. Kampen mellom Tottenham og Everton i London ble utsatt på grunn av opptøyer i England, og gjennomført 11. januar 2012. Tabell. "* Tottenham-Everton kampen er ikke tatt med. Kituro RC. Kituro Rugby Club er en belgisk rugbyklubb fra Brussel (Schaerbeek), dannet i 1961. Mercedes GPs Formel 1-resultater. Tabellene under viser fullstendige og detaljerte resultater i Formel 1-mesterskapet for Mercedes-Benz. Den første tabellen omhandler fabrikksteamet Daimler-Benz for 1954-55, mens den andre tabellen omhandler det nåværende F1-teamet Mercedes GP fra og med 2010. Fra til deltok ikke Mercedes med eget fabrikksteam i Formel 1. Fra 1994 har Mercedes-Benz også vært motorleverandør i F1, hovedsakelig for McLaren. For disse resultatene, se Mercedes AMG High Performance Powertrains. Torvet i Kristiansand. Torvet i Kristiansand er hovedtorvet i Kristiansand by og strekker seg fra Øvre torv ved Wergelandsparken til Nedre torv, og går der sammen med byens handlegate (Markens gate). Torvet følger Rådhusgata som er utvidet på den strekningen slik at stedet er en åpen plass. Torvet har en betydelig tradisjon som handelsplass for torvhandlere. Det har også andre funksjoner og det var i en årrekke terminal der for bussrutene til Bybussen, og det var også en hovedterminal for byens drosjer der. Torvets tidligere funksjon som terminal for fotgjengere gjorde stedet til et trafikktyngdepunkt med mange kunder. I Rådhusgata ved torvet var det flere veletablerte butikker, og også i det nærmeste området rundt torvet sørover og nordover i Kirkegata og i Markens gate. Også utviklingen i bilbruken og bygging av andre kjøpesentra har betydning for disse handelsmessige forskyvningene. Dominerende bygg på stedet er Rådhuset, Kristiansand domkirke og Kristiansand folkebibliotek. Marlene Hedblom. Marlene Hedblom (født 13. november 1972) er en svensk profesjonell golfspiller som har spilt på Ladies European Tour (LET) og LPGA-touren. Hedblom ble profesjonell i 1996. Broren Peter er også golfproff. Alt som er. Alt som er er et registrert trossamfunn, stiftet i 1994. Det ble dannet av advokat Øyvind Solberg og samfunnet har 98 medlemmer hvor Solberg er forstander. Bakgrunn. Alt som er søker å være et trossamfunn som "ikke" legger begrensninger på hva dets medlemmer kan tro. Som trossamfunn er Alt som er noe utradisjonelt. Videre er Alt som er mot statsstøtteordningen til trossamfunn, og betaler tilbake selv statsstøtten til sine medlemmer. Polo S 1600 WRC. VW Polo S 2000 er en bil som ble konstruert av Volkswagen for satsing i Verdensmesterskapet i rally i 2004. Det ble kun bygget seks biler før VW bestemte seg for ikke å satse videre, av dem ble fem solgt til private personer og rallyteam. Bilene skilte seg mye ut i fra en vanlig VW, med blant annet lettvekts-karosseri, brede skjermer og nye støtfangere, i tillegg til et mer avansert understell, motor og girkasse. Slaget om Long Dinh. Slaget om Long Dinh var et slag under Vietnamkrigen utkjempet mellom FNL og Sør-Vietnams hær. Amerikanske helikopterbilder avslørte en stor gruppe FNL-enheter i nærheten av Long Dinh, og general Nguyễn Khánh sendte umiddelbart tyngre infanteri med pansrede personellkjøretøy for å ødelegge disse. Den 26. februar 1964 omringet regulære sør-vietnamesiske soldater FNLs 514. bataljon ved Long Dinh. I løpet av det åtte timer lange slaget unngikk de sørvietnamesiske styrkene kontakt med FNL, og lot istedet flyvåpenet og artilleri påføre geriljaen stor skade. Imidlertid lyktes det geriljaen å komme seg ut av det omringede området og utførte en vellykket tilbaketrekning fra området. Skarpskyttere ble tatt i bruk for å dekke enhetene da de krysset elver i området. På grunn av den inkompetente måten slaget var blitt ført av Sør-Vietnams hær, som hadde kastet bort muligheten til å ødelegge en hel geriljabataljon, sørget general Nguyễn Khánh for å få sparket fem av sine divisjonkommandanter. Slaget om Kien Long. Slaget om Kien Long var et slag utkjempet under Vietnamkrigen. Slaget ble innledet av at FNL invaderte Kien Long-distriktet i Chuong Thien-provinsen i Sør-Vietnam. Slaget. Den 12. april 1964 invaderte tre FNL-bataljoner Kien Long, og tok raskt kontroll over hele distriktet. Ettersom geriljaene konsoliderte kontroll over distriktet, henrettet de distriktsjefen og hans familie. Sør-Vietnams hær, med luftstøtte fra USA, svarte på invasjonen med å sende soldater for å gjenerobre distriktet. Til tross for at de opererte i dagslys, lyktes det geriljaene å holde stand mot både sørvietnamesiske soldater og amerikanske flyangrep i åtte timer. Til slutt, etter harde kamper med store menneskelige tap for begge sider, trakk FNL-enhetene seg ut av distriktet i god takt og orden. Resultat. Både Sør-Vietnams hær og FNL bar store tap under slaget om Kien Long. Til sammen, medregnet kamphandlinger andre steder i landet, mistet Sør-Vietnams hær 200 soldater mellom den 12. og den 20. april, i tillegg til 660 skadede og 14o savnede. Samtidig markerte slaget for første gang at FNL kunne operere i dagslys uten å bli overkjørt raskt. Wuhle. a>Wuhle er en liten elv i Brandenburg og Berlin. Den er en sideelv til Spree fra høyre som har sin kilde i Barnim ved Ahrensfelde i Brandenburg, like ved delstatsgrensen mot Berlin. Wuhles løp følger for en vesentlig del en tunneldal fra istiden. Elven er 16,5 kilometer lang, hvorav 15,2 kilometer er innenfor Berlins grenser (østre bydeler). Nedslagsfeltet er 101 km², hvorav 56,8 km² finnes innenfor Berlin. Wuhle munner ut i Spree ved Köpenick ved. Gøy og gammen. Gøy og gammen er to kortfilmer som ble utgitt i 1947 av The Walt Disney Company. Timmi gresshoppe er forteller. Den første kortfilmen handler om sirkusbjørnen Bongo. Selv om han er sirkusets stjerne, ønsker han å leve et liv i frihet sammen med andre bjørner. Kortfilmen er basert på et eventyr av Sinclair Lewis Kortfilm nummer to er basert på det klassiske eventyret Jack og bønnestengelen. Her tar Donald, Mikke og Langbein opp jakten på en slem kjempe. Dette er siste film der Walt Disney selv gir stemmen til Mikke Mus. Giro d'Italia 1997. Giro d'Italia 1997 var den 80. utgaven av Giro d'Italia. Rittet ble arrangert fra 17. mai til 8. juni. Italieneren Ivan Gotti vant sammenlagt. Mario Cipollini vant fem etapper. Kabelvåg hjelpefengsel. Kabelvåg hjelpefengsel ble oppført i 1856 som et arresthus. Ved kongelig resolusjon av 28. april 1866 ble det omdannet til distriktsfengsel. Fengselsloven av 12. desember 1903 bestemte at de største distriktsfengslene skulle gå over til å bli kretsfengsler, mens de øvrige ble kategorisert som hjelpefengsel i to klasser, nemlig større hjelpefengsel og mindre hjelpefengsel eller småfengsel. Fengselet i Kabelvåg ble plassert i siste kategorien og forble slik til det ble endelig nedlagt 1986. Den siste fangen i fengselet ble sluppet ut i 1978. Fra 1997 rommer bygningene Nordland kunst- og filmfagskole. Hønefoss politistasjon. Hønefoss politistasjon er administrativt sete for Nordre Buskerud politidistrikt og ligger fysisk i Politihuset i Askveien 4 i Hønefoss, i Ringerike kommune. Før Politihuset (tidligere kalt "Justisbygget") ble bygget, var politistasjonen lokalisert i Karlsengården i Storgata. Neuenhagener Mühlenfließ. Neuenhagener Mühlenfließ som også kalles Erpe, er en sideelv til Spree fra høyre. Elven har sin kilde ved Altlandsberg i Brandenburg og munner ut i Spree ved Köpenick ved. Elven oppsto i siste istid. Erpedalen er natur- og landskapsvernområde. Europeiske vandrevei nr 11 følger Erpedalen. Long Thanh internasjonale lufthavn. Long Thanh internasjonale lufthavn (vietnamesisk:Cảng Hàng không Quốc tế Long Thành, Sân bay quốc tế Long Thành) er er en planlagt flyplass i provinsen Dong Nai, 40 km nordøst for Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Masterplanen er godkjent. Det vil bli bygget fra 2014 og vil være operativ før 201. Total kostnad er 6.7 milliarder USD. Kapasiteten vil bli 100 millioner passasjerer per år. Den vil erstatte Tan Son Nhat internasjonale lufthavn. Liste over kriger Australia har deltatt i. Australia Konkylien. «"Konkylien"» er en roman av Margit Sandemo fra 1979. Den ble først publisert som føljetong i Allers, både i Norge, Sverige og Danmark. Originalens tittel er «Turbinella», men den er også gitt ut under tittelen «Snäckan». Dette er en kriminalroman av Sandemo, hvor handlingen er lagt til Sri Lanka. Hovedpersonen Signe, får sitt livs sjokk når hun får vite at hennes onkel er drept, hennes eneste slektning. Det blir fort mistanke om spionasje, og økonomiske kriminalitet, grunnet onkelens status i samfunnet. Signe blir bedt om å bistå politiet med etterforskningen, og ferden bringer henne og politikommisær Harald Elden til Sri Lanka, hvor morderen har reist. Etterhvert utvikler det seg et dypt vennskap mellom disse to. I enkelte utgaver av denne romanen, har hovedpersonene navnene Sara og Haftor. Boken er utgitt som nr 4 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Kreis Bochum. Forvaltningsbygningen til den tidligere Kreis Bochum i Brückstraße Kreis Bochum var en Landkreis som eksisterte fra 1817 til 1929 i innenfor provinsen Westfalen i kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. Den utgikk fra "Kanton Bochum" i det tidligere Ruhrdepartementet, som i 1808 hadde sitt rådhus i Herne, og bestod av kommunene Baukau, Bickern, Bladenhorst, Crange, Eickel, Herne, Hiltrop, Holsterhausen, Horsthausen, Pöppinghausen og Röhlinghausen. Den 19. oktober 1875 erklærte innenriksministeren i Preussen at byen Bochum skulle være en selvstendig bykrets. Den 1. oktober 1876 ble byen utskilt fra kretsen som en selvstendig administrativ enhet. I 1899 ble byen Witten innlemmet i Kreis Bochum, og Bochum ble samtidig en kretsfri by. Byen Herne fulgte den 1. juli 1906. Kreis Bochum ble oppløst i 1929. Åsa Gottmo. Åsa Gottmo (født 22. juni 1971) er en svensk profesjonell golfspiller som spilte på Ladies European Tour (LET), der hun fikk en seier. To ganger var Gottmo blant de ti øverste på LETs pengeliste; i 2002 og 2004 kom hun på femteplass. Selv om 2004 var uten seire, hadde hun fire topp-fem-plasseringer. Sophia av Danmark. Sophie av Danmark (1165–1208) var datter av kong Valdemar den store og Sophia av Minsk. Edirne. Edirne, tidligere Adrianopel, er en by i Trakya i Tyrkia, nær grensen mellom Hellas og Bulgaria. Den var hovedstad i det Ottomanske Riket mellom 1365 og 1453, før Konstantinopel ble rikets hovedstad. Den er i dag hovedstad i provinsen Edirne. I 2010 hadde den en estimert befolkning på 138.793, opp fra 119.298 i 2000. Beliggenhet. Edirne befinner seg ca. 220 kilometer vest for Istanbul nær grensemøtet mellom Bulgaria, Hellas og Tyrkia, og ligger ved nordre bredd av den tyrkisk-bulgarisk-greske grenseelven Meriç (gresk "Evros," bulgarsk "Maritza)". Sideelven Tunca (gresk "Tonzos," bulgarsk "Tundsja)" når Edirne fra nord, omringer med sitt brede høyvannsleie den vestlige halvdel av den indre by i en stor bue, og munner øst for sentrum ut i Meriç Nehri. Derfor har byen knapt vokst noe særlig mot vest, men heller mot sørøst. Historie. Edirne (Hadrianopolis) i Det bysantinske rike ca 1045. Edirne-området har vært skueplass for ikke mindre enn 16 større slag eller beleiringer, helt siden de gamle grekeres dager. Militærhistorikeren John Keegan har kalt Edirne «den mest omstridte by i verden», og forklarer dette med byens geografiske beliggenhet. Antikken. Byen ble grunnlagt på 100-tallet e.Kr. av den romerske keiser Hadrian som Hadrianopolis (Aδριανούπολις), på stedet for den tidligere trakiske bosetningen Uskadama. Den kom senere til å bli kalt Adrianopel. Slaverne kalte byen Odrin eller Jedren. Disse navnene, greske, tyrkiske og slaviske varianter, går alle tilbake på det opprinnelig latinske navn. Den 9. august 378 tapte i Adrianopel keiser Valens mot visigoterne (Slaget ved Hadrianopolis 378), en hendelse som regnes som et av de avgjørende steg mot Romerrikets fall. På 500-tallet ble byen beleiret av avarerne, og senere ble den inntatt av bulgarerne. Senere tid. Den bulgarsk-ortodokse Georgskirken i Edirne, 2008 Byen tilhørte så Det bysantinske rike innen den i år 1190 ble erobret av korsfareren Fredrik I Barbarossa, som benyttet den som base for fremrykningen mot Det hellige land under tredje korstog. I 1205 ble den frankiske keiser Balduin I av Konstantinopel beseiret og tatt til fange av bulgarerne ved et slag ved Adrianopel. I 1361 ble Edirne erobret av sultan Murad Is general Lalashahin (Lala Şâhin Paşa). Byen overtok Bursas rolle som hovedstad i Det osmanske rike i 1365 og forble, med unntak av en borgerkrigstid 1402-1413, da den til slutt seirende siden utgikk fra Bursa, hovedstad helt til år 1458, da hovedstaden ble flyttet til den nylig erobrede Konstantinopel. I 1575 reiste sultan Selim II den mektige Selimiyemoskéen i Edirne, som var tegnet av den store ottomanske arkitekt Sinan med fire minareter av en høyde på 70,9 meter. (De er fremdeles den høyeste i det moderne Tyrkia.) Ifølge legendene har denne moskéen 999 vinduer. Byen ble okkupert under 1800-tallet av Russland to ganger, 1829 og 1878. Den russisk-tyrkiske krig 1828-1829 ble avsluttet med freden i Adrianopel i 1829. Prut og Donau ble grense mellom de to land, og Tyrkia anerkjente Hellas' selvstendighet. Bahá'u'lláh, grunnleggeren av bahá'í-troen, bodde i Edirne mellom 1863 og 1868. Han ble så forvist derfra, til Akko. Under den siste russisk-tyrkiske krig 1877-1878 ble Adrianopel besatt av russerne den 20. januar 1878. Den 31, januar ble man der enige om fredspreliminærer og vilkår for en våpenhvile, som ble innledningen til freden i San Stefano. Etter den russisk-tyrkiske krig 1877-78 var Adrianopels befestninger i og for seg blitt forsterket, men da Første Balkankrig brøt ut i 1912, var de umoderne i likhet med kanonbestykningen, som dessuten manglet panserbeskyttelse. Den 22. oktober 1912 befynte byen, som ble forsvart av Shukru Pasha (Mehmed Şükrü Paşa) med omkring 45000 mann, å bli omringet av den 2. bulgarske armé, som i slutten av måneden ble forsterket av serbiske tropper og i mars 1913 ble ytterligere forsterket, slik at beleiringsstyrkene til slutt talte omkring 100.000 manm och omkring 140 stykker beleiringsartilleri under general Ivanovs befal. Etter langvarig beskytning og mindre gjensidige angrep satte man den 24. mars 1913 et alment angrep. Fremskutte stillinger ble inntatt den 25. mars, og den 26. mars ble byen stormet så effektivt at Shukru Pasha ved 2-tiden ble nødsaget å oppgi festningen. I preliminærfreden i London 30. mai 1913 avstod Tyrkia blant annet Adrianopel, som tilfalt Bulgaria. Under det samme år utbrudte Annen Balkankrig besatte tyrkerne den 23. juli Adrianopel uten nevneverdig motstand fra bulgarerne, og i freden 29. september 1913 ble Adrianopel avstått til Tyrkia. Under Første verdenskrig ble Adrianopel bombardert av engelske flyvere den 14. april 1916. Etter krigets slutt tilfalt den i 1919 Hellas; dette ble bekreftet 1920 i den dog aldri ratifiserte freden i Sèvres og byen var gresk mellom 1920 og 1923. Den tilfalt imidlertid Tyrkia i Lausannefreden. Albert Nordengens plass. Albert Nordengens plass er en plass på Tjuvholmen i Oslo som vil bli bygget i perioden 2011-2013. Plassen ligger langs den diagonale gaten Tjuvholmen allé og vender seg mot parken på Skjæret. På plassen vil det stå et 83 meter høyt tårn der publikum kan ta heis til 54 meter over havnivået. Plassen er oppkalt etter Albert Nordengen (1923–2004), ordfører i Oslo fra 1976 til 1990, og den ble innviet av Oslos ordfører Fabian Stang 31. august 2012. Bysten av Nordengen er utført av Nina Sundbye og støpt i bronse. Valdemar (biskop). Biskop Valdemar (1158- 1236) var frillesønn av Knud V og mot pavens vilje, erkebiskop i Bremen, hvor han i flere perioder var bannlyst. Etter studier i Paris, ble han omkring 1180 biskop i Slesvig, hvor han etablerte Guldholm kloster. Da Valdemar Sejr ble hertug av Sønderjylland, og utsiktene til å komme på tronen i Danmark dermed ble mindre, lot han seg i 1191 velge til erkebiskop i Bremen. Knud VI forhindret ham dog i å tiltrede embedet, og derfor tilsluttet Valdemar seg kongens fiender i Tyskland og rømte til Norge i 1192. Derfra fikk han hjelp av en stor flåte, med hvilken han i 1193 vendte tilbake til Sønderjylland. Han antok nå kongenavn, men ble tatt til fange av Knud og satt i fengsel først på Nordborg og siden på Søborg. På dronning Dagmar- og pave Innocentius' forbønner, ble han dog i 1206 sluppet fri. Etter nok et mislykket kuppforsøk, dro han i 1232 til Cîteaux i Frankrike, hvor han endte sitt liv. Padderock. En årlig rockefestival etablert i 2008 av Carl Ivar Berger. Festivalen finner sted i Asker på Engelsrud gård rett ved Padderudvannet. Underholdningsbidragene er et sammensurium av blues, rock, stand-up og faktisk karaoke. Sofia Grönberg-Whitmore. Sofia Grönberg-Whitmore (født 25. mai 1965) er en svensk profesjonell golfspiller som spilte på Ladies European Tour (LET). Schillerpark (Berlin). a>Schillerpark er en park i Berlins ortsteil Wedding i bydelen Mitte. Parken som er på 294 dekar, ble anlagt mellom 1909 og 1913 etter at planene hadde foreligget allerede i 1898. Schillerpark ble til som en del av en større plan for å bygge folkeparker i Berlin og er idag fredet. Boligområdet Siedlung Schillerpark ligger like ved parken. Regjeringspresident. Regjeringspresident (tysk: "Regjeringspresident") er en benevnelse som brukes i Tyskland om lederen for regjeringspresidiet eller Bezirksregjeringen i en Regierungsbezirk. Regjeringspresidenten utnevnes av ministerpresidenten. Regjeringspresidenten betales som høyeste embedsmann etter lønnsklasse B. Avhengig av innbyggertallet i den aktuelle Regierungsbezirk begynner lønnen i Gruppe B7 eller B8. I Sachsen har regjeringspresidenten siden 1. august 2008 hatt tittelen "Präsident der Landesdirektion". Johnny Mike Spann. Johnny Mike Spann (født 1. mars 1969 i Alabama, død 25. november 2001) var en amerikansk offiser og ansatt i Central Intelligence Agency. Spann var den første amerikanske soldaten drept i kamp under den amerikanske invasjonen av Afghanistan i 2001. Spann hadde en sterk religiøs oppdragelse og ble uteksaminert fra Winfield By High School i 1987, der han spilte på det lokale fotball-laget. I desember 1991, mens han studerte ved Auburn University, sluttet han seg til reservestyrkene. Etter eksamen fra Auburn University med en bachelor of science i rettsvitenskap og rettshåndhevelse i 1992, begynte Spann ved befalsskolen på Quantico i Virginia. Spann tjenestegjorde i seks år med US Marine Corps, og i denne perioden var han utstasjonert i Okinawa, Japan og Camp Lejeune i North Carolina, og oppnådde graden kaptein i denne perioden. Han sluttet seg til CIA i juni 1999 og gjennomførte flere spesialoppdrag som ansatt hos CIA. Spann ble drept under kampene i Qala-i-Jangi i nærheten av Mazar-e Sharif som ligger nord i Afghanistan. Spann etterlot seg sin kone Shannon, som også var ansatt i CIA, og tre barn. Hans eks-kone Kathryn Ann Webb, mor til to av barna hans, døde av kreft fem uker etter Spann`s død i Afghanistan. Treptow. Treptow er navnet på en tidligere bydel i Berlin. Den ble grunnlagt i forbindelse med den store bydelsreformen for Berlin i 1920 og da innlemmet i Stor-Berlin. Forløperen til bydelen Treptow var den prøyssiske landkommunen med samme navn. Treptow ble i 2001 sammenføyd med Köpenick til bydelen Treptow-Köpenick. Flora Fallesen. Flora Fallesen, før 1900, Det Kongelige Bibliotek Amanda Flora Mathilde Fallesen (født Thomsen 9. desember 1832 i København, død 25. juni 1900 på Frederiksberg) var en dansk teaterskuespillerinne og oversetter. Hun var datter av postmester i Odense Ove Thomsen og kongelig skuespillerinne Eliza Thomsen. Frøken Thomsen debuberte som skuespillerinne på Det Kongelige Teater 1. september 1857 som fru Renaud i "Husholdningspolitik", og opptrådte siste gang 29. april 1860. Derefter virket hun et par sesonger ved Casino teater. 5. september 1865 giftet hun seg med politiker og teatersjef Edvard Fallesen. Linnea Myhre. Linnéa Myhre (født 16. april 1990 i Molde), er en norsk blogger. Myhre er utpekt som Anne-Kat. Hærlands arvtaker - av Anne-Kat. Hærland selv, og har blitt kåret til Norges mest sexy kvinne av tidsskriftet Mann. Bloggen hennes er blant landets mest leste, med daglig besøk av over 30 000 unike lesere. Hun ble i 2011 kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards. 29. november 2011 startet nettserien «La Linnéa Leve» med Linnéa Myhre og Andreas Øverland på nettsidene til NRK. Serien handler om psykiske lidelser, og hvordan Myhre har det med sin depresjon tross av langvarig psykologbehandling. Myhre ga ut romanen "Evig søndag" i 2012. Boka er definert som roman, men ligger tett opp til virkeligheten ettersom den følger ett år i Linnéa Myhres liv. I løpet av dette året begynner hun etter hvert motvillig å gå til psykiater for sine depresjoner, og Myhres problemer med tungsinn og spiseforstyrrelse står sentralt i boka. Første opplag, på 2500 bøker, ble solgt på lanseringsdagen. Geoffrey A. Landis. Geoffrey A Landis (født 18. mai 1955 i Detroit) er en amerikansk astronom og science fiction-forfatter. Landis er doktor i fysikk og var blant annet medlem av teamet som hadde ansvaret for roveren Mars Pathfinders oppdrag. Som forfatter har han vunnet både Nebulaprisen og Hugoprisen. Dødsfall i skihopping. Dette er en liste over skihoppere som har omkommet etter skader de har pådratt seg ved fall i hoppbakken. Listen er ikke fullstendig. Skader i skihopping. Enkelte renn har blitt kjent fordi mange deltakere skadet seg stygt. Skiflygingsbakken Čerťák i Harrachov, Tsjekkia hadde fra starten av en ekstrem utforming, og hopperne kunne gå så høyt som 12 meter over kulen. Flere deltakere skadet seg stygt under VM i skiflyging der i 1983. Bakken ble ombygd mellom 1989 og 1992, men også under VM i skiflyging der i 1992 skjedde det flere stygge fall. Skiflygings-VM i Kulm i Bad Mitterndorf, Østerrike i 1986 ble også preget av mange stygge fall. Både under VM i skiflyging i Oberstdorf, Vest-Tyskland i 1973 og skiflygingsuka i Planica, Jugoslavia i 1974 ga juryen for stor fart, og flere hoppere falt på hopp som var betydelig lengre enn bakkerekorden og verdensrekorden. Til tross for flere stygge skader er det ikke kjent at noen skihoppere har mistet livet i skiflygingsbakker. Rygene Idrettslag. Rygene Idrettslag (stiftet 13. mars 1933 som "Rykene Arbeideridrettslag") er et idrettslag fra Rygene i Arendal, som driver med fotball, håndball og skiidrett. I 1953 hadde ikke klubben hånballavdeling, men har siden det mistet avdelingen for friidrett. Fotball. A-laget i fotball spiller idag i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2010. Laget var sist i 3. divisjon fra 2001 til 2002. Oboe da caccia. Oboe da caccia eller "jaktobo" er et treblåseinstrument og en variant av barokkobo i altleie. Instrumentet er stemt i F og klinger dermed en ren kvint lavere enn oboen. Instrumentet ble utformet av Johann Eichentopf fra Leipzig som var instrumentmaker med treblåsere som spesiale. På museer i Stockholm og København finnes de to eneste bevarte da-caccia-instrumentene etter ham – ingen av dem er lengre spillbare. Oboe da cacciaen er krum, overtrukket med lær og har (hos Eichentopf) et sjallstykke av messing som er svartlakkert på innsiden, på samme måten som jakthornet ("corno da caccia") – sannsynligvis kommer navnedelen "da caccia" av dette. Johann Sebastian Bach brukte oboe da caccia i pasjonene, kantatene og juleoratoriet. Andre som komponerte for instrumentet er Johann Friedrich Fasch, Christoph Graupner og Giovanni Battista Ferrandini. Oboe da caccia ble senere utviklet til engelsk horn som ofte brukes i stedet for det mer uvanlige barokkinstrumentet. Susanne Gøye. Susanne Gøye eller "Gjøe" (6. oktober 1634 på Hvidkilde, 2. september 1683 i København) var en dansk adelsdame, søster til Marcus Gøye. Susanne giftet seg 11. september 1653 med Preben Brahe. Ekteparret bodde først på Engelsholm i Jylland, i svenskekrigenes tid bodde sammen med tankten Anne Gøye på Næsbyholm ved Sorø og senere på Hvedholm på Fyn. Hun ligger begravet i Horne kirke, og omtales som en gudfryktig kvinne og hjelpsom overfor de fattige. Som flere av Gøyes slekt, var Susanne en velstudert dame og hadde især lagt seg etter det franske sprog. Hun oversatte et lite skrift om jomfruers opptuktelse samt en traktat om "hvad Forfængelighed der er hos Højhed og Rigdom". Begge skrifter finnes i datteren Karen Brahes manuskriptsamling. Sportsklubben Nationalkameratene. Sportsklubben Nationalkameratene (stiftet 21. mai 1920) er et idrettslag fra Trondheim, som driver med fotball og håndball. Fotball. A-laget i fotball spiller idag i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2009 og fra 3. divisjon sesongen før. Laget spilte i de tre første sesongene av Norgesserien (1937–38, 1938–39 og 1939–40), men var sist i 2. divisjon i 1998. Værstebrua. Værstebrua er en bruforbindelse over Glommas vestre løp. Brua inngår som en del av fylkesvei 108. Brua erstatter den tidligere Kråkerøybrua fra 1957. Den forbinder bydelen Seiersten vest for Fredrikstad sentrum med nordre ende av Kråkerøy og danner dermed forbindelse fra fastlandet til Kråkerøy og Hvaler. Brua har sitt navn ved at den på Kråkerøysiden passerer mellom beddingen og verkstedhallene på «Værste», gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. Den gamle Kråkerøybrua krysser Glomma noe lenger oppstrøms. Med denne forbindelsen ble all trafikk til Kråkerøy og Hvaler ledet gjennom Fredrikstad sentrum. Med den nye forbindelsen blir trafikken ledet via mindre bebygde områder både i Fredrikstad og på Kråkerøy. Prosjektet kostet ca 760 millioner kroner og innebefattet også bygging av 2,7 km fylkesvei, driving av Bjølstadtunnelen på 440 m og diverse lokalveier, kollektivfelt, gang- og sykkelveier. Konstruksjon. Værstebrua er utformet som en klaffebro. Hver kjøreretning har sin egen klaff som er 36,5 m lang og 2 m bred. I tillegg til kjørebane gir dette plass til en kombinert gang- sykkelvei. Mellom klaffene står et kraftig tårn med en balansebom på toppen. Hver av klaffene er ensiding opphengt i balansebommen, en løsning som gir et spennende inntrykk, men også kraftig torsjonskrefter i klaffene under løft. Balansebommen veier 615 tonn hvorav motvekten utgjør 430 tonn. Under løft kommer nokken på balansebommen opp til 56 m og klaffen reiser seg 85 grader. Klaffene løftes av et kraftig hydraulisk maskineri på 400 kilowatt. I normaldrift vil fire løftesylindere med en slaglengde på 6 m, en diameter på 0,57 m og med et «oljeforbruk» på 4,7 kubikkmeter, løfte klaffene. Ved funksjonsfeil vil tre sylindere være tilstrekkelig. Leroy Petry. Leroy Petry (født 29. juli 1979 i Santa Fe, New Mexico) er en offiser i US Army og mottaker av Medal of Honor, som er den høyeste militære utmerkelsen som tildeles av USA. Petry ble påvirket av en fetter som hadde sluttet seg til US Army Rangers og han vervet seg til hæren i september 1999. Han fullførte den militære treningen ved Fort Benning i Georgia. Petry ble nominert for Medal of Honor for hans heltemodige handlinger under en skuddveksling mot opprørere fra Taliban i Afghanistan. Petry mistet sin høyre arm under albuen under skuddvekslingen som gjorde at han ble tildelt Medal of Honor og han ble evakuert til et amerikansk sykehus i Tyskland, der han tilbrakte flere uker før han ble overført til Fort Hood, Texas. Petry ble senere stasjonert ved Joint Base Lewis-McChord i Washington, der han hjelper skadde soldater. Han bruker protese i stedet for hans høyre arm. Petry ble tildelt denne prestisjetunge medaljen av president Barack Obama under en seremoni den 12. juli 2011 som ble avholdt i Det hvite hus. Petry ble dermed den andre levende mottakeren av denne utmerkelsen, etter Salvatore Giunta, for krigshandlinger siden Vietnamkrigen. Bowe Bergdahl. Bowe Bergdahl (født 28. mars 1986 i Sun Valley, Idaho) er en soldat i United States Army som ble fanget av Taliban i juni 2009. Bergdahl ble meldt savnet den 30. juni 2009. Siden den gang har Taliban publisert flere videoer som viser ham i fangenskap. Taliban har krevd store summer i løsepenger og at flere terrorister skal frigis før Bergdahl kan settes fri. De fleste av disse terroristene er fra Afghanistan og holdes ved Guantanamo Bay. Det er blitt spekulert i om Bergdahl ble smuglet over grensen til Pakistan og at dette har gjorde en mulig redningsaksjon vanskelig, ettersom Pakistan er stengt for amerikanske styrker med base i Afghanistan. Narrows kraftverk. Narrows kraftverk er et varmekraftverk i Kings County, i delstaten New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 397 MW fordelt på 16 turbiner med effekt på 22 – 26 MW hver. Operatør er energiselskapet US Power Generating Company LLC. Det stod utbygd ferdig i 1972. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Gowanus kraftverk. Gowanus gasskraftverk er et varmekraftverk i Kings County, i delstaten New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 373 MW fordelt på 16 turbiner med effekt på 21 – 25 MW hver. Operatør er energiselskapet US Power Generating Company LLC. Det stod utbygd ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Wading River kraftverk. Wading River kraftverk er et varmekraftverk i Suffolk County, i delstaten New York i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 303 MW fordelt på 3 turbiner med effekt på 80 – 101 MW hver. Operatør er energiselskapet KeySpan Generation LLC. Det stod utbygd ferdig i 1989. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Spindle Hill gasskraftverk. Spindle Hill gasskraftverk er et varmekraftverk i Weld County, i delstaten Colorado i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 394 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 143 – 197 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Spindle Hill Energy LLC. Det stod utbygd ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Ocean Peaking gasskraftverk. Ocean Peaking gasskraftverk er et varmekraftverk i Ocean County, i delstaten New Jersey i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 375 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 163 – 192 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet NAEA Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass. Werner kraftverk. Werner kraftverk er et varmekraftverk i Middlesex County, i delstaten New Jersey i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 212 MW fordelt på 4 turbiner med effekt på 53 MW hver. Operatør er energiselskapet Reliant Energy Mid-Atlantic LLC. Det stod utbygd ferdig i 1972. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Millennium Power kraftverk. Millennium Power kraftverk er et varmekraftverk i Worcester County, i delstaten Massachusetts i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 374 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 116 – 240 MW hver. Operatør er energiselskapet Millennium Power Partners LP. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Bellingham kraftverk. Bellingham (Cogen) kraftverk er et varmekraftverk i Norfolk County, i delstaten Massachusetts i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 375 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 163 – 192 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Northeast Energy Ass LLC. Det stod utbygd ferdig i 1991. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget har kogenerasjon Cleary Flood kraftverk. Cleary Flood kraftverk er et varmekraftverk i Bristol County, i delstaten Massachusetts i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 146 MW fordelt på 3 turbiner med effekt på 23 – 95 MW hver. Operatør er energiselskapet til Taunton kommune. Det stod utbygd ferdig i 1966 – 197. Brenselkilden er fyringsolje. Georgetown gasskraftverk. Georgetown gasskraftverk er et varmekraftverk i Marion County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 370 MW fordelt på 4 turbiner med effekt på 73 – 100 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Indianapolis Power & Light Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Noblesville gasskraftverk. Noblesville gasskraftverk er et varmekraftverk i Hamilton County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 309 MW fordelt på 5 turbiner med effekt på 45 – 76 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Duke Energy Indiana Inc. Det stod utbygd ferdig i 1950–2003. Brenselkilden er naturgass. Lawrence County gasskraftverk. Lawrence County gasskraftverk er et varmekraftverk i Lawrence County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 6 like store turbiner med effekt på 43 – 67 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Hoosier Energy R.E.C. Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Worthington gasskraftverk. Worthington gasskraftverk er et varmekraftverk i Greene County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 200 MW fordelt på 4 like store turbiner med effekt på 45 – 61 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Hoosier Energy R.E.C. Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Rombkuboktaeder. En "Rubik's snake" har form som et rombkuboktaeder, unntatt at trekantene kun er hull. Et rombkuboktaeder er et arkimedisk legeme med 8 trekantede og 18 kvadratiske sider, 24 hjørner og 48 kanter. Denne kan konstrueres på to måter: Ekspandere en kube og plassere kvadrater mellom kantene og trekanter mellom hjørnene, eller ekspandere et oktaeder og putte kvadrater mellom kantene og hjørnene. Marshalltown kraftverk. Marshalltown kraftverk er et varmekraftverk i Marshall County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 202 MW fordelt på 3 like store turbiner med effekt på 54 – 67 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Interstate Power & Light Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1978. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Lime Creek kraftverk. Lime Creek kraftverk er et varmekraftverk i Cerro Gordo County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 82 MW fordelt på 2 like store turbiner med effekt på 35 – 41 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Interstate Power & Light Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1991. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Centerville kraftverk. Centerville kraftverk er et varmekraftverk i Appanoose County, i delstaten Indiana i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 64 MW fordelt på 5 turbiner med effekt på 2, eller 24-29 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Interstate Power & Light Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. East China gasskraftverk. East China gasskraftverk er et varmekraftverk i St. Clair County, i delstaten Michigan i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 362 MW fordelt på 4 like store turbiner med effekt på 73 – 91 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet DTE East China LLC. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Sumpter gasskraftverk. Sumpter gasskraftverk er et varmekraftverk i Wayne County, i delstaten Michigan i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 340 MW fordelt på 4 like store turbiner med effekt på 80 – 90 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet FirstEnergy Generation Corp LLC. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Rombikosidodekaeder. Et rombikosidodekaeder er et arkimedisk legeme med 12 pentagonale, 20 trekantede og 30 kvadratiske sideflater, 60 hjørner og 120 kanter. Sarpy County kraftverk. Sarpy County kraftverk er et varmekraftverk i Sarpy County, i delstaten Nebraska i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 340 MW fordelt på 1 olje-turbin og 5 gass-turbiner med effekt på 55 – 120 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Omaha Public Power District. Det stod utbygd ferdig i 1972–2000. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass, og litt fyringsolje i én turbin på bare 3,5 MW. Cass County gasskraftverk. Cass County gasskraftverk er et varmekraftverk i Cass County, i delstaten Nebraska i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 345 MW fordelt på 2 like store turbiner med effekt på 160 – 195 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Omaha Public Power District Generation Corp LLC. Det stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. I, Fail. "I, Fail" er et musikkalbum med The Spectacle, utgitt den 5. september 2005 på amerikanske Crimethinc. Albumet ble kort tid etter gitt ut på dobbel-vinyl av norske Smart Patrol Records. I 2007 kom det dessuten er amerikansk vinylpressing på Scenester Credentials. Sistnevnte utgave kommer med et alternativt rødt cover. Den 21. august 2011 ble "I, Fail" kåret av Morgenbladet til å være norgeshistoriens 92. beste plate gjennom tidene Chiara Simionato. Chiara Simionato (født 4. juli 1975 i Treviso, Provinsen Treviso i Veneto), er en italiensk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet i 3 påfølgende vinter-OL med debut under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, og hun vant verdenscupen på skøyter på 1000m i sesongene 05 og 07. Simionato er flere ganger italiensk mester i både allround og sprint. Hun la opp som aktiv skøyteløper etter sesongen 2010/2011. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 3 OL ved 9 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt i 2 Allround-VM. Sprint-VM på skøyter deltatt i 13 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 8 enkeltdistanse-VM ved 21 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 4 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 2 konkurranser. Sammenlagt i Verdenscupen. Sort-markert rubrikk = Ikke avholdt konkurranser for sesongen. Neenah kraftverk. Neenah kraftverk er et varmekraftverk i Winnebago County, i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 2 like store turbiner med effekt på 150 – 186 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Alliant Energy Generation Corp LLC. Det stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Germantown kraftverk. Germantown kraftverk er et varmekraftverk i Washington County, i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 252 MW fordelt på1 gass-turbin og 4 like store turbiner med effekt på 61 – 64 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Wisconsin Electric Power Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass og fyringsolje. Nancy Wake. Nancy Wake (født 30. august 1912, død 7. august 2011) var en australsk kvinne, mest kjent for sin krigsinnsats for de allierte under andre verdenskrig. Wake var gift med en franskmann og som agent for Special Operations Executive ble hun en ledende aktør i den franske motstandsbevegelsen mot slutten av andre verdenskrig og hun var en de alliertes mest dekorerte kvinnelige offiserer. I 1937 møtte hun velstående fransk industrialist Henri Edmond Fiocca (1898–1943), som hun giftet seg med i november 1939. Hun bodde i Marseille, Frankrike da Tyskland invaderte landet. Da Frankrike kapitulerte i 1940, begynte Wake som kurer for den franske motstandsbevegelsen. Hennes liv var konstant i fare og Gestapo avlyttet telefonen hennes og stjal hennes post. Innen 1943, var hun en av Gestapos mest ettersøkte personer i Frankrike. Da omgangskretsen hennes ble forrådt senere samme år, bestemte hun seg for å flykte fra Marseille. Hennes mann, Henri Fiocca, ble igjen og han ble senere fanget, torturert og henrettet av Gestapo. Frem til krigens slutt, var hun uvitende om ektemannens tortur og død. Wake ble senere arrestert i Toulouse, men kom seg fri og rømte til Storbritannia der hun meldte seg til SOE. Om natten mellom 29. til 30. april 1944 hoppet Wake i fallskjerm over Auvergne, der hun ble et bindeledd mellom den franske motstandsbevegelsen og London. Wake skal ha drept en SS-soldat med bare hendene for å hindre ham i å slå alarm under et raid. Etter krigen ble Wake tildelt flere utmerkelser og medaljer for hennes motstandsarbeid i Frankrike under krigen. Wake publiserte sin selvbiografi, The White Mouse, i 1985. Boken ble en bestselger og har blitt gjengitt mange ganger. Wake døde søndag kveld den 7. august 2011, 98 år gammel. French Island kraftverk. French Island kraftverk er et varmekraftverk i La Crosse County, i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 190 MW fordelt på1 gass-turbin og 2 like store turbiner med effekt på 73 – 95 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1974. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Wheaton kraftverk. Wheaton kraftverk er et varmekraftverk i Chippewa County, i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 160 MW fordelt på1 gass-turbin og 2 like store turbiner med effekt på 53 – 80 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Northern States Power Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1974. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Operasjon Quyet Thang 202. Operasjon Quyet Thang 202 var en militær operasjon utført av Sør-Vietnams hær under Vietnamkrigen med amerikansk støtte. Sørvietnamesiske kommandosoldater ble transportert av amerikanske helikoptre bak fiendens linjer, og gikk til angrep på Viet Congs geriljastyrker med raketter og flammekastere. Geriljasoldatene som forsøkte å flykte, ble forfulgt av skarpskyttere. Operasjonen, som varte i én måned, påførte Viet Congs forsyningslinjer store ødeleggelser. Geriljaens kommunikasjonslinjer som lenket Do Za til andre provinser kontrollert av geriljaen ble delvis ødelagt, og tvang de resterende 900 geriljasoldatene til å gjennomføre en omfattende og kritisk regruppering. Doyle gasskraftverk. Doyle gasskraftverk er et varmekraftverk i Walton County, i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 252 MW fordelt på 5 turbiner med effekt på 63 – 101 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Doyle I Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Wilson kraftverk. Wilson kraftverk er et varmekraftverk i Burke County, i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 321 MW fordelt på 7 turbiner med effekt på 46 – 67 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Georgia Power Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1973. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Sløvt dodekaeder. Et sløvt dodekaeder er et arkimedisk legeme med 12 pentagonale og 80 trekantede sideflater, 60 hjørner og 150 kanter. Areal og volum. hvor τ er det gylne snitt. Boulevard kraftverk. Boulevard kraftverk er et varmekraftverk i Chatham County, i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 55 MW fordelt på 3 turbiner med effekt på 14 – 19 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Georgia Power Co LLC, et heleid datterselskap av Southern Company. Det stod utbygd ferdig i 1970. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass, og delvis fyringsolje. Landkreis Hörde. Landkreis Hörde var en Landkreis som ble opprettet den 1. april 1887 i Regierungsbezirk Arnsberg i den sørlige delen av Landkreis Dortmund provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. Byen Hörde var frem til 1. april 1911 en del av kretsen; da ble den omdannet til en kretsfri by og utskilt fra kretsen. Landkreis Hörde ble oppløst den 1. august 1929. Robins kraftverk. Robins kraftverk er et varmekraftverk i Houston County, i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 180 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 0 – 94 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Georgia Power Co LLC, et heleid datterselskap av Southern Company. Det stod utbygd ferdig i 1995. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass, og delvis fyringsolje. Treasure Coast gasskraftverk. Treasure Coast gasskraftverk er et varmekraftverk i St. Lucie County, i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 352 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 160 – 220 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Fort Pierce Utilities Authority LP. Det stod utbygd ferdig i 2008. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Bayboro kraftverk. Bayboro kraftverk er et varmekraftverk i Pinellas County, i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 227 MW fordelt på 4 turbiner med effekt på 42 – 58 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Progress Energy Florida Inc. Det stod utbygd ferdig i 2008. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Landkreis Dortmund. Landkreis Dortmund var en Landkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen som ble opprettet i 1817 etter undergangen av det franske storhertugdømmet Berg og Ruhrdepartementet. Kretsen omfattet størstedelen av området til den nåværende byen Dortmund. I tillegg til byens nåværende forsteder omfattet kretsen også byene Castrop, Lünen og Schwerte. Den 1. april 1887 ble den sørlige delen av kretsen utskilt som Landkreis Hörde. Landkreis Dortmund ble oppløst i 1928. Thirteen. "Thirteen" er en amerikansk dramafilm fra 2003 regissert av Catherine Hardwicke og skrevet av Catherine Hardwicke og Nikki Reed. Handling. En tretten år gammel jentes forhold til sin mor blir satt på prøve når hun oppdager narkotika, sex og småkriminalitet sammen med sin nye kule, men problemfylte beste venn. G. E. Turner kraftverk. G E Turner kraftverk er et varmekraftverk i Volusia County, i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 180 MW fordelt på 2 + 2 turbiner med effekt på hhv 11 – 19 eller 63 – 83 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Progress Energy Florida Inc. Det stod utbygd ferdig i 1974. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Jimmy Hendrickson. James R. «Jimmy» Hendrickson (født 1913 i Eau Claire, Wisconsin, død 18. januar 1948 i Chicago, Illinois) var en amerikansk skihopper som representerte Eau Claire Ski Club. Han begynte med skihopping som seksåring, og som sekstenåring vant han et nasjonalt eliterenn i Saint Paul, Minnesota. I 1934 vant han B-klassen i det nasjonale mesterskapet. De neste årene vant han flere regionale mesterskap, og oppnådde også andre gode plasseringer. Han ble tatt ut til å delta i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, men brakk beinet i et renn kort tid før OL og kunne ikke delta. Hendrickson tjenestegjorde som skisoldat under 2. verdenskrig. Da krigen var slutt, tok han opp igjen skihoppingen. I et renn i Cary Hill i Fox River Grove utenfor Chicago 13. januar 1948 falt han i overgangen til sletta. Han døde av hodeskader på sykehus i Chicago noen timer senere. Eau Claire Ski Clubs hoppbakke bar navnet Hendrickson Hill fra 1950 til 1969, da klubben tok i bruk den nye bakken Silver Mine Hill. Jimmy Hendrickson ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1971. Stock Island kraftverk. Stock Island kraftverk er et varmekraftverk i Monroe County, i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 132 MW fordelt på 9 små turbiner med effekt på 2 – 23 MW hver, avhengig av enhet og sesong. Operatør er energiselskapet til Key West kommune. Det stod utbygd i en rekke trinn i årene 1965–2006. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Suwannee River kraftverk. Suwannee River kraftverk er et varmekraftverk i Suwannee County, i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 208 MW fordelt på 4 turbiner med effekt på 30 – 75 MW hver, avhengig av enhet og sesong. Operatør er energiselskapet Progress Energy Florida Inc. Det stod utbygd ferdig i 1956, med utvidelse i 1980 da anlegget fikk den fjerde turbinen. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Gadsby gasskraftverk. Gadsby gasskraftverk er et varmekraftverk i Salt Lake County, i delstaten Utah i det vestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 350 MW fordelt på 5 + 1 turbiner med effekt på hhv 47 – 69 eller 104 – 114 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet PacifiCorp Inc. Det stod utbygd ferdig i hhv 1955 og 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. West Valley kraftverk. West Valley kraftverk er et varmekraftverk i Salt Lake County, i delstaten Utah i det vestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 206 MW fordelt på 5 like store turbiner med effekt på 53 – 55 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet CER Generation LLC. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass, og noe fyringsolje. Fredonia kraftverk. Fredonia kraftverk er et varmekraftverk i Skagit County, i delstaten Washington i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 344 MW fordelt på 2 + 2 turbiner med effekt på hhv 59 eller 129 eller 104 – 114 MW hver. Operatør er energiselskapet Puget Sound Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1984 og deretter i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Tenaska Ferndale kraftverk. Tenaska Ferndale kraftverk er et varmekraftverk i Whatcom County, i delstaten Washington i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 344 MW fordelt på 3 turbiner med effekt på 72 – 103 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Tenaska Washington Partners LP. Det stod utbygd ferdig i 1994. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Whitehorn kraftverk. Whitehorn kraftverk er et varmekraftverk i Whatcom County, i delstaten Washington i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 170 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 63 – 85 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Puget Sound Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1981. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Goldendale kraftverk. Goldendale (gass)kraftverk er et varmekraftverk i Klickitat County, i delstaten Washington i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 280 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 77 – 171 MW hver. Operatør er energiselskapet Puget Sound Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 2004. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Frederickson kraftverk. Frederickson (gass)kraftverk er et varmekraftverk i Pierce County, i delstaten Washington i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 175 MW fordelt på 2 like store turbiner med effekt på 63 – 89 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Puget Sound Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1981. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Paranal-observatoriet. Paranal-observatoriet (spansk: Observatorio Paranal) er et astronomisk observasjonsenter i Cerro Paranal (Chile). Det drives av Det europeiske sørobservatorium (ESO). Encogen kraftverk. "Må ikke forveksles med Enecogen gasskraftverk i Nederland." Encogen (gass)kraftverk er et varmekraftverk i Whatcom County, i delstaten Washington i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 176 MW fordelt på 4 turbiner med effekt på 31 – 60 MW hver. Operatør er energiselskapet Puget Sound Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1993. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Kreis Iserlohn. Kreis Iserlohn er en tidligere Landkreis i den nordvestlige delen av Sauerland i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen og senere i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen ble opprettet i 1817. Den 1. januar 1975 ble Kreis Iserlohn slått sammen med Kreis Lüdenscheid, den kretsfrie byen Iserlohn og byen Balve fra Kreis Arnsberg til den nye Märkischer Kreis. Coyote Springs II gasskraftverk. Coyote Springs II gasskraftverk er et varmekraftverk i Morrow County, i delstaten Oregon i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 302 MW fordelt på 2 + 2 turbiner med effekt på 94 – 185 MW hver. Operatør er energiselskapet Avista Corp. Det stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Coyote Springs kraftverk. Coyote Springs I kraftverk er et varmekraftverk i Morrow County, i delstaten Oregon i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 245 MW fordelt på 2 turbiner med effekt på 75 – 186 MW hver. Operatør er energiselskapet Portland General Electric Company. Det stod utbygd ferdig i 1995. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Rathdrum kraftverk. Rathdrum kraftverk er et varmekraftverk i Kootenai County, i delstaten Idaho i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 276 MW fordelt på blant annet 2 gass-fyrte turbiner med effekt på 66 – 88 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Avista Corp. Det stod utbygd ferdig i 1995. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass, og noe fyringsolje. Evander Andrews kraftverk. Evander Andrews kraftverk er et varmekraftverk i Elmore County, i delstaten Idaho i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 273 MW fordelt på 2 + 1 turbiner med effekt på hhv 50 eller 173 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Idaho Power Co. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Bennett Mountain kraftverk. Bennett Mountain kraftverk er et varmekraftverk i Elmore County, i delstaten Idaho i det nordvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 173 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet Idaho Power Co. Det stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Norwalk Harbor kraftverk. Norwalk Harbor kraftverk er et varmekraftverk i Fairfield County, i delstaten Connecticut i det nordøstre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 343 MW fordelt på 1 + 2 turbiner med effekt på hhv 12 eller 163 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet NRG Norwalk Harbor Co. Det stod utbygd ferdig i 1966. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Keegan Bradley. Keegan Bradley (født 7. juni 1986) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Bradley ble profesjonell i 2008, og debuterte på Hooters Tour, der han vant to turneringer. Han spilte i 2010 på Nationwide Tour, før han i 2011 var kvalifisert for PGA-touren. Allerede i sin første sesong på PGA-touren vant han HP Byron Nelson Championship i et omspill. I august samme år vant han sin første major-turnering, PGA Championship etter omspill med Jason Dufner. Etter endt sesong ble han kåret til Årets nykommer (Rookie of the year) på PGA-touren. I August 2012, året etter hans seneste seier på PGA-Touren, vant han igjen på touren, etter at Jim Furyk kollapset på siste hullet under WGC-Bridgestone Invitational. Jason Dufner. Jason Dufner (født 24. mars 1977) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Dufner ble profesjonell i 2000. Han spilte på Nationwide Tour før han kvalifiserte seg for PGA-touren i 2004, men måtte tilbake til Nationwide. I 2007 var han tilbake på PGA-touren. I 2011 tapte han et omspill om seieren i Waste Management Phoenix Open tidlig i sesongen. Dufners beste plassering i en major-turnering før andreplassen i PGA Championship i 2011 var en delt femteplass i samme turnering i 2010. Wallingford gasskraftverk. Wallingford gasskraftverk er et varmekraftverk i New Haven County, i delstaten Connecticut i det nordøstre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 250 MW fordelt på 5 turbiner med effekt på 38 – 50 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet PPL Wallingford Energy LLC. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Kreis Meschede. Kreis Meschede er en tidligere Landkreis i Sauerland i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen og senere i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen ble opprettet i 1832. Fra 1939 til 1969 hadde den navnet Landkreis Meschede. Den 1. januar 1975 ble Kreis Meschede slått sammen med Kreis Arnsberg og Kreis Brilon til den nye Hochsauerlandkreis. PPG gasskraftverk. PPG gasskraftverk er et varmekraftverk i Calcasieu County, i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 338 MW fordelt på 6 turbiner med effekt på 50 – 77 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet PPG Industries Inc. Det stod utbygd ferdig i 1978, og utvidet i 1986. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Louis Doc Bonin kraftverk. Louis Doc Bonin kraftverk er et varmekraftverk i Lafayette County, i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 6 turbiner med effekt på 45 – 187 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er det fylkeseide energiselskapet Lafayette Utilities Systems LLC. Det stod utbygd ferdig i 1965, og utvidet i 1977. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Hargis-Hebert gasskraftverk. Hargis-Hebert gasskraftverk er et varmekraftverk i Lafayette County, i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på101 MW fordelt på 2 turbiner. Operatør er det fylkeseide energiselskapet Lafayette Utilities Systems LLC. Det stod utbygd ferdig i 2006. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. T. J. Labbe gasskraftverk. T J Labbe gasskraftverk er et varmekraftverk i Lafayette County, i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 101 MW fordelt på 2 turbiner. Operatør er det fylkeseide energiselskapet Lafayette Utilities Systems LLC. Det stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Calcasieu gasskraftverk. Calcasieu gasskraftverk er et varmekraftverk i Calcasieu County, i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 322 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Entergy Gulf States Louisiana LLC. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. McIntosh gasskraftverk. "Anlegget må ikke forveksles med McIntosh kraftverk i Georgia, McIntosh 3 kraftverk og McIntosh 5 kraftverk i Florida." McIntosh gasskraftverk er et varmekraftverk i Washington County, i delstaten Alabama i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 3 like store turbiner med effekt på 110 – 120 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet PowerSouth Energy Cooperative. Det stod utbygd ferdig i 1991, og utvidet i 1998. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. BTEC Southaven gasskraftverk. BTEC Southaven gasskraftverk er et varmekraftverk i De Soto County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 336 MW fordelt på 4 like store turbiner med effekt på 75 – 86 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet PowerSouth Energy Cooperative. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Crossroads gasskraftverk. Crossroads gasskraftverk er et varmekraftverk i Coahoma County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 308 MW fordelt på 4 like store turbiner med effekt på 77 MW hver. Operatør er energiselskapet til Clarksdale kommune. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. L. L. Wilkins gasskraftverk. L L Wilkins gasskraftverk er et varmekraftverk i Coahoma County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 55 MW fordelt på 4 små turbiner med effekt på 6 – 25 MW hver. Operatør er energiselskapet til Clarksdale kommune. Det stod utbygd ferdig i 1965, og utvidet i 1971 og 1996. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Jack Watson gasskraftverk. Jack Watson gasskraftverk er et varmekraftverk i Harrison County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 4 turbiner med effekt på 42 – 109 MW hver. Operatør er energiselskapet Mississippi Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1962, og utvidet i 1970. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Sweatt gasskraftverk. Sweatt gasskraftverk er et varmekraftverk i Lauderdale County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 137 MW fordelt på 3 turbiner med effekt på 36 – 49 MW hver. Operatør er energiselskapet Mississippi Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1953, og utvidet i 1973. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Eaton gasskraftverk. Eaton gasskraftverk er et varmekraftverk i Forrest County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 78 MW fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Mississippi Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1949. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Chevron Oil gasskraftverk. Chevron Oil gasskraftverk er et varmekraftverk i Jackson County, i delstaten Mississippi i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 5 turbiner med effekt på 15 – 101 MW hver. Operatør er energiselskapet Mississippi Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1971, og utvidet i 1994. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Big Sandy gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Big Sandy kullkraftverk i Kentucky." Big Sandy gasskraftverk er et varmekraftverk i Wayne County, i delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 336 MW fordelt på 6 like store turbiner med effekt på 50 – 57 MW hver, avhengig av sesong. Operatør er energiselskapet Tenaska Frontier Partners Ltd. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. St. Charles gasskraftverk. St Charles gasskraftverk er et varmekraftverk i St. Charles County, i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 324 MW fordelt på 4 + 2 turbiner, på hhv 10 – 50 MW hver, eller 126 MW hver. Operatør er energiselskapet Dow Chemical Co. Det stod utbygd ferdig i 1987 og utvidet i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Lake Creek kraftverk. Lake Creek kraftverk er et varmekraftverk i McLennan County, i delstaten Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 317 MW fordelt på 2 turbiner, på hhv 87 og 236 MW hver. Operatør er energiselskapet Luminant Generation Co LLC. Det stod utbygd ferdig i 1953 og utvidet i 1959. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass eller fyringsolje. Ocotillo gasskraftverk. Ocotillo gasskraftverk er et varmekraftverk i Maricopa County, i delstaten Arizona i det sørvestlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 333 MW fordelt på 2 + 2 turbiner, på hhv 53 MW hver, eller 114 MW hver. Operatør er energiselskapet Arizona Public Service Co. Det stod utbygd ferdig i 1960 og utvidet i 1973. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass eller fyringsolje. H. Wilson Sundt gasskraftverk. H Wilson Sundt gasskraftverk er et varmekraftverk i Pima County, i delstaten Arizona i det sørvestlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 316 MW fordelt på 2 + 3 turbiner, på hhv 27 MW hver, eller 110 MW hver. Operatør er energiselskapet Tuscon Electric Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1960 og utvidet i 1972. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass eller fyringsolje. North Loop gasskraftverk. H Wilson Sundt gasskraftverk er et varmekraftverk i Pima County, i delstaten Arizona i det sørvestlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 108 MW fordelt på 4 turbiner, på 27 MW hver. Operatør er energiselskapet Tuscon Electric Power Co. Det stod utbygd ferdig i 1972 og utvidet i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass eller fyringsolje. Yucca gasskraftverk. Yucca gasskraftverk er et varmekraftverk i Yuma County, i delstaten Arizona i det sørvestlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 277 MW fordelt på 6 turbiner, på hhv 18 – 87 MW hver. Operatør er energiselskapet Arizona Public Service Co. Det stod utbygd ferdig i 1973 og utvidet i 2008. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass eller fyringsolje. Pinckneyville kraftverk. Pinckneyville kraftverk er et varmekraftverk i Perry County, i delstaten Illinois i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 8 turbiner, på 40 – 50 MW hver. Operatør er energiselskapet Union Electric Co. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Raccoon Creek gasskraftverk. Raccoon Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Clay County, i delstaten Illinois i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 320 MW fordelt på 4 like store turbiner, på 76 – 114 MW hver. Operatør er energiselskapet Union Electric Co. Det stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Fisk Street kraftverk. Fisk Street kraftverk er et varmekraftverk i Cook County, i delstaten Illinois i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 8 turbiner, på 23–38 MW hver. Operatør er energiselskapet Midwest Generations LLC. Det stod utbygd ferdig i 1968. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Kinmundy gasskraftverk. Kinmundy gasskraftverk er et varmekraftverk i Marion County, i delstaten Illinois i det nordlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 270 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Union Electric Co. Det stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Hutchinson gasskraftverk. Hutchinson gasskraftverk er et varmekraftverk i Reno County, i delstaten Kansas i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 328 MW fordelt på 7 turbiner, på 71 eller 172 MW hver. Operatør er energiselskapet Westar Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1965 og utvidet i 1974. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Tecumseh gasskraftverk. Tecumseh gasskraftverk er et varmekraftverk i Shawnee County, i delstaten Kansas i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 58 MW fordelt på 2 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Westar Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1972. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Emporia gasskraftverk. Emporia gasskraftverk er et varmekraftverk i Lyon County, i delstaten Kansas i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 323 MW fordelt på 4 + 1 turbiner, på 54 eller 187 MW hver. Operatør er energiselskapet Westar Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 2008. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Abilene gasskraftverk. Abilene gasskraftverk er et varmekraftverk i Dickinson County, i delstaten Kansas i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 77 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet Westar Energy Inc. Det stod utbygd ferdig i 1973. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. South Harper gasskraftverk. South Harper gasskraftverk er et varmekraftverk i Cass County, i delstaten Missouri i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 320 MW fordelt på 3 like store turbiner, på 105 – 117 MW hver. Operatør er energiselskapet Kansas City Power & Light Greater Missouri (KCP&L) LLC. Det stod utbygd ferdig i 2005. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Ralph Green gasskraftverk. Ralph Green gasskraftverk er et varmekraftverk i Cass County, i delstaten Missouri i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 74 MW fordelt på 1 turbin. Operatør er energiselskapet Kansas City Power & Light Greater Missouri (KCP&L) LLC. Det stod utbygd ferdig i 1981. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Lake Road gasskraftverk (Missouri). "Må ikke forveksles med Lake Road gasskraftverk i Connecticut." Lake Road gasskraftverk er et varmekraftverk i Buchanan County, i delstaten Missouri i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 145 MW fordelt på 4 turbiner, på 11 – 84 MW hver. Operatør er energiselskapet Kansas City Power & Light Greater Missouri (KCP&L) LLC. Det stod utbygd ferdig i 1958 og utvidet i 1974. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass eller fyringsolje. Kansas City International gasskraftverk. Kansas City International gasskraftverk er et varmekraftverk i Platte County, i delstaten Missouri i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 36 MW fordelt på 2 like store turbiner, på 18 MW hver. Operatør er energiselskapet Kansas City Power & Light Greater Missouri (KCP&L) LLC. Det stod utbygd ferdig i 1977. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Greenwood gasskraftverk (Missouri). "Må ikke forveksles med Greenwood gasskraftverk i Michigan." Greenwood gasskraftverk er et varmekraftverk i Jackson County, i delstaten Missouri i det sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 244 MW fordelt på 4 like store turbiner, på 61 MW hver. Operatør er energiselskapet Kansas City Power & Light Greater Missouri (KCP&L) LLC. Det stod utbygd ferdig i 1975 og utvidet i 1979. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Northeast gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Northeast kraftverk i Missouri." Northeast gasskraftverk er et varmekraftverk i Macomb County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 73 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Detroit Edison Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass. Fermi gasskraftverk. Fermi gasskraftverk er et varmekraftverk i Monroe County i Michigan, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 64 MW, fordelt på 4 turbiner på 16 MW hver. Operatør er energiselskapet Detroit Edison Co LLC. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1966. Brenselkilden er naturgass, bare unntaksvis fyringsolje. Kern River gasskraftverk. Kern River (Cogen) gasskraftverk er et varmekraftverk i Kern County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 308 MW, fordelt på 10 turbiner. Operatør er energiselskapet Chevron USA Inc. ANlegget består strengt tatt av to kraftverk, "Fee" fra 1986-87 og naboinstallasjonen "Eastridge" fra 1988. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1988. Anlegget har 7 turbiner med kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Cymric gasskraftverk. Cymric (Cogen) gasskraftverk er et varmekraftverk i Kern County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 26 MW, fordelt på 8 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Chevron USA Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1982 og utvidet i 1988. Alle turbiner med kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Taft 26C gasskraftverk. "Må ikke forveksles med det gass-fyrte Taft kraftverk i Louisiana." Taft 26 (Cogen) gasskraftverk er et varmekraftverk i Kern County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 12 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Chevron USA Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1982. Alle turbiner med kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Liste over svenske golfspillere med seire på PGAs hovedtourer. Jesper Parnevik har 5 seire på PGA-touren og 4 seire på Europatouren Annika Sörenstam er en av de største innen damegolf med 72 seire på LPGA, 17 seire på LET, og 10 major-turneringer Jocke Haeggman har tre seire på Europatouren, og var første svenske i Ryder Cup (1993) Per-Ulrik Johansson vant seks ganger på Europatouren, og ble Årets nykommer i 1991 Robert Karlsson har 11 seire på Europatouren Liste over svenske golfspillere med seire på PGAs hovedtourer omfatter mannlige og kvinnelige svenske golfspillere som har vunnet på enten PGA-touren, Europatouren, LPGA-touren eller Ladies European Tour. Satellitt-tourer som Nationwide Tour og Challenge Tour er ikke medregnet. Siden Gunnar Muellers debut på Europatouren i 1973, har en rekke svenske golfspillere spilt på de fire store profesjonelle tourene. I 1983 startet det svenske golfforbundet et prosjekt der amatører og profesjonelle deltok i de samme konkurransene, såkalt «öppen golf», for å heve nivået på amatørene samt gjøre dem bedre forberedt på å møte proffkonkurranse. Samme år ble "Team SAAB" opprettet, et prosjekt der de tre mest lovende golfspillerne, Ove Sellberg, Mats Lanner og Magnus Persson inngikk. Sellberg ble den første svensken til å vinne på Europatouren da han vant matchspillkonkurransen Epson Grand Prix i 1986. Året etter vant Lanner i samme turnering. Dermed hadde to Team SAAB-medlemmer vunnet to turneringer i løpet av fire år etter opprettelsen av prosjektet. I mellomtiden hadde Anders Forsbrand blitt den første svenske som vant en slagspillkonkurranse, Swiss Open. Women Professional Golfers' European Tour ble etablert i 1979. Allerede i 1980 vant en svensk kvinne, Kärstin Ehrnlund, en turnering på touren. I 2012 vant Caroline Hedwall den 79. svenske turneringsseieren på den europeiske profesjonelle kvinnetouren, nå kalt Ladies European Tour. Svenske golfere med seire på PGAs hovedtourer. (*) På daværende tidspunkt kun major-turnering på LET. Evian blir major på begge tourer 2013, Women's British Open ble det i 2001. El Segundo Cogen gasskraftverk. "Må ikke forveksles med El Segundo gasskraftverk i samme delstat." El Segundo Cogen gasskraftverk er et varmekraftverk i Los Angeles County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 137 MW, fordelt på 6 turbiner. Operatør er energiselskapet Chevron USA Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1975, med utvidelser i 1987 og 1996. Alle turbiner med kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Dynergy Oakland oljekraftverk. Dynergy Oakland oljekraftverk er et varmekraftverk i Alameda County i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 223 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Dynergy Oakland Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1978. Anlegget har 7 turbiner med kogenerasjon. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Tiverton gasskraftverk. Tiverton gasskraftverk er et varmekraftverk i Newport County i Rhode Island, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 285 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Tiverton Power Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Verso Paper kraftverk. Verso Paper kraftverk er et varmekraftverk i Hancock County i Maine, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 276 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet Chevron USA Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1965, og utvidet i 1988 og 2001. Brenselkilden er naturgass, fyringsolje og koksgass. Vienna Operations oljekraftverk. Vienna Operations (olje)kraftverk er et varmekraftverk i Dorchester County i Maryland, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 183 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet NRG Vienna Operations Inc. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972. Brenselkilden er fyringsolje. Lieberman kraftverk. Lieberman kraftverk er et varmekraftverk i Caddo County i Louisiana, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 270 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Southwestern Electric Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1959. Brenselkilden er naturgass (50 MW) og fyringsolje (220 MW). Buzzard Point kraftverk. Buzzard Point kraftverk er et varmekraftverk i Washington, DC i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 270 MW, fordelt på 15 like store turbiner a 18 MW hver. Operatør er energiselskapet Potomac Power Resources Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1968. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Afton kraftverk. Afton kraftverk er et varmekraftverk i Dona Ana County i delstaten New Mexico i det sørvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 252 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Public Service Company of New Mexico Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002 med utvidelser i 2007. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass og fyringsolje. Rio Grande kraftverk. Afton kraftverk er et varmekraftverk i Dona Ana County i delstaten New Mexico i det sørvestre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 246 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet El Paso Electric Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1956 med utvidelser i 1972. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass og fyringsolje. Brunot Island gasskraftverk. Brunot Island gasskraftverk er et varmekraftverk i Allegheny County i delstaten Pennsylvania i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 245 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Orion Power Midwest LP. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1974. Brenselkilden er hovedsakelig naturgass. Cromby kraftverk. Brunot Island gasskraftverk er et varmekraftverk i Chester County i delstaten Pennsylvania i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 214 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er energiselskapet Exelon Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1955 med utvidelser i 1967. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Chester kraftverk. Chester kraftverk er et varmekraftverk i Chester County i delstaten Pennsylvania i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 56 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Operatør er energiselskapet Exelon Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1969. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Schuylkill kraftverk. Schuylkill kraftverk er et varmekraftverk i Philadelphia County i delstaten Pennsylvania i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 216 MW, fordelt på 4 turbiner. Operatør er energiselskapet Exelon Power Co. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1958 med utvidelser i 1971. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Maalaea oljekraftverk. Maalaea oljekraftverk er et varmekraftverk i Maui County i delstaten Hawaii i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 230 MW, fordelt på 21 små turbiner. Operatør er energiselskapet Maui Electric Co Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1972 med utvidelser i 1987. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Kahului oljekraftverk. Kahului oljekraftverk er et varmekraftverk i Maui County i delstaten Hawaii i det østre USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 34 MW, fordelt på 4 små turbiner. Operatør er energiselskapet Maui Electric Co Ltd. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1949 med utvidelser i 1966. Brenselkilden er hovedsakelig fyringsolje. Tudeh-partiet. Tudehpartiet (farsi حزب توده ایران (Hezb-e Tudeh Iran), 'Det iranske folkepartiet') er et iransk politisk parti. Det ble dannet i 1941, med Soleiman Mohsen Eskandari som leder. Det hadde stor betydning i de første årene etter dannelsen, og i kampen for å nasjonalisere "Anglo-Iranian Oil Company". Betydningen ble mindre etter det USA-støttede statskuppet i 1953 mot den venstreorienterte statsministeren Muhammed Mossadegh. Partiet finnes ennå, men i årene etter den iranske revolusjon i 1979 ble det svekket av sterk forfølgelse. Den islamistiske regjeringen slo hardt ned på partiet i 1982, og henrettet mange av medlemmene i 1988, da et stort antall politiske fanger ble drept i Iran. Liste over kulturminner i Østfold. Liste over kulturminner i Østfold er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Akershus. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Akershus. Liste over kulturminner i Akershus er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Akershus. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Sentrum (Oslo). Liste over kulturminner i Sentrum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sentrum i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sentrum Kulturminner Liste over kulturminner i Hedmark. Liste over kulturminner i Hedmark er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hedmark. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Oppland. Liste over kulturminner i Oppland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Oppland. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Buskerud. Liste over kulturminner i Buskerud er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Buskerud. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Aust-Agder. Liste over kulturminner i Aust-Agder er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Aust-Agder. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Telemark. Liste over kulturminner i Telemark er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Telemark. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Vestfold. Liste over kulturminner i Vestfold er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vestfold. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Vest-Agder. Liste over kulturminner i Vest-Agder er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vest-Agder. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Rogaland. Liste over kulturminner i Rogaland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rogaland. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Hordaland. Liste over kulturminner i Hordaland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hordaland. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Sogn og Fjordane. Liste over kulturminner i Sogn og Fjordane er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sogn og Fjordane. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Møre og Romsdal. Liste over kulturminner i Møre og Romsdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Møre og Romsdal. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Sør-Trøndelag. Liste over kulturminner i Sør-Trøndelag er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sør-Trøndelag. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Nord-Trøndelag. Liste over kulturminner i Nord-Trøndelag er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nord-Trøndelag. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Nordland. Liste over kulturminner i Nordland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nordland. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Troms. Liste over kulturminner i Troms er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Troms. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner i Finnmark. Liste over kulturminner i Finnmark er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Finnmark. Listen er oppdelt i egne lister for hver enkelt kommune. Liste over kulturminner på Svalbard. Liste Svalbard Runnymede Trust. The Runnymede Trust er en tenketank i Storbritannia som bekjemper rasisme og diskriminering, og arbeider for et multikulturelt og tolerant samfunn. Institusjonen ledes av Rob Berkeley og styret av Clive Jones. Den ble etablert i 1968 av Jim Rose og Anthony Lester. Tenketanken prøver bl.a. å påvirke lovverket for å få bukt med rasisme og diskriminering. Renaults Formel 1-resultater. Tabellene under gir en fullstendig og detaljert oversikt over resultater i Formel 1-mesterskapet for Renault F1 siden. Den første tabellen viser resultatene til fabrikksteamet Renault, og den nederste tabellen viser resultatene til team som Renault har vært motorleverandør til. Som motorleverandør. __FORCETOC__ Varzob. Varzob er en elv som renner gjennom Varzob-dalen nord for hovedstaden Dusjanbe i Tadsjikistan. Elven og dalen er 72 km lang og har et fall på 1500 m fra sin start i fjellene til sitt utløp på slettelandet. Før elven når slettelandet hvor Dusjanbe ligger, skifter den navn til Dusjanbinka. Fra Dusjanbe renner elven vestover til sitt utløp i elven Kofarnihon. Dalen som Varzob renner gjennom er et yndet rekreasjonsområde for innbyggerne i Dusjanbe. Spesielt i helgene strømmer folk til Varzob for adspredning, hvile og for å slippe unna varmen i hovedstaden. Mange av sommerhusene og hagene i dalen utenfor Dusjanbe eies av folk fra Dusjanbe som et hjem nummer to. Lokale innbyggere driver restaurant og tehus i dalen om sommeren, og reiser til Dusjanbe om vinteren på jakt etter arbeid. Gjennom dalen går også veien (M34) som knytter Dusjanbe til de nordlige deler av Tadsjikistan: Ferganadalen, Istaravshan, Khujand og Panjakent. Gjennom Hissor-kanalen renner vann fra Varzob-elven til vanning av landbruksområdene i Hissor-dalen. Ved sitt utløp har Varzob-elven bare 20% av sin egentlige vannføring. Det er en rik og mangfoldig flora langs Varzob-elven. Her vokser blant annet einer, valnøtt, epler, kirsebærplomme og hagtorn. Varzob-elven har et forurensningsproblem. Kloakk og søppel føres med elven mot Dusjanbe, og bringer med seg infeksjoner, virus og sykdommer som bl.a. tyfus og gulsott. Selv om vannet renses og filtreres før det når Dusjanbe, har mange den oppfatning at infeksjoner ofte når byen og forurenser vannet der. Bagn kirkested. Bagn kirkested omfatter Bagn kirke, Bagn kirkegård, tomta etter Ulekjørka med dennes gravplass, og den gamle kirkevollen med Olavskilda. Reinli kirkested. Reinli kirkested omfatter Reinli kapell, Reinli stavkirke, Reinli kirkegård og besøkssenteret ved stavkirken. Stavkirken er regnet som den egentlige kirken i Reinli, mens kapellet er for ordinær kirkelig forsamling. Christianssands Møller. Christianssands Møller er en møllevirksomhet som holdt til ved Grimsbekken som har sitt løp fra dammen ved Møllevann i Kristiansand. Virksomheten er avviklet og i dag står bare bygningene igjen på stedet. Kornsiloen på Silokaia Kornsiloen på kai 13 oppført på slutten av 1930-tallet på Odderøya er tegnet av Sverre Aasland og Arne Korsmo for Christianssands Møller og er karakterisert som et «fremragende, selvstendig og arkitektonisk gjennomførte arbeid», og bygningen ble tildelt Houens fonds diplom i 1939. Historikk. i 1787 ble gården Grim med påstående møllebruk og dammer overdratt til Peder Mørch. Eiendommen forble på familien Mørchs hender fram til 1871 da den ble solgt til Kristiansand kommune. Tre år senere ble møllen solgt videre til et interessentskap bestående av stadshauptmand H.G. Kirsebom og kjøpmennene Joh. P. Johnsen A. Olsen, S.P. Dahm samt brødrene Rosenkilde. Etter fire års drift selger disse selskapet til Christiansen & Co. som endret navnet til «Christiansens Møller». I neste omgang ble selskapet solgt til nye interessenter med Joh. P. Johnsen i spissen og det nye selskapet fikk navnet "Christianssands Møller". Produksjonen var ca 200 tønner pr. dag. I 1896 ble selskapet omdannet til et aksjeselskap med 160 000 kr i aksjekapital. I april 1896 ble møllen rammet av en stor brann og og man vurderte å flytte den ned til havnen. I 1901 besluttet eierne imidlertid å utvide aksjekapitalen til 375 000 kroner og gjenoppbygge møllen. I 1902 stod den nye møllen klar og driften ble gjenopptatt. Selskapet har siden vært i full drift og ble i 1988 overtatt av Noragruppen. Virksomheten i selskapet Christianssands Møller ble nedlagt i april 2008 etter 370 års virksomhet. Vang kirkested. Vang kirkested omfatter Vang kirke, dennes kirkegård og stedet til den tidligere Vang stavkirke. Stavkirken ble i 1842 flyttet til Karpacz i Karkonosze hvor den er kjent som "Kościół Górski Naszego Zbawiciela" («Vår Frelsers fjellkirke»). Øye kirkested. Øye kirkested omfatter Øye kirke, dennes kirkegård og Øye stavkirke. Deler av stavkirken ble gjenfunnet under golvet i kirken under restaureringsarbeid og ble senere gjenreist, Barokkobo. Barokkobo er en variant av obo som ble utviklet i musikkmiljøet rundt franskekongens hoff på midten av 1600-tallet, blant annet av Jean de Hotteterre. I dag brukes instrumentet under historisk informerte oppføringer av barokkmusikk. Med utgangspunkt i skalmeien ble instrumentet utstyrt med en snevrere mensur, sjallstykket ble endret og instrumentet fikk to klaffer for de dypeste tonene. Den viktigste endringen var likevel at det dobbelte rørbladet nå ble holdt direkte mellom spillerens lepper, mens det for forløperen verken ble holdt helt inne i munnen (uten at musikeren dermed berørte dobbeltrørbladet) eller var beskyttet av en beholder. I barokken ble oboen spilt av blokkfløytistene, da grepene stort sett var like Som for alle sopraninstrumenter i barokkorksteret spilte oboen svært ofte colla parte med fiolinene. Etter barokktiden fikk oboen litt om senn flere halvtonehull og ble forsynt med et stadig mer forbedret system av klaffer samt en enda trangere boring, og utviklet seg etterhvert til den moderne oboen. Men samtidig forsvant barokkoboens spesielle klangegenskaper til fordel for en mer bærende lyd og en jevnere intonasjon og lydstyrke. Colla parte. Colla parte, forkortet "c.p", er en musikalsk anvisning som opprinnelig ble brukt i kormusikk for å fortelle at instrumentalakkompagnementet (stort sett) skal spilles identisk med korstemmene. Instrumentets funksjon er å støtte sangstemmene eller erstatte manglende stemmer. Et godt eksempel på colla parte er venetiansk flerkorsteknikk. I utvidet forstand og i nyere tid brukes begrepet når akkompagnementet til en enkelt fri hovedsangstemme skal tilpasse seg i rytme, tempo og uttrykk. I partiturer tjener "colla parte" som abbreviatur, og forteller at en av melodilinjens stemme også skal spilles av fløyta eller førstefiolinen uten at stemmen er skrevet ut på et eget system. Slidre kirkested. Slidre kirkested omfatter Slidredomen, dennes kirkegård og den tømrede klokkestøpulen på oversiden av europaveien. Jernstriden i Ruhrområdet. Jernstriden i Ruhrområdet var den største og mest konsekvensfylte arbeidsutestengelse som fant sted under Weimarrepublikken. Utestengelsen pågikk fra 1. november til 3. desember 1928 og rammet mer enn 200 000 arbeidstakere. Den var avgrenset til industriområdet i det rhinsk-westfaliske Ruhrområdet, men fikk konsekvenser for hele det tyske riket. Suck It and See. "Suck It and See" er Arctic Monkeys' fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt sommeren 2011, men allerede i mars samme året ble en forsmak på albumet publisert på bandets hjemmesider. Siden har to singler blitt utgitt. Albumet er et forsøk på å gjenskape deler av lyden fra det første albumet, og trommeslageren Matt Helders sa til musikkmagasinet NME at albumet ville være mer poppete og enkelt enn det forrige albumet, "Humbug". I noen butikker i USA ble et svart klistremerke klistret over tittelen på albumet, siden navnet ble sett på som upassende. Valutareform. Valutareform er betegnelsen på en endring av egenskapene til et lands valuta. Valutaen er definert av det offentlige gjennom egne valutabestemmelser, og angår valutaen innenfor det såkalte valutaområdet, som er et avgrenset geografisk område. Gjennom en valutareform vil det bli satt nye valutakurser for kontanter, bankinnskudd og lovlig gjeld. En valutareform vil også vanligvis medføre endring av navnet til den gjeldende valuta. Haltern am See. Haltern am See, frem til 2001 bare kalt Haltern, er en by langs elven Lippe i den nordlige delen av Ruhrområdet, som på folkemunne regnes som inngangsporten til Münsterland. Byen befinner seg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, og er en middels, kretstilhørig by i Kreis Recklinghausen i Regierungsbezirk Münster. Omgitt av Naturpark Hohe Mark er Haltern innhyllet i skogsområder og er fullstendig fri for industribebyggelse. Den er derfor en ofte besøkt turistby. Historisk regnes byen til Münsterland. J. Philippe Rushton. John Philippe Rushton (født 3. desember 1943, død 2. oktober 2012) var en britisk-kanadisk psykologiprofessor som arbeidet ved University of Western Ontario. Han var velkjent for sine arbeider med raseforskjeller blant annet knyttet til intelligens og kriminalitetstilbøyelighet som han blant annet la fram i sin bok "Race, Evolution and Behavior" fra 1996. Hans arbeid på disse områdene har blitt kritisert av andra forskere og andre for å være rasistiske. Trollfest. Trollfest er et norsk folk metal-band som ble stiftet i 2004 i Oslo. De er kjent for å ha humoristiske tekster som omhandler fest og fyll. Sorte Muld. a>er og gullperler fra Sorte Muld «Sorte Muld» er en meget rik jernalderboplass, sannsynligvis en meget tidlig bydannelse fra jernalderen, ved Svaneke på Bornholm, Danmark. Stedet, som ligger ca. to kilometer inne i landet, har fått navnet etter den påfallende mørke og usedvanlig frodige matjorda på stedet. Allerede fra 1700-tallet er det kjent at det er funnet gjenstander i pløyelaget, også av gull. I årene 1948-53 åpnet professor Ole Klindt-Jensen et begrenset felt, og konstaterte at det svarte jordsmonnet er kulturlag fra en omfattende jernalderbosetning. Han kunne konstatere at det hadde stått flere hus på stedet, men at lagene var så sammensatte at de var usedvanlig vanskelige å tolke. I 1985 fant amatørarkeologer en del gullgubber i markoverflaten, og det ble åpnet nye utgravninger fram til 1987. I disse kom det fram et omfattende gjenstandsmateriale, blant annet hele 2300 gullgubber. I 1998 ble det satt inn nye undersøkelser med kjerneboring. Ved måling av fosfatverdiene i undergrunnen kom det fram et interessant mønster. Det later til å ha vært en stor sentralplass, med flere mindre bosetningskonsentrasjoner omkring. Det hele dekker ca. en kvadratkilometer. Funnene fra Sorte Muld er utstilt ved Nationalmuseet i København og ved Bornholms Museum i Rønne. Naturpark Hohe Mark. Beliggenheten til Naturpark Hohe Mark Naturpark Hohe Mark er den største naturparken i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Naturparken har et areal på 1040,87 km². Prins Frans. Frans (eller Frands, Frants, Frantz, født 15. juli 1497, død mars 1511) var den yngste sønn til kong Hans og dronning Christine. Han var oppkalt etter den hellige Frans av Assisi, og hadde et nært forhold til sin mor. Han bodde hos henne i Odense på Næsbyhoved slott inntil han kom til hoffet i København i 1509. Den lille Frans var syk i mars 1511 kort tid før hans død. I følge gravskriften ble han bortrevet av den dødbringende pest, og ble begravet 1. april 1511 foran høyalteret i Grøbrødre klosterkirke i Odense. Dronningen påkostet bl.a. et stort stenepitafium med kongeparet og prins Frans i full figur, samt en enestående altertavle av hoffkunstneren Claus Berg, hvor Frans er avbildet sammen med resten av kongefamilien. Foreldrene ble omsider begravet på hver side av ham. Da kirken siden skulle rives, ble lik og minnesmerker i 1805 flyttet over til St. Knuds kirke. Wetter (Ruhr). Wetter er en middelstor kretstilhørende by i den sørøstlige delen av Ruhrområdet i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Wetter tilhører Ennepe-Ruhr-Kreis i Regierungsbezirk Arnsberg, er medlem av det interkommunale samarbeidet Regionalverband Ruhr og av landskapsforbundet Westfalen-Lippe. Wetter befinner seg ca 20 minutter med jernbane eller bil fra de tre storbyene Dortmund, Hagen og Bochum Byen har et areal på 31.47 km² og en befolkning på 28 113 innbyggere (31. desember 2010). Åtlandtunnelen. Åtlandtunnelen er en veitunnel på Europavei 39 i Vest-Agder. Den er 360 meter lang og ble åpnet 1971. Bieheiatunnelen. Bieheiatunnelen også kalt Bieheia tunnel, er en veitunnel på Europavei 18 i Grimstad i Aust-Agder fylke. Den er 149 meter lang og ble åpnet i 1956. Fourvière romerske teater. Fourvière romerske teater er et amfiteater fra romertiden i Fourvièreåsen i Lyon i Frankrike, lokalisert i sentrum av den gamle romerske byen. Teatret ble oppført første gang i år 15. f.Kr. og besto da av et teater på ca 90 meter i diameter, som lå like ved åsen. En utvidelse ble foretatt i begynnelsen av det andre århundret. Teatret hadde da en diameter på 108 meter og plass til 10 000 tilskuere. Fourvière romerske teater er i dag hovedsakelig en turistattraksjon, men brukes også som arena for kulturelle arrangementer. Festivalen Nuits de Fourvière arrangeres årlig på stedet. Teatret er fra 1998 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv sammen med andre historiske steder i Lyon. Det ligger like ved amfiteatret Odeon. Bruråstunnelen. Bruråstunnelen er en veitunnel i nærheten av Vinterkjær ved avkjøring 64 fra Europavei 18 i Aust-Agder fylke. Den er 185 meter lang og ble åpnet i 1960/1961. Christopher Caldwell. Christopher Caldwell (født 1962 i Massachusetts) er en amerikansk politisk journalist og medredaktør av tidsskriftet The Weekly Standard. Han utgav i 2009 boken "Reflections on the Revolution In Europe", som satte et kritisk søkelys på masseinnvandringen av muslimer til Europa. Boken ble oversatt til norsk og publisert i form av nettartikler på nettstedet document.no i 2010. Kim Heger. Kim Heger (født 1959) er dommer i Oslo tingrett. Han er mest kjent for arbeid i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Elymere. En grovt kart over fordelingen av innfødte stammene på Sicilia i oldtiden. Elymere (gresk Ἔλυμοι, latin "Elymi") var den ene av tre opprinnelige folkegrupper som i henhold til den greske historikeren Thukydid var bosatt på Sicilia før grekerne og kartagere ankom og anla kolonier på øya. De to andre folkegruppene var sikanere og sikelere. Elymerne var hovedsakelig bosatt på den vestlige delen av øya. Den forhistoriske byen Segesta var opprinnelig en elymisk bosetning som på 740-tallet f.Kr. ble kolonisert av kartagere, og fra 400-tallet f.Kr. av grekere. Opprinnelse. Kart med tilnærmet plassering av området for elymisk bosetning og viktigste byer. Den nøyaktige opprinnelsen til elymere er ukjent, men det har blitt foreslått, basert på nyere arkeologiske funn, at de kan ha utvandret fra Anatolia til Sicilia. De snakket ikke nødvendigvis et anatolisk språk siden den vestlige delen av Anatolia på den tiden var bosatt av ikke-indoeuropeiske stammer. Grekerne identifiserte dem med etterkommere etter trojanerne. Thukydid hevdet at deres etterkommere var flyktninger fra Troja. Da byen Troja ble ødelagt av akajere (grekere) mot slutten av Trojakrigen, ble det sagt at en gruppe trojanere unnslapp og etter en lang sjøreise over Middelhavet gikk i land på Sicilia. De giftet seg med de innfødte sikanere og etablerte et nytt folk, elymerne. Den romerske dikteren Virgil beskrev dem i sitt epos "Æneiden" som det folket som ble ledet fra Troja av helten Æneas. Sett bort fra den overnevnte mytologiske opprinnelsen, er det lite som er sikkert kjent om elymernes identitet og kultur. De er ikke til å skjelne fra deres sikanerske naboer i de arkeologiske sporene fra tidlig jernalder (ca 1000-ca 500 f.Kr.). Deretter synes de å ha tilpasset seg mange aspekter av den greske kulturen som ble rådende i de greske koloniene på Sicilia. De reiste et bemerkelsesverdig tempel i Segesta og benyttet det greske alfabet for å skrive deres eget språk. Til dags dato har det ikke vært mulig å tolke det elymiske språk. Historie. Elymere opprettholdt vennskapelige forhold og allianser med Kartago, men kom i stadig konflikt med de ekspanderende greske koloniene på vestlige Sicilia, særlig Selinos, dagens Selinunt. Grensetvister med Selinunt brøt ut i full krig ved flere anledninger etter 580 f.Kr. De forsøkte først å alliere seg med atherne mot Selinunt, framprovoserte den katastrofale sicilianske ekspedisjon fra Athen i årene 415-413 f.Kr. Etter dette nederlaget oppmuntret de kartagerne til å angripe Selinunt i 409 f.Kr. og luktes å få sine rivaler ødelagte. Imidlertid vendte de seg mot Kartago i løpet av den første puniske krig og allierte seg isteden med Roma. Elymerne fikk gitt en privilegert status under romersk styre og ble fritatt fra skatt. Dette ble det sagt var i anerkjennelsen av elymernes påståtte slektskap med trojanerne, noe som gjorde dem i slekt med romerne som også hevdet å nedstamme fra Troja. Elymerne synes å ha forsvunnet fra syne under romersk styre, og ble mest sannsynlig assimilert med den øvrige sicilianske befolkningen. Områder med bosetning. Elymerne delte vestlige Sicilia med sikanere, fønikerne og senere grekerne. Deres tre viktigste byer var Segesta, deres politiske sentrum; Eryx (dagens Erice), et religiøst sentrum; og Entella. Andre byer var Elima, Halyciae (referert til som Alicia i moderne italienske kilder), Iatae, Hypana og Drepanon. Reddalskanalen bru. Reddalskanalen bru er en veibru på Europavei 18 i Grimstad Aust-Agder fylke. Brua er 117 meter lang og ble åpnet 1888 i sin nåværende form, men har eksistert i tidligere utgaver siden 927. The Weekly Standard. The Weekly Standard er et amerikansk, politisk uketidsskrift, etablert i 1995. Det har en utpreget nykonservativ profil. 2. serierunde i Premier League 2011/12. 2. serierunde i Premier League 12 begynte lørdag 20. august. Angelic Upstarts. Angelic Upstarts er et Oi!/punk rock-band fra South Shields i England. Bandet ble stiftet i 1977. Karolína Erbanová. Karolína Erbanová (født 27. oktober 1992 i Vrchlabí, Trutnov, Hradec Králové region i Tsjekkiske og slovakiske føderale republikk), er en tsjekkisk skøyteløper som representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun ble juniorverdensmester i Seinäjoki i mars 2011 over distansene 500m, 1000m og 1500m samt sammenlagt. Hun var også med på det tsjekkiske verdenscuplaget i lagtempo som vant lagtempo-cupen sammenlagt i hennes debut-sesong 2008/09 i verdenscupen. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 3 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt i 2 allround-VM. Sprint-VM på skøyter deltatt en gang. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 enkeltdistanse-VM ved 4 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 4 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i 4 VM ved 17 konkurranser. Land Lippe. Land Lippe var en tysk delstat i det nordvestlige Tyskland som ble opprettet i 1945. Land Lippe ble opprettet innenfor den britiske okkupasjonssonen og var etterfølgeren til Fristaten Lippe og Fristaten Schaumburg-Lippe. Staten ble dels innlemmet i Niedersachsen i 1946 og i Nordrhein-Westfalen i 1948. Bat Ye'or. Bat Ye'or (hebraisk בת יאור, «Nilens datter», født i 1933 i Egypt) er et pseudonym for den egyptiskfødte jødiske forfatteren og kommentatoren Gisèle Littman. Hun har skrevet en rekke bøker som for det meste omhandler historien til jøder og kristne i Midtøsten. Her har hun spesielt vært opptatt av såkalt dhimmi-status og hun har benyttet og popularisert begrepet dhimmitude. Hennes mest kjente bok er "Eurabia: The Euro-Arab Axis", utgitt i 2005, som har gitt navn til «Eurabia»-teorien, som i følge Marján og Sapir er en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet». Hun ble flittig sitert av Anders Behring Breivik i hans «manifest». Familien hennes, som var jødisk, forlot Egypt i 1957 etter Israels angrep på Egypt i 1956. De reiste da til Storbritannia, hvor hun bodde i tre år. Hun har siden 1960 vært bosatt i Sveits. Hun har studert arkeologi i to år, men har ingen universitetseksamen. Café Mono. Café Mono er et utested og konsertlokale i Pløensgate, rett ved Youngstorget, i Oslo. Stedet ble etablert i 2001 og drives av Happening AS. Fra å begynne som et rockested, har Mono utviklet seg til å huse et bredt spekter av konserter, samt andre konsepter som performance, teater og dans, litteraturaftener, debattforumet Halvsju og (kultur)politiske møter, i regi av blant annet Klassekampen og Attac. Mono er også hjem for plateselskapet HoneyMilk Records, cocktailbaren "Surround", og det lille spisestedet "Q", som har en egen inngang fra Strøget. Dhimmi. Dhimmi (') er betegnelse på en ikke-muslimsk innbygger som tilhører de såkalte bokens folk (dvs jøder og kristne) i stater som er styrt i henhold til sharia. Status som «dhimmi» innebærer en juridisk særstilling knyttet til den religiøse særstillingen. Opoftetunnelen. Opoftetunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Vest-Agder som går til Opofte. Den er 130 meter lang, og ble åpnet i 1968/1969. Elymisk. Kart med tilnærmet plassering av området for elymisk bosetning og viktigste byer. Elymisk språk er det utdøde språket til oldtidsfolket elymere som bodde på vestsiden av Sicilia. Det er ikke kjent om emymisk var et indoeuropeisk språk. De bevarte kildene er både begrenset og fragmentert, noe som gjør det vanskelig å identifisere dets slektskap med andre regionale språk. Det har vært spekulert at elymisk var beslektet med italiske språk, men denne tolkningen er omstridt. Kun en håndfulle elymiske tekster har blitt bevart. Disse består av noen få stedsnavn og personnavn; flere mynter med gresk skrift gir navnene på elymiske byer; og rundt 170 fragmenter fra keramikk har elymisk tekst formidlet med det greske alfabet, som ble funnet i ruinene av den elymiske byen Segesta. Alle tekstene er datert til mellom 500- og 300-tallet f.Kr. Flertallet av tekstene var meget korte og fragmentariske, kun noen få bokstaver, med et lite antall lengre tekster som åpenbart inneholdt et navn, tidvis fulgt av «Jeg er». En vase funnet ved Montedoro, rundt 15 km sørvest for Palermo, har den eneste kjente fullstendige inskripsjonen på elymisk. En forsøksvis oversettelse har vært: «Jeg [vasen] er [en gave] for/av Ata Tuka». Problemet med identifiseringen av elymisk språk kan bli sammenfattes i to posisjoner: Historiske lingvister er enig at en del merkverdigheter i språket, som ikkealfabetiske symboler gravert på en del fragmenter av dedikasjonsvaser, og genitiv i "-ai" som er funnet på bortimot alle fullstendige sekvenser, og dette betraktes som av ikkegresk og av østlige opprinnelse. Andre lingvister har klassifisert språket som indoeuropeisk på grunnlag av en del likheter med italiske språk. Til dags dato er problemet med dets lingvistiske tilknytning uløselig om ikke nye arkeologiske undersøkelser i elymiske bosetninger kan gi nytt lys. Slaget om Nam Dong. Slaget om Nam Dong var et slag utkjempet under Vietnamkrigen da Viet Cong-geriljaer og soldater fra Vietnams folkehær angrep en sørvietnamesisk sivilgarde-base i et forsøk på å ta kontroll. Angrepet ble slått tilbake, men med store tap. Slaget. Nam Dong-basen lå rundt 50 kilometer vest for Da Nang i en dal i nærheten av grensen til Laos, og var bemannet av sørvietnamesiske personell med amerikanske og australske rådgivere. Basen lå nær Ho Chi Minh-stien, og var et horn i siden for lokale FNL-enheter. FNL igangsatte et overraskelsesangrep basen klokken 2:30 på natten, og nådde de ytre forsvarsverkene hvor sørvietnamesiske spesialstyrker lyktes i å holde ut i fem timer inntil FNL omsider avbrøt operasjonen. Geriljaene trakk seg tilbake i jungelen innen soloppgang. Klokken 9:45 ankom United States Marine Corps-helikoptre for å støtte spesialstyrkene. Ved slagets avslutning hadde 372 allierte soldater holdt tilbake dødelige angrep fra rundt 900 nordvietnamesiske tropper og FNL-soldater, i tillegg til å ha bombardert geriljaer som forsøkte å komme seg inn i dalen. Kaptein R. C. Donlon ble den første amerikaneren til å motta Medal of Honor – "Æresmedaljen" – for å ha drept to FNL-gravere og dermed hindret dem i å bryte inn i basen, selv om han selv fikk splintskader i prosessen. Ettermæle. En australsk soldat, Warrant Officer Kevin Conway, ble foreslått at skulle motta Victoria Cross-medaljen av hans kommandant, Oberst Francis Philip Serong. Medaljen er den høyeste utmerkelsen i det australske militæret. Kevin Conway befant seg under slaget i en av de fremste skyttergravene med den amerikanske sersjanten Gabriel Alamo, som ble drept under det nordvietnamesiske angrepet. Conway bemannet bombekasteren på egenhånd, og holdt fienden tilbake lenge inntil han omsider ble tvunget til å sprenge området han selv befant seg i for å redde basens forsvarsverker. Conway var den første australieren som ble drept under Vietnamkrigen, men mottok aldri noen utmerkelse. Ifølge Serong skyldtes det den amerikanske spesialstyrkepolitikken at Conway ikke mottok Victoria Cross. Sersjant Alamo, som befant seg i den samme skyttergraven, mottok Distinguished Service Cross. Den amerikanske sersjanten Terrance D. Terrin ble også gitt sølvstjernen for modig innsats under slaget. Et av slagene i filmen The Green Berets fra 1968 refererte til slaget om Nam Dong. Slaget om An Lao. Slaget om An Lao fant sted etter at FNL tok kontroll over distrikthovedkvarterene i An Lao, rundt 450 kilometer fra den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon. Geriljaen angrep tidlig på morgenen for å vinne overraskelsesmomentet, angrep troppene som beskyttet gjerdet og satte maskingeværposisjoner ut av funksjon gjennom å kaste granater på disse. And andre angrepsbølge infiltrerte basen og lyktes i å ta kontroll. FNL lyktes deretter i å slå tilbake tallrike forsøk fra Sør-Vietnams hær på å ta tilbake basen. De sørvietnamesiske troppene ankom i store antall i jeeper og pansrede personellkjøretøy. Et amerikansk rekognoseringsteam, som ankom via et helikopter, gikk til angrep på geriljaene og lyktes i å påføre dem store tap, men klarte ikke å bidra til basens gjenerobring. Angrepet markerte at Vietnamkrigen gikk inn i en ny fase. Geriljaenhetene, som nå var blitt sterke nok til å måle seg med regjeringshæren, endret taktikk fra småskala geriljakrig til direkte og mer intens krigføring. Dette var to av de tre leddene som FNLs strategi bestod av. Regan Kelly. Regan Kelly (født 9 mars 1981 i Watrous, Saskatchewan) er en canadisk profesjonell ishockeyspiller, som for tiden spiller for det norske laget Vålerenga i GET-ligaen. Angrepet på Pleiku-flybasen. Angrepet på Pleiku Flybase (også kjent som "Camp Holloway Airfield") fant sted klokken 2 på morgenen den 6. februar 1965, da styrker fra FNL angrep den amerikanske basen. Nord-vietnamesiske regulære tropper gikk til et samtidig angrep på en annen flybase på den andre siden av Pleiku, med mindre tap og ikke fullt så store ødeleggelser. Camp Hollaway ble truffet av bombekasterild og rakettdrevne granater, og ble utsatt for store ødeleggelser. Geriljaene forsøkte også å ødelegge vanntårnet, men ble hindret i dette. Angrepet etterlot 9 amerikanere døde og ytterligere 128 skadet, innen en tidsramme på rundt 15 minutter. Amerikanerne lyktes i å få flere av flyene i basen opp i luften for å forhindre at de ble ødelagt, hvorav ett krasjet under oppstigningen. Allerede tre dager senere ble en amerikansk kaserne angrepet, noe som bidrog til at USA gjengjeldte ved å igangsette Operasjon Flaming Dart, som var massive bomberaid mot Nord-Vietnam, som gjengjeldelse. Jesberg. Jesberg er en tysk kommune i Hessen. Kommunen har et areal på 49,77km2, og en befolkning på 2520 ved begynnelsen av 2011. Podevoks. Podevoks er voks som blir brukt ved poding for å beskytte podestedet mot uttørking og soppangrep. Podevoks inneholder vanligvis bivoks, harpiks og talg med mer. Det finnes flere oppskrifter på podevoks med forskjellige tilsetningsstoffer. Bivoks kan også til en viss grad brukes alene. Podevoks deles ofte inn i to typer, kaldtflytende og varmtflytende, etter om de er flytende i romtemperatur eller krever oppvarming. Kaldtflytende podevoks. __NOTOC__ Bård Lilleøien. Bård Lilleøien (født 11. oktober 1982) er en tegneserieskaper fra Oslo. Lilleøien er mest kjent for "Sagaen om Dadaph Serraph", en humoristisk stripeserie i et fantasyunivers. Serien var gjesteserie i Dagbladet en periode i begynnelsen av 2009 og har også vært på trykk i humorantologien FLEIP, samt flere egne utgivelser. Serien ble avsluttet i juni 2012, og kan leses i sin helhet på nettserier.no. Pim Ligthart. Pim Ligthart (født 16. juni 1988 i Hoorn) er en nederlandsk syklist. Karrierens hittil største seier tok han da han ble nederlandsk mester i landeveisritt i 2011. Robert Wagner (syklist). Robert Wagner (født 17. april 1983 i Magdeburg) er en tysk syklist. Den norske forening for Nationernes Liga. Den norske forening for Nationernes Liga var en norsk forening som ble opprettet i 1918 for å bidra til opprettelsen av en fredsliga mellom nasjonene etter første verdenskrig. Mot slutten av første verdenskrig, som endte i november 1918, vant den amerikanske presidenten Woodrow Wilsons fjorten punkter stor oppsikt over hele verden, også i Norge. Tanken om å få i stand et forbund mellom statene som skulle hindre en ny verdenskrig, ble ivrig diskutert. På denne bakgrunnen ble «Den norske forening for Nationernes Liga» stiftet i oktober 1918. Fridtjof Nansen holdt hovedtalen på stiftelsesmøte og ble foreningens formann. Blant styremedlemmene var Johan Castberg, Johan Bredal, Ole Olsen Lian og Arnold Ræstad, mens Christoffer Hornsrud, Wilhelm Keilhau og Halvdan Koht var blant medlemmene. Foreningen gikk straks i gang med å skrive et forslag til prinsipper som et slikt forbund skulle bygge på. Resultatet var utgivelsen «Pincipper for Nationernes Liga», som var ferdig 30. januar 1919 og ble trykt på flere språk. Her ble det fremsatt en rekke krav medlemslandene i en slik liga måtte oppfylle. Den øverste myndigheten for ligaen skulle være en verdenskongress, og den utøvende myndigheten skulle innehas av et råd med 15 medlemmer. Wilhelm Keilhau kaller de norske prinsippene «det mest demokratiske og følgeriktige av alle de forslag om et folkeforbund som blev utarbeidet i disse adventsmånedene, da menneskeheten håpet på at den nye tid skulde bli født.» Nansen reiste til London for å legge frem prinsippene, og talte for en tilsvarende engelsk forening, "League of Nations Union" i Criterion Hall. På samme tid var de allierte seierherrenes delegasjoner på fredskonferansen i Paris i ferd med å planlegge Folkeforbundet. Nansen fløy derfor dit for å benytte seg av sin innflytelse på fredskonferansen. Siden planene for Folkeforbundet alt var lagt, fikk han ikke utrettet stort, men han vant likevel gehør for at de nøytrale statene skulle få anledning til å uttale seg før planene om forbundet ble fastsatt i fredstraktaten. Iyasu V av Etiopia. Iyasu V (Ge'ez ኢያሱ፭ኛ, også kjent som "Lij Iyasu", Ge'ez ልጅ ኢያሱ) (født 4. februar 1895 eller 1896, død 25. november 1935) var keiser av Etiopia 1913–1916. Hans dåpsnavn var "Kifle Yaqob". Han var sønnesønn av forgjengeren Menelik II. Fordi han konverterte til islam ble han avsatt av en allianse mellom kirken, hæren og adelen i landet. Han ble erstattet av sin tante Zewditu I. Ishockey-VM 2000 (elite) – Tropper. Kart over deltakende land ved ishockey-VM 2000 i Russland. Troppene til Ishockey-VM 2000 inneholder samtlige 16 tropper som ble tatt ut til ishockey-VM 2000 i Russland fra 29. april til 14. mai 2000. Hver av de 16 nasjonene som deltok i mesterskapet skulle registrere minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og tre målvakter. __NOTOC__ Aponeurose. Overfladiske muskler i brystet og fremre del av armen. "Lacertus fibrosus" (bicipital aponeurosis) er synlig som det hvite båndet nede til høyre. Aponeuroser (entall: "aponeurose"; latin: "aponeurosis"; av gresk: απο, "apo", «bort» eller «av» og νευρον, "neuron", «sene») er lag med brede og flate sener. De har en skinnende hvitsølv farge som gjør at de ofte blir kalt senespeil. De ligner svært på sener histologisk sett, men de har få blodårer og nerver som supplerer dem med næringsstoffer og informasjon. Aponeuroser skiller seg ut fra normale runde sener ("tendons") ved at deres form er flat og bred. Aponeuroser er tynne når de blir dissekert og skrelles av i lag. Det finnes aponeuroser flere steder i kroppen, men de viktigste regionene med tykke aponeuroser er den ventrale mageregionen, den dorsale lumbalregionen (kors-/lenderyggen) og i håndflaten (palmarregionen). De finnes også i fotsålene og øynene. Hovedfunksjonen til aponeuroser er å binde muskler til kroppsdelene (knokler) som musklene virker på. Kroppen har også aponeuroser som kun binder knokler sammen. Et eksempel er fotens "Aponeurosis plantaris" som holder hælbeinet (Calcaneus) sammen med de distale fotknoklene. Denne aponeurosen er stram og danner derfor en bue av fotens knokler. De fire daler. De fire daler ("Chahár Vádí") er en bok skrevet av Bahá'u'lláh, grunnleggeren av bahá'í-troen, på persisk, i Bagdad i 1857. Den ble skrevet til sufi-lederen Shaykh Abdu'r-Rahman-i-Karkuki, og beskriver den veifarendes reise til dens endelige mål, hvor de veifarende deles inn i fire grupper. Boken var blant de første som ble oversatt til et vestlig språk; den ikke blitt oversatt til norsk, men er tilgjengelig på dansk. Den publiseres sammen normalt sammen med De syv daler, selv om de ikke er direkte relatert. Frembringelse og publikasjon. Bakgrunnen for boken var skriftlige spørsmål stilt av Shaykh 'Abdu'r-Rahman-i-Talabani, som hadde møtt Bahá'u'lláh i Suleimania i dagens Irak. Han var lederen for Qadiriyya, en gruppe muslimske sufier. Han var en fordypet beundrer av Bahá'u'lláh, som både hørte på hans foredag mens han var i Kurdistan, og senere korresponderte i brevs form. Brevet er ikke et direkte svar på noen spesifikke spørsmål fremsatt av Shaykh 'Abdu'r-Rahman, men er i stedet skrevet i forbindelse med hans reise til Sanandaj hvor han bedrev spesielle typer meditasjon. "De fire daler" ble opprinnelig skrevet som et brev av Bahá'u'lláh personlig, uten bruk av amanuensis, i 1857, mens Bahá'u'lláh bodde i Bagdad. Boken var blant de første som ble oversatt til et vestlig språk; den ikke blitt oversatt til norsk, men er tilgjengelig på dansk. Den publiseres sammen normalt sammen med De syv daler, selv om de ikke er direkte relatert. Sammendrag. Tavlen beskriver fire måter den usette kan sees, menneskehjertets fire stadier, og de fire typer mystiske veifarende. Teksten er skrevet i førsteperson; den inkluderer også mange sitater fra Koranen som viser synspunktene til Gud og Muhammed, og sufiske meninger gjennom siter fra sufier. Tavlen er delt i fem deler: en innledning og fire kapitler navngitt som "den første dal", "den andre dal" og videre. I hver av de fire siste kapitlene skrives det om et bestemt tema, selv om de ikke gis spesifikke navn; disse er selvet, fornuft, kjærlighet og bevissthetens høydepunkt. Det første stadiet handler om det ubundete søken etter sannheten og utforskning av selvet. I det andre stadiet begynner prøvelsene og den veifarende møter på motgang. Det tredje stadiet er karakterisert ved kjærlighetens skjønnhet, som krever ren hengivenhet. I det siste stadiet har den veifarende full bevissthet og fullstendig selv-utslettelse. Analyse. Ordet "vádí" oversettes til "dal" på vestlige språk, men på persisk har den mange flere meninger og konnotasjoner. Det kan blant annet bety en strekning av land mellom fjell, ofte med en elv som renner gjennom det, eller en sti. Konnatasjoner på arabisk og persisk inkluderer videre en måte å tenke på, en åndsretning, en vidde, en ørken eller en stade. Dette betyr at vádíer ikke nødvendigvis kommer etter hverandre, selv om det noen ganger i orientalsk mystisisme brukes til å referere til etterfølgende stader i sann søken. I Koranen er det en referanse til de fire stadiene i suraen al-Hadid (57:3). Under det 14. århundre ble det skrevet epistler innen islam som omhandlet temaet. I en av disse nevnes hjertets fire stader, mens en annen angir syv stader. Ifølge Iraj Ayman kan Bahá'u'lláh hatt som intensjon å referere til disse epistlene og gi en ny fortolkning av dem. De fire stadiene har nære paralleller til blant annet buddhistisk og hinduistisk filosofi. I det hinduiske Vedanta uttrykkes det en firedelt utvikling mot det ultimate i menneskelig åndelig vekst. Tilsvarende har det buddistiske Vijñāna fire klasser av bevissthet. 1912 i USA. __NOTOC__ Begivenheter i året 1912 i USA. Ishockey-VM 2011 (elite) – Finale. Finalen i VM i ishockey 2011 var en ishockeykamp som fant sted den 15. mai 2011 i Orange Arena i Bratislava i Slovakia for å avgjøre hvem som skulle vinne ishockey-VM 2011. Finalen ble spilt mellom Sverige og Finland. Finland vant kampen 6-1 og ble verdensmestre for andre gang (sist gang var i 1995. Kampen var Finlands første finalekamp siden 2007 og Sveriges første finalekamp siden 2006. Ishockey-VM 2000 (elite) – Finale. Finalen i VM i ishockey 2000 var en ishockeykamp som fant sted den 15. mai 2000 i Ispalasset i Sankt Petersburg i Russland for å avgjøre hvem som skulle vinne ishockey-VM 2000. Finalen ble spilt mellom Slovakia og Tsjekkia. Tsjekkia vant kampen 5-3 og vant dermed sitt andre mesterskap på rad og sitt tredje totalt. Bakgrunn. Kampen markerte første gang de to tidligere medlemsnasjonene i Tsjekkoslovakia møtte hverandre i finalen etter å ha blitt separert i to uavhengige stater i 1993, bare syv år tidligere. Det var også første gang at det uavhengige Slovakia nådde finalen (deres beste plassering før det var 7. plass under VM i 1998 og 1999), mens Tsjekkia var i finalen for andre gang på rad (og tredje gang siden Tsjekkoslovakias oppløsning i 1993). Referat. Michal Sýkora scoret tsjekkernes første mål seks minutter inn i kampen etter pasninger fra Martin Procházka og Václav Varaďa. Tre minutter senere scoret Tomáš Vlasák etter en pasning fra Petr Buzek. Tolv minutter inn i kampen scoret Procházka sitt andre mål i kampen etter pasninger fra Vlasák og Pavel Patera. Slovakerne fikk sitt første mål 7 minutter og 43 sekunder inn i andre periode da Martin Štrbák sendte pucken i mål etter en pasning fra Radoslav Suchý. Selvom at tsjekkerne tok mange utvisninger (10 mindre utvisninger hvorav 5 av den i andre periode) klarte tsjekkernes målvakt Roman Čechmánek å beholde den tsjekkiske ledelsen gjennom hele kampen. Jan Tomajko scoret tsjekkernes fjerde mål 3 minutter og 45 sekunder inn i tredje periode og ga dermed tsjekkerne en 4-1-ledelse. Til tross for hard slovakisk press og to slovakiske mål av Miroslav Hlinka og Miroslav Šatan (hvilket gjorde Šatan til poengkongen i turneringen) klarte tsjekkerne å holde ledelsen. Robert Reichels mål et minutt og to sekunder før slutt ødela slovakernes sjanse for et comeback og sikret dermed tsjekkernes tredje gullmedalje i ishockey-VM på fem år og deres andre gullmedalje på rad. Spirit of Norway. thumb Spirit of Norway var et norsk båtrace-team i Class One. Båtene ble kjørt av Bård Eker, Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke. Gjelsten ble fem ganger verdensmester sammen med trottelmann Steve Curtis, og Eiker står med èn tittel. Etter 2007-sesongen ble teamet lagt ned etter 10 år. Tekniske spesifikasjoner. Teamet brukte Michael Peters-designede Tencara-skrog. Båtene var 12,65 meter lang og 3,74 meter bred og veide 4 800 kilo. De hadde to stk Lamborghini-SKEMA 8,2 liters V12 motorer, som ga 920 hestekrefter per stk ved 8200 omdreininger pr. minutt, og kunne gjøre over 140 knop. Ishockey-VM 1999 (elitedivisjonen) – Finale. Finalen i VM i ishockey 1999 var to ishockeykamper som fant sted den 15. og 16. mai 1999 i Håkons Hall i Lillehammer i Norge for å avgjøre hvem som skulle vinne ishockey-VM 1999. Finalene (best av to kamper) ble spilt mellom Tsjekkia og Finland. Tsjekkia vant den første finalen 3-1, mens finnene vant 4-1 i den andre. Det måtte derfor for første gang i VM-historien spilles en avgjørende ekstraomgang (20 minutter) om mesterskapet, som ble vunnet av Tsjekkia med 1-0, som dermed vant mesterskapet. Kong Harald V, Finlands president Martti Ahtisaari og kulturminister Anne Enger Lahnstein (Sp) var til stede under den andre finalen. Bakgrunn. Kampen markerte første gang at Finland og Tsjekkia møtte hverandre i en finale. Begge land spilte for sitt andre verdensmesterskap (Finland vant finalen i 1995 etter en 4-1-seier over Sverige mens Tsjekkia vant finalen i 1996 etter en 4-2-seier over Canada). For Tsjekkia var det andre gang siden Tsjekkoslovakias oppløsning i 1993 de var i finalen mens for Finland var det femte gang i historien de var i finalen (siste gang var i 1998 hvor de tapte for Sverige). Referat. Den første finalekampen ble dominert av Tsjekkia som vant kampen 3-1. I midten av første periode tok Tsjekkia ledelsen da František Kaberle etter en pasning fra Jan Hlaváč satte inn 1-0. I andre periode presset finnene på for å utlikne men uten suksess. Tre minutter før slutten av perioden kontret rekken med NHL-spillerne Martin Ručinský, Radek Dvořák og Petr Sýkora etter et mislykket finsk angrep, og etter et par raske pasninger satte Ručinský inn 2-0 bak Finlands målvakt Ari Sulander. Til tross for konstant finsk press i sluttperioden hvor de vant skuddstatistikken klarte ikke finnene å bryte tsjekkernes dominans. Først fem minutter før slutt satte Juha Lind Finlands eneste mål i kampen. Etter at tsjekkerne sleivet i midtsonen kunne Lind uhindret sette pucken i mål bak Milan Hnilička. Kampens siste mål kom 31 sekunder før slutt da Radek Dvořák etter en pasning fra Roman Šimíček satte inn 3-1-målet. Referat. Mens den første finalekampen hadde blitt dominert av Tsjekkia viste Finland styrke i den andre finalekampen. Finland fikk en tidlig 2-0 ledelse i første periode, som tvang tsjekkerne til å gå på defensiven. Backen Antti-Jussi Niemi scoret det første målet allerede etter 1:41. Fire minutter senere styrte Juha Lind inn 2-0 etter at Tomi Kallio hadde spilt pucken på mål. Kampen ble avgjort da finnene i overtall gjorde 3-0 tidlig i midtperioden. Marko Tuomainen styrte pucken bak den tsjekkiske keeperen Milan Hnilička etter et skudd fra blålinjen av backen Jere Karalahti. Først halvveis i kampen kom tsjekkernes redusering. Viktor Ujčík kom alene med Miikka Kiprusoff i det finske målet, og satte pucken i mål via keeperens ene leggskinn. I tredje periode satte Ville Peltonen inn 4-1, som også var sluttresultatet. Ettersom både Tsjekkia og Finland hadde vunnet en kamp hver måtte det derfor for første gang i VM-historien spilles en avgjørende ekstraomgang på 20 minutter om mesterskapet. Tsjekkerne viste seg som den sterkeste i ekstramomgangen og vant skuddstatistikken 11-4 i en svingende periode med mange målsjanser. Det avgjørende målet kom 16:31 inn i perioden da Jan Hlaváč etter en pasning fra Roman Šimíček kom alene mot det finske målet og satte pucken bak Kiprusoff. Yohannes IV av Etiopia. Yohannes IV (Ge'ez ዮሐንስ ፬ኛ "Yōḥānnis" ዮሓንስ, amharisk "Yōhānnis") (11. juli 1837 – 9. mars 1889), født "Lij Kassay Mercha", var keiser av Etiopia fra 1872 til sin død. I likhet med Tewodros II var Yohannes for utvikling. Mye av hans regjeringstid ble imidlertid preget av krigføring mot Egypt og Mahdistene i Sudan. Han falt i slaget ved Metema. Ragnar Moltzau. Ragnar Moltzau (født 1941) er en norsk forhenværende skipsreder. Han eide og drev i mange år Moltzaus tankrederi. Moltzau tapte i etterkant av krisen i 2008 både sitt selskap og sine private eiendeler til reder Axel Camillo Eitzen som følge av at de var stilt som sikkerhet for et privat lån. Moltzaus privatbolig ble lagt ut på tvangssalg høsten 2011. Fritz von Uhde. «Heideprinzesschen» av Fritz von Uhde, 1889, olje på lerret, 140 x 111 cm, Nationalgalerie, Berlin Fritz von Uhde (opprinnelig Friedrich Hermann Carl Uhde) (født 22. mai 1848, død 25. februar 1911) var en tysk maler kjent for sjangermaleri og religiøse temaer. Hans stil lå mellom realisme og impresjonisme. Tekle Giyorgis II av Etiopia. Tekle Giyorgis II (Ge'ez ተክለ ጊዮርጊስ, "født "Wagshum Gobeze" ዋግሹም ጎበዜ) (død 1873) var "nəgusä nägäst" (keiser) i Etiopia fra 1868 til 1872. Fordi hans styre var så flyktig, utelater noen lister over keisere i Etiopia navnet hans. Max Ackermann. Max Ackermann (født 5. oktober 1887, Berlin, død 14. november 1975, Unterlengenhardt, Bad Liebenzell) var en tysk maler og grafiker som blant annet laget abstrakte verker. Ackermann studerte først hos Henry van de Velde og hos Gotthardt Kuehl. Fra 1905 til 1909 fortsatte han sine studier hos Franz von Stuck i München. I 1912, i en alder av 25, møtte han maleren Adolf Hölzel, som kom til å ha en formende innflytelse på hans fremtidige arbeider. I 1924 holdt han sin første enmannsutstilling. Han satte opp "Lehrwerkstätte für Neue Kunst" i atelieret og holdt ferieseminarer for unge lærlinger. I 1930 startet han et seminar om «absolutt maleri» ved Stuttgart Volkshochschule. Foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund. Foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund (tysk: "Verein für die bergbaulichen Interessen im Oberbergamtsbezirk Dortmund"), også bare kalt Foreningen for gruvedriftens interesser eller gruveforeningen ("Bergbau-Verein"), var en bransjeforening og en interesseorganisasjon for gruveindustrien i Oberbergamtsbezirk Dortmund i Ruhrområdet. Foreningen ble konstituert i Essen den 17. desember 1858, etter en innledende høring den 20. november 1858, og eksisterte frem til 1938. Kurdistan TV. "Kurdistan TV" (KTV) er en kurdisk satellitt-tv-kanal. Stasjonen sender fra irakisk Kurdistan og eies av Kurdistans Demokratiske Parti KDP. Den har europeiske kontorer i Nederland og Tyskland. Sendingene har hovedsakelig kurdisk språk. "Kurdistan TV" startet sine sendinger i 1999, og var den første kurdiske satellitt-stasjon med sendinger direkte fra Kurdistan. Det sender på Eutelsat til Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika, og på Galaxy 19 til Nord-Amerika. Kanalen kan også tas inn fra "WS International" satellitt-system. "Kurdistan TV" er tilgjengelig direkte via internett og driver en nettside for nyheter og kommentarer på kurdisk, arabisk og tyrkisk. Referanser. Irak Vîn TV. Vîn TV er en kurdisk språklig satellitt-TV-kanal som sender fra Dahuk-provinsen i irakisk Kurdistan. Den sender kurdiske musikk- og kulturprogrammer 24 timer i døgnet. Ordet Vîn betyr kjærlighet på kurdisk. Eksterne lenker. Irak Zagros TV. Zagros TV er en kurdisk-språklig satellitt-TV-stasjon som sender fra Arbil, irakisk Kurdistan. Det tar sitt navn fra Zagrosfjellene. Eksterne lenker. Irak Danni Jensen. Danni Jensen (født 10. juni 1989 i Taastrup, Danmark) er en dansk fotballspiller som spiller forsvar for Glimt. Jensen har tidligere spilt for Taastrup FC, Kjøbenhavns Boldklub (KB) og FC København. Han signerte for Bodø/Glimt 15. august 2011, etter at han ikke fikk fornyet kontrakten i FC København. Danni Jensens første klub var Tåstrup B70 (nåværende Taastrup FC). Etter suksess i Taastrup, flyttet han som 14 årig til KB på Frederiksberg. 1. mai 2008 signerte Jensen profesjonell kontrakt med FC København. Han fikk sin debut for klubben 31. juli 2008 mot den nordirske klubben Cliftonville FC, dan han ble byttet inn i andreomgang. Danni Jensen fikk fem obligatoriske kamper for FC København. Roman Kretsj. Roman Sergejevitsj Kretsj (Роман Сергеевич Креч, født 14. juli 1989 i Kasakhiske SSR i Sovjetunionen), er en kasakhstansk skøyteløper som representerte Kasakhstan under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 3 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i to enkeltdistanse-VM ved tre konkurranser. Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for herrer deltatt i to Asiamesterskap ved 4 konkurranser. Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 6 konkurranser. Haitis herrelandslag i fotball. Haitis herrelandslag i fotball representerer Haiti i internasjonal fotball. De har vært med i VM en gang, i 1974. Der gikk de ut i gruppespillet etter å ha tapt for, og Uni Micro. Uni Micro AS er et norskeid programvarehus som leverer økonomisystemet Uni Økonomi. Selskapet ble grunnlagt i 1986 av Hans Jørgen Neset. Selskapet har hovedkontor i Norges nest minste kommune, Modalen, som er lokalisert ca 10 mil utenfor Bergen. De siste årene har selskapet hatt vekst og har etablert kontorer i Bergen, Oslo og Haugesund. Uni Økonomi har i dag stor utbredelse blant små og mellomstore bedrifter i Norge. Det er et modulbasert system for operativsystemet Windows og kommer i dag med hovedmodulene: Uni Regnskap, Uni Faktura, Uni Lønn, Uni Contracting, Uni Butikkdata, Uni Eiendom og Timeregistrering. I tillegg tilbyr løsningen en rekke tileggsmoduler og integrasjoner. Uni Økonomi både i 2010 og 2011 kåret til «Best i Test» i bransjebladet PC World sin årlige test av ERP-systemer i Norge. Anders Brosveet. Anders Brosveet (født 15. mai 1969) er norsk advokat med møterett for Høyesterett. Han er partner i Advokatfirmaet Elden DA. Brosveet er oppvokst på Steinkjer, og var i ungdomstiden nestleder i Nord-Trøndelag gymnasiastutvalg, før han etter avsluttet videregående skole tiltrådte som økonomisekretær i Norges Gymnasiastsamband (1988–1991). Han hadde også verv i Oslo Unge Høyre. Han påbegynte jusstudiet i 1991. Han hadde ulike verv i Studentsamskipnaden i Oslo, herunder som hovedstyremedlem 1992-1994. I 1993 satt han i Juridisk studentutvalg ved Universitetet i Oslo samt ulike råd og utvalg ved det Det juridiske fakultet. Han avla juridisk embetseksamen våren 1996, og begynte da som advokatfullmektig hos advokat John Christian Elden. Han fikk advokatbevilling i 1998, og ble da partner med Elden i Advokatfirmaet Elden DA, med rolle som managing partner / daglig leder. Firmaet er siden bygget opp til å bli et av landets største prosedyreadvokatfirma, med 25 advokater/fullmektiger (2011). Han fikk møterett for Høyesterett i 2003, og ble i 2009 utnevnt som fast forsvarer i Høyesterett. Han er mest kjent som forsvarer i store Økokrim-saker, bl.a. Finance Credit-saken og Tordenskjold-saken, men jobber også mye med kontrakts- og selskapsrett. Han sitter i Den Norske Advokatforenings hovedstyre i perioden 2010-2014, samt i foreningens Advokatvirksomhetsutvalg. Han har tidligere hatt verv i foreningens Rettshjelps- og salærutvalg, i styret for Oslo krets, samt i Rettspolitisk forening og som leder av høringsutvalget i Forsvarergruppen av 1977. FC Zestafoni. Sapetjburto Klubi Zestafoni (norsk:Fotballklubben Zestafoni) er en georgisk fotballklubb fra byen Zestafoni. De spiller i Umaglesi Liga, den øverste divisjonen i georgisk fotball. Laget spiller sine hjemmekamper på David Abashidze Stadion, som har en tilskuerkapasitet på 4 558. Zestafoni danner et eget fotballsystem med førstelaget på toppen. Med i dette systemet er også Zestafoni 2, samt ungdomslag for personer født i 1993-1994 og 1995-1996. Historie. Selv om klubben ble grunnlagt 18. juni 2004, har den røtter tilbake til starten av 1900-tallet, da studenter ved byens gymnasium begynte å spille fotball. Zestafonis fotballag spilte sin første kamp allerede i 1918, mot et annet lag fra de vestre Georgia, enten Senaki eller Ozurgeti. Den første kampen mot internasjonal motstand ble spilt i 1920, da Zestafonis lag spilte mot en gruppe britiske soldater, og vant 2–1. På 1920-tallet spilte Zestafoni flere kamper mot forskjellige lag fra nabobyene. I 1937 ble Metallurgi Zestafoni grunnlaget, den første ordentlige fotballklubben i byen. Året etter deltok laget i en turnering i Minsk, hvor de slo "Moskva Electrostal", "Staliningrad Krasni Oktiabr" og "Leningrad Metallurg", før de tapte finalen mot "Serp i Molot". Metallurgi Zestafoni kom med i den georgiske ligaen i 1938, hvor de spilte frem til 1989. I denne perioden oppnådde laget tre sølvmedaljer i ligaen og ett cupgull i 1962. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1990, ble fotballsystemet endret. Det georgiske fotballforbundet ble uavhengig fra det sovjetiske, og et nasjonalt ligasystem ble stablet på beina. En ny klubb ved navn "FC Margveti" ble grunnlagt i 1990. Klubben overtok posisjonen til Metallurgi og etablerte seg øyeblikkelig i den øverste divisjonen. Den fikk imidlertid økonomiske problemer, og rykket ned i 1998. To år senere ble klubben erklært konkurs og dermed oppløst. I 1999 ble enda en ny klubb grunnlagt med det gamle navnet Metallurgi Zestafoni. Etter å ha rykket opp til Umaglesi Liga i 2001, spilte de bare to år i den øverste divisjonen før klubben fikk økonomiske problemer og rykket ned i 2003. Etter å ha blitt sist i andre divisjon i 2003/04 ble også denne klubben oppløst. 18. juni 2004 ble dagens klubb, FC Zestafoni, etablert. Laget har spilt i den øverste divisjonen hver sesong siden etableringen, og aldri blitt dårligere enn nummer 5. De tapte cupfinalen tre år på rad fra 2004/05 til 2006/07, før det ble både cupgull og tredjeplass i ligaen den påfølgende sesongen. Klubben fulgte opp med en ny tredjeplass i serien i 2009/10, samtidig som de tok seg videre fra Europaligaens første kvalifiseringsrunde for første gang ved å slå nordirske Lisburn 11–1 sammenlagt. I andre kvalifiseringsrunde tapte de 3–4 sammenlagt for svenske Helsingborg. Zestafoni tok sitt første seriemesterskap i 2010/11, med seks poengs margin ned til Dinamo Tbilisi. Nikoloz Gelasjvili ble toppscorer i ligaen samme sesong. I Europaligaen ble det seier over Faetano fra San Marino med 5–0 og slovakiske Dukla Banská Bystrica med 3–1 sammenlagt. I tredje kvalifiseringsrunde tapte de 0–2 mot ukrainske Karpaty Lviv. Seriegullet førte til at Zestafoni fikk delta i mesterligaen for første gang i 12. Der vant de 3–2 sammenlagt mot moldovske Dacia Chişinău i andre kvalifiseringsrunde, før det ble tap mot østerrikske SK Sturm Graz med 1–2 over to kamper. Tapet gjør at Zestafoni kommer direkte inn i Europaligaens playoffrunde. Xinhua (Pingdingshan). Xinhua (forenklet kinesisk: 新华区, pinyin: "Xīnhuá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Pingdingshan i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 157 km² og teller ca. 360.000 innbyggere (2002). Weidong. Weidong (forenklet kinesisk: 卫东区, pinyin: "Wèidōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Pingdingshan i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 103 km² og talte ca. 280.000 innbyggere i 2002. Zhanhe. Zhanhe (forenklet kinesisk: 湛河区, pinyin: "Zhànhé Qū") er et byedistrikt i byprefekturet Pingdingshan i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 124 km² og talte ca. 220.000 innbyggere i 2002. Shilong. Shilong (forenklet kinesisk: 石龙区, pinyin: "Shílóng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Pingdingshan i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 35 km² og talte 60.000 innbyggere i 2002. Christmasøya internasjonale lufthavn. Christmasøya internasjonale lufthavn (IATA: XCH, ICAO: YPXM) er en flyplass på Christmasøya som er betegnet som en internasjonal flyplass. Hakelin. Hakelin er et tøystykke av lin som dekker hals, hake og kinn. Klesplagget festes under haken og enten over ørene eller oppå hodet, før man fester et hodelin (hodetørkle) utenpå hakelinet. Hakelin ble brukt av kvinner i Europa i middelalderen, særlig under gotikken fra sist på 1100- til midt på 1300-talet. Seinere ble hodebekledningen betraktet som mindre moderne, og mest båret av eldre kvinner, i forbindelse med sorg og av enker. Hakelin er beholdt og videreutviklet i mange katolske nonnedrakter. Også visse varianter av hijab, muslimske kvinners hodetørkler, kan være utstyrt med hakelin. Historikk. Rundt år 1250 ble hakebind, pannebind, og andre hodeplagg supplert med hakelin, et linstykke som også dekket bryst, hals og underhaken. Hakelinen var enten sydd i hodeform med ansiktet fritt eller man kunne bruke barbett som er et stykke stoff som danderes i folder under haken og festes på toppen av hodet med en nål, under hodelinet. Barbetten bruktes av kvinner i alle samfunnsklasser, men mens de rike gjerne brukte tynne og lette stoffer, til og med silke, brukte andre kvinner linstoffer av forskjellig kvalitet etter sin stand. Hakelin kunne også bestå av et stykke som dekket hake og kinn og et annet som dekket pannen. Hakelinet kunne falle som et draperi over halsen eller sitte stramt og glatt. Den nedre delen ble stukket ned i halslinningen på kjolen eller ble liggende ovenpå. I middelalderen dekkert gifte kvinner håret. Hodekledningen for fornemme kvinner var først pannebind, hakelin og hodelin, så store v-formede arrangementer, og endelig, særlig nord for Alpene, hennin, en høy, spiss, kjegleformet hatt med slør. Betegnelser. Hakelin kalles vanligvis "hagelin" på dansk, men varianter av hodebekledningen kan også betegnes som "hagebind", "barbette", "guimpe" og "rise". På engelsk brukes betegnelsene "wimple", "guimple" og "gwimple", mens draperte hodelin kan kalles "couvrechef" (fransk for «hodedekke»), "coverchief", "headrail", "kerchief" og annet. En variant av hakelin som dekker halsen, kalles på engelsk "gorget", «ringkrage». Sørpolteleskopet. Sørpolteleskopet (engelsk: "The South Pole Telescope", SPT) er et teleskop med diameter 10 meter, beliggende ved Amundsen–Scott-basen på Sørpolen. Det opererer i mikrobølge-/millibeterbølge-området og observerer i frekvensområdet 70–300 GHz. Hovedformålet med SPT er å finne og kartlegge flere tusen galaksehoper som kan gi informasjon om beskrankninger i tilstandsligningen for mørk energi. Prosjektet er et samarbeid mellom University of Chicago, University of California, Berkeley, Case Western Reserve University, University of Illinois at Urbana-Champaign, Smithsonian Astrophysical Observatory, University of Colorado, Boulder, McGill University og University of California, Davis. Det er finansiert av National Science Foundation. Mikrobølge-/millimeterbølgeobservasjoner på Sørpolen. Sørpolen er det beste stedet på jorda for observasjoner i millimeterområdet. Polpunktets høyde over havet (2800 meter) medfører at atmosfæren er relativt tynn, mens den ekstreme kulden sørger for lavt vanndamptrykk i lufta. Dette er spesielt viktig for observasjoner i millibeterområdet, der de innkommende signalene kan bli absorbert av vanndamp, og der vanndamp avgir stråling som kan forveksles med astronomiske signaler. Atmosfæren er også stabil på grunn av solas gang ved Sørpolen, og det er ingen interferens i millimeterområdet i månedene med mørketid. Merchandising. Merchandising (kan på norsk delvis, men ikke fullt ut, oversettes med salgsfremming eller vareplassering) er et begrep innen markedsføring som refererer til metoder, funksjoner og praksis som tas i bruk for å støtte, opprettholde og videreutvikle forskjellige former for kommersiell virksomhet. Begrepet kan referere til enhver praksis som bidrar til salg av et produkt til en forbruker, men kan også avgrenses til den delen av Sales Promotion-aktivitetene hvor produktet i seg selv spiller en hovedrolle i kommunikasjonen der produktene selges. Innen detaljhandel omfatter merchandising beslutninger om produktutvalg, enhetsstørrelse, pris og presentasjon/utstilling i utsalgsstedene til hvilke kunder, på hvilke steder til hvilken tid. Mange bransjer har f.eks en årssyklus hvor jul, påske og sommerferie har stor betydning. Typiske innlands- og vintersportssteder vil drive merchandising på en annen måte enn typisk kyststeder med sommerturister. For noen bransjer er skolestart av stor betydning for hvordan og hvilke produkter som eksponeres, mens andre vil ha fokus på f.eks morsdag, nyttårsfeiring, grilling eller influensasesong. Enkelte bransjer, spesielt motebransjen, driver høyt spesialisert merchandising. Arbeidet foregår i grensesnittet mellom markedet på den ene siden og designere/leverandører/produsenter på den andre. Merchandiserne har ansvar for tidsplanlegging i forhold til logistikk såvel vedrørende produktlevering til salgsstedet som for tilhørende aktiviteter, presentasjoner og materiell. Merchandiserne utvikler og følger opp salgsstrategier, gjennomfører personal- og salgopplæring, butikkampanjer og arrangerer produktvisninger og demonstrasjoner. Spesielt for motebransjen er hyppige utskiftninger av store deler av kolleksjonen tilpasset sesonger og årstider. Helt andre krav stilles f.eks til merchandisere i bilbransjen hvor modellene har en gjennomsnittlig levetid på 6 år, og ofte med en større oppgradering midt i eller mot slutten av livssyklusen. De fleste profesjonelle sportsklubber driver merchandising, ofte i samarbeid med sine utstyrsleverandører. Mange har egne supporterbutikker som i tillegg til klubbdrakter, skjerf og luer, kan selge alt fra plakater, bøker, nøkkelringer og penner til kopper, smykker og drikkekar for hunder med klubbfarger og -logo. Et motorsykkelmerke som Harley-Davidson står så sterkt i markedet at virksomheten kan drive merchandising av en rekke produkter som ikke er relatert til kjernevirksomheten, som f.eks klær, kopper, glass og gaveartikler. Visuell merchandising. Visuell merchandising dreier seg om planlegging, disponering og innredning av salgssteder – alt fra hylleplassering og lyssetting til utstilling og blikkfang i vinduer. Målet for aktiviteten er å skape attraktive og effektive butikker ved å kombinere butikk- og bransjefaglig erfaring, metoder og verktøy med marketingstrategier, psykologisk innsikt og kreativitet. Visuell merchandising er et begrep som dekker en rekke forskjellige funksjoner og kompetanseområder fra den tradisjonelle dekoratørrollen med fokus på utstillingsvinduer, via salgsfremmere og demonstratører som viser frem produkter eller tilbyr smaksprøver i butikk til akademiske studier opp til bachelor- og mastergradsnivå. Merchandising i Norge - et eksempel. Et eksempel på de forskjellige elementene som inngår i merchandising kan være NRKs kommersielle aktiviteter i kjølvannet av seersuksessen Jul i Blåfjell. Ved å lisensiere navne- og produktrettigheter, såkalte immaterialrettigheter, til utvalgte forretningspartnere og dermed skape et helårlig univers av blåfjellprodukter, sikret NRK seg royaltyinntekter samt eksponering i alle butikker som solgte de forskjellige produktene. Et viktig element for NRK som rettighetseier i tillegg til det økonomiske ved å drive merchandising, er muligheten til å godkjenne de aktuelle produktenes design og kvalitet for på den måten å sikre at de også bidrar til å profilere og forsterke NRK som merkevare på en ønsket måte. For lisenshaverne på sin side representerer produktrettighetene en mulighet til å utvide og forsterke egne varemerker, gi grunnlag for et bredere sortiment og skape mersalg. For disse vil merchandisingaktivitetene ha som mål å få eksponert de aktuelle produktene effektivt i butikkene slik at forbindelsen mellom det blåfjelluniverset som er etablert i markedet via TV-programmene, NRK som troverdighets- og tillitsbygger og produktet i seg selv kommuniserer sterkt og gir kjøpsimpulser. Merchandisingen eller eksponeringen i butikk kan gjøres av butikkens egne ansatte eller av representanter for lisenshaverne/leverandørene. Den sistnevnte yrkeskategorien kalles gjerne merchandisere. Det er produktet og måten det presenters på som skal fremme salget ved at stilles frem for kundene på en måte som stimulerer interessen og frister til kjøp. Li Fuchun. Li Fuchun på den andre nasjonale folkekongress i 1959 Li Fuchun (kinesisk: 李富春, pinyin: "Lǐ Fùchūn", Wade-Giles: "Li Fu-ch'un", født 22. mai 1900 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 9. januar 1975) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Li Fuchun regnes som en av hovedgrunnleggerne for Kinas sosialistiske økonomi. Etter grunnskole og middelskole i Changsha reiste Li i 1919 til Frankrike som arbeidende student ("Mouvement Travail-Études"), og der innledet han sin politiske virksomhet. Han ble grepet av marxismen og sluttet seg i 1922 til organisasjonen "Kinas Sosialistiske Ungdom" og året etter til Det kinesiske kommunistiske parti. i 1923 giftet han seg med Cai Chang, Cai Hesens søster. I 1925 dro han for å studere til Sovjetunionen, men vendte snart etter hjem til Kina for å delta på Nordekspedisjonen. Under den tjenestegjorde han som leder for den politiske avdeling av Den nasjonale revolusjonshærs 2. armé og som fungerende kommunistisk partisekretær for provinsen Jiangxi. Det var under denne tiden han ble kjent med Mao Zedong. Li Fuchun tok del i alle de større kommunistiske felttogene, blant annet Den lange marsjen, da han innehadde ledende politiske roller. Han var deretter Partisekretær for Shaanxi–Gansu–Ningxia. Under Den annen sino-japanske krig hadde han en rekke verv knyttet til organisasjon og økonomisk planlegging, og ble i 1945 medlem av Partiets sentralkomite. Under den avsluttende fase av den kinesiske borgerkrig 1945–1949 hadde han sentrale politiske verv i det nordøstre Kina. Ved opprettelsen av Folkerepublikken Kina ble både Li Fuchun og Cai Chang forflyttet til Beijing. Mens hun tjenestegjorde som forkvinne av Den allkinesiske kvinneføderasjon, ble Li Fuchun utnevnt til nestsjef for Den sentrale økonomiske og finansielle kommisjon under Chen Yun og til minister for Ministeriet for tungindustri. I 1954 ble han visestatsminister og samtidig formann for Den statlige planleggingskommisjon. I 1956 ble han medlem av Politbyrået, og litt senere, i 1958, av Partisekreteriatet. Ved begynnelsen av Kulturrevolusjonen fikk han i august 1966 plass i Politbyråets stående komite. Men etter at han begynte å uttrykke uro over den vending Kulturrevolusjonen tok, ble han av Mao «bedt om å ta et års hvile». Ikke lenge etter angrep Li åpent Kulturrevolusjonen i et møte sammen med blant annet de andre topplederene Chen Yi, Li Xiannian og Nie Rongzhen; med den følge at de ble brennemerket som "februarmotstrømmen" og fordømt som revisjonister. Til tross for dette ble Li Fuchun valgt inn i Sentralkomiteen i 1969. Etter Lin Biaos fall i 1971 erklærte Mao Zedong at "februarmotstrømmen" var et lukket kapittel, og slik ble Li Fuchun fullstendig rehabilitert. Han ble igjen valgt inn i Sentralkomiteen i 1973, og til Den nasjonale folkekongress i 1974 (skjønt han døde fire dager før den hadde sitt første møte). Cai Chang. Cai Chang (kinesisk: 蔡畅, pinyin: "Cài Chàng", født 14. mai 1900 i Shuangfeng i provinsen Hunan i Kina, død 11. september 1990 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Hun dro for å studere ved Xinmin-instituttet i Frankrike i 1919 som del av "Mouvement Travail-Études", og ble der medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1923. Hun ble tilknyttet Folkerepublikken Kinas regjering, var leder for Den allkinesiske kvinneføderasjon og av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti. I Sentralkomiteen kom hun med allerede i 1945, da som eneste kvinne. Cai Chang var søster til Mao Zedongs nære medarbeider Cai Hesen, og gift med politikeren Li Fuchun. Liste over nederlandske band. __NOTOC__ Fotkluter. Fotkluter ble brukt i skoene istedenfor sokker. De måtte brettes på en spesiell måte, og ble av enkelte foretrukket fremfor sokker. Fotkluter var å finne i det militære system til langt ut på 1950-tallet. Tysklandsbrigaden gikk med fotkluter i skoene, og fotkluter er i bruk i det russiske militære til nyere tid. Fotkluter må vaskes og byttes oftere enn det øvrige tøy. Skitne og stive kluter fremkaller lettere gnagsår og gir dårlig hudfunksjon. Historikk. Det er funnet sko fra middelalderen med fotkluter av ullstoff, altså stoffstykker brettet og surret rundt foten før man tok på seg skoen. Fotklutene ser ut til å ha vært laget av gamle draktrester, jamfør Bockstensmannen. I Norden er det bevart fotkluter fra bronsealderen, bensvøp fra jernalderen og stunthoser uten fot fra middelalderen. Dette betyr at pilegrimer kunne gå med fotkluter, og fotkluter ble mer brukt om vinteren. Middelalderskoene kunne være tresko eller lærmokkasiner med tynne såler uten påsatt hel. Sålen hadde tykkere lær enn overlæret. Om vinteren ble også brukt støvler, og inni sko og støvler kunne man bruke hoser, strømper eller fotkluter. Førstekonservator Aagot Noss ved Norsk Folkemuseum skriver: "«En av informantene mine, en kvinne på 89 år fra Tinn i Telemark, skrev til meg så lenge hun levde. Da jeg ble kjent med henne gikk hun i vadmålssokker og fotkluter, siste rest av en middelaldertradisjon. Fotkluter var kluter, tøystykker som de gamle brettet på en spesiell måte rundt foten. Det var det hun brukte til hverdags, som folk flest. Men når hun kirkekledde seg, hadde hun strikkete sokker og lærsko. Det er de strikkete sokkene og skoene som er mest kjent for ettertiden, men de var altså til kirke- og høytidsbruk. Hverdagsklærne er mange steder glemt.»" Københavns befestning. Oversiktsbilde over København hvor Københavns befestning er markert Københavns befestning var et festningsverk som ble etablert rundt København, oppført i andre halvdel av 1800-tallet. Det kan ansees som byens tredje festningssystem (de andre var fra middelalderen og renessansen) og bestod av militæranlegg, i begynnelsen hovedsakelig på landsiden (også kjent som Københavns Landbefæstning) og siden i stigende omfang på sjøsiden (Københavns Søbefæstning). Festningsverkene, hvis mest kjente element er Vestvolden, hadde sin storhetstid fra midten av det 19. århundrede til slutten av første verdenskrig og var midtpunktet i en sentral politisk konflikt i Danmarkshistorien. Landfestningen ble definitivt nedlagt i 1920, mens sjøfestningen ble benyttet inntil henholdsvis 1922 og 1932. Modus vivendi. Modus vivendi er et latinsk uttrykk som brukes om en foreløpig ordning inntil en endelig avgjørelse finner sted. "Modus" kan oversettes med "måte" eller "metode", mens "vivendi" en en form av "vivo", som betyr "leve". Uttrykket kan derfor oversettes med «måte å leve [på]», og brukes om en måte å håndtere en komplisert situasjon; «en måte å leve med noe». I internasjonalt diplomati brukes "modus vivendi" om en uformell og ofte midlertidig enighet eller avtale mellom parter i påvente av en permanent løsning, for eksempel en traktat. Våpenhvile er et eksempel på "modus vivendi". Sløv kube. En sløv kube er et arkimedisk legeme med 32 trekantede og 6 kvadratiske sideflater, 24 hjørner og 60 kanter. Drive-through-straff. Drive-through-straff er en straff som kan gis av løpsledelsen til en fører mens et billøp pågår. Føreren som blir straffet må kjøre inn i "pit lane", kjøre gjennom depotområdet mens han holder fartsgrensen, og ut på banen igjen uten å stoppe. Straffen er den som er vanligst å bruke og anvendes ved mindre regelbrutt, som for eksempel overtredelse av fartsgrensen i depotet, blokkering eller å ha forårsaket en kollisjon. Kråkfjellet (Nord-Trøndelag). Kråkfjellet eller Voertjeværje (sørsamisk: "Voerhtjevaerie") er et fjell på grensen mellom Meråker og Verdal i Nord-Trøndelag. Toppen ligger på 884 moh. Oppgrader! Oppgrader! er et norsk TV-program som gikk på TV 2 i 2010 og 2011. Programmet er ledet av Sigurd Sollien. Programmet går ut på at Sigurd kjører land og strand rundt og skal i hver episode spørre en familie noen spørsmål som de må svare rett på. Hvis de ikke svarer rett på spørsmålene, går for eksempel en oppgradering på en sofa vekk. Både den nye oppgraderingen og den gamle går vekk på samme tid som de svarer feil på spørsmålene. Alt for Norge (sang). «Alt for Norge» er herrelandslaget i fotball sin offisielle sang til VM i fotball 1994 i USA, fremført av Jørn Lande og landslaget selv. Sangen er komponert av Torstein Flakne, og teksten er skrevet av Ivar Dyrhaug. Sangen ble gitt ut på Norsk Plateproduksjon. Moatunnelen. Moatunnelen er en 560 meter lang veitunnel på Europavei 39 i Spjelkavik i Ålesund kommune med en ÅDT på 14500 i 2004. Den tilhører ÅDT-gruppen «over 5000», er av klasse D, har 1 tube, har ikke ventilasjon, lys, nødtelefon, brannslukker, rødblink, bom eller radiolink. I 2003 ble verdien anslått til 27 200 000. Tunnelen ble åpnet i 1980. Schönhauser Allee. Schönhauser AlleeSchönhauser Allee er den største handlegaten i ortsteilen Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow. Den er også en viktig trafikkåre mellom Torstrasse i sør til Bornholmerstrasse og Wisbyerstrasse i nord. Gatenavnet refererer til Schloss Schönhausen i ortsteil Niederschönhausen og har eksistert siden 1841. U-Bahn-stasjonene Rosa-Luxemburg-Platz, Senefelderplatz, Eberswalder Straße og Schönhauser Allee, som alle er knyttet til linje U2, ligger til gaten. Svensk vitenskapshistorie. Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902. Svensk vitenskapshistorie gir en oversikt over den svenske vitenskapshistoriske utviklingen, svenske vitenskapsmenn og oppfinnere. Botanikeren Carl von Linné er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen i historien. Han er den moderne taksonomiens far. Blant andre fremtredende svenske forskere finnes Olof Rudbeck d.e., Carl Wilhelm Scheele, Emanuel Swedenborg, Jöns Jakob Berzelius, Anders Jonas Ångström, Anders Celsius, Svante Arrhenius og Hannes Alfvén. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker Eli Heckscher og økonomen Bertil Ohlin som utviklet moderne handelsteori, som økonomen Gunnar Myrdal. Flere svensker har virket som fremstående ingeniører eller oppfinnere. Blant disse er Alfred Nobel – oppfinneren av dynamitten og grunnleggeren av Nobelprisen – samt Christopher Polhem, John Ericsson, Gustaf Erik Pasch, Carl Edvard Johansson, Sven Wingquist, Gustaf de Laval og Carl Munters. 1600 og 1700-tallet. Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, «Collegium Curisorum», ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. Dette ble først anerkjent av myndighetene som «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» i 1728.Blant medlemmene var blant andre Carl von Linné og Anders Celsius. Den 2. juni 1739 ble Kungliga Vetenskapsakademin grunnlagt. Målet var å "«i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer»". Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Akademiet hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, månefaser og viktige datoer. Almanakken inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbrukets planlegging. Matematikk og naturvitenskap. I 1902 publiserte oceanografen Vagn Walfrid Ekman en viktig avhandling om hvordan vinddrevne havstrømmer under påvirkning av corioliseffekten får et økende avvik i forhold til vindretningen fra overflata og nedover – den såkalte ekmanspiralen. Ekmanspiralen har stor betydning for forståelsen av vindens påvirkning på oppstrømninger og strømmer. Ved århundreskiftet virket også matematikeren Ivar Fredholm. Fredholm grunnla den moderne teorien bak integralligninger. Hans artikkel fra 1903 i "Acta Mathematica" anses å være en av de store landemerkene i utviklingen av operatorteori innen funksjonsanalysen. To ligninger og et månekrater er oppkalt etter Fredholm. Noe senere ble Bertil Lindblad (1895–1965) den som først foreslo at Melkeveien roterer på en slik måte at de ytterste stjernene roterer raskere enn stjernene i sentrum. Teorien om at rotasjonshastigheten avhenger av avstanden til galakses sentrum kalles for differensialrotasjonsteorien. Filosofi og samfunnsvitenskap. De siste århundres filosofi har hatt fire filosofiske hovedretninger: marxisme, nythomisme, kontinental filosofi og analytisk filosofi. Blant de mest betydningsfulle filosofene fra 1900-tallets tradisjoner er Ludwig Wittgenstein fra den analytiske tradisjonen og Martin Heidegger fra den kontinentale. Filosofisk har påvirkningen på svensk filosofi i den moderne tiden vært større fra den analytiske filosofien enn fra den kontinentale filosofien. Av svenskspråklige filosofer er kanskje Georg Henrik von Wright, Axel Hägerström og Ingemar Hedenius de for allmennheten mest kjente. Det finnes imidlertid flere andre som har gjort seg internasjonalt kjente innen sine respektive spesialområder. Kontroversiell forskning. En mørkere del av den svenske 1900-tallet forskningen er Statens institut för rasbiologi, grunnlagt 1922. Institusjonen var ikke åpent nasjonalsosialistisk, men har i ettertid blitt kritisert for nettopp det. Den svenske forskningen på atomvåpen, som ble gjennomført 1945-1972 er et annet eksempel på svært kontroversielle forskning. Svensk forskning idag. Sverige bruker den høyeste andelen av BNP på forskning og utvikling av alle stater. Avisen "Economist" har til og med kalt Sveriges forskningsutgifter for overdrevent høye. Fra og med slutten av 1900-tallet har Sverige også utstedt et av de høyeste antall patenter per innbygger. Tidslinje. Basert på Bunch & Hellemans (2004), "The History of Science and Technology", dette er samtlige svensker og svenske foreteelser som tas opp i boken. Junker Christoffer. Christoffer (født 1341/1344, død 11. juni 1363) var eneste sønn av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig, og storebror til Margrethe I. Han nevnes tidligst i 1354-55, og allerede i 1358 fikk han et vanskelig oppdrag av sin far, idet han ble sendt til Nyborg for å forhandle med utsendinger av opprørske jyder. Han ble inndratt i de fleste regjeringshandlinger, og kalte seg "Hertug av Lolland, Daners og Slavers sanne Arving". Han fulgte med sin far for å gjenerobre Skåne, hvor han i 1362 utenfor Helsingborg ble hardt såret i kampene mot hanseatene. Neste sommer døde han etter noen ukers sykdom. Mens faren ble gravlagt i Sorø klosterkirke, kom Christoffer til å få sin siste hvile i Roskilde domkirke, sammen med sin søster. Til gravmælet ble det et sted i Mellomeuropa bestilt et minne som forestiller en ung ridder i full rustning besatt med juveler og omkranset av Danmarks, Hallands og Lollands våpen. Christoffer selv er trolig begravet under kirkegulvet - gravmælet ble først oppstillet i 1878. Kipletunnelen. Kipletunnelen er en 171 meter lang veitunnel på riksvei 555 ved Laksevåg i Bergen. Tunnelen ligger cirka 240 meter vest for Harafjelltunnelen, og går mellom Kiplevatnet og fylkesvei 195 ved Loddefjord. Robert Borg. Robert John «Bob» Borg (født 27. mai 1913 i Manila på Filippinene, død 5. april 2005 i Michigan) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Stockholm. Borg vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i dressur bak Frankrike. Deltakere på laget var Borg på hesten «Klingson», Earl Foster Thomson på «Pancraft» og Frank Henry på «Reno Overdo». I den individuelle konkurransen i dressur kom han og «Klingson» på fjerde plass. Han vant en sølvmedalje i dressur under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico by Kamui Kobayashi. Kamui Kobayashi (japansk: 小林 可夢偉 – "Kobayashi Kamui", født 13. september 1986 i Amagasaki, Hyogo, Japan) er en japansk Formel 1-fører som siden -sesongen har kjørt for Sauber. Han har tidligere konkurrert i GP2 og vunnet GP2 Asia. Han debuterte i Formel 1 med Toyota i de siste to løpene i, da han erstattet Timo Glock etter at denne ble skadet i en krasj under kvalifiseringen for Japans Grand Prix. Tidlig karriere. Kobayashi ble født i byen Amagasaki, nær Kobe, hvor hans far eier en sushi-restaurant. Han begynte sin motorsportskarriere i 1996, da han var ni år gammel, og i sin første sesong i gokart ble han nummer tre i "SL Takarazuka-turneringens kadettklasse". Over de neste syv årene vant Kobayashi fire japanske titler i karting. I 2004 kom han inn på Toyotas førerakademi og begynte snart sin karriere i formelbil-racing. Hans neste steg var Formel Renault, hvor han konkurrerte i både det asiatiske, det tyske, det italienske og det nederlandske mesterskapet og tok to løpsseiere i det italienske mesterskapet. Kobayashi fortsatte i Formel Renault-klassen, og vant etter hvert både det italienske og det europeiske mesterskapet med seks seiere i hvert av dem. I 2006 gikk Kobayashi inn i Formel 3 Euroseries med ASM Formule 3, hvor han konkurrerte mot blant andre Paul di Resta, Giedo van der Garde og Sebastian Vettel. Han tok tre pallplasseringer i sin debutsesong, og kom på åttendeplass i førermesterskapet og først av årets nybegynnere i mesterskapet. Kobayashi startet også i Macaos Grand Prix og Formel 3 Masters på Zandvoort, som begge er årlige Formel 3-løp. Kobayashi startet det sistnevnte løpet i 10. startposisjon og fullførte løpet på 11. plass, mens han i Macaos Grand Prix startet løpet i pole position men avsluttet på 19. plass. I begynnelsen av 2007 ble Kobayashi, sammen med Kohei Hirate, testfører for Toyotas Formel 1-team. Han ble værende i Formel 3 Euroseries for den påfølgende sesongen og hadde en imponerende start på sesongen, med to pallplasseringer på de første fire rundene, og i den tiende runden på Magny-Cours tok Kobayashi sin første løpsseier i Formel 3. Kobayashi avsluttet sesongen på fjerdeplass i førermesterskapet. GP2. Etter en vellykket innsats i GP2 Asia tidlig i 2008 vant Kobayashi sitt første GP2-løp allerede i det andre løpet i sesongen. Etter en sterk start fra pole i sprintracet på Circuit de Catalunya avsluttet han løpet på første plass. Dette var etter et kontroversielt stykke defensiv kjøring fra hans tidligere lagkamerat i Formel 3 Euroseries, Romain Grosjean, etter en safety car-periode. På slutten av start/mål-langsiden forsøkte Kobayashi en forbikjøring på Grosjean. Men franskmannen flyttet seg mer enn én gang for å forsvare sin posisjon, og tvang Kobayashi til å foreta unnvikende manøvre. Dette resulterte i en drive-through-straff for Grosjean, som dermed måtte overlate seieren til Kobayashi. Men Kobayashi kom på poengplass ved bare ytterligere én anledning, og han kom til slutt bare på en sekstendeplass i mesterskapet. Vinteren 2008 og 2009 fulgte enda en vellykket innsats i GP2 Asia. Kobayashi vant to løp og sikret seg mesterskapet med en runde til overs. Men Kobayashi klarte ikke gjenta sin form i GP2-hovedserien, hvor han igjen avsluttet på sekstende plass. Toyota (2007–2009). 16. november 2007 ble det bekreftet at Kobayashi skulle erstatte Franck Montagny som testfører for Toyotas Formel 1-team, og han ble ansatt som lagets test- og reservesjåfør under - og -sesongene. Under Japans Grand Prix 2009 kjørte Kobayashi de to første fritreningsøktene i stedet for Timo Glock, som var syk. Glock ble frisk i tide til å ta del i den tredje fritreningssesjonen og kvalifiseringen, men ble skadet etter en krasj i den siste sesjon av kvalifiseringen og måtte gå stå over løpet. Toyota spurte FIA om tillatelse til å kjøre Kobayashi i løpet, men dette ble avvist ettersom regelverket sier at en sjåfør må kjøre i minst én av øktene på lørdag for å være kvalifisert å starte løpet. Kobayashi fikk imidlertid sin Formel 1-debut i Brasils Grand Prix 2009, etter at det ble oppdaget en komplikasjon på Glocks skade som i til å begynne med ikke var funnet. Han kvalifiserte inn til 11. startposisjon i en kaotisk kvalifisering som varte i over to og halv time og som ble rødflagget to ganger på grunn av ulykker forårsaket av regn. Tidlig i løpet, mens han lå på sjetteplass, holdt han i flere runder unna for utfordringen fra Jenson Button, som trengte å avslutte godt for å sikre seg verdensmesterskapet. Kobayashi avsluttet løpet på tiende plass, og ble senere flyttet opp til niende da Heikki Kovalainen ble straffet. Button beskrev spøkefullt Kobayashi som «absolutt gal, veldig aggressiv». Han kjørte også i Abu Dhabis Grand Prix 2009, ettersom Glocks skade ble vurdert til ikke å ha leget tilstrekkelig. Kobayashi kvalifiserte som nummer 12 og fullførte på sjetteplass, og scoret med det sine første VM-poeng. Før Toyota besluttet å trekke seg fra Formel 1 ble det forventet at Kobayashi ville få et fulltidssete i Toyota for -sesongen. 2010. Etter at Toyota trakk seg ut sto Kobayashi foran en usikker framtid, men ble nevnt i lister over sannsynlige førere for de nye teamene som kom inn i Formel 1 i 2010. Etter uker med spekulasjon ble det 17. desember 2009 bekreftet at skulle kjøre for Sauber-teamet, som Peter Sauber kjøpte tilbake etter at BMW Sauber hadde trukket seg fra F1. Hans lagkamerat var den tidligere testføreren for McLaren, Pedro de la Rosa. Kobayashi kjørte sine første runder i det nye Sauber C29-chassiset under Formel 1's vintertesting den 2. februar 2010. Under Australias Grand Prix førte en frontvingefeil på hans Sauber til at han traff autovernet og ble slengt ut på banen igjen og forårsaket en krasj som i tillegg til han selv også tok ut Nico Hülkenberg og Sébastien Buemi. I neste løp i Malaysia kvalifiserte han på niende plass, som var hans høyeste kvalifiseringsposisjon til da i Formel 1, men han fikk en motorsvikt tidlig i løpet. I Kina var Kobayashi involvert i en treveis kollisjon med Buemi og Vitantonio Liuzzi på første runde, noe som gjorde han til den eneste føreren som måtte bryte de fire første løpene. I Tyrkia kom han i mål på tiendeplass og vant han sine første poeng for sesongen. I Valencia avsluttet han på syvendeplass ved å passere bådee Fernando Alonso og Sébastien Buemi i de siste rundene av løpet på ferske dekk, etter å ha kjørt mesteparten av løpet i tredje posisjon på sitt første sett med dekk. Han fulgte opp med sjetteplass på Silverstone, ellevte i Tyskland, niende i Ungarn og åttende i Belgia. Under Italias Grand Prix fikk Kobayashi en girkassesvikt, og i Singapore måtte han bryte etter å ha truffet muren i en sving. Kobayashi fikk ny lagkamerat i Singapore, da Pedro de la Rosa ble byttet ut med Nick Heidfeld. I Japan kvalifiserte Kobayashi som nummer 14 og fullførte løpet på syvendeplass, etter å ha passert flere sjåfører underveis på en meget imponerende måte. Han avsluttet på åttendeplass i Korea og på tiende i Brasil, og endte til slutt sesongen med 32 poeng. I sin gjennomgang av sesongen uttalte den tidligere TV-kommentatoren Murray Walker at Kobayashi er «uten tvil Japans beste Formel 1-fører til nå». Kobayashi fikk i løpet av sesongen et rykte på seg som en svært dyktig forbikjører, som var i stand til å bremse seg forbi førere som lå flere billengder foran ham. Hans aggressive forbikjøringsstil ble beskrevet av Martin Brundle slik: «Han kommer til det normale bremsepunktet og så tenker han ‘Skal vi se, hvilken var nå bremsepedalen igjen? Å ja, det stemmer, det er den til venstre,’ og han bare seiler forbi folk!» Han kvalifiserte godt mot sine mer erfarne lagkamerater, og var bedre en de la Rosa og Heidfeld i kvalifisering 11 ganger mot 8 i løpet av sesongen. 2011. Kobayashi ble i Sauber også i, med ny lagkamerat, Sergio Pérez som kom på andreplass i GP2-mesterskapet i 2010. Kobayashi kom på åttendeplass i sesongåpningen i Australia, men han og Pérez – som kom på syvendeplass – ble diskvalifisert etter løpet på grunn av et teknisk regelbrudd vedrørende bilens bakvinge. Det neste løpet i Malaysia var en ny sterk forestilling fra Kobayashi, og han avsluttet løpet på åttendeplass, senere flyttet opp til syvende etter at Lewis Hamilton fikk en straff. Han kom på tiendeplass i de tre neste løpene, før han kom inn på en karrierebeste femteplass i et hendelsesfylt Monaco Grand Prix. I et ekstremt vått Canadas Grand Prix jobbet Kobayashi seg opp fra 13. til andreplass etter å ha bestemt seg for å ikke skifte til regndekk før løpet ble rødflagget, slik mange andre førere hadde gjort. Dette ga han i praksis et gratis pitstop mens løpet var stoppet. Etter restarten begynte banen å tørke opp, og etter å ha byttet til intermediate-dekk og til slutt slicks, falt Kobayashi plasseringer ned på lista. Etter å ha spunnet under passering av en backmarker og også blitt påkjørt bakfra av Nick Heidfeld kom han til slutt i mål på syvende plass, bare 0,045 sekund bak Felipe Massa, som passerte han på den siste oppløpssiden. 28. juli 2011 ble det bekjentgjort at Kobayashi ville bli i Sauber også i, sammen med lagkameraten Pérez. Fernando Paes. Fernando António Cerqueira da Silva Paes (født 24. mai 1907, død 19. mai 1972) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Paes vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1948 i London. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i dressur bak Frankrike og USA. Laget besto av Paes på hesten «Matamas», Francisco Valadas på «Feitico» og Luís Mena e Silva på «Fascinante». I den individuelle konkurransen i dressur ble han nummer ni. Francisco Valadas. Francisco Valadas Júnior (født 2. januar 1906, død ukjent) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Valadas vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1948 i London. Han var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i dressur bak Frankrike og USA. Laget besto av Valadas på «Feitico», Fernando Paes på hesten «Matamas»,og Luís Mena e Silva på «Fascinante». I den individuelle konkurransen i dressur ble han nummer ti. Arthur Carr. Arthur Carr (født 26. juli 1910, død 1. september 1986) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Carr vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransne i sprangridning bak Spania og Mexico. Laget besto av Carr på hesten «Monty», Harry Llewellyn på «Foxhunter» og Harry Nicoll på «Kilgeddin». Han ble nummer nitten i den individuelle konkurransen i sprangridning. Olaus Jeldness. Olaus Jeldness (opprinnelig Gjeldnes) (født 1. oktober 1856 i Stangvik i Møre og Romsdal, død 26. april 1935 i Spokane, Washington, USA) var en norskamerikansk gruvearbeider, forretningsmann og skipionér. Han har blitt kalt «den canadiske skisportens far». Emigrant og gruvearbeider i USA og Canada. Som 15-åring skal han ha satt rekord med 28 meter (92 fot) i skihopping, en lengde som med god margin slår det som i de fleste lister regnes som verdensrekorden på den tiden. Han skal ha emigrert til USA som 16-åring i 1873 (det nøyaktige tidspunktet er usikkert), og han arbeidet deretter i guver i Michigan, Missouri og Colorado. I 1882-83 arbeidet han med sølvleting i Nord-Norge. Etter at han kom tilbake til USA, skal han ha satt seg på skolebenken, men det er lite trolig at han fullførte noen utdannelse som gruveingeniør. De neste årene fortsatte han sitt omflakkende liv som gruvearbeider og administrator med utvikling av nye gruver. Han arbeidet ved sølvgruver i Idaho i 1884 og i Washington i 1886 og 1887. I 1889 og 1890 var han involvert i gruveutvikling i Washington, Montana og Idaho igjen. Fra 1891 til 1894 arbeidet han igjen ved sølvgruver i Montana. Han giftet seg med norskfødte Sigrid Hendrickson i Spokane, Washington i 1890. Jeldness kom til byen Rossland i British Columbia i Canada i november 1894, og begynte året etter som uavhengig skjerper. Sammen med amerikaneren Jefferson Lewis skjerpet han flere gull- og kobberrike områder utenfor Rossland, og de tjente gode penger da de solgte utvinningsrettighetene til gruveselskaper i 1897. Gullrushet i fjellene ved Rossland gjorde byen til en av de største i Vest-Canada. Skipionér i Canada. Mens han bodde i Rossland, utmerket Olaus Jeldness seg som skiløper. Han tok seg fram i fjellene på ski, kjørte ned bratte fjellsider, og drev med skihopping. Han var leder for skiklubben i Rossland, som ble stiftet i 1896 eller 1897. I mars 1897 organiserte han i Rossland det første dokumenterte skirennet i Canada, et utforrenn som han selv vant. Året etter var han med på å arrangere Rosslands første vinterkarneval, en tilstelning der blant annet utfor- og hopprenn (betegnet som canadisk mesterskap) inngikk. Jeldness vant begge øvelsene, og han vant igjen i 1899. Han flyttet til Spokane sommeren 1899, men kom tilbake til Rossland og vant utfor- og hopprennene for tredje gang vinteren 1900. Etter dette la han opp som aktiv skiløper, men han beholdt engasjementet for skisport resten av livet. Rossland Winter Carnival arrangeres fremdeles hvert år, senest i 2011. Festen på Red Mountain. En historie med usikker sannhetsgehalt går ut på at Olaus Jeldness skal ha invitert 25 gjester til toppen av fjellet Red Mountain ved Rossland, for å feire salget av Velvet Mine-skjerpet. Jeldness hadde selv bragt mat og godt drikke opp på fjellet, og de fleste av gjestene var godt påseilet da festen tok slutt. Jeldness sendte gjestene ned igjen til Rossland på ski som han hadde tatt med opp for anledningen. Flere av gjestene skadet seg stygt på turen ned fra fjellet, men Jeldness selv kjørte ned uten problemer, til tross for at han også hadde drukket. Kulldrift på Svalbard. I 1901 fikk Jeldness nyss om at det var store forekomster av jernmalm av god kvalitet på Svalbard. Det viste seg snart at et norsk selskap eide rettighetene til jernmalmen, og at den ikke var av så god kvalitet som han først var blitt forespeilet. Men han og kompanjongen William D. Munroe fikk i stedet høre om store kullforekomster på Spitsbergen. Sammen med forretningsmannen John Munroe Longyear, en slektning av William Munroe, dro de til Svalbard og gjorde undersøkelser i 1903. Kullforekomsten ble funnet drivverdig, og på vegne av investorene Longyear og Frederick Ayer kjøpte Jeldness rettighetene til å utvinne kullet i Adventfjorden, på stedet som senere fikk navnet Longyearbyen. Gruveselskapet Arctic Coal Company ble stiftet i 1904. Jeldness trakk seg imidlertid ut, og returnerte til USA sommeren 1905. Senere liv og ettermæle. Olaus Jeldness slo seg ned i Spokane igjen, og var leder og inspektør for flere gruver i Washington, Idaho og Montana. En periode var han kasserer for foreningen Northwest Mining Association. Han døde i Spokane 26. april 1935. Fjellet Nigger Mountain utenfor Rossland ble i 1967 omdøpt til Mount Jeldness. Olaus Jeldness ble tatt opp i The Canadian Ski Hall of Fame i 1988. Foreningen The Spirit of Red Social Club Society arbeider med å få reist en statue av Olaus Jeldness i Rossland, som etter planen skal avdukes under det årlige vinterkarnevalet i januar 2012. Stuttgongfossen kraftverk. Stuttgongfossen kraftverk er et vannkraftverk ved Hindsæter i Vågå kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble opprinnelig bygget i 1950 årene og nedlagt i 1980 årene. Dagens verk startet produksjonen i 2007. Verket er et elvekraftverk i Sjoa. Installert effekt er 1.2 MW og årsproduksjon er 7,5 GWh. Kraftverket eies og driftes av Hindsæter Fjellhotell AS og Langmorkje Allmenning Irans atomprogram. Irans atomprogram ble startet på 1950-tallet med hjelp fra USA gjennom programmet Atomer for fred. I 1967 sto det første forskningssenteret for kjernekraft ferdig i Teheran ("Tehran Nuclear Research Center") med en 5 MW forskningsreaktor for høyanriket uran. I 1968 signerte Iran Ikkespredningsavtalen og åpnet dermed for kontroll fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og i 1973 ble Irans atomenergiorganisasjon opprettet for å regulere og utvikle landets kjerneteknikkindustri. Amerikanske og vesteuropeiske regjeringer støttet og oppmuntret atomkraftprogrammet frem til den iranske revolusjonen i 1979, der sjahen ble styrtet. Etter revolusjonen ble programmet satt på vent fordi internasjonale selskaper trakk seg ut av landet, og stans i leveranser av høyanriket uran medførte at forskningsreaktoren i Teheran måtte stenge. På 1990-tallet startet Iran et samarbeid med Russland som resulterte i at Irans første kjernekraftverk ble ferdigstilt i 2010. Kjernekraftverket i Bushehr. I 1975 signerte tyske Kraftwerk Union AG, et fellesforetak av Siemens AG og AEG Telefunken en kontrakt på å bygge to 1 196 MWe trykkvannsreaktorkraftverk i Bushehr, som skulle ferdigstilles i 1981. Som følge av revolusjonen i januar 1979 stanset Kraftwerk Union byggingen med en reaktor 50 % ferdig, og den andre reaktoren 85 % ferdig. I juli samme år trakk selskapet seg helt ut av Iran. Kraftverkene ble stående uferdige, og ble skadet under Iran-Irak-krigen på 80-tallet. På starten av 90-tallet dannet Den russiske føderasjon en felles forskningsorganisasjon med Iran kalt "Persepolis", som tilbød Iran russiske atomeksperter, og i 1995 signerte Iran en avtale med det russiske selskapet Atomstroiexport om å installere en 915 MWe VVER-1000 trykkvannsreaktor i Bushehr I. Reaktoren ble ferdigstilt i mars 2009, og en åpningsseremoni ble holdt 21 august 2010. Problemer oppsto under de innledende testene, og kraftverket ble først tilkoblet strømnettet 4. september 2011. Yellowcake, råstoffet til uranheksafluorid-anlegget utenfor Isfahan. Anleggene utenfor Isfahan. På 1970-tallet ble det etablert et forskningssenter for kjerneteknikk i tilknytning til Universitetet i Isfahan for å utdanne personell til de planlagte kjernekraftverkene i Bushehr. Senteret ligger 15 kilometer sør-øst for Isfahan (), og opererer fire små kinesisk-bygde forskningsreaktorer. På det samme området finnes en fabrikk for produksjon av uranheksafluoridgass () fra såkalt yellowcake, behandlet uranmalm. Iran informerte IAEA om planene for fabrikken i 1996, men den ble først ferdigstilt i 2004. Det ferdige produktet sendes videre til anlegget i Natanz for anrikning. Urananrikningsanlegget i Natanz. Irans første urananrikningsanlegg ligger rundt 30 km nord-nordvest for Natanz (), og ble først avslørt av den iranske dissidenten Alireza Jafarzadeh i august 2002. Da IAEA besøkte anlegget i 2003 var 160 sentrifuger klare til drift. I 2012 er det installert rundt 9 000 sentrifuger som produserer lavanriket uran. Mens anlegget i begynnelsen anriket uran til 3,5 %, ble det i februar 2010 meldt at anlegget hadde begynt å anrike en liten mengde uran til 20 % for bruk i forskningsreaktoren i Teheran, senere bekreftet av IAEA (19,8 %). De første 20 % brenselsstavene ble installert i forskningsreaktoren i 2012, som brukes til å produsere medisinske isotoper for behandling av kreftpasienter. Atomvåpen. Iran hadde tidligere et prosjekt med kodenavnet "Amad", som skulle lede mot utvikling av atomvåpen. Prosjektet, som ble ledet av Mohsen Fahkrizadeh, ble stanset i 2003, og siden har det ikke fremkommet klare indikasjoner på at landet ønsker å utvikle atomvåpen. IAEA, som jevnlig inspiserer Irans atomanlegg, har imidlertid flere ganger uttrykt bekymring for at atomprogrammet kan ha en «mulig militær dimensjon», blant annet i en mye omtalt rapport i november 2011. Bekymringen skal bygge på at landet utvikler komponenter som kan være nyttige i utviklingen av atomvåpen, men som riktignok også kan brukes til andre ting. Tidligere direktør i IAEA, Robert Kelley, har kritisert organisasjonen for å male et skrekkbilde av atomprogrammet. Det er ikke kjent at Iran anriker uran utover 20 % og i følge president Ahmadinejad har landet heller ikke noen planer om dette. Anriking til over 90 % er nødvendig for bruk i atomvåpen, men Ahmadinejad har kalt atomvåpen «u-islamske». Cigerxwîn. Cigerxwîn eller Cegerxwîn (uttales "Jigar Khwin") (født 1903, død oktober 1984) var en berømt kurdisk poet, forfatter, journalist, historiker, leksikograf og nasjonalist. Øvre Tessa kraftverk. Øvre Tessa kraftverk er et vannkraftverk i Vågå kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble opprinnelig bygget i 1956 og modernisert i 1963. Installert effekt er 16MW og årsproduksjon er 86 GWh. Verket bruker Tesse som magasin. Vannet reguleres mellom 854 og 842 MOH. Det overføres også vann fra Veo. Henry Nicoll. Henry Morison Vere «Harry» Nicoll (født 17. april 1908 i London, død 4. desember 1999) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Nicoll vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransne i sprangridning bak Spania og Mexico. Laget besto av Nicoll på hesten «Kilgeddin», Arthur Carr på «Monty» og Harry Llewellyn på «Foxhunter». Han ble nummer sju i den individuelle konkurransen i sprangridning. Midtre Tessa kraftverk. Midtre Tessa kraftverk er et vannkraftverk i Vågå kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble bygget i 1954 Installert effekt er 7 MW. Kraftverket benytter samme magasin som Øvre Tessa kraftverk og vannet fra kraftverket føres videre til Nedre Tessa I Nedre Tessa I kraftverk. Nedre Tessa I kraftverk er et vannkraftverk i Vågå kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble bygget i 1942 Installert effekt er 7 MW. Totalproduksjonen for Midtre Tessa kraftverk, Nedre Tessa I kraftverk og Nedre Tessa II kraftverk er 250 GWh. Kraftverket benytter samme magasin som Øvre Tessa kraftverk. Nedre Tessa II kraftverk. Nedre Tessa II kraftverk er et vannkraftverk i Vågå kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble bygget i 1942. Installert effekt er 14 MW. Totalproduksjonen for Midtre Tessa kraftverk, Nedre Tessa I kraftverk og Nedre Tessa II kraftverk er 250 GWh. Kraftverket benytter samme magasin som Øvre Tessa kraftverk. 1810 i USA. __NOTOC__ Begivenheter i året 1810 i USA. Avstumpet kuboktaeder. Et avstumpet kuboktaeder eller stort rombkuboktaeder er et arkimedisk legeme med 12 kvadratiske, 8 heksagonale og 6 oktogonale sider, 48 hjørner og 72 kanter. Norge under VM i friidrett 2011. Norge under VM i friidrett 2011 omhandler Norges resultater fra verdensmesterskapet i Daegu, Sør-Korea, 27. august til 4. september 2011. Norge stilte med 13 utøvere under mesterskapet. Andreas Thorkildsen vant Norges eneste medalje med sølv i spydkonkurransen. Norge fikk ytterligere to utøverer til finale: Jaysuma Saidy Ndure løp inn til fjerde plass på 200 meter, mens Ingvill Måkestad Bovim overrasket med sjette plass på 1500 meter. Kappgjengeren Håvard Haukenes og hekkeløperen Christina Vukicevic var også kvalifisert og uttatt til VM, men måtte trekke seg på grunn av skader. 25 ganger norsk mester i kappgang, Erik Tysse ble også påmeldt til mesterskapet, siden en behandling av hans anke på dopingdommen for bruk av dopingmiddelet CERA var pågående til etter mesterskapets start. Om anken hadde blitt tatt til følge kunne Tysse i prinsippet delta unnder mesterskapet, men den 29. august ble det offentliggjort at Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) forkastet anken fra Tysse, og utestengelsen frem til 7. juli 2012 ble opprettholdt. 100 m. Ndure feilet på 100 meter, men ble nummer fire på 200 meter Spyd. Torkildsen vant sitt tredje VM-sølv 800 m. Måkestad Bovim ble nummer seks på 1500 meter. Thobias Skovgaard. Thobias A. R. Skovgaard (født 14. august 1992) er en dansk fotballspiller som spiller forsvar for Glimt. Skovgaard har tidligere spilt for Kjøbenhavns Boldklub (KB) og FC København. Han gikk til Bodø/Glimt på lån fra FC København 15. august 2011. Mens han spilte i Københavns Boldklub ble han kalt inn av Morten Olsen til s treningsleir i oppladingen til fotball-VM i 2010, da landslaget manglet en venstreback. Ålen Idrettslag. Ålen Idrettslag (stiftet i 1927) er et idrettslag fra Ålen i Holtålen, Sør-Trøndelag, som driver med fotball, håndball, orientering, skiidrett og turn. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 6. divisjon. Klubbens nye kunstgressbane, Kirkhusmoen Kunstgressbane, skulle etter planen åpne 18. august 2011, men fotballanlegget ble ødelagt av flommen i Gaula to dager før åpningen. Egyptisk munnruger. Egyptisk munnruger er en art av ciklider i gruppen Haplochromini. Det er en ferskvannsfisk som blir opptil 8 cm lang. Den lever i bekker og dammer i Øst-Afrika, fra Egypt og så langt sør som Tanzania. Den eter bl.a. insekter, krepsdyr, alger og småfisk. Bangsund Idrettslag. Bangsund Idrettslag (stiftet i 1919) er et idrettslag fra Bangsund i Namsos, Nord-Trøndelag, som driver med fotball, håndball og skiidrett. Draktfargene til håndball- og fotballagene er helblå. Idrettlaget har alltid drevet en allsidig virksomhet og allerede i 1908 ordnet idrettslaget skytebane. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 6. divisjon. Klubben spilte sist i 2. divisjon i 1998. Oscar Guttormsen. Oscar Guttormsen (født 27. mars 1884, død 15. januar 1964) var en en norsk friidrettsutøver som representerte Osloklubben Ørnulf. Han var svært allsidig innen friidrettens øvelser, men fikk sin beste internasjonale plassering i tresteg under de olympiske jubileumslekene i 1906, med fjerdeplass. Han var med på den norske OL-laget også i 1908 Guttormsen fikk totalt 17 norske mesterskapstitler for delt slik: 100 m (2), 400 m (2), 110 m hekk (4), lengde (2), tresteg (3) og en i hver av øvelsene høyde, stav, kule og lengdehopp med stav. Dette var i perioden 1905–09. I 1906 ble han tildelt kongepokalen for mesterskapets beste prestasjon, selv om Carl A. Pedersen hadde de klart beste prestasjonene. Reglene tilsa at samme person ikke kunne vinne pokalen to ganger. I 1907 vant han seks NM-titler, men kunne ikke få kongepokalen siden han hadde en fra før. I 1908 ble regelen om kun en pokal per utøver omgjort, og i 1909 ble Guttormsen igjen tildelt kongepokalen. Kastellveien (Arendal). Kastellveien er en 380 meter lang gate i Arendal som går langs østsiden av byen mellom sentrum og Nesheia. Gata ligger i en fjellskråning, på høyde med hustakene i selve sentrumsområdet. Gaten går fra krysset Hylleveien / Iuellsklev / Bendiksklev i nord til krysset Nesbakken / Neset i syd. Veien fører mot «Kastellet» (Batteriet), ytterst på Neset, og har navn etter dette. Kastellveien ble bygget da det var behov for nye boliger rundt sentrum av Arendal rundt 1880 og tomter som var kostbare å bygge ut måtte taes i bruk. Etter bybrannene var det mulig å dumpe utsprengt masse rett ned i de utbrente bygårdene, noe som gjorde at arbeidet kunne utføres raskt og effektivt. Veien ble bygget på kun fire måneder. Boligene langs veien ble bygget hovedsakelig i sveitserstil, de er utstyrt med høye steinmurer og steintrapper. Kastellveien har bare begyggelse langs innsiden. På yttersiden er det skråninger ned mot bakgårdene i byen. FactSet Research Systems. FactSet Research Systems (,) er et finansdata- og programvarefirma med hovedkontor i Norwalk, Connecticut. Firmaet tilgjengeliggjør finansiell informasjon og analyseprogramvare for profesjonelle investorer. FactSet hadde en årlig omsetning på 641 millioner dollar i regnskapsåret 2010. Forbes har lagt FactSet til i listen kalt «200 Best Small Companies» i 13 år på rad. Firmaet gikk opp 30 plasser i 2009 til 28. plass. FactSet var også på listen over «The 100 Best Mid-Cap Stocks in America» i 2009. Fortune inkluderte FactSet i listen «100 Best Companies to Work For» for tredje gang i 2011. FactSet har også vært nevnt blant «Best Places to Launch a Career» i Businessweek. I 2010 var FactSet på 17. plass i «50 Best Places to Work» av Glassdoor.com - dette var firmaets andre år på listen. Hovedfokusen til FactSet ligger i teknologi og kundebehandling. I tillegg til å kombinere flere hundre forskjellige databaser, utvikler firmaet også sin egen programvare. Firmaet setter klientene i kontakt med lokale konsulenter, 24-timers telefonstøtte og gratis opplæring. Bloomberg L.P., Thomson Reuters og Capital IQ er blant firmaets hovedkonkurrenter. Produkter og tjenester. FactSet lanserte sin nye analyseplattform den 14. september 2009. Denne plattformen kombinerer funksjoner fra flere systemer, deriblant DIRECTIONS, Marquee og IBCentral. Det nye systemet kombinerer data og analyse, som tidligere var spredt utover forskjellige programmer, i ett grensesnitt. Programvaren integrerer flere hundre databaser fra flere forskjellige leverandører. Programmene inkluderer firmaanalyse, sammenligning mellom flere firmaer, industrianalyse, filtrering av firmaer, porteføljeanalyse, forebyggende risikoanalyse, alfatesting, optimisering og simulasjon av portefølje, nyheter og kurser i sanntid, i tillegg til verktøy for vurdering og analyse av rentebærende verdipapirer og porteføljer. FactSet er tilgjengelig gjennom trådløse enheter og kan integreres i Microsoft Office. 1977-1980: De første årene. FactSet ble grunnlagt av Howard Wille og Charles Snyder i 1978. De begynte sitt samarbeid i 1977 mens de jobbet på Wall Street hos "Faulkner, Dawkins and Sullivan". Normen på slutten av 70-tallet var at klienter kjøpte rådata som programmerere måtte skrive om til et brukervennlig format. Da det ble mer vanlig med datasystemer på den tiden, bestemte Wille og Snyder seg for å lage et datamaskin-basert informasjonsnettverk som kunne levere brukervennlig data direkte til klientene. Til å begynne med, ble informasjonen ofte levert i papirformat med sykkelbud. Det første produktet som ble gitt det nåværende firmanavnet var "Company FactSet" – et program som kunne generere en firesiders firmaanalyse ved å bruke databasen kalt "Value Line". 1981-1989: Videreutvikling av produktet. På starten av 80-tallet var det færre enn 10 ansatte i FactSet. I 1981 fant Snyder en måte å laste ned data fra FactSet-sentralen til Visicalc, som betydde at klienter nå kunne hente data fra databasen direkte til et regneark. Mange trinn i prosedyren ble eliminert, som gjorde nedlastingsprosessen mye raskere. I 1984 ble begrensede filtreringsfunksjoner lagt til i systemet. Disse funksjonene ble videreutviklet i 1988 da "Universal Screening" ble introdusert, som lot brukere fastsette sine egne filtreringskriterier. En annen viktig hendelse på 80-tallet var firmaets utgivelse av "Private Database Service", som lot brukerne lagre proprietær data og integrere det med sin egen informasjon for å utføre sin egen analyse. 1990-2000: Overgang til Windows og porteføljeverktøy. FactSet for Windows ble lansert i 1990. Firmaets hovedkvarter ble da også flyttet fra New York til Greenwich i Connecticut. Det første Europeiske kontoret ble åpnet i London i 1993, etterfulgt av det første asiatiske kontoret i Tokyo i 1995. I juni samme år forandret firmet navn fra FactSet til Factset Research Systems Inc., som en del av forberedelsene til å bli et allmennaksjeselskap. Mot slutten av 1995 hadde firmaet færre enn 400 klienter, men disse klientene inkluderte 84 av de største kapitalforvalterne i USA. Firmaet ble notert på New York Stock Exchange i 1996 med tickeren FDS. I løpet av 1996 ble "Portfolio Management Workstation" lansert, som ble etterfulgt det neste året av programmene "Economic Analysis" og "Company Explorer". Produktet ble mer brukervennlig i 1998 da grensesnittet "DIRECTIONS" ble lansert sammen med "Online Assistant", et Internettbasert hjelp- og referanseverktøy. 24-timers telefonstøtte ble introdusert i 1999. Etter å ha pensjonert seg i mai, 2000, steppet Snyder inn med jevne mellomrom som styreleder inntil september, da Phil Hadley ble valgt som styreleder og konsernsjef. 2000-2009: Videreutvikling av portefølje og sanntidsprodukter. Flere nye produkter ble introdusert i 2000, deriblant "Style, Performance and Risk", "Data Central" og "Marquee". I 2004 ble salgsplattformen "IBCentral" lansert. Firmaet valgte å flytte hovedkvarteret sitt det samme året, og konsoliderte de tre kontorene i Connecticut i Norwalk. Salgstallene gikk over 200 millioner dollar for første gang i 2002, og 500 millioner i 2008. I 2008 anskaffet FactSet databasen WorldScope fra Thomson Reuters, som utvikles og markedsføres som FactSet Fundamentals. 2009-nåtid: Overhaling av grensesnitt og kontinuerlig datautvikling. "DIRECTIONS", "Marquee" og "IBCentral" ble kombinert i ett enkelt produkt kalt Factset i 2009. "Data Explorers" ble også integrert det samme året, en funksjon for shorthandel på analyseplattformen. FactSet og FirstRain annonserte et samarbeid i januar, 2010, som gjorde det mulig for FactSets klienter å ha tilgang til Firstrain sin søkemotor som finner, filtrerer og analyserer ustrukturert forretningsdata som er tilgjengelig på Internett. I mai det samme året var anskaffelsen av "Fundamentals"-databasen gjennomført, som sikret firmaet tilgang til data siden 1980. I juni anskaffet firmaet "Market Metrics", et markedsforskningsfirma basert i USA som fokuserte på spørreundersøkelser i sammenheng med rådgiving og forsikringsprodukter. Finansiell informasjon. 2009, som var firmets 31. år i drift markerte også det 29. året på rad med omsetningsvekst. I kvartalet som endte den 31. august 2009, økte omsetningen til 155,5 millioner dollar, opp 1% i forhold til fjoråret. Driftsinntektene for det fjerde kvartalet gikk opp til 54 millioner dollar, som er en økning på 8% i forhold til den samme perioden i regnskapsåret 2008. Driftsmarginen gikk opp til 35%. Nettoinntekten steg 8% til 36,3 millioner dollar. Utvannet resultat per aksje steg til 0,74 dollar, opp 10% fra fjoråret. Resultatregnskap (alle tall i USD 1.000) Renteprodukter. Resultatet i andre kvartal, 2010, identifiserte renteprodukter som et vekstområde for FactSet og fastslo at nye ansettelser skulle fokusere på utvidelse av mulighetene innen renteprodukter. Tilgjengelig data. Firmaet mottar data fra leverandører som Barra, Dow Jones, Russell og Lipper. Siden avtalefestede forhold med tredjeparts leverandører can avsluttes med ett års varsel, prøver firmaet å opprettholde forhold med minst to leverandører for hver type data. Firmaet har i senere tid prøvd å vedlikeholde eller øke tilgjengelig innhold ved å bygge sine egne databaser, eller ved å anskaffe leverandører. FactSet har gjort ti anskaffelser siden 2000 - sju av disse var innholdsleverandører. Rekruttering. Antall ansatte gikk opp fra 1.934 til 2.962 i regnskapsåret 2009 - en økning på 53%. Antallet i USA økte bare 6%, siden mesteparten av ansettelsene var i utenlandske virksomheter, spesielt i India. Internasjonale ansettelser gikk opp 958 ansettelser til 1.627. De fleste nye ansatte er rekruttert til "Consulting and Engineering"-avdelingen - mange kommer direkte fra fullført universitetsutdanning. I gjennomsnitt beholder firmaet rundt 90% av sine ansatte. Kurdisk Kulturforum i Hordaland. Kurdisk kulturforum i Hordaland ble opprettet den 25.februar, 1986 av kurdere fra de ulike deler av Kurdistan. Kurdisk Kulturforum i Hordaland har avholdt valg søndag 09.01.2011. Det ble valgt nytt styre for 2 år. Styreleder er Barzan Warmely Kurdisk Kulturforum ble opprettet etter initiativ fra Haci Akman. Forumet er partipolitisk uavhengig, og ønsker å være en organisasjon for kurdere på tvers av nasjonale, politiske og religiøse ulikheter. Sergio Pérez. Sergio «Checo» Pérez Mendoza (født 26. januar 1990 i Guadalajara, Jalisco, Mexico) er en mexikansk racerfører som i kjører for Sauber i Formel 1. Pérez bor for tiden i Schindellegi i Sveits og er medlem av Ferrari Driver Academy. Hans eldre bror, Antonio Pérez, er også racerfører og tidligere mester i den mexicanske NASCAR Corona Series Tidlig karriere. Pérez konkurrerte i 2004 i det USA-baserte Skip Barber National Championship. Han kjørte for et lag sponset av det mexikanske telekomselskapet Telmex, og kom på ellevte plass i mesterskapet. Pérez flyttet i 2005 til Europa for å kjøre i det tyske Formel BMW-mesterskapet for Team Rosberg. Han avsluttet sesongen på 14. plass i mesterskapet, et resultat han neste sesong forbedret til en sjetteplass. I 2006–07-sesongen av A1 Grand Prix deltok Pérez i en enkelt runde av mesterskapet for Mexico. Han var den tredje yngste føreren som deltok i A1-mesterskapet. Pérez flyttet for 2007-sesongen til det Britiske Formel 3-mesterskapet, hvor han konkurrerte i National Class – for eldre chassis – med laget T-Sport, og vant mesterskapet med en komfortabel margin. Han vant to-tredjedeler av løpene og en lignende andel pole positions, og fullførte alle unntatt to løp på pallplass. For 2008-sesongen flyttet han og T-Sport opp til International Class, den fremste klassen i mesterskapet, hvor han var en av de få førerne som ble utstyrt med en Mugen Honda-motor. Etter å ha ledet mesterskapet tidlig i sesongen kom han til slutt på fjerde plass i sammendraget. GP2. Pérez kjørte i GP2 Asia-sesongen 2008–09 for Campos Grand Prix, med den russiske føreren Vitalij Petrov som partner. Han var den første mexikanske føreren som konkurrerte i motorsport på dette nivået siden Giovanni Aloi deltok i Formel 3000 i 1990. Han vant sitt første GP2 Asia-løp i Bahrain, hvor han ledet hele sprintløpet etter å ha startet fra pole position. Han fikk ytterligere en seier til på sprintløpet under kveldsløpene på Losail-banen i Qatar. For GP2-hovedserien i 2009 gikk han over til Arden International, hvor han kjørte sammen med Edoardo Mortara, som også kom fra Formel 3. Pérez kom på tolvte plass i mesterskapet, med en andreplass i Valencia som beste enkeltresultat. Mellom GP2-sesongene deltok han i to runder av GP2 Asia for Barwa Addax, forut for GP2-sesongen 2010 hvor han også skulle kjøre for samme lag. Han vant fem løp og kom på andre plass i mesterskapet etter Pastor Maldonado. Sauber (2011). I oktober 2010 kunngjorde Sauber at Pérez skulle kjøre for dem i 2011, i stedet for Nick Heidfeld. Sauber kunngjorde deretter en partneravtale med Pérez' sponsor Telmex. Pérez er den femte mexikaneren som kjører i Formel 1, og den første siden Héctor Rebaque i 1977–81. I sitt første løp, Australias Grand Prix 2011, kom han i mål på syvende plass. Han imponerte kommentatorer ved å kun stoppe én gang for nye dekk, og han var den eneste i startfeltet som hadde færre enn to stopp. Begge Sauberbilene ble imidlertid senere diskvalifisert for brudd på tekniske regler. Pérez klarte ikke å gjenta resultatet i Malaysia, hvor karosserideler løsnet fra Sebastien Buemis Toro Rosso og traff det elektriske systemet på Pérez' Sauber og tvang han til å bryte løpet. Kina startet han i 12. posisjon og slet gjennom hele løpet, og var borti flere andre førere før han til slutt kom i mål som nummer 17. I Spania kom Pérez i mål på sin første poengplass da han fullførte på niendeplass, foran lagkameraten Kamui Kobayashi på tiende. Under tredje del av kvalifiseringen for Monaco mistet Pérez kontrollen over bilen like etter han kom ut av tunnellen, dreide mot høyre og traff autovernet, før han skled videre over sjikanen og traff TecPro-barrieren sidelengs med stor kraft. Man kunne se at Pérez holdt hendene rundt hodet for å beskytte det like før det siste sammenstøtet. Kvalifiseringen ble stoppet og banemannskaper og medisinsk personell fikk frigjort Pérez fra bilen. En talsmann for Sauber bekreftet at Pérez var ved bevissthet og i stand til å snakke etter ulykken, og var kjørt til banens medisinske senter. Han pådro seg en forstuvning i hofta og en hjernerystelse, og deltok derfor ikke i løpet dagen etter. To uker senere, til Canadas Grand Prix, kjørte Pérez den første delen av fritreningen på fredag, men følte seg ikke frisk nok og bestemte seg for å ikke delta videre, og ble erstattet av Pedro de la Rosa. Pérez var tilbake i Valencia for Europas Grand Prix, og kom i mål som nummer 11 etter å ha forsøkt å kjøre løpet på en enstopp-strategi. I Storbritannias Grand Prix kom Pérez på 7. plass, han beste F1-plassering til da, og i Tyskland kom han i mål som nummer 11. I Ungarn kvalifiserte han seg som nummer 10, men etter et skuffende løp og en drive-through-straff for forbikjøring under gult flagg kom han i mål på 15. plass. Den 28. juli 2011 ble det kunngjort at Pérez skulle fortsette i Sauber også i -sesongen, sammen med lagkameraten Kobayashi. Karriereoversikt. 1 Inkluderer poeng scoret av andre førere. Dan Schneider. Daniel James «Dan» Schneider (født 14. januar 1966) er en amerikansk låtskriver, skuespiller, forfatter og film- og TV-produsent. Han er også leder for sitt egets produksjonsselskap kalt Schneider's Bakery. Dan Schneider er noen ganger kreditert som Daniel Schneider, Daniel J. Schneider, eller Daniel Jamie Schneider. Han ble født i Memphis i Tennessee og gikk på Memphis University School (MUS) i noen år, men ble uteksaminert fra White Station High School i 1982. Han var en ordentlig student, elsket kartografi og fransk kultur. Han deltok i ulike klasser ved Harvard University og har blitt nevnt som «En California-mann». Dan Schneider står bak flere av Nickelodeons produksjoner. I Norge er kanskje iCarly mest kjent. Belga. Belga nyhetsbyrå ligger i Schaerbeek (Brussel), Belgia. Byrået ble opprettet 20. august 1920 etter initiativ fra "Pierre-Marie Olivier" og "Maurice Travailleur". Den allkinesiske fagforeningsføderasjon. Den allkinesiske fagforeningsføderasjon (forenklet kinesisk: 中华全国总工会, tradisjonell kinesisk: 中華全國總工會, pinyin: "Zhōnghuá Quánguó Zǒnggōng Huì") er den eneste nasjonale fagforeningsføderasjon i Folkerepublikken Kina. Den er samlet sett verdens største fagforening (2011) med 134 millioner medlemmer i over 1,7 millioner fagforeninger på prinærnivå. Føderasjonen har sin egen dagsavis, "Gongren Ribao" (Arbeidernes dagblad). Føderasjonen ble offisielt grunnlagt den 1. mai 1925, men ble forfulgt fra 1927 av generalissimo Chiang Kai-sheks KMT-styre. Mange fagforeningsfolk ble da henrettet. Da Mao Zedong kom til makt i 1949 ble føderasjonen gjort til enerådende fagforeningsføderasjon, men den ble atter oppløst i 1966 i forbindelse med Kulturrevolusjonen. I oktober 1978 kunne føderasjonen sette i gang på nytt, og hadde da sin første kongress siden 1957. Føderasjonen har nå et lovfestet monopol på fagforeningsarbeid, og opprettelsen av fagforeninger utenfor dens rammer er lovstridig. John Pendleton jr. John Pendleton junior (født 1749, død 1806) var fungerende guvernør i Virginia, USA i en kort periode i 1799. HSG Wetzlar. HSG Wetzlar er en håndballklubb i Wetzlar i delstaten Hessen i Tyskland. Klubben ble grunnlagt i 1992 og spiller i Bundesliga. Laget har Rittal Arena som hjemmearena. Gennadij Chalepo er lagets trener. Elio Vittorini. Elio Vittorini (født 23. juli 1908 i Siracusa på Sicilia, død 12. februar 1966) var en italiensk forfatter, kjent for antifascisme og for å ha startet modernismen og nyrealismen sammen med Cesare Pavese (1908–50), som han også oversatte flere engelsk-språklige verker til italiensk med. Han debuterte i 1927, ble utstøtt av fascistpartiet i Italia i 1937 fordi han skrev rosende om den republikanske siden i den spanske borgerkrigen. Etter flytting til Milano skrev Vittorini nedsettende om Mussolini og måtte i fengsel i 1942. Til norsk ble han først oversatt i 1954 av Tryggve Norum, det var om "Den røde nellik" og handler om en ung mann som forelsker seg i Giovanna. Hun gir ham en rød nellik. Fordi boken som han skrev i 1933 og fikk inn i ei avis som føljetong, også beskriver hvordan Mussolini-regimet tok knekken på deres motstander Giacomo Matteotti (1885-1924), ble den beslaglagt. Ikke før i 1947 fikk han den utgitt. I 2002 fikk han oversatt "Nome e Lagrime", «altså navn og tårer», til norsk som han skrev og fikk utgitt som føljetong også den, 1938-39. Den var opprinnelig utgitt i 1941 og beslaglagt i 1942 fordi den antydet at en sicilianer som vendte hjem til øya, var misfornøyd med tilstanden og oppgitt. Hans "Uomini e no" fra 1945 er en skildring av partinstridene i Milano som lignet Ernest Hemingway, men ikke ble oversatt til norsk. Etter den andre verdenskrig var han redaktør for blant andre, "Il Menabò" med Italo Calvino, og skrev ikke mere selv etter oppstanden i Ungarn i 1956. Protanguilla palau. "Protanguilla palau" er en art av ålefisker. Den er eneste art i slekten "Protanguilla", som igjen er den eneste i familien Protanguillidae. Den ble oppdaget i mars 2010, i en 35 meter dyp undervannshule utenfor Palaus kyst. Kroppen er liten og smal, rundt 18 cm lang. Den skiller seg så mye fra andre ekstante åler at biologene regner med at den må ha skilt lag med resten av ålene for ca. 200 millioner år siden, i Mesozoikum. Siden den er så forskjellig fra andre åler har den ikke bare fått eget artsnavn, men også en egen slekt og familie. Den blir omtalt som et «levende fossil». Guyanas herrelandslag i fotball. Guyanas Herrelandslag i fotball representerer Guyana i internasjonal fotball. Selv om Guyana ligger Sør-Amerika er de med i det Nord-Amerikanske fotballforbundet CONCACAF Xiang Ying. Xiang Ying (kinesisk: 项英, pinyin: "Xiàng Yīng" født i 1895 i Ezhou i provinsen Hubei i Kina, drept 1941) var en kinesisk kommunistisk politiker og general som oppnådde rangen politisk stabssjef for Den fjerde armé under annen verdenskrig. Han ble snikmyrdet av et stabsmedlem i 1941. 206 (tall). 206 (tohundreogseks) er det naturlige tallet som kommer etter 205 og før 207. 206 er et partall. Tom Mobraaten. Tormod Knutsen «Tom» Mobraaten (født 19. februar 1910 på Kongsberg, død 10. juni 1991), norsk-canadisk skiløper som representerte Vancouver Ski Club. Han deltok i OL i 1936 og 1948. Som ungdom var Mobraaten medlem av Saggrenda Idrettslag (i dag Idrettslaget Skrim). Han emigrerte til Canada da han var 20 år gammel, og sammen med norsk-canadierne Henry Sotvedt og Nordal Kaldahl ble han medlem av Hollyburn Ridge Ski Club i Vancouver. De tre ble kalt «The Three Musketeers» (De tre musketerer). Tom Mobraaten ble flere ganger canadisk mester i skihopping, og vant også mange renn i det vestlige USA. Det ble forventet at de canadiske skiløperne skulle være allroundere, og i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 deltok Mobraaten i alle de tre nordiske grenene. Han ble nummer 14 i spesielt hopp, 31 (av 46 fullførende deltakere) i kombinert og 57 (av 72 fullførende deltakere) på 18 kilometer langrenn. Han var også en habil alpinist, men deltok ikke i den alpine konkurransen (kombinasjon utfor / slalåm) i OL. I OL i St. Moritz i 1948 deltok han bare i skihopping, og ble der nummer 44 av 46 deltakere. I 1955 vant han veteranklassen i USAs nasjonale mesterskap i hopp, som også var åpent for canadiske deltakere. Mobraaten bodde i Sandy Cove i West Vancouver. Han var blant annet gruvearbeider i Wells i British Columbia, og drev minkfarm. Senere drev han også med skisalg. Han var til stede ved åpningen av Kongsberg Skimuseum i 1987 som representant for Canada og norsk-canadierne. Ei skiløype i Hollyburn Ridge er oppkalt etter ham – Mobraaten Trail. Hoppbakken Mobraaten Ski Jump i Hollyburn Mountain ble åpnet i 1936 og var eid av Vancouver Ski Club. Bakken som bar Tom Mobraatens navn var bare i bruk fram til utpå 1940-tallet. Jon Lekven. Jon Lekven (født 18. mai 1941) er en norsk medisiner. Han er professor ved Institutt for kirurgiske fag ved Universitetet i Bergen. Lekven er utdannet ved Universitetet i Oslo og ble cand.med. i 1967. I 1975 avla han doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet deretter ved Stokmarknes sykehus og Ullevål sykehus. I 1976 tilbrakte et år ved University of California, San Francisco. Fra 1977 var Lekven tilknyttet Kirurgisk institutt ved Universitetet i Bergen som dosent. Lekven ble professor i 1984. Han har arbeidet med eksperimentell kirurgi, særlig innen hjerteforskning. Fra 1993 til 1998 var Lekven dekanus ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. Kongen utnevnte i 2011 Lekven til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for medisinsk forskning og utdanning.» I 2001 ble han tildelt Søren Falch og øienlege Sigurd Falchs pris for fremragende lederskap innen medisinsk forskning og i 2007 fikk han Orkidéprisen fra foreningen Leger i vitenskapelige stillinger. 207 (tall). 207 (tohundreogsju) er det naturlige tallet som kommer etter 206 og før 208. 207 er et oddetall. Fartsholder (sport). Fartsholder (fra engelsk: "Pacemaker") innen sport er en utøver som får i oppgave å holde oppe farten for andre utøvere i løp over en viss distanse. Bakgrunnen for bruk av en fartsholder er at det er energikrevende å ligge først i et felt, mens det er energisparende å ligge bak. Bruk av fartsholdere er vanlig innen idretter som friidrett, langrenn og sykling. Friidrett - "hare". Innen friidrett er fartsholdere vanlig på mellomdistanseløp og langdistanseløp, og begrepet «hare» nyttes for denne rollen. Navnet er kommer fra engelsk "rabbit", og viser til lokkeharen som nyttes for å få veddeløpshunder til å løpe fort i hundeveddeløp. En utøver som blir tatt igjen med en runde har ikke anledning til å sette opp farten for fungere som fartsholder. I mesterskap er ikke bruk av fartsholder tillat, mens det under større stevner kjøpes inn de beste fartsholderne for å legge til rette for rekordløp. Under 3000 meter hinder under Bislett Games 2011 var er løp med sluttid under åtte minutter godt planlagt, og arrangøren hadde kjøpt inn to fartsholdere. Paul Kipsiele Koech vant løpet på ny banerekord, men ikk eunder 8 minutter: 8.01,83. Selv med bruk av de beste fartsholdere og god planlegging er ikke rekordløpene lette å oppnå. Bruk av hare innen friidrett er ikke helt ukontroversielt, da noen mener bruk av fartsholdere er å løpe med «drahjelp», og ikke kan regnes som god sportsånd. Det argumenteres også med at verdensrekorder satt med fartsholder nærmest vil være umulig å slå i sololøp. Sykling - "hjelperytter". Innen sykkelsport nyttes begrepet hjelperytter. Innad på et sykkelag kan det være hjelperyttere for ulike deler av et løp. Hjelperytternes oppgave er å sikre at lagets kaptein bruker minst mulig energi underveis mot mål. Noen har tildelt rolle som fartsholder i lettere terreng, mens andre har som oppgave å holde egnet tempo for kapteinen på klarteetapper, eller i brattere deler av en løype. En hjelperytter som har som oppgave å trekke opp farten inn mot mål, kalles for "opptrekker". Langrenn - "heng". Innen Langrenn er bruk av fartsholdere vanligst i de lange turløpene, der utøverne ofte er del av et lag, ikke ulikt et sykkellag. I 2011 fikk langrennsesset Petter Northug mye oppmerksomhet da han inngikk avtale med privatlaget "Team United Bakeries", sammen med blant annet Thomas Alsgaard. Målet med samarbeidet er å stå sterkt til Vasaloppet 2012. Utøverne utenom organiserte lag har i flere tilfeller likevel dratt nytte av å «få heng» på en bedre utøver, i lengre eller kortere deler av et løp. Under ski-VM i Holmenkollen 2011 planla kombinertløperen Håvard Klemetsen å henge på de bedre langrennsløperne etter at han var nummer to på hopprennet. Han uttalte da at «det er tungt å gå alene». Come Closer – The Best of Babel Fish. "Come Closer – The Best of Babel Fish" er et musikkalbum med Babel Fish. Albumet ble utgitt den 16. september 2011 og inneholder nye og gamle låter. Aafia Siddiqui. Aafia Siddiqui (født 2. mars 1972) er en amerikansk-utdannet pakistansk forsker som ble dømt for overfall med hensikt å myrde hennes amerikanske forhørsledere i Afghanistan. Siddiqui kom inn i USA med et studentvisum i 1990 og hun skulle ta både lavere og høyere utdannelse. Hun slo seg ned i Massachusetts og studerte ved MIT. Hun mottok sin doktorgrad i nevrovitenskap fra Brandeis University i 2001. Siddiqui ble beskrevet som en hengiven muslim som var engasjert i islamsk veldedighetsarbeid. Siddiqui flyttet tilbake til Pakistan i 2002. Hun forsvant sammen med hennes tre små barn i mars 2003, kort tid etter hennes andre manns onkel, Khalid Sheikh Mohammed, ble arrestert i Pakistan. Mohammed var en av de antatte strategene bak angrepet på USA den 11. september 2001. Khalid Mohammed nevnte Siddiqui under hans avhør og kort tid senere ble hun oppført på listen over "Most Wanted Terrorists" av FBI. Hennes oppholdssted ble rapportert å være ukjent for mer enn fem år, frem til hun ble arrestert i juli 2008 i Afghanistan. Under arrestasjonen fant afghansk politi blant annet oppskrifter på konvensjonelle bomber og masseødeleggelsesvåpen pg instruksjoner om hvordan det er mulig å skyte ned amerikanske droner. I februar 2003 giftet Siddiqui seg med Ammar al-baluchi som var medlem av terror-organisasjonen Al-Qaida. Siddiqui ble den 31. juli 2008 tiltalt i District Court for Southern District of New York. Anklagene gjaldt overfall med et dødelig våpen, og forsøk på å drepe amerikansk personell. Hun ble fløyet til New York 6. august, og siktet den 3. september 2008, på to tilfeller av drapsforsøk av amerikanske statsborgere. Siddiqui uttalte at hun ikke ønsket jurymedlemmene i rettssaken mot henne med sionistisk eller israelsk bakgrunn i juryen. Hun krevde at alle potensielle jurymedlemmer skulle bli DNA-testet for å sikre at de ikke hadde en upassende bakgrunn. Siddiqui ble dømt til 86 års fengsel i 23. september 2010. En talsmann fra Taliban hevdet at medlemmer av Siddiqui`s familie hadde bedt om hjelp fra Taliban om å få henne løslatt fra fengsel i USA. I september 2010 ble Linda Norgrove, en skotsk hjelpearbeider i Afghanistan, kidnappet av Taliban som hevdet de ville løslate Norgrove i bytte mot Siddiqui. Zhang Ping (politiker). Zhang Ping (kinesisk: 张平; født i januar 1946 i fylket Xiao i provinsen Anhui i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2011) formann for Den nasjonale kommisjon for utvikling og reform, et ledende organ i Folkerepublikken Kinas styre og stell. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1979. Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1912. Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1912, også kalt treforbundstreiken, var en streik blant gruvearbeidere i Ruhrområdet som pågikk fra 11 mars til 20. mars 1912. Streken berørte mellom 150 000 og 235 000 gruvearbeidere og ble støttet av det gamle forbund, den polske fagforeningen og Hirsch-Duncker forbundet. Den ble imidlertid avvist av de kristne fagforeningene, og omfattet derfor på det meste bare 61 % av arbeidsstokken. Bakgrunnen for streiken var arbeidernes krav om åtte timers arbeidsdag, om avskaffelse av arbeidsgivernes bruk av arbeidsdokumenter, begrensninger av omfanget av bøter og økning av lønningene på grunn av forhøyede levekostnader. Lhorong. Lhorong (tibetansk: ལྷོ་རོང་རྫོང་, Wylie: "lho rong rdzong"; kinesisk: 洛隆县; pinyin: "Luòlóng Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Lhorong Zhag'yab. Zhag'yab (tibetansk: བྲག་གཡབ་རྫོང་, Wylie: "brag g-yab rdzong"; kinesisk: 察雅县; pinyin: "Cháyǎ Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Litteratur. Zhagyab Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1905. Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1905 var en streik blant gruvearbeidere i Ruhrområdet som pågikk fra 6 januar til 7. februar 1905. Streken berørte opp i mot 268 000 gruvearbeidere. Bakgrunnen for streiken var blant annet dårlig helseomsorg, nedleggelsen av gruver og forlenget arbeidstid. Kritikken fra arbeiderne rettet seg mot gruveselskapene, foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund og kullsyndikatet i Rhinen-Westfalen. Banbar. Banbar (kinesisk: 边坝县; pinyin: "Biānbà Xiàn"; tibetansk: དཔལ་འབར་རྫོང་; Wylie: "dpal 'bar rdzong") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Litteratur. Banbar Vitale Falier. Vitale Faliero Dodoni også kjent som Falier de' Doni, eller Vitale Falier (ukjent fødselsår, død 1095) var doge av Venezia i årene 1084–1095. Han kom fra en aristokratisk veneziansk familie, sannsynligvis fra Fano. Han var medlem av minor consiglio (en forsamling rådgivere for dogen) og ble valgt til doge i opprøret som styrtet Domenico Selvo i desember 1084. Det er mulig Faliero selv tok initiativ til opprøret. Han er den første dogen med kjent avbildning, angivelig portrettert ved siden av høyalteret i Markuskirken. Det er også under doge Vitale Faliero at det for første gang finnes skriftlige kilder til karnevalet i Venezia. Da han ble doge støttet Venezia det bysantinske rike i krigen mot normannerne under Robert Guiscard; se beleiringen av Durazzo. Våren 1095 vant den venezianske flåten et stort sjøslag ved Butrinthos i dagens Albania som hevnet Selvo's nederlag på Korfu. Byens prestisje ble gjenvunnet, som vitnes av besøket av keiser Henrik V som Venezia var alliert med mot paven, for vigslingen av St.Markusbasilikaen som var under oppbygging igjen. I siste delen av styreperioden ble Venezia rammet av jordskjelv, sjøstorm og hungersnød. Faliero døde i desember 1095, og sønnen Ordelafo ble senere doge. Judgment Night. "Judgment Night" er en amerikansk thriller fra 1993 med Emilio Estévez, Cuba Gooding Jr., Jeremy Piven og Stephen Dorff i de ledende rollene. Regi er ved Stephen Hopkins. Om filmen. Filmen ble forholdsvis dårlig mottatt av anmelderne og har bare fått 27% på Rotten Tomatoes (2011). Filmen ble ingen publikumssuksess og innbrakte kun $12,5 millioner i USA. Den havnet dermed på en 95-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1993. Vilde Svortevik. Vilde Jakobsen Svortevik (født 18. mai 1994) er en norsk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på hekkesprinter og sprint. Karriere. Ved NM i friidrett 2010 fikk hun sølv på 400 meter hekk, bak Stine Meland Tomb. Hun deltok også ved junior-NM, der hun var med og vinne gull på 1000 meter stafett, sammen Sarah Øfsthus (f. 1994), Paula Llano (f. 1995) og Solveig Onstad (f. 1993). I tillegg vant hun 400 meter hekk. Året etter, ved NM i friidrett 2011, fikk hun gull på samme distanse, med tiden 1.01,00, og slo Heidi Pisani Trollsås med over to og et halvt sekund. Ved junior-NM fikk hun gull på 400 meter og bronse på 200 meter, samt gull på 1000 meter stafett sammen Paula Nedberge Llano, Solveig Onstad og Sarah Øfsthus. Hun deltok ved U18-VM i friidrett i juli 2011, der hun kom på sjetteplass i sin semifinale, med tiden 1.02.16. Dette holdt ikke til en plass i finalen. Det genografiske prosjekt. Spencer Wells, 2007, leder av prosjektet Det genografiske prosjekt, lansert den 13. april 2005 av National Geographic Society og IBM, er flerårig genetisk og antropologisk forskningsprosjekt som har til mål å kartlegge menneskelig folkevandringer i historien ved å samle inn og analysere DNA-prøver fra hundre tusener av mennesker fra hele verden. Disse studiene antyder at alle mennesker i dag nedstammer fra en gruppe afrikanske forfedre og formødre som en gang for 60 000 år siden utvandret fra kontinentet. Prosjektet har til hensikt å kartlegge menneskelig migrasjon ve hjelp av analyser av DNA i laboratorier og komputere. Jo flere DNA-prøver, jo mer detaljert vil kartleggingen bli, og således er hensikten å øke vitenskapens kunnskap om menneskehetens vekst og spredning over tusenvis av år. Prosjektet er ledet av Spencer Wells, genetiker og antropolog, fra National Geographic Society. Prosjektsammendrag. Feltforskning i 10 regionale sentrer over hele verden (Australia, Brasil, Kina, Frankrike, India, Libanon, Russland, Sør-Afrika, USA og Storbritannia) samler inn DNA-prøver fra den innfødte befolkningen. Prosjektet selger også et sett for 100 dollar hvor man selv kan ta prøver og få sitt DNA analysert og plassert i en database som er tilgjengelig over Internett. De genetiske markører i mitokondrielt DNA (HVR1) og Y-kromosom (hannkjønnskromoson) med 12 mikrosatellittmarkører og haplogruppedefinerende SNPer, som er benyttet for å spore deltagernes fjerne forfedre, og hver deltager som har avgitt DNA-prøve får således avdekket sin genetiske historie. I henhold til april 2011 hadde mer enn 400 000 mennesker kjøpt et testsett, og prosjektet suksess har ført til en bred interesse for genetisk testing av befolkningen. Et internasjonalt råd, bestående av representanter fra den innfødte befolkningen, ledende forskere, spesialister på etikk, og deltagende organisasjoner holder oppsikt over samarbeidet med den innfødte befolkningen som deltar i prøvetakingen av DNA. Rådet fremmer streng prøvetaking og forskningsprotekoller som er kun relatert til prosjektet. Genografisk prosjekt gjør en utstrakt rådspørring med innfødte grupper verden over. Prosjektet offentlige deltagersett er tilgjengelig via et kommersielt selskap, Family Tree DNA (FTDNA), som benytter det amerikanske forskningslaboratoriet ved Universitet i Arizonia. De tre komponentene i prosjektet er å samle inn forskning fra feltdata i samarbeid med de innfødte befolkningene rundt om i verden; invitere folk flest til å delta i prosjektet ved å kjøpe selvprøvesett; og å benytte dataene i ytterligere feltforskning og for å støtte bevaring av urbefolkning og revitaliseringsprosjekter. Prosjektet er anonymt og resultatene vil bli gjort tilgjengelig rettighetsfrie rapporter. Prosjektet er finansiert privat og ideelt i et samarbeid mellom National Geographic Society, IBM og. Deler av inntektene kommer fra salget av selv-testingsettene som støtter Genografiske prosjektets vedvarende DNA-samling, men det meste blir pløyet inn i et legatfond som skal benyttes på kulturelle bevaringsprosjekter nominert av innfødte samfunn. Bruken av genetiske markører. a> befolkningsgenetikk (antall er et tusenår før vår tid). Nordpolen ligger midt på kartet. Genografisk prosjekt støtter seg på identifiseringen av genetiske markører. De fleste menneskelige DNA er en stokket kombinasjon av genetisk materiale som blir gitt videre gjennom generasjonene. Det er imidlertid deler av det menneskelige genom (hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA) som går ustokket fra foreldre til barn. Disse segmentene av DNA er kun endret av tidvise mutasjoner — tilfeldige feil i den genetiske koden. Når disse stavfeilene blir gitt videre til påfølgende generasjoner blir de etterkommermarkører. Resultater. En del av de resultatene som allerede er kommet av undersøkelsene er oldtidens mennesker i sin utvikling ble skilt to arter i Afrika, selv om konklusjonen ikke er entydig, og levde hver for seg så mye som 100 000 år før de igjen ble slått sammen. Grunnen kan ha vært forverrete klimatiske forhold. Det innebærer også, noe som er sammenfallende med tidligere tanker, at det moderne lå på kanten av utryddelse i sin evolusjonære fortid. Antallet tidlige mennesker kan ha vært så lavt som knappe 2000 mennesker før antallet igjen begynte å øke i sen steinalder. Resultatene ble publisert i "American Journal of Human Genetics". Forskerne har også funnet genetisk spor som ble etterlatt av middelalderens korsfarere i Midtøsten. DNA-signaturen er funnet blant den kristne befolkningen i Libanon. De fleste korsfarere kom fra England, Frankrike, Tyskland og Italia. Selv forskjellene er meget små, og menn fra både kristne som muslimske familier i Libanon generelt deler samme arv, viser det seg at det muslimske samfunnet er knyttet til den arabiske halvøya som kom til området rundt Libanon på 600- og 700-tallet som en del av den islamske invasjonen mens kristne har spor fra korsfarerne. Detaljene fra denne undersøkelsen ble publisert i "American Journal of Human Genetics". Kritikk. Kort tid etter at prosjektet ble annonsert i april 2005 utga Rådet for innfødte folks råd for biokolonisering (IPCB) en uttalelse hvor de protesterte mot prosjektet, dets tilknytning til Prosjektet for menneskelig mangfoldet av genon ("Human Genome Diversity Project", HGDP) og krevde en boikott av IBM, Gateway Computers, og National Geographic. En gang i mai 2006 anbefalte Forente nasjoners faste forum for urbefolkningsspørsmål ("United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues", UNPFII) å stoppe prosjektet. Det ble fremmet bekymringer for at kunnskapen som ble samlet fra undersøkelsen kunne kollidere med langvarig trosforestillinger som kunne føre til at deres kultur gikk i oppløsning. Det var også frykt for trusler mot landrettigheter og andre fordeler. I mai 2006 gikk representanter for urbefolkningen til UNPFII for å bekjempe enhver deltagelse i testingen. «Genografisk prosjekt er utbyttende og uetisk ettersom de vil benytte seg av urbefolkningen som emne for vitenskapelig nysgjerrighet i forskning som vil ikke gi noen fordeler for urbefolkningen, likevel utsettes de for betydelig risiko. Forskerne vil ta blod eller andre kroppslige celleprøver for deres egen bruk for å fremme deres egne spekulative teorier på menneskelig historie.» UNPFII gjorde sine undersøkelser på de innvendinger som var rettet angående Genografisk prosjekt, og konkluderte med at siden prosjektet var utviklet og har blitt igangsatt uten hensiktsmessig rådføring med eller med hensyn til subjektenes risiko, urbefolkningen, konkluderer Rådet for ansvarlig genetikk at urbefolkningens representanter er korrekt og at prosjektet umiddelbart bør stoppes. Per desember 2006 har en del stammer i Nord-Amerika avslått å delta. «Hva forskerne forsøker å bevise er at vi er lik pilegrimene, unntatt at vi kom over flere tusen år tidligere,» sa Maurice Foxx, formann i Massachusetts’ kommisjon for indianeraffærer og medlem av Mashpee Wampanoag, en amerikansk indianerstamme. «Hvorfor skal vi gi dem det åpent?» Imidlertid har mer 70 000 av urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika, Asia, Europa og Oceania deltatt i prosjektet i henhold til april 2011. Vitale Michiel II. Vitale Michiel II Doge av Venezia 1156-1172 Beseiret Ulrich II fra Tavern, patriark av Aquileia, i 1162. Ulrich ble tatt til fange men senere satt fri mot betaling av en årlig bot på av 12 brød, 12 griser og 1 okse. Det ble senere en årlig tradisjon å slakte 12 griser og en okse på Markus-plassen siste dagen før fasten, en forløper til det senere karnevalet i Venezia. Liste over norske kjente idrettspersoner på sokkel. Liste over norske kjente idrettspersoner på sokkel er en oversikt over kjente nordmenn innen idrett eller med idrettslige prestasjoner som er hedret med en statue rundt om kring i verden, men forståelig nok er de fleste i Norge. Ricoh 5A22. Ricoh 5A22 er en mikroprosessor produsert av Ricoh for videospillkonsollen Super Nintendo Entertainment System (SNES). Chipen er basert på en 16-biters CMD/GTE 65c816, som igjen er en versjon av WDC 65C816, som ble brukt i Apple IIGS. Alle de nevnte prosessorene er basert på prosessorserien MOS Technology 6502. Ytelse. CPU-en under ett anvender en systembuss med variabel hastighet, der adgangstiden er bestemt av lageradressen som skal aksesseres. Bussen kjører på 3.58 MHz uten aksessering og når buss B aksesseres, eller de fleste interne registre. Ved aksessering av buss B, kjører den enten 2.68 eller 3.58 MHz. Den kjører på 1.79 MHz kun når man aksesserer seriellregistrene for kontrollportene. Den arbeider med circka 1.5 MIPS og har en teoritisk toppytelse på 1.79 millioner 16-bits addisjoner i sekundet. Mario Echandi Jiménez. Mario Echandi Jiménez (født 17. juni 1915, død 30. juli 2011) var president i Costa Rica fra 1958 til 1962. Mario Echandi var diplomat før han begynte som politiker. Han hadde vært Costa Ricas ambassadør til USA, og satt som landets representant til FN og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) fra 1949 til 1950. Echandi fungerte også som utenriksminister under president Otilio Ulate og i den lovgivende forsamlingen under president José Figueres sin andre periode i embetet (1953–1958). President Echandi vant president-valget i 1958 valget med 102 851 stemmer som kandidat for National Union Party. Under hans administrasjon ble noen viktige lover vedtatt i landet. En lov om ekstra årlig lønn til alle arbeidstakere, et nasjonalt institutt for jordreform og kolonisering og den første nasjonale planen for lengre og bedre veier ble opprettet, for å bygge et nettverk av hovedveier over hele landet. Under Echandi`s administrasjon fikk enkelte politiske skikkelser lov å vende tilbake fra eksil, i likhet med tidligere president Rafael Ángel Calderón Guardia, og de fikk mulighet til å organisere seg politisk. Echandi prøvde å bli valgt til president ved ytterligere to anledninger, henholdsvis i 1970 og 1982, men ble beseiret under begge disse valgene. Echandi døde den 30. juli 2011 av lungebetennelse etter et hjerteinfarkt. Francesco Quinn. Francesco Daniele Quinn (født 22. mars 1963 i Italia, død 5. august 2011) var en italiensk-født meksikansk skuespiller. Han var den tredje sønnen til Oscar-vinneren Anthony Quinn. Francesco er kanskje best kjent for sin rolle som Rhah i Oliver Stones Academy Award-vinnende film Platoon fra 1986. Quinn hadde meksikansk, irsk og italiensk avstamning. Quinn dukket opp i flere spillefilmer inkludert New York Independent Film Festival-vinneren Placebo Effect. Han opptrådte sammen med sin far i en rekke filmer. Blant hans mange roller var i Steven Spielberg sin mini-serie Into the West (2005) og han hadde hovedrollen i Tough Riders (1997) som gikk på TV. I 2007 dukket han opp som Ruben Vega i den Academy Award-nominerte kortfilmen The Tonto Woman, som er en filmtilpasning fra en novelle av Elmore Leonard. Fra 1999 til 2001 dukket Francesco opp i CBS-såpeoperaen The Young and the Restless som karakteren Tomas del Cerro, og ble nominert til en ALMA Award. Quinn hadde en tilbakevendende rolle som skurken Syed Ali i TV-serien 24 medKiefer Sutherland i hovedrollen. Andre gjesteroller var i TV-serier som Criminal Minds, ER, NCIS, Alias, In the Heat of the Night, Miami Vice og The Adventures of Young Indiana Jones. Quinn`s ekteskap med irsk-amerikanske Julie McCann endte i skilsmisse. De bodde i Sherman Oaks, California sammen med hans to barn Max og Michela. Quinn døde 5. august 2011 i Malibu. Hans eldste søsken Christopher druknet i 1941, da han var to år gammel. Quinn var en ivrig motorsykkel-kjører og han var en talsmann for The Motorcycle Industry Council og Honda. Svein Arne Lindø. Leder av Kirkerådet. 17. november 2010 ble han valgt til leder i Kirkerådet, hvor han møtte i egenskap av medlem i Stavanger bispedømmeråd. Kåre Hedebrant. Kåre Hedebrant (født 28. juni 1995 i Stockholm), er en svensk skuespiller og musiker, best kjent for sin rolle som Oskar i Tomas Alfredsons film "La den rette komme inn", før det har han også spilt "Emil i Lönneberga" i et barneteater. I 2010 ble Hedebrant valgt til hovedrollen i "Amors Baller", en norsk romantisk komedie regissert av Kristoffer Metcalfe. Der spiller Hedebrant Lucas, en svensk tenåring som flytter til en liten norsk by og forelsker seg i keeperen på det lokale jentelaget i fotball. Filmen hadde premiere i Norge 25. mars 2011. Karl Jordan. Heinrich Ernst Karl Jordan (født 7. desember 1861, død 12. januar 1959) var en tysk entomolog. Namling. Namling (tibetansk: རྣམ་གླིང་རྫོང་, Wylie: "rnam gling rdzong"; kinesisk: 南木林县; pinyin: "Nánmùlín Xiàn") er et fylke i prefekturet Shigatse i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Namling Bastard (andre betydninger). Bastard er et ord som gjerne brukes nedsettende om et barn født utenfor ekteskap. Winnipeg Jets. Winnipeg Jets er et canadisk ishockeylag som fra og med 2011-2012 spiller i National Hockey League. Laget overtok plassen etter Atlanta Thrashers etter at dette ble solgt til den canadisk gruppen av investorer True North Sports & Entertainment og flyttet til Winnipeg i Manitoba. Laget bestemte å ta tilbake navnet på det tidligere NHL-laget som hadde vært i byen, men som i 1996 ble flyttet til Phoenix, Arizona under navnet Phoenix Coyotes. I sesongen 2011-2012 beholdt laget plassen i Southeast Division etter Atlanta Thrashers, til tross for den store geografiske avstanden til de andre lagene. Denne plasseringen ble vurdert i løpet av sesongen med sikte på mulig ny struktur fra og med sesongen 2012-2013. Det ble da foreslått at Jets skulle gå inn i Central Divition sammen med de geografiske nærliggende lagene Chicago, Detroit og Minnesota).. Spillerorganisasjonen The NHL Players Association avslo imidlertid forslaget, slik at Jets vil forbli i Southeast Divition i hvert fall ytterligere en sesong. Dataarkitektur. Dataarkitektur beskriver hvordan forskjellige deler av en datamaskin er bygd opp og satt sammen, med tanke på funksjon, ytelse og kostnad. KGF. Krise- og gisselforhandlertjenesten (KGF), representerer det norske politiets spisskompetanse ved forhandlinger i terror- gissel- og kidnappingssituasjoner. KGF er lokalisert ved Oslo politidistrikt og har nasjonalt ansvar. Pomda. Pomda er en buddhistisk klosterlandsby i fylket Baxoi i Tibet. Den ble ødelagt i 1959 men ble gjenoppbygd mellom 1984 og 1988. Klosteret ble opprettet ca år 1650. 250 (tall). 250 ("tohundreogfemti") er det naturlige tallet som kommer etter 249 og kommer før 251. 250 er et partall. Gruveområdet i Aachen. Jernbanelinjer, gruver og besittelser til gruveselskapene i Aachen omkring 1937 Gruveområdet i Aachen utgjør den nordøstlige delen av det limburgiske kullgruveområdet, som strekker seg fra Nederland og Belgia til dalene til elvene Wurm og Inde i Tyskland. Det blir også kalt gruveområdet i Aachen-Hückelhovener og gruveområdet Aachen-Eschweiler. Området er primært preget av utvinning av kull, men innbefatter også utvinning av bly, kadmium, jern og sink i Raum Eschweiler-Stolberg. Det omfatter også brunkullgruvene i Eschweiler, Inden og Herzogenrath. Erik Kullerud. Erik Kullerud (født i Skien i 1926, død i 1994) var en norsk skolemann og forfatter. Kullerud var i en årrekke lærer og senere rektor ved Lunde barneskole i Skien. Han titulerte seg aldri rektor, men foretrakk tittelen overlærer. Han virket også som frivillig i det lokale menighetslivet i Skien. Forfatteren Tor Åge Bringsværd har i et radiointervju med NRK om da rocken kom til Norge, fortalt om hvordan Erik Kullerud som ungdomsleder i Skien KFUM ble et forbilde for ham. Kulleruds første bok, "Operasjon Tårnnøkkel", ble utgitt i 1961. Dette var en spenningsbok for barn, og ble den første i en rekke barnebøker om en kameratflokk som med stort hell forsøkte seg som amatørdetektiver. Han skrev i alt over 20 bøker, de fleste for barn og ungdom. Disse bøkene preges av forfatterens humoristiske sans, hans inngående kjennskap til barnesinnet, og hans kristne verdigrunnlag. Bøkene er ikke forkynnende i form, men hovedpersonene havner ofte i moralske dilemmaer der verdier som ærlighet, nestekjærlighet og uegennytte settes opp mot sine motstykker. Boken "La meg være – ung" fikk i 1971 førstepris i en nordisk konkurranse. I 1973 fikk boken "Klokka atten, kamerater" annen premie i en norsk barnebokkonkurranse. Han virket i senere år også som sakprosaforfatter, med lokalhistoriske bøker om skole og menighetsliv i hjembyen Skien. Familie. Erik Kulleruds far var kirketjener i Skien kirke. Hans eldste sønn Dag Kullerud er journalist og forfatter. Amors Baller. "Amors Baller" er en norsk romantisk tenåringskomedie fra regissert av Kristoffer Metcalfe. Filmen er co-skrevet av Metcalfe og produsent Frederick Howard. Hovedrollene spilles av Kåre Hedebrant, Eira K. Stuedahl og Harald W. Borg Weedon. Filmen hadde premiere i Norge 25. mars 2011. Handling. 15 år gamle Lucas flytter sammen med moren fra Stockholm, Sverige, til en liten småby i Norge. Han forelsker seg i Susanne, målvakten på det lokale jentelaget. For å vinne hennes kjærlighet, slutter han seg til guttenes fotballag som skal delta i Norway Cup, en stor turnering som blir avviklet i Oslo. Men snart innser Lucas at ting vil bli vanskeligere enn han først trodde, fordi Susanne allerede har en kjæreste. Samtidig prøver han å kjempe for en plass på førstelaget. Magnus Gangstad Jørgensen. Magnus Gangstad Jørgensen (født 29. september 1985) er norsk electronica artist. Han er født og delvis oppvokst i Molde, men flyttet til Bergen i tiårsalderen. Med musikkprosjektet "Philter" er han den artisten på NRK sine urørt-sider som har flest nedlastinger og lytter (Over 800.000). Han ga ut debutalbumet "The Beautiful Lies" under "Philter"-navnet i mai 2011 på Nordic Records. Drangedal Idrettslag. Drangedal Idrettslag (stiftet i 1907 som "Drang") er et idrettslag fra Drangedal i Telemark, som driver med fotball, friidrett, håndball, skiidrett og turn. Historikk. Klubben ble stiftet i 1907 som "Drang", men skiftet navn i 1945 til "Drangedal Arbeideridrettslag". I 1953 manglet klubben en avdeling for turn, men hadde en avdeling for friidrett. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller i 2011 i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon etter 2010-sesongen. Damelaget spiller i 3. divisjon. Dortmund-Dorstfeld. Dorstfeld er en bydel i Stadtbezirk Innenstadt-West i den vestlige delen av Dortmund. I nord grenser Dorstfeld til Wischlingen og Huckarde, i vest til Marten, i sørvest til Oespel, i sør til Barop og Technische Universität Dortmund og i øst til bykjernen. Henry Sotvedt. Henry Sotvedt (født Asbjørn A. Såtvedthagen, 2. mars 1908 i Øvre Sandsvær, død 21. april 1982) var en norsk-canadisk skiløper, skihoppdommer og organisator. Han representerte Vancouver Ski Club. Han emigrerte til Canada i 1929 og slo seg etter hvert ned i West Vancouver. Sotvedt og de to andre norsk-kanadiske skihopperne Nordal Kaldahl og Tom Mobraaten, som alle opprinnelig kom fra Kongsberg, ble gjerne kalt «The Three Musketeers» (De tre musketerer). Henry Sotvedt konkurrerte på elitenivå i spesielt hopp, kombinert og alpint, og vant flere regionale mesterskap i hopp og kombinert. I 1937 ble han beste canadier i det canadiske mesterskapet i kombinert. (På den tiden kunne også utlendinger bli canadisk mester). Sotvedt ble hoppdommer i 1939, og avanserte til internasjonal dommer i 1960. Han var blant annet dommer under VM i Zakopane i 1962, VM i Oslo i 1966 og skiflygingsuka i Ironwood (Copper Peak) i 1970, og sjef for lengdemålerne under VM i Štrbské Pleso i 1970. Han hadde flere verv i skiforbundet Canadian Amateur Ski Association (CASA), han var leder for det canadiske skilaget under OL i Innsbruck i 1964, og var FIS-delegert. Han var også representant for Vancouver som søkerby for OL i 1976 og 1980 under IOK-sesjonene i 1970 og 1974. Sammen med Gus Johnson drev Henry Sotvedt i mange år en skiforretning i Vancouver. Han ble tatt opp i The Canadian Ski Hall of Fame i 1983. Reitstøa. Reitstøa er et mindre tettsted i tidligere Singsås kommune, i nåværende Midtre Gauldal kommune. Reitstøa ligger helt sør i Midtre Gauldal, nær grensa til Holtålen. Elva Gaula renner gjennom stedet, og er lakseførende her. Her går også Rørosbanen og Rv30. Tidligere var det jernbanestasjon; Reitstøa Stasjon, butikk; Reitstøa Samvirkelag, sagbruk, skole, samfunnshus og poststed på Reitstøa. Nautfjellet. Nautfjellet (sørsamisk: "Gaavtjejahke") er et fjell på grensen mellom Selbu kommunene i Sør-Trøndelag og Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Fjellet er en del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Ruhroppstanden. Ruhroppstanden, marsoppstanden eller Ruhrkampen var opptøyer som ble organisert av venstreorienterte arbeidere i Ruhrområdet i mars 1920. Opprøret kom i kjølvannet av det høyreorienterte Kappkuppet den 13. mars 1920, men satte seg også som mål å «erobre den politiske makten for å gjennomføre Proletariatets diktatur». Mot den prøyssiske innenriksministeren Carl Severings vilje ble frikorpsene brukt, og det kom til heftige kamper med den nystiftede Rote Ruhrarmee som med sine 100,000 mann i stor grad kontrollerte Ruhrområdet og Münsterland. Bielefeldavtalen som Severing hadde fått i stand, førte bare delvis til at Ruhrarméen innstilte kampene. Den 8. april marsjerte tropper fra Reichswehr inn i Ruhrområdet og slo ned opprøret på en blodig måte. Trollfjellet. Trollfjellet er det høyeste punktet på Tjeldøya i Tjeldsund kommune i Nordland. Fjellet har en høyde på 1010 meter over havet og er det 76. høyeste fjellet i Norge etter primærfaktor. Problembarn. Problembarn er debutalbumet til rap-artisten Cast, utgitt i 2005 på Pass It Records i samarbeid med EMI Albumethadde en hit på radioen med singelen «Kela» og solgte litt over 6000 album. Han vant Alarmprisen 2006 for beste video for tittelsangen «Problembarn». Soestprogrammet. Soestprogrammet var et politisk valgprogram som ble vedtatt den 28. oktober 1870 av 47 personer under en partisamling i Soest innenfor Deutsche Zentrumspartei. Programmet var avgjørende for den videre utviklingen av den politiske katolisismen i Tyskland. Under mottoet «For sannhet, rettferdighet og frihet» ble det fremmet kirkepolitiske krav. Det sjette kravet inkluderte «desentralisering av forvaltningen på grunnlag av selvstendighet til de politiske korporasjoner i kommuner, kretser og provinser». Kravet var rettet mot den utøvende makt i det overveiende protestantiske Preussen, men kan også tolkes som et tidlig politisk uttrykk for det kristen-konservative subsidiaritetsprinsippet. MAKS. MAKS (, International Aviation and Space Salon) er en internasional flymesse sørøst for Moskva i Russland. Den første messa ble holdt i 1992 og het da Mosaeroshow-92, men ble kalt MAKS i 1993 og har blitt holdt annen hvert år siden (1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2003, 2005, 2007, 2009, 2011). Ulykken i 2009. I 2009 krasjet en av de russiske pilotene en Sukhoj Su-27 inn i et annet fly av samme type og døde, noe som har vært en stor skygge over begivenheten siden. Cesare Pavese. Cesare Pavese (født 9. september 1909, død 27. august 1950) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia. Hans interesse for engelsk-språklig litteratur trådte allerede frem i hans avhandling om humanisten Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino, og også oversatte han flere klassiske verk derfra til italiensk. Etter en arrestasjon i 1935 ble Pavese flyttet til sørlige Italia ett år fordi han i sympati lagret noen brev som en politisk fange hadde overlevert ham. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Grunnet astma som han fikk i Roma fikk han ikke slost under den andre verdenskrig i motstandskampene der nord, men ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa. Etter å ha vunnet Premio Strega for "La bella estate" ble han deprimert av blant annet den kalde krigen og døde i august samme året. Han etterlot seg blant annet sitatet «Vi minnes ikke dager, men øyeblikk». George White Agwuocha. George White Agwuocha (født 13. januar 1993) er en nigeriansk fotballspiller som fra sommeren 2011 spiller for Odd Grenland. Han har tidligere spilt for Sunshine Stars FC og Kwara United FC i hjemlandet, og har rundt 15 aldersbestemte landskamper. Han har også spilt kamper for det hjemmebaserte B-landslaget. Han ble hentet til ODD Grenland for en overgangssum på 700.000 kroner. Hans debut for ODD Grenland kom 30.10.2011 borte mot IK Start, da han ble byttet inn for Simen Brenne i det 92. minutt. ODD vant forøvrig kampen 3-1. George White Agwuocha er en anvendelig angrepsspiller, som kan bekle flere roller i angrepet. En handelsreisendes død. En handelsreisendes død er et skuespill fra 1949 forfattet av Arthur Miller. Originaltittelen er "Death of a salesman". Stykkets urpremiere på "Morosco Theatre" i New York ble en stor suksess, og produksjonen ble vist hele 742 ganger før stykket ble tatt av plakaten. Siden har dramaet gått sin seiersgang rundt i verden, og har også blitt satt opp en rekke ganger på norske scener. Da den store norske skuespilleren Henki Kolstad skulle pensjonere seg i 1985, valgte han "En handelsreisendes død" som sin avskjedsforestilling på Nationaltheatret. Handling. Stykkets hovedperson er den omreisende handelsmannen "Willy Loman". Vi møter dessuten hans hustru "Linda" og deres unge voksne sønner "Biff" og "Happy". Stykket åpner i det Willy Loman kommer hjem fra nok en fruktesløs forretningsreise. Linda oppfordrer ham til å be firmaets sjef om å gi ham oppdrag i hjembyen i stedet, slik at Willy skal slippe alle reisene. Ektefellene diskuterer hvordan de skal betale ned på avdrag, og Willy beklager seg over at sønnen Biff, som skal komme hjem på ferie, ikke har "blitt til noe". Biff var en lovende idrettsmann på high school, men strøk i matematikk til avgangseksamen og begynte aldri på college. Rovdyrsenteret i Namsskogan. Rovdyrsenteret i Namsskogan er et kunnskaps- og opplevelsessenter for norske rovpattedyr: ulv, jerv, gaupe og bjørn. Rovdyrsenteret skal imøtekomme behovet for kunnskap om de store norske rovdyrene og alle sider av livet med rovdyr i Norge. Det langsiktige målet er å dempe frykt for rovdyr. Senteret skal også jobbe for å fremme toleranse og forståelse for at det finnes ulike syn i rovdyrsaken, og dermed på sikt virke konfliktdempende. Målgruppen er barn og unge, familier og alle som er nysgjerrig på rovdyr. Kanalene som blir benyttet for å formidle kunnskap er egen nettside og "Rovdyrskolen". Til sistnevnte kommer mange 5. klassinger for å få grunnleggende informasjon om de fire store rovpattedyrene i Norge, få se dem i live, og diskutere og reflektere rundt disse rovdyrene. I tillegg arrangeres det ulike aktiviteter, overnattinger og opplevelser knyttet til rovdyranlegget som finnes i Namsskogan Familiepark, for eksempel «RovdyrCamp», «Ulvesnork» og «Digital Rovdyrguide». Rovdyrsenteret samarbeider med det svenske rovdyrsentret «De 5 Stora», Lierne Nasjonalparksenter og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Premio Strega. Premio Strega (opprettet i 1947) deles ut årlig til en italiensk forfatter, og er ansett som den viktigste i landet. Initiativet ble tatt av Maria Bellonci (1902–86) og Goffredo Bellonci (1882–1964) med hjelp av Guido Alberti (1909–96) som produserte likøren Liquore Strega. De hadde siden 1944 ledet «Søndagsklubben» i Roma som hadde flere forfattere i rekkene. Etter 1986 har en jury (de som er med i Søndagsklubben) med fire hundre medlemmer fortatt utvalget. Det italienske telefonselskapet Telecom Italia er i dag medsponsor, og prisen kan således sammenlignes med den privat-finansierte Man Booker Prize. Bowling for Soup. Bowling for Soup er et amerikansk punkrock-band etablert i 1994. Medlemmene består av Jaret Reddick (sang, gitar), Chris Burney (gitar, sang), Erik Chandler (bass, sang) og Gary Wiseman (trommer). De er kanskje mest kjent for låter som "Girl All the Bad Guy Want", "High School Never Ends", og "1985". De ble forøvrig Grammy-nominert for førstnevnte låt. Det kan også nevnes at de har levert bidrag til kjente filmer som "17 Again", "Ice Age 2" og "Freaky Friday". Tone Wigemyr. Tone Wigemyr (født 29. desember 1982) er en norsk orienteringsløper med deltagelse i VM og EM i orientering. Hun har flere topp 3-plasseringer fra ulike distanser i NM. Hun løper for den norske klubben Bækkelagets SK. Wigemyr har tidligere løpt for Oddersjaa SSK. Henry Olsen. Henry Martinus Olsen (født 11. mars 1887, død 16. august 1978) var en en norsk friidrettsutøver som representerte osloklubben IF Ørnulf. Han var med på den norske OL-laget i 1908, og ble nummer 13 både i tresteg og i høydehopp. Hans beste øvelse var etter dagens standard var tresteg, der hans personlig rekord var 13,82 meter fra et stevne i mai 1908 in Kristiania. Olsen var allsidig ble tildelt kongepokalen i 1908. Det året ble han nummer to i lengdehopp (6,21 m), og nummer tre i diskoskast. Han vant totalt fem titler i det norske mesterskapet. Tre i 1913, på 110 meter hekk, i diskoskast (sammelagt høyre- og venstrehånds kast) og lengde uten tilløp. For dette vant han sin andre kongepokal. Han var også høyde uten tilløp i 1911 og 1912. Han har i alt 20 medaljer i NM: Tresteg: Sølv i 1913, og bronse i 1907 og 1911, lengdehopp: Sølv i 1908 og 1913, bronse i 1911, høydehopp: Sølv i 1912, 110 m hekk: Gull i 1913 og bronse i 1911, diskoskast: Gull i 1913, bronse i 1908, kulestøt: Sølv i 1911, bronse i 1912 og 1920, lengde uten tilløp: Gull i 1913, sølv i 1912 og bronse i 1911. Han tok også bronse i den tidligere øvelsen stavhopp i lengde i 1906. Heidi Østlid Bagstevold. Heidi Østlid Bagstevold (født 10. juli 1987) er en norsk orienteringsløper. Hennes beste resultat er en 5. plass på langdistansen under VM i orientering i 2011. Hun løper for Bækkelagets SK. Hun har tidligere løpt for Kongsberg OL. Sina Weibo. "Sina Weibo" (kinesisk: 新浪微博, pinyin: "Xīnlàng Wēibó", oversatt: «Sina mikroblogging») er et kinesisk mikrobloggsted. Den kan beskrives som en slags blanding av Twitter og Facebook, og er (2011) blant de mest populære nettsider i Folkerepublikken Kina. Sina Weibo ble lansert av SINA Corporation i august 2009. Bakoverkompatibilitet. I sammenhengen telekommunikasjon og EDB er en enhet eller teknologi bakoverkompatibel eller baklengs kompatibel hvis den virker med inndata fra et eldre enhet . Hvis produkter laget for den nye standarden kan motta, lese, vise eller spille av eldre standarder eller formater, er produktet bakoverkompatibelt. Eksempler på slike standarder er dataformater og kommunikasjonsprotokoller. Det motsatte er "fremoverkompabilitet", som forutsetter at en eldre enhet tillater (eller forventes å tillate) dataformater som er skapt av nye (eller fremtidige) enheter, kanskje uten å støtte alle de nye egenskapene. En standard støtter fremoverkompabilitet hvis et eldre produkt kan motta, lese, vise, eller spille av den nye standarden. Fairy. Fairy er et rockeband bestående av fire jenter fra Bergen. Bandet ble startet i 2007 av vokalist/gitarist/låtskriver Therese Tofting og trommeslager Hanne Østhagen. Etter hvert fikk de med seg Masha Vestrheim på leadgitar og Trine Pernille Klokkerud på bass. Bandet har en utgivelse; albumet "Private Universe" kom ut i oktober 2010. Albumet er en samling av låter skrevet fra 2007-2010. Albumet ble spilt inn hos Conclave and Earshot studios, mixet av Bjørnar Erevik Nilsen og mastret av Herbrand Larsen. Fairy holder per 2011 på med sitt neste album med norske tekster, og musikkstilen er tyngre enn før. Bandet har gjennom årenes løp spilt mange konserter i Bergen og omegn, Førde og Oslo. De deltok i 2009 i Emergenza festivalen hvor de ble nr 1 av 38 band. Garage (Bergen), Hulen (Bergen), Inside rock cafe (Bergen), Rockefeller (Oslo). Dr rock (Oslo), U 1880 (Bergen), Træskeverket (Førde), Kvarteret (Bergen), Verftet (Bergen), UtenRick's (Knarvik), Spot (Kristiansand). Kathinka Blichfeldt. Kathinka Blichfeldt (født 21. november 1972 i Oslo) er en norsk pedagog og rektor ved Borgen ungdomsskole i Asker. Hun har undervist i norsk og musikk og vært sosiallærer på ungdomstrinnet i 12 år. Blichfeldt er en av forfatterne bak norskverket Kontekst 8-10 på Gyldendal Norsk Forlag. Verket fikk i 2006 Brageprisen i kategorien skolebøker 1. – 10. trinn (åpen klasse). SINA Corporation. SINA Corporation (kinesisk: 新浪公司) er et internetselskap i Folkerepublikken Kina, etablert i 1998. SINA har (2011) fire plattformer: SINA.com, SINA Mobile, SINA Online og SINA.net. SINA har over 94,8 millioner registrerte brukere verden over; tallet er raskt voksende (2011). SINA Corporation eier Sina Weibo, Folkerepublikkens ledende mikrobloggtjeneste. Tencent. Tencent Holdings Ltd. (kinesisk: 腾讯) er et Internett-selskap i Folkerepublikken Kina. Det er virksomt innen et bredt spekter, som direktemeldingstjenester, internettbaserte sosiale nettverk (Qzone, onlinemedier (webportaler), Internett-merverditjenester (stasjonære og i mobiltrafikk), interaktiv underholdning, elektronisk handel og onlinereklame. Selskapet ble opprettet i 1998 av Ma Huateng og Zhang Zhidong, og har sitt hovedkontor i Shenzhen. Halfdan Stormoen. Halvdan Stormoen (født 13. januar 1883, død 1. mars 1961) var en en norsk friidrettsutøver som representerte Kristiania IF i Oslo. Stormoen ble norsk mester i 1905 i pentathlon (gammel form av femkamp). Han har flere medaljer fra norske mesterskap: Sølv: Høydehopp i 1908, diskoskast i 1908 og 1912. Bronse: diskoskast i 1906 Stormoen ble tildelt kongepokalen i 1907. Lhari. Lhari (tibetansk: ལྷ་རི་རྫོང་, wylie: "lha ri rdzong"; kinesisk: 嘉黎县; pinyin: "Jiālí Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagchu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lhari Nyainrong. Nyainrong (tibetansk: གཉན་རོང་རྫོང, wylie: "gnyan rong rdzong"; kinesisk: 聂荣县; pinyin: "Nièróng Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagchu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Nyainrong Xainza. Xainza (tibetansk: ཤན་རྩ་རྫོང, wylie: "shan rtsa rdzong", kinesisk: 申扎县; pinyin: "Shēnzhā Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagchu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Xainza The Supervisors. The Supervisors er et punkband fra Oslo, som ble stiftet i 2009. Stian Nilsen og Johan Larsson fra Oslo-bandet All Friday spilte høsten 2009 inn en 4-spors demo i håp om å stable et 1990-talls punk-band på beina. Thomas Hansen fra hardcore-gruppa Freedumb, og Simen Stensland fra progpunkerne Domi ble med kort tid etter. I 2010 signet bandet med danske 5FeetUnder Records. 9. september 2011 kom debutalbumet "..supervising the industry.." Wang Zhiwen. Wang Zhiwen (kinesisk: 王志文, pinyin: "Wáng Zhìwén", født 25. juni 1966 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller. Han begynte sin karriere i 1989. Murex. Murex, eller "purpursnegle", er en snegleart av medium til stor tropisk predativ sjøsnegle. Disse er maritime kjøttetende snegler (bløtdyr) i familien "muricidae", murexer eller purpursnegler. Det vanlige navnet «murex» benyttes også for en rekke andre arter i familien "muricidae", de fleste av dem ble tidligere gitt det latinske artsmessige navnet "murex", men mange av disse har nå blitt gruppert i andre, nyere grupper. Ordet murex ble benyttet av Aristoteles i referanse til disse formene for snegler, således er murex muligens et av de eldste antikke navnene for snegler som fortsatt benyttes av det vitenskapelige samfunnet. Spredning. Purpursneglen er en indo-stillehavsart, som demonstrert av Ponder & Vokes (1988). Arten fra det vestlige Atlanterhavet, som tidligere ble betraktet som murex, er i dag plassert i arten "haustellum". Miljø. De fleste murexarter lever i tidevannssoner, det området av kysten som er dekket av høyvann og avdekket ved fjære, blant steiner og koraler. Beskrivelse av skallet. Denne arten omfatter mange prangende artsmedlemmer, deres utstrakte skall er meget skulpturelt med pigger eller bregneblader. Den indre overflaten av deres dekorerte skall er ofte i skinnende farger. Menneskelig bruk. De kostbare og arbeidsintensive fargestoffet purpur (tyrisk purpur eller kongeblå) og jødiske tekhelet, en blåfarge som er nevnt 48 ganger i "Den hebraiske Bibelen" (for kristne "Det gamle testamente"), og som i den greske "Septuaginta" er oversatt som "hyakinthinos" (gresk: ὑακίνθινος, «blå»), var historisk framstilt av antikkens fønikere ved å benytte seg av slim fra kjertelen "hypobranchial" fra de to artene som vanligvis blir referert til som «murex», "Murex brandaris" og "Murex trunculus", som er eldre navn for "Haustellum brandaris" og "Hexaplex trunculus". Dette fargestoffet ble benyttet for kongelige kåper, andre former for spesielle seremonier eller rituelle påkledninger, eller drakter som indikerte høy rang. Det er teoretisert at det var det samme fargestoffet som ble benyttet i tempelet i Jerusalem for klesdrakten til ypperstepresten; fargen benyttes fortsatt av jøder i dag i rituelle drakter (Sisít|tzitzit) på drakten-med-de-fire-hjørner. En felles forskerenighet for den bibelske kilden for «blåfargen» har ennå blitt fastslått. Litteratur. Merle, D., Garrigues, B. & Pointier, J.-P. (2011): "Fossil and Recent Muricidae of the World, Part Muricinae". 648 ff., 182 colour plates, Hackenheim. ISBN 978-3-939767-32-9. Ponder, W.F. & E.H. Vokes (1988): "A revision of the Indo-West Pacific fossil and Recent species of Murex s.s. and Haustellum" (Mollusca: Gastropoda: Muricidae). Records of the Australian Museum, Supplement 8. 160 ff. BIT Teatergarasjen. BIT Teatergarasjen (BIT) er et av Norges såkalte programmerende teatre og co-produserer og presenterer norsk og internasjonal scenekunst innen samtidens uttrykk. Teatret vektlegger særlig prosjekter som stimulerer til internasjonalt samarbeid og arbeid på tvers av kunstneriske genre. BIT ble etablert i 1983/84 som internasjonal teaterfestival og har siden 1990 vært helårsdrevet scenehus med Teatergarasjen i Nøstegaten som fast arena for produksjon og presentasjon av forestillinger. I perioden 2008-2012 bygges nye Teatergarasjen på Nøstet. I denne perioden presenteres BIT Teatergarasjens forestillinger på ulike arenaer i Bergen. BIT Teatergarasjen ledes av kunstnerisk leder Sven Åge Birkeland og administrativ leder Mette Helgesen BIT Teatergarasjen arrangerer også scenekunstbiennalene OKTOBERDANS og METEOR og står bak det evigunge og evigaktuelle PrøveRommet i Bergen. BIT Teatergarasjen er en av Norges største produsenter og co-produsenter av internasjonal samtidsscenekunst og samarbeider på fast basis med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land. Charles Wilkes. Charles Wilkes (født 3. april 1798 i New York, død 8. februar 1877 i Washington, D.C.) var en amerikansk sjøoffiser og oppdagelsesreisende. Wilkes ble i 1830 sjef for kart- og instrumentsamlingen i Washington, D.C., som han videreutviklet til et astronomisk institutt. I 1838 la han ut på en ekspedisjon for å undersøke Stillehavet og Sørishavet, samt nordvestkysten av USA. Han kartla Samoaøyene, undersøkte Fijiøyene og seilte 70 lengdegrader langs det antarktiske kontinent, der han oppdaget det som senere ble navngitt Wilkes Land. Etter hjemkomsten i 1842 utarbeidet han beretningen "A Narrative of the United States Exploring Expedition" (seks bind, 1845; nytt opplag i fem bind, 1850). Han ble kaptein 1845 og tok til fange i 1861 til sjøs ved Bahamas to av Sørstatenes kommissærer, som aktet å ta seg til Europa med et britisk postskip. Han mottok takk fra USAs kongress for dette, til tross for at begge fangene ble frigitt etter begjæring fra Storbritannia. Under den amerikanske borgerkrigen ble han forfremmet til flaggkommandør (1862) og inntok blant annet City Point ved James River 28. august 1862. Han ble utnevnt til kontreamiral i 1866, samme år som han tok avskjed. Innherredsferja. Innherredsferja AS var en norsk fergeoperatør på Trondheimsfjorden. Den opererte fergesambandet mellom Levanger og Hokstad, som forbant Ytterøy til fastlandet, og fergesambandet mellom Vangshylla og Kjerringvik, som forbant Inderøy og Mosvik. Selskapet opererte syv ferger gjennom dens historie, og hadde opp til tre i drift samtidig, inkludert en reserve. Selskapet hadde kontorer på Levanger. Selskapet ble grunnlagt i 1957 og begynte en tjeneste mellom Venneshamn, Kjerringvik, Vangshylla, Hokstad og Levanger. Opprinnelig var selskapet eid av en blanding av kommuner, fylket og privatpersoner og -selskaper. I 1964 ble selskapets rute delt i to, begge med étt samband. Etter at Skarnsundbrua ble åpnet i 1991, ble fergesambandet mellom Vangshylla og Kjerringvik stengt. I 2005 ble selskapet overtatt av Fosen Trafikklag, etter at staten bestemte at ruten skulle på anbud. Denne ble tapt til Nor-Ferjer, og selskapet opphørte driften ved utgangen av 2006. Vangshylla. Vangshylla er et tettsted i Inderøy, lengst sør-vest i kommunen i kretsen Utøy. Vangshylla er omringet på to sider av Trondheimsfjorden og ligger sørenden av Skarnsundet. Utover fra 1930-tallet hadde tettstedet dambskipkai, butikk, rutebilanløp og poståpneri, med disse har gradvis blitt lagt ned. Fra 1958 til 1991, da Skarnsundbrua åpnet, var det fergekai for Innherredsferja som hadde avgang til Kjerringvik i Mosvik. Etter at fergen forsvant, har det blitt bygget småbåthavn og et overnattingssenter for turistfiske. Carole Hillenbrand. Carole Hillenbrand er professor i islams historie ved University of Edinburgh. Hun er (2011) også visepresident for "British Society for Middle Eastern Studies". Hennes forskningstyngdepunkter er korstogene, islamsk politisk tenkning, middelalderske og moderne forståelser av jihad, og arabisk og persisk reiselitteratur. Hillenbrand er offiser (OBE) av Order of the British Empire. Carl Erdmann. Carl Erdmann (født 17. november 1898 i Dorpat i Livland som da var del av Russland, død 5. mars 1945 nær Zagreb) var en tysk historiker som spesialiserte seg på middelalderens politiske og intellektuelle historie. Han studerte først teologi i Berlin med tanke på å bli luthersk prest, men vekslet i 1919 over til historiestudier. Han gjorde seg særlig bemerket ved sin studie av røttene til korsfarertanken i den latinske kristenhet («Die Enstehung des Kreuzzugsgedanken»), så vel som hans arbeid med brevsamlinger og korrespondanse blant verdslige og kirkelige eliter på 1000-tallet. Hans produktive karriere ble avbrutt av hans død (tyfus) i den tyske armes tjeneste mot slutten av annen verdenskrig. 300 (tall). 300 ("trehundre") er det naturlige tallet som kommer etter 299 og kommer før 301. 300 er et partall. 307, 311, 313, 317, 331, 337, 347, 349, 353, 359, 367, 373, 379, 383, 389, 397 Det eneste fibonaccitallet på 300-tallet er 377. Astrid Mangen Cederkvist. Astrid Mangen Cederkvist (født 23. februar 1994) er en norsk friidrettsutøver, som representerer klubben SK Vidar, tidligere Aurskog-Høland FIL. Cederkvist er sprinter og konkurrerer på 100 og 200 meter. Resultater. Som junior vant hun gull i Junior-NM 2010, på 200 meter. Året etter vant hun igjen gull (K19) på 200 meter. Cederkvist vant sine første NM-medaljer som senior ved NM i friidrett 2011. Her vant hun gull på 200 meter og bronse på 100 meter, og fikk i tillegg stafettgull på 1000 meter, sammen Folake Sekinat Akinyemi, Tine Teigene Dalen og Line Kloster. Grevskapet Mark. Grevskapet Mark (tysk: "Grafschaft Mark", fransk: "Comté de La Marck") var en stat som eksisterte i Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte fra omkring 1198 til 1806 på begge siden av elven Ruhr, langs elvene Volme og Lenne. Grevskapet av Mark var et av de mektigste og mest innflytelsesrike i Westfalen under det tysk-romerske rike. Navnet "Mark" går igjen i dagens Märkischer Kreis i den vestlige delen av Sauerland i Nordrhein-Westfalen. Den nordlige delen, mellom elvene Ruhr og Lippe, for det meste ble innlemmet i Ruhrområdet. Uranus' ringer. En oversikt over Uranus' ringer, hvor strekte linjer måners baner. Planeten Uranus har et ringsystem på størrelse mellom Saturns komplekse og Jupiters og Neptuns noe tynnere ringer. Uranus ringer ble oppdaget den 10. mars 1977 av James L. Elliot, Edward W. Dunham og Douglas J. Mink. William Herschel rapporterte også allerede mer enn 200 år siden at han hadde observert ringer, men moderne astronomer er heller skeptiske til at han kunne ha sett dem, ettersom de er veldig svake og mørke. To ringer til ble oppdaget i 1986 på bilder tatt av romsonden "Voyager 2", og to ytre ringer i 2003–2005 av Hubble-teleskopet. Uranus' ringsystem består (2011) av 13 forskjellige ringer. De er fra planeten og ut 1986U2R/ζ, 6, 5, 4, α, β, η, γ, δ, λ, ε, ν og μ. Deres radiusspekter er fra 1986U2R/ζ-ringens omtrent 38 000 km til μ-ringens omtrent 98 000 km. Ytterligere svake ruskstriper og ufullstendige buer kan eksistere mellom hovedringene. Ringene er ekstremt mørke – ringenes partiklers bånd-albedo overstiger aldri 2%. De består sanslynligvis av vannis med i tillegg til noen mørke strålingprosesserte forbindelser. Johan Sverdrup-feltet. Johan Sverdrup-feltet er navnet på et oljefelt (såkalt elefantfelt) i Nordsjøen. Det kan være det nest største feltet på norsk område, etter Ekofisk. Feltet har tidligere vært kalt Avaldsnesfeltet og Aldous. Tidlige overslag. Det ble oppdaget ved prøveboringer i 2010 men ytterligere boringer i områder noe mot nord (da foreløpig kalt "Aldous Major Sør"), i 2011, som avdekket ytterligere og enda rikere oljeforekomster, kan tyde på at feltet – hvis funnene har sammenheng med hverandre – er langt større. Det ble anslått som vesentlig større enn det største av de øvrige senere funn i nord, det omtalte Skrugardfeltet i Barentshavet. Oppjustering av forekomster september 2011. Operatøren på Avaldsnesfeltet, Lundin Norway, oppdaterte i september 2011 sitt ressursanslag for Avaldnesfunnet. De mente da at det lå på mellom 0,8 og 1,8 milliarder fat utvinnbar olje, langt over tidligere meldte 0,1 – 0,4 milliarder fat utvinnbar olje. Oppjustering av forekomster oktober 2011. I slutten av oktober kom en ny oppjustering, denne gang fra Statoil, operatøren av delområdet "Aldous Major Sør". Det ble beskrevet som dobbelt så stort som tidligere antatt og ble nå anslått til mellom 900 og 1500 millioner fat. Summerer man maksimaloverslagene for både Avaldsnesfeltet og Aldous Major Sør kommer man til 3,3 milliarder. Produksjon. Det er mulig at produksjonen kan starte i 2017. Feltet har potensial for å øke Norges totale oljeproduksjon med 37% i 2020. Liste over norgesmestere i golf. Suzann Pettersen tok fem NM-gull på rad fra 1996 til 2000 Henrik Bjørnstad vant også NM i 1996 Øyvind Rojahn vant NM to ganger, i 1991 og 2005 Liste over norgesmestere i golf omfatter golfspillere som har tatt NM-gull i golf etter 1956. Før dette hadde klubbmesterskapet til Oslo Golfklubb status som NM. Klubben fortsatte likevel å dominere NM i årene etter. Første gang et NM-gull havnet utenfor Oslo, var da bergenseren Johan Horn vant i 1966. Første gang Oslo Golfklubb ikke vant i dameklassen, var i 1974. Men da var vinneren Vivi Marstrand som allerede hadde vunnet et norgesmesterskap som Vivi Horn. Så egentlig må man helt frem til 1986 for å finne første damegull som ikke gikk til en Oslo Golfklubb-spiller. Da vant Elin Malde fra Stavanger Golfklubb. Norgesmesterskapet ble spilt som matchspill de første årene. Men fra 1968 har mesterskapet blitt spilt som slagkonkurranse, i begynnelsen spilt over to dager med 36 hull per dag. I 2003 ble spill over fire dager med 18 hull per dag innført. Første gang Norges Golfforbund delte ut en kongepokal var i 1970, da den ble tildelt Yngve Eriksen fra Borregaard Golfklubb. I dameklassen var første tildeling i 1976 til Mette Reuss fra Oslo Golfklubb. Senior-NM. NM i golf for seniorer arrangeres for spillere over 55 år (menn) og 50 år (damer). Det er også en klasse for menn over 65 år. Åpent norsk mesterskap. Maria Hjorth vant Åpent norsk mesterskap i 1990. Her foran Women's British Open i 2010 Åpent norsk mesterskap arrangeres ikke av Norges Golfforbund. Turneringen hadde til tross for navnet ikke status som norsk mesterskap, men grunnet navnelikheten har det forekommet at media har omtalt turneringen som NM og vinnere som norgesmestere. Turneringen var åpen for utenlandske spillere, og blant vinnerne kan nevnes svenske Maria Hjorth i 1990. Karnevalet i Venezia. Karnevalet i Venezia, (italiensk "Il carnevale di Venezia"), er en av de mest kjente karnevalene i verden. Karnevalet begynner cirka to uker før askeonsdag og avsluttes på fetetirsdag. Karnevalet har en lang historie og karnevalet fra 1268 finnes nedskrevet. No Letting Go. "No Letting Go" er en EP av bandet No names aka nihil (her bare No names), som utkom 20. juni 2010 på det franske selskapet Point rouge. Den ble gitt ut kun på CD i et meget begrenset opplag, og selges kun av og til på bandets hjemmeside. EP-en ble spilt inn november/desember 2009 i en periode med mye uro i bandet og hvor de egentlig sluttet å eksistere. EP-en er på mange måter å regne som et soloalbum av orginalartisten Ulvestad. Introspect. "Introspect" er en EP av bandet No names aka nihil utgitt første gang 20. november 2010 og gjenutgitt 11. mars 2011 av plateselskapet -pirata-. Den første utgaven ble bare trykt i 200 eksemplarer og er allerde å regne som et samlerobjekt. Den er mastret uten overdreven komprimering og begrensning (som cd'er fra 90-tallet) og står som en protest mot denne utviklingen de siste 15 årene. Tine Teigene Dalen. Tine Teigene Dalen (født 2. november 1990) er en norsk friidrettsutøver, som representerer klubben SK Vidar. Hun konkurrerer i sprint og hekkesprint. Resultater. Dalen vant sin første NM-medalje som senior ved NM i friidrett 2008. Her vant hun bronse på 1000 meter stafett, sammen Therese Bache, Siri Eritsland og Alvilde Ossum. Året etter vant hun NM-sølv på 400 meter hekk, bak Hege Vold. Ved NM i friidrett 2011 vant hun sitt første NM-gull, da SK Vidar vant gull på 1000 meter stafett. De andre på laget var Astrid Mangen Cederkvist, Folake Sekinat Akinyemi og Line Kloster. Hun deltok også på 100 meter hekk, men endte her på femteplass. Trafikverket Färjerederiet. Trafikverket Färjerederiet er et rederi i Trafikverket som ble opprettet i 1992 for å drive veifergetrafikk i Sverige. Frem til 2010 het rederiet Vägverket Färjerederiet. 63 gule ferger transporterer årlig 21 millioner passasjerer og 11 millioner kjøretøyer. På oppdrag fra Trafikverket trafikkeres 37 veifergeleder i det allmenne veinettet. Rederiet trafikkerer også Ekeröleden på oppdrag av Ekerö kommune. Når vannet fryser til på fergeledene i Nord-Sverige, har rederiet dessuten ansvar for drift og vedlikehold av opp till åtte isveier. Rederiet eier også tre verft: Tenöverftet utenfor Vaxholm og Fridhems verft i Lysekil, samt det mindre Härke verft på Frösön. Alle verftene tar imot egne fartøy og eksterne kunder for vedlikehold, skrogbesiktelser og ombygninger. Rederiets fartøy. a> anvendes som erstatningsferge når de ordinære fergene vedlikeholdes. Krister Wickman. Hans Krister Wickman (født 13. april 1924, død 10. september 1993) var en svensk nasjonaløkonom, embetsmann og sosialdemokratisk politiker. Wickman er mest kjent for sin tid som Sveriges utenriksminister i Olof Palmes første regjering, hvor den svenske regjeringen var sterkt kritisk til USAs engasjement i Vietnamkrigen. Masurere. Masurere (polsk: "Mazurzy", tysk:"Masuren" er en lekhitisk språklig etnisk gruppe i de Masoviske og Ermlandskmasuriske voivodskap i Polen. De stammer fra masoviene (polsk: Mazowszanie, tysk: Masowier), som var polsk nybyggere fra Masovia som flyttet til Hertugdømmet Preussen, særlig under og etter reformasjonen, da disse hovedsakelig er protestanter. På 1800-tallet ble regionen Masuria i Øst-Preussen oppkalt etter folkegruppen. 1001 egg. 1001 egg er en samling av kunst på egg først utstilt til 100-årsjubiléet til Norsk Folkemuseum i 1994. Historikk. Tårnseilerne tok på seg å lage et familiearrangement i form av aktiviteter og utstilling i hovedbygningen på Norsk Folkemuseum. Jubileumsutstillingene skulle begynne i juni 1994, og Tårnseilerne valgte å lage påskearrangement i forkant, med påske-egg som tema. Påske-eggsamlingen og påske-aktivitetene satt publikumsrekord ved Norsk Folkemuseum åpningsdagen 27.3 1994. Eggsamlingen ble laget av ukentlige samlinger av medlemmer av Tårnseilerne i 1993 - 1994. Tårnseilerne kontaktet Panduro Hobby og Norske Eggsentraler og Opplysningskontoret for Egg og Fjærkrekjøtt samt Striestuen var sponsorer av utstillingen. Samlingen 1001 egg har siden vært utstilt ved 1000-års jubileet i Trondheim (1997), ved Nasjonalt Kunstindustrimuseum, i Grieghallen (år 2000), ved Sølvberget Kulturhus (2001), i Hovedbygningen på Bygdøy Folkemuseum (år 2002), i foajéen på det norske teater (1995 og 1996), i teatersalen til BUL, Rosenkrantz gate (1998) på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1999), på Galleri Festiviteten ved Eidsvollsbygningen (2007) og på Universitetet i Oslo, zoologisk museum på Tøyen (2003). Utstillingen var den best besøkte ved 1000-års jubiléet i Trondheim. Ved Nasjonalt kunstindustrimuseum satt utstillingen tidenes publikumsrekord og ialt ble eggsamlingen sett av over 100 000 besøkende før årtusenskiftet. I 1994 ble 1001 egg vist sammen med utlån fra Adulf P.Goop sin samling fra Vaduz, Liechtenstein. På utstillingen "1001 egg" i 1995 ble et levende humant egg for første gang vist på utstilling: Oocytter og celledeling ble fotografert ved IVF-klinikken, Rikshospitalet og zygoten ble vist i Petriskål med støtte fra Zeiss mikroskoper. I 1998 ble deler av Eduard Polak sin eggsamling anskaffet ved auksjon. Eggdekorering gjøres tradisjonelt ved slutten av fasten og eggene tas frem 1. påskedag. Mange land har eggleker 2.påskedag. Fargede og dekorerte egg finnes også utenom den kristne påsken. Røde egg inngår i feiringen av Nowruz i Iran idag, som kan være en sammenhengende tradisjon fra det gamle Persia. Utstillingene har stått fremme i 1-3 uker før påske, og blitt tatt ned etter 2. påskedag. Perioden før påske kalles faste. Fasten innledes 40 dager før 1.påskedag (ikke medregnet søndager), og dagene markeres med karneval i store deler av verden. Tårnseilernes Operaball kan sees som en del av den europeiske karnevalsfeiringen med røtter til Venezia, Roma og Paris. Idag er maskeradeballene kanskje best kjent rundt Østerrike og Tyskland. Ved utstillingen 1001 egg i Norsk Folkemuseum i 2002 ble det også vist kostymer fra Tårnseilernes Operaballsystuer for å vise sammenhengen mellom karneval, faste og påsketradisjonene. Doktoravhandling. Eggsamlingen 1001 egg er omtalt i doktorgradsavhandlingen til Felicitas Oehler i 1997 Konsulent for oppbygningen av samlingen 1001 egg har vært Emilie Swoboda, Thalwil Sveits. Publikasjoner. Eggbrosjyrene har vært trykt i flere opplag og er Opplysningskontorenes største opplag noensinne. Isvei. En isvei er en vei som om vinteren går på is som er tilfrosset på en sjø, en elv eller et hav, og hvor isen er så tykk at det er muligt å kjøre i personbil på denne. Ofte erstatter isveier da fergeforbindelser, undertiden gjør de det mulig å kjøre til øyer eller steder som ellers ikke kan nås med bil eller med tunge transporter. Isveier har begrensninger med hensyn til blant annet vekt og hastighet samt innbyrdes kjøresavstand mellom brukerne, dels av hensyn til de enkelte trafikanters sikkerhet, og dels for å forhindre sprekkdannelser i isen. Kravene varierer fra land til land og undertiden mellom de ulike isveiene. Isveier opprettes om vinteren blant annet i Estland, Finland, Canada, Norge, Russland og Sverige. Territoriet Nunavut i Canada har veiforbindelse med resten av Nord-Amerika alene med en isvei. Estland. I Estland finnes kun offisielle isveier. Sådanne kan opprettes når isen overalt er minst 22 cm tykk. Isveier anses for best på nylig tilfrossen is, idet varmeperioder kan påføye isveien vanskelig oppdagelige skader. Veiene opprettes etter forutgående kontroll av den planlagte veistrekning med isbor eller spesielle radarer. Isveien avmerkes med nåletreskvister med 50–100 meters innbyrdes avstand. De må kun beferdes i dagtimene. Den innbyrdes avstand mellom bilene skal være minst 250 meter. Kjørehastigheter opp til 70 km/t er tillatt, men kjørsel med hastigheter på 25–40 km/t skal unngås på grunn av resonans og fare for issprekker, på samme måte som all stans er forbudt. Sikkerhetsselen skal ikke være fastspent. Kjøretøyenes vekt må ikke overstige 2–2,5 tonn. Finland. I Finland oppretholder veiforvaltningen under isvintre et antall lange isveier blant annet i Skärgårdshavet. Isveien over sjøen Pielinen i Lieksa, mellom Koli og Vuonislahti, er syv kilometer lang og forkorter avstanden fra Lieksa sentrum til Koli by fra 92 til 41 kilometer sammenlignet med landeveien. Sverige. I Sverige forestår Trafikverket et antall isveier, men der finnes også private isveier. Landets lengste sammenhengende isvei er ca. 15 km lang og opprettes i Luleås skjærgård. Den utgår fra Hindersöstallarna og går til Hindersön, Stor-Brändön og Långön. Den sydligste isveien finnes i sjøen Hjälmaren mellom fergeleiet i Hampetorp og Vinön. Fascie. En fascie (av latin: "fascia" eller "fascis", flertall: "fasciae"; oversatt: «bånd» eller «bunt») er et tynt lag av bindevev som omgir menneskekroppen. En fascie er en hinne av mer eller mindre fast bindevev som finnes rundt muskler, grupper av muskler, blodårer og nerver, og som binder disse strukturene sammen akkurat på samme måte som plastfolier kan brukes til å holde innholdet i sandwicher sammen. Den består av flere lag: en overfladisk fascie, en dyp fascie og en visceral fascie, og strekker seg uavbrutt fra hodet til tuppen av tærne. Unntaksvis brukes betegnelsen på bindevev som omgir andre organstrukturer i kroppen. Fasciae er i likhet med ligamenter, aponeuroser og sener tette regelmessige bindevev som inneholder tettpakkede bunter av kollagenfibre organisert i et bølgemønster parallelt med dragretningen. Fasciae er følgelig fleksible strukturer som er i stand til å motstå store enveis spenningskrefter (eng. "unidirectional tension forces") inntil bølgemønsteret har blitt rettet ut av trekkraften. Disse kollagenfibrene syntetiseres av fibroblaster som finnes inne i fascien. Funksjon. Muskelfascien er forholdsvis glatt, slik at den tillater muskelen å gli nesten friksjonsfritt i forhold til omgivelsene (underhud, kar, nerver, knokler osv.). Den bidrar dessuten til at muskelen stort sett beholder sin form når den trekker seg sammen. Muskelfasciene forbinder seg som oftest til hverandre, slik at de enkelte musklene holdes på plass innbyrdes. De fasciene som avgrenser muskler med helt forskjellig funksjon (for eksempel armens bøyemuskler og strekkemuskler) er gjerne spesielt kraftige. De er ofte festet til benhinnen, og blir dermed svært stabile og solide. I spaltene mellom fasciene går det nerver og blodkar. Også betennelsesprosesser kan spre seg gjennom disse spaltene. Fasciae betraktes vanligvis som passive strukturer som overfører mekanisk spenning skapt av muskelaktivitet eller eksterne krefter gjennom kroppen. Noe forskning tyder på at fasciae kan være i stand til å trekke seg sammen uavhengig og dermed på en aktiv måte påvirke muskeldynamikken. Hovedfunksjonen til fasciae er likevel å redusere friksjon for å minimere reduksjonen av muskelkraft. Ved å gjøre det får fasciae musklene til å gli over hverandre. Liikennevirasto. Liikennevirasto (finsk) eller Trafikverket (svensk) er en finsk forvaltningsmyndighet under samferdselsministeriet som ble opprettet 1. januar 2010. Til det Liikennevirasto ble overført jernbaneforvaltningssentralen, alle de oppgavene til sjøfartsverket som ikke ble overført til det nye produksjonsselskapet eller trafikksikkerhetsverket samt veiforvaltningen med unntak av veidistriktene og visse funksjoner som ble flyttet til trafikksikkerhetsverket. Liikennevirasto skal gjennom sin virksomhet fremme hele trafikksystemets funksjon og en balansert, regional bærekraftig utvikling. Sikkerhetssele. Sikkerhetsseler er en utstyrsdel som skal forhindre fallskader i situasjoner der det ikke er hensiktsmessig eller mulig med andre anordninger. Selene finnes i flere utforminger, men likner ofte på fallskjermseler. Bruksområder: Fjellrensk, linjemontering med masteklatring, akutt arbeide på vegger eller tak m.m. Selene brukes også i fjellklatring og i klatrevegger og som doble i redningshelikoptre. I mange sammenhenger er det påbudt for profesjonelle arbeider med stillaser. Overfladisk fascie. Overfladisk fascie (latin: "fascia superficialis") finnes i underhuden i de fleste deler av kroppen, blandet sammen med det retikulære laget i lærhuden. Den finnes på ansiktet, over den øvre delen av musculus sternocleidomastoideus, på nakken og oppå sternum. Overfladisk fascie er i hovedsak løst areolar bindevev og adipose og er den hinnen som primært bestemmer kroppens form. I tillegg til sin tilstedeværelse under huden, omgir denne typen fascie organer og kjertler, nevrovaskulære bunter, og den finnes på mange andre steder hvor den fyller opp tomrom. Overfladisk fascie fungerer som et lagringsmedium for fett og vann; som en passasjevei for lymfeårer, nerver og blodkar; og som en beskyttende hinne med funksjonalitet som «støtdemping» og isolasjon. Overfladisk fascie i øyelokkene, ørene, scrotum, penis og klitoris inneholder ikke fett. På grunn av sine viskoelastiske egenskaper kan overfladisk fascie strekkes for å tilpasse seg akkumulasjonen av fettvev som følger med både ordinær og prenatal vektøkning. Etter graviditet og vekttap går den overfladiske fascien sakte men sikkert tilbake til sin opprinnelige spenningsnivå. Currywurst. Currywurst er en stekt eller frittert kokepølse eller bratwurst som vanligvis blir servert oppskåret og med en saus av ketsjup eller tomatpuré og i tillegg karripulver. Annet tilbehør er rundstykker eller pommes frites. Currywursten regnes å ha sitt opphav i Berlin, men har spredt seg til store deler av Tyskland. Historie. Herta Heuwer regnes som currywurstens oppfinner. Ifølge hennes egne opplysninger tilbød hun fra sin pølsevogn (tysk:Imbiss) første gang 4. september 1949 stekt kokepølse med en saus av tomatpuré, karripulver, Worcestershiresauce og annet tilbehør. I januar 1959 fikk hun varemerkebeskyttelse for "Chillup" som navn på sausen. Herta Heuwers pølsekiosk holdt til i Kaiser-Friedrich-Strasse 59 og utviklet seg til en institusjon. Kiosken var åpen dag og natt og beskjeftiget på det beste inntil 19 salgsdamer. Firmaet Kraft Foods prøvde å sikre seg retten til resepten, men ble avvist. I 2003 ble det ved salgsstedet (idag Kantstrasse 101) opprettet en minneplakett over Hertha Heuwer. Fra 1980-årene fikk currywursten som hurtigmåltid sterk konkurranse fra den tyrkiske døner og den amerikanske hamburger. Currywursten hadde utviklet seg til det mest populære kioskmåltid i Tyskland. Særlig utbredt er den i Berlin, Hamburg, i Ruhrområdet, Rhinområdet og er ofte en del av menyen i bedriftskantiner. Retten tilberedes i lokale variasjoner. Det tyske Currywurstmuseet ble åpnet 15. august 2009 i Berlin. Currywurst i Berlin. Currywursten i Berlin finnes i to grunnleggende ulike varianter: "med" eller "uten" tarm. De pølsene som i begynnelsen ble brukt med tarm var saltet og lettrøkt og besto av finmalt svinekjøtt og delvis også storfekjøtt. Pølsene blir stekt og deretter frittert. Før servering blir pølsen kuttet i passe stykker. En av de tradisjonsrike pølseboder i Berlin som "Krasselt" i Steglitz serverer imidlertid pølsen kuttet i to og med en trestikke som bestikk. Pølsen blir overøst med saus og bestrødd rikelig med karripulver (eventuelt motsatt). Det kan også tilføyes cayennepepper og bestillingen skal da være "scharf" (skarp) eller "extra scharf". Det kan også bestilles med paprika og bestillingen lyder da "mit Körnern". Annet tilbehør er Worcestershiresauce eller "scharfen Zwiebeln" (løk med chili). I Øst-Berlin ble currywursten kjent i 1960-årene, bl.a. gjennom "Konnopke’s Imbiss". I DDR ble retten tilbudt bare uten tarm, antakelig fordi tarm var mangelvare. Currywurst i Ruhrområdet. I Ruhrområdet og området omkring blir currywurst laget av bratwurst. Pølsene som kjøpes hele blir delt på stedet av en kuttemaskin. Denne pølsekuttemaskinen ble utviklet av Friedhelm Selbach i Radevormwald i 1963. Det er i dette området ikke vanlig å bruke paprika, men istedet cayennepepper. Etter ønske kan det også tilsettes en sjasjlyksaus. VW-Currywurst. Produksjon av VW-Currywurst i 1973 Currywursten i VW-kantinen i Wolfsburg er viden kjent. Den første currybockwurst ble laget der i 1973. Hvert år produseres millioner av pølser. I 2008 var produksjonen 3,5 millioner. Suksessen kommer muligvis av en særlig krydderblanding i ketsjupen. VW-currywursten kan ses i currywurstmuseet. Currywurst i politikken. I forbindelse med kritikken av muligheten for å ta patent på liv anmeldte Greepeace i 2002 krav på patent på "Riktig lekre currywurst" Currywurst i kunsten. Uwe Timm skrev i 1993 en novelle kalt "Die Entdeckung der Currywurst" Eugene Merle Shoemaker. Eugene «Gene» Merle Shoemaker (født 28. april 1928 i Los Angeles i California, død 18. juli 1997 i Alice Springs i Nordterritoriet) var en amerikansk geolog som var en av grunnleggerene av planetologi. Han er best kjent som en av medoppdagerende av kometen Shoemaker-Levy 9 sammen med sin kone Carolyn Shoemaker og David Levy. Astrologi og Apollo. For sin doktorgrad innen filosofi ved Princeton i 1960 studerte Shoemaker påvirkningsdynamikken på Barringerkrateret som ligger nær Winslow i Arizona. For å forstå dynamikken inspiserte Shoemaker kratere som oppstod som et resultat av underjordiske atombombetester ved Nevada Test Site i nærheten av Yucca Flats. Han fant en ring av utblåst materialle som inkluderte «sjokkert kvarts» (coesit), en for av kvarts som har en mikroskopisk unik struktur som har oppstått på grunn av intenst trykk. Shoemaker var en av pionerene innen feltet astrogeologi gjennom grunnleggelsen av Astrogeology Research Program til U.S. Geological Survey i 1961 i Flagstaff i Arizona, og han var en av dets første direktører. Han var sterkt engasjert i Lunar Ranger oppdragene til Månen, som viste at Månen var dekket med et bredt spekter av nedslagskratere. Shoemaker var også involvert i opplæring av de amerikanske astronautene. Han selv var en mulig kandidat for en Apollo måneferd og var på track til å bli den første geologen til å gå på månen, men ble diskvalifisert på grunn av at han ble diagnostisert med Addisons sykdom, en lidelse av binyrene. Shoemaker trente astronauter under ekskursjoner til Barringerkrateret og Sunset Crater nær Flagstaff. Gene Shoemaker ble tildelt Wetherill-medaljen fra Franklin-instituttet i 1965. Når Shoemaker i 1969 kom til Caltech startet han et systematisk søk etter asteroider som krysser jordens bane rundt solen, som resulterte i oppdagelsen av flere grupper av slike asteroider, inkludert Apollo-asteroider. Siden da har Gene Shoemaker gjort mer enn noen annen person i fremmet av ideen at bråe geologiske endringer kan oppstå som et resultat av asteroidenedslag og at slike nedslag er vanlige gjennom geologiske tidsperioder. Tidligere ble astroblemmer antatt å være etterlevninger fra utdødde vulkaner, til og med på Månen. Kometen Shoemaker-Levy 9. Gene Shoemaker mottok i 1984 Barringer-medaljen og National Medal of Science i 1992. I 1993 var han en av medoppdagerene av kometen Shoemaker-Levy 9 ved hjelp av det 18-tommers Schmidt-kameraet ved Palomarobservatoriet. Denne kometen var unik ved at den skapte den første muligheten for forskerene til å oppservere en komet som treffer en planet. Shoemaker-Levy 9 koliderte med Jupiter i 1994. Resultatet av sammenstøtet var en «kjempearr» på Jupiters overflate. De fleste forskerene på den tiden tvilte på at det ville bli noen synlige merker på planeten. Dødsfall. Shoemaker brukte mye av sin tid i hans siste år på leting etter og oppdagelser av flere tidliger uoppdagete eller ikke bemerkede meteorkratere rundt om kring i verden. Det var under en slik ekspedisjon at Gene Shoemaker døde i en frontkollisjon (og ikke slik det er blitt påstått i en kollisjon med en kangaroo) på Tanami Road nordvest for Alice Springs i Australia i juli 1997. Den 31. juli 1999 ble noe av hans aske tatt med til månen av romfartøyet Lunar Prospector i en kapsel designet av Carolyn Porco. Til dags dato er han den eneste personen som har blitt begravet på månen. Romsonden NEAR-Shoemaker som ble sendt til asteroiden 433 Eros fikk sitt navn til ære for Eugene Shoemaker. Oldtidsriket Paeonia. Paeonia eller Paionia (gresk Παιονία) var i antikken landet til paeonerne, gresk Παίονες. Hva som var grensene til Paeonia, som den tidlige historien til de som bodde der, er meget uklart. Det er antatt at Paeonia var lokalisert i den samme regionen som Thrakia. Fra klassisk tid, perioden mellom rundt 500 til 300 f.Kr., synes Paeonia å ha bestått av hele Vardardalen og det omliggende området i hva som i dag er en smal stripe langs den nordlige delen av Hallas, det meste av dagens Republikken Makedonia, en liten del vestlige Bulgaria. Paeonia var lokalisert umiddelbart nord for Kongeriket Makedonia (som løselig tilsvarer dagens moderne greske region Makedonia og til sørøst for Dardania (tilsvarer løselig til dagens moderne Kosovo). I øst var trakere og i vest illyrere. Opprinnelse. Det har vært spekulert i om paeonerne kan ha vært trakere, eller av blandet trakisk-illyrisk opprinnelse. Paeonerne ble senere hellenisert. Lingvistisk har paeonisk språk blitt ulikt knyttet til nabospråk som illyrisk og trakisk, og muligens også et blandingspråk av illyrisk og trakisk. Flere østlige paeoniske stammer, blant annet agrianerne, falt åpenbart innenfor den trakiske sfære av innflytelse. Dog i henhold til den nasjonale legende (Herodot v. 13), var de teukritiske kolonister fra Troja. Homer forteller om paeonerne i "Iliaden" (bok II, linje 848), som kom fra Axios for å slåss sammen med trojanerne, men "Iliaden" nevner ikke om de var i slekt med trojanerne. Homer nevner en av deres høvdinger som en viss Pyraechmes (uten henvisning til slekt), men senere i "Iliaden" (bok 21) nevner Homer en annen høvding, Asteropaeus, sønn av Pelagon. Før regimet til Darius Hystaspes (Dareios I av Persia) hadde de kommet så langt øst som til Perinthos i Thrakia ved Marmarahavet. På den tiden var Mygdonia, sammen med Krestonia, underlagt dem. Da Xerxes I av Persia krysset Khalkidiki på sin veg mot Therma (senere omdøpt til Thessaloniki) er det sagt at han marsjerte gjennom hele området til paeonerne. De okkuperte hele dalen Axios (i dag Vardar) så langt innover landet som til Strobi, dalene til øst for den så langt som til elven Struma og landet rundt Astibo og elven av samme navn hvis vann som de døpte sine konger. Imathia, løselig distriktet mellom Haliakmon og Axios som en gang ble kalt for Paeonia; og Pieria and Pelagonia var bosatt av paeonerne. Som konsekvens av at kongeriket Makedonia vokste i makt, og under press fra deres trakiske naboer, ble paeonernes området betydelig minsket, og i historisk tid var den begrenset til området nord for Makedonia fra Illyria til Struma. I gresk mytologi ble det sagt at paeonerne hadde avledet deres navn fra Paeon, sønnen til Endymion. Paeoniske kongedømme. I tidlige tider var hovedsetet for de paeoniske kongene Bylazora (i dag Veles i republikken Makedonia) ved Axios; senere flyttet kongene sitt hovedsete til Stobi (i dag Pusto Gradsko). En tid deretter vokste de ulike høvdingedømmene sammen til kongedømme sentrert i sentrale og øvre elveløpene ved elvene Vardar og Struma. De slo seg sammen med illyrerne og infiltrerte de mest befolkede områdene nordpå av den hellenistiske staten Makedonia. Illyrerne som hadde en kultur som innbefattet piratvirksomhet ville ha blitt kuttet av fra en del handelsruter om bevegelsen gjennom dette landet hadde blitt blokkert. De angrep uten hell det nordlige forsvaret til det makedonske området i et forsøk på å legge det under seg. I 360-359 f.Kr. angrep de sørlige paeoniske stammene Makedonia, i støtte av en illyrisk invasjon. Den makedonske kongefamilien ble kastet ut i en usikkerhet da Perdikkas III av Makedonia døde, men hans bror, Filip II av Makedonia, grep tronen, reformerte hæren med falankser (gresk infanteri), og stoppet både den illyriske invasjonen og de paeoniske angrepene ved bevæpne grenene som var den nordligste delen som han aktet å forsvare. Han fulgte Perdikkas' suksess i 358 f.Kr. med et hærtokt dypt inn i nord, inn i Paeonia. Dette angrepet reduserte det paeoniske kongedømmet, da hersket av Agis, til delvis selvstyrt, men underkastet rike og som førte til en gradvis og formell hellenisering av paeonierne. Det forente også de hellenistiske folkene og stammene som ikke tidligere hadde tilhørt en annen hellenistisk stat innenfor regionen. En paeonisk kontingent deltok i Aleksander den stores hær. På den tiden da perserne invaderte, hadde paeonierne ved nedre Strauma tapt, mens de nord ennå satt på sine besittelser. Datteren til Audoleon, en av paeoniernes konger, var hustruen til Pyrrhos, kongen av Epirus, og Aleksander den store ønsket å love bort sin søster Kynane til Langaros, konge av agrianerne, som hadde vist seg lojal til Filip II. Aleksanders mor var fra hellenistiske Epirus og med slekt fra Epirotøyene. Et dynasti som fortsatte via styrene til de paeoniske kongene. Kultur. Paeonierne omfattet en rekke uavhengige stammer som alle til sist ble forent under styret til enkelt konge. Lite er kjent om deres skikker og kultur. De tilpasset seg kulten til Dionysos, kjent blant dem som "Dyalos" eller "Dryalos", og historikeren Herodot nevner at trakiske og paeoniske kvinner ofret til dronning Artemis (antagelig Bendis). De dyrket solen i form av en liten rund disk plassert på enden av en stålpe. En passasje hos forfatteren Athenaios synes å indikere at det var et språklig slektskap med befolkningen i Mysia. De knappe levningene som er igjen i dag av paeoniske språket er for lite til at det kan bedømmes. De drakk øl brygget på bygg og ulike avkok fra planter og urter. Landet var rikt på gull og en bituminøs form for tre (eller stein som brøt ut i flammer i kontakt med vann) kalt for "tanrivok" eller "tsarivos". De paeoniske konge utstedte mynter fra Filip II av Makedonias tid og framover, og kongenavnene er skrevet på gresk. Alle navnene på kongen som har kommet ned til oss er også greske; Agis, Ariston, Audoleon, Lycceios, etc, noe som gjør forbindelsen illyrisk eller tragisk vanskeligere å forklare. Kvinnene var kjente for deres industri. I denne sammenhengen forteller Herodot (v. 12) historien at da Dareios I av Persia hadde sett ved Sardis en vakker paeonisk kvinne bære en krukke på sitt hode, ledet hest til drikkevann, og spinnet lin, alt på samme tid, spurte han hvem hun var. Etter å ha blitt informert at hun var paeonisk, sendte Dareios instruksjoner til Megabazos, kommandanten i Trakia, om å deportere to stammer av denne nasjonen uten nøling til Asia. En inskripsjon, oppdaget i 1877 ved Olympia på basen til en statue, hevder at statuen var blitt reist av samfunnet til paeonerne til ære for deres kongen og grunnlegger Dropion. En annen konge, hvis navn opptrer som Lypperios på et fragment av en inskripsjon som er funnet i Athen angående en avtale om allianse er uten tvil identisk med Lycceios eller Lycpeius av paeonerne som er funnet på mynter. Nedgang. I 280 f.Kr. invaderte gallere under Brennus galleren og herjet landet til paeonerne som ble ytterligere presset av dardanere. Paeonerne hadde ikke annet valg enn å gå sammen med makedonerne. Til tross for deres samlede anstrengelser ble deres hær beseiret. Paeonia ble konsolidert igjen, men i 217 f.Kr. la den makedonske kongen Filip V av Makedonia (220-179 f.Kr.), sønn av Demetrios II, under seg de adskilte regionene av Dassaretia og Paeonia. Rundt 70 år senere, i 168 f.Kr., erobret romerske legioner Makedonia. Paeonia ved Axios utgjorde andre og tredje distrikter under den nye romerske provinsen Makedonia. Århundrer senere under keiser Diokletian ble Paeonia og Pelagonia til sammen en ny romersk provins, "Macedonia Secunda" eller "Macedonia Salutaris", som tilhørte Pretorianske prefekturet Illyricum. Imidlertid, ved 400 e.Kr., hadde paeonerne mistet sin opprinnelige identitet og begrepet Paeonia var blitt en ren geografisk identifikasjonsnavn. Warren Jeffs. Warren Jeffs (Født 3. desember 1955) er leder for den fundamentalistisk organisasjonen Fundamentalist Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints (FLDS Church) og i 2011 ble han dømt for to tilfeller av seksuelle overgrep. I 2000 hadde en skole i delstaten Colorado mer enn 1200 studenter, men da FLDS-kirken besluttet å fjerne medlemmenes barn fra alle offentlige skoler i Colorado, ble antallet elever ved denne skolen redusert til under 250. Jeffs uttalte at et hengivent kirkemedlem var forventet å ha minst tre koner for å kunne komme inn i himmelen, og jo flere koner en mann har, jo nærmere er han til å komme inn i himmelen. Tidligere kirkemedlemmer hevdet at Jeffs selv hadde minst 70 koner og over 30 barn. Jeffs ble internasjonalt kjent i mai 2006 da han ble plassert på FBIs Ten Most Wanted List fordi han stakk av for å unngå tiltale knyttet til hans påståtte arrangement av flere ulovlige ekteskap mellom hans voksne mannlige tilhengere og mindreårige jenter. Jeffs ble arrestert i august 2006 i Nevada, og samtykket i å bli tatt med til Utah der han skulle stilles for retten. I mai og juli 2007 ble han anklaget av delstaten Arizona for seksuell atferd med mindreårige og for incest. Jeff`s rettssak i Utah, som startet tidlig i september 2007, varte mindre enn en måned, og 25. september 2007 ble han erklært skyldig i to tilfeller av voldtekt. Den 20. november 2007 ble han dømt til fengsel fra 10 år til livet og han begynte å betjene sin dom ved Utah State Prison. Den 27. juli 2010 ble dommen hans reversert og han ble utlevert til Texas, der han ble funnet skyldig i grove seksuelle overgrep av barn og55 år gamle Jeffs ble dømt til livsvarig fengsel. Det ble rapportert at Jeffs flere ganger skal ha prøvd å begå selvmord i fengsel, blant annet ved å stange hodet hardt mot veggen og han skal ha prøvd å henge seg på fengelscellen. En av de påståtte ofrene hans begikk selvmord med et skytevåpen etter å ha anklaget Warren Jeffs for gjentatte seksuelle overgrep mot ham som barn og ungdom. Snæbel. Snæbelhode fra "An Introduction to the Study of Fishes" av Albert C. L. G. Günther (1880) Snæbel ("Coregonus oxyrhynchus") er en slank, sølvblank laksefisk med en karakteristisk forlenget snute som utelukkende finnes i Vadehavsområdet. Her lever den og vokser opp, men om høsten søker den opp i de større vannløpene for å gyte. Etter at eggene er klekket i februar- mars, lever de små snæbler et par måneder i de mere stille områder av vannløpene, før de søger ut i Vadehavet. Snæblen lever overveiende av dyreplankton, som svever fritt i vannet, men de større fisk lever også av bunndyr. Truet. Nordsjøsnæblen var tidligere vanlig i både det hollandske, tyske og danske vadehav. I de tyske flodene ble det sist på 1800-tallet fanget opp imot årlig. Siden gikk den tilbake, hvor den på 1980-tallet var i ferd med å utdø. Den eneste kjente bestand var da i Vidåsystemet ved Tønder i Sønderjylland. Snæblen er den eneste totalfredede fiskeart i Danmark. Det er ikke tillatt å fange den, og ved bifangst, skal den slippes ut igjen. Werl. Werl er en by i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 76.35 km² og en befolkning på 31 655 innbyggere (31. desember 2010). Steingrímur Steinþórsson. Steingrímur Steinþórsson (født 12. februar 1893, død 14. november 1966) var Islands statsminister fra 14. mars 1950 til 11. september 1953. Han var medlem av partiet Framsóknarflokkurinn. Hörder Bergwerks- und Hütten-Verein. Hörder Bergwerks- und Hütten-Verein, også bare kalt Hörder Verein var et gruveselskap som eksisterte i den tyske byen Dortmund. Foretaket ble grunnlagt i 1852 innenfor provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. I 1951 ble det innlemmet i Dortmund-Hörder Hüttenunion, som i 1966 ble overtatt av Hoesch AG. Adolf Müller. Adolf Müller (født 11. april 1914) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Müller vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i fristil bak Gazanfer Bilge fra Tyrkia og Ivar Sjölin fra Sverige. Hermann Baumann. Hermann Baumann (født 23. januar 1921) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Baumann vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt opp til 67,0 kg, i fristil bak Celal Atik fra Tyrkia og Gösta Frändfors fra Sverige. Aplerbecker Hütte. Aplerbecker Hütte er et tidligere stål- og jernverk i bydelen Aplerbeck i Dortmund. I 1865 ble forgjengeren til selskapet grunnlagt av "Blücher AG" (grunnlagt 1856) under navnet "Commandit-Gesellschaft Aplerbecker Hütte", med en egenkapital på 1 million Vereinsthaler. Selskapet gikk konkurs i 1859, men gjenoppstod som "Aplerbecker Hütte" etter at "Blücher AG" kjøpte selskapets produksjonslokaler, såvel som dets jernmalmgruver og etablerte et puddelverk og valseverk. I desember 1858 ble masovnen i bedriften satt i drift. Imidlertid var det ikke kapital for å utvide; bedriften var dermed ikke istand til noen økonomisk drift av metallurgiske anlegg, og ny kapital var ikke tilgjengelig. 192 arbeidere ble permittert i 1859 grunnet konkursen til Blücher AG, og den 10. mars 1860 ble masovnen satt ut av drift. I august 1861 ble hele anlegget oppkjøpt av åtte medlemmer av det tidligere styret for 200 000 Vereinstaler. De tilknyttede jernmalmgruvene ble også oppkjøpt. Etter gjenopprettelsen i 1862 kunne driften bli gjenopptatt i "Commandit-Gesellschaft Aplerbecker Hütte". Fritz Stöckli. Fritz Stöckli (født 15. mai 1916, død 1966) var en sveitsisk bryter og bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Oslo. Stöckli vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil bak Henry Wittenberg fra USA. Fire år senere, under vinter-OL 1952 i Oslo kom han på fjerde plass i firerbob. Henrichshütte. Stålverket til anleggene til Henrichshütte Henrichshütte var en metallurgisk bedrift ("Hüttenwerk") som ble grunnlagt i byen Hattingen i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen i 1854. Produksjonslokalene er idag et museum. Bedriften fikk sitt navn av den første direktøren Carl Roth, og var oppkalt etter Henrich zu Stolberg-Wernigerode. Den var en av de mest tradisjonsrike metallurgiske bedrifter i Ruhrområdet og var kjent for sitt rustfrie stål. På tross av vekslende eiendomsforhold (fra 1930 til 1963 til Ruhrstahl AG, fra 1963 til 1974 til Rheinstahl, fra 1974 til Thyssen AG, etc.) ble navnet Henrichshütte beholdt. I 1987 ble tre smelteovner og et valseverk innstilt, i 1993 ble stålverket innstilt, og i 2003 ble bedriften definitivt nedlagt ved nedleggelsen av smien. Visby ringmur. Visby ringmur er en bymur rundt den indre delen av Visby på Gotland. Ringmuren, som er 11 meter høy ble bygget i to etapper og stod ferdig i 1288, hvilket ledet til borgerkrig på øya. Ringmuren hadde opprinnelig 29 marktårn og 22 sadeltårn. Idag finns 27 av marktårnene bevart. Visby ringmur ble restaurert i årene 1884-1886 under ledelse av arkitekt Emil Victor Langlet. Ringmuren har i stor grad bidratt til at Visby ble utnevnt til å stå på UNESCOs verdensarvliste. Hermannshütte (Neuwied). Hermannshütte var en metallurgisk bedrift ("Hüttenwerk") som ble grunnlagt i den sørlige delen av byen Neuwied i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen den 27. april 1857 av fyrste Wilhelm Hermann Karl Fürst zu Wied. Bedriften ble nedlagt i 1925. Hommelvik Idrettslag. Hommelvik Idrettslag (stiftet 15. september 1924) er et idrettslag fra Hommelvik i Malvik kommune i Sør-Trøndelag, som driver med basketball, fotball, friidrett, håndball og skiidrett. Historikk. Klubben ble stiftet 15. september 1924, og hadde i 1953 ingen basketballavdeling, men har siden mistet avdelingen for hurtigløp på skøyter. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller i 2011 i 5. divisjon. Klubben spilte sist i 3. divisjon i 2000. Schalker Verein. Schalker Verein, egentlig Schalker Gruben- und Hüttenverein'", var en metallurgisk bedrift ("Hüttenwerk") som ble grunnlagt i bydelen Bulmke i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen i 1872. Bedriften var oppkalt etter bydelen Schalke hvor den hadde sitt forvaltningssete, og ble grunnlagt av Friedrich Grillo. Bedriften ble nedlagt i 1925. Norges statsgjeld. Norges statsgjeld 1996 - 2011. Norges statsgjeld er offentlig gjeld tatt opp av staten. Staten låner ved å opprette gjeldsbrev kalt statsobligasjoner (løpetid over 1 år) og statskasseveksler (løpetid under 1 år) som i hovedsak kjøpes av banker. Statsgjelden var 2. kvartal 2011 på 571 milliarder kr. Budsjetterte renteutgifter på statsgjelden for 2011 er 22,6 milliarder kr. Historikk. Det danske riksgjeldskontoret ble opprettet i 1789. Da Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814 tok Norge på seg ansvar for en del av Danmark/Norges felles statsgjeld. Innenlandsgjeld. Under finanskrisen i 2008 var bankenes utlånsvillighet svært lav. Staten nærmest doblet sin totale gjeld, slik det fremkommer av tabellen lenger nede (SSB). Dette reduserte derimot ikke pengemengden i banksystemet i sin helthet, fordi staten utstedte statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), med en ramme på inntil 350 milliarder kroner. Aktivabalansen ble dermed justert opp tilsvarende som passivabalansen (statsgjelden økte like mye som fordringene), og likviditeten i banksystemet ble dermed uendret. Grunnen til at staten likevel ville utstede statsobligasjoner var fordi bankene som byttet til seg statspapirene fikk sikrere papirer som var lettere å omsette i markedet, sammenlignet med OMFene. Utover dette kjøpte Norges Bank opp en del av de eksisterende statsobligasjonene, noe som forbedret likviditeten i hele banksystemet. Norges Bank er den eneste kilden som kan tilføre banksystemet likviditet når tilbudet for øvrig er gitt. Opptak av statsgjeld skjer etter råd fra og forvaltes av Norges Bank, men sentralbankloven forbyr Norges Bank fra å selv låne til staten. Dette er fordi sentralbanken er statseid. Utenlandsgjeld. Den norske stat har per 2. kvartal 2012 en utenlandsgjeld på 3 699 milliarder kroner, som var en økning på 29 milliarder kroner fra 1. kvartal 2012. Historiske tall. Tall over statsgjelden publiseres av Finansdepartementet fire ganger i året. Før 1996 ble tallene bare publisert årlig. Historiske tall er samlet av SSB og går tilbake til 1965. En mer detaljert og komplett liste kan leses på SSBs eget nettsted "Tallene i tabellen er fra utgangen av året med mindre annet er oppgitt." Lawra Somby. Lawra Somby er en samisk joiker og poet. Han er født i 1980. Mest kjent er han som én av de to frontfigurene i bandet Adjágas. Han har samarbeidet med bandet Turdus Musicus. Også har han hatt en hovedrolle i stykket Samisk Rebell i den Samiska Teatern. Lawra Somby har både en sørsamisk og nordsamisk bakgrunn. Hans mor Nanni Mari Westerfjeld kommer fra Namsskogan i Nord Trøndelag. Hans far Ande Somby er fra Sirma i Tana. Norges nordligste byer. Denne artikkelen inneholder lister over norges nordligste byer og tettsteder. Se også. Nordligste Hur som helst är han jävligt död. Hur som helst är han jävligt död er en svensk filmkomedie av Kjell Sundvall fra 2000 med Peter Haber og Dan Ekborg m.fl. Handlingen. To smågale forfattere, Rolf og Gunnar, som er hypokondere, stormannsgale og lider av forfølgelsesmani er i Stockholms skjærgård for å skrive et teaterstykke, gå i badstuen, jakte og koble av. Men en avis har fått tak i den hete nyheten og sender en fotograf for i smug å ta bilder og avlytte samtalene deres. Under et badstubad går døren i baklås. Når begge mennene til slutt lykkes å ta seg ut, tror de at de ser et rådyr i buskene. Nakne og oppjagede henter de geværene sine og skyter noen skudd. Når de går fram til buskaset oppdager de at det ligger en død mann på bakken. Josephine Stautland. Josephine Stautland (født 28. august 1993) er en norsk fotballspiller fra Stord i Hordaland. Stautland gikk fra SST til Avaldsnes før sesongen 2010. I 2011 ble hun tatt ut til j19 EM i Italia. Hun debuterte på landslaget med scoring på La Manga mot Skottland. Stautland har blitt omtalt som den mest tekniske jentespilleren i Norge, ved flere anledninger. The Tonight Show. "The Tonight Show" er et amerikansk talk show som sendes om kvelden på NBC, først sendt 27. september 1954. Det er det underholdningsprogrammet som har blitt vist lengst av de programmer som fremdeles sendes til faste tider i USA. Knut Aarbakke. Knut Aarbakke (f. 1967) er en norsk fagforeningsleder. Siden 2008 leder han Akademikerne, en av fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden. Han leder også Samfunnsviterne siden 2008. Aarbakke er opprinnelig fra Bergen og er utdannet medieviter fra Universitetet i Bergen. Han er i dag bosatt i Oslo. Léo Apotheker. Léo Apotheker (født 18. september 1953 i Aachen) er en tysk forretningsmann som fra september 2010 til september 2011 var administrerende direktør for den amerikanske dataprodusenten Hewlett-Packard. Han hadde tidligere samme stilling i den tyske programvareleverandøren SAP, hvor han hadde arbeidet siden 2002 og som administrerende direktør fra 2008. Reisemedisin. Reisemedisin berører fagområder som ikke bare er medisinske (tropemedisin, infeksjonsmedisin, indremedisin, arbeidsmedisin, sjøfartsmedisin, villmarksmedisin, immunologi/vaksinasjon, fysiologi, mikrobiologi, parasittologi og epidemiologi), men også zoologi (insekter og flått som kan overføre sykdommer, opphopninger av algetoxiner i næringskjeder), reiseforsikring, reisendes sikkerhet, geografi og meteorologi (beregning av regntider, klimaavhengige sykdomsrisikoer). Reisemedisin har foreløpig ikke status som eget fag i det norske medisinstudiet. International Society of Travel Medicine arrangerer kongresser om reisemedisin. To internasjonale tidsskrifter er viet til reisemedisin: Journal of Travel Medicine og Travel Medicine and Infectious Disease. Reisemedisin i Norge. Ca 275000 nordmenn ferierer utenfor europa hvert år, i følge Statistisk sentralbyrå. Det finnes ikke noen tall for hvor mange av disse som søker reisemedisinske tjenester før avreise, men i en svensk undersøkelse blant reisende som sto i kø for interkontinetale reiser på Arlanda flyplass i Stockholm var det bare 59% som hadde søkt reisemedisinsk rådgivning/vaksinering. Det er ca 230 leger eller legesentre i Norge som er autorisert for å vaksinere mot gulfeber, hvilket angir antall leger som i noen grad sysler med reisemedisin. FIRM (Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin) holder annet hvert år en norsk konferanse og er annethvert år medarrangør i NECTM (Northern European Conference on Travel Medicine). FIRM har ca 220 medlemmer. Hairspray. Hairspray er en komediefilm fra 1988 skrevet og regissert av John Waters. Filmen utspiller seg på begynnelsen av 1960-tallet, og handler om Tracy Turnblad, en tenåring som tross sin overvekt blir den nye stjernedanseren på det populære TV-programmet "The Corny Collins Show". Loppesirkus. Loppesirkus er en tradisjonell markedsforlystelse der bittesmå lopper opptrer som om de var dresserte. Forestillinga foregår på et bord eller en miniatyrscene utformet som en liten sirkusmanesje. Der kan loppene trekke små vogner, gå på line, drive karuseller, kaste eller balanse kuler og utføre andre enkle oppgaver med publikum stående eller sittende tett inntil, eventuelt utstyrt med forstørrelsesglass. Loppesirkus var tivolimoro på 1800- og 1900-tallet fram til 1960-åra. Det er i dag svært få igjen. Enkelte tryllekunstnere og klovner opptrer med varianter uten ekte lopper; isteden bruker de mekaniske, magnetiske og elektriske innretninger som gir inntrykk av at det er levende lopper som utfører kunstene. 400 (tall). 400 ("firehundre") er det naturlige tallet som kommer etter 399 og kommer før 401. 400 er et partall. 401, 409, 419, 421, 431, 433, 439, 443, 449, 457, 461, 463, 467, 479, 487, 491, 499 Det er ingen fibonaccitall på 400-tallet. Xigong. Xigong (kinesisk: 西工区; pinyin: "Xīgōng Qū") ble et bydistrikt i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 56 km² og talte ca. 340.000 innbyggere i 2003. Eksterne lenker. Xigong Kurv frå Valdres. Kurv frå Valdres er en spekepølse som er laget i samsvar med tradisjonelle oppskrifter i Valdres, og som har en beskyttet geografisk opprinnelsesmerking. Kurven (pølsa) er laget av kjøtt fra storfe, småfe og vilt. Den tørkes naturlig og har mørk tørr ytterkant og en mykere rødfarget kjerne. Den er søt i smaken. Konsistensen kan være grov eller fin, men er vanligvis noe varierende. Laocheng. Laocheng (kinesisk: 老城区; pinyin: "Lǎochéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 57 km² og teller ca. 130.000 innbyggere (2003). Ekstene lenker. Laocheng Jianxi. Jianxi (kinesisk: 涧西区; pinyin: "Jiànxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 89 km² og teller ca. 450.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Jianxi Jili. Jili (kinesisk: 吉利区; pinyin: "Jílì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 80 km² og teller ca. 70.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Jili Prez. Prez er en tegneserie av Joe Simon og Jerry Grandenetti som ble utgitt i 1973. Serien ble utgitt av DC Comics, og det utkom fire nummer før heftet ble nedlagt. Hovedpersonen er Prez Rickard, en tenåring som blir valgt til USAs president. Prez har hatt sporadiske opptredener i DCs tegneserieutgivelser i ettertid, blant annet i et nummer av "Supergirl", i Neil Gaimans "The Sandman" og i spesialheftet "Prez: Smells Like Teen President" av Ed Brubaker og Eric Shanower. Ted Taylor. Ted Brewster Taylor (født 11. juli 1925 i Mexico by, Mexico, død 28. oktober 2004) var en meksikansk-født amerikansk teoretisk fysiker og fremtredende designer av kjernefysiske våpen. Senere i livet ble han en talsmann for kjernefysisk nedrustning. Fra 1943 til 1946 var Taylor i aktiv tjeneste i United States Navy. Han ble uteksaminert med en bachelorgrad fra California Institute of Technology, før han begynte ved University of California, Berkeley. Taylor mottok en doktorgrad i teoretisk fysikk fra Cornell University i 1954. Fra 1948 til 1956 jobbet Taylor ved Los Alamos National Laboratory. I 1956 begynte han ved General Atomics, der han ledet prosjektet Orion, sammen med sin gode venn Lew Allen. Taylor var også involvert i design av små kjernefysiske reaktorer som skulle produsere radioaktive isotoper til medisinsk bruk. Taylor arbeidet også for Defense Atomic Support Agency som var involvert i å kontrollere USAs lager av atomvåpen. I 1966 begynte han som konsulent for USA Atomic Energy Commission og var involvert i International Atomic Energy Agency i forbindelse med kjernefysisk ikke-spredning. Han var gjesteprofessor ved University of California, Santa Cruz og Princeton University. Han studerte fornybar energi og energiøkonomisering. I 1984 ble Taylor omtalt i serien The Voyage of the Mimi, der skuespiller Ben Affleck hadde en mindre rolle. Taylor døde den 28. oktober 2004 av koronarsykdom. Mark Hatfield. Mark Hatfield (født 12. juli 1922 i Oregon, død 7. august 2011) var en amerikansk politiker og pedagog fra delstaten Oregon. Den 10. juni 1940, da han var 17 år gammel, var Hatfield involvert i en trafikkulykke der han drepte en kvinne sør for Salem da hun krysset gaten. Hatfield ble ikke holdt strafferettslig ansvarlig for ulykken, men han ble funnet sivilrettslig ansvarlig overfor den døde kvinnens familie. Hatfield tok en bachelorgrad ved Willamette University før han tjenestegjorde i den amerikanske marinen i Stillehavet under andre verdenskrig der han deltok under kampene i Iwo Jima og Okinawa. Etter krigen ble Hatfield immatrikulert ved Stanford University der han mottok en mastergrad i statsvitenskap i 1948, før han returnerte til Oregon og Willamette University der han begynte som professor. Hatfield satt i Oregon lovgivende forsamling samtidig som han underviste ved universitetet. I 1958 ble han utnevnt til den 29. guvernøren for delstaten Oregon. Han satt i to perioder som guvernør før han ble valgt inn til USAs senat, der han satt i nesten 30 år. I 1968 ble Hatfield ansett som en kandidat til å bli Richard Nixons visepresidentkandidat fra det republikanske partiet. Senator Hatfield pensjonerte seg i 1996 etter mer enn 46 års politisk tjeneste, etter å ha vunnet alle de elleve politiske kampanjer han gikk inn i. Under hans politiske periode mottok Hatfield milliarder av dollar i form av føderale bevilgninger for diverse veldedige prosjekter i hjemstaten Oregon. Hatfield døde på et pleiehjem i Portland 7. august 2011, 89 år gammel, etter lang tids sykdom. Tue Lassen. Tue Lassen (født 28. november 1985 er en dansk orienteringsløper. Han har deltatt i VM i orientering, EM i orientering og Dansk mesterskap. Han er på det danske landslaget, der han blant annet deltok i VM i 2011. Han løper for den norske klubben Bækkelagets SK og den danske klubben Faaborg OK. Hail to the Thief. "Hail To The Thief" er det sjette studioalbumet av det engelske bandet Radiohead. Albumet ble utgitt 9. juni 2003. Albumet inneholder mer piano og gitar, enn bandets forrige eksperimenterte album. Kritikere uttalte også at de følte tekstene var mer politiske, men dette er noe vokalist og hoved-låtskriver Thom Yorke har avkreftet. Jorge Vergara. Jorge Vergara (født i Guadalajara, Mexico) er en meksikansk forretningsmann og filmprodusent. Vergara er grunnleggeren av det meksikanske selskapet Grupo Omnilife som han har vært direktør for siden 1991. Omnilife eier fotballklubber som Club Deportivo Guadalajara i Mexico, CD Chivas i den amerikanske Major League Soccer, og Chivas Hefei. Vergara har også produsert internasjonalt anerkjente filmer som The Assassination of Richard Nixon og den Oscar-nominerte filmen Y tu Mama tambien. Vergara er med-produsent av filmen Og mora di også fra 2001. Amnesiac. "Amnesiac" er det femte studioalbumet til Radiohead, og ble utgitt i 2001. Albumet bygger videre fra Radioheads eksperimentelle periode, og er blitt sett på som svært musikalsk lik deres forrige album "Kid A" som ble spilt inn samtidig. Andreas Carlgren. Andreas Carlgren (født 8. juli 1958) er en svensk embetsmann og politiker fra Centerpartiet. Carlgren har siden riksdagsvalget i 2006 vært miljøvernminister i Fredrik Reinfeldts regjering. Peter Eriksson (politiker). Lars-Johan Peter Eriksson (født 3. august 1958) er en svensk politiker for Miljöpartiet de Gröna og er mest kjent for sammen med Maria Wetterstrand ha vært partiets talsmann i perioden 2002-2011. Eriksson er oppvokst i Strängnäs og bosatt i Kalix kommune og var kommunalråd i kommunen 1999-2004. Eriksson ble innvalgt i Sveriges riksdag for Miljöpartiet de Gröna i perioden 1994-1998 og igjen innvalgt i 2002. Eriksson har vært medlem av Konstitutionsutskottet 1994-1998, EU-nämnden 1997-1998 og Finansutskottet 1998. Siden riksdagsvalet 2010 er han leder for Konstutionsutskottet. Færøyske frimerker 1988. Færøyske frimerker 1988. Det ble utgitt i alt sytten frimerker av Postverk Føroya i 1988. Det var fjortende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1988 var det fem utgivelser, 2. februar en serie på fire merker med blomster, 11. april to Europa/CEPT-merker med tema transport og kommunikasjon, 6. juni fire merker med færøyske forfattere, 5. september tre merker julemøtet i 1888 og 17. oktober tre merker med motiv fra domkirkeruinen i Kirkjubøur. Utgivelsene forfatter og kirkeruinene var gravert av Czesław Słania. Færøyske frimerker 1989. Færøyske frimerker 1989. Det ble utgitt i alt femten frimerker av Postverk Føroya i 1989. Det var femtende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1989 var det fem utgivelser, 6. februar en serie på tre merker Tórshavn domkirke 200 år, 10. april to Europa/CEPT-merker med tema leketøy og samme dag to merker med færøyske folkedrakter, 5. mai tre merker med sportmotiv fra øylekene og 2. oktober tre merker med motiv av fuglefjell på Suðuroy. Utgivelsene Tórshavns kirke, folkedrakter og fuglefjell på Suðuroy var gravert av Czesław Słania. Dharmachakra. Dharmachakra (sanskrit: धर्मचक्र; pāli: "Dhammacakka"; tibetansk འཀོར་ལོ།, "chos kyi 'khor lo"; betydningen "Dharmas hjul" eller "Lovens hjul") er et symbol for "dharma", Buddhas lære om veien til sann opplysning. Et tilsvarende symbol brukes også innen jainismen. Ordet chakra betyr opprinnelig "hjul" på sanskrit, og et hjul med åtte eller flere eiker er et av de eldste symbolene for buddhismen, og har vært brukt som det siden de eldste fasene av indisk buddhisme. Sirkelformen tolkes også som et uttrykk for lærens fullkommenhet. Navet representerer disiplinen som er kjernen i meditasjonen. Brent & resirkulert. "Brent & resirkulert" er et musikkalbum med Nils Aune & Prepple Houmb, albumet kommer den 2. september 2011 og er duoens første plate. Hege Vold. Hege Vold (født 26. april 1988) er en norsk friidrettsutøver, som representerer klubben Gjesdal IL. Hun konkurrerer i sprint og hekkesprint. Hun startet med terrengløp da hun var 13 år gammel, og begynte ikke med hekkeløp før hun var 16 år. Resultater. Vold vant sin første NM-medalje som senior ved NM i friidrett 2008. Her vant hun sølv på 400 meter hekk og bronse på 100 meter hekk. I 2008 deltok hun også i det nordisk-baltiske mesterskapet for U23-utøvere, der hun vant gull på 4 x 400 m stafett, der hun løp sammen Benedicte Hauge, Martine Borge og Cecilie Benedicte Isern. Året etter vant hun sitt første NM-gull på 400 meter hekk, over to sekunder foran Tine Teigene Dalen. Hun løp på 58,42, som var ny personlig rekord. I samme NM fikk hun også bronse på 100 meter hekk. Hun deltok også ved U23-VM i friidrett 2009 i Kaunas. På 100 meter hekk kom hun nest sist i sitt kvalifiseringsheat, med tiden 13,97, og nådde ikke semifinalen. Christina Vukicevic vant gull på denne distansen. På 400 meter hekk ble hun også slått ut i kvalifiseringsheatet, hun kom på fjerdeplass i sitt heat med tiden 59,57. Ved det nordisk-baltiske U23-mesterskapet 2009 vant hun gull på 100 meter hekk, og kom på fjerdeplass på 400 meter hekk. I tillegg deltok hun på begge stafettene; Norge fikk gull på 4 x 400 meter (sammen Martine Borge, Cecilie Benedicte Isern og Benedicte Hauge), og bronse på 4 x 100 meter stafett (sammen Marie Hagle, Ida Marcussen og Tine Teigene Dalen). Utmerkelser. Den 1. januar 2010 mottok hun Gjesdal kommunes kulturstipend 2009. Longting. Longting (kinesisk: 龙亭区; pinyin: "Lóngtíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 91,51 km² og teller ca. 116.000 innbyggere (2005). Eksterne lenker. Longting Yuwangtai. Yuwangtai (kinesisk: 禹王台区; pinyin: "Yǔwángtái Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 57,05 km² og teller ca. 148.300 innbyggere (2005). Eksterne lenker. Yuwangtai Jinming. Jinming (kinesisk: 金明区; pinyin: "Jīnmíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 252,38 km² og teller ca. 182.000 innbyggere (2005). Jinming Yuanhui. Yuanhui (kinesisk: 源汇区; pinyin: "Yuánhuì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luohe i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 201,6 km² og teller ca. 311.000 innbyggere (2004). Det er sentrum og sete for byregjeringen. Eksterne lenker. Yuanhui Mattismesse vår. Mattismesse vår er messen til minne om apostelen Mattias. Mattismessen ble feiret 24. februar. Apostelen Mattias erstattet disippelen Judas Iskariot. Primstavsmerket er en øks, (omvendt) «M». Yancheng (Luohe). Yancheng (kinesisk: 郾城区; pinyin: "Yǎnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luohe i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 413,1 km² og teller ca. 465.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Yancheng Zhaoling. Zhaoling (kinesisk: 召陵区; pinyin: "Zhàolíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luohe i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 405,38 km² og teller ca. 476.000 innbyggere (2004). Zhaoling Korsmesse vår. Korsmesse vår markerte datoen 3. mai, hvor Kristi kors ble funnet igjen av keiserinne Helena, mor til keiser Konstantin. Da skulle alle grinder lukkes og alle gjerder være reparert. På Alstadhaug ble dagen kalt "reinkalvria". Primstavsmerket er som regel et kors. Petersmesse. Petersmesse eller Persok, 29. juni, ble opprinnelig feiret til minne om apostlene Peter og Paulus martyrdød i Roma. Under pave Gregor den stores styre ble dagen sterkt knyttet til Peter, mens Paulus' messedag ble 30. juni ("Pauli commemoratio"). Primstavsmerket er en nøkkel, blomst (legende urter kunne med fordel plukkes på denne tiden). Feiringen er av gammel opprinnelse, datoen som ble valgt var enten årsdagen for deres død eller for overføringen av deres relikvier. Wancheng. Wancheng (kinesisk: 宛城区; pinyin: "Wǎnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 880 km² og teller ca. 800.000 innbyggere (2002). Eksterne lenker. Wancheng Seljumannamesse. Seljumannamesse, Seljemannamesse, festum Sunnive virginis eller Sankt Sunnivas dag feires til minne om St. Sunniva som etter sagnet omkom i en hule sammen med sine ledsagere, Selje-mennene, på Selje i Nordfjord. Minnedagen er 8. juli og primstavsmerket er en krone (Sunniva var kongedatter), trefork, berg eller hule (der de led martyrdøden). Dagen er på Østlandet også kjent som Knutsok eller Knut med ljåen (egentlig 10. juli), Kjell fut og tredjevaka (Østlandet). På Vestlandet hadde de en merkedag til, 31. august, etter dagen i 1170 da Sunnivas skrin ble flyttet fra Selje til Bergen. Sunniva er Bergens skytshelgen. Ragnar Halvorsen. Ragnar Halvorsen, født 23. mai 1924 i Fredrikstad er en norsk siviløkonom fra 1947 og fremtredende leder i norsk næringsliv. Halvorsen ble i 1961 ansatt i Dyno Industrier som på det tidspunktet het Norsk Sprængstofindustri. Han ble adm. direktør i selskapet fra 1981 til 1987 og styreleder samme sted fra 1987 til 1995. Halvorsen var president i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og pådriver av sammenslutningen mellom NAF (Norges Industriforbund) og Norges Håndverkerforbund til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Fra 1989 til 1992 var han NHOs første president. Ragnar Halvorsen har vært styreleder i Norges Eksportråd, Borregaard og Den norske Creditbank. Med sin hustru Anna Halvorsen, født Ødegård, fikk han datteren Marit Halvorsen, professor dr. juris ved Universitetet i Oslo. Færøyske frimerker 1990. Færøyske frimerker 1990. Det ble utgitt i alt sytten frimerker av Postverk Føroya i 1990. Det var sekstende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1990 var det fem utgivelser, 5. februar en serie på fire merker med motiv fra fiskeindustrien, 9. april to Europa/CEPT-merker med tema postkontor og samme dag tre merker færøyske flaggret Merkið femti år, 6. juni fire merker med hvaler og 8. oktober fire merker med motiv fra Nólsoy. Europe/CEPT - Postkontor. Design Bárður Jákupssen Knutsmesse. Knutsmesse (eller Knut med ljåen) blir feiret 10. juli til minne om den danske helgenkongen Knut den hellige som døde 1086. Primstavmerket er gjerne en ljå da det var tradisjon både i Danmark og Norge at slåttonna skulle ta til denne dagen. Slaget ved Muye. Slaget ved Mùyě (hanzi: 牧野之戰; hanyu pinyin: "Mùyě Zhī Zhàn") var et viktig slag i Kinas historie som ble utkjempet ved Muye, sørvest for Shang-hovedstaden Yinxu, muligens i 1046 f.Kr. Kong Wu av Zhou med sine allierte beseiret Shang-dynastiets siste hersker Di Xin, noe som førte til slutten på sistnevntes dynasti og begynnelsen på Zhou-dynastiet. Jakobsmesse. Jakobsmesse eller Jakob våthatt er et folkelig navn på minnedagen for apostelen Jakob den 25. juli. Apostelen Jakob var en av Jesu tolv apostler, sønn av Sebedeus og Salome og Jesu fetter. Han ble Spanias nasjonalhelgen og graven hans i Santiago de Compostela hvor han etter legenden ble gravlagt 25. juli år 44, er et av de viktigste pilegrimsmålene i kristen tradisjon. Primstavmerket er en hatt og et muslingeskall; pilegrimene benyttet ofte muslingskall som drikkebeger. I folkelig tradisjon er muslingskallet omtolket til en vanndråpe, derav navnet Jakob våthatt. Siden 25. juli i det gamle landbruket kommer midt i slåtten, var merkedager som spådde været viktige. Denne dagen ventet folk regn. Jiang Ziya. Jiāng Shàng (hanzi: 姜尚) eller Jiāng Wàng (姜望) med etternavnet Lǚ (呂) og stilnavnet Zǐyá (子牙), også kalt Storhertug Wàng (望太公; hanyu pinyin: "Wàng Tàigōng") var en kinesisk historisk og legendarisk vismann og militær strateg som bodde ved Weishui i det ellevte eller tolvte århundre f.Kr. Jiāng Zǐyá ble tilkalt av kong Wen av Zhou for å tjene som hans statsminister. Hans instruksjoner til kong Wen skal ha vært opphavet til "Liutao". Han hjalp Wens sønn kong Wu av Zhou med å beseire Shang-dynastiet i slaget ved Muye, som førte til opprettelsen av Zhou-dynastiet. I dag blir han regnet som en av Kinas og verdens største strateger. Larsok. Larsok (også Larsmesse eller Lavransmesse) er en kirkelig minnedag 10. august. Dagen er til minne om St. Laurentius som ble pint til døde på en rist 10. august år 258. Primstavsmerket er en rist. Jomfrubråten. Jomfrubråten gård, antakelig utskilt fra Ekeberg gård. Navnet Jomfrubråten dukker opp i 1717 i forbindelse med grensedragning mot nabogården Ekeberg. (Den benevnes: Ekeberg gård eller Jomfrubråten kallet). Gårdsbygningene er verneverdige og er bevart i Jomfrubråtveien 47. Jomfrubråten hadde en husmannsplass Svenskesletten. Denne ble ikke utskilt og solgt, men ble tillagt skråningen når gården deles i 2, etter at den ble solgt på tvangsaukson i 1866 til Lorenz Meyer. Ifølge Oluf Rygh er gården nevnt første gang i 1723, og ikke 1717. Cause célèbre. En cause célèbre (fl.: "causes célèbres", fransk for «berømt sak») er en sak eller hendelse som skaper kontrovers og offentlig debatt og oppmerksomhet. Uttrykket brukes særlig i forbindelse med juridiske saker. Uttrykket stammer fra det 37-bind store Nouvelles Causes Célèbres fra 1763. Natasha Bielenberg. Natasha Bielenberg født Natasha Udovikova Bielenberg (12. januar 1954) er en koreograf, arrangør og artist. Hun er datter av den russiske sigøynersangerinnen og skuespilleren Raisa Udovikova (mest kjent i Norge under navnet Raya Bielenberg). Hun er kjent som formidler av sigøynerkultur i Norge. Natasha Bielenberg gikk på Grefsen skole i Oslo. Hun er norsk representant for International Romani Union. Bielenberg er kreditert for arbeidet som spesialkoreograf (Roma Gypsy Choreography) for artisten Madonna i forbindelse med turnéen Sticky & Sweet Tour. Siden 1999 har hun og familien vært drivkraft bak Den internasjonale sigøynerfestivalen Iagori som arrangeres i Oslo hvert år, første helg i september, og som støttes med over 300 000 kroner av regjeringen. Hun har også drevet informasjonsarbeid overfor skoleelever om diskriminering og utryddelse av romfolk under holocaust. Koronarsykdom. Koronarsykdom er et akutt hjerteinfarkt kan føre til hjertesvikt hvis en større del av hjertemuskelen ødelegges eller hvis infarktet er iskemisk (surstoff-mangel på grunn av nedsatt blodgjennomførsel). Behandling av denne sykdommen tar sikte på en snarlig reduksjon av iskemien som igjen vil minske hjertesvikten. En utvikling av hjerteaneurisme (utposning av hjertemuskelveggen) øker også risikoen for en mulig hjertesvikt. Albert Baez. Albert Baez (født 15. november 1912 i Puebla i Mexico, død 20. mars 2007) var en fremtredende meksikansk-amerikansk fysiker, og far til sangerne Joan Baez og Mimi Farina. Hans familie flyttet til USA da han var to år gammel fordi faren fikk en jobb der og Baez vokste opp i Brooklyn. Baez mottok en bachelorgrad i matematikk fra Drew University i 1933 og deretter tok han en mastergrad i fysikk fra Syracuse University i 1935. I 1936 giftet han seg med Joan Chandos Bridge, datter av en episkopal prest. Paret begynte som kvekere og fikk tre døtre, Pauline, Joan og Mimi. Paret flyttet til California, hvor Baez tok en doktorgrad i fysikk. Baez var forfatter av læreboken "The New College Physics: A Spiral Approach" som ble publisert i 1967. Han var også med-forfatter av en rekke andre lærebøker og han hjalp til med utviklingen av Encyclopædia Britannica Educational Corp fra 1967 til 1974. I juni 1974 Baez ble tildelt en æresgrad fra British Open University. Baez døde av naturlige årsaker den 20. mars 2007, i en alder av 94 år, på et pleiehjem i Redwood City. Dennis W. Johansen. Dennis W. Johansen var en en norsk friidrettsutøver som representerte Kristiania IF i Oslo. I 1911 ble Johansen norsk mester i lengdehopp, med 6,42 m, spyd med 85,07 m og i stavhopp med 2,90 m. For sine prestasjoner ble han tildelt kongepokalen. Johansen var også norsk mester i spyd i årene 1912-15. Hornindal Idrettslag. Hornindal Idrettslag (stiftet 1. oktober 1910) er et idrettslag fra Hornindal i Sogn og Fjordane, som driver med fotball, skiidrett, vektløfting og volleyball. A-laget i fotball spiller i 5. divisjon. Abdul Basir Salangi. Abdul Basir Salangi er den sittende guvernøren i provinsen Parvan i Afghanistan siden 6. mai 2009. Salangi var kommandant under den afghanske borgerkrigen sammen med blant andre Jamiat-e Islami og Ahmad Shah Massoud. I tillegg var han sjef for Kabul etter Talibans fall i 2001 og frem til han ble erstattet av general Baba Jan. Salangi ble deretter utnevnt som politimester for Kabul. I 2008 mottok Salangi posten som guvernør for Parvan-distriktet. Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen anklaget Salangi for å ha gitt ordre å rive flere hundre hus tilhørende fattige i Shinpur-distriktet i Kabul fordi en gruppe krigsherrer skulle bygge husene sine der. Etter denne hendelsen ble Salangi fjernet fra sin post og han fikk rollen som politisjef for Wardak-provinsen, en stilling han hadde frem til 2005. Salangi har vært et mål for drap og snikmord i likhet med mange andre afghanske politikere og offentlige tjenestemenn. Den 14. august 2011, lanserte en gruppe selvmordsbombere et koordinert angrep på guvernørens palass i Charikar. Selv om Salangi overlevde dette høyprofilerte drapet, ble minst 19 andre mennesker drept i hendelsen. Angrepet begynte med en eksplosjon fra en bilbombe utenfor porten til palasset hans fulgt av selvmordsbombere som stormet palasset og sprengte seg i luften. I likhet med tidligere angrep, hevdet Taliban også denne gangen at de hadde ansvaret for det mislykkede angrepet. Ytre rom. a>. Dette er kanskje et av de beste eksemplene på tomt rom. Det ytre rom, verdensrommet eller bare rommet er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren. Dette skiller seg fra "Universet", som betegner alt i sin helhet, mens ytre rom er det tomme rommet generelt. Den offisielle og mest aksepterte grensen mellom jordatmosfæren og verdensrommet er på 100 km høyde, mens US Air Force gir tittelen «astronaut» til alle som flyr høyere enn 80,5 km. Võhandu. Võhandu (estisk: "Võhandu jõgi") er ei elv i Estland, og er med sine 162 km landets lengste. Nedbørsfeltet er på 1.420 km², og elva har omlag 127 meters høydeforskjell. Kildene er ved landsbyen Saverna i Valgjärve kommune i det sørøstre av landet, og den renner derfra videre ut i innsjøen Lemmijärv. Etter innsjøen Vagula bærer elva tidvis navnet "Pühajõgi" («Hellig elv») eller "Voo". Elva renner ut i Peipussjøen og er farbar opp til landsbyen Võõpsu. Før utløpet i Peipussjøen får den tilsig av den høyre sideevla Mädajõgi, som er 27 km lang. Võhandu Post hoc ergo propter hoc. "Post hoc ergo propter hoc" (latin: "Etter dette, derfor på grunn av dette") er en tankefeil om kausalitet. Denne setningen antyder at dersom en hendelse forekommer etter en tidligere hendelse, så må den første hendelsen være den kausale årsaken til den andre hendelsen. Logisk fremstilling. A kan være årsaken til B i noen tilfeller, men en kan ikke bevise en kausal sammenheng mellom A og B ved bruk av argumentasjonen som er vist ovenfor. "Cum hoc non est propter hoc" (fornektelse av prinsippet). Dersom man vil uttrykke med et annet latinsk uttrykk at det foreligger en feilslutning av type "cum hoc ergo propter hoc", kan man si "cum hoc non est propter hoc" (latin: «med dette er ikke på grunn av dette»). Se også. Kausalitet og korrelasjon Pedja (elv). Pedja (estisk: "Pedja jõgi") er ei sideelv til den større Emajõgi i det nordøstre Estland, og er med sine 122 km landets fjerde lengste og den neste lengste bielv. Denne sideelva er faktisk lengre enn selve hovedelva Emajõgi som den renner ut i. Nedbørsfeltet er på 2.710 km², og elva har omlag 63 meters høydeforskjell. Kildene er ved høydedragene Pendivere i Väike-Maarja kommune, og den renner derfra videre ut i elva Emajõgi. Võhandu Herman Sotaaen. Herman Sotaaen (født 27. august 1888, død 27. august 1967) var en en norsk friidrettsutøver som representerte Kristiania IF i Oslo. Han deltok på både 100 meter og 200 meter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Har kom ikke videre fra kvalifiseringsrundene i noen av øvelsene. Under de norske mesterskapene i 1911 og 1912 vant han alle de tre sprintdistansene, 100 meter, 200 meter og 400 meter. I 1911 satte han mesterskapsrekord på 100 meter med 11,1. 200 meter var ny mesterskapsøvelse i 1910, dermed satte Sotaaen nye mesterskapsrekorder begge årene, i 1912 tangerte han sin egen norske rekord med tiden 23,3. Også på 400 meter kom begge seirene på nye rekordtider, sist på tiden 52,6 sek, en rekord som stod til 1919. Sotaaen senket den norske rekorden på 400 meter to ganger: 52,8 3. september 1911, og 51,9 to uker senere, den 17. september. Etter 1912 er ikke Sotaaen å finne i friidrettsstatistikkene. Andris Vang. Andris Eivindsson Vang (født 27. mai 1795 på Baggetun i Vang i Valdres, død 3. oktober 1877 på Lund i Vang) var en forfatter, folkeminnesamler og skolemester som ble den første som ga ut folkeminner på dialekt. Ludvig Mathias Lindeman brukte Vang som kilde for sine norske folkemelodier. Hans melodier har også blitt brukt av komponister som Edvard Grieg, Halvdan Kjerulf og Igor Stravinskij. Kjente sanger som han har laget er blant annet "Jesus Christus Er Opfaren" og "Naar Vi I Største Nøden Staae" som ble utgitt i 2005 av Sinikka Langeland og Kåre Nordstoga på albumet "Kyriekoral: Norwegian Folk Hymns And Bach Chorales". Stua hvor Vang bodde er nå på Valdres Folkemuseum. Odalstunet. Odalstunet er et museum i Odalen i Hedmark. Museet omfatter både bygninger og gjenstander i de to kommunene Sør-Odal og Nord-Odal. Odalstunet drives som et lag som ble stifta i 1948. I tillegg til et sentralt tun som inneholder bygninger fra garder og plasser i Odalen har museet også ansvaret for å bevare bygninger på sine opprinnelige steder rundt omkring i bygda. Alle bygninger, redskaper og utstyr har museet fått i gaver. Bestyrer i dag er Knut Ola Bredesen Storbråten. Tunet på Os. På Vesteros i Sør-Odal ligger selve tunet og museets kontorer. Gardstunet på museet er bygd opp som et firkanttun og er sammensatt av bygninger som har blitt flytta hit fra en av de to kommunene samt diverse moderne bygninger av praktisk type. De første bygningene ble satt opp her i 1955. Området er delt inn i to hoveddeler; gardstunet og husmannsplassen. Det har også blitt satt opp andre bygninger som ikke direkte er knytta til verken garden eller plassen. Bevaring på opprinnelig sted. Odalstunet består i tillegg til hovedtunet også av flere andre hus og byggverk som fortsatt står og blir bevart på sine opprinnelige steder. Arrangementer. Årets høydepunkt er «Liv i stuene» som arrangeres i juni. Da vises mange gamle handverk og ulike former for arbeidsliv fra gamle dager. Et hundretall frivillige med gamle klær og flere tusen gjester møter fram under disse såkalte tundagene. Av aktiviteter på tunet kan nevnes hamring i smia, røyking i kjona, tjærebrenning, såpekoking, baking, veving, spinning, kinning, separering, lafting, flishøvling, karding, kurvbinding og tegerbinding med mer. Husmannsfamilien holder til på plassen, skomakeren jobber i arbeidsrommet og en spillemann slår av en trall. I skogholtet har et taterfølge slått leir. I tillegg serveres det mat og drikke under dette arrangementet. Hvert år arrangeres også olsok-messe på Odalstunet. Om sommeren er museet åpent med muligheter for individuelle omvisninger i bygningene. Amstrad PCW. Amstrad PCW var en serie av personlige datamaskiner produsert av det britiske selskapet Amstrad fra 1985 til 1998. Tidlig i seriens livsløp ble de også solgt under lisens i Europa som «Joyce» av det tyske elektronikkfirmaet Schneider. Når de ble lansert, var prisen til PCW-systemene under en fjerdedel av de IBM-kompitable PC-systemene i Storbritannia. Som en konsekvens av dette ble serien veldig populær i private hjem og mindre bedrifter, både i Storbritannia og ellers i Europa. De to siste modellene, som ble lansert på midten av 90-tallet ble kommersielle fiaskoer, da de ble trengt ut av marked av billigere IBM-kompitable PCer, med flere muligheter og bredere programvareutvalg. Den siste modellen i serien var heller ikke bakoverkompatibel med tidligere modeller. På alle modeller, inkludert den siste, lå CPU, RAM, diskettstasjon og strømforsyning i skjermen. Alle modellene inkluderte en skriver, bortsett fra den siste. Tidligere modeller brukte en 3-tommers diskett, mens de som ble solgt fra 1991 og utover brukt 3,5-tommers disketter, noe hadde blitt standard rundt det tidspunktet PCW-serien var lansert. Et utvalg av billige produkter ble lansert for å kopiere 3-tommers disketter til 3,5-tommers formatet, slik at data kunne bli overført til andre maskiner. Torodd. Torodd er et mannsnavn av norrønt opphav. Det er sett saman av gudenavnet "Þórr" (Tor) og "odd", 'spiss'. Namnet finnes også i versjonene Tor Odd, eller med bindestrek, Tor-Odd. Torodd har navnedag den 18. august. Torodd Idrettsforening er en idrettsforening fra Frogner i Oslo. Torodd Idrettsforening. Torodd Idrettsforening, tidligere Idrætsforeningen Torodd, er en norsk idrettsforening fra Frogner i Oslo. Klubbens hjemmebane var Frogner Stadion. Klubbens friidrettsgruppe, "Torodd IF – Friidrett", er den mest aktive avdelingen i klubben. Alexander Pedersen. Alexander Pedersen (født 4. februar 1891, død 10. februar 1955) var en en norsk friidrettsutøver som representerte Torodd IF i Oslo. Han deltok på både 100 meter, 400 meter og den norske stafettlaget under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Har kom ikke videre fra kvalifiseringsrundene i noen av øvelsene. Pedersen vant NM i friidrett på 100 meter i 1910 og 1915, på 200 meter i 1913 og 1915 og på 400 meter i 1913, 1914 og 1915. For de tre seirene i 1915 ble han tildelt Kongepokalvinner i friidrett. Olav Frogner. Olav Frogner (født 28. august 1891, død 18. mars 1919) var en en norsk friidrettsutøver som representerte IF Ørnulf i Oslo. Frogner var sprinter og vant NM i friidrett på 100 meter i 1916, 1917 og 1918 og på 200 meter i 1917 og 1918. For seirene i 1917 ble han tildelt Kongepokalvinner i friidrett. Han fikk sølv på 200 meter i 1916 og 400 meter i 1916. Frogner døde av Spanskesyken i mars 1919. Judas (sang). «Judas» er en sang av Lady Gaga, og den andre singelen fra hennes andre studioalbum "Born This Way". Singelen ble lansert 15. april 2011. Basilique Notre-Dame de Fourvière. Basilika Notre-Dame de Fourvière (norsk: "Notredamebasilikaen på Fourvière-åsen") er en (liten) basilika, reist på Fourvièrehøyden i Lyon. Kirken er oppført i romansk, nybysantinsk stil mellom 1872 og 1896. Karakteristisk er de store bysantinske korsene på kirketårnene. I kirkens indre finnes mosaikker, tresnitt og malerier. Anlegget inneholder to kirker, den ene oppå den andre. Det øvre kirkerom er rikt ornamentert, mens det lavere har en enklere form. Fourvièrekirken er viet til jomfru Maria, som hevdes å ha reddet Lyon fra pesten i 1643. En liten kirke ble dengang reist i takknemlighet. Hvert år viser befolkningen på nytt sin takknemlighet til jomfru Maria, ved å tenne lys over hele byen i det som kalles Fête des Lumières (lysfesten). Basilika Notre-Dame de Fourvière regnes som ett av Lyons vartegn. Kirken er fra 1998 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv sammen med andre historiske steder i Lyon. Juchitepec. Juchitepec er en kommune sørøst i delstaten México i Mexico. Den grenser til kommunene Chalco, Ayapango og Tenango del Aire i nord; Chalco og det administrative distriktet Milpa Alta (i Det føderale distriktet) i vest; kommunene Tepetlixpa, Totolapan og Tlalnepantla (de to siste i delstaten Morelos); og Amecameca, Ozumba, Tepetlixpa og Ayapango i øst. Jucitepec hadde 23 497 innbyggere i 2010. Den har et areal på 149,56 km². Kommunens administrasjonssentrum er Juchitepec de Mariano Rivapalacio, som har om lag 16 000 innbyggere. I tillegg til denne er det én annen landsby i kommunen, Cujingo, med i overkant av 6 000 innbyggere. Navnet Juchitepec kommer fra nahuatl Xochiltepetl, som betyr «Blomsteråsen». Almoloya de Alquisiras. Almoloya de Alquisiras er en kommune og en landsby sør i delstaten México i Mexico, rundt 75 km fra delstatshovedstaden Toluca. Den har et areal på 167,38 km², og hadde 14 856 innbyggere i 2010. Den ligger på en høyde av 3000 moh. Navnet Almoloya er nahuatl og betyr «Stedet hvor det strømmer opp vann». Stjørna Heimbygdslag. Stjørna heimbygdslag ble stiftet 24 november 2002 ved Mælan skole i Sørfjorden. Stiftelsen er et lokalhistorielag som har som mål å fremme historien til bygdene omkring Stjørna som inbefatter nordre del av Bjugn kommune Elveng og Rissa kommune som det tidligereStjørna kommune som er Sørfjorden, Rødsjøen, Nordseter, Øyan, Råkvåg,Fevåg. Formålet med laget er. Laget bringes frem som et stort dokumentarkiv med et betydelig billed og historiemateriale tilknyttet områdene de jobber for. Reima Salonen. Reima Untamo Salonen (født 19. november 1955 i Tövsala er en tidligere finsk friidrettsutøver (kappgang). Han er kjent for å ha vunnet 50 km kappgang under EM 1982 i Athen. Han har også deltatt i tre OL for sitt land i 1980, 1984 og 1988. Johannes H. Berg (1930). Johannes (Johs.) Henrik Berg (født 26. september 1930 i Oslo, død 23. mars 2010) var en norsk offiser, næringslivsmann og politiker (H). Etter examen artium i 1949 tok Berg befalsskole i 1951, krigsskolen i 1954 og Hærens stabsskole i 1968. Han tjenestegjorde i Hæren i frem til 1971, og gikk ut av aktiv tjeneste med majors grad. Berg var også engasjert i Oslo Militære Samfund, og var ordfører i representantskapet i 1991–1998. Han ble æresmedlem i foreningen i 1999. I det sivile arbeidet Berg frem til 1994 i oljeselskapet Fina. Der jobbet han med leting etter og utvinning av olje på Svalbard og i Nordsjøen, før han endte karrieren som informasjonsdirektør med ansvar for samfunnskontakt. Berg var aktiv i Oslo Høyre fra 1949, og var en periode fylkespartiets nestleder. Han satt i Oslo bystyre i to perioder fra 1995 til 2003, der han var medlem av Kultur- og utdanningskomiteen. Johs. Berg var ridder av den belgiske Kroneorden. Ahja (elv). Ahja (estisk: "Pedja jõgi") er ei sideelv til den større elva Emajõgi i det sørøstre Estland, og er med sine 95 km blant landets lengre elver og den fjerde lengste bielv. Nedbørsfeltet er på 1.070 km², og elva har omlag 88 meters høydeforskjell. Kildene er innsjøen Erastvere järv i høydedragene Otepää helt sørøst i Põlva fylke, og den renner derfra videre ut i elva Emajõgi omlag 9 km ovenfor dennes utløp i Peipussjøen. Den renner blant annet gjennom småbyene Vastse-Kuuste og Ahja, førstnevnte ved jernbanen fra Petseri til Tartu. Ved Ahja finner man utspringet Taevaskoja (Himmelkammeret), som er en bratt og mye besøkt naturformasjon. Omgivelsene skifter mellom barskog, løvskog og myromåder, i Valgesoo-myren 5 km sør for byen Ahja er det satt opp et 24 meter høyt utkikkstårn for turgåere. Dette myrområdet utgjør en urstrømdal mellom småbyene Ahje og Kiidjärve, og har status som landskapsvernområde (10,4 km²) Ahja er en av de mest populære rekreasjonsområdene for innbyggerne i Tartu, og regnes som en av de vakreste elvene i hele Estland. I 1951 ble det bygget et vannkraftverk midtveis i elva, ved Saesaare 6 km øst for tettstedet Kiidjärve. Dette skapte Saesaare-reservoaret, et langt og svingete kunstig reservoar som er svært populært for kanoturister. Referanser. Võhandu Johannes H. Berg (1797). Johannes Henrik Berg (født 23. september 1797, død 12. september 1886) var en norsk embedsmann og politiker. Berg var byfogd og byskriver i Fredriksstad. Han var valgt inn på Stortinget i periodene 1854–1856 og 1857–1858 for bykretsen Fredriksstad. MS «Tiderose». MS «Tiderose» er en katamaran bygget av Brødrene Aa i 2009 for Tide Sjø. Rederiet er 1. januar 2012 omdøpt til Norled. Båten trafikkerer strekket mellom Molde, Helland og Vikebukt. Båten er søsterskipet til MS «Tidevind». Johannes Berg (1863). Johannes Berg (født 1. november 1863 i Jøssund, død 21. november 1935) var en norsk gårdbruker, sjømann og politiker (H). Han var stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag i to perioder 1922–1927, og Jøssunds ordfører i en attenårsperiode. Berg tok middelskoleeksamen i 1880 og styrmannseksamen i 1884. Han seilte både i innenriks- og utenriksfart og arbeidet som fisker, og overtok farsgården i 1898. Denne drev han frem til 1917. Han arbeidet deretter som poståpner og dampskipsekspeditør i Vallersund. Berg satt i Jøssund herredsstyre fra 1898 til 1922, og var ordfører i 18 år. Han var også medlem i fylkesutvalget i Sør-Trøndelag. Som stortingsrepresentant 1922–1924 og 1925–1927 satt han i Post- og telegrafkomiteen, der han i andre periode var nestformann. Idrettslaget Solid. Idrettslaget Solid (stiftet i 1945) er et idrettslag fra Sagvåg i Stord kommune, Hordaland, som driver med fotball, håndball, orientering, svømming og turn. Menn. A-laget i fotball for herrer spiller i 2011 i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2010. Laget spilte sist i 3. divisjon i 2006. Solid skal spele i 4 div i 2012. Kvinner. A-laget i fotball for kvinner er i 2011 et samarbeidslag mellom Stord Idrettslag, Idrettslaget Trott og Solid, og spiller i 3. divisjon. Sist Solid stilte eget lag var da de vant sin 1. divisjonsavdeling i 1998, men trakk laget etter å ha tapt kvalifiseringskampene til Toppserien, mot Grand Bodø og Liungen. Urstrømdal. Urstrømdal er en dal som er gravd ut av ei elv fra en av istidene, men som ikke lenger rommer noe vassdrag. De ble skapt av store flomelver av smeltevann ved kantene av isranden, og må ikke forveksles med tunneldalene som gikk "under" isbreen. Urstrømdalene framstår som arkaiske, lavere landskap omgitt av tidligere elvebredder, oftest med betydelige mengder avsatt sand og grus, stedvis med mye myr. I det nordlige Tyskland og Polen flommet smeltevannet et lite stykke sørover fra iskanten, men ble deretter raskt tvunget vestover mot Nordsjølandet på grunn av den rådende topografien vannmassene møtte. I Nord-Amerika, Russland og Sibir ble det ikke dannet urstrømdaler, fordi topografien der allerede var preget av nord-sør-gående elvedaler som fraktet smeltevannet bort. Mississippi River fraktet mye av smeltevannet til den nordamerikanske innlandsisen. Ellers var også St. Lawrence River en østgående smeltevannselv som fortsatt er det største østgående vassdraget på kontinentet. Tilsvarende ble østeuropeisk smeltevann fraktet bort med Dnepr, Don og Volga. Rocinha. Rocinha er den største favelaen i Rio de Janeiro i Brasil, og ligger i Rios sørsone mellom områdene São Conrado og Gávea. Den ligger på en bratt skråning med utsyn over São Conrado. Rocinha har status som en egen bydel. Den hadde 69 356 innbyggere i 2010. Den har et areal på 1,44 km². 13. november 2011 tok myndighetene kontroll over Rocinha etter at favelaen hadde vært styrt av narkotikakriminelle i over 30 år. Seljord Idrettslag. Seljord Idrettslag (stiftet i 1902) er et idrettslag fra Seljord i Telemark, som driver med fotball, hestesport, håndball og skiidrett. Historikk. Klubbens historie strekker seg tilbake til 1880 og er dermed en av de eldste idrettslagene i Norge, men ble først stiftet i 1902. I 1953 manglet klubben en avdeling for hestesport, men hadde en avdeling for friidrett. Siden 1977 har Seljord Idrettslag hatt ansvaret for matsalen under den årlige landbruksmessen, Dyrsku'n. Fotball. A-laget i fotball for herrer spilte i 2010 i 5. divisjon, men valgte å trekke laget etter to seriekamper grunnet problemer med å stille lag. Det var første gang på 40 år at klubben var uten et A-lag. Klubben spilte sist i 3. divisjon i periden fra 1999 til 2004. Mariboes Skole. Mariboes Skole i København ble opprettet av Carl Mariboe 1. juli 1833 under navnet Mariboes Realskole. Skolen holdt først til i Boldhusgade, men i 1838 flyttet den til et nybygg i Store Kongensgade. Samme år ble det opprettet en forberedelsesklasse til Den kongelige militære Højskole, og i årene etter ble det opprettet lignende klasser med henblikk på Landkadetakademiet og Søkadetakademiet – den siste var Holger Drachmann ved i en overgangsperiode. I 1868 ble det mulig å ta studenteksamen (gymnas) ved skolen, som etter det også ble omtalt som Mariboes Latin- og Realskole. 14. mars 1885 innviet skolen en ny bygning, men ble nedlagt 1899. Dansk mesterskap i friidrett 1899. Dansk mesterskap i friidrett 1899 var det sjette danske mesterskap i friidrett. Bare tre disipliner 150 meter, 1 mile løp og 1 km kappgang var på programmet. Øverland (andre betydninger). Øverland er et kulturlandskap i Bærum. Good Morning America. Good Morning America (GMA) er et amerikansk talk show og nyhetsprogram som sender om morgenen på ABC, første gang 3. november 1975. Programmet sender i to timer på ukedagene, og fra 2004 begynte de med en times helgesendinger i tillegg. Programmet inneholder nyheter, værmeldinger og aktualiteter, og sendes fra Times Square Studios på Times Square i New York. Hjortahorgi. Hjortahorgi (1351 moh.) er et fjell i Voss kommune i Hordaland. Fjellet er det 38. høyeste fjellet i Norge etter primærfaktor. Cheng (Datong). Bydistriktet i Datong (kinesisk: 城区; pinyin: "Chéng Qū") er sentrum og administrasjonssete i byprefekturet Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 46 km² og teller ca. 580.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Cheng Datong Cheng (Jincheng). Bydistriktet i Jincheng (kinesisk: 城区; pinyin: "Chéng Qū") er sete og sentrum i byprefekturet Jincheng i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 141 kvadratkilometer og teller ca. 300.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Cheng Jincheng Cheng (Yangquan). Bydistriktet i Yangquan (kinesisk: 城区; pinyin: "Chéng Qū") er sentrum og sete for byprefekturet Yangquan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 19,28 km² og teller ca. 210.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Cheng Yangquan Geittinden (Nordland). Geittinden (sørsamisk: "Gaajssnjurhtjie") er en fjelltopp på grensen mellom kommunene Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn i Nordland. Geittinden har en primærfaktor på 1100 m, som gjør det til det 38. høyeste fjellet i Norge etter primærfaktor. Fjellets sekundærfaktor er 31 km, med Bessedørtinden (1562 moh.) som nærmeste høyere fjell. Zizhi Tongjian. "Zizhi Tongjian" (forenklet kinesisk: 资治通鉴, tradisjonell kinesisk: 資治通鑒, pinyin: "Zīzhì Tōngjiàn", Wade-Giles: "Tzu-chih T'ung-chien" oversatt: «Sammenfattet tidsspeil til hjelp i regjeringen») er et kinesisk historieverk av annalistisk karakter. Det omfatter 294 bind (juan) med rundt tre millioner skrifttegn. Hovedforfatter var Sima Guang, som i stor grad innarbeidet materiale fra tidligere klassiske kinesiske historieverker. Hans verk behandler tidserommet fra De stridende rikers tid (403 f.Kr.) til slutten av De fem dynastier og ti kongerikers tid (959 e.Kr.) i kronologisk rekkefølge. Verket ble til i tiden fra 1065 til 1084. Odeon (Lyon). Odeon i Lyon er et romersk teater i Fourvièreåsen i Lyon, Frankrike. Teatret danner par med Fourvière romerske teater like ved. Teatrene i Fourvière er ett av to slike par i Gallia, det andre finnes i Vienne ved elven Isère. Historie. Byggverket ble oppdaget i det sekstende århundret og antas å ha blitt brukt til kulturelle formål. Det er oppført tidlig, eller senest i midten av det andre århundret. Teatret er 73 meter i diameter og har kapasitet til 3 000 tilskuere. Det kan derfor kalles et odeon, dvs en overbygget bygning til bruk for konserter og teater. Odeon i Lyon hadde også et møterom for byens ledere. Geittinden (Troms). Geittinden (689 moh.) er det høyeste punktet på Rebbenesøya i Karlsøy i Troms. Skauerøya. Skauerøya er en øy i Lillesand kommune. Øya ligger vest for hovedinnseilingen til Lillesand (Sandsgapet) og er en av øyene lengst vest i Blindleia. Øya er på ca. 1 240 dekar inklusive Hestholmen, som er en halvøy ut mot havet. Rett utenfor Hestholmen ligger Saltholmen hvor det har vært et fyr siden 1882. Det meste av Skauerøya hørte tidligere under ett og samme gårsdbruk. Våningshuset på gården, som i Lillesand rett og slett blir kalt «huset», ble oppført rundt 1800 etter at det tidligere våningshuset var blitt ødelagt i en brann rundt 1780. Gården ble overtatt av Lillesand kommune og staten i fellesskap i 1965, og mesteparten av øya er idag friluftsområde. Populære overnattingsplasser for båtturister er Hestholmbuktene på sørøstsiden av øya og Skauerøybukten som ligger mot Blindleia på nordvestsiden av øya. I disse buktene er det anlagt brygger som er tilgjengelige for allmennheten, og det er satt ut søppelkasser om sommeren. Det går turstier rundt Skauerøya gjennom blandet løv- og furuskog. Turstiene leder til flotte utsiktspunkter mot såvel havet som Blindleia og Sandsgapet. Huset på Skauerøya benyttes om sommeren til bl.a. leirer for psykisk utviklingshemmede barn. Foruten gården finnes det fire private eiendommer på øya, en moderne hytte og tre boplasser. Boplassene ligger nord på øya og er godt synlige fra Lillesand. Den eldste av boplassen eer bygget rundt 1800, mens den yngste er fra rundt 1885. To av boplassene ble fraflyttet rundt annen verdenskrig, mens det var fastboende på den tredje helt frem til 1990-tallet. Alle de tre boplassene benyttes idag som fritidsboliger og er godt vedlikeholdt. Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn. Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn (IATA: GBE, ICAO: FBSK) er en flyplass i byen Gaborone i Botswana. Flyplassen er betegnet som en internasjonal flyplass. Gruveindustrien i Sauerland. Gruveindustrien i Sauerland omfatter utvinning av både jernholdige og ikke-jernholdige metaller som grunnlaget for den økonomiske utviklingen i det historiske landskapet og fjellregionen Sauerland i Tyskland. I snevrere geografisk forstand var denne industrien konsentrert innenfor det såkalte «Kölniske Sauerland», og var aktiv fra den førindustrielle tiden frem til tidlig på 1900-tallet. Gruvedriften i Sauerland går tilbake til antikken. Fra antikken frem til middelalderen var det utvinning av bly og kobber som stod i fokus. Utvinning av jern kom i forgrunnen i tidlig moderne tid. Gruvedriften hadde en stor oppblomstring på 1500-tallet, hvoretter aktiviteten dabbet av og den fikk et variabelt omfang. På bakgrunn av den industrielle revolusjon opplevde gruvedriften et nytt, midlertidig oppsving på 1800-tallet. Ved slutten av århundret ble jernmalmgruvene stort sett nedlagt, men noen var fortsatt i drift til tidlig på 1900-tallet. Idag er regionens gruveindustrielle fortid et reisemål for besøkende turister, og i de senere årene er det også blitt igangsatt en historisk forskning på regionens «glemte gruver». Cecilie Benedicte Isern. Cecilie Benedicte Isern (født 18. november 1988) er en norsk friidrettsutøver, som representerer klubben IK Tjalve. Hun konkurrerer i sprint og mellomdistanseløp. Resultater. Ved NM i friidrett 2008 representerte hun Trondheim Friidrett, og fikk 4 medaljer. Individuelt fikk hun bronse på 400 meter og sølv på 800 meter. I tillegg fikk hun sølv på 4 x 400 m stafett, sammen Andrea Gaukerud Høye, Julie Andrea Håskjold og Tonje Uvsløkk Haugen, og gull på 1000 meter stafett, sammen Stine Kufaas, Trine Sjaastad og Stine Meland Tomb. Ved NM i friidrett innendørs 2011 fikk hun bronse på 800 meter, bak Irene Høvik Helgesen og Frida Thorsås. Hun deltok også på 1000 meter stafett ved NM i friidrett 2011, for Tjalve, men de endte på sjetteplass. Alfonso Reyes. Alfonso Reyes (født 17. mai 1889 i Nuevo León, død 27. desember 1959 i Mexico by) var en meksikansk forfatter, filosof og diplomat. Hans far holdt flere viktige offentlige posisjoner under regjeringen i Porfirio Diaz, blant annet som guvernør i Nuevo León, krigsminister og som marineminister. Alfonso Reyes tok det meste av utdannelsen sin i Mexico by. I 1909 grunnla han og andre likesinnede unge intellektuelle, som Martin Luis Guzmán og José Vasconcelos, en organisasjon for å promotere nye kulturelle og estetiske idealer og en utdanningsreform i Mexico. I en alder av 21 år publiserte Reyes sin første bok, "Cuestiones estéticas". Året etter, i 1912, skrev han en novelle, "La Cena". Reyes tok sin juridiske embetseksamen i 1913, samme år som hans far døde som deltaker i et forsøk på statskupp. Alfonso Reyes begynte sin diplomatiske tjeneste i Frankrike i 1913. Etter at Tyskland invaderte Frankrike i 1914, flyttet Reyes til Madrid, Spania, samtidig som han fulgte sin litterære karriere som journalist, oversetter, litteraturkritiker og forfatter. I 1915 skrev han det som sannsynligvis er hans mest kjente essay, "Visión de Anáhuac". Reyes ble gjeninnsatt i diplomatisk tjeneste i 1920, og han fungerte som Mexicos ambassadør til Argentina (1927–1930 og igjen i 1936–1937). Reyes var den meksikanske ambassadøren til Brasil fra 1930 til 1935 og igjen i 1938. I 1939 pensjonerte han seg fra det sin diplomatiske karriere, og han vendte tilbake til Mexico, hvor han viet seg til undervisning og sitt videre forfatterskap. Han skrev de fleste av sine litterære verker på spansk. Salvador Novo. Salvador Novo (født 30. juli 1904 i Mexico by, død 13. januar 1974) var en meksikansk forfatter, poet, dramatiker, oversetter og programleder på TV. Novo var medlem av Los Contemporáneos, en gruppe meksikanske forfattere. Han holdt forskjellige offisielle poster knyttet til kultur, og han hadde et TV-program om Mexico by og dens historie. Mot slutten av livet farget han håret sitt i en lys farge og brukte ofte prangende ringer og fargerike dresser. Novo er ofte blitt sammenlignet med anerkjente forfattere som Oscar Wilde, og i likhet med Wilde var Novo åpent homofil. Esther Orozco. Esther Orozco (født 25. april 1945 i Guerrero, Chihuahua) er en meksikansk biolog, forsker og politiker. Hun er rektor ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM), Latin-Amerikas største universitet. Orozco har arbeidet for UNESCO, og har mottatt utmerkelser som Institut Pasteur-medaljen (1997) og L'Oréal-UNESCOs pris for kvinner i vitenskapen (2006). I 1998 prøvde hun å bli valgt til guvernør i delstaten Chihuahua som representant for partiet PRD. Orozco studerte tok en bachelorgrad i kjemi ved Universidad Autónoma de Chihuahua, og tok doktorgrad i cellebiologi fra Instituto Politécnico Nacional i 1981. Hun er direktør for Instituto de Ciencia y Tecnología del Distrito Federal i Mexico by. Siden 21. april 2010 har hun sittet som rektor ved UNAM. Gabriel Zaid. Gabriel Zaid (født i 1934 i Nuevo León) er en meksikansk forfatter og poet. Zaid var medlem av styret i Vuelta magasinet fra 1976 til 1992. Zaid har også vært medlem av El Colegio Nacional siden 26. september 1984 og han satt som medlem av den meksikanske Academy of Language siden 1986. Zaid har blant annet utmerket seg fordi han nesten aldri opptrådte i offentligheten. Grunnen til dette skal springe ut fra hans oppfatning om at en forfatter bør være kjent på grunn av hans litterære verk, ikke på grunn av hans virkelige personlighet. Hans essays har vært veldig innflytelsesrike og omhandlet et stort utvalg av emner, blant annet poesi, økonomi og kritikk av det litterære etablissementet. Roberto Bravo. Roberto Bravo (født i 1947 i Villa Azueta, Veracruz, Mexico) er en anerkjent meksikansk forfatter. José Ádem. José Ádem (født 27. oktober 1921 i Tuxpan, Veracruz, død 14. februar 1991) var en meksikansk matematiker som arbeidet med algebraisk topologi. Han arbeidet ved Princeton University, hvor hans rådgiver var Norman Steenrod. Ádem ble valgt inn til El Colegio Nacional den 4. april 1960. Carlos Frenk. Carlos Frenk (født 27. oktober 1951) er en meksikansk-britisk kosmolog. Hans hovedinteresser ligger innenfor kosmologi, galaksedannelse og datasimuleringer av kosmiske strukturer og formasjoner. Frenk var professor i grunnleggende fysikk og han satt blant annet som direktør for Institute for Computational Kosmologi ved Durham University og ved Virgo Consortium. Frenk studerte til en doktorgrad i astronomi ved Universitetet i Cambridge i 1981. Frenk ble også utnevnt til Fellow of the Royal Society. Åndefjellet. "Åndefjellet" (kinesisk: 灵山, pinyin: "Língshān") er en roman av Gao Xingjian, vinneren av Nobelprisen i litteratur i 2000. "Åndefjellet" ble utgitt på kinesisk første gang i Taipei i 1990. Romanen er tildels inspirert av forfatterens reiser på den kinesiske landsbygden, da han trodde på en feilaktig diagnose om at han hadde lungekreft. Romanen er delvis selvbiografisk, dels en fiksjon om en manns reise for å finne det navngjetne fjellet Lingshan. Den er en kombinasjon av fortellingsfragmenter, reiseskildringer, ikke navngitte skikkelser (som fremstår ved pronomener som «jeg», «du», «hun», osv.), og folkediktning og folkelige legender. Romanen er oversatt til norsk av Baisha Liu og Harald Bøckman, og utgitt av Aschehoug i 2002. Kambodsjas skikker. "Kambodsjas skikker" (kinesisk: 真臘風土記, "Zhenla fengtu ji") er en reiseskildring skrevet av den kinesiske diplomat Zhou Daguan under hans opphold i Yasodharapura (nå Angkor) mellom 1296 og 1297. Zhous skildring er av stor historisk verdi ettersom den er den eldste kjente skrevne skildring om dagligliv i Khmerriket utover hva man kan forstå ut fra inskripsjoner på tempelbegger. Zhous skildring ble oversatt til fransk av Jean-Pierre Abel-Rémusat i 1819 og av Paul Pelliot i 1902, og senere til andre språk. Brussel-Nord stasjon. Brussel-Nord stasjon er en av de tre store jernbanestasjonene i Brussel i Belgia, den ligger i kommunen Schaerbeek. Stasjonen er det viktigste knutepunktet for regionaltrafikk, den internasjonale trafikken blir i det vesentlige betjent av Brussel-Syd. Konsos kulturlandskap. Konsos kulturlandskap er et verdensarvområde i den sørvestlige delen av Etiopia, rundt byen Konso/Karat. Området er 55 km2 stort, og omfatter stensatte terrasser og befestede landsbyer i høylandet. Åkerbruket og landskapskulturen som fremdeles holdes i hevd er tilpasset et nedbørsfattig og landskap, og er en levende tradisjon med ca 400 års historie. Kulturlandskapet gjenspeiler både innovasjon og sosial samhandling. Verdensarvminnet omfatter også tradisjonen med «waga»-skulpturer av mennesker utskåret i tre, som er en gravminnetradisjon. Dessuten også en levende tradisjon med steler av stein i byen som en markering av tidligere stammeledere. Supermåne. Supermånen 19. mars 2011 (høyre) sammenlignet med en mer gjennomsnittlig måne 20. desember 2010 (venstre), sett fra Jorden. En «supermåne» er et sammentreff av en fullmåne (eller en nymåne) med den minste avstanden mellom Jorden og månen i sistnevntes elliptiske bane. Denne avstanden er også kjent som apsis. Sammenhengen mellom månen og oseaniske tidevann og tidevann som følge av jordskorpen har ført til påstander om at supermånen kan være forbundet med økt risiko for hendelser som jordskjelv og vulkanutbrudd. Bevis for en slik tilknytning anses imidlertid ikke å være overbevisende. Definisjon. Avstanden til månen varierer hver måned mellom ca. 357 000 km og 406 000 km på grunn av dens elliptiske bane rundt Jorden (avstander gitt fra sentrum til sentrum). Størrelsen og lysstyrken til et objekt følger en invers kvadrat-lov, noe som betyr at en fullmåne ved apsis er 12% større og lysere enn en midlere fullmåne. Men ettersom forskyvningen av månens bane i forhold til dens faser kun er på to dager, skjer denne forandringen i utseende gradvis fra måned til måned og er av den grunn ikke merkbar for en tilfeldig observatør. Terminologi. Begrepet «supermåne» er ikke allment akseptert eller brukt i astronomi eller vitenskapelige samfunn, som heller foretrekker begrepet apsis-syzygy (eng. "perigee-syzygy"). Apsis er det punktet der månen sin omløpsbane er nærmest Jorden, og syzygy er en fullmåne eller nymåne når Jorden, månen og solen er på en rett linje. En supermåne kan dermed betraktes som en kombinasjon av de to, men det hender at de ikke sammentreffer helt hver gang. Ved en supermåne kan syzygy finne sted opp i mot 12 timer etter apsis, og ved en ekstrem supermåne bare én time etter apsis. Effekt på tidevann. Den kombinerte effekten av solen og månen på Jordas hav, kjent som tidevann, er størst når månen enten er ny eller full. Ved månen i apsis er tidevannskreftene enda større, noe som resulterer i større gjennomsnittlige flo og fjære, men selv på sitt største er denne kraften fortsatt svak. Ettersom tidevannskreftene følger en invers kube-lov, er den kraften 18% større enn gjennomsnittlig. Men som følge av at den virkelige amplituden til tidevannet rundt omkring i verden varierer, er det usikkert om det er en direkte effekt. Det har blitt hevdet at supermånen 19. mars 2011 var årsaken til at fem skip gikk på grunn i Solent i Storbritannia. Slike utsagn er imidlertid ikke støttet av vitenskapelige bevis. Spekulativ sammenheng med naturkatastrofer. Richard Nolle har hevdet at innen tre dager før eller etter en supermåne er Jorden mer utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkansk aktivitet på grunn av månens økte gravitasjonskraft. Spekulasjoner har utvidet grensen til en eller to uker rundt en supermåne for å hevde et kausalt forhold med spesifikke naturkatastrofer som jordskjelvet og tsunamien ved Tōhoku i 2011 og jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004. En slik forstørring av effekten understøttes ikke av faktiske observasjoner, da månen i begge tilfeller var lenger unna Jorden enn gjennomsnittlig avstand, noe som gjør det umulig å ha en supermåne-effekt. Noen studier har rapportert en svak korrelasjon mellom måneaktivitet og grunne, svært små jordskjelv. Imidlertid har ingen bevis blitt funnet for slik korrelasjon med større jordskjelv. Ubegrunnede påstander om at tidevannet utløser jordskjelv kommer av manglende forståelse om at den mekaniske spenningen i Jorden beskrives av en tensor med seks uavhengige parametre og at jordskjelv finner sted som glidning på eksisterende, svake og feil plater. En hvilken som helst forandring i spenningen, måtte det komme av tidevann, oppfylling av et reservoar eller et stort jordskjelv i nærheten, fører til endringer i den lokale spenningstensoren i spesifikke retninger. Hvis en ønsker å beregne hvorvidt en gitt forandring styrker eller svekker glidningen på platen, må en kjenne til orienteringen av den platen. Det er like sannsynlig at spenningsforandringen på grunn av månen presser platen mot den andre platen som det er for at de glir videre. Dette er grunnen til at Ohtake nøye vurderte retningen til de platene det var noe feil med ved jordskjelv som han viste var korrelert med tidevann. Jordskjelvet og tsunamien ved Tōhoku i 2011 er det eneste registrerte jordskjelvet med en styrke på 8,0 eller større på Richters skala som har funnet sted i supermåne-perioden på to uker (før/etter supermåne) for de 14 supermånene som har blitt observert fra 1900 til dags dato. Dette indikerer at påstanden om supermånen innvirkning på større jordskjelv er uberettiget. Everett (Massachusetts). Everett er en by i Middlesex County i delstaten Massachusetts, nordøst i USA. I 2007 hadde byen 37 269 innbyggere. Byen er oppkalt etter politikeren Edward Everett. Ole Olsen Scheistrøen. Portrettfoto av Scheistrøen, 81 år gammel.Ole Olsen Scheistrøen (født 16. august 1833 i Surnadal, død 4. februar 1921 i Namsos) var en norsk arkitekt og byggmester. Scheistrøen hadde ingen formell arkitektutdanning og brukte selv helst byggmestertittelen, men han tegnet (og oppførte) bortimot 50 norske kirker, i tillegg til at han oppførte 12 kirker etter tegninger av andre arkitekter, deriblant seks tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Scheistrøen gikk i lære hos sin far, som var husmann og snekker, og arbeidet sammen med ham til rundt 1863. Deretter arbeidet han som selvstendig byggmester. I 1851 vedtok Stortinget en ny lov om kirkers og kirkegårders utvidelse. Et krav i loven var at alle kirker skulle romme minst 3/10 av menigheten. Dette kravet førte til at mange eksisterende kirker måtte ombygges, utvides eller erstattes av nye. Dermed ble det mye arbeid både for arkitekter og byggmestere i tiårene fremover. I perioden 1863–1874 bygget Scheistrøen fire kirker på Nordmøre, tre av dem etter tegninger av J.W. Nordan. Også senere var oppføring av kirker, tegnet av Nordan og andre arkitekter, en viktig del av hans virksomhet. I 1874 leverte Scheistrøen selv tegninger til Vik kirke i Sømna på Helgeland. Dette skal ha vært den første kirken han tegnet selv. Det var en enkel tømmerkirke med dekorative detaljer i nygotikk og sveitserstil, sterkt inspirert av Nordans arkitektur. Flere av kirkene Scheistrøen senere tegnet, var nærmest kopier av Nordan-bygningene han hadde oppført på Nordmøre. I 1884 flyttet Scheistrøen og hans kone fra Surnadal til Namsos. De kirkene han tegnet og bygget i Nord-Norge etter at han flyttet, var bygget over samme skjema som Vik kirke. Scheistrøen skal ha deltatt i gjenreisingen av Namsos etter bybrannen i 1897, men det meste av hans arbeider gikk tapt under bombingen i 1940. To kirker tegnet av Nordan – og to tegnet av Scheistrøen Anthony Baez. Anthony Baez (født i 1965, død 22. desember 1994 i Bronx, New York) var en 29 år gammel sikkerhetsvakt som ble skutt av det amerikanske politiet i 1994. Hendelsesforløpet. Baez og brødrene hans hadde truffet en politibil mer enn en gang med fotballen sin sent på kvelden rundt 01:30, da en politimann ba dem gå hjem. Etter litt diskusjon seg imellom, besluttet Baez-brødrene å fortsette spillingen. Situasjonen eskalerte da de valgte å trosse politimannens direkte ordre om å forlate stedet. Anthonys bror ble arrestert for ikke å ha overholdt en direkte ordre fra en politimann. Politiet forsøkte deretter å arrestere Anthony Baez, som hadde protestert mot sin brors arrestasjon. Et basketak oppstod mellom politiet og brødrene, mens andre politimenn snart kom til området. Anthony Baez ble sendt til sykehuset med store skader etter konfrontasjonen med politiet og han døde senere av skadene. Dødsfallet skapte en sensasjonell medieoppmerksomhet og politiet ble anklaget for at de skulle ha vært for raske til å bruke dødelig makt. En dokumentarfilm ble produsert om tre menn som ble drept av NYPD og ble publisert i 2004. Mennesker som ble omtalt i denne filmen var Gidone Busch, Amadou Diallo og Anthony Baez som alle tre hadde dødd i politiet varetekt eller i slåsskamper med politiet i New York. Prins Vilhelm (1687–1705). Vilhelm (født 21, februar 1687, død 1705 på Københavns slott) var sønn av kong Christian V og dronning Charlotte Amalie. Til Vilhelms hoffmester ble i 1696 utnevnt Joachim Pritzbuer, som ble avløst i 1705 av Martin Balthasar v. Waldersee. Sistnevnte skulle ledsage prinsen på sin store utenlandsreise til Utrecht, De spanske nederlandene, Frankrike, Italia og England. Instruksen for Waldersee og prinsens sekretær og lærer Johan Ernst Carlowitz er datert 2. oktober, men kort etter ble Vilhelm syk og døde den 23. november på Københavns slott. Det historiske fabrikkanlegget Maste-Barendorf. Det historiske fabrikkanlegget Maste-Barendorf er et kulturminnemerke i byen Iserlohn i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fabrikkanlegget består av ti bygninger fra 1800-tallet og eies idag av byen Iserlohn. Saloumdeltaet nasjonalpark. Saloumdeltaet nasjonalpark ("Parc National du Delta du Saloum") i Senegal er en nasjonalpark, et verdensarvområde, et Ramsar-område og del av et biosfærereservat på Senegals Atlanterhavskyst, sør for Dakar, nord for Gambia. Deltaet dannes ved utløpet av elvene Saloum og Sine. Nasjonalparken omfatter 760 km², og ble etablert i 1976. Verdensarvområdet, som ble etablert i 2011, dekker 1458 km². Området ligger om den østatlantiske trekkruten for trekkfugler, og området er vinterhabitat for arter som kongeterne,flamingo, skjestork, tundrasnipe, steinvender, smalnebbmåke og dvergsnipe. Andre arter i området er rosenpelikan og dvergflamingo. Breimsfjelltunnelene. Breimfjelltunnelene er (Breimsfjell 1 på 170 m) og (Breimsfjell 2 på 868 m) som er to veitunnel på Europavei 39 i Sogn og Fjordane. Tunnelene ble åpnet i 1978. State of Emergency. "State of Emergency" er et studioalbum av rap-gruppa Equicez, utgitt i 2003. Det lå 2 uker på VG-lista med en 24. plass som bestenotering. Dorothea av Preussen (1504–1547). Dorothea (født 1504 på Gottorp, død 1547 i Köningsberg) var datter av kong Frederik I og hans første kone Anna av Brandenburg. Etter farens tronbestigelse var det tale om ekteskap for Dorothea med den engelske tronpretendent hertug Richard av Suffolk, støttet av kong Frans I av Frankrike. Planen ble imidlertid oppgitt, og siden meldte hertug Albrecht av Preussen, tidligere stormester for Den tyske orden seg som frier. I 1526 ble ekteskapskontrakten beseglet, og Dorothea fikk en medgift på 20000 gylden hvorav kun halvdelen ble utbetalt. 22. juni samme år seilte Dorothea med et talrikt følge til Königsberg. Hun opprettholdt en god kontakt med familien i Danmark, og især etter Christian IIIs tronbestigelse foregikk det en stor og personlig brevveksling mellom de to hoff. Dorothea og hennes mann viste seg som ivrige rådgivere for kong Christian, og i 1537 overvar de kroningen av ham. Dorotheas yngre halvbror hertug Hans ble i årene 1536-42 oppdratt hos hertugparret i Königsberg. 11. april 1547 døde Dorothea i samme by, hvor det ble oppsatt et praktfult monument over henne og hennes mann, som døde først 20 år senere. Slaget ved Feishui. Slaget ved Feishui (tradisjonell kinesisk: 淝水之戰; forenklet kinesisk: 淝水之战; hanyu pinyin: "Féishŭi Zhī Zhàn"; «slaget ved Féielva») fant sted i november 383 mellom to rivaliserende kinesiske dynastier. Fú Jiān, keiseren av Tidligere Qin-riket, grunnlagt av diene, ble beseiret av den underlegne hæren til den han-ledede hæren til det Østlige Jin-dynastiet. Féishŭi finnes ikke lenger i dag, men man tror den rant nær Huaihe gjennom Lu'an i Anhui-provinsen, og at slaget ble utkjempet innen det som i dag er fylket Shou. Slaget har blitt regnet som et av de mest bemerkelsesverdige slagene i Kinas historie. Etter nederlaget i dette slaget ble det utkjempet en massiv borgerkrig i Tidligere Qin som kom til å føre til rikets ødeleggelse, noe som sikret overlevelsen til Østlige Jin og andre kinesiske riker sør for Yangzijiang. Chuma Anene. Chuma Anene (født 14. mai 1993) er en norsk fotballspiller fra Holmlia, som spiller for Vålerenga. Klubb. Anene kom fra guttefotball i Holmlia Sportsklubb til junior- og 2. divisjonsfotball med Vålerenga Fotball i 2009-sesongen, og begynte samtidig på Wang Toppidrettsgymnas. 20. august 2011, fikk Anene sin debut for Vålerengas A-lag, borte mot Sarpsborg 08. Landslag. G16-landslagtrener Knut Torbjørn Eggen tok Anene ut til troppen for Åpent Nordisk Mesterskap i juli/august 2009. Hüstener Gewerkschaft. Det tidligere kontorbygget til Hüstener Gewerkschaft Hüstener Gewerkschaft var et selskap for tungindustri i Sauerland som eksisterte fra 1839 til 1966. Hovedbedriften befant seg i Hüsten i form av valseverk, koksverk og stålverk, med datterbedrifter i form av valseverk og karbonisering i Bruchhausen i byen Arnsberg, karbonisering i Brilon-Wald og valseverk i Soest. Tidligere Qin. Tidligere Qín (hanzi: 前秦; hanyu pinyin: "Qiánqín"), også kalt Fúqín (苻秦) etter keiserfamilien, var et av sekstenkongerikene i Kinas historie. Riket av grunnlagt av den etnisk di'iske Fú-familien, og i 376 hadde det forent Nord-Kina under sitt styre. Selv om tegnene er like var dynastiet ikke relatert med det tidligere og mye mektigere Qin-dynastiet. I navnet blir "tidligere" brukt for å skille dette riket fra den qiangiske, urelaterte og delvis samtidige staten Senere Qin (384-417). Tidligere Qíns nederlag i slaget ved Feishui og de følgende opprørene i rikets territorier delte Tidligere Qin i to ikke sammenhengende deler etter keiser Fú Jiāns død i 385; delen i dagens Taiyuan i Shanxi, som fort ble erobret av xianbeiene fra Senere Yan og av dinglingene. Delen som besto av klart forminskede områder rundt grensen til dagens Shǎnxī og Gansu motstod presset til den ble disintegrert etter flere år med invasjoner fra Vestlige Qin og Senere Qin. I 327 ble Gaochang-kommanderiet opprettet av Tidligere Liang under den hankinesiske Zhang-familien. Dette førte til en omfattende hankinesisk innvandring til området, hvor flertallsbefolkningen etter hvert var kinesere. I 383 overtok Tidligere Qín-generalen Lu Guang kontrollen over området. Alle herskerne av Tidligere Qín kalte seg selv "keisere" med unntak av Fú Jiān, som brukte tittelen "Tiānwáng", "Himmelsk konge," men som posthumt ble regnet som en keiser. Hermannshütte (Hörde). a>, som var forvaltningssete forr Hermannshütte Hermannshütte var et stålverk og jernverk som befant seg i bydelen Hörde i Dortmund. I 1828 ble det første valseverket satt opp under ledelse av fabrikkeieren Hermann Diedrich Piepenstock fra Iserlohn. Produksjonen ble stanset i april 2001, og deler av anleggene ble fraktet til Kina for å bygge opp en ny bedrift. Bedriften ble fullstendig nedlagt mellom 2003 og 2004. Soomaa. Soomaa er et 4.700 hektar stort myr-område i det sentral-sørvestlige Estland, i grensetraktene mellom Pärnu fylke i vest og Viljandi fylke i øst. Myrområdene dekker et enormt, flatt sletteland mellom elvene Halliste og Pärnu, og støter på et bølgete høyland i sør – "Sakala". Området strekker seg mellom byene Sindi og Võhma, og en del av myrområdet er vernet som Soomaa nasjonalpark. Myrområdet er populært for fritid og rekreasjon, men det anbefales at man ferdes på avmerkede stier og løyper. Torven er inntil 8 meter dyp, dvs inntil 8 000 år gammel utfra den normale tilvekst på en millimeter per år. Om våren kan det bli store oversvømmelser i smelteperioden, tidvis med 1 meter per døgn i flere dager. Da kan både myr, landbruksmark og veier bli totalt oversvømmet og uframkommelige uten båt. Maleren Marju Bormeister (f. 1951) har malt en rekke landskapsmalerier fra myrene, som hun oppsøker år etter år. I den sovjetiske perioden var det en militærleir i myrområdet – med både rakettbase og militær flyplass. Amandaprisen 2011. Amandaprisen 2011 fant sted i Haugesund lørdag 20. august 2011. Vinnere og nominerte. Vinnerne i hver kategori er uthevet. NM i friidrett innendørs 2011. Norgesmesterskapet i friidrett innendørs 2011 var en del av NM i friidrett 2011, men ble arrangert som et eget stevne i Ranheim Friidrettshall i Trondheim fra 12. til 13. februar 2011. Høydehopp. Christina Vukicevic deltok ikke, på grunn av skade. Høyde uten tilløp. Stine Kufaas rev 3 ganger på åpningshøyden på 1,45, og ble stående uten resultat. 3000 meter Kappgang. Kun én deltaker var påmeldt i denne øvelsen. Lengde uten tilløp. Stine Kufaas var også påmeldt, men siden konkurransen foregikk samtidig med høydekonkurransen kunne hun ikke delta. 60 meter. Først ble det arrangert hele 8 kvartfinaler. Disse ble vunnet av hhv. Paul Anders Holte, Peter Efe Osazuwa, Thomas Wiborg, Tormod Hjortnæs Larsen, Alexander Dahlstrøm Winger, Even Pettersen, Eirik Tanberg og Alexander Karlsson. Farten var høyest i heat 1, der Holte løp på 6,98. De 3 semifinalene ble vunnet av Holte, Larsen og Karlsson. I denne omgangen var Larsen raskest, med 6,90. Verken Alexander Winger og Alexander Karlsson stilte til start i finalen, som ble vunnet av Tormod Hjortnæs Larsen, som vant sølv året før på samme distanse. 200 meter. Først ble det arrangert hele 12 semifinaler. De fire raskeste gikk til finalen. I finalen fikk Tormod Hjortnæs Larsen revansje fra året før, da han fikk sølv på samme distanse, bak Per Magnus Arjun Solli. 800 meter. Det ble løpt to heat, der de enkelte tidene avgjorde den sammenlagte plasseringen. 1500 meter. Det ble løpt tre heat, der de enkelte tidene avgjorde den sammenlagte plasseringen. Høydehopp. Egeland og Helland hadde samme høyde, men Egeland vant sølvet fordi han brukte ett forsøk på 2,12, mens Helland brukte tre forsøk. Eksterne lenker. 2011 Friidrett innendørs Maun lufthavn. Maun lufthavn (IATA: MUB, ICAO: FBMN) er en flyplass i byen Maun i Botswana. Flyplassen er betegnet som en internasjonal flyplass, da den har flyvninger til Sør-Afrika og Namibia. Nebra (Unstrut). Nebra er en liten by i Burgenlandkreis i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Byen er en del av forbundsfellesskapet Unstruttal. Byen har et areal på 25,42 km² og et folketall på 3 505 innbyggere (31. desember 2010). Alf Halstvedt. Alf Halstvedt (født 10. desember 1897, dødsår ikke oppgitt) var en en norsk friidrettsutøver som representerte IK Tjalve i Oslo. Halstvedt emigrerte senere til Canada. Han senket den norske rekorden på 5 000 to ganger i juni 1917 med først 5 sekund, så ytterligere 2,5 sekund til 15.33,5. I 1918 løp han under 15 1/2 minutt, før han under et stevne i Stockholm i juli 1919 brøt 15 minuttsgrensen og la den norske rekorden på 14.59,0 minutt. Han satte også norsk rekord på 10 000 meter to ganger. Første gang på Frogner Stadion i juni 1918, da han flyttet den gamle rekorden med nesten 1 minutt og 20 sekund til 31.57,6. I august 1919 senket han tiden til 31.55,9. Halstvedt ble norsk mester 8 ganger. På 5 000 meter i 1917, på 5 000, 10 000 meter og terrengløp i 1918 og 1919, og igjen 10 000 meter i 1920., på 200 meter i 1913 og 1915 For de tre seirene i 1918 ble han tildelt kongepokalen. Mustjõgi. Mustjõgi er ei 84 km lang sideelv i Estland, med utløp i Koiva (latvisk: "Gauja") på grensen til Latvia i Taheva kommune, like sørøst for grensebyen Valga. Den starter med kilder i innsjøen Suur Saarjärv i høydedraget "Karula" 10 km sør for kommunesenteret Antsla i Võru fylke, men renner derfra snart inn i Valga fylke. Elva er kjent for sin fiskerikdom med hele 24 ulike, registrerte arter. Langs elvedalene av Mustjõgi og Koiva bodde i tidligere tider "livonere", et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs Koiva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget inklusive sideelva "Peetri jõgi" er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene. Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier både fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi. Halsøy Idrettslag. Halsøy Idrettslag (stiftet i 1920) er et idrettslag fra Halsøy i Mosjøen i Vefsn kommune, Nordland, som driver med fotball og skiidrett. Menn. A-laget i fotball for herrer spilte i 2007 i 3. divisjon. Det var første gang noensinne og klubben rykket ned samme året. Kvinner. A-laget i fotball for kvinner spiller i 2011 i 2. divisjon. Laget spilte sist i 1. divisjon i 1999, hvor de endte på 6. plass, men valgte å trekke laget etter sesongslutt. Fantomet 1980. Fantomet 1980 Det ble utgitt tjueseks nummer av Fantomet i Norge i 1980. Ordinære utgivelser. 1980 Komier. Komier er et folk som hovedsakelig bor langs de store elvene som renner ut i Barentshavet på vestsiden av Uralfjellene i den europeiske delen av Russland. De fleste komiene bor i Republikken Komi, men det finnes også komier på Kolahalvøya, i Arkhangelsk oblast, i Nenetsia og på østsiden av Uralfjellene, i Sibir. Komiene snakker syrjensk og komipermjakisk – to permiske språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. De komipermjakiske talende bor i Perm kraj, sør for republikken Komi. Komiene levde opprinnelig hovedsakelig av jordbruk og skogbruk, og nord for dyrkingsgrensen for reindrift. I takt med industrialiseringen det siste hundreåret arbeider også mange komier i industrien. Ved folketellingen i Russland i 2002 ble 293 000 registrert som komier og 125 000 som komi-permjaker. 217 000 mennesker snakket syrjensk og 94 000 komi-permjakisk. I følge den sovjetiske folketellingen fra 1989 var det i Sovjetunionen 344 519 komier, hvorav 242 515 hadde syrjensk som morsmål. Etter Silver-formelen er ca. 8,3 % av komiene enspråklige, ca. 62,1 % er tospråklige med syrjensk som morsmål, ca. 5,6 % er tospråklige med russisk som morsmål, og ca. 23,9 % er enspråklige med russisk som morsmål. Casper Oimoen. Casper Aslaksen Oimoen (opprinnelig Kasper Aslaksen Øimoen) (født 8. mai 1906 i Øystugun i Etnedal, død 28. juli 1995 i Portland, Oregon, USA) var en norskamerikansk skihopper. Han regnes som en av USAs største skihoppere gjennom tidene. Han deltok i OL to ganger, og vant tre nasjonale og en rekke regionale mesterskap. Oimoen innførte den foroverbøyde hoppstilen i USA. Biografi. Kasper Øimoen var født i Etnedal, men familien flyttet til Raufoss da han var omtrent 14 år gammel. I 1923 emigrerte han til USA og bosatte seg i Minot i North Dakota. Under det nasjonale mesterskapet i Canton i South Dakota i 1925 var han beste hopper, men kunne ikke bli mester fordi han på det tidspunktet ikke var Class A-hopper. Han hadde rennets lengste hopp med 183 fot (56 meter), 27 fot (8 meter) lengre enn det lengste hoppet til Alfred Ohrn som ble mester. I 1926 vant han sitt første regionale mesterskap, Central Championship i Glenwood i Minnesota. Året etter vant han Central Championship for andre gang, og samme år ble han nummer 5 i det nasjonale mesterskapet. Casper Oimoen vant USAs nasjonale mesterskap i 1930, 1931 og 1934. Han vant Central Championship ti ganger, hvorav seks ganger på rad, Northwestern Championship ni ganger og Montanas delstatsmesterskap seks ganger. I 1930 vant han både det nasjonale mesterskapet, Central Championship og Eastern Championship. I løpet av en treårsperiode vant han 95 % av alle rennene han deltok i. Han vant Norge Ski Clubs renn i Cary Hill utenfor Chicago fem ganger og satte minst seks bakkerekorder i forskjellige bakker. Til sammen vant han over 400 premier. I 1928 ble han tatt ut på det amerikanske laget til OL i St. Moritz. Mens han var med laget i Europa for å forberede seg til mesterskapet, ble det oppdaget at de amerikanske immigrasjonsmyndighetene hadde skrevet navnet hans feil da han kom til USA, og at han derfor formelt sett ikke var amerikansk statsborger. Dermed fikk han ikke delta i OL. Selv den amerikanske presidenten Calvin Coolidge involverte seg og forsøkte å ordne opp i saken, men uten hell. Med statsborgerskapet ordnet ble han igjen tatt ut til OL i 1932. Under uttakingsrennet til OL falt han og skadet skulderen. men han kunne likevel delta i OL-rennet i Lake Placid, der han ble nummer 5. I 1935 hoppet han 255 fot (77,7 meter) og satte den siste bakkerekorden i Big Pines Ski Jump i California, en bakke som en periode var blant de største i USA. Under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 var han kaptein på det amerikanske skilandslaget. I OL-rennet ble han nummer 13. I 1935 organiserte og vant han hopprennet i det første vinterkarnevalet i Anaconda i Montana, i en bakke som var oppkalt etter ham, Oimoen Hill. Han arrangerte hopprenn i Anaconda fram til 1939. I et treningshopp dagen etter det siste rennet falt han og brakk beinet, og med det valgte han å legge opp som skihopper. I løpet av hoppkarrieren representerte Casper Oimoen skiklubber i Minot i North Dakota, Saint Paul i Minnesota, Canton i South Dakota og Anaconda i Montana. Som de fleste skihoppere på den tiden (dog med en del unntak på 1930-tallet) var Casper Oimoen strengt amatør. Av yrke var han murer, og han bygde etter hvert opp sitt eget entreprenørfirma. Han bodde i Montana i noen år, men flyttet så tilbake til Minot. Da han pensjonerte seg i 1964, flyttet han fra Minot til Ashland i Oregon, hvor han bodde til han døde i 1995. Casper Oimoen ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1963. Han ble tildelt prisen Theodore Roosevelt Rough Rider Award av North Dakotas guvernør i 1973. I 1984 ble han tatt opp i Scandinavian-American Hall of Fame under festivalen Norsk Høstfest i Minot. En statue av ham i bronse ble avduket i 1979. Statuen er laget av Gerald Peterson og står i Scandinavian Heritage Park i Minot. Casper Oimoen er Raufoss Idrettslags eneste æresmedlem. Vestby Idrettslag. Vestby Idrettslag (stiftet 4. juni 1917) er et idrettslag fra Vestby i Akershus, som driver med boksing, fotball, friidrett og skiidrett. Historikk. Klubben ble stiftet 4. juni 1917, men fikk ikke dagens navn før i 1940 da "Vestby Idrettsforening" slo seg sammen med "Vestby Arbeideridrettslag" og formet "Vestby Idrettslag". Fotball. Fotballavdelingen er en del av samarbeidslaget HSV Fotball som spiller i 4. divisjon. Klubben har allikevel et eget lag i 7. divisjon. Sist klubben spilte i 3. divisjon var i 1997. Betalingsmur. En betalingsmur ("en. Paywall") er en teknikk som noen nettsteder benytter for å blokkere sider fra lesere som ikke betaler for tilgangen til disse. Shia-opprøret i Jemen. Shia-opprøret i Jemen er en borgerkrig i de nordlige guvernmentene i Jemen. Krigen begynte i juni 2004, da lederen av den shia-muslimske Zaidiyyah-sekten, Hussein Badreddin al-Houthi, startet et opprør mot den jemenittiske regjeringen. Mesteparten av kamphandlingene har funnet sted i Sa'dah-guvernmentet, og har etterhvert også spredd seg til naboguvernmentene Hajjah, 'Amran og al-Jawf, samt Saudi-Arabia. Den jemenittiske regjeringen antok at Houthis-gruppen ønsket å styrte regjeringen og opprette shia-baserte religiøse lover i landet. Opprørerne hevder imidlertid fra sin side at deres mål er å beskytte samfunnet sitt mot diskriminering og aggresjon fra regjeringen. The Yemeni government has accused Iran of directing and financing the insurgency. I august 2009 igangsatte den jemenittiske hæren en offensiv mot Houthis-opprørerne i Sa'dah-provinsen. Hundretusenvis av mennesker måtte flykte som følge av kampene,som etterhvert nådde den internasjonale agendaen da Saudi-Arabia ble involvert den 4. november da kamper brøt ut mellom Houthis og saudiske sikkerhetsstyrker. Som følge av trefningene intervenerte Saudi-Arabia i krigen ved å starte en offensiv mot Houthis i Nord-Jemen. Mens opprørerne anklager Saudi-Arabia for å støtte den jemenittiske regjeringen, hevder saudierne selv at landet kjemper for sin egen sikkerhet og ikke Jemens. Opprørslederne hevder at USA ble involvert i krigen den 14. desember når amerikanske fly gjennomførte 28 raid mot mål i Jemen. General Ali Mohsen al-Ahmar kommanderte den jemenittiske sikkerhetsstyrkene under konflikten og ledet alle offensivene fra 2004 til 2011, da han deserterte som følge av opprøret mot president ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥ. Kõpu fyr. Kõpu fyr er det eldste fyrtårnet i Estland, og (2011) antakelig også det eldste kontinuerlig drevne fyrtårn i verden. Det ligger på Kõpu-halvøya som er den vestlige utstikkeren av øya Hiiumaa, i Kõrgessaare kommune. Fyrtårnet er 36 meter høyt, men lyser fra hele 102 meter over havnivået. Det skriver seg tilbake til 1531, da de tyske hanseatene fullførte den første fyrlykten etter byggearbeider som hadde startet allerede i 1504. Hansatene hadde mistet mange skip her, og trengte en fyrlykt for å lose handelen gjennom disse farvannene. Enkelte krønikere mener det først var i 1649 at en ordentlig lykt kom på plass da det første steintårnet fikk en ytterkonstruksjon i tre og en metallkasse på toppen til brenning av kull eller ved. I 1845 fikk lykten økt høyde og sin nåværende form, samt installert oljelamper og et system med speil. Under Verdensutstillingen i Paris i 1900 kjøpte den russiske staten et moderne fotooptisk lyssystem til fyret. Fyret er bygget av 5.000 m³ stein, med en vekt på omkring 12.000 tonn. Hvert år besøkes det av 30.000 turister, og er et kjent symbol for Estland. De har blitt avbildet av maleren Paul Kamm (1917-1979) og andre estiske kunstnere. I kommunen er det også to andre tilsvarende fyrtårn, nemlig Ristna fyr lengst ute på Kõpu-halvøya, og i tillegg Tahkuna fyr. Emmaus. Emmaus var en by i Palestina som nevnes i Det nye testamente. I Lukasevangeliet 24:13 omtales Emmaus som en by som lå seksti stadier (ca. 11 km) fra Jerusalem. Det er uvisst nøyaktig hvor byen lå, og minst seks forskjellige steder er blitt foreslått. Et av stedene som regnes for sannsynlig er Al-Qubeiba, som ligger langs en mer nordlig romersk vei enn de andre stedene som har blitt foreslått. Den ligger ca. 11 km nordvest for Jerusalem. Det fortelles at Jesus ble sett der samma dag som han oppstod fra de døde. Kleopas og en annen person traff ham på veien til Emmaus. De kjente ham imidlertid først igjen da han spiste et måltid sammen med dem i byen etter at de var kommet dit. Ristna fyr. Ristna fyr er et fyrtårn i Estland, ytterst på Kõpu-halvøya som er den vestlige utstikkeren av øya Hiiumaa, i Kõrgessaare kommune. Fyrtårnet er 29,5 meter høyt, men lyser fra hele 37 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 31.5 km avstand. Det skriver seg tilbake til 1874, men fikk dagens bygg i 1920 I kommunen er det også to andre tilsvarende fyrtårn, nemlig Kõpu fyr lengre inne på Kõpu-halvøya, og i tillegg Tahkuna fyr. Tahkuna fyr. Tahkuna fyr er et fyrtårn i Estland, helt i nord på øya Hiiumaa i Kõrgessaare kommune. Fyrtårnet er 42,6 meter høyt, men lyser fra 43 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 12 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1873, da det fikk dagens tårn bygget i Paris. I kommunen er det også to andre tilsvarende fyrtårn, nemlig Kõpu fyr og Ristna fyr på Kõpu-halvøya. Ved fyrtårnet er det et tettsted med bare 4 innbyggere, men her ligger minnesmerket etter fergen MS «Estonia» som gikk ned utenfor kysten av Hiiumaa-øya. Loode fyr. Loode fyr er et fyrtårn i Estland, helt i sørvest på øya Saaremaa i Torgu kommune. Fyrtårnet er 15 meter høyt, men lyser fra 19 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 6 nautiske mil avstand. Abruka fyr. Abruka fyr er et fyrtårn i Estland, på øya Abruka som ligger rett sør for Saaremaa, i Kaarma kommune. Fyrtårnet er 36 meter høyt, men lyser fra 38 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 9 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1897, men fikk dagens bygg i 1931. Anseküla fyr. Anseküla fyr er et fyrtårn i Estland, på halvøya Sõrve (svensk: "Svorbe") som strekker seg helt sørvest på øya Saaremaa, i Salme kommune. Fyrtårnet er 22 meter høyt, men lyser fra 42 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 3 km avstand. Det skriver seg tilbake til 1944, men fikk dagens bygg i 1953. Houthis. Houthis (arabisk:الحوثيون = al-Ḥūthiyūn, eller (al-)Houthis) er en shia-muslimsk opprørsgruppe som opererer i Jemen. Organisasjonen kalles også «den mektige klanen» eller «Ash-Shabab al-Muminin» (arabisk: الشباب المؤمن, betyr «troende ungdom»). Gruppen tar sitt navn fra sin grunnlegger og tidligere leder Hussein Badreddin al-Houthi, som ble drept av jemenittiske sikkerhetsstyrker i september 2004. Mange andre kommandanter, inkludert Ali al-Qatwani, Abu Haider, Abbas Aidah og Yousuf al-Madani (Hussein al-Houthis svigersønn) har også blitt drept av regjeringsstyrkene. Houthi-brødrenes far Hussein Badreddin al-Houthi sies å være gruppens spirituelle leder. Gruppen hadde en styrke på mellom 1000 og 3000 mann i 2005 og mellom 2000 og 10 000 i 2009. Houthis har hevdet at aktivitetene deres er motivert av ønsket om å forsvare samfunnet sitt mot overgrep og diskriminering fra regjeringen, noe regjeringen avviser. Ifølge den jemenittiske regjeringen ønsker gruppen å styrte det nåværende regimet, ta kontroll over landet og innføre religiøse lover. Den jemenittiske regjeringen har anklaget blant annet Iran for å støtte bevegelsen Tilsvarende har Houthis hevdet at regjeringsstyrkene mottar støtte fra shia-fiendtlige utenforstående parter, inkludert Al-Qaida og Saudi-Arabia. Bevegelsen har gjennom sitt væpnede opprør lyktes i å ta kontroll over Sa'dah, samt deler av 'Amran, Al Jawf og Hajjah. Ruhnu fyr. Ruhnu fyr er et fyrtårn i Estland, på øya Ruhnu før for Saaremaa, i Ruhnu kommune. Fyrtårnet er 39,5 meter høyt, men lyser fra 65 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 3 km avstand. Det skriver seg tilbake til 1643, men fikk dagens bygg i 1877. Det er konstruert av Gustave Eiffel. Tallinn fyr. Tallinn fyr er et fyrtårn i Estland, på havneområdet ved hovedstaden Tallinn, i Harju fylke. Fyrtårnet er 40 meter høyt, men lyser fra 80 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 12,6 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1835, men fikk dagens bygg i 1896. Keri fyr. Keri fyr er et fyrtårn i Estland, på øya Keri ute i Finskebukta, helt nord i Viimsi kommune, i Harju fylke. Fyrtårnet er 28 meter høyt, men lyser fra 31 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 11 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1724, men fikk dagens bygg i 1858. Kihnu fyr. Kihnu fyr er et fyrtårn i Estland, på øya Kihnu ute i Rigabukta, i Kihnu kommune, i Pärnu fylke. Fyrtårnet er 28 meter høyt, men lyser fra 29 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 11 nautiske mil avstand. Fyret sto tidligere i England, hvor det i 1864 ble demontert og fraktet til Kihnu, montert og mntert på nytt der. Fyret er hvitmalt og kjegleformet, laget av støpejern, med en balkong rundt linserommet. Adkomsten til topen er stengt for publikum. Kunda fyr. Kunda fyr er et fyrtårn i Estland, ved byen Kunda i Finskebukta, i Kunda kommune, i Lääne-Viru fylke nordøst i landet. Fyrtårnet er 17 meter høyt, men lyser fra 18,6 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 13 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1859, men fikk dagens bygg i 1909. Vilsandi fyr. Vilsandi fyr er et fyrtårn i Estland, nordvest på øya Vilsandi som ligger vest for den store øya Saaremaa, i Kihelkonna kommune, i Saare fylke nordvest i landet. Fyrtårnet er 37 meter høyt, men lyser fra 40 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 12 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1817, men fikk dagens bygg i 1909. Mehikoorma fyr. Mehikoorma fyr er et fyrtårn ved byen Mehikoorma i Estland, på innsjøen Peipus nære grensen til Russland, nordøst i landet. Det ligger i Meeksi kommune, sørvest på den nordligste hovedsjøen (Peipus) og helt sørøst i Tartu fylke. Fyrtårnet er 15 meter høyt, og er landets fremste innlandsfyrvnivået. Lyset er synlig fra 10 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1938. Mohni fyr. Mohni fyr er et fyrtårn i Finskebukta i Estland, beliggende på øya Mohni som hører til bykommunen Loksa i Harju fylke nordøst i landet. Fyrtårnet er 27,4 meter høyt, men lyser fra 33 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 10 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1806, men fikk dagens bygg i 1871. Naissaare fyr. Naissaare fyr er et fyrtårn i Finskebukta i Estland, beliggende på øya Naissaar som hører til bykommunen Tallinn i Harju fylke nord i landet. Fyrtårnet er 45 meter høyt, men lyser fra 47 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 15 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1788, men fikk dagens bygg i 1960. Narva-Jõesuu fyr. Narva-Jõesuu fyr er et fyrtårn ved Finskebukta i Estland, beliggende på øya Naissaar som hører til bykommunen Narva-Jõesuu i Ida-Viru fylke helt nordøst i landet. Fyrtårnet er 15 meter høyt, men lyser fra 30 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 17 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1957. Norrby fyr. Norrby fyr er et fyrtårn ved Finskebukta i Estland, beliggende på øya Vormsi som hører til vormsi kommune i Lääne fylke nordvest i landet i sundet mellom fastlandet og Hiiumaa og Saaremaa. Fyrtårnet er 32 meter høyt, men lyser fra 35 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 12 nautiske mil avstand. Saxby fyr. Saxby fyr er et fyrtårn ved Finskebukta i Estland, beliggende på øya Vormsi som hører til vormsi kommune i Lääne fylke nordvest i landet i sundet mellom fastlandet og Hiiumaa og Saaremaa. Fyrtårnet er 24 meter høyt, men lyser fra 27 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 12 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1864. Osmussaare fyr. Osmussaare fyr er et fyrtårn ved Finskebukta i Estland, beliggende på øya Osmussaar som hører til Noarootsi kommune i Lääne fylke nord for sundet mellom fastlandet og Hiiumaa. Fyrtårnet er 35,4 meter høyt, men lyser fra 39 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 11 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1765, men dagens tårn ble reist i 1954. Pakri fyr. Pakri fyr er et fyrtårn ved Finskebukta i Estland, beliggende ytterst på halvøya Pakri (svensk: "Packer") som hører til Paldiski kommune i Harju fylke nord i landet. Fyrtårnet er 52,3 meter høyt, men lyser fra 73 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 12 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1808, men dagens tårn ble reist i 1889. Suurupi fyr. Suurupi fyr er et fyrtårn ved Finskebukta i Estland, beliggende ytterst på halvøya Suurupi som hører til Harku kommune i Harju fylke nord i landet, 20 km vest for Tallinn. Fyrtårnet er 22 meter høyt, men lyser fra 66 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 15 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1760, men dagens tårn ble reist i 1951. Sõrve fyr. Sõrve fyr er et fyrtårn i Estland, på halvøya Sõrve (svensk: "Svorbe") som strekker seg helt sørvest på øya Saaremaa, i Salme kommune. Fyrtårnet er 52 meter høyt, men lyser fra 53 meter over havnivået. Lyset er synlig fra 15 nautiske mil avstand. Det skriver seg tilbake til 1654, men fikk dagens bygg i 1945. G-44. G-44 er en grønlandsk fotballklubb som ble stiftet 17. september 1944. Klubben hører hjemme i byen Qeqertarsuaq på øya med samme navn i Vestgrønland. G-44 har de siste årene vunnet flere GM (Grønlandsmesterskap) både utendørs og innendørs. På grunn av den korte sommersesongen i arktiske strøk er GM utendørs det korteste nasjonale fotballmesterskapet i verden [1]. I 2008 vant G-44 sitt første GM innendørs, og klubben fulgte opp med å vinne mesterskapet utendørs på hjemmebane i 2009. Det påfølgende året kom G-44 til finalen igjen, men denne gangen ble det tap for B67 fra hovedstaden Nuuk. 20. august 2011 fikk G-44 revansj da B67 ble slått 7-6 etter staffesparkkonkurranse i GM-finalen i Sisimiut. Stillingen var 1-1 etter ekstraomganger, men G-44 avgjorde på straffene og vant tilbake tittelen fra klubben som ble mester året før. G-44s midtstopper Nukannguaq Zeeb ble kåret til årets spiller etter finaletriumfen. Paul di Resta. Paul di Resta (født 16. april 1986 i Livingston, Skottland) er en britisk racerfører som for tiden konkurrerer i Formel 1 med Force India. I 2010 vant han DTM-mesterskapet. Tidlig karriere. Di Resta, som vokste opp i Uphall, West Lothian, er fetter til racerførerne Dario Franchitti og Marino Franchitti. Han startet sin karriere i gokart, og kjørte i flere forskjellige mesterskap fra 1994 til 2002. I 2001 vant han det britiske JICA-mesterskapet. Han tok steget opp til formelbiler på slutten av 2002, da han konkurrerte i det britiske Formel Renault-mesterskapets vinterserie. Han kjørte i 2003 på fulltid i Formel Renault for teamet Eurotek Motorsport, og kom til slutt på syvende plass i mesterskapet, med én løpsseier. I 2004 gikk han over til Manor Motorsport, og kom denne sesongen på tredjeplass i mesterskapet med fire seire. Han kjørte også noen løp i Eurocup Formel Renault 2,0 med Manor-teamet. I 2004 vant han også den prestisjefylte McLaren Autosport BRDC Young Driver of The Year Award. Prisen ble i 1992 vunnet av hans fetter, Dario Franchitti. Di Resta kjørte i 2005 i Formel 3 Euroseries, fremdeles med Manor Motorsport, og avsluttet mesterskapet på tiende plass. I 2006 gikk han over til laget ASM Formule 3, og vant mesterskapet med fem seire og slo blant annet sin teamkamerat og fremtidig Formel 1-verdensmester Sebastian Vettel. Di Resta vant i 2006 også Formel 3 Masters på Zandvoort. DTM. Di Resta kom på andre plass i DTM-sesongen 2008. I 2007 gikk di Resta fra formelbiler til standardbil-mesterskapet Deutsche Tourenwagen Masters (DTM) for Mercedes. Han avsluttet debutsesongen på 5. plass i mesterskapet, og var den høyest plasserte føreren som kjørte en bilmodell eldre enn 2007. Hans prestasjon gjorde at han fikk en 2008 Mercedes C-klasse for 2008-sesongen, som belønning for sin eksepsjonelle debutsesong i DTM-mesterskapet. Di Resta gjennomførte et sterkt mesterskap i 2008 også, vant to løp og avsluttet på andreplass sammenlagt, bare fire poeng bak mesteren Timo Scheider i Audi. I 2009 ble han nummer tre i mesterskapet, bak Scheider og sin landsmann Gary Paffett. I 2010 kom han til slutt på første plass i mesterskapet, etter å ha vunnet tre løp i løpet av sesongen. Formel 1. Med bakgrunn i deres felles motorleverandør, Mercedes-Benz, testet Di Resta for McLarens Formel 1-lag, og han ble også vurdert for et sete i Force India for -sesongen. Force India valgte imidlertid å beholde Giancarlo Fisichella og Adrian Sutil, med Vitantonio Liuzzi som reservefører. I desember 2009, etter at Fisichella hadde gått til Ferrari og Liuzzi hadde overtatt hans sete, tok di Resta del i en test med Force India-teamet på Jerez-banen sammen med den amerikanske Indy Car-føreren J. R. Hildebrand. På Autosport International-messen i januar 2010, ble det sagt at han var nær ved å sikre seg en avtale for å bli teamets test- og reservefører for -sesongen, og siktet mot et førersete i. Avtalen ble kunngjort 2. februar. Di Resta hadde sin debut i Formel 1-sammenheng da han kjørte den første fredagstreningen i stedet for Sutil i Australias Grand Prix 2010, som han fullførte med 11. beste tid. Han kjørte i løpet av sesongen i alt åtte fredagstreninger for Force India. Force India (2011-). For -sesongen erstattet Di Resta Vitantonio Liuzzi som lagkamerat til Adrian Sutil i Force India. Han tok sitt første mesterskapspoeng i Formel 1 da han kom på tiende plass i Australias Grand Prix 2011. Hans beste F1-resultat til nå er sjetteplassen i Singapores Grand Prix. FIRM. FIRM er forkortelsen for «Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin» som ble opprettet i 1993 som en medlemsforening. Formålet med FIRM er å fremme kunnskap innen forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin i forståelse med de sentrale faglige myndigheter, og å fremme medlemmenes interesser i faglige reisemedisinske spørsmål. Helsepersonell og andre som arbeider innen foreningens fagområde kan bli medlemmer. I 2011 har FIRM ca 220 medlemmer, i all hovedsak sykepleiere/helsesøstre. FIRM ledes av et styre på 5 medlemmer som velges på Generalforsamlingen. Nåværende formann er sykepleier Kristin Heienberg. Fra 1. januar 2006 har ikke representanter fra legemiddelindustrien hatt tillatelse til å være styremedlem i FIRM. Hvert annet år arrangerer FIRM et nasjonalt årsmøte med faglige innlegg og diskusjoner. I 2011 ble årsmøtet avholdt i Kristiansand. De årene FIRM ikke arrangerer nasjonalt møte er de medarrangør i NECTM (Northern European Conference on Travel Medicine). Etappene i Vuelta a España 2011. Etappene i Vuelta a España 2011 Katedralen i Lyon. a>, et tidligere utsiktstårn, nå sendetårn, i bakgrunnen Katedralen i Lyon ("Cathédrale Saint-Jean-Baptiste de Lyon" eller "Église Saint-Jean-Baptiste-et-Saint-Étienne") er ved siden av basilikaen Basilique Notre-Dame de Fourvière det viktigste kirkebygg i Lyon og dessuten sete for erkebiskopen av Lyon. Kirken ble påbegynt i 1110 på ruinene av en kirke fra det sjette århundret. Den fremstår idag oppført i romansk og gotisk stil og dominerer den gamle bydelen Vieux Lyon, ved Saônes høyre bredd. Kirken er fra 1998 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som en del av "Lyons historiske bygninger og anlegg". Allmennfaglige studier. Allmennfaglige studier er videregående fag som tilbys av gymnaser eller videregående skoler. Før innføringen av 9-årig skole besto studiene innen allmennfag av to trinn, realskole og gymnas. Realskolen var toårig og gymnaset var treårig. Etter innføringen av den 9-årige skolen ble realskole gjennomført som 9. og 10. klassetrinn, det første av disse med gymnaslinje og det siste som et frivillig andreår. Andre elever avsluttet grunnskolen etter ni år. Det formelle navnet på eksamen fra gymnaset var Examen artium. Hanne Sigbjørnsen. Hanne Sigbjørnsen (født 8. desember 1989) er en serieskaper fra Bryne. Hun har hatt serien H&M på trykk i aviser som Sandnesposten, Dagbladet, og Studentavisa Inside. Sigbjørnsen illustrerte også forsiden av Gule Sider katalogen i Aust-Agder og Telemark i 2010. Per 2011 driver hun en tegneserieblogg under aliaset Tegnehanne; både på egen hjemmeside og for gratismagasinet Spirit. I Vixen Blog Awards 2011 er Tegnehanne nominert til to priser – Årets nykommer og Årets blogger. Prolog Stasjon. Prolog Stasjon er en kunstinstallasjon av Ina Gravem Johansen og Dan Gschib. Kunstverket ble avduket 8. mai 2010 i Kirkeparken ved Bardu kirke på Setermoen, og presenterer seg som «Nord-Norgebanens første jernbanestasjon». På «stasjonen» er det også en klokke hvor viserne er festet i kjettinger som blafrer i vinden. En rutetabell viser ankomst og avgang for tog. Det er ikke angitt klokkeslett, men det står: «Rutetabellen forventes oppdatert snarest». På en benk kan passasjerer sitte å vente på toget som aldri kommer. Prolog Stasjon II. Prolog stasjon II på Olsborg Prolog Stasjon II eller Olsborg stasjon er kopi som er satt opp på Olsborg i Målselv kommune. Verket fremstår som «den andre jernbanestasjonen på den foreløpig ikke utbygde Nord-Norgebanen». Kopien ble åpnet søndag 2. oktober 2011, og er laget av «stasjonsmester» Hilde Sagland med hjelp av kunsteren Dan Gschib. Jåren. Jåren er et lite dalføre mellom Korsvegen og Gåsbakken i Melhus kommune. Riksvei 692 går igjennom hele dalen. Innbyggerne kalles på folkemunne jåringer. Jåren deles opp i Inner og Ytter Jåren men uten noen klare grenser ellers. Jåren består av flere grender: Kullbrandstad, Lufallet, Blokkom, Restagrenda. Blant kjente Jåringer er Oddvar Brå, Øystein Hegge, Reidar Almås. Ungdomslaget Framsteg har sitt oppspring i Jåradalen og her ligger også deres forsamlingshus Vonheim. Kullbrandstad Stavkyrkje ligger også i Jåra-dalen. Fantomet 1987. Fantomet 1987. Det ble utgitt tjueseks nummer av Fantomet i Norge i 1987. Ordinære utgivelser. 1987 CECAFA U-20 Mesterskap 2010. CECAFA U-20 Mesterskap 2010 var en fotballturnering organisert av CECAFA (Council for East and Central Africa Football Associations). Eritrea var for første gang i historien vert for turneringen. Turneringen fant sted i Eritrea fra 14. august til 28. august 2010. Ugandas U20 landslag vant over Eritrea U20 landslag etter å ha vunnet 5-4 i straffekonkurranse. Tewodros II av Etiopia. Tewodros II (Ge'ez ቴዎድሮስ, døpt som "Sahle Dingil") (c. 1818 – 13. april 1868) var keiser av Etiopia fra 1855 til sin død. Hans styre ses gjerne som begynnelsen på det moderne Etiopia, og som enden på den desentraliserte perioden som kalles Zemene Mesafint (Prinsenes tidsalder). Han var sønn av Haile Giorgis Wolde Giorgis, en adelsmann fra provinsen Dembiya, og Woizero Atitegeb Wondbewossen, en adelskvinne som opprinnelig kom fra Gondor. Tewodros var gift to ganger, først med Tewabech og deretter med Tiruwork Wube, som han hadde sønnen Alemayehu med. Tewodros forsøkte å gjennomføre en rekke moderniseringer, og han forsøkte å styrke den politiske makten på bekostning av kirken. Men hans reformer var bare delvis vellykket. Hans etterfølgere«» kom imidlertid til å vinne frem med videre modernisering. Han har blitt sammenlignet med Peter I av Russland. Han var tilhenger av reformer, samtidig som han også på flere områder var grusom. Han opprettet kontakter med europeere, og giftet bort en datter til en sveitsisk militæringeniør. Han straffet en rekke misjonærer og engelske utsendinger, noe som førte til at Storbritannia gikk til angrep på ham. Han begikk til sist selvmord. Historien om Tewodros dager ved makten er levende beskrevet i Philip Marsdens bok «The Barefoot Emperor. An Ethiopian Tragedy». Holter Idrettsforening. Holter Idrettsforening (stiftet 3. juni 1918) er et idrettslag fra Holter i Nannestad, som driver med fotball og håndball. Historikk. Klubben ble stiftet 3. juni 1918, og slo seg sammen med "Holter Arbeideridrettslag" i 1941. Klubben har siden 1960-tallet drevet skihytte på Bekkestua, og i 1971 ble en ny hytte bygget på dugnad. Den gamle hytta brukes nå som utleiehytte for DNT Oslo og Omegn. I 1991 ble Holterhallen bygget på dugnad. Fotball. A-laget i fotball for herrer spilte sist i 2. divisjon i 1997. Klubbens drakter består av grønn- og hvitstripet overdel, samt hvite bukser. TV-året 2005. TV-året 2005 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2005. Priser. Den norske TV-prisen Gullruten ble delt ut 13. mai. Den sorte engel. "«Den sorte engel»" er en roman av Margit Sandemo fra 1972. Originalen tittel er «Den svarta ängeln. Den gikk som føljetong både i ukebladet Hjemmet og Allers i Norden. Handlingen er lagt til 1809, og forteller om Tessa, handelsministerens datter, som i all hemmelighet hjelper de syke og fattige i slummen. Fordi hun alltid er kledd i sort, får hun raskt tilnavnet «Den sorte engelen». Da Grevinne Lydia av Ilmen, ba henne oppsøke sin dødende sønn Kristian av Ilmen på et av skipene med krigsskadde soldater som var ventet inn til havnen, fikk dette katastrofale følge for Tessa, og en innviklet tid begynner for hovedpersonen. Romanen er også utgitt som bok nr 5 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Johan Rudolph Thorbecke. Johan Rudolph Thorbecke (født 15. januar 1798 i Zwolle, død 4. juni 1872 i Haag) var en nederlandsk professor i juridiske fag og statsvitenskap. Han var liberal politiker og tre ganger landets statsminister. Han var de facto landets første statsminister. Thorbecke skrev konstitusjonen for Nederland. Thorbecke ble ansatt som som professor i statsvitenskap ved Universitetet i Gent i 1825 og ble utnevnt til professor i juss ved i Leiden i 1830. Både i artikler og som leder av deputerkammeret (1840–1844) arbeidet han for forfatningsreformer. I 1848 ble han også med i komitéen som ble opprettet til dette formålet og utarbeidet det viktige forfatningsforslaget som samme år ble vedtatt som gjeldende grunnlov. Ridderens datter. "«Ridderens datter»" er en roman av Margit Sandemo skrevet i 1980. Originalens tittel var «Riddarens dotter». Den gikk som føljetong i de nordiske utgavene av ukebladet Hjemmet. Dette er en roman fra 1300-tallet, som forteller kjærlighetshistorien mellom Ridder Gudmunds datter Tuva, og den onde Grev Grjots harde kriger Ravn. Grjot gir i oppdrag å kidnappe Tuva, mishandle og drepe henne, men i stedet oppstår det en uventet forstålse mellom disse to menneskene. Selv om avgrunenn mellom de er stor, utvikler det seg til slutt en stor kjærlighet mellom Tuva og Ravn. Romanen ble utgitt som bok nr 6 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger» i 1981. Ouagadougou lufthavn. Ouagadougou lufthavn (IATA: OUA, ICAO: DFFD) er en flyplass i byen Ouagadougou i Burkina Faso. Flyplassen hadde i 2004, 241 466 passasjerer, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Bobo Dioulasso lufthavn. Bobo Dioulasso lufthavn (IATA: BOY, ICAO: DFOO) er en flyplass i byen Bobo Dioulasso i Burkina Faso. Flyplassen er betegnet som en internasjonal flyplass, da den har flyvninger til Elfenbenskysten. Bangui M'Poko internasjonale lufthavn. Bangui M'Poko internasjonale lufthavn (IATA: BGF, ICAO: FEFF) er en flyplass lokalisert syn km nordvest for byen Bangui i Den sentralafrikanske republikk. Flyplassen hadde i 2004 53 862 passasjerer, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Stårheim Idrettslag. Stårheim Idrettslag (stiftet i 1935) er et idrettslag fra Stårheim i Eid i Sogn og Fjordane, som driver med fotball, friidrett, håndball og skiidrett. Klubben eier sammen med Haugen Idrettslag, Nordfjord Skisenter på Harpefossen. I 1937 ble "Stårheim Skilag" innlemmet i idrettslaget. Skiidrett. Stårheim er mest kjent for skiskyting, og har siden 1990-tallet bygd opp et av de sterkeste skiskyttermiljøene på Vestlandet. Søstrene Stine og Espen Øvreberg tok gull i junior-NM i 2002, mens Ronny Hafsås vant junior-NM i langrenn på 15 km friteknikk samme året. I 2009 vant samme mann et verdenscuprenn over 15 km friteknikk og ble tatt ut til Vinter-OL 2010 i Vancouver. I 2001 arrangerte Stårheim hovedlandsrennet i skiskyting, og i 2002 var laget arrangør av senior-NM sammen med Heggjabygda Idrettslag. Andre idretter. I 1983 bygde klubben fotballbane i Torvik, men fotballen og håndballen i Stårheim er preget av samarbeid med nabobygdene Eid, Haugen og Kjølsdalen. Fantomet 1988. Fantomet 1988. Det ble utgitt tjueseks nummer av Fantomet i Norge i 1988. Ordinære utgivelser. 1988 Edward Albee. Edward Franklin Albee III (født 12. mars 1928 i Washington, D.C. eller i Virginia) er en amerikansk dramatiker mest kjent for "The Zoo Story" (1958), "The Sandbox" (1959), "Hvem er redd for Virginia Woolf?" (1962) og "Breakfast at Tiffany's" (1966). Hans verk anses for å være velskrevne og mindre sympatiske analyser av det moderne liv. Biografi. Ifølge "Magill's Survey of American Literature", 2007, er Edward Albee født i Virginia, noe som står i kontrast til den alminnelige oppfatningen av at han er født i Washington, D.C.). Han ble adoptert to uker etter fødselen av et par bosatt i Westchester County, New York. Albees adoptivfar, Reed A. Albee var eier av et par teatre som skapte Edwards teaterinteresse. Etter skolen og et opphold på et militærakademi forsøkte Edward Albee seg uten større suksess som forfatter av lyrikk og romaner. Fra 1959 begynte han i stedet å skrive teaterstykker. En-akteren "The Zoo Story" fra 1959 var påvirket av det absurde teater og med uroppførelse i Berlin ble han raskt plassert i det amerikanske teaters avantgarde. Hans største suksess er Broadwayproduktionen "Who's afraid of Virginia Woolf?", 1962 ("Hvem er redd for Virginia Woolf?") hvor han med humor blottlegger et ekteskap bygget på illusjoner. Skuespillet ble i 1966 filmatisert i filmen av samme navn med Elizabeth Taylor og Richard Burton i hovedrollerne. Det europeiske sørobservatorium. Det europeiske sørobservatoium (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium. Forskningsinstituttet har hovedkvarter i Garching nær München, men observasjonene blir gjort fra La Silla-observatoriet i Chile. Medlemslandene er (etter innmelding) Belgia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sverige, Danmark, Sveits, Italia, Portugal, Storbritannia, Finland, Spania, Tsjekkia, Østerrike og Brasil. Zeche Vereinigte Präsident. Zeche Vereinigte Präsident var et gruveselskap som utvant steinkull nær byen Bochum i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. Selskapet var oppkalt etter den første overpresidenten i provinsen Westfalen, Ludwig von Vincke. Driften i den første sjakten startet i 1840, og gruveselskapet var aktivt helt til anlegget ble fullstendig ødelagt under et luftangrep den 29. august 1943. Sjaktene II-IV ble fylt igjen i 1966. Palomar Observatory. Palomar Observatory er et privateiet observatorie som ligger i San Diego County i California, 140 km sørøst for Pasadenas Mount Wilson Observatory, i fjellkjeden Palomar Mountain Range. Observatoriet ligger circa 1 700: meter over havet og er eiet og drevet av California Institute of Technology. Forskningstiden blir gitt til Caltech og dens samarbeidspartnere som inkluderer Jet Propulsion Laboratory og Cornell University. Slaget om Douz. Slaget om Douz begynte på kvelden den 19. august 2011 da tunisiske sikkerhetsstyrker avskar en gruppe væpnede libyske soldater i kjøretøy i ørkenen. Kamphandlinger skal ha vart hele natten gjennom, og omsider tatt slutt på morgenen den 20. august. Det ble rapportert store tunisiske tap. Lokale innbyggere hevdet at tunisiske forsterkninger ble kalt inn fra nærliggende byer, og at helikoptre støttet bakketroppene under slaget. Ett tunisisk helikopter styrtet under kampene av mekaniske årsaker, ifølge tunisiske kilder. Libyerne mistet angivelig over åtte kjøretøy, som skal ha vært tungt væpnet med moderne våpen. Identiteten deres var uklar, men lokale innbyggere mente de var Gaddafi-lojalister. Douz ligger i det sentrale sørlige Tunisia, langt fra grensen til Libya. Slaget ved Boca Teacapan. Slaget ved Boca Teacapan var resultatet av et skip fra den amerikanske marine dro ut for å stoppe et meksikansk piratskip som hadde angrepet mål i Stillehavet. Amerikanske sjøfolk i flere små skip forfulgte pirater opp elven Teacapan til landsbyen Boca Teacapan i Sinaloa i flere dager før beseiret dem i deres skjulested. Slaget endte med at piratskipet ble ødelagt. Bakgrunn. I Stillehavet fortsatte piratvirksomheten fram til 1870-tallet utenfor kysten av både Asia som Nord-Amerika. Sommeren 1870 hadde den meksikanske piratdampbåten «Forward» med mellom 120 og 200 sjørøvere fra flere nasjonaliteter angrepet hovedsakelig meksikanske og amerikanske skip utenfor Sinaloa. De hadde også angrepet Guaymas i juni 1870. De okkuperte tollstasjonen og røvet utenlandske beboere for deres verdisaker. Piratene tvang deretter den amerikanske konsulatet til å gi 200 pund eller rundt 90 kg med kull. Disse angrepene førte til at den amerikanske Stillehavsskvadronen, en del av den amerikanske marine, ble involvert. I mai 1870 ble USS «Mohican», som nylig var blitt stasjonert ved skvadronen, sendt ut for å fjerne pirattrusselen utenfor Mazatlan. Den 15. juni var rundt 74 amerikanske marinefolk, bevæpnet med haubits og fem båter utstyrt som kuttere, og sendt på jakt etter «Forward». De amerikanske styrkene under ledelse av løytnant Willard H. Brownson dro fram langs lysten fra Mazaltan til San Blas og kom fram den påfølgende dagen. Der oppdaget styrken at piratene hadde dampet ut en dag eller så tidligere til elven Teacapan for landsbyen Boca Teacapan. Amerikanerne dro etter. Da de nådde fram til elven, stoppet de båtene ved munningen og forberedte seg på kamp. Mester Jonathan Wainwright, Jr. var en profesjonelle seiler blant dem, hans far Jonathan Mayhew Wainwright II og broren Robert Powell Page Wainwright hadde begge tjenestegjort i det amerikanske militæret med utmerkelse. Løytnant Brownson kommanderte til angrep, og Waighwright og fire andre mestre kommanderte de andre båtene. Slaget. Da forberedelsene var fullført, beordret løytnant Brownson sine menn opp elven rundt klokken 9 den 17. juni. Etter ytterligere rundt 65 km fikk amerikanerne se en liten båt og «Forward» som gått rundt en grunne på venstre bredde av elven. Den lille båten var åpenbart benyttet for speiding da den øyeblikkelig begynte å flykte ved synet av amerikanerne. Før den kom langt av sted var den blitt tatt av de amerikanske kutterne og med den seks-åtte pirater. I løpet av de minutter hvor det fortsatt var dagslys igjen beordret Brownson å angripe Forward. Mester Wainwrights båt og en annen ble beordret om å erobre dampskipet mens Brownson og de to gjenværende båtene ga dekningsild med haubitsen. En annen båt ble brukt for de sårede og de to gjenværende ble etterlatt i reserve. Det ble åpnet ild mot Forward og en angrepsgruppen dro framover. Det var klokken 9 om kvelden og mørkt på den tiden da mester Wainwright var oppe langs båtsiden av dampbåten. Amerikanerne var bevæpnet med huggerter, rifler og pistoler, og bordet skipet uten motstand. Halvparten av dem var på «Forward»s dekk da piratene avfyrte de første skuddene. Tre geværsalver kom fra venstresiden av elven, rundt 50 meter unna, deretter kom det skudd fra motsatte side av elven. Amerikanerne var noe sjokkert og kastet seg ned, og deretter åpnet et artilleribatteri ild. Kanonskudd traff Wainwrights båt først og skadet ham og båten. Wainwright var alvorlig skadet i brystet og i høyre arm, men fortsatte å dirigere sin menn til å skyte mot venstre side av elvebredden hvor snikskytterne opprinnelig hadde skutt fra. En cox i den samme båten gikk tapt da han ble skutt i hodet med shrapnel og drepte ham øyeblikkelig. Tre andre menn av Wainwrights kutter var også skadet. De gjengjeldte ilden og løytnant Brownson manøvrerte sitt angrep lengre opp i elven og dirigerte skyting på artilleribatteriet rundt 140 meter lengre opp. Mens Brownsons menn skjøt på artilleribatteriet seilte de andre båtene rundt elven mens de skjøt på piratene på bredden. I løpet av de neste minuttene ble skytingen fra piratene gradvis redusert inntil artilleribatteriet var uvirksomt og snikskytingen hadde opphørt. Brownson beordret sine menn til bredden for å sikre området mens en annen gruppe forsøkte å få Forward av grunnen. Etterpå. Etter rundt 34 minutter med kamphandlinger og flere timer med å forsøke å få piratenes dampbåt av grunnen, besluttet amerikaneren at det beste var å brenne det ned for å forhindre at det ble gjenerobret. Terpentin ble benyttet for å gjøre skipet klart, deretter ble det tent på og brent ned. Tre runder med haubitseren ble fyrt inn i skipet for å hjelpe det å synke. Klokken 2 om ettermiddagen den 18. juni reiste Brownson og hans menn tilbake til Mohican, og derfra seilte de til Panama. Redegjørelser fra meksikanske styrker skiller seg fra hendelsesforløpet. Offisielle rapporter sier at rundt 120 menn av mannskapet på Forward motsatte seg amerikanerne langs Teacapan, skjønt de amerikanske styrkene hevdet at over femti tropper under ledelse av en meksikansk opprørsgeneral var involvert. Meksikanere, spanjoler og noe få amerikanere ble funnet å ha utgjort piratmannskapet. De hadde også et San Salvador-flagg som ble tatt. Mester Wainwright døde av sårene han fikk i slaget den 18. juni 1870, åtte amerikanere ble såret totalt og tre av båtene ble skadet. Skadene på piratene er ukjente. Jonathan Mayhew Wainwright IV ble døpt etter mester Wainwright og ble senere en firestjerners general under den andre verdenskrig. Løytnant Brownson ble senere admiral i den amerikanske marine og kjempet i Den spansk-amerikanske krigen. Fantomet 1989. Fantomet 1989. Det ble utgitt tjueseks nummer av Fantomet i Norge i 1989. Ordinære utgivelser. 1989 Blå måne. Begrepet blå måne betyr at det inntreffer to fullmåner i én kalendermåned. Siden en månesyklus består av omtrent 29 ½ og et av omtrent 365,24 dager, er det 11 dager i året som overgår de 12 månesyklusene i året (en for hver måned). Disse samler seg til en ekstra månesyklus omtrent hvert tredje år (7 hvert 19. år i metons syklus), og en av månedene er det dermed blå måne. Wang Niansun. Wang Niansun (kinesisk: 王念孫, født i 1744 i Gaoyou i provinsen Jiangsu i Kina, død 1832), stilnavn: Huaizu (懷祖) var en kinesisk lærd embedsmann under Qingdynastiet. Han var som embedsmann særlig engasjert i kanalisering før han trakk seg tilbake for å vie seg til studiene. Men han også kjent for sitt mot ved å stille den korrupte embedsmannen Heshen, rikets mektigste mann, for retten. Wang hadde studert under Dai Zhen, og er blitt kjent for sin kommentar til det gamle verket "Guangya", "Guangya shuzheng" (廣雅疏證), som han brukte et tiår på å fullføre. I kommentaren demonstrerte han ditt filologiske prinsipp om «å søke etter den gamle mening ved å vurdere den gamle lyd... uten å være bundet av skrifttegnets struktur» (就古音以求古義...不限形體). Selv om han ikke var den første til å påpeke dette prinsipp, så var han først med å demonstrere det med eksempler. Hans "Dushu zazhi" (讀書雜誌, «Forskjellige notater om klassikerne») er også et filologisk skattkammer, særlig ved sin tekstkritikk av eldre tekster. Hans sønn Wang Yinzhi (王引之) var også en viktig filolog. De kalles gjerne «Far og sønn Wang fra Gaoyou» (高郵王氏父子). Minnemarkeringen i Oslo 21. august 2011. Minnemarkeringen i Oslo 21. august 2011 var et stort konsertarrangement avholdt i Oslo Spektrum den 21. august 2011 for å avrunde den første fase av sorgperioden i kjølvannet av terroranslagene den 22. juli. Inviterte. Tilstede var representanter for de nordiske kongehus og regjeringer, ambassadører og diplomater fra tallrike nasjoner, overlevende etter terrordådene, etterlatte og nær pårørende av de omkomne, redningspersonell, ambulanse- og helsepersonell, frivillige og innkalte hjelpemannskaper, og andre som spilte en rolle i de første dagene etter udådene. Flere av de frivillige fra campingplassen ved Utøya ble ikke invitert til minnemarkeringen. Dette skyldtes ifølge arrrangøren Kulturdepartementet manglende tid til å finne deres navn og adresser. Frivillige hjelpere intervjuet av "Dagbladet" stilte seg uforstående til at de selv måtte ta kontakt og mente de allerede hadde «gjort nok». TV-produksjonen. Det var NRK som produserte sendingen, som ble vist direkte på flere TV-kanaler i norden, og i opptak eller i utdrag på flere andre land og kanaler. I Norge ble konserten vist i samsending mellom NRK1, NRK2, TV 2, TVNorge, TV3 og TV 2 Nyhetskanalen. I Sverige ble den vist på SVT2 og TV4, i Danmark på DR1 og TV 2, og i Finland på YLE TV1. Mandag 22. august kunne media viderebringe tall fra selskapet TNS Global Market Research om at 1,3 millioner seere i Norge hadde sett sendingen. Selv om seertallet i seg selv ikke var historisk rekord, var sendingen likevel norsk fjernsynshistorie, aldri før har så mange norske TV-kanaler vært i samsending av et helt program. Haddy N'jie var programleder for TV-produksjonen. Flere av de musikalske innslagene ble akkompagnert av Kringkastingsorkesteret. Programmet fikk prisen for beste event under Gullruten 2012. Minnemarkeringen ble av Jostein Gripsrud (professor i medievitenskap) kritisert for å være en «monokulturell minneseremoni», med «Anglo-amerikansk dominert populærmusikk, med norsk eller engelsk tekst.». Den prøyssiske nasjonalforsamlingen. Den prøyssiske nasjonalforsamlingen (tysk: "Preußische Nationalversammlung") var en nasjonalforsamling som ble konstituert i kongeriket Preussen etter marsrevolusjonen i 1848, hvor den utformet en ny forfatning. Nasjonalforsamlingen møttes første gangen fra 22. mai til september 1848 i Berlin Singakademie bak Neue Wache. Fra september til november møttes den i Schauspielhaus ved Gendarmenmarkt. Den 5. november 1848 ga regjeringen ordre om å utvise den prøyssiske nasjonalforsamlingen til Brandenburg an der Havel, og den 5. desember 1848 ble den oppløst ved et kongelig dekrét. Fantomet 1990. Fantomet 1990. Det ble utgitt tjueseks nummer av Fantomet i Norge i 1990. Ordinære utgivelser. 1990 Amphithéâtre des Trois Gaules. Amphithéâtre des Trois Gaules ("Amfiteatret de tre Gallia") er oppført i år 19 i Lugdunum, dagens Lyon. Teatret ble utvidet fra 130 til 136, da bredden ble økt fra de opprinnelge 25 meter til 105 meter. Det kunne dermed gi plass til 20 000 seter, noe som var tilstrekkelig for hele befolkningen i Lugdunum og områdene omkring. Teatret ble anvendt til religiøse og politiske formål. De senere helgenkårete martyrer Blandina og Pothinus ble henrettet her i 177. Et monument til minne om dette ble reist i 1986 da pave Johannes Paul II besøkte Lyon. Vattenfall Cyclassics 2011. Vattenfall Cyclassics 2011 var den 16. utgaven av UCI WorldTour-rittet Vattenfall Cyclassics. Rittet ble arrangert 21. august, og ble vunnet av norske Edvald Boasson Hagen som kjørte for Team Sky. Han vant rittet for første gang, etter å ha tatt en andreplass i utgaven året før. Rittet gikk over 216,5 km og endte med en spurt i en gruppe på rundt 30 ryttere. I tillegg til de 18 ProTeam deltok Team NetApp, CCC Polsat-Polkowice og Skil-Shimano Fantomet 1982. Fantomet 1982 Det ble utgitt tjueseks nummer av Fantomet i Norge i 1982. Ordinære utgivelser. 1982 NM i friidrett 1896. Norgesmesterskapet i friidrett 1896 var det første norgesmesterskapet i friidrett som ble arrangert. Stevnet ble avholdt 5. – 6. september 1896 på «Oslo Sportsplads» på Klosterengen, og Idrettsklubben Tjalve var arrangør. Kun de fem idrettsklubbene som var tilsluttet det nystiftede Norsk Idretsforbund kunne stille deltakere, så det deltok bare 29 deltakere. Kun herrer deltok. Billettene for publikum kostet 50 øre på lørdag, og 1 krone for «1ste Pl.» og 50 øre for «2den Pl.» på søndag. Diskos. Det ble konkurrert i kast med begge hender, dvs et kast med hver hånd, slik reglene var fram til og med NM i 1926. «Norsk Idrætsblad» omtalte resultatene som «jævne og respektable», sett i lys av at Robert Garrett vant gull i diskos ved Sommer-OL 1896 med lengden 29,15. Stavsprang. 7 deltakere deltok i konkurransen, og kampen om gullet stod til slutt mellom Carl Albert Andersen fra Kristiania, Einar Knudsen fra Kristiansand og Carl S.B. Olsen fra Bergen. Femkamp. Det ble konkurrert i antikk femkamp, dvs lengdehopp, spydkast, 200 meter og diskos, og til slutt en ren finale mellom de to beste etter fire øvelser, som da konkurrerte i bryting. Knudsen vant i fjerde runde, med ryggtak. 500 meter trøsteløp. Det ble til slutt arrangert et «trøsteløp» på 500 meter, for de deltakerne som ikke hadde vunnet noen medalje i de andre øvelsene. Eksterne lenker. 1896 Friidrett Åsmund Høeg. Åsmund Høeg (født: 1995) er en norsk skuespiller, kjent fra film. Han debuterte i den norske filmen Sønner av Norge fra 2011, i rollen som Nikolaj. Sven Nordin spilte faren i filmen. Liste over astronomer. Dette er en liste over astronomer, astrofysikere og andre notable personer som har bidratt innen astronomi-feltet. De kan ha vunnet priser eller æresbevisninger, utviklet eller funnet opp teknikker som er mye brukt eller teknologi innen astronomi eller er ledere for viktige observatorier eller ledere av rombasert teleskop-prosjekter. Liste over astronomer. Dette er en liste over notable astronomer. __NOTOC__ Andre. De følgende personer er ikke astronomer, men som har bidratt innen feltene astronomi og astrofysikk. Richard Rasmussen. Richard Rasmussen var skolebestyrer og ordfører i Vadsø før den andre verdenskrig. Han satt også i Kringkastingsrådet fra 1934 til 1953/4. Richard Rasmussen var faren til Karl Rasmussen, motstandsmann under den andre verdenskrig. Bakgrunn og yrkeskarrière. Richard Rasmussen gikk ut som friplasselev fra Tromø seminar, der han leste samisk, i 1901. Deretter arbeidet han i en årrekke som skolestyrer i Vadsø, hvor han også var ordfører. Rasmussen satt i Riksprogramrådet, senere Kringkastingsrådet, fra starten i 1934 og frem til 1953/4. Han var også redaktør i Finnmark Tidende. Han var en forkjemper for datidens fornorskingspolitikk av samer, og hans utfall mot samisk kulturreising var antagelig årsaken til kringastingssjef Kaare Fostervolls forsiktige linje når det gjaldt samiske radiosendinger tidlig på 1950-tallet. Operasjon Blodsprøyt. "Operasjon Blodsprøyt" er en 15 minutter lang fri-kunstnerisk kortfilm fra. Manus er skrevet av Kjell Billing og Bredo Greve. Filmen er preget av svart humor, inspirasjonen kom fra polsk kortfilm generelt og Roman Polańskis "Dwaj ludzie z szafą" («To menn og et skap», 1959) spesielt. Filmen er produsert hos Norsk Film AS under Greves regi. Kortfilmens tittel er en direkte referanse til datidens militærkomedier, eksempelvis "Operasjon Løvsprett" og "Operasjon Sjøsprøyt". "Operasjon Blodsprøyt" går i opposisjon til militærkomediene, Bredo Greve ville ikke lage underholdning, tvert i mot avkler han militæret og krigens grusomheter gjennom sterk effektbruk. Poeten Jan Erik Vold spiller en forvirret mann, som desperat forsøker å kvitte seg med et kvinnelik. Greve retter sin meta-kritikk både mot det moderne, fremmedgjorte urbane samfunn og bruken av vold som underholdning. Flere markante filmfolk og personer fra Club 7-miljøet deltok i filmens produksjon. "Operasjon Blodsprøyt" ble svært mye spilt på Club 7 utover 1960-70-tallet. Königlich-Westfälische Eisenbahn-Gesellschaft. Königlich-Westfälische Eisenbahn var et tysk jernbaneselskap som ble etablert i 1848. Selskapet bygde den tredje statsbanen som ble finansiert av den prøyssiske stat, og som utgjorde en del av grunnstammen i de prøyssiske statsjernbanene. Jernbanestrekningen var omkring 315 km og gikk fra Rheine via Hamm til Warburg og fra Welver til Oberhausen. Færøyske frimerker 1991. Færøyske frimerker 1991. Det ble utgitt i alt seksten frimerker av Postverk Føroya i 1991. Det var syttende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1991 var det seks utgivelser, 4. februar en serie på fire merker «Anthropochora», 8. april to Europa/CEPT-merker med tema europeisk romfart og samme to merker Tórshavn 125 år, 3. juni to Nordenmerker med tema tursitmål og samme dag to merker med måker og 8. oktober fire merker med kunst av Sámal Joensen-Mikines. Roy Mikkelsen. Ragnvald Johan «Roy» Mikkelsen (født 15. september 1907 på Kongsberg, død 29. oktober 1967 i Sierra Nevada, California, USA) var en norskamerikansk skihopper, og var også en habil alpinist. Han emigrerte til USA i 1924 og bodde hos sin onkel i Minnesota før han flyttet til Chicago og ble medlem i Norge Ski Club da han var 22 år gammel. I første halvdel av 1930-tallet flyttet han til Auburn i California og representerte der Auburn Ski Club. Han ble nasjonal mester i USA i 1933 og 1935, og deltok i OL i 1932 og 1936. I Lake Placid i 1932 falt han i det første hoppet og kunne ikke hoppe i 2. omgang. I Garmisch-Partenkirchen i 1936 ble han nummer 23. Mikkelsen deltok siste gang i det nasjonale mesterskapet i 1941. Under 2. verdenskrig kjempet han for den norskamerikanske 99th Infantry Battalion. Senere var han engasjert i arbeidet med å få OL til Squaw Valley i 1960. Han ble valgt til ordfører i Auburn i 1952. Roy Mikkelsen ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1964. Han var bror av Strand Mikkelsen, som også var skihopper. Auburn Ski Clubs hoppbakke fikk navnet Roy Mikkelsen Memorial Hill i 1970. Færøyske frimerker 1992. Færøyske frimerker 1992. Det ble utgitt i alt fjorten frimerker av Postverk Føroya i 1992. Det var attende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1992 var det fem utgivelser, 10. februar en serie på fire merker med motiv av postbåter, 6. april to Europa/CEPT-merker med tema oppdagelsen av Amerika, 9. juni to merker med seler og samme dag to merker med steinarter og 8. oktober fire merker med motiv av gamle hus i Norðragøta. Europa / CEPT - Oppdagelsen av Amerika. Design Thröstur Magnússon. Gamle hus i Norðragøta. Design Jákup Pauli Gregoriussen. Dubberman. Dubberman er et selskap som tilbyr dubbing i Skandinavia. Det er spesialisert innenfor dubbing av TV-serier, filmer, reklamer og film. Dubberman ble stiftet i 2003 og er privat eid. Dubberman har stått for dubbingen av filmer som Istid 3, Natt på museet 2 og Den fantastiske Mikkel Rev. Tv-serier som Fairly Odd Parents, iCarly, Pokémon og Brannmann Sam er også blitt lokalisert av dubbe-selskapet. Olav W. Rokseth. Olav W. Rokseth (født 1955 i Sandnessjøen, oppvokst i Bodø, Bergen, Skui og Trondheim, bosatt i Oslo), er en norsk journalist og forfatter. Hans debutbok, "Et spørsmål om beskyttelse", kom på Gyldendal norsk forlag i 2011. Rokseth foretok flere lengre reiser til Latin-Amerika og Asia som frilansjournalist, og har jobbet i blant annet NTB, magasinet Folkevett, Morgenbladet og bladet På Sykkel, der han nå er redaktør. Rokseth har mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Nathan Martz. Nathan Gene Martz (født 4 mars 1981 i Chilliwack, British Columbia) er en kanadisk/ungarsk ishockey-spiller. Siden 2011 har han spilt i Storhamar. Canadieren Nathan Martz ble hentet inn for å fylle skøytene til Christian Larrivée. Til tross for at de var to ulike spillertyper ble ikke savnet stort. Martz ble en umiddelbar hit for Storhamar og brukte bare drøye fire minutter på å score sitt første mål for dragene. I spann med Eirik Skadsdammen utgjorde han en av GET-ligaen aller mest fryktede duoer. Også Joakim Jensen fikk nyte godt av Martz gode ferdigheter. Det var som playmaker han gjorde seg mest bemerket, særlig trivdes han godt bak motstanderens mål, og det var derfor akkurat på sin plass at det var nettopp der han stod og spilte fri Skadsdammen da Storhamar sikret seg sin sjette kongepokal. Rett før sluttspillet skadet han håndleddet og fikk store problemer med å holde i kølla. Likevel spilte han gjennom hele sluttspillet med store smerter og var en meget viktig brikke i gullaget. Etter sesongen forsvant han til ungarsk hockey, Székesfehérvár og Budapest Stars. Fra 2011 er han igjen tilbake i Storhamar. Desmin. Desmin er et mineral som er mer eller mindre gjennomsiktig, nesten fargeløs vannholdig kalsium-aluminium-silikat. Det tilhører zeolittgruppen. Forkommer særlig i vulkanske bergarter og blant annet også på Kongsberg. Vardåsen skole (Kristiansand). Vardåsen skole er en barneskole som ligger på Søm i Kristiansand kommune. Skolen hadde i 2011 omlag 350 elever fra 1. trinn til 7.trinn. En viktig del av Vardåsens skoles sjel ligger i det spesielle leirskoleopplegget som gjennomføres på mellomtrinnet. På 5. trinn sykler elevene ca 1 mil fra skolen, padler gjennom to vann og overnatter en natt i telt. På 6. trinn kjører elevene i buss til Lillesand kommune og har to overnattinger ved en privat strand. På 7. trinn reiser elevene med buss til Ljosland og går inn til Lakkenstova hvor de overnatter to netter på turisthytten. Yao Yilin. Yao Yilin (kinesisk: 姚依林; pinyin: "Yáo Yīlín", født 6. september 1917 i Hongkong, død 1. desember 1994 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker som gjorde seg kjent for sine konservative standpunkter. Yao var født i Hongkong men vokste opp i Guichi i prefekturet Chizhou i Anhui-provinsen. Han gikk først på en kristen misjonsskole, og senere studerte han ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1935. I 1960 ble han Kinas handelsminister. I 1967 ble han avskjediget, i forbindelse med Kulturrevolusjonen. Men i 1973 ble han rehabilitert. Han var sjef for sentralkomitéens allmenne kontor 1978－1982 og var visestatsminister 1988–1993. Han satt i Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite fra 1987 og 1992. Yao var kritisk til Hu Yaobangs reformpolitikk på 1980-tallet og han støttet aktivt den militære inngripen mot protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Selvhemming. Selvhemming ("self-handicapping") er en handling eller et valg som blir gjort for å prøve å forhindre seg selv i å være ansvarlig for sitt eget potensielle nederlag. Det engelske begrepet ble først innført av Edward E. Jones og Steven Berglas. Selvhemming kan bli sett på som en metode for å opprettholde sitt eget selvbilde, men kan også brukes for selvforbedring og for å styre inntrykket av andre. Man forsterker eller bevarer selvbildet ved å tilskrive årsaker til fiasko eller nederlag til det som passer. Man skiller gjerne selvhemming i atferdsselvhemming og påstått selvhemming. I praksis. Den første metoden for selvhemming er å gjøre en oppgave vanskeligere for seg selv å gjennomføre, i frykt for å ikke klare den. Hvis man klarer en oppgave, var det "på tross av" den vanskelige situasjonen man selv har skapt, og i motsatt tilfelle var det nettopp den vanskelige situasjonen som var årsaken. Dette er "atferdsselvhemming", der man selv skaper hindringer for sin egen innsats. Eksempler på dette er inntak av alkohol, det å sette uoppnåelige mål for seg selv, og det å unngå å øve til en oppgave. Den andre metoden for selvhemming er å finne unnskyldninger for sine potensielle nederlag, slik at man da kan peke på disse unnskyldningene for årsaker til dette. Dette er kjent som "påstått selvhemming", der vedkommende kun uttrykker at det finnes en hindring for egen innsats. Eksempler på dette er at man forklarer at man er veldig engstelig, eller at man opplever diverse fysiske og psykologiske symptomer. Chen Muhua. Chen Muhua (kinesisk: 陈慕华, pinyin: "Chén Mùhuá", født i 1921 i Qingtian i provinsen Zhejiang i Kina, død 12. mai 2011 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk offisert og politiker. Hun var en av de fremste veteranene på høyt politisk nivå med fartstid i Partiet fra før Folkerepublikken Kinas etablering i 1949. Fra 1938 til 1945 var hun student ved "Den anti-japanske militære og politiske høyskole", og ble etter eksamen stabsoffiser ved en garnison i Yan'an og senere i militærområdet Rehe. Senere ble hun tilknyttet jernbanene og steg i gradene i forskjellige kommisjoner og regjeringsorganer. Hun har vært kinesisk visepresident, første direktør for Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging, minister for utenriksøkonomi og -handel, president for Den kinesiske folkebank og president for Den all-kinesiske kvinneføderasjon. Bergisch-Märkische Eisenbahn-Gesellschaft. Bergisch-Märkische Eisenbahn-Gesellschaft var et tysk jernbaneselskap som ble etablert i 1843. Sammen med Köln-Mindener Eisenbahn-Gesellschaft og Rheinischen Eisenbahn-Gesellschaft utgjorde det et av de store private jernbaneselskaper som på midten av 1800-tallet bygde de første jernbanene i Rhinland, Ruhrområdet og store deler av Westfalen. Lysakermoa naturreservat. Lysakermoa naturreservat dekker 160 ha, og ligger helt sørvest i Eidsberg kommune, like sør for Eidsberg kirke, fra Buskelsrud i nord til like nord for Skjørshammer brygge, og ut mot vest til kommunedelet mot Skiptvet midt i Glomma. Glomma flyter her ganske sakte, det har lagt seg opp store leirbanker som i dag gir et gruntvannsområde. Dette er gode beiteområder for ande- og vadefugler på grunnene. Vanligvis fryser ikke elva til her, noe som gjør området meget viktig som overvintring for flere fuglearter. Pr. 1986 var det registrert 69 fuglearter innenfor området, derav 16 andefugler og 25 vadefugler. På land domineres området av ravinelandskap med mye oreskog. En del er lagt ut til beitemark. Det er satt opp tårn for fugleobservasjon ved Lysaker. Köln-Mindener Eisenbahn-Gesellschaft. Köln-Mindener Eisenbahn-Gesellschaft var et tysk jernbaneselskap som ble etablert i 1843. Sammen med Bergisch-Märkische Eisenbahn-Gesellschaft og Rheinischen Eisenbahn-Gesellschaft utgjorde det et av de store private jernbaneselskaper som på midten av 1800-tallet bygde de første jernbanene i Rhinland, Ruhrområdet og store deler av Westfalen. Hasper Hütte. Minneplate over industrihistorien i Haspe Hasper Hütte var et valseverk og puddelverk som ble grunnlagt i 1847 i kommunen Haspe i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. Produksjonsbedriften beskjeftiget på sitt høydepunkt omkring 7 000 mennesker. Den ble innstilt mellom 1972 og 1982. De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum er blant de eldste museene i landet og er beliggende i Kaupanger i Sogn og Fjordane. Hesperos. I gresk mytologi er Hesperos (gresk "Hesperos") kveldsstjernen, planeten Venus om kvelden. Han er sønn av daggry-gudinnen Eos (romersk Aurora) og er bror av Eosphorus (også kalt Phosphorus, og Lucifer), morgenstjernen. Hesperus' romerske ekvivalent er Vesper (jfr. «kveld», «kveldsmat», «aftenstjerne», «vest»). Hesperus' far var Cephalus, en dødelig, mens Eosphoros' var stjernenguden Astraios. Kristin Sjøvold. Kristin Sjøvold (født 14. januar 1992) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller for toppserieklubben Trondheims-Ørn. Hun har spilt på Ørn siden sommeren 2008, da hun debuterte på juniorlaget. Sjøvold har spilt kamper for aldersbestemt landslag. Hodetørkle. Hodetørkle er en samlebetegnelse for alle typer hodeplagg som består av et tøystykke som blir lagt over, drapert omkring, knytt, bundet eller festet til hodet på annet vis. Tøystykket har vanligvis ikke i seg selv form etter hodet, men er oftest firkantet, avlangt eller trekantet. Hodetørkler brukes for å beskytte seg mot sol, vind, nedbør, smuss og annet, for å skjule eller holde håret på plass eller som pynt. De benyttes også som sosial markør og hodedekke, først og fremst blant kvinner, der bruken er bestemt av kulturelle tradisjoner og religiøse påbud. Over store deler av verden, særlig i Asia, finnes det praktiske sjal, tørkler og kleder som brukes på flere måter, også som hodetørkler. Svartvannet naturreservat. Svartvannet naturreservat er et skogområde i Marker kommune som ble vernet i 2005. Området ble fredet som et ledd i arbeidet med frivillig vern av skog. Løkken Idrettsforening. Løkken Idrettsforening (stiftet 21. november 1896 som "Meldalskogen Skilag") er et idrettslag fra Løkken Verk i Meldal, som driver med fotball, skiidrett og skøyter. Historikk. Klubben ble stiftet 21. november 1896 som "Meldalskogen Skilag", av storbonden Erik Steien etter at han hadde vært i kontakt med Oberst Henrik Angell, som på 1800-tallet reiste rundt i bygdene og oppmuntret til organisering av idretten. Klubben skiftet navn til "Løkken Idrætslag" den 30. mars 1898, etter forslag fra Andreas Olsen Grinvold. Navnet ble igjen endret til dagens, "Løkken Idrettsforening", den 26. juli 1947, etter at klubben slo seg sammen med "Idrettsforeningen Thor" (stiftet i 1918) og "Løkken Arbeideridrettslag" (1924–1926). "Idrettsforeningen Thor" var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), men sluttet seg senere til Kampforbundet for Rød Sportsenhet. Da de gjorde det, ble en ny AIF-klubb; "Sportsklubben Fjell", stiftet 25. mars 1930. Dette var den tredje klubben som var med i 1947-sammenslåingen. Løkken ble stiftet som en skiklubb, men drev også med sykling og hurtigløp på skøyter. Thor konsentrerte seg om fotball og skiidrett, men drev også med svømming, friidrett, sykling og skytesport. Fjell hadde fokus på skiidrett og fotball, men drev også med svømming, bandy, boksing og kappgang, og i 1945 startet de med damehåndball. Fjell og Thor spilte mot hverandre i en kvinnefotballkamp i 1939, kanskje den første av sitt slag i Norge. I tillegg til disse klubbene, ble det spilt sjakk i "Løkken Sjakklubb". Fotball. A-laget i fotball for herrer spilte i daværende 3. divisjon mellom 1964 og 1967, samt i sesongene 1973 og 1974. I nyere tid har klubben spilt i 3. divisjon fra 1997 til 2002. Skiidrett. Rudolf Kojan deltok i Ski-VM 1938, mens John Sagvold deltok i Ski-VM 1939, og under Ski-VM 1950 i Lake Placid, hadde fire deltakere i hopprennet, fra tre forskjellige land, bakgrunn fra Løkken. Vidar Lindboe-Hansen (Norge, 10. plass) var fra Kongsberg, men flyttet til Løkken Verk i 1949. Evert Karlsson (11. plass) og Kåre Karlsson (21. plass) (begge Sverige) var oppvokst ved Løkken Verk og flyttet til farens hjemland Sverige under 2. verdenskrig. Art Tokle (USA, 14. plass) var også oppvokst ved Løkken Verk, og utvandret til USA etter krigen. Anlegg. Klubben hadde gode hoppbakker og fine løyper til langrenn. Den 4. juli 1954 åpnet Løkken en god bane til fotball og friidrett. I 1997 ble banen fjernet til fordel for en kunstgressbane som ble betalt av Orkla. Klubbens skøytearena kalles Granatjønna. Fosforos. Fosforos (gresk "Phōsphoros"), et navn som betyr «bringeren av lys», er morgenstjernen, planeten Venus om morgenen. Φαοσφόρος (Faosforos) og Φαεσφόρος (Faesforos) er former av det samme navnet i noen greske dialekter. Et annet gresk navn for morgenstjernen er Ἑωσφόρος (Heōsforos), som betyr «bringeren av daggry». Denis Kuzin. Denis Valerevitsj Kuzin ("Денис Валeрйевич Кужин", født 4. desember 1988 i Kustanaj, Kasakhiske SSR i Sovjetunionen), er en kasakhstansk skøyteløper som representerte Kasakhstan under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 3 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i to enkeltdistanse-VM ved tre konkurranser. Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for herrer deltatt i 3 Asiamesterskap ved 8 konkurranser. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved 2 konkurranser. Immanuel Velikovskij. Immanuel Velikovskij (, født i Vitebsk, død 17. november 1979 i Princeton, New Jersey) var en russisk-født amerikansk forfatter, best kjent for en rekke kontroversielle bøker som retolker hendelser i gammel historie, spesielt bestselgeren "Worlds in Collision" utgitt i 1950. Han spilte også en rolle i dannelsen av Det hebraiske universitetet i Jerusalem i Israel og var en respektert psykiater og psykoanalytiker. Zond 1. Zond 1 var en del av det sovjetiske Zond-programmet. Den var den andre sovjetiske forskningssonden som vellykket nådde Venus, selv om kommunikasjonen hadde sviktet innen den tid. Den hadde et 90 cm sfærisk landingskapsel som inneholdt eksperimenter for kjemisk analyse av atmosfæren, målinger av gammastråling av overflatesteiner, et fotometer, temperatur- og trykkmålere og bevegelse/stein-sensor i tilfelle den landet i vann. Venera 2. Venera 2 () (produsentenes betegnelse: 3MV-4) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus. Sonden ble skutt opp 12. november 1965 kl. 05:02:00 UTC Venera 2 ble sendt mot Venus fra en "Tyazheliy Sputnik" (65-091B) og hadde med seg et TV-system og vitenskapelige instrumenter. 27. februar 1966 passerte sonden Venus i en avstand av  km og gikk inn i en heliosentrisk bane. Sondens system hadde sluttet å fungere før planeten ble nådd, og den returnerte ingen data. Kosmos 482. Kosmos 482 () var en sovjetisk romsonde, skutt opp 31. mars 1972 kl. 04:02:33 UTC, med mål om å nå Venus. Romsonden lyktes ikke i å unnslippe en den lave jordbanen. Fra 1962 ble navnet Kosmos gitt til sovjetiske romsonder som forble i bane rundt jorden, uavhengig om det var deres endelige destinasjon eller ikke. Kosmos 21. Kosmos 21 () var en sovjetisk romsonde med ukjent oppdrag. Dette oppdraget har tentativt blitt identifisert av NASA som en teknologitest av romsonder i Venera-programmet. Det kan ha vært et forsøk på en forbiflyvning av Venus, sannsynligvis lik den senere Kosmos 27, eller det kan ha vært planen fra begynnelsen at den skulle forbli i en geosentrisk bane. Romfartøyet forlot uansett aldri banen rundt jorden etter innsetting av fra en SL-6/A-2-e bærerakett. Fra 1962 ble navnet Kosmos gitt til sovjetiske romsonder som forble i bane rundt jorden, uavhengig om det var deres endelige destinasjon eller ikke. Wendener Hütte. Utstillings- og inngangsbygningen «den gamle fabrikken» Wendener Hütte er et gammelt jernverk og en hammermølle i kommunen Wenden i Sauerland, som idag fungerer som et museum og et bygningsminne over den tidlige industrialiseringen i Tyskland. Det er det eldste masovnanlegget i Tyskland. Færøyske frimerker 1993. Færøyske frimerker 1993. Det ble utgitt i alt tretten frimerker av Postverk Føroya i 1993. Det var nittende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1993 var det fem utgivelser, 8. februar en serie på tre merker i forbindnelse med Norðurlandahúsið 10-års jubileum, 5. april to Europa/CEPT-merker med tema moderne kunst og samme dag to Nordenfrimerker med turistmotiv, 7. juni to merker med Færøyske hester og 4. oktober fire merker med motiv av sommerfugler. Færøyske hester. Design Sverre Morken Færøyske sommerfugler. Design Bárður Jákupsson. St. Paul kirke (Bergen). St. Pauls kirke er en kirke i Bergen i Norge. Kirken ble innviet i 1876 og tilhører den katolske St. Paul menighet. Historie. Den første katolske messe i Bergen etter reformasjonen ble holdt i 1857, og i 1864 kjøpte den da unge menigheten tomten dagens kirke ligger på for å bygge kirke der. Grunnsteinen ble lagt ned året etter av pater Daniel Stub. Pengemangel gjorde at byggingen av kirken skulle ta hele elleve år. Prosessen ble hele tiden ledet av pater Stub, som da byggingen startet var sogneprest i Christiania. Først ble byggingen stanset i nesten sju år. I 1872 var ikke lenger Stuv sogneprest i Christiania og dro på reise for å samle inn penger til byggingen av kirken. Dette gir resultater og man kan etterhvert starte prosessen igjen, men da bygget har kommet til takhøyde er man enda en gang tom for penger. Stub fortsetter pengeinnsamlingen og gjorde flere reiser på det europeiske fastlandet for å reise penger til byggingen. Stub samlet inn penger fra givere i Tyskland, Italia, Sveits, Frankrike, Belgia og Holland. Også paven gav en betydelig sum og den katolske dronning Josefine gav også en stor sum til prestegården som ble bygget i sammenheng med kirken. Kirken ble innviet 30. juni 1876. Bygget var tegnet av den italienske greven Mella fra Vercelli og byggingen ble ledet av F. Fromholz som var fra en tysk del av Polen, men bosatt i Bergen. Kirken var i hovedsak oppført av materialer fra Norge. Fundamentene var hugget ut av naturstein fra fjellene rundt Bergen, og gulvet var flislagt med norske fliser. Søylene var laget i Danmark. Høyalteret og to sidealter var laget av norsk marmor. De to sidealterne hadde statuer av henhodlsvis Maria og Josef. I tillegg var det statuer av alle de tolv apostlene i kirkeskipet. Statuene og krusifikset som var over høyalteret var laget i Frankrike. Orgelet var laget av den norske orgelmakeren A. Erichsen i Christiania og var gitt i gave av dronning Josefine. Fra 1970-tallet kom det stadig flere katolikker til Bergen og menigheten opplevde økt tilslutning. På 2000-tallet kom det særlig mange polakker til landet, noe som gjorde at kirken ble for liten for menighetens behov. Arbeidstidsanvisning. Arbeidstidsanvisning (ATA) er navnet på et foreslått distribusjonsmiddel som er ment å erstatte penger i enkelte alternative økonomiske systemer, ofte sosialistiske. Generelt. Ulikt penger kan ikke ATA'er sirkulere og overføres mellom mennesker. De kan heller ikke brukes til å kjøpe produksjonsmidler (som arbeidskraft, teknologi, fabrikker osv.), og er dermed umulig å overføre til kapital. Så snart en mengde ATA byttes inn mot konsumvarer ødelegges de eller de må bli inntjent på nytt gjennom arbeid. Litt som at en teaterbillett er ubrukelig og meningsløs etter at forestillingen har startet. Dette gjør at pengemessig tyveri blir umulig. ATA er av mange foreslått som en erstatning for tradisjonelle penger, men samtidig uten å fjerne et belønningssystem for gjennomført arbeid. Mange ser også på dette som en måte å hindre at man "skaper penger ut av penger", som i en kapitalistisk markedsøkonomi. Arbeidstidsanvisninger ble først foreslått i 1820 av Robert Owen. De ble senere også brukt av Karl Marx i 1875. I Marx' forslag skulle tidlige sosialistiske samfunn belønne innbyggerne sine etter hvor mye arbeid de bidro til samfunnet. ATA i parecon. Forfatter og aktivist Michael Albert og økonomen Robin Hahnel har foreslått et lignende system for deres deltagerøkonomi ("parecon"). En forskjell er at ATA i parecon er "prissatt" både ut ifra arbeidets lengde og den innsatsen og offeret som arbeidet fordrer. En del har også foreslått at farligheten, forurensningen og kvaliteten ved arbeidet skal være med på å bestemme ATA-summen. Parecon foreslår at ATA'ene er "digitale", i takt med teknologiutviklingen, og at de anvendes gjennom kort som ligner på dagens kredittkort. ATA i AKØ. Arbeidstidsanvisninger er også en sentral del av det økonomiske systemet utarbeidet av sosialantropologen, økonomen og filosofen Stein Erik Johansen, AKØ-økonomien ("arbeidstidskalkulert økonomi"). ATA er i følge Johansen "... navnet på distribusjonsmidlet i et økonomisk system som driver en overordnet husholdning - altså økonomisering - med arbeidstiden. Et slikt økonomisk system kalles for arbeidstidskalkulert og står i motsetning til et kapitalistisk system, som ikke beregner arbeidstidsstrømmer gjennom produksjonskjedene på noe overordnet samfunnsmessig nivå. Derfor er det heller ikke i stand til å foreta teknologivalg som systematisk minimerer utlegget av arbeidstid for å produsere en viss mengde konsumgoder, eller for å få mest mulig konsumgoder ut av et gitt volum arbeidstid." George Moore. George Bissland Moore (født 6. oktober 1918 i St. Louis i Missouri), amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Moore vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass bak William Grut Sverige. Franjo Wölfl. Franjo Wölfl (født 18. mai 1918 i Zagreb, død 8. juli 1987 i Zagreb) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wölfl vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Wölfl spilte tolv landskamper og scoret seks mål for Jugoslavia i perioden 1938–51 og han spilte 18 landskamper og scoret tretten mål for Kroatia i perioden 1940–44. Haspe. Kommunevåpenet til den tidligere kommunen Haspe Haspe er en bydel i den kretsfrie byen Hagen i den østlige delen av Ruhrområdet i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Elven Ennepe flyter gjennom bydelen. Byen har et areal på 22,2 km² og et folketall på 30 001 innbyggere (31. desember 1998). Zvonimir Cimermančić. Zvonimir Cimermančić (født 26. august 1917, død 14. mai 1979) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Cimermančić vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Cimermančić spilte ni landskamper og scoret tre mål for Jugoslavia i perioden 1940–48 og han spilte 17 landskamper og scoret åtte mål for Kroatia i perioden 1940–44. Wang Wei (dikter 1597–1647). Wang Wei (kinesisk 王微, født 1597 i Guangling i provinsen Jiangsu i Kina, død 1647) var en kinesisk dikterinne. Hun ble foreldreløs i en alder av syv år, og ble etterhvert en prostituert i Yangzhou. Senere i livet ble hun to ganger gift og enke, og så ble hun prestinne og fikk tilnavnet "taoistmesteren i stråkappen". Deretter reiste hun rundt i det sentrale Kina i båt, og skrev dikt som beskrev naturens skjønnhet. Senere reiste hun av økonomiske grunner til Japan og endte opp i et bordell der. Guangling (Yangzhou). Guangling (kinesisk: 广陵区; pinyin: "Guǎnglíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er sentrum og sete for byprefekturet. Guangling har et areal på 69 km² og teller ca. 310.000 innbyggere (2004). Det meste av gamlebyen av Yangzhou ligger i dette bydistriktet. Eksterne lenker. Guangling Prvoslav Mihajlović. Prvoslav Mihajlović (født 13. april 1921, død 28. juni 1978) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Mihajlović vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Mihajlović deltok også under fotball-VM 1950 i Brasil. Han spilte tretten landskamper og scoret seks mål for Jugoslavia i perioden 1946–50. Weiyang (Yangzhou). Weiyang (kinesisk: 维扬区; pinyin: "Wéiyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Distriktet har et areal på 87 km² og teller ca. 280.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Weiyang Miodrag Jovanović. Miodrag Jovanović (født 17. januar 1922 i Beograd, død 14. desember 2009) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Jovanović vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Jovanović deltok også under fotball-VM 1950 i Brasil. Han spilte tjuefem landskamper men scoret inget mål for Jugoslavia i perioden 1947–50. Karun Chandhok. Karun Chandhok (tamilsk: கருண் சந்தோக், født 19. januar 1984 i Madras, India) er en indisk racerfører. Han debuterte i Formel 1 for Hispania Racing i, og er i test- og reservefører for Lotus. Han kjørte tidligere tre sesonger i GP2, hvor han vant to løp. Chandhok vant Formel 2000 Asia-mesterskapet i 2001 og han ble også mester i den første sesongen av Formula Asia V6 by Renault i 2006. Tidlig karriere. I 2000 vant Chandhok Formel Maruti-mesterskapet med seier i syv av ti løp og pole position og raskeste runde i alle ti løpene. I 2001 ble han mester i Formel 2000 Asia for Team India Racing, som den yngste vinneren av mesterskapet noensinne. Chandhok testet i 2001 med mesterlaget Carlin Motorsport i britisk Formel 3. Han kjørte i 2002 for laget T-Sport i mesterskapets National class, den nest høyeste klassen, og kom på sjetteplass i sammendraget. Han ble hos T-Sport i National Class også for 2003, og avsluttet sesongen på tredjeplass i mesterskapet. I 2004 gikk Chandhok opp til hovedserien i britisk Formel 3 med T-Sport, og kom på 14. plass i mesterskapet. Samme år kjørte han også de siste to rundene av World Series by Nissan for RC Motorsport, sammen med landsmannen Narain Karthikeyan. Han fikk en fjerdeplass i det siste løpet på Jerez som beste resultat. I 2005 kjørte Chandhok første del av sesongen i det nye Formel Renault 3,5-mesterskapet med RC Motorsport. Han var den første føreren til å representere India i A1 Grand Prix ved starten av 2005/06-sesongen, før han overlot rattet til Armaan Ebrahim for resten av sesongen. I 2006 ble han mester i det aller første Formula Asia V6 by Renault-mesterskapet, hvor han tok syv løpsseiere og ni pole positions på 12 løp. GP2. Chandhok flyttet over til GP2-mesterskapet i 2007, hvor han kjørte for Durango. Chandhoks første seier i GP2 kom i sprintløpet på Spa-Francorchamps-banen i Belgia. Chandhok ledet også sprintløpet i Tyrkia etter å ha startet fra pole, men ble påkjørt av Kazuki Nakajima i DAMS, som lå på andre plass. Kollisjonen medførte at Chandhok måtte bryte løpet, mens Nakajima fikk en drive-through-straff. Chandok fikk i november 2007 sin til da største karrieresjanse da Formel 1-teamet Red Bull Racing innkalte han til å teste for dem over to dager, den 13. – 14. november ved Circuit de Catalunya i Barcelona. Chandhok ble værende i GP2 også i 2008, men flyttet over til iSport International, hvor han fikk Bruno Senna som partner. Han vant et løp avsluttet på tiendeplass i førermesterskapet. Han kjørte også for iSport i GP2 Asia-sesongen 2008. Etter å ha vunnet et løp og kommet på tiendeplass i sammendraget ble Chandhok tildelt mesterskapets «Best Driving Style»-pris ved slutten av sesongen. I november 2008 ble Chandhok den første indiske føreren som ble invitert til å bli medlem av British Racing Drivers' Club. Indias medlemskap i Commonwealth berettiger han til å kunne bli medlem. For GP2-sesongen 2009 signerte Chandhok til å kjøre for Ocean Racing Technology. Chandhok skaffet seg i alt ti poeng i mesterskapet, med en tredjeplass på Silverstone som beste resultat. Han og lagkameraten Álvaro Parente hadde en vanskelig sesong, med seksten brutte løp til sammen på de to. Selv om avtalen med ORT var for det europeiske mesterskapet så kjørte Chandhok også den siste runden i GP2 Asia-mesterskapet i Bahrain, som erstatning for Yelmer Buurman. Force India-rykter. Chandhok har ofte blitt linket til Force India, som ble opprettet i. Force India er et indisk-registrert team og eies av en venn av familien, Vijay Mallya. Etter at dets førstefører Giancarlo Fisichella gikk fra Force India til Ferrari i løpet av Formel 1-sesongen 2009 ble Chandhok en kort tid linket til setet, endog med støtte fra hans langtidige supporter Bernie Ecclestone. I stedet fikk Force Indias testfører, Vitantonio Liuzzi, en forfremmelse til ordinært racingsete. Chandhok uttalte til Autosport den 11. juni 2010 at han har en overgang til Force India som mål for. Chandhok mener at de kommersielle fordelene for teamet med å ha en indisk fører gjør han til et opplagt valg. Hispania Racing (2010). Chandhok begynte -sesongen som fører for Hispania Racing sammen med sin tidligere GP2-lagkamerat Bruno Senna, og ble dermed den andre indiske føreren i Formel 1, etter Narain Karthikeyan i. På Chandhoks første løp, Bahrains Grand Prix 2010, fikk han ikke kjørt en eneste runde i noen av de tre fritreningsøktene, ettersom bilen han fremdeles ikke var ferdig montert og deretter fikk et hydraulikkproblem. Det var først til kvalifiseringen at han fikk kjøre sin F110 for første gang. Han kvalifiserte til sisteplass på griden, 1,7 sekunder bak Senna, som hadde fått kjørt noen runder under fritreningen tidligere, og krasjet ut av løpet etter bare en runde på grunn av en stor hump i asfalten som sendte han rett i muren. Chandhok registrerte teamets første klassifiserte avslutning da han kom på fjortende plass i Australia. I Malaysia kom han på 15. og i Kina på 17. plass. Chandhok måtte bryte de tre neste løpene, med svikt i hjulopphenget i Spania, en krasj med Jarno Trulli i Monaco og flere tekniske problemer i Tyrkia. Han fullførte som nummer 18 i Canada og Valencia, og nummer 19 på Silverstone. Fra og med Tyskland ble han droppet til fordel for Sakon Yamamoto, og for alle de påfølgende løpene var han medkommentator på BBC Radio 5 Lives dekning av Formel 1. Team Lotus (2011). Den 22. mars 2011 ble Chandhok bekreftet som reservefører for Team Lotus for -sesongen. Han kjørte bilen under fritreningen for Australia, og krasjet ut på installasjonsrunden. Han gjentok sin medkommentatorrolle for BBC Radio 5 Live under Spanias Grand Prix. Etter å ha kjørt i ytterligere tre fritrenings-sesjoner erstattet han Jarno Trulli under Tysklands Grand Prix. Han avsluttet på 20. og siste plass, to runder bak lagkameraten Heikki Kovalainen og en runde bak 19. plasserte Daniel Ricciardo. Hailing. Hailing (kinesisk: 海陵区; pinyin: "Hǎilíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 210 km² og teller ca. 430 000 innbyggere (2004). Det er regjeringssete for Taizhou. Eksterne lenker. Hailing Caño Cristales. Caño Cristales, i et parti hvor de spesielle fargene ikke synes Røde alger i Caño Cristales Caño Cristales er ei elv i Serranía de la Macarena i departementet Meta i Colombia. Den kalles ofte «Den femfarga elva», «Den flytende regnbua» og «Verdens vakreste elv» på grunn av at det på bunnen vokser spesielle alger som gir den ei rekke ulike farger. Elva er rundt 100 km lang og munner ut i Guayaberoelva. Gaogang. Gaogang (kinesisk: 高港区; pinyin: "Gāogǎng Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Taizhou. Det har et areal på 224 km² og teller ca. 190.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Gaogang Jingkou. Jingkou (kinesisk: 京口区; pinyin: "Jīngkǒu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Jingkou har et areal på 316 km² og teller ca. 347.700 innbyggere (2004). Jingkou har sitt navn etter munningen av Den store kanal ut i Yangtzefloden. Eksterne lenker. Jingkou Runzhou. Runzhou (kinesisk: 润州区; pinyin: "Rùnzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Runzhou har et areal på 132,68 km² og teller 237.100 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Runzhou Oriol Romeu. Oriol Romeu Vidal (født 24. september 1991 i Ulldecona i Tarragona i Catalonia), kjent som Oriol eller Romeu, er en spansk fotballspiller som spiller for Chelsea i Premier League. Han spiller som oftest defensiv midtbanespiller, men han er en svært allsidig spiller og kan også spille på midtbanen og som forsvarsspiller. FC Barcelona. Romeu ankom Barcelonas ungdomsakademi i 2004, fra den katalanske naboen RCD Espanyol og jobbet seg oppover igjennom akademiet, før han slo igjenom på reservelaget. Barcelona's manager, Josep Guardiola ga Romeu sin debut for a-laget i en treningskamp mot Kazma Sporting Club, og tok ham senere med i troppen for VM i fotball for klubblag, som tok plass i Abu Dhabi. Chelsea FC. Den 22. juli 2011 ble det rapportert at Romeu var klar for Chelsea. Den påfølgende dagen ble han enig om overgangen. Han måtte imidlertid vente på å ta den medisinske testen og diskutere personlige betingelser, fordi han spilte U20 VM for Spania. Den 4. august annonserte Chelsea på sin offisielle hjemmeside at de hadde signert Romeu på en 4-årskontrakt. Den 12. august ble Romeu tildelt draktnummer 6 for 2011/2012-sesongen. Ryan Bertrand. Ryan Dominic Bertrand (født 5. august 1989 i Southwark i London) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Chelsea. Bertrand har også vært på utlån til klubbene Bournemouth, Oldham Athletic, Norwich City, Reading og Nottingham Forest. Jekaterina Ajdova. Jekaterina Valerevna Ajdova ("Екатерина Валерьевна Айдова", født 30. juli 1991 i Karaganda, Kasakhiske SSR i Sovjetunionen), er en kasakhstansk skøyteløper som representerte Kasakhstan under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 3 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i to sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i to enkeltdistanse-VM ved 4 konkurranser. Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for damer deltatt i to Asiamesterskap ved 4 konkurranser. Junior-VM på skøyter deltatt i 4 VM ved 10 konkurranser. Diastem. Diastem, diastema (av gresk "διάστημα", "diástēma", det vil si «mellomrom»), eller Margo interalveolaris (fra latin "margo", «kant», "inter", «mellom», og "alveolus", «dalsenkning») er stort mellomrom mellom to tenner, særlig mellom hjørnetennene og forjekslene eller mellom fortennene i overkjeven. Mellomrommet mellom de to fortennene kalles medialt diastem ("diastema mediale"). Diastem forekommer hos nesten alle pattedyr og er en normal variant av tannstillingen hos mennesker. Betegnelsen diastem brukes også som faguttrykk for andre typer mellomrom og annet, for eksempel i geologien om strukturer i sedimentære bergarter og i biologien om en type protoplasma i en celle. Diastema er dessuten en slekt i fagerblomstfamilien. Mellomrom mellom tenner. Mellomrom mellom fortennene er arvelig. Det kan også dannes fordi leppebåndet går så langt ned at det trenger tennene fra hverandre. Mange tannleger synes mellomrom mellom tenner er sjarmerende fordi det gir særpreg til et smil og samtidig gjør det lettere å holde tennene reine. Hvis man likevel ønsker å fjerne mellomrommet, kan tennene hos både barn og voksne flyttes sammen gjennom tannregulering utført av en kjeveortoped. Diastem i kulturhistorien. I Geoffrey Chaucers "Enken fra Baths prolog og fortelling" ("The Wife of Bath's Tale"), som er en av fortellingene i hans "Canterbury-fortellinger" fra 1300-tallet, berettes det om en kvinne med store mellomrom mellom tennene som tegn på vellystighet. Denne overtroen har delvis holdt seg siden. I vestre deler av Nigeria blir diastem regnet som et skjønnhetstrekk, og enkelte har hatt kosmetisk tannlegebehandling for å få slike tenner. I Frankrike kan diastem kalles "dents du bonheur", det vil si «lykketenner». I følge en type kinesisk spådomskunst skal diastem tyde på dårlig økonomistyring, og enkelte har lukket mellomrommet for å hindre at «pengene renner ut». Kjente personer med diastem. Kjente personer med gliper mellom tennene er blant andre nordmennene Kurt Nilsen, Morten Harket og Cato Zahl Pedersen, svenskene Thore Skogman, Povel Ramel og Marie Fredriksson, den britiske prins Harry, den tidligere amerikanske utenriksministeren Condoleeza Rice, den tidligere belgiske statsministeren Guy Verhofstadt, fotballspilleren Ronaldo, musikerne og sangerne Yannick Noah, Victoria de los Ángeles, Kelly Jones, Michael Balzary, Pharoahe Monch, Rob de Nijs, Madonna og Elton John, skuespillerne Maya Angelou, Béatrice Dalle, Zac Efron, Laurence Fishburne, Jorja Fox, Jennifer Hudson, John Inman, Robert Morsen, Anna Paquin, Vanessa Paradis, Bill Paxton, Paul Scheer og Terry-Thomas, programlederen David Letterman, og modellene Georgia May Jagger, Lara Stone, Jessica Hart og Lindsey Wixson. Også ismannen Ötzi har en ca. 4 mm bred åpning mellom fortennene i overkjeven. Vicky Hurst. Vicky Hurst (født 19. juni 1990) er en amerikansk profesjonell golfspiller på LPGA-touren. Som 15 år gammel amatør kvalifiserte Hurst seg i 2006 til den profesjonelle major-turneringen US Women's Open. Også året etter kvalifiserte hun seg til samme turnering. Hun fikk også sponsorinvitasjoner til andre turneringer på LPGA-touren. I 2007 vant hun kvalifiseringsskolen til Futures Tour, en tour ett nivå lavere enn LPGA-touren. Dette ga henne spillerett på Futures-touren i 2008, og hun debuterte som profesjonell på denne touren våren 2008. Hun spilte full sesong på Futures Tour, og vant fem turneringer. Hun satte ny inntjeningsrekord for touren med $93 107, og ble kåret til Årets nykommer og Årets spiller. Hun ble også automatisk kvalifisert til LPGA-touren 2009. Hun hadde ingen seire i 2009, 2010 eller 2011. Likevel ble hun uttatt til å spille Solheim Cup 2011, som ett av lagkapteinens to valg, eller "wild cards". Ryann O'Toole. Ryann Ashley O'Toole (født 11. februar 1987) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Hun spiller på LPGA-touren og Futures Tour. Etter å ha spilt universitetsgolf for UCLA i fire år, ble O'Toole profesjonell i 2009, da hun debuterte på Futures Tour. Hun har tre seire som profesjonell, samtlige på Futures Tour. Hennes beste plassering i en major-turnering er en delt 9. plass i US Women's Open i 2011. USAs Solheim Cup-kaptein, Rosie Jones, tok ut O'Toole som ett av to kapteinsvalg til å representere USA i Solheim Cup 2011. Slaget om Tripoli. Slaget om Tripoli er en pågående militær konflikt mellom styrker tilknyttet Det nasjonale overgangsrådet og styrker lojale til Muammar al-Gaddafi om kontrollen over landets hovedstad under Borgerkrigen i Libya. 20. august gikk opprørsstyrkene til en ny offensiv mot Tripoli, som blant annet stengte regjeringstyrkenes tilgang på drivstoff og flyttet kampene inn i byen. Opprørerne rykket inn i byen fra vest og fra sjøen. Det ble samtidig meldt at Gaddafi hadde forlatt landet, i hvert fall forlatt Tripoli og reist mot grensen til Algerie. Samtidig ble Den grønne plassen inntatt av opprørerne rundt kl 01.20 natt til 22. august. Mer enn mennesker skal ha blitt drept i kampene og mer enn skal ha blitt skadd under kampene på 21. august, i følge Gaddafi-lojale kilder. Betydningen av datoen. 20. august ble valgt som innledende dag for slaget av Det nasjonale overgangsrådet, da dette er den 20. dagen i den hellige måneden Ramadan og er minnedagen for viktige Slaget ved Badr i 624. 19. august. Forberedelsene ute i felt skal ha blitt innledet 19. august da opprørerne i følge deres egne kilder smuglet våpen og forsyninger inn i byen ved hjelp av bukserbåter natten til 19. august.. 20. august. 20. august erobret opprørsstyrker fra Az Zawiyah vest for Tripoli en viktig strategisk bro 27 km på veien vest for hovedstaden. Dette åpnet for en større offensiv mot byen fra vest. Denne dagen angrep NATO fra luften ni luft-til-bakke missiler, en stridsvogn, to tekniske kjøretøyer, to radarer og militære kommandoinstallasjoner, tilhørende de Gaddafi-lojale styrkene. Om kvelden samme dag, ble slaget innledet med kunngjøringer fra byens moskeer, sammen med signalet for det islamske kveldsmåltidet Iftar (إفطار)under Ramadan. Opprøret innen byen skal ha startet ved Ben Nabi-moskeen i byen sentrum, da unge menn samlet seg, bønnene ble avbrutt og kvinnene sendt hjem, mens det ble ropt anti-Gaddafi-slagord ved hjelp av høyttalere slik at dette skulle bli hørt gjennom byen. Styrker lojale til Gaddafi kom til stedet og forsøkte å angripe moskeen, men ble slått tilbake av de bevæpnede personene inne denne, og Gaddafi-styrkene søkte tilflukt i en statlig TV-stasjon i nærheten. Byen innbyggere barrikaderte gatene og området ved hjelp av brennende bildekk, og sluttet seg til opprørerne. Opprøret spredte seg hurtig rundt i Tripoli, særlig i distriktene Fashloum, Souq al-Juma, Tajura og Ben Ashur, og fortsatte derfra gjennom resten av byen. Om kvelden ble det meldt om harde kamper i distriktene Suq al Jum'a og Arrada, mens lokalbefolkning som sympatiserte med opprørerne stengte hovedgaten Alsika-gaten. Samme kveld ble det meldt at opprørerne hadde inntatt Tripoli internasjonale lufthavn, og større våpendepoter inne i hovedstaden. Innbyggere i Tripoli fikk sms-meldinger fra regjeringen hvor de ble oppfordret til «å gå på byen plasser og gater og eliminere de væpnede agentene». Reportere bekreftet at det foregikk harde kamper i byen, og de meldte om eksplosjoner og vedvarende skyting. Regjeringstalsmannen Moussa Ibrahim meldte først at alt var trygt og bra innen byen, og at de regjeringsstyrkene hadde kontroll over Tripoli. Senere opplyste han at «væpnede militante» hadde «unnsluppet inn i noen nabolag», men at regjeringsstyrkene håndterte dette og at «det nå var rolig». 21. august. 21. august beveget opprørsstyrkene seg vestover fra Az Zawiyah mot Tripoli og inntok byen Jadda'im, øst for Az Zawiya, og møtte bare lett motstand fra Gaddafi-lojale styrker. deretter ble byen Al Mayah vest for Tripoli inntatt Båter fra Misratah og Zliten fraktet opprørsstyrker og våpen sjøveien til Tripoli og ankom tidlig om morgenen 21. august og disse sluttet seg til opprørsstyrker inne i byen. Denne dagen angrep NATO en bakke-til-bakke missil, to rakettutskytere, andre våpeninstallasjoner, en radar, et lager og andre militære kommando og kontrollinstallasjoner Nyhetsbyråene Al Arabiya og Al Jazeera meldte begge at kampene fortsatte utover på morgenen 21. august, hvor mange opprørssoldater skal ha blitt drept i distriktet Qadah, mens Mitiga flybase ble omringet av opprørsstyrker for å få basen til å overgi seg. Hele Tajura-distriktet ble inntatt av opprørsstyrker, mens kamper i Suk al-Juma, Araba distriktet og rundt Mitiga flybase fortsatte. Det ble også meldt om harde kamper i distriktene Qadah i det vestlige Tripoli, Zawiyat al Dahmania, Opprørerne meldte seg at operasjonen «gikk greit» og at sluttmålet var Gaddafis Bab al-Aziziya boliganlegg. Om ettermiddagen hadde opprørerne tatt full kontroll over nabolagene Tajoura, Suq al-Jumaa, Arada og al-Sabaa i Tripoli, mens det fortsatt var kamper i nabolagene Ben Ashhour, Fashlom og Zawiyat al-Dahmani i Tripoli. I tillegg hadde opprørerne kontroll over store deler av distriktene Fashloum, Zawiyat al-Dahmani og Mansoura. Samme ettermiddag meldte BBC at opprørsstyrkene fra Az Zawiyah hadde rykket inn i byen fra vest og ble jublende tatt i mot av byens befolkning. De skal ikke ha møtt motstand fra Gaddafi-lojale styrker. Sikkerhetsstyrkene rundt Gaddafi skal ha kapitulert samme kveld, og hovedkvarteret til Gaddafis sønn Khamis' brigade i Tripoli ble plyndret av opprørerne. På en pressekonferanse samme kveld uttalte regjeringens pressetalsmann Moussa Ibrahim at anslagsvis var blitt drept og blitt såret i slaget så langt, og la ansvaret for dette på NATO. Sivile igangsatte feiringer i byens gater sammen kveld, ettersom opprørsstyrkene rykket inn i byen uten å møte mye motstand. Gaddafis sønner. Gaddafis to sønner Saif al-Islam og Mohammed skal 21. august ha blitt tatt til fange eller ha overgitt seg til opprørerne, Mohammed al-Gaddafi bekreftet senere på natten at han befant seg hjemme med huset omringet av opprørere. Også sønnen Al-Saadi al-Gaddafi skal ha blitt arrestert av opprøerne. Om kvelden 22. august ble det kjent at Gaddafi-lojale styrker hadde lyktes å komme Mohammed al-Gaddafi til unnsetningen og bryte beleiringen av boligen hans. Natten til 23. august dukket videre Saif al-Islam opp på pressehotellet Rixos Hotel og påsto at han aldri hadde vært arrestert av opprørerne. Det ble i ettertid lansert en rekke teorier om årsakene til at det tidligere ble meldt at han var arrestert. 22. august. Kl 01.00 lokal tid hevdet opprørerne at de hadde kontroll over 90% av byen, inkludert Den grønne plassen, som ble omtalt som Martyrplassen. BBC og Al Jazeera bekreftet, sammen med flere andre nyhetsbyråer, at Martyrplassen var under opprørernes kontroll. Kl 1:15 lokal tid meldte Det nasjonale overgangsrådet at opprørerne hadde tatt kontroll over den internasjonale flyplassen, sør i byen. Tidlig om morgenen meldte opprørkommandanten Mahmoud Jabril at det fortsatt var lommer kontrollert av Gaddafi-lojale styrker innen Tripoli, og ba politiet var på sine poster. Samtidig meldte AFP om kamper ved Gaddafis bolig og i sør i byen. En opprørkommandant opplyste at Gaddafi-lojale styrker fortsatt kontrollerte 15-20% av byen. Først en, deretter flere stridsvogner forlot Gaddafis bolig, og begynte å beskyte områder av byen. Kraftige kamper fortsatte rundt Rixos Hotel hvor de fleste utenlandske korrespondentene bor i Tripoli, samt var etablert som et støttepunkt for regjeringsstyrkene. Imidlertid blir det meldt fra hotellet at Gaddafi-lojale personer og familier av regjeringsmedlemmer forlater hotellet, noe som blir tolket som et snarlig sammenbrudd for Gaddafi-regjeringen. De utenlandske journalistene får ikke lov til å forlate hotellet og opplever at de blir brukt som levende skjold. Samtidig fylte rekker med hundrevis av væpnede opprørere utstyrt med bærbare raketter og pickup med rakettutskytningsramper Martyrplassen. Utover dagen 22. august ble byen rammet av en rekke snikskyttere, noe som medførte at sivilbefolkningen måtte holde seg innendørs. Samtidig ble det meldt at stadig flere av disse overgir seg. BBC bekreftet at de statlige libyske TV-stasjonene gikk av luften om ettermiddagen, og at opprørerne har kontroll over bygningen som huser det statlige TV-selskapet. 23. august. Natt til 23. august ble det meldt om flere harde kamper rundt i Tripoli, og at de Gaddafi-lojale styrkene hadde fått forsterkninger. Tilsvarende ble opprørernes forsyningslinjer angrepet, og det ble antatt at det var dette Saif al-Islam henviste til da han samme natt hevdet at det var en felle å lokke opprørerne inn i byen. Men også opprørsstyrkene fikk inn nye forsterkninger samtidige, da flere soldater og våpen be sendt sjøveien fra Misratah til Tripoli og opprørerne lyktes å stanse en forsyningskolonne som skal ha inneholdt på tre busser og flere biler med soldater og leiesoldater på vei fra Gaddafis hjemby Sirte på vei til Tripoli, og drepte flere Gaddafi-lojale soldater Samme dag trakk opprørerne seg ut av visse områder av byen for å unngå å bli utsatt for bakholdsangrep fra de mer lokalkjente Gaddafi-lojale styrkene. På formiddagen ble det meldt om harde kamper nær det tungt befestede boligkomplekset til Gaddafi i Bab al-Aziziya, som også er et av hans viktigste støttepunkter i byen. Opprørerne nærmet seg anleggets porter og presset tilbake Gaddafi-lojale styrker i gatene omkring anlegget. Opprørerne skal ha inntatt flere høyhus i nærheten og skal stå bare 500 meter fra anlegget, som er omgitt av snikskyttere og rakettramper. I følge Al-Jazeera skal opprørerne kl 15.15 ha erobret en av anleggets inngangsporter. På grunn av situasjonen i byen har ikke NATO foretatt nye bombeaksjoner mot mål i byen, bare flydd rekognosering, men det ble vurdert om Gaddafis anlegg skulle bombes, noe som er svært vanskelig siden det ligger i et tett bebygget boligområde. Bombingen ble iverksatt om ettermiddagen. Om ettermiddagen ble det publisert bilder av opprørssoldater som skal være inne på Gaddafis base. Utover kvelden ble palass- og baseanlegget plyndret av sivilbefolkningen, som forsynte seg med både våpen og personlige eiendeler som har tilhørt Gaddafi Utover kvelden ble det meldt om spredte kamper rundt i byen, men med lavere intensitet enn tidigere. Særlig var det kamper rundt byens inteernasjonale lufthavn, hvor de Gaddafi-lojale styrkene kontrollerer områder øst for denne. 24. august. Etter erobringen av Gaddafis bunker, erklærte opprørerne natt til 24. august seier, men lederen av Det nasjonale overgangsrådet, Mustafa Abd al-Jalil presiserte at dette var for tidlig, og kunne ikke erklæres før Gaddafi og hans sønner er arrestert. Imidlertid kunngjorde overgangsrådet at de flytter sitt hovedkvarter fra Benghazi til Tripoli innen to dager. Gaddafi selv hevdet i en radiotale som ble sendt samme natt fra en lokal radiostasjon at tilbaketrekningen fra bunkeren var taktisk siden NATO hadde ødelagt den gjennom bombeangrep. Han lovet å kjempe videre. Det var på denne tiden ukjent hvor han befant seg. Denne dagen var de fleste kamphandlingene over, men det var fortsatt noen granatnedslag og fare for snikskyttere. Samtidig ble 30 utenlandske journalister holdt som gisler på Rixos hotel av Gaddafi-lojale soldater. Utpå kvelden blusset det opp harde kamper rundt den internasjonale lufthavnen og det ble spekulert på at dette kunne skyldes et fluktforsøk fra Gaddafis side. I tillegg flyttet kampene seg denne dagen til områder utenfor byen. Markedsforbundet. Markedsforbundet (tidligere "Norges Markedsføringsforbund") er en frittstående, ideell organisasjon som skal arbeide for å øke bruken av og forståelsen for profesjonell markedsføring i Norge. Forbundet er paraplyorganisasjon for ti lokalforeninger i Norge, som til sammen består av ca. 2 000 bedrifts- eller personlige medlemmer. Foreningen utgjør samlet landets største nettverk innen markedskommunikasjon. Île des Pétrels. Île des Pétrels («Petrelløya») er den største øya i Archipel de Pointe Geologie i Frankrikes kravområde i Antarktis, Terre Adélie. Øya ligger vest for Astrolabebreen og fem kilometer utenfor det antarktiske fastlandet. Den er om lag én kilometer lang og 45 meter høy. Området ble oppdaget i 1840 av den franske polarutforskeren Jules Dumont d'Urville. Île des Pétrels ble flyfotografert under Operasjon Highjump i 1946–47, og deretter kartlagt av en fransk ekspedisjon i 1949–51 som navnga den etter alle snøpetrellredene som befant seg her. På Île des Pétrels ligger Frankrikes hovedbase i Antarktis, Base antarctique Dumont d'Urville. Den har vært helårsbemannet siden 1956. En trebygning kalt «Base Marret» på Île des Pétrels, der syv mann under kommando av Mario Marrett overvintert etter brannen på forskningsstasjonen Port-Martin i 1952, er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. På samme liste står oppført et jernkors på den nordøstre pynten av øya, reist til minne om meteorologen André Prudhomme som forsvant under en snøstorm 7. januar 1959 på den tredje IGY-ekspedisjonen. I 2010 omkom tre personer fra det franske polarinstituttet i en helikopterulykke på øya. Parti de la Revolution Populaire du Bénin. Parti de la Révolution Populaire du Bénin (norsk: "Det revolusjonære folkeparti i Benin"; ofte forkortet PRPB) var et politisk parti i Benin grunnlagt av general Mathieu Kérékou i 1975. Partiet ble det eneste lovlige partiet i Benin og tilhørte offisielt den marxistisk-leninistiske ideologien. Kérékou fikk makten i Benin, da Dahomey, i 1972 etter flere år med ustabilitet. I 1980 utpekte partiet ham til president. Okuro Oikawa. Okuro Oikawa (及川 奥郎 "Oikawa Okurō", 1896–1970) var en japansk astronom. Han oppdaget åtte asteroider. Asteroiden 2667 Oikawa er oppkalt etter ham. Heinrich Kamp. Johann Heinrich Daniel Kamp (født 8. november 1786 i Baerl, død 16. februar 1853 i Berlin) var en tysk kjøpmann, bankmann og industrigründer fra Elberfeld. Kamp var en industripioner i Ruhrområdet. I 1818 grunnla han sammen med Friedrich Harkort et mekanisk verksted i Wetter, og i 1826 grunnla de på samme sted det første puddelverket i Westfalen. Terje Vigen (film). Bilde fra inspillingen av "Terje Vigen." Terje Vigen er en svensk stumfilm fra 1917 regissert av Victor Sjöström basert på Henrik Ibsens dikt med samme navn. Det finns også to tyske filmer basert på Terje Vigen, utgitt 1911 og 1933.. Pauperisme. Pauperisme (av latin: "pauper", «fattig») er et ord som betyr fattigdom generelt, men som i spesifikk forstand hentyder til «paupere» som er under administrasjon av en fattigdomslovgivning, og får økonomisk støtte fra offentlige midler. Minden-Ravensberg. Beliggenheten til Minden-Ravensberg i Tyskland Minden-Ravensberg var en forvaltningsenhet som eksisterte fra 1719 til 1807 i det nordøstlige Westfalen i kongeriket Preussen. Den omfattet riksterritoriene til fyrstedømmet Minden og grevskapet Ravensberg. Setet for forvaltningen var i Minden, mens største by og økonomisk sentrum var Bielefeld. Navnet ble langt inn i 1900-tallet, og tidvis også frem til idag, brukt som betegnelse på en region i det nordlige Ostwestfalen. Kullgruven Alte Haase. Kullgruven Alte Haase er en tidligere kullgruve i Sprockhövel i det sørlige Ruhrområdet i Tyskland. Gruven var i drift fra slutten av 1600-tallet frem til 1969 innenfor fløtsbergarter, og regnes som den eldste steinkullgruven i hele Ruhrområdet. Gruven er oppkalt etter dyrearten sørhare, og det var ganske vanlig å navngi de tidlige gruvene etter faunaen i området. Dokumentene fra gruvemyndighetene forteller at driften av gruven var ujevn i starten, og først fikk navnet «den gamle Haase» på slutten av 1700-tallet. På 1900-tallet hadde gruveområdet en størrelse på 47 km² og var en av de største gruveselskapene i Tyskland. En annen særegenhet ved gruven var dens fravær av gruvegass. Mild Seven. Mild Seven (japansk: マイルドセブン "Mairudo Sebun") er et sigarettmerke som produseres av Japan Tobacco. Merket ble opprinnelig produsert i Tokyo som en variant av det populære Seven Stars-merket, og er det nest mest solgte sigarettmerket i verden, etter Marlboro. Formel 1-sponsor. Japan Tobacco var, gjennom Mild Seven-merket, hovedsponsor for Benettons Formel 1-lag fra og med -sesongen. Denne sponsoravtalen fortsatte også etter at Benetton ble kjøpt av Renault, men på grunn av europeisk lovgivning om tobakksreklame måtte selskapet avslutte sitt samarbeid med Renault F1 ved slutten av -sesongen. I tillegg til Benetton og Renault sponset Mild Seven både Tyrrell Racing, fra 1993 til 1996, og Minardi i 1997. Tecklenburg. Tecklenburg er en by sørvest for Osnabrück i nærheten av Teutoburger Wald i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Tecklenburg tilhører Kreis Steinfurt i Regierungsbezirk Münster og ligger også i regionen og landskapet Tecklenburger Land, som den har gitt navn til. Byen har også gitt navn til Kreis Tecklenburg og grevskapet Tecklenburg. Byen har et areal på 70.37 km² og en befolkning på 9 159 innbyggere (31. desember 2010). Svetlana Radkevitsj. Svetlana Nikolajevna Radkevitsj ("Светлана Николаевна Радкевич", født 9. oktober 1979 i Minsk, Minsk voblast, Hviterussiske SSR i Sovjetunionen), er en hviterussisk skøyteløper som representerte Hviterussland under 3 påfølgende vinter-OL i 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 3 OL ved 5 konkurranser. Sprint-VM på skøyter deltatt i 9 sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 7 enkeltdistanse-VM ved 11 konkurranser. EM på skøyter deltatt i ett EM. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Sammenlagt i Verdenscupen. Sort-markert rubrikk = Ikke avholdt konkurranser for sesongen. De gylne fjellene i Altaj. De gylne fjellene i Altaj (russisk: Золотые горы Алтая) er et stort fjellområde i sør-Sibir i Russland som står på UNESCOs verdensarvliste. Fjellområdet ligger i den russiske delen av den sentralasiatiske fjellkjeden Altaj, ikke langt fra fireriksgrensen mellom Russland, Kasakstan, Kina og Mongolia. UNESCO beskriver området som en plass som inneholder alle de ulike vegetasjonssonene en finner i Sibir, fra steppe til skogssteppe, blandingsskog, subalpin vegetasjon og alpin vegetasjon. UNESCO la også vekt på at fjellområdet er en viktig plass for å bevare flere globalt utryddingstruede pattedyr, som snøleopard og sauearten Altaj-Argali. Steinsdalselva. Steinsdalselva ligger i Osen kommune nord på Fosenhalvøya. Det er en 17 km lang Lakseførende og sjøørretførende elv like ved Riksvei 715. Naturlig er det bare de første 3,5km som er lakseførende, men det er bygd ut laksetrapp i tre fosser. Den største og første Laksetrappa ligger i Nordmelandsfossen, den andre ligger i Åseggfossen, og den tredje er i Moengsfossen. Denne laksetrappa går i Tunnel, og ble bygget ut i 1996 som den siste i elva. Det er montert laksetellere i alle trappene. Nedbørsfeltet er på 266km2 som dekker store deler av kommunen. Sluk, mark, og flue er aktuelle Fiskeredskaper, båt blir ikke brukt. Anže Kopitar. Anže Kopitar (født 24. august 1987) er en slovensk profesjonell ishockeyspiller og alternativ kaptein på Los Angeles Kings i National Hockey League (NHL). Som den første slovenske spilleren i NHL spilte Kopitar juniorhockey for hjembyens lag HK Acroni Jesenice og ledet sitt hjemland før han flyttet til Sverige som 16-åring å spille i en bedre liga. Han tilbrakte én sesong med juniorlagene i Södertälje SK organisasjonen, og spilte et par kamper med seniorlaget på øverste nivå Elitserien. Den høyest rangerte europeiske skater i 2005 NHL Draft, Kopitar ble valgt 11. overordnede ved Los Angeles Kings. Han flyttet til Nord-Amerika i 2006 og sluttet seg til Kings, der han endte på tredjeplass i scoring blant NHL Rookies. I 2008 sin tredje sesong med Kings, signerte Kopitar en syv års kontrakt forlengelse med teamet, som ville holde ham med teamet frem til 2016. En av de beste scoring spillerne i NHL, har Kopitar ledet Kings i scoring for fire sesonger, alle på rad, og avsluttet i topp fem i hver sesong, og har blitt valgt til NHL All-Star Game to ganger. Internasjonalt har Kopitar spilt for det slovenske landslaget i flere junior og senior turneringer. Hörde. Våpenskjoldet til den tidligere kommunen Hörde Hörde er en bydel i Stadtbezirk Hörde i den sørlige delen av byen Dortmund. Frem til 1. april 1928 var Hörde også en selvstendig by innenfor grevskapet Mark og kretsbyen i Landkreis Hörde. Fra 1911 til 1928 dannet Hörde en egen bykrets. Hörde er idag en modell på strukturell forvandling. Stedet har utviklet seg fra å være basert på I skyggen av nedleggelsen av stål- og jernverket Hermannshütte mellom 2003 og 2004, har stedet utviklet seg til å bli en moderne, fritidsorientert bydel med teknologiorienterte selskaper som har sin base i Dortmund. Phoenixsjøen er et fyrtårn for byutvikling og produksjonslokaler for mikrosystemteknikk av nasjonal betydning. Til tross for denne positive utviklingen, lider Hörde av deindustrialiseringen og derigjennom nedleggelsene av tusenvis av industriarbeidsplasser. Tettstedet Clarenberg er fortsatt et sosialt brennpunkt, på tross av omfattende byfornyelse. Christian Horner. Christian Horner (født 16. november 1973 i Leamington Spa, Warwickshire, Storbritannia) er teamsjef for Formel 1-laget Red Bull Racing, en stilling han har hatt siden 2005. Hans motorsportskarriere startet som racerfører, før han byttet roller og ble teamsjef for Arden Motorsport i 1999. Førerkarriere. Horners karriere i motorsport startet etter at han vant et Formel Renault-stipend i 1991. Han konkurrerte i det britiske Formel Renault-mesterskapet med Manor Motorsport i 1992, og hadde ved sesongslutt én løpsseier og var også den høyest plasserte nybegynneren. Han flyttet deretter opp til Britisk Formel 3, hvor han debuterte i 1994 for Fortec. Han gikk over til ADR-teamet i 1995, og videre igjen i 1996 til TOM'S. I 1996 kjørte han også i Britisk Formel 2. Horner flyttet opp til Formel 3000 i 1997, og grunnla Arden-teamet. Han ble i F3000 i 1998, og fikk selskap i Arden av Kurt Mollekens. Han fant imidlertid ut at å drive et racingteam passet han bedre enn å kjøre, og han sluttet som aktiv racerfører etter sesongslutt. Teamleder. I en alder av 25 år bestemte Horner seg for å fortsette med Arden-teamet i F3000 som eier, og signerte Viktor Maslov og Marc Goossens som førere for 1999-sesongen. Suksess viste seg imidlertid vanskelig å finne, og laget fikk ikke en eneste seier på sine første tre sesonger, selv med Darren Manning på laget i to sesonger. Nye førere endret situasjonen for 2002, da Tomáš Enge og Björn Wirdheim ble hentet inn for å erstatte Manning og Maslov. Enge vant tittelen det året, men ble, but was degradert til tredjeplass etter å ha testet positivt i en dopingtest, og tittelen gikk dermed til Sébastien Bourdais. Wirdheim ble værende også i 2003, og Enge ble erstattet av Townsend Bell. Björn Wirdheim vant mesterskapet med en margin på 35 poeng til andreplasserte Ricardo Sperafico. I 2004, som var den siste sesongen i F3000, ble mesterskapet dominert av Ardens hovedfører Vitantonio Liuzzi, og sammen med Robert Doornbos ble både fører- og konstruktørtittelen sikret med stor margin. På denne tid hadde Horner basert Arden International hos Prodrives lokaler i Banbury, før han flyttet laget til de tidligere 22 Motorsport-lokalene like ved. I 2005 hentet Red Bull Racing Horner til Formel 1, hvor han var den yngste teamsjefen på den tid. For å feire teamets første pallplassering, ved Monacos Grand Prix i hoppet han ut i et svømmebasseng kun iført en "Supermann"-kappe. I 2009 kom de på en sterk andreplass i konstruktørmesterskapet med førerne Sebastian Vettel og Mark Webber på henholdsvis andre og fjerde i førermesterskapet. I 2010 vant teamet sitt første konstruktørmesterskap med et løp igjen, og Sebastian Vettel sikret førermesterskapet i sesongens siste løp. Personlig liv. Horner ble utdannet ved Arnold Lodge School i Leamington og deretter Warwick School. Han har to brødre, Jamie og Guy. Han har en uoffisiell fanklubb kalt «The Christian Horner Fan Club», også kalt The Hornettes. Han bor i den lille landsbyen Marston St Lawerence i Northamptonshire, rundt 20 minutters kjøring fra Silverstone. Jesús Rosendo. Jesús Rosendo Prado (født 16. mars 1982 i Sevilla) er en spansk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle kontinentallaget Andalucía-Caja Granada. Rosendo har vært proff rytter i laget siden 2007, da han ble proff. Han har enda ikke vunnet noen store løp i sin karriere, men har hatt klatretrøya i 5 etapper i Vuelta a España 2008 og kombinasjonstrøya i Vuelta a España 2011. Den 4. mai 2010 ble det kjent at Rosendo var en av tre ryttere som ble undersøkt for uregelmessigheter i det biologiske passet. Han ble suspendert av laget sitt, men de foreslo også at uregelmessighetene kunne skyldes en blødning han hadde hatt på grunn av hemoroider. Bella Thorne. Annabella Avery Thorne (født 8. oktober 1997 i Florida) er en amerikansk barne- og ungdomsskuespiller, danser, sanger og modell. Hun er kjent fra "Shake It Up", som går på Disney Channel. Hennes medspiller heter Zendaya. Bella er den yngste i familien. Hun har tre eldre søsken med navn Remy, Dani og Kaili Thorne. Bellas mor heter Tamara og faren hennes døde i en motorsykkelulykke i 2005. Andrzej Lepper. Andrzej Lepper (født 13. juni 1954 i Stowięcino, død 5. august 2011) var en polsk politiker som var med-grunnlegger og leder for det politiske partiet Samoobrona Rzeczpospolitej Polskiej. Lepper var visestatsminister og minister for landbruk og distriktsutvikling for første gang mellom 5. mai 2006 og 22. september 2006 og for andre gang fra 16. oktober 2006 til 9. juli 2007. Lepper var en kandidat til de polske presidentvalgene i 1995, 2000, 2005 og 2010. Lepper og hans kone Irena har tre barn sammen: Tomasz, Malgorzata og Renata. Fra 1977 til 1980 var Lepper medlem av Polens kommunistiske parti og i januar 1992 dannet han et nytt politisk parti. Hans første oppgave var å fortrenge og eliminere hans politiske rival Stanislaw Tyminski som konkurrent. Under presidentvalget i 1995 utfordret han Aleksander Kwasniewski, men han fikk bare 1,3% av stemmene. I 2000 organiserte partiet hans en kampanje for å blokkere hovedveiene for å få medias oppmerksomhet til den hardt pressede situasjonen innenfor polsk landbruk. Lepper vant 3,05% stemmer under presidentvalget i 2000. Under parlamentsvalget i 2001 kom Lepper og hans andre parti inn i det nedre kammeret i det polske parlamentet Sejm. Under parlamentsvalget i september 2005 ble Samoobrona det tredje største partiet i Sejm. Lepper deltok i presidentvalget i oktober 2005 som sitt partis kandidat, og fikk 15% av stemmene, det tredje høyeste resultatet under dette valget. Lepper og hans parti gikk inn i en koalisjon med det dominerende Prawo i Sprawiedliwość i mai 2006, og Lepper begynte i posisjonen som visestatsminister og minister for landbruk. Som minister for landbruk anklaget Lepper sine allierte for å spionere på ham og hans arbeider for å skade partiet hans. Etter flere konflikter innenfor alliansen, spurte statsminister Jarosław Kaczyński sin bror president Lech Kaczynski om han kunne sparke Lepper fra regjeringen i september 2006. Kaczyński re-inviterte Lepper tilbake til kabinettet sitt flere uker senere den 16. oktober 2006. Lepper hadde en sterk anti-EU-holdning som delvis var basert på nasjonalisme, men som også var basert på den antatte ødeleggende økonomiske effekten som medlemskap i EU ville ha på polsk landbruk. Andrzej Lepper var en av de få høyprofilerte politikere som konsekvent motsatte seg Polens engasjement i amerikanske globale militære operasjoner. Han var involvert i å fremme nære politiske og handelsforbindelser med landets østlige naboer, henholdsvis Ukraina, Russland og Hviterussland. I 2007 sto Lepper overfor kriminelle anklager for bakvaskelse og anklager om korrupsjon mot statsråder og medlemmer av det polske parlamentet. I desember 2006 hevdet et kvinnelig partimedlem at Lepper og partiets nestleder Stanisław Łyżwiński hadde krevd seksuelle tjenester i bytte mot en jobb i et regionalt kontor tilhørende deres politiske parti. Etter publiseringen av disse påstandene i avisen Gazeta Wyborcza, kom flere andre kvinner frem med lignende beskyldninger om seksuelle tjenester. Lepper var en av kandidatene som stilte til det polske presidentvalget i 2010, men han fikk bare 1,28% av stemmene. Lepper ble funnet død i sitt kontor i Warszawa den 5. august 2011. Ifølge reportasjer mistenkte politiet at han hadde begått selvmord ved hengning. Jens Wilhelm Borgland. Jens Wilhelm Borgland (født 1983 i Gdynia) er en norsk religionshistoriker. Han har bachelorgrad i religionsstudier fra Universitetet i Oslo 2007 og mastergrad i sanskrit fra Universitetet i Oslo 2010. Fra 2011 er han stipendiat ved Insititutt for Kulturstudier og Orientalske Språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Han redigerte boken "Jainismen" i serien Verdens hellige skrifter 2011. League of Legends. League of Legends (forkortet LoL) er et «free-to-play Action RTS»-spill, som er utviklet og publisert av Riot Games for Microsoft Windows. Spillet er inspirert av kartet Defense of the Ancients, som er en «game mod» for. Spillet ble først annonsert 7. oktober 2008, og ble utgitt 27. oktober 2009. Spillet var i lukket «beta» fra 10. april 2009 til 22. oktober 2009, og ble omgjort til åpen «beta» fram til utslippdato. Inspirasjonskilder. «LoL» hentet mesteparten av idèene sine fra «Warcraft 3» modifikasjonen Defense of the Ancients (DotA). Mesteparten av såkalte «heroene» tilsvarer personene man styrer med forskjelige egenskaper som man skal bruke under spillet. Heroes of Newerth (HoN) er LoL rival og motsetning. Dette spillet er produsert av S2Games, som også er et eget spill, også inspirert av DotA. HoN er mer en direkte kopi av DotA, mens LoL har skapt en egen spillestil med egne funksjoner både utenfor og innenfor spillet. Bakgrunnshistorie. Spillet har ingen klar sammenheng mellom historie og spill. Selv om dette er det lagt tid i både spill, baner og helters bakgrunnshistorie. Dette er en rask oppsummering av bakgrunnen til hele spillet. To land har i mange århundre vært i konflikt. Demacia er et land i øst, styrt an Jarvan III. Landet ligner det du ville tenke deg av en middelalderby. På den andre siden, i vest, er Noxian. Noxian ligner et dødsrike, og herskes av Swain. Gjennom to store kriger har det blitt mye ødeleggelse, og landene kom til slutt til en enighet om at det skulle lages en arena hvor helter fra begge sider skulle kjempe mot hverandre. Denne arenaen ble kalt League of Legends. Å delta i arenaen ble sett på som en stor ære, og sener kommer det også personer og skapninger fra andre sider av verden for å delta. Hver helt har også en lore (historie) som forklarer om livet før og hvordan de fikk inngang i arenaen. I tillegg har spillet sin egen "avis" som holder historien løpende. Spillmoduser. League of Legends er et runde-basert spill som omfatter Action real-time strategy (Action RTS) og Multiplayer Online Battle Arena (MOBA). Man kan velge mellom arrangerte og tilfeldige lag og seks forskjellige baner/moduser: Tutorial, custom, Co-Op vs. Al, normale and rangert. Mål. Målet i den originale spillmodusen på League of Legends er å trenge igjennom fiendends undersåtter og helter – for å så ødelegge motstanderens «hovedbygning». Summoners Rift. Summoners Rift er det første kartet som ble brukt i League of Legends. Kartet er omtrent speilvendt (med noen få unntak) om midten av kartet, derfor forklarer jeg kun det ene lagets side. Det er et 5v5 kart som har tre "lanes", langs hver lane kommer det minions som spawner med 30 sekunders mellomrom (fra 1,5 minutter etter at spillet har startet). I tillegg er det tre tårn (turrets) i hver lane. Bak det tredje tårnet i hver lane er det en "Inhibitor". Dersom Inhibitoren blir ødelagt spawner laget som ødela den "Superminions" til inhibitoren re-spawner. Bak inhibitorene er det to tårn til som bare kan bli forsøkt ødelagt dersom minst 1 inhibitor er ødelagt, begge disse må ødelegges før man kan ødelegge hovedbygningen (Nexus). De forskjellige lanene blir kalt "Top", "Bot" og "Mid". I den nåværende metaen, som ble innført av europeiske lag i kompetativ sammenheng, er det vanlig at lagene sender AD carry'en sammen med en support Bot, AP carry'en Mid og en Tank/Bruiser Top. Det siste lagmedlemmet jungler. Mellom lanene er det 5 steder (på hver side av elven) hvor det spawner nøytrale monstre. To av disse er veldig viktige for den som jungler; Rødbuff (basicattacket slower) og Blåbuff (økt manaregenerasjon og cooldownreduction). I elven er det også to nøytale monstre; Dragon og Baron Nashor. Dragon gir gull og erfaring til medlemene på laget som dreper den, Baron gir erfaring og gull i tillegg til baron buff (økt AD, AP, mana og hp regenerasjon) til alle levende medlemmer på laget. Uttrykk. Jungle er et uttrykk som brukes når en spiller går utenfor feltet og kjemper mot monstre i jungelen for å øke erfaringsnivået til helten. OP står for "Over Powered", som er en betegnelse noen spillere bruker på visse helter som de synes er "Over Powered". Spilldesignerne som lagde League of Legends, Riot Games – oppdaterer spillet ofte med nye patcher som nerfer (degraderer) eller buffer (oppgraderer) flere helter. Disse patchene er ofte basert på tilbakemeldinger. Gank "Gan"g "K"ill er når flere spiller samles for å utføre et bakholdsangrep på en enkel fiende. AP og AD betyr Ability Power og Attack Damage, og er variabler som styre hvor mye skade et angrep gjøre. AP varierer magi og AD varierer fysiske angrep. Skaden regnes ut med (Basedeamage + (AD/AP * Ability scaling) Verdensarven i Russland. Verdensarven i Russland er UNESCOs liste over kultur- og naturarvsteder i Russland. Disse stedene er underlagt spesielle krav til vern. Listen inneholder 24 steder, hvorav 15 er kulturarvsteder og 9 er naturarvsteder. Tre av stedene deles med andre land. Nordpolbassenget (Mars). Nordpolbassenget, eller Borealisbassenget er et stort basseng på den nordlige halvkulen av Mars som dekker 40 % av planetens overflate. Chryse Planitia, landingsstedet til Viking 1s landingsfartøy, er en bukt som åpnes i dette bassenget. En mulig forklaring på bassengets lave, flate og relativt kraterfrie topografi er at bassenget ble dannet av et enkelt, stort nedslag. To simuleringer av en mulig innvirkning skisserte en profil for kollisjonen; lav hastighet (6–10 km/s), skrå vinkel og en diameter på – km. Topografiske data fra Mars Global Surveyor er konsistente med modellene og antyder også at det elliptiske krateret har akser i lengder på  km og  km, sentrert rundt 67° N, 208° E, men dette er delvis blitt skjult av senere vulkanutbrudd som skapte Tharsis bulge langs kanten sin. Der finnes bevis for en andre kant også. Dette vil gjøre nordpolbassenget til det desidert største nedslagskrateret i solsystemet, omtrent fire ganger større enn diameteren til det nest største krateret, Sydpol-Aitkenbassenget på jordens måne og Hellas Planitia på den sydlige halvkulen av Mars. NM i stafetter 2011. NM i stafetter 2011 var en del av NM i friidrett 2011, men ble arrangert som et eget stevne på på Marienlyst stadion 28. – 29. mai 2011. Eksterne lenker. 2011 Stafetter Rotasjonsperiode. Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse. For solide legemere er rotasjonsperioden den samme over hele legemet, men for legemer satt sammen av gass eller væske vil rotasjonsperioden være ulik ved ekvator og polene. Jern(III)oksid. a> i VEB Kali-Chemies farbikk i Berlin. Jern(III)oksid eller rødrust har den kjemiske formelen Fe2O3 og er ett av flere jernoksider. Den forekommer naturlig i flere ulike mineraler, fremfor alt hematitt (α-Fe2O3), ferrihydritt (5Fe2O3·9H2O) og maghemitt (γ-Fe2O3). α-form. Alfa-formen er den vanligste formen av jernoksid og er også den som finnes i hematitt. Den er antiferromagnetisk opp til ca. -13 °C og svakt ferromagnetisk opp til 677 °C (Néel-temperaturen). Ved temperaturer over 1550 °C henfaller den til Fe3O4 og oksygen. β-form. Beta-formen er metastabil og konverterer til α-form om den varmes opp til 500 °C. γ-form. Også gamma-formen er metastabil og konverterer til α-form eller ε-form om den varmes opp. Den er ferrimagnetisk og er den fromen som gjenfinnes i mineralet maghemitt. ε-form. Epsilon-formen har egenskaper som ligger mellom α- og γ-form. Den er metastabil og konverterer til α-form ved 500 – 750 °C. Den forekommer ikke i ren form, men kun sammen med α- og γ-former. Atle Kittang. Atle Kittang (født 20. mars 1941 i Flora) er en norsk litteraturviter og professor i allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen. Kittang gikk ut av Firda offentlege landsgymnas i 1960, studerte tysk og fransk ved universitetet i Bergen og ble "mag. art." i 1966. Han tok doktorgraden i 1973. Han var førstelektor ved universitetet i Bergen fra 1970 til 1974 og har siden vært professor. Han har skrevet flere bøker, blant annet om Knut Hamsun og Sigmund Freud, og utgitt flere antologier. Utmerkelser. Kittang er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1988) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2000). Han fikk Møbiusprisen for fremragende forskning i 2003. Zhou Weihui. Zhou Weihui (kinesisk: 周卫慧, pinyin: "Zhōu Wèihuì", født i 1972 i Ningbo i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne. Hun studerte ved Fudanuniversitetet i Shanghai. Hennes første roman, "Shanghai Baby" (2000), ble forbudt av sensuren fordi den var «dekadent», men solgte meget godt på svartebørsen. Eupatoria. Eupatoria (ukrainsk: Євпаторія; russisk: Евпатория; krimtatarisk: Kezlev; armensk: Եվպատորիա – Євпаторія) er en by i det sørlige Ukraina beliggende på sørvestkysten av halvøya Krim. Byen har 120 600 innbyggere og er en viktig turistby. En gresk koloni ble anlagt på stedet på 400-talet f.Kr. Det Osmanske riket befestet handelsstedet ved byens nåværende beliggenhet på 1500-tallet. Kruja. Kruja (eller Krujë) er en by i det nordvestlige Albania. Den hadde i 2004 et innbyggertall på ca og er hovedstad i distriktet med samme navn. Kruja ligger blant høye grønnkledde berg på 610 meters høyde som ved bra vær gir en glimt over havet, hvilket forklarer byens kallenavn; Balkongen over Adriaterhavet. Den gamle basaren ligger nedenfor det gamle citadellet. Under antikken beboddes Kruja av stammen albanoi, det folk som gitt navn til landet Albania, hvis hovedstad hette Albanopolis. Kruja er tidligst omtalt 879 e.Kr. For en kort periode inngikk Kruja i det serbiske riket. Etter det osmanske rikets erobring 1479 kaltes byen Akçahisar. Ved den nasjonalistiske gjenopplivingen på 1800-tallet ble Kruja en slagmark i kampen mot det osmanske riket. Den fremste albanske frihetskjemperen Georg Kastriota Skanderbeg (1405–1468) blev født i Kruja og er kjent for sitt opprør mot osmanerne. Fønikisk alfabet. Fønikisk alfabet, også kalt for "urkanaanittisk alfabet" for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller "abjad", det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv. Det ble benyttet for skriving av fønikisk, et nordsemittisk språk som ble brukt av sivilisasjonen i Fønikia. Det har blitt klassifisert som et "abjad" ettersom det nedtegner kun konsonantlydene, og med tillegg av "matres lectionis" for en del vokaler. Fønikisk ble et av de mest utstrakte skrivesystemene, spredt av fønikiske handelsmenn over hele verden rundt Middelhavet hvor det ble assimilert av mange andre kulturer og utviklet seg videre. Det arameiske alfabet, en modifisert utgave av det fønikiske, var utgangspunktet for moderne arabiske og hebraiske skriftsystemer. Det greske alfabetet (og ved dens forlengelse også det latinske, kyrillske og koptiske) var en direkte etterfølger av det fønikiske, skjønt bestemte bokstavverider ble endret for å representere bestemte vokaler. Historie. Da det fønikiske alfabetet ble gjenoppdaget på 1800-tallet e.Kr. var dets opprinnelse ukjent. Forskere mente først at skriftsystemet var en direkte variasjon av egyptiske hieroglyfer. Denne oppfatningen ble spesielt populær grunnet nylige dechiffrering av hieroglyfer, men imidlertid kunne forskerne ikke finne noen forbindelse mellom de to skrivesystemene, noe som gjorde forbindelsen umulig. Hypotesen om tilknytningen til hieratisk skrift, en forenklet kursivform av gammalegyptisk hieroglyfskrift, ble fremmet, foruten også kileskrift og selv en uavhengig skapelse, kanskje inspirert av et annet skrivesystem. Teoriene om uavhengig skapelse strakk seg fra tanken om at en enkelt person kunne ha oppfunnet det, og til hyksosfolket, et antatt herrefolk i oldtidens Egypt, kan ha dannet det fra korrupt egyptisk. Foreldreskifter. Ursinaittisk alfabet var i bruk fra rundt 1850 f.Kr. på Sinai av kanaanittiske talere. Det er sporadiske attesteringer av en meget kort ursinaittisk inskripsjon i Kanaan på slutten av midtre og sene bronsealder, men inskripsjonen var ikke i omfattende bruk før da de nye semittiske kongedømmene oppsto på 1200- og 1100-tallet f.Kr. Den eldste kjente inskripsjonen som går ved navnet fønikisk, er Ahiraminskriften, en tekststrofe som var inngravert på sarkofagen til kong Ahiram som ble gjort en gang rundt 1200 f.Kr. Det har blitt en konvensjonell tradisjon å referere til skriften som «urkanaanittisk» fram til midten av 1000-tallet f.Kr. da det først ble dokumentert inngravert på en pilspiss av bronse, og som «fønikisk» kun etter 1050 f.Kr. Spredningen av alfabetet og dets sosiale effekter. Fønikernes tilpasning av alfabetet var meget suksessfullt, og varianter ble tilegnet rundt hele Middelhavet hvor fønikerne drev handel fra 800-tallet f.Kr., særlig at det ga opphav til det greske, gammelitaliske, anatoliske og palohispaniske skriftsystemene. Alfabetets suksess hadde sin årsak delvis i dets fonetiske vesen; fønikerne var de første som benyttet et skrivesystem hvor en lyd var representert av et symbol. Dette enkle systemet sto i kontrast til andre skrivesystemer i bruk på samme tid, særlig kileskrift og egyptiske hieroglyfer som krevde mange komplekse tegn og var vanskelig å lære. En annen årsak for dets suksess var den maritime handelskulturen til de fønikiske handelsfolkene, som bidro til å spre alfabetet til et antall streder i Nord-Afrika og Europa. Fønikiske inskripsjoner har blitt funnet på arkeologiske steder i et antall tidligere fønikiske byer og kolonier rundt Middelhavet, blant annet Byblos (i dagens Libanon) og Kartago (i dagens Tunisia). Senere funn i Egypt indikerer tidligere bruk av skrivesystemet enn først antatt. Fønikisk hadde en langvarig effekt på de sosiale strukturene til de sivilisasjonene som de kom i kontakt med. Som nevnt over var skrivesystemet det første utstrakte fonetiske alfabetet. Dets enkelhet ikke bare tillot at det ble brukt i flerfoldige språk, men det gjorde det også mulig for folk flest å lære seg å skrive. Det skaket opp den langvarige statusen til skrivesystemene som eksempelvis egyptiske hieroglyfer som kun ble lært til og benyttet av medlemmer av de kongelige og religiøse hierarkier i samfunnet som benyttet skrivesystemet som et kontrollinstrument over informasjonen overfor resten av befolkningen. Fønikisk skrift forvitret mange av disse klasseinndelingene, skjønt mange kongedømmer i Midtøsten fortsatte å bruke kileskift for juridiske og liturgiske emner til langt inn i historisk tid. Fønikisk alfabet ble oppfunnet og utviklet av et praktisk handelsfolk som trengte et greit skrivesystem for å føre regnskaper og føre kartotek over innbo og handelsvarer. Nettopp av den grunn ble det oppfunnet, ikke av juridiske, religiøse eller kulturelle behov. Fønikerne benyttet ikke skivesystemet til å nedskrive diktning, det var først antikkens grekere som utvidet alfabets virkemåter. Bokstavnavn. Fønikisk benyttet et system av akrofoni for bokstavnavn, det vil si at et bokstavtegn ved det ord som begynner med den lyd som bokstaven uttrykker. Navnene på bokstavene er i all vesentlighet den samme som i de skrifter som alfabet er utgått fra, som igjen er avledet fra bokstavverdiene til de opprinnelige hieroglyfer for hver enkelt bokstav. Det opprinnelige ordet var oversatt fra egyptisk til dets tilsvarende form i det semittiske språket, og deretter ble den begynnende lyd av det oversatte ordet bokstavens verdi. De fønikiske bokstavformene som er vist her er idealiserte — faktiske fønikiske skrifttegn som er avdekket var langt mer grovere og mer variable i sin opptreden. Det var også betydelige variasjoner i fønikisk bokstavformer fra område og region. Da skriving med alfabet begynte i antikkens Hellas var bokstavene like, men ikke identiske med de fønikiske og vokalene ble lagt til ettersom det fønikiske alfabetet ikke inneholdt vokaler. Det var også to særskilte forskjeller i skrivesystemene i ulike deler av Hellas, hovedsakelig hvordan fønikiske bokstaver som ikke trengte å være nøyaktig lik til de greske lydene som ble benyttet. En av disse lokale greske alfabetene utviklet seg til det standardiserte greske alfabetet, og et annet til det latinske alfabetet, noe som er årsaken til mange av forskjellene mellom disse to. Tidvis benyttet fønikerne en kort strek eller en prikk som symbol for å skille ordene. Jack Layton. John Gilbert "Jack" Layton (født 18. juli 1950, død 22. august 2011), var en canadisk sosialdemokratisk politiker og leder for den offisielle opposisjonen i Canadas parlament. Han var leder for New Democratic Party fra 2003 til 2011. Layton døde den 22. august 2011 i en alder av 61 år av kreft. Sovjetunionens Venner. Sovjetunionens Venner var en politisk organisasjon i Norge som fungerte som lobbyorganisasjon for Sovjetunionen. Den ble dannet i 1928 og samarbeidet nært med Norges Kommunistiske Parti. Slike organisasjoner ble dannet i en rekke land etter initiativ fra Komintern i 1927. Adam Egede-Nissen var formann 1933-1935, før Nordahl Grieg overtok som formann. Organisasjonen ble forbudt 16. august 1940. Hangzhou Normal University. Hangzhou Normal University (kinesisk: 杭州师范大学) er et kinesisk universitet i Hangzhou. Det ble etablert 1978, men har røtter tilbake til andre læreinstitusjoner fra 1908. Universitetet har rundt 20 000 registrerte studenter, tilbyr et bredt utvalg av utdanningsløp og har omfattende forskningsvirksomhet. Hangzhou Normal University har et utvekslingsprogram og forskningssamarbeid med NTNU i Trondheim. Karl Kling. Karl Kling (født 16. september 1910 i Gießen, død 18. mars 2003 i Gaienhofen ved Bodensjøen i Tyskland) var en tysk Formel 1-fører og racingmanager. Han deltok i 11 Formel 1 Grands Prix-løp, og debuterte 4. juli 1954. Han oppnådde to 2 pallplasseringer og totalt 17 mesterskapspoeng. Kling kom inn i motorsport via sin første jobb som resepsjonist hos Daimler-Benz i 1936, og på fritiden konkurrerte han i bakkeløp og pålitelighetsløp i produksjonsbiler fra Mercedes. Under andre verdenskrig fikk han mekanisk erfaring gjennom flyvedlikehold i Luftwaffe. I 1946 startet han igjen med motorsport i en BMW 328, og senere en Veritas. Kling var med i utviklingen av Mercedes' retur til internasjonale konkurranser først på 1950-tallet, og hans seier i landeveisløpet Carrera Panamericana i 1952, hvor han kjørte den ennå eksperimentelle Mercedes-Benz 300SL var et definerende øyeblikk i å forsikre ledelsen i Daimler-Benz at motorsport hadde en plass i Mercedes' framtid. Han fikk plass som fører i den gjenopplivede Mercedes Grand Prix-troppen i 1954, og fullførte under et sekund bak den legendariske Juan Manuel Fangio i sin Formel 1-debut, og tok andreplassen i Frankrikes Grand Prix 1954 på den raske Reims-Gueux-banen. Denne lovende starten skulle imidlertid ikke vare, og da Stirling Moss kom til Mercedes i 1955 ble Kling i praksis degradert til tredjefører. Kling vant dog imponerende seire både i Berlin Grand Prix 1954 (på AVUS, enda en høyhastighetsbane) og i Sveriges Grand Prix 1955. Da Mercedes trakk seg ut av Formel 1 etter 1955-sesongen, tok han over etter sin mentor Alfred Neubauer som sjef for Mercedes motorsport. Han satt i denne stillingen under deres vellykkede rallysatsing på 1960-tallet, og kjørte fra tid til annen også løp selv, hovedsakelig langdistanseløp. Han vant blant annet det store transafrikanske Alger-Cape Town-rallyet i 1961 i en Mercedes-Benz 220SE. Kåfjordtunnelen. Kåfjordtunnelen er en veitunnel på ca. 1 300 m som vil gå gjennom fjellet Sáhkkobátni (Sakkobadne), som ligger mellom Kvenvik og Kåfjord i Finnmark. Den er en del av vegprosjektet E6 Møllnes-Kvenvik (Parsell 6, Alta vest) som er et delprosjekt av E6 Storsandnes-Alta (Alta vest). Tunnelen og resten av vegstrekningen vil gjøre E6 mellom Alta og Kåfjord seks kilometer kortere. Arbeidet med selve tunnelen startet 2. september 2011 og forventes å være ferdigstilt innen høsten 2013. Edifício Itália. Edifício Itália ("Circolo Italiano") er en skyskraper i São Paulo, bygget fra 1960 til 1965. Den er med sine 168 meter den nest høyeste bygningen i Brasil, etter Mirante do Vale. Carl Spitzweg. Carl Spitzweg (født 5. februar 1808, død 23. september 1885) var en tysk maler og dikter fra romantikken. Han regnes som en av de viktigste kunstnerne fra Biedermeierepoken. Han malte landskaper og figurbilder og ble særlig kjent for sine humørfylte og idylliske sjangerscener fra det småborgerlige liv. Han ble født i Unterpfaffenhofen som den andre av Franziskas og Simon Spitzwegs tre sønner. Faren, en velstående kjøpmann, var behjelpelig med å utdanne Carl som farmasøyt på universitetet i München. Etter et sykdomsavbrekk, begynte han å male. Spitzweg var selvlært som kunstner, og kopierte verk av flamske mestere. Han bidro med sitt første arbeid i satiriske tidsskrifter som Fliegende Blätter. En rekke av hans tegninger for dette bladet ble utgitt i Spiessbürger und Käuze zum Lachen (1913) og andre samlinger. Da han mottok arv i 1833, viet han seg til maleriet alene. Senere besøkte Spitzweg europeiske kunstsentre. Han studerte arbeidene til ulike kunstnere, og raffinerte teknikk og stil. Han besøkte Praha, Venezia, Paris, London og Belgia. De senere maleriene og tegningene er ofte humoristiske. Mange av maleriene skildrer sterkt karakteriserte eksentrikere, for eksempel "Bokormen" (1850) og "Hypokonderen" (omkring 1865 i Neue Pinakothek i München). Spitzwegs malerier inspirerte musikalkomedien Das kleine Hofkonzert av Edmund Nick. Han er gravlagt i Alter Südfriedhof i München. A Day to Remember. A Day to Remember er et amerikansk band fra Ocala Florida. Bandet ble opprettet i 2003 av gitaristen Tom Denny og trommeslageren Bobby Scruggs. De er mest kjent for sin udefinerte musikksjanger som bærer preg av metalcore, pop-punk, rock og emo. César Chávez. César Estrada Chávez (født 31. mars 1927 i Yuma i Arizona i USA, død 23. april 1993 i San Luis i Arizona i USA) var en fagforeningsleder som var en av grunnleggerne av National Farm Workers Association. NM i kappgang 2011. NM i kappgang 2011 var en del av NM i friidrett 2011, men ble arrangert som et eget stevne i Bergen 4. – 5. juni 2011. Lørdag ble det konkurrert på bane, på Arna Idrettspark, og søndag var det landeveisløp i «Gamle Osbanetraseen» i Rådalen. Eksterne lenker. 2011 Kappgang Xuhui elvepromenade. Xuhui elvepromenade (tradisjonell kinesisk: 徐匯濱江, forenklet kinesisk: 徐汇滨江, pinyin: "Xúhuì bīnjiāng", shanghainesisk: [ʑi²³ɦuɛ²³bin⁵³gɑ̃⁵³], engelsk: "Shanghai Corniche") er et rekreasjonsområde ferdigstilt i 2011 i Xuhui bydel i Shanghai som strekker seg 8,5 kilometer fra Lupu-broen til Xupu-broen. Promenadeområdet er anlagt i stil med og etter modell av The Bund, byens mest berømte elvepromenade. Xuhui elvepromenade er designet av Peter Verity (PDRc Ltd), som vant arkitektkonkurransen om utviklingsplan for området i 2007. Safety Integrity Level. Safety Integrity Level (SIL) Integrert sikkerhetsnivå 2, er krav til sikkerhetsfunksjon for varslingsutstyr/-systemer. Safety Integrity Level (SIL) Assessment (SIL 2) SIL2 stiller krav om høy grad av selvovervåking for varslingssystemer. "Overvåking av interne overvåkingsfunksjoer". Eks. gassalarm, elektrisk avbrudd og andre kritiske alarmer for spesielt utsatte områder, (SIL2) mot internfeil. Sertifiseringen gjøres av den tyske godkjenningsnemda TUV. Sevanplattform. Sevanplattformen er en oljeplattform utviklet av selskapet Sevan Marine i Arendal. Den er et sylinderformet flytende lager for olje med bore- eller produksjonsutstyr på dekket. Utforming. Sevanplattformene har doble sider og dobbel bunn i samsvar med MARPOL-regelverket. De har ballasttanker i sidene og i bunnen. Ballasttankene er plassert mellom oljetankene og utsiden, og forebygger forurensing. Plattformene har som regel en "moonpool" i midten av skroget. Det er et åpent område (som et hull) fra bunnen av skroget til dekket. Her kan stigerørene, strømkabler og kontrollkabler føres opp gjennom sjøen. Det er ikke alltid sikkerhetsmessig gunstig å få stigerørene opp midt på dekket, en kan da legge stigerørene gjennom de ytre delene av skroget. På grunn av faren ved kollisjoner unngår en å legge dem på utsiden. Plasseringen av stigerørene følger ofte av en risikoanalyse. Om området ikke brukes som moonpool kan det brukes som utstyrsskaft, med blant annet pumperom. Det er stabilitetsmessig gunstig ved at vektene kommer lengre nede. De fleste ballastrørene går fra oljetankene inn mot moonpoolen eller utstyrsskaftet. Samtidig plasseres ballastpumpene også her. Det reduserer omfanget av rørgater og kontrollkabler, og gir muligheter for effektiv inspeksjon. En ulykkeshendelse i moopoolen vil likevel kunne berøre flere tanker samtidig enn på en tradisjonell FPSO. Det er i utgangspunktet ikke rør mellom tankene. Det kan likevel være vertikale rør (vannrør, brannvann og stigerør) gjennom oljetankene. Videre vil det være rør til og fra ballasttankene. En sentral del av motorsystemer er kjølesystemet. Når motorene arbeider vil de utvikle store mengder varme. Det finnes flere måter å kjøle en motor på. Sevanplattformene bruker vann som kjølemedium. Sjøvannet tas inn via sjøkistene som befinner seg i bunn og i siden av skroget. Herfra pumpes sjøvannet til varmevekslere som leder bort varme. Ballastsystemet og brann- og dekksvaskesystemene får vann fra sjøkistene. Skroget er delt opp i tanker med ulike formål. Oppdelingen er delvis laget for at en skal ha god skadestabilitet. Dersom plattformen får slagside, skal det ikke sette sikkerheten for hele plattformen i fare dersom krengningen er mindre enn 17 grader. På dekket vil det være vanntette og værtette dører og luker inn til skroget. Dess mer utstyr det er plassert inne i skroget og søylene dess mer behov er det for gjennomføring av kanaler og liknende opp til dekksnivå. Disse må sikres slik at en i en ulykkessituasjon ikke får innstrømning av vann inn i skroget. For å unngå ulykker er det god vektoppfølging, både på hvor store vektene, plasseringen på inretningen er og at dekkslaster er skikkelig festet. Videre gjøres det krengetester for å sjekke at tyngdepunktet er der det skal være. Den vil ha ulike dypganger avhengig av hvor mye olje det er i tankene og og hvor mye vann en har i ballasttankene. Dess høyere den ligger i sjøen dess mer vil den være påvirket av bølger. Oppførsel i dårlig vær. I motsetning til skipsformede FPSOer kan ikke Sevanplattformene snu seg mot været. Det betyr at en slipper å ha framdriftsmaskineri (om en ikke har DP-posisjonering), turret og svivel. Samtidig medfører det store arealet i retning mot bølger og vind at den pådrar seg store laster i storm. De vil derfor ha mye kraftigere forankringssystemer enn skipsformede skrog. På grunn av det store vannlinjearealet kan plattformene få store hivbevegelser. Det kan kompenseres noe med å gjøre den så dyp at bølgelaster i mindre grad vil gi laster på undersiden av skroget. En har også brukt løsninger med en horisontal kjøl rundt og nederst på skroget for å dempe hivbevegelsene. Det store vannlinjearealet gjør at den er mer fleksible overfor endringer i dekksvekter enn halvt nedsenkbare plattformer. Det er gjort modellforsøk av Sevanplattformer i flere laboratorier, uten at Sevan har rapportert at skrogformen forårsaker spesielle problemer. Testingen inkludere blant annet tester mot virvelinduserte bevegelser ("engelsk VIM – vortex induced motions"). Plattformene er normalt slakkforankret, men kan også utstyres med et dynamisk posisjoneringssystem (DP). Dekket. En har normalt dekk i flere høyder. Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. De blir benyttet til å plassere store mengder mekanisk utstyr eller prosessutstyr. Det kan være elektriske rom, lagerrom, ventilasjons- og kommunikasjonsrom. De har ofte stor vekt og en plassering i midten av plattformen gjør stabilitetsegenskapene bedre. Spesielt for boreplattformer er den store boremodulen. Boretårnet er ofte den høyeste delen av plattformen. For å kunne gjennomføre boring er det i våre farvann nødvendig å ha hivkompensator, for at ikke bevegelsene skal ødelegge boreutstyret. Alt prosess- og eventuelt boreutstyr plasseres på dekket over skroget. En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter. Egne dekksområder er satt av for å ta i mot varer. Dekket blir delt opp i områder som skilles med brann- og eksplosjonsskiller. Kravene til disse framgår av forskrifter og standarder. Utformingene er knyttet til risikoen for brann og eksplosjoner, og bestemmes i hovedsak ut fra risikoanalyser. Dekket forsøkes normalt plassert så høyt opp at hundreårsbølger ikke slår opp i dekket. Når det ikke er mulig må det lages lokale forsterkninger av dekket rundt søylene. For Goliatfeltet på Tromsøflaket gjøres det også mange tiltak for å bygge inn dekket for å få et godt arbeidsmiljø. Tandemlasting. For å overføre oljen til tankskip trengs offshore lastesystemer. Det trenges systemer i begge ender av overføringen. SDS (engelsk stern discharge system) er systemet som brukes på Sevanplattformene. Det består av en pumpe som kan pumpe råoljen, samt en slange og en trosse. Når de ikke er i bruk, er slangen og trossen oftest rullet opp på tromler. Slangene er typisk 120 meter lange og har en tykkelse på 16 eller 20 tommer. Trossene er vanligvis laget av fibertau, men en del av trossen er kjetting for å kunne få en effektiv festing av trossen på tankskipet. Dersom det skjer noe galt på tankskip vil det være større sannsynlighet for at det vil kollidere med en Sevanplattform enn en skipsformet FPSO siden det har et større tverrsnittsareal i retning mot tanksskipet. Det er derfor laget andre løsninger (såkalt "banan"-navigering) for å redusere risikoen, der tanksskipet ikke vil ha baugen mot Sevanplattformen. Dette vil bli brukt på Goliat. Kontrollordninger. Plattformene dimensjoneres som oftest etter regelverkene til et klasseselskap, men det kan også gjøres etter sokkelregelverket. I Norge vil det oftest være Det Norske Veritas, men det brukes også plattformer som er laget etter regelverkene til American Bureau of shipping og Lloyd's Register. Dimensjoneringen vil på nyere plattformer være kontroller i de ulike grensetilstandene. Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder for samsvar med regelverket. Sertifikatene har begrensninger for hvor plattformen kan brukes for eksempel til geografisk område, hvor store vanndyp den kan operere i og hvor store dekksvekter en får lov til å ta med. For hver lokasjon gjøres det en analyse av forankringen for å sjekke at de ikke blir overbelastet ut fra det aktuelle vanndypet, stedsspesifikke geotekniske data og bølgeforholdene på stedet. Ved den stedsspesifikke vurderingen analyserer en også skipstrafikken i området og om kollisjonslastene kan overstige det plattformen er dimensjonert for. For en boreinnretning gjør en også vurderinger av hver enkelt brønn og en dimensjonerer brønnene. Før den kan brukes på en spesifikk lokasjon, må operatøren på norsk sokkel innhente samtykke fra Petroleumstilsynet. Eksisterende og planlagte Sevanplattformer. Med unntak av Goliatplattformen er alle plattformene eid av Sevan Marine. Brokkolini. Brokkolini er en grønnsak som ble introdusert i Norge rundt 2011. Den ligner på brokkoli, men er mindre, har lengre stilker, er søtere og har flere antioksidanter enn vanlig brokkoli. Grønnsaken har røtter i det asiatiske kjøkken. Grønnsaken kalles også aspargesbrokkoli fordi smaken på stilken minner om asparges. Martin Whitmarsh. Martin Whitmarsh (født 29. april 1958) er teamsjef i Formel 1-konstruktøren Vodafone McLaren Mercedes, og også driftsdirektør (Chief Operating Officer) i McLaren Racing, et datterselskap i McLaren Group. Whitmarsh er i tillegg president for Formula One Teams Association (FOTA), og har gjennom dette ansvar for å representere F1-konstruktørenes interesser. Karriere. Etter at han i 1980 fullførte sine studier i maskinteknikk ved Portsmouth Polytechnic (nå University of Portsmouth), begynte Whitmarsh å arbeide for British Aerospace (nå BAE Systems) som ingeniør innen strukturell analyse ved selskapets anlegg i Hamble-le-Rice. Han ble forfremmet til en rolle innen forskning og utvikling på avanserte komposittstrukturer og overført til BAe's anlegg i Weybridge. Etter en tid der returnerte han til Hamble-le-Rice, hvor han fikk fikk ansvaret for produksjonen av flyskrogene til Hawk og Harrier-flyene. I 1988 ble avdelingen skilt ut som eget selskap, Aerostructures Hamble Ltd, og han ble forfremmet til produksjonssjef (Manufacturing Director). McLaren. Whitmarsh forlot i 1989 BAE for å begynne i McLaren som driftssjef, og ble i forfremmet til direktør med ansvar for driften av McLarens F1-organisasjon og dens partners og sponsorer. Dette gjorde det mulig for den daværende teamsjefen Ron Dennis å konsentrere seg om andre aspekter innen McLaren Group. I ble han utnevnt til driftsdirektør (Chief Operating Officer) for McLaren Racing. Den 1. mars 2009 gikk Ron Dennis av som sjef for McLaren Racing for å innta en rolle i McLaren Automotive, hvor han planla å øke selskapets satsing på bilproduksjon, og Whitmarsh ble utnevnt som ny teamsjef. Etter å ha startet -sesongen med en bil som ikke var konkurransedyktig, forbedret McLaren seg slik at de ved sesongslutt tok tredjeplassen i konstruktørmesterskapet, et poeng foran Ferrari. I andre halvdel av sesongen scored McLaren mest poeng av alle lagene. I mars 2010 ble Whitmarsh valgt til president for Formula One Teams Association (FOTA), hvor han erstattet Ferraris styreformann og FOTA's grunnlegger, Luca Cordero di Montezemolo. Politikkåret 2007. Politikkåret 2007 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2007. Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891). Harald Ulrik Sverdrup (født 1813 i Sem, død 1891) var en norsk prest og politiker. Han var bror av Johan Sverdrup. Sverdrup var ordfører i Balestrand fra 1849 til 1879, og satt på Stortinget fra 1851 til 1876 med unntak av perioden 1871–1873. Tore Nysæther (skuespiller). Tore Nysæther (født 1955) er en norsk skuespiller, tekstforfatter og instruktør. Nysæther var engasjert ved Riksteatret 1983–86, deretter ved Den Nationale Scene, der han blant annet fremførte énpersonforestillingen "Barrabas" etter Pär Lagerkvists roman. I senere år har han blant annet medvirket i produksjoner ved Nordland Teater og Riksteatret og han har skrevet og regissert en rekke revyer, kabareter og forestillinger, samt gjendiktet Jacques Brel, Conor McPherson med flere. Nysæther har også samarbeidet med Kvinner på randen og folkemusikkgruppen Fjøgl. Videre har han skrevet, regissert og vært scenografiansvarlig for Nordic Tenors forestilling "Nytt Show" i 2009, der ett nummer ble nominert som Årets nummer i "Komiprisen 2010". Skrev teksten til forestillingen "Veggen", med musikk av Karoline Krüger, som vant Heddaprisen for beste barneforestilling 2012. Gjendiktet og dramatiserte suksessforestillingen "Rockeulven" for Den Nationale Scene i Bergen sammen med Solrun Iversen. Johann Friedrich Joseph Sommer. Johann Friedrich Joseph Sommer (født 26. januar 1793 i Kirchhundem, død 13. november 1856 i Arnsberg) var en tysk skribent, utgiver, politiker og jurist fra Sauerland. Juridisk stod han den historiske rettsskolen til Friedrich Carl von Savigny nær. Teologisk beveget han seg mellom ultramontanisme og liberalisme, og politisk blir han regnet som en del av den tidlige prøyssiske liberalistiske bevegelsen. Carl Johann Ludwig Dham. Carl Johann Ludwig Dham (født 26. januar 1793 i Kirchhundem, død 13. november 1856 i Arnsberg) var en tysk katolsk politiker og jurist fra Sauerland. Fra 1848 til 1849 var han blant de innvalgte i Frankfurtparlamentet. Sletnerfunnet. Sletnerfunnet er et depotfunn, muligens et skattefunn, med gullgjenstander fra eldre jernalder, funnet på gården Sletner i Eidsberg kommune, Østfold. Funnet er et av de største som er kjent i Norge. Det inneholder i alt 37 større og mindre gullgjenstander, på totalt 453,15 g. Gullinnholdet varierer mellom 20 og 23 karat, dvs. nesten rent gull. Av dette er det fire runde medaljonger, innlagt med uslepne granater, som ikke har noen gode paralleller ellers i landet. Dessuten inneholder det 17 gullbrakteater, betalingsgull og perler. Det dateres til 500 til 550 e.Kr. Sletnerfunnet er på permanent utstilling i Kulturhistorisk Museum i Oslo. Sletnerfunnet kom for dagen i 1859 under litt kuriøse omstendigheter. Det var en husmann ved Sletner som ved jordarbeid i en ravinedal fant et metallstykke som han trodde var messing. Han fikk likevel solgt det til en skolelærer for fire skilling. Et års tid etter viste læreren det til en offiser, som øyeblikkelig kunne konstatere at det var gull. Dette ansporet husmannen og grunneieren til å saumfare ravinedalen, og de hadde etter noen dagers slit funnet 31 gjenstander på til sammen 390 g, som ble solgt til Universitetets Oldsaksamling for 279½ spesiedaler. I 1873 kom det fram ytterligere fem gullgjenstander, og til slutt en enslig gullperle i 1890. Gjenstandene lå fordelt i den ene siden av ravinen. Antakelig har de ligget samlet, kanskje i jordekanten øverst i skråningen. Så har de blitt spredd ved et jordras. Gjenstandene kunne ligge med en innbyrdes avstand på 12-15 meter. Litteratur. Johannes Bøe: "Norske guldfund fra folkevandringstiden". Bergen Museums Aarbok 1920-21. Historisk-antikvarisk række nr. 2. Bergen 1923 Erling Johansen: "Tjue karats gull under potetriset". WiwaR, Tidsskrift for Østfold historielag nr. 2 1973 Friedrich Harkort. Friedrich Wilhelm Harkort (født 22. februar 1793 i Westerbauer nær Haspe, død 6. mars 1880 i Hombruch), populært kalt «Ruhrområdets far», var en tysk næringsdrivende og politiker under den tidlige fasen av den industrielle revolusjon. Harkort arbeidet for bygging av jernbaner og dampskip, nedla mye arbeid i utviklingen av foreningslivet og forsøkte å forbedre landbruket gjennom utbredelsen av folkelige skrifter. I 1848 ble han innvalgt i den prøyssiske nasjonalforsamlingen, og fra 1848 til 1872 var han innvalgt i den prøyssiske landdagen, riksdagen til det nordtyske forbund, det tyske tollparlamentet og den første Riksdagen i det tyske keiserrike. Sammen med Florens von Bockum-Dolffs spilte han en betydelig rolle som grunnlegger av Deutsche Fortschrittspartei i 1861. Harkort forfattet også en rekke betydningsfulle flygeblader. José Nunes. José Carlos de Araújo Nunes (født 7. mars 1977 i Castelo de Paiva) er en portugisisk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Real Mallorca, hvor han også er lagkaptein. Benedikt Waldeck. Franz Leo Benedikt Waldeck (født 31. juli 1802 i Münster, død 12. mai 1870 i Berlin) var en tysk politiker og den førende representanten for sosialliberalismen i kongeriket Preussen under og etter marsrevolusjonen i 1848-1849. Etter å ha blitt tvunget til å trekke seg fra politikken under den reaksjonære æra, ble han i 1860-årene en førende figur for Deutsche Fortschrittspartei og en av de viktigste innenrikspolitiske motstandere til Otto von Bismarck. Charte Waldeck. Charte Waldeck var et forslag til en liberal forfatning for kongeriket Preussen som ble lagt frem i kjølvannet av marsrevolusjonen i Tyskland i juli 1848. Forfatningen er oppkalt etter den daværende formannen i den prøyssiske nasjonalforsamlingen, Franz Leo Benedikt Waldeck (1802–1870). Forfatningsforslaget omfattet bevaring av grunnleggende rettigheter, innføringen av en folkemilits, innskrenkelser i kongens vetorett overfor parlamentets beslutninger og almen stemmerett til begge kamre i parlamentet. Omvandlingen av Preussen til et konstitusjonelt monarki i en svekket form, fant sted i desember 1848 gjennom en oktroj-forfatning. Hudong. Hudong (kinesisk: 互动在线, pinyin: "Hùdòng Zàixiàn") er det største (2011) nettbaserte leksikon på kinesisk og ble grunnlagt i 2005 av Pan Haidong. I juli 2011 hadde Hudong over 5 millioner artikler og i forbindelse med kommersialisering av nettstedet mottok det 100 millioner renminbi i kapital fra investorer. Muzikal Bullit – The Admiral Story. "Muzikal Bullit – The Admiral Story" er et musikkalbum med Admiral P, utgitt i 2008. Dette er hans første plate som soloartist. To the World. "To the World" er et musikkalbum med Admiral P og Nico D, utgitt i 2009. Dette er duoens debutalbum. Wikipedia på nynorsk. Forsiden til nynorsk Wikipedia i august 2005. Wikipedia på nynorsk er et fritt oppslagsverk på nynorsk og en del av Wikipedia-prosjektet. Historie. Wikipedia på nynorsk ble opprettet den 31. juli 2004, og har siden den første artikkelen, om øya Sekken, produsert over 80 000 artikler. Wikipedia på nynorsk kaller seg «Wikipedia – Det frie oppslagsverket». Bakgrunn. Wikipedia på nynorsk byggeer på wikikonseptet. Det vil si at alle som ønsker det kan skrive nye artikler eller endre gamle artikler som de ønsker det. Med andre ord kan en si at Wikipedia på nynorsk er et dugnadsprosjekt mellom flere tusen registrerte brukere og et ukjent antall av uregistrerte brukere. Tilsvarende prosjekter finnes på bokmål og riksmål og på over 200 andre språk. Alt oppslagsverket publiserer blir lagt ut under en fri dokumentlisens. Det vil hovedsakelig si at alt innhold i Wikipedia på nynorsk kan kopieres, distribueres og brukes fritt; helt uten vederlag – så lenge det går klart frem at kilden til informasjonen er Wikipedia på nynorsk. Jobber overtid EP. "Jobber overtid EP" er en EP med Admiral P, utgitt i mars 2011. A Dance with the Shadows. "A Dance with the Shadows" er et musikkalbum med Tirill, utgitt i 2003. Dette er hennes første og hittil eneste plate som soloartist. Spinnvill. Spinnvill er en norsk musikkgruppe som platedebuterte på Øystein Sundes selskap Spinner i 2000, med albumet "Spinnvill", dette er gruppas hittil eneste utgivelse men driver fortsatt med spillejobber. Spinnvill (album). "Spinnvill" er et musikkalbum med Spinnvill, utgitt i september 2000. Dette er gruppas hittil eneste album. Aurora Plastic Monster. Aurora Plastic Monster er et norsk rockeband fra Oslo, dannet i 2002. I 2008 kom duoen ut med debutalbumet "No Happy Endings". I 2010 kom oppfølgeren "...Lips Are Blue, Eyes Are Red.... Supernormal Devil Happenings. "Supernormal Devil Happenings" er en vinyl-EP med Aurora Plastic Monster, utgitt i 2004. Bring In the Roller of Big Cigars. "Bring In the Roller of Big Cigars" er en vinyl-EP med Aurora Plastic Monster, utgitt i 2005. No Happy Endings. "No Happy Endings" er et musikkalbum med Aurora Plastic Monster, utgitt i 2008. Dette er gruppas debutalbum. …Lips Are Blue, Eyes Are Red…. "...Lips Are Blue, Eyes Are Red..." er et musikkalbum med Aurora Plastic Monster, utgitt i 2010. Bjørn Vidar Amdal. Bjørn Vidar Amdal (født 20. april 1968), bedre kjent under navnet Big-B, er en norsk sanger, låtskriver og gitarist. Han har vært aktiv i Countrymusikkens verden siden han var 18 år. Artisten Big-B startet opp sammen med sin onkel og dannet countrybandet Tumbleweeds. I 2008 reiste han til Nashville for å spille inn debutalbumet "Best Mistake". I 2011 kom oppfølgeren, som var et hyllestalbum til Toby Keith, "The Toby Keith Tribute". Hans tredje album "All Fired Up" er ventet i løpet av høsten 2011. Best Mistake. "Best Mistake" er et musikkalbum med Big-B, utgitt i 2008. Dette er hans første plate som soloartist. Nickolas Ashford. Nickolas Ashford (født 4. mai 1942 i Fairfield, South Carolina, død 22. august 2011 i New York) var en amerikansk låtskriver, vokalist og plateartist. Han giftet seg med Valerie Simpson i 1963 og de samarbeidet ofte sammen på flere plater. Paret startet sin musikalske karriere på midten av 1960-tallet og skrev for artister som The 5th Dimension, Aretha Franklin og Ray Charles. De tilbrakte store deler av 1969 og 1970 med innspillinger sammen med Diana Ross. De spilte inn flere plater i samarbeid med plateselskapet Motown Records i andre halvdel av 1950-tallet. Ashford og hans ektefelle ble innlemmet i Songwriters Hall of Fame i 2002. I januar 2007 ledsaget Ashford Oprah Winfrey sammen med flere andre musikere og artister, da Winfrey åpnet et Leadership Academy for jenter i Sør-Afrika. The Toby Keith Tribute. "The Toby Keith Tribute" er et musikkalbum med Big-B, utgitt i 2011. Víctor Celorio. Víctor Celorio (Født 27. juli 1957 i Mexico by) er en meksikansk forfatter, gründer og oppfinner. Han er bosatt og arbeider i Gainesville, Florida i USA. Celorio skal ha visst at han ville bli forfatter fra han var 10 år gammel, og han publiserte sin første novelle i en alder av 14 år i et magasin som het Al Sur del Sur. Som oppfinner fikk Celorio patent på teknologien populært kjent som InstaBook eller book On Demand, og for å ha distribuert teknologi som e-bok, som har skapt et stort nettverk av digitale bokhandlere og biblioteker. Som forfatter har Celorio utgitt seks bøker, både på spansk og engelsk. Hans bøker inkluderer en av de første bøkene noensinne distribuert gjennom internett. Boken fikk tittelen "Proyecto México" og ble publisert i 1995, (ISBN 1-58396-059-7). Denne boken var et politisk essay hvor Celorio hevder at Mexico, hans hjemland, mangler et langsiktig prosjekt som en nasjon. Ej blot til børn. "Ej blot til børn" er et musikkalbum med Birgitte Grimstad, utgitt i 1973. Sangtekstene som Grimstad fremfører på albumet er opprinnelig enten barnevers (dansk: "børnerim") eller "gruk" skrevet av Piet Hein. Jodocus Temme. Jodocus Donatus Hubertus Temme (født 22. oktober 1798 i Lette, Westfalen, død 14. november 1881 i Zürich) var en tysk politiker, jurist og skribent. Morten Holm Pettersen. Morten Holm Pettersen (født 1960) er en norsk musiker, sanger, låtskriver og gitarist. Han platedebuterte som soloartist med albumet "Tusler varsomt forbi". I 2005 kom albumet "The Raven" og i 2008 kom soloalbumet "Sommernatt". I 2011 kom albumet "I Found My Gold". Han har også samarbeidet med dansebandet Jetz på albumet "Sees igjen" fra 2003. Sommernatt (Morten Holm Pettersen-album). "Sommernatt" er et musikkalbum med Morten Holm Pettersen, utgitt i 2008. Kolomenskoje. Kolomenskoje er et tidligere kongelig sommersted i den sydøstre utkanten av Moskva som er omgjort til friluftsmuseum. Kolomenskoje ligger i et stort parkområde langs gamleveien til Kolomna (derav navnet). Den eldste bevarte bygningen er Himmelfartskirken fra 1532. På 1600-tallet fikk tsar Aleksej I oppført et stort sommerpalass der, som har blitt rekonstruert i moderne tid. Etter at eiendommen ble omgjort til museum har gamle trebygninger fra ulike deler av Russland blitt flyttet dit. Kristi himmelfartskirken. Kristi himmelfartskirken, bygget i hvit stein, sto ferdig i Kolomenskoje i 1532. Kirken ble oppført av Vasilij III for å hedre sin nyfødte sønn, Ivan IV av Russland, senere kjent som Ivan den grusomme. Kirken markerte et klart brudd med den bysantinske arkitekturen, og er en av de første kirkene med telttak i Russland. I 1994 ble den oppført på UNESCOs verdensarvliste. Kolomenskojepalasset. På midten av 1600-tallet fikk tsar Aleksej I alle de tidligere trebygningene i området revet, og erstattet med et fantastisk sommerpalass i tre, omtalt som «verdens åttende underverk». Aleksejs sønn Peter den store, tilbrakte mye av sin barndomstid i palasset, og den fremtidige keiserinnen Elisabeth Petrovna ble født der i 1709. Etter flyttingen av hovedstaden fra Moskva til St. Petersburg i 1712 forfalt palasset i en slik grad av Katarina II nektet å gjøre det til sitt sommerpalass. I stedet beordret hun i 1768 at det skulle rives, og erstattes med et enklere palass i stein og murstein. Heldigvis overlevde en tremodell av palasset, og en rekonstruksjon i full skala sto ferdig i september 2010. Andre bygninger. I 1923 ble området omgjort til museum på initiativ fra bygningsantikvaren Pjotr Baranaovskij. I årene som fulgte ble trebygninger fra ulike deler av Russland flyttet til museet for bevaring. The Raven. "The Raven" er et musikkalbum med Morten Holm, utgitt i 2005. I Found My Gold. "I Found My Gold" er et musikkalbum med Morten Holm, utgitt i 2011. Paleomagnetisme. Paleomagnetisme er gammel magnetisme bevart i en bergart. Bergarten bevarer det magnetiske feltet som det så ut når det ble dannet, og dermed kan man studere polomkastninger og hvordan jordens magnetfelt har forandret seg over tid. Rudolfo Anaya. Rudolfo Anaya (Født 30. oktober 1937) er en meksikansk-amerikansk forfatter best kjent for novellen "Bless Me, Ultima" som ble publisert i 1972. Da han var tenåring hadde Anaya en dykker-ulykke mens han svømte sammen med venner og han brakk to virvler i nakken sin. I 1956 ble Anaya uteksaminert fra Albuquerque high school før han begynte på handelshøyskolen i to år, men han fant disse studiene utilfredsstillende. Han begynte senere ved University of New Mexico, der han ble uteksaminert i 1963 med en grad i engelsk språk. Anaya jobbet som lærer ved en offentlig skole i Albuquerque fra 1963 til 1970. I 1966 giftet han seg med Patricia Lawless, som arbeidet som redaktør. Hun oppmuntret Anaya til å forfølge hans litterære bestrebelser. Over en periode på syv år, fullførte han sin første roman som dusinvis av forlag avviste før den endelig ble akseptert og publisert i 1972. I 1974 aksepterte Anaya en stilling som førsteamanuensis ved University of New Mexico. Han ble utnevnt til professor ved Institutt for engelsk språk og litteratur i 1988. Han pensjonere seg fra universitetet i 1993 som professor emeritus. Men han fortsatte å skrive og publiserte en rekke bøker for barn og ungdom. 3. serierunde i Premier League 2011/12. Serierunden startet lørdag 27. august. Runden vil nok bli husket for kampen mellom Manchester United og Arsenal hvor United vant hele 8-2 mot London klubben. Tusler varsomt forbi. "Tusler varsomt forbi" er et musikkalbum med Morten Holm Pettersen, utgitt i 2004. Dette er hans første plate som soloartist. Telttak. Telttak er en arkitektonisk betegnelse på tak som har tre eller flere trekantede takflater, som oftest fire, som danner en spiss øverst oppe. Hvis taket har kvadratisk grunnflate, som er det vanlige for denne typen tak her i landet, blir det ofte kalt "pyramidetak" i stedet for telttak. Telttak kan vere høye eller svært lave. Den i og for seg misvisande betegnelsen "telttak" har sitt opphav i de gamle telttypene med én eneste teltstang plassert midt i teltet for å holde duken oppe, men brukes i dag bare for permanente tak på bygninger, ikke tak av duk eller presenning, eller tak på telt. Telttak er som ofte brukt i kirketårn, som i Norge tradisjonelt har vært bygget med tilnærmet kvadratisk grunnflate. I noen tilfeller finnes telttak på andre bygninger med tilnærmet kvadratisk grunnflate, særlig tårnliknende bygninger. For eksempel er det telttak på det brede, massive tårnet som er en del av bygningen som huser de kulturhistoriske samlingane ved Bergen Museum. Sentraltårnet på Vikingskipshuset på Bygdøy har også et telttak, eller altså et pyramidetak. Sjur Tandberg. Sjur Tandberg (født 23. august 1951) er varaordfører i Hole kommune siden 1999. Han representerer Høyre. Han har vært administrasjonssjef i Nordre Buskerud politidistrikt siden 1996. Sjur Tandberg bor på Røyse. Andesitt. Andesitt er en gråsvart til svart, tett og noe alkalisk lavabergart som har blitt til gjennom størkning av lava på eller nær jordoverflaten eller gjennom herding av vulkansk aske. Den er ofte porfyrisk og da lik porfyritt, men i motsetning til porfyritten har den imidlertid blitt dannet i sen geologisk tid og inneholder derfor iblant vulkansk glass. I Norge er bergarten kjent blant annet fra ordovicium i Trondheimsfeltet. Dioritt er en tilsvarende dypbergart. Gustav Höfken. Johann Wilhelm Gustav Höfken (født 14. juni 1811 i Hattingen, død 14. juli 1889 i Wien) var en tysk politiker, journalist og nasjonaløkonom, såvel som en østerriksk minister. Jetz. Jetz er et norsk danseband fra Nordre Land, dannet i 1997. De ga i 2003 ut sitt debutalbum, "Sees igjen". I 2005 kom "Lørdag igjen!". I 2007 kom albumet "Stø kurs". Gruppas mest kjente låter er "«1985»", "«Nå er det lørdag igjen»" og "«Sommer, sommer»". Lørdag igjen! "Lørdag igjen!" er et musikkalbum med Jetz, utgitt i 2005. Antiperspirant. En antiperspirant er et kosmetisk produkt som primært påføres i armhulen for å begrense eller hindre utskilling av svette. Siden svette er årsaken til svettelukt, vil en antiperspirant også forhindre lukt. I motsetning til en deodorant inneholder antiperspiranter alltid et aluminiumsalt som det aktive virkemiddelet. Vanligvis aluminiumklorid heksahydrat eller aluminium zirconium tetraklorohydrat. Disse fungerer ved å danne et svetteabsorberende lag like under hudoverflaten, som vil svelle ved økt påtrykk av svette, og som ved full absorpsjon vil presse svettekanalene sammen og hindre videre utskilling av svette. Antiperspiranter selges i reseptfrie varianter i både dagligvarehandel og apotek. Noen typer er spesielt tilpasset behandling av fotsvette og håndsvette. Historie. Det første vitenskaplige beviset for at aluminiumsalter begrenset utskilling av svette ble rapportert i 1916. Først i 1941 ble den første moderne formuleringen av en antiperspirant patentert. Dette resulterte i en spray med navn ”Stopette”. Virkning. Alle antiperspiranter inneholder et aluminiumbasert virkestoff. Dette fungerer ved at aluminiumioner opptas i cellene i det øverste hudlaget rundt svettekanalene til svettekjertlene. Når så vann strømmer forbi vil cellene trekke til seg vannet og dermed svelle. Trykket fra de vannfylte cellene er stort nok til å blokkere svettekanalene, og svetten vil derfor hindres i å nå hudoverflaten. Når tilstrømingen av vann til cellene opphører, vil trykket rundt cellene senkes, og svellingen reduseres. Virkningen er derfor reversibel, og antiperspirant må brukes jevnlig for å opprettholde cellenes egenskap til å svelle. Den svettehemmende virkningen ved bruk av en vanlig antiperspirant er omtrent 12 timer, avhengig av person, aktivitet og andel aluminiumsalter i produktet. Ekstra effektive antiperspiranter. En betydelig andel av befolkningen har problemer med svette, selv ved bruk av en vanlig antiperspirant. Dette er et hverdagslig problem som i varierende grad påvirker livsutfoldelsen. Svette under armene trigges av både psykisk og fysisk stress, som er unikt for svettekjertlene i armhulen sammenlignet med resten av kroppens svettekjertler, og som bidrar til økt uforutsigbarhet vedrørende svetteproblemer. Løsningen på problemet er primært bruk av en ekstra effektiv antiperspirant. Disse er tilsvarende vanlig antiperspiranter, men inneholder mer virkestoffet, vanligvis aluminiumklorid heksahydrat. De mest effektive produktene mot svette inneholder 25% aluminiumklorid heksahydrat, og selges under merkenavn som og. Toksikologi. En liten andel av mennesker er allergisk mot aluminium, og kan derfor oppleve kontaktallergi ved bruk av antiperspiranter med aluminium. Tidlig på 2000-tallet reverserte det rykter om at deodoranter/antiperspiranter med aluminium kunne forårsake brystkreft. Dette var påstander som aldri hadde blitt bevist. I etterkant har det blitt utført en rekke omfattende studier om mulige sammenhenger mellom bruk av deodoranter/antiperspiranter med aluminium og brystkreft, men ingen av studiene bekrefter eller avkrefter hypotesen. Amerikanske og europeiske institutter for kreftforskning og helse har derfor ingen grunnlag til sette restriksjoner på bruk av deodoranter/antiperspiranter med aluminium. Klær. Gule flekker kan oppstå på lyse klær ved bruk av antiperspirant eller deodorant. Det er derimot bare en av de mange aluminiumforbindelsene som gir opphav til dette problemet; aluminium zirconium tetraklorohydrat. Dette saltet reagerer med svette og danner gule varige flekker på klær. De færresten av antiperspirantene som fås kjøpt inneholder dette aluminiumsaltet, men med unntak av Sterilans produkter, der noen inneholder denne forbindelsen. Jernsulfid. Jernsulfid er en kjemisk forbindelse av jern og svovel. Det forekommer naturlig i mineralene troilitt og magnetkis, men ikke i pyritt. Stoffet opptrer ofte i ikke-støkiometrisk form med varierende nivåer av jern og svovel. Egenskaper. Finkornet jernsulfid kan være pyrofor i kontakt med luft. Stoffet er ferrimagnetisk om det inneholder en overvekt av jern, men nærmer seg antiferromagnetisk jo mer likevekt det er mellom jern og svovel. Fremstilling. Jernsulfid kan fremstilles direkte fra grunnstoffene jern og svovel. Det kan også produseres av anaerobe bakterier Det skjer først og fremst i oksygenfattige miljøer med lav pH-verdi. Bruk. Jernsulfid inneholder for mye svovel til å være interessant for utvinning av stål, men om det kalkbrennes frigjøres svoveldioksid som senere ledes gjennom vann for å danne svovelsyre. Sees igjen. "Sees igjen er et musikkalbum med Jetz, utgitt i 2003. Dette er gruppas debutalbum. Franz Tost. Franz Tost (født 20. januar 1956 i Trins, Tirol i Østerrike) er teamsjef for Formel 1-laget Scuderia Toro Rosso. Karriere. Tost var fører i Formel Ford og Formel 3. Senere arbeidet han som teamleder hos EUFRA Racing, Team Vienna, Team Princial og Formel-3-Team WTS. Fra 2000 til 2005 var han "Track Operations Manager" hos BMW Motorsport. Stø kurs. "Stø kurs" er et musikkalbum med Jetz, utgitt i 2007. 5261 Eureka. 5261 Eureka ble oppdaget fra Palomarobservatoriet 20. juni 1990 og viste seg å være den første kjente trojanske asteroide til Mars. Den følger Mars (i L5-punktet) på en avstand som bare varierer med 0,36nbsp;AU for hvert omløp (med en sekulær trend oppå dette som endrer seg fra 1,5–1,8 AU rundt 1850 til 1,3–1,6 AU rundt 2400). Minimumsavstanden fra jorden, Venus og Jupiter er henholdsvis 0,5, 0,8 og 3,5 AU. Beregninger over lengre tidsperspektiv viser at banen er stabil. Kimmo A. Innanen og Seppo Mikkola poengterer at «motsatt av det en skulle tro er det klare empiriske bevis på at stabilitet på bevegelsen rundt L4- og L5-punktene til alle de tre terrestriske planetene i en tidssammenheng på flere milliarder år». Siden da har andre Mars-trojanere blitt identifisert, nemlig 1999 UJ7 på L4-punktet og 1998 VF31, 2001 DH47, 2001 FG24, og 2001 FR127 ved L5-punktet. De ko-orbitale 1998 QH56 og 1998 SD4 har ikke ikke egenskapene til å forbli trojanere; de vil bøye av fra Mars i løpet av de neste 500 000 årene. Ripoff. Ripoff er en norsk punk rock-band fra Trondheim. Bandet ga ut musikkalbumet "And So Do You" på How is Annie Records i 2011. Overflategravitasjon. Overflategravitasjon ("g") hos et astronomisk eller annet objekt er den gravitasjonsakselerasjonen som oppleves ved dens overflate. Denne overflategravitasjonen kan ses som en akselerasjon opplevd av en hypotetisk testpartikkel som er svært nære objektets overflate og som, for å ikke forstyrre systemet, har en neglisjerbar masse. Overflategravitasjonen måles i SI-enheter i meter per sekundkvadrat ("m/s"2). Den kan også uttrykkes som et multiplum av jordens overflategravitasjon, g0 = 9,80665 m/s2. Innen astrofysikken kan overflategravitasjonen uttrykkes som log "g", noe som fås ved å først uttrykke gravitasjonen i CGS-enheter, der akselerasjonen uttrykkes i centimeter per sekundkvadrat, og senere logaritmisk med base 10. Marsmeteoritt. En Marsmeteoritt er en meteoritt med opphav på planeten Mars som landet på jorden. Marsmeteoritter antas å forlate Mars i forbindelse med store meteorittnedslag (meteoritter som lander på Mars er derimot ikke Marsmeteoritter). Alle Marsmeteoritter er steinmeteoritter og består av magmatiske bergarter. Meteoritter fra Mars består av totalt 16 ulike og sjelden akondritter oppdelt i tre grupper. Disse akondritter har en isotopsammensetning som minner om hverandre, men som skiller seg fra jordens. De skiller seg imidlertid også fra den isotopsammensetningen som er kjent på Mars og månen. André Liltved. André Liltved (født 1974) er en norsk båtrace-fører fra Arendal som kjører for Flosta båtsportklubb. Liltved debuterte i 1987 som 13-åring i V-15. I 1990 gikk han over til T-400 klassen, og året etter kjørte han i EM, og tok andreplassen. I 1992 ble han verdensmester. I 1993 fikk han fjerdeplassen i VM i Italia. Han ble sponset av Kellox i klassen Sport 550 i 1994-1995 sammen med Marit Strømøy. Liltved kjørte da en Seaflyer v-bunnet båt. Han var innom Offshore-racing i klassen 3B før han hadde et lengre opphold frem til han begynte å kjøre i Thundercat-klassen. Olav Ulland. Olav Ulland (født 23. november 1910 i Kongsberg, død 7. juni 2003 i Bellevue, Washington, USA) var en norskamerikansk skihopper, trener, hoppdommer og forretningsmann. Han var den første som hoppet over 100 meter på ski, men han falt, og hoppet ble aldri godkjent som verdensrekord. Biografi. I VM i Oslo i 1930 ble han nummer 5 i spesielt hopp. I det vanlige Kollen-hopprennet (kombinert) to dager senere hoppet han 50,5 meter og var en av tre hoppere som satte bakkerekord. 17. mars 1935 hoppet han 103,5 meter i Ponte di Legno i Italia, men han tok nedi snøen med den ene hånden, så hoppet ble ikke godkjent som verdensrekord. I det samme rennet satte Fritz Kainersdörfer fra Sveits stående verdensrekord med 99,5 meter. Ulland var trener for det italienske hopplandslaget under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Året etter dro han til Seattle i USA for å trene hoppere der, og ble værende. Etter at de hadde fått låne 2000 dollar av forretningsmannen Eddie Bauer, startet Ulland og den tidligere alpinisten Scott Osborn i 1941 skiutstyrsforretningen Osborn & Ulland, som etter hvert ble til en butikkjede med fem butikker i Washington og to i Oregon på 1980-tallet. Osborne & Ulland var i mange år kjent for sitt populære høstsalg, kalt «Sniagrab» (bargains (tilbud) baklengs), som ga butikkene flere kunder og bidro til å gi flere mennesker mulighet til å drive skisport. Den siste Osborn & Ulland-butikken stengte i 1995. I 1954 var Olav Ulland med på å starte en ny skiklubb i Seattle, Kongsberger Ski Club, som fremdeles eksisterer. Fra starten av drev klubben med både skihopping og langrenn, men siden 1974 har klubben kun drevet med langrenn. Selv var han aktiv hopper i veteranklasser til han var 60 år. Ulland var hovedtrener for det amerikanske hopplandslaget under OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 og VM i Falun i 1958. Han var rennleder under prøve-OL i 1959 og OL i 1960 i Squaw Valley, og lengdemåler under OL i Lake Placid i 1980. Han var også internasjonal hoppdommer. USAs skiforbund tildelte ham prisen Julius Blegen Award i 1957. Han ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1981. Det regionale skiforbundet Pacific Northwest Ski Association deler årlig ut prisen Olav Ulland Award til årets utøver i de nordiske grenene. Tulum (kommune). Tulum er en kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den hadde 28 263 innbyggere i 2010. Arealet er på 2040 km². Den grenser til Solidaridad kommune i nord, Det karibiske hav i øst, Felipe Carrillo Puerto kommune i sør, og delstaten Yucatán i vest. Kommunens administrasjonssentrum er byen Tulum. Andre større landsbyer i kommunen er Chemuyil og Akumal. I Tulum kommune ligger også ruinene av mayabyene Tulum, som den har fått navnet sitt fra, og Cobá. Tulum er et populært turistmål på grunn av sine flotte karibiske strender som ennå ikke har blitt overutbygd av turistindustrien i like stor grad som nærtliggende Playa del Carmen og Cancún. I sør ligger en liten del av biosfærereservatet Sian Ka'an. Tulum er en av landets yngste kommuner. Den blei skilt ut fra Solidaridad kommune 13. mars 2008. Rundt en tredjedel av kommunens innbyggere snakker et indiansk språk, hovedsakelig yukatansk maya. 1066 av innbyggerne over fem år som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk. Svigermors drøm. Svigermors drøm var et norsk rockeband fra Oslo som ble etablert i 1989. Noen av medlemmene spiller i dag i Blodsbrødre. I 1994 ga de ut albumet "Fyr og flammer". I 1997 ble bandet oppløst. Fyr og flammer (album). "Fyr og flammer" er et musikkalbum med Svigermors drøm, utgitt i 1994. Dette er gruppas eneste album. Med hammar og høtt. "Med hammar og høtt" er et musikkalbum med Visegruppa Lovisa, utgitt i 1976. Chemuyil. Chemuyil er en landsby i Tulum kommune i den meksianske delstaten Quintana Roo. Den befinner seg rundt 5 km sør for Akumal, og er den nærmeste landsbyen til stranda Xcacel. Like i utkanten av Chemuyil ligger også cenota Xunaan-Ha. Goodwood Circuit. Goodwood Motor Circuit er en racerbane like nord for Chichester i England. Banen er 3,862 km lang og ble innviet i september 1948. Goodwood var Storbritannias første permanente racerbane etter andre verdenskrig. Det ble fra 1948 til 1965 kjørt minst ett Grand Prix-løp årlig utenom Formel 1-verdensmesterskapet på Goodwoodbanen. Banen ble etter 18 år stengt i august 1966, men har etterpå blitt brukt som testbane. Den kjente Formel 1-føreren Bruce McLaren omkom under testing på banen i 1970. Goodwoodbanen er nå for tiden kjent for spesielle arrangementer som Goodwood Revival og Goodwood Festival of Speed. Radioknapp. En radioknappp er et element i et grafisk brukergrensesnitt som lar brukeren velge kun ett av et forhåndsdefinert sett av alternativer. De ble oppkalt etter de fysiske knappene brukt på eldre bilradioer for å velge forhåndsinnstilte stasjoner – når en av knappene ble trykket inn, spretter de andre knappene ut, og lar knappen som ble trykket inn være den eneste knappen i «inntrykket» posisjon. Terningen er kasta. "Terningen er kasta" er et musikkalbum av Steinar Engelbrektson Band utgitt i 2011. FK Anzji Makhatsjkala. Anzji Makhatsjkala er en russisk fotballklubb fra Makhatsjkala, hovedstaden i republikken Dagestan. Klubben spiller i den øverste divisjonen i Russland. Historie. Klubben ble grunnlagt 1991, og spiller sine hjemmekamper på Dynamo Stadion som har en kapasitet på ca 20.000. Klubben begynte på nivå 3 i russisk fotball i 1992. De vant divisjonen i 1996 og rykket da opp til nivå 2. Fra 1997-1999 spilte man på nivå 2, mens sesongene 2000-2002 ble tilbrakt på øverste nivå. Beste plassering er fjerdeplass fra 2000. I 2003-2009 spilte man igjen på nivå 2. Opprykk til øverste divisjon ble sikret gjennom topplassering på nivå 2 i 2009. I 2001 tapte klubben den russiske cupfinalen mot Lokomotiv Moskva 3-4 i straffesparkkonkurranse, etter at kampen endte 1-1. 18. januar 2011 ble klubben kjøpt av miliardæren Suleyman Kerimov. 16. februar 2011 gikk den tidligere VM-vinneren Roberto Carlos til Anzji Makhatsjkala. Senere har det blitt brukt mye penger på andre spillere som Mbark Boussoufa fra Anderlecht, Balázs Dzsudzsák fra PSV Eindhoven, Jurij Zjirkov fra Chelsea og Samuel Eto'o fra Inter. Sistnevnte kan bli tidenes best betalte fotballspiller Anzji har deltatt en gang i europacupen, det var i 02. Motstander var Rangers FC fra Skottland. Kampen ble ikke spilt som normalt med hjemme- og bortekamp, men ble avgjort av en kamp på nøytral bane i Warszawa pga uroligheter i Tsjetsjenia. Rangers vant kampen 1–0. Spillerne i Anzji bor og trener utenfor Moskva av sikkerhetsgrunner og reiser ca 2000 km 15 ganger i sesongen til Makhatsjkala for å spille hjemmekamper. Johannes Bøe. Johannes (Johs.) Bøe, født 17.1. 1891, død 1.2.1971, var en norsk arkeolog. Bøe ble i 1921 cand. philol. med avhandlingen "Norske guldfund fra folkevandringstiden". I 1931 tok han doktorgrad med avhandlingen "Jernalderens keramikk i Norge". Han var fra 1921 amanuensis ved Bergens Museum, senere professor samme sted. Bøe utmerket seg ved en usedvanlig rik produksjon, som spenner fra den tidligste steinalder til jernalderen. Det mest kjente verket, ved siden av doktoravhandlingen, er "Le Finmarkien", som han skrev sammen med Anders Nummedal, der de etablerer Komsakulturen som en egen størrelse i norsk steinalder. François Fénelon. François de Saligiac de la Mothe-Fénelon (født 6. august 1651, død 7. januar 1715), var en fransk teolog, mystiker og forfatter under Ludvig XIV. I 1689 ble Fénelon lærer for kongens barnebarn og i 1695 erkebiskop av Cambrai. Hans mangeårige kontroverser med hans tidligere beskytter Bossuet er særlig kjent. Fénelons mest kjente verk er proto-romanen "Les Avantures de Télémaque", en moraliserende fabel som følger den unge prins Télémaque rundt omkring i middelhavsbassenget på søken etter sin far, Ulysses, konge av Itaka. Verket er en frittstående oppfølger av Odysseens fire første bøker, hvor Homer forlater den unge prins av Itaka for å konsentrere seg om faren Ulysses' ferd blant sirener og kykloper. Gjennom handlingen blir vi vitne til hvordan den unge prins under veilederen Mentors faste oppsyn utvikler sin dyd og gjør seg verdig til å være tronarving i sitt hjemlige kongedømme. Georg von Vincke. Georg von Vincke i 1848 Georg Ernst Friedrich Freiherr von Vincke (født 15. mai 1811 i Haus Busch ved Hagen, død 3. juni 1875 i Bad Oeynhausen) var en tysk embedsmann, riddergodseier og politiker. Johann Matthias Gierse. Johann Matthias Gierse (født 19. juni 1807 i Gellinghausen ved Meschede, død 7. juni 1881 i Münster) var en tysk jurist og politiker. Gieser regnes som en av frontfigurene under den andre fase av marsrevolusjonen i Westfalen. Marsregjeringen (1848). "«Det almene ønske til samtlige folk»". Fremstillingen av marsregjeringenes krav på et kopperstikk fra 1848. Marsregjeringen eller marskabinettet var en benevnelse på regjeringene i statene til det tyske forbund, som i mars 1848 ble innsatt som "Landesfürsten" i kjølvannet av marsrevolusjonen i 1848. Marsregjeringen bestod hovedsakelig av konservative ministre som førte en moderat liberal kurs, men i løpet av radikaliseringen av revolusjonen var dette ofte ikke tilstrekkelig til å gjenopprette den indre ro og orden. De fleste av disse regjeringene ble avsatt i slutten av 1848 og i første halvdel av 1849, etterhvert som de respektive landene ble sterke nok til å utnevne nye, konservative regjeringer. Clamor Huchzermeyer. Clamor Ludwig Carl Huchzermeyer (født 1809, død 1899) var en tysk evangelisk luthersk pastor og konservativ politiker. Huchzermeyer ble i 1848 innvalgt i den prøyssiske nasjonalforsamlingen. Han ble innvalgt fra valgkretsen Bielefeld, hvor han gjorde seg bemerket ved å bekjempe reformkravene til de liberale. Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung. Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung var den største organisasjonen i den tyske arbeiderbevegelsen under og etter marsrevolusjonen i 1848. Bevegelsen bestod av en rekke forskjellige mindre arbeiderforeninger og regnes som opprinnelsen til den politiske såvel som den fagorganiserte delen av den tyske arbeiderbevegelsen. Organisasjonen utga avisen "Das Volk". Mudug. Mudug er en administrativ region i det sentrale Somalia, hvor hovedstaden er Galkacyo. Mudug grenser til regionene Nugaal og Galguduud, til Etiopia, samt til Det indiske hav. Piusforeningen for religiøs frihet. Piusforeningen for religiøs frihet (tysk: "Piusvereine für religiöse Freiheit") var en katolsk organisasjon som ble grunnlagt i Tyskland i 1848 i kjølvannet av marsrevolusjonen. Organisasjonen var oppkalt etter pave Pius IX, og var den første organiserte formen for politisk katolisisme. Dens politiske retning var konservativisme og ultramontanisme, og dens formål var å danne en bru mellom katolikker og de politiske klasser. Organisasjonen må ikke forveksles med andre organisasjoner av samme navn, i andre tysktalende land. I 1857 ble det således i Sveits grunnlagt en organisasjon ved navn Piusforening, som var forløperen for "Schweizerischen Katholischen Volksvereins". I 1905 ble det likeledes grunnlagt en Piusverein zur Förderung der katholischen Presse i Østerrike. Wittgensteiner Land. Wittgensteiner Land er en region som hovedsakelig befinner seg innenfor Kreis Siegen-Wittgenstein, med små deler innenfor Hochsauerlandkreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den omfatter kjerneområdet i den tidligere Kreis Wittgenstein og i de nåværende kommunene Bad Berleburg, Bad Laasphe og Erndtebrück. Høydedragslandsbyene Hoheleye, Langewiese, Neuastenberg og Mollseifen nordøst for Berleburg, som idag er bydeler av Winterberg i Hochsauerlandkreis, var en gang også deler av den gamle kretsen Wittgenstein, men regnes idag som deler av Sauerland. Bard (Tolkien). Bard er en skikkelse fra J.R.R. Tolkiens fantasiverden Midgard som opptrer i romanen "Hobbiten" hvor han ledet folket i Dale til kamp mot dragen Smaug. Bard drepte Smaug i slaget som fulgte, og ble den første kongen, Bard I, etter gjennoppbyggingen av Dale. I filmatiseringen av "Hobbiten" er det planlagt at Bard skal spilles av den walisiske skuespillen Luke Evans. Utilgjengelighetspol. a>. Avstanden mellom de tynne linjene er 250 kilometer og de tykke linjene 1000 kilometer. Utilgjengelighetspolen er det geografiske punkt som ligger lenger unna kysten enn noe annet sted på det omkringliggende kontinentet eller havet. Begrepet er en geografisk konstruksjon, ikke et egentlig fysisk fenomen, og er av interesse først og fremst for eventyrere. Den nordlige utilgjenglighetspolen. Den nordlige utilgjenglighetspolen () i pakkisen i Nordishavet er det punktet som ligger lengst unna noen av de omkringliggende landmassene. Den ligger 661 kilometer unna Nordpolen, 1453 km nord for Barrow i Alaska og like langt fra Ellesmereøya som Frans Josefs land, 1094 km. Den ble første nådd av Hubert Wilkins i 1927 med fly, mens en sovjetisk isbryter nådde punktet i 1958. Wally Herbert var det første mennesket som tok seg til den nordlige utilgjenglighetspolen overisen, da han ankom med hundesleder i 1968. Fordi isen er i konstant bevegelse, kan ikke punktet markeres med en permanent struktur. Den sørlige utilgjengelighetspolen. Den sovjetiske forskningsstasjonen ved den sørlige utilgjengelighetspolen i 2007 Den sørlige utilgjengelighetspolen er det punktet på det antarktiske kontinent som ligger lengst unna Sørishavet. En rekke forskjellige koordinater har blitt angitt for dette punktet. Uoverensstemmelsene skyldes hovedsakelig måten kystlinjen defineres og måles på. Den sørlige utilgjengelighetspolen refererer vanligvis til punktet der Sovjetunionen etablerte en forskningsstasjon i 1958, med koordinater (noen kilder oppgir koorinatene). Dette er 878 km fra Sørpolen og 3718 moh. Ved bruk av andre kriterier, lokaliserer Scott Polar Research Institute den sørlige utilgjengelighetspolen ved, mens British Antarctic Survey har beregnet seg fram til. Den sørlige utilgjengelighetspolen er mye mer avsidesliggende og utilgjengelig enn den geografiske sørpolen. Den 14. desember 1958 etablerte en sovjetisk ekspedisjon en midlertidig forskningsstasjon ved i forbindelse med IGY. En annen sovjetisk gruppe besøkte stedet i 1967. Fremdeles står en bygning igjen på stedet, markert med en byste av Vladimir Lenin med ansiktet vendt mot Moskva. Stedet er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis, og er vernet av bestemmelse som er gitt i Antarktistraktaten. Utilgjengelighetspolen til havs. Utilgjengelighetspolen til havs ved 48° 52′ 36"S 123° 23′ 36"V Utilgjengelighetspolen til havs () er det punktet i havet som ligger lengst unna land. Dette ligger i det sørlige Stillehavet, 2688 kilometer fra nærmeste land: Ducie Island i Pitcairnøyene i nord, Motu Nui ved Påskeøya i nordøst og Maher Island nær Siple Island utenfor Marie Byrd Land i Antarktis i sør. Chatham Island ligger lenger vest og sølige Chile ligger i øst. Punktet kalles også «Point Nemo», navngitt etter Jules Vernes kaptein Nemo. The Mountain Goats. The Mountain Goats er et indie-band fra USA. Det ble dannet i Claremont, CA av sanger og låtskriver John Darnielle. I flere år var Darnielle det eneste medlemmet av bandet. Han er fremdeles det eneste kjernemedlemmet, men har samarbeidet med diverse musikere gjennom årene, blant andre bassisten Peter Hughes, trommis Jon Wurster (fra Superchunk), sangere og låtskrivere Franklin Bruno og John Vanderslice, gitarist Kaki King og Annie Clark (fra St. Vincent) Carlsbad. Carlsbad eller Karlsbad er et opprinnelig tysk stedsnavn som betyr "Karls bad" eller "spa" oppkalt etter keiser Karl IV (keiser av det romerske imperiet) (1316–1378). Paderborner Land. Paderborner Land er en region i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen som i historisk sammenheng brukes synonymt med den ideelle regionen Hochstift Paderborn og også fyrstedømmet Paderborn. Den omfattet det geografiske området til dagens Kreis Paderborn og det meste av Kreises Höxter. I sin opprinnelige mening er det antatt at navnet Paderborner Land ble brukt om "bispedømmet Paderborn". Det regionale tidsskriftet for lokalkunnskap i Paderborn, Büren, Höxter og Warburg bruker navnet i tittelen "Die Warte – für das Paderborner Land". Navnet Paderborner Land blir også brukt av turistnæringen for markedsføringen av Kreis Paderborn, deriblant for sykkel- og vandringsturisme. Det brukes også som betegnelse på en kulturell delregion av Westfalen. Ykkönen. Ykkönen er det nest høyeste nivået i finsk herrefotball(etter Veikkausliiga). Ligaen består av 13 lag der vinneren rykker opp til Veikkausliiga og de fire nederste rykker ned til Kakkonen Hermann Delius. Hermann Delius (født 17. juni 1819 i Bielefeld, død 26. desember 1894 i Bielefeld) var en tysk grossist og næringsdrivende innenfor tekstilbransjen i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. I 1854 grunnla han spinneriet i Ravensberg, som var det største lintøyspinneriet i hele Europa. Hekataios av Miletos. Hekataios av Miletos (ca 550 f.Kr. – ca 476 f.Kr.), gresk Ἑκαταῖος, navngitt etter den gresk gudinne Hekate, var en tidlig gresk historiker fra en rik familie. Hans virketid var samtidig med den persiske invasjonen. Etter å ha reist omfattende bosatte han seg i sin hjemby Miletos (Milet) hvor han fikk en høytstående posisjon og henga seg til å skrive geografiske og historiske verker. Da Aristagoras, leder av Miletos, holdt råd i byen med de ledende jonere for å organisere et opprør mot persisk styre, forsøkte Hekataios forgjeves å fraråde sine landsmenn fra dette. I 494 f.Kr. da de beseirede jonere ble nødt til forhandle om sine betingelser var Hekataios en av sendemennene til den persiske satrap Artafernes som han klarte å overtale til gjeninnføre forfatningen for de joniske byene. Hekataios kalles også for logograf, det vil si at han er den første kjente greske historiker, Herodots forgjenger. Han var en av de første klassiske forfatterne som nevnte folket "keltoi", kelterne. Han danner overgangen til den egentlige historieskrivningen i den grad ved at han forsøkte å skille mellom legender og virkelighet. Verker. "Ges Periodos" («Reiser rundt Jorde»n, eller «Undersøkelse av verden»), skrevet i to bøker, er blitt tilskrevet Hekataios. Hver bok er organisert i "periplus", et latinsk begrep fra greske περίπλους "periplous", bokstavelig «en rundseiling», et punkt for punkt undersøkelse av kysten. En, om Europa, er i hovedsakelig en periplus av Middelhavet, beskrivelser av hver region etter hverandre, og strekker seg så langt nord som til Skytia. Den andre boken er om Asia og arrangert på lignende vis til "Periplus Maris Erythraei" (om Rødehavet, inkludert Indiahavet og Persiagulfen) hvor en tekstversjon fra 100-tallet e.Kr. har overlevd. Hekataios beskrev landene og innbyggerne i den kjente verden, redegjørelsen av Egypt er særlig omfattende, og de beskrivelsene ble fulgt av et kart, basert på Anaximanders kart av jorden som han korrigerte og forstørret. Verket har kun overlevd i rundt 374 tekstfragmenter, og hvor flertallet av disse er sitater fra det geografiske leksikonet "Ethnika" som ble sammenstilt av Stephanos fra Bysants. Den andre kjente verket av Hekataios var "Genealogiai", en rasjonell, systematisert redegjørelse av grekernes tradisjoner og myter, og var et brudd med den episke mytetradisjonen. Dette verket er bevart i kun noen få tekstfragmenter, akkurat nok til vise hva som har gått tapt. Skeptisisme. Hekataios' tekster, særlig "Genealogiai", viser en markant skepsis til for muntlig historiefortelling, og åpner med hans program: «Hekataios av Miletos snakker således: "Jeg skriver hva jeg tror er sant, for de historiene som grekerne forteller er, i min mening, latterlige og utallig.» Herodot (II, 143) forteller om et besøk som Hekataios gjorde til et egyptisk tempel ved Theben. Prestene viste Hekataios en rekke av statuer i tempelets indre helligdom, hver av dem etter sigende satt opp av ypperstepresten for hver generasjon. Hekataios, sier Herodot, hadde sett det samme skue, etter å ha nevnt at han hadde sporet sin egen avstamming gjennom seksten generasjoner og ned til en gud. Egypterne sammenlignet hans genealogi med deres egen slik den var nedtegnet av statuene; siden generasjonene av deres yppersteprester hadde nummerert trehundre og førtifem, alle dødelige menn, nektet de å tro Hekataios' påstand om nedstamming fra en gud. Historikeren James Shotwell har ment at dette møtet med Egypts oldtid hadde en avgjørende innflytelse på Hekataios' skeptisisme: han innså at den muntlige historie ikke var til å stole på. Han var antagelig den første logografen som forsøkte å skive seriøs historie på prosa og benytte en kritisk metode for å skille myter fra historisk fakta, skjønt han aksepterte Homer og andre poeter som pålitelige autoriteter. Herodot, som i det minste en gang motsier hans uttalelser, er i gjeld til Hekataios for konseptet med prosahistorie. Neue Rheinische Zeitung. Neue Rheinische Zeitung av 19. juni 1848 Neue Rheinische Zeitung var en dagsavis som ble utgitt av Karl Marx i årene 1848 og 1849 i byen Köln, som på denne tiden tilhørte Rhinprovinsen i kongeriket Preussen. Avisen behandlet de revolusjonære naringspolitiske hendelser sett i lys av kommunistiske idéene til Karl Marx. Friedrich Engels arbeidet også som redaktør av viktige artikler i avisen. Krigståke. "Der Krieg ist das Gebiet der Ungewißheit; drei Vierteile derjenigen Dinge, worauf das Handeln im Kriege gebaut wird, liegen im Nebel einer mehr oder weniger großen Ungewißheit. Her ist es also zuerst, wo ein feiner, durchdringender Verstand in Anspruch genommen wird, um mit dem Takte seines Urteils die Wahrheit herauszufühlen." "(Krig er et område av usikkerhet; tre firedeler av tingene som alle krigshandlinger baserer seg på, ligger i en tåke av usikkerhet i større eller mindre grad. Det første ting som behøves er et fint, gjennomtrengende sinn, for å føle Sannheten med dets mål av dømmekraft)" Ta mæ (Ketil Stokkan-album). "Ta mæ" er et musikkalbum med Ketil Stokkan. Albumet ble utgitt den 26. august 2011. Sletner naturreservat. Sletner naturreservat ligger i Eidsberg kommune, Østfold, nordøst i kommunen mellom gårdene Sletner og Garsegg og sør for jernbanelinjen. Området er på 512 da, og er preget av dype raviner med stor, gammel granskog på høybonitets grunn, enkelttrær så gamle som 128 år. Floraen karakteriseres som meget artsrik med flere sjeldne arter, også rødlistearter. André Manskov Hansen. André Manskov Hansen han har tidligere vært norsk landslagsspiller i ishockey med 14 offisielle landskamper. og spilte i moderklubb Stjernen i helle sin kariere bortsett fra en sesonger i Storhamar Dragons (96/97 sesongen), der han debuterte i den historiske hjemmekampen mot Løren da Erik Kristiansen noterte seg for 10 målpoeng. Han ble sett på som et stortalent i norskhockey. US Open 2011 (tennis). US Open 2011. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som ble spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US Open 2011 ble arrangert i perioden 29. august til 12. september 2011. Novak Djokovic vant singlefinalen for herrer og Samantha Stosur vant finalen for kvinner. Martin Wikstøl. Martin Wikstøl (født 19. desember 1985) er en norsk sanger. Wikstøl bidrar som korist og solist på en rekke musikkalbum, der i blant utgivelser med Maria Arredondo og Secret Garden. Wikstøl er også aktuell med sitt soloprosjekt Martin Wikstøl og salmegruppa Tidløs, som høsten 2011 slipper sitt debutalbum. Æ e trønder æ (album). "Æ e trønder æ" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 2000. Sebastian Sæves. Sebastian Kjos Sæves (født 1. januar 1993) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Lørenskog Ishockeyklubb. Han har også spilt på aldersbestemt landslag. Spinneriet i Ravensberg. Spinneriet i Ravensberg var et lintøyspinneri i Bielefeld som ble grunnlagt i 1854 av Hermann Delius. Bedriften utviklet seg til å bli det største lintøyspinneriet i hele Europa. Spinneriet ble nedlagt i 1974. Den tidligere fabrikkbygningen huser i dag Folkehøgskolen Bielefeld, det historiske museum Bielefeld, et diskotek, den statlige ordensmyndigheten, en programkino og et brukskunstmuseum. Andreas Huso. Andreas Huso er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Lørenskog Ishockeyklubb. Har også spilt på aldersbestemt landslag. Julefest med Kjell Vidars & Ole Ivars. "Julefest med Kjell Vidars & Ole Ivars" er en musikkassett med Ole Ivars og Kjell Vidars, utgitt i 1984. Claus Sellevoll. Claus Sellevoll (født 27. mars 1973 i Alversund) er en norsk komiker og skuespiller. Han har han vært tilknyttet Hordaland Teater og Sogn og Fjordane Teater («Singel & Sand», «Bikubesong», «Cato og Claus», «Vestlandsrevyen» og «Tyl»). Sammen med Olav Stedje, Ragnar Hovland, Finn Tokvam og Halvor Folgerø opptrådte han i Bergen og de fire vestlandsfylkene med «Vestlandsrevyen» i 2007 og 2008. I 2009 delte Landsamanslutninga av nynorskkommunar ut målprisen til Hordaland Teater for denne revyen. Noachis Terra. Noachis Terra (latinsk: Noahs land) er et vidstrakt høylandsområde på Mars' sydlige halvkule med omtrentlige koordinater 20°S–80°S og 30°W–30°E. Overflaten i Noachis Terra er svært preget av utallige kratre fra kolliderende asteroider og kometer. På grunn av det høye antallet kratre anses området å være blant de eldste på Mars med en alder på opp til 4 milliarder år, vesentlig eldre enn alle større områder på jorden. Flere av Mars' største nedslagskratre finnes her, blant annet Greene, Darwin, Russel, Kaiser og Proctor som alle har en diameter på over 100 km. Tharsis. Tharsis er et enormt vulkansk platå nær planetens Mars' ekvator. Det ligger ved den venstre enden av Valles Marineris. Navnet kommer fra Bibelen hvor Tharsis var navnet på landet som var det vestligste punktet i den kjente verden. Størrelsen til Tharsis har hatt mye å si for geologien på Mars. Tharsis er omgitt av et ringformet topografisk søkk som blir kalt Tharsis-trauet. På motsatt side av planeten ligger en mindre bulk kalt Arabia Terra som kan ha blitt formet som et resultat av venkten av Tharsis. De store mengdene av karbondioksid og vanndamp som kan ha blitt utgasset fra Tharsis-magmaen kan også hatt mye å si for Mars' våtere epoker. Nord for Tharsis ligger den spesielle skjoldvulkanen Alba Patera. Amazonis Planitia. Amazonis Planitia er en av de jevneste overflatene på Mars. Den ligger mellom Tharsis og Elysium Planitias vulkanske provinser. Topografien inneholder ekstremt glatte strukturer ved ulike lengdeskalaer. Amazonis Planitia opptar et område på 2 millioner km². Cerberus Fossae. Cerberus Fossae er en serie med semiparallelle sprekker på Mars som er blitt dannet av forkastninger som dro overflateskorpen fra hverandre i Cerberusregionen (9°N, 197°W). Bølger sett i bunn av forkastningene er sand som blåses av vinden. Den underliggende årsaken til forkastningen var magmatrykk knyttet til dannelsen av det vulkanske feltet Elysium som ligger i nordvest. Forkastningene går gjennom pre-eksisterende strukturer som åser og indikerer at det er en yngre struktur. Sydpol-Aitkenbassenget. Sydpol-Aitkenbassenget er et nedslagskrater på jordens måne. Kratret er rundt  km i diameter og rundt 13 km dypt og er et av de største, kjente nedslagskratre i hele solsystemet. Det er det største, eldste og dypeste bassenget som er kjent på månen. Dette månebassenget ble oppkalt etter to strukturer på motsatte sider; krateret Aitken på den nordlige enden og den sydlige månepolen på motsatt side. Den ytre kanten av dette bassenget kan bli sett fra jorden som en stor kjede av fjell lokalisert på månens sydlige del, noen ganger kalt «Leibnitz-fjellene» selv om dette navnet ikke har blitt betraktet som offisielt av den internasjonale astronomiske union Harald Bakke. Harald Sigvard Bakke (født 30. juni 1882 i Fredrikshald, død 1963) var en norsk lektor, riksmålsmann og politiker (H). Bakke hadde examen artium fra Fredrikshalds skole fra 1902, pedagogisk eksamen fra 1911 samt studiereiser i England, Frankrike, Tyskland, Belgia og Sveits. Han var cand.philol. med historie, engelsk og norsk fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1912. Bakke var lærer på fortsettelsesskole 1904–1905, lærer på amtsskole 1905–1906, bestyrer ved Randsfjord private middelskole 1906–1907, lærer ved Sandnes middelskole 1907–1912, lærer ved Storms skole i Stavanger 1912–1913, adjunkt og lektor ved Haldens skole 1913–1934 samt lektor ved Foss skole fra 1934. Under andre verdenskrig fungerte han som rektor ved Hegdehaugen skole. I 1945 ble han suspendert fra sin lektorstilling som følge av sitt medlemskap i Norges Lærersamband etter læreraksjonen i 1942 og angivelige sympati med okkupasjonsmakten. Ved siden av sitt profesjonelle virke var han aktiv i flere organisasjoner, deriblant Riksmålsforbundet. Bakke var formann i Sandnes Riksmålsforening, Halden Riksmålsforening og Oslo Riksmålsforening, viseformann i Riksmålsforbundet 1938–1939 og formann 1939–1945. Han var medlem av Halden formannskap 1916–1934 og innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Drøbak 1925–1936. Av øvrige verv kan nevnes formann i Halden Høyre 1915–1934, styremedlem i "Smaalenenes Amtstidende", styremedlem i Halden Elektrisitetsverk og medlem av Fredrikshald skolestyre 1919–1925. Han var forfatter av flere biografiske, lokalhistoriske og bedriftshistoriske utgivelser. Athabasca Valles. Athabasca Valles viser kilden til sitt vann, Cerebus Fossae. Merk de strømformede øyene som viser retningen på flommen mot syd. Athabasca Valles er en flomkanal på Mars, skåret inn i overflaten av en katastrofal flom. Det er en av de yngste kjente av disse strukturene, trolig dannet i nyere geologisk fortid på Mars. Flommen produserte karakteristiske «tåredråpe»-landformer lignende de som finnes i Channeled Scablands i USA, på jorden. Det er antatt at disse landformene ble dannet som avsetningsprosesser hvor flomvannet avga sedimenter bak motstandsdyktig berggrunn og kratre. Kilden til flomvannet er antatt å være Cerberus Fossae ved 10° N and 157° E. Grunnvann kan ha blitt fanget under en kryosfære som ble brutt da fossaen ble dannet. HiRISE. High Resolution Imaging Science Experiment er et kamera ombord på "Mars Reconnaissance Orbiter". Kameraet veier 65 kg og kostet 40 millioner dollar. Kameraet kan ta bilder av Mars med en oppløsning opp mot 0,3 m/piksel og er i stand til å oppdage objekter med under én meter i diameter. Innen 2010 hadde HiRISE kartlagt rundt 1 % av Mars' overflate med denne kvaliteten. Kikora. Kikora er et norskutviklet nettbasert læremiddel for matematikkopplæring, tilpasset både læreplaner i både grunnskole og videregående opplæring. Det digitale læremiddelet er utviklet av et norskeid programvareselskap med samme navn som produktet, Kikora AS. Kikora nyttes av rundt 20 000 lærere i Norge. Kikora AS ble stiftet i 2005, etablert av gründere ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og Gründerskolen. Opprettelsen fikk finansiering av Innovasjon Norge, Kunnskapsdepartementet gjennom Utdanningsetaten i Oslo (UDE), samt private investorer. Selskapet Nydalen Venture AS er den største investoren. I de første fasene ble Kikora testet ut ved en rekke skoler i Oslo. Produktet nyttes over hele Norge, mest rettet mot ungdomsskoler og Vg1 videregående skoler. Tjenesten er under utvidelse til å dekke både barneskole og resten av videregående opplæring. Verktøyet er utviklet for å øke motivasjon og hjelpe elevene til å utvikle seg i matematikkfaget. Programmet identifiserer hvor og hva som eventuelt er feil underveis i arbeidet. Dette er ment å hjelpe både elev og lærer å idetifisere elevens utfordring og neste utviklingspunkt. Perklorat. Perklorater er salter av perklorsyre og inneholder perklorationet ClO4−. Perklorater er oksiderende, men er ikke like reaktive som klorider, klorater eller hypokloritter. Dette er et lite paradoks da kloratomet i perklorat har oksidasjonstall +7. Det er ekstremt høyt og perklorat har også et høyt redokspotensial. Men takket være elektronene fra de fire oksygenatomene så har kloratomet fullt valensskall, noe som gjør det uvillig til å inngå i en redoksreaksjon. At perklorater er stabile til tross for at de er sterkt oksiderende har gjort at de har fått en rekke bruksområder som for eksempel rakettdrivstoff, i fakler, i drivladninger til airbager og i kjemiske oksygengeneratorer m.m. Innen medisin benyttes perklorater for å behandle hyperthyreose. Perklorat begrenser skjoldbruskkjertelens evne til å ta opp jod og hemmer produksjonen av thyroxin. Magne Rimestad. Magne Rimestad (født 6. mars 1948) er en norsk musiker. Rimestad var bassist i Trondheimsbandet Naboens Rockeband i tiden bandet eksisterte fra 1972 til 1982, og også vokalist fra 1979 til 1982. Hyper Island. Hyper Island er et svensk firma som ble grunnlagt i Karlskrona i 1996 og som spesialiserer seg på digitale og interaktive medier. Hyper Island er i virksomhet over hele verden, men har kontor i Karlskrona, Stockholm, London, Manchester og New York City. Blue Kentucky Girl. "Blue Kentucky Girl" er et album med Emmylou Harris som kom i 1979. Martin Tangen Jordheim. Martin Tangen Jordheim er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper/center på A-laget til Stjernen som er moderklubben hans, har også spilt aldersbestemt landslag(U16, U18 og U20). Han har tidligere spilt i IK Comet, men vendte tilbake til sin moderklubb etter Comet gikk konkurs. Frösö zoo. Frösö zoo er en dyrepark på Frösön utenfor Östersund. Dyreparken åpnet i 1960 og for tiden finnes det 700 ulike dyr der, blant annet sibirsk tiger, løve, hyene, giraff, zebra, fjellrev, bjørn, neshorn, ape, sjakal, alpakka og påfugl. Et 1600 m² stort tropehus med krokodille, ormer og øgler finnes også. Innen dyreparkområdet finnes foruten dyrene også et sirkus og et tivoli. Martin Bjørsland. Martin Bjørsland er en norsk ishockeyspiller. Han spiller beck på A-laget til Stjernen som er moderklubben hans, har også spilt aldersbestemt landslag. Sikanere. Et kart over Sicilia som grovt viser inndelingen av de tre folkeslagene. Sikanere (latin "sicani") var det ene av tre opprinnelige folkegrupper som i henhold til Thukydid var bosatt på Sicilia før fønikere, grekere og kartagere koloniserte øya. De andre to var sikelere og elymere. Sikanerne bodde hovedsakelig på den midtre delen av øya og deres hovedstad var Hykkara, dagens Carini. Historie. Det er antatt at sikanere er blant de eldste innbyggerne av Sicilia med et nedskrevet navn. Den greske historikeren Thukydid hevdet at de hadde innvandret fra Iberia, kanskje Catalonia, og støttet seg på den sicilianske historikeren Antiochos fra Syrakus for denne informasjonen. Grunnlaget for å hevde dette er ukjent. Viktige historiske bevis har blitt avdekket i form av grottemalerier av sikanere som er datert til slutten av Pleistocentiden, det vil si en gang rundt 8000 f.Kr. og dette er antagelig årsaken til hvorfor historikeren Timaios fra Tauromenion betraktet dem som urbefolkningen. En del av dagens forskere mener at sikanere kan ha vært en illyrisk stamme som hadde fått kontroll over det området som tidligere hadde vært befolket av innfødte stammer. Arkeologisk utgravninger har vist at de hadde mottatt en del mykensk innflytelse. Elymere er antatt å være det neste dokumenterte folket som bosatte seg på Sicilia, kanskje fra Egeerhavet eller fra Anatolia. De bosatte seg i det nordvestlige hjørnet av øya, og tvang sikanere til flytte seg østover. Sikelere var de neste som ankom, og antagelig fra det italienske fastlandet, kanskje i områdene rundt Liguria. De bosatte seg i den østlige delen av Sicilia. Historiske nedtegnelser begynner fønikerne som etablerte handelskolonier på øya på 1000-tallet f.Kr. og særlig med grekerne som grunnla kolonien Siracusa i 735 f.Kr. som til sist ble den største greske bystaten på Sicilia. Andre greske kolonier etablerte seg rundt på øya. Kartago, som ble kalt for punere av romerne, overtok de fønikiske koloniene. De innfødte stammene på Sicilia ble gradvis innlemmet og absorbert av de puniske og greske koloniene og forsvant til sist og holdent som egne, særskilte folk under den romerske overherredømmet. Språk. Noen få korte inskripsjoner på sikanernes eget språk skrevet med det greske alfabetet har blitt funnet. Med unntak av noen navn har det ikke vært mulig å oversette språket og det er derfor ikke klassifisert på grunn av manglende data. Iver Håland. Iver Håland er en norsk ishockeyspiller. Han spiller beck på A-laget til Stjernen, moderklubben er Lillehammer IK, har også spilt aldersbestemt landslag. Oscar Thorsen. Oscar Thorsen er en norsk ishockeyspiller. Han spiller back på A-laget til Stjernen. moderklubben hans er IK Comet. Håwards. __NOTOC__ Håwards var et norsk danseband som ble dannet i 2003 av Jan Kristiansen, Svein Abelsen, Håvard Dyrø som alle kom fra Frøya. En låt av bandet kom til semifinalen i NRKs konkurranse: "Årets Danseband Melodi". I 2006 ble det utskiftninger og bare Håvard Dyrø var igjen fra den opprinnelige besetningen. Tore Wullum, Torstein Sæther og Hans Petter Hansen ble hentet inn og bandet var nå var blitt en kvartett. Håwards ble oppløst i 2009. Robin Syversen. Robin Olsen Syversen er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Stjernen. Moderklubben hans er Manglerud Star. Robin er lillebror til ishockeyspilleren Alexander Olsen Syversen. Lillehammer Vandrerhjem Stasjonen. Lillehammer Vandrerhjem Stasjonen er et vandrerhjem som ligger i togstasjonen iLillehammer i Oppland. Vandrerhjemmet er medlem i Hostelling International og ble i 2007 stemt frem til ett av de ti beste tilknyttet organisasjonen. Det første vandrerhjemmet i Lillehammer kom i 1932 og lå i «Speiderhuset» og deretter på høyskolen. I 1946 ble det flyttet til Stampesletta. I forbindelse med vinter-OL i 1994 ble det flyttet til sin nåværende plassering. Alexander Olsen Syversen. Alexander Olsen Syversen er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Tønsberg Vikings har også spilt for Stjernen, Sparta Sarpsborg, Stavanger Oilers. Alexander er storebror til ishockeyspilleren Robin Syversen. Til hverdag og fest. "Til hverdag og fest" er et musikkalbum med Håwards, utgitt i 2009. Dette ble gruppas første og eneste plate. Britannia (band). Britannia er et norsk danseband, dannet i 2001. I februar 2007 platedebuterte dansebandet med "En dag av gangen" av plateselskapet Tylden & co. I 2011 ga de ut albumet "Kjekt å være kar". En dag av gangen (Britannia-album). "En dag av gangen" er et musikkalbum med Britannia, utgitt i februar 2007. Dette er gruppas debutalbum. 20 i stil. "20 i stil" er et musikkalbum med Britannia, utgitt i august 2008. Kjekt å være kar. "Kjekt å være kar" er et musikkalbum med Britannia, utgitt den 28. mars 2011. Gerd Thoreid. GT-Sara under en konsert på Hamar. Gerd Miriam Thoreid (født 17. september 1924 på Hamar) er en norsk musiker og sanger. Hun går for å være Norges eldste stand-up-komiker. Artistnavnet hennes er GT-Sara, hvilket hun fikk av Dag Frøland da hun deltok i radioprogrammet Har du lyst har du lov. Der sang hun «Vill ni se en stjärna», som Zarah Leander hadde gjort kjent i hele Skandinavia. Siden Gerd alltid var på farten og initialene i navnet hennes var "GT" (Gerd Thoreid), ga artistnavnet seg selv, mente Dag Frøland. Hun gjorde sin første TV-opptreden i 1975. I 2007 platedebuterte hun som 83-åring med albumet "GT-Sara på farten med Full Rulle". Året etter kom albumet "Hva var vel livet uten deg?" med Hedemarkslaget. I 2009 kom hennes hittil siste album "85 år og alt intakt". GT-Sara har hatt gjesteopptredener i Senkveld med Thomas og Harald og Frokost-TV. I tillegg har hun fått dele ut Spellemannprisen. 85 år og alt intakt. "85 år og alt intakt" er et musikkalbum med GT-Sara, utgitt i 2009. Hva var vel livet uten deg? (album). "Hva var vel livet uten deg" er et musikkalbum med GT-Sara og Hedemarkslaget, utgitt i 2008. GT-Sara på farten. GT-Sara på farten med Full Rulle er et musikkalbum med GT-Sara & Full Rulle (m/venner), utgitt i 2007. Dette er hennes første album, og ble utgitt etter at GT-Sara var fyllt 83 år. "GT-Sara på farten med Full Rulle" ble godt mottatt av kritikere og fikk seks på terningen og førstesideoppslag i Romerikes Blad. Albumet lå lenge blant toppene på VG-lista. "Ballongvisa" gikk til topps på Norsktoppen og figurerte på Norsktopplista i 6 uker. Albumet ble spilt inn i "Tuft Studio" i løpet av 2006 og 2007. I en feiring av GT-Saras 80-årsdag, uttrykte jubilanten et ønske om å få spille inn en CD. Etter en gedigen dugnad av alle de som bidro til albumet (som musikere eller på andre måter) ble GT-Sara Norges eldste platedebutant noensinne. Cobá. Cobá er en stor ruinby fra den førkolumbiske mayakulturen i delstaten Quintana Roo på Yucatánhalvøya i Mexico. Den befinner seg rundt 90 km øst for Chichen Itza og 44 km nordvest for Tulum. Det meste av byen blei bygd mellom 500 og 900 i vår tidsregning. I sin storhetstid hadde den rundt 50 000 innbyggere, og dekka et område på 80 km². Bruno Senna. Bruno Senna Lalli (født 15. oktober 1983 i São Paulo) er en brasiliansk Formel 1-fører. Han er nevø til den avdøde tredobbelte F1-verdensmester Ayrton Senna. Hans mor er Ayrtons søster, Viviane. Hans far, Flávio Lalli, døde i en motorsykkelulykke i 1996. Han bruker en modifisert utgave av sin onkels hjelmdesign. Tidlig karriere. Som barn kappkjørte Bruno i go-kart mot Ayrton på familiens bondegård, og Ayrton anså nevøens potensial som meget høyt. Da han forlot McLaren etter -sesongen, sa Ayrton: «Hvis du synes jeg er rask, vent til du får se min nevø Bruno». Men etter at Ayrton Senna omkom på Imola-banen under San Marinos Grand Prix 1994 og hans far omkom i en motorsykkelulykke i 1996 undertrykte Bruno Senna i ungdomsårene ønsket om å satse på en karriere som racerfører. Ikke før han var tjue år gammel fortalte han sin mor Viviane, søsteren til Ayrton Senna og leder av Instituto Ayrton Senna, om sine planer. I likhet med sin onkel begynte Bruno Senna sin karriere i England, uten noen gang å ha kjørt et billøp i Brasil. Forutsetningene for hans karriere var imidlertid fundamentalt forskjellig: I motsetning til sin onkel hadde han ingen erfaring fra gokart, ettersom han ved starten av sin aktive karriere allerede var for gammel. Private treningsøkter med sin onkel i en alder av fem år var det eneste grunnlaget han hadde da han kjørte sin første runde i en Formel BMW-bil i England. Men hans talent var klart synlig og hans familie ble enige om å prøve noen løp. Den tidligere Formel 1-føreren Gerhard Berger, som hadde vært en nær venn av Ayrton Senna, skaffet Bruno et sete i Carlin Motorsport, det erfarne Formel BMW-teamet til Trevor Carlin, og han slo godt fra seg mot mer erfarne konkurrenter. Han kjørte de siste seks rundene i det britiske Formel BMW-mesterskapet, og de gode resultater han oppnådde muliggjorde en plan om å konkurrere i det britiske Formel 3-mesterskapet i 2005. På slutten av 2004 fikk Senna, i tilknytning til Formel 1-løpet Brasils Grand Prix 2004, kjøre noen oppvisningsrunder i en av sin onkels tidligere racerbiler. Bilen var en Lotus 98T fra 1986, som ble gitt han i gave av en italiensk venn i forbindelse med 10-års markeringen av Ayrton Sennas død i 2004. Formel 3 (2005–2006). I 2005 gikk han videre til Britisk Formel 3 International Series, hvor han kjørte for Räikkönen Robertson Racing som var eid av den daværende Formel 1-føreren Kimi Räikkönen og hans forretningspartnere David og Steve Robertson. Etter en litt treg start på sesongen fikk han tre pallplasseringer på de siste syv løpene, og kom på tiende plass i mesterskapet totalt. Han ble værende i teamet i 2006 og kom da på tredjeplass sammenlagt med fem løpsseire. Han vant de to første løpene i sesongen på Oulton Park i regnvær, vant det første løpet på Donington Park, og vant også det andre løpet i Mugello i Italia, igjen i regnvær. Senna hadde en voldsom krasj under det første løpet på Snetterton. På runde 2 støtte han og Hitech Racings Salvador Durán i hverandre hjul mot hjul på Revett Straight i nesten. Sennas bil tok av like før brua og kan muligens ha kommet borti den mens den slo kollbøtter gjennom lufta. Bilen landet voldsomt og raste avgårde et godt stykke nedover langs sikkerhetsbarrieren. Senna kunne utrolig nok selv gå bort fra stedet, men bilen hans var så skadet at den ikke lot seg reparere i tide til det andre løpet for dagen. I 2006 deltok Senna også i fire Formel 3-supportløp under Australias Grand Prix 2006, og vant tre av dem. Den 28. mai 2006 kjørte Senna for første gang i Monaco, som gjest i Porsche Supercup-løpet der, men måtte dessverre bryte alt i første sving på grunn av clutchsvikt. GP2 (2007–2008). For 2007-sesongen gikk Senna over til GP2, den viktigste rekrutteringsserien til Formel 1. I oktober 2006 uttalte han at målsetningen hans var et sete i Formel 1 til 2009-sesongen, avhengig av hvordan det gikk i GP2. For 2007 signerte han for det Red Bull-sponsede Arden International-teamet. I debutløpet i Bahrain kom han på fjerde plass, og fikk allerede i neste runde sin første seier, i hovedløpet i Barcelona. Det ble imidlertid også hans eneste seier for sesongen, som endte med en åttendeplass sammenlagt. Etter sesongen byttet Senna lag, og gikk over til den regjerende GP2-mesteren iSport International, hvor han fikk Karun Chandhok som teamkamerat. Begge førerne startet kjøringen for iSport i den første sesongen av GP2 Asia, hvor Senna oppnådde to andreplasser i løp og en femteplass i sammendraget. GP2-sesongen 2008 startet med en andreplass for Senna i Spania. I sprintløpet i Istanbul kolliderte Senna med en løs hund, som resulterte i at hjulopphenget på bilen ble skadet og han måtte bryte løpet. Senna selv kom uskadet fra hendelsen, men hunden ble drept. I hovedløpet i Monaco fikk han sin andre GP2-seier, på dagen 15 år siden hans onkel Ayrton tok sin siste F1-seier i fyrstedømmet. Seieren førte han også til topps i poengsammendraget og han etablerte seg som en seriøs utfordrer til mesterskapstittelen. Men til tross for ytterligere en seier, i sprintløpet på Silverstone, og i alt seks pallplasseringer, måtte han til slutt se seg slått av Giorgio Pantano, som tok GP2-tittelen 8 poeng foran Senna. Testing og uvisshet hos Honda (2009). I november 2008 gjennomførte Senna tester for Formel 1-teamet til den japanske bilprodusenten Honda, med et førersete for 2009 som mål. Honda vurderte brasilianeren under deres første vintertest på Circuit de Catalunya 17–19. november. Testprogrammet begynte med at han fikk gjøre seg kjent med Hondas RA108-bil og dens systemer, før han startet på et fullt program hvor teamets hensikt var å evaluere hans prestasjoner, tekniske dyktighet og evne til å arbeide innen en stor team-organisasjon. I løpet av de tre dagene testen varte oppnådde han bedre tider enn sin landsmann og direkte konkurrent Lucas di Grassi, og kom innen 0,3 sekunder av den daværende Hondaføreren Jenson Button. Men Hondas kunngjøring senere på året om at de ville trekke seg fra Formel 1 med umiddelbar virkning som følge av finanskrisen, lot til å ha betydelig minsket hans muligheter for et førersete i Formel 1 i 2009, med mindre det kunne finnes en kjøper til teamet før sesongstarten i mars. Hvis teamet kom til startgriden i 2009 var det ventet at Senna skulle bli dets andrefører. Men i mars 2009, kun få uker før -sesongen skulle starte, ble det annonsert at Rubens Barrichello hadde skrevet ny kontrakt med Brawn GP, som hadde overtatt Hondas F1-team. Da Senna innså at målsetningen om et Formel 1-sete i 2009 ikke lot seg realisere, begynte han å se seg om etter andre muligheter til å holde seg i racingform for å være best mulig forberedt til forhandlinger om et F1-sete i. Han var først aktuell for DTM, og gjennomførte i mars 2009 de første testene for AMG-Mercedes. Senna bestemte seg imidlertid for ikke å signere for Mercedes for DTM-sesongen 2009 for «å fokusere helt og holdent på sine Formel 1-sjanser». Etter å ha testet i en LMP1-bil hos det franske racingteamet Oreca, skrev han kontrakt med dem for kjøring i Le Mans Series for 2009-sesongen. Med Stéphane Ortelli som makker fullførte han det første løpet, 1000 km de Catalunya, på tredje plass. Hispania (2010). 30. oktober 2009 kunngjorde Senna at han hadde signert en avtale for å kjøre i Formel 1 i 2010, og dagen etter bekreftet Adrián Campos at Senna skulle kjøre for Campos Meta. Bruno Senna sa i et intervju med BBC at han foruten Campos Meta også hadde forhandlet med Manor GP og et eksisterende lag, men at han utelukkende av sentimentale årsaker ikke ønsket å kjøre for Lotus, ettersom det var med Team Lotus at hans onkel Ayrton Senna tok sin første seier. Han fortalte også BBC at «Det er viktig [for meg] å komme inn i F1 nå, ettersom muligheten kanskje vil gå tapt hvis det ikke skjer nå». Etter at Campos-teamet ble tatt over av José Ramón Carabante var det en stund uklart hvorvidt Senna fremdeles hadde setet. Den nye teamsjefen Colin Kolles uttalte at teamet ville måtte finne ekstra finansiering, gjennomgå den eksisterende driften, og etter hvert kunngjøre førerne, uten å nevne Senna. 2. mars 2010 annonserte Campos at teamet endret navn til Hispania Racing, og to dager senere ble Karun Chandhok bekreftet som Sennas teamkamerat. Etter ni løp ble Senna erstattet av Sakon Yamamoto for Storbritannias Grand Prix. Senna returnerte til førersetet til det neste løpet, Tysklands Grand Prix, og Yamamoto erstattet i stedet Chandhok i teamets andre bil. Den 7. januar 2011 kunngjorde HRT at Senna ikke skulle kjøre for dem i 2011-sesongen. Renault (2011). Den 31. januar 2011 ble Senna annonsert som test- og reservefører for Lotus Renault GP. Den 9. februar bekreftet teamet at Senna skulle dele testingen med Nick Heidfeld på lørdag og søndag av firedagerstesten på Jerez. Dette var for å evaluere førerne for å forberede en erstatter for den skadede Robert Kubica for -sesongen. Heidfeld ble gitt setet den 16. februar 2011. Den 24. juli 2011, etter Tysklands Grand Prix var ferdig, ble det bekreftet at Senna ville gjøre sin første opptreden i -sesongen, og skulle kjøre i stedet for Heidfeld i den første treningsomgangen under Ungarns Grand Prix. Den 22. august rapporterte Eddie Jordan at Senna skulle erstatte Nick Heidfeld for resten av løpene i 2011-sesongen. Den 24. august ble dette bekreftet av Renault. I det første løpet, Belgias Grand Prix, gjennomførte Senna en meget god kvalifisering og fikk syvende startposisjon. I løpet hadde han imidlertid et sammenstøt med Jaime Alguersuari i første sving, som han senere også fikk en drive-through-straff for, og han avsluttet løpet på 13. plass. Tim Cook. Timothy «Tim» D. Cook (født November 1960) er administrerende direktør for Apple. Han overtok for Steve Jobs som konsernsjef 24. august 2011, etter å ha jobbet for Apple siden mars 1998. Hans hovedansvar er å administrere daglige hendelser for selskapet. Tidlig liv. Tim vokste opp i Robertsdale, Alabama og har en BS grad i Industrial Engineering fra Auburn University i 1982 og en MBA fra Duke University, Fuqua School of Business i 1988. Hans far var skipsverftsarbeider, mens moren var husmor. Nasjonalt Garborgsenter. Nasjonalt Garborgsenter, eller Garborgsenteret, er et nasjonalt formidlingssenter for forfatterskapene til Hulda Garborg og Arne Garborg i Bryne i Rogaland, som åpnet 5. september 2012. Senteret drives av Jærmuseet, og er et supplement til kunstnerhjemmene Garborgheimen og Knudaheio. Nybygget, som kostet 50 millioner kroner å føre opp, er tegnet av Asplan Viak, og rommer også Time bibliotek i underetasjen. Bygningen er lokalisert mellom Forum Jæren og en ny videregående skole, som skal stå ferdig i 2014. Ideen om et Garborg-senter i Time kommune, Arne Garborgs hjemkommune, sprang ut av 150-årsjubileet for Arne Garborg sin fødsel, «Garborg-året 2001». I etterkant av jubileet tok Time Mållag initiativ til en utredning av ideen, og en arbeidsgruppe ledet av Tarald Oma, daværende leder i Time Mållag, la i 2004 frem forprosjektet «Nasjonalt Garborgsenter på Bryne – for lesing og litteratur». Prosjektet startet opp i oktober 2006 med Time Mållag, Time kommune og Rogaland fylkeskommune som initiativtagere. Time kommune fikk ansvaret for å drive prosjektet, og fra 1. april 2008 tok Jærmuseet over arbeidet. Dørene åpnet 2. juli 2012, to måneder før den offisielle åpningen 5. september 2012. Den permanente utstillingen i senteret er laget av Media Farm og Arkidea, til en pris av 13 millioner kroner. Siden det allerede finnes fire kunstnerhjem som presenterer ekteparets Garborg liv (Garborgheimen og Knudaheio, Kolbotn og Labråten), har senteret fokusert på å løfte frem tema fra forfatterskapene i utstillingen, og engasjere publikum i disse. En måte dette gjøres på er gjennom et rollespill, kalt "Strid". Utstillingen passer godt inn i undervisningen i skolefagene norsk og samfunnsfag, og den viktigste målgruppen er trolig skoleklasser. Leder av Garborgsenteret siden 2010 er Inger Undheim. Anne Kalvig. Anne Kalvig (født 1972 i Stavanger) er en norsk religionshistoriker og kvinneaktivist. Hun er ansatt som førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun tok doktorgraden i 2011 med avhandlingen "Åndeleg helse. Ein kulturanalytisk studie av menneske- og livssyn hos alternative terapeutar" ved Universitetet i Bergen. Hun tok hovedfag i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1998 med oppgaven "Gjennom Lysmuren, inn i the New Age. Ein analyse av kjønnsideologi i den nye spiritualiteten". Hennes forskningsfelt er alternativ spiritualitet og nyreligiøsitet, religion og populærkultur, folkereligiøsitet, døden som minne og grense, samt kjønnsteori. Kalvig har i en årrekke vært kvinnepolitisk aktiv, bl.a. i Kvinnefronten og nå i Kvinnegruppa Ottar, der hun har vært leder av gruppa i Stavanger. Hun satt i Stavanger bystyre for Rødt 2003-2005. Media Farm. Media Farm A/S er et Stavanger-basert selskap som utvikler interaktive lærings- og museumsløsninger. Firmaet har spesialisert seg på installasjoner innen besøks- og vitensenter. Konseptene bryter med tradisjonell utstillings- og museumstankegang. Selskapet er mest kjent for interaktive rollespill, der de besøkende går inn som en aktiv deltager i aktuelle temaer. Media Farm har levert slike til Stortinget ("Minitinget"), Utenriksdepartementet ("Unionsoppløysninga") og Stavanger Aftenblad ("Deadline"). I 2011 leverte de et rollespill til Europaparlamentet i Brussel. I samarbeid med Arkidea ble Media Farm valgt ut til å utvikle utstillinga til Nasjonalt Garborgsenter på Bryne. Den skal være klar til senteret åpner i 2012, og har en kostnadsramme på omkring 13 millioner kroner. Til dette utvikler de et rollespill om en framtidig konflikt mellom språkene norsk og engelsk. Daglig leder er Knut Nøst. Sørlandets kompetansefond. Sørlandets Kompetansefond er organisert som en stiftelse og ble opprettet 27. september 2000 av de 15 kommunene i Vest-Agder. Fondets midler ble reist gjennom en donasjon av aksjer i det fusjonerte kraftselskapet Agder Energi AS. Aksjeposten i Agder Energi ble i desember 2002 solgt til Statkraft Holding AS. Salgssummen fratrukket omkostninger utgjør Kompetansefondets grunnkapital. Stiftelsens grunnkapital var 612 millioner pr. 31.12.10. Vedtektene. Vedtektene fastslår at fondet skal tjene Vest-Agders innbyggere på lang sikt ved å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål. Fondet skal bidra til å utvikle Universitet på Sørlandet. Støtte kan gis til offentlige eller private forsknings / utdanningsinstitusjoner, offentlige og private foretak. Det gis ikke støtte til enkeltpersoner Historikk. Sørlandets Kompetansefond har frem til 2010 bevilget ca. 280 mill. kr. til kompetanseprosjekter i Vest-Agder. Av viktige resultater kan det trekkes frem at Høgskolen i Agder (HiA) fikk universitetsstatus 1. september 2007. Kompetansefondet bevilget i alt ca. 50 mill. kr. direkte til prosjekt «Universitetsbygging». I tillegg ble det bevilget ca. 30 mill. kr. i perioden 2003 – 2006 til understøttende tiltak ved HiA. Fondet har etter 2007 fortsatt å bevilge betydelige beløp til Universitetet i Agder (UiA), men til mer fokuserte prosjekter i henhold til fondets strategi. Kompetansefondet har i perioden 2001 til 2009 bevilget 23 mill. kr. til forskning ved Sørlandet Sykehus (SSHF), noe som har bidradd til at institusjonen har en forskningsaktivitet som langt overstiger FoU-satsingen ved de andre ikke-universitetssykehusene i landet. Av bevilgningene til privat sektor er det rimelig å trekke fram 25 mill. kr. til forskning ved Elkem Solar AS og støtten til sekretariatet for offshoreindustrien i regionen (NODE) som i 2009 fikk status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Satsingsområder. Sørlandets Kompetansefond legger opp til å tildele 20–25 millioner kroner i året til ulike kompetanseprosjekter. Tildelingene rettes mot fire satsingsområder. Det er Maritim sektor/Offshore, Prosessindustri/materialteknologi, Fornybar energi og Opplevelsesøkonomi. Administrasjon og styre. Daglig leder er Bjørn Fjellstad, og administrasjonen holder til i Vestre Strangate 27 i Kristiansand. Styret består av: Torger Reve (styreleder), Oddmund Ljosland (nestleder), Arvid Grundekjøn, Evy-Anni Evensen, Janne Haaland Matlary,Åse Lill Kimestad og Kai Rune Heggland. Oljereserver i Libya. Libyas oljefelter, oljeledninger, raffinerier og oljelagre. Oljereservene i Libya er de største i Afrika og de niende største i verden per 2007 med 41,5 milliarder fat (6,60 x 109 m³). Per 2006 var oljeproduksjonen 1,8 millioner fat per dag (290 x 103 m³/dag), noe som ga Libya 23 års reserver ved daværende produksjonshastighet dersom ingen nye oljereserver skulle bli funnet. Libya betraktes som et meget attraktivt oljeområde på grunn av landets lave oljeproduksjonskostnader (så lavt som 1 USD per fat på noen felt) og dets nære beliggenhet til europeiske markeder. Libya ønsker å øke produksjonen fra 1,8 millioner fat per dag (290 x 103 m³/dag) i 2006 til 3 millioner fat per dag (480 x 103 m³/dag) i løpet av 2010-13, men med de eksisterende oljefeltene som gjennomgår en produksjonsnedgang på 7-8%, er Libyas utfordring hovedsakelig å opprettholde produksjon på eldre felt samtidig som å finne og utvikle nye oljefelter. Størsteparten av landet er fortsatt uutforsket som følge av tidligere sanksjoner og uenigheter med utenlandske oljeselskaper. Akkumulert produksjon i 2009 var 27 Gbbl (4,29 x 109 m³). Gitt dette tallet vil det utgjøre 65% av reservene. Boringen av oljebrønner i Libya ble først godkjent av petroleumsloven av 1955. National Oil Corporation (NOC) er det største oljeselskapet i Libya. Pacuare. Pacuare (spansk: "Río Pacuare") er ei elv øst i Costa Rica. Den springer ut i fjellkjeden Cordillera de Talamanca og renner om lag 108 km ut til Det karibiske hav. Ei strekning av elva fungerer som grense mellom provinsene Cartago og Limón. Den er ei svært populær elv for rafting, elvepadling og andre aktiviteter. "National Geographic" har valgt den ut som en av verdens ti beste elveturer. I regnskogen som omgir elva, holder noen tusen cabecar-indianere til. Skogen har også et rikt dyreliv. Navnet Pacuare stammer sannsynligvis fra det utdødde språket huetar, men betydninga er ukjent. Alebrije. Alebrije er et meksikansk håndverksprodukt i form av fantasivesener i sterke farger. De lages enten av tre eller av ulike typer papir eller kartong, og blir deretter malt. Alebrijene blei oppfunnet av kunstneren Pedro Linares i 1936. De blei særlig populære i Oaxaca, ettersom dette området allerede hadde tradisjon med å skjære ut dyrefigurer i tre, og er i dag et av de mest typiske håndverksproduktene fra denne delstaten. Derna (by). Derna (arabisk: درنة "Darnah") er en havneby i det østlige Libya. Byen har 80 000 innbyggere. Derna var sete for en av de rikeste provinsene i Barbaresk-området, og er fortsatt hovedstad i distriktet Derna som utgjør et mye mindre område. Byen er også hjem til mange greske innvandrere fra øya Kreta. Derna har et unikt miljø blant libyske byer, der det ligger mellom grønne fjell, Middelhavet og den libyske ørken. I byen lever det også folk med blandet bakgrunn. I kjølvannet av massedemonstrasjonene 18. februar 2011 sies det at byen er kontrollert av libyske opposisjonelle, og ikke av Muammar al-Gaddafis regjering. Johnny Kristiansen. Johnny Kristiansen (født 14. oktober 1992) er en norsk fotballkeeper som spiller for. Kristiansen var fra juli 2011 utleid fra til, men var tilbake til 2012-sesongen. Han har tidligere spilt for. Gavin Harrison. Gavin Harrison er en britisk trommeslager som er best kjent fra det progressive rockebandet Porcupine Tree siden han ble medlem i 2002. I 2007 gikk han inn som trommeslager i King Crimson. Harrison har skrevet tre instruktive trommebøker kalt "Rhythmic Illusions" og "Rhythmic Perspectives". Han har i tillegg skrevet og produsert sine egne instruksjons DVDer, "Rhythmic Visions" og "Rhythmic Horizons" i sitt eget hjemmestudio. I 2010 ble det utgitt en bok av Terry Branham, "Rhythmic Designs", en bok med transkripter og en 3 timer lang DVD med forklaringer og demonstrasjoner av Gavin Harrison. Den vant 'Best In Show' tittelen under 2010 Summer NAMM show i USA. I 2007 stiftet Gavin et samarbeid med sanger/bassist 05Ric og som resulterte i albumene "Drop" og "Circles", utgitt i 2007 og 2009 respektivt. Han er påvirket av sin fars jazzsamling og trommeslagere som Steve Gadd og Jeff Porcaro. Han har konsekvent vunnet tittelen "best progressive drummer of the year" fra 2007 til 2010 i en undersøkelse i regi av Modern Drummer. Rolling Stone magasinet sin leserundersøkelse setter Gavin Harrison som den tredje beste trommeslageren de siste 25 årene. West Brompton stasjon. West Brompton er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Jernbanedelen ligger på West London-linjen, og betjenes av selskapene London Overground og Southern. Radio Stjørdal. Radio Stjørdal er en tidligere nærradiostasjon som var aktiv i Stjørdal på 1980-tallet og 1990-tallet. Kanalen sendte på FM-båndet, frekvens 101,5. Kort historikk. Prøvesendinger ble gjennomført i 1985 i forbindelse med 900-års jubileet til Værnes kirke. Disse sendingene gikk fra en campingvogn som var satt opp i Prestegårdshagen. Få år senere var radiokanalen etablert som den ledende nærradioen i stjørdals-distriktet. I begynnelsen holdt redaksjonen til i lokaler nederst i Kjøpmannsgata, men flyttet senere til lokaler i Kjøpmannsgata 40. I 1991 ble radiokanalen inkludert i det såkalte «Trøndernettet», et samarbeid med andre radiostasjoner, som Radio 1 Melhus og Radio Trondheim, som innebar felles administrasjon, felles ledelse, felles økonomiansvarlig og en felles nyhetstjeneste. På starten av 1990-tallet var Radio Stjørdal en av flere norske nærradioer som deltok i samarbeidet "SportRapport": en sportsnyhetstjeneste, levert av RiksNytt, som dekket kampene fra tippeligaen direkte. Mange tidligere medarbeidere i Radio Stjørdal var, på starten av 2000-tallet, med på å etablere Radio Midt-Trøndelag. Radio Stjørdal er blitt beskrevet som en forløper til Radio Midt-Trøndelag. Programposter. Radiokanalen tilbød, fra oppstarten på 1980-tallet, en rekke programposter med variert innhold. Faste innslag var formiddagsradio på dagtid, og innringingsprogrammer på kveldstid. En annen populær programpost var radiobingo. I en periode på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet tilbød også radiokanalen flere spesialiserte musikkprogrammer, spesielt innenfor sjangere som melodiøs hardrock og alternativ rock. Men også dansebandmusikk har vært en viktig musikkprofil i kanalens historie. Warren Wiebe. Warren Ray Wiebe (født 18. juli 1953, død 25. oktober 1998) var en vokalist fra San Diego. Historie. Etter å ha spilt bassgitar i forskjellige band og sammensetninger, ble Warren Wiebe oppdaget av produsentene og låtskriverne David Foster og Burt Bacharach i Los Angeles 1987. Han gjorde blant annet duetten «Listen to Me» sammen med Celine Dion til filmen med samme navn. Sangen ble dog aldri offisielt utgitt. Rothe Erde (ThyssenKrupp). Stort kulelager fra Rothe Erde Rothe Erde er en produsent av store kulelager som befinner seg i Dortmund i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Industribedriften tilhører idag næringsforbundet ThyssenKrupp. Rothe Erde lager store kulelager, ringer, ledningsdekte kulelager og metallkranser. Emil Österman. Karl Emil Österman (født 11. januar 1870 i Västra Vingåker, død 8. mars 1927) var en svensk maler. Han var tvillingbror av Bernard Österman. Han studerte ved Konstakademin i Stockholm i 1890-1893 i Stockholm, hvor han vant den kongelige medaljen for «Fersens mord». Han fortsatte deretter sine studier i Frankrike, Italia, Spania og andre land 1894-1899. Osterman arbeidet utelukkende som portrettmaler. Handöl. Handöl er et svensk småsted ved foten av fjellet Snasahögarna i vestre Jämtland. Handöl er mest kjent for sitt klebersteinsbrudd, og for at restene av Armfeldts karolinerarmé kom til den lille byen etter sin dødsmarsj fra Trondheim over fjellet på nyåret 1719. Det antas at ca. 3 000 av 5 800 mann mistet livet i kulden og snøen. Over hendelsen ble det reist en minnesstein i 1910. I Handöl ligger også Ånnsjöns fågelstation, der man siden 1988 har studert fugelepopulasjonen rundt Ånnsjön og i de omkringliggende fjellområdene. Dessuten finner man Handöls kapell. Tirupati (by). Tirupati (telugu:) er en stor pilegrimsby i distriktet Chittoor og den syvende største byen i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Den ligger ved foten av Østlige Ghats, 550 km sør for delstatshovedstaden Hyderabad, 250 km øst for Bangalore og 150 km nord for Chennai. Byen hadde 228 202 innbyggere ved folketellingen i 2001, men i 2010 ble folketallet beregnet til 282 281 innbyggere. Tirupati er kjent for Tirumala Venkateswara-tempelet som er dedikert til Venkateswara. Tempelet ligger ca. 10 km nordvest for Tirupati i Tirumalaåsene i en høyde på 853 moh. Tempelet er et av de viktigste pilegrimsmålene for hinduer i India og blir besøkt av millioner av pilegrimer hvert år, noe som gjør det til et av de travleste pilegrimsstedene i verden. I selve byen Tirupati finnes det også en rekke templer, men byen er først og fremst kjent for sine treleker, kobber og messinggjenstander. Byen er også et viktig økonomisk og pedagogisk knutepunkt for de sørlige delene av Andhra Pradesh. Protoplasma. Protoplasma er en celles samlede materie. Protoplasma deles inn i cytoplasma og cellekjerne. Betegnelsen ble første gang brukt i 1839 av den tsjekkiske fysiologen Jan Evangelista Purkyně (1787–1869) og i 1846 av tyskeren Hugo von Mohl (1805–72), grunnleggeren av plantecytologien. Teletskojesjøen. Teletskojesjøen (russisk: Теле́цкое о́зеро, altaisk: Алтын Кӧл, "Gullsjøen") er den største innsjøen i Altajfjellene og i Altajrepublikken i Russland, og er del av verneområdet De gylne fjellene som står på UNESCOs verdensarvliste. Geografi. Den avlange innsjøen ligger 434 moh., mellom fjellryggene Korbu (Корбу) og Altyntu (Алтынту) og er hele 77,7 km lang med en gjennomsnittlig bredde på 2–3 km og en maksimal bredde på 5 km. Til tross for et areal på bare 223 km², rommer den dype innsjøen 40 km³ vann. Den har en gjennomsnittlig dydbde på 174 m og en maksimal dybde på 325 m, og er med det den tredje dypeste innsjøen i Russland etter Bajkalsjøen (1741 m) og Det kaspiske hav (980 m). Av omtrent 70 elever og 150 bekker som løper ut i Teletskojesjøen er Tsjulysjman-elven den største, og omtrent 70% av innsjøens vann kommer fra denne elva som fører vann inn i innsjøens sør-østlige del. Innsjøens eneste utløp er i nordvest, i Biya-elven, som senere møter Katun-elven for å danne Ob-elven, en av Sibirs største elver. Bruk av innsjøen. Innsjøen er rik på fisk, blant annet laksefisken taimen ("Hucho taimen"), harrer ("Thymallus"), siker ("Coregonus") og abbor ("Perca fluviatilis"). Enkelte av de totalt 16 fiskeslagene som finnes i innsjøen er endemiske. Det finnes tre bosetninger rundt innsjøen: Logatsj (Иогач) med omtrent 1300 innbyggere, Artybasj (Артыбаш) med omtrent 500 innbyggere, og Jajlju (Яйлю) med omtrent 250 innbyggere. Innsjøen er et populært feriemål, og det antas at 70–100 tusen mennesker besøker innsjøen årlig. Klima. I sju av årets kaldeste tolv måneder holder vannet stort sett under 4 °C. Hvert år fryser den nordlige delen av innsjøen til i flere måneder om vinteren, mens hele innsjøen fryser til i gjennomsnitt omtrent hvert tredje år. I slutten av juli kan temperaturen i den øverste delen av vannet stige til 17-20 °C. Legenden om opphavet til navnet «Gullsjøen». På altaisk heter innsjeøn "Gullsjøen" (Алтын Кӧл). Altaifolket har en gammel legende om opphavet til dette navnet. I følge legenden hendte det en gang at gudene ble sinte på Altaifolket. Da forsvant dyrene fra skogene, fisken fra elvene, og mange av innsjøene tørket ut. Folk slapp opp for mat og hungersnøden kom til Altaj. Etterhvert var det bare en rik mann som ikke lenger sultet, men en dag slapp også han opp for mat. Da tok han med seg en gullbarre formet som et hestehode for å kjøpe mat for. Han reiste rundt i hele Altaj, men ingen steder var det mat, og der det var litt mat var det ingen som ville bytte den mot den uspiselige gullbarren. I fortvilelse endte mannen med å hive gullbaren i innsjøen, før han selv hoppet etter. José Craveirinha. José Craveirinha (født 28. mai 1922 i Mosambik, død 6. februar 2003) var en mosambikisk poet, journalist og forfatter. Hans dikt, skrevet på portugisisk, handlet om rasisme og den portugisiske koloniale dominansen over Mosambik. Craveirinha var en av de afrikanske pionerene i Négritude-bevegelsen. Som journalist, bidro Craveirinha til utallige mosambikanske magasiner og aviser, deriblant O Brado Africano, Noticias da Tarde, Voz de Moçambique, Noticias da Beira, Diario de Moçambique og Voz Africana. Han har også spilt fotball og trent en rekke idrettsutøvere. Craveirinha skrev også under pseudonym som Mário Vieira, José Cravo, Jesuino Cravo og Abilio Cossa. Han ble fengslet i isolat under den fascistiske portugisiske regimet i 1965 og han satt fengslet frem til 1974 for hans medlemskap i den ledende bevegelsen for frigjøring av Mosambik fra portugisisk styre. Craveirinha ble tildelt "Prémio Camões", et høyt verdsatt utmerkelse for litteratur, i 1991. Han ble vurdert flere ganger til Nobelprisen i litteratur. I 2003 ble Craveirinha erklært en nasjonalhelt av president Joaquim Chissano fra Mosambik, som lovpriste Craveirinha og hans litterære bidrag under kampen mot kolonialismen. Sørwestfalen. Sørwestfalen er en region i den sørlige delen av Westfalen. Regionen utgjorde frem til begynnelsen av 1800-tallet intet enhetlig territorium, og heller ikke idag er den helt nøyaktig avgrenset. Navnet brukes idag om den sørlige delen av den tidligere provinsen Westfalen, og omfatter Sauerland (med unntak av Upland i Hessen), det meste av Wittgensteiner Land og Siegerland, og Hellwegbörden med unntak av Kreis Unna. Strix (mytologi). Strix, i flertall strigae (latin), striges (gresk) eller strixes (engelsk), er i romersk mytologi et flygende, hvinende, kjøttetende og bloddrikkende nattvesen som røver eller forgriper seg på barn. Ofte ble strixer forklart som kvinner omskapt til onde demoner i form av ugler eller ravner, på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise. "Strix" er det gamle latinske og greske ordet for «ugle». Strix brukes i dag som vitenskapelig betegnelse på en slekt av store tre-ugler. Liknende vesener. Fugleskikkelsen strix har likheter med og forbindelser til flere vesener i oldtidas forestillingsverden. Det gjelder blant annet grekernes erotisk utfordrende og tidvis kannibalistiske gudinne Lamia og deres Gello, en demon eller gjenganger etter døde, unge kvinner som kunne forsårsake aborter, spedbarndød og barnløshet. Strixer kan også knyttes til kvinnelige skikkelser som lilim, de mange demondøtrene til Lilith, Adams første kone, i mesopotamisk og jødisk mytologi, som igjen er i slekt med de kvinnelige nattdemonene succubi, en antikk variant av marer som piner menn i søvne med nattlige samleier. Forestillingene om striges har sammen med andre folkelige fortellinger vært forbilde for og gitt inspirasjon til flygende natthekser i seinere folketro. Troen på uhyggelige, kannibalistiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «Saliske lov» ("Lex Salica") fra 500-tallet og i folks forestillinger om "striga" (også skrevet "stria", tilsvarer heksevampyren "strigoi" i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen. Valravnen, kjent fra to danske middelalderbalalder, har også visse likheter med strixene; det var en forhekset mann i ravneskikkelse som bare kunne slippe fri ved å drikke blod fra et spedbarn. Apokalypsens fire ryttere. Apokalypsens fire ryttere er beskrevet i kapittel seks i Johannes' åpenbaring sist i den kristne Bibelen og er symbolske bekrivelser på hendelser som vil inntreffe i apokalypsen, jordas endedager. Rytterne kommer på en hvit, en rød, en svart og en gulblek hest. De symboliserer de destruktive kreftene pest, krig, hungersnød og død. Bare døden er nevnt direkte i bibelteksten. Arnfinn Uthuus. Arnfinn Uthus (født 1957) er varaordfører i Elverum kommune for Senterpartiet. Han ble valgt som varaordfører etter kommunevalget i 2007 for perioden 2007 – 2011. Karriere. Han har jobbet i Elverum kommune ved eiendomsavdelingen i en årrekke som virksomhetsleder. Han er også styremedlem i Namibiaforeningen. Piken med sølvhåret. "«Piken med sølvhåret»" er en kjærlighetsroman av Margit Sandemo skrevet i 1971. Den har gått som føljetong i flere ukeblader i Norden. Originalens tittel er «Flickan med silverhåret». Handlingen er lagt til Ukraina på 1700-tallet, og omhandler Koppers Lisa, som skiller seg ut i den svenske landsbyen i Ukraina, på grunn av det lyse håret sitt. Da hun berger en kosakk etter å ha blitt torturert av tatarene, begynner et helt nytt eventyr for Lisa. Hun blir kidnappet av tatarene, og holdt i fangenskap i 4 lange år, før hun ved en tilfeldighet møter sin kosakk igjen: Vasili. Han er en hard brutal mann, men sakte men sikker vokser kjærligheten mellom disse. Boken ble utgitt som nr 7 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Nellore. Nellore (telugu:, urdu:) er en by og hovedstad i distriktet Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Byen er den fjerde største i Andhra Pradesh. Nellore ligger på Chennai-Kolkata-riksveien, omtrent 170 km fra Chennai og ca. 453 km sørøst for Hyderabad, hovedstaden i Andhra Pradesh. Byen ligger ved bredden av elven Penner og er en av de raskest voksende byene i delstaten. I 2001 hadde byen 378 947 innbyggere. Nellore er kjent for sin produksjon av glimmer (Gudur), sitroner og jordbruksprodukter slik som ris. Byen er også hjem til mange kjente hindutempler, slik som Narasimha Swamy Konda, Jonnavada Kamakshi Ammavari-tempelet, Ayyappa-tempelet, Golagamudi Venkaya Swami-tempelet, Rajarajeswari-tempelet og Penchalakona. Sri Ranganathaswamy-tempelet ligger ved bredden av Penner-elven og ble bygd i det 12. århundre. Nellore er også kjent for akvakultur. Camões-prisen. Camões-prisen ("Prémio Camões") er den fremst litterære utmerkelsen som deles ut til en forfatter som skriver på det portugisiske språket. Prisen er oppkalt etter forfatteren Luís de Camões, og deles ut årlig i samarbeid mellom Portugal og Brasil. Kunstmuseet i Lyon. Kunstmuseet i Lyon ("Musée des Beaux-Arts") ble åpnet i 1801. Museet finnes i et tidligere benediktinerkloster som ble oppløst etter den franske revolusjon. "Musée des Beaux-Arts" har 70 saler som omfatter antikviteter, malerier og mynter fra det gamle Egypt til nåtiden. Museet ligger til Place des Terreaux i Lyon. Samlingen. Malerisamlingen omfatter italienske verker fra det 15. og 16. århundret som Perugino Veronese. Fra det 17. århundret finnes spanjolene Antonio Pereda, Francisco de Zurbarán, franskmennene Simon Vouet, Philippe de Champaigne og Eustache Lesueur. Ved siden av steningen av den hellige Stephan som er et tidlig verk av Rembrandt van Rijn, finnes bl.a. verker av Peter Paul Rubens. Samlingen av malerier fra det 19. og tidlig 20. omfatter verker av Théodore Géricault, Eugène Delacroix, Édouard Manet, Paul Gauguin og Georges Braque. Blant annet finnes Claude Monets "Stormfull sjø ved Etretat". Eksemper av malerier fra det 20 århundret er verker av Jean Bertholle, Jean Le Moal, Alfred Manessier og Gustave Singier. Museet finnes i en av de bygninger og anlegg i Lyon som er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Elena Poniatowska. Elena Poniatowska (født 19. mai 1932 i Paris, Frankrike, som prinsesse Hélène Elizabeth Louise Amélie Paula Dolores Poniatowska Amor) er en meksikansk journalist og forfatter. Hennes generasjon av forfattere omfatter kjente navn som Carlos Fuentes, José Emilio Pacheco og Carlos Monsiváis. Poniatowskas far var en fransk adelsmann som var etterkommer av broren til kong Stanislaus II av Polen, den siste kongen av Polen. Hun er også etterkommer av kong Ludvig XV av Frankrike gjennom sin oldemor Louis Le Hon. Hennes mor, Paula Amor de Yturbe, var fra Mexico av blandet fransk herkomst som etterkommer av den meksikanske adelen. Hennes tante var ei meksikansk aristokrat og poet. Poniatowska flyktet fra Frankrike sammen med moren under den andre verdenskrig. Familien bosatte seg i Mexico by, der de unge Elena og hennes søster Kitzia lærte seg spansk av en indisk tjenestemann. I 1943 ble Poniatowska sendt til USA for å studere. Hun returnerte til Mexico i 1953 og startet sin karriere som journalist for avisen "Excelsior". Elena er best kjent for sitt arbeid med "La noche de Tlatelolco", som ble publisert i 1971, der hun forteller om intervjuer med overlevende og familiene til de som døde i Tlatelolcomassakren i mexico by i 1968. Siden 2005 har Poniatowska vært en aktiv støttespiller for politikeren Andrés Manuel López Obrador (PRD). I april 2006 dukket Poniatowska i en rekke TV-reklamer til støtte for Obrador. Den 2. juni 2011 ble det annonsert at hun var nominert til den prestisjetunge litteraturprisen Neustadt International Prize for 2012. Hennes nominasjon ble fremsatt av jurymedlem Norma Elia Cantu, en forfatter og professor i engelsk som er ansatt ved University of Texas i San Antonio. Folketellingen i India 2011. Den 15. nasjonale folketellingen i India ble gjennomført i to faser: tilegnelse av husholdningsinformasjon (eng. "houselisting") og selve folketellingen (eng. "population enumeration"). Innsamlingen av husholdningsinformasjon begynte 1. april 2010 og innebar informasjon om alle bygninger. Informasjon for det nasjonale befolkningsregisteret ("National Population Register") ble også hentet inn i den første fasen, og vil bli brukt til å tildele et unikt 12-sifret identifikasjonsnummer til alle Indias borgere av Unique Identification Authority of India. Den andre fasen med selve folketellingen ble gjennomført mellom 9. og 28. februar 2011. I India er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1872, men biometrisk informasjon ble samlet inn for første gang i 2011. Folketellingen i 2011 er den nest største folketellingen som noensinne er gjennomført i verdenshistorien, etter folketellingen i Kina i 2010. Ifølge de provisoriske rapportene som ble utgitt 31. mars 2011 økte den indiske befolkningen til 1,21 mrd. med en dekadisk vekst (2001–2011) på 17,64%. Lesekyndigheten blant voksne økte til 74,08% med en dekadisk vekst på 9,21%. Trogonophidae. Trogonophidae er en familie av ormeøgler. De er utbredt i de tørre strøkene i Nord-Afrika, på Afrikas horn, Sokotra og i Midtøsten, og er spesialister på å grave i sand. Hodet er spadeformet, og de underjordiske gangene blir gravd med roterende og bølgende bevegelser. Kroppen er ofte lys med mørke flekker. Artene i familien har ikke lemmer, men har beholdt innvendige deler av skulderbeltet. Tennene er "akrodonte", det vil si at de er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Alle andre ormeøgler har "pleurodonte" tenner, altså tenner som er festet på innsiden av kjevebeinet. Et annet kjennetegn er at kroppen er trekantet i tverrsnitt, mens den hos andre ormeøgler er rund. Fernando del Paso. Fernando del Paso (født 1. april 1935 i Mexico by) er en meksikansk romanforfatter, essayist og poet. Del Paso studerte økonomi ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i to år. Han var bosatt i London i 14 år, hvor han arbeidet for British Broadcasting Corporation og i Frankrike, hvor han arbeidet for Radio France Internationale, og for en kortere periode tjenestegjorde han som konsul i hjemlandet. Del Paso har vært medlem av Colegio Nacional de México siden 1996 og har vunnet flere internasjonale utmerkelser for sine litterære verker. Riversdale (Western Cape). På vei mot Riversdale langs motorveien N2 Riversdale (afrikaans: "Riversdal") er en by i Sør-Afrika. Den ligger mellom Cape Town og George i provinsen Western Cape. Byen begynte som en kirke som tilhørte gården Doornkraal og er oppkalt etter Harry Rivers som var sivil kommisjonær i Swellendam. Riversdale ble erklært en by den 30. august 1838. Riversdale er hovedsetet i kommunen Hessequa og er det vestligste punktet i Garden Route-regionen. Skream. thumb Skream (født Oliver Dene Jones i West Wickham, Bromley, London den 1. juni 1986) er en dubstep-artist og -produsent med base i Croydon, London. Han er blant de første og mest anerkjente produsentene innen sjangeren, og har bidratt mye til sjangerens utvikling. Han debuterte med albumet "Skream!" i 2006 og gav ut sitt andre album, "Outside the Box", i 2010. Skream er også et medlem av supergruppen Magnetic Man sammen med artistene Benga og Artwork. Gruppen ga ut sitt første album med samme navn i 2010. Melqart. Melqart, antagelig fønikiske "Milk-Qart", «Bykonge», indre nøyaktig Melkart, Melkarth eller Melgart, akkadisk Milqartu, var en skytsgud for den fønikiske byen Tyr på tilsvarende vis som guddommen Eshmun beskyttet byen Sidon. Melqart ble ofte titulert "Ba‘l Ṣūr", «Herre av Tyr», den nedarvet konge av den kongelige slekt. På gresk i henhold til "interpretatio graeca" ble han identifisert med Herakles og referert til som «Tyriske Herakles». Melqart ble dyrket av fønikere og puniske kulturer fra Syria til Spania. Den første opptreden av navnet er i inskripsjon på stele fra 800-tallet f.Kr. «Ben-Hadad»-inskripsjonen, som ble funnet i 1939 nord for Aleppo i nordlige Syria. Den ble reist av sønnen til konge av Arma «for hans herre Melqart som han ga løfte til og han hørte hans stemme». Religiøs kult i kildene. Melqart var sannsynligvis den særskilte Baal som er nevnt i "Den hebraiske Bibelen", og dyrkelsen av ham ble introdusert til kongedømmet Israel av kong Akab og i stor grad utryddet av kong Jehu. I Første Kongebok 18:27 er det en mulig hånlig referanse til de legendariske herakleiske reisene som ble gjort av guden og til og til gudens årlige "egersis" (oppvåkning): «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne først.» Den helleniserte fønikiske forfatteren Heliodor fra Emesa (Homs) referer i hans "Aethiopica" til dansingen til sjøfolk fra Tyr til ære for den Tyriske Herakles, «Nå hopper de åndelig opp i luften, nå bøyer de knærne til bakken og dreier på dem som folk som er besatt.» Den makedonske måneden Peritius tilsvarer til dagens februar, noe som indikerer at denne årlige oppvåkningen var på ingen måte en solvervsfeiring. Det ville ha sammenfalt med den normale avslutningen vinterregnet. Den årlige observasjonen av den gjenopplivende "egersis" til Melqart kan identifisere Melqart som en liv-død-gjenfødelse-guddom. Den romerske keiser Septimius Severus var født i Lepcis Magna (dagens Libya) i Nord-Afrika, en opprinnelig fønikisk by hvor dyrkelsen av Melqart var utstrakt. Severus er kjent for å ha reist et tempel i Roma som var dedikert til «Liber og Herkules», og det er antatt at keiseren søkte å ære guden fra hans hjem og identifiserte Melqart med de romerske guddommene Liber og Herkules, enten den ene eller begge. Arkeologiske spor. Arkeologiske bevis for Melqarts kult er funnet i Tyr og synes å ha spredt seg vestover med de fønikiske koloniene som ble etablert av Tyr foruten også til at kulten etter hvert kom til å overskygge dyrkelsen av Eshmun i Sidon. Navnet Metqart ble benyttet i eder som bekreftet kontrakter, i henhold til María Eugenia Aubet, og det var skikk og bruk å bygge et tempel for Melqart i hver ny fønikisk koloni som beskyttelse av handelsmenn fra Tyr: I Gadir (Cádiz) i Iberia sto tempelet til Melqart så tidlig som de tidligste levningene etter fønikisk bosetning. Grekerne hadde en tilsvarende praksis med Herakles. Kartago sendte årlig en tributt på 10 prosent av sine inntekter til guden i Tyr fram til den hellenistiske perioden. I Tyr ble ypperstepresten rangert nest etter kongen. Mange navn i Kartago reflekterer Melqarts betydning, eksempelvis Hamilkar og Bomilkar. Ba‘l («herre») er et navnelement kartagiske (puniske) navn som Hasdrubal og Hannibal, men disse referer ganske sikkert ikke til Melqart, men enten til Ba'al Hammon (Baal av Karatgo), hovedguden i Kartago, en gud som grekerne identifiserte med Kronos og til Saturn av romerne, eller det ble ganske enkelt benyttet som en tittel. Melqart beskyttet kartagiske områder på Sicilia som Ras Melqart (Malqarts kapp) hvor hans hode, som for øvrig ikke var til å skjelne fra Herakles, opptrer på lokalt pregete mynter fra 300-tallet f.Kr. Melqarts cippi som er funnet på Malta og dedikert til guden som en votivgave. Inskripsjonene på denne, både på fønikisk og gresk, ble nøkkelen til å forstå det fønikiske språket av den franske forskeren Jean-Jacques Barthélemy på slutten av 1700-tallet. Tempelsteder. Templer dedikert for Melqart er funnet ved minst tre fønikiske eller kartagiske steder i Spania: Cádiz, Ibiza (den nordligste av øyene i Balearene) og Cartagena. I nærheten av Gadis (dagens Cádiz) var det tempelet for Tyriske Herakles som lå lengst vest. Strabo merker seg at to bronsepilarer innefor tempelet, begge på 8 ganger lengden av en underarm, var omfattende kjent som de sanne Herkulessøylene av de som hadde besøkt tempelet og hadde ofret til Herakles der. Strabo tror at denne fortellingen er falsk, delvis ved å merke seg at inskripsjonene på disse søylene ikke nevner Herakles i det hele tatt, og beskriver kun de utgiftene som fønikerne hadde i å reise søylene. Et annet tempel for Melqart var i Ebyssus på Ibiza, det ene av fire fønikiske steder på øyas sørkyst. I 2004 avdekket vegarbeidere i Avinguda Espanya (en av hovedvegene på Ibiza) ytterligere et kartagisk tempel ved vegen. Tekster som ble funnet nevner Melqart sammen med andre kartagiske guder som Eshmun, Astarte og Baʻl. Et annet iberisk tempel for Melqart har blitt identifisert ved Kartago Nova (dagens Cartagena) ved Spanias østkyst. Den tyriske gudens beskyttelse strakte seg til det hellige neset (Cabo de São Vicente) på sørenden av Portugal, den punktet som ligger lengst til vest på den iberiske halvøya. Hannibal og Melqart. Hærføreren Hannibal var en trofast tilhenger av Melqart. Den romerske historikeren Titus Livius har nedtegnet legenden at rett før han satte i gang med sin marsj mot Italia gjorde han en pilegrimsreise til Gadis, det eldste setet for fønikisk dyrkelse av Melqart i vest. Hannibal styrket seg selv åndelig med bønner og ofringer ved Melqarts alter. Han dro deretter til Kartago Nova (Nye Kartago) med sitt sinn fokusert på guden og rett før avmarsjen til Italia fikk han et merkelig syn som han mente var sendt av Melqart. En ungdom av guddommelig skjønnhet sto fram for Melqart om natten. Ungdommen fortalte Hannibal at han hadde blitt sendt av den øverste guddom Melqart for lede sønnen til Hamilkar til Italia. «Følg meg,» sa budbringeren, «og se til at du ikke ser deg tilbake.» Hannibal fulgte anvisningene til den besøkende ånden. Hans nysgjerrighet fikk ham likevel til å snu sitt hode og så da en slange som krøp gjennom skogen og knuste krattskogen etter seg. Den bevegde seg som et svart uvær med torden og lyn etter seg. Da Hannibal spurte om meningen av denne visjonen, svarte Melqart: «Hva som gagner deg i avsondrete Italia. Følg dun stjerne og henvend deg ikke lengre inn i de mørke rådene til himmelen.» Forsøk på syntese. På grunn av de knappe sporene som finnes av Melqart, er dagens forskerne etterlatt til spekulasjoner om hvilken type guddom som Melqart var. William F. Albright har foreslått at Melqart tidvis var likestilt med den mesopotamiske guden Nergal, en gud for underverden, ettersom dennes navn også betyr «bykonge». Andre forskere mener dette er en tilfeldig forbindelse ettersom det fra andre kilder ikke finnes noe som antyder en gud for underverden og det er mer naturlig å forstå ham som en skytsgud for Tyr. Det har også blitt foreslått at Melqart begynte som en havgud som senere ble gitt soltilknytning eller alternativt at han begynte som en solgud som siden ble tilknyttet havet. Dessverre er det svært lite som kjennes til om hans kult. Aabenbaringen over aaskammen. "Aabenbaringen over aaskammen" er et musikkalbum med Casiokids. Albumet kom ut den 14. oktober 2011. Erik Widding. Erik Widding (født 27. desember 1971) er en norsk trommeslager. Han er best kjent som tidligere trommeslager i rockebandet Postgirobygget fra 1994 til 1999. Han deltok på albumene "Melis", "Essensuell" og "Supertanker". Han ble erstattet av Per Sarin Madsen. Han bor pr 2011 i Stavanger. Long Slow Distance. "Long Slow Distance" er et musikkalbum med Sivert Høyem. Albumet ble utgitt den 16. september 2011. Viktoria (Maria Mena-album). "Viktoria" er et musikkalbum med Maria Mena, utgitt 23. september 2011. Roger Brown. Roger Brown er en karakter i Jo Nesbøs roman "Hodejegerne". Brown spilles av Aksel Hennie i filmen med samme navn, "Hodejegerne". Stian Fjelldal. Stian Fjelldal (født 29. januar 1977) er en norsk musiker, sanger og låtskriver. Han ga i 2010 ut singlene «Håbløs» og «Sånn går nå dagan». I 2011 ga han ut to nye singler, «Dilter» og «Plutselig uendelig». Han gikk en periode under navnet Son of Silence. Hans debutalbum "En altfor vakker park" kom den 9. september 2011. En altfor vakker park. "En altfor vakker park" er et musikkalbum med Stian Fjelldal. Albumet ble utgitt den 9. september 2011. Dette er hans første album under eget navn og hans første som soloartist. Jahn Winge. Jahn Kåre Winge (født 1. april 1954) er en norsk assurandør og politiker (H). Han har vært medlem av Leksvik kommunestyre siden 1980-årene og varaordfører siden 2011, og var også varaordfører 1999–2007. Han har også vært leder i Leksvik Høyre og leder i Nord-Trøndelag Høyres finansutvalg. Winge er styreleder og daglig leder i Uni Assuranse og Uni Finans, tilknyttet skadeforsikringsselskapet If, samt styreleder i flere andre selskaper. Rainy Love Sounds. "Rainy Love Sounds" er et musikkalbum med Jim Stärk. Albumet ble utgitt den 23. september 2011. No Time Wasted. "No Time Wasted" er et musikkalbum med Jim Stärk, utgitt i 2003. Jim Stärk (album). "Jim Stärk" er et musikkalbum med Jim Stärk, utgitt i 2005. Ten Songs and Hey Hey. "Ten Songs and Hey Hey" er et musikkalbum med Jim Stärk, utgitt i 2002. Dette er bandets debutalbum. Morning Songs. "Morning Songs" er en EP med Jim Stärk, utgitt i 2004. Hardt mot hardt. "Hardt mot hardt" er et musikkalbum med Høst, utgitt i 1976. Torshaug Idrettsforening. Torshaug idrettsforening (Torshaug IF) var en idrettsklubb på Torshov i bydel Sagene i Oslo. Klubben ble etablert 30. juni 1909. For klubben har friidrett vært den sentrale idretten, men er den hadde perioder med tilbud innen fotball, boksing, bryting og sykling. I 1914 slo klubben seg sammen med Bjølsen IF. Fra 1926 fikk klubben tilgang til Sagene gymnastikksal som treningslokale for boksing. Dette gjorde at klubbens satsing på boksesporten tok seg opp i påfølgende årene, og klubben kan vise til en rekke norgesmestere inne boksing og friidrett. Blant klubbens mest kjente boksere er Felix Dobbertin og Aage Andersen, mens det innen friidrett er Charles Hoff og Thorvald Minde som er de mest kjente. Torshaug IF ble formelt avviklet 10. juni 1999, dette kom etter minimal aktivitet siden 1960-tallet. Extra! Extra! "Extra! Extra!" er et samlealbum med Høst, utgitt i 1977. Live & Unreleased. "Live & Unreleased" er et samlealbum med Høst, utgitt i 1994. Venus Beach/Lost on Venus. "Venus Beach/Lost on Venus" er et splitt-album med Astroburger og Monsters of Doom, utgitt i 1991. They Came from the Sun. "They Came from the Sun" er et musikkalbum med Astroburger, utgitt i 2006. Finally Arrives. "Finally Arrives" er en EP med Astroburger, utgitt i 1991. Liste over poengsystemer i Formel 1. a> 144 av 170 maksimalt mulige mesterskapspoeng. Dette er en liste over poengsystemer som er blitt benyttet i Formel 1-verdensmesterskapet. Poengsystemene brukes til å bestemme utfallet av FIA's verdensmesterskap for førere (siden 1950) og konstruktører (siden 1958) i Formel 1. Mesterskapstitlene tildeles hvert år til den føreren og konstruktøren som har vunnet flest mesterskapspoeng i løpet av sesongen. I enkelte sesonger ble bare et visst antall av førerens beste resultater regnet inn i mesterskapssammendraget. Dette hadde størst betydning i -sesongen, da McLaren-førerne Alain Prost og Ayrton Senna var dominerende. Prost fullførte 14 løp på enten første eller andre plass og brøt de andre to, mens Senna vant 8 løp mot Prosts 7, noe som betød at han kun trengte ytterligere 3 andreplasser for å sikre seg mesterskapet uavhengig av Prosts øvrige resultater. Dette medførte at selv om Prost tok et rekordhøyt antall poeng så ble likevel ikke mester. Et nytt system som regnet med poengene fra alle løpene ble innført i, samtidig som vinneren fikk et ekstra poeng. Det nåværende systemet ble innført til -sesongen, og ble utformet for å gjøre det mulig for flere førere og team å vinne poeng jevnlig. Den reduserte relative avstanden i poeng mellom posisjonene betyr at pålitelighet og jevnhet over tid vanligvis er viktigere enn sluttstillingen i det enkelte løp. Den mest dominante vinneren av førermesterskapet med hensyn til antall scorede poeng er Jim Clark, som oppnådde det maksimalt mulige 54 poeng (6 seire) i både og. I nyere tid kom Michael Schumacher på seierspallen i samtlige løp i -sesongen og scoret 144 av maksimalt 170 mulige poeng. Den mest dominante vinneren av konstruktørmesterskapet i nyere tid var McLaren i, da de scoret 199 av maksimalt 240 mulige poeng og avsluttet sesongen 134 poeng foran sin nærmeste rival. I oppnådde Ferrari 221 poeng, like mange som alle de andre lagene til sammen. Referanser. Poengsystemer Get With It. "Get With It" er en EP med Astroburger, utgitt i 1996. Svalbardloven. Svalbardloven (Lov om Svalbard) er en norsk lov fra 17. juli 1925 som har til formål å implementere Svalbardtraktatens bestemmelser i norsk rett. Svalbardloven fastslår og regulerer Norges myndighetsutøvelse og andre forhold knyttet til Svalbard. Loven gir også hjemmel til å treffe andre lover, og blant lovene som er hjemlet i Svalbardloven finner vi blant andre Svalbardmiljøloven av 2001. Loven forvaltes av Kongen, og regjeringen via Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen håndhever lovens bestemmelser og utøver sanksjonsmyndighet under loven. Isbjørnavtalen. Isbjørnavtalen av 1973 er en internasjonal avtale mellom Norge, Danmark, Russland, USA og Canada. Avtalen slår fast at isbjørn totalfredes i Arktis, med unntak av noe tradisjonell fangst blant inuitter på Grønland og i Canada. Stand on It. "Stand on It" er et musikkalbum med Astroburger, utgitt i 1996. Maltakonvensjonen. Maltakonvensjonen av 1972 er en internasjonal avtale inngått gjennom Europarådet. Avtalen fastslår bestemmelser og samarbeid for å beskytte den arkeologiske kulturarven i Europa. Equalize It. "Equalize It" er et musikkalbum med Astroburger, utgitt i 2002. Økonomiske soneloven. Økonomiske soneloven (Lov om Norges økonomiske sone) er en norsk lov fra 17. desember 1976 som har til formål å opprette og hevde en økonomisk sone utenfor territorialfarvannet av Norge, Jan Mayen og Svalbard. Den økonomiske sonen er fastsatt til å gjelde ut til 200 nautiske mil, og gir Norge enerett til å treffe bestemmelser om fiske og annen økonomisk virksomhet i sonen, samt håndheve dette. Det er med hjemmel i Svalbardmiljøloven og Lov om Norges økonomiske sone, at Norge i 1977 etablerte Fiskevernsonen ved Svalbard, en rett ikke alle land tilkjenner Norge. Fisket innenfor territorialsokkelen (12 nautiske mil) på Svalbard, reguleres derimot av Svalbardloven. Bonnkonvensjonen. Bonnkonvensjonen eller Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr er en internasjonal avtale som fastslår bestemmelser og samarbeid for å beskytte biologiske arter som trekker eller på annen måte beveger seg på tvers av landegrenser. Avtalen ble signert 23. juni 1979 i Bonn (derav navnet) og trådte i kraft i 1. november 1983. Siden avtalen har trådt i kraft, har flere og flere parter ratifisert den. Per 1. januar 2011 har 114 land sluttet seg til konvensjonen. Norge ratifiserte avtalen 30. mai 1985 og den trådte i kraft for Norge 1. august 1985. Andrés Quintana Roo. Andrés Quintana Roo (født 30. november 1787 i Mérida i Yucatán, død 15. april 1851 i Mexico by) var en meksikansk liberal politiker og forfatter. Han var en av de mest innflytelsesrike mennene under Mexicos uavhengighetskrig, og var medlem av Chilpancingo-kongressen. Quintana Roo hadde etter frigjøringa en rekke høye verv i statsadministasjonen. Han var gift med Leona Vicario, en annen viktig personlighet under uavhengighetskrigen. Andrés Quintana Roo er begravd sammen med kona i mausoleet under Ángel de la Independencia i Mexico by. Delstaten Quintana Roo er oppkalt etter ham. Landkreis Altenkirchen (Westerwald). Landkreis Altenkirchen er en Landkreis i den nordlige delen av den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Kretsen grenser mot de fire kretsene Rhein-Sieg-Kreis, Oberbergischer Kreis, Kreis Olpe og Kreis Siegen-Wittgenstein i Nordrhein-Westfalen, såvel som de to kretsene Westerwaldkreis og Landkreis Neuwied i Rheinland-Pfalz. Kretsen har et areal på 642 km² og et folketall på 132 873 innbyggere per 31. desember 2009. Kretsens hovedstad er Altenkirchen. Chilpancingo-kongressen. Medlemmene av Chilpancingo-kongressen undertegner Nord-Amerikas uavhengighetserklæring. Chilpancingo-kongressen, også kalt Anáhuac-kongressen, var et møte som blei holdt Chilpancingo i dagens Mexico fra september til november 1813. Resultatet av møtet blei at Mexico formelt erklærte seg uavhengig av Spania, og at det som seinere skulle bli landets første grunnlov, blei ratifisert. José María Morelos, som tok over ledelsen for uavhengighetsbevegelsen etter at Miguel Hidalgo blei drept, leda kongressen. Den var satt sammen av representanter fra de ulike provinsene. 6. november signerte medlemmene av kongressen det første dokumentet hvor Ny-Spanias separasjon fra Spania blei proklamert. Navnet på dette dokumentet er "Acta Solemne de la Declaración de Independencia de la América Septentrional" («Nord-Amerikas uavhengighetserklæring»). NM i friidrett 1897. Norgesmesterskapet i friidrett 1897 var det andre NM i friidrett som ble arrangert, og det første "offisielle". Stevnet ble arrangert i «Retranchementet» foran foran Christiansholm festning i Kristiansand, av sportsklubben Gleipner 15. - 16. august 1897. I tillegg ble maratonløpet arrangert mandag 17. august. Norsk Idrætsforbund vedtok i 1897 å endre regelverket, slik at flere kunne delta i NM. Ved NM i friidrett 1896 kunne bare klubber som var tilknyttet forbundet stille deltakere, dog maksimum tre klubber fra samme by. Kravet var imislertid at klubber som søkte om å delta måtte ha minst 20 medlemmer over 17 år. Billettprisene var 1 kroner for sitteplasser og 50 øre for ståplasser. De to utøverne som fikk flest poeng fikk spesiell premiering. Karl O. Olsen fra Tjalve fikk flest poeng (14), og vant «Damernes Præmie», et drikkehorn. Einar Knudsen fra Gleipner fikk nest flest poeng (11), og vant «Turnforeningens Præmie-Bæger». Kulestøt. Det ble konkurrert med både høyre og venstre arm, og resultatet sammenlagt telte. Pentathlon. Det ble konkurrert i antikk femkamp, dvs lengdehopp, spydkast, 200 meter og diskos, og til slutt en ren finale mellom de to beste etter fire øvelser, som da konkurrerte i bryting. Einar Knudsen vant brytekampen, og dermed laurbærkransen, som året før. Maraton. Det var påmeldt ti utøvere, men bare tre stilte til start. På grunn av dårlig vær ble starten utsatt fra kl. 11 til 12. Peder Hansen startet 12:00, Hallstein Bjerke 12:05 og Nils Hvam 12:10. Eksterne lenker. 1897 Friidrett Hertugdømmet Westfalen. Hertugdømmet Westfalen (tysk: "Herzogtum Westfalen") var et territorium i Det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803. Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av Den kurrhinske rikskretsen. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i "Soester Börde", omfattet det en betydelig del av Sauerland. Området var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803. I statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Slik tilfellet var med Vest Recklinghausen forble hertugdømmet et geografisk atskilt territorium uavhengig av Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463). Selv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet. Slutten på det gamle tysk-romerske riket, med avskaffelsen av de geistlige territoriene den 25. februar 1803, betød også slutten på hertugdømmet. Området falt inn under Landgrevskapet Hessen-Darmstadt og ble etter forskjellige mellomliggende faser innlemmet i Landgrevskapet Hessen-Kassel. De fleste klostre og stift ble sekularisert umiddelbart etter maktovertagelsen. I 1816 ble hertugdømmet og seks tilgrensende geistlige stater innlemmet i den prøyssiske provinsen Westfalen. Utenfor eksklaven Volkmarsen (ca. 30 km²) og kondominatet Valbert (ca. 65 km²), hadde hertugdømmet på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 3 715 km². Det var således betydelig større enn Erkestiftet Köln. Antall innbyggere var 110 000 i 1802. Landskapet Westfalen og dets grenser gjennom tidene. a> fra 1710. Hertugdømmet er vist med lilla farge nederst til høyre Westfalen er et historisk landskap i den midterste og vestlige delen av Tyskland, som opprinnelig var en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Den 11. april 1180 ble dette landskapet gjennom Gelnhausenerklæringen gitt status som et selvstendig hertugdømme – hertugdømmet Westfalen, hvor hertugtittelen ble tildelt Erkebiskopen av Køln. Tildelingen ble gitt av keiser Fredrik I av Det tysk-romerske rike, og omfattet da et lite område sør for elven Lippe. Over et lengre tidsrom utvidet erkebiskopene sine opprinnelige hertugrettigheter til et stadig større territorium. Fra 1807 til 1813 var Kongeriket Westfalen et napoleonsk kongedømme, satt opp av Napoleon Bonaparte og hans bror Jérôme Bonaparte. Dette kongedømmet befant seg nordøst for det tidligere hertugdømmet av samme navn, men deler av det regnes likevel som en del av den historiske regionen Westfalen. I 1813 ble området okkupert av Preussen, som i 1816 opprettet provinsen Westfalen. Da Preussen ble oppløst i 1947, ble Westfalen en del av den nåværende tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. For en mer inngående beskrivelse av andre tidsperioder i Westfalens historie, henvises det til hovedartikkelen Westfalen. Denne artikkelen kan også leses som en del av historien til det tysk-romerske rike (962–1806). Tyskland er en føderal stat, hvor delvis autonome delstater har sine egne separate regjeringer. Opp gjennom historien har Westfalen vært en del av flere slike føderasjoner. Geografi. Det fjelldekte Sauerland utgjorde den største delen av hertugdømmet Territoriet omfattet på slutten av 1700-tallet den nåværende Kreis Olpe og nesten hele den nåværende Hochsauerlandkreis. I tillegg omfattet det deler av den nåværende Kreis Soest og – fra den nåværende Märkischer Kreis, byene Menden og Balve, såvel som bydelen Sümmern i Iserlohn. Øst for den nåværende grensen til Westfalen lå ekslaven Volkmarsen. Byen Lippstadt stod utenfor, og det samme gjorde Soest etter Soestfeiden. Området omkring Valbert var et kondominium som ble delt mellom grevskapet Mark og hertugdømmet Westfalen. Hertugdømmet grenset i nord til elven Lippe og til Fyrstbispedømmet Münster. I nordøst lå Fyrstbispedømmet Paderborn, i sørøst Waldeck, Niederhessen og det hessiske innlandet, i sør grevskapet Wittgenstein og besittelsene Nassau-Siegen. I vest grenset det mot Wildenburger Land, hertugdømmet Berg, grevskapet Gimborn, grevskapet Mark og grevskapet Limburg. Etter beregninger foretatt av den første presidenten i provinsen Westfalen, Ludwig von Vincke, på begynnelsen av 1800-tallet, hadde hertugdømmet et areal på 62 prøyssiske kvadratmil eller 3 488 km². Nyere beregninger gir uten hensyn til eksklaven Volkmarsen (ca. 30 km²) og kondominatet Valbert (ca. 65 km²) et areal på 3 715 km². Hertugdømmet var således betydelig større enn Erkestiftet Köln. Elver. Helt i nord, nord for byen Soest, rant grenseelven Lippe i en østlig retning. Sør for byen Soest, gjennom den nordlige delen av Sauerland, rant elven Ruhr – med sine tallrike sideelver, vestover inn i hertugdømmet. Blant sideelvene var elven Möhne, nordøst for Ruhr, som idag fyller den kunstige innsjøen Möhnetalsperre. Andre sideelver på Ruhrelvens sørlige side er Ennepe, Volme, Baarbach, Hönne (med sideelven Oese), Röhr (med sideelven Sorpe), Wenne, Henne, Valme, Elpe og Neger. I den sørvestlige delen av hertugdømmet rant elven Lenne, med sideelvene Bigge og Veischede. Fjell. Den fjelldominerte delen i sør utgjorde omkring 83 % av det totale arealet. Den bestod av landskapet Sauerland, og var rik på skog og metallforekomster. Først og fremst var landet lite egnet til landbruk. En liten, nordlig del med byene Werl, Erwitte og Geseke, som var forbundet gjennom Hellweg, befant seg i det westfaliske lavlandet. Hellwegbörde i lavlandet og den i sør tilsluttende fjellkjeden Haarstrang, var og er svært fruktbar. I nærheten av Werl, Westernkotten og Sassendorf befant det seg mange saltkilder. Westfalen og Erkebispedømmet Köln i middelalderen. Erkebispene av Kölns forbindelser med Westfalen går tilbake til karolingertiden. Under riksforsamlingen i Paderborn i året 777 ble erkebispen av Karl den store tildelt oppgaven å kristne Sauerland helt til Siegen og den østlige delen av Hellwegregionen. Størrelsesmessig egnet området seg til å utgjøre et eget bispedømme med sete i Soest, men erkebiskopene foretrakk å beholde territoriene under den egne kirkelige forvaltningen. Dermed strakk Erkebispedømmet Köln seg fra Rhinland til de sørlige delene av Westfalen. Nord for elven Lippe grenset området til Münster bispedømme (grunnlagt 800), i øst ved Geseke til det i året 799 grunnlagte Paderborn bispedømme (fra 1930 erkebispedømme) og i sør til Mainz bispedømme (grunnlagt 343). Misjonen som utgikk fra Köln, ga tidlig opphav til en kirkelig organisasjon. I noen få ursogn, deriblant i Soest, Wormbach ved Schmallenberg og Hüsten, ble det i tidens løp grunnlagt datterkirker. Kirken overtok en rekke adels- og krongods for å finansiere bygg av kirker og forsørging av prester. Resultatet ble at den nye kulten styrket sin stilling, og erkebispene av Köln fikk snart en utstrakt innflytelse i regionen. Deler av godsoverdragelsene ble benyttet til klostre og kirkestift. I 1014 overtok erkebiskopen ansvaret for det eksisterende kanonissestiftet Geseke. På initiativ av erkebiskopen grunnla munker fra Siegburg benediktinerabbediet Kloster Grafschaft i 1072. I 1170 ble Kloster Bredelar grunnlagt for nonner innen premonstratenserordenen, men klosteret ble i 1196 omdannet til bruk for cisterciensermunker. Også klostergrunnleggelsene bidro i stor grad til å styrke Kölns posisjon i Westfalen. I tillegg kom en betydelig del av godsene under direkte kontroll av kirken i Köln slik at den omkring år 1100 satt på omfattende jordeiendommer i og rundt Soest, Körne ved Dortmund, Belecke, Recklinghausen, Menden, Hagen, Schwelm, Medebach og i Olpe. Köln mistet senere enkelte av disse besittelsene, eksempelvis i Schwelm, Dortmund og Hagen, men de gjenværende utgjorde i høymiddelalderen grunnlaget for utvidelsen av Kölns territorier i Westfalen. Territoriets dannelse og utvikling frem til 1368. Opprinnelsen til hertugdømmet Westfalen lå i erkebiskopene av Kölns maktbestrebelser fra 1100-tallet av. I konkurranse med den regionale adel bygde eller kjøpte de opp borger – deriblant Burg Volmarstein ved Wetter i år 1100 og i 1120 Burg Padberg i Padberg utenfor Marsberg. Grevene av Werl og grevskapet Arnsberg var svekket og dette ble avgjørende viktig for ekspansjonsmulighetene i Westfalen. I året 1102 kjøpte erkebiskop Friedrich I von Schwarzenburg opp Hachen ved Sundern i Sauerland og Werl fra grevene av Werl. Byen Arnsberg ble erobret av erkebiskop Friedrich I i 1102, og grev Friedrich von Arnsberg tvunget til å avse halvdelen av sitt grevskap til Köln. Senere ble både Rüthen og grevskapet Volmarstein med Schwelm og Hagen kjøpt opp. I året 1164 ble byen Arnsberg på ny erobret av erkebiskop Rainald av Dassel, og grevene av Arnsberg ble tvunget til å anerkjenne Lensherredømmet Köln. Erkebispene var i lang tid uten full herskerrett over flere av besittelsene i regionen. Under Otto I av Det tysk-romerske rike, som også var hertug av Sachsen, var den østlige delen av Stamhertugdømmet Sachsen blitt overdratt til adelsslekten Billung. Sør for Lippe skjedde det ingen overføring av retter; der gjorde den saksiske kongen fortsatt krav på hertugretten. Grevene av Werl oppfattet seg som stedfortredere for hertugene i dette området og de familiære bindingene til keiserhuset forsterket dette kravet. Etter slutten på den ottoniske linje ble ikke hertugrettene i denne delen av Stamhertugdømmet Sachsen tildelt på nytt. Slekten Billung forsøkte i lengre tid forgjeves å hevde sine krav på hele hertugdømmet, men det var ikke før Henrik Løve overtok at hele Stamhertugdømmet Sachsen ble anerkjent som et eget, sammenhengende område. a> i Kölns historiske arkiv (29x42 cm) Kölns erkebiskop Philipp von Heinsberg hadde en avgjørende finger med i spillet rundt Heinrich Löwens fall i 1180 og fikk i Gelnhausenerklæringen tildelt titlene hertug av Westfalen, av Engern og av den vestlige delen av det opprinnelige Stamhertugdømmet Sachsen. De nye titlene gav likevel ikke erkebiskopen større makt i Westfalen. Gelnhausenerklæringen fastslo verken hertugdømmets grenser eller regulerte hertugens rettigheter, fullmakter eller privilegier. Blant hertugens rettigheter hørte det å mobilisere og lede militærstyrkene i (det likeens udefinerte) landet. Til dette kom retten til å bygge borger, juridisk overhøyhet og plikten til å bevare den offentlige orden (Landefred). Keiserrikets lover av 1220 og 1231 styrket territorialherrenes rettigheter og førte til at disse rettighetene i stor grad ble tomme titler. En viss signifikans hadde erkebiskopens overoppsyn over femdomstolene, en betydning som først og fremst økte i senmiddelalderen. Hertugenes enerett på å grunnlegge byer skulle vise seg å bli av stor betydning og en rett de andre herskerne i området mellom Rhinen og Weser lå i stadig strid med ham om. Eksempelvis støttet erkebiskopen lenge Soest der han var byherre. Soest var med god margin den viktigste byen i Westfalen og hadde fra rundt 1180 fått en godt befestet handelsplass. De andre byene ble ofte målrettet anlagt for å befeste erkebiskopenes maktposisjon, spesielt mellom 1180 og 1311. På dette viset trådte byenes karakter som handelsplasser gradvis mer og mer tilbake til fordel for deres betydning som festninger. Under det maktpolitiske spillet rådet i det vesentlige «den sterkestes rett». Imidlertid var den prestisjetunge hertugtittelen til erkebiskopene av Köln dominerende nok til at de befestet sin stilling i Westfalen. Det var ikke bare erkebiskop Engelbert von Berg som arbeidet med en planmessig utvidelse av territoriet og dermed kom i konflikt med verdslige herskere. Striden kulminerte i drapet på erkebiskopen av Gevelsberg, begått av en gruppe westfaliske adelsmenn ledet av bispens nevø, grev Friedrich von Isenberg. Selv om Köln fortsatt hadde alvorlige konkurrenter, først og fremst grevene av Mark og grevene av Arnsberg, var den regionale adelen for svak og splittet til å forhindre en ytterligere utbygging av Kölns maktsfære. Det isolerte Medebach ble sikret gjennom grunnleggelsen og befestningen av byene Hallenberg, Schmallenberg og Winterberg. I året 1248 ble erkebiskopens makt befestet innenfor det området som idag utgjør Kreis Olpe, gjennom oppkjøpet av borgen og territoriet Waldenburg ved Attendorn. Grunnleggingen av nye byer fortsatte med Menden ved grensen til grevskapet Mark. I særdeleshet utviklet det seg motstand mot ekspansjonsforsøkene til erkebiskop Siegfried von Westerburg. Muligens med unntak av biskopene av Minden og Münster, var nesten alle territoriale ledere i Westfalen involvert, deriblant greven Eberhard I av Mark. Avgjørelsen falt i slaget ved Worringen den 5. juni 1288, der erkebiskopen ble tatt til fange. Som en følge av slaget stoppet Kölns videre fremmarsj i Westfalen opp. Byene Schwelm og Hagen falt i hendene på grevskapet Mark. Borgene Burg Volmarstein og Raffenburg ble ødelagt. Erkebiskopen var fra nå av bare en landherre på linje med flere andre, mens grevene av Mark økte sin innflytelse betydelig. a> i Arnsbergs gamle rådhus (1700-tallet) til minne om grevskapet Arnsbergs overgang til Kurköln På begynnelsen av 1300-tallet rådet Köln over et omfattende, men bare delvis sammenhengende område i Westfalen. Amt Waldenburg med Attendorn og Olpe utgjorde et sentralt område, et annet lå i øvre Sauerland med Medebach, Winterberg, Hallenberg og Brilon. Et tredje tyngdepunkt lå i nord med Rüthen, Belecke, Soest, Warstein, Werl, Geseke og Erwitte. Området ble samlet i én politisk enhet til tross for motstanden fra grevskapet Arnsberg. Da det i siste tredjedel av 1300-tallet ble klart at grev Gottfried IV av Arnsberg kom til å dø barnløs, stod Kurköln og grevskapet Mark frem som konkurrenter til å overta området. Köln seiret i denne konflikten. Erkestolen kjøpte i året 1368 territoriet fra greven av Arnsberg og gjorde det mulig for ham som den eneste verdslige fyrsten å bli tildelt et gravsted i Kölnerdomen. Erblandesvereinigungen og Soestfeiden. I året 1437 ble "femedomstolene" reformert. Samme år inngikk 167 riddergods og 16 byer uten landherrenes viten en overenskomst om å styrke stendenes medbestemmelsesrett, i den såkalte "Erblandesvereinigung". Forut for dette hadde erkebiskopen forsøkt å innføre en koppskatt uten å innhente godkjennelse av de berørte parter. Soest var det økonomiske senteret i det kölniske Westfalen. Byens skjebne under Soestfeiden fikk langsiktige følger for hertugdømmets næringsliv. Allerede i 1438 lyktes det landherrene å sabotere denne "Erblandesvereinigung" ved å sanksjonere en rekke privilegier, men en fullstendig harmonisering av interessene til landherrene og stendene var det ikke lengre mulig å få i stand. Den 5. juni 1444 besluttet den betydningsfulle hansabyen Soest seg for å ikke lenger anerkjenne overhøyheten til Kölns erkebiskop Dietrich von Moers, men i stedet underordne seg hertugdømmet Kleve. Og slik oppstod Soestfeiden fra 1444 til 1449 mellom Soest og erkebiskopen av Köln. På Soests side stod ved siden av Kleve og tallrike westfaliske stater, fremfor alt også den mektige hertugen Filip III av Burgund. For hans vedkommende var ikke dette bare et spørsmål om graden av frihet til en by, men om maktfordelingen i det vestlige Tyskland som helhet. I 1447 ble byen Soest beleiret av en 12 000 mann sterk soldathær, som likevel ikke klarte å innta den. Makten over byen Soest og dens umiddelbare omgivelser, det såkalte "Soester Börde", vekslet således mellom hertugen av Kleve og grevskapet Mark. Etter dette forsøke kurfyrstene i Köln flere ganger å vinne tilbake Soest. Under Hermann von Hessen kom det i 1504 til en væpnet konflikt og enda et mislykket forsøk på å erobre byen. Til slutt måtte kurfyrsten innse at hans gjenvinningsforsøk var fånyttes. Derimot beholdt Köln områdene rundt Fredeburg og Bilstein som var erobret under Soestfeiden. Bilsteiner Land ble annektert av hertugdømmet i 1445 etter den vellykkede beleiringen av Burg Bilstein under ledelse av Dietrich von Moers. Før dette tilhørte den henholdsvis grevskapet Mark og hertugdømmet Kleve-Mark. Overgivelsen av borgen fulgte ublodig under Bilstein-amtmannen Johann von Bruch, som forgjeves hadde håpet på en militær hjelpeoperasjon fra Kleve-Mark. Et år tidligere hadde Kurköln inntatt borgen og erobret Amt Fredeburg. Derigjennom var de territoriale endringene fullbyrdet med unntak av visse grensejusteringer. De mer permanente forvaltningsenhetene endret seg marginalt i de neste 350 år. Etter den mislykkede stormaktspolitikken var kurfyrsten også innenrikspolitisk svekket. I 1463 ble det opprettet enda en "Erblandesvereinigung" for hertugdømmet Westfalen, og en tredje for Erkestiftene og Vest Recklinghausen mellom den nye kurfyrsten, Kölns Domkapitel og stendene. En bestemmelse i traktaten forutsatte at den nyvalgte erkebiskopen bare kunne regne med støtte fra stendene under visse betingelser. Da erkebiskop Ruprecht von der Pfalz vendte seg bort fra den rhinske "Erblandesvereinigung", brøt Kölns stiftsfeide ut i 1473 mellom han og de rhinske stendene. Erkebiskopen ble delvis støttet av enkelte stender i Westfalen. Krigen raste videre også på dette området. Som tilhenger av de rhinske stendene som stiftsforvaltere, mislyktes Hermann von Hessen i 1473 å innta Brilon med hessiske tropper. Derimot lyktes hertugen av Kleve som Ruprechts støttespiller, midlertidig å okkupere Arnsberg og Eversberg i 1478. Erkebiskopene forsøkte flere ganger å finansiere politikken ved å pantsette deler av landet. Mot trusselen om fragmentering og oppløsning av landet slo ridderskapet og stendene seg sammen. De tvang landherrene til å forsikre om at de aldri mer skulle pantsette landsdeler. I de påfølgende år måtte kurfyrstene anerkjenne "Erblandesvereinigung" ved innsettelse i embedet. I 1590 kom det til en sentralisering av landet gjennom en fornyet forfatningen. Den fastsatte landherrenes og landstendernes ansvarsområder, og "Erblandesvereinigung" av 1463 ble slått sammen den offentlige forvaltningen i Amt Marschall, det gamle grevskapet Arnsberg og Amt Waldeburg. Først på dette tidspunktet kan man snakke om ét sammenhengende territorium, selv om rudimenter av selvstendig styre fortsatte å bestå. Mislykkede protestantiske reformasjonsforsøk. Det gikk relativt lang tid før reformasjonen fikk noen nevneverdige virkninger på hertugdømmet Westfalen. Bare i frigrevskapet Düdinghausen, som stod under sterk innflytelse fra Waldeck, kunne reformasjonen få fotfeste over lengre tid. I første rekke var det forskjellige enkeltpersoner eller familier, som f.eks. Fogdene av Elspe, som i alle fall delvis sluttet seg til protestantismen. Fra byen og Amtet Medebach kom det flere studenter som hadde studert ved den evangeliske høgskolen i Marburg. Enkelte pastorer i dette området hadde også vendt seg til den nye troen. To landsherrer fremstod som spesielle trusler mot katolisismen. Kurfyrste og erkebiskop Hermann von Wieds overgang til den protestantiske tro under Riksdagen i Worms i 1521, og dennes forsøk på å etablere et evangelisk kirkevesen i erkestiftet og hertugdømmet Westfalen, provoserte frem blandede reaksjoner. I byer som Brilon, Geseke og fremfor alt i Werl, var Kölnreformasjonen ganske vellykket, mens den møtte spesielt stor motstand i Arnsberg fra kloster Wedinghausen. Til syvende og sist hindret protestantenes nederlag under den schmalkaldiske krig og nedleggelsen av biskopembedet en mulig seier for den nye trosbekjennelsen i den Kölniske staten. På enkelte steder greide rester av protestantiske samfunn å holde et fotfeste enda en stund. I Geseke fantes det fortsatt i 1564 evangeliske forkynnere innenfor Abbedkirken og Kollegiatkirken. Reformasjonen i Marsberg slo igjennom omkring 1550 etter å ha pågått siden 1540-årene. Under regjeringstiden til Hermann von Wied fant det også sted forskjellige sekulære reformer. I Arnsberg ble det i 1533 vedtatt en gruvelovgivning for alle områdene i Kurfyrstedømmet Köln. I 1537 ble de sekulære domstolene reformert og i 1538 også femdomstolene. I tillegg kom en ny politiordning og en avtale for kontroll av kurfyrstedømmets grenser for å bekjempe «pøbel». Senere kurfyrster etterlot seg i så måte relativt få spor i regionen. Under Friedrich IV von Wied ble det i 1567 opprettet et skatte- og avgiftsregister. Under Salentin von Isenburg begynte de første anstrengelser på å håndheve beslutningen til Konsilet i Trient innenfor territoriet. Han fremmet også skolesystemet i hertugdømmet. a>. (Originalen befinner seg idag i "Dombibliothek Hildesheim") Omkring 40 år etter regjeringstiden til Hermann von Wied, kom det et fornyet reformasjonsforsøk ovenfra, ettersom erkebiskopen Gebhard I von Waldburg formelt gikk over til protestantismen i desember 1582. Den 2. februar 1583 ble han avsatt som erkebiskop og den 1. april 1583 ble han ekskommunisert av pave Gregor XIII. Kölnkrigen som kom i kjølvannet av dette, var ledsaget av plyndringer og vold mellom tilhengere og motstandere. Selv om den protestantiske fyrsten neppe fant støtte hos Kölnerne, fant han støtte i deler av den landlige adelen og i en rekke byer: Brilon, Geseke, Marsberg, Volkmarsen, Medebach, Winterberg og Hallenberg. Kurfyrsten Gebhard hadde sin operative base i hertugdømmet Westfalen, men måtte trekke seg etter et kort felttog i 1584. Etter kurfyrstens nederlag kunne protestantismen bare håpe på støtte på noen få steder, i alle fall for en kortere tid. I området omkring Marsberg fantes det muligens en protestantisk minoritet frem til 1600-tallet. Motreformasjon og klosterordener. I 1583 greide den nyvalgte erkebiskopen Ernst von Bayern endelig å etablere seg med hjelp fra bayerske tropper i hele erkebispedømmet Köln. Og med ham begynte en frem til 1761 uavbrutt rekke av erkebiskoper fra rekkene til de bayerske prinsene. Etter heftige konflikter med sin familie, som ikke billiget hans private livsvandel, slo Ernst von Bayern seg på nytt ned i hertugdømmet i 1595, og residerte heretter i Schloss Arnsberg. Han levde sammen med Gertrud von Plettenberg, og fikk sammen med henne blant annet sønnen Wilhelm, den andre Landdrost og senere abbed i "riksabbediet Stablo-Malmedy". Ernst von Bayern anerkjente i 1590 den såkalte "Erblandesvereinigung" og utstedet i 1596 en ny politiordning for sine rhinske og westfaliske besittelser. I året 1606 utstedet han også en medisinalordning for bekjempelse av pest. Han overlot i stor grad regjeringsembedet til sin nevø og koadjutor Ferdinand von Bayern, som i 1612 etterfulgte ham som erkebiskop. Først under ham ble håndhevingen og gjennomføringen av motreformasjonen påskyndet i hertugdømmet. Fra 1612 innsatte den nye landherren for første gang i hertugdømmet og i Vest Recklinghausen spesielle kommisærer med vidtrekkende fullmakter til å gjennomføre kirkelige motreformer. Den første visitasjonsberetningen viser helt tydelig at det fortsatt fantes protestantiske grupper i området. I 1614 utstedet kurfyrsten også en for hertugdømmet gjeldende religionsordning. I denne ble det gjort klart at ansettelse av embedsmenn var forbundet med at de måtte gjøre seg avhengige av den katolske trosbekjennelse. I tillegg fremmet kurfyrsten utviklingen av betlerordener hvor fattigdomskravet var gjeldende. I 1637 ble Fransiskanerordenens klostre grunnlagt i Attendorn og Geseke. I året 1645 fulgte grunnleggelsen av Kloster Werl, tilhørende Kapusinerordenen. Andre sammenlignbare klostre ble grunnlagt under Maximilian Heinrich av Bayern. Ferdinands regjeringstid var også tiden for grunnleggelsen av Gymnasium Laurentianum og Gymnasium Marianum Seraphicum. I begynnelsen ble Premonstratenserordenen støttet av abbediet Wedinghausen, og til slutt av Fransiskanerordenen. Senere kom også Gymnasium Petrinum Brilon og Gymnasium Antonianum Geseke til. I hans tid inntraff også etableringen av Jesuittmisjonen i Arnsberg. Hekseforfølgelser. Den såkalte "Oberfreistuhl" i Arnsberg hvor hekser ble dømt Spesielt i første halvdel av 1600-tallet var man i hertugdømmet vitne til en bølge av hekseprosesser. Westfalen var sentrum for hekseforfølgelsene i hele Nordvesttyskland. Den første bevarte nedskrevne prosessen fant sted i Winterberg i 1521. Den første store prosessen med flere anklagede fant sted i byen Kallenhardt i 1573 og 1574. Den første bølgen av prosesser fant sted omkring 1590. Spesielt nidkjære i dette vanviddet var kurfyrsten og erkebiskopen av Köln, Ferdinand von Bayern, og hans Landdrost Friedrich von Fürstenberg. Foruten å innføre en spesiell forordning for hekseforfølgelser, ble det også innsatt spesielle kommissærer for Landsherrene, som på en særdeles hensynsløs måte forfulgte såkalte «trollkyndige». Hekseprosessenes høydepunkt i hertugdømmet såvel som i riket ellers, var i tiden fra 1628 til 1630. Minst 880 personer ble henrettet i disse tre årene. Spesielt høye var tallene i Amt Balve med 280 henrettede. Etter at prosessbølgen hadde dabbet av, var det rundt 1655 enda en gang tallrike rettssaker. De to siste dødsdommene ble avsagte i Geseke (1708) og Winterberg (1728). Den siste prosessen fant sted i Brilon i 1730, og endte med frifinnelse. Tredveårskrigen og tiden etterpå. Tredveårskrigen gikk ikke sporløst forbi i regionen. Summa summarum var antallet kamphandlinger, beleiringer eller lignende krigshendelser ikke spesielt store. Mange byer og landsbyer led likevel av plyndringer, brannstiftelser og pengeinnkrevinger. I 1622 plyndret troppene til den katolske liga enkelte steder, mens Christian von Braunschweig-Wolfenbüttel plyndret andre steder. Det kom til besetning av Geseke gjennom Christian von Braunschweig-Wolfenbüttel og til gjenerobring gjennom Dietrich Ottmar von Erwitte. Fra den katolske ligas side opererte Lothar Dietrich von Bönninghausen i Sauerland i begynnelsen av 1630-årene. Siden begynnelsen av 1630-årene forfulgte også Landgrevskapet Hessen en målsetning om å vinne hertugdømmet Westfalen. Situasjonen var på denne tiden påvirket av Sveriges støtte til Hessen på den ene siden og det tyske rike på den andre. Werl, Geseke, Brilon og Rüthen ble eksempelvis erobret av Hessen. I sør kunne man håpe på de keiserliges stabilitet. Etter 1634 slapp Hessens makt gradvis taket i regionen, men den forble likevel en trussel til helt mot slutten av krigen. I samarbeid med Sverige ble således Obermarsberg erobret og ødelagt av Hessen i 1646. Spesielt godt informert gjennom samtidige beretninger er vi om skjebnen til og hendelsesforløpene i Amt Brilon og byene Medebach og Hallenberg. Aktørene vekslet hyppig mellom å okkupere områdene. I Merfach flyktet befolkningen til de omkringliggende skogene. Medebach ble alvorlig rammet av brann og innbyggerne led under plyndring, og i 1636 døde en tredjedel av befolkningen som offer for pest. General Eberhard Beckermann, som selv stammet fra byen, trengte i 1634 seg inn i kloster Wedinghausen ved Arnsberg. Sannsynligvis uteble en planlagt erobring av byen på grunn av pesten. Også i Arnsberg kom det flere ganger til utbrudd av pest. De langsiktige økonomiske konsekvensene skal ikke undervurderes. Malmutvinning fra gruvedrift, smelteverk og videre bearbeiding av metall, som hadde blomstret på 1500-tallet, opplevde et alvorlig tilbakeslag. Først i første halvdel av 1700-tallet hadde det regionale næringslivet kommet seg over krigføringens skadevirkninger. Det samme gjelder den sosiale strukturen. Mens samfunnet på 1500-tallet gikk gjennom en sosiologisk differensiering, kom det på 1600-tallet til en avdifferensiering og til en reagrarisering av de Kurkölniske delene av Sauerland. Den sosiale strukturen gjenspeilet dette i en befolkningsvekst som lå under gjennomsnittet. Etterfølgeren til Ferdinand von Bayern ble i 1650 Maximilian Heinrich av Bayern. I hans tid ble det vedtatt tallrike nye forordninger og lover, deriblant en ny forordning for gruvedrift, en forordning for skogsdrift og en jødeforordning. Hertugdømmet ble knapt berørt av konfliktene om bispesetet til etterfølgeren Joseph Clemens av Bayern. Også denne kurfyrsten innførte flere forordninger og forskrifter for hertugdømmet. Under hans flukt til Frankrike i 1702, regjerte Domkapittelet frem til neste kurfyrste ble innsatt i 1723. Clemens August av Bayern og syvårskrigen. Clemens August I av Bayern Clemens August av Bayern var deretter Landsherre i hertugdømmet i nesten 40 år, fra 1723 til 1761. Ved å la regjeringen bli underordnet hoffkanselliet forsøkte han å integrere landet mer i kurstaten. Regjeringen i Arnsberg fikk videre forbud mot å rette direkte klager både mot "Reichskammergericht" eller rikshoffrådet. Eneste apellinstans var hoffrådet i Bonn. Imidlertid fikk Landdagen bevare en viss autonomi. Clemens August fikk også vedtatt en rekke lover og forskrifter for hertugdømmet, deriblant for normalisering av mål og vekt. Han foreviget seg i Westfalen gjennom utvidelser av Schloss Arnsberg (med hjelp fra den tyske barokkarkitekten Johann Conrad Schlaun) og Schloss Hirschberg. Landsherren holdt et hoff langt mer ekstravagant enn man så langt hadde vært vant til i hertugdømmet, og dette anstrengte statsfinansene i betydelig grad. Deltakelsen i kampen mot Fredrik II av Preussen under Syvårskrigen ødela hertugdømmet økonomisk: landet ble krigsskueplass og blant annet ble Schloss Arnsberg fullstendig ødelagt. En rekke bidrag til krigskassen førte til en gjeldsbelastning som gjorde at landet ikke klarte å komme på fote økonomisk og kulturelt innen kurstaten ble oppløst i 1803. Noen lokalsamfunn måtte slite med følgene av gjelden til langt inn på 1800-tallet. Den katolske opplysningstiden. Under den etterfølgende kurfyrste Maximilian Friedrich von Königsegg-Rothenfels ble forskjellige reformer påbegynt i sammenheng med den katolske opplysningstiden. Dermed skar kurfyrsten ned på antall helligdager og reduserte utgiftene til kirkelige opptog. I 1778 ble også en brannforsikring grunnlagt for hertugdømmet. Et år senere ble det grunnlagt et medisinalråd i Bonn for alle kurfyrstelige områder. Reformarbeidet ble i særlig grad fremmet av Landdrost Franz Wilhelm von Spiegel. I sentrum for reformarbeidet stod reformene og utbyggingen av utdannelsen. I begynnelsen av 1780-årene ble det gjort bestrebelser etter å omforme Gymnasium Laurentianum i Arntsberg til en mønsteranstalt for høyere utdannelse. I tillegg ble et skolestyre etablert som en selvstendig og kompetent myndighet for skolesystemet i hele hertugdømmet. Den katolske opplysningstiden påvirket også grunnleggelsen av Arnsbergisches Intelligenzblatt. Ved offentlige bygninger spilte ikke lenger behovene for representasjon, men snarere nytteverdien en større rolle. Arnsberger Schloss ble således ikke gjenoppbygd etter bombarderingene under syvårskrigen; derimot ble steinene brukt til byggingen av et tukthus, som fra 1816 ble sete for Bezirksregierung Arnsberg (idag sete for Verwaltungsgericht Arnsberg). Von Spiegel ønsket gjennom sine reformbestrebelser i særdeleshet å finansiere skolevesenet gjennom en sekularisering av stift og klostre. Tidligere hadde han uttrykt sterk kritikk av klostrene, men lyktes ikke i sine sekulariseringsbestrebelser så lenge hertugdømmet varte. Også innenfor klostrene fantes det påvirkninger fra opplysningstiden, og internt i kloster Wedinghausen pågikk det en konflikt mellom tradisjonalister og reformvennlige. Spesielt skarp kritikk kom fra Friedrich Georg Pape, som etterlyste en rasjonalistisk teologi og som senere spilte en betydelig rolle i Mainzrepublikken. Kurfyrste Maximilian Frans av Köln fortsatte reformpolitikken. På grunn av overbeskatning av skog, ikke minst for produksjon av trekull, utstedte han lover for en bærekraftig hogst og utnytting av tømmer. Samtidig styrket han hertugdømmets tilknytning til riket sentralt. Hans regjering flyttet anakronistisk tollkontrollpostene innenfor hertugdømmet på grensen til det gamle grevskapet Arnsberg. Produksjonsutstyr og fabrikker ble i 1791 frigjort fra laugsvesenets tvang. Etter initiativ fra stenderne, innførte regjeringen også tiltak mot misbruk av laugsvesenet. Også utdanningsreformene fortsatte. Det ble grunnlagt en skolekommisjon, og i 1799 utstedte regjeringen en skoleordning for Gymnasium Laurentianum. Gjennom etableringen av en normalskole sørget pedagogen Friedrich Adolf Sauer for en forbedring av lærerutdanningen. I tillegg til ordinære grunnskoler, ble yrkesmessige ferdigheter formidlet i industriskoler, spesielt innenfor tekstilproduksjonen. I 1802 fantes det totalt 255 grunnskoler og 38 industriskoler for barn og unge, såvel som 18 pikeskoler. Hertugdømmet etter slutten av det gamle rike. I 1794 måtte Maximilian Frans flykte fra revolusjonære franske tropper, som hadde okkupert Bonn og Köln i oktober og november samme år. Selv bodde han i den etterfølgende tiden i Mergentheim i egenskap av stormester i den tyske orden. På denne måten gled de Kurkölniske myndigheter, domstoler og domkapittelet ut av hertugdømmets område. Slutten på det gamle rike og avskaffelsen av de geistlige territoriene gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" av 25. februar 1803, betydde også slutten for hertugdømmet Westfalen. Området falt i 1803 inn under Landgrevskapet Hessen-Darmstadt, og ble etter forskjellige mellomliggende faser innlemmet i Landgrevskapet Hessen-Kassel i 1817. Hertugdømmet ble innlemmet som en provins i den hessiske stat med hovedsete i Arnsberg. Det meste av hertugdømmets klostre og stift ble sekulariserte umiddelbart etter maktovertagelsen. I kjølvannet av etableringen av Rhinforbundet den 12. juli 1806, ble den økonomiske og juridiske administrasjonen forandret i hele Hessen-Darmstadt. Ordningen med stand og det kommunale selvstyre ble opphevet; dette betydde igjen slutten på skattefritak for adelen, avskaffelsen av livegenskap og en jevnere fordeling av området i omtrent like store administrative delområder. Den 9. juli 1807 ble det napoleonske kongeriket Westfalen opprettet nordøst for det tidligere hertugdømmet. Selv om staten formelt var uavhengig, var det en vasallstat til det første franske keiserdømme under ledelse av Napoléon Bonapartes bror Jérôme Bonaparte. Staten ble oppløst etter at Frankrike tapte Folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Under Wienerkongressen ble kongeriket Preussen delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» ("Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden") av 30. april 1815. Generalguvernementet ble omdannet til provinsen Westfalen. I 1816 ble Ludwig von Vincke utnevnt til provinsens første overpresident med sete i Münster, mens den gamle residensbyen Arnsberg ble sete for regjeringspresidenten i Regierungsbezirk Arnsberg, og på denne måten i en redusert form bevarte byens hovedstadsfunksjoner. Befolkningsutvikling. Mellom årtusenskiftet og 1200-tallet var etableringen av bosetninger til jordbesittende bønder i Hellwegbörde og fjellområdene avsluttet. All dyrkbar jord var blitt tildelt og fordelt. Fram til inn i 1300-tallet fulgte en ny fase hvor det ved siden av fulltidsbønder kom nybyggere som var halvtidsbønder ("Halbspänner") og småbrukere ("Kötter"). I løpet av 1300-tallet gikk befolkningen tilbake under påvirkning av pest og en generell jordbrukskrise. Jordbruksområder og bosetninger ble forlatt, og deler av innbyggerne flyttet inn til byene. Høydepunktet på denne fraflyttingsperioden var mellom 1400 og 1450 i det sørlige Sauerland, som var betydelig senere enn i andre regioner. I det sørlige Sauerland forsvant omkring 25 % av bosetningen; i det øvre Sauerland var fraflyttingen omkring en tredjedel. I Amt Medebach var mer enn halvparten av boplassene berørt. I tidlig moderne tid, avbrutt av Tredveårskrigen og den fransk-nederlandske krig (1672–1675), økte befolkningen moderat. Dyrkbar mark ble videre befolket, hedeområder gjort brukbare for åkerdrift og produksjonen av husdyr ble utvidet. Denne trenden fortsatte på 1700-tallet. På denne tiden bidro også utbyggingen av industri og gruvedrift til økt befolkning. Gårdsbrukenes udelelighet og Anerbenretten i de fleste delene av regionen bremset fremveksten av en agrar underklasse. Under regjeringstiden til Dietrich II von Moers på 1400-tallet var innbyggertallet 59 000. I Vest Recklinghausen – som også var en del av den Kölniske kurstaten, var det 14 500 personer. I Erkestiftet levde det på denne tiden omkring 100 000 mennesker. I 1781 tallfestet den prøyssiske generalfeltmarskalken Karl Friedrich von dem Knesebeck befolkningen til 107 000. Juristen Friedrich Arndts oppga i 1802 tallet 110 000. Historikeren Stephanie Reekers anslo på 1960-tallet innbyggertallet mot slutten av 1700-tallet som 120 000. Dette tilsvarte noenlunde beregningene foretatt av myndighetene i Hessen-Darmstadt i begynnelsen av 1800-tallet. Regjering og forvaltning. Daniel Dietrich von Landsberg zu Erwitte (1618–1683) General og Landdrost i Westfalen. Ukjent kunstner (280x200 cm) Hertugdømmet Westfalen var underlagt erkebiskopen av Köln som landherre og kurfyrste, men dannet likevel et fra Erkestiftet Köln romlig atskilt selvstendig territorium, hvori landstendene kunne sikre seg en betydelig medbestemmelsesrett som motpol til de geistlige landherrene. En sammenlignbar konstellasjon fantes i det sørtyske området med grevskapet Werdenfels, som var en besittelse hos det fjerntliggende Fyrstbispedømmet Freising. Etter dets oppkjøp ble det tidligere grevskapet Arnsberg omdannet til hertugdømmets politiske sentrum, ettersom det var beliggende i dets midte. Byen Arnsberg utviklet seg ved siden av Bonn til å bli en residensby i staten. Der bodde marskalken av Westfalen, som stedfortreder for erkebiskopen i hertugdømmet. Fra 1482 ble hans rolle som høyeste embedsmann erstattet av en Landdrost. Den westfaliske regjeringen (det Arnsbergske kanselli) hadde både administrative og judikative oppgaver. Innrettingen av en egen regjering går sannsynligvis tilbake til den andre "Erblandesvereinigung" av 1463, som uttrykkelig fastslo etableringen av et et eget råd for stendene. En slik permanent innretning i Erkestiftet ble også opprettet, uten å kunne medføre en personlig føring av kurfyrstene, og bestod i hertugdømmet frem til slutten av det gamle rike. Sin endelige form fikk den etter at kurfyrste Ernst von Bayern fornyet "Erblandesvereinigung" i 1590. Siden da ble regjeringen betegnet som «Landdrost og rådgivere» ("Landdrost und Räte"). Landdrosten satt foran disse kollegialmyndighetene som landherrenes representant, såvel som deres høyeste embedsmann. Landdrosten og senere også de øvrige embedsmennene måtte være født i hertugdømmet. Han var kurfyrstens stattholder, men også den høyeste representant for stendene. Han var Landstendenes direktør og styreformann av ridderkuriene i Landdagen. Ved siden av Landdrostene fantes det fire juridisk utdannede «lærde rådgivere», for det meste fra borgerskapet. Disse var uavhengige av det egentlige forvaltningsarbeidet. I tillegg kom fire adelige rådgivere som representanter for Landstendene. Ut over dette fantes det forskjellige underordnede embedsmenn og funksjonærer. Landets "Landpfennigmeister" var ansvarlig for finansvesenet. Regjeringssekretæren ("Landschreiber") var underlagt landstendene, og tilhørte ikke forvaltningen til regjeringen. På 1500-tallet var Landdrostene og rådgiverne en myndighet som var delvis selvstendig, og delvis underlagt landherrene. De var relativt uavhengige av Erkestiftet. Likevel ble det gjort stadige forsøk fra den residerende regjeringen i Bonn på å innskrenke makten til myndighetene i Arnsberg. På 1700-tallet lyktes regjeringen delvis i å omdanne disse organene til rene underorganer. I 1739 ble regjeringen i Arnsberg underlagt hoffrådet og i 1787 ble det også underlagt hoffkammeret i Bonn. Den høyeste rettsinstansen "Oberappellationsgericht", som i 1786 ble etablert i Bonn, var også uavhengig av myndighetene i hertugdømmet Westfalen. Det øverste regjeringsorganet hadde flere underordnede organer. Det såkalte "Oberkellerei" i Arnsberg hadde "Unterkellereien" i Balve, Anröchte og Bilstein. Den westfaliske skogsforvaltningen hadde sete på Schloss Hirschberg. Ved siden av å bevare skogsområdene hadde det ansvaret for jakt på villbestandene, for å forberede de kongelige jaktene såvel som for å forsørge kurfyrstens kjøkken med vilt. Det såkalte "Oberbergamt" med en "Oberberghauptmann" som leder, hadde sitt sete i Brilon. I Olpe befant det seg et "Unterbergamt". Det skulle sikre at et tiende ble overført fra gruveindustrien til regjeringskassen. Det var også ansvarlig for å utdele rettigheter ("Mutung") til oppdageren av mineralrikdommer ("Muter"), for tildelingen av lensrettigheter, og for jurisdiksjonen overfor hele spekteret av gruvedrift, metallurgisk foredling og hammersmier. Landdagen. a> som i 1667 ble tildelt stendene av kurfyrste Maximimilian Heinrich Stendenes medbestemmelse ble institusjonalisert gjennom innrettingen av Landdagen. Der fantes i det senere til hertugdømmet tilknyttede område allerede på første halvdel av 1300-tallet en første begynnelse til et parlament blant landstendene. Politikken som ble ført siden tiden til Dietrich II von Moers førte på 1400-tallet til et samarbeid mellom stendene, som i 1437 førte til den første "Erblandesvereinigung". 167 riddergods og 16 byer deltok. Etter Dietrich von Moers' død kom den andre "Erblandesvereinigung" i 1463 etter forbilde fra de rhinske stendene. Deres grunnsetninger ble fornyet i 1590 og var i kraft frem til 1802. En Landdag er dokumentert siden 1482. Protokollene er bevart siden 1583. Sesjonene til Landdagen i hertugdømmet Westfalen fant sted årlig i Arnsberg. Forsamlingen var inndelt i ridder- og bykurier. Ved siden av de adelige grunneierne til gods bestod forsamlingen av representanter fra byene og «frihetene» ("Freiheiten") – kommuner med bylignende rettigheter. Også Kölns Domkapitel hadde visse rettigheter, uten å fullstendig tilhøre Landstanden. «Hovedstedene» Brilon, Rüthen, Geseke og Werl sendte fire representanter hver. De øvrige byene og frihetene ("Freiheiten") sendte to deputasjonsrepresentanter til Landdagen. På 1700-tallet gikk deltagelsen til de øvrige byene betydelig ned. Ofte var bare representanter for de fire største byene tilstede. Den store massen av befolkningen, som var bønder og fattige på landsbygda, var ikke representert. Den viktigste retten var å innkreve skatter. Ansvaret for skatteetaten lå i hendene til stendene, som ansatte en "Landpfenningmeister". Kurfyrsten kunne sette spørsmål på dagsordenen i form av Landdagsproposisjonen. Stendene kunne legge frem klager på vedtak og fremme sine egne forslag. Stendenes delaktighet i utformingen av den almene landslovgivningen var ikke avsluttet. Etter oppløsningen av Landdagen i 1584 ble kurfyrsten avhengig av medvirkning fra stendene i utformingen av lover. Deres medvirkning bygde ikke på den fyrstelige gunst, men på «gode skikker, friheter og privilegier». Landdagen hadde lovgivende makt, og den behandlet og gjennomførte flere viktige lover. Andre lover og forordninger ble vedtatt av fyrstene uten noen forutgående avstemning hos stendene. Imidlertid hadde de en rett til å protestere, som også ble brukt. Gjennom sine opprinnelige rettigheter i "Erblandesvereinigung" klarte stendene å utvide sin indignatsrett. I første rekke ble den bestemmelse fattet, at medlemmene av hoffrådene måtte komme fra overhøyheten Kurköln. De westfaliske stendene motsatte seg i 1662 kurfyrste Max Heinrichs forsøk på å tvinge alle embedsmenn til åpent å bekjenne seg til den katolske tro. For unntak fra denne regelen ved ansettelser ble det nødvendig med en beslutning fra stendene. Motstanden blant stendene, som for det meste var sentrert i Arnsbergs landsstendforsamling, forhindret alle forsøk på å gjennomføre en statsoppbygning basert på absolutisme. Hertugdømmet Westfalen forble dermed essensielt en kurstat med en delvis integrert standstat. Mens den eneveldige forfatningen til hertugdømmet mot slutten av 1700-tallet ble betraktet som anakronistisk, anså de liberale borgere tidlig på 1800-tallet den som utgangspunktet for et fremtidig liberalt samfunn. Landets inndeling. Etter Soestfeiden var hertugdømmet Westfalen i 1449 inndelt i fire "Quartale": Quartal Brilon, Quartal Rüthen, Quartal Bilstein og Quartal Werl. Byene Brilon, Rüthen og Werl var såkalte storbyer; en fjerde stor by var Geseke. Innenfor Landdagen spilte disse storbyene en førende rolle blant bykuriene. På slutten av 1700-tallet fantes det 25 byer: Brilon, Rüthen, Geseke, Werl, Attendorn, Arnsberg, Menden, Olpe, Marsberg, Volkmarsen, Medebach, Warstein, Kallenhardt, Belecke, Drolshagen, Neheim, Hallenberg, Schmallenberg, Winterberg, Eversberg, Allendorf, Grevenstein, Hirschberg, Balve og Fredeburg. I tillegg fantes det 11 småbyer eller kjøpsteder som ble kalt «friheter» ("Freiheiten"): Meschede, Sundern, Hagen, Hüsten, Freienohl, Affeln, Bödefeld, Hachen, Langscheid, Bilstein og Bergfreiheit Silbach. Kvartalene var inndelt i amt, "Gerichtsbezirke" og godseiendommer ("Grundherrschaften"). I disse områdene var landsherrene representert av en amtmann, landdrost eller lensmann som hadde ansvaret for administrative, juridiske og militære oppgaver. Til forskjell fra Erkestiftet ble ikke amtmennene utnevnt av kurfyrstene, men av lensmennene i Westfalen og senere av landdrostene. Amtsforvaltningen orienterte seg ofte etter eldre urgemanske "Gogerichte", og til tider ble forvaltningsenhetene også gitt betegnelsen "Gogericht". Godseiendommene var delvis utenfor rammene til amtene. I juridisk forstand var de inndelt i omkring 14 jurisdiksjoner eller "Patrimonialgerichte", som for det meste bestod av medlemmer fra adelen. Domstolen i Giershagen hørte til kloster Bredelar, mens domstolen i Sümmern stod under Domkapittelet i Köln. Innenfor den kirkelige organisasjonen av den westfaliske delen av Erkebispedømmet Köln fantes en egen "Offizialatgericht". Dette var en geistlig domstol, med en overveiende verdslig selvstendighet. På 1400-tallet ble deres sete deretter innrettet i Arnsberg. Kort tid etterpå ble de lagt til Soest. Der hadde de sine seter til like før Soestfeiden, hvoretter de igjen ble innrettet i Arnsberg, og deretter fra 1478 til 1483 i byen Werl. Domstolen ("Offizialats-Gerichtsstuhl") ble i dokumenter fra 1602 kalt "Werler geistliches Hofgericht". På 1700-tallet ble den kalt "Geistliches Hofgericht Arnsberg binnen Werl residierend". Den eksisterer ennå idag i Prostikirken St. Walburga i Werl. Størstedelen av hertugdømmet var opprinnelig innordnet erkediakonen som stedfortreder for Domprosten i Köln og prosten i Soest. Mot slutten av 1700-tallet var den sørlige delen inndelt i de fem dekanatene Attendorn, Brilon, Medebach, Meschede og Wormbach. Sammen dannet de kommisariatet Sauerland. Nord for dette var kommisariatet i Haar-distriktet, som i det vesentlige omfattet erkediakonatet Soest. I tillegg til dekanatstrukturen fantes sognet Arnsberg med sete i kloster Wedinghausen. Abbeden i klosteret hadde innenfor sitt område også retten som erkediakon. I tillegg fantes sognet Römershagen innenfor dekanatet Siegburg, såvel som sognene Volkmarsen og Marsberg i bispedømmet Paderborn. Valuta. Heller-mynter fra 1400-tallet (Historisches Museum Frankfurt am Main) a> 1621. Myntenheten var også i bruk i hertugdømmet Westfalen Erkebispedømmet Köln preget mynter i Köln fra omkring år 960. Fra 1512 preget erkebispedømmet mynter for Kurrhinsk rikskrets. Andre myntsteder i rikskretsen var Arnsberg, Bonn, Deutz, Koblenz, Mainz, Münster, Rheinberg, Poppelsdorf, Werl og Zons. Valutaen som ble preget i Köln og benyttet i hertugdømmet Westfalen var Penning, Heller, Mariengroschen, Albus, Stüber, Taler og Dukat. Myntenheten Heller hadde opprinnelig halve verdien av en penning, og ble preget fra begynnelsen av 1200-tallet. Både hellermyntene og penningene var av sølv, men gradvis ble det blandet kobber i hellermyntene slik at de ikke lenger ble betraktet som sølvmynter. Myntenheten var oppkalt etter byen Hall am Kocher (idag Schwäbisch Hall) i Baden. Mariengroschen var mynter med valøren Groschen som ble preget i det nedersaksiske området fra 1503 og utover. De er oppkalt etter avbildningen på den ene siden av en stående Jomfru Maria. Sølvvekten og dermed verdien varierte mye. Grunnet den stadige reduksjon i sin verdi fra stendene i Nedersaksisk rikskrets ble den avløst av "Meißnischen Fürstengroschen". Mynten fikk en verdi av 1/36 Reichstaler og ble redusert til småpenger. Myntenheten Albus ble innført på midten av 1300-tallet i Trier, og nevnes i 1372 i en myntavtale mellom Köln og Trier. I tidens løp ble Albus anerkjent som felles myntenhet av kurfyrstene i Trier, Mainz og Köln, og ble tatt i bruk av tallrike tilgrensende territorier. Gjennom myntediktet fra greven Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg av 1. september 1620, innførte hertugdømmet Jülich-Berg en inndeling av valutaen i 1 Reichstaler = 78 Albus, og 1 Albus = 12 Heller. Under tredveårskrigen (1618–1648) mistet myntenheten sin betydning, men ble fortsatt preget regionalt i bl.a. Hessen på 1700-tallet. I mellomtiden vant Stüber større betydning. Myntenheten Stüber ble tatt i bruk fra 1400-tallet frem til omkring 1800-tallet i det nordvestlige Tyskland innenfor det tysk-romerske rike, spesielt innenfor det område som utgjør det nåværende Nordrhein-Westfalen. Mynten oppstod før desimaltallsystemet. I det nedertyske området var den inndelt i 2 Deut. En Deut tilsvarte 2 nedertyske penningen og 1 1/12 tyske Pfennig. Stüber var forgjengeren til den senere nederlandske Stuiver. Landbruket. Bondebefolkningen utgjorde omkring 90 % av den totale befolkningen. Den gamle føydale og herskapelige inndelingen av arbeidsforholdene, hvor bøndene gjorde pliktarbeid på jordeiendommene til godseierne mot at de fikk en viss sosial sikkerhet ("Villikationsverfassung"), begynte å gå i oppløsning allerede på 1200-tallet, og det føydale tjenestearbeidet ("Frondienst") blant bøndene ble erstattet av landrente. Det westfaliske lavlandet hadde mange personlig frie bønder, sammenlignet med andre geografiske områder. Fra tiden ved slutten av det tysk-romerske rike finnes det estimater som oppgir andelen frie bønder til omkring 83 %. Dette var likevel i "juridisk forstand". De fleste av dem var i praksis avhengige av grunneierne og på denne måten indirekte en del av livegenskapet. Ved slutten av det gamle rike var fortsatt 490 gods basert på livegenskapet, spesielt i regionen rundt Hellweg. Bøndernes og jordeiernes rettigheter antok forskjellige former. Det fantes gods som gikk i arv eller ble overtatt av den siste gårdbrukeren, kolonater hvor eiendomsretten og personlige rettigheter var avhengige av grunneieren, så vel som kolonater som ble forpaktet av domstoler såvel som av gods med livegenskaper. Det var relativt mange frie gårder, eller gårder som gikk i arv eller ble oppkjøpt. Situasjonen var gunstig for fogdgodsene ("Vogtsgüter"), som var en rest av den gamle føydale jordinndelingen. Den største gruppen bønder dannet kolonater med forpaktende besittere. Også disse var for det meste personlig frie, betalte en viss leiesum og hadde muligheten til å føre arveretten opp for domstolene. Godsene var i prinsippet udelelige, men fra 1400-tallet begynte landsherrene å fravike denne regelen. På tross av Anerbenretten ("Anerbenrechts") fikk heltidsbønder overta eiendomsretten til såkalte "Halbspänner" og endog "Viertelspänner". Allerede i senmiddelalderen dukket det opp såkalte "Erbkötter" som en gruppe av småbrukere. De hadde tilstrekkelig med jord til å overleve, var fullverdige medlemmer av bondesamfunnet og hadde bruksrett til jordene. Såkalte "Brinksitzer" hadde liten eller ingen rettigheter i fellesskapet, og var stort sett jordløse. For den senere Kreis Meschede er det anslått at 18 % var heltidsbønder, 19,7 % var «halvbønder» ("Halbbauern"), 9,5 % «fjerdedelsbønder» ("Viertelbauern"), 19,7 % småbrukere ("Erbkötter") og 33,1 % "Brinksitzer". Handel, industri og gruvedrift. Maleri av Winterberg omkring 1800 viser et hedelignende landskap etter ryddingen av skog, spesielt for fremstilling av kull Tapet av byen Soest og dens omkringliggende områder, var ikke bare rent politisk et alvorlig slag mot kurstaten. Dette fruktbare området var også av avgjørende betydning for å forsørge de fjellrike delene av hertugdømmet med mat. Det Kurkölniske Sauerland mistet derfor også samtidig sitt viktigste marked for kommersielle og andre produkter. Med tapet av Soest ble de økonomiske forbindelsene med utlandet og Hansaforbundet kuttet av. Mens gruveindustrien i enkelte deler av regionen fortsatt var av betydning i tidlig moderne tid, konsentrerte byene i Sauerland seg etter 1450 hovedsakelig om det innenlandske markedet og det lokale næringsliv. Noen historikere argumenterer for at dette økonomiske tilbakeslaget svekket resten av hertugdømmet i en betydelig grad. Dette var også en av grunnene til hertugdømmets relativt store økonomiske bakevje sammenlignet med Siegerland og grevskapet Mark. Enkelte utenlandske tilreisende skrev omkring 1800 at bakevjen i regionen hemmet overlevelsesevnen til økonomiske virksomheter. Sammenlignet med det protoindustrielle oppsvinget i grevskapet Mark var hertugdømmet tilbakestående. Store deler av landbruket i den rike regionen var handelsmessig svært lite utviklet, og dette endret seg lite gjennom grunnleggelsen av industriskoler. Mangel på lokal sysselsetting ga en markert mobilitet i befolkningen i form av det store antallet vandrende handelsmenn, spesielt i høyereliggende strøk. I tillegg var svært viktige industrielle tettsteder basert på jernproduksjon. Produksjonen av ferdigvarer var mindre uttalt, bortsett fra en hjemmebasert, kommersiell spikerproduksjon på enkelte steder. Enda viktigere var malmutvinningen, som fremfor alt bragte til veie jern, men også gull, sølv, bly, sink, antimon og kobber. Produksjonen av smijern og halvfabrikata i hammerverk var fremfor alt utbredt i de sørlige delene av hertugdømmet, deriblant i områdene omkring Sundern, Warstein, Brilon, Marsberg og Schmallenberg. Langs grensen mot grevskapet Mark ble det utvunnet og bearbeidet jern og metall i Luisenhütte Wocklum ved Balve. Et kommersielt sentrum i nærheten av Olpe fokuserte fremfor alt på fremstillingen av tynnmetall. De fleste av disse produksjonsstedene dekket behovene for råvarer til den nærliggende ferdigvareindustrien i hertugdømmet Berg og grevskapet Mark. San Miguel de Cozumel. San Miguel de Cozumel er den eneste byen på den meksikanske øya Cozumel, og er administrasjonssentrum i Cozumel kommune. Med sine 77 236 innbyggere (2010), er den også delstaten Quintana Roos fjerde største by. Den er et viktig turistmål på Riviera Maya, og har ferjeforbindelse til Playa del Carmen på fastlandet. Byen har også en internasjonal cruiseskipterminal. Felipe Carrillo Puerto (kommune). Felipe Carrillo Puerto er en kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den grenser til Tulum kommune i nord, Othón P. Blanco kommune i sør, José María Morelos kommune i vest, delstaten Yucatán i nordvest, og Det karibiske hav i øst. Kommunen hadde 75 026 innbyggere i 2010. Arealet er på 13 806 km². Kommunens administrasjonssentrum er byen Felipe Carrillo Puerto. Ruinene av mayabyen Muyil befinner seg i kommunen. Felipe Carrillo Puerto (by). Kart som viser byens beliggenhet i kommunen Felipe Carrillo Puerto er en by og administrasjonssentrum i Felipe Carrillo Puerto kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. I 2010 hadde byen 25 744 innbyggere. José María Morelos (Quintana Roo). Rådhuset i José María Morelos José María Morelos er en by og administrasjonssentrum i José María Morelos kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. I 2010 hadde byen 11 750 innbyggere. Den befinner seg i innlandet, ikke langt fra grensa til delstaten Yucatán. Ellediller & krokofanter. "Ellediller & krokofanter – En hyllest til Knutsen og Ludvigsen" er et norsk musikkalbum som kom ut i 1996. Det består av 14 Knutsen & Ludvigsen-sanger som diverse norske band har spilt inn cover-versjoner av. Knutsen er medvirkende musiker på Israelvis’ fremføring av «Dyrevise», mens Ludvigsen medvirker på Pogo Pops’ innspilling av «Kanskje kommer kongen». Kantunilkín. Kantunilkín, eller Kantunil Kin, er en landsby nord i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den er administrasjonssentrum i Lázaro Cárdenas kommune. I 2010 hadde Kantunilkín 7 105 innbyggere. Landbyen ligger i innlandet, ikke langt fra grensa til delstaten Yucatán. Navnet Kantunil Kin er yukatansk maya og betyr «Den gylne solsteinen». Arrianos. Arrianos eller Lucius Flavius Arrianus var en romersk politiker, general og forfatter av gresk avstamning. Han var aktiv i det første århundret etter Kristus. Han ble født i Nikomedia i Lilleasia omkring år 85. Han ble romersk konsul i år 129 eller 130 og var deretter statholder i Kappadokia i seks år. Belgias Grand Prix 2011. Belgias Grand Prix 2011, formelt 2011 Formula 1 Shell Belgian Grand Prix, var et Formel 1-løp som ble arrangert 28. august 2011 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Det var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2011. Bakgrunn. FIA forbød bruk av DRS gjennom Eau Rouge-svingen på grunn av hensynet til førernes sikkerhet, på samme måte som i Monaco. DRS vil ikke bli tillatt brukt fra inngangen til hårnålssvingen La Source og bakketoppen etter Eau Rouge. DRS-sonen i selve løpet vil være på Kemmel-langsiden, fra Raidillon til Les Combes. Etter å ha gjennomført en treningsomgang for Renault på Hungaroring ble Bruno Senna forfremmet til løpsfører under Belgias Grand Prix, hvor han erstattet Nick Heidfeld. Løpet representerer også Michael Schumachers 20-års jubileum for hans Formel 1-debut under Belgias Grand Prix 1991. Schumacher brukte en spesiell gullhjelm for å markere anledningen. Fritrening. Den første fredagstreningen ble erklært «våt» etter en regnskur like før pitlane åpnet. Mercedes-førerne Michael Schumacher og Nico Rosberg satte tidlig rundetider på godt under to minutter på tørt føre og slicks-dekk. Disse tidene ble stående øverst på lista over rundetider for resten av treningsøkta. Lewis Hamilton var tredje raskest med en tid rundt ni sekunder langsommere på intermediate-dekk. Bruno Sennas retur Formel 1 endte brått da han spant av banen etter Rivage og skadet sin Renault R31 så mye at han ikke kunne fortsette. Paul di Resta hadde en lignende hendelse i samme sving noen minutter senere, noe som medførte at treningen måtte rødflagges mens banefunksjonærene fjernet hans Force India VJM04. Også den andre treningsomgangen ble preget av regn. Det ble dog kjørt en god del runder på en gradvis opptørkende bane, og alle førerne fikk satt tider på slicks, før regnet kom tilbake rundt halvtimen før slutt. Tidsavstanden mellom førerne var heller ikke så store som under formiddagstreningen. Mark Webber satte raskeste rundetid, fire sekunder raskere enn Schumachers tid fra første treningsomgang. Fernando Alonso var nummer to, foran Jenson Button og Lewis Hamilton. Omgangen var også uten krasj eller andre hendelser, men Renaults Vitalij Petrov fikk et problem med styringen som gjorde at han avsluttet omgangen på tjuefjerde og siste plass. Den tredje og siste treningsomgangen på lørdag formiddag ble også erklært «våt», faktisk så våt at de fleste førerne ikke kom ut før de siste minuttene av omgangen. Mark Webber var igjen raskest, foran Lewis Hamilton og Jaime Alguersuari. Ferrari kjørte veldig lite og endte på 23. og 24. plass, hvor Felipe Massa bare kjørte syv runder og Fernando Alonso ikke satte noen rundetid i det hele tatt. Kvalifisering. Den første runden av kvalifiseringen begynte dårlig for Michael Schumacher, som krasjet på oppvarmingsrunden sin etter å ha mistet høyre bakhjul på vei inn mot Rivage. Dette henviste han til tjuefjerde plass på griden, hans dårligste startposisjon i hele karrieren. Banen tørket stadig mere opp, og ved slutten av Q1 hadde Mark Webber den raskeste tiden. Heikki Kovalainen kom seg inn på syttende plass i siste minutt og unngikk eliminering på bekostning av Paul di Resta. Jérôme d'Ambrosio i Virgin og HRT'ene til Daniel Ricciardo og Vitantonio Liuzzi fikk alle tider utenfor 107% of Webbers rundetid. På grunn av den stadig tørrere banen ble toppteamene værende ute lengre enn normalt for å forbedre sine tider, og da det igjen begynte å regne på deler av banen like før omgangen var over var de tre bilene i praksis sjanseløse til å kunne forbedre tidene sine. På grunn av de skiftende værforholdene fikk imidlertid alle bilene dispensasjon fra 107%-regelen til å starte i søndagens løp. Regnet som startet i Q1 fortsatte inn i Q2 og medførte at rundetidene falt dramatisk. Da Adrian Sutil krasjet på bakketoppen etter Eau Rouge og spredte vrakrester ut over banen, var løpsledelsen nødt til å rødflagge omgangen for å rydde opp, med syv minutter igjen. Etter omstarten satte Fernando Alonso den raskeste rundetiden i Q2. Jenson Button klarte ikke å gå videre til tredje og siste kvalifiseringsomgang etter å ha kommet inn på trettende plass, i følge han selv grunnet en misforståelse mellom han og teamet. I de siste sekundene av Q2 forsøkte fire biler som lå samlet å passere Bus Stop-sjikanen, blant dem Lewis Hamilton og Pastor Maldonado. Hamilton var i ferd med å fullføre en sterk runde og passerte Maldonado med en aggressiv manøver, som tvang Maldonado langt ut i utgangen av sjikanen. Kort tid etter målpassering, på vei ned fra La Source til Eau Rouge, sveipet Maldonado inn i Hamilton og skadet bilen hans såpass at McLaren måtte foreta nødreparasjoner i den korte pausen før Q3, men klarte å reparere Hamiltons bil i tide. Maldonado ble senere flyttet fem plasser ned på griden som straff, mens Hamilton fikk en irettesettelse for sin del i hendelsen. Da tredje kvalifiseringsomgang (Q3) startet hadde det dannet seg en tørr stripe langs idealsporet på banen, og det dannet seg raskt en kø av biler ettersom alle ti førerne ønsket å komme seg ut og få satt en tid på Slicksdekk, i fall det skulle begynne å regne igjen. For mange av dem var det første gang de kjørte på slicks denne helgen, og rundetidene gikk raskt nedover etter hvert som banen tørket mer og mer opp. Til slutt var det Sebastian Vettel som tok pole position, hans niende for sesongen, foran Lewis Hamilton og Mark Webber. Felipe Massa kom på fjerde, og for bare andre gang i år kvalifiserte han foran teamkompis Fernando Alonso. Nico Rosberg tok femte startposisjon, foran Jaime Alguersuari og Bruno Senna. Fernando Alonso kom inn som nummer åtte, mens Sergio Pérez og Vitalij Petrov avsluttet på henholdsvis niende og tiende plass. Løpet. I forkant av løpet ble FIA bedt av «enkelte team» om å stille ekstra sett med dekk til rådighet, etter at det like etter kvalifiseringen ble oppdaget problemer med blæring – et resultat av vedvarende kjøring ved overdrevent høye temperaturer, som medfører at det danner seg luftbobler under det øverste laget med gummi. Dette ville tvinge de berørte førere til å starte løpet på svekkede dekk. FIA avslo imidlertid henvendelsen ettersom skadene på dekkene hadde skjedd som resultat av ekstreme camber-settinger i oppsettet av bilene. I henhold til reglene kan teamene erstatte dekk hvis de er blitt skadet, men bare hvis skaden er skjedd som følge av en ulykke. Hvis dekkene er skadet som følge av måten bilen er satt opp på vil det ikke være tillatt for teamene å skifte dekk. De berørte førerne, primært Red Bull-førerne Vettel og Webber, ville hatt muligheten til å endre sine camber-settinger, men dette ville igjen være et brudd på parc fermé-bestemmelsene, og hvis noen førere hadde valgt å gjøre dette ville de måttet starte løpet fra pit lane, i praksis bakerst i feltet. Løpet startet med en kollisjon i første sving, da Bruno Senna bremset for sent og traff Toro Rossoen til Jaime Alguersari, som igjen traff bakenden på Fernando Alonsos Ferrari. Alonso fortsatte uten skader, mens hjulopphenget på Toro Rossoen var ødelagt og Alguersari måtte bryte løpet. Senna gikk inn i depotet, og det samme gjorde Webber og Button, som hadde fått bilene skadet av vrakrester fra Sennas Renault. Senna fikk senere en drive-through-straff for hendelsen. Samme straff ble også tildelt Timo Glock, etter at han i en separat hendelse lengre ned i feltet traff Paul di Restas Force India. Begge Lotus-bilene ble også skadet i denne hendelsen. På runde 6 ble Sebastien Buemi truffet bakfra av Sergio Pérez og fikk skadet bakvingen på sin Toro Rosso. Han returnerte til pit men skaden var for stor til at han kunne fortsette. På runde 13 passerte Lewis Hamilton Kamui Kobayashi på Kemmel og beveget seg til venstre på racinglinjen inn mot Les Combes. Men Kobayashi hadde ikke gitt opp posisjonen ennå og var fremdeles på utsiden av Hamilton. Bilene traff herandre og Hamilton spant av banen og inn i autovernet, og måtte bryte løpet. Kobayashi kunne fortsette, og safety car kom ut mens Hamiltons bil ble fjernet og banen rensket for vrakrester. Kontakten mellom de to bilene ble ansett som en «racing-hendelse», og ingen ytterligere skritt ble tatt av løpsledelsen. Etter løpet uttrykte begge førerne at de var enige med løpsledelsen, og Hamilton la til, «Jeg ga ikke Kobayashi nok rom, jeg trodde jeg var forbi han.» Daniel Ricciardo måtte bryte et løp for første gang i F1-karrieren, med en vibrasjon i bakenden på sin HRT F111. På runde 30 fikk Sergio Pérez problemer med hjulopphenget og måtte bryte. I første halvdel av løpet vekslet mange førere om å ha ledelsen, men i andre halvdel kontrollerte Sebastian Vettel tetposisjonen inn til mål. Mark Webber kom på andreplass, etter en svak start hvor han falt mange posisjoner ned i feltet. Jenson Button tok tredje, etter å ha kjørt seg opp fra trettende startposisjon. Også Fernando Alonso kjørte seg opp etter en svak kvalifisering, fra åttende til fjerdeplass i løpet. Den mest imponerende forbedringen i så måte sto imidlertid Michael Schumacher for. I sitt 20-årsjubileum kjørte han seg opp fra 24. og siste startposisjon til en femteplass i løpet, hans nest beste resultat i. Pastor Maldonado fikk sitt første mesterskapspoeng med en tiende plass, etter å ha startet som nr. 21. Negasso Gidada. Negasso Gidada (f. 1943 i Dembidolo) er en etiopisk politiker. Han var informasjonsminister i den overgangsregeringen som ble grunnlagt etter Mengistu Haile Mariams fall, og var Etiopias president fra 1995 till 2001. Protoindustrialisering. Protoindustrialisering er et fagbegrep innenfor historie som betegner det forberedende stadium som skapte betingelsene for industrialisering av samfunnet. I protoindustrien ble den industrielle produksjonsmidlene skapt som gjorde det mulig å masseprodusere varer og tjenester for butikker og videreforedlingsfabrikker. Deler av produksjonsprosessen i denne fasen fant sted i hjemmeindustri. Josippon. Josippon er det navnet man vanligvis bruker om en krønike som ble skrevet i middelalderen om jødenes historie fra Adam til Jerusalems fall for romerne i år 70. Den sies å være skrevet av Josippon eller Josef ben Gorion. Tesfaye Gebre Kidan. Tesfaye Gebre Kidan (d. 2. juni 2004) var en etiopisk general som var president i Etiopia i en uke i mai 1991. Aman Andom. Aman Mikael Andom (1924 – 17. november 1974) var det første statsoverhodet i Etiopia etter keiserdømmets avskaffelse. Han var en eritreer. Johannes Wigum. Johannes Wigum (født 27. september 1900, død 22. november 1978) var en norsk lærer, lokalpolitiker og stortingsrepresentant (KrF) fra Trondheim i Sør-Trøndelag. Han var født i Aure, og fikk sin utdannelse ved Volda lærerskole 1921 og tok senere artium. Han var lærer i Stemshaug, Frei og Strinda/Trondheim, og avsluttet yrkeskarrieren som rektor ved Nidarvoll skole 1961-68. Han var medlem av Nidaros bispedømmeråd 1962-70, og hadde flere andre offentlige og kirkelige verv, blant annet som kretsformann i Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap 1954-57 og 1960-63. Formann i Sør-Trøndelag KrF 1947-53 og medlem av Strinda kommunestyre 1947-51 Etter at stortingsrepresentant Ingvald Tøndel døde i 1952 var Wigum fast møtende vararepresentant ut perioden. Tredal. Tredal er en norsk produsent av tilhengere. De er organisert som aksjeselskap, og holder til i Sør-Audnedal i Lindesnes i Vest-Agder. De ble etablert i 1987. Spesielt for Tredal-tilhengere er hjulopphenget med svingarm med skruefjærer og dobbeltvirkende støtdempere, et mer påkostet og dyrere system enn konkurrentene. Tredal hevder dette gir bedre kjøreegenskaper. Tradisjonelt har Tredal laget karmer på tilhengerne i treverk, men noen produkter kan fås med aluminiumskarmer. Tysse (tilhengerprodusent). Tysse Mekaniske Verksted er en norsk produsent av tilhengere. De er organisert som aksjeselskap, og holder til i Tyssebotnen på Osterøy i Hordaland. De ble etablert i 1964 av Bertin Kåre Tysse. Til å begynne med produserte de stiger, flaggstenger og tørkestativ, deretter vedkappsagen T400. Produksjon av tilhengere startet i 1972 og har siden vært hovedproduktet. Handöls kapell. Handöls kapell er en kirkebygning i Handöl i Härnösands stift. Kapellet ble oppført i tre omkring år 1800, tatt i bruk 1804 og innviet i 1806. Vegger og tak ble bygget av stedsbefolkningen, mens innredningen ble utført av fjellallmuen og samene. Det siste renoveringen ble gjennomført i sammenheng med kapellets tohundreårsjubileum. Prekestolen er fra 1600-tallet og fantes tidigere i Frösö kirke. Det samme gjelder for alteret. Gunnar Hippe. Gunnar Hippe er en norsk industribedrift som produserer blant annet tilhengere, lokalisert på Moelv i Hedmark. Den er organisert som aksjeselskap og ble opprettet 14. juni 1939 av Gunnar Hippe. Foretaket startet som blikkenslagerbedrift og har senere spesialisert seg på tilhengerproduksjon. Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen. Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen (født 26. november 1931, død 2. juli 2005) var en norsk billedkunstner som store deler av sitt aktive liv var bosatt på Hidra i Flekkefjord kommune. Foruten å være representert i Dronning Sonjas kunstsamling, har han testamentert det meste (over 1000 arbeider) til Flekkefjord sammen med boligen "Gloarbu". Han opptrådte i kvinneklær og brukte ansiktsmaling. Han ble blant annet fulgt opp av et filmteam ledet av regissøren Steffan Sandberg som laget dokumentaren «7. himmel» i 2002, som blant annet ble vist på Den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam 2002 og Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003. Frösö kirke. Frösö kirke er en kirkebygning på Frösön i Frösö sokn og Frösö forsamling i Storsjöbygden, sentralt Jämtland. Det er en populær kirke for vielser og en turistattraksjon. Ved kirken ligger komponisten Wilhelm Peterson-Berger begravd. Kirkebygningen. Det indre av kirken sett mot alteret Kirken ble oppført på 1200-tallet på en gammel hedensk offerplass. Men allerede fra før fantes det en kirke i sognet som trolig var et gårdskapell. Det var en trekirke som het Västerhus kapell og trolig ble oppført på 1000-tallet. Trekirken ble erstattet med en liten romansk steinkirke med langhus, smalere kor og en planlagt, men aldri utbygget apside. Västerhus kapell lå noen kilometer unna og restene av den forsvant da Frösö flyplass ble bygget. Antakelig ble begge kirkene brukt parallelt fram til slutten på 1300-tallet. Frösö middelalderkirke hadde langhus med rett avsluttet smalere kor og et stort tårn. Middelalderkirken ble ombygget på 1700-tallet. Tårnet ble delvis revet og den nedre delen utgjør i dag kirkens våpenhus. Vinduer og dører ble laget større, flyttet og nye ble laget. I 1898 brøt det ut en stor brann. Bare murene sto igjen etterpå, men det lyktes å redde alt inventaret. Kirken ble gjenoppført delvis til sitt tidligere utseende. Ved restaureringen i 1929 – 1930 ble det lagt enda mer vekt på å gå tilbake til en 1700-tallets kirke med arv fra middelalderen. Ca. 1970 ble et mindre påbygg mellom sakristiet, koret og langhuset laget. Og et mindre påbygg ved våpenhusets nordside ble laget ca. 1984. Middelaldersk valfartskirke. Relikvieskrinet i koret er fra 1200-tallet. De to helgenbildene, Jomfru Maria og Olav den hellige, minner om kirkens betydning som valfartskirke. Klokketårn. Det nåværende klokketårnet ble oppført i 1754 av Pehr Olofsson fra Dillne by i Ovikens sogn. Det består underst av en bod. Over boden står tolv stolper dekket med spon som i sin tur holder opp et åttekantet tak, også det kledd med spon. Over taket hviler en løkformet kuppel med spir som er kledd med spon. Storklokken er den såkalte Birgittaklokken. Hellige Birgitta skal ifølge en gammel tradisjon ha passert igjennom Frösön på sin pilegrimsferd til Olav den helliges grav i Trondheim. Den lille klokken dateres til 1700-tallet. Wilhelm Peterson-Berger. Wilhelm Peterson-Berger ligger begravd ved kirken. Hans mest folkekjære stykker har hentet inspirasjon fra traktene ved Frösö kirke og inngår i samlingene Frösöblomster 1-3, for eksempel Vid Frösö kyrka och Sommarsång. Frednes (landsted). Frednes er en villa i sveitserstil i Arendal bygget på 1850-tallet og består i 2011 av hovedhuset, to mindre hus, lysthus, låve og badehus. Villaen er oppført på eiendommen Thorne ved Longumvannet utenfor Arendal sentrum og ble kjøpt av Smith i 1866 til bruk som sommerbolig/landsted. Etter bybrannen i Arendal i 1868 hvor Smith mistet sin bolig, flyttet han og familien til Frednes. I 1871 kjøpte han en tomt i Arendal sentrum og reiste en murbygning der, som fungerte som boligen hans frem til han døde i 1905. Kong Oscar II overnattet på Frednes under sitt Arendalsbesøk i 1891. Han sov i en himmelseng som fremdeles står i villaen. Huset er per 2011 et av de best bevarte sveitserhusene på Sørlandet, og ble kåret til «Norges vakreste villa» i "Vi i villa" i 2011. Narai. Narai (f. 1632, d. 11. juli 1688) var konge av Ayutthaya fra 1656. Han regnes for den mest berømte kongen i riket. Han var sønn av Prasat Thong og dronning Sirikalayani, som var datter av Songtham. Han kom på tronen etter at hans eldre bror og onkel hadde regjert nokså kort. Han hadde forbindelser med perserne og kineserne. Han opprettet kontakt med europeerne og forsøkte å komme i kontakt med Det britiske Østindiske kompani. Hans førsteminister ble den greske Constantine Phaulkon. Han sendte utsendinger til den franske kong Ludvig XIV flere ganger, og franskmennene sendte utsendinger tilbake. Han måtte imidlertid gå med på at franskmennene tok kontrollen i Bangkok. Da han ble syk, sørget imidlertid de misfornøyde embedsmennene for at Phaulkon ble henrettet, og etter at Narai døde, ble franskmennene utvist. Hou Hanshu. "Hou Hanshu" (tradisjonell kinesisk: 後漢書, forenklet kinesisk: 后汉书, pinyin: "Hòu Hàn-shū"; «Det senere Handynastis historie») er et offisielt kinesisk historieverk sammenstilt av Fan Ye, og omhandler det senere (eller østlige) Handynastiet (25-220). Hou Hanshu inngår i det som kalles De fire tidlige historieverk (前四史); de øvrige er "Shiji", "Hanshu" og "Sanguo Zhi". Disse fire regnes i sin tur som del av De tjuefire historieverk (二十四史). Fan Ye benyttet seg av flere tidligere historieverk, deriblant "Shiji" av Sima Qian og "Hanshu" av Ban Gu, samt mange andre hvorav de fleste ikke er blitt bevart i fullstendig stand for ettertiden. Prasat Thong. Prasat Thong (Thai: สมเด็จพระเจ้าปราสาททอง) (regjerte 1629-1656) var den første kongen av Prasat Thong-dynastiet, det fjerde dynastiet i Ayutthaya. Han hadde vært forsvarsministeren til kong Songtham. Fan Ye. Fan Ye (tradisjonell kinesisk: 范曄, forenklet kinesisk: 范晔, pinyin: "Fàn Yè", Wade-Giles: "Fan Yeh", født 398 i Shaoxing i det som idag er provinsen Zhejiang i Kina, henrettet 445), stilnavn: "Weizong" (蔚宗), var en kinesisk historiker som sammenstilte verket "Hou Hanshu" om det senere Handynastiet. Fan Ye selv ble etterhvert forvalter og general for den keiserlige garde. Hans egne politiske ambisjoner bragte ham til fall: Han ble henrettet i 445 under keiser Wen. Hans henrettelse innebar at hans historieverk, som han hadde påbegynt omtrent tyve år tidligere, ble ufullendt. Av de planlagte 100 kapitler manglet det ti. Weishu. "Weishu" (tradisjonell kinesisk: 魏書, forenklet kinesisk: 魏书, pinyin: "Wèishū") er et av de såkalte 24 historieverk i kinesisk historiografisk historie. Det er den offisielle historiekrøniken for Det nordlige Weidynasti og Det østlige Weidynasti under perioden Sør- og Norddynastiene i Kinas historie, forfattet av Wei Shou på den keiserlige regerings oppdrag mellom 551 og 554. Verket bestod opprinnelig av 114 bind, men de fleste er gått tapt. Noen av de kapitler som finnes bevarte er i virkeligheten gjenskapte versjoner fra 700-tallet. Weishu skjønnmaler kraftig dynastiene den beskriver, og fikk tidlig kritikk for å være uhistorisk. Wei Shou. Wei Shou (kinesisk: 魏收, født 506 i Xingtai i provinsen Hebei i Kina, død 572) var en kinesisk forfatter. Han skrev historiekrøniken "Weishu", ferdigstilt i 554. Salvador Elizondo. Salvador Elizondo (født 19. desember 1932 i Mexico by, død 29. mars 2006) var en meksikansk forfatter, journalist, dramatiker og poet. Han var en viktig skikkelse innenfor meksikansk litteratur på 1960-tallet. Hans mest kjente romaner er "Farabeuf" (1965) og "El hipogeo secreto" (1968). Han er også kjent for det litterære verket "El grafógrafo" (1972), som består av en serie korte tekster og historier basert på språklig eksperimentering. Hans litteraturstil ble ansett som innovativ blant meksikansk samtidslitteratur. Elizondo har innført et kosmopolitisk syn på språk. Hans arbeider ble ofte forbundet med andre kjente forfattere som Ezra Pound, James Joyce, Julio Cortázar, Juan Rulfo og Georges Bataille. Elizondo var også professor ved UNAM i 25 år, og mottok mange internasjonale utmerkelser for sine litterære verker. Elizondo døde av kreft i Mexico by den 29. mars 2006. Begravelsen hans ble avholdt ved Palacio de Bellas Artes. Olav Svaland. Olav Svaland (født i 21. mars 1974 i Arendal) er en norsk journalist og tidligere avisredaktør. Svaland jobbet som forsikringsrådgiver i Vesta Forsikring før han arbeidet i fem år som journalist i Agderposten i Arendal. 1. januar 2011 tiltro han som redaktør i lokalavisen Frolendingen i Froland. Han ble avsatt august samme år grunnet at han lagde en sak i avisen om en ansatt i kommunen som hadde gitt uttrykk for ekstreme synspunkter om regjering og styringsverk i Norge. Styret i avisa kneblet redaktøren og stanset avisen, hvor hele opplaget ble makulert. Froland kommune er forøvrig hovedaksjonær i avisen. Personen stykket handlet om skal være en høyreekstrem fylkesleder for gruppen Folk for frihet, og skal være under politietterforskning. Svaland har uttalt at han mener at kneblingen er et klart brudd på ytringsfriheten, og at styret brøt paragraf fire i lov om redaksjonell frihet. I oktober 2011 ble det kjent at Svaland kom til forlik med avisen, og med det fratrådte sin stilling som redaktør. Svaland har i flere år vært aktiv fotballspiller i rollen som målvakt i FK Arendal, Øyestad IF, Grane, ABK, Favør og Rygene IL. Per 2010 sitter han i styret til Øyestad fotball og er informasjonsansvarlig i klubben. Sekel (mynt). Sekel (akkadisk "šiqlu" eller "siqlu"; hebraisk שקל‎, "shekel", "sheqel"; gresk "siklo's" eller "siglo's"; latin "siclus") betyr «vekt», og var en enhet for vekt og senere for valuta. Før preget mynt kom i bruk var det vanlig å veie edelt metall som gull og sølv som betaling. Den første bruken er fra Mesopotamia rundt 3000 f.Kr. Innledningsvis kan begrepet ha henvist til en bestemt vekt av bygg. Denne sekelen var på rundt 11 gram. Navnet sekel er i moderne tid gjeninnført som en valuta i dagens Israel som ny shekel. Etymologi. Ordet sekel er avledet fra akkadiske "šiqlu" eller "siqlu", en enhet for vekt tilsvarende til sumeriske "gin2". Den første dokumenterte bruken av ordet er fra rundt 2150 f.Kr. under det akkadiske rike under styret til Naram-Sin, og senere en gang rundt 1700 f.Kr. i Hammurabis lover. Ordet kom i bruk i europeiske språk via Bibelen, hvor begrepet først inngår i "Første Mosebok". Oldtidens sekel. De tidligste sekel var enheter for vekt, benyttet som andre enheter som gram og trojavekt for handel i tiden før mynter. Mynter ble oppfunnet av tidlig anatoliske handelsmenn som ga deres merker et stempel for å unngå å måtte veie det på nytt hver gang det ble brukt. Tidlige mynter var penger stemplet med et offisielt segl for å verifisere dens vekt. Sølvbarrer med stempling på ble utsendt. Senere myndigheter besluttet å formgi mynter. Herodot hevdet at de første mytene ble utstedt av Krøsus, konge av Lydia i Anatolia, som spredte dareiker av gull. I virkeligheten synes disse å ha blitt opprettet av Dareios I av Persia, persisk konge fra 521 f.Kr. til 485 f.Kr., og nedlagt av Aleksander den store som erstattet myntenheten med en som bar hans eget bilde. Gulldareiken hadde meget høy gullkvalitet, nær 95 prosent, og verd 20 sigloi eller sekeler. Siden kom den athenske obolós av sølv og drakme. Som med mange av oldtidens enheter hadde også sekelen en rekke verdier avhengig av område, region og myndighet. Det vanlige var en vekt på mellom 9 og 17 gram, og verdier på 11, 14 og 17 gram. En sekel i gull eller sølv er lik vekt til en av disse enhetene. Den er særlig den fremste myntene til hebreere. Sekelen var vanlig blant de vestsemittiske folkene. Moabittene, edomittene og fønikerne brukte sekelen, da som mynter og vekt. Myntenheten hos kartagerne, en tidligere fønikisk koloni, var basert på sekelen, en arv fra deres opprinnelse i Kanaan. Arameisk "tekel" tilsvarende til det hebraiske "shakal" som ble benyttet i å skrive på veggen under Belsassars fest, i henhold til "Daniels bok", "mene, mene, tekel, ufarsin", direkte oversatt: «Talt, talt, veid, delt», deler "tekel" (veid) en felles rot med ordet "sekel" og kan også i tillegg dokumentere dens opprinnelige bruk som en vektenhet. Tyrisk sekel. Tyrisk sekel av sølv, sekel fra Tyr, var mediet som betalte sølvskatten i Jerusalem, og har blitt foreslått som en mulig mynt for «de tretti sølvpengene» som Judas ble betalt med i henhold til "Det nye testamente". Jerusalem-sekel. Tyrisk sekel ble til sist erstattet som tempelskatt i 66 e.Kr. ved Jerusalem-sekel i den første jødiske opprør mot Roma. Bar Kokhba-sekel. I løpet av Bar Kokhba-opprøret i tiden 132–135 e.Kr. mot Romerriket myntet jødene i Judea egne Bar Kokhba-sekler. I moderne tid. Siden 1980 har sekelen igjen blitt valutaen i dagens moderne Israel, den første israelske sekel, deretter (siden 1985) den nye israelske sekel, eller shekel. Geotop. Geotop brukes i geologien om lokalitetstyper med karakteristiske bergarter, geologiske lag eller fossiler. Generelt er et geotop et område med svært viktige rester av geologiske prosesser, som kan gis områdevern dersom det er viktig å unngå slitasje eller ødeleggende virksomhet i området. Det strengeste geologiske områdevernet i Norge er geotopvernområdet, som vi har ett av ved Festningen på Svalbard. Eksempler på geotoper er steder med huler, kratere, fossiler, eksempelvis av dinosaurer, synlige rester deler av underjordiske plattformer eller andre geologiske formasjoner. Kjente geotoper. Gjennom EU er det etablert et nettverk av 37 europeiske geoparker i 15 land. De skal representere karakteristiske og viktige geologiske formasjoner. Slike geoparker består normalt av mange geotoper. Magma Geopark. Magma Geopark er den andre europeiske geoparken i Norden, ved siden av Gea Norvegica Geopark i Grenlandsområdet. Magma Geopark er etablert i Rogaland anortosittprovins, en drøyt 900 millioner år gammel utbruddsprovins med magmatisk anortositt, ilmenitt, og andre dypbergarter. Geoparken består av kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal i Rogaland, samt Flekkefjord i Vest-Agder Hensikten med en geopark er formidling av geologiens betydning. Målgruppene er lokalbefolkningen, skoler og turister. Geoparken skal bl.a. komme innbyggerne til gode gjennom å være en ressurs i småskala næringsutvkling, reiseliv, undervisning og lokal identitetsbygging. Gea Norvegica Geopark er del av et nettverk som består av 37 Europeisk Geoparker i tretten land. En geopark skal ha et geologisk mangfold som er enestående i europeisk målestokk. For å oppnå status som en geopark skal det i tillegg vise hvordan de geologiske forutsetningene påvirker biologisk mangfold, landbruk, bosetning, industriutvikling, samferdsel og kultur i området. Festningen (Svalbard). Bilde av Festningsprofilen med 90 grader hellende sandsteinsprofiler, som inngår i i Festningen geotopvernområde. Til venstre litt over midten ses selve øya Festningen som stikker opp bak kanten av odden. Festningen, tidligere også kjent som "Sandstenskammen", er en liten øy med fyrlykt helt ytterst på odden som utgjør Festningen geotopvernområde. Øya er nesten sirkelrund og et par hundre meter i diameter, og er godt synlig som en karakteristisk profil ytterst i Grønfjorden. Festningen-området har verdifulle geologiske og kvartærgeologiske forekomster som utgjør selve øya samt en del av odden innenfor, hvor det er et 90 graders snudd sandsteinsprofil med en stratigrafisk profil som blant annet inneholder fossilerte avtrykk av dinosaurer. Chenshu. "Chenshu" (tradisjonell kinesisk: 陳書, forenklet kinesisk: 陈书; pinyin: "Chénshū", Wade-Giles: "Ch'en-shu") var den offisielle kinesiske historiekrønike for Chendynastiet. Den regnes blant ett av de 24 historieverk i det keiserlige Kina, og ble kompilert under Tangdynastiet av historikeren Yao Silian, og var ferdigstilt i 636. På samme måte som "Liangshu" er det Yao Silians fars Yao Chas originalmanuskript stor takk skyldig. Verket er ett av de mest fullstendige verker om Chendynastiet som er blitt bevart for ettertiden. Det er imidlertid blitt kritisert for å glatte over kongefamiliens feilsteg. Quid pro quo. Quid pro quo (latin for «noe for noe») indikerer en mer eller mindre likt bytte eller erstatning for varer eller tjenester, det vil si tjenester og gjentjenester. På norsk kan man si «noe for noe» eller «tjeneste for tjeneste», og på engelsk finnes uttrykk som «what for what», «give and take», «tit for tat», «this for that», og «you scratch my back, and I'll scratch yours» («om du klør min rygg skal jeg klø din»). På engelsk har den latinske frasen også gitt opphav til et britisk slanguttrykk for pund som «quid». Eritreas herrelandslag i fotball. Eritreas herrelandslag i fotball representerer Eritrea i internasjonale fotballkamper. Historie. Et eritreisk lag ble invitert til en vennskapskamp i Sudan i 1992, året før landets uavhengighet ble offisiell. Eritrea deltok i 1994 CECAFA Cup, selv om EFF ikke ble grunnlagt før 1996. Den første fulle internasjonale turnering var i 1998 CECAFA Cup, året da EFF ble medlem i CAF og FIFA. De deltok i kvalifiserende runder av 2000 African Nations Cup, og i 2002 FIFA World Cup, og påfølgende utgaver fram til 2008. De har også dukket opp periodevis i CECAFA Cup. I første runde av kvalifiseringen for VM i fotball 2002, ble de trukket mot, og ble beseiret 4-0 på bortebane, etter en målløs uavgjort hjemme. Kapteinen på det laget var Debesai Ghierghis Ogbazghi. Treneren var Yilmaz Yuceturk. I første runde av kvalifiseringen til VM 2006, ble de trukket mot Sudan og tapt den første kampen 3-0, før en annen målløs uavgjort i Asmara. Treneren var eritreiske Tekie Abraha. I kvalifisering gruppe 6 for 2008 Africa Cup of Nations, under veiledning av rumenske Dorian Marin, endte Eritrea på andreplass bak Angola, og klarte ikke å kvalifisere seg til turneringen. De slo Kenya to ganger og uavgjort hjemme mot Angola. Tropp. Disse spillerne ble tatt ut til VM 2014 kvalifiseringen mot Rwanda i 11. og 15. november Thorikos. a> av Thorikos i Attika, hvor det ble drevet gruvedrift etter sølv og bly. Thorikos var en antikk gresk by i sørlige Attika i Hellas hvor det ble myntet penger i bly og sølv. Teateret i Thorikos er datert fra rundt 525-480 f.Kr. Historie. Stedet var bebodd siden neolittisk tid, 3000-tallet f.Kr. Thorikos var et sentrum for gruvedrift i Laureotika. Det er bevis på utvinning av bly fra tidlig helladisk periode, rundt 2000-tallet f.Kr., og av sølv fra rundt 1500 f.Kr. (som nå tømt). Mykensk kulturs tholosgraver fra 1400-tallet f.Kr. og en senmykensk installasjon fra 1100-tallet f.Kr. som er avdekket arkeologisk er antagelig knyttet til gruvedriften i området. Funnene er i dag i Det nasjonale museum i Athen. Det var betydelig bymurer og minst 7 byporter. Byens havn lå sør for akropolis; øya Makronisi (Macri) ga den naturlig beskyttelse. Kephalos fra Athen skal ha død her. Tradisjonelt var Thorikos den ene av tolv 12 uavhengige byer i Attika som ble forent av Thesevs. Stedet ble befestet sent i Peloponneskrigen, men synes ikke ha spilt noen større rolle i Attikas historie. Stedet ble forlatt tidlig i romersk tid og bosetning ble aldri siden gjenopptatt. Levninger. Antikkens bysentrum og dets akropolis som lå på høyden Velatouri og dets teater er bevart. Teateret har en uvanlig oval orkester. Byen ble tett pakket med uregelmessige husbygginger og metallverksteder, mange som er datert fra 600-300-tallet f.Kr. Et lite tempel, kanskje dedikert til Hygieia, gudinne for helse og renhet, sto ved siden av en "stoa" med benkerader. Det store doriske tempelet fra 400-tallet f.Kr. kan ha vært "telesterion" (stor hall) for kulten til Demeter og Persefone. De første utgravningene og arkeologiske undersøkelsene av Thorikos ble begynt i april 1886 ved Walter Miller som søkte særlig etter dets teater. Negash Teklit. Negash Teklit er en eritreisk fotballtrener og nåværende trener for Eritreas herrelandslag i fotball. Han ledet Eritreas U20 Landslag til finale i CECAFA U-20 Mesterskap 2010, men tapte finalen for Ugandas U20 Landslag. Trond Nilsen. Trond Nilsen (født 1964) er en norsk musiker, sanger, låtskriver og bassist. Han har 2-årig utdannelse ved NISS. Er også utdannet innen småbarnspedagogikk. Han har vært bassist for blant andre Ole I'Dole, Shatoo, Rags, Baadstø Øra United, Oslo Nachspiel Quire, Dag Kolsrud, Rick Springfield, Taylor Dayne og Gunther Zerener. Nilsen har vært lydtekniker og produsent i Panser studio for blant andre Luxus Leverpostei, Autopulver, Arcturus og Trine Rein. Han debuterte som soloartist i 2000 med albumet "Barbra B" under navnet Artictrond. I 2006 kom EP-en "Sommer og sol i Storbruhørn", tittelkuttet ble en stor hit på Norsktoppen og ble i 2008 nominert til Nord-Norges største hit. I 2008 kom EP-en "Himmelblå". Agustín Yáñez. Agustín Yáñez (født i 1904 i Guadalajara, Jalisco, død i 1980 i Mexico by) var en anerkjent meksikansk forfatter og politiker som var guvernør i delstaten Jalisco og minister under presidentperioden til Gustavo Díaz Ordaz. Yáñez ga ut flere bøker, og i 1952 ble han medlem av Academia Mexicana de la Lengua. I 1973 mottok han utmerkelsen Premio Nacional de las Letras. Han studerte juss ved Escuela de Jurisprudencia de Guadalajara og filosofi ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM). Han holdt flere lærerstillinger gjennom hele livet, og var professor ved Escuela Normal para Señoritas de Guadalajara fra 1923 til 1929, i Preparatoria José Paz Camacho fra 1926 til 1929 og ved Preparatoria de la Universidad de Guadalajara fra 1931 til 1933. Antonio Suárez. Antonio Suárez Vázquez (født 20. mai 1932, død 6. januar 1981) var en syklist fra Spania som drev med landeveissykling på profesjonelt nivå og han var mest aktiv mellom 1956 og 1965. Suárez er mest kjent for å vinne sammenlagtseieren og klatrekonkurransen i Vuelta a España i 1959. Han vant også poengkonkurransen i 1961, samt totalt fem etappeseire. I tillegg vant han en etappe og avsluttet på pallen med en tredjeplass under Giro d'Italia i 1961 bak Arnaldo Pambianco fra Italia og Jacques Anquetil fra Frankrike. Larry Fisher. Larry Fisher (født 21. august 1949) er en kanadier som i 1999 ble dømt for et drap han hadde begått 30 år tidligere. Bakgrunn. Den 31. januar 1969 ble Gail Miller voldtatt og myrdet i Saskatchewan. David Milgaard ble først feilaktig dømt for forbrytelsen og satt 23 år i fengsel før han endelig ble frikjent i 1992. Fisher ble arrestert den 25. juli 1997 i Calgary og han fikk en livstidsdom få år senere, men på grunn av gjeldende lovgivning på tidspunktet for forbrytelsen, vil Fisher være kvalifisert til å søke om prøveløslatelse etter 10 års fengsel, i stedet for 25 år som senere ble gjeldende for personer som er dømt til livstid. Sommer og sol i Storbruhørn. "Sommer og sol i Storbruhørn" er en EP med Trond Nilsen, utgitt i 2006. Tittelkuttet ble en stor hit på Norsktoppen. Forhandlerkontrakt. a> som forhandler om en avtale. En forhandlerkontrakt er en avtale som vanligvis inngås skriftlig mellom en importør eller grossist og en forretning som arbeider i et geografisk avgrenset område, som en by, et fylke eller en landsdel. Kontrakten baseres på alminnelig avtalerett og beskriver betingelsene for gjennomføring. I utgangspunktet har en forhandler funksjon som omsetningsmessig sisteledd for produktene overfor brukere, som vanligvis er konsumenter eller bedrifter. Premissene for forhandlerens funksjon kan fremgå detaljert av kontrakten. Betingelser som ikke fremgår tydelig av kontrakten kan skape uoverensstemmelser mellom partene. Endringer i marked og leveringstilbud kan gi nye premisser som kontrakten ikke dekker. For en eller begge partene kan interessen i en kontrakt være tidsbegrenset, og en av partene kan få en økonomisk skadevirkning ved oppsigelse. Kontrakter brukes når det er nødvendig for å regulere forholdet mellom partene. Engroslevering skjer ellers også ordrevis uten noen videre forpliktelser. Temaet er spesielt relevant ved omsetning av merkevarer. Barbra B. "Barbra B" er et musikkalbum med Artic Trond, utgitt i 2000. Dette er hans første album som soloartist. Himmelblå (EP). "Himmelblå" er en EP med Trond Nilsen, utgitt i 2008. Villblomst. "Villblomst" er et musikkalbum med Trond Nilsens Salong, utgitt i 2011. Dette er trioens debutalbum. Svalbardvettreglene. Svalbardvettreglene er ti regler for hvordan besøkende turister og lokalbefolkningen skal opptre på Svalbard. Reglene er nedfelt i et samarbeid mellom Sysselmannen på Svalbard og turistbedriftene på øygruppen, men den er også hjemlet i Svalbardloven av 1925 og Svalbardmiljøloven av 2001. Hensikten er å sørge for at de 70 000 årlig besøkende på Svalbard ikke belaster den sårbare arktiske naturen mer enn nødvendig. Reglene er hjemlet i lovverk og gjenspeilet i ulike forskrifter for Svalbard. Sysselmannen har sanksjonsmulighet overfor brudd på reglene, siden de også følger av andre straffebud i lovverket. Tarjei van Ravens. Tarjei Jan Maurits van Ravens (født 1970) er en norsk musiker, gitarist, låtskriver og sanger. Han er best kjent som gitarist og vokalist i popgruppa Babel Fish. Gruppa slo igjennom med låtene "«Light of Day»" og "«Mania»". Gruppa ga seg i 2002. Han har før og etter Babel Fish samarbeidet med band og artister som Maria Arredondo, Di Derre, M2M, Sangfugla, Pete Anthony, Henning Kvitnes og Conception. I 2011 gjorde Babel Fish comeback i Melodi Grand Prix 2011 med sangen "«Depend on Me»". I september 2011 ga de ut albumet "Come Closer – The Best of Babel Fish". Odd Jensen. Odd Harald Jensen (født 15. april 1969) er en norsk musiker. Han er best kjent som trommeslager i bandet Babel Fish. Han har også vært medvirket i Barne-TV-serien Kalle og Molo med tekst og melodier sammen med Paal Ritter Schjerven. Han har også samarbeidet med artister som Retroheads, San, Berit Boman, Christian Nordal, Conception, Maria Arredondo, LoMsk, Lucy Swann. Aksjon Kyst-Norge. Aksjon Kyst-Norge var en landsomfattende organisasjon som ble stiftet 13. mai 1973 på Gravdal i Lofoten i etterkant av folkeavstemningen om Norsk medlemskap i EF (EU). Hensikten med aksjonen var kampen for «50 mila», d.v.s. å få utvidet fiskerigrensen fra 12 nautiske mil til 50 nautiske mil i den hensikt å bevare/beskytte fiskeriressursene og oppvekstområdene for de nord-atlantiske fiskeslagene. Aksjon Kyst-Norge hadde sin base ved Statens fiskarfagskole og i en aksjonsgruppe bestående av 8 personer var en lærer og tre studenter ved lærestedet, mens de fire øvrige var akademikere som p.t. var bosatt på Gravdal. Aksjonen hadde to likestilte daglige ledere; en fra hver gruppe. Haudegen. Haudegen er et sted med rester av fangstanlegg på Nordaustlandet, Svalbard. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. På dette stedet hadde også Nazi-Tyskland en værstasjon i perioden 1943-44. Indre Norskøya. Indre Norskøya er en øy som inngår i øygruppen Norskøyane, som igjen er den østlige delen av Nordvestøyane ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Arealet er ca 2 km². Øygruppen ligger helt nord i Albert I Land. Kart over Albert I Land med den Indre Norskøya angitt. En liten gruppe meget små øyer ligger her helt inntil hverandre, regnet fra vest: Fuglesangen, Klovningen, Indre Norskøya og Ytre Norskøya, sistnevnte med totalt ferdselsforbud. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Ytre Norskøya. Ytre Norskøya er en øy som inngår i øygruppen Norskøyane, som igjen er den østlige delen av Nordvestøyane ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Arealet er ca 2 km². Øygruppen ligger helt nord i Albert I Land. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. Kart over Albert I Land med den Ytre Norskøya angitt. En liten gruppe meget små øyer ligger her helt inntil hverandre, regnet fra vest: Fuglesangen, Klovningen, Indre Norskøya og Ytre Norskøya, sistnevnte den eneste med ferdselsforbud. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Trogonophis wiegmanni. "Trogonophis wiegmanni" er en ormeøgle som er utbredt i Maghreb. Den lever i områder med middelhavsklima og en årsnedbør høyere enn 600 mm, i motsetning til de andre artene i familien Trogonophidae som forekommer i ørkener. Her lever den i fuktig jord under steiner, og kan påtreffes både i eikeskog, dyrket mark og i områder med sand. Arten er utbredt fra Sous i sørvestre Marokko, østover gjennom nordlige Algerie til provinsen Bizerte i nordvestre Tunisia. Den finnes også i de spanske besittelsene Ceuta, Melilla og Islas Chafarinas. Ebeltofthamna. Ebeltofthamna er et sted med gamle fangstanlegg på Mitrahalvøya nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Stedet ligger ved Krossfjorden helt sør i Albert I Land. Her var det også et tysk utmål for gruvedrift tidlig på 1900-tallet Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. Men Sysselmannen på Svalbard kan gi dispensasjon for besøk til akkurat dette stedet. Lægerneset. Lægerneset er et sted med gamle nederlandske fangstanlegg fra 1612, litt sørøst for Kapp Lyell sørvest på Spitsbergen, Svalbard. Stedet ligger ved Recherchefjorden helt nord i Wedel Jarlsberg Land. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. På andre siden av Van Keulenfjorden ligger kulturminnet Midterhuken, som også har fullt ferdselsforbud. Midterhuken. Midterhuken er et fjell og et sted med gamle fangstanlegg fra den nederlandske fangsten på 1600-tallet, ytterst på neset hvor Van Keulenfjorden og Van Mijenfjorden møtes, sørvest på Spitsbergen, Svalbard. Stedet ligger øst i Bellsund, helt vest i Nathorst Land. I Midterhukhamna er det rester av hustufter, spekkovner, utkikkstårn og graver. Her lå også en av bistasjonene til Hagerup i 1898. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. På andre siden av Van Keulenfjorden ligger kulturminnet Lægerneset, som også har fullt ferdselsforbud. Midterhuken ligger midt i en subduksjonssone som minner om hva vi finner i det nordvestlige terreng, og i en nord-sør sone har subduksjonen trolig skjedd etter midten av ordovicium – altså ved starten av den kaledonske fjellkjedefoldingen nettopp da Laurentia-Grønland og Baltica støtte sammen her oppe. Den endelige kollisjonen i silur skapte foldinger som viser seg i en tydelig fargerik, sterkt foldet struktur som dekker hele fjellsiden av Midterhuken. Likneset. Likneset er et sted med gamle fangstanlegg, beliggende nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Stedet ligger nordvest på Vasahalvøya, helt nord i Albert I Land. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. Kart over Albert I Land med Likneset angitt. Likneset ligger ytterst i Kennedybukta mot Smeerenburgfjorden, med bratte fjell i øst. Stedet er 5 km nordøst for Smeerenburg. Habenichtbukta. Habenichtbukta er et sted med gamle russiske pomor-fangstanlegg, sannsynligvis fra 1600-tallet. Stedet ligger sørvest på Edgeøya, Svalbard. Stedet ligger under Kvalpyntfjellet og vendt ut mot Storfjorden. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. Det pågår en debatt mellom russiske og andre lands historikere om hvor gammelt anlegget er, og denne diskusjonen dreier seg om den generelle dateringen av de første pomor-russiske fangstbosettinger på Svalbard. Zieglerøya. Zieglerøya er ei øy med gamle fangstanlegg, sør på Edgeøya, Svalbard. Stedet ligger i Tjuvfjorden og danner Bjørnbukta sammen med Edgeøya i øst. Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene. Zieglerøya ligger helt inntil to små holmer i retning Edgeøya: Delitschøya og Spekkholmen. Begge disse har også gamle fangstanlegg med totalt ferdselsforbud for tilreisende. Farlig flukt. "«Farlig flukt»" er en roman av Margit Sandemo fra 1965. Originalens tittel var «"Et sommernattsdrama"». Den gikk først som føljetong i Norsk Ukeblad samme år som den ble skrevet, men ble også utgitt som bok i serien «Margit Sandemos beste føljetonger nr 8» i 1981, med kortromanen «Draugens hånd» i samme bind. «Farlig flukt» handler om lille snille godtroende Johanne, som ble utnyttet og brukt av sine omgivelser, en pike som har vanskelig for å si nei. Da hennes beste venninne, og romkamerat Mette, stjeler kjæresten hennes Willy, rømmer Johanne på landet, hvor hun skal passe onkelens tre hunder, mens han er på ferie i utlandet. På hytta i skogen blir hun naboer med tre gutter som vokter dammen, og blant dem er den mystiske Robin, som har en tragisk historie bak seg. Men plutselig en dag dukker Willy og Mette opp, og de har ikke bare godt i sinne, men jager Johanne for å få tak i en mikrofilm med fotografier fra Departementet, som Willy har tatt, og gjemt i en av sandalene til Johanne. Johanne og Robin utveksler gradvis en kjærlighet. Balham stasjon. Balham stasjon er to jernbane- og undergrunnsstasjoner i Balham i det sydlige London. Undergrunnsstasjonen betjener Northern-linjens City-gren, jernbanenettets stasjon drives av Southern. Stasjonene er forbundet med hverandre, men de drives hver for seg. Sidsel Dalen. Sidsel Dalen (født 1969) er en norsk romanforfatter, PR-rådgiver og journalist, bosatt i Oslo. Hun debuterte i 2011 med krimromanen "Dødelige dråper". Tore Kvæven. Tore Kvæven (født 1969) er en norsk romanforfatter og lærer, fra Sirdal i Vest-Agder. Han debuterte i 2011 med spenningsromanen "Hard er mitt lands lov". Eritreas Fotballforbund. Tesfaye Gebreyesus Cicero Stadium Landslagstrener, Herrer Negash Teklit Eritreas Fotballforbund (EFF) er det styrende organ av fotball i Eritrea. Den ble grunnlagt i 1992 og tilsluttet FIFA i 1998. Den organiserer den nasjonale ligaen og cupen og Ferdselsforbud. Ferdselsforbud er en type områdevern som kan reguleres på punktobjekter som av miljø- eller kulturminnehensyn skal vernes helt mot ferdsel og besøkende. På fastlandet er det ferdselsforbud i fuglereservatene i hekkesesongen for sjøfuglene fra 15. april til 15. juli, normalt med en minste sjøavstand på 50 meter. Bøtene man får ved overtredelse er (2011) normalt på 3.000 - 5.000 kroner. Det er også omfattende ferdselsforbud på Svalbard, hvor 15 fuglereservater pluss 13 andre steder, øyer eller øygrupper har totalt ferdselsforbud enten deler av året, eller helårlig. Ferdselsforbudet på Svalbard er fastsett med hjemmel i Svalbardmiljøloven av 2001. Ferdselsforbudet på Kong Karls Lander det mest omfattende og gjelder hele øygruppen, fastsatt ved egen forskrift. Det kan dessuten fastsettes ferdselsforbud på puntksteder hvor det er sjeldne, hekkende fugler, eller eventuelt farlige rovdyr er observert og kan utgjøre en fare for turgåere. Videre kan f.eks Kystverket fastsette ferdselsforbud på og rundt skipsvrak for å unngå oljesøl, med hjemmel i Havne- og farvannsloven. Dessuten fastsetter Forsvaret normalt ferdselsforbud på militært område, inklusive et omkringliggende område på 200 meter. Mario Götze. Mario Götze (født 3. juni 1992) er en tysk fotballspiller som spiller som en offensiv midtbanespiller for Borussia Dortmund i den tyske Bundesliga. Götze anses å være en up-and-coming, potensiell verdensklassespiller på grunn av sin fart, teknikk og kreativitet. Det tyske fotballforbundets tekniske direktør Matthias Sammer kalte ham "en av de beste talentene som vi noensinne har hatt". Karriere. Götze er et produkt av Dortmunds ungdomsakademi, han kom inn i klubben som 8-åring. Han gjorde sin Bundesliga-debut den 21. november 2009 i en 0-0 kamp mot FSV Mainz 05, Götze kom inn som innbytter for Jakub Błaszczykowski i det 88. minutt. I løpet av 2010-11-sesongen i Bundesligaen, fremmet Borussia Dortmund-trener Jürgen Klopp Mario Götze til førstelaget, siden Shinji Kagawa hadde lidd en skade og ikke var i stand til å spille for resten av sesongen. Götze tok sjansen og var en viktig brikke i veien mot seriegull for Borussia Dortmund. Han scoret seks mål og hadde 15 målgivende, noe som gjør ham til den beste 18-årige spilleren i Bundesliga siden mål og assist dataene har blitt registrert (siden 2004-05). Internasjonal karriere. Etter han hadde gått gradene gjennom flere ungdomslag, ble Mario Götze innkalt til sin første seniorkamp for Tyskland mot Sverige, den 17. november 2010. Han gjorde sin debut denne dagen, og kom inn i det 78. minutt i en målløs kamp, der han erstattet hans lagkamerat på Borussia Dortmund Kevin Großkreutz og ble den yngste tyske internasjonale spilleren siden Uwe Seeler. Götze og André Schürrle som kom på samtidig, er de to første tyske spillerene som ble født i et gjenforent Tyskland. Mario Götze gjorde sin andre opptreden for landslaget i en vennskapskamp mot Italia den 9. februar 2011. Götze sitt første mål for Tyskland kom mot Brasil 10. august 2011. 19 år og 68 dager ble han den yngste målscoreren for det tyske landslaget i etterkrigstiden, sammen med Klaus Stürmer som scoret i debuten mot Frankrike den 16. oktober 1954. DS «Granero» (1923). DS «Granero» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 86. Hun ble levert til Hans Kiær & Co. A/S i juli 1923. Skipet ble ved samme rederi frem til forlis i 1933. DS «Ellavore» (1925). DS «Ellavore» var et lasteskip som ble bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 89. Hun ble levert til Lundegaard & Stray, Farsund i juli 1925. Skipet ble ved samme rederi frem til ble overtatt av Nortraship i 1940. Krigsforlis. «Ellavore» ankom Rouen Frankrike 6. juni 1940. Frankrike var på dette tidspunkt under invasjon av tyske styrker. To dager senere forlot hun Rouen å seilte ned Seine der hun ankret opp ved byen Corvette. Tidlig neste morgen ble hun nødt til å seile videre da et raffineri i byen var satt i brann. Samme ettermiddag ble hun oppbrakt av en patruljebåt som gav dem instrukser om å seile til Le Havre tidlig neste morgen 10. juni. Samme kveld som hun ankom Le Havre ble «Ellavore» truffet av en bombe. Bomben gikk igjennom lasteluke nummer 3, og eksplosjonen var så kraftig at båten ble løftet ut av vannet, noe som førte til at skipet sank da vannet fosset inn. Mannskapet klarte å redde seg over i nærliggende skip. Rawdna Carita Eira. Rawdna Carita Eira (født 6. oktober 1970 i Elverum) er en norsk forfatter og dikter bosatt i Kautokeino. Hun vokste opp i Brønnøysund og er utdannet adjunkt. Hun arbeider som dramatiker for Beaivas Sami teater i Kautokeino. Hun debuterte i 2011 med diktsamlingen "Løp svartøre løp". Pheidon. Utsyn utover dagens Argos, sett fra det antikke teateret, det eldste i Hellas. Pheidon (gresk: Φείδων) var konge av den greske bystaten Argos på 600-tallet f.Kr. På den tiden var monarken kun en tradisjonell gallionsfigur uten reell makt, men Pheidon grep makten fra det styrende aristokratiet. Han er vurdert i tradisjonen av andre greske tyranner, som Gyges av Lydia, som en fremmed til den styrende kaste på et vis, skjønt et fragment fra "Den parianske krønike", en kronologisk tavle innskravert på en stele, bekrefter at han hadde vært av adelig byrd og den plasserer ham som ellevte i rekken fra Herakles. Tyrann i Argos. I henhold til tradisjonen blomstret han i løpet av den første halvdel 600-tallet f.Kr. Han var en kraftig og energisk hersker som utøvde stor makt i Argos. Han fikk gradvis herredømme over ulike byer i Argosforbundet, hvor medlemmene hadde blitt uavhengige, i ordene til den greske historikeren Eforos, hadde han knyttet sammen på nytt de brutte delene av Temenos' arv. Hans mål var å sikre Argos' overmakt i nordlige Peloponnes. I henhold til Plutark forsøkte han å svekke makten til Korint ved å kreve at byen sendte ham tusen av deres beste ungdommer, tilsynelatende for å støtte ham i en krig, men hvor den egentlige hensikten var å få dem alle drept. Denne sammensvergelsen ble dog avverget. Pheidon støttet pisanerne i å forvise de elisianske overordnete ved antikkens olympiske leker og han tok selv forsete ved festivalen. Elisianerne nektet imidlertid å anerkjenne olympiadene eller å inkludere den i registeret og kort tid etter, og med støtte fra spartanerne, som var i opposisjon til Pheidon etter at han hadde fratatt dem lederskapet av Hellas, beseiret Pheidon, og elisianerne tilbake kontrollen av Pisatis og deres tidligere privilegier. I løpet av hans antatte styre ble kampen ved Hysiae (i 669/668 f.Kr.) utkjempet og hvor Argos beseiret Sparta. Det er også på omtrent samme tid hvor krigføring med hoplitter ble vanlig, særlig i Argos. Det er da sannsynlig at Pheidon var opphavsmann til hoplittfalanksen (fylkingen). Aristoteles, i "Politikken", hevdet at Pheidon gjorde endringer i landreformer, «familiejordlapper og antallet borger burde bli holdt likt, selv om borgerne hadde alle begynt med jordlapper av ulik størrelser.» Her framstår en pålitelig, eneveldig lovgiver. Om dette samsvarer med ham som en forkjemper for folket, et vanlig tema som går gjennom antikkens tyranniske styresett, som sørget for at alle hadde de samme landrettigheter? Aristoteles hevdet også at Pheidon begynte som en konge ("basileus") og endte opp som en tyrann ("tyrannos"). Balansen mellom de to antikke styresettene synes å hatt uklare grenser. Når Aristoteles diskuterer fenomenet tyranni kommer han til vage konklusjoner og med en del selvmotsigelser. Frieriet til Agariste. Pheidon skal etter sigende ha mistet livet i fraksjonskamp med Korint hvor monarkiet hadde nylig blitt veltet. Affæren med de olympiske lekene har en betydningsfull betydning for hans datering. Geografen Pausanias har bestemt hevdet at Pheidon hadde forsete ved 8. olympiade, det vil si i år 748 f.Kr., men i listen over friere til Agariste, datter av Kleisthenes av Sikyon, gitt av Herodot, opptrer navnet Leokedes eller Lakedas, sønn av Pheidon av Argos. I henhold til dette må Pheidon ha blomstret i løpet av den tidligste delen av 500-tallet f.Kr. Det er derfor antatt at Herodot har forveksler to konger av Argos ved navn Pheidon. Den foreslåtte erstatningen i teksten Pausanias er den 28. olympiade framfor den 8., det vil si 668 f.Kr. framfor 748 f.Kr., noe som dog ikke får det til å stemme overens med Herodot, for selv da kan ikke Pheidons sønn ha vært en frier i år 570 f.Kr. for hånden til Agariste. Men fortellingen om frieriet til Agariste minner om romantikk og har således en liten kronologisk verdi. I det hele har moderne forskere plassert Pheidon på den første halvdel av 600-tallet f.Kr. Vekt og mål. Herodot hevder videre at Pheidon etablerte et system med vekt og mål som var gjeldende over hele Peloponnes, og Eforos sammen med Den parianske krønike hevder at han var den første som preget sølvmynter og at hans myntverksted var i Egina. I henhold til en bedre kilde enn Herodot og Xenofanes fra Kolofon var Lydia i Anatolia de første som gjorde penger i form av mynter på begynnelsen av 600-tallet f.Kr. De eldste kjente myntene fra Egina er av senere dato enn Pheidon. Om ikke det eksisterer en annen hersker ved samme navn ved en senere tidspunkt må utsagnet til Eforos betraktes som uhistorisk. Slike vanskeligheter opptrer ikke med vekt og mål. Det er generelt anerkjent at et slikt system var i virke på tiden til Pheidon og som han introduserte visse endringer. Et avsnitt i "Athenaion Politeia" ("Athens forfatning") av Aristoteles hevdes det at fastsatte mål ble benyttet før Solon kom med sine lovendringer, og at disse ble kalt for de pheidonske må. Det er nevnt at Solon reformerte disse målene fra 70 drakmer til de pheidonske myntene til 100 drakmer. École nationale de l'aviation civile. "École nationale de l'aviation civile", også kjent som "ENAC", er en fransk teknisk høgskole, som har ligget i Toulouse. Skolen ble grunnlagt av Max Hymans i 1949. Den regnes som en av landets fremste høgskoler og tilhører de såkalte "Grandes écoles". Siden januar 2011, er det største europeisk luftfart skole. Det er en del av France AEROTECH. Institut polytechnique des sciences avancées. "Institut polytechnique des sciences avancées", også kjent som "IPSA", er en fransk teknisk høgskole, som har ligget i Ivry-sur-Seine og Toulouse. Skolen ble grunnlagt i 1961. Det er en del av IONIS Education Group. Elmer Bernstein. Elmer Bernstein (født 4. april 1922 i New York City, død 18. august 2004) var en amerikansk komponist og dirigent best kjent for sin filmmusikk. Over en karriere som strakte seg femti år, komponerte Bernstein musikk for hundrevis av film og TV-produksjoner. Hans mest populære verker inkluderer musikk til filmer som The Magnificent Seven, The Ten Commandments, The Great Escape, To Kill a Mockingbird og Ghostbusters. Bernstein vant en Oscar for hans musikk til filmen Thoroughly Modern Millie fra 1967 som ble nominert til fjorten Oscar totalt. Han vant også to Golden Globe og ble nominert til to Grammy Awards. Sammen med mange andre skuespillere, artister og produsenter i Hollywood ble Bernstein`s verker sensurert under Joseph McCarthy`s styre på 1950-tallet. Hans verker ble ikke forbudt på denne tiden, men han ble holdt vekk fra større prosjekter på grunn av hans sympati for venstreorienterte politikere, og han måtte ofte jobbe på lav-budsjett filmer. Bernstein var professor ved University of Southern California Thornton School of Music. I løpet av sin karriere ble Bernstein tildelt en Academy Award, en Emmy Award, og to Golden Globe Awards. I tillegg var han nominert til Tony Award tre ganger og Grammy Award fem ganger. Han fikk 14 Oscar-nominasjoner og ble nominert minst en gang per tiår fra 1950-tallet til 2000-tallet, men den eneste gangen han vant en Oscar var for filmen Thoroughly Modern Millie i kategorien beste originale filmmusikk. Bernstein ble anerkjent av Hollywood Foreign Press Association med Golden Globe for hans musikk i To Kill a Mockingbird. I 1963 vant Bernstein en Emmy Award for Excellence in Television for hans musikk i dokumentaren The Making of The President 1960. bernstein er også mottaker av Western Heritage Awards for The Magnificent Seven (1960) og The Hallelujah Trail (1965). Han mottok fem Grammy Award nominasjoner fra National Academy of Recording Arts and Sciences og han fikk to Tony Award-nominasjoner for Broadway-musikalene How does Dow Jones og Merlin. Andre utmerkelser inkluderer Lifetime Achievement Awards fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences, American Society of Composers, Authors and Publishers (ASCAP). Bernstein døde i søvne i sitt hjem i California i august 2004, i en alder av 82 år. Enrique Molina. Enrique Molina (født i 1944 på Cuba) er en cubansk skuespiller på film og TV. Molina sluttet seg til det teatralske selskapet de Conjunto Dramático de Oriente i 1982. I 1968 begynte han å jobbe på TV frem til han i 1970 flyttet til Havana. Molina har opptrådt på flere teater-oppsetninger, dukket opp på cubanske radio-og TV-programmer, og i flere filmer. Han blir ofte beskrevet som en typisk karakter-skuespiller. DS «Audun» (1925). DS «Audun» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1925 med byggenummer 88. Hun ble levert til Jens B. Marcussen på Askerøya i februar samme år. Skipet hadde flere navn og eiere før det ble hugget i Tyskland i 1963. Halvor Holter. Halvor Holter (født 29. september 1969) er en norsk musiker. Han er best kjent som keyboardist i Babel Fish. Han har også samarbeidet med artister som Conception, Maria Mittet, Di Derre, M2M og Maria Arredondo. I 2006 dro han på turné med Di Derre. Simon Malm. Simon Malm (født 27. februar 1973) er en norsk musiker. Han er best kjent som bassist i Babel Fish hvor han har vært siden 1995. Han har også samarbeidet med Maria Arredondo på albumet "For a Moment" sammen med de resterende medlemmene i Babel Fish. Diplometopon zarudnyi. "Diplometopon zarudnyi" er en ormeøgle som er utbredt i ørkenområdene ved Den persiske golf. Hodet er dekket av fire, eller av og til fem, store plater, og øynene er godt synlige. Kroppen har en lys farge med mange små, mørke flekker. "Diplometopon zarudnyi" graver underjordiske ganger i sanddyner og i jorda rundt daddelpalmer. Arten er nattaktiv og påtreffes av og til i termitt- og maurkolonier. Om dagen gjemmer den seg dypt ned i jorda for å unngå heten, men om natta kommer den opp på marka. Her skifter den mellom å grave rett under overflaten og å gli oppe på sanden. Den sistnevnte bevegelsen utføres ved å spenne kroppen i S-form, og deretter skytes kroppen framover. Arten er utbredt i Irak, Kuwait, sørvestre Iran, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Oman. Warstein. Warstein er en by i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 157.91 km² og en befolkning på 27 170 innbyggere (31. desember 2010). Othón P. Blanco (Quintana Roo). Othón P. Blanco er en kommune sør i den meksikanske delstaten Quintana Roo. I 2010 hadde den 244 553 innbyggere. I 2011 blei Bacalar kommune skilt ut fra Othón P. Blanco, så innbyggertallet er nå lavere. Kommunens administrasjonssentrum er Chetumal, som også er delstatshovedstad. Kommunen grenser til Bacalar kommune i nord, delstaten Yucatán i vest, landet Belize i sør, og Det karibiske hav i øst. Kaare Bache. Kaare Bache (født 28. april 1898, død 13. mars 1978) var en norsk friidrettsutøver fra Oslo som spesialiserte seg innen mangekamp og hopp. Bache vant 10 norgesmesterskap og ble tildelt kongepokalen i 1921 etter seier tikamp og 3. plass i tresteg. Samme år vant han også NM innendørs i lengde uten tilløp med 3,17 meter og høyde uten tilløp med 1,534 meter 17. april 1921. Han slo da sin egen norske og skandinaviske rekord satt i mars samme år. Hans andre seier kom i lengde uten tilløp med 3,17 meter. I 1924 forbedret han nok en gang den norske rekorden i høyde uten tilløp, nå med 1,558 meter. Han flyttet også den norske rekorden i lengde uten tilløp fire ganger. Først to ganger i 1919 til 3,245, deretter syv år senere, i 1926, flyttet han først sin egen rekord til 3,25 meter og deretter to uker senere til 3,29 meter. I 1925 ble han tildelt sin andre kongepokal for seier i tresteg, og stille lengde. Under Sommer-OL 1920 i Antwerpen deltok Bache i tresteg, men kom ikke videre fra kvalifiseringen. Probérstein. En verktøykiste med probérsteiner og kjemikaler. Probérstein eller prøvestein (engelsk "touchstone") er en svart kiselholdig stein beslektet med flint og har i århundrene vært en populær metode for å teste og prøve renheten i gull og sølv ved å streke gull mot probérstein. En slik stein har en finmalt, kornet overflate som mykt metall som gull og sølv etterlater et synlig spor. Å tegne en linje med gull mot en probérstein vil etterlate seg et synlig spor. Ettersom ulike legeringer av gull har forskjellig farger vil en ukjent gullprøve bli sammenlignet med prøver av kjent ren gullinnhold. Denne metoden har vært benyttet siden oldtiden. I moderne tid kan ytterligere prøver gjøres. Sporet av gull vil reagere forskjellig på bestemte konsentrasjoner av salpetersyre eller kongevann, og således identifisere gullets kvalitet. Således er 24 karat (renhet) gull ikke påvirket, men 14 karat gull vil vise kjemisk aktivitet. Historie. Slike prøvesteiner har vært kjent siden oldtiden, og for arkeologer er funn av verktøy som probérstein, digler og lignende vitnemål om at det har vært et gull eller sølvsmie på funnstedet. Folket i Induskulturen hadde mellom 2600-1900 f.Kr. utviklet metallurgi, og arkeologer har avdekket probérstein med merker etter gull, en teknikk som fortsatt er i bruk i flere deler av India den dag i dag. Probérstein ble også benyttet i antikkens Hellas. Dens rolle i å introdusere en myntøkonomi ble undersøkt av vitenskapshistorikeren James Bruke i den andre episoden fra 1978 av hans fjernsynsserie "Connections" på BBC. De vandrende mursteinsarbeidere. De Lippiske mursteinsarbeidere, også kalt de vandrende mursteinsarbeidere, var sesongarbeidere fra fyrstedømmet Lippe, som i stedet for å forlate sine hjem for å arbeide i teglverk i det nordvestlige Tyskland, Nederland og Danmark. Arbeidsvandringen startet i Lippe på 1600-tallet, og fortsatte på 1700- og 1800-tallet. I 1865 var det 10 000 sesongarbeidende mursteinsarbeidere i Lippe. Under rasjonaliseringen og mekaniseringen omkring 1900, forsvant behovet for denne yrkesgruppen raskt. Tom Aleksandersen. Tom Aleksander Aleksandersen (født 8. juli 1971 i Trondheim) er en norsk styreformann i Tekst og Musikk AS og er sønn til trønderrockeren Åge Aleksandersen, som skrev Prudence-låten "«14 Pages»" til han etter at han ble født. Låten er en av Prudence og Åge Aleksandersens mest populære sanger. Hollandgänger. «Hollandgänger» eller «Piekmäijer» i Uelsen, Skulptur av Leo Janischowsky og hans partner (1997) Hollandgänger var aktører i arbeidsvandringer, sesongarbeidere fra forskjellige steder i Tyskland, som på grunn av den sosiale nøden etter trettiårskrigen, fra omkring 1650 til 1914, søkte seg til Nederland for å finne seg sesongbasert arbeid. Arbeidsinnvandrere til West-Friesland og Østfrisland ble kalt «Frieslandgänger». Sesongarbeidet utgjorde en del av det vesentlig større og omfattende nordsjøsystemet, og fra bestemte regioner i Westfalen og tilgrensende landsdeler pågikk den såkalte "Töddenhandel". Kai Robøle. Kai Robøle (født 26. januar 1963) er en norsk plateprodusent. Han har samarbeidet med flere av Norges mest kjente artister både som lydtekniker og produsent, blant andre Di Derre, Morten Harket, Babel Fish, Øsekara, E-76, Ida Maria, Henning Kvitnes, Hjerterknekt, Vømmøl Spellmannslag, Folk & Røvere, Maria Arredondo, Metropolitan og Vestlandsfanden. Reidar Anderssen. Reidar Carelius Anderssen (født 18. april 1895 i Kristiania, død 25. februar 1956) var en norsk friidrettsutøver, som spesialiserte seg på mellom- og langdistanseløp. Anderssen representerte Idrettsklubben Tjalve i Oslo da han vant NM på 1500 meter i 1917. Han senket også den norske rekorden to ganger, først til 4.11,1 i august 1917, deretter til 4.10,3 i september 1919. I 1919 skiftet han klubb til SK Brann i Bergen. Det året vant han 1500 meter for andre gang, og i 1922 for tredje gang på den nye mesterskapsrekordtiden 4.06,0. Han vant også 5000 meter på ny mesterskapsrekord 15.53,7 og tok gullet på 10000 meter. Etter disse prestasjonenne ble han tildelt kongepokalen. Soester Börde. Soester Börde er et historisk herskapsområde og et kulturlandskap i den midterste delen av Westfalen, mellom Sauerland i sør og Münsterland i nord. Området er overnasjonalt kjent for sine store mengder med løss som gjør det til en særskilt fruktbar region, som i bonitering bare blir overgått av Magdeburger Börde. Rullekake. Rullekake er en avlang sylinderformet kake med innrullet fyll som stekes ved 250 °C i cirka 5 minutter. Fyllet kan f.eks. bestå av syltetøy, krem, eplemos eller sjokolade. Kaken inneholder som regel egg, sukker, hvetemel og bakepulver. Kaken skjæres i skiver. Stelarc. Stelarc (Stelios Arkadiou) er en kypriotisk-australsk performancekunstner hvis verker fokuserer tungt på å utvide mulighetene til menneskekroppen. De fleste av hans performanceopptredener handler om konseptet at menneskekroppen er foreldet. Frem til 2007 hadde han stillingen som Principal Research Fellow i Performance Arts Digital Research Unit ved Nottingham Trent University i Nottingham, England. Han er i dag professor i School of Arts ved Brunel University i West London. Stelarc sine særegne opptredener innebærer robotikk eller annen relativt moderne teknologi som på en eller annen måte er integrert med kroppen hans. I 25 forskjellige opptredener har han hengt seg i kroker, ofte med en av robotoppfinnelsene hans integrert. I en annen opptreden lot han kroppen bli fjernstyrt ved hjelp av elektroniske muskelstimulatorer koblet til internett. Han har også opptrådt med en tredje robot-arm, og en pneumatisk edderkopplignende seksbent gåmaskin som setter brukeren i sentrum av bena og gir dem mulighet til å kontrollere maskinen gjennom armbevegelser. Hans arbeider er blitt omtalt for sine evner til å trekke et bredere publikum, og det beste eksempelet på det var hans tillatelse fra et verdensomspennende publikum å logge seg inn på utstillingen og dermed få tilgang til eller kontroll over elektrodene som var hektet på kroppen hans. Niels Krog Collin. Niels Krog Collin (født 22. november 1718, død 4. november 1782 i Trondheim) var amtmann i Romsdal i perioden 1750 – 1773, samt viseborgermester i Trondheim i perioden 1746 – 1757. Han er en del av handels- og embetsmannsslekten Collin. Oppvekst. Collin var femte i rekken av daværende President i Trondheims Magistrat, lagmann Hans Jenssen Collin og Sophie Amalie Krogs barn. Hans mor var datter av biskop, dr.theol. Peder Krog i Trondheim. Mesteparten av Niels Krog Collins skolegang fant sted utenlands, og da helst i Danmark. Han vokste opp blant Trondheims overklasse, og datidens forfinede kultur og løsslupne livsoppfatning. Den 30. juli 1735 ble Niels Krog Collin, sammen med sin to år eldre bror immatrikulert ved Københavns universitet. Trolig studerte Collin også ved universitetene Jena i Tyskland og Leyden i Nederland. Ekteskap og familie. Niels Krog Collin giftet seg den 18. august 1761 med enken Fennichen Hønne (1740-1788.) To store malerier av paret er å finne i Kursalen i Stiftsgården i Trondheim. Disse maleriene ble gitt som en gave fra Collin-familiens etterkommere sent på 1900-tallet. Sammen fikk Niels Krog Collin og Fennichen Hønne åtte barn; Sophia Amalia Collin (1762–1763), Hans Henrich Collin (1764–1812), Sophie Amalie Krog Collin (1765–1840), Elisabeth Collin (1769–1840), Anna Dorothea Collin (1771–1857), Friderich Wilhelm Collin (1773–1774), Friderich Christian Collin (1775–1848) og Nicolay Collin (1779–1789) Familien bodde i Trondheim by, men eide Store Leangen lystgård fra 1760-1779. Her tilbrakte familien sommerhalvåret. Embetsmann. Niels Krog Collins første posisjon som embetsmann var som sekretær i det danske kanselli. 12. februar 1746 utnevnes Collin til viseborgermester i sin hjemby Trondheim. I senere tid har denne tittelen blitt sett mest på som en formalitet, i og med at Collin på samme tid innehadde flere betydningsfulle embeter i Danmark. I 1755 ble Collin oppnevnt som medlem av en regjeringskommisjon som skulle forfatte utkast til lovregler for rydding og bureisning i stallallmenningene. Etter at Collin 1. april 1757 sa fra seg stillingen som viseborgermester i Trondheim til sin slektning Niels Krog Bredal og levde han som privatperson i Trondheim frem til han i 1758 ble utnevnt til justisråd i hjembyen. I 1760 ble Collin amtmann i Romsdals Amt, men insisterte likevel på å bli boende i Trondheim, noe som skapte store diskusjoner i Romsdal. Ti år senere ble Collin også utnevnt til etatsråd i Trondhjem. Hans mangel på tilstedeværelse i Romsdal gjorde at Collin ble en raskt dalende stjerne. Stadige purringer ble sendt, men Collin nektet å flytte fra Trondheim. Dette førte til at han i 1773 ble fratatt stillingen som amtmann, uten pensjon. Collin fikk imidlertid anledning til å levere sin egen oppsigelse, noe han gjorde 26. august 1773. I embetets kopibok fra denne dato kan det derfor leses at han fratrådte amtmannsembetet etter egen ansøkning. Collin var gjennom hele sin karriere medlem av Videnskabernes Selskab i Throndhjem. Kontroversielle uttalelser. Allerede i 1776 uttalte Collin at han ønsket stemmerett for samtlige nordmenn, uavhengig av klasse og økonomi. På denne tid var uttalelsen svært kontroversiell og vakte enorm oppsikt. I senere tid ser man på Collin som svært forut for sin tid, og han var kanskje den aller første forkjemperen for allmenn stemmerett i Norge. Reiser. Niels Krog Collin var stadig på reise, både i privat regi og i regi av embetet. På disse reisene førte han alltid detaljerte dagbøker. Den mest kjente er hans dagbok fra et opphold i England i perioden 1749 – 1752. Dagboken er delvis skrevet på dansk, engelsk og fransk. Det fortelles om Collins deltakelse i lesesirkelen hos bokhandler John Noble i London, samt hans vennskap med John Collett, sønn av James Collett. Collin forteller blant annet om stadige besøk i Colletts hjem i Wellclose Square, og besøk sammen med Collett på Londons børs. Gjennom Norges ambassadør i London, får også Collin adgang til parlamentet. Collin er også stadig en fast gjest ved den britiske kongefamiliens ball. Dagbøkene er i dag å finne i Det kgl. Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek i Trondheim. Død. Niels Krog Collin døde i Trondheim den 4. november 1782. Han ble gravlagt 22. november 1782 i Vår Frue kirke. Han ble gravlagt på domkirkegården i Trondheim. Collin etterlot seg en stor formue. VM i friidrett 2011 – Maraton damer. Øvelsen Maraton damer ved VM i friidrett 2011 fant sted 27. august i Daegu, Sør-Korea. __NOTOC__ Eksterne lenker. Maraton Akseli Pelvas. Akseli Pelvas (født 8. februar 1989 i Esbo) er en finsk fotballspiller som spiller i den finske toppklubben HJK Helsinki Denarius. Denaren (denarius. plur. denarii) fungerte som hovedsølvmynt i Romerriket. Denaren ble første gang slått ca. 211 f.Kr. under republikken. Den bar verdiangivelsen X, dvs. en denar svarte til 10 as. Med tiden ble aes lettere, slik at forholdet mellom denar og as ble endret til 1:16 omkring 133 f.Kr.. Verdibetegnelsen XVI oppsto heretter på mynterne. Også denarens vekt og renhet justeredes. Under Nero (54-68 e.Kr.) ble sølvinnholdet nedsatt fra 950 promille til 820 promille. Under Septimius Severus (193-211 e.Kr.) falt sølvinnholdet til kun 500 promille, og denaren mistet dermed reelt sin betydning. Enrindringer viser at keiserne hadde full kontroll med myntudstedningen og kunne dra fordel av et redusert edelmetalinnhold. Den siste denar ble preget ca. 240 e.Kr. Place des Terreaux. Place des Terreaux er en sentral plass i sentrum av Lyon i Frankrike, på halvøya Presqu'île mellom elvene Rhône og Saône. Plassen ligger ved foten av åsen Croix-Rousse i Lyons 1. arrondissement og er en del av det området som er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Ved plassen finnes i øst Lyon rådhus og i sør Kunstmuseet i Lyon. Den er utsmykket med skulpturen "Char triomphant de la Garonne" av Frédéric Auguste Bartholdi. Skulpturen er en kvinne som fører en kvadriga og forestiller elven Garonne og dens fire sideelver. Etter verdensutstillingen i 1889 ble skulpturen for dyr for Bordeaux og isteden kjøpt av borgermesteren i Lyon, Antoine Gailleton. DS «Gudrid» (1922). DS «Gudrid» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1922 med byggenummer 89. Hun ble levert til Bachke & Co., Trondheim i juni samme år. Skipet ble ved samme rederi frem til ble tvangssluttet til Skipsfartsdirektoratet for hjemmefart. Skipet krigsforliste, men ble senere hevet og reparert. Satt i fart og senere solgt flere ganger før det ble hugget i Italia i 1965. Krigsforlis. I tiden etter at den andre verdenskrig var erklært og frem til Norge ble invadert i april 1940, gikk «Gudrid» i flere konvoier mellom Norge og Storbritannia. «Gudrid» sluttet seg til Konvoy ON 23 ved Kirkwall 29. mars 1940 og ankom Norge 31 mars. Ved invasjonen 9. april 1940 lå «Gudrid» i Norge. Hun ble tvangssluttet til Skipsfartsdirektoratet for hjemmefart, også kjent som Hjemmeflåten. Hun seilte under hele krigen i Hjemmeflåten, og lå i Porsgrunn havn 30. mars 1945. Under et alliert angrep ble flere fartøy senket, deriblant «Gudrid». Angrepet ble utført av fly fra Royal Air Force´s Banff Strike Wing. «Gudrid» ble senere på året hevet og slept til Nylands mekaniske verksted for reparasjon. Christian Lykke. Christian Lykke (født 31. oktober 1974) er en norsk historiker og næringslivsleder. Lykke leder fra 2005 dagligvarekjeden Bunnpris. Christian Lykke er sønn av Trond Lykke og er utdannet historiker fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Westfalia Hütte. Westfalia Hütte er en tidligere industribedrift i Lünen i Nordrhein-Westfalen. Bedriftens område er idag en del av en industripark. Ur-Nammus lover. Ur-Nammu (sittende) skjenker guvernørembetet til Ḫašḫamer, av Iškun-Sin (segltrykk på silynder, ca. 2100 f.Kr.). En vekt på en halv mina (248 gram), som bærer navnet til kong Shulgi, sønn av Ur-Nammu. "Ur-Nammus lover" er den eldste kjente tavle som inneholder en lovsamling som har blitt bevart til i dag. Den ble skrevet på sumerisk en gang rundt 2100-2050 f.Kr. Selv om dets fortale direkte gir æren for lovene til kong Ur-Nammu av Ur (2112-2095 BC) i sørlige Mesopotamia, er det en del historikere som mener den heller bør tilskrives hans sønn Shulgi. Den første kopien av loven, som ble funnet ved Nippur i to fragmenter, ble oversatt av Samuel Kramer i 1952; skylder delvis til dens delvis bevarelse, kun prologen og fem av lovene var tydelig nok til å tydes. Ytterligere tavler har siden blitt funnet i Ur og oversatt i 1965, noe som førte til at rundt 40 av de 57 lovene ble rekonstruert. En annen kopi ble funnet i Sippar som inneholder en ubetydelig ulik variant. Selv om det er kjent at tidligere lovverker har eksistert, slik som Urukaginas lover, representerer dette den tidligste juridiske tekst som fortsatt er bevart. Den går forut Hammurabis lover ved rundt tre århundrer. Lovene er arrangert i kasuistisk om-så-form, «om forbrytelse», «så straff», — et mønster som blir fulgt i nær alle påfølgende lover. For den eldste bevarte lovkodeksen i historien som er kjent, er den betraktet som bemerkelsesverdig avansert ettersom den forordner bøter i myntformer som kompensasjon for legemlig skade i motsetning til senere prinsippet "lex talionis" («øye for øye») i babylonisk lov; imidlertid var mord, tyveri, utroskap og voldtekt var straffet med dødsstraff. Loven avslører et glimt inn i en sosial struktur under den såkalte «sumeriske renessanse». Under "lu-gal" («stormann» eller konge) tilhørte alle medlemmer av samfunnet til en av to grunnleggende samfunnslag: «lu» eller fri person, og slaven (mannlig, "arad"; kvinnelig, "geme"). Sønnen av en "lu" ble kalt for en "dumu-nita" inntil han ble gift, deretter ble han en "gurus" (ung mann). En kvinne ("mundus") gikk fra å være en datter ("dumu-mi"), til en hustru ("dam"), og om hun levde lengre enn sin ektemann, ble hun enke ("nu-ma-su"), det vil si en som kunne gifte seg på nytt. Innhold. Forordet, noe som er vanlig for mesopotamiske lovtekster, påkalte guddommene for Ur-Nammus kongedømme og deres påbud, «eiendommer i landet». En mina (1/60 av en talent) var gjort likt med 60 sekel (1 sekel = 11 gram). Puddelprosess. Skjematisk tegning av en puddelovn Puddelprosess er en metode for å fremstille jern og stål. Prosessen kom til anvendelse i Kina siden slutten av Ming-dynastiet (1368–1644), hvor jernmalm ble smeltet for å lage råjern av smijern. Denne prosessen var basert på kull. Under den industrielle revolusjon var puddelprosessen en av mange beslektede prosesser som ble utviklet i Storbritannia, for å erstatte tidligere trekull-baserte prosesser. Den ble oppfunnet av Henry Cort ved Funtley i Hampshire i 1783-84 og patentert i 1784. Let's Kill Hitler. "Let's Kill Hitler" er den åttende episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction tv-serien "Doctor Who", og vil først sendes på BBC One og BBC America 27. august 2011. Det er den andre episoden av en to-episoders historie, som begynte med "A Good Man Goes to War" Handling. På vei for å finne Melody Pond krasjer Tardisen i Berlin fra 1930-tallet hvor Doktoren møter Adolf Hitler og noen skapninger kalt "Teselecats" som prøver å endre feil i fortiden. Forhåndsvisning. Forhåndsvisningen til "Let's Kill Hitler" ble sluppet 15. august 2011. Amy ringer Doktoren og gir han en beskjed på Tardisens telefonsvarer, hvor hun ber ham finne Melody og ta henne med hjem, siden han lovte henne dette. Amy ber Doktoren svare på telefonene. På slutten står Doktoren ved konsollene og ser urolig ut. Mr. Big. Mr. Big er et amerikansk rockeband som ble stiftet i Los Angeles. Chu-Han-striden. Chǔ-Hàn-striden (tradisjonell kinesisk: 楚漢春秋; forenklet kinesisk: 楚漢相爭; hanyu pinyin: "Chǔ Hàn Xiāngzhēng") var en interregnumperiode i Kinas historie fra 206 til 202 f.Kr. som etterfulgte det kortvarige Qin-dynastiet etter dettes kollaps. Qín-dynastiet hadde i 221 forent Kina for første gang ved å erobre seks andre større stater, men på grunn av dynastiets undertrykkelse mot folket brøt det ut opprør etter Qin Shihuangs død i 210. Etter å ha beseiret størsteparten av Qíns militære styrker i 207 i slaget ved Julu med en tallmessig underlegen hær, delte Xiang Yu, herskeren for Vestlige Chǔ, riket inn i de atten kongedømmer. Av disse var det to som kom til å utmerke seg i kampen for overherredømme i Kina; Vestlige Chǔ ledet av Xiang Yu og Hàn under lederen Liu Bang. I 206 overga den siste Qín-herskeren, Ziying, seg til Liu Bang, som ble den endelige slutten på Qín-dynastiets seksten år lange styre, og samme år okkuperte Liu Bang hovedstaden Xianyang. I løpet av denne kortvarige perioden utkjempet også mindre herskere i de atten kongedømmene kriger mot hverandre uavhengig av hovedkonflikten mellom Chǔ og Hàn, som kom til å vare i fem år. I 206 inviterte Xiang Yu Liu Bei til en fest ved Hong-porten. Xiang Yu var da svært sjalu på Liu, som han mente hadde fratatt han æren ved å styrte Qín-dynastiet. Xiang forsøkte under festen å drepte Liu Bang, men mislyktes da Liu Bang unnslapp hjulpet av Zhang Liang, mens Xiang Yu fortsatte med å innta og ødelegge Xianyang. Med hjelp av sine dyktige rådgivere og generaler Han Xin, Zhang Liang og Xiao He fikk Liu Bang overtaket i krigen. Flere av disse rådgiverne, inkludert Han Xin, ble henrettet henrettet anklaget for forræderi av Liu Bang etter hans seier. Striden endte med en seier til Hàn etter slaget ved Gaixia, hvor Han Xin, som først hadde tjent Chǔ, fikk sine soldater til å omringe fienden og synge folkesanger fra Chǔ for å splitte opp fiendens styrker, som førte til at Xiang og hans hær trodde at deres hjemland hadde blitt erobret, og slik ble moralen deres svekket. Seieren over Chǔ førte til opprettelsen av Han-dynastiet, som med et kort avbrudd kom til å styre Kina i mer enn 400 år. Denne konflikten har blitt meget berømt i kinesisk kultur. For eksempel representerer de to sidene i xiangqi Hàn (rød) og Chǔ (svart), mens greseelva mellom disse heter "Chǔ-elva og Hàn-grensa." De to lederne Xiang Yu og Liu Bang har begge blitt berømte skikkelser i kinesisk historie, og mens Xiang Yu har blitt husket for sitt adelige opphav, militærstrategiske dyktighet og brutalitet mot sivile, hadde Liu Bang en enkel bakgrunn og var en karismatisk og smart leder som klarte å framstille se selv som god og rettferdig hersker. Flere kinesiske ordtak har også sitt opphav i denne striden. Songefjelltunnelen. Songefjelltunnelen er en 340 meter lang veitunnel på Europavei 18 ved Lillesand, åpnet i 2009. Den er en del av veiprosjektet «Nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand» som ved detaljprosjekteringen i 2006 hadde en pris på 2,6 milliarder kroner. Tunnelen bygges av, og skal i 25 år driftes av, Agder OPS Vegselskap. Vegselskapet er dannet av Bilfinger Berger (Tyskland), Søn (Danmark) og skipsreder Petter Sundt. Katun. Kart over Katunelva ("Катунь"). Elva starter nede til venstre, og ender oppe til venstre, der den møter Bija ("Бия") og danner Ob ("Обь"). Katun (russisk Катунь) er den viktigste elva i Altajfjellene i Russland. Elva er en av kildene til elva Ob. Katun er 688 km lang og har eit nedslagsfelt på  km². Elva springer ut fra isbreene på sørsiden av Belukhafjellet i Altajrepublikken, nær grensen til Kasakhstan. Dette området er del av naturreservatet Katunskij i De gylne fjellene som står på UNESCOs verdensarvliste. Omtrent 19 km sørvest for Bijsk møter Katun elva Bija og danner Ob, rett over grensen til Altaj kraj. Sent i november eller tidlig i desember fryser elva til for vinteren, og den blir isfri igjen tidlig eller i midten av april. Katun har et par sideelver, blant annet Argut, Tsjuja, Koksa og Sema. Elva er framkommelig for skipsfart. Zhang Liang (Han). Zhāng Liáng (tradisjonell kinesisk: 張良; forenklet kinesisk: 张良; hanyu pinyin 262-189/186 f.Kr.]), stilnavn Zǐfáng (子房), var en kinesisk militær leder og politiker under Qin-dynastiet og begynnelsen av Han-dynastiet. Han tjente under Liu Bang under Chu-Han-striden mot Xiang Yu og bidro til opprettelsen av Han-dynastiet. Derfor ble han en av "Det tidlige Han-dynastiets tre helter" ((漢初三傑), sammen med Han Xin og Xiao He. Som belønning for sin innsats under krigen fikk han tittelen "Marki Wencheng av Liu" (留文成侯) av Han Gaozu. Sankta Isabellas orden. Ordensinsignier for Sankta Isabellas orden Sankta Isabellas orden (portugisisk "Real Ordem da Rainha Santa Isabel") er en portugisisk orden innstiftet 4. november 1801 av prinsregent Johan, den senere kong Johan VI av Portugal, etter oppfordring fra hans kone, Charlotta Joakima av Bourbon. Hun var datter av kong Karl IV av Spania og Maria Luisa av Parma og etableringen av Sankta Isabellas orden kom som svar på innstiftelsen av den spanske Maria Luisa-ordenen, oppkalt etter dronning Charlotta Joakimas mor. Begge ordener er kun for kvinner og kalles dameordener. Sankta Isabellas orden har navn etter den hellige dronning Elisabet av Portugal, også kjent som Sankta Isabella. Ordenens statutter ble fastsatt av Charlotta Joakima 25. april 1804. Ordenen har én klasse og tildeles medlemmer av det portugisiske kongehus og kvinner fra høyadelen. Etter at Portugal i 1910 ble republikk, er ordenen ikke lenger forbundet med den portugisiske stat. Den eksisterer fortsatt som en dynastisk orden i huset Bragança. Insignier. Ordenstegnet for Sankta Isabellas orden har en oval gullmedaljong med krone over. Medaljongen har et motiv som viser Sankta Isabella gi almisser til en fattig. Medaljongen er omgitt av en krans av roser. Nederst finnes et blått bånd med mottoet «PAUPERUM SOLATIO» ("de fattiges trøst"). Reversen har innstifterens initialer samt ordenens navn. Ordenstegnet er opphengt i et rosa (lyserødt) bånd med hvit midtstripe. Kutsjerlinskoje. Kutsjerlinskoje (russisk:) er en innsjø i Altajfjellene i Altajrepublikken i Russland. Innsjøen ligger 1790 moh. og danner et naturlig vannreservoar i Katunelva, nær elvas utspring. Innsjøen er omkranset av fjell som strekker seg opp mot 3000 moh. Maksimal dybde er 54,8 m og gjennomsnittlig dybde 30 m. Innsjøen er del av naturreservatet Katunskij i De gyldne fjellene, som står på UNESCOs verdensarvliste. Det frekventeres av utrydningstruede dyrearter som snøleoparden, og er også er populært turområde. Brevannet som fyller innsjøen kan ofte ha en sterk turkis farge. I juli kan temperaturen i vannet stige opp mot 11 °C, men nattefrost forekommer selv om sommeren. I innsjøen er det harr og regnbueørret. Severina Vučković. Severina Vučković (født 21. april 1972, i Split, Jugoslavia, nå Kroatia) er blant annet kjent for at hun deltok i Eurovision Song Contest 2006, med sangen "Moja Štikla". Hun endte på 13.plass. Singler. Severina sine mest kjente sanger er "Moja Štikla", "Gas Gas", "Lola" og "Brad Pitt (Noćni klub)" Collin-slekten. Collin er navnet på en norsk slekt med røtter i den danske byen Kolding. Medlemmer av familien har innehatt flere betydningsfulle stillinger i Norge. På 17- og 1800-tallet var familien en sentral del i Trondheims handels- og embetsmiljø. Den første Collin i Norge var bergassessor og kommersinspektør Jens Hanssen Collin (1651–1708.) Han flyttet til Trondheim som ung, og ble stamfar til slekten Collin i Norge. Jens Hanssen Collin slo seg raskt ned som en dyktig handelsmann, og hans familie ble snart en del av Trondheims overklasse. På denne tiden var Angell, Hornemann og Collin de rådende familiene i byen. Collin-krypten. I likhet med mange andre geistlige familier på 1700-tallet hadde Collin-familien eget gravkammer. Dette gravkammeret var plassert i krypten under Vår Frue kirke i Trondheim. Krypten var svært forseggjort, og med sine 34 kister var det den største familiekrypten i Trondheim. Slektsvåpen. Innvandreren Jens Hansen Collin førte et våpenskjold med i rødt et grønt palmetre under en gull sol. Fra midten av 1700-tallet er slektsvåpenet i rødt skjold en sølv palme, som hjelmtegn en sølv palme og som skjoldholder en naturfarget villmann med senket klubbe. Slektsmedlemmer har også brukt våpen i segl med et løvtre i stedet for palmen eller med en vind som blåser på palmen. Jens Hanssen Collin. Jens Hanssen Collin (født 8. november 1651 i Kolding, død 8. mars 1708 i Trondheim) regnes som stamfar til slekten Collin i Norge. Han var bergamtsassessor, tollskriver og handelsmann i Trondheim. Han var sønn av rittmester Hans Jensen i Kolding, som tjente under kong Frederik III. Jens Hanssen Collin kom til Trondheim som ung, og tok da navnet Collin som familienavn etter hjembyen Kolding. Han slo seg raskt ned som en dyktig handelsmann og hans familie ble snart en del av Trondheims overklasse. Det sies at Collin eide en hel tønne gull. Ekteskap og familie. Collin giftet seg 9. oktober 1679 med Karen Tønder. Hun var datter av sogneprest i Vår Frue kirke, Ole Christophersen Tønder og Maren Schelderup. Selv om Karen Tønder gjennom sitt ekteskap med Jens Hanssen Collin ble en velstående kvinne, sies hun å ha vært umåtelig pengegjerrig. Etter Collins død i 1708 giftet hun seg med en annen av Trondheims velstående menn; Abraham Dreyer. Jens Hanssen Collin og Karen Tønder fikk flere barn. Blant dem var magistratspresident Hans Jenssen Collin og Maren Jensdatter Collin, som senere giftet seg inn i den velkjente Angell-familien. Liv og virke. Jens Hanssen Collin kjøpte i 1689 Øvre Rotvoll gård. Året etter kjøpte han også Nedre Rotvoll. Gjennom sitt ekteskap med Karen Tønder ble han også eier av Ringve gård. Collin gjorde det stort som skipsreder i Trondheim på slutten av 1600-tallet. Tidlig på 1700-tallet var han også nest største eier i Kvikne Kobberverk. Død. Jens Hanssen Collin døde i Trondheim. Han ble gravlagt på domkirkegården. Velgjørenhetens orden (Det osmanske rike). Ordenstegn for 1. klasse av Velgjørenhetens orden. Tegning fra "Handbuch der Ritter- und Verdienstorden", utgitt i 1902 av Maximilian Gritzner Velgjørenhetens orden (tyrkisk: "Şefkat Nişanı") er en osmansk orden innstiftet 27. september 1878 av sultan Abd-ul-Hamid II, men allerede utdelt tidligere samme år. Ordenen ble etablert for å belønne kvinners humanitære innsats. Den regnes som en dameorden. Velgjørenhetens orden kunne tildeles innbyggere i Det osmanske rike, så vel som utenlandske kvinner. Ordenen ble avskaffet ved Det osmanske rikes fall i 1922. Insignier. Ordenstegnet for Velgjørenhetens orden er en femtagget stjerne med sultanens tugra i midten. Ordenstegnenes motiv og utforming var grunnleggende lik for alle klasser, men var ulikt påkostet og hadde ulik størrelse. 1. klasse hadde to ordenstegn: En stjerne til å bære på brystet (eventuelt i kjede om halsen). Denne består av en rødemaljert femtagget gullstjerne med kuler i spissene og med diamantbesatte stråler samt kvister med grønne blader og røde edelstensblomster mellom spissene. Midtmedaljongen er i gull og har sultanens tugra. Medaljongen er omgitt av en grønn bord med ordene «INSANIYYET», «HAMIYYET» og «MU'AVENET» i arabiske bokstaver. Innskriften betyr veldedighet, oppofrelse og bistand. Videre hadde 1. klasse et ordenstegn til å bære i bånd over skulderen. Dette består også av en stjerne, men uten noe i vinklene mellom spissene. Stjernen er opphengt i båndet i et ledd utformet som en rødemaljert halvmåne og stjerne. Ordenstegnet for 2. klasse er en mindre utgave av bryststjernen. Også denne er besatt med diamanter. Ordenstegnet for 3. klasse er en stjerne uten edelstener. Ordenstegnene for 2. og 3. klasse ble båret i sløyfe på brystet. Ordensbåndet er hvitt med kantstriper i grønt, rødt og grønt. Tildeling. Velgjørenhetens orden var ment å belønne kvinners innsats for å hjelpe ofre for ulykker og katastrofer, samt innsats for å hjelpe soldater skadet på slagmarken. Den kunne tildeles innbyggere i Det osmanske rike, så vel som utlendinger. Det var ikke satt begrensninger på antall tildelinger av Velgjørenhetens orden. I praksis ble ordenen også tildelt for andre typer fortjenstfull innsats, i diplomatisk sammenheng og som tegn på sultanens gunst. I 1911 var 23 av 33 prinsesser innehavere av ordenens 1. klasse. Ordenen ble tildelt utenlandske keiserinner, dronninger og prinsesser. Marche Pontificale. "Inno e Marcia Pontificale" (instrumentalversjon) «Marche Pontificale» også kjent som «Inno e Marcia Pontificale» er Vatikanstatens nasjonale hymne. Bakgrunn. Den ble skrevet av den franske komponisten Charles Gounod (1818–1893). Hymnen ble fremført for første gang om ettermiddagen den 11. april 1869, under jubileet for innsettelsen av pave Pius IX. Denne dagen, skulle det derfor holdes en konsert til ære for paven. «Sangen ble godt mottatt, og måtte spilles flere ganger i løpet av dagen,» slik Vatikanets avis, L'Osservatore Romano beskrev det, den påfølgende dagen. Paven fikk flere gratulasjoner av internasjonale diplomater, og av de 5000 tilskuerne som hadde møtt opp. Hymnen ble ikke tatt i bruk som Vatikanets nasjonalsang før i 1949. Generelt. Sangens tekst ble revidert i samme år som den ble tatt i bruk. Teksten ble skrevet av Peterskirkens organist for tiden, Antonio Allegra. Videre har teksten blitt revidert én gang, i 1991. Dagens tekst er derfor den reviderte versjonen av 1991. Teksten fra 1991 er på latin, ettersom ingen av de tidligere versjonene hadde dette. Grunnen til at hymnen er på latin, kommer av at de troende trengte en sang hvor et felles språk ble brukt. Den latinske oversettelsen ble skrevet av Raffaello Lavagna (1918–). Den latinske versjonen ble fremført for første gang den 15. juni 1991, under et av pave Johannes Pauls besøk til Vatikanets radiostasjon. Shadwell DLR-stasjon. Shadwell DLR-stasjon ligger mellom endestasjonene i City; Bank og Tower Gateway i vest, og Limehouse i øst. Shadwell jernbanestasjon ligger i underkant av 100 meters gange unna. Stasjonens plattformer er på en viadukt over Watney Street, og ble åpnet 31. august 1987 som del av den første DLR-strekningen. Thereseordenen. Prinsesse Tatjana Jusupova med den bayerske Thereseordenen over brystet. Oljemaleri fra 1858 av Franz Xaver Winterhalter Thereseordenen (tysk: "Theresienorden") er en bayersk orden innstiftet 12. desember 1827 av dronning Therese av Bayern, som var gift med kong Ludwig I av Bayern. Ordenen ble tildelt ubemidlede adelskvinner og regnes derfor som en dameorden. Etter at Bayerns siste konge døde i 1919 gikk Thereseordenen ut av bruk. Inndeling. Ordenen hadde én klasse, med to kategorier medlemskap: Ordinært medlemskap og æresmedlemskap. Med ordinært medlemskap fulgte en årlig pensjon. Insignier. Ordenstegnet for Thereseordenen består av et hvitkantet blåemaljert malteserkors med kongekrone. I korsvinklene finnes to hvite og to blå spissruter. Disse er hentet fra Bayerns riksvåpen. Midtmedaljongen er hvit med en gyllen «T» omgitt av en grønn krans. Ordensbåndet er hvitt med en bred og en smalere lys blå stripe ved hver kant. Tildeling. Ordenen opptok ubemidlede og ugifte adelskvinner som medlemmer. Ved ekteskap eller bedret økonomisk stilling gikk ordensmedlemmet over fra ordinært medlemskap til æresmedlemskap. Ordenen hadde opprinnelig et begrenset medlemskap på tolv damer. Seks av disse fikk en årlig støtte på 300 gylden, mens de seks andre ble støttet med 100 gylden per år. Utenlandske adelskvinner kunne opptas som æresmedlemmer i ubegrenset antall. DS «Asgerd» (1924). DS «Asgerd» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1924 med byggenummer 87. Hun ble levert til Jens B. Marcussen, Askerøya oktober samme år. Skipet ble ved samme reder til det krigsforliste i 1940. Valutahandel. Valutahandel foregår på det internasjonale valutahandelsmarkedet og gir mulighet for at stater, virksomheter og privatpersoner kan kjøpe og selge valutaer. Valutahandel må regnes som en forutsetning for internasjonal handel. Hvis en norsk virksomhet ønsker å kjøpe varer av en utenlandsk leverandør, er den norske virksomhet nødt til at betale leverandøren i den lokale valuta. Det beregnes at der hver dag omsettes for nesten 4 trillioner dollars. Det har tradisjonelt sett vært banker, store virksomheter og lignende, som har hatt adgang til valutamarkedet, hvilket primært skyldes høye minimumstransaksjoner. Siden 2004 har dette markedet derimot blitt større på grunn av en lang rekke mindre private investorer, som spekulerer i å handle med valuta direkte på markedet. Dette er på grunn av en lang rekke nye internetbaserte online valutahandelsmeglere som tilbyr lavere minimumstransaksjoner til private investorer. DS «Bill» (1922). DS «Bill» var et lasteskip utrustet ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 85. Skipet ble bygget ved Trosvik mekaniske verksted, Brevik som byggenummer 5. Hun ble levert til J. W. Johannessen, Oslo i 1922. Skipet hadde flere navn og eiere før det ble hugget i 1971 DS «Older» (1921). DS «Older» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1921 med byggenummer 82. Hun ble levert til A/S Rederiet Odfjell Bergen i februar 1921. Skipet hadde flere navn og eiere før det ble hugget i Tyskland i 1964. Presidents Cup 2011. Presidents Cup 2011, 17. til 20. november 2011, var den niende utgaven av Presidents Cup, en lagkonkurranse i golf mellom USA og et lag sammensatt av spillere som ikke er berettiget til spill i Ryder Cup. Turneringen ble denne gang arrangert i Australia. USA. USAs kaptein var Fred Couples. Hans visekapteiner var Jay Haas og John Cook. Det internasjonale laget. Kaptein for verdenslaget varGreg Norman. Som visekapteiner hadde han med Frank Nobilo og Tim Clark. Både Couples og Norman var kapteiner også i Presidents Cup 2009. Uttakskriterier. Uttakskriteriene for verdenslaget var følgende: De ti øverste internasjonale spillerne på den offisielle verdensrankingen, med unntak av spillere som er berettiget til å spille på USAs eller det europeiske Ryder Cup-laget, per 18. september 2011. USAs lag ble tatt ut slik: De ti spillerne som spilte inn mest penger på PGA-touren i tidsrommet mellom The Barclays i 2009 og BMW Championship 2011 skulle tas ut. Penger inntjent i 2009 og 2010 ga ett poeng og penger inntjent i 2011 ga 2 poeng. I tillegg hadde Couples to "wild cards", spillere som ikke tjente inn nok til å kvalifisere på vanlig måte, men som kapteinen likevel ønsker å ha med på grunn av form eller tidliger erfaring. Planen var å presentere disse to spillerne 26. september. Men for å unngå spekulasjoner rundt Tiger Woods' eventuelle deltakelse, gikk Couples allerede 25. august ut med at Woods var ett av hans to valg. Abdul Baset Ali al-Megrahi. Abdul Baset Ali al-Megrahi (født 1. april 1952 i Tripoli, død 20. mai 2012 av kreft) var en libysk statsborger, påstått tidligere etterretningsoffiser, tidligere leder for sikkerhet for det libyske flyselskapet Arab Airlines og tidligere leder for Centre for Strategic Studies i Tripoli, hovedstaden i Libya. I november 1991 ville den amerikanske riksadvokaten at al-Megrahi og Lamin Khalifah Fhimah skulle utleveres så de kunne stilles for retten etter bombingen av Pan Am Flight 103. Libya nektet å utlevere de to tiltalte, men holdt dem under væpnet husarrest i Tripoli, og tilbudte å holde dem for retten i Libya, hvis alle de inkriminerende bevis mot dem ble frigitt. Dette tilbudet var uakseptabelt for USA og Storbritannia, og denne saken ble ikke løst før flere år senere. Langvarige forhandlinger med Libyas leder, Muammar al-Gaddafi, og ileggelse av FNs økonomiske sanksjoner mot Libya brakte endelige de to tiltalte for retten i et nøytralt land. Over ti år etter bombingen ble Megrahi og Fhimah satt i arrest på Camp Zeist i Nederland den 5. april 1999. I løpet av sine syv år i husarrest i påvente av deportasjon og rettssak bodde Megrahi på et libysk pensjonat og jobbet som lærer. Begge tiltalte hadde også tilgang til en libysk forsvarsadvokat, herr Maghour. Den 31. januar 2001 ble Megrahi dømt av et panel, bestående av tre skotske dommere i en særdomstol i Nederland, for 270 tilfeller av drap etter bombingen av flyet Pan Am Flight 103 over Lockerbie i Skottland som fant sted den 21. desember 1988. Han ble dømt til livsvarig fengsel for denne bombingen. Hans medanklagede, Lamin Khalifah Fhimah, ble funnet ikke skyldig og senere frikjent. Fhimah beviste at han hadde et vanntett alibi fordi han var i Sverige på tiden for bombingen av flyet. Han returnerte senere til sitt hjem på Souk al-Juma i Libya. Dommerne kunngjorde sin kjennelse 31. januar 2001. Megrahi ble fengslet den 1. februar 2001 og i februar 2005 ble han overført til Greenock-fengselet. Megrahi ble løslatt på grunn av sterke menneskelige hensyn av den skotske regjeringen den 20. august 2009 etter rapporter fra leger den 10. august 2009 som uttalte at han hadde dødelig prostatakreft og var forventet å ha rundt tre måneder igjen å leve. Al-Megrahi bodde senere i en villa i Tripoli etter å ha landet i Libya til nasjonale feiringer og anerkjennelse. Da han hadde forlatt flyet på lufthavnen i Tripoli ble han møtt av en folkemengde på flere hundre mennesker som hadde samlet seg for å ønske ham velkommen, noen viftet med libyske og skotske flagg, andre kaster blomster. Megrahi ble ledsaget av Saif al-Islam Qaddafi, sønn av Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi, som var kledd i en tradisjonell hvit kjortel og en gylden brodert vest. Etter å ha ankommet Libya ble Megrahi kjørt i konvoi for å møte hans 86 år gamle mor, Hajja Fatma Ali al-Araibi. Megrahi møtte også Libyas leder, Muammar Gaddafi. Mottakelsen ble senere sendt på libysk statlig fjernsyn. Etter løslatelsen ble Megrahi tatt til et sykehus i Tripoli, Libyas mest avanserte offentlige klinikk, for behandling mot prostatakreft. En video av ham på sykehuset viste ham mens han brukte en oksygenmaske for å kunne puste ordentlig. Den 2. september 2009 ble det rapportert at hans helse var forverret, og at han ble overført til intensivavdelingen. Den 5. september ble Megrahi sluppet fra intensivavdelingen, men forble under nøye observasjoner av en gruppe leger. Mens han var på sykehus, gjennomgikk Megrahi omfattende cellegiftbehandling. Megrahi ble utskrevet fra sykehuset den 2. november 2009 og han bosatte seg i Tripoli, en villa angivelig bygd eller kjøpt for ham, kort tid før løslatelsen, av den libyske regjeringen. Under politibeskyttelse gjenopptok Megrahi kjemoterapi. Han gjennomførte regelmessige besøk til sykehus for å få intensiv behandling. Den 26. juli 2011 opptrådte Megrahi på libysk statlig fjernsyn for å støtte Gaddafi. Megrahi så ut til å være skrøpelig, og satt i rullestol under hele denne opptreden. I begynnelsen av april 2010 ble det rapportert at al-Megrahi ikke lenger mottok behandling for prostatakreft. al-Megrahi døde 20. mai 2012 av kreft, 60 år gammel. Årsettunnelen. Årsettunnelen er en 236 meter lang veitunnel i Volda kommune. Den ligger på Europavei 39 i Møre og Romsdal. Frem til 2012 var veien Fylkesvei 651. Ertra, Ertra, Ertra. Ertra, Ertra, Ertra (tigrinja:) er nasjonalsangen til Eritrea. Den ble vedtatt i 1993, kort tid etter at landet ble uavhengig. Sangen ble skrevet av Solomon Tsehaye Beraki, og komponert av Isaac Abraham Meharezghi og Aron Tekle Tesfatsion. Engelsk. and her sacrifices vindicated by liberation. Eritrea, the pride of her oppressed people, holds her rightful place in the world. Will build up and make her green, We shall honour her with progress, We have a word to her to embellish. holds her rightful place in the world. «Kleopatras død». «Kleopatras død» er et maleri malt av Guido Cagnacci. Maleriet er malt på lerret og henger på Kunsthistorisches Museum i Wien, og måler 140 x 159,5 cm. Den giftige slangen og Kleopatra er i fokus, men også engsteligheten i de triste blikkene til kvinnene rundt legges godt merke til. I maleriet vises det store kontraster mellom den enkle bakgrunnen og nakenheten til kvinnene, og dessuten også mellom sensualiteten av Kleopatras kropp og hennes dyprøde trone. Europatouren i landeveissykling 2010. Europatouren i landeveissykling 2009-10 var den sjette sesongen av UCI Europa Tour. Den startet 18. oktober 2009 med Chrono des Nations i Frankrike og ble avsluttet 17. oktober 2010 med neste utgave av samme ritt. Escudero (forskningsstasjon). Base Profesor Julio Escudero er en helårsbemannet, chilensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på King George Island i øygruppa Sør-Shetlandsøyene. Den ligger på Fildeshalvøya, én kilometer sørvest for Chiles hovedbase i Antarktis, Eduardo Frei. Historie. I løpet av 1975 ble noen stålcontainere installert for å støtte vitenskapelige studier som ble igangsatt i området. Stedet var kjent som Refugio eller Estación Fildes. Den ble utvidet etter 1990 med nye moduler. I 1994 begynte arbeidet på den første boligmodulen. Den ble offisielt åpnet 5. februar 1995 under navnet "Professor Julio Escudero". Den er oppkalt etter jusprofessoren Julio Escudero som ledet arbeidet med å fastsette grensene for Chiles territorialkrav i Antarktis, Territorio Chileno Antártico. Installasjoner. Stasjonen består av to boligkvarter for tilsammen 20 personer, et laboratorium, lagercontainere, sanitæranlegg, generatorer, pumperom, drivstofftanker og en modul for behandling av avløpsvann. Andre innretninger på Fildeshalvøya benyttes også av Escudero, blant annet et laboratorium for undersøkelser av kosmisk stråling. Forskning. Det utføres forskning på kosmisk stråling (siden 1989), miljøovervåking (siden 1997), geodesi og kartografi (siden 1993), humanbiologi (siden 1997), ionosfæren og sørlys (siden 1978), limnologi (siden 1985), meteorologi (siden 1969), seismologi (siden 1994) og paleobotanikk. Høyres Avis. "Høyres Avis" var en norsk ukeavis med tilknytning til partiet Høyre. Avisen ble utgitt av Høyres Hovedorganisasjon i perioden 1979–1992 med undertittelen «Hovedorgan for Høyre». Partipressen begynte å gå i oppløsning i slutten av 1970-årene, og partiet behøvde et hovedorgan. "Høyres Avis" ble en ukeavis, vanligvis utgitt på fredager, etter at Høyre kom i regjeringsposisjon etter stortingsvalget 1981. "Høyres Avis" baserte seg på abonnementsinntekter. På det meste lå avisens opplag på rundt 10 000 eksemplarer, men et kraftig fall i begynnelsen av 1990-årene førte til at partiledelsen konkluderte med at kostnadene ble for høye. I 1993 ble "Høyres Avis" avløst av tidsskriftet "Tidens tegn". Blant avisens redaktører var Jan S. Levy (1979–1981), Hans Kristian Hogsnes (1981–1984), Magne Martin Haug (1984–1986) og Gunnar Magnus. Atiyah abd ar-Rahman. Atiyah Abd ar-Rahman (Arabisk: (عطية عبد الرحمن) (født ca 1970 i Libya, død 22. august 2011 i Waziristan i Pakistan) var en sentral leder i den sunnimuslimske organisasjonen al-Qaida, i følge Utenriksdepartementet i USA. Han var også antatt å være medlem av Libyan Islamic Fighting Group og Ansar al-Sunna. Al-Rahman ble drept i august 2011 i den lovløse pakistanske regionen Waziristan på grensen mellom Pakistan og Afghanistan. Dette området blir hovedsakelig ledet av stammekrigere. Hans navn kan ha alternative former, som blant annet Atiyah Abdur-rahman eller Atiyah Abdul-Rahman. Han kan ha vært den "Atiyah" som skrev et befalingsbrev til Abu Musab al-Zarqawi desember 2005. Norskøyane. Norskøyane er to små øyer som utgjør den østlige halvdelen av øygruppen Nordvestøyane – beliggende ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Øygruppen ligger helt nord i Albert I Land. De to vestligere øyene som inngår i Nordvestøyane er Fuglesangen og Klovningen, mens vi i sørvest finenr Fugløya på andre siden av det 5 x 5 km store Fair-Haven – som alle øyene omkranser. Omlag 5-10 km lengre øst er muningen av Raudfjorden. Det er totalt ferdselsforbud på øya Ytre Norskøya, på grunn av kulturminnene. Øyene er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Området ble kartlagt og fikk sitt navn under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Den fangstekspedisjonen til Tromsø-kjøpmannen Martin Hoff Ekroll i 1894–95 kom så langt som til Norskøyane før den måtte snu i april 1895. Ben Bernie. Ben Bernie (født 30. mai 1891 i New Jersey, død 23. oktober 1943) var en amerikansk jazz-fiolinist og radio-personlighet, ofte introdusert som The Old Maestro. Han var kjent for hans artisteri og minneverdige biter av irritabel dialog. Bernie begynte å spille fiolin som tenåring og gjorde flere opptredener innenfor vaudeville, men han oppnådde liten suksess inntil 1922 da han sluttet seg til sitt første store orkester. Senere fikk han sitt eget band, The Lads, som han opptrådte sammen med utover 1920-tallet, blant annet sammen med pianist Oscar Levant og flere andre kjente musikere. Han gjennomførte flere turneer i USA og Europa. Bernie var en frimurer og hadde en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Ben Bernie var kjent for alltid å ha en sigar i hånden og det ble spekulert i om dette kan ha fremskyndet hans død i oktober 1943, da han var 52 år gammel. Fuglesongen. Fuglesongen er den vestligste og største av Nordvestøyane, beliggende nord for Albert I Land på nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Navnet kommer av det store antallet fugler som synger og lager mye ståk. Den vanligste fuglearten er alkekonge. Øyas areal er 4,1 km², lengde ca 4 km og høyeste punkt Rotgangsfjellet på 387 m o.h. Øst for Fuglesongen ligger øyene Klovningen, Ytre Norskøya og Indre Norskøya. Sør for sundet Fair-Haven ligger Fugløya. Kart over Albert I Land med den Fuglesongen angitt. Like nord for Fuglesongen ligger den lille Örnenøya, oppkalt etter Andrées ballong "Örnen". En km nord for denne igjen ligger to sunkne øyer – skjærene Fuglebåane. Omkring 5-10 km lengre øst er muningen av Raudfjorden, mens Nordvestøyane ligger rundt det knapt 5 x 5 km store havstykket Fair-Haven. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Sebastián Coates. Sebastián Coates Nion (født 7. oktober 1990) er en fotballspiller fra Uruguay som spiller for Liverpool FC. Supporterne i Uruguay kaller ham Luganito ("lille Lugano") og El Patrón ("sjefen"). Klubbkarriere. Coates begynte i Nacional da han var 11, og jobbet seg videre gjennom aldersgruppene. Han var kaptein på alle aldersnivå. I 2009, da han var 18, skrev han kontrakt og begynte å spille for førstelaget. Hans første kamp var mot Bella Vista, en kamp der han ble kåret til banens beste av den uruguayanske avisen "El País". 30. august 2011 skrev han kontrakt med Liverpool FC. Landslagskarriere. Etter å ha spilt for Uruguays U20-landslag ble han innkalt til spill for i første runde av kvalifiseringen til CONMEBOL–CONCACAF, mot der han var ubenyttet reserve. Hans landskampdebut kom mot i Copa América i 2011. Etter turneringen fikk Coates prisen for Beste Unge Spiller. Nordvestøyane. Nordvestøyane er en gruppe av fem små øyer beliggende nord for Albert I Land, rundt det knapt 5 x 5 km store havstykket Fair-Haven ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Omkring 10 km mot øst ligger muningen av Raudfjorden. Kart over Albert I Land med Nordvestøyane øverst i kartutsnittet. Det er totalt ferdselsforbud på øya Ytre Norskøya, på grunn av kulturminnene. Nordvestøyane har ofte vært «siste stopp» med isfrie og smule farvann i nordgående polekspedisjoner før det åpne Nordishavet starter. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Den fangstekspedisjonen som Tromsø-kjøpmannen Martin Hoff Ekroll ledet i 1894–95 kom så langt som til Norskøyane før den måtte snu i april 1895. Bondekål. Bondekål ("Brassica rapa") er en plante i korsblomstfamilien. Det er i Norge tre underarter av bondekål, en viltvoksende og to dyrket. Den viltvoksende er åkerkål ("Brassica rapa" ssp. "campestris"). De to dyrkede underartene av bondekål er rybs ("Brassica rapa" ssp. "oleifera"), og (vanlig) nepe ("Brassica rapa" ssp. "rapa"). Utseende. Bondekål er en ett- eller toårig plante, som er lite forgrenet. Nedre blad av planten er hele eller buktflikete med en stor endeflik. Blader og stengel ser ut som om de er dekt av dogg. Bladene er stengelomsluttende. Blomstene sitter i en klase øverst på stengelen. Ferdig utsprungne blomster stikker høyere opp enn resten av klasen, selv om utsprungne blomster er festet nedenfor blomsterknoppene på stengelen. Begerbladene spriker ut fra begeret på blomsten. Skulpene er ca. 4–6 cm lange og er ca. 3 mm brede. Skulpene har et nebb som er tuppen av skulpen. Nebbene er ca. 1–2 cm lange. Det diploide kromosomtallet er på 20, og dette gjelder alle tre underartene. Arten og alle underartene er innført til Norge, og er funnet i nærmest hele landet. Nepe er toårig, mens de to andre underartene er ettårige. Bruk. Nepe er brukt som grønnsak. Det som brukes er den oppsvulmede roten. Denne har hvitt til kremgult fruktkjøtt, og er søt på smak. Bladene er også brukt som mat i utlandet. Rybs er dyrket som en oljevekst. Det er da frøene i skulpene som blir høstet og presset. Rybs kan deles opp i to grupper. Disse er høstrybs, som blir sådd om høsten, og vårrybs, som blir sådd om våren. Andøyane. Andøyane er en øygruppe som ligger ved det nordlige utløpet av Liefdefjorden i Woodfjorden, på nordsiden av Spitsbergen på Svalbard. Den største av øyene er "Store Andøya", vest for denne ligger "Vesle Andøya" med en topp på 23 m.o.h. Kart over Albert I Land med Store Andøya navngitt i høyre kartkant. Øyene utgjør totalt anslagsvis 2 km² areal, og er helt flate. Like nord starter Reinsdyrflya. I sør ligger Måkeøyane. Måkeøyane. Måkeøyane er en øygruppe som ligger ved utløpet av Liefdefjorden i Woodfjorden, på nordsiden av Spitsbergen på Svalbard. Kart over Albert I Land med Store Måkeøya navngitt i høyre kartkant. Øyene utgjør totalt anslagsvis 1 km² areal, og er helt flate. Den største er "Store Måkeøya". Like nord ligger Andøyane. Hermansenøya. Hermansenøya er en øy som ligger ved utløpet av St. Jonsfjorden i Forlandsundet, på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard. Det tilhører landskapet Oscar II Land. Øya utgjør totalt anslagsvis 2 km² areal, og er relativt flat. Like vest ligger Prins Karls Forland. I øst ligger Farmsundet mellom øya og Spitsbergen. Øya har ferdselsforbud i hekkeperioden, og utgjør Hermansenøya fuglereservat. Akseløya. Akseløya er en øy som ligger ved utløpet av Van Mijenfjorden i Bellsund, på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard. Det tilhører landskapet Nathorst Land. Øya utgjør totalt anslagsvis 10 km² areal, og er relativt flat med mange små skjær rundt. Orienteringen er nord-sør med litt nordvestlig helning. I sør ved Mariaholmen går Mariasundet mellom Akseløya og Nathorst Land, i nord ved Birkelandodden går Akselsundet mellom øya og Nordenskiöld Land. Det er fyrlykt helt nord på Birkelandordden. Kulstadholmane. Kulstadholmane er en øygruppe som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, nesten halvveis til Hopen. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øygruppen utgjør totalt anslagsvis 0,5 km² areal, og er flate med mange små skjær. Den eneste større øya er "Håøya". Sriharikota. Sriharikota (telugu:) er ei barriereøy utenfor kysten av den sørlige delstaten Andhra Pradesh i India. Øya huser Indias eneste senter for satellittoppskyting, Satish Dhawan Space Centre (også kjent som SHAR), og brukes av Indian Space Research Organisation for å skyte opp satellitter ved hjelp av flertrinnsraketter, slik som Polar Satellite Launch Vehicle og Geosynchronous Satellite Launch Vehicle. Sriharikota skiller Pulicat-sjøen fra Bengalbukta og er hjem til byen Pulicat. Øya ligger i distriktet Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore i Andhra Pradesh. Nærmeste by er Sullurpeta, som også har nærmeste jernbanestasjon. Sriharikota ligger 80 km fra Chennai. Det finnes en motorveiforbindelse til Chennai. Sricity er nærmeste handelsby. Kart som viser Sriharikota og Pulicat-sjøen. Tønsbergs Sangforening. Tønsbergs Sangforening er Norges nest eldste aktive kor, stiftet i 1846 og vi feirer 165 år i 2011. Koret består av ca 34 aktive sangere og har medvirket i en rekke konserter med kjente artister. På repertoaret står bl.a. kirkemusikk, barbershop, viser, folkemusikk og ikke minst tradisjonell mannskorsang. Dirigent siden høsten 2004 er Svein Tore Ringøen. Kong Ludvigøyane. Kong Ludvigøyane er en øygruppe som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, sør for Tjuvfjorden. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øygruppen utgjør totalt anslagsvis 0,5 km² areal, og er flate med mange små skjær. Den eneste større øya er "Utsira" lengst vest. Lengre øst ligger Arendtsøya. Bölscheøya. Bölscheøya er en øy som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, sør for Tjuvfjorden. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øyen utgjør totalt anslagsvis 1 km² areal. Menkeøyane. Menkeøyane er en øygruppe som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, sør for Tjuvfjorden. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øyene utgjør totalt anslagsvis 2 km² areal. Den eneste større øya er "Teisten". Meinickeøyane. Meinickeøyane er en øygruppe med et par små øyer som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, sør for Tjuvfjorden. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øyene utgjør totalt anslagsvis 0,3 km² areal. De to øyene er "Store Meinickeøya" og "Vesle Meinickeøya". Meinickeøyane er oppkalt etter den tyske geografen Karl Eduard Meinicke (1803–1876). Brækmoholmane. Brækmoholmane er en øygruppe med etpar små øyer som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, på strekningen utover mot Hopen. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øyene utgjør totalt anslagsvis 0,5 km² areal. De viktigste øyene her er Store Brækmoholmen, Trønderen, Alkekongen og Vindholmen. Orkanen Irene (2011). Orkanen Irene var en nordatlantisk tropisk syklon som gjorde omfattende skader på sin ferd gjennom karibiske land, USAs østkyst og helt opp til Atlantprovinsene i Canada. I den atlantiske orkansesongen 2011 var Irene den niende navngitte stormen, men den første som nådde orkan vindstyrke. På sin ferd gjennom Karibia nådde orkanen kategori 3 på Saffir-Simpson-skalaen. Det nasjonale orkansenteret i USA regnet med at orkanen ville øke til en kategori 4-orkan, men istedet avtok den i styrke, og ble ble nedgradert til kategori 1 før den nådde USA. Til gjengjeld var stormsystemet større enn vanlig. Vind av orkan styrke (> 117 km/h) strakk seg 140 km ut fra sentrum, mens vind av storm styrke (> 63 km/h) strakk seg 465 km ut fra sentrum. Puerto Rico. Mandag 22. august medførte kraftig regnvær omfattende skade på veier i Puerto Rico, mens vind av orkan styrke veltet flere trær og strømmaster, noe som medførte strømbrudd for mer enn 1 million boliger. Regn førte at flere elver gikk over sine bredder, noe som medførte skader på blant annet store mengder bananavlinger. En person omkom da kjøretøyet hennes ble tatt av en elv. Den dominikanske republikk. Omtrent 11 000 mennesker ble evakuert i Den dominikanske republikk. Til tross for at Irene passerte et godt stykke unna kysten, medførte det ekstreme regnet som fulgte omfattende skader. Elver gikk over sine bredder og medførte omfattende skader på boliger og veier. Mettet jordsmonn utløste i tillegg jordskred. Sterk vind i Nord-Cibao førte til velting av flere trær og strømmaster. I San Cristóbal kollapset en bro på grunn av vannmassene, og minst to personer druknet i området. En person druknet i Cambita Garabitos og seks personer er meldt savnet. Haiti. I nordøstlige Haiti førte sterk nedbør til jordskred, som ødela flere veistrekninger. Totalt sett var effektene av orkanen mindre alvorlig enn først fryktet. To mennesker mistet imidlertid livet etter å ha blitt tatt av overflømmede elver, og fire andre fikk skader. Bahamas. Torsdag 25. august passerte stormsenteret (syklonens øye) rett over Bahamas. Vindstyrken på opp mot 225 km/h ble målt, og det falt opp til 330 mm regn. Dusinvis av hjem på Acklins ble totalødelagt. På Crooked Island ble det rapportert at taket blåste av en skole, og en kirke kollapset. Til tross for store materielle skader har det ikke blitt rapportert om omkomne. USA. Lørdag 27. august traff Irene amerikansk landjord da den nådde Cape Lookout øst i delstaten North Carolina ifølge USAs nasjonale orkansenter i Miami. Orkanen hadde da en vindstyrke på 140 kilometer i timen og ble kategorisert som en kategori 1-orkan. I forkant var det gjort omfattende forberedelser, og over to millioner mennesker var blitt evakuert i utsatte områder. En skade på en transformator ved et atomkraftanlegg i Calvert Cliffs, Maryland lørdag kveld førte til at anlegget ble stanset, men nedstengingen foregikk uten problemer. Orkanen medførte også andre skader på strømnettet, og totalt mistet 7,4 millionr bygninger strømmen. Mandag 29. august kl. 13 EDT var nær 5.1 millioner bygninger fortsatt uten strøm. Klokka 12 søndag nådde Irene New Jersey, den tettest befolkede delstaten i USA med en vindstyrke på 120 km/t. I ett-tiden nådde Irene New York, og hadde da vindhastigheter på rundt 100 km/t og var dermed nedgradert fra orkan til storm. Orkanen gjorde alt i alt mindre skade enn første fryktet. Likevel var flomskadene som fulgte omfattende. Minst 45 mennesker mistet livet, mange fra trær som blåste ned, og de materielle skadene er beregnet til 7 milliarder USD. Canada. Sterk vind på opptil 95 km/t og kraftig regn førte til at 250 000  bygninger mistet strømmen. En person mistet livet da en vei raste ut i Yamaska-elven nordøst i Montreal. Tiholmane. Tiholmane er en øygruppe med en rekke små øyer som ligger ved utløpet av Storfjorden på sørsiden av Edgeøya på Svalbard, på strekningen utover mot Hopen. Det tilhører øygruppen Tusenøyane. Øyene utgjør totalt anslagsvis 1 km² areal. De største øyene her er Lurøya, Kalvøya, Langåra og Rugla. Den atlantiske orkansesongen 2011. Den atlantiske orkansesongen 2011 startet den 1 juni og pågår til den 30 november. Det er i denne perioden de fleste tropiske sykloner dannes i Nord-Atlanteren. For første gangen siden pålitelig statistikk begynte å bli ført i 1851 har ingen av de åtte først navngitte stormene nådd orkan styrke. Den første antlantiske orkanen i sesongen var Irene. Rønnbeckøyane. Rønnbeckøyane er en gruppe av små øyer beliggende i Hinlopenstretet – sør for Wilhelmøya og nordøst av hovedøya Spitsbergen, Svalbard. Øygruppen ligger helt øst i Olav V Land. Arealet av øyene er samlet anslagsvis 0,2 km². Bastianøyane. Bastianøyane er en gruppe av øyer beliggende i Hinlopenstretet – øst for Wilhelmøya og nordøst av hovedøya Spitsbergen, Svalbard. Øygruppen ligger helt øst i Olav V Land, ved det innløpet til Hinlopenstretet som kalles Sørporten. Arealet av øyene er samlet anslagsvis 5 km². Von Otterøya. Von Otterøya er en 20 km² stor øy beliggende i Hinlopenstretet – nord for Wilhelmøya og nordøst av hovedøya Spitsbergen, Svalbard. Den tilhøre øygruppen Vaigattøyane som ligger ligger helt øst i Ny-Friesland. Det østligste punktet på øya heter Vaigattneset. Arealet av øyen er 20 km². Nyströmøya. Nyströmøya er en øy beliggende i Hinlopenstretet – nord for Wahlbergøya og nordøst av hovedøya Spitsbergen, Svalbard. Den tilhører øygruppen Vaigattøyane som ligger ligger helt øst i Ny-Friesland. Arealet av øyen omlag 7 km². Vaigattøyane. Vaigattøyane er en øygruppe beliggende i Hinlopenstretet – nord for Wilhelmøya og nordøst av hovedøya Spitsbergen, Svalbard. Denne øygruppen ligger ligger helt øst i Ny-Friesland. Arealet av øyene omlag 80 km². Karl XII-øya. Karl XII-øya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 0,2 km². Togkollisjonen i Wenzhou. Togkollisionen i Wenzhou skjedde den 23. juli 2011 da to høyhastighetstog kolliderte i Shuangyu nær byen Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina. 40 mennesker omkom og minst 192 ble skadet, hvorav 12 alvorlig. Kun i Eschede-ulykken i Tyskland i 1998 har flere omkommet i en ulykke med høyhastighetstog. Ulykken var den første alvorlige ulykken med høyhastighetstog i Kina. Ulykken. Tog D3115 av typen CRH1 var på vei fra Hangzhou til sør-Fuzhou med 1 072 passasjerer, da det mistet strømmen strømmen omtrent klokken 20.00 CST på grunn av et lynnedslag. Toget ble stående stille på en viadukt 20 meter over bakken. Klokken 20:34 CST kom tog D301 av typen CRH2, med 558 passasjerer, og kjørte inn i det første toget, hvorpå de seks første togvognene i det kjørende toget sporet av, og fire av de falt ned fra viadukten. Føreren av toget rakk å bremse ned farten noe før sammenstøtet, og hindret dermed trolig ytterligere vogner fra å spore av. Ulykken gikk verst utover den bakerste vognen i tog D3115, der flesteparten av de 40 døde og nesten 200 skadde ble funnet. Sikkerhetssystem for tog skal i utgangspunktet hindre denne type kollisjoner. At tog D301 ikke ble varslet om at det nærmet seg tog D3115, tyder på at det har skjedd en signalfeil, men det er foreløpig uklart nøyaktig hva som har skjedd. Følger. Mindre enn en dag etter ulykken ble vognene delt i mindre stykker og begravet i nærheten. Jernbanedepartementet begrunnet dette med at togene inneholdt fortrolig teknologi som kunne bli stjålet. Pårørende var imidlertid opprørte over det de opfattet som utilstrekkelig etterforskning av årsaken til ulykken. 7. august annonserte jernbaneminister Sheng Guangzu en grundig gjennomgang av jernbanesikkerheten. 10. august annonserte han at hastigheten på kinesiske høyhastighetstog vil bli redusert. Søre Repøya. Søre Repøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard, i øygruppen Repøyane. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet, litt nord for Glenhalvøya og innenfor Nordre Repøya. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Det høyeste punktet er drøye 200 m.o.h. Arealet av øya er omlag 23 km². Nordre Repøya. Nordre Repøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard, i øygruppen Repøyane. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet, litt nord for Glenhalvøya og Søre Repøya. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 5 km². Repøyane. Repøyane er ei øygruppe som utgjør en del av Svalbard. Øyene ligger rett nord for Nordaustlandet, litt nord for Glenhalvøya. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øyene er omlag 28 km², fordelt på Nordre Repøya (5 km²) og Søre Repøya (23 km²). Scoresbyøya. Scoresbyøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet, i Nordenskiöldbukta litt nord for Kapp Lovén og Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 6 km². Karl Eduard Meinicke. Karl Eduard Meinicke (født 31. august 1803 i Brandenburg an der Havel, død 26. august 1876 i Dresden) var en tysk geograf. Meinicke ble i 1825 lærer ved gymnaset i Prenzlau og var direktør her fra 1846 til 1869. Han var en av Carl Ritters fremste studenter og en stor kjenner av Asias og Australias etnografiske forhold. Meinickeøyane på Svalbard er oppkalt etter Karl Eduard Meinicke. Olav Rustad. Olav Rustad (født 12. september 1894 i Oslo) var en en norsk friidrettsutøver innen øvelsene sprintløp og lengdehopp som representerte Kristiania IF og senere Studenterne IK i Oslo. Rustad vant 100 meter under norgesmesterskapet i 1913 og 1914. Det første året på ny mesterskapsrekord, me tiden 11,0.sekund. Det samme året, i 1913, satte han ny norsk rekord på 200 meter med tiden 23,1 sekunder. En rekord han forbedret ytterligere fem ganger til 22,3 under et stevne i Stockholm i juli 1916. Han hadde også rekorden på 100 meter med 10.8 og 10,7, som han løp i 1916. Den rekorden ble tangert fire ganger, men ikke slått før i 1927 av Per Oscar Andersen. Den 19. september 1915 ble han den første nordmann over 7 meter i lengde, da han hoppet 7,04 meter på Frogner Stadion i Oslo. Han har fire mesterskap, og totalt medaljer i norske mesterskap. Phippsøya. Phippsøya er ei øy som utgjør en del øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya rett nord for Nordaustlandet og Nordenskiöldbukta, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Det høyeste punktet er 465 m.o.h. Arealet av øya er omlag 26 km². Øya har fått navn etter den engelske oppdageren Constantine John Phipps, som hadde kommandoen for to fartøyer under en ekspedisjon til Svalbard i 1773. Parryøya. Parryøya er ei øy som utgjør en del øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya rett nord for Nordaustlandet og Nordenskiöldbukta, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Det høyeste punktet er ca 300 m.o.h. Arealet av øya er omlag 20 km². Martensøya. Martensøya er ei øy som utgjør en del øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya rett nord for Nordaustlandet og Nordenskiöldbukta, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Det høyeste punktet er ca 300 m.o.h. Arealet av øya er omlag 19 km². Tavleøya. Tavleøya er ei øy som utgjør en del øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya ligger 1 km vest for nordspissen av Phippsøya, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 0,5 km². Vesle Tavleøya. Vesle Tavleøya er ei øy som utgjør en del øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya ligger 10 km nordvest for nordspissen av Phippsøya, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 0,3 km². Nelsonøya. Nelsonøya er ei øy som utgjør en del øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya ligger 1 km sørvest for Parryøya, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 0,1 km². Waldenøya. Waldenøya er ei øy som utgjør den vestligste delen av øygruppen Sjuøyane helt nord på Svalbard. Øya ligger 1 km sørvest for Parryøya, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 0,5 km². Nordre Castrenøya. Nordre Castrénøya er ei øy som utgjør den nordligste delen av øygruppen Castrénøyane langt nord på Svalbard. Øya ligger like nord for Laponiahalvøya og innenfor Sjuøyane, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 5,5 km². Søre Castrenøya. Søre Castrénøya er ei øy som utgjør den nordligste delen av øygruppen Castrénøyane langt nord på Svalbard. Øya ligger like nord for Laponiahalvøya og innenfor Sjuøyane, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 2 km². Castrenøyane. Castrénøyane er ei øygruppe som ligger langt nord på Svalbard. Øyene ligger like nord for Laponiahalvøya og innenfor Sjuøyane, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Gruppen består av Søre Castrénøya (2 km²) og Nordre Castrénøya (5,5 km²). Chermsideøya. Chermsideøya er ei øy som utgjør den nordligste delen av Svalbard. På denne øya ligger Nordkapp, som er blant øygruppens nordligste punkter. Øya ligger like nord for Laponiahalvøya og sørvest for Sjuøyane, nord av Nordaustlandet, i Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 22 km². Øya ble oppdaget av nederlandske hvalfangere i 1624. Foynøya. Foynøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet, og 40 km sørøst for Karl XII-øya. Den er en del av Orvin Land og inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. I vest ligger Brochøya. Arealet av øya er omlag 1,5 km². Russøyane. Russøyane er ei øygruppe som utgjør en del av Svalbard. Øyene ligger i Murchisonfjorden rett vest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øyene tilsammen er omlag 13 km². Søre Russøya. Søre Russøya er ei øy som er med og utgjør Russøyane, på Svalbard. Øyene ligger i Murchisonfjorden rett vest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 10 km². Nordre Russøya. Nordre Russøya er ei øy som er med og utgjør Russøyane, på Svalbard. Øyene ligger i Murchisonfjorden rett vest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 1 km². Sverre Helgesen. Sverre Helgesen (født 26. mai 1903 i Oslo, død 4. november 1981) var en norsk friidrettsutøver innen hoppøvelsene som representerte IK Tjalve. Helgesen ble tildelt kongepokalen i 1926 som NMs beste hopper. Han vant høydehopp med 1,90 meter og tangerte mesterskapsrekorden, han ble nummer to i tresteg med 13,73 og bronse i lengde med 6,825 meter. Han satte norsk rekord i høyde med 1,913 i Moss i 1925. Han slettet da den 10 år gamle rekorden til Fritz Warendorph på 1,90 meter. Han flyttet den norske rekorden i høyde uten tilløp tre ganger, en gang i 1926 og to ganger i 1927 til 1,60 meter. Indre Russøya. Indre Russøya er ei øy som er med og utgjør Russøyane, på Svalbard. Øyene ligger i Murchisonfjorden rett vest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav V Land. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 2 km². Gyldénøyane. Gyldénøyane er ei gruppe på to øyer på Svalbard. Øyene ligger i Wahlenbergfjorden ved overgangen til Hinlopenstretet, vest i Nordaustlandet, og er en del av Gustav V Land. Den er også en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øyene er omlag 6 km². Franzøya. Franzøya er ei øy på Svalbard. Øya ligger i Hinlopenstretet, like sørvest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav Adolf Land. Den er også en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Det er noen små skjær rundt øya. Arealet av øya er omlag 2 km². Aleksejevøya. Alekse(j)evøya er ei øy på Svalbard. Øya ligger i Heleysundet, like nord for Barentsøya, og er i praksis en del av denne øya. Den er også en del av Søraust-Svalbard naturreservat. Det er noen små skjær rundt øya. Arealet av øya er omlag 2 km². Anderssonøyane. Anderssonøyane er ei øygruppe på Svalbard. Øya ligger i Storfjorden, like vest for kysten av Barentsøya, og er i praksis en del av denne øya. Den er også en del av Søraust-Svalbard naturreservat. Det er noen små skjær rundt øyene. Arealet av øyene er omlag 0,5 km². Perthesøya. Perthesøya er ei øy på Svalbard. Øya ligger i Hinlopenstretet, like sørvest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav Adolf Land. Den er også en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Det er noen små skjær rundt øya, i sørøst ligger Behmøya. Arealet av øya er omlag 1 km². Behmøya. Behmøya er ei øy på Svalbard. Øya ligger i Hinlopenstretet, like sørvest for Nordaustlandet, og er en del av Gustav Adolf Land. Den er også en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. I nordvest ligger Perthesøya. Arealet av øya er omlag 0,2 km². Berggrenøya. Berggrenøya er en øy beliggende i Hinlopenstretet – inne i bukta Vaigattbogen sørvest for Wahlbergøya og nordøst av hovedøya Spitsbergen, Svalbard. Den tilhører øygruppen Vaigattøyane som ligger ligger helt øst i Ny-Friesland. Arealet av øyen omlag 6 km². Boeckøya. Boeckøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet. Den er en del av Orvin Land og inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 2 km². Brochøya. Brochøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet, og 40 km sørøst for Karl XII-øya. Den er en del av Orvin Land og inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. I øst ligger Foynøya. Arealet av øya er omlag 1,5 km². Danielssenøya. Danielssenøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nord for Nordaustlandet. Den er en del av Orvin Land og inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Den ligger like øst for Boeckøya. Arealet av øya er omlag 1 km². Esmarkøya. Esmarkøya er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger rett nordøst for Nordaustlandet inntil kysten. Den er en del av Orvin Land og inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Arealet av øya er omlag 5 km². Per Oscar Andersen. Per Oscar Andersen (også "Per O. Andersen", født 24. januar 1903 i Oslo, død 27. juni 1969) var en norsk friidrettsutøver. Andersen vant ni norgesmesterskap og ble tildelt kongepokalen i 1927 etter dobbeltseieren på 100 meter og 200 meter. I begge løpene tangerte han mesterskapsrekordene. Han tangerte den norske rekorden på 100 meter på 10,7 to ganger før han i 1927 senket den til 10,5 sekunder. Rekorden stod i elleve år før Erik Sjøvall slo den i 1938. På 200 meter ble Andersen første nordmann under 22 sekunder da han den 18. september 1926 flyttet rekorden fra 22,1 til 21,6. Han tangerte selv sin egen rekord året etter, mens det skulle gå 12 år før Haakon Tranbergs løp på 21,5 bedret rekorden. Værre enn ålveis. "Værre enn ålveis" er en musikkassett med Tom Mathisen og Erling Bonde, utgitt i 1984. Fantomet's nærradio. "Fantomet's nærradio" er en musikkassett med Tom Mathisen og Erling Bonde, utgitt i 1984. Vi skal lure Skrue. "Vi skal lure Skrue" er en musikkassett med Tom Mathisen og Erling Bonde, utgitt i 1980. Dette er duoens første album. Bergtatt (roman). "«Bergtatt»" er en roman av Margit Sandemo fra 1965. Den gikk først som føljetong i Norsk Ukeblad og har utkommet i forskjellige bokopplag, blant annet som nr 9 i serien «Margit Sandmos beste føljetonger». Originalens tittel på romanen er «Bergtagen». Hovespersonen Liv Larsen, er en 17 år gammel jente, som føler at hun lever en Askepott-tilværelse i familien sin, og står i skyggen av sin vakre søster Tulla. I tillegg lever Liv i en fantasiverden, og er en lystløgner. Da hun en ettermiddag blir vitne til et mord, er det derfor ingen som tror henne, spesielt ikke når intet lik blir funnet. Likevel er det en som står ved hennes side, geologen Jo Barheim, og et gryende kjærlighetsforhold vokser frem mellom disse i kjent Margit Sandemo-stil, der Liv blir innviklet dypere og dypere i mordsaken, og til slutt blir det offeret som morderne jager. Fyrstinne Olgas orden. Ordenstegn for 1. klasse av Fyrstinne Olgas orden Ordenstegn for 2. klasse av Fyrstinne Olgas orden Ordenstegn for 3. klasse av Fyrstinne Olgas orden Fyrstinne Olgas orden (ukrainsk: "Орден княгині Ольги") er en ukrainsk orden innstiftet 15. august 1997 av president Leonid Kutsjma for å belønne fortjenstfull innsats av kvinner. Den er oppkalt etter storfyrstinne Olga av Kiev (ca. 900–969), som var gift med storfyrst Igor I av Kiev og som fra 945 var regent over Kiev-Rus for sin mindreårige sønn Svjatoslav. Ordenen rangerer etter Ordenen for mot, men foran Daniel av Galicias orden. Fyrstinne Olgas orden tildeles av Ukrainas president. Insignier. Ordenstegnet for Fyrstinne Olgas orden består av en oval hvitemaljert medaljong med Olgas helgenbilde i midten. Hun er framstilt med løftede armer og med glorie om hodet. Kvinnefiguren er omgitt av en krans besatt med fire rektangulære ametyster, satt slik at de danner en korsform. Ordenstegnet er opphengt på båndet med et element bestående av en oval med Ukrainas statsemblem, treforken, og grener av "viburnum", samt korslagte metallbånd til feste i ordensbåndet. For 1. klasse er hele medaljongen og båndelementet forgylt, for 2. klasse er kransen forgylt mens bildet av Olga og båndelementet er i sølv og for 3. klasse er alt i sølv. Ordenstegnene er nummerert og serienummeret er å finne på revers. Ordensbåndet er i lilla og hvitt. For 1. klasse har båndet hvit midtstripe med smale lilla kantstriper. Båndet for 2. klasse er lilla med hvit midtstriper og båndet for 3. klasse er lilla med to smale hvite midtstriper. Tildeling. Fyrstinne Olgas orden tildeles kvinner som har gjort seg fortjent med innsats i statens tjeneste, innen næringsliv, utdanning, forskning, kultur og i andre deler av samfunnslivet. Den tildeles også for oppfostrelse av barn. Utnevnelse skjer først til ordenens laveste grad, med påfølgende forfremmelser etter minimum tre år i hver grad. Utlendinger kan også tildeles ordenen og kan utnevnes direkte også til høyere trinn. Presqu'île. Presqu’île (fransk: "halvøy") er et område i Lyon i Frankrike. Bydelen er dannet av elvene Rhône og Saône som renner fra nord til sør gjennom Lyons historiske sentrum. Presqu’île er ingen offisiell bydel, men omfatter Lyons 1. og 2. arrondissement og deler av 4. arrondissement. Her finnes kafeer, restauranter, forretninger, banker, hoteller, offisielle bygninger og kulturinstitusjoner. De vesentligste deler av Presqu’île er sammen med Fourvièreåsen, Vieux Lyon og Croix-Rousse oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Nord i bydelen finnes bl.a. Place des Terreaux med Lyon rådhus og Kunstmuseet i Lyon, og like ved Opéra de Lyon. Sentralt plassert er også Place Bellecour med statuen av Louis XIV. I bydelen finnes også kirkene Église Saint-Nizier og Basilique Saint-Martin d'Ainay, børsen Palais de la Bourse, teatret Théâtre des Célestins og sykehuset Hôtel-Dieu de Lyon. Ulises Dávila. Ulises Alejandro Dávila Plascencia (født 13. april 1991 i Guadalajara, Jalisco) er en meksikansk fotballspiller. Han spiller for den spanske klubben CE Sabadell på lån fra den engelske Premier League-klubben Chelsea. I august 2011 gikk han til Chelsea fra den meksikanske klubben Chivas. Davila kan spille som angriper eller offensiv midtbanespiller og har signert en femårskontrakt med Chelsea. Han spilte for Mexicos U20-landslag som tok bronse i U20-VM 2011. Pristine. __NOTOC__ Pristine er et bluesband fra Tromsø, etablert i 2006. Gruppen vant nordnorsk mesterskap i blues og Union Bluescup 2010. Invasjonen av Tibet. Folkerepublikken Kinas invasjon av Tibet eller slaget om Qamdo var et militært felttog utført i 1950 av Folkets frigjøringshær mot Tibet, som hadde vært en "de facto" uavhengig stat etter Qing-dynastiets fall i 1911, etter flere måneder med mislykkede forhandlinger mellom kineserne og tibetanerne. Felttogets formål var å fange den tibetanske hæren i Qamdo-prefekturet i den østlige delen av Tibet, demoralisere Lhasa-regjeringen og slik presse tibetanerne til å sende forhandlere til Beijing for å anerkjenne kinesisk suverenitet over Tibet. Selve kampene om Qamdo varte fra 6. til 19. oktober 1950 Felttoget endte med at den kinesiske hæren inntok Qamdo, og videre forhandlinger mellom kinesiske og tibetanske representanter førte til at Tibet ble inkorporert i Folkerepublikken Kina som en autonom region gjennom syttenpunktsavtalen for Tibets fredlige frigjøring, som ble undertegnet i oktober 1951. Den tibetanske regjeringa og den lokale sosiale strukturen fortsatte sitt arbeid i Tibet under Folkerepublikken Kina fram til det tibetanske opprøret i 1959, da dalai lama Tenzin Gyatso flyktet i eksil og den tibetanske regjeringen ble oppløst. Lyon rådhus. Lyon rådhus (fransk: "Hôtel de Ville de Lyon") er en av de største historiske bygningene i Lyon i Frankrike og ligger til Place des Terreaux og Place de la Comédie den siste ved Lyons opera. Bygningen har hatt fransk vernestatus (Monument historique) fra 12. juli 1886. Historie. Bydelen Presqu'île ble i det 17 århundret byens sentrum og et rådhus ble oppført på stedet mellom 1645 og 1651. Etter en brann i 1674 ble bygningen restaurert og endret.Under den franske revolusjonen i 1792, ble relieffet av Louis XIV på hesteryggen, plassert på rådhusets fasade, fjernet og under Restaurasjonen erstattet med Henrik IV av Frankrike. Forøvrig beholdt rytteren den samme positur. God Is Not Great. "god Is Not Great: How Religion Poisons Everything" (2007) er en bok av forfatteren og journalisten Christopher Hitchens som kritiserer religion. Den ble utgitt i Storbritannia som "god Is Not Great: The Case Against Religion". Hitchens hevder at organisert religion er «voldelig, irrasjonell, intolerant, alliert med rasisme, tribalisme, og fordommer, rotfestet i kunnskapsløshet og fiendtlig til fri forskning, har forakt for kvinner og utøver tvang mot barn», og at den derfor «burde ha en hel del på samvittigheten sin». Hitchens støtter seg på en blanding av personlige historier, dokumenterte historiske anekdoter og kritisk analyse av religiøse tekster. Hans kommentarer fokuserer hovedsakelig på abrahamittiske religioner, selv om den også berører andre religioner, som hinduisme og buddhisme. RS «Inge Steensland». RS 147 «Inge Steensland» er en redningsskøyte i Petter C. G. Sundt-klassen tilhørende Redningsselskapet. «Inge Steensland» er 17 meter langt, har et mannskap på 2-3 personer og har en toppfart på 39 knop og rekkevidde på 350 nautiske mil. Båten har kallesignal LDLR og er stasjonert i Arendal. Den ble bygget hos Swede Ship Marine AB i 2010. Redningsskøyta er den fjerde i rekken av hurtiggående vannjet-drevne skøyter med fast lønnet mannskap som settes inn langs Norskekysten. Iván Ramis. Iván Ramis (født 25. oktober 1984 i Sa Pobla) er en spansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Wigan Athletic FC Karriere. Ramis er et produkt av Real Mallorcas talentprogram. Han fikk sin debut for A-laget den 15. februar 2004 mot Albacete Balompié i en kamp som endte 0-0. Etter et låneopphold hos Real Valladolid i Segunda Division i sesongen 2005-2006, ble han fast på A-laget til Real Mallorca i sesongen 2007-2008 Hengshan Lu. Hengshan allé sett mot sørvest Hengshan allé sett mot nordøst Hengshan Lu (kinesisk: 衡山路, pinyin: "Héngshān Lù", shanghainesisk: [ɦən²³sɛ⁵³lu²³], engelsk: "Hengshan Road", norsk: "Hengshan allé"), under konsesjonstiden kalt "Avenue Pétain" på fransk, er den mest sentrale gaten i den tidligere franske konsesjonen i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Hengshan allé er 2,3 kilometer lang og går som en forlengelse av Caoxi Lu fra Xujiahui, følger Xujiahui-parken frem til krysset mellom Jianguo Lu og Wanping Lu og går deretter diagonalt sørvest-nordøst gjennom gatenettet i den tidligere franske konsesjonen frem til den går over i Changshu Lu like før denne krysser Huaihai Lu. Som de fleste gater i den franske konsesjon er alléen beplantet med platantrær ("Platanus orientalis"). På begge sider av Hengshan allé finnes overdådige villaer med digre og innemurte hager, de fleste anlagt i konsesjonstiden på 1920- og 1930-tallet, mange av dem er i dag vernet. I den nordlige enden av Hengshan allé og i sidegatene finnes mange bedre internasjonale restauranter. Etter solnedgang er Hengshan allé først og fremst en bargate. Historie. Gaten ble anlagt i 1922 i regi av det daværende Administrasjonsrådet for den franske konsesjon i Shanghai under navnet "Avenue Pétain" (tradisjonell kinesisk: 貝當路, forenklet kinesisk: 贝当路, pinyin: "Bèidāng Lù", shanghainesisk: [bɛ⁵³dɑ̃⁵³lu²³]), etter den franske general og senere statsminister Philippe Pétain. Da Vichy-regjeringen overleverte den franske konsesjonen til marionett-regjeringen til Wang Jingwei i oktober 1943, byttet alléen navn til Hengshan Lu etter Heng-fjellet i Hunan-provinsen. Etter den kommunistiske revolusjonen i 1949 fikk de mange historiske bygningene og villaene langs alléen stort sett stå urørt frem til begynnelsen av 1990-årene, da mange av dem ble renovert og gjort om til restauranter og barer. Da Shanghais første T-banelinje ble anlagt i 1995, fikk linjen en stasjon med utganger midt på Hengshan allé. Nr. 9-1. Hengshan allé stikkvei 9 nr. 1 ble bygget i 1923 og er nå fredet. Bygget var residensen til Dr. Lin Qiaozhi (林巧稚) (1901–1983), en foregangskvinne innen gynekologi og gynemetri i Folkerepublikken Kina. Nr. 10. Hengshan allé nr. 10 ble bygget i 1922 og er nå fredet. Bygget er tegnet av den amerikanske arkitekten Henry Murphy og er en etterlikning av Independence Hall i Philadelphia. Bygget huset opprinnelig Den amerikanske skolen i Shanghai. Nr. 41. Hengshan allé nr. 41 ligger i krysset Ürümqi Lu, er bygget i 2001 i neoklassisistisk stil og drives delvis som appartementshotell. Bygget er på 23 etasjer og inneholder 172 leiligheter. Leilighetene er jevnt over overdådig utstyrt og avsindig priset. Bygget går også under navnet "Mansion Zhi". Nr. 53. Hengshan allé nr. 53, Shanghai internasjonale protestantiske kirke (tradisjonell kinesisk: 上海基督教國際禮拜堂, forenklet kinesisk: 上海基督教国际礼拜堂, pinyin: "shànghǎi jīdūjiào guójì lǐbàitáng", shanghainesisk: [zɑ̃²³hɛ³⁴ʨi⁵³toˀ⁵⁵gɔ³⁴goˀ¹²ʨi³⁴li²³bɑ³⁴dɑ̃²³], engelsk: "Shanghai Community Church"), ligger ved krysset Ürümqi Lu. Kirkebygget ble reist i 1925 og er nå fredet. Kirken avholder protestantisk gudstjeneste på engelsk hver søndag. Nr. 534. Hengshan allé nr. 534 ligger i krysset Wanpinggaten er tegnet av den sveitsiske arkitekten René Minutti og ble ferdigstilt i 1935 i artdeco-stil. Bygget het opprinnelig "Picardie Apartments" og har med enkelte avbrudd under 1950-, 1960- og 1970-årene hele tiden fungert som appartementshotell og hotell, og heter i dag "Hengshan Picardie Hotel" og har 5 stjerner. Etter totalrenovering i 2008 har hotellet i dag 240 suiter og 7 restauranter. Bygningen er fredet. Nr. 811. Hengshan allé nr. 811 ble bygget i 1921 av Eastern Pathe Company. Bygningen huset Kinas første platestudio og Folkerepublikken Kinas nasjonalsang De frivilliges inntogsmarsj ble komponert og først innspilt her. Eiendommen ble etter revolusjonen i 1949 nasjonalisert og bygget tilhører idag Shanghai By, som leier ut bygget til restaurantdrift. Eiendommen er i dag en del av Xujiahui-parken og bygningen er siden 2005 fredet. Bygningen går også under navnet "La Villa Rouge" eller "The Red House" (tradisjonell kinesisk: 小紅樓, forenklet kinesisk: 小红楼, pinyin: "Xiǎo Hónglóu", shanghainesisk: [ɕiɔ³⁴ɦoŋ²³lɤ²³]). Djibouti-Ambouli internasjonale lufthavn. Djibouti-Ambouli internasjonale lufthavn (IATA: JIB, ICAO: HDAM) er en flyplass i byen Djibouti by i Djibouti. Flyplassen hadde i 2004, 182.641 passasjerer, og er betegnet som en internasjonal flyplass. Den nasjonale beskyttelseskrigen. Den nasjonale beskyttelseskrigen (tradisjonell kinesisk: 護國戰爭; forenklet kinesisk: 护国战争; hanyu pinyin: "Hùguó Zhànzhēng") eller antimonarkistkrigen (反帝制戰爭; "Fǎndìzhì Zhànzhēng") var en kinesisk borgerkrig utkjempet i 1915 og 1916. Krigen ble utkjempet for å styrte Yuan Shikai etter han hadde utropt seg selv til keiser kun tre år etter det siste kinesiske keiserdynastiet, det mandsjuiske Qing-dynastiet, hadde blitt styrtet i Xinhairevolusjonen og Republikken Kina hadde blitt opprettet. Som en reaksjon på denne utropelsen erklærte militære ledere som Tang Jiyao, Cai E og Li Liejun sin uavhengighet i Yunnan-provinsen i sørvest, hvorfra de startet militære ekspedisjoner mot Yuán. Yuáns hær led flere nederlag mot de yunnanesiske styrkene, noe som førte til at flere andre sørlige provinser også erklærte seg uavhengige. Yuán sto nå ovenfor et enormt press fra hele nasjonen, og ble tvunget til å abdisere i mars 1916, og få måneder senere døde han. Bakgrunn. Etter at Yuan Shikai hadde fått myrdet Song Jiaoren, en av Guomindangs viktigste ledere, i 1913, startet Sun Yatsen "den andre revolusjon" (二次革命; "Èrcì Gémìng") mot Yuán. Revolusjonen mislyktes, og Sun ble tvunget til å flykte til Japan, mens Guomindang ble oppløst. Mellom august og desember 1915 begynte Yuáns støttespillere å rope om gjenopprettelsen av et kinesisk monarki. 12. desember kronte Yuán offisielt seg selv til keiser av Det kinesiske keiserriket. Krigens gang. Kort tid etter kroningen erklærte de militære lederne Cai E og Tang Jiyao i Yunnan seg uavhengige 25. desember i provinshovedstaden Kunming. De organiserte "den nasjonale beskyttelseshæren" (護國軍; "Hùgúojūn") og startet en ekspedisjon mot Yuán. Yuán sendte 80.000 soldater for å angripe Yunnan, men ble beseiret av beskyttelseshæren i Sichuan i en rekke alvorlige slag i begynnelsen av 1916. Før dette hadde Guizhou og Guangxi erklært seg uavhengige mellom februar og mars samme år. Kort tid senere erklærte også Guangdong, Shandong, Hunan, Shanxi, Jiangxi og Jiangsu seg uavhengige, og selv innad i regjeringen i hovedstaden Beijing begynte indre stridigheter å gjøre seg gjeldende. I februar 1916 beseiret Guomindang-styrker under Yang Hu og Jiang Jieshi monarkiststyrker i et mindre slag i Jiangyin i Jiangsu. Dette var Jiangs første slag. Yuán måtte gi etter for det enorme presset, og ble 22. mars tvunget til å abdisere, og 6. juni samme år døde han ydmyket av uremi. Den nasjonale beskyttelseskrigen ble erklært en suksess, og de ulike provinsene trakk tilbake sine uavhengighetserklæringer. Norvest-Kina. Xinjiangs guvernør, Yang Zengxin, en tidligere embedsmann under Qing-dynastiet, støttet Yuan Shikais keiserrike og motsatte seg republikkanismen. Yáng hadde kommandoen over flere tusen kinesiske muslimske soldater, og han styrke Xinjiang sammen med en klikk av yunnanesere, og var selv også fra Yunnan. Hans underordnede muslimske generaler Ma Fuxing og Ma Shaowu var også yunnanesere, men da noen av hans yunnanesiske soldater ønsket å støtte Cai E og gjøre opprør mot Yáng, fikk han dem henrettet ved en nyttårsbankett i 1916, og Yáng ble utnevnte til greve av Yuán. Etterspill. Den nasjonale beskyttelseskrigen symboliserte begynnelsen på splittelsen mellom Nord- og Sør-Kina etter opprettelsen av Republikken Kina. Yuan Shikai var en av republikkens legitime presidenter, men hans forsøk på å gjøre seg selv til keiser ble stoppet av de sørlige provinsenes militære motstand. Selv etter at Yuáns kortlivede monarki hadde blitt styrtet klarte ikke beiyangregjeringen i Beijing å opprettholde kontrollen over de militære lederne i sørprovinsene. Etter Yuáns død mistet beiyangregjeringa lederskapet over krigsherrene i provinsene, og de indre kampene mellom ulike klikker innenfor regjeringen begynte nå for alvor. I mellomtidene bygde Guomindangs leder Sun Yatsen opp en militær regjering i Guangzhou i sør, som førte til grunnlovsbeskyttelsesbevegelsen (eller "den tredje reroluvjon") mot beiyangregjeringa Krigsherreperioden kom til å vare fram 1928, da Jiang Jieshi hadde forent Kina gjennom nordekspedisjonen og siden krigen på Sentralslettene i 1930 og en rekke andre kriger, før begynnelsen på den japanske invasjonen i 1937. Louiseordenen. Louiseordenen av 1. klasse fra 1865 Prinsesse Friederike av Preussen, hertuginne av Anhalt-Dessau, portrettert med Louiseordenen på skulderen Louiseordenen (tysk: "Königlich Preußische Louisenorden" eller "Louisenorden") er en prøyssisk orden innstiftet 3. august 1814 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Etableringen skjedde til minne om hans avdøde hustru, dronning Louise, og har navn etter henne. Ordenen belønnet kvinner, som hadde utmerket seg i krigen mot Napoléon, og regnes som en dameorden. Innsats i senere kriger ble også belønnet med Louiseordenen og fra 1865 ble den også tildelt for fortjenstfull innsats i fredstid. Ordenen var den fremst for kvinner i Preussen og Det tyske keiserrike. Den ble administrert av et ordenskapittel under ledelse av et medlem av kongehuset. Insignier. Ordenstegnet for Louiseordenen består av et svartemaljert kors med utbøyde armer. Korset har en blåemaljert midtmedaljong med bokstaven L i en krans av sju stjerner. På revers står årstallene for krigene ordenen ble tildelt for. Ordenstegnene for de lavere grader var uten emalje. 2. avdeling, 1. klasse kunne tildeles med eller uten krone. Ordenstegnet ble båret i sløyfe på brystet. Ordensbåndet er hvitt med svarte striper ved kantene. Dette er fargene i Preussens riksvåpen og flagg. Tildeling. Antallet mottagere av ordenen var begrenset, slik at ordenen maksimalt kunne ha 100 prøyssiske kvinner som medlemmer. Etter at ordenen i 1865 ble inndelt i flere trinn, kom også annen type innsats enn i krigstid i betraktning for tildeling. Ordenen ble tildelt kvinnelige medlemmer av fyrstehusene, men medlemskap var ellers åpen for kvinner fra alle samfunnslag. Liste over kriger Ungarn har deltatt i. Ungarn Skihopping i Danmark. Danmark har av naturgitte årsaker liten tradisjon for skisport. Men landet har likevel hatt en begrenset aktivitet innen skihopping. Historie. Danmarks Skiforbund ble stiftet i 1938. De neste årene ble det bygd flere hoppbakker i landet. Landets kanskje mest kjente hoppbakke var 40-metersbakken Holtekollen ved Holte, en forstad til København, som sto ferdig i 1943. Til rennene der i årene 1946-48, der blant annet de beste hopperne fra Kongsberg deltok, ble det fraktet snø med tog fra Norge. I et hopprenn med stor internasjonal deltakelse like etter vinter-OL i Oslo i 1952 var det over 30 000 betalende tilskuere i Holtekollen. Andre større (etter dansk målestokk) hoppbakker fantes ved Hjørring, Vejle og Silkeborg. Den danske hoppsporten døde ut på 1970- og 80-tallet, og ingen av disse hoppbakkene eksisterer lenger i dag (2011). I 2009 foreslo et flertall i kommunestyret i Københavns kommune å bygge et kunstig skianlegg på Amager, som blant annet skulle inneholde en hoppbakke med plastdekke. Bent Jacobsen flyttet fra Danmark til Elverum i 1968, og var deretter en periode aktiv skihopper. Hans personlige rekord er 90 meter, satt i Renabakken. Jacobsen ble senere kjent som komponist og trekkspillvirtuos. Den eneste aktive danske skihopper i senere år er Andreas Bjelke Nygaard, som er bosatt i Norge og deltok i norgescupen rundt 2001. Han ønsket å kvalifisere seg til OL i Salt Lake City i 2002, men hadde ingen mulighet til å klare Danmarks Olympiske Komites krav om to tiendeplasser i verdenscupen. Nygaards personlige rekord er 137 meter, satt i Lysgårdsbakken på Lillehammer. Den nye Holmenkollbakken i Oslo, som ble åpnet i 2010, er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Danske mestere i skihopping. Ufullstendig liste. Kilde: Holte Idrætsforening Skiafdelingen, Nordjyske Stiftstidende. Neset (Arendal). Neset er et sentrumsnært strøk og en 145 meter lang gate i Arendal. Neset het opprinnelig "Langsæneset", et navn som er brukt på eldre kart, da området ligger på grunn som tilhørte Langsæ gård. Strøket Neset avgrenses av Pollen og Langbryggen på den ene siden og Barbubukt på den andre siden. Neset stikker ut mot byfjorden, og ytterst ligger Batteriet, Arendal bys historiske forsvarsverk fra slutten av 1600-tallet. Neset var bebygd allerede på 1700-tallet, og her lå Arendals Hospital og fattigkirkegård. På 1800-tallet ble det bebyggelsemønsteret som eksisterer per 2011 etablert. Arendal bys gamle grense, fram til 1902, gikk fra byfjorden langs de høyeste punktene på Neset. Her grenset byen først mot landkommunen Østre Moland, senere mot forstadskommunen Barbu. Blåkøllen (Kjosen). Blåkøllen (sannsynligvis fra "Blokksberg") er en kolle som ligger i Kjosen i Telemark Høyeste punkt ligger på 336 m.o.h og nærliggende fjell/heier er: Åkreheia (447 m.o.h), Nåsnibben (382 m.o.h) og Hestkjerrheia (445 m.o.h) og Fjellbuknuten (372 m.o.h). Nærliggende vann/tjern er: Våletjenna, Vetletjenn, Bergtjenn og Oseidtjenna. Eritreas U20-landslag i fotball. Eritreas U20-landslag i fotball er det nasjonale under-20-landslaget i fotball til Eritrea. GP Ouest-France 2011. GP Ouest-France 2011 var den 74. utgaven av rittet og ble syklet den 28. august 2011. Løypa var en runde på 19,1 km som ble syklet 13 ganger og utgjorde totalt 248,3 km. I tillegg til de 18 ProTeam ble Bretagne-Schuller, Cofidis, Europcar, FDJ, Saur-Sojasun og Skil-Shimano invitert til å delta. Yohan Blake. Yohan Blake (født 26. desember 1989 i St. James på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver. Han ble verdensmester i friidrett under VM 2011 i Daegu. Han vant 100 meter med tiden 9,92 foran Walter Dix fra USA med 10,08 og Kim Collins fra Saint Kitts og Nevis med 10,09. Favoritten Usain Bolt ble diskvalifisert på grunn av tjuvstart. Fylkesvei 22 (Akershus). Fylkesvei 22 (primær fylkesvei 22) går mellom Gjelleråsen i Nittedal og Hvam i Skedsmo. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 22, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei. Eksterne lenker. 022 Kundulun. Kundulun eller Hondlon (kinesisk: 昆都仑区; pinyin: "Kūndūlún Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 119 km² og teller ca. 440.000 innbyggere. Eksterne lenker. Kundulun Hurdal Idrettslag. Hurdal Idrettslag (stiftet i 1896) er et idrettslag fra Hurdal i Akershus, som driver med fotball, friidrett, skiidrett, sykkel og tennis. Fotball. Klubben har, etter en årrekke med gode resultater fra 1970 og frem til slutten av 1990-tallet, slitt med å stille A-lag i fotball. Men i 2011 har Hurdal et lag i 9. divisjon. Guyang. Guyang (kinesisk: 固阳县; pinyin: "Gùyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. En del av Den store mur fra Qin-tiden i Guyang (固阳秦长城遗址. "Guyang Qin changcheng yizhi") ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Guyang Regnskapsprogram. Et regnskapsprogram er et dataprogram som er utviklet for å føre regnskap på en datamaskin. Bruken av dataprogrammer til regnskapsføring var økende fra rundt 1980, og i løpet av en periode på 20–30 år ble rasjonelle dataprogrammer tilgjengelige for stadig mindre bedrifter til en akseptabel pris. Regnskapsføring. Føring av regnskap er bilagspostering som tidligere ble gjort i egne regnskapsbøker med dobbelt bokholderi. Regnskapet ble ført i kassebok, kassedagbok, hovedbok og reskontro. Status ble ført separat i egen bok. Underordnede funksjoner som ordrebehandling, fakturering, lagerstyring og lønn ble behandlet separat fra regnskapet og bare ført der som regnskapsmessige posteringer. Tidlige datasystemer. En arbeidsterminal som består av tastatur og skjerm (monitor). Fra rundt 1980 var minimaskiner i salg og ble etterhvert brukt til regnskapsarbeid i bedrifter med størrelse og økonomi til å gjøre slike investeringer. EDB var et økonomisk løft for bedriftene og en fremtidsrettet disposisjon. Maskiner ble da klassifisert som stormaskiner, en sektor der IBM var tungt inne, og videre minimaskiner og mikromaskiner. Mikromaskiner var da en ny sak med begrensede muligheter, og til regnskap var minimaskiner alternativet. Midt på åttitallet ble UNIX etterhvert kjent som et fleksibelt operativsystem for disse. Videre utvikling. Minimaskiner var en sentral dataenhet som kunne tilknyttes flere brukerterminaler i bedriften. Brukerterminalene var en monitor og et tastatur som fungerte mot den sentrale datamaskinen. I tillegg til å håndtere regnskapsfunksjonen åpnet det seg nye rasjonaliseringsmuligheter. Ordresystem med varekartotek og prislister, automatiske innkjøps- og fakturaprosedyrer og etterhvert databehandling av forsendelsesdokumenter var nye muligheter som åpnet seg. Mye manuelt arbeid ble eliminert, ikke minst i handelsbedrifter. Men disse mulighetene hadde ikke småbedrifter uten videre fordi det var store investeringer. Mikromaskiner. Mikromaskiner med MS-DOS og etterhvert Windows (og Apple Macintosh) fikk gradvis utvidede muligheter, først ved at maskinene vokste i kapasitet fra små enheter med liten ytelse til kraftige maskiner med store muligheter, og ved at programmer til forskjellige bruksformål etterhvert også vokste frem. Disse maskinene fikk forskjellige kategorier brukere i forskjellige yrker, deriblant regnskapsføring. Men effektive og kostandsmessig akseptable programmer til regnskap på mikromaskiner var en mer langsom prosess enn tilbudet av programmer til annet arbeid, og først rundt år 2000 ble det fart i dette markedet for løsninger til de minste bedriftene. Regnskapsprogrammer. I dag brukes i stor utstrekning kraftige mikromaskiner som er individuelle for hver arbeidsplass, eventuelt koblet i nettverk med flere brukere. Tilbudet av programmer til regnskapsføring øker hurtig, men hva disse inneholder av funksjoner og bruksmessige muligheter er leverandøravhengig. I tillegg til bruk av dataprogrammer som er installert på egen maskin tilbys etterhvert også internettoppkobling for småbedrifter til sentrale tjenester der programmene er plassert hos tjenesteleverandøren på hans datamaskin, og brukerens mikromaskin virker da som en arbeidsterminal mot denne. Leverandører av regnskapsprogrammer i Norge i dag er blant annet:, Mamut, Visma og Datax (som alle eies av Visma). Ellers har man andre leverandører som Disystemer, Duett, Nor22 og en rekke andre. Utvikling. De fleste programmer til mikromaskiner er universelle med globale brukergrupper innen konstruksjon, grafikk, media, dokumentasjon og andre lignende oppgaver. Regnskapsføring er detaljert regulert av nasjonale bestemmelser og programmene kommer fra et stort antall utviklere. Det gjør dem til bruksmessige varianter med ulike betjeningsmiljøer. Bruk av programmer til regnskapsføring på egen mikromaskin eller kjøp av internettbaserte tjenester er dagens alternativer ved regnskapsarbeid i små bedrifter. Qingshan (Baotou). Qingshan (kinesisk: 青山区; pinyin: "Qīngshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 67 km² og teller ca. 310.000 innbyggere. Qingshan Skogen har mange øyne. "«Skogen har mange øyne»" er en roman av Margit Sandemo fra 1978. Originalens tittel var «Skogen har många ögon». Den gikk først som føljetong i de nordiske utgavene av Allers før den kom i ulike paperback utgaver. Den omhandler Yrsa Folling som jobber på et nyhetsbyrå, og kommer over mysteriet «Mannen fra Grottedalen», en ung mann som ble funnet død, uidentifisert. Yrsa blir så facinert av historien at hun oppsøker stedet der det skjedde, bare for å finne ut at personen som man antok var død, lever i beste velgående, og heter Rustan Garp, er blind, og av finsk opprinnelse. Hun følger ham tilbake til Finland, og blir dermed en del av et drama som omhandler alt fra sjalusi til spionasje. Heltinnen er igjen en av Margit Sandmos karakterer som er tung, mindre pen og ikke så populær i vennekretsen, men som altså finner kjærligheten til slutt. Boken ble utgitt i 1982 som bok nr. 10 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Hongshan (Chifeng). Hongshan (kinesisk: 红山区; pinyin: "Hóngshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 170 km² og teller 300.000 innbyggere. Eksterne lenker. Hongshan Wuchuan (Hohhot). Wuchuan (kinesisk: 武川县; pinyin: "Wǔchuān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I fylket er det drivverdige funnstedet Xiaonanshan, med platina, nikkel og kobber; Xiaonanshan er også typelokalitet (geologi)en for det sjeldne mineralet blyamalgam. Eksterne lenker. Wuchuan Genhe. Genhe (kinesisk: 根河; pinyin: "Gēnhé") er et byfylke i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Hulunbuir. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Klima. Genhe har subarktisk klima (Köppen "Dwc"), og er offisielt definert som Kinas kaldeste sted, med en gjennomsnittlig årsremperatur på målestedet Tulihe på −4.4 °C. Vintrene er lange og meget strenge. Færøyske frimerker 1994. Færøyske frimerker 1994. Det ble utgitt i alt seksten frimerker av Postverk Føroya i 1994. Det var tjuende året som Færøyene utga egne frimerker. I 1994 var det seks utgivelser, 7. februar en serie på fire merker med fisker, 18. april to Europa/CEPT-merker med tema oppdagere, 6. juni to merker med motiv av fårehunder og samme dag to merker i forbindelse med navigasjonsskolen 100 år, 19. september fire merker med motiv fra «Brúsajøkils kvæði» og 31. oktober to julefrimerker. Fisker. Design: Astrid Andreasen. Fårhunder. Design Ole Wich. Fylkesvei 22 (Østfold). Fylkesvei 22 i Østfold (primær fylkesveg 22) går mellom Kirkelund i Rakkestad og riksgrensen ved Holtet i Halden. Veien Halden–Holtet og videre langs länsväg 165 til Hällevadsholm i Sverige har fått navnet Den blå-grønne veien. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 22, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei. Eigil Nielsen. Eigil Louis Marinus Ferdinand Nielsen født (15. september 1918 i Esbjerg, død 7. september 2000 i Frederiksberg) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Nielsen vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var målvakt på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Nielsen spilte 28 landskamper som målvakt for. Han spilte for klubben Kjøbenhavns Boldklub. Dion Ørnvold. Dion Erhardt Ørnvold født (17. oktober 1921 i København, død 23. januar 2006 i Lyngby) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ørnvold vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Ørnvold spilte alle fire kampen i OL-turneringen. Ørnvold spilte 18 landskamper for i perioden 1947 til 1951. Han spilte for klubben Kjøbenhavns Boldklub. Knud Lundberg. Knud Lundberg født (14. mai 1920, død 12. august 2002) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lundberg vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Lundberg spilte 40 landskamper for og scoret 10 mål. Han spilte for klubben Akademisk Boldklub. Lundberg ble dansk mester fem ganger med klubben. Han ble også dansk mester i basketball og håndball og spilte også på de danske landslagene i begge sportene. Johannes Pløger. Johannes Pløger, nummer to fra høyre. Johannes Theodor Louis «Aladdin» Plöger født (3. april 1922 i Frederiksberg, død 4. februar 1991 i Frederiksberg) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Plöger vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Plöger spilte alle fire kampene i OL-turneringen og han scoret to mål hvorav ett i kvartfinalen mot Italia. Plöger spilte 21 landskamper for i perioden 1940 til 1948 og scoret åtte mål. Han spilte for klubben Boldklubben Frem 1939 til 1948. Han spilte 16 kamer for Juventus F.C. og scoret ett mål. Poul Petersen (fotballspiller). Poul Petersen (født 11. april 1921, død 31. mai 1997) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Petersen vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Petersen spilte 34 landskamper for og i perioden 1946 til 1952. Han spilte for klubben Akademisk Boldklub. Nordenga bru. Nordenga bru er en bro åpnet 26. august i 2011 som binder sammen Bjørvika med Schweigaards gate i indre by i Oslo og er en del av den nye veien Østre tangent som vil gå fra Schweigaards gate til Bispegata i middelalderparken. Miro Varvodić. Miro Varvodić (født 15. mai 1989 i Split) er en kroatisk fotballspiller. Han spiller keeper for FC Köln. Axel Pilmark. Axel Peter Pilmark (født 23. november 1925 i København, død 13. juli 2009 i Bagsværd) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pilmark vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Han spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Pilmark debuterte på det 1947 i en kamp mot som endte med dansk seier 4-1. Han spilte 18 landskamper og scoret ett mål i perioden 1947 til 1950. Han spilte for Kjøbenhavns Boldklub og ble dansk mester flere ganger med klubben. Pilmark spilte ni sesonger og 274 kamper i den italienske Serie A med Bologna FC 1909. Amadou Diallo. Amadou Diallo (født 2. september 1975 i Liberia, død 4. februar 1999) var en 23 år gammel immigrant opprinnelig fra Guinea som ble skutt og drept i New York City av fire politimenn tilhørende New York City Police Department (NYPD). Diallo kom til New York City i september 1996 hvor en rekke andre familiemedlemmer allerede hadde innvandret til og slått seg ned i. Diallo og en fetter startet en liten bedrift sammen. Diallo hadde angivelig kommet til New York City for å studere, men var ikke registrert på noen skole. Han ønsket å bli i USA over lang tid ved å sende en søknad om politisk asyl under falske forutsetninger. Diallo solgte videobånd, votter og sokker fra fortauet gatelangs om dagen og han studerte om kvelden. Tidlig om morgenen den 4. februar 1999 ble Diallo omringet av fire politimenn i sivile klær som mente at Diallo matchet beskrivelsen på en annen voldelig innvandrer som sto bak en serie voldtekter. Politimennene hevdet at de høylytt identifiserte seg selv som medlem av NYPD og at Diallo prøvde å stikke av og ignorerte deres ordre om å stoppe og rekke hendene i været. Diallo skal ha puttet hånden i jakkelommen og trakk frem lommeboken sin. Den ene politimannen så den mistenkte holde en liten kvadratisk gjenstand som han trodde var et våpen og han varslet sine kolleger om dette. I den tro at Diallo rettet et våpen mot dem på nært hold, åpnet politiet ild mot Diallo. Under skytingen snublet en av politimennene bakover og det førte til at hans kolleger trodde han ble skutt. Politiet avfyrte tilsammen 41 skudd og traff Diallo 19 ganger. Den senere undersøkelsen fant ingen våpen på Diallo`s kropp. Den interne etterforskningen i NYPD fastslo at politiet hadde opptrådt innenfor de gjeldende reglene for politiet, basert på hva enhver politimann ville ha gjort i samme situasjon med den informasjonen de hadde på tidspunktet for skytingen. Alle fire politimenne ble frikjent under rettssaken mot dem som fant sted i Albany, New York i kjølvannet av skyte-episoden. Diallo`s død og politimennenes frikjennelse førte til massive demonstrasjoner mot politivold som igjen resulterte i mer enn 1 700 arrestasjoner i løpet av de kommende ukene. I film og på fjernsyn finnes det referanser til Diallo-saken i filmen Phone Booth og i TV-serier som NYPD Blue, Law & Order, The Boondocks og Tell No One. Dani Samuels. Dani Samuels (født 26. mai 1988 i Fairfield i Sydney) er en australsk diskoskaster og kulestøter. Hun har deltatt i OL, og har gull fra VM i friidrett 2009 som fremste resultat. Hun ble med det den yngste VM-vinneren i diskos noen sinne. Hun er nest eldst av fire søsken, og vokste opp i Merrylands i Sydney. Karriere. Samuels fikk bronse i kulestøt ved ungdoms-VM i friidrett 2005, bak Simoné du Toit og Bo Li. Hun kastet 15,53 meter, som var ny personlig rekord. Hun deltok også i diskos, der hun vant gull. Mesterskapet ble arrangert i Marrakech i Marokko. Dette var ikke hennes første ungdoms-VM; hun deltok også i kulestøt 2003, men ble da slått ut i kvalifiseringen. Hun deltok også ved "Australian Youth Olympic Festival" i 2005, og vant her gull i kulestøt og sølv i diskos, bak Tan Jian. Året etter startet hun med deltakelse i Samveldelekene 2006 i mars, dette var hennes første større mesterskap som senior. Hun kvalifiserte seg til finalen i kulestøt, men endte på 12. plass. Igjen var diskos hennes beste øvelse, her fikk hun bronse med 59,44 meter, bare 17 år gammel. Sørafrikanske Elizna Naude vant gullet. Senere på året fikk hun også gull i diskos ved Junior-VM i friidrett 2006 i Beijing, med ny personlig rekord på 60,63 meter. I kulestøt kom hun på syvendeplass. Etter dette valgte hun å kun satse på diskos, og hun avsluttet året med en sjetteplass ved Verdenscupen i friidrett (IAAF World Cup), der hun representerte Oseania. Tidlig i 2007 ble hun australsk mester i kulestøt (delt med 'Ana Po'uhila), hennes første nasjonale tittel i diskos. Ved Sommeruniversiaden 2007 fikk hun sølv, bak Yarelis Barrios, og noen uker senere deltok hun i sitt første VM som senior, ved VM i friidrett 2007 i Osaka. Hun kom på sjetteplass i sin kvalifiseringsgruppe, med 60,44 meter, og ble ikke kvalifisert til finalen. Franka Dietzsch vant VM-gullet, og Samuels hadde beste resultat av de som ikke gikk til finalen. I 2008 vant hun sin andre nasjonale tittel, med ny personlig rekord på 62,95 i Brisbane, til tross for at hun hadde slitt med en skade i baksiden av låret uken før mesterskapet. A-kvalifiseringskravet til sommer-OL 2008 var 61 meter, dermed ble hun kvalifisert til OL. VM-vinneren fra 1997, Beatrice Faumuina, tok sølvet. Ved OL i Beijing kom hun til finalen, der hun kastet 60,15 meter, og endte på niendeplass. I juli 2009 deltok hun ved Sommeruniversiaden 2009 i Beograd, og vant gull med lengden 62,48. Dette var nesten to meter lengre enn sølvvinneren, Żaneta Glanc. Ved VM i friidrett 2009 i Berlin greide hun ny personlig rekord med 65,44 meter, og vant sitt første VM-gull som senior. Dette året nådde hun også IAAF World Athletics Tour Final, som de syv beste i IAAF World Athletics Tour kvalifiseres til. Hun greide imidlertid bare 59,94 meter i sitt beste kast, og kom på femteplass. Cubanske Yarelis Barrios vant denne finalen, med 65,86 meter, som var ny mesterskapsrekord. Hun åpnet 2010-sesongen med ny personlig rekord på 65,84 meter ved "Sydney Track Classic" i februar. Ved det australske mesterskapet vant hun sin sjette nasjonale tittel totalt (innendørs og utendørs), med et bestekast på 63,31 meter. Den 21. september 2010 trakk hun seg fra det australske laget som skulle delta ved Samveldelekene 2010, på grunn av bekymringer for helse og sikkerhet i Delhi. Hun fikk to tredjeplasser ved Diamond League-stevnene i 2011; i Shanghai i mai og Birmingham i juli. Karl Aage Hansen. Karl Aage Hansen (født 4. juli 1921, død 23. november 1990 i Gentofte) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Hansen debuterte på det som 22-åring i 1942 i en kamp mot. Han spilte 22 landskamper og scoret 17 mål, i en kamp mot i 1946 scoret han fire mål. Hansen spilte for Akademisk Boldklub og han spilte åtte sesonger i Italia. 1949–1950 i Atalanta, han gjorde hattrick i sin debut for klubben, Juventus 1950–1953, Sampdoria 1953–1954 og Catania 1954–1957. Han ble italiensk mester med Juventus sesongen 1951–1952. Hansen spilte også tre landskamper i håndball. Palle Rosenkrantz (1588–1651). Palle Rosenkrantz (født 1588, død juni 1651) var en dansk adelsmann. Fra våren 1631 fikk han ansvaret for Agdersiden len (Mandal, Nedenes og Råbyggelaget). Fra 1632 omfattet ansvarsområdet hans også Lister len. I Palle Rosenkrantz' funksjonstid ble det på ordre fra Christian IV gjennomført omfattende bygge- og befestningsarbeider, blant annet ble Flekkerhus festning, senere Christiansø festning ved Flekkerøy oppført. Kongen inspiserte anleggene tre ganger, i 1635, 1641 og 1644. Da Kristian IV i 1641 ønsket å etablere en kjøpstad på Sanden ved Otras utløp, fikk den nyutnevnte lensherre Palle Rosenkrantz beskjed om å bygge en kongsgård i området. Han foretrakk å slå seg ned på området øst for Otra, Oddernes Kongsgård. Kongsgården eksisterer ikke lenger, men etter tegninger å dømme har den stått ved Prestebekkens utløp. Det var til dels Palle Rosenkrantz' innflytelse som gjorde at den nye kjøpstaden ble lagt til Sanden innenfor Odderøya. Grunnleggingsbrevet ble undertegnet av kong Kristian IV den 5. juli 1641, og allerede året etter ble byens første reguleringsplan utarbeidet. Den ble godkjent av kongen 6. mai 1642. De siste årene han var i Norge, frem til 1648, var Rosenkrantz oberstløytnant og sjef for Agdesiden Regiment og han var dessuten medlem i en rekke kommisjoner og hadde andre, offentlige verv. Palle Rosenkrantzgate i bydelen Grim i Kristiansand har fått sitt navn etter den første lensherren som var bosatt i området. Sentral. Sentral (arabisk: المنطقة المركزية, tigrinya: ዞባ ማእከል) er en region i det sentrale Eritrea og grenser til Sør i sør, Nordlige Rødehavet i øst, Anseba i nord og Gash-Barka i vest. Regionen er landet minste, men den tredje mest befolkede. Hovedstaden er Asmara, som også er landets hovedstad. Sør (Eritrea). Sør (arabisk: المنطقة الجنوبية, tigrinja: ዞባ ደቡብ) er en region i Eritrea som grenser til Sentral i nord, Nordlige Rødehavet i øst, Gash-Barka i vest og Etiopia i sør. Regionen er landets nest minste, men er det mest befolkede. Hovedstaden er Mendefera. Avstumpet ikosidodekaeder. Et avstumpet ikosidodekaeder eller stort rombikosidodekaeder er et arkimedisk legeme med 30 kvadratiske, 20 heksagonale og 12 dekagonale sider, 120 hjørner og 180 kanter. Ergun. Ergun (kinesisk: 额尔古纳; pinyin: "É'ěrgǔnà") er et byfylke i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hulunbuir. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Ergun grenser i vest til Zabajkalskij kraj i Russland. Horqin. Horqin (kinesisk: 科尔沁区; pinyin: "Kē'ěrqìn Qū") er et bydistrikt i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tongliao. Det har et areal på 3.212 km² og teller 810.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Horqin Wuda. Wuda (kinesisk: 乌达区; pinyin: "Wūdá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuhai i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 220 km² og teller ca. 130.000 innbyggere. Eksterne lenker. Wuda Haibowan. Haibowan (kinesisk: 海勃湾区; pinyin: "Hǎibówān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuhai i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 529 km² og teller 200.000 innbyggere. Eksterne lenker. Haibowan Pina. Pina er et lite strandområdet i Sponvika utenfor Halden i Østfold. Pina ligger på en halvøy kalt Kjeøya og ligger ut mot Svalerødkilen. Gash-Barka. Gash-Barka er en region i Eritrea. Sound Horizon. Sound Horizon er et japansk band med den solbrillebærende komponisten Revo som frontfigur. Kåre Nymark jr.. Kåre Nymark jr. (født 22. juli 1974 i Langevåg, Møre og Romsdal) er en norsk jazztrompetist og komponist, utdannet ved Toneheim folkehøgskole (1993–94) og Norges Musikkhøgskole og kjent fra Ytre Suløens Jass-ensemble (1992 – desember 2010). Hans eget «K.N. Collective» innbefatter Mats Eilertsen (bass), Kenneth Ekornes (trommer) og Tord Gustavsen (piano). Kvartetten har gitt ut First meeting (2000) og Contemporary tradition (2002), begge på Sonor Records. Sistnevnte var bestillingsverk til Oslo jazzfestival 2001. Nymark har også flere utgivelser med sekstetten Funky Butt, samt turnert med Rikskonsertene (barneforestillingen Gumbo). Retrospektløst. "Retrospektløst" er et samlealbum med Lars Mjøen, utgitt i 1995 av Slagerfabrikken. Linnévatnet. Linnévatnet er en innsjø i Linnédalen på Spitsbergen, vest i Svalbard. Sjøen ligger langt nede i den nordgående Linnéelva som renner ut i Russekeila mellom Kapp Starostin og Isfjord Radio, 10 km vest av Grønfjorden i Nordenskiöld Land. Den nordligste delen av vannet er en del av Festningen geotopvernområde. Arealet av sjøen er omlag 5 km², og den er 4,5 km lang i tilnærmet nord-sørlig retning. Gravsjøen (Svalbard). Gravsjøen er en innsjø midt på Nordenskiöldflya på Spitsbergen, vest i Svalbard. Sjøen ligger i 3 meters hødye like ved havet, 13 km rett sør for Isfjord Radio i Nordenskiöld Land. Hele vannet er en del av Nordenskiöld Land nasjonalpark. Like sør for vannet stikker Kapp Bjørset ut. Arealet av sjøen er omlag 2,5 km², og den er 2 km lang i tilnermet nord-sørlig retning. Stedet er ved det vestligste punktet i hele Nordenskiöld Land. Sjøen fikk sitt navn fordi en rurrisk pomor-grav ble funnet her. Nominell spenning. Nominell spenning er den spenningen et batteri eller en enkelt celle oppgis å ha. Eksempelvis så har et bilbatteri en nominell spenning på 12 volt. Denne spenningen vil en bare unntaksvis måle, målt spenning vil dersom det ikke er noe unormalt ligge et sted mellom 14,4 volt og 10 volt, avhengig av ladningsgraden og belastning. Nominell spenning kan kalkuleres ved å ta kapasiteten i Wh og dividere med kapasiteten Ah. Femmilsjøen (Svalbard). Femmilsjøen er en innsjø i Ny-Friesland på Spitsbergen, nordi Svalbard. Sjøen ligger langt nede ved østlige munningskyst av Wijdefjorden, og nordvest for Åsgardfonna. Arealet av sjøen er omlag 15 km², og den er nesten 10 km lang i tilnermet øst-vestlig retning. Nikolaj Davydkin. Nikolaj Stepanovitsj Davydkin (russisk: Николай Степанович Давыдкин; født 11. juli 1958 i Moskva, Sovjetunionen nå Russland) er en russisk tidligere ishockeyspiller. Han spilte for moderklubben Khimik Voskresensk fra 1978 til 1988. Deretter dro han til den svenske Elitserien i ishockey, hvor han spilte for Brynäs IF fra 1988 til 1990, og så til Mölndal Hockey i Division 1(1990–1991), og tilbake i Brynäs fram til 1992. Han var også Storhamars første russer og ble en skikkelig publikumsfavoritt på sine to sesonger på Hamar. Davydkins brede erfaring fra sovjetisk hockey brakte en ny dimensjon til Storhamar. Davydkin la opp som aktiv i 1994. Lakssjøen (Svalbard). Lakssjøen er en innsjø i Ny-Friesland på Spitsbergen, nord i Svalbard. Sjøen ligger langt nede ved Wijdefjordens østlige munningskyst, og nordvest for Åsgardfonna. Arealet av sjøen er omlag 5 km², og den er nesten 4 km lang i tilnærmet øst-vestlig retning. Flysjøen (Svalbard). Flysjøen er en innsjø beliggende helt på Helvetesflya midt på Nordaustlandet, nord i Svalbard. Sjøen ligger midt mellom de møtende landskapene og fjordene på øya: Riipfjorden og Wahlenbergfjorden, samt mellom Prins Oscars Land, Gustav V Land og Gustav Adolf Land.Den ligger helt inntil vestkanten av Austfonna. Arealet av sjøen er omlag 10 km², og den er ca 8 km lang i tilnermet øst-vestlig retning. Brånevatnet (Svalbard). Brånevatnet er en innsjø beliggende sør på Helvetesflya, midt på Nordaustlandet langt nord i Svalbard. Sjøen ligger rett øst for bunnen av Wahlenbergfjorden, midt mellom Prins Oscars Land, Gustav V Land og Gustav Adolf Land. Den ligger helt inntil vestkanten av Austfonna. Arealet av sjøen er omlag 12 km², og den er ca 8 km lang i tilnærmet øst-vestlig retning. Hugo Mowinckel. Hugo Mowinckel (født 7. februar 1868, død 1949) var en norsk forretningsmann og diplomat. Mowinckel kom fra Bergen, og var sønn av kjøpmann August Christian Mowinckel og fetter til statsminister Johan Ludvig Mowinckel. Som student i Kristiania utga han i 1895 sammen med Vilhelm Dons og Hjalmar Christensen den satiriske diktsamlingen "Rhythmeskvulp", en parodi på nyromantikken, under pseudonymet «Adolescentulus Olsen». Han ble "cand. juris" i 1896, og ble året etter ansatt i den norsk-svenske utenrikstjenesten, fra 1898 som "attaché" ved ambassaden i Paris. I 1894 hadde han kjøpt gården Holvik i Gloppen og bodde der tidvis. Han skaffet seg også fallrettigheter i Gloppenelva, og planla en regulering av Breimsvatnet for å drive industri. Disse planene ble det aldri noe av. I 1903 ble stiftelsesmøtet for Nordre Bergenhus presseforening avholdt på gården. Mowinckel solgte gården i Gloppen i 1917. Mowinckel levde i årene før første verdenskrig Cetinje i Montenegro, hvor han var norsk generalkonsul. Våren 1914 fikk han besøk av sin gamle studiekamerat Hjalmar Christensen, som senere skrev en bok om Balkan, "Byzanz-Balkan" (1923), og dedikerte den til Mowinckel. Fra 1918 til 1922 var han Montenegros utsending til London og Paris, og særlig Fredskonferansen i Paris i 1919. I Bergen eide han «Villa Cetinje» på Fjøsanger, oppkalt etter byen i Montenegro. Knut Jørgen Stubdal. Knut Jørgen Stubdal (født 1962) er en norsk tidligere ishockeyspiller, nå trener. Han var hovedtrener for Lørenskog Ishockeyklubb fram til oktober 2011. Tidligere har han blant annet vært hovedtrener for Vålerenga Ishockey. Ignatij Jakubovitsj. Ignatij Semjonovitsj Jakubovitsj (Игнатий Семёнович Якубович, født 1881 i Warszawa, dødsdato ukjent) var en sovjetisk diplomat og Sovjetunionens minister i Norge fra 1934 til 1937. Jakubovitsj ble medlem av det polske sosialdemokratiske partiet i 1904. Etter oktoberrevolusjonen ble han sjef for avdelingen for Mellomeuropa i Folkekommisariatet for utenrikssaker (NKID). Fra 1922 til 1931 arbeidet han ved Sovjetunionens ambassade i Tyskland, og fra 1931 til 1932 som NKIDs utsending ved Folkekommissarenes råd i Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken. Fra 1934 til 1937 var han Sovjetunionens minister i Norge. Trygve Bull underviste Jakubovitsj i norsk etter at han var kommet til Norge. Bull beskriver ham som «en overmåte sjarmerende, nervøst levende jødisk intellektuell», og legger til at «jeg kunne ikke fri meg fra inntrykket av at hans nervøsitet var politisk begrunnet; våre undervisningstimer ble ofte avbrutt av iltelefoner fra Moskva, og der var stadig besøkende i legasjonen som gjorde både ham og hans kone urolige». Bull mener at Jakubovitsj senere ble drept i de politiske utrensningene under Stalin. Flòttesjøen. Flòttesjøen er en innsjø beliggende på Helvetesflya midt på Nordaustlandet, langt nord i Svalbard. Sjøen ligger sørøst for Riipfjorden og langt sør i Prins Oscars Land, nesten inntil nordvestkanten av Austfonna. Arealet av sjøen er omlag 5 km², og den er ca 6 km lang i tilnermet nord-sørlig retning. Erling Segelstad. Erling Segelstad (født 8. juni 1957) er barnevernspedagog, lokalpoltiker for Arbeiderpartiet og fagforeningsaktivist. Han er særlig aktiv med barnevernspolitikk og er selv leder for banevernsinstitusjonen Fagertun hybelhus i Brumunddal. Fra 1999 til 2002 var han nestleder i FO, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Segelstad er en aktiv debattant i saker knyttet til barnevern. Rent vanvidd. "Rent vanvidd" er et musikkalbum med Lars Mjøen & Knut Lystad, utgitt i 1977. Dette er duoens første album med sketsjer og musikk. Fernando Bello. Fernando Pinto Coelho de Almeida Bello (født 1. september 1924 i Maputo i Mozambique, død 8. november 1995 i Lisboa) var en portugisisk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Bello vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med sin bror Duarte kom han på andre plass i swalow-klassen med båten «Symphony» bak den britiske båten «Swift» men mannskapet Stewart Morris og David Bond. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Røverkjøp. "Røverkjøp" er et musikkalbum med Lars Mjøen & Knut Lystad, utgitt i 1978. Duarte Bello. Duarte Manuel Pinto Coelho de Almeida Bello (født 26. juli 1921 i Maputo i Mozambique, død 3. juli 1994 i Lisboa) var en portugisisk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Bello vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med sin bror Duarte kom han på andre plass i swalow-klassen med båten «Symphony» bak den britiske båten «Swift» men mannskapet Stewart Morris og David Bond. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. MS «Sognekongen». MS «Sognekongen» er en norsk hurtigbåt av typen katamaran, drevet av Fjord1 Fylkesbaatane. M/S «Sognekongen» ble bygget hos båtbyggeriet Brødrene Aa i Hyen i Gloppen kommune i 2010. MS «Sognekongen» har et nær identisk søsterskip i MS «Fjordprins». Lockwood Pirie. Lockwood Masters «Woody» Pirie (født 25. april 1904 i Brooklyn i New York, død 4. mai 1965 i Miami i Florida) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pirie vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Owen Torrey kom han på tredje plass i swalow-klassen med båten «Margaret» bak den britiske båten «Swift» men mannskapet Stewart Morris og David Bond og «Symphony» fra Portugal med brødrene Fernando og Duarte Bello. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Owen Torrey. Owen Cates Torrey jr (født 31. oktober 1925 i New York, død 13. februar 2001 i Norwalk i Connecticut) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Torrey vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Lockwood Pirie kom han på tredje plass i swalow-klassen med båten «Margaret» bak den britiske båten «Swift» men mannskapet Stewart Morris og David Bond og «Symphony» fra Portugal med brødrene Fernando og Duarte Bello. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Jøkulvatnet (Svalbard). Jøkulvatnet er en innsjø sør i Sabine Land på sentral-østlige Spitsbergen, Svalbard. Sjøen er bredemt og ligger uten utløp til havet, inne imellom Skruisbreen, Elfenbenbreen og Marmorbreen, omlag 120 m.o.h. Arealet av sjøen er omlag 1 km², og den er 3 km lang i nordvest-sørøstlig retning. Ratjørna. Ratjørna er en innsjø skapt av morenen foran Edvardbreen, nord i Heer Land på sentral-østlige Spitsbergen, Svalbard. Sjøen har utløp i Kjellströmelva, som renner ut ved Sveagruva. Innsjøen ligger på 28 m.o.h. Arealet av sjøen er omlag 4 km², og den er ca 2 km lang i nordvest-sørøstlig retning. Victor Meirelles. Meirelles' "Den første messen i Brasil", 1861 Victor Meirelles de Lima (født 18. august 1832, død 22. februar 1903) var en brasiliansk maler fra 1800-tallet. Han studerte kunst i Paris, men malte de fleste av sine arbeider i hjemlandet Brasil. Hans religiøse og militære malerier gjør ham til en av de mest populære og kjente brasilianske malerne. "Den første messen i Brasil" var det første brasilianske maleriet som ble akseptert i salongen i Paris, og er et av de mest kjente maleriene i hans hjemland. Det blir gjengitt i alle historiebøkene på barneskolen i Brasil. Staupvatnet (Svalbard). Staupvatnet er en innsjø skapt av isbreene Balderfonna og Tommelbreen, på Lomfjordhalvøya i det nordøstlige Spitsbergen, Svalbard. Sjøen har ikke utløp i elv eller havet. Innsjøen ligger på ca 180 m.o.h. Arealet av sjøen er omlag 12 km², og den er ca 4 km lang i øst-vestlig retning. Folevatnet (Svalbard). Folevatnet er en den nordlige av to bredemmede innsjøer like øst for Åsgardfonna og ved foten av Skinfaksebreen, i Ny-Friesland på det nordøstlige Spitsbergen, Svalbard. Sjøene har ikke utløp i elv eller havet. Innsjøen ligger på ca 200 m.o.h. Det andre vannet ligger i sør og heter Hyrnevatnet. Arealet av sjøen er omlag 3 km², og den er ca 2 km lang i øst-vestlig retning. Hyrnevatnet (Svalbard). Hyrnevatnet er den sørlige av to bredemmede innsjøer like øst for Åsgardfonna og ved foten av Skinfaksebreen, i Ny-Friesland på det nordøstlige Spitsbergen, Svalbard. Sjøene har ikke utløp i elv eller havet. Innsjøen ligger på ca 200 m.o.h. Det andre vannet ligger i nod og heter Folevatnet. Arealet av sjøen er omlag 3 km², og den er ca 2 km lang i øst-vestlig retning. Hoglandsvatnet (Svalbard). Hoglandsvatnet er en av to bredemmede innsjøer like vest for Mittag-Lefflerbreen og ved foten av Trikolorfjellet, nordøst i Dickson Land på det sentraleSpitsbergen, Svalbard. Sjøene har ikke utløp i elv eller havet, og ligger sør for botten av Wijdefjorden. Innsjøen ligger på ca 200 m.o.h. Det andre vannet ligger heter Ålandsvatnet. Arealet av sjøen er omlag 3 km², og den er ca 2 km lang. Radioaktivitet (album). "Radioaktivitet" er et musikkalbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1979. Ålandsvatnet (Svalbard). Ålandsvatnet er en av to bredemmede innsjøer like vest for Mittag-Lefflerbreen og ved foten av Trikolorfjellet, nordøst i Dickson Land på det sentraleSpitsbergen, Svalbard. Sjøene har ikke utløp i elv eller havet, og ligger sør for botten av Wijdefjorden. Innsjøen ligger på ca 200 m.o.h. Det andre vannet ligger heter Hoglandsvatnet. Arealet av sjøen er omlag 3 km², og den er ca 2 km lang. Apecalypso nå. "Apecalypso nå" er et musikkalbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1980. Sørkappøya. Sørkappøya er ei øy like sør for Spitsbergen, på Svalbard. Øya har Svalbards sørligste punkt – Sørkapp – og er atskilt fra Spitsbergen av et 7 km bredt sund – Sommerfeldtbukta. Sørkappøya sett fra vest, sent i april. Arealet av øya er omlag 7 km², og den er ca 7 km lang. Det er en fyrlykt på vestsiden av øya. Sørkappøya og de øvrige øyene, holmene og skjærene sørvest for Øyrlandet på Sørkapp Land er vernet som fuglefredningsområde under Sørkapp fuglereservat. Reservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973 og omfatter et areal på 35 986 dekar. Området er et viktig hekkeområde for hvitkinngås og ærfugl. Sørkapp fuglereservat ligger innenfor Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Lee Miller. Elizabeth «Lee» Miller (født 23. april 1907, død 21. juli 1977) var en amerikansk fotograf født i Poughkeepsie, New York. Miller arbeidet som modell i New York City på 1920-tallet før hun dro til Paris og etablerte seg som mote- og kunstfotograf. Under andre verdenskrig hadde hun oppdrag som krigskorrespondent for Vogue magasin og dekket hendelser som Blitzen, frigjøringen av Paris og konsentrasjonsleirene i Buchenwald og Dachau. Perler for svin (Lars Mjøen & Knut Lystad-album). "Perler for svin" er et musikkalbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1985. KylieFever2002. KylieFever2002 (også kjent som Fever Tour 2002) var en konsertturné i forbindelse med Kylie Minogues album "Fever" (2001). Konserten ble filmet i Manchester den 4. mai 2002 og ble utgitt på en DVD med tittelen '. Informasjon. Turneen var den største produksjonen Minogue hadde lagt på så langt i karrieren. Albumet og musikkvideoer var i stand til å gi og inspirere flere kulisser og kostymeendringer. Turneen hadde et mye større budsjett enn de foregående på grunn av suksessen til albumet og singleutgivelsene. Kostymene ble designet eksklusivt for Minogue av italienske motedesignere Dolce & Gabbana. Den var Minogues første turné som hadde offisielle sponsorer; Evian og Vodafone. Selv om "Fever" er Minogues mestselgende album til dags dato i USA, var det usikkert om hun ville være i stand til å fylle amerikanske arenaer. Imidlertid gjennomførte Minogue en turné i USA som besøkte Anaheim, Houston, Miami, Philadelphia og New York City. Still Crazy After All These Years. "Still Crazy After All These Years" er et musikkalbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1987. I Syses tid. "I Syses tid" er et musikkalbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1990. Danser med prester. "Danser med prester" er et musikkalbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1992. Gullplate for 50.000 solgte. "Gullplate for 50.000 solgte" er et samlealbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1990. Dette er bedre sent enn alvor (Lystad og Mjøens beste) Vol. 2. "Dette er bedre sent enn alvor (Lystad og Mjøens beste) Vol. 2" er et samlealbum med Lars Mjøen og Knut Lystad, utgitt i 1995. Ürümqi Lu. Ürümqi Lu (tradisjonell kinesisk: 烏魯木齊路, forenklet kinesisk: 乌鲁木齐路, pinyin: "Wūlǔmùqí Lù", shanghainesisk: [vu²³lu²³moˀ¹²ʑi²³lu²³], engelsk: "Ürümqi Road", norsk: "Ürümqigaten") er en gate i Shanghai. Den går i nord–sør-retning fra Yan'an Lu like ved Jing'an-tempelet tvers gjennom den franske konsesjonen, der den ved krysset Huaihai Lu går forbi Irans generalkonsulat, Frankrikes generalkonsulat og USAs generalkonsulat før den møter Zhaojiabang Lu. På sørsiden av Zhaojiabang Lu heter gaten Dong'an Lu. Nord for Huaihai Lu er Ürümqigaten på dagtid preget av stor trafikk til både Huashan-sykehuset og til Jing'an-tempelet. Sør for Huaihai Lu er Ürümqigaten en stille og typisk gate fra konsesjonstiden uten de neonlys, barer og internasjonale restauranter som preger Hengshan Lu. De fleste bygningene langs Ürümqigaten er bevart fra konsesjonstiden. Nr. 64. Ürümqigaten nr. 64 (tradisjonell kinesisk: 花園住宅, forenklet kinesisk: 花园住宅, pinyin: "huāyuán zhùzhái", shanghainesisk: [ho⁵³ɦyø²³zɿ²³zɑˀ¹²], engelsk: "Garden Residence") ble bygget i 1932 i mursten og bindingsverk. Bygningen ble fredet i 2003. Nr. 151. Ürümqigaten nr. 151 er murstensvilla i amerikansk kolonistil påbegynt i 1924 men ikke ferdigstilt før i 1948. Bygningen var opprinnelig residensen til Zhu Mintang (朱敏堂). Bygningen ble fredet i 1994 og er i privat eie. Nr. 176. Ürümqigaten nr. 176 er en ordinær bygning i betong oppført i 1939 under navnet "Defour Apartments". Bygningen ble fredet i 2005, noe som kan ha sammenheng med nabobygningen, nr. 178. Nr. 178. Ürümqigaten nr. 178 var frem til 1948 foreningshus for en avdeling av den internasjonale frimurerordenen Den skotske ritus. I dag huser bygget Shanghai bys Xuhui-komité av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (中国人民政治协商会议上海市徐汇区委员会). Anseba. Anseba er en region i Eritrea. Nordlige Rødehavet. Nordlige Rødehavet er en region i Eritrea. Sørlige Rødehavet. Sørlige Rødehavet er en region i Eritrea. Draumkvedet (tekstilkunst). Draumkvedet er et 70 meter langt håndbrodert billedteppe bygd over folkevisen/middelalderballaden Draumkvedet, laget av den norske kunstneren Torvald Moseid og omtalt som hans hovedverk. Det var hans siste større verk. Det tok Moseid ti år å brodere teppet i middelaldersk leggsøm. Det var ferdig i 1993. Deler av ”Draumkvedet” ble første gang vist på Ny Fossum, Blaafarveverket, sommeren 1990. Da var verket omtrent halvferdig. Våren 1993 ble det nesten ferdige teppet vist på Hardanger folkemuseum, og høsten 1993 i Kunstindustrimuseet i København. Det har senere vært vist på slottet i Praha 17. mai 1999, i Durham-katedralen i England og St. Magnuskatedralen på Orknøyene. Frisen har siden 2002 hatt et eget Draumkvede-rom i Telenors hovedkvarter på Fornebu. Xietu Lu. Gammel og falleferdig bebyggelse langs Xietuveien. Xietu Lu (kinesisk: 斜土路, pinyin: "Xiétǔ Lù", shanghainesisk: [ʑiɑ²³tʰu³⁴lu²³], engelsk: "Xietu Road", norsk: "Xietuveien"), går fra Nanchezhan Lu mot vest, først over Tibetgaten og T-banens Linje 8, dernest under Nord-sør-viadukten, så over Dong'an Lu og T-banens Linje 7, før den etter å ha krysset Wanping Lu bøyer av mot sør der den møter Nandan Dong Lu og ender ved Lingling Lu ved Shanghai Stadion, like ved stasjonen av samme navn ved T-banens Linje 4. Xietuveien er foreløpig preget av en blanding av sjelløs blokkbebyggelse og riveferdig småhusbebyggelse. Det foregår endel byggevirksomhet og veien er blottet for severdigheter. Lokalt næringsliv. Xietuveien preges i det meste av sin lengde av varehandel, halvlugubre frisør- og fotmassasjeetablissementer og mindre restauranter. Varebutikkene er gjerne små og familiedrevne, og vareassortement domineres av isenkram, trelast, elektro og VVS. Kvaliteten på de varer, tjenester og næringsmidler man kan kjøpe her er gjerne andre- og tredjeklasses og prisene er deretter. Ett unntak er Shanghais største og beste kjøpesenter for profesjonelt fotoutstyr, som ligger i krysset Xietuveien og Lubanveien. Jan Henrik Jensen. Jan Henrik Jensen (født 1944 i Oslo) bedre kjent som Jan H. Jensen er en norsk forfatter. Han har bidratt som tekstforfatter for Knut Lystad og Lars Mjøen for en serie sketsjer som ble sendt på radio, og senere utgitt på album. Han debuterte med en Knut Gribb-novelle som 16-åring. Romanen "Snuff" ble av "Dagbladet" kåret som Norges 23. beste krimroman gjennom tidene i 2009. Det beste fra bedre sent enn alvor. "Det beste fra bedre sent enn alvor" er et samlealbum med Knut Lystad og Lars Mjøen, utgitt i 2004. Luitpoldkysten. Luitpoldkysten er den nordvestre kyststrekningen av Coats Land i Antarktis. Den strekker seg fra Hayesbreen ved 27°54'V til 36° V, som betraktes som den østre grensen for Filchner isbrem. Den ble oppdaget i januar 1912 av den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under ledelse av Wilhelm Filchner og oppkalt etter prinsregent Luitpold av Bayern. Charles Bickford. Charles Bickford (født 1. januar 1891 i Cambridge, Massachusetts, død 9. november 1967 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller. Bickford arbeidet som tømmerhogger frem til han begynte som fyrbøter og brannmann i United States Navy og han hadde tenkt å studere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) før en venn fikk ham til å prøve seg med en rolle i teater. Bickford likte seg så mye ved teateret at han ga opp sine planer om å studere ved MIT. Han gjorde sin profesjonelle teater-debut ved John Craig Stock Company på Castle Square Theatre i Boston. Nickford ble for alvor kjent etter å ha spilt sammen med Greta Garbo i filmen Anna Christie (1930). Bickford ble tre ganger nominert til Academy Award i kategorien Beste mannlige birolle, for hans opptredener i filmene The Song of Bernadette (1943), The Farmer's Daughter (1947) og Johnny Belinda (1948). Andre kjente opptredener inkluderer hans roller i filmer som Whirlpool (1948), A Star is Born (1954) og The Big Country (1958). På 1950-tallet var Bickford vert for TV-serien The Man Behind the Badge. Han fortsatte å opptre på flere prestisjefylte prosjekter helt frem til sin død. Bickford hadde flere gjesteroller i TV-serier som The Barbara Stanwyck Show og The Eleventh Hour. Han ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1965 utga Bickford sin selvbiografi og han døde i Los Angeles av en infeksjon i en alder av 76 år. Han etterlot seg sønn, Rex og en datter, Doris. Edna Best. Edna Best (født 3. mars 1900 i England, død 18. september 1974) var en britisk skuespillerinne. Hun debuterte som skuespiller ved Grand Theatre i Southampton i 1917. Hun blir best husket for sin rolle som mor i den opprinnelige filmversjonen av Alfred Hitchcock`s "The Man Who Knew Too Much" fra 1934. Blant hennes andre kjente filmer er Intermezzo: A Love Story (1939), The Late George Apley og The Ghost and Mrs. Muir (begge fra 1947) og The Iron Curtain (1948). Hun fikk en nominasjon for en Emmy Award i 1957 for sin rolle i This Happy Breed. Best ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame som ligger ved 6124 Hollywood Boulevard, som hun mottok for hennes mange bidrag til Motion Pictures. Hun døde i Genève, Sveits i september 1974, i en alder av 74 år. Hun var gift tre ganger og skilt to ganger. Hennes ekteskap med skuespiller Herbert Marshall (fra 1928 til 1940) produserte hennes eneste barn, en datter, skuespillerinnen Sarah Marshall. Hennes siste ekteskap, til Nat Wolff, endte med hans død i 1959. Jaime Sabines. Jaime Sabines (født 25. mars 1926 i Chiapas, død 19. mars 1999) var en meksikansk lyriker, poet og forfatter. Før Sabines viet seg til litteratur tilbrakte han tre år med å studere medisin før han begynte å skrive bøker. Han studerte ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM). I tillegg til hans litterære virksomhet, deltok han i politikken og ble en føderal stedfortreder for distriktet Chiapas fra 1976 til 1979. Sabines skrev hele ti bind med poesi, og hans litterære arbeider har blitt oversatt til mer enn tolv språk. Sabines ble tildelt Chiapas Award (1979), Xavier Villaurrutia Award (1972) og Elias Sourasky Award (1982). En samling av hans arbeider, Nuevo recuento de poemas, ble utgitt av forlaget Joaquín Mortiz i 1977. Sabines døde 19. mars 1999, i en alder av 73 år. Institutt for arkeologi, konservering og historie. Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie (IAKH) er et institutt under Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. IAKH ble opprettet 1. januar 2005 etter en intern omorganisering av fakultetet. Det største faget er historie, som har hovedsete i Niels Treschows hus på campus, Blindern. Arkeologi holder til i Blindernveien 11, ved siden av Det teologiske fakultet. Konservering har base ved KHMs konserveringslaboratorier i Frederiks gt. 3. Fra 1.1. 2009 er professor Lotte Hedeager leder for instituttet. Guangyuan Lu. Guangyuan Lu (tradisjonell kinesisk: 廣元路, forenklet kinesisk: 广元路, pinyin: "Guǎngyuán Lù", shanghainesisk: [guɑ̃³⁴ɦyø²³lu²³], engelsk: "Guangyuan Road", norsk: "Guangyuangaten"), går fra Hongqiao Lu mot øst, krysser Huashan Lu før den ender ved krysset av Wanping Lu ved nordspissen av Xujiahui-parken og Hengshan Picardie Hotel. Guangyuangaten er ikke lang, knapt halvannen kilometer lang, men gaten er betydningsfull: Sammen med Huashan Lu mot vest, Wanping Lu mot øst og Huaihai Lu mot nord markerer Guangyuangaten sørkanten av en kvadrant der mange av boligkompleksene til Kinas avgåtte statsledere befinner seg, blant andre antas Jiang Zemin å tilbringe pensjonisttilværelsen her. Innenfor denne kvadranten kreves det sikkerhetsklarering for å kunne kjøpe hus eller bosette seg og politi og militære patruljer er mer synlig i gatebildet enn ellers i Shanghai. Frederiks gate 3. Frederiks gate 3 i Oslo er en av sentrumsbygningene i Universitetet i Oslo. Bygningen ble oppført i 1875 etter tegninger av Georg Andreas Bull. Den var bygget som kjemisk-metallurgiske laboratorier for Universitetet, og offisielt navn er fortsatt "Domus Chemica". Etter at Kjemisk institutt flyttet til Blindern i 1930 ble den sete for Statens institutt for hvalforskning. Fra 1939 ble den overtatt av Universitetets Oldsaksamling. Ole Jørgen Rawert. "Jellinge Rune Stene, endeel af Gorm den Gamles Gravsted med Jellinge By og Kirke d 25 Juny 1819".Fra Det Kongelige Bibliotek Ole Jørgen Rawert (født 3. januar 1788, død 11. juli 1851) var en dansk fabrikkembetsmann, tollinspektør og industrihistoriker, sønn av arkitekt Jørgen Henrik Rawert. Han er særlig kjent for sine tegninger av miljøer, steder og bygninger. Etter å ha fullført studier ble han ansatt i Kommercekollegiet. I 1811 ble han medutgiver av "Handels- og Industritidende" og året etter medlem av fabrikkdireksjonen. Han fikk kongelig understøttelse til en utenlandsreise og var i flere land i Europa i perioden 1816–1819 for å gjøre seg kjent med de industrielle forhold. På alle sine reiser i Danmark i årene 1805 til 1849 tegnet han; det finnes bevart mer enn 1500 av hans illustrasjoner i Det Kongelige Bibliotek, de fleste av dem er datert. I 2005 ble en del av akvarellene utgitt i bokform av Niels Peter Stilling. De Kristne. De Kristne er et norsk politisk parti stiftet 24. februar 2011 på Moster i Bømlo kommune. Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Der stilte de partiliste kun i Bømlo kommune, og fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter valgt inn i kommunestyret. Mastère Spécialisé. Mastère Spécialisé (forkortet MS) eller Specialized Master eller Advanced Master er en høyere grad innen ingeniørtjenester eller økonomi og ledelse, etablert i 1986 av fransk "Conférence des Grandes Ecoles". En fransk MS tar vanligvis ett år, inkludert minst fire måneders arbeidserfaring. Det er MS på mange felt: luftfart, informatikk, biologi, forvaltning... San Martín (forskningsstasjon). Base San Martín er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Barry Island i Marguerite Bay. Den ble etablert av den argentinske marinen i mars 1951 og navngitt etter general José de San Martín, helt fra den argentinske uavhengighetskrigen. Stasjonen har helårsdrift med en bemanning på mellom 18 og 20 personer, og opereres av Instituto Antartico Argentino. San Martín er Argentinas vestligste base i Antarktis og ligger innenfor kravområdene til Storbritannia, Chile og Argentina. Et kors, en flaggstang og en steinstøtte reist i 1951 er oppført på Antarktistraktaten liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Radio Trondheim. Radio Trondheim er en forhenværende nærradiostasjon som var aktiv i Trondheim på starten av 1990-tallet. Historikk. Oppstarten av radiokanalen var et resultat av at tre av byens nærradiostasjoner slo seg sammen til en stor radiokanal, hvorav den ene var Radio KonRad. I 1991 inngikk kanalen i et felles reklamesamarbeid med tre andre storby-radioer, henholdsvis Radio Vest i Stavanger, P3 i Bergen, og Radio 1 i Oslo. Kort tid etter oppstarten ble radiostasjonen oppkjøpt av Allergruppen. I løpet av 1992 satset kanalen tungt på nyhetsjournalistikk og lokale begivenheter. Kanalen ble i løpet av 90-tallet integrert i det landsomfattende konseptet til Radio 1, og skiftet navn til Radio 1 Trondheim. Azahara Muñoz. Azahara Muñoz (født 19. november 1987) er en spansk profesjonell golfspiller på Ladies European Tour (LET). Muñoz hadde en amatørkarriere der hun blant annet vant det britiske amatørmesterskapet, samt var med på Junior Solheim Cup tre ganger. Hun ble profesjonell i september 2009. 1. oktober startet hun i sin første turnering på Ladies European Tour, Madrid Ladies Masters, som hun vant. Senere på høsten deltok hun på LPGAs kvalifiseringsskole, der hun kom på femteplass og fikk spillerett på LPGA-touren 2010. Der klarte hun cut i alle sine 11 første starter. I løpet av sesongen hadde hun spilt inn nok til at hun kom på 30. plass på tourens pengeliste, og ble Årets nykommer. I tillegg deltok hun i flere turneringer på European Tour, med gode resultater. Fra en 179. plass på verdensrankingen i 2009, klatret hun til 41. plass. Hennes beste plassering i en major-turnering er en delt 8. plass i LPGA Championship. I 2011 ble hun tatt ut til sin første Solheim Cup. Wilmette. Wilmette er en landsby og forstad av Chicago i New Trier Township, Cook County, Illinois, USA. Den ligger 23 kilometer nord for Chicago, og 5 km nord for kommunegrensen. Tettstedet har 27 651 innbyggere. Ragnhild Berstad. Ragnhild Berstad (født 21. juni 1956 i Oslo) er en norsk musiker og komponist. Berstad har komponert kammermusikk, soloverker, og en rekke verk for orkester- og kor. Hun har vært medlem av Norsk Komponistforening siden 1995, og er styremedlem i Notam – Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk. Biografi. Ragnhild Berstad utdannet seg først til gitarlærer. Etter å ha arbeidet i flere år som gitarist og musikkpedagog, startet hun på et studium i musikkteori ved Universitetet i Oslo. Der traff hun Lasse Thoresen og Olav Anton Thommessen ved Norges Musikkhøgskole, som oppmuntret henne til å arbeide videre med komposisjon. Da hun ble uteksaminert i 1997 var hun allerede en etablert komponist, tatt opp i Norsk komponistforening. Hennes første bidrag til en CD-utgivelse kom med verket "Verto" komponert i 1992, som ble utgitt på CD-en "Definitely Pling-Plong" (1995). Berstad blander alltid elektroniske og akustiske instrumenter, fordi hun mener at de to lydbildene komplementerer hverandre. Hun har uttalt at all hennes musikk begynner med lytting; at hun begynner med en veldig intuitiv prosess, men deretter utfordrer det intuitive materialet med hjelpemidler som logaritmer, kalkulator og millimeterpapir. Ofte velger hun latinske titler på verkene sine fordi språket ikke er bundet til en bestemt nasjon, men kan regnes som alles språk. Berstads musikk vært fremført på en rekke musikkfestivaler i inn- og utland, blant annet ISCM Verdensmusikkdagene 1997 i Seoul (med verket "Respiro"), Ultimafestivalen 1999 (med verket "Toreuma"), Focus! 1998 i New York, Bourges festival for elektroakustisk musikk i Frankrike, Internasjonal Rostrum i Paris og Numus i Aarhus. For verket "Emutatio", skrevet til EBUs markering av tusenårsskiftet, mottok hun i 2001 Edvardprisen. Samme år ble hun tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere, og i 2008 fikk hun Arne Nordheims komponistpris. Til Oslo internasjonale kirkemusikkfestival 2011 stilte Berstad med et nyskrevet "Requiem" som ble fremført av Det Norske Solistkor og Oslo Camerata. Davide Santon. Davide Santon (født 2. januar 1991 i Portomaggiore, Ferrara) er en italiensk fotballspiller som spiller for Newcastle United i Premier League. Tidligere har han spilt for Internazionale og Cesena. Han er en offensiv back som kan bekle begge backposisjonene. Internazionale. Santon dro til Inter som 14-åring, fra Ravenna. Han var i utgangspunktet ving, men ble snart flyttet ned til en mer defensiv rolle. Etter å ha hjulpet Inters U-20-lag å vinne 2006–07 U-20-serien, ble han kalt opp til førstelagets treningsleir i Syd-Tirol før 2008–09-sesongen. José Mourinho satte Santon på benken i Champions League-kampen mot Panathinaikos i september og i de tre kommende kampene, men Santon ble ikke byttet inn. 21. januar 2009 debuterte han, i kvartfinalen av Coppa Italia mot Roma, hvor han spilte hele kampen. Bare fire dager senere fikk han debuten sin i Serie A, i en 1-0-seier mot Sampdoria. Debuten i Europacup-sammenheng kom mot Manchester United, hvor han hadde ansvaret for å markere Cristiano Ronaldo. Santon fikk mye skryt for prestasjonen sin, og Ronaldo sa: «Jeg ble imponert av Santon, han er en veldig interessant kar og en stor fotballspiller». Totalt fikk Santon 13 seriekamper fra start og kom inn som innbytter i to den sesongen, og vant med det sin første store tittel, Serie A 2008–2009. I 2009–10-sesongen var Santon mye skadet, men fikk nok kamper til å kunne innkassere sin andre Serie A-tittel. Santon startet 2010–11-sesongen som back-up for Cristian Chivu og Maicon, men fordi både Maicon og Chivu pådro seg skader, ble Santon igjen et førstevalg i november. Inter gikk inn i en periode med mange skader og Santon ble deretter dyttet opp som ving, mens Iván Córdoba og Javier Zanetti ble foretrukket på backplassene. Utlånt til Cesena. På overgangsvinduets siste dag, 31. januar, ble Santon sendt ut på lån til Cesena, mens Yuto Nagatomo gikk motsatt vei. Newcastle United. 30. august 2011 offentliggjorde Newcastle United at de hadde signert Santon, og det antas at overgangssummen var på rundt £5 millioner. Internasjonal karriere. Santon har spilt for siden han debuterte på U-16-landslaget, og fikk debuten sin for a-landslaget i en vennskapskamp mot, 6. juni 2009 i Pisa. Han ble kalt opp i Italias tropp for Confederations Cup 2009, men forble ubenyttet reserve i mesterskapet. Gidone Busch. Gidone Busch var en 31 år gammel jøde som ble skutt til døde av politimenn tilhørende New York City Police Department den 30. august 1999 i Brooklyn. Busch som var en mentalt forstyrret mann som led av nyre-sykdom og han viftet med en hammer og truet politiet da han ble skutt. Drapet var svært kontroversielt på grunn av det faktum at Busch var bevæpnet med en hammer og virket truende ovenfor politiet ettersom de mente at han representerte en trussel mot politimennene og hadde nektet gjentatte ordrer om å slippe hammeren. Busch`s mor Doris Busch-Boskey og hennes advokater innleverte et søksmål der de hevdet at hans sivile rettigheter hadde blitt krenket av politimennene. Dødsfallet hans skapte mye medieoppmerksomhet og politiet ble anklaget som for raske til å bruke dødelig makt. Jerry Mateparae. Jerry Mateparae ved innsettelsen som generalguvernør Jerry Mateparae fotografert i 2009 Jeremiah «Jerry» Mateparae (født 14. november 1954) er en nyzealandsk hæroffiser (generalløytnant), som 31. august 2011 ble innsatt i embetet som New Zealands generalguvernør. Han er den første maori som har blitt sjef for det nyzealandske forsvaret. Militær karriere. Mateparae vervet seg i 1972 til New Zealands hær og tjenestegjorde som soldat. I 1976 tok han offisersutdannelse i Australia. Senere har han tatt stabsskole i Storbritannia og Australia. Mateparae har mastergrad fra University of Waikato. Han har ført befal på tropps-, kompani- og bataljonsnivå og har arbeidet ved militære skoler. I tillegg til tjeneste i hæren har han også tjenestegjort i New Zealand Special Air Service. Fra 1994 til 1995 var han militærobservatør for UNTSO i Sør-Libanon. Mateparae førte i 1998 befal over den fredsbevarende styrken Operasjon Belisi, som ble satt inn på den borgerkrigsherjede øya Bougainville i Papua Ny-Guinea. Mateparae hatt ledende stillinger i New Zealands forsvar. I 1999 ble han øverstkommanderende for landstridskreftene og fra desember samme år til juli 2001 ledet han New Zealands tropper i Øst-Timor. I 2002 ble han hærsjef. Han ble forfremmet til generalløytnant i 2006. Mateparae ble i august 2010 utpekt til sjef for etterretningstjenesten Government Communications Security Bureau (GCSB), der han begynte i februar 2011, men trakk seg 1. juli 2011 fra sjefsstillingen i påvente av å overta som generalguvernør. Generalguvernør. Utnevnelsen til generalguvernør ble kunngjort i mars 2011 og ble godkjent av dronning Elizabeth II av New Zealand 7. mars 2011. Mateparae ble innsatt som generalguvernør 31. august 2011. Han overtok etter Anand Satyanand. Utmerkelser. I 1999 ble Mateparae utnevnt til offiser av New Zealands fortjenstorden for sin innsats på Bougainville. Han ble i 2011 forfremmet til ridder storfølgesvenn i samme orden, ble med dette adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Mateparae er også følgesvenn av Dronningens tjenesteorden, samt innehaver av New Zealand Operational Service Medal, New Zealand General Service Medal 1992 (Non-Warlike), New Zealand Armed Forces Award with clasp og East Timor Medal, samt FN-medaljen i UNTSO-bånd. I 2011 ble han tildelt den singaporske ordenen Darjah Utama Bakti Cemerlang (Tentera). Han er "Fellow" av New Zealand Institute of Management. I kraft av embetet som generalguvernør er Mateparae ordenskansler for de nyzealandske ordenene New Zealand-ordenen og New Zealands fortjenstorden og første følgesvenn av Dronningens tjenesteorden. Sándor Arnóth. Sándor Arnóth (født 22. februar 1960, død 16. mars 2011) var en ungarsk politiker. Arnóth ble i 2006 innsatt som ordfører i hjembyen Püspökladány og han ble gjenvalgt til dette embetet i 2010. Han var medlem av det politiske partiet Fidesz – Magyar Polgári Szövetség. Arnóth døde i en bilulykke den 16. mars 2011 i nærheten av den ungarske byen Bag. Arnóth satt som medlem av nasjonalforsamlingen i Ungarn mellom 1998 og 2008 og fra 2010 og frem til sin død i mars 2011. Michael Showers. Michael Showers (født i 1966, død i august 2011) var en amerikansk skuespiller som var best kjent for sin rolle som kaptein John Guirdy fra TV-serien Treme på TV-kanalen HBO. Den 25. august 2011 ble Showers kropp oppdaget i Mississippi-elven i nærheten av New Orleans, Louisiana etter å ha blitt meldt savnet av kjæresten hans. Det var en kaptein på en elvebåt som oppdaget det flytende liket. New Orleans-politiet fastlso etter en obduksjon at Showers hadde vært død i minst to dager da kroppen hans ble funnet i elven. Kaldbukta. Kaldbukta er en 11,5 km bred, grunn bukt på nordsiden av Van Mijenfjorden, sørvest på Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i øst av Blåhuken og i vest av en smal Svartodden. I denne bukta ligger deltaet til Reindalselva. Den ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Van Muydenbukta. Van Muydenbukta er en 5,5 km bred, grunn bukt på nordsiden av Bellsund, sørøst på Nordenskiöldkysten og helt sørvest i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i øst av Reiniusøyane og i vest av Slettneset og i videre forstand Kapp Martin. I denne bukta ligger deltaet til Ytterdalselva som kommer fra Erdmannbreen. Bukta ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Vårsolbukta. Vårsolbukta er en 3,5 km bred, grunn bukt på nordsiden av Bellsund, sørøst på Nordenskiöldkysten og helt sørvest i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i vest av Reiniusøyane og i øst av Ingeborgfjellet og i videre forstand Akselsundet. I denne bukta ligger de gamle fangstplassene Camp Bell og Camp Millar. Bukta ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Lågnesbukta. Lågnesbukta er en 3 km bred, grunn bukt på nordøstsiden av Bellsund, helt sørvest på Nordenskiöldkysten og Nordenskiöld Land, på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i vest av Lågneset og i øst av Kapp Martin som har fyrlykt. Bukta ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Fridtjovhamna. Fridtjovhamna er en 2,5 km bred bukt på nordsiden av Van Mijenfjorden like før Bellsund, sørvest i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i vest av Hamnodden og Akselsundet], og i øst av Kapp Schollin. Utenfor strekker Akseløya seg sørover. Innerst i denne bukta ligger Fridtjovbreen helt ut i bukta, med bekslende brefront. Bukta ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. W.A.S.P. (album). "W.A.S.P." er debutalbumet til det amerikanske hard rock-bandet W.A.S.P., utgitt 17. august 1984. Braganzavågen. Braganzavågen er en 2,5 km bred, meget grunn tidevannsbukt på nordsiden av Van Mijenfjorden like ved Sveagruva, sørøst i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i vest av Svea og Sveabukta, og i øst av Crednermorenen og fjellet Snøvola. Utenfor landtungen Crednermorenen strekker Sveabukta seg sørover, med Sveasundet som de to buktenes forbindelseskanal. Innerst i denne bukta ligger Kjellströmdalen og Kjellströmelva har delta i bukta. Fjellsidene er svært bratte. Navnet kommer fra prinsesse Aldegonda av Braganza (1858–1946), hustruen til arveprinsen av Italia som støttet ulike ekspedisjoner til Svalbard. Gruvelovgivningen i Tyskland. Gruvelovgivningen i Tyskland (tysk: "Berggesetze") er et sett lover som regulerer gruveindustrien, spesielt gruvedriftselskapene og deres ansvar, rettighetene til gruveindustrien og tilsyn av sikkerheten i og rundt gruvene. Ved innføringen av parlamentarisk vedtatte lover, erstattet lovgivningen de tidligere gruveordningene som ble innført av herskapene i land og territorier eller av grunneierne. Med fremveksten av industrialiseringen og reformene av statsadministrasjonen på midten av 1800-tallet, ble også den føydale gruvedriften omstilt gjennom en reform. Den spesielle føydalle gruvejurisdiksjonen ble avskaffet og sammen med den tidligere "Patrimonialjustiz" underlagt de ordinære domstoler. Gruvebyenes og gruvestandens tradisjonelle privilegier, som for eksempel fritak fra militærtjenesten, falt bort. Eiendommene fra vasallbergprivilegiene ble konfiskerte. Direksjonsprinsippet til gruvemyndighetene bele erstattet av et inspeksjonsprinsipp, og selskapenes frihet, selvstemdige forvaltning og offentlig ikke-innblanding i privat sektor ble garanert. I stedet for landherrenes tiende ble det ilagt skatt. Zhang Ye. Zhang Ye er en kinesisk sangerinne fra Hunan i Kina. Hun er utdannet ved det kinesiske musikkonservatorium der hun nå jobber som lærer. Hun behersker både opera og pekingopera, men også kinesisk folkemusikk. Hun tok i 1995 en mastergrad i vokalmusikk. Fjeldbæk. Fjeldbæk er et norsk danseband fra Fredrikstad. Bandet ga i 2007 ut debutalbumet "Onsdagbok". "«Lucky Seven»" ble en stor suksess som lå på Norsktoppen i 38 uker, hvorav 5 uker på førsteplass. Den 9. september 2011 kommer oppfølgeren "Seint hjem i kveld". Onsdagbok. "Onsdagbok" er et musikkalbum med Fjeldbæk, utgitt i 2007. Dette er gruppas debutalbum. Seint hjem i kveld. "Seint hjem i kveld" er et musikkalbum med Fjeldbæk. Albumet ble utgitt den 9. september 2011. Frode Sundsdal. Frode Sundsdal (født 1971) er en profesjonell norsk båtrace-fører fra Tvedestrand. Sundsdal kjører blant annet Class 1, verdens største powerboat-klasse og Formula 2-racing. I 1991 ble han juniorverdensmester i klassen T400, og har vunnet tre verdensmesterskap, tre skandinaviske mesterskap, tre europamesterskap og åtte NM-gull. Sundsdal ble valgt inn som president i Norges Båtsportforbund 8. november 2008. I oktober samme år ble han også valgt inn i Council i UIM – (Union International Motonautiqe) for fire år. Frode Sundsdal står bak Grimstad Powerboat Show (GPS) som første gang ble avviklet 26. – 27. august 2011. Showets høydepunkt ble Sundsdals egen krasj i 200 m/t. Afrikamesterskapet i friidrett 2008. Afrikamesterskapet i friidrett 2008 var det 16. Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Addis Abeba i Etiopia i perioden 30. april til 4. mai 2008. Tekstilindustrien i Sauerland. Tekstilprodusenter i Schmallenberg fra 1850 til 1938 Tekstilindustrien i Sauerland er en industri i den historiske regionen Sauerland i Tyskland som går tilbake til middelalderen. I Schmallenberg hadde "Schmallenberger Wullenweber" allerede i 1416 en vev som frem til begynnelsen av tidlig moderne tid ble brukt til produksjonen av linprodukter. Produktene ble solgt lokalt under navnet "Schmallenberger Wand". Tekstilindustrien i området opplevde et oppsving på 1800-tallet, ikke minst som reaksjon på tapet av inntjeningsmuligheter under krisen i gruveindustrien i kjølvannet av fremveksten av Ruhrområdet. Etter andre verdenskrig, og spesielt i 1950- og 1960-årene, hadde industrien sitt største oppsving, og i mai 1970 var 53,1 % av befolkningen i Schmallenberg ansatt i tekstil- og lærindustrien, mens tallene for resten av Tyskland var 9,6 %. Ved inngangen til det 21. århundre var det en vekst i antall selskaper i tekstilindustrien, og i 2006 eksisterte fortsatt "Veltins Wiethoff und Falke" fra 1800-tallet. Albin Novšak. Albin Novšak (født 9. februar 1915 i Bohinjska Bistrica, død 29. januar 1992) var en slovensk skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han ble nummer 51 av 63 deltakere i VM i Štrbské Pleso i 1935 og nummer 41 av 47 deltakere i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. I perioden 1934-1936 satte han seks slovenske lengderekorder i skihopping i Planica, den første på 61 meter, den siste på 89,5 meter. Sveabukta. Sveabukta er en 2,5 km bred, meget grunn tidevannsbukt på nordsiden av Van Mijenfjorden like ved Sveagruva, sørøst i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i nord av Svea og Sveasundet mot Braganzavågen, i vest av Kapp Amsterdam med Damesmorenen, og i øst av Ottoneset og Torellfjellet. Innenfor landtungen Crednermorenen strekker Braganzavågen seg videre innover til den ender ved Kjellströmdalen og Kjellströmelva. Fjellsidene er svært bratte. Rindersbukta. Rindersbukta er en 10 km lang fjordarm innerst i Van Mijenfjorden og munner ut like ved Sveagruva, vest i Heer Land på Spitsbergen, Svalbard. Fjorden avgrenses i nord av Ottoneset, og i vest av Fagerstadneset. Der fjordarmen når Van Mijenfjorden svinger samtidig Sveabukta videre nordover inn mot Svea. Innenfor fjordbotten starter den mektige Paulabreen i sørøst, mens Scheelebreen faller i fjorden i sørvest. Ingen isfrie daler vender mot fjordarmen, men på nordbredden strekker den flate Paulamorenenseg til foten av Majorfjellet. Fjordsidene er bratte. Torellbukta. Torellbukta er en 3,5 km bred bukt øst i Van Mijenfjorden og dannes av deltaet til Danzigelva som har bygget opp Conwentzodden med morenemasser ut mot bukta. På andre siden av odden starter Ingvaldbukta. Bukta ligger 10 km sørvest for Sveagruva, nord i Nathorst Land på Spitsbergen, Svalbard. Danzigelva renner gjennom Danzigdalen fra Svalbreen, og fjellsidene utover det flate elvedeltaet er bratte med Birketvedttoppen (1070m) og Lundgrenfjellet (1054 m). Ingvaldbukta. Ingvaldbukta er en 2,5 km bred bukt øst i Van Mijenfjorden og dannes av deltaet til Danzigelva som har bygget opp Conwentzodden. På andre siden av odden starter Torellbukta med morenemasser ut mot sjøen. Bukta ligger 10 km sørvest for Sveagruva, nord i Nathorst Land på Spitsbergen, Svalbard. Danzigelva renner gjennom Danzigdalen fra Svalbreen, og fjellsidene utover det flate elvedeltaet er bratte med Birketvedttoppen (1070m) og Lundgrenfjellet (1054 m). Stedet er oppkalt etter ishavsskipperen Ingvald Svendsen fra Tromsø. Aurvågen (Svalbard). Aurvågen er en 2,5 km bred bukt øst i Van Mijenfjorden og dannes av deltaet til Bromellelva som har bygget opp Bromellodden. På vestsiden er avgrensningen Collinderodden. Bukta ligger nord i Nathorst Land på Spitsbergen, Svalbard. Bromellelva renner gjennom Bromelldalen fra Kvitskarvbreen, og fjellsidene utover det flate elvedeltaet er bratte med Hisingerfjellet (1076 m). Russekeila. Russekeila er en 2 km bred bukt nord på Nordenskiöldkysten og helt vest i Nordenskiöld Land, Svalbard. Bukta ligger midte mellom Isfjord Radio og Kapp Starostin, og er en del av Festningen Geotopvernområde. Russekeila er kjent for tufter av pomor-russiske fangsthytter. Linnéelva renner ut i bukta, bare 3 km oppe i elva starter Linnévatnet. Russekeila ble tatt som utmål av nordmannen Arthur S. Lewin i 1904, og utmålet strakk seg bort til Kapp Linné ved åpne havet 3,5 km mot nordvest. I 1933 ble eiendommen solgt til Staten som bygde ei fyrlykt og Isfjord radio der. Utmålet som Russekeila tilhørte var på 68,7 km². Skjåholmentunnelen. Skjåholmentunnelen er en veitunnel på ca. 670 meter som går mellom Kargenes og Skjåholmen i Kvalsund kommune i Finnmark. Tunnelen inngår i Statens vegvesens vegprosjekt "Rv. 94 Skjåholmen bru og tunnel" som også omfatter ny bru, Skjåholmen bru, samt 1,5 km ny vei. Strekningen tunnelen erstatter er ulykkesutsatt og har dårlig vinterframkommelighet. Arbeidene med tunnelen startet september 2010 og ble ferdigstilt våren 2012. Etter fire måneder med sprengningsarbeider ble det gjennomslag på tunnelen den 24. mai 2011. Arbeidet som gjenstår, er riving av den gamle Skjåholmen bru. Den gamle vegen vil bli brukt som gang- og sykkelsti. Hollendarbukta. Hollendarbukta er en 2 km bred bukt sør i Isfjorden og nordvest i Nordenskiöld Land, Svalbard. Bukta ligger midt mellom Colesbukta og Grønfjorden, og ehr renner Hollendarelva ut i ISfjorden, og hele Hollendardalener isfri. På stedet fant man rester av nederlandsk fangstvirksomhet. I vest avgrenses bukta av Kapp Dresselhuys. Osahalvøya. Osahalvøya (spansk: "Península de Osa") er ei halvøy sørvest i Costa Rica. Den omfatter en rekke ulike tropiske habitater, deriblant regnskog og våtmark. Store deler av halvøya utgjør Corcovado nasjonalpark, som er landets største nasjonalpark. Osahalvøya er et av områdene i verden med størst biologisk mangfold, og er hjem for over halvparten av Costa Ricas arter. Osahalvøya tilhører provinsen Puntarenas. Den er delt mellom to kantoner: den nordligste delen tilhører Osa kanton, mens den sørligste delen utgjør en del av Golfito kanton. Det er lite bebyggelse på halvøya; den største landsbyen er Puerto Jiménez, som har en flyplass og som fungerer som inngangsport til nasjonalparken. Puerto Jiménez. Puerto Jiménez er en landsby på Osahalvøya i provinsen Puntarenas sørvest i Costa Rica. Den har 1 780 innbyggere. Landsbyen ligger ved Golfo Dulce, og fungerer som en inngangsport til Corcovado nasjonalpark. Den har sin egen flyplass, Puerto Jiménez flyplass. Afrikamesterskapet i friidrett 2006. Afrikamesterskapet i friidrett 2006 var det 15. Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Bambous på Mauritius i perioden 9. til 13. august 2006. Det var andre gangen som mesterskapet ble arrangert på Mauritius, første gangen var 1992. Frokost hos Tiffanys. a> hadde hovedrollen i filmatiseringen "Frokost hos Tiffanys" i 1961. "Frokost hos Tiffanys" (originaltittel "Breakfast at Tiffany's") er en lang novelle av Truman Capote som ble utgitt, sammen med tre andre kortere noveller, i bokform av forlaget Random House i 1958. Det samme året ble novellen også utgitt i en noe forkortet utgave i magasinet "Esquires" novemberutgave. "Frokost hos Tiffanys" er kjent blant annet for at tekstens hovedfigur, «Holly Golightly», er blitt en av Capotes meste litterære figurer og selv blitt et amerikansk kulturikon. Novellen ble filmet i 1961 med Audrey Hepburn i hovedrollen, etter sigende den filmen som best karakteriserte skuespilleren. Handling. Novellen forteller en historien som strekker seg over et år, fra høsten 1943 til høsten 1944, og fokuserer på vennskapet mellom Holly Golightly og en forteller som ikke nevnes ved navn. Begge er leieboere i en leilighet i Manhattans Upper East Side. Holly Golightly, rundt 18-19 år gammel, er en landsens jente som blir New Yorks sositetskvinne. Som sådan fester og underholder alle de rike unge menn hun kan finne i håp om å snappe opp en som ekteskapskandidat. Til tross for populær misforståelse er Holly ikke prostituert. Capote har uttrykkelig benektet det. Holly som liker å forbause folk med forsiktig utvalgte små biter fra hennes personlige liv eller hennes frimodige synspunkter på ulike emner. Til sist frykter Holly at hun vil aldri vite hva som virkelig er hennes inntil etter at hun er blitt dumpet. Novellens unnfangelse. I de første utkastene til fortellingen hadde Holly navnet «Connie Gustafson». Capote endret navnet så til til det mer billedrike «Holiday Golightly», Han basert åpenbart sin figur på flere ulike kvinner, alle venner eller nære bekjentskaper av ham. Det har blitt kommet med flere forslag hvem som er kilden til den «virkelige» Holly, blant annet Gloria Vanderbilt, Oona Chaplin, skuespiller og forfatter Carol Grace, forfatter Maeve Brennan, forfatter Doris Lilly, modell Dorian Leigh (som Capote kalte for «Happy Go Lucky») og hennes søster, modell Suzy Parker. Capotes biograf Gerald Clarke skrev at «halvparten av de kvinner han kjente... hevdet å være modell for hans snodige heltinne.» Clarke skrev også om likhetene mellom forfatteren selv og figuren. Det er også likheter mellom livene til Holly og Capotes mor Nina Capote; blant annet har de til felles at begge kommer fra jordbruksområdene i sørstatene med tilsvarende landsens navn at de endret det. Det blir opplyst at Holly Golightly var født som Lula Mae Barnes i Texas, og Nina Capote var født Lillie Mae Faulk i Alabama. Begge forlot sine ektemenn som de giftet seg med som tenåringer og forlot slektninger de elsket og var ansvarlig for slik at de kunne komme seg til New York, og begge oppnådde en sosial status gjennom sine forhold til rikere menn, skjønt Capotes mor ble født to tiår tidligere enn den fiktive Holly Golightly. Capote ble uten hell saksøkt for ærekrenkelse og invasjon av privatlivet av beboer i Manhatten som het Bonnie Golightly, og påsto at Capote hadde basert sin Holly på henne. Litterær mottagelse. I artikkelen «Breakfast at Sally Bowles'» pekte Ingrid Norton fra "Open Letters Monthly" på Capotes gjeld til Christopher Isherwood, en av hans mentorer, i skapelsen av figuren Holly Golightly: «Frokost hos Tiffanys er på mange vis Capotes personlige krystallisering av [Isherwoods] Sally Bowles'». Truman Capotes tante, Marie Rudisill, merket seg at Holly er en beslektet ånd av miss Lily Jane Bobbit, den sentrale figuren i hans novelle «Children on Their Birthdays». Hun observerte at begge figurene er «utilknyttet, ukonvensjonelle vandrere, drømmere i søken etter en form ideell lykke». Novellens prosastil fikk Norman Mailer til å utrope Capote til «den mest perfekte forfatter av min generasjon», og la til at han «ville ikke ha endret to ord i "Frokost hos Tiffanys"». Tilpasninger til andre medier. I 1961 ble novellen tilpasset til filmen "Frokost hos Tiffanys" med Audrey Hepburn i hovedrollen og regissert av Blake Edwards. Filmen tok seg store friheter i forhold til Capotes tekst, og tilpasset blant annet handlingen til samtiden i 1961 framfor novellens tidsepoke på 1940-tallet. Novellen ble skrevet om til en musikal under tittelen "Holly Golightly" og hadde premiere i Boston i 1966. Den innledende framføringene fikk dårlig kritikk og til tross for omskrivninger av Edward Albee ble stykket tatt av etter kun fire framføringer. Tre år etter musikalen ble det gjort et nytt forsøk for fjernsynet, da med Stefanie Powers og Jack Kruschen i hovedrollene, også kalt "Holly Golightly" (1969), en situasjonskomedie fra ABC, men piloten solgte ikke. Kruschens rolle var basert på Joe Bell, en betydelig figur i Capotes novelle, men som ble utelatt fra filmversjonen. Dramatiker Samuel Adamson skrev om novellen for teateret for en produksjon ved Theatre Royal Haymarket i London i 2009. Stykket var regissert av Sean Mathias og hadde Anna Friel som «Holly Golightly» og Joseph Cross som «William Parsons». Floridaormeøgle. Floridaormeøgle er en ormeøgle som er utbredt i det sørøstlige USA. Den er som andre ormeøgler tilpasset et underjordisk liv, og mangler lemmer, øyne og øreåpning. Arten finnes helst på steder med tørr, sandig jord som er lett å grave i. Utbredelsen strekker seg fra Highlands County sentralt på Florida-halvøya nordover til Lanier County i det sørlige Georgia. Floridaormeøglen tilhører en tidlig sidegren på ormeøglenes stamtre, og er den eneste nålevende arten i familien Rhineuridae. Mange fossile arter som regnes til denne familien er kjent fra Nord-Amerika, men fossiler yngre enn miocen er bare kjent fra Florida. Bine Rogelj. Albin «Bine» Rogelj (født 20. februar 1929 i Ljubljana) er en slovensk karikaturtegner, kunstmaler og tidligere skihopper. Han var fra 1953 ansatt i avisen Pavliha, og ble uteksaminert fra Kunsthøyskolen i Ljubljana i 1955. Han ble tildelt Prešeren-prisen i 1970. I skihopping konkurrerte han for Jugoslavia. Han ble nummer 23 både i VM i Falun i 1954 og OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. I den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54 ble han nummer 10 sammenlagt, med 5. plass i Oberstdorf som beste plassering i enkeltrenn. Agardhbukta. Agardhbukta er en 9 km bred bukt på vestsiden av Storfjorden, mellom Heer Land og Sabine Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i nord av Revnosa under Agardhfjellet (586 m), og i vest av Kapp Dufferin under Rjurikfjellet (630 m). I botnen av bukta renner den 15 km lange Agardhelva ut via den 2-9 km brede Agardhdalen, med kilder i Sveigbreen, Elfenbeinbreen og Isrosa. Fjellsidene er bratte. Bukta er oppkalt etter Jacob Georg Agardh (1813–1901), en svensk vitenskapsmann. Afrikamesterskapet i friidrett 2004. Afrikamesterskapet i friidrett 2004 var det 14. Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Brazzaville i Republikken Kongo i perioden 14. til 18. juli 2004. Dunérbukta. Dunérbukta er en 2-3 km bred bukt på vestsiden av Storfjorden, i Sabine Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i nord av Kapp Johannesen under Domen (281 m), og i sør av Skjolddalen under Væringen (585 m). I botnen av bukta munner Ulvebreen ut i havet. Fjellsidene er bratte, men relativt lave med flate platåer. Fangstmannen Hilmar Nøis holdt til i denne bukta når han jaktet i Storfjorden. Bukta er oppkalt etter Nils Christofer Dunér (1839–1914), en svensk astronom og arktisk forsker. Jardar Seim. Jardar Seim (født 1943 i Oslo) er en norsk historiker, forfatter og lektor. Han har skrevet bøker om Øst-Europas historie. Seim studerte historie, norsk og rumensk ved universitetet i Oslo og universitetet i Lund og ble "cand. philol." i 1971. Fra 1971 til 1975 var han lektor ved Volda gymnas, og fra 1983 til 2008 ved Ski videregående skole. Fra 1983 til 2002 underviste han dessuten i østeuropeisk historie ved universitetet i Oslo. Mohnbukta. Mohnbukta er en 3 km bred bukt på nordvestsiden av Storfjorden, i Sabine Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i nord av Teistpynten under Teistberget (425 m), og i sør av enden av morenen under Kroghfjellet (585 m). I botnen av bukta munner Hayesbreen ut i havet. Fjellsidene er bratte. Bukta er oppkalt etter Henrik Mohn (1835–1916), en norsk meteorolog og forsker. Tone Dečman. Tone Dečman (født 26. juni 1913 i Ljubljana, død 1989) var en slovensk kombinertløper som konkurrerte for Jugoslavia. Han ble nummer 34 av 46 fullførende deltakere i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. I 1934 satte han slovensk lengderekord i skihopping med 55 meter i Bled. Inglefieldbukta. Inglefieldbukta er en 3 km bred bukt på vestsiden av Storfjorden, i Heer Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i nord av Blokkøyra-morenen under Rjurikfjellet (573 m), og i sør av enden av morenen før Teiknarneset under Arnesenbreen. I botnen av bukta munner Inglefieldbreen ut i havet. Fjellsidene er bratte i nord, i sør er det breelv-morener som stikker ut i havet som et utskutt delta. Bukta er oppkalt etter Sir Edward Augustus Inglefield (1820–94), en britisk marineoffiser og oppdager. Kvalvågen. Kvalvågen er en 8 km bred bukt på vestsiden av Storfjorden, mellom Heer Land, Nathorst Land og Torell Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i øst av Boltodden under Zingerfjella (652 m), og i sør av neset under Kostrinskijfjellet. Foto fra vest med Strongbreen og Kvalvågen til høyre. I botnen av bukta munner Strongbreen ut i havet. Fjellsidene er bratte i øst. Irbid. Tradisjonelle jordanske kvinneklær i Irbid. Al-Arabi Sports Club i Irbid Irbid (arabisk: إربد‎), tidligere kjent som "Arabella" eller "Arbela", er hovedstaden og den største byen i Jordans guvernement Irbid. Det er også den nest største storbyen i antall innbyggere i Jordan etter Amman med en befolkning på rundt 660 000 mennesker. Irbid ligger nord i Jordan, rundt 70 km nord for Amman på den nordlige ryggen av fjellområdet Gilead, og på samme avstand fra Pella, Beit Ras (Capitolias), og Umm Qais. Byen er et betydelig transportknutepunkt mellom Amman, Syria i nord og Mafraq i øst. Det er også lokalisert flere skoler og universitet i regionen Irbid, blant de mest fremste er Jordans universitet for vitenskap og teknologi, og Yarmouk-universitet. Historie. Gjenstander og graver i området viser at Irbid har vært befolket siden bronsealderen. Levninger av keramikk og steinmurer funnet ved Tell Irbid har blitt datert til rundt 3200 f.Kr. I den hellenistiske perioden var Irbid, da kjent som Arabella, et betydelig handelssenter. Før islams erobring var Arabella kjent for å produsere blant de beste vinene i den antikke verden. Området hadde en meget fruktbar jord og et moderat klima som gjorde det mulig å kultivere vindruer av høy kvalitet. Etter islam ble dominerende måtte denne produksjonen opphøre. Med den muslimske erobringen ble byen omdøpt til Irbid, og den sentrale produksjonen ble snart endret fra vin til olivenolje. Hvete var også et viktig produkt i området. Irbid er også kjent for å være nært stedet for det avgjørende slaget ved Yarmouk som ble utkjempet ved breddene av elven Yarmuk, rundt 30 km nord for byen. Slaget ble utkjempet mellom det islamske kalifatet ledet av Umar og Østromerriket. Resultatet førte til at de bysantinske hærene trakk seg tilbake og begynnelsen på den voldsomme ekspansjonen islamske kalifatet. Dagens Irbid. Irbid utgjør i dag kombinasjonen av en travel provinsiell by i Midtøsten med et ungdommelig nattliv for en utdannelsesby. Universitetsgaten, som utgjør den vestlige grensen til campus for Yarmouk-universitet, er populær både hos de lokale som de tidvis utenlandske besøkende som besøker de mange restauranter og kafeer. Selv om byen ikke er en sentral turistområde er det likevel to store museer i Irbid: et museum for jordansk kulturarv og et for naturhistorie, begge innenfor campus av universitet. Irbids strategiske lokalisering i nordlige Jordan gjør det til et egnet sted for de som vil besøke Jordandalen, besøk Umm Qais, Beit Ras, Pella, Ajloun, Umm el-Jimal og andre historiske steder, eller som utgangspunkt for å reise til Syria. Byens økonomi er basert på tjenestesektoren som er direkte eller indirekte knyttet skoleinstitusjonene i byen. Det er eksempelvis 26 store og små forlag i byen. Antallet internettkafeer er det høyeste i verden og plasserte Irbid i "Guinness rekordbok". Irbid er betraktet som Jordans kulturby. Det er også en industrisone (QIZ) i Irbid som drar nytte av frihandelssonen EPZ. Hambergbukta. Hambergbukta er en 8 km bred bukt på sørvestsiden av Storfjorden, mellom Sørkapp Land og Torell Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i øst av Brotneset, og i sør av neset under Hedgehogfjellet (610 m). I botnen av bukta munner Hambergbreen ut i havet. 12 km vestover ligger indre botnen av Hornsund. Fjellsidene er bratte i nord og sør. Isbukta. Isbukta er en 8 km bred bukt på sørvestsiden av Storfjorden, i Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta avgrenses i vest av Vasil'evbreen og i sør av neset nord for fjellet Dumskolten (624 m). I botnen av bukta munner også Sørkappfonna ut i havet. Fjellsidene er lite bratte og isen går stort sett helt ut i havet langs hele bukta. Langs Vasilievbreen i vest er det en severdig brefront som crusieskip trafikkerer. I nord strekker en moreneseg ut i bukta, i form av øya Morenetangen. Ismengden avgjør om denne er forbundet med isen som en tange, eller frigjort som en øy. Sommerstid kan man se isbjørn rundt bukta. Det er bare et lite fuglefjell i sør. Sommerfeldtbukta. Sommerfeldtbukta er en 3-4 km bred bukt på sørvestsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta ligger mellom Spitsbergen og Sørkappøya, med Øyrlandsodden i vest og Sørneset under Kistefjellet (676 m) i øst. I botnen av bukta når sletta Øyrlandet ut i havet. Fjellsidene er bratte bare i øst, mens flya i vest og nord er helt flat. Stedet er oppkalt etter den norske presten og botanikeren Søren Christian Sommerfeldt (1794–1838), som forsket på det plantematerialet som geologen B. M. Keilhau brakte med herfra i 1827. Thorvald Minde. Thorvald Minde (født 24. september 1904 i Oslo, død 7. oktober 1982) var en norsk friidrettsutøver og langdistanseløper. Han representerte Harestuen og Torshaug IF. Andersen vant fem norgesmesterskap og ble tildelt kongepokalen i 1928 etter dobbeltseieren på 5 000  og 10 000 meter. Stormbukta. Stormbukta er en 3-4 km bred bukt på sørvestsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard, innenfor grensene av Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Bukta ligger mellom lavsletta Øyrlandet i sør og Hilmarfjellet (825 m) i nord. I botnen av bukta når Øyrlandet ut i havet på flya i sør, ellers går lengre nord Olsokbreen helt ut i sjøen. Fjellsidene er bratte bare i nord, mens flya i sør er helt flat. Sammen med de tilgrensende områdene Sørkapp fuglereservat og Sørkapplandet ble bukta i 2011 utpekt som ramsarområde. Stormbukta med Stormbreen sett fra vest. Stedet er oppkalt etter den norske flygeren Erik Storm (1904–36). Umm Qais. Umm Qais (arabisk أم قيس‎) er det nåværende navnet på den historiske hellensk-romerske byen Gadara (hebraisk "Gad´a-ra", gresk Γάδαρα). Gadara var en av byene i Dekapolis. Den historiske byen Gadara er en arkeologisk plass i det nordlige Jordan ca. 110 km nord for hovedstaden Amman i provinsen Irbid. Dion i Palestina. Dion var navnet på en by som tilhørte Dekapolis. Den nøyaktige stedfestingen av byen er fortsatt omstridt, men den var trolig i nærheten av Al Hisn, som nå er kjent som Aydoun. Burgerbukta. Burgerbukta er en 3-4 km bred og 7 km lang bukt i Hornsund på sørsiden av Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er delt i to fjordarmer: Vestre Burgerbukta og Austre Burgerbukta. Den ligger mellom fjellveggen Sofiekammen i vest, Luciakammen i nord Urnetoppen (813 m) i øst. I botnen av bukta når Torellbreen helt ut i sjøen på begge sidene av Luciakammen (i begge botnene). Fjellsidene er bratte. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Stedet er oppkalt etter den østerrikske fotografen Wilhelm Burger (1844–1920). Adriabukta. Adriabukta er en 2-3 km bred bukt i Hornsund på sørsiden av Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Treskelen i øst og Urnetoppen (813 m) i nord. I botnen av bukta når Urnetoppens bratte fjellside nesten helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Stedet er oppkalt etter Adriaterhavet. Brepollen. Brepollen er en 6-9 km bred bukt helt innerst i fjorden Hornsund på sørsiden av Wedel Jarlsberg Land og nordsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Treskelen i nordvest og Samarinvågen i sørvest. I botnen av når Hornbreen under Ostrogradskijfjella (622 m) helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Samarinvågen. Samarinvågen er en 2 km bred bukt sør i fjorden Hornsund, på nordsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Treskelen i nord, Brepollen i nordøst, og Meranfjellet i øst og Traunkammen i vest. I botnen av bukta når Samarinbreen helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Stedet er oppkalt etter en russisk sjømann på den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen. Gåshamna. Gåshamna er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden Hornsund, på nordsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Hornstullodden i øst og Schønningholmane i vest. I botnen av bukta når den flate Gåshamnøyra helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Afrikamesterskapet i friidrett 2002. Afrikamesterskapet i friidrett 2002 var det 13. Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Tunis og Radès i Tunisia i perioden 6. til 10. august 2002. Olle Mattson. Olle Mattson (født 17. november 1922 i Uddevalla, død 3. august 2012) var en svensk forfatter av barnebøker, filmmanus og sangtekster. Han studerte litteraturhistorie og nordiske språk fra 1945 til 1948, og debuterte i 1953 med "Vem hickar hos Nikodéns?" Forfatterskapet har blitt beskrevet som «"bl.a. historiske romaner for børn og unge, som handler om at vokse op og klare sig under kummerlige vilkår"», og miljøet er ofte 1800-tallets Bohuslän: «"Olle Mattson använde gärna det karga och vindpinade Bohuslän som spelplats i sina böcker, samtidigt som huvudpersonerna i hans berättelser ofta kämpade i hård motvind"». Barneromanen "Briggen Tre Liljor" (1955, norsk 1956) ble filmet i 1963. Bøkene om Taletten ("Fem ljus för Talejten", 1967; og "Talejten väntar i väst", 1975; begge på norsk 1980) handler om utvandring til Amerika, med utgangspunkt i en koleraepidemi i Göteborg i 1866. "Kråkguldet" (1970, norsk 1973) var basert på hans eget filmmanus fra 1969. Han skrev også manus til en svensk filmatisering av "Synnøve Solbakken" (1957). Dunøyhamna. Dunøyhamna er en 1-2 km bred bukt innenfor Dunøyane, sørvest i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Dunodden i sørøst og Nottinghambukta i nord. I botnen av bukta når den flate Gåshamnøyra helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Afrikamesterskap. Afrikamesterskap refererer til arrangement som kårer Afrikas beste prestasjon og vinneren blir tildelt tittelen «"afrikamester"», eller «"afrikansk mester"». Mesterskapene er for deltagere fra hele Afrika, og det konkurreres gjerne i en bestemt øvelse eller sport. Mesterskapene kan kåre enkeltpersoner som mestre, men også klubber, bedrifter, organisasjoner eller nasjoner. Nottinghambukta. Nottinghambukta er en 1-2 km bred bukt øst for Dunøyane, sørvest i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Elveflya og Dunøyhamna i sør, og Skoddebukta i nordvest. I botnen av bukta når Elveflya helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Gjennom Elveflya renner den lille elva Kvisla ut fra Werenskioldbreen, med delta og morene mot Kvislodden i nord. Utenfor odden ligger Kvartsittskjæra, en gruppe småøyer som er gruppert utover kukta i nord mot Dunøyane som avslutter Nottinghambukta i vest. Stedet er oppkalt etter Jarlen av Nottingham. Skoddebukta. Skoddebukta er en 4-7 km bred bukt øst for Isøyane, sørvest i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Isøyane og Isfjellbukta i nordvest, og Nottinghambukta i sørøst. I botnen av bukta når (Austre) Torellbreen helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Flyfoto av Skoddebukta i april, sett fra øst mot vest. Nederst i bildet når Austre Torellbreen helt ut i havet. Til høyre deltaet "Torellkjegla" med Torellmorenen. Isfjellbukta. Isfjellbukta er en 8 km bred bukt nordøstfor Isøyane, sørvest i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Kapp Borthen med fyrlykt i vest, Isøyane i sørvest, og Skoddebukta i sørøst. I botnen av bukta når (Vestre) Torellbreen helt ut i sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Stig Holmqvist. Stig Bertil Holmqvist (født 1. juli 1942 i Helsingborg) er en svensk dokumentarfilmskaper, fotograf og forfatter. Storvika (Svalbard). Storvika er en 5 km bred bukt nord for Kapp Borthen, vest i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta ligger under flere fjell, bl.a Kvassnilken (631 m) i øst. I sørvest ligger Torellbreen med fjell imellom disse. Storvika øverst, med Orvinelva midt i bildet som renner ut mellom fjellene Kvassnilken til venste og Evafjellet til høyre. Her renner Orvinelva ut, med kilder i Orvindalen og de vestligste deler av Torellbreen. Langs kysten er det flere grunne vann og laguner. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. I nord går bukta opp til Hannevigodden, hvor Gråholmbukta fortsetter nordover. I sør avgrenses bukta også av Kapp Berg og øya Olsholmen med Olsholmen fuglereservat. Tomas Hägg. Tomas Hägg (født 16. november 1938 i Uppsala, død 11. august 2011 i Kristiansand) var en svensk klassisk filolog. Han tok doktorgraden i 1971 og ble dosent i gresk ved Uppsala universitet samme år. Fra 1977 var han professor i klassisk filologi ved Universitetet i Bergen. I 1999 flyttet han til Kristiansand, hvor han ble boende resten av livet. Allerede i 1972 hadde han et lengre utenlandsopphold i Köln. Flere andre utenlandsreiser fikk stor betydning for hans forskningskarriere. Hans vitenskapelige produksjon har hatt stor betydning for utviklingen av forskningsfeltet. I tillegg skrev han bøker for å formidle sin forskning også utenfor forskningsmiljøet. Heder. Hägg ble i 2005 æresdoktor i Athen. Asiamesterskap. Asiamesterskap refererer til arrangement som kårer Asias beste prestasjon og vinneren blir tildelt tittelen «"Asiamester"», eller «"Asiatisk mester"». Mesterskapene er for deltagere fra hele Asia, og det konkurreres gjerne i en bestemt øvelse eller sport. Mesterskapene kan kåre enkeltpersoner som mestre, men også klubber, bedrifter, organisasjoner eller nasjoner. Dunderbukta. Dunderbukta er en 4 km bred bukt nordvest i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Tunodden nedenfor Dunderfjellet med Dunderholmen i nord, og Ispynten i sør. I botnen av bukta når den isfrie Dunderdalen med Dunderelva ut til sjøen. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Flyfoto av Dunderdalen i april, med Dunderbukta øverst til høyre i bildet. Oseaniamesterskap. Oseaniamesterskap refererer til arrangement som kårer Oseanias beste prestasjon og vinneren blir tildelt tittelen «"Oseaniamester"», eller «"Oseanisk mester"». Mesterskapene er for deltagere fra hele Oseania, og det konkurreres gjerne i en bestemt øvelse eller sport. Mesterskapene kan kåre enkeltpersoner som mestre, men også klubber, bedrifter, organisasjoner eller nasjoner. 80/20-regelen. 80/20-regelen er det vanlige fenomen at 80 % av konsekvensene innenfor et område skyldes 20 % av grunnene. Regelen kalles også Paretoprinsippet etter italieneren Vilfredo Pareto, som i 1906 bemerket at 20 % av Italias befolkning eide 80 % av verdiene. I handelsteorien brukes fenomenet som underlag for prisbetingelser når bransjeforholdene tilsier at 20 % av kundene står for 80 % av omsetningen. Isla Mujeres (kommune). Isla Mujeres er en kommune nord i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den hadde 16 203 innbyggere i 2010. Arealet er på 1 100 km². Kommunen har navn etter øya Isla Mujeres, som er administrasjonssentrum og hvor de fleste innbyggerne bor. Kommunen omfatter også en stor del av fastlandet, som imidlertid er svært tynt befolka. Lázaro Cárdenas (Quintana Roo). Lázaro Cárdenas er en kommune nord i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den hadde 25 333 innbyggere i 2010. Arealet er på 3 881 km². Kommunens administrasjonssentrum er Kantunilkín. Øya Holbox tilhører også Lázaro Cárdenas kommune. KylieX2008. "KylieX2008" er den tiende verdensomspennende konsertturneen av den australske sangeren Kylie Minogue, i forbindelse med hennes tiende studioalbum "X". Det ble opprinnelig annonsert som bare en europeisk turne, ble det utvidet til Australia, Asia og Amerika. Ved avslutningen av den europeiske etappen annonserte Minogue at turneen ville fortsette i Sør-Amerika, Asia og Australasia. Turneen spilte inn anslagsvis 70 millioner dollar i billettsalg i 2008. Yoshihiko Noda. Yoshihiko Noda (野田 佳彦 "Noda Yoshihiko", født 20. mai 1957 i Funabashi) er en japansk politiker for Det demokratiske parti. Han er fra 2. september 2011 statsminister i Japan, etter at forgjengeren Naoto Kan annonserte sin avgang 26. august. Emma Härdelin. Emma Härdelin (født 26. september 1975) er en svensk folkesanger og felespiller, spesielt kjent for sin innsats som vokalist i Garmarna og Triakel. Liv. Hun er datter av felespilleren Thore Härdelin og kommer fra en familie med flere kjente folkemusikere. Emma Härdelin vokste opp i Kluk i Jämtland og Delsbo i Hälsingland. Hun lærte svensk folkesang hos Maria Röjås på folkehøyskolen i Malung. I 1993 ble hun fast vokalist i det svenske folkrockbandet Garmarna og fra 1995 i folkemusikktrioen Triakel. I tillegg har hun deltatt i ulike prosjekter. Gunnar Gunnarsson. Gunnar Gunnarsson (født 18. mai 1889 på Valþjófsstaður i Fljótsdalur, død 21. november 1975 i Reykjavik) var en islandsk forfattere som hovedsakelig skrev på dansk. Gunnarsson flyttet til Danmark i 1907, men vendte tilbake til Island i 1939. Han regnes som en av Islands store epikere som skrev på dansk i den perioden han bodde i Danmark og på islandsk på Island. Senere oversatte han selv mange av hans bøker på dansk til islandsk. Han er oversatt til flere språk. Bakgrunn. Gunnarsson ble født på prestegården Valþjófsstaður i Fljótsdalur, øst på Island, hvor foreldrene var ansatte. I 1896 flyttet familien til Vopnafjörður, hvor moren døde av lungebetennelse 18. november 1897. Morens død gikk tungt inn på ham, og preget hans senere liv og virke. Han fikk en begrenset skolegang i sin barndom, hovedsakelig noen uker om vinteren av en omreisende lærer, og gikk et år på barneskole i Vopnafjörður. I tillegg fikk han noe hjelp av den lokale presten. I tillegg leste han mye på egenhånd, både islandsk og skandinavisk litteratur, og de kjente klassikerne. a>, hvor Gunnarsson var elev i 1907-09 Fattigdom gjorde at han ikke fikk mulighet til videre utdannelse, men han lyktes å komme inn på folkehøyskolen i Askov på Jylland hvor han gikk i årene 1907-1909. Han fikk her mer kjennskap til verdenslitteraturen, og bestemte seg selv for å bli forfatter, og hadde fram til dette gitt ut to diktsamlinger. Han valgte å skrive på dansk, da islandsk var så lite utbredt språk. De første årene som ung forfatter levde han i stor fattigdom i Århus og København, og levde av små honorarer han fikk for dikt, noveller og artikler i tidsskrifter og blader. Våren 1912 fikk han kontrakt med Gyldendal, og skrev i løpet av et par måneder første bind i fire-bindsserien "Borgslæktens historie", noe som ble han litterære gjennombrudd. Denne ble også filmatisert av Nordisk Film og tatt opp på Island i 1919. I 1926 kjøpte han den første av flere eiendommer på Island. Da naboeiendommen til hans fødested var på salg i 1938, kjøpte han denne. Han engasjerte den tyske arkitekten Fritz Höger som tegnet et nytt bolighus i stein, som ble oppført det følgende året. Gunnarsson og ektefellen flyttet dit i 1939, men måtte av blant annet på grunn av ektefellens sviktende helse flytte til Reykjavik i 1948, hvor de bodde resten av livet. Eiendommen ble donert til den islandske stat, og huser i dag Gunnar Gunnarsson institutt og dikterboliger. Familie. Kontrakten med Gyldendal og den etterfølgende suksessen gjorde at han så seg i stand til å gifte seg med Franzisca Antonia Josephine Jørgensen fra Fredericia. De giftet seg 20. august 1912. De fikk sønnene Gunnar (født 28. mai 1914) som senere ble kunstmaler) og Úlfur (født 12. november 1919), som senere ble lege. Gunnar fikk også sønnen Grímur med den danske kvinnen Ruth Lange i 1929, og denne sønnen ble senere en velkjent journalist og redaktør i Danmark. Forfatterskap. Etter utbruddet av første verdenskrig endret Gunnarssons forfatterskap karakter, fra de opprinnelige nyromantiske diktene og den populære og folkelige "Borgslæktens historie", til romanen "Livets strand" som kom ut i 1915. Denne avspeiler et knust verdensbilde og eksistenskrise. Da han i 1919 fikk et forfatterstipend, brukte han dette til å oppholde seg i Italia, hvor han skrev "Salige er de enfoldige", som blir betraktet som et av hans mesterverk. Deretter krev han fem-bindsserien "Kirken på bjerget" som kom ut i årene 1923-1928, basert på sitt eget liv. Han engasjerte seg i Islandsk selvstendighetssak og det nordiske samarbeidet, noe som blant annet kommer fram i verkene "Det nordiske Rige" (1927), "Island. Land og folk I-II" (1929) og "Sagaøen" (1935). han deltok også i en illustrert dansk utgivelse av islandske sagaer, og oversatte selv "Grettissaga". Gunnarssons dikteriske bidrag spenner over rundt 25 romaner, en rekke noveller, skuespill, og en lang rekke dikt, artikler og foredrag. I ettertid er særlig "Advent" og "Salige er de enfoldige" de mest kjente. Gunnarsson var ved flere anledninger aktuell som mottaker av Nobelprisen i litteratur, særlig i 1955, men den gikk dette året til landsmannen Halldór Laxness. Eksterne lenker. Gunnar Gunnarsson Fremskridtspartiets ungdom. Fremskridtspartiets Ungdom (FPU) er en politisk ungdomsorganisasjon med tilknytning til Fremskridtspartiet i Danmark. FPUs hovedbestyrelse har vært det politiske arnested for flere nåværende medlemmer av Folketinget, som Tom Behnke (Konservative Folkeparti) samt Kristian Thulesen Dahl og Peter Skaarup (Dansk Folkeparti). Dansk Folkepartis Ungdom. Dansk Folkepartis Ungdom (DFU) er Dansk Folkepartis offisielle ungdomsorganisasjon. DFU har som et av sine primære formål å utvikle talenter til Dansk Folkepartis virke i dansk politikk. DFU ser det ikke som sin oppgave å gi motspill til moderpartiets politiske linje, hvilket adskiller DFU fra andre danske ungdomspolitiske organisasjoner. Danmarks Kommunistiske Ungdomsforbund. Danmarks Kommunistiske Ungdomsforbund (forkortet DKU) er ungdomsorgansasjonen som er knyttet til partiet Arbejderpartiet Kommunisterne, som ble stiftet i april 1999. De er stiftet for å skape et sosialistisk Danmark. Deres formand er Cathrine Frederikke Pedersen, som overtok formannsposten etter at Trols Riis Larsen gikk av i 2005. Han havde vært formann siden stiftelsen av ungdomsorganisasjonen. Socialistisk Folkepartis Ungdom. Socialistisk Folkepartis Ungdom (fork. SFU eller SF Ungdom) er en dansk politisk ungdomsorganisasjon, som fungerer selvstendig, men som har nære bånd til Socialistisk Folkeparti. SFU's Landsformann fungerer som observatør i SFs landsledelse, og SFU har en plass i bestyrelsen for Socialistisk Folkeoplysningsforbund (SFOF). SFU har siden 2008 vært den største partipolitiske ungdomsorganisasjon i Danmark. Hippos. Hippos var en by i Dekapolis. Den historiske byen Hippos er en arkeologisk plass i det nordøstlige Israel omkring 60 km øst for havnebyen Haifa nær Golanhøydene og i nærheten av kibbutzen Ein Gev. Ghassanider. Ghassanidene var en arabisk herskerslekt i Syria i de første århundrene etter Kristus. Ghassanidene fikk herredømmet over flere områder fra Det bysantinske rike mot at de skulle forsvare dem mot inntrengere. Ghassanidene lå i strid med Lakhmidene, som var under Persias innflytelse. Lakhmider. Lakhmidene var en gruppe av kristne arabere som gjorde Al Hirah til sin hovedstad i år 266. Lakhmidene dannet et rike som ble alliert med Persia. Folketingsvalget 2011. Folketingsvalget 2011 fant sted torsdag den 15. september 2011, nesten fire år etter det siste folketingsvalget som ble avholdt 13. november 2007. Ved valget ble det valgt 179 medlemmer til Folketinget, Danmarks nasjonalforsamling. Lars Løkke Rasmussen stilte til gjenvalg som statsminister for den borgerlige blokken, mens Helle Thorning-Schmidt var den sosialdemokratiske opposisjonens kandidat. Sosialdemokratene har ledet på meningsmålingene siden 2009, men partiet gikk tilbake ved valget. Det ble likevel regjeringsskifte da Sosialdemokratenes samarbeidspartnere Radikale Venstre og Enhedslisten gikk tilstrekkelig sterkt fram. Det er imidlertid forventet at den nye regjeringsdannelsen vil bli vanskelig. Bakgrunn. Vinneren av det forrige folketingsvalget i 2007, statsminister Anders Fogh Rasmussen, gikk av som statsminister 5. april 2009 for å tiltre som NATOs generalsekretær i august samme år. Meningsmålinger tydet på at velgerne foretrakk et nyvalg fremfor å la daværende finansminister Lars Løkke Rasmussen overta posten som statsminister, og at de foretrakk Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt over Lars Løkke Rasmussen. Dog var et nyvalg ikke nødvendig da Pia Kjærsgaard, partilederen for Dansk Folkeparti, erklærte at hun ville fortsette å støtte en borgerlig regjering hvis Fogh Rasmussen gikk av. Utskrivning av valg. I følge den danske grunnloven skal det holdes nytt valg innen fire år av det foregående, og nytt valgt blir formelt skrevet ut av regjerende monark. I realiteten er det statsministeren bestemmer når valget skal skrives ut. Traditionen tro var det i månedene innen valget flere rykter om utskrivning av valg. Selvom at statsminister Lars Løkke Rasmussen i juli 2010 hadde sagt i dansk radio at han ikke planla å utskrive valg før høsten 2011, hadde danske medier kommet med spekulasjoner om et valg før tid: i januar 2011 etter statsministerens nyttårstale, ved forhandlingerne om Reformpakken 2020 (en økonomisk plan som blant annet omfattet det kontroversielle forslaget om å avskaffe etterlønnen) i mai 2011 samt i august 2011 før fremleggelsen av finansloven. Valget ble kunngjort av statsminister Lars Løkke Rasmussen på en pressekonferanse på Marienborg 26. august 2011, som bestemte valgdagen 15. september. Det ble valgt 179 mandater til Folketinget, hvorav 2 fra Færøyene og 2 fra Grønland. Valgresultater. Fra Danmark ble det stilt opp 804 kandidater. Av disse var 784 fra de 9 deltakende partiene, mens 20 (2,5 %) stilte til valg utenfor partiene. Av de tilsammen 804 kandidatene var 537 menn (66,8 %) og 267 kvinner (33,2 %). 347 kandidater (43,2 %) hadde deltatt i valg tidligere, mens 457 (56,8 %) var nye kandidater. 22 kandidater (2,7 %) hadde innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalderen var 45,2 år. Fra Færøyene ble Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin og Sjúrður Skaale fra Javnaðarflokkurin valgt. Fra Grønland ble Doris Jacobsen fra Siumut og Sara Olsvig fra Inuit Ataqatigiit valgt. Etter valget. Valgets forholdsvis største vinner ble Enhedslisten som tredoblet sitt mandattall til 12, det største i partiets historie. Det Radikale Venstre gjenvant tapet fra forrige valg og ble næsten fordoblet til 17 mandater. Liberal Alliance, som stilte opp for andre gang og som hadde blitt svekket av utmeldinger i den forgående valgperiode, fikk også en stor fremgang og fikk 9 mandater. Venstre gikk et enkelt mandat frem til 47 og forble dermed Folketingets største parti. Valgets store taper ble Det Konservative Folkeparti som ble mere enn halvert og fikk kun 8 mandater, en nedgang på 10 fra forrige valg og det laveste noensinne i partiets historie. Dansk Folkeparti gik for første gang siden stiftelsen tilbake og fikk 22 mandater, en nedgang på 3 mandater. Selvom at Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti vant regjeringsmakten så var begge partiene mandatmessig også valgets tapere. SF hadde en mærkbar tilbakegang og fikk 16 mandater, mens Socialdemokraterne mistet et enkelt mandat. Kristendemokraterne kom for tredje gang siden 2005 ikke over sperregrensen. På Færøyene gikk det ene mandatet til det konservative Sambandsflokkurin, mens det sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin vant det andre fra det sosialistiske Tjóðveldi. På Grønland fastholdt det sosialdemokratiske Siumut og det sosialistiske Inuit Ataqatigiit deres respektive mandater. Sammenlagt fikk den røde blokken med Helle Thorning-Schmidt i spissen (S, RV, SF og Ø) 89 mandater i selve Danmark samt et mandat fra Færøyene og begge mandatene fra Grønland. Partierne som støttet statsminister Lars Løkke Rasmussens blå blokk (V, KF, DF, LA og KD) fikk sammenlagt 86 mandater samt et mandat fra Færøyene. På grunn av valgresultatet erkjente statsministeren valgnederlaget og leverte sin regjerings avskjedssøknad til Dronning Margrethe II klokken 11 dagen etter valget. Ved den etterfølgende dronningerunden pekte et flertall på Thorning-Schmidt som forhandlingsleder. Regjeringen Løkke Ramussen fortsatte som forretningsministerium inntil Thorning-Schmidts regjering ble utnevnt den 3. oktober 2011. Regjeringsforhandlinger. Den 17. september innledte Thorning-Schmidt regjeringsforhandlinger med SFs Villy Søvndal og De Radikales Margrethe Vestager, en prosess som forventes å bli vanskelig da Socialdemokraterne, SF, De Radikale og Enhedslisten er uenige med hverandre på viktige saker som dagpenger, etterlønnsordningen, skatt og innvandringspolitikken. Mens S og SF vil fastholde etterlønsordningen, forlenge dagpengeperioden midlertidig (med støtte fra Enhedslisten og DF) samt innføre en milionærskatt, er De Radikale enige med de borgerlige partiene om å redusere etterlønnen, halvere dagpengeperioden og lettelser i toppskatten. Derimot så gikk S og SF til valg om å bevare 24-års-reglen i den første regeringsperioden mens Enhedslisten og De Radikale vil mykne opp innvandringspolitikken. Uenigheter har også oppstått omkring den planlagte bomringen rundt København, hvor mens Thorning-Schmidt og S samt SF går inn for bomringen er den upopulær blant velgerne, og Københavns borgermester Frank Jensen (S) støttet av De Radikales Marianne Jelved og Enhedslistens Per Clausen vil at man gjenoverveier plasseringen av bomringen. Etter 16 dagers forhandlinger la S, SF og R frem et felles regjeringserklæring som ble offentliggjort den 3. oktober 2011. Denne omfattet en «helhetsløsning» for dansk økonomi som skulle skape balanse i statens finanser senest år 2020, blant annet ved å styrke konkurranseevnen og skape 135 000 nye arbeidsplasser. Blant forutsetningene for regjeringserklæringen var at S og SF skulle akseptere tilbaketrekningsreformen mens R oppga sin motstand mot 24-års-regelen. Øvrige mål i regjeringserklæring var investeringer i ny teknologi innenfor energiområdet, en utvidelse av de videregående utdannelsene og forbedrede forhold for asylsøkere. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er en videreutvikling av satsingen på Undervisningssykehjem som startet opp i 1999. Ideen med undervisningssykehjem var å bidra til økt kvalitet i eldreomsorgen. Dagens Utviklingssenter omfatter både sykehjem og hjemmetjenester og alle tjenestemottakere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsevne. En sentral idé med satsingen er etablering av et forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, Fylkesmann, utvalgte kommuner og stat. Et annet viktig aspekt er forpliktelse til erfarings- og kunnskapsdeling på tvers av kommunegrensene. Hovedmål. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester. Historie. Ideen om en nasjonal satsing på undervisningssykehjem ble tatt opp i Nasjonalt geriatriprogram, Statens helsetilsyn i 1996. Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo fikk tilskudd fra geriatriprogrammet til å utarbeide en nasjonal plan for undervisningssykehjem. Planen ble støttet av Sosialdepartementet i 1999 og innebar underprosjekter i Oslo (Tåsenhjemmet), Bergen (Fyllingsdalen sykehjem), Trondheim (Søbstad helsehus) og Tromsø (Kroken sykehjem). I 2001 ble Karasjok definert som et eget prosjekt med fokus på den samiske befolkningen. Prosjekt undervisningssykehjem varte ut 2003. I 2004 ble det bestemt å satse videre på undervisningssykehjemsmodellen. Målet om undervisningssykehjem i alle fylker ble nådd i 2008. Undervisningshjemmetjenestene ble etablert i alle landets fylker i 2009, etter modell av undervisningssykehjemmene. Frem til 2010 var undervisningssykehjemmene organisert med et hovedundervisningssykehjem i hver region og med satellittundervisningssykehjem i hvert fylke. Hovedundervisningssykehjemmene hadde ansvar for nettverk i regionen. Undervisningshjemmetjenestene ble i motsetnings til dette organisert etter en modell der alle enheter fikk tildelt samme ansvar og oppgaver. Fra 2011 tillegges alle utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester samme ansvar og oppgaver og i 2015 vil denne likestilte modellen evalueres. Miksha. Miksha er et norsk heavy metal-band. Bandet ble stiftet i Vadsø i 1999 av Tor-Åge Ballo, Fritz Pettersen og Kim-Erling Johansen. Da alle tre i 2002 flyttet til Trondheim ble Mathis Ståle Mathisen også en del av bandet. Gjennombruddet kom like etter, med seier i Trøndersk mesterskap i pop og rock. Bandet har i senere tid vært på turne i både England og Skandinavia, og gitt ut flere musikkalbum. Bandet er nå lokalisert i Oslo. Primero de Mayo fyr. Primero de Mayo ("Første mai") er et fyr på øya Lambda Island i øygruppa Melchior Islands på vestkysten av Antarktishalvøya. Fyrtårnet ble oppført av Argentina i 1942, og var det første argentinske fyrtårnet i Antarktis. Hensikten med fyret var å forenkle innseilingen til den argentinske basen Melchior på Gamma Island. Fyrtårnet er en avkortet pyramidestruktur i rødmalt stål, med en batteriboks med oransje striper. Det er 11 meter høyt og har en rekkevidde på 4,9 nautiske mil. Det ble installert av skipet ARA «1° de Mayo» (derav navnet) og ble operativt 1. mars 1942. Fyret er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Luoxiang Lu. Luoxiang Lu (tradisjonell kinesisk: 羅香路, forenklet kinesisk: 罗香路, pinyin: "Luóxiāng Lù", shanghainesisk: [lu²³ɕiɑ̃⁵³lu²³]), engelsk: "Luoxiang Road", norsk: "Luoxiangveien"), danner sammen med den kryssende veien Longlinveien knutepunktet i lokalsamfunnet mellom Midtre og Ytre Ringvei mot Xupu-broen sør i bydistriktet Xuhui i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Luoxiangveien går fra Longchuanveien til Gamle Minhangvei og er knapt halvannen kilometer lang. Nr. 174. Fengye Super 8 Hotel (tradisjonell kinesisk: 楓葉速8酒店, forenklet kinesisk: 枫叶速8酒店, pinyin: "Fēngyè Sùbā Jiǔdiàn", shanghainesisk: [foŋ⁵³.ɦiɪˀ¹²su³⁴bɑˀ⁵⁵ʨiɤ³⁴di³⁴]) er et rimelig trestjerners business-hotell med 130 rom og mulighet for online rombestilling. Nr. 237. Luoxiangveien Samfunnshus (tradisjonell kinesisk: 西南文化藝術中心, forenklet kinesisk: 西南文化艺术中心, pinyin: "Xīnán Wénhuà Yìshù Zhōngxīn", shanghainesisk: [ɕi⁵⁵nø²³vən²³ho³⁴ɲi²³zəˀ¹²ʦoŋ⁵³ɕin⁵³]) inneholder lokaladministrasjon, partikontor, festsal, treningsstudio, bibliotek og kino. Samfunnshuset betjener distriktene Changqiao (长桥街道), Lingyun (凌云街道) og Huajing (华泾镇), som samlet utgjør et område på 17,5 kvadratkilometer med 220.000 innbyggere. Bygget ble påbegynt i april 2003, kunne tas i bruk i november 2004 og inneholder totalt 12.000 kvadratmeter lokaler. Nr. 240. Dong Hengfu tekniske yrkesskole (tradisjonell kinesisk: 董恆甫職業技術學校, forenklet kinesisk: 董恒甫职业技术学校, pinyin: "Dǒng Héngfǔ Zhíyè Jìshù Xuéxiào", shanghainesisk: [doŋ³⁴ɦən²³fu³⁴ʦəˀ⁵⁵ɲiɪˀ¹²ʥi²³zəˀ¹²ɦoˀ¹²ɦiɔ²³]) er en videregående skole med vekt på teknisk og informatisk yrkesfaglig opplæring. Skolen i Luoxiangveien er en av fem videregående yrkesskoler i Shanghai som er underlagt Shanghai Information Management School (上海市信息管理学校). Skolen nyter en viss popularitet blant migrantarbeidere, men gir ikke generell studiekompetanse til universitet eller høyskoler i Kina. Læren til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige holder frem en lære som på mange måter skiller seg fra vanlig kristen oppfatning. Andre kirker regner den gjerne som et religionssamfunn med kristen bakgrunn, men med flere ikke-kristne innslag. Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige anser samfunnet for å være den sanne kirke som er gjenopprettet med ordinanser og presteskap. De lærer at den sanne religion som ble opprettet av de første kristne gikk til grunne, men at Gud sørget for at den ble gjenopprettet ved å gi åpenbaringer til Joseph Smith. Hellige skrifter. Kirken regner fire bøker som hellig skrift: Bibelen, "Mormons bok", "Lære og pakter" og "Den kostelige perle". Fadren, Sønnen og Den hellige ånd. Faderen, Kristus og Den hellige ånd ansees som tre forskjellige personer som er ett i hensikt og fullkommenhet. Jesus er Kristus, Messias, Guds sønn, og det er ved å tro på han som levde, døde og oppsto at man kan bli frelst. Både Faderen og Sønnen har fysiske legemer. Den Hellige Ånd forstås som en selvstendig, guddommelig person, men uten fysisk legeme. Hans oppgave å vitne om sannheten. Frelse. Menneskene har ifølge læren levd i en førjordisk tilværelse som åndebarn av Gud. Kirken lærer at det var en "foruttilværelse", et sted som eksisterte før menneskeheten. Menneskene er kommet til Jorden som en del av en utvikling mot fullkommenhet. Hensikten med at man skal forlate Guds nærhet og komme til jorden er at man skal få en fysisk kropp, høste erfaring og lære å ta riktige valg. Gud vil at hans barn skal utvikles og bli mer lik ham. Når mennesker dør, vil de havne i et ventestadium som kalles åndeverdenen, og kroppen skiller seg fra sjelen. Der venter de til oppstandelsen når de skal få kroppen sin tilbake. I denne tilværelsen forkynnes også evangeliet, og man har muligheten for omvendelse. Ventestadiet tar slutt når alle himmelens ånder har kommet ned til jorda og dødd, og da vil dommens dag finne sted. Menneskene kan oppnå tre ulike grader av frelse, eller de kan bli dømt til det ytterste mørket. Israelitter i Amerika. Kirken følger det den forstår som Jesu lære, både i Bibelen og andre skrifter, som Mormons bok. I Mormons bok kan man lese beretningen om en gruppe israelitter som forlot Jerusalem før byen falt for babylonerne og folket ble ført i det babylonske fangenskap. De reiste avsted og slo seg ned i Amerika. Sivilisasjonen hadde sine profeter og ledere som virket i tiden omkring 600 f.Kr. til 400 e.Kr. Lehi, som bodde ved Jerusalem, førte en ekspedisjon til det forjettede land. Lehi døde kort etter ekspedisjonens ankomst. Nephittene, som har navn etter hans yngste sønn Nephi, var lydige og ble velsignet av Gud, mens Lamanittene, som hadde navn etter hans eldre sønn Laman, var ulydige. Nephittene gjennomgikk deretter perioder hvor de oppførte seg bedre og dårligere, og opplevde fremgang og motgang. Jesus skal ha besøkt dem etter sin oppstandelse fra de døde. Han forordnet dåp og omvendelse og gjentok hovedpunktene i sin lære, blant annet om dåp, menighetsstruktur, misjon og etikk. Han innsatte også tolv disipler. Til sist døde de siste trofaste ut omkring år 400, men før det nedskrev Mormon og hans sønn Moroni det som ble Mormons bok. Etikk. Kirken ser på menneskekroppen som en gave fra Gud, og legger vekt på «helsebudet» som Joseph Smith fikk fra Gud. Ifølge dette budet skal de troende ikke bruke tobakk, alkohol, kaffe og narkotiske stoffer. Ærlighet, trofasthet, kyskhet og kjærlighet er dyder som vektlegges. Man lærer også at man bør faste et døgn i måneden. Betaling av tiende praktiseres. Familier oppfordres til å ha et års lager av mat, vann og brensel. Alle bør ha en økonomisk reserve og en del grunnleggende kunnskaper, både praktisk og teoretisk. Aktiviteter. Høytider som jul, påske og Kristi himmelfart feires av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som hos andre kristne. Familier oppfordres til å ha en dag i uken som de bruker på åndelige gjøremål. På mandag pleier man derfor å holde den såkalte "familiens hjemmeaften". Barn fra og med åtte år kan bli døpt som symbol på anger og lydighet. Kirken lærer at den har et presteskap hvor alle mannlige medlemmer som finnes verdige kan ha et verv. Man kan innvies til verv fra man er tolv år. Mount Mitchell. Mount Mitchell sett fra Mount Craig Utsikt til parkeringsplassen fra toppen av Mount Mitchell Mount Mitchell (2037 meter) er det høyeste fjellet i fjellkjeden Appalachene i USA, det høyeste fjellet øst for Mississippi og det høyeste fjellet i delstaten Nord-Carolina. Mount Mitchell var det høyeste fjellet i USA fram til Texas ble innlemmet i 1845. Fjellet er oppkalt etter Elisha Mitchell, professor ved University of North Carolina. Han fastslo fjellets høyde i 1835, men døde ved Mitchell Falls i 1857 under en ekspedisjon for å verifisere sine tidligere beregninger. Mitchell er begravd på toppen av fjellet. Oppstigningen til fjellet er enkel i dag ettersom det går bilvei helt til toppen. Parkeringsplassen ligger bare 15 "høydemetre" lavere enn utsiktsplattformen, og det er kun de siste 400 meterne man må gå til fots på en rampe, tilrettelagt for rullestolbrukere. Hvert år siden 1974 har det vært arrangert sykkel-konkurranse (The Assault on Mount Mitchell) opp til toppen av fjellet. Rittet går fra Spartanburg i Sør-Carolina og er 164 km langt. Tigrinja-tigré. Tigrinja-tigré er en etnisk gruppe i Eritrea og Etiopia. I Eritrea lever de i den eritreiske høylandet, omkring Debub og Maekel regionene. De snakker tigrinja. Etiopias statsminister Meles Zenawi og hans parti TPLF har sin basis i denne folkegruppen. André Ricardo Soares. André «Andrezinho» Ricardo Soares (født 9. oktober 1981 i Mineiros i Goiás), også kjent som Andrezinho, er en brasiliansk fotballspiller som spiller for FC Köln.Spiller som oftest høyreback, men kan også spille venstreback. Choice (tidsskrift). "Choice: Current Reviews for Academic Libraries", også kjent som "Choice", er et engelskspråklig tidsskrift som blir gitt ut av Association of College and Research Libraries (ACRL). De fleste akademiske bibliotek i USA bruker "Choice" for å plukke ut og kjøpe bøker. Choice publiserer månedlig anmeldelser av bøker. Disse anmeldelsene blir trykket i Choice-magasinet og på nettet under ChoiceReviews.online. Hvert år velger "Choice" et utvalg av bøker de har anmeldt i løpet av året, som blir publisert i januar-utgaven titulert «Outstanding Academic Titles». Utvalget dekker rundt 10 % av omtrent årlige anmeldte bøker. Tigre-folket. Tigre er en etnisk gruppe som er bosatt i det nord-vestlige Eritrea og i Sudan. De er et nomadisk og pastoralist folk, som er knyttet til Tigrinya og Beja/Hedareb-folket i Eritrea og Sudan. Historie. Tigre er et hovedsakelig muslimsk nomadefolk som bor i nordlige, vestlige og kystnære lavlandet i Eritrea (Gash-Barka, Anseba og Northern Red Sea-regionene i Eritrea), samt små områder i Øst-Sudan. 99% av Tigre-folket holder seg til den islamske religion sunni-islam, men det finnes små grupper av kristne blant dem også. De første Tigre-folkene som konverterte til islam var de som bodde på øyer i Rødehavet og konverterte i det syvende århundre. Fastlands Tigre konverterte ikke til islam før det nittende århundre. De ble forfølgelse fra både imperialene og den marxistiske regjeringene i Etiopia i 1960, 1970 og 1980, siden de var både nomadiske og muslimer. Den etiopiske regjeringens innsats for å avgjøre Tigre, kombinert med den eritreisk-etiopiske krig, resulterte i resettling av titusenvis av Tigre i Sudan. Språk. Tigre språket, som Tigrinja, er et Afro-asiatisk språk med semittiske grener, med sin opprinnelse hovedsakelig i Ge'ez. Det er ingen kjent historisk skriftlig form av språket. Den eritreiske regjeringen bruker Ge'ez skriftlig system (en språkform) for å publisere dokumenter i Tigre språk. Tigre er lingua franca av multi-etnisk lavlandet i vestlige og nordlige Eritrea, inkludert den nordlige kysten. Som sådan omtrent 65% av den eritreiske befolkningen snakker Tigre, selv om Tigre-folket bare tilsvarer 31% av den eritreiske befolkningen. Tigre språket er transkribert bruker av Ge'ez språkform. Men på grunn av de fleste av Tigre talerne er muslimer og Ge'ez er fra denortodokse kirke, er språket også skrevet i den arabiske alfabetet. Ge'ez er heller ikke ideelt å transkribere Tigre som det ikke skildre vokal lengde, som er en viktig faktor i Tigre-språket. Saho-folket. Saho (arabisk: ساهو), noen ganger kalt Soho, er en etnisk gruppe som lever i stor grad på Afrikas Horn. De er hovedsakelig konsentrert i de sentrale delene i Eritrea, mens noen lever også i tilstøtende deler av Etiopia. Språk. Saho-folket snakker Saho, som er en del av Cushitic gren av Afro-asiatiske språkfamilien. Religion. Saho-folket er hovedsakelig muslimer. Noen få kristne, som også er kjent som Irob, bor i Tigray-regionen i Etiopia Dolores Keane. Dolores Keane (født 26. september 1953 i landsbyen Sylane ved Tuam i County Galway) er en irsk folksanger og skuespiller. Hun var i 1975 med å danne den kjente irske folkemusikkgruppa De Dannan og hadde senere en vellykket solokarriere. I 1996 spilte Dolores Keane inn CD-en "Tideland" med Rita Eriksen og en gruppe irske og norske musikere. International Union of Socialist Youth. International Union of Socialist Youth, forkortet IUSY, er de sosialdemokratiske ungdomsorganisasjoners verdensorganisasjon og ble stiftet den 30. september 1946 i Paris. IUSY er medlem av Sosialistinternasjonalen. Organisasjnen har 143 medlemsorganisasjoner i 100 land. Frøy-linjen. Frøy-linjen er en rekke forsvarsanlegg bygget under den kalde krigen i Troms. Anleggene strekker seg fra grenseområdet mot Sverige og Finland helt ut til kysten. Antallet anlegg er 299 fordelt på syv kommuner. Disse ble diskret bygget på 1980-tallet fram til 1995. Kostnaden er antydet til minst en halv milliard kroner. Fra 2011 skal dette anlegget avhendes. Jan Toreg. Jan Toreg (født 1951 i Oslo) er en norsk filmarbeider som har dekket de fleste funksjoner innen filmproduksjon, men har primært arbeidet som manusforfatter, regissør og klipper. Han har arbeidet innen ulike sjangere som kortfilm, dokumentar, reklame og fiksjon/drama siden 1968. Som klipper og gjesteforeleser er han også kjent som «Dr. T.» Toreg har mottatt flere priser, blant annet vant han med novellefilmen "Reisen" den norske Kortfilmfestivalens første pris for beste film, i 1982. Ved siden av film- og TV-produksjon har han skrevet to fagbøker: "Klipp til..." i 2002 og "Klipperen – Den tredje fortelleren" i 2011; begge utgitt på Abstrakt forlag. Cape Hatteras. Fyrtårnet (nå flyttet) på Cape Hatteras Cape Hatteras er en odde på kysten av Nord-Carolina i USA. Det er det punktet på Atlanterhavskysten av USA som ligger lengst mot sørøst. Nær Cape Hatteras møtes to kraftige havstrømmer: Labradorstrømmen fra nord og Floridastrømmen (Golfstrømmen) fra sør. Grunne sandbanker strekker seg ca 23 km ut fra kysten. Sandbankene og kraftig sjø har ført til at mange skip har gått på grunn utenfor kysten, og området her går under navnet «Atlanterhavets kirkegård». Det første fyrtårnet her ble bygd i 1803. Det ble i 1870 erstattet av det nåværende fyret som med sine 60,5 meter fra bakken til toppen av lynavlederen er det høyeste fyrtårnet i USA. Det er også et verdens høyeste fyrtårn bygd av murstein. På grunn av erosjon langs kysten, ble fyret flyttet i 1999. Fyret står nå på omtrent samme avstand fra kysten som da det opprinnelig ble bygd. Christian Eichner. Christian Eichner (født 24. november 1982 i Sulzfeld) er en tysk fotballspiller. Han spiller forsvar for FC Köln. New Millennium Bean Party. New Millennium Bean Party er et britisk parti som ble grunnlagt av Barry Kirk (aka Captain Beany) i 2000. Kirks kampsak er å bli valgt som Storbritannias første bakte bønne, samt å få hver kafe i Cardiff til å selge bønner med toast. Longlin Lu. Longlin Lu (tradisjonell kinesisk: 龍臨路, forenklet kinesisk: 龙临路, pinyin: "Lónglín Lù", shanghainesisk: [loŋ²³lin²³lu²³]), engelsk: "Longlin Road", norsk: "Longlinveien"), danner sammen med den kryssende Luoxiangveien knutepunktet i lokalsamfunnet mellom Midtre og Ytre Ringvei mot Xupu-broen sør i Xuhui bydel i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Longlingveien går fra Midtre Ringvei til Dianpu-elven. Se artikkel om Luoxiangveien for utfyllende detaljer og fotografier. Norsk Varmepumpeforening. RelevansRelevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom leksikonverdighet. Relativt nytt fenomen. Dette blir en slags promo for saken uten at det fremgår hva som er leksikalt Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) er en uavhengig bransjeorganisasjon som arbeider for økt anvendelse av varmepumper i det norske energisystemet. Hva gjør NOVAP? NOVAP er opptatt av miljøet, og ser bruken av varmepumper som et ledd i kampen for å kutte klimautslipp. NOVAP har opprettet nettsiden "Varmepumpeinfo.no" som er ment å være en resurs for forbrukere. Priser. NOVAP deler hvert år ut to priser, varmepumpeprisen, og årets varmepumpekommune. Medlemmer. NOVAP er eid av sine medlemmer, som består av leverandører av varmepumper og utstyr, rådgivere samt andre. Forhandlere. NOVAP har en godkjenningsordning for forhandlere, som skal sørge for seriøsitet i bransjen. Sascha Riether. Sascha Riether (født 23. mars 1983 i Lahr, Baden-Württemberg) er en tysk fotballspiller. Spiller forsvar for Fulham, på lån fra FC Köln. Kong Curling. "Kong Curling" er en norsk spillefilm som hadde premiere 23. september 2011. Filmen er regissert av Ole Endresen og har Atle Antonsen i hovedrollen som Truls Paulsen, en tidligere curlingmester som må samle laget sitt på nytt etter ti års sammenbrudd for å hjelpe sin gode venn og mentor. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på, og vant publikumsprisen for beste spillefilm under Cinquest film festival i USA. Afarer. Afar (Arabic: عفار‎) er en etnisk gruppe på ca 2 millioner mennesker som lever i Etiopia – særlig i Afarregionen, i Eritrea og Djibouti på Afrikas horn. Afarfolket kalles også Danakil. Afar-folket er i hovedsak muslimer, enkelte lever som nomader mens andre livnærer seg som bofaste fiskere og handelsmenn. Morsmålet er for det meste afar, men enkelte afarer snakker arabisk i Djibouti og Eritrea. Hedareb. Hedareb er en etnisk gruppe i Sudan, Eritrea og Egypt. De fleste Hedareb talere snakke minst ett annet språk, vanligvis arabisk eller tigre. [1] De er også en av de ni språklig definerte sub-nasjonaliteter fra Eritrea. Rashaida. Rashaida (arabisk: بني رشيد, الرشايدة) er en etnisk gruppe som lever ved Rødehavskysten i Eritrea og Sudan og i Saudi-Arabia på den andre siden av havet. I 1846 migrerte mange rashaidafolk fra Hejaz, som er dagens Saudi-Arabia, inn i det som nå er Eritrea og nordøst-Sudan etter krigføring som hadde brutt ut i hjemlandet. Rashaidafolket i Sudan og Eritrea bor nært bejafolket. Et stort antall finnes også på den arabiske halvøya. De er knyttet til Banu Abs-stammen. Rashaida er arabere og holder på sine tradisjonelle kultur og religion (sunni-islam). Bilen-folket. Bilen er en etnisk gruppe som lever i den sentrale delen av Eritrea, i og rundt Keren-området. Oversikt. Noen av Bilen gikk til Eritrea fra Etiopia i løpet av det 16. århundre. Primært er de jordbrukere og de er ca 96 000 og utgjør ca 2 % av Eritreas befolkning. Religion. Bilen praksiserer både kristendom og islam. Muslimske tilhengere bor hovedsakelig i landlige områder, og har blandet seg med tilstøtende Tigre-folket, mens de kristne Bilen har en tendens til å oppholde seg i urbane områder, og har blandet seg med Tigrinya-folket. Språk. Bilen snakker Bilen som sitt morsmål, som tilhører Cushitic gren av den Afro-asiatiske språkfamilien. Mange snakker også andre Afro-asiatiske språk som Tigre og tigrinja. I tillegg har yngre Bilen lagt til arabiske ord og uttrykk i sin dagligtale. Kunama. Kunama er en etnisk gruppe som hovedsakelig lever i den sørvestlige delen av Eritrea i Gash-Barka-regionen. Nara-folket. Nara er en etnisk gruppe som lever i den østlige delen av Eritrea i Gash-Barka-regionen. Oslo, 31. august. "Oslo, 31. august" er en norsk spillefilm som hadde premiere den 31. august 2011. Filmen er regissert av Joachim Trier. Handlingen følger en nylig rehabilitert mann gjennom ett døgn i Oslo. Han står på kanten av stupet, og må ta avgjørende valg i livet. Norge. Filmen fikk jevnt over gode kritikker i norsk presse. I april 2012 ble den tildelt Filmkritikerprisen. I begrunnelsen fra juryen heter det at «De stemmeberettigede var denne gangen så å si samstemte. Det er én film som virkelig skiller seg ut og plasserer seg i en klasse for seg selv.» Videre skrev juryen at «Filmen forteller en lavmælt, men voldsom historie om å være fanget av egne forventninger, gjennom én persons mørke blikk. Det er rørende og opprørende, men aldri sentimentalt.» De kalte dessuten filmen en kjærlighetserklæring til byen Oslo, «slik vi kjenner den, men ofte ikke presenterer den». Flere filmanmeldere reagerte på at filmen ikke ble nominert til Amandaprisen 2012 for «beste norske kinofilm». NRKs filmanmelder Birger Vestmo kalte det «nesten en skandale», mens Aftenpostens anmelder Kjetil Lismoen kalte det «en skandaløs utelatelse». Minervas Karen Thue kritiserer imidlertid hovedkarakteren Anders for å være «kunstig og endimensjonal» og verken være troverdig som heroinmisbruker eller som menneske. Filmen hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Internasjonalt. Filmen fikk også oppmerksomhet internasjonalt. Den ble vist på Cannes filmfestival 2011, og vant «bronsehesten» som beste film på Stockholms filmfestival 2011. Filmen er i tillegg valgt ut til å vises på Sundance-festivalen. Pushwagner (film). Pushwagner er en norsk dokumentarfilm som hadde premiere 2. september 2011 om kunstneren Hariton Pushwagner (Terje Brofos). Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Christopher Schorch. Christopher Schorch (født 30. januar 1989 i Halle) er en tysk fotballspiller som spiller midtstopper for FC Köln. Belgrano I. Belgrano I (spansk: "Base de ejército general Belgrano") var en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Filchner isbrem i Weddellhavet. Stasjonen ble etablert av general Hernan Pujato i 1955 og innviet 19. januar 1956. Den er oppkalt etter den argentinske generalen Manuel Belgrano (1770–1820). Belgrano I var den sørligste basen til Argentina og var i drift fram til 1980. Stasjonen besto av fire bygninger. Den 5. februar 1979 ble Belgrano II åpnet i Vahselbukta som erstatning for den gamle stasjonen. En tredje base, Belgrano III, var kun i drift fra 1980 til 1984. Et kors oppført i 1955 én kilometer nordøst for Belgrano I, i 1979 flyttet til Belgrano II, er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Pedro Geromel. Pedro Tonon Geromel (født 21. september 1985 i São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller midtstopper for FC Köln. Han er også kaptein for FC Köln. Norsk viltskadesenter. Norsk viltskadesenter er et nasjonalt kompetansesenter som skal bidra til gode løsninger av konflikter mellom vilt og næringsutøvelser, spesielt landbruksdrift. Senteret driver rådgivning, forskning og utvikling innenfor forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau og rein, beiteskader og avlingstap, kartlegging av tapsårsaker hos sauog rein, samt konfliktdempende tiltak. Aktiviteten til Norsk viltskadesenter administreres av BioforskNord Tjøtta. Bioforsk Nord Tjøtta har konflikten mellom beitenæringa og vernede rovdyr som sitt hovedansvarsområde. Bioforskavdelingene på Fureneset og Tingvoll er tilknyttet Viltskadesenteret med hjort og annet hjortevilt som sitt ansvarsfelt. I tillegg har Bioforsk Svanhovd et spesielt ansvar for skandinavisk brunbjørn. Norsk viltskadesenter har tett samarbeid med andre FoU-institusjoner som arbeider med tilgrensende oppgaver, som NINA, UMB, høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag. 3. divisjon bandy for herrer. 3. divisjon i Bandy er den nederste divisjonen i norsk bandy. Den består normalt av seks til åtte lag. Ready 2 er regjerende seriemester. Regler. Bergen og NTNUI har kun rinkbandy hjemmebane og kan dermed uansett ikke spille om opprykk. I de tilfeller Bergen innehar plass blant de to øverst rangerte lagene, kvalifiserer laget etter Bergen og NTNUI på tabellen for spill om opprykk. Tomoaki Makino. (født 11. mai 1987 i Nishi-ku i Hiroshima) er en japansk fotballspiller som spiller forsvar for FC Köln. Amha Selassie. Amha Selassie, opprinnelig Asfa Wossen (27. juli 1916 – 17. februar 1997), var sønn av Haile Selassie og Menen Asfaw. Han ble født i Harar, og hans far var da guvernør der. Han var arving under sin fars styre. Han ble erklært keiser første gang keiser under det mislykkede kuppforsøket mot hans far i desember 1960. Kuppet kollapset i løpet av noen dager og hans fars styre ble restaurert. Hans far proklamerte ham som keiser ved sin avgang 12. september 1974, men han aksepterte ikke denne proklamasjonen som legitim, og denne korte regjeringstiden endte med avskaffelsen av den etiopiske monarkiet i mars 1975. Han ble enda en gang proklamert keiser i eksil 8. april 1989. Denne gangen sanksjonerte han proklamasjonen og aksepterte dens legitimitet. Han hadde fem barn, og sønnen Zera Yacob Amha Selassie er i dag tronpretendent. Zera Yacob Amha Selassie. Zera Yacob Amha Selassie, kronprins av Etiopia (Ge'ez ዘርአ ያዕቆብ አምሃ ሥላሴ; f. 17. august 1953) er sønnesønn av keiser Haile Selassie og sønn av Amha Selassie, som ble erklært keiser av Etiopia i eksil. Han har vært leder for det keiserlige hus i Etiopia siden 17. februar 1997. Han er imidlertid ikke anerkjent som mulig arving av alle. To andre personer er også tronpretendenter, nemlig Girma Yohannis Iyasu, barnebarnet til keiser Iyasu V, og Mangasha Seyum, barnebarn av keiser Yohannes IV. Branwell Brontë. Branwell Brontë (født 26. juni 1817 i Yorkshire, død 24. september 1848) var en engelsk maler og poet. Branwell var eneste sønn i Brontë-familien, og bror av de anerkjente forfatterne Charlotte, Emily og Anne. Branwell Brontë var den fjerde av seks barn og eneste sønn av Patrick Brontë og hans kone, Maria Branwell Brontë. Av de fire Brontë-søsknene som overlevde inn i voksenlivet, synes Branwell Brontë å ha vært ansett som den mest talentfulle, i hvert fall i løpet av hans barndom og ungdom. Mens fire av hans fem søstre ble sendt til en kostskole, mens Branwell fikk hjemmeundervisning fra faren sin. Som ung mann var Brontë utdannet som portrettmaler og han arbeidet i Haworth, før han begynte som portrettmaler i Bradford i 1838. Hans mest berømte portrettet var av hans tre søstre, men ryktene skal ha det til at etter en krangel med faren ble bildet oversprøytet med terpentin. I 1840 var Brontë en lærer for en gruppe unge gutter i Broughton-in-Furness, men han ble avvist innen seks måneder. I løpet av denne tiden gjorde han en oversettelse av Horace. I 1841 ble Brontë ansatt ved jernbanestasjonen i Luddendenfoot, men han ble avskjediget i 1842. Under hans ansettelsestid som lærer og ved jernbanen fikk han litterære ambisjoner og han publiserte poesi under forskjellige pseudonymer i forskjellige aviser fra Yorkshire-distriktet. Brontë var for en periode alvorlig syk med tuberkulose, og familien hans visste ikke at han var alvorlig syk før han kollapset utenfor huset og en lokal lege identifisert ham som syk med tuberkulose. Han døde etter at Emily Brontë døde av den samme sykdommen i desember samme år og den andre søsteren Anne Brontë, døde i mai 1849. Iolo Morgannwg. Iolo Morgannwg (født 10. mars 1747 i Glamorgan, Wales, død 18. desember 1826) var en innflytelsesrik walisisk antikvar, oldtidsforsker, poet og samler. Morgannwg ble viden betraktet som en ledende ekspert på middelalderens walisiske litteraturog han hadde en varig innflytelse på walisisk kultur. Enkelte av hans verke ble publisert posthumt, men mange år etter hans død, ble det ble avslørt at Morgannwg hadde forfalsket et stort antall av manuskriptene som han hadde publisert som sine egne. En walisisk språkskole i Cowbridge, kalt Ysgol Iolo Morgannwg, er oppkalt etter ham. Odd Future. Odd Future Wolf Gang Kill Them All, også forkortet til OFWGKTA, er et hip-hop-kollektiv fra LA. Tyler Okonma, kjent under navnet Tyler, The Creator, fungerer som gruppens leder og producer, og er også den mest populære rapperen i kollektivet. I tillegg til Tyler er det 10 andre medlemmer: Hodgy Beats, Earl Sweatshirt, Domo Genesis, Mike G, Frank Ocean, Left Brain, Matt Martians, Syd Tha Kid, Jasper og Taco. OFWGKTA spilte under Hovefestivalen 2011, og under Roskilde-festivalen noen dager senere hvor de ble kastet ut for Stagediving Navn. Odd Future Wolf Gang Kill Them All er ofte forkortet til OFWGKTA, eller OF, Odd Future eller Wolf Gang. Navnet i sin helhet er Odd Future Wolf Gang Kill Them All Dont Give A Fuck Litter Life Bacon Boys Loiter Squad Butt Fuck Bitch Niggas, eller OFWGKTADGAFLLBBLSBFBN VM i friidrett 2011 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved VM i friidrett 2011 fant sted 28. august i Daegu, Sør-Korea. __NOTOC__ Eksterne lenker. Maraton Andreas Haarklou. Andreas Nicolai Haarklou (født 11. oktober 1896 i Vestre Aker, død 19. januar 1979 i Alta) var en norsk musiker. Han fikk sin første musikalske utdannelse av sin far, komponist Johannes Haarklou. Andreas Haarklou studerte klaver med Dagmar Walle-Hansen i Kristiania og med Artur Schnabel i Berlin. Orgel studerte han med Charles-Marie Widor i Paris, og han studerte komposisjon med H. Gritsch i Leipzig. Haarklou debuterte som pianist i 1917, men fikk sitt hovedsaklige virke som organist, musikklærer og musikkritiker. Haarklou var organist ved Gamlebyen kirke i Oslo fra 1937; senere flyttet han til Fagerborg kirke hvor han ble til 1962. Da flyttet han til Kristiansand. I 1969 ble han med sin datter Ingegjerd Haraldstad og hennes familie til Alta. Haarklous samtlige romanser og sanger med klaverakkompagnement er samlet og utgitt av Musikkverkstedet, Fredrikstad 1996, med Jacqueline Pattison Ekgren i redaksjonen. Noteheftet, sammen med cd, er ugitt i markering av Andreas Haarklous 100 – års jubileum og heter "Havets stemme". Kevin McKenna. Kevin McKenna (født 21. januar 1980 i Calgary) er en kanadisk fotballspiller som spiller forsvar for FC Köln. Han kan spille både midtstopper og back, men han har også spilt spiss. Bet-Sjean. Bet-Sjean (hebraisk:, "Beth Šəān"; «Stillhetens hus»; arabisk:بيسان, "Beesān") er en by i Norddistriktet i Israel som har hatt en betydningsfull historisk rolle grunnet stedets geografiske lokalisering ved knutepunktet av Jordanelven og Jisreeldalen. Den har også hatt en viktig rolle i moderne tid, og fungerer som et regionalt senter for tallrike landsbyer i Emeq ha-Ma'ajanot (Bet-Sjean-dalens regionale råd). I den hebraiske Bibelen omtaler byen som tilhørende filisterne på kong Sauls tid. På Davids og Salomos tid var den imidlertid erobret av israelittene og var en del av riket. Siden ble byen angrepet av farao Sjisjak. Den blir omtalt i en innskrift i Karnak som en av de byene han erobret. I den hellenistiske tid ble byen kalt Skytopolis og som Josefus omtalte som en av de største byene i Dekapolis. Historie. Bet-Sjeans lokalisering har ofte vært strategisk betydningsfullt da det ligger adkomsten fra Jordandalen til Jisreeldalen, således kontrollerte ankomsten fra det indre av landet og til kysten, foruten også til og fra Jerusalem og Galilea. Tidlige Bet-Sjean. I 1933 utførte arkeologen G.M. FitzGerald, på oppdrag fra museet til Universitet i Pennsylvania, en undersøkelse med et «dypt kutt» i den store haugen som er Beth She'an for å kunne bestemme den tidligste bosetningen ved stedet. Hans resultater antyder at bosetningen begynte i sen neolittisk tid, eller tidlig kobbertidsalder (ca mellom 5000-tallet f.Kr. og 4000-tallet f.Kr.). Bosetningen fortsatte ujevnt og periodisk opp til sen bronsealder I (3200-3000 f.Kr.), i henhold til funn av keramikk, og deretter gjenopptatt i tidlig bronsealder III. Kanaanittiske graver datert fra 2000 til 1600 f.Kr. ble oppdaget i 1926. Egyptisk periode. Etter den egyptiske erobringen av Bet-Sjean av farao Thutmosis III på 1400-tallet f.Kr. (slik det nedtegnet i en inskripsjon ved Karnak), ble den minste byen på toppen av høyden, "tell", sentrum for den egyptiske administrasjonen av regionen. De egyptiske nykommerne endret byens organisering og de forlot stedet senere, etterlot de mye materiell kultur bak seg. Et stort kanaanittisk tempel, 39 meter langt, ble utgravd, og kan muligens dateres til samme periode som Thutmosis IIIs erobring, skjønt undersøkelser gjort av Det hebraiske universitetet i Jerusalem antyder at det kan være datert til en senere periode. Gjenstander av mulig kultisk betydning ble funnet i tempelet. Basert på en stele funnet i tempelet og med inskripsjoner med egyptiske hieroglyfer, var tempelet dedikert til guden Mekal. Et av de viktigste funnene i nærheten av tempelet er Løve-og-hunde-stelen (i dag i Israel Museum i Jerusalem). Det viser to kampscener mellom disse to vesener. Undersøkelsene til det hebraiske universitetet har bestemt at dette tempelet ble bygd på toppen av et tidligere tempel. a> som viser lokaliseringen av Bet-Sjean, (her nevnt under sitt greske navn, Skytopolis). I løpet av de tre hundre årene med egyptisk styre (fra 18. egyptiske dynasti til 20. dynasti), synes det som befolkningen i Bet-Sjean har vært hovedsakelig egyptere, administratorer og militære. Byen ble fullstendig ombygd og fikk en ny formgivning i løpet av 19. dynasti. De amerikanske utgravningene avdekket to betydningsfulle steler fra perioden til farao Seti I og et monument fra Ramses II. Keramikk ble produsert lokalt, men en del ble gjort i en etterligning av egyptiske former. Andre lokale kanaanittiske varer eksisterte ved siden av importer fra Egypt, eller lokalt produserte objekter i egyptisk stil. I løpet av det 20. dynasti ble det konstruert store administrative bygninger i Bet-Sjean, inkludert det som kalles for «Bygning 1500», et lite palass for den egyptiske guvernøren. I samme periode forstyrret invasjonene fra det såkalte havfolkene den egyptiske kontrollen over hele den østlige delen av Middelhavet. Selv om de nøyaktige omstendighetene er uklare, ble hele egyptiske Bet-Sjean ødelagt av brann en gang rundt 1150 f.Kr. Egypterne gjorde ikke noe forsøk på oppbygge deres administrative senter, og tapte kontrollen over regionen. Den bibelske perioden. En kanaanittisk by under jernalderperioden I ble bygget på det samme stedet som egypterne hadde hatt sin. Det skjedde ikke lenge etter at egypterne forlot stedet. En gang rundt 1100 f.Kr. ble kanaanittiske Bet-Sjean erobret av filisterne som benyttet det som et hovedkvarter for ytterligere inntregninger i det indre av Israels land. I løpet av en påfølgende kamp mot den jødiske kongen Saul ved det nærliggende Gilboafjellet i 1004 f.Kr. ble filisterne rådende i området. "Første Samuelsbok" hevder at de seierrike filisterne hang liket av kong Saul på murene av Bet-Sjean. Deler av disse murene ble utgravd ved Tel Bet-Sjean i moderne tid. Kong David av Israel greide å erobre Beit Shea'an i en rekke med dyktige militære krigstokter som forviste filisterne fra området, og dyttet dem tilbake til deres festninger ved kysten som Ashkelon, Ekron, Gat, Gaza, og Ashdod. I løpet av jernalderperioden II ble byen en del av et større israelittisk kongedømme under styret til de bibelske kongene David og Salomo. "Første Kongebok" i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) referer til Bet-Sjean som en del av distriktet til Salomo, skjønt den historiske nøyaktigheten i denne listen er omdiskutert. Den assyriske erobringen av nordlige Israel (nordriket) under kong Tiglat-Pileser III (732 f.Kr.) førte til at Bet-Sjean ble ødelagt ved brann. Det var deretter minimal bosetning inntil den hellenistiske perioden. Hellenistisk og romersk tid. I den hellenistiske perioden ble Bet-Sjean bosatt på nytt under det nye navnet Skytopolis, muligens navngitt etter skytiske leiesoldater som bosatte seg her som veteraner. Lite er kjent om den hellenistiske byen, men i løpet av 200-tallet f.Kr. ble et stort tempel bygget på høyden. Det ukjent hvilken guddom tempelet var dedikert til, men tempelet fortsatte å bli benyttet i romersk tid. Den lokale greske mytologi hevder at byen var grunnlagt av Dionysos og at hans barnepike Nysa ble gravlagt her, således er byen tidvis referert til som Nysa-Skytopolis. Graver datert fra hellenistisk tid er primitive enkeltgraver i berghogde graver. Fra 301 til 198 f.Kr. var området under kontrollen til det egyptiske Ptolemeerdynastiet, og Bet-Sjean er nevnt i skriftlige kilder fra 200- og 100-tallet f.Kr. som omtaler de syriske krigene mellom ptolemeerne og Selevkideriket I 198 f.Kr. erobret selevkidene regionen. Byen fikk en betydning etter den hasmonske makkabeernes opprør: den jødisk-romerske historikeren Josefus nedtegnet at den jødiske ypperstepresten Jonatan ble drept her av Demetrios II av Syria. Byen ble igjen ødelagt av en brann ved slutten av 100-tallet f.Kr. I 63 f.Kr. gjorde den romerske hærføreren Pompeius Judea til en del av Romerriket. Bet-Sjean ble grunnlagt på nytt og gjenoppbygd av Aulus Gabinius. Byens senter endret seg fra toppen av høyden til dens skråninger. Skytopolis blomstret og ble den ledende byen i Dekapolis, en løs sammenslutning av ti byer som var sentre i de gresk-romerske kulturen, en hendelse så betydningsfull at byen baserte sin kalender på dette året. Byen blomstret under "Pax Romana", den romerske freden, noe som bevitnet av den avanserte byplanleggingen og omfattende konstruksjonene, inkludert det best bevarte romerske teateret i antikkens Samaria, foruten også en hippodrom, cardo, og andre landemerker innenfor romersk innflytelse. Gilboafjellet, 7 km unna, ga mørk basaltstein foruten også vann via en akvedukt. Byen skal også ha stilt seg på romersk side under det jødiske opprøret i 66 e.Kr. De arkeologiske undersøkelsene har fokusert mindre på ruinene fra romersk periode, slik at kunnskapen om denne tiden er mindre. De amerikanske utgravningene av den nordlige gravlunden har imidlertid avdekket betydelige funn. Gravene fra romersk tid er av type "loculus": en rektangulær kammer hogd ut av berget med mindre kamre ("loculi") kuttet ut ved dens side. De døde ble plassert i "loculi" eller på innsiden av sarkofagen som ble plassert i "loculi". En sarkofag med en inskripsjon har identifisert den døde som en greker ved navn "Antiokos, sønn av Fallion", hvilket har ført til spekulasjonen om det var fetteren til Herodes den store. En av de mest interessante gravfunnene var en skovl for røykelse gjort av bronse med et håndtak formet som et dyrepote eller hov. Det er i dag i museet til Universitet i Pennsylvania. Bysantinsk tid. Rikholdige arkeologiske levninger har blitt funnet fra den bysantinske perioden (330–636 e.Kr.) og ble utgravd av museet i Universitet i Pennsylvania i tiden 1921-1923. En rundkirke ble bygget på toppen av høyden og hele byen ble omgitt av en mur. Tekstlige kilder nevner flere andre kirker i byen. Bet-Sjean var hovedsakelig kristen, bevitnet av et stort antall kirker, men det er bevis på en jødisk bosetning og en samaritansk synagoge indikerer etablerte samfunn av disse minoritetene. Det hedenske tempelet i byen ble ødelagt, men nymfeum og de romerske badene ble restaurert. Mange av bygningene i Skytopolis ble ødelagt av jordskjelvet i 363, og i 409 ble byen hovedstaden for det nordlige distriktet, "Palaestina Secunda". Dedikasjonsinskripsjoner indikerer en preferanse for donasjoner til religiøse bygninger, og mange fargerike mosaikker, slike som framstilte dyrekretsen i Klosteret for Vår frue Maria, eller en som avbildet en kanukkia og shalom i Huset Leontios' jødiske synagoge. En mosaikk i en samaritansk synagoge var unik ved at den avholdt seg fra avbildning av mennesker eller dyr, og isteden benyttet blomster og geometriske motiver. En detaljert dekorasjon ble også funnet i bosetningenes mange luksuriøse villaer, og på 500-tallet særlig, nådde byen sitt største størrelse på rundt 40 000 mennesker og spredte seg utenfor denne periodens bymurer. Den bysantinske periodens andel av den nordlige gravlunden ble utgravd i 1926. Gravene besto av små haller hogd fra berget med hvelvgraver på tre sider. En stort antall objekter ble funnet i gravene, inkludert små terrakottafigurer som muligens framstiller jomfru Maria og barnet, dessuten terrakottalamper, glasspeil, bjeller, redskaper, kniver, fingerringer, nøkler av jern, halskjeder med glassperler, hårnåler av bein og mang andre gjenstander. Den arabiske kalifatperioden. a> i 749 som førte til at den ble fraflyttet. I 634 ble de bysantinske styrkene beseiret av den muslimske hæren til kalif Umar ibn al-Khattab og byen ble omdøpt til "Baysan". Dagen som muslimene seiret er kjent på arabisk som "Yawm Baysan" eller «dagen for Baysan». Byen ble ikke ødelagt de nye muslimske befolkningen flyttet inn mellom den kristne fram til 700-tallet, men byen fikk en nedgangstid i den muslimske perioden og dens storslått romerske-bysantinske arkitektur forfalt. Det ble isteden bygget ut i gatene og smalnet dem til rene gangveger og bakgater, og det ble åpnet småhandelbutikker blant søyleradene. Byen nådde et lavpunkt på 700-tallet, bevitnet ved at mormor ble fjernet for å smeltes til kalk, blokkering av hovedgaten og forvandlingen av hovedplassen til en gravlund. Abu Ubayd al-Andalusi noterte derimot at den lokalt produserte vinen var praktfull. Den 18. januar 749 ble byen, Umayyad Baysan, fullstendig ødelagt av jordskelvet i Golan. Noen få boområder vokste opp i ruinene, antagelig etablert av de overlevende, men byen kom seg aldri tilbake til sin tidligere storhet. Bysenteret flyttet opp til den sørlige skråningen hvor senere en korsfarerborg omgitt av en festningsgrav ble etablert. Historikeren al-Muqaddasi fra Jerusalem besøkte Baysan i 985 under abbasidenes styre og skrev at den var «på elven, med overflod av palmetrær og vann, god noe tungt (brakkvann).» Han bemerket dessuten at Baysan var kjent for sin indigo, ris, dadler, druesirup kalt "dibs". Byen utgjorde et av distriktene ("kurah") til Jund al-Urdunn i denne perioden. Den fremste mosken lå midt på markedsplassen. Korsfarertiden. I korsfarertiden var bosetningen en del av lenet Belvoir. En mindre borg ble bygd øst for det nedlagte amfiteateret. I løpet av slaget ved Ayn Jalut i 1260 passerte tilbaketrekkende mongolske styrker området, men de gikk ikke inn i selve byen. Mamlukperioden. Under det muslimske mamelukkstyret ble Bet-Sjean hovedbyen i distriktet til Damaskus og en skyssestasjon for posttjenesten mellom Damaskus og Kairo. Den var også hovedstaden for produksjonen sukkerrør i regionen. Jisr al-Maqtu'a, en bro som besto av en enkelt bue som strakte seg rundt 7,5 meter og hang 15 meter over elven, ble bygget i denne perioden. Osmansk periode. Bet-Sjean hadde lenge et jødisk samfunn. Den jødiske topografen fra 1300-tallet, Estori ha-Parchi, bosatte seg der og funnførte sitt verk "Kaftor Vaferech" i 1322, den første hebraiske bok om Palestinas geografi. I løpet av de 400 år med osmansk styre mistet Baysan sin regionale betydning. Under herredømmet til sultan Abdul Hamid II da Hejaz' jernbaneforbindelsen Haifa-Damaskus ble bygget, var det begrenset vekst for byen. Den lokale bondebefolkningene var i stor grad gjort fattig av det osmanske føydale jordsystemet som bygslet ut landområder til leietakere og samlet inn skatter fra dem. Den tysk-sveitsiske reisende Johann Ludwig Burckhardt beskrev Baysan i 1812 som «en landsby med 70 til 80 hus, hvis beboere var i ynkelig forfatning.» Tidlig på 1900-tallet var det fortsatt en liten og obskur landsby, men var kjent for å rikelig med vann, fruktbar jord, og produserte oliven, druer, fiken, mandler, aprikoser, og appelsiner. Under britisk mandat. a> som bosatte seg i Bet-Sjean, 1946 I 1934 bemerket Lawrence av Arabia at «Baysan er nå helt og holdent en arabisk landsby,» hvor «meget flott utsikter mot elven kan bli sett fra hustakene.» Han noterte dssuten at "«mange nomade- og beduinleirer, særegne med deres svarte telt, var spredt over elvesletten, deres flokker og dyr gresset rundt dem.» Baysan var hjemstedet til en hovedsakelig mizrahisk jødisk samfunn på 95 mennesker fram til 1936 da det arabiske opprør i Palestina (1936-1937) benyttet Baysan som et senter for arabiske angrep på jøder. I 1938, etter å ha fått høre om mordet på den jødiske lederen og sin nære venn, Haim Sturmann, ledet britiske Orde Wingate sine menn til et angrep på den arabiske seksjonen av Bet-Sjean, opprørernes antatte base. I henhold til befolkningsundersøkelse som ble utført i britiske Palestinamandatet, hadde Baysan 5080 muslimske arabere av en befolkning på 5540 (92 % av befolkningen) og hvor de gjenstående var listet som kristne. I 1945 utgjorde omgivelsene, "distriktet Beisan", 16 660 muslimer (67 %), 7 590 jøder (30 %), og 680 kristne (3 %); og 44 % av landet var eid av arabere, jøder eide 34 % og 22 % besto av offentlig land. Forente nasjoners delingsplan av 1947 allokerte byen og det meste av dets distrikt til den foreslåtte jødiske staten. Staten Israel. Jødiske militsfolk og lokale beduiner hadde første sammenstøt i løpet av den arabisk-israelske krig 1948 i februar og mars 1948, del av operasjon Gideon, hvor den palestinske historikeren Walid Khalidi har argumentert var en del av større plan D. Joseph Weitz, en ledende figur innenfor Yishuv, skrev i sin dagbok for den 4. mai 1948 at «Bet-Sjean-dalen er porten for vår stat i Galilea... Dens klarering er hva som trengs i øyeblikket.» Byen falt for den jødiske militsen tre dager før Palestinamandatet ble avsluttet. Etter den israelske selvstendighetserklæringen i mai 1948, under heftige avskalling av syriske grenseenheter, flyktet de arabiske innbyggerne, fulgt av gjenerobringen av dalen av haganah, over Jordanelven. Forlatte eiendommer og bygninger ble holdt av den israelske staten. De fleste arabiske kristne flyttet til Nasaret. En flyktningleir, "ma'abarah", bestående hovedsakelig av nordafrikanske flyktninger, ble reist i Bet-Sjean, og den ble senere en "Ayarat Pitu'ah", utviklingsby. I 1999 ble Bet-Sjean inkorporert som en by. Geografisk ligger byen i sentrum av Emeq ha-Ma'ajanot (Bet-Sjean-dalens regionale råd). Bet-Sjean var hjembyen og den politiske maktbasen til den israelske politikeren David Levy, som i tre omganger har vært Israels utenriksminister. Israelsk-arabiske konflikt. Utsyn over Bet-Sjean i 2008 I 1974 ble seks israelere drept i angrep på Bet-Sjean av militante fra den kommunistiske Demokratisk front for frigjøring av Palestina. Gruppen tok over en bygning og drepte en familie på fire. I et angrep i 2002 ble seks israelere drept og over 30 såret av to militante palestinere som åpnet ild med skytevåpen og kastet håndgranater ved et stemmelokale i sentrum av Bet-Sjean. Befolkningsstatistikk. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå utgjorde befolkningen i kommunen på slutten av 1969 på 16 900 mennesker. I 2005 utgjorde spredningen av folkegrupper i byen overveldende 99,5 prosent jødisk tilknytning. Av disse var 8 200 menn og 8 100 kvinner. Økonomi. I henhold til CBS per 2000, var det 4 980 lønnsarbeidere og 301 som var selvstendig næringsdrivende. Gjennomsnittlig lønn i 2000 for lønnsarbeidere i byen var NIS 4 200, en realendring på 3,3 prosent i løpet av 2000. Mannlige lønnsarbeidere hadde en månedlig lønn på NIS 5 314 (en realendring på 5,1 prosent) i motsetning til kvinner på NIS 2998 (en realendring på -1,0 prosent). Den gjennomsnittlige inntekten for selvstendig næringsdrivende er 6 106. Det er 470 mennesker i byen som mottar arbeidsledighetstrygd og 1409 mennesker som mottar inntektsgarantier. Bet-Sjean er et senter for kultivering av bomull og mange i byen er ansatt på bomullsmarkene i de omliggende kibbutzene. Annen lokalindustri omfatter en tekstilmølle og en klesfabrikk. Utdannelse. I henhold til CBS er det 16 skoler og 3 809 elever og studenter i byen. De er spredt ut over 10 grunnskoler med 2008 elever, og 10 videregående skoler med 1 801 elever. Transport. Historisk var Bet-Sjean en jernbanestasjon i Jisreeldalen-jernbane, en utvidelse av Hejaz-jernbanen, men per 2012 er den ingen jernbane til byen, skjønt det er planlagt en utvidelse fra israelske statsbaner. Offentlige transportmuligheter er buss og byen er betjent av Egged (langdistanse, busslinje 961) og Kavim, lokalforbindelse. Arkeologi. Universitet i Pennsylvania utførte utgravninger i Bet-Sjean i årene 1921–1933. Levninger fra oldtidens egyptiske periode ble avdekket, det meste av dette er i dag oppbevart ved Rockefellermuseet i Jerusalem, annet ved museet til Universitet i Pennsylvania i USA. Utgravninger ved stedet ble fortsatt av det hebraiske universitetet i Jerusalem i 1983 og deretter videreført i tiden 1989 til 1996 under ledelse av A. Mazar. Utgravningene har avslørt ikke mindre enn 18 påfølgende oldtidsbyer. Oldtidens Bet-Sjean er et av de mest imponerende arkeologiske steder fra romersk og bysantinsk tid i Israel, og tiltrekker seg rundt 300 000 turister årlig. Sport. Den lokale fotballklubben, Hapoel Beit She'an, har tilbrakt flere sesonger i øverste israelske divisjon på 1990-tallet, men falt sammen i 2006 etter flere reguleringer. Maccabi Beit She'an spiller per 2012 i den lavere divisjon Liga Bet. Landemerker. Byen ligger i et område kjent for mange kildevann som gir muligheter til flere utdørsaktiviteter og forlystelser. Afrikamesterskapet i friidrett 2000. Afrikamesterskapet i friidrett 2000 var det 12. Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Alger i Algerie i perioden 12. til 15. juli 2000. Barentu. Barentu (tigrinja: ባረንቱ) er en by i sør-vestlige Eritrea, og ligger sør for Agordat. Byen er hovedsakelig bebodd av Kunama-folket og Nara-folket. Byen har vanligvis vært et senter for gruvedrift og landbruksaktiviteter for området. Byen ble påført store skader under den eritreisk-etiopiske krig, men har siden blitt gjenoppbygget. Ess i ermet. "Ess i ermet" er et musikkalbum med Bjørn Hellfuck, utgitt den 11. august 2011. Afrikamesterskapet i friidrett 1998. Afrikamesterskapet i friidrett 1998 var det 11. Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Dakar i Senegal i perioden 18. til 22. august 1998. Marjan Mesec. Marjan Mesec (født 14. august 1947 i Kranj) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han representerte SK Triglav Kranj. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967-1974, med 24. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering og 12. plass i Oberstdorf 30. desember 1972 som beste plassering i enkeltrenn. Han ble nummer 38 i normalbakke i OL i Grenoble (Autrans) i 1968 og nummer 37 i både stor- og normalbakke i Sapporo i 1972. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 59 av 68 deltakere i storbakken. Mesec deltok i VM i skiflyging i 1972 og 1973, og ble nummer 19 i Planica i 1972 og nummer 14 i Oberstdorf i 1973. Under mesterskapet i Oberstdorf satte han to ganger slovensk lengderekord i skiflyging, med 150 og 158 meter. Han vant todagersrennet Schwarzwälder Springertournee i Schönwald og Hinterzarten i 1971 og 1973. Afrikamesterskapet i friidrett 1996. Afrikamesterskapet i friidrett 1996 var det tiende Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Yaoundé i Kamerun i perioden 12. til 16. juni 1996. Parliamentary Affairs. "Parliamentary Affairs" er et britisk fagfellevurdert kvartaltidsskrift, redigert av Jocelyn Evans og Steven Fielding. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1947 og fokuserer på politikk og statsvitenskap i Storbritannia, men dekker også parlamentariske systemer i andre deler av verden. Det blir gitt ut av Oxford Journals-avdelingen av Oxford University Press, i samarbeid med Hansard Society, som ble stiftet for å fremme parlamentarisk demokrati i hele verden. Tidsskriftet finnes tilgjengelig på nettet, hvor man også kan finne podcaster. Afrikamesterskapet i friidrett 1993. Afrikamesterskapet i friidrett 1993 var det niende Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Durban i Sør-Afrika i perioden 23. til 27. juni 1993.. Henrique Sereno. Henrique Sereno (født 18. mai 1985 i Elvas) er en portugisisk fotballspiller som spiller forsvar for FC Köln på lån fra FC Porto. Afrikamesterskapet i friidrett 1992. Afrikamesterskapet i friidrett 1992 var det åttende Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Belle Vue Maurica på Mauritius i perioden 25. til 28. juni 1992. Goran Janus. Goran Janus (født 27. mars 1970 i Ljubljana) er en slovensk tidligere skihopper og nåværende trener. Som aktiv hopper konkurrerte han for Jugoslavia og deretter det uavhengige Slovenia. Han var på det jugoslaviske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Vang i 1989. I verdenscupen deltok han i årene 1989-1992, og ble nummer 42 sammenlagt i 1990/91. Samme sesong ble han nummer 56 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 8. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) 24. februar 1991. I VM i Val di Fiemme (Predazzo) i 1991 ble Janus nummer 22 i storbakken, 46 av 63 deltakere i normalbakken og var på det jugoslaviske laget som ble nummer 8 av 14 lag i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Harrachov i 1992 ble han nummer 26 av 35 deltakere. Han satte slovensk lengderekord i skiflyging med 205,5 meter i Planica i 1997. Goran Janus var assistent for hovedtrener Matjaž Zupan på det slovenske A-landslaget fra 2000 til 2006. Han ble deretter hovedtrener for B-landslaget. I 2011 overtok han som hovedtrener for A-landslaget etter Matjaž Zupan. 1851 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1851 i Danmark. Afrikamesterskapet i friidrett 1990. Afrikamesterskapet i friidrett 1990 var det sjuende Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Kairo i Egypt i perioden 3. til 6. oktober 1990. Amphisbaena. Amphisbaena er et fabeldyr med slangekropp og et hode i hver ende. Den eter maur. I følge gresk mytologi ble Amphisbaena født av blodet som dryppet fra Medusahodet da Persevs fløy over Den libyske ørken med hodet i hånden. Antonin Artaud. Antonin Artaud (født 4. september 1896 i Marseille, Frankrike, død 4. mars 1948) var en fransk dramatiker, poet, skuespiller og teater-regissør. Hans mor fødte ni barn, men bare Antonin og en søster overlevde barndommen. Da han var fire år gammel, hadde Artaud et alvorlig tilfelle av hjernehinnebetennelse, som ga ham et nervøst og irritabelt temperament som varte gjennom hele ungdomstiden. Han led også av nevralgi, stotrende og alvorlige anfall av klinisk depresjon, som ble behandlet med bruk av opium, som resulterte i en livslang avhengighet av narkotiske stoffer. Artaud`s foreldre arrangerte en lang rekke opphold på sanatorium for deres temperamentsfulle sønn, som ble både langvarige og kostbare. Disse oppholdene varte i fem år, med en pause på to måneder i juni og juli 1916 da Artaud ble utskrevet til den franske hæren. Han ble angivelig utskrevet på grunn av hans søvngjengeri. I mars 1920 flyttet Artaud til Paris for å begynne på en karriere som forfatter, og i stedet oppdaget han hadde et talent for avant-garde teater. I en alder av 27 år, sendte han flere dikt til tidsskriftet La Nouvelle Revue Française, men ble avvist. Hans mest kjente verk, The Theatre and Its Double, ble utgitt i 1938. I januar 1948 ble Artaud diagnostisert med tarmkreft. Han døde kort tid etterpå den 4. mars 1948, alene på en psykiatrisk klinikk, sittende på sengen sin, angivelig mens han holdt sin venstre sko i hånden. Det var mistanke om at han døde av en dødelig dose av stoffet Chloral hydrat. Lizzie Borden. Lizzie Borden (født 19. juli 1860, død 1. juni 1927) var en ugift kvinne som angivelig drepte sin egen far og stemor med en øks den 4. august 1892, i Fall River, Massachusetts i USA. I påfølgende rettssakene etter mordene ble Lizzie Borden frikjent på alle tiltalepunkter, ble ingen andre noen gang arrestert for mordene, og hun har vært en beryktet figur i amerikansk folklore. Krangelene om identiteten til drapsmannen eller drapsmennene fortsetter fremdeles den dag i dag. Lizzie skal før drapet på faren forsøkt å kjøpe blåsyre (hydrogencyanid) på det lokale apoteket. Kort tid før drapene, ble hele husstanden voldsomt syk. Ettersom faren hennes ikke var en særlig populær mann i Fall River, fryktet stemoren at de ble forgiftet med vilje. Familiens lege mente at årsaken til sykdommene var matforgiftning. Lizzie Borden ble arrestert og fengslet den 11. august 1892. Under politiets etterforskning, ble en øks funnet i familiens kjeller som ble antatt å være drapsvåpenet. Ingen blodige klær ble funnet som mulig bevis. Lizzie Borden ble frikjent den 20. juni 1893. Borden døde av lungebetennelse den 1. juni 1927 i Fall River, Massachusetts. Mye av formuen hennes ble etter hennes død overført til hennes fetter Grace H. Howe og hennes beste venn Helen Leighton. Hver av dem mottok cirka 6000 dollar hver midt under den store depresjonen i 1933. Jakob Glesnes. Jakob Glesnes (født 25. mars 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Fyllingsdalen, han spiller i forsvar. Han spilte i 2011-sesongen for Løv-Ham og debuterte i 1. divisjon i den tiende serierunden i 2011 borte mot Nybergsund IL-Trysil. Etter 2011-sesongen ble Løv-Ham og Fyllingen slått sammen til FK Fyllingsdalen og Glesnes fortsatte i den nye klubben. Glesnes var vinteren 2012 på treningsopphold i Liverpool FC og har også spilt treningskamper for Brann. Edna Kiplagat. Edna Ngeringwony Kiplagat (født 15. september 1979) er en kenyask langdistanseløper. Hun ble verdensmester på maraton ved VM i friidrett 2011, og slo gjennom som maratonløper da hun vant både Los Angeles Marathon og New York Marathon i 2010. Karriere. På 3000 meter vant hun sølv ved Junior-VM i friidrett 1996, og bronse ved Junior-VM friidrett 1998. Hennes personlige rekord på 3000 meter er fortsatt 8.53,06, satt under VM i 1996 da hun var 16 år gammel. Hun vant også landeveisløpet "Monument Avenue 10K" i 1993, på tiden 32.28. I 2006 kom hun på 13. plass på lang løype ved VM i terrengløp. Samme år satte hun ny personlig rekord på både 5000 meter, i et stevne i Nairobi, og på halvmaraton, i San Jose. Hun løp 10.000 meter på 22.27,0 i Nairobi i juni 2007, som fortsatt her hennes personlige rekord. Hun vant "Rock 'n' Roll Half Marathon" i 2006, "Lilac Bloomsday Run" i 2007 og "Bay to Breakers" i 2007. Hun fikk sølv i gateløpet "Freihofer's Run for Women" i 2010, og kom på tredjeplass i både "Beach to Beacon 10K" og "Falmouth Road Race", bak Lineth Chepkurui og Wude Ayalew. Samme år vant hun Los Angeles Marathon, hennes andre maratonløp noen sinne. Samme år vant hun også New York Marathon. Hun satte ny personlig rekord på halvmaraton da hun fikk sølv på New York City Half Marathon, bak Caroline Rotich. Også i 2011 ble hun slått av Mary Keitany i London Marathon, og endte på tredjeplass. Senere på året vant hun sitt første VM-gull, da hun vant maraton ved VM i friidrett 2011 i Sør-Korea. Daniel Campos. Daniel Campos (født 24. juni 1993 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spilte to kamper for Løv-Ham i klubbens siste sesong. Han spiller midtbane og debuterte i 1. divisjon i den femtende serierunden i 2011 hjemme mot Randaberg Idrettslag. Afrikamesterskapet i friidrett 1989. Afrikamesterskapet i friidrett 1989 var det sjette Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Lagos i Nigeria i perioden 4. til 8. august 1989. Kongsvinger og Omegn Rideklubb. Kongsvinger og Omegn Rideklubb ble etablert 15. juni 1970. Klubben har stall, to ridehus og to utebaner i landlige omgivelser på Hov rett utenfor Kongsvinger sentrum, og er nær nabo med Kongsvinger Travbane. Den nåværende rideskolen ble startet i 2006 og drives av Kongsvinger Ridesenter. Kongsvinger og Omegn Rideklubb tilhører Hedmark Rytterkrets. Historie. Blant gründerne var blant annet den kjente Distriktsveterinær og gründer av Kongsvinger Veterinærklinikk, Halvard Sandelien, samt Finn og Tore Gjems med flere. Navnet ble forkortet til KORK, noe som visstnok har sammenheng med åpningen av en flaske champagne i anledning stiftelsen. KORK hadde sin virksomhet på Granli Gård hos Tore Gjems frem til slutten av 1970-tallet da man flyttet virksomheten til Hov der klubben i mange år leide stall på Hov kommunegård. Ridebaner ble opparbeidet i nærheten av stallen. Etter hvert oppstår behov for mer plass til ridning og man flyttet ridebanene til der hvor de ligger i dag, ca. 400 meter nord for stallen. Det ble etter hvert satt opp en ”plastboble” på 30x30 meter som ble benyttet som ridehus gjennom 1980 og begynnelsen av 1990 tallet. KORK arrangerte i denne tiden 2 NM runder i sprangridning og det ble etter hvert en tradisjon å arrangere større elite- og landsstevner for ponni. I tiden 1995 – 1996 bygget klubben et ridehus på 70 x 20 meter. Dette ble finansiert ved hjelp av tippemidler, stor egeninnsats og gjennom låneopptak. Man inngikk da en 40 års festeavtale med Kongsvinger Kommune og man opparbeidet ytterligere areal til ridebaner. Klubben hadde en aktiv rideskole frem til 2002, men mistet da sine instruktører. Det ble ansatt nye, men man lykkes ikke med å få tak i de rette, eller de ønsket ikke å bli værende grunnet lite tilfredsstillende stallfasiliteter. Det hele nådde bunnen i 2004 da Mattilsynet stengte stallene som ble leiet av kommunen grunnet store tekniske mangler ihht forskrift om drift av hestesenter. Utbygging. Vinteren 2006 fikk klubben engasjert en ny instruktør til å drive rideskolen, Maren Olsen Moshølen, fra Kongsvinger. Hun er utdannet Instruktør III på Norsk Hestesenter og har 10 års praksis hos OL rytter Stein Endresen i hans stall før hun kom til KORK. For å ha noe å bygge fremtiden på ble det i 2007 prosjektert et nytt stallanlegg i 2 trinn. Stallanlegget ble gitt idrettsfunksjonell godkjenning av Kultur og Kirkedepartementet medio august samme år og anleggsarbeidene ble satt i gang tidlig i september. Den 22. desember samme år hadde klubben glede av å presentere et fantastisk flott og funksjonelt stallanlegg for sine medlemmer. Trinn 1 er fylt opp til randen av hester, 30 i tallet. Trinn 2 er ikke igangsatt enda. Den nye stallen og det gode miljøet som er kommet rundt denne medførte en sterkt økende aktivitet i klubben og mange ryttere med egne hester kom strømmende til. Høsten 2009 stod ridehus nr 2 klart, et ridehus på 20 x 40 m. Begge ridehusene er anlegg med dry ecotrack filtbunner, noe som gjør det attraktivt å arrangere ridestevner i sprang og dressur innendørs på vinterstid. Utover dette finnes det også en flott feltrittløype på anlegget med en flott hinderpark godkjent med hindre for opptil 90 cm. I dag. Anlegget fremstår som svært godt vedlikeholdt både inne og ute. Klubben arrangerer flere distrikts – og landsstevner innen sprang, feltritt og dressur i løpet av året. Klubben har aktive medlemmer fra flere kommuner, med tyngde på Kongsvinger, Eidskog og Sør-Odal. Ca. 60 % av klubbens 240 medlemmer i 2011 er jenter i alderen 8 til 19 år. Rob Elliot. Robert «Rob» Elliot (født 30. april 1986 i Greenwich, England) er en irsk fotballspiller som er målvakt for Newcastle United. Han ble signert på en femårskontrakt fra Charlton Athletic 30. august 2011. Großer Stern (Berlin). Skisse over Grosser Stern (1780) Seierssøylen er sentralt plassert på plassen Grosser Stern (norsk: "Store stjerne") er den sentrale plass i parken Tiergarten i ortsteil Tiergarten i Berlins bydel Mitte. Historie. Plassen ble anlagt ca 1698 under kurfyrst Friedrich III (fra 1701 Fredrik I av kong Fredrik I av Preussen). Den er i utgangspunktet en såkalt jaktstjerne, et element i barokk hage- og parkkunst. Jaktstjernen ble praktisk anvendt i såkalt parforsejakt. Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff foretok omlegginger av plassen fra 1742, og i tillegg andre deler av Tiergarten. I perioden 1833 til 1840 gjorde Peter Joseph Lenné Grosser Stern til en plass for offentlige tilstelninger. Fra midten av det 18. århundret til begynnelsen av det 19. århundret, sto det på plassen en gruppe sandsteinfigurer av antikke guder, kalt "Die Puppen" (dukkene). Plassen fikk sitt nåværende utseende i 1939, bl.a. ved at tversnittet ble sterkt utvidet. Seierssøylen ble flyttet fra dagens Platz der Republik (Berlin) foran Riksdagsbygningen, og til sentrum av Grosser Stern. Ulike store arrangementer har funnet sted på Grosser Stern. I juli 2008 holdt president Barack Obama en tale her, med 200 000 tilhørere samlet. Afrikamesterskapet i friidrett 1988. Afrikamesterskapet i friidrett 1988 var det femte Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Annaba i Algerie i perioden 29. til 2. september 1988. Trygghamna. Trygghamna er en 6 km lang bukt eller fjord nordvest i Isfjorden, sør i Oscar II Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta lgger under fjellene Protektorfjellet (849 m), Alkhornet (616 m) i vest, og Värmlandsryggen (575 m) i øst. Det er Kjerulfbreen som munner ut i botnen av bukta fra nord. Trygghamna midt i bildet, sett fra sør, med Protektorfjellet til venstre og Värmlandsryggen til høyre. Dette var en trygg ankringsplass som ble mye brukt av hvalskuter i eldre tider. Det finnes tufter og viktige graver etter russiske fangststasjoner her. Mange av gravene har blitt tømt og plyndret av turister. Også norske fangstmenn hadde hytter i bukta. Umiddelbart øst for Värmlandsryggen i øst starter Ymerbukta. Området tilhører Nordre Isfjorden nasjonalpark. Sørstatsgotikk. Slaver på en plantasje i Sør-Carolina, maleri fra ca. 1790 Gamle Alabamas hovedstatsruiner ved Capital Park i Tuscaloosa. Robie Macauley med Flannery O'Connor ved Universitet i Iowa i 1947. Sørstatsgotikk (engelsk "Southern Gothic") er særskilt amerikansk undersjanger av gotisk litteratur knyttet til sørstatene. Det er en sjanger som også knyttes til «new fiction», som igjen er assosiert med sørstatenes litteratur i etterkrigstiden. New fiction var en merkelapp som rundt 1950 ble gitt til en rekke og ulike forfattere som Truman Capote, Jean Stafford, Paul Bowles, Carson McCullers, Flannery O'Connor og flere. New fiction besto i og for seg ikke av noe særskilt nytt, ingen nye teknikker, men heller i hva forfatterne ikke ville ha: De følte ingen forpliktelse i være knyttet til en politisk ideologi eller gjenspeile en politisk virkelighet eller en sosial struktur. Isteden skulle litteraturen være en gjenspeiling av forfatterens fantasi. Gotikk assosieres først og fremst med 1700-tallets makabre skrekk- og grøsserlitteratur i Europa, men henspeiler her på det samme forfatterskapet new fiction og da særlig på effektene som forfatterne benyttes seg av. I henhold til den europeiske gotiske roman var sørstatsgotikken mindre preget av det overnaturlige, men besto av langt mer verdslige monstre og elementer som det voldelige, skrekkinnjagende, uortodokse og kanskje overnaturlige (symbolsk eller faktisk) som ledet leseren gjennom fortellingens handling. Sørstatsgotikk gir ofte en følelse av usikkerhet gjennom bisarre forviklinger, brutale og voldelige innslag, og en moralsk ambivalens samtidig som litteraturen også undersøker de mange sosiale, politiske og etniske problemstillingene i de amerikanske sørstatene. Om det ikke hadde vært for prosaen er preget av skarp og nøye planlagt nøkternhet ville utpenslingen av vold, perversjon og groteske elementer å virket som billig effektmakeri. Mens tradisjonell gotisk litteratur er kjent for portrettere opphøyd skrekk — en gysende blanding av det ekstremt gode og det ekstremt onde, lys og mørke — er sørstatsgotikken opptatt av et annerledes sammenstilling og er hovedsakelig opptatt av etniske eller kjønnsmessige emner, den problematikken som preger sørstatene den dag i dag. Sørstatene er preget av historie, preget av de store bomullsplantasjer, av tapet fra den amerikanske borgerkrigen, av skyld og tung religiøsitet, av blind og meningsløs vold og sterke drifter. Sørstatsgotikk har en blanding av både det tragiske og det komiske, er seriøs med det useriøse og dypsindig om det verdslige. Hovedsakelig adskiller sørstatsgotikken seg ved sin kombinasjon av det hellige eller åndelige med det profane, og heri ligger ofte en særskilt uro. Graden av det groteske kan variere, fra å kapre leserens oppmerksomhet, til å være et bakteppe for en ellers tradisjonell handling. Sørstatsgotikk gir sjelden eller aldri en avslutning som innebærer en enkel løsning, men etterlater ofte leseren med åpne og flere mulige konklusjoner. Noen sentrale forfattere. "Hjertet er en ensom jeger" (1940) var den første romanen til Carson McCullers. Den trekkes ofte fram som et av de første eksemplene på new fiction, gjerne ved at den settes opp mot 1930-tallets sosiale romaner som eksempelvis John Steinbecks "Vredens druer" (1939). McCullers' fortellinger er en på et vis en moderne lignelse om fem menneskers ensomhet og deres forsøk på å bryte den. Som i alle McCullers' fortellinger foregår det på «en hesling liten solsvidd tettgrend i Georgia med stygge hus og snuskede små kafeer, overalt henger stanken av fattigdom og forfall.» Sentralt står den døve John Singer og de han møter i småbyen. McCullers manet fram ulitterære figurer, de glemte, de undertrykte og de som er blitt dårlig behandlet. William Faulkner er en prominent sørstatstemme, selv om han var nærmest ukjent da han fikk Nobelprisen i 1949, men hans verker stammer hovedsakelig fra 1920- og 1930-tallet. Hans roman "Stormen og vreden" ("The Sound and the Fury", 1929) har som de fleste av Faulkners romaner sin handling i sørstatene i det fiktive stedet Yoknapatawpha County. Fortellingen skildrer familien Compsons tragedie og opplysning, skildret i fire kapitler som hver av dem utgjør fire tidsepoker. De tre første kapitlene handler om familiens tre brødre som i hver sine marerittlignende indre monologer forteller om sin egen og familiens historie, men i det siste kapitlet står den altvitende forteller fram for å skildre historien til den svarte husholderen Dilsey. Alles liv er tragiske. Romanens tittel henspiller på en monolog fra Shakespeares "Macbeth": «(Livet er) en saga blott, / fortalt av en dåre, full av storm og vrede, / og uten hver en mening.» "Absalom, Absalom!" (1936) er ytterligere en karakteristisk sørstatsgotisk og allegorisk roman av Faulkner, som forteller om tre familier i sørstatene før, under og etter borgerkrigen, men med særlig fokus på livet til Thomas Sutpen. Han er en hvit mann født i fattigdom og som dør i en annens raserianfall mens han forsøker å gjenoppbygge livet etter krigen, og flammene som brenner ned alt, er det kun en ung mann med store mentale funksjonshemninger. Tittelen henspeiler den gammeltestamentlige fortellingen om Absalom, kong Davids sønn. Romanen er betraktet som en av de beste sørstatsromaner gjennom alle tider. Truman Capotes debutroman, "Andre stemmer, andre rom" (1948) lå langt fra den naturalistiske, samfunnsbeskrivende roman, men kanskje det beste eksempelet på new fiction og sørstatsgotikkens innadvendte søken i groteske, perverterte omgivelser. Tretten år gamle Joel reiser alene til en forblåst landsby i Georgia for å finne en far han aldri har møtt. Capotes sørstatsmiljø er på en gang realistisk, og på den annen side preget av litterære, nærmest surrealistiske trekk. Joel finner familiens plantasje, men all storhet fra fortiden er borte, alt er fallferdig, nedbrent og skummelt, og når han til slutt finner faren er han et skjelvende vrak, ute av stand til å bevege seg eller snakke. Mennesker og omgivelser er som drømmesyner, uvirkelige og fylt av angst og forvirring. I Capotes dokumentariske roman "Med kaldt blod" (1966) er det møtet mellom det uskyldige, redelige og gudsfryktige Amerika som brutalt møter det "andre" Amerika i form av to mordere som meningsløst myrder en familie på fire for et utbytte på kun noen få dollarsedler. "En sporvogn til Begjær" ("A Streetcar Named Desire", 1947) er et skuespill skrevet av Tennessee Williams, og som han mottok Pulitzerprisen for året etter. Det handler om kulturkollisjonen mellom to figurer, Blanche DuBois, en falmende levning fra de gamle sørstatene, og Stanley Kowalski, en i den voksende urbane arbeiderklassen. Blanche reiser til New Orleans med sporvognen for å besøke sin søster Stella. Hennes pretensjoner om dyd og kultur er kun en tynn maske for alkoholisme og tidligere tiders selvbedrag, og det kolliderer voldsomt i møtet med søsterens ektemann Stanley. Han er en naturkraft, brutal og grov, mens søsteren er underdanig, og Blanche kan over hode ikke forstå deres kjærlighet og forhold. I deres endelige konfrontasjon voldtar Stanley henne, og får et mentalt sammenbrudd, og når hun blir innlagt, mumler hun: «Hvem du enn er, jeg har alltid vært avhengig av vennligheten til fremmede...» Flannery O'Connor skrev to romaner og to samlinger med til sammen 32 noveller, alle preget av regional setting og groteske figurer, men også en refleksjon av hennes katolsk tro som medførte en bearbeidelse av moralske og etiske spørsmål. Romanen "De voldsomme går av med seieren" ("The Violent Bear It Away") fra 1961 forteller om en hjemvendt soldat som i hæren tapte alle sine illusjoner om det gode og på verden. I sin skuffelse fornekter han Bibelen og synder så mye han kan for å rettferdiggjøre sin manglende tro. Han brøler sine blasfemier ut, kanskje i håp at de vil bli motbevist, men overalt får han bekreftet at Gud ikke er til, og til sist brenner han ut sine egne øyne. En av hennes noveller, «En god mann er vanskelig å finne» (1955) handler også om villfarne, søkende mennesker i religiøs konflikt: «Jesus var den eneste som vekket opp de døde. Det skulle han aldri ha gjort. Han brakte tingene ut av balanse.» O'Connor levde hele livet i sørstatene, og hennes forfatterskap var preget av fortellinger gjennomsyret av voldsom brutalitet i en verden i oppløsning. Kun liv og død interesser henne. Hun avfeide kritikken med å si at «Det er min erfaring at nordstatskritikerne betrakter all sørstatslitteratur som grotesk — med mindre den er virkelig grotesk; da sier de at den er realistisk.» Setting. I sørstatsgotikkens tekster, medtatt, forsømte og særskilt amerikanske plantasjer, herskapsboliger, og avsidesliggende sumpområder har den posisjonen som de europeiske middelalderfestningene og borgruinene til den tradisjonelle gotiske roman. Disse forskjellene bidrar til å gi en særskilt amerikansk kvalitet til sjangeren. Tidlige amerikanske gotiske forfattere fokuserte på den ukjente amerikanske villmarken, eller i tilfellet med Edgar Allan Poes "Arthur Gordon Pyms fortellinger" ("The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket", 1838) det tilsvarende ukjente havet. I Walker Percys "Lancelot" (1977) forteller hovedfiguren, Lancelot, historien fra et sinnssykehus til en nær venn, Percival. Fra sitt rom minnes Lancelot de hendelser som skjedde før han ble innlagt. Lancelot har vanskeligheter med å møte de forbrytelser han har begått mot sin kone og hennes nære venner. Han har drept folk, dog har han problemer med å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde. I disse verkene er det åpenbart hvordan settingen sammenflettes med den egentlige ide av det «gotiske» gjennom hele romanen. I Tennessee Williams’ "En sporvogn til Begjær" snakker Blanche ofte om den «tapte» familieplantasjen og herskapshuset. Nå mangler hun pengene som signaliserer henne som øverste klasse. Hun forsøker å unnslippe denne virkeligheten ved å forestille eller late som om hun har en rik kjæreste og at også hun selv er rik. Det er det perfekte eksempelet på en kvinne som forsøker å unnslippe sin virkelige fortid, nåtid og framtid. Disse settingene bidrar til å forsterke følelsen av det usikre som hyppig opptrer i sørstatsotikken. Selv om settingen til slike verker ofte ligger innenfor de amerikanske sørstatene, er den likevel ikke eksklusiv for dette området. Som i Poes "Pym", eller Richard Wrights "Native Son" (1940) som handler om den 20-årige svarte Bigger Thomas som lever i den ytterste fattigdom i Chicagos getto South Side på 1920-tallet, og i redselen for at han muligens har drept en hvit pike fører ham inn i en flukt som medfører flere vanskeligheter og ytterligere et mord. Religionens betydning. Mange av sørstatsgotikkens forfattere har kristen understrøm eller som hovedstrøm, og fokuserer særlig på menneskets iboende synder eller ondskap. Denne vektleggingen på religion manifesterer seg selv gjennom tilsynekomsten av Kristuslignende figurer. En slik figur er John Singer fra Carson McCullers roman "Hjertet er en ensom jeger". Romanens andre figurer søker nærvær og håper han kan hjelpe dem å finne hva de enn søker etter. Ettersom Singer imidlertid er døv, noe som ofte er i seg selv en grotesk markering i sørstatsgotikken, vet han ikke alltid hva det er de andre forsøker å meddele og bare nikker av høflig tilbake. De andre figurene opplever derimot dette som en dyp forbindelse og forståelse fra hans side, og gir ham en frelserposisjon, men Singer selv, som mange Kristusfigurer i sørstatsgotikken, tilbyr ingen forståelse eller frelse. Tilsvarende er Flannery O’Connors "The Violent Bear it Away" sentrert rundt dåp og den profetiske stemme. Romanen forholder seg til unge Tarwaters strid for å oppnå uavhengighet fra hans grandonkels besettelse, ideen om at gutten følger ham på vegen til en profet. En annen behandling av religion er innlysende i Charles W. Chesnutts "The Conjure-Woman and other Conjure Tales". Tradisjonelt er en kvinne knyttet til begrepet «conjure» en svart kvinne som lever i nærheten av en plantasje og driver med magi eller trolldom. I Chesnutts bok søker plantasjens slaver kvinnens hjelp for ulike problemer, enten med deres herrer eller med andre, og kan ofte motta en form mikstur eller en trolldomsformular som løsningen på deres problemer, noe som fører til at de blir forvandlet til et tre eller et dyr. Det groteske. Grotesk er et vestlig begrep, dannet i renessansen som en måte å beskrive en fremmedgjort verden. Det groteske som uttrykk for en fremmedgjort verden, og hvor denne fremmedheten kan være komisk eller tragisk, eller begge deler, og således er et forsøk på å kontrollere og fordrive de demonske kreftene i verdenen. Den groteske tradisjon i sørstatsgotikken er en urolig litteratur hvor komiske omstendigheter går forut forferdelig tragedie, eller omvendt. Det groteske kan være en struktur eller en fremmedgjort verden. Det er gjort forsøk på å gjøre det kjente ukjent, noe som er det motsatte av den akseptable orden. Denne verden, like mye i spenningen som tydeliggjør det ynkelig og usle, opphører å være tillitsfullt, og motsier både rasjonalisme og tankens fornuft. Det groteske kan bli sett i litterære figurer som ofte besitter sosialt tvilsomme kvaliteter, som eksempelvis fanatisme, rasisme, perversjon, egoistisk selvrettferdighet, eller ukontrollert hat. Dette kommer særlig til uttrykk i Flannery O’Connors "The Violent Bear it Away", hvor figuren Tarwater knytter sitt hat til sin higen å slippe vekk fra Gud. Walker Percys Lancelot er tilsvarende opptatt av sin egen frihet, hans muligheter til å unnslipp et liv som han i økende grad ser på som nedsenkning i fortiden som om det var en film som ble vist. Han ser oppdagelsen av hustruens utroskap, paradoksalt, som begynnelsen på hans egen personlige frihet, noe han oppfatter som mer fryktelig enn Tarwater som brenner ned sitt hus og dreper et antall mennesker. En annen roman som er preget av det groteske er Erskine Caldwells "God’s little Acre" (1933) hvor to søstre må forholde seg til familiens forfall, incest, og en økende industrialisert oppfatning av seksuelt samvær. Alle disse elementene spiller med hvordan det groteske kan skje innenfor romanens rammer og endre dynamikken og retningen som romanens figurer utvikler eller beveger seg i. Sørstatsgotikken benytter som ofte av dypt mangelfulle, groteske, kanskje perverterte figurer som muligheter til å framheve de ubehagelige aspektene av sørstatskulturen mens den samtidig unngår moralismens uttrykk. Ofte er figurenes sosiale vemmelse illustrert i fysiske deformasjoner som kan benyttes for å symbolisere indre falskhet eller fordervelse. Dette er særlig sett i verkene til Flanney O’Connors «Bra landsens folk» («Good Country People», 1955) hvor hovedfiguren Hulga har en trefot. På dette vises, slik som med mange andre sørstatsgotiske fortellinger, at Hulga er adskilt fra alle andre på et negativt vis. Ikke bare er hun sett som et misfoster av mange, men hun nærer selv et meget negativt syn på verden som fører til at hun omfavner en tro på ‘ingenting’. O’Connor har faktisk uttalt at «kjærlighet, og særlig kjærlighet for en person som er ute av stand til å gi eller motta kjærlighet, er ved hjertet av mitt valg av groteske figurer å skrive om — mennesker hvis fysiske udyktighet er et symbol på deres åndelige udyktighet til å elske eller motta kjærlighet — deres åndelige isolasjon.» Amoralitet som en funksjon av det groteske. I mange tilfeller mangler den sørstatsgotiske roman en konkret moralsk oppløsning, men uttrykker en moralsk usikkerhet for de realiteter som er presentert. Mens avslutningen kan være utvetydig i henhold til handling, er det ofte ingen åpenbar løsning til fortellingens konflikt som driver handlingen, eller hovedfigurenes personlige mangler. Ofte i sørstatsgotikken streber eller higer figurene etter en normaltilstand eller frelse, men ofte er det den personlige konflikten som forhindrer dem å nå fram til en løsning. Poes "Arthur Gordon Pym" er et utmerket eksempel på denne mangelen på løsning hvor fortellingen avsluttes brått når Pym konfronteres den tilsynelatende overnaturlige, forferdelige hvite figur. Virkeligheten i hendelsene i fortellingen, inkludert identiteten til den hvite figur, er etterlatt til leserens bedømmelse. Eksempelet viser hvordan elementene av håpløshet og uunngåelig undergang er benyttet for å stille spørsmål hvor intet korrekt svar finnes. Sørstatsgotisk litteratur stiller hyppig spørsmål om moralsk korrekthet og om å foreta den riktige handling uten å gi svar på disse i teksten. Til tross for fraværet av svar, hjelper figurenes egne valg og påfølgende konsekvenser å se streif av litterær sannhet. I Flannery O'Connors "De voldsomme går av med seieren" forsøkte Tarwater så hardt å komme seg unna hva hans onkel hadde bestemt for ham, men han synes å ikke være i stand til å kjempe for hva han vil bli. Han konfronterer seg selv i romanen og må deretter møte det groteske vesen av hans egen oppvekst. Han forsøker så hardt å ikke bli lik gamle Tarwater at han ender opp akkurat som ham. Isolasjon og fremmedgjøring. Et aspekt i sørstatsgotikken er hyppigheten av fremmedgjøring og isolasjon i dens litterære figurer. I Carson McCullers’ "Hjertet er en ensom jeger" er dette aspektet selvinnlysende hvor figurene er isolert fra verden rundt dem, fengslet i deres indre følelsesliv og ikke i stand til å formidle sine lidenskaper og begjær til andre. Selv om de finner trøst hos figuren Singer, som verken kan høre eller snakke, er han selv fengslet i seg selv uten sin ledsager Antonapoulos. Temaet er også til stede hos Flannery O’Conners "De voldsomme går av med seieren". I denne romanen er Francis Tarwater isolert fra resten av samfunnet, sammen med og på grunn av hans religiøst forgiftede onkel. Denne dype isoleringen er også til stede med hans virkelige onkel, Rayber, som er fengslet i hans egen strenge, vitenskapelige verden. Raybers mentalt funksjonshemmede sønn Bishop er en fysisk representasjon av denne omfattende personlige isoleringen. Mot slutten fører hver av figurenes fremmedgjøring til vold og ytterligere avstand til resten av samfunnet. I Walker Percys "Lancelot" oppdager hovedfiguren Lancelot Lamar sin egen isolasjon samtidig med hans oppdagelse av hustruens utroskap. Han skaper en ny, alternativ verden for seg selv da han er ute av stand til å forholde seg til sin ideologiske fremmedgjøring fra den ordinære verden. Lancelot søken etter den absolutte synd i seksuelle handlinger håper han å finne det absolutte gode. Fysisk og psykisk i fengsel skaper han sin alternative verden for seg selv og den samtidige institusjonaliserte Anna, som er et voldtektsoffer som Lancelot ser på som den perfekte ledsager for å avverge den absolutte synd. Hun er valgt ettersom hun har erfart den verste av alle seksuelle synder. Rasistisk vold. Rasistisk vold har alltid vært et nøkkelemne i amerikansk litteratur, men er særlig intens i sørstatsgotikken, blant annet grunnet sørstatenes forhold til slaveriets historie i USA. Nærliggende eksempler på behandlingen av rasistisk vold er særlig Richard Wrights novellesamling "Onkel Toms barn" ("Uncle Tom’s Children", 1938) hvor tittelen og innholdet alluderer til Harriet Beecher Stowes velmenende roman "Onkel Toms hytte" fra 1852. Wrights afroamerikanere sliter med sosial ulikhet og deres egen hjelpeløshet i å unngå det. Wright utfordrer aldri Jim Crow-lovene som fremmet påstått sosial likhet og stadfestet etnisk adskillelse. Loven var virksom i tiden 1876 og 1965. Wrights litterære figurer sitter fast i sin situasjon og selv om de ønsker endring fører deres valg ikke til ønsket resultat, men ender i vold. En bokanmelder karakteriserte novellene som følgende: «"Onkel Toms barn" har sin andel med vold og brutalitet; voldelig død skjer i tre av fortellingene og den hvite mobben driver på i den fjerde. Vold har lenge vært et betydelig element i skjønnlitteratur om svarte, akkurat som i deres liv. Men hvor [forfatterne] Julia Peterkin og Roark Bradford viser hvordan vold er reaksjonen på primitiv urettferdighet til den moderne sivilisasjon, viser Richard Wright det som en måte hvor sivilisasjonen holder svarte nede. Og han vet hva han skriver om.» Sørstatsgotikkens avslutning og fortsettelse. Sørstatene hadde øyensynlig en grobunn for en rik litterær tradisjon som til tross for individuelle nyanser har umiskjennelige trekk. I denne delen av USA var man i opprør mot den tradisjonen man utgikk fra, lenge før andre deler av USA begynte å sette spørsmålstegn ved sin bakgrunn og den amerikanske drømmen. I nederlagsstemningen etter først borgerkrigen, deretter den andre verdenskrigen er både tid og sted tilstede i det vedvarende sørstatsdramaet. I løpet av slutten av 1960-tallet synes det som om sørstatslitteraturens gotikk var i ferd med å tape seg og stagnere eller henfalle i pastisj. Flannery O'Connors mening var at med moderniseringen av USA var sørstatene ikke lenger så svært annerledes enn resten av USA. Den sørstatsforfatter som holder fast ved William Faulkner eller William Styrons bilde av sørstatene kom lett til å virke parodisk. Sørstatsforfatterne måtte stadig forsøke å unngå egne stereotyper, som den tilfredse slave, den dydige «southern belle», den ridderlige sørstatsherre, eller er den rettvise kristne predikanten. Disse faste typene ble opprinnelig benyttet for å gjenspeile både deres egne forkvaklede vesen og manglene i sørstatene. Harper Lees "Drep ikke en sangfugl" er fortalt fra synsvinkelen til en liten pike som vokser opp i den tilsynelatende idyllen i sørstatsby, men de intense rasemotsetningene rundt rettssaken mot Tom Robinson, en svart mann anklaget for å ha drept hvit pike fra de lavere klasser, sprenger de stereotyper som romanens åpning antyder. Romanens portrett av det groteske er påfallende i den urettferdige behandlingen som en uskyldig mann må gjennomgå alene på grunn av hans hudfarge og arv. De samme emnene er også behandlet i forfatterskapet til Tennessee Williams med hans skrøpelige sørstatsbelle i hans skuespill "Sporvogn til Begjær" og med hans undertrykte homofile i "Katt på hett blikktak" (1955). Det kan merkes at suksessen til filmserien "True Blood" som hadde premiere i 2008 (og året etter i Norge) har påfallende trekk fra sørstatsgotikken, iblandet en solid dose vampyrromantikk. Således griper romanserien til Charlaine Harris, "The Southern Vampire Mysteries", som filmserien bygger på, tilbake til den gotiske romans opprinnelse på 1700-tallet. Phil Airey. Philip Airey (født 14. november 1991 i Amble) er en engelsk fotballspiller som spiller for Newcastle United, mens som for øyeblikket er på utlån til Hibernian. Michael Richardson. Michael Richardson (født 17. mars 1992 i Newcastle upon Tyne) er en engelsk fotballspiller som spiller for Newcastle United, men som for øyeblikket er på utlån til Leyton Orient. Gipsvika. Gipsvika er en liten bukt nordvest i Sassenfjorden, og sørvest i Bünsow Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta lgger under fjellet Templet i øst. I botnen munner Gipsdalen med Gipselva ut, fra kilder nær Lomonosovfonna i nordøst. Området tilhører Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. Steve Stone. Steve Brian Stone (født 20. august 1971 i Gateshead) er en engelsk tidligere fotballspiller som for tiden er en del av trenerapparatet til Premier League-klubben Newcastle United. I sin aktive spillerkarriere var Stone innom Nottingham Forest, Aston Villa, Portsmouth og Leeds United. Dessuten fikk han ni landskamper for og var en del av Englands landslagstropp som ble slått ut i semifinalen i EM 1996. Jiang Daming. Jiang Daming (kinesisk: 姜大明; pinyin: "Jiāng Dàmíng", født i mars 1953 i Rongcheng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker, og nåværende (2011) guvernør for provinsen Shandong. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1976, og i 1982 tok han doktorgraden i filosofi ved Heilongjianguniversitetet. Han har også eksamener i management fra Harbins teknologiske institutt i 1996 og i politikk Det kinesiske kommunistiske partis sentrale partiskole i 2001. I januar 2008, etter en periode som viseguvernør, ble han guvernør av Shandong. Steve Howey. Stephen Norman «Steve» Howey (født 26. oktober 1971 i Sunderland) er en engelsk tidligere fotballspiller som spilte for Newcastle United, Manchester City, Leicester City, Bolton Wanderers, New England Revolution og Hartlepool United i sin aktive karriere. Han fikk også fire landskamper for og var en del av troppen som ble slått ut i semifinalen i EM 1996. Farmsundet. Farmsundet er på en og samme tid et 3 km bredt sund og en 3-4 km bred bukt innenfor Hermansenøya mot Forlandsundet, helt vest i Oscar II Land på Spitsbergen, Svalbard. Området ligger under Ankerfjella mot St. Johnsfjorden i sør, og i botnen munner Dahlbreen i øst helt ned i havet. Luo Qingquan. Luo Qingquan (kinesisk: 罗清泉; født i november 1945 i Jiangling i provinsen Hubei i Kina) er en kinesisk politiker, og nåværende (2011) partisekretær i provinsen Hubei. Luo ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1975. Han ble i oktober 2002 viseguvernør og i januar 2003 guvernør av Hubei. I oktober 2007 etterfulgte han Yu Zhengsheng som partisjef (partisekretær) i Hubei. Han er medlem av Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite og var tidligere også medlem av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite. Engelskbukta. Engelskbukta er en 1,5 km bred bukt eller liten fjord på sørkysten av Brøggerhalvøya helt nordøst i Forlandsundet, beliggende nordvest i Oscar II Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta lgger under Brøggerfjellet (720 m)i nord. 10 km lengre nord, på nordkysten av Brøggerhalvøya, ligger tettstedet Ny-Ålesund. Kang Rixin. Kang Rixin (kinesisk: 康日新, pinyin: "Kāng Rìxīn"; født i august 1953 i Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk tidligere forretningsmann i toppskiktet og kommunistisk politiker. Han ledet Kinas kjerneenergiprogram ("China National Nuclear Corporation", CNNC) til han ble felt av en angivelig korrupsjonskandale i 2009 (det kan istedet ha vært spionasje for fremmed makt). Han tok eksamen som nuklearingeniør fra Shanghai Jiaotong-universitet i august 1978, og ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i desember 1982. Han ble uteksaminert fra Den sentrale partiskole i januar 2005, og i juni 2005 en høyere eksamen (Master of Business Administration) fra Tsinghuauniversitetet. Han ble utstøtt fra Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite for «alvorlige pliktforsømmelser» den 29. desember 2009 av Politbyrået, beslutningen ble formelt godkjent av sentralkomiteens plenarmøte den 18. oktober 2010. Den 19. oktober 2010 ble han dømt til livsvarig fengselsstraff. Idrettslaget Nordlys. Idrettslaget Nordlys (stiftet 2. februar 1927) er et idrettslag fra Karasjok i Finnmark. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. José María Morelos (kommune). José María Morelos er en kommune vest i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den grenser til Felipe Carrillo Puerto kommune i øst, Bacalar kommune i sør, og delstaten Yucatán i nord og i vest. Kommunen hadde 36 179 innbyggere i 2010. Arealet er på 6 739 km². Kommunens administrasjonssentrum er byen José María Morelos. Andre landsbyer i kommunen er Dziuché og Sabán. Slicksdekk. Slicksdekk (eller slicks, fra engelsk: "Slick tires") er en type dekk uten mønster. Ved å eliminere alt av spor som er skjært inn i dekket gir slike dekk den størst mulige kontaktflate mot veien, og maksimal traksjon for en gitt dekkdimensjon. Slicksdekk brukes innen motorsport som kjøres på bilbaner med asfaltdekke, og hvor utøverne kan velge forskjellige dekk ut fra værforholdene og ofte kan bytte dekk under løpet. Slicks blir enkelte ganger kalt mønsterløse dekk eller også tørrværsdekk, men det siste kan imidlertid også referere til andre dekktyper enn rene slicksdekk. Ettersom det ikke er noe mønster skjært inn i dekket deformeres slicksdekk relativt lite under belastning. Den reduserte deformasjonen gjør at dekkene kan lages av mykere gummiblandinger uten å risikere overoppheting og påfølgende blæring (eng.: "blistering") i dekkoverflaten. Den mykere gummien gir større adhesjon til veioverflaten, men slites også ut mye raskere enn den hardere gummien som brukes i vanlige dekk til gatebruk. Det er ikke uvanlig at førerne i enkelte typer motorsport, som for eksempel Formel 1, kan slite ut flere sett med dekk i løpet av et løp. I Formel 1 ble slicksdekk ikke brukt fra til. Det ble i stedet brukt tørrværsdekk med fire langsgående riller som var ment å redusere det totale grepet og redusere hastigheten i svingene. Disse dekkene ble av og til likevel referert til som «slicks», ettersom hensikten med rillene ikke var å drenere vann og dekkene ikke kunne brukes effektivt under våte forhold. Slicksdekk ble gjeninnført fra og med -sesongen. Slicksdekk brukes som regel på alle fire hjul, da de fleste typer motorsport krever maksimalt grep til både framdrift, styring og bremsing. Innen dragracing brukes de imidlertid vanligvis bare på drivhjulene, ettersom det eneste viktige her er å få maksimalt grep i lengderetningen for å å overføre motorkraften til bakken. På grunn av større kontaktflate gir slicksdekk langt mer traksjon på tørr asfalt enn mønstrede dekk, men langt lavere traksjon under våte forhold. Våt asfalt reduserer traksjonen dramatisk på grunn av vannplaning som følge av at vannet blir presset inn mellom dekkets kontaktflate og veioverflaten. Slicksdekk er dermed ikke egnet (eller tillatt) til bruk på biler til vanlig veibruk, som må kunne fungere i alle værforhold. Mønstrede dekk, som er designet for å fjerne vann fra kontaktflaten gjennom spesielt utformet mønster, vil i motsetning til slicks beholde veigrepet også på våt asfalt. Bacalar (kommune). Bacalar (yukatansk maya: "Bakhalal") er en kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den blei skilt ut fra Othón P. Blanco kommune 2. februar 2011. Den grenser til José María Morelos kommune og Felipe Carrillo Puerto kommune i nord, Othón P. Blanco kommune i sør, delstaten Yucatán i vest, og Det karibiske hav i øst. Kommunen hadde om lag 23 400 innbyggere i 2011. Arealet er på 7 161 km². Kommunens administrasjonssentrum er byen Bacalar. I kommunen ligger blant annet ruinene av mayabyene Chacchoben og Ichkabal. Den har ei 20,1 km lang kystlinje. For You, For Me Tour. "For You, For Me Tour" er den ellevte konsertturneen av den australske sangeren Kylie Minogue. Dette er Minogues første turne i Nord-Amerika. Konserten har fått meget gode kritikker fra musikkritikere. Turneen tjente over tre millioner dollar. Oslo operaball. Siden 1988 er det avholdt årlige Operaball i Oslo og på den Gamle Logen, i fortsettelse av 1850-årenes maskeball og kunstnerkarnevelene fra 1863 Zhaojiabang Lu. Zhaojiabang Lu ved Xujiahui – vestgående filer Zhaojiabang Lu (kinesisk: 肇嘉浜路, pinyin: "Zhàojiābāng Lù", shanghainesisk: [zɔ²³gɑ⁵³bɑ̃⁵⁵lu²³]), engelsk: "Zhaojiabang Road", norsk: "Zhaojiabangveien") er hovedtrafikkåren fra Xujiahui og vestover mot Folkets Plass, The Bund og tilliggende områder i de sentrale deler av Puxi i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Zhaojiabangveien er også hovedtrafikkåren fra Xujiahui til Lupu-broen og via Nord-sør-viadukten til Indre Ringvei. Zhaojiabangveien har i hele sin lengde en bred midtrabatt, som er opparbeidet som parkområde. Zhaojiabangveien går som en forlengelse av Hongqiaoveien fra Xujiahui vestover til den går over i Xujiahuiveien ved krysset Ruijinveien. T-banens linje 9 følger Zhaojiabangveien (Zhaojiabangveien T-banetasjon og Jiashanveien T-banestasjon) og Zhaojiabangveien krysser T-banens linje 7 ved Zhaojiabangveien T-banetasjon. Navn. Zhaojiabang Lu (肇嘉浜路) betyr "Zhaojiakanalveien" og der veien nå går var det før 1950-årene en kanal som het Zhaojiabang (肇嘉浜). Ordet "bāng" (浜) betyr "liten elv" eller "bekkefar", men her må det forstås som "kanal". Tegnet 浜 må ikke forveksles med det japanske tegnet for "strand", 浜 /hama/, som er et annet tegn med samme utseende og som er svært høyfrekvent i japanske stedsnavn; Yokohama (横浜), Hamamatsu (浜松), m.m. Det japanske tegnet 浜 er en forenkling av det komplekse tegnet 濱, som på kinesisk uttales /bīn/ og i Fastlandskina er blitt forenklet til 滨. I Unicode har det kinesiske tegnet 浜 /bāng/ og det japanske tegnet 浜 /hama/ samme kodeplassering: [U+6D5C]. Kanalen som ferdselsåre (Ming-dynastiet 1847). Zhaojiakanalen (肇嘉浜) forbandt opprinnelig Huangpuelven (黄浦江) i øst med Puhuitangkanalen (蒲汇塘河) ved Xujiahui i vest, og var på denne måte forbundet med kanalsystemet i Songjiang. Lenge før byen Shanghai var påtenkt, utgjorde Zhaojiakanalen et blomstrende merkantilt og trafikalt sentrum der lokalbefolkning og langveisfarende møttes. Før den motoriserte ferdsels tid var i mange hundre år vannveiene der Zhaojiakanalen og Puhuitangkanalen (蒲汇塘河) inngikk den viktigste trafikkåren mellom Shanghai og Songjiang via skysstasjoner ved Qibao 七宝, Sijing 泗泾 og Sheshan 佘山. T-banens Linje 9 følger fremdeles ruten Xujiahui, Qibao, Sijing og Sheshan frem til Songjiang og holder slik i hevd en allfarvei som er mange hundre år gammel. "I gamle tider var Zhaojiabangkanalen en navigerbar vannvei der turkise bølger duppet opp og ned, som en jadevimpel som buktet seg langs byens bredd." En tidlig referanse til Zhaojiabangkanalen finnes i testamentet《南溪草堂遗稿》til Gu Ying (顾英), som avla keiserlig embedseksamen i det tredje året i perioden 天顺 i Ming-dynastiet, hvilket vil si enten 1459 eller 1460. Gu Ying pensjonerte seg på sine eldre dager i den nåværende Luwan bydel i Shanghai og bygget en stråhytte ved Zhaojiakanalens sørside, der han overholdt en asketisk livsstil preget av litterære sysler og veldedighet overfor trengende. Franske konstruksjonsprosjekter (1847–1911). I andre halvdel av det 19. århundre undergikk Zhaojiakanalen store forandringer. I 1847 påbegynte de franske katolske kirkemyndigheter i Shanghai store konstruksjonsarbeider for den katolske kirke i Xujiahui og for kirkens etater. Disse konstruksjonsarbeidene blokkerte til slutt Zhaojiabangkanalens vannløp i retning Songjiang. Disse franskledete konstruksjonsarbeidene skjedde omtrent samtidig med etableringen av Den franske konsesjon i Shanghai i 1849 og foranlediget byggingen av St.Ignatius-katedralen i Xujiahui i perioden 1905–1911. I årene 1860–1862 begynte Taipingopprøret å nærme seg Øst-Kina og Qing-regjeringen og de utenlandske konsesjonsmynighetene i Shanghai etablerte et midlertidig (formelt) samarbeid. For å legge forholdende til rette for de militære og under mottoet "Tjen Fronten" ga Shanghai daotai tillatelse til at konsesjonsmyndighetene anla en vei utenfor sitt eget konsesjonsområde. Dette arbeidet gikk under navnet "Grenseveianlegget" (越界筑路). I 1861 anla De franske konsesjonsmyndightene en vei fra Xieqiao (斜桥) til Xujiahui som fulgte nordbredden av Zhaojiakanalen. Denne veien ble døpt "Den franske Xujiahuiveien" (法徐家汇路). Etterpå anla de lokale myndighetene i Shanghai en tilsvarende vei fra Xieqiao (斜桥) til Xujiahui som fulgte sørbredden av Zhaojiakanalen, og denne veien fikk navnet "Xie-Xu-veien" (斜徐路) etter veiens to endepunkter. I moderne tid frem til etableringen av Folkerepublikken var altså på den ene side vannløpet til Zhaojiakanalen blokkert i retning Songjiang og på den annen side ble det anlagt veier på begge sider av kanalen som ble mer og mer trafikkert ettersom Shanghais befolkning var i sterk økning. Zhaojiakanalen var på samme tid vannkilde og kloakkavløp for fattigfolk og flyktninger fra Zhejiang og Jiangsu som i 1860- og 1870-årenee i stadig større antall strømmet til byen og som bosatte seg i prammer og hus bygget på bambuspæler i kanalen. Etter 1880 var kanalen i praksis en kloakk og ved inngangen til det tyvende århundre var kanalen heller ikke lenger navigerbar østover og gikk fra å være en ferdselsåre til å bli Shanghais største forurensningproblem. Delvis gjenfylling og veianlegg (1906–1914). i 1906 finansierte de lokale myndighetene i Shanghai en gjenfylling av Zhaojiakanalen øst for Dapu-broen (打浦桥) og anlegg av en vei oppå de gjenfylte deler av kanalen, og strekningen fra Xieqiao (斜桥) til Dapu-broen (打浦桥) ble derved til Xujiahuiveien, og strekningen fra Xieqiao (斜桥) til Fangbangveien (方浜路), altså veien som ble anlagt oppå gjenfyllingen av Fangbang eller Fangkanalen) ble til "Fang-Xie-veien" (方斜路) etter denne veiens to endepunkter. Strekningen fra Den gamle vestporten til Huangpuelven ble først døpt Zhaojiakanalen, men dette ble senere endret til Østre Fuxingvei (复兴东路). Kloakkanalen (1914–1950). "Grenseveianlegget" (越界筑路) ble mer og mer forsøkt tatt i bruk som et påskudd for å utvide konsesjonsområdet, og Yuan Shikai gikk med på en utvidelse av konsesjonsområdet i 1914 på betingelse av at konsesjonsmyndighetene skulle arrestere og utlevere medlemmer av Det revolusjonære parti (革命党) og at revolusjonær aktivitet skulle undertrykkes i konsesjonsområdet. Etter dette ble Zhaojiakanalen en grenseelv mellom Den franske konsesjon (i nord) og Kineserbyen (华界) (i sør), men i praksis førte dette også til at selve kanalen ble et ingenmannsland som ingen av de to myndighetene brød seg om å administrere, og de sanitære forholdene i kanalen forverret seg raskt og ble etterhvert så vederstyggelige at kanalen på folkemunne bare ble omtalt som "Kloakkanalen" (臭水浜). Rehabilitering (1950–1956). Etter etableringen av Folkerepublikken Kina i 1949 var en rehabilitering av kanalen noe av det første den første borgermesteren i Shanghai etter revolusjonen, Chen Yi (陈毅), måtte ta tak i. Etter endel diskusjon ble det bestemt at den gjenværende delen av kanalen også skulle fylles igjen og at det skulle anlegges vei. Under forberedelsene i perioden før gjenfylling av kanalen ble det revet 23.000 kvadratmeter bygningsmasse, som omfattet fabrikker, verksteder og mer enn 2000 husstender. Over 8000 mennesker måtte flytte, inklusive alle som bodde i båter og på pæler i selve kanalen. Selve kanalen ble gjenfylt i 1954 og dyrket opp til en mellomting av park og midtrabatt. "Xie-Xu-veien" (斜徐路) på kanalens sørbredde ble til de østgående kjørefelt og "Den franske Xujiahuiveien" (法徐家汇路) på kanalens nordbredde, som etter revolusjonen bare ble omtalt som "Xujiahuiveien" (徐家汇路), ble til de vestgående kjørefelt i den nye avenyen, som fikk navnet "Zhaojiabangveien" en gang for alle. Den Zhaojiabangveien som vi ser idag, ble ferdigstilt 25 desember 1956. Linje 9. Da prosjekteringen av T-banens Linje 9 begynte i 2002, valgte entreprenøren (Shanghai Hong Kong Metro Construction Management Co. Ltd.) i samarbeid med byregjeringen å legge traséen der hvor Zhaojiakanalen en gang lå, under den nåværende Zhaojiabangveien, som innebar at veien måtte graves opp i hele sin lengde. Kaoset i anleggstiden var fullkomment og langvarig, men 5. desember 2009 stod Zhaojiabangveien T-banestasjon i krysset Ürümqigaten og Dong'anveien og Jiashangaten T-banestasjon i krysset Jiashangaten og Damuqiaoveien ferdige og Linje 9 ble åpnet for trafikk helt frem til Songjiang den 29. desember 2009. Linje 7. Konstruksjonen av T-banens Linje 7 begynte i november 2005 og første del av linjen åpnet i desember 2009. Få uker før Verdensutstillingen 2010 åpnet, kunne Zhaojiabangveien T-banestasjon også åpnes for nordsørgående trafikk på Linje 7. Økonomisk og sosial skillelinje. I dagens samfunn spiller Zhaojiabangveien den samme rolle som Uelandsgate gjør i Oslo; den skiller to samfunnslag fra hverandre. Zhaojiakanalen var i konsesjonstiden den sørlige grensen for Den franske konsesjon i Shanghai, og dette er grunnen til at veien som ligger der kanalen før lå i dag spiller denne rollen. Nord for Zhaojiabangveien er eiendomsprisene høyere enn sør for Zhaojiabangveien, det bor flere utlendinger nord for Zhaojiabangveien enn sør for den, og skillet er ikke bare målbart ved økonomiske og andre parametre, men opppleves også som et mentalt skille mellom to grupper av bybefolkningen som skiller seg endel fra hverandre, ikke hyppig omgås hverandre privat og som har ufullstendig kunnskap om hverandre, akkurat som mellom østkant og vestkant i Oslo. Zhaojiabangveien danner sørgrensen for de indre delene av Shanghai som preges av Shanghais (og i stor utstrekning Folkerepublikken Kinas) absolutte økonomiske og politiske elite. Vestgrensen for det samme området går ved Huashanveien og nordgrensen går ved Beijinggaten. Dette området er nesten sammenfallende med den tidligere franske konsesjon. For å illustrere dette skillet, kan man sammenligne Hengshan allé med Xietuveien. De to gatene ligger hver for seg kun i ett kvartals avstand fra Zhaojiabangveien, Hengshan allé nordenfor og Xietuveien sydenfor, men disse to gatene oppleves likevel som to helt forskjellige verdener, og det er Zhaojiabangveien som skiller disse to verdenene. Eritreas regioner. Eritrea er delt inn i seks regioner, som fungerer som landets øverste forvaltningsenhet. He Yong. He Yong (kinesisk: 何勇 født i oktober 1940 i Tangshan i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av sekreteriatet for den 17. partikongress. Roaring forties. a> benyttet «the roaring forties» på vei fra Europa til Australia. Roaring forties («det brølende førti-tallet») er havområdet på den sørlige halvkule mellom 40. og 50. breddegrad. Her blåser det sterk og stabil vind fra vestlig kant siden det er få landmassar som hindrer luftstrømmen, slik man har på samme breddegrader på den nordlige halvkule. Området ble navngitt av sjøfolk i seilskutetiden og var til stor hjelp for handelsskip som seilte fra Europa til Ostindia eller Australia, og i nyere til har området blitt utnyttet av verdensomseilere. Plasseringen av «the roaring forties» er ikke stabilt og flytter seg nord og sør med årstidene. Official Monster Raving Loony Party. Official Monster Raving Loony Party er et britisk parti som ble stiftet i 1963. Partiet har et noe absurd manifest med mange ugjennomførbare saker, selv om partiet faktisk har fått igjennom noen saker som f.eks. pass for kjæledyr og døgnåpne puber m.fl. The History of British Political Parties. "The History of British Political Parties", også kjent som "Politico's Guide to the History of British Political Parties", er et engelskspråklig oppslagsverk over britiske politiske partier. Oppslagsverket ble ført i pennen av David Boothroyd og utgitt av Politico's Publishing i 2001. Boothroyd jobbet som forsker ved forskningsbyrået Parliamentary Monitoring Services da han gav ut boken. Boken inneholder mer enn 250 oppføringer over politiske partier i Storbritannia som har deltatt i parlamentsvalg. Oppføringene er ordnet alfabetisk, og hvert parti blir gitt plass i forhold til dets innflytelse og historie i britisk politikk. Boothroyd fokuserer mest på de konservative, liberal-demokratiske, og sosialdemokratiske partiene, siden disse har hatt størst innflytelse og historie i britisk politikk. Boothroyds oppslagsverk fikk positive anmeldelser i akademiske tidsskrifter. Boken ble anbefalt av tidsskriftene "The School Librarian" og "Choice", selv om anmelderen i "Choice" etterlyste bedre bibliografiske hjelpemidler. Forfatterne bak den bibliografiske boken "Information Sources of Political Science" beskrev Boothroyds oppslagsverk som en «nyttig guide». Oppslagsverket ble brukt som referanse i boken "Third Force Politics: Liberal Democrats at the Grassroots". Innhold. Oppslagsverket inneholder mer enn 250 oppføringer over politiske partier i Storbritannia som har deltatt i parlamentsvalg siden 1832. Oppføringene er sortert alfabetisk, og de fleste beskrivelsene av de politiske partiene strekker seg over flere avsnitt eller sider. Hvert parti blir viet plass i forhold til dets størrelse; for eksempel får det konservative partiet 34 sider, mens Captain Beanys New Millennium Bean Party får kun to avsnitt. Hver oppføring inneholder objektiv informasjon om sitt parti, blant annet historie, adresse, antall registrerte medlemmer, valgstatistikk, samt epostadresse og hjemmesider. Etter den alminnelige, standardiserte informasjonen, gir forfatteren en detaljert beskrivelse av partiet. Boothroyd skriver: «Kun tre av de 250 [partiene]... har dannet regjering i Storbritannia». Han dedikerer mesteparten av bokens innhold til de tre største partiene; Det konservative, det liberaldemokratiske og det sosialdemokratiske partiet. Boken inneholder kryssreferanser for å gjøre det enklere for leseren å finne de politiske partiene som har forandret seg over tid. Mottakelse. I en anmeldelse av boken for "The School Librarian" skrev Valerie Caless: «I det store og det hele er dette en grundig historisk guide til de politiske partier, og vil bli brukt som et veldig nyttig oppslagsverk for studenter på alle nivåer. En ordliste eller en ‘konsept-guide’ ville ha vært en bonus for en ny eller mindre tålmodig student.» N.W. Polsby ved University of California, Berkeley skrev følgende i en anmeldelse for "Choice": «Den totale mangelen på bibliografiske hjelpemidler er en svakhet ved denne boken. En av bokens sterkere sider er den tilgjengelige og faktaorienterte prosaen. Dette er en bok som bør konsulteres, ikke leses fra perm til perm. Anbefalt på alle nivåer.» Anmelderen i "Reference & Research Book News" hevdet at «boken er ment som et rimelig oppslagsverk for den alminnelige leser som er interessert i britisk politikk». "The History of British Political Parties" ble også anmeldt i "Parliamentary Affairs". I boken "The Times House of Commons Guide: 1929, 1931, 1935" ble Boothroyd nevnt som forfatter av "The History of British Political Parties" og referert til som en «valgekspert». Boothroyd fikk i oppdrag å sette sammen det femte bindet av "House of Commons"-serien. I det bibliografiske verket "Information Sources of Political Science" fra 2005 beskriver forfatterne Stephen W. Green, Douglas Ernest og Frederick L. Holler Boothroyds bok som «en nyttig guide til omtrent 250 britiske politiske partier» og bemerker at «til og med de mer humoristiske og fleipete politiske partiene er tatt med i dette oppslagsverket, som f.eks. Official Monster Raving Loony Party.» Oppslagsverket har blitt brukt som referanse i "Third Force Politics: Liberal Democrats at the Grassroots" (2006) av Paul Whiteley, Patrick Seyd, og Antony Billinghurst. Det ble også referert til i "The Logic of Pre-Electoral Coalition Formation" (2006) av Sona Nadenichek Golder, og i "Posters, Propaganda, and Persuasion in Election Campaigns Around the World and Through History" (2008) av Steven A. Seidman. Nicholas Whyte anbefalte Boothroyds bok på nettstedet Northern Ireland Access Research Knowledge (ARK). Gerlachestredet. Gerlachestredet er et sund som skiller den Antarktiske Arkipel fra Danco Coast på Antarktishalvøya. Eduard Dallmann oppdaget den sørlige munningen på sin ekspedisjon i 1873–74, mens Belgica-ekspedisjonen under ledelse av Adrien de Gerlache utforsket hele sundet i januar–februar 1898 og navnga det etter ekspedisjonsskipet «Belgica». Etter hjemkomsten ble navnet endret til ære for ekspedisjonslederen selv på forespørsel fra ekspedisjonsmedlemmer. Gerlachestredet ble ytterligere kartlagt på Jean-Baptiste Charcots ekspedisjoner i 1903–05 og 1908–10. BarnsBeste. BarnsBeste er et offentlig kompetansenettverk som arbeider for at folk som jobber i hjelpeapparatet skal se og ivareta barna når foreldrene opplever sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. Nettverket ble åpnet 2. juni 2008 av Helse- og omsorgsdepartementet og det er Helse Sør-Øst/Sørlandet sykehus HF som leder arbeidet. BarnsBestes hovedoppgave er å samle, systematisere og formidle kunnskap, erfaringer og gode samhandlingstiltak i arbeidet med barn som pårørende. BarnsBeste skal også ta initiativ til forskning og fagutvikling. Nettverket skal formidle god praksis fra praksisfeltet, bringe videre oppdatert kunnskap og metodikk fra kunnskapsfeltet og bygger nettverk mellom folk som kan utgjøre en forskjell for barn som pårørende. Now That's What I Call Music! Dance 2. "Now That's What I Call Music! Dance 2" er det andre samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music! serien, og ble utgitt 9. september 2011. Olav Gjelsvik. Olav Gjelsvik (født 1956) er en norsk filosof. Født og oppvokst på Røros, tok han en DPhil fra University of Oxford (Balliol College) i 1986, og har siden vært ansatt ved Universitetet i Oslo; fra 1991 som førsteamanuensis, og fra 1994 som professor. Han har publisert artikler i tidsskrifter og antologier om metafysikk, erkjennelsesteori, språkfilosofi, vitenskapsfilosofi, bevissthetsfilosofi og handlingsfilosofi, og har også arbeidet med og publisert om fenomenet avhengighet/addiksjon. Han har hatt mange verv ved Universitetet i Oslo. Han har vært instituttleder for filosofi i Oslo i mange år, og er i dag direktør for CSMN. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Skravlehonningeter. Skravlehonningeter er en art i gruppen "Manorina". Den lever hovedsakelig av nektar, frukt og insekter, men kan også noen ganger ta små krypdyr og amfibier. Covered call. Covered call er en opsjonstrategi som ved å utstede calls på de aksjene man har, dekker (cover) posisjonen din. Utøves opsjonen møter man kravet om å overlevere de aksjene man allerede har. Utstedelse av en American call gir rett på opsjonspremie, og da man allerede eier det underliggende verdipapir, slipper man å kjøpe dem dyrt i markedet ved en eventuell innløsning av opsjonen, altså en covered call strategi. Marc Gagnon. Marc Gagnon (født 24. mai 1975 i Chicoutimi, Quebec) er en canadisk skøyteløper (kortbaneløp). Han har fire VM-titler sammenlagt (1993, 1994, 1996 og 1998) og har vunnet tre OL-gull. Hanap. Hanap m, kommer fra gammelfransk hanap «drikkekar» som er brukt både som generell betegnelse på drikkekar og om forskjellige spesielle typer drikkekar. I Norden ble hanap brukt i middelalderen om to boller av forskjellig størrelse som kan sammenkobles. Den største står på en fot og har gjerne en hank i siden, og den minste kan så kobles over som et lokk. Hanapen ser ut til å være brukt i Europa mellom ca.1350 og ca.1650, og de fleste synes å være laget i Sveits og Tyskland. Hanaper kan være laget helt i sølv, av halvedelstener med sølvinnfatning eller av tre med metallbeslag. Erkebisp Nikolaus hadde med seg en hanap til Danmark i 1387, og vi finner en avbildning av en hanap i dronning Margretes engelske psalter (bønnebok). I samlingene på Bergen museum er det bevart to hanaper av tre med metallbeslag som trolig er laget i Norge på 1400-tallet. Hanapen er først og fremst brukt som drikkekar, og da kunne man drikke av begge bollene, men den skal også ha vært brukt til mat og som liturgisk kar. Liste over kriger Serbia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Serbia har deltatt i. Serbia Øyvind Gausdal. Øyvind Gausdal (født 14. mars 1986) er en norsk fotballspiller fra Flekkefjord som spiller for. Gausdal er en angrepsspiller som kom fra til sommeren 2011 på lån ut sesongen. Han har vært en notorisk målscorer i 2. divisjon de siste sesongene, bl.a. med 23 mål for Vindbjart i 2010. Han har flere ganger før vært på prøvespill i Start uten å få kontrakt. Bodø Ishockeyklubb. Bodø Ishockeyklubb er en norsk Ishockeyklubb fra Bodø i Nordland. Bodø Ishockeyklubb ble første gang stiftet 11. desember 1990 av Tom Rebtun. Klubben har som mål å samle de skøyte- og ishockeyinteresserte i Bodø og omegn. Liste over kriger Bahrain har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Bahrain har vært delaktig i. Bahrain Ammar Jemal. Ammar Jemal (født 20. april 1987 i Sousse) er en tunisisk fotballspiller som spiller forsvar for FC Köln på lån fra Young Boys. Punsjebolle. Punsjebolle, bolle for blanding og servering av punsj eller andre drikker som serveres med øse. Punsj er en varm drikk laget av sukker, sitron, varmt vann (melk) tilsatt alkohol som arak eller rom og krydder. Punsjeboller kan ha form som en halvkule eller som en stående tønne eller sylinder. De har gjerne en enkel fotring eller stett. For å holde punsjen varm kan de ha lokk. Punsjeboller kan være laget av glass, keramikk eller metall. Kevin Pezzoni. Kevin Pezzoni (født 22. mars 1989 i Frankfurt) er en tysk fotballspiller som spiller midtbane for FC Köln. Han kan også spille forsvar. Serge Koussevitzky. Serge Koussevitzky (født 26. juli 1874, død 4. juni 1951) var en russisk-født jødisk dirigent, komponist og bassist, mest kjent for sin lange periode som direktør ved Boston Symphony Orchestra fra 1924 til 1949. Koussevitzky ble født inn i en fattig jødisk familie i Vysjnij Volochyok, Tver oblast, ca 250 km nordvest for Moskva, Russland. Hans foreldre var profesjonelle musikere som lærte ham å spille instrumenter som fiolin, cello, trompet og piano. Han ble døpt i en alder av fjorten år, på en tid da jøder ikke fikk lov til å bo i Moskva. På denne tiden hadde han også fått et stipend for å studere musikk i Moskva, hvor han spilte kontrabass og studerte musikkteori. Han utmerket seg på bass. I 1902 giftet Koussevitzky seg med danseren Nadezhda Galat. Samme år skrev han en populær konsert for kontrabass som hadde premiere i Moskva i 1905. I 1905 tok Koussevitzky ut skilsmisse med Galat og han giftet seg med Natalie Ushkov, datter av en ekstremt velstående kjøpmann. Paret flyttet til Berlin kort tid senere. I 1941 ble Koussevitzky og hans kone naturaliserte borgere av USA. Koussevitzky ble utnevnt til dirigent for Boston Symphony og han hadde denne stillingen frem til 1949. Sammen med Boston Symphony gjorde han mange innspillinger, hvorav de fleste var vel ansett blant kritikerne. Koussevitzky`s andre kone Natalie døde i 1942, og han skapte Koussevitzky Music Foundations i hennes ære. Denne organisasjonen ble grunnlagt for å hjelpe musikere, og spesielt komponister. Koussevitzky var en stor forkjemper for moderne musikk og igangsatte en rekke verker i samarbeid med flere fremtredende komponister. Under hans tid i Paris på begynnelsen av 1920-tallet programmerte han mye samtidsmusikk. I slutten av 1947 giftet han seg med Olga Naumova, hans kones niese. Naumova hadde bodd sammen med Koussevitzky og hans kone og var sekretæren hans i 18 år. Etter fire års ekteskap døde Koussevitzky i juni 1951. De hvite steinene. "«De hvite steinene»" er en roman av Margit Sandemo fra 1970. Originalens tittel var «De vita stenarna». Den gikk aller først som føljetong i ukebladet Norsk Ukeblad før den kom i ulike bokformer. Den omhandler trekløvret Ylva, Siri og Mads som kommer til Myrsøkket, alle journalister fra avisen «Nyhetene». Oppdraget er å skrive om et prosjekt bygda har grepe fatt i: Skifer, men de oppdager snart at bygda gjemmer dystrere hemmeligheter enn som så. Romanen er full av kjærlighet, blodskam, gamle uoppklarte mord og fortielser, og den unge vakre Ylva møter sin livs kjærlighet i bygdas utstøtte: Christen Borgestad. Romanen ble utgitt som bok nr 11 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger» i 1982. Egyptisk mau. Egyptisk mau tilhører de eldste rasekattene vi kjenner til. Den moderne katterasen oppsto imidlertid først på 1950-tallet. Typen er derimot beskrevet og avbildet i eldgamle skriftruller og veggmalerier fra Egypt, der motivet minner svært mye om Egyptisk mau. Det hevdes at egyptisk mau kan nå en toppfart på mer enn 48 kilometer i timen, og dermed er den raskeste av alle dagens katteraser. Opprinnelse. Egyptisk mau nedstammer trolig fra en underart ("Felis lybica ocreata") eller lokal variant av afrikansk villkatt ("Felis lybica"). Denne opprinnelsen ble oppdaget da den britiske zoologen T.C.S. Morrison-Scott, leder for Science Museum og Natural History Museum, undersøkte godt bevarte kattemumier fra årene 600-200 f.Kr. og sammenlignet dem med genetisk informasjonen fra dagens mau. Egyptisk mau regnes derfor i dag som den eneste naturlig domestiserte katterasen. Det hevdes at prinsessen av Hviterussland, Nathalie Troubetzkoy, som da levde i eksil i Roma, reddet mau fra å bli utryddet under andre verdenskrig. Hun oppdaget disse flekkede kattene på en av sine turer til Egypt, og ble fascinert av dem. På grunn av hennes forhold til det diplomatiske korps i Roma, var hun i stand til å importere et par av dem. Hun utviklet et avlsprogram for to sølvfargede hunnkatter, Baba og Liza (på hviterussisk: Lizz), og en bronsefarget hannkatt, Giorgio (også kjent som Jo-Jo, sønn av Baba). Hun flyttet hun til USA i 1956, hvor de første kattungene ble født. Der ble hun kjent under oppdretternavnet "Fatima Cattery". Egyptisk mau ble i 1988 anerkjent som egen katterase av Cat Fanciers' Association og The International Cat Association. Rasen ble videre anerkjent av FIFe i 1992. Beskrivelse. Egyptisk mau blir ofte forvekslet med orientalsk korthår, men dette er to forskjellige katteraser. Det er en langstrakt, slank og elegant katt. Den har et ansikt med en moderat form, som er verken rundt eller trekantet. Nesen har samme bredde fra bryn til tipp, og snuten glir mykt ut fra hodets linjer. Kraftige «maskara»-linjer fremhever øynene. Fargebeskrivelser. Smoke mau er forskjellig fra smoke hos andre raser. I steden for å være solidfarget uten tabbymønster har de tydelige markeringer. Katter med denne gentypen blir som regel kalt "shaded", men de er vanligvis også mye lysere enn en smoke mau. Den hvite underpelsen vises akkurat nok til å frembringe kontrast. Det er bare tre fargeformer hos egyptisk mau, og bronse er «oldtidsvarianten». Mønsteret på flankene er virkårlig, men spottene langs ryggraden løper i symmetreiske linjer til en ryggstripe ved haleroten. Rasebeskrivelsen for egyptisk mau hevder at den er den eneste naturlig spottede rasen. Ideelt skal spottene, som kan ha hvilken som helst form så lenge de er klare, være vilkårlig spredt på kroppen og ikke følge de markante stripene til en «marmorert» eller tigret katt. Eritreas regjering. Regjeringen i Eritrea, er ledet av presidenten i Eritrea, Isaias Afwerki. Arefaine Berhe. Arefaine Berhe er nåværende landbruksminister i Eritrea. Han etterfølger Tesfai Ghirmazion. Sebhat Ephrem. Sebhat Ephrem (tigrinja: ሰብሓት ኤፍረም; f. 1951) er forsvarsministeren i Eritrea, og tidligere Det eritreiske folks frigjøringsfront kommandør under den eritreiske selvstendighetskrigen. Sebhat gikk på high school i Evangelical Lutheran High School i Asmara, Eritrea. Sebhat Ephrem var fra juni 1992 til mars 1994 guvernør i Asmara. Fra mars 1994 til mai 1995 var han helseministeren. I begge posisjoner brakte han struktur og omorganisering til disse kontorene. Etter å ha forlatt militære i juni 1992, returnerte han til hæren mai 1995 med rang av general og ble utnevnt og bekreftet som forsvarsminister. Jostein Skranes Brox. Jostein Skranes Brox (født 1994) er norsk skuespiller og fotballspiller for Skeid Fotball. Han debuterte i filmen "Keeper'n til Liverpool" i rollen som skolens bølle, Tom Erik. Brox går i på Foss videregående skole, og er fra Kjelsås. Kyrre Hellum. Kyrre Hellum (født 29. november 1973) er norsk skuespiller. Hellum gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1999, og har siden den tid vært med i flere spillefilmer, teaterstykker og kortfilmer. Han har spilt i TV-serier som "Ran" (Gullrutevinner 2005), "Himmelblå" (sesong 3-2010) og "Lilyhammer", og har også spilt i filmer som "Fatso" (2008), "Nord" (2009), "Tomme Tønner" (2010) og "Keeper'n til Liverpool". Han ble nominert til prisen for beste mannlige birolle for sin rolle som Fido i "Tomme Tønner" under Amandaprisen 2010. James Keene. James Keene (født 26. desember 1985 i Wells) er en engelsk fotballspiller som spiller spiss for IF Elfsborg. Keene har tidligere spilt for Portsmouth, Kidderminster (lån), Bournemouth (lån), Boston United (lån), Fredrikstad FK (lån) og GAIS (lån). Sphynx. Sphynx eller nakenkatt er en katterase som ble alet opp i Canada i 1966. Rasens mest fremtredende trekk er mangel på pels grunnet mutasjon. Hårløse katter har tidvis dukket opp over hele verden. Den mest vellykkede er sphynx. Rasen har en hengiven og leken natur som er like unik som det hårløse utseendet. Historikk. Den første sphynxen, Prune, ble født i 1966, men hans linje døde ut. I 1978 ble en langhåret katt med en hårløs kattunge reddet i Toronto, Canada. Kattungen ble kastrert, men moren fikk senere andre hårløse kattunger. To ble eksportert til Europa, der en av dem ble paret med en Devon Rex. Resultatet var hårløse unger (som antydet at det recessive genet kan være dominant over devon-genet). En katt med klengenavnet E.T. ble kjøpt av Vicki og Peter Markstein i New York og tilbakeparet med en Devon Rex. I dag er rasen godkjent hos TICA og akseptert i «den allsidige klassen» hos CFA. Mange andre forbund frykter potensielle helseproblemer. I Storbritannia registrerer GCCF sphynx for å sikre at genet ikke bæres inn i Devon Rex-linjer. Opprinnelse. Hårløse katter har tidvis dukket opp over hele verden. Den mest vellykkede er sphynx. Den er ikke helt hårløs, men er dekket av korte, silkeaktige dun, omtrent som en fersken. Uten pelsens beskyttende isolasjon er sphynxen sårbar for både varme og kulde, og den må holdes innendørs. Hver tom hårsekk har en fettproduserende kjertel. Siden sphynxen ikke har hår til å absorbere fettet trenger den en daglig omgang med et pusseskinn. Utseende, anatomi og fysikk. Sphynx-hode: skålformede ører, store øyne og alvelignende ansikt hos sphynx viser den tydelige påvirkningen fra Devon Rex. Værhårene, om de finnes, er ofte skjøre og brukket. Fargevarianter. Sphynx finnes i alle farger og mønstre, deriblant mønstrene maske, sepia og mink, og fargene skilpadde, hvit og svart. Fargebeskrivelser. Fargene hos sphynx er ofte varmere enn de hos katter med pels, siden den naturlige lyserøde hudtonen skinner gjennom. En blå katt vil under visse lysforhold se nesten lilla ut. Sphynxen viser fargen på huden, akkurat som andre raser viser den på pelsen. Uten antydning til synlige hvite stikkelhår viser disse kattene "den nakne sannheten". Det naturlige fraværet av hår, bortsett fra "ferskendunet", er essensielt. Ethvert spor etter hårfjerning blir straffet med diskvalifisering på utstilling. Referanser. 30pxLitteratur: "Alle verdens katter" av Bruce Fogle, utgitt på Spektrum Forlag, 2005. Mats Selbekk. Mats Selbekk (født 16. januar 1987 i Oslo) er en trener og tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte løper for moderklubben Furuset Ishockey fra 2003 og helt til 2010 på grunn av en kneskade måtte han legge opp. etter det ble han trener for Furuset sitt U19 lag. Før 11/12 sesongen er han hovedtrener for A-laget til Furuset Ishockey. Han har også spilt på aldersbestemt landslag. Galehuset forlag. Galehuset forlag ble opprettet i Oslo i 1993 av forfatteren og skuespilleren Arild Svensgam. Forlaget har gitt ut tre bøker: "De er døde - men lever i Oslo" (1993), "De er døde - men lever fortsatt i Oslo" (1999) og "Englehierarkiet" av Esben Jaer (1996). De to første er kildeskrifter over Oslos gater og omhandler 770 gater som har fått navn etter avdøde personer. "Englehierarkiet" er et personlig dokument om schizofreni, et sterkt møte med en vanskelig sykdom. Framsøkin Ungdómur. Framsøkin Ungdómur ("Fremadrettet Ungdom", FU) er ungdomsorganisasjonen til det liberale politiske partiet Framsókn på Færøyene. Som moderpartiet er Framsøkin Ungdómur separatistisk overfor Danmark, markedsliberalt og reformorientert. Fem måneder etter moderpartiet ble Framsøkin Ungdómur stiftet under et møte på Gamla Apotekið i Tórshavn den 12. august 2011, og Harriet Olafsdóttir Davidsen, Jógvan Elias O. Davidsen og Hans A. Norðfoss er henholdsvis formann, kasserer og sekretær. Syed Yasir Abbas. Syed Yasir Abbas (født i 1986 i Lahore, død 22. mai 2011) var en løytnant i det pakistanske militæret som ble drept i et terror-angrep den 22. mai 2011. Abbas ble innrullert i det pakistanske militæret i 2004. I løpet av mai 2011, på grunn av sikkerhetssituasjonen i Karachi, ble Ababs med en gruppe andre andre offiserer gitt ansvaret for å lede en nylig grunnlagt militær avdeling som skulle reagere raskt på terrorangrep. Abbas ble drept av en gruppe terrorister som angrep en militærbase i mai 2011. Terroristene skal ha vært godt trent og var godt utstyrt med mye ammunisjon og natt-briller. Terror-angrepet fant sted på en søndag da sikkerheten ved basen var liten. Afrikamesterskapet i friidrett 1985. Afrikamesterskapet i friidrett 1985 var det fjerde Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Kairo i Egypt i perioden 15. til 18. august 1985. Berhane Abrehe. Berhane Abrehe (tigrinya: በርሃነ አብረሀ) er en eritreisk embetsmann og politiker som siden 2001 har vært som landets finansminister. Ahmed Haj Ali. Ahmed Haj Ali er en eritreisk politiker. Han har hatt ulike stillinger i regjeringen i Eritrea. Han ble flyttet til stillingen som turistminister i februar 1997. Han har siden fungert som fiskeri-og marine ressurser. Han var også den første eritreiske representant i FN. I 2011 ble han energi- og gruveminister. Han har signert gruvedrifts avtaler med selskaper fra vestlige land samt Kina til rette for utnyttelse av Eritreas minerale rikdom. Osman Saleh Mohammed. Osman Saleh Mohammed (arabisk: عثمان صالح tigrinya: ዑስማን ሳልሕ መሓመድ)(født 1948) er en eritreisk politiker. Han var den første utdanningsministeren i Eritrea etter selvstendighet og tjenestegjorde i posisjonen fra 1993 til 2007. Han har overvåket overgangen fra den revolusjonære EPLF skolesystemet til et nasjonalt utdanningssystem. Osman Saleh Mohammed var også ansvarlig for utdanningsdepartementets flytting av alle 12. klassetrinn i landet til Warsay Yika'alo School ved Sawa. I april 2007 ble han flyttet til sjef i Utenriksdepartementet. Afrikamesterskapet i friidrett 1984. Afrikamesterskapet i friidrett 1984 var det tredje Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Rabat i Marokko i perioden 12. til 15. august 1984. Eurotreff 7. "Eurotreff 7" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1974. Utleira Idrettslag. Utleira Idrettslag (stiftet 6. oktober 1972) er et idrettslag fra Utleira i bydelen Lerkendal i Trondheim, som blant annet driver med fotball, håndball og skiidrett. Klubben organiserer idretts- og miljøaktiviter for barn og unge på Stubban og Risvollan. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller i 2011 i 6. divisjon. Håndball. Klubbens håndballag for kvinner spilte 11-sesongen i 1. divisjon. Baal, gudenes konge i Ugarit. "Baal, gudenes konge i Ugarit" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2008. Boken inneholder tekster som ble funnet under utgravninger i oldtidsbyen Ugarit nær Ras Sharma i Syria fra 1929 og framover. Tekstene er de fragmetariske, eneste kjente restene av ugarittisk mytologi, en fruktbarhets- og naturelementreligion som har fellestrekk med andre mytologiske verdensbilder fra det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi. Hovedaktøren i det ugarittiske pantheon er Baal, en regngud, tordengud og fruktbarhetsgud som også er kjent under navnet Hadad og som har fellestrekk med den sumeriske Adad. Hans kvinnelige motstykke var Athtartu. Baal var sønn av vegetasjonsguden Dagan. Skaperguden El, som Baal utfordrer og overtar makten fra er også gjenkjennelig fra andre deler av Midtøsten. Hovedstrukturen i det ugarittisk-babylonske gudeuniverset ble senere videreført hos fønikerne og etterhvert også overtatt av gresk mytologi: en tilbaketrukket skapergud (Kronos/El), en herskergud som kontrollerer naturkrefter (Zevs/Baal) og en dødsrikegud som herskergudens rival (Hades/Motu). Innhold. Tekstene er disponert i fem hovedkapitler Afrikamesterskapet i friidrett 1982. Afrikamesterskapet i friidrett 1982 var det andre Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Kairo i Egypt. Det var 23 øvelser for menn og 16 for damer ogdet var 297 utøvere fra 18 nasjoner som deltok. Kenya ble beste nasjon med 12 gullmedaljer. Bipes. "Bipes" er en slekt av ormeøgler som forekommer i Mexico. I motsetning til andre ormeøgler har de bevart forlemmene, og på grunn av den forlengede kroppen ser det nesten ut som om føttene sitter på hodet. Forlemmene brukes til å ta seg fram oppe på marka, og brukes også til å skuffe unna det øverste jordlaget før ormeøglen borer seg ned i jorda. "Bipes" er den eneste slekten i familien Bipedidae. Antall tær varierer mellom de ulike artene. "Bipes biporus" har fem tær på hver fot, "B. canaliculatus" har fire eller fem tær, mens "B. tridactylus" alltid har tre tær. Arter. I noen oversikter nevnes en fjerde art, "Bipes alvarezi", men de fleste mener at dette navnet er et synonym for "Bipes canaliculatus". Idrettslaget Jotun. Idrettslaget Jotun (stiftet i 1923) er et idrettslag fra Øvre Årdal i Sogn og Fjordane, som driver med fotball, friidrett, håndball, motorsport, skiidrett, styrkeløft, sykling, turn og volleyball. Fotball. A-laget i fotball for herrer spilte sist i 2. divisjon i 2000. Men i 2003 slo klubben seg sammen med Årdalstangen Idrettslag og dannet Årdal Fotballklubb. Håndball. Klubbens håndballag for kvinner spilte 12-sesongen i 1. divisjon. Kjente utøvere. Hege Bakken Wahlquist som er håndballspiller i eliteserien for Sola og landslagsspiller for junior. Gunnar Hagen. Gunnar Hagen (født 11. juni 1904, død 6. april 1969) var en norsk friidrettsutøver (mangekamp og tresteg). Han representerte Løten IL i 1925, Gyl IL fra Tingvoll i Romsdal i 1926, før han flyttet til Oslo og ble medlem i IL i BUL fra 1927. Andersen vant åtte norgesmesterskap og ble tildelt kongepokalen i 1929 etter seierne i tikamp (ny mesterskapsrekord med 6977,040 poeng) og tresteg. Wu Aiying. Wu Aiying (forenklet kinesisk: 吴爱英, tradisjonell kinesisk: 吳愛英, pinyin: "Wú Àiyīng"; født 1951 i fylket Changle i byprefekturet Weifang i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hun er (2011) Kinas statsadvokat («justisminister»). Hun ble utdannet ved Shandonguniversitetet fra 1971 til 1973, og ble justisminister 1. juli 2005. Afrikamesterskapet i friidrett 1979. Afrikamesterskapet i friidrett 1979 var det første Afrikamesterkapet i friidrett, det ble avviklet i Dakar i Senegal i perioden 2. til 5. august. Det var 23 øvelser for menn og 16 for damer ogdet var 251 utøvere fra 24 nasjoner som deltok. Nigeria ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Algerie med sju På hjul med Four Jets. "På hjul med Four Jets" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1978. Heile livet og mæ. "Heile livet og mæ" er et konsertalbum med Terje Tysland. Albumet kom til salgs under konserten den 21. oktober 2011. Konserten er fra Oppdal Kulturhus den 16. april 2011. Hainnhoinn in the Band. "Hainnhoinn in the Band" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1981. Martin Linges vei (Oslo). Martin Linges vei er oppkalt etter skuespiller og offiser Martin Jensen Linge, født 11. desember 1894, i Norddal, Møre og Romsdal, som organiserte Kompani Linge. Veien ligger på Bogerud og ble oppkalt etter Martin Linge i bystyret 19. januar 1962. Kilder. De er døde - men lever fortsatt i Oslo! av Arild Svensgam, utgitt på Galehuset forlag i 1999. Song Xiuyan. Song Xiuyan (kinesisk: 宋秀岩, pinyin: "Sòng Xiùyán", født i oktober 1955 i Tianjin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hun var landets andre kvinnelige guvernør (guvernør for provinsen Jiangsu), og er nå viseformann for Den allkinesiske kvinneføderasjon. Hun har gått på Det kinesiske kommunistpartis sentrale partiskole i Beijing. Til alle. "Til alle" er et musikkalbum med Four Jets, utgitt i 1985. Ridder Runde og hans kamp mot drager og baroner. "Ridder Runde og hans kamp mot drager og baroner" var en norsk barne- og familieserie på fire episoder som ble sendt på NRK første gang i romjula 1979. Serien var basert på Robert Bolts skuespill, "The Thwarting of Baron Bolligrew", fra 1964. Manuset ble oversatt til norsk av Mimi Omdahl, mens Svein Scharffenberg hadde regien. Hovedrollen som Ridder Runde ble spilt av Frank Robert. Serien var en samproduksjon mellom Fjernsynsteatret og Barne- og Ungdomsavdelingen i NRK. Serien ble sendt i reprise høsten 1983. Handling. Ridder Runde sendes til Bollegru-øya for å gjeninnføre rettferdigheten og å bygge opp kirken som den onde baron Bollegru rev. I tillegg har han til hensikt å drepe en drage som regjerer over halve øya. Dragen har inngått en pakt med Baron Bollegru om at de skal dele øya mellom seg, men dragens tiltagende sult fører til at den vil ha mer av øya. Baron Bollegru misliker at Ridder Runde har kommet til øya og allierer seg derfor med trollmannen Molokk for å bli kvitt ham. Moder Jord. Forhistorisk modergudinne eller «Moder Jord». Moder Jord er blant sett på som en fruktbarhetgudinne som sørget for avling om høsten. Moder Jord er en vanlig personifisering av naturen, jorden, som fokuserer på de livgivende og ernærende aspektene i naturen og som figureres i form av en moderskikkelse. Bilder av kvinner som representerer Moder Jord og Moder Natur er tidløse. I forhistorisk tid var gudinnen dyrket for sin assosiasjon med fruktbarhet og grøde, sin tilknytning til jordbruket og livssykluser som liv-død-liv. Prestinner holdt religiøs makt over inka-, assyriske, babylonske, slaviske, germanske, romerske, greske, indiske og persiske religioner i tusentall før begynnelsen på patriarkalske religioner. Den vestlige tradisjonen. Ordet natur kommer fra det latinske ordet "natura", som har betydningen fødsel eller karakter. På engelsk, "nature", er det første nedtegnelsen bruken av ordet, i betydningen av hele betydningen av verden, var sent i 1662; imidlertid "natura", og personifiseringen Moder Jord, var meget populært i middelalderen og som et konsept var det plassert mellom det reelle guddommelige og det menneskelige. Denne betydningen kan bli sporet tilbake til antikkens Hellas. Også på norsk er ordet natur avledet fra latinske natura via norrøne "náttura", noe som gjør det eldre enn det tilsvarende engelske "nature". På norsk er naturen den sanselige eller materielle verden som helhet, men også i betydningen av tingenes vesen, dens natur, det vil si dens medfødte egenskap, egenart, foruten at det peker på natur (som skog og mark, dyreliv og planteliv) i motsetning til kultur (menneskeskapt). Norrøn mytologi hadde en gudinne kalt Jord (norrønt Jorð) som var ei åsynje og en personifisering av den fruktbare jorda. Hun ble også kalt for "Fjorgyn", som har betydningen 'jord' eller 'land'. Det er ikke dokumentert noen kult for henne og hun var antagelig en abstraksjon i gudelæren. Jorden er på norsk den planeten Tellus som menneskene bor på, men kan også referere til kun overflaten av den, jordbunn, og materielt jord i form av dyrkbar mark i motsetningen til stein og leire. Den tidligste skriftlige og trygt daterte litterære referanse til begrepet Moder Jord opptrer mykensk gresk "ma-ka" (omskrevet som "ma-ga"), «Moder Gaia», skrevet i Linear B stavelsesskrift (1200- eller 1100-tallet f.Kr.), viser at personifiseringen av det kreative og fruktbare ved naturen som kvinnelig guddom hadde dype røtter. I antikkens Hellas «oppfant» de førsokratiske filosofene naturen da de abstraherte hele fenomenet verden til entallsbegrepet fysikken, og dette ble arvet av Aristoteles. Senere kristne middelaldertenkere ønsket ikke å se naturen som inklusivt av alt, men mente at hun hadde blitt skapt av Gud. Moder Jords plass var bokstavelig på jorden, nedenfor de uforanderlige himler og månen. Naturen lå et sted i midten men englene over og djevlene under. For den kristne middelaldertankegangen var hun kun en personifisering, en abstraksjon, ikke en gudinne. Den greske myte. I gresk mytologi var Persefone, datter av Demeter, gudinne for høstingen, og hun ble bortført av Hades, guden for underverden og de døde. Han tok henne til de dødes verden som sin dronning, men Demeter ble så fortvilet at ingen grøde ville gro og hele den menneskelige rase ville ha forkommet av sult om ikke Zevs hadde engasjert seg. Himmelguden tvang Hades til gi Persefone tilbake sin mor, men i underverden hadde Persefone spist granateplefrø, maten til de døde, og av den grunn må hun tilbringe deler av året med Hades i underverden. Demeters sorg over sin datter i de dødes rike er vist i de golde, ufruktbare vintermånedene, og hennes glede når Persefone kommer tilbake til de levendes verden om våren vises i de gavmild, grønne sommermånedene. «Demeter kom til å ta plassen til sin bestemor, Gaia, og hennes mor Rhea, som gudinne for jorden i en tid da menneskene og gudene mente at aktivitetene i himlene var mer hellige enn de på jorden.» Amerika: indianske myter. Legendene til algonkinske folk sier at «under skyene lever Jord-Moren som fra henne er Livets Vann kommet fra, og som ved hennes bryst nærer planter, dyr og mennesker». Hun er også kjent som "Nokomis", bestemoren. I Inkarikets mytologi er "Mama Pacha" eller "Pachamama" en fruktbarhetsgudinne som overvåker over såing og høsting. Pachamama er vanligvis oversatt som «Moder Jord», men en mer bokstavelig oversettelse vil være «Moder Univers» (på aymara and quechua er "mama" = mor / "pacha" = verden, rom-tid eller universet). Pachamama og hennes ektefelle Inti er de mest menneskekjærlige guddommene og ble dyrket i deler av fjellene i Andes, fra Ecuador til Chile og Argentina. I sørøstlige Asia. I sørøstlige Asia og de indokinesiske landene Kambodsja, Laos, og Thailand er jorden personifisert som "Phra Mae Thorani", men hennes rolle i buddhistisk mytologi adskiller betydelig fra den vestlige oppfatningen av Moder Jord. I Malaysia og øyene nord for Australia er denne rollen fylt av "Dewi Sri", «Rismoderen» i de østindiske øyer. Menneskene må sikre risens sjel for at avlingen skal blomstres, og om den feiler, er det sjelen ("kelah") i risen på et vis tilbakeholdt, og om sjelen ikke kan komme tilbake vil høstingen feile. Eksempelvis har man en forestilling på Sumatra risen er under særskilt overvåking av en kvinnelig ånd kalt "Saning Sari", og oppfatningen om henne er så nært knyttet til risen at planten tidvis går under dette navnet, like romerne knyttet kornet til Ceres, en gudinne for fruktbarhet og jordbruk. Gruvearbeidernes fagforeninger i Tyskland. Gruvearbeidernes fagforeninger i Tyskland har en historie som går tilbake til 1872, da den første den første lokale, men dog begrensede streikebevegelsen oppstod i Ruhrområdet. Den mislyktes imidlertid i å bli noen massebevegelse. Deres historie var i begynnelsen preget av en splittelse i forskjellige retninger. I forbindelse med gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889 ble det sosialdemokratiske såkalte «gamle forbund» grunnlagt i Dorstfeld, som idag er en del av Dortmund. I 1894 fulgte det kristne gruvearbeiderforbundet, og i 1902 ble et polsk forbund grunnlagt. Først etter andre verdenskrig ble de samlet i en felles organisasjon. I 1946 ble "Industrieverband Bergbau" grunnlagt i den britiske okkupasjonssonen. Organisasjonen skiftet i 1948 navn til "IG Bergbau", og har siden 1960 vært kjent under navnet IG Bergbau und Energie. August Brust. August Brust (født 1. august 1862 i Essen-Werden, død 20. april 1924 i Essen-Altenessen) var en tysk fagforeningsleder innenfor provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. I 1894 grunnla han fagforeningen Gewerkverein christlicher Bergarbeiter für den Oberbergamtsbezirk Dortmund, som var den første kristne fagforeningen i Ruhrområdet og i Tyskland. Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889. Forsamlingsanrop til gruvearbeiderstreiken i 1889 Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889 var den første organiserte streiken i gruveindustrien i Ruhrområdet. Streiken ble utløst av flere tiårs oppsamlet spenning, og omfattet på det meste omkring 90 % av de daværende 104 000 gruvearbeiderne. Oppstanden begynte i Bochum 24. april og i Essen 1. mai, og bredte seg spontant til andre steder. En sentral streikekomité ble dannet, og arbeiderne krevde lønnsøkninger, innføring av åtte timers arbeidsdag, og la frem en rekke andre krav. Streikekomitéen sendte også en deputasjon til keiser Vilhelm II av Tyskland for å legge frem sine krav. Selv om han kritiserte streiken, innrømmet han retten til å overprøve klagene offentlig. Da foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund signaliserte imøtekommenhet overfor kravene, dabbet streiken langsomt av. Gruvedriften i Ruhrområdet. Sentralsjakt 12 i Zeche Zollverein Gruvedriften i Ruhrområdet omfatter kullgruvedrift og utvinning av mineralressurser fra malm i Ruhrområdet i Tyskland. Industrien har en mer enn 700 år lang historie, og den første attesterte kullgruven i Dortmund ble åpnet i 1296. I den førindustrielle perioden var steinkullet og mineralene i Ruhrområdet basis for de førindustrielle "Hütte" og den manuelle metallproduksjonen ("Hammerwerke") i Westfalen. I de første tiårene av 1800-tallet ble Ruhrområdet sentralt under den industrielle revolusjon i Tyskland. Det var også et økonomisk sentrum under høyindustrialiseringen i det tyske keiserrike mellom 1870 og 1914. Kritisk for fremveksten av en moderne prosessindustri var underjordisk gruvedrift, som også tillot drift under mergelskiktene. Dette skjedde første gangen i 1837 i Rhein-Ruhr i nærheten av Essen. "Zeche Vereinigte Präsident" fra 1841 i Dortmund den første bedriften av dette slaget i Ruhrområdet. Tysklands høyindustrialisering. Tysklands høyindustrialisering er betegnelsen på en fase i Tysklands økonomiske historie. Tidsmessig ligger den etter Tysklands industrielle revolusjon og frem til utbruddet av første verdenskrig og tilsvarer noenlunde perioden til det tyske keiserrike. Fra 1870 til 1914 skiftet Tyskland karakter fra å være et utpreget landbruksland til å bli et moderne industriland. I denne Gründerzeit ble ikke bare de økonomiske strukturene forandret, men prosessen hadde også en effekt på samfunnet. Innenlandske folkevandringer, en økt urbanisering og etableringen av sosiale og markedsbetingede klasser kan direkte føres tilbake til høyindustrialiseringen. Indirekte fikk utviklingen betydning for den politiske kultur med fremveksten av politiske folkepartier og fagforeninger og for det kulturelle liv, deriblant i form av den tyske ungdomsbevegelsen som protesterte mot moderniseringen. Høyindustrialiseringen fulgte etter den andre industrielle revolusjon og omfattet automatisering av produksjonsprosessen med masseproduksjon og samlebånd. Burg Wetter. Burg Wetter ved Harkortsee befinner seg omkring 100 meter over havet i byen Wetter i Ruhrområdet i Nordrhein-Westfalen og var en av de mest betydningsfulle borgene i Ruhrdalen fra 1250 til 1274. Borgen er idag en ruin og ligger i nærheten av rådhuset i Wetter i nærheten av den historiske kommunen ("freiheit") ved en av forgreiningene av Ardeygebirge. Grevene av Mark forvaltet fra denne borgen sine eiendeler i Ruhrområdet. Tysklands industrielle revolusjon. Jernbanebygging som uttrykk for den industrielle revolusjon. Maleri av strekningen Bonn-Koln fra 1844. Tysklands industrielle revolusjon er betegnelsen på en fase i Tysklands økonomiske historie som begynte med Hubert Kiesewetter i 1815 og Friedrich-Wilhelm Henning i 1835. Perioden avløste den førindustrielle tiden og perioden med protoindustrialisering. Tidsmessig regnes den fra 1830-årene til 1870, og ble etterfulgt av Tysklands høyindustrialisering under det tyske keiserrike fra 1870 til 1914. Den industrielle revolusjon i Tyskland skilte seg ut fra pionerlandet Storbritannia ved at det ikke var tekstilindustrien, men snarere gruvedrift, tungindustri og jernbanen som ble nøkkelnæringer. Et annet kjennetegn var industrialiseringens regionale karakter. Dels på grunn av gamle tradisjoner og dels på grunn av tilgangen til råstoffer, førte kommunikasjonsnettet og andre faktorer til at den industrielle revolusjonen ble konsentrert i enkelte regionale fortetningssoner. I eldre næringslandskaper som ikke klarte å tilpasse seg den nye tid, kunne det oppstå avindustrialiseringsprosesser. På denne måten var den industrielle utviklingen for svak til å i nevneverdig grad gi arbeidsplasser for en voksende befolkning. I tillegg forsterket den industrielle konkurransen krisen innen håndverk og tradisjonelle yrker. Dette var en av årsakene til pauperismen under Vormärz. Først med industrialiseringens gjennombrudd under høyindustrialiseringen fantes det i et større omfang nye arbeidsmuligheter. I utviklingens videre forløp ble de sosiale spørsmål sentrale for den landlige underklassen og den voksende arbeiderklassen som hadde dårlige arbeidsforhold og ofte lave lønninger. Reidemeister. Reidemeister er en benevnelse som ble benyttet i Tyskland og Belgia i førindustriell tid om metallprodusenter og i en snevrere forstand om en bestemt type metallprodusent. Begrepets etymologiske opprinnelse er uklar. Det ble benyttet i hertugdømmet Westfalen, fjellområdene Harz og Eifel, Siegerland, Bergisches Land, Namur, grevskapet Mark i Sauerland og tilgrensende områder. I grevskapet Mark var begrepet i bruk fra 1400-årene til 1800-årene. Ugarittisk mytologi. Ugarittisk mytologi var en fruktbarhets- og naturelementreligion som ble praktisert i oldtidsbyen Ugarit i det nåværende Syria i byens storhetstid i yngre bronsealder, ca 14.-12. århundre f.Kr.. Hovedaktøren i det ugarittiske pantheon er Baal, en regngud, tordengud og fruktbarhetsgud som også er kjent under navnet Hadad og som har fellestrekk med den sumeriske Adad. Hans kvinnelige motstykke var Athtartu. Baal var sønn av vegetasjonsguden Dagan. Skaperguden El, som Baal utfordrer og overtar makten fra er også gjenkjennelig fra andre deler av Midtøsten. Den lengste kjente teksten er Baal-syklusen, som skildrer Baals kamp mot Els to sønner havguden Yammu og dødsrikeguden Motu. Ugarittenes religiøse praksis har fellestrekk med andre mytologiske verdensbilder fra det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi. Hovedstrukturen i det ugarittisk-babylonske gudeuniverset ble senere videreført hos fønikerne og etterhvert også overtatt av gresk mytologi: en tilbaketrukket skapergud (Kronos/El), en herskergud som kontrollerer naturkrefter (Zevs/Baal) og en dødsrikegud som herskergudens rival (Hades/Motu). Kolorist (musikk). Koloristene (på tysk "Koloristen") var en gruppe tyske orgelkomponister fra 1500-tallet med det fellestrekk at de «fargela» musikken ved hjelp av heftig forsiring av cantus firmus og senere av akkordprogresjoner. Begrepet ble opprinnelig brukt av August Gottfried Ritter (1811–1885) som et nedsettende begrep fordi han mente koloristene ornamenterte koloraturpassasjer på en overdreven og meningsløs måte. Ålbæk. Den gamle hovedgata i sentrum av Ålbæk. sommeren 2011. Ålbæk er et sted i Frederikshavn kommune, i regionen Vendsyssel på Nordjylland, og et stoppested på Skagensbanen. Ålbæk ligger mellom Skagen og Frederikshavn. Havområdet utenfor Ålbæk blir benevnt Ålbæk bugt. Dette er en vid bukt som strekker seg fra Skagen til Frederikshavn. Ålbækområdet er et populært område for sommerhus. Deler av Ålbæk ligger nesten rett øst av Råbjerg Mile. Sandmilen er i forflytning østover, slik at den kan forventes å dekke stedet med sand, tilsvarende hva som skjedde med kirken ved Skagen. Beboerne har foreløpig liten grunn til bekymring, da dette først vil skje mere enn 300 år inn i framtiden. Knut Mørken. Knut Martin Mørken (født 17. juli 1957 i Tønsberg) er en norsk matematiker. Mørken er professor i matematikk ved Universitetet i Oslo, og underviser i kurset MAT-INF1100. Hans forskning dreier seg blant annet om geometrisk modellering. Mørken er oppvokst i Ramnes i dagens Re kommune i Vestfold. Han bor i dag på Barkåker i Tønsberg kommune. Fanefjord kirke. __NOTOC__ Oversiktsbilde som viser kirkebenkene, prekestolen og altertavlen helt innerst. Fanefjord kirke er en kirke fra 1200-tallet som ligger ved Fanefjord på Møn i Danmark. En halv kilometer syd for kirken ligger den store langdyssen Grønsalen, også kalt "Grønjægers Høj". Kirken er særlig kjent for sine kalkmalerier. Kirken er oppført i munkesten og består av et langhus, et tårn i vest og et våpenhus i nord. Langhusets vestre del er det mere enn 7 meter høye kirkeskipet bygget i siste halvdel av 1200-tallet. De nåværende krysshvelvene er fra slutten av 1400-tallet og langhuskoret fra begynnelsen av 1500-tallet. Kirkens rundbuede vinduer stammer sannsynligvis fra en istandsettelse i 1724. Kalkmalerier. Kalkmaleriene i kirken var malt over i mange år og ble avdekket under ledelse av E. Lind ved Nationalmuseet fra 1932 til 1934. I 2009 gjennomgikk maleriene en omfattende restaurering. Kirken har kalkmalerier fra to perioder; fra rundt 1350 og fra 1500-tallet. Triumfbuen ble dekorert med bl.a. fire sirkler med evangelistene, St.Kristoffer og St.Georg på 1300-tallet. På begynnelsen av 1500-tallet, kort tid før reformasjonen, dekorerte Elmelundemesteren og hans medhjelpere kirken med motiver fra Bibelen etter inspirasjon fra Biblia pauperum. Inventar. Altertavlen er i renessanse fra ca.1630 med ornamenter i bruskbarokk. Den har en innskrift hvor det fremgår at den har blitt utsmykket i 1634 på Corfitz Ulfeldts regning. Prekestolen er fra rundt 1645 og har Christian IVs emblem. Typen er svært lik prekestolen i Elmelunde kirke som er skåret av en elev av Jørgen Ringnis og er sannsynligvis utført av samme mester. Døpefonten er av gotlandsk type, senromansk og utført i rød- og hvit kalksten. Kirken har tre votivskip og et orgel fra 1998. Odder kirke. __NOTOC__ Odder kirke ligger i Odder syd for Århus på Jylland. Kor og skip ble oppført på 1100-tallet i granittkvadre over skråkantsokkel, apsiden over sokkel med profilering. Norddøren er bevart med utvendig stikk og tympanon. Syddøren er forsvunnet, men dens profilerte kragsten sees i utbygningen mot syd hvor man også kan se syddørens tympanon i fundamentet. I tårnets nordmur ses en monolittoverligger. I sengotisk tid ble tårnet og våpenhuset oppført mot nord av mursten og gjenanvendte kvadre. Tårnets kamtakgavler har mot øst elleve spissbueblendinger, mot vest tre spissbueblendinger flankert av sirkelblendinger. I tårnets vestmur sees en kvader med en firkantet fordypning omgitt av båndslyng, formodentlig et stenhuggerfelt. Våpenhuset har elleve spissbueblendinger i gavlen. I våpenhusets murverk er det satt inn tre romanske gravstener. Utbygningen mot syd ble oppført i 1694 av admiral Jens Rodsten som gravkapell for hans slekt. I 1890-årene ble kirkens granittfasader avrenset for kalk. Kirkegårdsdiket skal stamme fra 1300-tallet, det er litt over to meter høyt, men skal ha vært tre meter. Det har tidligere hatt en fallende jordskråning foran muren og menes å være en tidligere forsvarsmur som flere store kirkegårdsdiker i Århus stift, som likeledes kan dateres til 1300-tallet. Inngangsportalen mot nord dateres til 1400-tallet. Apsiden har bevart sitt halvkuppelhvelv. Den rundbuede korbuen er bevart med skråkantprofilerte kragbånd og sokkel. I sengotisk tid fikk koret innbygget krysshvelv og skipet tre stjernehvelv. På skibets nordvegg vest for norddøren ses et bumerke som skal være signatur for hvelvenes byggmester. Inventar. Altertavlen i senrenessanse utført av Peder Jensen Kolding i 1640. I midtfeltet fremstilles nattverden. Prekestolen er fra ca. 1600, himmelen fra 1703. Altertavlen er et snittverk i senrenessanse utført av Peder Jensen Kolding i 1640. I midtfeltet sees nattverden omgitt av evangelistfigurer, i toppfeltet fremstilles korsfestelsen, vingene har rike utskjæringer. Altertavlen avløste et gyllent alter fra 1100-tallet som ble solgt til Tvenstrup kirke. Tvenstrup kirke lå 4 km nord for Odder og ble nedlagt etter søknad i 1820 mot at en del av gravkapellet ble innredet som kirkerom til erstatning for den nedrevne kirken. Steen Steensen Blichers far, Niels Blicher, som var prest i Randlev, sørget for at det gylne alteret kom til Det oldnordiske Museum, som senere ble omdannet til det nåværende Nationalmuseet. Her kan den gylne altertavlen fra Odder sees sammen med et tilhørende krusifiks. I 1982 fikk Odder kirke utført en kopi av krusifikset og dette er hengt opp i kirken. Prekestolen i høyrenessanse er fra ca. 1600, himmelen er fra 1703. På oppgangspanelet sees malerier fra 1700-tallet. I sydkapellet er det et sandstensepitafium med anevåpen over admiral Jens Rodsten (død 1706) og Sophie Amalie Gersdorff. I vestvinduet i tårnet er det et glassmaleri av Arne Lofthus fra 1939. I 1941 utførte Lofthus også et glassmaleri til et vindu i skipets nordvegg. Den romanske granittfonten har løver og bladverk på kummen, på den runde foten sees vegetativ utsmykning. Ved istandsettelsen i 1962-63 ble det avdekket kalkmalerier på skipets nord og sydvegg, men de ble kalket over igjen. I 1994 avdekket man kalkmalerier i skipets andre fag. De ble konservert slik at de kan sees, men de er relativt fragmentariske. Kalkmaleriene er utført i to bånd og dekkes delvis av de sekundære hvelvene. Nederst sees draperiutsmykking. Over hvelvene kan man se det øverste av utsmykkingen. På nordveggen sees korsbæringen vest for vinduet i det nederste bånd, øst for vinduet i det øverste bånd Kristus for Herodes (eller Pilatus) og dernest det nederste av en stående person, muligens piskingen eller tornekroningen. I det nederste båndet øst for vinduet sees formodentlig korsslagningen og korsfestelsen. På sydveggen sees et motiv som er vanskelig å tolke; en person står i en døråpning og strekker hånden ut mot tre personer. Den midterste av disse bærer en stor hatt og er kledd i en fornem drakt. Denne personen står med foldede hender. Personen til høyre for denne fornemme figuren står likeledes med foldede hender, personen til venstre holder den ene hånden på skulderen av den fornemt kledde personen. Kalkmalerierne dateres til begynnelsen av 1400-tallet. Underjordisk gruvedrift. Underjordisk gruvedrift i mykt fjell refererer til en gruppe metoder for underjordisk gruvedrift som benyttes for å utvinne kull, oljeskifer og andre mineraler eller geologiske materialer fra sedimentære, «myke» fjell. Fordi det som utvinnes i sedimentære fjell vanligvis ligger lagvis og er relativt lite harde, varierer utvinningsmetodene fra underjordisk gruvedrift i hardt fjell som brukes i magmatiske bergarter eller metamorfe bergarter. Metodene i underjordisk gruvedrift varierer også mye fra metodene i dagbrudd. De sauerlandske vandrende handelsmenn. De sauerlandske vandrende handelsmenn (tysk: "Sauerländer Wanderhändlern") er en benevnelse på personer i Sauerland som livnærte seg på å handle med ulike varer tidels langt unna deres hjemområder. Næringen oppstod på 1500-tallet, fikk en stor betydning fra 1800-tallet, og eksisterte frem til første halvdel av 1900-tallet, da den forsvant. Handelen omfattet i mindre regioner produkter som treverk, jern- og stålvarer. Siden 1700-tallet kom varer av treverk fra Wittgensteiner Land, mens jern og stålprodukter kom fra grevskapet Mark og Bergisches Land. I handelen med ljå hadde næringen tidvis en monopolstilling. Kontingent. Kontingent er vanligvis brukt om medlemsavgift i lag og foreninger. Innbetalinger kan skje i intervaller fra månedlig (gjelder for mange fagforbund, ofte med avtale om lønnstrekk) til årlig. Kontingenten skal vanligvis dekke foreningens løpende utgifter og eventuelt avsetning til fond for formål innenfor foreningens målsetting. Kontingent fastsettes av generalforsamling/årsmøte. Mircea Lucescu. Mircea Lucescu (født 29. juli 1945 i București) er en rumensk tidligere fotballspiller, og ble deretter en av Romanias mest suksessrike managere. Han er også far til Rapid Bucureștis trener, Razvan Lucescu. I dag (september 2011) trener han det ukrainske laget Sjakhtar Donetsk, som han vant UEFA-cupen med i 2008-09. Klubbspill. Lucescu debuterte i den rumenske toppserien 21. juni 1964 for klubben Dinamo București. Fra 1965 spilte han i to sesonger for andredivisjonsklubben Știința Bukarest, som i 1967 endret navn til Politehnica București. I 1967 vendte han tilbake til Dinamo București og ble der til 1977, da han gikk over til ligakonkurrenten Corvinul Hunedoara. Med dem rykket han ned i sesongen 1978/79, men sørget sesongen etter for direkte opprykk, nå som spillende trener. Etter at han ble utnevnt til trener for, fortsatte han å spille til og med sesongen 1982/83, før han viet seg utelukkende til trenerjobben. Han hadde sin aller siste opptreden som spiller så sent som i sesongen 1989/90, i 29. serierunde. Romanias fotballforbund hadde forbudt klubbene å bruke spillere som var tatt ut i troppen til VM 1990 etter den 27. serierunden, og dermed stilte Lucescu selv opp i kampen mot Sportul Studențesc 16. mai 1990. I løpet av karrieren spilte Lucescu 362 kamper i den rumenske ligaen og scoret 78 mål. I tillegg kom 15 europacupkamper (3 mål). Landslagsspill. Lucescu spilte i alt 70 landskamper (hvorav 23 som kaptein) og scoret 9 mål. Han debuterte 2. november 1966 i en kamp mot Sveits' herrelandslag i fotball|Sveits. Lucescu spilte i VM 1970 i Mexico. Trenerkarriere. Etter flere år som trener for det rumenske landslaget og en lang karriere i Italia, oppnådde han stor suksess med Galatasary, som vant den europeiske supercupfinalen mot Real Madrid. Med Lucescu som manager kvalifiserte Galatasary seg til kvartfinalen i UEFA Champions League for første gang i sesongen 2000-01. I kvartfinalen tapte de mot Real Madrid. Samme år tapte han den tyrkiske ligatittelen til rivalene Fenerbahçe. Året etter kvalifiserte Galatasaray seg til andre del av UEFA Champions League og vant den tyrkiske ligaen. Beșiktaș. I juni 2002 signerte han en kontrakt med rivalene Beșiktaș. De vant den tyrkiske ligatittelen etter å ha tapt bare en kamp. De satte også ny poengrekord for den tyrkiske superligaen (85 poeng). Sesongen 2003–04 kom Beșiktaș til kvartfinalen i UEFA-cupen, der de tapte mot Lazio. Etter halvspilt serie ledet Beșiktaș serien med åtte poengs forsprang på rivalene Fenerbahce, som lå på andre plass. 25. januar 1004 spilte Beșiktaș hjemmekamp mot Samsunspor og dommeren Cem Papila delte ut hele fem røde kort til Beșiktaș-spillere, og dommeren avgjorde at laget tapte kampen. Etter denne kampen sank lagets prestasjoner betraktelig, og Lucescu greide ikke å stoppe tilbakegangen. Etter en dårlig andre halvdel av sesongen, dro Lucescu fra Tyrkia, og hevdet at fotballforbundet hadde stjålet mesterskapet fra dem. Sjakhtar Donetsk. Lucescu er for tiden manager for Sjakhtar Donetsk. Han vant UEFA-cupfinalen i 2009, 2-1 mot Werder Bremen etter ekstraomganger. Sønnen hans, Razvan Lucescu, er tidligere målvakt og har flere ganger trent Rapid București, et lag også faren har vært trener for tidligere. Sjakhtar og Rapid møttes i gruppespillet i UEFA-cupen i november 2005, og Rapid vant. I desember 2009 avslo han tilbud om å bli trener for det ukrainske fotballandslaget. Kiepenkerl. Kiepenkerle var navnet på omreisende handelsmenn i det nedertyske språkområdet mellom Sauerland og Hamburg som hørte til reisende folk. De bragte med seg næringsmidler som egg, melkeprodukter og fjærkre inn til byene og sørget til gjengjeld for at de landlige områdene ble tilført salt, informasjon om aktuelle hendelser og andre varer. En tyske handelsreisende som på denne måten krysset grensen til Nederland, ble kalt Kiepenkerel eller Kiepkerl. Oppstanden i Iserlohn i 1849. Opprop fra sikkerhetskomitéen i Iserlohn mai 1849 Oppstanden i Iserlohn i 1849 var en oppstand i Iserlohn i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen i mai 1849. Den var en av de mest betydningsfulle av de såkalte «mai-oppstandene» som oppstod i kjølvannet av den radikale demokratiske riksforfatningskampanjen i Tyskland etter marsrevolusjonen i 1848. Utgangspunktet var et mytteri innenfor Landwehr den 10. mai 1849 i byen Hagen, hvor soldater nektet å bli brukt mot revolusjonen i Baden. Opprøret ble slått ned den 17. mai 1849 av de prøyssiske linjetroppene. Shennongjia. Shennongjia (神农架林区; pinyin: "Shénnóngjià Línqū") er et skogsdistrikt i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Den er umiddelbart underlagt provinsen, det vil si ikke under et prefektur. Her er Naturreservatet Shennongjia, som ble etablert i 1986 i et vanskelig tilgjengelig skogdekket fjellområde. Eksterne lenker. Shennongjia Motu. Motu (skrevet "mt") er en dødsrikegud i ugarittisk mytologi. Han er sønn av El, og kan også representere tørketiden - som en motpol til regn- og fruktbarhetsguden Baal. Slangen "Lotan" (som kjennes som Leviatan i det gamle testamente) er knyttet til Motu. I "Baal-syklusen" fra Ugarit er Motu og broren, havguden Yammu, i strid med Baal om herredømme i gudeverdenen. Thomas Michael Walle. Thomas Michael Walle (født 1970) er sosialantropolog og førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, der han arbeider med nyere innvandring, kulturelt mangfold og det flerkulturelle museum. Schloss Bruchhausen. Schloss Bruchhausen er et adelssete i den sørøstlige delen av byen Olsberg i Sauerland i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Slottet befinner seg i bydelen Bruchhausen i dalen til Gierskoppbach, på den vestlige skråningen av Istenberg og nedenfor de såkalte Bruchhauser Steine. Jiulongpo. Jiulongpo (kinesisk: 九龙坡区; pinyin: "Jiǔlóngpō Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 437 km². Befolkningen var på innbyggere i 2004. Eksterne lenker. Jiulongpo Nan'an (Chongqing). Nan'an (kinesisk: 南岸区; pinyin: "Nán'àn Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det ligger på Chang Jiangs søndre bredd og har et areal på 265 km². Eksterne lenker. Nan'an Jane Johnston Schoolcraft. Jane Johnston Schoolcraft (født 31. januar 1800 i Michigan, død 22. mai 1842) er en anerkjent litterær skribent som tilhørte ojibwa-stammen. Hennes far, John Johnston (1762–1828), var en pelshandler som forlot Belfast, Irland i 1790. Hun ble interessert i litteratur av hennes far og hans store bibliotek. Hun skrev for det meste på engelsk, men skrev også flere dikt på ojibwe-språket. I 1823 giftet hun seg med Henry Rowe Schoolcraft, en amerikansk-indisk agent som var en av grunnleggerne av amerikansk kulturantropologi og som fikk mye berømmelse for sine publikasjoner om amerikanske indianere. Paret flyttet til Mackinac Island i 1833 og fikk fire barn sammen. I 1841, da Henry mistet sin stilling som føderal agent, flyttet de til New York City. Jane Schoolcraft led ofte av forskjellige sykdommer og brukte det narkotiske stoffet laudanum. Hun døde i mai 1842 mens hun besøkte en søster i Canada. Hun ble gravlagt i Ontario. Erika Fatland. Erika Fatland (født 1983 i Haugesund) er en norsk forfatter og sosialantropolog. Hun har skrevet barneboken "Foreldrekrigen" og dokumentarboken "Englebyen", om livet i Beslan etter terrorangrepet i 2004. Fatland vokste opp i Ølen i Vindafjord kommune i Rogaland. Hun tilbrakte sin gymnasietid i Lyon og Helsingfors og fortsatte med universitetsstudier ved Københavns Universitet og Universitetet i Oslo, der hun fullførte sin mastergrad i sosialantropologi i 2008. Feltarbeidet som lå til grunn for mastergraden ble foretatt i Beslan i Nord-Ossetia i 2007, der hun intervjuet informanter berørt av gisseldramaet ved Skole nr. 1 i 2004; etterlatte, pårørende, overlevende, lærere og myndighetspersoner. I 2008-09 var Erika Fatland stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Hun har i tillegg eksamener i språkene fransk, spansk, italiensk, russisk og latin, med studieopphold i Guatemala, Roma, St. Petersburg og Odessa, og avla eksamener i tysk språk og litteratur, samt i folkemordstudier, ved Humboldt-Universität zu Berlin 2009-10, og har reist ekstensivt i mange land. Som frilansskribent bidrar hun jevnlig med artikler til Dag og Tid, A-Magasinet og en rekke andre aviser og tidsskrifter, med et svært vidt temaspekter. Ved siden av sin skribentvirksomhet studerer Fatland for tiden arabisk ved Universitetet i Oslo. 2009 debuterte hun med barneboken Foreldrekrigen, en burlesk og munter fortelling om et aktuelt og alvorlig tema for mange barn: Skilsmisse. Boka ble utvalgt av Den norske Bokhandlerforenings Leselystaksjon i 2010 som en av fem bøker som norske skoleelever på 6.-7. trinn kunne velge mellom som gave for å fremme lesegleden. i 2010 vendte hun tilbake til Beslan for å arbeide videre med stoffet fra feltarbeidet, i den hensikt å utvide det til en reportasjebok. I tillegg til nye samtaler med informantene fra tidligere, reiste hun denne gang friere omkring, også i naborepublikkene, og ettergikk noen av terroristenes fotspor. I Moskva og St. Petersburg intervjuet hun granskere av tragedien, såvel fra den offisielle undersøkelseskommisjonen som uavhengige, i et forsøk på å komme nærmere et svar på hva som faktisk skjedde, både i de tre dagene gisseldramaet varte og under den blodige og kaotiske stormingen av skolen, da minst 333 mennesker mistet livet, hvorav 186 barn. Resultatet ble samlet i boken Englebyen. Fortellinger fra Beslan, som utkom i begynnelsen av august 2011. Navnet "Englebyen" henspiller på tilnavnet på den særskilt innrettede gravlunden i Beslan der de aller fleste av ofrene for terroraksjonen ligger begravet. Boka fikk strålende kritikker og mye omtale for det grundige journalistiske og faglige arbeidet, og ble også rost for sine litterære kvaliteter. Den hadde dessuten fått en uventet aktualitet for norske forhold etter terrorangrepene i Norge 2011, bare uker tidligere, og ble raskt utsolgt og trykket i nytt opplag. "Englebyen" er en av de fire nominerte bøker til Brageprisen for 2011 i klassen Sakprosa. Utenlandsrettighetene til boka er hittil solgt til Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland. Erika Fatland arbeider for tiden med en bok om terrorangrepene i Norge 2011, med planlagt utgivelse høsten 2012. Hun bor i Oslo. Amna Nurhusein. Amna Nurhusein har sittet som helseminister i Eritrea siden 2001. Hun var tidligere turistminister. Ali Abdu Ahmed. Ali Abdu Ahmed er en politiker fra Eritrea. Han er landets fjerde informasjonsminister og startet som dette i 2003, da han etterfulgte Naizighi Kiflu. Ali Abdu Ahmed representerer People's Front for Democracy and Justice Isabellah Andersson. Isabellah Moraa Andersson (født "Isabellah Moraa Amoro" 12. november 1980 i Manga i Nyanza i Kenya) er en svensk-kenyansk langdistanseløper. Hun er bosatt i Vilshult i Sverige, og har siden mai 2009 vært svensk statsborger. Hun konkurrerer for Hässelby SK. Andersson ble ny svensk rekordholder i maraton den 22. januar 2010 da hun kom på 5. plass i Dubai-maraton på tiden 2.26,52. Anderssons første store mesterskap var friidretts-EM 2010 i Barcelona, der hun kom i mål på 5. plass i maratonløpet. I ettertid fikk 4. plassen da vinneren Živilė Balčiūnaitė ble utestengt på grunn av doping. Hun er den eneste som har vunnet Stockholm Marathon fire ganger. Clemens August Droste zu Vischering. Clemens August Droste zu Vischering Clemens August Freiherr Droste zu Vischering, også kalt Clemens August zu Droste-Vischering og Clemens August Droste zu Vischering (født 22. januar 1773 i Vorhelm ved Ahlen, død 19. oktober 1845 i Münster) var erkebiskop av Köln fra 1835 til 1845 under tittelen Clemens August II. Droste zu Vischering. I'm with You. "I'm With You" er et musikkalbum av Red Hot Chili Peppers' tiende studioalbum, utgitt i august 2011. Albumet er det første sammen med bandets nye gitarist Josh Klinghoffer. Bandet ga ut kun en singel til albumet, "The Adventures of Rain Dance Maggie" som det også ble laget en musikkvideo til i juli. Albumet fikk ulike anmeldelser i Norge, mens det ble bedre mottatt i USA. Flere kritikere gjorde seg bemerket over mangelen på John Frusciante. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Flea, Anthony Kiedis, Josh Klinghoffer og Chad Smith. Dekha Ibrahim Abdi. Dekha Ibrahim Abdi (født i 1964 i Keny, død 14. juli 2011) var en etnisk somalisk fredsaktivist med base i Mombasa, Kenya. Som kenyansk statsborger, arbeidet han som konsulent for afrikanske myndigheter og forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner. Hun var gift med doktor Hassan Nurrow Abdirahman som hun hadde fire barn sammen med. Paret skilte seg i 2007 og i 2009 giftet hun seg for andre gang, denne gangen med en øyelege fra Somalia. Dekha var medlem av organisasjonen Coalition for Peace in Africa (COPA), en pastoralistisk organisasjon basert i Wajir-distriktet i Kenya. Abdi var også en av grunnleggerne av Wajir Peace and Development Committee, Koalisjonen for fred i Afrika og for Peace and Regeneration Oasis (PRO). I 2007 ble Dekha tildelt utmerkelsen Right Livelihood Award som ble presentert for ham ved den svenske Riksdagen av Right Livelihood Award Foundation. Den 7. juli 2011, var Dekha, hennes ektemann Abdinoor, og deres sjåfør på vei til en fredskonferanse i Garissa, da bilen deres krasjet inn i en lastebil. Hennes ektemann og sjåføren deres døde momentant i ulykken. Dekha fikk vedvarende store skader og hun ble fraktet til Nairobi. Hun døde kort tid senere ved Aga Khan Hospital, den 14. juli 2011. Abdi var 47 år gammel da hun døde. Sibirkatt. Sibirkatt er nok den katterasen som ligner mest på villkatter. Deres utseende er sterkt preget av et røft liv i Russland, og kattene er blant de eldste naturlige rasene. I 1980-årene begynte seriøs avl for å få frem dagens rasepreg og egenskaper. Historikk. Langhårede katter finnes over hele den nordlige russiske ødemarken. I likhet med mange naturlige raser ble ikke sibirkatten funnet bemerkelsesverdig før ganske nylig. Seriøs avl for å standardisere typen begynte i 1980-årene, og rasen er godkjent i flere forskjellige forbund i hjemlandet, deriblant den all-russiske katteklubben. Den ble importert til USA i 1990 ved hjelp av Elisabeth Terell. Hennes stamnavn, Starpoint, kan finnes i de fleste stamtavlene til de fineste sibirkattene i USA. Blant de store forbundene har FIFé og TICA godkjent rasen. Enkelte russiske klubber frykter at kattene som eksporteres til Vesten, ikke alltid er de beste. TICA-ansiktet er annerledes, og sibirkatten kan komme til å utvikles med to forskjellige særtrekk internasjonalt. Opprinnelse. Sibir er kjent for sine harde vintrer, og i denne rasens opprinnelige hjemland er tykk, beskyttende pels en nødvendighet, og store, kraftige katter tåler det barske klimaet best. Det er umulig å være sikker på denne kattens forhistorie, men én ting er sikkert: sibirkatten har utviklet seg perfekt for sine omgivelser, akkurat som rasen norsk skogkatt. Hele kattens fremtoning er tilpasset overlevelse under vanskelige forhold, dekkpelsen er kraftig, tykk og oljeaktig, underpelsen er tett nok til å holde den sterkeste vind ute. Utseende, anatomi og fysikk. Sibirkattens fremtoning minner mye mer om en villkatt enn noen annen rase. Ansiktet er også spesielt, med stor bredde. Ovale, svakt skråstilte øyne gir et tydelig vilt og noe asiatisk preg. Russiske katteklubber ønsker å bevare dette uttrykket. TICA-standaren beskriver sibirkattens hode som mindre vilt enn hva de russiske klubbene foretrekker. Selv om hodet skal være bredt, skal det gi inntrykk av "rundhet og sirkler", med et søtt uttrykk og nesten runde øyne. I Nord-Amerika har sibirkatten middels til store ører. Hunnkatter er, som hos så mange andre raser, noe mindre og lettere enn hannkatter. Hos begge kjønn er bakbena litt lengre enn forbena når de står rett. Kroppen bæres med en svakt buet rygg. Fargevarianter. Solid og skilpadde: svart, rød, blå, creme, skilpadde, blåskilpadde, alle andre solid og skilpadde. Smoke, shaded, tippet: Som for solid og skilpadde. Tabby (alle varianter): brun, rød, bøå, creme, skilpadde, blåskilpadde, sølv, alle andre solid og skilpadde. Bi-colour: alle farger og mønstre, med hvitt. Farger og mønstre som indikerer hybridisering, som sjokolade, lilla, cinnamon, fawn, maske, eller disse i kombinasjon med hvitt, er ikke godkjent. Fargebeskrivelser. Sibirkatten er godkjent i bare svart- og rødbaserte fargevarianter i hjemlandet. Et større antall fargevarianter er godkjent i Nord-Amerika. Det arvelige genet som gir shadede fargevarianter, er naturlig til stede, men likevel ikke så vanlig. Opprinnelig dominerte tabbypels hos sibirkatten, som forventet hos en rase som ble utviklet utendørs med naturlige fiender omkring. Oppdrettere ønsket sikkert stor bredde i fargeskalaen, både solid og sølv, men den største andelen er fremdeles tabbyvariantene. Kilder. 30pxLitteratur: "Alle verdens katter" av Bruce Fogle, utgitt på Spektrum Forlag, 2005. Bønes Idrettslag. Bønes Idrettslag (stiftet i 1995) er et idrettslag fra Bønes i Fyllingsdalen, Bergen, som driver med fotball og håndball. Klubben har også en idrettsskole for de yngste, samt aerobic- og mosjonsgrupper for de voksne. Fotball. Klubben har i dag et seniorlag i 6. divisjon, samt to juniorlag for menn. Snowshoe. Snowshoe er en katterase som oppsto i USA i 1960-årene som et resultat av krysning mellom en siameser og en bicolor american korthår. Snowshoe er sosial og hengiven, og den er også snakkesalig, med myk stemme. Historikk. I 1970-årene begynte Dorothy Hinds-Daugherty, en oppdretter i Philadelphia, med krysning av sin siameser og amerikansk korthår. Resultatet møtte i begynnelsen mye motstand hos siameseroppdrettere, delvis på grunn av angsten for at hvitflekk skulle komme inn i siameserens linjer etter årtiers avlsarbeid for å utrydde denne tidlige feilen. Den dramatiske masken var også et varemerke for siameser på den tiden, selv om den er godkjent hos mange raser i dag. Snowshoe forble lite kjent frem til 1980-årene, da den ble godkjent hos TICA. Den har deretter oppnådd større popularitet, men er fremdeles sjelden. Den er ikke godkjent hos andre store forbund. Opprinnelse. Denne rasen er navngitt etter sine karakteristiske hvite sokker. Den kombinerer masken hos siameser med hvitflekk, som har gitt den snøhvite poter. Det finnes to varianter: mitted (behansket), med begrenset hvitt, og bi-colour, med mer hvitt i ansiktet og på kroppen. De hvite sokkene/hanskene kan være en arv fra rasens opphav, amerikansk korthår, eller de kan komme fra siameseren, for hvite tær var en kjent feil hos de første siameserne. Fargevarianter. Bi-colour: som hos mitted med hvitt. Fargebeskrivelser. Den mittede varianten er den "klassiske" snowshoe. Det ideelle er hvite hansker som slutter ved ankelen på forbena og nedenfor hasene på bakbena, og det hvite må ikke overstige to tredjedeler av kroppsflaten. Det kan være noe hvitt i ansiktet. Kjønnsbestemt rød- og cinnamonvarianter finnes ikke hos snowshoe. Tegningene i ansiktet avgjør om snowshoe er mitted eller bi-colour. En omvendt V i hvitt gjør katten bi-colour, mens alt som er mindre hvitt gjør den til mitted. Andelen hvitt på kroppen avgjør om det er et godt eller dårlig eksemplar av den ene eller andre varianten. Det hvite må ikke dekke mer enn to tredjedeler av kroppen på bi-colour. Kroppen skal være farget, med svak skygge i buken, og det skal ikke finnes noen separate hvite flekker. Kilder. 30pxLitteratur: "Alle verdens katter" av Bruce Fogle, utgitt på Spektrum Forlag, 2005. Eksterne lenker. 20px Pilotepisode. En pilotepisode (også kjent som en «pilot» eller «TV-pilot») er den første fullt produserte episoden av en TV-serie. Som regel er den laget som en test på hvordan en typisk episode i den planlagte serien vil fungere, og for å bli vist til overhodene i ett eller flere TV-selskaper som eventuelt vil kjøpe serien og bestille flere episoder. Å sjekke publikumsrespons kan også være viktig. Noe annet enn «første episode». På tidspunktet hvor pilotepisoden blir laget, er piloten ment for å være en testarena for produsentene for å i etterkant vurdere hva som fungerte og ikke fungerte. Derfor er svært ofte pilotepisoden adskilt fra resten av de ferdige episodene ved at den kan være ganske så annerledes fra resten av de senere produserte episodene. Noen ganger blir aldri pilotepisoden sendt på TV i det hele tatt. Wansheng. Wansheng (kinesisk: 万盛区; pinyin: "Wànshèng Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Distriktet er kjent for attraksjonen "Wansheng-steinskogen". Her ligger også Wansheng kullkraftverk med 600 MW effekt. Eksterne lenker. Wansheng Afrikamesterskapet i fotball 1957. Deltakerland, 1. Sudan, 2. Egypt, 3. Etiopia og (4. Sør-Afrika) Afrikamesterskapet i fotball 1957 var det første afrikamesterskapet i fotball. Turneringen ble arrangert i Sudan i perioden 10. til 16. februar og det var kun tre lag som deltok:, Sudan og. Sørafrika var også invitert til å delta, med ble diskvalifisert på grunn av sin apartheidpolitikk. Etiopia gikk dermed direkte til finale og Egypt vant semifinalen med 2-1 over Sudan. I finalen, som ble spilt på Stade Municipal i Khartoum, vant Egypt med 4-0 over Etiopia. Det ble kun spilt to kamer en semifinale og finalen. Ad-Diba scoret fem av de sju målene som ble scoret i turneringen, og alle fire i finalen. Nanchuan. Nanchuan (kinesisk: 南川区; pinyin: "Nánchuān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jinfoshan-nasjonalparken. Sør i Nanchuan ligger fjellet Jinfo Shan (金佛山), som Jinfoshan-nasjonalparken (金佛山风景名胜区) er oppkalt etter. Den er kjent for sin ginkgoskog. Også furuarten "Cathaya argyrophylla" vokser her. Eksterne lenker. Nanchuan Doodle Bugs. Doodle Bugs er et danseband som ble startet opp i 1965 i Elverum og oppløst i 1993. Historie. DoodleBugs ble etablert i 1965 i Elverum. Initivtakere var Åge Heltzen og Ola Meljordshagen. På 1970-tallet oppnådde gruppen stor anerkjennelse i inn- og utland. Spesielt gjaldt dette på Færøyene, der platesalget for DoodleBugs var større enn for The Beatles. Det første navnet på gruppen var «Bjørn Ragnars», men senere ble navnet skiftet ut til Doodle Bugs. Dette navnet ble laget i 1966 av Harry Ottosen. Gruppen ble oppløst i 1993, men senere hatt minnekonserter både i år 2002 og i 2011. Den siste plata "Den gode gamle tida" er utgitt på Tylden forlag, og ny plate ventes utpå sommeren 2012. Ny turne til Færøyene er allerede bestemt i september 2012. Ivo Zupan. Ivo Zupan (født 1. august 1956 i Jesenice) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han representerte SK Triglav Kranj. I OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 46 av 55 deltakere i normalbakken i Seefeld og sist av 54 deltakere i storbakken i Innsbruck. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1977/78 og 1979/80, og ble nummer 56 og 55 sammenlagt. 10. plass i Zakopane 26. januar 1980 ga ham 6 verdenscuppoeng og 84. plass sammenlagt i verdenscupens første sesong 1979/80. Han satte slovensk lengderekord i skiflyging med 171 meter i Planica i 1979. Fædrelandet (1939–1945). Fædrelandet var navnet på en nazistisk dansk avis, som ble utgitt fra 9. januar 1939 til 4. mai 1945. Avisens trykkeri og lokaler i Store Kongensgade i København ble ved befrielsen overtatt av avisen "Dagbladet Information". Tilknyttede journalister/redaktører var bl.a. Poul og Aage Nordahl-Petersen, Helge Bangsted og Harald Bergstedt. Liste over kriger Bangladesh har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Bangladesh har vært delaktig i. Bangladesh Place Bellecour. Place Bellecour er en stor plass i Lyon, Frankrike, nord i Ainay på Presqu'île. Plassen er på 62 000 m² og dermed den største åpne plass (uten noen form for beplantning) i Europa og den tredje største plassen i Frankrike etter place des Quinconces i Bordeaux (126 000 m²) og place de la Concorde i Paris (86 400 m²). Det er den største bilfrie plass i Europa; de andre plassene nevnt ovenfor er tillatt for biltrafikk. Midt på plassen finnes en statue av Louis XIV til hest, utført av François-Frédéric Lemot i 1825. En annen statue som viser Den lille prinsen og en tredje av denne litterære skikkelsens skaper, forfatteren Antoine de Saint-Exupery, finnes vest på Place Bellecour. To paviljonger er oppført på Place Bellecour. Den ene inneholder turistinformasjonen og den andre et kunstgalleri. Plassen ligger innenfor det som i 1998 ble oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Place Bellecour regnes som Lyons geografiske sentrum og all avstand til og fra Lyon regnes fra dette sted. Ronald D. Asmus. Ronald Dietrich Asmus (født 29. juni 1957, død 30. april 2011 i Brussel) var en amerikansk diplomat og politisk analytiker. Asmus var født inn i en familie av tyske innvandrere som innvandret til Milwaukee i Wisconsin like etter den andre verdenskrig. Han vokste opp i Wisconsin og han ble uteksaminert fra videregående skole i Milwaukee. Asmus var en tidlig og sterk talsmann for å utvide NATO til å gjelde for flere land i Øst-Europa. Asmus var USAs assisterende viseutenriksminister med Europa som ansvarsområde fra 1997 til 2000 under administrasjonen til Bill Clinton. Asmus spilte en viktig rolle da Polen, Tsjekkia og Ungarn ble med i NATO-alliansen. Asmus døde i april 2011 etter en lang kamp mot kreft. Han var 54 år gammel da han døde. Aftab Ahmad Khan. Aftab Ahmad Khan (født 22. oktober 1923 i Gurdaspur, britisk India, død 12. juli 2011) var en pensjonert pakistansk offiser og diplomat. Aftab Ahmad Khan fra ble uteksaminert fra stabsskolen i Quetta i 1952. Han deltok under den andre indisk-pakistanske krig i 1965, hvor han kommanderte en brigade som forsvarte byen Lahore i Pakistan. Khan var mottaker av to utmerkelser for tapperhet og mot. Som ung offiser, tjenestegjorde Khan i ulike regimenter og var utstasjonert i Egypt, Palestina, Syria og Libanon. Khan kjempet i Italia og kjempet mot tyskerne under den andre verdenskrig som en del av den britiske åttende armé. Major Aftab Ahmad Khan kom tilbake til hjemlandet i desember 1945. Etter andre verdenskrig ble han utdannet til fallskjermjeger og ble utnevnt til kompanisjef. Med rang som generalløytnant pensjonerte han seg etter 34 års aktiv militærtjeneste. Etter pensjonsalder ble Khan sendt som Pakistans ambassadør til Libya, en posisjon han hadde mellom 1976 og 1980 og senere ble han utnevnt til ambassadør til Filippinene fra 1984 til 1986. Aftab Ahmad Khan giftet seg med Nasreen Hayat Khan i 1960 og hadde en datter Umbereen A. Khan og sønnen Shahbaz A. Khan. Hans kone døde av langvarig sykdom i 2001. Khan døde av et plutselig hjerteinfarkt den 12. juli 2011, i en alder av 88 år. Peter Aucoin. Peter Aucoin (født 3. oktober 1943, død 7. juli 2011) var professor emeritus i statsvitenskap og offentlig administrasjon ved Dalhousie University i Halifax, Canada. Aucoin mottok en Bachelor of Arts fra Saint Mary University. Han fikk sin mastergrad fra Dalhousie University, og senere en doktorgrad fra Queens University. Aucoin ble ansatt ved fakultetet ved Dalhousie University i 1970, og begynte som professor ved samme universitet ni år senere. Aucoin er anerkjent som en av de fremste teoretikerne på praksis og reform av offentlig forvaltning og styring. Aucoin var medlem av Royal Society of Canada og medlem av Order of Canada. Aucoin var også en rådgiver for regjeringen i Canada, samt for flere provinsielle og kommunale myndigheter. Fra 1985 til 1990 satt Aucoin som direktør ved School of Public Administration, og fra 1992 til 1995 var han formann ved Instituttet for statsvitenskap. Han pensjonerte seg i 2009. Fra 1995 til 1996 var Aucoin president i den kanadiske Political Science Association. Han var også tidligere visepresident for Institute of Public Administration of Canada. Aucoin døde 7. juli 2011, i en alder av 68 år. Christoph Lehmann. Christoph Lehmann (født 28. desember 1968) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1987-1992, og fikk sine beste sammenlagtplasseringer i sesongen 1987/88, med 32. plass i Hoppuka og 48. plass i verdenscupen. Hans beste plassering i enkeltrenn var 9. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1988. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 44 av 55 deltakere i storbakken, 56 av 58 deltakere i normalbakken, og var på det sveitsiske laget som ble nummer 8 av 11 lag i lagkonkurransen. I VM i Lahtis i 1989 ble han nummer 44 av 64 deltakere i normalbakken, 53 av 65 deltakere i storbakken, og var på det sveitsiske laget som ble nummer 11 av 15 lag i lagkonkurransen. Han ble nummer 38 av 56 deltakere i VM i skiflyging i Vikersund i 1990. Lehmann ble sveitsisk mester i 1989. Eliseo Alberto. Eliseo Alberto (født 10. september 1951 i Arroyo Naranjo, Cuba, død 31. juli 2011) var en cubansk-født meksikansk skribent for filmer og TV-programmer, romanforfatter, essayist og journalist som sto bak tallrike litterære arbeider. Hans far, Eliseo Diego, var en av Cubas mest kjente poeter og et medlem av en velkjent Havana-basert litterær organisasjon for forfattere, manusforfattere og musikere. Albertos romaner berørte ofte temaer som kristen moral, herunder straff, frelse og tilgivelse. Han jobbet som professor ved filmskoler i Cuba, Mexico og USA, deriblant Sundance Institute. Alberto ble tildelt flere utmerkelser for sine litterære verker. Alberto flyktet i eksil fra Cuba til Mexico i 1990. Den cubanske regjeringen hadde henrettet kjente forfattere, og hadde begynt å forfølge og sensurere forfattere og andre intellektuelle på slutten av 1980 og begynnelsen av 1990-tallet. Nobelprisvinner Gabriel García Márquez skal angivelig ha hjulpet Alberto med å flykte Cuba og finne et nytt hjem i Mexico by. Alberto fikk meksikansk statsborgerskap i 2000. Han ble diagnostisert med nyresvikt i 2009 og han gjennomgikk derfor nyretransplantasjon den 18. juli 2011. Alberto døde den 31. juli 2011, da han var 60 år gammel. Begravelsen hans ble avholdt i Mexico by, mens asken hans ble returnert til Havana. Afrikamesterskapet i fotball 1959. Deltakende nasjoner;1. Den forente arabiske republikk, 2. Sudan og 3. Etiopia Afrikamesterskapet i fotball 1959 ble arrangert i Kairo i Egypt, som på den tiden inngikk i Den forente arabiske republikk. Det var kun tre nasjoner som deltok;, og. Turnering ble gjennomført som en enkeltserie der alle lagene spilte to kamper. Alle lagene hadde trenere fra Østeuropa, Starosta og Hada fra Tsjekkoslovakia var trenere for Etiopia respektive Sudan, og ungarske Pal Titkos for Egypt. Odd Lovoll. Odd Sverre Lovoll (født 6. oktober 1934) er en norsk-amerikansk historiker og forfatter. Lovoll ble født i Sande i Møre og Romsdal. Han emigrerte til USA i 1946 og fikk amerikansk statsborgerskap. Han tok utdanning i både Norge og USA, hvor han tok eksamener fra Universitetet i Bergen i 1961 og Universitetet i Oslo i 1966-67. Han fullførte mastergrad fra University of North Dakota i 1969 tok doktorgrad fra University of Minnesota i 1973. Han var i 30 år forsker ved St. Olaf College hvor han hadde et professorat i skandinavisk-amerikanske studier frem til år 2000. Lovoll har særlig forsket på immigrasjon og immigranter fra Skandinavia til USA. I 2011 ble han tildelt Fritt Ords honnør for hans betydelige bidrag til historieskriving om det norske Amerika I 2012 utgav han boka "Norske aviser i Amerika" hvor han beskrev pressehistorien til de 280 norskspråklige avisene i USA Sørgattet. Sørgattet er et 10 km langt og 2 km bredt sund helt i nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Det forbinder Danskøya med Reuschhalvøya, og samtidig forbinder sundet Magdalenefjorden i sørvest med Smeerenburgfjorden i nordøst. Den skjærer seg inn fra vest langt nordvest i Albert I Land, 65 km nord for Ny-Ålesund. Midt i sundet ligger Moseøya med Moseøya fuglereservat, og på nordkysten (sør på Danskøya) ligger Skorpa fuglereservat. Kart over Albert I Land med Sørgattet angitt. Fjordsidene utgjøres i sør av Reuschhalvøya med bratte klipper opp til 739 meters høyde like ved fjorden. Danskøya i nord er mindre kupert. Fjorden har vakker natur, men har ikke isbreer ned til havet. Sundet er mye trafikkert av cruisetrafikk i denne delen av Svalbard. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Danskegattet. Danskegattet er et 8 km langt og 1-2 km bredt sund helt i nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Det skiller Danskøya fra Amsterdamøya, og samtidig forbinder sundet havet vest med Smeerenburgfjorden i øst. Den skjærer seg inn fra vest langt nordvest i Albert I Land, 70 km nord for Ny-Ålesund. Kart over Albert I Land med Danskegattet angitt. Sundet har to gamle boplasser på hver side – Smeerenburg i nord, og Virgohamna i sør. Begge er totalfredet og Virgohamna har i tillegg helårs ferdselsforbud, som bare Sysselmannen kan gi dispensasjon fra. Fjordsidene er brattere på Amsterdamøya i nord enn på Danskøya i sør. Sundet er svært trafikkert av cruisetrafikk siden det ligger mellom Smeerenburg og Virgohamna. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Fair-Haven. Fair-Haven eller "Fair Haven" et 5 x 5 km stort havstykke som omkranses av de fem Nordvestøyane helt nordvest for Spitsbergen, Svalbard. Det forbinder Norskøyane og de tre andre Nordvestøyane med hverandre, og utgjør i vest dessuten utværet og innseilingen til Smeerenburgfjorden som skjærer rett sørover. Kart over Albert I Land med den Fair-Haven angitt. Havområdet ligger 100 km nord for Ny-Ålesund. Nordvestøyane ligger i en bue rundt havområdet som en hestesko, i rekkefølge slik fra nord og med klokken: Fuglesangen, Klovningen, Ytre Norskøya, Indre Norskøya og Fugløya. I øst og sør utgjøres kystene også av Vasahalvøya på selve Spitsbergen. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Ytre Norskøya er fredet med ferdselsforbud, grunnet kulturminnene på øya. Klovningen (Svalbard). Klovningen er ei lita øy like vest for den dobbelt så store øya Fuglesangen (Fuglesongen) helt nordvest på Spitsbergen, Svalbard. I øst ligger de to, litt mindre Norskøyane. Den ligger som en av Nordvestøyane ved sundet Fair-Haven, langt nordvest i Albert I Land, og 100 km nord for Ny-Ålesund. Kart over Albert I Land med den Klovningen angitt. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Lortelarkivene. Lortelarkivene, eller Internet Off-Broadway Database (IOBDb) er en Internett-basert database over off-Broadway-produksjoner og de som har medvirket. Arkivene er opprettet i navnet til og for å ære skuespilleren og teaterprodusenten Lucille Lortel. Databasen eies av en stiftelse, Lucille Lortel Foundation. Teater som er Off-Broadway referer til profesjonelle teatre i New York som har en setekapasitet på mellom 100 og 499, og disse teatrene er således langt mindre enn teatrene på Broadway. Fugløya (Svalbard). Fugløya er ei øy som utgjør den sørligste og nest største av Nordvestøyane – fem små øyer beliggende ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Arealet er 2,5 km². Nord for Fuglesangen ligger sundet Fair-Haven og på andre siden av dette øyene Klovningen, Fuglesangen, og i nordvest Norskøyane. Kart over Albert I Land med den Fugløya angitt. Øya ligger helt nord i Fuglefjorden som skjærer seg rett sørover inn i Vasahalvøya på Spitsbergen. Den ligger helt nord i Albert I Land. Nordvestøyane ligger rundt det knapt 5 x 5 km store havstykket Fair-Haven. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Fuglefjorden. Fuglefjorden er en fjord som skjører seg sørover inn i nordvestkysten av Vasahalvøya på nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Nord i fjordutløpet ligger øya Fugløya. I fjordbotnen går en isbre helt ned i havet. Kart over Albert I Land med den Fuglefjorden angitt. Fjorden ligger langt nord i Albert I Land. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske nordhavsexpedition 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Örnenøya. Kart over Albert I Land med Örnenøya øverst i kartutsnittet. Örnenøya er en liten øy beliggende ca 300 km nord for Fuglesongen i Nordvestøyane, nord for Albert I Land, ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Navn etter den svenske polarutforsker S. A. Andrées ballong Örnen, som han forsøkte å nå Nordpolen med i 1897. Raudfjorden (Svalbard). Raudfjorden er en fjord på nordvestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Nordishavet mellom Vasahalvøya og Biscayarhuken, helt nord i Haakon VII Land på Spitsbergen. Den er 22 kilometer lang og 3-7 kilometer bred. Navnet stammer fra røde bergarter fra devontiden. Kart over Albert I Land med den Raudfjorden angitt. Helt innerst har fjorden to grener – Klinckowströmfjorden og Ayerfjorden, atskilt av Buchananhalvøya som går rett nordover. Særlig Ayerfjorden er kjent for et vakker breutløp ned i fjorden. Innerst i fjordbotnen strekker Raudfjordbreen seg helt ut i havet. Fjordsidene er bratte, spesielt i vest hvor Stortinden når 1022 meter rett over fjorden. I øst er fjellene bare litt lavere. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Blåbringebær. Blåbringebær ("Rubus caesius") er en lav, krypende busk med rund, tornete stengel. Busken har hvite, iblant rosa blomster som sitter samlet i små kvaster. Busken får blåsvarte, spiselige bær som modner i august. Utbredelse. Blåbringebær vokser i det meste av Europa og det nordlige Asia, hvor den opptrer som pionerart i skogbryn og lysninger, ved grøfter og i kratt sammen med andre fuktelskende busker og stauder. I Norge finner vi blåbringebær kun sparsomt og lokalt, det er blant annet noen forekomster i Østfold. Breibogen. Breibogen er en 10 km bred bukt på nordvestsiden av Spitsbergen på Svalbard. Den går 5-7 km inn i landet, mellom Biscayarhuken i vest og Reinsdyrflya i øst – Haakon VII Land. Den munner ut i Nordishavet. Kart over Albert I Land med den Breibogen angitt. Sør i bukta reiser høye og bratte fjell seg – Primatesfjella når hele 765 meter. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Maribo domkirke. __NOTOC__ Prekestolen med utskårne figurer som forestiller Kristus og de fire evangelistene. Kirkens sølvtøy med Margretekalken i midten Døpefonten med de fire evangelistene hugget ut i relief. Gravsten over abbedisse i Maribo kloster Margrete Urne (død 1582), datter av Knud Urne til Søgård på Fyn. Margrete Urne kledd i ordensdrakt står i en arkadenisje med bok og blomst i hendene, ved føttene sees en løveklippet hund. På nisjens sider og i buevinkelen sees åtte anevåpen. Arkaden flankeres av joniske halvsøyler med prydbelter, løvehoder på postamentfremspringene og englehoder i frisefremspringene, over arkaden et felt med en religiøs innskrift. Maribo domkirke ligger i Maribo på Lolland. Kirken var viet til Jomfru Maria og Sankt Birgitta i middelalderen og var opprinnelig oppført som klosterkirke til et Birgittinerkloster som ble grunnlagt ca. 1400. Birgittinerordenen ble opprettet av Den hellige Birgitta som grunnla moderklosteret Vadstena kloster i Vadstena. Klostrene huset både munker og nonner; disse ble holdt adskilt slik at det fysiske samværet var minimalt og det åndelige samværet maksimalt. Etter reformasjonen ble klosteret omdannet til et adelig jomfrukloster som kirken var knyttet til. I 1596 brant byens sognekirke ned og Maribo domkirke ble derfor felleskirke for byen og jomfruklosteret. Klosteret ble nedlagt i 1621, hvoretter kirken ble sognekirke for byen. I 1803 ble Lolland-Falsters stift opprettet og i 1924 fik kirken predikat av domkirke. Kirkebygningen. Kirken er oppført av rød mursten og består av et skip med tre like høye skip under felles tak, i vest har den et smalere kor. Koret vender mot vest etter reglene i Birgittinerordenen, som også påbyr at kirken skal ligge i nærheten av vann, vest for kirken. Fra vestenden av kirken gikk en mur ut i sjøen; med denne ble munker og nonner adskilt. Rester av klosterets fundamenter kan sees nordvest for kirken. Koret antas å ha blitt oppført i årene 1408–16. På nordsiden av koret har det vært oppført en såkalt skriftemålsbygning, som også er oppført etter forskriftene. Skipets fire vestfag er bygget av samme slags sten og i samme forbandt som koret, men en avslutning mellom kor og skip tyder på en pause i byggingen. Skipets fire østfag ble ferdige ca. 1470 og er stilmessig i overensstemmelse med de fire vestfagene. Imidlertid tyder enkelte detaljer på at de fire østfagene er oppført av en annen byggmester. I østgavlen sees et stenrelieff fra sengotikken med et krusifiks omgitt av marterredskaper samt judas-pengene. I relieffet er det hugget ut et hull som pilegrimer muligens har stukket hendene inn i eller det kan også være et relieff fra skriftemålsbygningen hvor man kunne skrifte gjennom hullet. Kirken gjennomgikk en større restaurering ved H.B. Storck i 1891. Han oppførte et tårn mot vest, noe som ikke var i overensstemmelse med forskriftene, men under utgravningene hadde man funnet fundamenter til et tidligere tårn. Koret er etter Birgittas forskrifter hevet seks trinn over skipet. Under koret har man gravet ut en krypt som ikke synes å ha hatt annen funksjon enn å heve koret. Sideskipene har samme høyde som midtskipet, men er halvparten så brede. Som moderkirken i Vadstena bæres skipets hvelv av åttekantede pilarer. Vindusåpninger over hvelvet kunne tyde på at midtskipet opprinnelig har hatt åpen takstol, midtskipets hvelv har form av ufullstendige stjernehvelv, som biskop Gisicos hvelv i Sankt Knuds kirke i Odense. Langs sideskipenes yttermurer løper gallerier båret av rundbuede arkademurer. Nonnene overvar messen fra dette galleriet, mens munkene overvar den på gulvet. Etter et nøye utregnet system kom nonner og munker til kirken uten å komme i kontakt med hverandre. Kirken har ifølge ordenens forskrifter store, klare glassvinduer så kirken blir opplyst av sollyset. Leonora Christina oppholdt seg i en fløy av klosteret etter sitt fangenskap i Blåtårn. Hun bodde i Maribo fra 1658 til sin død i 1698. Hun hviler i krypten under kirken. Inventar. Altertavlen i bruskbarokk er utført av Henrik Werner i 1641. I midtfeltet sees Nattverden med flere frie figurer på arkitektonisk bakgrunn, i fotstykket sees Jesus i Getsemane. Tavlen er dessuten smykket ut med englehoder og evangelisthermer, på baksiden står det at tavlen er skjenket av borgermester Sørensens enke i 1641. Prekestolen har påmalt årstallet 1606, i arkadene sees utskårne figurer som forestiller Kristus og de fire evangelistene. På baksiden av prekestolen finnes en tretavle med innskrift på latin. Teksten sier at den ble laget da Christian IV var konge, Henrik Lykke klosterforstander, Margrethe Hardenberg abbedisse og Georg Christian Faxe sogneprest. Innskriften avsluttes med ordene:«Gid det må blive til lykke». Søylen på døpefonten stammer fra en kalkstensfont fra ca.1600, de øvrige delene av fonten er av nyere dato. Over orgelet har man avdekket fragmenter av en kalkmalt utsmykking. I den tiden kirken var klosterkirke har det vært 12 apostelaltre i kirken etter Birgittas forskrifter, i tillegg har det vært et antall sidealtre og et Birgittakapell under det nåværende orgelpulpituret mot øst. Reformasjonen medførte ikke noen endring i dette og først i 1572 ble sidealtrene fjernet. I Engestofte kirke sees en Mariatavle som stammer fra Maribo domkirke. I sakristiet bak alteret oppbevares et gotisk alterskap fra ca.1480, i skapet sees en figur som fremstiller den hellige Augustin, på dørene sess fragmenter av malerier som fremstiller Nådestolen og Gregormessen samt Bebudelsen og Anna selvtredje. I tillegg finnes det et alterskap med Maria malt på lerret, maleriet antas å være av nordtysk opprinnelse og er datert til ca.1475, det anses for å være Danmarks eldste maleri på lerret, det er imidlertid tvilsomt om hele bildet er originalt. I sakristiet oppbevares den såkalte Margretekalken, dronning Margrete I hadde som ung fått utdannelse hos birgittinerne og var hele livet nær knyttet til Birgitta-ordenen, i begynnelsen av 1400-tallet skjenket hun kalken til Maribo domkirke. I sakristiet ses også et krusifiks fra høymiddelalderen. I forbindelse med en restaurering på 1800-tallet ble det funnet relikvier og sedler av pergament i krusifikset hvor det var skrevet ned opplysninger om det. Gravstener og epitafier. I kirken finnes et større antall gravstener i nordre og søndre sideskip samt i forhallen mot øst. Av disse nevnes et utvalg og nummerering og plassering er fra Danmarks kirker. Nr.6 Gravsten over abbedisse Margrete Norby (død 1602) datter av Peder Norby til Urup. Skriftfeltet flankeres av 16 anevåpen uten hjelmer. I hjørnene sirkler med sittende evangelister. Nr.13 Gravsten over Christopher Jacobsøn (død 1620) og hustru. De avdøde står med foldede hender under et flatbueslag båret av pilastre. Over bueslaget er et bomerke mellom liggende engler, i hjørnene evangelister i medaljonger. Nr.16 Gravsten over rådmann i Maribo Hans Pedersen (død 1621) og hans hustru og hennes andre mann Thor Hansen. Hustruen står i midten flankert av sine to ektemenn. Nederst en innskrift i et ovalt felt, langs randen en religiøs innskrift. Nr.17 Gravsten med figurer over oberstløytnant Georg Mathias Mohr (død 1729) og hans to hustruer, Sophia Amalie Lassen og Anna Dorothea Rhowerders. Over figurene er tre våpen, på sidene 24 våpen, alle noet nedslitte, nederst en innskrift. Nr.18 Gravsten over rådmann i Maribo Frans Hansøn (død 1624) og hustru Margrethe Albresdatter. I midtfeltet står de avdøde under en rundbuet arkade, i hjørnene sees evangelistsymboler, nederst står en gravskrift. Nr.1 Gravsten over abbedisse i Maribo kloster Margrete Urne (død 1582) datter av Knud Urne til Søgård på Fyn. Margrete Urne kledd i ordensdrakt står i en arkadenisje med bok og blomst i hendene, ved føttene sees en løveklippet hund. På siden av nisjen og i buevinklen sees åtte anevåpen. Arkaden flankeres av joniske halvsøyler med prydbelter, løvehoder på postamentfremspringene og englehoder i frisefremspringene, over arkaden et felt med en religiøs innskrift. Nr.3 Gravsten o.1577 over Margrete Hansdotter, enke etter Jacop Andersen, gift andre gang med Jens gullsmed. Innrisset gravskrift i midtfelt og langs randen samt bomerke. Nr.7 Gravsten over borgermester i Maribo Søren Sørensen (død 1639) og hans to hustruer Sitzele Fransdaater (død 1630) og Mergrete Albretsdaater (død 1657). Den avdøde borgermesteren står mellom sine to hustruer under bueslag, under figurene sees en innskrift i et ovalt felt. Nr.8 Epitafium over Rasmus Hansen (død 1565). I midtfeltet Nådestolen, langs stenens rand en gravskrift, i hjørnene evangelistsymboler, øverst to skjold med bomerke og initialene M.R. Fragment av gravsten over prost Jørgen Christensen Faxe (død 1623). Øverst en latinsk innskrift, under det øverste av en figur under en arkade, på arkadens søyler sees en kartouche med en høstmann og en kartouche med et bomerke. Gravsten over Jacob Lauritzen Ful (død 1643). I midtfeltet en gravskrift, i hjørnene evangelister, på randen en religiøs innskrift. Gravsten (1571) over landsdommer Lauris Vasspyd til Olstrup. Nederst skriftfelt, over skriftfeltet to søyler som bærer en trekantgavl med brystbilde av en mann, mellom søylene 6 delvis utslettede våpenskjold. Gravsten over Christopher Jørgensen fra Maribo og hustru Margrete Tomasdatter (død 1622). I den ovale kartoucherammen står en uferdig tekst, derunder et felt med engler som holder dødssymboler, øverst tre skjold med initialene MTD, CIS og KCD, nederst står en religiøs tekst på latin, langs randen en akantusbord. Gravsten (o.1425) over Claus van Hafn, i hjørnene evangelistsymboler i sekskantede rammer, randskrift på plattysk, midt på stenen et hjelmet våpenskjold med tre stormhuer. Gravsten over Johannes Pøiske til Berritsgård (død 1478), latinsk randskrift, i hjørnene gotiske firblader, i midten våpenskjold med et morianhode med krans om håret. Stina Stjern. Stina Moltu (født 13. desember 1980) er en norsk sanger i en banding av alternativ rock, kunstrock og indiepop. Hun er best kjent under navnet Stina Stjern. Hun er oppvokst i Namsos i Nord-Trøndelag. Hun begynte tidlig med musikk, og dannet allerede som tenåring folkrock-/popbandet Quintrophenia, sammen med blant annet Kine Wallum på fløyte, datteren til Per Erik Wallum. Etter fullført videregående gikk veien videre til jazzlinja på Sund folkehøgskole i Inderøy, før Moltu flyttet til Trondheim hvor hun begynte med musikkstudier ved NTNU, i første omgang musikkvitenskap, og fra 2003 jazzlinja (vokal) ved institutt for musikk i Trondheim. Hun deltok i 2005 på Åge Aleksandersen-låten "«Guantanamo»" på platen "To skritt frem". I februar 2011 platedebuterte hun med albumet "Days Like Waves". I april samme år kom EP'en "Stina Stjern". Vaigattbogen. Vaigattbogen er en stor bukt på nordøstsiden av Spitsbergen på Svalbard. Fjorden går 64 km inn i landet, mellom Haakon VII Land i vest og Andrée Land i øst. Den munner ut i Hinlopenstretet ved Vaigattøyane i nordøst mot Nordaustlandet. Bukten er 20 kilometer bred og består strengt tatt av to buktninger på hver sin side av Carlheim-Gyllenskõldfjellet. Innerst i fjordbotnen strekker fra Chydeniusbreen, Oslobreen og Hinlopenbreen seg inn mot sørvest. Midt i bukta ligger Berggrenøya. Franklinsundet. Franklinsundet er et sund på nordvestsiden av Nordaustlandet på Svalbard, langt vest i Gustav V Land. Wahlenbergfjorden munner ut i Hinlopenstretet som ligger mellom Nordaustlandet og Spitsbergen. Dessuten er den innløpet til Lady Franklinfjorden mot Lågøya. Sundet er 20 kilometer langt øst-vest. På sørsida av sundet går Storsteinhalvøya sørøstover som vestkyset av Lady Franklinfjorden. Både Lågøya i nord og Storsteinhalvøya i sør er lave og flate uten norn høydedrag langs sundet. Området inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Beverlysundet. Beverlysundet er et sund på nordvestsiden av Nordaustlandet på Svalbard, mellom Chermsideøya (med Nordkapp) og Lapponiahalvøya helt i nord på Gustav V Land. Sundet munner ut i Nordenskiöldbukta fra nordvest, og på andre siden av Chermsideøya løper Nordkappsundet. Sundet er 10 kilometer lang. Fjellene langs sundet er relativt bratte og høye i sør, inntil drøyt 400 meter. Området inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Nordkappsundet. Nordkappsundet er et sund på nordvestsiden av Nordaustlandet på Svalbard, mellom Chermsideøya med Nordkapp i sør og Sjuøyane i nord, beliggende lengst nord i Gustav V Land. Sundet munner ut i Nordenskiöldbukta fra nordvest, og på andre siden av Chermsideøya løper Beverlysundet. Sundet er 30 kilometer langt. Fjellene langs sundet er relativt bratte og høye i nord, inntil drøyt 250 meter på Parryøya. Området inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Storøysundet. Storøyysundet er et sund på østsiden av Nordaustlandet på Svalbard, mellom Storøya i øst og Kapp Laura på Nordaustlandet med Austfonna i vest, langt øst i Orvin Land. Sundet munner ut i Erik Eriksenstretet fra nord, og på andre siden i Nordishavet. Sundet er 20 kilometer langt. På begge sider når isbreene helt ut i havet, men bare mindre isfrie strandflater. Området inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Kvitøyrenna. Kvitøyrenna er et 80-90 km bredt sund mellom Nordaustlandet og Kvitøya på Svalbard, helt i nordøst. Sundet munner ut i Nordishavet i nord og i Erik Eriksenstretet i sør. Dybden er ikke større enn 3-400 meter på det dypeste. Området inngår som grenselinje mellom Nordaust-Svalbard naturreservat i vest, og dette reservatets tilstøtende arealer på Kvitøya. Einar Jemtland. Einar Jemtland (født 24. desember 1943) er tidligere en norsk musiker, låtskriver og plateprodusent. Han er kjent som tidligere trompetist i det norske dansebandet Ole Ivars fra 1975 til 1982. Han har også samarbeidet med Helge Borglund, Lasse Johansen på albumet "Lasse synger Ole Ivars". Han samarbeidet også med The Firebeats. I dag arbeider han som konsulent og er bosatt i Blystadlia. Tor Egil Simensen. Tor Egil Simensen (født 4. mars 1947 i Hamar) er en tidligere norsk musiker, saksofonist, fløytist, pianist og trekkspiller. Han er kjent som tidligere saksofonist i Ole Ivars fra 1972 til 1978 og 1982 til 1983. Han er i dag med på trekkspill i bandet Vandrerne hvor også Lasse Johansen er med på gitar. Dianisk wicca. a>, eller femstjerne, er benyttet som et symbol for wiccaer. Dianisk wicca, også kjent som "dianiske hekser" eller "dianisk feministisk heksekraft", er en benevnelse på en nyhedensk tradisjon av wicca som ble grunnlagt av Zsuzsanna Budapest i USA på 1970-tallet. Dianisk wicca er kjent for dyrkelse av Gudinnen og for sin feministiske ideologi. De forener elementer fra britisk tradisjonell wicca, italiensk folkemagi nedtegnet i Charles Lelands "Aradia", feministiske verdier og ritualer, og healing som Zsuzsanna Budapest lærte av sin mor. Dianisk referer til den romerske gudinne Diana. Tro og praksis. De fleste dianiske wiccanere dyrker kun Gudinnen og mener at Hun er kilden til alt liv og rommer selv alt i seg. Det er dianiske hekser som praktiserer andre former for hedendom, og en del dianikere er monoteistiske, en del er polyteistiske, og en del er ateistiske. Bevegelsen var opprinnelig dannet av et flertall av lesbiske kvinner, men dagens dianiske grupper kan bestå av alle seksuelle avskygninger. De fleste dianiske wiccaer praktiserer på en positiv veg og benytter verken manipulerende trolldom eller forbannelser da det går imot wiccansk etikk hvor nøkkelsystemet i wiccaens nyhedenske religion er at ingen skade må gjøre: "An it harm none, do what ye will", men andre dianiske hekser, som blant annet Zsuzsanna Budapes, mener at forbannelser mot de som skader kvinner ikke kan være galt. Som andre wiccanere danner dianikere også coven, deltar på festivaler, feirer de åtte betydelige wiccanske helligdager, solverv og andre ritualer. Terje Pettersen. Terje Pettersen (født 19. oktober 1949) er en norsk tidligere bassist og låtskriver. Han er kjent som bassist og låtskriver i Ole Ivars fra 1972 til 1974, før han ble erstattet av Nils Østby. Han kom tilbake i bandet i 1977 til 1981. Han har i ettertid vært med på diverse samlealbum med bandet. Han bor i dag i Gardvik i Hedmark. Jan Myhre. Jan Myhre (født 3. oktober 1950) er tidligere norsk musiker, gitarist og trombonist. Han er kjent som tidligere gitarist i Ole Ivars fra 1978 til 1979. Han deltok på platene "Ole Ivars" og "Kvelden venter på oss". I ettertid ble han med som trombonist i Askim Storband i noen år. Kjell Arne Olsen. Kjell Arne Olsen (født 1950) er en norsk musiker, trompetist. Han er kjent som tidligere trompetist i Torry Enghs. I 1970 begynte han i Ole Ivars og ble der i fem år. Han var også med i dansebandet Wentzel. I lag i fæmogtjugu år. "I lag i fæmogtjugu år" er en EP med Ingemars, utgitt den 12. august 2011. Stop (album). "Stop" er et musikkalbum med Torry Enghs, utgitt i 1975. The Very Best of Lava. "The Very Best of Lava" er et samlealbum med Lava, utgitt i 1996. What Happened to the? "What Happened to the?" er et musikkalbum med The Jessica Fletchers, utgitt i 2003. Less Sophistication. "Less Sophistication" er et musikkalbum med The Jessica Fletchers, utgitt i 2004. You Spider. "You Spider" er et musikkalbum med The Jessica Fletchers, utgitt i 2007. (Come On) It's Only Nine EP. "(Come On) It's Only Nine EP" er en EP med The Jessica Fletchers, utgitt i 2002. Sorry About the Noise. "Sorry About the Noise" er en EP med The Jessica Fletchers, utgitt i 2000. Mylittlepony Plays The Hits of My Little Pony EP. "Mylittlepony Plays The Hits of My Little Pony EP" er en EP med Mylittlepony, utgitt i 2009. Skyggen av en mistanke. "«Skyggen av en mistanke»" er en roman av Margit Sandemo fra 1980. Originalens tittel er «Skuggan av en mistanke»». Den gikk først som føljtong i de nordiske ukebladsutgavene av Allers. Sandemo beskriver den i sin biografi som en «vampyrroman». Den handler om den norske au-pair piken Marie Louise Krogh, som i Cannes møter sin store kjærlighet: Mørke vakre og mystiske Andrej, som var blitt utsatt for mordforsøk på grunn av en arv. Marie Louise redder han fra fienden, men innser etterhvert at han har et uhyggelig rykte på seg fra sitt hjemland: Det hviskes om at han er vampyr, og at han har drept en ung pike. Det hele viser seg å være en uhyggelig nervologisk sykdom hos Andrej, som gjør at han enkelt ganger faller i koma, og dermed ikke kan redegjøre for seg. Romanen ble også gitt ut som bok nr 12 i 1982 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Homecoming – Live at Vallhall. "Homecoming – Live at Vallhall" er et musikkalbum med a-ha, utgitt i juli 2008. Albumet inneholder en CD og DVD. Best in Brazil. "Best in Brazil" er et samlealbum med a-ha, utgitt i 1991. Greatest Hits (a-ha-album). "Greatest Hits" er et samlealbum med a-ha, utgitt i 2009. Line Aleksandersen. Line Sofie Aleksandersen (født 18. april 1982) er Åge Aleksandersens datter. Åge Aleksandersen skrev "«Lys og varme»" til henne i 1983, sangen finnes på platen "Levva livet!" fra 1984. Hun har i ettertid samarbeidet med han og Sambandet på en rekke plater og konserter. Albumene er "Flyg av sted", "Linedans", "Snöharpan" og "Furet værbitt". En av hennes mest kjente låter er «Trondheimsnatt», som hun synger sammen med faren. Geir Falck. Geir Halfdan Falck (født 17. juni 1955) er en norsk musiker. Han er kjent som tidligere gitarist i Åge Aleksandersen og Sambandet. Han deltok på platene "Ramp" og kassetten "Mølje og sodd". Etter denne utgivelsen sluttet han i bandet. I 1981 ble han medlem i Bugges Firo. Han var medlem i Tiffany som gitarist. Han spilte også for Tore Johansens Rykte. Thomas Henriksen. Thomas Henriksen (født 28. juni 1969) er en norsk musiker og plateprodusent. Han er kjent som tidligere pianist i Dipsomaniacs. I ettertid har han arbeidet med flere norske artister som Sie Gubba, Åge Aleksandersen, Nemoland, Deleted Waveform Gatherings, Too Far Gone, Øyvind Holm, Are og Odin, Petter Wavold, Soda, Gåte, The Reilly Express, Stage Dolls, The Kulta Beats, Cavo, Jumpin Jerry og Apes&Babes. Konstantin Popchristov. Konstantin Metodiev Popchristov (født 25. september 1947 i Sofia i Bulgaria, død 22. januar 2012) var en norsk musiker og fiolinist. Han fikk sin klassiske utdannelse i hjembyen, og reiste etter denne rundt om i Europa med forskjellige underholdningsorkestre. Han spilte fra 1990-tallet sammen Åge Aleksandersen. Han dannet på sluttet av 80-tallet jazztrioen Trio Troika. Han var fast ansatt ved Trondheim Symfoniorkester. High Speed 1. High Speed 1 (HS1), offisielt Channel Tunnel Rail Link (CTRL) (opprinnelig Continental Main Line eller CML), er en 108 km lang høyhastighetsbane som går gjennom Kent i Storbritannia mellom London og Kanaltunnelen. Linjen ble bygget for å betjene internasjonal passasjertrafikk mellom Storbritannia og Kontinental-Europa, i tillegg betjenes også innenriks passasjertrafikk til og fra tettsteder og byer i Kent. Strekningen er konstruert for godstrafikk etter mellomeuropeisk standard og ble åpnet 14. november 2007. Den har London St. Pancras stasjon som endestasjon, med tunnel under Themsen og bru over elven Medway. Linjen har en topphastighet på 230-300 km/t og kostet £ 5,8 milliarder å bygge. Den internasjonale passasjertrafikken blir utført av Eurostar, med en reisetid mellom London St. Pancras og Paris-Nord på 2 timer 15 minutter, og mellom St Pancras og Brussel-Sør på 1 time 51 minutter. Materiellet består av av en flåte på 27 Class 373 / 1 multi-system-tog med en topphastighet på 300 km/t. Det er forventet at også andre selskaper vil betjene linjen i fremtiden. Innenriks passasjertrafikk startet 13. desember 2009. Flåten består her av av 29 passasjertog med en topphastighet på 225 km/t. DB Schenker startet testdrift med containertog den 27. mai 2011. Thisted kirke. __NOTOC__ Thisted kirke ligger i Thisted på Jylland. Kirken var formodentlig viet til Vår frue i middelalderen. Den består av et langhus og tårn samt et sakristi og våpenhus mot nord. Bygningen er oppført rundt 1500 i sengotikk av store gule mursten iblandet granittkvadre og kritt. På stedet har det muligens ligget en granittkvaderkirke, hvor kvadrene og den dobbeltprofilerte sokkelstenen stammer fra. Krumhugne sokkelstener kan tyde på at den tidligere kirken har hatt apside. I kirkens østmur er det satt inn relieffkvadre av meget høy kvalitet, et hode som kan minne om Tømmerby kirke, samt fire relieffkvadre. I tillegg en kvader med en løve i sydmuren, den har en noe annen karakter enn de øvrige relieffene. I tårnets sydmur er det satt inn flere romanske gravstener, den ene har en runeinnskrift over Thord Amdissen. På den nedlagte kirkegården ligger J.P. Jacobsens gravsted, på det nærliggende museet har man innredet minnestuer for forfatteren. Langhuset er dekket av flate krysshvelv. Skipet åpner seg mot det nordre sideskipet ved spissbuede arkader. Inventar. Altertavlen er utført i eketre og er datert til 1520. Det er en triptych med figurer, i midtskapet er en fremstilling av den apokalyptiske Madonna flankert av Paulus og Maria Magdalena, i fløyene tolv apostler med seks på hver side. Midtskapet måler 230 x 192 x 24 cm, fløyene 230 x 96 x 13 cm og apostlene har en høyde på ca.69 cm. Figurene er påvirket av Claus Bergs verksted, muligens også fra Der Meister der Kreuzigungsaltäre. Kirken benyttet tidligere en altertavle med nattverdbilde utført av J.J. Thrane fra 1717, dette er hengt opp i tårnrommet. Den har har to trekantgavler med Frederik IV og dronning Louises navnetrekk. Kirken har i tillegg et altertavlemaleri av Anton Dorph fra 1890. Prekestolen fra 1594 er utført av Mikkel van Groningen i Hornslet. Den har glatte søyler og felter med malerier, som har blitt restaurert, det er bare bildet av Kristus som trår på djevelen som er opprinnelig. I kirken er det hengt opp et korbuekrusifiks fra ca. 1475. Foran den blendede syddøren er det satt opp et midtparti fra et forsvunnet korgitter utført i 1631 av den såkalte «Ålborg epitafiemester». På korets sydvegg er det hengt opp tolv apostelfigurer som har stått på korgitteret. Sitt første orgel fikk kirken i 1616. Dagens orgelfasade er fra 1768 og skal ha kommet fra Kongsberg. Fasaden bærer våpenskjold for Christian VII og Caroline Mathilde og i midtskjoldet sees den norske løve. Ved nordinngangen er det fire gotiske figurer, Maria og Johannes samt to store figurer, som muligens er to av de tre konger. I nordre sideskips østende er det innredet et gravkapell med smijernsgitter fra 1698 for familien Berregaard. Her henger et epitafium over Enevold Berregaard (død 1731) og Anne Søe (død 1736). I kirken er et epitafium over borgermester Anders Morsing (død 1597) knelende foran korset, epitafium over presten Sveder Povlsen Kitting (død 1633) og hans hustru Barbara Nicolai Rosenberg samt hennes andre ektefelle Peder Madsen, epitafium over rådmann Peder Nielsen Griis (død 1635) og Buold Jensdatter, epitafium over Enevold Berregaard og Anna Søe med hennes første ektefelle Søren Jacobsen Lugge. Den romanske granittfonten har begerblad på kummen og hjørneknopper på den firkantede foten. Dåpsfatet har tegninger utført av Lorentz Frølich. John Chibuike. Emmanuel John Chibuike (født 10. oktober 1988) er en nigeriansk fotballspiller som spiller på midtbanen til Rosenborg. Han beskrives som en offensiv midtbanespiller med gode tekniske ferdigheter. Chibuike kom til Rosenborg fra svenske Häcken under overgangsvinduet sommeren 2011. I sin debut mot Sarpsborg 08 scoret han sitt første mål for Rosenborg på straffe. På sin debut på Lerkendal banet han seg vei inn til RBK supportenes hjerter, ved å score 3 mål. Gullfakse. Gullfakse er i norrøn mytologi hesten til jotnen Rungne, og er kjent som kanskje den raskeste hesten i hele Jotunheim. Rungne og Gullfakse red en gang om kapp med Odin og Sleipner. Etter Rungnes' død ble hesten gitt til Tors sønn, Magne. Kristoffer Løkberg. Kristoffer Lie Løkberg (født 22. januar 1992) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Ranheim i Adeccoligaen. Løkberg har tidligere spilt for engelske Sheffield United og moderklubben Strindheim. Skibslisten. "Skibslisten" var et ukentlig bilag som fulgte Norges Handels- og Sjøfartstidende i årene fra 1906 til 1987. Skibslisten inneholt en oppgave over Norges handelsflåte med opplysninger om de enkelte skibs posisjoner, siste anløpshavn og forventet ankomst til neste. Jiaolaisletten. Jiaolaisletten (forenklet kinesisk: 胶莱平原, pinyin: "Jiaolai Pingyuan") er en nordkinesisk slette. Den ligger mellom høydedragene i det midtre sørlige Shandong og Jiaodonghøydene. I sør og i nord når den ut til kystene. Elvene Jiaolai He 胶莱河, Wei He 潍河, Bailang He 白浪河 og Dagu He 大沽河 drenner over sletten. Unn Søiland Dale. Unn Søiland Dale (født 13. april 1926 i Haugesund, død 4. november 2002 i Oslo) var en norsk designer og forretningskvinne. I årene 1955-57 var hun gift med designeren og tegneren Knut Yran og sammen fikk de datteren Vigdis Yran Dale. Unn Søiland giftet seg med Torstein Dale i 1962 og fikk to barn i dette ekteskapet. Søiland Dale er mest kjent som designer og produsent av strikkemønstre, og ullklær. I 1952 begynte hun som design-konsulent for Sandnes Garn for å få penger til garn til egen produksjon. For å få kjøpt strikkegarn til fabrikkpris var betingelsen at garnfabrikken fikk kjøpe mønstrene, og Sandnes Uldvarefabrikk sikret seg derved mønstre til strikkegensere for 100 kroner stykket. Hun solgte sitt første originale Eskimo-mønster i 1952 som håndstrikkoppskrift til Sandnes Uldvarefabrikk. Hun er kjent som designeren av Mariusgenseren i 1954 til filmen "Troll i Ord", der Marius Eriksen og Henki Kolstad spilte i filmen iført genseren. Hun solgte strikkeoppskrifter, men aldri retten til produksjon. Hun etablerte sitt eget firma s i 1953. Firmanavnet ble senere endret til Lillunn a/s Design of Norway. Hun organiserte håndstrikk rundt i landet, via små sentraler. Firmaet vokste til å bli det største private foretaket som organiserte og eksporterte norsk håndstrikk, med ca åttehundre hjemme-strikkersker rundt i Norge, fordelt på over 100 kommuner. Hun ble første kvinnelige medlem av Norges Indistriforbund, da håndstrikkorganisering ble definert som hjemmeindustri. Hennes mest kjente og populære oppskrifter fra 50 tallet, var Eskimo, Mariusgenser, Finnmark, Nordkapp, Viking, Frisk, Lyn,Snøkrystall / Oslo-genseren og Tomm Murstads Skiskolegenser. Søiland Dale kjempet i mange år for retten til å bli kreditert sine egne strikkemønstre. Mot slutten av 1990-årene ble det avgjort i Høyesterett at strikke- og tekstilmønstre skal være likestilt med annen formgiving. På 1980 og 1990-tallet designet og produserte hun håndstrikkede kreasjoner for Christian Dior, Hubert de Givenchy og Jean-Charles de Castelbajac i Paris. I 1981 kalte Aftenposten henne «vår strikkende ambassadør». Hun ble Norges Industriforbunds første kvinnelige medlem, da håndstrikkorganiseringen hennes ble regnet som «hjemmeindustri». I 2002 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt livslange pionerarbeide med å fornye og gjøre norsk håndstrikk kjent internasjonalt. Jakob Rosenfeld. Jakob Rosenfeld (født 11. januar 1903 i Lemberg (Lviv) i Det østerrikskungarske rike, død 22. april 1952 i Tel Aviv), i Kina best kjent som "General Luo", men der egentlig hadde navnet 羅生特 "Luó Shēngtè", tjenestegjorde fra 1947 som helseminister i den provisoriske kinesiske kommunistiske regjering under Mao Zedong. Rosenfeld var jøde, og fødebyen Lemberg er nå Lviv, en av de største byene i Ukraina. Han vokste imidlertid opp i Wöllersdorf nær Wiener Neustadt. Han tok eksamen i medisin med spesialisering inngen urologi ved Universitetet i Wien. Etter Anschluss ble Rosenfeld deportert til konsentrasjonsleiren Dachau og senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. I 1939 ble han løslatt men måtte forlate Tyskland innen to uker. Ettersom Kina ikke krevde at jøder måtte søke om innreisevisum, flyktet han til Shanghaighettoen. Fra 1941 tjenestegjorde han som feltlege for de kommunistiske styrker under krigen mot japanerne og den kinesiske borgerkrig. På grunn av sin gode innsats gav soldatene han tilnavnet "tigerbalsamlegen", ettersonm tigerbalsam ble alment sett på som et legemiddel. Han valgte å forbli i Kina etter at Nazityskland brøt sammen i 1945, og deltok i Folkets Frigjøringshær mot Beijing. Han ble helseminister i den provisoriske regjering i 1947. Det var ikke før i 1949 at han vendte tilbake til Europa for å lete etter slektninger. De fleste av dem viste seg ikke å ha overlevd jødeforfølgelsene. Han ble forent med sin søster i Østerrike i 1949. I 1950, etter forgjeves å ha forsøkt å vende tilbake til Kina, emigrerte han til Israel og ble der gjenforent med sin bror. Tå år etter døde han av hjertesvikt. Kina har satt opp en statue av ham, et hospital i Shandong er oppkalt etter ham, og i 2006 var det en stor utstilling om ham i Det kinesiske nasjonalmuseum i Beijing. Utstillingen ble åpnet av president Hu Jintao. Olderskog Idrettslag. Olderskog Idrettslag er en idrettsforening fra Mosjøen i Nordland. Klubben har sitt nedslagsfelt i bydelen Olderskog, sør for Mosjøen sentrum. OIL har en fotballgruppe, en orienteringsgruppe, og en gruppe som driver med turn og barneidrett. Olderskogs seniorlag i fotball spiller nå i 5. divisjon, men klubben var oppe i 3. divisjon i årene 1990–1994, og kom i 1991 foran «storebror» Mosjøen IL på tabellen. Kassedagbok. Kassedagbok er ei bok til føring av regnskap, vanligvis i bedrifter, med flere konti for postering av debet- og kreditbeløp. Føring av regnskapsbøker var et fag i videregående skoler som realskole og handelsskole. I kassedagboka føres hvert regnskapsbilag på ei linje med dobbelpostering (debet og kredit) på to eller flere konti som samsvarer med posteringstypen. Ved månedsslutt summeres hver kolonne i kassedagboka separat for hver konto med debet og kredit, og beløpene overføres til ei linje i hovedboka. Regnskapsmåten gjør det mulig å føre et regnskap med mange typer beløp på en oversiktlig måte. Kontiene i et regnskap, og dermed også i kassedagboka, samsvarer med vanlig kontostandard som sorterer regnskapstallene i regnskapet. Vanlige bilagstyper er inngående fakturaer for varekjøp eller anskaffelser, utgående betalinger, kontantkvitteringer og fakturaer for varesalg, inngående betalinger for salgsoppgjør, utbetalingsbilag for lønn og andre driftskostnader og finansielle disponeringer. Når regnskap føres på datamaskin er ord som kassedagbok og hovedbok erstattet av et dataprogram som utfører en tilsvarende funksjon. Regnskapsprogrammet leverer en posteringsoversikt eller journal (dagbok) og en regnskapsoversikt (hovedbok). Måten regnskapet føres på samsvarer med gjeldende rettsbetingelser. Chen Quanguo. Chen Quanguo (kinesisk: 陈全国, født i 1955 i Pingyu i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i august 2011 partisekretær for den autonome region Tibet. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1976 og tok eksamen i økonomi ved Zhengzhouuniversitetet, og senere ved Wuhan automotive polytekniske universitet. Han var guvernør for provinsen Hebei fra 2010 til 2011. Kvittering. Kvittering er et ord som brukes om en regnskapsbekreftelse. Ordet brukes ellers i forskjellige sammenhenger innen regnskap, verbal kommunikasjon, signalering, maskinstyring og elektrisk signalgivning. Fantasized. "Fantasized" er et musikkalbum med New Drama, utgitt i 1984. Dette er gruppas debutalbum. Gades Institutt. Gades Institutt er et laboratoriemedisinsk institutt ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen. Instituttet arbeider med medisinske fag og odontologiske fag innen spesialitetene rettsmedisin/rettsodontologi, patologi, mikrobiologi og immunologi. Instituttet har omfattende diagnostisk virksomhet ved Haukeland universitetssykehus samt forskning og undervisning ved det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet er mest kjent for sin rettsmedisinske virksomhet. Opprinnelsen til Gades Institutt skriver seg fra Fredrik Georg Gade (1855–1933) som i 1905 stiftet et legat på 150 000 kroner til opprettelsen av et patologisk-anatomisk laboratorium ved Bergens kommunale sykehus. De første lokalene ble ferdig i 1911 og instituttet ble innviet 15. mars 1912. Idag holder rettsmedisin og patologi til i sentralblokken ved Haukeland universitetssykehus, mens mikrobiologi og immunologi er lokalisert til den nye laboratorieblokken som var ferdig i 2009. Das Westphälische Dampfboot. Das Westphälische Dampfboot, utgave fra mars 1846 Das Westphälische Dampfboot var en sosialliberal og sosialistisk ukeavis som utkom under den tyske Vormärz. Første utgave utkom i januar 1844 under tittelen Weser-Dampfboot. Avisen skiftet navn til Das Westphälische Dampfboot i 1845. Soi. Dette skiltet kan virke litt forvirrende for en person som ikke vet hvordan gatene i Bangkok er lagt opp. Dette skiltet står langs hovedgaten Silom, og markerer at her begynner "soi" nummer 10. Soi (thai: ซอย) er betegnelsen på en sidegate i thailandske byer. Hovedgatene kalles "Thanon" (thai: ถนน)og har navn, og langs begge sider av hovedgaten vil der være "soi"er som er nummererte. Mange soier har egne navn, men disse brukes sjelden ettersom det er lettere å navigere utifra nummer enn fra navn: Oddetalls-"soi"er ligger på venstre side av veien, og partalls-"soi"er på høyre side av veien i stigende rekkefølge. Hvis man vet tallet på "soi"en man skal til,e r det bare å følge nummerne, og dersom nummerne er høyere enn den "soi"en man skal til, vet man at man har gått for langt. "Soi"er som er nær hverandre nummerisk, kan ligge veldig langt fra hverandre fysisk. Langs Sukhumvit-veien i Bangkok er det f.eks. langt flere oddetalls-"soi"er enn partalls-"soi"er, noe som gjør at Soi Sukhumvit 53 ligger rett overfor Soi Sukhumvit 36. Ordet «sidegate» er en dårlig oversettelse av ordet "soi", fordi det gir inntrykk av at det er snakk om en veldig liten gate. I mange tilfeller kan dette stemme, mens i andre kan en "soi" være en svært bred vei, med mer enn ét felt i hver kjøreretning, og egne "soi"er. Ole Georg Moseng. Ole Georg Moseng (født 1958) er en norsk historiker. Moseng er dr.philos. og professor ved Fakultetet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland fra 2011. Før det var han ansatt ved Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. Pseudorombkuboktaeder. Et pseumdorombkuboktaeder er et polygon som både kan og ikke kan reknes som et arkimedisk legeme, siden alle hjørnene er like, men likevel ikke har en skikkelig symmetri, som andre arkimediske legemer har. Formen er som en rombkuboktaeder med del vridd 45 grader. Antall sider, kanter og hjørner, samt formlene for areal og volum, er det samme som med et rombkuboktaeder. Mika Ojala. Mika Ojala (født 21. juni 1988 i Pemar i Finland) er en finsk fotballspiller som spiller for den finske klubben FC Inter Turku Ojala debuterte for den 18. januar 2010 mot Utenriksdepartementet (Eritrea). Utenriksdepartementet (arabisk: وزارة الخارجية, tigrinya: ሚኒስትሪ ጉዳያት ወጻኢ) ‎ for regjeringen i Eritrea er et departement som overvåker de utenlandske anliggender Eritrea. Eritrea nåværende utenriksminister er Osman Saleh Mohammed. Stab. Utenriksminister (Osman Saleh Mohammed) Yammu. Yammu (kanaanittisk "Yam") er en hav- og elvegud i ugarittisk mytologi, også kjent under navnet Naharu. Han er sønn av El. Slangen "Lotan" (som kjennes som Leviatan i det gamle testamente) er knyttet til Yammu. I "Baal-syklusen" fra Ugarit er Yammu og broren, dødsrikeguden Motu, i strid med Baal om herredømme i gudeverdenen. Kampen mellom Baal og Yammu kan minne om kampen mellom Enlil og Tiamat i sumerisk mytologi eller mellom Marduk og Tiamat i babylonsk mytologi. Dagan. Dagan (eller "Dagon") var en fruktbarhetsgud som er kjent fra flere steder i Midtøsten i oldtiden. Han ble tilbedt av amorittene som bodde ved øvre Eufrat, og av beboerne i Ebla og Ugarit. I Ugarit var han korn- og fruktbarhetsgud, og et av de to hovedtemplene i Ugarit er viet til ham. Han er både identifisert som den sumeriske Enlil og som et aspekt ved Baal, samtidig som Baal sies å være hans sønn. Han ble av hebreerne gjort til gud for fisk/fiskeri, og fra Bibelen er han kjent som filistrenes gud. Bjørn Lind (professor). Bjørn Lind (født 4. oktober 1920 i Oslo) er en norsk medisiner. Han er kjent for sin innsats innen anestesimedisin. Lind er utdannet lege ved Universitetet i Oslo. Han avla i 1948 medisinsk embetseksamen og spesialiserte seg i anestesi ved studier i Oslo, Bergen, København og Bristol. Under Koreakrigen tjenestegjorde Lind som anestesilege ved Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH). Han arbeidet ved Haukeland sykehus i Bergen og fra 1956 til 1962 var han ved Stavanger sykehus og Rogaland sykehus. Deretter var han fra 1962 til 1988 ved Sentralsykehuset i Akershus. I 1977 ble han dosent i anestesi og ble senere professor. Lind bisto Åsmund S. Lærdal i utviklingen av en dukke, internasjonalt kjent som "Resusci Anne", som ble benyttet i opplæring i livreddende førstehjelp. Lind var en pådriver for å få munn-til-munn-metoden inn som en del av undervisningen i norsk skole. Han engasjerte seg også i akuttmedisin og for å bedre ambulansetjenesten i Norge. Lind har vært formann i Norsk anestesiologisk forening. Kongen utnevnte i 2011 Lind til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen anestesifaget.» Lind er æresmedlem av Norsk anestesiologisk forening og av European Council of Resuscitasion. Egil Flakk. Egil Flakk (født 1932 i Birkenes) er en norsk næringslivsmann og gründer. i 1947. Foto ved C. Cameron Macauley. Med henhold til hennes vektlegging på det groteske har O'Connor sagt: «alt som kommer ut av sørstatene vil bli kalt for grotesk av lesere i nordstatene, om det da ikke er virkelig grotesk, i hvilket tilfalle det vil bli kalt for realistisk.» Hennes tekster forgår vanligvis i sørstatene og roterer ofte rundt moralsk forkvaklede figurer mens etniske spørsmål er hovedsakelig et bakteppe. De undertrykte sorte er stort sett kun vitner til de hvites galskap i hennes bøker, noe som har vært fremmet som et ankepunkt. En av hennes varemerker er forutsigelse, det vil si å gi leseren en ide om hva som faktisk vil skje før det skjer. De fleste av hennes tekster inneholder forstyrrende elementer, skjønt hun likte ikke å bli karakterisert som kynisk: «Jeg er trett av å lese anmeldelser som kaller "En god mann er vanskelig å finne" for brutal og sarkastisk,» skrev hun. «Fortellingene er harde, men de er harde ettersom det er ingenting som er hardere eller mindre sentimentalt enn kristen realisme... når jeg ser disse fortellingene beskrevet som skrekkfortellinger synes jeg alltid det er morsomt for anmelderen har alltid grepet tak feil avskyelighet.»" Hennes to romaner var "Wise Blood" (1952) og "De voldsomme går av med seieren ("The Violent Bear It Away", 1960). Hun utga også to bøker med noveller: "En god mann er vanskelig å finne" ("A Good Man Is Hard to Find", 1955) og "Alt som stiger må samle seg" ("Everything That Rises Must Converge", 1965), sistnevnte ble utgitt posthumt. Hun følte seg dypt opplyst av sakramentale og Thomas Aquinas' forestilling om at den skapte verden er endret med Gud, dog ville hun ikke skrive unnskyldende fiksjon av den type som var alminnelig innenfor hennes samtids katolske litteratur. Hun forklarte at forfatterens mening må være åpenbar i skjønnlitteraturen uten belæring. Hun skrev ironisk, umerkelig allegorisk fiksjon om forkvaklede figurer fra sørstatene, vanligvis fundamentalistiske protestanter som gjennom endringer som i hennes forestilling førte dem nærmere et katolsk sinn. Omformingen er ofte fulgt av smerte, vold og sarkastiske, til og med vittige hendelser i søken etter det hellige. Uansett hvor grotesk settingen kunne være, forsøkte hun alltid å portrettere hennes litterære figurer slik at de kunne bli berørt av himmelsk nåde. Det avskrev enhver sentimental forståelse av fortellingenes vold og brutalitet, på samme vis som hennes egen sykdom. Hun skrev at «Nåde endrer oss og endring er smertefullt.» Hun hadde også en dypt sardonisk sans for humor, ofte basert på en manglende overensstemmelse mellom hennes figurers manglende erkjennelse og den forskrekkelige skjebne som lå foran dem. En annen kilde til underliggende humor er hyppig funnet i forsøkene til velmenende liberale som forsøker å forstå jordbruksområdene i sørstatene i henhold til deres egne begreper. O'Connor benyttet seg av slike figurers udugelighet overfor rasespørsmål, fattigdom og fundamentalisme, annet enn sentimentale illusjoner, som et eksempel på den sekulære verdens mislykkethet på 1900-tallets USA. Imidlertid avslører flere av hennes fortellinger at O'Connor var godt kjent med en del av samtidens politiske emner som hennes liberale og fundamentalistiske figurer kunne møte. Hun adresserte holocaust, massedrapene på jødene av Nazi-Tyskland, i hennes berømte fortelling «The Displaced Person», og raseintegrering i «Everything that Rises Must Converge». O'Connors skjønnlitteratur har også referanser til problemene mellom sorte og hvite i sørstatene, unntaksvis kunne etniske problemer kom fremst i fortellingen, eksempelvis i «The Artificial Nigger», «Everything that Rises Must Converge», og «Judgment Day», hennes siste novelle og foruten i en drastisk omskrivning av hennes første publiserte fortelling, «The Geranium». Det eksisterer fragmenter av en uferdig roman som hadde den forsøksvise tittelen "Why Do the Heathen Rage?" ("Hvorfor er hedningene sinte?") og som har trukket veksler på flere av hennes noveller, blant annet «Why Do the Heathen Rage?», «The Enduring Chill», og «The Partridge Festival». Hennes beste venn, Betty Hester, mottok et ukentlig brev fra O'Connor i mer enn et tiår. Disse brevene utgjorde hovedmengden til brevsamlingen i utgivelsen "The Habit of Being", et utvalg av O'Connors brev, redigert av Sally Fitzgerald. Den tilbaketrukne Hester ble gitt pseudonymet «A.», og hennes identitet ble ikke kjent før etter at hun begikk selvmord i 1998. Mye av O'Connors best kjente skrifter om religion, skriving og sørstatene er i denne samlingen og andre brev, blant annet de som ble skrevet til hennes venner Brainard Cheney og Samuel Ashley Brown. Den fullstendige samlingen av de uredigerte brevene mellom O'Connor og Hester ble avdekket av Emory University den 12. mai 2007. Brevene hadde blitt gitt til universitet i 1987 med den forpliktelse at de ikke skulle bli utgitt for offentligheten før etter tyve år. En pris, «Flannery O'Connor Award for Short Fiction», opprettet for å fremme novellekunst ble gitt i hennes navn av University of Georgia Press, og deles ut årlig til en framragende samling med noveller. O'Connor var for øvrig den første amerikanske forfatter født på 1900-tallet som fikk sine verker samlet og utgitt av Library of America, en ukommersiell utgiver av klassisk amerikansk litteratur Et katolsk liv. Fra 1956 og til 1964 skrev O'Connor mer enn et hundre bokanmeldelser for to katolske bispeaviser i Georgia: "The Bulletin", og "The Southern Cross". I henhold til en annen anmelder i de samme aviser, Joe Zuber, var den store bredden i de bøker som O'Connor valgte å lese og anmelde en demonstrasjon av at hun var en intellektuell. Hennes anmeldelser besto av å konfrontere teologiske og etiske temaer i bøker skrevet av tidens fremste teologer. Carter Martin, professor i engelsk litteratur og en autoritet på O'Connors forfatterskap, har notert at hennes «bokanmeldelser er i ett med hennes religiøse liv». Hennes egen katolske forståelse har også ført til akademiske avhandlinger, også i Norge. The Edge of Glory. «The Edge of Glory» er en sang av Lady Gaga, og den tredje singelen fra hennes andre studioalbum "Born This Way". Singelen ble lansert 9. mai 2011. Inge Willy Hauge. Inge Willy Hauge (født 31. juli 1975) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som trommeslageren i det norske rockabilly-bandet Green Granadas hvor også Jarle Bernhoft er medlem. Han er fra Bremanger i Sogn og Fjordane, men bor i dag i Bergen. Han og Green Granadas ble i 2011 kjent da de deltok i Norske Talenter 2011. Ståle Søndrål Wick. Ståle Søndrål Wick (født 18. mars 1972) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som gitarist i rockabilly-bandet Green Granadas under navnet Mr. Slick. I 2007 ga de ut debutalbumet "Slidin' All Over". I 2011 deltok gruppa i Norske Talenter. Han spiller i bandet Eldars. Kjetil Nernes. Kjetil Nernes (født 12. oktober 1979) er en norsk musiker, sanger, låtskriver og gitarist. Han er kjent som gitarist og vokalist i Haugesund-bandet Årabrot under navnet K.N'".. Han er også vokalist og gitarist i duoen Skagen, hvor også Stian Skagen er med på tangenter og effekter. Jon Øvstedal. Jon Øvstedal (født 6. mars 1980) er en norsk musiker, bassist, gitarist og keyboardist. Han er kjent som bassist, gitarist og keyboardist i Årabrot. Han spiller og har spilt i bandene This Is Music Inc., Spirits of the Dead og düplo. Vidar Evensen. Vidar Evensen (født 1981) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som trommeslager i Årabrot under navnet Marakel. Bandet har eksistert siden 2001. Han er også trommeslager i This Is Music Inc., sammen med Sten Ove Toft spilte han i duoen Nuvel. Han har også samarbeidet med Elektrodiesel. Han har også utgitt soloalbumene: "Marakel" i 2002 og "Nü" samme år. Marakel (album). "Marakel" er et musikkalbum med Marakel, utgitt i 2002. Dette er hans debutalbum. Nü (album). "Nü" er en musikkassett med Marakel, utgitt i 2002. Eritreisk Premier League. Eritreisk Premier League er den høyeste divisjonen i fotball i Eritrea. Ligaen ble startet i 1994 et år etter uavhengihet. Mellom 1953 og den eritreiske uavhengighet i 1993, spilte de eritreiske lagene i den etiopiske ligaen, og vant ligaen ni ganger. Grønn sosialisme. Grønn sosialisme er en politisk retning som prøver å forene sosialisme med økologi og miljøvern. Betegnelsen var særlig mye brukt i perioden etter at stortingsrepresentant Bjørn Unneberg (Sp.) i 1971 utgav boken "Grønn sosialisme for utkantproletarer. Noen folkelige grunntanker om frihet, likhet og brorskap i vår tid." På denne tiden ble "grønn sosialisme" ofte brukt synonymt med populisme. Hartvig Sætra og Ottar Brox var andre kjente talsmenn for denne retningen. SV og venstrefløyen i Senterpartiet har fortsatt noen trekk fra den grønne sosialismen, og SV er medlem av Nordic Green Left Alliance. Gloppen prestegård. Gloppen prestegård er et kulturminne og bolig til sognepresten i Gloppen, beliggende i bygda Vereide. Prestegården er underlagt Gloppen prestegjeld. Prestegådens eiendom var omfattende, men er siden fradelt til mindre bruk på og rundt Vereide. Selve gårdsdriften til prestegården er paktet bort på langtidskontrakt. På prestegården lå tidligere Vereide kapell, også det med status som offisielt kulturminne. Vigo stasjon. Vigo stasjon (spansk: Estación de Vigo), også kjent som Vigo-Urzaiz, var en jernbaneterminal i Vigo, Spania. Asiamesterskapet i friidrett 1973. Asiamesterskapet i friidrett 1973 var det første Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Manila på Filippinene. Det var 22 øvelser for menn og 15 for damer. Japan ble beste nasjon med 18 gullmedaljer foran India med fire. Korat. Korat er en av eldgammel katterase. Opprinnelsestiden er ukjent, men en er ganske sikker på at de eksisterte før 1700-tallet, og noen forskere mener de kan ha oppstått på 1200-tallet en gang. Denne rasen fra Thailand er kjent for mye personlighet, og den kan blant annet klage. Historikk. Kattediktene fra det gamle Thailandske kongedømmet Ayutthaya (1350-1767) beskriver den sølvblå Si-Sawat fra Korat, en fjern høyslette i det nordøstlige Thailand. Den første koraten i den vestlige verden kan ha deltatt på en utstilling i 1880-årene, som en solid blå siameser. Moderne korater ble introdusert i USA av Jean Johnson i 1959. Hun hadde bodd i Thailand, og hun var fascinert av rasen. Hennes første par het Nara (hann) og Dara (hunn), og de ble godkjent i USA i 1965. Det første paret ble importert til Storbritannia av Betty Munford fra The High Street, Hungerford i 1972, og rasen ble godkjent i 1975. Det er fremdeles en sjelden rase. Opprinnelse. Med middels størrelse, middels cobby kropp og sølvblå pels er koraten lik Russisk blå i størrelse og farge. Korat er imidlertid en muskuløs rase, pelsen er uten underull, og den har skinnende grønne øyne. De store, noe utstående øynene gir den et uskyldig utseende, men den er viljesterk og til tider kommanderende. Korat er leken og lærevillig, men trives med å «gå sine egne veier». Den har en ganske uvanlig kapasitet til å klage. Det er svært sjeldent, men enkelte individer er plaget av nevromuskulære problemer, kalt GM1 og GM2. I 2000 ble det startet et internasjonalt program for å eliminere denne arvelige sykdommen ved molekulær testing. Utseende, anatomi og fysikk. Uvanlig store øyne og et hjerteformet ansikt med myke kurver gir koraten et mykere utseende enn raser den kan sammenlignes med, men den har like mye personlighet. Unge korater mangler både sølvskimmeret og den strålende øyefargen de voksne kattene har. Det kan ta inntil 2 år før de oppnår full intensitet. Fargebeskrivelser. Som ventet av en rase som har utviklet seg i varmt klima, har koraten kvittet seg med den unødvendige isolasjonen som underpelsen gir, og den korte pelsen er skinnende sølvblå. Det er blitt avlet frem noen få lilla korater i Europa, men de vil antagelig aldri bli godkjent. Operasjon Rimon 20. Operasjon Rimon 20 (hebraisk: רימון 20) var operasjonsnavnet på et planlagt luftslag mellom Israels flyvåpen og det sovjetiske flyvåpenet, som var stasjonert Egypt under Utmattelseskrigen. I løpet av slaget, som fant sted den 30. juli 1970, ble fem sovjetiske MiG-21-fly skutt ned av israelske F-4 Phantom og Mirage III-fly. Slaget hadde en avgjørende effekt på krigen, og bidrog til at en våpenhvileavtale ble signert mellom partene åtte dager senere. Operasjonen var også en av de siste trefningene under Utmattelseskrigen. Den sovjetiske intervensjonen. Rumenske MiG-21MF-fly, lik typen det sovjetiske flyvåpenet utstasjonerte i Egypt. Egypt hadde startet Utmattelseskrigen i håp om å slite ned Israels kontroll over territoriene som ble erobret under Seksdagerskrigen i 1967. Imidlertid hadde krigen snarere ført til Egypts svekkelse og at Israel befestet sin stilling, og ved starten av 1970 nøt det israelske flyvåpenet fullt herredømme i luftrommet over Suezkanalen. I januar startet Israel Operasjon Priha, som ikke bare underminerte Egypt langs kanalen, men også inne i selve hovedlandet. Egypts president Nasser valgte derfor å henvende seg til Sovjetunionen for hjelp. En hel sovjetiske luftforsvar-divisjon, inkludert det 135. MiG-21MF-regimentet og de nyeste SAM-installasjonene ble dermed utplassert i Egypt. I utgangspunktet var disse ment bare for å forsvare Kairo, Alexandria og Aswan-demningen, med den hensikt å gi det egyptiske flyvåpenet ryggen fri til å fokusere på krigen langs Suezkanalen. Sovjetunionens involvering i Egypt ble holdt hemmelig, og ble benektet lenge etterpå, selv om israelsk etterretning riktignok fikk det med seg fra starten av. Den israelske regjeringa, som var redd for å konfrontere en supermakt og de mulige konsekvensene av dette, beordret flyvåpenet om å holde avstand fra de sovjetiske styrkene. Operasjon Priha ble dermed innskrenket, og etterhvert avsluttet. Ved slutten av april fløy ikke lenger israelske fly inn i selve Egypt, i håp om at dette ville tilfredsstille Sovjetunionen nok til å ikke eskalere situasjonen. Imidlertid gikk det ikke slik, og etterhvert begynte Sovjetunionen og Egypt å stasjonere sine kombinerte styrker ved kanalsonen, hvilket truet Israels overlegenhet i luftrommet. Innen slutten av juni hadde to israelske fly blitt skutt ned av SAM-installasjoner, og to til ble skutt ned i løpet av juli. Nå begynte sovjeterne, som var motivert av suksessen, aktivt å søke en direkte konfrontasjon med israelske styrker. Den 25. juli avskar sovjetiske MiG-21-fly noen israelske A-4 Skyhawk-fly, og forfulgte dem hele veien tilbake til israelsk-kontrollert territorium. Ett av de israelske flyene ble truffet av en K-13-missil, og dermed tvunget til å nødlande. Israel endrer strategi. Israel regjering innså nå at strategien som gikk ut på å vise tilbakeholdenhet overfor de sovjetiske styrkene hadde mislyktes. For første gang var Israels overherredømme i luftrommet truet, ikke bare over Suezkanalen, men over israelsk-kontrollert territorium såvel. Det ble derfor foreslått at man skulle angripe de sovjetiske styrkene, i håp om å demonstrere at selv om Israel ikke hadde noe svar på det utstrakte luftforsvarssystemet på vestsiden av kanalen, var landet fremdeles ledende i luftrommet. Muligheten til å straffe sovjeterne ville også føre til økt moral, hvilket var sterkt ønskelig etter at luftforsvaret hadde lidd store tap de siste månedene. En annen fordel en slik operasjon ville medføre, var en styrket stilling i eventuelle våpenhvileforhandlinger. Stabsjef for det israelske flyvåpenet Mordechai Hod, støttet av generalstabsjef Haim Bar-Lev, fremmet saken for kabinettet den 25. juli. Så snart Meir-regjeringa gav grønt lys, begynte flyvåpenet å planlegge et bakholdsangrep. Slikt hadde vært utført før, og en eksisterende plan ble hentet frem igjen. Operasjonen ble planlagt å finne sted den 29. juli, men ble senere forskjøvet en dag. Initially planned for July 29, it was later pushed back to July 30. Forspill. «Rimon 20» skulle innledes ved at Israels flyvåpens 69.skvadron, som bestod av F-4E Phantom II-fly, skulle angripe en egyptisk radarstasjon sørøst for Suez. I mellomtiden ville fire Mirage-fly fra den 119. skvadron penetrere egyptisk luftrom i sør, nær Hurghada. Straks sovjetiske MiG-fly ville forsøke å avskjære Miragene, skulle de israelske flyene lure sovjeterne vestover, hvor israelske Phantom-fly og fire Mirage-fly fra 117. skvadron ville angripe sovjeterne fra øst. Fire Mirage-fly fra 101. skvadron ville i tillegg være klar til å tre inn om nødvendig. Slaget. Tirsdag den 30. juli 1970 begynte som en vanlig dag under Utmattelseskrigen, med at israelske fly slo ut egyptiske posisjoner langs kanalen. 69. og 201. skvadrons Phantom-fly, 110. skvadrons Vautour-fly, 113. skvadrons Ouragan-fly og 115, 102 og 116. skavadrons Skyhawk-fly tok del i bombingen, og måtte ingen motstand. Så snart flyene hadde landet igjen, kunne Operasjon Rimon 20 begynne. En egyptisk MiG-21RF. Sovjetiske fly i Egypt brukte de samme markeringene som egyptiske fly brukte. Operasjonen begynte klokken 14:00 (israelsk tid, 15:00 i Egypt) ved at pilotene Bin-Nun, Hankin og Gil angrep den egyptiske radarposten ved Sohana. I mellomtiden krysset fire 119. skvadrons Mirage-fly Suezbukta i lav høyde, gjorde sitt inntok i egyptisk luftrom før de snudde nordover og fløy opp i normal høyde. Flyene fløy i tett formasjon, og alle fire var bevæpnet et par AIM-9 Sidewinder. Snart bestemte sovjeterne seg for å avskjære de israelske flyene. Først ut var en MiG-21-kvartett fra Kom Ashwin ledet av Kaptein Kamenev, etterfulgt av åtte fly fordelt i to formasjoner fra Beni-Suef ledet av kapteinene Yurchenko og Saranin. Ett fly måtte senere avbryte og nødlande grunnet motorproblemer. 12 flere fly tok senere av fra Kom Ashwin og al-Qutamiya. To sovjetiske kvartetter ble gitt beskjed om å avskjære de israelske flyene, mens to andre skulle angripe hva de trodde var israelske Skyhawk-fly på et bombingsoppdrag. Ettersom de første MiG-flyene var 20 kilometer borte og fløy vestfra, økte de fire israelske Phantom-flyene høyde samtidig som de gjorde en 270-graders vending, hvilket gjorde at de nå fløy vestover. Imidlertid bommet de noe, og istedet for å dra MiG-flyene vestover, møtte de dem nå direkte i luften. De fire Phantom-flyene skulle egentlig angripe sovjeterne bakfra, men ettersom dette ikke lenger var mulig, var det uunngåelig at et luftslag ville bli utkjempet. Snir mislyktes samtidig i å oppdage en innkommende MiG. Russiske Kaptein Vladimir Ivlev avfyrte en K-13-missil som skadet flyet, men Snir klarte å nødlande i Rephidim. Nå som slaget var igang, ble israelske forsterkninger beordret inn i slaget. De fire 117. skvadrons Mirage-flyene som hadde flydd i lav høyde utenfor sovjetiske og egyptiske radarers rekkevidder. Ett av flyene fikk imidlertid motorproblemer, og måtte erstattes. Slaget varte i tre minutter. 5 sovjetiske MiG-21 ble ødelagt, mens et israelsk fly ble skadet. Ettermæle. I 1972 offentliggjorde egyptisk presse at 5 sovjetiske fly faktisk var gått tapt den 30. juli 1970. Dette ble senere også bekreftet av Egypts president Anwar Sadat under et besøk til Israel i forkant av Camp David-avtalen. Fra sovjetisk hold ble slaget stilt overfor intern granskning. I tillegg ble et nytt regiment MiG-21 og en skvadron Su-15 sendt til Egypt for å styrke landets forsvar. Det har blitt hevdet at egypterne reagerte med dårlig skjult glede, ettersom de selv tidligere var blitt kritisert for dårlig ytelse i kamp. Nå hadde sovjetiske fly falt for taktikker egypterne allerede var kjent med. Slaget økte viljen fra begge sider for å få slutt på krigen. Frykten for eskalering, og økt involvering fra supermaktene, gjorde at begge sider til slutt aksepterte en amerikansk-meglet våpenhvile som forbød Egypt å plassere rakettinnstallasjoner i kanalsonen. Julepostillen. "Julepostillen" er en samling prekener av den tyske reformatoren Martin Luther, skrevet mens han i perioden fra mai 1521 til mars 1522 satt i skjul på Wartburg, og utgitt i februar 1522. Preknene dekker kirkeårets tekster fra julaften til helligtrekongersdag. Den er den andre delen av Luthers Kirkepostillen; den første delen var "Adventpostillen", utgitt samme år, og den tredje delen, som utkom i 1525 dekket tiden fra Helligtrekongersdag til påske. Verket, med prekner til alle kirkeårets tekster, ble ikke fullført før i 1544. Stratford International stasjon. Stratford International stasjon er en stasjon på høyhastighetslinjen High Speed 1 og er en av endestasjonene på Docklands Light Railway i det østre London. Stasjonen ble åpnet i 2009 da høyhastighetslinjen ble tatt i bruk, ferdigbygd var den allerede i 2006. Tilknytningen til Docklands Light Railway ble åpnet 31. august 2011, stasjonen ble dermed forbundet med Londons kollektivnett. Stasjonen ligger rundt 370 m fra knutepunktstasjonen Stratford, et lite stykke innenfor grensene til Olympiaparken i London. Stasjonen vil derfor være et knutepunkt i forbindelse med Sommer-OL 2012, høyhastighetstoget Javelin vil gå i pendeltrafikk med et tog fra St. Pancras hvert 7. minutt. Opprinnelig var det planlagt at det internasjonale toget Eurostar skulle stoppe ved stasjonen, dette ble imidlertid skrinlagt på grunn av liten etterspørsel, og fordi den ligger forholdsvis nær St. Pancras stasjon. Stratford International blir derfor kun betjent av innlandstog, til tross for navnet. Bruce McLaren. Bruce Leslie McLaren (født 30. august 1937 i Auckland, New Zealand, død 2. juni 1970 på Goodwood Circuit, England) var en racerbil-designer og -fører, ingeniør og oppfinner. Han var grunnlegger av racingteamet McLaren, som har vært et av de mest framgangsrike i Formel 1s historie, med 20 verdensmesterskap til sammen på McLarens biler og førere. Personlig liv. McLaren gikk på Meadowbank Primary School i Auckland. Hans foreldre, Les og Ruth McLaren, eide en servicestasjon og et verksted i Upland Road i forstaden Remuera i Auckland, hvor unge Bruce tilbrakte en oppvekst gjennomsyret av biler og praktisk maskinteknikk. Da han var ni år gammel fikk han Perthes sykdom i hofta, som medførte at hans venstre fot ble kortere enn den høyre. Han tilbrakte to år i strekk, og haltet ofte litt senere i livet. I 1961 giftet han seg med sin kone Patty og de fikk datteren Amanda den 20. november 1965. New Zealand. I 1952 deltok Bruce, som da var 14 år gammel, i sin første konkurranse, et lokalt bakkeløp hvor han kjørte en Austin 7 Ulster. To år senere deltok han i sitt første virkelige race og viste lovende takter. De neste årene fortsatte han å kjøre løp i hjemlandet, med biler som en Ford 10 og en Austin-Healey, og i en F2 Cooper-Climax deltok han i New Zealand Grand Prix i 1958. Her ble også den kjente australske racerføreren Jack Brabham oppmerksom på han. Med bakgrunn i hans åpenbare potensial ble han utvalgt til «Driver in Europe»-ordningen av New Zealands internasjonale Grand Prix-organisasjon. Ordningen var laget for å gi lovende førere fra New Zealand muligheten til å konkurrere med og mot de beste i verden, og McLaren var den første mottakeren. Cooper. I England ble han, etter invitasjon fra Jack Brabham, innlemmet i racingteamet Cooper. I 1958 kjørte han i Formel 2 og ble påmeldt til Tysklands Grand Prix på Nürburgring, hvor F2- og F1-biler konkurrerte sammen. Han forbløffet motorverdenen ved å bli først av F2-førerne og nummer fem totalt, i et startfelt med verdens beste førere. I -sesongen ble han forfremmet til Coopers Formel 1-stall, hvor han kjørte sammen med sin mentor Jack Brabham. I USAs Grand Prix senere samme år vant McLaren sin første F1-seier, som den yngste føreren til da, 22 år og 104 dager gammel. Denne rekorden ble ikke slått før 44 år senere, da Fernando Alonso vant Ungarns Grand Prix 2003 i en alder av 22 år og 26 dager. Nåværende rekordholder er Sebastian Vettel, som var 21 år og 72 dager da han i 2008 vant sitt første løp. I sin andre VM-sesong kom McLaren på andreplass sammenlagt bak Jack Brabham, med seks pallplasseringer og seier i Argentinas Grand Prix. McLaren fortsatte å kjøre for Cooper helt til 1965, men begynte også å utvikle og bygge sine egne racerbiler. Med disse kjørte han i forskjellige mesterskap for racingteamet som han grunnla i 1963. Konstruktør. I 1966 forlot han Cooper og startet sitt eget Formel 1-team. Den første bilen var McLaren M2B og med den oppnådde han tre VM-poeng i sin første F1-sesong. Han hentet inn landsmannen Chris Amon som andrefører, men da han i McLaren-teamets første tid bare hadde den ene F1-bilen ble Amon brukt som sjåfør i Can Am-mesterskapet. Amon gikk til Ferrari i 1967, og i 1968 fikk Bruce McLaren Denny Hulme, også han fra New Zealand, til å kjøre for McLaren-teamet. Hulme hadde tidligere kjørt for Brabham, hvor han også ble verdensmester i. Med McLaren og Hulme som førere gikk det bedre for laget i de påfølgende årene. De avsluttet 1968-sesongen på tredje (Hulme) og femte (McLaren) plass i førermesterskapet og i konstruktørmesterskapet kom de på andreplass bak Lotus. I -sesongen kom Bruce McLaren på tredjeplass i førermesterskapet. Foran -sesongen var han en av flere VM-favoritter, ettersom den suverene verdensmesteren fra 1969, Jackie Stewart, ikke ble ansett å være like dominant i den nye March-bilen. Men det skulle gå annerledes. Død. 2. juni 1970 forulykket Bruce McLaren under testing av den nye Can Am-bilen McLaren M8D på Goodwood-banen. Ulykken skjedde da deler av karosseriet bak på bilen løsnet i høy hastighet på Lavant-rettstrekket like før Woodcote-svingen. Med bortfallet av marktrykk ble bilen destabilisert og spant ut av banen og traff en murvegg i 200 km/t. I det voldsomme sammenstøtet ble Bruce McLaren kastet ut av bilen og døde. Etter hans død ble laget videreført av hans kone Patty, under ledelse av teamsjefen Teddy Mayer og med støtte av Denny Hulme, som fortsatte som McLaren-fører til han la opp etter -sesongen. Christian Hauswirth. Christian Hauswirth (født 23. desember 1965 i Saanen) er en sveitsisk tidligere skihopper som representerte Ski-Club Gstaad. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1982-1990, og fikk sine beste sammenlagtplasseringer i sesongen 1987/88, med 4. plass i Hoppuka og 22. plass i verdenscupen. Hans beste plassering i enkeltrenn var 4. plass i Chamonix 21. desember 1986 og i Oberstdorf 30. desember 1987. Han deltok i OL i 1984 og 1988, med 27. plass i storbakken i Calgary i 1988 som beste individuelle plassering. Hauswirth var med i VM i 1987 og 1989, og hadde der 25. plass i storbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988 og Vikersund i 1990 ble han nummer 40 (av 50 deltakere) og 28. PRS Guitars. PRS Guitars (fullt navn Paul Reed Smith Guitars) er en amerikansk gitarfabrikant med hovedkvarter i Stevensville i Maryland. PRS Guitars ble grunnlagt av gitaristen og gitarbyggeren Paul Reed Smith i 1985, og gitarene er kjent for sin luksus og kvalitet. Gitarene, som opprinnelig ble laget for lokale gitarspillere, har blitt høyt verdsatt av musikere og samlere verden rundt. Kjente artister som anvender PRS er blant annet Carlos Santana, Mark Tremonti, Brad Delson, John Mayer og Mikael Åkerfeldt. Materiale. PRS' gitarkropper er laget av mahogni med lønn øverst på de fleste modellene. De inneholder ofte svært polerte resonanskasser av flammelønn, vatter lønn og polert lønn, som skaper en tigerstripeeffekt. PRS' gitarhalser er vanligvis laget av mahogni, selv om enkelte modeller utstyres med halser av lønn eller indiske eller brasilianske rosentrehalser. Båndmarkørene til PRS-gitarene i lavere prisklasser er måneformede, og de dyrere gitarene har fugler på seg. «Månene» ligner på standarprikkene på vanlige gitarer, men inneholder en del med en fremtredende halvmåne. Fuglevarianten består av ni eller ti forskjellige fugler lagt inn på de aktuelle båndene. Innleggsmaterialene består av enten halvedelsten, iriserende skjell, gull og til og med elfenben gravd opp fra utdødde mammuter. Maskinvare. Oversadelen er syntetisk, og stemmerne er PRS-utformet, selv om enkelte modeller utrustes med koreanske Kluson-stemmere. PRS' gitarer har tre originale stoler (bridge): «stoptail»-, «vibrato»- og «wrapover»-stol. Pickuper. Pickuper er utformet av PRS og er lagt inni gitaren. PRS er mer hemmelighetsfull om magnet- og vaiertype og konstruksjon av pickupen enn andre pickupprodusenter. Noen PRS' pickuptyper er faktisk lagt i retning fra hverandre så den ene snapper opp lyd fra halsen og den andre fra stolen. Finish. PRS er kjent for den levende overflaten til lønnegitarene deres. Denne levendeheten skapes gjennom en flerstegsprosess som fremhever en 3D-effekt i treverket. Finishen er gjennomsiktig, gjennomskinnelig (ofte med uttoning i kantene på gitarkroppen) eller ugjennomsiktig. Student Edition-modeller (SE). For å holde tritt med forespørselen på gitarer, introduserte PRS et nytt konsept mot slutten av 1990-årene basert på billige gitarer. Studentutgaven (Student Edition, SE) fabrikeres i Korea og er kjent for ugjennomsiktige finish, ikkelåsbare stemmeskruer og lavere treverkkvalitet. Mens PRS SE-modellene øker i popularitet blant amatører, har de dyrere PRS-modellene en tendens til å være rettet mot profesjonelle musikere. I 2010 ble gitaren SE Torero lansert. Modellen var den mest kostbare SE-modellen til da, og den tar sikte på tungmetallgitarister. Toreroen er veldig annerledes fra andre SE-gitarer, med unntak av PRS-stemmeskruene og at produksjonen foregår i Korea. Juridiske problemstillinger. I 2001, da PRS lanserte sin «Singlecut»-gitar (som liknet på den ærverdige Gibson Les Paul-en), leverte Gibson Guitar Corporation en varemerkekrenkelse mot Paul Reed Smith Guitars. En midlertidig forføyning ble beordret fra Gibson mot PRS. Dette medførte at PRS i 2004 stoppet produksjonen av «singlecut»-gitaren. I 2005 omgjorde USAs ankedomstol rettsbeslutningen og beordret avskjedigelse av Gibsons søksmål mot PRS. Vedtaket gjorde umiddelbart at også forføyningen som forbød salg og produksjon av PRS' «singlecut»-gitarer ble lov. Paul Reed Smith Guitars kunngjorde at de ville starte produksjonen av «singlecut»-gitaren på ny øyeblikkelig. Paul Smith, grunnleggeren av PRS, uttalte følgende: «Vi er henrykte over at Lagmannsretten stadfestet det vi og bransjen lenge har visst: PRS-singlecut-gitarene er musikkinstrumenter av høyeste kvalitet som aldri ville blitt forvekslet med ett av konkurrentenes produkt.» Gibson prøvde på ny å få gjenåpnet saken, men mislyktes. Alle de seksten aktive dommerne fra Lagmannsretten/ankedomstolen i tillegg til USAs høyesterett (som var deres siste håp) nektet å fortsette saken. I denne rettstvisten skal angivelig Gibson ha påstått at konsertpublikum i en røykfylt konsertsal kanskje ikke ville være i stand til å skille mellom en PRS' «singlecut»-gitar og en Gibson Les Paul-gitar. Lagmannsretten forkastet varemerketeorien umiddelbart, og understrekte at «bare en idiot» ville forveksle de to produktene på salgsstedet. Fra januar 2010 sluttet PRS å produsere «singlecut»-gitarer. Det førte til at «25. jubileums»-gitaren SC 245 ble den eneste «singlecut»-gitaren igjen. Derfor ble SC 58 introdusert senere i 2010. Morten Søberg. Morten Søberg (født 6. april 1969 i Trondheim) er en norsk samfunnsøkonom og Senterparti-politiker. Han er en av statssekretærene for finansminister Sigbjørn Johnsen. Han har studiekompetanse fra Adolf Øiens skole, bachelorgrad i filosofi og samfunnsøkonomi fra London School of Economics and Political Science (LSE) fra 1994 og doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo fra 2003. Han har også studert ved Handelshøyskolen i Stockholm. Søberg var journalist i Nei til EUs avis, "Standpunkt", 1990–1991, forsker ved Statistisk sentralbyrå 1997–2002, politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe 2003–2007, seniorrådgiver for departementsråden i Kommunal- og regionaldepartementet 2007–2008, politisk rådgiver for Ola Borten Moe 2009–2010. Siden 2010 er han statssekretær i Finansdepartementet. Han har også markert seg som essayist med utgivelser på nynorsk. Aculepeira lapponica. "Aculepeira lapponica" er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Den finnes nord i Norge, hvor den ble første gang registrert i Finnmark, juli 2011. Utbredelse. I Norge er den funnet i Finnmark. Den er utbredt i Sverige og Finland. Utseende. "Aculepeira lapponica" er en ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Bakkroppen hos hunnen er stor og pæreformet, og noe tilspisset bak, i motsetning til de fleste andre hjulspinnere. Bakkroppen har en gulhvit, «eikeblad» lignende tegning i midten, med mørkere brunt omriss, på rødlig orange bakgrunn. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina har svake lyse og mørke ringer, de er middels lange og ganske kraftige. Flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Denne arten spinner hjulnett mellom busker og lav vegetasjon, kjønnsmodne eksemplarer kan finnes om sommeren. Jean Stafford. Jean Stafford (1. juli 1915 - 26. mars 1979) var en amerikansk forfatter av romaner og noveller, og som fikk en Pulitzerpris for novellesamlingen "Collected Stories of Jean Stafford" i 1970. Hun skrev også artikler, essayer og barnebøker. «Stafford innarbeidet levende karakterisering, detaljerte beskrivelser, dyktig prosa, og en kompleks ironi for å undersøke temaer som identitet, fremmedgjøring, og tapet av uskyld i sitt forfatterskap. Hennes arbeid, som hyppig sentrerte seg om barn, ungdom og kvinner, portretterte de psykiske og fysiske lidelsene til samfunnets mest sårbare, maktesløse og marginale medlemmer.» Biografi. Stafford ble født i Covina i California i 1915 som den yngste av fire barn. Hennes far eide en valnøttgård, men gikk konkurs i 1921 etter å ha feilsatset penger på børsen. Familien kom seg aldri på fote igjen etter at de ble tvunget til flytte til Boulder i Colorado. Hennes far skrev enkle westernbøker og tilbrakte resten av livet med å forbedre manuskripter til bøker som ble avvist fra forlagene. Isolasjonen og ensomheten i hennes ungdom, og Jean opplevde som en sterk følelse av skam den materielle og åndelige fattigdommen i familien. I alle henseende forlot jeg familien da jeg var syv år, skrev hun senere til en søster. Stafford vant et stipend til Universitet i Colorado og etter å ha tatt eksamen i 1936 reiste til Tyskland for å studere filologi ved Universitet i Heidelberg. Etter å ha kommet tilbake til Boulder den påfølgende sommeren for å delta i et forfatterverksted møtte hun sin framtidige ektemann, den lovende poeten Robert Lowell. Stafford hadde også ambisjoner om å bli forfatter, men var også i desperat behov av arbeid, og aksepterte sitt eneste tilbud på en lærerjobb ved Stephens College i Columbia, Missouri. Arbeidet var skuffende og hun sluttet etter et år og flyttet til New York i 1938. Etter å ha blitt tilbudt en kontrakt ved forlaget Atlantic Monthly flyttet hun til Concord i Massachusetts. Her begynte hun å skrive på sin første roman. På besøk hos Lowell i Boston ble de involvert i en alvorlig biluhell. Lowell som kjørte, og som både hadde dårlig syn og i tillegg hadde drukket, ble uskadd, men Stafford fikk store skader i hodet, knust nese, brakk kjevebenet og brister på kraniet. Trafikkulykken etterlot langvarige fysiske og psykiske sår, og ble et vendepunkt i livet hennes. Men det smertefulle sykehusoppholdet og traumet ble senere grunnlaget for hennes kritikerroste fortelling «The Interior Castle». Hun giftet seg med Lowell to år etter ulykken og de bosatte seg i Baton Rouge i Louisiana. Forholdet var problemfylt fra begynnelsen ved konkurrerende kreative temperamenter, sjalusier og samtidig hadde Lowell blitt heftig katolikk og bestemte seg for å leve i sølibat kort etter at de ble gift. En skuffet Stafford fortalte senere at ekteskapet aldri ble fullbyrdet. Ekteskapet ble oppløst etter seks år og Stafford tilbrakte det meste av 1947 til komme seg igjen etter et nervøst sammenbrudd. Hun giftet seg ytterligere to ganger, kortvarig til Oliver Jensen, skribenten ved magasinet "Time", og senere fikk hun en kortvarig periode med hjemlig lykke med sin tredje ektemann, A. J. Liebling, en framtredende skribent ved "The New Yorker". Etter hans død i 1963 sluttet hun stort sett å skrive lengre skjønnlitteratur, men forfattet noveller til hun var opp under 60 år i hennes relative isolasjon på Long Island i New York. I mange år led Stafford av alkoholisme, depresjon og lungesykdom. Da hun var blitt 63 hadde hun bortimot sluttet å spise og døde av hjertestans i White Plains i New York i 1979. Hun ble gravlagt ved Green River Cemetery i East Hampton i New York. Hun etterlot hele sin arv til sin rengjøringshjelp. Forfatterskap. Hennes første roman "Boston Adventure" (1944) gjorde inntrykk og ble en bestselger med et salg som nådde 400 000 kopier. Romanen fremmet hennes karriere og ga henne prominent posisjon i det litterære miljøet. Det var en lang bekjennelse fra en ung kvinne som søkte kjærlighet blant de rike samfunnsklassene. Hennes andre roman, "The Mountain Lion" (1947), en fortelling om en bror og søster, hadde en helt forskjellig tone og tekstur med en setting på bygda i Colorado. Fortellingens narrative dagligtale og finurlige sammenfletting av myter og symbolisme, blandet med realisme, fikk mye ros, og det samme gjorde også hennes tredje roman, "The Catherine Wheel" (1952). Hun er kanskje best husket for sine meget håndverksmessig dyktige noveller, som ofte sentrerte rundt enkeltmenneskers kamp for å beholde en følelse av identitet i plagsomme situasjoner og for å mestre en rekke psykiske og fysiske traumer. Eksempelvis er «In the Zoo», først samlet i samlingen "Children Are Bored on Sunday" (1954), fortalte historien om to voksne søstre som gjenkaller deres fortid som foreldreløse barn avhengig av deres fostermor, en ondskapsfull husvertinne av et pensjonat. Novellene, som kanskje var hennes fremst litterære medium, ble utgitt i "The New Yorker" og en rekke litterære magasiner. For det akademiske året 1964-1965 ble hun gjort til fakultetsmedlem av Center for Advanced Studies ved Wesleyan University. Hun skrev kun et lengre prosaverk, "A Mother in History" (1966), et kontroversielt portrett av Lee Harvey Oswalds mor, men som bekreftet hennes omdømme som en ledende og stilsterk forfatter. Flere biografier over Jean Staffords liv og verker kom etter hennes død. David Roberts' "Jean Stafford, a Biography" (1988), Charlotte Margolis Goodmans "Jean Stafford: The Savage Heart" (1990), og Ann Hulberts "The Interior Castle: The Art and Life of Jean Stafford" (1992). Blant disse handler Goodmans tekst hovedsakelig med Stafford som en tidlig feministisk forfatter. Jean Stafford uttrykte selv at forfatterens rolle er å fortelle sannheten: «problemet er hvordan å fortelle sannheten så overbevisende og så levende at våre lesere tar det inn og lar seg tro at fortellingen er sann, at disse hendelsene faktisk har skjedd og kunne skje igjen og faktisk skjer overalt hele tiden.» Reykjavík katolske bispedømme. Reykjavík katolske bispedømme er det katolske bispedømmet for hele Island. Det ble opprettet i 1923 som et apostolisk prefektur for Island i 1923, og lederen ble i 1929 forfremmet til en apostolisk administrator. Dagens status som bispedømmet ble gitt i 1968, og dagens biskop er Pierre Bürcher, som er den fjerde i rekken. Enoplognatha latimana. "Enoplognatha latimana" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Den ble første gang registrert fra Norge ved Bø i Telemark, juli 2011. Utseende. "Enoplognatha latimana" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Enoplognatha latimana" lever litt skjult, på skyggefulle steder. Den bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Asiamesterskapet i friidrett 1975. Asiamesterskapet i friidrett 1975 var det andre Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Seoul i Sør-Korea. Det var 23 øvelser for menn og 16 for damer. Japan ble beste nasjon med 15 gullmedaljer foran India med ni. Post (album). "Post" er islandske Björks andre internasjonale soloalbum, utgitt i 1995. "Post" ble en både kritisk og kommersiell suksess og solgte til platina i flere land, inkludert Storbritannia, USA, Canada og Australia. "Post" bygget på det samme elektroniske pop-soundet tilstede på hennes forrige album, "Debut" og flørtet med andre sjangre, blant annet jazz og trip hop. Albumtittel. Björk ga albumet navnet "Post" ettersom hun så det og "Debut" som en slags "serie". "Debut" ble skrevet før hun flyttet til England mens "Post" ble skrevet etter. I tillegg følte hun at albumet "postet" følelsene hennes. Musikkstil. Samtidig som det fulgte "Debut"s elektroniske pop, eksperimenterte "Post" med flere sjangere, og Björk kalte det selv "musikalsk promiskuøskt". Hun sa også at hennes "musikalske hjerte" var "spredt" under den tiden og ville vise dette gjennom "Post" – fra den industrielle "Army Of Me" til 50-talls-jazzen gjennom "It's Oh So Quiet", og fra trip hop-eksperimenteringen på "Enjoy", "Possibly Maybe" og "Headphones" til den cinematiske "Isobel". Tema og låtskriving. Björk anså "Post" som å være fryktløs, og taklet følelsene til "en jente som forlot hjemmet sitt og står ovenfor en ny, uutforsket verden". "Army Of Me" samt "The Modern Things" ble skrevet av Björk og Graham Massey før innspillingen av "Debut". "Army Of Me" handler om å komme videre med livet uten å klage. "Hyperballad", inspirert av en drøm, handler om – ifølge Björk – å "gi fra seg deler av seg selv når man er i et forhold, da selve forholdet blir viktigere enn partnerne som individer". "The Modern Things" beskriver at teknologi tar over verden, og ble skrevet i respons til folkets frykt for den "sjelløse teknologien". "Isobel", skrevet av Björk og Sjón, handler om en kvinne, "gift med seg selv", som har isolert seg fra det moderne liv. "Possibly Maybe" ble skrevet om Björks mislykkede forhold med Stéphane Sednaoui, samtidig som "I Miss You" handler om å forelske seg i en man enda ikke har møtt. "Headphones" ble skrevet til Graham Massey som takk for mixtapene hans, og som et "kjærlighetsbrev til lyd". Jerome A. Cohen. Jerome Alan Cohen (født i1. juli 1930 i Elizabeth i New Jersey i USA) er en jusprofessor med spesialitet innen kinesisk rett, blant annet strafferett, ved New York University. Achaeridion conigerum. "Achaeridion conigerum" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae), og finnes sør i Norge. Den ble første gang registrert fra Norge ved Bø i Telemark, august 2011. Det er gjort svært få funn i Europa. Trolig er den vanligere enn antatt og oversett på grunn av sin beskjedne størrelse. Utseende. "Achaeridion conigerum" er en liten edderkopp i underkant av 2 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Det finnes flere lignende arter, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Achaeridion conigerum" lever litt skjult, på skyggefulle steder, som under steiner og lignenede. Den bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Hans Collin. Hans Jenssen Collin (født 10. april 1682 i Trondheim, død 10. april 1742 i Trondheim) var borgermester i Kristiansand i perioden 1707 – 1710, samt magistratspresident, justisminister og lagmann i Trondheim. Han var sønn av bergamtsassessor, tollskriver og handelsmann Jens Hanssen Collin. Ekteskap og familie. Dette ekteskapet gjorde at Hans Horneman, kanskje byens alle rikeste mann, fikk flere embeter av sin nye svigersønn Collin. Collin var lagmann, og allerede året etter ekteskapet ble inngått ble Hans Horneman utnevnt til kanselliråd. Noen år senere ble han også justisråd. Mange undret seg også over hvorfor Hornemann vant samtlige ganger han ble stilt for retten. Her hadde hans forhold til Collin en avgjørende betydning. Det er altså mye som tyder på Hans Horneman, som for øvrig var seks år yngre enn Collin selv, hadde mye å gjøre med dette ekteskapet. Gjennom dette ble Hornemann byens desidert mektigste mann, men dessverre for ham døde Collin i 1742. Liv og karriere. I 1709 mottok Collin en stor reperbane på Bakklandet som gave fra sin svigerfar Biskop Peder Krog. Etter Collins død ble reperbanen overtatt av hans eldste sønn. Far til Hans Jenssen Collin, Jens Hanssen Collin, eide flere lystgårder i områdene rundt Trondheim. Etter farens død overtok Hans Jenssen Collin både Øvre- og Nedre Ringve gård. I tillegg kjøpte han Store Leangen gård. Collin, som bodde i Trondheim by, tilbrakte mye tid på gårdene på fritiden. Gårdene hadde svært påkostede hovedbygninger og store opparbeidede hager og parkanlegg. I 1712 trengte Trondheim by sårt en ny brannsprøyte. Dessverre var det slik at byen ikke hadde økonomi til en slik stor investering. Dette fikk kapitalsterke Hans Jenssen Collin til å ta affære. Han kjøpte, for egen regning, en ny sprøyte fra Holland, som han overrakte hjembyen. Hans Jenssen Collin satt som magistratspresident i Trondheim i perioden 1710-1736. I 1736 gikk embetet videre til Collins svoger Christian Krog. Collin på sin side avanserte til å bli lagmann. Død. Collin døde 10. april 1742 i Trondheim. Han ble gravlagt på domkirkegården. Jasper Becker. Jasper Becker (født 19. mai 1956 i London) er frilansjournalist og politisk kommentator. Han er forfatter av et antall bøker om situasjonen i Kina, Nord-Korea, Tibet og Mongolia. Han studerte ved University of London og ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Han er sinolog. Boken "Hungry Ghosts" som berørte den store sultkatastrofen under Mao Zedong ble utmerket med den nederlandske PIOOM-prisen for menneskerettighetene. Becker arbeider for The Independent og har skrevet politiske kommentarer for International Herald Tribune, Spectator, New Republic, Christian Science Monitor, Irish Times, Asian Wall Street Journal, Australian Financial Review, Washington Post, Globe and Mail, Business Week, Prospect Magazine og Sunday Business. Asiamesterskapet i friidrett 1979. Asiamesterskapet i friidrett 1979 var det tredje Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Tokyo i Japan. Det var 22 øvelser for menn og 16 for damer. Japan ble beste nasjon med 20 gullmedaljer foran Kina med sju. Ebbsfleet International stasjon. Stratford International stasjon er en stasjon på høyhastighetslinjen High Speed 1, rundt 16 km utenfor Stor-Londons østre grense. Stasjonen ble tatt i bruk 19. november 2007, en tid etter at høyhastighetslinjen ble åpnet, fordi sikkerhetsutstyret skulle hentes fra den tidligere endestasjonen Waterloo. To av de seks plattformene betjener Eurostars internasjonale trafikk, de andre betjener nasjonal høyhastighetstrafikk. Northfleet stasjon ligger i en avstand på rundt 350 m, gangavstanden er imidlertid over 1 km. Stasjonene har ingen direkte jernbaneforbindelse med hverandre. På grunn av lange veier blir den derfor ikke ofte brukt som overgangsstasjon, de fleste passasjerene bruker Gravesend eller Greenhithe, disse har gode bussforbindelser til Ebbsfleet International. Walckenaeria alticeps. "Walckenaeria alticeps" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registrert fra Norge ved Langfjordeid i Sydvaranger, juli 2011. Utbredelse. I Norge er den funnet i Finnmark. Den er utbredt i Europa. Utseende. "Walckenaeria alticeps" er en liten edderkopp i underkant av 3 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Forkroppen er mørk, brunlig og noe skinnende (blank). Beina er lyse, nærmest gule. Bakkroppen hos hunnen er matt grå, stor og kuleformet. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Mughiphantes cornutus. "Mughiphantes cornutus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registrert fra Norge ved Gjøingslii i Skjåk, Oppland, juni 2011. Utseende. "Mughiphantes cornutus" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Tibioplus diversus. "Tibioplus diversus" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registrert fra Norge ved Melkefoss i Finnmark, juli 2011. Utbredelse. I Norge er den funnet i Finnmark. Den er utbredt i Sverige, Finland og østover i Russland, til Mongolia. Samt i Alaska. Utseende. "Tibioplus diversus" er en liten edderkopp, bare noen millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er lys brun orange, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er mørkere, gråbrun hos begge kjønn. Hos hunnen er den stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er brun orange. "Tibioplus diversus" er svært lik flere av de andre dvergedderkoppene. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Scotinotylus alpigena. "Scotinotylus alpigena" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registrert fra Norge ved Grense Jakobselv i Finnmark, juli 2011. Utbredelse. I Norge er den funnet i Finnmark. Den er utbredt i Palearktis. Utseende. "Scotinotylus alpigena" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er lyst skitten gul, bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen ermørkere, hos hunnen er den stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Beina er lyse. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Halvørken. Halvørken er en betegnelse på landområder preget av tørke, lite nedbør og svært sparsom vegetasjon, som har en årlig nedbørsmengde på under 250 mm. Det er en ørkenaktig biom som kan finnes for eksempel i deler av det sydvestlige USA og Nordvest-Mexico, hvor vegetasjonen domineres av kaktus og andre sukkulenter. Halvørkener finnes videre i indre Australia, områdene nord og øst for Kaspihavet samt i de sydlige og nordlige utkantene av Sahara. Det finnes ingen tydelig grense mellom busksteppe, halvørken og egentlig ørken. Asiamesterskapet i friidrett 1981. Asiamesterskapet i friidrett 1981 var det fjerde Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Tokyo i Japan. Det var 22 øvelser for menn og 16 for damer. Japan ble beste nasjon med atten gullmedaljer foran Kina med elleve. Unfinished Business. "Unfinished Business" er et musikkalbum med Andy Bown, utgitt i 2011. Om den verdslige øvrighet. "Om den verdslige øvrighet" (tysk: "Von weltlicher Obrigkeit, wie weit man ihr Gehorsam schuldig sei") er en bok av reformatoren Martin Luther fra 1523, hvor han drøfter spørsmål knyttet til den såkalte toregimentslæren, om forholdet mellom kirkens og statens myndighetsområder, og grensene for disse. Bokas undertittel er «"Hvor langt går borgernes lydighetsplikt?"». Luther drøfter den verdslige myndighetens rettsgrunnlag, og peker på at «politisk makt ikke er en ordning som står Gud imot, men tver om bygger på Guds egen vilje. Gud styrer nemlig verden på to måter: 'åndelig' ved hjelp av evangeliet (= 'Ordet'), 'verdslig' ved hjelp av statsmakten (= 'sverdet'). Det verdslige regimentet' representerer altså Guds samfunnsvern i kampen mot onde og nedbrytende krefter. Etter denne tankegangen kan Luther gå god for øvrighetens rett og plikt til å bruke rettmessig tvang og ytre maktmidler. […] På den andre siden åpner han veien for alle kristne til å gå aktivt inn i alle nødvendige samfunnsoppgaver og ta ansvar for politisk styre. […] Men han må også trekke opp grensene – for statsmakten så vel som lydighetsplikten. Den verdslige rettsordenen har ingen rett til å styre 'sjelene' og bestemme hva folk skal tro eller ikke tro.» Zhao Xijin. Zhao Xijin (kinesisk: 赵喜进, født i 1935 i fylket Ju i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk paleontolog. Han har funnet, identifisert og ikke minst navngitt et stort antall dinosaurer. Han er (2011) professor ved Det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi i Beijing. Liste over dinosaurer navngitt av Zhao Xijin. Dessuten har Zhao Xijin også navngitt artsfamilien "Mamenchisauridae" (med Young Chung Chien, 1972). Ashford International stasjon. Ashford International stasjon er en stasjon på høyhastighetslinjen High Speed 1, og et knutepunkt for regionallinjer. Stasjonen har blitt ombygd flere ganger, siste gang tidlig på 1990-tallet på grunn av den nye internasjonale trafikken som ble satt i drift 8. januar 1996. Denne blir betjent av Eurostar, innlandstrafikken blir betjent av høyhastighetstog og av konvensjonelle tog. Det er ikke tillatt å bruke Eurostar til innlandsreiser. Agordat. Agordat (også kalt Akordat eller Ak'ordat Ge'ez ኣቆርዳት) er en by i Eritrea. Det var den tidligere hovedstaden i den nå nedlagte Barka provinsen som var delt imellom dag Gash-Barka og Anseba regionene. Oversikt. Byen ligger vest i landet på Barka elven. En viktig handelsby og er det hjem til en stor moské. Den lokale økonomien er avhengig av handelsmenn som passerer mellom Asmara og Kessela i Sudan. Agordat (ofte staves Akordat) er vert for et italiensk sykehus, mange barer og små spisesteder. En betydelig mengde av Eritreas frukt og grønnsaker, bananer og appelsiner går gjennom Agordat. Agordat er en inngangsport for contraband fra Sudan og som sådan byen, kan mange sudanske lastebilene og tradere bli sett passere gjennom. Mendefera. Mendefera (tigrinja: መንደፈራ) er en by i Eritrea. Byen ligger sør for Asmara og er hovedstaden i Debub-regionen. Denis Volotka. Denis Volotka (født 10. oktober 1985) er en kasakstansk langrennsløper. Under VM på ski 2011 i Oslo kom han på 6.plass på lagsprinten sammen med Aleksej Poltaranin. Asiamesterskapet i friidrett 1983. Asiamesterskapet i friidrett 1983 var det femte Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Kuwait by i Kuwait. Det var 22 øvelser for menn og 16 for damer. Kina ble beste nasjon med 16 gullmedaljer foran Japan og Thailand med fire hver. Midea (selskap). Midea (tradisjonell kinesisk: 美的電器, forenklet kinesisk: 美的电器) er et kinesisk selskap grunnlagt i 1968. Det er et stort forretningskonglomerat som spesialiserer seg på produksjon av husgeråd. Opprinnelig produserte Midea flaskekapsler. Selskapet har hovedkvarter i Shunde i provinsen Guangdong, men har produksjonen spredt over store deler av Folkerepublikken Kina, som for eksempel Guangzhou, Zhongshan, Wuhu, Wuhan, Huai'an, Kunming, Changsha, Hefei, Chongqing og Suzhou. Delskapet har også produksjonsanlegg i Vietnam, Hviterussland og Egypt. Blant produktene selaskapet er kjent for er klimaanlegg, kjøleskap, mikrobølgeovner, oppvaskmaskiner, induksjonsovner, stekeovner, steriliseringskabinetter, støvsugere, vannkokere, varmeskap, kopper, kar og kjøkkenbestikk. Kouhei Shimizu. Kouhei Shimizu (født 25. januar 1989) er en japansk langrennsløper som kom på 6.plass på stafetten under VM i 2011 Han kom også på 28.plass under den klassiske 15 kilometeren under samme mesterskap. Masaya Kimura. Masaya Kimura (født 27. juni 1986) er en japansk langrennsløper som kom på 6.plass på stafetten under VM i 2011 Hans beste verdenscupplassering er en 56.plass. Luthers store katekisme. a>.«Enda en gang vil jeg derfor be alle kristne, og især alle prester og predikanter, at de ikke skal føle seg lærde for tidlig, og innbille seg at de vet alt. Liksom det går meget av på falsk mål og vekt, således også med tomme innbilninger. Jeg ber dem at de daglig vil øve seg i katekismen og stadig sysle med den. De må alltid være på omhyggelig vakt imot den giftige last som heter sikkerhet og innbilning. Og de må ikke slutte med å lese, formane, undervise, tenke og overveie før de har erfart og er blitt forvisset om at de har lest djevelen til døde». Fra Luthers forord til katekismen. Luthers store katekisme ble skrevet av Martin Luther og publisert i 1529. Den er en «forklaring» til de ti bud, den apostoliske trosbekjennelse, Fadervår, dåpen, nattverden og skriftemålet. Den ble utgitt samtidig med Luthers lille katekisme. Mens den lille katekismen er skrevet med tanke på «gudfryktige husfedre», og altså til kristendomsundervisning i hjemmene, er den store katekismen skrevet med prestene som målgruppe. Denne katekismen er et av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Katekismen bygger på en serie prekener som Luther holdt i 1528. Den store katekismen inngår i Konkordieboken fra 1580 som er den læremessige sammenfatningen for den nye luthersk-protestantisk kristendommen. Galanz. Galanz (kinesisk: 格兰仕, pinyin: "Gélánshì") er et kinesisk selskap som er blitt (2011) verdens største produsent av mikrobølgeovner. Det har hovedsete i Shunde i provinsen Guangdong. Selskapet ble grunnlagt i 1978 og beskjeftiget seg opprinnelig med handel av gåsefjær. Mikrobølgeovner kom inn i 1990-tallet, og senere er man også begynt med klimaanlegg. Asiamesterskapet i friidrett 1985. Asiamesterskapet i friidrett 1985 var det sjette Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Jakarta i Indonesia. Det var 23 øvelser for menn og 19 for damer. Kina ble beste nasjon med 19 gullmedaljer foran India med tre. Asiamesterskapet i friidrett 1987. Asiamesterskapet i friidrett 1987 var det sjuende Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Singapore. Det var 22 øvelser for menn og 19 for damer. Kina ble beste nasjon med 21 gullmedaljer foran Qatar med fem og Japan med fire. Meraker Brug. Aktieselskabet Meraker Brug er et norsk eiendoms- og kapitalforvaltningsselskap. Det er hovedsakelig eid av Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup og av selskapet Astrup Fearnley A/S, og selskapet har ialt 79 aksjonærer. Selskapet ble opprettet i 1906 og bestod dengang av mange forskjellige virksomheter, blant annet skog- og utmarksdrift, karbidfabrikk, tresliperi, gruvedrift og kalkbrudd. Selskapet forløper var Selbo Kobberverk, fra 1887 kalt Meraker Brugs Aktieselskab. I dag kommer Meraker Brugs hovedinntekter fra skog- og utmarksdrift, og selskapet eier eiendommer som tilsammen dekker i overkant av 1,3 millioner dekar. Administrasjonen ligger i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Gerald Holtom. Gerald Holtom (født 20. januar 1914, død 18. september 1985) var en profesjonell britisk designer og artist. Holtom var utdannet ved Royal College of Art var en militærnekter under den andre verdenskrig. I 1958, i forkant av Aldermaston-marsjen, lagde Holtom logoen til det britiske Campaign for Nuclear Disarmament (CND). Logoen som ikke var kopibeskyttet, ble etterhvert kjent over hele verden som ett internasjonalt fredssymbol. Holtom etterlot seg to barn, en sønn, Darius, og en datter, Rebecca, på tidspunktet for hans død. Skrik 3. "Skrik 3" er en amerikansk slasher-film som ble skapt Kevin Williamson, regissert av Wes Craven og skrevet av Ehren Kruger, og hadde Neve Campbell, Courteney Cox Arquette og David Arquette i de fremste rollene. Den hadde premiere i USA den 4. februar 2000 som den tredje episoden i Skrik-filmene. Handlingen i "Skrik 3" skjer tre år etter Skrik 2 og følger figuren Sidney Prescott (Campbell) som har isolert seg som følge av hendingene i de tidligere filmene, men blir dratt til Hollywood etter at Ghostface kommer tilbake og begynner å drepe rollebestningen i filmen innenfor en filmen kalt «Stab 3» og etterlater seg bilder av Sidneys mor ved åstedene for mordene. Filmen følger også figurene Gale Weathers (Cox Arquette) og Dewey Riley (Arquette) da de hjelper Sidney, men opptrer også i deres eget romantiske underholdning. Som i de tidligere filmene kombinerer "Skrik 3" tradisjonell vold med slashersjangeren (blod og oppkutting) og med komedie og «hvem-var-det-som-gjorde-det-kriminal» samtidig som den driver satire med klisjeene. I motsetningen til de tidligere filmene er det større vektlegging på de komiske elementene samtidig som vold og skrekk er redusert som følge av oppmerksomhet fra nyhetsmedia om vold i media og dens effekter på allmennheten som følge av Columbine-massakren. Filmen var opprinnelig ment som det avsluttende kapittelet i Skrik-serien, men det kom likevel enda en oppfølger, "Skrik 4", i 2011. Mongolinvasjonene av Vietnam. Mongolinvasjonene av Việt Nam (vietnamesisk: "Kháng chiến chống quân xâm lược Nguyên Mông"; kinesisk: 蒙古侵越戰爭; hanyu pinyin: "Měnggǔ Qīnyuè Zhànzhēng") eller den mongolsk-vietnamesiske krig (vietnamesisk hán tự: 戰爭元蒙-大越; "Chiến tranh Nguyên Mông-Đại Việt"; kinesisk bl.a: 蒙越戰爭; "Měng-Yuè Zhànzhēng") var de tre invasjonene av Đại Việt under Trần-dynastiet og kongedømmet Champa av Mongolriket og dets hovedkhaganat Yuan-dynastiet, i 1257–1258, 1284–1285 og 1287–1288. Mongolene ble beseiret av vietnameserne og tvunget til å trekke sine styrker ut av Đại Việt og Champa, men både Đại Việt og Champa underkastet seg Mongolriket som vasallstater for å unngå nye konflikter. Bakgrunn. Fram til 1250 hadde Mongolriket underlagt seg det meste av Eurasia, inkludert Øst-Europa, Nord-Kina, Sentral-Asia, Mandsjuria, Tyrkia, Tibet og Iran. Samtidig gjorde koreanerne opprør mot Storkhanens styre, selv om Goryeo-dynastiets hoff hadde godtatt mongolenes krav om underkastelse. Möngke Khan, mongolenes hersker fra 1251 til 1259, hadde planlagt å angripe Song-dynastiets Kina fra tre ulike retninger i 1250-årene. Derfor beordret han prinsen Kublai til å pasifisere Kongedømmet Dali, som la ved Sòngs sørvestlige grense. Etter å ha ødelagt Dali i 1253 sendte Kublai en kolonne under Uriyankhadai sørover. Uriyankhadai sendte utsendinger til det vietnamesiske Trần-dynastiet for å få vite om vietnameserne visste om en måte han kunne angripe det Sørlige Sòng fra. Trần-vietnameserne fengslet og henrettet de mongolske utseningene, og dette førte til at Uriyankhadai og hans sønn Aju i 1255 invaderte Đại Việt med 3000 mongolske soldater og 10.000 yi-stammefolk. Den første invasjonen av Đại Việt. Mongolriket under Möngke Khan i 1259. I 1257 invaderte en mongolsk hær under Subutais sønn Uriyankhadai Đại Việt, hvor de beseiret en vietnmesisk militshær og inntok hovedstaden Thăng Long. Han henrettet så byens innbyggere som hevn for drapet på de mongolske utsendingene. Uriyankhadais soldater led under sykdommer, hete og geriljakrig, og han trakk seg tilbake så snart Trần-keiseren hadde anerkjent mongolenes overherredømme. Keiser Trần Thái Tông betalte skatt til Uriyankhadai, som så fort evakuerte hæren sin fra Đại Việt. Freden mellom mongolene og vietnameserne kom til å vare fram til den neste invasjonen i 1280-åra. Da Kublai Khan overtok som khagan i 1260 var forholdet mellom de to landene fremdeles godt. I følge Yuán-dynastiets historie sendte Trần-hoffet skatt til Yuán hvert tredje år, og en darughachi ble sendt til landet. I 1266 utviklet situasjonen seg da keiser Trần Thánh Tông ønsket å svekke skatteforholdet til mongolene. Da Kublai forlangte vietnamesernes fullstendige underkastelse sendte Thánh Tông et offisielt brev hvor han ba Kublai om å tilbakekalle darughachien. På grunn av borgerkrigen i Mongolriket og erobringen av Kina ble det da ingen væpnet konflikt, men Kublai minnet ham derimot på fredsavtalen mellom Mongolene og Đại Việt. I 1278-9 var mongolske soldater stasjonert ved grensa mot Đại Việt. Trần-dynastiets nye hersker, Trần Nhân Tông, motsto mongolenes nye krav om at han selv måtte være til stede ved Kublais hoff, og han sendte heller sin onkel Trần Di Ai. Kublai prøvde i 1281 å gjøre Di Ai til prins, men Di Ai og hans lille hær ble tatt i bakhold av styrker fra Đại Việt. Invasjonen av Champa. Sogetu fra Jalayir-stammen, Guangzhous guvernør, ble sendt for å forlange kongedømmet Champas fullstendige underkastelse. Selv om kongen av Champa anerkjente et mongolsk protektorat over riket hadde hans innbyggere ignorert dette. I 1281 ledet Sogetu en maritim invasjon av Champa med 5000 menn, men han hadde bare 100 skip siden Yuán-dynastiets fleste skip hadde blitt ødelagt under mongolinvasjonen av Japan. Sogetu lyktes i å innta Champa-hovedstaden Vijaya, og den gamle kong Indravarman V flyktet fra hovedstaden, og unngikk mongolske forsøk på å fange ham i åsene. Hans sønn Che Man kom til å føre en geriljakrig mot mongolene de neste årene, og dette svekket invasjonsstyrken. Sogetu ble hemmet av chamkongens flukt, og etterspurte forsterkningen fra Kublai, men dro tilbake i 1284, da en ny mongolsk flåte med 15.000 soldater under Ataqai og Arikhgiya ble sendt ut for å forsterke ham. Sogetu foreslo for Kublai å sende flere soldater gjennom Đại Việt, siden han trodde at Trần-dynastiet var en mongolsk vasallstat. Kublai likte denne ideen, og utnevnte sin sønn Toghan til leder for invasjonshæren, med Sogetu som nestkommanderende. Den andre invasjonen av Đại Việt. Etter at Kublai i 1248 hadde utnevnt Toghan til leder for styrken som skulle erobre Champa. Toghan forlangte at Trần-dynastiet skulle gi ham en vei til Champa, slik at han kunne fange chamhæren fra nord og sør. Mens Nhân Tông foretrakk å overgi seg, samlet general Trần Hưng Đạo 15.000 soldater og nektet å gi mongolene støtte ved å gi dem forsyninger og en vei gjennom riket. Toghan beseiret Hưng Đạos hær, og i juni 1285 ble Thăng Long på nytt okkupert. Med erfaring fra den forrige invasjonen, flyktet Đại Việts keiserfamilie sørover fra hovedstaden, mens de startet en brent jord-kampanje ved å brenne landsbyer og avlinger. Samtidig flyttet Sogetu hæren sin nordover i et forsøk på å fange fienden i en knipetangsmanøver. Chamene forfulgte riktignok Sogetu, som ble drept i 1285 da hæren hans ble beseiret mens den flyttet seg nordover. Mens Yuán-styrkene nærmet seg Den røde elv og da splittet styrkene sine, startet general Quang Khải et motangrep mot dem ved Chương Dương, og tvang Toghan til å trekke seg tilbake. Toghan klarte å komme seg tilbake uten å miste mange soldater takket være kiptsjakoffiseren Sidor og hans marine. Trần Hưng Đạo bruke muligheten da Yuán-styrken var svekket av sykdommer og den vietnamesiske heten til å angripe, og valgte slagmarker hvor det mongolske kavaleriet ikke kunne brukes i sin fulle styrke. De mongolske styrkene under Sogetu og Li Heng led et alvorlig nederlag ved Den røde flods gjørmete bredder. Yuán-hæren flyktet så nordover, men få klarte å komme seg tilbake til Kina på grunn av de konstante angrepene fra Đại Việt-soldater og hmongiske og yaoiske tropper. Det følgende året innsatte Kublai Khan Nhân Tôngs yngre bror Trần Ích Tắc, som hadde overgitt seg til Yuán, som prins av Đại Việt, men på grunn av mangler i Yuáns forsyningsbase i Hunan ble denne planen oppgitt. Den tredje invasjonen av Đại Việt. a> i 1300 AD (Đại Việt i blått, Champa i gult). Den tredje mongolske invasjonen ble også beseiret av Đại Việt-styrker ledet av general og senere prins Trần Hưng Đạo. I 1287 invaderte Toghan med en hær på 70.000 regulære soldater, 21.000 støttesoldater fra stammefolk i Yunnan og på Hainan, en fortropp på 1000 mann under Abachi og 500 skip under muslimen Omar og kineseren Fanji (i følge noen kilder besto hele den mongolske invajonsstyrken av 300-500.000 mann). Kublai sendte også veteraner som Arikhgiya, Nasir ad-Din og hans sønnesønn Esen-Temür. Invasjonens strategi var forskjellig fra de tidligere invasjonene; en stor base skulle opprettes rett innenfor Hải Phòng, og invasjonen skulle inkludere både et landangrep og et stort marineangrep. Trần Hưng Đạo trakk seg bort fra de bebodde områdene, slik at mongolene ikke hadde noe de kunne erobre. 500 fartøyer ble forberedt for å bringe forsyninger til Toghans hær. Ved å bruke en taktikk tidligere brukt av generalen og senere keiseren Ngô Quyền i 938 for å beseire en kinesisk hær, utplasserte Đại Việt-styrkene stolper med jerntupper på bunnen av Bạch Đằng-elva, og så lurte en liten flåte den mongolske flåten inn i elva mens tidevannet begynte å synke. Den mongolske flåten på 400 skip ble fanget av eller spiddet på stolpene (hvorav noen nå har blitt hevet og utstilt i et museum i Ha Noi), og alle skipene ble enten sunket, tatt eller brent av ildpiler i det som har blitt kjent som (det tredje) slaget på Bạch Đằng. Sogetu mistet livet mens han var fanget mellom chamenes og vietnamesernes styrker. Den mongolske hæren flyktet til Kina, og ble stadig angrepet av Trần Hưng Đạos hær mens de trakk seg tilbake. Yuán-offiserer som Abachi og Omar ble drept i tilbaketoget, mens Fanji ble fanget. Etterspill i Đại Việt. Kublai var rasende da han bannlyste Toghan til Yangzhou på livstid. Mongolene og Trần-vietnameserne ble enige om å utveksle sine krigsfanger. Selv om Nhân Tông var villig til å betale skatt til mongolene, dreide relasjonene mellom dem seg om hvorvidt vietnameserne skulle være representert ved det mongolske hoffet, og forholdet mellom dem forble fiendtlig. Trần-dynastiet bestemte seg for å godta mongolenes overherredømme for å unngå fremtidige konflikter. Trần Nhân Tông anerkjente seg selv som Kublais vasall i slutten av 1288. Fordi han selv nektet å komme, fengslet Kublai hans utsending Dao Tu Ki i 1293. Kublais etterfølger Temür Öljeytü Khan satte fri alle de fengslede utsendingene og godtok et skatteforhold, og denne situasjonen holdt seg fram til Mongolriket gikk under. Etterspill i Champa. Champa-kongedømmet bestemte seg for å godkjenne mongolenes overherredømme, som forsatte helt til Mongolriket gikk under i andre halvdel av det fjortende århundre, og kongen av Champa fungerte da som en vasall under mongolkhaganen. Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Norsk Skog- og Landarbeiderforbund er et tidligere norsk fagforbund. Forbundet ble opprettet i 1927 etter at Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund, som ble stiftet i 1912, brøt sammen i 1924. Norsk Skog- og Landarbeiderforbund skulle ivareta interessene til skogs- og fløtningsarbeidere, arbeidere i landbruket og gartnerier og andre arbeidere på bygdene. Forbundet var tilsluttet LO frem til det inngikk i Fellesforbundet i 1988. Norwich terrier. Norwich terrier er en liten terrier med mye personlighet. Rasen har eksistert siden 1800-tallet, og ble først brukt i rottejakt. I dag er den brukt som selskapshund. Om rasen. Norwich terrieren er en av de minste terrierne og har eksistert i Øst-England i over hundre år. På slutten av 1800-tallet hadde studentene ved Cambridge-universitetet hunden som maskot, men den ble ikke utstilt som en egen rase før 1935. Norwich er en typisk sjefete terrier som har høye tanker om sin egen betydning. Til tross for dette er den en fin familiehund som går godt sammen med eldre barn. Den er ikke fullt så vanskelig å dressere som andre terriere og følger villig med på lange turer. Rasen er sunn og fri for de fleste skavanker. På 1800-tallet fantes det flokker med små, røde terriere som hadde utviklet seg fra irske terriere. Norwich terrieren stammer kanskje fra disse eller fra den utdødde Trumpington-terrieren. Kilder. Litteratur: "Alle verdens hunder" av Bruce Fogle, Spektrum forlag, 2005. Eksterne lenker. __NOTOC__ Virpi Sarasvuo. Virpi Kuitunen, Tour de Ski, Praha 2007 Virpi Sarasvuo (født Virpi Kuitunen 20. mai 1976 i Kangasniemi) er en tidligere finsk langrennsløper. Hun tok bronse i lagsprint (sammen med Aino-Kaisa Saarinen) i lagsprintøvelsen under OL 2006 i Torino. Kuitunen tok gull på dobbelt jaktstart under verdensmesterskapet i Lahtis 2001. Senere i mesterskapet ble Kuitunen diskvalifisert etter å ha avgitt positiv dopingprøve på blodplasma. Finland ble fratatt sølvmedaljen på stafetten, og Kuitunen ble på grunn av doping, utestengt i to år, men hun fikk beholde sin gullmedalje fra jaktstarten. Etter utestengelsen gjorde Kuitunen comeback. Hun tok sølv på 30 km i VM 2005. I 2007 vant hun historiens første utgave av etapperennet Tour de Ski. Senere samme sesong ble hun VM-dronning i Sapporo med tre gull og én bronse. Hun vant også verdenscupen sesongen 07 og sesongen 08. Hun kom på andreplass i 08, bak Charlotte Kalla, før hun vant Tour de Ski igjen sesongen etter. Hun la opp som langrennsløper i 2010. Bruno Trojani. Bruno Trojani i 1928. Ukjent fotograf. Bruno Trojani (født 29. august 1907, død 1966) var en sveitsisk skihopper som representerte Ski-Club Gstaad. Han ble nummer 32 av 38 deltakere i OL i St. Moritz i 1928 og nummer 12 i VM i Zakopane i 1929. Trojani hoppet 71 meter i Berninaschanze i Pontresina 1. januar 1928 og 72 meter samme sted den 15. januar, to hopp som av enkelte blir regnet som verdensrekord. Men norsk-canadiske Nels Nelsen hadde alt i 1925 hoppet 73,1 meter (240 fot) i Revelstoke og blitt den første til å hoppe over 70 meter. I 1946 vant han den første Montgomery Cup i Gstaad. Bruno Trojani arbeidet som skilærer, og var leder for Schweizer Skischule Gstaad fra 1953 til sin død i 1966. Asiamesterskapet i friidrett 1989. Asiamesterskapet i friidrett 1989 var det åttende Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i New Delhi i India. Det var 22 øvelser for menn og 18 for damer. Kina ble beste nasjon med 21 gullmedaljer foran India med ni. Asiamesterskapet i friidrett 1991. Asiamesterskapet i friidrett 1991 var det åttende Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Kuala Lumpur i Malaysia. Det var 22 øvelser for menn og 18 for damer. Kina ble beste nasjon med 21 gullmedaljer foran India med ni. Saltlageret i Lübeck. Saltlageret – Salzspeicher – består av seks historiske bygninger av teglstein ved elva Trave nær ved Holstentor (vestre byport) i Lübeck. De eldste lagerbodene er oppført på 1500-tallet, de yngste på 1700-tallet. Saltet kom fra gruver i Lüneburgområdet og ble fraktet til Lübeck på Stecknitz kanalen. Saltet var lenge Lübecks viktigste eksportartikel og var en etterspurt vare i de fleste havnebyer omkring Østersjøen. Saltet var viktig til konservering av matvarer, bl.a. ved sildefiske. Handelen med Lüneburgersalt var en viktig årsak til Lübecks og Hansaens økonomiske og politiske posisjon i senmiddelalderen. Saltlagrene i Lübeck ble etterhvert tatt i bruk til andre lagerformål. Northfields undergrunnsstasjon. Northfields undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon i Ealing, London. Den er en del av Piccadilly-linjen og ligger i kollektivsone 3. Daniel Denton. Daniel Denton (ca 1626–1703) var en tidlig amerikansk kolonist. Denton ledet en ekspedisjon i det indre av nordlige New Jersey. Han var en av kjøperne av hva som i dag er kjent som Elizabethtown-området i 1664, i det området som i dag er Elizabeth (og omgivelsene) i New Jersey. I 1670 skrev han den første engelskspråklige beskrivelsen av området, noe som har gitt ham posisjon som en av det første amerikanske forfattere. Biografi. Denton ble født en gang i 1626 i Yorkshire i England. Han var sønn av presten Richard Denton, en av Nord-Amerikas første presbyterianske prester. Mange av slektsforskere i Denton-familien hevder at Daniels mor var Helen Windebank. På 1640-tallet fulgte han sin far til Massachusetts, Connecticut og til sist til Long Island. I 1650 ble han gjort til byskriver i Hempstead hvor hans far ble prest, og i 1656 hadde han samme posisjon i byen Jamaica. Da hans far flyttet til enten Halifax i Nova Scotia eller til Halifax, West Yorkshire i England (kildene er uklare på dette punktet), ble Daniel Denton igjen på Long Island, og i 1664 ble han en av de første som kjøpte andel i Elizabethtown. I 1665 og 1666 tjente han som fredsdommer i New York. En gang rundt 1659 giftet han seg med Abigail Stevenson som fødte ham tre barn, men han skilte seg fra henne i 1672. De to eldste barna, Daniel og Abigail, ble hos sin far mens det yngste, datteren Mercy, ble hos moren som siden forble ugift. Denton forlot New York for England i 1670, muligens grunnet hans skilsmisse, og der deltok han åpenbart i virksomheter som solgte bosetninger i det nye verden og muligens var han også involvert i pelshandel. Denton Green, i Hempstead i New York, er oppkalt etter prost Richard Denton, Daniel Dentons far. Etter sin avhandling som ble utgitt i 1670 er det ikke kjent at Denton utga noe mer. Han reiste tilbake til Nord-Amerika i 1673, bosatte seg i Piscataway i East Jersey hvor han ble utpekt til magistrat. Det neste året flyttet han til Springfield i Massachusetts, hvor han var lærer og tjente som byens skriver. I 1676 giftet han seg på nytt med Hannah Leonard som han fikk seks barn med: Hannah, Samuel, Sarah, Elizabeth, Thomas, og Alice. Han reiste tilbake til Jamaica i New York i 1689, ble byskriver for Queens County i 1689, og døde uten testamente i 1703. Skribentvirksomhet. Denton skrev og utga avhandlingen "A Brief Description of New-York: Formerly Called New-Netherlands" i London i 1670. Verket var en salgsfremmende avhandling skrevet for å oppmuntre engelsk bosetning i områder som nylig var blitt tatt fra nederlendere. Det er en av de tidligste engelske redegjørelser av geografien, klimaet, økonomien, og den innfødte befolkningen i området som omfattet dagens by New York, Long Island, Staten Island og New Jersey. Avhandlingen er kanskje mest kjent for sin tidlige uttalelse av «Skjebnens Manifest»: hvordan «en guddommelig hånd har gjort veg for dem [engelske bosettere] ved å fjerne eller kutte ned på indianere, enten ved kriger av en eller annen sort, eller av en form for vill dødelig sykdom». Denton hadde emigrert til Nord-Amerika på 1640-tallet og var involvert i landspekulasjon i området. Artikkelen som er lenket nedenfor gir en kort redegjørelse av hans liv og karriere og diskuterer hans visjon for en ekspansjon vestover for den engelske kulturen og hans representasjon av den amerikanske villmarken som stort landbruksområde. Selv om andre forklaringer har blitt fremmet, en del forskere har senere konkludert at det var Denton som ga sitt navn for Denville i New Jersey. Slaget på Bạch Đằng (1288). Slaget på Bạch Đằng (vietnamesisk: "Trận Bạch Đằng"; kinesisk: 白藤江之战; hanyu pinyin: "Báiténgjiāng Zhī Zhàn") ble utkjempet på Bạch Đằng-elva ("Sông Bạch Đằng" eller "Bạch Đằng Giang") nær Hạ Long-bukten i den nordlige delen av dagens Việt Nam mellom Đại Việt under Trần-dynastiet og en invaderende hær og flåte fra det mongolsk-kinesiske Yuan-dynastiet i 1288 under Den tredje mongolinvasjonen av Việt Nam. Trần Hưng Đạos plan. Etter at Trần-dynastiet i 1288 hadde evakuert hovedstaden Thăng Long hadde Đại Việts øverstkommanderende Trần Hưng Đạo bestemt seg for å starte en offensiv mot den mongolske hæren på Bạch Đằng-elva, og satte umiddelbart i gang med å planlegge slaget. Bạch Đằng rant gjennom Yên Hưng-distriktet i Quảng Ninh-provinsen og Thủy Nguyên-distriktet i Hải Phòng før den nådde Sørkinahavet. Dette var stedet hvor det berømte slaget mellom generalen og senere keiseren Ngô Quyền og det kinesiske Sørlige Han-riket fant sted i 938. Dette slaget ble den endelige slutten på forskjellige kinesiske rikers dominans over Đại Việt, som med enkelte avbrudd hadde vart i over et tusen år. Det var ikke før under Míng-dynastiet på 1400-tallet at kineserne igjen erobret Việt Nam, og da bare i en kortere periode. I 981 var det et nytt slag på og ved Bạch Đằng, hvor Det tidlige Lê-dynastiet beseiret en kinesisk hær fra Song-dynastiet, og slik tvang kineserne til igjen å trekke seg ut fra Đại Việt. Fra og med mars var Trần Hưng Đạo tilstede på slagmarken for å gjøre forberedelser. Han brukte den samme taktikken som Ngô Quyền hadde benyttet mot kineserne 350 år tidligere. Han studerte tidevannet, og han utplasserte stolper med jernspisser på elvebunnen og forberedte også bakhold i en enhetlig kampplan. Slaget. Som vietnameserne hadde forutsett led de mongolske styrkene i Thăng Long fra en akutt mangel på forsyninger. Siden han ikke hadde fått noen nyheter fra forsyningsflåten befant prins Toghan seg i en vanskelig situasjon og måtte beordre hæren å trekke seg tilbake til Vạn Kiếp. Da begynte Đại Việt-hæren å gjeninnta en rekke steder som hadde vært okkupert av den mongolske hæren. Grupper av geriljasoldater fikk i oppgave å angripe fienden i Vạn Kiếp, slik at de ikke skulle forstå vietnamesernes plan. Toghan måtte da dele hæren sin i to og trekke seg tilbake. Tidlig i april hadde forsyningsflåten ledet av Omar og eskortert av infanteri satt kursen hjemover langs Bạch Đằng-elva. Siden broene og veiene var ødelagte og Đại Việt-soldatene stadig angrep dem nådde mongolene Bạch Đằng. Đại Việts lille flåte innledet et slag og lot som de trakk seg tilbake. De mongolske soldatene var ivrige da de forfulgte vietnameserne inn i deres klargjorte slagmark, da tidevannet hadde begynt å trekke seg tilbake. Flere tusen små Đại Việt-båter kom plutselig til syne på begge breddene, og startet så et voldsomt angrep som brøt opp fiendens slagformasjon. Da de ble møtt med dette plutselige og sterke angrepet fikk mongolene panikk, og prøvde å trekke seg tilbake til havet. Da skipene deres traff stokkene på elvebunnen ble de stoppet, og mange skip ble ødelagte og sank. Samtidig ble en rekke brennende flåter dyttet mot dem. De skremte mongolske soldatene hoppet ut av båtene for å komme seg inn til breddene, hvor de ble møtt og angrepet av en stor hær ledet av keiser Trần Nhân Tông og Trần Hưng Đạo. Den mongolske foryningsflåten ble fullstendig ødelagt. Omar ble fanget, og kort tid senere druknet han. Samtidig fortsatte Đại Việt-hæren sine kontinuerlige angrep på Toghans hær, som ble knust mens den forsøkt å trekke seg tilbake mot Lạng Sơn. Toghan risikerte livet da han tok en snarvei ved å flykte gjennom skogene på veien mot Kina. Toghan overlevde, men ble bannlyst av Kublai Khan til Yangzhou på livstid. Han døde i 1301. Etterspill. Den vietnamesiske seieren på Bạch Đằng i 1288 har blitt kjent som en av de største militære seirene i Vietnams historie, og er godt kjent i Việt Nam. Trần-dynastiet bestemte seg for å godta mongolenes overherredømme for å unngå fremtidige konflikter, og keiser Trần Nhân Tông anerkjente seg selv som Kublais vasall i slutten av 1288. Dette slaget markerte også slutten på de mongolske angrepene på det sørøstasiatiske fastlandet, med unntak av en mindre invasjon av Pagan-dynastiet i 1300. I 1959 fant vietnamesiske arkeologer de spissede stokkene som ble brukt i felttoget i 1288 i en utgravning i Yên Giang-kommunen. Ingvild Reymert. Ingvild Stakkevold Reymert (født 22. januar 1984 i Namsos) er en norsk politiker (SV). Hun ble valgt til leder i Norsk Studentunion (NSU) i 2008, etter å ha vært representant for Venstrealliansen i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, og satt i ett år. Reymert ble innvalgt i Oslo bystyre for Sosialistisk Venstreparti i 2011. Hun har tidligere vært fylkesstyremedlem i Oslo Sosialistisk Venstreparti, medlem av Sosialistisk Ungdoms internasjonale utvalg, leder i Trondheim Sosialistisk Ungdom samt fylkesstyremedlem og valgkampsekretær i Oslo Sosialistisk Ungdom. Hun har International Baccalaureate (IB) fra Trondheim katedralskole fra 2004, bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo fra 2008 og mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2011, der hun undersøkte hvorfor høyrepopulistiske parti har liten appell blant kvinnelige velgere. Reymert var koordinator i Handelskampanjen 2007–2008 og vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning 2010–2011. Fra 2011 er hun rådgiver i TNS Gallup. Boston Manor undergrunnsstasjon. Boston Manor undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon i Hounslow, London. Den er en del av Piccadilly-linjen og ligger i kollektivsone 4. Osterley undergrunnsstasjon. Osterley undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon i Hounslow, London. Den er en del av Piccadilly-linjen og ligger i kollektivsone 4. Anne Karine Nymoen. Anne Karine Nymoen (født 11. november 1981) er en norsk organisasjonsperson og studentpolitiker. Nymoen var siste leder av Norsk Studentunion og første leder i Norsk Studentorganisasjon. Hun var leder av Norsk Studentunion (NSU), som var organisasjonen for landets universitetsstudenter, i 2010, da organiasjonen ble slått sammen med Studentenes Landsforbund (StL) til Norsk Studentorganisasjon (NSO). På stiftelsesmøte til den nye organisasjonen ble hun valgt til første leder. Hun ble valgt til NSU-leder fra Studenttinget ved NTNU, hvor hun var leder i 2008. Nymoen har en mastergrad i litteraturvitenskap ved NTNU og har tidligere studert fransk ved Université Paul Valéry Montpellier. Hounslow East undergrunnsstasjon. Hounslow East undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon i Hounslow, London. Den er en del av Piccadilly-linjen og ligger i kollektivsone 4. Hounslow Central undergrunnsstasjon. Hounslow Central undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon i Hounslow, London. Den er en del av Piccadilly-linjen og ligger i kollektivsone 4. Hounslow West undergrunnsstasjon. Hounslow West undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon i Hounslow, London. Den er en del av Piccadilly-linjen og ligger i kollektivsone 5. Nimrodøyene. Søk etter Nimrodøyene og andre fantomøyer i 1909. Nimrodøyene var en gruppe øyer som ble rapportert observert i 1828 av kaptein Eilbeck på skipet «Nimrod» under en seilas fra Sydney rundt Kapp Horn. Øyene ble rapportert å ligge øst for Emeraldøya og vest for Doughertyøya i omtrentlig posisjon. Utforskeren John Biscoe ombord i briggen «Tula» lette etter Nimrodøyene uten hell i 1831 på Southern Ocean-ekspedisjonen. John King Davis i «Nimrod» lette i området i juni 1909 etter Ernest Shackletons berømte Nimrod-ekspedisjon til Antarktis, og det norske fartøyet «Norvegia», utstyrt av Lars Christensen, lette igjen i 1930. Resultatløs leting ledet til konklusjonen at de må ha vært isfjell. Asiamesterskapet i friidrett 1995. Asiamesterskapet i friidrett 1995 var det ellevte Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Jakarta på Indonesia. Det var 22 øvelser for menn og 19 for damer. Kina ble beste nasjon med 20 gullmedaljer foran Qatar med fem. Trần Hưng Đạo. Trần Hưng Đạo (Hán tự: 陳興道; Nam Định, Đại Việt, 1228-Thăng Long, Đại Việt, 1300), født Trần Quốc Tuấn (陳國峻), var en vietnamesisk prins og offiser. Som Trần-dynastiets øverstkommanderende slo han tilbake to store mongolske invasjoner av Đại Việt i andre halvdel av det trettende århundre. Hans gjentatte seire over det mektige mongolsk-kinesiske Yuan-dynastiet under Kublai Khan regnes blant de største militære seire i verdenshistorien. General Trần Hưng Đạos militære ferdigheter og tapperhet blir reflektert i de mange militære verkene han skrev, og Trần Hưng Đạo regnes som en av de beste militære taktikerne i historien. Da Kublai Khan i 1285 forlange fri ferdsel for sine soldater gjennom Đại Việt, og dette førte til en massiv mongolsk-kinesisk invasjon av landet. Dette var den andre mongolske invasjonen av Việt Nam, den første hadde startet i 1257, og førte til at vietnameserne anerkjente mongolenes overherredømme, men forholdet mellom de to landene forble dårlig. I 1285 ble hovedstaden Thăng Long okkupert, men keiser Trần Nhân Tông, som selv egentlig foretrakk å overgi seg til mongolene, ble eskortert bort av Đạo, som nektet å overgi seg til mongolene, og samlet rundt seg en hær på 15.000 mann. Etter at de hadde trekt seg tilbake sørover mens de startet en brent jord-kampanje ble invasjonshæren utslitt og ble slått tilbake av styrkene til Trần Hưng Đạo og andre vietnamesiske offiserer. To år senere invaderte Yuán-dynastiet på nytt med en hær på opptil 80-500.000 mann. Et avgjørende slag under denne invasjonen var slaget på Bạch Đằng, hvor Đạo lyktes i å ødelegge fiendens forsyningsflåte. Trần Hưng Đạo døde i Thăng Long i 1300 av naturlige årsaker, omtrent 72 år gammel. Han hylles i dag for å ha bevart Đại Việts uavhengighet, og i hans hjemby Nam Định er det reist en statue av ham. Arild Olsen. Arild Gunnar Olsen (født 1952) er en tidligere norsk fotballspiller som vant Norgescupen i fotball med Glimt i 1975. Han fikk to landskamper for, begge mot i 1976 og 1979. On a Night Like This Tour. "On a Night Like This Tour" er en konsertturné med den australske sangeren Kylie Minogue i forbindelse med hennes syvende studioalbum "Light Years". Turneen begynte i mars 2001. Etter at hun fikk positiv kritikk for sin svært vellykkede forestilling under Sommer-OL 2000 i Sydney, offentliggjorde Minogue detaljer om sin nye turné. Den ble hennes raskest selgende turné i hennes karriere da billettene kom i salg i november 2000. DVD-utgivelsen. Minogue opptreden i Sydney den 11. mai 2001 ble filmet og gitt ut på DVD med tittelen "Live in Sydney". DVD-en ble utgitt den 1. oktober 2001 i Storbritannia og den 15. oktober 2001 i Australia. Asiamesterskapet i friidrett 1993. Asiamesterskapet i friidrett 1993 var det niende Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Manila i Filippinene. Det var 22 øvelser for menn og 19 for damer. Kina ble beste nasjon med 23 gullmedaljer foran Sør-Korea og Kasakhstan begge med tre. Hasse Hope. Hasse Hope (egentlig navn Hans Christian Hope Heyerdahl, født 1986) er en norsk programleder og humorist. Han er oppvokst på Marienlyst, men bor nå på St. Hanshaugen i Oslo. Han er utdannet tekstforfatter fra Westerdals School of Communication, i tillegg har han studert japansk ved Universitetet i Oslo og i Sapporo. Han debuterte i 2010 med VGTV-serien "@home", en serie der han undersøkte kjendisers bruk av sosiale medier med en humoristisk vri. Våren 2011 var han utegående reporter i TVNorge-serien "Roast" og fra august 2011 var han programleder i programmet "Dagens mann" på TV3. Hope er en av de faste paneldeltaker i TV-programmet "Tweet4tweet" som startet på NRK3 januar 2012. Høsten 2012 er han sammen med Erik Solbakken aktuell som programleder i NRK's humortalkshow Karl Johan. Han har også vært gjesteprogramleder for "Radioresepsjonen" på NRK P3. Juhani Ruotsalainen. Kari Eemil Juhani Ruotsalainen (født 1. april 1948 i Idensalmi) er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967-1973, med 13. plass i 1968/69 som beste sammenlagtplassering og 11. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1969 som beste plassering i enkeltrenn. I OL i Grenoble i 1968 ble han nummer 39 av 58 deltakere i normalbakken i Autrans og nummer 50 av 58 i storbakken i Saint-Nizier. Han ble nummer 4 i VM i skiflyging i Planica i 1972 og nummer 29 i Oberstdorf i 1973. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 30 i storbakken. Megalomania (Aqua-album). "Megalomania" er et musikkalbum med Aqua. Albumet ble utgitt 14. oktober 2011. Aquarius (album). "Aquarius" er et musikkalbum med Aqua, utgitt i 2000. Albumet solgte ikke så mye som debutalbumet. Dette ble gruppas siste album før de tok en pause. George Percy. George Percy, maleri (etter tidligere kopi) av Herbert Luther Smith. George Percy (4. september 1580 – 1632) var en engelsk utforsker, forfatter og tidlig koloniguvernør av Virginia. Han skrev en dagbok fra sin tid i Nord-Amerika, noe som utgjør en av de aller første fortellinger fra USAs historie. Liv og karriere. George Percy ble født i England som den yngste sønn av Henry Percy, 8. jarl av Northumberland og Catherine Neville. Han var syklig det meste av livet, muligens led han av epilepsi eller astma. Han tok eksamen ved Universitet i Oxford i 1597. Mens han var ved universitet fikk han tilgang til Gloucester Hall og Middle Temple, samfunn for advokater. Percys stilling var militært. Hans første tjeneste var i den nederlandske uavhengighetskrig fra Spania tidlig på 1600-tallet. Han tjenestegjorde også på Irland. Livet i Virginia. Percy deltok i den første gruppen av 105 engelske kolonister som bosatte seg i kolonien Jamestown. Han reiste fra England i desember 1606 og skrev dagbok på sjøreisen. Han kom til Virginia i april 1607 og nedtegnet stridene som kolonistene hadde med det amerikanske miljøet, sykdommer og powhatanindianerne. «På den måte levde på plassen for fem måneder i denne jammerlige elendighet,» skrev han i sin dagbok, «uten å ha fem kapable menn til å bemanne vårt brystvern ved enhver anledning.» Selv om Percy hadde sosiale rang enn noen av de andre første kolonistene ble han innledningsvis nektet et sete i Virginias råd. Uansett tok han ledelsen koloniens første år, deltok i ekspedisjonen til fossen i elven James River i mai og juni 1607. Høsten 1607 stilte han seg på siden til Edward Maria Wingfield, president av kolonien, som senere ble avsatt av John Ratcliffe, Gabriel Archer, og John Smith. Fra slutten av 1607 og fram til høsten 1609 hadde Percy liten makt i Jamestown, men fungerte som Smiths underordnede. Da Smith forlot kolonien i september 1609 tok Percy presidentskapet av kolonien. Imidlertid fratok hans jevnlige sykdom ham fra å fungere i posisjonen og overlot pliktene til Ratcliffe, Archer, og kaptein John Martin. Det var under Percys tid at kolonien led gjennom sin hungerperiode vinteren 1609-1610. «Nå begynte alle oss ved James Town å føle den skarpe prikken av sult som ingen mann kan virkelig beskrive, unntatt han som har smakt bitterheten derav,» mintes han senere. Percy fikk utført svært lite som president, annet enn å beordre reisningen av Fort Algernon ved Old Point Comfort. Da sir Thomas Gates kom i mai 1610 var Percy lykkelig til å overføre kontrollen av kolonien til ham. I juni 1610 kom Thomas West, 3. baron De La Warr, til Jamestown og med oppdrag for å fungere som koloniens guvernør. Da la Warr utpekte Percy til rådet og gjorde ham til kaptein av Jamestowns fort. I august 1610 sendte Da la Warr Percy og sytti menn ut for å angripe paspahegh- og chickahominyindianere. Styrken herjet indianernes bosetninger, brente deres bygninger, ødela deres avlinger og drepte menn, kvinner og barn. Percy ledet også med forsvaret av fortet ved Jamestown mot indianernes angrep og fikk ros fra De La Warr. Da guvernøren reiste tilbake til England i mars 1611 utpekte han Percy til å lede kolonien i hans fravær. «Men vindene favoriserte dem ikke, de ble tvunget til sette deres kurs direkte mot England, min herre har dratt og utpekt meg som viseguvernør i hans fravær for å utøve krigsrett eller annen makt og myndighet så eneveldig som ham selv.» Percy tid som guvernør varte fram til april 1612 hvorpå han reiste til England. Etter Virginia. Etter at hans tjeneste som koloniguvernør av Virginia var over seilte Percy til England, men forble interessert i koloniseringen av den nye verden. I 1615 foreslo han en ekspedisjon til Guiana, men fikk ingen interessert i opplegget. I 1620 solgte hans sine fire aksjer i Virginia Company og gjenopptok sin militære tjeneste. Han reiste til Nederlandene i 1621 da krigen mellom Spania og nederlenderne fortsatte. Han var kommandant for et kompani i Nederlandene i 1627. Det er usikkert om han døde i England eller i tjeneste i utlandet. Percy giftet seg tilsynelatende aldri og er ikke far til noen barn. Det er usikkerhet knyttet til hans forhold til Anne Floyd (1593–1618) som fødte Anne Percy i 1608. Asiamesterskapet i friidrett 1998. Asiamesterskapet i friidrett 1998 var det tolvte Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Fukuoka i Japan i juli 1998. Det var 22 øvelser for menn og 20 for damer. Kina ble beste nasjon med 26 gullmedaljer foran Japan med fem. Asiamesterskapet i friidrett 2000. Asiamesterskapet i friidrett 2000 var det trettende Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Jakarta i Indonesia. Det var 22 øvelser for menn og 20 for damer. Kina ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran India med seks. William Strachey. Skisse over kolonien Jamestown, gjort en gang rundt 1608 William Strachey (4. april 1572 – 21. juni 1621 (gravlagt)) var en engelsk forfatter og hans tekster er blant de fremste kilder til den tidlige historie av den engelske koloniseringen av Nord-Amerika. Han er best husket i dag som øyevitne til skipsforliset i 1609 på den ubebodde øya Bermuda med koloniskipet «Sea Venture», som ble fanget i en orkan mens det seilte til Virginia. De overlevende greide til sist å nå fram til Virginia etter å ha bygget to små skip i løpet av de ti månedene de tilbrakte på øya. Stracheys redegjørelse av hendelsen og av kolonien i Virginia er antatt av Shakespeareforskere til å være kilden eller inspirasjonen til Shakespeares skuespill "Stormen". Tidlig liv. Strachey ble født i Saffron Walden, en liten markedsby i Essex i England som sønn av William Strachey (død 1598) og Mary Cooke (død 1587) på en eiendom som ble kjøpt av hans bestefar på 1560-tallet. Da han var 16 år gammel begynte han på Emmanuel College ved Universitet i Cambridge i 1588. Han studerte senere juss ved Gray's Inn, men det er ikke funnet noen bevis på at han noen gang praktiserte. Familie og karriere. Den 9. juni 1594 giftet Strachey seg med Frances Forster og ekteparet bosatte seg i nærheten av hennes hjem i Crowhurst i Surrey. De fikk to barn, William, født 1596, og Edmund, gift 1604. Strachey underholdt sin familie ved sin arv etter sin far som han hadde fått tak på etter en juridisk kamp med hans stemor, Elizabeth Brockett. Strachey holdt seg også med en bolig i London, hvor han jevnlig var for å se teater og ble til sist også andelseier i Blackfriars Theatre, og ble venner med byens poeter og dramatikere, blant annet Thomas Campion, John Donne, Ben Jonson, Hugh Holland, John Marston, George Chapman, og Matthew Roydon, mange av dem medlemmer av «Fraternity of Sireniacal Gentlemen» som møttes i vertshuset Mermaid Tavern. Strachey skrev et rosende dikt for Jonson som ble publisert i Jonsons stykke "Sejanus His Fall" (1605), og som William Shakespeare hadde spilt som skuespiller i 1603. Det glade livet i London førte til at Strachey snart befant seg i en vaklende økonomisk situasjon, en tilstand som han kom til å være i resten av livet og forsøkte å komme seg ut av. I 1606 benyttet han seg av innflytelsen til sin hustrus familie for å skaffe seg posisjonen som sekretær for English Levant Company og til Thomas Glover, den engelske ambassadøren til Tyrkia. Han reiste til Konstantinopel, men begynte der å krangle med ambassadøren og ble avskjediget i mars 1607, og reiste tilbake til England. Han besluttet da å sette sin lykke for den nye verden og i 1609 kjøpte han to andeler i Virginia Company og seilte til Virginia på skipet Sea Venture sammen med Thomas Gates og George Somers sommeren det samme året. Sea Ventures skipsforlis. Kart over New England og Ny Nederland, 1685 Strachey var passasjer om bord på flaggskipet «Sea Venture» sammen med lederne av ekspedisjonen da skipet ble blåst ut av kurs da det ble truffet av en orkan. Lekk og med dets sammenbrudd nært forstående ble skipet seilt på grunn mot kysten av Bermuda, noe som tilfeldigvis ble begynnelsen av Englands kolonisering av øygruppen i Atlanterhavet. Gruppen var strandet på øya for bortimot et år og i løpet av denne tiden bygde de to små båter som de til sist greide å fullføre sjøreisen til Virginia. Strachey skrev et veltalende brev som er datert 15. juli 1610 som er adressert til en navnløs «Utmerkede frue» i England om skipsforliset med «Sea Venture», inkludert en redegjørelse av den vanskelige situasjonene som kolonien i Jamestown var i. Ved å være kritisk til håndteringen av kolonien ble brevet tilbakeholdt av Virginia Company, men etter at selskapet ble oppløst ble teksten publisert i 1625 av Samuel Purchas as «A true reportory of the wracke, and redemption of Sir THOMAS GATES Knight» («Den sanne rapporten om skipsbruddet og innløsningen av sir Thomas Gates, ridder»). Denne teksten er antatt å være en av kildene til Shakespeares drama "Stormen" grunnet bestemte verbale vendinger, handling og tematiske likheter. Stracheys skrifter var blant de tidligste få førsthåndsbeskrivelser av Virginia i perioden. Hans liste av ord fra indianerspråket powhatansk, er den ene av to nedtegnelser av språket. Den andre ble gjort av kaptein John Smith av Jamestown. Senere liv og død. Strachey ble i Jamestown i mindre enn et år, men i løpet av denne tiden ble han, som skrivekyndig, sekretær for kolonien etter at Matthew Scrivener druknet i 1609. Han reiste tilbake til England antagelig sent i 1611 og utga en samling av kolonilover som var satt sammen av koloniguvernørene. Han skrev siden et omfattende manuskript om kolonien i Virginia: "The Historie of Travaile Into Virginia Britannia", og dedikerte første utgave til jarlen av Northumberland i 1612. Verket inkluderte hans øyevitneskildring av livet i det tidlige Virginia, men lånt tungt fra tidligere tekster av Richard Willes, James Rosier, John Smith og andre. Han produserte ytterligere to versjoner i løpet av de neste seks årene, dedikerte det ene til Francis Bacon og det andre til sir Allen Apsley. Det var også kritisk til Virginia Companys håndtering av kolonien og Strachey greide ikke å finne en patron til å utgi verket, skjønt det ble til sist trykt etter hans død i 1849 av Hakluyt Society. Arkeologisk oppdagelse. I 1996 ble oppdaget i ruinene av Jamestown, identifisert av familieseglet, en ørn. Tajín (krydder). Tajín er et meksikansk selskap som produserer ulike krydder. Det originale Tajín-krydderet består av chilipepper, salt og dehydrert limejus. Det brukes hovedsakelig til å krydre frukt og rå grønnsaker, og brukes også ofte som ingrediens i øldrinken michelada. Tajín-krydderet ble lansert i 1985. Det er oppkalt etter den førkolumbiske byen El Tajín i Veracruz. Selskapet holder til i Zapopan i Jalisco. Valentina (saus). Valentina er en meksikansk sterk saus som produseres av selskapet Salsa Tamachula i Guadalajara i Jalisco. Den er en av de mest solgte sausene i landet. Den fins i to varianter: "sterk" (gul etikett) og "ekstra sterk" (sort etikett). Smaken er syrlig, med en ettersmak av chili. Valentinasaus brukes vanligvis på frukt og rå grønnsaker, og på potetgull og popkorn. Sausen blei lansert 14. februar 1854. Den selges i Mexico og i USA. Tesseney. Tesseney (tigrinja: ተሰነይ, arabisk:تسني), er en by i det vestlige Eritrea. Byen ligger sør-øst for Kassala i Sudan ved Gash elven. Byen var mye utkjempet over i den eritreiske selvstendighetskrigen der mye av byen ble ødelagt. Selv etter gradvis gjenoppbygd, er byen fortsatt omgitt av landminer. Oversikt. Tesseney ligger 45 kilometer fra grensen med Sudan og ca 115 kilometer utenfor Barentu. Tessney har en befolkning fra ulike etniske grupper og innbyggertallet er ca 18.000. I utkanten av Tesseney i nord er det et par bakker der det er fantastisk utsikt over lavlandet og fjellene i Sudan. Bønder har hørt løver brøle i sør ved Tesseney. Sommeren 2006 ble en ung mannlig løve seende og fotografert, men siden da har det ikke vært noen løver og bønder rapporterer fremdeles løve-brøl i gjentatte netter. Navn. Navnet Tessenei med den bittelille av Seney, eller Teseney, er ikke opprinnelig tigrinja, men Tigre, som betyr "la det være hyggelig å bo". Det kalles også Sabbot av sine opprinnelige lokale innbyggere. I 1929, ble det kalt av den italienske kolonister Village of Gasperini (oppkalt etter den tidligere kolonimakten guvernøren i Eritrea, en innfødt av Treviso i Italia). Historie. Under kolonitiden var både Tessenei og landsbyen Ali Ghider sentrum for et enorm landbruketprosjekt, med den enorme mengden av vannet i Gash elva. Prosjektet dateres tilbake til 1905. Arbeidet startet i 1924 og omfattet: en liten dam og en liten innsjø til å lagre vann og en rekke andre verk og vanningskanaler for å vanne en omtrent 10.000 hektar av land. Den viktigste avlingen var bomull, og hele produksjonen ble eksportert til Italia. Et anlegg for behandling av bomull, et stort mill for behandling av frø, et kraftverk og et verksted fullføre arbeidet. En moderne fabrikk for spinning og veving av bomull ble bygget i Tesseney. En smalsporet linje av jernbanen ble bygget for å binde Tessney med Kassala i Sudan. Denne jernbanelinjen har nesten forsvunnet siden tidlig i 60-tallet. Hendelsene i krigen som førte til uavhengighet i Eritrea forårsaket ødeleggelsen av disse koloniale utviklingsmål fungerer. Tessenei inneholder fortsatt noen italienske relikvier. Under den eritreiske selvstendighetskrigen (1961–1991), ble Tesseney gjentatte ganger bombet, og var mål for alvorlig kamp på grunn av sin nærhet til grensen til Sudan, hvor de eritreiske opprørere mottok våpen og forsyninger, men det var også den første til å bli frigjort i 1988, etter å ha blitt påført omfattende skader. Utenfor Teseney, like ved Haykota, er det et monument til Hamid Idris Awate, som avfyrte de første skuddene i den eritreiske frigjøringskampen i 1. september 1961. Økonomi. Byen er en travel markedsby med nomadiske handelsmenn og tilbakevendte fra Sudan. Hovedtorget foran moskeen har mange forskjellige bransjer, med skreddere, kafeer, barer og andre butikker. Det er en travel valutamarkedet, hvor saudi arbiske riyal og sudansk pund er utvekslet til eritreiske aakfa. Området har bli preget av den sudanske smaken. Teseney er en av resepsjonen poeng for tilbakevendte fra flyktningleirene i Sudan som deretter gå videre til andre steder. Under regntiden (juli til september) er de fleste områder rundt Tesseney eufremkommelige, men den nylig konstruert asfaltert vei fra Barentu til å Tesseney garanterer en komfortabel tur med bil til denne grensen landsbyen. Daglig går busser til Kassala i Sudan, Barentu og Asmara.. Afabet. Afabet (tigrinja: ኣፍዓበት) er en by i det nordlige Eritrea og hovedstaden i Afabet-distriktet. Byen var sted for et stort slag i Den eritreiske selvstendighetskrigen, og byen er fortsatt omgitt av grøfter, men en stor grad har blitt ombygd. Angel (band). Angel er et glamrock og heavy metal band fra Washington, D.C. som ble etablert midt på 1970-tallet av Punky Meadows og Mickie Jones. De fikk kontrakt med Casablanca Records. Deres image var at de alltid var kledd i hvitt. Motu (språk). Motu er et malayopolynesisk språk som snakkes av rundt 40 000 mennesker på Papua Ny-Guinea. Det er mest brukt i området rundt hovedstaden Port Moresby. Språk på Papua Ny-Guinea. På Papua Ny-Guinea snakkes det over 850 språk, noe som er flere enn i noe annet land i verden, til tross for at landet bare har i underkant av sju millioner innbyggere. Dette utgjør tolv prosent av alle verdens språk. Landet har tre offisielle språk: engelsk og kreolspråka tok pisin og hiri motu. Det mest brukte språket er tok pisin, som fungerer som lingua franca. Til tross for sin offisielle status snakkes engelsk av bare 1–2 prosent av innbyggerne. 57,3 prosenr av innbyggerne over 15 år kan lese og skrive. Jurij Kalinin. Jurij Kalinin (russisk: "Юрий Калинин") (født 20. januar 1953 i Sortavala) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1971-1976, og var to ganger blant de ti beste sammenlagt, med 5. plass i 1971/72 og 9. plass i 1974/75. Beste plassering i enkeltrenn var 4. plass i Oberstdorf 2. januar 1972. Han var med i OL i 1972 og 1976, med 20. plass i normalbakken i Sapporo i 1972 som beste resultat. Kalinin deltok i VM i skiflyging i 1972, 1973, 1975 og 1979, og ble tre ganger blant de ti beste, med 6. plass i Oberstdorf i 1973 og Planica i 1979 og 7. plass i Planica i 1972. Angel (Angel-album). "Angel" er debutalbumet til rockebandet Angel, utgitt i 1975. Siri Delviken. Siri Delviken (født 10. august 1992) er en norsk fotballspiller som spiller på LSK Kvinner. Hun er oppvokst i Delviken i Eidskog kommune sør i Hedmark. Hun har tidligere spilt på Kongsvinger IL damer. Etter å ha imponert stort på damelaget til Kongsvinger ble hun solgt til LSK Kvinner etter 2010 sesongen. Hun er å regne med som et stort talent etter som hun bare er 19 år gammel. Koji Kakuta. Koji Kakuta (japansk: "角田幸司") (født 11. oktober 1951 på Hokkaido) er en japansk tidligere skihopper som representerte Snow Brand Milk Products Corporation. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1972/73 og 1974/75, og ble nummer 42 og 28 sammenlagt, med 15. plass i Bischofshofen 6. januar 1975 som beste plassering i enkeltrenn. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 ble han nummer 17, i OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 29 i normalbakken i Seefeld. Over alle grenser. "«Over alle grenser»" er en roman av Margit Sandemo fra 1967. Originalens tittel var «Mitt vilda förflutna». Den gikk først som føljetong i Norsk Ukeblad før den kom i ulike bokformer. Den handler om Synnøve, den ville glade ungjenta, som inngår et proforma ekteskap med Scott Hollinger, da begge trenger en attest på at de er gift. De avtaler å skilles igjen etter kort tid. To år senere skal Synnøve inngå ekteskap med sin kjæreste Arne Møller, og innser til sin forskrekkelse at hun fremdeles er gift med Scott, og at han er en mangemilionær som har vært forsvunnet i 2 år. Da starter et helt nytt eventyr for Synnøve i jakten på Scott, og kjærligheten til Arne Møller blir tatt opp til vurdering på nytt. Det hele ender med at Scott og Synnøve fortsetter å være gift. Romanen ble utgitt som bok nr 13 i 1982 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Pierre Tissier. Pierre Tissier (født 7. september 1903, død 1955) var en fransk statstjenestemann og offiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble hedret med det norske Krigskorset for sin innsats under kampene i Norge. Han sluttet seg deretter til De frie franske styrker. Tissier begynte i 1926 i "Conseil d'Etat" og ble i 1938 "maître des requêtes". Han ble i 1940 sendt til Norge med det fransk-polske ekspedisjonskorps for å motstå den tyske framrykkingen i Norge. Tissier tjenestegjorde som kaptein i en alpejegeravdeling og var en del av general Antoine Béthouarts stab. For sin innsats ble han som oberstløytnant i norsk statsråd i London 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. Etter at de allierte styrkene ble trukket tilbake fra Norge, kom Tissier til Storbritannia der han i juni 1940 sluttet seg til De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse. Han fikk sentrale stillinger og var generalsekretær for samordning. Tissier utga under krigen flere skrifter om Vichy-regimet, samt en bok om sitt samarbeid med Pierre Laval før krigen. I 1944 ble han utnevnt til "conseiller d'Etat". Han foreslo å omorganisere "Conseil d'Etat", som han anså hadde vært nært knyttet til Vichy-regjeringen. Etter verdenskrigens slutt var Tissier stabssjef for innenriksminister Adrien Tixier. Fra 1949 var han styreformann i jernbaneselskapet SNCF. Karl Lustenberger. Karl Lustenberger (født 10. oktober 1952 i Marbach) er en sveitsisk tidligere kombinertløper og skihopper som representerte SC Marbach. Han deltok i OL i 1976 og 1980. I Innsbruck (Seefeld) i 1976 ble han nummer 19 i kombinert, i Lake Placid i 1980 ble han nummer 6 i kombinert og nummer 30 i storbakken i spesielt hopp. Han var med i VM i 1978 og 1982. I Lahtis i 1978 ble han nummer 43 av 55 deltakere i storbakken i spesielt hopp og var på det sveitsiske laget som ble nummer 7 av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. I Oslo i 1982 var han på det sveitsiske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen i kombinert. Lustenberger ble nummer 25 av 42 deltakere i VM i skiflyging i Vikersund i 1977. Han vant kombinertrennet i Holmenkollen i 1979. Karl Lustenberger har vært teknisk delegert for FIS og studentidrettsforbundet FISU. Han er æresmedlem av det regionale skiforbundet Luzerner Schneesport Verband. GDF SUEZ E&P Norge AS. GDF SUEZ E&P Norge AS er et fransk/kinesisk-eid selskap som driver med undersøkelse og produksjon av olje og naturgass på norsk kontinentalsokkel samt letevirksomhet på Grønland. Selskapet hadde i 2010 en produksjon på 13,7 millioner fat oljeekvivalenter (FOE) (vel 38.000 FOE per dag) og hadde et resultat etter skatt på 754 millioner kroner. Selskapet beregner å ha 190 ansatte ved utgangen av 2011. Selskapet er operatør for Gjøafeltet (PL 153). Administrerende direktør er Atle Sonesen, og hovedkontoret ligger på Forus i Sandnes kommune. Historie. I 2001 ble Gaz de France Norge AS grunnlagt. Selskapet var et heleid datterselskap av det daværende energiselskapet Gaz de France med hovedsete i Paris, og skulle drive med undersøkelse og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Samme år overtok selskapet eierandeler på 20% i Njordfeltet (PL 107) og 12% i Snøhvitfeltet fra Den norske stats oljeselskap (nåværende Statoil). Året etter overtok selskapet 15% i Framfeltet (PL 090) fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) samt 25% i Gudrunfeltet (PL 025) fra BP. I 2003 overtok selskapet en 30% eierandel i Gjøafeltet (PL 153) fra Norsk Hydro og ble prekvalifisert som operatør i Norge. I 2007 startet produksjonen på Snøhvitfeltet, og Plan for utvikling og drift (PUD) for Gjøafeltet ble godkjent av norske myndigheter. Den 22. juli 2008 ble Gaz de France-gruppen fusjonert med det likeverdige selskapet Suez, og det nye konsernet ble hetende GDF SUEZ. I 2009 skiftet Gaz de France Norge AS navn til GDF SUEZ E&P Norge AS. Samme år boret selskapet sin første opererte letebrønn, PL 469 Pumbaa. Den 25. november 2010 overtok selskapet formelt operatørskapet av Gjøafeltet fra Statoil, og ble da for første gang operatør for et produserende felt på norsk sokkel. Da hadde produksjonen allerede vært i gang siden 7. november. I juli 2011 ble det annonsert at selskapet overtar ExxonMobils 20%-andel i Njordfeltet og Noatun-funnet. Den 10. august 2011 ble det kunngjort at det kinesiske statsselskapet China Investment Corporation (CIC) kjøper en 30% minoritetsandel i GDF SUEZ’ lete- og produksjonsvirksomhet., dedikert til dynastiets herskere og embedsmenn. Trần-dynastiet (hán việt: 陳朝; "Trần Triều"; vietnamesisk: "Nhà Trần") var et keiserdynasti i Vietnams historie som styrte Vietnam, da kjent som Đại Việt, fra 1225 til 1400. Riket sto imot tre mongolske invasjoner i det trettende århundret, og under de to siste invasjonene ble Trần-dynastiets styrker kommandert av Trần Hưng Đạo, som har blitt særlig kjent for seieren i det tredje slaget på Bạch Đằng. Rikets hovedstad var Thăng Long (i dagens Hà Nội) fram til 1397 og deretter Thanh Hóa. Trần-dynastiet ble opprettet på månekalendernes første dag i den tolvte måned i 1225, da Trần Cảnh overtok tronen fra Lý-dynastiets siste hersker, Lý Chiêu Hoàng, etter at hans onkel Trần Thủ Độ, Trần-klanens leder, hadde fått Trần Cảnh, den senere Trần Thái Tông, til å gifte seg med keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng, Lý-klanens siste keiser og den eneste kvinnelige keiserinneregenten i landets historie. Trần Thủ Độ beholdt den egentlige makten som regent fram til han døde i 1264. Trần-dynastiet gjennomførte en maktsentralisering slik at skatteinndrivelse og utskrivning til militærtjeneste kunne effektiviseres. De første Trần-keiserne abdiserte frivillig til fordel for sine sønner, og den pensjonerte keiseren fungerte da som rådgiver for sin sønn. Etter de mongolske invasjonene i 1257, 1285 og 1287 gikk Đại Việt med på å betale skatt til og anerkjenne overherredømmet til Yuán-dynastiet for å unngå fremtidige konflikter. Etter de tre invasjonene opplevde riket en lengre fredsperiode under Trần Anh Tông, Trần Minh Tông og Trần Hiến Tông, og ekspanderte sørover på bekostning av Champariket. Under styret til Trần Dụ Tông på midten av 1300-tallet ble riket svekket av oversvømmelse, tørke og sykdommer og mislykkede militære felttog mot Lan Xang og Champa. Dette førte til at Champa vokste seg sterkere, og under kong Po Binasuor ("Chế Bồng Nga" på vietnamesisk) hadde de midlertidig militær framgang, og plyndret Thăng Long i 1371 og 1378. Trần-familiens styre ble avbrutt en kort periode fra den tjuefemte dagen i den femte måneden 1369, da Dương Nhật Lễ overtok makten, til Trần Nghệ Tông gjenopprettet Trần-dynastiets styre den tiende måneden i 1370. Nhật Lễs styre markerte begynnelsen på en periode med kaotiske hendelser ved keiserhoffet som kom til å føre til dynastiets fall. Dynastiet hadde styrt i tilnærmet 175 år da det ble styrtet på månekalendernes tjueåttende dag i den andre måned i 1400, da den fem år gamle keiseren Trần Thiếu Đế ble tvunget til å abdisere til fordel for sin morfar Hồ Quý Ly, som grunnla det kortvarige Hồ-dynastiet. Sju år senere ble landet okkupert av Míng-dynastiets Kina i omtrent tjue år før opprørslederen Lê Lợi beseiret kineserne og opprettet Lê-dynastiet. De første Trần-keiserne var buddhister, og buddhismen ble regnet for å være rikets statsreligion, men konfucianismen fikk etter hvert sitt mer innflytelse, og daoismen var også representert. Trần-litteraturen ble regnet som overlegen den tidligere Lý-litteraturen både i kvalitet og kvantitet. For første gang ble litteratur skrevet på vietnamesisk, skrevet med chữ nôm (hanzi), og det første vietnamesiskspråklige diktet ble skrevet av embedsmannen og offiseren Hàn Thuyên i 1282. Tidligere hadde all litteratur blitt skrevet på klassisk kinesisk. Flere Trần-keisere var også dyktige diktere, som Trần Minh Tông og Trần Nhân Tông. Sammen med Lý-dynastiet regnes Trần-dynastiet som en gullalder for vietnamesisk musikk og teaterkultur. Selv om teatret lenge ble sett ned på, fikk det en voldsom utvikling mot slutten av dynastiets styre. Et eksaminasjonsystem ble opprettet basert på det kinesiske, og den første av totalt fjorden eksaminasjoner ble holdt i 1232, den siste i 1347. Keisere. * Shambuko. Shambuko (tigrinja: ሻምቡቆ) er en liten by i Gash-Barka-regionen i Eritrea. Byen ble tatt av Etiopia under Den eritreisk-etiopiske krig og mange av innbyggerne måtte flykte fra sine hjem. Lytisk syklus. Den lytiske syklus er en av to former for formering av virus, hvor den andre er den lysogene syklus. Den lytiske syklus blir ofte ansett som hovedformen for formering siden den resulterer i ødeleggelse av den infiserte cellen. Asiamesterskapet i friidrett 2009. Asiamesterskapet i friidrett 2009 var det 18. Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Guangzhou i Kina. Det var 44 øvelser, 22 for menn og 22 for damer. Kina ble beste nasjon med atten gullmedaljer foran Japan med tolv. Li Ximing. Li Ximing (forenklet kinesisk: 李锡铭, tradisjonell kinesisk: 李錫銘, pinyin: "Lǐ Xīmíng"; født i februar 1926 i Beijing i Kina, død 10. november 2008 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var partisjef i Beijing fra 1984 til 1992, det vil si også under aksjonene mot demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Han regnes som en av pådriverne innen «den konservative leir» innen partiledelsen, det vil si de krefter som fryktet demonstrasjonenes potensial for å gli ut i anarkistiske opptøyer og derfor mente at det var maktpåliggende å gripe inn kraftfullt, gjerne militært. I oktober 1992 var Li en av åtte embedsholdere som søkte avskjed fra sine plasser i Det kinesiske kommunistpartis Politbyrå; det antas at han i virkeligheten ble skjøvet til side. Han døde av en alder av 82 år den 10. november 2008. Alla Bayanova. Alla Bayanova (født 18. mai 1914, død 30. august 2011) var en russisk sanger som noen ganger ble sammenlignet med Édith Piaf for sin enkle, men dramatisk musikkstil. Bayanova flyttet sammen med familien til Paris i 1918. Hun debuterte på scenen som assistent for sin far i 1923, da hun var ni år gammel. Ved utgangen av 1927 hadde hun allerede utført flere sanger solo. I 1931 ble hun kjent med Pyotr Leshchenko, en fremtredende russisk sanger fra denne tiden, som hjalp henne å slutte seg til Pavilion Russe i București. Hun giftet seg med en lokal aristokrat, George Ypsilanti, og gjorde flere innspillinger og opptredener. Etter hennes skilsmisse fra Ypsilanti, signerte hun en kontrakt med det polske plateselskapet Syrena-Electro. I mars 1941 ble Bayanova arrestert av rumenske myndigheter og internert i en konsentrasjonsleir for å ha utført flere stykker på det russiske språket. Hun ble frigitt i mai 1942, men ble holdt under oppsikt til slutten av den andre verdenskrig. I løpet av 1960-og 1970-tallet, mens hun fortsatt bodde i Romania, ga Bayanova ut åtte LP-plater. Nicolae Ceauşescu og hans regjering presset henne til å emigrere til Sovjetunionen i 1988. Hvorpå hun slo seg ned i Moskva, og gjorde sporadiske opptredener på russisk fjernsyn. Bayanova ble kåret til Folkets Artist av russiske føderasjon og feiret sitt 80 års jubileum av hennes sang-karriere i 2003. I 2004 sang hun under en konsert for å feire hennes 90-årsdag. Hennes siste musikalske arbeider var i samarbeid med Marc Almond på flere duetter. Hun døde den 30. august 2011, 97 år gammel, av kreft. Etter å ha hørt om hennes død, uttalte Russlands president Dmitrij Medvedev blant annet at «Hennes liv var viet til det høye formål å bringe mennesker glede gjennom interaksjon med ekte kunst». John Lawson. John Lawson (1674? – 1711) var en engelsk oppdagelsesreisende, naturforsker og skribent. Han spilte en betydelig rolle i koloniseringen av Nord-Carolina, publiserte sine ekspedisjoner i en bok og grunnla to bosetninger. Tidlig liv og utdannelse. John Lawson var født i England. Lite er kjent om hans tidlige liv. At han var utdannelse synes åpenbart i hans bøker. Hans frihet til å kunne utforske og ta ledelse synes å antyde at han var godt plassert i samfunnet. Etter en bekjent i London hadde forsikret at «Carolina er det beste landet», seilte Lawson som ung mann til de nordamerikanske kolonier og kom fram til Charleston i Nord-Carolina den 15. august 1700. Utforskning. Fra 28. desember 1700 ledet Lawson en liten ekspedisjon som dro ut fra Charleston og opp elven Santee med kano og deretter til fots for å undersøke villmarken i Carolina. På reisen gjorde han omsorgsfulle notater om vegetasjon, dyreliv og i særdeles om de mange indianske stammene han kom over. Han reiste bortimot 965 km gjennom villmarken og avsluttet reisen ved munningen av elven Pamlico. Etter denne ekspedisjonen bosatte Lawson seg i nærheten av Pamlicoelven og tjente til livet som en privat landmåler. I 1705 ble han utpekt som deputert oppsynsmann for "Lords Proprietor", adelskapseierne av Carolina. I 1708 etterfulgte han Edward Moseley ved å bli hovedoppsynsmann. Lawson spilte en betydelig rolle i grunnleggelsen av to av Nord-Carolinas tidligste faste bosetninger, Bath og New Bern. Den 8. mars 1705 ble Bath den første byen som lagt inn under det som kom til å bli Nord-Carolina. Deler av de landområdene som ble lagt inn var eid av Lawson. Han ble en av de første bykommisjonærer, og senere ble han skriver ved rådhuset og offentlig registerer for Bath County (fylket ble opprettet i 1696 og nedlagt i 1739). Byen Bath, som fortsatt er Nord-Carolinas eldste by, var stoppested for piraten Edward Teach, «Blackbeard», og det ble sagt at han giftet seg med ei lokal jente og bosatte seg kortvarig i byen i tiden rundt 1716. Lawson fikk utgitt sin fortelling om hans oppdagelsesferd i 1709 hvor han beskrev de innfødte beboerne og det naturen i regionen. Boken var en øyeblikkelig suksess og flere opplagt fulgte hverandre, foruten at den også ble oversatt til tysk og fransk. På grunn av boken alene kom det mange nye europeiske bosettere til kolonien Nord-Carolina. I 1709 reiste Lawson til London for å overvåke utgivelsen av sin nye bok, "A New Voyage to Carolina". Mens han var i London representerte han kolonien i en grensestrid med Virginia. Han organiserte også en gruppe med palatinatiske tyskere for å bosette seg i Carolina og reiste sammen med dem i 1710 for grunnlegge byen New Bern ved elven euse. regjeringen til dronning Anne av Storbritannia hadde invitert flyktningene til England for videreforsendelse til koloniene. De flyktet fra omfattende besværligheter i deres hjemland grunnet ekstrem kuldeperiode og franske invasjoner. Rundt 3000 tyskere bosatte seg dessuten i kolonien New York i 1710. I september 1711 ble Lawson og hans partner, tyskeren Christopher von Graffenried, tatt til fange av tuscaroraindianere mens de reiste oppover elven Neuse. Indianerne løslot von Graffenried, men de torturerte Lawson og drepte ham. Kort tid etter førte motsetningene mellom indianerne og bosetterne til en blodig konflikt som er kjent som Tuscarorakrigen fra høsten 1711 og fram til februar 1715. London River Services. London River Services er en avdeling under Transport for London "(TfL)", som har ansvar for persontrafikken på Themsen i London, England. Avdelingen driver selv ingen trafikk, men gir lisenser til operative selskaper slik at trafikken består av både linjetrafikk og fritidsorientert turisttrafikk. Stort sett er Themsen ikke bredere enn 300 m slik at det har vært enkelt å bygge bruer, derfor går det meste av persontrafikken langs elveløpet. I retning elvemunningen der bredden er større finnes det også fergetjenester mellom breddene. Hettittiske skrifter. "Hettittiske skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Bjarte Kaldhol og utgitt i 2009. Boken inneholder tekster fra hettittisk mytologi, basert på leirtavler med kileskrift fra hettittenes liv under det hettittiske kongedømmet med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18. århundre f.Kr. til det 14. århundre f.Kr. Hettittisk religion og mytologi beskrives som «et kaleidoskopisk virvar av det de selv kalte 'de tusen gudene', som i virkeligheten begrenser seg til rundt 600». Den var sterkt påvirket av mesopotamisk mytologi, en påvirkning som økte med tiden. I de eldste tider kan indoeuropeiske elementer fortsatt bli identifisert, eksempelvis tordenguden Tarhunds kamp med slangen Illujanga. I lister over hettittenes guddommer finnes også havet, fjellene og elvene. Hettittene anerkjente alle guder de traff på, og dyrket derfor også gudene til folkeslag de hadde overvunnet i krig. Innhold. Tekstene er samlet i fire hovedkapitler Andrej Bajuk. Andrej Bajuk (født 18. oktober 1943, død 16. august 2011) var en slovensk politiker og økonom. Bajuk ble født inn i en slovensk intellektuell familie i det nazi-okkuperte Ljubljana, Slovenia. Faren Bozidar Bajuk var en klassisk filolog, og hans bestefar Marko Bajuk var rektor ved en av de mest prestisjetunge videregående skolene i den slovenske hovedstaden. Bajuk og hans familie forlot Slovenia i begynnelsen av mai 1945, da kommunistene tok makten i Jugoslavia. Familien bodde i nesten tre år i forskjellige flyktningleire i Østerrike før avreise til Argentina med hjelp av en slovensk flyktningleir, før de bosatte seg i Mendoza, Argentina, der Bajuk vokste opp, studerte og senere stiftet familie. Bajuk fikk sin første grad i økonomi fra Universidad Nacional de Cuyo. Han fikk sin første mastergrad i et to år langt internasjonalt studium i regi av University of Chicago, som mottar andre sammen med sin doktorgrad fra University of California, Berkeley. Etter militærkuppet i 1976 ble Bajuk sparket og han dro kort tid senere til Washington, DC, der han arbeidet for Verdensbanken i et år. Deretter jobbet han ved Inter-American Development Bank (IDB), hvor han jobbet i flere år. Ved valget i 2000 ble Bajuk valgt inn i den slovenske nasjonalforsamlingen, med Janez Drnovšek som statsminister. I det nasjonale valget i 2004, ble Bajuk igjen valgt inn til den slovenske parlamentet. Bajik satt for en kortere periode som statsminister i Slovenia i 2000, og som finansminister i regjeringen til statsminister Janez Janša mellom 2004 og 2008. Bajuk snakker flytende slovensk, spansk, engelsk og fransk. Bajuk var svigerfar av den slovenske diplomat og essayist Igor Senčar. Bajuk døde av et slag den 16. august 2011, i en alder av 68 år. Hillestad (Holmestrand). Hillestad er en bygd i Holmestrand kommune. Hillestad grenser i øst til Gullhaug, i nord til Sande, i vest til Hof og i sør til Re kommune. Navn og Etymologi. Navnet uttales [Hi`llesta] og er opprinnelig et gårdsnavn. Navnet, som en også finner andre steder i Norge, skriver seg vanligvis fra vikingtiden (ca. 800 e. kr. – ca. 1030). Navnet kan opprinnelig ha vært "Hildisstaðir", der første ledd er mannsnavnet Hildir. Dette navnet finner man igjen blant landsnåmsmennene på Island. Andre forskere mener det kan like gjerne komme fra kvinnenavnet Hild. I vikingtiden hadde kvinner som eide jord høy status. Geografi. Hillestadelva med sine mange tilløp danner det største vassdraget i bygda. Den starter sitt løp ved Sukkevannet (102 meter over havet) og renner først nordover, hvorpå den får tilløp blant annet fra Stubberødollene og Libekken. Deretter bøyer den stadig mer vestover, og de to mest vannførende tilløp på den neste strekningen fram til Grellandbrua er Solbergbekken og Skaugbekken. Den siste kommer fra Holtantjernet og Vassdalen. Hillestadelva fortsetter i vestlig retning og danner et par stryk i den nedre delen. På grunn av oppdemning vier den seg ut til et 300 meter langt vann like vest for Rønningen, runder kirken på sørsiden, danner Kirkefossen og munner ut i Hillestadvannet. Fra Orebergvannet som ligger delvis i Hillestad, delvis i Sande, renner Løkenbekken ut, fra Hvittingrødtjern kommer Odderødbekken og fra Løkebergtjern flyter Auerødbekken. Disse bekkene forener seg alle sørøst for Odderød og danner Stubbsrødelva som passerer øst for Stubbsrød og Brekke og munner ut i Hillestadvannet. Hillestadvannet som ligger 38 m o.h., er ca 3 km langt, ca. 0,8 km bredt og var i det hele 1,83 km2 stort før senkningen. Herav lå 0,77 km2 i Hof og 1,06 km2 i Hillestad. Vannet har sitt utløp til Vikevannet, Bergsvannet, Eikern og kommer gjennom Vestfosselva til Drammenselva. Under flom kan vannet stige nokså mye og på grunn av de lave standbreddene sette større strekninger under vann. I Hillestadvannet er det også en liten øy. Historie. Allerede i steinalderen og bronsealderen (ca. 400 – 500 f. Kr) regner en med at de første boplassene ble ryddet. Det er trolig at de første rydningsmennene kom sydfra. I fjern fortid var det også mulig å komme med båt fra kysten og langt inn i landet. Det er funnet økser fra steinalderen flere steder, ikke minst på Søndre Hegg. Her var det en arkeologisk utgravning på 1960 – tallet. På nordre Hillestadgård er det fra steinalderen funnet en spissnakket steinøks og en tynnakket flintøks. På Hillestad kirkegård er det fra vikingtiden funnet et kar av kleberstein med spor etter jernhanker. Fra jernalderen (ca. 500 f. Kr – ca. 1000) er det oldfunn som kan fortelle litt om hvor de første gårdene her lå. Når gården Hillestad ble delt i en Søndre og en Nordre gård, er ikke kjent, men i 1398 er Nordre Hillestad nevnt i et gavebrev til Hillestad kirke. I 1390 var Hillestad sogn skrevet som Hildastada sogn. I 1593 var det fire Hillestadgårder, Søndre, Nordre, Høye og Lille. I 1863 ble en del skilt ut fra Høye Hillestad. Botne kommune kjøpte bruk 2 til klokkergård og skole, og eide denne til 1900 da den ble solgt. Kirken og sognet har fått navnet sitt etter gårdene Hillestad. Lelwani. Lelwani eller Liliwani er en gudinne i hettittisk mytologi; hun er dødsrikets eller underverdenens gudinne, og kan påkalles ved sykdom. Hun har fellestrekk med Ereshkigal i sumerisk mytologi. Mikhail Jesin. Mikhail Jesin (russisk: "Михаил Есин") (født 25. januar 1968) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen, SUS og til sist det uavhengige Russland. Han representerte Army Sports Club i Nizjnij Novgorod. Jesin var på det sovjetiske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i junior-VM i Lake Placid i 1986. Han deltok i verdenscupen i årene 1987-1993, med 44. plass i 1991/92 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka var 37. plass i 1992/93. Hans beste plassering i enkeltrenn var 7. plass i skiflygingsbakken i Harrachov 19. mars 1989. Han deltok i OL i 1988, 1992 og 1994, med 10. plass i storbakken i Albertville (Courchevel) i 1992 som beste plassering. Han var med i VM i 1989, 1991, 1993 og 1995, med 12. plass i storbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. I det samme mesterskapet var han på det sovjetiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen. Han ble nummer 13 i VM i skiflyging i Vikersund i 1990. Mikhail Jesin ble sovjetisk mester i 1989, og russisk mester i 1992, 1993, 1995 og 1996. Arnold Selnes. Arnold Selnes (født 1922 i Fevåg i Stjørna, bosatt i Oslo) er en norsk oppfinner. Historie. Selnes har vært oppfinner i sitt hele liv. Han har vært hedersgjest hos fyrst Rainier av Monaco og Grace Kelly. Han har også møtt skipsreder Aristoteles Onassis. Han vokste opp på et småbruk ved Selnes i Fevåg. Selnes står for mer enn 2.000 oppfinnelser, (deriblant en human musefelle der musen ikke drepes, men kastes ut av vinduet ved hjelp av en katapult), og har tatt patent på mange av dem. Lazar Mojsov. Lazar Mojsov (født 19. desember 1920, død 25. august 2011) var en makedonsk journalist, politiker og diplomat fra Jugoslavia. Mojsov mottok sin doktorgrad fra Universitetet i Beograd. Han kjempet for anti-fascistiske partisaner i Jugoslavia under andre verdenskrig, og han fortsatte å stige i gradene innenfor det jugoslaviske kommunistpartiet etter 1945. Mojsov var justisminister i den sosialistiske republikken Makedonia fra 1948 til 1951. Samtidig begynte han på en diplomatisk karriere og han fungerte som Jugoslavias ambassadør til Sovjetunionen og Mongolia fra 1958 til 1961 og som ambassadør til Østerrike 1967 til 1969. Fra 1969 til 1974, satt Mojsov Jugoslavias ambassadør til FN, Guyana og Jamaica. Fra 1974 til 1982 satt Mojsov som viseutenriksminister for Jugoslavia, og fra 1977 til 1978 satt han som president for FNs generalforsamling. Mosjov døde den 25. august 2011 i Beograd, i en alder av 91 år. Telibinu. Telibinu er en gud i hettittisk mytologi; han er jordbruks- og fruktbarhetsguden, og er sønn av stormguden Tarhund. Den viktigste fortellingen om Telibinu er «Telibinu forsvinner», som er en av mange fortellinger om hattiske og hettittiske guder som forsvinner, en type myter som brukes til å forklare årstidenes vekslinger, tilsvarende fortellingen om Persefone og Demeter i gresk mytologi, jfr begrepet interpretatio graeca. Telibinu har blitt rasende og forlater menneskenes verden, eller sin posisjon; og når han drar slokner ildstedet, kuer og søyer viser bort avkommet sitt, kornet modnet ikke, beitemarkene ble tørre og menneskene fikk ikke barn. Han blir til sist funnet av en bie som er sendt ut av gudinnen Hannahannas. Richard D. Zanuck. Richard Darryl Zanuck (født 13. desember 1934 i Los Angeles i California, død 13. juli 2012 i Beverly Hills i California) var en amerikansk filmprodusent. Biografi. Sønn av Virginia Fox og Darryl F. Zanuck, den berømte lederen for filmstudioet 20th Century Fox. Mens han studerte ved Stanford University, begynte Zanucks karriere i filmindustrien for filmstudioet 20th Century Fox. Senere dannet han sitt eget filmstudio. I 1968 giftet Zanuck seg med modellen og skuespilleren Linda Harrison. De skilte seg i 1978. Zanuck ble tildelt Irving G. Thalberg Memorial Award ved Academy of Motion Picture Arts and Sciences i 1990. I 2000 var Zanuck og hans tredje kone Lili Fini Zanuck medprodusenter for den 72. Oscar-utdelingen. Han ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Zanuck har arbeidet sammen med den anerkjente regissøren Tim Burton seks ganger, med filmer som "Planet of the Apes" (2001), "Big Fish" (2003), "Charlie og sjokoladefabrikken" (2005), "Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street" (2007), "Alice i Eventyrland" (2010), og "Dark Shadows" (2012). Zanuck døde 13. juli 2012 i sitt hjem i Beverly Hills av hjerteinfarkt. Ivo Pertile. Ivo Pertile (født 12. august 1971 i Predazzo) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han deltok i verdenscupen i årene 1986-1996, med 39. plass i 1989/90 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka var 35. plass i 1991/92. Hans beste plassering i enkeltrenn var 4. plass i normalbakken i Predazzo 16. februar 1990. Pertile var med i VM i 1991, 1993 og 1995, med 23. plass i normalbakken i Val di Fiemme (Predazzo) i 1991 som beste individuelle plassering. Han var med i OL i 1992 og 1994, der 31. plass i normalbakken på Lillehammer i 1994 var hans beste plassering individuelt. Han deltok i VM i skiflyging i 1992, 1994 og 1996, med 17. plass i Planica i 1994 som beste resultat. Leblon. Leblon er en bydel og ei strand i Rio de Janeiro. Den ligger sør i byen, rett vest for Ipanema, og stranda i Leblon er fortsettelsen av Ipanema-stranda. I vest ender stranda ved fjellet Dois Irmãos. Leblon er et av byens mest eksklusive områder, med enda høyere priser enn Ipanema. Bydelen er oppkalt etter den franske forretningsmannen Charles Leblon, som eide området på 1800-tallet. Leblon hadde 46 044 innbyggere i 2010. Arealet er på 2,15 km². Kerma. Kerma (nå kjent som "Doukki Gel-en", et nubisk begrep som kan grovt oversettes som «rød haug») var hovedstaden i Kongeriket Kerma, i dagens Egypt og Sudan. Navnet Kerma blir også brukt for å beskrive det tidlige sudanske kongedømmet, hvor Kerma var hovedstad. Dette var en av de tidligste afrikanske sivilisasjoner, som regjerte over et imperium som c.1600 f.Kr. ble en rival til Egypt. Kerma var omtrent 700 km fra Aswan. Tarhund. Tarhund er en gud i hettittisk mytologi og i hurrittisk mytologi; han er også kjent som Tarhunt, Tarhuwant og Tarhunta, som Taru på hattisk, og som Teshub/Tessub på hurrittisk. Han er stormgud og gud for vær og naturkrefter, og sørget derved også for jordens fruktbarhet. Han ble ofte avbildet som en okse, et svært gammelt symbol på virilitet. Tarhund er far til fruktbarhetsguden Telibinu. Hans hustru er ifølge hettittene Arinnas solgudinne og i henhold til hurrittene modergudinnen Hebat. Den hurrittiske fortellingen om Teshubs opprinnelse, at han ble unnfanget da Kumarbi bet av og svelget sin far Anus genitalier, er trolig en inspirasjonskilde (jfr Interpretatio graeca) til fortellingen i gresk mytologi om Uranos, Kronos og Zeus, kjent fra Hesiods "Theogonien". Tarhund/Teshub er bror til Tigris (personifiseringen av elva), Ullikummi (en steinkjempe) og Tashmishu. Barra da Tijuca. Barra da Tijuca er en bydel sørvest i Rio de Janeiro i Brasil. Den er en av landets mest velstående områder, og er kjent for sine vakre strender og innsjøer. Bydelen hadde 135 924 innbyggere i 2010. Den dekker et areal på 48,15 km². De fleste av arenaene som vil bli brukt under Sommer-OL 2016, befinner seg i Barra da Tijuca. Abdul Aziz Abdul Ghani. Abdul Aziz Abdul Ghani (født 2. januar 1939, død 22. august 2011 i Riyadh) var en politiker fra Jemen. Han tilhørte partiet Den allmenne folkekongressen og var i flere perioder statsminister. Abdul Ghani var utdannet i USA. Han var en nær alliert av president Ali Abdullah Saleh. I to perioder var han statsminister i Nord-Jemen, først fra 1975 til 1980 og deretter fra 1983 til 1990. Han var så statsminister i det forente Jemen fra 1994 til 1997. Samme år ble han oppnevnt som medlem av Den lovgivende forsamlings konsultative råd, der han også var president. Abdul Ghani døde i Saudi-Arabia den 22. august 2011 av skader påført i juni-attentat på president Ali Abdullah Saleh. Egypts historie (1882–1952). På 1870-tallet hadde Storbritannia skaffet seg interesser i Egypt. Etter uroligheter i 1882 okkuperte engelskmennene landet, og fikk dermed innflytelse, selv om landet fortsatt ble styrt av khediven, som var under den osmanske sultanens suverenitet. I 1914 ble landet et britisk protektorat, og styrt av en sultan. David Dayan Fisher. David Dayan Fisher er en britisk skuespiller. Fisher har hatt flere gjesteopptredener i forskjellige amerikanske TV-serier som f.eks. The Last Post, National Treasure, NCIS, Robbery Homicide Division, Charmed, 24, Numb3rs og Stargate Atlantis. Fisher ga stemmen til den onde Xaldin, medlem av Organization XIII i filmene Kingdom Hearts II og Kingdom Hearts: 358 / 2 Days, samt karakteren Dilan i Kingdom Hearts Birth by Sleep. Carmen Zapata. Carmen Zapata (født 15. juli 1927 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Zapata hadde en meksikansk far og en argentinsk mor og har i løpet av hans skuespiller-karriere vært med i over hundre filmer og TV-serier. Zapata var med-grunnlegger av komiteen som deler ut Screen Actors Guild Ethnic Minority i 1972 med skuespillere som Ricardo Montalban, Edith Diaz og Henry Darrow. Han ble for hans mange skuespiller-opptredener tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame i Los Angeles. Asiamesterskapet i friidrett 2011. Asiamesterskapet i friidrett 2011 var det 19. Asiamesterkapet i friidrett, det ble arrangert i Kobe i Japan i perioden 7. til 10. juli. Det var 42 øvelser, 21 for menn og 21 for damer. Japan ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran Kina med ti. Jeno Gerbovits. Jeno Gerbovits (født 13. mai 1925, død 24. august 2011) var en ungarsk politiker og medlem av nasjonalforsamlingen i Ungarn mellom 1990 og 1994. Gerbovits døde i en gårdsulykke den 24. august 2011 som fant sted i nærheten av hans fødested. Ifølge politiets pressekontakt skal den pensjonerte politikerens traktor ha kjørt på et jorde ved gården hans da kjøretøyet veltet i en skråning og begravd Gerbovits under traktoren. Han skal ha dødd på stedet. Los Kjarkas. Los Kjarkas er en boliviansk musikkgruppe som blei danna i Capinota i 1965. Sangene deres er i sjangeren andinsk folkemusikk. De synger både på quechua og på spansk. Gruppa er kanskje mest kjent for sangen «Llorando se fue», som uten deres tillatelse blei oversatt til portugisisk av den franske gruppa Kaoma og utgitt som den verdensomspennende hitten «Lambada». Los Kjarkas vant den påfølgende rettssaken, og Kaoma betalte erstatningsbeløpet. Navnet på gruppa kommer fra ordet "kharka", som betyr «frykt» eller «jordskjelv» på sørquechua. Lars Kallevik. Lars Kallevik (født 8. februar 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for FK Fyllingsdalen, han spiller midtbane. Kallevik spilte tidligere for Løv-Ham og debuterte i 1. divisjon i den femtende serierunden i 2011 hjemme mot Randaberg Idrettslag. Han har også flere kamper for aldersbestemte landslag. Høsten 2011 var han på prøvespill i Fredrikstad. Etter 2011-sesongen ble Løv-Ham og Fyllingen slått sammen til FK Fyllingsdalen og Kallevik fortsatte i den nye klubben. Kongeriket Kerma. Kongeriket Kerma eksisterte ca. 1700-1550 f.Kr. i det nordlige Afrika og lå i det nåværende Sudan. Til sist ble riket absorbert inn i Egypt. I det 11. århundre f.Kr., gjenvant Kongedømmet Kusj uavhengighet fra Egypt. Byen Kerma var hovedstaden i riket. Under Tuthmosis I førte Egypt flere felttog mot sør. Dette resulterte i anneksjonen av Nubia og førte til at Kongeriket Kerma opphørte. Asialekene 1951. Asialekene 1951 var de første Asialekene, de ble arrangert i New Delhi i India i perioden 4. til 11. mars 1951. Det var 489 utøvere fra elleve nasjoner som deltok i åtte sporter. Japan ble beste nasjon med 24 gullmedaljer foran India med femten. Deltakende nasjoner. Nasjoner som deltok i de første Asialekene Hjemmenasjonen India stilte med den største troppen, 151 utøvere og Japan med den nest største, 72 utøvere. The Journal of Ayn Rand Studies. "The Journal of Ayn Rand Studies" () er et akademisk kvartaltidsskrift viet til studie av filosofien til den russisk-amerikanske tenkeren Ayn Rand. Det ble grunnlagt i 1999 og har Chris Sciabarra, Stephen Cox og Roderick Long som redaktører. Some Kind of Bliss. «Some Kind of Bliss» er en sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue. Den ble skrevet av Minogue, James Dean Bradfield og Sean Moore, sangeren og trommeslageren fra gruppen Manic Street Preachers, for Minogues sjette studioalbum "Impossible Princess" (1997). Sangen ble utgitt som albumets første singel i september 1997 til blandede kritikker fra musikk-kritikere, og ble en moderat kommersiell suksess. Bjørn Ronny Hansen. Bjørn Ronny Hansen (født 15. april 1970) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som bassist i Unit Five hvor han har vært siden 2004. Han spiller også i Men Without Horses. Han har også spilt for Fire Frekke Fyrer og Haukneskoret. Han bor i Mo i Rana. Egypts historie (1952–1981). Egypt ble republikk 18. juni 1953 og Gamal Abdel Nasser ble innsatt som president i 1954 etter at Mohammed Naguib ble avsatt etter bare kort tid i stillingen. I 1956 forlot de britiske troppene landet. Sudan oppnådde selvstendighet samme år. Egypt utropte seg til å bli selvstendig og Suezkanalen ble nasjonalisert. Under Suezkrisen forsøkte Israel, Frankrike og Storbritannia å ta kontroll over Suezkanalen, men ble møtt med kraftige protester fra USA og Sovjet. I mars 1958 ble Nasser president for Den forente arabiske republikk som bestod av Egypt og Syria. Den forente arabiske republikk var også forent i en konføderasjon med Nord-Jemen mellom 1958 og 1961. Denne unionen var imidlertid aldri annet enn et papirprodukt. Den forente arabiske republikk ble oppløst i oktober 1961. Nasser døde i september 1970 og ble etterfulgt i stillingen av visepresidenten, Anwar Sadat. I 1973 gikk Egypt og Syria til angrep på Israel. Dette ble til den såkalte Yom Kippur-krigen. I 1974 kom Egypt og Israel frem til en avtale om begrenset tilbaketrekning, og forholdet til USA bedret seg. Suezkanalen ble åpnet for trafikk igjen 5. juni 1975. Intimate and Live Tour. "Intimate and Live Tour" var en konsertturne utført av den australske sangeren Kylie Minogue i 1998 til støtte for hennes femte studioalbum "Kylie Minogue" og hennes sjette studioalbum "Impossible Princess". Egon Olsen (musiker). Egon Olsen (født 11. desember 1959) er en norsk musiker, plateprodusent og trommeslager. Han ble i 1982 ny trommeslager i Unit Five etter at Rune Akselsen takket for seg. Et år senere ble gruppa oppløst etter et samlealbum. Han samarbeidet i ettertid med flere norske artister som Ketil Stokkan, Ottar «Big Hand» Johansen, Eriksen og Tore Andersen. I 2001 ble Unit Five gjenforent og har siden den gang gitt ut tre album. Danmarks Socialdemokratiske Ungdom. Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU) er ungdomsorganisasjonen som er knyttet til partiet Socialdemokraterne. Organisasjonen ble dannet i 1920 etter splittelsen mellom kommunistene og sosialdemokratene. DSU er medlem av Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF), International Union of Socialist Youth (IUSY), Young European Socialists (ECOSY) (tidligere European Community Organisation of Socialist Youth) og Forbundet Nordens Sosialdemokratiske Ungdom (FNSU). Jimmy Iversen. Frank Jimmy Iversen (født 19. desember 1959) på Ytteren i Rana er en norsk musiker og gitarlærer. Han ble i 1980 med som gitarist i popgruppen Unit Five. Han ble etterhvert medlem i rockebandet Road, og senere med som gitarist og låtskriver i Blonde on Blonde. Han var etter dette gitarist og låtskriver i Perfect Crime, som på den tiden samarbeidet med Bernie Mardsen (Whitesnake). Iversen har hele tiden vært medlem av Unit Five, men har alltid andre prosjekter på gang, slik som Thin Lizzy tribute-bandet "Bad Habitz", med blant andre Ronnie Le Tekrø. Han medvirket som gitarist og låtskriver på "Spirit Black" med Jorn i 2009. I 2011 ga han ut albumet "The Fox", under navnet «Jimmy The Fox». I 2012 medvirker han på samleplaten til Bente Smaavik, "1979-2011". Iversen ble høsten 2011 fast medlem i Jorn, som låtskriver og gitarist. Iversen arbeider til vanlig som gitarlærer ved Bodø kulturskole. Egypts historie (etter 1981). Visepresidenten tok som sist over etter forgjengerens død, og flygeneral Muhammad Hosni Mubarak ble Egypts nye statssjef etter at Anwar Sadat hadde blitt myrdet. Under ham ble forgjengerens påbegynte fredsprosess med Israel fullført, samtidig som Egypt gjenvant sin tapte lederstilling blant de arabiske landene. En streng politikk ble etter mordet på Sadat innført overfor det som ble regnet for mistenkelige politiske motstandere. Flere politiske partier fikk etter hvert etablere seg og delta i valg, men det ble innført lover mot forsamlingsfrihet. Noen politiske grupper har blitt motarbeidet, som Det muslimske brorskap ("al-Ikhwan al-Moslemoon"). Det ble juridisk forbudt og er nektet å etablere seg som et politisk parti i landet, men har forsøkt å vinne innpass på annen måte. Totto Knudsen. Tore «Totto» Knudsen (født 1952 i Bergen) er en norsk musiker og gitarist. Han var fra 1976 til 1980 gitarist i bandet Unit Five. Bibelsk kronologi. Bibelens kronologi er basert på Bibelens tekster som flere steder kommer med et omfattende system av ættelister, generasjoner, kongers regjeringstid og andre perioder, som man finner i fortellingene og dermed kan gi et kronologisk rammeverk til bibelhistorien. Hendelser i den monarkiske perioden kan relateres til utenombibelske nedtegnelser, mens forsøk på å datere Moses og utgangen av Egypt, eller enda tidligere hendelser som Abrahams liv, Syndfloden, eller datoen for skapelsen i liten grad kan det. Når det gjelder kongetiden, har historikere i høy grad enten fulgt de eldre kronologier etablert av William F. Albright og Edwin R. Thiele, eller de nyere kronologiene til Gershon Galil. Kronologi for oldtidens nære Orient. Kronologi for oldtidens nære Orient er den tidsramme som anvendes for å bestemme hvilke tidspunkt hendelsene i Orienten i oldtiden kan dateres til og når de forskjellige kulturene og rikene eksisterte. Siden en nøyaktig tidsregnes i mange tilfelle mangler finnes flere metoder å rekonstruere kronologien på, blant annet ved hjelp av historiske dokumenter og astronomi. Den assyriske og babylonske kronologien er basert på nedtegnede kongelister med regjeringsår, astronomiske observasjoner, såkalte "limmu"-lister med eponymer for kongelige embedsmenn, og viktige historiske forbindelser mellom Assyria og Babylonia og andre land. Amarnabrevene utgjør en viktig kilde, siden de forbinder assyrisk, babylonsk og egyptisk kronologi. Brevene er den eldste kilden vi har til kronologiske synkronismer mellom Egypt og kongene i disse rikene. Brevene omfattar bare noen årtiender, men omfatter brevskrivning mellom Amenhotep III og hans sønn Akhnaton og konger i Assyria, Babylonia, Hettittriket og Mitanni, samt deres syriske vasallkonger. Kronologien som man finner hos Klaudios Ptolemaios har også blitt regnet for meget viktig når det gjelder å datere regjeringstiden til kongene. Imidlertid er det fremdeles mange årstall som er usikre, ikke minst i de tidligste tidene når det gjelder babylonsk og assyrisk kronologi. Historikere opererer med tre forskjellige kronologier når det gjelder de tidlige tidene i Assyria og Babylon, såkalt "høy kronologi", "middelkronologi" og "lav kronologi". Det osmanske Hellas. Konstantinopel falt for Det osmanske riket i år 1453. Dermed opphørte det Bysantinske riket. Patriarken av Konstantinopel fortsatte å være overhode for de ortodokse kristne, og den gresk-ortodokse kirke var en stor maktfaktor i samfunnet. Under osmansk styre fikk grekerne en ganske vidtgående frihet. I greske områder ble lokalbefolkningen utnevnt på administrative poster ("fanarioter"), og de fikk lov til å drive handel både nasjonalt og internasjonalt. I siste halvdel av 1600-tallet var det krigshandlinger mellom Det osmanske riket og Venezia. Osmanene inntok Kreta i 1669. Venezia på sin side oppnådde kontroll over Peloponnes og øyene i Det joniske hav i 1699. Imidleritd kunne Det osmanske riket ta tilbake områdene i 1718. Saadia Gaon. Saadia ben Josef (eller Saadia Gaon, begge deler omskrivninger av hans arabiska namn, "Sa’íd el-Fajjúmi") (f. 882 i Fayum i Egypt, d. 942) var en jødisk teolog i middelalderen. Hans viktigste verk er det arabiske arbeidet "El-amanat wa-l-i’tikadat", senere oversatt til hebraisk som "Emunoth we-de’oth", og en arabisk bibeloversettelse med kommentar, som antagelig omfattet hele det gamle testamentet, selv om en stor del har gått tapt. Lasse Finbråten. Lasse Finbråten (født 14. april 1978 i Oslo) er en norsk musiker. Han er best kjent som keyboardist i progressiv metal-bandet Circus Maximus. Han er også konsert-keyboardist for glamrock-bandet Wig Wam. Han har også vært medlem i power metal-bandet Tritonus, Coverboys og Gentle Groove. I tillegg er han en ivrig panfløyte og trekkspill-entusiast.Han opptrådte første gang med trekkspill på landskappleiken på Vinstra i 1986. I 1991 var han fast medlem i Enebakk trekkspillag. De senere år har har man kunne oppleve Lasse som korist blant de mange panfløytegruppene i Oslo på sommeren. Whedefit Gesgeshi Woude Henate Ethiopia. "Whedefit Gesgeshi Woude Henate Ethiopia" ("Gå fremad, kjære Etiopia, vår mor"; amharisk: ወደፊት ገስግሺ ውድ እናት ኢትዮጵያ; alternativ transliterasjon "Wodefit gesgeshi widd innat Ityoppya") er Etiopias nasjonalsang. Teksten er skrevet av Dereje Melaku Mengesha og musikken av Solomon Lulu Mitiku. Sangen ble innført i 1992, som en del av reformene som fulgte etter militærjuntaen Dergs fall i 1987. Den nye sangen erstattet militærregimets nasjonalsang "Ityopya, Ityopya Kidemi" fra 1975; som i sin tur hadde erstattet keiserrikets sang "Ityopya hoy dess yibelisch" fra 1930. Liste over Etiopias presidenter. Liste over Etiopias presidenter begynner i september 1974, da militærjuntaen Derg styrtet keiser Haile Selassie. Derg ble avsatt i 1991, ved avslutningen av den etiopiske borgerkrigen. Den nåværende presidenten Girma Wolde-Giorgis ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007. Mengistu Haile Mariam var generalsekretær i Etiopias arbeiderparti 1984–91, og hadde i den posisjonen de facto all makt. Eksterne lenker. Etiopia Mexicaltzingo. Mexicaltzingo er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg vest i delstaten, nær Toluca. Kommunen hadde 11 712 innbyggere i 2010. De fleste av dem bor i administrasjonssenteret San Mateo Mexicaltzingo. Timilpan. Timilpan er en kommune nordvest i den meksikanske delstaten México. I 2010 var innbyggertallet på 15 391. Kommunens areal er på 179,82 km². Administrasjonssentrum er San Andrés Timilpan. Junge Liberale. Junge Liberale (Julis), er en politisk ungdomsorganisasjon i Tyskland. Det er en økonomisk og organisasjonsmessig uavhengig ungdomsfløy av Freie Demokratische Partei (FDP). Julis har ca 11 500 medlemmer, og er den tredje største ungdomsorganisasjonen i Tyskland. Joseph Scaliger. Joseph Justus Scaliger (1540 - 1609)Joseph Justus Scaliger (f. 5. august 1540 i Agen, d. 21. januar 1609 i Leyden) var en fransk filolog, sønn av Julius Caesar Scaliger og Andiette de Roques Lobejac. Scaliger studerte klassisk og orientalsk litteratur i Bordeaux og Paris og lærte seg å beherske en stor mengde språk. Han foretok flere reiser, blant annet til England og Skottland, og virket i flere år som professor i Genève, men vendte senere tilbake til Frankrike. I 1593 ble han kalt til professor i Leyden, hvor han forble til sin død. Som filologisk kritiker virket han på mange områder banebrytende. Han skrev blant annet verket "Conjectanea in Terentium Varronem" (1573). En enda større fortjeneste har han imidlertid oppnådd ved sin innsikt i oldtidens kronologi, hvilket er grunnen til at han har blitt omtalt som «kronologiens far». Et viktig verk i så henseende er "De emendatione temporum" fra 1583. Julius Caesar Scaliger. Juluis Caesar Scaliger (1484 - 1558)Julius Caesar Scaliger (f. 23. april 1484, d. 21. oktober 1558 i Agen i Frankrike) var en italiensk polyhistor og far til Joseph Scaliger. Som ung tok han del i krigene i Italia. Siden begav han seg i 1529 til Agen i Frankrike, hvor han i begynnelsen virket som lege. Han studerte oldtidsspråkene, men var også interessert i mange andre former for vitenskap. Forfengelig og trettekjær som han var, kom han i polemikk med adskillige andre vitenskapsmenn. Han diskuterte blant annet med Erasmus fra Rotterdam. Han skrev et verk om det latinske språk, "De causis linguae Latinae" (1540). Guitars Only. "Guitars Only" er et musikkalbum med The Beatniks, utgitt i 1990. Nimra. Nimra eller Bet-Nimra var en by i Israel i fortiden. Stedet befant seg trolig i nærheten av Wadi Nimrin i dag, på et sted omkring 19 km østnordøst for Jeriko. Der har man funnet tegn på bebyggelse i oldtiden. Byen nevnes i 4. Mosebok 32: 3, 34, 36. Hoxud. Heshuo (rosa) i det mongolske autonome prefektur Bayingolin (gul) Hoxud (kinesisk: 和硕县; pinyin: "Héshuò Xiàn"; uigursk: خوشۇت ناھىيىسى / "Hoşut Nahiyisi") er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under det autonome prefektur Bayin'gholin. Det har et areal på 12.753 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hoxud Nimrim. Nimrim og Nimrims vann er et sted som omtales i Bibelen. Stedet befant seg i Moab. Nimrim har blitt satt i forbindelse med Wadi al-Numeirah, som renner ut i den sørøstlige delen av Dødehavet. Eglajim. Eglajim er et sted som nevnes i Bibelen i forbindelse med landet Moab. Stedet lå antagelig sørøst for Dødehavet, og er kanskje identisk med Mazra, en oase nordøst for halvøya Lisan. En-Eglajim. En-Eglajim er et sted som nevnes i Bibelen og som lå ved Dødehavet. Det sies i Esekiels bok 47: 8–10 at vannet i Dødehavet skulle bli friskt, og at det skulle stå fiskere ved dets bredder fra En-Gedi til En-Eglajim. Mange mener stedet er identisk med Ain Feshka, ved Dødehavets nordvestlige bredd. De eneste større oasene på Dødehavets vestbredd er Ain Feshka og Ain Jidi (En-Gedi), som ligger 29 km lenger sør. En-Gedi. «Vindutørrfall», utsikt over En Gedi og Dødehavet. En-Gedi eller Ein Gedi (hebraisk:) er en oase i Israel som ligger vest for Dødehavet, ikke langt fra Masada og grottene i Qumran. Etymologi. Navnet En Gedi er sammensatt av to hebraisk ord: "en/ein" som betyr «kilde», og "gdi" som betyr geitekilling. En Gedi betyr således «Killingkilde» eller i overført betydning, «Barnekilde». Bibelsk område. I "Andre Krønikebok" i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) er En Gedi identifisert med Haseson-Tamar, hvor moabittene og ammonittene samlet seg for å kunne bekjempe Josjafat, konge av Judea. av Juda. I "Første Mosebok" er Haseson-Tamar nevnt som en amorittisk by, befengt av Kedor-Laomer, konge i Elam, i hans krig mot byene på sletten. I "Josvas bok" er En Gedi regnet blant byene til Judas stamme i ørkenen Bet-Haaraba, men i "Esekiels bok" viser at det også var en fiskelandsby. Senere skjulte kong David seg i ørkenen En Gedi, og kong Saul søkte etter ham i ulendt fjellområder kun tilgjengelig for sauer, «øst for Steinbukkhamrene». "Høysangen" taler om «Kjæresten min er en klase hennablomster på En-Gedis vinmarker». Ordene til "Siraks bok" 24:18 kan kanskje bli forstått som palmetrærne i En Gedi: «Jeg var overdrevet som et palmetre i Kedesj» "(’en aígialoîs)". Den stedegne jødiske byen En Gedi var en betydelig kilde for balsam for den gresk-romerske verden inntil byen ble ødelagt av den bysantinske keiser Justinian I den store som en del av hans forfølgelse av jøder i sitt rike. En mosaikk i en synagoge som gjenstår fra En Gedis storhetstid omfatter blant annet en jødisk-arameisk inskripsjon som advarte innbyggerne mot å «avsløre byens hemmelighet» for verden utenfor. Muligens metodene for ekstrahering og tilberedning av den høyt prisete balsamharpiks, skjønt det kommer ikke uttrykkelig fram i inskripsjonen. I henhold til en kroatisk legende hadde kong Stefan V av Ungarn foran teltet sitt en gullplate med inskripsjonen: «Attila, sønn av Bendeuci, sønnesønn av den store Nimrod, født i En Gedi: Ved nåde av gudekongen til hunerne, mederne, dakerne, verdens redsel og Guds svøpe.» I moderne tid. I april 1848 ledet løytnant William Francis Lynch en amerikansk ekspedisjon nedover Jordanelven til Dødehavet som stanset opp ved En Gedi ("Ain Jidy"). I 1998-1999 utgravde en arkeologisk ekspedisjon ledet av Yizhar Hirschfeld systematisk ved En Gedi i hva som har blitt kalt for «Esséernes sted», først oppdaget av Yohanan Aharoni i 1956. Naturreservat og nasjonalpark. To nubiske geiter ved Ein Gedi naturreservat. En Gedi naturreservat ble erklært i 1971 og er i dag et av de viktigste nasjonalparkene i Israel. Parken ligger ved den østlige grensen av den judeiske ørkenen ved kysten av Dødehavet, og dekker et området på 14 000 "dunamer" (en moderne "dunam" tilsvarer et område på et dekar). Den botaniske hagen ved kibbutzen ved En Gadi Høyden på landet strekker seg fra høydenivået til Dødehavet på 423 meter nedenfor havnivået til platået til den judeiske ørkenen på rundt 200 meter over havnivået. En Gedi nasjonalpark omfatter to elver fra kilder som strømmer året rundt: Nahal David og Nahal Arugot. To andre kilder, Shulamit og En Gedi, strømmer også i det samme området. Til sammen gir kildene rundt 3 millioner kubikkmeter med vann i året. Mye av vannet blir benyttet i jordbruket eller er tappet på flasker. Naturparken er et reservat for mange typer av planter, fugler og dyr. Vegetasjonen omfatter planter og trær fra områder som tilsvarer tropisk, ørken, steppe og middelhavsregioner, blant annet sodomepler, akasie, jujubær (også kalt for jødetorn) og poppel. Mange av de faste fugleartene får selskap av ytterligere 200 arter under trekkingen om våren og høsten. Av pattedyr finnes blant annet geiter og klippegrevlinger. I naturreservatet er det flere arkeologiske steder, inkludert kobberaldertempelet i En Gedi, datert til rundt 3500 f.Kr., og en landsby fra 100-tallet e.Kr. En Gedi nasjonalpark ble erklært i 2002 og dekker et område på 8 dunamer. Kibbutz Ein Gedi. Kibbutz Ein Gedi, opprettet i 1956, er lokalisert rundt 1 km fra oasen. Den tilbyr ulike turistattraksjoner og drar fordel av det lokale klimamønsteret og rikeligheten på naturvann for å produsere produkter utenfor sesongen. Kibbutzens område inneholder en internasjonal anerkjent botanisk hage som dekker et område på 100 dunamer (10 hektar). Der finnes det mer enn 900 planter fra hele verden. Shalom-maraton. Ein Gedi-løpet, eller Shalom-maraton eller Dødehavsmaraton, er et populært og krevende maratonløp som skjer over flere distanser og som har blitt organisert av Tamars regionale råd siden 1983. Starten for alle løp begynner ved En Gedis spa, 80 km sørøst for Jerusalem og 4 km sør for Kibbutz Ein Gedi. Bohu. Bohu (rosa) i Bayingolin (gult) Bohu (kinesisk: 博湖县; pinyin: "Bóhú Xiàn"; uigursk: باغراش ناھىيىسى / "Bağraş Nahiyisi") er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under det autonome prefektur Bayin'gholin. Det har et areal på 3.603 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Bohu Muséet for anatoliske sivilisasjoner. Muséet for anatoliske sivilisasjoner (tyrkisk "Anadolu Medeniyetleri Müzesi") ligger i Ankara, i bydelen Atpazari. Ved siden av Det arkeologiske museet i Istanbul er dette det viktigste arkeologiske museet i Tyrkia, blant annet med gjenstander fra hettittenes siviliasjon. Rødhyll. Rødhyll er en art i moskusurtfamilien som vokser i Europa, tempererte deler av Asia, og nordlige og midtre delere av Nord-Amerika. Den vokser i flommarksskogsmark, skog og andre fuktige habitater. Den ofte tre-aktige busken blir 2-6 meter høy. Bortala (Bortala). Bortala eller Börtala eller Bole (tradisjonell kinesisk: 博樂, forenklet kinesisk: 博乐, pinyin: "Bólè"; uigurisk: بۆرتال / "Börtala") er et byfylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører det autonome prefektur Bortala ("Bortala Monggol Zizhizhou"). I 1999 telte det 212 969 innbyggere. Wenquan. Arixang eller Wenquan (rosa) i Bortala (gul) Wenquan eller Arixang (kinesisk: 温泉县; pinyin: "Wēnquán Xiàn"; uigurisk: ئارىشاڭ ناھىيىسى / "Arişang Nahiyisi") er et fylke i det autonome prefektur Bortala i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Arixatesteinmenneskegravene ("Arixiate shiren mu"), tujue-graver fra Sui- og Tang-dynastiets tid, ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wenquan Felipe Camiroaga. Felipe Camiroaga (født 8. oktober 1966 i Santiago, død 2. september 2011) var en chilensk programleder og sporadisk skuespiller. Camiroaga studerte journalistikk ved Universidad Las Condes før han begynte å studere teater og skuespill ved Escuela Fernando González. Han skal hatt baskisk, tysk og peruanske avstamning. Camiroaga begynte sin karriere på chilensk TV i 1988 som produksjonsassistent for Extra jóvenes, et tenårings-orientert TV-program i Chilevisión. I 1992 ble han ansatt ved kanalen TVN. Camiroaga var med-produsent for et morgen-talkshow som het Buenos días en Todos på denne kanalen, en stilling han hadde fra 2005. Camiroaga presenterte også et talkshow på kvelden som het Animal Nocturno på samme stasjon. Han var en av de mest populære TV-personlighetene i Chile på tidspunktet for hans død. Den 2. september 2011 døde Camiroaga da flyet han var ombord styrtet i havet mens det prøvde å lande ved en flyplass. Chiles forsvarsminister Andrés Allamand uttalte at det var svært usannsynlig at noen av passasjerene hadde overlevd ulykken, og at alle sammen trolig døde umiddelbart etter krasjet. Wigwam. Wigwam er en bolig for flere algonkinsk-talende indianerstammer. De engelske kolonistene tok ordet fra abenaki-språket, og det kom på trykk for første gang i 1634. Opprinnelig viste wigwam til de kuppelformede og ovale hyttene av forskjellig størrelse som ble brukt i den nordlige delen av det austlige skogområdet, hovedsakelig i statene i New England og rundt De store sjøer. Disse var som regel tekket med sederbark eller bjørkenever over et rammeverk av sammenbundne og avbøyde greiner. Den koniske varianten i det subarktiske området blir også av og til kalt wigwam i stedet for tipi. De vestlige apachene brukte en lignende kuppelforma hytte, dekket av greiner og strå, som blir kalt "wickiup". Wichitaene på prærien bodde også i runde stråhus store deler av året og reisende begynte tidlig å bruke wigwam som fellesbegrep for de fleste typer indianske bosteder. Qitai. Qitai (rosa) i Changji (gul) Qitai (kinesisk: 奇台县; pinyin: "Qítái Xiàn"; uigurisk: گۇچۇڭ ناھىيىسى / "Guçung Nahiyisi") er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under det autonome prefektur Changji. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Qitai Narvik Studentradio. Narvik Studentradio (fork. NSR) er en radiostasjon som sender på FM-båndet i Narvik-området samt på Internett. Stasjonen er Norges første Creative Commons radiostasjon (fra 2010) og er Norges eldste lovlige lokalradio. Begynnelsen. Narvik Studentradio gikk først under navnet «Radio Stroganoff» og hadde sendinger under Vinterfestuka i Narvik. Radio Stroganoff ble første gang sendt i mono i Vinterfestuka 1973 som et forsøksprosjekt. En stereokoderen var i produksjon og rekkevidden var på ca. 100 meter. Kanalen hadde for første gang stereosendinger i Vinterfestuka 1974, på et tidspunkt da NRK ikke hadde stereosendinger nord for Trøndelag. Senderen var laget som en oppgave på Høgskolen i Narvik, med tillatelse fra rektor Kobberstad. Etter at NRK hadde sluttet med sine sendinger for kvelden, kom Radio Stroganoff på luften på en annen frekvens. Radio Stroganoff ble startet av Yngvar Egilsrud, Steingrim Sneve, Tormod Berg, Tor Holmgren, Anne-Ma Sivertsen og Solveig Winter. I 1988 skulle Radio Stroganoff starte med helårsdrift. Men medlemmene var splittet på hvilket navn radiostasjonen skulle ha: Radio Stroganoff hele året, eller bare i Vinterfestuka. På denne tiden var det ca 40 medlemmer. Utenom Vinterfestuka het radioen «Narvik Teknikerradio». 90-tallet. I løpet av 90-tallet fikk en opp en sender til. Den primære senderen stod i Fjellveien nær Høgskolen i Narvik og sendte på 103.5MHz. En hadde i tillegg en repeater på andre siden av fjorden, hos Norkring, som sendte samme innhold ut på 105MHz. På begynnelsen av 2000-tallet hadde en store problemer med den aldrende senderen i Fjellveien, og en ny og kraftigere sender ble i 2001 installert i Fjellveien, noe som bedret kvaliteten og økt dekningsområdet betraktelig. 2000-tallet. På 2000-tallet finansierte radioen driften ved å kjøre radiobingo sammen med Radio Narvik, som man også delte frekvens med. Etter hvert ble denne geskjeften ulønnsom og bingodriften ble lagt ned sommeren 2005. Rett etter ble også Radio Narvik, som Narvik Studentradio delte frekvens med, lagt ned og Narvik Studentradio var alene på frekvensen. Det ble etter hvert lagt planer for å skifte over til ny type konsesjon, nisjeradio, som har andre krav til innhold og sendetider. Opphold og relansering. Narvik Studentradio sluttet med FM-sendingene i 2008 grunnet økonomiske problemer hos daværende eier av produksjons og senderutstyr, Stiftelsen Narvik Studentersamfunn. I perioden etter det hadde en en generell pause i sendingene med sporadisk nettradiodrift samt omstrukturering av driften. August 2010 ble Narvik Studentradio mer aktiv, dette i regi av Kim Roar Foldøy Hauge, Viktor Basso, Vegard Langås, Stig Jakobsen og Glenn Lind Larsen. Den ble jevnlige sendinger som ren nettradio, basert seg på Creative Commons-lisensiert musikk fra blant annet jamendo.com. Alle egenproduksjoner ble lagt ut på web under Creative Commons-lisens. Desember 2010 kjøpte Foreningen Narvik Studentersamfunn alle radiostasjonrelaterte eiendeler fra Stiftelsen Narvik Studentersamfunn, og Narvik Studentradio var igjen eier av sender og produksjonsutstyret. Narvik Studentradio fikk ny FM-konsesjon som nisjeradio i februar 2011 og ble Norges første Creative Commons-radiostasjon på FM-båndet. Joost van den Vondel. Joost van den Vondel (født 17. november 1587 i Köln, død 5. februar 1679) var en nederlandsk lyriker og dramatiker. Han ble født i Köln som sønn av mennonitiske foreldre som var flyktet fra Antwerpen på grunn av religiøs forfølgelse; i 1596 bosatte familien seg i Amsterdam. I 1640 ga han ut "Gebroeders"; den første tragedien etter gresk mønster og en milepæl i europeisk dramatisk diktning. "Lucifer" fra 1654 regnes imidlertid som hans hovedverk, den har blitt oversatt til flere språk og inspirerte for eksempel John Milton til "Det tapte paradis". I tillegg til å være forfatter var han også en ledende forkjemper for religiøs frihet i Nederlandene og konverterte til katolisismen i 1641. Det hadde vært forbud mot å praktisere annet en kalvinistisk protestantisme siden 1619, men Amsterdams bystyre holdt hånden over ham. Vondel var på besøk i København to ganger og skrev flere dikt om personer han hadde møtt ved det danske hoff. Han har også skrevet et dikt om slaget på Bergens våg, den norske gjendiktningen er ved H.H. Holm. Limehouse stasjon. Limehouse stasjon er en jernbane- og lettbanestasjon i Limehouse i London. Den ligger i kollektivsone 2 og blir betjent av c2c og Docklands Light Railway. Stasjonen åpnet 1840 med to plattformer på London and Blackwall Railway, 1854 ble to nye plattformer tatt i bruk da London, Tilbury og Southend jernbane ble åpnet. Linjen på London and Blackwall Railway er idag del av Docklands Light Railway. Lammanuten. Lammanuten er med sine 631 meter over havet det høyeste fjellet i Tysvær kommune nord i Rogaland. Det er mulig å se til Stavanger og Jæren fra toppen. On Ayn Rand. "On Ayn Rand" er en bok om livet og tenkningen til den russisk-amerikanske filosofen Ayn Rand, skrevet av Allan Gotthelf og utgitt tidlig i 2000 av Wadsworth Publishing (nå en del av Cengage Learning) som en del av forlagets serie om filosofer. Mottakelse. Den objektivistiske tenkeren Tara Smith anmeldte boken for "The Review of Metaphysics" hvor hun kalte den «en beundringsverdig essensialistert gjennomgang» som «kombinerer vitenskapelig strenghet med førstehåndskunnskap om Ayn Rands tenkning for å tilby en systematisk introduksjon til Rands filosofi». Smith mente dog at enkelte av Gotthelfs forklaringer var «litt for mye forkortet for målgruppen» og at hans korte behandling av enkelte temaer var «noe frustrerende». I en anmeldelse for "Teaching Philosophy", skrev Irfan Khawaja: «Gotthelfs opplysende gjennomgang av Rands epistemologi tilbyr en fengslende inngangsport... så vel som en leksjon om forholdet mellom epistemologi og etikk... "On Ayn Rand" er en oppsiktsvekkende suksess... Jeg kan ikke komme på noen annen skrevet tekst som bedre formidler systematikken og storheten i Rands tenkning enn de fire siste sidene i Gotthelfs bok.» Filosofen Edward W. Younkins roste boken i sin egen bok "Champions of a Free Society", hvor han kalte den en fin, men kortere versjon av Leonard Peikoff's ". Rand-kjenner Chris Matthew Sciabarra hilste nok en tilføyelse til litteraturen om Rand velkommen i hans anmeldelse av boken for "Full Context", men kritiserte Gotthelf for å ikke vurdere andre bøker om Rand. Videre mente Sciabarra at boken led av en «ortodoks interpretasjon» av Rands liv og ideer, og også ga en utilfredsstillende vurdering av hennes politiske og estetiske tanker. I en artikkel om neglisjeringen av Rands estetiske filosofi, kritiserte Michelle Marder Kamhi og Louis Torres Gotthelf for å kun bruke én side til å diskutere estetikk. De kritiserte også hans utsagn om at ens oppfatning av liv direkte avhenger av filosofi, og hans ukritiske godtakelse av Rands definisjon av romantisk kunst med tanke på godkjennelse av individets frie vilje. Westferry DLR-stasjon. Westferry DLR-stasjon er en stasjon på Docklands Light Railway i Limehouse i London. Den ligger i kollektivsone 2. Stasjonen har fått navn etter Westferry Road, en av to veier som gikk til et fergested på sydspissen av Isle of Dogs, den andre veien hadde navnet East Ferry Road. Det finnes verken et sted eller en ferge med navnet Westferry. Stefano Domenicali. Stefano Domenicali (født 11. mai 1965 i Imola, Italia) er den nåværende teamsjefen for Ferrari i Formel 1. Han tiltrådte i 2008 og erstattet da Jean Todt. Domenicali er sønn av en framstående bankmann i Imola. Han studerte forretningsadministrasjon og økonomi ved Universitetet i Bologna, hvor han ble uteksaminert i 1991. Karriere. Han begynte i Ferrari i, umiddelbart etter han avsluttet studiene, og arbeidet i selskapets regnskapsavdeling. Året etter gikk han til Scuderia Ferrari, hvor han fra 1992 til 1994 var han løpsdirektør på Ferraris egen bane på Mugello, hvor han hadde ansvaret for ombyggingen av banen. og også fikk erfaring med MotoGP, DTM og andre internasjonale racingmesterskap. I ble han utnevnt til personalsjef i Ferraris sportsavdeling og året etter fikk han i tillegg ansvaret for forholdet til sponsorene. I desember 1996 tiltrådte han som leder innen Scuderia Ferrari, en stilling han hadde til januar, da han ble overflyttet til en ny stilling som logistikksjef. Etter bare kort tid i den jobben var han i tilbake i en sentral rolle, nå som F1-teamets sportsdirektør. Den 12. november 2007 annonserte Ferrari at Stefano Domenicali skulle overta Jean Todts tidligere stilling som direktør for Ferraris Formel 1-team, og dermed bli teamsjef for -sesongen. Under hans ledelse vant Ferrari konstruktørmesterskapet i 2008, før de gjennomførte en mindre konkurransedyktig -sesong, hvor de bare vant et eneste løp. I vant Ferrari-teamet fem løp og ble nummer tre i konstruktørmesterskapet, etter Red Bull Racing og McLaren. Poplar DLR-stasjon. Poplar DLR-stasjon er en stasjon på Docklands Light Railway (DLR) i Poplar i London. Den ligger i kollektivsone 2. Tarmgrønske. Tarmgrønske er en grønnalge og omfatter om lag 10 arter i Norge. Tarmgrønske finnes i både i saltvann og brakkvann, og forurenset, næringsrikt vann. Kan også finnes i fjærepytter og på fjell høyt oppe i fjæra. Tidligere kjent som "Enteromorpha intestinalis", inntil genetiske tester viste at den sannsynligvis tilhørte slekten Ulva (Havsalat). Kjennetegn. Tarmgrønske kjennetegnes som lang og hul, samtidig oppblåst med uregelmessige innsnøringer. Den består av to cellelag, adskilt slik at algen blir hul og gassfylt. og om den er grenet eller ikke kommer an på hvilken art det er snakk om. Arten "Vanlig tarmgrønske" (Ulva intestinalis), er ugrenet og inntil 30–40 cm. høy, ofte å finne i Fjærepytter. West India Quay DLR-stasjon. West India Quay DLR-stasjon er en stasjon på Docklands Light Railway (DLR) ved West India Quay i London. Den ligger i kollektivsone 2. Erfan Zeneli. Erfan Zeneli(født 28. desember 1986) er en finsk fotballspiller fra Kosovo som spiller for den finske klubben HJK Helsinki Lewisham stasjon. Lewisham stasjon er en jernbane- og lettbanestasjon i Lewisham i London. Den ligger i kollektivsone 2 og blir betjent av c2c og Docklands Light Railway (DLR). Stasjonen åpnet 1849 med to plattformer på North Kent Line, 1. januar 1857 ble to nye plattformer på South Eastern Main Line åpnet. Forbindelsen med DLR ble tatt i bruk 1999. Liste over norske landslagspillere i fotball for herrer. Liste over norske landslagspillere i fotball for herrer er en oversikt over samtlige norske fotballspillere, innbyttere inkludert, som har spilt landskamp for Norges herrelandslag i fotball siden Norges første landskamp mot den 12. juli 1908 og frem til dags dato. Listen inneholder også spillernes totale kamper og mål for Norge. Spillerne er i utgangspunktet sortert alfabetisk etter etternavn, mens kolonnen "tidsepoke" viser debutår og eventuelt siste spilte år for Norges herrelandslag. Kolonnen "klubber" viser spillerens klubbtilhørighet, og er satt opp i kronologisk rekkefølge i de tilfeller hvor spilleren har representert flere klubber. Ghinda. Ghinda er en by i Northern Red Sea-regionen i Eritrea. Den ligger mellom Asmara og Massawa. Ghinda er et område hvor det dyrkes frukt og grønnsaker. Det er sentrum for det muslimske tigre-folket. De første sitrusplantasjene ble opprinnelig plantet av Carlo Cavanna, en italiener fra Centenaro som ledet byggingen av den eritreiske jernbanen under det italienske styret. Mudderstrand. Mudderstrand er en strandtype der bunnen er tydelig mudderpreget på grunn av organisk materiale som har rukket å bli nedbrutt. Dette har en sammenheng med hvor mye stranda eksponeres for vær. Mudderstrender har ofte en middels høy beskyttelse mot bølger og vind, slik at de organiske partiklene ikke vaskes vekk av bevegelse i vannet. Kjennetegn. En mudderstrand er ofte formet som en uthuling av landet, slik at det er lengre avstand fra fjære til det åpne havet. De har en tydelig mudrete, leireaktig grunn som kan være noe nedsynkende når den er utsatt for trykk. Det pleier også å være lite oksygen i bunnen grunnet at den organiske nedbrytningen krever oksygen av dekompositørene. Ellers er bunnen veldig næringsrik, spesielt tydelig på den rike floraen omkring epilittoralen. Løvstakken Fotballklubb. Løvstakken Fotballklubb (stiftet 9. november 2010) er en fotballklubb fra Fyllingsdalen i Bergen som spiller sine hjemmekamper på Varden Kunstgress. A-laget spiller i 2011 i 7. divisjon, og består utelukkende av spillere vokst opp i området rundt byfjellet Løvstakken. Alle klubbens spillere har spilt i enten Frøya, Løv-Ham eller Bønes på aldersbestemt og seniornivå. I klubbens første sesong i ligasystemet oppnådde Løvstakken opprykk til 6. Divisjon etter å ha blitt nummer to i sin avdeling bak Mathopen. Adi Tekelezan. Adi Tekelezan er en liten by i Anseba-regionen i Eritrea. Den ligger på ruten mellom Asmara og Cool. Den er en blomstrende handelssentrum i Eritrea med en befolkning anslått til 4.000. Historie. Byen ble et stoppsted for de gamle kristnes pilegrimsferd til hellige steder. Området ble først befolket av det muslimske Tigre-folket, men Tigrinya-folket har senere innvandret til byen. På 1920-tallet konstruerte italienerne Asmara-Keren motorveien gjennom byen Adi Tekelezan. På grunn av dette ble det også en svært populær hvilested og en markedsplassen vokste opp i byen. Byen var også plasseringen for italienerne for å forsvare Asmara mot dee møtende britiske styrker under andre verdenskrig. Galteryggen tunnel. Galteryggen tunnel er en 100 meter lang veitunnel på Europavei 6 i Sarpsborg kommune i Østfold, beliggende på strekningen mellom Råde og Sarpsborg. She'eb. She'eb er en by i Northern Red Sea-regionen i Eritrea. Den ligger på den fruktbare sletten ved foten av den østlige escarpment av det eritreiske høylandet. Historie. Byen var åsted for en massakre under Den eritreiske selvstendighetskrigen. Hele byen ble hevet og brent til grunnen i 1988, og folk som ikke hadde vært i stand til å flykte ble beordret til å montere og deretter overkjørt med tanks, mens de som forsøkte å flykte ble skutt. Massakren drepte ca 400 mennesker, inkludert mange eldre og barn som ikke hadde vært i stand til å flykte på forhånd. Den etiopiske hæren hevdet at byen var beryktet for harboring av eritreiske opprørere. Byen har kommet siden uavhengigheten til Eritrea i 1991 (de facto) / 1993 (de jure) og er nå åstedet for en blomstrende landbruksnæringen. Den er forbundet med asfaltert vei til havnen i Massawa via Gahtelai og bruker den samme veien, det er et knutepunkt ved landsbyen Shebah med en grusvei avvikling den østlige escarpment til Serejeqa for å koble med Asmara-Keren asfaltveien, og dermed forbinder området med alle tre av Eritreas storbyer. Chris Matthew Sciabarra. Chris Matthew Sciabarra (født 17. februar 1960) er politisk tenker. Han er forfatter av tre vitenskapelige bøker; "Ayn Rand: The Russian Radical", "Marx, Hayek, and Utopia" og "Total Freedom: Toward a Dialectical Libertarianism" og har skrevet noen kortere verker. Han redigerte også "Feminist Interpretations of Ayn Rand" sammen med Mimi Reisel Gladstein. Han fokuserer mest på temaene objektivisme, libertarianisme og dialektikk. Sciabarra tok en Bachelor of Arts i historie i 1982; en Master of Arts i politikk i 1983 og en PhD i politisk filosfoi, teori og metodikk i 1988. I 1999 startet han kvartaltidsskriftet "Journal of Ayn Rand Studies". Karel van Mander (1548–1606). Karel van Mander (født 1548 i Meulebeke, død 1606 i Amsterdam), var en flamsk-født nederlandsk maler og forfatter av kunstnerbiografier. Hans mest kjente verk er "Schilder-Boeck" som ble utgitt i 1604. Karel van Mander var elev av Lucas de Heere og studerte senere under Pieter Vlerick. Han var på reise til Italia hvor han ble påvirket av manierismen, men gikk senere over til en mer realistisk stil og var en foregangsmann for denne i Nederland. I 1583 slo han seg ned i Haarlem hvor han i 20 år arbeidet på det som skulle bli hans "Schilder-Boeck". Sammen med Cornelis van Haarlem og Hendrik Goltzius grunnla han også en malerskole i byen. Matevann. Matevann, tidligere benevnt fødevann (etter engelsk feedwater), er det vannet som pumpes inn i en kjel for å kompensere for damp eller varmtvann levert fra kjelen. Vanlig ferskvann må renses, eller oppberedes, før det kan brukes som matevann. Dette innebærer å fjerne de gassene og saltene som naturlig finnes i ferskvannet. Pentax. Pentax er i dag en del av Hoya Corporation og et eget merkenavn. Selskapet ble stiftet i 1919 i Japan, og produserte opprinnelig brilleglass. I dag markedsføres i hovedsak digitale speilreflekskameraer, men Pentax produserer en rekke optiske produkter, bla. kikkerter, objektiver, linseelementer til mikroskoper og medisinbruk og kameraobjektiver. Matteo Montaguti. Matteo Montaguti (født 6. januar 1984) er en italiensk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for AG2R-La Mondiale Professor Longhair. Professor Longhair (født 19. desember 1918 som Henry Roeland Byrd, død 30. januar 1980, også kjent som Roy «Bald Head» Byrd og Fess) var en bluessanger og pianist fra New Orleans. Professor Longhair er særlig kjent for å ha bidratt til to distinkte epoker i jazzens historie. Han var aktiv både i glansdagene til tidlig rhythm and blues og i oppblomstringen av interessen for tradisjonell jazz etter å ha startet New Orleans Jazz and Heritage Festival. Musikkjournalisten Tony Russell skriver i sin bok "The Blues – From Robert Johnson to Robert Cray": «The vivacious rhumba-rhythmed piano blues and choked singing typical of Fess were too weird to sell millions of records; he had to be content with siring musical offspring who were simple enough to manage that, like Fats Domino or Huey "Piano" Smith. But he is also acknowledged as a father figure by subtler players like Allen Toussaint and Dr. John.» Biografi. Professor Longhair ble født den 19. desember 1918 i Bogalusa, Louisiana. Han livnærte seg som småsvindler og bondefanger før han satset seriøst på pianoet i trettiårene. Han lærte seg å spille på et piano som manglet tangenter og utviklet dermed en unik spillestil. Han begynte sin karriere i New Orleans i 1948 med en konsert på Caldonia Club. Klubbeieren Mike Tessitore kom på Longhairs artistnavn (etter Byrds rufsete hår). Longhairs første innspilling i 1949 inneholdt fire sanger (inkludert første versjon av hans signaturmelodi "Mardi Gras in New Orleans") og ble gitt ut på det Dallas-baserte plateselskapet Star Talent. Bandet hans kalte seg the Shuffling Hungarians, uvisst av hvilken grunn. Fagforeningsproblemer forsinket utgivelsen, men Longhairs neste utgivelse på Mercury Records samme året var en vinner. Gjennom hele 1950-tallet gjorde han innspillinger for Atlantic Records, Federal Records andre mindre, lokale plateselskaper. Professor Longhair hadde bare en stor kommersiell hit, "Bald Head" i 1950, kreditert Roy Byrd & His Blues Jumpers. Han spilte også inn sine favorittlåter "Tipitina", "Big Chief" og "Go to the Mardi Gras". Men Professoren klarte ikke å nå et stort hvitt publikum slik Fats Domino gjorde. Etter å ha kommet seg fra et mindre slag, gjorde Professor Longhair et comeback i 1957 med "No Buts - No Maybes." Han frisket opp sin "Go to the Mardi Gras" i 1959 og denne versjon spilles hvert år under Mardi Gras i New Orleans. På 1960-tallet stoppet Professor Longhairs karriere opp. Han måtte ta seg jobb som vaktmester og hadde problemer med pengespill. I 1971 opptrådde han under New Orleans Jazz and Heritage Festival for å gjenvinne sin posisjon, og i 1973 spilte han på både Newport Jazz Festival og Montreux Jazz Festival. Hans liveinnspilling "Live on the Queen Mary" (1978) ble tatt opp på en fest hos Paul og Linda McCartney. Hans eneste opptreden i UK, i 1978, ble hedret som "The London Concert". På 1980-tallet fikk album som "Crawfish Fiesta" på Alligator og "New Orleans Piano" på Atlantic et stort publikum i Amerika. Han opptrådde i PBS- serien "Soundstage" (med Dr. John, Earl King, og The Meters) og spilte i dokumentarfilmen "Piano Players Rarely Ever Play Together". Filmen ble et minnesmerke over Longhair etter at han døde av et hjerteinfarkt under innspillingen. Opptak fra begravelsen er med i filmen. I 1981 ble Professor Longhair posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Han mottok en Grammy posthumt for sine tidlige innspillinger som "House Party New Orleans Style," og i 1992 ble han innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame. B-siden "My Carnival" på Paul McCartneys single 'Spies Like Us', kreditert Paul McCartney & Wings, ble spilt inn i New Orleans og dedisert til Professor Longhair. Fess-sangen "Tipitina" ble spilt inn av Hugh Laurie på hans album "Let Them Talk" i 2011. Laurie er en gammel fan og har brukt sangen "Go to the Mardi Gras" som tema i pilotepisoden til serien A Bit of Fry & Laurie. Friedrich Wahlen. Friedrich Wahlen (født 10. april 1899 i kantonen Bern, død 7. november 1985 i Bern) var en sveitsisk politiker. Wahlen ble valgt inn til den sveitsiske føderale råd den 11. desember 1958 og han forlot dette embetet den 31. desember 1965. Han var tilknyttet det som i dag heter det sveitsiske folkepartiet. Under hans periode i politikken holdt han flere forskjellige stillinger, blant annet i justis-og politidepartementet, finansdepartementet, samt at han var president for den sveitsiske konføderasjonen i 1961. I 1982 mottok han Albert Einstein-medaljen. Finn Remen. Finn Remen (født 1957 i Hammerfest) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som tidligere bassist i popbandet Unit Five fra 1975 til 1983 og 2001 til 2004. Rekke (maritim). Rekke (reling) på en båt er den delen av skroget som står opp over dekk. Nessy 94. Nessy 94 Cruiser/Racer er en norskbygd seilbåt fra Nesmar på Nesodden. Nessy 94 er en båttype som ble konstruert av Rob Humphrey (design nr. 34) og bygget av seilentusiaster ved Nesodden Seilforening til VM i halvtonnklassen på Hankø i 1983 (Odins Ravn). I ettertid ble båten bygget av Nesmar A/S på Nesodden både som halvfabrikat og ferdig båt. Det ble totalt bygget 36 eksemplarer. Båten ble laget i to versjoner GP (Grand Prix) og Cr/R (Cruiser Racer), med skrog støpt i kevlar sandwich med divinycell som distansemateriale. Denne konstruksjonstypen gir høy styrke kombinert med lav vekt. Innredningen er gjort med utgangspunkt i en støpt basisinredning, men varierer etter båtbyggerens ønsker og behov, fra å være rene regattabåter til tur- og familiebåter. Brøkdelsrigg med rette salingshorn og lensetakler gjør båten både morsom og utfordrende å seile. Nessy 94 er en entypebåt og mange Nessyer hevder seg godt på regattabaner landet over. George Vibert Douglas. George Vibert Douglas (født 1892, død 8. oktober 1958), canadisk geolog, deltaker på Ernest Shacletons siste ekspedisjon til Antarktis, Shackleton–Rowett-ekspedisjonen. Arbeidet senere som professor i Geologi ved Dalhousie University i Canada, fra 1932 til 1957. George Vibert Douglas var født og oppvokst i Montreal og studerte ved McGill University hvor han avla Master of Science, hvorpå han forsket ved Cambridge og Harvard. Vibert Douglas tjenestegjorde på alliert side under første verdenskrig, ble Mentioned in Despatches og ble tildelt Military Cross. Vibert Douglas deltok i årene 1921-1922 på Shacletons siste ekspedisjon til Antarktis, i årene etter var han med på flere ekspedisjoner, til Rio Tinto, Afrika, Karibia og flere steder i Europa. I 1932 ble han utnevnt til Carnegie Professor of Geology ved Dalhousie University i Halifax og hadde stillingen inntil han gikk av med pensjon i 1957. Hermann Bondi. Hermann Bondi (født 1. november 1919, død 10. september 2005 i Cambridge) var en jødisk matematiker og kosmolog, som opprinnelig kom fra Østerrike. Bondi er best kjent for utvikling av en teori om universet og dens skapelse, som han utarbeidet i samarbeid med Fred Hoyle og Thomas Gold, som et alternativ til Big Bang-teorien. Bondi studerte ved University of Cambridge i 1937 og unnslapp dermed den økende anti-semittismen i Østerrike. I de tidlige årene av den andre verdenskrig ble Bondi internert på Isle of Man og i Canada. Bondi foreleste i matematikk ved University of Cambridge fra 1945 til 1954. Han ble professor ved King's College London i 1954, og fikk tittelen emeritus professor ved samme universitet i 1985. Han var sekretær for Royal Astronomical Society 1956 til 1964. Han ble tildelt Albert Einstein-medaljen i 1983. Bondi ble utnevnt til medlem av det britiske Royal Society i 1959 og ble tildelt Order of the Bath i 1973. Han var president for British Humanist Association 1982-1999. Han giftet seg med sin kone, Christine, i 1947. Sammen hadde de to sønner og tre døtre, hvorav en er professor Liz Bondi, feminist og geograf ved Edinburgh University. Furuskjegg. Furuskjegg er en type busklav, som vanligvis er utbredt i glisne Barskoger, bortsett fra i Agderfylkene, Rogaland og visse trakter øst for Oslofjorden. Den er en epifytt som har sitt habitat på ulike bartrær. Kjennetegn. Furuskjegg kjennetegnes ofte ved at den er rikt forgreinet og har hengende, trådlignende, gropede greiner. Christen Christensen. Flere personer har eller har båret navnet Christen Christensen. Woolwich Arsenal stasjon. Woolwich Arsenal stasjon er en jernbane- og lettbanestasjon i Woolwich i London. Den ligger i kollektivsone 4 og blir betjent av Southeastern og Docklands Light Railway (DLR). Stasjonen åpnet 1849 som stasjon på North Kent Line. Forbindelsen med DLR ble offisielt åpnet 12. januar 2009. Roderick Carr. Roderick Carr (født 31. august 1891, død 15. desember 1971) var en newzealandsk offiser og general i Storbritannias Royal Air Force under andre verdenskrig, også kjent som deltaker i Shackleton–Rowett-ekspedisjonen til Antarktis i 1921-1922. Roderick Carr ble født på Fielding, New Zealand og deltok i første verdenskrig hvor han først tjenestegjorde i Royal Navy, men gikk etterhvert over i den nye våpengrenen Royal Air Force. I 1921 ble han med på Ernest Shacletons siste polarekspedisjon, planen var at Carr skulle være pilot på et fly ekspedisjonen hadde med, men da det manglet deler ble han satt til andre aktiviteter under ferden. Etter ekspedisjonen vendte Carr tilbake til RAF. I 1927 forsøkte Carr og Flight Lieutenant L.E.M. Gillmann en non-stopp flyvning til India, i en modifisert Hawker Horsley med ekstra drivstoff, vekten da de lettet var 6 350 kilo. Carr og Gillman tok av fra RAF Cranwell den 20. mai 1927, men gikk tom for drivstoff underveis og måtte nødlande i den Persiske gulf, nær Bandar Abbas i Iran. På tross av å ikke nå målet så hadde de fløyet en distanse på 5 506 kilometer. Det var en ny verdensrekord, men sto bare noen timer da Charles Lindbergh landet i Paris etter å ha fløyet non-stopp fra New York, i alt 5 780 kilometer. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Roderick Carr i RAF Bomber Command og ble etter krigen utnevnt til Air Officer Commanding, India Command (sjef for det Indiske flyvåpnet). Greenwich stasjon. Greenwich stasjon er en jernbane- og lettbanestasjon i Greenwich i London. Den ligger i kollektivsone 2 og blir betjent av Southeastern og Docklands Light Railway (DLR). Stasjonen åpnet 1838 på Greenwich Line, opprinnelig navn var London and Greenwich Railway, som ble kjent som verdens første forstadsbane. Forbindelsen med DLR ble tatt i bruk desember 1999. Catalansk legeme. Et catalansk legeme er innen geometri et polyeder med like sider, men har i motsetning til platonske og arkimediske legemer ikke bare like hjørner. Det finnes 13 ulike catalanske legemer. De catalanske legemene er oppkalt etter den belgiske matematikeren Eugène Catalan som først beskrev dem i 1865. Bow Church DLR-stasjon. Bow Church DLR-stasjon er en stasjon på Docklands Light Railway (DLR) i Bow i London. Den ligger i kollektivsone 2. Drage (geometri). En drage er innen geometri en type firkant med to par av tilstående like lange kanter, er symmetrisk og likner dermed en drage. Dette skiller seg fra et parallellogram, hvor parallelle kanter er like lange. John Archibald Wheeler. John Archibald Wheeler (født i Jacksonville, Florida) var en amerikansk forsker og vitenskapsmann. Hans fagfelt var kvantemekanikk og kvantefysikk. Wheeler ble tildelt sin doktorgrad fra Johns Hopkins University i 1933. Hans avhandling, utført under oppsyn av professor og veileder Karl Herzfeld, handlet om teorien om spredning og absorpsjon av helium. Wheeler startet sin akademiske karriere ved University of North Carolina ved Chapel Hill i 1935 og i 1938 ble han tildelt en stilling ved Princeton University, der han forble frem til 1976. Wheeler ble utnevnt til direktør for Senter for teoretisk fysikk ved University of Texas fra 1976 til 1986, da han pensjonerte seg fra akademisk arbeid. På tidspunktet for sin død, hadde Wheeler en stilling ved Princeton University som professor emeritus. I motsetning til enkelte andre lærde, hadde Wheeler høy prioritet på undervisning av unge studenter. Selv etter at han ble en berømt fysiker, fortsatte Wheeler å undervise førsteårsstudenter i fysikk, og han uttalte at de unges sinn var det viktigste. Sammen med mange andre ledende fysikere, under andre verdenskrig, avbrøt Wheeler sin akademiske karriere for å kunne delta i utviklingen av den første atombomben som en del av Manhattanprosjektet. Hovedsakelig var Wheeler ansatt i produksjonen av plutonium til bruk i atombomber. Noen år senere gikk Wheeler med på å jobbe med utviklingen av en mer kraftig hydrogenbombe. Etter å ha avsluttet sitt atombombe-prosjekt returnerte Wheeler til Princeton University for å fortsette sin akademiske karriere. I april 2009 havnet Wheeler i fokus for det månedlige tidsskriftet Physics Today som ble publisert av American Institute of Physics. Artiklene deres inneholdt refleksjoner skrevet av forskjellige fremstående fysikere, flere av dem hadde Wheeler fungert som fysikk-rådgiver for. Emanuel de Witte. Interiør fra den portugisiske synagogen i Amsterdam, 1680. Interiør i en kirke, ca.1660 Emanuel de Witte (født 1617 i Alkmaar, død 1692 i Amsterdam) var en nederlandsk perspektiv-og arkitekturmaler under den nederlandske gullalderen som spesialiserte seg på kirkeinteriør. Han var opptatt av atmosfæren i interiørene og mindre av arkitektonisk nøyaktighet. Han produserte også noen få sjangermalerier. De Witte startet opprinnelig opp med å male portretter samt mytologiske og religiøse scener. Etter at han flyttet til Amsterdam i 1651, spesialiserte han seg på kirkeinteriør og han malte den gamle kirken i Amsterdam fra nesten hver eneste krik og krok. De Witte hadde en utmerket sans for komposisjon og bruk av lys. Ofte kombinerte han enkelte aspekter fra forskjellige kirker for å skildre interiøret i en idealkirke, fylte dem med kirkegjengere og noen ganger med en hund. Han var medlem av Alkmaargildet fra 1636 og Delftgildet fra 1642. De Witte flyttet til Delft i 1642 hvor han studerte under Evert van Aelst og her oppholdt han seg til 1649. Han slo seg senere ned i Amsterdam, hvor hans første ektefelle Geerje Arents, døde i 1655. Han giftet seg deretter med 23 år gamle Lysbeth van der Plas, som kom til å få dårlig innflytelse på de Wittes halvvoksne datter fra første ekteskap. I desember 1659 ble begge arrestert for tyveri. Lysbeth var på dette tidspunkt gravid, men måtte allikevel forlate byen for en periode på 6 år. Hun bodde utenfor byportene hvor hun døde i 1663. Etter at ektefellen og datteren var blitt arrestert så de Witte seg tvunget til å inngå en avtale med kunsthandler Joris de Wijs av økonomiske grunner. Kunstneren ga alt sitt arbeid i bytte for kost, losji og 800 gylden årlig. De Witte brøt kontrakten, ble saksøkt av kunsthandleren og tvunget til ytterligere innrømmelser som resultat. Flere kunstmeséner og beskyttere støttet de Witte økonomisk, men disse trakk seg etter hvert ut. De Witte hadde en tendens til å skrike etter kundene og folk som så han på jobb i kirkene. Det hele endte ifølge Arnold Houbraken med at han prøvde å henge seg fra en kanalbro etter en krangel med husverten i 1692. Tauet røk og de Witte druknet. Ettersom kanalen frøs til den natten ble han ikke funnet før 11 uker senere. Victor Weisskopf. Victor Weisskopf (født 19. september 1908 i Wien, død 22. april 2002) var en østerriksk-født jødisk-amerikansk teoretisk fysiker. Weisskopf tok sin doktorgrad i fysikk ved universitetet i Göttingen, Tyskland i 1931. På 1930-og 1940-tallet gjorde Weisskopf flere store bidrag til utviklingen av kvanteteorien, spesielt innenfor elektrodynamikk. Under den andre verdenskrig arbeidet Weisskopf på Manhattanprosjektet for å utvikle den første atombomben, og senere kjempet han mot spredning av kjernefysisk arbeid og atomvåpen. Etter den andre verdenskrig, sluttet Weisskopf seg til fysikk-fakultet ved MIT. Weisskopf var med-grunnlegger og styremedlem for Union of Concerned Scientists. Han ble tildelt Max Planck-medaljen i 1956 og Wolf-prisen i 1981. Han var president for American Physical Society (1960–1961) og American Academy of Arts and Sciences (1976–1979). I 1981 ledet Weisskopf en gruppe på fire vitenskapsmenn sendt av pave Johannes Paul II for å snakke med daværende president Ronald Reagan om behovet for å forby bruk av kjernefysiske våpen. Konveks mengde. En konveks mengde er en mengde i et vektorrom der et hvert linjestykke mellom to punkt i mengden er inneholdt fullt og helt i mengden. Omkretsen til en konveks mengde i planet R2 vil alltid være rett eller krumme "ut" fra mengden. En mengde som ikke er konveks sies å være ikke-konveks. Formell definisjon. La "S" være en undermengde av et vektorrom og la "x" og "y" være to vektorer i "S". Mengden "S" er konveks dersom for alle verdier av koeffisienten "a" mellom 0 og 1. Eksempler. En sirkel i planet er konveks. En månesigd er ikke-konveks. Konveks hull. Det konvekse hullet til en vilkårlig undermengde "S" av et vektorrom er den minste konvekse mengden som inneholder S. Det konvekse hullet til "S" skrives som "Co(S)" eller "Conv(S)". Den minste mengden betyr i denne sammenhengen at "Co(S)" ikke inneholder noen ekte undermengder som inneholder "S". Det konvekse hullet til en mengde vil alltid eksistere. Det konvekse hullet til "S" er snittet av alle konvekse mengder som inneholder "S". Konvekse reelle funksjoner. En reell funksjon er konveks dersom mengden over grafen til funksjonen er konveks. Leonard Hussey. Leonard Duncan Albert Hussey (født 6. juni 1891, død 25. februar 1964) var en engelsk meteorolog, arkeolog, oppdagelsesreisende, kirurg og deltaker i to av Ernest Shacletons ekspedisjoner i Antarktis. Ved den siste var Hussey ansvarlig for å ta hånd om begravelsen av Shackleton. Hussey tjenestegjorde i Frankrike under første verdenskrig og deltok sammen med Shackleton i de alliertes intervensjon i den russiske borgerkrigen i 1919. Under andre verdenskrig meldte Hussey seg igjen til tjeneste og var lege i Royal Air Force. I 1946 returnerte Hussey igjen til det sivile og tok opp sin praksis, i tillegg holdt han og mange foredrag og var engasjert som frivillig i speiderbevegelsen. Theodor Thjøtta. Theodor Thjøtta (født 17. juni 1885 i Sandnes, død 1955) var norsk lege og mikrobiolog. Han er mest kjent for sine arbeider med dysenteribasillen, influenzabasillen og tularemi. Han skrev en stor lærebok i bakteriologi for medisinere, som var et standardverk i mange år. I sin ungdom var han 3 år til sjøs, før han etter en alvorlig infeksjon i en finger, bestemte seg for å bli lege. Etter examen artium 1907 og cand.med. 1912, var han 1913-15 nyutdannet skipslege under kaptein Svend Foyn Bruun som drev hvalfangst utenfor Angola. Her fikk han nyttig erfaring med et utbrudd av basillær dysenteri blant mannskapet. Han var fra 1915 assistent under Knud Magnus Haaland ved Gades Institutt i Bergen, og ble andre doktorand herfra i 1918 på temaet basillær dysenteri som det var mye av i Bergen på den tiden. Thjøtta's reviderte klassifikasjon av dystenteribasillen fikk internasjonalt gjennomslag. Etter oppholdet i Bergen reiste han til Oslo hvor han ble den første bestyreren av Hærens bakteriologiske laboratorium som ble åpnet 15. oktober 1919, med Erik Waaler og Johs. Bøe som assistenter. Et kort opphold i New York City 1920-21 ved Rockefeller Institute of Medical Research, før han 1912-25 var stipendiat i bakteriologi og serologi. Han ble utnevnt til professor i medisin ved Universitetet i Oslo 27. september 1935 for å undervise i bakteriologi, serologi og hygiene. Gjennom sitt bekjentskap med skipsreder kaptein W. Wilhelmsen fikk han en donasjon til oppførelsen av Kaptein Wilhelmsen og frues bakteriologiske Institutt på det gamle Rikshospitalet i Oslo. Theodor Thjøtta var sønn av skomakermester Abraham Thjøtta (1857–) og Rakel Tjølsen (1847–1925). Han giftet seg med Alfhild Helene Michelet 12. november 1921. __NOTOC__ White Sister. White Sister er et amerikansk hard rock og AOR-band etablert i 1980. De ble oppdaget av Gregg Giuffria, som fikk de signert til EMI, og også produserte deres første musikkalbum. Friidrett under Asialekene 1951. Friidrett under Asialekene 1951 ble arrangert i New Delhi i India i perioden 8. til 11. mars 1951. Det var 33 øvelser, 24 for menn og 9 for damer. Japan ble beste nasjon med tjue gullmedaljer foran India med ti. Vannpolo under Asialekene 1951. Vannpolo under Asialekene 1951. Det var kun to lag som deltok i vannpolo-turneringen under Asialekene 1951 i New Delhi. Det ble spilt kun en kamp. India vant med 6-4 over Singapore. Basketball under Asialekene 1951. Basketball under Asialekene 1951. Det var fem lag som deltok i basketball-turneringen under Asialekene 1951 i New Delhi. Det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtes en gang. Turneringen ble avviklet i perioden 5. til 10. mars 1951. Filippinene vant serien, de vant alle sine fire kamper. Svømming under Asialekene 1951. Svømming under Asialekene 1951 ble arrangert i New Delhi i India i perioden 5. til 7. mars 1951. Det var 8 øvelser, seks individuelle og to stafetter, kun for menn. Singapore ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Filippinene med tre. Neo Chwee Kok vant fire gullmedaljer, tre individuelle og et lag. Arinnas solgudinne. Arinnas solgudinne var himmeldronningen i hettittisk mytologi og i hurrittisk mytologi, hun var stormguden Tarhunds hustru. Hos hurrittene kalles hun Furunsemu, mens hettittene dels kjente henne som Arinniti. Navnet «Arinnas solgudinne» kommer av at hun var knyttet til byen Arinna nær hovedstaden Hattusa. Pauvres honteux. Pauvres honteux (fransk for "beskjedne/skamfulle fattige") betegner standsmennesker og velstående mennesker som er havnet i økonomisk armod, men som er for stolte, skamfulle eller liknende til å oppsøke offentlige velferdstjenester. Det var mellom 1500-tallet og 1800-tallet vanlig, men tilfeller finnes også tidlig på 1900-tallet, at man i byer skilte mellom vanlige fattige, det vil si fattigfolk av almuen, og forarmede mennesker med bakgrunn fra borgerskap og høyere samfunnslag. Det fantes ofte egne institusjoner, som leilighetsbygg og legater/stipendier, for pauvres hontex. Norge. Norge har hatt sosiale institusjoner som enten gav forrang til eller var forbeholdt standsmennesker, blant andre Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og Major og Advokat Eivind Eckbos Familielegat. Sverige. Blant annet "Borgerskapets änkehus" og "Borgerskapets gubbhus" fantes i Stokkholm. Ras Dejen. Ras Dejen eller Ras Dashen (også "Ras Dashan"; ge'ez ራስ ደሸን "rās dāshen" eller ራስ ደጀን "rās dejen") er det høyeste fjellet i Etiopia. Fjellet er 4 550 meter høyt, og ligger i Simien nasjonalpark, nordøst for Tanasjøen. Berggrunnen er basalt, og ifølge den svenske geografen Erik Nilsson er fjellet den østlige toppen av en svært stor vulkan, hvor den nordlige delen er erodert ned ca 1 000 meter av flere raviner som løper ut i Tekezéelven. Vulkanens venstre del utgjøres av Bwahitfjellet (4 437 moh). Det amhariske navnet "Ras Dejen" skrives "Ras Dashen" av det etiopiske kartverket. Navnet betyr «vaktpost» eller «keiserens general». Det første dokumenterte bestigningen ble gjort av de franske offiserene Ferret og Galinier i 1841. Det er likevel mulig at befolkningen i området har nådd toppen tidligere, da det er en overkommelig bestigning, og det finnes både bygninger og beiteområder i nærheten. Sebastian Sorsa. Sebastian Sorsa (født 25. januar 1984) er en finsk fotballspiller som spiller for den finske klubben HJK Helsinki Story of the Year. Story of the Year er et amerikansk band fra St. Louis i Missouri. Bandet ble stiftet i 1995, som 67 North men skiftet navn til Big Blue Monkey, før de i 2002 fikk navnet Story of the Year. Etter å ha vært et lokalt band i 7 år skrev de under en kontrakt med plateselskapet Maverick. Deres første album het Page Avenue etter det har de sluppet ut 3 album til. Zhang Baoshun. Zhang Baoshun (forenklet kinesisk: 张宝顺, tradisjonell kinesisk: 張寶順, pinyin: "Zhāng Bǎoshùn"; født i februar 1950 i Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er for tiden (2011) partisekretær i provinsen Shanxi. Fra januar 2004 var han først visegovernør, fungerende guvernør og deretter guvernør av Shanxi, fre, til juli 2005. Da ble han istedet kommunistpartiets sekretær for Shanxi – dette er en viktigere post enn guvernørposten. Ut av Nederland. Ut av Nederland er et nederlandsk underholdningsprogram der fem asylsøkere skal kastes ut av Nederland, og får konkurrere om en koffert med penger. Skuddsikre vester er trøstepremier. Joacim Lund har kritisert programmet slik, «Men hva verre er, satire stiller også krav til mottageren, og vi kan ikke uten videre gå ut fra at TV-seere som skrur på et spørreprogram, forstår at kommunikasjonen er dobbeltbunnet.» Egbert van der Poel. Egbert Lievensz van der Poel (døpt 9. mars 1621 i Delft, begravet 19. juli 1664 i Rotterdam) var en nederlandsk kunstmaler som virket under den nederlandske gullalderen. Han kan ha vært elev av Esaias van de Velde og av Aert van der Neer. Ifølge RKD var han bror av maleren Adriaen Lievensz van der Poel og en av elevene til Cornelis Saftleven i Rotterdam. Van der Poel ble registerert hos Sint-Lucasgildet i Delft 17. oktober 1650 hvor han ble listet som landskapsmaler. I 1651 giftet van der Poel seg med Aeltgen Willems van Linschooten i Maassluis ved Rotterdam. Paret fikk senere en sønn og tre døtre. Hans mest kjente malerier skildrer eksplosjonen i Delfts krutthandel som fant sted 12. oktober 1654, han og ektefellen bodde i området på dette tidspunkt. Gao Qiang. Gao Qiang (tradisjonell kinesisk: 高強; forenklet kinesisk: 高强; pinyin: "Gāo Qiáng", født i august 1944 i fylket Yanshan i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk politiker. Han var tidligere assisterende assisterende helseminister og fra 2005 til 2007 fungerende helseminister i Folkerepublikken Kina, etter Wu Yi. Rowett Research Institute. Rowett Research Institute, inngangen til biblioteket Rowett Research Institute er et forskningssenter for studier av mat og ernæring, beliggende i Aberdeen i Skottland og opprettet i 1913. Instituttets første leder var John Boyd Orr, som senere vant Nobels fredspris. En annen av forskerne ved instituttet som utmerket seg var Richard Laurence Millington Synge som mottok Nobelprisen i kjemi i 1952. Instituttet er internasjonalt kjent for forskning som påviste sammenhengen mellom fattigdom, dårlig ernæring og dårlig helse. I dag er instituttet underlagt University of Aberdeen. Historie. Instituttet ble grunnlagt i 1913 da University of Aberdeen og North of Scotland College of Agriculture ble enig om at et institutt for forskning innen dyrs ernæring burde etableres i Skottland. Den første direktøren var John Boyd Orr (senere Lord Boyd Orr) som flyttet fra Glasgow til «ødemarken i Aberdeenshire» i 1914. Orr la planer for utviklingen av instituttet og disponerte også £5000 for en laboratoriebygning i granitt ved Craibstone, ikke langt fra dagens institutt. Ved utbruddet av første verdenskrig meldte John Boyd Orr seg til tjeneste i det britiske forsvaret, men returnerte etter fredsslutningen i 1919, med en stab på 4 personer for å begynne arbeidet i det nye laboratoriet. Orr fortsatte å arbeide for en utvidelse av instituttet og etterhvert vedtok regjeringen å betale halvparten av kostnadene, men angav at den andre halvparten måtte dekkes fra andre kilder. Pengene ble til sist donert av John Quiller Rowett, en forretningsmann og direktør for vin- og brennevinfirma i London. Rowetts donasjon gav instituttet grunnlag for å kjøpe et større landområde (41 acre, tilsvarende 16,5 hektar) og Rowett donerte også £10 000 for bygninger. Pengene ble donert med et krav fra Rowett, «Hvis forskning på instituttet innen dyrs ernæring blir funnet å ha nytte for menneskers ernæring, så kan instituttet følge opp og forske på dette». Instituttet ble formelt åpnet i 1922 av Dronning Mary. Den 1. juli 2008 ble instituttet slått sammen med University of Aberdeen og ble Rowett Institute of Nutrition and Health, College of Life Sciences and Medicine. Chen Zhu. Chen Zhu (kinesisk: 陈竺; pinyin: "Chén Zhú"; født 17. august 1953 i Shanghai) er en kinesisk medisiner og for nåværende (2012) Folkerepublikken Kinas helseminister, siden 2007. Han er faglig spesialisert i hematologi og molekylærbiologi. Han innehar også et professorat ved Jiaotong-universitetet i Shanghai. Chen studerte medisin i Shanghai og i Paris. Han var tidligere president for "Shanghais institutt for hematologi", og tidligere generalsekretær for "China Human Genome Center (South)" i Shanghai. Han er (2012) en av visepresidentene for Det kinesiske vitenskapsakademi. Chen er for tiden (2012) den eneste regjeringsminister som ikke er medlem av noe politisk parti. Judith Leyster. Judith Leyster (født 28. juli 1609, død 10. februar 1660, kan evt. være dåps-og begravelsesdag), var en nederlandsk sjanger- og portrettmaler virksom i Haarlem under den nederlandske gullalderen. Hun var gift med maleren Jan Miense Molenaer og sammen fikk de minst fire barn. Leyster fikk sin første opplæring i å male av Frans Pietersz de Grebber og ektefellen og var senere muligens elev av Frans Hals. Hun ble tatt opp i Sint-Lucasgildet i Haarlem i 1633. Mens hun levde hadde hun en viss berømmelse som maler, men ettersom årene gikk ble hun fullstendig glemt. Maleriene forestiller ofte enkeltpersoner som drikker eller trakterer et instrument. De ble gjerne tilskrevet Frans Hals og ble solgt som hans arbeider ofte til høye priser inntil kunsthistorikeren Cornelius Hofstede de Groot i 1893 klarte å dechiffrere signaturen hennes (en J og en L med en stjerne; Leyster betyr «ledestjerne»). Halden Topphåndball. Halden Topphåndball ble stiftet 18.04.2011. Klubben spiller i norsk 1.divisjon for herrer, og har som ambisjon å bli blant topp 5 i 1. divisjon sesongen 2012/13. Klubben spiller sine kamper i Remmenhallen (BRAveien 4, 1783 Halden) Jan de Baen. Portett av Johan de Witt (1625-72), Raadpensionaris van Holland Jan de Baen (født 20. februar 1633, død 1702, begravet 8. mars) var en nederlandsk portrettmaler som levde under den nederlandske gullalderen. Han var elev av maleren Jacob Adriaensz Backer i Amsterdam fra 1645 til 1648. De Baen arbeidet for Karl II av England under hans eksilperiode og fra 1660 til sin død levde og arbeidet han i Haag. Maleriene hans var populære i samtiden og han utførte portretter av flere kjente personer. Jan de Baen ble født i Haarlem. Foreldrene døde da han var barn og han flyttet derfor til onkelen Hinderk Pyman (eller Piemans) som bodde i Emden. Jan de Baen fikk sin første undervisning av onkelen som selv var maler. I årene 1645 til 1648 bodde de Baen i Amsterdam hvor han var elev av maleren Jacob Adriaensz Backer. Etter endt utdanning arbeidet han for Karl IIs eksilhoff, men etter Restaurasjonen i 1660 fulgte han ikke sin beskytter til hjemlandet, men flyttet i stedet til Haag hvor han levde som portrettmaler resten av livet. Han fikk invitasjon fra Fredrik Vilhelm av Brandenburg hvor han ble spurt om han ville arbeide ved hoffet hans i Berlin, men de Baen takket nei. Han var lærer for sønnen Jacobus de Baen og elevene Johann Friedrich Bodecker, Denys Godijn, Hendrik van Limborch, Nicolaes van Ravesteyn, Petro van Rijs, Jan van Sweel og Johannes Vollevens. Portrettene var populære og han malte blant andre Cornelis de Witt, Johan de Witt, storhertugen av Toscana og Vilhelm III av England. I tillegg til portretter utførte han også historie-og sjangermalerier. Han døde i Haag rundt sin 69-årige fødselsdag. Lommehullssammenføyning. Lommehullssammenføyning er en teknikk brukt i sammenføyning av trevirke. Den innebærer å bore et hull i vinkel i det ene emnet, og så skru det fast i det andre emnet med en selvskjærende skrue. Denne teknikken, sammen med pluggsammenføyning, har røtter i oldtidens Egypt. Egypterne brukte å spenne sammen to emner, og så bore et hull i vinkel fra utsiden av det ene emnet og så inn i det andre emnet. De slo så inn en treplugg med lim, som de kappet i flukt med overflaten. Ved en lommehullssammenføyning så er lim strengt tatt unødvendig, da skruene holder skjøten sammen. Lim vil allikevel gjøre skjøten sterkere, og skruene som holder skjøten sammen vil gjøre det unødvendig å tvinge sammen skjøten mens limet herder. En annen fordel er at det bare er nødvendig å bore ett hull per sammenføyning, og derfor slipper man å nøye måle opp emnene slik som med plugger og tappsammenføyning. Man trenger heller ikke å regne på plasseringen av emnene slik som med hull og tapp. Eksisterende skjøter kan forsterkes med lommehullssammenføyninger uten å måtte demonteres. Et par ekstra hull og skurer kan hindre for eksempel en stol fra å knirke. Sissel Undheim. Sissel Undheim (født 1974) er en norsk religionshistoriker. Hun har særlig arbeidet med romersk religion; med hovedfag fra Universitetet i Oslo med oppgaven "Vestalinnenes jomfrudom" og doktorgrad fra Universitetet i Bergen om hellige jomfruer: "Sanctae Virginitates. Sacred and consecrated virginities in Late Roman Antiquity". Hun har undervist ved Universitetet i Agder. Hennes fagområder er religionshistorisk teori og metode, religion og etikk, antikkens religioner, spesielt romersk religion og tidlig kristendom. Hun var redaktør for bindet "Romersk religion" i serien Verdens hellige skrifter, 2010. Kjersti Bergesen. Kjersti Bergesen (født 21. juli 1962 i Bergen) er en norsk musiker og programleder. Kjersti Bergesen er mest kjent for sin programlederjobb i TV 2, men hun er også musiker. Siden 1979 har Kjersti Bergesen gitt ut 3 EPer og 3 album sammen med bandene Secret Mission og Ken-Dang. I 1984 jobbet hun for Famous Records, og i 1987 delok hun i norsk Melodi Grand Prix med låta «Go-Go». I 1992 ble hun ansatt i TV 2. Siden da har Kjersti Bergesen vært programleder for program som "God ettermiddag Norge", "Filmguiden", "Tid for mat", "Tid for hage", og nå "Tid for hjem". Friedrich Hirzebruch. Friedrich Hirzebruch (født 17. oktober 1927 i Westfalen, Tyskland, død 27. mai 2012) var en tysk matematiker som arbeidet med topologi, komplekse manifolder og algebraisk geometri, og en ledende matematker i hans generasjon. Hirzebruch studerte ved universitetet i Münster fra 1945 til 1950 og senere tilbrakte han ett år ved ETH Zürich. Han hadde en stilling ved Erlangen, etterfulgt av årene 1952 til 1954 ved Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Etter ett år ved Princeton University fra 1955 til 1956, ble han professor ved universitetet i Bonn, der han forble, blir direktør for Max-Planck-Institut für Mathematik i 1981. Mer enn 300 personer deltok på arrangementet i seremonien av hans 80-årsdag i Bonn i 2007. Hirzebruch var utenlandsk medlem av en rekke akademier og samfunn, inkludert National Academy of Sciences i USA, det russiske og det franske Academy of Sciences. Blant mange andre æresbevisninger, ble Hirzebruch tildelt Wolf-prisen i matematikk i 1988 og regjeringen i Japan tildelte ham utmerkelsen Order of the Sacred Treasure i 1996. Hirzebruch ble tildelt Albert Einstein-medaljen i 1999. Hubert Reeves. Hubert Reeves (født 13. juli 1932 i Montreal, Candada) er en kanadisk astrofysiker og vitenskapsmann. Reeves studerte ved Collège Jean-de-Brébeuf, en prestisjefylt fransk-språklig skole i Montreal. Reeves fikk en grad i fysikk fra Université de Montréal i 1953. Han fikk en mastergrad fra McGill University i 1955 og deretter ble han tildelt en doktorgrad fra Cornell University i New York i 1960. Fra 1960 til 1964 underviste Reeves fysikk ved Université de Montréal og jobbet som rådgiver for NASA. Han var forskningsdirektør ved Senter National de la Recherche Scientifique siden 1965. Han mottok Albert Einstein-medaljen i 2001. Born This Way (sang). «Born This Way» er en sang av Lady Gaga, og den første singelen fra hennes andre studioalbum "Born This Way". Singelen ble lansert 11. februar 2011. Eritrea – Den arabiske liga forholdet. Eritrea er en av tre ikke-arabiske ligaen stater som har vedtatt arabisk som et offisielt språk, og er nærmest å bli en arabisk liga medlem, med Tsjad som har mange problemer med ligaen som en enhet, og Israel som den mest forhatte staten i den arabiske verden. Observatør status. I 1993, etter selvstendighet vedtok Eritrea en politikk for å komme i kontakt med den arabiske verden, et trekk av flere intellekt i landet var delt på. Noen foretrakk å bli med den arabiske liga som observatør, andre ville bli medlem, mens andre kalte for ikke å få kontakt med den arabiske verden, ettersom Sudan er nord-vestlige for landene, Djibouti sør-øst, og den arabiske halvøy tvers på Bab el Mandeb. I 2003,ble Eritrea til slutt enige om å bli med som observatør, og adoptere arabisk språk som offisielt språk, etter en president kunngjøring om at Eritrea ikke vil bli med noen regional organisasjon, forklarte at den arabiske liga mangler effektivitet. Økonomiske sanksjoner. I 2010, sendte den eritreiske presidenten Isaias Afwerki, et brev til Den arabiske ligas generalsekretær Amre Moussa, og ba den arabiske liga å presse på for å fjerne de siste FN sanksjonene, over hele landet, etter at hans land ble anklaget for å støtte opprørere i Somalia. Spenninger. Eritrea har vært i to kriger med Yemen, i en tvist over Hanishøyene i 1996 resulterte i en kort krig, og sammenstøt med Djibouti i 2008, over Ras Doumeira regionen, der den arabiske liga holdt en nødssituasjon sesjon i respons til kjemper og oppfordret Eritrea til å trekke seg fra grenseområdet. Halvor Hårstad Evjen. Halvor Hårstad Evjen (født 10. desember 1981) er en norsk ishockeymålvakt som spiller for moderklubben Jutul IL og har spilt for HC Znojemsti Orli, HC Olomouc og HC Prerov i Czech. Han er mest kjent for å ha spilt i Frisk Asker Tigers og på landslaget. Markus Fierz. Markus Fierz (født 20. juni 1912, død 20. juni 2006) var en sveitsisk fysiker. Fierz studerte ved Realgymnasium i Zürich. I 1931 begynte han sine studier i Göttingen der han hadde Hermann Weyl som professor. I 1933 vendte han tilbake til Zürich og studerte fysikk. I 1936 tok han sin doktorgrad med en avhandling om kvante-elektrodynamikk. I 1940 begynte Fierz som privatdosent i Basel og 1943 ble han utnevnt til assisterende professor. Fra 1944 til 1959 var Fierz ansatt som professor i teoretisk fysikk i Basel. I 1950 ble han ansatt ved Institute for Advanced Study i Princeton. I 1959 ledet Fierz ansatt i avdelingen for teoretisk fysikk ved CERN i Geneve for ett år og i 1960 etterfulgte han sin professor ved ETH. I 1977 pensjonerte han seg som professor emeritus. I 1940 giftet han seg med Menga Biber og de fikk to sønner sammen. Fierz ble spesielt husket for hans mange bidrag til utviklingen av kvanteteorien, partikkelfysikk og statistisk mekanikk. Han ble tildelt Max Planck-medaljen i 1979 og Albert Einstein-medaljen i 1989 for hans matematiske arbeider. Mathias Gundersen. Mathias Gundersen (født 16. september 1985) er en norsk ishockeymålvakt som spiller for Comet IK. Han har spilt for moderklubben Stjernen Hockey, Sparta, Stavanger Oilers, Lillehammer NTG og landslaget. Gustav Tammann. Gustav Tammann (født 24. juli 1932 i Göttingen, Tyskland) var en tysk fysiker og direktør for det astronomiske instituttet ved Universitetet i Basel, Sveits. Tammann var medlem av Space Telescope Advisory Team og medlem av Council of European Southern Observatory. Han var tidligere president for International Astronomical Union Commission on Galaxies. Yammann ble tildelt utmerkelsen Albert Einstein-medaljen i 2000 for hans fremragende vitenskapelig arbeider og publikasjoner relatert til Albert Einstein. I 2005 var Tammann mottaker av Karl Schwarzschild-medaljen. Asteroiden 18872 ble oppkalt etter ham. Thibault Damour. Thibault Damour (født i 1951 i Paris) er en fransk fysiker og matematiker. Damour er professor i teoretisk fysikk ved Institut des Hautes Etudes Scientifiques (IHES), en posisjon han holdt siden 1989. Han ble ansett som en ekspert på generell relativitetsteori og har over lenge tid undervist i denne teorien ved École Normale Supérieure. Damour bidro sterkt til forståelsen av gravitasjonsbølger fra kompakte binære systemer. Ketil Wold. Ketil Wold (født 20. mars 1972) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte for moderklubben Frisk Asker, Stjernen, Vålerenga Ishockey og landslaget. Ketil Wold var fast på landslaget siden debuten i Ishockey-VM 1999, fram til Han la opp som aktiv spiller i 2003. Peter Bergmann. Peter Bergmann (født 24. mars 1915 i Berlin, død 19. oktober 2002 i Seattle) var en tysk-amerikansk fysiker best kjent for sitt arbeid med Albert Einstein og enhetlig feltteori som omfatter alle fysiske interaksjoner. Sykling under Asialekene 1951. Sykling under Asialekene 1951 ble arrangert i New Delhi i India i perioden 6. til 11. mars 1951. Det var landeveisykling og banesykling for menn. Japan ble beste nasjon, de vant alle fire gullmedaljene. Stig Vesterheim. Stig Vesterheim (født 10. april 1975) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte for Sparta Warriors, Lørenskog og Frisk Asker og på landslaget. Moderklubben hans er Lørenskog. Vesterheim la opp som aktiv 2004. Joakim Sæther. Joakim Sæther (født 24. juli 1977) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Moderklubben hans er Manglerud Star Ishockey og han er mest kjent fra Manglerud Star Ishockey. Han har også spilt for Frisk Asker, Manglerud og Vålerenga Ishockey. Sæther la opp som aktiv i 2006. Triakistetraeder. Et triakistetraeder er et catalansk legeme med 12 likebeinte trekanter som sider, 8 hjørner og 18 kanter. De lengste kantene er formula_1 ganger lengre enn de minste. Dualpolyederet er det avstumpede tetraederet. Chen Deming. Chen Deming (forenklet kinesisk: 陈德铭; pinyin: "Chén Démíng", født i 1949 i Shanghai i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er Kinas handelsminister (2011), og ble utnevnt til dette embedet i 2007. Chen ble medlem Det kinesiske kommunistiske parti i 1974. Han har bakkalaureat i økonomi og doktorat i administrasjon fra Nanjinguniversitetet. Chen var borgermester og deretter partisekretær i Suzhou, og deretter guvernør i provinsen Shaanxi fra 2004 til 2006. Middlesex Hospital. Middlesex Hospital, kort før det ble revet Middlesex Hospital var et utdanningssykehus beliggende i området Fitzrovia i London. Det ble etablert i 1745 i Windmill Street og flyttet i 1757 til Mortimer Street hvor det var inntil det ble nedlagt i 2005. Ved nedleggelsen ble staben og tjenester overført til University College London Hospitals NHS Trust. Middlesex Hospital Medical School, med en historie som strekker seg tilbake til 1746 ble slått sammen med det medisinske fakultetet ved University College London i 1987. Yoü and I. «Yoü and I» er en sang av Lady Gaga, og den fjerde singelen fra hennes andre studioalbum "Born This Way". Singelen ble lansert 23. august 2011. Vektløfting under Asialekene 1951. Vekløfting undere Asialekene 1951. Vekløftkonkurransen ble avviklet i perioden 5. til 8. mars 1951 i New Delhi i India. Det var sju vektklasser, Iran ble beste nasjon, de vant alle sju gullmedaljene. LGV Nord. LGV Nord, en forkortelse for Ligne à grande vitesse Nord, er en høyhastighetsbane som går mellom Kanaltunnelen og Paris i Frankrike. Nær grensen mot Belgia er den tilknyttet den belgiske høyhastighesstrekningen HSL 1. Strekningen har en topphastighet på 320 km/t, i praktisk drift er den 300 km/t. Passasjertrafikken til Storbritannia blir utført av Eurostar, med en reisetid mellom London St. Pancras og Paris-Nord på 2 timer 15 minutter, og mellom St Pancras og Brussel-Sør på 1 time 51 minutter. Materiellet består av av en flåte på 27 Class 373 / 1 multi-system-tog med en topphastighet på 300 km/t. Det er forventet at også andre selskaper vil betjene linjen i fremtiden. Ruanda-Urundi. Ruanda-Urundi var et belgisk suzerinat fra 1916 til 1924, et klasse B mandatområde under Folkeforbundet fra 1924 til 1945 og så et territorium under FN fram til 1962, da det ble de uavhengige statene Rwanda og Burundi. Oversikt. De uavhengige kongedømmene Rwanda og Burundi ble annektert av Tyskland sammen med andre stater i Great Lakes-området på slutten av det nittende århundret og tidlig i det tjuende. Området hang sammen med Tysk Østafrika og hadde minimal tysk tilstedeværelse. a>, med stempling for den belgiske okkupasjonen i 1916. I første verdenskrig ble området vunnet av styrker fra Belgisk Kongo i 1916. Versaillestraktaten delte Tysk Østafrika, og størstedelen gikk til Storbritannia under navnet Tanganyika. Den vestligste delen, som offisielt ble omtalt som «Det belgisk okkuperte østafrikanske Ruanda-Urundi. Belgierne var mye mer involverte i territoriet enn tyskerne hadde vært, særlig i Rwanda. Til tross for mandatet Belgia hadde, som sa at de skulle utvikle området og gjøre det klart for selvstendighet, praktiserte de også her «Raubwirtschaft»-politikken fra Belgisk Kongo. Belgia krevde at territoriene skulle tjene penger for «moderlandet», og at intern utvikling måtte komme fra midler samlet i territoriet. Disse midlene kom i hovedsak fra kaffe som ble dyrket i regionens gunstige, vulkanske jordsmonn. Befolkningen ble også tungt skattlagt og måtte utføre pliktarbeid. For å implementere sine visjoner for territoriet benyttet Belgia seg av de eksisterende maktstrukturene. Herskerklassen bestod i hovedsak av tutsier, mens mesteparten av befolkningen ellers var hutuer. De belgiske administratorene holdt seg til datidens raseteorier og mente at tutsiene var overlegne i forholdt til hutuene. Hutuene hadde spilt en større rolle i administrasjonen av landet før det belgiske regimet ble innført, men belgierne forenklet systemet ved å basere det på etniske skiller. Sinnet og frustrasjonen over undertrykkingen ble i hovedsak fokusert på tutsieliten i stedet for på en kolonimakt som befant seg langt vekke, noe som skulle å stor betydning for folkemordet som skjedde tiår etter selvstendigheten. Etter at Folkeforbundet ble oppløst, kom regionen under FNs regler i 1946. Disse sa at Belgia skulle gjøre områdene klare for selvstendighet, men belgierne mente det ville ta tiår før området var klart til dette.. Selvstendigheten kom i stor grad på grunn av hendelser andre steder. På 1950-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse i Belgisk Kongo og belgierne forstod at de ikke lenger kunne kontrollere området. Ruanda-Urundis større nabo ble uavhengig i 1960 og etter to år med raske forberedelser ble også Ruanda-Urundi selvstendig 1. juli 1962, og delt i de to selvstendige landene Rwanda og Burundi. Det tok to år før styresmaktene i de to landene var helt separert fra hverandre. Hubert de Givenchy. Hubert James Marcel Taffin de Givenchy (født 21. februar 1927) er en fransk greve. Han er yngste sønn av Lucien Taffin, marquis av Givenchy. Hubert de Givenchy er grunnlegger av motehuset "Givenchy". Han åpnet sin første butikk i Paris i 1952. Motehuset hører til den absolutte elite innenfor haute couture og eksklusive parfymer. Selv er han nå pensjonist, men flere ledende designere driver huset videre. Blant andre har John Galliano og Alexander McQueen vært sjefsdesignere for ham, og Unn Søiland Dale designet og produserte håndstrikkede kreasjoner for ham på 1980- og 1990-tallet. Rombedodekaeder. Et rombedodekaeder er et catalansk legeme med 12 romber som sider, 14 hjørner og 24 kanter. Dualpolyederet er kuboktaederet. Fotball under Asialekene 1951. Fotball under Asialekene 1951. Det var seks lag som deltok i fotball-turneringen under Asialekene 1951 i New Delhi. Turneringen ble spilt i cupform og avviklet i perioden 5. til 11. mars. Kampene var kun 60 minutter istedenfor 90. Blanus. "Blanus" er en slekt av ormeøgler som forekommer i Middelhavsområdet. De lever underjordisk og har de samme tilpasningene til en slikt liv som andre ormeøgler. Lemmer mangler, og øynene er sterkt reduserte. Hodet har en butt form. Tidlige systematikere antok at slekten hadde to arter: iberisk ormeøgle ("B. cinereus") i Portugal, Spania og Marokko; og anatolisk ormeøgle ("B. strauchii") fra de sørøstlige øyene i Egeerhavet gjennom det sørlige Anatolia til Levanten og Nord-Irak, men nyere studier har ført til oppsplitting. Anatolisk ormeøgle deles i tre underarter. De nordafrikanske formene regnes som to selvstendige arter, "Blanus mettetali" og "B. tingitanus". Det er to godt adskilte klader på Den iberiske halvøy, og i 2009 ble det beskrevet en ny art herfra, "B. mariae". "Blanus" ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae (egentlige ormeøgler). En fylogenetisk studie basert på morfologi fra 2003 viste at "Blanus" er fjernt beslektet med andre ormeøgler, og slekten ble plassert i en egen familie, Blanidae. Molekylærgenetiske metoder har i ettertid bekreftet at "Blanus" utgjør en egen gren på ormeøglenes stamtre. De nærmeste slektningene er de to artene i slekten "Cadea", som er endemisk for Cuba. Fossile rester av "Blanus" er funnet mange steder i Europa. Det eldste funnet er fra eocen (55 millioner år) og er gjort i England. Fra midten av miocen kjenner man "Blanus" sp. i Frankrike og "Blanus antiquus" i Tyskland og Østerrike. "Blanus gracilis" hadde en vid utbredelse i sen miocen og fantes både på Sardinia og i Tsjekkia og Romania. I Sør-Italia levde "Blanus" helt fram til tidlig pleistocen. Addis Zemen. Addis Zemen (Ge'ez: አዲስ ዘመን, «"Addis tidende"») er en dagsavis som siden 1960-tallet utgis i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Avisen skrives på amharisk. Fra 1987, under Mengistu Haile Mariams regime, var avisen organ for det marxistiske Etiopias arbeiderparti. Etter regimeskiftet i 1991 er avisen ikke lenger partiavis, men fremdeles kontrollert av regjeringen. Leo P. Kadanoff. Leo P. Kadanoff (Født 14. januar 1937) er en amerikansk fysiker. Kadanoff fikk sin lavere grad og doktorgrad i fysikk fra Harvard University før han fikk seg jobb ved faktueltet for fysikk ved University of Illinois i 1965. På slutten av 1960-tallet studerte Kadanoff organiseringen av materie i faseoverganger. Han er medlem av National Academy of Sciences og American Philosophical Society. Kadanoff mottok Wolfprisen i 1980 og i 2006 ble han tildelt Lorentzmedaljen. I 1969 begynte Kadanoff ved Brown University og i 1978 begynte han ved University of Chicago. Kadanoff er professor i fysikk ved University of Chicago og fikk tittelen professor emeritus i 2004. Han var tidligere president for American Physical Society (APS). Han har gitt mange store bidrag til emner som statistisk fysikk og kaosteori. Efteling. Efteling er den mest populære fornøyelsesparken i Nederland. Parken ligger i Kaatsheuvel i den nederlandske provinsen Noord-Brabant. Efteling er de største fornøyelsesparken i Nederland. Parken har og over 35 attraksjoner og show. Parken åpnet i 1952, med 4 millioner besøkende hvert år. Gabriele Veneziano. Gabriele Veneziano (født 7. september 1942 i Firenze, Italia) er en italiensk teoretisk fysiker og grunnlegger av begrepet om strengteori. Veneziano studerte fysikk ved universitetet i Firenze i 1960. I 1965 gjennomførte han en hovedoppgave i anvendelser av gruppeteori til sterk vekselvirkning, under veiledning av professor Raoul Gatto. Han fortsette sine studier mot en mastergrad ved Weizmann Institute of Science i Rehovot, Israel. I juli 1966 giftet han seg med Edy Pacifici. Veneziano mottok utmerkelsen Albert Einstein-medaljen i 2006. Stuping under Asialekene 1951. Stuping under Asialekene 1951. Stuping var en av flere sporter under de første Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India i perioden 4. til 11. mars 1951. Det var to øvelser, 3 m sviktstup og 10 meter tårnstup for menn. India ble beste nasjon, de vant begge øvelsene. Isøyane. Isøyane er en liten øygruppe på 0,3 km² helt vest i Wedel Jarlsberg Land, beliggende i Isfjellbukta på sørvestkysten av Spitsbergen, like nord for Hornsund, på Svalbard. Isøyane fuglereservat er et naturreservat og har siden 1985 status som ramsarområde. Naturreservatet ligger innenfor Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Isøyane består av to øyer – Nordre Isøya (0,2 km²) og den mindre Isøykalven, samt en rekke mindre holmer og skjær kalt Isøyskjæra. Høydene er inntil 16 meter på Nordre Isøya og 4-6 meter på de mindre øyene. På Nordre Isøya er det rik gressvegetasjon og flere små ferskvannsdammer. Isøyane er et viktig hekkeområde for hvitkinngås og ærfugl. Man skal holde lang avstand fra fuglereservatene i hekketiden for å unngå at fugleforeldre blir skremt bort og rovfugl eller polarrev tar eggene. Fuglene kan forstyrres selv på flere hundre meters hold. Triakisoktaeder. Et triakisoktaeder er et katalansk legeme med 24 likebeinte trekanter som sider, 14 hjørner og 36 kanter. Tvillingpolyederet er den avstumpede kuben. O.B.T. Johnsen. O.B.T. Johnsen (Olaf Bertram Tordenskjold Johnsen) (født 1859, død 1911) var en norsk arkitekt og eiendomsutvikler, sønn av Olaus Johnsen. Han var aktiv i Christiania på 1890-tallet. Han står blant annet bak Waldemar Thranes gate nr. 10, som han fikk reist for egen regning. Sexes gate nr. 2 fra 1896 er tegnet av Johnsen. Videre sto han bak Tollbugata 8b, en forretningsgård fra 1897–1898. Restauranten Original Pilsen holdt til i bygningen fra den var ny og til den stengte i 2009. I Nedre gate har han tegnet nr.8, denne bygningen er fra 1899. Bygningen var opprinnelig lager, men ble i 1918 tatt i bruk som lokaler for "J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik". Senere har det hovedsakelig vært kontorer her, og bygget er gjort om til leiligheter. Øvrige bygg som ble reist av Johnsen er Bygdøy Alle 14 og Dalsbergstien 3. Etter eiendomskrakket ved århundreskiftet var det generelt lite å gjøre for arkitekter, og Johnsen forlot Christiania og flyttet ut til sin gård på Nadderud hvor han bodde resten av sitt liv. Afar (region). Afar er én av de ni regionene ("kililoch") i Etiopia. De fleste innbyggerne er afarer, og hovedstaden er Asayita. Regionen hadde 1 411 092 innbyggere ved folketellingen i 2007; 90,9 % bor på landsbygda. Afar er det viktigste språket i regionen og brukes av 90,8 %. Andre store språk er amharisk (6,68%), tigrinya (0,74%), oromo (0,68%), argobba (0,4%) og wolaitigna (0,26%). Afarforsenkningen er et lavtliggende, varmt og tørt område som er dannet i møtet mellom tre jordskorpeplater. Det var her man fant «Lucy»-skjelettet, et over tre mill år gammelt skjelett av ei "Australopithecus afarensis"-kvinne. Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk. Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk (amharisk ደቡብ ብሔሮች ብሔረሰቦችና ሕዝቦች ክልል, "Ye Debub Biheroch Bihereseboch na Hizboch") er en av de ni regionene ("kililoch") i Etiopia. Den ble opprettet i 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelinga av landet ble innført. Regionhovedstaden er Awasa. Andra større byar er Arba Minch, Dila, Hosaena og Sodo. Regionen hadde 15 042 531 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen ligger sør i Etiopia, og grenser til det omstridte Ilemitriangelet. Citroën Xantia. Citroën Xantia er en stor familie bil produsert av den franske bilprodusenten Citroën. Den ble først vist på slutten av 1992 og ble produsert frem til 2001, med en ansiktsløftning i 1998. Citroën solgte over 1,2 millioner Xantias i løpet av sine 8 års produksjon. Etter at produksjonen i Europa ble avsluttet i 2001 tok selskapet SAIPA Corporation i Iran over produksjonen(frem til september 2010). Xantia erstattet den tidligere Citroën BX og ønsket med dette å konkurrere hardere med sine rivaler som for eksempel Ford Mondeo, Nissan Primera, Rover 400, Toyota Carina E og Vauxhall Cavalier. Citroën hadde lært av den negative mottagelsen Citroën ZX, hadde fått to år tidligere, der Citroen ble kritisert av pressen for sin mangel på tradisjonelle Citroën stil i utforming og design. Xantia ble utstyrt med den tradisjonelle Citroën hydrauliske fjæring-system kjent fra den eldre DS. Det var i starten bare tilgjengelig som kombikupé (liftback) (Berline), men også en stasjonsvogn dukket opp (Break) versjonen ble bygget av Heuliez og dukket opp i 1995. Peugeot 406 ble lanserte 2 år senere og den brukte samme struktur og motorer som Xantia. Amhara (region). Amhara (amharisk: አማራ) er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Regionhovedstaden er Bahir Dar mens den største byen er Gonder. Regionen hadde 17 214 056 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen omfatter amharernes traditionelle leveområder, og de utgjør 91,5 prosent av regionens befolkning. Amhara omfatter det meste av de tidligere provinsene Begemder, Gojjam og Wello. Urbaniseringsgraden var 12,3 % i 2007. Tanasjøen, Etiopias største innsjø, ligger her. Alticus arnoldorum. "Alticus arnoldorum" er en art i gruppen tangkvabber. Den finnes i strandsonen på korallrev i Stillehavet. Den holder seg stort sett over vannlinjen, men puster gjennom gjellene og tildels gjennom huden, så den vil kveles hvis den tørker helt ut. Den blir ca. 8 cm lang. Bilfri søndag. Bilfri søndag var et arrangement i Stavanger den 4. september 2011, da deler av veinettet, inkludert deler av motorveien fra Sandnes inn mot Stavanger ble fullstendig sperret av for trafikk, og andre deler av byen var anbefalte bilfrie soner. Vedtak i kommunestyret. Bilfri dag i Brussel var forbildet for Bilfri søndag i Stavanger. Her Bilfri dag i Brussel i 2005. Arrangementet ble vedtatt i kommunalstyret for miljø og utbygging den 30. november 2010, etter et forslag fra Høyre. Forslaget ble støttet av Venstre og KrF, mens Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Arbeiderpartiet stemte mot forslaget. Modellen for arrangementet er et lignende arrangement i Brüssel, der de arrangert hatt bilfri dag i ti år. Representanter fra kommunestyret var blitt så imponert over arrangementet, at de ønsket å kopiere det i Stavanger. Torstein Tvedt Solberg kalt opplegget «symbolpolitikk», og spurte politikerkollegaene sine om hvor mange som hadde tatt buss i Stavanger på en søndag: Det viste seg at han var den eneste. Formannskapet i Stavanger kommune vedtok å støtte arrangementet med kroner. Denne gangen var det bare FrP som stemte imot. Arbeiderpartiet og SV foreslo å endre programmet litt, blant annet ved å holde el-bil-løp på den delen av motorveien som skulle stenges av, og å arrangere marked på Madlaveien. Stenging av veier og program. Kart over bilfrie soner for Bilfri søndag. De røde veiene var helt stengte for trafikk, mens de gule områdene var «anbefalt bilfrie soner». Den 4. september skulle bilfri søndag gjennomføres. Kommunen hadde i fortid satt opp skilt med oppfordring om ikke å bruke bilen på visse veier. Politi hadde også sperret av de veiene som skulle være bilfrie. Biler kunne ikke kjøre på Motorveien (E39) fra Schancheholen ved Mosvatnet til Madlaveien, Madlaveien fra rundkjøringen med motorveien til teateret, eller Muségaten, Olav Vs gate eller deler av Haakon VIIs. Folk ble oppfordret til å sykle eller gå, eller å bruke kollektivtransport. På Jærbanen tilbød NSB gratis togavganger. Hovedarenaen for bilfri dag var den avstengte delen av motorveien. Her var det forskjellige stands, bl.a. fra de politiske partiene, Naturvernforbundet og Turistforeningen. Stavangers KFUK-KFUM speidere arrangerte kanopadling på Mosvannet. Det skulle være forskjellige aktiviteter på motorveien som bandy og håndball. Både på motorveien og på torget skulle det være korpsmusikk. Det ble også arrangert flere sykkelløp for publikum. Bilkaos. Den 4. september regnet det veldig, noe som gjerne førte til at flere valgte bilen som transportmiddel, enn de ellers ville gjort. De stengte veiene, ikke minst Madlaveien, hovedveien for trafikk mellom øst og vest i Stavanger, førte til store mengde kø og frustrerte bilister. Politiet fikk mange henvendelser som gjaldt kødannelser i området rundt veiene som var sperret. I et nettmøte med Stavanger Aftenblad, sa lederen av Kommunalstyret for miljø og utbygging, Kjell Erik Grøsfjeld, at gitt hva resultatene av den bilfrie dagen hadde vært, med enorme køer, at de pengene Stavanger kommune hadde brukt på arrangementet ikke var vel anvendt. På spørsmål om arrangementet hadde vært vellykket, svarte han «det var ikke vellykket» og at Stavanger kommune «vil ikke gjennomføre et slikt tiltak som medfører en sånn stengning en gang til». Paramanga Ernest Yonli. Paramanga Ernest Yonli, også kjent som Ernest Paramanga Yonli (født 31. desember 1956), er en politiker og diplomat fra Burkina Faso. Han var statsminister i Burkina Faso fra 7. november 2000 til juni 2007. Yonli har siden januar 2008 vært Burkina Faso ambassadør i USA. Han er medlem av det styrende partiet, Congrès pour la Démocratie et le Progrès (CDP). Kristiansund brannmuseum. Kristiansund brannmuseum er en kommunalteknisk samling med hovedvekt på brannvern. Museet i varetaes av Kristiansund brannvesen og holder til i byens brannstasjon. Museet er kun åpent på forespørsel. Museets klenodium er en originalbygget engelsk brannbil, en Leyland modell 1925. Til sammen har museet fem brannbiler. Byens brannpumpe fra 1769, innkjøpt fra Hamburd, er også å se i museet sammen med mye annet brannslukningsutstyr. Disco in Dream Tour. "Disco in Dream Tour" er den første konsertturneen av den australske sangeren Kylie Minogue. Den støttet hennes to første studioalbum "Kylie" (1988) og "Enjoy Yourself" (1989). Turneen fant sted i Asia og i Europa hvor turneen fikk tittelen The Hitman Roadshow, sponset av Coca-Cola. Benishangul-Gumuz. Benishangul-Gumuz (eller "Binshangul Gumuz", "Benshangul-Gumaz"; amharisk: ቤንሻንጉል-ጉምዝ) er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Regionhovedstaden er Asosa. Regionen hadde 670 847 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen har en etnisk sammensatt befolkning, hvor de største gruppene er berta (27%), gumuz (23%), amharer (22%) og oromoere (13%) Nicole Eggert. Nicole Elizabeth Eggert (født 13. januar 1972) er en amerikansk skuespillerinne. Notable roller inkluderer Jamie Powell i TV-serien "Charles in Charge" og Summer Quinn i TV-serien "Baywatch". Biscayarhalvøya. Biscayarhalvøya er ei halvøy som skjærer seg nordover mellom Raudfjorden i vest og Breibogen i øst, i Haakon VII Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Halvøya er kupert med fjell i nord. Den avgrenses av Rabotdalen i sør, og i nord av nesene Ermaktangen og Biscayarhuken.. Kart over Albert I Land med Biscayarhalvøya angitt. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske nordhavsexpedition 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Vasahalvøya. Vasahalvøya er ei stor halvøy som skjærer seg nordover mellom Raudfjorden i øst og Smeerenburgfjorden i vest, i Albert I Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Halvøya er kupert med fjell og isbreer. Den avgrenses av Chaveaubreen i sør. I nord er Foxpynten og Flathuken to nærliggende nes mot Nordishavet. Kart over Albert I Land med Vasahalvøya angitt. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske nordhavsexpedition 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Det er gamle fangststeder på nordkysten: Likneset, Sallyhamna og andre steder. Området er oppkalt etter Gustav Vasa (1496-1560). Sukkertoppen. Sukkertoppen (portugisisk: "Pão de Açúcar", «Sukkerbrødet») er en fjelltopp i Rio de Janeiro. Det befinner seg ved munninga av Guanabarabukta, på ei halvøy som stikker ut i Atlanterhavet. Den er 396 meter høy. Toppen kan nås med en gondolbane. Reuschhalvøya. Reuschhalvøya er ei stor halvøy som skjærer seg vestover mellom Bjørnfjorden og Smeerenburgfjorden i nordøst, Sørgattet i nordvest og Magdalenefjorden i sørvest, i Albert I Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Halvøya er kupert med fjell og isbreer. Den avgrenses av Smeerenburgbreen i øst. I vest utgjør Knattodden og Bluffodden halvøyas nes. Kart over Albert I Land med Reuschhalvøya angitt. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske nordhavsexpedition 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Det er en gammel fangstplass på Bjørnhamna. Området er oppkalt etter den norske geologen Hans Henrik Reusch (1852-1922). Gambela (region). Gambela eller Gambela Hizboch (amharisk: ጋምቤላ) er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Regionhovedstaden er Gambela, som er den eneste byen i regionen. Regionen hadde 306 916 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen omfatter anuakfolkets traditionelle leveområder, og de utgjør 21 prosent av regionens befolkning. 46 % er nuere. Gambela nasjonalpark ligger her. Hoelhalvøya. Hoelhalvøya er ei stor halvøy som skjærer seg vestover mellom Engelskbukta i sør og Magdalenefjorden i nord, i Albert I Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Halvøya er kupert med fjell og isbreer. Den avgrenses av Sjubreen i øst. I vest ligger neset Magdalenehuken. Kart over Albert I Land med Hoelhalvøya angitt. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske nordhavsexpedition 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Det er en gammel og mye besøkt nederlands gravplass på Gravneset, som stammer fra hvalfangertiden på 1600-tallet. Nesten 20.000 mennesker besøker dette kulturminnet årlig, og det utsettes for stor slitasje. Området er oppkalt etter den norske geologen og Svalbardforskeren Adolf Hoel (1879-1964). Harar (region). Harar (amharisk: ሐረሪ) er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Den tilhørte tidligere provinsen Hararghe. Regionhovedstaden er Harar, som er den eneste byen i regionen. Regionen hadde 183 344 innbyggere ved folketellingen i 2007, hvorav 99 321 bodde i Harar. Regionen omfatter hararifolkets traditionelle leveområder; de største folkegruppene er oromoere (56,41 %), amharer (22,77 %) og harari (8,65 %). Byen Harar regnes som den fjerde helligste byen i islam (etter Mekka, Medina og Jerusalem), og har verdens største konsentrasjon av moskeer: 82 moskeer og 102 andre helligsteder. Gamlebyen og den gamle bymuren er også et verdensarvsted. Reinsdyrflya. Reinsdyrflya er ei stor halvøy som skjærer seg østover mellom Nordishavet i nord og Liefdefjorden i sør, i Albert I Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Halvøya er kupert med fjell og isbreer i vest, men helt flat med tundra i den dominerende østenden. Den avgrenses av Paradisbreen i vest. Det avgrensende neset i øst er Velkomstpynten. Kart over Albert I Land med Reinsdyrflya angitt. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske nordhavsexpedition 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med. Det er en gammel og mye besøkt nederlandsk gravplass på Gravneset, som stammer fra hvalfangertiden på 1600-tallet. Nesten 20.000 mennesker besøker dette kulturminnet årlig, og det utsettes for stor slitasje. Området er oppkalt etter den norske geologen Adolf Hoel (1879-1964). Oromia. Oromia (amharisk: ኦሮሚያ ክልል) er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Regionhovedstaden er Adama, andre viktige byer er Debre Zeit, Dembidolo, Jimma, Nekemte og Shashamane. Regionen hadde 27 158 471 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen omfatter oromoerenes traditionelle leveområder, og de utgjør 87 prosent av regionens befolkning. Germaniahalvøya. Germaniahalvøya er ei stor halvøy som skjærer seg østover mellom Bockfjorden i øst og Liefdefjorden i nord, i Haakon VII Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Halvøya er kupert med fjell og isbreer i vest, men helt flat med tundra i øst (Roosflya). Den avgrenses av Monacobreen i vest. Det avgrensende neset i øst er Roosneset. Kart over Albert I Land med Germaniahalvøya med Roosflya nederst til høyre. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Området er oppkalt etter landet Tyskland. Somali (region). Somali (somalisk: "Gobolka Soomaalida") er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Regionen ligger på grensen til Somalia, og har langt på vei samme utstrekning som det omstridte Ogadenområdet, hvor det har vært grensekriger. Regionhovedstaden er Jijiga. Regionen hadde 4 439 147 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen omfatter nomadefolket somaliernes traditionelle leveområder, og de utgjør 97 prosent av regionens befolkning. Tigray (region). Tigray (amharisk: ትግራይ ክልል) er en av ni regioner ("kililoch") i Etiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført. Regionhovedstaden er Mekeli. Regionen hadde 4 314 456 innbyggere ved folketellingen i 2007. Regionen omfatter tigreanernes traditionelle leveområder, og de utgjør 96 prosent av regionens befolkning. Etter den eritreisk-etiopiske krig 1998–2000 ble Etiopia pålagt å avstå landområder i denne regionen til Eritrea. For meg fins ingen kjærlighet. "«For meg finns ingen kjærlighet»" er en roman av Margit Sandemo fra 1982. Originalens tittel er «För mig fins ingen kärlek». Den gikk først som roman i de nordiske utgavene av ukebladet Hjemmet. Den omhandler Ellen Ingsvik, som er gift med en narkotikadealer. Da hun avslører ham og hans nettverk, blir hun jaget fra hovedmennene bak ham. Ellen flykter, og tar navnet Gerd Hansen. Hun var i utgangspunktet en kjent kunstner innen vevnad, men må legge drømmen sin på hyllen. Men så mange år senere denne hendelsen, innhenter fortiden Ellen. Hun rømmer til Island på ferie med en venninne, og to fra politiet som skal beskytte henne, men Svarten, som han heter hovedmannen bak narko-nettverket, er på vei til Island ham og, med det formål å drepe Ellen. Hun på sin side opplever også kjærligheten på Island. Romanen ble i 1983 utgitt som bok nr 14 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Petter Bakke. Petter Bakke (født 23. november 1975) er en tidligere norsk fotballspiller (forsvar) og nå fotballtrener fra Bærum. Han har tidligere spilt for Sogndal, Løv-Ham, Nest-Sotra og Åsane IL. Han er i dag daglig leder og hovedtrener for 2. divisjonslaget Nest-Sotra. Han er bror til tidligere Brann-spiller Marcus Bakke. Han spilte totalt 64 seriekamper for Sogndal og skårte 6 mål. Domenico Alberti. Domenico Alberti (født ca 1710 i Venezia; død 14. oktober 1740 i Roma) var en italiensk sanger og komponist fra senbarokken. Navnet hans lever fortsatt i form av begrepet albertibass. Domenico Alberti studerte under Antonio Lotti. Han skrev flere serenader etter libretti av Pietro Metastasio, flere arier og rundt 36 sonater for cembalo, hvorav 14 er bevart. I sine sonater anvendte han stort sett albertibassen, som er oppkalt etter ham. Albertibassen består av gjentatte arpeggier der de enkelte tonene i akkordene ikke slås an samtidig, men i rekkefølgen "dypeste, høyeste, midterste, høyeste" tone. Som komponist regnes Alberti i dag som relativt ubetydelig, men mange komponister plukket opp ideen med albertibass og teknikken ble et viktig element i klassisismen. I sin levetid var Domenico Alberti framfor alt kjent som sanger, og han ledsaget ofte seg selv på cembalo. Han var i 1736 venetianisk utsending til Spania der sangen hans gjorde der inntrykk på den kjente kastraten Farinelli, selv om Alberti var amatør. Dire Dawa. Dire Dawa (amharisk ድሬ ዳዋ) er den nest største byen i Etiopia og ligger på grensen mellom Oromiaregionen og Somaliregionen. Dire Dawa er en av landets to autonome storbyområder, og hadde 342 827 innbyggere ved folketellingen i 2007. Byen ble grunnlagt 24. desember 1902 som stasjonsby for Harar på den nye jernbanelinjen mellom Addis Abeba og Djibouti, Harar selv ligger for høyt til at jernbanetraseen kunne gå innom byen. Elven Dachatu, som kan gå tørr i tørketiden, danner grensen mellom byens gamle og nye bydeler. Innbyggere er oromoere (46,08 %), somaliere (24,24 %), amharer (20,09 %), gurage (4,54 %) og andre 5,05 %. Byen er et industrielt sentrum, med flere markeder. Det er omfattende handel med kaffe og skinn. Byen har også jernbaneverksted, tekstil-, sement- og næringsmiddelindustri. Det er en landbrukshøgskole her. Haramayauniversitet ligger i Alemaya, ca 40 kilometer fra Dire Dawa. Aba Tenna Dejazmach Yilma internasjonale lufthavn ligger 1 km nord for byen. VM i snowboard 2012. VM i snowboard 2012 arrangeres 10.-19. februar 2012 i Oslo Vinterpark (Tryvann Vinterpark/Wyllerløypa). 240 deltakere fra cirka 35 land er forventet å delta, og mesterskapet er planlagt å bestå av to konkurranseformater, slopestyle og halfpipe. I tillegg er det planlagt en quarterpipe-konkurranse i Holmenkollbakken, som åpning til finalehelgen. Oslo ble i 2010 tildelt VM i snowboard av det internasjonale snowboardforbundet og Ticket to Ride (TTR) (verdensserien). Mesterskapet ble produsert for TV av NRK og Øyvind Pettersen, Jørn Veberg, Petter Rydeng Ellingseter og Colin McMahon vant fagprisen beste grafikk/vignett/VFX for serien under Gullruten 2012. __NOTOC__ Etiopias regioner. Regioner og autonome byregioner i Etiopia Etiopias regioner, som er det øverste undernasjonale forvaltningsnivået i Etiopia, består siden 1996 av 9 etnisk baserte regioner (flertall "kililoch", entall "kilil"), og dertil 2 autonome byregioner knyttet til de to største byene Addis Abeba og Dire Dawa. Regionene er videre inndelt i 68 "Soner". Den videre inndelingen er i "woreda" og til sist i et kommunenivå kalt "kebele". Fram til 1991 fantes en annen inndeling, i 13 provinser. Woreda. a>; det neste nivået er "Soner", mens de hvite linjene viser woredaenes grenser. Woreda eller Wereda (amharisk ወረዳ) er et administrativt forvaltningsnivå i Etiopia. Landet er delt inn i 11 regioner, deretter 68 soner, deretter de omlag 500 woredaene og under disse et landsbynivå kalt kebele. Noen få woreda er ikke del av sin Sone, men har en autonom status. Noen få woreda er basert på historiske grenser og inndelinger, men de fleste er av nyere dato. Gera- og Gomma-woredaene i Oromiaregionen er for eksempel basert på historiske småkongedømmer. Siden 2002 har woredaene fått økte bevilgninger og flere forvaltningsoppgaver overført fra Etiopias sentrale myndigheter. Sarah Selmer. Sarah Selmer (f. 1972 i Oslo) er en norsk forfatter. Hun har utgitt tre diktsamlinger. Den siste er "Retiro" (2011), der hun har latt seg inspirere av spansk samtidspoesi og poetene Federico García Lorca og Gerardo Diego. Hun er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo. Georg Braathe. Georg Braathe (født 15. desember 1903 i Høland) var en norsk friidrettsutøver (langdistanseløp). Han representerte Søndre Høland IL, og fra 1933 osloklubben IK Tjalve. Braathes beste internasjonale plassering kom på 10 000 meter under EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Han vant 6 norgesmesterskap innen øvelsene 5000 meter og 10 000 meter og ble tildelt kongepokalen i 1934 etter dobbeltseire på disse øvelsene. Han forbedret den norske rekorden på 5000 meter under NM-løpet i 1934, og ble med det den andre nordmann, etter Alf Halstvedt, under 15 minutter med tiden, 14.57,2. Rekorden fikk stå i kun en uke før Johannes Bognerud senket den med 4 sekunder. Han holdt den norsk rekorden også på 10 000 meter, med tiden 31.40,8, fra et løp i Stockholm september 1933. Rekorden stod til august 1936 da Odd Rasdal løp 4 tidels sekund fortere. Vanlig potetrøyksopp. Vanlig potetrøyksopp "(Scleroderma citrinum)" er en liten røyksopp med en viskelæraktig konsistens. Den er en av de seks potetrøyksopp-artene fra Schreodérma-slekta. Den minner veldig om noen eggrøyksopp-arter, bortsett fra at den er hardere og tyngre i følelsen og er lys gul til lys brun med oppsprekkende, skjellet overflate. Utbredelse. Soppen vokser i parker, hager, skoger og andre steder med nok jord. Den er mest utbredt nord i Trondheim og Sogn, men finnes også i sørligere kyststrøk, gjerne i sandig skogsjord. Kladd. En kladd, er en foreløpig versjon eller et utkast av en kreasjon, ofte mangelfull og upolert. I en bok som ble populær på 1950-tallet, «The Elements of Style», beskriver de berømte forfattere Strunk og White en kladd (det første utkastet) som en mindre redigert versjon av det endelige utkastet. I boken sin sier Strunk og White: "Det første prinisppet ved sammensetning er å forutse eller bestemme formen på hva som skal komme samt forfølge den formen." Denne formen er utkastet som til slutt blir det ferdige arbeidet. Senere presenterer Peter Elbow i sin bok «Writing Without Teachers» et helt annet syn på å utforme kladder i skriveprosessen. Han beskriver sin holdning til skriveprosessen som: "Skriving er en måte å ende opp med å tenke noe du kunne ikke ha begynt ut å tenke." Ifølge Elbow er formålet med å bruke flere kladder en aktiv del av skriveprosessen, og må ikke sees på som en linjær prossess, men som en helhetlig del av arbeidet. Kladden blir dermed ikke et halvferdig, tilsynelatende unyttig dokument, men snarere en meget viktig del av skriveprossessen. Enten blir brukt som opprettelsen av et mindre redigert endelige produktet (Strunk og White) eller som et verktøy under prewriting scenen (Elbow), er å utforme en nødvendig scene for forfatteren i skriveprosessen. Ha skapt et utkast, er forfatter da i stand til å flytte inn på revisjon. Francesco Provenzale. Francesco Provenzale (døpt 15. september 1624 i Napoli; død 6. september 1704 samme sted) var en komponist og en tidlig representant for den såkalte Napolitanske skolen. Litteratur. Robert Eitner: "Biographisch-bibliographisches Quellenlexikon der Musiker und Musikgelehrten der christlichen Zeitrechnung bis zur Mitte des 19. Jahrhunderts". Bind 8, Breitkopf & Haertel, Leipzig 1902. Potetrøyksopp. Potetrøyksopper "(Scleroderma)" er en soppeslekt med 6 forskjellige arter. Potetrøyksoppene er mest vanlige i skog og på åpne marker, ved kysten, i veikanter og på beitemarker. De er lave sopper med brun- og gulaktige farger. En type potetrøyksopp er vanlig potetrøyksopp. Skipsvrakene på Batteristranda. Skipsvrakene på Batteristranda er to skipsvrak som ble funnet Batteristranda på Langestrand i Larvik i august 2007. Dette skjedde i forbindelse med utgravingen av tomt for det nye Farris Bad hotell. Den 5. september samme år ble vrakene flyttet til Øvre Verksgård på Langestrand. Byggeår og skipstype. Norsk Sjøfartsmuseum tok prøver av treverket, og fant at det klinkbygde skipet har materialer fra år 1700, mens det kravellbygde har treverk fra våren 1728. Det er trolig at skipene har fraktet jern og malm til/fra Fritzøe Jernverk som holdt til i dette området – noen hundre meter lenger nord. Oppbevares i Farris. Den 6. november 2008 ble begge skipene senket i Farris – i området der man antar at den såkalte Fresjeborgen raste ut for over 350 år siden. Her skal de oppbevares inntil videre. Vrakene har fått navnene Batteristranda 1 og 2 i Riksantikvarens kulturminnebase. Monoftongering. Monoftongering, også kalt «diftongforenkling», er et lingvistisk fenomen med tyngdepunkt i Nord-Østerdal og langs svenskegrensa på østlandet, det vil si at fenomenet er spredt utover dette men at det ikke gjelder like sterkt overalt. Det går ut på at en diftong utvikler seg til "monoftong". Eksempler. Det vanligste er at ord som "stein" blir til "sten" og at "aust" blir til 'øst'. Mer drastiske eksempler er at ord som "nei" blir til "næ" eller at "veit" blir til "væt" (eller den svært utbredte "vet"). Odd Rasdal. Odd Rasdal (født 6. juli 1911, død 4. mars 1985) var en norsk langdistanseløper innen friidrett. Han spesialiserte seg på 10 000 meter. Han representerte TIF Viking fra Bergen Under Sommer-OL 1936 i Berlin ble han nummer ni på 10 000 meter med tiden 31.40,4 minutter. Samme plassering fikk han to år etter under EM i friidrett 1938. Han ble norsk mester på distansene 5000 og 10 000 meter i årene 1937, 1938 og 1939, og på terrengløp fem år på rad fra 1935 til 1939. Han vant tre kongepokaler på rad i årene 1937, 1938 og 1939 for trippelseirene disse årene. Hans pesonlige rekord på 10 000 meter var 31.02,4 minutter, satt i Oslo, september 1939. He satte norske rekorder på både 3-, 5- og 10 000 meter. Etter karrieren ble han styremedlem i Norges Fri-idrettsforbund på 1950-tallet. I 1971 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Lokomotiv Jaroslavl. Lokomotiv Jaroslavl (russisk: Локомотив Яросла́вль) er en russisk proffesjonell ishockeyklubb som spiller i Kontinental Hockey League (KHL). Laget spiller sine hjemmekamper i Lokomotiv Arena 2000, som har en kapasitet på 9 046 tilskuere. Lagets tidligere hjemmearena var Avtodizel Arena fra 1959 til 2001. Lokomotiv Jaroslavl har blitt russiske mestere i ishockey tre ganger (1997, 2002, 2003). Historie. Torpedo Jaroslavl i kamp mot Salavat Julajev i 1983. Under Sovjettiden spilte klubben i den sovjetiske andre ligas "Klasse A"-gruppe men rykket opp til den første ligaen fra 1983/1984-sesongen. Under namnet Torpedo Jaroslavl hadde klubben middelmådig framgang under hovedtreneren Sergej Aleksejevitsj Nikolajev. Mens klubben under sovjettiden aldri var noen storklubb hadde de enorm fremgang på 1990-tallet og vant sin første ligatittel i 1997 med treneren Pjotr Vorobjov. I starten av 2001/2002-sesongen spilte Jaroslavl sine hjemmekamper i den nybygde arenaen Lokomotiv Arena 2000 der laget vant den russiske superligaen i 2002 og 2003 under den tsjekkiske hovedtreneren Vladimír Vůjtek, Sr. Etter 2002/2003-sesongen forlot Vůjtek klubben etter at han hadde fått et lukrativt kontrakttilbud fra rivalen Ak Bars Kazan. I perioden 2003-2008 klarte ikke Lokomotiv å oppnå de samme resultatene som i perioden 1997-2003, selv om de alltid har vært et av de sterkeste lagene i den russiske ligaen. I KHL (2008-2011). I sin første sesong i KHL ble Lokomotiv under hovedtrener Kari Heikkilä det beste laget i Kharlamov-divisjonen og kom med 111 poeng på en tredjeplass i grunnspillet. I sluttspillet beseiret de Neftekhimik Nizjnekamsk i den første runden, HK Spartak Moskva i kvartfinalen og Metallurg Magnitogorsk i semifinalen. I Gagarin Cup-finalen møtte Lokomotiv deres rival AK Bars Kazan. I en spennende best av syv-serie vant Lokomotiv den første, tredje og femte kampen, hvilket betød at de skulle spille en avgjørende syvende kamp. I den siste kampen tapte Lokomotiv til Ak Bars etter at Aleksej Morosov scoret kampens eneste mål. Flyulykken i Jaroslavl 2011. Den 7. september 2011 omkom nesten hele laget i en flyulykke utenfor Jaroslavl. Flyet var på vei til Minsk i Hviterussland hvor de skulle innlede KHL-sesongen 12 mot HC Dinamo Minsk. Flyet tok fyr og styrtet kort tid etter avreise, litt over fire kilometer fra Tunosjna lufthavn. Samtlige 37 passasjerer (alle fra Lokomotiv Jaroslavl) og 7 av 8 besettningsmedlemmer mistet livet. Den eneste overlevende var flyets tekniker, Aleksandr B. Sizov. Høyrevingen Aleksandr Galimov befant seg i kritisk tilstand i noen dager, men døde av skadene 12. september 2011. Etter flyulykken kunngjorde KHL president Aleksandr Medvedev at man ville avholde en katastrofedraft således at Jaroslavl kunne samle et lag for spill i 2011/12-sesongen, men i stedet valgte klubben 10. september å trekke seg fra KHL for 2011/12-sesonger til fordel for å spille i den russiske farmerligaen Vyssjaja hokkeinaya liga (VHL) i en sesong innen retur til KHL. Retur til KHL (2012–). Den 9. april ble amerikaneren Tom Rowe, som var assistenttrener for NHL-laget Carolina Hurricanes, signert som klubbens nye hovedtrener. Klubben har gått i gang med å samle en tropp bestående av NHL-spillere som Viktor Kozlov, Staffan Kronwall og Vitalij Visjnevskij, samt KHL-spillere som Dmitrij Korobov (som spilte for Dinamo Minsk i 2011 - laget som Lokomotiv etter planen skulle spille mot i Åpningscupen). Relasjoner mellom Mali og Russland. Relasjoner mellom Mali og Russland (russisk:) utgjør det bilaterale forholdet mellom Mali og Russland. Relasjoner under sovjettiden. Sovjetunionen anerkjente Malis uavhengighet den 7. juli 1960, og diplomatiske relasjoner mellom de to landene startet 14. oktober 1960. Som følge av Mali-føderasjonens kollaps og den franske støtten til Senegal, knyttet Modibo Keïta, den første presidenten av Mali, sterkere bånd til Sovjetunionen. I 1961 signerte de to landene handels- og kulturpakter, og Sovjetunionen lovet Mali lån og annen hjelp, blant annet kjøp av to Ilyushin Il-18 passasjerfly for Air Mali. Som en del av den undertegnede kulturpakten sendte Russland sirkusartister, sportstrenere og et fotballag til Mali. Keïta ble byttet ut med Moussa Traoré efter et statskupp i 1968. Traoré forbedret relasjonene til Frankrike og andre vestlige land, selv om Mali forble avhengig av Sovjetunionen for å væpne og trene militærvesenet sitt. Omtrent 50 sovjetiske instruktører ga våpen-, artilleri- og fallskjermtrening til Malis militærvesen, og trente alle dets piloter. Sovjetunionen forbedret også Armée de l'Air du Mali-basen i Mopti, og brukte ved enkelte anledninger maliske flystriper hvor nødfly kunne lande. Diplomatiske bånd. 16. januar 1992 anerkjente Mali den russiske føderasjon som en etterfølger til Sovjetunionen. Russland har en ambassade i Bamako, og Mali har en ambassade i Moskva. Den nåværende russiske ambassadøren i Mali er Anatolij Pavlovitsj Smirnov, som presenterte sine akkreditiver til presidenten av Mali den 4. november 2005. Den nåværende malisiske ambassadøren i Russland er Bréhima Coulibaly, som presenterte sine akkreditiver til den russiske presidenten Dmitry Medvedev den 16. januar 2009. Amur Khabarovsk. Amur Khabarovsk (russisk: Амур Хабаровск) grunnlagt 1966 er et profesjonelt ishockeylag fra Khabarovsk som spiller i Kontinental Hockey League. Amur Khabarovsk spiller sine hjemmekamper på Platinum Arena. SKA St. Petersburg. SKA St. Petersburg (Russisk: СКА Санкт-Петербург) er et russisk profesjonelt ishockeylag fra St. Petersburg som spiller i Kontinental Hockey League. Klubben ble stiftet i 1946 og het da SKA Leningrad ettersom byens navn frem til 1991 var Leningrad. Stjernen Patrick Thoresen spiller der for tiden. Sesongresultater. Dette er en liste over SKA St. Petersburgs resultater de siste fire sesongene. Meritter. Spengler Cup Spengler Cup KHL Junior Draft. Dette er en liste over spillere valgt av SKA St. Petersburg i første runde av KHLs Junior Draft mellom 2009 og 2012. Severstal Tsjerepovets. Severstal Tsjerepovets er et profesjonelt ishockeylag fra Tsjerepovets, Vologda oblast i Russland. De spiller i Kontinental Hockey League. Laget ble grunnlagt i 1956 under navnet "Stroitel Tsjerepovets". Navnet ble endret til "Metallurg Tsjerepovets" i 1959 og fikk sitt nåværende navn i 1994, etter stålselskapet Severstal, som sponser klubben. HC Bolzano. L'Hockey Club Bolzano (tysk Hockey Club Bozen) er en italiensk ishockeyklubb som kommer fra byen Bolzano, Sør-Tyrol. Historie. Det er det mest suksessfulle laget i historien til den italienske ishockeyligaen, med 18 mesterskap. Smiehagen tunnel. Smiehagen tunnel er en veitunnel på europavei 6 i Frogn kommune i Akershus, en snau kilometer syd for Nordbytunnelen. Tunnelen er 892 meter lang, og betjener bare sydgående retning med to felt på E6, nordgående trafikk passerer i vegskjæring over kollen som tunnelen går igjennom. HC Milano Vipers. Hockey Club Junior Milano Vipers var et italiensk profesjonelt ishockeylag fra Milano. Grunnlagt i 1998 som Hockey Club Junior Milano, og ble omdøpt til Vipers i 2000. I juni 2008 ble organisasjonen oppløst og erstattet med Hockey Milano Rossoblu, en ny klubb som bruker mye av det samme kontorpersonalet. Kip Thorne. Kip Thorne (Født 1. juni 1940 i Utah, USA) er en amerikansk teoretisk fysiker, kjent for sine produktive bidrag i gravitasjon og astrofysikk. Thorne vokste opp i et akademisk miljø, to av hans fire søsken ble også professorer. Han ble interessert i vitenskap da han var åtte år gammel, etter å ha deltatt på et foredrag om solsystemet. Thorne var en langvarig venn og kollega av Stephen Hawking og Carl Sagan. Thorne fikk sin bachelorgrad fra Caltech i 1962, og doktorgrad fra Princeton University i 1965. Han skrev sin doktorgradsavhandling under oppsyn av professor John Wheeler. Thorne var tilbake ved Caltech som førsteamanuensis i 1967 og han begynte som professor i teoretisk fysikk i 1970. Hans forskning har hovedsakelig vært fokusert på relativistisk astrofysikk og gravitasjon, med vekt på stjerner, sorte hull og spesielt gravitasjonsbølger og har gjort mange bidrag til kosmologi. Thorne har publisert mer enn 150 artikler i vitenskapelige tidsskrifter og har vært med-forfatter av flere vitenskapelige bøker. Thorne var mottaker av Albert Einstein-medaljen i 2009. Thorne var professor i teoretisk fysikk ved California Institute of Technology (Caltech) frem til 2009 og en av verdens ledende eksperter på astrofysiske implikasjoner av Albert Einstein`s generelle teori om relativitetsteori. Thorne giftet seg for første gang i 1960, og de fikk to barn før de tok ut skilsmisse i 1977. Thorne og hans andre kone, Carolee Joyce Winstein, professor i fysioterapi ved USC, giftet seg i 1984. Södertälje SK. Södertälje SK, Södertälje Sportklubb eller SSK, en en ishockeyklubb i Södertälje i Sverige. Klubben ble stiftet 22 februar 1902 med hendelser som turn, friidrett, fotball, bryting og skøyter på programmet. 1907 dannet en bandy delen. I løpet av 1910 – og 1920-tallet var det vellykket i sykkelsporten, og i 1925 begynte å øve og spille hockey, en sport som nå er den største klubben øvelsene, i tillegg er det kunstløp og skøyter Asiago Hockey AS. Asiago Hockey AS er et italiensk ishockeylag fra Asiago som spiller i Serie A i ishockey. Laget ble grunnlagt i 1935. Alexander Polyakov. Alexander Polyakov (født 27. september 1945) er en russisk teoretisk fysiker. Polyakov var professor ved Princeton University og var kjent for en rekke grunnleggende bidrag til kvantefeltteori. Alexander Polyakov ble tildelt Lars Onsager-prisen, sammen med A. Belavin og A. Zamolodchikov i 2011, Harveyprisen i 2010, Lorentzmedaljen i 1994. Polyakov var medlem av den russiske Academy of Sciences og har vært det siden i 1984 og han ble medlem av det amerikanske National Academy of Sciences i 2005. SG Cortina. Sportivi Ghiaccio Cortina er en ishockeyklubb fra Italia. De spiller sine hjemmekamper på Stadio Olimpico del ghiaccio, som ligger i Cortina d'Ampezzo, Veneto. De spiller for tiden i Serie A. George Uhlenbeck. George Eugene Uhlenbeck (født 6. desember 1900 i Batavia, Nederlandsk Øst-India, død 31. oktober 1988 i Boulder, Colorado) var en nederlandsk-amerikansk teoretisk fysiker. George Uhlenbeck var sønn av Eugenius og Anne Beeger Uhlenbeck. Han studerte kjemiteknikk ved Delft University of Technology. Han studerte fysikk og matematikk ved Leiden University, der han tok sin bachelorgrad i 1920. Fra 1922 til 1925 var Uhlenbeck ansatt som veileder for sønnen til den nederlandske ambassadøren i Roma. I 1923 mottok Uhlenbeck en mastergrad fra Leiden. I 1927 fikk Uhlenbeck en stilling som professor i fysikk ved University of Michigan i Ann Arbor, Michigan. Han bodde der frem til 1935. Uhlenbeck tilbrakte et halvt år som gjesteprofessor ved Columbia University i New York City, før han returnerte til Ann Arbor som professor i teoretisk fysikk. I 1970 ble han tildelt utmerkelsen Lorentzmedaljen og han mottok Wolfprisen i fysikk i 1979. Under deler av den andre verdenskrig, fra 1943 til 1945, ledet Uhlenbeck en gruppe ved Radiation Laboratory i Cambridge, Massachusetts som gjorde forskning på radar. I 1960 sluttet han seg til det som i dag heter Rockefeller University i New York City, som professor. Han pensjonerte seg i 1971, men han forble vitenskapelig aktiv helt til tidlig på 1980-tallet. Uhlenbeck døde den 31. oktober 1988 i Boulder, Colorado i en alder av 87 år. Dinamo Riga. Dinamo Riga (Latvisk: "Rīgas Dinamo") er et profesjonelt ishockeylag fra Riga i Latvia. De er et medlem av Bobrov divisjon i Kontinental Hockey League. Historie. Dinamo Riga er en av de fire KHL lagene som ikke er lokalisert i Russland. Klubben har et tilknyttet klubben HK Riga, som spiller i MHL. Klubben ble re-stiftet 7. april 2008 som en etterfølger av en tidligere hockey team (også kalt "Dinamo Riga"), som ble grunnlagt i 1946, men opphørte å eksistere i 1995. Siden ble re-etablert, Dinamo Riga spiller sine hjemmekamper på Arena Riga, som kan akkumulere oppmøte av 10 300 tilskuere. Julius Šupler ble den første hovedtrener i klubben. For de to første sesongene ble han assistert av Miroslav Miklošovič og Artis Ābols, men i 2010 ble Viktors Ignatjevs erstattet Miklošovič. Den 27. april 2011 Den nye hovedtrener Pekka Rautakallio ble annonsert. HC Lev Praha. HC Lev Praha er et profesjonell ishockeylag fra Praha, Tsjekkia i Kontinental Hockey League (KHL). Laget skal etter planen spille i KHL fra 13-sesongen. Laget erstattet den liknende (men organisatorisk forskjellige) klubben HC Lev Poprad som spilte i KHL i 12-sesongen. Bakgrunn. Laget het opprinnelig «HC Lev Hradec Králové» og basert i Hradec Králové i Tsjekkia. Klubben skulle etter planen tilslutte seg KHL for 11-sesongen og hadde oppfylt alle nødvendige krav for dette, men ble forhindret av det tsjekkiske ishockeyforbundet (ČSLH) i å slutte seg til ligaen. På grunn av dette besluttet styrelsen i Lev å flytte klubben til Poprad i Slovakia og ble innledningsvis godkjent til å spille i 2010/11-sesongen, men ble til sist ekskludert siden at klubben ikke var underordnet et nasjonalt ishockeyorgan. I mai 2011 ble HC Lev tatt opp til KHL etter at de nå hadde blitt en del av det slovakiske ishockeyforbundet (SZĽH). HC Lev ville fra 2011/12-sesongen spille i Bobrov-divisjonen i KHLs vestre avdelingen og dele arena med HK Poprad i den slovakiske Extraliga. I 2011/12-sesongen mislyktes Lev i å kvalifisere seg til Gagarin Cup-sluttspillet og endte sesongen på tjueførsteplass med 54 poeng på 54 kamper. Lagets toppscorer var Lubos Bartečko med 30 poeng (16 mål og 14 målgivende pasninger). Flytting til Praha. Sent i 2011/12-sesongen endret klubben eiere hvilket resulterte i spekulasjoner om flytting til Tsjekkias hovedstad Praha. Den 29. mars 2012 ga den tsjekkiske ishockeyforbundet tillatelse til Lev til å spille i Tsjekkia, og 24. april 2012 innsendte HC Lev ansøkning for å spille i KHL fra 2012/13-sesongen. Da HC Lev Praha er organisatorisk annerledes enn HC Lev Poprad anses klubben som en ny klubb fremfor en fortsettelse av den gamle. Opprinnelig var planen at Lev skulle benytte den moderne O2 Arena og dermed dele hjemmebane med HC Slavia Praha i den tsjekkiske Extraligaen, men etter ytterligere forhandlinger ble det den 15. mai 2012 bestemt at Lev skulle samarbeide med HC Sparta Praha og benytte deres Tipsport Arena som hjemmebane. 2012/13-sesongen. Tre av HC Lev Poprads spillere, Juraj Mikúš og lagkaptein Ľuboš Bartečko fra Slovakia og Jiří Hunkes fra Tsjekkia, valgte å bli i Lev. Resten av Levs spillere kommer inntil videre fra Tsjekkia, Slovakia, Sverige og Canada. KHL Junior Draft. Dette er en liste over spillere valgt av HC Lev Praha i første runde av KHLs Junior Draft fra 2012 til dags dato. HK Dinamo Minsk. HK Dinamo Minsk (Russisk: Дина́мо-Минск, Hviterussisk: Дынама-Мінск) er en ishockeyklubb fra Minsk i Hviterussland. De er medlemmer av Tarasov divisjon i Kontinental Hockey League og har spilt i Minsk Arena siden desember 2009. Klubben ble dannet i 1976, og spllte fem sesonger i den sovjetiske toppligaen i ishockey. Den 26. mars 2008 bekreftet KHL at den hviterussiske klubbens var tatt opp i Kontinental Hockey League. Lars Haugen spiller fra 2011 i klubben og er den første norske ishockeymålvakten i KHL. Den sovjetiske toppligaen i ishockey. Den sovjetiske toppligaen i ishockey (Чемпионат СССР по хоккею с шайбой) var det høyeste nivået innen ishockey i Sovjetunionen, og det eksisterte fra 1946 til 1992. Før 1940 var ikke ishockey særlig populært Russland, men heller bandy. De første byene som deltok i den sovjetiske toppligaen var Moskva, Leningrad, Kaunas, Riga og Arkhangelsk. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, ble ligaen i 1992 midlertidig omdøpt til Russlands superliga i ishockey. Denne organisasjonen var den direkte forløperen til International Hockey League (russisk: Межнациональная Хоккейная Лига), og den påfølgende Russlands superliga i ishockey (RSL) og nåværende Kontinental Hockey League (KHL). Rudolph E. Peierls. Rudolph E. Peierls (født 5. juni 1907 i Berlin, død 19. september 1995 i Oxford, England) var en tysk-født britisk fysiker. Rudolf Peierls hadde en viktig rolle i Storbritannias kjernefysiske program, men han hadde også en rolle i mange moderne vitenskapelige programmer. Han studerte på et Rockefeller-stipend ved Cambridge University da Adolf Hitler kom til makten i hjemlandet Tyskland. Han fikk tillatelse til å forbli i Storbritannia og han arbeidet i Manchester med en organisasjon for flyktninger. I 1963 begynte han som professor ved University of Oxford. Peierls pensjonerte seg sin stilling ved Oxford University i 1974. Han skrev flere bøker, inkludert Quantum Theory of Solids, The Laws of Nature (1955), Overraskelser i Teoretisk fysikk (1979), oppfølgeren, flere overraskelser i Teoretisk fysikk (1991) og sin selvbiografi, Bird of Passage (1985). Peierls ble utnevnt til Kommandør Order of British Empire i 1945 og ble adlet i 1968. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1962, og i 1980 mottok han Enrico Fermi Award fra myndighetene i USA. 4. serierunde i Premier League 2011/12. 4. serierunde i Premier League 12 begynte lørdag 10. september med seks kamper klokka 15:00 før Bolton og Manchester United avslutta dagen med kveldskampen 17:30. Søndag 11. september spilte Norwich City mot West Bromwich klokka 13:30, før Fulham tok imot Blackburn klokka 16:00. Mandag 12. september tok QPR imot Newcastle. Hendrik A. Kramers. Hendrik A. Kramers (født 2. februar 1894 i Rotterdam, død 24. april 1952 i Oegstgeest) var en nederlandsk fysiker. Den 25. oktober 1920 giftet han seg med Anna Petersen som han fikk tre døtre og en sønn sammen med. Kramers fullførte sin videregående opplæring i Rotterdam i 1912, og studerte deretter matematikk og fysikk ved universitetet i Leiden, der han fikk en mastergrad i 1916. Kramers ønsket å innhente erfaringer fra utlandet i løpet av hans doktorgradsarbeid, men hans første valg av veileder, Max Born i Göttingen, var ikke tilgjengelig på grunn av første verdenskrig. Derfor reiste han til København med skip og Kramers gjorde mesteparten av sitt doktorgradsarbeid i København, men han fikk sin formelle doktorgrad i Leiden, den 8. mai 1919. Kramers var ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i København frem til han forlot Danmark i 1926 og returnerte til Nederland. Han begynte som professor i teoretisk fysikk ved Utrecht University, hvor han blant annet var professor for Tjalling Koopmans. Fra 1931 og frem til sin død holdt han en stilling ved Delft University of Technology. Kramers var en av grunnleggerne av Mathematisch Centrum i Amsterdam. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1947. Mauritshuis. Portrett av Johan Moritz av Nassau-Siegen. Mauritshuis' er et kunstmuseum i Haag, Nederland, som huser det kongelige billedgalleri. Tidligere tilhørte bygningen grev Johan Moritz av Nassau-Siegen. Museet har en stor malerisamling av flamske og nederlandske mestere som Johannes Vermeer, Rembrandt van Rijn, Jan Steen, Paulus Potter og Frans Hals samt arbeider av den tyske maleren Hans Holbein den yngre. Samlingen er bygget opp rundt stattholder Vilhelm av Oraniens kunstsamling, som ble overdratt til staten av sønnen Vilhelm I av Nederland. Samlingen besto av rundt 200 malerier, den nåværende samlingen på Mauritshuis består av nærmere 800 malerier. Bygningen. Mauritshuis ble oppført på initiativ av Johan Moritz av Nassau-Siegen i perioden 1636–1641 mens han selv var guvernør av den hollandske kolonien i Brasil. Bygningen ble oppført i hollandsk klassisisme og ble tegnet av arkitekt Jacob van Campen og hans assistent Pieter Post.Den toetasjers bygningen er strengt symmetrisk og inneholdt fire leiligheter samlet rundt en sentral hall. Hver leilighet var bygget opp etter samme plan. Opprinnelig hadde bygningen også en kuppel, men den gikk tapt ved en brann i 1704. I 1820 kjøpte staten Mauritshuis til bruk som sete for det kongelige billedgalleri. Museet ble åpnet for offentligheten i 1822. Josefine & Sofus i Gulrotparken. Josefine & Sofus i Gulrotparken er et videospill (Mac og PC) for barn. Det handler om kaninene og bestevennene, Josefine og Sofus som drar på besøk til en fornøyelsespark. Her kan du samle gulrøtter og kjøre mange morsomme aktiviteter, som for eksempel radiobiler, rafting, sprute vann og mye mer. Det er mulig å skrive ut et eget diplom på slutten av spillet. Spillet er tilpasset aldersgruppen 5-12 år. Balthasar van der Ast. Balthasar van der Ast (født 1593 el. 1594 i Middelburg, begravet 19. desember 1657 i Delft) var en nederlandsk kunstmaler. Han er særlig kjent for å spesialisere seg i stilleben av blomster og frukt, såvel som et anseelig antall stilleben av konkylier. Maleriene inkluderer ofte også insekter og øgler. Insektene hadde en moralsk oppbyggende symbolverdi og indikerte at alt jordisk forgår, på samme måte som blomster som visner og fungerte ofte som symbol på tidens gang. Han blandet også ofte sammen blomster som ikke blomstrer på samme årstid. Liv. Balthasar van der Ast var født i den sydlige nederlandske provinsen Zeeland i en velstående familie som livnærte seg på handel med ull. Det finnes ingen opptegnelser av fødselen hans, men den 30. juni 1618 antyder juridiske dokumenter i forbindelse med en sak ført av hans eldre bror at van der Ast på daværende tidspunkt var 25 år gammel, noe som fastsetter fødselsåret hans til 1593 eller 1594. Faren var enkemann da han døde i 1609 og Balthasar flyttet derfor inn sammen med farens eldre søster Maria og hennes ektemann, kunstmaleren Ambrosius Bosschaert som Maria hadde giftet seg med i 1604. van der Ast kom i lære hos Bosschaert og van der Asts tidlige verker viser tydelig Bosschaerts hånd. van der Ast returnerte senere Bosschaerts hjelp ved selv å lære opp Bosschaerts tre sønner Ambrosius Bosschaert (Ambrosius den Yngre; 1609–1645), Johannes (c.1612/3-1628 eller senere), og Abraham (1606-1683/1684), etter at deres far var død. De gjorde seg alle bemerket innen stilarten stilleben og denne gruppen malere refereres ofte til som «Bosschaert-dynastiet». van der Ast fulgte familien Bosschaert da den flyttet til Bergen op Zoom i 1615 og igjen i 1619 videre til Utrecht, hvor van der Ast ble medlem av Sint-Lucasgildet. Roelant Savery ble tatt opp i lauget omtrent samtidig og fikk en betydelig innflytelse på van der Asts malestil i de påfølgende årene og i særdeleshet på Balthasars interesse for tonalitet. Antagelig var Jan Davidszoon de Heem van der Asts elev i Utrecht. van der Ast ble i Utrecht frem til 1632 da han flyttet til Delft og sluttet seg til den lokale avdelingen av Sint-Lucasgildet den 22. juni 1633. Den 26. februar 1633 giftet han seg med Margrieta Jans van Buijeren. Hun fødte to døtre, Maira og Helena. I Delft bodde familien i et hus på Cellebroerstraat inntil 1640 og deretter i et hus på Oude Delft inntil han døde i 1657. Han er begravet i Oude Kerk i Delft. Josefine og dinosaurene. Josefine og dinosaurene er et dataspill med kaninen Josefine og vennene hennes. I dette spillet jobber Josefine og Sofus i åkeren til Josefine. Så dunker Sofus spaden sin borti en tidsmaskin som lå begravd i åkeren. De graver den opp med de andre vennene sine, også etterhvert reiser de 65 millioner år tilbake i tiden hvor de kommer til et sted der det lever dinosaurer. Her kan du lære om mange dinosaurer. Og hvis du klarer hele spillet du spiller, får du en premie. Premien er fakta om dinosaurer. Spillet er perfekt for barn i alderen 5-10 år. Josefine på skoletur. Josefine på Skoletur er et dataspill med kaninen Josefine og vennene hennes. I dette spillet kan du følge Josefine rundt i en stor skog hvor du skal hjelpe dyr med problemer. Det kan være bjørnen som er sulten, beveren som har mistet skatten sin ulven som driver loppemarked, men kunne ikke regne. Klarer hun oppgaven, får hun en belønning som hun kan bruke til neste dyr som trenger hjelp. Klarer hun å hjelpe alle dyrene, kommer hun til skolegården hvor hun kan gjøre mye gøy. Det finnes klesbutikk i skogen, og du kan samle gulrøtter. Med gulrøttene kan du kjøpe klær hos Kanindamen. Det ligger også ting du kan skrive ut, eller fargelegge direkte på dataen. Dette spillet inneholder topplister hvor du kan se gamle og nye resultater. Spillet fikk terningkast 6 av VG. Josefine i eventyrland. Josefine i Eventyrland er et dataspill med kaninen Josefine og vennene hennes. Josefine reiser til Eventyrland, der bor det gnomer og feer. De har ikke snakket sammen på over 100 år. Josefine bestemmer seg for å lage en stor fest på Festplassen. Der er Sofus, Museline og Mikkel også, vennene til Josefine. Til festen skal de lage mye ting, for eksempel lamper hos Herr Lyse, brus hos Herr Boble og fyrverkeri hos Kruttine. Dette spillet er tilpasset aldersgruppen 4-10 år. Bertil. Bertil er et mannsnavn. Navnedag er 24. august. Av kjente personer med navnet er den svenske forfatteren Bertil Malmberg, prins Bertil av Sverige, den svenske sangeren Sven-Bertil Taube, musikeren Bertil Bertelsen i Brønnøysund-bandet Publiners og Aftenpostens sportssjef Bertil Valderhaug. Neftekhimik Nizjnekamsk. Neftekhimik Nizjnekamsk spiller sine hjemmekamper i ishallen "Neftekhimik", som ble bygd i 2005. Neftekhimik Nizjnekamsk (russisk: Нефтехимик Нижнекамск), grunnlagt 23. oktober 1968, er en profesjonell russisk ishockeyklubb som spiller i Kontinental Hockey League. Lagets hjemby er Nizjnekamsk i republikken Tatarstan. Tidligere spiller og gulltrener i den norske GET-ligaklubben Storhamar Dragons Aleksandr Smirnov er nå trener i Neftekhimik. Den Arnamagnæanske Samling. Den Arnamagnæanske Samling er en samling av islandske og norske håndskrifter fra middelalderen, samlet av islendingen Árni Magnússon. Han testamenterte samlingen til Københavns universitet like før han døde i 1730. Samlingen deles inn i "håndskriftsamlingen" og "diplomsamlingen". Håndskriftsamlingen. Håndskriftsamlingen består av cirka 3 000 håndskrifter, hvorav cirka 1 400 befinner seg i København. Resten er tilbakeført til Island. De eldste håndskriftene er fra 1100-tallet. Middelalderskriftene er skrevet på pergament. Mye av samlingen består av avskrifter på papir etter eldre tekster, der originalene ofte har gått tapt. Diplomsamlingen. Diplomsamlingen består av mange originaldiplomer og apografer (diplomavskrifter) fra Norge (herunder Færøerne, Shetlandsøyene og Orknøyene) og Danmark. Samlingen ble i juli 2009 tatt opp i UNESCOs Memory of the World Register. Jugra Khanty-Mansijsk. Jugra Khanty-Mansijsk (russisk: Хоккейный клуб Югра Ханты-Мансийск) er en ishockeyklubb som hører hjemme i Khanty-Mansijsk i det vestlige Sibir i Russland. klubben spiller i Kontinental Hockey League. Metallurg Novokuznetsk. Metallurg Novokuznetsk er en profesjonell ishockeyklubb fra Novokuznetsk som ble grunnlagt i 1949. De spiller i Tsjernysjev-divisjonen i Kontinental Hockey League. Barys Astana. Aleksandr Koresjkov, en av klubbens spillere Barys Astana er en ishockey-klubb fra Astana i Kasakhstan, som spiller i Kontinental Hockey League. Klubben ble dannet i 1999, men fikk ikke spille i den kasakhstanske hockeyligaen før sesongen 2001/2002. Sesongen 2007/2008 begynte de å spille i den russiske superligaen, og fra sesongen 2008/2009 begynte de å spille i KHL. Den første sesongen i KHL kom laget på 15. plass i den ordinære sesongen og ble slått ut i åttendedelsfinalen i Gagarin Cup. Avangard Omsk. Avangard Omsk (ru: Авангард Омск), grunnlagt i 1955, er en russisk profesjonell ishockeyklubb fra byen Omsk i Sibir. Siden sesongen 2007/2008 har de spilt i Russlands superliga i ishockey, som ble døpt om til KHL fra sesongen 2008/2009. Amharer. Amharer (amharisk አማራ, ge'ez አምሐራ) er en folkegruppe som bor i det sentrale høylandet nord i Etiopia. De teller ca. 19,8 millioner personer, og utgjør med det om lag 26 % av landets innbyggere. I Amhararegionen utgjør de 91 % av innbyggerne. De snakker amharisk, og er for det meste medlemmer av den etiopisk-ortodokse kirke. Amharisk er arbeidsspråket til den etiopiske statsforvaltningen, og historisk sett har amharene dominert den politiske og økonomiske virksomheten i landet. Foruten i Etiopia bor det også amharer i nabolandene Somalia, Eritrea, Sudan, Egypt, Jemen og Djibouti, i tillegg til noen vestlige land. Amharene er jordbrukende. Regjeringspartiet Amhara National Democratic Movement har sin basis i denne folkegruppen. Traktor Tsjeljabinsk. Traktor Tsjeljabinsk er en profesjonell ishockeyklubb fra Tsjeljabinsk som ble dannet i 1947. Klubben spiller sine kamper i ishallen Traktor, og spiller i sesongen 2011/2012 i Kontinental Hockey League. Metallurg Magnitogorsk. Metallurg Magnitogorsk (russisk: "Металлург Магнитогорск") er en profesjonell russisk ishockeyklubb i Magnitogorsk. Laget spilte tidligere i den Russlands superliga i ishockey, men har siden sesongen 2008/2009 spilt i KHL. Klubben ble stiftet i 1950. HSL 1. HSL 1, en forkortelse for Hogesnelheidslijn 1, er en høyhastighetsbane som går mellom Brussel og strekningen LGV Nord ved Lille i Frankrike og forbinder dermed Brussel med London, Lille og Paris. Strekningen har en topphastighet på 320 km/t, i praktisk drift er den 300 km/t. Passasjertrafikken til Storbritannia blir utført av Eurostar, med en reisetid mellom London St. Pancras og Brussel syd på 1 time 51 minutter. Det er forventet at også andre selskaper vil betjene linjen i fremtiden. Michel Mayor. Michel Mayor (Født 12. januar 1942 i Echallens, Sveits) er en sveitsisk professor, astronom og fysiker. Etter å ha studert fysikk ved University of Lausanne mottok Mayor i 1971 sin doktorgrad i astronomi ved observatoriet for astronomi i Geneve. Hans forskningstermin ble gjennomført ved observatoriet i Cambridge, European Southern Observatory (ESO) i Chile og ved Instituttet for astrofysikk ved University of Hawaii. Mayor var med-forfatter av over 200 vitenskapelige publikasjoner. I 2004 ble han tildelt Albert Einstein-medaljen. I 2005 ble han tildelt Shaw-prisen i astronomi. Mayor var ansatt ved instituttet for astronomi ved Universitetet i Genève. Han gikk formelt av med pensjon i 2007, men var fremdeles aktiv som professor emeritus etter dette. Ak Bars Kazan. Ak Bars Kazan (russisk: "Ак Барс Казан"ь, Tatar: "Ак Барс Казан") er en russisk ishockeyklubb fra Kazan, Tatarstan, Russland. Klubben har siden 2008 spilt i KHL. De ble russiske mestere i 1998, 2006 og 2009 (da de vant den første utgaven av KHL er Gagarin Cup sluttspill) og 2010 2007 var et av de europeiske mesterne da de vant den europeiske klubben mesterskapet i hockey. Klubben ble dannet i 1956 som Masjstroj Kazan, som senere ble endret til SC Uritskogo Itil Kazan og Kazan. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1996. Reinhard Genzel. Reinhard Genzel Reinhard Genzel (født 24. mars 1952 i Bad Homburg vor der Höhe, Tyskland) er en tysk astrofysiker. Genzel studerte fysikk ved universitetet i Bonn, der han fikk sin doktorgrad i 1978 og senere arbeidet han ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i Cambridge, Massachusetts. Han var også professor ved University of California, Berkeley fra 1981. Han holdt flere flere forelesninger ved Ludwig-Maximilians-Universität München før han begynte som professor der i 1988. UHC Dynamo. OHK Dynamo Moskva (Russisk: Объединённый хоккейный клуб Динамо) er en russisk ishockey-klubb som ble dannet i 2010 etter sammenslåing av HC Dynamo Moscow laget og MVD. Laget spiller i KHL. HK Dinamo Moskva. HK Dinamo Moskva (ru: Динамо Москва) er en profesjonell russisk ishockeyklubb fra Moskva. Klubben spilte i sesongen 2007/2008 i Russlands superliga i ishockey og i KHL i sesongene 2008/2009 og 2009/2010. HK Dinamo Moskva var truet av konkurs i 2010 og ble slått sammen med MVD under navnet OHK Dinamo Moskva. Klubben ble grunnlagt i 1946. Arnold Sommerfeld. Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868, død 26. april 1951) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom-og kvantefysikken. Sommerfeld studerte matematikk og naturvitenskap ved Albertina Universitetet i hans hjemby Königsberg i Øst-Preussen. Hans avhandling ble skrevet med hjelp av rådgiver og matematiker som Ferdinand von Lindemann. Han gjennomførte den nasjonale eksamenen i 1892 og da begynte han på et år med militærtjeneste, som ble gjort med et reserve-regiment i Königsberg. Han fullførte sin obligatoriske militærtjeneste i september 1893, og for de neste åtte årene sto han oppført som frivillig med åtte ukers militærtjeneste. Sommerfeld var en anerkjent stor teoretiker og han hadde flere uvurderlige bidrag til kvanteteorien Han ble tildelt mange æresbevisninger i sin levetid, som f.eks. Lorentzmedaljen, Max-Planck-medaljen. Samt at han ble valgt til medlem av Royal Society of London, United States National Academy of Sciences, Academy of Sciences i Sovjetunionen og den indiske Academy of Sciences. Sommerfeld står bak utdannelsen av et stort antall studenter for en ny æra med teoretisk fysikk. Han ble 81 ganger nominert til Nobelprisen i fysikk, og han fungerte som professor og veileder for flere senere nobelprisvinnere i fysikk enn noen annen veileder. Sommerfeld døde, i en alder av 83 år, i München av skader etter en trafikkulykke mens han gikk tur med hans barnebarn. Gakuen Alice. Gakuen Alice også kjent som Alice Academy er en japansk tegneserie skrevet og illustrert av Tachibana Higushi. Det førse volumet ble utgitt 19. februar 2003 og blir publisert av det japanske magasinet Hana to Yume. 30. oktober 2004 ble serien gjort om til en tjueseks episoders serie som varte til 14. mai 2005. Handling. Sakura Mikan er en ti år gammel jente som er oppvokst sammen med hennes bestevenninne, Hotaru Imai, i en liten by på landet. En dag flytter Hotaru til Tokyo for å begynne på en skole for genier, men lover å holde kontakten med Mikan. Men selv om Mikan sender brev til henne nesten hver eneste dag, får hun det første brevet av Hotaru ni måneder senere. Mikan savner bestevenninnen sin dypt og bestemmer seg for å dra til Tokyo for å møte henne. Hun finner Hotaru på en skole med navn "Alice Academy" som egentlig er en skole for mennesker med overnaturlige og spesielle evner kalt "Alices". Narumi-sensei, en lærer på Alice Academy oppdager at Mikan også er en Alice og lar henne begynne på skolen. Men alt gikk ikke som Mikan hadde planlagt. Klassen får at dårlig inntrykk av henne, hun er hatet av den strengeste læreren på skolen og hun ender opp med å bli rivalen til de to mest populærere elevene i klassen, Natsume og Luca. Nå blir hennes store utfordring å finne ut mer om sine spesielle egenskaper og å venne seg til det nye skolelivet på Alice Academy som ser ut til å være vanskeligere enn hun tror. Omgivelser. Gakuen Alice ligger et sted i Tokyo. Den inneholder 3 utdanningsnivåer (barneskole gjennom videregående), ulike seksjoner, et sykehus, en hovedbygning og en liten by med butikker styrt av Alice bærere. Området er omringet av fire skoger. Kommunikasjon er begrenset innenfor skolen på grunn av kidnapping, konstant trussel og lignende. Det er sterk sikkerhet over hele området og en elektrisk barriere ved muren som omringer skolen, slik at elever ikke prøver å rømme. Stjerne ranking. Stjerne ranking er evaluereing systemet som Alice Academy bruker for å bedømme en elevs skole arbeid, Alice nivå og holdning. Det er fem rankeringer og hver ranking blir markert med gull stjerner som henger på kragen av elevenes uniformer. Stjerne rankeringen bestemmer hvilket mat de får, hvor de får sove, deres oppgaver og deres evne til å oppgradere til neste nivå på rankeringen. F.eks. en som er nederst på rankering får mindre mat, lite ukepenger, dårligere soveplass og flere oppgaver. Mens en på den høyeste rankering lever med mye mat, god soveplass, mye ukepenger og få oppgaver. Kontrol enhet. Kontrol enheter er spesialutviklede enheter som er laget for en bestemt person. Disse enhetene blir brukt på hode, hender eller andre kroppsdeler og kan avgi sporings signaler. Hver enhet kan forsegle Alicen til en bruker inni enheten. Noen enheter blir brukt for straff eller for å skape forstyrrelser som masken til Natsume og armbåndet til læreren for den spesielle Alice type gruppen, Nodacchi. Hvis en elev ikke adlyder ordre fra de med høyere status som lærere og rektorer, kan eleven bli umiddelbart bli straffet med elektrisk støt gjennom hele kroppen. Kun person som har plassert kontrol enhenten kan fjerne den. Alice Steiner. Alice steiner er steiner som inneholder en liten mengde Alice. Steinen vil lyse i forskjellige farger avhengig av hvilken alice det er. En person kan bare bruke steinen hvis man har stor viljestyrke. Hvis brukeren har en Alice som er kompatibelt med Alice steinen så kan den personen få ut en større mengde Alice ut fra steinen på en gang. Hver gang man bruker en Alice stein så vil steinen bli mindre og fargen forsvinner, det betyr at det er lite Alice igjen i steinen. Utveksling av Alice steiner mellom to mennesker symboliserer at de er forlovet til hverandre. En Alice stein blir laget når en person med en Alice konsentrere sine følelser og emosjoner og Alicen som svirrer rundt skaper en stein. Det eneste unntaket til denne metoden er Stjele Alicen som fjerner Alicen fra kroppen til dens opprinnelige eier. Hovedpersoner. Sakura Mikan er hovedpersonen i serien. Hun er optimistisk, søt og atletisk, men samtidig ganske klomsete og lite smart. Hun er også veldig munter og energisk, til en grad hvor det kan virke irriterende. Hun bodde sammen med bestefaren sin på landet, men flyttet inn til Alice Academy da hun dro hjemme fra for å besøke hennes bestevenninne Hotaru som gikk på den skolen. Hun blir dårlig behandlet av klassekameratene sine fordi hun går imot klassens mest populærere elever, Nastume og Luca. Egenskapen til Mikan er mortifikasjon som gjør at ingen andre egenskaper virker på henne. Dermed havnet hun inn i gruppen med spesielle egenskaper, en gruppe hvor elever med unike egenskaper hører til. Senere i serien får vi vite at hun også har egenskapen til å stjele andres egenskaper og innsette dem i andre kropper. I animeserien blir hun stemt av Kana Ueda. Hotaru Imai er bestevenninne til Mikan og spiller en viktig rolle i serien. Hun er en intellegent, fornuftig og reservert person. Litt nerdete kan hun være og i tillegg har hun en rar personlighet, men hun er fortsatt grunnene til at Mikan kom til Alice Academy. Hotaru er også ganske omsorgsfull og har vanskeligheter med å vise følelsene sine. Egenskapen hennes er å skape oppfinnelser og hun bruker dem ofte til å slå Mikan med når hun er irriterende. Men hun er glad i og bryr seg veldig om Mikan. Hennes evne til å skape oppfinnelser havner i gruppen for tekniske egenskaper. I animeserien blir hun stemt av Rie Kugimiya. Hyuuga Natsume er også en av hoved personene i serien og henger ofte sammen med hans bestevenn, Nogi Luca. Han blir sett på som et geni, men skulker ofte timene på skolen. Han er både hatet og fryktet av mange elever på skolen og er veldig imot skolen fordi han vet at om den store hemmeligheten som gjør Alice Academy forskjellig i forhold til de andre skolene. Natsume's egenskap er ild. Han hører til den farlige gruppen hvor elever blir tvingt til å fullføre oppdrag. Forholdet mellom han og Mikan er at de er rivaler. Første gangen han møter Mikan var foran muren rundt Alice Academy da han gjorde et forsøk på å flykte. Natsume behandler henne dårlig i forhold til de andre fordi hun var den eneste som gikk i mot han. Men senere innser han følelsene han har for Mikan. I animeserien blir han stemt av Romi Paku. Nogi Luca er barndomsvennen til Natsume og er halvt fransk og japansk. Han har en mild og hyggelig personlighet, men oppfører seg kaldt mot andre fordi han hater det skolen har gjort mot han og Natsume. Han opptrer for første gang i serien da han hoppet gjennom et vindu for å hjelpe Natsume med å flykte. Det er også der han møter Mikan for første gang og senere i fortellingen utvikler han følelser for henne. Derfor tullet ofte de fra den spesielle gruppen med han fordi de vet at han liker Mikan. Egenskapen til Luka er å kontrollere dyr ved hjelp av feromoner. Denne egeskapen gjør at han kan få dyr til å elske han og få dem til å gjøre det han ber dem om. Han forstår også det de sier. Gruppen han hører til er den somatiske typen. I animeserien blir han stemt av Miwa Yasuda. Manga. Serien Gakuen Alice er skrevet og illustrert av Tachibana Higuchi, og kapitlene i den japanske mangaen Gakuen Alice ble publisert i magasinet Hana to Yume av Hakusensha og er samlet i volumer kalt tankōban. Siden måneden Mai 2011 har det blitt utgitt 24 volumer. Det første volumet ble utgitt 19. februar 2003. Den engelske versjonen av Gakuen Alice ble publisert i Nord-Amerika av forlaget Tokyopop, før de ble lagt ned. Det ble utgitt tilsammen 16 volumer. Anime. Det har blitt laget en 26 episoder lang animeserie av mangaen. Animeserien ble regissert av Takahiro Omori og varte fra 30. oktober 2004 til 14. mai 2005. Serien har med to sanger. Åpningssangen var Pikapika no Taiyou (shining sun) som ble sunget av personen som stemte hovedpersonen Mikan i serien, Kana Ueda. Avslutningssangen var Shiawase no Niji (Rainbow of Happiness) som ble sunget av Kana Ueda og personene som stemte Hotaru i serien, Rie Kugimiya. Hele serien ble utgitt som en fem DVDer på japansk. En CD for serien ble utgitt 2. mars 2005 med åpningssangen og avslutningssangen. Tre drama CD-er har også blitt utgitt av Sony Music entertainment. Videospill. Gakuen alice "Kira Kira Memory Kiss" var et spill som ble utgitt 22. juni 2006 for PlayStation 2 i Japan. Det kom også ut et Game Boy Advance spill med navn Gakuen Alice "Doki Doki Fushigi Taiken". Den 19. april 2007 ble et Nintendo DS spill kalt Gakuen Alice "Waku Waku Happy Friends" utgitt. Somaliere. Somaliere (somali "Soomaaliyeed",) er en folkegruppe som lever på Afrikas Horn. De fleste (mer enn 9 millioner) av dem bor i Somalia, men det finnes også mange somaliere i Etiopia (4,6 millioner; særlig i Somaliregionen/Ogadenområdet på grensen til Somalia), i Jemen (ca 1 mill), i det nordøstlige Kenya (ca 900 000) og i Djibouti. Flere lever også i andre land i Midtøsten, og i vestlige land. De fleste av de ca 15-17 millioner somalierne snakker somali, og er sunnimuslimer. Sjumen oblast. Sjumen oblast (Bulgarsk kyrillisk:"Област Шумен"), tyrkisk "Şumnu ili") er en forvaltningsenhet nordøst i Bulgaria. Den største byen i oblastet har det samme navnet. Befolkning. Oblastet Sjumen har en befolkning på 180 452 innbyggere (2011) og omfatter et område på 3 390 km². Antallet innbyggere har vært fallende siden toppåret 1985, da oblast hadde en befolkning på ca 255 000 innbyggere, det høyeste befolkningstall etter den andre verdenskrigen. Byer. Hønsetypen Sort Sjumen har sin opprinnelse i Sjumen oblast «Prospekt fra Delft» (Vermeer). «Prospekt fra Delft» er et oljemaleri av Johannes Vermeer utført ca.1660/1661 og utstilt i Mauritshuis i Haag. Maleriet er Vermeers største og mest tidkrevende verk muligens med unntak av «Maleren i sitt atelier» og kan ha vært et bestillingsverk utført på oppdrag av beskytteren Pieter van Ruijven. Bildet viser en utsikt over byen Delft med kanalen Schie i forgrunnen. Vermeer arrangerte flere av bildets arkitektoniske elementer slik at de løper parallelt med billedrammens kant, men i motsetning til samtidens sedvanlige byutsikt, bruker ikke Vermeer elementer som å la veien fortsette inn i bakgrunnen for dermed å indikere byens liv og hemmeligheter. Til maleriet benyttet Vermeer en ensartet, sammenhengende farvepalett dominert av jordfarver som oker og brunt samt enkelte strøk av rødt. Det er interessant å legge merke til at skyene bryter opp akkurat over Nieuwe Kerk slik at kirketårnet fremstår i strålende, nesten overjordisk lys. Kirken inneholdt fra 1622 et monument over Vilhelm I av Oranien, helten fra frihetskampen mot Spania. Vilhelm var blitt snikmyrdet i Delft, men var høyt ansett og æret i byen og Vermeer har utvilsomt ønsket å komme med et politisk budskap med det himmelske lyset. Bygningen lengst til høyre i bildet med et tårn på hver side ble kalt Rotterdam byport og denne eksisterte helt til 1836 da den ble revet. Bygningen var fra middelalderen og utfra en tegning utført av Jan van Kessel på midten av 1600-tallet kan man se at den var forsynt med blant annet skyteskår. Maleriet har blitt undersøkt ved hjelp av røntgen og infrarød teknologi og da viser det seg at Vermeer opprinnelig malte de to tårnene på bygningen badet i sollys, men har senere tonet dem betraktelig ned slik at de passer inn i den mørke delen nederst i bildet. «Prospekt fra Delft» er et av Vermeers bilder hvor man antar at han har benyttet et camera obscura som hjelpemiddel i fremstillingsprosessen, dels på grunn av den presise detaljrikdommen maleriet er utført med, men også på grunn av det diffuse lyset som for eksempel sees i lyset i elven og som tilsvarer hva man ville observere gjennom et camera obscura. Guragie. Guragie eller Gurage (amharisk ጉራጌ) er en folkegruppe i Etiopia. Ved folketellingen i 2007 var det 1 867 377 guragier, tilsvarende 2,53 % av innbyggerne i Etiopia. Guragiene er jordbrukere, og bor i et fruktbart høylandsområde sørvest i landet, hvor de utgjør 7,52 % av befolkningen i Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk. Folkegruppen er delt i tre grupper; etter sine ulike dialekter: nordlig, østlig og vestlig. Halvparten av dem tilhører Den etiopisk-ortodokse kirke, mens ca 40% er muslimer. Per Bangsund. Per Bangsund (født 1950) er en norsk forlagsmann, tidligere journalist, forfatter og politisk aktivist. Bangsund var aktiv i ml-bevegelsen. På 1970-tallet arbeidet han i Oslo Sporveier, og var tillitsmann i Oslo Sporveibetjenings Forening. På slutten av dette tiåret arbeidet han som journalist i "Klassekampen". Der var han sentral i arbeidet med å avdekke og avsløre høyreekstreme, voldelige miljøer i Norge. Det var Bangsund som sto for kontakten mellom AKP(m-l) og politiet da partiet bidro til å avsløre gjerningsmannen bak bombeattentatet mot Faglig 1. maifronts tog i Oslo i 1979. Først på 1980-tallet hadde Bangsund gode kontakter med Overvåkingspolitiet, da han sammen med kjente pressefolk som Geir Imset og Alf R. Jacobsen jobbet med «gravejournalistikk» i "Klassekampen". Etter tiden i "Klassekampen" begynte Bangsund i "Dagbladet", før han forlot journalistikken til fordel for forleggervirksomhet. Han arbeidet først i Tiden, før han gikk over til Kagge Forlag der han ble forlagsredaktør. Senere ble han sjefredaktør i forlaget Vigmostad & Bjørke. Fredrik Heggeland. Fredrik Heggeland (født 1. september 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for SK Brann, han spiller back. Heggeland ble tatt opp i A-stallen til Løv-Ham sommeren 2010 og han har spilt flere kamper for aldersbestemte landslag. Han debuterte i 1. divisjon i den niende serierunden i 2010 hjemme mot Strømmen IF. Høsten 2011 var han på prøvespill i Vålerenga. Etter 2011-sesongen ble Løv-Ham og Fyllingen slått sammen til FK Fyllingsdalen og Heggeland fortsatte i den nye klubben. I juli 2012 gikk han til Brann. Heggeland har ikke skrevet under proffkontrakt og er derfor i utgangspunktet bare aktuell for spill for Branns andrelag. Alice Walker. Alice Malsenior Walker (født 9. februar 1944) er en amerikansk forfatter, poet og politisk aktivist. Hun har skrevet både skjønnlitteratur og essayer om rase og rasisme, kjønn og kvinnepolitikk. Hun er mest kjent for sin kritikerroste roman "The Color Purple" (1982, oversatt til norsk "Fargen bortenfor", 1984) som hun fikk Pulitzerprisen for. Tidlig liv. Walker ble født i Eatonton i Georgia som den yngste av åtte barn til Willie Lee Walker og Minnie Lou Tallulah Grant. Hennes bestefar som var, i hennes egne ord, «fantastisk i matematikk, men en elendig bonde», tjente kun 300 dollar i året som moderne leilending ved å forpakte jord eid av andre og drev meieridrift. Hennes mor ga sitt bidrag til familien ved å arbeide som hushjelp. Hun arbeidet 11 timer om dagen for 17 dollar i uken, noe som gjorde det mulig å sende Alice på gymnaset. Walkers foreldre, som levde under Jim Crow-lovene, motsatte seg sine landeiere som forventet at barna til svarte leilendinger skulle arbeide på markene mens de var små barn. En hvit plantasjeeier sa til henne at svarte folk hadde «ikke bruk for utdannelse». Minnie Lou Walker skal da ha svart at «Du har kanskje noen svarte barn et sted, men de lever ikke i dette huset.» Hennes mor plassert Alice i barneskolen allerede da hun var kun fire år gammel. Da Alice vokste opp i et hjem rik på muntlig tradisjon hørte hun på fortellinger fra sin bestefar (rollemodell for figuren «Mr.» i "Purpurfargen"), begynte Walker selv å skrive, svært privat, da hun var åtte år gammel. «Med min familie måtte jeg skjule ting,» har hun fortalt, «og jeg måtte holde på mye i mitt hode.» I 1952 ble Walker ved et uhell skadet i høyre øye ved et skudd fra en luftpistol avfyrt av en av hennes brødre.Ettersom familien ikke hadde noen bil, var de ikke i stand til å frakte henne til sykehus for øyeblikkelig hjelp. Da de til sist kom fram til en lege en uke senere var hun blitt fullstendig blind på det skadete øyet.Da et lag med arrdannelse formet seg over øyet ble hun selvbevisst og smertefullt sky. Stirret på og tidvis ertet, følte hun seg som en utstøtt og vendt seg mot avsondret lesning og skriving av poesi. Da hun var 14 år ble arrdannelsen fjernet. Da hun senere som student holdt avslutningstalen var hun blitt stemt fram som den mest populære piken, men hun innså at hennes traumatiske skade hadde en viss verdi; den tillot henne å begynne «å virkelig se mennesker og ting, virkelige oppdage slektskap og lære å være tålmodig nok til å bry seg om hvordan de viste seg å være». Etter videregående skole begynte Walker på Spelman College i Atlanta på fullt stipendiat i 1961 og ble senere overført til Sarah Lawrence College i nærheten av New York og tok eksamen i 1965. Walker ble interessert i borgerrettsbevegelsen delvis grunnet innflytelsen fra aktivisten Howard Zinn, som var en av hennes professorer ved Spelman College. Ved å fortsatte sin aktivisme som hun deltok i løpet av sin tid på skolen, flyttet hun tilbake til sørstatene hvor hun ble involvert i med registrere stemmeberettige, drive kampanje for velferdsrettigheter og barneprogram i Mississippi. Aktivisme. Alice Walker ved Miami Book Fair International, 1989 Alice Walker hadde møtt Martin Luther King Jr. da hun var elev ved Spelman College i Atlanta tidlig på 1960-tallet. Walker har gitt æren for King for hennes beslutning om reise tilbake til sørstatene som aktivist for borgerrettighetsbevegelsen. Hun marsjert med hundre tusener av andre i august 1963 på den nå berømte marsjen mot Washington. Hun arbeidet også med frivillig arbeid å registrere svarte stemmeberettigede i Georgia og Mississippi. Den 8. mars 2003 på den internasjonale kvinnedagen, ved utbruddet av Irak-krigen, ble Alice Walker, Maxine Hong Kingston, forfatter av "The Woman Warrior"; og Terry Tempest Williams, forfatter av "An Unspoken Hunger", arrestert sammen med 24 andre for å ha krysset en politisperring ved en demonstrasjon mot krigen utenfor Det hvite hus. Walker og 5000 aktivister assosiert med organisasjoner som Code Pink og Women for Peace marsjert fra Malcolm X Park i Washington DC til Det hvite hus hvor aktivistene omkranset presidentboligen. I et intervju med Democracy Now sa Walker at «Jeg var sammen med andre kvinner som tror at kvinner og barn i Irak er akkurat så kjære som kvinner og barn i våre familier, og at vi faktisk er en familie. Og så jeg følte at vi var i gang med å faktisk bombe oss selv.» Walker skrev om erfaringen i essayet «We Are the Ones We Have Been Waiting For». I november 2008 skrev Alice Walker et åpent brev til presidenten, «An Open Letter to Barack Obama», som ble utgitt på nettstedet Theroot.com. Walker adresserte den nyvalgte presidenten som «Bror Obama» og skrev at «Ser du har tatt din rette plass, basert alene på din visdom, utholdenhet og karakter, det er balsam for den trette kriger av håp, tidligere bare sunget om.» I november 2009 var Walker en av 50 signaturer på et brev som protesterte mot at Toronto internasjonale filmfestivals «By til by» hadde vektlagt filmmakere fra Israel, og hvor hun og de andre fordømte Israel som et «apartheidregime». I mars 2009 reiste Walker til Gaza sammen med en gruppe 60 andre kvinnelige aktivister fra antikrigsgruppen Code Pink som svar på Gaza-krigen. Deres hensikt var å gi støtte, møte andre og legge presse på Israel og Egypt for de åpnet grensene til Gaza. Hun planla å besøke Gaza på nytt i desember 2009 for å delta i frihetsmarsj. Den 23. juni 2001 annonserte hun planer om å delta på en kommende flotilje til Gaza som forsøkte å bryte Israels marineblokade. Hun uttalte at hun var bekymret for barna og at hun følte at «eldre» burde bringe «uansett hvilken forståelse og visdom som kan ha samlet i vår rimelige lange liv, vært vite til og deltatt i kampen mot undertrykkelse.» I et intervju i juni 2011 beskrev Walker både USA som Israel som «terroristorganisasjoner» og hevdet at «Når du terroriserer folk, når du gjør dem så redd for deg at de er mentalt og psykologisk skadet for livet, det er terrorisme.» Personlig liv. I 1965 møtte Alice Walker den jødiske borgerrettsadvokaten Melvyn Roseman Leventhal. De giftet seg den 17. mars 1967 i New York. Senere det samme året flyttet paret til Jackson i Mississippi hvor de ble «det første blandingsekteparet i Mississippi». De ble plaget og truet av hvite, inkludert av Ku Klux Klan. Paret fikk en datter, Rebecca, i 1969. Walker beskrev henne i 2008 som «levende, pustende, virkeliggjøring av blandet rase av det nye Amerika som de forsøkte å smi sammen.» Walker og hennes ektemann skilte seg fredelig i 1976. Walker og hennes datter fikk etter hvert et kjølig forhold til hverandre som Rebecca har forklart som at hun følte at hun var mer av «et politisk symbol... enn en elsket datter.» Rebecca Walker utga en biografi, "Black White and Jewish", hvor hun uttrykte kompleksiteten av foreldrenes forhold og hennes barndom. Hun minnes sin tid som tenåring da moren trakk seg tilbake til sin skrivestue mens «jeg var etterlatt med penger for å kjøpe mat og levde på en diett av gatekjøkkenmat.» Etter at Rebecca fødte sin sønn Tenzin har hennes mor brutt all kontakt ettersom hun våget å «stille spørsmål ved hennes ideologi». Rebecca fikk siden erfare at hun var fjernet fra morens testamente til fordel for en fjern kusine. På midten av 1990-tallet ble Walker romantisk involvert med sanger og låtskriver Tracy Chapman. I 2011 begynte filmatiseringen av "Beauty in Truth", en dokumentarfilm om Walkers liv, regissert av Pratibha Parmar. Walker har også samarbeidet med Parmar med en debattbok om kjønnslemlestelse, "Warrior Marks: Female Genital Mutilation and the Sexual Blinding of Women" (1996). Forfatterkarriere. Walkers første poesibok ble skrevet mens hun fortsatt gikk på Sarah Lawrence. Hun tok tid fra skrivingen mens hun arbeidet i Mississippi i borgerrettighetsbevegelsen, men gjenopptok skrivingen da hun ble med i redaksjonen av magasinet "Ms." før hun flyttet til nordlige California på slutten av 1970-tallet. Hun fattet interesse for den glemte forfatteren Zora Neale Hurston da hun sammen med Charlotte D. Hunt gjenfant Hurtons umerkede grav i Florida. De to samarbeidet i få satt opp en en beskjeden gravstein. Undersøkelsen førte til artikkelen «In Search of Zora Neale Hurston» (mars 1975) av Ms. Artikkelen førte til ny interesse for Hurstons forfatterskap og var i seg selv en inspirasjon for Walker. Gjenutgivelser av Hurstons forfatterskap sammenfalt med framveksten av andre svarte forfattere som Toni Morrison, Maya Angelou, og Walker selv. Deres verker har vært fokusert på den afroamerikanske erfaring i USA og striden med å bekjempe rasistiske fordommer. I tillegg to hennes samlede noveller og poesi ble Walkers første roman, "The Third Life of Grange Copeland", utgitt i 1970. I 1976 kom hennes andre roman ut, "Meridian". Romanen handlet om aktivister som arbeidet i sørstatene under borgerrettighetsbevegelsen, og var en nær parallell til hennes eget liv og erfaringer. I 1982 fikk Walker utgitt hennes mest kjente verk, romanen "Purpurfargen" ("The Color Purple"), som handlet om en ung, plaget, svart kvinne på bondelandet i Georgia som kjempet seg veg gjennom ikke bare den rasistiske hvite kulturen, men også den patriarkalske svarte kulturen. Hovedpersonen Celie går gjennom et hardt liv samtidig som hun er i stand til å se vakre ting og nyte dem. Bokens tittel, "Purpurfargen", er et viktig symbol og likestilles med smerte og lidelser. Et oppbanket ansikt etter brutal vold endrer farge. Boken ble en kommersiell suksess som ga gjenlyd og en bestselger. Romanen har også vært et hyppig mål for sensur, og den opptrer på 17. plass på den amerikanske bibliotekforeningens liste over de 100 mest utfordrende bøker på grunn av romanen tidvis eksplisitte innhold, særlig i form av skildringer av vold. Romanen ble filmatisert under samme tittel i 1985. Den ble regissert av Steven Spielberg, og hadde Whoopi Goldberg, Danny Glover og Oprah Winfrey i de viktigste rollene. I 2005 ble romanen også omgjort til en kritikerrost musikal på Broadway. Stykket ble produsert av Scott Sanders, Quincy Jones, Harvey Weinstein, og Oprah Winfrey, sistnevnte var også investor i stykket. Walker har skrevet en rekke andre romaner, blant annet "The Temple of My Familiar" og "Possessing the Secret of Joy" (som hadde flere figurer og etterkommere fra figurene i romanen "Purpurfargen"). Hun har utgitt en rekke samlinger med noveller, poesi og andre tekster. Hun uttrykker vanskelighetene og kampen til afroamerikanere, særlig kvinner, og deres liv i et rasistisk, sexistisk og voldelig samfunn. Hennes forfatterskap fokuserer også på fargete kvinners rolle i kulturen og i historien. Walker er en respektert figur i den liberalpolitiske samfunnet for hennes prinsipielle støtte til ukonvensjonelle og upopulære syn og oppfatninger. Hennes noveller omfatter samlingen "Everyday Use" (1973) hvor hun behandler feminisme, rasisme og emner som unge svarte mennesker som forlater hjemmet og mister respekt for sine foreldres kultur. I 2007 ga Walker fra seg sine papirer, bestående av 122 bokser med manuskripter og annet arkivmateriell til Emory Universitys bibliotek for manuskripter og sjeldne bøker. I tillegg til utkast for romaner som "Purpurfargen", upubliserte dikt og manuskripter, og brevvekslinger med forlagsredaktører, et tidlig bearbeidelse av filmmanuset for "Purpurfargen", studieplaner fra undervisninger hun har vært lærer, og brev fra fans. Samlingen inneholdt også en utklippsbok med poesi som Walker hadde samlet da hun var 15 år. Tittelen var «Dikt av barndomsdikterinne». Asialekene 1954. Asialekene 1954 var de andre Asialekene, de ble arrangert i Manila på Filippinene i perioden 1. til 9. mai 1954. Det var 970 utøvere fra 19 nasjoner som deltok i ti sporter. Japan ble beste nasjon med 38 gullmedaljer foran Filippinene med fjorten. Deltakende nasjoner. Nasjoner som deltok i de andre Asialekene Hjemmenasjonen Filippinene stilte med den største troppen, 166 utøvere og Japan med den nest største, 160 utøvere. Sporter. Det var tre nye sporter og en var fjernet fra programmet i forhold til de første Asialekene; boksing, bryting og skyting var nye og sykling var ikke med. Magnus Sundquist. Magnus Sundquist er svensk trener og tidligere ishockeyspiller. Han ble i 2011 hovedtrener for Stjernen Hockey. Moderklubben hans er Fagersta AIK. Magnus Sundquist er mest kjent som spiller i HC Vita Hästen (1989–1996) og Rødovre Mighty Bulls (1998–2005). Han har også spilt for Fagersta AIK, Mora IK, Gentofte. Han har trent Hvidovre Ligahockey, Danmark U16 og Rødovre Mighty Bulls i Superisligaen Fra 2007 til 2011. Hamburg Freezers. Hamburg Frysere (HHF), er en ishockeyklubb fra Hamburg i Tyskland. De spiller sine hjemmekamper i Color Line Arena. Mellom 1999 og 2002 helt laget München Barons og spilte sine kamper i München. Freezers eies av Anschutz Entertainment Group. 3. juni 2002 flyttet lagets eier Philip Anschutz laget til Hamburg for økonomiske grunner, og skiftet samtidig navnet til Freezers. Friidrett under Asialekene 1954. Friidrett under Asialekene 1954 ble arrangert i Manila på Filippinene i mai 1954. Det var 30 øvelser, 21 for menn og 9 for damer. Japan ble beste nasjon med 17 gullmedaljer foran India med fem. Regierungsbezirk Marienwerder. Regierungsbezirk Marienwerder er en tidligere Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Vestpreussen. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1815 og eksisterte frem til slutten av andre verdenskrig. Regierungsbezirk Danzig. Regierungsbezirk Danzig er en tidligere Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Vestpreussen. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1815 og eksisterte frem til 1919. Det geografiske området som den omfattet, er i dag en del av Pommerske voivodskap i Polen. Stefan Liv. Stefan Daniel Patryk Liv født 21. desember 1980 i Gdynia, Polen, død 7. september 2011 i en flyulykke i nærheten Jaroslavl i Russland), var en svensk ishockey landslagsmålvakt. Liv ble født i Gdynia i Polen, men ble gitt bort til barnehjem i Gdansk og senere adoptert av en svensk familie da han var nesten to år gammel. Han ble deretter kalt Patryk Śliz, hvor han holdt det første navnet som tredje navn. I mai 2006 skrev Livet kontrakt med Detroit Red Wings, men spilte 2006/2007 sesongen for Red Wingss reservelag Grand Rapids Griffins i AHL. Han ble hovedlagsspiller i NHL klubben 17. november 2006 og var reservemålvakt i et par NHL kamper. Den 26. november 2006 var han tilbake i Grand Rapids og spilte mot Houston Aeros. To dager senere ble Liv overført til Toledo Storm i ECHL, da målvakten Logan Koopmans ble overført til Grand Rapids. Liv kom senere tilbake til Grand Rapids, der han avsluttet 2006/2007 sesongen. Sammen med Henrik Zetterberg, Kenny Jönsson, Jörgen Jönsson, Ronnie Sundin, Niklas Kronwall, Mika Hannula og Mikael Samuelsson ble Stefan Liv en av de første spillerne, og den første målvakten, som har vunnet OL-gull og VM-gull i samme sesong (2006). For 2011/2012 sesongen ble Liv overført til Lokomotiv Yaroslavl i KHL. Den 7. september 2011 omkom Liv i flyulykken i Jaroslavl 2011, da flyet som laget var ombord i styrtet. Regierungsbezirk Reichenbach. Regierungsbezirk Reichenbach, også kalt Regierung des Schlesischen Gebirges zu Reichenbach, er en tidligere kortvarig Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Schlesien. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1815 og eksisterte frem til 1820. Dens geografiske område omfattet høyfjellene og de middels høye fjellene i provinsen Schlesien, med Grevskapet Glatz i øst og Hirschberg i vest. Deadly Decadence. "Deadly Decadence" er en EP med Triosphere, utgitt i 2005. The Road Less Travelled. "The Road Less Travelled" er et musikkalbum med Triosphere, utgitt i 2010. Flyulykken i Jaroslavl 2011. Flyulykken i Jaroslavl 2011 fant sted den 7. september 2011 kl. 16:05 MSK, da et Jakovlev Jak-42 passasjerfly, som hadde hele ishockey laget fra Lokomotiv Jaroslavl fra Kontinental Hockey League (KHL) ombord, styrtet nær Jaroslavl i Russland, på vei til Minsk i Hviterussland, for å begynne 2011–12-sesongen i KHL. De fleste av klubbens spillere døde i ulykken. Flyet tok fyr og styrtet kort tid etter avreise, litt over fire kilometer fra Tunosjna lufthavn. Den eneste overlevende var flyets tekniker, Aleksandr B. Sizov. Spillerne om bord var fra Russland, Hviterussland, Latvia, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Sverige. Personer ombord. Ifølge den oppgitte passasjerlisten var det 37 passasjerer og en besetning på 8 mann ombord på flyet, inkludert Aleksandr Sizov som overlevde ulykken (markert med tykk tekst). Aleksandr Galimov overlevde krasjet, men døde 12. september av skadene han pådro seg. Reaksjoner. a> legger blomster utenfor Arena-2000 in Jaroslavl on 8. september 2011. Presidenten i Det internasjonale ishockeyforbundet, René Fasel karakteriserte flyulykken som «the darkest day in the history of our sport» («den mørkeste dagen i vår idretts historie»). I Tsjekkia ble nyheten møtt med stor sorg. På Staroměstské náměstí i Praha la folk blomster, bilder, spilledrakter og tente lys til minne for de tre tsjekkiske spillerne. Tomáš Král, presidenten i det tsjekkiske ishockeyforbundet, kunngjorde på en pressekonferanse den 9. september at numrene som ble brukt av Rachůnek (4), Marek (15) og Vašíček (63) skulle pensjoneres for godt på det tsjekkiske landslaget. I Slovakia la folk blomster og tente lys utenfor Ondrej Nepela Arena i Bratislava. Som i Tsjekkia presidenten i det slovakiske ishockeyforbundet, Igor Nemeček, at spilleren Pavol Demitra's nummer 38 ble pensjonert for godt og vil ikke bæres av noen slovakisk landslags-spiller i framtiden. Samtidig skulle det slovakiske landslaget vil ha en liten 38 på sine drakter under kamper i 2011/2012 sesongen. Onwards. "Onwards" er et musikkalbum med Triosphere, utgitt i 2007. Dette er gruppas debutalbum. Deathforlorn. "Deathforlorn" er et musikkalbum med Scariot, utgitt i 2000. Dette er bandets debutalbum. Regierungsbezirk Gumbinnen. Regierungsbezirk Gumbinnen, også kalt Regierungsbezirk Litthauen zu Gumbinnen, er en tidligere Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Preussen. Forvaltningsenheten omfattet den østlige delen av provinsen, ble opprettet i 1808 og eksisterte frem til 1945. Den grenset i vest mot Regierungsbezirk Ostpreußen zu Königsberg og i sør mot Regierungsbezirk Allenstein. Momentum Shift. "Momentum Shift" er et musikkalbum med Scariot, utgitt i 2007. Strange to Numbers. "Strange to Numbers" er et musikkalbum med Scariot, utgitt i 2003. Tongueless God. "Tongueless God" er et musikkalbum med Scariot, utgitt i 2001. Pushing for Perfection. "Pushing for Perfection" er en EP med Scariot, utgitt i 2002. Tor Atle Andersen. Tor Atle Andersen (født 24. mai 1980 i Kristiansand) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som trommeslager i det norske progressiv metal/power metal-bandet Communic, som ble dannet i 2003. Han er også kjent som trommeslager i metal-bandet Scariot, som ble dannet i 1997. Anders Kobro. Anders Kobro (født 10. juni 1975 i Kristiansand) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent under navnet A. Kobro'". Han er kjent som tidligere trommeslager i Scariot. Han har også vært trommeslager og samarbeidet i og med band som Green Carnation, Carpathian Forest, In the Woods og Chain Collector, Blood Red Throne. Bjørnar Svendsen. Bjørnar Svendsen (født 27. august 1971) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som tidligere bassist i Scariot fra 1997 til 2000. Han deltok på debutalbumet "Deathforlorn" i 2000. Han ble erstattet av Steffan Schulze. Markus Puolakka. Markus Puolakka (født 6. mai 1985 i Pieksämäki i Södra Savolax), er en finsk skøyteløper som var med og representerte hjemlandet under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved en konkurranse. Personlig. Hans far og nåværende personlig trener Esa Puolakka var OL-deltager under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Da Blitz. Da Blitz var ei italiensk eurodancegruppe, aktive i 1990-åra, som oppnådde popularitet både i Italia og andre land. I Italia nådde gruppa førsteplass på singellista med "Stay With Me", men nådde også lista med "Movin' On" (4. plass), "Take Me Back" (4. plass), "I Believe" (8. plass) og "Let Me Be" (11. plass). Låtene deres har også dukka opp på flere samleskiver for dancemusikk. Historie. Gruppa begynte som et prosjekt hos Bliss Corporation (BlissCo.), et italiensk plateselskap som også produserte for Bliss Team og Eiffel 65. Sistnevnte var inne på førsteplass på VG-lista i 1999 med sangen "Blue (Da Ba Dee)", som blant annet er å finne på Absolute Music 28. Blant de faste samarbeidspartnerne var Gabry Ponte og Domenico Capuano, mens produsentene var Massimo Gabutti og Luciano Zucchet. Gruppa i seg var grunnlagt av vokalist Viviana Presutti (artistnavn "Vivian") og keyboardspiller og låtskriver Simone Pastore (artistnavn "Simon"). Bandnavnet blei valgt av produsenten Massimo Gabutti, men i et intervju med webdjs.ch 3. desember 2005, sa Viviana at opphavet til navnet ennå var ukjent for henne. Både Viviana (født 28. mai 1972 i Torino) og Simon (født 20. september 1971 i Taranto) studerte ved Universitetet i Torino. De studerte henholdsvis biologi og medisin, men hadde begge hadde flere års erfaring med musikk, blant annet gjennom pianotimer. Det var interessen for musikk som førte dem til BlissCo. Den første singelen var "Let Me Be", utgitt i februar 1994, og den har solgt 35 000 kopier i Italia. Like etter kom "Take My Way" (i april) og "Stay With Me" (i september). Alle tre blei kjapt populære både i Italia og ellers i Europa. Særlig var "Stay With Me" populær og nådde toppen av den italienske singellista. Etter dette opplevde Da Blitz stor framgang og gav ut albumet «Euromanic Trance», som de også framførte live ulike steder i Europa og ellers i verden. Verdt å legge merke til er også musikkvideoene, som hadde ulike versjoner for de ulike markedene. Enda gruppa samarbeida med Jeffrey Jey (fra Eiffel 65) om rapdelen til tekstene og med Mimmo Capuano om å komponere de tre første sangene, har seinere sanger i hovedsak blitt lagd av duoen. Vivian tok seg av tekstene, mens Simon tok seg av låtkomponering. DJ-en Gabry Ponte tok seg alltid av å remikse sangene. I 1995 gav gruppa ut singlene "Movin' On" og "Take Me Back", med litt annen produksjon enn tidligere ved at antall slag i minuttet økte noe i retning av progressiv. Også disse, i tillegg til "I Believe" fra 1996, var vellykka i både Italia og andre land. I 1997 kom singlene "The Light of Love" og "To Live Forever" ut. Flere av samarbeidspartnerne hadde på dette tidspunktet forlatt gruppa til fordel for andre prosjekter i BlissCo. Disse to sangene stod for en annen retning med tanke på produksjon, og hadde elementer fra både eurodance, progressiv og house. Den siste singelen fra Da Blitz er fra 1998 og heter "Love & Devotion". Denne gangen var Viviana skifta ut med en ny vokalist, Sharon, og verket var produsert som et samarbeid mellom Simon og en annen produsent, Alex T. Etter dette blei det stille fra gruppa, som etterlot seg fem års framgang og nyvinninger innafor dancemusikk. Først i 2004 kom de tilbake, da med eget plateselskap og under navnet "D.B. Reloaded". D.B. Reloaded. Etter Da Blitz fullførte Viviana Presutti og Simone Pastore studiene og har seinere tatt del i andre musikkprosjekter, ofte langt unna dance. I 2004 bestemte de seg for å fortsette der de slapp med Da Blitz. Dette endte med plateselskapet Presstore (sammensatt av etternavnet til de to medlemmene), med mål om å søke nye talenter innen dancesjangeren, og prosjektet D.B. Reloaded, som gav ut to nye sanger: "Revenge" i 2004 og "Catch Me Now" i 2005. Steffan Schulze. Steffan Schulze (født 13. oktober 1980) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som tidligere bassist i Scariot. Han tok over for Bjørnar Svendsen i 2000. Han sluttet selv i bandet i 2005 og ble erstattet av Steve DiGiorgio. Han dannet i 1997 bandet Harm. Han har samarbeidet med band og artister som Soaring. Makeni. Makeni er den femte største byen i Sierra Leone, og den største byen i den nordlige provinsen. Makeni er administrasjonssentrum i distriktet Bombali, og hadde 80 840 innbyggere i 2004. Befolkninga består av mange ulike etnisiteter, men temne-folket utgjør flertallet. President Ernest Bai Koroma blei født i Makeni. Kabala. Kabala er den største byen i Koinadugu-distriktet i provinsen Northern i Sierra Leone. Den hadde et beregna innbyggertall på 18 770 i 2010. Den er en av de viktigste byene i den nordlige delen av landet, og er omgitt av landsbygd. De fleste innbyggerne er muslimer, og tilhører i stor grad de etniske gruppene mandinka, fula og kuranko. Hugo Isaksen. Hugo Isaksen (født 9. juli 1976 i Kristiansand) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som tidligere gitarist i Scariot hvor han var medlem fra 1997 til 2000. Han spiller i dag gitar i musikkgruppa Marionica som har gitt ut albumet "My Muse". Frank Ørland. Frank Ørland (født 25. september 1970) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som tidligere gitarist i progressiv metal-bandet Scariot. Han har også samarbeidet med bandene Faanefjell og Trail of Tears. Han har vært gitarist i Mandalsbandet Harm. Bernt Fjellestad. Bernt Fjellestad (født 29. juni 1978) er en norsk musiker, bassist, gitarist og sanger. Han er kjent som tidligere vokalist fra 1998 til 2000 i Scariot. Han startet i 1997 bandet Guardians of Time som har gitt ut fire album. Han ble i 2005 vokalist i Rules of Engagement og i 2006 sluttet han i bandet. Per 2011 er han vokalist i Guardians of Time. I 2005 fikk han hovedrollen i Uia sin oppsetning av Hair til tross for at han ikke var student. To år senere deltok han igjen i Uia's oppsetning av The Who's Tommy. I mai 2009 steppet han inn på kort varsel for Pål Mathiesen i Susperia da Pål ble innlagt p.g.a hjerteinfarkt. Til tross for at Bernt ikke hadde mye kjennskap til Susperia fra før, lærte han sangene på meget kort tid. Stil. Bernt er kjent for sitt brede spekter og har et spenn på over 4 oktaver. I senere år har han utvidet med growl vokal, noe som kan høres på Guardians Of Time's siste plate A beautiful Atrocity. Regierungsbezirk Königsberg. Regierungsbezirk Königsberg, også kalt Regierungsbezirk Ostpreußen zu Königsberg, er en tidligere Regierungsbezirk i de prøyssiske provinsene Preussen og Østpreussen. Forvaltningsenheten omfattet ble opprettet i 1808 og eksisterte frem til 1945. Den grenset i øst mot Regierungsbezirk Litthauen zu Gumbinnen og i sør mot Regierungsbezirk Allenstein. Regierungsbezirk Allenstein. Regierungsbezirk Allenstein er en tidligere Regierungsbezirk i de prøyssiske provinsene Preussen og Østpreussen. Forvaltningsenheten omfattet ble opprettet i 1808 og eksisterte frem til 1945, og omfattet et geografisk område som idag befinner seg innenfor det Ermlandskmasuriske voivodskap i Polen. Forvaltningsenheten grenset i nord mot Regierungsbezirk Litthauen zu Gumbinnen og Regierungsbezirk Ostpreußen zu Königsberg. Regierungsbezirk Koblenz. Beliggenheten til Regierungsbezirk Koblenz i Rheinland-Pfalz Regierungsbezirk Koblenz var en Regierungsbezirk i provinsen Rhinland i kongedømmet Preussen, Fristaten Preussen og deretter i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1816 og eksisterte frem til 1. januar 2000. Med omstruktureringen i Rheinland-Pfalz den 1. januar 2000 ble delstatens Regierungsbezirke oppløst og dens bezirksregjering overført til "Aufsichts- und Dienstleistungsdirektion" i form av "Struktur- und Genehmigungsdirektionen" (SGD) Nord og Süd. Glomma (skrivemåter). Glomma og Glåma (IPA-uttaler: /²gɽumɑ/, /²gɽɔmɑ/, /²gɽoːmɑ/ og /²gɽoːmən/) er sidestilte offisielle skrivemåter. Glomma er den største elva i Norge og renner fra Tydal, gjennom Østerdalen, Solør og Romerike og ut i havet i Fredrikstad. Til daglig kalles den ofte Elva eller Storelva av folk som bor langs Glomma. «Storelva» brukes etter at Glomma møter Vorma i Nes i Akershus. Navnet kommer fra norrønt "Gláma" som betyr den bleikblå eller bleike. Glomma er Norges lengste elv, omtrent 600 km lang. I eldre tid var "Gláma" bare navnet på den øverste delen. Den nederste delen het "Raumelf". Historie. Gjennom Vormsund renner Vorma, som går sammen med, og blir en del av Glomma. Fra dette elvemøtet og nedover var i eldre tider navnet på elva Raumelv (fra "Raumariki", Romerikingenes elv). Raumelv er brukt så sent som i 1840 med gammel skrivemåte "Raum-Elfi". Statens kartverk. Navnekonsulentene i Norges Geografiske Oppmåling (nå Statens kartverk) bestemte at "Glåma" var rett skrivemåte. For kartbladet Brandval noterte to forskjellige topografer "Glomma" etter arbeidsinstruksen om å skrive navnene mest mulig etter dialektuttalen. Én navnekonsulent fikk alt til gjennomsyn i 1960 og endret skrivemåten til "Glåma". Det var nok den eneste mulighet denne konsulenten kunne tenke seg. I disse delene av Hedmark uttales nemlig o sjelden som å foran dobbel konsonant. I en fagartikkel i 1975 er det kun ett alternativ: "Glåma". Navnekonsulentene hadde sagt sitt. Topografene skrev nå "Glåma" både i Akershus og Østfold. De skrev det de trodde navnekonsulentene ville ha. Lokal uttale var "glåmma" med tykk l og tostavelsestone. Økonomisk kartverk som ble utgitt omkring 70-tallet hadde som praksis å bruke formen "Glomma" innafor Østfold, Akershus, og Sør-Hedmark fra Stor-Elvdal og sørover og formen "Glåma" i Sør-Trøndelag og Nord-Hedmark fra og med Rendalen og nordover. Dette skille praktiseres fortsatt i felles kartdatabase (FKB) som administreres av fylkeskartkontorene. Den topografiske hovedkartserien (Norge 1:50 000) startet i 1955 og ble ferdig i 1988. Her var "Glommen" mest vanlig. "Glomma" ble brukt både nord og sør i Hedmark. "Glåma" ble kun brukt på et kart over Alvdal. I hovedkartserien i dag brukes formen "Glomma" i Østfold og Akershus, mens "Glåma" blir brukt i Hedmark og Sør-Trøndelag. Dette er praksisen som brukes av kartverkets hovedkontor på Hønefoss. Dialekter. I løpet av 40-tallet ble det samla inn lokale uttaler av alle stedsnavn som den gangen sto på rektangelkarta. Dette ble registrert i Heradsregisteret som er arkivert i Oslo. Registeret har følgende oppslag på elva som den gangen ble skrevet "Glommen", "Glomma" eller "Glåma": (L: tykk l) Det virker som om «alle andre» enn Statens kartverk har tatt konsekvensen av at uttalen skifter fra "glåma" til "glåmma" på veien sørover Østerdalen. I Østfold kan navnet uttales "glomma" med o. I Østerdalen har "glåmen" vært i bruk som uttale av dativformen av navnet. Opprinnelsen til navnet, "Gláma", tilsier i utgangspunkt skriveformen "Glåma". I det nedre elveløpet har uttalen utviklet seg mot kort o framfor lang å. Dette tilsier der skrivemåten "Glomma". I mellomområdet dukker det opp en konflikt i uttalen "glåmma". Her har lang å utviklet seg til kort å. Språklig gir dette en sterkere tilknytning til formen "Glåma". Uttalemessig kan derimot formen "Glomma" stå nærmere da dette med moderne norsk uttale kan uttales med å. I lokale dialekter i Akershus og Hedmark uttales derimot o sjelden som å foran dobbel konsonant så skrivemåten "Glomma" kan tradisjonelt derfor tilsi uttalen 'glomma" med o som i sol. Ved fastsetting av skrivemåten skal det tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet. Med dette menes den uttalen som er muntlig overlevert fra tidligere generasjoner, som har vært vanlig på stedet, og som fremdeles er i levende bruk. Det er altså ikke nok å vise at uttalen har vært vanlig på stedet, den må også være i levende bruk blant dem som bor der. Levende bruk kan det ikke kalles dersom en uttaleform er så sjelden at en må lete etter noen som bruker den. Det må videre presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålssituasjon som det er viktig å få registrert, ikke en skriftpåvirket «leseuttale». Konklusjon. "Glomma" og "Glåma" er sidestilte former. Offentlige etater og institusjoner bestemmer selv hvilke former de skal bruke, men kan etter stedsnavnloven ikke bruke andre skrivemåter. Kart, skilter, lærebøker og andre offentlige forekomster av navnet kan derfor ha forskjellige stavemåter uavhengig av Statens kartverks praktiske valg. Privat kan man fritt velge skrivemåte. Kirkevalget i Norge 2011. Kirkevalget i Norge 2011 var et kirkevalg der det ble valgt representanter til flere organer i Den norske kirke for perioden 1. januar 2012 – 31. desember 2015. Valget fant sted 11. og 12. september, to år etter det siste kirkevalget som ble avholdt 13. og 14. september 2009. For å bedre valgoppslutningen, ble valget i 2009 satt til å sammenfalle med Stortingsvalget 2009, og det ble innført direktevalg til bispedømmerådene og menighetsrådene. Ordningen ble videreført ved valget i 2011, som sammenfalt med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Blant 3 109 364 medlemmer av Den norske kirke, stemte 418 679 eller 13,47 % ved valget i 2011. Dette var en svak fremgang fra valget i 2009, som hadde en oppslutning på 13.1 %. Ved valgene i 2001 og 2005 var oppslutningen henholdsvis 2.9 % og 4.2 %. Etter valget kom Martin Kolberg og Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet, tross økningen i oppslutning, med kritikk av valgordningen. Det ble etterlyst mer uenighet for å sikre mer reelle valgmuligheter, og Marianne Aasen uttalte at valgordningen var «moden for skraphaugen». Bispedømmerådene. Det er 11 bispedømmer i Den norske kirke, og i Kirkevalget ble det valgt et bispedømmeråd i hvert av disse gjennom direktevalg. I kirkevalgkampen ble det dannet to lister med anbefalinger av kandidater å stemme på, en fra aksjonen «MorFarBarn» og en fra alliansen «Raus folkekirke». Blant de 77 representantene som ble valgt inn, sto 34 på listen til MorFarBarn, mens 29 sto på listen til Raus folkekirke. Resultater fra direktevalget. 55 representanter ble valgt inn til landets 11 bispedømmeråd i den direkte valgomgangen. 32 av representantene ble gjenvalgt fra forrige periode. 53 % av de innvalgte representantene er kvinner, og gjennomsnittsalderen er 47,4 år. Resultater fra indirekte valgomgang. 22 ansatterepresentanter, 1 represantant fra Døvekirken og 3 samiske representanter ble valgt gjennom eget valg. Biskopen i hvert bispedømme har fast plass i bispedømmerådet. I tillegg valgte de nyvalgte menighetsrådene i 6 av bispedømmene 22 representanter i den indirekte valgomgangen. Kirkemøtet. Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene (pluss Preses i Bispemøtet og lederen av Samisk kirkeråd), og er dermed indirekte valgt gjennom Kirkevalget. Kirkemøtet har 116 representanter til sammen. Tyristor. Skjematisk symbol for en tyristor En tyristor er en elektronisk komponent som består av fire lag halvledermaterialer, PNPN. Symbolet er av en diode med en ekstra inngang på siden. Den er normalt ikke-ledende mellom hovedterminalene, og oppfører seg som en bistabil vippe. Tyristorer brukes som regulatorer for elektromotorer og belysning, samt i vekselrettere. Struktur på fysisk og elektronisk nivå Edvard Valberg. Edvard Haraldsen Valberg (født 28. august 1992), kommer fra Søgne i Vest-Agder og er vokalist og cellist i det norske punkbandet Honningbarna. Valberg gikk ut av Vågsbygd videregående skole i 2011, og studerer nå Cello på Musikkonservatoriet i Kristiansand. Rosengrenska stiftelsen. Rosengrenska stiftelsen er en Göteborgsbasert stiftelse etablert i 1998 for å gi et helse- og tannlegetilbud til migranter i Sverige uten lovlig opphold, såkalte papirløse migranter. Papirløse migranter lever ofte i skjul, og oppsøker derfor ofte ikke det ordinære helsevesenet av frykt for at det skal varsle politiet. Papirløse kan også bli avvist av det ordinære helsevesenet. Barnelegen Henry Ascher er stiftelsens kontaktperson og medisinsk ansvarlige. Tej. Tej (Amharisk: ጠጅ) er en etiopisk honningvin eller mjød som blir laget av honning og vann. Ved gjæring blir den tilsatt stilker av Gescho-busken ("Rhamnus prinoides"). Alkoholinnholdet i drikken befinner seg et sted mellom seks og elleve prosent. Den ravfarvede og (efter filtrering) gjennomsiktige drikken blir laget i Etiopia for privatforbruk og blir ofte drukket i "Tej bets" («Tej-hus»). Myter og historie. I etiopiske historiebøker blir livet til dronningen av Saba i det tiende århundret f.Kr. og hennes styre over et stort rike i det nåværende Jemen og det nordlige Etiopia detaljert beskrevet. Etter alminnelig oppfatning dreier det seg om en legende, som først ble nedskrevet i verket "Kebra Negest" fra rundt 1400. 980 år f.Kr. skal dronningen ha reist med masse gaver (som angivelig var på størrelse med riket hennes) til Jerusalem, hvor hun drakk Tej med Kong Salomo. Med denne fortellingen er Tej-drikkens stilling som en kongelig drikk bekreftet. I bakgrunnen står forbindelsen fra bier som symbol på herrskapet og den sakrale kongen i afrikansk mytologi. Slik som nektar ble ansett som gudenæring i den greske mytologien, ble honning og drikker laget av honning ansett for å være innenfor den hellige sfære av andre folkeslag, helt fra de gamle egypterne og aboriginene i Australia. I Etiopia fantes det opphavsmyter hvor bier spilte en særegen rolle og hvor det fantes «bi-orakler» som ble brukt til å navngi fremtidige herskere. Kaiser Lalibela (1189–1229), som igangsatte byggingen av den berømte steinkirken i hjembyen sin, hentet navnet sitt fra bier. Ved fester ble det servert Tej, som adelen drakk fra oksehorn. Vanlige folk hadde ikke råd til å drikke honningvinen. Fremdeles i det 19. århundret hevdet man i Omoro-kongeriket Gera at man hadde den beste honningen i Etiopia. Ut av åtte forskjellige sorter ble en mørk honning gjæret til "Daadhi" (oromo-betegnelse for Tej) for adelen. Til å lage og servere Tej hadde de høyere klassene et eget personal kalt "Tej azai". Først i begynnelsen av det 20. århundret bredte Tej-drikkingen seg til de nedre samfunnslag. På grunn av tradisjoner forble drikken en egenskap for det særegne, forskjellen var nå at det særegne definerte seg via prisen på drikken. Folket i de etiopiske høylandene drakk og drikker fremdeles det noe billigere Talla, et øl laget av teff. Sett bort i fra myter og kultur ble Tej tilgjengelig via reisende fra nord. Den greske geografen Strabon (63 f.Kr. – 23 e.Kr.) fortalte om de etiopiske innbyggerne (og kalte dem huleboere), hvis hersker brygget en drikk av honning og vann tilsatt geitved. James Bruce (1730–1794) tilbrakte rundt 1770 omtrent to år i Etiopia. Mens han var i Gonder hadde han æren av å drikke Tej med lederen Michael Sehul til middag. Den tyske forskeren Heinrich Thiersch hevder at Keiser Tewodros’ avhengighet av den alkoholiske drikken førte til at han bega seg ut på en hatfylt kamp mot englenderne. Utenlandske utsendinger fra det 19. århundre beklaget at det ikke kunne opprettes diplomatiske samtaler uten at man drakk rikelig med Tej i forkant. Ordets opphav. Siden ordet "Tej" også forekommer i andre semittiske og kusjittiske språk, leter språkforskere etter dets røtter i det semittiske urspråk. Muligvis har det gamle ordet "Dagay" i overgang til "Tagay", "Tajji" og "Tej" skapt det moderne begrepet. Ordet "Met" stammer fra det urgermanske "Medu" og det sanskritiske "Madhu". Som "Meis" kom det inn i det nærliggende språket tigrinja. Utgangsprodukter. Honningsamling tilhører de eldste formene for skogforvaltning i Etiopia. Det blir satt opp sylinderformete nett i varme klimasoner som biene kan trekke inn i. Ville bier er farlige, og derfor er høsting en farlig, men sosialt berømmet oppgave. I syd- og vest-Etiopia er den gjennomsnittlige høstingen fire til ni kilo honning per høster per år. Gojjam er den honningrikeste regionen. I høylandet er biene mindre produktive og høstingen tilsvarende mindre fruktbar. Det finnes i Etiopia over tre millioner tradisjonelle bikuber. Honningproduksjonen er på mellom og tonn per år, hvorav to tredjedeler blir brukt til å fremstille Tej. Etter en undersøkelse i 2002 ble det anslått at 85 prosent av honningen på markedet blir brukt til å lage Tej. Som eksportprodukt har Tej ingen betydning. "Gesho" ("Rhamnus prinoides") tilhører Geitvedslekten. Det lille treet blir 4.5 meter høyt og utfolder seg i Etiopia til 2100 meter. Dens glinsende blader blir tørket i solen, deretter malt til et grønn-brunt pulver og brukes til å fremstille Talla. For Tej blir de tørkede stilkene anvendt. Produksjon. Oppskrifter til fremstilling av Tej er tallrike og svært forskjellige. En tradisjonell oppskrift lyder: Et stort trefat blir tre fjerdedels fylt med en del honning og fem deler vann, og blir deretter dekket av en duk. Under gjæringen samler bivoks og urenheter seg på overflaten og blir daglig fjernet. I mellomtiden blir flere kilo tørket Gesho forminsket og kokt i vann. Så lenge honningvannet smaker søtt, blir det kokte Gesho tilført vannet. Urenheter blir etter dette fremdeles daglig fjernet; for å søte drikken blir noe honning tilført. Hele prosessen varer omtrent femten dager. I en annen, eldre oppskrift blir 4 kilogram honning, 16 liter vann og 1.5 kilogram Gesho tilsatt. Etter tre dager blir voksen skummet av fuktigheten. Gesho-stilker blir raskt kokt med honningvann og får så stå å trekke i 15 minutter, slik at Tej-drikken ikke blir for bitter. Deretter legger man dem i en stor gryte. Etter fem dager blir Gesho-stilkene tatt ut. Etter nok en dag blir honningvinen dekantert, filtrert og plassert i en ren leirpotte. Gjæringen lykkes kun i et varmt klima. Det er blitt vanlig å spare honning ved å bruke sukker istedet. Hvis tilgjengelig kan tørkede Geshoblader også bli brukt. De ulike måtene å fremstille drikken på gir holdbarhet på flere måneder. Smakstilsetninger kan blant annet være: sitronsaft, kaffebønner, appelsinskall, plummer eller rosiner. Det finnes en søt drikke laget av honning, mye vann og noe sitronsaft som kalles «Birz». Før gjæring kan drikken også blitt drukket av barn. Næringsliv. Ved Tej-fremstilling finnes det arbeidsdeling. Den blir forberedet av kvinner, som også drikker vinen i den private sfære. I "Tej bets" sitter kun menn. Også betjeningen blir som regel utført av menn. Antallet av "Tej bets" på landet er relativt lavt, sammenlignet med antallet av andre gjestgiverier. I Syd-Etiopia finnes det flere "Tej bets" enn i nord. I Addis Abeba ble det i 2002 talt gjestgiverier og hotell, hvorav var "Talla bets" (34.5 %) og 505 "Tej bets" (3.3 %). Idrettsforeningen Sturla. Idrettsforeningen Sturla (stiftet 6. november 1923) er et norsk idrettslag fra Drammen. Klubben har avdelinger for friidrett, orientering og skisport og har tidligere vært aktive innen håndball. Sammen med Reistad Idrettslag dannet Sturla i 1992 Drammen Håndballklubb. Friidrettsgruppa har tilhold på Marienlyst stadion. Kjente medlemmer er langdistanseløper Per Halle, handikapputøveren Elin Holen De Capitani og orienteringsløperne Øyvin Thon, Egil Iversen, Sigurd Dæhli og Harald Thon. Vitali Anikienko. Vitalij Anikejenko (født 2. januar 1987 i Kiev, død 7. september 2011) var en ukrainsk-russisk profesjonell ishockeyspiller. Anikejenko spilte sammen med Lokomotiv Jaroslavl i klubben Metallurg Novokuznetsk under 2007-2008 sesongen. Han var medlem av det russiske landslaget i ishockey under IIHF World Championship. Anikejenko døde sammen med det meste av klubben i en flyulykke på den første dagen i 2011-2012 sesongen. Den 7. september 2011, ble Anikienko drept, da et Yakovlev Yak 42 passasjerfly, krasjet like utenfor byen Jaroslavl i Russland. Klubben var på vei til Minsk for å spille sin åpningskamp for denne sesongen. British Graham Land Expedition. British Graham Land Expedition (BGLE) var en forskningsekspedisjon til Graham Land i Antarktis som ble gjennomført i perioden 1934–1937. Under ledelse av John Riddoch Rymill tilbrakte ekspedisjonen to år i Antarktis. BGLE utnyttet en kombinasjon av tradisjonelle og moderne utforskningsmetoder og benyttet både hundesleder, motorsleder og et énmotorsfly (de Havilland Fox Moth) for å komme seg fram. Reisen til Antarktis foregikk med den eldre, tremastede seilskuta «Penola», som hadde en upålitelig hjelpemotor. Ekstra forsyninger ble fraktet med skipet «Discovery II». Ekspedisjonen var en av de siste privatfinansierte antarktiskekspedisjonene; bare en liten del av utgiftene ble dekket av britiske myndigheter. Selv om ekspedisjonen hadde et veldig lite budsjett, var det vitenskapelige utbyttet vellykket. 1600 kilometer av Antarktishalvøyas kystlinje ble flyfotografert og kartlagt, og det ble fastslått at Graham Land var en halvøy, ikke en arkipel. Sledepartier nådde 72° sørlig bredde ved George VI Sound. Observasjoner og undersøkelser innen meteorologi, tidevann, geologi, glasiologi og biologi inngikk i det vitenskapelige arbeidet. Vinterkvarter den første sesongen ble etablert på den lille øya Winter Island i øygruppa Argentine Islands. En gruppe på ni mann overvintret i en hytte som ble oppført på øya, mens sju mann overvintret ombord i ekspedisjonsfartøyet «Penola». Vinteren 1936 tilbrakte ni mann på Barry Island, mens «Penola» seilte til Falklandsøyene og Sør-Georgia for ornitologiske undersøkelser. Alle de seksten medlemmene som overvintret mottok Polarmedaljen. Én av deltakerne på BGLE, Brian Birley Roberts, bidro senere til å utarbeide Antarktistraktaten. Elusive. Elusive var et norsk gothic metal-band etablert i 1996 og opphørte i 2009. Bandet var signert med Pandaimonium Records og ga ut debutalbumet "Destination Zero" i februar 2001. Handelsregning. Handelsregning er et fag med en tradisjon i handelsnæringen. Eksamen fra Handelsskole omfatter handelsregning som et av de primære fagene. Faget gjør bruk av litt andre termer enn det som er vanlige termer i bedriftsøkonomien og er mer basert på enkle regneteknikker enn andre økonomifag. Anskaffelseskost er den kostnaden handelsbedriften får ved et innkjøp. Inntakskost er den kostnaden som oppstår samlet når varen er fremme hos kjøperen. Selvkost er den kostnaden som er reell, altså inklusive bedriftens faste kostnader. Pris er det vederlaget forretningen tar ved salg av varen til kunder. Avanse er prispåslaget til inntakskost for å beregne prisen. Avansen regnes i prosent, vanligvis av inntakskost, og brukes som kalkulatornøkkel (faktor). Svinn er den andelen av varene som må kastes på grunn av holdbarhet eller av andre grunner. I realskolen som var en tidligere videregående skole ble det undervist i regnskapsføring, praktisk regning og matematikk. Skolen ga et teorigrunnlag for næringsvirksomhet, men uten et spesialisert fag i økonomi. Anskaffelseskost. Anskaffelseskost er kostnaden for å få varen(e) fra leverandør og inn til eget lager, bl.a. frakt, montering osv. Investeringens anskaffelseskostnad = Netto nåverdi (eks.MVA) Inntakskost. Inntakskost er det en vare koster i innkjøp med tillegg av frakt og andre innkjøpskostnader som er nødvendig for å få varen fram til lageret. Selvkost. Selvkost eller fullkost er et begrep brukt innen økonomi. Selvkost for et produkt omfatter alle virksomhetens indirekte- og direkte kostnader forbundet med å selge og produsere produktet. I motsetning til ved bidragskalkulasjon (se dekningsbidrag) fordeles også de faste kostnadene. Siden de faste kostnadene pr definisjon er de samme uavhengig av produksjonsvolum vil tilleggssatsen for fordeling av de faste kostnadene avhenge av de estimater man på forhånd foretar for sannsynlig produksjon. "Selvkost + fortjeneste = Salgspris ekskludert merverdiavgift" Avanse. I handelsvirksomheter blir tillegget for dekningsbidrag ofte kalt avanse. Avansen skal dekke både de indirekte kostnadene og fortjenesten til bedriften. Avansen regnes i prosent av innkjøpspris (varekostnaden). Hvis avansen regnes i prosent av utsalgspris kalles dette bruttoavanse eller bruttofortjeneste. Fritz London. Fritz London (født 7. mars 1900 i Breslau, Tyskland, død 30. mars 1954 i Durham, North Carolina) var en tysk teoretisk fysiker. Sammen med sin bror Heinz, gjorde London betydelig bidrag til forståelsen av elektromagnetiske egenskaper. Etter at Adolf Hitler og nazi-partiet gjennomførte flere rasistiske lover i 1933, mistet London sin stilling som professor ved universitetet i Berlin. Han holdt forskjellige posisjoner i England og Frankrike, før han til slutt emigrerte til USA i 1939. I 1945 ble han en naturalisert statsborger av USA og han ble senere utnevnt til professor ved Duke University. London ble tildelt Lorentzmedaljen i 1953. Beno Eckmann. Beno Eckmann (født 31. mars 1917 i Bern, død 25. november 2008 i Zürich) var en sveitsisk matematiker og professorer. Eckmann var student under professor Heinz Hopf. Eckmann da tok sin mastergrad ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (ETH) i 1931. I 2008 var Eckmann mottaker av Albert Einstein-medaljen. Eckmann`s sønn var den matematiske fysikeren Jean-Pierre Eckmann som var professor ved universitetet i Geneve. Eckmann mottok utmerkelsen Albert Einstein-medaljen i 2008. Irwin Shapiro. Irwin Shapiro (født i 1929 i New York City) er en amerikansk astrofysiker. Etter endt eksamen fra Brooklyn Technical High School underviste Shapiro i matematikk ved Cornell University, før han tok en mastergrad i fysikk ved Harvard University. Siden 1982 har Shapiro vært ansatt som professor ved Harvard University. Shapiro var direktør ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics fra 1982 til 2004. Shapiro begynte som professor i fysikk ved MIT i 1967. I 1994 ble Shapiro tildelt Albert Einstein-medaljen. Xujiahui-parken. Xujiahui-parken sett mot Xujiahui-senteret (mot vest) Xujiahui-parken sett mot Zhaojiabangveien (mot sør) Xujiahui-parken (tradisjonell kinesisk: 徐家匯公園, forenklet kinesisk: 徐家汇公园, pinyin: "Xújiāhuì Gōngyuán", shanghainesisk: [ʑi²³gɑ⁵³ɦuɛ²³goŋ⁵³ɦyø²³], engelsk: "Xujiahui Park", norsk: "Xujiahuiparken") er en park i Xuhui bydel i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Parken har et areal på ca. 85 hektar og ligger på de sammenslåtte tomtene til det tidligere Stor-Kina Gummivarefabrikk og det tidligere platestudioet til EMI i Hengshan allé nr. 811. Parken domineres av en kunstig innsjø med tilhørende krokløpet bekk og en karakteristisk utsiktsbro (200 meter lang) som går diagonalt gjennom hele parken. I parkanlegget inngår også flere kurvballbaner, lekeareal for barn og en fontene. Parken avgrenses av Hengshan allé mot nord, av Tianpinggaten mot vest, av Wanpinggaten mot øst og av Zhaojiabangveien mot sør. Konstruksjon og historie. Parken er designet av det kanadiske landskapsarkitektkontoret Williams Asselin Ackaoui & Associates Inc. og Shanghai Park- og Skogplaninstitutt (上海园林设计院). Parken er tildelt National and Regional Honour Award from the Canadian Society of Landscape Architects (CSLA). Parken ble bygget i tre byggetrinn i perioden 1999-2002. Første byggetrinn omfattet det opprinnelige området til Stor-Kina Gummivarefabrikk (大中华橡胶厂) på 3,3 hektar; her lot man den gamle fabrikkpipen (11 meter høy) bli stående og konstruerte en ny utsiktsbro. Annet byggetrinn omfattet tomten til det opprinnelige Eastern Pathe Company (EMI) (中唱上海分公司) på 3,7 hektar; her bevarte man selve bygget til platestudioet og de hundreårgamle trærne rundt det. Tredje byggetrinn omfattet et areal på 1,47 hektar mot Wanpinggaten, der man bygget en et idrettsanlegg med flere kurvballbaner og en minifotballbane. Parken inneholder referanser til Shanghais geografi ved at den kunstige innsjøen er formet etter Huangpuelven, der det er konstruert miniatyrutgaver av de fire store broene som krysser elven i indre by; Xupu-, Lupu-, Nanpu- og Yangpu-broene. Beplantning. I parken finnes følgende plantearter: Flere Magnolia-arter, særlig Yulanmagnolia ("Magnolia denudata"), kongemagnolia ("Magnolia grandiflora"), purpurmagnolia ("Magnolia liliiflora") og rød magnolia ("Lagerstroemia indica"); flere arter kirsebærtrær (Prunus spp.), særlig umefrukttrær ("Prunus mume"); flere arter epletrær (Malus spp.); kamfertrær ("Cinnamomum camphora"); flere arter i ligusterslekten (Ligustrum spp.); flere arter i familien Elaeocarpaceae; duftoliven ("Osmanthus fragrans"); asiatisk veggiris ("Iris tectorum"); en type hvit nøkkerose ("Nymphaea tetragona"); "Salix babylonica" (en sørgepilart); "Pterocarya stenoptera" (en vingevalnøttart) og flere arter platantrær (Platanus spp.) Wanpinggaten nr. 290-292. Hang Yuen Hin (恒悦轩) er en kantonesisk restaurant som spesialiserer seg på dim-sum. Kritikerne roser hyppig maten, utsikten og det rimelige prisnivået (i denne klassen). Restauranten har 300 sitteplasser og 20 private bankettavlukker og disponerer 100 parkeringsplasser i parkeringsanlegget under Xujiahui-parken. Hang Yuen Hin er også besøksverdig på grunn av sin utvendige arkitektur. ("Se flere fotos i hovedartikkelen om Hang Yuen Hin") Håpets fontene. Håpets Fontene (希望之泉) står i nordhjørnet av parken. Fontenen er den 31. mai 2005 gitt i gave til Shanghai fra byregjeringen i Marseille, Shanghais vennskapsby. Fontenen er én halvpart av et tosidig kulturutvekslingsprosjekt, der Shanghai Garden, et parkanlegg gitt i gave fra Shanghai til Marseille, utgjør den andre halvparten. Fontenen er 9 meter høy, 6 meter bred og fonteneområdet dekker et areal på 240 kvadratmeter. Fontenen er formet som en åpen bok; fonteneskulpturen øverst er laget av rustfritt stål med utfreste forsiringer formet som trær og i tilknytning til bassenget nederst er det 26 vannsøyler som via elektroniske styresystemer koreograferes i tre grupper. Fontenen er normalt belyst fra kl. 19:00 til 22:00 hver kveld. "(Se utfyllende opplysninger og flere fotos i hovedartikkelen om Håpets Fontene.)" Hengshan allé nr. 811. Hengshan allé nr. 811 ble bygget i 1921 av Eastern Pathe Company. Bygningen huset Kinas første platestudio og Folkerepublikken Kinas nasjonalsang De frivilliges inntogsmarsj ble komponert og først innspilt her. Eiendommen ble etter revolusjonen i 1949 nasjonalisert og bygget tilhører idag Shanghai By, som leier ut bygget til restaurantdrift. Bygningen er siden 2005 fredet. Bygningen går også under navnet "La Villa Rouge" eller "The Red House" (tradisjonell kinesisk: 小紅樓, forenklet kinesisk: 小红楼, pinyin: "Xiǎo Hónglóu", shanghainesisk: [ɕiɔ³⁴ɦoŋ²³lɤ²³]). I litteraturen. "høyreist og monumentalt kneiser det som et observatorium" "Det røde huset minnes taust det forgangne," "Ubekymret pløyer svanene de klare bølgene," "lykkelig plasker de lekende barna i krusningene" "Digitalt når de eldre ned gjennom generasjonene" Bushehr (provins). Bushehr (persisk بوشهر) er en provins i sydvestre Iran og ligger ved kysten mot Persiabukten. Den har 886 267 innbyggere (2006) på 22 743 km². Den administrative hovedstaden er byen Bushehr. Andre større byer er Borazjan og Ganaveh. Max Friediger. Max Friediger (født 9. april 1884 i Budapest, død i 1947 i København) var en dansk rabbi og overlevende fra Holocaust. Etter Nazi-Tysklands okkupasjonen av Danmark ble Friediger internert sammen med mange andre danske jøder tatt som gissel av den tyske okkupasjonsmakten i 1943 i den åpne statsfengselet ved Horserød, og senere ble Friediger sammen med flere jøder deportert tilTheresienstadt konsentrasjonsleir. Etter den andre verdenskrig publiserte han en beretning om livet i konsentrasjonsleiren. Jeanne Hersch. Jeanne Hersch (født 13. juli 1910 i Genève, død 5. juni 2000) var en sveitsisk filosof opprinnelige av polsk opprinnelse. Hersch studerte under professor Karl Jaspers i Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet. I 1956 ble hun utnevnt til et professorat ved universitetet i Genève, som en av de første kvinnene til å holde en slik stilling ved et sveitsisk universitet. Hun holdt denne stillingen frem til 1977. I 1968 redigerte hun den vitenskapelige tidsskriftet Le droit d'être un homme, une anthologie Mondiale de la Liberté i fransk. I 1987 mottok hun utmerkelsen Albert Einstein-medaljen. Hang Yuen Hin. Hang Yuen Hin (tradisjonell kinesisk: 恆悅軒, forenklet kinesisk: 恒悦轩, pinyin: "Héng Yuè Xuān", shanghainesisk: [ɦən²³ɦyɪˀ¹²ɕi⁵³], engelsk: "Hang Yuen Court", norsk: "Hang Yuen Hin-restauranten") er en kantonesisk restaurant i Wanpinggaten nr. 290–292 i Xujiahui-parken i Xuhui bydel i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Restauranten spesialiserer seg på dim-sum, har 300 sitteplasser og 20 private private bankettavlukker og disponerer 100 parkeringsplasser i parkeringsanlegget under Xujiahui-parken. Hang Yuen Hin er bemerkelsesverdig på grunn av sin utvendige arkitektur, som er inspirert delvis av nordeuropeisk, delvis av japansk stil. Arbeiter Zeitung (Wien). Arbeiter-Zeitung var en sosialistisk avis i Wien som ble grunnlagt den 12. juli 1889 av Victor Adler. Avisen ble forbudt i 1934 etter utgaven 13. februar, men gjenoppstod den 4. august 1945 som hovedorganet til "Sozialistische Partei Österreichs". Frem til 1989 sørget den for generell dekning av Østerrikske og internasjonale nyheter. Fra 1985 til 1989 hadde avisen navnet Neue A-Z. Fra 1989 til 1991 ble den utgitt som en partiuavhengig avis under navnet AZ. Avisen ble nedlagt i 1991. Blant dens kjente bidragsytere og redaktører i førkrigsperioden var dens kulturelle redaktør David Josef Bach. Tommy Olsson (musiker). Tommy Olsson er en gothic metal-musiker. Olsson var gitarist i Theatre of Tragedy fra 1997 til 1999 og i Elusive fra han og Jan Kenneth Barkved etablerte bandet i 1996/1997 til bandet opphørte i 2009. Han er bror av Kenneth Olsson (tidligere trommeslager i Tristania). Nieuwe Kerk (Delft). Nieuwe Kerk i Delft ("Den nye kirken") er en kirke i gotikk i sentrum av den nederlandske byen Delft. Kirken ble innviet ca. 1496 og er en av de største kirkene i Nederland; vesttårnet er 109 meter høyt. Høyden på tårnet er kun overgått av domkirken i Utrecht. En rekke prominente personer fra nederlandsk historie er begravet i kirken. Vilhelm I av Oranien ligger begravet i et mausoleum tegnet av Hendrick og Pieter de Keyser og siden Vilhelms død har huset Oranien benyttet kirken som gravplass. De siste kongelige som ble begravet i krypten er Juliana av Nederland og hennes ektefelle prins Bernhard. Det ligger 46 personer i det kongelige familiegravstedet. Bygningen. Oppføringen av Nieuwe Kerk ble påbegynt i 1351 og fortsatte i rundt et århundre. Den ble i første omgang reist som en midlertidig trekirke, hvor man bygget på en sengotisk basilika i 1396. Senere føyet man til et kirkeskip og den gamle trekonstruksjonen ble revet. Kirketårnet sto ferdig 6. september 1496. Kirken ble viet til Jomfru Maria og Sankt Ursula. Da den ble reist var den Delfts andre sognekirke og ble av den grunn gitt navnet Nieuwe Kerk – den nye kirken – og den eksisterende kirken fra 1296 ble kalt for Oude Kerk, Den gamle kirken. I forbindelse med reformasjonen ble kirken overdratt til den nederlandske reformerte kirke i 1572. Den 3. mai 1536 ble kirketårnet skadet av en brann som la det meste av byen i ruiner. Kirketårnet ble gjenoppført i 1872, men igjen ødelagt av lynnedslag og ble deretter oppført etter tegninger av arkitekt Pierre Cuypers. Kirken har 36 kirkeklokker fra 1660. Inventar. Kirkens inventar er etter kalvinistisk forbilde holdt i enkel og ren stil. De fleste av de tidligere katolske avbildningene og inventaret ble ødelagt under reformasjonens billedstorm i 1566, mosaikkvinduene i 1536 og de resterende mosaikkvinduer ble blåst ut av eksplosjonen i Delft i 1654. Dagens tredje generasjon av blyinnfattede mosaikkvinduer stammer fra årene 1927–1936. Orgelet er fra 1839. Regierungsbezirk Kattowitz. Regierungsbezirk Kattowitz var en kortvarig Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Schlesien fra 1939 til 1941. Forvaltningsenheten fortsatte å eksistere fra 1941 til 1945 innenfor provinsen Øvre Schlesien. Området tilhører idag Polen. Avzi. Avzi (nordsamisk: Ávži) er en bygd i Kautokeino kommune i Finnmark fylke. Den har 80 innbyggere. Bread and Circus. "Bread and Circus" er en norsk splatter, komediefilm fra 2003, skrevet og regissert av Morten Løke under synonymet "Martin Loke" Plot. I et kongerike, er en mann født som bokstavelig talt et barn av Moder Jord, Han blir sjekket for normalitet av en munk og blir bekreftet normal, og sluppet inn i "Systemet". Mannen blir gammel, og "Systemet" har ikke bruk for ham. Så han blir brakt ut i skogen for å bli "henrettet". Mannen får flashbacks, og forstår hva hans liv har vært. Så han hamrer ut en melding på et stykke av stein, for kommende generasjoner. Senere finner en mann og en dame denne meldingen, og reiser ut for å sette en stopper for "Systemet". Filmen. Bread and Circus har ikke vært særlig kjent i Norge men i andre land som Sverige,USA, og Tyskland m.m har den fått annerkjendelse, filmen har også blitt dubbet på tysk. Filmen er av ganske lav standar i forhold til filmer de flerste kjenner til i dag, men for andre har filmen fått en liten kultstatus. Med skildringer av voldelige,høyst blodige og eksplosive spesialeffekter samt mengder med sort og tørr humor, er dette en ultimat splatterfilm. Filmen har også blitt sammenliknet Peter Jacksons Tidligere filmer som Bad Taste og John Waters filmer som Pink Flamingos. Rollene. "Løke" eller "Loke" spiller også selv to karakterer i filmen, resten av skuespillerne er frivillige og nære og kjære familiemedlemmer. Bibel 2011. Bibel 2011 er en norsk oversettelse av Bibelen som ble utgitt 19. oktober 2011 av Det norske bibelselskapet. Det nye testamentet var ferdig i ny oversettelse allerede i 2005, og blei utgitt i egne bokutgaver og sammen med 1978-oversettelsen av Det gamle testamentet. Flere framtredende norske forfattere, som Karl Ove Knausgård, Håvard Rem, Jon Fosse og Hanne Ørstavik, har vært litterære konsulenter for den nye bibeloversettelsen, og hjulpet til med oversettelsesarbeidet. Bibel 2011 overtar mest sannsynlig som den foretrukne bibeloversettelsen i Den norske kirke. Den overtar for 1978-oversettelsen i rollen som kirkebibelen. Den delte bibelen, med Det gamle testamentet fra 1978-oversettelsen og Det nye testamentet fra den nye oversettelsen, har blitt presentert i noen menigheter i samband med preken- og lesetekster. Tekstbok for Den norske kirke utgis i 2011 og tas i bruk fra 1. søndag i advent (første søndag i kirkeåret) sammen med gudstjenestereformen i Den norske kirke; den tar i bruk Bibelselskapets 2011-utgave. Oversettelsen ble møtt med gode anmeldelser umiddelbart etter at sperrefristen hadde gått ut på utgivelsesdagen. Regierungsbezirk Frankfurt. Regierungsbezirk Frankfurt var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Schlesien som eksisterte fra 1815 til 1945 innenfor provinsen Brandenburg med sete i Frankfurt. Forvaltningsenhetens geografiske område er idag en del av Brandenburg og Polen. Ishockey-VM 2005 (elitedivisjonen). VM i ishockey 2005 for elitedivisjonen ble arrangert i Østerrike fra 30. april til 15. mai 2005, og var den øverste nivået i Ishockey-VM 2005. Det var det 69. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert og sjette gang det var arrangert i Østerrike. Vertsbyene var Wien og Innsbruck med to arenaer. I A-VM deltok 16 lag fordelt på fire grupper med fire lag hver, der de tre beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde. Ettersom at National Hockey Leagues 2004/2005-sesong ble avlyst på grunn av en lønnskonflikt ble VM-turneringen åpnet for alle NHL-spillere. Tsjekkia vant sin femte tittel som etter en 3-0-seier over regjerende verdensmestere Canada i finalen. Russland spilte seg opp fra fjorårets tiende plass til å vinne bronsefinalen 6-3 over Sverige. Parc de la Tête d'Or. Inngangsporten "Porte des enfants du Rhône" sørvest i parkenParc de la Tête d'Or (norsk: "Parken det gyldne hode") er en park i Lyon i Frankrike. Parken er 1170 dekar stor og omfatter bl.a. en stor innsjø, en dyrehage og en rekke anlegg som velodrom, boulesbane, mini-golf, ridestier og miniatyrtog. Parken ble grunnlagt i 1857 etter planer fra 1812. Formålet var å gi rekreasjonsmuligheter til byens stadig voksende befolkning. Navnet skriver seg fra en legende; Jesu hode skulle finnes i et skrin i området hvor parken ble anlagt. Parc de la Tête d'Or ligger ikke langt fra Rhone og våtmarksområdet innenfor parkens område tilhører det gamle flodlandskapet. Mellom parken og elven Rhone finnes bl.a. kultur- og forretningskvartalet Cité Internationale tegnet av Renzo Piano og Interpols hovedkvarter. Nøytronspredning. Nøytronspredning, spredning av frie nøytroner i materie, er en fysisk prosess og en eksperimentell teknikk som bruker denne prosessen i undersøkelsen av materialer. Nøytronspredning som en fysisk prosess er av opprinnelig betydning fra kjerneteknikk. Som en eksperimentell teknikk blir nøytronspredning brukt i krystallografi, fysikk, fysikalsk kjemi, biofysikk og materialforskning. Satyren. "Satyren" var en norsk tegneserie som ble tegnet av forfatter, bokillustratør og tegneserietegner Thore Hansen. Tegneserien "Satyren" gikk ukentlig i magasinet Alle Menn fra nummer 1 i 1967 til nummer 52 i 1975. Tegneserien besto noen ganger av kun en enkelt rute, andre ganger av flere ruter. Temamessig besto serien stort sett av erotiske vitser. Hovedkarakterene i serien var mannlige "Satyrer" og kvinnelige "nymfer". I utgangspunktet gjorde serien narr av den forsiktige norske pornoen og den strenge sensuren på 1960- og 1970-tallet. "Satyren" harselerte med dette og gjorde pornoen "hardere". De senere år bar serien preg av eksperimentell lek med genren, gjerne i samarbeid med "Ragnar Joker Pedersen" ("Ukens amøbe"). Parque México. Teatro al Aire Libre Lindbergh Parque México, tidligere "Parque General San Martín", er en park i Colonia Hipódromo i La Condesa i Mexico by. Den er en av byens største parker, og har en rekke dammer og fontener, samt utendørsteateret Teatro al Aire Libre Lindbergh. Benkene og andre arkitektoniske elementer i parken er i art deco-stil. Parjen ble oppført på 1920-tallet, da den omkringliggende bydelen ble oppført. Viveros de Coyoacán. Planteskolen i Viveros de Coyoacán Viveros de Coyoacán er en kombinert planteskole og offentlig park i Coyoacán sør i Mexico by. Området dekker 38,9 hektar. Planteskolen ble oppretta av Miguel Ángel de Quevedo på begynnelsen av 1900-tallet. De første områdene ble donert av Quevedo sjøl. I dag produserer planteskolen rundt én million kimplanter hvert år, som hovedsakelig plantes ut i skogene rundt Mexico by. Viveros de Coyoacán ble gjort til nasjonalpark i 1938, og har i dag mellom 2 500 og 3 500 besøkende hver dag, som ofte drar dit for å trene eller mate de tamme ekorna. Parken betjenes blant annet av Viveros metrostasjon på metroens Linje 3. Mercedes-AMG. Mercedes-AMG, er underavdelingen til Mercedes-Benz AG. Mercedes-AMG har som hovedoppgave å videreutvikle modellen Mercedes-Benz SLS AMG. Hovedoppgaven per september 2011, er å utrede muligheten for en el-versjon av den ovennevnte modellen. Den nyeste modellen SLK 55 AMG, ble sluppet i 2011. Måkevingen, SLS AMG ble sluppet i 2010, og har en prislapp på 3 millioner kroner. Etiopias parlamentsvalg 2010. Etiopias parlamentsvalg 2010 endte med en overveldende seier til den regjerende koalisjonen EPRDF, som sammen med sine samarbeidspartier fikk 545 av de 547 setene i folkerepresentanthuset i Etiopias parlament. Ved valget fikk EPRDF-koalisjonen 499 av de 547 setene i parlamentet, partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter, opposisjonsalliansen Medrek fikk ett sete, og en uavhengig representant fikk det siste setet. Ved flere av de siste valgene har opposisjonen boikottet valgene, «fordi de mente at regjeringen hadde laget valgregler som gjorde det umulig for andre å vinne frem». Under parlamentsvalget i 2010 ble «flere potensielt sterke opposisjonskandidater fengslet eller befant seg i eksil under valget. Offisielle og uoffisielle observatører fra organisasjoner som Den europeiske union (EU) og Human Rights Watch meldte om en lang rekke initiativ for å stilne motstandere og undertrykke mediene og sivilsamfunnet, inkludert drap og trusler.» Appleton-laget. Ionosfærelagene avhengig av tid på dagen Appleton-laget, også kalt F-laget, ligger rett over Heaviside-laget (E-laget) og under protonosfæren. Det er oppkalt etter den engelske fysikeren Edward Victor Appleton som fikk Nobelprisen i fysikk i 1947 for oppdagelsen av dette laget. Laget fungerer som en pålitelig reflektor av radiosignaler ettersom det ikke er påvirket av atmosfæriske forhold, selv om ionesammensetningen varierer med solflekksyklusen. Det reflekterer normalhendelsefrekvenser ved eller under den kritiske frekvensen (ca. 10 MHz) og absorberer delvis bølger av høyere frekvens. Appleton-laget er som tettest i en høyde på rundt 200 km. Her er tettheten av den omgivende luften så lav at rekombinasjonen går langsomt. Derfor finnes Appleton-laget også om natten, om enn med avtagende elektrontetthet. Appleton-laget deles ofte i to separate lag på dagtid, F1 og F2. Cotonou-avtalen. Cotonou-avtalen er en traktat om politisk, økonomisk og sosial utvikling mellom Den europeiske unionen og 78 av de 79 African, Caribbean and Pacific Group of States-landene. Avtalen ble signert i juni 2000 i Cotonou, den største byen i Benin, av 78 ACP-land (Cuba signerte ikke) og femten medlemsland i EU. Cotonou-avtalen trådte i kraft i 2003, og er den nyeste avtalen i utviklingssamarbeidet mellom ACP og EU. Cotonou-avtalen tar sikte på å redusere og etter hvert utslette fattigdom, bidra til bærekraftig utvikling og gi ACP-landene gradvis adgang til verdenshandelen. Den reviderte Cotonou-avtalen handler også om kamp mot straffeunndragelse og om å fremme rettferdighet gjennom Den internasjonale straffedomstolen. Bushehr. Bushehr (alternativt "Bandar-e-Bushehr", persisk بوشهر) er en iransk havneby ved Persiabukten. Byen er administrasjonssenter i provinsen Bushehr og hadde 169 966 innbyggere ved folketellingen i 2006. Historie. Den moderne Bushehr ble grunnlagt i 1736 av kong Nadir Shah. Men byens historie går tilbake til den sassanidiske tiden, da den var en viktig havneby for den persiske handelsflåten. I Rishehr, rett sør for den nåværende byen finnes det rester etter en forhistorisk elamitisk bosetning. På 500-tallet ble Bushehr et viktig sentrum for iranske nestorianere i det sassanidiske riket. Etter 1500-tallet, under safaviderne, kom grupper fra Øst-Afrika og spesielt fra Zanzibar til Bushehr og bosatte seg, og de kom til å sette sin preg på byens kultur og musikk. I 1737 åpnet det hollandske Østindiakompaniet en handelsstasjon i Bushehr som besto frem til 1753. Ti år senere ga den persiske regenten Karim Khan Zand det det britiske Østindiakompaniet lov til å åpne en handelsstasjon i byen. Det ble en viktige base for den britiske flåten på slutten av 1700-tallet. På 1800-tallet ble Bushehr et stadig viktigere knutepunkt for handel i Persiabukten og Det indiske hav. På grunn av sterk hete og dårlig ferskvannsforsyning var Bushehr preget av dårlige sanitærforhold på denne tiden. I 1856 ble byen okkupert av den engelske kolonimakten. Gjentatte opprør ledet av Rais Ali Delvar førte til slutt til at britene måtte trekke seg ut igjen. I 1915 ble byen igjen okkupert av engelskmennene som ledd av den anglo-russiske invasjonen av Persia i første verdenskrig. Den gamle delen av sentrale Bushehr har mange eksempler på tradisjonell Persiagulf-arkitektur fra perioden 1870-1920. Næringsliv og forskning. I tillegg til å være en av de viktige havnebyene ved Persiagulfen, har byen en internasjonal flyplass, og motorveier knytter byen til Ahvaz i nordvest og Shiraz i nordøst. En annen kystvei knytter Bushehr til Bandar-e Abbas i sørøst. Fiske og og fiskematindustri er viktige næringer i Bushehr. I utkanten av byen er det blant annet produksjon av blant annet metallarbeid, matter og andre tekstiler, sement og kjemisk industri. Bushehr er dessuten et viktig marked for jordbruksnæringen i naboprovinsen Fars, og byen har en del matprosesseringsindustri. Den iranske marineflåten har en base i byen. Bushehr huser universitetet Persian Gulf University. Kjernekraftverk. Irans første kjernekraftverk ligger 12 km fra Bushehr. Kraftverket har én trykkvannsreaktor på 1000 MW og ble tilkoblet det nasjonale strømnettet i 2011. Etiopias parlament. Etiopias parlament ble etablert i Etiopias grunnloven i 1995, og består av to kamre: et føderasjonshus ("Yefedereshn Mekir Bet") med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus ("Yehizbtewekayoch Mekir Bet") med 547 medlemmer, som velges i direkte valg hvert femte år. Etiopias parlamentsvalg 2010 endte med en overveldende seier til den regjerende koalisjonen EPRDF, som sammen med sine samarbeidspartier fikk 445 av de 447 setene i folkerepresentanthuset. Etiopias president velges hvert sjette år ved indirekte valg, av parlamentet. Nåværende president Girma Wolde-Giorgis ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007. Presidenten har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Det fins over 80 registrerte politiske partier og over 20 av disse er representert i parlamentet. Bushehr lufthavn. Bushehr lufthavn er en sivil og militær internasjonal lufthavn i havnebyen Bushehr i Iran. Province de l’Église Anglicane du Burundi. Province de l’Église Anglicane du Burundi eller Province of the Anglican Church of Burundi er den den anglikanske kirkes provins i Burundi. Erkebiskopen av Burundi og biskop av Matana er Bernard Ntahoturi. Historie. The Episcopal Church of Burundi ble etablert rundt 1935 og vokste raskt. Den tidligere Ruanda Mission startet sine første misjonsstasjoner ved Buhiga og Matana i 1935, og Buye i 1936. Mye vekst kom gjennom medisinsk arbeid og skole. Den første nasjonale biskopen ble konsenkrert i 1965 og Buye bispedømme ble etablert med hele landet som område. I 1975 ble Buye delt i to og Bujumbura bispedømme ble etablert. Gitega bispedømme ble etablert i 1985, fulgt at Matana i 1990, Makamba i 1997 og Muyinga i 2005. Den anglikanske kirken i Burundi ble etablert som en provins av Den anglikanske kommunion i 1992 og fikk sitt nåværende navn i 2005. In 1975, Buye was divided into two and the Diocese of Bujumbura was created. The Diocese of Gitega came into existence in 1985, followed by Matana in 1990, Makamba in 1997 and Muyinga in 2005. The Church of Burundi was established as a province of the Anglican Communion in 1992, and assumed its current name in 2005. Navn. Kirken het tidligere «Province of the Episcopal Church of Burundi» og skiftet navn til «Province of the Anglican Church of Burundi»/«Province de l’Église Anglicane du Burundi» som et resultat av en beslutning tatt på provinssynoden i Bujumbura i mars 2005. Medlememr. Kirken har minst 625000 medlemmer av en anslått befolkning på litt over 6 millioner. Struktur. Kirken er en episkopal kirke, på samme måte som de andre kirkene i den Anglikanske kommunionen. Kirken har et system med geografiske sogn som er organisert i bispedømmer. Den åndelige lederen for provinsen er erkebiskopen, som også leder ett av de seks bispedømmene. Som andre anglikanske kirker har kirken tre nivåer av ordinerte; diakon, prest og biskop. Man bruker en lokal variant av Book of Common Prayer. Kirken står på tradisjonell anglikansk grunn i lærespørsmål. Sosialt engasjement. Kirkens hovedengasjement er innen fred og forsoningsarbeid, repatriasjon av flyktninger og fordrevne, samfunnsutvikling, leseopplæring og annen utdannelse og kamp mot AIDS. Kirken er også forpliktet til å drive misjon og evangelisering og til å støtte medlemmer som vil ta teologisk utdannelse for tjeneste i kirken. Økumeniske relasjoner. I motsetning til andre anglikanske kirker, er den anglikanske kirken i Burundi ikke medlem av mange økumeniske organisasjoner. Kirken er for eksempel ikke medlem av Kirkenes Verdensråd. La Condesa. La Condesa er et område like vest for det historiske sentrum i Mexico by. Det omfatter tre colonias (bydeler): Condesa, Hipódromo og Hipódromo-Condesa. La Condesa er blant byens hippeste områder, med et stort antall restauranter, utesteder, gallerier og bokhandlere. Området sammenlignes ofte med Soho i New York og Latinerkvarteret i Paris. Det deler sin karakteristiske bohematmosfære med det tilgrensende området Colonia Roma, og sammen utgjør de den kulturelle korridoren som kalles "Roma-Condesa". La Condesa oppsto som boligområde på 1920- og 1930-tallet. Arkitekturen er i stor grad art deco og art nouveau, og gatene er breie og omgitt av trær. Området har også store grøntområder, deriblant Parque México og Parque España. Boksing under Asialekene 1954. Boksing under Asialekene 1954 ble arrangert i Manila på Filippinene i mai 1954. Det var første gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var sju vektlasser og Filippinene ble beste nasjon med fem gullmedaljer. Schiedam. Schiedam er en kommune og by i Nederland i provinsen Zuid-Holland med rundt 75 000 innbyggere. Den er en del av Rotterdam storbyområde. Byen er kjent for sjenever som blir produsert her og det historiske senteret med kanalene og de høyeste vindmøllene i verden. Byen ligger ved elven Nieuwe Maas mellom Rotterdam i øst og Vlaardingen i vest. Rundt år 1250 ble elven Schie demmet opp for å værne polderlandet fra sjøen. Dette førte til handelsaktivitet på stedet ettersom varer til og fra områdene rundt ble lastet om her. I 1275 fikk Schiedam byrettigheter av Aleida van Avesnes, søster av Vilhelm II. Colonia Roma. Colonia Roma er et område som omfatter to colonias (bydeler) i Cuauthémoc i Mexico by: Colonia Roma Sur og Colonia Roma Norte. Det ligger like vest for byens historiske sentrum, og ble bygd som et boligområde for overklassen på begynnelsen av 1900-tallet. Det har i dag en karakteristisk bohematmosfære, med en rekke restauranter og gallerier, og utgjør sammen med det tilgrensende området La Condesa et av byens kulturelle sentrum. En stor del av arkitekturen i Colonia Roma stammer fra eklektisismen, som kombinerte elementer fra ulike tidsperioder i hver bygning. Det er også mange eksempler på art nouveau-stil, og enkelte bygninger i art deco. Gatene i området er breie og omkransa av trær. Svømming under Asialekene 1954. Svømming under Asialekene 1954 ble arrangert i Manila på Filippinene i mai 1954. Det 13 øvelser sju for menn og seks for damer. Japan ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Filippinene med tre. Parque de la China. a> i Parque de la China Parque de la China (tidligere "Bosque de la China") er en park i Clavería i Azcapotzalco nord i Mexico by. Parken hadde opprinnelig tett vegetasjon, men er i dag mer åpen. Den har en pagode i midten, og flere turstier. I parken er det også en statue av sangeren José José, som vokste opp i nabolaget. William Wells Brown. William Wells Brown (6. november 1814 – 6. november 1884) var en prominent afroamerikansk aktivist og foreleser i abolisjonisme, historiker, forfatter av romaner og skuespill. Han ble født som slave i de amerikanske sørstatene, men klarte å flykte til nordstatene i 1834 hvor han arbeidet for abolisjonistsaken og slo seg opp som skribent. Brown var en pionerer i flere ulike litterære sjangre, blant annet reiseskildring, skjønnlitteratur og drama. Hans roman "Clotel" er betraktet som den første roman skrevet av en afroamerikaner og ble utgitt i London i 1853. Han forleste i England da slaveflyktningelovene ble vedtatt i USA, og Brown ble værende i England i flere år for å unngå å bli fanget og gjort til slave på nytt. Etter at hans frihet ble kjøpt av et britisk par i 1854 kunne han reise tilbake til USA og på en forelesningsturne. Som samtidig med Frederick Douglass, ble han overskygget av den karismatiske taleren og de to hadde offentlige strider. Biografi. William Wells Brown ble født i slaveri i Lexington i Kentucky. Hans mor Elizabeth var eid av doktor Thomas Young og hun hadde syv barn, alle med forskjellige fedre. I tillegg til William hadde hun Solomon, Leander, Benjamin, Joseph, Milford, og Elizabeth. Williams far var George W. Higgins, en hvit plantasjeeier som var fetter av Williams herre, doktor Young. Selv om Young hadde lovt sin fetter at han aldri ville selge gutte, som Higgins hadde anerkjent som sin sønn, ble William solgt et antall ganger før han var tyve år. William tilbrakte det meste av sin ungdom i St. Louis. Hans slaveeiere hyrte ham ut for å jobbe på elven Missouri som den gang var en viktig gjennomfartsåre for dampskip og slavehandelen. Han gjorde flere forsøk på å flykte og på første nyttårsdag i 1834 greide han med hell å komme seg om bord en dampbåt så lå ved dokk i Cincinnati i Ohio, som var en fri stat. Han tok navnet Wells Brown fra en venn som var kveker, og som hadde hjulpet ham å rømme ved å gi ham mat, klær og noe penger. Ekteskap og familie. Kort tid etter at han hadde funnet sin frihet, møtte og giftet Brown seg med Elizabeth Schooner, en fri afroamerikansk kvinne. Senere lot han seg separere fra henne og til sist skilte de seg, noe som var en mindre skandale den gang. De hadde tre døtre sammen. Flyttet til New York. Fra 1836 og fram til 1845 hadde Brown sitt hjem i Buffalo i New York hvor han fant jobb på en dampbåt på Eriesjøen. Han benyttet seg jobben til la slaver flykte til Canada som «konduktør» for den underjordiske jernbanen. Brown ble aktiv i abolisjonistebvegelsen i Buffalo ved flere antislaverisamfunn og i Negro Convention Movement. Årene i Europa. I 1849 ble Brown valgt som utsending til den internasjonale fredskonferanse i Paris. Da han separert fra sin hustru tok han to av døtrene med seg for å gi dem den utdannelse han var blitt nektet. Basert på denne reisen skrev Brown "Three Years in Europe: or Places I Have Seen And People I Have Met". Hans reiseskildring var populær hos middelklasseleserne da han redegjorde for severdigheter og fundamentale monumenter som ble betraktet som det fremste fra europeisk kultur. Da han forleste om slaveri viste han fram en slavekrave som en demonstrasjon på slaveriets ondskap. Ved fredskonferansen i Paris møte han opposisjon mens han representerte det landet som hadde gjort ham til slave, og han konfronterte amerikanske slaveeiere på gulvet i Krystallpalasset i London. Taler og forfatter. På grunn av Browns omdømme som en kraftfull taler ble han invitert til National Convention of Colored Citizens hvor han møtte andre prominente abolisjonister. Da det liberale partiet ble dannet valgte Brown å være uavhengig da han mente at abolisjonistbevegelsen burde unngå å bli trukket inn i politikken. Han fortsatte å støtte William Lloyd Garrisons tilnærming i abolisjonistsaken og delte hans erfaringer og innsikt i slaveriet for å kunne overbevise andre til å støtte saken. Litterære verker. I 1847 utga Brown sine memoarer, "Narrative of William W. Brown, a Fugitive Slave, Written by Himself", som ble en bestselger, kun overgått av Frederick Douglass' Slavefortellinger|slavefortelling. Brown kritiserte sin tidligere slaveeier for mangel på kristne verdier og den brutale bruken av vold i avstraffelsen av slaver. Da Brown levde i Storbritannia et antall år skrev han flere verker, inkludert en reiseskildring og skuespill. Hans første roman, "Clotel, or, The President’s Daughter: a Narrative of Slave Life in the United States", er antatt å være den første roman skrevet av afroamerikaner. Men ettersom romanen ble utgitt i England var boken ikke den første afroamerikanske roman utgitt i USA. Den æren går til enten Harriet Wilsons "Our Nig" (1859) eller Julia C. Collins' "The Curse of Caste; or The Slave Bride" (1865). De fleste litteraturforskere er enig at Brown var den første publiserte afroamerikanske skuespillforfatter. Brown skrev to stykker, "Experience; or, How to Give a Northern Man a Backbone" (1856, upublisert og ikke lenger eksisterende) og "The Escape; or, A Leap for Freedom" (1858), som han leste høyt fra på abolisjonistmøter. Brown fortsatte striden med hvordan å representere slaveri «som det var» til sitt publikum. Eksempelvis i en forelesning i 1847 for Den kvinnelige antislaveriforbundet i Salem i Massachusetts sa han «Om jeg skal fortelle om slaveriets ondskap, å representere slaven i hans laveste fornedrelse for dere, jeg skulle ønske jeg kunne ta dere, en om gangen, og hviske til dere: Slaveri har aldri blitt representert. Slaveri kan aldri bli representert.» Brown skrev også flere historiske arbeider, inkludert "The Black Man: His Antecedents, His Genius, and His Achievements" (1863), "The Negro in the American Rebellion" (1867), betraktet som det første historiske verket om svarte soldater i den amerikanske borgerkrigen, "The Rising Son" (1873), og ytterligere et bind av sin selvbiografi, "My Southern Home" (1880). Senere liv. Brown ble værende utenlands fram til 1854. Da loven mot flyktende slaver med vedtatt i 1850 økte det risikoen for at Brown kunne bli tatt til fange, selv i de fri statene i USA, og levert tilbake til slaveriet. Kun etter at Richardson-familien hadde kjøpt ham fri i 1854 (de hadde gjort det samme for Frederick Douglass), kunne han reiste trygt tilbake til USA. Han ble raskt igjen med i turneringen hvor han holdt taler og forelesninger mot slaveriet. Kanskje på grunn av de økende sosiale spenningene på 1850-tallet ble Brown en framtredende talsmann for utvandring til Haiti, den gang en uavhengig svart republikk. Han besluttet at mer militante handlinger var nødvendig for hjelpe abolisjonistsaken. I løpet av den amerikanske borgerkrigen og tiårene som fulgte, fortsatte Brown å utgi skjønnlitterære og sakprosabøker og sikret sitt omdømme som en av de mest profilerte afroamerikanske skribenter i sin tid. Han spilte også en langt mer aktiv rolle i å rekruttere svarte for å slåss på nordstatenes side i borgerkrigen mot sørstatene. Han introduserte Robert John Simmons fra Bermuda for abolisjonisten Francis George Shaw, far av oberst Robert Gould Shaw, kommandant for 54. frivillige infanteriregiment fra Massachusetts. Den 12. april 1860 giftet Brown seg med den 24 år gamle Anna Elizabeth Gray i Boston. Samtidig som han fortsatte som skribent var Brown aktiv i avholdsbevegelsen som foreleser. Han tok også sjansen å studerte homøopati i den tro at det muligens kunne hjelpe noen. Han åpnet en medisinsk praksis i Boston samtidig som han holdt en bolig i Cambridge i Massachusetts inntil han flyttet til byen Chelsea i 1882 som lå rett ved. William Wells Brown døde i Chelsea, Massachusetts i 1884 i en alder av 68 år. Bryting under Asialekene 1954. Bryting under Asialekene 1954 ble arrangert i Manila på Filippinene i mellom 1. og 3. mai 1954. Det var første gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var sju vektlasser og Japan ble beste nasjon med seks gullmedaljer. Imam Khomeini internasjonale lufthavn. Imam Khomeini internasjonale lufthavn (, "forudgah-e bein-ol-melali-yé Imam Khomeini") ligger i Ahmadabad, 30 km sørvest for Teheran. Flyplassen ble bygget for å erstatte Mehrabad internasjonale lufthavn, som ligger vest for Teheran og innenfor bygrensene. Den var først tiltenkt navnet "Ahmadabad", men ble istedet oppkalt etter Ayatollah Ruhollah Khomeini, som ledet den iranske revolusjonen i 1979. Historie. Byggingen startet før den iranske revolusjonen i 1979, og var opprinnelig satt ut til fellesforetaket TAMS-AFFA, som bestod av det amerikanske konsortiumet TAMS og iranske "Aziz FarmanFarmaian and Associates" (AFFA). Etter den islamske revolusjonen ble prosjektet satt på vent lenge, inntil det ble videreført med lokale planleggere og ingeniører under ledelse av franske ADP Hovedterminalen ble oppført av iranske M&J Foundation, mens den andre terminalen ble oppført av et konsortium av to tyrkiske (Tepe og Akfen) og et østerriksk (Vie) selskap kalt TAV. Det var først planlagt at innvielsen skulle finne sted 11. februar 2004 ved markeringen av jubileet for den islamske revolusjonen, men problemer medførte at den ble utsatt til 8. mai 2004. Steinar Gregertsen. Steinar Gregertsen (født 15. desember 1958, død 27. februar 2012) var en anerkjent musiker og låtskriver fra Arendal. I 2001 skrev og fremførte han åpningsverket «Canal Street Suite» for åpningen av Canal Street. Han ble hjulpet med fremføringen av den anerkjente vokalisten Kirsten Bråten Berg. Han har skrevet musikk for flere, blant annet til balletten "Olav Liljekrans" i 2002, flere jingler og reklamefilmer, og for dokumentarserien Kripos i 2004. Han har også vært studiomusiker på flere musikkalbum-innspillinger. Jørn Raknes. Jørn Raknes (født 1962) er en musiker fra Homborsund i Grimstad. Raknas spiller gitar i bandene Okavango, The Beat Tornados og The Love Connection. Han har deltatt i et flertall albumutgivelser som studiomusiker i tillegg. Basketball under Asialekene 1954. Basketball under Asialekene 1954. Det var åtte lag som deltok i basketball-turneringen under Asialekene 1954 i Manila. Det ble først spilt gruppespill der de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalegruppen. Vinneren og toeren i finalegruppen gikk til finalen og treeren og fireren til bronsefinalen. Turneringen ble avviklet i perioden 2. til 8. mai 1954. Filippinene vant finalen over Republikken Kina med 58-47. Oromo Peoples' Democratic Organization. Oromo Peoples' Democratic Organization er et politisk parti i Etiopia, og inngår i den regjerende politiske koalisjonen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front. Partiet har sin basis i folkegruppen oromoere, og har også rent flertall i delstatsforsamlingen i Oromia. Det ble stiftet i 1989 av utbrytere fra Oromo Liberation Front Amhara National Democratic Movement. Amhara National Democratic Movement er et politisk parti i Etiopia, og inngår i den regjerende politiske koalisjonen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front. Partiet har sin basis i folkegruppen amharer, og har også rent flertall i delstatsforsamlingen i Amhara. Det ble stiftet i 1982 som Ethiopian Peoples Democratic Movement. Southern Ethiopian People's Democratic Movement. Southern Ethiopian People's Democratic Movement er et politisk parti i Etiopia, og inngår i den regjerende politiske koalisjonen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front. Partiet har sin basis i delstaten Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, hvor det har alle setene i delstatsforsamlingen. Det ble stiftet i 1992 som "Southern Ethiopia Peoples Democratic Front". Toppdommere i ishockey. Liste over norske toppdommere i ishockey, GET-ligaen i Norge og administreres av Norges Ishockeyforbund. Hoveddommere. Lillehammer IK Forward Ishockey Lillehammer IK Skedsmo Ishockeyklubb Kongsvinger IL Manglerud Star Linjedommere. Siddis Hockey 2000 Nes IK Manglerud Star Skedsmo Ishockeyklubb Flatås IL Holmen Hockey Nes IK Grüner Ishockey IL Manglerud Star Sparta Sarpsborg Sparta Sarpsborg Lillehammer IK Manglerud Star Tommy Søstumoen. Tommy Søstumoen (født 20.juli 1971) er en norsk toppdommer i ishockey fra Storhamar Idrettslag. Han hadde sin debut i Eliteserien i 1997. Hansen har 8 NM-finaler bak seg. Phillis Wheatley. Phillis Wheatley, slik hun ble illustrert av Scipio Moorhead på frontstykket av hennes bok "Poems on Various Subjects" Phillis Wheatleys kirke, Old South Meeting House Phillis Wheatley (1753–5. desember 1784) var den første publiserte afroamerikanske poet og forfatter. Hun var født i Gambia eller Senegal, røvet som slave syv år gammel, fraktet over Atlanterhavet på slaveskip og kjøpt av familien Wheatley i Boston som lærte henne å lese og skrive, og som oppmuntret hennes poesi. Utgivelsen i 1773 av Wheatleys diktsamling "Dikt om ulike emner, religion og moral" ("Poems on Various Subjects, Religious and Moral") gjorde henne kjent og med framstående personer som George Washington roste hennes tekster, særlig det rosende diktet om ham selv. Wheatley besøkte også England for et besøk på fem uker fulgt av hennes slaveeiers sønn. Hun ble rost i et dikt av Jupiter Hammon, en annen afroamerikansk poet. Wheatley ble satt fri av hennes eiere etter at hun hadde fått suksess med sine dikt, og etter at hennes herre hadde død. Kort tid etter giftet hun seg, men både hun og hennes ektefelle ble fengslet for gjeld i 1784, og Wheatley havnet deretter i fattigdom inntil hun døde av sykdom i 1784. Tidlig liv. Selv om datoen og stedet for hennes fødested ikke er tilfredsstillende dokumentert er det antatt at Phillis Wheatley ble født i 1753 et sted i Vest-Afrika, mest sannsynlig i dagens Gambia. Hun ble fraktet til Massachusetts på slaveskipet "The Phillis", som var eid av Timothy Finch og hvor Peter Gwinn var kaptein. Hun ankom Boston den 11. juli 1761, Da hun var åtte ble hun solgt til en rik handelsmann og skredder i Boston ved navn John Wheatley. Han kjøpte henne som tjener for sin hustru Susanna. De kalte piken for Phillis etter slaveskipet og som vanlig fikk piken etternavn etter sin slaveeier. Phillis begynte sin utdannelse ved å bli undervist av Wheatleys atten år gamle datter Mary. John Wheatley, som var kjent som framskrittsvennlig over hele New England, og resten av Wheatley-familiens åpne sinn tillot Phillis å få en hittil enestående utdannelse, ikke bare for en slave, men for en kvinne uansett etnisitet og sosial klasse.. Da hun var tolv var Phillis allerede i stand til å lese klassikerne på gresk og latin, og vanskelig avsnitt fra "Bibelen". Forbauset over hennes litterære dyktighet gjorde familien Wheatley hennes utdannelse til en viktig interesse, og etterlot husholdningsarbeidet til andre slaver hos familien. Påvirket av verkene til Alexander Pope, John Milton, Homer, Horatius og Virgil, begynte hennes studier å gravitere mot egen diktning. Senere liv. I 1773 ble Phillis Wheatley sendt til London sammen med Nathaniel Wheatley for at det skulle ha en positiv effekt på hennes helse. Hennes besøk gikk ikke ubemerket hen. Hun hadde audiens med Lord Mayor of London (en besøk hos kong Georg III var planlagt, men Phillis reiste hjem før det skjedde) og andre betydningsfulle medlemmer av det britiske samfunn. En samling av hennes dikt ble utgitt i London i løpet av hennes besøk. Wheatley ble frisatt fra slaveriet, men ikke gitt de full rettighetene til en fri kvinne før den 18. oktober 1773. I 1775 utga hun et dikt som feiret og smigret George Washington kalt «To His Excellency George Washington». I 1776 ble hun invitert av Washington til sitt hjem som takk for diktet og Thomas Paine publiserte diktet i "Pennsylvania Gazette" grunnet hennes besøk. Mens Wheatley støttet den amerikanske revolusjonen kom krigen til å bli skadelig for utgivelsen av hennes dikt ettersom leserne var blitt feid vekk i krigens sinne. Tiden var ikke lenger inne for poesi. I 1778 var Wheatley juridisk fri fra slaveriet da hennes herre John Wheatley. Tre måneder senere giftet Wheatley seg med John Peters, en fri svart kolonialhandler. Hennes ekteskap var ustabilt på grunn av dårlige levevilkår og dødsfallet til to små barn. Wheatley var ikke stand til å få utgitt et nytt bind av sin poesi grunnet finansielle omstendigheter, tapet av patroner etter at hun var fri, og grunnet revolusjonskrigen. John Peters ble satt gjeldsfengsel i 1784 og etterlot seg en pengelens hustru med et sykt, nyfødt barn. Wheatley klarte å skaffe seg arbeid som vaskehjelp ved et pensjonat og nødt til å utføre tungt arbeid hun tidligere hadde sluppet som slave. Wheatley døde alene den 5. desember 1784, kun 31 år gammel. Hennes lille sønn døde tre og en halv time etter henne. Poesi. John Wheatleys grav i Granary Burying Ground. Phillis Wheatleys grav på samme sted er umerket. I 1768 skrev Wheatley diktet «To the King's Most Excellent Majesty» hvor hun roste Georg III for å ha gjenopptatt skatteloven ("Stamp Act"). Imidlertid da den amerikanske revolusjonen begynte vise fordeler for amerikanerne vendte hennes diktning til temaer som ble sett fra kolonialistenes synvinkel. Mange hvite amerikanere fant det vanskelig å tro at en afrikansk kvinne kunne skrive poesi, og Wheatley måtte forsvare sine litterære dyktighet i retten i 1772. Hun ble forhørt av en gruppe opplyste borgere i Boston, blant dem John Erving, prost Charles Chauncey, John Hancock, Thomas Hutchinson, guvernøren av Massachusetts, og hans løytnantguvernør Andrew Oliver. De konkluderte at hun hadde skrevet diktene som var tilskrevet og signerte en attest som ble publisert i forordet av hennes bok "Poems on Various Subjects, Religious and Moral" utgitt i Aldgate i London i 1773. Boken ble utgitt i London ettersom utgiverne i Boston hadde avslått å utgi diktene. Wheatley og hennes eiers sønn, Nathanial Wheatley, dro til London, hvor Selina Hastings, grevinne av Huntingdon og jarlen av Dartmouth bidro til utgivelsen. I 1778 skrev den afroamerikanske poeten Jupiter Hammon en ode til Wheatley. Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning. Stil, struktur og påvirkninger. Wheatley, som de fleste forfattere, skrev om hva hun kjente eller hadde erfart. Hun mente at poesiens kraft var umåtelig. John C. Shields noterte at de poesi som formet hennes kunnskap ikke bare var en litterats gjennomgang av hva hun hadde lest, men hadde betydning for Wheatleys personlige tanker og forestillinger. Shields skrev at «Wheatley hadde mer på sinnet enn kun konformitet. Det vil bli vist senere at hennes allusjoner til solguden og daggryets gudinne, alltid opptrer som om de var i nær sammenheng med hennes søken for poetisk inspirasjon, er av sentral betydning for henne.» For eksempel i hennes dikt «Ode to Neptune» uttrykker hennes liv på mange vis. Språket i diktet begynner ustø og kaotisk, men stemningen er dristig dog skremmende (antagelig en refleksjon på hennes egne erfaringer). Mot slutten av diktet synes språket og holdning å vekke en følelse av rolig og fredfylt reise som tjente stor betydning. Dette diktet er arrangert i tre vers på fire linjer hver i jambisk tetrameter fulgt av en konkluderende tetrameter i jambisk pentameter. Rimskjemaet er "ababcc". Hennes struktur eller poesiform avbilder skrivingens tone og hva leseren viser å få fra diktet i både litterær betydning og i en historisk analyse Hun er kjent for å ha brukt tre ulike elementer for gjøre sin poesi meningsfull: Kristendom, klassisisme, og hierofantisk soldyrkelse. Det hierofantisk soldyrkelse er hva som hun antagelig førte med seg fra Afrika. Det er dyrkelsen av solguder, og er betydningsfullt grunnet det faktum at hennes foreldre var soldyrkere. Det er også hvorfor hun referer til ulike poetiske vendinger for solen flere steder. Ordet Aurora opptrer åtte ganger, Apollon syv, Phoebus tolv, og Solen to ganger. Ordet lys er av stor betydning for henne ettersom det markerer hennes historie. Det betydningsfulle i hennes tekster er at det alluderer fortiden som hun la seg bak seg, men ved å gjenskape disse erfaringene for leseren gir hennes tekster en emosjonell appell som fanger leseren inn. Men ordet sol, på engelsk "sun", kan også bli skrevet som "Son" (sønn), noe tilføyer et ordspill på Kristus' sønn som hentyder på hennes bibelske tanker i diktningen. Andre bibelske referanser er blant annet referansene til musene. Mens andre forfattere ofte kaster denne hentydningen tungt rundt seg benytter Wheatley kun frasen «heav'nly muse» i to av sine dikt:: «To a Clergy Man on the Death of his Lady» og «Isaiah LXIII», hvilket signaliserer hennes oppfatning av den kristne guddom og de bibelske effekter som inspirerte hennes verk. Det viser også hvor viktig de bibelske aspekter av hennes poesi faktisk var. Likevel er det hennes bruk av klassiske kilder som markerer hennes originalitet. Klassisisme er bruken av språket som opprettholder de formelle aspektene av språket, men som avstår fra standarden. Derfor er Phillis Wheatley, som den første afroamerikaner poet, ikke bare en prestasjon i seg selv, men å plassere seg selv utenfor standarden og finne en skrivestil som fungerte for henne er modig. Forskeren Shields oppsummerer Wheatleys diktning ved å se at de fleste av hennes dikt er «grublende og reflekterende framfor briljante og skinnende». Anerkjennelse og arv. Ved utgivelsen i 1774 av Wheatleys bok "Poems on Various Subjects ble hun «den mest kjente afrikaner på jordens overflate.» Voltaire hevdet i et brev til en venn at Wheatley hadde vist at svarte folk kunne skrive poesi. John Paul Jones spurte en medoffiser om han kunne avlevere en del av hans personlige skrifter til «Phillis den afrikanske yndlingen til De ni (musene) og Apollon». Hun ble også som kjent æret av George Washington og andre av USAs grunnlovsfedre. Wheatleys bok er i dag sett på som bidragsytende for å skape tradisjonen afroamerikansk litteratur. Hun er beæret som den første afroamerikanske kvinne som utga en bok og den første som levde av sin skriving. Det er en bygning i hennes ære ved Universitetet i Massachusetts Boston. I 2002 listet forskeren Molefi Kete Asante henne på hans liste av de hundre fremste afroamerikanere. Jørgen Grave. Jørgen Grave (født 28. mars 1909 i Drangedal, død 21. januar 1988) var en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Han gikk et år på Vestmar folkehøgskole 1926–1927 og to års predikantkurs på Indremisjonsselskapets bibelskole 1933–1935. Han var på Stortinget fra Telemark fra 1954 til 1957, men falt ut perioden etterpå. Fra 1961 til 1965 var han igjen KrFs representant fra Telemark. Før han ble valgt inn på Stortinget, var han medlem av Drangedal kommunes kommunestyre fra 1947–1957. Utenfor politikken var Jørgen Grave reisesekretær i Det norske lutherske Indremisjonsselskap, og fra 1958 til 1961 var han redaksjonssekretær i For Fattig og Rik. Han jobbet også i Vårt Land og var redaktør for et par kristelige aviser. Enjoy Yourself Tour. "Enjoy Yourself Tour" var Kylie Minogues første konsertturne etter suksessen med hennes andre studioalbum "Enjoy Yourself" (1989). Ved starten av den europeiske etappen av turneen hadde Minogue begynt å ta kontroll over imaget sitt og sin musikalske retning. Alejandro (sang). «Alejandro» er en sang av Lady Gaga, og den tredje og siste singelen fra hennes tredje EP album "The Fame Monster". Singelen ble lansert 20. april 2010. Nubiske språk. Nubiske språk er en gruppe som hører til de østsudanesiske språk, som igjen regnes med til de nilosahariske språk. Constantine Phaulkon. Constantine Phaulkon (født 1647, død 5. juni 1688) var en greker som arbeidet for Det britiske Ostindiske kompani. I 1675 kom han til Ayutthaya i dagens Thailand og ble med tiden rådgiver for kong Narai. Plaza de Santo Domingo. Plaza de Santo Domingo er en plass i Mexico by. Den befinner seg nordvest i byens historiske sentrum. Ved plassen ligger kirka Templo de Santo Domingo, som blei bygd av Dominikanerordenen på 1500-tallet. Plassen avgrenses av Calle República de Cuba i sør, Calle República de Brasil i øst og Calle Belisario Domínguez i nord. I vest ligger bygninga med buegangene som kalles Portales de los Evangelistas. Man tror at Plaza de Santo Domingo er anlagt på stedet hvor huset til Cuauhtémoc befant seg. Santo Domingo Håpets Fontene (Shanghai). Håpets Fontene (kinesisk: 希望之泉; pinyin: "Xīwàng zhī Quán", shanghainesisk: [ɕi⁵³mɑ̃²³ʦɿ⁵³ʑi²³], fransk: "Fontaine de l'Espérance") står i nordhjørnet av Xujiahui-parken i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Fontenen er den 31. mai 2005 gitt i gave til Shanghai fra byregjeringen i Marseille, Shanghais vennskapsby. Fontenen er én halvpart av et tosidig kulturutvekslingsprosjekt, der Shanghai Garden, et parkanlegg gitt i gave fra Shanghai til Marseille, utgjør den andre halvparten. Konstruksjon. Fontenen er 9 meter høy og 6 meter bred, og fonteneområdet dekker et areal på 240 kvadratmeter. Fontenen er formet som en åpen bok; fonteneskulpturen øverst er laget av rustfritt stål med utfreste forsiringer formet som trær og i tilknytning til bassenget nederst er det 26 vannsøyler som via elektroniske styresystemer koreograferes i tre grupper. Fontenen er normalt belyst fra kl. 19:00 til 22:00 hver kveld. Byggherre for fonteneanlegget har vært Shanghai bys skulpturkomité (上海市城市雕塑委员会办公室); entreprenør har vært Shanghai Gardens (Group) Co. (上海园林（集团）公司); prosjektansvarlig har vært Sudequip; andre prosjektmedarbeidere har vært Dominique le Fur (landskapsarkitekt), Daniel Chotard (skulptør), Alain Jacquemmoz (fontenemaker) og Patrice Carruel (gartner). Bakgrunn. Fonteneskulpturen er en nøyaktig gjenskapning av skulpturen Fontaine de l'Espérance i Marseille, som ble reist i år 2000 i forbindelse med 2600-årsjubiléet for Marseilles grunnleggelse. En tredje utgave av den samme skulpturen ble i juni 2010 avduket i Taleb-Abderrahmane-parken i Bab El-Oued i Algerie. Symbolikk. Fontenens symbolikk ligger i første rekke ikke i dens utforming, men i dens plassering og dens franske opprinnelse. Fontenen er plassert i nordhjørnet av Xujiahui-parken vendt mot Hengshan allé, den aller mest symboltunge gaten i den tidligere franske konsesjon. Som en gave fra det franske til det kinesiske folk er fontenen og kulturutvekslingsprosjektet den er en del av bare mulig å se på som et endelig punktum og en vennskapelig avslutning på det tildels anstrengte historiske bakteppet for nettopp dette området av Shanghai. Den samme symbolikken gjør seg gjeldende hva angår skulpturen i Bab el-Oued. Plaza Garibaldi. Plaza Garibaldi er en plass i Mexico by. Den ligger i Colonia Guerrero i byens historiske sentrum, langs Eje Central Lázaro Cárdenas. Plassen er kjent som Mexico bys sentrum for mariachier. Til alle døgnets tider står det mariachigrupper der som kan leies, og plassen er også omkransa av barer med mariachigrupper som tar betalt per sang. Garibaldi Helikopterlege-saken. Helikopterlege-saken eller MMS-lege-saken er en norsk straffesak der den tidligere legen Thor Aage Mathisen (født 1972) ble dømt for misbruk og voldtekt av en rekke mindreårige jenter gjennom mange år, samt for pengeutpressing av en rekke menn. Misbruket skjedde i utstrakt grad gjennom at han utgav seg for å være tenåring og presset jentene til å sende grove seksualiserte bilder på MMS. Domfelte i saken, som var bosatt på Hamar, jobbet som overlege ved Sykehuset Innlandet, og ble i oktober 2010 pågrepet av politiet på Norsk Luftambulanse sin base på Dombås, hvor han hadde en deltidsstilling. I media ble han omtalt som «helikopterlegen» og som «MMS-legen». Mathisen ble i 2011 i Hedmarken tingrett og deretter i Eidsivating lagmannsrett dømt til 10 års forvaring med 7 års minstetid, til å betale 2,4 millioner kroner i erstatning og oppreisning til ofrene, og fradømt autorisasjonen som lege. Anken til Høyesterett ble avvist i mars 2012, og dommen er dermed rettskraftig. Mannen skal inn til forvaringssoning på et av de store høysikkerhetsfengslene på Østlandet. Han har medisinsk utdannelse fra utlandet. Tiltale. Mannen ble tiltalt for å ha lurt 22 jenter og kvinner til å sende nakenbilder av seg selv, samt utpressing av 12 menn. De fleste av jentene var i alderen 10-14 år da de ble kontaktet. Han ble videre tiltalt for å ha befølt ei 13 år gammel jente mens hun lå i narkose på Elverum sykehus, og for å ha hatt samleie med en mindreårig jente. Diagnose. De rettsoppnevnte sakkyndige, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad, gav tiltalte diagnosen pedofili og dyssosial personlighetsforstyrrelse med sadomasochistiske trekk. De sakkyndige fastslo at mannen vil trenge langvarig behandling for sin diagnose, opp mot 20 år. Dom. Tiltalte ble i juli 2011 dømt i Hedmarken tingrett for alle forholdene i tiltalen, herunder 7 voldtekter av mindreårige jenter. Straffen ble satt til 10 års forvaring med en minstetid på sju år. Mannen ble dømt til å betale en samlet erstatning og oppreisning på kr. 1 850 000 til 22 jenter, samt kr. 554 000 i samlet erstatning til i alt 12 menn, i tillegg til at han ble fradømt retten til å praktisere som lege eller ha annet arbeid innen helsevesenet på ubestemt tid. Domfelte anket saken, men fikk bare prøve skyldspørsmålet i voldtektene han er dømt for. Ankesaken kom opp i Eidsivating lagmannsrett, hvor tiltalte 17. november 2011 igjen ble dømt for voldtektene. 22. desember 2011 ble straffeutmålingen forkynt: Mathisen ble idømt samme straff i lagmannsretten som han fikk i tingretten. I mars 2012 avviste Høyesteretts ankeutvalg anken i saken. Rijksmonument. Et rijksmonument ("riksmonument") er et nasjonalt monument i Nederland utvalgt av regjeringen. For å bli utpekt skal stedet være over 50 år gammelt og i tillegg oppfylle noen andre krav. Per august 2009 var det over monumenter i Nederland. Mer enn av dem er bygninger, er arkeologiske steder og 350 er «andre», herunder beskyttede byer eller landskaper. Hvis en bygningseier ønsker å vite om sin bygning er (del av) et rijksmonument, skal denne sende en e-post med forespørsel etter informasjon til den ansvarshavende organisasjonen Rijksdienst voor het Cultureel Erfgoed. Innsatsen ble satt i gang under Haagkonvensjonen i 1954. Den nåværende lovgivningen angående monumentene er den såkalte "Monumentenwet van 1988" (Monumentloven av 1988). Den organisasjonen som er ansvarlig for at ta seg av monumentene er Rijksdienst voor het Cultureel Erfgoed. I juni 2009 besluttet retten i Haag at individuelle kjøpere av bygninger listet som rijksmonumenter skal fritas for å betale overføringsavgift, gjeldende fra 1. mai 2009. Tidligere gjaldt dette fritaket kun rettslige selskaper. Calais-Fréthun stasjon. Calais-Fréthun stasjon er en av tre jernbanestasjoner i Calais, Frankrike. Stasjonen har fire plattformer, to for nasjonal trafikk, og to for internasjonal trafikk med Eurostar. Det er den første stasjonen etter Kanaltunnelen og blir brukt som overgangsstasjon til andre linjer. Esjtaol. Esjtaol (hebraisk:) er en jødisk bosetning, "moshav", i det sentrale Israel. Det befinner seg i Sjefela, nord for Beit Shemesj og 21 km vest for Jerusalem. I 2006 bodde det 876 mennesker i Esjtaol. Historie. I oldtiden var stedet en by av uviss størrelse, og i følge "Josvas bok" ble den tildelt Judas stamme. I henhold til "Dommernes bok" var det her Samson begynte å profetere «mellom Sora og Esjtaol». Etter sin død i Gaza ble hans legeme fraktet tilbake for å bli gravlagt i sin fars grav «mellom Sora og Esjtaol». Fem speidere fra Sora og Esjtaol ble sendt ut for å finne land som var egnet for Dans stamme. Tradisjonelt har det i området vært produsert hvete og bygg, og holdt geiter og bikuber. Det er en del oliventrær som vokser i den nordlige delen. Moderne Esjtaol ble opprettet på et landområde hvor det var to avbefolkede palestinske landsbyer, Ishwa og Islin, etter den arabisk-israelske krig 1948. Ishwa hadde tidligere en befolkning på 468 mennesker i 126 hus og Islin hadde 302 beboere. På slutten av 1870-tallet var Islin ubebodd og i ruiner, og ble antagelig etablert på nytt på begynnelsen av 1900-tallet. Som Islin ble Ishwa avbefolket en gang på 1600-tallet, og bosatt på nytt på slutten av 1800-tallet. Området var en del av å etablere bosetninger i Jerusalem-korridoren for å skape en sammenhengende blokk mellom kysten og Jerusalem. De første beboerne var jøder fra Jemen som bosatte seg i desember 1949. De arbeidet med regenerering av land og skogplanting. Jødisk Nasjonalfond etablerte en 45 "dunam" planteskole i Esjtaol for å framstille unge vekster for nyskogen. Senere har bosetningen forgrenet ut i fjærkre og andre landbruksprodukter. Grunnet framgangen i den israelske perioden har bosetningen ved slutten av 1990-tallet absorbert 100 nye familier. På stedet er det også et verksted for busser som tilhører det statlige busselskap Egged. S/2011 P 1. S/2011 P 1 eller P4 er en av Plutos fem kjente måner. Den ble oppdaget med romteleskopet Hubble av Pluto Companion Search Team under en leting etter planetringer rundt dvergplaneten, kunngjort av Mark Showalter ved SETI den 20. juli 2011. Månens diameter er anslått til mellom 13 og 34 km, og er lokalisert mellom banene til Nix og Hydra. S/2011 P 1 ble første gang oppdaget på et foto som var tatt med "Hubble's Wide Field Camera 3" den 28. juni 2011. Oppdagelsen ble bekreftet av senere bilder tatt med Hubble den 3. juli og 18. juli 2011. Cordelia (måne). Cordelia er en av de innerste kjente månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 20. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og gitt den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 7". Den ble da ikke sett igjen før Hubble-teleskopet observerte den i 1997. Cordelia har fått navn etter den yngste datteren av Lear i William Shakespeares "Kong Lear". Den bærer også betegnelsen "Uranus VI". Ophelia (måne). Opheliaer en av de innerste kjente månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 20. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og gitt den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 8". Den ble da ikke sett igjen før Hubble-teleskopet observerte den i 2003. Ophelia har fått navn etter Ofelia, datter av Polonius i William Shakespeares "Hamlet". Bianca (måne). Bianca er en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 23. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og fikk den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 9". Bianca er oppkalt etter søsteren til Katherine i William Shakespeares "Troll kan temmes". Den skulle opprinnelig hete Peaseblossom etter en fe i Shakespeares "En midtsommernattsdrøm", men på grunn av en nomenklaturkonflikt mellom USA og Sovjetunionen ble navnet Bianca i stillhet valgt av Den internasjonale astronomiske union et par år etter månens oppdagelse. Den bærer også betegnelsen "Uranus VIII". Bianca tilhører Portia-gruppen av måner, som også inkluderer Desdemona, Cressida, Juliet, Portia, Rosalind, Cupid, Belinda og Perdita. Disse månene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 27 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Bianca. På bildene fra "Voyager 2" synes Desdemona å være et elongert objekt med en store halvakse pekende mot Uranus. Overflaten av månen er grå i fargen. Etiopias politikk. Etiopia er etter konstitusjonen fra 1995 en føderal og parlamentarisk republikk. Imidleritd har politikken i den senere tid blitt kritisert for å være diktatorisk og ikke i tråd med konstitusjonens idealer om menneskerettigheter og likhet. Konstitusjoner. Verket "Fetha Negest" ("Kongenes lov"), som er kjent fra så tidlig som 1400-tallet, inneholdt et rammeverk for styret i landet. I 1931 ble en konstitusjon vedtatt under styret til Haile Selassie. En ny kom i 1955. Man gikk bort fra den da det sosialistiske styret ble innført i 1974. I 1987 ble en ny konstitusjon vedtatt, da den demokratiske republikken ble innført. Etiopia ble en sosialistisk republikk i 1974. I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen. Etiopias nåværende statsskikk er basert på Etiopias grunnlov av 1995. Forfatning. Etiopia er delt inn i ni regioner ("kilioch") og to autonome byregioner ("astedader akababiwach"), som er knyttet til de to største byene, Addis Abeba og Dire Dawa. Distriktene skal gjenspeile den etniske sammensetningen. Stemmerettsalderen er 18 år, og alle etniske grupper i landet skal kunne delta i landets styre. Hver av gruppene skal ha minst ett medlem i Etiopias parlament. Parlamentet består av to kamre: et føderasjonshus ("Yefedereshn Mekir Bet") med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus ("Yehizbtewekayoch Mekir Bet") med 547 medlemmer, som velges i direkte valg hvert femte år. Etiopias statsoverhode er en president som velges for seks år av parlamentet. Imidlertid er hans oppgaver begrenset, og den reelle makten ligger hos statsministeren. Blant presidentens lovfestede oppgaver er å åpne sesjonene for kammerne i parlamentet og etter anbefaling fra statsministeren å utnevne blant annet ambassadører, spesialutsendinger og personer med militære titler. Presidenten skal også i samsvar med vilkår og prosedyrer fastsatt ved lov, gi benådning. Statsministeren skal velges blant medlemmene av representanthuset. Statsministeren utpekes av majoritetspartiet og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er ansvarlig overfor parlamentet og skal følge opp og sikre gjennomføringen av lover, direktiver og beslutninger. Regjeringen består videre av visestatsministeren, andre ministre og andre medlemmer som fastsettes ved lov. Landet har et multipartisystem. Det fins mer enn 80 partier og over 20 av disse er representert i parlamentet. Flere av partiene danner koalisjoner som står for felles saker, og noen partier er spesielt knyttet til folkegruppenes særskilte interesser. Lokalt styre. De ni regionene har sitt eget styre og egne forsamlinger. Regionene har ifølge loven som oppgave å bestemme saker som ikke klart hører under det som det føderale styret skal ta seg av. De skal ha et eget demokratisk styre. De skal administrere landområdet i tråd med den føderale loven. De kan vedta egne lover. De skal administrere politistyrker og sørge for lov og orden. Regionene er videre inndelt i 68 "soner", som er inndelt i omlag 500 "woreda" og til sist i et landsbynivå kalt "kebele". Valgresultater. Den nye grunnloven er føderal, og bygger på de 9 etnisk baserte regionene. Formelt sett har regionene utstrakt selvstyre, men i realiteten er det meste kontrollert fra den nasjonale regjeringen. Etiopias stabilitet trues av regionale motsetninger. Den regjerende koalisjonen EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner/folkegrupper: Oromo Peoples' Democratic Organization (OPDO) fra oromoere; Amhara National Democratic Movement (ANDM) fra amharer; South Ethiopian Peoples' Democratic Front (SEPDF) fra Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk og Tigrayan Peoples' Liberation Front (TPLF) fra tigreanere. Også de seks partiene som samarbeider med koalisjonen er basert på regionalitet og etnisitet. Statsminister Meles Zenawi fra TPLF ble valgt i 1995, og er gjenvalgt i 2000, 2005 og 2010. Han har også gjort seg bemerket internasjonalt i forbindelse med klimaforhandlinger. Det har imidlertid kommet en rekke meldinger om at opposisjonelle har blitt møtt med både trusler, vold og drap. Valget i 2005 ble av mange betegnet som et skandalevalg. Etter valget ble det holdt en fredelig demonstrasjon i Addis Abeba med over en million deltagere som ville gi uttrykk for sin kritikk mot styret, men da utlyste statsministern unntakstilstand. Ved Etiopias parlamentsvalg 2010 fikk EPRDF-koalisjonen 499 av de 447 setene i parlamentet, partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter, opposisjonsalliansen Medrek fikk ett sete, og en uavhengig representant fikk det siste setet. Valget i 2010 har også blitt kritisert fra mange hold, og det hevdes at styret har blitt et diktatorisk regime hvor de ulike folkegruppene ikke har blitt ivaretatt på noen tilfredsstillende måte. Zenawis kontroll over de militære styrkene gjør etter sigende at hans parti i realiteten sitter inne med makten alene. Styret har også blitt beskyldt for å bruke bistand til å undertrykke kritikerne. Johan af Puke. Johan af Puke (født 27. februar 1751, død 21. april 1816) var en svensk sjøoffiser, med graden generaladmiral i 1812, han var også En af rikets herrar. Oppvekst. Johan Puke ble født i Ronneby, hans foreldre var kaptein i hollandsk tjeneste, Johan Puke og Maria Regina Branting, datter til major Johan Branting og Regina Elisabeth Klöfverfelt. Hans far ble dømt til døden og henrettet for å ha deltatt i kuppet 1756 som ble forsøkt gjennomført for å øke den regjerende kong Adolf Fredrik av Sveriges makt. Moren og den farløse sønnen levde deretter i stor nød. Knapt ti år gammel ble han innskrevet ved Skeppsgossekåren i Karlskrona. Han var første gang til sjøs elleve år gammel. Fire år etter «karlskrevs» han (ble ansett utlært som sjøgutt) og fortsatte sin tjeneste i Flottan som kofferdibåtsman ved schoutbynachten Johan Rajalins kompani. Utenlandsk tjeneste. I 1770 gikk Puke først i hollandsk, så britisk tjeneste. I 1774 kom han tilbake til Sverige og i 1777 ble han utnevnt til løytnant i Flottan. Etter en kort periode i fransk tjeneste så avseilte han i 1784 som skipssjef på fregatten «Sprengtporten» for Saint-Barthélemy, en øy i fransk vest-india som Sverige hadde overtatt. Ombord var Salomon von Rajalin, nyutnevnt kommandant for den nye kolonien. Russiske krigen 1788-1790. I 1785 ble han major og i Den russisk-svenske krig (1788–1790) deltok han ombord i fregatten «Freja» i Slaget ved Hogland. Senere deltok han som øversteløytnant ombord på linjeskipet «Dristigheten» i Slaget ved Øland. Den 3. juli 1790 hadde den svenske flåten blitt innesperret på reden ved Viborg i Finskebukten. Gustav III tilkalte Puke og ba han lede et utbruddsforsøk mot den overlegne russiske flåten. Kongen sa: «Kära Puke ni är min flottas ledare, er fader vägrade ej att räcka huvudet för min far, spara ej ert liv och mod för mig jag glömmer det ej!» På dette svarte af Puke: «Ja, Ers majestät, nog fan går jag ut, men hur det går med de andra det får vi se.». Utbruddet, senere kjent som Viborgska gatloppet, lyktes, men til en høy pris. I 1793 avanserte han til kommandør og i 1794 kontreadmiral, viseadmiral i 1802, befalhavende admiral i Karlskrona i 1803, admiral i 1808 og i 1809 overadmiral. I 1797 ble han adlet som af Puke. Finskekrigen. Mot slutten av Finskekrigen fikk af Puke i juli 1809 kommando over Västerbottenekspedisjonen, i 1812 ble han utnevnt til generaladmiral og statsråd og i 1813 generaladjutant for flottorna. Samme år ble han beordret til å sørge for vestkystens sjøforsvar og lede flottans operasjoner, hvilket han gjorde hvor han i 1814 deltok i felttoget mot Norge. Johan af Puke tok avskjed fra statsrådsembetet i 1815 og avled i 1816 i Karlskrona. Lille-Europe stasjon. Lille-Europe stasjon er en jernbanestasjon i Lille, Frankrike. Jernbanestasjonen blir hovedsakelig betjent av Eurostar, men også av regiontog. Stasjonen ble bygd for å betjene internasjonal høyhastighetstrafikk til Storbritannia og Belgia, og for nasjonal høyhastighetstrafikk. Linjer med endestasjon i Lille benytter imidlertid Lille-Flandres stasjon. HK Sibir Novosibirsk. HK Sibir Novosibirsk (ru: Сибирь Новосибирск) er en russisk ishockeyklubb fra Novosibirsk som ble grunnlagt i 1962 ved en sammenslåing av Dinamo (Динамо) og Khimikom (Химиком). Klubben har siden 2002 spilt i den øverste divisjonen i Russland og er nå i KHL. Siden 1964 har laget spilt sine hjemmekamper på arenaen Is Palatset Sibir som har kapasitet til tilskuere. Svenskene Stefan Liv og Alexander Hellstrøm spilte i klubben i sesongen 2010/2011. Daniel Henriksson har spilt én sesong i klubben. HK Spartak Moskva. HK Spartak Moskva er en russisk ishockeyklubb som ble dannet i 1946. I sesongen 2007/2008 og spilte laget i Russlands superliga i ishockey. Sesongen 2008/2009 deltok det i KHLs gruppe. Hjemmekamper spilles på Sokolniki Arena, som har en publikumskapasitet på 5 500 tilskuere. Klubben vant det sovjetiske mesterskapet fire ganger (1962, 1967, 1969 og 1976). Fem ganger har klubben vunnet Spengler Cup (1980, 1981, 1985, 1989 og 1990). NHL-spiller Ilja Kovaltjuk startet sin spillerkarriere i Spartak Moskva. Torpedo Nizjnij Novgorod. Torpedo Nizjnij Novgorod (ru: Торпедо Нижний Новгород) er en ishockeyklubb som ble stiftet i 1946. Klubben spiller i KHL. Klubbens beste resultat er en sølvmedalje i det sovjetiske mesterskapet i 1961 (da som Torpedo Gorkij). Avtomobilist Jekaterinburg. Avtomobilist Jekaterinburg (ru: Автомобилист Екатеринбург) er en russisk ishockeyklubb fra Jekaterinburg dannet i 2006. Klubben har siden 2009 spilt i KHL. Klubben ville ha deltatt allerede i 2008, men kunne ikke da på grunn av økonomiske problemer. TGV Haute-Picardie stasjon. TGV Haute-Picardie stasjon er en jernbanestasjon i Picardie, Frankrike. Den er en omstigningsstasjon som blir betjent av nasjonale høyhastighetstog. Eurostar kjører forbi stasjonen uten å stoppe. Etter at den ble åpnet ble den kritisert av pressen fordi den lå så langt ute på landet, og fikk så navnet "la gare des betteraves" («sukkerroe-stasjonen») på folkemunne. Vitjaz Tsjekhov. HK Vitjaz Tsjekhov (er en russisk ishockeyklubb fra Tsjekhov i Moskva oblast. Den spiller i KHL. Klubben ble dannet i 1996. Ayn Rand and the World She Made. "Ayn Rand and the World She Made" er en biografi om den russisk-amerikanske forfatteren Ayn Rand, skrevet av Anne C. Heller og utgitt i 2009. __NOTOC__ Innhold. Boken er en kronologisk biografi om Rand. Hvert kapittel dekker en spesifik tidsperiode, som blir spesifisert i kapitelltittelen. Et etterord beskriver kort hva enkelte av hennes tidligere samarbeidspartnere har gjort efter hennes død. Boken har ingen fotnoter i teksten, men har en seksjon for «noter» som forklarer kildene til de ulike avsnittene. Mottakelse. «En helt nøytral biografi virker umulig siden en person som er dyktig nok til å være en autoritet innenfor området er enten en sann troende eller en kjetter. Men Heller klarer å finne en fin middelvei; hun er likeledes glad i å eksponere både beundringsverdige og ubehagelige hemmeligheter. Fra tid til annen kan tonen hennes virke skjødesløst ærbødig […] I det store og det hele har Heller imidlertid gjort et fantastisk arbeid med hennes biografiobjekt som var nesten lammende kompleks.» –Sam Anderson, "New York Magazine" Boken fikk i det store og det hele positive anmeldelser. "Library Journal" inkluderte den i sin bokliste «Best Books 2009» («Beste bøker 2009»), og "The New York Times Book Review" inkluderte den i sin «100 Notable Books of 2009» («100 bemerkelsesverdige bøker fra 2009»). I en anmeldelse for "Liberty", kalte Stephen Cox boken «fengslende» og «objektiv», selv om han var uenig i enkelte av Hellers interpretasjoner av Rand. Flere av bokens anmeldere sammenlignet den med en annen Rand-biogafi, "Goddess of the Market" (2009) av Jennifer Burns, som fokuserer på Rands intellektuelle utvikling og påvirkning på de liberalistiske og konservative bevegelsene, i motsetning til Hellers bok, som fokuserer på de biografiske detaljene ved Rands liv. Johann Hari skrev i en dobbelanmeldelse av de to bøkene for "Slate" at de var «spennende psykologiske portretter av en grusomt skadet kvinne som fortjener den ene tingen hun brukte hele sitt liv på å kritisere: Medlidenhet.» Janet Maslin skrev i en anmeldelse for "The New York Times" at de to bøkene «noterer mange av de samme tingene og pirker borti mye av de samme biografiske detaljene», selv om hun foretrakk Hellers bok på grunn av dens mer detaljerte beskrivelse. De to bøkene ble også anmeldt sammen i "The New Republic" og i "Time". HC Vita Hästen. HC Vita Hästen er en ishockeyklubb fra Norrköping i Sverige. Klubben ble dannet i 1967 og spiller i Division 1, Sveriges tredje høyeste ishockeyliga. Paris-Nord stasjon. Paris-Nord stasjon ("Gare de Paris-Nord", i dagligtale "Gare du Nord") er en av de seks store jernbanestasjonene i Paris, Frankrike. Med 180 millioner reisende i året er det Frankrikes travleste jernbanestasjon, og også en av de største i verden. Stasjonen er et knutepunkt for mange kollektivtrafikklinjer, som Metro, RER, regional- og fjerntrafikk. Historikk. Forgjengeren til dagens stasjon ble innviet i 1846 og finansiert av Rothschild-familien. Allerede i 1854 viste det seg at den var for liten for den stadig økende trafikkmengden. Dette ble svært tydelig da dronning Victorias særtog i siste øyeblikk måtte omdirigeres til Gare de l'Est som ligger i nærheten. I 1857 ble det besluttet å bygge en ny stasjon med den tredoble kapasiteten, samtidig som bydelen skulle moderniseres. Den opprinnelige bygningen ble revet, og fasaden ble flyttet til Lille-Flandres der den ble del av stasjonsfasaden. Språk i Eritrea. Eritrea er generelt ansett for å ha ni etniske grupper. Hver av disse har sitt eget språk: Afar, arabisk (snakkes av Rashaida), Beja (snakkes av Hedareb), Bilen, Kunama, Nara, Saho, Tigre og tigrinja. De offisielle språkene i Eritrea er tigrinja og arabisk. Engelsk og italiensk blir forstått av enkelte segmenter av befolkningen og også snakkes spesielt av personer bosatt i hovedstaden Asmara. Tigrinja og arabisk var de offisielle språkene 1952 til 1956 og fortsette å være de fremste språkene, tigrinja blant kristne og arabisk blant muslimene. EPLF publiserte en stor engelsk-tigrinja-arabisk ordbok i 1985, etterfulgt av tigrinja-engelsk i 1986. Som en del av en gradvis opphør av eritreisk autonomi i henhold etiopiske styre ble amharisk det offisielle språket i 1956. I dag snakkes hovedsakelig av mennesker av eritreisk opprinnelse som ble tvunget fra sine hjem i Etiopia. En politikk ble vedtatt som gjorde at grunnskolen undervisning bør være tilgjengelig i morsmålet man har, selv om de fleste muslimer velger arabisk under opplæring. Språk. De nilotiske språkene tilhører Nilo-Sahara språkfamilien, mens de Cushitic og semittiske språkene hører til Afro-asiatiske språkfamilien. Kusjittiske språk Hønefoss kirkestue. Hønefoss kirkestue er et moderne forsamlingslokale i rød tegl som ligger i nær tilknytning til Ringerike krematorium, øst for gravlunden der tidligere Hønefoss kirke sto. Bygget, som eies av Hønefoss menighet, blir benyttet til en rekke formål, som minnestunder. Etter at Hønefoss kirke brant, også til gudstjenester og lignende. Adressen er Hofgaards gate 14. Juventus Stadium. Juventus Stadium er en fotballstadion i Torino, Piemonte, som er vert for hjemmekamper for laget Juventus. Det offisielle navnet på stadion er ennå ikke bestemt ettersom Sportfive kjøpte eksklusive rettigheter til å navngi stadion i 2008. Det vil være åpent ved starten av sesongen 2011-12, og vil ha en kapasitet på 41 000 tilskuere. Den er bygget på samme sted hvor forgjengeren, Stadio delle Alpi, lå. Blackwood (album). "Blackwood" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2011. Eulers polyedersetning. Eulers polyedersetning er en formel som forteller hvor mange sider, kanter eller hjørner et polyeder har hvis du kjenner to av variablene. Denne formelen fungerer med alle "regulære polyedre", dvs. platonske, arkimediske og katalanske legemer. Italias Grand Prix 2011. Italias Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2011 Gran Premio Santander d'Italia) var et Formel 1-løp som ble arrangert 11. september 2011 på Autodromo Nazionale di Monza i Italia. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2011 og sekstiende gang at Italias Grand Prix kjøres på Monza. Regelendringer. Under det forrige løpet i Belgia oppsto det en kontrovers da flere team oppdaget at dekkene deres hadde fått skader (såkalt "blistering", eller blemmer) under kvalifiseringen, men ikke ble tillatt å bytte til nye dekk ettersom skadene ikke var forårsaket av en ulykke, men var et resultat av oppsettet på bilene. Dekkleverandøren Pirelli påpekte at årsaken til skadene var Red Bull Racings praksis med å bruke cambersettinger utenfor Pirellis anbefalte maksimumsgrenser, og sa de ville være mere forsiktige med sine anbefalinger for Monza for å hindre at problemet skulle dukke opp igjen. Pirelli uttalte at de ville henvende seg til FIA for å håndheve cambergrensene hvis det var tegn til blistering etter fritreningsomgangene. Kort tid før den tredje og siste teningsomgangen på lørdag annonserte FIA at Pirellis cambergrenser var påbudte og at alle team som ikke fulgte dem ville bli rapportert til løpsdommerne for brudd på det tekniske regelverkets punkt 2.3 om farlig konstruksjon, og ville risikere å bli utelukket fra løpet. Baneendringer. Etter å ha eksperimentert med to DRS-soner med et felles målepunkt i Canada og i Valencia gikk FIA tilbake til en enkelt DRS-sone i løpene på Silverstone og Spa. Under løpshelgen på Spa ble det opplyst at det under Italias Grand Prix igjen ville bli to DRS-soner, men denne gang skulle hver sone være uavhengig, med et målepunkt for hver sone. En av sonene vil være langs hovedlangsiden, med målepunkt like før Parabolica-svingen, og den andre sonen vil være på langsiden mellom den andre Lesmo-svingen og Variante Ascari-sjikanen, med målepunkt mellom de to Lesmo-svingene. Før den tredje treningsomgangen startet på lørdag formiddag ble det foretatt endringer i fartshumpene utenfor banen i della Roggia-sjikanen. Hensikten med humpene er å hindre at førerne kutter over sjikanen, men flere førere som hadde hoppet over dem etter å ha kommet utenfor banen under fredagstreningene klaget på at humpene kunne være farlige. Humpene ble derfor flyttet fem meter tilbake, men også forlenget med fem meter. Førerne vil dermed få bedre mulighet til å kunne svinge rundt humpene i stedet for å kjøre over dem. Teamendringer. Til Belgias Grand Prix ble Nick Heidfeld erstattet av Bruno Senna i Renault. Heidfeld var ikke fornøyd med dette og uttalte at han ville gå til rettssak mot teamet for å få tilbake plassen sin. I uka før Italias Grand Prix ble det imidlertid bekjentgjort at Heidfeld og Renault var blitt enige om et forlik, som også medfører at Senna kan fullføre sesongen i Renault. Utnevnelsen av Sennas brakte også fire nye sponsorer til teamet: Det brasilianske telekomselskapet Embratel, olje- og gasselskapet OGX, barberingsselskapet Gillette og farmasiselskapet Auden McKenzie. Virgin Racing kom til Monza med en stor oppgradering på sin Virgin MVR-02. Oppgraderingen var opprinnelig planlagt til Silverstone, men ble da utsatt i påvente av endringer på den tekniske siden av teamet etter at de hadde brutt med sin tekniske partner, Wirth. Oppgraderingen består av en total overhaling av MVR-02-sjassiset, herunder nytt motordeksel, sidepods, eksossystem og bakre gulv. Fritrening. Treningsomgangene på fredag gikk i godt og tørt vær, og værmeldingene tydet på at dette ville vedvare hele helga. Den første omgangen var rolig, og det var bare to førere som satte en tid på den første halvtimen. Etterhvert kom resten av førerne på banen, og Sebastian Vettel viste seg tidlig som lederen i omgangen. Men Lewis Hamilton forbedret raskt sine rundetider, og endte omgangen som raskeste mann, et sekund foran lagkameraten Jenson Button og ytterligere et halvt sekund foran Vettel. Deler av banen var blitt reasfaltert siden fjorårets løp, noe som førte til at bilene skled rundt mer enn vanlig. Mange biler, spesielt Lotus og Virgin - ble plaget av tekniske problemer. Den andre treningsomgangen førte Vettel tilbake til toppen av resultatlista, bare tre hundredels sekunder foran Hamilton. Men på sin raskeste runde tok Hamilton igjen Jaime Alguersuari, og tapte tid før han kom seg forbi. Alguersuari selv ble hindret av Force Indias Adrian Sutil, og den spanske føreren måtte kjøre ut på gresset for å unngå en kollisjon. Sébastien Buemi, Alguersuaris teamkamerat i Toro Rosso kjørte også av banen og krasjet i utgangen av Parabolica. Andre førere fikk tekniske problemer som begrenset kjøringen deres. Daniel Ricciardo fikk først satt en rundetid tre minutter før slutten av omgangen, på grunn av en elektrisk feil som henviste han til depotet, mens Kamui Kobayashi stoppet bilen sin ved siden av banen mot slutten av omgangen, og Nico Rosberg sleit med et udiagnostisert problem i sin Mercedes. Selv om han hadde den raskeste rundetiden i den andre omgangen, så viste data fra målinger av topphastigheten på hovedlangsida at Vettel var adskillig langsommere her enn sine rivaler. Vitalij Petrov var raskest med en topphastighet på, mens Vettel faktisk hadde den langsomste topphastigheten av alle, med, langsommere enn Petrov. De to DRS-sonene på banen viste seg også å være en utfordring for teamene. DRS ("Drag Reduction System") betød at førerne kunne kjøre med høyere marktrykk enn de vanligvis ville gjort, og dermed få bedre grep i svingene og ubegrenset DRS-bruk på langsidene. Et slikt oppsett ville uvegerlig favorisere kvalifisering ettersom den begrensede bruken av DRS i løpet potensielt kunne vanskeliggjøre førerens muligheter. Men samtidig ville et mer tradisjonelt oppsett favorisere løpet på bekostning av kvalifisering. Denne unike situasjonen tvang mange av teamene til å prøve begge oppsettene undre fritreningen, for bedre å kunne ta en avgjørelse forut for løpet. Kvalifisering. Tidlig i den første kvalifiseringsomgangen (Q1) kjørte Pastor Maldonado inn i autovernet ved inngangen til pit, men rakk å få reparert bilen tidsnok til å gå videre til Q2. De tre nye teamene fra 2010 røk som vanlig ut i Q1, og i HRT utkvalifiserte Daniel Ricciardo teamkompisen Vitantonio Liuzzi for første gang, og i Virgin var Timo Glock var raskere enn sin teamkompis Jérôme d'Ambrosio tross problemer med bakvingen. I Lotus var Jarno Trulli raskere enn Heikki Kovalainen. Den siste som røk ut i Q1 var Jaime Alguersuari. I den andre kvalifiseringsomgangen (Q2) hadde Sebastian Vettel den raskeste rundetiden, og han var den eneste med tid under 1:23. De som ble eliminert i Q2 var Buemi i Toro Rosso, Barrichello og Maldonado i Williams, Perez og Kobayashi i Sauber, samt Sutil og di Resta i Force India. Paul di Resta var bare 0,006 sekund fra å gå videre til Q3. I det tredje og siste kvalifiseringsomgangen (Q3) sendte Ferrari begge bilene ut sammen for å gi begge bilene muligheten til å «taue» hverandre høyere opp på griden. I McLaren gjorde Hamilton en feil i Variante Roggia, og Button gikk inn i pit etter en feil i Parabolica, men de kvalifiserte seg til slutt inn på andre og tredje, rundt et halvt sekund bak Sebastian Vettel, som tok sin tiende pole position for sesongen, og den 25. i karrieren. Etter de tre første fulgte Alonso, Webber, Massa, Petrov, Schumacher, Rosberg og på tiende plass kom Bruno Senna, som ikke satte noen tid i Q3. Løp. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel, hans åttende seier for sesongen. På andreplass kom Jenson Button, mens den tredje pallplassen gikk til Ferraris Fernando Alonso. Allerede i første sving på første runde skjedde en alvorlig ulykke, da Vitantonio Liuzzi mistet kontroll over bilen etter å ha kommet ut på gresset nær slutten på langsiden etter start. Han skled over gresset og inn på banen igjen i den første sjikanen, hvor han krasjet inn i Vitalij Petrov og Nico Rosberg i stor fart. Som straff for sin rolle i sammenstøtet ble det etter løpet bestemt at Liuzzi skulle flyttes ned fem plasser på griden i det neste løpet i Singapore. Noen runder senere støtte Red Bull-føreren Mark Webber sammen med Ferraris Felipe Massa, slik at Massa spant rundt og Webber fikk revet av frontvingen, som igjen medførte at han mistet marktrykk og kjørte inn i dekkstablene i Parabolica-svingen. McLarens Lewis Hamilton og Mercedes' Michael Schumacher lå over mange runder og kjempet om plasseringer, som omsider endte med at Hamilton kom forbi og avsluttet løpet på fjerde plass, mens Schumacher kom på femte. Massa kom i mål på sjette plass og Toro Rosso-føreren Jaime Alguersuari på syvende. På åttende kom Force Indias Paul di Resta, mens den Renault-føreren Bruno Senna på niende plass kunne innkassere de to første VM-poengene i sin Formel 1-karriere. På den tiende og siste poengplassen kom Sébastien Buemi. Etter flere pitstop på grunn av tekniske oroblemer kom HRT-føreren Daniel Ricciardo i mål 14 runder etter teten, men ble ikke klassifisert ettersom han hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen. Moderplanet. Moderplanet er et begrep som brukes innen astronomi når det refereres til en planet som en måne går i bane rundt. For eksempel er Jorden moderplanet for Månen og Jupiter for blant andre Ganymedes. Fotball under Asialekene 1954. Fotball under Asialekene 1954. Det var tolv lag som deltok i fotball-turneringen under Asialekene 1954 i Manila. Det ble først spilt gruppespill, fire grupper med tre lag i hver, der gruppevinnerne gikk videre til semifinalene. Turneringen ble avviklet i perioden 1. til 8. mai 1954. Republikken Kina vant finalen over Sør-Korea med 5-2. Anders Braavold. Anders Theodor Braavold (født 1994) fra Hamar er en norsk ishockeyspiller. Braavold spiller på den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons og Storhamar 2. Han er back. Eirik Dagfinrud. Eirik Dagfinrud (født 29. mai 1994 i Elverum) fra Stange er en norsk ishockeyspiller som spiller på den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons og Storhamar 2. Asialekene 1958. Asialekene 1958 var de tredje Asialekene, de ble arrangert i Tokyo i Japan i perioden 1. til 9. mai 1958. Det var 1 820 utøvere fra 16 nasjoner som deltok i fjorten sporter. Japan ble beste nasjon med 67 gullmedaljer foran Filippinene med ni. Sporter. Det var fire nye sporter i forhold til de forrige Asialekene; bordtennis, landhockey, tennis og volleyball. Belsti Dessalegn. Belsti Dessalegn (født 5. juni 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for FK Fyllingsdalen, han spiller i angrep. Dessalegn debuterte for Løv-Ham i 1. divisjon i den niende serierunden i 2011 hjemme mot Alta. Han har også flere kamper for aldersbestemte landslag. Etter 2011-sesongen ble Løv-Ham og Fyllingen slått sammen til FK Fyllingsdalen og Dessalegn fortsatte i den nye klubben. Berliner Ensemble. a>", som i dag er scene for "Berliner Ensemble". Berliner Ensemble er et teaterensemble i Tysklands hovedstad Berlin. Teaterensemblet ble etablert i 1949 av dramatikeren Bertolt Brecht og hans hustru, skuespillerinnen Helene Weigel. I 1954 flyttet teatret til "Theater am Schiffbauerdamm" (oppført i 1928), som ligger i Friedrich-Wilhelm-Stadt i bydelen Mitte. Rembrandtmuseet. Rembrandtmuseet (nederlandsk: "Museum het Rembrandthuis") er et hus i Amsterdam hvor Rembrandt levde og malte i mange år. Rembrandt kjøpte huset i 1639 og bodde der inntil han gikk personlig konkurs i 1656 og alle hans eiendeler ble solgt på auksjon. Huset ble åpnet som museum i 1911 og inneholder blant annet 260 av de 290 mest kjente skissene Rembrandt tegnet. Budapest Stars. Budapest Stars er en ungarsk ishockeylaget som for tiden spiller i OB I bajnokság og i MOL Liga. De spiller sine hjemmekamper på Budapest Iscenter, som ligger i Budapest. MOL Liga. MOL Liga er en internasjonal ishockey-liga med lag i Ungarn og Romania og sponset av det ungarske MOL Group. Olaudah Equiano. Portrett som antas å forestille Olaudah Equiano, Royal Albert Memorial Museum, Exeter Olaudah Equiano (ca 1745 – 31. mars 1797), også kjent som Gustavus Vassa, var en framtredende afrikaner som var involvert i den britiske bevegelse for forby av slavehandelen. Hans selvbiografi skildret slaveriets forferdelser og påvirket britiske lovmakere til å forby slavehandelen ved Loven om slavehandel av 1807. Til tross for at han ble gjort til slave som en ung mann, kjøpte Olaudah Equiano sin frihet og arbeidet som en forfatter, handelsmann og utforsker i Sør-Amerika, Karibia, Arktis, de nordamerikanske kolonier, og Storbritannia. Tidlig liv. I henhold til hans egen fortelling ble Olaudah Equiano født i en landsby tilhørende igbofolket i hva som i dag er Nigeria i 1745. Da han var syv år gammel ble han røvet sammen med en yngre søster av kongens menn og tvunget til slaveri ved annen stammelandsby. Regionen hadde et hierarki av høvdinger knyttet til slaveri. Til da hadde Equiano aldri sett en hvit, europeisk mann. Equiano levde med fem brødre og en søster og var en del av en storfamilie før han og hans søster ble røvet. Han var den yngste sønn med en yngre søster. Slaveri. Etter å skiftet eier flere ganger var Equiano til sist havnet ute ved kysten i hendene på europeiske slavehandlere. Han ble fraktet sammen med 244 andre afrikanere over Atlanterhavet til Barbados på Karibia hvor han og noen få andre kort tid etter ble fraktet videre til den britiske kolonien Virginia. Kort tid etter ankomsten ble han kjøpt av Michael Pascal, en løytnant i Royal Navy. Han besluttet å kalle ham til noe som var lettere å forstå, Gustavus Vassa, det vil si en latinisert utgave av navnet Gustav Vasa, en svensk adelsmann som siden ble konge av Sverige på 1500-tallet. Å gi slaver nye navn var vanlig praksis av slavehandlerne. På denne tiden hadde Equiano allerede blitt kalt for Michael på slaveskipet og Jacob av sin første eier. Hvilket bakgrunn det svenske kom i stand er uklart. Da han nektet ble han slått rundt inntil han aksepterte sitt nye navn. Equiano skrev i sin fortelling at de slavene arbeidet på innsiden av slaveeiernes hus i Virginia ble behandlet grusomt. De ble straffet med torturredskaper som «jernfjeset» eller «trollbissel», en maske av metall for å holde slavene stille, foruten at det også gjorde det vanskelig for dem å snakke eller spise. Equiano overkom frykten og undringen for sitt nye miljø. Han trodde at øynene på maleriene fulgte med på hva han gjorde og at en tikkende klokke fortalte hans herre om alt han gjorde galt. Faktisk var han så sjokkert av den nye kulturen at han forsøkte å vaske av seg sin hudfarge. Som slave av en marineoffiser fikk Equiano opplæring i sjømannskap og reiste omfattende med sin herre. Det var i løpet av syvårskrigen med Frankrike. Selv om han var Pascals personlige tjener var det også forventet at han assisterte under sjøslag. Hans plikt var å frakte krutt til kanondekket. Som en av Pascals favoritter ble Equiano sendt til Pascals søster i England for å gå på skole slik at han kunne lære å lese og skrive. På den samme tiden besluttet han å la seg døpe som kristen. Hans herre tillot Equiano å bli døpt i St. Margarets kirke i Westminster i februar 1759. Til tross for den særskilte behandlingen mottok ikke Equiano som slave noen andel av prispenger som de andre sjøfolkene mottok. Senere ble Equiano solgt videre til kaptein James Doran i Gravesend i Kent hvor han ble sendt videre til Montserrat på den karibiske Leewardøyene. Derfra ble han solgt til Robert King, en kveker og handelsmann fra Philadelphia. King satte Equiano til å arbeide med hans skipsruter og i hans butikker. I 1765 lovte King at for førti pund, den prisen han hadde kjøpt Equiano for, kunne Equiano kjøpe sin frihet. King lærte ham å lese og skrive flytende, rettledet ham i religiøse spørsmål, og tillot Equiano å handle på egen hånd foruten på vegne av sin herre. King gjorde det mulig for Equiano å tjene sin frihet, noe han oppnådde da han var tidlig i tyveårene. King ba ham trengende om å fortsette som hans forretningspartner, men Equiano mente at det var både farlig og for få muligheter å bli som en frigitt slave i de britiske koloniene. Eksempelvis da lastet av et skip i Georgia holdt han på å bli kidnappet tilbake i slaveri, men ble løslatt etter at han kunne bevise at han var en utdannet mann. I 1772 reiste han til Storbritannia hvor man etter Somersetts saken av 1772 som slo fast at slaveri var ulovlig i England og Wales, men hendig nok for slaveeierne, ikke andre steder i det britiske rike. Equiano risikerte dermed ikke i England å bli lagt i lenker for kun å være svart. Pioner i abolisjonistsaken. Equiano reiste til London og ble snart involvert i abolisjonistsaken, det vil si kampen mot slaveriet. Bevegelsen hadde funnet sine sterkeste forkjempere blant kvekerne, men Equiano var metodist, påvirket av George Whitefields evangelisering i den nye verden. Equiano viste seg som en populær taler. Han ble introdusert til mange innflytelsesrike som oppmuntret ham til å skrive og utgi sin livshistorie. Equiano ble støttet finansielt av filantropiske abolisjonister og religiøse velgjørere. Hans forelesninger og forberedelser for boken ble promotert av blant annet Selina Hastings, grevinne av Huntingdon. Hans fortelling overrasket mange over kvalitet i dens billedbruk, beskrivelser og generelle litterære stil. En del som ennå ikke hadde blitt støttespiller for abolisjonistsaken følte skam da de lærte om hans lidelser. Boken, som hadde tittelen "Den interessante fortellingen om livet til Olaudah Equiano, eller Gustavus Vassa, afrikaneren" ("The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano, or Gustavus Vassa, the African"), ble første gang utgitt i 1789 og ble raskt trykket opp i nye opplag. Det er et av de tidligste eksempelet på en utgitt bok av en afrikansk forfatter. Det var den første innflytelsesrike selvbiografi av en tidligere slave, en såkalt slavefortelling. Equianos personlige redegjørelse av slaveriet og hans erfaringer som en svart innvandrer på 1700-tallet førte til en sensasjon da den ble utgitt i 1789 og boken ble en voldsom drivkraft for den voksende antislaveribevegelsen i Storbritannia. Equianos fortelling begynte i den vestafrikanske landsbyen hvor han røvet til slaveri i 1756. an gjenfortalte levende skrekken: «Jeg ønsket nå besøk av den siste venn, Døden, til å forløse meg.» Den unge Equiano ble tatt med til en plantasje i Virginia hvor han ble vitne til tortur. Slaveri, forklarte han, brutaliserte alle — slavene, deres voktere, plantasjefruene, og hele samfunnet. Selvbiografien gikk videre til å beskrive hvordan Equianos hendelser førte ham til London hvor han giftet seg inn i det engelske samfunn og ble en ledende abolisjonist. Hans framstilling av den beryktede slaveskipet Zong hvor 133 slaver ble kastet over bord midtveis i Atlanteren for at eierne skulle kunne kreve forsikringspengene, sjokkerte nasjonen. Equianos bok ble hans mest varige bidrag til abolisjonistbevegelsen da boken levende demonstrerte at afrikanere var mennesker foruten at slaveri var umenneskelig. Boken var ikke bare et eksemplarisk verk innenfor engelsk litteratur av en ny, afrikansk forfatter, men den gjorde også Equiano rik. Inntektene ga ham uavhengighet fra velgjørere og det mulig for ham følge sin egen sti. Han arbeidet for å forbedre de økonomiske, sosiale og utdannelsesforholdene i Afrika, særlig i Sierra Leone. Equiano mintes hans barndom i Essaka, en landsby tidligere i sørøstlige Nigeria, hvor han ble prydet for tradisjonen med «de største krigere». Han er unik i sine redegjørelse av de tradisjonelle afrikanske livet før ankomsten av den europeiske slavehandelen. Like betydningsfullt er framstillingen av Equianos liv som sjømann, inkludert reisene mellom Nord- og Sør-Amerika, Tyrkia og Middelhavet. Han deltok også i viktige sjøslag mot franskmennene i syvårskrigen og var med på å søke etter nordvestpassasjen på Phipps ekspedisjon i 1772–1773. I 1776-1777 var Equiano engasjert av en doktor Irving for å reise sammen med ham for å etablere to plantasjer, en på Jamaica og den andre på Mosquitokysten i vestlige Karibia. Equiano skulle håndtere plantasjen på Mosquitokysten og han valgte slaver «fra min egen nasjon», antagelig fra igbostammen, for denne oppgaven. Plantasjen ble etablert i nærheten av Gracias a Dios i dagens Honduras. Han møtte og beskrev de lokale miskitolederne, foruten at han også ga opplysninger om dette urfolket i seg selv. Etter en del tid her reiste han tilbake til Jamaica, men ble første delvis gjort til slave og satt til å kappe mahognitrær og nesten solgt som slave igjen. På Jamaica forsøkte han, men klarte ikke å få sin lovte lønn, Equiano nedtegnet sin egen og Granville Sharps sentrale rolle i den britiske abolisjonistbevegelsen. Som en betydelige stemme i bevegelsen henvendte han seg til dronningen av Storbritannia i 1788. Han ble utpekt til en ekspedisjon for å bedre forholdene for fattige svarte i Sierra Leone, en britisk koloni på vestkysten av Afrika. Han ble avskjediget etter å ha protestert mot det finansielle vanstyret. Familie i Storbritannia. Olaudah Equiano på bokomslag, 1789 Ved et tidspunkt, etter å ha vært til sjøs og reist omfattende, besluttet Equiano å bosette seg i Storbritannia og skaffe seg en familie. Han er nært tilknyttet den lille byen Soham i Cambridgeshire hvor han den 7. april 1792 giftet seg med Susannah Cullen, en lokal kvinne, i St Andrew's Church. Det opprinnelige ekteskapsertifikatet som inneholder nedtegnelsen av giftemålet til Equiano og Susannah er i dag oppbevart ved Cambridgeshires arkiver og lokale studier i Cambridge. Han annonserte bryllupet i hver ny utgave av sin selvbiografi fra 1792 og framover. Det har vært antydet at ekteskapet speilet hans forventninger om en kommersiell union mellom Storbritannia og Afrika. Paret bosatte seg i området og fikk to døtre, Anna Maria, født 16. oktober 1793 og Joanna, født 11. april 1795. Susannah døde i februar 1796, kun 34 år gammel, og Equiano døde selv etter år etter den 31. mars 1797, 52 år gammel (avhengig av datoen for hans fødsel). Kort tid etter døde den eldste datteren, 4 år gammel, og etterlot Joanna Vassa som enearving av Equianos eiendommer og formue, som ble verdsatt til 950 pund; en betydelig sum, verd opptil 100 000 pund i dag. Joanna giftet seg med prost Henry Bromley og de drev et Kongregasjonalisme|kongregasjonalistisk kapell ved Clavering i nærheten av Saffron Walden i Essex, før de flyttet til London ved midten av 1800-tallet. De er begge gravlagt ved kongregasjonalistenes gravlund Abney Park Cemetery i Stoke Newington. Det er ikke blitt avdekket om de hadde noen barn. Siste dager og testamente. Selv om Equianos død er nedtegnet i London i 1797 er lokaliseringen av hans gravsted ikke dokumentert. En av hans siste adresser i London synes å ha vært Plaisterer's Hall i City of London, hvor han gjorde opp sitt testamente den 28. mai 1796. Etter å ha fullført sitt testamente flyttet han til John Street, Tottenham Court Road, nært Whitefield's Tabernacle. Det ble på 1950-tallet oppusset for kongregasjonalistere, men er i dag den amerikanske kirke i London. Kirken har nylig satt om en liten minneplate for Olaudah Equiano. Helt til sist bodde han Paddington Street i Middlesex hvor han døde, noe som ble rapportert i avisenes dødsannonser. På 1790-tallet, ved den franske revolusjon og nært på den amerikanske uavhengighetskrigen, var det britiske samfunnet spent for frykten for åpen revolusjon. Reformvennlige ble betraktet som mer mistenkelige enn de hadde vært i tidligere perioder. Equiano hadde vært aktivt medlem av London Corresponding Society som kjempet for utvide stemmeretten til også å gjelde for arbeiderklassen. Hans nære venn, Thomas Hardy, sekretær for forbundet, ble forfulgt av myndighetene (dog uten suksess) grunnet politisk aktivitet som ble forsøkt definert som forræderi. I desember 1797, åpenbart ikke klar over at Equiano hadde vært død i ni måneder, drev en skribent for det regjeringsstøttet organet "Anti-Jacobin, or Weekly Examiner", satire over Equiano for å ha vært på et fiktivt møte i Venner av Friheten. Equianos testamente sørget for prosjekter han betraktet som viktige. Hadde hans datter Joanna død før hun hadde blitt 21 år og arveberettighet, ville halvparten av hans rikdom ha gått til Sierra Leone Company for å fortsette å gi støtte til vestafrikanere, og halvparten til Londons misjonsselskap som ga «utdannelse» oversjøisk. Denne organisasjonen hadde blitt opprettet tidligere november ved hertuginnen av Huntingdons Spa Fields Chapel. Ved tidlig på 1800-tallet hadde misjonsselskapet blitt velkjent verden over for ikke å være tilknyttet et bestemt kirkesamfunn, skjønt det var hovedsakelig kongregasjonlistisk. Strid om opprinnelse. Forskere har ikke kommet til enighet om Equianos opprinnelse. En del mener at han kan ha fabrikkert sin afrikanske røtter og at han overlevde Mellompassasjen på slavetransporten over Atlanterhavet, ikke bare for å selge flere bøker, men også for gi ekstra argumenter for bevegelsen mot slavehandelen. I henhold til Vincent Carretta var Equiano helt sikkert av afrikansk opprinnelse. Hentydninger til at han kan ha vært afroamerikaner av fødsel og afrikansk-britisk ved valg er interessante, men ikke overbevisende som bevis. Dåpsattester og innrullingsregistre fra marinen synes knytte Equiano til Sør-Carolina. Nedtegnelser av Equianos første sjøreise til Arktis hevder at han var fra Carolina, ikke Afrika. Equiano kan ha vært kilden for informasjonen som knyttet ham til Carolina, men det kan like gjerne ha vært skriverens slurv. Forskere fortsetter å søke etter bevis som bekrefter eller avbekrefter Equianos påstander om at han ble født i Afrika. Per i dag er det ingen annen dokumentasjon som støtter hans historie. Vincent Carretta deler synet at Equiano ble født i Sør-Carolina, og de dokumenter Equiano benyttet for å bevise sin påstander var hans dåpsattest og marinepapirer. For en del historikere er det faktum at mange deler av Equianos redegjørlese kan bli bevist har gitt vekt til å akseptere hans fortelling om afrikansk fødsel. «I den lange og fascinerende historien om selvbiografier som fordreier og overdriver sannheten. (...) Sjelden er en viktig del av selvbiografi fullstendig fabrikkert og resten absolutt riktig; blant selvbiografier... tenderer både de som overdriver og de som forteller sannheten å være konsistente.» Den nigerianske forfatteren Catherine Obianuju Acholonu har gjort antropologisk undersøkelser på Equianos bakgrunn i landet, hovedsakelig basert på muntlig historie, og hevder at han ble født i en by kjent som Isseke. Theater am Schiffbauerdamm. Theater am SchiffbauerdammTheater am Schiffbauerdamm er en teaterscene ved Bertolt Brecht Platz i Berlin. Teatret har hatt en variert historie og er i dag spillested for Berliner Ensemble. Den nybarokke bygningen til Heinrich Seeling regnes som ett av de flotteste teatrene i Tyskland og er i dag vernet. Alba Volán Székesfehérvár. Alba Volán Székesfehérvár er et ungarsk ishockeylag som spiller i OB I bajnokság, i den østerrikske Erste Bank Eishockey Liga og i MOL Liga. De spiller sine hjemmekamper på Ifjabb Ocskay Gábor Is Hall i Székesfehérvár. Elite Ice Hockey League. Elite Ice Hockey League er en profesjonell ishockeyliga i Storbritannia og Nord-Irland. Ligaen ble dannet i 2003 da Ice Hockey Superleague opphørte. Elite Ice Hockey League er høyeste nivå i britisk ishockey. Mandespråk. Mandespråk er en gruppe på 40 språk som snakkes i Vest-Afrika og utgjør en gren av språkfamilien nigerkongo-språk. Blant mandespråkene finnes mandinka, soninke, bambara, dyula, kagoro, bozo, mendé, yacouba, vai og ligbi. Mandespråk blir snakket av omtrent 20 millioner i Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Elfenbenskysten, Senegal, Ghana, Togo, Benin, Burkina Faso, Mauretanien, Niger, Sierra Leone, Nigeria og Mali. Språkgruppen ble først beskrevet i 1854 av S. W. Koelle i sin "Polyglotta Africana". Han nevnte her 13 språk. I 1901 gjorde Maurice Delafosse en atskillelse mellom to grupper i sin "Essai de manuel pratique de la langue mandé ou mandingue". Han skriver i den om en nordlige gruppe ved navn "mandé-tan" og en sydlig gruppe ved navnet "mandé-fu". I 1924 hevdet L. Tauxier at denne distinksjonen ikke var velbegrunnet og at det fantes minst en tredje undergruppe, som han kallte "mandé-bu". Denne oppfatningen ble støttet av A. Prost i 1950. I 1958 publiserte William E. Welmers en artikkel titulert «The Mande Languages», der han delte inn mandespråkene i tre undergrupper – nordvest, syd og øst, basert på leksikonstatistikk. Joseph Greenberg støttet denne inndelingen i sin "The Languages of Africa" (1963). Long (1971) og G. Galtier (1980) støtter også inndelingen i tre grupper men med betydelige forskjeller. Nå deler flertallet av språkforskerne mandespråkene inn i en vestlig og en østlig gren, hvorav den vestlige er større og omfatter 27 språk. Flere av de vestlige språkene har mer enn en million talere, blant dem bambara, malinke, maninka, mende, dyula, soninke og susu. Av disse har bambara og dyula rundt 4 millioner talere. Dyula er et lingua franca innenfor handelen i nordre Elfenbenskysten og vestre delen av Burkina Faso. Den østlige gruppen omfatter 13 språk hvorav kun ett, dan, har rundt en million talere. Delft rådhus. Delft rådhus. Bygningen er fra 1618-1620, med tårn av eldre dato. Delft rådhus er en renessansebygning på Markt i Delft tvers overfor Nieuwe Kerk. Det var tidligere sete for byens myndigheter og benyttes fremdeles til borgerlige bryllupsseremonier. Bygningen er tegnet av den nederlandske arkitekten Hendrick de Keyser, men ble radikalt endret opp gjennom årene inntil den ble ført tilbake til sitt opprinnelige utseende på 1900-tallet. Det hadde vært rådhus på stedet lenge før de Keysers byggverk. Den første bygningen man kjenner daterte seg tilbake til 1200-tallet og den ble bygget om ca. år 1400. I 1536 var Delft utsatt for en bybrann, men rådhuset klarte seg. 4. mars 1618 brant imidlertid det meste av bygningen ned. Hendrick de Keyser var på dette tidspunkt engasjert ved Nieuwe Kerk og fikk oppdraget med å tegne det nye rådhuset. Den eldste delen av komplekset er tårnet dekket med Gobertanger-kalksten fra Vallonia, et byggemateriale som ofte ble benyttet til viktige renessansebygninger i Nederland frem til 1600. Tårnet kalles «De Steen» eller «Stenen», ble opprinnelig bygget rundt 1300 og har dekorative urtavler fra 1536. Klokkene ble utført av Hendrick van Trier og Francois Hemony. Inne i bygningen finnes flere eldre gruppeportretter, samt malerier utført av Michiel Jansz. van Mierevelt og sønnen Pieter som var fra Delft. Kate Morton. Kate Morton (født 1976 i Berri, Australia) er en australsk forfatter som har skrevet romanene "Tilbake til Riverton" (2006), "Den glemte hagen" (2008), og "En svunnen tid" (2010). Hun er publisert i 38 land. Morton har studert drama og engelsk litteratur og er doktorgradsstudent ved University of Queensland. Hun bor med to sønner og mann i Brisbane. Vigdis Yran Dale. Vigdis Augusta Yran Dale (født 31. juli 1956 i Oslo) er en norsk designer, sanger og forretningskvinne. Vigdis Yran Dale studerte tegning og skulptur ved École nationale supérieure des Beaux-Arts i Paris og hospiterte i samme fag ved Statens kunst- og håndverksskole i Oslo 1981-1982. Hun bor i dag i Nevlunghavn i Larvik kommune og i Oslo, men har eiendommer flere steder. Hun drev Nevlunghavn Gjæstgiveri 1989–1998 og restaurerte og drev Rekefabrikken galleri og industrimuseum 1983–1993 i Nevlunghavn. Hun mottok Brunlanes kommunes Restaureringspris i 1985 for arbeidet med fabrikken. Hun mottok kommunens kulturpris i 1992 for sin kulturformidling. I 1994 fikk hun dessuten Allgrønns Ondurdis-pris for ti års drift av denne kulturinstitusjonen. Hun restaurerte i 1999 et fadosted som kulturperle i Lisboa. Vigdis Yran Dale er datter av tegneren Knut Yran (1920–1998), som blant annet var sjefsdesigner ved nederlandske Philips, og designeren Unn Søiland Dale (1926–2002), som blant annet designet den populære «mariusgenseren» i 1953. I 2002 overtok Yran Dale etter sin mor som designer og daglig leder i Lillunn AS med enerett på mønstrene. Som sanger har Vigdis Yran Dale særlig vært opptatt av portugisisk fadosang. Mwambutsa IV Bangiriceng av Burundi. Mwambutsa IV Bangiricenge (født 1912, død 26. april 1977) var konge av Burundi fra 16. desember 1915 til 8. juli 1966. Han fikk tittelen Mwami – konge. Han tok over etter Mutaga IV Mbikije. Som andre burundiske konger var han etnisk ganwa. I løpet av de første årene av hans styre ble Burundi overført fra tysk til belgisk styre som en følge av første verdenskrig. Han var fremdeles leder for landet da det ble uavhengig i 1962 og dannet et konstitusjonelt monarki som led under mye vold, blant annet attentater på tre statsministre. Han måtte hele tiden bytte statsministre for å holde seg inne med både hutuer og tutsier. Kongen avla i oktober 1963 offisielt besøk i Norge. Kong Mwambutsa ble da utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Han ble avsatt av sønnen Ntare V i 1966 og flyktet til Sveits hvor han bodde fram til han døde i 1977. Mahmoud al-Mabhouh. Mahmoud al-Mabhouh (født 14. februar 1960 i Gaza, død 19. januar 2010) var en ledende militær kommandant i den palestinske organisasjonen Hamas. Mabhouh ble utdannet til bilmekaniker og han hadde tretten søsken, og var selv far til fire barn. I 1970, sluttet han seg til det muslimske brorskapet, og på 1980-tallet. I 1986 ble Mabhouh arrestert av israelske sikkerhetsstyrker for besittelse av en rifle. Det var først etter denne løslatelsen at han for alvor ble involvert i Hamas. Mabhouh skal ha uttalt at han kledte seg ut som ortodoks jøde for å unngå oppmerksomhet fra israelsk etterretningsvesen og overvåkning. al-Mabhouh var en av grunnleggerne av Izz ad-Din al-Qassam-brigadene, et militære datterselskap av Hamas. Som operativ i al-Qassam brigadene var Al-Mabhouh involvert i flere væpnede aksjoner rettet mot Israel og jødiske bosetninger, blant annet med bortføring og drap av to israelske soldater i 1989. I de senere år, var det antatt at al-Mabhouh hadde en viktig rolle med å skaffe våpen til al-Qassam brigadene. al-Mabhouh skal ha overlevd to attentatforsøk, den første var en bilbombe, den andre fant sted i Beirut i 2009 og involverte bruk av gift som gjorde ham bevisstløs i 30 timer. Al-Mabhouh ble mistenkt av Israel for å være involvert i smugling av våpen og eksplosiver inn i Gaza. Han tilbrakte mesteparten av 2003 i egyptisk fengsel. Han hadde blitt arrestert og løslatt flere ganger av Israel. I 2010 ble det påstått at al-Mabhouh hadde spilt en nøkkelrolle i en hemmelig forbindelse mellom Hamas på Gaza-stripen og Revolusjonsgarden i Iran. På tidspunktet for hans død, var Mahmoud al-Mabhouh ønsket arrestert av israelske, egyptiske og jordanske myndigheter, og var hovedsakelig bosatt i Syria. Den 19. januar 2010, ble Al-Mabhouh drept på hans eget rom på et fem-stjerners hotell i Dubai etter å ha sjekket inn på hotellet samme ettermiddag. Han hadde ankommet landet tidligere på dagen fra Syria under et alias og brukte ett av hans mange pass. I utgangspunktet trodde myndighetene i Dubai al-Mabhouh hadde dødd av naturlige årsaker. En rettsmedisinsk rapport fastslo at Mabhouh først var blitt lammet av en injeksjon hurtigvirkende muskelavslappende medisiner, før han ble kvalt med en pute. Politiet i emiratet Dubai, der al-Mabhouh ble drept, hevder at drapet ble utført av leiemordere fra det israelske Mossad. Han skal på forhånd ha blitt forfulgt av minst 11 personer mistenkt for å være agenter fra det israelske Mossad, som bar falske eller ulovlig innhentede pass fra ulike vestlige land. Mabhouh var på reise uten livvakter, og skal ha vært på vei til Bangkok på tidspunktet for hans død. Hans levninger ble fraktet til Damaskus for begravelse. Den 17. februar 2010 nektet det israelske utenriksministeren Avigdor Lieberman å bekrefte eller avkrefte noen israelske involvering i mordet. Fotografiene av 11 av de mistenkte morderne ble lagt til Interpols liste over mest ettersøkte personer. Presteid. Presteid ligger i Hamarøy i Nordland, i utkanten av kommunesenteret Oppeid. Hamsunsenteret og Hamarøy kirke er begge lokalisert til Presteid. Den norske nobelprisvinnende forfatteren Knut Hamsun bodde på Presteid fra han var ni til han var 14 år. Presteidstraumen flyter forbi Presteid og er en del av Presteidfjordens indre del. Ved straumen ligger Hamarøy fiskecamping. Heinrich Boie. Heinrich Boie, født 4. mai 1784 i Meldorf, død 4. september, var en tysk zoolog. Han var sønn av Heinrich Christian Boie og bror til Friedrich Boie, og studerte først rettsvitenskap i Kiel og Göttingen. Etter å ha fulgt forelesninger av Johann Friedrich Blumenbach i Göttingen og Friedrich Tiedemann i Heidelberg ble han interessert i biologi. I 1821 ble han Coenraad Jacob Temmincks assistent ved det naturhistoriske museet i Leiden. Etter Heinrich Kuhls død ble det bestemt at Boie skulle reise til Nederlandsk Østindia for å fortsette Kuhls arbeid med å samle inn eksemplarer til museet. Boie reiste til Java i 1825 og døde i Bogor i 1827. Prometheus (måne). Prometheus er en av Saturns måner. Den ble oppdaget i 1980 da den ble fotografert av romsonden Voyager 1. Heinrich Christian Boie. Heinrich Christian Boie, født 19. juli 1744 i Meldorf i hertugdømmet Holstein, død 3. mars 1806, var en tysk literat. Boie studerte jus i Jena, og kom senere til Göttingen. Der grunnla han sammen med F.W. Gotter "Göttinger Musenalmanach". Dette var den første tyske musealmanakken og organ for det litterære selskapet «Hainbund», som Boie hadde vært med å stifte. I 1781 ble Boie utnevnt til landfogd i Meldorf, og levde der til sin død. Han utgav kun en liten samling med dikt, men han har hatt betydning som utgiver av det verdifulle tidsskriftet "Deutsches Museum" (1776–91). Hans brevveksling er viktig for den som vil studere tysk litteratur i denne perioden. Tethys (måne). Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn. Den ble oppdaget av Giovanni Domenico Cassini i 1684. Andre betegnelser for månen er "Saturnus III" og "S III Tethys". Regierungsbezirk Oppeln. Regierungsbezirk Oppeln var en Regierungsbezirk som eksisterte fra 1813 til 1941 innenfor den prøyssiske provinsen Schlesien og fra 1941 innenfor provinsen Øvre Schlesien. Forvaltningsenhetens sete befant seg i byen Oppeln. Brian Doherty. Brian Doherty (født 1. juni 1968) er en amerikansk journalist. Han er «Senior Editor» ved "Reason Magazine". Han er forfatter av "This Is Burning Man: The Rise of a New American Underground" (Little, Brown, 2004), ' (PublicAffairs, 2007) og "Gun Control on Trial: Inside the Supreme Court Battle Over the Second Amendment" (Cato Institute, 2008). Grand Prix Cycliste de Québec 2011. Grand Prix Cycliste de Québec 2011 var den 2. utgaven av Grand Prix Cycliste de Québec: Rittet gikk 9. september med 16 runder på en 12,6 km lang løype, totalt 201,6 km. I tillegg til de 18 ProTeam ble Cofidis, Europcar, FDJ og SpiderTech-C10 invitert til å delta. Regierungsbezirk Posen. Regierungsbezirk Posen var en Regierungsbezirk som eksisterte fra 1815 til 1919 innenfor den prøyssiske provinsen Posen. Forvaltningsenhetens geografiske område befinner seg idag i Storpolske voivodskap i Polen. Pandora (måne). Pandora er en av månene til Saturn. Den ble oppdaget i 1980 da den ble fotografert av romsonden Voyager 1. Epimetheus (måne). Epimetheus er en av Saturns måner. Den er også kjent som "Saturn XI". Månen har navn etter den mytiske Epimetheus fra gresk mytologi, som var bror til Prometheus. Eldridge Cleaver. Leroy Eldridge Cleaver (31. august 1935 – 1. mai 1998), best kjent som Eldridge Cleaver, var en ledende medlem av Black Panther Party og som skribent. Hans bok "Sjel på is" ("Soul On Ice", 1968) er en samling med artikler og essayer som da den ble utgitt ble beskrevet av "New York Times" bokanmelder som «briljant og avslørende». Den ble også utgitt på norsk. Cleaver var et framtredende medlem av det svarte politiske grupperingen og det revolusjonære partiet Black Panthers hvor han hadde tittelen «informasjonsminister», og «leder av den internasjonale seksjonen» mens han var i landflyktighet på Cuba og i Algerie. Som redaktør av den offisielle avisen til pantrene var Cleavers innflytelse på partiets retning kun overgått av dets grunnleggere Huey P. Newton og Bobby Seale. Cleaver og Newton ble til sist uenige med hverandre, noe som førte til en splittelse som svekket partiet. Cleaver vendte seg siden mot langt mot den politisk høyresiden og ble mormoner og medlem av Det republikanske partiet. Biografi. Cleaver ble født i Wabbaseka i Arkansas, og som barn flyttet han sammen med sin familie til Phoenix og deretter til Los Angeles. I 1967 giftet han seg med Kathleen Neal Cleaver; de skilte seg i 1987. De hadde en sønn, Ahmad Maceo Eldridge Cleaver, og en datter, Joju Younghi Cleaver. Som tenåring var han involvert i småkriminalitet og tilbrakte tid i ungdomsfengsel. I 1957 ble han arrestert for å ha begått voldtekt og dømt for overfall med hensikt å begå mord. "Sjel på is". Mens han satt i fengsel skrev Cleaver en rekke filosofiske og politiske essayer, først utgitt i magasinet "Ramparts" og deretter i bokform som "Sjel på is". I artiklene sporet Cleaver sin egen utvikling fra en «supermaskulin slave» til en radikal, svart liberasjonist, og hans skrifter fikk stor innflytelse på Black Power-bevegelsen. Det mest kontroversielle delen av boken er at Cleaver innrømmer å ha begått voldtekt, og forklarte at han i begynnelsen voldtok svarte kvinner i gettoen «for praksis», og deretter begynte å voldta hvite kvinner. Han refererte til massevoldtekt av hvite kvinner som «en opprørsk handling». Essayene i "Sjel på is" er delt inn i fire tematiske seksjoner: «Brev fra fengsel», som beskrev Cleavers erfaringer med og tanker om kriminalitet og fengsel; «Udyrets blod», diskuterte raseforhold og fremmet svart frigjøringsideologi; «Preludium til kjærlighet – tre brev», kjærlighetsbrev skreve til Cleavers advokat, Beverly Axelrod; og «Hvite kvinner, svarte menn», om kjønn, svart maskulinitet og seksualitet. Black Panther. Eldridge Cleaver ble løslatt fra fengselet i 1966 hvorpå han meldte seg inn i det Oakland-baserte Black Panther-partiet, hvor han fikk tittelen «informasjonsminister», eller talsperson. Hva som innledningsvis tiltalte Cleaver til Black Panther i motsetningen til andre svarte grupperinger, var deres tilsagn om væpnet kamp. I 1967 dannet han Black House, sammen med Marvin X, Ed Bullins og Ethna Wyatt, et politisk og kulturelt senter i San Francisco. Amiri Baraka, Sonia Sanchez, Askia Toure, Sarah Webster Fabio, Art Ensemble of Chicago, Avotcja, Reginald Lockett, Emory Douglas, Samuel Napier, Bobby Hutton, Huey Newton, og Bobby Seale opptrådte jevnlig på Black House. Cleaver stilt som presidentkandidat i 1968 for Peace and Freedom Party («Fred og frihetspartiet»), et mindre, venstreorientert valgparti i California. Cleaver og hans medkandidat fikk 36 571 stemmer, noe som utgjorde 0,05 prosent av stemmene. Senere det samme året ble han skutt ved et bakhold fra politiet i Oakland. I den samme skuddvekslingen ble Black Panther-medlemmet Bobby Hutton drept og to politioffiserer ble skadet. Anklaget for forsøk på mord stakk Cleaver fra kausjon og flyktet til Cuba og senere til Algerie. Etter at Timothy Learys politiske venstreorienterte gruppering Weather Underground var med på å organisere en flukt fra fengsel ble Leary med Cleaver i Algerie. Imidlertid plasserte Cleaver Leary under «revolusjonær arrestasjon» som kontrarevolusjonær ved at han hadde promoterte bruk av narkotika. Leary var hovedsakelig kjent for å ha fremmet psykedelisk dop fra tidlig på 1960-tallet, og ble beskrevet av president Richard Nixon som «den farligste mann i Amerika».Cleaver forlot senere Algeria og tilbrakte tid i Frankrike. Eldridge Cleaver og Huey Newton begynte etter hvert å krangle over spørsmålet om nødvendigheten av væpnet kamp som et svar på COINTELPRO, FBIs program for overvåking, infiltrering, baktaling og forstyrrelse av innenlandske politiske organisasjoner, foruten også andre handler som regjeringen satt inn mot Black Panthers og andre radikale grupperinger. Cleaver ville ha en økning av væpnet motstand i form av urban geriljakrigføring mens Newton mente at den beste måten å svare på var å legge ned våpnene da han følte at voldelige aksjoner fremmedgjorde pantrene fra resten av det svarte samfunnet. Isteden mente han fokuset burde være på pragmatiske aktiviteter for å få gjennomført politiske reformer. Cleaver kom tilbake til USA i 1975 og ble da en nyfrelst kristen og til sist tok fullstendig avstand fra sin tidligere ultraradikale fortid. Juridisk brytningen ble avsluttet med at han fikk en dom for overfall. I 1980 sa han at han hadde bevisst ledet pantergruppen inn i politioverfallet og således framprovosert skytingen. "Sjel på ild". Ved å henspille på tittelen av hans tidligere bok, "Sjel på is", utga Cleaver boken "Sjel på ild" ("Soul on Fire") i 1978. Han kom her med flere påstander angående hans landflyktighet i Algerie: han hevdet at han ble støttet av faste stipend fra Nord-Vietnam som USA på den tiden bombet. Cleaver hevdet også at han ble fulgt av andre tidligere kriminelle som hadde blitt revolusjonære, mange av dem hadde som flykaprere kommet seg til Algerie. Åpenbart hadde Algerie forventet at Cleaver holdt orden på de andre. Han beskrev det som økende vanskelig å holde på disiplinen etter hvert som deres økende antall strakte godtgjørelsen fra Nord-Vietnam til bristepunktet. På denne tiden oppdaget han at hans hustru hadde tatt seg en elsker. Elskeren ble til sist myrdet. Cleaver kom seg til sist ut av Algerie i frykt for å miste livet. Han kunne ikke lenger kontrollere de andre og politiet i Algerie begynte ta dem. Han levde deretter under jorden i Frankrike for en tid. I sin isolasjon ble han nyfrelst kristen. Senere liv. Tidlig på 1980-tallet ble Cleaver desillusjonert med hva han så på som den kommersielle vesenet til evangelistiske kristendommen og undersøkte alternativer, inkludert Moon Sun-myungs religiøse bevegelse Den forente familie og mormonerne. Han ble døpt som mormoner den 11. desember 1983, Etter å ha gått jevnlig på møter og mottatt undervisning var han et medlem med godt omdømme ved sin død i 1998. På 1980-tallet hadde Cleaver blitt en konservativ republikaner. Han var tilstede ved ulike republikanske tilstelninger og talte ved et møte i en republikansk sentralkomité i California om sin politiske omforming. I 1986 var han med på en ikke suksessfull kampanje for vinne senatsplassen som da ble holdt av den demokratiske senatoren Alan Cranston. Han mottok mindre enn to prosent av stemmene i det republikanske partiets primærvalg. I 1988 ble Cleaver satt på prøvetid for innbrudd og ble kortvarig fengslet senere det samme året etter å ha testet positivt for kokain. Han lot seg innlegge på et behandlingshjem for narkomane to år senere etter å ha innrømmet avhengighet til crack-kokain, men han ble arrestert for besittelse av politiet i Oakland og Berkeley i 1992 og 1994. Kort tid etter hans siste arrestasjon flyttet han til sørlige California hvor hans helse forverret seg. Død. Eldridge Cleaver døde på Pomona Valley Hospital Medical Center den 1. mai 1998. Hans familie ba sykehuset om ikke å avsløre hva som var årsaken for hans død, men det var kjent at han hadde sukkersyke og prostatakreft. Han ble gravlagt på gravlunden Mountain View Cemetery i Altadena i California. Regierungsbezirk Liegnitz. Regierungsbezirk Liegnitz var en Regierungsbezirk som eksisterte fra 1813 til 1945 innenfor den prøyssiske provinsen Schlesien. Forvaltningsenheten omfattet den nordvestlige delen av Schlesien. Radicals for Capitalism. "Radicals for Capitalism: A Freewheeling History of the Modern American Libertarian Movement" er en bok skrevet av Brian Doherty og utgitt i 2007. Den handler om den libertarianske/liberalistiske historien i det 20. århundret. Den søker etter bevegelsens røtter, og også livshistoriene til Ayn Rand, Milton Friedman, Ludwig von Mises, F. A. Hayek og Murray Rothbard. Boken er ikke direkte kronologisk, og presenterer istedet korte fortellinger rundt sentrale emner. Doherty sa at han ble inspirert til å skrive boken fordi «liberalistiske ideer og de som støttet dem i det 20. århundret trenger oppmerksomhet og kudos.» Boken ble anmeldt i "The New York Times", i "City Journal", "The San Diego Union-Tribune" og "The Washington Times". "The Guardian" hevdet at boken var «standardhistorien for den liberalistiske bevegelsen for flere år fremover.» Taytu Betul. Taytu Betul (c. 1851 – 11. februar 1918) var keiserinne av Etiopia (1889–1913), gift med Menelik II. Hennes familie var den regjerende familien i provinsen Semien. Hun hadde vært gift fire ganger tidligere da hun giftet seg med kong Menelik av Shewa, den fremtidige keiser. Hun er kjent for sin rolle i forbindelse med grunnleggelsen av Addis Abeba. Byens beliggenhet ble valgt av keiserinne Taytu Betul og grunnlagt av hennes mann keiser Menelik II i 1886. Kirsten Boie. Kirsten Boie, født 19. mars 1950 i Hamburg, er en tysk barnebokforfatter. Regierungsbezirk Bromberg. Regierungsbezirk Bromberg var en Regierungsbezirk som eksisterte fra 1815 til 1939 innenfor Storhertugdømmet Posen og deretter den prøyssiske provinsen Posen. Den 11. januar 1920 ble størstedelen av forvaltningsenheten innlemmet i Polen. Under den tyske okkupasjonen av Polen i 1939 ble den igjen innlemmet i Tyskland, hvor den eksisterte innenfor Reichsgau Danzig-Westpreußen frem til 1945. Nakkhatra Mangkala Kitiyakara. Nakkhatra Mangkala Kitiyakara, prins av "Chanthaburi Suranath" (4. januar, 1897-11. februar 1953), var en prins i Thailand. Han var den tredje sønnen til Kitiyakara Voralaksana, prins av Chanthaburi, og Prinsesse Apsarasaman Kitiyakara. Han ble gift med Bua Kitiyakara. De fikk fire barn, deiblant Thailands nåværende dronning Sirikit. Kitiyakara Voralaksana. Kitiyakara Voralaksana (født 8. juni 1874, død 27. mai 1931) var den tolvte sønnen til kong Chulalongkorn. Han hadde fem hustruer og 24 barn, hvorav 14 var sønner og 10 døtre. En av sønnene var Nakkhatra Mangkala Kitiyakara. Regierungsbezirk Lüneburg. Regierungsbezirk Lüneburg var en av fire Regierungsbezirke i den tyske delstaten Niedersachsen, lokalisert i den nordlige delen av Tyskland mellom de tre byene Bremen, Hamburg og Hannover. Forvaltningsenheten ble opprettet i kongedømmet Hannover i 1823 som "Landdrostei Lüneburg", omdøpt til "Regierungsbezirk" i 1885, og deretter omdannet til en forvaltningsenhet i den prøyssiske provinsen Hannover. Den 1. februar 1978 ble "Lüneburg Region" innlemmet i den tidligere Stade region. Liksom alle Regierungsbezirke i Niedersachsen, ble den oppløst i 2004. George VI Sound. George VI Sound er et sund som separerer Aleksanderøya fra Antarktishalvøya. Sundet er om lag 500 kilometer langt, men mesteparten av sundet er dekket av George VI isbrem. Sundet ble oppdaget av Lincoln Ellsworth som overfløy det i 1935, og videre utforsket av British Graham Land Expedition (BGLE) i 1936-1937 og av United States Antarctic Service (USAS) i 1940. George VI Sound ble navngitt av John Riddoch Rymill, leder av BGLE, etter Georg VI av Storbritannia. Regierungsbezirk Hannover. Regierungsbezirk Hannover var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Hannover og senere i den tyske delstaten Niedersachsen, som eksisterte fra 1885 til 2004. Forvaltningsenheten befant seg i den sørlige delen av delstaten, med sete i Hannover. Regierungsbezirk Hildesheim. Regierungsbezirk Hildesheim var en av åtte Regierungsbezirke som under dannelsen av Niedersachsen i 1946. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1885 i den prøyssiske provinsen Hannover. Forvaltningsenheten ble oppløst i 2004. Regierungsbezirk Stade. Regierungsbezirk Stade var en av åtte Regierungsbezirke som under dannelsen av Niedersachsen i 1946. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1885 i den prøyssiske provinsen Hannover og ble oppløst i 1978. Bjørn Thorkildsen. Bjørn Thorkildsen (født 19. januar 1926) er en norsk tidligere friidrettsutøver, som spesialiserte seg på høydehopp. Han representerte drammensklubben IF Hellas. Thorkildsen vant NM tre ganger i høydehopp i årene 1955 til 1957. For seieren i 1955 ble han tildelt kongepokalen. Han var andre nordmann over 2 meter i høyde, og satte norsk rekord tre ganger da han flyttet den til 2,03 i 1955, 2,04 i 1956 og 2,05 i 1957. Peter O'Neill. Peter Charles Paire O'Neill (født 13. februar 1965 i Australia) er en politiker i Papua New Guinea. O'Neill ble statsminister 2. august 2011 og representerer partiet People's National Congress Party i Ialibu-Pangia-distriktet. Han er "companion" (CMG) av Order of St Michael and St George. Regierungsbezirk Aurich. Regierungsbezirk Aurich var en av åtte Regierungsbezirke som under dannelsen av Niedersachsen i 1946. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1751 innenfor regionen Østfrisland, fortsatte fra 1817 som en del av kongedømmet Hannover, før den i 1886 ble en del av den prøyssiske provinsen Hannover. Regierungsbezirk Aurich ble oppløst i 1978. Bad Romance. «Bad Romance» er en sang av Lady Gaga, og den første og siste singelen fra hennes tredje EP-album "The Fame Monster". Singelen ble lansert 26. oktober 2009. Liste over ishockeyligaer. Dette er en liste over utvalgte ishockeyligaer, både profesjonelle og amatører fra hele verden. Verden. Det internasjonale ishockeyforbundet Serbia. Serbisk Hockeyliga Kina. Chinese Ice Hockey Championship Innavlsdepresjon. Innavlsdepresjon er redusert fitness i en populasjon som følge av paring mellom beslekta individer (innavl). Ordet depresjon brukes her i sin opprinnelige betydning, dvs. forsenkning eller lavere enn. Årsaken til den reduserte fitnessen er at økt innavl gir redusert heterozygositet. Redusert homozygositet kan føre til redusert fitness på to måter: eksponering av doble recessiver eller tap av heterozygot-fordel, dvs. de tilfellene der heterozygoten har høyere fitness en begge homozygotene. De flest populasjoner har noen grad av innavlsdepresjon, fordi det i alle populasjoner finnes mutasjoner som har skadelig effekt. Hos hermafroditter finnes muligheten for den mest ekstreme formen for innavl, sjølbefruktning og innavlsdepresjon kan derfor være spesielt viktig hos slike arter, som f.eks. blomsterplanter. Det er imidlertid ikke slik at graden av innavlsdepresjon følger direkte av populasjonens innavlsnivå, effekten av innavl er underlagt evolusjon. F.eks. kan effekten av innavlsdepresjon avta gjennom sterk innavl hvis de skadelige allelene fjernes fordi de uttrykkes i flere avkom. Slik "purging" kan føre til økt gjennomsnittlig fitness i populasjonen. Regierungsbezirk Kassel. Regierungsbezirk Kassel er en av tre Regierungsbezirke i den tyske delstaten Hessen. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1866 i den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau, og ble i 1946 en del av Hessen. Regierungsbezirk Düsseldorf. Regierungsbezirk Düsseldorf er en av fem Regierungsbezirke i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1815 i den prøyssiske provinsen Rhinland, og ble i 1946 en del av Nordrhein-Westfalen. Sierra Leones provinser. Sierra Leone er delt inn i tre provinser og ett område. Området Western omfatter hovedstaden Freetown og omkringliggende områder, og har en spesiell status på lik linje med provinsene. Provinsene er videre inndelt i 12 distrikter, mens distriktene på sin side er inndelt i høvdingdømmer. Regierungsbezirk Kleve. Regierungsbezirk Kleve var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Jülich-Kleve-Berg. Forvaltningsenheten ble opprettet den 23. april 1816, og ble den 22. juni 1822 innlemmet i Regierungsbezirk Düsseldorf. Etiopias grunnlov. Grunnloven i Etiopia, som er den høyeste lov i den føderale republikken Etiopia, ble vedtatt av overgangsregjeringen i desember 1994 og trådte i kraft i august 1995. Den ble utarbeidet av den grunnlovsgivende forsamling som ble valgt i juni samme år. Etiopia har tidligere hatt tre andre konstitusjoner, fra 1931, 1955 og 1987. Grunnloven består av 106 artikler i 11 kapitler. Det gir en føderal regjering av ni etnisk-baserte regioner styrt av et to-kammers parlament. Grunnloven gir et sett av grunnleggende menneskerettigheter, artikkel 13 fastsetter at disse rettigheter og friheter skal tolkes i samsvar med Verdenserklæringen om menneskerettigheter, den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og andre internasjonale vedtekter som Etiopia støtter. Dokumentet garanterer videre at alle etiopiske språk vil nyte lik statlig anerkjennelse, men amharisk er angitt som arbeidsspråk av den føderale regjeringen. Regierungsbezirk Stettin. Regierungsbezirk Stettin var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Pommern som eksisterte fra 1808 til 1945. Forvaltningsenhetens sete befant seg i byen Stettin. Regierungsbezirk Breslau. Regierungsbezirk Breslau var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Schlesien som eksisterte fra 1813 til 1945. Forvaltningsenheten befant seg i den midterste delen av Schlesien, og hadde sitt sete i byen Breslau. Området tilhører idag det Nederschlesiske voivodskap i Polen. Western (Sierra Leone). Western er et område i Sierra Leone. Det er en av landets forvaltningsenheter på øverste nivå, sammen med de tre provinsene. Western ligger vest i Sierra Leone, og omfatter Freetownhalvøya, hvor landets hovedstad Freetown ligger. Den nest største byen i området er Waterloo. Western har rundt én million innbyggere, og et areal på 557 km². Området er det rikeste i landet, og fungerer som økonimisk og kulturelt sentrum. Northern (Sierra Leone). Northern er en provins i Sierra Leone. Den utgjør den nordlige delen av landet. Northern hadde om lag 1,7 millioner innbyggere i 2004, og dekker et areal på 35 936 km². Byen Makeni er provinsens administrative og økonimiske sentrum. Geografien preges av skogkledde åser, med større fjell lengst i innlandet. Langs kyster vokser det mangrover. I Northern ligger også Outamba-Kilimi nasjonalpark. Størsteparten av innbyggerne i provinsen er muslimer, og temne-folket er den største etniske gruppa. Southern (Sierra Leone). Southern er en provins i Sierra Leone. Den utgjør den sørlige delen av landet. Southern hadde om lag 1,4 millioner innbyggere i 2004, og dekker et areal på 19 694 km². Bo er provinsens administrative sentrum, og er også landets nest største by. Den største etniske gruppa i provinsen er mendefolket. Eastern (Sierra Leone). Eastern er en provins i Sierra Leone. Den utgjør den østlige delen av landet. Eastern hadde om lag 1,2 millioner innbyggere i 2004, og dekker et areal på 15 553 km². Kenama er provinsens administrative sentrum. Provinsen er fjellrik, og har to fjellkjeder: Golafjella og Lomafjella. Bo (Sierra Leone). Bo er Sierra Leones nest største by, etter hovedstaden Freetown. Den er administrasjonssentrum i provinsen Southern og i distriktet Bo. Bo hadde 149 957 innbyggere i 2004. Byen opplever en befolkningseksplosjon, og innbyggertallet ble beregna til 231 494 i 2011. Byens innbyggere representerer ei rekke ulike etnisiteter, med mendefolket som den største etniske gruppa. I Bo ligger Njala University, landets nest største universitet. Regierungsbezirk Köslin. Regierungsbezirk Köslin var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Pommern som eksisterte fra 1816 til 1945. Forvaltningsenheten hadde sitt sete i byen Köslin. Området tilhører idag det vestpommerske voivodskap i Polen. Regierungsbezirk Potsdam. Regierungsbezirk Potsdam var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Brandenburg som eksisterte fra 1815 til 1945. Forvaltningsenheten hadde sitt sete i byen Potsdam. Området er idag del av Brandenburg og Berlin. Regierungsbezirk Aachen. Regierungsbezirk Aachen var en Regierungsbezirk i den prøyssiske Provinsen Rhinland og senere Rheinland-Pfalz som eksisterte fra 1815 til 1972. Forvaltningsenheten hadde sitt sete i byen Aachen. Forvaltningsenheten ble slått sammen med Regierungsbezirk Köln den 1. august 1972. Regierungsbezirk Berlin. Regierungsbezirk Berlin var en Regierungsbezirk i den prøyssiske Provinsen Brandenburg som eksisterte fra 1816 til 1821. I året 1819 hadde forvaltningsenheten 196 429 innbyggere og et areal på 76 km². Området til Regierungsbezirk Berlin tilhører idag helt og holdent den tyske delstaten Berlin. Regierungsbezirk Wiesbaden. Regierungsbezirk Wiesbaden var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Hessen-Kassel og deretter en av tre Regierungsbezirke i den tyske delstaten Hessen. Forvaltningsenheten eksisterte fra 1867 til 1968 og hadde sitt sete i Wiesbaden. Shanghai daotai. Shanghai Daotai (tradisjonell kinesisk: 上海道臺, forenklet kinesisk: 上海道台, pinyin: "Shànghǎi Dàotái", shanghainesisk: [zɑ̃²³hɛ³⁴dɔ²³dɛ²³]) var opprinnelig et sysselmannslignende embete under Qing-dynastiet som utøvde politi- og tollmyndighet i Shanghai og nærliggende områder, og som gikk under flere uformelle betegnelser, som 上海道, 沪道, 上海道台, 海关道, 江海关道 og 关道. Ordet "Dào" (道) ble brukt om organet og om dets ansvarsområde og ordet "Dàotái" (道台) ble brukt om embetet og om embetsmannen. Organets formelle navn var 分巡苏松太兵备道 ("Sysselkretsen Suzhou-Songjiang-Taihu"), der området 苏松太 ("Suzhou-Songjiang-Taihu") under Qing-dynastiet også omfattet Qidong (启东) nord for Yangtzefloden. Kompetanseområde. Administrasjonsnivået "Dào" (道) var under Qing-dynastiet den lokale representant for Administrasjonssekretariatet (布政司) (engelsk "Chief Secretary") og Konstabulariet (按察司), og lå mellom provinsnivå (省) og bynivå (府). Hovedoppgaven var utøvelse av politi- og domstolsmyndighet, men kunne også ha andre oppgaver i henhold til lokale forhold og særegne behov, og Shanghai Daotai hadde også oppsyn med elver og kanaler, fiskerier og utøvde tollmyndighet. De fleste Daotai-myndigheter hadde også ansvaret for å stille tropper, som ble benyttet til patruljering i sysselområdet. Shanghai Daotai hadde i tillegg myndighet til å kommandere ordinære regimenter (såkalte "grønne tropper") innenfor sitt eget administrasjonsområde. Selv om Shanghai Daotai var et sivilt organ, så hadde embetet faktisk en viss militær myndighet. Status og avlønning. Shanghai Daotai var et viktig embete, og selv om det bare ble avlønnet i lønnstrinn 4a (正四品官), så var stillingen for de aller flestes vedkommende etter fullendt tjenestetid et sikkert springbrett til stillinger som "leder for konstabulariet i lønnstrinn 3a" (正三品按察司) (altså to hakk opp) eller "siviladministratør i lønnstrinn to" (二品布政司), og det finnes eksempler på direkte opprykk til "generalinspektør" (巡抚) eller endog "generalguvernør" (总督). Opprettelse og nedleggelse ca. 1650-1667. Forløperen til Shanghai Daotai, 分巡苏松太兵备道 ("Sysselkretsen Suzhou-Songjiang-Taihu"), ble opprettet i de tidligere årene av perioden 顺治 under Qing-dynastiet (perioden 顺治 = 1644–1661). Dette organet hadde ansvaret for Suzhou By (苏州府), Songjiang By (松江府) og organet hørte under Jiangnan Provins (江南省) med administrasjonssete (道署) i Taicang (太仓州). I 1663 endret sysselkretsen navn fra "Su-Song sysselkontor" (苏松道) til "Su-Song-Chang sysselkontor" (苏松常道), ettersom byen Changzhou (常州府) ble lagt til sysselkontorets ansvarsområde. Samtidig ble administrasjonssetet flyttet til Suzhou. Som en følge de administrative omleggingene som fulgte av at Jiangsu-provinsen hadde blitt samlet i 1661, ble sysselkontoret nedlagt i 1667. Administrative rokkader og navneendringer 1682-1766. I 1670 ble sysselkontoret gjenopprettet under navnet det hadde hatt ved nedleggelsen tre år tidligere. I 1682 ble Changzhou By (常州府) overført til "Jiang-Zhen sysselkontor" (江镇道), som atter medførte at navnet "Chang" ble tatt ut av sysselnavnet, som ble til "Su-Song sysselkontor" (苏松道). Taicang (太仓州) hadde opprinnelig hørt under Suzhou, men i 1724 oppnådde Taicang status som direktestyrt område (直隶州) og sysselkontorets navn ble atter endret til "Su-Song-Tai sysselkontor" (苏松太道). I 1730 ble det nye administrative endringer der Taicang gikk ut og navnet ble endret tilbake til "Su-Song sysselkontor" (苏松道). Samtidig ble administrasjonssete flyttet til Shanghai. I 1741 gikk Taicang så inn under ansvarsområdet igjen, og kontoret byttet atter navn til "Su-Song-Tai sysselkontor" (苏松太道). Som en følge av opprettelsen av Suzhou Kornlageradministrasjon (苏州粮储道) gikk Suzhou i 1766 ut fra sysselkontorets ansvarsområde og navnet ble endret til "Song-Tai sysselkontor" (松太道). I 1808 gikk sysselkontoret og Suzhou Kornlageradministrasjon sammen under navnet "Su-Song-Tai sysselkontor" (苏松太道). Administrasjonen ble værende i Shanghai. Nye oppgaver under konsesjonstiden 1845-1911. Shanghai Daotai fikk en særskilt rolle etter Opiumskrigene. Etter at Shanghai ble åpnet for handel med Storbritannia og Frankrike, var det behov for en kinesisk motpart som de europeiske borgerne og deres myndigheter i Shanghai kunne forholde seg til, men disse ga uttrykk for at bymyndighetene (上海县) ikke hadde tilstrekkelige fullmakter, og ansvaret for å forholde seg til de europeerne ble derfor tillagt Shanghai Daotai. Da Qing-regjeringen og den britiske konsul George Balfour ble enige om de første "Landstatuttene" (《土地章程》), som dannet det formelle grunnlaget for Den britiske konsesjon i Shanghai, var det Shanghais daotai Gong Mujiu (宫慕久) som undertegnet på Qing-dynastiets vegne den 29. november 1845. Den 27. november 1848 undertegnet den engelske konsul i Shanghai, Sir Rutherford Alcock og Shanghais daotai Lin Gui (麟桂) en avtale om at vestgrensen for Det britiske konsesjonsområdet skulle utvides fra "Grenseveien" (界路) – den nåværende Henangaten (河南中路) – til "Gjørmebykanalen" (泥城浜) – i dag Tibetgaten (西藏中路). Den 6. april 1849 undertegnet den franske konsul i Shanghai, Charles de Montigny og Shanghais daotai Lin Gui (麟桂) en avtale som formaliserte og avgrenset Den franske konsesjon i Shanghai. Under Republikken Kina (1912-1930). Republikken Kina opprettet i 1914 en etterfølgende administrasjonsenhet, som fikk navnet "Sysselkretsen Hu-Hai" (沪海道), som besto til 1922 og hadde i alt åtte "sysselmagistrater" (沪海道尹). Fra slutten av 1920-årene skjedde det flere administrative forandringer og fra 1930 av brukes betegnelsen "Shanghai By" (上海市) omtrent på samme måte som i dag. Paparazzi (sang). «Paparazzi» er en sang av Lady Gaga, og den femte og siste singelen fra hennes debutalbum "The Fame". Singelen ble lansert 5. juli 2009. Drev. Drev er en mekanisk kobling i form av tannhjul og kjede som griper inn i hverandre, som på en sykkel. Drev brukes også som betegnelse på lagringsmedia for datamaskiner. For eksempel floppydrev betegner en diskettstasjon, eller drev for et platelager. Ntare V av Burundi. Ntare V av Burundi (født "Charles Ndizeye", 2. desember 1947, død 29. april 1972) var konge av Burundi fra juni til november 1966. Fram til han besteg tronen hadde han tittelen og navnet kronprins Charles Ndizeye. Han avsatte sin far, Mwambutsa IV (død i Sveits i 1977) i 1966. Kong Ntare ble selv avsatt i et militærkupp ledet av Michel Micombero i 1966 og gikk i eksil i Vest-Tyskland. Ntare V returnerte til Burundi i april 1972. Kort tid etterpå startet et hutuopprør mot styresmaktene. 29. april, angivelig på befaling fra president Micombero, ble Ntare henrettet på det kongelige slottet Ibwami i Gitega, men lite er kjent om omstendighetene rundt dette. Hutuopprøret ble slått ned av Micomberos styrker men rundt 150000 mennesker, i hovedsak hutuer, ble drept i de påfølgende kampene mellom ulike stammer. Ntare V hadde sin utdannelse fra Institut Le Rosey i Sveits. Moren hans var dronning Baramparaye (1929—2007). Han hadde en bror, prins Louis Rwagasore, som ble drept i 1961 da han var statsminister, og to søstre; prinsesse Rose Paula Iribagiza (født 1934) og prinsesse Regina Kanyange (død 1987). Laurent Bonelli. Laurent Bonelli er en fransk sosiolog og forfatter. Forswingende.com. ForSwingende.com er en Dansebandportal med tilhørende radioprogram som drives og eies av Thomas Neraasen fra Gjøvik. Portalen har egen hjemmeside og sender dansemusikk på nettradio og på det tradisjonelle FM båndet. Historikk. Thomas Neraasen startet radioprogrammet For Swingende i august 1997. De første årene ble det drevet som et rent radioprogram på det tradisjonelle FM båndet på Radio 107 Gjøvik. På 2000 tallet kom flere lokalradioer og webradioer inn og begynte å sende programmer fra Neraasen. I 2001 fikk de egen hjemmeside. I september 2007 startet portalen også opp en Nostalgiserie der de presenterer gamle norske danseband som er oppløst på sin hjemmeside. Hele konseptet har i alle år blitt drevet på frivillig basis av Thomas Neraasen. Virksomheten. Radioprogrammet har ukentlige utdrag med musikk fra de forskjellige dansebandgruppene som eksisterer og har eksistert fra hele Norden, inkludert artistintervjuer, platenyheter med terningkast og oversikt over kommende dansearrangementer rundt i landet. De har også sin egen SMS-tjeneste der folk kan sende inn sine ønskelåter. Månedlige konkurranser blir også arrangert på hjemmesiden. Radioen har også en Dansebandtopp der folk kan stemme på forskjellige dansebandelåter til å bli månedens vinner. Denne kalles For Swingende-Toppen. De har også eget Dansebandforum der diskusjoner om danseband foregår som folk kan bruke. Radiokanaler. En liste over de kanalene hvor For Swingende har sine sendinger. Radio Toten, Scandiradioen, Radio Øst, NB Radio, Scansat, SolørRadioen, TrysilRadioen, ElverumsRadioen, Radio-Hallingdal og Radio P5 Telemark. Handelsbedrift. Handelsbedrifter er bedrifter som utfører forskjellige funksjoner i vareflyten mellom produsenter og brukere av varer. Forskjellige konstellasjoner av praktiske betingelser gjør bransjen til en sammensatt gruppe bedrifter med tildels sammenfallende interesser, men i stor grad også konkurrerende interesser. Enkelt kan handelsbedrifter kategoriseres som engrosbedrifter (eller importører) og detaljhandelsbedrifter (butikker) hvor det første leddet kjøper varer fra en eller flere produsenter og leverer store kvanta til sluttleverandører som betjener markedet med sisteleddsekspedisjon. Selv om bedriftstyper i varehandelen kan kategoriseres enkelt etter funksjonen som handelsbedrift er mengden av praktiske driftsbetingelser så stor at bransjen spenner fra det enkle og lett oversiktlige til det praktisk og juridisk mer kompliserte. Bedrifter omtaler seg på forskjellig måte avhengig av en konkret konstellasjon, som importør, grossist, detaljist, handelsagent, handelsmann, agenturhandler, distriktsforhandler og ved bruk av lignende ord. Alle disse ordene dekker næringsvirksomhet basert på handel. Nye termer oppstår fra tid til annen, som franchising og forretningskjeder, det siste et ikke helt entydig fenomen. Sluttkundene kan være bedrifter, konsumenter eller det offentlige. Historisk har varehandelen skjedd i et større antall bedrifter enn i dag, spesielt i mindre butikker og spesialforretninger. Utviklingen i transportsektoren, databasert informasjonsbehandling og markedsføring gir radikalt nye praktiske betingelser for bransjene, og de gamle handelsskolene har i dag en annen rolle enn tidligere. Varehandelens omfattende rutiner for ordrebehandling og regnskap utføres i dag nesten utelukkende med regnskapsprogrammer. Ordet handelsbedrift brukes om bedrifter som driver med varehandel. Varehandelen er industriens avtakere av produserte produkter som distribueres og selges. Oftest går industriprodukter (ferdigvarer) gjennom to omsetningsledd etter produksjonen, engroshandel og detaljhandel, fordi det er mest rasjonelt. Dette mønsteret er også avhengig av produkttypen som produseres, og omsetningen skjer annerledes når det er mer hensiktsmessig. En handelsbedrift kjøper, lagrer og selger varer. Måten salget skjer på er avhengig av bedriftens produkter. Primært skjer salg ved bruk av geografisk plassering av bedriften, reklametiltak og ekspedisjon. Engrosbedrifter og importører ekspederer primært til andre handelsbedrifter, mens detaljister, distriktsforhandlere og agenter betjener sluttbrukeren med sisteleddsomsetning. Engroshandelsbedrifter har primært en funksjon som kjøper av store varekvanta fra produsenter og leverandør av mindre kvanta til et større antall detaljister. Ordet brukes også om detaljhandelsbedrifter når disse utfører ekspedisjonsfunksjoner som ligner engroshandel, som kredittsalg, transportekspedisjon, produktrådgivning og personlig salgsarbeid overfor bedrifts- og institusjonsmarkeder. Detaljhandel er forskjellige former for salg og sisteleddsekspedisjon til forbrukere og brukere. Butikk er den mest vanlige formen for detaljhandel. Disse ordene har forskjellige nyanserte betydninger avhengig av en stituasjon. Regierungsbezirk Stralsund. Regierungsbezirk Stralsund var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Pommern som eksisterte fra 1818 til 1932. Forvaltningsenheten hadde sitt sete i den tyske byen Stralsund. Forretningskjede. Forretningskjeder er forretninger som deler markedsprofil og forretningskonsept. Slike kjeder kan oppstå innen alle deler av bransjer og varegrupper, og både i business-to-business og business-to-consumer markeder. Slike eksempler er Bilka, Fakta, Shell og restaurantkjeden McDonalds. Idéen med forretningskjeder. Den grunnleggende idéen med forretningskjeder er stordriftsfordeler. Man ønsker å oppnå en synergieffekt på flere nivåer. Det gjelder primært hensynet til markedsføring og innkjøp hvor det siste er spesielt viktig for lavprisforretninger. Det kan også være andre fordeler med en forretningskjede, som utdannelse, produktkunnskap og produktsortiment. Forskjellige eierkonsepter. En forretning kan også godt være en blanding av kapitalkjede og franchisekjede. Regierungsbezirk Trier. Regierungsbezirk Trier var en Regierungsbezirk i den prøyssiske provinsen Pommern, og deretter en av tre Regierungsbezirke i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Forvaltningsenheten ble opprettet i 1816 og eksisterte frem til 2000. Den hadde sitt sete i den tyske byen Trier. Aigner-Schanze. Aigner-Schanze (norsk: "Aigner-bakken"), offisielt Energie AG-Skisprung Arena, er et skihoppanlegg i Hinzenbach i Østerrike. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K85 (HS94), K40, K20 og K10. Det er eid av Union Volksbank Hinzenbach. Alle bakkene har plastdekke til sommerbruk. Ovarennet i K85-bakken har keramikkspor, men kan også brukes med kunstfrosset isspor. Normalbakken hadde renn i Sommer Grand Prix høsten 2011, og ble også brukt i verdenscupen for kvinner i februar 2012. Bakkerekorden i K85-bakken er 100 meter, satt av Markus Eggenhofer 6. februar 2011. I K40-bakken er rekorden 46 meter (Stefan Hayböck, 2006), i K20-bakken 20,5 meter. Historie. Den første hoppbakken i Hinzenbach ble bygd vinteren 1932/33. Mot slutten av tiåret ble den flyttet til et område ved Aigner-sagbruket, der dagens anlegg fremdeles ligger. Bakken måtte oppgis i 1953, og en mindre treningsbakke ble bygd et annet sted, før en ny K40-bakke kunne tas i bruk i 1958. Skiklubben Union Volksbank Hinzenbach ble stiftet i 1977; leder var Josef Rathmayr, far til den senere kjente skihopperen Werner Rathmayr. Hoppbakken, da med størrelse K45, fikk plastdekke i 1980. Den ble imidlertid stengt i 1989, fordi den ikke oppfylte de gjeldende krav til en slik bakke. Den ble modernisert i 1996, og samtidig ble det bygd en K20-bakke som fikk plastmatter i 1998. Anlegget ble utstyrt med flomlys i 1999, og samme år startet Hinzenbach sammen med Bischofshofen og Reit im Winkl og Berchtesgaden i Tyskland ei sommerhoppuke for barn. Byggingen av normalbakken startet våren 2006, og samtidig ble de mindre bakkene i anlegget også ombygd og modernisert. En storm med kraftig regn i august 2008 skadet de minste bakkene og forsinket byggingen av normalbakken. K85-bakken ble åpnet i oktober 2010. Byggingen av hoppanlegget ble 360 % dyrere enn opprinnelig planlagt, og ble kritisert av delstatsrevisjonen i Oberösterreich. Gwendolyn Brooks. Gwendolyn Elizabeth Brooks (7. juni 1917 – 3. desember 2000) var en amerikansk Pulitzerpris-vinnende poet. Hun ble utpekt til hoffpoet for Illinois i 1969, hoffpoetkonsulent for kongressens bibliotek i 1985. Biografi. Gwendolyn Brooks ble født i 1917 i Topeka i Kansas som det første barnet til David Anderson Brooks og Keziah Wims. Hennes mor var en tidligere skolelærer som forlot yrket da hun ble gift og mor, og hennes far var sønn av en rømt slave som kjempet i den amerikanske borgerkrigen, og som måtte gi opp sin drøm om å bli lege da han ikke råd til å studere medisin. Da Brooks var kun seks år gammel flyttet familien til Chicago i Illinois, hvor hun vokste opp. Hun ble kalt for «Gwendie» av sine nære venner da hun vokste opp. Hennes hjem var en stabil og kjærlig familie, skjønt hun møtte rasistiske fordommer i nabolaget og på skolen. Hun gikk på Hyde Park High School, den ledende hvite skolen i byen, før hun flyttet over til en helsvart skole, Wendell Phillips, Brooks kom til sist til en integrert skole, Englewood High School. I 1936 tok hun eksamen ved Wilson Junior College. Disse fire skolene ga henne et perspektiv på den etniske dynamikken i byen som kom til å påvirke hennes skjønnlitterære arbeid senere. Hennes entusiasme for å lese og skrive ble oppmuntret av hennes foreldre. Hennes far skaffet henne et skrivebord og bokhyller, og hennes mor tok henne med for å møte Harlemrenessansens poeter Langston Hughes og James Weldon Johnson: De anmodet henne om å lese moderne poesi. Karriere. Brooks utga sine første dikt i et barneblad da hun var 13 år gammel. Da hun var 16 år hadde hun fullført et hefte med rundt 75 utgitt dikt. Da hun var 17 år begynte hun sende sine dikt til «Lights and Shadows», poesispalten i "Chicago Defender", en afroamerikansk avis. Selv om hennes dikt strakte seg i stil fra tradisjonelle ballader og sonetter til å benytte bluesrytmen i frivers, var hennes figurer ofte trukket fra de fattige i byens indre. Etter å ha utgitt mer enn sytti dikt og mislyktes å få en fast posisjon ved "Chicago Defender", begynte hun med en rekke jobber hvor hun tastet inn tekster. Ved 1941 deltok hun i en rekke poesiarbeidsgrupper. En særlig innflytelsesrik arbeidsgruppe var organisert av Inez Cunningham Stark som var en velhavende hvit kvinne med en sterk litterær bakgrunn, og alle deltakere i hennes arbeidsgruppe var afroamerikanere. Gruppedynamikken viste seg å være særlig effektivt for den energiske Brooks og hennes poesi begynte å bli tatt på alvor. I 1943 mottok hun en pris for sin lyrikk fra Midwestern Writers' Conference. Hennes første bokutgivelse med poesi, "A Street in Bronzeville", utgitt i 1945 av Harper and Row, skaffet henne positiv kritisk omtale hos anmelderne. Hun mottok sitt første stipend fra Guggenheim og var en av De ti ynge kvinner av året i magasinet "Mademoiselle". I 1950 utga hun sin andre poesibok, "Annie Allen", som hun vant magasinet "Poetry"s Eunice Tietjens-pris og samtidig Pulitzerprisen for poesi for, den første Pulitzer som noen gang var gitt til afroamerikaner. Æresbevisninger. Etter at John F. Kennedy inviterte henne til å lese ved kongressbibliotekets poesifestival i 1962 begynte hun å undervise i kreativ skrivning. Hun underviste ved Columbia College Chicago, Northeastern Illinois University, Chicago State University, Elmhurst College, Columbia University, Clay College of New York, og University of Wisconsin–Madison. I 1967 var hun tilstede ved en forfatterkonferanse ved Fisk University hvor hun uttalte at hun gjenoppdaget sin svarthet. Denne gjenoppdagelsen er reflektert i "In The Mecca", et langt dikt om en mor som søker etter sitt tapte barn i boligblokk i Chicago. Diktet ble nominert for den nasjonale bokprisen for poesi. I tillegg ble hun gjort til hoffpoet, "Poet Laureate", for Illinois, og i 1985 ble hun kongressbibliotekets poesikonsulent som etter et år ble endret til "Poet Laureate". I 1988 ble hun innvalgt til National Women's Hall of Fame. I 1994 ble hun valgt som Nasjonal begavelse for humanioras Jeffersonforeleser, en av de høyeste æresbevisninger for amerikansk litteratur. I 1995 ble hun overrakt Den nasjonale medalje for kunstarter. I tillegg kom en rekke andre større og mindre æresbevisninger i årene som fulgte. En rekke bygninger er oppkalt til hennes ære. Personlig liv. I 1939 giftet Brooks seg med Henry Blakely og fødte to barn: Henry Blakely Jr., 1940 og Nora Blakely, 1950. Brooks døde den 3. desember 2000 i en alder av 83 år i sitt hjem i Chicago. Hun er gravlagt ved gravlunden Lincoln Cemetery i Blue Island, Illinois. Nordøyvegen. Nordøyvegen er et planlagt veisamband som vil gi fastlandsforbindelse til "Nordøyene" i Haram kommune og Sandøy kommune ytterst i Møre og Romsdal. Veisambandet har en total lengde på 37 km og vil gi fast veisamband til 2872 innbyggere (pr 01.01.2012) på Lepsøy, Haramsøy, Skuløy/Flemsøy, Løvsøy og Fjørtoft i Haram kommune og Harøy og Finnøy i Sandøy kommune. Prosjektet omfatter fire fjordkrysninger og opprusting/omlegging av eksisterende hovedveier på øyene til tofelts riksveistandard. Nordøyene er i dag trafikkert av to riksveiferjesamband og en hurtigbåt. Kostnadsrammen er 3,2 mrd kroner og 10 000 innbyggere i Haram og Sandøy blir knyttet nærmere sammen. Rosenvinge. Rosenvinge er en nålevende dansk og norsk adelsslekt. Rosenvinge i Danmark. Slektens stamfar, Mogens Jensen (død 1528), som var borgermester i Helsingør og fogd på Bergenshus, ble adlet den 31. juli 1505. Mogens var far til Henrik Mogensen og farfar til Mogens Henriksen (1540–1607), borgermester i Odense, og dennes sønner, Jørgen Mogensen (1570–1634), borgermester i Odense, Jens Mogensen (1572–1625), rådmann i Odense, ble stamfedre for henholdsvis en norsk og en dansk gren av slekten. Rosenvinge i Norge. Jørgen Mogensen var farfars far til Peder Kaasbøl Rosenvinge (1701–66), sokneprest til Selbu, og Eiler Schøller Rosenvinge (1703–76), sokneprest til Frosta. Peder Kaasbøl Rosenvinge var far til sokneprest i Ytterøy, Jacob Christian Rosenvinge (1737–1812), som har stor etterslekt, og borgermester i Bergen, kansellisekretær Eiler Hagerup Rosenvinge (1742–1805). Datteren Susanne Kaasbøl Rosenvinge (1738–71) ble gift med samemisjonæren Jesper Andreas Kolderup, og deres sønn, generalpostdirektør Peter Andreas Rosenvinge Kolderup (1761–1824), ble i 1811 adlet under navnet Kolderup-Rosenvinge. Eiler Schøller Rosenvinge var far til Eiler Schøller Rosenvinge (1758–1818), major og kommandant i Fredrikstad, Johannes Gunnerus Rosenvinge (1759–1833), overvraker i Trondheim, Johannes Gunnerus Rosenvinge (1759–1833), rittmester, Jørgen Coldevin Rosenvinge (1764–1842), major og proprietær på Rosenborg ved Trondheim, og Isach Georg Rosenvinge (1767–1840), rittmester og proprietær på Egge ved Steinkjer. Eiler Schøller Rosenvinge d.y. hadde med tre forskjellige kvinner en rekke uekteskapelige barn som antok navnet Rosenvinge. Disse og deres mange etterkommere var likevel ikke adelige. Jørgen Coldevin Rosenvinge var far til Johannes Finne Rosenvinge (1804–27), maler, og Abraham Bredahl Rosenvinge (1810–84), meteorolog og proprietær på Rosenborg. Ved et skifte i 1834 av Bakke gård i Trondheim, ble både gården og huset delt. Jørgen Coldevin Rosenvinge overtok den nordøstre del, som han gav navnet Rosenborg. Denne delen ble i 1884 solgt til nedrivning. Den sørvestre del forble stående, og tilhørte den samme slekt frem til 1961, da Trondheim kommune kjøpte gården. Våpen. Adelsbrevet av 1505 tildelte det følgende våpen med heraldisk beskrivelse (blasonering): Skjoldet kløvd av sølv med en blå rose, og rødt med en sølv vinge, på hjelmen en sølv vinge. Ferjeulykka ved Zanzibar 2011. Kart som viser øyene Unguja og Pemba. Ferjeulykka ved Zanzibar 2011 skjedde mellom 01.00 og 01.30 EAT den 10. september 2011 mellom øyene Unguja (hovedøya i øygruppa Zanzibar) og Pemba. Med over 200 omkomne er ulykka den verste sjøulykka i Zanzibars historie. Ferja MV «Spice Islander» startet ruten sin i Dar es Salaam, der den ble lastet med passasjerer, motorkjøretøy, sekker med mat, sement og bygningsmaterialer. I følge overlevende virket ferja overlasta allerede fra starten av. Allikevel tok den med flere passasjer og mer last fra Unguja. Noen av passasjerene skjønte at de var i fare da ferja begynte å vippe faretruende mens den fortsatt lå i havn i Unguja, og prøvde å forlate den. Noen lyktes før ferja forlot kaia rundt 21:00 EAT. Fire timer senere, rundt 01:00 EAT, sank ferja mellom Unguja og Pemba. Overlevende og døde ble i stor grad brakt i land i Nungwi på nordspissen av Unguja. Politisjefen i Zanzibar anslo først at i overkant av 500 mennesker kunne ha befunnet seg på ferja, som hadde lisens til å frakte opptil 600 mennesker, men det kom deretter frem at den var lasta med minst 800 mennesker, og dobbelt så mye last som tillatt. To dager etter ulykken hadde tallet på passasjerer økt til over 1000 mennesker. Mange av passasjerene skal ha vært folk fra Pemba som var på vei tilbake fra Unguja etter å ha feira id al-fitr, som er markeringa av slutten på den muslimske fastemåneden ramadan. Denne typen ferje brukes vanligvis ikke av turister; den vanligste måten for turister å reise fra Unguja til Pemba på er med katamaraner, ikke godsferjer. Redningstjenesten. Redningsarbeidet etter ulykka skal ha blitt vanskeliggjort av at ulykka skjedde om natta, og av at det er sterk strøm i området. De tanzanianske myndighetene har spurt om hjelp fra andre land, deriblant Kenya og Sør-Afrika, til å bistå i redningsarbeidet. På en pressekonferanse søndag 11. september fortalte statsminister Mohamed Aboud Mohamed at antallet bekreftede døde var 197, og antallet overlevende 619, men at letingen etter flere fortsetter. Mandag meldte politimester Mussa Ali Mussa om hele 240 døde, men tallet har ikke blitt bekreftet, og to dager senere ble det meldt at dødstallet hadde økt fra 197 til 202. Det fryktes imidlertid fortsatt flere døde etter det kom frem at det hadde befunnet seg mer enn 1000 mennesker ombord. Dykkere skal lete i selve skipet, men arbeidet er utfordrende fordi ferja sank på dypt vann (nesten 400 m), og det er sterk strøm i området. Logarska Dalina. Logarska Dalina er et skihoppanlegg i Ljubno i Slovenia. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K85 (HS95), K38 (HS45), K20 og K8. Det er eid av SSK Ljubno. De tre minste bakkene har plastdekke til sommerbruk. Normalbakken har hatt renn i mennenes FIS-cup og kvinnenes kontinentalcup og verdenscup siden 2006. Bakkerekorden i K85-bakken er 95 meter, satt av Sarah Hendrickson i verdenscupen 12. februar 2012. Historie. Den første skihoppingen i Ljubno ble gjort i små bakker bygd opp av snø i 1931. En K60-bakke, konstruert av Stanko Bloudek, ble bygd på stedet i perioden 1949-1952. Den fikk selskap av en K25-bakke i 1955. Skiklubben SSK Ljubno ble stiftet i 1973, og året etter ble hoppbakkene modernisert og utvidet til K65 og K35. I tillegg ble det bygd en bakke med K18. Den minste bakken ble utvidet til K20 og fikk plastmatter i 1983, og to år senere ble den minste bakken med K8 bygd. Den nest største bakken ble utvidet til K45 og fikk plastmatter i 1989. På 1990-tallet ble K65-bakken utvidet til K80. De to minste bakkene ble ombygd i 2001, den nest største i 2004, mens den største bakken ble utvidet til K85 i 2005. Unguja. Unguja (swahili for Zanzibar) er den største og høyest befolkede øya i Zanzibar. Geografi. Unguja er en kupert øy, omtrent 85 km lang (nord-sør) og 30 km bred (øst-vest) på det bredeste, med et samlet areal på ca. 2600 km². Den ligger i den sørlige delen av Zanzibararkipelet i Det indiske hav, 59 km sør for den nest største øya i øygruppen, Pemba. Unguja er atskilt fra Tanzania av Zanzibarkanalen. Unguja er omgitt av en rekke mindre øyer og holmer, med bare to av dem, Tumbatu og Uzi, er bebodd. Andre mindre øyer rundt Unguja inkluderer Bawe, Chapwani, Changuu, Chumbe, Kizingo, Kwale, Latham, Mautani, Miwi, Mnemba, Mwana wa Mwana, Nianembe, Popo, Pungume og Ukanga. Politikk. Unguja og de omkringliggende øyene er delt i tre regioner: Unguja Kusini (Sør-Zanzibar) med regionhovedstaden Koani, Unguja Kaskazini (Nord-Zanzibar) med regionhovedstaden Mkokotoni), og Unguja Mjini Magharibi (Vest-Zanzibar) med regionhovedstaden Zanzibar by). Zanzibar er en del av Tanzania med en høy grad av autonomi. Den lokale regjeringen holder til i Steinbyen, gamlebyen i Zanzibar by, på vestkysten av Unguja. Befolkning. I følge folketellingen i 2002 var innbyggertallet på Unguja 620 957, hvorav de fleste bor i regionen Zanzibar Urban. Den største byen er hovedstaden Zanzibar City. Andre større bosetninger inkluderer Mbweni, Mangapwani, Chwaka, og Nungwi. Det mest anvendte språket på øya er "kiunguja" («Ungujas språk»), som er en dialekt av swahili. Økonomi. Unguja er øya i Zanzibar som har den mest utviklede reiselivsnæringen. Dette utgjør en betydelig del av Ungujas økonomi. Jordbruk (inkludert produksjon av krydder som nellik) og fiske er andre viktige inntektskilder. De fleste landsbyene langs østkysten baserer seg i stor grad på oppdrett av tang. Yamagatabakken. Yamagatabakken er en hoppbakke i Zaō i Japan med K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Bakken ble åpnet i 1987. Den har hatt renn i kontinentalcupen for menn siden 2000, og har stått på kvinnenes program med FIS-renn og kontinentalcup siden 2005. Den skal også brukes i verdenscupen for kvinner i mars 2012. I tillegg til K90-bakken består anlegget av en plastbakke med størrelse K20. Bakkerekorden i K90-bakken er 103,5 meter, satt av Robert Johansson (Norge) under trening til FIS-cupen 8. mars 2011. Richard Ackon. Richard John Ackon (født 10. september 1979) er en tidligere ghanesisk fotballspiller. Han ble hentet til Stabæk i 1997 for fire millioner kroner, og ble da ment å være en verdensklassespiller etter gode prestasjoner i U20-verdensmesterskapet, og omtalt som " den nye Tony Yeboah". Ackon ble derimot ingen suksess i klubben til tross for å ha spilt for Ghanas A-landslag i en alder av 19 år, og fikk ikke fornyet arbeidstillatelse i 2001. Han regnes som en av Stabæk-historiens største flopper (på grunnlag av at kjøpesummen langt nær matchet deres prestasjoner) sammen med bl.a. tidligere Arsenal-spiller Paul Davis, Jan Åge Fjørtoft og Petter Furuseth Olsen. Walter Mosley. Walter Ellis Mosley (født 12. januar 1952) er en framtredende afroamerikansk romanforfatter, særlig kjent for sine kriminalbøker. Han har skrevet en rekke bestselgende historisk krim med den hardkokte detektiven Easy Rawlins, en svart privat etterforsker og veteran fra den andre verdenskrig som lever i nabolaget Watts i Los Angeles. Personlig liv. Mosley ble født i Watts i Los Angeles i California. Hans mor Ella (pikenavn Slatkin) var en polsk jøde som arbeidet som kontorassistent og hans far, Leroy Mosley (1924–2005), en afroamerikaner fra Louisiana, bestyret vaktmestre ved en offentlig skole i Los Angeles. Mosley hadde arbeidet som kontorassistent i den segregerte amerikanske hæren under den andre verdenskrig. Hans foreldre forsøkte å bli gift i 1951, men til tross for at foreningen var lovlig i California ville igjen gi dem ekteskapskontrakt. Som eneste barn har han tilskrevet sitt forfatterskap til «en tomhet i min barndom som jeg fylte opp med fantasier». For 9,50 dollar i uken gikk Walter Mosley på Victory babtistskole, en privat afroamerikansk grunnskole som holdt nyskapende undervisning i svart historie. Da han var 12 år gammel flyttet foreldrene fra South Central til en mer komfortabelt område i arbeiderklasse strøket vest for Los Angeles. Mosley beskriver sin far som en dypsindig tenker og historieforteller, en «svart Sokrates», og selv om hans mor ikke var overstrømmende, inspirerte ham i redskapene til å skrive, fylte hans verden med europeiske klassiskere fra Charles Dickens og Émile Zola til Albert Camus. Han likte også godt å lese Langston Hughes og Gabriel García Márquez. Han ble hovedsakelig oppfostret i en lite politisk familiekultur, til tross for at det store etniske konflikter i Los Angeles på den tiden og han kom senere til å bli mer politisk orientert og frittalende om de etniske ulikhetene i USA, noe som er konteksten i mange av hans skjønnlitterære bøker. Mosley gikk gjennom en «langhåret hippi»-fase, drev rundt på Santa Cruz og i Europa. Han gikk på og hoppet av Goddard College, et liberalt kunstskole i Plainfield i Vermont og fikk siden vitenskapsgrad i politikk ved en annen skole. Han oppga å forfølge en doktorgrad i politisk teori da han begynte å jobbe med datamaskiner. Han flyttet til New York i 1981 og møtte danseren og koreografen Joy Kellman som han giftet seg med i 1987. De ble separert ti år senere og skilt i 2001. Mens han arbeidet for Mobil Oil tok han et skrivekurs ved City College i Harlem. En av hans lærere der var Edna O'Brien som ble hans mentor og oppmuntret ham ved å si at «du er svart, jødisk med en fattig oppvekst, det er rikdommer der inne.» Han bor for øvrig fortsatt i New York. Karriere. Mosley begynte å skrive da han var 34 år og har skrevet hver dag siden, og utgitt per 2011 mer enn 33 bøker i en rekke kategorier, inkludert detektivromaner, generell skjønnlitteratur, afrofuturistisk science fiction, og politisk saksprosa, ofte utgitt to bøker i året. Hans bøker har blitt oversatt til 21 språk. Hans direkte inspirasjoner er krimlitteraturen til Dashiell Hammett, Graham Greene og Raymond Chandler. Hans berømmelse tok av i 1992 da den daværende presidentkandidaten Bill Clinton, en fan av mordmysterier, navnga Mosley som en av hans favorittforfattere. Han ble hovedsakelig kjent som en krimfofatter, men foruten hans krimbøker med Easy Rawlins og Fearless Jones har han også skapt en gettofilosof kalt Socrates Fortlow, en «bluesroman», og skrevet for teater og film, foruten hans angrep på kapitalismen i boken "Workin' On the Chain Gang" (2000). Han skapte mindre forlagshistorie i 1997 ved å gi manuskriptet til "Gone Fishin" til en liten uavhengig utgiver, Black Classic Press i Baltimore, drevet av en tidligere medlem av Black Panther Party, Paul Coates. «Hans spørsmål er bedre enn hans løsninger,» skrev en anmelder i avisen "USA Today" om den politiske boken "What Next", ved at Mosley er en som tror på den sokratiske metode, en som ikke nødvendigvis selv er en ekspert, men som framprovoserer dialog om vanskelige spørsmål. To av hans bøker har blitt filmatisert. Hans første utgitte bok, "Devil in a Blue Dress," ble grunnlaget for en film med samme tittel fra 1995 med Denzel Washington i hovedrollen. Verdenspremieren på hans første skuespill, "The Fall of Heaven", ble satt opp på Playhouse in the Park i Cincinnati i Ohio i januar 2010. Han sitter i styret for Goddard College og har også sittet i styret for Nasjonale bokpriser. I tillegg har han også sittet i styret for TransAfrica Forum, en forening som driver holdningskampanjer for å påvirke amerikansk utenrikspolitikk angående Afrika. Han har fått en rekke utmerkelser, blant annet blitt æresdoktor ved City College of New York. Idrettsforeningen Hellas. Idrettsforeningen Hellas er et idrettslag fra Drammen. Klubben ble stiftet 28. oktober 1917, og har i dag grupper for idrettene friidrett og orientering. Klubbens hjemmebane er Marienlyst stadion. Der har klubben arrangert hovedmesterskapet i NM i friidrett i 1962 og i 2001 På Strømsøåsen har klubben klubbhytta Hellas-hytta. Paul Davis (fotballspiller). Paul Vincent Davis (født 9. desember 1961 i London) er en tidligere engelsk fotballspiller. Tidlig karriere. Davis signerte for Arsenal som juniorspiller i 1977 og ble profesjonell året etter. Han var regnet som en talentfull venstre-bent midtbanespiller, og gjorde sin debut i 1980 i lokalderbyet mot Tottenham, og var innen et år fast på Arsenal-laget, samt som spiller på det engelske U-21 landslaget. Kontroverser. Davis, som brukte draktnummer 4 før Arsenal-kaptein Patrick Vieira, var en integrert del av det vellykkede Arsenal-laget på slutten av 1980-tallet og vant ligacupen i 1987 og Football League First Division i 1989 og 1991. Men hans karriere ble mye ødelagt av en rekke skader, som igjen ble overskygget av en stygg hendelse i 1988, da han knuste kjeven til Southamptons midtbanespiller Glenn Cockerill under en krangel. Hendelsen, som ikke hadde blitt sett av verken dommeren eller hans assistenter, var den første til å resultere i at en spiller ble dømt gjennom bruk av TV-bevis. Davis ble utestengt i ni kamper, på det tidspunktet den lengste straffen den engelske forbundet noensinne hadde gitt for en hendelse, og gitt en bot på 3.000 pund. Han ble nærmest permanent satt ut av laget høsten 1991, men fikk spille både ligacupen og FA Cup-finalen i 1993 da Arsenal tok sin "Cup Double". Han spilte også i Arsenals cupvinnercup-seier mot Parma året etter. Davis ble så sluppet på "free transfer" av Arsenal sommeren 1995. Til tross for skadene spilte han 447 kamper og scoret 37 mål for Arsenal. Han har aldri spilt for Englands A-landslag, til tross for mange kamper for U21-landslaget og 'B'-landslaget ('OL-lag' etc., regnes ikke som A-landslagskamp). Videre karriere og opphold i Norge. Etter at han forlot Arsenal, hadde han et mislykket opphold i Norge med Stabæk, hvor han floppet. Det ble kun en kamp, som innbytter mot Tromsø. Han signerte for Brentford FC på free transfer i september 1995, men la opp som fotballspiller etter kun et år og bare fem kamper på Griffin Park. Karriere som trener. Davis returnerte til Arsenal for å bli en ungdomstrener i 1998, før han forlot klubben i 2003 for å søke lykken andre steder. Den 27. oktober 2005 ble Davis annonsert som assisterende manager for Kettering Town med den nye manageren Paul Gascoigne, men ble kun seks uker i jobben. Han forlot Kettering samtidig som Gascoigne ble sparket fra klubben den 5. desember 2005. Etter dette fortsatte Davis med trenerutdannelser og har FA og UEFA Pro-lisens, den høyeste trenerutdannelsen i Storbritannia, samtidig som han har UEFAs A-Lisens og FA-diplom i Football Management fra Warwick University, så vel som hans lærerutdannelse innen idrett. Davis er nå regionsleder og treningspedagog i Professional Footballer's Association, og også ambassadør for «Kick it out» og «Vis rasisme rødt kort»-organisasjonene. Liste over USMCs aktive fly. Liste over USMCs aktive fly omfatter luftfartøyer i bruk i United States Marine Corps' flyvåpengren per 2011. Kilder. Marines USMCs aktive fly Lý-dynastiet. Việt Nams ekspansjon sørover over 900 år. Oransje og gult viser rikets utstrekning i 1100. Lý-dynastiet (hán việt: 李朝; "Lý Triều"; vietnamesisk: 家李; "Nhà Lý"; IPA:), også kjent som Det senere Lý-dynastiet ("Nhà Hậu Lý"; IPA:) var et dynasti i Vietnams historie som styrte Vietnam, da kjent som Đại Cồ Việt og siden Lý Thánh Tôngs regjeringstid som Đại Việt i 216 år, fra 1009, da Lý Công Uẩn, som keiser kjent som Lý Thái Tổ, etterfulgte Det tidligere Lê-dynastiet, til 1225, da den da åtte år gamle keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng ble tvunget av Trần Thủ Độ til å abdisere til fordel for sin mann Trần Cảnh, som så opprettet Trần-dynastiet. Lý-dynastiet var det første vietnamesiske dynastiet som holdt makten i landet i mer enn et par tiår, og slik klarte de å sikre og forstørre landets territorier. Selv om Lý-keiserne personlig var troende buddhister, vokste innflytelsen fra den kinesiske konfucianismen, og det første universitetet i Việt Nam, Litteraturtempelet i Hà Nội, ble åpnet i 1070 for å utnevne sivile tjenestemenn som ikke kom fra de adelige familiene. Politisk sett bygde de opp et administrasjonssystem som baserte seg på lover heller enn på autokratiske prinsipper. At de valgte Đại La-citadellet, senere kalt Thăng Long og i dag Hà Nội, viste at de holdt på makten på grunn av den sterke økonomien, og sammenlignet med tidligere, mer militaristiske, dynastiet ble de godt likt av sine undersåtter. Historie. a>, 11.-13. århundre, nå i nasjonalmuseet for vietnamesisk historie. Opprettelsen. Etter Việt Nams første keiser Đinh Bộ Lĩnh, som i 938 hadde sikret landets uavhengighet ved å beseire en kinesisk styrke i det første slaget på Bạch Đằng i 938, døde i 979, forsøkte Song-dynastiet å gjenopprette kinesisk kontroll over Việt Nam. Lê Hoàn, øverstkommanderende for Đinh Bộ Lĩnhs hær, overtok tronen, og slo tilbake den kinesiske i 981 i det andre slaget på Bạch Đằng. Lý Công Uẩn, som opprinnelig var en foreldreløs buddhistisk novise ved Cổ Pháp-pagoden og som siden ble kommandant for palassvaktene, etterfulgte Det tidlige Lê-dynastiets siste keiser Lê Ngọa Triều i 1009, og dermed ble Det store Lý-dynastiet grunnlagt., med Lý Công Uẩn som keiser Lý Thái Tổ. Dynastiets utvikling. De tidlige Lý-keiserne opprettet en velstående stat med et stabilt monarki som leder for en sentralisert administrasjon. I 1054 skiftet Lý Thái Tổs etterfølger Lý Thái Tông rikets navn fra Đại Cồ Việt til Đại Việt ("Store Việt"). Đại Việts første århundre under Lý-dynastiets styre ble kjennetegnet av kriger mot Song-dynastiets Kina og de to indiskpåvirkede kongedømmene Khmerriket og Champa i sør. Etter at Đại Việt suksessfullt hadde seiret over trusselen fra disse rikene, ble Lý-dynastiets andre århundre relativt fredelig, slik at Lý-keiserne kunne opprette en buddhistisk herskertradisjon beslektet med de andre samtidige sørøstasiatiske buddhistiske kongedømmene. Buddhismen ble på en måte rikets statsreligion, da keiserfamiliens medlemmer og adelen dro på pilegrimsferder, støttet bygningen av pagoder og til og med noen ganger ble munker, og var også ellers aktive i buddhistiske ritualer. De buddhistiske munkene ble en privilegert samfunnsklasse med egne landområder, og ble unntatt fra skatter og militære tjenester. Samtidig ble en stadig mer vietnamifisert utgave av buddhismen assosiert med magi, ånder og medisin stadig mer populær blant befolkningen. Lý-herskerne støttet forbedringen av Đại Việts jordbrukssystem ved å konstruere og reparere demninger og kanaler og ved å la soldater vende hjem til sine landsbyer seks måneder i året for å jobbe på åkrene. Mens deres territorier og befolkning økte, begynte Lý-keiserne å se på Sòng-Kina som en modell for å organisere en sterk og sentraladministrert stat. Lavere embedsmenn ble valgt ut i fra eksaminasjoner for første gang i 1075, og et treningsinstitutt for siviltjeneste og et keiserlig akademi ble opprettet i 1076. Fram til 1089 hadde et fast hierarki av statsembedsmenn blitt opprettet, hvor både sivile og militære tjenestemenn var gradert inn i ni grader. Eksaminasjon ble obligatorisk for embedene, og litterære konkurranser ble holdt for å gradere embedsmennene. Champa og Khmerriket - ekspansjon sørover. En paviljong i Lý Bát Đế-tempelet. Det var under Lý-dynastiet at vietnameserne begynte sin langvarige erobring av sørlige områder ("Nam Tiến" - "Marsjen sørover") på bekostning av Champa og Khmerriket. Lê Hoàn hadde inntatt chamhovedstaden Indrapura i 982, og chamene opprettet da en ny hovedstad i Vijaya. Også denne byen ble to ganger inntatt av vietnameserne, og i 1079 ble chamene tvunget til å overføre sine tre nordligste provinser til Lý-herskerne (se kart). Kort tid senere begynte vietnamesiske bønder å flytte til de ikkekultiverte tidligere chamlandene, og omgjorde dem til risåkre, mens de stadig flyttet lenger sørover, delta for delta, langs den tynne kyststripen som hadde vært Chamrikets land. Lý-dynastiet og Champa utkjempet totalt ti kriger. Krig mot Sòng-dynastiet. Đại Việt ble under Lý-dynastiet regnet som vasallstat under Song-dynastiet, selv om riket ved høyden av sin makt hadde sendt soldater inn i kinesiske områder for å kjempe mot Sòng-riket. I 1075 fortalte Sòngs statsminister Wang Anshi keiser Shenzong av Song at Đại Việt nesten hadde blitt ødelagt av Champa, og at riket hadde under titusen overlevende soldater, og at dette dermed ville være en god anledning til å annektere Đại Việt. Sòng-keiseren mobiliserte soldater og utstedte et dekret som forbød alle rikets provinser å handle med Đại Việt. Da Lý-keiseren Lý Nhân Tông hørte om dette, sendte han Lý Thường Kiệt og Tôn Đản til Kina med mer enn 100.000 soldater for å utføre et preemptivt angrep mot Sòng-soldatene. I det følgende førti dager lange slaget nær dagens Nanning seiret Đại Việt-soldatene, og tok til fange generalene for tre Sòng-arméer. I 1076 inngikk Sòng en allianse med Champa og Khmerriket og sendte soldater for å invadere Đại Việt. Lý-keiseren sendte igjen Lý Thường Kiệt, en av Đại Việts store strateger, som satte opp stolper i Như Nguyệt-elva før han lokket Sòng soldatene inn i en felle hvor mer enn 1000 kinesiske soldater ble drept, slik at kineserne ble tvunget til å trekke seg ut av landet. I følge legenden var det også rundt denne tiden at Lý Thường Kiệt skrev det berømte diktet "Nam quốc sơn hà" ("Sørlandets fjell og elver"), som hevdet vietnamesernes rett over Đại Việt. Dette diktet har blitt regnet som Việt Nams første uavhengighetserklæring. Nedgangstiden. I dynastiets siste tredve år hadde landet blitt herjet av kriger mellom forskjellige rivaliserende krigsherrer. Den ødeleggende borgerkrigen endte med seier til keiserlige styrken ledet av Trần Thủ Độ, Trần-klanens overhode. Noen år senere måtte dynastiets siste hersker, den åtte år gamle keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng gi fra seg tronen til sin mann Trần Cảnh, en av Trần Thủ Độs nevøer, som deretter opprettet Trần-dynastiet, som kom til å styre fram til 1400. Noen av Lý-klanens medlemmer flyktet i 1226 til Kongedømmet Goryeos Korea etter at riket deres hadde blitt styrtet. Administrasjon. I 1010 endret keiser Lý Thái Tổ "đạo"-systemet med ti provinser til "lộ"-systemet med 24. "Lộ"ene ble videre inndelt i "châu"er i fjellene og i "phủ"er i lavlandene. "Châu"ene og "phủ"ene ble videre delt inn i "huyện"er og "giáp"er, og under dem igjen var "hương"er og "ấp"er. Embedsmannsystemet. Rett under keiseren var "thái"-stillingene, som var "tam thái" for de tre gradene av lærde embedsmenn ("thái sư", "thái bảo" og "thái phó") og "thái úy" for militære offiserer. Under "thái"ene var stillinger som "thiếu"-stillinger som "tThiếu sư", "thiếu bảo", "thiếu phó" og "thiếu úy". Lovgivning. Under Lý-dynastiet ble Đại Việts lover først og fremst basert på keiserlige dekreter, selv om en lovsamling angående sivil lovgivning, straffelover, rettssakslover og giftemålslover. Siden Lý-herskerne var troende buddhister, var straffene under Lý-dynastiet relativt milde. Økonomi. Jordbruket var den klart viktigste delen av Đại Việts økonomi. Teknisk sett var alle dyrkede landområder keiserens eiendom. Hver landsby tildelte jordbruksområder til husholdningene, og husholdene dyrket sine tildelte områder og betalte årlige skatter, og deltok i pålagte arbeidstjenester og militære tjenester. Hoffet prøvde å hjelpe jordbrukerne ved å bygge demninger og vanningssystemer. Slakting av okser og vannbøfler var strengt forbudt, siden trekkraften til disse dyrene var uunnværlig i jordbruket. Lý-dynastiet oppfordret også til handel med fremmede land, hovedsakelig Song-dynastiet, Kediri på Java og Siam. Handelen mellom vietnameserne og kineserne i grenseområdene blomstret, og private og offisielle handelsmenn besøkte ofte kinesiske handelshavner i dagens Guangxi for å handle krydder, elfenben og salt med silke. Lý-dynastiet grunnla havna Vân Đồn i dagens Quảng Ninh-provins, som i flere hundre år var en viktig handelshavn i Sørøst-Asia. Samtidig forsøkte Lý-hoffet, særlig under Lý Thái Tông, å fremme bruken av vietnamesiske produkter. Av ukjente grunner forbød keiser Lý Cao Tông handel med salt og metall, noe som førte til uro og opprør rettet mot det sentrale hoffet, som senere kom til å føre til Lý-dynastiets kollaps. Keisere. a> i Litteraturtempelet i Hà Nội. * Heha. Heha er det høyeste fjellet i Burundi. Fjellet er 2684 meter høyt, og er en del av en fjellkjede fra den prekambriske perioden. Det ligger i den østre flanken av Riftdalen. Richard Reid. Richard Reid (født 12. august 1973 i Bromley, London) også kjent som skobomberen, er et selverklært medlem av terror-organisasjonen al-Qaida som i 2002 erklærte seg skyldig i åtte tilfeller av terrorisme. Reid ble født som britisk statsborger i Sør-London og faren hans var en jamaicansk innvandrer av afrikansk avstamning. På tidspunktet for Reids fødsel satt hans kriminelle far i fengsel for å ha stjålet en bil. Reid forlot skolen som 16-åring og begynte som småkjeltring som var inn og ut av fengsel, første gang for overgrep mot en eldre kvinne. Mens Reid satt fengslet i 1995 for tyveri, konverterte han til islam, og da han slapp ut av fengsel i 1996 sluttet han seg til en lokal moské. Senere begynte han å delta ved en moské i Nord-London som var ledet av den anti-amerikanske imamen Abu Hamza al-Masri som ble beskrevet som «hjertet av den ekstremistiske islamske kultur» i Storbritannia. I 1999 og 2000 var Reid ved treningsleire for terrorister i Pakistan og Afghanistan. Han kan også ha deltatt på en anti-amerikansk religiøst opplæringssenter i Lahore, Pakistan som en tilhenger av terroister som Mubarak Ali Gilani. Etter å ha oppholdt seg i Afghanistan og Pakistan bodde Reid på en rekke forskjellige steder i Europa. I juli 2001 skal Reid ha fløyet til Israel og passert gjennom en israelsk flyplass med et svært strengt sikkerhetssystem, i det som muligens var en test på hans evner til å passere gjennom sikkerhetssystemer på flyplasser uten å bli stoppet. Han flyttet så til Amsterdam og bodde der fra august til november 2001. Reid returnerte til Pakistan i november 2001. Den 21. desember 2001 forsøkte Reid å komme ombord på et fly fra Paris til Miami, Florida, men hans boarding ble forsinket fordi hans fysiske utseende vekket mistanke blant ansatte i flyselskapet og Reid måtte forlate flyplassen med uforrettet sak. Han returnerte til flyplassen i Paris dagen etter, og kom seg ombord American Airlines Flight 63 som gikk fra Paris til Miami. Reid var iført en spesiell sko fullpakket med eksplosiver som han prøvde å tenne på i kabinen. Han ble imidlertid oppdaget av andre passasjerer og kabinpersonalet. Et slagsmål førte til at Reid ble overmannet, og han ble arrestert umiddelbart etter at flyet landet på Logan internasjonale flyplass i Boston, Massachusetts. Den 31. januar 2003 ble Reid dømt til å sone tre livstidsdommer, uten mulighet for prøveløslatelse. Australias Grand Prix 2011. Australias Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp avholdt den 27. mars 2011 på Melbourne Grand Prix Circuit. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2011. Dovregubbens Hall (konsertserie). Dovregubbens Hall er en konsertserie som ble arrangert av det norske studentersamfund og foreningen Tårnseilerne. Den består av promenadekonserter for symfoniorkester og solister, der publikum deltar aktivt med flagg, ballonger, allsang og encore. Konsertene kan sammenlignes med Englands «Last night of the Proms». Åpningsnummeret har vært «I Dovregubbens hall» av Edvard Grieg, derav navnet som også ble forkortet til «Dovre». Initiativtager var Bjørn Einar "Mozart" Sakseid. Chateau Neuf. Konserten Dovregubbens Hall ble første gang produsert i Chateau Neuf i 1990, med Truls Mørk og Solveig Kringlebotn. Konsertbegivenheten sies å være første gang bygningen ble tatt i bruk slik arkitektene Lund og Slaatto hadde tenkt. I 1991 var Ole Edvard Antonsen og Eir Inderhaug solister. Dovregubbens hall ble arrangert i Chateau Neuf i samarbeide med Det Norske Studentersamfund i perioden 1993-1998 med solister som Elizabeth Norberg-Schulz. I 1998 ble Chateau Neuf solgt til universitetet i Oslo. Oslo Spektrum. Tårnseilerne arrangerte konserten «Dovregubbens Hall» i Oslo Spektrum 2. oktober 1992 med Kringkastingsorkestret og deltagere fra tyve kor (600 sangere), samt Truls Mørk og Solveig Kringlebotn som solister. En oppfølger, Dovregubbens Hall 1993, ble avlyst i september 1993 (Dovregubbens Fall). Grieghallen. Dovregubbens Hall ble arrangert av studenter ved Handelshøyskolen i Bergen i Grieghallen 1993-1997, med Bergen Filharmoniske orkester og NRK-opptak. Goddess of the Market. "Goddess of the Market: Ayn Rand and the American Right" er en biografi om Ayn Rand skrevet av historikeren Jennifer Burns. Den utforsker Rands intellektuelle utvikling og hennes forhold til de konservative og de liberalistiske bevegelsene i USA. Boken dekker også Rands forfatterskap og utviklingen av hennes objektivisme-filosofi. Bakgrunn. Burns brukte åtte år på å skrive boken, som begynte som en avhandling for hennes doktorgrad ved University of California at Berkeley. I skriveprosessen fikk hun som første ikke-objektivist tilgang til Ayn Rand Archives («Ayn Rand-arkivene»), en samling av Rands personlige skrifter vedlikeholdt av Ayn Rand Institute. Da boken ble publisert av Oxford University Press i september 2009 ble Burns amanuensis ved University of Virginia. Innhold. Boken er delt inn i fire hoveddeler. Den første, titulert «The Education of Ayn Rand, 1905–1943», dekker Rands liv og intellektuelle utvikling fra hennes fødsel til utgivelsen av hennes roman "Kildens utspring". Den andre, «From Novelist to Philosopher, 1944–1957» dekker perioden da hun skrev sin siste roman, "De som beveger verden". Den tredje delen, «Who Is John Galt? 1957–1968», fokuserer på Objektivisme-bevegelsens framvekst basert på Rands filosofi og Rands forhold til hennes lærling Nathaniel Branden. Den fjerde og siste delen, «Legacies», dekker de siste årene av Rands liv og interessen for henne efter hennes død. Burns har også skrevet et «Essay on Sources» bakerst i boken hvor hun beskriver forskningen på Rand og hennes egen bruk av Ayn Rand Archives. Mottakelse. Boken fikk stort sett positive anmeldelser. "Booklist" kalte den en «grundig engasjerende biografi» og «utmerket lesbar». Den libertarianske journalisten Brian Doherty skrev i en anmeldelse for "The Washington Times", at boken gir «et ordentlig bilde av hvor Rand egentlig står i amerikansk ideologisk historie». Han mente imidlertid at Burns var «mindre overbevisende» der hvor hun viser «tilknytningene mellom Rand og den amerikanske høyresiden», og henviste til bokens undertittel. I en anmeldelse for"The Wilson Quarterly" skrev Nick Gillespie: «Burns er særlig skarp i sin analyse av hvorledes konservative under den kalde krigen avviste Rands rasjonalisme, men faktisk profitterte på hennes popularitet blant college-studenter i 1960-årene.» Det konservative nettstedet The American Thinker mente at Burns var «ærlig om de motsetningene som plaget Rand» og at boken viste «makten til Rands ideer og grepet hun hadde på sine følgere.» En kort anmeldelse for "Publishers Weekly" var blandet i sin oppfatning av boken, og sa at den til tider var «irriterende detaljert og langsom», men roste Burns for hennes evne til å «formidle utviklingen av Rands individualisiske verdenssyn». Mange anmeldere sammenlignet boken med en annen Rand-biografi, "Ayn Rand and the World She Made" av Anne Heller, som fokuserer på de biografiske detaljene ved Rands liv, i motsetning til Burns’ bok som fokuserer på hennes intellektuelle bakgrunn. Johann Hari, som anmeldte begge bøkene i én artikkel for "Slate", hevdet av bøkene var «spennende psykologiske portretter av en grusomt skadet kvinne som fortjener den ene tingen hun brukte hele sitt liv på å kritisere: Medlidenhet.» Janet Maslin skrev i en anmeldelse for "The New York Times" at de to bøkene «noterer mange av de samme tingene og pirker borti mye av de samme biografiske detaljene», selv om hun foretrakk Hellers bok på grunn av dets mer detaljerte beskrivelse. De to bøkene ble også anmeldt sammen i "The New Republic" og i "TIME". Burns ble intervjuet av Jon Stewart den 15. oktober 2009 i sitt "The Daily Show". Stewart sa at det var «utmerket timing» av Burns å lansere boken på et tidspunkt da Rand opplevde en «oppblomstring... i kulturen», hvilket henviste til Rands popularitet blant nåværende konservative i Tea Party-bevegelsen. Lucy Terry. Lucy Terry (ca. 1730–11. juli 1821) er forfatter av det eldste kjente skjønnlitterære verket av en afroamerikaner. Hennes tekst «Bars Fight», som kan oversettes som «Kampen på gressmarkene», er en ballade om en mindre historisk hendelse, et indiansk angrep den 25. august 1746 på to hvite familier. Angrepet skjedde i et område av Deerfield kalt for «the Bars», noe som var kolonislang for en gresseng. Diktet ble bevart muntlig inntil det ble til sist utgift skriftlig i 1855. Biografi. Lucy Terry ble røvet fra Afrika og solgt til slaveri som småbarn. Hun ble eid av Ebenezer Wells fra Deerfield i Massachusetts, som lot henne bli døpt i den kristne tro da hun var rundt fem år gammel i den store vekkelsen som først hadde sin begynnelse på 1730-tallets England og derfra spredte seg til de britiske koloniene i Nord-Amerika; se "USA under kolonitiden". En suksessfull og fri svart mann ved navn Abijah Prince frikjøpte henne og giftet seg med henne i 1756. I 1764 bosatte ekteparet seg i Guilford i Vermont, hvor alle deres seks barn ble født. Deres navn var Tatnai, Cesar, Drucilla, Durexa, Abijah, Jr og Festus. Cesar kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen. I 1785 da en hvit nabofamilie truet dem appellerte de til guvernøren og hans råd for beskyttelse. Rådet beordret Guilfords valgte til å forsvare dem. Lucy Terry var åpenbart en dyktig og overtalende taler, og på 1790-tallet forhandlet hun med hell en sak om landområde for Vermonts høyesterett. Hun argumenterte mot to av de ledende advokatene i delstaten, en som senere ble justitiarius ved Vermonts høyesterett, og vant sin sak mot falske landkrav fra oberst Eli Bronson. Samuel Chase, den presiderende justitiarius ved retten, uttalte at hennes argument var bedre enn noe han hadde hørt fra noen advokat fra Vermont. Hun avleverte også en tre timers lang tale til styret ved Williams College for å søke adgang for hennes sønn Festus. Selv om hun ikke vant fram ble hennes tale husket for dens dyktighet og veltalenhet. Hennes ektemann døde i 1794, og ved 1803 flyttet Terry til nabobyen Sunderland. Hun red på hesteryggen årlig for å besøke hans grav inntil hun selv døde den 11. juli 1821. Bakgrunnen for balladen. «Bars Fight» er det første kjente diktet som ble skrevet av en afroamerikaner. Da hun var 22 år gammel ble to nabofamilier drept av et angrep fra indianere i et område som lå sør for byen Deerfield og som ble kalt for «the Bars», gressengene. Familiene og flere naboer, fire av dem barn, pluss to soldater som var der som beskyttelse, samlet inn høy da de ble overrasket av at indianerne angrep dem. Det hadde vært krig mellom Frankrike og Storbritannia siden 1744, og mange indianerstammer ble allierte med franskmennene. I 1745 var det flere sammenstøt med indianere i flere deler av landet, men ingen av dem innenfor grensene av Deerfield. Alle som deltok i slåttonna var menn, unntatt 13 år gamle Eunice Allen (1733–1818) som ble såret av en tomahawk i hodet og etterlatt for død, men ikke skalpert. Tre menn og et barn ble drept. Et av barna, 8 år gamle Samuel Allen, ble tatt av indianerne da flyktet fra stedet og fraktet til Canada hvor han ble værende i nesten to år før han ble reddet. I begynnelsen ville gutten etter sigende ikke snakke engelsk eller dra tilbake til Deerfield. Den balladen som hun senere skrev ble opplest eller sunget et århundre før den ble utgitt for første gang i 1855. Slike fangenskapfortellinger var populære under koloniperioden og en alternativ versjon av balladen ble fortsatt gjenfortalt mot slutten av 1800-tallet. Khaled Mashaal. Khaled Mashaal også kjent som Khaled Mashaal, Khaled Meshaal og Khalid Mish'al (født i 1956) har vært den viktigste lederen av den palestinske organisasjonen Hamas etter attentatet på Abdel Aziz al-Rantissi i 2004. I tillegg leder Mashal den syriske grenen av den politiske delen av Hamas. Mashal ble født i Silwad, en landsby nord for Ramallah. Han flyttet til Jordan i 1967 og studerte ved universitetet i Kuwait. Etter seksdagerskrigen i 1967 og den påfølgende israelske okkupasjonen av Vestbredden, flyttet familien hans til Kuwait, hovedsakelig av økonomiske årsaker. Da Hamas ble utvist og lederskapet forbudt fra Jordan i august 1999, bodde Mashal hovedsakelig i Qatar, før han i 2001 flyttet til den syriske hovedstaden Damaskus. Mashal sluttet seg til det muslimske brorskap i 1971. Han var en høylytt kritiker av den palestinske lederen Yasser Arafat. Kaninfisker. Kaninfisker er en gruppe av piggfinnefisker. De er utbredt i de indopasifiske havområdene. Etter at Suezkanalen åpnet har artene "Signanus luridus" og "Signanus rivulatus" vandret inn i Middelhavet. Kaninfisker lever på korallrev, og på steder der det vokser ålegras eller alger. Alle kaninfisker regnes nå til slekten "Siganus", som er den eneste slekten i familien Siganidae. Saif al-Arab al-Gaddafi. Sayf al-'Arab al-Qaḏḏāfī (arabisk: سيف العرب القذافي; født i 1982 i Tripoli, død 30. april 2011), som oftest kalt Saif al-Arab al-Gaddafi var den sjette sønnen til Libyas statsleder Mu'ammar al-Qaḏḏāfī. Sayf ble såret i det amerikanske bombeangrepet mot Libya i april 1986, da han var fire år gammel. Fra 2006 til 2010 tilbrakte Sayf mye tid i München det han ble immatrikulert ved det tekniske universitetet i München. I 2008 da Sayf al-'Arab studerte i München gjorde overdreven støy og eksos fra hans Ferrari F430 at han ble stilt spørsmål fra tysk politi og bilen hans ble beslaglagt. Samme år ble Sayf al-'Arab mistenkt for forsøk på å smugle skytevåpen og ammunisjon fra München til Paris i en bil med diplomatiske nummerskilt. Imidlertid ble saken senere droppet fordi de påståtte våpnene aldri ble funnet og den tyske statsadvokaten besluttet at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for å gå videre med en tiltale. Al-Qaḏḏāfī skal ha kommet til Libya da opprøret brøt ut. Den 30. april 2011, rapporterte den libyske regjeringen at Sayf og tre av hans nieser og nevøer ble drept i et luftangrep av NATO mot huset hans under den libyske borgerkrigen. I begynnelsen av opprøret, ble Sayf gitt ansvaret for en militær avdeling av hans far for å knuse opprøret i Benghazi. Medlemmer av opposisjonen i Benghazi har spekulert i om den libyske regjeringens påstand om Sayf al-'Arabs død var en taktikk for å vinne sympati. Mesfin Hagos. Mesfin Hagos var en av grunnleggerne av Det eritreiske folks frigjøringsfront(EPLF) i 1977. Før grunnleggelsen av organisasjonen hadde han sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(ELF) i 1966 som et ordinært medlem. Mesfin Hagos forlot ELF i 1970 med Isaias Afwerki. Mesfin Hagos var en del av grunnleggerne av EPLF. Mesfin Hagos fungerte kort som stabssjef i EPLF. I valget for presidentskap, tapte han for Isaias Afwerki med én stemme. Etter selvstendig ledet han et mytteri av soldater, men ble senere utnevnt og bekreftet som Eritreas første forsvarsministeren. I 1995 gikk han fra sin post og ble administrator i Debub-regionen. På sluttet av 2001 meldte han seg til G-15 som blant annet foreslo presidenten i Eritrea i å stoppe den eritreisk-etiopiske krigen. På grunn av sin uenighet med måten krigen ble håndtert. Mesfin Hagos er nå et medlem av det ukjente "Eritrea Democratic Party", basert i Tyskland. I 2008 og i 2009 hadde Mesfin Hagos forlatt sin nydannede "Eritrea Democratic Party". Han bor nå i eksil i Storbritannia. Helgi Sigurðsson. Helgi Sigurðsson (født 14. september 1974 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller. Han spiller for tiden som spiss for Vikingur. I sin karriere har han spilt på Island, i Tyskland, Norge, Hellas og Danmark. Karriere. Helgi startet sin karriere hos Vikingur og vant det islandske mesterskapet med dem i 1991. Han flyttet så til Fram før han signerte for VfB Stuttgart i Tyskland. I 1997 ble han kjøpt av Stabæk og vant NM i fotball med dem i 1998 der han scoret 2 av 3 Stabæk-mål. I 1999 flyttet han til Panathinaikos FC i Hellas. Han spilte en kamp i Champions League for Panathinaikos, da han kom inn for Nikolaos Lymperopoulos mot Valencia CF. Han signerte for den danske klubben AGF i februar 2004. I 2005 vendte han tilbake til Island og signert for Fram for andre gang i sin karriere. Et år senere forlot han Fram og signert for deres Reykjavík-rivaler Valur. Han var Valurs nøkkelspiller da de i 2007 vant de sitt 20. seriemesterskap og deres første på 20 år. Han hadde en flott sesong, spilte alle 18 seriekampene og scoret 12 mål. Han ble tildelt tittelen "Årets Spiller" i serien for 2007-sesongen. Han vendte tilbake til sin ungdomsklubb, Víkingur R. etter sesongen i 2009. Helgi Sigurdsson Helgi Sigurdsson Helgi Sigurdsson Brunei internasjonale lufthavn. Brunei Internasjonale lufthavn er en flyplass i byen Bandar Seri Begawan i Brunei. Den har ruter til Asia og Oseania. Utenom disse har den også en rute til London-Heathrow. Fransk Øvre Volta. Øvre Volta ("fransk: Haute-Volta") var en del av den franske kolonien Fransk Vest-Afrika som ble etablert 1. mars 1919 fra områder som var en del av koloniene Øvre Senegal og Niger og Côte d'Ivoire. Kolonien ble oppløst 5. september 1932, med deler som ble administrert av Côte d'Ivoire, Fransk Sudan og Niger. Etter den andre verdenskrig, den 4. september 1947, ble kolonien gjenopplivet som en del av Den franske union, med sine tidligere grenser. Den 11. desember 1958 ble det rekonstituert som den selvstyrte Republikken Øvre Volta innenfor Det franske fellesskapet, og to år senere den 5. august 1960 fikk det full uavhengighet. Den 4. august 1984 ble navnet endret til Burkina Faso. Navnet Øvre Volta indikerer at landet inneholder de øvre delene av elven Volta. Elven er delt i tre deler, ved navn Svarte Volta, Hvite Volta og Røde Volta. Zanclus cornutus. "Zanclus cornutus" er en liten fisk som har en vid utbredelse på korallrev i det indopasifiske området. Den minner om skjellfinnefiskene, men er ikke i nær slekt med dem. "Zanclus cornutus" er den eneste arten i familien Zanclidae. Luvar. Luvar er en piggfinnefisk med en kosmopolitisk utbredelse i alle varme hav. Den har en dråpeformet kropp som er sammentrykt fra siden. Den nesten vertikale panna gjør at arten er umiskjennelig. Denne arten blir opptil 1,89 m lang og ca. 140 kg. Luvaren lever solitært og eter salper og ribbemaneter. Den lever for det meste epipelagisk, men er tatt ned til ca. 1000 m dyp. Luvar er den eneste nålevende arten i familien Luvaridae, men fossile arter er kjent tilbake til eocen. Tidligere ble luvaren på grunn av morfologiske tilpasninger til et pelagisk levevis ofte regnet til makrellfiskene. Det er nå vist at den hører til Acanthuroidei, som ellers bare omfatter mindre fisker som lever på grunt vann. Markusløven. Markusløven er symbolet for evangelisten Markus, og i illustrasjoner av evangelistene er løven hans attributt. Markus er skytshelgen for Venezia, og løven er et viktig symbol for byen, og dessuten et element i den italienske marinens flagg. Symbolene til de fire evangelistene stammer fra kirkefaderen Ireneus av Lyon, som hentet symbolene fra kjerubene beskrevet i Esekiel 1: Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. () De hadde "menneskeansikt" foran, og alle fire hadde "løveansikt" på høyre side, "okseansikt" på venstre side og "ørneansikt" bak. () I kjerubernes ansikter så Ireneus Kristi natur og gjerning uttrykt, og løven henviste til Jesu styrke og majestet. Ireneus knyttet løven til Johannes, men Hieronymus foretrakk å knytte løven til Markus, og slik ble det. Markus ble Venezias skytshelgen i 828, da antatte relikvier fra Markus ble brakt til byen av veneziske handelsmenn som hadde stjålet de i Alexandria. Markuskirken ble oppført for å huse relikviene, og Markusløven ble et viktig symbol for byen. Flagg og våpen. Markusløven er det heraldiske symbolet for Republikken Venezia. På grunn av byens rolle som viktig havneby, ble den etterhvert også et symbol for den italienske marine og handelsflåte. Bubanza (provins). Bubanza er en av de 17 provinsene i Burundi. Bubanza har 428 533 innbyggere (2010) og er 1089 km². Tad Langlois. John Theodore «Tad» Langlois (født 25. januar 1968 i Paterson, New Jersey) er en amerikansk tidligere skihopper. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1988-1995. I verdenscupen greide han å ta poeng bare én sesong, da han ble nummer 38 sammenlagt i 1993/94. Samme sesong ble han nummer 23 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass i Engelberg 19. desember 1993. Langlois deltok i OL i 1988, 1992 og 1994, med 28. plass i normalbakken i Albertville (Courchevel) i 1988 som beste individuelle plassering. Han var med i VM i 1989, 1991 og 1995, og hadde der 36. plass i normalbakken i Thunder Bay i 1995 som beste individuelle resultat. Han deltok i VM i skiflyging i 1988, 1990, 1992 og 1994, med 18. plass i Planica i 1994 som beste plassering. Tad Langlois ble aldri nasjonal mester, men var 13 ganger blant de fem beste. Han hadde fire andreplasser, to tredjeplasser, tre fjerdeplasser og fire femteplasser. Han ble i 2008 tatt opp i American Ski Jumping Hall of Fame. Bujumbura Mairie (provins). Bujumbura Mairie er en av Burundis 17 provinser. Den ligger ved landets hovedstad, Bujumbura. Provinsen har 1 064 013 innbyggere og er 1420 km². University of Papua New Guinea. The University of Papua New Guinea (UPNG) (etablert 1965) er et universitet i Papua New Guinea som ble etablert av den australske koloniadministrasjonen i 1965. Universitetet har mer enn 15 000 studenter på Port Moresby campusen, fem åpne campuser og 13 studiesentre. I 2008 ble det bestemt at det skal åpnes en ny åpen campus i Honiara på Salomonøyene. Killeen Castle. Killeen Castle er et golfanlegg i grevskapet Meath i Irland. Anlegget, som er designet av Jack Nicklaus og åpnet i 2008, har vært vert for Ladies Irish Open siden 2010, og Solheim Cup i 2011. Anlegget har fått navn etter et nærliggende slott, oppført rundt 1181. Alison Nicholas. Alison Nicholas (født 6. mars 1962) er en engelsk profesjonell golfspiller. Hun spilte på Ladies European Tour (LET) og LPGA-touren, der hun blant annet vant major-turneringen US Women's Open. Nicholas ble profesjonell i 1984, og debuterte på LET samme år. Fra 1989 spilte hun også på LPGA-touren. Den første seieren kom i 1987. Da vant hun Women's British Open, som da var anerkjent som major-turnering på den europeiske dametouren, men ikke den amerikanske. Da hun la opp i 2004 hadde hun 4 seire på LPGA-touren og 12 på LET. Hun spilte i Solheim Cup i 1990, 1992, 1994, 1996, 1998 og 2000. I 2003 og 2005 var hun visekaptein, og i 2009 og 2011 ledet hun det europeiske laget. Hun spilte i alt 18 matcher hvor hun vant i 7 matcher, delte 3 og tapte 8. Luc-Adolphe Tiao. Luc-Adolphe Tiao (født 4. juni 1954) er en burkinsk politiker og diplomat. Tiao ble utnevnt til statsminister i Burkina Faso av president Blaise Compaoré den 18. april 2011. Han hadde vært landets ambassadør til Frankrike siden 2008, og ble statsminister etter protester fra studenter, militært personell og politi. Eri-TV. Eri-TV er en forkortelse for Eritreisk TV og refererer normalt til Eri-TV1, den første TV-kanalen i Eritrea. Sendingene startet i januar 1993 med hjelp av et team fra Canada. Eri-TV1 kringkastes internasjonalt via satellitt sammen med sin søsterradiostasjon, Dimtsi Hafash. Sendinger på Eri-TV1 er vanligvis enten nyheter, musikkvideoer, eller dramaer. Både nasjonale og internasjonale filmer vises også på kanalen. Eri-TV1 kringkastet for det meste på tigrinja, arabisk, engelsk og tigre, samt noen programmer på amharisk, somali og oromo. Eri-TV2 er den andre tv-kanalen i Eritrea. Den sendes kun innenlands. Eri-TV2 kringkaster idrett nasjonalt og internasjonalt. Nye kanaler. Den eritreiske informasjonsministeren, Ali Abdu Ahmed, avslørte at hans departement har planer om å innføre seks nye nye TV-kanaler og en rekke FM-radiostasjoner i den nærmeste fremtid. Han fortsatte med å si at det totale antallet TV-kanaler snart vil stige til åtte. Følgelig vil ERI-TV-kanaler bli gruppert i åtte forskjellige programkanaler og vil få navnene ERI-News, ERI-Cultur, ERI-Nature, ERI-Education, ERI-Diaspora, ERI-Sport, ERI-Movie og ERI-Children. I de siste 20 årene har departementet gjort enorm fremgang i gjennomføringen og innføring av ulike programmer, herunder utvikling av infrastruktur og teknisk kompetanse, oppgradering av kringkastingsstasjoner og utvidelse av dekningen, digitalisering av utstyr og pleiing av kompetent arbeidskraft. «Vi er nå 100 % digitalisert», sa Ali Abdu Ahmed. «Vi er nå på vei til å sende High Definition (HD).» Minister Ali avslørte også at i tråd med den fullstendige transformasjonen av Radio 'Dimtsi Hafash i eendigitalisert virkemåte, vil alle store byer i Eritrea snart ha sin egen FM-radio-overføring og program. Tysklands valg. Valg i Tyskland til parlamentariske forsamlinger skjer på hovedsakelig tre nivåer. Forbundsdagen er valgt direkte av den stemmeberettigete del av befolkningen i hele Tyskland. Hver enkelt delstat har også et folkevalgt parlament. Endelig avholdes lokalvalg for kretser og kommuner. Valg til Forbundsdagen. Resultater av valg til den tyske Forbundsdagen og regjeringene som fulgte av disse Forbundsdagsvalg er det direkte valg av medlemmer til den tyske Forbundsdagen. Valget holdes hvert fjerde år. Valget til Forbundsdagen bygger på prinsippet om forholdstallsvalg av personer. Unntakene er en partisperregrense på fem prosent og en ordning med overhengsmandater. Datoen for et forbundsdagsvalg blir avgjort av Forbundspresidenten i samarbeid med Forbundsregjeringen og delstatene. Valget avholdes forøvrig i samsvar med de føderale lover for valget. Forbundsdagen virker i lovgivningsspørsmål sammen med Forbundsrådet som er valgt av delstatsregjeringene. Kanslerkandidater. Fra og med Forbundsdagsvalget i 1961 er det blitt sedvane at "Unionen" (CDU/CSU) og SPD stiller med hver sin kandidat til vervet som tysk forbundskansler. Den uoffisielle kampanjeorganisasjonen til «utfordreren» blir etablert før valgkampen. Det regjerende partiets kanslerkandidat er vanligvis den sittende kansleren. Det er vanlig at kanslerkandidaten utformer et omfattende program, vanligvis i en bok. Videre blir det etablert et «skyggekabinett» eller ekspertteam. Kanslerkandidaten gjør også omfattende utenlandsreiser i USA, Frankrike, Storbritannia, Israel, Russland og i det land som har ordførerskapet i EU. Reisen til USA med de såkalte "Presidential minutes" får særlig oppmerksomhet i den tyske offentlighet. "Presidential minutes" er den tiden som den amerikanske presidenten bruker for å ta i mot kanslerkandidaten. Tiden besøket tar blir gjerne også tolket som uttrykk for hvor sannsynlig den amerikanske presidenten anser at kanslerkandidaten vil bli utnevnt når valget er over. Noen fast prosedyre for nomineringen av kanslerkandidatene finnes ikke. Valgordningen. Det er medlemmene av Forbundsdagen som blir valgt, ikke forbundskansleren eller forbundsregjeringen. Forbundsdagen skal ha minst 598 representanter. Den ene halvparten av disse velges direkte fra de 299 valgkretsene og den andre halvparten fra delstatslistene. Ved valg til Forbundsdagen får velgerne derfor to stemmer. Den ene ("førstestemmen") brukes til å velge en representant fra valgkretsen. Den andre ("andrestemmen") brukes til å velge parti. Det er "andrestemmen" som skal avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat. Det finnes dermed to muligheter til å bli valgt som medlem av Forbundsdagen. Den ene er å bli valgt direkte i en av de 299 "valgkretsene" som er enkeltpersonkretser. Hver tysker over 18 år kan stille til valg som medlem av Forbundsdagen. Vanligvis er kandidatene medlemmer av et parti, men også partiløse kan bli valgt. Den som får flest stemmer i en valgkrets blir medlem av Forbundsdagen. Det gjelder i enkelpersonkretsene ingen sperregrense. Den andre mulighet til å bli valgt til Forbundsdagen er gjennom partienes "delstatslister". Det gjelder i disse valgkretsene som hovedregel en sperregrense for partiene på 5 % av de avgitte stemmene ved valget i hele landet. Partier som passerer sperregrensen får et antall medlemmer i Forbundsdagen som står i forhold til partiets andel av de avgitte stemmer. Dersom et parti har vunnet flere enkeltpersonkretser enn partiets andel av de totalt avgitte stemmene skulle tilsi, beholder partiet likevel de overskytende direkte valgte kandidatene. Disse mandatene kalles overhengsmandater. Ordningen med overhengsmandater innebærer for det første at Forbundsdagen kan få flere medlemmer enn minimum på 598. Ved valget i 2009 ble Forbundsdagen sammensatt av 622 medlemmer. Videre kan ordningen medføre at fordelingen av mandater mellom partiene blir annerledes enn partivalget skulle tilsi. Historisk oversikt over mandatfordelingen i Forbundsdagen. 1 1983 til og med 1990 Die Grünen, 1990 til 1994 Bündnis 90, fra 1994 Die Grünen 2 1990 til 2007 Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS) henholdsvis Linkspartei.PDS, fra 2007 Die Linke 3 BP 17, KPD 15, WAV 12, Zentrum 10, DKP-DRP 5, SSW 1, Uavhengige 3 4 GB-BHE 27, Zentrum 3 Delstatsvalg. Tyskland har 16 delstater. Hver av delstatene har en folkevalgt forsamling, med et fellesnavn kalt Landesparlament. Valgene skjer uavhengig av valget til Forbundsdagen og avholdes også innbyrdes uavhengig. I de fleste delstater velges både kandidater direkte til parlamentet og gjennom partilister. "* Se hovedartikkel om Landesparlament" Lokalvalg. Lokalvalg i Tyskland avholdes i kretser og kommuner. I enkelte delstater har borgerne alminnelig stemmerett fra fylte 16 år. "* Se hovedartikkel om lokalvalg" Jakub Jiroutek. Jakub Jiroutek (født 13. august 1977) er en tsjekkisk tidligere skihopper som representerte Dukla Liberec. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1994-2003. I verdenscupen var 1997/98 hans beste sesong, da han ble nummer 49 sammenlagt. Samme sesong ble han 10 sammenlagt i kontinentalcupen. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 5. plass i Vikersund 1. mars 1998. I VM i 1999 ble han nummer 50 av 67 deltakere i storbakken i Bischofshofen og nummer 51 av 69 deltakere i normalbakken i Ramsau, og han var på det tsjekkiske laget som ble nummer 7 av 12 lag i lagkonkurransen. Han deltok i VM i skiflyging i 1996, 2000 og 2002, med 21. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996 som beste plassering. I senere år har han vært trener for det tsjekkiske og det italienske landslaget. Bujumbura Rural (provins). Bujumbura Rural er en av de 17 provinsene i Burundi. Provinsen omslutter hovedstaden, Bujumbura. Den tidligere presidenten i landet, Cyprien Ntaryamira, ble født her. Ernst Albrecht. Ernst Carl Julius Albrecht (født 29. juni 1930 i Schwanewede, Landkreis Osterholz i Niedersachsen) er en tysk politiker fra CDU. Han var ministerpresident i Niedersachsen fra 1976 til 1990. Afghanistans forsvar. Afghanistans forsvar (etablert 1880-tallet) består av forsvarsgrenene Afghanistans nasjonalhær og Afghanistans flyvåpen. Tonje Gjevjon. Tonje Gjevjon (født 7. august 1967) er en norsk billed- og performancekunstner som hovedsakelig jobber med tematikken mellommenneskelige forhold knyttet opp til kultur og samfunn. Gjevjon er utdannet ved Oslo Tegne- og maleskole, Strykejernet kunstskole og Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er leder for The Hungry Hearts Pin-Up Performance Band. Gjevjon debuterte på Høstutstillingen i 2005 med ett videoarbeide og to fotografier og har siden deltatt på Høstutstillingen og andre gruppeutstillinger som Østlandsutstillingen flere ganger. Hun har vært styreleder for Akershus Kunstsenter i perioden 2006-2011 og Billedkunstnerne i Oslo og Akershus i perioden 2009–2011 Gjevjon har mottatt Statens Etableringsstipend, Statens Utstillingsstipend, Vederlagsfondet, stipender, samt prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd. Jens Reich. Jens Georg Reich (født 26. mars 1939 i Göttingen) er en tysk biolog. Reich ble fremfor alt kjent som borgerrettsforkjemper i DDR i forbindelse med Tysklands gjenforening. Han ble i 1994 nominert til kandidat til vervet som forbundskansler av partiet Die Grünen. Afghanistans flyvåpen. Afghanistans flyvåpen (etablert 1924) er en del av Afghanistans forsvar og ledes av generalmajor Mohammad Dawran. Afghanistans flyvåpen er ett av syv korps i det afghanske militæret og har ansvar for luftforsvar og luftkrig. Flyvåpenet ble offisielt etablert i 1924, men har for det meste eksistert som en liten og uavhengig forsvarsgren. Unntaket var på 1980-tallet da Sovjet bygde opp "Den demokratiske republikken Afghanistans flyvåpen", i håp om at et sterkt afghansk flyvåpen skulle kunne slå ned Mujahedin og opprettholde den pro-sovjetiske regjeringen til Mohammed Najibullah. Da Najibullah-regjeringen falt i 1992 og Afghanistan ble kastet ut i borgerkrig, ble flyvåpenet splittet opp og kjempet om. Dette førte til at flyvåpenet ble sterkt redusert og hadde minimal kapasitet etter at Taliban tok kontroll i 1996. USAs invasjon i 2001 utslettet restene av Afghanistans flyvåpen. Gjenoppbyggingen begynte nesten umiddelbart etterpå, men kapasiteten til flyvåpenet har siden den tid vært svært begrenset. Ling Jihua. Ling Jihua (forenklet kinesisk: 令计划, tradisjonell kinesisk: 令計劃, pinyin: "Lìng Jìhuà"; født i oktober 1956 i fylket Pinglu i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var fra 19. september 2007 til 31. august 2012 sekretær for generalsekreteriatet for Det kinesiske kommunistiske parti, og i kraft av dette en av president Hu Jintaos nærmeste medarbeidere, nærmest «stabssjef». Karriere. Ling kom fra en kommunistisk politikers familie som gav alle sine tre sønner navn som var knyttet til kommunistiske nøkkelord på deres tid. Navnet "Jihua" betyr «planlegging». I 1973 ble han som mange andre unge kinesere sendt til feltarbeid på landsbygden under Kulturrevolusjonen. i 1975 ble han medlem av den kinesiske kommunistiske ungdomsliga i Pinglu, og ble etter kort tid fylkeskomiteens sekretær. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1976. I desember 1978 ble han overført til partikomiteen for prefekturet Yuncheng, og i 1979, som 23-åring, ble han engasjert i ungdomsligaens nasjonale propagandakomite. Han studerte ved Hunanuniversitetet og fra 1983 studerte han politisk utdanning ved Den kinesiske ungdoms politiske akademi. I juli 1985 ble Ling nestsjef for teoriseksjonen ved ungdomsligaens propagandadepartment. På den tid var Hu Jintao lederen for den kommunistiske ungdomsliga. Ling fikk gjennom årene en rekke høyere embeder i ungdomsligaen: Kontorsjef for sentralsekreteriatet, visedirektør for sentralkomiteens sentralbyrå, sjefredaktør for "Den kommunistiske ungdomsliga" og direktør for propagandadepartmentet. Etter ti år i ungdomsligaen ble Ling Jihua i desember 1995 overført til generalbyrået for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, og ble der leder for forskningsbyråets tredje gruppe. I desember 1999 ble han visedirektør for partiets generalbyrå. Senere var han også viseminister for generalbyrået fot Statsrådets statskommisjon for reform av offentlig sektor, og direktør for Hu Jintaos kontor. Den 19. september 2007 etterfulgte han Wang Gang som som direktør for generalkontoret for kommunistpartiets sentralkomite. Den 31. august 2012 ble han flyttet fra dette embede til stillingen som leder for partiets forente arbeidsfrontsdepartement - en viktig, men likefullt vesentlig mindre sentral, stilling. Dette skjedde etter at det ble alment kjent at hans sønn, Ling Gu, hadde råkjørt og krasjet med sin toseters Ferrari Spider 458 i mars på en motorvei i Beijing, og hadde forulykket og alvorlig skadet sine to «halvnakne» kvinnelige passasjerer. Katolikos av hele Armenia. Katolikos av hele Armenia (armensk Կաթողիկոս Ամենայն Հայոց) er overhodet ("katolikos") for den armenske apostoliske kirke. Samtidig er han patriark av Edzjmiatsin, som betegnes som armenernes moderkirke, og biskop av Ararat, som har høyest rang blant bispedømmene i Armenia. Hans fulle offisielle tittel lyder derfor "alle armeneres overbiskop og katolikos, øverste patriark av Det allnasjonale høye sete av Ararat og Den universelle hellige apostoliske moderkirke av Edzjmiatsin", ofte forkortet som "alle armeneres øverste patriark og katolikos". Nåværende katolikos er Garegin II Nersisian (siden 1999). Katolikoi av hele Armenia velges blant og av kirkens biskoper og betraktes som deres primus inter pares. Kun en katolikos kan ordinere biskoper, og blir selv ordinert av tolv biskoper. Katolikatet av hele Armenia omfatter 28 bispedømmer i Armenia og Nagorno-Karabakh samt Amerika, Australia, Egypt, Europa og Irak. Katolikos av Kilikia og patriarkene av Jerusalem og Konstantinopel anerkjenner katolikos av hele Armenia som kirkens overhode, men er ellers autonome. Deres egne og underordnete bispedømmer hører altså ikke til katolikatet av hele Armenia. Historie. Den første biskopen i Armenia sies å ha vært apostelen Taddeus (43–66 e.Kr.). Den armenske kirken betegnes derfor som apostolisk. Biskop Gregor Lysbringeren (288–325) kristnet i 301 kong Trdat III av Armenia, som dermed gjorde kristendommen til statsreligion og utnevnte Gregor til kirkens katolikos. Gregor grunnla kirkens katedral i kongedømmets hovedstad Vagharsjapat, som samtidig ble omdøpt til "Edzjmiatsin". Setet for katolikatet ble flyttet flere ganger (485 til Dvin, 927 til Aghtamar, 947 til Argina, 992 til Ani). Etter kongerikets fall i 1045 forlot katolikos og mange armenere Armenia og utvandret til det armenske kongedømmet Kilikia i dagens Tyrkia. Også her ble setet flyttet flere ganger, men lå fra 1293 i hovedstaden Sis. 1441 ble katolikatet i Edzjmiatsin gjenopprettet av den nyvalgte katolikos Kirakos Virapetsi, men katolikatet i Sis fortsatte å eksistere. Dermed fantes det fire armenske katolikater – i Edzjmiatsin, i Sis, i Aghvank (opprettet 706) og i Aghtamar (opprettet 1113). Den nye katolikos i Etjsmiadzin ble godtatt som kirkens overhode av de andre katolikoi, slik at opprettelsen av flere katolikater ikke var av skismatisk karakter. Det daværende Øst-Armenia (tilsvarer omtrent dagens republikk Armenia) med katolikatet Edzjmiatsin lå ikke som Kilikia i Det osmanske, men i Perserriket og kom med freden i Turkmantsjaj (1828) til Det russiske keiserdømme. Under folkemordet på armenerne kom mange armenske flyktninger vestfra. Tiden under sovjetstyre var preget av at kirken ble undertrykket gjennom både forbud, ekspropriasjoner, fengslinger og drap, selv om forholdene ble noe bedre etter andre verdenskrig. Etter Armenias uavhengighet i 1991 har kirken igjen fått større betydning. Katolikos av Kilikia. St. Gregor Lysbringerens katedral i Antelias er setet for katolikos av Kilikia Katolikos av Kilikia er en av to biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehar kirkens høyeste tittel, katolikos. Han har lavere æresrang enn armenernes øverste patriark og katolikos i Edzjmiatsin, men har stor autonomi innen kirken. Katolikatet hans betegnes offisielt som "Katolikatet av storhuset Kilikia" og omtales også som "Den hellige stol av Kilikia". Det har sete er i den libanesiske byen Antelias. Katolikatet omfatter 13 bispedømmer i Midtøsten samt Hellas og Amerika. Den nåværende katolikos av Kilikia er Aram I Keshishian (siden 1995). Historie. Den armenske katolikos flyttet i 1051 fra Armenia til det armenske kongedømmet Kilikia (i dagens Tyrkia). Setet for katolikatet var først Sebasteia, men ble flyttet flere ganger (1062 til Tavblur, 1066 til Tsamndav, 1090 til Kesun, 1116 til Tsovk, 1149 til Hromkla) og lå fra 1293 i Sis (dagens "Kozan"). 1113 ble et nytt katolikat opprettet i Aghtamar. 1441 ble også katolikatet i Edzjmiatsin gjenopprettet, dvs. kirkeledelsen flyttet tilbake fra Kilikia til sin moderkirke i Armenia, men Sis forble likevel katolikatssete. Denne delingen var ikke skismatisk, siden begge katolikoi anerkjente hverandre. Totalt fantes det dermed fire katolikater, hvorav Edzjmiatsin hadde høyest æresrang. (Det fjerde katolikatet hadde siden 706 ligget i Aghvank.) Det armenske kongedømmet Kilikia ble i 1375 erobret av mamelukkene, men katolikatet fikk bestå. Katolikos av Kilikia fungerte etter dette sågar som en verdslig fyrste for armenerne i Kilikia. 1517 kom Kilikia til det osmanske rike. De osmanske sultanene gjorde den armenske patriarken av Konstantinopel til de armenske kristnes politiske leder (selv om han hadde lavere "kirkelig" rang enn en katolikos). Katolikatet av Kilikia hadde alltid et godt forhold til den katolske kirke, og hadde i flere perioder (f.eks. under korstogene) inngått et formelt samarbeid med pavekirken. Etter at den armenske menigheten i Aleppo utropte sin katolskvennlige biskop til (mot)katolikos av Kilikia i 1740, opprettet paven den armensk-katolske kirke, hvis overhode fører tittelen "patriarken av Kilikia". De fleste armenerne forble imidlertid trofaste mot sin armensk-ortodokse katolikos. Før den første verdenskrig omfattet katolikatet 15 bispedømmer med ca. 284 000 medlemmer. Under folkemordet på armenerne ble katolikatet av Kilikia opphevet i 1916 og katolikos Sahag II først sendt til Jerusalem og året etter forvist til Damaskus. Han prøvde å gjenopprette katolikatet i 1918, men måtte flytte setet fra Sis til katolikatets eneste gjenværende bispesetet i Aleppo i 1921. For å opprettholde katolikatet, ble bispedømmene Damaskus, Beirut og Kypros overført fra patriarkatene Jerusalem og Konstantinopel til katolikatet av Kilikia. 1930 ble setet flyttet på nytt og har siden ligget i Antelias. I løpet av den kalde krigen ble forholdet mellom katolikatene av Kilikia og Edsjmiazin (som lå i Sovjetunionen) anstrengt. I denne perioden opprettet begge katolikatene parallelle eksilmenigheter og sågar -bispedømmer i flere land. Selv om det aldri var snakk om et skisma, består denne situasjonen fremdeles i Hellas, Canada og USA, der det fins både «kilikianske» og «edsjmiazinske» biskoper. Katolikos av Aghtamar. Katolikos av Aghtamar var en av fire biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehadde kirkens høyeste tittel, katolikos. Katolikatet eksisterte fra 1113 til 1916 og hadde sitt sete på øya Aghtamar (armensk Աղթամար, tyrkisk "Akdamar") i Vansjøen (dagens Tyrkia). Aghtamar hadde allerede fra 927 til 947 vært sete for katolikos av hele Armenia. Opprettelsen av et eget katolikat på Aghtamar skjedde i 1113 ved at David Thornikian ble ordinert som motkatolikos til Grigor III Pahlavuni, den nyvalgte katolikos av hele Armenia (den gang med sete i Dzamendav i Kilikia). Grunnleggelsen var altså skismatisk, og David ble ekskommunisert. På 1400-tallet ble konflikten mellom katolikatene bilagt. Katolikos av Aghtamar ble anerkjent av de andre katolikoiene (av Edzjmiatsin, Kilikia og Aghvank), samtidig som han aksepterte katolikos av Edzjmiatsin som den armenske kirkens overhode. Før den første verdenskrig omfattet katolikatet Aghtamar to bispedømmer med ca. 270 menigheter og 95 000 medlemmer. I 1915, under folkemordet på armenerne, ble munkene på øya drept og katedralen ødelagt. Året etter ble katolikatet offisielt opphevet av den osmanske regjeringen. Jure Radelj. Jure Radelj (født 26. november 1977 i Ljubljana) er en slovensk tidligere skihopper som representerte SSK Ilirija. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1993-2007. Hans beste sesong i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka var 2000/01, da han ble nummer 19 sammenlagt i verdenscupen og nummer 18 i Hoppuka. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass i Kuopio 2. desember 2000. I kontinentalcupen ble han nummer 6 sammenlagt i 1995/96. Radelj deltok i VM i 1997, 1999 og 2001, med 21. plass i storbakken i Lahtis i 2001 som beste individuelle plassering. Han var på det slovenske laget som ble nummer 5 lagkonkurransen i Bischofshofen i 1999 og i lagkonkurransen i storbakken i Lahtis i 2001, og nummer 6 i lagkonkurransen i normalbakken samme år. Han ble nummer 49 i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996 og nummer 29 i Oberstdorf i 1998. Katolikos av Aghvank. Katolikos av Aghvank var en av fire biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehadde kirkens høyeste tittel, katolikos. Katolikatet eksisterte fra 706 til 1815 og omfattet landskapet Aghvank (armensk Աղվանք, aserbajdsjansk "Albaniya") i dagens Aserbajdsjan. Kristendommen ble introdusert i området i løpet av det 1. århundre, muligens av apostelen Bartolomeus. Kong Urnayr av Aghvank lot seg døpe av armenernes katolikos Gregor Lysbringeren i 313. Han gjorde kristendommen til statsreligion i kongedømmet Aghvank. Erkebiskopene av Aghvank ble deretter ordinert av armenenernes katolikos. 590 erklærte den aghvankske kirke seg for uavhengig og utropte sin erkebiskop til patriark. I en periode på over hundre år var kirken av Aghvank altså en autokefal orientalsk-ortodoks kirke. Fra 706 underordnet kirken seg igjen den armenske apostoliske kirke. Lederen lot seg igjen ordinere av armenernes katolikos, men førte selv tittelen "katolikos av Aghvank" og forble leder for en autonom delkirke av den armenske. Katolikatet bestod av ti bispedømmer (hovedstaden Partav samt Amaras, Balasakan, Gardman, Hasho, Kabalaka, Kolmanķ, Şəki, Syuniķ og Utiķ). Kongeriket gikk under på 800-tallet og ble islamisert på 900-tallet. Setet ble i denne perioden flyttet til Gandzasar-klosteret. Katolikatet bestod inntil 1815, da de russiske myndighetene degraderte katolikatet til et metropolitanbispedømme. 1836 ble også dette opphevet, og hele regionen Aghvank ble delt opp i to bispedømmer. Av disse eksisterer Artsakh bispedømme fremdeles. Det ligger nå i regionen Nagorno-Karabakh og hører på det kirkelige plan til katolikatet Edzjmiatsin. Det armenske patriarkatet Jerusalem. Det armenske patriarkatet Jerusalem er et av patriarkatene i den armenske apostoliske kirke og har sitt sete i det armenske kvarteret i Jerusalem. I den armenske kirke har en patriark lavere rang enn en katolikos, og patriarken av Jerusalem er derfor underlagt armenernes øverste patriark og katolikos i Edzjmiatsin. Han har likevel stor autonomi innen kirken, men ingen underordnete bispedømmer. Patriarkatet betegnes også som "St. Jakobs apostoliske sete i Jerusalem". Det består av Palestina, Israel og Jordan, og omfatter fire armenske menigheter med totalt ca. 2700 medlemmer. Den nåværende armensk-ortodokse patriarken av Jerusalem er Torkom Manugian (siden 1990). Patriarkatets katedral er St. Jakob-katedralen, der apostelen Jakobs hodeskalle skal være oppbevart. Den armenske apostoliske kirke er dessuten en av de tre kristne kirkene som har hovedansvaret for Oppstandelseskirken ("Den hellige gravs kirke"). Fra 300-tallet etablerte armenske munker klostre i Det hellige land for å hjelpe armenske pilegrimer. Tallet på klostre var rundt 70 på sitt høyeste. Det største tallet armensk-ortodokse kristne i patriarkatet blir anslått til 25 000, da mange flyktninger fra folkemordet på armenerne søkte tilflukt i Jerusalem. De fleste av disse emigrerte videre til bl.a. Nord-Amerika. Bispedømmene Beirut og Damaskus ble i 1929 overført fra patriarkatet Jerusalem til katolikatet Kilikia. Se også. Patriarkatet Jerusalem Jerusalem, armensk-ortodoks Det armenske patriarkatet Konstantinopel. Det armenske patriarkatet Konstantinopel er et av patriarkatene i den armenske apostoliske kirke og har sitt sete i Istanbul. I den armenske kirke har en patriark lavere rang enn en katolikos, og patriarken av Konstantinopel er derfor underlagt armenernes øverste patriark og katolikos i Edzjmiatsin. Han har likevel stor autonomi innen kirken, men ikke (lenger) noen underordnete bispedømmer. Patriarkatet består av Tyrkia samt den greske øya Kreta, og omfatter (per 2010) seks armenske menigheter med totalt ca. 70 000 medlemmer. Den nåværende armensk-ortodokse patriarken av Konstantinopel er Mesrob II Mutafjan (siden 1999). Ifølge tyrkisk lov kan bare tyrkiske statsborgere bli valgt til patriark av Konstantinopel. Valget må dessuten godkjennes av regjeringen. Historie. Det fantes ikke armenske biskoper i Konstantinopel i østromersk tid, siden den økumeniske patriark av Konstantinopel og den armenske apostoliske kirke anså hverandre som kjetterske. Etter at byen var blitt osmansk i 1453, fikk også den armenske kirke lov av Muhammad II å etablere seg. Den første armenske patriarken av Konstantinopel, Hovakim, begynte sitt virke i 1461. De osmanske sultanene gjorde den armenske patriarken av Konstantinopel til politisk og administrativ leder ("milletbaşı" eller "etnark") over alle armenske kristne i Det osmanske rike. Han var dermed altså politisk overordnet katolikos av Kilikia og katolikos av Aghtamar (som likevel hadde en høyere "kirkelig" rang). I perioder fungerte den armenske patriark av Konstantinopel faktisk som leder for samtlige ikke-ortodokse kristne i Det osmanske rike. Før den første verdenskrig omfattet patriarkatet 52 bispedømmer med ca. 1600 menigheter og 1,4 millioner medlemmer. Under folkemordet på armenerne ble de fleste av de armenske kristne drept eller fordrevet. Også patriarken ble forvist til Bagdad og patriarkatet opphevet i 1916. Patriarkatet ble gjenopprettet tre år senere, men var vakant fra 1922 til 1927 og fra 1944 til 1950. Bispedømmet Kypros ble i 1929 overført fra patriarkatet Konstantinopel til katolikatet Kilikia. Ekstern lenke. Patriarkatet Konstantinopel Konstantinopel, armensk-ortodoks Ararat bispedømme. Ararat bispedømme er det eldste bispedømmet i den armenske apostoliske kirke. Det er et patriarkalsk bispedømme, som betyr at dets biskop er armenernes øverste patriark og katolikos i Edzjmiatsin. I praksis ledes det imidlertid av en vikar, som utpekes av Armenias katolikos. Ararats nåværende biskop er katolikos Garegin II Nersisian; erkebiskop Navasard Kchoyan fungerer som hans vikar. Ifølge legenden bygget Noah et alter i dalen der han hadde steget ned fra Ararat, etter at arken hadde grunnstøtt på fjellets topp. På det samme stedet ble Edzjmiatsin-katedralen bygget i 303, som fremdeles er setet for armenernes katolikos i hans funksjon som kirkens overhode. Setet for hans bispedømme ble imidlertid flyttet til Jerevan på 1500-tallet. Bispedømmet omtales derfor også som "Jerevan bispedømme", men "Ararat patriarkale bispedømme" er det offisielle navnet. Inntil 1989 omfattet Ararat bispedømme hele det nåværende Armenia. Etter hvert ble totalt sju nye bispedømmer skilt ut, men Ararat bispedømme er fremdeles ansvarlig for nesten halvparten av Armenias befolkning. Sarpsborg Idrettslag. Sarpsborg Idrettslag (Sarpsborg IL) er et idrettslag fra Sarpsborg. Klubben ble stiftet i 1931, og har tilbud innen idrettene håndball, svømming, alpin og friidrett. Klubben nytter Sarpsborghallen som treningsarena, og Kjerringåsen Skisenter for alpingruppa. Klubbens hjemmebane for friidrett er Sarpsborg Stadion. Der har klubben arrangert hovedmesterskapet i NM i friidrett i 1954 og 1960. På Kurland har klubben klubbhytta SIL Hytta. Jakub Hlava. Jakub Hlava (født 29. desember 1979 i Jilemnice) er en tsjekkisk tidligere skihopper som representerte Dukla Liberec. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1996-2002. Hans beste sesong i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka var 1999/2000, da han ble nummer 56 sammenlagt i verdenscupen og nummer 42 i Hoppuka. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 18. plass i storbakken i Harrachov 19. desember 1998 og i Willingen 3. februar 2001. Han ble nummer 38 sammenlagt i kontinentalcupen 1997/98, og fikk samme plassering i Sommer Grand Prix i 2002. Hlava deltok i VM i Lahtis i 2001, der han ble nummer 35 i storbakken og var på det tsjekkiske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen i storbakken og nummer 7 i lagkonkurransen i normalbakken. I VM i skiflyging i Vikersund i 2000 ble han nummer 26. Jakub Hlava er bror av skihopperen Lukáš Hlava. Francesco Feo. Francesco Feo (født 1691 i Napoli; død 28. januar 1761 samme sted) var en italiensk operakomponist. Liv. 3. september 1704 begynte Feo å studere musikk ved "Conservatorio di Santa Maria della Pietà" i Napoli. Der ble han kjent med Leonardo Leo, Gian Francesco de Majo og Niccolò Jommelli. Feos første lærer var Andrea Basso og etter 1705 den nyansatte Nicola Fago. Feo avsluttet studiene ved det napolitanske konservatoriet i 1712. Den første operaen, "L'amor tirannico, ossia Zenobia", sto ferdig i 1713. Til karnevalet i 1714 presenterte han oratoriet "Il martirio di Santa Caterina". Feo ble berømt for sin operaserie "Siface, re di Numidia" som han oppførte på Napolis "Teatro San Bartolomeo" i 1723. Med berømmelsen fulgte også utnevnelse til lærer ved "Conservatorio di Sant'Onofrio". Av Feos studenter kan nevnes Nicola Sabatino, Niccolò Jommelli, og Gennaro Manna. I 1739 ble Feo Francesco Durantes etterølger ved "Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo", der han ble til 1743. Feos verk ble hovedsakelig oppført i Napoli og andre steder i Italia, men han oppførte også verk i Madrid og Praha. Verk. Francesco Feo var framfor alt kjent for sine operaer, oratorier og kirkemusikalske dramaer. De fleste av disse verkene stammer fra tiden mellom 1720 og 1745. Ellers komponerte han en rekke kantater, arier og andre kirkemusikalske verk som flere messer, pasjoner, en stabat mater og rekviemet "Missa defunctorum" (1718). Den siste operaen fra Feos hånd, "Arsace", ble uroppført i Torino i anledning gjenåpningen av Teatro Regio i 1740, og det aller siste autografe manuskriptet er "Quoniam tu solus sanctus" for tenor og strykere fra 1760. Tottanfjella. Johnsonhogna (2220 moh.), det høyeste fjellet i Tottanfjella. Tottanfjella er et fjellparti som utgjør den sørvestre delen av Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Fjellpartiet har en utstrekning på 37 kilometer og ble observert og fotografert fra fly i januar 1952 under Maudheimekspedisjonen. Tottanfjella er navngitt etter forsyningsskipet «Tottan» som ble benyttet under etableringen og etterforsyningen av Royal Societys base, Halley Research Station, på Brunt isbrem under IGY 1955-58. I løpet av sesongen 1957-58 ble «Tottan» også benyttet til å losse forsyninger ved Norway Station. Aleppo armensk-ortodokse bispedømme. Aleppo bispedømme er et av tre bispedømmer som den armenske apostoliske kirke har i Syria. Med sine nærmere 70 000 medlemmer utgjør det samtidig det største av de ni kristne bispedømmer med sete i Aleppo, og et av de største armenske diasporasamfunn. Aleppo bispedømme omfatter de nordlige delene av landet, med menigheter i flere av de større byene (Latakia, Rakka m.fl.). Enkelte landsbyer lengst i nordvest har sågar et armensk flertall av befolkningen (spesielt i og rundt Kesab). I selve byen Aleppo har bispedømmet fem kirker og driver bl.a. flere skoler. Historie. Aleppo var en viktig stasjon for armenske pilgrimer på veien fra Armenia (og fra det armenske kongedømmet Kilikia) til Jerusalem. Derfor regner man med at byen hadde en armensk menighet minst fra det 7. århundre. En armensk erkebiskop i byen (ved navn Hovagim Periatsy) er dokumentert fra 1432. Bispedømmets katedral, som er viet de førti ridderne, ble nevnt for første gang i 1476. Før første verdenskrig anlås bispedømmets medlemstall til ca. 8500. Under folkemordet på armenerne tok byen imot rundt 70 000 armenske flyktninger. På sitt meste utgjorde armenere an fjerdedel av byens befolkning. Også katolikos av Kilikia hadde fra 1921 til 1930 sitt eksil i Aleppo. Aleppo bispedømme hadde fra grunnleggelsen hørt til katolikatet Kilikia, men alle de andre bispedømmene i katolikatet ble utradert under folkemordet. Det nordvestlige Syria var i perioder organisert i Antiokia bispedømme, sist med sete i Latakia, men dette ble slått til Aleppo bispedømme i 1939. Til gjengjeld ble Syrias østligste provins al-Hasakah i 1942 skilt ut som Jazirah bispedømme med sete i al-Qamishli. Fyrstbispedømmet Paderborn. Fyrstebispedømmet Paderborn (tysk: "Fürstbistum Paderborn") var en standsstat og et geistlig territorium (også betegnet Hochstift og Stift) som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte fra omkring 1281 til 1803. Etymologi. Fyrstbispedømmet Paderborn var oppkalt etter den østwestfaliske byen Paderborn, som også var statens hovedsete. Navnet "Paderborn" er satt sammen av "Pader" og "Born". Pader er en sideelv til elven Lippe. "Born" er en tidligere benevnelse for vannkilde. Geografi. Administrativ inndeling av fyrstbispedømmet på 1700-tallet Fyrstbispedømmet sammenfaller sånn omtrentlig med dagens Kreis Paderborn og Kreis Höxter i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, med unntak av byen Höxter som utgjorde fyrstabessiet (fra 1779 fyrstedømmet) Corvey. Byene Essentho, Meerhof, Oesdorf og Westheim i det tidligere Amt Wünnenberg (og senere Kreis Büren) er idag en bydel i Marsberg i Hochsauerlandkreis. Amt Lügde (idag Kreis Lippe) var senest fra 1618 en integrert del av fyrstbispedømmet. Siden 1300-tallet ble en felles forvaltning delt mellom Paderborn og Lippe, for fellesamtene ("Samtämter") Oldenburg-Stoppelberg og Schwalenberg. Grevenhagen dannet en ekslave i stiftet, tilhørende Lippe. Kjerneområdet i det tidligere fyrstbispedømmet befant seg på begge sider av Eggegebirge mellom Senne og Warburger Börde, mellom Weser og Sauerland og var inndelt i det øslige Oberwaldischer Distrikt og det vestlige Unterwaldischer Distrikt. Bispedømmet omfattet flere områder, deriblant de fleste naboterritoriene (som etter reformasjonen i mange tilfeller ikke lenger var katolske) nord, sør og øst for Fyrstbispedømmet. Territoriet grenset til Fyrstedømmet Lippe, Fyrstedømmet Braunschweig-Wolfenbüttel, Fyrstedømmet Waldeck, grevskapet Ravensberg (fra 1614 en del av Brandenburg-Preussen), grevskapet Pyrmont, grevskapet Rietberg, Landgrevkapet Hessen-Kassel, Fyrstedømmet Calenberg-Göttingen, kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, hertugdømmet Westfalen og fyrstabessiet Corvey. Liste over katolikoi av Armenia. Denne listen over katolikoi av Armenia viser alle overhoder for den armenske apostoliske kirke, som fra 301 førte tittelen katolikos (flertall "katolikoi"). Katolikoi av Armenia i Edzjmiatsin (1441–dd). ! Armenia Liste over katolikoi av Kilikia. Denne siden lister opp de armensk-ortodokse katolikoi (flertall av "katolikos") av Kilikia fra 1439 og frem til i dag. Det fantes armenske katolikoi i det armenske kongedømmet Kilikia fra 1051, men frem til nyopprettelsen av katolikatet av Edzjmiatsin i 1441 var disse samtidig kirkens overhoder (se liste over katolikoi av Armenia). Katolikatets sete hadde siden 1293 vært Sis (dagens "Kozan"). Katolikoi av Kilikia i Sis (1439–1916). De osmanske makthaverne opphevet katolikatet i 1916 og utviste Sahag II til Jerusalem og i 1917 til Damaskus Se også. ! Kilikia, armensk-ortodoks Gösta H. Liljequist. Gösta Hjalmar Liljequist (født 20. april 1914 i Norrköping, død 18. februar 1995 i Uppsala) var en svensk meteorolog. Han var ansatt ved SMHI 1938-1958 og professor i meteorologi 1958-1979. Han deltok i Maudheimekspedisjonen 1949-1952 og ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1965. Liljequist tilbakeviste i 1960 Richard Byrds påstand om å ha fløyet over Nordpolen i 1926. Liljequist anså at Byrd ikke kunne ha rukket fram til Nordpolen med den flytiden og flylengden som ble rapportert, etttersom flytypens maksimumsfart var for lav. Garegin II Nersisian. Garegin II Nersisian (borgerlig navn "Ktritsj Nersisian"; født 21. august 1954 i Voskehat, Armenia) er den nåværende katolikos av hele Armenia og dermed overhodet for den armenske apostoliske kirke. Garegin II har mellom 1975 og 1979 studert teologi i Wien (Østerrike), Bonn (Vest-Tyskland) og Zagorsk (Sovjetunion). 1983 ble han ordinert til biskop og patriarkalvikar i Ararat bispedømme. 1992 ble han opphøyet til erkebiskop og i 1999 valgt til katolikos. Garegin II har gode kontakter med andre kirkeledere. Han har bl.a. hatt besøk av pave Johannes Paul II i 2001 og besøkt den økumeniske patriark Bartholomeos I av Konstantinopel i 2006. Garegin Sargisian. Garegin Sargisian (borgerlig navn "Nsjan Sargisian", vestarmensk "Karekin Sarkisian"; født 27. august 1932 i Kesab, Syria; død 29. juni 1999 i Jerevan, Armenia) var som Garegin II katolikos av Kilikia (1983–1995) og etterpå som Garegin I katolikos av hele Armenia og dermed det åndelige overhodet for den armenske apostoliske kirke (1995–1999). Garegin studerte i Oxford fra 1957 til 1959. Han ble ordinert til biskop av Teheran i 1964. Fra 1971 var han biskop av Isfahan og fra 1973 erkebiskop av Øst-USA. Katolikos Khoren I av Kilikia utnevnte Garegin i 1977 til sin «hjelpekatolikos» ("katolikos-koadjutor"). Etter Khorens død i 1984 overtok han ledelsen av katolikatet. Fra 1988 hadde Garegin jevnlig kontakt med katolikos Vazgen I av Armenia i Edzjmiatsin og bidro sterkt til en normalisering av forholdet mellom de to katolikatene. Etter Vazgens død i 1994 ble Garegin valgt til ny katolikos av hele Armenia og innehadde vervet frem til sin egen død i 1999. Vazgen I. Vazgen I Paltsjian (borgerlig navn "Lewon Karapet Paltsjian", vestarmensk "Vazken [Lewon Garabed] Baldzjian"; født 20. september 1908 i București, Romania; død 18. august 1994 i Jerevan, Armenia) var fra 1954 til 1994 katolikos av hele Armenia og dermed overhodet for den armenske apostoliske kirke. Lewon Garabed Baldzjian var sønnen av armenske foreldre som etter 1895/96-pogromet hadde flyktet fra Istanbul til Romania. Han studerte filosofi i București og teologi i Aten. 1951 ble han i Edzjmiatsin ordinert til biskop av Romania og tok navnet "Vazgen I". 1955 ble Vazgen valgt til katolikos av Armenia. Han klarte å opprettholde en viss selvstendighet for den armenske apostoliske kirke under sovjetstyret. Etter Armenias uavhengighet i 1991 tok han landets første president Levon Ter-Petrosjan i ed. Vazgen besørget en bibeloversettelse til ny-(øst)armensk. Han reiste mye å besøkte både den armenske diasporaen og andre kirkeledere, bl.a. paven. Under sovjettiden oppstod spenninger mellom de to armenske katolikatene i Edzjmiatsin (ved katolikos Vazgen) og Kilikia (ved katolikos Zareh I). Årsakene var av politisk heller enn trosmessig art. Vazgen boikottet Zarehs valg til katolikos i 1956, og Zareh utvidet jurisdiksjonen av sitt katolikat på bekostning av Edzjmiatsin. Under Zarehs etterfølgere Khoren I og Garegin I ble forholdene bedret igjen. Den sistnevnte ble etter Vazgens død i 1994 sågar valgt til hans etterfølger. I 1994 ble han gjort til Nasjonalhelt av Armenia. Aram I av Kilikia. Aram I Kesjisjian (borgerlig navn "Bedros Kesjisjian"; født 8. mai 1947 i Beirut, Libanon) er en armensk-ortodoks biskop. Som nåværende katolikos av Kilikia innehar han kirkens nesthøyeste embete (etter katolikos av hele Armenia). Aram studerte teologi, filosofi og historie i Beirut, Genève og New York. Han var biskop av Libanon fra 1980 og frem til hans valg til katolikos av Kilikia i 1995. Han er svært aktiv i det økumeniske arbeid, både i Kirkenes verdensråd og regionalt i Midtøsten, der han også engagerer seg for bedre forståelse mellom kristne og muslimer. Bendik Gjevjon. Bendik Gjevjon (født 1969) er en norsk psykolog og analytiker, og tidligere komponist og musiker fra Akershus. Som musiker er Gjevjon kjent for produksjoner som del av gruppene Dr. No (Warner Music) og Disco Valente (Bonnier Music). Sammen med Isak Rypdal har han gjort singlene «Lastima» og «La Luna» som lå høyt på VG-lista Topp 20 i 2000 og 2001. Singlene lå også som #1 på MTV Nordic Top 5. Med Dr. No turnerte de Norge og var med på VG-Lista Topp 20s sommerturne flere år, og spilte på Rådhusplassen i 2001 for over 50 000 tilskuere. Bendik Gjevjon har også remikset «The International Lesbian Anthem». Rémi Santiago. Rémi Santiago (født 10. desember 1980 i Chambéry) er en fransk tidligere skihopper som representerte St. Gervais Mt. Blanc. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1997-2006. Hans beste sesong i verdenscupen var 2001/02, da han med 29. plass i Willingen 12. januar 2002 tok 2 verdenscuppoeng og ble nummer 86 sammenlagt. Samme sesong ble han nummer 46 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Han ble nummer 53 sammenlagt i kontinentalcupen i 1998/99. I OL i Albertville (Courchevel) i 2002 ble han nummer 33 i storbakken og var på det franske laget som ble nummer 10 av 13 lag i lagkonkurransen. Han ble nummer 17 i VM i skiflyging i Harrachov i 2002. Tertius Zongo. Tertius Zongo (født 18. mai 1957) er en burkinsk politiker og ambassadør som var statsminister i Burkina Faso fra juni 2007 til april 2011. Biografi. Zongo ble født i Koudougou i Fransk Øvre Volta. Han har bred erfaring innen økonomi og regnskap. Han ble ministerdelegat for budsjett og planlegging, under Ministeriet for økonomi, finans og planlegging, i juni 1995. I februar 1996 ble han regjeringens talsmann i tillegg til sin rolle som ministerdelegat. Han fortsatte som regjeringstalsmann inntil november 2000. Posten hans ble endret til ministerdelegat for finans og økonomisk utvikling, under statsministeren, i september 1996. Han ble senere forfremmet til minister for økonomi og finans den 10. juni 1997. Zongo ble på den siste posten inntil november 2000. Den 14. februar 2002 ble han utnevnt til ambassadør i USA, en post han tjenestegjorde i inntil han ble utnevnt til statsminister i juni 2007. Zongo tjenestegjorde også som representant for Burkina Faso til Verdensbanken, International Monetary Fund, African Development Bank og Islamic Bank of Development. I 1992 arbeidet han som generaldirektør for samarbeid ved Ministeriet for finans og planlegging samt som sjef for Ministeriet for multilateralt samarbeid fra 1988 til 1992. Han har også vært professor innen regnskap, bedriftsøkonomi og finansanalyse ved Universitet i Ouagadougou i Burkina Faso. Zongo har mastergrad i økonomi fra Institut d'administration des entreprises i Frankrike. Etter parlamentsvalget i mai 2007 ble Zongo utnevnt til statsminister av president Blaise Compaoré den 4. juni 2007. Regjeringen bestod av 34 medlemmer og ble utnevnt den 10. juni. Regjeringens 34 medlemmer (ikke inkludert Zongo selv) inneholdt to utenriksministre, 26 ministre og seks ministerdelegater. Zongo inntok posten som statsminister den 11. juni, som etterfølger av Paramanga Ernest Yonli. Fyrstbispedømmet Münster. Fyrstebispedømmet Münster (tysk: "Fürstbistum Münster") var en standsstat og et geistlig territorium (også betegnet Hochstift og Stift) som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte fra omkring 1180 til 1803. Wu Jinghua. Wu Jinghua (kinesisk: 伍精华, født i januar 1931 i Mianning i Sichuan i Kina, død 19. oktober 2007 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker som tilhørte Yi-folket. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1949 och var lenge aktiv som partikader i sin hjemregion i Liangshan i Sichuan-provinsen. Han var partisekretæra i den autonome region Tibet 1985–1988 og forsøkte da å gjennomføre en liberalisering i politikken, men ble avskjediget fra denne post i samband med oppløpene i Lhasa mot slutten av 1980-årene. Sagkrakken gangbru. Sagkrakken gangbru er en gangbro på Skarpsno i Bydel Frogner i Oslo. Broen går over Europavei 18, og forbinder Frognerstranda med gangveien mellom Frøyas have og nedlagte Skarpsno stasjon/Skarpsnoparken. Broen er en forspent bjelke-platebro bygget i 1959, og er 33 meter lang. Den ble vedtatt fredet av Riksantikvaren i 2008, og broens «form, […] rekkverk og andre detaljer» må bevares for fremtiden. Broen har fått navn etter utseendet sitt. Fyrstedømmet Minden. Fyrstedømmet Minden (tysk: "Fürstentum Minden") var en stat som eksisterte innenfor den vestlige delen av det tysk-romerske rike. Staten eksisterte fra omkring 1648 til 1807. Staten var etterfølgeren til kurfyrstbispedømmet Minden, tilhørte Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets og var frem til slutten av sin eksistens prøyssisk territorium. I 1807 ble staten innlemmet i kongeriket Westfalen. Friidrett under Asialekene 1958. Friidrett under Asialekene 1958 ble arrangert i Tokyo i Japan i mai 1958. Det var 30 øvelser, 21 for menn og 9 for damer. Japan ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran India og Pakistan med fem hver. Svømming under Asialekene 1958. Svømming under Asialekene 1958 ble arrangert i Tokyo i Japan i mai 1958. Det 21 øvelser, tolv for menn og ni for damer. Japan ble beste nasjon med tjue gullmedaljer foran Filippinene med en. Bryting under Asialekene 1958. Bryting under Asialekene 1958 ble arrangert i Tokyo i Japan i mellom 25. og 27. august 1958. Det var andre gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektlasser og Japan ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Iran med tre. Grevskapet Ravensberg. Grevskapet Ravensberg (tysk: "Grafschaft Ravensberg") var et grevskap som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike fra 1140-årene til 1807. Staten var beliggende i Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets med byen Bielefeld som sete. Karlstad lufthavn. Karlstad lufthavn er en flyplass i byen Karlstad i Sverige. Den har status som internasjonal lufthavn. Åse Grønlien Østmoe. Åse Grønlien Østmoe (født 19. januar 1942) er en norsk politiker. Hun har vært ordfører i Åmot og nestleder i Senterpartiet. Boksing under Asialekene 1958. Boksing under Asialekene 1958 ble arrangert i Tokyo i Japan i 1958. Det var andre gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var ti vektlasser og Japan ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sør-Korea med to. Oldemors Karjol. Oldemors Karjol er et spisested langs riksvei 35 på Jevnaker, i Oppland. Stedet, som ligger like ovenfor Jevnaker kirke langs østsiden av Randsfjorden, er blant annet kjent fra realityserien Hellstrøm rydder opp på TV3. Innehaver og daglig leder er Kaja Knoph Østlie. Oldemors Karjol økte omsetningen i desemeber (kontra året før) med 1000 % etter Hellstrøms besøk i 2008. Det er anslått at reklamen stedet fikk var verdt rundt fire millioner kroner. Før Hellstrøm ryddet opp hadde stedet rundt 20 spisegjester på en god søndag. Den nye rekorden (satt en søndag i februar 2009) er på 257 gjester. Restauranten ble årets regionvinner i Ganefart 2010. Spisestedet satser på tradisjonell hjemmelaget mat, lagd fra grunnen av med lokale råvarer av høy kvalitet. Stedet har dessuten faste quizkvelder hver torsdag, under ledelse av Arvid Holmlund. Grevskapet Tecklenburg. Grevskapet Tecklenburg (tysk: "Grafschaft Tecklenburg") var et grevskap som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike fra 1139 til 1808. Staten var beliggende i Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets med byen Tecklenburg som sete, og hadde et areal på 330 km². Richard Wright (forfatter). Richard Nathaniel Wright (født 4. september 1908, død 28. november 1960) var en afroamerikansk forfatter av romaner, noveller og politisk sakprosa. Mye av den han skrev behandlet etnisk problematikk og rasisme, særlig de historiske forholdene til afroamerikanere og hans forfatterskap bidro med å redefinere diskusjonene om raseforholdene i Nord-Amerika på midten av 1900-tallet. Som med forfattere som stiller seg i frontlinjen var mange av hans bøker kontroversielle. Tidlig liv. Wright var født på plantasjen Rucker i Roxie i Mississippi som den første av to sønner av Ella Wilson, lærerinne i barneskolen, og Nathaniel Wright, en analfabet og forpakter av gårdsjord. I slutten av 1912 flyttet familien til Memphis i Tennessee hvor faren forlot familien noen måneder senere. I 1914 da moren ble syk ble Wright og hans bror plassert i midlertidig omsorg i Settlement House, et hjem for foreldreløse drevet av metodister. I 1916 ble guttene forent med sin mor, og de flyttet til Jackson i Mississippi for å bo sammen med deres bestemor, Margaret Wilson. Senere flyttet familien inn med Wrights tante og onkel i Elaine i Arkansas, men da en rasist myrdet Wrights onkel, Silas Hoskins, i 1916, flyttet de videre igjen. De flyktet til West Helena i Arkansas hvor de levde i frykt i leide rom i flere uker. I 1917 tok moren familien til Jackson i flere måneder, men vinteren 1918 kom de igjen tilbake til West Helena. I 1919 fikk moren et hjerneslag, noe som forverret situasjonen. Wright valgte motvillig å meve med sin onkel Clark og tante Jody i Greenwood i Mississippi hvor han kunne være nær sin mor, men de restriksjoner som hans onkel og tante påførte ham brakte ham på kanten av nervøst sammenbrudd. Til sist fikk han lov til å reise til Jackson for å leve med bestemor Wilson. Wright levde med sin bestemor på morsiden i Jackson fra begynnelsen av 1920 og fram til slutten av 1925. Her følte han seg kvalt av sin tante og bestemor som forsøkte å tvinge ham til å be jevnlig slik at han skulle finne Gud. Han truet senere med å forlate hjemmet da bestemor Wilson ville nekte ham å jobbe på lørdager, som var adventistenes sabbat. Barndomsstridene med tanten og bestemoren etterlot ham med en fastlåst og uforsonlig fiendskap mot religiøse løsninger på hverdagslivets problemer. I en alder av femten år hadde Wright skrevet sin første fortelling, «The Voodoo of Hell's Half-Acre». Den ble utgitt i "Southern Register", en lokal svart avis. I 1923 hadde Wright utmerket seg i grunnskolen og ble valgt til den som skulle holde elevens avgangstale på Smith Robertson junior high school. Bestemt på å ikke bli kalt en «onkel Tom» nektet han å avlevere rektors omsorgsfylte tale formet for ikke å fornærme de hvite administrative. I september det samme år hadde Wright latt seg registrere for matematikk, engelsk og historie ved den nye Lanier High School i Jackson, men han måtte slutte å være tilstede ved klassene etter noen få uker for å tjene penger til familien. Hans barndom i Memphis og Mississippi formet hans varig oppfatning av amerikansk rasisme. Chicago. Wright flyttet til Chicago i 1927. Etter til sist ha sikret seg en jobb som kontormedhjelper i posten benyttet han fritiden med å lese andre forfattere og studere deres stil. Da hans jobb ble fjernet ved Hoovers politikk under den store depresjonen ble han tvunget til å leve på sosialen i 1931. I 1932 begynte han å delta på møtene i John Reed Club, en marxistisk klubb for forfattere og intellektuelle, oppkalt etter journalisten John Reed. Da klubben ble dominert av kommunistpartiet etablerte Wright et vennskapelig forhold til flere partimedlemmer. Særlig interessert i de litterære kontaktene ved møtene ble Wright offisielt medlem av kommunistpartiet på slutten av 1933, og som revolusjonær poet skrev han tallrike proletariske dikt, eksempelvis «I Have Seen Black Hands», «We of the Streets», «Red Leaves of Red Books», og andre i "The New Masses" og andre venstreorienterte magasiner. En maktkamp innenfor Chicago-gruppen av John Reed Club førte til oppløsning av klubbens lederskap. Wright ble fortalt at han måtte støtte klubbens partimedlemmer om han skulle være medlem. Ved 1935 hadde Wright fullført sin første roman, "Cesspool", først utgitt som "Lawd Today" i 1963, og i januar 1936 ble hans fortelling «Big Boy Leaves Home» akseptert for utgivelse i "New Caravan". I februar begynte Wright å jobbe sammen med National Negro Congress, en organisasjon opprettet av kommunistpartiet i 1935, og i april satt han i styret av South Side Writers' Group. Blant medlemmene var også Arna Bontemps og Margaret Walker. Wright overrakte en del av hans kritiske essay og poesi til gruppen for kritikk og leste høyt fra sine noveller. I 1936 reviderte han "Cesspool". Via klubben redigerte Wright "Left Front", et magasin som kommunistpartiet la ned i 1937 til tross for Wrights gjentatte protester. Gjennom hele denne perioden bidro Wright også til magasinet "New Masses". Mens han først var fornøyd med de positive forholdene til de hvite kommunistene i Chicago, ble han senere ydmyket i New York av en del som ikke ville tilby husrom for Wright grunnet hans hudfarge. Det som var verre var at en del svarte kommunister fordømte den artikulerte og dannete Wright som en borgerlig intellektuell og antok at han hadde høyere utdannelse og var blitt assimilert med det hvite samfunnet. Faktisk var Wright hovedsakelig selvlært etter å ha blitt tvunget til forlate skolen etter gymnaset. Wrights insisterte at unge kommunistiske skribenter måtte få plass slik at de kunne kultivere sine talenter og hans eget arbeidsforhold med en som både var kommunist og svart nasjonalist førte til en offentlig oppvask med partiet og den ledende afroamerikanske kommunisten Buddy Nealson. Wright ble truet med kniv av sine kamerater, fordømt som troskist på gaten av streikere og fysisk angrepet da han forsøkte å delta i første mai-toget i 1936. New York. I 1937 flyttet Richard Wright til New York hvor han knyttet nye bånd med medlemmene av kommunistpartiet der. Han arbeidet på et prosjekt for en guidebok for New York, "New York Panorama" (1938), og skrev bokens essay om Harlem. Han ble Harlem-redaktøren i "Daily Worker", kommunistavisen i New York. Wright var lykkelig over at hans første år i New York betydde at han kunne hengi seg til former for skriving. I løpet av sommeren og høsten hadde han skrevet over 200 artikler for "Daily Worker" og bidratt på å redigere det kortvarige litterære magasinet "New Challenge". Dette året var en milepæl for Wright ettersom han møtte og utviklet et vennskap med Ralph Ellison som kom til å vare i mange år. Han fikk også førsteprisen på 500 dollar fra magasinet "Story" for novellen «Fire and Cloud». Etter å ha mottatt prisen tidlig i 1938 la han manuskriptet til "Lawd Today" på hyllen og avsatte sin litterære agent John Troustine. Isteden forsøkte han få Paul Reynolds, den velkjente agenten til Paul Laurence Dunbar, til å representere seg. I mellomtiden hadde Story Press tilbudt forlaget Harper alle Wrights noveller for en bokutgivelse, og Harper var villig til å utgi boken. Wright fikk nasjonal oppmerksomhet for samlingen med fire noveller kalt "Uncle Tom's Children" (1938). Han baserte en del av fortellingene fra lynsjing i sørstatene, men alle handlet om rasefordommer og hvites brutalitet. Utgivelsen og den velvillige mottagelsen forbedret Wrights status i kommunistpartiet og gjorde det mulig for ham å etablere en rimelig grad av finansiell stabilitet. Han ble utpekt til redaksjonen av "New Masses", og Granville Hicks, en prominent litteraturkritiker og kommunistsympatisør, introduserte ham for venstreorienterte i Boston. Ved 6. mai 1938 hadde godt salg av boken sikret ham nok penger til å flytte til Harlem hvor han begynte å skrive på romanen "Native Son" (1940). Novellesamlingen skaffet ham også et stipend fra Guggenheim, noe som gjorde det mulig å fullføre "Native Son". Den ble valgt av bokklubben "Book of the Month Club" som deres første bok av en afroamerikansk forfatter. Bokens hovedperson, Bigger Thomas, representerte de begrensninger som samfunnet la på afroamerikanere og som bare kunne skaffe seg egenerkjennelse ved å begå avskyelige handlinger. Først drepte Bigger en hvit pike og deretter sin svarte venninne. Han er ikke bare et offer for den sosiale overklassens undertrykkelse av massene, men også i striden mellom hvite og svarte. Boken ble en verdenssensasjon og i Norge ble den utgitt under tittelen "Nigger" og som en kritiker kalte for «"En amerikansk tragedie" skrevet av en neger». Wright ble kritisert for hans konsentrasjon på vold og brutalitet. I tilfellet "Native Son" ble det klaget at han portretterte en svart mann på et slikt vis at den tilsynelatende bekreftet hvites verste frykt. Perioden etter utgivelsen av "Native Son" var en travel tid. I juli 1940 dro han til Chicago for å drive undersøkelser for en folkeminnefortelling om svarte som skulle følge en rekke fotografier utvalgt av Edwin Rosskam. Mens han var Chicago besøkte han utstillingen "American Negro Exhibition" sammen med Langston Hughes, Arna Bontemps og Claude McKay. Han dro deretter til Chapel Hill i Nord-Carolina hvor han og Paul Green samarbeidet på en teaterutgave av "Native Son". I januar 1941 mottok Wright den prestisjefylte Spingarn-medaljen for prestasjoner som afroamerikaner. Teaterutgaven av "Native Son" ble satt opp på Broadway med Orson Welles som regissør og fikk gode anmeldelser i mars 1941. En billedbok med fotografier nesten utelukkende fra Sikkerhetsadministrasjonen av bønder ("Farm Security Administration", en del av New Deal under depresjonen for å bekjempe fattigdom blant småbønder) og med tekst fra Wright ble utgitt i oktober 1941: "Twelve Million Black Voices: A Folk History of the Negro in the United States". Boken ble også godt mottatt. Wrights delvis selvbiografiske "Black Boy" (1945) beskrev hans tidlig liv fra Roxie og fram til Chicago, hans strid med sin familie av syvendedagsadventister, hans vanskeligheter med hvite arbeidsgivere og sosiale isolasjon. "American Hunger", utgitt etter Wrights død i 1977, var opprinnelig ment å ha vært andre bind av "Black Boy". Library of America, et ideelt forlag dedikert til utgivelser av klassikere, klarte å sette boken sammen fra Wrights etterlatte papirer. Denne boken forteller detaljert om Wrights involvering med John Reed Club og det amerikanske kommunistpartiet som han forlot i 1945. Boken antyder at han oppga sitt medlemskap tidligere, men hans utmelding ble ikke gjort offentlig før i 1944. I bokens restaurerte form sammenligner de dogmene og intoleransen til organisert kommunisme, «borgerlige» bøker og tidligere medlemmer som ble fordømte med tilsvarende trekk hos fundamentalistisk organisert religion. Wright var skarpt misfornøyd med utrenskingene i Sovjetunionen, men han oppga ikke troen på at venstreorienterte demokratiske prosesser som løsningen på politiske problemer. Paris. Wright flyttet til Paris i 1946 og ble fast amerikansk landflyktig. I Paris ble han venn med Jean-Paul Sartre og Albert Camus. Hans eksistensialistiske fase er beskrevet i hans andre roman, "The Outsider" (1953), som beskrev en afroamerikaners deltagelse med kommunistpartiet i New York. Han ble også venner med to andre afroamerikansk landflyktige forfattere, Chester Himes og James Baldwin, skjønt vennskapet med sistnevnte endte i fiendskap etter at Baldwin utga sitt essay «Everybody's Protest Novel» (samlet i boken "Notes of a Native Son") hvor han kritiserte Wright stereotypbeskrivelse av Bigger Thomas til tross for at han hevdet at han likte romanen. I 1954 utga Wright en mindre roman, "Savage Holiday". Etter å ha blitt fransk statsborger i 1947 begynte han å reise rundt i Europa, Asia og Afrika. Disse erfaringene ble grunnlaget for en rekke sakprosabøker som blant annet "One was Black Power" (1954), en kommentar på de framvoksende nasjonene i Afrika. I 1949 bidro Wright til den antikommunistiske antologien "The God That Failed". Hans essay hadde blitt utgitt i "Atlantic Monthly" tre år tidligere og var avledet fra en del som ikke kom med i "Black Boy". Han ble invitert til å delta i Kongressen for kulturell frihet, noe han avslo da han mistenkte (korrekt) at den hadde tilknytning til CIA. Både CIA og FBI hadde Wright under overvåkning siden 1943. Grunnet mccarthyismen ble Wright svartelistet av Hollywood på 1950-tallet, men i 1950 spilte Wright selv rollen som tenåringen Bigger Thomas (Wright var da 42 år) i en argentinsk filmutgave av "Native Son". I 1955 besøkte Wright Indonesia for en konferanse og nedtegnet sine observasjoner i "The Color Curtain: A Report on the Bandung Conference". Han var begeistret for muligheten av å møte nylig undertrykte nasjoner. Andre verker var blant annet "White Man, Listen!" (1957), romanen "The Long Dream" i 1958, foruten en samling med noveller, "Eight Men", utgitt i 1961, kort tid etter hans død. Hans tekster handlet hovedsakelig om fattigdom, raseri og protester fra svarte amerikanere i nord- og i sørstatene. Hans agent Paul Reynolds sendte overveiende negativ kritikk av Wrights manuskript på fire hundre sider, «Island of Hallucinations», i februar 1959. Til tross for det skrev Wright et utkast i mars på en roman hvor Fish ble frigjort fra rasistiske behandling og ble en dominerende figur. Ved mai 1959 ønsket Wright å forlate Paris og leve i London. Han følte at fransk politikk hadde blitt økende underdanig for amerikansk press. Den fredfylte parisiske atmosfæren han hadde følt var blitt istykkerrevet av krangling og angrep fra fiender av ham selv og andre afroamerikanske forfattere. Den 26. juni 1959, etter et selskap som markerte den franske utgivelsen av "White Man, Listen!", ble Wright syk, offer for et ondartet angrep av amøbisk dysenteri, antagelig smittet under hans besøk på Gullkysten. Ved november 1959 hadde hans hustru funnet en leilighet i London, men Wrights sykdom, og «fire kranglinger om dagen» med britisk innvandringsmyndigheter endte hans ønske om å leve i England. Den 19 februar 1960 fikk Wright høre fra Reynolds at New York-premieren av teaterversjonen av "The Long Dream" hadde fått så dårlige anmeldelser at den ble nedlagt. I tillegg fikk Wright ytterligere problemer med å få "The Long Dream" utgitt i Frankrike. Disse tilbakeslagene forhindret ham å fullføre "Island of Hallucinations", noe han måtte for å få tilsagn fra forlaget Doubleday. I juni 1960 spilte Wright inn en rekke diskusjoner for fransk radio som handlet hovedsakelig om hans bøker og litterære karriere. Han dekket også den rasistiske situasjonen i USA og verden for øvrig, og særlig fordømte USAs politikk overfor Afrika. I slutten av september, for å dekke utgiftene for hans datter Julias flytting fra London til Paris for å begynne på universitet Sorbonne skrev han en rekke vaskesedler på plateomslag for Nicole Barclay, direktør for det største plateselskapet i Paris. Til tross for hans finansielle vanskeligheter nektet Wright å gjøre kompromiss med sine prinsipper. Han nektet å delta i en rekke programmer for kanadisk radio ettersom han mistenkte amerikansk kontroll. Av samme grunn avslo han en invitasjon fra Kongressen for kulturell frihet til å reise til India for å snakke ved en konferanse til minne om Leo Tolstoj. Fortsatt interessert i litteratur hjalp han Kyle Onstott å få boken "Mandingo" (1957) utgitt i Frankrike. Hans siste utbrudd av energi skjedde 8. november 1960 i hans polemiske forelesning, «Situasjonen for svarte artister og intellektuelle i USA», gitt for studenter og medlemmer av den amerikanske kirke i Paris. Wright argumenterte at det amerikanske samfunnet reduserte de mest militante medlemmene av det svarte samfunnet til slaver når som helst de ønsket å sette spørsmålstegn ved den etniske status quo. Han tilbød som bevis de ødeleggende angrepene fra kommunistene på hans roman "Native Son" og kranglingen med James Baldwin og som andre forfattere søkte med ham. Den 26. november 1960 snakket Wright entusiastisk om "Daddy Goodness" med Langston Hughes og ga ham manuskriptet. Wrights amøbisk dysenteri som han hadde blitt smittet av fra sitt besøk i Afrika i 1957 forverret seg til tross for tallrike behandlinger. Hans helse hadde forfalt kraftig i løpet av de tre årene etter at han ble syk. Han døde i Paris av et hjerteanfall 52 år gammel. Han ble gravlagt i gravlunden Le Père Lachaise. Hans datter Julia hevdet at hennes far hadde blitt myrdet. En minneplakett for Richard Wright i Natchez Et antall av Wrights bøker har blitt utgitt etter hans død. En del av hans mest kontroversielle avsnitt om rase, sex og politikk var blitt fjernet eller utelatt før den opprinnelige utgivelsen. I 1991 ble utvidete utgaver av "Native Son", "Black Boy" og andre av hans verker utgitt. I tillegg ble hans lange novelle, "Rite of Passage" (1994) utgitt for første gang. I sine siste år av sitt liv ble Richard Wright forelsket i haikudiktning og skrev over 4000 av slike dikt. I 1998 ble en boksamling med 817 av hans favoritthaikuer utgitt, "Haiku: This Other World". En samling av hans reiseskildringer ble utgitt av Mississippi University Press i 2001. Ved sin død etterlot Wright en uferdig bok, "A Father's Law". Den handlet om en svart politimann og den sønnen han mistenkte for å ha begått et mord. Wrights datter Julia Wright utga denne romanen i januar 2008. "Three Books from Exile", en samleutgave med Wrights politiske tekster ble utgitt med følgende titler: "Black Power"; "The Color Curtain"; og "White Man, Listen!" Familie. Wright giftet seg med Dhima Rose Meadman, en danselærer i moderne dans av russisk-jødisk avstamning i 1939, men de skilte lag et år senere. I 1941 giftet han seg med Ellen Poplar, datteren av innvandrere av polsk-jødisk avstamning og medlem av kommunistpartiet i Brooklyn. De fikk to døtre, Julia Wright i 1942 og Rachel Wright i 1949. Fotball under Asialekene 1958. Fotball under Asialekene 1958. Det var fjorten lag som deltok i fotball-turneringen under Asialekene 1958 i Tokyo. Det ble først spilt gruppespill, fire grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene. Turneringen ble avviklet i perioden 24. mai til 1. juni 1958. Republikken Kina vant finalen over Sør-Korea med 3-2. Wang Fang. Wang Fang (kinesisk: 王芳, pinyin: "Wáng Fāng", født 1920 i Xintai i provinsen Shandong i Kina, død 3. november 2009) var en kinesisk politiker. Wang ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1938. Han deltok i den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina innehadde han en rekke høye embeder. Han var sikkerhetsminister (Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina) fra april 1987 til november 1990. Under Kulturrevolusjonen ble han degradert og brennemerket som en som gikk kapitalismens vei, men etterpå var han anklager under rettssaken mot "Firerbanden". Hendrick de Keyser. __NOTOC__ Oost-Indisch Huis på et stikk fra 1600-tallet.Fra bma.amsterdam.nl a>, den første verdslige skulpturen i Nederland. Hendrick de Keyser (født 15. mai 1565 i Utrecht, død 15. mai 1621 i Amsterdam) var en nederlandsk arkitekt og billedhugger. Han var en av de fremste arkitektene i den nederlandske høyrenessansen og var statsarkitekt i Amsterdam i flere år. Keyser var far til arkitekten og portrettmaleren Thomas de Keyser og arkitekten Pieter de Keyser. Hendrick de Keyser var sønn av en møbelsnekker i Utrecht og elev av billedhuggeren Cornelis Bloemaert og maleren Abraham Bloemaert. De Keyser er kjent for en rekke viktige bygninger som tilhører noe av det ypperste innen nederlandsk arkitektur; Zuiderkerk, Westerkerk og Noorderkerk i Amsterdam, Delft rådhus, Børsen og Oost-Indisch Huis. Som billedhugger er han kjent for skulpturen av Erasmus som er plassert i Rotterdam. Han tegnet også Vilhelm I av Oraniens sarkofag i Nieuwe Kerk i Delft. Den ble ikke ferdig før han døde og ble ferdigstilt av sønnen Pieter. De Keysers karriere var ikke begrenset til Amsterdam. Han hadde mange internasjonale kontakter, noe myndighetene i Amsterdam ser ut til å ha oppmuntret. De sendte han til England for å samarbeide med arkitekt Inigo Jones som blant annet var arkitekten bak Banqueting House i Whitehall. Arvid Holmlund. Arvid Holmlund (født 31. oktober 1955) er en norsk journalist, bosatt på Grindvoll i Lunner kommune, Oppland. Han har tidligere bl.a. vært sportsjournalist og arbeidet i Dagbladet, men er nå frilans og skriver bl.a. artikler om nordmenn bosatt i utlandet. Han er fotballdommer og deltager i quiz. Han er leder for quiz-konkurransene på Oldemors Karjol på Jevnaker. Minste kvadraters metode. Minste kvadraters metode er en estimeringsmetode for å finne sammenhengen mellom en eller flere forklaringsvariabel og en responsvariabel. Minste kvadraters metode estimerer ved å finne en sammenheng mellom variablene som minimerer variansen. Variansen er kvadratet til avvikene mellom den observerte og den estimerte, derav navnet minste kvadraters metode. Larry Wu-Tai Chin. Larry Wu-Tai Chin (forenklet kinesisk: 金无怠; tradisjonell kinesisk: 金無怠; pinyin: "Jīn Wúdài"; født i 1922 i Beiping i Kina, død 21. februar 1986 i Virginia i USA) var en kinesisk oversetter som arbeidet for det amerikanske CIA. Chin solgte klassifiserte dokumenter til Folkerepublikken Kina i perioden 1952-1985. Han fungerte som en oversetter for den amerikanske hæren under Koreakrigen, og det var i denne forbindelse at han muligens kom i kontakt med den kinesiske etterretningstjenesten for første gang. Chin hadde blant annet gitt kineserne informasjon om krigsfanger tatt av amerikanske og allierte styrker. I 1986 ble Chin dømt til en lengre fengselsstraff for spionasje og skatteunndragelse. Han hevdet at hans gjerninger var ment å skape forsoning mellom Kina og USA. Men Chin ble funnet livløs på fengselscella med en søppelpose over hodet. En obduksjon konkluderte med at Chin hadde begått selvmord på sin celle. Kazimierz Sosnkowski. Kazimierz Sosnkowski (født i 1885 i Warszawa, død i 1969 i Quebec, Canada) var en polsk politiker og offiser. Sosnkowski var grunnlegger og første sjef for den polske militære enheten Związek Walki Czynnej. Han var stabssjef for en brigade i det polske militæret, minister for militære anliggender, visepresident i Polen og generalinspektør i det polske forsvaret. Sosnkowski skulle etter planen overta som Polens president etter August Zaleski i 1954, men Zaleski nektet å gå med på dette og ble sittende som president frem til sin død i 1972. Sosnkowski var gift med Jadwiga Sosnkowska som han hadde fem barn sammen med. Bururi (provins). Bururi er den største av de sytten provinsene i Burundi. Provinsen har 554618 innbyggere (2010) og er 2465 km². I provinsen ligger byen Bururi som er provinshovedstaden, og byen Rumonge som ligger på bredden av Tanganyikasjøen. I Bururi ligge også Bururi naturreservat, en rest av afrikansk tropisk fjellskog, samt Rumonge naturreservar og Kigwena naturreservat. Den sørlige kilden for Nilen ligger i Bururi. Bururi er kjent for alle de militære og politiske lederne som har kommet fra regionen, blant annet tre påfølgende presidenter som har regjert i landet tid som uavhengig nasjon. Asialekene 1962. Asialekene 1962 var de fjerde Asialekene, de ble arrangert i Jakarta i Indonesia i perioden 24. august til 4. september 1962. Det var 1 460 utøvere fra 16 nasjoner som deltok i fjorten sporter. Japan ble beste nasjon med 73 gullmedaljer foran Indonesia med 21. Sporter. Badminton var med som ny sport i forhold til de forrige Asialekene. Cankuzo (provins). Cankuzo er en av de sytten provinsene i Burundi. Provinsen ligger øst i landet og har et areal på 1965 km² og en befolkning på 235 355. Hovedstaden er Cankuzo. Kommuner. Cankuzo er delt inn i fem kommuner som hver blir styrt av et valgt råd med 25 medlemmer. Syed Saleem Shahzad. Syed Saleem Shahzad (født 3. november 1970, død 31. mai 2011) var en pakistansk journalist som skrev mye for ledende europeiske og asiatiske medier. I oktober 2010 kontaktet Shahzad menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch og uttalte at at han sto i fare for å bli anholdt av etterretningstjenesten Pakistans Inter-Services Intelligence (ISI). Pakistan var det dødeligste landet for journalister i 2010, med minst åtte drepte, hvorav seks døde i voldelige selvmordsangrep. Shahzad ble funnet død i en elv i det nord-østlige Pakistan, med tydelige tegn på tortur på kroppen, to dager etter at han var blitt kidnappet i Islamabad. Flere internasjonalt ledende journalister anklaget umiddelbart Pakistans etterretning for å stå bak drapet på Shahzad og den amerikanske regjeringen annonserte senere at de hadde bevis for at dette faktisk var tilfellet. Shahzad dekket en rekke forskjellige temaer gjennom hans lange journalistiske karriere. Han skrev blant annet om globale sikkerhetsspørsmål, pakistanske væpnede styrker, islamske bevegelser og muslimske motstandsbevegelser i Libanon og Irak. Taliban og Al-Qaida var også vanlige emner i hans forfatterskap. Som journalist reiste han mye i Midtøsten, Asia og Europa. Shahzad var medarbeider i Pakistan Security Research Unit ved Instituttet for fredsstudier ved Universitetet i Bradford. I november 2006 ble han holdt et par dager i fangenskap av Taliban i Helmand i Afghanistan. Da han slapp fri skrev han en detaljert beretning om hans dager i fangenskap og tiden han tilbrakte med Taliban i Afghanistan. Nicolás Monardes. Nicolás Monardes (født i 1493, død 10. oktober 1588) var en anerkjent spansk forfatter, lege og botaniker. Monardes publiserte flere bøker av varierende betydning. I verket "Diálogo llamado pharmacodilosis" (1536), tok Monardes opp aspekter rundt humanisme. Han diskuterer betydningen av gresk og arabisk medisin i boken "De Secanda Vena i pleuriti Inter Grecos et Arabes Concordia" som ble publisert i 1539 og året etter ga han ut De Rosa et partibus eius (som handlet om roser og sitrusfrukter. Det er et faktum at Monardes trodde at tobakksrøyk var en ufeilbarlig kur for alle mulige sykdommer og plager. Cibitoke (provins). Cibitoke er en av Burundis 17 provinser. Hovedstaden er Cibitoke. Provinsen 613 407 innbyggere (2010) og er 1 635 km². Landskapet preges i øst av tropiske fjellskoger. I nord og vest dominerer gressavanne med mindre skoger. Hovednæringene er dyrking av bomull, kaffe, bananer og jordnøtter i tillegg til tobakksindustri. Det finnes også forekomster av gull og olje. Mesrob II av Konstantinopel. Mesrob II Mutafyan (østarmensk "Mesrop"; født 16. juni i 1956 i Istanbul, Tyrkia) er den nåværende armensk-apostoliske patriark av Konstantinopel. Mesrob studerte filosofi og sosiologi i Memphis og teologi i Jerusalem. Han er biskop siden 1986 og erkebiskop siden 1993. Etter å ha vært den forrige patriarkens generalvikar fra 1997, ble han etter Karekin IIs død innsatt som dennes etterfølger i 1999. Siden 2008 er det kjent at Mesrob Mutafyan lider av Alzheimers sykdom. Han har trukket seg tilbake fra alle plikter og fra offentligheten, men forblir offisielt patriark. Karuzi (provins). Karuzi er en av de 17 provinsene i Burundi. Provinsen har 589 139 innbyggere (2010) og er 1 457 km². Karuzi er administrativt delt i sju kommuner Torkom II av Jerusalem. Torkom II Manugian (østarmensk: "Torgom Manukian"; født 16. februar 1919 i en flyktningleir ved Baquba i Irak, død 12. oktober 2012 i Jerusalem) var armensk-ortodoks patriark av Jerusalem. Etter skolegang i Bagdad gikk Torkom i St.-Jakobs-klosteret i det armenske kvarteret i Jerusalem, der han ble viet til prest i 1939. 1962 ble han biskop av Vest-USA (med sete i Los Angeles) og 1966 av Øst-USA (med sete i New York), fra 1968 med rang som erkebiskop. I 1990 ble han valgt til patriark av Jerusalem. Han var den 96. innehaveren av tittelen. Kayanza (provins). Kayanza er en av de sytten provinsene i Burundi. Provinsen har 519 263 innbyggere (2010) og er 1 233 km². Kanyaza ligger nord i landet, mot grenset til Rwanda. Provinshovedstaden er Kayanza. Den fjerde koalisjonen. Den franske hæren under Napoleon marsjerer gjennom Berlin i 1806 Den fjerde koalisjonen mot Napoleon og Det første franske keiserdømme ble slått av franske styrker i en krig som utspilte seg i årene 1806-1807. Blant koalisjonspartnerne var Prøyssen, Russland, Kongeriket Sachsen, Sverige og Storbritannia. Flere av landene i koalisjonen hadde tidligere bekjempet Frankrike i den tredje koalisjonen og det var ingen lengre fredsperiode mellom de to koalisjonene. Prøyssen sluttet seg til Napoleons motstandere i 1806, bekymret for økt fransk makt etter Østerrikes nederlag og etableringen av det franskstøttede Rhinforbundet. Prøyssen og Russland mobiliserte for en ny krig og prøyssiske tropper samlet seg i Sachsen. De franske styrkene under Napoleon beseiret de prøyssiske i en kort og intens krig som kulminerte med fransk seier i Slaget ved Jena-Auerstedt den 14. oktober 1806. De franske styrkene okkuperte Prøyssen, forfulgte restene av den prøyssiske arméen og inntok Berlin den 25. oktober 1806. De fortsatte videre det østlige prøyssen, Polen og grensen mot Russland hvor de den 7. og 8. februar 1807 utkjempet Slaget ved Eylau med en russisk styrke. De russiske styrkene ble slått i Slaget ved Friedland den 14. juni 1807 og tre dager etter ba Russland om våpenhvile. Ved Freden i Tilsit i juli 1807 sluttet Russland fred med Frankrike og godtok å delta i Kontinentalblokaden. Kirundo (provins). Kirundo er en av de 17 provinsene i Burundi. Provinsen har har 714 122 innbyggere (2010) og er 1 703 km². Hovedstaden er Kirundo. Kirundo har tre store innsjøer Cohoha, Rweru og Rwihinda. Cohoha og Rweru ligger i Busone kommune, mens Rwihinda ligger i Kirundo kommune. Provinsen er den nordligste i landet og grenser mot Rwanda. Før klimaendringer på 2000-tallet var Kirundo den rikeste av provinsene på grunn av sitt produktive jordsmonn, men i dag er provinsen ikke lenger produktiv. Klimaendringer har i løpet av 15 år nesten halvert størrelsen på de tre innsjøene, noe som har ført til at FN har måttet gi nødhjelp til provinsen. Makamba (provins). Makamba er den sørligste av provinsene i Burundi, og grenser til Tanzania og Den demokratiske republikk Kongo. Provinsen har 675 787 innbyggere (2010) og er 1 959 km². Provinshovedstaden er Makamba. I 2008 kom rundt 100 000 flyktninger tilbake til Burundi fra flyktningleire som ble lagt ned i Tanzania. Disse kom til Makamba som ble mål for mye internasjonalt hjelpearbeid for å bidra til å løse den vanskelige situasjonen. Friidrett under Asialekene 1962. Friidrett under Asialekene 1962 ble arrangert i Jakarta på Indonesia i 1962. Det var 32 øvelser, 22 for menn og ti for damer. Japan ble beste nasjon med atten gullmedaljer foran India med fem. Sahag II av Kilikia. Sahag II Khabajan (østarmensk "Sahak Khapajan", borgerlig navn "Gabriel Khabajan"; født 25. mars 1849 i Harput, dagens Tyrkia; død 1939 i Antelias, dagens Libanon) var fra 1902 til 1939 den armensk-ortodokse katolikos av Kilikia. Gabriel Khabajan studerte i Jerusalem og Konstantinopel og virket etterpå som prest både i Jerusalem og Kilikia (dagens sydøstlige Tyrkia). 1903 ble han valgt til katolikos av Kilikia. Katolikatet hadde vært vakant siden 1894. Dets sete hadde helt fra 1293 ligget i byen Sis (dagens "Kozan"). Under folkemordet på armenerne ble i 1916 alle armenske katolikatene og patriarkatene i Det osmanske rike opphevet (Kilikia, Konstantinopel og Jerusalem). Sahag ble utvist til Jerusalem og per statlig lov utpekt til katolikos-patriark av Jerusalem, som skulle omfatte alle gjenværende osmanske armenere. Men også dette katolikatet ble opphevet året etter, og Sahag på nytt utvist, denne gang til Damaskus. Etter Det osmanske rikes nederlag i første verdenskrig returnerte Sahag i 1918 til Kilikia for å gjenopprette katolikatet i Sis. Kilikia lå den gang under fransk mandat, men ble i 1921 gitt tilbake til Tyrkia. Sahag måtte på nytt forlate katolikatets historiske sete og flyktet til katolikatets siste gjenværende bispedømme i Aleppo (Syria). 1930 flyttet Sahag katolikatssetet til Antelias (Libanon), der det har ligget siden. Ved gjenoppbyggingen av katolikatet i Antelias fikk Sahag hjelp av en «hjelpekatolikos» ("katolikos-koadjutor"), Papken Guleserian, som han hadde utnevnt i 1931. Papken døde allerede i 1936, mens Sahag døde tre år senere, 90 år gammel. Karekin II av Konstantinopel. Karekin II Kazantsjian (østarmensk "Garegin Gazandzjian", borgerlig navn "Petros Kazancıyan"; født 18. mai 1927 i Istanbul; død 10. mars 1998 i Istanbul) var fra 1990 til 1998 den armensk-ortodokse patriarken av Konstantinopel. Petros Kazancıyan var fra 1940 til 1951 i St.-Jakobs-klosteret i det armenske kvarteret i Jerusalem og etterpå flere år ved et teologisk seminar i Istanbul. Fra 1959 virket han som armensk-ortodoks prest i USA. 1966 ble han utnevnt til den første armensk-ortodokse biskopen av det nyoppretta bispedømme i Australia. Han returnerte til Jerusalem i 1981, nå som stor-sakristan i det armenske patriarkatet Jerusalem. 1990 ble han valgt til patriark av Konstantinopel. Atenagoras I. Atenagoras I (borgerlig navn "Aristokles Spyrou"; født 25. mars 1886 i Tsaraplana, dagens Hellas; død 7. juli 1972 i Istanbul, Tyrkia) var en gresk-ortodoks biskop og fra 1948 til 1972 økumenisk patriark av Konstantinopel. Atenagoras ble ordinert til diakon i 1910 og til metropolitt av Korfu i 1922. Fra 1930 virket han som erkebiskop av Nord- og Syd-Amerika, der han samlet den splitta diaspora-menigheten og ble en god bekjent av president Harry S. Truman. 1948 ble Atenagoras valgt til økumenisk patriark og vendte tilbake til Tyrkia. Han viste seg tittelen "økumenisk patriark" verdig: Ikke bare besøkte han alle patriarkatene i den ortodokse kirke (hvis æresoverhode han var); han opprettet også gode kontakter med andre kristne kirker. Således besøkte han bl.a. verdens kirkeråd i Genève og den anglikanske primas av England i Canterbury. Mest kjent er han imidlertid for å ha innledet forsoningen med den katolske kirke. Han hadde nær kontakt med pave Johannes XXIII siden dennes tid som patriark av Venezia. Med pave Paul VI hadde han tre historiske møter, som førte til at de to kirkene opphevet de gjensidige ekskommunikasjonene som hadde vært gyldig siden det store skisma (1054). Det første møtet fant sted i Jerusalem i 1964, fulgt av pavens besøk i Istanbul og patriarkens motbesøk i Roma i 1967. Muramvya (provins). Muramvya er en av Burundis 17 provinser. Hovedstaden er Muramvya. Provinsen har 365 047 innbyggere (2010) og er 596 km². Friidrett under Asialekene 1966. Friidrett under Asialekene 1966 ble arrangert i Bangkok i Thailand i 1966. Det var 34 øvelser, 22 for menn og tolv for damer. Japan ble beste nasjon med atten gullmedaljer foran India med fem. Muyinga (provins). Muyinga (Alternativ skrivemåte Muhinga) er en av de sytten provinsene i Burundi. Den ligger nordøst i landet og grenser mot Rwanda og Tanzania. Provinshovedstaden er Muyinga. Provinsen har 721 523 innbyggere (2010) og er 1 836 km². Elfrid Nøttestad. Elfrid Nøttestad (født Bue 19. september 1904 i Trysil, død 29. november 1998) fra Bærum var en norsk billedkunstner. Elfrid Nøttestad er født i Trysil og oppvokst på Hamar. I 1926 flyttet hun til USA hvor hun bodde i seks år. I denne perioden drev hun med tegning og maling og deltok blant annet på en kollektivutstilling i Brooklyn. Tilbake i Norge tok hun senere en rekke studier og kurs. Hun studerte blant annet med Rigmor Holter, som var en viktig inspirasjonskilde. Hennes arbeider bestod i hovedsak av oljemalerier, akvareller samt applikasjoner. Hun var en typisk figurativ kunstner. Elfrid Nøttestad var sterkt knyttet til Morskogen i Eidsvoll, hvor hun hadde hytte i mange år, og mange av hennes motiver og inspirasjon er derfor hentet fra Mjøsområdene. Forøvrig er mye av inspirasjonen hentet fra norsk litteratur. Elfrid Nøttestad var en aktiv billedkunstner i mange år, men gjennombruddet kom først i 1974 da hun debuterte med en separatutstilling i Galleri Musk i Bærum, 69 år gammel. I 1975 deltok hun på en kollektivutstilling med blant andre Kai Fjell i regi av Kunstnerforbundet. Senere ble det en rekke separatutstillinger både i Bærum, i Eidsvoll og på Hamar. Hun stilte ut både i gallerier og i offentlige lokaler som kino og bibliotek. Det var alltid pressedekning ved utstillingsåpning. Elfrid Nøttestad var produktiv fram til siste halvdel av åttitallet. Sin siste utstilling hadde hun i Bærum i 1989, 84 år gammel. Jupiter Hammon. Hammons tale til de svarte i New York, 1806 Jupiter Hammon (17. oktober 1711 – en gang før 1806) var en afroamerikansk poet som ble den første afroamerikaner som ble utgitt i Nord-Amerika da et dikt av ham ble trykket i 1760. Han var en slave hele sitt liv, og datoen for hans død er ukjent. Hammon var fortsatt i live i 1790 da han var 79 år gammel, og han var død før 1806. Jupiter Hammon var en hengiven kristen, og sammen med Phillis Wheatley (1753–1784), som han priste i et dikt, betraktes han som grunnleggeren av afroamerikansk litteratur. Hammon var født i slaveri og var eid i fire generasjoner av familien Lloyd av Queens på Long Island i New York. Hans foreldre var begge slaver. Hans far, som fikk navnet «Opium», kunne i motsetning til de fleste slaver både lese og skrive. Den 24. september 1786 uttrykte han sitt syn på slaveriet da han avleverte sin «Tale til negrene i staten New York» («Address to the Negroes of the State of New York», utgitt i 1806), også kalt «Hammon-talen», for det afrikanske samfunnet. Hammon skrev talen da han var 76 år etter et langt liv i slaveri. Talen inneholder hans berømte ord: «Om vi noen gang kommer til Himmelen vil vi ikke finne noen som vil klandre oss for å være svarte eller for å være slaver.» Talen støttet seg tungt på kristne motiver og teologi. Eksempelvis sa Hammon at svarte mennesker burde opprettholde sin høye moralske standard ved å være slaver på jorden hadde de allerede sikret seg en plass i himmelen. Hammons tale fremmet også tanken om en gradvis frigjøring som en måte å få slutt på slaveriet. Det er antatt at Hammon uttrykte denne planen ettersom han visste at slaveriet var så befestet i det amerikanske samfunnet at en øyeblikkelig frigjøring av alle slaver ville være vanskelig å gjennomføre. Hans tale ble opprinnelig utgitt av kvekere i New Orleans og ble senere trykket på nytt av flere grupper som var motstandere av slaveriet, inkludert «Samfunnet i Pennsylvania for fremme av abolisjon av slaveriet», kanskje særlig på grunn av de sterke kristne motivene og tankene om gradvis frigjøring var moderat nok til å bli tatt seriøst av det hvite. Hammons berømte tale og hans poesi er ofte benyttet i antologier. Han var den første kjente afroamerikaner som hadde fått utgitt dikt i USA. Flere år senere i 1767 hadde Phillis Wheatley fått trykket sine dikt, men i England og ikke USA. Hammon var en elsket tjener, medarbeider, bonde og håndverker i familien Lloyds forretning. Han fikk lov til å gå på skole og ble en hengiven kristen, det samme var familien Lloyd. Hans første dikt ble skrevet på juledagen 1760: «En kveldstanke. Kristi frelse med de angrendes skrik: Komponert av Jupiter Hammon, en neger som tilhører herr Lloyd av Queens Village på Long Island, 25. desember 1760». Det ble et utgitt på ett stort ark. Tre andre dikt og tre prekener fulgte senere. I 1778 skrev han en ode til Wheatley: «An Address to Miss Phillis Wheatly». Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning. I Hammons berømte tale, som også var hans siste kjente utgivelse, sa han videre at selv om ham personlig ikke hadde noen ønsker om å bli fri, ønsket han at andre, særlig «de unge negre, var frie». Mwaro (provins). Mwaro er en av de sytten provinsene i Burundi. Provinsen har 330 655 innbyggere (2010) og er 839 km² og ligger midt i landet. Provinshovedstaden er Mwaro. Fram til 2002 var Mwaro en del av provinsen Muramvya. Rutana (provins). Rutana er en av de sytten provinsene i Burundi. Provinsen har 348 044 innbyggere (2010) og er 1 959 km². Friidrett under Asialekene 1970. Friidrett under Asialekene 1970 ble arrangert i Bangkok i Thailand i 1970. Det var 34 øvelser, 22 for menn og tolv for damer. Japan ble beste nasjon med atten gullmedaljer foran India med fem. Ruyigi (provins). Ruyigi er en av de sytten provinsene i Burundi. Den har 443 359 innbyggere (2010) og er 2 338 km² og ligger øst i landet, mot grensen til Tanzania. Hovedstaden er Ruyigi. Asialekene 1966. Asialekene 1966 var de femte Asialekene, de ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember 1966. Det var 1 945 utøvere fra 16 nasjoner som deltok i fjorten sporter. Japan ble beste nasjon med 78 gullmedaljer foran Sør-Korea med tolv. Forsendelse. En forsendelse er en eller flere gjenstander (stykkgods) eller masser som ekspederes fra ett sted til et annet. Avhengig av forsendelsens karakter brukes forskjellige typer emballasje eller håndtering som er egnet. Et hovedskille går mellom post og varetransport. Post er brev som kan sendes over kort eller stor avstand og små pakker som primært sendes over små avstander. Varetransport er alle typer vare som sendes over kort eller lang avstand. Også elektrisk kraft, telefoni og datainformasjon ekspederes og sendes over liten eller større avstand. Videre er persontransport en form for forsendelse, men inngår ikke i termene for ekspedisjon av brev og varer. Emballering. Varer emballeres på en måte som er egnet i forhold til måten de skal håndteres og fraktes på. Bruk av kasser, rammer, kartonger, sekker, tønner, fat, bokser, paller og containere er tradisjonelle emballeringsformer for stykkgods. Ved forsendelse av flytende gods eller løsmasser i store kvanta brukes spesielle håndteringsteknikker og transportformer. Spesielle transporter krever tilsvarende sikringstiltak, som ved frakt av kjemikalier, gasser og andre risikovarer. Åpen transport på pall eller lastebil krever sikring mot ukontrollerte hendelser. Under transport er varene i bevegelse, og kan flyttes av treghetskraften. Fraktekspedisjon. Fraktekspedisjon skjer ved terminaler som tar imot forsendelsen for videretransport med en egnet transportform. Terminalene har fraktrutiner for ekspedisjon av lokalt, innenriks og utenriks gods. Fraktekspedisjon er et fag som tradisjonelt hører til i handelsfag. Transportmåte. Lasting, transport og lossing er avhengig av et anlegg som samsvarer med transportbehovet. Avtaleformene i transportbransjen angir ekspedisjonssted og mottakssted med tillegg av selgers og kjøpers juridiske og økonomiske ansvar. Transporten skjer ved bruk av lastebil (trailer), tog, fly, fraktefartøy eller andre skip for kort- eller langdistansetransport. Ved kortdistansetransport i lokalområder brukes i stor grad budbiler eller små lastebiler. Håndtering. Ved håndtering av varer ved lasting og lossing brukes jekketraller, trucker, heisekraner og andre løfteinnretninger. Væsker og løsmasser krever vanligvis spesialiserte innretninger til håndtering og lagring. Lasteramper eliminerer behovet for truck og brukes som losse- og lastefunksjon mellom bil og terminal. Produksjon. Emballasje brukes også ved pakking av enkeltprodukter i produksjonen. Ved forsendelse pakkes disse vanligvis i større fraktenheter. Logistikk. Logistikk er et ord som har vunnet innpass på bekostning av de tidligere brukte termene spedisjon og frakt. Spedisjon (terminaldrift) og frakt (transport) er separate bedriftsfunksjoner som gjør kominasjoner av ekspedisjonsmåter mulig og mer fleksibelt. I dag er tendensen at godt etablerte transportører har sine egne terminaler, noe som reduserer enkeltaktørenes servicemuligheter overfor alle bedriftskategorier. Juss. Ved ekspedisjon brukes avtaleformer som i dag omtales som incoterms (leveringsbetingelser). Disse angir selgers og kjøpers rolle ved fraktekspedisjonen og gjør bruk av termer som forteller hvem som har ansvar for skader og kostnader. Internasjonal frakt. Panama-kanalen. Et lasteskip går gjennom Gatún locks northbound. Shipping er et engelsk låneord som på norsk refererer til rederi- og befraktningsvirksomhet med skip, til de som arbeider i foretak innen denne sektoren samt til aksjer og verdipapirer relatert til slik virksomhet. Et lands skip og mannskap kalles handelsflåte. Shippingvirksomhet er en sentral del av verdensøkonomien og 90% av verdenshandelen utføres av verdens handelsflåte som utgjøres av mer enn 50 000 skip. Mer enn 150 land disponerer skip og deres samlede mannskap teller mer enn 1 000 000 personer. Liste over kulturminner i Bergen. Liste over kulturminner i Bergen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bergen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bergen Langsua nasjonalpark. Langsua nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i et typisk østnorsk skog- og lavfjellslandskap i Oppland. Parken ble opprettet den 11. mars 2011, for å «"ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep."» og den dekker et område på 537,1 km². Omfang og bufferområder. Nasjonalparken ligger i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland. Parken grenser opp til følgende verneområder som ble opprettet samtidig: Haldorbu landskapsvernområde, Storlægeret landskapsvernområde, Dokkfaret landskapsvernområde, Espedalen landskapsvernområde, Kjølaåne naturreservat, Røssjøen naturreservat, Skardberga naturreservat, Oppsjømyra naturreservat og Hersjømyrin naturreservat. I tillegg grenser parken til Hynna naturreservat, som var opprettet tidligere, men som ble utvidet i 2011. Parken er en utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark fra 1968, som var Norges minste nasjonalpark. En utvidelse hadde vært utredet fra 2005 av, under navnet «Ormtjernkampen – Skaget», omfattende inntil 1365 km². I forhold til planprosessen falt Etnedal kommune utenfor nasjonalparken. Naturforhold. Området er internasjonalt viktig for planten skjeggklokke, og den sjeldne planten finnmarksstarr har hovedutbredelsen sin i Norge i Langsua. Parken er også hjem for rødlistede fuglearter som myrhauk, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin. Alle de fire store rovpattedyrene besøker området, men bare gaupe har fast tilhold. Forvaltning og bruk av området. Det finnes både setre og tamreindrift i området. Den norske turistforening har sju hytter i nasjonalparken, den største av dem er Liomseter turisthytte. Grand Prix Cycliste de Montréal 2011. Grand Prix Cycliste de Montréal 2011 var den andre utgaven av Grand Prix Cycliste de Montréal. Rittet ble arrangert 11. september over 17 runder på totalt 205,7 km. I tillegg til de 18 ProTeam ble Cofidis, Europcar, FDJ og SpiderTech-C10 invitert til å delta. Morten Færøvig. Morten Færøvig (født 21. april 1968) er en norsk musiker og trommeslager. Han startet i 2001 metal-bandet Highland Glory sammen med blant andre Jack-Roger Olsen. Rise From the Ashes. "Rise From the Ashes" er et musikkalbum med Phoenix Rizing, utgitt i 1998. Dette er gruppas debutalbum. Eternal Crusade. "Eternal Crusade" er et musikkalbum med Phoenix Rizing, utgitt i 2000. Dette ble gruppas siste album. Badminton under Asialekene 1962. Badminton under Asialekene 1962 ble arrangert i Jakarta på Indonesia i august 1962. Det var første gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn. Indonesia ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Malaya med en. Knut Egil Tøftum. Knut Egil Tøftum (født 21. mars 1973 i Rælingen) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som bassist i Highland Glory, som ble dannet i 2001. Han spilte også i forløperen Phoenix Rizing, som ble dannet 1996 og oppløst i 2001. Han spiller også triangel i bandet.Født og oppvokst på Skårer i Lørenskog. Spilte på LIFA (Lørenskog interese forening for amatørband) Universitetet i Addis Abeba. Universitetet i Addis Abeba (tidligere "Haile Selassie universitet") er et universitet i Etiopia. Universitetet har 6 campus i Addis Abeba, og et syvende i Debre Zeit, 45 km utenfor. Ved opprettelse i 1950 het det «University College of Addis Ababa»; det ble oppkalt etter daværende keiser Haile Selassie i 1962, og fikk sitt nåværende navn i 1975. Det ble opprettet av den canadiske jesuittpresten Lucien Matte, på oppfordring fra keiseren. I løpet av de to første årene ble et samarbeid med University of London etablert. Universitetet har tildelt mastergrader siden 1979 og doktorgrader siden 1987. Reventazón. Reventazón (spansk: "Río Reventazón") er ei elv i Costa Rica. Den har sitt opphav i det sentrale høylandet og renner 145 km ned til lavlandet ved Det karibiske hav, hvor den flyter sammen med Parisminaelva og videre ut i havet. Sammen danner de to elvene Reventazón–Parismina-nedslagsfeltet. Den øvre delen av Reventazón er kilden til 25 % av drikkevannet til San Josés byområde. Den er også viktig for kraftproduksjon; de to reservoarene Cachí (100,8 MW) og Angostura (-210MW) står for en stor del av landets elektrisitet. Demninga til et tredje reservoar, Reventazón (305 MW), er under bygging og vil stå ferdig i 2016. Reventazón er også ei populær elv for rafting og andre aktiviteter. Harriet E. Wilson. Harriet E. Wilson (født 25. mars 1825, død 28. juni 1900) er tradisjonelt betraktet som den første kvinnelige afroamerikaner foruten den første uansett kjønn som utga en roman i USA. Hennes roman "Our Nig" ble utgitt i 1859, gikk deretter i glemsel, men ble gjenoppdaget i 1982. Our Nig. Wilsons selvbiografiske "Our Nig: Sketches from the Life of a Free Black" ble utgitt i 1859. Romanen illustrer urettferdigheten i undertrykkelsen av frie svarte i nordstatene før den amerikanske borgerkrigen. Romanen havnet i glemsel kort tid etter at den ble utgitt. I 1982 fikk den derimot nasjonal oppmerksomhet da den ble gjenoppdaget av professor Henry Louis Gates, Jr. I 2006 brakte William L. Andrews, professor i engelskspråklig litteratur ved Universitet i Nord-Carolina, og Mitch Kachun, professor i historie ved Western Michigan University, lys på Julia C. Collins' roman "The Curse of Caste; or The Slave Bride" (1865). De argumenterte at "Our Nig" var mer å betrakte som en selvbiografi enn skjønnlitteratur, og således var "The Curse of Caste" å betrakte som den første egentlige roman av afroamerikaner som ble utgitt i USA. Imidlertid var en rekke romaner og annen skjønnlitteratur delvis basert på virkelige hendelser eller på annet vis betraktes som selvbiografisk — en del titler var Fanny Ferns "Ruth Hall"; Louisa May Alcotts "Little Women" ("Småfrøkner"); eller selv Hannah Webster Fosters "The Coquette" (1797). Den første kjente roman av en afroamerikaner er åpenbart William Wells Browns "Clotel; or, The President's Daughter", men den ble først utgitt i England. Eric Garnder teoretiserte at "Our Nig" ikke fikk positiv anmeldelser fra abolisjonistene grunnet at romanen brøt med de tradisjonelle slavefortellingene. Abolisjonistene kan ha bevisst unnlatt å promotere romanen ettersom den framstilte rasistisk undertrykkelse i nordstatene, noe som brøt med løftet om frihet for rømte sørstatsslaver, og at romanens hovedperson som oppfører seg selvsikker overfor en hvit kvinne. I artikkelen «Dwelling in the House of Oppression: The Spatial, Racial, and Textual Dynamics of Harriet Wilson's "Our Nig"» fremmer Lois Leveen ved Reed Collage argumentet at selv om fortellingen handler om en fri svart i nord, er den «frie svarte» fortsatt undertrykt. Det «hvite hus» representerer, ifølge Leveen, «et mønsterhus som det amerikanske samfunnet er bygget på i henhold til det romslige imperativet av slaveriet». Selv om Frado er en «fri svart», er hun fortsatt behandlet som et menneske av lavere sosial klasse og blir ofte slått og rakket ned på slik en slave ville ha blitt. Leveen fremmet argumentet at Wilson forsøkte å si at selv «frie svarte» var ikke "virkelige" fri. Biografi. Harriet E. «Hattie» Adams Wilson ble født i Milford i New Hampshire som datter av Margaret Ann Smith (eller Adams), en vaskedame av irsk bakgrunn. Hennes far døde da hun var meget ung, og hennes mor oppga henne på gården til Nehemiah Hayward Jr., en velstående bonde i Milford. Som foreldreløs ble Adams gjort til tjener under opplæring for familien Hayward, en hendig vis for samfunnet å sørge for en slags omsorg på denne tiden. I bytte for hennes arbeid skulle barnet motta et rom, kostpenger og opplæring i en kompetanse, eller det var idealet. Undersøkelser gjort av P. Gabrielle Foreman og Reginald H. Pitts overbeviste dem at Haywardfamilien var grunnlaget for familien «Bellmont» som ble skildret i "Our Nig", familien som holdt unge «Frado» i tilsvarende «opplæring», forulempet henne grovt fysisk og mentalt fra hun var seks år og til hun var atten år. Forskernes materiale ble lagt inn i støttematerialet for 2004-utgaven av "Our Nig". Da hennes opplæring gikk mot slutten arbeidet Hattie Adams (som hun ble kalt) som hustjener og syerske i sørlige New Hampshire og i midtre og vestlige Massachusetts. Hun giftet seg med Thomas Wilson i Milford den 6. oktober 1851. Wilson hadde reist rundt i New England og gitt forelesninger om sitt liv som rømt slave da han møtte Hattie Adams. Selv om han fortsatte med disse periodiske reisene til kirker og byer, innrømmet han til henne at han aldri hadde vært i lenker. «Han hadde aldri sett sørstatene», og at hans «taler om sin analfabetisme var humbug for sultne abolisjonister». Disse sitatene er oversatt fra side 68 av "Our Nig". Wilson forlot Harriet kort tid etter at de var blitt gift. Gravid og syk ble hun sendt til New Hampshires fattiggård i Goffstown i New Hampshire hvor hun født sin eneste sønn, George Mason Wilson. Hans antagelige fødselsdato var 15. juni 1852. Kort etter fødselen dukket Thomas Wilson igjen opp i livet hennes og tok henne og sønnen med seg. Deretter dro Wilson til sjøs og døde kort tid etter. Harriet Wilson dro atter tilbake til fattiggården for å få omsorg for seg selv og sin sønn. Hun flyttet senere til Boston i Massachusetts for å finne et levebrød. Det var i Boston at hun skrev "Our Nig". Den 18. august tok hun opphavsrett på den og en kopi av boken ble lagret i kontoret til U.S. distriktsrett i Massachusetts. Den 5. september 1859 ble romanen utgitt av George C. Rand and Avery, et forlag i Boston. Den 16. februar 1860 døde hennes sønn George i Milford på fattiggården, kun syv år gammel. I 1863 opptrådte Harriet Wilson på en rapport for tilsyn med de fattige i byen Milford. Etter 1863 er det ukjent hvor Harriet Wilson var fram til 1867 da hun er nevnt på i en spiritualistavis i Boston, "Banner of Light" som boende i East Cambridge i Massachusetts. Hun flyttet deretter over elven til byen Boston hvor hun ble kjent i spiritistsirkler som «det fargete medium». Den 29. september 1870 giftet Harriet Wilson seg med John Gallatin Robinson i Boston. Robinson, en apoteker, var fra Canada av engelsk og tysk opprinnelse. Han var også bortimot 18 år yngre enn Harriet Wilson. De bodde i 46 Carver Street mellom 1870 og 1877 da det synes som om de var separert. Byarkiver etter denne dato viset at både Wilson og Robinson bodde på forskjellige adresser i Bostons South End. Ingen opptegnelser har blitt funnet om skilsmisse, men disse var ualminnelig. Fra 1867 til 1897 var fru Hattie E. Wilson listet i "Banner of Light" som en transeleser og foreleser, Hun var aktiv i det lokale spiritualistsamfunnet og hun ga «forelesninger», enten i «transe» eller snakket som normalt. Hun holdt taler ved møter i teatre eller i private hjem over hele New England. Hun delte scene med mer kjente spirtualistnavn som Victoria Woodhull og Andrew Jackson Davis. Hun reiste så langt unna som til Chicago som delegat til American Association of Spiritualists' konferanse i 1870. Hun holdt også forelesninger om arbeidsreformer og barns utdannelse, og selv om ingen tekster fra hennes taler har blitt bevart, har aviser antydet at hun ofte snakket om sitt eget liv og tidvis bitende og ofte humoristisk. Nærmere hjemmet var Hattie Wilson aktiv i organiseringen av Children's Progressive Lyceums, spirtualistkirken tilsvarende søndagsskoler hvor hun organiserte julefeiringer. Når hun ikke var aktiv som spirtualist var hun ansatt som sykepleier og healer («clairvoyant lege»). I bortimot 20 år fra 1879 og til 1897 var hun husholderske i pensjonat i et toetasjes hus ved 15 Village Street på hjørnet av dagens East Berkeley Street og Tremont Streets i South End. Hun leide ut rom, samlet inn leie og drev vedlikehold. Til tross for Wilsons aktive liv etter "Our Nig" er det ingen bevis for at hun noen gang skrev noe annet som ble utgitt. Den 28. juni 1900 døde «Hattie E. Wilson» på sykehuset i Quincy i Massachusetts. Hun ble gravlagt i familien Cobbs plass i gravlunden Mount Wollaston Cemetery. Hennes gravnummer er listet som 1337, «den gamle seksjonen». Etter Wilsons død levde hennes tidligere ektemann Robinson, som beskrev seg selv som «kapitalist», i byen Pembroke i Massachusetts sammen med 24 år gammel kvinne ved navn Izah Nellie Moore. To år senere var de gift. Minnesmerke. Harriet Wilson-prosjektet i Milford har samlet inn midler for å reise en statue til hennes minne i byens park. Den ble avduket den 4. november 2006. Orosi. Orosi er en landsby og et distrikt i provinsen Cartago i Costa Rica, om lag 35 km sørøst for landets hovedstad San José. Den befinner seg langs elva Reventazón i Orosidalen. Den har rundt 500 innbyggere, og har kaffeproduksjon som viktigste næringsvei. Kirken i Orosi, Iglesia de San José de Orosí, fra 1743, er Costa Ricas eldste katolske kirke som fremdeles er i bruk. Did It Again. «Did It Again», opprinnelig tittelen «Clever Girl (Did It Again)», er den andre singel fra Kylie Minogues album "Impossible Princess" (1997). Singelen ble en suksess i Australia, nådde nummer 15 og blir sertifisert gull. I Storbritannia nådde singelen nummer 14. Sangen ble skrevet av Minogue med Steve Anderson og David Seaman på et tidspunkt da hun prøvde å utvikle seg som artist. Hennes duett med Nick Cave «Where the Wild Roses Grow» i 1995 hadde blitt en hit, og duetten hadde hatt betydelige pop og kritisk suksess inkludert fire ARIA Awards. Hun fremførte sangen live med ham på flere festivaler. Formater og sporliste. Disse formatene og spor oppføringer av store singel utgivelser av «Did It Again». Santa Fe (Bogotá). Santa Fe er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Navnet kommer fra det tidligere navnet på byen, "Santafé de Bogotá". Santa Fe er en av de mest moderne bydelene. Her ligger blant annet skyskraperområdet ved Carrera Séptima og Centro Internacional. I Santa Fe ligger også fjelltoppene Monserrate og Guadalupe. San Cristóbal (Bogotá). San Cristóbal er en bydel ("localidad") sørøst i Colombias hovedstad Bogotá. Den omfatter både et urbant område og en del av fjellkjeden Cerros Orientales. Usme. Usme er en bydel ("localidad") sørøst i Colombias hovedstad Bogotá. Tunjuelito. Tunjuelito er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg sør for sentrum. I Tunjuelito ligger blant annet Parque Metropolitano El Yunal. Bosa (Bogotá). Bosa er en bydel ("localidad") vest i Colombias hovedstad Bogotá. Kennedy (Bogotá). Kennedy er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den er byens mest befolka bydel, med rundt én million innbyggere. Monumento a la Banderas i Kennedy Fontibón. Fontibón er en bydel ("localidad") vest i Colombias hovedstad Bogotá. Engativá. Engativá er en bydel ("localidad") nordvest i Colombias hovedstad Bogotá. Barrios Unidos. Chapinero er en bydel ("localidad") nord i Colombias hovedstad Bogotá. Teusaquillo. Teusaquillo er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg sentralt i byens, like nordvest for det historiske sentrum. I Teusaquillo ligger blant annet Parque Metropolitano Simón Bolívar, Estadio El Campín og hovedcampusen til Universidad Nacional de Colombia. Los Mártires. Los Mártires er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den er en av bydelene som utgjør byens sentrum. Antonio Nariño (Bogotá). Antonio Nariño er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg like sør for sentrum. Den er oppkalt etter frigjøringshelten Antonio Nariño. Puente Aranda. Puente Aranda er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg vest i den sentrale delen av byen. Bydelen er Bogotás industrielle sentrum. Rafael Uribe Uribe (Bogotá). Rafael Uribe Uribe er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg sør for byens sentrum. Bydelen er oppkalt etter general Rafael Uribe Uribe fra tusendagerskrigen. Sumapaz (Bogotá). Sumapaz er en bydel ("localidad") i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg helt sør i byen. Sumapaz er Bogotás største bydel i areal, men også den overlegent minst befolka, med bare rundt 6 000 innbyggere. Hele bydelen består av landsbygd, og den har ingen urbane områder. Den 178 634 hektar store Sumapaz nasjonalpark ligger i Sumapaz. Den omfatter blant annet verdens største paramo. Ciudad Bolívar (Bogotá). Ciudad Bolívar er en bydel ("localidad") sør i Colombias hovedstad Bogotá. Den er det området i byen med mest fattigdom, kriminalitet og vold. Parque El Virrey. Kanalen i Parque El Virrey Parque Lineal y Corredor Ecológico de Ronda El Virrey, vanligvis omtalt som Parque El Virrey, er en park nord i Bogotá. Parken dekker ett kvartal i bredden, langs Calle 88, mens den er lang og strekker seg fra Carrera Séptima til Autopista Norte. Parken har tre gangstier, tre sykkelstier, seks lekeplasser og en rekke drikkefontener for både mennesker og kjæledyr. I midten av parken går det en kanal. Batu. Batu (4 307 moh) er et fjell i Oromiaregionen i det sørlige Etiopia. Det inngår i Bale-fjellkjeden og er en del av Bale nasjonalpark. Erlend Gjerde. Erlend Gjerde (født 1978) er en trommeslager og manager fra Arendal, bosatt i Oslo. Han spilte trommer i Stonegard frem til bandet ble oppløst høsten 2008, og etter dette etablerte han bandet Djerv med vokalist Agnete Kjølsrud som tidligere var i Animal Alpha. Etter Djervs sitt første musikkalbum i 2011 reiste han på Europaturne med bandet samme høst. Gjerde er også eksport-manager i det norske metal-plateselskapet Indie Recordings. Religion i Eritrea. Eritrea er et multi-religiøst land med to store religioner, kristendom og islam, som samler grovt halvparten av befolkningen hver. Bare fire trosretninger er offisielt tillatt i Eritrea: islam, den eritreisk-ortodokse kirke, katolisisme og protestantisme. Eritrea er sammen med sin sørlige nabo Etiopia et av de første land som i det 4. århundret gjorde kristendommen til statsreligion. Samtidig var det også en av de første muslimske bosetninger i Afrika, hvor en gruppe muslimer flyktet fra forfølgelse i Mekka til kongeriket Aksum. Trosretninger. De største trossamfunnene i Eritrea er sunni-islam, den eritreisk-ortodokse kirke og den etiopisk-katolske kirke, som har tilhengere blant omlag 55 %, 32 % respektive 12 % av befolkningen. Grupper som til sammen utgjør mindre enn 2 % av befolkningen, inkluderer protestanter, syvendedagsadventister, Jehovas vitner, buddhister, hinduer og bahá'íer. Befolkningen i den østlige og vestlige lavlandet er overveiende muslimske, mens det hovedsakelig bor kristne i høylandet. Det er svært få ateister. Religiøs deltakelse er høy blant alle de ni etniske gruppene. Sveti Jure. Sveti Jure er med sine 1762 m.o.h. den tredje høyeste fjelltoppen i Kroatia. Fjelltoppen ligger i nasjonalparken og fjellkjeden Biokovo som strekker seg langs kysten fra Split og nedover Makarskarivieraen. Sveti Jure kan nås med bil via innkjøring fra veien mellom Makarska og Vrgorac. Johanne Schmidt-Nielsen. Johanne Schmidt-Nielsen (født 22. februar 1984 i Odense) er parlamentarisk leder i danske Folketinget for Enhedslisten. Enhedslisten har flat struktur og da Schmidt-Nielsen i 2009 ble valgt til parlamentarisk leder var det første gang i partiets historie at noen ble valgt til dette vervet. Partiet har ikke noen valgt leder, men Schmidt-Nielsen er i praksis partiets ansikt utad. Politisk karriere. Schmidt-Nielsen startet sin politiske karriere i Danske Gymnasieelevers Sammenslutning, hvor hun var nestleder fra 2002 til 2003. Hun har gjort seg bemerket ved deltakelse i en rekke politiske aksjoner. I forkant av valget i 2007 fikk hun stor oppmerksomhet rundt å ha anmeldt et dansk pornoblad for hallikvirksomhet fordi de hadde tid med en prostituert som premie i en av deres konkurranser. Under partilederdebatten i 2007 var hun den yngste deltaker i en dansk partilederdebatt noen sinne. Under folketingsvalget i Danmark 2011 fikk hun 47 002 personstemmer – bare sittende statsminister Lars Løkke Rasmussen fikk flere. Wang Chenghui. Wang Chenghui (kinesisk: 王澄慧; pinyin: "Wáng Chénghuì"), fødsels- og dødsår ukjent, hjemsogn Suizhou (睢州) i Guide By (归德府) i Henan-provinsen, som idag heter Sui Xian (睢县) i Shangqiu By (商丘市). Embetsmann under Qing-dynastiet i Kina, sysselmann i Shanghai 1731–1735. Wang Chenghui ble keiserlig provinskandidat (举人) i 1702 og keiserlig palasskandidat (进士) i 1703. I 1707 ble han utnevnt til hovedskriver (主事) for Finansdepartementets (户部) Guangxi-kontor (广西司), en stilling som normalt var plassert i lønnstrinn 6a (正六品). I 1708 avanserte han til ekstraordinær konsulent (员外郎) ved Guangdong-kontoret (广东司) i Finansdepartement, en stilling som normalt var avlønnet i lønnstrinn 5b (從五品). Det var så vanlig for landeiere og forretningsmenn å sikre seg denne stillingen ved å gi rene pengegaver til Hoffet at ordet "ekstraordinær ansatt" (员外) ble et synonym for rike landeiere. Stillingen innebar ofte svært få arbeidsoppgaver. I 1709 ble han utnevnt til byråsjef (郎中) ved Zhejiang-kontoret (浙江司) av Justisdepartementet (刑部), en stilling som normalt var avlønnet i lønnstrinn 5a (正五品). I perioden 1710–1722 var han langtidssykemeldt og oppholdt seg i hjemsognet. I 1723 ble han igjen utnevnt til byråsjef (郎中), denne gang ved Guangxi-kontoret av Justisdepartementet (刑部). I 1724 ble han introdusert til Hoffet og ble via keiserlig forordning utnevnt til inspektør (监督) ved Xingping-lageret (兴平仓), et viktig korn- og rislager i Beijing. I 1727 ble han utnevnt til magistrat (知府) i Zhaoqing By (肇庆府) i Guangdong-provinsen, en stilling som normalt var avlønnet i lønnstrinn 4b (從四品). I 1731 avanserte han til sysselmann i Shanghai. Eliteserien i håndball for kvinner 2011/12. Eliteserien i håndball for kvinner 2011/12 var det øverste nivået i norsk kvinnehåndball sesongen 2011-12. Ligaen startet 3. september 2011 og ble avsluttet 17. mars 2012. Welaita. Welaita eller Wolayta (eller "Wolaytta"; ge'ez: ወላይታ "Wolaytta") er en folkegruppe i Etiopia. De utgjør ca. 1,7 millioner, eller 2,31 % av innbyggerne, hvorav 290 000 bor i byer. De snakker wolaytta, som er et omotisk språk. De bor i en egen etnisk basert sone i Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, sørvest i landet. Welaita-folket var en gang et eget kongedømme. Hadiya. Hadiya er en folkegruppe i Etiopia, basert på et gammelt kongerike som er kjent helt tilbake til 1300-tallet. De snakker hadiya, som er et kusjittisk språk med 254 000 brukere. De bor i en egen etnisk basert sone i Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, sørvest i landet. The Four Aces. The Four Aces er en amerikansk popkvartett som ble populær i 1950-årene. Blant deres sanger som har solgt best er "Love is a Many-Splendored Thing", "Three Coins in the Fountain", "Stranger in Paradise", "Tell Me Why", og "(It's No) Sin". De originale medlemmene var Al Alberts, Dave Mahoney, Lou Silvestri, og Rosario "Sod" Vaccaro. Nazret. Nazret eller (på oromo) Adama er en av de største byene i Etiopia, og en hovedstad i regionen Oromia. Byen hadde 222 035 innbyggere ved folketellingen i 2007. De fleste innbyggerne tilhører folkegruppen oromoere. Torstein Snekvik. Torstein Snekvik (født 23. mars 2000) er en norsk sanger. Han vant Melodi Grand Prix junior 2010 med sangen «Svikter aldri igjen». Jillian Michaels. Jillian Michaels (født 18. februar 1974) er en personlig trener fra Los Angeles, California. Michaels er viden kjent for sine opptredener som personlige trener fra de amerikanske TV-programmene "The Biggest Loser" og "Lossing it with Jillian". Michaels begynte sin karriere som personlig trener fordi hun var overvektig som tenåring. I 2009, på TV-showet The Doctors, viste Michaels frem et fotografi av seg selv da hun var tolv år gammel, da hun veide 79 kg og var 150 cm høy, og hun var dermed 25-30 kilo overvektig. Da hun var tretten år gammel meldte moren henne på et kampsport-kurs. Deretter viet hun seg til å hjelpe overvektige mennesker ned i vekt. Michaels gjorde sin debut på den første episoden i sesong 1 av TV-serien The Biggest Loser i 2004. Michaels var trener for flere av dette programmets deltakerne frem til 2006, da hun ble erstattet av Kim Lyons. Hun returnerte til The Biggest Loser i 2007. Sammen med Bob Harper, var Michaels også trener i den australske versjonen av samme program. Den 7. desember 2010, annonserte Michaels via Twitter at den ellevte sesongen av showet skulle bli hennes siste. Den 1. juni 2010, debuterte TV-kanalen NBC med en ny spin-off reality-serie kalt Losing it With Jillian. Bob Harper. Bob Harper (født 18. august 1965 i Nashville, Tennessee) er en personlig trener som har vært med i flere sesonger av den amerikanske versjonen av reality TV-serien The Biggest Loser. Sammen med Jillian Michaels, var Harper også trener i den australske versjonen av samme program. Harper studerte ved Austin Peay State University i Clarksville, Tennessee. Etter å ha lest boken Skinny Bitch i 2010 ble Harper vegetarianer. Samme år kåret PETA ham til den mest sexy mannlige vegetarianer dette året. Harper har jobbet som personlig trener for flere kjendiser, blant disse er Jennifer Jason Leigh. I begynnelsen av 2010 lanserte Harper nettstedet www.mytrainerbob.com, et nettsted der abonnenter kan diskutere vekttap og motta trening. Suksessen til nettstedet hans førte til utgivelsen av hans første trenings-DVD i mai 2010. Michel Roux. Michel Roux (født 19. april 1941 i Saône-et-Loire, Frankrike) er en franskfødt kokk og restauranteier. Roux flyttet til Paris sammen med sin familie etter den andre verdenskrig. Der etablerte de en delikatessebutikk. I en alder av fjorten år begynte Roux som konditor, og senere fulgte han i sin eldre bror Alberts fotspor for å begynne som kokk. I 1967 åpnet brødrene sin første restaurant i London, Le Gavroche, som ble den første restauranten i Storbritannia som fikk én, to og deretter tre Michelin-stjerner. I 1972 åpnet brødrene restauranten Waterside Inn i Bray i Berkshire. Roux ble tildelt utmerkelsen Meilleur Ouvrier de France i 1976 og i 2002 ble brødrene utnevnt til offiserer av Order of the British Empire. De mottok også Award of Excellence fra The International Center i New York. I en undersøkelse i 2003 ble Michel og hans bror Albert kåret til de mest innflytelsesrike kokkene i Storbritannia. I juli 2008 annonserte Roux at han ville flytte til Crans-Montana i Sveits og at han ville bosette seg der permanent. Maximiliano Bajter. Maximiliano Bajter (født 1. mars 1986 i Montevideo) er en fotballspiller som for tiden spiller i Sportsklubben Brann. Bajter er født og oppvokst i Uruguay, og har blant annet spilt for storklubben Peñarol. Strinda Ungdomskorps. Strinda Ungdomskorps er et amatørkorps fra Trondheim. Historie. Korpsets historie starter i 1924, ved stiftelsen av korpsene Arbeiderbarnas Musikkorps (barnekorps) og Musikkforeningen Nidarholm (amatørkorps). De to korpsene ble slått sammen i 1962. I 1966 ble Musikkforeningen Nidarholm reetablert, mens det opprinnelige korpset fortsatte under navnet Strinda Ungdomskorps. Korpset er i dag et amatørkorps med medlemmer fra 16 til godt over 60 år. Carson Kressley. Carson Kressley (født 11. november 1969 i Pennsylvania) var en mote-ekspert som var deltakende i de amerikanske TV-programmene Queer Eye og How to Look Good Naked. Kressley ble uteksaminert fra Gettysburg College med en grad i ledelse og kunst i 1991, med æresbevisninger fra Phi Beta Kappa og magna cum laude. Han var også medlem av Alpha Phi Omega. Kressley er en aktiv taler for de homofiles rettigheter og for dyre-og helserelaterte veldedighetsorganisasjoner. Kressley var en høylytt tilhenger av Hillary Clinton under hennes kampanje for å bli valgt til president i 2008. Kressley begynte som en selvstendig stylist og han jobbet for Ralph Lauren fra 1994 til 2002. Han er fremdeles aktiv og synlig på fjernsyn som mote-kritiker eller kommentator. Kressley har ofte dukket opp på The Today Show og E! Network og har snakket om mote under høyprofilerte begivenheter som Oscar og Golden Globe. I 2005 fungerte Kressley som dommer for missekåringen Miss Universe, som ble sendt live fra Bangkok, Thailand. I mai 2007, fungerte han som dommer på reality-serien Crowned: The Mother of All Pageants der flere lag bestående mor og datter som konkurrerer i en skjønnhetskonkurranse der første episode ble sendt den 12. desember 2007. Han har også dukket opp på Big Brother Australia der han gir råd om mote til deltagerne. Han er en dommer på TV-serien True Beauty, sammen med Vanessa Minnillo og Beth Stern. I 2005 gjorde Kressley sin filmdebut i filmen The Perfect Man der han spilte mot skuespiller Heather Locklear og Hilary Duff. Sabena Flight Academy. CAE Global Academy Brussels Sabena Flight Academy (CAE SFA) er et treningssenter for piloter og bakkepersonell i flybransjen. École d'aviation civile ble offisellt åpnet i 1953. I 2001 etter konkursen til Sabena, ble skolen privatisert. I 2007 ble skolen ble kjøpt av kanadiske gruppen CAE og ble medlem av CAE Global Academy. Senteret tilbyr en rekke treningsmoduler for flyselskaper og flypersonell, fra totale treningspakker til salg av flytid i simulator. Det består av tidligere "École d'Aviation civile" - en pilotskole med base på Brussel lufthavn (Steenokeerzeel) i Belgia og Phoenix Falcon Field Airport i USA. SFA eies av CAE i Montréal. SFA har fasiliteter og kurs for piloter og bakkepersonell i Norge. I tillegg avholdes det flyskrekk-kurs. Grevskapet Limburg. Grevskapet Limburg (tysk: "Grafschaft Limburg") var et grevskap som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike fra 1242 til 1817. Staten var beliggende mellom elvene Lenne og Ruhr og hadde et areal på 118 km². Aleksandr Galimov. Galimov under en kamp i 2008 Aleksandr Saidgerejevitsj Galimov, russisk Александр Саидгереевич Галимов (født 2. mai 1985 i Jaroslavl, død 12. september 2011 samme sted) var en russisk profesjonell ishockeyspiller som spilte for Lokomotiv Jaroslavl i KHL. Flyulykken i Jaroslavl 2011. 7. september 2011 styrtet et Jakovlev Jak-42 passasjerfly med nesten hele Lokomotiv-laget, inkludert Galimov, like utenfor Jaroslavl i Russland. Laget var på vei til Minsk for å spille åpningskampen i serien. Galimov og et medlem av mannskapet var de eneste som overlevde. Galimov befant seg i kritisk tilstand med brannskader over 90 prosent av kroppen. Han døde som følge av skadene 12. september 2011. Bispedømmet Minden. Bispedømmet Minden var et romersk-katolsk bispedømme (tysk: "Bistum Minden") og en stat, fyrstbispedømmet Minden (tysk: "Hochstift Minden"), i Det tysk-romerske rike. Hovedstaden var Minden, som i dag er en middels stor by i forbundsrepublikken Tyskland Historie. Bispedømmet blei grunnlagt av Karl den Store i 803, etter at han hadde overvunnet sakserne. Det var underlagt erkebispedømmet og kurfyrstedømmet Köln. Det blei gitt statusen fyrstbispedømmet (tysk: Fürstbistum) i 1180, da hertugdømmet Sachsen blei avvikla. På 1500-tallet begynte den protestantiske reformasjonen å få grep om staten, under hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. Minden blei okkupert av Sverige under trettiårskrigen og blei sekulert. Under freden i Westfalen 1648 blei det bestemt at området skulle gis til markgrevskapet Brandenburg. Etter 1719, blei Minden styrt av Brandenburg-Preussen som en del av Minden-Ravensberg, en union sammen med grevskapet Ravensberg. I 1807 blei området en del av Kongeriket Westfalen. I 1814 blei det gitt tilbake til Preussen og blei en del av provinsen Westfalen. I 1789 hadde fyrstedømmet et landområde på 1100 km2. Det grensa til (fra nord, med klokka): en eksklave av landgrevskapet Hessen-Kassel, kurfyrstedømmet Hannover, grevskapet Schaumburg-Lippe, en eksklave av Hessen-Kassel, fyrstedømmet Lippe, grevskapet Ravensberg og fyrstbispedømmet Osnabrück. Av byer lå Minden og Lübbecke innenfor Mindens grenser. Tour Part-Dieu. Tour Part-Dieu (tidligere "Tour du Crédit Lyonnais") er en skyskraper på 42 etasjer i Lyon, Frankrike, ferdigstilt i 1977. Den 165 meter høye bygningen huser kontorer og et hotel som tilhører kjeden Radisson. Bygningen er den høyeste i Lyon og går på folkemunne under navnet "blyanten" (fransk: "crayon"). Part-Dieu er et område i Lyons 3. arrondissement, med bl.a. en jernbanestasjon og et av de største varehus i Europa. Badminton under Asialekene 1966. Badminton under Asialekene 1966 ble arrangert i Bangkok i Thailand i desember 1966. Det var andre gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, i tillegg til en mixeddoble. Indonesia ble beste nasjon foran Malaysia og Japan alle med to gullmedaljer hver. Bjørn Jørgensen. Bjørn Werner Werring Jørgensen (født 6. november 1954) er en norsk musiker, organist og keyboardist. Han er kjent som organist i Sjømannskirken i Gran Canaria. Han ble i 2011 medlem i Terje Tyslands backingband. Han dannet storbandet Bjørn W W Jørgensen Storband. Han har samarbeidet med Kjell Karlsen Big Band, XO Project, Harald Heide-Steen jr.,Per Kristian Fagereng, Wenche Myhre og Kjoenix og var medlem i dansebandet Albatross og Egil Monn Iversens Storband. Pyotr Leshchenko. Pyotr Leshchenko (født 2. juni 1898 i Ukraina, død 16. juli 1954) var en sanger fra det russiske imperiet og senere Sovjetunionen som ble ansett som kongen av russisk tango. Under den første verdenskrig, flyttet hans mor og stefar til et område som senere ble annektert av Romania (dagens Moldova). Leshchenko var dyktig i en rekke språk, som f.eks. russisk, ukrainsk, rumensk, tysk og andre språk. I sin tidlige barndom sang han i et kirkekor og lærte å spille gitar og balalaika. Da Romania skiftet side under andre verdenskrig og den sovjetiske hæren kom til Romania, ble Leshchenko ikke arrestert og han begynte istedet som protesjé for Vladimir Ivanovitsj Burenin, den militære sjefen for Den røde armé sin garnison i București. Noen kilder tror dette skyldes at marskalk Georgy Zhukov var en hemmelig beundrer av hans musikk. I 1951, en uke etter å ha mottatt et offisielt brev som ga dem tillatelse til å bosette seg i Sovjetunionen, ble Pyotr og hans kone Vera arrestert av det rumenske politiet. Vera ble utlevert til Sovjetunionen, der hun ble dømt til tvangsarbeid for blant annet å gifte seg med en utlending, og Pjotr ble sendt til et rumensk fengsel i nærheten av București. Leshchenko var sammen med mange andre politiske fanger med på å bygge Donau-Svartehavskanalen. Ekteparet overlevde Josef Stalin og hans terrorvelde, men Pjotr døde i et fengselssykehus i Târgu Ocna den 16. juli 1954, uten Vera ved sin side. Vera hadde allerede blitt løslatt fra fengsel, men hun visste ikke om hennes ektemann fremdeles var i live. Hans kone Vera døde den 18. desember 2009, i en alder av 86 år. I 1981 ble Leshchenko sin 90-årsdag markert med flere artikler i forskjellige sovjetiske aviser og flere radioprogrammer ble dedikert til hans minne. Per Kristian Fagereng. Per Kristian Fagereng (født 29. mars 1946) er en norsk musiker, låtskriver, sanger, gitarist og skribent. Han platedebuterte i 1996 med sin hittil eneste soloplate "Født i førtiseks". Han var også medlem i bandet Kjoenix som kun ga ut singelen "«Fikser det meste/Øivinds blues»". På 60-tallet spilte han gitar i bandet The Starfighters. I dag er han skribent og settet opp flere revyer. Han har også samarbeidet med Trøste & Bære. Født i førtiseks. "Født i førtiseks" er et musikkalbum med Per Kristian Fagereng, utgitt i 1996. Dette er hans første og eneste plate som soloartist. LoveGame. «LoveGame» er en sang av Lady Gaga, og den fjerde singelen fra hennes debutalbum "The Fame". Singelen ble lansert 24. mars 2009. Panamerikanske leker 1951. Panamerikanske leker 1951 var de første Panamerikanske leker, de ble arrangert i Buenos Aires i Argentina i perioden 25. februar til 9. mars 1951. Det var 2 513 utøvere fra tjueen nasjoner som deltok i atten sporter. Argentina ble beste nasjon med 68 gullmedaljer foran USA med 46. 100 norske kulturperler. 100 norske kulturperler er en kulturhistorisk guidebok av Tom Helgesen og Tom Schandy fra 2009. Forfatterne har som intensjon å det de oppfatter som de hundre «flotteste og mest spennende Norge har å by på». Alle fylker er representeret, Mange av stedene presenteret er tusenårssted. Også kulturminner som skip og helleristninger er representeret. Boka har forord av daværende kulturminister Trond Giske. Litteratur. Tom Helgesen og Tom Schandy: "100 norske kulturperler er en kulturhistorisk guidebok" ISBN 82-995682-8-5 Det indiske tallsystemet. Det indiske tallsystemet brukes idag på det indiske subkontinent (bestående av India, Pakistan, Bangladesh og Nepal), er basert på å gruppere to desimalplasser (hundre som grunntall), istedet for de tre desimalene (tusen som grunntall) i det meste av verden. Uttrykkene "crore" og "lakh" er utbredt brukt i indisk engelsk. Ryszard Przecicki. Ryszard Przecicki (født 10. desember 1934 i Gdańsk, Polen, død 28. april 2009) var en fremtredende australsk forretningsmann. Pratt hadde polsk-jødiske foreldre i desember 1934. Hans familie emigrerte fra Polen i 1938 og bosatte seg i Victoria, Australia. I Australia skiftet han navn til Richard Pratt. Han begynte ved Universitetet i Melbourne i 1953. leder av det privateide selskapet Visy Industries, og han var en ledende skikkelse i Melbourne. I året før hans død ble Pratt rangert som Australias fjerde rikeste person, med en personlig formue verdsatt til 5480 millioner australske dollar. Etter at hans far døde i februar 1969 overtok Pratt sin fars virksomhet, som da hadde flere hundre ansatte og en årlig omsetning på fem millioner. Gjennom Pratt Foundation er Pratt-familien blant Australias ledende filantroper og har donert opp til 10 millioner dollar hvert år. Pratt har også donert betydelige midler til store politiske partier. Den 8. februar 2007 ble Pratt utnevnt til president i Carlton Football Club. Pratt ble utnevnt til offiser av Order of Australia i 1985, og Kommandør av Order of Australia, Australias høyeste utmerkelse, i 1998. Hans kone, Jeanne, er også en mottaker av denne utmerkelsen. Richard Pratt var gift med Jeanne Pratt i nesten 50 år. Etter suksessen med selskapet Visy Industries, nøt ekteparet en overdådig livsstil, med et privat jetfly og et utvalg av leiligheter i forskjellige land, inkludert en penthouse i New York City og en historisk herregård i en forstad i Melbourne. Ekteparet hadde tre voksne barn, Anthony, Heloise og Fiona. Snasahögarna. Snasahögarna er et fjellmassiv i Jämtland, nord for Storulvån og vest for Handöl. Dey høyeste punktet er Storsnasen som er 1463 meter over havet. Ved Snasahögarnas bunn ligger Snasahögarnas Fritidsby. Forsamlingsgrensen (soknegrensen) mellom Undersåkers og Åres församling går tvers over Snasahögarna, så slik "Storsnasen" ligger i Åre og "Lillsnasen" i Undersåker. Carel Fabritius. Carel Fabritius (dåpsdato 27. februar 1622, død 12. oktober 1654) var en nederlandsk kunstmaler og en av Rembrandts mest talentfulle elever. Fabritius var eldste sønn av en skolelærer og vokste opp i Beemster. To av brødrene var malere; Barent Fabritius som var aktiv i Amsterdam og Johannes Fabritius som var aktiv i Hoorn. Rundt 1643 eller 1644 begynte Fabritius i lære hos Rembrandt i Amsterdam. En del år etter må han ha flyttet til Delft hvor han i 1652 ble medlem av Sint-Lucasgildet. 12. oktober 1654 eksploderte et kruttlager i Delft, store deler av byen ble ødelagt og flere omkom, blant dem Carel Fabritius som arbeidet like i nærheten. Eksplosjonen og påfølgende branner medførte at flere av maleriene hans brant opp. Man kjenner bare til 14 bevarte malerier fra hans hånd. Boksing under Panamerikanske leker 1951. Boksing under Panamerikanske leker 1951 ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 8. mars 1951. Det var totalt 8 vektklasser og Argentina ble beste nasjon, de vant alle åtte gullmedaljene. Mateusz Rutkowski. Mateusz Rutkowski (født 28. april 1986 i Zakopane) er en polsk tidligere skihopper som representerte LKS Poroniec. Han konkurrerte internasjonalt i årene 2002-2006. Han deltok i junior-VM i 2002, 2003 og 2004, og ble juniorverdensmester i Stryn i 2004. I det samme mesterskapet var han på det polske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen. Samme sesong ble han nummer 26 sammenlagt i kontinentalcupen og nummer 58 i verdenscupen. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 15. plass i Zakopane 18. januar 2004. I VM i Oberstdorf i 2005 ble han nummer 39 i storbakken og 45 i normalbakken (begge av 50 deltakere), og han var på det polske laget som ble nummer 9 av 15 lag i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Planica i 2004 ble han nummer 28 i den individuelle konkurransen og var på det polske laget som ble nummer 8 av 10 lag i lagkonkurransen. Mateusz Rutkowski er bror av skihopper Łukasz Rutkowski. Blanus mettetali. "Blanus mettetali" er en ormeøgle som bare finnes i Marokko. Levevis og kroppsbygning tilsvarer de andre artene i slekten "Blanus", og den ble tidligere regnet som en underart av "Blanus cinereus", som er utbredt på Den iberiske halvøy. Undersøkelser av morfologi og molekylærgenetikk har vist at de nordafrikanske formene av "Blanus" bør regnes som egne arter. De iberiske og nordafrikanske "Blanus"-artene ble adskilt for 8–9 millioner år siden, i forbindelse med at det ble dannet en korridor mellom Atlanterhavet og Middelhavet i det området som nå er Sør-Spania. Utbredelsen til "Blanus mettetali" omfatter kystsletta langs Marokkos Atlanterhavskyst og nordskråningen av Atlasfjellene. Nord for Rabat overtar en annen art, "Blanus tingitanus". Disse to artene skilte lag for omtrent 6,4 millioner år siden. På det tidspunktet ble Atlanterhavet og Middelhavet også forbundet gjennom dalen til elva Sebou, slik at Riffjellene og den sørligste delen av Den iberiske halvøy til sammen dannet ei øy. Stonebridge Park stasjon. Stonebridge Park stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanens Watford DC-linje, som trafikkeres som en del av London Overground. 1. divisjon ishockey for herrer 2011/12. 1. divisjon ishockey for herrer 2011-12 var det nest øverste nivået i norsk ishockey sesongen 2011-12. Ligaen startet 24. september 2011 og ble avsluttet 4. mars 2012. Tønsberg Vikings og Comet Halden ble lagene som gikk videre til kvalifiseringen til 13. Lagene. Rosenborg 2 NTG Storhamar 2 Bergen Kongsvinger Ringerike Furuset MS 2, Grüner VIF 2, Hasle-Løren Frisk 2, Jutul Tønsberg Stjernen 2 Sparta 2 Comet Stavanger Oilers 2 Kvalifisering for GET-ligaen 2012-13. Lag 9 og 10 etter endt grunnserie spiller dobbelt serie mot lag nr. 1 og 2 fra 1. divisjon om retten til to plasser i GET-ligaens 2012-13-sesong. Lagene fra GET-ligaen er rangert som hhv. lag 1 og 2 og lagene fra 1. divisjon er rangert som lag 3 og 4. Blanus tingitanus. "Blanus tingitanus" er en nordafrikansk ormeøgle. Levevis og kroppsbygning tilsvarer de andre artene i slekten "Blanus", og den ble tidligere regnet til arten "Blanus cinereus", som er utbredt på Den iberiske halvøy. Undersøkelser av morfologi og molekylærgenetikk har vist at de nordafrikanske formene av "Blanus" bør regnes som egne arter. De iberiske og nordafrikanske "Blanus"-artene ble adskilt for 8–9 millioner år siden, i forbindelse med at det ble dannet en korridor mellom Atlanterhavet og Middelhavet i det området som nå er Sør-Spania. Utbredelsen omfatter den nordligste delen av Marokko og den spanske besittelsen Ceuta. Sør for Rabat overtar en annen art, "Blanus mettetali". Disse to artene skilte lag for omtrent 6,4 millioner år siden. På det tidspunktet ble Atlanterhavet og Middelhavet også forbundet gjennom dalen til elva Sebou, slik at Riffjellene og den sørligste delen av Den iberiske halvøy til sammen dannet ei øy. Cowboy Style. «Cowboy Style» er en sang av Kylie Minogue fra hennes album "Impossible Princess" (1997), utgitt som en singel i august 1998. Sangen ble utgitt av Mushroom bare i Australia fordi platekontrakt med Deconstruction for Storbritannia og Europa endte etter hennes forrige singel «Breathe». Sangen var den siste singel utgivelsen fra "Impossible Princess" og nådde nummer 39 i Australia. Singelen inneholder sjeldne spor «Love Takes Over Me», som tidligere var utgitt bare på 7" singelen «Some Kind of Bliss». Format og sporliste. Disse formatene og spor oppføringer av store singel utgivelser av «Cowboy Style». Fritte. Fritte ("Mustela putorius furo"), eller frett, er en rovdyrart i mårfamilien. Den regnes som en temmet form av ilder. Fritten er helt eller nesten albinistisk etter mer enn 2000 års avl. Den har historisk blitt brukt til kanin- og rottejakt. Fritten ble innført til New Zealand for å bli brukt i kaninbekjempelse, og lever der også i vill tilstand. Den forekommer også forvillet over store deler av Europa og krysser seg også med ville ildere. Sprint-VM på skøyter 2007. Sprint-VM på skøyter 2007, er det 36. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972. Det ble avholdt i Vikingskipet i Hamar, Norge, 20. og 21. januar 2007. Arrangementet ble tildelt Hamar og Vikingskipet, under ISU-møte i juni 2005 i Dubrovnik, Kroatia, med bekreftelse under ISU-møte i 25. juni og 1.-2. juli i Budapest, Ungarn. Norske deltagere var Dag Erik Kleven (Sand IF), Christoffer Fagerli Rukke (Hol IL) og Even Wetten (Hamar IL) i herreklassen, Hedvig Bjelkevik (Arendal SK) og Maren Haugli (Jevnaker IF) i dameklassen. Peter Mueller var med som lagleder/trener. Norske reserver var Håvard Bøkko (Hol IL) og Annette Bjelkevik (Arendal SK). Dette sprint-vm'et var det 3. sprint-vm på Hamar, og topper da den norske listen over flest ganger som arrangørsted av sprint-vm i Norge, og passerte Oslo som har arrangert sprint-vm 2 ganger tidligere (Sprint-VM 1973, og Sprint-VM 1992). Hamar har forøvrig arrangert tidligere sprint-vm i 1997 og 2002. Totalt har Norge tidligere arrangert sprint-vm 6 ganger, i tillegg til de forannevnte, med 1 gang hver seg arrangert i Trondheim 1984 og Tromsø 1990. Sist en nordmann vant Sprint-VM på skøyter for menn var da Frode Rønning ble sprintverdensmester i Grenoble, Frankrike i 1981. Beste norske plassering i sprint-VM på skøyter for kvinner er Edel Therese Høiseths 2. plass i 1996 i Heerenveen, Nederland. Men sist gang det var en nordmann på pallen samenlagt var i 1997, da Roger Strøm tok en fin 2. plass på Hamar i Vikingskipet. Startplasser. Oversikt over ISU medlemsforbunds tildelte løperkvoter til Sprint VM 2007. Men alle løperne måtte ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. Oversikt over antall løpere som deltok i sprint-VM 2007. Sprint-VM på skøyter 2007 hadde betydning for hvilke nasjonskvoter som var gjeldende for Sprint-VM på skøyter 2008. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2006 i IJsstadion Thialf, Heerenveen i Nederland var russiske Svetlana Zjurova for damene og amerikanske Joey Cheek for herrene, men ingen av dem stilte opp for å forsvare tittelen sin. Banerekorder. Se ellers stevnets egen presse-info for andre aktuelle typer rekorder. Damer . (Tall) bak tid er plassering. (Tall=) bak tid er delt plassering. Menn . (Tall) bak tid er plassering. (Tall=) bak tid er delt plassering. Overdommere, startere og ISU-representanter. "Herrer": Ernest Kretschmann, USA og Urszula Jankowska, POL (ass.) "Damer": Tore B. Ramton, NOR og Choi Jae-seok, KOR (ass). "Herrer": Marcel Vanberg, NOR og Luigi Casal, ITA "Damer": Jeff FitzRandolph, USA og Lars Jennersten, SWE. ISUs offisielle representant er Jan Dijkema, (NED), mens Jan Marmstål (SWE) representerer ISUs tekniske komite hurtigløp. Eksterne lenker. VM 2007 VM sprint Kulturnett Møre og Romsdal. Kulturnett Møre og Romsdal er den offisielle hovedportalen for kultur i Møre og Romsdal fylke. Bakgrunn for Kulturnett. Kulturnett Møre og Romsdal ble opprettet av Fylkeskulturutvalget i april 2004 som et prosjekt efter å ha vært innlemmet i fylkesdelplan og økonomiplan for 2001-2004, samt diskutert på fylkeskulturkonferansen i 2002. Kulturnett Møre og Romsdal er et regionalt nett under Kulturnett Norge. Kulturnett er ikke lenger et prosjekt, men den offisielle hovedportalen for kultur i Møre og Romsdal. Kulturnett hadde pr. desember 2006 én fast stilling, og er samlokalisert med Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal (IKA). Samarbeide om tjenester. Kulturnett Møre og Romsdal samarbeider med Kulturnett Norge (Norsk Kulturråd) og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane om etablering og drifting av forskjellige tjenester. Kulturnett Norge leverer f.eks. kulturkalender, registre over institusjoner og kunstnere fra fylket, kultur på kart og søkefunksjoner. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har søkbare databaser med forskjellig materiale, f.eks. eldre fotografier, kunnskaps- og artikkelbase og en stedsnavnbase med stoff fra Møre og Romsdal. Kulturnett Møre og Romsdal er plassert ved IKA og samarbeider om tilgjengeliggjøring og formidling av arkivstoff. Torgeir Dahl. Torgeir Dahl (født 12. desember 1953) er en norsk politiker (H). Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har yrkesbakgrunn fra det private næringsliv. Han utviklet Dahls Bokhandel i Molde til å bli landets største bokhandlerkonsern, før han i 2001 solgte seg helt ut av selskapet, som senere er blitt innlemmet i bokhandlerkjeden Ark. Dahl har senere vært arbeidende styreformann i mediekommunikasjons- og teknologiselskapet TIBE Gruppen. Han var 2. nestleder i Møre og Romsdal Høyre 2001–2008 og leder i Molde Høyre 2001–2004. I 2003 ble han innvalgt i Molde kommunestyre, og fungerte som gruppeleder og leder av Plan- og utviklingsstyret frem til han ble ordfører. Siden 2003 har han også vært medlem av Møre og Romsdal fylkesting, og ble her leder for Utdanningsutvalget i 2007. Ellers var han oppnevnt som styremedlem i Helse Midt-Norge 2006–2008. Ved stortingsvalget 2009 var han svært nær fast plass som representant for Møre og Romsdal, og har møtt på Stortinget som vararepresentant for Elisabeth Røbekk Nørve. I 2011 fikk Høyre 28 % av stemmene i kommunestyrevalget i Molde, og Dahl ble valgt til ordfører. Enesamtaler. "Enesamtaler" ("Soliloquia") er en tekst av kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Det er et av hans tidlige verker, skrevet 386/387, kort tid etter at han omvendte seg til kristendommen, og er preget av Augustins forsøk på å forklare og begrunne sin nye tro. Augustin skrev verket enten rett før eller rett etter at han hadde blitt døpt våren 387, og han hadde ennå ikke mottatt noen systematisk undervisning i den kristne tro. «Det er derfor en temmelig hjemmesnekret teologi vi møter i Augustins skrifter fra høsten 386. Han er fast bestemt på 'å stille seg under Kristi myndighet', men han har knapt noen dypere forståelse av Kirkens lære. […] Dialogenes 'visdom' er en individuell fromhet som oppfatter veien til sannheten som en 'oppstigning' tilbake til verdens opphav, selve lyskilden, opp gjennom virkelighetshierarkiet.» Augustins tanker om Gud er på denne tiden sterkt preget av nyplatonismen. Verket, som består av to deler, er skrevet i en dialogform som kan minne om Platons dialoger. Augustin bruker den pedagogiske, målrettede dialogen som form i flere av sine tidlige tekster. Selv om forfatteren altså bruker seg selv som samtalepartner, skjer det en reell dialog, og dette kan sees som en filosofisk nyvinning. «Den kristne Augustin er faktisk den første som åpner et rom hvor sjelen kan føre dramatiske samtaler med seg selv og med Gud. Den førkristne tenkningen kjente selvsagt til forestillingen om sjelens udødelighet og evighet. Men den førkristne sjelen er ren og udelt. En temmelig kjedelig størrelse. Første den kristne sjelen fører kamper med seg selv.» Liste over nobelprisvinnere i litteratur. Liste over nobelprisvinnere i litteratur er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i litteratur tildeles årlig av Svenska Akademien til forfattere for utmerkede bidrag innen feltet litteratur. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895 som tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og medisin. Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Svenska Akademien. Den første Nobelprisen i litteratur ble tildelt i 1901 til Sully Prudhomme fra Frankrike. Hver mottaker mottar en medalje, en diplom og en pengesum som har variert gjennom årene. I 1901 mottok Prudhomme  SEK, som tilsvarer  SEK i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Jean-Marie Gustave Le Clézio fra Frankrike, som ble tildelt prispenger på  SEK. Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896. Per 2010 har Nobelprisen i litteratur blitt tildelt 107 mottakere. Under tildelingen av prisen i 1958 ble russisk-fødte Boris Pasternak tvunget til å avslå prisen etter press fra regjeringen i Sovjetunionen. I 1964 nektet Jean-Paul Sartre å akseptere Nobelprisen i litteratur på samme måte som han hadde avslått alle tidligere offisielle tildelinger. Tolv kvinner har vunnet Nobelprisen i litteratur, mer enn noen annen nobelpris, med unntak av Nobels fredspris. I løpet av alle de årene Nobelprisen i litteratur har blitt tildelt har der kun vært fire hendelser hvor prisen har blitt gitt til to personer (1904, 1917, 1966 og 1974). Der har vært syv år hvor Nobelprisen ikke har blitt tildelt (1914, 1918, 1935 og 1940–1943). Eksterne lenker. Nobelprisvinnere i litteratur Temple du Change. Temple du Change eller Loge du Change er en bygning som opprinnelig ble oppført for børsen i Lyon i Frankrike. Bygningen finnes i Lyons 5. arrondissement i kvarteret St-Jean i området Vieux Lyon. "Loge du Change" ble oppført mellom 1631 og 1653 av arkitekten Simon Gourdet og utvidet av Jacques-Germain Soufflot mellom 1748 og 1750. Børsen forlot bygningen under den franske revolusjonen. Den ble deretter i noen år brukt som hotell. Bygningen har fra 1803 og frem til i dag tjent formål for den protestantiske menigheten, derav navnet "Temple". To store ur ble tilføyet bygningen i 1999. Uret på høyre side viser timer og minutter, mens det på venstre side viser dager, måneder og år. Bygningen ble klassifisert som monument historique i 1913. Den er sammen med en rekke andre historiske bygninger og anlegg i Lyon, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Oude Kerk (Delft). Oude Kerk i Delft ("den gamle kirken" i Delft) med tilnavnet "Gamle Jan", "Oude Jan", er en kirke i gotikk i den gamle bydelen av Delft. Kirkens kjennemerke er et 75 meter høyt tårn som heller rundt to meter. Oude Kerk ble grunnlagt i 1246 under navnet Bartolomeuskirken på et område hvor det tidligere hadde vært kirker i to hundre år tidligere. Kirkens plantegning følger en tradisjonell basilika med et sentralt kirkeskip flankert av to mindre sideskip. Tårnet med det sentrale spiret og fire hjørnetårn er en senere tilføyelse fra 1325–1350. Det var med sin høyde det dominerende kjennetegnet for byen i halvannet århundre inntil det ble forbigått i høyden av Nieuwe Kerk. Muligens er hellingen forårsaket av at en nærtliggende kanal måtte flyttes for å gi plass til bygningen og at tårnet dermed ble oppført på et ustabilt fundament. På slutten av 1300-tallet ble sideskipene forhøyet og fikk dermed samme høyde som midtskipet. Kirken fikk i det store og hele mer utseende av en hallkirke. Etter denne ombyggingen ble kirken gjeninnviet til Hippolytus. Mellom 1425 og 1440 ble det sentrale kirkeskipet også forhøyet slik at kirken igjen fikk en mer tradisjonell basilika-form. En større bybrann i Delft i 1536, de kaotiske omstendighetene i forbindelse med reformasjonen og eksplosjonen i Delft i 1624 medførte at en storstilt ombygning og utvidelse av kirken måtte skrinlegges før det var ferdigstilt. De ufullstendige endringene kan ses i at den nordlige transeptarmen adskiller seg markant fra bygningsstilen i den resterende eldre kirken. Inventar. Kirken har tre pipeorgeler; hovedorgelet fra 1857, et orgel fra 1873 som står i det nordlige sideskipet og et orgel fra 1770 i koret. Kirkens største og mest massive kirkeklokke er kjent som "Trinitasklok" eller "Bourdon" og veier nesten ni tonn. Den ble støpt i 1570, men på grunn av dens sterke og potentielt skadelige vibrasjoner blir den bare benyttet ved helt spesielle anledninger, som for eksempel ved begravelser av kongelige medlemmer i den nærliggende Nye kirke. Eksplosjonen i Delft. Eksplosjonen i Delft ("Delftse donderslag") var en ødeleggende eksplosjon som inntraff i Delft 12. oktober 1654. Rundt kl. 10:15 om morgenen eksploderte et kruttårn i den nordvestlige delen av det indre Delft. Det var ikke mulig å komme med et presis antall ofre eller skadde, men historikere anslår at minst et hundre omkom og et dødstall på mange hundre eller kanskje tusen, kan ikke utelukkes. Omtrent samtlige bygninger i det sentrale Delft var skadet og området øst for byen totalt rasert. Eksplosjonen. Krutttårnet hvor eksplosjonen fant sted hadde siden 1637 vært plassert i et tidligere kloster som tilhørte Klarisserordenen. Men kun få kjente til det overveiende underjordiske kruttlageret da det ble ansett som en statshemmelighet ("Secreet van Holland"). I årene etter at kruttlageret ble opprettet var det vokst frem en dynamisk tekstilhandelsbydel med tilhørende boliger i det omkringliggende kvarteret, kjent som "Doelenstraat". Det var hovedsakelig her de mange drepte stammet fra og heriblant kunstmaleren Carel Fabritius, som hadde atelier i kvarteret. Over 40 tonn sortkrutt ble oppbevart i tønner i kruttlageret; ca. halvparten av Delfts samlede lager på 80 tonn krutt. Eksplosjonen skjedde antagelig da arsenalbestyrer Cornelis Soetens kom for å besiktige kruttet; det kan ha vært en glo fra fakkelen hans som forårsaket antennelsen. Eksplosjonen forårsaket umiddelbart store ødeleggelser i byen. Hundrer, muligens opp mot 1.200 personer ble drept og tusener andre såret. En fjerdedel av byens bygninger ble ødelagt, minst 500 hus blev sterkt skadet og mange helt jevnet med jorden. Området rundt det nedlagte klosteret ble nesten komplett rasert og bygninger lenger vekk fikk store skader. Nesten alt farvet glass – som var blitt forskånet i tidligere tiders billedstorm – i både Delfts gamle og nye kirke ble blåst ut. Heldigvis var mange borgere på tidspunktet for eksplosjonen ikke i byen, men til markedet i Schiedam eller messe i Haag. En storstilt innsats kom i gang for å rydde murbrokkene og redde dem som var fanget under dem. Takket være en større innsamling fra andre byer i Nederlandene kom gjenoppbygningen av Delft raskt i gang, men prosjektet tok allikevel mange år å gjennomføre. Kunstnerisk bearbeidelse. Katastrofen har inspirert mange kunstnere og blitt gjengitt på flere malerier av bl.a. Egbert van der Poel. Joost van den Vondel skrev en klagesang ("Op het Onweder van 's Lants Bussekruit te Delft") til minne om hendelsen. Bernard Williams. Bernard Arthur Owen Williams (født 21. september 1929 i Westcliff-on-Sea i Essex, død 10. juni 2003 i Roma) var en britisk moralfilosof kjent for sin tese om interne grunner for handling og for sin kritikk av kantianismen, utilitarismen og konsekvensialismen. Blant hans mest kjente publikasjoner er "Problems of the Self" (1973), "Moral Luck" (1981), "Ethics and the Limits of Philosophy" (1985) og "Truth and Truthfulness" (2002). Som «Knightbridge Professor of Philosophy» ved University of Cambridge og «Deutsch Professor of Philosophy» ved University of California, Berkeley ble Williams internasjonalt kjent for sitt forsøk på å endre studiet av moralfilosofi til å fokusere på historie og kultur, politikk og psykologi, og særlig på gresk kultur. Han ble beskrevet som en analytisk filosof med en humanists sjel, men anså seg selv som en syntetiker som hentet ideer fra ulike filosofiske retninger som i stadig større grad virket ute av stand til å kommunisere med hverandre. Han forkastet vitenskapelig og evolusjonær reduksjonisme, og kalte «moralsk fantasiløse» reduksjonister for «de menneskene jeg virkelig misliker». For Williams var kompleksitet ureduserbart, vakkert og meningsfult. Videre var han kjent som en forsvarer av kvinner i akademia, og så i kvinner en mulighet om en kombinasjon av fornuft og følelser som han mente analytisk filosofi hadde forbigått. Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum hevdet at Williams var «så nær en feminist som en mann av hans generasjon kunne være». Williams var også en skarp retoriker og samtalepartner. Oxford-filosofen Gilbert Ryle sa en gang om Williams at han «forstår hva du forsøker å si, bedre enn du selv forstår det, og han ser alle mulige svar på alle mulige innvendinger til hva du sier, før du er ferdig med setningen.» Tidlig liv og utdannelse. Williams ble født som den eneste sønnen av en offentlig tjenestemann. Han ble utdannet ved Chigwell School, og leste "literae humaniores" (antikkens klassiske litteratur) ved Balliol College ved Universitet i Oxford. Han tok eksamen i 1951 og fikk sin grad med utmerkelse, før han avtjente sin ett-årige verneplikt i de britiske flyvåpen. Mens han var på permisjon i New York møtte han sin fremtidige kone, Shirley Brittain-Catlin (datter av statsviteren George Catlin og romanforfatteren Vera Brittain), som studerte ved Columbia University. 22 år gammel reiste Williams tilbake til England sammen Shirley og de giftet seg i 1955. Shirley ble senere valgt inn i det britiske underhuset for Labour Party, men hoppet etterhvert over til det mer moderate Social Democratic Party. Ekteskap og akademisk karriere. a> (1930–). Williams dro fra Oxford for å støtte hennes karriere i politikken. Vårt ekteskap var svært levende, men det var en sterk belastning som stammet fra to ting. Det ene var at vi begge var for engasjerte i hva vi holdt på med; vi brukte ikke så mye tid på hverandre. Den andre var, for å være helt ærlig, at jeg fant Bernards evne til å tråkke på folk han mente var dumme uakseptabel. På dette område har Patricia vært flinkere enn meg. Hun bryr seg simpelthen ikke om det. Han kan til tider være ganske vanskelig. Han kan viske ut hvem som helst. De som faller bak er, som de var, døde personligheter. Døm ikke, så skal du selv ikke bli dømt. Jeg ble påvirket av kristen tenkning, og han kunne si: ‘Det er skremmende pompøst og irrelevant’. Så vi hadde en viss krangel om det og om katolisisme. alt=Kapell i sengotisk stil med et stort vindu mellom to spir på omtrent åtte etasjer. Fire mennesker padler i en båt på vannet foran kirken; padleren står bakerst i båten og holder en lang stav. På begge sider av kapellet fins det noen relativt ubestemmelige tre-etasjers bygninger. Williams innrømmet at han kunne være ufølsom i et intervju i "The Guardian" i november 2002. Han sa: «Jeg liker å tenke at det skjer vanligvis når jeg blir konfrontert med de selvgode. I filosofien blir jeg irritert av selvgodhet, særlig vitenskapelig selvgodhet». Han ble utnevnt «Knightbridge Professor of Philosophy» ved Cambridge i 1967 i en alder av 38 år. Williams var «Provost of King's College» fra 1979 til 1987, før han i 1988 forlot England for å bli «Deutsch Professor of Philosophy» ved University of California, Berkeley. Han mente at det akademiske miljøet i USA var mer velstående enn det tilsvarende i England og uttalte til en britisk avis at han ikke en gang hadde råd til et hus i sentrum av London på hans lønn som akademiker. Senere sa han til "The Guardian" at han angret på at hans reise ble så offentlig: «Jeg ble overbevist om at det var et reelt problem med akademiske tilstander og at dersom min avreise ble offentliggjort ville det gi oppmerksomhet til dette spørsmålet. Det gjorde det til en viss grad, men det fikk meg til å høres irritert ut.» Han mislikte utfordringen fra kulturtilpasning, og sa: «Det er vanskeligere å leve der ute [i USA] med en familie enn jeg hadde trodd». Han hadde flere stillinger ved Berkeley (1986–2003) hvor han var «Mills Professor» (1986–1988), Sather Classics Lecturer og Sather Professor (1988–1989), og «Monroe Deutsch Professor of Philosophy» (1988–2003). Han var også «White's Professor of Moral Philosophy» ved Oxford (1990–1996), før han i 1997 ble stipendiat ved All Souls College. Offentlige utvalg. Williams deltok i en rekke offentlige komiteer og utvalg. Han er særlig kjent for å ha ledet "Committee on Obscenity and Film Censorship" (også kalt "Williams-komiteen"), som i 1979 uttalte at: «Tar man i betraktning mengden av eksplisitt seksuelt materiale i sirkulasjon og alle påstandene om dens skadevirkninger, er det slående at en kan finne sak etter sak uten et hint overhodet om at pornografi var tilstede i bakgrunnen.» Komiteens rapport var tydelig påvirket av den liberale tenkningen til John Stuart Mill, en filosof Williams beundret. Williams brukte Mills prinsipp om frihet til å utvikle et begrep han kalte «skadebyrden», som dikterte at «ingen atferd skulle bli forbudt med mindre det kan bli bevist å skade noen». Williams konkluderte med at det ikke lot seg påvise at pornografi kunne skade noen, og at «pornografiens rolle i å påvirke samfunnet er ikke veldig viktig […] å tenke noe annet vil bli å forstørre pornografiproblemet ut av proporsjoner sammenlignet med mange av de andre problemene vårt samfunn møter i dag.» Komiteen mente at så lenge barn ble beskyttet fra å bli eksponert for pornografi, kunne voksne være frie til å lese og se på dette slik som de måtte ønske. Margaret Thatchers regjering satte en stopper for den liberale politikken overfor pornografi, og satte samtidig nesten stopper for Williams’ politiske karriere; han ble ikke spurt om å lede flere offentlige komiteer for de neste 15 årene. Williams tok imidlertid del i noen andre statlige utredninger, han satt blant annet i kommisjonen som utforsket rollen britiske privatskoler spilte fra 1960 til 1970. Han tok også del i komiteene om stoffmisbruk (1976–78) og for sosial rettferdighet (1993–94). Opera. Williams var interessert i opera helt fra ungdommen av. Han satt i styret for English National Opera i 20 år og skrev artikkelen «opera» i "Grove Dictionary of Music and Musicians". En samling av hans essays, "On Opera", ble utgitt i 2006. Utmerkelser og dødsfall. Williams ble slått til ridder i 1999. Han ble også medlem av British Academy og æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences. Han fikk æresgraden Doctor of Letters (Litt.D.) ved University of Cambridge i 2002. Han døde den 10. juni 2003 mens han var på ferie i Roma. Han hadde lidd av myelomatose, en type kreft. Hans kone, deres to sønner og en datter fra hans første forhold lever fortsatt. Tilnærming til moralfilosofi. alt=Et sideportrett av en mann i 40-årene. Han har en tykk, strittende bart, en fremtredende nese og et bestemt blikk. Han er kledd i en grå jakke med et gammeldags slips og skjorte. I "Morality: An Introduction to Ethics" (1972) skriver Williams at «mens moralfilosofi vanligvis har vært tomt og kjedelig... har nåværende moralfilosofi funnet en særegen måte å være kjedelig på, ved å ikke diskutere emner overhodet». Williams ønsket at studiet av moral skulle være levende og spennende. Han ønsket også å finne en moralfilosofi som var ansvarlig for psykologi, historie, politikk og kultur. I hans avvisning av moral som en «merkelig institusjon», har enkelte funnet likhetstrekk med den tyske 1800-tallsfilosofen Friedrich Nietzsche. Selv om Williams opprinnelig anså Nietzsche som en simpel reduksjonist, kom han senere til å beundre ham, og uttalte en gang at han ønsket å sitere ham hvert tyvende minutt. Selv om Williams’ forakt for reduksjonisme kunne få ham til å fremstå som en verdirelativist, mente han at moralske begrep kunne være «tykke» eller «tynne». Han hevdet at ord som «feiging», «løgn», «brutalitet» og «takknemlighet» er tykke konsepter som gir medlemmer av en gitt kultur etisk kunnskap om hvilke omstendigheter ordene gjelder i og i hvilke de ikke gjelder i. Dette var ifølge filosofen Timothy Chappell det nærmeste Williams kom lingvistisk analyse. Williams sa selv en gang at «hvis man vil ha fokus på språk, bør man fokusere på større deler av det». Kritikk av utilitarismen. Williams var særlig kritisk innstilt til utilitarismen, en konsekventialistisk retning, hvis grunnprinsipp er at handlinger er gode sålenge de fremmer størst mulig glede blant størst antall individer. Williams kritiserte utilitarismen hovedsakelig for å være en «-isme»; et bevisst forsøk på å forenkle den etiske tenkningen. Et av hans mest kjente argumenter mot utilitarismen handler om botanikeren Jim, som forsker i et syd-amerikansk land ledet av en brutal diktator. En dag befinner Jim seg på en sentral plass i en liten by, vendt mot tyve indianere som vilkårlig har blitt fanget og fastbundet for å demonstrere eksempler for hva som vil skje med opprørere. Kapteinen som arresterte indianerne sier til Jim at siden han er gjest, vil de andre bli sluppet fri dersom han dreper en av dem. Dersom han ikke gjør det, vil alle indianerne bli drept. I de fleste konsekventialistiske teorier finnes det intet moralsk dilemma i et slikt tilfelle; det eneste som teller er resultatet. En utilitarist ville derfor ha foretrukket at Jim drepte en av indianerne. Williams hevder imidlertid at det er en avgjørende moralsk forskjell mellom at en person blir drept av meg, og at en person blir drept av en annen på grunn av en handling foretatt av meg. Han mente at moralske avgjørelser måtte bevare vår psykolgiske identitet og integritet. Williams hevdet at mennesker ikke dømmer handlinger ut fra deres konsekvenser. For å løse parkeringsproblemer i London ville en utilitarist foretrukket å true folk med å skyte dem dersom de parkerte feil. Dersom kun noen få ville bli skutt for å parkere feil, ville feilaktig parkering raskt opphøre og utilitaristen ville rettferdiggjøre drapene med gleden av fraværet av parkeringsproblemer. En hvilken som helst teori med et slikt utslag bør ifølge Williams bli forkastet uten videre diskusjon, uansett hvor naturlig det måtte føles å argumentere for at man dømmer handlinger ut fra deres konsekvenser. I en anstrengelse for å redde den utilitaristiske teorien ville en regel-utilitarist spørre om hvilken regel som ville bli utledet av parkeringseksempelet. Dersom regelen var: «Hvem som helst kan bli skutt på grunn av en simpel parkeringsfeil», ville utilitaristen argumentere for at regelens implementering ville skape stor misnøye. Williams mente at dette argumentet kun illustrerte hans poeng. Vi trenger ikke å kalkulere for å finne ut av hvorfor det er galt å true folk med skyting dersom de parkerer feil, mente Williams. Han mente også at vi burde forkaste et hvert system som reduserer moralske besluttningsprosesser til noen få algoritmer, siden en hver systematisering eller reduksjonisme vil uunngåelig ødelegge dets kompleksitet. Kritikk av kantianismen. Et av hovedalternativene til utilitaristisk teori er moralfilosofien til 1700-tallsfilosofen Immanuel Kant. Williams’ bøker fra 1970- og 1980-årene danner grunnlaget for hans kritikk av utilitarismen og kantianismen. Martha Nussbaum skrev at Williams bøker «fordømte den trivielle og unnvikende måten moralfilosofi var blitt praktisert på i England under regi av disse to dominerende teoriene». I verkene "Kritikk av den praktiske fornuft" og "Grunnlegging av moralens metafysikk" utviklet Kant et moralsystem basert på hva han kalte det «kategoriske imperativ», hvis mest kjente formulering er: «Handle slik at maksimen til din vilje til enhver tid samtidig kan gjelde som prinsipp for en allmenn lovgivning». Kant mente at dette var en bindende lov som gjelder for alle rasjonelle individer med fri vilje. Williams argumenterte imot det kategoriske imperativ i artikkelen «Persons, character and morality». Moral skulle ifølge Williams ikke kreve at man oppfører seg uselvisk, som om man ikke er den man er i de omstendigheter man befinner seg i. Man burde ikke bli tvunget til å ha et upartisk syn på verden, mente Williams. Ens verdier, forpliktelser og ønsker gjør en forskjell i hvordan man ser på verden og hvordan man bør handle; og slik bør det være, ellers mister man sin individualitet, og dermed også sin menneskelighet. Grunner for handling. I den berømte artikkelen «Internal and external reasons» (1981) hevder Williams at alle grunner for handlinger kommer innenfra. Han lanserer i samme artikkel et synspunkt på hvordan man på et «internt vis» skal lese setninger som «A har en grunn til å Φ». Man kan lese en slik setning som «A har et motiv som vil bli tilfredsstilt eller fremmet av hans Φ-ing». Dersom A ikke har et slikt motiv vil setningen «A har en grunn til å Φ» ikke være sann. Filosofer har forsøkt å argumentere for at moralske aktører kan ha «eksterne grunner» for å utøve en moralsk handling, det vil si at de er i stand til å ha motivasjoner for å handle som ligger utenfor deres indre mentalitet. Williams mente imidlertid at dette var meningsløst. For at noe skal være en «grunn til å handle» må det være «magnetisk», det vil si at det må bevege folk til å handle. Williams spør: Hvordan kan noe som er fullstendig eksternt for oss, for eksempel setningen «X er bra», være «magnetisk»? Gjennom hvilken prosess kan noe eksternt få oss til å handle? Williams mente at erkjennelse ikke var magnetisk. Å kjenne og å føle var ifølge Williams to helt forskjellige tilstander, og en person må "føle" for å kunne handle. Han mente at grunner for handlinger kunne være innviklede, men at de alltid var interne og i bunn og grunn alltid uttrykk for individets ønsker. Sannhet. I sin siste bok, "Truth And Truthfulness: An Essay In Genealogy" (2002), argumenterer Williams for at sannhetens to verdier er presisjon og oppriktighet. Han forsøker også i samme bok å behandle avgrunnen mellom kravet om sannhet og tvilen om at det overhodet eksisterer noe slikt som sannhet. I boken finnes det en klar referanse til Nietzsche, særlig i anvendelsen av den genealogiske metode som et verktøy for forklaring og kritikk. Selv om deler av hans hensikt med boken var å kritisere dem han mente fornektet sannhetens verdi, skriver han at å forstå den utelukkende slik vil bli å gå glipp av store deler av dens mening. Jane O'Grady skrev i sin nekrolog over Williams i "The Guardian" at boken er en undersøkelse av de som «hånflirer til en hver påstatt sannhet som om den var latterlig naiv, siden den var uunngåelig forvrengt av makt, klassefordommer og ideologi». Ettermæle. Filosofen Alan Thomas skriver i "The Cambridge Dictionary of Philosophy" at Williams’ bidrag til etikken var en overordnet skeptisisme til forsøk på å opprette et grunnlag for moralfilosofi. Thomas mener at Williams gav særlig utrykk for dette i "Ethics and the Limits of Philosophy" (1985) og "Shame and Necessity" (1993), hvor han argumenterte for at moralteorier aldri kan reflektere livets kompleksitet, særlig på grunn av den radikale pluralismen i det moderne samfunn. Jonathan Lear skrev i en artikkel for "Inquiry" at Williams ønsket å forstå mennesker som del av en naturlig verden, og at det grunnleggende utgangspunktet for moralsk refleksjon måtte være individets perspektiv, nemlig en intern grunn for handling. Filosofen Terje Ødegaard disputerte i 2007 med en avhandling om Williams’ drøfting av interne grunner for handling. I en sekulær humanistisk tradisjon angrep Williams grunnlaget for konvensjonell moral, nemlig den som går ut på at man noen ganger gjør gode handlinger selv når man ikke ønsker det, og at man kan bli beskyldt for å gjøre feil ved å gjøre det. Timothy Chappell skriver om Williams i "Stanford Encyclopedia of Philosophy" at man uten eksterne grunner for handlinger ikke kan argumentere for at det samme settet med moralske grunner gjelder for alle moralske aktører, siden en aktørs grunner alltid kan bli relativisert til dens eget liv og interne grunner. I tilfeller hvor en person ikke har en intern grunn til å gjøre hva andre anser som det rette, kan vedkommende ikke bli klandret for å ikke gjøre det, siden interne grunner er de eneste virkelige grunnene, og skyld var ifølge Williams «å behandle en person som er klandret som en som hadde sjansen til å gjøre det riktige men ikke gjorde det». Chappell skriver at motivet til Williams’ filosofi var å lære å være seg selv, å være autentisk og å handle med integritet istedenfor å tilpasse seg et eksternt moralsystem. Williams sa følgende i et intervju i 2002: «Hvis det finnes et tema i min filosofi så er det autentisitet og selvutfoldelse». Han beveget moralfilosofi bort fra det kantianske spørsmålet «hva er min plikt?» tilbake til spørsmålet som grekerne var opptatt av: «hvordan skal vi leve?». Erkeengelkatedralen. Erkeengelkatedralen (Russisk: Архангельский собор) er en kirke i Kreml i Moskva som er viet til erkeengelen Mikael. Den ble bygget mellom 1505 og 1508 av den italienske arkitekten Aleviz Frjazin som erstatning for en eldre og mindre kirke fra 1333. Hovedformen følger russisk tradisjon, slik den blant annet kommer til uttrykk i Uspenskijkatedralen og de eldre katedralene i Vladimir, mens detaljene er italiensk renessanse. Kirken var gravkirke for storfyrstene og tsarene, og kistene deres står spredt utover gulvet. Kistene fra den eldre erkeengelkatedralen ble også overført til den nye. I 1703 flyttet Peter den store hovedstaden til Sankt Petersburg og der ble Peter og Pauluskatedralen ny gravkirke. Den eneste av hans etterfølgere ble gravlagt i erkeengelkatedralen er Peter II som tilfeldigvis døde i Moskva. På slutten av 1700-tallet begynte sørvegen å slå sprekker. i 1773 bygget man derfor noen massive og svært lite elegante støttepillarer på sørsiden for å hindre veggen fra å rase ut. Liste over aktive fly i US Navy. Liste over aktive fly i US Navy omfatter aktive luftfartøyer i bruk i United States Navys flyvåpengren per 2011. Marinekorpsets luftfartøyer er oppført på en egen liste. Valtteri Bottas. Valtteri Bottas (født 28. august 1989 i Nastola, Finland) er en finsk racerfører. Han bor for tiden i Oxford i Storbritannia. Karriere. Etter å ha konkurrert i forskjellige Formel Renault-mesterskap i 2007 og 2008 gikk han i 2009 til Formel 3 Euroseries, hvor han kjørte for det regjerende mesterlaget ART Grand Prix. Bottas kom på tredjeplass i mesterskapet og hadde to pole positions i løpet av sesongen. I juni 2009 vant han Formel 3 Masters, og da han i juni 2010 vant samme løpet igjen ble han den den første til å vinne Masters to ganger. I ble Bottas utpekt til testfører for Formel 1-teamet Williams, og han ble senere også testfører for -sesongen. I 2011 kjørte han også i GP3-mesterskapet, fortsatt for ART-teamet. Etter en vanskelig start på sesongen tok han en seier i hver av de fire siste løpshelgene, og sikret seg førsteplassen i mesterskapet ved å vinne det nest siste løpet foran teamkompisen James Calado. Cornelis Floris de Vriendt. Cornelis Floris (Cornelis Floris de Vriendt) (født 1513 el. 1514 i Antwerpen, død 20. oktober 1575 samme sted) var en nederlandsk arkitekt og billedhugger under renessansen. Floris var aktiv i Antwerpen, hvor han også var medlem av Sint-Lucasgildet. Han var innehaver av et billedhuggerverksted hvor det ble sendt ut praktmonumenter utført i marmor og sort kalksten til store deler av Nord-Europa. Han leverte flere gravmonumenter til Danmark, blant annet gravmonumentet over Christian III til Roskilde domkirke og over Frederik I i Schleswig domkirke. I Danmark fikk stilen stor utbredelse og ble kalt Florisstil. Han spilte en viktig rolle i forbindelse med oppføringen av Antwerpen rådhus. Floris var bror av maleren Frans Floris. Stig-Werner Moe. Stig-Werner Moe (født 28. mai 1967 i Sarpsborg Oppvokst på Lillehammer er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole, Romerike folkehøgskole og Teaterverkstedet. Han har spilt en rekke roller og medvirket i en rekke oppsetninger. Jobbet ved Oslo Nye Teater, Centralteatret, Riksteatret, Teater Ibsen, Den Nationale Scene og Hedmarkteater Han driver produksjonsselskapet Hittebarna sammen med Simon Andersen. Moe driver egen teaterskole for barn i Oslo (Barnas Teater), ved siden av å være frilansskuespiller i film, tv, revy og teater. Øksfjord Idrettslag. Øksfjord Idrettslag (stiftet 6. mars 1938) er et idrettslag fra Øksfjord i Loppa kommune, Finnmark, som driver med fotball og skiidrett. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 5. divisjon. Peter- og Pauluskatedralen. thumb Peter- og Pauluskatedralen (russisk: Петропавловский собор) er en kirke som ligger i Peter- og Paulusfestningen i Sankt Petersburg. Den ble bygget 1712–33 av arkitekt Domenico Trezzini på oppdrag av tsar Peter den store og innviet 28. juni 1733. Den er dermed en av Sankt Petersburg eldste bygninger. Tsar Peter selv og nesten alle hans etterfølgere er gravlagt i denne kirken. Tårnet er 122,5 meter høyt og krones av en engel som holder et kors. Kirken ble stengt i 1919 og gjenåpnet som museum i 1924. Fra 1990-tallet av har det igjen vært holdt gudstjenester. Julius Tomin. Julius Tomin (født 2. desember 1938) er en tsjekkisk filosof. Han ble kjent på 1970- og 1980-tallet for sin aktivitet i Jan Hus Educational Foundation, som drev et skjult utdannelsesnettverk i det tidligere Tsjekkoslovakia. Barbara Day skriver i sin bok "The Velvet Philosophers" at Tomlin studerte engelsk og russisk på 1940- og 1950-tallet. Han var enig i Tolstoj og Gandhis syn på ikke-vold, og nektet å utføre militærtjeneste, hvilket førte til at han ble satt i fengsel. Han forsøkte å flykte til Sverige, men ble funnet i Polen og satt i fengsel et år til. Mens han sonte sin straff leste han seg opp på marxistisk teori og bestemte seg for å reformere det tsjekkoslovakiske regimet istedenfor å opponere mot det. Efter løslatelsen begynte han å jobbe som forstmann. Senere jobbet han som avdelingsassistent ved et psykiatrisk sykehus. Her møtte han sin første kone, som han giftet seg med i 1962. Han var interessert i filosofi, og skrev til Milan Machovec ved Karlsuniversitetet i Praha, som arrangerte det slik at han kunne arbeide med sin doktorgrad i klassisk filosofi ved universitetet. Tomin fikk sin PhD og ble ansatt ved universitetets filosofiavdeling fra 1966 til 1970. I 1968 hevdet han at den russiske invasjonen av Tsjekkoslovakia var en tragedie ikke på grunn av invasjonen i seg selv, men fordi den ødela den nasjonale kommunismen som tsjekkerne hadde forsøkt å opprette. I 1969–1970 besøkte han University of Hawaii som professor, men ble nektet en akademisk stilling da han kom tilbake til Tsjekkoslovakia, angivelig på grunn av sin tilknytning til reform-bevegelser. Han begynte å jobbe som en turbinmekaniker, men ble oppsagt da det ble oppdaget at han i skjul underviste sine kolleger i filosofi. Efter dette jobbet han som nattvekter i en dyrepark. Han undertegnet Charta 77 i desember 1976, og begynte å avholde filosofiseminarer i sin leilighet i 1977. Efter å ha spurt universiteter i England, Tyskland og USA om akademisk støtte til hans seminarer, startet filosofer fra University of Oxford Jan Hus Educational Foundation for å sende bøker og talere. Flere av filosofene som deltok på filosofiseminarene, blant dem Jacques Derrida, ble anholdt av politiet og bedt om å forlate landet. Tomin skal muligvis ha blitt innsatt på en psykiatrisk klinikk. Med hjelp av Oxford-filosofen Kathy Wilkes reiste Tomin med sin familie til Oxford i august 1980 efter å ha mottatt tillatelse til å studere utenlands. Senere på 80-tallet arrangerte han filosofiske møter på en pub i Swindon. I mai 1981 ble hans tsjekkiske pass fjernet av den tsjekkiske ambassaden i London, hvorpå han ble fortalt at han og hans kone ikke lengre hadde tsjekkisk statsborgerskap. Per 2011 er han en britisk statsborger. I 1995 sultestreiket han i protest mot at Oxford University ikke ville diskutere hans analyse av den greske filosofen Platon. __NOTOC__ Zoofytt. Zoofytt (av gresk "zōophyton" som betyr henholdsvis dyr ("zoo") og plante ("phyton" av "phytophagous")) er et dyr som ligner mye mer på en plante enn et dyr. Zoofytter omfatter også dyr som fester seg eller bor på andre organismer eller flater. Ordet brukes sjeldent eller aldri i moderne vitenskap. Eksempler. Eksempler på zoofytter er koralldyr, svamper og sjøanemoner. Ovidiu Papadima. Ovidiu Papadima (født 23. juni 1909, død 26. mai 1996 i București) var en rumensk litteratur-kritiker, folklorist og essayist. Papadima studerte ved videregående skole i Târgu Mureș, der han ble uteksaminert som best i klassen sin i 1928. Han debuterte i en alder av 23 år i det litterære tidsskriftet Gândirea. Han skrev også for magasinet Revista Fundațiilor Regale. Papadima var ansatt ved Universitetet i București mellom 1941 og 1949. Etter etableringen av det kommunistiske regimet i Romania, ble Papadima arrestert og fengslet i 1952 for «kontrarevolusjonær virksomhet». Som politisk fange arbeidet Papadima på Donau-Svartehavskanalen før han ble løslatt den 7. oktober 1955. Papadima ble forhindret fra å publisere sine artikler i flere år før han ble politisk rehabilitert i 1971. Han hadde to sønner, Stefan (f. 1953, en matematiker) og Liviu (f. 1957, en litteraturkritiker). Den svensk-franske krigen (1805–1810). Den svensk-franske krigen (også kalt «den tyske krigen», siden den ble ført på tysk område, eller «den pommerske krigen» siden den utspilte seg i svensk Pommern) var et krig og krigstilstand mellom Sverige og Frankrike i årene 1805–1810. Sverige under Gustav IV Adolf allierte seg med Storbritannia og ble med i den tredje og den fjerde koalisjonen men mislyktes. Selve krigshandlingene sluttet imidlertid allerede i 1807. Etter tapet av Finland i Finskekrigen mot Russland (1808–1809) ble Sverige i Parisavtalen fra 1810 tvunget til å slutte seg til Kontinentalblokaden rettet mot dets tidligere allierte Storbritannia. Helge Solvang. Helge Solvang (født 1913) er en norsk dekorert krigsveteran og politiker. Han sto som sistemann på lista til Arbeiderpartiet i Balsfjord i 2011 som 98-åring, og ble innvalgt i kommunestyret på personstemmer. Han er dermed Norges eldste kommunestyrepolitiker igjennom tidene. Solvang var krigsseiler og seilte i Atlanterhavet og Stillehavet under andre verdenskrig. Mellom 1942 til 1945 var han med som skytter på seks konvoier fra New York til Liverpool. Fem av disse ble angrepet av tyske undervannsbåter. Han deltar i dokumentaren "Krigsseilerne - med æren i behold". For krigsinnsatsen ble han tildelt Krigsmedaljen, Haakon VIIs Frihetsmedalje og Deltagermedaljen. Av britene ble han dekorert med 1939-1945 Star, Atlantic Star, Pacific Star, og Defence Medal. Eksterne lenker. __NOTOC__ Første borgermester (Hamburg). a>Første borgermester (tysk:"Erster Bürgermeister") er tittelen på regjeringssjefen i den tyske delstaten Hamburg. Førsteborgermesteren blir utnevnt av Hamburgs borgerskap som er delstatens parlament. Vervet tilsvarer ministerpresidenten i de fleste av de øvrige tyske delstatene og borgermesteren i Bremen. Førsteborgermesteren representerer således Hamburg i det føderale organ Forbundsrådet, hvert 16. år. Førsteborgermesteren leder Hamburgs senat som er delstatens regjering. Den offisielle tittel er "Erster Bürgermeister und Präsident des Senats der Freien und Hansestadt Hamburg". Ifølge Hamburgs forfatning slik den lyder etter 1996, fungerer førsteborgermesteren som Primus inter pares, og har som sådan rett til å forme regjeringens politikk. Førsteborgermesteren utnevner sin andreborgermester og de øvrige medlemmene av regjeringen, kalt senatorer. SPD-politikeren Olaf Scholz ble i mars 2011 valgt som førsteborgermester i Hamburg. Nils Petersen. Nils Petersen (født 6. desember 1988 i Wernigerode Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller for den tyske klubben Werder Bremen, på lån fra Bayern München. han har tidligere spilt for klubbene FC Carl Zeiss Jena og Energie Cottbus før han i 2011 skrev under en treårskontrakt med Bayern München. Wilsonprimtall. Et wilsonprimtall, oppkaldt etter den engelske matematikeren John Wilson, er en type primtall "p" hvor formula_1 hvor "n" er et naturlig tall. Disse tallene ble første gang beskrevet av Emma Lehmer. Swindons historie og statistikk. Swindon Town F.C. sin historie og oversikt for liga og cup, delt inn i tiår. 1879-1990: Den spede begynnelse. 1879 ble klubben stiftet av pastor William Pitt og ble kalt Swindon Association Football Club. Den første registrerte kampen 29. november 1879 endte i tap mot Rovers 0-4. Sent i 1880 eller tidlig 1881 ble klubben slått sammen med Spartans Cricket Club og navnet Spartans ble brukt. Etter en kamp mot St. Mark’s Young Mens’ Friendly Society i november 1881, ble klubbene enige i å slå seg sammen og kalle seg The Swindon Football Club. Klubben spilte på banen J.E.G. Bradford’s Field som lå rett ved et steinbrudd, noe som gjorde at mange baller forsvant under kamper. Men da en ung tilskuer falt ned i steinbruddet i 1883, flyttet klubben til Globe Field. Året etter flyttet de igjen til The Croft og ble værende der i elleve år. 1887 vant klubben sitt første trofé; Wiltshire Cup. De var også med i FA Cupen for første gang og kom til andre runde. 1887-88 vant de igjen Wiltshire Cup, men røk ut i første runde av FA Cupen. 1888-89 tok de hjem Wiltshire Cup for tredje år på rad og røk ut i kvalifiseringen til FA cupen. 1889-90 ble en gjentagelse av forrige år med seier i Wiltshire Cup og ut av FA cupens kvalifisering 1890-årene: Spill i regional liga og flytting til County Ground. De neste 4 årene skjer det samme med seire i Wiltshire Cup og tap i kvalifiseringen til FA-cupen. 1884-95 er Swindon med å stifte Southern League. De kommer på siste plass og taper kvalifiseringen for neste års plass i ligaen, men blir reddet av at den utvides til ti lag. Året etter flytter laget til County Ground. I 1896 får klubben et lån fra Thomas Arkell, eier av Arkell’s Brewery, for å bygge en tribuneseksjon og flytter banen hundre meter til hvor de spiller nå. Denne seksjonen har blitt revet, men navnet har blitt beholdt; Arkell’s Stand. I 1897 vedtok styret å endre draktene til grønne og meldte laget på Western League samtidig som de spilte i Southern League. I 1999, blir laget blir rammet av en tragedie da kapteinen Jimmy Munro blir rammet av hjernehinnebetennelse og dør etter kort tids sykdom. På tross av tapet, vinner laget sin første ligatittel i Western League. County Cricket Ground hvor Swindon Town spilte tidligere 1900-årene: Rød draktfarge blir introdusert; etterhvert sportslig suksess. Det nye århundret starter dårlig med elendige resultater i ligaene. De må spille kvalifisering i Southern League mot Brentford på Readings bane og har igjen flaks. Det står 0-0 etter full tid, men siden mørket senket seg og kampen ikke kunne fortsette, får begge lag lov til å delta neste sesong. I 1901 sliter klubben med å skaffe seg den rette grønnfargen for å farge draktene og går derfor over til røde drakter. De havner sist i både Western League og Southern League, men vinner kvalifiseringen mot Fulham i S.L. De velger å trekke seg fra Western League. I 1905 blir de med i United League og spiller mot blant annet Watford, Luton og Brighton and Hove Albion (som alle er med i begge ligaene). Det ble med det ene året i United League siden Southern League blir utvidet til 20 lag. I årene 1907-1909 blir flere spillere hentet inn og det gir resultater i ligaen. Klubblegenden og storskåreren Harold Fleming debuterer i 1907. 1909-10 kvalifiserer klubben seg første gang til FA Cupen og går hele veien til semifinalen hvor de taper på White Hart Lane mot Newcastle. På veien slo de ut Manchester City, Tottenham og Burnley. 1910-årene: Suksess i serie og cup. Swindon vinner Southern League i 1910. I FA-cupen kommer de til kvartfinalen og ryker ut mot Chelsea foran 78.000 tilskuere på Stamford Bridge. De vinner ”The double” etter å ha beseiret Brighton i Southern Charity Cup etter å måtte spille 4 kamper mot Queens Park Rangers i semifinalen (den tredje kampen ble avbrutt i ekstraomganger pga manglende lys) Som vinner av Southern League, møter de vinneren av Football League; Manchester United i Charity Shield på Wembley. De taper 4-8 i den mest målrike Charity Shield noen sinne. De kommer til semifinalen i FA-cupen, men taper mot et hardtspillende Brighton. Toppskårer Fleming blir skadd og er ute i 10 måneder. Sommeren 1912 reiser laget til Argentina for sesongoppkjøring og vinner seks av åtte kamper. 1913-14 vinner de igjen Southern League på flere skårte mål enn Crystal Palace som hadde like mange poeng. På tross av at første verdenskrig brøt ut, ble ligaen spile i 1914-15. Archie Brown skåret alle seks målene i 6-0 seieren over Watford, en klubbrekord som fortsatt står. Ligaen starter opp igjen i 1919, men uten spissen Freddy Wheatcroft som ble drept som soldat under krigen 1920-årene: Stabilt topplag i tredje divisjon. I 1920 blir Southern League tatt med i Football League som en ny tredje divisjon. Swindon vinner sin første kamp 9-1 over Luton, noe som er fortsatt den største ligaseieren. Resten av tiåret kjemper laget på toppen av tabellen, men klarer ikke å rykke opp til andre divisjon. De skårer mange mål, men slipper også inn mange; 100-85 ble målforskjellen på 42 kamper i 1926-27. Det blir hevdet at Arsenals manager Herbert Chapman brukte en spiller som sweeper for første gang i historien i FA-cup kamp mot Swindon for å stoppe Swindons målfarlige spiss Harry Morris. Swindon får sitt største tap mot Manchester City da de taper 1-10 i omkamp i FA-cupen. 1930-årene: Stadion utvides, sportslig nedtur. Laget havner stadig lengre ned på tabellen havner sist i ligaen i 1932-33, men får beholde plassen ved avstemning i konkurranse med to andre lag. Sommeren 1933, kvitter de seg med klubbens toppskårer i sju sesonger på rad, Harry Morris (229 mål på 279 kamper, noe som er klubbrekord), fordi manager Sam Allen synes han var for gammel da han var 35 år. Han blir erstattet av Cecil Blackmoore som er 13 dager yngre. Sam Allen får sparken samme sommer og kun fire spillere blir med til neste sesong. Ted Vizard blir klubbens første manager i dagens betydning av stillingen. Sommeren 1938 blir en tribuneseksjon på kortenden åpnet og klubben stiller med nummer på drakten for første gang. 1939-40 sesongen blir bare 3 kamper lang da andre verdenskrig bryter ut. 1940-årene: Krig og ujevne resultater etterpå. Det spilles noen kamper i Wartime South West Regional League med det som kan samles sammen av spillere og tidligere spillere, men County Ground blir rekvirert som fangeleir i 1940 og det spilles ikke flere kamper. Tre spillere, Alan Fowler, William Imre og Dennis Olney blir drept mens de tjenestegjorde under krigen. Manager Neil Harris dør i England bare 46 år gammel i 1940. Etter krigen er Swindon Town svært redusert og hele 50 spillere blir brukt i løpet av sesongen 1945-46. Da serien kommer ordentlig i gang i 1946-47, overrasker laget med en fjerde plass, gode resultater i cupen året etterpå og nok en fjerde plass sesongen etter det igjen. 1950-årene: Elendige sportslige resultater. De første sju sesongene er en katastrofe sportslig sett med plasseringen på bunnen av tabellen. Flomlys blir installert i 1950. 1951-52 setter de klubbrekord med å tape 0-9 mot Torquay United. Da manager Maurice Lindley får sparken i april 1955, bestemmer styret å ikke skaffe ny manager, men tar ut laget selv helt fram til oktober 1956. Da ansettes Bert Head som blir værende i hele ni år; nest mest i klubbens historie. Sommeren 1958 utvides seriesystemet til 4 divisjoner og de fleste regner med at laget må spille i fjerde divisjon basert på de siste års resultater, men de overrasker med en fjerde plass og beholder plassen i divisjonen. Heads ungdomspolitikk bærer frukter og flere spillere kommer opp fra junioravdelingen. På våren 1960 taper Swindon 1-6 mot Port Vale og det viser seg at kampen er fikset og hele fire spillere fra Swindon er involvert. Jimmy Gauld, Jack Fountain, Bronco Layne og Walter Bingley får sparken i klubben og tre av dem får senere fengselsstraffer for forholdet. 1960-årene: Ungdomsdominans, Ligacup-seier og spill i Europa. Perioden på slutten av 60-tallet er en av de mest innholdsrike i klubbens historie. Etter at laget med juniorspillere slår laget bestående av etablerte spillere i to interne kamper, får stadig flere yngre spillere sjansen på førstelaget. Backene Terry Wollen og klubblegenden John Trollope, begge 17 år, er det yngste back-paret i fotballigaens historie da de spiller sammen i 1960-61. 1963 er en milepæl for klubben da den for første gang i klubbens historie rykker opp en divisjon etter andre plass i ligaen. Første sesong i andre divisjon starter fantastisk med 7 seire og 2 uavgjorte på de 9 første kampene og de topper tabellen. Dessverre er fortsettelsen dårligere og etter neste sesong rykker klubben ned igjen. Stjernen Mike Summmerbee blir solgt til Manchester City hvor han senere vinner første divisjon, de engelske cupen og cup-vinner cupen. Legenden John Trollope blir skadd etter å ha spilt 367 kamper på rad. Våren 1969 vinner klubben sin eneste større trofé da de mirakuløst vinner ligacupen over Arsenal på Wembley. Det står 1-1 etter full tid og på en gjørmete og regntung bane, skårer Don Rogers to mål på overtid. I serien går det også bra og de havner på andre plass bak Watford på målforskjell og rykker opp. Manger Danny Williams sjokkerer klubben ved å gå til Crystal Palace sommeren 1969. Siden klubben ikke spiller i øverste divisjon, nekter Fotballforbundet Swindon å delta i europacupen, men oppretter Anglo-Italian Cup med to kamper mot Roma som spilte i øverste divisjon og vant den italienske cupen. Swindon sjokkerer og vinner 5-2 totalt og blir historiens første vinner av denne cupen. Laget overrasker i ligaen 1969-70 og havner på femte plass; den høyeste plasseringen den gangen. 1970-årene: Seier i Europa og hyppige managerskifter. Sommeren arrangeres Anglo-Italian Cup med 16 lag og Swindon blir med som regjerende mester. De overrasker nok en gang ved å slå Napoli og Juventus i gruppespillet. De møter Napoli i finalen som spilles i Napoli. Da Swindon leder 3-0, begynner hjemmesupporterne å kaste gjenstander på banen og kampen blir avblåst etter 79 minutter og Swindon vinner cupen for andre året på rad. Klubben har 3 managere på 4 sesonger før Danny Williams kommer tilbake igjen, men klarer ikke å redde klubben fra nedrykk sommeren 1974. De neste sesongene klarer ikke klubben å slå tilbake og tilbringer årene i tredje divisjon. John Trollope legger opp i 1978 etter 816 kamper (756 i ligaen) for klubben og blir overrakt tittelen MBE. 1980-årene: Nedtur, opptur og nedtur igjen; det mest innholdsrike tiåret for klubben. Etter en elendig start på 80-81 sesongen, gjør John Trollope comeback og spiller 14 kamper i ligaen og overtar da rekorden i England for flest kamper for ett lag med 770 ligakamper. Han legger opp da han overtar som manager, uten at det hjelper på resultatene. Klubben overlever nedrykk med ett poengs margin, men neste sesong rykker de ned i fjerde divisjon for første gang. 3 sesonger følger med middels plasseringer før klubben signerer en sponsoravtale med forsikringsselskapet Lowndes Lambert som insisterer på å ansette en profilert person som manager. Skotten Lou Macari med over 300 kamper for Man.Utd og 24 landskamper kommer inn som spillende manager og fikk umiddelbare resultater og de vinner ligaen suverent i 85/86. Neste sesong rykker de opp igjen via playoff som blir introdusert. De slår ut Wigan i semifinalene og etter sammenlagt 2-2 over to finale-kamper mot Gillingham, vinner de 2-0 i tredje kamp som blir spilt på Selhurst Park. Første sesong i andre divisjon ender på 12 plass, men et 0-5 tap mot Newcastle i cupen vil få følger for laget senere. 88-89 blir spissen Duncan Shearer kjøpt og laget klarer å komme til playoff igjen, men taper for Crystal Palace i semifinalene. Manager Lou Macari går til West Ham og VM-vinner Osvaldo ”Ossie” Ardiles fra Argentina tar over. Sommeren 1989 slår bomben ned da avisen The People avslører at klubbformann Brian Hillier hadde veddet på at laget vant serien i 1987 for å betale bonuser til spillerne. Laget sliter i starten av sesongen med Ardiles’ nye taktikk som innebærer mye pasningsspill. Så kommer et nytt sjokk: Hillier hadde også satt penger på at laget tapte mot Newcastle i cupen forrige sesong. Laget begynner å få til den nye taktikken og klatrer på tabellen. Så kommer enda et sjokk: Pengene som Hillier vant, ble betalt svart til spillerne. Swindon kommer på fjerde plass i serien og vinner playoff-finalen mot Sunderland og skal for første gang spille i øverste divisjon. 10 dager etter avgjør fotballigaen at Swindon Town blir degradert to divisjoner etter det kommer fram at klubben innrømmer 36 brudd på regelverket hvorav 35 gjelder ulovlige utbetalinger. Klubben anker avgjørelsen og det blir tatt til følge slik at klubben kan spille i nest øverste divisjon. 1990-tallet: Back where we belong og så jojo-lag. Den turbulente forrige sesong preger hele klubben; spillere blir solgt for å kunne betale bøtene og de unngår så vidt nedrykk. Nestor Lorenzo som spilte VM-finale for Argentina 1990 blir kjøpt for 400.000£, en ny klubbrekord. Ardiles går til Newcastle og Glenn Hoddle blir ny spillende manager. Han fortsetter taktikken med pasningsspill og laget kjemper om playoff, men klarer ikke sjette plassen. Neste sesong klaffer det meste og laget vinner en dramatisk playoff-finale mot Leicester 4-3; Swindon ledet 3-0 ved pause, men Leicester kommer tilbake til 3-3 før Swindon får straffespark etter 85 minutter og vinner 4-3. Glenn Hoddle går videre til Tottenham og tar med seg midtstopper og kaptein Colin Calderwood og Hoddles assistent John Gorman overtar. Hans første signering er Jan Åge Fjørtoft. Forsvaret holder ikke høyt nok nivå til Premier League og selv om Fjørtoft skårer mye fra januar 1994, slipper laget inn 100 mål og ender på siste plass. Gorman får sparken og Steve McMahon overtar. To av de beste spillerne, John Moncur og Nick Summerbee blir solgt sommeren 1994, men laget blir tippet topplassering, noe de ikke innfrir og rykker ned igjen. Laget vinner tredje divisjon 1995-96 og taper bare fire kamper. De neste tre sesongene er laget veldig ustabilt og havner på nedre halvdel av tabellen. McMahon får sparken september 1998 og den tidligere spissen for Swindon, Jimmy Quinn, overtar. 99-00 sesongen er katastrofal, laget blir satt under administrasjon, 8 førstelagsspillere blir solgt og manageren på 40 år må spille. Laget havner på siste plass og Quinn får sparken mens Colin Todd overtar. 2000-tallet: økonomiske kriser, hyppige skifter av managere og nesten oppløsing av klubben. Et nytt konsortium ledet av Terry Brady overtar klubben og optimismen rår i det nye milleniet. Ni spillere forsvinner og 12 nye kommer til, men likevel unngår laget nedrykk med bare ett poeng. Todd går til Derby County og hans assistent Andy King overtar. Klubbformann Brady trekker seg sommeren 2001 og den nye formannen, Danny Donegan sparker manager King og ansetter Roy Evans med Neil Ruddock som assistent. Det forrige styret får medhold i retten av Donegan ikke er lovlig innsatt som formann og får medhold. Økonomien er kritisk og klubben blir satt under administrasjon for andre gang som det første laget i engelsk historie. Todd trekker seg og Andy King blir ansatt igjen, noe supporterne ikke liker og demonstrerer mot. På tross av kaoset havner laget midt på tabellen. Ting roer seg i 2002 og laget presterer stadig bedre, mye takket være spissen Sam Parkin som skårer hattrick i ligadebuten. Swindon kommer i playoff-semifinalene 2003-04 og er på stø vei mot finalen da motstander Brighton skårer på overtid og vinner straffesparkkonkurransen. Etter en middels sesong 04-05 blir Parkin (68 mål på 126 ligakamper) solgt og hans erstattere innfrir ikke. King får sparken for andre gang høsten 05 og tidligere Swindon-spiss Iffy Onuora overtar. Laget rykker ned til fjerde divisjon. Klubben får sommeren 2006 tilført 500.000£ for å betale spillerlønninger og får dermed lov til å spille i ligaen. De nye investorene henter inn Dennis Wise blir ny manager med Gustavo Poyet som assistent. Etter 15 kamper og bare ett tap, går de til Leeds United etter en økonomisk kompensasjon blir avtalt. Paul Sturrock overtar. Swindon rykker opp med ett poengs margin. Sommeren 2007 innledes forhandlinger om overtagelse av klubben med ett nytt konsortium, BEST Holdings, fra Portugal. Overtakelsen bryter sammen i oktober og manager Sturrock går til Plymouth. Desember 2007 er Swindon Town på randen av sammenbrudd og oppløsning når regninger og lån ikke blir betalt og forhandlinger med et nytt konsortium bryter sammen. Tilslutt blir en avtale inngått med den lokale forregningsmannen Andrew Fitton. Sturrock får sparken og Maurice Malpas overtar som manager. På tross at krisene, klarer laget en trettende plass. Sommeren 2008 er lånene betalt og optimismen rår for første gang på lenge. Spissen Simon Cox signerer etter 4 måneder på lån og blir delt toppskårer i ligasystemet med 32 mål, men laget slipper inn mange mål og etter tap for Histon i FA-cupen i november 2008, ryker Malpas ut. Danny Wilson blir klubbens niende manager på åtte år. Sommeren 2009 blir Cox solgt til W.B.A. for 1,5 mill£ pluss 400.000£ ved x-antall spilte kamper. Laget blir tippet i bunnstriden etter tapet av toppskåreren, fra 8. divisjon kommer spissen Charlie Austin og blir en umiddelbar suksess (20 mål på 36 ligakamper) sammen med makker Billy Paynter (26 mål på 44 kamper) og laget spiller seg til playoff-finale. Der taper de 0-1 mot Millwall. 2010-tallet: på bunn igjen, men ny optimisme under manager Di Canio. Billy Paynter takker nei til ny kontrakt og går gratis til Leeds United og midtstopper og kaptein Gordon Greer blir solgt til Brighton. Laget sliter med å skåre mål og da Charlie Austin blir solgt til Burnley januar 2011, faller laget nedover på tabellen. Wilson trekker seg og Paul Hart overtar som manager, men trekker seg da nedrykket er et faktum to kamper før slutt. Juniortrener og Swindon-legende Paul Bodin overtar de siste kampene. Etter å ha vurdert 8 kandidater, blir Paolo Di Canio ansatt som ny manager sommeren 2011. Di Canio starter umiddelbart med å rydde stallen og 15 spillere forsvinner fra klubben og 18 kommer inn; mange fra utenlandske klubber. De vinner første kamp, men taper de påfølgende fire. Laget er ustabilt fram til oktober før de spiller 10 seriekamper uten tap og følger opp med 10 ligaseire på rad fra slutten av desember. Flere spillere kommer inn på lån eller blir signert og i de siste kampene var det bare tre spillere fra forrige sesong som spilte (Paul Caddis, Simon Ferry og Matt Ritchie). Laget kommer til finalen i Johnstone's Paint Trophy, men taper 0-2 på Wembley mot Chesterfield. I FA-cupen går det strålende og de står for en av de store sensasjonene da de slår ut Wigan som spiller i Premier League 2-1. Alle de fire kampene i FA-cupen blir forøvrig vist på tv. Di Canio får en stor status blant supporterne i Swindon i løpet av sesongen selv om han skaper noen kontrovers i klubben. Spissen Leon Clarke ble bare ni dager i klubben etter at han og Di Canio kranglet høylytt i spillertunnellen etter en kamp mens tv-kameraene filmet alt som skjedde. Di Canios intervjuer etter kamper blir også populære hvor han kommer med sitater som "You don't have to love me, you have to follow me" og "If he has a chihuahua caracter, I can't make a chihuahua into a rottweiler. He would make a proud chihuahua, but he remains a chihuahua". Laget vinner serien, mye takket være en solid hjemmestatistikk med 19 seire og bare ett tap (mot lokalrival Oxford) Egil Engeland. Egil Engeland (født 1944 i Sør-Audnedal i Vest-Agder, død 1984) var en norsk renovasjonsarbeider og politisk aktivist. Han var den første formann i Kommunistisk Arbeiderforbund. Engeland hadde bakgrunn fra NKP og Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1969 sto han på Stortingslisten for Vest-Agder for partiet. Han var dette året formann i en av partiets lokale ungdomsorganisasjoner, Kristiansand KUL. Han tilhørte imidlertid den NKP-opposisjonen som støttet den nye ml-bevegelsen som vokste fram på slutten av 1960-tallet, og ble i 1969 ekskludert fra KU på et møte der Reidar T. Larsen representerte partiledelsen. Engeland ble i oktober 1972 formann i det nystiftede Kommunistisk Arbeiderforbund. Han satt også i redaksjonen for KAs avis "Den røde arbeideren" fra 1973 til 1975. I tillegg sto han som redaktør for et nummer av organisasjonens teoretiske tidsskrift "Røde Fane". På KAs andre landsmøte i februar 1975 ble Engeland gjenvalgt som formann. På denne tiden var det imidlertid politisk strid innad i KA. Kort tid etter at han var gjenvalgt besluttet sentralkomiteen i organisasjonen å «permittere» Engeland fra formannsvervet, og la Kjell Hovden ta over funksjonen. Engeland ble i neste omgang utelukket fra KA. Han sluttet seg senere til AKP(m-l), der han var medlem til sin død. Skadesanering. Skadesanering er den innsats som kreves for å ta vare på eller redde verdier i et hendelsesforløp, f.eks. ved brann, vann- eller naturskade. Skadesaneringsfirmaer vasker, tørker, reparerer, oppbevarer og rydder ting som har vært skadet. Forsikringsselskapene benytter skadesaneringsfirmaer for å sikre bygninger og innbo mot ytterligere verdiforringelse, og gjøre skadeutbetalingene så lave som mulig. Skadesanering kan betraktes som førstehjelp i forbindelse med skader på bygninger og eiendommer. Rana kommunestyre 2011−2015. Rana kommunestyre 2011−2015 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rana kommunestyre, og medlemmer av kommunale utvalg, etter kommunevalget 2011. Valget fant sted den 12. september 2011, og var historisk på to måter. Det norske Arbeiderparti og Sosialistisk Venstreparti gjorde samlet sitt dårligste valg noensinne. For første gang siden opprettelsen av storkommunen Rana i 1964, fikk kommunen dessuten en borgerlig ordfører og varaordfører. Den 18. oktober 2011 ble Kai Henning Henriksen fra Høyre ordfører, mens Allan Andreas Johansen fra Fremskrittspartiet ble ny varaordfører. Kommunen ble etter dette styrt av en bred borgerlig koalisjon, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøliste Rana, Venstre og Kristelig Folkeparti. Solar Anus. "Solar Anus" er et musikkalbum med Årabrot, utgitt i 2011. Albumet er nominert i klassen Årets metal til Spellemannprisen 2011. Irish Ice Hockey League. Irish Ice Hockey League er en amatør-ishockeyliga i Irland og Nord-Irland. Den offisielle ligaen ble grunnlagt i 2007, men har eksistert siden tidlig på 1980-tallet, og består av 6 lag. Superliga Española de Hockey Hielo. Superliga Española de Hockey Hielo er den spanske ligaen i ishockey. Gheorghe Cristescu. Gheorghe Cristescu (født 10. oktober 1882, død 29. november 1973) var en rumensk sosialist og kommunistisk militant. Cristescu var utdannet som et teppe-maker og eide en teppemaker-butikk før han begynte i politikken. Han var aktiv i de sosialistiske kretser så tidlig som 1898, og snart ble han et ledende medlem av det rumenske sosialdemokratiske arbeiderparti (frem til 1899, da partiet ble oppløst). Fra 1908 til 1920 var han aktiv i den rumenske fagbevegelsen. Cristescu ble valgt til parlamentet etter valget i 1919. I denne stillingen ble han bemerket som følge av debattene om fengslingen av Mihai Gheorghiu Bujor, en rumensk statsborger som hadde sluttet seg til russiske røde armé i Bessarabia under Oktoberrevolusjonen, og som hadde blitt dømt for landssvik. Cristescu ble utnevnt til den første generalsekretær i det nydannede rumenske kommunistpartiet på 1920-tallet. Han pensjonerte seg fra politikken i 1936. Cristescu ble arrestert og fengslet i arbeidsleirer fra 1950 til 1954 og han var med på å bygge ut Donau-Svartehavskanalen. Han ble frigitt gjennom amnesti for politiske fanger som forekom kort tid etter Josef Stalins død. Cristescu tilbrakte sine gjenværende år i relativ anonymitet. Men hans ubehagelig meninger ble sensurert, og han var gjenstand for sikkerhetstjenestens overvåkning til den dagen han døde. Hans datter Tita Cristescu, en tidligere Miss Romania som var elskerinnen til Liviu Ciulei (en berømt advokat og far til regissør Liviu Ciulei), døde under mystiske omstendigheter i 1936. Mest sannsynlig ble hun myrdet og Ciulei ble arrestert etter anklager om at han hadde forgiftet henne, men han ble frifunnet senere samme år. En teori var også at det var hushjelpen hennes som var den egentlige morderen. I løpet av de første årene av det kommunistiske Romania, ble Cristescu forfulgt for hans politiske syn. Iberisk ormeøgle. Iberisk ormeøgle er en ormeøgle som er utbredt på Den iberiske halvøy. Den kan bli opptil lang, men er som regel mindre. Ved første øyekast minner den om en litt tykk meitemark. Hodet er lite, med en butt spiss, og små øyne. Kroppen er dekket av ringer, som består av små firkantede skjell. Halen er kort. Fargen varierer mye og kan være gul, brun, eller grå. Iberisk ormeøgle tilbringer det meste av tida underjordisk i ganger som den selv graver. Den kan vise seg oppe på marka i kraftig regnvær, og om kvelden og natta. Den lever ofte på ganske fuktig steder med løs jord, som er lett å grave i. Jorda kan være både sandholdig eller rik på humus, men den unngår områder med leire eller hardpakket jord. Føden består av maur, insektlarver og andre leddyr. Når den blir truet av en predator, kan den tvinne seg rundt kvister og lignende. Hunnen legger ett egg. De nordafrikanske populasjonene av slekten "Blanus" ble tidligere regnet til denne arten, men er nå skilt ut som to selvstendige arter. Fylogenetiske studier har vist at "Blanus" på Den iberiske halvøy omfatter to kryptiske arter. "Blanus mariae", som ble beskrevet i 2009, er utbredt i den sørvestlige delen av halvøya. "Blanus cinereus" i snever betydning er utbredt på resten av halvøya, unntatt de nordlige og nordøstlige delene. Riazuddin. Riazuddin (født 10. november 1930 i Punjab, det britiske imperiet) er en kjent og fremtredende pakistansk teoretisk fysiker og en eminent vitenskapsmann som spesialiserte seg på høy-energi-fysikk og kjernefysikk. I en alder av 17 år, begynte Riazuddin ved universitetet i Punjab og tok en bachelorgrad i matematikk under professor Abdus Salam i 1951. Med hjelp av Abdus Salam, reiste Riazuddin til Storbritannia etter å ha mottatt et stipend for å studere ved Cambridge University. Ved Cambridge University ble Riazuddin tildelt en doktorgrad i teoretisk fysikk i 1959. Etter å ha mottatt sin doktorgrad i 1959 returnerte Riazuddin til Pakistan for å besøke sin familie. I USA, begynte han som førsteamanuensis ved University of Rochester, hvor han var ansatt frem til 1965, da han begynte ved University of Pennsylvania, hvor han underviste i fysikk til 1966. I 1981 begynte han professor i fysikk og matematikk ved University of Iowa og Virginia Polytechnic Institute. I 1982 kom Riazuddin tilbake til Pakistan hvor han sluttet seg til Quaid-e-Azam universitetet som professor i teoretisk fysikk. Dr. Riazuddin er en av Pakistans mest anerkjente forskere og er en viden kjent teoretisk fysiker. Riazuddin forfattet flere vitenskapelige bøker om forskjellige emner innen fysikk, inkludert partikkelfysikk, kvantemekanikk og moderne fysikk. Han var medlem av National University of Sciences and Technology (NUST) som professor i teoretisk fysikk. Han satt som medlem av Board of Governors of Pakistan Institute of Engineering and Applied Sciences (PIEAS) siden 2004. Molde kommunestyre 2007–2011. Kommunevalget Molde 2007 ble nærmest en reprise av det fire år tidligere. Sittende ordfører Jan Petter Hammerø vant ordførervalget suverent med over halvparten av stemmene, tross konkurranse fra flere kandidater enn fire år tidligere. Likevel tapte partiet hans, Høyre, noe oppslutning og mistet to mandater i kommunestyret. I tråd med landstrenden gikk også Sosialistisk Venstreparti tilbake, mens Venstre og Arbeiderpartiet gikk frem. Kristelig Folkeparti, som tapte halve sin gruppe ved forrige valg, ble stående på stedet hvil, men fikk likevel en representant mer i kommunestyret. 2007 var andre gang Molde gjennomførte direktevalg på ordfører. I motsetning til fire år tidligere, ble imidlertid ordføreren valgt blant vedkommendes partis egen kommunestyregruppe, og ikke som et ekstra mandat, noe som er bakgrunnen for ett av de to mandatene Høyre tapte. Miljøliste Rana. Miljølisten Rana er en lokalpolitisk liste i Rana kommune i Helgeland i Nordland fylke. Listen stilte til valg under kommunevalgene i 2007 og 2011, og fikk henholdsvis 4 og 2 representanter i Rana kommunestyre. Den Houenske Margaretastiftelse. Den Houenske Margaretastiftelse, ofte forkortet til Margaretestiftelsen ble opprettet ved en pengegave fra Anton Christian Houen til Arendal kommune i 1891. Stiftelsen skulle oppkalles etter Houens mor og formålet var å bygge et aldershjem og et parkanlegg. Pengegaven var på kr 200 000. Houen ga selv detaljerte instrukser for husets og parkens utforming, husregler og statutter. Hjemmet skulle være for «hæderlige gamle Mænd og Kvinder af mindst sexti Aars alder, som ikke længer kan erhverve sit tilstrækkelige Udkomme»' og som ikke hadde «nær paarørende familie til at tage sig af dem». Det skulle bygges på et sted som var «landligt smukt, fuldkommen sundt og frit beliggende». Stiftelsen søkte etter et passende sted i Arendalsområdet, og valget falt på eiendommen Åsen i Barbu, et sted med vakker utsikt mot Galtesund, Arendals innseilingsled. Arealet ble utvidet med flere innkjøpte parseller, slik at resultatet ble en park mellom Gamle Songevei og Kystveien. Her ble det tidlig på 1900-tallet anlagt en vakker park med vanndammer, skulpturer, gressplener, blomsterbed og lekeplass. Parken ble en attraksjon for byens innbyggere. Det ble arrangert konserter og andre tilstelninger og parken var mye besøkt. Stiftelseskapitalen strakk imidlertid ikke til å bygge aldershjemmet «Margareta stiftelse», som ikke ble realisert før i 1955, og da med kommunale bevilgninger. Den opprinnelige parken er i dag sterkt beskåret. Endel av den forsvant ved bygging og utvidelse av aldershjemmet, noe har blitt parkeringsplass, privat uteområde og byggegrunn for Kuviga Borettslag. Aleppo syrisk-ortodokse erkebispedømme. Aleppo erkebispedømme er et av fire bispedømmer som den syrisk-ortodokse kirke har i Syria og utgjør samtidig et av de ni kristne bispedømmer med sete i Aleppo. Erkebispedømmet i Aleppo har en historie som strekker seg tilbake til senantikken, men har vokst kraftig i løpet av 1900-tallet fordi mange syrisk-ortodokse som flyktet fra det tyrkiske folkemordet på armenske og syriske kristne, slo seg ned i Aleppo. Blant disse var den syrisk-ortodokse menigheten fra det gamle kristne kultursenteret Edessa (dagens Şanlıurfa), som rundt 1900 hadde talt 5000 medlemmer (eller 7 % av byens befolkning). Mafrian og Østens katolikos. Mafrian (syrisk "Maphryānā") var fra 629 til 1860 en kirkelig tittel i den syrisk-ortodokse kirke som var forbeholdt den øverste biskopen på persisk område (i motsetning til den syrisk-ortodokse moderkirke, som holdt til i Østromerriket). Innehaveren var kirkens biskop av nest høyest rang etter patriarken av Antiokia. Tittelen ble etter hvert utvidet til "mafrian og Østens katolikos" for å tydeliggjøre at den syrisk-ortodokse kirke opprettholdt kravet på Østens katolikat, dvs. hele kirken i Persia. Denne hadde etter konsilet i Efesos (431) falt til Østens kirke, som av den syrisk-ortodokse kirke ble ansett som kjettersk. Setet for mafrianen var frem til 1089 Tikrit, deretter Mosul, og fra 1155 Mar Mattai-klosteret, samtlige nord i dagens Irak. Utover århundrene sank andelen syrisk-ortodokse kristne i Persia, slik at tittelen mistet sin opprinnelige betydning. "Mafrian og Østens katolikos" ble dermed etter hvert en ren ærestittel for patriarkens stedfortreder (og vanligvis selvskrevne etterfølger). Tittelen ble avskaffet i 1860. Patriarken av Antiokia gjeninnførte i 1964 tittelen "Østens katolikos" ("og metropolitt av Malankara"; men ikke "mafrian") for overhodet av de syrisk-ortodokse kristne i den indiske regionen Malankara. Denne tittelen er fremdeles i bruk i den malankarisk-ortodoks-syriske kirke, men ble i den syrisk-ortodokse kirke i 2002 endret til "katolikos av India". Liste over mafrianer. Denne listen omfatter alle mafrianer og Østens katolikoi, dvs. fra den syrisk-ortodokse kirke begynte å utnevne egne biskoper i perserriket i 559 og frem til tittelen ble avskaffet i 1860. For katolikoi før 559 se liste over Østens katolikos-patriarker. Østens metropolitter (559–624). 75 år etter at den syrisk-ortodokse kirke hadde brutt med Østens kirke, begynte den å utnevne egne metropolitter for perserriket. De gjorde krav på å være biskoper av Selevkia-Ktesifon, men kunne ikke ha setet sitt der. Bispesetet ble derfor lagt til Tikrit, og tittelen lød "metropolitten av Tikrit". Mafrianer i Tikrit (629–1089). Fra 629 fikk metropolitten tittelen "mafrian". Det er usikkert når tittelen "Østens katolikos" ble tatt i bruk av mafrianen. Mafrianer og Østens katolikoi i Mar Mattai-klosteret (1156–1859). Igantius Lazar flyttet midlertidig til Tikrit igjen i 1152, men måte forlate byen for godt i 1156 og slo seg ned i Mar Mattai-klosteret nord for Mosul. Mafrianens tittel ble endret fra "metropolitten av Tikrit" til "metropolitten av Mosul og Nineve". 1860 bestemte den syrisk-ortodokse kirkes synode å avskaffe tittelen. Ekstern lenke. Mafrianer Blue Harvest. Blue Harvest er den timelange premieren til den sjette sesongen av FOX sin serie "Family Guy" og er den første delen av seriens trilogi Laugh It Up, Fuzzball. Den ble først sendt på TV 23. september 2007. Episoden er en gjenfortelling og parodi av braksuksessen "Star Wars". I episoden får seriens karakterer nye roller fra "Star Wars". På grunn av dette, og for første gang i historien til "Family Guy", varer denne episoden en hel time med reklame (48 minutter på DVD). Den ble også laget for å feire 30-årsjubileet til Star Wars. Navnet "Blue Harvest" var den falske arbeidstittelen til ' i 1983. Episoden ble skrevet av Alec Sulkin og regissert av Dominic Polcino. Blant gjesteopptredene var Kirker Butler, Steve Callaghan, Chevy Chase, Beverly D'Angelo, Mick Hucknall, Rush Limbaugh, Helen Reddy, Alex Thomas, Don Tai og Judd Nelson. Den fikk generelt god kritikk. Handling. Mens familien Griffin ser på Phil Mickelson spille en golfturnering på TV går strømmen og de blir uten noen form for underholdning. Mens de venter på at strømmen skal komme tilbake begynner Peter å fortelle historien om "Star Wars", med karakterene i "Family Guy" som karakterene i "Star Wars". Den gule teksten i begynnelsen avslører spoilere som at Darth Vader er Luke Skywalkers far og at prinsesse Leia er hans søster før den diskuterer Angelina Jolies nakenscene i "Gia". Etter teksten blir et opprørerskip fanget av en Star Destroyer med et Bush/Cheney '04 klistremerke. Ombord på skipet er droidene C-3PO (Quagmire) og R2-D2 (Cleveland). Mens skipet blir bordet av stormtropper, forsøker prinsesse Leia (Lois) å sende en MPEG til Obi-Wan Kenobi gjennom R2, men møter på så mange komplikasjoner at R2 tilbyr seg å levere beskjeden selv. Leia blir fanget av Darth Vader (Stewie) mens R2 og C-3PO flykter til Tatooine, hvor de blir fanget av Jawa. Droidene blir solgt til en familie med bønder, hvor nevøen Luke Skywalker (Chris) drømmer om å bli med i Opprørsalliansen og kjempe mot det Galaktiske Imperium, mens han nyter at John Williams og London Symphony Orchestra spiller i bakgrunnen. Mens han renser droidene finner Luke beskjeden fra Leia inne i R2, som senere drar fra gården. Luke og C-3PO følger etter ham men blir angrepet av Sandfolket. Luke blir slått bevisstløs av en av dem (Opie) og blir funnet av Obi-Wan Kenobi (Herbert), som tar dem til sin hytte. Leia's beskjed forklarer at R2 inneholder arbeidstegningene til Dødsstjernen, som må bli sent til hennes far på hennes hjemplanet Alderaan; hun sier videre at Obi-Wan skylder familien hennes det etter at de skjulte hans "lille problem". Etter å ha kjapt spolt gjennom denne delen av beskjeden, forteller Obi-Wan Luke at han må lære seg å bruke Kraften og bli med til Alderaan, og gir ham sin egen lyssabel. Luke innser at Imperiet er ute etter driodene og drar hjem bare for å oppdage at hjemmet har blitt ødelagt og hans onkel og tante drept sammen med John Williams og London Symphony Orchestra. Luke er mer opptatt av Williams' død, siden filmmusikken nå må bli komponert av Danny Elfman, som Luke halshugger etter å ha hørt noen sekunder av musikken fra "Frustrerte Fruer". Likevel spilles den originale musikken gjennom resten av episoden. Luke, Obi-Wan og droidene reiser til Mos Eisley for å finne et skip og en pilot som kan frakte dem til Alderaan. I en lokal kantine hyrer de smuggleren Han Solo (Peter) og hans Wookiee andrepilot Chewbacca (Brian), som samtykker til å ta dem med ombord på skipet "Millennium Falcon". Gruppen blir sett av stormtropper og flykter ut i rommet. De unngår Star Destroyere før de hopper inn i hyperrommet. Leia er fanget ombord på Dødsstjernen, hvor den kommanderende offiseren Grand Moff Tarkin (Borgermester Adam West) ødelegger Alderaan for å teste romstasjonens "planet blower-upper gun". "Millennium Falcon" kommer ut av hyperrommet midt i et "Asteroidebeltet" hvor Alderaan en gang var. Skipet blir fanget av Dødsstjernen og fraktet til hangaren. Forkledd som stormtropper drar Han og Luke for å redde Leia mens Obi-Wan går for å sabotere Dødsstjernen. Han, Luke og Chewie redder Leia og de fire kaster seg ned i en søppelsjakt for å unnslippe stormtropper. De ender opp blant søppel og en dianoga (Meg) i mørkt vann. De blir nesten knust til C-3PO ruser seg på marijuana R2-D2 ga ham tidligere og lener seg på bryteren. Mens de flykter fra Dødsstjernen insisterer Han og Chewie på å ta med seg en sofa de fant blant søppelet. Obi-Wan blir konfrontert av Darth Vader i en duell; Obi-Wan's lyssabel blir slapp til han ser Luke. Vader slår ned Obi-Wan mens de andre kommer seg ombord "Falcon" og får med seg sofaen. "Falcon" avverger noen jagere som følger etter dem (med hjelp fra Leslie Nielsen) og reiser til opprørernes base på Yavin IV, hvor Dødsstjernens arbeidstegninger blir analysert og en svakhet blir funnet. Angrepet krever at en pilot glir langs en grøft og angriper en eksosåpning som ble lagt til av estetiske grunner; de ser en instruksjonsvideo med Magic Johnson som forklarer strategien. Luke blir med på angrepet mens Han får belønningen sin for å ha reddet prinsessen (en gavekurv) og drar sin vei. Opprørerne lider store tap under angrepet. Underveis hører Luke Obi-Wan's stemme fortelle ham å bruke Kraften og han skrur av datamaskinen på jageren sin. Vader dukker opp med sin egen gruppe med jagere og er i ferd med å skyte på Luke's skip da Han dukker opp i "Millennium Falcon" og angriper Vader. Vader's skip blir sendt virvlende ut i rommet. Veiledet av Kraften skyter Luke inn i åpningen, som ødelegger Dødsstjernen, og han returnerer til opprørernes base for å feire seieren med vennene sine. Mens Peter avslutter historien kommer lyset tilbake. Alle takker Peter for å ha underholdt dem, selv om Chris påpeker at "Robot Chicken" allerede gjorde den samme tingen for tre måneder siden. I den påfølgende diskusjonen rakker Peter ned på denne serien mens Chris forsvarer den. Chris forlater rommet i frustrasjon mens Peter nynner deler av en "Star Wars" melodi. Produksjon. På Comic Con i 2007 ble en serie med klipp vist på et panel for "Family Guy" fra sesongpremieren som viste karakterene i "Family Guy" som karakterer i "Star Wars". Episoden ble vist 23. september 2007, med noen mindre endringer fra klippene vist på Comic Con. Deler av denne episoden ble vist på "Star Wars" Celebration IV, hvor skaperen av "Family Guy" Seth MacFarlane, som har vært en fan av "Star Wars" siden barndommen, var en spesiell gjest og igjen på Comic-Con International 2007. Episoden ble offisielt godkjent av Lucasfilm, spesielt George Lucas, som avslørte gjennom sin samtale med MacFarlane at han har en TiVo med hver eneste episode av "Family Guy" uten å ha kjøpt en eneste DVD og at det er, bortsett fra "Jackass", det eneste han ser på. MacFarlane fortalte at Lucas var ekstremt hjelpsom da "Family Guy" ønsket å parodiere "Star Wars". Rush Limbaugh har en cameo som en konservativ radiokommentator på Tatooine. Chevy Chase og Beverly D'Angelo gjenopptar sine roller fra "National Lampoon's Vacation" som Clark og Ellen Griswold. Mick Hucknall fra Simply Red og Helen Reddy stiller også med sine stemmmer. På DVD gjenopptar Judd Nelson sin rolle fra "The Breakfast Club" som John Bender under Opprørsalliansens briefing. Mottagelse. Kritikken av episoden var generelt positiv. Frazier Moore fra Associated Press kalte den "en hyllest som muntert plukker "Star Wars" fra hverandre, sammen med mye fra det virkelige liv". Diane Werts fra "Newsday ga en mer blandet anmeldelse og hevdet den "skifter vilt fra glimrende satire til må-fylle-tiden-nå fremstilling", og at den ikke er like fornøyelig for de som ikke er fan av "Star Wars". Jon Caraminica fra "Los Angeles Times" følte den virket ved å spille på seriens styrke, nemlig scenene der handlingen kutter til en urelatert scene. Han spekulerte i om samtalen rundt "Robot Chicken" på slutten var "usikkerhet, kanskje, maskert som selvbevissthet." Parents Television Council, en gruppe som ofte har kritisert "Family Guy", kritiserte episoden for seksuell dialog som den følte ble gjentatt gjennom episoden, nok til å gi den en "S" for seksuelt innhold; episoden ble rangert som TV-14-DLV på Fox. Denne episoden ble nominert til en Emmy for Utstående Animert Program (for Programer En Time Eller Lenger), men tapte mot rivalen "South Parks "Imaginationland". Den vant en Saturn Award for Beste Presentasjon på TV. Oppfølger og utgivelse på DVD. Fordi episoden ble en stor suksess ble en oppfølger kalt "Something, Something, Something, Dark Side" produsert, som parodierer på "The Empire Strikes Back". Den ble vist første gang den 22. desember 2009. 22. mai 2011 ble en parodi på "Return of the Jedi" sendt på FOX i USA. Den heter "It's a Trap!", en referanse til en replikk fra filmen da opprørernes flåte blir angrepet av Imperiets styrker. Fox Network slapp ut en spesiell DVD med "Blue Harvest" 15. januar 2008 med både en regulær og spesiell utgave. Ekstra inkluderer rundt fire minutter med ekslusivt materiale, et usensurert lydspor, en animatic med kommentarer fra skaperne av "Family Guy", intervjuer med Seth MacFarlane og George Lucas, en sniktitt på "Something, Something, Something, Dark Side" og dialoger fra episoden. I tillegg vil den spesielle utgaven komme med ekslusiv innpakning, en 3D kamp-scene og briller, en T-skjorte, samlekort, en brosjyre som inneholder et brev fra MacFarlane, utdrag fra manusskriptet, bilder og så videre. En offisiell nettside for Blue Harvest har blitt opprettet med info, spill, klipp, behind-the-scenes og mer. Episoden ble senere sluppet ut på BluRay, 21. desember 2010, som en del av samlingen 'Laugh It Up, Fuzzball: The Family Guy Trilogy Blu-ray'. Den er ikke tilgjengelig separat. Selv om episoden er presentert i 1080p, er den faktisk bare oppjustert SD. Norden syrisk-ortodokse erkebispedømme. Norden erkebispedømme er det syrisk-ortodokse erkebispedømmet som omfatter de nordiske landene. Erkebispedømmet har sju kirker i Sverige (katedralen i Södertälje; to i Göteborg og Stockholm; én i Norrköping og Örebro) og mindre menigheter i andre byer og andre nordiske land. Med mer enn 100 000 medlemmer utgjør de syrisk-ortodokse kristne i Sverige et av den syrisk-ortodokse kirkens største diasporasamfunn. Grunnen til det sterke syrisk-ortodokse nærværet i Sverige er flyktningestrømmen fra Midtøsten, som begynte med seksdagerskrigen i 1967 og ble ytterligere forsterket under Irak-krigen. Erkebispedømmet ble grunnlagt i 1977 som "Norden og Storbritannia erkebispedømme", men delt i 1986 med opprettelsen av Storbritannia syrisk-ortodokse erkebispedømme. Siden 1996 er Norden erkebispedømmet delt i to konkurrerende erkebispedømmer, som likevel begge er anerkjent at kirkens patriark (den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia), og som begge har sitt sete i Södertälje. Bispedømmet som fremdeles bærer det opprinnelige navnet, "Norden erkebispedømme", ledes av erkebiskop Mor Julius Abdulahad G. Shabo. Det nygrunnlagte bispedømmet, "det patriarkale vikariatet Sverige", ledes av erkebiskop Mor Dioscoros Benjamin Atas. "Jakob av Nsibin-katedralen" i Södertälje ble innviet i 2009. Friidrett under Panamerikanske leker 1951. Friidrett under Panamerikanske leker 1951 ble arrangert i Buenos Aires i Argentina 1951. Det var 33 øvelser, 24 for menn og 9 for damer. USA ble beste nasjon med 16 gullmedaljer foran Argentina med seks. Wat. Wat, wet, eller wot (amharisk '), kjent som tsebhi på tigrinja (') er en etiopisk og eritreisk matrett. Det er en stuing eller curry som lages med kjøtt av kylling, biff eller lam, ulike grønnsakker og krydderarter som berbere. Wat spises ofte med surdeigsbrødet injera. En variant er "doro wat", laget med kyllingkjøtt og hardkokte egg. Chen Zhili. Chen Zhili (forenklet kinesisk: 陈至立, tradisjonell kinesisk: 陳至立, pinyin: "Chén Zhìlì"; født i november 1942 i fylket Xianyou i provinsen Fujian i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hun har har innehatt ledende partiverv i Shanghai og vært undervisningsminister i Folkerepublikken Kina (1998–2003). Skytetragedien i Farsund i 1988. Skytetragedien i Farsund var en skyteepisode med tragisk utfall som fant sted på Knivsland skytebane i Farsund i august 1988. Fire mennesker ble skutt og drept med pumpehagle og ytterligere to ble skadd. To av de drepte var ambulansepersonell som ankom stedet en stund etter det første angrepet. Ugjerningen ble begått av en 23-åring med psykiske problemer. Ingen åpenbare motiver lå til grunn for drapene. Ugjerningsmannen ble beskrevet som en våpeninteressert einstøing og skal ha eid et stort antall våpen. Han benyttet slug og buck-shot under drapene, en ammunisjonstype som er forbudt i Norge. Gjerningsmannen, som ble betraktet som sinnssyk i gjerningsøyeblikket, ble i 1989 idømt ti års sikring på psykiatrisk institusjon. Legene som ble benyttet i rettssaken mente at vedkommende hadde lidd av schizofreni siden tidlig i tenårene. I 1999 ble han idømt ytterligere fem års sikring. Følger. Hendelsen var en medvirkende årsak til at ambulansepersonell senere ble utstyrt med håndradio mens de var i felten. Drapene bidro også til å avdekke det dårlige sikkerhetsutstyret som politiet hadde. Dette gjaldt særlig det lave antallet skuddsikre vester som var på lensmannskontorene. Undersøkelser viste at det bare var en skuddsikker vest per lensmannskontor i 1988. Debatten som oppstod førte til at Justisdepartementet i løpet av høsten gikk til anskaffelse av 800 nye vester som ble fordelt på landets lensmannskontor. Videre førte hendelsen til endret praksis for hvordan helsepersonell skulle forholde i lignende situasjoner. Blant annet så skulle ikke ambulansepersonell slippes fram til et åsted før område var sikret av politi. Denne praksis førte til at ambulansepersonell ved massedrapene på Utøya ble stående uvirksomme i påvente av politiets klarering, mens frivillige sivile rykket til unnsetning. Stjørdal kommunestyre 2011–2015. Stjørdal kommunestyre 2011–2015 består av 41 medlemmer. En borgerlig sammenslutning bestående av Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har flertall. En av Arbeiderpartiets representanter meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne kort tid etter valget. Friidrett under Panamerikanske leker 1955. Friidrett under Panamerikanske leker 1955 ble arrangert i Mexico by i Mexico 1955. Det var 29 øvelser, 22 for menn og sju for damer. USA ble beste nasjon med tjue gullmedaljer foran Argentina med fire. Anne Herseth. Anne Herseth Barlo (født 17. november 1955) er en norsk sykepleier, leder og politiker (H). Hun har siden 2011 vært direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Herseth var Oslos helsebyråd fra 1997 til 2000 i byrådet til Fritz Huitfeldt. Hun har vært leder for Høyrekvinners Landsforbund, medlem av Oslo bystyre og medlem av Oslo Høyres hovedstyre. Herseth har tidligere blant annet arbeidet som direktør i Manpower offentlig og som administrerende direktør i Oslo Taxibus. Hun er utdannet sykepleier, og har vært leder i Norsk Sykepleierforbund NSF Oslo. Ankang (hospitaler). "Ankang" (kinesisk: 安康, pinyin: "Ānkāng") er et navn som benyttes av en rekke psykiatriske sykehus i Folkerepublikken Kina. Navnet betyr «fred og velvære» [for de mentalt syke]. Navnet ble tatt i bruk for første gang i 1987, men noen av de aktuelle institusjonene er eldre enn dette. Noen av hospitalene av dette navn er fengselssykehus for innsatte som betraktes som psykisk syke, men mange andre er helt alminnelige psykiatriske institusjoner. Ellers er det Ankang-hospitaler blant annet i Chengdu (成都市安康医院) Sichuan (500 senger), Hangzhou (杭州安康医院) i Zhejiang (520 senger), Nanjing (南京市安康医院) i Jiangsu (112 senger), Ningbo (寧波市公安局安康医院) i Zhejiang, Shanghai (上海市公安局安康医院), Tangshan (唐山市安康医院) i Hebei (150 senger), Tianjin (天津市安康医院), Wuhan (武安市安康医院) i Hebei og Xi'an (西安市安康医院) i Shaanxi. Anastasia Bucsis. Anastasia Bucsis (født 30. april 1989 i Calgary, Alberta i Canada), er en canadisk skøyteløper som representerte Canada under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved en konkurranse. Sprint-VM på skøyter deltatt i ett sprint-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett enkeltdistanse-VM ved en konkurranse. Don Rogers. Donald Rogers (født 25. oktober 1945 i Paulton i Somerset) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han har spilt 500 kamper i ligasystemet i England. Han er mest kjent for sin tid i Swindon Town FC og hans to mål i ekstraomgangene i ligacupfinalen som sørget for at Swindon Town vant over Arsenal FC i 1969. Aktiv karriere. Han signerte ungdomskontrakt med Swindon Town i 1961 da han var 15 år og debuterte på førstelaget i en alder av 17 år i en kamp i tredjedivisjon mot Southend United. Han var en hyppig målskårer fra sin posisjon som venstreving for klubben, og skårte over 20 mål i cup og serie fire år på rad fra 1965/1966- til 1968/1969-sesongene. Han er en legende i klubben etter han skåret to mål på overtid på Wembley i finalen i ligacupen mot Arsenal. Det stod 1-1 ved full tid og Rogers skårte i det 104. og 119 minutt, og dermed sikret Swindon Towns hittil eneste større trofé. Hans prestasjoner ble lagt merke til av større klubber, og i 1972 ble han kjøpt av Crystal Palace FC som da hadde Bert Head som manager. Det var Head som fikk Rogers til å signere for Swindon Town som ungdomsspiller. Han gikk videre til Queens Park Rangers FC i 1974 i en bytteavtale mot som involverte Terry Venables og Ian Evans. I 1976 kom han tilbake til Swindon Town i en bytteavtale med Peter Eastoe. I november 1977 ble han lånt ut til Yeovil Town FC, men oppholdet varte bare to måneder. Han la opp sommeren 1977 etter en hofteskade. Han har i ettertid drevet en sportsbutikk i sentrum av Swindon, som klubben hjalp han med å kjøpe på 1970-tallet i håp om å beholde han i klubben. The Don Rogers Stand. Den 22. mars 2008 annonserte Swindon Town at den sørlige tribuneseksjonen skulle bli døpt om til «The Don Rogers Stand» fra og med 2008/2009-sesongen Substrat (biologi). Substrat i biologi er det underlaget som en plante eller et dyr lever på. Den inkluderer både biotiske og abiotiske faktorer. Når man snakker om bakteriekulturer, er substratet den næringssubstans den vokser i. Flekkefjord korps. Flekkefjord korps er Frelsesarmeens menighet i Flekkefjord. Frelsesarmeen kom til Flekkefjord den 25. januar 1890 med løytnant Selma Strøm og kadett Juliane Kristiansen. Det var et lite opphold i virksomheten omkring århundreskiftet, men Frelsesarmeen var kommet for å bli. Til å begynne med ble møtene holdt i Samuel Bilands hus på Sunde. Siden foregikk møtevirksomheten på Fagerstrand. På begynnelsen av 1900-tallet holdt Frelsesarmeen til hos Hilda og Ole Pettersen i Bekkeveien. Frelsesarmeens eget bygg i Bekkeveien 15 ble reist i 1921 i den såkalte Staveparken. Først på 2000-tallet fikk Frelsesarmeen tilbygg og fikk modernisert det gamle lokalet. Fra 1. august 2011 er det løytnant Magnus Jensen som er korpsleder for Frelsesarmeen i Flekkefjord. Nord-Trøndelag fylkesting 2011–2015. Nord-Trøndelag fylkesting 2011–2015 består av 35 medlemmer. Fordelingen mellom partiene er 15 medlemmer til Arbeiderpartiet, 7 til Senterpartiet, 5 til Høyre, 3 til Fremskrittspartiet, 2 til Sosialistisk Venstreparti, 2 til Venstre og 1 til Kristelig Folkeparti. Rampjaar. Rampjaar (katastrofeåret) er betegnelsen på året 1672 i Nederland. Etter utbruddet av den fransk-nederlandske krigen og tredje anglo-nederlandske krig ble De forente Nederlandene angrepet av England, Frankrike og kurfyrste Bernhard von Galen, erkebiskop av Münster og Maximilian Heinrich av Bayern, erkebiskop av Köln. Invasjonsstyrkene beseiret ganske snart den nederlandske statshæren og erobret en stor del av republikken. Som et resultat av dette fikk de resterende byene i kystprovinsene i Holland, Zeeland og Friesland panikk og ledelsen av byene ble overtatt av Oranjepartiet, som var i opposisjon til raadspensionaris Johan de Witts republikanske regime. Dette innebar slutten på den første stattholderfrie perioden i nederlandsk historie. «Het volk was redeloos, de regering radeloos, en het land reddeloos.» Oversatt: «Folket var rådvilt, regjeringen desperat og landet redningsløst.» Preferansevalg. Preferansevalg betegner valgsystemer der velgeren prioriterer kandidater via stemmeseddelen. Preferansevalg kan benyttes for å sikre at de mest foretrukne kandidatene velges ved at kandidatene prioriteres og at stemmer overføres nedover på prioriteringslisa (STV). Preferansevalg kan også benyttes der kun èn kandidat velges for å sikre at flest mulig stemmer har betydning og å sikre at den mest populære kandidaten velges i èn valgomgang. (ITV) I valg med flere kandidater vil det bli slik at dersom kandidaten en har stemt på, må strykes, overføres stemmen til neste person på listen. Dersom kandidaten en har stemt på velges, overføres stemmen til neste person med redusert vekt avhengig av modell. Denne overføringen gjør at stemmene ikke kastes bort. Det er ikke bortkastet å stemme på en kandidat som antageligvis vil få langt flere stemmer enn hva som trengs, ettersom overskuddet vil gå til neste kandidat. Det er heller ikke bortkastet å stemme på en sjangseløs kandidat, da stemmen vil gå til nestemann når det er klart at kandidaten ikke kan velges. Denne overføringen gjør også at de som velges har en forholdsmessig stor oppslutning i ryggen. Det finnes forskjellige metoder for å telle og å vektlegge stemmene i preferansevalg. For å bli valgt trengs det etter Hare-modellen (Antall Stemmer/ Antall plasser), mens det etter Droop-modellen trengs (Antall Stemmer/(Antall Plasser +1) +1). Med Hare-metoden går overskuddstemmene uavkortet videre, mens med Hare-Clark gis overskuddstemmene en vekt tilsvarende (overskuddet/gjenværende stemmer). Meeks metode bruker en annen tilnærming og lar (nytt antall vektede stemmer = forrige antall vektede stemmer (antall stemmer som trengs/ antall stemmer til kandidaten). Dette gjøres om igjen helt til antall vektede stemmer er større en antallet som trengs. Denne metoden krever databehandling. I Norge brukes preferansevalg bl.a. av Den Norske Kirke til bispedømmerådene, Universitetet i Oslo og ved flere høyskoler. Kirkevalget og Universitetet i Oslo bruker en variant av STV utviklet av prof. Aanund Hylland. Irland og Malta bruker preferansevalg til nasjonalforsamlingen, og flere engelsktalende land bruker preferansevalg på forskjellige politiske nivåer. Soroban. En soroban som er satt til verdien 123456,789 En soroban er en japansk abakus (kuleramme), som finnes i flere varianter. Den moderne sorobanen har fire ett-talls-kuler i nedre gruppe og en fem-talls-kule i den øvre gruppen. Dette er forskjellig fra den kinesiske, som har fem ett-talls-kuler i nedre gruppe og to fem-talls-kuler i øvre. En antikk soroban, også kalt koreansk abakus, hadde en fem-talls-kule og 5 ett-talls-kuler. FC Barcelona Ishockey. FC Barcelona Ishockey er en ishockeyklubb i Barcelona, ​​Catalonia, som er del av FC Barcelona klubben. De er for tiden spiller i den spanske ligaen (Superliga Española de Hockey Hielo) og deres hjemarena er Palau de Gel. Delhis metro. Delhis metro er et tunnelbanesystem i den indiske millionbyen Delhi. Etter at linje 3 ble forlenget i november 2009 har de tre linjene til sammen 75 stasjoner og en totallengde på 89 km. Tunnelbanen, som ble åpnet 24. desember 2002, bygges fremdeles ut. Den er det andre egentlige tunnelbanesystemet i India, etter Calcuttas undergrunnsbane. Togene. Hvert tog kan ta opp til 540 passasjerer; 240 sittende og 300 stående. Togene har klimaanlegg, så temperaturen er på 27-29 °C. De fleste stasjonene har minibank, kaffebarer og liknende. Serbisk Hockeyliga. Serbisk Hockeyliga (Serbisk: Хокејашка лига Србије) er den øverste ishockey ligaen i Serbia. Det er fire lag i det fra 2009-2010 sesongen. Nandi. Nandi er en hinduistisk guddom i form av en okse. Det er den oksen som Shiva rider på. Shivas og Parvatis templer har ofte statuer av en liggende Nandi. Det finns også templer som er helliget spesielt til Nandi. Mike Summerbee. Mike Summerbee (født 15. desember 1942 i Preston) er en engelsk tidligere fotballspiller som er mest kjent for sin suksessfulle tid i Manchester City FC på 1960- og 1970-tallet Spillerkarriere. Han kom fra Cheltenham til Swindon da han var 15 år og fikk sin ligadebut som 16-åring for Swindon Town i 1959 og var sterkt delaktig i Swindons opprykk til andre divisjon i 1963. Da klubben rykket ned igjen i 1965, ble han kjøpt av Manchester City etter 218 ligakamper og 39 mål for Swindon. I Manchester City vant han førstedivisjon, andredivisjon, FA-cupen, ligacupen, Charity Shield og UEFAs cup-vinner-cup. Han spilte åtte landskamper for i denne perioden. Etter 357 seriekamper og 47 mål gikk han videre til Burnley FC. Blackpool FC kjøpte han i 1976, men det var klubbformannen og ikke manageren som ville ha spilleren, så etter bare 3 kamper, gikk han videre til Stockport County hvor han ble spillende manager i 1978/1979-sesongen. Han spilte én kamp i 1980 for Mossley AFC som er utenfor ligasystemet før han la opp for godt Andre fakta. Hans sønn Nick Summerbee har også spilt for både Swindon Town og Manchester City Han spilte i filmen Flukten til seier sammen med bland andre Sylvester Stallone, Michael Caine, Pelé og Hallvar Thoresen. Extraliga (Tsjekkia). Extraliga (tsjekkisk: "Extraliga ledního hokeje", ELH) er det høyeste nivå for ishockey i Tsjekkia. Pr. 2009 er det rangert av IIHF som den tredje sterkeste ligaen i Europa. Den tsjekkiske Extraliga er forankret i den tsjekkoslovakiske Først IceHockey League. Den tsjekkiske Extraliga ble skilt ut i 1993 etter oppløsnigen av Tsjekkoslovakia. Mange Extraliga-spillere går hvert år på overføringer til NHL i Nord-Amerika og KHL i Øst-Europa. Det er for tiden 57 tsjekkiske ishockeyspillere i National Hockey League, noe som gjør tsjekkerne den tredje største nasjonalitet representert i ligaen, etter kanadiere og amerikanere. Navn. Navnet på ligaen er leid av en generell sponsor og endres ofte. Extraliga (Slovakia). Extraliga er den øverste divisjon i ishockey i Slovakia. Navnet er basert på sponsorens navn og blir endret fra tid til annen. Mellom 1993-1998 ble serie bare kalt Extraliga. I de senere årene har den het West Extraliga, Boss Boss Extraliga, Boss Extraliga, T-Com Boss Extraliga og Slovnaft Boss Extraliga. Serien begynte i 1993 da staten Tsjekkoslovakia ble oppløst. Ligan består av 10 lag, hvor de åtte beste går til sluttspillet Koji Yamamura. Kōji Yamamura, født 4.juni 1964, er en japansk uavhengig animasjonsfilmskaper. Studioet hans, Yamamura Animations, ble stiftet i 1993, og han har laget en rekke animerte kortfilmer for barn og voksne, i tillegg til billedbøker. Yamamura ble født i Nagoya og studerte malerkunst ved Tokyo Zokei universitet. Kortfilmen "Hodefjellet" ("Atama Yama") fra 2002 ble nominert til Oscar for beste animerte kortfilm og vant førstepriser ved den internasjonale animasjonsfilmfestivalen i Annecy og Animafest i Zagreb. Han har siden laget en prisvinnende animert filmatisering av Franz Kafkas novelle "En landsens lege" og kortfilmen "Muybridge's strings", som er en samproduksjon med National Film Board of Canada. Yamamuras filmer kjennetegnes av en personlig tegnestil som varieres fra film til film, og som har få fellestrekk med den kommersielle delen av japansk animasjonsfilm. Yamamura har i stor grad latt seg inspirere av europeiske og kanadiske animasjonsfilmskapere som Norman McLaren og Priit Pärn. Den tsjekkoslovakiske toppligaen i ishockey. Extraliga var navnet på det tidligere Tsjekkoslovakias høyeste divisjon i ishockey. Serien ble startet i sesongen 1930/1931 og endte i 1993 da Tsjekkoslovakia ble delt i to, Tsjekkia og Slovakia. Spilkum. Spilkum m, kommer fra nedertysk "spölkümme" som henger sammen med verbet spille. Opprinnelig hørte spilkummer til kaffe- og teserviser. De ble brukt som skylleboller eller til å tømme slanter i. I priskuranter fra 1800-årene kalles slike små boller ofte ”flødeboller”, og man brukte da en liten fløteøse av sølv eller plett til å forsyne seg av fløten med. Enkle spilkummer av stentøy har også blitt brukt til å drikke av. Spilkummer er laget av keramikk, og de rommer gjerne fra 0,2 til 0,6 liter. Fetha Negest. Fetha Negest (Ge'ez: ፍትሐ ነገሥት "fitḥa nagaśt", «kongenes lov») er en samling av lover fra omkring 1240 som ble laget av den koptiske kristne forfatteren 'Abul Fada'il Ibn al-'Assal og opprinnelig skrevet på arabisk. Ibn al-Assal tok lover dels fra apostoliske skrifter, og dels fra tidligere lovsamlinger av herskere i Det bysantinske rike. Senere ble verket oversatt til ge'ez i Etiopia og tilføyd en rekke lokale lover. Noen mener at det ble oversatt til ge'ez omkring 1450, i regjeringstiden til Zera Yaqob. Dansk 1. divisjon. Dansk 1. divisjon er den nest-høyeste ishockeyligaen i Danmark. Den ligger under Superisligaen. Liste over kriger Den dominikanske republikk har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Den dominikanske republikk har vært delaktig i. Dominikanske republikk Trillingbolle. Trillingbolle, drikkekar til øl. Trillingboller er laget av ett stykke tre, og det er gjerne hull mellom bollene slik at ølet kan renne mellom dem. Det kan være vanskelig å drikke av trillingboller uten å søle, og de er brukt på 1700- og 1800-tallet på bygdene i Norge som ”skjemtekar”. Det er funnet lignende boller av keramikk i flere europeiske jernalderfunn, og det er mulig at disse har hatt en rituell funksjon. Rod Thomas. Rod Thomas (født 11. januar 1947 i Glynncorwg i Neath) er en walisisk tidligere fotballspiller. Han spilte høyreback, og er mest kjent for sin lange karriere i Swindon Town FC og hans 50 kamper for. Karriere. Thomas ble hentet til Swindon Town fra Gloucester City av manager Bert Head, som bygde opp et nytt ungt lag i klubben. Han debuterte for førstelaget i mai 1966 og etablerte seg som førstevalg på høyreback neste sesong. Han tiltrakk seg oppmerksomhet fra større klubber, men ble i Swindon Town i totalt ni sesonger og var med på laget som vant ligacupen i 1969. I november 1973 ble han kjøpt av Derby County FC for 100 000 pund etter å ha spilt rundt 350 kamper for Swindon og 30 landskamper for Wales. I 1977 gikk han videre til Cardiff City FC for 10 000 pund, men spilte ikke så mange kamper på grunn av skader. I 1981 gikk han tilbake til Gloucester City og spilte senere noen få kamper for lag lenger nede i divisjonssystemet. Landslagskarriere. Rod Thomas debuterte på det walisiske langslaget i 1967 mot, og spilte tilsammen 50 landskamper fram til 1977. Han skårte ingen mål for Wales. Eliteserien i ishockey for junior U-17. Eliteserien U-17 (2008-2012) var en aldersbestemt ishockeyliga i Norge for 17-åringer og nedover til U13 og var administreres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet ble seriemester, mens vinneren av sluttspillet ble norgesmester og blir samtidig tildelt Kongepokalen. Historie. Serien ble strartet 2008/09 sesongen av Norges Ishockeyforbund og erstattet Junior elite. I 2012 ble serien lagt ned og erstattet av Eliteserien i ishockey for junior U-18 Willem van Aelst. Willem van Aelst (døpt 16. mai 1627, død ca.1683) var en nederlandsk maler. Van Aelst var en betydningsfull maler av blomster, frukt og jaktstilleben. Han var en briljant kolorist og nådde et høyt nivå når det gjaldt mestring i gjengivelsen av tekstiler, metaller og fuglefjær. På denne tiden var det ikke vanlig å male jaktstilleben i Nederland. Van Aelst var født i Delft hvor han gikk i lære hos sin onkel, stillebenmaleren Evert van Aelst. I 1643 ble han medlem av Sint-Lucasgildet i byen. Mellom 1645 og 1649 bodde han i Frankrike. I 1649 reiste han til Firenze, hvor han arbeidet som hoffmaler hos Ferdinando II de' Medici. På samme tid hadde Ferdinando to andre nederlandske malere engasjert ved hoffet; Matthias Withoos og Otto Marseus van Schrieck, sistnevnte var også stillebenmaler og har sannsynligvis hatt innvirkning på Van Aelsts stil. I 1656 returnerte han til Nederland og bosatte seg i Amsterdam. Blant hans elever var Isaac Denies, Ernst Stuven, Rachel Ruysch, Geertje Pieters og fremfor alt Maria van Oosterwijk. Willem van Aelst er representert på flere museer. 1. divisjon ishockey for junior U-17. 1. divisjon U-17 (2008-2012) var aldersbestemt Ishockeyliga i Norge etter Eliteserien U-17 for 17 åringer og nedover til U13 og administres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet ble seriemester, det var ingen direkte opprykk. Histotie. Serien ble strartet 2008/09 sesongen og erstattet Junior 1.divisjon. Eritreas landbruksdepartement. Eritreas landbruksdepartement har ansvar for landbruk og matproduksjon. Oversikt. Departementet ble opprettet i 1993, rett etter at Eritrea fikk sin selvstendighet fra Etiopia. Den nåværende ministeren er Arefaine Berhe og har sittet i posisjonen siden 1997 da han overtok for Tesfai Ghirmazion. Landbruk er den viktigste økonomiske aktiviteten i Eritrea. Eritrea har 565 000 hektar (1.396.000 dekar) av dyrkbar jord og permanente avlinger. Tre fjerdedeler av Eritreas folk er småbønder avhengig upålitelige nedbøren å brødfø familier som gjennomsnittlig fem barn. Selv om disse bøndene har opplevd relativ fred og gode avlinger siden mai 1991, har matproduksjonen ikke kunnet holde tritt med en raskt voksende befolkning. Avlinger har vært variabel på grunn av nedbør variasjoner og skadedyrangrep. Den nåværende regjeringen oppløste den tidligere etiopiske militære regimets markedsføring styre og gjenopptar private markeder for landbruksprodukter. Avlinger i 2004 inkluderte sorghum, 56 700 tonn, hirse, 11 600 tonn, bygg, 16 900 tonn, og hvete, 17 200 tonn. Belgfrukter, er grønnsaker, frukt, sesamfrø og linfrø har også vokst. Krig, avskoging og erosjon forårsaket ca 70-80% av befolkningen til å bli avhengige av matvarehjelp. Hæren er involvert i landbrukets restaurering, bevis på regjeringens engasjement for landbruksreform Eritreas forsvarsdepartement. Eritreas Forsvarsdepartement har ansvar for sikkerheten og forsvaringen av landet. Departementet ledes av general Sebhat Ephrem. Energi- og gruvedepartementet (Eritrea). Stab. Ahmed Haj Ali (Energi- og gruveminister) Vardø Idrettslag. Vardø Idrettslag (stiftet 4. september 1911 som "Vardø Idrettsforening") er et idrettslag fra Vardø i Finnmark, som driver med fotball og håndball. Historikk. Klubben ble stiftet 4. september 1911 som "Vardø Idrettsforening". I 1934 brøt en del ut og stiftet "Vardø Arbeideridrettslag". I 1947 slo disse to klubbene seg sammen og dannet "Vardø Idrettslag". Fotball. I 1937 kom Vardø IF helt til semifinalen i den nord-norske cupen, men tapte 8-4 mot Tromsø. Vardø AIL, på sin side, vant den nord-norske cupen for arbeideridrettslag. I 1946 møttes de to klubbene til dyst i kvalifiseringa til en felles nord-norsk cup, som Vardø AIL vant 5–1. Året etter ble klubbene slått sammen. Vardø spilte i 1975 på det nest høyeste nivået i Norge, men rykket ned samme sesong. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Idrettsanlegg. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Russevika Stadion, landets østligste fotballbane, 31º 7’ 10’’ øst for Greenwich. Publikumsrekorden i Russevika ble satt i en 2. rundekamp i 1986, da over 1 000 tilskuere så Tromsø vinne 2–0. Tromsø vant for øvrig cupen det året. Eliteserien i ishockey for junior U-19. Eliteserien U-19 (2008-2012) var en aldersbestemt ishockeyliga i Norge for 18-åringer og nedover til U15 og ble administreres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet ble seriemester, mens vinneren av sluttspillet ble norgesmester og ble samtidig tildelt Kongepokalen. Historie. Serien ble strartet 2008/09 sesongen av Norges Ishockeyforbund. Serien ble erstattet 2012/13 sesongen av Eliteserien i ishockey for junior U-20 Lag 2011/12 sesongen. NTG Storhamar U19 Lørenskog U19 Manglerud Star U19 Vålerenga U19 Frisk Asker U19 Hesseng Idrettslag. Hesseng Idrettslag (stiftet 14. september 1998) er et idrettslag fra Hesseng i Sør-Varanger kommune, Finnmark, som driver med fotball og skiidrett. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Eliteserien i ishockey for kvinner. Eliteserien i ishockey for kvinner, også kalt Kvinner Elite, er den høyeste ishockeyligaen for kvinner i Norge og administreres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet blir seriemester, mens vinneren av sluttspillet blir norgesmester og blir samtidig tildelt Kongepokalen. Lag. Astor Kvinner Jordal Kvinner Vålerenga Kvinner Sparta Sarpsborg Kvinner Jordal Ishockeyklubb. Jordal Ishockeyklubb er en ishockeyklubb fra Jordal i Oslo. Klubben har i dag mer enn xxxx medlemmer, Klubben består av tolv lag: JENTER 7/J8/J9/J10/J12/J13/J14/J15, Jordal 2, Jordalhockey Damer, Kjelkehockey og Jordalhockey Herrer. Klubben er mest kjent for jentehockey, men har også to herrelag, et kjelkehockeylag og et i 4. divisjon. Klubbens hjemmearena er Jordal Amfi. Christophe Plantin. Christophe Plantin (Christoffel Plantijn) (født ca. 1520 i St. Avertin ved Tours, død 1. juli 1589 i Antwerpen) var en nederlandsk boktrykker og forlegger. Plantin virket først noen år som boktrykker i Frankrike før han slo seg ned i Antwerpen i 1549, først som bokbinder og fra 1555 som boktrykker. Fra 1576 til sin død hadde han sitt trykkeri i et Sammen med svigersønnen Jean Moerentorf utviklet Plantin boktrykkeriet til et av samtidens største og mest berømte. I 1570 ble han utnevnt til Filip IIs hoffboktrykker. I 1876 kjøpte byen Antwerpen den gamle eiendommen og samlingen med kostbare bøker og håndskrifter og opprettet Plantin-Moretus Museum. Museet kom på UNESCOs verdensarvsliste i 2005. 2. divisjon ishockey for herrer 2011/12. 2. divisjon ishockey for herrer 2011-12 var det tredje nivået i norsk ishockey sesongen 2011-12. Ligaen startet 22. oktober 2011 og ble avsluttet 21. mars 2012. Prinsdalen Wheels vant ligaen tre poeng foran Nes. Corneliu Coposu. Corneliu Coposu (født i 1914 i Transylvania som var en del av Østerrike-Ungarn på denne tiden, død i 1995 i București, Romania) var en konservativ rumensk politiker. Coposu var store deler av hans politiske karriere medlem av et politisk parti dominert av gresk-katolske politikere. Etter å ha studert juss og økonomi ved Universitetet i Cluj fra 1930 til 1934, engasjerte han seg i lokalpolitikken som medlem av det nasjonale bondeparti (PNT), og han arbeidet som advokat. Han begynte som personlig sekretær for Iuliu Maniu som spilte en betydelig rolle i sammenslåingen av Transylvania med Romania i 1918. Coposu flyttet til București i 1940, da Nord-Transylvania ble avstått til Ungarn, og under den andre verdenskrig, var han et viktig medlem av den rumenske delegasjon som sto i opposisjon til Ion Antonescu og hans regime. Coposu ble arrestert den 14. juli 1947, sammen med flere andre lederne i det nasjonale bondepartiet i Romania, etter medlemmer av partiledelsen angivelig hadde forsøkt å flykte fra landet i et fly. Coposu ble fengslet uten rettssak i ni år før saken mot ham ble avvist på grunn av manglende bevis. I 1956 ble Coposu dømt til livsvarig fengsel for «forræderi mot arbeiderklassen» og for å ha begått forbrytelser mot sosiale reformer i Romania. Som politisk fange var Coposu med på å bygge ut Donau-Svartehavskanalen, før han i april 1964 ble løslatt etter 15 års forvaring. Coposu ble valgt til Senatet i Romania ved valget i 1992. I 1995 innvilget regjeringen i Frankrike ham til Grand Officier de la Legion d'Honneur under en seremoni i București. Han døde i București mens han mottok behandling for lungekreft. Cirka 100 000 mennesker deltok i hans begravelse som ble avholdt tre dager senere. Erik Unaas. Erik Mogens Unaas (født 14. mars 1959) er en norsk redaktør, politiker og ordfører i Eidsberg kommune for Høyre. Han er ansvarlig redaktør i Sportmedia og stilte i 2011 som ordførerkandidat for Høyre i Eidsberg. Høyre gjorde et historisk godt valg og vant valget med 42,95 % av stemmene og Unaas fikk klart flest personstemmer. Felix Ziegel. Felix Ziegel (født 20. mars 1920 i Moskva, død 20. november 1988 i Moskva) var en sovjetisk fysiker og astronom. Felix Ziegel var sønn av en etnisk tysk advokat og han var seks år gammel da han konstruerte sitt første primitive teleskop og startet sitt første tidsskrift for astronomiske observasjoner. Han var forfatter av mer enn 40 populære bøker om astronomi og romfart, generelt regnes som en grunnlegger av russisk ufolog. I 1938 sluttet han seg til faktueltet for matematikk ved universitetet i Moskva. I 1939 ble Ziegel utvist fra universitetet, grunnen var hans fars arrestasjon for angivelig å stå bak ødeleggelsen av en fabrikk i Tambov. Det syrisk-ortodokse knanaya-erkebispedømmet. Det syrisk-ortodokse knanaya-erkebispedømme i den indiske delstaten Kerala er erkebispedømmet som er ansvarlig for samtlige knanayakristne av syrisk-ortodoks konfesjon. Erkebispedømmet har sitt sete i Chingavanam i Kerala, der de fleste knanayakristne bor, men omfatter også syrisk-ortodokse knanayakristne i andre deler av India og i andre land. Erkebispedømmets omfang er altså ikke geografisk definert, men etnoreligiøst, og overlapper derfor med de andre bispedømmene av den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Totalt er erkebispedømmet ansvarlig for omlag 100 000 troende. Erkebispedømmet ledes av en erkebiskop (per 2011 Mor Sevarios Kuriakose), som får hjelp fra tre hjelpemetropolitter. Av disse er en ansvarlig for Kallisserry-regionen, en for Ranni-regionen, og en for Nord-Amerika og Europa. Historie. De knanayakristne er en nokså lukket etnoreligiøs gruppering som har en omlag 1700 år lang historie i Kerala. En drøy tredjedel av knananittene, som de også heter, hører til den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som ble til gjennom en union med patriark Abdul Masih I av Antiokia i 1665. Knananittene hadde sine egne kirker or prester innenfor den syrisk-ortodokse kirken av Malankara. Etter disse prestenes ønske opprettet patriark Ignatius Abdulla II i 1910 et eget bispedømme for knananittene. Bispedømmets første biskop var Mor Sevarios Geevarghese. Bispedømmet hadde ved grunnleggelsen ni menigheter. I dag omfatter det over hundre kirker, hovedsakelig i Kerala, men også i andre land, spesielt USA, Canada og Storbritannia. Ekstern lenke. Knanaya-erkebispedømme Knanaya-erkebispedømme Mar Mattai-klosteret. Mar Mattai-klosteret er et syrisk-ortodokst kloster i de nordirakiske fjellene, 35 km nordøst fra Ninive eller Mosul. Det ble grunnlagt ca. 361 av en lokal helgen ved navn Mar Mattai (St. Mattias), og regnes som et av de eldste kristne klostre som fremdeles er i bruk. Nord-Irak var i middelalderen et av sentrene for den syrisk-ortodokse kirke, og klosteret skal i sin blomstringstid ha hatt over 7000 munker. Fra 484 hadde klosterets abbed rang som biskop («av Assyria og Ninive-slettene») og ble i 629 overordnet alle persiske syrisk-ortodokse klostre. Fra 1155 var klosteret setet for den syrisk-ortodokse kirkens mafrian, dvs. kirkens øverste biskop i Perserriket. Klosteret ble delvis ødelagt gjennom flere mongolske og kurdiske angrep fra slutten av 1100-tallet og utover. I dag har de fleste kristne forlatt området. På grunn av sin store betydning for syrisk-ortodoks kristendom har klosteret fremdeles status som erkebispedømme, som omfatter selve klosteret med landsbyen Merga samt byene Bahzani, Bartalla og Bashiqa. Klosterets abbed er dermed en av Iraks tre syrisk-ortodokse erkebiskoper. Mar. Mar, mart, mor eller mort er kirkelige titler som på gammelsyrisk brukes for å tiltale eller omtale biskoper og helgener. Skrivemåtene varierer etter kjønn og dialekt. Variantene med "a" tilsvarer den østsyriske uttalen, de med "o" den vestsyriske uttalen. "Mar/mor" (ܡܪܝ) er den mannlige formen og "mart/mort" (ܡܪܬܝ) den kvinnelige. Varianten "Maran/Moran" («vår Herre») brukes vanligvis utelukkende om Jesus, "Martan/Mortan" («vår frue») om Maria. Delvis brukes "moran" også som tiltaleform for patriarker eller katolikoi, gjerne i formen "moran mar" eller "moran mor". Ignatius Zakka I. Hans hellighet Mor Ignatius Zakka I Iwas, syrisk-ortodoks patriark av Antiokia og hele Østen (2006) Mor Ignatius Zakka I Iwas (født som "Sanharib Iwas" den 21. april 1933 i Mosul, Irak) er syrisk-ortodoks patriark av Antiokia. Ignatius Zakka har studert engelsk og teologi i New York. Hans geistlige karriere begynte 1954 med vielsen til munk. 1955 ble han diakon, 1957 prest, og 1963 biskop av Mosul. 1967 fikk han også ansvaret for det europeiske bispedømmet, og ble i 1969 erkebiskop av Bagdad og Basra. Etter valget til patriark av Antiokia i 1980 ble han ordinert av katolikos Mor Baselios Paulose og synodens erkebiskoper. Gjennom flere samtaler med bl.a. paven har Ignatius Zakka engasjert seg for den økumeniske bevegelse. Ignatius Jakob III. Mor Ignatius Jakob (Ya’qub) III (født 12. oktober 1912 i Bartalla, dagens Irak; død 26. juni 1980 i Damaskus, Syria) var syrisk-ortodoks patriark av Antiokia. Ignatius Jakob, som siden 1950 var metropolitt av Beirut og Damaskus, ble i 1957 valgt til patriark av Antiokia. To år senere flyttet han patriarkatets sete fra Homs til Damaskus, der det fremdeles ligger. I et forsøk på å lege splittelsen mellom den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og den malankarisk-ortodoks-syriske kirke i Kerala (India) opphøyet han i 1964 lederen for sistnevnte, Baselios Augen, til Østens katolikos og metropolitt av Malankara. Samlingen ble imidlertid ikke langvarig, og de to kirkene delte seg på nytt i 1975. Ignatius Jakob bidro sterkt til bevaringen av og forskningen på syrisk kirkemusikk, og skal selv ha vært en habil sanger. Salomos segls orden. Salomos segls orden også kalt Kong Salomos segls orden og Kong Salomos krones orden er en etiopisk orden innstiftet i 1874 av negus Yohannes IV av Etiopia. I 1922, under Zewditu I av Etiopia, ble Salomo-ordenen skilt ut fra Salomos segls orden. Ordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester av kronen. I keisertiden var Salomos segls orden Etiopias fornemste orden og rangerte foran Salomo-ordenen. Etter at Etiopias statsform ble endret til republikk som følge av kuppet i 1974, ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser og eksisterer deretter i det keiserlige hus i eksil. Inndeling. I tilknytning til ordenen fantes også en medalje. Insignier. Ordenstegnet for Salomos segls orden består av en Davidsstjerne dannet av to sammenvevde triangler, som i midten har et koptisk kors med et mindre latinsk kors i midten. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krone. Ordenstegnene for de forskjellige klasser har likt utseende, men varierer i størrelse. Ordensstjernen har ordenstegnet på en gruppe av åtte stråler. Tildeling. Storbånd ble tildelt medlemmer av utenlandske fyrstehus og andre som hadde innlagt seg fortjenester ved hoffet. Det ble satt begrensninger på antallet innehavere av de øverste gradene av ordenen. Storbåndgraden var begrenset til 10 mottagere, storoffisersgraden til 20 innehavere, kommandørgraden til 25, offisersgraden til 35 og riddergraden til 45 samtidige innehavere. Dronningen av Sabas orden. Dronningen av Sabas orden er en etiopisk orden innstiftet i 1922 av keiserinne Zewditu I av Etiopia. Den ble først tildelt i større omfang etter at keiser Haile Selassie kom på tronen i 1930. Ordenen var opprinnelig tiltenkt kvinner av fyrstehuset, men dette ble endret slik at Dronningen av Sabas orden ble tildelt statsoverhoder og deres ektefeller. Ordenen rangerte i keisertiden etter Salomos segls orden og Salomo-ordenen. Etter at Etiopias statsform ble endret til republikk som følge av kuppet i 1974, ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser og eksisterer deretter i det keiserlige hus i eksil. Insignier. Ordenstegnet for Dronningen av Sabas orden består av en Davidsstjerne dannet av to sammenvevde triangler. Stjernen er i gull og har kuler i spissene. Midt i stjernen finnes en byste av dronningen av Saba. Stjernen er opphengt i båndet i en keiserkrone. Ordenstegnet for øverste grad har stjernen dannet av triangler i grønt og lilla. Ordensstjernen har ordenstegnet satt på en bord med inskripsjon. Ordensbåndet er fiolett med grønne kantstriper. Tildeling. Det ble satt begrensninger på antallet innehavere av Dronningen av Sabas orden. Storbånd ble kun tildelt medlemmer av den keiserlige familie, utenlandske kongelige og statsoverhoder, og derutover fem medlemmer. Storoffisersgraden var begrenset til 25 innehavere, kommandørgraden til 35, offisersgraden til 45 og riddergraden til 55 samtidige innehavere. Den hellige treenighetens orden. Den hellige treenighetens orden er en etiopisk orden innstiftet i 1930 i forbindelse med kroningen av keiser Haile Selassie I av Etiopia. Ordenen belønnet sivil og militær fortjeneste. Etter at Etiopias statsform ble endret til republikk som følge av kuppet i 1974, ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser og eksisterer deretter i det keiserlige hus i eksil. Inndeling. I eksil er ordenen etter 1974 nyordnet slik at den har fått én grad: Storkorsridder. Insignier. Ordenstegnet for Den hellige treenighetens orden består av en gullmedaljong, dannet av en bord med inskripsjonen "salige er dere som ser dypet, sittende på kjeruben" i ge'ez-skrift. Midtdelen er tredelt med bilder av Gud, Kristus med et kors og Den hellige ånd i form av en due. Motivene er satt på blå emalje. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en keiserkrone. Ordensstjernen er som ordenstegnet med har en strålekrans av ildtunger ytterst. Ordensbåndet er rødt med gule kantstriper. Tildeling. Den hellige treenighetens orden var tiltenkt personer som gjorde tjeneste ved hoffet, først og fremst medlemmer av adelen, høytstående medlemmer av kirken og militæroffiserer. Det ble satt begrensninger på antallet innehavere av de øverste gradene av ordenen. Storkorsgraden var begrenset til 25 mottagere, storoffisersgraden til 45 innehavere og kommandørgraden til 55 samtidige innehavere. Begrensningene gjaldt ikke tildelinger til medlemmer av keiserfamilien eller utlendinger. Ingen begrensninger ble satt på offisers- eller riddergraden. Militæravdelinger som utmerket seg i kampen mot Italia i årene 1936 til 1941 ble også tildelt ordenen, da slik at avdelingenes faner ble dekorert. I eksil er ordenen etter 1974 tildelt personer som har gjort en framtredende innsats for keiserhuset og dets sak. PLC (andre betydninger). Forkortelsen PLC kan blant annet stå for Zhang Yuzhe. Zhang Yuzhe (født 16. februar 1902 i Minhou, Fujian-provinsen, død 21. juli 1986) var en kinesisk astronom som er ansett som grunnlegger av moderne kinesisk astronomi. I 1919 begynte Yuzhe ved Tsinghua University og ble uteksaminert derfra i 1923. Samme år reiste han til USA, og begynte ved Universitetet i Chicago der han mottok en doktorgrad i 1929. Samme år vendte han tilbake til Kina og tok opp en undervisningsstilling ved National Central University. Fra 1941 til 1950 satt Yuzhe som leder av forskningsinstituttet for astronomi ved National Central University. Fra 1946 til 1948 studerte han variable stjerner i USA. Fra 1955 var han medlem av det kinesiske Academy of Sciences. Han viet sin karriere til å observere og beregne banene til mindre planeter og kometer. Asteroiden 2051 Chang er oppkalt til minne etter ham. «Koblersken». «Koblersken» er et oljemaleri fra 1656 av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Motivet er fra en bordell og viser fire personer. Maleriet anses for Vermeers første sjangermaleri og er en del av samlingen og utstilt på Gemäldegalerie Alte Meister i Dresden. «Koblersken» viser fire nesten legemsstore personer som står bak et rikt vevet teppe som dekker dem fra brystet og ned. De kommuniserer både innbyrdes og med beskueren. Den sortkledde eldre kvinnen, den unge piken og mannen som omfavner piken bakfra danner en tematisk og kompositorisk enhet. Mannen til venstre i bildet som står litt i skyggen faller utenfor handlingen, idet han vender seg vekk fra de andre og ut mot beskueren samtidig som han hever glasset mot beskueren. Han er iført en barett og lapset tøy, i den ene hånden holder han et musikkinstrument og i den andre glasset sitt. Maleriet skal forstås som et sjangermaleri og spesifikt i den underkategorien som kan betegnes som "bordellbilder" ("bordeeltje"). En subsjanger som var høyt ansett i samtiden, ikke minst da den kunne benyttes til å avbilde Jesu lignelse om Den fortapte sønn beskrevet i Lukasevangeliet (15.11-32). Motivet har da også en religiøs dimensjon som sees i figuren lengst til venstre, som sannsynligvis skal forstås som nettopp den fortapte sønn som spiller sin arv på spill og horer. Den fortapte sønn er likeledes sannsynligvis et selvportrett av Johannes Vermeer, noe som ofte var kutyme i den slags bilder, noe som ytterligere sannsynliggjøres når man ser at personen i maleriet er kledd i samme tøy som maleren i «Maleren i sitt atelier» fra 1673. Dersom det er tilfelle er det det eneste selvportrett man kjenner til av Johannes Vermeer. Fremstillingen av moralen er allikevel ganske behersket sammenlignet med andre malerier i sjangeren fra denne perioden, blant annet ser man for eksempel ikke en seng, noe som ville ha utpenslet poenget kraftigere, eller som i et lignende bilde «Soldaten og piken» fra 1658 av Frans van Mieris hvor det i bakgrunnen er to hunder som kopulerer. Det er også mulig at kvinnen i den gule trøyen som blir kjøpt av mannen i den røde jakken – han har rede penger i hånden – ikke er en profesjonell prostituert, men at scenen er satt i hemmelige omgivelser og at det er snakk om en utenomsekteskapelig affære som er i startgropen, med konen i sort som mellommann fremfor en koblerske i ferd med å avslutte en handel på en bordell. Vermeers maleri er inspirert av et lignende motiv utført av utrecht-caravaggisten Dirck van Baburen som hans svigermor Maria Thins eide – og som også går igjen som bakgrunn i to andre av Vermeers malerier; «Konserten» og «En kvinne som står ved et klaviatur». Det er også det første bildet hvor Vermeer forsøkte å oppnå den karakteristiske realismen i sin maleteknikk han blant annet er kjent for. Som f.eks. ses vinkaraffelen som står usikkert plassert på bordkanten til høyre i bildet, keramikkaraffelen er malt med en tykk impasto hvor Vermeer utpensler dens ru overflate og gir den et tredimensjonalt uttrykk. Skjønnheten og udyret. "Skjønnheten og udyret" (fransk: "La Belle et la Bête") er tittelen på en fransk eventyrfortelling utgitt i 1740. Fortellingen ble skrevet av Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve, men ble kjent i en versjon av Jeanne-Marie Le Prince de Beaumont. Historien er blitt gjenstand for en rekke ulike filmatiseringer og en opera av Philip Glass.. Andy Whitfield. Andy Whitfield (født 17. juli 1972 i Wales, død 11. september 2011) var en walisisk skuespiller og modell. Whitfield studerte til å bli ingeniør ved University of Sheffield og jobbet i Lidcombe som ingeniør før han flyttet til Sydney i 1999. Han deltok ved Screenwise Film & TV School for skuespillere, i New South Wales, Australia. Han spilte i flere australske TV-serier, som for eksempel All Saints, The Strip, Packed to the Rafters og McLeod's Daughters. Whitfield var best kjent for sin ledende rolle i den amerikanske TV-serien som ble filmet på New Zealand. Der spilte han en soldat som var dømt til å kjempe som gladiator og som til slutt leder et opprør mot romerne. I mars 2010 ble Whitfield diagnostisert med lymfekreft og begynte umiddelbart med behandling i New Zealand. Dette forsinket produksjonen av sesong to av Spartacus: Blood and Sand. 18 måneder etter å ha fått kreftdiagnosen døde Whifield i en alder av 39 år og etterlot seg sin kone og to barn. Clyde Conrad. Clyde Conrad (født i 1948, død 8. januar 1998) var en underoffiser i den amerikanske hæren som drev spionasje til fordel for Ungarn. Fra 1974 og frem til han ble arrestert den 23. august 1988 solgte Conrad topphemmelig klassifisert informasjon til Ungarn, inkludert topp hemmelige krigsplaner tilhørende NATO. Conrad ble dømt til livsvarig fengsel for spionasje og høyforræderi i en tysk domstol i 1990.Conrad skal ha blitt introdusert til den ungarske hemmelige tjenesten i 1975 av Zoltan Szabo som også jobbet i US Army. Szabo, som ble dømt for spionasje i Østerrike i 1989, fikk 10 måneder betinget fengsel. Conrad`s metode for å rekruttere andre amerikanske offiserer gikk vanligvis ut på å appellere til dårlig betalte vervede militærpersonell. Han lovte dem store mengder penger for å forsyne ham med etterretningsrapporter. Hvis krig hadde brutt ut mellom NATO og Warszawapakten, ville vesten ha møtt flere nederlag på grunn av Conrad og hans spionasje-virksomhet. NATO ville raskt blitt tvunget til å velge mellom kapitulasjon eller bruk av atomvåpen på tysk territorium. Conrad`s forræderi hadde dømt Forbundsrepublikken til å bli en kjernefysisk slagmarken. Conrad døde av et hjerteinfarkt, 50 år gammel, i et fengsel i januar 1998. Humanitær folkerett. Humanitær folkerett eller internasjonal humanitær rett er den delen av folkeretten som søker å begrense humanitære lidelser i væpnede konflikter. Den skal beskytte mennesker som ikke (lenger) deltar i stridighetene, og begrense midler og metoder for krigføring. Humanitær folkerett inkluderer Genèvekonvensjonene, som tar sikte på å beskytte krigens ofre, og Haag-konvensjonene, som omhandler selve krigføringen, samt etterfølgende tilleggstraktater og sedvanerett. «Frue som skriver et brev med sin tjenestepike». «Frue som skriver et brev med sin tjenestepike» (også kjent under tittelen «Brevskrivende kvinne sammen med sin pike») er et oljemaleri fra ca. 1670–71 av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Maleriet er er en del av samlingen til Nasjonalgalleriet i Irland i Dublin. «Frue som skriver et brev med sin tjenestepike» er det første maleriet hvor Vermeer eksperimenterer med komposisjoner med flere fokuspunkter fjernet fra bildets fysiske sentrum. I tillegg er det hans tredje verk hvor maleriets drama og dynamikk ikke er sentrert rundt en enkelt person. Maleriet viser en frue fra borgerstanden i ferd med å skrive et brev, antagelig et kjærlighetsbrev til sin hemmelige elsker. Bak henne venter en tjenestepike, formodentlig er hun budbringer mellom kvinnen og hennes elsker. Tjenestepiken står med armene over kors et stykke fra sin frue, som hun kikker vekk fra og ut av vinduet. Pikens distanse og de foldede armene indikerer en psykologisk og emosjonell selvtilstrekkelighet, distansering og kanskje misbilligelse. Den blotte tilstedeværelsen av tjenestepiken mens fruen utferdiger et så privat brev indikerer også en viss intimitet de to imellom. Pikens blikk ut av vinduet avspeiler en indre rastløshet og kjedsomhet, mens hun venter på at hennes frue får skrevet ferdig brevet. Maleriet inneholder flere av Vermeers ofte benyttede elementer; i særdeleshet hans opptatthet av det utendørs innflytelse på det innendørs rom – som ses i vinduet, samt en interesse for geometri og rene linjer – som kan ses i det flislagte gulvet og de loddrette linjene som tegnes av kvinnens og pikens kjoler og av vindusrammen og kanten på maleriet på bakveggen. Dette er elementer i Vermeers malerier som også ses i blant annet «Prospekt fra Delft», «Kniplersken» og «Maleren i sitt atelier». Tyverier. «Frue som skriver et brev med sin tjenestepike» ble stjålet fra Russborough House av væpnede medlemmer av IRA 27. april 1974. Samtidig ble også en Goya, to Gainsborough og tre Rubens stjålet. Tyvene fra IRA brukte skrutrekkere på malerienes lerret for å skjære dem ut av rammene. Imidlertid ble Vermeers maleri samt andre kunstverk funnet igjen åtte dager senere i en hytte i County Cork. I 1986 ble «Frue som skriver et brev med sin tjenestepike» stjålet igjen, denne gang av personer som var involvert i organisert kriminalitet i Dublin. Tyvene krevde en løsesum på £ 20 millioner for dette og en rekke andre kunstverker. Pengene ble ikke utbetalt og tyvene manglet selv kontakter eller viten om hvordan kunstverkene kunne omsettes på det internasjonale kunstmarkedet. Vermeers maleri kom til rette i august 1993 ved en utveksling i Antwerpens lufthavn. Thomas Hammarberg. "Thomas" Viktor Asmund Hammarberg (født 2. januar 1942 i Örnsköldsvik) er en svensk diplomat, politiker, lærer og journalist. Han har siden 1. april 2006 vært Europarådets kommissionær for menneskerettigheter. Thomas Hammarberg har for den største delen av sitt yrkesliv arbeidet for å styrke menneskerettighetene i Europa og verden generelt. Han var generalsekretær for Olof Palmes Internationella Center (2002–2005), svensk ambassadør for menneskerettigheter (1994–2002), generalsekretær for Redd Barna i Sverige (1986–1992), generalsekretær for Amnesty International (1980–1986), samt leder for organisationens svenske seksjon (1974–1978). Han mottok på Amnesty Internationals vegne Nobels Fredspris i 1977. Richard Wurmbrand. Richard Wurmbrand (født 24. mars 1909 i București, død 17. februar 2001) var en rumensk politiker og prest av jødisk avstamning. Wurmbrand tilbrakte ungdomstiden sin i en tid med sterke anti-semittiske aktivitet i Romania, men senere, etter å ha blitt en troende i at Jesus Kristus var den sanne Messias, og han vågde å uttalte seg offentlig om at kommunisme og kristendommen ikke var kompatible, opplevde han fengsling og tortur på grunn av hans tro. Hans kolleger i Romania oppfordret Wurmbrand til å forlate landet og arbeide for religiøs frihet fra et sted som var mindre personlig farlig for ham. Etter å ha tilbrakt tid utenlands, blant annet i England, emigrerte Wurmbrand og hans kone Sabina, som også hadde blitt fengslet, til Amerika og han dedikerte resten av hans liv til formidling og hjelpe kristne som blir forfulgt på grunn av deres tro. Han skrev mer enn 18 bøker som ble oversatt til mange språk. Han grunnla den internasjonale organisasjonen Voice of the Martyrs, som fortsetter å hjelpe kristne rundt om i verden som blir forfulgt for sin tro. Bakgrunn. Richard Wurmbrand, den yngste av fire gutter, ble født i 1909 i en jødisk familie. Han bodde sammen med sin familie i Istanbul for en kortere periode, hans far døde da han var 9 år, og Wurmbrand-familien kom tilbake til Romania da han var 15 år gammel. Som ungdom, ble han sendt for å studere marxisme i Moskva, men kom tilbake til hjemlandet i all hemmelighet året etter. Forfulgt av det hemmelige politiet i Romania, ble han arrestert og fengslet. Han tilbrakte flere år som politisk fange med å bygge ut Donau-Svartehavskanalen. Han giftet seg med Sabina Oster den 26. oktober 1936. Wurmbrand og hans kone ble troende kristne i 1938 gjennom vitnesbyrd fra Christian Wolfkes, en rumensk kristen snekker, de sluttet seg til den anglikanske misjonen til jødene. Wurmbrand ble ordinert to ganger, først til Den anglikanske kirke og etter den andre verdenskrig, som en luthersk prest. I 1944, da Sovjetunionen okkuperte Romania som det første skrittet for å etablere et kommunistisk regime, begynte Wurmbrand en kirke for hans rumenske landsmenn og soldater tilhørende den røde arme. Da den kommunistiske staten forsøkte å kontrollere alle kirkene, begynte Wurmbrand umiddelbart en hemmelig kirke for hans folk. Richard ble for sine landsmenn husket for sitt mot stående i en samling av menighetsledere og som fordømte statlig kontroll av kirkene. Wurmbrand ble arrestert den 29. februar 1948 da han var underveis til kirken. Han tilbrakte blant annet tre år i isolat. Dette isolat var i en celle tolv fot under bakken, uten lys eller vinduer. Han fortalte senere at han opprettholdt sin mentale helse ved å sove på dagtid, holde seg våken om natten, og trene sitt sinn og sjel ved å komponere og deretter levere en preken hver natt. På grunn av hans ekstraordinære hukommelse, var Wurmbrand i stand til å huske mer enn 350 av disse talene, et utvalg av disse ble publisert i en bok for første gang i 1969. Hans kone hadde også blitt arrestert i 1950 og tilbrakte tre år med straffarbeid på Donau-Svartehavskanalen der også ektemannen hadde vært stasjonert. Deres eneste sønn, Mihai, som var student på denne tiden, ble utvist fra skolen fordi hans foreldre var politiske fanger. I mai 1966 vitnet Wurmbrad i Washington, DC for det amerikanske Senatet. Som vitnesbyrd, der han tok av seg skjorta foran TV-kameraene for å vise arrene etter tortur i fengselet, førte til at han fikk mye offentlig oppmerksomhet. Han ble kjent som "The Voice of the Underground Church" og han gjorde mye for å belyse forfølgelsen av kristne i kommunistiske land. Han samlet indisier på at Karl Marx var satanist. Senere utvidet han sin virksomhet til å hjelpe forfulgte troende også andre steder, spesielt i den muslimske verden. I 1990 var Richard og hans kone Sabina Wurmbrand tilbake i Romania for første gang på 25 år. Ion Cârja. Ion Cârja (født 25. mars 1922 i Vest-Virginia, død 8. mai 1977) var en rumensk-amerikansk forfatter og anti-kommunistisk aktivist, som i flere år var en politisk fange i det kommunistiske Romania. Cârjas foreldre hadde emigrert til Vest-Virginia fra det østerriksk-ungarsk-styrte Transilvania rundt 1910. Han og hans familie var tilbake til Romania i februar 1927 og slo seg ned i Mihai Viteazu, nær byen Cluj, der de kjøpte seg en gård. Mens han gikk på skolen begynte Cârja å arbeide med et magasin med tittelen Gazeta de Turda, og han publiserte sin første bok på denne tiden. Han studerte filologi ved Universitetet i Cluj. I 1948 mottok han sin doktorgrad i juss fra samme universitet. Carja ble arrestert av det rumenske sikkerhetspolitiet og tilbrakte flere år ved som politisk fange med å bygge ut Donau-Svartehavskanalen. Hans eldre bror, Nicolae Cârja, ble arrestert av den sovjetiske Røde armé, og holdt som krigsfange i Sibir de neste ni årene. Cârja hadde både amerikansk og rumensk statsborgerskap og gjorde flere henvendelser til rumenske myndigheter for å få lov til å forlate Romania til fordel for USA, og hans avreise kom i mai 1965. Han slo seg ned i New York City, hvor han arbeidet for byens Department of Social Welfare. For å få mer kompetanse på dette området, foretok han studier ved Fordham University og Columbia University som senere anerkjente hans rumenske doktorgrad. Arsenie Boca. Arsenie Boca (født 29. september 1910, død 28. november 1989) var en rumensk ortodoks munk, teolog og kunstner. Boca mottok et stipend fra erkebiskopen av Transylvania for å studere ved Institutt for Bellearte som ligger i București. Samtidig deltok han på medisinske studier ledet av professor Francisc Rainer. Boca ble forfulgt av de kommunistene sikkerhetsstyrkene og ble oppført som en av de 100 største rumenerne på denne tiden. Han var som politisk fange deltakende i å bygge ut den kjente Donau-Svartehavskanalen. Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva. Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva er en sovjetisk-ukrainsk astronom. Zhuravleva har oppdaget en rekke asteroider, inkludert asteroidene 4086 Podalirius og 2374 Vladvysotskij. Zhuravleva ble rangert som nummer 43 på Harvard University sin liste over dem som oppdaget flest mindre planeter. Hun er kreditert med å ha oppdaget 200 slike objekter i verdensrommet i perioden 1972–1992. Hun arbeider ved Krim-observatoriet. 1. divisjon ishockey for kvinner. 1. divisjon ishockey for kvinner er den nest øverste divisjon i ishockey for kvinner i Norge etter Eliteserien Kvinner og administres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet blir seriemester, det er ingen direkte opprykk. Ignatius Abraham I. Mor Ignatius Abraham (Aphram) I Barsoum (født som "Ayyub Barsoum" den 15. juni 1887 i Mosul, dagens Irak; død 23. juni 1957 i Homs, Syria) var syrisk-ortodoks patriark av Antiokia. Fra 1905 var Ayyub munk i Mar Hananyo-klosteret i Tur 'Abdin-fjellene, nær byen Mardin (dagens Tyrkia). Klosteret var den gang også patriarkens sete. Ayyub ble ordinert til prest i 1908 og til biskop av Homs i 1918. Han utmerket seg for sine studier og sitt politiske engasjement: Han tilbragte mye tid i arabiske og europeiske biblioteker for å studere syrisk språk og litteratur og oversette gamle syriske manuskripter. På diverse internasjonale konferanser etter første verdenskrig talte han det syriske folkets sak. Etter at han ble valgt til patriark i 1933, tok han navnet "Ignatius Abraham I". På grunn av den politiske situasjonen i Tyrkia så han seg nødt til å flytte patriarkatets sete til Homs. Liga Naţională de hochei. Liga Naţională de hochei er den høyeste divisjonen i ishockey i Romania. Den er kontrollert av det rumenske ishockeyforbundet. Ignatius Elias III. Mor Ignatius Elias III Shakir (borgerlig navn "Nasri Shakir"; født 1867 i Mardin, dagens Tyrkia; død 13. februar 1932 i Manjanikkara, Kerala, India) var syrisk-ortodoks patriark av Antiokia. Nasri Shakir tok i 1889 navnet "Elias" da han ble munk ved Mar Hananyo-klosteret, som den gang var setet for patriarken av Antiokia. Ved sin ordinasjon til biskop av Amid (dagens "Diyarbakır" i Tyrkia) i 1908 tok han navnet "Mor Iwanius". Fra 1912 var han biskop av Mosul (dagens Irak). Han ble patriark i 1917. Etter ungtyrkernes folkemord på armenske og syriske kristne måtte Ignatius Elias forlate Mar Hananyo-klosteret i Tur 'Abdin-fjellene og oppholdt seg bl.a. i Aleppo og Jerusalem. 1931 reiste Ignatius Elias til India for å bilegge striden mellom den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og den malankarisk-ortodoks-syriske kirke. Han døde under oppholdet og ble begravd i Manjanikkara-klosteret i Kerala. Ignatius Abded Aloho II. Mor Ignatius Abded Aloho II Sattuf (alternative skrivemåter "Abd-Allah", "Abdulla"; født 1833 i Sadad, dagens Syria; død 1915 i Jerusalem) var syrisk-ortodoks patriark av Antiokia. Ignatius Abded Aloho ble utnevnt til biskop av Jerusalem i 1872, til biskop av Syria ca. 1880, og senere også til biskop av Amid (dagens "Diyarbakır" i Tyrkia). Han ble valgt til patriark av Antiokia i 1906, etter at hans forgjenger Ignatius Abdul Masih hadde blitt avsatt av den osmanske regjeringen. Store deler av sitt liv som patriark tilbragte han på reise, bl.a. i England, men hovedsakelig i India, der han tok seg av den syrisk-ortodokse kirke av Malankara. Hans siste opphold i India varte fra 1908 til 1912. I løpet av denne perioden opprettet han bl.a. det syrisk-ortodokse knanaya-erkebispedømmet i 1910. Etter returen fra India levde Ignatius Abded Aloho i St. Markus-klosteret i Jerusalem, der han døde i 1915. Ignatius Abdul Masih II. Mor Ignatius Abdul Masih II (alternativ skrivemåte "Abdhedh Messiah"; død 1914 eller 1915) var syrisk-ortodoks patriark av Antiokia. Han ble ordinert til patriark i 1895. 1905 ble han avsatt av den osmanske regjeringen. Den syrisk-ortodokse kirkens synode valgte året etter Ignatius Abded Aloho II til ny patriark. Det fantes imidlertid også stemmer i kirken som anså avsettelsen som ugyldig, siden den ble foretatt av et verdslig organ og ikke av kirken. Ignatius Abdul Masih fortsatte uansett sin gjerning også etter avsettelsen. I India ordinerte han i 1912 Baselios Paulose I til Østens katolikos. Dette var en medvirkende årsak til splittelsen mellom den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og den malankarisk-ortodoks-syriske kirke. Mens den sistnevnte anså Baselios Paulose som sitt overhode, var den førstnevnte loyal til den nye patriarken Abded Aloho og anså Abdul Masihs ordinasjon av Baselios Paulose som ugyldig. Sean Pettit. Sean Martin Pettit (født 27. juli 1992) er en kanadisk frikjører født i Ottawa i Ontario. Han vokste opp i Chelsea i Quebec inntil han var syv år, og bor i dag i Pemberton i British Columbia. Han deltatt i en rekke filmer. Han ble signert av Red Bull da han var 13 år, og ble da deres yngste utøver noensinne. Filmografi. Pettit har filmet framtredende segmenter for Matchstick Productions. Ekstraliga (Polen). Ekstraliga (polsk – Ekstraliga w hokeju na lodzie) er den fremste ishockeyligaen i Polen. Historie. Mesterskapet startet i 1927. Først var det et ikke-liga-system bestående av regionale turneringer. Turneringene hadde to etapper. De beste lagene kvalifiserte til finaleturneringen, hvor vinneren ble erklært mester. I 1938 bestemte det polske ishockeyforbundet å omorganisere mesterskapet, ved å lage et ligasystem. De planene ble skrinlagt på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Ekstraliga, som det er strukturert i dag, begynte i 1955. Gresk hockeyliga. Gresk hockeyliga (gresk: Ελληνικό Πρωτάθλημα Χόκεϊ επί Πάγου) ble grunnlagt i 1989. Den er det eneste nivået av ishockey i Hellas. Den drives under jurisdiksjonen til den det greske ishockeyforbundet, medlem av International Ice Hockey Federation. Det er for tiden registrert 100 spillere, men det er usikker hvor mange av dem er aktive. Knut Kristiansen (indolog). Knut Kristiansen (født 16. mai 1928, død i begynnelsen av juli 1999 i Oslo) var en norsk lingvist og indolog. Kristiansen vokste opp på Raufoss, og studerte latin og gresk ved universitetet i Oslo. Han interesserte seg også for sammenlignende språkforskning og kom dermed inn på studiet av sanskrit under Georg Morgenstierne og moderne hindi. Fra 1971 var han universitetslektor i nyindiske språk, og ble senere amanuensis. Kristiansen videreførte sin lærer Morgenstiernes studier av de dardiske språkene og gjennomførte to forskningsreise til Nord-India. Etter den siste turen måtte han amputere deler av benet. Det var også Kristiansen som ordnet Morgenstiernes samlinger. Foruten de indiske språkene interesserte han seg også for romani, og utga sammen med Lars Gjerde en bok med tekster på dette språket. Kristiansen ble funnet myrdet i sitt eget hjem på Sandaker i Oslo 20. juli 1999. Han ble sist sett i live 4. eller 5. juli. Etterforskningen ble rettet mot språkforskerens informanter, som også skal ha omfattet kriminelle. I 2004 var drapet fremdeles uoppklart. Frynsegode. Frynsegode er en betegnelse for fordeler som en arbeidstaker mottar i tillegg til lønn, men ikke i kontante penger. Eksempler på frynsegoder er såkalt fri bil, telefon, hjemme-PC, internettilgang, avis, lunch, syke- og pensjonsforsikringer, bolig, barnehage, treningstid og -muligheter i arbeidstiden, aksjer og opsjoner, forslagspremie samt ekstra fridager eller ferie. Selv om godene kalles «frie» er de som regel skattepliktige. Imidlertid vil så vel arbeidsgiver som arbeidstaker i mange tilfeller få lavere skattebelastning totalt ved å benytte slike ordninger på grunn av høyt skatte- og avgiftsnivå på lønnsinntekter. Eksempelvis er 2 500 kroner skattefritt mye mer verdt netto enn tilsvarende beløp som lønn eller skattepliktig naturalytelse. For å ha igjen 2 500 kroner etter skatt må en ansatt uten toppskatt tjene ca 3 900 kroner, med toppskatt ca 4 500 kroner og med høy toppskatt ca 4 800 kroner. Skulle bedriften gitt en ansatt et nettobeløp etter skatt på 2 500 kroner, ville det,medregnet feriepenger, ha betydd en lønnsøkning på rundt 4-5 000 kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. (Tall fra 2010) I 2008 fikk norske arbeidstakere skattepliktige frynsegoder til en verdi av 18 milliarder kroner. Dette ble fordelt på vel 1 million menn og nær 900 000 kvinner. For menn var gjennomsnittsverdien 13 605 kroner, for kvinnene 4 000 kroner Kurs, skole og utdannelse kan også være frynsegoder, inkludert skolepenger, bøker, skolemateriell, reise og opphold. Disse vil kunne være skattefrie. I mange tilfeller forplikter en arbeidstaker som mottar slike goder seg til å fortsette i ansettelsesforholdet minst like lenge som utdannelsen varer. Friidrett under Panamerikanske leker 1959. Friidrett under Panamerikanske leker 1959 ble avviklet i Chicago, Illinois i USA 1959 i perioden 27. august til 7. september 1959. Det var tredje gangen som lekene ble arrangert. Det var 32 øvelser, 22 for menn og ti for damer. USA ble beste nasjon med tjueseks gullmedaljer foran Den vestindiske føderasjonen med to. Roger Bivand. Roger Simon Bivand (født 1951) er en britisk geograf, statistiker og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Bivand studerte geografi ved universitetet i Cambridge og tok doktorgraden ved London School of Economics samt habilitasjonen ved Adam Mickiewicz-universitetet i Poznań. Her arbeidet han som universitetslektor fra 1972 til 1982, da de politiske forholdene i Polen førte til at han flyttet til Bodø, hvor han hadde forskjellige forsknings- og undervisningsstillinger. Han ble ansatt ved NHH i 1988 og har vært professor siden 1996. Bivand arbeider med økonomisk geografi, GIS og geografisk statistikk, og har vært en sentral bidragsyter til verktøyene for geografisk analyse i statistikkprogrammet R. Paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika. Paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika er overhodet for den koptisk-ortodokse kirke. Hans sete er Markuskatedralen i Kairo. Patriarkatet er for øyeblikket vakant etter at Shenouda III, som har regjert siden 1971), døde i 2012. Den koptiske kirke ser seg selv i tradisjonen av oldkirkens patriark av Alexandria (i likhet med den ortodokse kirke i Alexandria), som fra 232 (og dermed lenge før den romerske paven) ble tiltalt som "pave". Den fullstendige offisielle tittelen, inkludert både faktiske verv og æresbetegnelser, er [her er ordene "katolsk" og "økumenisk" vel å merke brukt i betydningen «universell»; og med "ortodoks" menes «rett»]. Australian Ice Hockey League. Australian Ice Hockey League (eller AIHL) er det høyeste nivået i Australias profesjonelle ishockeyliga. Den opererer i regi av det australske ishockeyforbundet. Alexandria metropolitanbispedømme. Alexandria metropolitanerkebispedømme er erkebispedømmet som til enhver tid innehas av den koptisk-ortodokse paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika. Den nåværende metropolitten av Alexandria er dermed pave Shenouda III (siden 1971). Pave- og patriarktittelen er uløselig knyttet til Alexandria metropolitanbispedømme, som er Afrikas eldste og viktigste bispedømme. Det anses å være grunnlagt av evangelisten Markus i år 43 og ble raskt et av kristenhetens tre mest betydningsfulle bispeseter ved siden av Roma og Antiokia. Fra 232 ble biskopen av Alexandria omtalt som pave; i 451 ble han offisielt opphøyet til én av kirkens fem patriarker. Bispedømmets katedral er St. Markus-katedralen, som har blitt revet og gjenoppbygget flere ganger. Det første kirkebygget på stedet skal ha blitt innviet av selveste St. Markus, som også ble begravd under kirken etter å ha lidd martyriet i 68. Hans levninger skal i 828 ha blitt smuglet ut av Egypt og blitt overført til Markuskirken i Venezia. Junior elite. Junior elite eller Yngres Junior var et aldersbestemt ishockeyliga i Norge for 18-åringer og nedover til G15 og var administreres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet ble seriemester, mens vinneren av sluttspillet blir norgesmester og blir samtidig tildelt Kongepokalen. Serien ble avviklet etter 2007/08 sesongen av Norges Ishockeyforbund og erstattet av Eliteserien U-17. Rælingen Håndballklubb. Rælingen Håndballklubb (stiftet 24. september 1977)er en norsk håndballklubb fra Rælingen i Akershus. Historikk. Håndballgruppa i "Rælingen Turn" hadde vokst seg stor siden man startet med idretten i Rælingen i 1969. Med bygging av Sandbekkhallen ble det derfor naturlig å etablere et særidrettslag. Dermed ble "Rælingen Håndballklubb" stiftet 24. september 1977. Rælingen Håndballklubb har siden fostret flere spillere til eliteserieklubber. Fire spillere som startet sin karriere i Rælingen har også spilt på seniorlandslaget (Lars Tore Rognlan, Kåre Ohrvik, Frode Scheie og Kent Robin Tønnesen). Man har etablert en velfungerende organisasjon, med årlig Julecup siden 1976, håndballskoler og andre arrangementer. I august 2007 fikk inneidrettene i Rælingen kommune endelig økt hallkapasiteten gjennom bygging av Marikollhallen. Dette har gitt et bedre grunnlag for sportslig utvikling og ikke minst et naturlig samlingssted for møter i moderne egnede lokaler. Klubben har ca. 400 medlemmer fordelt på håndballskoler og 24 lag påmeldt til seriespill. Klubben har de siste årene rendyrket elitesatsing på kvinnehåndball, og har også oppnådd svært gode resultater på juniornivå med seiere i bl.a. Bringserien, Partille Cup og Peter Wessel Cup. Flere yngre jentespillere har representert klubben på yngres landslag og regionale landslag. Mennenes elitesatsing gjøres gjennom Lillestrøm Topphåndball, som er prestasjonsklubb på Nedre Romerike. Damelaget spiller sesongen 2011-12 i 2.divisjon med målsetting om opprykk. Rælingen Håndballklubb spilte i 1.divisjon sesongene 07/08, 08/09 og 09/10, derav den siste sesongen med profilen Kari-Anne Henriksen. Målsettingen er å være tilbake i 1. divisjon sesongen 12/13. Kirellos VI. Hans hellighet Kirellos VI, koptisk pave av Alexandria og patriark av hele Afrika (1971) Kirellos VI ("Kyrillos VI", borgerlig navn "Azar Yussef Atta", ordensnavn "Mina Al Baramousy"; født 12. august 1902 i Damanhur, Egypt; død 9. mars 1971 i Kairo) var fra 1959 til 1972 den koptisk-ortodokse paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika. Kirellos’ tre forgjengere var blitt valgt blant biskoper, noe som skapte en del uro i kirken, siden tradisjonen hadde vært at patriarken ble valgt blant kirkens munker. Kirellos var blitt munk i 1928 og levde som eremitt fra 1932 til 1936. 1959 ble han valgt til patriark. Samme år opphøyde han den etiopiske metropolitten Basilios til patriark av Etiopia og gjorde dermed den etiopisk-ortodokse kirke til en autokefal kirke. 1965 la han grunnsteinen for den nye Markuskatedralen i Kairo, som nå er den koptisk-ortodokse kirkens patriarkalkatedral. Friidrett under Panamerikanske leker 1963. Friidrett under Panamerikanske leker 1963 ble avviklet i São Paulo i Brasil i perioden 20. april til 5. mai 1963. Det var fjerde gangen som lekene ble arrangert. Det var 33 øvelser, 23 for menn og ti for damer. USA ble beste nasjon med tjueto gullmedaljer foran Canada med fem. Yousab II. Yousab II ("Josef II"; død 14. november 1956 i Azbakeya, Kairo, Egypt) var fra 1946 til 1956 den koptisk-ortodokse paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika. Før valget til patriark var Yousab metropolitt av Girga. Valget skapte uro i kirken, siden tradisjonen hadde vært å velge patriarken blant kirkens munker, ikke blant biskopene. Yousab oppnevnte i 1948 den etiopiske abbeden Basilios til biskop og opphøyet ham i 1951 til metropolitt av Etiopia. Dermed etterkom han den etiopiske kirkens ønske om å få en etiopiskfødt metropolitt. I 1300 år hadde dette vervet blitt besatt med koptere (egyptere). Etter anklager om korrupsjon ble Yousab II avsatt av kirkens synode i 1956. Han døde senere samme år. Patriarkatssetet forble vakant i tre år etter hans død. Liste over koptisk-ortodokse patriarker av Alexandria. Denne listen omfatter de koptisk-ortodokse pavene av Alexandria og patriarkene av hele Afrika, dvs. fra skismaet mellom den koptiske og den ortodokse kirke i 536 og frem til i dag. For patriarker før 536 se liste over oldkirkens patriarker av Alexandria. Navnene er gjengitt i sin greske form (f.eks. Kirellos = Kyrillos, Markos = Markus, Petros = Peter, Yakub = Jakob, Yoannis = Johannes, Yousab = Josef). Alexandria, koptisk-ortodoks ! Norrøna Idrettslag. Norrøna Idrettslag (Norrøna IL, stiftet 8. september 1889) er et idrettslag fra området Dræggen i Bergen. Klubben har tilbud innen håndball for menn og kvinner, mosjonspartier og turn for barn med idrettsskole. Hjemmebane er Norrønahallen. arrangerer treningspartier for barn på Kronstad Skole og trening for viderekomne i Norrønahallen. Fra starten var friidrett en sentral del av aktivitetene i klubben, og Norrøna var en av stifterne av Norges Fri-idrettsforbund i 1896. Skansemyren var klubbens hjemmebane frem til idretten ikke lenger ble tilbudt. Ski og orientering har også vært idretter i Norrøna IL Under Sommer-OL 1912 hadde klubben 4 mann med i den norske turntroppen som vant gull. Sentrale idretter har vært: friidrett, turn, ski, orientering og håndball. Friidrett under Panamerikanske leker 1967. Friidrett under Panamerikanske leker 1967 ble avviklet i Winnipeg i Canada i perioden 23. juni til 6. juli 1967. Det var femte gangen som lekene ble arrangert. Det var 35 øvelser, 24 for menn og elleve for damer. USA ble beste nasjon med tretti gullmedaljer foran Canada med tre. Judith Banister. Judith Banister er en spesialist på global demografi og Asias demografi, og er særlig kjent for sine arbeider om kinesisk demografi. Hun er utdannet ved Swarthmore College og deretter ved Stanford University, der hun tok sin doktorgrad i demografi, økonomisk utvikling og internasjonal handel. 1. serierunde i Adeccoligaen 2011. 1. serierunde i Adeccoligaen 2011 startet søndag 3. april klokken 15:30 med Sandnes Ulf mot Bryne. Runden forsatte klokka 18:00 med de sju andre kampene. Bankenes historie. Bankenes historie går tilbake til antikkens handelsmenn som ga lån til bønder og andre handelsmenn som fraktet varer mellom byene. De første opptegnelser av slik aktivitet går tilbake til rundt 2000 f.Kr. i Assyria og Babylonia. Senere i antikkens Hellas og i løpet av Romerriket ga utlånere i templene lån, men la også til to viktige nyvinninger: tok vare på andres penger (innskudd) og veksle penger fra en valuta til en annen. I løpet av den samme perioden var det lignende og uavhengig utvikling av å låne penger i oldtidens Kina og tilsvarende i oldtidens India. Bank i den moderne betydningen av ordet kan bli sporet tilbake til middelalderen og tidlige renessanse i Italia og til de rike norditalienske byene som Firenze, Venezia og Genoa. Familiene Bardi og Peruzzi dominerte 1300-tallets banker i Firenze, og etablerte avdelinger i mange andre deler av Europa. Den mest kjente italienske banken var Medicienes bank, opprettet av Giovanni Medici i 1397. Utviklingen med banker spredte seg over hele Europa og et antall viktige innovasjoner skjedde i Amsterdam i løpet av 1500-tallet og i London på 1600-tallet. I løpet av 1900-tallets utvikling i telekommunikasjon og data har det skjedd betydelige endringer i måten som banker fungerer på og som har gjort det mulig for banker å øke i størrelser og geografisk spredning. Den finansielle krise på slutten av 2000-tallet førte til en rekke banker kollapset, blant noen av verdens største banker. Det førte til ny diskusjon om regulering av bankene. Tidlige former for bankvirksomhet. Årlig balanseregnskap for en statseid gård, detaljert regnskap av råmaterialer og arbeidsdager i kileskrift på leire, ca 2040 f.Kr. (Ur III). Bankenes historie er nært knyttet til pengenes historie, banktransaksjoner gikk antagelig forut for oppfinnelsen av penger. Innskudd og deponering besto opprinnelig av kornlager og senere av andre varer, blant krøtter, jordbruksredskaper og til sist kostbare metaller som gull i form av lett å bære sammenpressede plater. Templene og palassene var de sikreste stedene å lagre gull ettersom disse var fast voktet og solid bygget. Som hellige steder representerte templene en ekstra avskrekkelse for kommende tyver. Man kan anta at prinsippet med å låne ut penger med rente har sin opprinnelse fra den naturlige økningen av en kvegflokk i løpet av et år, eksempelvis tyve prosent. Mesopotamia. Det er nedtegnelser på lån fra 100-tallet f.Kr. i Babylonia som ble gitt av tempelprester til handelsfolk. På tiden da Hammurabis lover ble opprettet en gang rundt 1760 f.Kr. var banksystemet såpass utbygd at det ble skapt særskilte lover for å regulere virksomheten. Oldtidens Egypt. I oldtidens Egypt hadde korn fra de tidligste tider benyttet som en form for betalingsmiddel i tillegg til kostbare metaller, og statens kornlagre fungerte som banker. Da Egypt falt inn under et gresk herskerdynasti, Ptolemeerdynastiet (332-30 f.Kr.), ble de tallrike kornlagre som var spredt utover riket omformet til et nettverk av kornbanker, sentralisert i Alexandria hvor hovedadministrasjonen for alle de statlige kornlagrene ble nedtegnet. Dette banknettverket fungerte som handelskredittsystem hvor utbetalinger ble effektivisert av overføring fra en konto til en annen uten at pengene ble fysisk flyttet. På slutten av 200-tallet f.Kr. ble den tørre og ufruktbare øya Delos i Egeerhavet, kjent for sin storslåtte havn og berømte tempel for Apollon, et framtredende banksentrum. Som i Egypt ble pengetransaksjoner erstattet av virkelige kredittsedler og betalinger ble gjort basert på enkle instruksjoner med kontoene for hver enkelt kunde. Da øyas viktigste rivaler, Kartago og Korint, ble beseiret av romerne, økte Delos betydning. Av den grunn er det naturlig at banken på Delos ble den modellen som ble mest etterlignet av romerske banker. Oldtidens India. I oldtidens India under Maurydynastiet (321 til 185 f.Kr.) var et instrument eller virkemiddel kalt "adesha" i bruk, hvilket var en beordring til en bank med anmodning om å betale penger på seddelen til en tredje person, noe som tilsvarte til definisjonen av en veksel (engelsk «bill of exchange») slik som vi forstår dem i dag. I løpet av den buddhistiske perioden var det betydelig bruk av disse instrumentene hvor handelsmenn i store byer ga kredittbrev til andre. Oldtidens Kina. I oldtidens Kina under Qin-dynastiet (221 til 206 f.Kr.) ble kinesisk valuta utviklet med introduksjonen av standardiserte mynter som gjorde det langt lettere å drive handel over hele Kina og dette førte igjen til utviklingen av kredittbrev. Disse brevene ble utstedt av handelsmenn som fungerte på måter som vi i dag vil oppfatte som banker. Antikkens Hellas. Antikkens Hellas har flere bevis på banksystemet. Greske templer, foruten private og kommunale enheter utførte finansielle transaksjoner som lån, oppbevaring av penger, valutaveksling, og valideringer av mynter. Det er også bevis på kreditt, ved tilbakebetaling fra en kunde, kunne en pengeutlåner i en gresk havn kunne skrive en kredittseddel for kunden som kunne få denne utbetalt i en annen by, noe som fjernet risikoen med å ta med seg penger på reisen. Pyhios fra Lydia, som nevnes av Herodot, opererte som en handelsbank over hele Lilleasia på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og er den første individuelle banker som er kjent ved navn. Mange av de tidlige bankene i de greske bystatene var metoikere eller utlendinger. Rundt 371 f.Kr. ble Pasion, en slave, den rikeste og mest kjente greske banker, og fikk sin frihet og borgerskap av Athen i prosessen. Romerriket. Gullmynt produsert av den keiserlige romerske myntverksted. I antikkens Roma satte pengelånere opp sine boder i midten av lukkede gårdsplasser som ble kalt for "macella" på en lang sittebenk kalt "bancu", fra hvor det italienske ordet "banco" og norske bank er avledet. Som valutavekslere gikk handelsfolk ikke så mye til disse for å investere penger, men heller å veksle utenlandske mynter til den eneste lovlige myntenheten i Roma, den keiserlige mynt. I Romerriket ble banksystemet administrative aspekt formalisert og innførte en større regulering av de finansielle institusjoner og finanspraksisen. Å ta renter på lån og betale renter på innskudd ble meget utviklet og konkurransedyktig. Utviklingen av romerske banker begrenset innenfor den romerske preferanse av pengetransaksjoner. Under styret til den romerske keiser Gallienus (260-268 e.Kr.) var det et midlertidig sammenbrudd i det romerske banksystemet etter at bankene hadde avvist kopperslanter produsert ved hans myntverk. Med framveksten av kristendommen ble bankene underlagt ytterligere restriksjoner da det å kreve renter ble bedømt som umoralsk. Etter at Vestromerriket falt sammen og gikk i endelig oppløsning i år 476, forsvant også bankene midlertidig i Europa, og oppsto ikke igjen før i de norditalienske handelsbyene i middelalderen og tidlig renessanse. Religiøse restriksjoner på rente. De fleste tidlige religiøse trosretninger i oldtidens Midtøsten, og de sekulære kodene som oppsto fra disse, hadde intet særlig forbud mot å drive åger, det vil si å ta ulovlige eller urimelig høye renter på lån av penger. Disse samfunnene vurderte livløse vesener som levende, som planter, dyr og mennesker, og i stand til å reprodusere seg selv. Om man således lånte «matpenger», eller monetære enheter, i en eller annen form, var det lovlig å kreve renter. Matpenger i form av oliven, dadler, frø eller dyr som ble leid ut så tidlig som rundt 5000 f.Kr., om ikke tidligere. Blant mesopotamierne, hettittene, fønikerne og egypterne var renter lovlig og ofte fastlagt i lovverket. Jødedommen. "Tora" og senere seksjoner av "Den hebraiske Bibelen" kritiserer rente, men tolkningene av det bibelske forbudet varierer. En felles forståelse er at jødene er forbudt å kreve rente på lån gitt til andre jøder, men påkrevd å kreve rente på transaksjoner til "gentiler", eller ikke-jøder. Imidlertid gir "Den hebraiske Bibelen" selv tallrike eksempler på hvor denne forskriften ble unngått. Israelitter hadde forbud mot å ta renter på lån gitt til andre israelitter, men hadde lov til å ta renter på transaksjoner med ikke-isrealitter, og de sistnevnte var ofte blant de som israelittene uansett drev handle med, men generelt ble det sett på som fordelaktig å unngå å komme i gjeld ved å unngå være bundet til noen andre. Gjeld måtte bli unngått og ikke benyttet for finansiere forbruk, kun når det var sterkt behov. Imidlertid var loven mot åger blant de mange som profetene fordømte folket for å bryte. Kristendom. Opprinnelig ble lån med renter kjent som åger bannlyst av den kristne kirke, hvilket betydde at det å ta renter, uansett størrelse, ble bannlyst. Dette omfattet å kreve en avgift for å bruke penger, slik som et "bureau de change", avgift for å veksle fra en valuta til en annen. Imidlertid ble det langsomt akseptert å kreve renter, og betydning av åger fikk deretter betydningen å kreve renter "over" hva som lovverket tillot. Islam. Islam er som alle de store monolittiske religioner preget av forbud, påbud og avstraffelser, og det er likeledes strengt forbudt å ta renter. "Koranen" forbyr absolutt å låne penger med renter: «O du som har trodd, ikke begå åger, dobbelt eller mangedobbelt, men frykt Allah og du vil bli suksessfull» (3:130) «og Allah har tillatt handel og har forbudt renter». (2:275). Islamsk bankvesen tar således hensyn til islamske lover og shariaprinsipper. Fordømmelsen av rente er hentet fra Koranvers 2:225-9 i.a, hvor riba fordømmes. Bakgrunnen til ordet riba er ukjent, men det tolkes vanligvis som åger. Det er to typer av riba som diskuteres av islamske lovmenn: en økning i kapital uten noen form for tjeneste gitt, noe som også er forbudt av "Koranen", og at forbudet i Sunna som innbefatter utveksling varer i ulike kvanta. Middelalderen. Banksystemer i den moderne mening av ordet kan bli sporet tilbake til middelalderen og tidlig renessanse til de norditalienske handelsbyene som Firenze, Venezia og Genoa. Framveksten av handelsbanker. Silkeveiene til lands og til vanns. De opprinnelige bankene var «handelsbanker» da de først ble oppfunnet i middelalderen av italienere som handlet korn. Etter hvert som handelsmennene og bankene vokste i makt og rikdom basert på styrken i kornavlingene på slettene i Lombardia, var det andre som ble tiltrukket av den blomstrende handelen. Blant disse var jøder som hadde flyktet fra forfølgelse i Spania. Jødene hadde kunnskaper om oldtidens omfattende handel med silkeveien i Midtøsten og Det fjerne Østen. Metodene for å håndtere langstransportert handel kunne også benyttes for å finansieringen av produksjon og salg av korn. Det var ikke tillatt for jødene å eie og dyrke jord, slik at de kom seg inn på de store handelsplassene i Lombardia ved siden av de lokale handelsfolkene og satte opp sine egne bord og benker for å handle korn. Kristne hadde forbud mot synden åger, definert som å låne ut penger mot rente. Et tilsvarende forbud eksisterte hos jødene og muslimene. Derimot syndet man ikke om man krevde rente av en fra en annen tro, og således kunne de jødiske nykommerne fylle den velkomne tjenesten å låne ut penger mot rente uten å risikere å bli slått ned på av kirken. På det viset kunne jødene sikre rettighetene på kornsalget helt opp til høstingen. De begynte deretter å gi betalinger på forhånd mot framtidig seiling av korn til fjerne havner. I begge tilfeller skaffet de seg profitt på nåværende innskudd mot framtidig pris. Denne todelte handelen var tidkrevende og snart oppsto det en egen handelskasse som handlet korngjeld framfor korn. Handelsbanker utviklet seg fra finansiere handel på egne vegne til å bilegge handel for andre og deretter å holde kapital for betaling av "billette" eller veksler skrevet av folkene som fortsatt forhandlet den opprinnelige varen korn. Handelsmennenes bank i de store kornmarkedene ble således et senter for holde på penger mot en veksel, siden en sjekk. Disse lagrete kapitalfondene var til hensikt å bli oppbevart for avgjørelse av kornhandelen, men ofte ble den benyttet av bankens egen handel i mellomtiden. Det engelske begrepet «bankrupt», norsk konkurs, fra italiensk "banca rotta", eller «brukket benk», er hva som skjedde når banken tapte i egne mislykkede investeringer med den kapitalen de oppbevarte for andre. Korstogene. a> i et av slagene i det første korstoget. På 1100-tallet var det behov for å overføre store summer med penger for å kunne finansiere korstogene, noe som stimulerte framveksten av spesialister for denne aktiviteten, og det var de første bankene i vestlige Europa. I 1162 fastsatte kong Henrik II av England en egen skatt for å betale for korstogene — den første av rekke skatter i årenes løp ble innkrevd av kong Henrik med den samme hensikt. Tempelridderordenen og Malteserordenen fungerte som kong Henriks bank i Det hellige land. Tempelridderene eide store landområder over hele sørlige Europa i tiden 1100–1300, denne samme perioden hvor banksystemet ble utbygd over det samme området da deres praksis var å ta lokal valuta, som det gitt veksel som kunne innløses på et hvilket som helst av tempelriddernes festninger i Europa. Det gjorde det mulig å flytte penger uten den vanlige risikoen med tyveri og overfall mens man reiste. Diskontering av rente. Diskontering innebærer at en verdi omregnes bakover i tid med hensyn til en gitt rentesats. Begrepet er grunnleggende for å beregne en investeringskalkyle over tid. Det motsatte, å regne en verdi framover i tid, ble tidligere kalt for kapitalisering, men mest vanlig i dag er å kalle det for diskontering "framover". En hensiktsmessig måte av diskontere innskyterens rente mot hva som kunne ble tjent ved å benytte seg av deres penger i bankens handel utviklet seg snart. Å selge en «rente» til dem i en særskilt handel og således overkomme hindringen med åger. Igjen ble dette utviklet fra en oldtidsmetode fra finansieringen av langtransportshandel. Middelalderens handelsmarkeder, slik som den i Hamburg, bidro til bankenes vekst på et merkelig vis: pengevekslerne utstedte dokumenter som kunne kjøpes eller innløses ved andre markeder i bytte for hard valuta. Disse dokumentene kunne bli innløst på et annet marked i et annet land eller ved et framtidig marked på samme sted. Om det ble innløst ved framtidig dato ville de ofte bli diskontert ved et beløp som var sammenlignbart med en rentesats. Til sist utviklet disse dokumentene seg til valutaveksling som kunne bli innløst ved et hvilket som hels kontor av den samme banken. Med disse dokumentene var det mulig å frakte store pengesummer uten komplikasjoner med å drasse med seg store kister med gull og leie bevæpnete vakter som beskyttelse mot tyver. Utenlandske kontakter valutaveksling. I 1156 i Genoa skjedde den tidligste kjente kontrakten for utenlandsk valutaveksling. To brødre lånte 115 genuesisk pund og avtalte å tilbake betale hos bankens agent i Konstantinopel for summen av 460 bezanter hver måned etter ankomsten i denne byen. I det påfølgende århundre vokste slike kontrakter raskt, særlig siden profitten fra forskjellene ikke ble vurdert som et brudd på kirkens forbud mot åger. Norditalienske banker. På midten av 1200-tallet oppfant en gruppe italienske kristne i Lombardia en lovlig fiksjon for å omgå forbudet mot åger. En metode for å effektivisere et lån med renter var å tilby penger uten rente, men også kreve at lånet ble forsikret mot et mulig tap eller skade, og/eller forsinkelse i tilbakebetaling (se "contractum trinius"). De kristne effektiviserte disse lovlig omgåelsene ble kjent som pavens ågerkarer, og det reduserte behovet for jødiske pengeutlånere hos de kristne monarkene. Senere i middelalderen ble det trukket et skille mellom forbruksvarer (ting som kunne konsumeres, som mat og brensel) og de som ikke var det og hvor åger ble tillatt på lån som involverte det sistnevnte. Familiene Bardi og Peruzzi dominerte bankvesenet på 1300-tallets Firenze og herfra opprettet de mange avdelinger og filialer i andre områder av Europa. Før 1390-tallet var Mediciene stort sett bare banditter, en primitiv familieklan som drev med primitiv vold framfor avansert finans. Mellom 1343 og 1360 ble ikke færre enn fem Medicier dømt til døden for alvorlige forbrytelser, i følge de florentinske statsarkiver. Giovanni di Bicci de' Medici gikk inn for å gjøre familien lovlydig, og gjennom hardt arbeid og nøye planlegging lyktes han. Den mest kjente banken var dog Medicienes bank som ble opprettet av Giovanni i 1397. Banca Monte dei Paschi di Siena SPA (MPS) Italia er den eldste overlevende banken i verden. Ironisk var det pavedømmets egne banker som var de mest suksessfulle i Vest-Europa, skjønt ofte ble varer tatt i pant ble erstattet med renter i institusjonen som ble betegnet Monte di Pietà. Borgerkrigen i Firenze mellom de rivaliserende fraksjonene ghibellinerne og guelferne som til sist endte med seier for en gruppe guelfiske handelsfamilier i byen. De overtok pavens bankmonopoler fra rivaler i nabobyen Siena og ble pavens skatteinnsamlere over hele Europa. I 1306 forviste kong Filip IV jødene fra Frankrike. I 1307 fikk kong Filip IV alle tempelridderne arrestert og konfiskerte deres rikdommer som hadde fungert som Frankrikes uoffisielle skattekammer. I 1311 forviste han alle italienske banker og overtok deres utestående kreditt. I 1327 hadde Avignon 43 avdelingskontorer med italienske banker. I 1347 forsømte kong Edvard III av England sine lån. Disse tilbakeslagene førte til at en rekke italienske banker gikk overende, Peruzzi i 1374 og Bardi i 1353. Lombardiske pengevekslere fulgte med veksten av italienske banker i Frankrike fra begynnelsen, og de forflyttet seg fra by til by langs de travle pilegrimsrutene som også var viktig for handelen. Viktige byer i denne perioden var Figeac sørvest i Frankrike og Cahors som også lå i samme område og som dessuten var fødestedet for pave Johannes XXII. I senmiddelalderen kunne kristne handelsmenn låne penger med rente uten at det lenger ble betraktet som en stor synd og således mistet jødene deres privilegerte posisjon som pengelånere. Etter 1400 vendte de politiske kreftene seg mot metodene til de frie italienske handelsbankene. I 1401 utviste Martin I av Aragoni dem. I 1403 forbød kong Henrik IV av England dem fra å ta profitt på noe vis i hans kongedømme. I 1409 lot Flandern genuesiske bankere fengsle og deretter forvises. I 1410 ble alle italienske bankere forvist fra Paris. I 1401 ble banken i Barcelona grunnlagt. I 1407 ble Banco di San Giorgio (Sankt Georgs bank) grunnlagt i Genoa. Denne banken kom til å dominere handelen i Middelhavet. I 1403 ble renter på lån erklært lovlig i Firenze til tross for den tradisjonelle kristne forbudet mot åger. Italienske banker som Lombardene som hadde agenter i de største økonomiske sentrene i Europa hadde begynt å ta gebyrer på lån. Sakføreren og teologen Lorenzo di Antonio Ridolfi vant en rettssak som legaliserte betaling av rente av den florentinske regjering. I 1413 ble Giovanni di Bicci de’Medici utpekt som pavedømmets egen bank. I 1440 oppfant Gutenberg den moderne trykkeripresse, skjønt Europa kjente allerede til bruken av papirpenger i Kina. Sølvkrise. På 1390-tallet var sølv blitt mangelvare over hele Europa, unntatt i Venezia. Sølvgruvene i Kutná Hora i dagens sentralbøhmen hadde begynt å få nedgang på 1370-tallet, og ble til sist endelig nedlagt etter å ha blitt herjet av kong Sigismund av Det tysk-romerske rike. Ved 1450 var bortimot alle myntverk i nordvestlige Europa nedlagt grunnet mangel på sølv. Den siste pengeveksleren i den store fransk havnen Dieppe forsvant i 1446. I 1455 erobret osmanerne de serbiske sølvgruvene og i 1460 tok den siste gruve i Bosnia. Ettersom valuta ble sjelden var det flere venetianske banker som feilte, og det samme gjorde Strozzibanken i Firenze, den nest største i byen. Spredning over Europa. Middelalderens italienske markeder ble stadig forstyrret av krig og uro og ble begrenset av de fragmenterte italienske statene. Den neste utviklingen skjedde da bankpraksis spredte seg over Europa under renessanseperioden. Bankkontorer var vanligvis lokalisert i nærheten av handelsmarkedene, og de største sentrene for handel hadde etter hvert utviklet seg i nordvestlige Europa: Amsterdam, London og Hamburg. Ekspansjon til Tyskland og Polen. Den neste generasjon av banker oppsto fra utvandrete jødiske handelsmenn i de store hvetedistriktene i Tyskland og Polen. Mange av disse var fra de samme familiene som hadde vært deltakere i utviklingen av bankprosessen i Italia. De hadde også forbindelser med familiemedlemmer som århundrer tidligere hadde flyktet til Italia og England fra forfølgelser og tvangskonvertering i Spania. Mange gullsmedfamilier (et yrke som ikke var forbudt for jøder) gikk også gradvis inn i bankforretningen ved at de lagret verdier, hovedsakelig edelt metall. Berenberg Bank, den eldste private banken i Tyskland, ble etablert i 1590 av to hollandske brødre, Hans og Paul Berenberg i Hamburg. Spania og det osmanske rike. Historikeren Halil İnalcik har foreslått at hemmelige jøder, "marranoer", det vil jøder som fra den iberiske halvøy og som offisielt hadde latt seg konvertere til katolikker, men som i hemmelighet fortsatt praktiserte sin opprinnelige tro, og som flyktet fra Spania og Portugal introduserte europeisk kapitalismes teknikker som bankvesen og selv det merkantile konseptet om statsøkonomi til det osmanske rike. På 1500-tallet var de ledende finansmenn i Istanbul (tidligere Konstantinopel) grekere og jøder. Mange av jødene var marranoere som hadde flyktet fra Iberia under den perioden som ledet opp til forvisningen av alle jøder fra Spania. en del av disse familiene fraktet med seg store rikdommer. De mest kjente av de jødiske bankfamiliene på 1500-tallets osmanske rike var bankhuset Mendès som etablerte seg i Istanbul i 1552 under beskyttelse av sultan Suleiman I den store. Da Alvaro Mendès kom til Istanbul i 1588 er det rapportert han fraktet med seg 85 000 gulldukater. Mendès-familien fikk snart en dominerende posisjon i statsfinansene til det osmanske rike og i handelen med Europa. Mendès-familien blomstret i Bagdad i løpet av 1700- og 1800-tallet under osmanske styre, utførte kritiske kommersielle funksjoner som pengeutlånere og bankvesen. Som armenerne kunne jødene være engasjert i nødvendige kommersielle aktiviteter som var forbudt for muslimer under islamsk lov. Framveksten av hoffjøder. a> og en av de mektigste menn i hertugdømmet. Hoffjøder er en historisk betegnelse på jødiske bankmenn eller forretningsfolk som lånte ut penger og håndtere finansene til en del kristne europeiske adelshus, hovedsakelig på 1600- og 1700-tallet. Hoffjødene var forløperne til dagens moderne finansmenn eller finansministre. Deres arbeid besto av å øke inntektene ved å skattlegge landbruk, forhandle lån, administrere myntverk, skape nye inntektskilder, og finansiere militæret og annet. I tillegg var hoffjødene personlig bank for adelen, og skaffet penger for å dekke adelens personlige diplomati og deres overdrevne forbruk. Hoffjøder var dyktige administratorer og forretningsmenn som mottok en del privilegier tilbake for deres tjenester. De var mest vanlig i Tyskland, Holland og Østerrike, men også mer eller mindre tilstede i Danmark, England, Ungarn, Italia, Polen, Litauen, Portugal og Spania. I henhold til forfatteren Dimont var bortimot en hoffjøde hver eneste hertugdømme, grevskap og pfalzgrevskap i det tysk-romerske rike. Eksempler på hva som senere ble kalt for hoffjøder oppsto da lokale herskere benyttet seg av tjenestene til jødiske banker for kortsiktige lån. Jødene lånte ut penger til adelen og i prosessen fikk de sosial innflytelse tilbake. Adelig beskyttelse av hoffjødene ved å ansette dem som finansiere, tilbydere, diplomater og handelsdelegater. Hoffjødene var i stand til å benytte seg sitt eget nettverk av familieforbindelser over hele Europa og i Midtøsten. Således var de i stand til å forhandle nær sagt alle varer, blant dem mat, våpen, ammunisjon og kostbart metall. Til gjengjeld for deres tjenester fikk hoffjødene sosiale privilegier, inkludert tidvis adelig status for seg selv og kunne leve utenfor de jødiske gettoene. En del adelige ønsket å holde deres bankmenn ved deres egne hoff, og siden hoffjødene var under adelige beskyttelse, var de også unndratt rabbinsk lov. En av de fremste familier engasjert i denne aktiviteten var familien Rothschild som skapte et bankimperium med avdelingskontorer over det meste av Europa. Nederlandene. Tidlig på 1500-tallet begynte folk i De forente Nederlandene å lagre deres penger hos «kasserer» for å beskytte deres store oppsamlinger av kontanter. Disse kasserere oppbevarte penger mot et honorar. Konkurranse drev kassererne til å tilby ytterligere tjenester, blant annet å betale ut penger til enhver person som kunne framlegge en skriftlig ordre fra en innskyter om å gjøre så. Denne praksisen førte til utviklingen av sjekker. På 1600-tallet var et av de første grepene til den revolusjonære hollandske regjeringen etter å ha brutt med Spania var «fri» eller «individuell» myntpreging og hvor staten ville slå til mynt enhver mengde metall som ble avlevert til ingen eller en svært liten kostnad. Fri myntpreging var en umiddelbar suksess. Da 1600-tallet begynte var nederlenderne den drivende kraft bak europeisk handel. Mynter som hadde en lovlig valutastatus var ofte slitt ut og ødelagte, slik at det var ikke enkelt å erstatte dem. For å makte å gjøre det ble Amsterdamsche Wisselbank ("Amsterdams vekselbank") grunnlagt i 1609. Mynter som kom til oppbevaring basert på dens virkelige verdi i metallets vekt, ikke hva myntens beløp fortalte, ble erstattet med kreditter, kjent som bankpenger, som ble utstedt mot disse myntene. Dette, sammen med anvendeligheten og sikkerheten med de nye pengene, og med byen Amsterdam som garantist, førte til at bankpenger til å handle ved en "agio" (diskonto med utenlandsk veksel), eller "premium" over mynter. Banken var i begynnelsen utelukkende en depositumbank (eller forretningsbank) med 100 prosent ryggdekning, men i hemmelighet tillot den en del depositorer til å overtrekke deres kontoer så tidlig som 1657 og senere sørget for store lån til Det nederlandske Ostindiske kompani og til Amsterdam kommune. Ved 1790 hadde disse lånene blitt offentlige og premium over bankpenger forsvant, ved slutten av året hadde banken praktisk talt innrømmet insolvens ved å utstedte en melding om at sølv ville bli solgt til innehavere av bankpenger med 10 prosent avslag. Amsterdam by tok over banken og til sist stengte den for godt i 1819. Gjennom 1600-tallet hadde kostbart metall fra Den nye verden, Japan og andre steder blitt kanalisert til Europa, noe som førte til at den tilsvarende prisen økte. Takket være fri myntpreging, Amsterdams vekselbank, og den store handelen tiltrakk Nederlandene seg enda flere mynter og edelt metall. Disse konseptene med såkalt fraksjonert bankreserver, engelsk "Fractional-reserve banking" (FRB), det vil si at banker kan låne ut penger fra innsattes kontoer, og ved at banker bare trenger å beholde en brøkdel ("fraction") i reserve ("reserve") som kontanter eller i andre likvide midler, samtidig som den ved behov er skyldig å betale tilbake innlåninger, og betalingssystemer spredte seg til England og andre land. Et av problemene med Amsterdamsche Wisselbank opprettholdt et nesten hundre prosent forhold mellom innskudd og lagring av edelmetall og mynter. Så sent som i 1760 utgjorde innskuddene på bortimot 19 millioner floriner mens metallreserven var på mer enn 16 millioner. Det gjorde banken sikker mot panikkuttak, men det hindret det som i dag betraktes som en banks viktigste funksjon, nemlig å skape kreditt. Det var i Stockholm i Sverige nesten et århundre senere, med opprettelsen av Stockholm Banco, senere kalt for Sveriges Riksbank, i 1657 at denne hindringen ble overkommet. Selv om banken i Stockholm utførte de samme tjenester som i Amsterdam, var det også meningen at den skulle være en "lånebank", det vil si at den både lånte ut penger og formidlet pengeoverføringer. Ved å låne ut mer penger enn hva den hadde i metallreserver var banken en pioner for den ovennevnte virksomheten som kalles "fractional reserve banking", altså hvor muligheten for å tjene penger på bankens innskudd ved å låne dem ut. Bankens "passiva" ble dens innskudd (som den betalte rente på) pluss dens kapital, og dens "aktiva" ble dens utlån (som den tok rente på) pluss dens reserver. England. Royal Exchange, den kongelig vekselbank i London, ble etablert i 1665. Royal Exchange ble offisielt åpnet av dronning Elisabeth I av England som ga bygningen dens kongelige tittel den 23. januar 1571. På denne tiden ble pengeutlånere og pengevekslere allerede blitt kalt for banker, skjønt selve begrepet «bank» refererte vanligvis til deres kontorer, og hadde således ikke den nøyaktige meningen som det har i dag. Det var også et hierarkisk orden blant de profesjonelle. På toppen var de banker som gjorde forretninger med statens overhoder, deretter pengevekslere i byen, og på bunnen var bodene til pantelånere eller «Lombard banking» som det ble kalt i samtiden. En del europeiske byer har i dag en Lombard-gate hvor pantebutikkene er lokalisert. I tillegg ble aksjemeglere på 1600-tallet ikke sluppet inn på Royal Exchange på grunn av deres grove oppførsel, og derav måtte disse operere fra andre virksomheter i nærheten, som blant annet Jonathans Kaffehus, fra hvor da John Castaing hadde et kontor fra 1697. London Stock Exchange, aksjebørsen i London, ble først grunnlagt i 1802. Framskritt på 1600- og 1700-tallet. Mot slutten av 1500-tallet og i løpet av 1600-tallet hadde de tradisjonelle bankfunksjonene som å akseptere innskudd, utlån av penger, valutaveksling, og overføring av fond blitt kombinert med utstedelsen av bankveksler som tjente som erstatning for gull og sølvmynter. Nye bankpraksiser fremmet kommersiell og industriell vekst ved å tilby trygge og bekvemme betalingsmetoder og kapitaltilgang mer ansvarlig for kommersielle behov foruten også ved «diskontering» av forretningsgjeld. Mot slutten av 1600-tallet hadde banker også blitt viktige for finansieringen av relativt nye og stridslystne europeiske stater. Det førte til regjeringsreguleringer og de første sentralbanker. Suksessen med de nye bankteknikkene og praksisen i Amsterdam og dessuten den blomstrende handelen i byen Antwerpen bidro til å spre ideene og konseptene til London og bidro til hjelpe utviklingen andre steder i Europa. Gullsmedene i London. a>, maleri av Antoon van Dyck, ca 1635. Den viktigste utviklingen av banksystemet i London var gullsmedene som ble omformet fra enkle kunsthåndverkere til å bli trygge steder for lager av gull og sølv. Kjøpmenn og handelsmenn hadde samlet seg store mengder av gull og de overdro deres rikdom til Royal Mint for trygg lagring. I 1640 bemektiget kong Karl I av England med tvang den private gullrikdom som Royal Mint hadde oppbevart under påskuddet av dette var et lån til ham, om enn tilbakebetalt med tid og studer. Etter dette foretrakk handelsmennene å lagre deres gull hos gullsmedene i London som hadde egne sikre lagringshvelv, og for denne tjenesten tok gullsmedene et mindre honorar. I bytte for hver deponering av edelt metall utstedte gullsmedene en kvittering som sertifiserte mengden og renheten i det metallet som de hadde i sin oppbevaring. Gullsmedene satt med penger og verdier som de ikke hadde øyeblikkelig behov for, og de begynte således å låne penger med renter til både handelsfolk og til myndighetene. Da de skaffet seg betydelig profitt fra denne forretningen begynte de å anmode om å lagre penger som innskudd og betale renter for dem. Gullsmedene oppdaget etter hvert at de kvitteringer på innskudd begynte å bli benyttet som betalingsmiddel fra en person til en annen, noe som fikk dem til å begynne å låne ut papirkvitteringer framfor mynter. Ved å akseptere kvitteringer som et betalingsmiddel oppdaget gullsmedene at de kunne låne mer gull- og sølvmynter enn de hadde for hånden, en praksis som tilsvare fraksjonert bankreserve. Gjeld som en ny form for penger. Den ovennevnte praksis skapte en ny form for «penger» som var egentlig gjeld, det vil si gullsmedenes gjeld framfor gull- og sølvmynter, en vare som hadde blitt regulert og kontrollert av monarkiet. Denne utviklingen førte til i handelen ble gullsmedenes veksler med løfter akseptert som betaling ved anmodning. Aksepteringen på sin side krevde en generell tillit til at nødvendige mynter faktisk var tilgjengelig, en fraksjonert reserve vil normalt å tjent for denne hensikten. Godkjennelsen av disse veksler krevde også den som eide gjeldsløftet hadde lovlig rett til å tvinge en betingelsesløst rett til utbetaling. Det krevde at vekselen var omsettelige instrumenter. Konseptet med omsettelighet hadde utviklet seg støtvis på de europiske pengemarkedene, men det ble velutviklet på 1600-tallet. Uansett var en parlamentslov påkrevd i 1704 for tilsidesette en rettsbeslutning om at gullsmedenes veksler, til tross for at kundenes praksis, ikke skulle være omsettelig. I mellomtiden hadde kreditten til den britiske krone blitt forminsket ved at den ikke holdt sitt løfte i 1672. Monarkens påtrengende behov for kapital ved mindre renter enn hva gullsmedene krevde, og ved eksempelet ved banken i Amsterdam, som hadde vært i stand til å tilby tilstrekkelig kreditt ved lav rente, noe som i 1694 førte til etableringen av Bank of England som er Storbritannias sentralbank for å fungere som regjeringens bank. Den ligger i Threadneedle Street i City of London, og kalles ofte «The Old Lady of Threadneedle Street» eller bare «The Old Lady». Bank of England dekket den britiske regjeringens behov for å låne penger til relativt lave renter. Fjerningen av religiøse restriksjoner på rente. Louisianaterrritoriet markert med grønt, slik det ble definert i avtalen i 1803 Framveksten av protestantisme fridde mange europeiske kristne fra pavedømmets fordømmelse mot åger. På slutten av 1700-tallet hadde protestantiske handelsfamilier begynt med bankvirksomhet, særlig i handelsnasjoner som Storbritannia hvor eksempelvis Barings Bank ble grunnlagt av sir Francis Baring i 1763; Tyskland da Johann Heinrich Schröder i 1804 ble partner med det Londonbaserte firmaet til hans bror og den økonomiske utviklingen førte til at de opprettet en forretningsbank, Schroders; Nederlandene med Hope & Co. som utviklet seg fra sønnene til den skotske handelsmannen Archibald Hope i Amsterdam på midten av 1700-tallet. En av sønnene giftet seg med datteren til Francis Baring, noe som etablerte en dynastisk forbindelse mellom de to bankene. På samme tid førte en ny form for finansiell aktivitet til bankenes omfang ble langt bredere enn hva som var deres opprinnelse. Handelsbankfamiliene handlet med alt fra underskriving av obligasjonsgjeld til utenlandslån. Eksempelvis var handel med gullbarrer og obligasjonsgjeld to av spesialitetene til familien Rothschild. I 1803 gikk Barings Bank sammen med Hope & Co. for å lette oppkjøpet av Louisiana-kjøpet i Nord-Amerika. Det var en avtale mellom USA under president Thomas Jefferson og Frankrike under Napoleon Bonaparte, hvor USA kjøpte landområder av Frankrike for 15 millioner dollar. Med denne handelen fordoblet USA sitt daværende areal. 1800-tallet. På 1800-tallet, fremskyndet i begynnelsen av finansieringen påkrevd grunnet Napoleonskrigene og deretter av den voldsomme veksten for å anlegge jernbaner i Europa, utviklet bankene seg to store kommersielle enheter. Jøder var grunnleggere og ledere av mange av tidligste og viktigste bankene i Europa, foruten også betydningsfull banker i USA. Flere jødiske bankere ble meget innflytelsesrike og konkurrerte med hell mot andre bankhus i flyten av lån til ulike myndigheter. Slaget ved Waterloo i 1850 var kulminasjonen av mer enn to tiår med krig mellom Frankrike og Storbritannia. I følge historikeren Niall Ferguson var det mer enn en kamp mellom to hærer, men også mellom to konkurrerende finansielle systemer: det franske var basert på plyndring av erobrede folk og land, og det andre, det britiske, var basert på gjeld. Mellom 1793 og 1815 tredoblet den britiske gjelden til mer enn 745 millioner pund (mer enn det dobbelte av Storbritannias årlige bruttonasjonalprodukt), noe som førte til at kursen på engelsk pund sank, fra 96 pund i 1792 og til under 60 pund før Waterloo. Salg av obligasjoner skaffet mye kontanter til den britiske regjeringen, men de var til liten nytte på slagmarken i utlandet. Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington, trengte valuta for å betale egen hær og allierte. Myndighetene henvendte seg da til Nathan Mayer Rothschild som hadde viktig erfaring som gullsmugler til kontinentet. I en svært omfattende operasjon benyttet Rothchild familiens kontaktnett: Nathan i London, Amschel i Frankfurt, James (den yngste) i Paris, Carl i Amsterdam og Salomon som dro dit hvor det passet Nathan best. Det var tjenester som dette, pluss deres forretningstalent, smidighet og dyktighet, som ga Rothschild-familien deres innflytelsesrike posisjoner. Familien Rothschilds bankforretninger var en nyskapende i internasjonal storfinans under den europeiske industrialiseringen og var medvirkende i å støtte jernbanesystemer over hele verden og i komplekse regjeringsfinansierte prosjekter som byggingen av Suezkanalen. Familien bygde seg opp en stor andeler av eiendommer i Mayfair i London. Betydelige forretninger ble grunnlagt direkte av familien Rothschilds kapital, blant annet: Alliance Assurance (1824) (i dag Royal & SunAlliance); Chemin de Fer du Nord (1845); Rio Tinto Group (1873); Société Le Nickel (1880) (i dag Eramet); og Imétal (1962) (i dag Imerys). Rothschildene finansierte også grunnleggelsen av De Beers, foruten Cecil Rhodes for hans ekspedisjoner i Afrika og opprettelsen av kolonien Sør-Rhodesia (i dag Zimbabwe). Fra slutten av 1889-tallet og framover kontrollerte familien Rio Tinto gruveselskap. Den japanske regjeringen kontaktet London- og Paris-familiene for finansiering i løpet av Den russisk-japanske krig. London-konsortiumets utstedelse av japanske krigslånsobligasjoner kom på totalt 11,5 millioner pund (i henhold til valutakurs i 1907). USA. 23 Wall Street. De tidligere hovedkvarterene til J.P. Morgan & Co. På 1800-tallet fikk både handel og industri i USA en kraftig vekst som igjen førte til opprettelsen av mektige nye private handelsbanker som kulminerte i J.P. Morgan & Co., grunnlagt i 1871. I løpet av 1900-tallet begynte imidlertid finansverden å vokse fra resursene til familieeide og andre former for privat egenkapitalbaserte banker. Selskaper kom til å dominere bankforretningene. Av samme grunner ble handelsbankenes forretningsområde bare ett av mange interesseområder for moderne banker. Globalisering. Mot slutten av 1800-tallet var det en voldsom vekst i bankindustrien. Banker spilte en nøkkelrolle i overgangen fra gull- og sølvpenger til papirpenger, innløselig mot bankens aktiva. Innenfor det nye systemet av eierskap og investeringer, vokste statens rolle som en økonomisk faktor betydelig. 1900-tallet. Det første tiåret av 1900-tallet ble rammet av panikken i 1907 i USA. En finanskrise oppsto da landets aksjemarkeder falt med nær 50 prosent fra sitt høyeste nivå året før. Panikken fant sted under en periode med økonomisk tilbakegang og hvor det var flere stormløp mot banker hvor svært mange av innskyterne krevde å få pengene sine utbetalt. Panikken spredte seg etter hvert fra New York og til resten av landet og mange banker og firma gikk konkurs. Det fremste grunnlaget for panikken var reduksjon i likviditeten hos mange banker i New York, manglende tillit til banksystemet fra innskyterne og et fravær av en långiver i siste instans. Utviklingen ble stoppet av den kjente bankmannen J.P. Morgan som forpliktet seg med store summer av egne midler, og overtalte andre rike personer til å bidra til bankenes soliditet. Den store depresjonen. Menneskemengde ved American Union Bank i New York under depresjonen hvor kundene krevde å få tatt ut alle pengene sine. Begynnelsen på en ny krise i mellomkrigstiden begynte i USA med et fall i aksjekursene den 4. september 1929 og med et sammenbrudd i det amerikanske aksjemarkedet den 29. oktober 1929, også kjent som den svarte torsdagen. Derfra spredte det seg raskt til bortimot alle land i verden. Sammenbruddet i aksjemarkedet førte verden inn i en økonomisk depresjon og hadde ødeleggende effekter i nær hvert eneste land, rike som fattige. Personlig inntekt, skatter, profitter og priser falt og hvor internasjonal handel dalte med mer enn 50 prosent. Arbeidsledigheten i USA steg til 25 prosent, og i en del land så mye som 33 prosent. I løpet av sammenbruddet i 1929 forut depresjonen hadde kravene til bankmarginer (forskjellen kjøps- og salgskurs) vært kun 10 prosent. Meglerfirmaer ville med andre ord låne ut 9 dollar for hver eneste 1 dollar som en investor hadde i innskudd. Da markedet falt, krevde meglerne tilbakebetalt disse lånene, og som umulig kunne bli betalt. Bankene begynte å svikte da debitorene med misligholdt gjeld forsøkte å ta ut sine innskudd samtidig, noe som utløste trinnvis bankkrise. Regjeringsgarantier og reguleringer fra Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, var forsøk på å forhindre panikk, men var enten ikke virkningsfulle eller ble ikke benyttet. Banksvik førte til at milliarder av dollar i aktiva gikk tapt. Utstående gjeld ble tyngre ettersom prisene og inntektene falt med 20-50 prosent mens gjelden forble på samme dollarmengde. Etter panikken i 1929 og i løpet av de første ti månedene av 1930 hadde 744 amerikanske banker sviket. Ved april 1933 hadde rundt 7 milliarder dollar i innskudd blitt frosset i mislykkede banker eller etterlatt uten lisenser etter "Emergency Banking Relief Act", loven om nødhjelp til bankene, som ble vedtatt den 9. mars 1933. Loven tillot kun banker som var blitt godkjent av Federal Reserve til å operere i USA. Bankenes sammenbrudd skapte en snøballeffekt da desperate banker krevde innløsning av lån som lånetakerne ikke hadde tid eller penger til betale. Da framtidig inntekter var skrøpelige, saknet kapitalinvesteringer og konstruksjoner, eller opphørte helt. I møte med misligholdte lån og forverrete framtidsutsikter, ble de bankene som hadde overlevd langt mer konservative i sin lånepolitikk. Bankene bygde opp deres kapitalreserver og inngikk færre lån, noe som forhøyet inflasjonsbegrensende press. En vond syklus utviklet seg som økte spiralen nedover. I alt sviktet over 9000 banker i løpet av 1930-tallet. Som svar økte mange land betydelig den finansielle reguleringen. I USA opprettet myndighetene et føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer, Securities and Exchange Commission, i 1933 og Glass-Steagall-loven ble vedtatt for å skille investeringsbanker og kommersielle banker. Det var et forsøk på å hindre investeringsbankenes mer risikable aktiviteter skulle føre til konkurser for kommersielle banker på nytt. Verdensbanken og utviklingen av betalingsteknologi. a> eller et kredittkort, oppgir kontosaldo og siste posteringer. I tiden etter den andre verdenskrig og med introduksjonen av Bretton Woods-systemet i 1944, ble to organisasjoner opprettet: Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Oppmuntret av disse to institusjonene begynte kommersielle banker å låne til suverene stater i den tredje verden. Hensikten med Verdensbanken var å gi lån til den tredje verden for å utvikle kapitalprogrammer og med det håp om å minske fattigdommen. Det var på den samme tid da inflasjonen begynte å øke i vest. Gullstandarden ble til sist oppgitt i 1971 og et antall banker gikk til sist konkurs grunnet at gjeld i den tredje verden ble misligholdt. I etterkrigstiden kom også en økende bruk av teknologi i bankvesenet, særlig for småsparerne. I 1959 kom man til enighet for en standard for maskinlesbare bokstaver (MICR) som ble patentert i USA for bruk med sjekker og som førte til de første automatiske lese- og sorteringsmaskiner. I 1960 ble de første automatiske tellemaskiner (ATM) eller som de har blitt hetende, minibank, utviklet og de første maskinene kom i bruk i slutten av tiåret. Bankene begynte å investere tungt i datateknologi for å automatisere mye av de manuelle prosesseringene. Det førte til en endring i bankene som hadde et start antall ansatte til nye automatiserte systemer som krevde færre ansatte. Ved 1970-tallet ble de første betalingssystemer i utvikling og som førte til både elektroniske betalingssystemer for både innenlands- som utenlandske betalinger. Det internasjonale SWIFT-nettverket ble etablert i 1973 og innenlandske betalingssystemer ble utviklet over hele verden hvor banker arbeidet sammen med myndighetene. Deregulering og globalisering på 1980-tallet. Globalt bankvesen og kapitaltjenester økte gjennom 1980-tallet etter at finansmarkedet ble deregulert i en rekke land. Det såkalte «Big Bang» i 1986 i London var en betegnelse på den brå dereguleringen av finansmarkedet og skillet mellom fondsbørshandlere (aksjespekulanter) på den ene siden og børsmeklere på den andre i Londons aksjebørs og endringen fra hvor man skrek ut til elektroniske skjermbasert aksjehandel ble gitt lovs kraft av den britiske regjering. Det førte til bankene kunne tilnærme seg kapitalmarkedet på mange nye måter, noe som førte til betydelige endringer i måtene bankene opererte og benyttet kapital. Det førte også til en trend hvor småsparebanker begynte å kjøpe opp og overta investeringsbanker og aksjehandelere for å opprette universalbanker som tilbød en bred rekke av banktjenester. Denne trenden spredte seg også til USA etter det meste av Glass-Steagall-loven ble trukket tilbake på 1980-tallet. Mange småsparebanker i USA gikk på store runder med sammenslåinger og overtagelser, og dessuten engasjerte seg i investeringbankaktiviteter. Finansielle tjenester fortsatte å vokse gjennom 1980- og 1990-tallet som et resultat av stor økning i behovene fra selskaper, myndigheter og finansielle institusjoner, men også grunnet at forholdene i finansmarkedet var optimistisk og i det hele også overspent. Rentesatser i USA gikk ned fra rundt 15 prosent til 5 prosent i løpet av en tyveårsperiode, og finansielle aktiva vokste deretter til en sats som var rundt dobbelt til satsen av verdensøkonomien. Denne perioden så en betydelig internasjonalisering av finansmarkedene. Økningen av amerikansk utenlandsinvesteringer fra Japan ikke bare skaffet midler til selskaper i USA, men bidro også til å finansiere føderale regjering. Dominansen til de amerikanske finansmarkedene minsket og det var en økende interesse i utenlandske aksjer. Den ekstraordinære veksten i utenlandske finansmarkeder resulterte både fra økningen av andelen av oppsparte midler i andre land, som i Japan, og særlig i dereguleringen i utenlandske finansmarkeder, noe som gjorde det mulig å ekspandere aktivitetene. Således begynte amerikanske selskaper og banker å søke etter investeringsmuligheter utenlands, noe som fremmet utviklingen av amerikanske aksjefond som spesialiserte i handel med utenlandske børsmarkeder. Denne voksende internasjonalisering og muligheter i finansielle tjenester endret det forretningsmessige landskapet da mange banker viste en preferanse for «universalt bankvesen», en modell som var blitt alminnelig i Europa. Universale banker er frie til å være engasjerte i alle former for finansielle tjenester, gjøre investeringer i klientselskaper, og fungere så mye som mulig som en «supermarkedbank» for både småsparing og engroshandel i finansielle tjenester. Ny finanskrise. Kunder som i 2007 står kø for å ta ut penger fra den britiske banken Northern Rock]. Case–Shiller-indeksen som viser for USA den nasjonale kvartalsmessige verdien for 1987–2008, som viser at eiendomsboblen har sitt topp i 2006. TED-spredning (forskjellen mellom rentesatser på interbanklån og kortsiktig gjeld hos den amerikanske regjering) og bestanddeler i løpet av 2008. På slutten av 2000-tallet førte en ny finanskrise til betydelig press på banker over hele verden. Krisen ble av mange økonomer betraktet som den verste finansielle krisen siden den store depresjonen på 1930-tallet. Krisen førte til at store finansielle institusjoner kollapset, betydelige redningsaksjoner fra nasjonale myndigheter, og et kraftig fall på aksjebøresene over hele verden. Årsaken lå amerikansk økonomiske risikospill: eiendom. Det spilte på forestillingen om at boliger er en enestående sikker investering. «Vi vil at alle amerikanere skal eie sin egen eiendom,» uttalte president George W. Bush som en bekreftelse på denne forestillingen i oktober 2002. Mellom 1963 og 1979 hadde konsumprisene steget med en faktor på bare 2,5 mens boligprisene hadde nær tredoblet. En investeringsbank i New York, Salomon Brothers, fant en ny måte å utnytte det sterkt svingende rentenivået på begynnelsen av 1980-tallet. Når desperate sparebanker begynte å selge huslånene sine i et forsøk på å holde egen balanse i pluss, kjøpte Salomon Brothers dem for røverpriser, og deretter redefinere pantelåne som underlag for tilsynelatende fristende verdipapirer som ble solgt som alternativer til tradisjonelle stats- industriobligasjoner, rett og slett konvertere lån til obligasjoner. Når de først var slått sammen, kunne rentene på lånene deles inn i striper med forskjellig forfall, og det hele ble kalt for "pantelånsikrede obligasjoner". Det var i 1983, og fram til 2007 økte volumet av slike såkalte verdiepapirer fra 200 millioner til fire billioner dollar. «I 1980 var bare ti prosent av det private boliglånesmarkedet verdipapirisert; i 2007 hadde det steget til 56 prosent.» I tillegg ble det tilbudt, oppmuntret av selveierdrømmen, såkalte «subprime-lån» av lokale meglere til familier med tvilsom kreditt. Mange hadde flytende rente, og andre var dessuten avdragsfrie, selv når denne representerte 100 prosent av den antatte verdien av den belånte eiendommen. Bankene pakket på sin side inn lånene i såkalte "strukturerte boliglånsprodukter" og solgte dem videre til investorer over hele verden. Risikoen ble spredt over hele kloden, fra Australia til naive norske kommunestyrer i Rana, Hemnes, Hattfjelldal og Narvik som blåste bort 120 millioner dollar av skattebetalernes penger ved å låne penger på framtidige kraftinntekter som ble tilsynelatende investert på amerikanske subprimelån som var pakket inn i glanset papir. Så snart lokkerenten var historie, og hundrevis av husholdninger i Detroit i USA ikke klarte å betale lånene sine, da sprakk eiendomsboblen, og boligprisen falt brått. De som hadde 100 prosent lånefinansering på boligen oppdaget at boligen var mindre verdt enn gjelden. I mange områder i USA hadde boligmarkedet blitt en sosial katastrofe med tallrike utkastelser, eiendommer som ble overdratt og hus som ble stående tomme i lang tid ettersom få hadde penger å kjøpe for og ingen fikk lån. Den amerikanske forretningsbanken Bear Stearns kollapset og restene ble overtatt av JP Morgan Chase i mars 2008. Den 119 år gamle banken Washington Mutual, USA nest største sparebank, kollapset 25. september samme år, og bankens aktiva solgt av myndighetene til JP Morgan Chase. Bankkrasjet er det største i USAs historie. Lehman Brothers kollapset også i september, hvilket førte til en kredittinnstramming og global bankkrise. Myndighetene verden over forsøkte med hjelpetiltak, nasjonaliserte eller arrangerte utsalg for en rekke store banker. Den irske regjering begynte den 29. september 2008, og deretter måtte stadig flere regjeringer verden over trå til med støttetiltak for hindre økonomisk panikk og fare for systematisk kollaps for hele banksystemet. Su Rong. Su Rong (forenklet kinesisk: 苏荣, tradisjonell kinesisk: 蘇榮, pinyin: "Sū Róng"; født i oktober 1948 i Taonan i provinsen Jilin i Kina) er en kinesisk jkommunistisk politiker. Han har siden november 2007 vært partisekretær for kommunistpartiet i provinsen Jiangxi. Friidrett under Panamerikanske leker 1971. Friidrett under Panamerikanske leker 1971 ble avviklet i Cali i Colombia i perioden 30. juli til 13. august 1971. Det var sjette gangen som lekene ble arrangert. Det var 37 øvelser, 24 for menn og elleve for damer. USA ble beste nasjon med tjuefem gullmedaljer foran Canada med fem. Friidrett under Panamerikanske leker 1975. Friidrett under Panamerikanske leker 1975 ble avviklet i Mexico by i Mexico i perioden 12. til 26. oktober 1975. Det var sjuende gangen som lekene ble arrangert. Det var 37 øvelser, 23 for menn og fjorten for damer. USA ble beste nasjon med nitten gullmedaljer foran Cuba med sju. 2. divisjon ishockey for herrer 2010/11. 2. divisjon ishockey for herrer 2010/11 er det tredje nivået i norsk ishockey sesongen 2010/11. Ligaen startet 23. oktober 2010 og ble avsluttet 20. mars 2011. Oppsal ble vinner av divisjonen, men rykket ikke opp. Kongsberg, Kongsvinger 2 og Lokomotiv Fana rykket ned til 3. divisjon ishockey for herrer etter sesongen. Patriarken av Etiopia. Hans hellighet abuna Paulos, den femte patriark og katolikos av Etiopia Patriarken av Etiopia med sete i Addis Abeba er overhodet for den etiopisk-ortodokse kirke. Den nåværende (femte) innehaveren av tittelen er Paulos (siden 1992). Enkelte etiopisk-ortodokse, spesielt i den US-amerikanske diasporaen, er derimot tilhengere av den fjerde patriarken (Merkorios), som abdiserte i 1992 og gikk i eksil, men senere tilbakekalte sin abdikasjon. Aksum etiopisk-ortodokse erkebispedømme. Aksum erkebispedømme er et etiopisk-ortodoks erkebispedømme. Det ligger i Etiopias gamle hovedstad Aksum. Som kirkens eldste og viktigste bispedømme ledes det offisielt av patriarken av Etiopia, selv om en hjelpebiskop har det praktiske ansvaret. Historie. Den første biskopen av Aksum var Frumentius, en romersk borger fra Tyrus, som ble solgt som slave til og frigitt av kongen av Aksum. Frumentius reiste til Alexandria, der han mellom 328 og 346 ble bispeviet av patriark Athanasius. Frumentius dro tilbake og døpte kong Ezana av Aksum, som gjorde kristendommen til statsreligion. Fra denne tid av ble biskopene av Aksum alltid innsatt av patriarken av Alexandria, og var alltid koptere. Biskopen var den geistlige av høyest rang i Etiopia, og han ble titulert som "abun". I løpet av middelalderen fikk Aksum rang som erkebispedømme og biskopen som metropolitt, men det er usikkert om Etiopia den gang omfattet flere (underordnete) bispedømmer. Ordningen med koptiske erkebiskoper ble videreført helt frem til 1951, da Basilios ble den første etiopiskfødte abunen. Han ble i 1959 kreert "patriark av Etiopia" av den alexandrinske patriarken, som samtidig anerkjente den etiopisk-ortodokse kirke som autokefal. Katedralen. Bispedømmets katedral er Vår Frue Maria av Zion-katedralen ("Re-ese Adbarat Kidiste Kidusan Dingel Maryam Ts’iyon"). Den er Etiopias helligste bygning og fungerte i over 1500 år som kroningskirke for de etiopiske kongene og keiserne. Den første katedralen på denne plassen skal ha blitt oppført av den første kristne kongen mellom 330 og 349. Kirken sies å ha hatt 12 altere og 460 fargede vinduer. Katedralen ble ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Den nåværende kirkebygningen stammer fra 1600-tallet. Keiser Haile Selassie I av Etiopia la i 1955 grunnsteinen for en ny katedral, som ble fullført i 1964. Den ble bygget i en moderne tolkning av bysantinsk arkitektur med etiopisk påvirkning. Kvinner har kun tilgang til den nye katedralen, ikke til den gamle. Paktens ark. Ifølge nasjonaleposet Kebra Negast skal keiser Menelik I av Etiopia, sønn av kong Salomo av Israel og dronning Makeba av Saba, ha ført paktens ark fra Jerusalem til Aksum. Der oppbevares den fremdeles i et kapell ved katedralen og bevoktes døgnet rundt og livet ut av en spesielt utdannet vokter. Bare arkens vokter får lov til å se den utilhyllet. Debre Libanos. Debre Libanos er et etiopisk-ortodokst kloster i Etiopia. Det ble grunnlagt av Tekle Haimanot i 1284 og omtales derfor som "St. Tekle Haimanots stol". Klosterets abbed bærer tittelen "itsjege" ("itchege", "echege") og har lenge vært personen med nest høyest rang i landets kirke. Siden kirkens høyeste verv, abunen (metropolitten av Etiopia), var bekledd av en koptisk-ortodoks biskop som sjelden snakket ge'ez eller amharisk, var itjsegen i mange spørsmål i praksis lederen for kirken i Etiopia. Etter at den etiopisk-ortodokse kirke ble autokefal i 1959, har itsjege- og abun-vervet blitt slått sammen med patriarktittelen. Patriarken av Etiopia er altså samtidig abbed/itsjege av Debre Libanos. Den nåværende (femte) patriarken av Etiopia, Paulos, er den 61. itsjege av St. Tekle Haimanots stol. Klosteret ligger 110 km nord for Addis Abeba på en fjellterrasse høyt over dalen. Ingen av de opprinnelige bygningene er bevart. Dagens bygninger stammer stort sett fra 1960-tallet. Under den italienske okkupasjonen av Etiopia ble munkene ved klosteret mistenkt for å samarbeide med opprørsbevegelsen. Den 21. mai 1937 henrettet italienske styrker alle beboere av klosteret, totalt mer enn 300 personer. Den første patriarken av Etiopia, Basilios, ble gravlagt i klosteret i 1970. Paulos (patriark). Hans hellighet abuna Paulos, den femte patriark og katolikos av Etiopia (2005) Patriark og katolikos Paulos av Etiopia (borgerlig navn "Gebre Medhin Wolde Yohannes" (født 3. november 1935 i Adwa, Etiopia, død 16. august 2012 i Addis Abeba) var overhode for den etiopisk-ortodokse kirke. Han var den femte patriark av Etiopia og den 61. itsjege av St. Tekle Haimanots stol. Paulos ble utnevnt til biskop i 1976, men ble kort tid etter arrestert sammen med patriark Tewophilos og tre andre biskoper. Derg-juntaen mistenkte kirkens ledelse for å ha hatt for tette kontakter med keiser Selassie, som var blitt styrtet to år tidligere. Mens Tewophilos ble skutt i fangenskap, ble Paulos satt fri i 1983. Paulos ble innsatt som patriark i 1992, dvs. etter Derg-juntaens fall, patriark Merkorios' abdikasjon og Tewophilos' forsinkede begravelse. Paulos' innsettelse ble også anerkjent av de andre orientalsk-ortodokse kirkelederne. Spesielt den koptisk-ortodokse patriarken av Alexandria hadde betraktet patriarkene Tekle Haimanot (1976–1988) og Merkorios (1988–1992) som ikke-kanoniske, siden begge ble utpekt av Derg-juntaen og innsatt før Tewophilos var begravd. Merkorios tilbakekalte imidlertid sin abdikasjon i sitt amerikanske eksil, slik at det var deler av diaspora-menighetene som betraktet Merkorios som rettmessig patriark, og Paulos som ikke-kanonisk. Merkorios. Patriark og katolikos Merkorios av Etiopia (borgerlig navn "Abba Ze Libanos"; født i Farta, Etiopia) var fra 1988 til 1992 overhodet for den etiopisk-ortodokse kirke. Han var den fjerde patriark av Etiopia og den 60. itsjege av St. Tekle Haimanots stol. Merkorios ble innsatt som patriark av Etiopia av Derg-juntaen etter patriark Tekle Haimanots død. Den etiopisk-ortodokse synoden godtok den nye patriarken, men han ble ikke anerkjent av de andre orientalsk-ortodokse kirkene. Grunnen til at spesielt den koptisk-ortodokse paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika anså Merkorios som ikke-kanonisk, var at juntaen fremdeles ikke hadde offentliggjort patriark Tewophilos' skjebne. Selv om det senere viste seg at Tewophilos hadde blitt skutt i 1977, anså de andre kirkene Tewophilos som den rettmessige patriarken av Etiopia, siden han ikke var erklært død og ikke hadde fått noen begravelse. Etter Derg-regimets fall abdiserte Merkorios i 1992 og forlot landet. Etter hans avgang og etter at Tewophilos' levninger var blitt frigitt og begravd, ble Merkorios etterfulgt av Paulos som patriark av Etiopia. I sitt eksil i USA hevdet Merkorios imidlertid å ha blitt tvunget til å abdisere, og erklærte derfor sin tidligere abdikasjonen for ugyldig. En del av de etiopisk-ortodokse diaspora-meninghetene i Nord-Amerika anser derfor Merkorios fremdeles som kirkens rettmessige patriark. Han har sammen med flere andre eksil-biskoper opprettet en etiopisk-ortodoks eksil-synode i USA. Tekle Haimanot (patriark). Patriark og katolikos Tekle Haimanot av Etiopia (død mai 1988) var fra 1976 til 1988 overhodet for den etiopisk-ortodokse kirke. Han var den tredje patriark av Etiopia og den 59. itsjege av St. Tekle Haimanots stol. Tekle Haimanot ble innsatt som patriark av Etiopia av Derg-juntaen i 1976, etter at den samme juntaen hadde arrestert den tidligere patriarken Tewophilos. Den etiopisk-ortodokse synoden godtok den nye patriarken, men han ble ikke anerkjent av de andre orientalsk-ortodokse kirkene. Disse anså Tewophilos som rettmessig patriark og betraktet dermed Tekle Haimanots innsettelse som ikke-kanonisk. Inntil innsettelsen som patriark hadde Tekle Haimanot ført et anonymt liv som munk. Grunnen til at han ble plukket ut av Derg-juntaen var sannsynligvis at han kirkelig sett var et ubeskrevet blad og de anså ham som lett å kontrollere. Siden han bare var munk, måtte Tekle Haimanot i løpet av én dag bli viet til både diakon, prest og biskop før han kunne bli patriark. Patriarken levde ytterst spartansk og brukte mesteparten av sin tid til botsøvelser og bønn. I strid med juntaens antatte forhåpninger var han alt annet enn lett å påvirke, samarbeidet dårlig med juntaen og skal sågar ha tillatt seg å kritisere noen av regimets overgrep. Dette gjorde ham derimot populær blant de troende. Etter hans død i 1988 ble han gravlagt i Treenighets-katedralen i Addis Abeba. Fyrsten av Orange. Fyrsten av Orange er en fyrstelig adelstittel som var knyttet til Fyrstedømmet Orange, i dag sør i Frankrike. Tittelen hører i dag til huset Orange-Nassau som arvinger til kronen av Nederland, og blir også noen ganger brukt av medlemmer i huset Hohenzollern. I dag blir tittelen brukt av Willem-Alexander av Orange (Orange-Nassau) og pretendenten Georg Friedrich av Preussen (Hohenzollern). Holmen Red Eagles. Holmen Red Eagles, offisielt Holmen Hockey, (stiftet i 1934) er en norsk ishockeyklubb fra Holmen i Asker. Laget har på herreklassen lag i alle aldersgrupper. Seniorlaget til Holmen holder til daglig til i 2. divisjon. Historikk. Ishockeyklubben ble stiftet i 1934, som en avdeling i Holmen Idrettsforening, og er en av landets eldste ishockeyklubber. Klubben var en av ti klubber som i 1934 startet Norges Ishockeyforbund, og ble skilt ut som eget idrettslag i 1999. Tewophilos. Patriark og katolikos Tewophilos av Etiopia ("Teofilos", borgerlig navn "Meliktu Jenbere"; født 1909 i Debre Elias, Etiopia, død 1977) var fra 1971 til 1976 overhodet for den etiopisk-ortodokse kirke. Han var den andre patriark av Etiopia og den 58. itsjege av St. Tekle Haimanots stol. Den koptisk-ortodokse patriark Yusab II av Alexandria ordinerte Tewophilos til biskop av Harar i 1948. I 1959, etter at Basilios var blitt kreert som første patriark av Etiopia, opphøyet han Tewophilos til erkebiskop. Under patriark Basilios' siste leveår var det Tewophilos som tok over patriarkens offisielle forpliktelser. Året etter Basilios' død i 1970 ble Tewophilos innsatt som hans etterfølger. Etter at Derg-juntaen styrtet keiser Selassie i 1974, begynte en vanskelig tid for den etiopisk-ortodokse kirke. Juntaen avsatte og arresterte Tewophilos i 1976 og eksekuterte ham i all hemmelighet året etter. Hans levninger ble først frigitt og begravd i 1992. Fordi Derg ikke offentliggjorde Tewophilos' død, ble hans to etterfølgere Tekle Haimanot (1976–1988) og Merkorios (1988–1992) ansett som ikke-kanoniske av de andre orientalsk-ortodokse kirkene. Derimot betrakter de den nåværende patriarken Paulos som Tewophilos' rettmessige etterfølger, siden Paulos ble innsatt etter hans begravelse. Basilios (patriark). Patriark og katolikos Basilios av Etiopia (borgerlig navn "Gebre Giyorgis Wolde Tsadik"; født 23. april 1891 i Mada Mikael, Etiopia, død 13. oktober 1970 i Debre Libanos-klosteret) var fra 1951 til 1970 overhodet for den etiopisk-ortodokse kirke. Han var den første patriark av Etiopia. Basilios var munk ved Debre Libanos-klosteret og ble i 1933 valgt til klosterets 57. abbed. Dette embete, med tittelen "itsjege av St. Tekle Haimanots stol", var det høyeste kirkelige vervet en etiopiskfødt person kunne inneha på denne tiden. Den etiopiske kirke ble nemlig ledet av en koptisk, dvs. egyptiskfødt, metropolitt (Kyrillos IV), slik det hadde vært praksis siden kirkens grunnleggelse på 300-tallet. Basilios ble bispeviet av patriark Yusab II av Alexandria i 1948. Da metropolitten døde to år senere, ble Basilios i 1951 innsatt som den første etiopiskfødte metropolitten av Etiopia. I 1959 gikk patriark Kyrillos VI med på å gjøre den etiopiske kirke til en autokefal kirke i den orientalsk-ortodokse kommunion. I en høytidelig seremoni opphøyet han Basilios til patriark av Etiopia. Sine siste leveår tilbragte Basilios igjen i klosteret Debre Libanos, der han også ble gravlagt. Olav Askvik. Olav Askvik (født 12. mai 1915) er en norsk tidligere skatteinspektør politiker for Venstre. Han var vararepresentant på Stortinget fra Møre og Romsdal i perioden 1965–1969. Han var ordfører i Molde fra 1970 til 1971. Askvik er for tiden bosatt i Haugesund. San Pedro (Belize). San Pedro er en by sør på øya Ambergris Caye nordøst i Belize. Den hadde rundt 12 500 innbyggere i (2005). Den er den nest største byen i Belize-distriktet. Byen er et populært turistmål. Kåre Stokkeland. Kåre Stokkeland (født 12. juli 1918 i Molde, død 12. august 1985) var en norsk politioverbetjent og politiker for Arbeiderpartiet. Han var sønn av bakeren Karl Georg Stokkeland (1889–1978) og Marit Josefa Trøen (1886–1975). Han ble valgt inn på Stortinget for Møre og Romsdal i 1965 og ble gjenvalgt to ganger. Han hadde tidligere tjenestegjort som vararepresentant i periodene 1958–1961 og 1961–1965. Stokkeland var kommunestyremedlem i Bolsøy og seinere Molde kommunestyre mellom 1947 og 1967, og var ordfører i Molde i perioden 1955–1959. Han satt også i Fylkestinget i Møre og Romsdal i perioden 1963–1967. Han var ansatt ved Romsdal politikammer, først som kontorbetjent. Han ble seinere politikonstabel og politibetjent fra 1938, og videre politioverbetjent i perioden 1957–1977. Ambergris Caye. Ambergris Caye er ei øy nordøst i Belize, i Det karibiske hav. Den tilhører Belize-distriktet. Øyas eneste by er San Pedro. Ambergris Caye er rundt 40 km lang fra nord til sør, og rundt 1,6 km brei. Rundt hele øya er det hvite sandstrender, mens det i midten er en mangrovesump. I havet utafor er verdens nest største korallrev. Øya er et populært turistmål. Betfage. Betfage (arameisk: בית פגי, «umodne fikners hus») var et kristent sted i oldtidens Israel, nevnt som stedet hvor Jesus sendte disiplene å finne et esel og en fole som han skulle bruke til å ri inn i Jerusalem på. Evangeliene Matteus, Markus og Lukas nevner stedet som ikke langt fra Betania. Eusebius av Cæsarea i "Onomasticon" har lokalisert Betfage på Oljeberget øst for Jerusalem. Det var sannsynligvis langs vegen fra Jerusalem til Jeriko, omgitt av en form for mur og begrenset av den bibelske sabbatens dagsreise fra Jerusalem, hvilket er 2000 "cubit". Det sannsynlige stedet er i dag omgitt av katolikker og det er en fransiskanerkirke (se bilde) på der på hva som i dag heter "Kefr et Tur". Scopusfjellet. a> har campus og tårn på Scopusfjellet, sett fra sør. Scopusfjellet (hebraisk:, "Har HaTsofim"; gresk: σκοπός, arabisk: جبل المشارف‎, "Ǧabal al-Mašārif", «Utsiktfjellet») er en liten fjelltopp på 826 meter over havnivået i nordøstlige Jerusalem og nord på Oljebergets rygg. Det er den nest høyeste av fjellryggens tre topper. Fjellet ligger innenfor kommunegrensene av byen Jerusalem. Fjellet ble FN-beskyttet jødisk enklave innenfor det jordanokkuperte området fram til den arabisk-israelske krig 1948. Med utsyn over Jerusalem har Scopusfjellet hatt viktig strategisk betydning som en base for å angripe byen helt siden oldtiden. En romersk legion kamperte her i 66 e.Kr. Det samme skjedde på nytt i år 70 da fjellet ble brukt som base for å beleire byen av 12., 15. og 5. legioner (10. legions posisjon var på Oljeberget). Korsfarere benyttet fjellet som base for tilsvarende formål i 1099. Wallace Monument. Wallace Monument (Wallace National Monument) er et tårn som står på toppen av Abbey Craig, en ås i nærheten av Stirling i Skottland. Monumentet er et minne om den skotske helten William Wallace fra 1200-tallet. Monumentet ble påbegynt på 1800-tallet for å øke den natjonale følelsen i Skottland. Bygningen som er 67 meter høy, stod ferdig i 1869. Den er tegnet av arkitekten John Thomas Rochead i viktoriansk gotisk stil. Inne i monumentet er det 246 trappetrinn som fører opp til toppen. Fra toppen har man utsikt over Ochil Hills og Forth Valley. Erik Hanstad. Erik Hanstad (født 9. november 1954) er en lokalpolitiker fra Elverum i Hedmark. Han representerer partiet Høyre, og er ordfører i Elverum fra 2011. Karriere. Erik Hanstad er leder for Elverum Høyre. Ved kommune- og fylkestingsvalget 12. september 2011 fikk Arbeiderpartiet 39,25 % av stemmene. Høyre ble nest størst med hele 35,9% av stemmene, og Hanstads ordførerkandidatur ble støttet av FrP, Senterpartiet, Venstre og den lokale bygdelista Team Elverum i forhandlingene etter valget. Under stortingsvalget i 2009 ble han valgt inn på 14. plass for Hedmark Høyre. Fraser Digby. Fraser Charles Digby (født 23. januar 1967 i Sheffield) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han har spilt nesten 500 ligakamper i England og tilbrakte den største delen av sin karriere i Swindon Town FC Aktiv karriere. Digby startet karrieren som juniorspiller i Manchester United og hadde to låneopphold i Oldham Athletic og Swindon Town før sistnevnte kjøpte han i desember 1986. Etter Swindon Town tapte 2-6 mot Blackpool FC, fikk Digby sin ligadebut i september 1986 mot Rotherham United. Kampen endte 2-0 og han stod samtlige kamper resten av sesongen. Han var et klart førstevalg i klubben de neste 11 sesongene, bortsett fra da Glenn Hoddle tok over som manager i 1991 og likestilte Digby med hans konkurrent Nicky Hammond. Han ble lånt ut til sin gamle klubb Manchester United i 1992 og var reserve i flere kamper. Han spilte én sesong i Premier League i 1993-94, men mistet mange kamper på grunn av skader. Han forlot Swindon Town etter uenigheter med manager Steve McMahon og gikk gratis til Crystal Palace Etter tre sesonger var han innom Barry Town og Huddersfield Town før han signerte for QPR og spilte et lite antall kamper der. På grunn av økonomiske problemer i klubben, ble han i 2001 frigitt til Purfleet som spilte utenfor ligasystemet. Han gikk etter kort tid videre til Kidderminster hvor han hadde kontrakt for en kamp av gangen. Samtidig var han keepertrener og hadde en kommersiell stilling i Swindon Town. Hans siste kamp var for Cirencester Town i 2004 hvor han spilte én kamp for hans venn Brian Hughes som var manager i klubben. Landslag. Digby spilte fem kamper for England U-21 mens han var i Swindon Town Stephen Hales. Stephen Hales (født 17. september 1677, død 4. januar 1761) var en engelsk fysiolog, kjemiker og oppfinner. Hales studerte funksjonen som luft og vann hadde i vedlikeholdet av både plante-og dyreliv i naturen. Han førte nøyaktig regnskap over bevegelser av vann i planter, og påviste at planter absorberer luft. Hales oppdaget også farene ved å puste gammel luft, og han oppfant en ventilator som bedret overlevelse for ansatt ombord på skip, i sykehus og i fengsler. Han ble tildelt Copleymedaljen i 1739. Hales ble også kreditert med hans viktige arbeider innenfor pneumatisk kjemi og han står bak prosessen som brukes for å samle gasser som genereres i laboratorieforsøk. Hales viktigste oppfinnelsen var et kirurgisk pinsett. Stephen Hales døde den 4. januar 1761 i Teddington, London i en alder av 84 år. Han ble begravd under tårnet i kirken hvor han hadde arbeidet i mange år. «Stående kvinne ved virginal». «Stående kvinne ved virginal» er et oljemaleri fra rundt 1672–73 av Johannes Vermeer. Motivet er en kvinne som spiller på en virginal. Maleriet er en del av samlingen til National Gallery i London. Maleriet skildrer en kvinne som står ved en virginal, hun har hodet vendt mot beskueren. Bak henne henger et maleri av Cupido og til venstre for dette et mindre landskapsmaleri. Identifikasjonen av landskapsmaleriet er uklar, muligens er det en Jan Wijnants eller Allaert van Everdingen; begge samtidige hollandske kunstnere. Cupidomaleriet er antageligvis av Caesar van Everdingen. Cupido i maleriet løfter et kort i venstre hånd, motivet er basert på et emblem fra Otto van Veens "Amorum emblemata" fra 1606 hvor teksten lyder: "en elsker bør elske kun én." Sammen med virginalet, tradisjonelt assosiert med uplettet kjærlighet, angir det tydelig i hvilken retning Vermeers maleri skal tolkes: ekteskapelig troskap. Jia Chunwang. Jia Chunwang (forenklet kinesisk: 贾春旺, tradisjonell kinesisk: 賈春旺, pinyin: "Jiǎ Chūnwàng"; født i mai 1938 i Beijing) er en kinesisk kommunistisk politiker. Fra 1985 til 1998 var han Folkerepublikken Kinas statssikkerhetsminister (en uvanlig lang embedsperiode), fra 1998 til 2002 var han minister for offentlig sikkerhet, og deretter var han fra 2003 til 2008 landets statsadvokat. «Den lille gaten». «Den lille gaten» er et oljemaleri fra ca. 1657–58 av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Motivet forestiller en liten idyllisk gate i Vermeers hjemby Delft og er en del av samlingen på Amsterdam Rijksmuseum. I forgrunnen ses en brostensbelagt gate, i bakgrunnen på høyre side et hus sett forfra og på venstre side to innganger til hus og andre bygninger. Huset til høyre har en fasade av mursten, trappegavl og utskjæringer langs taket. Den venstre siden av fasaden leder i lav høyde over til nabohuset. De fleste av husets skodder er lukket slik at det bare er gjennom den åpne døråpningen beskueren kan få et glimt av det som skjer innenfor. I døråpningen sitter en kvinne som arbeider på sine kniplinger. Foran huset kneler to barn opptatt i lek. Gjennom åpningen til gården ses en tjenestepike som henter noe fra en tønne. Vermeer har skapt et idyllisert bilde av hjemlig ro hvor kvinnesysler og lek beskjeftiger kvinner og barn i sikker nærhet av hjemmets trygge favn. Det føyer seg dermed inn i samtidens huslige ideal hvor kvinner flittig og arbeidsomt beskjeftiger seg med håndarbeide eller vedlikehold av hjemmet, mens de skaper et trygt og kjærlig fristed for barna i sin varetekt. Mange forslag har fremkommet når det gjelder å identifisere gaten Vermeer har malt. Muligheten er stor for at gaten er en imaginær kombinasjon av arkitektur fra forskjellige steder som Vermeer har satt sammen for å skape en harmonisk komposisjon. Muligens har to av hans egne barn posert som de to lekende barna i forgrunnen. Vermeers mesén Pieter van Ruijven fikk maleriet, sannsynligvis direkte fra Vermeer. Etter van Ruijvens død gikk det i arv til hans ektefelle Maria de Knuijt og deretter til deres datter Magdelene van Ruijven (1655–1681) og hennes mann Jacob Dissius (1653–1695). Jacob Dissius solgte det for 72 eller 48 gylden sammen med andre Vermeer malerier i 1696 til en ukjent kjøper. 8. april 1800 dukket maleriet opp i et salg hos kunstsamleren Pieter van Winter og etter hans død gikk det over i Lucretia Johanna van Winters (1785–1845) omfattende kunstsamling. van Winter giftet seg i 1822 med Hendrik Six og etter deres død (1845 & 1847) gikk maleriet i arv til deres to sønner. Kun den yngste, Jan Pieter, av de to sønnene giftet seg og stiftet familie og da han døde i 1899 gikk maleriet i arv til hans sønn Jan Six. Jan Six satte maleriet på auksjon den 12. april 1921, men oppnådde ikke sin fastsatte minstepris på en millioner gylden. I stedet besluttet Jan Six seg for å stille ut maleriet på Louvre i Paris for å tiltrekke potentielle kjøpere, men denne taktikken lyktes ikke. I 1921 kjøpte den nederlandske oljemagnaten Henri Deterding maleriet for gylden og donerte det til den nederlandske nasjonen. Det er stilt ut på Rijksmuseum i Amsterdam. 1864 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1864 i Frankrike. Fang Xuanling. Fang Xuanling (kinesisk: 房玄齡, pinyin: "Fáng Xuánlíng", født i 579; død 18. august 648 i Jinan i det som i dag er provinsen Shandong i Kina), født "Fang Qiao" (房喬, "Fáng Qiáo"), posthumt navn "Hertug Wenzhao av Liang" (梁文昭公, "Liáng Wénzhāo Gōng") var politiker og historiker under det kinesiske Tangdynastiet. Han og hans etterfølger Du Ruhui ble for ettertiden stående som forbildet på den gode kansler. Fang Xuanlings innflytelse på keiser Tang Taizong var svært stor. Hans Severin Fürst (1782). Hans Severin Fürst (født 1782 i Arendal, død 1836) var en norsk byfogd og valgt stortingsmann. Fürst giftet seg i København 19. november 1812 med Fredrikke Martine Ramløse (1792–1869). Deres datter Maren Ottilie Fürst (1813–1898) giftet seg med den franske og hanseatiske konsulen Isaac Leth Kallevig (1805–1887), sønn av konsul og skipsreder Morten Michael Kallevig. Fürst satt i stillingen som byfogd i Trondheim fra 1826 til 1836. I 1836 ble han valgt som stortingsmann for Trondheim som 3. representant, men ble fritatt grunnet sykemelding. Han døde senere samme år. Worlds in Collision. Worlds in Collision er en bok av Immanuel Velikovskij som første gang ble utgitt den 3. april 1950. Boken fremmet den teori at Venus omkring det 15. århundre f.Kr. ble kastet ut fra Jupiter som en komet eller et kometlignende objekt, og passerte nær Jorden i en nesten-kollisjon. Venus endret jordens bane og akse, og forårsaket mange av katastrofene som blir omtalt i eldre mytologier og religioner rundt omkring i verden. Boken fikk en svært kjølig mottagelse innenfor de vitenskapelige miljøer, og dens teorier har senere blitt motbevist. 5. serierunde i Premier League 2011/12. Den 5. serierunden ble startet lørdag 17. august med Blackburn mot Arsenal 12.45. Så ble det spilt 5 kamper klokken 15. Søndag startet det med Tottenham mot Liverpool, før Sunderland – Stoke og Fulham – Manchester City spilte klokken 15:00. Runde ble avsluttet med storkampen Manchester United – Chelsea klokken 16. Angelique Kerber. Angelique Kerber (født 18. januar 1988 i Bremen) er en profesjonell tysk tennisspiller. The Times Literary Supplement. "The Times Literary Supplement" (forkortet "TLS") er et ukentlig britisk litteraturtidsskrift som blir publisert i London av News International. Tidsskriftet ble først utgitt i 1902 som et bilag til "The Times", men ble fra 1914 gitt ut som et selvstendig tidsskrift. I dag samarbeider disse to mediene. Nett-versjonen av "TLS" blir utgitt av "The Times", og redaksjonen har kontor i Times House i Pennington Street. Blant medarbeiderne har det vært berømte forfattere, som f.eks. T. S. Eliot, Henry James og Virginia Woolf. Frem til 7. juni 1974 ble litteraturkritikkene imidlertid publisert anonymt. Før hans forfatterkarriere var Martin Amis et medlem av redaksjonen. Philip Larkins dikt «Aubade» ble først utgitt i juleutgaven 1977 av "TLS". Selv om tidsskriftet lenge ble antatt for å være et av de ledende litteraturkritiske publikasjonene i verden, var det ikke ufeilbarlig. Blant annet ignorerte de James Joyce fullstendig. Anders Riise. Anders Riise er etter valget i 2011 ordfører i Hareid kommune i Møre og Romsdal. Han representerer partiet Høyre. Petter Lyshol. Petter Normann Lyshol (født 1949) er etter valget i 2011 ordfører i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Han representerer partiet Høyre. Han har tidligere vært salgsjef i norsknederlandske West Pack AS. Rune Hovde. Rune Hovde (født 1964 i Ørsta) er en norsk politiker (H). Han er ordfører i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fra 2011. Han har avgangseksamen fra Volda videregående skole, og er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI fra 1989. Hovde var styreformann i Herøy Hotell AS 1992–1994, kinosjef ved Ørsta kino 1994–2000, lærer i økonomiske fag ved Volda videregående skole 1999–2000, avdelingsleder for krafthandel i Tussa Energi AS 2000–2011, styreleder i IK Reklame AS 2008–2009, styremedlem i Tussa Kraft AS 2009–2011 og styremedlem i Helse Sunnmøre HF 2010–2011. Hovde var lokalpolitiker for Fremskrittspartiet i åtte år, og fire år senere ble han i 2011 valgt til ordfører i Ørsta kommune for Høyre. Tore Hansen (fotballdommer). Tore Hansen (født 6. februar 1978) er en norsk fotballdommer og tidligere fotballspiller fra Feda. Spillerkarriere. Hansen spilte i årene 2000-2004 og 2006-2009 på midtbanen hos Mandalskameratene. Han har også et lengre opphold i engelsk fotball, hvor han spilte for amatørklubbene Worksop Town FC og Ossett Town AFC. Hansen var også på prøvespill hos Sheffield Wednesday FC i 2004. Han la opp som spiller etter 2008-sesongen, og var senere assistenttrener og hovedtrener hos Mandalskameratene. Dommerkarriere. Hansen startet å dømme fotball i 2006. Han dømte fire kamper i 6. divisjon før han raskt dømte 3. divisjon. I 2007-2009 dømte han i 3. divisjon, mens i perioden 2009-2010 dømte han i 2. divisjon. I mai 2010 debuterte han i Adeccoligaen. Den 18. september 2011 debuterte han som dommer i Tippeligaen. Boksing under Panamerikanske leker 1955. Boksing under Panamerikanske leker 1955 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars 1955. Det var totalt 10 vektklasser og Argentina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran USA med tre. Flavia Pennetta. Flavia Pennetta (født 25. februar 1982 i Brindisi) er en profesjonell italiensk tennisspiller. Boksing under Panamerikanske leker 1959. Boksing under Panamerikanske leker 1959 ble arrangert i Chicago i Illinois, USA fra 27. august til 7. september 1959. Det var totalt 10 vektklasser og USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Argentina med tre. Malaysias Grand Prix 2011. Malaysias Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp avholdt den 10. april 2011 på Sepang International Circuit. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2011. Boksing under Panamerikanske leker 1963. Boksing under Panamerikanske leker 1963 ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det var totalt 10 vektklasser og Brasil ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA med to. Stardalen. Utsikt mot Befring i Stardalen. Stardalen er en dal i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Dalen er beliggende nordøst for kommunesenteret Skei. Geografi. Stardalen ligger opptil Jostedalsbreen, med brearmene Befringsbreen og breen ved Kaldakari i umiddelbar nærhet. Gjennom dalen renner Befringselva. Lyngstadfossen ligger også i Stardalen. Næringsliv. I Stardalen finnes de to kraftverkene Befring kraftverk og Veiteberg kraftverk Samferdsel. Av veier finnes fylkesvei 453 mellom Klakegg og Fonn, som går gjennom dalen. Volbeat. Volbeat er et dansk heavy metal/hardrock-band, etablert i 2001 av Michael Poulsen. Poulsen var tidligere medlem i bandet Dominus, som var et stort heavy metal-band i Danmark. Bandet slapp sin første selvtitulerte demo som var 2002, men den fikk ingen spesiell oppmerksomhet. Bandets andre demo "Beat the Meat" kom i 2003 og fikk mye oppmerksomhet, og noen av sporene lå på utenlandske topplister over sanger som ble spilt mest på radioen. Debutalbumet "The Songs" ble utgitt i 2005. I 2011 var det headlinere på Norway Rock Festival, mens første gang de deltok på festivalen var i 2008. 28. November 2011 annonserte bandet på sin hjemmeside at gitarist Thomas Bredahl ikke lenger er en del av Volbeat, og eventuelle konserter vil bli gjort med kun de tre gjenværende medlemmene eller med en annen gitarist inntil de har funnet en permanent erstatning for Bredahl. Boksing under Panamerikanske leker 1967. Boksing under Panamerikanske leker 1967 ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 24. juli til 6. august 1967. Det var totalt 10 vektklasser og USA ble beste nasjon foran Cuba begge med tre gullmedaljer. Boksing under Panamerikanske leker 1971. Boksing under Panamerikanske leker 1971 ble arrangert i Cali i Colombia fra 25. juli til 6. august 1971. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Mexico med to. Nordic Records Norge. Nordic Records Norge er et norsk plateselskap etablert i 2002. Jeffrey Lundgren. Jeffrey Lundgren (født 3. mai 1950 i Missouri, død 24. oktober 2006) var en selverklært profet, tidligere leder av en kult-gruppe som ble dømt for å ha myrdet fem personer. Lundgren var gift med Alice Keeler som også var dømt for konspirasjon til å begå massemord. Både Lundgren og hans kone var medlemmer av organisasjonen Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (RLDS-kirken). Ifølge Lundgren`s påstander (støttet av enkelte av hans tidligere naboer) ble han alvorlig mishandlet som barn, spesielt av sin far. Hans mor hadde angivelig ikke forsvart ham mot farens harde hånd. Lundgren var litt av en einstøing da han var barn og ungdom. Han begynte som jeger da han var tenåring. Han gikk ofte på jaktturer, ble ekspert på pistol, lærte seg skyting og vedlikehold av skytevåpen. Lundgren hadde siden barndommen vært tilknyttet ulike religiøse miljøer. Han giftet seg med Alice i 1970, og Lundgren vervet seg i den amerikanske marinen samme året. Den 2. desember 1970, ble parets første barn, en gutt, født. I 1974 ble Keeler gravid for andre gang og Lundgren søkte om å bli løst fra hans tilling i den amerikanske marinen før hans periode var over fordi han mente at det var nødvendig for videre livsopphold for familien hans. Men dette ble avslått og Lundgren måtte fullføre sin kontrakt med militæret. Lundgren og hans nye familie bosatte seg i San Diego etter at han ble utskrevet fra marinen. Men da økonomiske problemer begynte å gjøre seg gjeldende, flyttet Lundgren-familien tilbake til Missouri. I 1979 fødte Keeler deres tredje barn, en datter. Folk som sto nær paret hevdet at Lundgren virket forvirret på grunn av familiens økonomiske problemer og var lei av sin kone. Lundgren angivelig ble grovt etter fødselen av datteren hans. I 1980 fikk paret sitt fjerde barn, en gutt. Lundgren så på seg selv om en profet, og det tok ikke lang tid før han hadde en gruppe sektmedlemmer med seg hvorav mange flyttet inn på gården Lundgrenog hans kone hadde skaffet seg. En av hans trofaste følgere som bodde på gården var Ronald Luff. Ronald var tidligere mormoner, men tok del i Lundgren`s samfunn. Sektmedlemmene fikk raskt beskjed om å kutte all kontakt med verden på utsiden, inkludert familie og venner utenfor kulten, noe også Ronald Luff gjorde. Lundgren hadde et strengt regime, og det var mange regler. En av reglene var at medlemmene skal gi deler av sin inntekt til kulten. Da Lundgren mistenker at et ektepar som bor utenfor gården, har holdt tilbake noe av inntekten sin blir sektlederen rasende. Han informerer derfor en av sine nærmeste disipler, Ronald, om at han trenger hjelp til en oppgave, som senere viste seg å ta livet av ekteparet som Lundgren var overbevist om ikke var troende sektmedlemmer. Den 24. oktober 2006, ble Jeffrey Lundgren henrettet i den sørlige Ohio Correctional Facility, for å ha beordret mordet på ekteparet og deres tre barn. Ronald Luff ble dømt til å sone 117 år i fengsel for involveringen i henrettelsen av familiemedlemmene. James Valoue. James Valoue var en britisk urmaker fra det 18. århundre. Valoue blir mest husket for å ha designet en hestedrevet påledriver til bruk under byggingen av Westminster Bridge over Themsen i London. I 1738 ble Valoue tildelt Copleymedaljen av Royal Society i London. Ruan Chongwu. Ruan Chongwu (kinesisk: 阮崇武, pinyin: "Ruǎn Chóngwǔ"; født i mai 1933 i fylket Huai'an i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han fikk ingeniørutdanning i Moskva, med eksamen fra 1957. Han var minister for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina fra september 1985 tul mars 1987, arbeidsminister fra 1989 til 1993, og guvernør av provinsen Hainan fra 1993 til 1998. Monica Niculescu. Monica Niculescu (født 25. september 1987 i Slatina, Romania) er en profesjonell rumensk tennisspiller. Melanie Oudin. Melanie Oudin (født 23. september 1991 i Marietta, Georgia) er en profesjonell amerikansk tennisspiller. Jack Sock. Jack Sock (født 24. september 1992 i Lincoln, Nebraska) er en profesjonell amerikansk tennisspiller. Idrettslaget Havdur. Idrettslaget Havdur (stiftet 19. mars 1947) er et idrettslag fra Tjelta i Sola kommune i Rogaland, som driver med fotball og håndball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Boksing under Panamerikanske leker 1975. Boksing under Panamerikanske leker 1975 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. oktober 1975. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran USA med tre. Vernebriller. Vernebriller er briller beregnet for mekanisk beskyttelse av øynene. Vernebriller med korrektive linser finnes også, men synskorreksjon er ikke hovedhensikten med denne type briller. Vernebrillene beskytter øynene mot væske, gass, splinter eller andre objekter som kan være skadelige å få i øynene. Vernebriller er gjerne laget av hard plastikk. Vernebriller finnes i varianter for en rekke ulike formål, som for eksempel arbeid, laboratoriumbruk eller idrett. Ved visse risikofylte virksomheter kan bruk av verneutstyr slik som vernebriller være påkrevet. Vernebriller for dyr finnes også. Gisela Dulko. Gisela Dulko (født 30. januar 1985 i Buenos Aires) er en profesjonell argentinsk tennisspiller. Tarantella. Tarantella dans, maleri av Giorgio Sommer (1834-1914) Tarantella er en gruppe folkedanser opprinnelig utført av to kvinnelige dansere, men også som pardans. Musikken har en sterk innebygd rytme, som vel i intensitet kan sammenlignes med den spanske dansen flamenco. Dansen er tradisjonelt fra Napoli i Italia, men har trolig navnet fra Taranto. Italiensk folketro tilskriver den hektiske rytmen, at de som var blitt bitt av edderkoppen Svart enke hadde sterk trang til slike bevegelser for å dels døyve smerte, dels å få giften ut av kroppen. Dansen finnes forøvrig i et titalls lokalvarianter fra forskjellige distrikter. Dansen hadde popularitet som opera/operetteinnslag omkring 1900-tallet. Flere komponister har skrevet musikkstykker som enten har navn eller rytme som passer. Henrik Ibsen gjorde dansen kjent også i Norge ved å la Nora Helmer fra "Et dukkehjem" danse den. Boksing under Panamerikanske leker 1979. Boksing under Panamerikanske leker 1979 ble arrangert i San Juan i Puerto Rico fra 1. til 15. juli 1979. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran USA med fire. Croix-Rousse. Croix-Rousse er en bydel i Lyon i Frankrike. Bydelen ligger nord for sentrum mellom elvene Saône og Rhône og grenser i sør til bydelen Presqu'île. Den består av to deler: den ene blir kalt "Les Pentes" ("bakkene" eller "skrenten") i det 1. arrondissement og den andre "Le Plateau" ("høyden") i det 4. arrondissement. Høyden Croix-Rousse ligger 254 meter over havet. Navnet "Croix-Rousse" kommer av det røde korset som ble reist her av kristne i det 16. århundret. Korset var rødbrunt av farge og kom fra Couzon-au-Mont-d'Or. Bydelen Croix-Rousse er historisk knyttet til produksjon av silkestoffer. Det var særlig i det 18. århundret at silkeveveriene flyttet hit fra bydelen Vieux Lyon. Veveriarbeiderne ("Canuts") led under svært dårlige arbeidsvilkår, og de protesterte under det som senere kom til å hete "Canutrevoltene". Den første oppstanden, i oktober 1831 regnes som et av de første arbeideropprør overhodet. Croix-Rousse ble kalt for "la colline qui travaille" ("åsen som arbeider") i kontrast til Fourvièreåsen som gikk under navnet "la colline qui prie" ("åsen som ber"). Deler av bydelen er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv sammen med andre deler av byens historiske sentrum. Det dreier seg om kvartalene langs Boulevard de la Croix-Rousse og områdene sør for denne. De viktigste severdighetene er Place Sathonay, det antikke Amphithéâtre des Trois Gaules, kirken Saint-Bruno des Chartreux, gaten Montée de la Grand Côte med traboulene (trappehusene) og silkeveverimuseet "La maison des canuts". Boksing under Panamerikanske leker 1983. Boksing under Panamerikanske leker 1983 ble arrangert i Caracas i Venezuela fra 14. til 29. august 1983. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran USA med to. Boksing under Panamerikanske leker 1987. Boksing under Panamerikanske leker 1987 ble arrangert i Indianapolis i Indiana, USA fra 8. til 23. august 1987. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran USA og Puerto Rico med en hver. Harald Halvorsen (skøyteløper). Harald Halvorsen (født 29. november 1898 i Kristiania, død 17. mars 1992), var en norsk skøyteløper og fotballspiller som representerte Norge under flere europamesterskap og verdensmesterskap på skøyter og fikk også en landskamp i fotball. Han var også president i Norges Skøyteforbund i perioden 1952–1954. Skøyter. Allround-NM på skøyter deltatt i 8 Allround-NM. Etter sin aktive karriere fikk han flere forskjellige verv i Skøyteforbundet. Han ble også tatt inn i Oscarstatuettens komite for utdeling av prisen i en årrekke fra 1962 til og med 1985, og satt som leder i årene 1976–1980. Fotball. Halvorsen spilte også fotball på toppserienivå, og ble i 1925 uttatt til en vennskapslandskamp mot Finland, som ble hans eneste. De vant kampen 1–0. Han representerte da Trygg. Tidligere hadde han spilt for Hamar, Fagerborg og Sportsklubben 1910. Halvorsen gikk siden tilbake til Fagerborg og innehar klubbrekorden i antall kamper (324) og antall skåringer (195). Internasjonale mesterskap på skøyter. Allround-VM på skøyter deltatt 2 ganger. EM på skøyter deltatt i 4 EM. Trivia. Under "Kvitt eller dobbelt"s debutsesong i 1961 fungerte Halvorsen som fagdommer i emnet Hurtigløp på skøyter for menn. Kandidaten gikk helt frem til 10 000-kronersspørsmålene, som han klarte. John Belchier. John Belchier (født i 1706, død 6. februar 1785) var en anerkjent britisk kirurg og forsker som var ansatt ved Guy Hospital i perioden 1736-1768. Belchier ble tildelt den høyt ansette vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen fra The Royal Society of London i 1737. Belchier var en av grunnleggerne av en veldedig organisasjon som ble opprettet med Royal Charter i 1739, og han var medlem av Court of Assistans of Company of Surgeons mellom 1751 og 1785. Belchier døde i februar 1785 i en alder av 79 år. Boksing under Panamerikanske leker 1991. Boksing under Panamerikanske leker 1991 ble arrangert i Havana på Cuba fra 2. til 18. august 1987. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran USA med en. Bokseturneringen var også kvalifisering til Sommer-OL 1992 i Barcelona, de to beste i hver vektklasse fikk OL-billett. Sandvikarevyen. Sandvika videregående skole holdt sin første skolerevy i februar 2008. 2008 – «Oppskrift på fiasko». Sandvikarevyen 2008 ble kalt «Oppskrift på fiasko». Forestillingen handlet om hvordan forskjellige religiøse figurer, blant andre Gud, Buddha, Jesus og Satan, i tidenes morgen var leie av å spille golf og derfor kom på å skape menneskeheten og se hvem som kunne få flest mennesker over i sin religion. Forestillingen høstet greie kritikker og fikk karakteren fire i henholdsvis Aftenposten og Budstikka. 2009 – «CSI:Sandvika – Samtiden under lupen». Sandvikarevyen 2009, «CSI: Sandvika – Samtiden under lupen» hadde premiere den 25. februar 2009 og holdt siste forestilling den 3. mars samme år. Det samlede besøkstallet endte på omtrent 1200 betalende tilskuere. Revyen var i utgangspunktet bygget opp som en klassisk nummerrevy, men det hele var pakket inn i en rammefortelling; en historie som dreide seg om CSI: Sandvikas tidvis klossete etterforskning av drapet på den tidligere maskoten for hurtigmatkjeden McDonald's, Ronald McDonald. CSI-teamet bestod av Caruso, en parodi på Horatio Caine fra, den kvinnelige etterforskeren Jessica, den noe feminine agenten Torjus, nordlendingene Konrad og Margunn, samt politimesteren, Anne-Britt, fra Sørlandet. Ved siden av rammefortellingen fikk publikum se en rekke såkalte frittstående sketsjer, selv om de alle i større eller mindre grad var linket opp mot drapssaken. Instruktører var Vanja Juliussen Starheim og Mathias Bohlin Falch, begge med en fortid fra Revyskolen Solbakken folkehøgskole. «CSI:Sandvika – Samtiden under lupen» høstet gode skussmål fra både tilskuerne, så vel som Aftenposten, som ga terningkast fem. Budstikka. var uenige i publiums dom, og deres anmeldelse og terningkast tre førte til sterke reaksjoner og en storm av klager til kulturredaksjonen. Forestillingen ble også gitt ut på DVD i et begrenset opplag, 50 eksemplarer. 2010 – «2013». Sandvikarevyen 2010, «2013», var en revy i den klassiske revyformen. Revyen var altså satt sammen av mange forskjellige samfunnsaktuelle sketsjer. Navnet spiller på de gamle mayaspådommene om året 2012, og premissene for forestillingen ble utdypet i programbladet, der det stod: «Året er 2013. De eldgamle mayaspådommene viste seg å stemme, og året før la enorme naturkatastrofer verden i ruiner. Elendigheten rår og rådvillheten hersker; menneskeheten er nær ved å gå til grunne. I utkanten av Bærum samles en liten aktørtropp, for håpet er humoren. De børster støv av den gamle nummerrevyen, for slik kan de redde verden. "2013" – en klassisk revy forut for sin tid. En revy i revyform.» Revyen hadde premiere 3. mars 2010, og ble godt mottatt av publikum. Budstikka ga revyen en sterk femmer, mens Aftenposten ønsket en tematisert forestilling fremfor revy, og ga karakteren fire. Instruktører var Mathias Bohlin Falch og Johannes Blåsternes. Forestillingen er, om ikke "den" første, blant de første skolerevyene i Norge (og verden) til å bli filmet og utgitt i 1080i HD-kvalitet. Filmopptaket kan anskaffes i en Blu-ray-utgave med HD-oppløsning (med DVD inkludert) eller en DVD-utgave med standardoppløsning. Pakkene kostet henholdsvis 300 og 200 kroner. er lagt ut som en smakebit på YouTube. Denne sketsjen av Johannes Blåsternes kommenterer kollektivtrafikkpersonells autoritære trekk. 2011 – «Backpacker». De tidligere lyd- og lyssjefene Petter Harsem og Magnus Mysen Holm fikk oppdraget å lede Sandvikarevyen 2011, og de bestemte seg tildlig for at de ville ha med Johannes Blåsternes og Mathias Falch også dette året. De to fantastiske instruktørene trodde nemlig at de hadde funnet den perfekte formelen for en revy, og det skulle vise seg å stemme. Revyen handlet om Per, som helt i starten av forestillingen mister sekken sin. Per reiser verden rundt for å få tilbake sekken, og på veien støter han på mye rart. Gjennom syv måneder jobbet aktører og alle andre involverte hardt mot ett felles mål: Å lage tidenes beste revy. Om man ikke klarte å oppfylle målet helt så var det i hvert fall ikke langt unna. En fantastisk premiere, hvor alt satt som det skulle, ble etterfulgt av seksere både fra Aftenposten og Budstikka. Og når man dagen etter premieren kan lese ord som "Bedre jorda-rundt-reise enn den Sandvikarevyen "Backpacker" tar passasjerene sine med på tror jeg ikke du finner" (Budstikka), "Sandvikarevyen har funnet sin vinneroppskrift. De spiller på sine sterke kort, som helt tydelig er musikken, dansen, glad humor og et ensemble som hele veien spiller på lag med hverandre. De er ikke selvhøytidelige eller slemme, de bare lager en revy man blir glad av å se på. Og alt dette i en liten grønn sekk." (Aftenposten) og "Se Sandvikarevyen før du dør" (Aktiv i Oslo) så har man lov til å være fornøyd. "Backpacker" ble, som en av fire skolerevyer i Oslo, Asker og Bærum, nominert til Aftenpostens prestisjefulle revypris. Det var Nissenrevyen som stakk av med prisen, men det er uansett en stor prestasjon å bare bli nominert. I juni ble det klart at Sandvika vant Budstikkas revypris, og var med det kåret til Asker og Bærums beste skolerevy. Nettsidene til Sandvikarevyen 2011 finner du. Tetrakisheksaeder. Et triakisoktaeder er et katalansk legeme med 24 likebeinte trekanter som sider, 14 hjørner og 36 kanter. Tvillingpolyederet er det avstumpede oktaederet. James Bradley (astronom). James Bradley (født i mars 1693 i Gloucestershire, England, død 13. juli 1762) var en engelsk astronom. Bradley studerte astronomi ved Oxford University. Han er best kjent for flere grunnleggende funn i astronomi, blant annet aberrasjon av lys (1725–1728). Bradley ble utnevnt til medlem av det britiske Royal Society den 6. november 1718. Han holdt flere kurs og forelesninger ved Ashmolean Museum. I 1722 målte Bradley diameter på planeten Venus med et stort teleskop med en objektiv brennvidde på 65 meter. Bradley var medlem av Astronomer Royal fra 1742 til 1762 og han ble tildelt den vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1748. Boksing under Panamerikanske leker 1995. Boksing under Panamerikanske leker 1995 ble arrangert i Mar del Plata på Argentina fra 11. til 27. mars 1995. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran USA med to. Bokseturneringen var også kvalifisering til Sommer-OL 1996 i Atlanta, de to beste i hver vektklasse fikk OL-billett. John Pringle. John Pringle (født 10. april 1707, død 18. januar 1782) var en skotsk lege. Pringle ble utdannet ved St Andrews, ved Edinburgh University, og i Leiden, Tyskland. I 1730 mottok han en doktorgrad ved sistnevnte universitet, der han ble en god venn av Gerard van Swieten og Albrecht von Haller. Han bosatte seg i Edinburgh først som lege, men mellom 1733 og 1744 var han også ansatt som professor i moralfilosofi ved Edinburgh University. Han mottok den vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1752. I 1742 begynte Pringle som lege for en jarl som kommanderte den britiske hæren som på dette tidspunktet var utstasjonert i nærheten av Flandern. På tidspunktet for slaget ved Dettingen i Bayern i juni 1743 da den britiske hæren slo leir ved Aschaffenburg i Bayern. Pringle var ansvarlig for en avtale med Duc de Noailles, den franske kommandanten, som gjaldt militære sykehus på begge sidene som skulle ansees som nøytralt, immune helligdommer for de syke og sårede, og burde være gjensidig beskyttet. Boksing under Panamerikanske leker 1999. Boksing under Panamerikanske leker 1999 ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 31. juli til 8. august 1999. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Argentina med to. Bokseturneringen var også kvalifisering til Sommer-OL 2000 i Sydney, de to beste i hver vektklasse fikk OL-billett. Peugeot 204. Peugeot 204 er en liten familiebil produsert av den franske produsenten Peugeot mellom 1965 og 1976. Peugeot 204 fikk navnet D12, og var tilgjengelig i mange karosserivarianter. Den ble lansert i Paris, Frankrike, 23. april 1965 og ble den mest solgte bilen i Frankrike i 1969-1971. Boksing under Panamerikanske leker 2003. Boksing under Panamerikanske leker 2003 ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk fra 8. til 15. august 2003. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Argentina med to. Bokseturneringen var også kvalifisering til Sommer-OL 2004 i Athen, de to beste i hver vektklasse fikk OL-billett. Peugeot 203. Peugeot 203 er en mellomstor bil som ble produsert av den franske produsenten Peugeot mellom 1948 og 1960. Bilen ble utstilt på Paris Motor Show i 1947, men da hadde den allerede vært under utvikling i mer enn fem år. 203 ble Peugeots første nye modell etter andre verdenskrig. I løpet av de tolv årene den var i produksjon ble det produsert nesten 203'er av alle varianter i Sochaux, Frankrike. Peugeot Boxer. Peugeot Boxer er en stor varebil produsert av Fiat. Alle disse modellene er produsert på samme Fiat-fabrikker i Italia og Brasil, og under lisens i Elabuga (Russland) av russiske Automobile Company Sollers JSC (tidligere Severstal Auto) siden 2008. Siden 1981 har mer enn 2 millioner Fiat Ducato kjøretøyer blitt produsert. Voll Idrettslag. Voll Idrettslag (stiftet 11. juni 1969) er et idrettslag fra Voll i Klepp kommune, Rogaland, som driver med badminton, fotball, håndball, ishockey og turn. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Boksing under Panamerikanske leker 2007. Boksing under Panamerikanske leker 2007 ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil fra 20. til 28. juli 2007. Det var totalt 11 vektklasser og Cuba ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran USA med to. Bokseturneringen var også kvalifisering til Sommer-OL 2008 i Beijing, de to beste i hver vektklasse fikk OL-billett. Peugeot Expert. Peugeot Expert er en stor varebil produsert av den franske bilprodusenten Peugeot siden 1995. Den deler design med Citroen Jumpy og Fiat Scudo. Expert ble avviklet i 2004. Den ble erstattet av Peugeot Expert Tepee (Expert II). Klebe Sportsklubb. Klebe Sportsklubb (stiftet i 1978) er et idrettslag fra Klepp i Rogaland. Historikk. Klubben ble stiftet i 1978 og har sitt utspring i Klepp Kristelige Ungdomsforening. Sommeren 1978 trente en gjeng ungdommer fra ungdomsforeningen, som tidligere hadde spilt i Klepp Idrettslag, sammen på Klepp Stadion. De spilte én kamp den høsten, mot Tananger Kristelige Ungdomslag, og derav ble klubben stiftet. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Olsberg. Olsberg er en by i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 117,97 km² og en befolkning på 15 102 innbyggere (31. desember 2010). Ganddal Idrettslag. Ganddal Idrettslag (stiftet i september 1929) er et idrettslag fra bydelen Ganddal i Sandnes, som driver med fotball, håndball, orientering og turn. Fotball. A-laget i fotball har spilt i 4. divisjon helt siden klubben rykket ned fra 3. divisjon i 2008. I 2011 valgte klubben å trekke laget sitt, grunnet for få spillere. Klubben har derfor ikke muligheten til å stille seniorlag før i 2012, da eventuelt i 7. divisjon. Sara og Selma. Sara og Selma (2011 –) er en norsk situasjonskomedie som startet på TV2 torsdag 15. september 2011, og er en serie i 15 episoder. Serien handler om Sara og hunden hennes Selma. Sara bor sammen broren sin Jonas. Annenhver uke, og til diverse tider, dukker også datteren opp, som Sara har sammen med sin eks-mann, som hun har vært skilt fra i 7 år, og bodd vekk fra i kun 6 uker. I serien møter vi Hege Schøyen som Sara. Sara bor i et stort hus og derfor leier hun ut litt av huset til en 20 år yngre student, med navn Thomas, som spilles av Henrik Holmen. De utvikler etter hvert et forhold som de prøver å holde hemmelig, men litt etter litt blir de avslørt av hver og en rundt seg og må fortelle det på best mulig måte. Hambacherfesten. Prosesjon på vei til Hambacher Schloss med det fremtidige tyske flagget opp-ned Hambacherfesten var en tysk nasjonal, demokratisk festival – forkledd som en upolitisk landsbygdfestival, som ble feiret fra 27. mai til 30. mai 1832 ved Hambacher Schloss i nærheten av Neustadt an der Weinstraße. Omkring 20-30 000 mennesker fra alle samfunnslag deltok – arbeidere, studenter og parlamentsmedlemmer, samt personer fra ulike nasjoner som Frankrike og Polen. Festivalen må ses i sammenheng med andre hendelser på denne tiden: Vormärz (1815), Wartburgfesten (1817), Novemberoppstanden (1830–1831), Gaibacherfesten (1832) og marsrevolusjonen (1848). Paul Hogan. Paul Hogan (født 8. oktober 1939) er en australsk skuespiller som fikk sitt internasjonale gjennombrudd på 1980-tallet i filmene om "Crocodile Dundee" (1986). Han har siden 1990 vært gift med den amerikanske skuespilleren Linda Kozlowski, som forøvrig var hans motspiller i filmene om "Crocodile Dundee". Hogan begynte i film- og TV-bransjen på 1970-tallet via en rekke reklamefilmer. Han ble landskjent i Australia på 1970-tallet gjennom humorserien "The Paul Hogan Show", som gikk på australsk TV fra 1973 til 1984. Han hadde sin første filmrolle i 1980. Han spilte mot Elijah Wood i familiefilmen "Flipper". Julsundbrua. Julsundbrua er ei framtidig hengebru over Julsundet, på grensa mellom Midsund og Molde kommune. Brua vil bli en del av fastlandsambandet Møreaksen og vil binde sammen Otrøya til fastlandet i Julbøe. Den vil bli del av en ny trasé av E39 og skaper en ferjefri stamveg mellom Molde og Ålesund. Når brua vil stå ferdig, nedlegges fergerutene Mordalsvågen-Solholmen og Molde-Vestnes. Aukra-Hollingen vil bli nedlagt allerede før nedleggelsen av sistnevnte ferger, når forbindelsen mellom Gossen og Otrøya fullføres i første fasen av Møreaksen (slik at trafikken fra både Gossen og Midsund kan avvikles gjennom kun en rute). Hovedspennet vil bli ca. 1450 meter lang og tårnene ca. 200 meter høye. Brua vil da bli lengre enn Hardangerbrua og vil bli Norges største. Burschenschaft. Burschenschaften er en spesiell form for "Studentenverbindungen" som idag eksisterer i universitets- og høyskolebyer i Tyskland, Østerrike og Chile. Alle slike foreninger bekjenner seg til de liberale idéene til Urburschenschaft av 1815, selv om innholdets betydning varierer sterkt. Nick Kamen. Nick Kamen (født Ivor Neville Kamen 15. april 1962 i Harlow Essex) er en engelsk mannlig modell og musiker. Han spilte inn blant annet en reklamefilm for Levis 501, hvor han går inn i en automatvask og tar av seg buksa og vasker den, mens han sitter i boksershortsen og venter. Hans første singel var "Each Time You Break My Heart" fra 1986, som kom på en femteplass på hitlisten i Storbritannia. Singelen er tatt fra hans selvtitulerte debutalbum som ble utgitt i 1987. Sangen ble skrevet av Madonna og Stephen Bray, og kom inn på listene i USA og Canada også. Maddonna synger også bakgrunnsvokal på sangen. Oppfølgersingelen "Loving You Is Sweeter Than Ever" kom på 16. plass i Storbritannia. Oppfølgeralbumet "Us", som kom i 1988, ble produsert av Patrick Leonard, og på denne sang Madonna bakgrunnvokal på sporet «Tell Me». I 1990 kom hans største hit, «I Promised Myself» fra albumet "Move Until We Fly". Den nådde toppen i åtte europeiske land. Sangen har senere blitt coveret av Dead or Alive (1999), A-Teens (2004) og Basshunter (2009). Rhythm of Love Tour. "Rhythm of Love Tour" var den andre konsertturneen av den australske sangeren Kylie Minogue, i forbindelse med hennes album "Rhythm of Love" (1990). Turneen startet 10. februar 1991, og besøkte Australia og Sør-Asia. Turneen ble utvidet til Europa i slutten av 1991, hvor den ble kjent som "Let's Get to It Tour" i forbindelse med utgivelsen av hennes studioalbum med samme navn, men med nye kostymer og en modifiserte settliste. Stephen Kinnock. Stephen Kinnock (født 1970 i Tredegar, Wales) er en britisk tidligere diplomat som har jobbet for British Council i ledende stillinger. Siden januar 2009 har han vært direktør for World Economic Forums seksjon for Europa og Sentralasia. Stephen Kinnock er sønn av den tidligere britiske Labour-lederen Neil Kinnock og tidligere europaparlamentsmedlem og Europaminister, Glenys Kinnock. Han er gift med den danske sosialdemokratiske politikeren og statsministeren Helle Thorning-Schmidt. De møttes da de studerte på Europa-colleget, et eliteuniversitet i Belgia. Sverre Øvergård. Sverre Øvergaard (født 29. mars 1908) var ordfører i Narvik kommune fra 1953 til 1967. Øvergaard var sønn av Isach Øvergaard, en tidligere redaktør i "Fremover". Han ble sosialsjef i Narvik kommune i mai 1945 og hadde stillingen til 1974. Han ble varaordfører i 1947. Ordførervervet var tillitsverv på fritiden. Øvergaard var ordfører i 15 år gjennom en økonomisk velstandperiode for kommunen. Han var pådriver for smelteverk i Narvik og tilhenger av høyhusutbygging. Han samarbeidet med rådmann Knut Røssaak. Liste over ordførere i Narvik. Liste over Narviks ordførere. Kommunen fikk egen ordfører i 1902. Kommunen ble sammenslått med Ankenes kommune i 1973. Ordførervervet ble heltidsverv i 1974. Arbeiderpartiet hadde frem til 2011-valget ordførervervet i til sammen hundre år, hvorav uavbrutt (avbrutt under krigen) fra 1922 til 2011 Litteratur. Narvik Nungwi. Nungwi er en fiskerlandsby på nordspissen av hovedøya Unguja i Zanzibar. I flere århundrer har byen vært mest kjent som Zanzibars sentrum for båtbygging, og spesielt for båttypen dhow. Frem til 1990-tallet var lokalbefolkningen kritiske til turisme som næringsvei, og Nungwi var derfor sent ute med å bygge hoteller og annen infrastruktur for turistnæringen i forhold til andre byer i området. I dag har imidlertid byen med sin vakre strand blitt et svært populært turistmål. Mêdog. Mêdog (tibetansk: མེ་ཏོག་རྫོང་, Wylie: "me tog rdzong", kinesisk: 墨脱县; pinyin: "Mòtuō Xiàn") er et fylke i prefekturet Nyingchi i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Det har en befolkning på innbyggere i 1999. Elven Yarlung Zangbo renner gjennom dette veiløse fylket, og danner en dyp canyon rundt fjellet Namcha Barwa. Første vei inn i fylket med fast veidekke ble ikke åpnet før i 2010. Dylket er også kjent under navnet Pemakö. Mêdog forkastningssone. Fylket ligger i et seismisk aktivt område kalt Mêdog-forkastningssonen (墨脱断裂带). Den skyldes kollisjonen mellom den indiske plate og den eurasiske plate. Dette utløster stadige jordskjelv. På 1900-tallet er det blitt registert en rekke større hordskjelv i fylket, hvorav to hadde en momentmagnitude høyere enn 7. Vesteraalen Trafikklag as. Vesterålens Trafikklag er et tidligere norsk transportselskap som drev offentlig transport i Nordland. Selskapet hadde hovedkontor på Sortland. Vesterålens Trafikklag ble stiftet i 1936 under navnet A/L Langøya Biltrafikk. Senere skiftet selskapet navn til Vesterålens Trafikklag AS, før det i 1988 fikk navnet Nordtrafikk AS. Trafikklaget hadde stor betydning for kommunikasjonen i Vesterålen. I 1964 startet de bussruten mellom Sortland og Lødingen og ble en viktig pådriver for utbyggingen av veinettet i området. Ledelse. Ole Lund Riber var soussjef i trafikklaget fra 1981 til 1987. Da de skiftet navn til Nordtrafikk tiltro Ole Lund Riber stillingen som konsernsjef. Latens. Latens (engelsk "latency") er et mål på en tidsforsinkelse i et system, og kan ha forskjellige betydninger i forskjellige systemkontekster. I pakkesvitsjede nettverk. I pakkesvitsjede nettverk som internett anvendes latens som regel om den tiden det tar fra en pakke sendes til en får automatisk svar ("Round-trip time"). Dette måles vanligvis i millisekunder. Slik latens kan måles med programmet ping. Typisk er latensen et par millisekunder i lokale nettverk, et par titalls millisekunder mellom datamaskiner i samme land, og et par hundretalls millisekunder mellom datamaskiner i forskjellige verdensdeler. Fiberoptiske kabler. Fiberoptiske kabler har svært lav latens, siden signaler overføres med lysfart. Brytningsindeksen til fiberoptiske kabler er omtrent 1.5 (3/2), som betyr at lysfarten i fiberoptiske kabler er omtrent 2/3 av lysfarten i vakuum. Siden lysfarten i vakuum er omtrent 300 km/ms, er lysfarten i fiberoptiske kabler omtrent 200 km/ms. For en distanse på 6000 km (et lavt anslag for kabellengden mellom London og New York), er dermed den teoretiske minimumslatensen ("Round-trip time") lik 6000 km / 200 km/ms · 2 = 60 ms. Satellittkommunikasjon. Kommunikasjonssatellitter befinner seg i gjennomsnitt omtrent 36 000 km over havoverflaten i geostasjonær eller geosynkron bane, som innebærer at signaler må reise 72 000 km mellom sender og mottaker. Dette innebærer en minste tur-retur tid på omtrent 72000 km / 300 km/ms · 2 = 480 ms. Dette innebærer imidlertid at både sender og mottaker befinner seg rett under satellitten. Som regel er derfor avstanden signalene må reise enda lengre, og i praksis kommer i tillegg latens forbundet med nettverk på begge sider av satellittkommunikasjonspunktene. Praktisk tur-retur tid på over 1 s er ikke uvanlig. Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet for byggkvalitet er et norsk direktorat som forvalter det bygningstekniske regelverket, fører tilsyn med regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Direktoratet har få oppgaver direkte i byggesaker, som hovedsakelig tilligger kommunene med fylkesmannen som klageinstans. Før 1. januar 2012 var navnet Statens bygningstekniske etat. Organisering. Etaten har kontor i Venstres Hus i Oslo, med unntak av Avdeling for sentral godkjenning som holder til på Gjøvik. Liste over kulturminner i Trondheim. Liste Trondheim Gowin Knight. Gowin Knight (født 10. september 1713 i Corringham, Lincolnshire, død 8. juni 1772 i London) var en engelsk fysiker. I 1745 oppdaget Knight en prosess for å skape sterkt magnetisert stål, som han brukte til å utvikle en kompassnål som var i stand til å fungere med større presisjon. Gowin Knight ble hedret i 1747 med den vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i anerkjennelse for hans mange prestasjoner. Knight var også den første bibliotekar ved British Museum i London. Eritreas grunnlov. Eritreas grunnlov er Eritreas konstitusjon. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Eritrea. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt. I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea et konstitusjonelt kommisjonen. Den resulterende grunnlov ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven er ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og valget har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av valgloven i 2002. Grunnlov Nøkkeldilla Sørensen. Nøkkeldilla Sørensen er en barnemusikal av Jørn Hoel som ble utgitt første gang i 1982. Nøkkeldilla Sørensen ble utgitt på LP i en omarbeidet utgave to år senere. På denne medvirket Harald Heide Steen jr., Janne Kausland, Øyvind Blunck og Dag Vågsås. HSL 2. HSL 2, en forkortelse for Hogesnelheidslijn 2, er en høyhastighetsbane som går mellom Brussel og strekningen Liège i Belgia. Strekningen har en topphastighet på 300 km/t. Strekningen blir trafikkert av Thalys, ICE og av nasjonale InterCity-tog. De konvensjonelle jernbanestrekningene i Belgia har et annet kjørestrømsystem, derfor må disse togene være i stand til å skifte system for å kunne kjøre gjennom Liège og mellom Leuven og Brussel. Benjamin Robins. Benjamin Robins (født i 1707, død 29. juli 1751) var en banebrytende engelsk vitenskapsmann og militær ingeniør. Hans foreldre var kvekere som levde under fattige forhold, og som et resultat fikk Robins svært lite formell utdannelse. Etter å ha kommet til London etter råd fra doktor Henry Pemberton (1694–1771), som hadde oppdaget Robins og hans talenter, studerte han matematikk i London, men snart viet han seg til prosjektering og studiet av festningsverk og militære våpen. Foruten hans vitenskapelige arbeider, tok Robins aktivt del i politikken. Han skrev pamfletter til støtte for opposisjonen til Sir Robert Walpole, og var sekretær for en komité oppnevnt av House of Commons. I 1746 ble Robins tildelt den høyt ansette vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen. I 1749 ble Robins utnevnt til ingeniør i East India Company i det britiske militæret. Hans verker ble utgitt i to bind i 1761. Robins døde i juli 1751, i en alder av 44 år. Alexander Stuart. Alexander Stuart (født i 1673 i Aberdeen, Skottland, død 15. september 1742) var en britisk filosof og fysiker. Stuart ble uteksaminert fra Marischal College i 1691 med en mastergrad og begynte som kirurg kort tid senere. Han arbeidet som kirurg i London fra 1701 til 1704 og forskjellige steder i Europa mellom 1704 og 1707. Stuart var også stasjonert på britiske skip og mens han var på sjøen skrev han flere opptegnelser av hans mange operasjoner og sendte prøver av nye skapninger til den britiske forskeren Hans Sloane, samt flere rapporter om diverse dyr som ble publisert i det litterære verket Philosophical Transactions of the Royal Society. Etter hjemkomsten til England i 1708 etter mange år på sjøen begynte Stuart å studere til en medisinsk grad ved Leiden University, og han ble uteksaminert derfra den 22. juni 1711. Han tjenestegjorde som lege for den britiske hæren for en kortere periode før han returnerte til England. Han ble valgt inn som Fellow of the Royal Society i 1714, og i 1719 ble han den første legen som praktiserte ved Westminster Hospital før han ble overført til St. Jørgens Hospital i 1733. I 1728 ble Stuart valgt inn som Fellow of the Royal College of Physicians. Han pensjonerte seg fra lege-yrket i 1736. I 1740 ble Stuart tildelt Copleymedaljen. William Watson. William Watson (født 3. april 1715 i London, død 10. mai 1787) var en engelsk lege og forsker. Watson`s tidligste arbeider var innenfor botanikk, og han bidro til å introdusere arbeidene til Carl von Linné og gjorde mye av hans arbeider kjent i England. Watson ble valgt til Fellow of the Royal Society i 1741 og han ble utnevnt til visepresident ved Royal Society i 1772. Watson ble tildelt den høythengende vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen fra det britiske Royal Society i 1745. Egon Bondy. Zbynek Fiser (født 20. januar 1930, død 9. april 2007), mest kjent under pseudonymet Egon Bondy, var en tsjekkisk filosof, lyriker og dikter. Hans dikt ble brukt som sangtekster av bandet Plastic People of the Universe, som ble grunnlagt i 1968, rett før den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Selv skrev han mer enn 60 bøker, som i skjul ble utgitt i Vest-Europa under den kalde krigen. Han ble født i Praha som sønn av en general i den tsjekkoslovakiske arméen. Han studerte filosofi og psykologi ved Karlsuniversitetet, hvor han tok eksamen i 1961. Det sies at han brukte det jødisk-klingende pseudonymet «Egon Bondy» som en reaksjon til den voksende anti-semittismen på den tiden. På 60-tallet skrev han dikt og annen litteratur som ble utgitt som samizdat i tidsskriftet "Pulnoc" («midnatt») som han startet sammen med Ivo Vodsedálek. Selv om han gjennom hele sitt liv var marxist, kritiserte Bondy Sovjetunionens jerngrep på de øst-europeiske landene. «I de sene sytti-årene var unge mennesker så fascinerte over å dele dokumentene fra Charta 77 og å distribuere ulike skrifter fra samizdat-forfattere, det være seg Havel, Vaculik eller Gruasa, men vi var særlig glade i Egon Bondy … for oss den mest spennende karakteren siden han som en revolusjonær filosof og dikter kombinerte alt vi forventet av en helt og en literær helt på det området.» Christopher Middleton. Christopher Middleton (død 12. februar 1770) var en engelsk marineoffiser og navigatør. Han ble valgt til Fellow of the Royal Society den 7. april 1737. Middleton ble tildelt sin første kommando ombord HMS Furnace i det britiske Royal Navy den 5. mars 1741. HMS Furnace ble ombygget ved Deptford Dockyard og re-rigget som en tremastet skip før avreise. I mai 1741 forlot Middleton England ombord HMS Furnace, ledsaget av en mindre båt, under kommando av Kommandør William Moor, og de seilte til Nord-Amerika på jakt etter Nordvestpassasjen til India. Middleton returnerte til England i 1742, der han ble presentert med Copleymedaljen som ble tildelt ham av det britiske Royal Society. George Edwards. George Edwards (født 3. april 1694 i Stratford, Essex, død 23. juli 1773) var en engelsk naturalist og ornitolog, kjent som grunnleggeren av britisk ornitologi. I sine tidlige år reiste Edwards mye gjennom det europeiske fastlandet, studere naturhistorie, og fikk et rykte for sine fargerike tegninger av dyr, særlig fugler. I 1733, etter anbefaling av Sir Hans Sloane, ble Edwards utnevnt til bibliotekar ved The Royal College of Physicians som ligger i London. I 1743 utga Edwards første bind av det litterære verket "A Natural History of Uncommon Birds". Dette verket inneholdt over 600 individer i naturhistorie som tidligere har fått lite eller ingen beskrivelse. Han mottok Copleymedaljen i 1750. I 1764 pensjonerte han seg og flyttet til Plaistow, Essex i hvor han senere døde, i en alder av 79 år. Henry Baker. Henry Baker (født 8. mai 1698 i London, død 25. november 1774) var en engelsk naturforsker. I 1740 ble Baker valgt til medlem av Society of Antiquaries og av det britiske Royal Society. I 1744 mottok Baker utmerkelsen Copleymedaljen for hans observasjoner på krystallisering av mikroskopiske partikler i saltvann. Baker var en av grunnleggerne for Society of Arts i 1754 som han i en periode fungerte som sekretær for. NM i terrengløp 2011. NM i terrengløp 2011 var en del av NM i friidrett 2011, men ble arrangert som to egne stevner; NM i kort løype og stafetter ble arrangert 9. – 10. april 2011 i Modum kommune, arrangert av Modum Friidrettsklubb, mens NM i lang løype ble arrangert i Trondheim 18. september av Strindheim Idrettslag. Eksterne lenker. 2011 Terrengløp Scarborough. Scarborough er et stedsnavn som finnes i flere verdensdeler, foruten å være etternavn til en rekke personer. Abraham Trembley. Abraham Trembley (født 3. september 1710, død 12. mai 1784 i Genève) var en sveitsisk naturforsker og zoolog. Trembley er best kjent for å være den første til å studere polypper og for å være blant de første til å utvikle eksperimentell zoologi. Trembley kom fra en offisersfamilie fra Genève. Trembley ble tildelt den høythengende vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1743. EasyRisk Manager. EasyRisk Manager er et webbasert risikostyringssystem utviklet av Det Norske Veritas (DNV). Historien bak EasyRisk. Den opprinnelige ideen fra 1988 var å ta tekniske risikometoder (HAZID, HAZOP, FMECA osv.), og se om disse kunne brukes på prosjekter og organisasjoner – et konsept som nå er generelt akseptert. Forsvarets bruk av EasyRisk. Forsvaret har vært med siden starten på 80-tallet, og bruker EasyRisk som en naturlig del av sitt prosjektarbeid, beskrevet i Forsvarets Usikkerhetsmanual. Anvendelser. Disse modellene kan igjen være koblet, slik at en kompleks risikomodell kan analyseres. Det tyrkisk-iranske angrepet i Nord-Irak i 2011. Det tyrkisk-iranske angrepet i Nord-Irak i 2011 er en pågående militær konflikt i Irakisk Kurdistan som begynte den 16. juli 2011 da iranske styrker gikk til angrep på den kurdiske PJAK-geriljaen. Ti dager senere sluttet Tyrkia seg til den iranske siden, og bidrog med 20 stridsvogner og 300 spesielsoldater. Den 17. august startet Tyrkia en separat offensiv mot den kurdiske PKK-geriljaen, og angrep med en styrke på 2500 soldater. De tyrkiske styrkene angrep til sammen 132 mål i den innledende fasen. Bakgrunn. Iranske og tyrkiske sikkerhetsstyrker hadde vært i harde kamper med kurdiske geriljaer tidligere på sommeren. Den 17. juli kom det til trefninger mellom iranske og kurdiske styrker hvor kurderne hevdet at 21 iranske soldater mistet livet. Tyrkiske styrker hadde mistet omkring 40 soldater i kamper mellom juli og august. Angrepet. Det iranske angrepet begynte med omfattende artilleriangrep og forsøkte bakkeinvasjoner, og iranerne mottok etterhvert omfattende tyrkisk støtte. De første seks tyrkiske luftangrepene angrep 132 mål og tok livet av mellom 90 og 100 militante. Ifølge tyrkiske kilder ble også 80 militante skadet under operasjonen, som var rettet mot 73 skjulesteder, åtte våpenlagre og ni luftvern-stillinger. Lennart Breitholtz. Lennart Gunnar Breitholtz (8. desember 1909 – 27. mai 1998) var en svensk litteraturhistoriker og forfatter. Breitholtz er forfatter til et par standardverker innenfor litteraturvitenskapen, blant annet "Epoker og diktere. vestens litteraturhistorie" som har vært på pensumlisten ved blant annet Universitetet i Oslo. Lennart Breitholtz, født i Vena församling i Kalmar län i 1909, og nedstammer fra en eldre svensk adelsfamilie som begynte på 1200-tallets Visby på Gotland hvor stamfaren kom antagelig på 1230-tallet. Han tok dr.philos. ved Uppsala universitet i 1944 med avhandlingen "Våra första fransk-klassiska dramer: Celsius’ Ingeborg och Dalins Brynhilda". Han var dosent ved samme sted i årene 1949–1960, og deretter professor i litteraturhistorie med poetikk ved Göteborgs universitet i årene 1960-1975. Breitholtz ble tildelt Svenska Akademiens litteraturprisen Zibetska priset for sine studier i gustaviansk litteraturhistorie i 1964 og deretter Schückska priset i 1976, også ved Svenska Akademien. I 1974 ble det utgitt et festskrift for ham, "Text och teater". Breitholtz var styremedlem for Statens skola för scenisk utbildning i Göteborg i årene 1964–1967 samt innvalgt i 1975 i styret for Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Først og fremst har hans navn blitt knyttet til det litteraturhistoriske standardverket "Epoker og diktere I-II", som han var redaktør av og hvor den første svenske utgaven kom i 1971–1972, og på norsk i 1979. Han sto også bak verket "Litteraturens klassiker" på 18 bind. Allan Andreas Johansen. Allan Andreas Johansen (født 1947) er en norsk politiker (Fremskrittspartiet) fra Rana kommune. Allan Johansen er innvalgt i Rana kommunestyre, hvor han har sittet i formannskapet siden 2003. Etter kommunevalget 2011 blir han varaordfører i Rana, i et partipolitisk samarbeid mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Allan Johansen er daglig leder og aksjonær i "Sug- og Spyleteknikk AS" i Mo i Rana. Trond Jære. Trond Jære (født 25. juli 1961) er en norsk politiker (SP). Jære har spilt en sentral rolle for Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Fra 1999 til 2006 var han ordfører i Rennebu, og kunne ved kommunevalget i 2003 oppsummere at SP lokalt hadde fått 46,8 prosent og han selv fornyet tillit. I 2004 foreslo partiets nominasjonskomite ham som fylkets toppkandidat, men Jære måtte på nominasjonsmøtet se seg slått av Ola Borten Moe. Jære var også styreleder i det regionale utviklingsprogrammet «blilyst» fra 2002 – 2005. Torild Øyun Hanssen. Torild Øyun Hanssen (født 22. september 1955 i Namsos) er en norsk politiker (Fremskrittspartiet) fra Rana kommune. Torild Hanssen har sittet i kommunens kulturstyre og skolestyre (1987–1991) og har vært innvalgt i Rana kommunestyre siden 1991. Der har hun hatt plass i formannskapet siden 2007. Hun var sittet i Ranas utvalg for kultur- miljø og næring siden 2007. Torild Hanssen har også vært vararepresentant i Nordland fylkesting siden 1995, og representant siden 1999. Eve Angelique Pedersen Rødfjell. Eve Angelique Pedersen Rødfjell (født 1972) er en norsk politiker (Fremskrittspartiet) fra Rana kommune. Eve Rødfjell har vært innvalgt i Rana kommunestyre siden 2003. Siden 2007 har hun sittet i Utvalg for Helse og Omsorg. The God Complex. "The God Complex" er den ellevte episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction TV-serien Doctor Who, og skal først premiere på BBC One og BBC America 17. september 2011. Handling. Trioen ankommer på et hotell hvor innredningen av rommene forandres innimellom. Hotellet inneholder også rom som holder den største frykten fra hver besøkende. Produksjon. Toby Whithouse lagde originalt en ide for sesong 5 med et hotell med rom som froandre seg. Steven Moffat mente at det var for mange episoder hvor karakterene løper gjennom korridorer i den serien fra før, så Whithouse skrev "The Vampires of Venice" isteden for, og "The God Complex" ble dyttet inn i den neste sesongen. Ideen om å ha en Minotaur som et monster kom fra Whithouses lidenskap for Gresk mytologi. David Williams, som spiller Gabbis i episoden, var tidligere med i lyd dramaet om Den femte Doktoren, "Phantasmagoria" hvor han spilte både Quincy Flowers and Ned Cotton. Eh, Eh (Nothing Else I Can Say). «Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)» er en sang av Lady Gaga, og den tredje singelen fra hennes debutalbum "The Fame". Singelen ble lansert 10. januar 2009. Embetsmannskandidat på provinsnivå. Provinskandidat, eller embetsmannskandidat på provinsnivå (tradisjonell kinesisk: 舉人, forenklet kinesisk: 挙人, pinyin: "jǔrén"), eller «anbefalt mann», var en tittel som ble benyttet i eldre tider i Kina i forbindelse med rekruttering til offentlige embeter. Tittelen har hatt forskjellig innhold til forskjellige tider. Under Han-dynastiet (ca 200 f.Kr. - 200 e.Kr.). Under Han-dynastiene var det ingen eksamen til grunn for utvelgelsen av kandidatene, som ble utvagt av en administrativ leder i de enkelte fyrstedømmer. Under Tang- og Song-dynastiene (ca. 600 - ca. 1200). Under Tang- og Song-dynastiene ble tittelen benyttet om kandidater som hadde avlagt Jìnshì-eksamenen (進士科). Under Ming- og Qing-dynastiene ca 1400 - ca. 1900. Etter Wang Anshis reformer fikk tittelen Jìnshì-eksamenen (進士科) den status den hadde under Ming- og Qing-dynastiet, altså en sentralt administrert, høyere embetseksamen, og kandidater som hadde bestått Xiāngshì-eksamenen (郷試) fikk istedet tittelen 舉人. Xiāngshì-eksamenen (郷試) ble administrert på provinsnivå hvert tredje år. Uniformt polyeder. Et uniformt polyeder er innen geometri et polyeder hvor alle sider er regulære og alle hjørner er like. Disse legemene omfatter blant annet de platonske og arkimediske legemene. Svalbards geologi. a>). Fra de eldste (nederste) tertiær utnyttet gruva forkullet torv fra den gang en havstrand med myr lå ved gruvenivået. Over gruva starter sandstein og skifer i den såkalte "Firkantformasjonen" som ikke er kullførende. Den høytliggende rekken av utstående «pyramider» er 60 millioner år gamle, harde sandsteinslag av type "Grumantbyformasjonen". Mellom disse har stein og grus rast ut som følge av erosjon, regn og frostsprenging. Den øverste tredjedelen av bildet viser mykere, eroderte sandsteinslag fra midtre og øvre tertiær. Svalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe. Det mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter. Det mest iøyenfallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet. Geologisk oversikt. Svalbard har en nesten komplett lagrekke av bergarter fra jordens oldtid og frem til i dag. Det finnes sjeldne strukturer som vi ikke finner ellers i Nord-Europa. Svalbard er særegent i norsk sammenheng ved å ha de eneste norske landfaste formasjoner fra karbon. De store jura-kritt-formasjoner finner man ikke noe sted på fastlandet utenom Andøya – hvor det i likhet med Svalbard også er funnet fossile fiskeøgler fra jura. Stor avsetning av sedimenter i nyere tid, kombinert med jordskorpeaktivitet hvor geologiske lag både er foldet, innsunket og vendt, har resultert i mye blottlegging av både fossiler, tids-strata og kull. Svalbard har både rike lag av fossiler av dinosaurer og kull – i horisontal såvel som vertikal posisjon. På øygruppen er begge typer geologiske ressurser også mulig å finne helt oppe i dagen, og har gjennom nesten hundre år gjort øygruppen til en viktig arena for både paleontologisk forskning og gruvedrift. Svalbard har på en og samme tid noen av verdens eldste kull og noen av verdens yngste. Grunnfjellsprovinser. De tre grunnfjellsprovinsene på Svalbard ble tidligere antatt å være ensartede fra overgangen til paleozoikum, og gikk under betegnelsen "Hecla Hoek". Provinsenes ulike karakter ledet den britiske geologen Walter Brian Harland til ideen om at de tydelige nord-sør-løpende grunnfjellsfeltene hadde vært deler av helt forskjellige skjold, for så i tiden etter silur å ha blitt ført sammen fra sør og nord gjennom kontinentaldrift. Han stod bak inndelingen mellom de "Sørvestlige", "Nordvestlige" og "Nordøstlige terreng". Det viser seg derimot at bergarter, fossiler og andre trekk ved grunnfjellet alle peker mot en klar forbindelse med Grønland, i motsetning til hva Harlands mente. Grunnfjellet på Svalbard har vært foldet og erodert bort i flere omganger. Spitsbergen lå fra kambrium via devon og videre klemt mellom Laurentia og Siberia, og ble formet av den kaledonske fjellkjedefolding. Den kaledonske foldingen skjedde trolig for 450–440 millioner år siden, altså i sen ordovicium, basert på studier av Ny-Friesland og Nordaustlandet. Hele vest- og nordkysten er preget av denne foldingen (tidvis kalt "Hecla-Hoek-provinsen"), med noe nyere, muligens variskisk fjellkjedefolding i sørøst. Fjellene i øst er høyest. Midtpartiet er et 100 km bredt belte fra sør til nord og utgjør en graben som sank ned under platetektonisk aktivitet i devon-perioden. Den nordlige delen av grabenen forble uforandret devonsk, mens den sørlige delen fra Isfjorden og nedover ble dekket av hav og yngre sedimenter langt senere, mange av dem fra kvartær og tertiær. Mye tyder på at det langs vestkysten er rester av en subduksjonssone (hvor en jordplate har foldet seg under en annen), særlig ved Motalafjellet sør for St. Jonsfjorden. Vi finner i nord en inntil 5 km bred sone av subduksjonsbergarter som eklogitt, serpentinitt, skifer samt rester av typisk havbunnsskorpe. Det som er vanskelig å forklare på vestkysten av Svalbard, er hvorfor subduksjonssonen med havbunnsegenskaper opptrer midt imellom to soner med rester av kontinentalt grunnfjell som er nesten helt identisk. Ulike forklaringer er framsatt for dette fenomenet, det kan skyldes oppsprekking av en riftdal som ble oversvømt, det kan skyldes store sideveis forskyvninger slik Harland mente, eller det kan skyldes at dette var øst-grønlandske kaledonider som ble revet av i devon-tiden. Det nordøstlige terreng. Det nordøstlige terreng omfatter øyen Nordaustlandet og nordøstre del av Spitsbergen. Fjellet er eldst i øst, og dateres med sedimentære avsetninger for 1200–900 millioner år siden, og senere vulkanske masser som er 960–950 millioner år gamle. I tiden som fulgte ble disse avsetnings- og smeltemassene omdannet, foldet og brutt ned flere ganger, inntil "Hecla Hoek"-bergartene framtrer fra 630 millioner år siden med tydelige avsetninger fra isbreer og havbunn. Skiftet har av enkelte vært satt i sammenheng med total nedising av jorda («Snowball Earth») etterfulgt av klimaskifte med stigende havnivå. Isbre-avsetningene er omdannet til et morenekonglomerat som kalles tillitt, og som finnes i grunnfjellsformasjonene her oppe. Havbunnsavsetningsperioden som kan ha fulgt etter en nedisning av jordkloden har på sin side etterlatt mye marin kalkstein som ikke er særlig omdannet. I Ny-Friesland langs østfjorden av Wijdefjorden er det fem skyvedekker av grunnfjell oppå hverandre med skifer, amfibolitt, gneis og granitt. Nederst ligger inntil 1750 millioner år gammel gneis, med yngre skifer oppå dette, og skyvedekkene er foldet i en 150 km lang fold som kalles Atomfjell-antiformen. Lengre øst i Ny-Friesland finner vi omdannet leirskifer med blant annet fossile trilobitter – som på Øst-Grønland og i Canada. Newtontoppen på Ny-Friesland består av grovkornet, typisk øybue-granitt som er 432–420 millioner år gammel, og kan tyde på at grunnfjellet ble revet løs av Øst-Grønland. Newtontoppens granitt trengte inn i omkringliggende, eldre bergarter for 432 millioner år siden. Grunnfjellet i midten rundt Hinlopenstretet er yngst – med omdannet sedimenter fra inngangen til oldtiden inklusive ordovicium. Her er lag av karbonatbergarter, sandstein, kvartsitt og leirskifer. Lengre øst, på nordkysten av Nordaustlandet er grunnfjellet blottet langs kysten og i Rijfdalen mellom de store isfonnene. Øst for Lady Franklinfjorden er det bergarter med granitt, gneis, migmatitt og vulkanske bergarter. Botniahalvøya er i stor grad vulkansk med ca. 950 millioner år gamle lava-bergarter og gangbergarter. Lengre sør har den rosa Rijpfjord-granitten trengt inn i eldre bergarter og omdannet disse. Øst for Duvefjordener det mye migmatitt, gneis og granitt, med hele fire generasjoner av bergarter ute på Isispynten med gneis, granitt, amfibolitt og doleritt. Det nordvestlige terreng. a>. Grunnfjellet ble foldet og hevet under sammenstøt med Grønland-platen for om lag 40 millioner år siden. a> – men likevel foldet i paleogen for bare omkring 40 millioner år siden. Det nordvestlige terreng omfatter nordvestre del av Spitsbergen med Forlandet, Oscar II Land, Haakon VII Land og Albert I Land. Underlaget i nord er klassisk prekambrisk gneis og migmatitt. Men over dette er det gjennomskjærende, riftdal-pregede ganger av diabas fra tiden like før kambrium. Grunnfjellsoverflaten brytes opp i og rundt Raudfjorden, hvor det skjærer inn nord-sør-gående soner av dypbergsartige mylonitter. Foldingene fra det kaledonske sammenstøtet kan være svært uttalte, som ved Liefdefjorden i øst. Nord for Kongsfjorden finner vi generelt mye gneis, migmatitt og granitt, mange steder med innlagte skjærsoner med marmor og kvartsitt. Øst for Magdalenefjorden finner vi en 411 millioner år gammel granitt med navn etter Hornemanntoppen – et fjell som preges av svært bratte fjellformer. Bockfjorden, som er en sidefjord av Woodfjorden i nordvest, har varme kilder som en rest av nyere tiders vulkanisme fra neogen. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen. Ved St. Jonsfjorden finnes rester av havbunnsskorpe og subduksjons-materiale som eklogitt, serpentinitt og blåskifer, som er dannet inntil 80 km nede i jordskorpa og siden bragt oppover gjennom heving nedenfra og erosjon ovenfra. Enda lengre sør finner vi mye like strukturer som man finner i det sørvestlige terrenget sør for Isfjorden, med skifer, sandstein, kalkstein og tillitt. Hele den vestligste kystsonen er derimot sterkt preget av en svært sen fjellkjededannelse i kvartær, for 40 millioner år siden. Det sørvestlige terreng. Det sørvestlige terrenget omfatter sørvestre del av Spitsbergen sør for Isfjorden: områdene vest for Grønfjorden samt Wedel Jarlsberg Land. Det er et komplisert geologisk område med sterkt foldede strukturer. Bergartene består mye av fyllitt, kvartsitt, kalkstein, dolomitt og konglomerat. Stedvis finner vi både vanlig konglomerat og morene-skapt tillitt som er fra istidsperioden for 600 millioner år siden. Under disse ligger kalkstein og dolomitt hvor det også kan finnes urgamle stromatolitter. I Sørkapp Land finner vi også før-kaledonske avsetninger fra kambrium og ordovicium, med fossile trilobitter, blant annet i fjellet Hornsundtind. Samme type subduksjonssone som vi finner i det nordvestlige terreng, framstår også i en sone nord-sør i Wedel Jarlsberg Land og nede ved Hornsund og vestlige Sørkapp Land. Trolig har subduksjonen skjedd etter midten av ordovicium – altså ved starten av den kaledonske fjellkjedefoldingen, nettopp da Laurentia-Grønland og Baltica støtte sammen her oppe. Den endelige kollisjonen i silur skapte foldinger som kan være svært uttalte, som ved Midterhuken i Bellsund. Nordlige sedimenter fra devon. a> såvidt synlig øverst til høyre. De røde devon-sandsteinene preger det isfrie landskapet. For 405 millioner år siden begynte en langsom nedbrytning av Den kaledonske fjellkjede. Da Grønland og Baltica drev fra hverandre begynte erosjonen på overflaten å sette inn i devon, mens det også skjedde en strekk i jordskorpa som følge av krefter nede i dypet. Strekkingen startet allerede for drøyt 420 millioner år siden og skapte nord–sør-gående bruddsoner over hele Norge og Svalbard. Det store Laurasia-kontinentet var fortsatt samlet, men kollisjonen var på klar retur. Erosjonen brakte store mengder stein og grus nedover grunnfjellssidene og ut på elvesletter, innsjøer og grunn havbunn fra den foregående silurtiden. I det sentrale Spitsbergen gikk det i nord en nord-sørgående graben eller basseng som erosjonsmassene kunne avsettes i. På denne tida var jordkloden varm og tørr, og antakelig preget av ørken («Old Red-kontinentet») med mye jernoksyd som ga erosjonsmaterialet rødfarge. I det sørlige Andrée Land og nordre James I Land og Dickson Land ble det avsatt rød sandstein, såkalt "Old Red Sandstone" med noe konglomerat fra erosjonen. Det er også avsatt noe leirstein i området, samt innslag av grågrønn og gul sandstein noen steder. Lengre nord ved innløpet til Woodfjorden og Wijdefjorden er massene yngre og avsatt i en periode med mindre tørt kilma – her er de devonske sedimentene grå eller svarte. Overgangssonen midtfjords mellom eldre rød og yngre grå devonsk sandstein har dramatiske forkastninger og fargespill med gul sandstein. Ved Raudfjorden og Monacobreen i vest er det en isolert nord-sør-gående devonsk struktur i Raudfjord-forkastningen mellom eldre grunnfjellslag. Dette omfatter den eldste "Siktefjell-gruppen" fra tidlig-devon ved Liefdefjorden, og rundt Raudfjorden "Red Bay-gruppen" som ligger oppå og er litt yngre. Her er det endel konglomerat, og sandsteinen er på sitt eldste med dyprøde og grå konglomerater avsatt av elver, ikke ulikt devon-avsetningene på Vestlandet. Videre følger Breibogeforkastningen og den sentrale, store "Andrée Land-gruppen" med gradering fra eldre dyprød lag i sør "(Wood Bay)" til yngre grå lag oppå disse ytterst i kystsonen "(Grey Hoek)". Også lengst i sør ved Billefjorden like nord og vest for Pyramiden er det noen yngre lag, men generelt avgrenses røde devonlag i sørøst av Billefjord-forkastningen – herfra og østover ligger de et stykke under nyere lag fra karbon og perm. Felles for det sørligere, «røde» området er at de devonske lagene mange steder er foldet i senere tid. I devonavsetningene, særlig i de røde i sør, er det gode fossiler av urfisk som er så karakteristiske for devon og som hjelper til dateringen. Lengre nord i de grå-grønne lagene er muslinger mer utbredt. I denne perioden vokste også de første landplanter fram, og det er funnet fossile sporeplanter fra elvesletter og grunne ferskvannssjøer i de nordlige, «grå» områdene lengst nord. Den svalbardske fjellkjededanningen. I devonlagene i nord er det folder som vitner om fjellkjededanning i sen devon, særlig i vest og sør. I vest ses dette tydelig i overgangene mellom "Red Bay"- og "Andrée Land"-gruppene, og fjellkjededanningen var samtidig med "Den ellismeriske fjellkjededanningen" i Nordvest-Grønland og Nordøst-Canada (Ellesmere Island). Fjellkjededannelsens bevegelser synes å ha vært moderat sterke og fulgt eldre forkastningssoner. Noen steder ble skyvedekker skapt. Langs Billefjord-forkastningen i øst ble grunnfjell fra Ny-Friesland foldet over devonske lag, som dessuten ble foldet. Muligens beveget også devon-bassenget i Andrée Land seg sideveis nordover samtidig. Store endringer i karbon og perm. a>, med tilhørende frodig, godt gjødslet vegetasjon rett nedenfor reirplassene. Sassenfjorden har vannrett lagdelte, mørke skiferavsetninger av slam og silt fra perm. I karbon og perm sprakk landskapet opp, og Grønland og Norge begynte å drive fra hverandre. Det ble dannet riftbassenger på Svalbard og i Barentshavets kontinent. Bassengene skulle etterhvert utvide seg, og elvebassenger og -sletter la mye av Svalbard under elver eller grunne sjøer. Nord-Atlanteren var lukket men det var åpent hav i nordøstre Barentshavet, og de brede elvedalene førte regnvann og sedimenter fra Svalbard, Grønland og Norge i retning dette havet. I karbon stod grunnfjellet langs vestkysten og fjellene fra Andrée Land og sørover over elveslettene, det samme gjaldt Wedel Jarlsberg Land. I dypbassenger og elvesletter mellom disse sonene skjedde det avsetninger av slam- og sandstein i karbon, og sand- og kalkstein i perm. Det vokste flere titalls meter høye bregne- og mangrove-sumpskoger i området, og de nederste, mørke lagene fra karbon er delvis kull-førende. Formasjonene fra perm preger Billefjorden, Tempelfjorden, Lomfjorden og andre steder på begge sider av Hinlopenstredet. Utviklingen var ganske lik lengre sør i Barents-området ned til Finnmark. I perioden skjedde en langsom stigning av havnivået som først snudde mot slutten av perm, da sørlige og østre Svalbard sto under relativt grunt hav. Slamstein avsatt i grunnsjøer rike på alger, kan føre olje og gass og gir grunnlag for petroleumsletingen i områdene, inklusive Svalbard og Bjørnøya. Ikke minst oppstod et basseng i vest langs Hornsundforkastningen, en gammel struktur som langt senere også dannet grensen hvor Grønland og Svalbard revnet fra hverandre i nyere tid. Her ble sandstein og konglomerat avsatt i store vifter østover, og kan fortsatt ses i 1,5 km tykkelse i Hornsund. Hele dagens sentral-Spitsbergen var et grunt elve- og sumpområde "(Adriabukt)" hvor det ble avsatt sand og slam rikt på plantemateriale, med torv og sporeplanter som siden ble til kull. Det var også stor bergartsdannelse øst for Lomfjord-Agardhbukt-forkastningen, dvs helt øst på Spitsbergen og sør på Nordaustlandet. Det var antakelig sideveis bevegelser nord–sør både mellom Norge og Grønland, og lokalt på Svalbard langs de gamle før-devonske forkastningssonene. Midt i karbon sprakk det opp et riftbasseng langs Billefjord-forkastningen, og denne 15 kilometer brede Billefjordgrabenen la grunnen for de karbonske og permiske avsetningene som går i nord-sørlig retning øst for Isfjorden, i Torell Land og Sabine Land. Det tørre og varme klimaet ga opphav til rød sandstein "(Gipsdal)", men det ble også avsatt grå anhydritt og mørk dolomitt. Mange av overgangene mellom disse avsetningene kan ses i fjellene bak byen Pyramiden, hvor de grå kullførende lagene fra tidlig karbon ligger under gule, røde og grå sedimentlag fra senere karbon. Her ble kulldriften forøvrig gjort på kullførende lag fra karbon. Liknende forhold kan man se lengre nord innerst i Austfjorden (Wijdefjorden), og lengre sør ved Bjørnøya og i Barentshavet. Platebevegelsene og riftdanningene stoppet opp i sen karbon, og etterhvert ble et stabilt landskap stående under havvann. Unntaket var langs Hornsundforkastningen, hvor det var en aktivitet som blant annet hevet Bjørnøya oppover. Siden mange høyfjellsområder nå ble oversvømt, ble det lite eller ingen sedimentdannelse i området, med untak av Billefjordgrabenen som fortsatt ble fylt opp av sedimenter. Mengden koraller, dyr, kalkalger og bløtdyr var stor, så bergdannelsen i Svalbards grunnhav preges derfor i sen-karbon og tidlig perm av kalkstein og dolomitt, som fortsatt kan sees som en tynn kappe over eldre sandstein. Allerede i 1827 fant Baltazar Mathias Keilhau på sin ekspedisjon brachiopoden "Spirifer keilhavii" på Bjørnøya, og enkelte steder er det funnet rester av undervannsrev. Lengre ut i tidlig perm ble området tørrlagt og oversvømt igjen noen ganger, og det ble dannet anhydritt og gips. I Billefjorden ble det for mer enn hundre år siden startet prøvedrift på gips ved Gipshuken innerst i Isfjorden. Fjellet Skansen i Skansbukta i Billefjorden består av gips og anhydritt under 260–250 millioner år gamle lag av kisel fra sen perm "(Tempelfjord)". Slike kisel-lag danner også Akseløya i Bellsund, de er så harde at isbreene som gravde ut Van Mijen-fjorden ikke maktet å bryte ned dette tverrstilte kisellaget. I karbon lå Svalbard fortsatt i de nordlige tropene, og sumpskoger skapte avsetning av kull som finnes nord i Billefjorden (Pyramiden). Laurasia drev nordover og skapte et stadig mindre tropisk og mer subtropisk eller temperert klima. Klimaendringene ga stadig nye avsetninger med innslag av tropisk, kullførende sump- og elvelandskap i tidlig-karbon "(Billefjord)", via ørkenfargede avsetninger i sen-karbon "(Gipsdal)", og senere kalkavleiringer og deretter sand- og kalkstein i perm "(Tempelfjord)". Området lå etterhvert på 30–40° nord. Det oppstod avanserte karsporeplanter og tidlige frøplanter, og det skjedde en veritabel eksplosjon i mangfoldet av insekter. Dyrelivet utviklet seg fra panserpadder til reptiler. Nord-Atlanteren åpnes i perm. I perm støtte Laurasia og Gondwana sammen til Pangea, som i nord ble ble separert fra Laurentia ved at Nord-Atlanteren åpnet seg mellom Grønland og Norge, og hele Barentshavet inklusive Svalbard ble oversvømt av hav. Det nordlige Svalbard var et grunt strandområde, resten var havbunn med sand- og slamavsetning "(Tempelfjord)" snarere enn kalksteinsdannelse. Dette tyder trolig på kaldere og fuktigere klima med mye kiselsvamper i et dypere og kaldere hav, som dannet svært harde bergarter. Noen topper stod opp av havet eller var bare såvidt oversvømt, og kun her ble kalkslam avsatt basert på rikere marint liv i grunnhavene. Viktige fossilfunn er brachiopoder, krinoider, koraller og bryozoer "(Kapp Starostin)". Enkelte geologer mener at deler av Barentshavet igjen ble landfast i noen millioner år i slutten av perm, en indikasjon på at det stadig stigende havnivået i karbon-perm ble bragt på retur. Sandsteinsformasjoner som oppstod på grunt vann kan muligens inneholde olje, noe et funn på Finnmarksplattformen lengre sør i 1993 viste. Perm avslutter jordens oldtid med en masseutsletning som markerer en ny epoke ved inngangen til mesozoikum. Sedimenter og svaneøgler i mesozoikum. Skisse av svaneøgle på land.Den norske paleontologen Jørn Hurum har gravd ut slike, bland annet ved Janusfjellet nord for Longyearbyen. Ved overgangen fra perm til mellomtida med trias for 251 millioner år siden, avfødte masseutryddelsen et nytt dyreliv, med dinosaurer på fastlandet i Norge og Norskehavet, og muslinger, blekksprut, fisk og fiske- og svaneøgler i nordhavet ved Svalbard. Disse dyregruppene utviklet seg enda mere i den påfølgende jura. Allerede i trias nærmet Barentshavet seg 50° nordlig bredde og klimaet ble klart temperert og fuktigere, noe som medførte økt avsetning av sand og andre sedimenter. Samtidig steg havet da ismassene sør i Pangea smeltet. I hele trias var fjellrekken langs vestkysten landfast og forbundet med Grønland "(Vardebukt)". Bjørnøya lå på en høyde som var vekselvis landfast og oversvømt, med bare tynne sedimentlag fra trias som resultat. Også på Svalbard er lagene fra tidlig trias tynne, bare 10–40 meter, og er dominert av leirstein fra tiden med havstigning "(Bravaisberg)", og sandstein fra tiden med havnivåreduksjon som ved Festningen. I Palanderbukta på Nordaustlandet ligger et tynt lag av meget hard, mørk doleritt fra trias som et erosjons-beskyttende lag over mykere sandstein fra perm. Utover i trias ble også de høyeste områdene i øst igjen landfaste "(Vikinghøgd)", med brede elvesletter som brakte slam via strandkanter og deltaer langs forkastningene og inn i grunnhavet som nå bare dekket det sentrale Spitsbergen fra nord til sør. Slamstein fra midtre trias "(Botnehei)" hadde stort innslag av både fosfat og organisk materiale fra marine alger, og er avsatt midt og øst på Spitsbergen, på Edgeøya, Barentsøya og lengre ute i Barentshavet. På Svalbard ble denne slamsteinen for hundre år siden kalt «oljeskifer», og det ble gjort prøvedrift på fosfat ved Kapp Thordsen i Isfjorden. På Bjørnøya er det funnet en tre meter lang og om lag 220 millioner år gammel panserpadde fra midtre trias. Det er rikelig med fossiler i slamsteins-lagene langs sørkysten av Isfjorden, bl.a 135 millioner år gamle musling- og blekksprutskall fra jura, 100 millioner år gamle avtrykk av dinosaurer, og 65 millioner år gamle plantefossiler og kull fra tertiær. Fossiler av dinosaurer fra trias-jura er funnet i f.eks Festningen geotopvernområde som ligger ytterst ved Isfjorden på grensen mellom de yngre midtmassene og de kaledonske dekkene i vestbeltet. Plantedekket bestod hovedsakelig av moderne karsporeplanter og bartrær. Havbunnsavsetninger i jura og kritt. Sent i trias var det bare østre og sørøstre Svalbard som stod under vann, og stadig mer organisk slam ble avsatt "(Tschermakfjell)". Slammet har avsatt en jernholdig, rød leirstein kalt sideritt, eller «purpurskifer». Samtidig førte platebevegelser til heving av områder rundt Svalbard med økt sand- og slamavsetning øst på øygruppen som resultat "(De Geerald)". Nå oppstod store deltasletter hvor karsporeplanter, alger og andre sumpplanter sank til bunns og skapte kull-leier på Hopen og i Barentshavet i sen trias. Etterhvert ble nesten hele Barentshavet fylt opp og landfast og klimaet varmt og fuktig med stor erosjon, noe som bevitnes i dag av skiftevise lag av lys kvartsitt-sandstein og rødere leirskifer på Spitsbergen "(Knorringfjell)" fra overgangen mellom trias og jura. Bare Barentsøya og Edgeøya lå da fortsatt under havnvået. Kong Karls Land fikk en dreining fra sand- til slamtilførsel ettersom dette relativt grunne havet trakk seg tilbake. Det grunne havet skapte lite trykk på sedimentene, og de små øyene har derfor fine lag av lys og mørk sand- og slamstein som kan skjæres med kniv. I jura var Spitsbergen og øyene i sørøst tidvis dekket av hav, men fortsatt var havet grunt. De store sand- og slamsteinavsetningene skjedde i denne perioden i øst – på Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya og småøyene lengre øst og sør. Strandkysten med elvedelta-avsetninger av sand og slam nådde Hopen, Kong Karls Land og Hinlopenstredet østfra "(Svenskøy, Kongsøy)". Senere i jura ble hele Svalbard oversvømt og det ble avsatt fosfatrike, tynne lag av kalksand "(Brentskardhaug)". På Vest-Spitsbergen var havet dypere og ga godt sammenpressede, tynne sandsteinslag fra jura. Riftdannelsene i Norskehavet forplantet seg aldri lengre nord enn til Bjørnøya, som ble hevet men ikke landfast. Havet var varmt og fullt av marint liv, og ga grunnlag for oljerikdommer over hele verden. Men det dekkende havet over Svalbard ga derimot ganske liten sedimenttilførsel og gjør det lite sannsynlig med oljefunn fra jura-kritt her. Svart eller mørkt grått slam fra jura har avsatt skiferaktige bergarter over mye av Svalbard, men de er bare bevart i Grønfjorden samt i et langt belte fra Bohemanflya, Janusfjellet og Adventfjorden i nordvest til Agardhbukta i sørøst, samt videre derfra til Kong Karls Land "(Agardhfjell, Rurikfjell)". De inneholder fossiler av muslingen "Buchia", andre bløtdyr og ammonitter, for eksempel på østsiden av Adventfjorden. På Janusfjellet er det dessuten funnet en fiskeøgle samt svaneøglen "Tricleidus svalbardensis" fra sen jura. Ved overgangen til kritt overtar en gul-grønn leirstein av glaukonitt "(Myklegardfjell)", som kan tyde på dypere hav. Ved inngangen til kritt-tiden for 145 millioner år siden, ble kontinentalskorpen hevet fra nord og det nordlige Svalbard ble mere tørrlagt – nordfra og sørover. Dette økte avsetningen av sand og slam nordfra. Samtidig steg havet og nådde sent i kritt sitt høyeste nivå noensinne – kanskje hele 350 meter høyere enn i dag – og stoppet tørrleggingen. Samtidig var Barentsområdet lengre sør og vest også en tilsvarende høytliggende plattform som hindret de norske havriftene fra å trenge østover – de trengte i stedet nordover over Svalbard. Bassenger ble dannet i Sentral-Spitsbergen og utenfor Sørkapp, samt ved Kong Karls Land og Bjørnøya. Sprekkesonen og strekkingen i jordplatene medførte at Svalbard gled lengre bort fra Nord-Grønland. I bassengene ble det avsatt hele 500–700 meter tykke sedimenter i løpet av kritt, mens lagene utenom bassengene er på 200–300 meter med mye avsetning av kalkstein basert på det yrende dyrelivet i havet. Svært mye av lagene er derimot erodert bort i ettertid, men det er betydelige sedimentrester i Sørkappbassenget og Olgabassenget, tilsvarende som i Hammerfest-, Tromsø- og Helgelandsbassengene. Langs nordkysten av dagens Isfjorden ble sand og slam avsatt blant annet ved Grønfjorden "(Helvetiafjell)". Ved Festningen ytterst i fjorden står de nederste sandsteinslagene vertikalt og danner formasjonen – med fotavtrykk av ulike dinosaurer i sandsteinen. Sentralt på Spitsbergen ble det avsatt tykke sedimentlag "(Carolinefjell)". Laget er tykkest i sør hvor det har vært mindre erodert, inntil 1 000 meters tykkelse mot bare 200 meter nord i det sentrale Spitsbergen-bassenget. Ved Bjørnøya var det avsetning av kalkstein og mergel i grunt hav "(Kviting)". Et annet spesielt fenomen i tidlig kritt var sprekkdannelse mellom Alaska og Asia som forplantet strømmer av lava vestover til Franz Josef Land og Kong Karl Land – en av de få vulkanske restene på Svalbard. Disse vulkanlagene ga en erosjon som avsatte skittengrå-grønne sandsteinslag i de øvre lagene av Helvetiafjellformasjonen, både på østlige Spitsbergen, Barentsøya og Edgeøya. Betydelig havbunnsspredning i verdenshavene ga mye utsig av CO2 i kritt, og dermed jevnt høy temperatur kloden over; 10 °C høyere enn 2006 og med isfrie, skogdekte polområder. Vi finner rester av de tempererte løvskogene i fossiler fra kritt i for eksempel Longyeardalen. Frøplantene utviklet seg raskt i kritt. I dyreriket hersket fuglene og dinosaurene, med funn av blant annet "Iguanodon" fra Svalbard. Ellers var marine skalldyr og alger sammen med krypdyr som kjempeskilpadde, fiske- og svaneøgler viktige i alle oversvømte områder, som i Sentral-Spitsbergen. Kritt avsluttes med en masseutrydding av de store krypdyrene. Kenozoikum og kullet på Svalbard. Inngangen til paleogen (tertiær) og jordens nytid kenozoikum for 65 millioner år siden, markerer en fortsettelse av sedimentavsetningene på sentral-Spitsbergen "(Aspelintopp)". I denne perioden skjedde det stor havbunnsspredning hvor først Norskehavet, og deretter Grønlandshavet åpnet seg kraftig. Forut for dette var det noe strekking i jordskorpen mot Svalbards vestkyst, og sammen med den påfølgende havbunnsspredningen ved Grønlandshavets utvidelse for 35–30 millioner år siden, skapte dette sterke forkastninger og graben-dannelse ved blant annet Forlandet. Fjellkjeden langs vestksten av Svalbard ble foldet opp og Spitsbergen ble presset sammen med anslagsvis 10 kilometer. Dette sees idag som sterke foldebelter i fjell nord for Isfjorden og i Midterhuken i Bellsundet. Det er også synlige skyvedekker flere steder i Oscar II Land og Wedel Jarlsberg Land. Fjellkjededannelsen fra vest presset mot sentralbassenget på Spitsbergen og bygde opp en vertikal «brett» langs Grønfjorden. Samtidig ble hele Barents- og Svalbardområdet sterkt hevet. I løpet av kenozoikum ble Svalbard hevet hele 3 000 meter, mest i nord. De hevede områdene ble deretter sterkt erodert, men det er fortsatt et synlig trekk at fjellområdet på Spitsbergen heller sørover. Den sterke erosjonen i hele området har fjernet mye av kenozoikum-lagene i Barentshavet med unntak av Hammerfest- og Bjørnøybassengene. I sentralbassenget på Spitsbergen kan de samme lagene studeres på land. Under havbunnsspredningen i paleogen oppstod det vulkanisme som blant annet la grunnlag for Jan Mayens framvekst, og det er vulkanske basalter også i Andrée Land og ellers rundt Woodfjorden i nord. For 25–10 millioner år siden dekket et inntil 400 meter tykt lag av mørk lavastein de røde devonsjiferene i fjellområdet mellom fjordene i Andrée Land. På enkelte fjelltopper ligger hard basalt igjen som en beskyttelse mot forvitring. Vulkanismen i Atlanterhavet medførte at CO₂-mengder og temperaturer steg inntil en påfølgende nedkjøling startet i neogen (kvartær) for 2 millioner år siden. Dette var ledsaget av at Norge og Svalbard drev videre nordover – så sent som ved inngangen til paleogen for 65 millioner år siden lå Svalbard bare 60° nord. Det var temperert løvskog med mye bøk på Svalbard, mens strendene lang havbukten var preget av torv mellom elvene. Gastropoder (snegler) og mange slags muslinger og fisk overtok havene. En midlertidig utvidelse av havbukten i sentralbassenget før eocen, for ca. 60 millioner år siden, ga oversvømming av nye deler av sentralbassenget og avsetning av sandstein nye steder "(Basilika, Grumantby)". De øverste, sedimentære lagene fra paleogen og neogen ligger således over de kullførende lagene fra tidlig-paleogen. Vi ser utspring av sandstein fra Basilika- og Grumantby-formasjonene som tydelige framstikkende former i fjellene rundt Longyearbyen. I eocen fra om lag 55 millioner år siden økte avsetningen av sedimenter "(Frysjaodden)", og snart ble dette så omfattende at avsetningene fylte opp sentralbassenget og bygde opp fast land fra vest mot øst "(Battfjell)". Denne nye kyst-oppbyggingen sees i fjellene som skråstilte lagstrukturer (klinoformer) på tvers av de generelle sedimentlagene, eksempelvis i Adventtoppen like ved Longyearbyen. Da havbukta ble fylt igjen, oppstod det bare sedimentdanning i elvedalene "(Aspelintopp)", hvor torvvekst ga de øverste, tynne kullagene. Sentralt på Spitsbergen er det dannet kull av plantemateriale – forkullet sumpskog fra kritt, og forkullet torv og løvtrær fra paleogen (tertiær) som er inntil 65 millioner år gammel. Dette er blant de yngste kulleiene vi kjenner til – kull forbindes andre steder oftest med den langt eldre karbon-perioden. I dagens kullfelt er det lag fra kritt og paleogen som utnyttes (rosa og rødt på kartet lengre oppe i artikkelen), og det er hele fem vertikale lag (fløtser). Den nederste Svea-fløtsen er fem meter tykk og består av rent, høyverdig kull. Den midterste kalles Longyearbyen-fløtsen og utnyttes både der og i Barentsburg. De øverste, tynne fløtsene fra torvvekst i elvedalene har også vært forsøkt utnyttet. Kullforekomsten i Pyramiden tilhørte langt eldre lag av forkullet sumpskog og bregneplanter fra karbon. Kullagene er horisontale ved Longyearbyen, som ligger midt i sentralbassenget, men vertikale ved Barentsburg og skrå ved Sveagruva, som ligger i henholdsvis vest- og østgrensen av bassenget. Det har vært leting etter olje siden 1960-tallet, spesielt helt innerst i Billefjorden, men det er ikke gjort drivverdige funn. Istider og løsmasser. Ved inngangen til neogen (kvartær) for 2,7 millioner år siden innledet jordkloden et dramatisk klimaskifte med overgang til istider. De resulterende isbreene førte til mye produksjon av løsmasser i form av morener, blokkmark og steinur over hele det sentrale Spitsbergen og andre øyer. Siden landhevingen samtidig har vært stor, ialt 3 000 meter i løpet av paleogen og neogen, er løsmassene fra isbre- og elvepåvirkning spredt over en rekke høydelag i store områder. Svalbard var dekket av is både i Saale- og Weichsel-istidene. Et viktig produkt av istidene er de brede strandflatene i nord, som kalles "fly" langs kystene av Svalbard. En av de største strandflatene på hele Svalbard er Nordenskiöldkysten sør for utløpet av Isfjorden. Dessuten gravde isen ut elvedaler til veritable fjorder, eksempelvis Van Mijenfjorden. I mellomistidene var det mildt og det ble avsatt både sedimentære og marine materialer som blåskjell og andre bløtdyr. Dette skjedde både i siste mellomistid (eem) fra Billefjorden og under den sterke avsmeltingen for 10 700 – 4 500 år siden. Dagens isbreer på Svalbard er i mange tilfeller maksimalt 3 000 år gamle, ifølge analyser av bunnslam som er tatt i boreprøver fra Linnévatnet ved Festningen geotopvernområde. Det var varmest for 8 200 til 6 500 år siden, men det var også svært mildt i flere perioder også etter dette. Blåskjell, som ikke finnes idag, er funnet i lag rundt Isfjorden fra etter siste istid. Istidene omfattet også en siste episode av vulkanisme i Bockfjorden, hvor Sigurdfjellet utgjør en inntil 1 million år gammel vulkan med rester av både tilførselsganger og tilknyttede varme kilder. Den er forbundet med en manteldiapir nordvest for Svalbard. Halofytt. Halofytter (saltvannstolerante planter, av gresk "Halos"; salt, "Phyton"; planter) er en betegnelse på planter som er tilpasset miljøer hvor de må tåle høy saltkonsentrasjon eller salt sjøsprøyt, altså i den epilittorale eller littorale sonen på en sandstrand. Metoder for salttoleranse. Det finnes mange metoder planter bruker for å tilpasse seg høy saltkonsentrasjon i nærmiljøet, de fleste forsøker på en eller annen måte å kvitte seg med saltpartikler eller strenge det ute. De må til en hver tid redusere vanntap for at ikke saltkonsentrasjonen skal bli for høy. Mange har kjøttfylte blader med store vannfylte celler (som hos sukkulenter som lagrer vann i blad eller stengel), eller tjukke vokslag (kutikula) for å holde saltet ute etter å ha blitt overskylt av sjøvann. De kan også ha færre spalteåpninger per arealenhet enn normalt for å få mindre vanntap, eller ha smale blad med mindre overflate det kan fordampe fra. En annen metode er saltekskresjon via kjertler eller hår (strandkryp og fjærekål og sulturt). En litt mer drastisk metode er salteliminasjon, at planten rett og slett samler opp salt i bladet og kaster blader med økt saltkonsentrasjon. Eksempler på halofytter. Eksempler er gåsemure, østersurt, strandnellik, fjærekål og salturt. Thomas Enger. Thomas Enger (født 1973 i Oslo) er en norsk forfatter og komponist. Han vokste opp på Jessheim, men er nå bosatt i Oslo med samboer og to barn. Han er utdannet journalist og jobbet i Nettavisen i ni år. Thomas Enger har også tatt idrett grunnfag og historie mellomfag. Utgivelser. Han debuterte med boken "Skinndød" i 2010. Det var den første frittstående boka i en serie på seks bøker om journalisten Henning Juul. Serien er siden solgt til 17 land og boka ble nominert til eDunnit Award 2012 under CrimeFest 2012. Innan jag kände dig. "Innan jag kände dig" er et studioalbum med den svenske artisten Melissa Horn. Albumet, som ble gitt ut samtidig i hele Norden den 14. september 2011, er artistens tredje. Det inneholder elleve låter på tilsammen 39:54 minutter. Produsent var Ola Gustafsson. Traboule. a> i LyonTraboule (fransk uttrykk fra latin; "transambulare" eller "trabulare": krysse) er spesielle passasjer eller trappehuskonstruksjoner som i tillegg til å forbinde etasjer, også gjør det mulig gå fra en gate til gate og fra en indre gård til en annen. Trabouler finnes særlig i den franske byen Lyon, men også i Villefranche-sur-Saône og Saint-Étienne. Traboulene i Lyon er å se i de bakkete, gamle bydelene Vieux Lyon og Croix-Rousse. I Vieux Lyon er traboulene fra renessansen, mens de som finnes i Croix-Rousse ble oppført i det 18. århundret. I Saint-Étienne finnes trabouler i de historiske kvarterene Saint-Jacques og Crêt de Roc. Traboulene hadde bl.a. den funksjon at silkeveverne kunne transportere stoffene raskt og under tak. Yan Jiaqi. Yan Jiaqi (kinesisk: 嚴家其, født 25. desember 1942 i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk politolog som er utviklet seg til å bli politisk dissident med føderalistiske idealer for sitt hjemland. I 1959 begynte han på Kinas universitet for teknologi og vitenskap, og ble senere direktør for Det kinesiske akademi for sosialvitenskapenes institutt for politisk forskning. I denne egenskap publiserte han flere essays og artikler om politisk reform. I 1986 publiserte han en «lederskapsteori». Hans mest kjent bok, skrevet sammen med hans kone, handler om Kulturrevolusjonen. Han ble en av Zhao Ziyangs politiske rådgivere i 1980-årene, og en av de ledende intellektuelle som støttet studentbevegelsen i 1989. Etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989 flyktet han til Paris i Frankrike, der han deltok i dannelsen av Føderasjonen for et demokratisk Kina og ble valgt til føderasjonens første president. Han ble utstøtt av det kinesiske kommunistparti i 1991. Han har gått inn for at Kina omgjøres til en føderal republikk. Ville Wallén. Ville Wallén(født: 20. juni 1976 i Helsingfors, Finland) er en finsk fotballspiller som spiller for den finske klubben HJK Helsinki Cité internationale. Cité internationale er et kvarter i den franske byen Lyon. Det finnes mellom Rhônes venstre bredd og parken Parc de la Tête d'Or og var tidligere Lyons messeområde. Det er nå bebygd med bl.a. Palais des congrès de Lyon, tegnet av Renzo Piano, Lyons samtidskunstmuseum og Interpols hovedkvarter. Gökhan Zan. Gökhan Zan (født 7. september 1981 i Hatay) er en tyrkisk fotballspiller som spiller i Galatasaray. Han spiller vanligvis midtstopper i klubblaget. Han er 191 cm høy og er derfor en god hodespiller. Han kom til Galatasaray i juli 2009 fra byrivalen Besiktas på fri transfer. Seniorkarrieren startet i Hatayspor i før han fortsatte til Canakkale Dardanelspor i 2000. I juli 2003 skrev han kontrakt med toppklubben Besiktas. Sesongen 2004-2005 var han på utlån til Gaziantepspor. Han debuterte i den tyrkiske toppserien i februar 2006 da franske Jean Tigana var sjef i Besiktas. Han har spilt både på U-19 og U-21 landslagene til Tyrkia før han debuterte på A-landslaget 8. oktober 2005. Pr 16. september 2011 så har han 34 A-lanskamper for Tyrkia. Kontrakten med Galatasaray går til juni 2014. På transfermarkedet så er han verdsatt til ca 3 millioner Euro. Candidatus realium. Candidatus realium eller candidata realium (forkortet cand. real.) er en tidligere høyere akademisk grad i Norge, avlagt i matematisk-naturvitenskapelige fag. Graden eksisterte til midten av 1980-tallet, da den ble erstattet av cand.scient. Cand. real. var da graden ble avskaffet normert til 6 års studier, men hadde en lang tradisjon for omfattende hovedoppgaver som holdt et høyt forskningsmessig nivå, og i praksis brukte mange lengre tid på graden. Tidligere hadde ikke graden noen formell tidsnormering, men 6–8 år var vanlig. Av denne grunnen har graden blitt sammenlignet med amerikansk PhD; bl.a. oversetter Johan Galtung sin cand. real.-grad til engelsk som PhD. Bakgrunnen for innføringen av graden cand.scient. var ønsket om en kortere grunnutdannelse innen realfag enn cand.real. innebar; cand.scient. var normert til ett år mindre. Tobienborg Fotballklubb. Tobienborg Fotballklubb (stiftet 25. september 1994) er en norsk fotballklubb fra Lund i Kristiansand. Sanctus (Gounod). Sanctus er et stykke musikk av Charles Gounod (1818–1893). Martha P. Setchell har arrangert stykket for orgel og piano. Melodien veksler mellom de to instrumentene, som ofte er akkompagnert av akkorder spilt i åttendedeler. Stykket er skrevet i F-dur, altså en b, med taktsignaturen 9/8. Nattens dronning (opera). Nattens dronning er en rolle i operaen "Tryllefløyten" av Wolfgang Amadeus Mozart. Rollen synges av en dramatisk koloratursopran. Lennart Lidström. Lennart Lidström (født Karl Lennart Lidström 25. september 1950 i Glommersträsk, Lappland, Sverige) er en norsksvensk dramatiker bosatt i Oslo. Lidström kom til Norge i 1976 etter å ha jobbet som journalist og musikk og drevet med teater i en liten teatergruppe i Stockholm. Lidström har dramatikerutdannelse fra professor Rudolf Penka i Stockholm og ved Eugene O'Neill Theatre Centre i USA. han har skrevet stykker for Tramteatret, Piratteatret, Nordland Teater, Telemark Teater, Radioteateret, NRK fjernsyn, Hålogaland Teater, Nationaltheateret, Hedmark Teater/Teater Innlandet, Dameteater & Sønn og andre frie teatergrupper. Han står blant annet bak fire av de fem største suksessene i Hålogaland teaters historie: "Oluf", "Vett og Uvett", "Den fordømte Nordlendingen" og "Hemmel og Hav". Han har undervist ved Statens teaterhøgskole og Teaterhögskolan i Stockholm, og har sittet i styret i Norske Dramatikeres Forbund og ved Det Åpne Teater. I 2011 ble han tildelt Ibsenprisen for stykket "Pingviner i Sahara" først satt opp på Teater Innlandet 22. januar 2010, og senere gjestespilt ved Det Norske Teater og Nationaltheatret. St. Elisabeths hospital (Trondheim). St. Elisabeths hospital er et tidligere sykehus ved bydelen Ila i Trondheim som ble opprettet i 1887 i regi av St. Elisabeth-ordenen og som fungerte frem til nedleggelsen i februar 2010. Historie. I 1874 kjøpte Den katolske kirke den 37 dekar store eiendommen Abelsborg ved Ila og oppførte deretter i perioden 1877–1880 et kombinert bolig-, skole- og kirkebygg (tegnet av arkitekt Carl Julius Bergstrøm) på den nåværende eiendommen i Hans Nissens gate nummer 3. Kirken, under navnet Jesu Hjerte kirke, ble den første bygningen på eiendommen og ble vigslet i 1878. I perioden fra 1880 ble det besluttet å oppføre et sykehus i sammenheng med den første bygningen, og denne stod ferdig i 1887. Sykehuset med fem sengeplasser tilhørte kirken og ble driftet av St. Elisabethsøstrene, som var en kongregasjon innen Fransiskanerordenen oppkalt etter Elisabeth av Thüringen. Etter århundreskiftet ble sykehuset en del av St. Elisabethsøstrenes eiendom, og i 1908 ble sykehuset ombygd etter tegninger av arkitekt Axel Guldahl. Etter denne ombygningen ble kirken omgjort til kapell, mens sykehuset fikk mellom 50 og 60 sengeplasser driftet av elleve søstre og en prest. Sistnevnte hadde samtidig tjeneste som sogneprest for Jesu Hjerte kirke frem til 1929. Sykehusets søstre bodde etter denne ombygningen på hybler i byggets fjerde etasje. Sykehuset ble senere utvidet en rekke ganger, hvor siste større utvidelse skjedde i 1953. Bygningen hadde da et areal på omlag 6 100 kvadratmeter. I 1970 ble sykehuset lagt under Sør-Trøndelag fylke og Regionsykehuset i Trondheim, mens St. Elisabethsøstrene drev sykehuset frem til 1982. Etter dette ble St. Elisabeth hospital drevet som hjerteklinikk og klinikk for dagkirurgi under St. Olavs hospital. Nyere tid. I februar 2010 ble driften ved St. Elisabeth hospital flyttet til St. Olavs hospital på Øya og eiendomsmassen ble deretter forberedt for salg. I juni 2012 ble det klart at St. Elisabeth var solgt til Nidaros Bolig for 34 millioner kroner, og at de fremtidige planene for bygget var å omregulere eiendommen fra sykehus til leiligheter med mellom 70 til 90 utleieleiligheter. I mellomtiden ble det lagt inn en kommunal søknad om midlertidig brukstillatelse for å tilpasse St. Elisabeth om til omlag 100 studentboliger. HSL 3. HSL 3, en forkortelse for Hogesnelheidslijn 3, er en høyhastighetsbane som går mellom Liège i Belgia og Aachen i Tyskland. Strekningen har en topphastighet på 260 km/t og er del av høyhastighetsforbindelsen Paris – Brussel – Köln. Strekningen blir trafikkert av Thalys og ICE. De konvensjonelle jernbanestrekningene i Belgia har et annet kjørestrømsystem, derfor må disse togene være i stand til å skifte system for å kunne kjøre gjennom Liège. Bhimsen Joshi. Bhimsen Joshi (født 19. februar 1922 i Gadag i Karnataka, død 24. januar 2011 i Pune) var en indisk sanger innen hindustansk klassisk musikk. Joshi holdt sin første offentlige opptreden som 19-åing. I 1943 flyttet han til Mumbai. Han arbeidet som musiker i All India Radio. I 1944 spilte inn sin første plate med sanger på kannada og hindi. Joshi ble i 2008 hedret med Bharat Ratna, Indias fremste utmerkelse. Han ble tildelt utmerkelsene Padma Shri i 1972, Padma Bhushan i 1985 og Padma Vibhushan i 1991. Joshi omtales med hedersbetegnelsen "pandit". Hungryalisme. Malay Roy Choudhury i 2009 Hungryalisme (bengalsk: হাংরি জেনারেশান, engelsk: "Hungry generation") var en bengalsk avant garde litteraturbevegelse. Den ble startet i av Malay Roy Choudhury,Shakti Chattopadhyay, Samir Roychoudhury og Debi Roy alias Haradhon Dhara, i dag kjent som "Hungrykvartetten", i Kolkata, India. Senere sluttet minst 40 andre forfattere seg til bevegelsen. De arbeidet radikalt med språket og vokubalaret i forhold til datidens etablerte forfattere, og utfordret kolonial tenkemåte. Elleve forfattere fra bevegelsen ble fengslet. Edva Jacobsen. Edva Jacobsen (født 31. august 1964) er en færøysk forbrukerøkonom og politiker (SB). Hun begynte i 1984 i lære i Føroya Banki, hvor hun i dag er kunderådgiver ved filialen i Fuglafjørður. Hun har tatt finansdiplom og er fra 2002 utdannet merkonom med fordypning i finansstyring. Jacobsen møtte fast for Johan Dahl på Lagtinget 2010–2011 og er innvalgt på eget mandat fra 2011. Carl Julius Bergstrøm. a> fra 1898, også kalt «Lofotkatedralen» a> (1892) i Sør-Trøndelag er tegnet av Carl J. Bergstrøm Carl Julius Bergstrøm (født 1828, død 1898) er en norsk arkitekt som var virksom i Trondheim fra 1872 og frem til sin død. Han tegnet flere kirkebygg utført i tre eller naturstein med en blanding av sveitserstil og nygotikk. Han virket for øvrig i begge Trøndelagsfylkene samt i Nordland og Troms. Hans kanskje meste kjente byggverk er Vågan kirke (1898), også kalt "«Lofotkatedralen»", i tillegg til kirkene Melhus kirke (1892), Orkdal kirke (1892) og Sortland kirke (1901). Marc Gené. Marc Gené i Guerrero (født 29. mars 1974 i Sabadell, Spania) er en racerfører fra Catalonia i Spania. Han konkurrerte i Formel 1 for Minardi fra til, og kjørte senere også løp for Williams i og, da han var test- og reservefører for teamet. Han startet i totalt 36 Formel 1-løp, de fleste i løpet av de to sesongene i Minardi. Siden 2004 har han vært testfører for Ferrari. Siden 2007 har han vært fører for Peugeots fabrikksteam i Le Mans Series, og i 2009 vant han 24-timersløpet på Le Mans. Fra har Marc Gené vært Formel 1-kommentator for den spanske TV-kanalen LaSexta. Han er bror til racerføreren Jordi Gené. Tidlig karriere. I 1987, da han var 13 år gammel, kom Gené på andreplass i den nasjonale klassen i det katalanske gokart-mesterskapet, og i 1988 vant han både dette og den tilsvarende klassen i det spanske gokart-mesterskapet. I 1989 kjørte han i både europamesterskapet og verdensmesterskapet. Gene vant seniorklassen i det spanske gokart-mesterskapet i 1990, som den yngste føreren til da. I 1991 deltok han igjen i verdensmesterskapet, og kom på 13. plass. I 1992 kjørte Gené i Formel Ford, og kom på femte plass i det spanske mesterskapet med en seier og to pole positions. Han kom på andreplass i Europamesterskapet i 1993, med en seier og tre pallplasseringer, og han tok også andreplass i Formula Ford World Cup and Festival. I 1994 kjørte han i Britisk Formel 3 og kom på 15. plass, og året etter kom han på tiende plass. I 1996 vant Gené FISA Superformula-mesterskapet, og i 1997 kjørte han seks runder av FIAs Formel 3000-serie, men oppnådde ingen poeng. I 1998 vant han Open Fortuna by Nissan-mesterskapet med seks seiere og tre pole positions, og med førsteplassen i mesterskapet fulgte også testing for Formel 1-teamet Minardi. Formel 1. Gené imponerte i testene for Minardi, og fikk et sete i teamet etter at Esteban Tuero måtte trekke seg etter en nakkeskade. Etter flere niendeplasser og en åttende klarte han å score sitt første F1-poeng da han kom på 6. plass i Europas Grand Prix på Nürburgring, og dette var også Minardis første poeng siden 1995. Gené fortsatte i Minardi i 2000, men klarte ikke å oppnå et eneste poeng, med åttendeplasser i Australia og Østerrike som beste resultat. Han klarte ikke å skaffe seg et førersete i 2001, og Gené valgte da å bli test- og reservefører for Williams, hvor han var i fire år. I Italias Grand Prix i var Ralf Schumacher ute grunnet en hjernerystelse, og Gené ble satt inn i stedet. Han tok godt vare på sjansen og kom i mål på femteplass og scorte fire poeng, hans beste resultat i Formel 1. I USAs Grand Prix i pådro Schumacher seg en ryggskade, og Gené kjørte i hans sted i Frankrike og Storbritannia, men han ble deretter erstattet av Antônio Pizzonia og har siden ikke kjørt flere F1-løp. I november 2004 signerte Gené kontrakt som testfører for Ferrari sammen med sin tidligere lagkamerat fra Minardi, Luca Badoer. Kontrakten ble fornyet i, men fra samme år ble det lagt sterke begrensinger på testing i Formel 1, og fra 2009 forbud mot testing i sesongen, så hans involvering i F1 har derfor vært begrenset siden da. Sportsvognsracing. Parallelt med sitt engasjement som testfører for Ferrari fikk Gené i 2006 muligheten til å delta i to løp i sportsvognmesterskapet American Le Mans Series i en Ferrari F430 GT. Han kjørte sammen med henholdsvis Toni Vilander og Dominguez, og kom på poengplass i begge løpene. I 2007 signerte Gené for Peugeot som fabrikksfører i Le Mans Series med bilen Peugeot 908 HDi FAP, og han har også kjørt 24-timersløpet på Le Mans hvert år siden 2007. I 2007 vant han og teampartneren Nicolas Minassian tre av de seks løpene, men kom likevel bare på tredjeplass i førermesterskapet. Til 24-timersløpet på Le Mans, som ikke regnes med i LMS-mesterskapet, kom Jacques Villeneuve inn som tredjefører, men løpet endte med motorhavari. Gené og Minassian ble i Peugeot-teamet også i 2008, og kom på andreplass i sammendraget, med to seiere og ytterligere en pallplassering. Under den offisielle treningsdagen forut for 24-timersløpet på Le Mans krasjet han sin 908 så voldsomt at et nytt sjassis måtte bygges opp før løpet. Gené selv slapp fra ulykken med ei knekt tå, og noen dager senere kjørte han sammen med Villeneuve og Minassian inn til andreplass i 24-timersløpet, bak hovedkonkurrenten Audi. I 2009 konsentrerte Gené seg fullt og helt om 24-timersløpet og deltok i Le Mans Series bare på 1000 km-løpet på Spa. På grunn av dette roterte førerbesetningene til Peugeot, og han fikk David Brabham og Alexander Wurz som nye teamkolleger. På Spa måtte trioen bryte med tekniske problemer, og endte uten poeng på en 12. plass. Under 24-timersløpet var det imidlertid ingen slike problemer, og de tre fullførte 382 runder på sin vei til seier. Gené kjørte det siste stintet for teamet og tok 908'eren i mål, en runde foran den andre Peugeoten, til stående ovasjoner fra et henrykt fransk publikum, som fikk se en av sine egne biler sette en stopper for Audis femårige seiersrekke i dette prestisjefylte løpet. I 2010 kjørte Gené også 12-timersløpet på Sebring, og sammen med Alexander Wurz og Anthony Davidson kjørte Peugeot-teamet inn til seier i sin første start. I 24-timersløpet på Le Mans samme år måtte laget bryte grunnet motorhavari, mens de i 2011 kom på 4. plass sammenlagt. Muldvarpen (film). "Muldvarpen" er en britisk spenningsfilm fra 2011, regissert av Tomas Alfredson. Filmen er basert på John le Carrés roman av samme navn fra 1974. Hovedrollen som George Smiley spilles av Gary Oldman, og i andre roller finner vi Colin Firth, Tom Hardy, John Hurt, Toby Jones, Mark Strong og Benedict Cumberbatch. Handling. Filmen foregår på 70-tallet, og etterretningsoffiseren George Smiley blir satt på oppgaven å finne en muldvarp i den britiske etterretningstjenesten. Produksjon. Filmen startet med et manusutkast fra manusforfatteren Peter Morgan, som han tok til produksjonsselskapet Working Titles. Morgan måtte trekke seg fra prosjektet av personlige årsaker, og manuset ble overlatt til Peter Straughan og Bridget O'Connor. Den svenske regissøren Tomas Alfredson fikk jobben med regi, og dette er hans første engelskspråklige film. Det franske produksjonsselskapet StudioCanal bidro til finansieringen. Gary Paffett. Gary Paffett (født 24. mars 1981 i Bromley, England) er en britisk racerfører. Han kjører i DTM-mesterskapet, og er også testfører for Formel 1-teamet McLaren. Paffett startet i gokart og gikk videre i gradene gjennom forskjellige formelbilserier i Storbritannia. Han bor i Ousden i Suffolk, England. Det lykkelige liv. a> i Roma."Det lykkelige liv" ("De beata vita") er en tekst av kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Det er et av hans tidlige verker, skrevet høsten 386 mens han oppholdt seg i nord for Milano, kort tid etter at han omvendte seg til kristendommen. Augustin skrev verket før han ble døpt våren 387, og han hadde ennå ikke mottatt noen systematisk undervisning i den kristne tro. «Det er derfor en temmelig hjemmesnekret teologi vi møter i Augustins skrifter fra høsten 386. Han er fast bestemt på 'å stille seg under Kristi myndighet', men han har knapt noen dypere forståelse av Kirkens lære.» Teksten er skrevet som en dialog i platonsk stil. Augustin bruker den pedagogiske, målrettede dialogen som form i flere av sine tidlige tekster. «I dialogen 'Det lykkelige liv' tar Augustin opp den tradisjonelle antikke moralfilosofien omkring livets mål og mening. Den førkristne moraltekningen hadde vært mer opptatt av lykken og det gode liv enn av hvilke handlinger som var rette og gale i streng forstand. […] Augustin hevdet at kristendommen oppfylte gamle lengsler ved å tilby den eneste visdommen som virkelig kunne gjøre et menneske lykkelig eller salig. […] Dialogen streifer en prøvende og uferdig treenighetslære som fremdeles har et tydelig platonsk preg.» Referanser. Lykkelige liv Lykkelige liv Ugland & Thorne. Ugland & Thorne & Co var et arkitektkontor etablert i Arendal i 1931 av. ble kompanjong i 1941, og sammen vant de flere arkitektkonkurranser rundt i Norge. Ved eierbytte fikk selskapet byttet navn i 1983 til «Sørensen & Jensen», og i 1987 til «Arkitektkontoret Kjell Jensen». Bygg (utvalg). Selskapet sto bak minst 112 større prosjekter, blant disse 28 skoler, 18 kontor/forretningsbygg, elleve banker, åtte sykehus/sykehjem, fem hoteller, syv industribygg og fire kinoer. Romerike 6-timers. Romerike 6-timers er et ultraløp som arrangeres årlig, av Romerike Ultraløperklubb. Løpet hadde status som NM-løp i 2011. Romerike 6-timers overtok for Eidsvoll 6-timers fra 2010. Carrasco internasjonale lufthavn. Carrasco internasjonale lufthavn er hovedlufthavnen til Montevideo og den største i Uruguay. Den ligger i landsbyen Ciudad de la Costa. NM i ultraløp 2011. NM i ultraløp 2011 var en del av NM i friidrett 2011, og bla arrangert som en del av Romerike 6-timers, 20. august 2011. Dette var det fjerde NM i ultraløp som ble arrangert. Menn. Didrik Hermansen hadde nest lengste distanse i Romerike 6-timers, med 81.051 meter, men han deltok ikke i NM. Juniorklassen ble vunnet av Kenneth Myhre, Malm IL, foran Håkon Lie, Aleksander Dagsvik og Ole Wiggo Bakken. Kvinner. Anne Jorunn Hodnes distanse var det nest beste resultatet av en norsk kvinne noensinne. Eksterne lenker. 2011 Ultraløp Poker Face. «Poker Face» er en sang av Lady Gaga, og den andre singelen fra hennes debutalbum "The Fame". Singelen ble lansert 23. september 2008. Pieter van Ruijven. Pieter Claesz. van Ruijven (født 1624, død 7. august 1674) er kjent som Johannes Vermeers mesén. I 1657 lånte han Vermeer 200 gylden. Det er uvisst om han var håndverker eller om han var innehaver av en forretning. Han arbeidet i en av byens institusjoner som ble kalt "Camer van Charitate" (1668–1672). I 1653 giftet han seg med Maria de Knuijt. Paret hadde en datter ved navn Magdalena, født i 1655. Datteren giftet seg senere med bokbinder Jacob Abrahamsz Dissius. Magdalena van Ruijven døde i 1682, et år etter sin mor, hvoretter hennes mann Jacob arvet hovedparten av hennes eiendeler, inkludert 20 malerier av Vermeer. I 1683 ble boet delt mellom Jacob og hans far Abraham Dissius. I 1694 døde først Abraham og året etter også Jacob. Den 16. mai 1696 ble 21 malerier av Vemeer solgt ved en auksjon i Amsterdam. Maleriene innbrakte en samlet sum av gylden, rundt 70 gylden for hvert maleri. Det antas at maleriene opprinnelig hadde vært en del av van Ruijvens kunstsamling, som i tillegg til Vermeer også inkluderte tre av Emanuel de Witte, fire av Simon de Vlieger og et av Jan Porcellis. NM i ultraløp. NM i ultraløp har vært arrangert årlig, siden 2008. Øst for Eden. "Øst for Eden" (orig. "East of Eden") er en amerikansk dramafilm fra 1955, regissert av Elia Kazan. Filmen er basert på romanen av samme navn, skrevet av John Steinbeck. Dette var den første filmen James Dean hadde hovedrollen i, og den eneste av hans tre hovedrollefilmer som ble utgitt før han døde. Jo Van Fleet ble belønnet med en Oscar for beste kvinnelige birolle for sin rolle som Kate, moren til James Deans rollefigur. I tillegg ble filmen nominert til tre andre priser: Dean for Oscar for beste mannlige hovedrolle, Elia Kazan for Oscar for beste regi, og manusforfatter Paul Osborn for Oscar for beste filmatisering. Handling. Filmen handler om Cal (James Dean), og hans søken etter hengivenhet fra sin sterkt relgiøse far, bonden Adam Trask (Raymond Massey). Cal føler at faren foretrekker sin andre sønn, Aron (Richard Davalos). Sveinung Skule. Sveinung Skule (født 1966) er en norsk forsker, doktor ingeniør og direktør for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Skule ble sivilingeniør ved Norges Tekniske Høgskole innen industriell økonomi i 1990. Han fortsatte til doktor ingeniør i 1994 ved Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap. Fra 1996 forsket han ved Fafo, Senter for arbeidsliv og fagbevegelse. Han ble forskningsleder ved Fafo fra 1999. Høsten 2005 ble han seniorrådgiver og konstituert avdelingsdirektør ved Kunnskapsdepartementet, og arbeidet der ved avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk. I 2008 ble han forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo, og fra 2010 tok han over som direktør for NIFU. Patrick Kearney. Patrick Wayne Kearney (født 1940) er en amerikansk seriemorder som drepte en rekke på unge menn i California i 1970. Han er noen ganger referert til som «The Freeway Killer», et kallenavn han deler med to andre separate seriemordere, William Bonin og Randy Steven Kraft. Drapene. Patrick og hans yngre elsker David Hill pleide å krangle, og Kearney ville da ofte kjøre lange turer med bil på egen hånd. Det var da han pleide å plukke opp unge mannlige haikere eller unge menn fra homofile barer og drepe dem. Han var først og fremst en nekrofil mann, så han ville skyte sine ofre helt uten forvarsel og lemleste likene. Til slutt ville Kearney dumpe offerene langs motorveien eller i ørkenen, gjerne innpakket i søppelsekker. Kearneys siste offer var en ung mann ved navn John LaMay, som han drepte den 13. mars 1977. LaMay kom til Kearneys hus på jakt etter Hill, som ikke var hjemme, og Kearney inviterte ham til å se på TV. Kearney skjøt deretter LaMay i bakhodet og senere dumpet han restene i ørkenen. QuizDan. QuizDan er en norsk spørrekonkurrranse som går på NRK1 høsten 2011. Programleder er Dan Børge Akerø. Programkonseptet er utviklet av NRK i samarbeid med Norges Quizforbund. Konsept. Programmet går over 13 lørdager, hvor av de ni første programmene er kvartfinaler, de tre neste semifinaler og det siste finale. I hver kvartfinale er det tre lag med fire spillere. Etter første omgang elimineres det svakeste laget, og de to beste lagene kjemper videre i andre omgang om hvem som går videre til semifinalen. Etter andre omgang står man igjen med et vinnerlag. I tredje omgang skal de fire spillerne på vinnerlaget kjempe seg imellom, da bare tre av dem får være med i semifinalen. I semifinalen er det tilsvarende og vinnerlaget reduseres fra tre til to spillere. I finalen er det tre lag med to spillere. De to som er på vinnerlaget kjemper til slutt om seieren. Slik kåres både Norges beste quizlag og Norges beste quizzer. Kvalifisering. Ni lag ble tatt ut av Norges Quizforbund, mens de øvrige 18 lagene ble tatt ut gjennom en rekke kvalifiseringskonkurranser landet rundt våren 2011. Nær 500 quizlag deltok i kvalifiseringene. Konkurransen. De ni forhåndsuttatte lagene ble seedet i trekningen, slik at hver kvartfinale inneholder ett "Mesterlag" og to utfordrere. De tre fremste lagene, El diablo en el ojo, I dårligste laget og Tryggve Grans skiskole ble seedet slik at de først kan møtes i finalen. De øvrige 18 lagene ble trukket helt tilfeldig. De tre forannevnte lagene vant sine semifinaler og møttes i finalen 10.12.11. Vinnerlaget ble El diablo en el ojo, mens I dårligste laget tok andreplassen. Thomas Kolåsæter vant duellen mot lagmakkeren Jim Isaksen, og kunne dermed smykke seg med tittelen Norges beste quizzer. Zorba the Greek. "Zorba the Greek" er en amerikansk dramafilm fra 1964, regissert av Michael Cacoyannis. Filmen er basert på boken av samme navn, skrevet av Nikos Kazantzakis. Tittelrollen ble spilt av Anthony Quinn. Filmen ble nominert til syv Oscar-stauetter, og vant tre av dem: Oscar for beste kvinnelige birolle (Lila Kedrova), Oscar for beste kinematografi (Walter Lassally), og Oscar for beste artistisk produksjon (Vassilis Photopoulos). Dansen Sirtaki, også kalt «Zorbas dans», ble gjort populær gjennom filmen. Dansen ble koreografert av Giorgos Provias, og var inspirert av den greske folkadansen hasapiko. Handling. Filmen handler om den gresk/britiske forfatteren Basil (Alan Bates), som planlegger å åpne en brunkullgruve på Kreta. På veien treffer han på bonden og musikeren Zorba (Anthony Quinn), som blir med han på ferden. Veronica Helen Pedersen. Veronica Helen Pedersen (født 9. juli 1990) er en norsk politiker (Fremskrittspartiet) fra Rana kommune. Veronica Pedersen ble innvalgt i Rana kommunestyre ved kommunevalget i 2011, og har fast plass i utvalg for oppvekst og kultur. Veronica Pedersen har vært formann i Rana FpU som senere skiftet navn til Helgeland FpU siden juni 2010. Til hun i oktober 2011 ikke tok gjenvalg. Hun har vært studieleder og senere 2.Nestformann for fylkeslaget. Etter årsmøtet til Nordland FpU i 2011 ble Pedersen valgt til fylkesformann. Just Dance. «Just Dance» er en sang av Lady Gaga, og den første singelen fra hennes debutalbum "The Fame". Singelen ble lansert 8. april 2008. Filip Jícha. thumb Filip Jícha (født 19. april 1982 i Plzen) er en tsjekkisk profesjonell håndballspiller. Jícha er venstre bakspiller for THW Kiel og er 2,01 meter høy. Karriere. Filip Jícha begynte sin karriere med Dukla Praha og flyttet senere til Sveits for å TSV St. Otmar St. Gallen, hvor han fikk en tommel brudd i 2004 og måtte ta en pause i noen tid. Fra sesongen 2005/2006 spilte han for TBV Lemgo i venstre bakre området. 20. juni 2007, i THW Kiel kjent at Jícha fra sesongen 2007/2008 skal spille for THW. Han fikk en tre-års kontrakt til 30. juni 2011 og koster rundt 400.000 € Kiel [1]. Utgangspunktet ønsket sin tidligere klubb, TBV Lemgo, gi ham bare for sesongen 08/09, men begge parter enige og Jícha spiller siden 1. juli 2007 for THW. I 2010 vant han med THW var den første tsjekkiske spilleren til EHF Champions League. [2] Han har siden forlenget sin kontrakt til 2014. Siden september 2000, er Filip Jícha tsjekkiske landslaget. Hans internasjonale debut var mot Slovakia i Povazska Bystrica, der han scoret to mål. Hans kallenavn i Tyskland er Pavel og den tsjekkiske landslaget FILDA. Med en kroppslengde på 2,01 m Jícha veier 103 kg. For THW Kiel, bærer han den trøya nummer 39 og for landslaget i Tsjekkia nummer 9 Landslag. Debut september 2000 mot Slovakia i Povazska Bystrica NM i ultraløp 2010. NM i ultraløp 2010 var en del av NM i friidrett 2010, og bla arrangert som en del av 100 km-løpet Bergen Ultra, 10. april 2010. Dette var det tredje NM i ultraløp som ble arrangert. Eksterne lenker. 2010 Ultraløp Holmstinden. Holmstinden er et fjell på 620 moh. i Bindal kommune. Oppstigning er 1 km sør for Holm fergeleie. Fjelltrimmen. Fjellet er for første gang i år med i Fjelltrimmen. Nordisk forening for unge funksjonshemmede. Nordisk forening for unge funksjonshemmede er en nordisk paraplyorganisasjon. Den norske paraplyen Unge Funksjonshemmede har for årene 2010, 2011 og 2012 ansvaret for organisasjonens sekretariat og president. Organisasjonen organiserer nasjonale ungdomsparaplyer, herunder blant annet Unge funksjonshemmede i Norge og Sammenslutningen af Unge med Handicap i Danmark. I tillegg organiserer organisasjonen nasjonale diagnosespesifikke organisasjoner som Unga Synsskadade i Sverige og nordiske diagnosespesifikke paraplyer. Arbeidsområdet er funksjonshemmede og kronisk syke i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, og de selvstyrte områdene Grønland, Åland og Færøyene. Organisasjonen er et resultat av et omfattende samarbeid mellom de nordiske landene. Målet for Nordisk forening for Unge funksjonshemmede er å samarbeide og utvikle politikk på tvers av landegrenser i Norden. I forhold til resten av Europa og resten av verden, deler de nordiske landene mange fellestrekk. Samtidig finnes mange hindringer i forhold til funksjonshemmede og kronisk syke, som må overvinnes for å nå et likestilt samfunn, tilgjengelig for alle i Norden. Skjemteviser og salmevers. Skjemteviser og salmevers – folkeviser etter Margit Gunvaldjord og Aslak Brekke er ei bok av Geirr Lystrup fra 1980, som ble gitt ut samtidig med en musikkassett med opptak av visene – fremført av Margit Gunvaldjord og Aslak Brekke; utgitt på musikk-CD i 2001. 62 viser, stev og salmevers står der, sammen med en forklaring og forfatterens oppfatninger. Boka ble ferdigskrevet i Arabygdi, i juni 1980. NM i ultraløp 2009. NM i ultraløp 2009 var en del av NM i friidrett 2009, og ble arrangert som en del av 6 timersløpet Eidsvoll 6-timers på Trandum, 22. september 2009. Dette var det andre NM i ultraløp som ble arrangert. Eksterne lenker. 2009 Ultraløp Fredrik Fossmark. Fredrik Fossmark (født 8. august 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Ålgård i 2. divisjon. Han har tidligere spilt for Randaberg IL, Hinna FK og Sandnes Ulf. Olaf Hegnander. Olaf Hegnander (født 8. oktober 1897, død 24. februar 1958) var en norsk bandy- og fotballspiller. Han representerte Trygg fra Oslo og ble norsk mester i bandy for denne klubben i 1921. Hegnander fikk én i fotball. Han spilte i 2-0-tapet mot i 1918. Paul Heffernan. Paul Heffernan (født 29. desember 1981 i Dublin) er en irsk fotballspiller som fra sesongen 2011-2012 spiller for Scottish Premier League-klubben Kilmarnock etter en overgang fra Sheffield Wednesday. Georgiansk tid. Georgiansk tid (engelsk "Georgian era") er en periode i Storbritannias historie som dekker styrene til de fire første hannoverkongene i Storbritannia: Georg I, Georg II, Georg III og Georg IV. Tiden dekker perioden fra 1714 til 1830 med en mellomperiode regentskapet definert av styret til Georg IV som prins av Wales under sykdommen til sin far Georg III. Ofte er det korte styret til den femte og siste hannoverkongen, Vilhelm IV (fra 1830 til 1837) også inkludert. Den siste hannovermonarken i Storbritannia var Vilhelms niese, dronning Victoria som har gitt navn til den påfølgende historiske perioden, viktoriansk tid, som konvensjonelt er regnet fra begynnelsen av hennes styre da Vilhelm døde og fortsatte fram til hennes død. Betegnelsen georgiansk tid benyttes vanligvis i sammenheng med sosial historie og arkitektur, tidvis også for litteraturen. NM i ultraløp 2008. NM i ultraløp 2008 var en del av NM i friidrett 2008, og ble arrangert som en del av 100 km-løpet Bergen Ultra, 18. oktober 2008. Dette var det første NM i ultraløp som ble arrangert, og 22 deltakere stilte til start, 19 menn og 3 kvinner. Eksterne lenker. 2008 Ultraløp Child Of Deaf Adult. Children Of Deaf Adults, også kjent som «CODA», er et begrep for en person som har døve foreldre eller verger. Er personen under 18 år brukes også betegnelsen "Kids Of Deaf Adults", «KODA». Generelt om CODA/KODAer. CODA-/KODAer er helt normale barn, som vokser opp i helt normale hjem. Det eneste som skiller dem fra "alle andre" er at de er tospråklige og har en eller flere døve foreldre. Det er ikke unormalt at døve vokse får hørende barn, ettersom døvhet sjelden er arvelig. Selv om det ikke er noe fysisk som skiller CODA-/KODAer fra andre barn, har de som oftest noen spesielle trekk folk burde være klar over. I Norge er det lite kunnskap om CODA/KODAer. Spesielt innen helse- og skolevesen bør kompetansen økes. KODAer kan for eksempel ha et ønske om å ha øyekontakt med førskolelærer eller lærer når de skal ta imot informasjon. Det at barna tilsynelatende ikke følger med kan oppfattes som at barna ikke klarer å konsentrere seg. Erfaring tilsier at førskolelærere og lærere får en annen forståelse av barnas behov gjennom å få informasjon. CODA/KODAer har ikke rett til opplæring i tegnspråk på skolen. De lærer tegnspråk hjemme og i familiens døve nettverk. Å få mulighet til å utvikle en parallell tospråklighet med tegnspråk og norsk og eventuelle andre språk som familien er i kontakt med er viktig. Dessvere kan familien oppleve at nettverket rundt dem er bekymret for de(t) hørende barnets talespråklige utvikling når det bruker tegnspråk hjemme. Dette er en ubegrunnet bekymring, så fremt familien ikke lever meget isolert og ikke møter hørende og ellers ikke omgir seg med lyd. Det er viktig å påpeke at god kommunikasjon innad i familien er meget viktig. I en familie hvor foreldrene er døve, er tegnspråk det språket alle har tilgang til og som de alle kan kommunisere sammen på. CODA/KODA i Norge. Det er ikke kjent hvor mange CODA/KODAer det er i Norge, men man antar at det er ca. 10 000 i Sverige. I Norge er det en årlig sommerleir for KODAer, hvor mange CODAer er ledere. Dette er en leir hvor de nærmest blir som en stor familie, ettersom alle forstår hverandre på flere plan. Begrepet CODA har ikke vært kjent lenge i, men har raskt blitt et kjent begrep. Foreningen hørende barn av døve – CODA Norge er en interesseorganisasjon for CODA, altså hørende barn av døve over 18 år. Foreningen arrangerer samlinger for voksne og leir for barn. Foreningen er i startfasen med ungdomsarbeid. Av skalden fikk vi landet. «Av skalden fikk vi landet» – Festskrift til Ingeborg Refling Hagen er et festskrift som ble utgitt i 1980 på Suttung forlag i Tangen, i forbindelse med Ingeborg Refling Hagens 85-årsdag. Den er redigert av Svein Gundersen. James DeNoon Reymert. James DeNoon Reymert (født 24. oktober 1821, død 25. mars 1896) var en norsk-amerikansk avisredaktør, sølvgruveeier, jurist og politiker. Han var en av nybyggerne som slo seg ned i Wisconsin Territory og han ble tidlig valgt inn i styret av delstaten Wisconsin. Reymert grunnla den første norskspråklige avisen som ble utgitt i USA, "Nordlyset". Bakgrunn. Reymert ble født i Farsund (Vest-Agder), og kom fra en embetsmannsfamilie. I årene fra 1636 til 1738 hadde flere generasjoner vært prester i Søgne prestegjeld. Faren, Christen Reymert, hadde vært skipsreder og kjøpmann i Leith i Skottland før han ble toller i Farsund. Hans mor, Jeanette Sinclair Denoon, var født i Skottland. Da Reymert var 15 år forlot han hjemmet for å fullføre et studium ved en offentlig høgskole i Christiania. Senere reiste han til Skottland og en stilling ved handelshuset «John Mitchell and Company» i Leith, hvor han ble i fire år. I Edinburgh studerte han jus og litteratur ved advokatfirmaet «Murdock and Spencer». Onkelen hans, den presbyterianske presten James Young, var verge for ham i denne tiden. Karriere. Reymert utvandret til USA i løpet av 1842, og i 1844 giftet han seg med den norske immigranten Anna Caspara Hensen. De slo seg ned i Muskego Settlement i Wisconsin. I 1847 grunnla James D. Reymert, Even Heg og Søren Bache den norskspråklige avisen "Nordlyset". Reymert fortsatte å fungere som redaktør i avisen frem til 1850, da den ble solgt og de nye eierne flyttet den til Racine i Wisconsin. I 1852 grunnla Reymert landsbyen Denoon ved bredden av Lake DeNoon. Byen ble bygget rundt det første to-kjelers dampsagbruket i USA. Byen blomstret, men ble forlatt etter en koleraepidemi. Reymert har også blitt tilskrevet byggingen av en plankebelagt vei fra Janesville til Milwaukee. Takket være at Stephen A. Douglas var en kjenning av Reymert, ble han nominert til kongressmedlem i sitt distrikt for Demokratene. Reymert ble valgt til medlem av Wisconsins andre konstitusjonelle forsamling (1847–1848), og medlem av Wisconsins lovgivende forsamling. Videre var han medlem av Wisconsin State Assembly for Racine fylke (1849), representerte han Waukesha fylke i Wisconsins Senat (1854–1855), og representerte han Milwaukee fylke i Wisconsin State Assembly i 1857. Han har også vært statsadvokat, rektor for forskjellige skoler, og visekonsul for Sverige og Norge. Reymert ble utnevnt til ansvarlig for innbetalinger (administrasjonsgebyr) til United States General Land Office når noen ønsket å registrere et eierskapskrav til et landområde, og «disbursing agent», en som tar seg av utbetaling av dividend og renteinnbetalinger for nordveststatene. Frem til 1860 hadde Reymert også mange andre offentlige verv. I 1861 åpnet Reymert et advokatkontor i New York City, og kort tid etterpå startet han Hercules Mutual Life Assurance Society. På grunn av sviktende helse flyttet han i 1873 til Chile, der han drev en gård ved Bio-Bioelven nær Mulchén. Etter noen år reiste han tilbake til USA, og ankom San Francisco i 1876. Den tidligere guvernøren for Wisconsin, Coles Bashford, hadde blitt utnevnt til generaladvokat i det nylig grunnlagte Arizona Territory. Reymert flyttet senere til Pinal fylke der han startet «Reymert Silver Mines», en bedrift som drev med gruvedrift og smelteverk. Videre grunnla han gruvebyene Denoon og Reymert i Arizona. Reymert utga ukeavisen "Pinal drill", og samtidig arbeidet han som advokat. James Denoon Reymert døde våren 1896 i Alhambra, California. Arv. I 2011 er Denoon og Reymert spøkelsesbyer. Det var omtrent 3 km mellom dem, og de lå omtrent 3 mil nordøst for Florence. Lake Denoon ligger på grensen mellom fylkene Racine og Waukesha i Wisconsin. Denoon Park er en omtrent 21 hektar stor (53 acres) offentlig park på Lake Denoons nordvestlige bredd i den sørvestlige delen av byen Muskego i Wisconsin. Skaperordenen. "Skaperordenen" ("De ordine") er en tekst av kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Det er et av hans tidlige verker, skrevet høsten 386 mens han oppholdt seg i nord for Milano, kort tid etter at han omvendte seg til kristendommen. Augustin skrev verket før han ble døpt våren 387, og han hadde ennå ikke mottatt noen systematisk undervisning i den kristne tro. «Det er derfor en temmelig hjemmesnekret teologi vi møter i Augustins skrifter fra høsten 386. Han er fast bestemt på 'å stille seg under Kristi myndighet', men han har knapt noen dypere forståelse av Kirkens lære.» Teksten er skrevet som en dialog i platonsk stil. Augustin bruker den pedagogiske, målrettede dialogen som form i flere av sine tidlige tekster. «Hovedproblemet i 'Skaperordenen' er det onde i verden. De kristne, som hevdet eksistensen av én allmektig Gud, skaffet seg på den måten teoretiske problemer som hadde vært ukjente i den antikke polyteismen. Det hvor det var mange aktører, var det ingen enkeltinstans som satt igjen med det fulle ansvaret for helheten. Men en Gud som er naturens skaper og historiens Herre, vil lett sitte igjen med ansvaret også for verdens lidelse og mangler […] Augustins løsning var platonsk fordi han benektet at det onde var virkelig på samme måte som det gode. Det gode ligger i verdens skapte orden. Det onde er det som er uten orden, og det dermed mangler det karakteristiske ved skaperverket.» Parlamentsvalget i Latvia 2011. Parlamentsvalget 2011 fant sted lørdag den 17. september 2011, under et år etter det siste parlamentsvalget som ble avholdt 2. oktober 2010. Ved valget skulle det velges 100 medlemmer til Saeima, Latvias nasjonalforsamling. Bakgrunn. Latvias daværende president Valdis Zatlers kunngjorde den 28. mai 2011 at han ville bruke sin konstitusjonelle makt til å gjennomføre en folkeavstemning for å oppløse nasjonalforsamlingen. Begrunnelsen var at Zatlers anklaget nasjonalforsamlingen for ikke å gjøre nok for å bekjempe korrupsjonen i Latvia. Den formelle årsaken til denne avgjørelsen var at nasjonalforsamlingen den 26. mai avviste å tillate at politiet ransaket hjemmet til Ainārs Šlesers, partilederen for det konservative Latvijas Pirmā Partija og et sentralt medlem av forsamlingen og tidligere minister som en del av en korrupsjonsetterforskning. Zatlers er den første presidenten i Latvias historie som har benyttet seg av denne konstitusjonelle retten. I henhold til grunnloven må det holdes en folkeavstemning om vedtaket om å oppløse nasjonalforsamlingen. Dersom vedtaket får støtte, blir det holdt nytt valg til nasjonalforsamling. Derimot hvis vedtaket ikke får støtte så skal han gå av som president. Til tross for at Zatlers gikk av som president 7. juli etter å ha tapt presidentvalget til Andris Bērziņš, fikk vedtaket om å oppløse nasjonalforsamlingen 94,3 prosent av stemmene, og valg på ny nasjonalforsamling ble satt til september. Partier. I alt tretten partier stilte lister ved parlamentsvalget. Listene kunne innsendes fra den 29. juli til den 18. august 2011. Resultat. Stemmetall og mandater ved parlamentsvalget i Latvia 2011 (landsbasis) «Maleren i sitt atelier». __NOTOC__ «Maleren i sitt atelier» eller «Allegori over malerkunsten» er et av de mest kjente maleriene utført av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Mange kunsthistorikere antar at maleriet skal forstås som en allegori over malerkunsten. Maleriet er det største og mest komplekse av alle Vermeers malerier. Det ble tidlig assosiert med benevnelsen «malerkunsten» og i enken Catherina Vermeers konkursbo ble det betegnet som «Bildekunsten», «schilderconst» på nederlandsk. «Maleren i sitt atelier» er et fint eksempel på en optisk malerstil og gir en realistisk visuell beskrivelse av scenen, særlig effekten av lyset som strømmer inn gjennom vinduene på ulike elementer i maleriet. Maleriet er også kjent som et av Vermeers egne favoritter. Beskrivelse. Maleriet viser en kunstner i sitt atelier opptatt med å male en kvinne som sitter ved vinduet. På veggen bak henger det et stort kart over Nederlandene. Maleriet har kun disse to personene; maleren og hans modell. Maleren er antatt å være et selvportrett av Vermeer, selv om ansiktet ikke er synlig. En rekke av de elementene som vises i kunstnerens atelier anses å være noe malplassert om det er Vermeers eget atelier som er avbildet. Det marmorflislagte gulvet og den gylne lysekronen er to eksempler på elementer som normalt ville ha vært forbeholdt velstående hjem. Kartet i bakgrunnen er identifisert som produsert av Claes Jansz. Visscher og utgitt i 1636. Det viser de sytten nederlandske provinsene slik de var før det ble inngått fred med Spania etter krigen som ble avsluttet i 1648. Vermeer har etter all sannsynlighet tegnet inn et foreldet kart med hensikt for å hedre den nederlandske frihetshelten Vilhelm I av Oranien. Kvinnen i den blå silkekjolen bærer laurbærkrans på hodet, holder en bok i den ene hånden og en barokktrompet i den andre og er ikke en allegori over maleriet, men derimot Kleio, historieskrivingens muse. Her fulgte Vermeer Cesare Ripas symbolanvisninger i "Iconologia" ganske nøyaktig og maleriet er derfor ikke å anse som en allegori over billedkunsten, men over historien. Både trompeten og laurbærkransen kan tolkes som symboler på ære og berømmelse. Den dobbelthodede ørnen som pryder den sentralt plasserte lysekronen var symbolet på det østerrikske Habsburg-dynastiet, tidligere herskere over Nederlandene og kan ha representert den katolske tro. Vermeer var uvanlig i sin samtid ved at han var katolikk i et overveiende protestantisk Nederland. Fraværet av lys i lysekronen kan representere undertrykking av den katolske tro. Historie. Det er antatt at «Maleren i sitt atelier» var et verk av stor betydning for kunstneren ettersom han ikke ga det fra seg eller solgte det selv når han hadde økonomiske problemer og gjeld. I 1676 overlot hans enke Catharina det til sin mor Maria Thins i et forsøk på å unngå salg av maleriet for å tilfredsstille kreditorene. Vermeers testamentfullbyrder, den kjente vitenskapsmannen Anton van Leeuwenhoek, fastslo at overføringen av kunstverket til den avdøde malerens svigermor var ulovlig og det antas at det ble solgt på auksjon i Delft 15. mars 1677. Det er ikke kjent hvem som eide maleriet store deler av 1700-tallet. Det ble til slutt kjøpt opp av den nederlandske legen Gerard van Swieten. Hans sønn Gottfried van Swieten arvet maleriet og senere kom Swietens arvinger i besittelse av det. I 1813 ble det kjøpt for 50 floriner av østerrikeren Johann Rudolf Czernin av Chudenitz. Frem til 1860 ble maleriet ansett som å ha blitt utført av Vermeers samtidige Pieter de Hooch; Vermeer var lite kjent før sent på 1800-tallet. de Hoochs signatur var til og med påført. Det var først gjennom den franske Vermeer-spesialisten, Théophile Thoré-Bürger og den tyske kunsthistorikeren Gustav Friedrich Waagen at det ble anerkjent som en original Vermeer og det ble utstilt i Czernin Museum i Wien. Kunstsamleren Andrew W. Mellon og flere andre forsøkte å kjøpe maleriet. Etter anschluss forsøkte ledende tjenestemenn inkludert reichsmarschall Hermann Göring å kjøpe maleriet. Det ble til slutt kjøpt av Adolf Hitler 20. november 1940 til hans personlige samling fra daværende eier grev Jaromir Czernin. Prisen var 1.65 millioner reichsmark. Maleriet ble reddet fra en saltgruve på slutten av andre verdenskrig. Det ble oppbevart på stedet sammen med andre kunstverk for å beskytte det mot ødeleggelse fra allierte bomber. Amerikanerne overleverte maleriet til den østerrikske regjeringen i 1946, ettersom man anså at Czerninfamilien hadde solgt det frivillig uten unødig påtrykk av Hitler. Det tilhører nå staten Østerrike. Signatur. Maleriet er signert nederst på venstre side av kartet til høyre for Kleios krave med: IVerMeer. Johannes av Ávila. Johannes av Ávila (født "Juan de Ávila", 6. januar 1499 i Almodóvar del Campo i dagens provins Ciudad Real i Spania, død 10. mai 1569 i Montilla i Andalucía i Spania) var en spansk sekularprest. Han er erklært helgen og kirkelærer i Den katolske kirke. Bakgrunn. Han var fra en velstående bakgrunn, faren var den jødiske konvertitten Alonso de Ávila og moren Catalina Xixón. Han ble 14-år gammel sendt til juss-studier ved Universitetet i Salamanca, men han ga opp studiene etter et år, og det kan skyldes at han måtte forlate universitetet fordi faren var jøde. Etter å ha forlatt universitetet, reiste han tilbake til barndomshjemmet, hvor han i de neste tre årene levde et strengt liv i bønn og bot. Presteviet. Hans hengivenhet til troen imponerte en fransiskaner på gjennomreise, og han foreslo at Johannes skulle studere ved Alcalá de Henares, hvor han i årene 1520 til 1526 studerte filosofi og teologi under dominikaneren Domingo de Soto. Her møtte han også Peter Guerrero, senere erkebiskop av Granada. Han ble presteviet som sekularprest i 1525, men i mellomtiden hadde foreldrene dødd, og han var blitt svært velstående. Etter å ha feiret sin første messe i kirken hvor foreldrene var gravlagt, solgte han sine eiendommer og ga bort det meste av sin arv til fattige. Han ville deretter slutte seg til misjonen i Mexico og Vestindia, men hans ekstraordinære feiringen av messen fikk oppmerksomheten fra presten Hernando de Contreras i Sevilla, og han rapporterte dette til byens erkebiskop og generalinkvisitor, Alfonso de Manrique. Andalucía. Erkebiskop Manrique anså den unge presten som en god misjonær for å få opp den kristne troen i Andalucía, og etter en betydelig overtalelse gikk Johannes med på å avlyse sin planlagte misjonstur til Amerika. Han leste sin første messe i Andalucía 22. juli 1529, og rykte om hans intensitet og styrke ble umiddelbart slått fast. I Løpet av sine ni år som prest i regionen, ble kirkene fylt av folk da han leste messer. Imidlertid førte hans strenge krav, også til de rike, at han ble rapportert inn til myndighetene i Sevilla. Han ble anklaget for å overdriver lastene med rikdom som ikke ble delt, og at dette stengte adgangen til himmelen for de rike det angikk. Anklagene ble raskt tilbakevist, og han ble frikjent i 1533. Etter en særskilt invitasjon fra retten, ble han invitert til å tale under messen ved den neste høytiden i San Salvador-kirken i Sevilla. Hans folkelige popularitet i sitt virke i Andalucía fram til 1538, førte til at han fikk tilnavnet «Andalucías apostel». Innflytelse. Han er også husket som en som reformerte prestelivet i Spania. Han grunnla flere utdannelsesinstitusjoner hvor elevene forpliktet seg til å utdanne særlig ungdom. Blant de som ble tiltrukket av hans virksomhet var blant andre sentrale kirkelige personer som Teresa av Ávila, Johannes av Gud og Franciscus Borja. Han var også åndelig veileder for Johannes av Korset og Peter av Alcántara. Særlig viktig var at universitetet i Baeza ble etablert i 1538 ved en pavelig bulle fra pave Paul III Universitetets første rektor ble Johannes av Ávila og dette ble en modell for presteseminarer og for jesuittskoler. Utviklingen av Jesuittordenen i Spania er særlig knyttet til ham. Han kjente Ignatius av Loyola personlig, og vurderte å slutte seg til jesuittene, men ble rådet fra det av provinsialen av Andalucía. Muligens var det hans jødiske bakgrunn som igjen spilte inn. Men spredningen av jesuittordenen i Spania tilskrives hans vennskap med ordenen. Død. Han var ganske syk fra 1551 og de siste atten årene i sitt liv. I 1551 kunne han heller ikke delta i Konsilet i Trient, men fortsatte sin forkynning og forfatterskap fram til sin død. Fra 1554 bodde han i Montilla, noe sør for Córdoba av helsegrunner. Da han døde i Montilla, ble han gravlagt i jesuittkirken i byen. Helligkåring og kirkelærer. Han ble erklært ærverdig av pave Klemens XIII 8. februar 1759 og saligkåret av pave Leo XIII 12. november 1893. 31. mai 1970 ble han helligkåret av pave Paul VI. 20. august 2011, under Verdensungdomsdagene i Almudena-katedralen i Madrid, erklærte pave Benedikt XVI at han hadde til hensikt å erklære Johannes av Ávila som kirkelærer sammen med Hildegard von Bingen, og dette ble gjort 7. oktober 2012. Anne G. Søreide. Anne Gitte Søreide (født 7. mars 1969) er en norsk aktivist, spesielt opptatt av ensliges og ensommes situasjon. Hun har vært intervjuet en rekke ganger om temaene i flere forskjellige medier. Hun er også gründer og har startet Singelmingel, en mingelklubb med tilhørende nettsted. Kiss Meets the Phantom of the Park. "Kiss Meets the Phantom of the Park" (også kjent som "Kiss in the Attack of the Phantoms") er en film fra 1978 med det amerikanske hardrock-bandet Kiss i hovedrollene. Filmen ble vist av NBC på TV da bandet var på høyden i sin popularitet i USA. Grunnet dårlige skuespillerprestasjoner dårlige manus ble filmen mottatt stort sett dårlig av sine fans, men filmen har oppnådd kultfilm-status. Bandet selv er lite glad i filmen grunnet måten de fremstår i den. Flere år etter at den ble laget fikk ingen rundt bandet lov til å nevne den i bandets nærvær. Filmens plot er rundt bandet, som må bruke sine superkrefter til å kjempe mot den onde oppfinneren Abner Devereaux (spilt av by Anthony Zerbe), og redde en fornøyelsespark i California fra å bli ødelagt. 1901 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1901 i Frankrike. Tvibyrge. Tvibyrge er ei øy i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Closing Time (Doctor Who). "Closing Time" er den tolvte episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction TV-serien Doctor Who, og ble sendt første gang på BBC One, BBC America og Space på 24. september 2011. Handling. I sine siste dager besøker Doktoren Craig Owens (James Corden), men mystiske hendelser fører til et møte med Cybermennene. Produksjon. Forfatter Gareth Roberts sa i et intervju at han vurderte å hente fram karakteren Craig når James Corden ble valgt og han fikk se utførelsen. Han sa "det føltes allerede som om han var en av "Who" familien". Det var også en ide om å hente fram Cybermen, fordi det ikke var noen andre gamle monstre i serien, og han tenkte "det skulle være en følelse av en historie om Doktorens siste kamp for å redde Jorda før han dro avgårde for å møte sin død". Erik Berg. Erik Berg (født 31. mars 1948) er en norsk næringslivsmann, kjent for sitt samarbeid med Stig O. Jacobsen i Berg Jacobsen Gruppen AS. Han er deleier og styreleder i Bunnpris Møre. Han er også styreleder i Molde Fotballklubb. Berg vokste opp med en far som var kjøpmann og drev gård og kolonialbutikk. Han ble delaktig i denne driften i en alder av 22 år. Han er gift og har tre barn. Hanna Paulsberg Concept. Hanna Paulsberg Concept er en jazzkvartett dannet i 2010, med utspring fra jazzlinja i Trondheim. Kvartetten ledes av saxofonist Hanna Paulsberg, og spiller originalkomposisjoner som henter inspirasjon fra mange forskjellige musikksjangre, men med jazzsom utgangspunkt. I 2011 vant kvartetten konkurransen Young Nordic Jazz Comets i Stockholm. I oktober 2011 vant kvartetten talentprisen som deles ut ved festivalen Jazzfest Ung i Trondheim. I oktober 2012 ga kvartetten ut sitt debut album "Waltz for Lilli" på Øra Fonogram. Fabelsvans. "Fabelsvans" var en norsk tegneserie som ble tegnet av forfatter, illustratør og tegneserietegner Thore Hansen på midten og slutten av 1980-tallet. Tegneserien "Fabelsvans" ble utgitt i flere ulike aviser og magasin, bl.a Kirkens Nødhjelp magasinet. Serien besto hovedsakelig av enkeltstående, humoristiske en-sides historier. Likheten mellom trollene i "Fabelsvans" og sjøormen "Ruffen" er ikke tilfeldig. Hansen hadde en ide om at "Fabelsvans" og "Ruffen" skulle være i slekt. Imidlertid ble tegneserien om "Fabelsvans" avsluttet før slektskapet ble gjort kjent. Tilfredshet kapell. Tilfredshet kapell er et gravkapell på Tilfredshet kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva sør for Trondheim sentrum. Kapellet ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord og er preget av spesiell utsmykning som blant annet innebærer dragehoder, ikke ulikt stavkirker. Kapellet ble innviet i 1898 og har 170 sitteplasser. I tilknytning til kapellet er det oppført et krematorium, tegnet av arkitekt Gunnar Stabell og oppført i 1919. På Tilfredshet kirkegård, noen titalls meter lenger sør for kapellet, finnes også et tilhørende klokketårn med mer eller mindre samme utsmykning som kapellet. Dette er for øvrig også tegnet av Nils Ryfjord, og ble oppført i 1901. Tilfredshet kapell er underlagt Nidaros domprosti, og benyttes til gravferder for både Domkirkens sogn og Vår Frue sogn. Roland Ansieau. Roland Ansieau (født 1901, død 1987) var en fransk grafisk kunstner som arbeidet innenfor i Art decoretningen. Han er mest kjent for sitt vinannonse fra 1935: "Berger 45" som ofte er gjengitt på postere. Ansieau laget også fargerike illustrasjoner til sesongguiden for Deauville i 1931: "den blomstrende stranden". Lite er ellers kjent om hans liv eller arbeider. 1. divisjon ishockey for junior U-19. 1. divisjon U-19 (2008–2012) var en aldersbestemt Ishockeyliga i Norge etter Eliteserien U-19 for 18-åringer og nedover til U13 og var administrerte av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet ble seriemester, det var ingen direkte opprykk. VM i landeveissykling 2011. VM i landeveissykling 2011 ble arrangert i København/Rudersdal, Danmark i perioden 19. til 25. september. Dette var den 78. utgaven av VM i landeveissykling. Temporittene ble avholdt i København og landeveisrittene i en trasé i Rudersdal Kommune. For første gang siden 2004 var VM for junior integrert i samme arrangement som eliterytterne. Castelfidardo i Loreto, Italia var også VM-kandidat. Ettersom Italia hadde arrangert VM i landeveissykling 2008 i Varese ble København/Rudersdal og Danmark valgt, og det var første gang siden 1956, at Danmark arrangerte VM. Dengang ble VM også avholdt i København. Landeveisritt. Matthew Goss, Mark Cavendish og André Greipel på pallen Temporitt. Hver nasjon kan stille med to ryttere, i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre. Landeveisritt. Marianne Vos, Giorgia Bronzini og Ina-Yoko Teutenberg på pallen Temporitt. Hver nasjon kan stille med to ryttere, i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre. Temporitt. Hver nasjon kan stille med to ryttere (født i 1989-1992 og ikke kontrakt med UCI ProTeam), i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre. Rasta Ishockeyklubb. Rasta Ishockeyklubb (stiftet i 1988) er en ishockeyklubb fra Rasta i Lørenskog kommune, Akershus. Klubben fikk et lag med i seriesystemet i 1989/90-sesongen. Klubben spiller sine hjemmekamper i Lørenskog Ishall. Den spilte lenge i 4. divisjon, men førstelaget er nå fra 2007 etablert i 2. divisjon, samtidig som andrelaget holder til i 4. divisjon. I en årrekke har klubben tiltrukket seg en del spillere med erfaring fra høyeste nivå, og således har spillere som John Opsahl og Pål Kristiansen både norgesmesterskap og landskamper. Draktene er hvite og røde med innslag av blått og gult. Jesu kristi kirke Av Siste Dagers Hellige (Trondheim). Kirkebygget i Eirik Jarls gate. Jesu kristi kirke Av Siste Dagers Hellige, Trondheim Gren, også kjent som Mormonkirken, er en kirke under Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som ligger ved Øya i Trondheim. Mormonerne i Trondheim etablerte seg i byen i 1856 og holdt sine første møter i den såkalte Måneskinnsklubben i nåværende Prinsens gate 29 i sentrum. De hadde deretter midlertidig tilholdssted i Gamle Kongevei på Lademoen før de flyttet inn i nåværende adresse i Eirik Jarls gate. Dagens kirkebygg er av teglstein og ble oppført i 1959 etter tegninger av arkitekt Torgeir Suul. Kirken ble offisielt innviet i 1965 og har 100 sitteplasser, i tillegg til ytterligere 100 sitteplasser i siderom. Menigheten (per 2006) har omlag 200 medlemmer. Norsk Basenjiklubb. Norsk Basenjiklubb ble etablert i 1992 og er tilsluttet Norsk Kennel Klub. Klubben er en spesialklubb for hunderasen basenji, som kom til Norge i 1953. Marcel Gleffe. Marcel Gleffe (født 1979 i Teterow i Tyskland) er en taktekker og forhenværende soldat som har tjenestegjort blant annet i KFOR-styrken i Kosovo. Han er kjent for sin innsats for å redde flyktende ungdommer under massedrapene på Utøya 22. juli 2011, hvor han anslo at han hjalp minst 20 skadede unge opp av vannet og inn på land. Marcel Gleffe avtjente verneplikten fra mars 1999 til juli 2000 i den tyske hærs "Heeresflugabwehrtruppe", og forlenget deretter tjenestetiden for å kunne delta i utenlandsinnsats i Kosovo. Han forlot det tyske forsvaret med graden "Hauptgefreiter der Reserve" (hovedkorporal av reserven). Gleffe har forklart at hans militære bakgrunn kom til nytte under hendelsene på Utøya. Gleffe har bodd i Ski i Norge siden 2008. Utmerkelser. Gleffe mottok 4. oktober 2011 fortjenstkors av første klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden for sin hjelpeinnsats for de mange flyktende ungdommene fra Utøya. I 2012 ble han tildelt den norske Medaljen for edel dåd i sølv. Han har videre mottatt Verband der Reservisten der Deutschen Bundeswehrs ærestegn i gull (27. september 2011) og medieprisen Goldene Henne (28. september 2011). Tilfredshet kirkegård. Tilfredshet kirkegård og klokketårnet fra 1913. Tilfredshet kirkegård er en kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva og Harald Hardrådes gate sør for Trondheim sentrum. Kirkegården ble vigslet i 1898 etter at deler av eiendommen Tilfredshet var tatt i bruk som gravlund. De resterende parsellene fra Tilfredshet ble for øvrig regulert til samme formål i 1913. Kirkegården har et areal på omlag 106 dekar og har rundt 9000 gravsteder og 6000 urnegravsteder. Tilfredshet kapell og det tilhørende krematoriet (oppført 1919) ligger sentralt på gravlunden sammen med klokketårnet (oppført 1919). Både kapellet og klokketårnet ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord. Anthony DiNozzo. Anthony DiNozzo er en fiktiv karakter fra den amerikanske TV-serien NCIS som sendes på CBS Television som blir spilt av skuespiller Michael Weatherly. Tony DiNozzo kommer fra en velstående familie fra Long Island, New York. Han var enebar, men ble avskåret fra sin families store formue. Hans mor, hvis pikenavn var Paddington, døde da DiNozzo var 8 år gammel. Tonys far, Anthony DiNozzo Sr, og far og sønn har mange like personlighetstrekk, begge flørter mye med kvinner. Det fremgår også at hans far utgir seg for å være rik noe han ikke alltid er ettersom han har gått konkurs mer enn en gang. Det kommer også frem at etter hans mors død, tilbrakte Tony og hans far lite tid sammen, og de sjelden kommuniserte med hverandre som igjen forårsaket det anstrengte forholdet mellom dem. DiNozzo tilbrakte mye av barndommen ved kostskoler og sommerskole. Andre familiemedlemmer som blir nevnt i forskjellige NCIS-episoder inkluderer en bestefar som samlet på knapper og testamenterte Tony tusen aksjer i et dot-com selskap. Han har mange onkler inkludert onkel Vincenzo, en slakter bosatt på Long Island. En annen onkel var en vellykket forretningsmann og en tredje onkel var velstående og avdød. Tony studerte ved Rhode Island Military Academy som tenåring, og ble uteksaminert fra Ohio State University med en Bachelor of Arts grad i kroppsøving. Under sin tid ved Ohio State, var han også på basketball-laget. DiNozzo arbeidet ved tre forskjellige politi-avdelinger før han begynte ved NCIS. På slutten av hans periode ved drapsdivisjon i Baltimore, ble han ansatt ved NCIS. Det ble senere avslørt at Tony forlot politiet i Baltimore da det ble oppdaget at hans partner var korrupt. Da hans sjef Leroy Jethro Gibbs trekker seg tilbake til Mexico etter å ha blitt utsatt for en eksplosjon og havnet i koma i sesong 3, leder Tony hans lag i Gibbs 'fravær. Når Gibbs kommer tilbake fra pensjonisttilværelse returnerer han til sin tidligere stilling. DiNozzo snakker flytende spansk og ble i sesong fire tilbudt en ettertraktet posisjon som agent i Rota, Spania som han takker nei til fordi han heller vil jobbe sammen med hans opprinnelige lag i Washington DC. I slutten av sesong to blir Tony smittet av bakterien Yersinia pestis og som følge av dette dør han nesten av lungepest. I siste episode av denne sesongen dør hans kollega Caitlin Todd av den Mossad-trente terroristen Ari Haswari. På slutten av sesong fem, ble Tony forflyttet til USS Ronald Reagan, og senere til USS Seahawk. Men i begynnelsen av sesongen seks, ble han overført til sin opprinnelige lag ved NCIS sitt hovedkvarter i Washington, DC. Tony ble fanget av terroristen Saleem Ulman og deretter gitt et sannhetsserum mens han blir holdt fanget i Somalia sammen med to av hans medarbeidere i begynnelsen av sesong 7. Tony siterer ofte filmer i hverdagen, ofte mens han etterligner skuespilleren når han siterer dem, Sean Connery som James Bond og Tommy Lee Jones kommer ofte opp under disse siteringene. Tony er fan av TV-serien Magnum, P.I. Han har vist seg å være svært lojal mot sine kolleger ved NCIS, spesielt hans sjef og veileder, Leroy Jethro Gibbs. Han kjørte en 1966 Ford Mustang før den ble ødelagt i en eksplosjon. Tony er også svært dyktig i å gå undercover blant annet forkledd som en fange der han blir venn med en rømt fange som har informasjon om stjålede irakiske antikviteter. Hans oppførsel mot kvinner er noen ganger bemerket som sjåvinistiske, og gjennom det meste av TV-serien flørter DiNozzo med nesten enhver kvinne han møter. En av kvinnene han ble tiltrukket av viste seg å være en terrorist. En annen kvinne han var tiltrukket av, og kysset, viste seg å være en transseksuell som hadde myrdet en av hans medarbeidere. Han hadde et forhold med en sosialarbeider ved navn Michelle som, etter at han avsluttet forholdet deres, brøt seg inn i leiligheten hans og fylte den med hundeavføring. Han brøt også opp med en marineløytnant (som hadde forlatt hennes daværende forlovede til fordel for DiNozzo), og kort tid etter at Tony brøt opp med henne, sendte hun hans identitet og bilde til et nettsted som skrev om menn med herpes. Tony hadde også et forhold med en doktor hvis far var René La Grenouille, en fransk våpenhandler som NCIS-direktør Jenny Shepard hadde vært besatt av å fange i ti år. Tony sitt forhold til med-kollega Timothy McGee var i utgangspunktet problematisk. Måten Tony behandler McGee på kan anses som trakkasering, og Tony prakker mye på ham ettersom McGee lenge er den minst erfarne medlemmet av NCIS-teamet. Noen av Tony`s kallenavn på McGee spiller på hans navn som "McGeek" og "McGoogle". Storstreiken i 1909. Storstreiken i Sverige i 1909 var en arbeidskonflikt som varte mellom 4. august og 4. september. Det var den første store arbeidskonflikten mellom den svenske arbeidsgiverforeningen (SAF) og svenske LO. Streikekassene var små, og etter en måned ble LO tvunget til å avbryte streiken. LO mistet nesten halvparten av medlemmene. Noen gikk over til det nystiftede Sveriges Arbetares Centralorganisation (SAC), en syndikalistisk fagorganisasjon. Mange ble tvunget til å dra til Norge etter å ha blitt svartelistet. Svenske syndikalister var sentrale i å stifte Norsk Syndikalistisk Føderasjon (NSF) i 1916. Dekkeserviett. Eksempel på dekkeserviett i bomull Dekkeserviett er et stykke av stoff, kork, plastikk eller lignende, som legges under hver kuvert på et dekket bord, mens resten av bordplaten er dekket. Hver kuvert har sin egen dekkeserviett, som oftest av samme form og mønster, og når måltidet er overstått og alle har forlatt bordet, blir gjerne dekkserviettene samlet inn, og duken er med litt hell skånet for flekker. NM i halvmaraton 2011. NM i halvmaraton 2011 var en del av NM i friidrett 2011, og ble arrangert som en del av Drammensmaraton, 11. september 2011. Eksterne lenker. 2011 Halvmaraton Effiom Otu Bassey. Effiom Otu Bassey (født 24. juni 1992) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Lillestrøm. Han fikk sin debut hjemme mot Sogndal kampen endte med 3-0 til Sogndal. Division 3. Opprykk skjer til Division 2 og i enkelte serier er det også nedrykk til Division 4. Norske lag. Det er to klubber fra norge som spiller i Division 3. Henrik Kjelsrud Johansen. Henrik Kjelsrud Johansen (født 23. mars 1993 på Gjøvik) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for FK Haugesund. Han har tidligere spilt i Gjøvik-Lyn, Gjøvik FF og Raufoss. Han ble klar for Haugesund 30. august 2012. Gjøvik FF. I 2010 ble Henrik Kjelsrud Johansen tatt opp fra SK Gjøvik-Lyn og ble en del av Gjøvik FF-troppen. Han ble en umiddelbar suksess og gjorde seg bemerket med 26 mål på 22 kamper for Gjøvik FF i 3. divisjon. Raufoss. Han gjorde seg såpass bemerket i distriktet at Raufoss bestemte seg for å hente ham januar 2011. Han var høste 2011 utlånt til Lillestrøm. Under tiden i Raufoss scoret han 14 mål på 17 kamper. FK Haugesund. 30. August 2012 ble Johansen klar for Tippeligaklubben FK Haugesund. Han fikk sin debut mot Odd Grenland, og han satte ballen i nettet, men ble annullert for angrep på keeper. Bob Lazar. Robert Scott Lazar, også kjent som Bob Lazar (født 26. januar 1959 i Coral Gables, Florida, USA) er en amerikaner som ble kjent i media ved at han hevdet at han i sitt arbeid som fysiker ved en hemmelige amerikansk base har studert uidentifisert flygende objekt (UFO). Det hefter seg imidlertid vesentlig tvil ved Lazars påstander. Lazar har hevdet at han i perioden 1988 til 1989 jobbet som fysiker ved et område kalt S-4 (Sektor Fire), som etter sigende ligger ved innsjøen Groom Lake i Nevada, på stedet som er bedre kjent som Area 51. I følge Lazar fungerte området som et skjult militært anlegg for studier og muligens "reverse engineering" (omvendt teknikk, hvor man begynner med et ferdig produkt som plukkes fra hverandre for å finne ut hvordan det virker) av flyvende tallerkener til romvesener. Lazar sier at han observerte ni forskjellige farkoster der, og ga detaljer om hvilke framdriftsmetoder som ble benyttet. Hans troverdighet har imidlertid blitt dratt i tvil etter at «skoler han skulle ha gått på ikke hadde noen papirer på han, mens andre i det vitenskapelige miljøet ikke kunne erindre å noensinne ha møtt han» Lazar hevder at myndighetene har slettet all informasjon om han. Tvil om utdannelse. Lazar hevder han har eksamen fra de tekniske høyskolene California Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology. I 1993 undersøkte avisen "Los Angeles Times" bakgrunnen hans, og fant ingen bevis som støttet Lazars påstander. Den kjente ufologen Stanton Friedman var kun i stand til å bekrefte at Lazar hadde tatt elektronikkurs på slutten av 1970-tallet ved Pierce Junior College i Los Angeles. En artikkel i "The Times" avdekket at i 1990 hadde Lazar sagt seg skyldig i anklagen om deltagelse i hallikvirksomhet da han installerte et datasystem for et lokalt bordell, erklærte seg selv konkurs og oppga at hans beskjeftigelse var selvstendig næringsdrivende med «photo processor». Hans utdannelse og profesjonelle bakgrunn kan således ikke bekreftes, en faktum som Lazar selv tilskriver at myndighetene har slettet alle opptegnelsene om ham. Fakta eller fiksjon. Lazar havnet første gang i medias lys i 1982 i en artikkel i avisen "Los Alamos Monitor" om en jetbil som Lazar hevdet at han hadde oppfunnet og arbeidet med i årevis ved hjelp fra forskere fra NASA. Bilen ble bygget fra en jetmotor som var modifisert og plassert på en eksisterende bilmodell. Artikkelen oppga Lazar som «en fysiker fra Los Alamos Meson Physics Facility.» I november 1989 opptrådte Lazar i et eget intervju med den undersøkende journalisten George Knapp fra TV-stasjonen KLAS i Las Vegas, hvor han diskuterte sin påståtte ansettelse ved S-4. I intervjuet med Knapp sa Lazar at han først mente at flygende tallerkener måtte være hemmelige flymaskiner fra Jorden som under prøveflyvninger ble ansvarlig for de mange rapporter om UFOer. Gradvis, ved nærmere undersøkelser og etter å ha blitt vist tallrike dokumenter, kom Lazar til konklusjonen at UFOene kom fra verdensrommet. I dette vitnemålet forklarte Lazar at han kom fram til dette etter at han selv hadde gått om bord en flygende tallerken og studert dens interiør. Lazar hevdet også at han ble gitt innledende informasjon som beskrev undersøkelser av UFOer fra det ytre rom som hadde besøkt vår planet i løpet av de siste. Romvesene kom fra stjernesystemene Zeta Reticuli 1 & 2. Dette stjernesystemet finnes 39 lysår fra Jorden. Lazars historier har skaffet ham mediaoppmerksomhet i USA. Det store flertallet har vært skeptisk, inkludert Stanton Friedman som har forsøkt å etterspore Lazars påstander. En annen tviler er dr. David L. Morgan som har sett på de vitenskapelige påstandene til Lazar om hvordan de flygende tallerkene virket: «Etter å ha lest en redgjørelse av Bob Lazar om ‘fysikken’ i drivkraften for hans Area 51 UFO-system, er min konklusjon dette: Herr Lazar presenterer et scenario som, om det er korrekt, bryter en rekke aksepterte fysiske teorier. Det betyr ikke nødvendigvis i seg selv at hans scenario er umulig. Men presentasjonen av scenarioet av Lazar er problematisk fra en vitenskapelig ståsted. Herr Lazar har ved flere tilfeller demonstrert en opplagt mangel på forståelse av dagens fysikkteorier.» Division 4. Opprykk til skjer til Division 3 Eksterne lenker. Akkurat som den høyere divisjonen Division 3 har Divisjon 4 intet offisielt nettsted for alle resultater. Everysport.com har en god del resultater fra begge divisjoner, men det er mulig at statistikken, blant annet tabellene, til tider kan være unøyaktig. Jean Prouvé. Jean Prouvé (født 8. april 1901 i Nancy i Frankrike, død 23. mars 1984 i Nancy) var en fransk arkitekt og designer. Prouvé ble født inn i en kunstnerfamilie i Nancy og ble tidig influert av kunsthåndverk og kunst. Han begynte sin yrkeskarriere som lærling hos ulike smeder og metallmøbelmakere i hjembyen og åpnet et eget studio i 1923. På begynnelsen av 1930-tallet hadde han begynt å vanke i radikalemodernistiske kretser og bidro med etfunksjonalistisk tilnærming med et utpreget interesse for rasjonelle konstruksjoner. I forbindelse med dette begynte han å samarbeide med blant andre Charlotte Perriand og Pierre Jeanneret i prosjekter som dreide seg om møbeldesign i metall. Etter andre verdenskrig fikk Prouvé i oppdrag av den franske staten å tegne nødboliger og innledet i og med dette sin arkitektoniske løpebane. Han utviklet enkle ramme- og modulløsninger i stål, tre og aluminium som var kostnadseffektive å oppføre og lignende system ble hans varemerke gjennom hele karrieren. Foruten boliger passet hans strukturer seg vel for industri- og utstillingsbygninger. På 1950- og 1960-tallet ble Prouvé flittig benyttet i prosjekter rundt om i Frankrike, iblant i egenskap av konstruktør og i andre tilfeller som arkitekt. Han fortsatte også som designer av møbler fram til sin død 1984. Den norske arkitekten Sverre Fehn studerte hos Prouvé i 1954 i Paris. Riksserien. Riksserien som ble etablert i 2008, er den høyeste serien innen ishockey for kvinner i Sverige. Stian Sortevik. Stian Sortevik (født 17. juli 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk. Han har tidligere spillet for KFUM Oslo. Han gjorde sin debut for Hønefoss mot Alta. Kiruna IF. Kiruna IF er en ishockeyklubb fra Kiruna i Sverige. Den ble grunnlagt i 1988, og spiller for tiden i Division 1, det tredje høyeste nivået i Sverige. Mariestad BoIS HC. Mariestad BoIS HC (stifttet i 1947) er en ishockeyklubb fra Mariestad i Sverige. De spiller sine hjemmekamper i Katrinhallen, som har en kapasitet på 2 550 personer. Klubben spiller for tiden i svensk ishockey tredje høyeste nivå, Division 1. NM i mangekamp 2011. NM i mangekamp 2011 var en del av NM i friidrett 2011, og ble arrangert som et eget mesterskap i Trondheim, 11. og 12. september 2011. Det ble konkurrert i tikamp for menn og sjukamp for kvinner. Eksterne lenker. 2011 Mangekamp Lokomotiv Fana. Lokomotiv Fana, offisielt Fana Ishockeyklubb, (stiftet 21. desember 2006) er en norsk ishockeyklubb fra bydelen Fana i Bergen. Klubbens A-lag spiller i 3. divisjon, avd. Vest, etter å ha rykket ned fra 2. divisjon etter 11-sesongen. Tabellen 2011/12 3 divisjon avd vest. Fana ishockeyklubb har sesongen 2012/13 rykket opp til 2 divisjon etter seriemesterskap i 3 divisjon avd vest. I tillegg vil et Fana 2 spille i Lyderhorn Gladiators. Lyderhorn Gladiators, offisielt Lyderhorn Ishockeyklubb, (stiftet 14. februar 2003) er en norsk ishockeyklubb fra Loddefjord i Bergen. Klubbens A-lag spiller i 3. divisjon, avd. Vest. Klubbens offisielle farger er: Svart hjelm og svarte bukser. Hjemmedrakten har hvit bunn og bortedrakten blå bunn. Forus/Sandnes Ravens. Forus/Sandnes Ravens, offisielt Forus/Sandnes Ishockeyklubb, (stiftet høsten 1993 som "Sandnes Ishockeyklubb") er en ishockeyklubb fra Forus, Sandnes. Klubbens A-lag spiller i 2. divisjon, mens andrelaget spiller i 3. divisjon. Historikk. Klubben ble stiftet høsten 1993 som "Sandnes Ishockeyklubb". I starten var det kun trening én gang i uken, men i 2000-sesongen tok klubben steget opp til å spille i Norges Ishockeyforbunds nasjonale 3. divisjon, selv om det i starten bare var motstandere fra Østlandet. Ravens vant 3. divisjon i 08-sesongen og rykket opp i 2. divisjon, med et andrelag værende igjen i 3. divisjon. Begge lagene havnet midt på tabellen i 09-sesongen, men grunnet spillerflukt til Stavanger Oilers (bl.a. Christian Dahl Andersen) var det ikke mulig å stille godt nok lag i 2. divisjon foran 10-sesongen. Foran 11-sesongen gikk klubben i bresjen for en deling av 3. divisjon i én Vestlandsavdeling og én Østlandsavdeling, noe som ble mulig grunnet nye lag i Haugesund (Haugesund Seagulls) og på Nærbø (Nærbø Farmers, i tillegg til Lyderhorn Gladiators fra Bergen. Ravens vant Vestlandsavdelingen og slo vinneren av Østlandsavdelingen, Kråkene fra Moss, med 9–7 sammenlagt over to kamper. Trampolini del Pakstall. Trampolini del Pakstall (norsk: "Pakstall-bakkene") er et skihoppanlegg i Gallio i Italia. Anlegget ligger ved åsen Ongara i dalen Pakstall, og består av fire hoppbakker med størrelse K92 (HS103), K60 (HS66), K31 og K20. De tre minste bakkene er utstyrt med plastmatter til sommerbruk. Anlegget er eid av Gallio kommune og drives av Sci Club Gallio. Den første lille hoppbakken i Gallio ble bygd før 2. verdenskrig. K60-bakken ble bygd i 1946 og åpnet året etter. Den ble brukt da Gallio var vertskap for det internasjonale rennet Kongsberg Cup i 1954. K92-bakken ble bygd i 1986 og ble brukt under junior-VM i 1987 og 1996, der langrennsøvelsene ble holdt i nabokommunen Asiago. Den hadde også et verdenscuprenn i 1988, samt kontinentalcuprenn i årene 2000-2002. K60-bakken brukes under den internasjonale rennserien Ladies Cup, som er senior-, junior- og ungdomsrenn for kvinner / jenter. K92-bakken er pr. 2011 ikke lenger i bruk. Bakkerekord i K92-bakken er 105,5 meter, satt av Uroš Peterka (Slovenia) i kontinentalcupen 10. februar 2002. I K60-bakken er rekorden 64,5 meter, satt av Michael Lunardi (Italia) 26. august 2007. Drammen River Rats. Drammen River Rats stiftet i 1995, er en ishockeyklubb fra Drammen. Klubben har et lag i 3. divisjon, avd. Øst, og har aldersbesemte lag. Stuping under Panamerikanske leker 1951. Stuping under Panamerikanske leker 1951 ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars 1951. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon foran Mexico de vant to gullmedaljer hver. Jar Hockey. Jar Hockey er en ishockeyklubb fra Bærum. Klubben har et lag i 3. divisjon, avd. Øst, og har aldersbesemte lag. Klubbfarger er Blå m/hvit/rød, Rød Hilde Dahl. Hilde Dahl (født 12. august 1980 på Averøya) er en norsk sanger bosatt i Larvik. Dahl har levd av musikken som dirigent, repetitør, korist, arrangør og artist siden hun avsluttet musikklinjen i Sandefjord i 1999. Høsten 2011 ga hun ut sitt første album i eget navn, Hope Is Happiness, hvor hun har satt melodier til eldre lyrikk av blant andre Edgar Allan Poe, Richard Le Gallienne og CJ Dennis. Medvirkende i Dahls band er Christoffer Borud, Graham Godfrey, Eivind Molden Norseng og Lars Støvland. I tillegg medvirker Kjetil Dalland, Børge Petersen-Øverleir, Børge-Are Halvorsen, Eirik Næss og Jonas Kilmork Vemøy i studio. Stuping under Panamerikanske leker 1955. Stuping under Panamerikanske leker 1955 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars 1955. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon foran Mexico de vant to gullmedaljer hver. Nesøya Idrettslag. Nesøya Idrettslag er en idrettsklubb fra Nesøya i Asker stiftet 29. januar 1958. Klubben har grupper for idrettene svømming, livredning, ski, skøyter, fotball, håndball, friidrett og sykling. Stuping under Panamerikanske leker 1959. Stuping under Panamerikanske leker 1959 ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september 1959. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Mexico med en. Stuping under Panamerikanske leker 1963. Stuping under Panamerikanske leker 1963 ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Canada med en. Lars Støvland. Lars Støvland (født 19. desember 1986 i Tønsberg) er en norsk keyboardist, arrangør og kapellmester. Han har medvirket live og/eller i studio med blant andre Cecilia Vennersten, Ron Wood, Ronni Le Tekrø, Hilde Dahl, Henning Stranden, Kjetil Tefke, Lene Kongsvik Johansen, Hilde Lyrån og Brede Bøe. Som arrangør har han blant annet bidratt i Skal vi danse og Norske Talenter, samt Jan Eggums 2011-utgivelser Kjærlighet og Ærlighet 1, 2 og 3. Til denne utgivelsen utgir han også sangbok i november 2011, som utgis på Norsk noteservice. Reverse engineering. Reverse engineering («omvendt konstruksjon» eller «omvendt ingeniørkunst») er en arbeidsteknikk hvor man tar utgangspunkt i et ferdig produkt, plukker dette fra hverandre og analyserer det, og ut fra dette utarbeider detaljerte tegninger og spesifikasjoner på hvordan produktet fungerer. Ordet reflekterer at denne arbeidsmåten er omvendt i forhold til hvordan en ingeniør vanligvis arbeider. Hensikten med "reverse engineering" er å skaffe seg kunnskaper om produktene til for eksempel en forretningskonkurrent eller en fremmed stat, og nyttiggjøre seg disse kunnskapene ved å kopiere løsninger til egne produkter. En bilfabrikant kan for eksempel ta fra hverandre en konkurrents bil og analysere og kopiere komponenter til sitt eget formål. Gjennom har det forekommet mange slike tilfeller, for eksempel da Sovjetunionen etter andre verdenskrig «kopierte» det amerikanske bombeflyet B-29 Superfortress til sitt eget Tupolev TU-4, eller Compaqs "reverse engineering" av IBM's ROM-BIOS på 1980-tallet, som muliggjorde framstilling av kompatible PC'er fra andre produsenter. Stuping under Panamerikanske leker 1967. Stuping under Panamerikanske leker 1967 ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon de vant alle fire gullmedaljene. Let's Get to It Tour. "Let's Get to It Tour" var en konsertturne av den australske sangeren Kylie Minogue i Storbritannia og Irland i slutten av 1991. Turneen var en fortsettelse av den forrige turneen "Rhythm of Love Tour", som allerede hadde besøkt Australia og Asia. Minogue hadde med seg blant annet fem dansere på turneen, som ble avviklet i forbindelse med utgivelsen av albumet "Let's Get to It". Stuping under Panamerikanske leker 1971. Stuping under Panamerikanske leker 1971 ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon foran Canada med to gullmedaljer hver. Vitenskapsåret 2010. Vitenskapsåret 2010 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2010. Vitenskapsåret 2011. Vitenskapsåret 2011 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2011. Christopher Fougner. Christopher Fougner i 1909 med Generalstabsuniform Christopher Fougner (født på Sørum i Hole 2. mars 1876, død 28. november 1950) var en norsk idrettsleder, samt stifter av og leder for streikebryterorganisasjonen Samfundshjelpen. Han var blant annet president i Norsk Skøiteforbund (1906–1907), som representant fra Kristiania Skøiteklub, og president i Norges Cykleforbund (1911–1913). Fougner var medlem av Norges Olympia Komité 1911-1936, og lagleder for norges lag i feltritt under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. I 1920 var han Rytterforbundets representant i olympiakomiteen. Fougner ble Officer de l'instruction publique og Ridder av Den prøyssiske kroneorden. Familie. Både hans far (Hans Sigvart Fougner 1828–1912) og hans farfar (Christopher Fougner 1795–1869) var begge tidligere ordførere i Hole kommune. Farfar Christopher Fougner var også en stortingsmann i flere perioder fra 1836. Herman Bernhoft. Herman Bernhoft (født 4. februar 1981) er en norsk skuespiller fra Kjeller i Akershus. Han har erfaring fra både teater og film. Han gikk dramalinja ved Lillestrøm videregående skole og spilte Sigmund i filmatiseringen av Klaus Hagerups "Markus og Diana" i 1996. Han har erfaring som både skuespiller og regissør på amatørplan fra Skedsmo Amatørteater og Gjerdrum Amatørteater, og har også skrevet to familiemusikaler. Han fullførte sin fireårige skuespillerutdanning på Teaterhøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2010. Deretter jobbet han et år ved Teatret Vårt i Molde, hvor han debuterte i "Hele Norges Bennus!" og seinere utviklet soloforestillingen «Prøysen: En som går forbi» med sanger og tekster av Alf Prøysen, sammen med pianisten Arne Torvik. Våren 2011 medvirket han som Osvald i Henrik Ibsens "Gjengangere", en rolletolkning som ble funnet verdig Heddaprisen 2011 for beste mannlige birolle. Regien var ved Uwe Cramer. Etter dette har han arbeidet ved Det Norske Teatret, der han medvirket i Tida og Rommet av Botho Strauss. NM i mangekamp 2010. NM i mangekamp 2010 var en del av NM i friidrett 2010, og ble arrangert som et eget mesterskap i Trondheim, 11. og 12. september 2010. Det ble konkurrert i tikamp for menn og sjukamp for kvinner. Eksterne lenker. 2010 Mangekamp 1984 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1984 i Frankrike. Chin (delstat). Chin er en delstat i det vestlige Burma. Staten er på 36.020 km². Hovedstaden er Hakha. I nord grenser Chin til den indiske delstaten Manipur, i vest til Assam og Mizoram, i sør til Bangladesh og i øst til Sagaing og Magway. I Chin er den etniske gruppen Chin i majoritet. Totalt bor det om lag 500.000 mennesker i delstaten. De aller fleste er kristne. Baptister er det største kirkesamfunnet i Chinstaten Området er rikt på fjell. Mount Victoria er høyeste fjell, det er 3200 meter høyt. Hovedstaden Hakha, som ligger nordøst i delstaten, ligger på 1829 moh. Capac Yupanqui. Capac Yupanqui var den femte Sapa Inca av Kongeriket Cusco (som begynner rundt 1320) og den siste av Hurin dynastiet. Han var sønn og etterfølger til Mayta Capac. Hans kone het Mama Cusi Hilpay eller Qorihillpay og var datter av Anta, tidligere en stor fiende av inkaene. Hans sønn, grunnleggeren av Hanan-dynastiet, var Inca Roca. Inca Roca. Inca Roca, også skrevet Inka Ruq'a, var den sjette Sapa Inca (hersker i Inka-riket) av kongeriket Cusco (Qusqu), som begynte omkring 1350 i Andes i det sørøstlige Peru, og den første av dynastiet Hanan. Hans kone var Mama Michay, og hans sønn var Yáhuar Huácac. Yáhuar Huácac. Yáhuar Huácac var den syvende Sapa Inca av Kongeriket Cusco (som begynner rundt 1380) og den andre av Hanan-dynastiet. Hans kones navn var Mama Chikya. Han etterfulgte sin far Inca Roca, og hans sønn og etterfølger var Viracocha Inka. Ouyang Xiu. Ouyang Xiu (forenklet kinesisk: 欧阳修; tradisjonell kinesisk: 歐陽脩; pinyin: "Ōuyáng Xiū"; Wade–Giles: "Ou-yang Hsiu", født 1007 i Mianyang i provinsen Sichuan i Kina, død 22. september 1072) var en kinesisk statsmann, historiker og poet. Han gjorde seg bemerket både for prosa og for diktformene "shi" og "ci". AksjeNorge. AksjeNorge er en ikke-kommersiell stiftelse med formål å bidra til at nordmenn får innsikt i og kunnskap om aksjemarkedet. Målet er at flere nordmenn skal spare i enkeltaksjer og i aksjefond. Gjennom eierskap og langsiktig sparing skal befolkningen få større interesse for norsk næringsliv og samfunnets verdiskaping. Privat eierskap. Ved starten av 2011 eide innpå 370.000 privatpersoner aksjer i børsnoterte selskaper. Verdien av eierskapet var over 70 milliarder kroner. Antallet private eiere viser jevn økning og AksjeNorges landsdekkende undersøkelser dokumenterer nordmenns økende interesse for spareformen. På spørsmål om den viktigste hindringen for å investere i aksjemarkedet, er svaret manglende kunnskap; om aksjemarkedet generelt og om de børsnoterte selskapene. AksjeNorge arbeider for å tilføre befolkningen denne nødvendige kunnskapen. AksjeNorges virkemidler spenner fra tradisjonelle seminarer til læringsspill i sosiale medier. AksjeNorge-dagen. Landsomfattende seminarer i samarbeid med lokale banker, forvaltere, meglerhus og børsnoterte selskaper. Fra oppstart i 1993 har AksjeNorge gjennomført 420 arrangementer med 52.000 publikummere. BørsABC-presentasjoner. i tilknytning til AksjeNorge-dag-seminarene. Egne presentasjoner for publikum og for ansatte i bankene. StorAksjekvelden. Seminarer skreddersydd for den private investor, og lagt til Norges største byer. Samarbeid med ledende økonomer, analytikere og forvaltere fra AksjeNorges bidragsytere. Lærimgsspillet Mogul. 2011 lanserte AksjeNorge sin største satsning hittil – det Facebookbaserte læringsspillet Mogul. Gjennom Facebook vil AksjeNorge nå deler av befolkningen som man ellers ville hatt vanskeligheter med å nå gjennom de tradisjonelle kanalene. Applikasjon finnes også for iPhone. Universiteter og høyskoler. Elever i videregående skole og studenter på universitet og høyskoler er viktige målgrupper for AksjeNorge. Formålet er å formidle grunnleggende kunnskap om aksjer og aksjemarked – og skape forståelse for aksjemarkedets samfunnsøkonomiske betydning. For børsnoterte selskaper. «De ansattes langsiktige og betydelige medeierskap har vært én av Veidekkes viktigste suksesshistorier siden selskapet ble børsnotert i 1986. I vår informasjon til våre medarbeidere i forbindelse med de årlige ”aksjer til ansatte” programmene er AksjeNorge en sentral samarbeidspartner. AksjeNorges nøytrale informasjon om aksjemarkedet og verdien av langsiktig eierskap bidrar til aksjespareprogrammets suksess.» Terje R. Venold, konsernsjef Veidekke Deltakelse i AksjeNorge. Deltakere forplikter seg til økonomisk støtte over tre år – med årlig fakturering. Deltakere plasseres i én av følgende hovedkategorier: (1) børsnoterte selskaper, (2) meglerhus og fondsforvaltere, (3) sparebanker og andre finansinstitusjoner og (4) organisasjoner og øvrige med interesse for AksjeNorges virksomhet. Wiencke Island. Wiencke Island er en øy i Antarktis, beliggende innenfor Anvers Island på vestkysten av Antarktishalvøya. Den er om lag 25 kilometer lang og to til åtte kilometer bred, og er den sørligste av de større øyene i det Antarktiske Arkipel. Den domineres av bratte fjell, og er for det meste dekket av isbreer, snø og is. Geografi. Gerlachestredet i øst skiller Wiencke Island fra Danco Coast på Antarktishalvøya, mens Neumayer Channel i nordvest skiller øya fra den største øya i den antarktiske arkipel, Anvers Island. Ved det nordlige innløpet til Peltier Channel, som skiller øya fra den mindre Doumer Island i sørvest, ligger den naturlige havnen Port Lockroy. Historie. Det var sannsynligvis Edward Bransfield som først oppdaget øya fra briggen «Williams» i januar 1820. I 1829 fastslo Henry Foster at det dreide seg om en øy ved å seile rundt den. Den tyske oppdageren Eduard Dallmann var i 1873 den første som foretok en ilandstigning på Wiencke Island. Øya ble navngitt av Belgica-ekspedisjonen 1897–99 under ledelse av Adrien de Gerlache etter den norske sjømannen Carl August Wiencke som falt overbord og omkom på ekspedisjonen. Under Operasjon Tabarin i 1944–45 etablerte Storbritannia baser i Port Lockroy, på Deceptionøya og i Hope Bay for å hindre fienden muligheten til å etablere tilfluktssteder i området, samt for å legge grunnlag for senere territorialkrav. "Base A" i Port Lockroy, beliggende på den lille øya Goudier Island utenfor Jougla Point nær Wiencke Islands sørvestre side, var i drift fram til 1962. Den har siden blitt restaurert, og er nå et museum som er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Et argentinsk fyr ble installert i 1947 på Py Point i den sørvestre enden av Peltier Channel på Doumer Island, og i 1955 oppførte Argentina en nødhytte i Dorian Bay, nord for Port Lockroy. British Antarctic Survey (BAS) satte i 1975 opp en hytte nær den argentiske nødhytta i forbindelse med en midlertidig flystripe på Damoy Point. Her ble personell fraktet inn med skip og fløyet videre til den nye forskningsstasjonen Rothera på Adelaide Island når isforholdene forhindret skipene å seile lenger sørover. Flystripa ble tatt ut av bruk i 1995 og hytta er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Hatata. "Hatata" er et etisk-filosofisk verk fra 1667 av Zera Yacob, en etiopisk filosof. Det ble skrevet på en tid da afrikansk filosofi snarere ble overlevert muntlig enn skriftlig. Det har ofte blitt sammenlignet med "Discours de la methode" av René Descartes fra 1637. Verket er preget av en teistisk tankegang, det vil si en filosofisk retning der det finnes en personlig gud som selv ikke er en del av verden, men har skapt den og medvirker til framskritt. Brasils Grand Prix 2009. Brasils Grand Prix 2009 (formelt XXXVIII Grande Prêmio Petrobras do Brasil) var et Formel 1-løp som ble arrangert 18. oktober 2009 på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Det var det sekstende og nest siste løpet i Formel 1-sesongen 2009. Utfallet av løpet avgjorde både førermesterskapet og konstruktørmesterskapet til fordel for Jenson Button og Brawn GP. Løpet ble vunnet av Mark Webber, som fikk sin andre seier for sesongen. Løpet. "Biler med KERS-system er merket med (*) Eksterne lenker. 2009 Menen Asfaw. Menen Asfaw (1889–1962) var en etiopisk keiserinne, gift med keiser Haile Selassie. Hun var datter av Asfaw, Jantirar av Ambassel, og Woizero Sehin Mikael. Hun var etterkommer av Dawit II av Etiopia (1501–1540). Hun hadde tidligere vært gift med Dejazmach Ali av Cherecha, som hun hadde en sønn og en datter med. Etter å ha blitt skilt fra ham giftet hun seg med Dejazmach Amede Ali Aba-Deyas, som hun også fikk en sønn og en datter med. Etter hans død ble hun gift med Leul Seged Atnaf Seged. Hun traff den fremtidige keiser på denne tiden, og familien sørget for at hun skilte seg og giftet seg med ham. Hun giftet seg med Haile Selassie i august 1911. Hun ble mor til hans seks barn. Johan van Oldenbarnevelt. Johan van Oldenbarnevelt (født 14. september 1547 i Amersfoort, død 13. mai 1619 i Haag) var en nederlandsk diplomat og raadspensionaris. Etter fullført utdannelse og reiser i utlandet slo han seg ned som advokat i Haag. Fra 1572 var han Vilhelm I av Oraniens nærmeste medarbeider i striden mot spanjolene. Etter Vilhelms død i 1584 ble han leder, Raadspensionaris, over de forente nederlandske provinsene. Oldenbarnevelt var kalvinist, men svært moderat og tilhørte de såkalte remonstrantene. Han var tilhenger av provinsenes selvstendighet overfor sentralmakten og kom derfor i konflikt med Maurits av Nassau. Dette ledet til hans fall og i 1618 ble han arrestert og tiltalt for høyforræderi. Han ble henrettet ved halshugging i Haag. Andries de Witt. Andries de Witt (født 16. juni 1573 i Dordrecht, død 26. november 1637 samme sted) var raadspensionaris over Holland mellom 1619 og 1621. Han overtok embedet etter henrettelsen av Johan van Oldenbarnevelt i 1619. Han var bror av Jacob de Witt, og dermed onkel til Johan de Witt og Cornelis de Witt. Zera Yacob. Zera Yacob (1599–1692) (også "Zar'a Ya'aqob" eller "Zar'a Ya'eqob") var en etiopisk filosof. Han holdt frem at man skal følge sitt naturlige resonnement snarere enn å tro det andre sier at man skal tro. Han er særlig kjent for verket "Hatata" fra 1667. Karl Shuker. Karl P. N. Shuker (født 1959) er en britisk forfatter og zoolog med spesialisering i kryptozoologi. Han arbeider fulltid som zoologisk frilanskonsulent og mediakonsulent, og er en anerkjent forfatter av bøker om kryptozoologi. Shuker har en bachelorgrad i zoologi fra Universitetet i Leeds og en doktorgrad i zoologi og komparativ fysiologi fra Universitetet i Birmingham. Han er medlem av Zoological Society of London, Royal Entomological Society og Society of Authors. Shuker har skrevet flere hundre artikler, og 16 bøker. I hans skrifter og forskning, har Shuker vært den første kryptozoologist til å bringe et betydelig antall kryptider som tidligere var lite kjent frem i offentligheten. I tillegg til hans egne publikasjoner, er han zoologisk konsulent for Guinness World Records. En art av korsettdyr, "Pliciloricus shukeri", er oppkalt etter ham. Domitien Ndayizeye. Domitien Ndayizeye (født 2. mai 1953 i Murango, Kayanza-provinsen) er en burundisk politiker som var president i Burundi. Ndayizeye var av hutu-avstamning og ble utnevnt til president i Burundi den 30. april 2003, etter å ha sittet som visepresident i de forgående 18 månedene. Ndayizeye satt som president frem til han ble erstattet av Pierre Nkurunziza den 26. august 2005. Under hans regjeringstid, prøvde Ndayizeye å bygge en bro over gapet mellom hutu- og tutsi-minoriteten blant folket i Burundi gjennom samarbeid med andre presidenter i regionen, f.eks. Yoweri Museveni i Uganda og Benjamin Mkapa i Tanzania. Angrepet på kongolesiske tutsi-flyktninger på grensen til Burundi ble betraktet som en prøve på presidentens evne til å opprettholde lov, orden og stabilitet i landet. Ndayizeye lovet en rask gjengjeldelse, og at gjerningsmennene ville bli pågrepet. 21. august 2006 ble Ndayizeye arrestert i Bujumbura på grunn av hans påståtte rolle i et statskupp tidligere samme år. Han benektet anklagene mot ham i retten den 19. desember. Den 15. januar 2007 ble Ndayizeye frikjent sammen med tidligere visepresident Alphonse-Marie Kadege og tre andre tiltalte. Bernhard-Jens Eggesbø. Bernhard-Jens Eggesbø (født 26. desember 1931 på Værøy) er offiser i Luftforsvaret og embetsmann. Han er utdannet ved Stanford University i California, sivilingeniør i elektronikk i 1957, Master of Science samme sted i 1958. Han har gjennomgått Forsvarets Høgskoles hovedkurs 1979-1980. Han var ekspedisjonssjef og materielldirektør i Forsvarsdepartementet fra 1982 til september 1990. Deretter var han forsvarsråd i Norges delegasjon til NATO i Brussel til 1993. Siden var han direktør i medlemsorganisasjonen NFL i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til 1998. I Luftforsvaret var han stasjonert flere steder blant annet Sola, Lutvann og Kjeller. Han var tilsatt i NATOs internasjonale stab i Paris og Brussel fra 1964 til 1971. Senere var han tilsatt i Forsvarets fellessamband som sjefingeniør og teknisk direktør fra 1971 til 1982. Utmerkelser. I 1982 ble han tildelt Forsvarsmedaljen med stjerne. I 1988 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjerneordenen. I 1989 ble han utnevnt til kommandør av den franske Ordre National du Mérite. Arnold Houbraken. Arnold Houbraken (født 28. mars 1660 i Dordrecht, død 14. oktober 1719), var en nederlandsk maler og biograf. Houbraken er først og fremst husket som biograf; hans "De Groote Schouburgh der Nederlantsche konstschilders en schilderessen" fra 1718–1721 utgjør en fortsettelse av Karel van Manders samling av kunstnerbiografier og beskriver nederlandske kunstnere fra 1600-tallet. Houbrakens verk utelater flere malere som i dag ansees for å være meget viktige og av større betydning enn mange andre kunstnere som er tatt med. Som eksempel kan nevnes Johannes Vermeer, som kun omtales en gang nærmest i en bisetning. St. Croix Idrettsforening. St. Croix Idrettsforening (stiftet 11. januar 1914) var et norsk idrettslag fra bydelen St. Croix i Fredrikstad. Klubben drev i sine tidlige år først og fremst med friidrett, men ble etterhvert mest kjent som bandyklubb. Ved 20-års jubileet i 1934 ble St. Croix betegnet som «byens eksklusive idrettsforening – en aldeles ypperlig liten friidrettsforening.» Klubben hadde da 120 medlemmer. Tormod Ulleberg var klubbens eneste norgesmester. St. Croix drev med bandy fra 1932 til 1976, og var i mesteparten av tiden Fredrikstads eneste bandyklubb. Sammen med Fredrikstad Fotballklubb og Gleng Fotballklubb stiftet St. Croix Østfold Bandykrets den 27. januar 1935. Kjente medlemmer var Tore Nilsen, Per Kristoffersen og Egil Olsen. St. Croix hadde tilhold på Wiesebanen. Klubben må ikke forveksles med St. Croix Innebandyklubb (stiftet 1995). HMS «Cardiff». HMS «Cardiff» (D108) var en britisk "Sheffield klasse" (Type 42) destroyer. Byggingen startet ved Vickers Shipbuilding and Engineering Ltd i Barrow-in-Furness og ble fullført ved Swan Hunter i Tyne and Wear. HMS «Cardiff» ble sjøsatt 22. februar 1974 og var det tredje skipet til Royal Navy som ble oppkalt etter Wales' hovedstad Cardiff. I løpet av sin karriere, tjenestegjorde «Cardiff» i Falklandskrigen, der hun skjøt ned det siste argentinske flyet i konflikten og aksepterte overgivelsen av en 700 mann stor garnison i Port Howard. Under Gulfkrigen i 1991 ble to irakiske minesveipere senket av «Cardiff»s Lynx-helikopter. Senere deltok hun i oppbyggingen mot invasjonen av Irak i 2003, men deltok ikke i selve invasjonen. «Cardiff» ble tatt ut av tjeneste i juli 2005 og sendt til Tyrkia for opphugging, til tross for ønsker om å bevare henne som museumsskip i Cardiff. Biennal. Biennial betyr «toårig» eller (en hendelse) «som skjer annethvert år». Embetsmannskandidat på palassnivå. Palasskandidat (tradisjonell kinesisk: 進士, forenklet kinesisk: 进士, pinyin: "jìnshì"), eller «fremstilt lærd», var etter Wang Anshis reformer tittelen kandidater som hadde bestått den sentralt administrerte Jìnshì-eksamenen (進士科) fikk. Tittelen ble første gang benyttet i 605. Fra Ming-dynastiet av og frem til Xinhairevolusjonen i 1912 var palasskandidat en høyere embetseksamen som kvalifiserte til å søke de høyeste av statens embeter i det gamle Kina. Arbeidshukommelsen. Arbeidshukommelsen. Arbeidshukommelsen er en modell for en del av menneskets hukommelse. Ifølge denne teorien er vår umiddelbare hukommelse del av et system som midlertidig lagrer og bearbeider informasjon mens vi utfører kognitive oppgaver (Baddeley & Hitch, 1974). Mens den relaterte termen ”korttids-hukommelse” ifølge Atkinson og Shiffrin (1968) fungerte som et enhetlig system, tydet forskning på at input og output forekommer i ulike modaliteter (Baddeley & Hitch, 1974). Ut fra dette kom Baddeley og Hitch (1974) frem til modellen for det som nå blir kalt arbeidshukommelsen. Komponenter. Før 60-tallet var det dominerende synet på hukommelsen at den bestod av to systemer: Kortidshukommelse og langtidshukommelse. Imidlertid mente Baddeley & Hitch (1974) at menneskets hukommelse er mer komplekst organisert.I deres modell er arbeidshukommelsen satt sammen av fire ulike komponenter, som er modalitets-spesifikke. Mens komponenten central executive står for prosessering, står de tre nedre komponentene for midlertidig lagring. Komponentene har begrenset kapasitet, og fungerer relativt uavhengig av hverandre. Ut fra modellen har man dannet to prediksjoner: 1) To oppgaver som krever samme komponent vil trolig føre til såkalt interferens (at oppgavene påvirker hverandre på en måte som gjør utførelsen dårligere), og 2) To oppgaver som krever ulike komponenter kan løses uten videre interferens. Den fonologiske løkke (Phonological loop). Den fonologiske løkke står for midlertidig lagring av verbalt og auditorisk materiale. Dette er den mest definerte komponenten i arbeidshukommelsen, ettersom den har vært gjenstand for mest forskning. Den fonologiske løkke antas å være tale-basert av natur, og består av to interrelaterte komponenter: Det passive fonologiske lager, og den aktive artikulatoriske løkke. Det er særlig tre effekter som kommer frem fra forskning på den fonologiske løkke • Fonologisk likhetseffekt (Phonological similarity effect) • Irrelevant tale-effekt (Irrelevant speech effect) Nevrovitenskapelig forskning antyder at oppgaver som krever den fonologiske løkke aktiverer deler av frontallappen og temporallappen i venstre hemisfære (eks. Baddeley, 2006). Videre ser det ut til at den fonologiske løkke lagrer auditorisk informasjon i parietallappen. Visuo-spatial skisseblokk (Visuo-spatial sketchpad). Den visuo-spatiale skisseblokk lar deg lagre et sammenhengende bilde av objekters form, samt deres relative posisjon i en scene. (eks. Cornoldi & Vecchi, 2003). Komponenten behandler også visuelle fremstillinger man innkoder ut fra ord/fortellinger (Baddeley, 2006). Det eksisterer mindre forskning på den visuo-spatiale skisseblokk enn på den fonologiske løkke. Et av problemene er at vi gjerne gir navn til visuelle stimuli, og dermed også behandler denne informasjonen med den fonologiske løkke. Nevrovitenskapelig forskning antyder at visuelle og spatiale oppgaver i hovedsak aktiverer høyre hemisfære (Gazzaniga et al., 2002), samt baklappen (Baddeley, 2001). Central executive. Central executive står for koordineringen av ulike prosesser, prosessering, resonnering og problemløsing. Hvor involvert denne komponenten er, avhenger av oppgavens kompleksitet – jo mer kompleks oppgave, jo høyere involvering. Man antar at denne komponenten i stor grad avhenger av frontallappen. Central executive er fremdeles dårlig definert. Den antas å ha begrenset kapasitet, og grensene er uklare. Et vanlig mål for central executive-kapasitet er såkalt ”random generation”, hvor man skal produsere et tilfeldig mønster av et bestemt antall objekter, for eksempel tall. Dette antas å kreve bl.a. selv-monitorering. Funn fra nevrovitenskapelig forskning tyder på at frontallappen er særlig viktig i oppgaver som krever involvering av central executive (eks. Baddeley, 2006). Episodisk buffer. Arbeidshukommelsens siste komponent ble lagt til av Baddeley i 2000. Den episodiske buffer antas å integrere informasjon fra den fonologiske loop og den visuo-spatiale skisseblokk til helhetlige, multimodale episodiske representasjoner. Den spiller en nøkkelrolle i bindeprosesser i arbeidshukommelsen. Man antar at deler av informasjonen i den episodiske buffer går videre til å lagres i langtidshukommelsen (Matlin, 2009). Den episodiske buffer er en relativt ny komponent, og det er gjennomført begrenset forskning rundt den. Den er dermed fremdeles vagt definert. Forholdet mellom arbeidshukommelsen og langtidshukommelsen. Det er uvisst hvordan arbeidshukommelsen henger sammen med langtidshukommelsen. Man skiller hovedsakelig mellom gateway-hypotser og workspace-hypotser. Ifølge gateway-hypoteser kommer informasjon til langtidshukommelsen via arbeidshukommelsen (eks. Baddeley & Hitch). Informasjon må dermed bearbeides i arbeidshukommelsen for å kunne lagres videre i langtidshukommelsen. Ifølge workspace-hypoteser må ikke informasjon via arbeidshukommelsen til langtidshukommelsen. Derimot er arbeidshukommelsen den delen av langtidshukommelsen som vi til enhver tid har oppmerksomheten rettet mot (eks. Cowan). Individuelle forskjeller. Individuelle forskjeller innen arbeidshukommelses-kapasitet ser blant annet ut til å henge sammen med intelligens (Cowan et al., 2007), om man har ADHD (Attention-deficit/hyperactivity disorder) (Karatekin, 2004), eller er deprimert (Christopher & MacDonald, 2005). Referanser. Atkinson, R. C. & Shiffrin, R. M. (1968). Human memory: a proposed system and its control processes. In K. W. Spence & J. T. Spence (Eds.) The psychology of learning and motivation, vol. 2. New York: Academic Press. pp. 89-195. Baddeley, A. D. (2000). The episodic buffer: A new component of working memory? Trends in Cognitive Sciences, 4(11). pp. 417-423 Baddeley, A. D. (2001). Is working memory still working? American psychologist, 56(11), pp. 849-864. Baddeley, A. D. (2006). Working memory: An overview. In S. J. Pickering (Ed.), Working memory and education (pp. 3-31). Burlington, MA: Elsevier. Baddeley, A. D. & Hitch, G. (1974). Working memory. In G. H. Bower (Ed.), The psychology of learning and motivation, vol. 8. New York: Academic Press, Inc. Christopher, G. & MacDonald, J. (2005). The impact of clinical depression on working memory. Cognitive Neuropsychiatry, 10(5), pp. 379-399. Cornoldi, C. & Vecchi, T. (2003). Visuo-spatial working memory and individual differences. New York: Psychology Press. Cowan, N., Morey, C. C., Chen, Z. & Bunting, M. F. (2007). What do estimates of working memory capacity tell us? In N. Osaka & R. Logie (Eds), Working memory: Behavioural & neural correlates. New York: Oxford University Press. Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B. & Mangun, G. R. (2002). Cognitive neuroscience: The biology of the mind. New York: Norton. Karatekin, C. (2004). A test of the integrity of the components of Baddeley’s model of working memory in attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD). Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45(5), pp. 912-926. Matlin, M. (2009). Cognition. The United States of America: John Wiley & Sons, Inc. Métiser. Métis Nation of Canada's flagg. Métiser er et folk i Canada og deler av USA, som for eksempel Nord-Dakota og Montana. De er etterkommere av europeiske pelshandlere, særlig av franskcanadisk, skotsk, engelsk eller østlig indiansk opprinnelse, og kvinner fra indianerfolkene cree, chippewa, ojibwa og athabasca. «Tordenskjold». «Tordenskjold» (sjøsatt 18. mars 1897 i Elswick, Storbritannia) var et norsk panserskip bygget på Armstrong Withworth & Co Elswick og i tjeneste fra 21. mars 1898 til 1948. Under okkupasjonen av Norge ble skipet brukt i tysk tjeneste som flytende luftvernbatteri, under navnet «Nymphe». «Tordenskjold» ga navn til Tordenskjold-klassen panserskip og hadde søsterskipet «Harald Haarfagre». Hun ble bygget i Elswick og var omtrent identisk med søsterskipet «Harald Haarfagre». «Tordenskjold» var oppkalt etter Peter Wessel Tordenskjold, en fremstående norsk marinehelt fra Danmark-Norges tjeneste under Den store nordiske krig. «Tordenskjold» var en svært viktig del av Den norske marinen frem til første verdenskrig. Særlig under det spente forholdet med Sverige umiddelbart etter unionsoppløsningen i 1905 var de to panserskipene i Tordenskjold-klassen og de to i Eidsvold-klassen svært viktig. I 1918 ble hun gjort om til kadettskip og gjennomførte 18 treningstokt før hun ble klassifisert som «uegnet for krig» i midten av 1930-tallet. Andre verdenskrig. I tysk tjeneste som «Nymphe» i 1940. «Tordenskjold» var i opplag og ikke klargjort til strid ved krigsutbruddet 9. april 1940. Hun ble derfor overtatt av tyskerne uten kamp. De satte henne i stand som flytende luftvernbatteri under navnet «Nymphe». Hun tjenestegjorde under hele krigen og ble igjen overtatt av Sjøforsvaret etter den tyske kapitulasjonen. «Tordenskjold» ble i en kort perriode brukt som flytende kaserne før hun ble solgt til hugging i 1948. «Harald Haarfagre». «Harald Haarfagre» (sjøsatt 4. januar 1897 i Elswick, Storbritannia) var et Tordenskjold-klasse norsk panserskip bygget på Armstrong Withworth & Co Elswick og i tjeneste fra 1898 til 1947. Under okkupasjonen av Norge ble skipet brukt i tysk tjeneste som flytende luftvernbatteri, under navnet «Thetis». Etter å ha overlevd 2. verdenskrig, tjenestegjorde skipet som losjiskip fram til det ble solgt til hugging i 1947. Mario Soldati. Mario Soldati (født 11. november 1906 i Torino, død 19. juni 1999 i Lerici) var en prisbelønt italiensk forfatter og regissør. Mest kjent er han vel for et titall rutinepregede langspillfilmer. Men, først var han forfatter med debut i 1924, i og med at første filmen ikke ble regissert før i 1938, den om "Dora Nelson". Etter å ha studert ved Universitetet i Torino ble han lærer, og boken "America primo amore" fra 1935 var om hans lærergjerning ved Columbia University. Han var også journalist for Il Mondo, Corriere della Sera, La Stampa and Il Giorno. På 60-tallet var han jurysjef ved Filmfestivalen i Venezia. To av hans kjente filmer "Piccolo mondo antico" fra 1941, året etter den andre verdenskrig brøt ut, og "Malombra" med den kjente Isa Miranda var basert på noveller av Antonio Fogazzaro og utgjør en stil kalt for kalligrafi. Andre kjente filmer var "Eugenie Grandet" (Balzac sin novelle med Alida Valli i ledende roller), "Fuga in Francia" (1948), "The River Girl" med Sophia Loren og "La provinciale" med Gina Lollobrigida. HMS «Exeter» (D89). HMS «Exeter» (D89) (sjøsatt 25. april 1978) var en britisk jager som deltok i Falklandskrigen og Gulfkrigen. HMS «Exeter» ble sammen med HMS «Cardiff» sendt til Falklandsøyene for å erstatte søsterskipene HMS «Sheffield» og HMS «Coventry» som ble senket av argentinske fly. Skipet skøt ned tre argentiske fly under deployeringen. Trygg mammamedisin. Trygg mammamedisin er en offentlig tjeneste som gir individuelle råd om legemidler til gravide og ammende. Tjenesten er nettbasert og drives med midler bevilget av Helse- og omsorgsdepartementet. Bak Trygg mammamedisin står RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre). RELIS er en offentlig finansiert tjeneste for helsepersonell som tilbyr produsentuavhengig informasjon om legemidler. De som gir svarene i Trygg mammamedisin er ansatte ved RELIS og består av farmasøyter og leger tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus. Trygg mammamedisin ble lansert i juni 2011. Tôg. Tôg er et norsk rockeband fra Stavanger. Bandet ble dannet høsten 2009. Gruppa platedebuterte i 2011 med albumet "Drøm" på selskapet Brilliance Records. TV-aksjonen 2011. TV-aksjonen 2011 var den 38. TV-aksjonen i rekken. Den ble gjennomført til inntekt for Norsk Folkehjelp og arbeidet med å fjerne miner og klasebomber i Bosnia-Hercegovina, Libanon, Sør-Sudan, Tadsjikistan, Laos og Vietnam. TV-aksjonen hadde navnet "Vi rydder for livet". Til sammen ble det samlet inn 218,9 millioner kr. Programledere for sendingen den 23. oktober var Haddy N'jie, som ledet sin tredje TV-aksjonen, og Erik Thorstvedt, som hadde sin debut. Jon Almaas var auksjonarius under sendingen. Sendingen hadde i snitt 391 000 seere og en seerandel på 30,7 prosent. Målet var på forhånd at bøssebærer skulle besøke 2 millioner husstander i Norge i løpet av to timer denne søndagen i oktober. Tôg EP. "Tôg EP" er en EP med Tôg, utgitt den 6. mai 2011. Drøm (album). "Drøm" er et musikkalbum med Tôg, utgitt i 2011. Dette er gruppas debutalbum. Thor Edquist. Thor Edquist (født 1954) er en norsk politiker fra partiet Høyre. Han var Høyres ordførerkandidat i Halden ved kommunevalget i 2011, der partiet gjorde et godt valg og fikk 34,4% av stemmene. Gjennom et samarbeide med Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de grønne ble det klart at Edquist blir Haldens nye ordfører. NM i halvmaraton 2010. NM i halvmaraton 2010 var en del av NM i friidrett 2010, og ble arrangert som et eget stevne i Sola 15. mai 2010. Arrangør var GTI-Stavanger. Eksterne lenker. 2010 Halvmaraton NM i maraton 2010. NM i maraton 2010 var en del av NM i friidrett 2010, og ble arrangert som en del av Oslo Maraton 16. september 2010. Arrangør var SK Vidar. Eksterne lenker. 2010 Maraton Théophile Thoré-Bürger. Étienne-Joseph-Théophile Thoré (bedre kjent som Théophile Thoré-Bürger) (født 23. juni 1807, død 30. april 1869) var en fransk journalist og kunstkritiker. Han er i dag best husket for å ha gjenfunnet flere malerier av den nederlandske maleren Johannes Vermeer og verker av andre store kunstnere. Thoré-Bürger ble født i La Flèche. Han begynte som kunstkritiker i 1830-årene og var på samme tid aktiv som politisk kritisk journalist. I mars 1848 grunnla han "La Vraie République", en avis som snart ble forbudt og stengt av Louis-Eugène Cavaignac. Et år senere etablerte han enda en avis, "Le Journal de la vraie République" som også hurtig ble forbudt og lukket. Thoré-Bürger gikk deretter i eksil i Brussels hvor han fortsatte med å gi ut artikler under pseudonymet William Bürger. Han vendte først tilbake til Frankrike etter den generelle amnestien i 1859. Thoré-Bürger er best kjent for sitt arbeide med kunsthistorie og for å gjenopplive interessen for Johannes Vermeer, for å ha gjenfunnet flere av hans malerier, såvel som malerier av flere andre prominente nederlandske malere, som Frans Hals, Carel Fabritius og andre. Thoré-Bürgers interesse for Vermeer ble vekket da han i 1842 så maleriet «Prospekt fra Delft» i Mauritshuis i Haag. Vermeer var da ganske ukjent, men Thoré-Bürger ble selv så interessert i maleriet at han deretter brukte adskillige år til å lete etter andre Vermeer-malerier. Han publiserte til slutt et katalog og beskrivelse over Vermeers malerier, selv om en del av de malerier han her tilskrev Vermeer, senere har vist seg å være utført av andre malere. Bjarne Hartung Kirkegaard. Bjarne Hartung Kirkegaard (født 27. mars 1954 i Gladsaxe) er en dansk journalist og politiker (KD). Han representerte Kristendemokraterne i Bornholms amtsråd 1986–2002 og i regionsrådet 2003–2006, og fra 2007 er han medlem av Bornholm kommunestyre. Han har vært kandidat til både Folketinget og Europaparlamentet, men har ikke blitt valgt. Kirkegaard overtok som formann i Kristendemokraterne i 2008, etter utbredt misnøye med Bodil Kornbeks politiske linje, som ikke hadde gitt partiet fremgang. Han varslet selv sin avgang i 2011, etter at partiet gjorde et dårlig folketignsvalg, og gav sin støtte til Per Ørum Jørgensen. Han er utdannet pedagog, men har siden 1987 arbeidet som journalist i "Bornholms Tidende". HMS «Birmingham» (D86). HMS «Birmingham» (sjøsatt 30. juli 1973) var en britisk jager i tjeneste fra 3. desember 1976 til 31. desember 1999. Culavamsa. Cūḷavaṃsa eller Chulavamsa (Pāli: «den lille krøniken») er et historisk verk skrevet på pali om kongene på Sri Lanka. Verket dekker perioden fra det 4. århundre frem til 1815. Culavamsa ble skrevet i løpet av mange år av singalesiske buddhistiske munker. Verket anses for å være en fortsettelse til "Mahavamsa" (Pāli: «den store krøniken»). Både Mahavamsa og Culavamsa anses iblant for å være ett eneste arbeid, og kalles da "Mahavamsa", som strekker seg over to årtusener av Sri Lankas historie. Cūḷavaṃsa er delt i to deler. Den første begynner da Buddh-dantya, en relikvie som skal være en av Siddhartha Gautamas tenner, ankommer til Sri Lanka i det 4. århundre. Krøniken beskriver videre kong Parakramabahu den stores liv og levned (1153 – 1186). Mens munken Dhammakitti tradisjonelt ansees som forfatteren av den første delen, har nå mange historikere gått over til å mene at dette var et samarbeidsprosjekt som flere munker deltok i. Den andre delen, som det tok flere år å skrive, fortsetter historien om monarkiet på Sri Lanka frem til kongedømmet blir en del av det britiske imperiet i 1815. En tysk oversettelse av Cūḷavaṃsa ble ferdigstilt av Wilhelm Geiger i 1930, og deretter oversatt til engelsk av Mabel Haynes Bode. Deretter ble den engelske oversettelsen revidert av Geiger. Dipavamsa. Dipavamsa (pali: «Øyas krønike») er den eldste skrevne historie om Sri Lanka. Verket antas å være basert på Atthakatha og andre kilder fra 200-tallet og 300-tallet. Sammen med Mahavamsa, er den en kilde til mange historiske opplysninger om Sri Lanka og India. Den er også viktig fordi den er et tidlig verk innen buddhismen og språket pali. Stuping under Panamerikanske leker 1975. Stuping under Panamerikanske leker 1975 ble arrangert i Mexico by fra 12. til 26. oktober 1975. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Canada med en. Stuping under Panamerikanske leker 1979. Stuping under Panamerikanske leker 1979 ble arrangert i San Juan i Puerto Rico fra 1. til 15. juli 1979. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Canada med en. Aggregering. Aggregering betyr innen statistikk å kombinere eller slå sammen data om enkeltindivider, grupper eller perioder til større grupper eller lengre tidsperioder. For eksempel kan statistikk fra enkeltmåneder aggregeres til statistikk for hele året. Eller statistikk for en kommune aggregeres til statistikk på fylkesnivå ved å kombinere tall fra alle fylkets kommuner. Aggregering innebærer mengden informasjon reduseres. Å gjøre slutninger om enkeltobservasjoner basert på aggregerte tall kan medføre det som i statistikken omtales som økologiske feilslutninger. Arbeidskraftundersøkelsen. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise intervjuundersøkelse om arbeidsmarkedet. Undersøkelsen er en hovedkilde til norsk statistikk om sysselsetting og arbeidsløshet og arbeidstid. Stuping under Panamerikanske leker 1983. Stuping under Panamerikanske leker 1983 ble arrangert i Caracas i Venezuela fra 14. til 29. august 1983. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon, de vant alle fire gullmedaljene. Kari Tinnen. Kari Tinnen (født 23. desember 1975) er en norsk barnebokforfatter og frilansskribent. Hun har utgitt barnebøkene "Ulla hit og dit" (2010), illustrert av Siri Dokken, og "Barbie-Nils og pistolproblemet" (2011), illustrert av Mari Kanstad Johnsen. For "Ulla hit og dit" mottok hun Kulturdepartementets debutantpris for barnelitteratur. Kari Tinnen har bakgrunn fra reklamebransjen. Hun har dessuten skrevet manus for Teddy TV og vært programleder i NRKs barne-TV fra 2005. Stuping under Panamerikanske leker 1987. Stuping under Panamerikanske leker 1987 ble arrangert i Indianapolis i USA fra 7. til 23. august 1987. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon, de vant alle fire gullmedaljene. Evert van Aelst. Evert van Aelst (født 1602, Delft, død 19. februar 1657 samme sted) var en nederlandsk maler. Van Aelst var onkel til Willem van Aelst. Begge var kjent i sin samtid for sine stilleben. Han var påvirket av Pieter Claesz. Ifølge Arnold Houbraken tilbrakte han fire år i Frankrike og syv i Italia og han slo seg ned i hjembyen da han kom tilbake. Han åpnet et verksted og hadde stor suksess. Emanuel de Witte, nevøen Willem og Jacob Denys var elever av van Aelst. Van Aelst ble medlem av Sint-Lucasgildet i Delft i 1632. Svaleredesuppe. Svaleredesuppe er suppe som er kokt på spiselige reir laget av spytt og oppgulp fra salanganer, fugler i seilerfamilien som lever i India, Indonesia og Australia. Svaleredesuppe er en kostbar delikatesse i tradisjonelt kinesisk kjøkken. Retten sies å ha helsebringende effekt. I naturen bygger fuglene reir av sekret i huletak der kan de sankes av mennesker. Sekretet stivner til en gjennomskinnelig, hvitlig eller brun, gummiliknende masse. Et reir er på størrelse med et halvt hønseegg og veier omkring 10 gram. Når massen løses opp i vann, blir den geléaktig. For å øke produksjonen av reir, har en flere steder tatt i bruk gamle hus som reirkolonier og innspilt fuglekvitter som lokkesignaler for å få fuglene til å komme. Chenghuang. Chenghuang (kinesisk: 城隍, pinyin: "Chénghuáng", Wade-Giles: "Ch'eng-huang", jyutping: "Sing4 Wong4"; «bygud»), også kalt 城隍爺 "chénghuángyé" (ordrett: «murenes og dikenes herre»), er den kinesiske betegnelsen på en gitt bys verneguddom. Etter taoistisk tro har enhver by en vernegud, en bygud (eller landsbygud). Verdeguden kan verge byen mot ulykker og uhell, og verne dens innbyggere. Troen på slike verneguder er svært gammel. Den har også paralleller til for eksempel antikkens Hellas. Byguden betraktes som vikltig for mange aspekter ved bylivet. Av særlig interesse for byguden er bebyggelsen innenfor bymurene. Man henvender seg gjerne til byguden for å be om tjenlig vær, eller for personlige anliggender som helsebot. Når naturkatastrofer rammet, henvendte man seg til byguden for lindring. Byguden kunne også anrobes av borgere som var blitt urettferdig anklaget for forbrytelser, og be om at guden gav et tegn som kunne overbevise om vedkommendes uskyld. Noen byer, som for eksempel Shanghai, har flere byguder. I det gamle bygudtempelet i Shanghai dyrkes alle tre, side om side. Bygudens tempel. I nesten hver eneste større kinesisk by befinner det seg sentralt beliggende et tempel dedikert til byguden, Dette er «bygudens tempel» ("Chenghuang miao", forenklet kinesisk: 城隍庙, tradisjonell kinesisk: 城隍廟, pinyin: "Chénghuáng miào". Det første kildebelagte bygudtempel var i Wuhu (Anhui); det ble bygd i 239 under de stridende rikers tid. Kulturminner. Det gamle bygudtempelet i Shanghai (det nye bygudtempelet finnes ikke lenger). Normativ etikk. Normativ etikk er et område innenfor filosofisk etikk som undersøker hvilken moral som regulerer riktig og gal atferd. Normativ etikk kan ansees som en av etikkens tre hovedgrener, sammen med metaetikk og anvendt etikk, som igjen kan deles inn i konsekvensetikk, pliktetikk og sinnelagsetikk. Den gyldne regel er et klassisk eksempel på normativ etikk. Metaetikk er forskjellig fra normativ etikk idet den studerer meningen til moralsk språk og moralsk metafysikk istedenfor standarder for gale eller riktige handlinger. Innenfor vestlig filosofi har normativ etikk fått viktige bidrag fra Epikuros (hedonism), Platon og Aristoteles (dydetikk, den gyldne middelvei). Andre filosofer som anses for å være historisk viktige i normativ etikk er Thomas Aquinas, Baruch Spinoza, Thomas Hobbes, John Locke (kontraktetikk), David Hume (Humes lag), Immanuel Kant (det kategoriske imperativ, pliktetikk), Jeremy Bentham og John Stuart Mill (utilitarisme), samt Robert Nozick (nyliberal forsvarer av rettighetsetikk). Mot midten av det tyvende århundre dreide filosofene seg bort fra normativ etikk til fordel for metafysikk. Selv de filosofene som vedlikeholdt en interesse i preskriptiv moral, som f.eks Richard Mervyn Hare, forsøkte å komme frem til normative konklusjoner via metaetisk refleksjon. Dette fokuset på metaetikk var delvis forårsaket av den lingvistiske dreiningen i analytisk filosofi og den logiske positivismens gjennomtrengningskraft. De amerikanske filosofene John Rawls og Robert Nozick bidro til å stoppe tilbaketrekningen fra normativ tenkning med deres bøker "A Theory of Justice" og "Anarchy, State, and Utopia". Den førstnevnte boken var revolusjonær siden den tilnærmet ignorerte metaetikk og istedenfor fullførte moralske argumenter direkte. I kjølvannet av "A Theory of Justice" og andre normative filosofibøker som ble utgitt fra 1970 har normativ etikk opplevd en renessanse som fortsetter frem til i dag. Stuping under Panamerikanske leker 1991. Stuping under Panamerikanske leker 1991 ble arrangert i Havanna på Cuba fra 2. til 18. august 1987. Det var 1- og 3 meter sviktstup og 10 meter tårnstup for både menn og kvinner. USA ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Cuba med en. HMS «Newcastle» (D87). HMS «Newcastle» (D87) (sjøsatt 24. april 1975) var en britisk jager i tjeneste fra 23. mars 1978 til 1. februar 2005. Skipet deltok i Kosovo-krigen i 1999. Didrik Morits Hallstrøm. Didrik Morits Hallstrøm (født 1984) er en norsk, skjønnlitterær forfatter. Høsten 2011 ga han ut debutromanen "Du er ikke død før jeg slutter å elske deg" på Cappelen Damm forlag. Hallstrøm er fra Oslo, men bor for tiden i Volda, hvor han driver sitt eget reklamebyrå. Stuping under Panamerikanske leker 1995. Stuping under Panamerikanske leker 1995 ble arrangert i Mar del Plata i Argentina fra 11. til 26. mars 1995. Det var 1- og 3 meter sviktstup og 10 meter tårnstup for både menn og kvinner. Mexico ble beste nasjon foran Canada begge med to gullmedaljer. Uravstemning. Uravstemning er en avstemning hvor alle i en gruppe stemmer ved direkte valg og ikke gjennom representanter. Uravstemning brukes blant annet ved avstemning om faglige overenskomster, etter at forhandlingspartene har sluttført forhandlingene. John D. Smith. John Dargavel Smith (født 26. august 1946) er professor emeritus i sanskrit ved Cambridge. Han har særlig studert språk og litteratur fra Rajasthan, og brukt mye tid på den legendariske 1300-tallshelten Pabuji. Han har bachelorgrad i sanskrit og hindi 1968 og en PhD-grad fra 1974. Han var ansatt ved School of Oriental and African Studies fra 1975; og ved Cambridge fra 1984. Pensjonist i 2007. Som pensjonist har han utgitt en utgave av Mahabharata. Stuping under Panamerikanske leker 1999. Stuping under Panamerikanske leker 1999 ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 11. til 26. mars 1999. Det var sviktstup og tårnstup for både menn og kvinner. Canada ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Mexico og USA med en hver. Sheffield-klassen (Type 42). Sheffield-klassen (Type 42) er en klasse jagere i Den britiske marinen som har aktiv fra 16. februar 1975. Klassen har navnet fra det første skipet i klassen, HMS «Sheffield» (D80). De mest kjente skipene var HMS «Sheffield» (D80) og HMS «Coventry» (D118) som ble senket under Falklandskrigen. HMS «Liverpool» (D92), HMS «York» (D98) og HMS «Edinburgh» (D97) er fortsatt i aktiv tjeneste. Den argentinske marinen bestilte også to Type 42 jagere, ARA «Hércules» og ARA «Santísima Trinidad». Hércules er fortsatt i aktiv tjeneste. Beijing erkebispedømme. Beijing erkebispedømme er et av Folkerepublikken Kinas 20 romersk-katolske erkebispedømmer. På grunn av katolisismens vanskelige kår i Kina har paven ikke kunnet utnevne erkebiskoper mellom 1967 og 2007. Erkebiskopene ble innsatt av Den kinesiske patriotiske katolske forening og ikke anerkjent av paven. Joseph Li Shan, som ble ordinert i 2007, er den første erkebiskopen som anerkjennes både av paven og den kinesiske regjering. Historie. Allerede under Yuan-dynastiet ble et katolsk erkebispedømme opprettet i Beijing, den gang under navnet Khan-balyq erkebispedømme. Den første erkebiskopen var fra 1308 Giovanni da Montecorvino, som allerede hadde misjonert i Kina i 14 år. Han ble samtidig utnevnt til patriark av hele Det fjerne østen ("summus archiepiscopus in toto dominio Tartarorum", ordrett «øverste erkebiskop over hele det tatariske området»), men patriarktittelen forble en ren æresbetegnelse og ble ikke fornyet etter Montecorvinos død i 1328. Erkebispedømmet bestod derimot, øyensynlig med flere vakanser, videre frem til Yuan-dynastiets undergang rundt 1368. Bispedømmet ble gjenopprettet som Peking bispedømme i 1690, samtidig med opprettelsen av Nanking bispedømme. Begge var blitt utskilt fra Macao bispedømme. Peking bispedømme omfattet først den nordlige halvparten av Kina samt Korea og Mongolia, men fikk gjennom utskillelsen av flere apostoliske vikariater etter hvert dagens størrelse. 1856 ble bispedømmet selv nedgradert til et apostolisk vikariat. 1946 ble det igjen opphøyet til Beijing erkebispedømme. Den første erkebiskopen, Thomas Tien-Ken-Sin, ble i 1951 utvist av kommunistregimet. Erkebispesetet ble etterpå besatt med biskoper som ikke var anerkjent av paven. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1955. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1955 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars 1955. Det var første gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant alle tre gullmedaljene. Santiago bispedømme (Kapp Verde). Santiago bispedømme er det eldste og største av Kapp Verdes to romersk-katolske bispedømmer og har sitt sete i Praia på øya Santiago. 93 % av Kapp Verdes innbyggere bekjenner seg til katolisismen, som dermed er landet i Afrika med den nesthøyeste andelen katolikker (bak Ekvatorial-Guinea). Av landets 433 000 katolikker bor 292 488 i Santiago bispedømme. Historie. Santiago bispedømme ble utskilt fra Funchal erkebispedømme som dets suffraganbispedømme i 1533. Etter at Funchal mistet sin metropolitanrang i 1551, ble Santiago bispedømme underlagt Lisboa erkebispedømme. Dette endret seg først med Kapp Verdes uavhengighet i 1975, da bispedømmet ble eksemptert (direkte underlagt paven). Santiago bispedømme omfattet opprinnelig ikke bare øygruppa Kapp Verde, men også områder på det afrikanske fastlandet (dagens Guinea-Bissau). Disse ble i 1940 utskilt som misjonen Portugisisk Guinea. Kapp Verdes nordlige øyer ble i 2003 fradelt som et eget bispedømme med sete i Mindelo. Internasjonale forbindelser. Kapp Verde deler en apostolisk nuntius (per 2011 Luis Mariano Montemayor) med Guinea-Bissau, Mauretania og Senegal (med sete i Dakar). De samme fire landenes tolv biskoper er organisert i en felles bispekonferanse. Angra bispedømme. Angra bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme som omfatter den portugisiske øygruppa Azorene. Bispesetet ligger i byen Angra do Heroísmo på øya Terceira. Angra bispedømme ble i 1534 utskilt fra Funchal erkebispedømme, som det opprinnelig var suffragan under. Fra 1551 lå Angra derimot i Lisboas kirkeprovins. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1963. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1963 ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det var andre gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var to øvelser, kun for damer, solo og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Den katolske kirke i Sør-Sudan. Den katolske kirke i Sør-Sudan omfatter mellom 20 og 40 % av befolkningen. Dermed er katolisismen landets største trosretning etter tradisjonelle («natur-») og animistiske religioner, og den klart største blant de kristne kirkene. Nøyaktige tall foreligger ikke ennå. Katolikker skal på midten av 2000-tallet ha utgjort 2,6 millioner. Siden skal antall katolikker ha økt til rundt 3 millioner. Av en befolkning på 8,2 millioner, utgjør dette 36,6 % av befolkningen. Kirken er organisert i sju bispedømmer, derav ett erkebispedømme. Bispedømmer. Kirkeprovinsen Juba har samme utstrekning som staten Sør-Sudan. Det foreligger ingen tall for medlemmene av disse kirkene i Sør-Sudan, men de må antas å være ytterst få. Historie. Wau bispedømme er landets eldste katolske jurisdiksjon. Den ble opprettet i 1913 som et apostolisk prefektur under navnet "Bahr el-Ghazal". Det hadde blitt utskilt fra det apostoliske vikariatet Sentral-Afrika (med sete i Khartoum) og omfattet også deler av Uganda. Prefekturet ble opphøyet til apostolisk vikariat i 1917 og ga mellom 1923 og 1955 opphav til flere jurisdiksjoner i Sør-Sudan og Nord-Uganda. Kirkeprovinsen Juba ble opprettet i 1974 ved at vikariatet Juba ble opphøyet til metropolitanerkebispedømme, og vikariatene/prefekturene Malakal, Rumbek, Tombura og Wau til bispedømmer. De siste endringene skjedde i 1983, da Torit bispedømme ble opprettet (utskilt fra Juba), og i 1986, da Yei bispedømme ble opprettet (utskilt fra Rumbek). Med Sør-Sudans uavhenghet i 2011 ble kirkeprovinsen sammenfallende med den nye staten. Eksterne lenker. Sør-Sudan Katolske kirke Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1971. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1971 ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var tredje gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant alle tre gullmedaljene. Blanus mariae. "Blanus mariae" er en ormeøgle som er utbredt på Den iberiske halvøy. Tidligere ble ormeøglene på Den iberiske halvøy regnet som én art, iberisk ormeøgle ("Blanus cinereus"). En molekylærgenetisk undersøkelse fra 2007 viste at det er to godt adskilte klader innenfor ormeøglene på halvøya. I 2009 ble den sørvestlige kladen beskrevet som en egen art, "Blanus mariae". Samtidig ble det definert en lektotype fra sentrale deler av halvøya for kladen som fortsatt skal kalles "Blanus cinereus". Utbredelsen til "Blanus mariae" omfatter sørlige Portugal og sørvestlige Spania. Ormeøglene på Den iberiske halvøy er et eksempel på et kryptisk artskompleks. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at artene har vært forplantningsmessig adskilt i år, men det er ingen klare morfologiske trekk som skiller artene. Statistisk analyse viser likevel at det også er forskjeller i morfologi mellom de to artene. Abalone Dots. Abalone Dots er et svensk band som spiller en blandning av bluegrass og country som de selv kaller "softgrass". Johnny Clegg. Johnny Clegg (født 7. juni 1953) er en musiker fra Sør-Afrika, som har spilt og opptrådt sammen med sitt band Juluka og Savuka. Clegg ble født i Lancashire, England av en engelsk far og moren hans er fra Rhodesia hvis familie var jødiske innvandrere fra Litauen og Polen. Clegg er en viktig figur innenfor sørafrikansk populærmusikk, med sanger som blander zulu med engelske tekster, og afrikanske med ulike vesteuropeiske musikkstiler. Som en ung mann, i de tidlige stadier av hans musikalske karriere, kombinerte Clegg sin musikk med studiet av antropologi, et emne som han også underviste i en periode ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, hvor han var påvirket, blant annet av arbeidet til David Webster, en sosialantropolog som ble myrdet i 1989. Clegg dannet det første prominente rasemessige blandede sørafrikanske band. Clegg og hans band var i stand til å turnere til flere land i Europa og Nord-Amerika, og hadde to platina og fem gull album, og ble en internasjonal suksess. Bandet ble oppløst i 1986. Clegg ble i 2012 tildelt Ikhamanga-ordenen i sølv. Simon Emil Ammitzbøll. Simon Emil Ammitzbøll (født 20. oktober 1977 i Hillerød) er en dansk politiker (LA). Han tilhørte tidligere partiet Radikale Venstre. Han var formann i Radikal Ungdom 2000–2003, medlem av Radikale Venstres forretningsutvalg og hovedstyre 2000–2004, styremedlem i Dansk Ungdoms Fællesråd 2003–2005, redaktør i partiavisen "Radikal Politik" 2004–2005 og medlem av Folketinget for Radikale Venstre 2005–2008. I 2009 var han medstifter av partiet Borgerligt Centrum. Senere samme år meldte flertallet, inkludert Ammitzbøll, seg inn i Liberal Alliance. Ammitzbøll har vært parlamentarisk leder i Liberal Alliance siden 2010. Han har studentereksamen fra Marie Kruses skole fra 1996 og bachelorgrad i samfunnsvitenskap fra Roskilde Universitetscenter fra 2003. Patricia de Lille. Patricia de Lille (Født 17. februar 1951) er en sørafrikansk politiker og borgermester i Cape Town, Sør-Afrika. De Lille var lederen for de uavhengige demokratene, en sørafrikansk politisk parti som hun var med på å grunnlegge i 2003. I 2006 ble hun rangert på listen over topp 10 kvinner i Sør-Afrika. de Lille mottok 162 915 stemmer under Valget i Sør-Afrika i 2009 som ble avholdt den 22. april dette året. Dette var det fjerde parlamentariske valget som er avholdt siden apartheid ble avsluttet i 1994. Den katolske kirke i Folkerepublikken Kina. Den katolske kirke er en av fem statlig anerkjente religioner i Folkerepublikken Kina. Kinesiske lover forbyr imidlertid innblandingen av utlendinger i religiøse anliggender, noe som er uforenlig med den katolske forståelsen av at paven er kirkens overhode og den eneste som kan oppnevne biskoper. Det eksisterer derfor en «offisiell» katolsk kirke, som er organisert i Den kinesiske patriotiske katolske forening, og en illegal katolsk undergrunnskirke, som er loyal til paven og er utsatt for forfølgelse. Det anslås at Den kinesiske patriotiske katolske forening har fem millioner medlemmer, mens undergrunnskirken omfatter minst åtte millioner katolikker. Andelen katolikker i Kinas befolkning tilsvarer dermed rundt ett prosent, men kan også være noe høyere. Flere bispedømmer har hatt to biskoper, en statlig oppnevnt representant for Den kinesiske patriotiske katolske forening, og en undergrunnsbiskop som ble valgt av sin menighet og delvis anerkjent av paven. I det siste har paven anerkjent flere av de statlig oppnevnte biskopene, men uenighetene mellom Den hellige stol og Folkerepublikken Kina er på ingen måte bilagt. Struktur. Den katolske kirken i Folkerepublikken Kina (inkludert Hongkong og Macao) er organisert i 145 jurisdiksjoner, derav 20 metropolitanerkebispedømmer, 93 suffraganbispedømmer, ett immediat bispedømme, ett russisk-katolsk apostolisk eksarkat, 29 apostoliske prefekturer og én apostolisk administrasjon. Mange av jurisdiksjonene er for tiden vakante (ubesatt). Kardinaler. Kinas eneste kardinal (per 2011) er Joseph Zen Ze-kiun fra Hongkong. Nuntius. Paven har ikke kunnet sende noen apostolisk nuntius til Kina siden 1979. Primas og patriark. Primastittelen har aldri blitt brukt i Kina. Av dagens erkebispedømmer er Nanjing det eldste (grunnlagt som apostolisk vikariat i 1659), fulgt av Beijing (1690), men det følger ingen konkrete privilegier fra dette. Beijing var allerede erkebispesete under Yuan-dynastiet på 1300-tallet. Pave Klemens V opphøyet datidens erkebiskop av Beijing, Giovanni da Montecorvino, til "patriark av hele Det fjerne Østen", men tittelen har ikke blitt brukt siden. Helgener. Den katolske kirke ærer 120 martyrer, som døde for sin tro mellom 1600-tallet og 1930. 86 av disse døde under bokseropprøret. 87 av martyrene var kinesere og 33 var misjonærer. De ble helligkåret av pave Johannes Paul II i 2000. Historie. Under Yuan-dynastiet kunne katolske misjonærer arbeide fritt i Kina. Giovanni da Montecorvino var fra 1308 den første erkebiskopen av Beijing, som den gang het "Khan-balyq". I tillegg til erkebispedømmet ble det grunnlagt et bispedømme i Citong (eller "Zaitun", dagens "Quanzhou"). Begge bestod frem til Yuan-dynastiets undergang rundt 1368. Nytidens katolske tilstedeværelse i Kina begynte med portugisiske misjonærer og opprettelsen av Macao bispedømme i 1576. Bispesetet lå i den portugisiske kolonien Macao, men bispedømmet omfattet på papiret hele Øst-Asia. 1659 ble Kina (inkludert Mongolia og Korea) skilt ut fra Macao bispedømme som det apostoliske vikariatet Nanking. 1690 ble vikariatet delt i to, og begge delene ophøyet til bispedømmer: Nanking bispedømme og Peking bispedømme. Macao, Peking og Nanking lå i Goas kirkeprovins. Disse tre bispedømmene ga gjennom flere fradelinger i tidens løp opphav til de andre bispedømmene i Kina. Opprettelsen av et kinesisk hierarki, dvs. av egne kinesiske kirkeprovinser med metropolitan- og suffraganbispedømmer, skjedde først i 1946 gjennom pave Pius XII. På grunn av det kommunistiske styre har det ikke blitt foretatt territorielle justeringer siden 1951. Eksterne lenker. Kina, Folkerepublikken Katolske kirke Kinas Grand Prix 2011. Kinas Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp avholdt den 17. april 2011 på Shanghai International Circuit. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2011. Bonginkosi Dlamini. Bonginkosi Dlamini (født i Johannesburg, Sør Afrika) er en sørafrikansk poet, musiker, skuespiller og programleder. Dlamini er programleder på et program sendt av South African Broadcasting Corporation. Gjennom hans lyrikk skriver Dlamini blant annet om hvor stolt han er over Sør-Afrikas mange unike språk, inkludert afrikaans, et språk som er svært likt nederlandsk. Dlamini har også spilt i den Oscar-vinnende filmen Tsotsi som ble lansert i november 2005. Dlamini ble ofte stemplet som apolitisk, ofte forbundet med utvikling av personlig rikdom, og hans livsstil som var mest lik en gangster-stil. Nkosi Johnson. Nkosi Johnson (født Xolani Nkosi 4. februar 1989, død 1. juni 2001) var et sørafrikansk barn med AIDS, som gjorde en kraftig innvirkning på offentlige oppfatninger av pandemien og dens virkninger før sin død i en alder av 12 år. På tidspunktet for hans død, var han den lengst overlevende barnet som var HIV-positiv allerede ved fødselen. Hennes biologiske mor døde av HIV / AIDS samme år som Nkosi begynte på skolen. Hans egen tilstand forverret seg stadig gjennom årene, men med hjelp av medisiner og behandling, var han i stand til å leve et ganske aktivt liv på skolen og hjemme. Nkosi var hovedtaler under den 13. internasjonale AIDS-konferansen, der han oppfordret folk med HIV / AIDS til å være åpen om sykdommen. Sammen med sin fostermor var Nkosi med på å grunnlegge et tilfluktssted for HIV-positive mødre og deres barn. Hans forstermor representerte Nkosi i november 2005 da han posthumt mottok den internasjonale Barnas fredspris. Den katolske kirke i Ukraina. a> vært hovedsete for den ukrainsk-katolske kirke. Den romersk-katolske erkekatedralen i Lviv. a> regnes som den rutensk-katolske kirkens hovedsete. Den katolske kirke er den største religiøse minoriteten i Ukraina, der majoriteten er ukrainsk-ortodoks. Omlag ti prosent av Ukrainas befolkning bekjenner seg til den katolske tro. Katolikkene er fordelt over flere særkirker: 3,7 millioner tilhører den ukrainsk-katolske kirke, 820 000 den romersk-katolske kirke og 380 000 den rutensk-katolske kirke. Historisk hadde også den armensk-katolske kirke en del tilhengere i Ukraina, men er nå nesten helt forsvunnet. Struktur. Den katolske kirke i Ukraina omfatter totalt 22 jurisdiksjoner. I den følgende oversikten er kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer fremhevet i fet, erkeeparkier i kursiv og eksarkater med liten skrift. Storerkebiskop. Biskopen med høyest kirkelig rang i Ukraina er overhodet for den ukrainsk-katolske kirke, storerkebiskopen av Kiev-Halytsj. Den nåværende innehaveren av tittelen er Svjatoslav Sjevtsjuk (siden 2011). Primas. Blant de latinsk-rituelle (dvs. "romersk"-katolske) biskopene er det erkebiskopen av Lviv som har høyest kirkelig rang. Mens Lviv (tysk "Lemberg") lå i det østerriksk-ungarske kronlandet Galicia-Lodomeria, førte han tittelen "primas av Galicia og Lodomeria", men tittelen er ikke lenger i bruk. Nuntius. Thomas Edward Gullickson er apostolisk nuntius i Ukraina (siden 2011). Kardinaler. Ukraina har for tiden (2011) to kardinaler: den emeriterte storerkebiskopen av Kiev-Halytsj Ljubomyr Huzar og den emeriterte romersk-katolske erkebiskopen av Lviv Marian Javorski (uten stemmerett). Helgener. Noen av helgenene som tilbedes i Ukraina, er Boris og Gleb, Josaphat Kuntsevytsj, Josaphata Hordasjevska, Omeljan Kovtsj, Olga av Kiev og Vladimir I. Klostre og valfartssteder. Univ Lavra, et ukrainsk-katolsk kloster 50 km øst for Lviv Få katolske klostre har overlevd sovjettida. Noen eksempler er de ukrainsk-katolske klostrene Krekhiv (basilianere), Univ Lavra (studitter) og det tidligere bernhardinerklosteret i Lviv (nå basilianere). Et populært ukrainsk-katolsk valfartssted er Zarvanitsia. Historie. Mesteparten av Ukraina har siden middelalderen, da området på det kirkelige plan var underlagt den økumeniske patriark av Konstantinopel, vært ortodoks. De vestlige landsdelene har derimot i lange perioder hørt til Polen, som kirkelig var underlagt paven og dermed romersk-katolsk. De polske områdene av Ukraina ble i 1375 delt inn i seks bispedømmer: Halytsj erkebispedømme (polsk "Halicz") som metropolitanbispedømme med Kamjanets ("Kamieniec"), Kholm ("Chełm"), Lutsk ("Luck"), Peremysjl ("Przemyśl") og Zjytomyr ("Żytomierz") som suffraganer. Halytsj ble dermed etter Gniezno Polens andre erkebispedømme. Dets sete ble i 1412 flyttet fra Halytsj til Lviv ("Lwów"). Den ukrainsk-katolske kirke ble på sin side grunnlagt i 1593 ved at seks ortodokse eparker inngikk en union med den katolske kirke. Metropolitanbispedømmet Kiev ble setet for den ukrainsk-katolske kirkens overhode. Etter at Kiev hadde falt til Tsar-Russland i 1667 (og de kristne i dette området innlemmet i den russisk-ortodokse kirke), ble "metropolitt av Kiev" en ren ærestittel for kirkens overhode, som ble valgt blant eparkene. Den store armenske minoriteten i den vestlige Ukraina fikk allerede i 1367 lov av den polske kongen til å bygge sin egen katedral. Kirkens epark anerkjente i 1630 paven som sitt overhode, som i 1635 opphøyet ham til erkeepark av den armensk-katolske kirke. I Karpato-Ukraina, som den gang lå i Ungarn, inngikk 65 ortodokse prester i 1646 en union med den katolske kirke og grunnla derved den rutensk-katolske kirke med sete i Uzjhorod. I begynnelsen sognet de rutensk-katolske menighetene til Eger bispedømme, men paven opprettet i 1771 Mukatsjeve eparki som et eget rutensk-katolsk bispedømme. Gjennom Polens tre delinger (1772–1795), Wienerkongressen (1818) og første verdenskrig (1914–1918) skjedde det mange territorielle endringer som også påvirket bispedømmenes og kirkeprovinsenes avgrensninger. Blant annet flyttet den ukrainsk-katolske metropolitten fra 1808 til Lviv (den gang østerriksk "Lemberg"). Dermed var Lviv sete for metropolitter for tre ulike katolske særkirker. Etter andre verdenskrig begynte en vanskelig tid med represalier mot religionsutøvelse fra sovjetiske myndigheter. Dessuten ble den polsktalende befolkningen deportert vestover. Også de fleste armenere forlot Ukraina. Dermed sank den romersk- og armensk-katolske andelen av befolkningen dramatisk. Den ukrainsk- og rutensk-katolske kirke ble tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke. Samtlige katolske bispeseter var vakante i lang tid. Begge kirkene overlevde imidlertid sovjettiden. Den ukrainsk-katolske metropolitten av Lviv, fra 1975 opphøyet til storerkebiskop, levde i eksil i Vatikanstaten. Den rutensk-katolske kirke fortsatte sin aktivitet som illegal undergrunnskirke. Etter kommunismens fall i 1990 kunne derfor paven gjennopprette de ukrainsk- og rutensk-katolske eparkiene og gjeninnsette romersk-katolske biskoper. Eksterne lenker. Ukraina Katolske kirke Den katolske kirke i Eritrea. St. Josefs-katedralen i Asmara, innviet i 1922, er Eritreas eldste katolske kirke. Den katolske kirke er et av fire trossamfunn som er lovlig i Eritrea. De tre andre er den eritreisk-ortodokse kirke, islam og protestantisme. Drøye 150 000 innbyggere bekjenner seg til katolisismen. Med 3 % av befolkningen er katolisismen dermed betydelig mindre utbredt enn den eritreisk-ortodokse kirke og islam (begge på over 40 %). De få latinsk-rituelle katolikkene i landet tas hånd om av de etiopisk-katolske prestene. Historie. Den første katolske jurisdiksjon i landet var det latinsk-rituelle "apostoliske prefekturet Eritrea", som i 1894 ble utskilt fra det apostoliske vikariatet Egypt. Prefekturet ble i 1911 selv opphøyet til apostolisk vikariat med sete i Asmara. Under tiden som italiensk koloni bodde det et større antall romersk-katolikker i Eritrea (ca. 1000 i 1911, 76 000 i 1939), men de fleste av disse forlot landet etter andre verdenskrig. 1930 fikk Eritrea sin første etiopisk-katolske jurisdiksjon, "ordinariatet Eritrea". Dette ble i 1951 opphøyet til "apostolisk eksarkat Asmara" og i 1961, etter den etiopiske anneksjonen av Eritrea, til eparki i den nyopprettede kirkeprovinsen Addis Abeba. 1995, to år etter Eritreas uavhengighet, ble de to nye etiopisk-katolske eparkiene Barentu og Keren ble opprettet. Samtidig ble det latinske vikariatet opphevet. Internasjonale forbindelser. Leo Boccardi er per 2011 apostolisk nuntius til Eritrea og Sudan (med sete i Khartoum). Biskopene i Eritrea inngår i en felles bispekonferanse med Etiopia. Ekstern lenke. Eritrea Katolske kirke Panamerikanske leker 1955. Panamerikanske leker 1955 var de andre Panamerikanske leker, de ble arrangert i Mexico by i Mexico i perioden 12. til 26. mars 1955. Det var 2 583 utøvere fra tjueto nasjoner som deltok i tjue sporter. USA ble beste nasjon med 81 gullmedaljer foran Argentina med 27. Prestvannet studentboliger. Prestvannet studentboliger er et av Studentsamskipnaden i Tromsø studentboligområder. Boligene ligger rett sør for Prestvannet to kilometer vest for Tromsø sentrum. Tore Solli. Tore Solli (født 7. mars 1986) er en norsk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og rulleskøyter/inline som representerer Sandefjord Skøiteklub. Panamerikanske leker 1959. Panamerikanske leker 1959 var de tredje Panamerikanske leker, de ble arrangert i Chicago, Illinois i USA i perioden 27. august til 7. september 1959. Det var 2 263 utøvere, hvorav 298 kvinner, fra tjuefem nasjoner som deltok i atten sporter. USA ble beste nasjon med 115 gullmedaljer foran Argentina med ni. Kunståret 1984. Kunståret 1984 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1984. Arne Hamarsland. Arne Hamarsland (født 24. juli 1933) er en norsk tidligere friidrettsutøver, som spesialiserte seg på mellomdistanseløp. Han representerte IL Gular fra Bergen. Hamarsland var OL-deltaker under 1960 med niendeplass på 1500 m. Han vant 8 titler under NM, fordelt på to på 800 m og seks på 1500 m i årene 1955 til 1963. Han mottok kongepokalen 1963 etter ny mesterskapsrekord på 1500 meter, drøyt fem sekund foran Einar Førde på sølvplass. Totalt 7 norske rekorder ble satt av Hamarsland. Tre på 1500 m, tre på 1 engelsk mil og en på 3000 m. Hans beste resultat på 1500 m, 3.39,8 i 1958 stod som norsk rekord i ti år og var også nordisk rekord. Beste resultat på 1 eng. mil var 4.00,8, norsk rekord fra 1959 til 1967. Medaljer i norske mesterskap. Hamarsland vant seks gull og ytterligere seks medaljer under NM. Barentsburg kullkraftverk. Bilde som viser beliggenheten ved Grønfjorden. Foto som viser verkets plassering helt sør i tettstedet, her til høyre i bildet. Barentsburg kullkraftverk er et kullkraftverk etablert i 1974, sør i tettstedet Barentsburg ved Grønfjorden på Svalbard. Eier og operatør er Trust Arktikugol. Effekten er ca 7,5 MW. I nyere tid har kraftverket i Barentsburg fått nye brennere og utstyr fra polske leverandører. Dette har redusert den lokale forurensingen betraktelig. Det er også et backup-anlegg med dieseldrift. Kraftverket ble startet opp i 1974. Det står oppført ved Arktikugol's egen kullhavn sør i tettstedet Barentsburg. I perioden 2008-10, da gruven i Barentsburg var stengt, måtte kraftverket få tilført kull utenfra gjennom import. Barentsburg kullkraftverk er eneleverandør av elektrisk kraft og fjernvarme til bosettingen i Barentsburg. Trust Arktikugol opprettet et 5 MW kullkraftverk i Pyramiden i 1968, og et 7,5 MW kraftverk i Barentsburg i 1974. Bare Barentsburg-verket er i drift siden 1998. Forurensing. Sammen med kraftverket i Longyearbyen slipper øyas kullkraftverk ut 200.000 tonn CO2 årlig. Det er omlag halvparten av de omlag 450.000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen. På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1.250 tonn SO2 årlig hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende. Sommeren 2012 ble det antatt at kraftverket i Barentsburg slapp ut mer SO2 (Svoveldioksid) enn utslippstillatelsen fra KLIF tillot. Kraftverket får kull fra den lokale Barentsburg gruve, og kraftverket bruker 30-45.000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre 50-100.000 tonn årlig.. Kraftverket bruker 50-60% av alt kull som anvendes i kraftproduksjon på øygruppen, mens Longyearbyen-verket bruker de resterende 25 - 28.000 tonn kull årlig. Kraftverkene i Svea og Ny-Ålesund er fyrt med diesel. Kullet som brukes i Barentsburg er svært svovel-holdig, og har derfor i mange år hatt stor forurensing. Det antas at Barentsburg-kraftverket er atskillig mindre energieffektivt enn kraftverket i Longyearbyen. Av denne grunn krevde Norge rensing av utslippene i 2010. Kraftverket og kulldriften forøvrig gir også en del lokal forurensing i form av tungmetaller. En studie fra 1993 viste at det særlig var økt konsentrasjon av svovel og andre tungmetaller. En komparativ sammenlikning av tungmetallene ved Barentsburg-kraftverket, i det nedlagte kullsamfunnet Coles Bay, og andre steder uten kulldrift, viste høyere konsentrasjoner i Barentsburg og Coles Bay, både i henlagt skrot og søppel og i moser og lav. USS «Triumph». USS "Triumph" (AM-323) var en Auk-klasse minesveiper anskaffet av United States Navy for den farlige oppgaven å fjerne miner fra vannminefelt som var lagt for å hindre skipspasseringer. Skipets kjøl ble strekt som HMS «Espoir» (BAM-23) for Royal Navy den 27. oktober 1942 i Seattle i Washington, av Associated Shipbuilding Corp.; og ble tatt over av United States Navy sent i 1942 eller tidlig 1943; døpt om til "USS Triumph" og gitt hull classification symbol AM-323 den 23. januar 1943; sjøsatt den 25. februar 1943; og satt i tjeneste den 3. februar 1944 med Lt. Comdr. Carl R. Cunningham, Jr., USNR kommanderende. Andre verdenskrig i Stillehavet. Etter utrustning i Seattle i Washington, og sjøopplæring langs Californiakysten, sto «Triumph» ut av San Francisco den 1. mai som en enhet i en eskorte av en konvoi på vei til Oahu. Hun ankom i Pearl Harbor på den 10., og etter en fem dagers opphold der, sluttet hun seg til beskyttelsen til en konvoi på vei til for Marshalløyene. Hun kom inn i lagunen ved Majuro 25. mai, to dager senere, dro hun tilbake til Hawaii med 24 passasjerer ombord, og nådde Pearl Harbor den 2. juni. Hun seilte ut igjen sent i måneden for å eskortere en konvoi til Marshalløyene igjen. Hun kom tilbake til Pearl Harbor den 16. juli og forberedte seg på sin første utplassering i kampsonen. Den 12. august sto «Triumph» ut fra Peral Harbor sammen med en konvoi som opprinnelig skulle til Salomonøyene. Minesveiperen ankom Florida-øyene nær Guadalcanal den 24. august pg utførte minesveipingstrening ved Russell-øyene som forberedelser for invasjonen av Palau. Den 8. september forlot hun Guadalcanal sammen med «Task Group (TG) 32.4», transportbeskyttelsen for invasjonsstyrken på vei til Palau-øyene. Triumph ankom Kossol passasjen i grålysningen den 15. september og startet minesveiping av den prospektive ankerplassen der. Norsk historie. Sent i 1959 ble det bestemt å overføre henne til Norge som en del av Foreign Military Assistance Program. Den 27. januar 1961 ble hun overført til den kongelige norske marine. Hun ble fjernet fra Naval Vessel Register den 1. mars 1961. Hun tjenestegjorde i Norge som KNM «Brage» inntil 1978. Mundanus Imperium. Mundanus Imperium var et norsk mørkt progressiv metal-band etablert på Hamar i 1994 under navnet "Nattefall". "Nattefall" var et black metal-band som besto av bassisten og trommeslageren Lars Wiik og keyboardisten Bent E. Holm. Etter å ha utgitt demoen "Ode to the Nightsky" i 1996 ble det vist interesse fra selskapet Velvet Music. Bandet skiftet navn til Mundanus Imperium og demoen ble utgitt som EP i 1997. Petter J. Thuve (gitar) og Jørn Lande (vokal) ble rekruttert, og stilen ble endret til mørk progressiv metal. Året etter kom bandets eneste fulllengde musikkalbum, "The Spectral Spheres Coronation". Bandet ble oppløst i 1998. The Spectral Spheres Coronation. The Spectral Spheres Coronation er det norske bandet Mundanus Imperium sitt debutalbum. Musikkalbumet ble utgitt i 14. august 1998 på Nuclear Blast, etter at bandets første demo ble utgitt som EP året før. Dette er det eneste fulllengde-albumet til bandet. Sigurd Resell. Sigurd Resell, (født 13. januar 1920 på Meldal, død 2010), var en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Sigurd Resell tok diplomeksamen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1947, og var deretter ansatt hos Rastad & Relling til 1968. Deretter drev han selvstendig virksomhet som møbeldesigner, hovedsakelig i samarbeid med "Vatne Lenestolfabrikk A/S". Han vakte stor anerkjennelse for stolen Falcon, som ble solgt over hele verden i 30 år, og som ble relansert i 2011 av møbelfabrikken Rybo. Stolen «Irafas» konstruert sammen med Cato Mansrud vant gullmedalje for bord og stoler i stål ved Industridesignbiennalen i Ljubljana i 1966, og Merket for God Design samme år. Stolen er en feltstol som var laget til å stå støtt i ujevnt terreng, og har senere blitt relansert av Furnart som hagestol. Resell har tegnet møbler for Stortingsbygningen, Fjernsynshuset og Televerkets administrasjonsbygning. I boka "Design mellom stoler" av Svein Gusrud m.fl. (2008) er Resell med på listen over norske møbelkanoner. Yo. Yo eller YO kan referere til HMS «Liverpool» (D92). HMS «Liverpool» (D92) (25. september 1980) er en britisk jager i tjeneste for Den britiske marinen fra 23. mars 1978 til 1. februar 2005. Skipet deltar i NATO-operasjonen Operation Unified Protector utenfor Libya. Barnepike. Barnepike er en jente som bor og jobber hos andre familier og som viktigste oppgaven er der for å se etter og passe barna. I enkelte land, som for eksempel Norge og Sverige har barnepiker vært ganske uvanlig siden 1970-tallet, men det er fremdeles vanlig i mange andre land. I Norge og Sverige er det betydelig vanligere med barnevakt, eller at man reiser utenlands som au pair. I 1985 ble International Nanny Association (INA) opprettet. Den 16. juni 2011 vedtok ILO en internasjonal konvensjon om at ansatte i husholdninger skal gis rett til regulerte arbeidsforhold og lønn på det aktuelle landets minimumsnivå. Kontoret (fagforening). Kontoret er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som arbeider for å ivareta sine medlemmers yrkesfaglige og utdanningsmessige interesser, lønns- og arbeidsvilkår, anseelse og faglige standarder. Yrkesorganisasjonen er sterkt engasjert i å gi medlemmene en mulighet til å utvikle sin faglige kompetanse i tråd med nye forventninger og kompetansebehov i arbeidslivet. Kontoret, tidligere Kommunaløkonomisk Forbund, ble stiftet 29. april 1985, og har i dag (2011) ca 4500 medlemmer. Organisasjonens overordnede mål er å styrke yrkesidentiteten til administrativt personell som jobber med service/førstelinjetjeneste, saksbehandling, arkiv, innfordring, revisjon, skatt, lønn, personal, økonomi, kommunal fakturering og IKT. Også andre nærliggende administrative oppgaver på skoler, i kommuner, fylkeskommuner, NAV, interkommunale selskaper, helseforetak eller andre virksomheter innen offentlig tjenesteyting vektlegges i dette arbeidet. Kontoret er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Klumpfot. Klumpfot ("pes equino-varus congenitus") er en medfødt tilstand hvor foten er bøyd nedover og vridd innover. I feilstillingen inngår spissfot i form av strak ankel ("pes equinus"), innoverdreining av hælen ("pes varus") og vinkeldannelse mellom forfot og hæl ("pes adductus") slik at fotryggen vender fremover. Tilstanden er mer utbredt blant gutter enn blant jenter. Tilstanden har vært knyttet til fedre som har vært utsatt for stråling gjennom den såkalte KNM «Kvikk»-saken. Havbunnslogging. Havbunnslogging foregår ved hjelp av elektromagnetisk teknologi (EM-teknologi) og gjør bruk av en spesiell type elektromagnetisk stråling med lav frekvens og høy energi. EM-bølgene som brukes til havbunnslogging i Nordsjøen har lave frekvenser (typisk 0,1 til 10 Hz) og høy energi, gjerne flere tusen ampère over antenner som kan være 100 til 200 meter lange. Seismiske undersøkelser. Oljeleting ved hjelp av seismiske undersøkelser foregår ved at man sender kraftige lydbølger ned i grunnen, og så blir ekkoet av lydbølger som kommer tilbake registrert og brukt til å danne et bilde av forholdene i dypet. Seismiske undersøkelser kan brukes til å finne reservoarer, men ikke til å skjelne mellom olje- og vannreservoarer. Tidligere måtte oljeselskapene derfor bore brønner ned i reservoaret for å bli sikre på om det inneholdt vann eller olje. EM supplerer seismikken. I dag kan oljeselskapene bruke EM i tillegg til seismikk, og dermed få et mye sikrere estimat på om strukturen inneholder hydrokarboner. Den elektromagnetiske teknologien er svært fintfølende, og gjør det billigere og mer effektivt å lete etter og utvinne olje og gass. Havbunnslogging og oljeleting ved hjelp av EM foregår ved at et skip tauer en sender like over havbunnen. De kraftige elektromagnetiske bølgene som sendes ut forplanter seg gjennom sjøvannet, videre ned i havbunnen, ned i reservoaret, gjennom reservoaret, opp gjennom havbunnen igjen, og inn i et nett av mottakerantenner som er lagt ut på sjøbunnen. Elektromagnetiske bølger brer seg ulikt gjennom olje/gass og andre medier, og retursignalene kan derfor brukes til å lage et bilde av undergrunnen med eventuelle reservoarer som øker sannsynligheten for å gjøre funn. Zongzi. "Zongzi" (kinesisk: 粽子, pinyin: "Zòng zi"; Wade-Giles: "Tsung-tzu"; hakka: "Zung ne"; minnan: "Bah-chàng"; wu: "tsoŋ tsX"; kantonesisk: "Zung2 Zi2"), eller bare "zong", er en kinesisk smårett laget av klebrig ris og forskjellig annet fyll innpakket i bambusblader eller andre blader. Zongzi tilberedes ved damping eller koking. Det finnes lignende småretter i Laos, Thailand og Kambodsja (der de kalles "nom asom"). I Indonesia og Malaysia heter de "bakcang", "bacang", eller "zang" (fra 肉粽, POJ: 'bah-chàng", låneord fra henholdsvis minnan og hakka, som er mer dominerende enn ren mandarin blant kinesere i Indonesia. Blant kinesisk-filippinere kalles retten gjerne "machang". Legendarisk bakgrunn. Zongzi er tradisjonell spise under dragebåtfesten, som faller på den femte dag av den femte måned i den kinesiske kalender (tilsvarer en deg mellom siste del av mai og midten av juni), til minne om den kinesiske dikter Qu Yuan. Etter at han druknet seg i sin forvilelse, skal man ha kastet små pakker med ris i elven slik at fiskene fikk noe annet å spise enn å gå løs på dikterens legeme. Ifølge en annen versjon kastet man ut rispakkene for å blidgjøre en kinesisk drage som holdt til i elven. Beskrivelse. I det nordlige Kina er en zongzi bortimot tetrahedral, i det sørlige Kina er den tilnærmet sylindrisk. Utforming og oppskrifter er gjerne slektsspesifikke. Det er særlig fyllet som kan variere. Det benyttes imidlertid nesten alltid klebrig ris – bare i noen sjeldne varianter benyttes det mel. Noen zongzi kan minne om de latinamerikanske tamales. Ole Bjørn Fausa. Ole Bjørn Fausa (født 22. april 1966) er en norsk investor og entreprenør. Han er en av gründerne av og de største aksjonærene i Samlerhuset Gruppen som har hovedkvarter i Almere i Nederland. Fausa er også investor i andre bransjer, blant annet innen helsekost og fiskeoppdrett. Fausa har tidligere jobbet i Deloitte Consulting. Ole Bjørn Fausa begynte å samle på frimerker og andre samlerobjekter som liten gutt. I tenårene startet han sammen med en nær venn "Nordfil Nytt", et magasin viet frimerker og frimerkesamling. Snart fulgte interessen for mynter og medaljer, og Fausa var blant grunnleggerne av Samlerhuset Norge i første halvdel av 1990-tallet. Andre aktiviteter. Fausa er finansiell støttespiller i fotballklubben Follo FK. I 2011 var Follo FK på randen av konkurs, og Fausa reddet klubben. Senere i 2011 ble Fausa valgt til styreleder i Follo FK. Fokus ble da på å utvikle egne unge talenter, ansettelse av erfarne trenere - og å få disse erfarne trenerne til å utvikle de unge talentene. Som styreleder har Fausa en uttalt strategi om å få klubben drevet mer profesjonelt. Kritikk. Samlerhusets markedsføring har fått kritikk for å være villedende, og Ole Bjørn Fausa har måttet forsvare seg overfor pressen ved flere anledninger. Arkitekturåret 1984. Arkitekturåret 1984 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1984. Yang Guifei. Yang Guifei (kinesisk: 楊貴妃, pinyin: "Yáng Guìfēi", «annenkonkubine Yang»; født 26. juni 719 i Yongle i prefekturet Pu; død 15. juli 756), født "Yang Yuhuan" (楊玉環, "Yáng​ Yù​huán​"), også en kort stund kjent under det taoistiske nonnenavnet Taizhen (太真), var favorittkonkubinen til keiser Xuanzong under Tangdynastiet. Hun hylles som en av det gamle Kinas fire skjønnheter. Hennes historie er omskiftende og dramatisk, likeså hennes død som det finnes flere forklaringer på og skildringer av, og er blitt utbrodert i en rekke fortellinger, kinesiske operaer og i moderne tid også i film. Yang Guifei i kunst og kultur. Fremstilling i en kinesisk opera Internalisme og eksternalisme. Internalisme og eksternalisme er to motstridende teorier innenfor filosofi. Den britiske filosofen Bernard Williams snakket om interne og eksterne grunner for handlinger, og mente at det kun fantes interne grunner. Innenfor moralfilosofi brukes begrepene internalisme og eksternalisme for å skille mellom hvorvidt grunnene for en handling finnes i viljen eller overbevisningene til den handlende personen (internt) eller om grunnene kommer fra ytre normer (eksternt). Innenfor språkfilosofi er begrepet eksternalisme sterkt knyttet til Hilary Putnams semantiske eksternalisme. I essayet «The Meaning of Meaning» argumenterer Putnam for at meningsinnhold ikke utelukkende oppstår i sinnet, og kan også komme utenifra. KNM «Oslo» (jager). KNM «Oslo» (sjøsatt 19. desember 1945 som HMS Crown (R 46)) var en C-klasse jager bygget av Scotts SB & Eng Co Ltd, Greenock, Skottland og ble innkjøpt til Norge i 1947 og heiste norsk kommando 17. april 1947 i Greenock. KNM «Oslo» var i tjeneste i Sjøforsvaret frem til 1965 og var ett av fire C-klasse jagere Norge kjøpte fra Storbritannia. Søsterskipene var KNM «Bergen», KNM «Trondheim» og KNM «Stavanger». Hennes offisielle fart var oppgitt til 34 knop, deplasement på 2640 tonn utrustet, og hun hadde en besetning på totalt 241 mann. Bestykningen var 4 stk 4,5" kanoner, 6 stk 40 mm Bofors luftvern, 2 stk 20 mm Oerlicon, 4 stk 21" torpedorør i batteri og et antall synkeminer. 20. mars 1950 stoppet KNM «Oslo» og hennes søsterskip KNM «Bergen» og KNM «Stavanger» ved den lille bygda Søvik på Helgelandskysten, for å gjøre ære på eskadresjef, kommandør Storheil som hadde vokst opp i bygda. Han gikk i land og besøkte familie og venner, før flotillaen fortsatte videre nordover. De samme tre skipene var 24. april 1950 i Portsmouth, Storbritannia og deretter København 1. mai hvor de begge steder besøkte henholdsvis Den britiske marine og Den danske marine. 15. mai 1950 var KNM «Oslo» med på feiringen av åpningen av Oslo Rådhus. Skipet var også med på 17. mai-feiringen to dager sendere, hvor det ble arrangert «Åpent skip». «Oslo» gikk på grunn i 1951 og måtte ha omfattende reprasjoner. Hun ble satt i opplag og heiste ikke kommandoflagg igjen før 22. juni 1953. 11. september 1953 er «Oslo» tilbake i fødebyen Greenock, under en NATO-øvelse. «Oslo» strøk kommandoen for siste gang i Marinens tjeneste i april 1962 og ble utrangert og solgt for opphugging i 1965. KNM «Kvikk». KNM «Kvikk» – P 984 var den siste motortorpedobåten i Snøgg-klassen da den ble tatt ut av tjeneste i 1995. KNM «Kvikk» har fått mye oppmerskomhet i media grunnet muligheten for at stråling fra båtens kommunikasjonsmaster har ført til at flere av dem som tjenestegjorde på skipet har fått barn med klumpfot. Mosjtsjena. Mosjtsjena (ukrainsk: Мощена, russisk: Мощёная, polsk: "Moszczana") er en landsby i det vestlige Ukraina i fylket Volyn. Den har en befolkning på 581 (2010) og med et areal 1,05 km². KNM «Arendal». KNM «Arendal» (sjøsatt 17. mars 1941 som HMS «Badsworth» (L 03)) var en norsk jager i Hunt-klassen, type II. Hun ble bygget på verftet Cammell Laird i Birkenhead i England. Skipet deltok i andre verdenskrig under både britisk kommando som HMS «Badsworth» og som KNM «Arendal» under norsk kommando fra 8. august 1944. Skipet ble permanent overført til Norge i Liverpool 16. november 1944 og var i norsk tjeneste frem til 1. mai 1961. Da ble hun sendt «hjem» til hugging i Arendal i 1962. HMS «Badsworth». Skipet ble bestilt av Den britiske marinen tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Kjølen ble strukket på Cammel Laird Naval Yard i Birkenhead 15. mai 1940 som admiralitetsjobb nr J3260. 18. august 1941 var hun ferdig med sjøprøver og ble sendt til basen ved Scapa Flow for å gjøres klar til operasjonell tjeneste. Første deployering for «Badsworth» var konvoieskorte som en del av Londonderry Escort Force, som tok imot konvoier som kom fra USA. 1. oktober 1941 møtte hun konvoien WS-12 og fulgte konvoien inn til Storbritannia. «Badsworth» var med på ulike eskorteoppdrag i Atlanterhavet og blant annet til Freetown i Vest-Afrika, frem til april 1942, da skipet begynte konvoieskorte gjennom Nordishavet til Murmansk. 28. april 1942 ble hun med konvoi PQ-15, som kom under angrep fra fly og ubåter 2. mai. Handelsskipet SS Botavon ble truffet, men sank sakte. «Badsworth» ble beordret til å senke henne med sine kanoner. På en av konvoirutene til Murmansk angrep «Badsworth» en tysk ubåt med synkeminer etter å ha sett et periskop. Det ble registrert at ubåten blåste tankene, men den kom aldri til overflaten. «Badsworth» fikk ikke fortsatt angrepet etter asdicen brøt sammen. Skipet fortsatte på konvoitjeneste i Atlanterhavet frem til februar 1942 da hun ble overført til konvoifart i Middelhavet. a> etter å ha gått på en mine. 29. mai 1942 ble «Badsworth» beordret til konvoieskorte til Malta som en del av Operasjon Harpoon. 6. juni ble skipet med konvoien WS-19S på vei til Gibraltar og videre til Malta. 14. juni kom konvoien under kraftig luftangrep fra tyske og italienske luftstyrker. Dagen etter kom «Badsworth» i kamp med italienske krigsskip som forsøkte å senke konvoien. På vei inn til Grand Harbour på Malta om natten 16. juni, bommet konvoien på innseilingsleden og kom inn i et minefelt. Flere fartøyer gikk på miner og «Badsworth» fikk alvorlige skader på skroget etter å ha detonert en mine. 14 av besetningsmedlemmer ble drept. Noen av dem var overlevende fra handelsfartøy som hadde gått ned på veien. Kun to av handelsfartøyene i konvoien kom frem til Malta. Det ble gjennomført umiddelbare reparasjoner på «Badsworth» ved HM Dockyard på Malta, før jageren returnerte til Storbritannia. 25. august kom «Badsworth» til North Shields verft hvor skipet ble fullstendig reparert. Etter reparasjonene ble «Badsworth» igjen en del av Londonderry Escort Force og gjennomførte tokt i Atlanterhavet. Det gjorde hun fra desember 1942 frem til hun igjen ble sendt til Middelhavet i april 1943. 22. april 1943 gikk hun på en mine utenfor Bone i Algerie og fikk alvorlige skader i akterenden. Styrbord motor satt ut av spill og skipet gikk inn på stranden. «Badsworth» ble rent opp på stranden og måtte rykkes løs og taues til havnen av HMS «Clacton». Midlertidige reparasjoner ble gjort på Malta i mai. Etter dette ble skipet slept tilbake til Storbritannia og reparert i Liverpool. Etter reparasjonene ble skipet lånt til Norge under navnet KNM «Arendal». Lånet ble gjort permanent 16. november 1944. KNM «Arendal». I september 1944 ble «Arendal» en del av 16. jagerflotilje i Harwich og gjennomførte eskorteoppdrag i Nordsjøen og Den engelske kanal. «Arendal» kom i kamp 25. mars 1945 med tyske E-båter ved Thames Estuary. Etter Tysklands kapitulasjon ble skipet permanent overført til Norge. Etter krigen. «Arendal» ved Kungsholmen i Stockholm i 1948 «Arendal» var jagereskorte for HMS «Ariadne» i Operasjon Kingdom som transporterte kronprins Olav tilbake til det frie Norge. I september 1945 returnerte «Arendal» til Storbritannia og Leith for å hente urnene til 400 nordmenn som døde i Storbritannia under krigen. Urnene ble plassert 40 hver i ti sorte kasser som var dekorert med blomster på akterdekket. Før skipet returnerte til Norge avholdte en prest fra Den norske sjømannskirka en gudstjeneste på båten. Da jageren kom til tilbake til Oslo ble skipet møtt av kong Håkon VII, kronprins Olav og prins Harald. «Arendal» eskorterte senere en del landgangsfartøy fra Storbritannia til Norge som skulle brukes som ferjer og transportfartøy i gjenoppbyggingen etter krigen. 7. august 1949 KNM «Arendal» i Longyearbyen som flaggsmykket for å ta imot kronprins Olav. KNM «Arendal» førte kronprinsen til Tromsø etterpå. Etter en tid i opplag gjøres en rekke oppgraderinger av KNM «Arendal» på Marinens hovedverft i Horten i 1950-1951. Etter dette settes hun i tjeneste som kadettfartøy. 24. mai 1951 fraktet KNM «Arendal» general Dwight D. Eisenhower fra Oslo til Horten under hans besøk i Norge. Dette er halvannet år før han blir valgt til president i USA. Filipa Azevedo. Filipa Azevedo (født 31. juli 1991) er en portugisisk sanger. Hun deltok i Eurovision Song Contest 2010 med sangen "Há dias assim". Sangen kom på 19. plass. Troy Davis. Troy Davis (født 9. oktober 1968, død 21. september 2011) ble den 19. august 1989 dømt for mordet på politimannen Mark MacPhail i Savannah, Georgia og henrettet 22 år senere. Politimannen Mark MacPhail jobbet som sikkerhetsvakt på en restaurant da han grep inn i en krangel mellom flere menn på en parkeringsplass i nærheten. Han ble skutt i hjerte og ansikt uten å ha rukket å trekke sin egen pistol. MacPhail, som var 27 år gammel, var sønn av en oberst i det amerikanske militæret, gift, hadde en 2 år gammel datter og en nyfødt sønn. Han hadde begynt i Savannah Police Department i 1986 etter seks år i militæret. En av mennene i kranglen, Sylvester Coles, gikk til politiet og hevdet at Davis var innblandet i drapet på MacPhail, og Davis ble pågrepet fire dager senere. Under rettssaken mot ham i 1991 var det mange vitner som uttalte at de hadde sett ham skyte MacPhail. To andre vitnet om at han hadde tilstått drapet for dem. Drapsvåpenet ble aldri funnet, og ingen fysiske bevis knyttet ham til mordet. Gjennom sin anke og etterfølgende klager, opprettholdt Davis sin uskyld. Han ble dømt til døden i august 1991. Mange klagesaker i statlige og føderale domstoler fulgte. Davis og hans advokater hevdet at den rasemessige sammensetningen av juryen og dårlig forsvar fra tidligere advokater hadde påvirket hans rett til en rettferdig rettergang. Syv av de opprinnelige ni øyenvitnene som hadde knyttet Davis til drapet, trakk hele eller deler av sine vitnesbyrd fra den første rettssaken. Flere uttalte at de hadde følt seg presset av politiet til å implisere Davis i mordet på MacPhail. Nye vitner impliserte istedet Sylvester Coles i mordet. Davis ble sittende på dødscelle gjennom alle påfølgende klager og ankesaker. I mai 2011 ba Amnesty International om at dødsdommen måtte gjøres om. Den 17. september 2011 hadde over 660 000 mennesker undertegnet begjæringen om benådning, deriblant pave Benedict XVI, erkebiskopen av Atlanta, William Sessions (tidligere leder for FBI), tidligere president Jimmy Carter, flere representanter for det europeiske parlamentet og erkebiskop Desmond Tutu. Den 7. september 2011 ble datoen for henrettelsen fastsatt til 21. september 2011 etter at den allerede var blitt utsatt tre ganger. Amnesty International og andre organisasjoner som National Association for Advancement of Colored People tok opp saken og ba om en ny gjennomgang. Amnesty Norge aksjonerte utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. Etter at Davis hadde uttømt sine ankemuligheter og USAs høyesterett hadde avslått en anmodning om utsettelse av henrettelsen, ble han drept ved en giftinnsprøytning i Georgia Diagnostic and Classification State Prison. Han fastholdt sin uskyld til siste slutt. Panamerikanske leker 1963. Panamerikanske leker 1963 var de fjerde Panamerikanske leker, de ble arrangert i São Paulo i Brasil i perioden 20. april til 5. mai 1963. Det var 1 665 utøvere fra tjueto nasjoner som deltok i tjueto sporter. USA ble beste nasjon med 106 gullmedaljer foran Brasil med fjorten. Mats Lusth. Mats Lusth født 20 mai 1962, er en svensk ishockeytrener og tidligere hockey-spilleren. Han spilte mange sesonger i den svenske Elitserien i ishockey, blant annet Malmö Redhawks og Färjestads BK. Han spilte også i Leksands IF, Mora IK og VIK Västerås HK. Lusth var assistenttrener i Malmö Redhawks i et par år, men forlot klubben etter nedrykkssesongen 2004/2005 og ble erstattet av Mikael Tisell. Han har trent Frisk Asker i den norske elitedivisjonen fram til 2011. Han spilte seks kamper på det svenske U20-landslaget i ishockey. Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS). Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er en offentlig finansiert informasjonstjeneste om legemidler for helsepersonell. RELIS er etablert for å bidra til rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. RELIS begynte virksomheten ved to sentre i 1995, og har siden 2001 vært etablert ved universitetssykehus i samtlige helseregioner. Alle sentrene er knyttet til de klinisk farmakologiske fagmiljøene ved universitetssykehusene. RELIS har en spørsmål-svar tjenesten som gir helsepersonell hjelp i legemiddelspørsmål, ofte tilpasset den enkelte pasient. Målgruppe og brukere av tjenesten er i første rekke leger, men også farmasøyter, tannleger, sykepleiere, helsesøstre, jordmødre med flere. RELIS er også ansvarlig for en informasjonstjeneste til gravide og ammende, kalt Trygg mammamedisin. En annen viktig rolle for RELIS er legemiddelovervåkning. RELIS mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng, og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Statens legemiddelverk. RELIS finansieres ved tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Tilskuddsforvalter er Statens legemiddelverk. Virksomheten styres gjennom årlige oppdragsbrev. Panamerikanske leker 1967. Panamerikanske leker 1967 var de femte Panamerikanske leker, de ble arrangert i Winnipeg i Canada i perioden 23. juli til 6. august 1967. Det var 2 361 utøvere fra tjueni nasjoner som deltok i nitten sporter. USA ble beste nasjon med 128 gullmedaljer foran Canada med 17. Panamerikanske leker 1971. Panamerikanske leker 1971 var de sjette Panamerikanske leker, de ble arrangert i Cali i Colombia i perioden 30. juli til 13. august 1971. Det var 2 935 utøvere fra trettito nasjoner som deltok i sytten sporter. USA ble beste nasjon med 105 gullmedaljer foran Cuba med trettien. Panamerikanske leker 1975. Panamerikanske leker 1975 var de sjuende Panamerikanske leker, de ble arrangert i Mexico by i Mexico i perioden 12. til 26. oktober 1975. Det var 2 935 utøvere fra trettito nasjoner som deltok i sytten sporter. USA ble beste nasjon med 117 gullmedaljer foran Cuba med femtiseks. Resonanskasse. En resonanskasse er et hulrom i en lydgjengivende gjenstand. Mest kjent er dette i musikkinstrumenter, men også høyttalere har fra gammelt av hatt tildels ganske store resonanskasser som var tilpasset sine elementer. Utformingen var dels bygd på vitenskap og dels på erfaring. Mye av denne lydteknikken er etterhvert i ferd med å bli erstattet av elektronikk som ikke er så plasskrevende. Panamerikanske leker 1979. Panamerikanske leker 1979 var de åttende Panamerikanske leker, de ble arrangert i San Juan i Puerto Rico i perioden 1. til 15. juli 1979. Det var 3 700 utøvere fra trettifire nasjoner som deltok i tjueto sporter. USA ble beste nasjon med 126 gullmedaljer foran Cuba med sekstifire. Panamerikanske leker 1983. Panamerikanske leker 1983 var de niende Panamerikanske leker, de ble arrangert i Caracas i Venezuela i perioden 14. til 29. august 1983. Det var 3 426 utøvere fra trettiseks nasjoner som deltok i tjuetre sporter. USA ble beste nasjon med 137 gullmedaljer foran Cuba med 79. Liste over kulturminner i Kristiansand. Liste over kulturminner i Kristiansand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kristiansand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kristiansand Meråker Tverrpolitiske Bygdeliste. Meråker Tverrpolitiske Bygdeliste er en tverrpolitisk bygdeliste i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Bygdelisten ble opprettet i protest mot eiendomsskatt i 1995, og ved kommunestyrevalget samme år fikk bygdelisten en oppslutning på 19,7 %, nest størst etter Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiets 100 år lange politiske flertall i kommunen ble i 2011 veltet av Venstre, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Meråker Tverrpolitiske Bygdeliste. Panamerikanske leker 1987. Panamerikanske leker 1987 var de tiende Panamerikanske leker, de ble arrangert i Indianapolis i USA i perioden 8. til 23. august 1987. Det var 4 360 utøvere fra trettiåtte nasjoner som deltok i tjueåtte sporter. USA ble beste nasjon med 168 gullmedaljer foran Cuba med 75. Minna Poppius. Minna Poppius (født 3. juli 1883 i Stockholm, død 23. april 1984 i Stockholm) var en svensk kunstner. Minna Poppius var datter av tollinspektør Erik Gabriel Poppius (1840–1907) og Jenny Cecilia Poppius (1842–1916), født Hazelius. Minna hadde seks søsken. Agronomen Daniel Poppius som var riksdagsmann var en eldre bror og hennes yngre bror Set Poppius grunnla Poppius journalistskola. Minna studerte malerkunst i Stockholm, London og Paris. Hun hadde utstillinger i Stockholm, Paris og Roma. Hun malte særlig miniatyrer. Minna gifte seg, i hans andre ekteskap, med flybaronen Carl Cederström (1867–1918). Hun bosatte seg, etter ektemannens død, i 1919 i Roma og flyttet tilbake til Stockholm i 1980. Minna ble hundre år gammel. Hun ligger begravet sammen med Carl Cederström på Ingarö kyrkogård. Hansie Cronje. Hansie Cronje (født 25. september 1969 i Bloemfontein, Sør-Afrika, død 1. juni 2002) var en sørafrikansk cricketspiller og kaptein av det sørafrikanske nasjonale cricketlaget i 1990-årene. Cronje ble immatrikulert ved den prestisjetunge Grey College i Bloemfontein i 1987. Cronje tok en bachelorgrad ved University of the Free State. Faren Ewie hadde spilt for klubben Orange Free State i 1960, og Hans eldre bror Frans hadde tidligere spilt cricket. Cronje gjorde sin debut for Orange Free State mot Transvaal i januar 1988. Til tross for at han bare var 21 år, ble Cronje utnevnt kaptein på Orange Free State for 1990-1991 sesongen. Cronje ble kåret til den 11. største personen i Sør-Afrika i 2004 til tross for å ha vært utestengt på livstid fra profesjonell cricket-spilling for sin rolle i en kampfiksing-skandale. Den 1. juni 2002 mistet Cronje livet i en flyulykke i nærheten av av en flyplass da pilotene mistet synet av flyplassen i skyene og var ute av stand til å lande skikkelig, delvis på grunn av flyets ubrukelig navigasjonsutstyr. Mens flyet sirklet rundt, krasjet de inn i fjellene rundt flyet og Cronje og de to pilotene ble drept umiddelbart. Teorier om at Cronje ble myrdet på ordre fra et cricket-syndikat blomstret etter hans død. Bjarne Rolstad. Bjarne Rolstad (født 29. mai 1901 i Sørum,død februar 1970) var en norsk fagforeningsmann og politiker (NKP). Rolstad organiserte seg i 1923 i Norsk Treindustriarbeiderforbund, og hadde en rekke tillitsverv der. Fra 1946 til 1954 satt han som forbundets hovedkassererer. Alt i 1938 meldte han seg inn i NKP, og under krigen deltok Rolstad aktivt i motstandskampen mot okkupasjonen. Etter krigen satt han i mange år som representant i Oslo kommunestyre og skolestyre. Han hadde også en rekke tillitsverv i NKP, der han en periode var medlem av sentralstyret. På slutten av 1960-tallet var Rolstad en del av den NKP-opposisjonen som sognet til de nye politiske strømningene da ml-bevegelsen vokste fram. Han var blant dem som la grunnlaget for NKP-opposisjonens blad "Røde Fane". Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1975. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1975 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12 til 26. oktober 1975. Det var fjerde gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant alle tre gullmedaljene. Kautsjuk. Kautsjuk samles fra et tappet gummitre i Kamerun Kautsjuk er rå naturgummi, gummielastisk hydrokarbon som finnes i og utvinnes av lateks (melkesaft) fra forskjellige tropiske og subtropiske planter. Forekomst og utvinning. Kautsjuk utvinnes overveiende (ca. 99 %) fra gummitreet, "Hevea brasiliensis" (vortemelkfamilien), mindre mengder fra diverse andre, f.eks. gummifiken, "Ficus elastica", et gummitre som dyrkes en del i Assam og Myanmar (Burma). Også gummiløvetann eller koksagys, "Taraxacum bicorne", har vært dyrket for sitt kautsjukinnhold, særlig i det sørlige Russland og Ukraina. Den meksikanske guayuleplanten, "Parthenium argentatum", dyrkes i California og Mexico. Historisk utvikling. Arkeologiske funn fra flere hundre år før Columbus kom til Amerika og fikk med seg de første prøver av kautsjuk tilbake til Europa (1496), viser at kautsjuk (fra guayuleplanten, castilloatre, "Castilla elastica", og gummitreet) lenge hadde vært kjent og brukt av indianere i Mexico, Mellom- og Sør-Amerika til fottøy, vannflasker, baller, tøyimpregnering m.m. Gummitreet vokser vilt i Sør-Amerika, særlig i Amazonasområdet, og Brasil var lenge den ledende kautsjukprodusent. Men 1876 smuglet briten Henry Wickham frø av gummitre til Storbritannia (Kew), og 1880 ble planter fra disse overført til Sri Lanka. Herfra stammer gummiplantasjene i Malaysia og Indonesia (de to største produsenter, 1996), Thailand, Sri Lanka, India, Myanmar (Burma), Liberia og andre tropiske land. Brasil spiller ikke lenger så stor rolle. Kjemisk sammensetning og egenskaper. Lateksen er en dispersjon («emulsjon») av små kautsjukpartikler (diameter 0,0005–0,003 mm) i vann, hvor kautsjuk utgjør 30–45 %. Den inneholder dessuten bl.a. litt protein som virker som beskyttelseskolloid, steroler med antioksidantvirkning og fettsyrer som har betydning ved vulkaniseringen. Ren kautsjuk er et mykt, elastisk, brennbart, høypolymert stoff med en midlere relativ molekylmasse av størrelsesorden 1 million før bearbeidingen. Densiteten er 0,93 g/cm3. Biosyntesen av kautsjuk i gummitreet antas å skje ved en enzymatisk kondensasjonspolymerisasjon av isopentenyl-pyrofosfat under avspalting av pyrofosforsyre. Det dannes da kautsjukmolekyler som er umettede hydrokarbonkjeder bygd opp av et stort antall enheter med kjemisk formel –CH2·C(CH3)=CH·CH2– og med cis-struktur ved dobbeltbindingen. Kautsjuk blir derfor betegnet som cis-1,4-polyisopren eller poly(1-metyl-cis-1-butenylen). Isoprengummi. I 1950-årene lyktes det å utvikle katalysatorer for polymerisasjon av isopren, som fremstilles petrokjemisk, til et polyisopren med nettopp denne strukturen. Siden den gang er slik «syntetisk naturgummi» blitt meget vanlig, se isoprengummi. Grunnsubstansen i guttaperka og balata er også polyisopren, men har ikke samme gummielastiske egenskaper. Fremstilling. Tapping av lateks. Lateksen dannes i vertikale kanaler i gummitreets bark. Den tappes ved at barken snittes slik at lateksen siver ut og renner ned i en oppsamlingskopp. Snittet friskes opp ved ny avskjæring av litt bark, f.eks. annenhver dag. Tappingen kan begynne når treet er 5–6 år gammelt og kan pågå i mange år, idet barken stadig fornyer seg. Mange trær tilhører kloner som man har fått ved poding fra høytytende trær. Trær hvor rot, stamme og krone har hver sin opprinnelse, blir også brukt. Ytelsen kan økes sterkt ved å behandle barken med visse kjemikalier (stimulanter). Stabilisering og valsing. Lateksen stabiliseres med litt formaldehyd eller ammoniakk og samles i store blandekar for å få jevn kvalitet. Noe av den blir skipet i konsentrert form (sentrifugert eller skummet) og benyttet til fremstilling av skumgummi, lim og forskjellige tynnveggede artikler. Det meste av lateksen blir imidlertid tilsatt en koagulant (oftest maursyre), slik at kautsjuken skilles ut. Etter den tradisjonelle prosessen blir den våte koagelen enten bearbeidet og grundig vasket, og så valset ut til en 1 mm tykk, knudret, lysegul krepp (eng. "pale crepe"), eller vaskingen er mindre grundig, og gummien valses ut og konserveres ved røyking ("ribbed smoked sheet", RSS), den blir da mørk brun. Finnes det spor av tungmetaller i produktet, kan dette være meget uheldig for kvaliteten (gummigift). For å bedre konkurranseevnen overfor syntetiske gummityper er det tatt i bruk standardiserte produksjonsmetoder og teknisk klassifisering av kautsjuken etter viskositet og viskositetsstabilitet, vulkaniseringsegenskaper, innhold av forurensninger m.m. Pressing til baller. Koagelen blir vasket og revet opp i småbiter ("crumbs") som tørres og presses til firkantede blokker (baller) av standardvekt 33 ⅓ kg, som skipes på standardpaller i standardcontainere. Disse kvaliteter har betegnelsene SMR ("Standard Malaysian Rubber"), SIR ("Standard Indonesian Rubber") osv. Noen av kvalitetene er mykere og mindre rene fordi de inneholder en del av de naturlig koagulerte, inntørkede og noe oksiderte lateksrester som dannes på trærne ved tappingen. Det produseres også viskositetsstabiliserte kvaliteter og kautsjuk som er drøyd med en olje. Vulkanisering. I gummivarefabrikkene blir kautsjuken blandet med en rekke ingredienser, deriblant vulkaniseringsmidler, og det er først ved vulkanisering at de beste elastiske egenskaper kommer frem. Om denne videre bearbeiding til ferdigprodukter og om de forskjellige anvendelser, se gummi og naturgummi. Andre produkter. Noe kautsjuk blir kjemisk modifisert til nye kommersielle produkter: syklisert kautsjuk, epoksidert kautsjuk, flytende kautsjuk, kautsjukhydroklorid, klorkautsjuk og podede kopolymerer, hvor kautsjukmolekylene har fått forgreninger av en annen polymertype. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1979. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1979 ble arrangert i San Juan i Puerto Rico fra 1. til 15. juli 1979. Det var femte gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. Canada ble beste nasjon med to gullmedaljer foran USA med en. Jørn Nielsen. Jørn Nielsen (født 5. juni 1960 i Gladsaxe), bedre kjent som Jønke, er en uoffisiell talsmann for motorsykkelklubben Hells Angels (HAMC) i Danmark. Jønke var med å stifte HAMC i Danmark i 1980, da hans motorsykkelklubb ble den første Hells Angels-klubben i Danmark. Jønke har gjennom mange år fungert som foredragsholder og sjefredaktør for det skandinaviske motorsykkelbladet Scanbike. Han har i det siste stått i spissen for en rettssak som en gruppe motorsykkelmedlemmer i Vestre Fængsel vil anlegge mot Kriminalforsorgen. Kriminalitet. Jønkes kriminelle løpebane begynte i 1975, da han som 15-årig ble anholdt etter et slagsmål på en bar. I sommeren 1978 stakk han en mann ned på en bar på Bornholm, og ble idømt 2½ års ubetinget fengsel for knivstikkingen og han mistet videre sin jobb som følge av dette. Jønkes første medvirkning til et drap fant sted i 1984, da han i forbindelse med et kriminelt oppgjør, som skulle bli kjent som den første rockerkrig, på egen hånd myrdet Henning Norbert Knudsen, også kjent som "Makrel". Henning Knudsen var president for den rivaliserende motorsykkelklubben Bullshit. Drapet foregikk ved at Jønke skjulte seg utenfor Henning Knudsens bopel, sprang frem og avfyrte flere salver med en maskinpistol, mens Henning Knudsen og hans hustru satt i bilen sin. Hustruen rakk å flykte, og slapp fra attentatet med mindre skader. Etter drapet flyktet Jønke til Canada, men ble in absentia idømt 16 års fengsel. I 1988 vendte han hjem til Danmark og påbegynte soningen. Under tiden i fengslet forsøkte medlemmer av Bandidos i 1996 å drepe Jønke ved skyting og håndgranater, men han overlevde angrepet. Han ble prøveløslatt i 1998, men ble allerede i 2001 dømt for medvirkning til enda et drap, denne gang på et diskotek i Aalborg hvor han sammen med et HA-prøvemedlem drepte Flemming Jensen i forbindelse med et voldsomt slagsmål. Han ble straffet med fire års fengsel, og det heter i dommens premisser at retten etter «en samlet vurdering anser det for bevist, at Jønke flere gange har sparket og trampet den liggende, værgeløse Flemming Jensen i hovedet og på overkroppen. Han var ukampdygtig, hvorfor angrebet må betegnes som af særlig rå og brutal karakter.» Ved slutten av 2007 ble Jønke overfalt på Nørrebro i København, men ble selv anholdt for overfall på overfallsmannen. Frem til oktober 2008 satt Jønke varetektsfengslet. Etter å ha gjennomgått en mentalundersøkelse, ble det fastslått at han hverken var for syk eller farlig til å sone straffen. 6. februar 2009 ble Jønke frifunnet for grov vold, men avgjørelsen ble anket av statsadvokaten, slik at saken kom opp på nytt i Østre Landsret. Her ble Jønke frifunnet 27. oktober 2009, men også denne dommen ble anket, nå av riksadvokaten og til høyesterett, som imidlertid 12. mai 2010 med dommerstemmene 3-2 stadfestet byrettens og landsrettens avgjørelse. Liste over kulturminner i Risør. Liste over kulturminner i Risør er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Risør. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Risør Liste over kulturminner i Grimstad. Liste over kulturminner i Grimstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Grimstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Grimstad Liste over kulturminner i Arendal. Liste over kulturminner i Arendal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Arendal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Arendal Jernbanelinjen Köln–Aachen. Jernbanelinjen Köln–Aachen er en tysk jernbanestrekning mellom Köln og Aachen. Den blir betjent av regionaltrafikk, og av nasjonale og internasjonale fjerntog, blant annet mellom Paris og Köln, og Brussel og Frankfurt am Main. Strekningen ble bygd mellom 1839 und 1841. Da den ble forlenget til Belgia i 1843 var det den første strekningen i verden som krysset en statsgrense. 1954 ble den 1623 m lange Königsdorfer Tunnel gravet bort. Skjæringen som oppsto ble utvidet i år 2000 for å få plass til fire spor – to for høyhastighetstrafikk og to for regional- og lokaltrafikk da strekningen mellom Köln og Düren ble utbygd til høyhastighetsbane. Den ble tatt i bruk 14. desember 2003, videre utbygging er planlagt. Brenda Fassie. Brenda Fassie (født 3. november 1964 i Cape Town, død 9. mai 2004) var en sørafrikansk popsanger. Hennes kallenavn blant fansen var Mabrr. Fassie var den yngste av ni barn og hun ble oppkalt etter Brenda Lee, en amerikansk countrysanger. Hennes far døde da hun var to år gammel, og med hjelp av hennes mor, en pianist, begynte hun å tjene penger ved å synge på gaten for turister. I 1981, i en alder av 16 år, forlot Fassie Cape Town til fordel for Soweto, Johannesburg for å begynne som profesjonell sanger. Brenda giftet seg med Nhlanhla Mbambo i 1989, men de tok ut skilsmisse i 1991. Rundt denne tiden ble hun avhengig av kokain og hennes karriere begynte å gå nedover. Fassie gjennomgikk rehabilitering og fikk sin karriere tilbake på sporet. Men hun hadde fremdeles narkotika-problemer og hun returnerte til rehabiliteringsklinikker omtrent 30 ganger i livet hennes. De fleste av hennes album solgte til multi-platinum i Sør-Afrika. Om morgenen den 26. april 2004, kollapset Brenda i hennes eget hjem i Buccleuch og ble innlagt ved et sykehuset i Johannesburg. Pressen ble fortalt at hun hadde lidd hjertestans men senere meldte de at hun hadde glidd inn i koma brakt videre av et astma-anfall. En rapport som ble publisert etter hennes død avslørte at hun hadde tatt en overdose av kokain natten før hun kollapset, og dette var årsaken til at hun havnet i koma. Hun sluttet å puste og led hjerneskade på grunn av mangel på oksygen. Fassie ble besøkt på sykehuset av kjente personligheter som Nelson Mandela, Winnie Mandela og Thabo Mbeki, og hennes tilstand av på førstesiden av flere sørafrikanske aviser. Brenda døde i en alder av 39 år den 9. mai 2004 på sykehuset uten å returnere til bevissthet etter at hennes livsopprettholdende maskiner var blitt slått av. Ifølge flere sørafrikanske aviser var Fassie HIV-positiv på tidspunktet for hennes død. Hennes manager, Peter Snyman, benektet dette aspektet av rapporten. Hun ble kåret til 17. plass på Topp 100 Great Sothafricans. Hennes sønn Bongani Fassie utførte soundtracket til den Academy Award-vinnende filmen Tsotsi fra 2005. Savannah (katt). Savannah er en relativt ny katterase fra USA. Den er opprinnelig en hybrid mellom en rasekatt ("Felis silvestris catus") og en serval ("Leptailurus serval"), et mellomstort viltlevende kattedyr fra Afrika. Opprinnelse. Rasen oppsto da bengaloppdretteren "Judy Frank" krysset en serval (hann, tilhørende "Suzi Woods") med en siameser (hunn). Resultatet ble en hunnkatt født 7. april 1986, som fikk navnet "Savannah". Katten trigget interessen til "Patrick Kelley", som kjøpte et av Savannahs avkom i 1989. Senere ble Kelley en av dem som jobbet mest entusiastisk med å få den nye katterasen anerkjent. I dette arbeidet søkte han hjelp hos flere servaloppdrettere, og fikk det til slutt av "Joyce Sroufe" fra Ponca City. Sammen skrev de den første rasestandarden, som ble presentert for styret i TICA i februar 1996. Joyce Sroufe, som ble en meget suksessfull oppdretter av savannah, var den første som stilte ut en slik katt, ved en stor katteutstilling i Westchester County, New York i 1997. Katterasen ble som sådan akseptert for registrering av The International Cat Association (TICA) i 2001. Beskrivelse. Savannah er en langstrakt, langbeint og elegant katt med karakteristiske, lange stående ører som gir rasen et serval-lignende uttrykk. Den ser dessuten større ut enn hva vekten skulle tilsi. Hannene blir gjerne større (typisk 5-8 kg) enn hunnene (typisk 3,5-5 kg). Atferd. Savannah katter hevdes å være nysgjerrige, lekne og nærmest hundeaktige i sin væremåte. Mange liker også å leke med vann. Annet. Såkalt "F1" (første generasjon), "F2" (andre generasjon), "F3" (tredje generasjon) og "F4" (fjerde generasjon) avkom er ikke tillatt innført til Norge. Skipavik. Skipavik er et ferjested på øya Ombo i Ryfylke. Stedet har flere ferjeavganger daglig, til Nesvik og Hjelmelandsvågen. Stedet har også et par husstander, og hurtigbåtavganger daglig til Stavanger. Anatolisk ormeøgle. Anatolisk ormeøgle er en ormeøgle som er utbredt i det østlige Middelhavsområdet. Den minner om iberisk ormeøgle og blir ca. 20 cm lang. Et sikkert kjennetegn er at snuten stikker langt foran underkjeven. Hos iberisk ormeøgle stikker derimot snuten og underkjeven omtrent like langt fram. Fargen er ofte blåaktig brun eller rødlig grå. Hunnen legger ett til to egg. Arten forekommer i områder med åpen middelhavsvegetasjon. Den foretrekker løs og fuktig sandjord, gjerne med høyt innhold av humus. Underarter. Arten forekommer ikke på Kypros. Villum Christensen. Villum Christensen (født 31. juli 1954 i Slagelse) er en dansk hotelleier og politiker (LA). Av utdannelse er han cand.phil. fra Københavns Universitet fra 1980, cand.scient.pol. fra Aarhus Universitet fra 1981 og Master of Public Management fra Syddansk Universitet fra 2005. Han var rektor ved Handelshøjskolecentret i Slagelse 1996–2006 og direktør ved Syddansk Universitet 2007–2008. Christensen er styreformann og innehaver i Vilcon-gruppen, hvor hans kone er direktør, som driver en rekke hoteller. Han var viseborgermester i Slagelse kommune 2005–2009. Han var vararepresentant til Folketinget for Liberal Alliance fra 2007 og møtte fast fra 2008, idet representanten Gitte Seeberg fikk innvilget permisjon fra vervet. Siden 2011 har Christensen vært fast innvalgt i Folketinget. Han er tvillingbror av Venstre-politiker Troels Christensen. Liste over kulturminner i Porsgrunn. Liste over kulturminner i Porsgrunn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Porsgrunn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Porsgrunn Liste over kulturminner i Skien. Liste over kulturminner i Skien er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skien. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Skien Liste over kulturminner i Bamble. Liste over kulturminner i Bamble er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bamble. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bamble Liste over kulturminner i Kragerø. Liste over kulturminner i Kragerø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kragerø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kragerø Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1983. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1983 ble arrangert i Caracas i Venezuela fra 14. til 29. august 1983. Det var sjette gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Canada med en. Liste over kulturminner i Froland. Liste over kulturminner i Froland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Froland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Froland Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1987. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1987 ble arrangert i Indianapolis i USA fra 7. til 23. august 1987. Det var sjuende gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant alle tre gullmedaljene. Hans Majestet Pinnsvinet. Hans Majestet Pinnsvinet, eller "Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator", er Studentersamfunnet i Bergens høye beskytter. I 1935, året etter stiftelsen av Studentersamfunnet, ble skikkelsen presentert som "Hans Majestet Pinnsvinet", og han har siden lagt sine beskyttende pigger over Studentersamfunnets aktiviteter. Tradisjonen med å utnevne beskyttere fra dyreriket stammer fra Det Norske Studentersamfunn i Oslo, og er vanlig i norske studentersamfunn. En gjengivelse av H.M. Pinnsvinet er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden, og et eksemplar er å se på alle ordinære møter i Studentersamfunnet. Det finnes også en meget verdifull, håndbanket original av pinnsvinet fra 1936 som blir tatt frem ved ekstra høytidelige anledninger, og denne inngår siden 2005 i samlingen til Bergen museum. Pinnsvinet har forsvunnet to ganger. Første gang kom det tilbake fra studenter fra Universitetet i Ås i høytidelig prosesjon. Andre gang forble det borte fra 1970-årene til 2000-tallet. Etter gjenoppstandelsen har det vært hyppig brukt ved store høytider og fest. I årene originalen var tapt fant man frem en bortglemt, mindre kopi skåret i tre som var gitt Den Nationale Scene i jubileumsgave, da Studentersamfunnet i en årrekke hadde sine akademiske festforestillinger på Hovedscenen der. En avstøpning av denne var i mange år eneste eksemplar av majesteten i bruk og kan fortsatt beundres på mange av Samfunnets møter og fester. Pinnsvinordenen. I likhet med de fleste nordiske studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet, gjerne ved anvendelse av flotte, dobbeltbunnede fraser på h.h.v. latin, tysk og særdeles arkaisk norsk, med et innhold nært beslektet med «beåndet tøv». Den eldste av Bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for «å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfunnet». Tittelen Rex et Inspirator parodierer imperietittelen Rex et Imperator (R. I.) som ble brukt av britiske, østerrikske, og tyske keisere og konger helt til 1947 da India ble selvstendig fra den britiske kronen. Ordenen har tre grader, "ridder", "kommandør" og "storkors". Foruten den til enhver tid fungerende leder av Studentersamfunnet er den eneste levende person som har mottatt storkorset daværende Kronprins Olav, som tok i mot utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De to andre storkorsene tilhører de zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris og Det Sorte Faar. Pinnsvinordenens Præces er den til enhver tid fungerende leder av Studentersamfunnet. Tildelinger og pontifikalia administreres av et Ordenscanzelli, bestående av Stormester (leder av Studentersamfunnet), Canzellist og Ceremonimester (Pontifex Maximus). Pinnsvinordenens medaljer ble utdelt frem til 1965, da tradisjonen ble avsluttet etterhvert som Studentersamfunnet ble mer radikalt. Pinnsvinordenen gjenoppstod i 2003, og det har vært årlige Pinnsvinceremonier siden. Pinnsvinhymnen. Pinnsvinhymnen er en hyllest til Hans Majestet Pinnsvinet, skrevet av Leif «Albus» Albretsen på melodien til Kongesangen. Sangen synges ved hvert semesters åpningsmøte, på Studentersamfunnets ball og nachspielene arrangert av Bergens Nachspiel Forening. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1991. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1991 ble arrangert i Havanna på Cuba fra 2. til 18. august 1991. Det var åttende gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant alle tre gullmedaljene. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1995. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1995 ble arrangert i Mar del Plata i Argentina fra 11. til 26. mars 1995. Det var niende gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var tre øvelser, alle kun for damer, solo, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant alle tre gullmedaljene. Salomon Brothers. Salomon Brothers var en stor investeringsbank på Wall Street. Selskapet ble grunnlagt i 1910 av tre brødre, Arthur, Herbert og Percy Salomon, foruten en kontorassistent ved navn Ben Levy. De forble i partnerskap fram til tidlig på 1980-tallet da banken ble overtatt av varehandelselskapet Phibro Corporation og ble da omgjort til Salomon Inc. Deretter ble Salomon (NYSE:SB) overtatt av Travelers Group (en gruppe av ulike finansinstitusjoner som kom sammen med utgangspunkt i firmaet Primerica) i 1998, og da sistnevnte ble slått sammen med Citicorp det samme året, ble Salomon en del av Citicorp. Selv om Salomon-navnet ble videreført som Salomon Smith Barney, som var investeringsbank-andelen av Citigroup, ble navnet til sist endelig oppgitt i oktober 2003 etter en rekke finansielle skandaler i grenselandet av svindel som ødela bankens omdømme. 1990-tallets obligasjonsskandale. I 1991 fikk Mike Basham ved det amerikanske finansdepartementet vite at Paul Mozer, en selger hos Salomon, hadde gitt falske bud i et forsøk på å kjøpe flere statsgjeldspapirer enn hva som var lovlig av en kjøper i perioden mellom desember 1990 og mai 1991. Salomon ble bøtelagt med 290 millioner dollar for denne overtredelsen, den største bot noen gitt til en investeringsbank på denne tiden. Selskapet ble svekket av skandalen som førte til at det ble overtatt av Travelers Group. Administrerende direktør John Gutfreund, som sin tid hadde tatt selskapet fra å være et privat partnerskap til et offentlig aksjeselskap, forlot selskapet i august 1991 og United States Securities and Exchange Commission, føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer, inngikk et forlik som senket boten til knappe 100 000 dollar under betingelsen av Gutfreund ble sperret ute fra å lede et aksehandlerselskap. Skandalen ble deretter dokumentert i boken "Nightmare on Wall Street: Salomon Brothers and the Corruption of the Marketplace" (1993) av Martin Mayer. Etter overtagelsen viste moderselskapet (Travelers Group, og senere Citigroup) kulturelt uvillig til flyktig profitt og tap som ble påført ved eiendomshandel og foretrakk isteden langsommere og mer jevn vekst. Salomon led et tap på 100 millioner dollar da det ukorrekt posisjonerte seg selv for sammenslåingen av MCI Communications med British Telecom, noe som aldri skjedde. Deretter ble det meste av selskapets forretninger med eiendomshandel oppløst. De kombinerte investeringsbankoperasjonene som ble kjent som «Salomon Smith Barney», og som ble omdøpt til «Citigroup Global Markets Inc.» etter omorganisering, ettersom navnene «Salomon Brothers» og «Smith Barney» var en inndeling og et servicemerke hos Citigroup Global Markets. To medlemmer av Salomon Brothers' avdeling for obligasjon og valutaarbitrasje, John Meriwether og Myron Scholes, ble grunnlegger og konsulent for et risikofond kalt "Long-Term Capital Management" som kollapset fire år senere. Det ble opprettet i 1994 og med seg i styret fokk det med to Nobelprisvinnere i økonomi fra 1997. Etter at risikofondet var suksessfullt innledningsvis og ga en årlig avkastning på over 40 prosent i de første årene, tapte det 4,6 milliarder dollar på mindre enn fire måneder etter den russiske finanskrisen og fondet ble nedlagt i 2000. Denne skandalen ble dokumentert i boken "When Genius Failed: The Rise and Fall of Long-Term Capital Management" (2008) av Roger Lowenstein. Salomons høyt oppskrudde fondselgere var inspirasjonen til Tom Wolfes bok "The Bonfire of the Vanities", en bok som Wolfe skrev etter å ha besøkt firmaet og gjort undersøkelser i to år. Salomons suksess og fall på 1980-tallet er også dokumentert i Michael Lewis' bok fra 1989, "Liar's Poker". Forfatteren hadde la seg selv gjennomgå Salomons opplæringsprogram og ble deretter obligasjonsselger ved Salomon Brothers i London. Asialekene 1970. Asialekene 1970 var de sjette Asialekene, de ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember 1970. Det var 2 400 utøvere fra 18 nasjoner som deltok i tretten sporter. Japan ble beste nasjon med 74 gullmedaljer foran Sør-Korea med atten. Odd Bergh. Odd Bergh (født 28. juni 1937) er en norsk tidligere friidrettsutøver, som spesialiserte seg på tresteg og lengdehopp. Han representerte Trondheimsklubben SK Freidig. Bergh ble norsk mester seks ganger i lengde (4) og tresteg (2). Han vant også med å vinne 3 NM i stafett. I 1962 satte han norsk rekord i tresteg med 15,63 meter. Hans personlige bestenoteringer er 15,64 meter i tresteg og 7,40 meter i lengdehopp. Han fikk kongepokalen i 1964 etter gull i lengde og sølv i tresteg. Storbritannias Grand Prix 2011. Storbritannias Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp som ble arrangert 10. juli 2011 på Silverstone Circuit i Northamptonshire og Buckinghamshire, England. Det var det niende løpet i 2011-sesongen, og ble vunnet av Fernando Alonso i Ferrari. Til dette løpet ble det innført et forbud mot «off-throttle blown diffusers», det vil si praksisen med å tvinge motoren til å fortsette å produsere eksosgasser for å generere marktrykk selv om førerne ikke bruker gasspedalen. Prostataspesifikt antigen. Prostataspesifikt antigen, PSA, er et protein som dannes i prostatakjertelen. Større mengder PSA går fra kreftvev til blodbanen enn fra normalt prostatavev. Dette gjør at innholdet av PSA i blod vil kunne være høyere hos en mann med prostatakreft. Det kan også forekomme høyere PSA-nivåer ved godartet prostataforstørrelse og prostatitt. Forhøyet PSA-nivå betyr derfor ikke nødvendigvis at man har prostatakreft, men indikerer at ytterligere utredning kan være påkrevd. Årsakene kan i tillegg til de nevnte også være relatert til alder, da det er normalt at eldre menn har høyere PSA-verdier enn yngre. Biokjemisk er PSA en serinprotease (dvs. et nedbrytende enzym) hvis hovedfunksjon er å spalte de gelproteiner som sædblærene utsondrer i sperma. Dette gjør at den gelliknende konsistensen som sperma har umiddelbart etter utløsning etter 20-30 minutter blir en tyntflytende væske som sædcellene ved vaginalt samleie kan bevege seg i på vei mot livmor og eggleder der befruktning kan skje. Roald Vatn. Roald Vatn (født 29. oktober 1919, død 2. januar 2007) var en tidligere skøyteløper og idrettsleder. Han var president i Norges Skøyteforbund, som representant fra Oslo Skøiteklub, en klubb han også representerte som aktiv skøyteløper. Resultater mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt 1 gang. Allround-NM på skøyter deltatt 1 gang. Junior Allround-NM på skøyter deltatt 1 gang. Total krig. Total krig er en krig hvor en av deltakerne gjennomfører en fullstendig mobilisering av alle tilgjengelig ressurser og befolkning. På midten av 1800-tallet ble "total krig" ansett av eksperter som en egen måte å drive krigføring på. Under total krig skilles det mindre mellom militære og sivile enn i andre konflikter, og enkelte ganger ignoreres forskjellene fullstendig, grunnet at alle menneskelige ressurser, enten man er sivil eller soldat, kan være ansett som en deltaker i krigsinnsatsen. Isolinje. En isolinje på et kart er trukket gjennom punkt med samme (eller antatt samme) verdi, f.eks. en linje trukket mellom punkter med samme høyde over havet (høydekurve, kote). Isolinjer (også kalt isaritmer, eng. isarithm) er et grafisk virkemiddel for å gjenskape en tredimensjonal virkelighet på en todimensjonal flate. Et isolinjekart er et kart som viser den geografiske fordeling av en kontinuerlig (eller antatt kontinuerlig) variabel ved hjelp av isolinjer. Isolinjer har ofte egne betegnelser som viser til hvilken informasjonsvariabel de beskriver. Navnet begynner som regel med forstavelsen "iso-" (fra gammelgresk ίσος (isos), 'lik'). Hermann Aubin. Hermann Aubin (født 23. desember 1885 i Reichenberg i Böhmen, død 11. mars 1969 i Freiburg im Breisgau i Baden-Württemberg) var en sudettysk historiker. Aubin var fra 1920 grunnlegger og ansatt som førstedirektør ved Institutt for historisk landskunnskap ved Universitetet i Bonn. Dietrich Wilhelm Landfermann. Dietrich Wilhelm Landfermann i sine yngre år Ludwig Dietrich Wilhelm Landfermann (født 28. august 1800 i Soest, død 17. august 1882 i Weinheim) var en tysk pedagog, demokratisk sinnet politiker og skoleleder i Duisburg. Friedrich Alexander von Hövel. Friedrich Alexander Joseph Raphael Freiherr von Hövel (født 16. april 1766 på godset Herbeck ved Hagen, død 8. november 1826 i Münster) var en høyere prøyssisk embedsmann og politiker. Han regnes som en del av det politiske og intellektuelle lederskiktet i kongeriket Preussen. Franz Anton Bracht. Johann Franz Anton Bracht (født 1773, død 1862) var en prøyssisk embedsmann og liberal politiker. Han regnes som en del av det politiske og intellektuelle lederskiktet i kongeriket Preussen. I 1847–1848 tilhørte han den forente Landdagen og i 1848 også den prøyssiske nasjonalforsamlingen. Siden 1849 var han medlem av og "Alterspräsident" i første kammer av den prøyssiske Landdagen. Johann Hermann Hüffer. Johann Hermann Hüffer (født 25. desember 1784 i Münster, død 12. januar 1855 samme sted) var en prøyssisk forlegger og politiker. De tsjekkoslovakiske legionene. De tsjekkoslovakiske legionene (tsjekkisk: "Československé legie", slovakisk: "Československé légie") var militære enheter bestående av frivillige tsjekkiske og slovakiske mannskaper som kjempet på ententens side under første verdenskrig. Etableringen av disse legionene var en del av en strategi utformet av den tsjekkoslovakiske uavhengighetsbevegelsen ledet av Tomáš G. Masaryk, Edvard Beneš og Milan Rastislav Štefánik og hadde som mål å oppnå uavhengighet fra Østerrike-Ungarn samt vinne anerkjennelse som en suveren og selvstendig tsjekkoslovakisk stat. Legionene ble opprettet i Russland, Frankrike og Italia og hadde grunnlag fra små militære enheter organisert etter krigsutbruddet i august 1914 bestod av frivillige tsjekkere og slovaker. Etter hvert valgte mange tsjekkere og slovaker som hadde tjent i den østerriksk-ungarske hæren og blitt tatt til fange under krigen eller som hadde desertert å slutte seg til disse enhetene. Man regner med at cirka 200 000 mann tjenestegjorde i legionene. Det var legioner i både Frankrike og Italia og Russland, men det var kun på østfronten at den tsjekkoslovakiske legionen var en regulær kampstyrke under russisk ledelse. Etter at Russland trådte ut av krigen i 1918 kjempet den tsjekkoslovakiske legionen på de hvites side imot bolsjevikene inntil de forlot Russland i september 1920 og reiste hjem til det nå uavhengige Tsjekkoslovakia (som hadde blitt en uavhengig stat i 1918). Etter krigen. Monument til ære for de tsjekkoslovakiske legionene på Palackého náměstí i Praha. Mange legionærer valgte etter krigen å fortsette sin karriere i den tsjekkoslovakiske hæren. De fleste offiserene i den militære ledelsen hadde tjenestegjort i den tsjekkoslovakiske legionen i Russland eller i Frankrike, blant andre de profilerte generalene Jan Syrový, Ludvík Krejčí, Lev Prchala, Vojtěch Luža, Vojtěch Luža og Ludvík Svoboda. Enkelte russiske offiserer såsom Sergěj Vojcechovský som hadde tjenestegjort i den hvite armé valgte også å fortsette sin militære karriere i den tsjekkoslovakiske hæren. Arnold Andreas Friedrich Mallinckrodt. Arnold Andreas Friedrich Mallinckrodt (født 27. mars 1768 i Dortmund, død 12. juni 1825 samme sted) var en prøyssisk skribent og forlegger i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. Mallinckrodt tilhørte den westfaliske adelsslekten Mallinckrodt og ble født i Dortmund som tredje barn i familien. Jacob Venedey. Jacob Venedey (født 24. mai 1805 i Köln, død 8. februar 1871 i Oberweiler var en prøyssisk skribent og politiker. Musspreußen. Musspreußen var et politisk begrep som ble benyttet om borgere i Preussen som hevdet at andre tyske stater «måtte innlemmes i Preussen» som følge av kriger, arvefølge, oppkjøp eller internasjonale avtaler uten folkeavstemninger. Begrepet spilte en rolle etter Wienerkongressen i 1815 da provinsen Westfalen, provinsen Rhinland og provinsen Sachsen ble innlemmet i den prøyssiske stat. Etter den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 ble kongeriket Hannover, "Hessisches Hinterland" og kurfyrstedømmet Hessen nye eksempler på "Musspreußen". Singapores Grand Prix 2011. Singapores Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2011 Formula 1 SingTel Singapore Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert på Marina Bay Street Circuit i Singapore 25. september 2011. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2011, og fjerde gang Singapores Grand Prix ble arrangert i Formel 1-sammenheng. Bakgrunn. Løpet var den første anledningen hvor den nåværende verdensmesteren Sebastian Vettel kunne sikre seg sitt andre førermesterskap. Som straff for å ha forårsaket en ulykke på første runde av løpet på Monza ble Vitantonio Liuzzi flyttet ned fem plasser ned på griden i dette løpet Eksterne lenker. Grand Prix Liste over kulturminner i Eidfjord. Liste over kulturminner i Eidfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eidfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Eidfjord Liste over kulturminner i Askøy. Liste over kulturminner i Askøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Askøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Askøy Liste over kulturminner i Vestre Toten. Liste over kulturminner i Vestre Toten er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vestre Toten. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vestre Toten Liste over kulturminner i Kvinesdal. Liste over kulturminner i Kvinesdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvinesdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kvinesdal Liste over kulturminner i Farsund. Liste over kulturminner i Farsund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Farsund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Farsund Haughom. Haughom er en liten grend ca. 9,5 km sør for Tonstad. Stedet har eget kapell som ble bygd i 1930. Det har også en båthavn (2010), som er opparbeidet med parkering, grill og benker. Bullshit. Bullshit var en dansk motorsykkelklubb, etablert i Christiania på slutten av 1980-tallet. Etter at den såkalte «junkblokaden» for å få vekk harde stoffer fra Christiania, begynte den nyetablerte MC-klubben Bullshit å selge hasj åpenlyst. Dette førte til mye mediaoppmerksomhet på klubben og Christiania, og det begynte å gå rykter om Bullshits voldsaktiviteter. 21. desember 1985 ble det 38 gamle Bullshit-medlemmet Anker Walther «Høvding» Markus skutt og drept av åtte skudd på vertshuset Nemo i Christiania. René «Ludvig» Nøddeskov Ludvigsen og Ole «Ost» Bonnesen Nielsen (som senere ble fullverdige Hells Angels medlemmer) ble begge dømt til 16 års fengsel for drapet, men hevder selv i ettertid at det var i selvforsvar. 1. oktober 1987 fant politiet et nedstøpt lik av en mann i betonggulvet på Bullshits tilholdssted. Etter dette ble klubben presset ut av Christiania av de andre beboerne. Etter dette ble de karakteristiske ryggmerkene til MC-klubbene forbudt i Christiania. Texcaltitlán. Texcaltitlán er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg rundt 65 km fra Toluca, på høyslettene sør for vulkanen Nevado de Toluca. Kommunen hadde 17 390 innbyggere i 2010, og dekker et areal på 142,45 km². Kommunens administrasjonssentrum er landsbyen Texcaltitlán. Navnet Texcaltitlán er nahuatl og betyr «Blant steiner». KNM «Narvik» (jager). KNM «Narvik» (sjøsatt 5. januar 1942 som HMS «Glaisdale») var en norsk Hunt-klasse, type III jager. Hun ble bygget på verftet Cammell Laird, Birkenhead, England. «Glaisdale» ble overtatt fra den britiske marine sommeren 1942 og beholdt det navnet resten av krigen. Hun deltok i invasjonen av Frankrike inntil hun ble minesprengt 23. juni 1944. «Glaisdale» kom etter dette tilbake til England hvor hun gikk i opplag. Ved krigens slutt ble hun bragt hjem til Norge hvor hun ble reparert ved Marinens hovedverft. 18. januar 1951 kunne hun igjen heise kommandoen, med navnet KNM «Narvik». 8. desember 1952 ankommer skipet for første gang Narvik, som hun er oppkalt etter. Ombord kommer ordfører, politimester og andre offentlige personer i byen. Senere på dagen arrangeres «Åpent skip». Samt at skipet inspiseres av sjefen for Sjøforsvarskommand Nord-Norge. Ilja Kabakov. Installasjonen «Looking up. Reading the Words» av Ilja Kabakov, Münster, Tyskland Ilja Kabakov, russisk Илья́ Ио́сифович Кабако́в (født 30. september 1933) er en russisk-amerikansk kunstner med jødisk bakgrunn, født i Dnipropetrovsk i det som da var Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Fra 1950-tallet og til slutten av 1980-tallet bodde og arbeidet han i Moskva. Han er nå bosatt på Long Island i New York i USA. Calimaya. Calimaya er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg 13,9 km fra delstatshovedstaden Toluca. Den hadde 47 033 innbyggere i 2010. Arealet er på 520,5 km². Kommunens administrasjonssentrum er Calimaya de Díaz González. Navnet Calimaya er nahuatl og betyr «Sted med mange hus». Trøysask. Trøysask er brukt på 17- og 1800-tallet til servering av øl og melk. Trøysasken er et sylinderformet, lagget trekar med nebb eller tut. Den staven som står midt imot tuten eller nebbet, er formet som et øre eller håndtak. Det forekommer også trøysasker med tre håndtak. Jf. trøys. Andre betegnelser som er brukt på slike kar er kakk, stave og strippe. RFA «Sir Galahad» (1966). RFA «Sir Galahad» (L3005) var et britisk landgangsfartøy av Round Table-klassen, tilhørende Royal Fleet Auxiliary (RFA). Fartøyet kunne frakte 340 soldater komfortabelt eller 534 i kritiske situasjoner. Det hadde lastekapasitet til 16 stridsvogner, 34 kjøretøy, 120 tonn petroleumsprodukter og 30 tonn ammunisjon. «Sir Galahad» ble opprinnelig disponert av British-India Steam Navigation Company for Storbritannias hær. I 1970 ble hn overført til RFA. «Sir Galahad» ble bombet og ødelagt under Falklandskrigen, og 48 mennesker mistet livet. Fartøyet var oppkalt etter Galahad, ridder av det runde bord i de arthurianske legendene. Falklandskrigen. «Sir Galahad» var aktiv i Falklandskrigen, og seilte fra HMNB Devonport 6. april 1982. Hun ankom San Carlos Water 21. mai, og ble tre dager senere angrepet av argentinske A-4 Skyhawk angrepsfly. Hun ble truffet av en bombe som ikke detonerte, for deretter å bli beskutt i påfølgende flyangrep. Med bare mindre skader, var hun i stand til å fortsette i tjenesten og gjennomførte forsyningsturer til Teal Inlet. Den 8. juni ble hun igjen truffet, denne gang av to eller tre bomber ved Fitzroy der hun sammen med RFA «Sir Tristram» satte i land soldater fra Welsh Guards. «Sir Galahad» tok fyr og ble ødelagt. Til sammen 48 soldater og sjømenn ble drept i eksplosjonene og den påfølgende brannen. Senere ble skroget tauet ut på havet og senket av HMS «Onyx». Det er nå en offisiell krigsgrav. RFA «Sir Galahad» (1987). Et erstatningsskip med samme navn og pennantnummer kom i operativ tjeneste i 1988. Europas Grand Prix 2011. Europas Grand Prix 2011 (offisielt navn: LV Grand Prix of Europe) var et Formel 1-løp som ble arrangert 26. juni 2011 på Valencia Street Circuit i Valencia, Spania. Det var det åttende løpet i -sesongen og ble vunnet av fjorårets verdensmester og lederen av årets mesterskap, Sebastian Vettel. Han startet fra pole position og hadde også løpets raskeste runde på runde 53, og tok dermed et hat-trick i dette løpet. På andre- og tredjeplassene kom henholdsvis Fernando Alonso og Mark Webber. Alle 24 startende fullførte løpet, og dette er kun fjerde gang i Formel 1-historien hvor alle startende har fullført løpet. 24 er også det høyeste antall førere som har fullført et F1-løp noensinne. Isolinjekart. a>er) er trukket gjennom punkt som har samme lufttrykk. Isolinjekart er kart som viser den geografiske fordeling av en kontinuerlig (eller antatt kontinuerlig) variabel ved hjelp av isolinjer. Variabelen blir beskrevet ved at isolinjer trekkes gjennom punkt med samme verdi. Isolinjekart forutsetter at variabelen som beskrives er kontinuerlig, dvs. at vi ikke har plutselige sprang i verdi når vi beveger oss rundt i området, og at alle posisjoner har en verdi. Ofte er isolinjekart dannet med utgangspunkt i målinger på et begrenset antall steder. For eksempel baserer isolinjekart som viser nedbør eller lufttrykk seg på målinger fra et fåtall meteorologiske målestasjoner. Verdiene mellom målepunktene beregnes ved interpolering. Isolinjekart er sammen med koropletkart og prikkekart vanlige typer tematiske kart. Tingzijian. "Tingzijian" (kinesisk: 亭子间, pinyin: "Tíngzǐjiān"; Wade-Giles: "T'ing Tzu-chien") er et lite værelse i visse typiske hus i Shanghai, fremfor alt de såkalte shikumen-boliger. De lå gjerne som alkover i en halvetasje over kjøkkenet, og ble gjerne benyttet som bosted av tjenerskapet. Men de er mer kjent i datidens (fra særlig 1920-tallet og 1930-tallet, men også senere) shanghaikultur som et vanlig bosted og studiekammer for diktere, forfattere, dissidenter og kunstnere. Uttrykket "tingzijianlitteratur" stammer fra dette; noen av de forfattere som er blitt knyttet til dette er Ba Jing, Lu Xun og Ding Ling. Borgerligt Centrum. Borgerligt Centrum var et liberalt politisk parti i Danmark. Partiet ble stiftet av blant andre Simon Emil Ammitzbøll, tidligere medlem av Radikale Venstre, den 6. januar 2009. Borgerligt Centrum oppfattet seg selv som et «borgerlig-humanistisk sentrumsparti». Den 16. juni 2009 gikk flesteparten i hovedstyret og medlemsmassen forøvrig, deriblant Ammitzbøll, over til Liberal Alliance, som man ønsket å slå partiet sammen med. Et gjenværende mindretall i Borgerligt Centrum motsatte seg sammenslåingen og valgte Jeppe Søe til ny formann. I november 2010 trakk Søe seg ut av politikken, og Rikki Tholstrup Jørgensen overtok som formann. Den 26. mars 2011 ble Borgerligt Centrum vedtatt nedlagt, noe ble stadfestet av årsmøtet den 5. november samme år. Shirley Williams. Shirley Williams, Baroness Williams of Crosby PC (født 27. juli 1930) er en britisk politiker og akademiker. Hun var opprinnelig et parlamentsmedlem for Labour Party, men brøt ut og startet det sosialdemokratiske partiet i 1981. I 2001–2004 var hun leder for det liberaldemokratiske partiet i House of Lords. Personlig liv. Hun ble født i London som datter av filosofen George Catlin og forfatteren Vera Brittain. Under annen verdenskrig flyktet hun til USA hvor hun ble i tre år. I 1955 giftet hun seg med moralfilosofen Bernard Williams, som dro fra Oxford for å ta hensyn til hennes ambisjoner innenfor politikken. Hun skilte seg fra ham i 1974 og giftet seg med Harvard-professoren Richard E. Neustadt. I 2009 gav hun ut selvbiografien "Climbing the Bookshelves". Politisk karriere. Fra 1960 til 1964 var hun generalsekretær i Fabian Society. I 1964 ble hun innvalgt som parlamentsmedlem for Labour fra valgkretsen Hitchin. Mellom 1971 og 1973 var hun «skygge-innenriksminister». I 1974 ble hun minister for departementet for pris- og kundebeskyttelse under Harold Wilsons regjering. Da Wilson ble erstattet av James Callaghan i 1976 ble Williams utdanningsminister og «Paymaster General». I parlamentsvalget i Storbritannia 1979 tapte hun sin plass i parlamentet til Bowen Wells, og ble intervjuet av Robin Day fra BBC kort etter at hun hadde fått vite om sitt tap. I 1981 hadde hun blitt lei av innflytelsen den ytre venstresiden hadde på Labour Party, og brøt sammen med Roy Jenkins, David Owen og William Rodgers ut fra partiet og stiftet Social Democratic Party. Etter den konservative Sir Graham Pages død samme år ble hun innvalgt som første representant fra Social Democratic Party i et suppleringsvalg. Hun tapte sin plass i 1983-valget og forsøkte å stille til valg for Cambridge-valgkretsen i 1987, men tapte mot den konservative kandidaten. Pieter-Dirk Uys. Pieter-Dirk Uys (født 28. september 1945 i Cape Town) er en sørafrikansk satiriker, forfatter og sosial aktivist. Uys er sønn av en afrikansk far og jødisk mor fra Berlin i Tyskland. Han begynte sin dramatiske karriere som en seriøs dramatiker, som begynte med en-manns revy på høyden av den sørafrikanske apartheid-epoken. Uys er spesielt kjent for sin karakter Evita Bezuidenhout (også kjent som Tannie Evita), en hvit afrikaner tilhørende den sosiale eliten og selverklært politisk aktivist. Figuren ble inspirert av den australske komikeren Barry Humphries sin karakter Dame Edna Everage. Mye av hans arbeider gikk ut på å kritisere og avsløre det absurde i den sørafrikanske regjeringens rasistiske politikk. Dette arbeidet ble ikke sensurert særlig ofte, noe som indikerer en skjult godkjennelse av hans syn av mange medlemmer av regjeringspartiet, som ikke var dristige nok til å åpent innrømme feil og selv kritisere politikken sin. Etter Sør-Afrikas første ikke-rasistiske valg som ble gjennomført i 1994, spilte Uys inn en TV-serie, Funigalore, der fremtredende politikere som Nelson Mandela ble intervjuet. Uys sitter også i styret for en non-profit organisasjon grunnlagt for å gi behandling for og gjennomføre forskning knyttet til HIV og AIDS. Uys mottok en Special Teddy Award under Berlin International Film Festival i 2011. Steve Hofmeyr. Steve Hofmeyr (født 29. august 1964) er en sørafrikansk sanger, låtskriver og skuespiller. Hofmeyr ble i 1982 immatrikulert ved Grey College i Bloemfontein. Etter to år obligatorisk verneplikt i det sørafrikanske militæret begynte han å studere ved Pretoria Technikon Drama School. I 1997 debuterte Hofmeyr på den internasjonale musikkscenen da han spilte inn duetten You Don`t Bring Me Flowers sammen med belgiske stjernen Dana Winner. Winner og Hofmeyr opptrådte sammen under flere utsolgte show både i Belgia og Sør-Afrika. Han gjennomførte en turne i Afrika i 2001, blant annet med musikken til Neil Diamond. Turen ble regnet som en suksess, med 224 utsolgte konserter. I 2007 turnerte Hofmeyr i New Zealand der han blant annet dukket opp i en Frokost TV-show. Han har gjennom sin karriere opptrådt i flere skuespill, film og på fjernsyn. Hofmeyr giftet seg med skuespillerinnen Natasha Sutherland, som han møtte på settet til TV-serien Egoli: Place of Gold i 1998, og de hadde en sønn, Sebastian, født 13. desember 2001. Paret tok senere ut skilsmisse. Hans selvbiografi ble publisert av Zebra Press i oktober 2008. Han har også utgitt en bok med vers og dikt. Zhong Kui. Zhong Kui i keiserens drøm Zhong Kui (kinesisk: 鍾馗, pinyin: "Zhōng Kuí", Wade-Giles: "Chung Kwei", japansk: "Shōki") er en skikkelse fra kinesisk mytologi. Han anses tradisjonelt som eksorsist av spøkelser og onde ånder, og skal være i stand til å føre i felten 80.000 demoner. Hans bilde finnes ofte på inngangsporten til kinesiske boliger som en verneånd (eller «dørgud»), og også som vokter i butikker der det handles med verdifullt gods. I kinesisk folklore møter vi Zhong Kui på reise med Du Ping (杜平), en venn fra hans hjemby; de skulle prøve seg på den keiserlige embetsmannseksamen i hovedstaden. Selv om Zhong fikk det beste resultat, ble han fratatt tittelen «zhuangyuan» av keiseren på grunn av sitt vansirede utseende. I sinne begikk så Zhong Kui selvmord på palassets trapper ved å kaste seg mot palassporten til hodet hans brast. Du Ping begravde ham. Så ble Zhong konge over spøkelsene i dødsriket, og vendte tilbake til hjembyen til den kinesiske nyttårsaften. For å gjengjelde Du Pings godhet mot ham, gav Zhong Kui ham sdin ungre søster i ekte. Zhong Kuis popularitet i folkloren kan spores tilbake til Keiser Xuanzong av Tang-dynastiets tid (712 til 756). Ifølge kilder fra Songdynastiet ble keiser Xuanzong rn gang alvorlig syk. I drømme så han to spøkelser. Den mindre av dem stjal en portemonnét fra den keiserlige konkubine Yang Guifei og en fløyte som tilhørte keiseren selv. Den større av spøkelsene, som bar embedsmanns hatt, presenterte seg så som Zhong Kui. Han sa at han hadde sverget på å fri riket fra all ondskap. Da keiseren våknet, var han ved god helse igjen. Så gav han hoffmaleren Wu Daozi om å lage et bilde av Zhong Kui som han kunne vise til sine embedsmenn. Dette portrettet fikk stor innflytelse på senere avbildninger av Zhong. Bondefrigjøringen i Tyskland. Bondefrigjøringen i Tyskland (tysk: "Bauernbefreiung") er en betegnelse som brukes i Tyskland om de rundt hundre årene fra 1700- til 1800-tallet, da bøndenes personlige plikter i form av livegenskap ble avskaffet. Begrepet "Bauernbefreiung" ble første gang tatt i bruk av økonomen Georg Friedrich Knapp fra Strasbourg. Knapp kritiserte også avståelsen av land og den forverrede økonomiske situasjonen til de landløse klasser i Preussen. Dumitru Moraru. Dumitru Moraru (født 8. mai 1956 i București) er en tidligere rumensk i fotball. Moraru spilte for București-klubbene Steaua og Dinamo og vant med disse totalt fire seriemesterskap og fire cupmesterskap. Karrieren ble avsluttet med to sesonger (1990–91) i Start. Han spilte 39 kamper på det landslaget og deltok i Fotball-EM i 1984. Wisconsin Territory. Kart over Wisconsin Territory, 1836–1848 Wisconsin Territory eller Territory of Wisconsin var et område i USA som eksisterte mellom 3. juli 1836 og 29. mai 1848. Området var et «organized incorporated territory of the United States» noe som betød at det både falt under de reelle statene og dessuten at det hadde et offisielt styre som hentet sin makt fra en «organic act» vedtatt av Kongressen. En «organic act» innebar at en rett til å bestyre visse føderale landområder ble gitt til anviste personer i territoriet. Landområdene som ble omfattet av territoriet i 1836 var statene Wisconsin, Minnesota og Iowa med grensene de har i 2011, og den delen av Nord- og Sør-Dakota som ligger øst for Missouri. I 1848 ble en del av det østlige territoriet tatt opp i Unionen som staten Wisconsin. Opprinnelig ble Belmont i Lafayette fylke valgt til hovedstad i territoriet, og territoriets første lovgivende forsamling ble avholdt her 25. oktober 1836. I 1837 ble Burlington territoriets hovedstad, men da Iowa ble opprettet 4. juli 1838 ble den hovedstad i Iowa. Madison ble grunnlagt i 1836, og fra 1838 var det her territoriets lovgivende forsamling trådte sammen. I 2011 er Madison fremdeles Wisconsins hovedstad. Territoriets område. Det området som lengst forble en del av Wisconsin Territory falt opprinnelig under Nordvestterritoriet, og det ble inkorporert i Indiana Territory ved opprettelsen av dette i 1800. I 1809 ble det overført til Illinois Territory og i 1818, når forarbeidet for at Illinois skulle bli en egen stat begynte, ble området overført til Michigan Territory. I 1836 fant den siste fradelingen sted, under forberedelsene til at Michigan skulle bli en egen stat. Wisconsin Territory var selvstendig. Rett nok omfattet det «opprinnelige» Wisconsin Territory, da det ble etablert 20. april 1836, mer enn området som opprinnelig var en del av Northwest Territory. I territoriets opprettelsesdokumentet står det at Dette betyr at en del av territoriet der Fort Snelling ligger ble avstått av Frankrike og føyd sammen med en del av USAs territorium øst for Mississippi. De to sammenføyde områdene fikk navnet Territory of Wisconsin av den amerikanske regjeringen. Dokumentets attende seksjon slår fast at I 1833 hadde kongressen annektert enorme landområder vest for Mississippi til det som da var Michigan Territory. Dette vestlige området ble en del av Wisconsin Territory da det ble fradelt Michigan Territory. Innenfor grensene Wisconsin Territory hadde i 1836 ligger de statene som i 2011 er kjent som Wisconsin, Minnesota og Iowa seg, samt en del av Dakota øst for Missouri. Den delen av territoriet som lå øst for Mississippi var opprinnelig en del av Northwest Territory, og hadde blitt avstått av Storbritannia gjennom Parisavtalen av 1783. Hoveddelen av det gjenværende landområdet i det opprinnelige Wisconsin Territory var opprinnelig en del av Louisiana-kjøpet, men en liten del var en del av det som ble avstått av Storbritannia i den anglo-amerikanske avtalen av 1818. Området vest for Mississippi hadde blitt skilt ut fra Missouri Territory i 1821 og føyd til Michigan Territory i 1834. I 1838, da Iowa Territory ble opprettet, avstod Wisconsin Territory en del av sitt område. Den nye grensen holdt stand i ti år, frem til Wisconsin ble akseptert som egen stat. I 1848 ble Wisconsin fradelt, og de grensene er identiske med staten Wisconsins i 2011. Sekretærer i Wisconsin Territory. Embetet «sekretær» ble opprettet gjennom «Organic Act». Denne sekretæren skulle utnevnes av USAs president. Sekretæren skulle nedtegne lover vedtatt av den lovgivende makten i territoriet, referere dens møter, og det samme med hensyn til territoriets guvernør. I tillegg til dette skulle sekretæren overta funksjonen som guvernør for territoriet dersom denne ikke kunne tjenestegjøre grunnet sykdom, død eller andre omstendigheter. Koropletkart. Et koropletkart er et tematisk kart som viser den geografiske fordeling av en variabel ved hjelp av kvantitative arealsymboler, koropleter (av gresk χώρος (khoros), 'rom, område' og πληθαίν (pletein), 'fylles, være full'), som refererer seg til administrative eller andre statistiske enheter, og som fyller hele enhetens kartareal. Det er vanlig å dele variabelens verdier inn i klasser. Hvilken klasseinndelingsmetode som blir brukt er avgjørende for hvilket geografisk mønster som framtrer i kartet. Variabelens verdier bør være relative, for eksempel innbyggere per km² eller bruttonasjonalprodukt per innbygger. Koropletkart er sammen med isolinjekart og prikkekart vanlige typer tematiske kart. Adam Storck. Philip Adam Storck (født 16. oktober 1780 i Traben-Trarbach, død 19. april 1822 i Bremen) var en tysk pedagog og politiker. Christian Dahlenkamp. Christian Karl Ludwig Dahlenkamp (født 16. september 1777 i Hagen, død 28. november 1835 samme sted) var en prøyssisk kjøpmann og politiker. Dahlenkamp var borgermester i Hagen fra 1809 til 1821. Ralph Hewins. Ralph Hewins (født 1909, død 1985) var en britisk journalist og forfatter. Hewins er blant annet kjent for bøkene "Count Folke Bernadotte: his Life and Work" fra 1949 og "The Richest American: J. Paul Getty" fra 1960. Senere ga han ut biografien "Quisling: Prophet without Honour", "Quisling: profet uten ære" i norsk oversettelse av Hans S. Jacobsen fra 1966. Boken vakte debatt i Norge ettersom Hewins fremstilte Quisling som en idealist, mens nordmenn forøvrig ble fremstilt som urealistiske og hevngjerrige. Sentrale personer fra okkupasjonstidens Norge stemplet boken som historieforfalskning og saken førte til debatt om rettsoppgjøret etter krigen. Prikkekart. Et prikkekart er et tematisk kart som viser den geografiske fordelingen av forekomst(er)/forhold ved hjelp av gjentatte prikkesymboler med angitt verdi. Vanligvis har prikkene lik størrelse og hver prikk representerer da en bestemt mengde, eller størrelsen på prikkene kan variere og da representere ulik mengdeverdi, viktighet eller en annen orden. Prikkekart er sammen med isolinjekart og koropletkart vanlige typer tematiske kart. Hermannsdenkmal. a> i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. Hermannsdenkmal, «Hermannsminnesmerket», er en monument og gigantstatue som befinner seg i nærheten av Hiddesen sørvest for Detmold i Nordrhein-Westfalen i den sørlige delen av Teutoburger Wald i Tyskland. Statuen ble bygd mellom 1838 og 1875 av Ernst von Bandel i provinsen Westfalen. Den er reist til minne om Cheruskernes høvding Arminius (også kalt Hermann) som under slaget ved Teutoburgerskogen i året 9. e.Kr. utslettet de tre romerske legionene "legio" XVII, XVIII og XIX, under kommando av Publius Quinctilius Varus. Shizhu. Shizhu for tujiaene (kinesisk: 石柱土家族自治县; pinyin: "Shízhù tǔjiāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 3 012,51 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999, og på ïnnbyggere i 2004. HMAS «Perth» (2003). HMAS «Perth» (FFH 157) er en australsk Anzac-klasse fregatt. Den var den siste av sin klasse som ble bygget og kommando ble reist i 2006. Perth er det første større skipet i Royal Australian Navy som har blitt kommandert av en kvinne. Skipet er det tredje skipet i Royal Australian Navy som har blitt oppkalt etter byen Perth. Jonsklosteret i Bergen. Jonsklosteret var et augustinerkloster som lå i området ved Strandgaten og Sukkerbagersmuget på vestsiden av sørenden i Vågen. Klosteret var viet til St. Johannes Døperen. Det ble trolig grunnlagt ca. 1150, men er første gang omtalt i 1208. En vet at klosteret var i økonomiske vanskeligheter fra 1300-tallet og utover, og i 1450 ble klostergodset overtatt av domkirken. Trolig brant klosteret ned ved bybrannen i 1489. Kirken ble tydeligvis stående noenlunde uskadd, og den må ha vært i bruk fram til 1552, da byens borgere fikk området for å bygge rådhus. Dette ble det ikke noe av og restene av kirken ble stående som ruin til den var endelig fjernet på 1700-tallet. I 1823 laget L.D.Klüver en oversiktsskisse av de få restene som var igjen. Kirken ble lokalisert ved graving i 1895, men det er få forhåpninger om at det mange levninger igjen av klosteret. Kölnuroen. Kölnuroen (tysk: "Kölner Wirren" og "Kölner Ereignis") er betegnelsen på et høydepunkt i konflikten mellom den katolske kirke og den prøyssiske stat i de vestlige provinsene under Vormärz. Innlemmelsen av Rhinland og Westfalen i kongeriket Preussen i 1815, førte til en spenning mellom den katolske kirke og regjeringen i Berlin. Konfliktens grunnlag var spørsmålet om hermesianisme og det interkonfesjonelle ekteskap. Mens man fra katolsk side var opptatt av teologiske og sosial-teoretiske synspunkter, spilte den statskirkelige tradisjon en sentral rolle fra Preussens side. Den frem til 1806 overveiende protestantiske prøyssiske staten, med en konge som også var leder av kirken, kom i konflikt med holdningene innenfor den katolske kirken. Olavsklosteret på Hamar. Olavsklosteret på Hamar er det av landets klostere fra middelalderen som er minst kjent. Det er kun nevnt en gang i skriftlige kilder, i et diplom fra 1511. Her nevnes ingen ting om datering av grunnleggelse eller andre detaljer. Det må antas at det har ligget i byområdet i nærheten av bispegården og domkirken. Fransiskanerklosteret i Tønsberg. Fransiskanerklosteret i Tønsberg lå i det som nå er kvartalet mellom Gråbrødregaten og Tjømøgaten. Det ble antakelig opprettet i 1240-årene, mens Håkon Håkonsson var konge. Klosteret besto fram til det ble ødelagt i bybrannen i 1536. Derett ble murene nyttet til steinbrudd, og de skal ha vært borte i 1551. I 1983 ble det funnet rester av murer i området, og det er gjennom tiden funnet graver og enkeltgjenstander fra middelalderen. På bakgrunn av dette peker det seg ut et område på ca. 45 x 45 m som antakelig gjemmer restene av klosteret. Dersom det var utformet etter det som er vanlig blant fransiskanerne har kirken dannet nordsiden av dette kvadratet. Dominikanerklosteret i Bergen. Dominikanerklosteret i Bergen lå inne på nåværende Bergenhus festning, på nordsiden av Håkonshallen. Klosteret er grunnlagt en gang mellom 1243 og 1247, i Håkon Håkonssons regjeringstid. Det er første gang omtalt i 1247. Antakelig var det opprinnelig bygd av tømmer, men i 1500 berettes det at en murkirke er under oppføring og samtidig flere murbygninger i klosteret. I 1528 brant klosteret ned til grunnen. Det er siden ikke funnet rester av anlegget. Gennaro Manna. Gennaro Manna (født 12. desember 1715 i Napoli; død 28. desember 1779 samme sted) var en italiensk komponist i den napolitanske skolen. Gennaro Manna var sønn av komponisten Giuseppe Manna og Caterina Feo, søster av den kjente komponisten Francesco Feo. Gennaro studerte hos sin onkel ved "Conservatorio S Onofrio a Capuana". Hans første opera, "Tito Manlio", ble uroppført i Roma i 1742. Gennaro Manna var kapellmester ved katedralen i Napoli fra 1744 og senere også ved kirken "S Annunziata". I 1755, etter at Francesco Durante, lederen av "Conservatorio di S. Maria di Loreto", var avgått ved døden, delte Manna og den forhenværende "secondo maestro" Pietro Antonio Gallo (ca 1695–1777) lederfunksjonen. På denne tiden var Antonio Sacchini og Giuseppe Giordani Mannas elever. I tiden mellom 1742 til 1761 komponerte Gennaro Manna 13 operaer for ulike italienske teatre, de fleste innen sjangeren opera seria, 10 oratorier og mer enn 150 kirkemusikalske verk, stort sett med instrumental ledsagelse. Andre komponister i familien var fetteren Cristoforo Manna og nevøen Gaetano Manna (1751–1804). Sistnevnte ble Gennaro Mannas etterfølger ved S Annunziata og var "secondo maestro di capella" ved katedralen under sin onkel. Gaetano Manna skrev hovedsakelig kirkemusikk. Fransiskanerklosteret i Bergen. Fransiskanerklosteret i Bergen ble grunnlagt i Håkon Håkonssons regjeringstid, trolig en gang i 1240-årene. Klosteret ble bygget rundt den allerede eksisterende Olavskirken i Vågsbotnen. Klosteret nevnes i samtidige kilder først i 1263, og i 1276 anføres det at klosterkirken brant, og året etter ga Magnus Lagabøter penger til å gjenreise anlegget. Han ble gravlagt i kirken i 1280. I 1464 brant kirken igjen, men må ha blitt ganske raskt satt i stand igjen, da klosteret var sete for et større møte i 1484. Antakelig har klosteret forfalt i årene opp til reformasjonen, men fransiskanerbrødrene i Bergen er nevnt så sent som i 1534. I 1537 ble det besluttet å oppruste kirken for å nytte den som domkirke i Bergen. Den var allerede da bygget ut til den lengden den har i dag, og i kirken er det bevart mange partier fra den opprinnelige klosterkirken. I 1882 fant P.A. Blix rester av murer etter klosterbygningene på sørsiden av domkirken. Razika. Razika er et norsk band fra Møhlenpris i Bergen. Musikken er en blanding av både ska og indiepop, men det finnes også en rekke elementer fra indierock, punk og reggae. Razika er sterkt påvirket av de bergensbaserte bandene The Aller Værste, Gjennomslag og Program 81. Tekstene er både på engelsk og norsk. Razika ble signert på Smalltown Supersound høsten 2010, og i mai 2011 kom debutalbumet "Program 91", som ble godt mottatt i Norge og utlandet. Både New York Times, NME og The Guardian ga albumet rosende omtaler. Ruben Klipper. Ruben Klipper (født 21. august 1985) er en norsk foredragsholder og forfatter. Han har skrevet boken "Et annerledes liv" (2011) med utgangspunkt i sitt eget liv med diagnosene ADHD og Tourette. Han har også holdt flere mobbeforebyggende foredrag for ungdom og på konferanser om psykisk helse. Zumba. Zumba er ei treningsform basert på latinomusikk og dans. Zumba er en blanding av: Latin som er en rolig folkedans der man trenger en partner. Combo som kommer fra Colombia som ble opprinnelig laget av slavene, som ble fast bunnet med kjetting i det ene beinet. Derfor går dansestilen ut på å danse med det ene beinet. Hip hop som stammer fra det afroamerikanske miljøet på 1970 tallet og Jazz som kommer fra en scenisk dansestil, som i USA på 1900-tallet smeltet sammen klassisk ballett med den svarte kulturens rytme. Nicola Fago. Francesco Nicola Fago ("Il Tarantino"; født 26. februar 1677 i Taranto; død 18. februar 1745 i Napoli) var en italiensk barokkkomponist. Liv. Fago begynte ved Napolis "Conservatorio della Pietà de’Turchini" i 1693. Fra 1704 til 1708 var han kapellmester ved "Conservatorio Sant’Onofrio", fra 1705 til 1740 ved "Conservatorio della Pietà d’Turchini" og dessuten ved "Tesoro di San Gennaro" fra 1709 til 1731. Endelig ved "San Giacomo degli Spagnuoli" fra 1736. Nicola Sala, Leonardo Leo og Niccolò Jommelli var noen av Fagos elever. Ved siden av flere operaer skrev han kirkemusikk, deriblant kantater, en stabat mater, en te Deum og flere oratorier. Fourvière. Fourvière er en bydel i Lyon i Frankrike; den ligger på åsen med samme navn. Bydelen ligger vest for Vieux Lyon som strekker seg langs Saônes høyre bredd sentralt i Lyon. Fourvière er det opprinnelige sted for den romerske bosetting Lugdunum, etablert i 43 f.Kr. I Fourvièreåsen finnes to romerske amfiteatre og i tillegg den store basilikaen som er byens vartegn. Fourvère kalles gjerne for "Åsen som ber" som er en henvisning til de mange kirker som finnes i området. Denne betegnelsen står også i kontrast til tilnavnet på bydelen Croix-Rousse som kalles "Åsen som arbeider". Bydelen trafikkeres av to Furnicular-baner, de eldste i verden som fremdeles drives aktivt. Fra 1998 er Fourvière oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv, sammen med andre historiske anlegg og bygninger i Lyon. Nicola Sala. Nicola Sala (født 7. april 1713 i Tocco Caudio, Campania; død 31. august 1801 i Napoli) var en italiensk komponist i den napolitanske skolen. Liv. Fra 1732 til 1740 studerte Sala hos Nicola Fago og Leonardo Leo ved "Conservatoria della Pietà de’Turchini", der han senere selv ble lærer, og fra 1787 fungerte som "Primo Maestro". Sala komponerte åtte sceneverk, flere kantater og messer, såvel som oratoriet "Giuditta, ossia La Betulia liberata". Dessuten skrev han flere læreverk, blant annet "Regole del contrappunto pratico" (Napoli 1794). Michele De Falco. Michele De Falco (født rundt 1688 i Napoli; død etter 1732, samme sted) var en italiensk operakomponist. Han ble kjent for en rekke buffaoperaer på napolitansk dialekt. Fransiskanerklosteret i Trondheim. Fransiskanerklosteret i Trondheim er lite kjent fra samtidige kilder. Det er kjent fra en skriftlig kilde fra 1472, men var antakelig etablert lenge før det. Klosteret gikk med i bybrannen i 1532, og det ble nedlagt etter reformasjonen i 1536. Klosteret lå på et sted som i 1669 ble tatt i bruk som rådhus, og ved arkeologiske undersøkelser er det funnet murfundamenter etter en kirke som er identifisert som Olavskirken, klosterkirken i fransiskanerklosteret. Den ligger nå som ruinminnesmerke i kjelleren under Folkebiblioteket i Trondheim. Fulufjällets nasjonalpark. Fulufjällets nasjonalpark er en av Sveriges nasjonalparker og ligger i Särna församling i Älvdalen kommune i nordvestre Dalarna, inntil grensen mot Trysil kommune i Norge. Parken grenser til den norske Fulufjellet nasjonalpark, som ble opprettet i 2012. a> og den svenske Fulufjällets nasjonalpark på hver sin side av riksgrensen. I Fulufjället finnes Sveriges høyeste foss, Njupeskär som er 93 m høy. De høyeste toppene, "Storhön" (1039 moh) og "Brattfjället" (1042 moh), ligger på et platå på drøyt 900 meters høyde. Granen "Old Tjikko", med et rotsystem som er opp mot 9 500 år gammel, ble funnet på Fulufjället, noe som nå er verdens eldste levende tre. Stein Sletten. Stein Sletten (født 27. juli 1945) er en norsk tidligere friidrettsutøver, som spesialiserte seg på høydehopp. Han representerte Bergensklubben IL Gular. Sletten ble norsk mester tre ganger i høydehopp. I perioden 1963 til 1965 satte han norsk rekord i fem ganger, og flyttet rekorden fra 2,05 til 2,10. Han fikk kongepokalen i 1965 etter ny mesterskapsrekord på 2,07 meter i høyde. Full Tilt Poker. Full Tilt Poker er et amerikansk nettbasert pokerselskap stiftet i 2004. Selskapets virksomhet ble stoppet i 2011. I 2011 ble det påstått at selskapets lederskap hadde tappet selskapet for 300 millioner dollar som tilhørte spillere på nettstedet. Konseptet ble av amerikanske myndigheter betegnet som en gigantisk Ponzi-svindel. Konkurrenten "Pokerstars" ble også stoppet i 2011, men ble i et forlik enig med påtalemyndigheten om å ta over Full Tilt Poker. Dette forpliktet dem samtidig til å utbetale Full Tilts kunder det de hadde utestående hos selskapet da myndighetene grep inn. NM i friidrett innendørs 2010. Norgesmesterskapet i friidrett innendørs 2010 var en del av NM i friidrett 2010, men ble arrangert som et eget stevne i Stangehallen i Stange fra 20. til 21. februar 2010. 200 meter. Det var først fem semifinaleheat, der Ida Bakke Hansen, Tine Teigene Dalen, Nina Katrine Brandt, Marte Jørgensen og Hege Vold vant hvert sitt heat. Marte Jørgensen hadde raskest tid i semifinalene, med 24,95, men i finalen måtte hun se seg slått av Ida Bakke Hansen. 400 meter. Det var først 4 semifinaleheat, der Benedikte Hauge, Line Kloster, Heidi Ann Bruknapp og Randi Kjerstad vant hvert sitt heat. Benedikte Hauge hadde raskeste tid i semifinaleheatene, med 56,45, og hun vant også finalen, over 2,5 sekunder foran Line Kloster som tok sølvet. 800 meter. Det ble løpt to heat, der de enkelte tidene avgjorde den samlete resultatlisten. 60 meter. Svenske Emma Rienas deltok også, men telte ikke i konkurransen. Hun vant finaleheatet med tiden 7,46. Siri Eritsland vant derfor gullet, og forsvarte gullet fra NM innendørs 2009. og Høydehopp. Jorunn Vaagan Hofset rev tre ganger på åpningshøyden, 1,55. 60 meter. Det var først fem innledende heat, der Christian Settemsli Mogstad, Tormod Hjortnæs Larsen, Martin Wibe Rypdal, Jarle Hollund og Eirik Tanberg vant hvert sitt heat. Rypdal hadde raskest tid i de to semifinalene, med 6,96, vant også finalen. Fjorårsvinneren Settemsli Mogstad kom på fjerdeplass. 60 meter hekk. Eivind Johan Stavang forsvarte gullet fra året før. 200 meter. Det var først syv innledende heat, deretter tre semifinaler, der Per Magnus Arjun Solli, Øyvind Strømmen Kjerpeset og Tormod Hjortnæs Larsen vant hvert sitt heat. Solli hadde raskest tid i semifinalene, med 22,00, vant også finalen. Fjorårsvinneren Settemsli Mogstad ble kvalifisert til finalen, men valgte å stå over finalen fordi han ikke følte at det stemte for ham i dette mesterskapet. 400 meter. Det var først tre semifinaler, der Mauritz Kåshagen, Lars Eric Sæther og Jonas Andre Grønnhaug vant hvert sitt heat. Kåshagen hadde raskest tid i semifinalen, med 50,38, og han vant også finalen, akkurat som året før, da han løp på 48,54. 800 meter. Det ble løpt to finaleheat, der de enkelte tidene avgjorde den sammenlagte plasseringen. 1500 meter. Det ble løpt to finaleheat, der de enkelte tidene avgjorde den sammenlagte plasseringen. 3000 meter. Det ble løpt to finaleheat, der de enkelte tidene avgjorde den sammenlagte plasseringen. Høydehopp uten tilløp. Morten Nilssen Haave forsvarte gullet sitt fra året før. Kulestøt. Stian Andersen forsvarte gullet sitt fra året før. Eksterne lenker. 2010 Friidrett innendørs Judo under Panamerikanske leker 1963. Judo under Panamerikanske leker 1963 ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det var første gangen som judo var med i de Panamerikanske leker. Det var fire klasser, kun for menn. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Brasil med en. Funnings kirkja. Funnings kirkja er en trekirke fra 1847 i Funningur på Eysturoy på Færøyene. Judo under Panamerikanske leker 1967. Judo under Panamerikanske leker 1967 ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var andre gangen som judo var med i de Panamerikanske leker. Det var seks klasser, kun for menn. USA ble beste nasjon foran Canada og Brasil alle tre med gullmedaljer hver. Giuseppe Ottavio Pitoni. Giuseppe Ottavio Pitoni (født 18. mars 1657 i Rieti; død 1. februar 1743 i Roma) var en italiensk barokk-komponist. Liv. Pitoni begynte å studere musikk i Roma som femåring, åtte år gammel var han korsanger i kirken S. Giovanni de Fiorentini, senere ved SS. Apostoli. Til hans senere lærere regnes Francesco Foggia. I 1673 ble Pitoni kapellmester i Monterotondo og 1674 i Assisi. Der fordypet han seg i Palestrinas verker. Året etter var han ved kollegiatskirken S. Marco i Roma, hvor han virket til sin død. Samtidig var han aktiv ved andre romerske kirker, eksempelvis ved S. Apollinare, kirken til Collegium Germanicum, fra 1692 som organist og fra 1696 som kapellmester i S. Lorenzo i Damaso, fra 1708 til 1719 i S. Giovanni i Laterano, deretter ved Cappella Giulia i Peterskirken. Fra 1696 til 1731 var han også i tjeneste hos kardinal Pietro Ottoboni. I 1709 avviste han et tilbud om å bli Alessandro Scarlattis etterfølger som kapellmester ved S. Maria Maggiore. Til Pitonis mest kjente elever hører Leonardo Leo, Francesco Feo, Francesco Antonio Bonporti, Girolamo Chiti, António Teixeira og Francesco Durante. Pitoni forfattet en rekke musikkteoretiske skrifter. I sine siste leveår engasjerte han seg i en intensiv brevveksling med den Bologna-baserte Padre Martini. Verk. Pitoni var en svært produktiv komponist og etterlot seg mer enn 3500 kirkemusikalske verk, mange i Palastrinas stil. Mange av Pitonis manuskripter oppbevares i «Santinisamlingen» i Diözesanbibliothek Münster. Svært få av hans instrumentalverk er bevart. Museum Berggruen. Museets bygning "Stülerbau"Museum Berggruen (inntil 2004 "Sammlung Berggruen") i ortsteilen Charlottenburg i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin er et museum for klassisk, moderne kunst. Det bærer sitt navn etter kunsthandleren og samleren Heinz Berggruen. Museet har verker av bl.a. Pablo Picasso, Alberto Giacometti, Georges Braque, Paul Klee og Henri Matisse. Samlingen tilhører Berliner Nationalgalerie. Museet er fra 29. august 2011 stengt pga ombygging og vil bli åpnet igjen sommeren 2012. Judo under Panamerikanske leker 1975. Judo under Panamerikanske leker 1975 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. oktober 1975. Det var tredje gangen som judo var med i de Panamerikanske leker. Det var seks klasser, kun for menn. Canada ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Brasil med en. Longan. Longan (kinesisk: 龙眼, pinyin: "Lóngyǎn", «drageøyne») er navnet på et tre og dets frukter. Treet stammer opprinnelig fra det sørlige Kina men finnes nå også i Sørøstasia og Indonesia. Treet er meget følsomt for frost. Treet bærer frukt på samme tidspunkt som litchi. Det har navnet fordi fruktene ligner øyne. Når man skreller den er frukten rund og hvit, med en sort stein i midten som ligner en pupille. Wei Zhuang. Wei Zhuang (tradisjonell kinesisk: 韋莊, forenklet kinesisk: 韦庄, pinyin: "Wéi Zhuāng", Wade-Giles: "Wei Chuang", født 836 i Duling nær Chang'an i Kina, død 910), stilnavn: Duanyi (端己), var en kinesisk dikter og kansler på Tangdynastiets tid. Han er best kjent for sin poesi, holdt i stilretningene "shi" og "ci". Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Levned. Han synes å ha begynt sin embedsmannskarriere i en alder av 44, etter at han bestod den høyeste grad av embedsmannseksamenene. Hans forfatterskap kretset først om vennskap og festligheter ved hoffet. I 880 ble hovedstaden Chang'an ble herjet av Huang Chaos opprør, og hoffet flyktet til Sichuan. Men Wei kunne ikke være med; han var opprørernes fange. Det syners som om hans lange dikt "Fru Qins ballade" (秦妇吟) bygger på hans opplevelser da. Etterpå la Wei ut på en omvandrende tilværelse som skulle vare i ti år. Han tok jinshi-eksamenen i 894, og kunne da få en høy post i embedsverket. Men i 896 bragte Li Maozhens opprør seg ny ustabilitet. I 901 erklærte Wang Jian seg som hersker over Shu. Wei ble etterhvert statsminister i Shu-riket. Wei hadde kanskje fornemmet at Tangdynastiet vær undergangen næt, og knyttet seg derfor til dette nye kongedømmet med sete i Chengdu. Han tilbragte sine siste år med kompilasjon av Tang-poesi og med sin egen diktning. Panamerikanske leker 1991. Panamerikanske leker 1991 var de ellevte Panamerikanske leker, de ble arrangert i Havanna på Cuba i perioden 2. til 18. august 1991. Det var 4 519 utøvere fra trettini nasjoner som deltok i trettito sporter. Cuba ble beste nasjon med 140 gullmedaljer foran USA med 130. KNM «Haugesund». KNM «Haugesund» (sjøsatt 9. juni 1941 som HMS «Badsworth» (L14)) var en norsk jager i Hunt-klassen, type II. Hun ble bygget på verftet Cammell Laird i Birkenhead i England. Skipet deltok i andre verdenskrig under britisk kommando som HMS «Badsworth» og ble solgt til Norge og Sjøforsvaret i 1952. Hun fikk da navnet KNM «Haugesund» og var i norsk tjeneste frem til 1965. Andre verdenskrig. HMS «Badsworth» deltok i Det andre slaget om Sirte, med kapteinløytnant Sir Standish O'Grady Roche, Bart, DSO, som kaptein, 22. mars 1942. Richard Sennett. Richard Sennett (født 1. januar 1943 i Chicago) er en kjent amerikansk sosiolog. Han er professor i sosiologi ved London School of Economics og ved New York University. Sennett studerte samfunnsvitenskap ved Harvard under bl.a. David Riesman, Erik Erikson og Oscar Handlin. Han var også tilknyttet MIT. Sennett er antagelig mest kjent for sine studier av sosiale bånd i byer og virkningene av det urbane liv på individer i den moderne verden. KNM «Tromsø». KNM «Tromsø» (sjøsatt 9. juni 1941 som HMS «Zetland» (L59)) var en britisk og norsk jager i Hunt-klassen, type II. Hun ble bygget på verftet Yarrow Shipbuilders, i Glasgow, Skottland. Skipet deltok i andre verdenskrig under britisk kommando som HMS «Zetland» og ble lånt til Norge og Sjøforsvaret i 1952, og solgt til samme i 1956. Hun fikk da navnet KNM «Tromsø» og var i norsk tjeneste frem til 1965. Andre verdenskrig. HMS «Zetland» tjenstegjorde som eskortejager i Atlanterhavet i 1942-43, Malta-konvoier i 1942, Nord-Afrika 1942-43, Middelhavet i 1943-44, Egeerhavet i 1944 og Operasjon Dragoon som satte i land tropper i Sør-Frankrike i 1944. Mixe (språk). Mixe er et mixe-zoqueansk språk, eller en gruppe nært beslekta språk, som snakkes nord i Oaxaca og sørøst i Veracruz i Mexico. Folketellinga fra 2010 viste at språket hadde 132 759 talere over 5 år. Zoque (språk). Zoque er et språk, eller ei gruppe nært beslekta språk, som tilhører den mixe-zoqueanske språkfamilien. Det snakkes av over 63 000 mennesker over 5 år (2010) i delstatene Oaxaca, Chiapas, Veracruz og Tabasco. Rhede. Rhede er en by i den vestlige delen av Münsterland i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen befinner seg i Kreis Borken i Regierungsbezirk Münster. KNM «Odin». KNM «Odin» (sjøsatt 24. januar 1939) var en norsk jager i Sleipner-klassen som deltok i slaget om Kristiansand 9. april 1940. Hun ble bygget på Marinens hovedverft, Karljohansvern i Horten. Hun opererte som «Panther» under tysk kommando under okkupasjonen av Norge. «Odin» gikk tilbake i norsk tjeneste etter krigen, frem til 1959 da hun ble solgt til hugging. Hun deltok i forsvaret av Kristiansand 9. april 1940. «Odin» ble angrepet av tyske fly, men klarte å unngå treff med aggressiv manøvrering. Hun fikk inn mange treffere på de fiendtlige flyene med sin Oerlikon 20 mm maskinkanon og to 12.7 mm mitraljøser, men skjøt ikke ned noen fly. Odin fikk etterhvert ordre om å ikke skyte på fartøy med britisk eller franske flagg. På grunn av forvirringen angående hvilke flagg de inntrengende skipene hadde, klarte de tyske flåtestyrkene innta havnen på tredje forsøk. KNM «Odin» ble da tatt sammen med en rekke andre norske fartøy. Blant andre søsterskipet KNM «Gyller». Puerto Lempira. Puerto Lempira er en havneby og en kommune nordøst i Honduras, ved bredden av Caratascalagunen ved Det karibiske hav. Byen er hovedstad i departementet Gracias a Dios, og den største byen i La Mosquitia-regionen. Puerto Lempira hadde 4 102 innbyggere i 2001. The Wedding of River Song. The Wedding of River Song er den trettende episoden av den sjette sesongen av den britiske science fiction TV-serien Doctor Who, og skal etter planen først sendes på BBC One, BBC America og Space 1. oktober 2011. Handling. Klokken har vært 5:02 den 22. april i lang tid nå, og noe er galt med tiden. Doktoren gjør en siste reise til Lake Silencio i Utah. Roller. Simon Callow spilte Charles Dickens i "Doctor Who" episoden "The Unquiet Dead". Frances Barber, Simon Fisher-Becker, Ian McNeice, Richard Hope og Marnix Van Den Broeke har tidligere spilt de samme rollene i "Doctor Who". Mark Gatiss spilte tidligere "Professor Richard Lazarus" i "Doctor Who" episoden The Lazarus Experiment, og en ukreditert rolle som Danny Boy. Karen Gillan. Karen Sheila Gillan (født 28. november 1987) er en skotsk skuespiller og tidligere modell, som er best kjent for sin rolle som Amy Pond i den britiske science fiction TV-serien "Doctor Who". Willy Reisvang. Willy Reisvang (født 23. mai 1923, død 17. februar 2001) var en norsk idrettsleder. Han ledet klubben Oslo SK i periodene 1958-1962, 1963-1966 og 1972-1976. Fra 1966-1969 var han president i Norges Skøyteforbund. Han var styremedlem i den norske olympiske komité 1968 til 1984, og også formann i Skøytemuseet, som har blitt kalt hans "livsverk". Han ble dekorert med Kongens fortjenstmedalje. Han tilbrakte sin yrkeskarriere utenfor idretten i selskapene Jiffy-Pot og Strøm-Stål, og bodde i Billingstad. Janus (animasjonsfilm). Janus er en dukkefilm av Linda Fagerli Sæthren som vant Amanda-prisen for beste kortfilm i 2007. Historien handler om Janus, en aldrende mann som sitter på stampuben i Oslo og forteller seeren sjarmerende historier fra ungdomstiden. Elskede, hvem er du. "«Elskede, hvem er du»" er en roman av Margit Sandemo fra 1974, som originalt hadde tittelen «Liljegårdens hemmelighet». Den har blitt utgitt i flere ukeblader i Norden, foruten også i bokform. Camilla vokste opp som nærmeste nabo til Liljegården, sammen med sin far, og var lekekamerat til de fire brødrene Franck på Liljegården. 16 år gammel ble hun bannlyst fra stedet, når hennes far svindlet Franckbrødrenes far for mange penger. 8 år etterpå kommer hun tilbake til Liljegården, denne gangen som vikarierende sekretær for eldstebroren Gregs advokatfirma. Camilla tenker at alt gjemt er glemt, men oppdager til sin forskrekkelse at tilstandene er som før på Liljegården, og at til og med en av brødrene er ute etter hennes liv. Men hun opplever også kjærligheten, og i løpet av to små uker avsløres det hvem som er vennen, svindleren, forføreren og tilintetgjøreren. Boken ble utgitt som nr 15 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Dypt inne i skyggene. "«Dypt inne i skyggene»" er en roman av Margit Sandemo fra 1979. Handlingen er lagt til England på 1800-tallet, dit Helga fra Vestlandet må reise når hennes stefar viser henne uønskede tilnærmelser. Helgas far er Angus MacDunn, som i alle år har sørget økonomisk for henne, men Helga aldri sett. Helgas møte med farens gods er dystert. Hun oppdager at hennes far er død, samt at hennes tre brødre tilsynelatende aldri har hørt om henne. Helga rulles inn i et komplott, der alt til slutt handler om arv, og Helga er forvirret over hvem hun kan stole på eller ikke. Bedre blir det ikke når faren likevel viser seg å være i livet, men blir holdt gjemt på godset, av den trofaste tjeneren James. Helgas møte med faren blir rørende, og hun blir også satt inn i en del hemmeligheter, og hva og hvorfor. Hun får og vite at den mystiske mannen hun har møtt ved noen anledninger, Roderick, egentlig er helten i hele historien. Trådene samles på godset, og Helga opplever kjærligheten. Originalens tittel på denne romanen var «Djupt inne i skuggorna», og den ble utgitt som bok nr 16 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Auk-klasse minesveiper. "Auk"-klassen minesveipere var allierte minesveipere som tjenestegjorde i United States Navy og Royal Navy under den andre verdenskrig. Totalt ble det bygget 95 skip i denne klassen. Design og utvikling. "Auk"-klassen har i gjennomsnitt en deplasement på 890 tonn og hadde en omtrentlig lengde av 220-225 fot (66-67,5 meter). De hadde en toppfart på rundt 18,1 knop (33,5 km/t). "Auk"-klassen var utstyrt med en 3 tommers kanon, to 40 mm Bofors og åtte 20 mm Oerlikon kanoner. Trettito minesveipere ble bestilt av USA (som BAM-1 til -32), med hensikten at de skulle leveres til Royal Navy under Lend-lease. 12 stykk ble beholdt av United States Navy og ble gitt navn og «AM» som hull classification prefiks. De som ble overført til Royal Navy ble navngitt som "«Catherine»"-klassen og fikk «J» pennantnummer prefikser. Elleve minesveipere i "Auk"-klassen gikk tapt under den Andre verdenskrig. Seks av dem i direkte konfrontasjon av fienden, deriblant USS «Skill» om ble torpedert av «U-593». Orfeus (bok). «Orfeus i Inferno», maleri ca 1870 av den rumenske maleren (1945-1900) "Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Arve Omtvedt Berntzen og utgitt i 2009. Boken inneholder tekster fra gresk mytologi om helten Orfeus og om mysteriekulten orfisme. De egenskapene som ble tilskrevet Orfeus forandret seg gjennom den greske antikken. På 600-tallet f.Kr. var han kjent som en traker som var en av argonautene i Jasons følge. På 500-tallet er det fortellingen om Orfeus og Eurydike som preger bildet av ham, men den romantiske kjærligheten som fører ham til dødsriket Hades blir latterliggjort. Aristofanes (450–385 f.Kr.) omtaler Orfeus som en kulturhelt som lærte grekerne å avstå fra dyreofringer. De versjonene av myten om Orfeus og Eurydike som er best kjent i dag er de tragiske versjonene til Vergil og Ovid, skrevet ca 10 f.Kr.; på 300-tallet f.Kr. skrev Hermesianax en versjon som endte med at Orfeus lyktes med å hente sin elskede tilbake. På 500-tallet f.Kr. oppsto det også tekster som ble tilskrevet Orfeus som opphavsmann. Fra 500-tallet f.Kr. fantes en religiøs kult kalt orfisme. Forskerne er uenige om hvor konsistent denne tradisjonen var, men er enige om at det ikke var noen organisert kultus med presteskap og doktriner. Kulten var inspirert av den eleusinske mysteriekultusen, og var opptatt av å leve et rent liv, slik at sjelen skulle få det godt etter døden. Orfikerne så på menneskets natur som todelt, både guddommelig og ondt. Hermesianax. Hermesianax fra Kolofon var en elegisk poet i antikkens Hellas, i den hellenistiske perioden (323-146 f.Kr.). Man vet lite om hans liv og verk, men han skal ha vært en elev av Filitas. Hans viktigste arbeide var et dikt i tre bøker, tilegnet elskerinnen Leontion. Av dette er bare et fragment på ca 100 linjer kjent via Athenaios. Verket lister opp kjente eksempler på kjærlighetens kraft, fra historien og mytologien. Fanokles. Fanokles var en elegisk poet i antikkens Hellas, i den hellenistiske perioden (323-146 f.Kr.). Man vet lite om hans liv og verk, annet enn at han har fellestrekk med Filitas, Kallimakhos og Hermesianax. Hans verk "Kjærlighetshistorier eller vakre ynglinger" er en katalog over homofili i gresk mytologi og litteratur. Her fortelles blant annet om Orfeus' kjærlighet til Kalaïs og om hvordan trakiske kvinner dreper Orfeus når de blir avvist. Danmarks statsgjeld. Danmarks statsgjeld er den nominelle verdi av den danske stats innenlandske og utenlandske gjeld fratrukket dens innestående i Danmarks Nationalbank (sentralbanken) og aktiva i tre statlige fond. Oljekrisen i 1973. I 1950-årene og 1960-årene var Danmarks statsgjeld av beskjeden størrelse. Den 16. oktober 1973 da de arabiske medlemmene av OPEC – OAPEC – vedtok å redusere produksjonen av olje som reaksjon på luftbroen med forsyninger til Israel under Jom kippur-krigen, fikk det stor betydning for Danmarks gjeldsforhold de neste tre tiårene. Den resulterende oljekrisen forårsaket store prisstigninger på olje og mange andre råvarer. Virksomheter bukket under og arbeidsløsheten vokste. Regjeringer over hele verden begynte å ta opp lån for å motvirke krisen. Også Danmarks statsjeld skjøt i været i et tidligere usett tempo, fra ni milliarder danske kroner i 1974 til 248 milliarder ved VCQM-regeringens tiltreden 10. september 1982. I 1997 var den på 600 milliarder, tilsvarende 115 000 kroner pr. innbygger. I 2007 var den blitt redusert til 246 milliarder - 45 000 kroner pr. innbygger - etter en årrekke med store olje- og skatteinntekter og en konsekvent anvendelse av statens årlige overskudd til reduksjon av gjelden. 2008 ble siste år med overskudd, med et overskudd på 60 milliarder. 2009 – 2011: Statsgjelden økes. I 2009 gikk den danske stat med underskudd for første gang siden 1996 og statsgjelden vokste til ca. 334 milliarder danske kroner, tilsvarende 20 prosent av BNP. Finansloven for 2010 opererer med et underskudd som ytterligere vil øke statsgjelden til ca. 25 prosent av BNP. Dette innebærer et netto finansieringsbehov på henholdsvis 132 milliarder kroner og 109,5 milliarder kroner og representerer en fordobling av Danmarks statsgjeld på to år. Referanser. Statsgjeld Palaifatos. Palaifatos (gammelgresk: Παλαίφατος) er forfattereen av verket "Om utrolige hendelser" () fra ca 400 f.Kr; en tekst som drøfter de greske mytene og forsøker å gi rasjonalistiske forklaringer. Verket består av 52 kapitler, hvorav de 45 første er ens bygget opp med en avvisning av myten. Forfatterens identitet er ukjent, og i det antikke forfatterleksikonet "Suidas" drøftes det om han kan være «Palaifatos fra Paros» eller «Palaifatos fra Athen». Den siste, som er den mest sannsynlige kandidaten, var antagelig en elev av Aristoteles. Dominikanerklosteret i Trondheim. Dominikanerklosteret i Trondheim lå ved krysset mellom Kjøpmannsgaten og Bruveita i Trondheim sentrum. Det ble grunnlagt en gang før 1234, og er hyppig omtalt i skriftlige kilder gjennom middelalderen. Antakelig har anlegget forfalt relativt raskt etter reformasjonen, men det nevnes at det unngikk å gå med i bybrannen i 1531. Ved tilfeldig graving i området er det flere ganger registrert funn av murfundamenter i området, men de er vanskelige å tolke. Det er mulig at kirken har ligget parallelt med og vest for Bruveita, og at koret har ligget ute i det som nå er Kjøpmannsgaten. Beyers Naudé. Beyers Naudé (født 10. mai 1915, død 7. september 2004) var en sørafrikansk skriftlærd, teolog og en ledende anti-apartheid-aktivist. Naudé ble ordinert som prest i 1939 og i 20 år tjente han i ulike menigheter. Den 3. august 1940 giftet Naudé seg med Ilse Weder, hvis far hadde vært en misjonær. Paret hadde tre sønner og en datter sammen. I 1963 grunnla Naudé organisasjonen Christian Institute of Southern Africa (CI), en økumenisk organisasjon med sikte på å fremme forsoning gjennom dialog, forskning og publikasjoner. Kort tid senere fratrådte han sin kirkelige posisjon og forlot sin menighet i Northcliff, Johannesburg. Som et resultat, mistet han sin status som minister i den nederlandske reformerte kirke. I 1993 ble Naudé nominert til Nobels fredspris. I 2004 ble Naudé kåret til nummer 36 på Topp 100 Great South-Africans i en uformell meningsmåling utført av et TV-program sendt på South African Broadcasting Corporation. Etter hans død den 7. september 2004, lovprise Nelson Mandela ham som «en sann humanitær og en sann sønn av Afrika. Naudé fikk en offisiell statsbegravelse som ble avholdt lørdag 18. september 2004 og ble fulgt av president Thabo Mbeki, andre prominente og høytstående sørafrikanske tjenestemenn. Naudé`s aske ble spredt i bydelen Alexandra, like utenfor Johannesburg. Han mottok flere æresbevisninger fra flere forskjellige land mens han levde og etterlot seg sin kone, fire barn og to oldebarn. Violeta Violeta Volume II. "Violeta Violeta Volume II" er det syvende studioalbumet til Kaizers Orchestra, og ble utgitt 11. november 2011. Albumet er det andre i den varslede trilogien "Violeta Violeta", hvor det resterende albumet skal gis ut i november 2012. Albumet ble spilt inn i Duper Studio i Bergen våren 2010 og er produsert av Jørgen Træen, Yngve Sætre og Janove Ottesen. Albumet ble urfremført i sin helhet under Øyafestivalen 2011. Tokyo Sexwale. Tokyo Sexwale (Født 5. mars 1953 i Soweto) er en sørafrikansk forretningsmann, politiker, anti-apartheid aktivist og tidligere politisk fange. Han er den nåværende ministeren of Human Settlements i Sør-Afrika. I 1976, ble Sexwale tatt til fange etter en trefning med de sørafrikanske sikkerhetsstyrkene og sammen med 11 andre ble han siktet og senere dømt for terrorisme og konspirasjon for å styrte den sørafrikanske regjeringen etter en nesten to år lang rettssak i den sørafrikanske Høyesterett. I 1977 ble Sexwale sendt til et maksimalt sikkerhetsfengsel på Robben Island for å tjene en dom på 18 års fengsel. Han ble frigitt etter å tilbrakt 13 år bak murene. Sexwale ble valgt inn i polikken under det første frie valget som ble avholdt etter at apartheid-systemet ble avsluttet i 1994. Han pensjonerte seg fra politikken i 1998 til fordel for næringslivet. Sexwale er gift med en hvit kvinne som han møtte mens han var på besøk på Robben Island, Judy van Vuuren, de fikk to barn sammen, Gabrielle og Chris. Han er også en kjent filantrop, og er bestyrer for Nelson Mandela Foundation. I 2005 arrangerte han den sørafrikanske versjonen av et reality game show ved navn The Apprentice. Sexwale har vært nevnt som en potensiell fremtidig president i Sør-Afrika og som en mulig kandidat til vervet som visepresident for African National Congress i 2007. I 2001 ble Sexwale anklaget, sammen med Cyril Ramaphosa og Mathews Phosa, for å ha planlagt å avsette president Thabo Mbeki. Sexwale benektet anklagene, og alle tre fikk støtte av Nelson Mandela. De ble senere frikjent for alle anklager. Sexwale har mottatt mange æresbevisninger og priser, blant annet Legion d'honneur fra Frankrike, et æresdoktorat i teknologi fra Nottingham Trent University, et æresdoktorat i Business Administration fra De Montfort University og Teach Leadership Award fra USA. Han er også kansler ved Vaal University of Technology. Leon Schuster. Leon Schuster (født 21. mai 1951) er en sørafrikansk filmskaper, komiker, skuespiller, programleder og sanger. Schuster begynte med filmskaping allerede i ung alder. Som barn arrangerte han og broren hans forskjellige rampestreker på hans familie som de filmet disse med et gammelt kamera. Schuster studerte til en bachelorgrad ved University of the Orange Free State og tilbrakte deretter to år med undervisning ved en videregående skole i Bloemfontein. Schuster begynte å arbeide for TV-selskapet South African Broadcasting Corporation i 1975. Jonty Rhodes. Jonty Rhodes (født 27. juli 1969 i Natal-provinsen, Sør-Afrika) er en sørafrikansk tidligere cricketspiller som spilte for det sørafrikanske cricket-laget mellom 1992 og 2003. I løpet av sin cricket-karriere spilte han for klubber som Gloucestershire County Cricket Club, KwaZulu-Natal og Natal. Hans siste profesjonelle cricket-kamp ble avholdt under Cricket World Cup i Sør-Afrika i 2003. Etter å ha pensjonert seg fra cricket ble Rhodes ansatt ved Standard Bank og han var involvert med denne bankens cricket-sponsing i Sør-Afrika. Han giftet seg med Kate McCarthy, en niese av Cuan McCarthy, den 16. april 1994 i Pietermaritzburg. Paret tok senere ut skilsmisse. Nathan Deal. Nathan Deal (født 25. august 1942) er en politiker fra USA, som representerer den republikanske siden i amerikansk politikk. Deal ble valgt inn i Representantenes hus i 1992 som demokrat, men skiftet side til republikanerne i 1995. I mars 2010, annonserte Nathan Deal sin resignasjon fra den amerikanske kongressen, og stilte til valg som guvernør i delstaten Georgia. Deal ble den 82. guvernøren i delstaten i 2011, som etterfølger av Sonny Perdue Damoy Point. Damoy Point er et nes på vestsiden av Wiencke Island i Antarktis, beliggende én kilometer vest-nordvest for Flag Point ved det nordlige innløpet til Port Lockroy. Belgica-ekspedisjonen under ledelse av Adrien de Gerlache seilte forbi her i februar 1898, og videre kartlegging av området ble gjennomført av Jean-Baptiste Charcot på hans første antarktisekspedisjon 1903–05. Han navnga neset etter en fransk megler som støttet mange ekspedisjoner. I 1973 etablerte British Antarctic Survey en flystripe ved Damoy Point, og en hytte ble oppført i nærheten, i Dorian Bay. Herfra ble personell fløyet videre til den nye forskningsstasjonen Rothera på Adelaide Island når isforholdene forhindret skipene å seile lenger sørover. Flystripa ble tatt ut av bruk i 1995 og hytta ble i 2009 oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. «Tor». KNM «Tor» (7. september 1939) var en norsk jager i Sleipner-klassen. «Tor» var ikke operativ da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Hun ble derfor senket av eget mannskap for at tyskerne ikke skulle få tak i henne. Etter slaget om Norge var over, hevet tyskerne «Tor» og tok henne inn i tysk tjeneste som «Tiger». Etter krigen kom hun tilbake i norsk tjeneste som «Tor». Hun ble bygget om til fregatt i 1948 og tjenestegjorde i Sjøforsvaret frem til hun og søsterskipene ble solgt til hugging i 1959. Fransiskanerklosteret i Marstrand. Fransiskanerklosteret i Marstrand var et kloster som lå i Marstrand i daværende Båhuslen i Norge. En vet ikke mye om dette klosteret. Det ble grunnlagt en gang før 1291, og i 1458 ble det holdt et viktig kirkemøte her. Det ble antakelig brent ved kamper i 1532, da nevnes det at det var trebygninger som gikk opp i røyk. I dag har man ingen sikre holdepunkter på hvor i Marstrand klosteret lå. Det har vært spekulert om den nåværende Stadskyrkan kan ha en fortid som klosterkirke, men det finnes ingen sikre bevis for dette. Fransiskanerklosteret i Konghelle. Fransiskanerklosteret i Konghelle lå øst i middelalderbyen Konghelle i daværende Båhuslen i Norge. Det ble grunnlagt i kong Magnus Lagabøters regjeringstid, dvs. etter 1263, men det er nevnt i skriftlige kilder fra 1272. Det ble nedlagt etter reformasjonen, og i 1532 ble det brent under stridene mellom Frederik I og Christian II. Senere ble det hentet stein fra ruinene for å bygge på Båhus festning. Restene av klosteret ble lokalisert i 1862, og de ble arkeologisk undersøkt i 1953-54. Kirken ble gravet helt fram, og et par av bygningene sør for denne. Store deler av anlegget ligger antakelig fortsatt under markoverflaten. Dragsmark kloster. Dragsmark kloster ("lat.: Monasterium de silva sanctae Mariae, eller Mariskogs kloster") var et premonstratenserkloster, viet til jomfru Maria, som lå på Bokeneset vest for Oddevold (Uddevalla) i daværende Båhuslen i Norge. Klosteret ble anlagt i kong Håkon IV Håkonssons regjeringstid, antakelig i 1234. Klosteret ser ut til å ha hatt høy status. Her ble det bl.a. opprettet et «akademi» for unge adelsmenn. Men allerede før reformasjonen, i 1519, ser det ut som det var gått ut av geistlig bruk og lagt under kongelig overoppsyn. I 1532 ble klosteret formelt forlenet og fullstendig sekularisert. Det ble også stadig utsatt for ødeleggelser under stridene mellom Frederik I og Christian II. Etter hvert lå det i ruin og tjente som steinbrudd for utbyggingen av Båhus festning. Kirken og et par av rommene sør for den ble arkeologisk undersøkt i 1897-98. Fortsatt ligger store deler av anlegget antakelig intakt under markoverflaten. Helge Sognnæs. __NOTOC__ a> med 14 bekreftede nedskytninger av fiendtlige fly Helge Sognnæs (født 27. september 1920 i Bergen, død 22. juni 1943 i Nederland) var løytnant og flyveress i de norske flystyrkene under andre verdenskrig. Sognnæs var med i kampene på Voss i 1940 under den tyske invasjonen av Norge, og dro til England 6. juni samme år for å verve seg til den norske militærkommandoen der. Han ble sendt til Little Norway i Canada hvor han fikk flygeropplæring i det første jagerflygerkullet ved flyskolen. Etter et opphold ved en britisk treningsskvadron, kom han til den norske 331 skvadron med militært rullenummer N106, og ble etter hvert løytnant. Han døde som resultat av luftkamp nær Rotterdam i Nederland 22. juni 1943. Spitfire IX-flyet med nummer AB457 FN-D som han da førte, var i eskorte-tjeneste for B-17 bombefly. Nedskytninger. Sognnæs hadde seks nedskytninger (en delt), en mulig nedskytning, og ti skadde fiendtlige fly i sin flyvertjeneste under andre verdenskrig. Utmerkelser (bekreftede). Helge Sognnæs mottok St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og Distinguished Flying Cross for sine meritter under krigen. Fransiskanerklosteret i Oslo. Fransiskanerklosteret i Oslo lå ved hovedveien øst for middelalderbyen Oslo, der Oslo Hospital ligger i dag. Klosteret ble anlagt med støtte av hertug Håkon (senere Håkon V) før 1291. Etter reformasjonen ble anlegget overlatt til byen som hospital. Bygningene brant i 1567, klosterkirken ble stående til 1794. Da ble den erstattet med Gamlebyen kirke, som ble bygget til dels oppå ruinene av den gamle kirken. Østre del av klosterkirken ble undersøkt av Gerhard Fischer i 1935. Grunnrisset av koret er markert i Ekebergveien og i plenen utenfor kirken. Deler av klosteret er muligens bevart i grunnen under Oslo Hospital, men det er foreløpig ikke gjort noe søk etter dette. KNM «Bergen» (jager). KNM «Bergen» (sjøsatt 19. desember 1945 som HMS «Cromwell» (R 35)) var en C-klasse jager bygget av Scotts SB & Eng Co Ltd, Greenock, Skottland. Hun heiste norsk kommando for første gang 25. oktober 1946 i Davenport. Populærkultur. Mye av handlingen og innspillingen av filmen «Operasjon Sjøsprøyt», fra 1964 med Arve Opsal, foregår på KNM «Bergen». D-pak. D-pak eller Distribusjonsforpakning er et begrep som benyttes i norsk varehandel for å beskrive den bestillbare enhet for kjede- og grossist. En D-pak inneholder en eller flere forbrukerpakninger (F-pak) og skal gå ubrutt gjennom verdikjeden fra produsent til butikk. Den skal normalt kun inneholde ett vareslag. Det settes krav til merking og sporbarhet gjennom verdikjeden samt forpakningens egnethet for stabling, sikring av mattrygghet og bekjempelse av svinn. Definisjonen av D-pak forvaltes av Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND) blant annet gjennom bransjestandarden STAND002. RFA «Sir Tristram» (L3505). RFA «Sir Tristram» (L3505) er et britisk landgangsfartøy av Round Table-klassen. Hun ble sjøsatt i 1966, og gikk inn i tjenste for Storbritannias hær i 1967. I likhet med andre fartøy i denne klassen, ble hun overført til Royal Fleet Auxiliary i 1970. «Sir Tristram» var aktiv i Falklandskrigen, og ble sammen med RFA «Sir Galahad» påført omfattende skader ved Fitzroy den 8. juni 1982. Fartøyene ble beskutt fra luften og truffet av bomber. Verst gikk det ut over «Sir Galahad», der 48 mennesker mistet livet. «Sir Tristram» ble rammet av en stor bombe som ikke detonerte med det samme, og med unntak av to omkomne, kom mannskapet seg i sikkerhet. «Sir Tristram» fraktes hjem på tungløftskipet MV «Dan Lifter» etter Falklandskrigen. Etter Falklandskrigen ble fartøyet berget og slept til Stanley, der hun ble benyttet som hotellskip fram til 1984. «Sir Tristram» returnerte deretter til Storbritannia på et tunggodsskip og ble gjenoppbygget. «Sir Tristram» gikk inn igjen i aktiv tjeneste i 1985, og deltok deretter i Gulfkrigen og Balkan-konfliktene. I 2000 og 2001 støttet hun britiske opersjoner i Sierra Leone, mens hun i 2003 deltok i invasjonen av Irak. «Sir Tristram» ble tatt ut av aktiv tjeneste 17. desember 2005, men fortsatte som treningsskip for Special Boat Service. Fartøyet er oppkalt etter Tristram (Tristan), ridder av det runde bord i de arthurianske legendene. SeniorSurf-dagen. SeniorSurf-dagen arrangeres hvert år i regi av Seniornett Norge, med foredrag, demonstrasjoner og gratis avis. Den ble arrangert første gang i år 2000. Dette er Norges største landsdekkende IKT-arrangement med flere hundre møteplasser over hele landet, fra Berlevåg til Lindesnes, på bibliotek, frivilligsentraler og lokale Seniornett-klubber. På denne dagen kan seniorer i de fleste kommuner få prøve internett gratis og med veiledning. Bibliotek, seniorsentre og frivillighetssentraler stiller opp med datamaskiner og sørger for veiledere. Banker, skoler og frivillige organisasjoner er også med og bidrar til at seniorer får prøve seg. Fram til 2010 har over 75 000 seniorer fått sin første innføring i internett på SeniorSurf-dager. I 2011 får deltakerne innblikk i hva Facebook, Wikipedia og nrk.no er. Seniorer får demonstrert nybegynnerstoff som tastatur, mus, symboler på skjermen eller høre om sosiale medier og digitale bibliotektjenester. Bokomslag. Bokomslag er et dekorert omslag eller ytre varebind som salgsfemmende beskyttelse på ei bok. Bokomslag består av forside, bokrygg og bakside. Den visuelle og kunstneriske utforminga bestemmes vanligvis av en grafisk designer og illustratør i samarbeid med forfatteren og forlaget. Selve produksjonen utføres av et trykkeri og et bokbinderi. Et bokomslag er vanligvis laget av stiv papp med et lakkert papirovertrekk der teksten og motivet er trykt. Ryggen og innsidene på bindet blir klebet til bokblokka, altså til de heftede (sydde) eller limte boksidene. Innbundne bøker har ofte stive permer, heftede pocketbøker har myke. Bøker kan også ha et trykt smussomslag, et løst vareomslag av papir med innbretter rundt bokpermen. Grafisk utforming. a>" viser bokseriens karakteristiske design med tittelordene plassert i brede bånd eller felt. Designgrepet er beholdt i ulike varianter siden de første utgavene. I tillegg til å beskytte boksidene, skal moderne bokomslag, som annen vareemballasje, merke varen, det vil si presentere innholdet i boka, og være en reklameplakat for produktet. Den grafiske utforminga varierer derfor stort. Forsida på bøker inneholder vanligvis tittel og forfatternavn, som eventuelt er gjengitt med ekstra stor skrift dersom forfatteren er berømt, samt en illustrasjon som passer til innholdet og den litterære sjangeren. Omslagene kan også være helt enkle med en reint typografisk løsning, det vil si med bare skrift i passende font og utforming. Illustrasjonen bør være slående, det vil si være tydelig, skille seg ut og kunne sees på god avstand for å vekke nysgjerrighet og interesse, men også for å kommunisere produktinnholdet effektivt, altså klart og raskt. Også farger, eller fraværet av dem, kan underbygge og formidle innholdet og brukes aktivt som blikkfang. Teksten og motivet plasseres vanligvis harmonisk, balansert og estetisk tiltalende, innenfor bokformatet. Mens det tidligere ofte var en tegnet eller malt illustrasjon, har det siden slutten av 1990-tallet blitt vanlig med fotografier og etter hvert digitale kollasjer også på romaner og annen skjønnlitteratur. Baksida har ofte en baksidetekst som kort beskriver innholdet og fungerer som reklame. Teksten inneholder ofte et manusutdrag eller en anbefalende blurb. Bokryggen har som regel bare plass til forfatternavn og tittel, eventuelt en forlagslogo og liten vignett. I norsk og engelsk tradisjon settes tekstlinjene oftest på høykant med leseretninga ovenfra og ned. På tyske bøker er det gjerne motsatt. Mange bokomslag er utstyrt med faste grafiske elementer, farger eller typografi for å markere at ulike bokutgivelser tilhører en tematisk eller annen type serie. Populære motiver. Forsidemotivene og utformingen av omslagene kan bety mye for salget av bøker, særlig titler som ikke er så kjent fra før. Forlag prøver derfor å finne den rette visuelle presentasjonen av produktet de skal selge. De kan blant annet gi nye bokopplag nye omslag som de tror selger bedre, eller relansere gamle titler med moderniserte forsider, på samme måte som annen reklame og emballasje rettet mot bestemte målgrupper. Også mange oversatte bøker får nye omslag tilpasset publikum i enkeltland. For eksempel har den populære barnebokserien om Harry Potter fått omslag med «barnslige» tegninger i noen oversettelser og «ungdommeligere» fotokollasjer i andre. Et kjent forsøk på å lage et populært bokomslag er den britiske humoristen Alan Corens "Golfing for Cats" fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med omslag som viser hakekors, skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren disse elementene i tittelen og forsidemotivet selv om boka ikke skal ha handlet om noe av det. Omslagsdesignere. Det er en rekke grafiske formgivere og illustratører som har arbeidet mye med bokomslag. Flere av disse har vært svært produktive. Av omslagstegnere og -designere i Norge kan nevnes Harald Damsleth, Finn Havrevold, Hans Jørgen Toming, Kristian Ystehede, Peter Haars og Bernard Blatch. Av nyere utøvere har blant andre Egil Haraldsen, Jesper Egemar, Aud Gloppen, Terese Moe Leiner og Yokoland gjort seg bemerket. Sandefjord Turn- & Idrettsforening. Sandefjord Turn- & Idrettsforening (stiftet 30. november 1900) et idrettslag fra Sandefjord, som driver med basketball, friidrett,håndball, orientering, skiidrett, turn og volleyball. Basketball. Klubbens A-lag i basketball for herrer spiller i 1. divisjon i 12-sesongen. Håndball. Klubbens A-lag i håndball for herrer spiller i Postenligaen i 12-sesongen. Telgte. Telgte er en by i Münsterland i Nordrhein-Westfalen. Byen befinner seg i Kreis Warendorf i Regierungsbezirk Münster. Telgte ligger omkring 12 km øst for Münster langs elven Ems. Byen er kjent som et valfartsted gjennom Mariavalfarten fra Osnabrück til Telgte (Telgtevalfarten), og gjennom fortellingen "Møtet i Telgte" av romanforfatteren Günter Grass. Forvaltningskapital. Forvaltningskapital er den samlede (regnskapsmessige) verdien av midlene en finansinstitusjon har til forvaltning. Forvaltningskapitalen tilsvarer balansesummen. Forkortelsen GFK benyttes for gjennomsnittlig forvaltningskapital. Bjørn Ivar Baggethun. Bjørn Ivar Baggethun (født 20. juli 1988 i Hamar) het tidligere Bjørn Ivar Baggethun Nikolaisen er en norsk ishockeymålvakt. Han spiller fra 2011 for Storhamar 2 i 1. divisjon og har spilt på Storhamar Dragons A-lag, som er Moderklubben hans. Han har også spilt på Gjøvik Hockey 10/11 sesongen. Snusetterligninger. Snusetterligninger er produkter som ligner snus i utseende og smak, men som ikke inneholder tobakk eller nikotin. Det er altså ikke en type snus, men en etterligning som skal gi de som bruker produktet en lignende opplevelse som ved bruk av snus. Flere av snusetterligningene har blitt lansert som et alternativ for snusere som ønsker å redusere sitt nikotininntak eller de som ønsker å variere bruken av vanlig snus med et tobakk- og nikotinfritt alternativ. En av bekymringene som har blitt ytret når det gjelder slike etterligningsprodukter er at de skal lære opp barn og unge i et atferdsmessig ritual dersom det ikke blir satt en aldersgrense på produktene. Dette var blant annet et av argumentene da salg av godteri som lakrispiper og sjokoladesigaretter ble forbudt fra 1. januar 2010 i sammenheng med innføringen av forbudet mot oppstilling av synlig tobakk i butikkene. Onico. Onico er en snusetterligning basert på plantefiber, blant annet maisfibre, havre og kakao. Onico+ inneholder i tillegg ginseng og guarana. Aromaemnene er næringsmiddelgodkjente. Produktet ble lansert i 2006 av Swedish Match. KickUp Functional Pods. Dette er en snusetterligning basert på svart te, vitaminer, mineraler, ginseng og koffein. Produktet ble lansert i 2010 av Winnington AB. Choice. Choice er en snusetterligning som består av fortrinnsvis urter og krydder samt mindre mengder smaksaroma. Alle ingrediensene er næringsmiddelgodkjente. Produktet ble lansert av Nicofree i 2003. Sverre Flatby. Sverre Flatby (født 28. februar 1961) er en norsk gründer og næringslivsleder. Han er utdannet ingeniør fra Oslo ingeniørhøgskole i 1982. Sverre Flatby er og har gjennom mange år vært Morten Harkets manager og forretningspartner og derigjennom hatt flere roller og styreverv i tilknytning til a-ha herunder fra etableringen av bandets norske virksomhet samt drift av a-has utenlandske virksomheter. Sverre Flatby var en av gründerne bak CSAM Health som blant annet eies av Jens Ulltveit-Moe og Morits Skaugen. På begynnelsen av 90-tallet var Sverre Flatby administrerende direktør i Profdoc som senere ble solgt til Compugroup Holding som er notert på børsen i Per 2011 er Sverre Flatby styreleder i Morten Harkets forrretningsvirksomhet og til daglig administrerende direktør i CSAM Health der Tom Ruud er styreleder. Privatliv. Flatby er gift og har tre barn. KNM «Trondheim» (jager). KNM «Trondheim» (sjøsatt 19. september 1944 som HMS «Croziers» (R 27)) var en C-klasse jager bygget av Yarrow At Scotstoun og ble innkjøpt til Norge i 1946. Hun ble solgt til hugging i 1961. KNM «Stavanger» (jager). KNM «Stavanger» (sjøsatt 12. februar 1945 som HMS «Crystal» (R 38)) var en C-klasse jager bygget av Yarrow og ble innkjøpt til Norge i 1946. Tverrbotshornet. Tverrbotshornet er et fjell som ligger i Søvik i Haram kommune i Møre og Romsdal. Det rager 749 moh. Fjellet danner grensen mellom Søvik, Grytastranda og Hildre. Fjellet ligger i samme fjellmassivet som Veten og Grytafjellet. Ved foten av fjellet ligger på den ene siden Søvikheiane og på den andre siden Grytavatnet og Grytadalen. Fjellet har en sekundærfaktor på 1070 meter mot Gamlemsveten. Grove Dictionary of Music and Musicians. 2. utgave av "New Grove" "Grove Dictionary of Music and Musicians" er et engelsksproglig musikkleksikon. Det ble startet av George Grove, og etter hvert tatt over av Stanley Sadie. "Grove" er sammen med det tysksproglige oppslagsverket "Die Musik in Geschichte und Gegenwart" et av de største enkeltoppslagsverkene over vestlig musikk. I de senere år har leksikonet blitt tilgjengelig på nettet via en betaltjeneste. Grove’s Dictionary. Fra 1878 ble "A Dictionary of Music and Musicians" gitt ut i fire bind, redigert av Sir George Grove med vedlegg og indeks. Alle bindene i utgaven ble publisert av Macmillan over en 12-års periode som tok slutt i 1889. Oppslagsverket ble godt tatt imot av "The Musical Times", som skrev at «[Groves] storslåtte biografier om Beethoven, Mendelssohn og Schubert er forbilder for biografisk litteratur, og er skrevet i en svært fascinerende stil». Den andre utgaven ble redigert av John Alexander Fuller-Maitland og gitt ut i fem bind mellom 1904 og 1910. Den tredje utgaven besto også av fem bind, og ble redigert av Henry Cope Colles og gitt ut i 1927. En fjerde utgave ble utgitt i 1940. Denne ble også redigert av Colles og besto av fem bind med tilleggsbind. Eric Blom redigerte den femte utgaven, som besto av ni bind og ble publisert i 1954. I 1961 ble et tilleggsbind utgitt. The New Grove, 1st edition. I 1980 ble det gitt ut en utvidet utgave under tittelen "The New Grove Dictionary of Music and Musicians" i 20 bind, som ble redigert av Stanley Sadie. "The New Grove" ble utgitt i forbedrede utgaver hvert år unntatt 1982 og 1983. I 1995 ble det utgitt en pocketbok-utgave The New Grove, 2nd edition. Den andre utgaven under denne tittelen ble publisert i 2001 i 29 bind. Denne utgaven er også tilgjengelig på nettet som "Grove Music Online". Denne utgaven ble redigert av Stanley Sadie, mens John Tyrrell var "executive editor". Planen om en CD-ROM-utgave ble lagt på is. Spesialleksikon. I tillegg til hovedutgavene av "The New Grove" ble det i løpet av årene utgitt en rekke spesialiserte leksikon om særegne emner. Disse inneholder gjerne flere og utvidede artikler med illustrasjoner. De blir etter hvert også innarbeidet i nettutgaven. Grove Music Online. Laura Macy er hovedredaktør for nettutgaven av "New Grove". Gjennom regelmessige oppdateringer av innholdet blir en rekke utvidelser og rettelser inkludert i nettleksikonet. I tillegg til de 29 bindene av "New Grove 2nd edition" inneholder "Grove Music Online" også New Grove Dictionary of Opera (redigert av Stanley Sadie, 1992, fire bind) og de tre bindene av New Grove Dictionary of Jazz (redigert av Barry Kernfeld, 2002, andre utgave) og inneholder dermed tilsammen mer enn artikler. Oxford Music Online. I 2008 lanserte Oxford University Press en ny nettjeneste kalt Oxford Music Online, som skulle erstatte Grove Music Online. Nettjenesten kombinerte de ulike "Grove"-leksikaene med "Oxford Companion to Music", "Oxford Dictionary of Music" og "Encyclopedia of Popular Music" i et nytt grensesnitt. Round Table-klassen. Round Table-klassen er en britisk skipsklasse med amfibisk krigføringsskip ("Landing Ship Logistics"). Den er også kjent som Sir-klassen. Skipene har Roll on-lasteluker i både akter og baug som leder inn til lastedekkene. Skipene er i stand til å grunnstøte seg selv. Skipene har også helikopterlandingsplass på overdekket. Alle skipene i klassen er oppkalt etter riddere fra myten om Det runde bord. Ett av skipene i klassen RFA «Sir Galahad» ble senket under Falklandskrigen og et annet RFA «Sir Tristram» ble sterkt skadet. «Sir Galahad» ble erstattet med et nytt skip, mens «Sir Tristram» ble reparert og satt tilbake i tjeneste. Alle skipene i klassen er blitt erstattet av den nyere Bay-klassen, det siste skipet var RFA «Sir Bedivere» som ble strøket i 2008. Royal Australian Navy sitt skip HMAS «Tobruk» er basert på Round Table-klassen. Lujiazui. Lujiazui (forenklet kinesisk: 陆家嘴, tradisjonell kinesisk: 陸家嘴, pinyin: "Lùjiāzuǐ") er et viktig forretningsdistrikt i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det er et subdistrikt i bypristriktet Pudong, vest for elven Huangpu. Innenfor distriktet er (2011) det mer en 30 forretningsbygninger på mer enn 25 etasjer. Det er også en rekke luksushoteller her. Lujiazui ligger tvers overfor Huangpuelven fra Shanghais paradegate The Bund og utløpet ac Suzhouelven. Frem til 1980-årene hadde Lujiazui stort sett olave hus, en blanding av boliger, lagerbygninger og fabrikker. Miracle Mineral Solution. Miracle Mineral Solution (MMS), også kalt "Miracle Mineral Supplement" eller "Multi Mikrobiell Sanering", er en betegnelse på en oppløsning av 28 % natriumkloritt og destillert vann. Oppløsningen vil produsere klordioksid og brukes blant annet til bleking og desinfeksjon. Stoffet promoteres som medisin eller kosttilskudd av kvakksalvere verden over, også i Norge. Konsept. MMS ble først beskrevet av Jim Humble som i 2006 publiserte boken "The Miracle Mineral Solution of the 21st Century" som omhandlet påståtte medisinske effekter av stoffet. Det påstås blant annet at oralt inntak av MMS kurerer kreft, HIV og malaria. Gjennom sin organisasjon "Genesis II Church" selger Humble bøker og publikasjoner som omhandler MMS, og han påstår at hundretusener av liv har blitt reddet på grunn av hans oppdagelse av MMS. Han påstår også at det er gjort over 100.000 vitenskapelige tester av hans produkt uten at det er redegjort for disse. Ingen av påstandene om helbredende egenskaper fremsatt om MMS har noensinne blitt vitenskapelig dokumentert. Derimot er de potensielle skadevirkningene av å innta stoffet veldokumenterte, og langvarig inntak eller høye doser kan føre til alvorlig helseskade og død. Vanlige symptomer er kvalme, diaré og vedvarende magesmerter, og det kan også føre til blodtrykksfall, nyresvikt og respirasjonssvikt. Dødelig dose er 15 gram, og Jim Humble anbefaler daglig inntak opptil 3 gram. Flere lands helsevesen har rapportert om livreddende behandling gitt til pasienter etter inntak av MMS, og i Norge er det registrert ett tilfelle av sykehusinnleggelse etter inntak av MMS. I 2009 døde en kvinne i Vanuatu etter å ha inntatt MMS, og obduksjonen viste en overveiende sannsynlighet for at MMS hadde forårsaket dødsfallet. Offisielle advarsler. I 2010 publiserte amerikanske Food and Drug Administration en advarsel mot å bruke MMS.Senere har land som Storbritannia og Canada kommet med lignende advarsler. I Norge har både Mattilsynet, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet publisert advarsler mot bruk av MMS etter at stoffet har blitt markedsført gjennom norske miljøer for alternativ medisin. Canadiske myndigheter slo i 2010 fast at de anbefalte dosene av MMS inneholdt 200 ganger mer natriumkloritt enn hva som ble ansett som trygt å innta. I februar 2012 stengte de en forretning som solgte MMS etter at tre pasienter var blitt alvorlig forgiftet av stoffet. Også australske myndigheter har aksjonert mot påstander om å kunne helbrede sykdommer med MMS. Konspirasjonsteori. Jim Humble forklarer motstanden mot MMS med en konspirasjonsteori om at amerikanske myndigheter samarbeider med legemiddelindustrien, og at MMS truer denne fordi det er så billig og kurerer alle sykdommer raskt og effektivt. Han må derfor holde seg skjult i den tredje verden for at amerikanske myndigheter ikke skal kunne arrestere ham. I mai 2011 fremsatte han i et nyhetsbrev påstander om at president Barack Obama personlig hadde utstedt ordre om å drepe ham. Bueskyting under Panamerikanske leker 1979. Bueskyting under Panamerikanske leker 1979. Bueskyting var med for første gangen i de Panamerikanske leker 1979 som ble arrangert i San Juan på Puerto Rico fra 1. til 15. juli. Det var en individuell og en lagkonkurrande for både damer og menn. USA ble beste nasjon, de vant alle fire gullmedaljene. Sjirting. a> med gulltrykk på sjirting, det vil fint, tett bomullstøy. Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn. Sjirting, også skrevet shirting (engelsk for «skjortestoff»), er tynntrådet, lerretsvevd tekstil, oftest av bomull. Det brukes blant annet til fór i klær og som bokbindermateriale. Glatte, ofte stormønstrede og mangefargede bomullstøyer i samme toskaftsbinding kan også kalles kaliko eller kattun. Sjiriting som bokbindermateriale. Når ei bok blir bundet inn, får boksidene (bokblokka eller materien) et omslag (bind eller perm) av stiv papp. Pappkartongen har tradisjonelt blitt overtrukket med skinn, kunststoff eller tekstil (sjirting). Moderne bokomslag har vanligvis isteden billigere, lakkert papir der teksten og motivet er trykt på. Innbinding med overtrekk av sjirting kan kalles sjirtingbind. Ei bok der bare ryggen og hjørnene er overtrukket med skinn eller sjirting, kalles halvbind. Sjirting og lerret er preparert med appretur i form av binde- og tettestoffer som skal hindre at limet slår igjennom. HMS «Eskdale». HMS «Eskdale» L 36 (sjøsatt 16. mars 1942) var en norsk Hunt-klasse, type III jager, som ble senket 14. april 1943 av en tysk E-båt. Hun ble bygget på verftet Cammell Laird, Birkenhead, England. «Eskdale» deltok i konvoieskorte under norsk kommando. 14. april 1943 eskorterte hun konvoien PW-323 i nærheten av Lizard Head. Konvoien ble angrepet av den tyske 5. S-Flottille bestående av S-65, S-81, S-82, S-90, S-112 and S-121. S-90 torpederte og senket «Eskdale» og handelsskipet «Stanlake» (1742 BRT). «Eskdale» sank 50°03.18' N-004°54.78'W. Basisplot. Basisplot er en term formet av Christopher Booker i hans bok "The Seven Basic Plots. Begrepet er satt sammen av det tradisjonelle litteraturteoretiske begrepet plot og 'basis-', som i denne sammenhengen betyr 'grunnleggende, dypstruktur'. Booker bruker dermed basisplot i betydningen 'underliggende fortellingsmønster' som kan være identisk i handlingsforløp som tilsynelatende er ulike på overflaten'. Historikk. Booker forteller i boken at han har tumlet med tanker om emnet i rundt 30 år. Han innrømmer at han overhodet ikke er den første som undres over dette feltet. Imidlertid argumenterer han for at han har klart å samenfatte sitt svar på spørsmålet på den mest konsistente måte. Gjennom å ha lest fortellinger (inkludert å ha sett teater og film) fra alle hele den vestlige kulturkrets i rikt monn, og prøvd å samenfatte et system for å «koke ned» fortellingene til et visst antall dypere grunnstrukturer, har Booker konkludert med syv basisplot. Mange fortellinger blander nok riktignok inn to eller flere grunnplot, slik at det kan være vanskelig å finne utelukkende ett mønster. Poenget er at det fins – om ikke alle, så i alle fall mange – fortellinger som passer perfekt inn i de syv forskjellige strukturene. 1. «Overvinne monsteret». Et vanligvis fredelig lokalsamfunn får en «skygge» kastet over seg: et monster av nesten overnaturlig styrke som kommer fra intet og begynner å angripe og drepe innbyggerne. En helt drar ut og kjemper mot monsteret i en fryktelig kamp som han så vidt kommer helberget ut av. Landsbyen feirer til slutt at trusselen er tilintetgjort, og takker helten på storslått vis, for eksempel ved å tilby ham en av stedets unge kvinner som brud. Eksempler: St. Georg og dragen, Spielbergs "Haisommer" (film), noen krim-fortellinger, deler av Flemings James Bond – fortellinger, 2. «Oppdraget». En helt mottar et ekstremt viktig oppdrag: det krever at han trer inn i en hemmelig verden han ikke møter til daglig. Helten drar ut på en lang og hvileløs reise, der han støter på mye motstand, frustrasjon og viderverdigheter underveis. Blant annet kommer en «skygge» nærmere og nærmere og truer med å sende både helten og oppdraget hans i døden. Imidlertid har eller møter helten noen gode hjelpere som støtter ham fram mot målet og fullført oppdrag. Eksempler: Rowlings Harry Potter-serie, Tolkiens "Ringenes herre", Askeladden og de gode hjelperne, alle Flemings James Bond – fortellinger, de fleste krimfortellinger, de fleste «første personsskytere» dataspill, for eksempel Counter Strike – serien eller Battlefield – serien. 3. «Komedie». Helten lever i en heterogen verden som er snever, fragmentert og detaljstyrt: dvs uten sammenheng og med dårlig mellommenneskelig kontakt, kommunikasjon og forståelse. Hovedpersonen trives likevel tilsynelatende godt i denne verdenen: Den gjør ham kanskje litt ensom, men den gir mye frihet. Han er kanskje ikke lykkelig, men han takler livet sitt godt. Han er kompetent og trygg i denne verdenen. På grunn av dårlig kommunikasjon oppstår det imidlertid ofte misforståelser i dette samfunnet. Forviklingene øker derfor jevnt og trutt, helt til frustrasjonen og problemene blir kaotisk og marerittaktig (om enn i et latterlig lys). Kaoset fører til at mange nye fakta om personene, som før var hemmelige og skjulte, nå blir avslørt. Dermed snur folks oppfatning om personene. Forvirring og irritasjon blir erstattet med forståelse og aksept. Personene begynner å leve homogent: sammen i fellesskap. Eksempler: Michells "Notting Hill" (film), Hornbys "Gutter er gutter", Eastwoods "Gran Torino" (film), Erlend Loes "Naiv. Super", 4. «Fra fattig til rik». En helt lever i (tilsynelatende) ydmykende og betydningsløs fattigdom og skjul fra viktige begivenheter. Han blir brått løftet opp til usannsynlig rikdom og luksus av en ukjent kraft. Imidlertid forsvinner denne kraften like brått som den kom, og helten mister posisjonen igjen. Likevel har helten nå en helt annen innstilling til livet: han har fått et mål å strekke seg mot; et håp. Nå må han med egne krefter klare det som han tidligere fikk (magisk) hjelp til, om enn med eventuelle enkle hjelpemidler og venner. Helten møter dessuten motstandere, kanskje en «skygge» som vil hindre heltens vei tilbake til toppen. Gjennom å bekjempe dem og mestre visse oppgaver, klarer helten igjen å nå opp til suksess. Eksempler: Askepott, "Pretty Woman", Den stygge andungen, Wachowksy-brødrenes "Matrix"-trilogi, 5. «Utfart og gjenkomst». En helt som er uerfaren og naiv, men åpen for nye opplevelser, «faller» på en eller annen måte (gjerne overnaturlig eller i en drøm) plutselig inn i en annen verden, som først virker spennende, eksotisk og paradisisk. Etter hvert får imidlertid denne verdenen mer og mer skinn av det obskøne, ekstreme og groteske, den kan til og med minne om noe demonisk eller helvetesaktig. Det er en slange i paradiset. En skygge (gjerne en person) begynner sakte men sikkert å nærme seg helten, og til slutt kommer den så nær ham at den truer både ham og hans eventuelle tilbakeferd til den opprinnelige verden. Men like før det er for sent klarer helten å vende tilbake til den daglige verden. Eksempler: Defoes "Robinson Crusoe", Carolls "Alice i Eventyrland", Swifts "Gullivers reiser", "Lost" (tv-serie), Rødhette og ulven 6. «Tragedie». En urolig og forventningsfull drømmer om å bli noe stort, og setter i gang med å nå målet. For en stund ser det bra ut, og det virker som at han skal nå målet. Etter hvert begynner helten å møte stadig sterkere motstand i sine planer. Frustrasjonen stiger og heltens prosjekt virker dømt til å mislykkes. Den positive stemningen snur til mørke når helten begår en stor synd (ifølge sine egne moralske normer). En «skygge» begynner da å nærme seg, og helten føler seg truet. Helten innser ikke at han har gjort noe galt, og forstår derfor ikke at skyggen er kommet for å konfrontere ham med hans feiltrinn. Til slutt er skyggen så nær at drømmen blir et mareritt, og helten innser sin egen skyld, og aksepterer dermed at han må straffes. Straffen kan utføres på en planlagt måte, eller den kan virke tilfeldig (uten menneskelig inngripen). Den kan være døden (for helt eller heltens venn/slektning), ensomhet, fattigdom eller utvisning fra samfunnet. Uansett når ikke helten målet sitt, men faller. Eksempler: Nabokovs "Lolita", Coppolas "Gudfaren"-trilogi, Corbijns "The American (film)" 7. «Gjenfødelse». En helt lever i høy status, rikdom og anseelse, men mister dette brått og uventet, som om han har fått en forbannelse kastet på seg, en slags «skygge». (Skyggen behøver ikke å være en annen person, men kan ofte være en psykisk skavank; det er helten selv som det har «falt en skygge over». Ulikt tragedien er det heller ikke nødvendig at helten har gjort noe galt for at det skal falle en skygge over livet hans. I plot 7 kan det være mye mer tilfeldig. Slik har plot 7 og 1 (monsterdreper) mye til felles.) Denne skyggen kan altså komme på grunn av heltens egne gjerninger, noe i hans egen psyke som gjør ham svak eller asosial, eller av en ukjent ytre kraft. Resultatet av den truende skyggen blir uansett at helten må leve i «skyggen» av den høye toppen han stod på tidligere (var han konge blir han kanskje nå en tjener – helten må påfallende ofte kle seg i andre og dårligere klær enn de han er vant til / som passer til hans rang). Han ydmykes så langt det er mulig å komme, eventuelt til døden, for eksempel ved å ofre seg for andre. Til slutt skjer det noe som på uforklarlig vis forvandler helten og løfter ham opp til hans tidligere høye posisjon atter en gang. (Dersom helten er døde, kan han i noen tilfeller til og med vekkes til live, eller fortellingen slutter med at man minnes heltens gode gjerninger, for eksempel ved graven. Dersom helten blir anerkjent, slutter fortellingen egentlig ikke på en trist måte, selv om helten skulle dø.) Eksempler: Jobs bok (Bibelen), Fortellingen om Jesus (for eksempel i Matteusevangeliet i Bibelen), Disneys "Løvenes konge" (film), Skjønnheten og udyret, Dickens "En julefortelling", Nolans "Inception" (film), Scorseses "Shutter Island". Inspirasjon. Booker forklarer selv at psykoanalytikeren Carl Gustav Jung er en viktig inspirasjonskilde. Ellers er begrepet basisplot en parallell til Noam Chomskys tanke om grammatiske dypstrukturer i lingvistikken. For øvrig er Bookers prosjekt også sterkt strukturalistisk. Hjelteryggen. Hjelteryggen er et tettsted på Lillesotra som regnes å være blant Norges største eneboligfelt. Hjelteryggen ble bygget opp på 70-, 80- og 90-tallet, og er i dag så å si uten ledige tomter for boligbygg. De fleste husstander på hjelteryggen har utsikt mot innseilingen til Bergen under Askøybrua. Anton Rupert. Anton Rupert (født 4. oktober 1916, død 18. januar 2006) var en sørafrikansk milliardær, gründer og forretningsmann. Rupert ble tildelt en grad i kjemi fra Universitetet i Pretoria før han flyttet til Stellenbosch, hvor han etablerte Rembrandt Group som fremdeles har sitt hovedkontor i Stellenbosch. Ifølge hans biografi, skal Rupert`s karriere strakte seg over seksti år. Rupert døde i søvne i hans eget hjem i Stellenbosch i en alder av 89 år, og han etterlot seg en sønn Johann, en datter Hanneli og fem barnebarn. Hans kone og hans yngste sønn, Anthonij, døde før ham. Rupert har også spilt en viktig rolle i den sørafrikanske Small Business Development Corporation (SBDC), en non-profit organisasjon hvis lån til små og mellomstore bedrifter skal ha skapt nesten en halv million arbeidsplasser siden 1981. Rupert etablerte tobakk-selskapet Voorbrand i 1940 og omdøpte dette til Rembrandt Ltd som ble konsolidert inn i Rothmans i 1972. Robert O. Young. Robert O. Young (født 6. mars 1952) er en amerikansk forfatter og forretningsmann innen alternativ medisin. Han er mest kjent for sine bøker om "pH-mirakelet", og beskriver seg selv som naturmedisiner. Han etablerte i 1994 selskapet Innerlight som distribuerer produktene hans gjennom multi-level marketing (MLM). Youngs hovedteori er at all sykdom hos mennesket er forårsaket av feil pH-verdi i blodet, og at hans kosttilskudd basert på basiske matvarer vil gjenopprette pH-balansen hos pasienten. Han promoterer også blodanalyse som en metode for å fastslå blodets nivå av surhet. Young ble i 1995 bøtelagt for å ha gitt medisinske råd uten autorisasjon, og i 2001 ble han også avslørt i å anbefale kreftpasienter å droppe tradisjonell kreftbehandling til fordel for kosttilskudd. Et av «sannhetsvitnene» til Young var Kim Tinkham fra Texas som var diagnostisert med brystkreft. Hun valgte derfor bort konvensjonell kreftbehandling, og døde senere av massiv spredning. Til tross for dette ble hennes anbefalinger brukt i markedsføringen av Youngs metoder. Youngs teori om kreft er at det er et syreproblem forsårsaket av muggsopp i blodet, og at løsningen er et alkalisk kosthold for å gjenopprette pH-balansen i blodet. Han mener også at kreft ikke er en sykdom i kroppsvev, men i kroppsvæske. I sin ungdom arbeidet Young som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Grayson County (Virginia). Kart over Virginia der Grayson County er markert med rødt. Grayson County er et fylke i den amerikanske Volleyball under Panamerikanske leker 1955. Volleyball under Panamerikanske leker 1955. Volleyball var for første gangen med i de Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var en turnering for menn og en for damer. Seks herrelag og fire damelag deltok. Damene spilte en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger og mennene en enkeltserie. Det amerikanske herrelaget vant alle sine fem kamper og det mexicanske damelaget alle sine seks kamper. Lancaster County (Virginia). Kart over Virginia der Lancaster County er markert med rødt. Lancaster County er et fylke i den amerikanske York County (Virginia). York County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Fotball under Panamerikanske leker 1951. Fotball under Panamerikanske leker 1951. Fotball var med i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 8. mars. Det var en turnering for menn, fem lag deltok. Det ble spilt en enkeltserie, Argentina vant turneringen de vant alle sine fire kamper. Luis de Morales. Luis de Morales ("«El Divino»"; født rundt 1509 i Badajoz; død 9. mai 1586 samme sted) var en spansk maler. Liv. Morales betraktes i blant som den første spanske renessansemaler med en utpreget nasjonal karakter. Morales malte bare religiøse temaer som uttrykte en intens fromhet, noe som gjorde ham fortjent til det folkelige tilnavnet "El Divino" («den gudelige»). Kong Filip II av Spania inviterte ham til å delta i utsmykningen av El Escorial, men var misfornøyd med "Christus" og avskjediget ham. Morales' stil var påvirket av de italienske mesterne, særlig Leonardo da Vinci, og er stort sett manieristisk. De viktigste verkene hans er tjue malerier over Kristi liv som han malte for kirken Arroyo del Puerco mellom 1563 og 1568. Etterlønn. Etterlønn er lønn som utbetales til etterlatte når en arbeidstager dør, eller lønn som utbetales etter at noen har sluttet i en stilling. Etterlønn kan også vise til pensjon i alminnelighet. I Danmark brukes "efterløn" nærmest synonymt med «førtidspensjon», ikke ulikt AFP-ordningen i Norge. Plot (litteratur). Et plot er en oversikt over viktige hendelser eller karakterutvikling i en fortelling, som viser hvordan disse henger sammen på en slik måte at det skaper nysgjerrighet og spenning. Selve sammenhengen kan ha ulik karakter: en plan, et design, en sekvens, et mønster, en årsakssammenheng, eller mangelen på årsakssammenheng, det vil si tilfeldighet.' Fortelling kan her innebære skuespill, dikt, fiksjonstekster, film, dataspill osv. Avgrensning. På denne måten blir plot noe annet enn handlingssammendrag eller -referat, siden disse er opplisting av (gjerne viktige) fakta, men uten å inkludere forklaring hvorfor hendelsene er viktige eller henger sammen. Forsøk på å oversette det engelske begrepet 'plot' med det norske 'handling' er dermed faglig forenklende og i noen grad misvisende. Så lenge man ikke finner et godt, men samtidig etymologisk sakssvarende ord, vil man måtte akseptere fremmedordet. Et forslag kunne være 'handlingssammenheng' men dette vil sannsynligvis også virke mer forvirrende enn oppklarende. På denne måte er det tydelig at den opprinnelige engelske betydningen av ordet "klinger med" i dagens norske lånord (såvel som når begrepet benyttes litterært på engelsk): Et kriminell eller svikefull handling er planlagt av en person, på samme måte som en fortelling struktureres av fortelleren. Dette forholdet ved fortellingen er særlig klar når det gjelder krimfortellinger, men enhver forteller må forholde seg til plot. Den britiske forfatteren E. M. Forster har beskrevet det slik at "Kongen døde, og dronningen døde etterpå" er en fortelling eller handlingsrekkefølge. "Kongen døde, og så døde dronningen av sorg" er derimot et plot. Francesco Foggia. Francesco Foggia (født 1604; død 8. januar 1688 i Roma) var en italiensk barokk-komponist. Foggia var guttesopran ved jesuittenes Collegium Germanicum i Roma og elev av Antonio Cifra, Giovanni Maria Nanino og Paolo Agostini. Deretter var han antakelig ansatt ved den bayerske kurfyrsten Maximilian Is hoff i München og deretter i Wien. Senere virket han som organist ved forskjellige romerske kirker. Fra oktober 1634 var han kapellmester ved patriarkalbasilikaen "San Giovanni in Laterano". I 1667 publiserte han som kapellmester ved basilikaen San Lorenzo in Damaso samleutgaven "Psalmodia Vespertina" som inneholdt et utvalg av hans verker, blant annet hans salmer, magnificats og mariaantifoner. Fra 1677 til sin død var han kantor ved patriarkbasilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Sønnen Antonio Foggia var hans etterfølger i denne stillingen. Francesco Foggia, som bekledte en rekke kapellmestertitler i Roma, regnes som den siste store representant for den romerske skolen. og en av de mest innflytelsesrike kapellmestre på 1600-tallet. Ved sin død var han en høyt aktet person i Roma. Bekhus. Bekhus var små, men viktige bygninger ved skipsverft og i større havner frem til ca 1900. Bek til kalfatring ble kokt over åpen ild i bekhuset, i store bryggepanner. Tjære til impregnering av skip og talg til smøring av båtslipper ble også smeltet her. Arbeidet med koking av bek og tjære var svært brannfarlig, så bekhusene lå gjerne i god avstand fra de andre havnebygningene, på samme vis som eldhus og smie ble satt opp et stykke unna de øvrige husene på en gård, på grunn av brannfaren. Det var ofte forbudt, ved egne brannforordninger, med åpen ild om bord i skipene, særlig når de lå i havn, side ved side. I enkelte havner ble bekhuset derfor også brukt av skipskokkene til koking av mat, mens det i andre havner ble satt opp egne kokehus for dette formålet. Det fantes bekhus i havner over hele verden. De få som ennå står, er ofte restaurert og fredet. Noen er fortsatt i bruk, men til helt andre formål enn det opprinnelige. Ulike betegnelser. Andre betegnelser på bekhus, i norsk oversettelse, er «kokehus» og «tjærehus». I Danmark ser «kogehus» ut til å ha vært et begrep som dekket både bygninger for koking av bek og matlaging, men det er usikkert om alle de tre eksisterende danske bygningene har vært anvendt for begge formål. Danske Gyldendals nettleksikon "Den store danske" definerer kogehus slik: «mindre stenbygning med et fyrsted til madlavning og kogning af tjære til fiskegarn og tovværk». I Norge har betegnelsen «bekhus» vært den vanligste. I tillegg er «tjærebod» funnet i en branntakst fra 1891. Når «kokehus» er nevnt i forbindelse med norske verft og havner, ser de ut til å gjelde bygninger for matlaging; som for eksempel ved Trondhjems værft, der det i 1840 ble oppført et kokehus og i 1854 et bekkokeri. Utbredelse. I en artikkel fra 1962 står følgende om utbredelsen: «Sådanne kogehuse kendes bl.a. fra Middelhavs- og Østersølandene». Så lenge fartøyene var av tre, og bek og tjære var nødvendig i skipsvedlikeholdet, er det sannsynlig at det fantes bekhus i langt flere land. Det er dokumentert at slike bygninger fantes blant annet i havner og verft i Port Royal på Jamaica, i Flensburg i Tyskland; i USA og i Skandinavia. Innredning og utforming. Innredningen var enkel. Bekhusene inneholdt stort sett et åpent ildsted sentralt plassert i husets eneste rom. Det viktigste var at vegger og tak måtte være ildfaste, så husene ble murt opp av stein eller tegl, som regel med en kraftig skorstein. Bekhusene som hørte til skipsverft kunne være svært enkelt og nødtørftig utformet. Det viser både det eksisterende bekhuset i Stavanger; et gammelt prospekt fra Bradbenken i Bergen; fotodokumentasjon av Mellemværftet i Kristiansund og verftet på Gåseholmen i Farsund. De eksisterende bygningene i Danmark og USA var ikke del av skipsverft. De lå i viktige havner, og fikk en utforming som gjorde at de sto som godt synlige monumenter i havneområdet, sin beskjedne størrelse til tross. Noen var sylindriske, andre mangekantet, mens enkelte var vanlig rettvinklede små hus, men med svært bratte tak. Det sekskantede huset i Assens fra 1825 har et barokt tak som svinger opp på midten og ender i en vindfløy. Her er skorsteinen helt skjult av takets topp. Ved Norfolk Naval Shipyard er «The Tar House» fra 1834 arkitekttegnet. Det antas å være tegnet av arkitekten Benjamin Henry Latrobe, som sto bak utformingen av sydvingen av kongressbygningen i Washington. Bekhusene i Dragør og på Bradbenken i Bergen Eksisterende bekhus. Kogehuset i Ærøskøbing, Danmark. Bygget 1810. Fyrlykten montert rundt 1850 De få bygningene som fortsatt står, har ikke lenger noen nytteverdi som bekhus, men de har verdi som kulturminner. De er ofte restaurert og fredet. Noen inngår i maritime museer. Enkelte har også fått en ny funksjon. «The Tar House» ved skipsverftet Norfolk Naval Shipyard i Portsmouth brukes nå som kiosk for salg av souvenirer. «The pitch house» i Port Royal på Jamaica er i bruk som butikk for dykkerutstyr. Det har også fungert som diskotek. I Danmark finnes det i dag tre bekhus; i Dragør, Assens og Ærøskøbing. De to siste kalles «kogehus» og det er usikkert om de har vært brukt til annet enn matlaging. Kommunene har ikke funnet indikasjoner på dette, men i Handels- og Søfartsmuseets årbog fra 1962 står det at det «blev lavet mad og kogt beg i sejlskibenes tid» i både disse bygningene og i kogehuset i Faaborg. Bygningene i Dragør og Assens er fredet, mens huset i Ærøskøbing havn (oppført 1810) er rehabilitert og igjen brukes til matlaging, for båtturister i gjestehavnen. Den opprinnelige bruken av huset opphørte rundt 1860. Fiskerne i byen brukte det deretter en periode til bekkoking av fiskegarn. De bekhusene som fantes i Norge, er stort sett forsvunnet, men det står fortsatt et i Stavanger. Det skulle rives på midten av 1970-tallet, da havneområdet ble bygget ut, men bygningen ble reddet og restaurert – og har gitt navn til «Bekhuskaien» i havneområdet. Bekkoking som sosialhjelp. Det vanligste var at skipenes eget mannskap kokte bek i bekhusene, men det finnes også dokumentert at dette var en inntektskilde for andre. I 1650 fikk De sjøfarendes fattighus i Bergen privilegium på å koke bek og tjære til verftet ved Bradbenken. I Flensburg gikk gebyret man måtte betale for å bruke bekhuset, til understøttelse av Waisenhuset i nærheten. Annet. Alexander Kielland skildret i romanen "Garman & Worse" en dramatisk brann, som startet i verftets bekhus. Handlingen i romanen er lagt til en by som er svært lik forfatterens hjemby Stavanger, der bekhuset i havnen fortsatt eksisterer. Paolo Agostini. Paolo Agostini (født rundt 1583 i Vallerano; død 3. oktober 1629 i Roma) var en italiensk organist, kapellmester og komponist fra tidligbarokken. Han fikk sin utdanning hos Giovanni Bernardino Nanino og Gregorio Allegri, og virket som organist og kapellmester i forskjellige romerske kirker. Til slutt bekledte han disse stillingene ved Peterskirken som Vincenzo Ugolinis etterfølger. Agostini skapte en del kirkemusikk og regnes med sine virknings- og klangfulle komposisjoner som en av den romerske barokkens grunnleggere. Martin Holtung. Martin Holtung (født 17. februar 1937) er en norsk tidligere skøyteløper og idrettsleder. Han var president i Norges Skøyteforbund, som representant fra Hamar Idrettslag. Resultater mesterskap. Allround-NM på skøyter deltatt 12 ganger. Junior Allround-NM på skøyter deltatt 3 ganger. Vincenzo Ugolini. Vincenzo Ugolini (født rundt 1580 i Perugia; død 6. mai 1638 i Roma) var en italiensk kapellmester og komponist. Liv. Han fikk sin musikalske utdannelse hos brødrene Giovanni Maria og Giovanni Bernardino Nanino ved San Luigi dei Francesi i Roma og virket deretter som kapellmester ved ulike kirker i Roma, og mellom 1603 og 1615 ved domkirken i Benevento. Fra 1616 var han kapellmester ved S. Luigi og fra 1621 ledet han Cappella Giulia ved Peterskirken. Av helsemessige grunner måtte han trekke seg fra denne posten i 1626, men var fra 1631 og til sin død igjen kapellmester ved S. Luigi. Ved siden av Antonio Cifra, Virgilio Mazzocchi og Giacomo Carissimi var Ugolini blant de mest betydelige kapellmestrene i Roma tidlig på 1600-tallet. Verk. Ugolini skrev messer, madrigaler, motetter og andre vokalverk, til dels i åtte og tolvstemmig sats i Palestrinas tradisjon. På den andre side er det flere ansatser til generalbass-tidsalderens "Stile nuovo". Antonio Cifra. Antonio Cifra, fra tittelsida på "Sacrae Cantiones", Roma, 1638 Antonio Cifra (født 1584 kanskje i Bassiano ved Terracina; død 2. oktober 1629 i Loreto) var en italiensk kapellmester og barokk-komponist. Musikkutdanningen fikk Cifra hos Giovanni Bernardino Nanino (bror av Giovanni Maria Nanino) i Roma. Fra 1605 til 1607 var Cifra musikalsk leder av pavens romerske presteseminar ("Pontificio Seminario Romano Maggiore") og hadde samme post ved Collegium Germanicum fra 1608 til 1609. Deretter var han kapellmester ved "Santa Casa" i pilegrimsbyen Loreto fram til sin død. På denne tiden pleide han intensive kontakter med romerske komponister og deltok ved store anledninger som korleder i Peterskirken. Antonio Cifra var en produktiv komponist som etterlot seg et stort antall kirkemusikalske vokalverk, blant annet flere bøker med tonesettinger av messer, flere enn ti bøker med flerstemte motetter, både kirkelige og verdslige, såvel som to bind med instrumentalverk ("Ricercari e canzoni franzese"). Giovanni Bernardino Nanino. Giovanni Bernardino Nanino (også "Nanini"; født rundt 1560 i Vallerano; død 1623 i Roma) var en italiensk kapellmester og komponist. Han fikk sin musikalske utdanning hos sin eldre bror Giovanni Maria og virket deretter som kapellmester i Roma og Damaso. I likhet med sin bror var han en svært innflytelsesrik lærer, selv om påstanden om at han og broren grunnla den første offentlige musikkskole i Roma er tvilsom. Til Giovanni Naninos elever hører Felice Anerio, Gregorio og Domenico Allegri, Vincenzo Ugolini, Antonio Cifra, Domenico Massenzio, Paolo Agostini og Alessandro Costantini. Nanino skrev en del madrigaler og motetter såvel som andre kirkemusikalske verk. Til forskjell fra sin eldre bror frigjorde han seg etterhvert mer og mer fra Palestrinas innflytelse. Giovanni Maria Nanino. Giovanni Maria Nanino (også "Nanini"; født rundt 1545 i Tivoli; død 11. mars 1607 i Roma) var en italiensk sanger, kapellmester og komponist. Han fikk sin musikalske utdannelse som korgutt ved domkirken i Vallerano og ble deretter Palestrinas elev i Roma. I 1575 fikk Nanino stillingen som kapellmester ved San Luigi de'Francesci etter å ha hatt samme stilling ved Santa Maria Maggiore fra 1571. Fra 1577 var han tenorsanger ved det sixtinske kapell og avanserte til kapellmester i 1604. I likhet med sin yngre bror Giovanni Bernardino var han en svært innflytelsesrik lærer, selv om påstanden om at han og broren grunnla den første offentlige musikkskole i Roma er tvilsom. Til Giovanni Marias elever, som han til dels underviste sammen med broren, hører Felice Anerio, Gregorio og Domenico Allegri, Vincenzo Ugolini, Antonio Cifra, Domenico Massenzio, Paolo Agostini og Alessandro Costantini. Nanino skrev en del madrigaler og motetter såvel som andre kirkemusikalske og verdslige verk. Han skrev i Palestrinas tradisjon, til forskjell fra sin yngre bror som etterhvert frigjorde seg fra Palestrinas innflytelse. Enkelte av Giovanni Maria Naninos verk hørte til det faste repertoaret i Romas musikkliv lenge etter komponistens død. Krka (Kroatia). Krka er en elv i Dalmatia i Kroatia med en lengde på omtrent 73 km, velkjent for sine mange fossefall. Den har sitt utspring nær grensen til Bosnia-Hercegovina ved foten av fjellet Dinara. Elven renner forbi Knin i indre Dalmatia mot sør, og renner ut i Prokljanskosjøen nær Skradin. De mest kjente plassene ved elven er øya Visovac og Krka kloster. Før den munner ut i Adriaterhavet danner elven det vakre fossefallet "Skradinski Buk", som er en del av Krka nasjonalpark. Kurt Bjørnsgård. Kurt Marin Bjørnsgård (født 6. september 1959) er en låtskriver og trubadur fra Nøtterøy i Vestfold. Han har blant annet opptrådt som gatesanger i Tønsberg i perioden 1990-2003, ofte til inntekt for veldedige formål, og skrevet flere sanger med lokalpatriotisk innhold. I 2010 utga Kurt Bjørnsgård CD-en "Waypoint Maderia", en hyllest til Madeira i form av egne ballader, reggae- og poplåter. Det historiske rådhuset i Münster. Det historiske rådhuset i Münster Det historiske rådhuset i Münster befinner seg i Münster i Westfalen ved Prinzipalmarkt ved siden av Münsterdomen som et av byens vartegn. Bygningen er kjent som åstedet for forhandlingene for Freden i Westfalen i Münster og Osnabrück som førte til slutten på tredveårskrigen i Europa. Bygningen er også fødestedet for det moderne Nederland, som med fredsavtalen i Münster den 16. mai 1648 avsluttet åttiårskrigen. Helt frem til de omfattende ødeleggelsene av byggverket under andre verdenskrig og dets gjenoppbygning, ble det regnet som en av de mest betydningsfulle historiske bygninger såvel som et av de vakreste eksempler på den profane bruken av gotisk arkitektur. Domenico Allegri. Kvittering fra San Luigi dei Francesi til Domenico Allegri Domenico Allegri (født rundt 1585; død 5. september 1629) var en italiensk komponist og sanger fra tidligbarokkens romerske skole. Han var sønn av den milanesiske kusken Costantino Allegri som bodde Roma, og yngre bror av den mer kjente Gregorio Allegri. Costantino sendte tre sønner, Gregorio, Domenico og Bartolomeo, for å studere musikk ved San Luigi dei Francesi under kirkens "mastro di capella", Giovanni Bernardino Nanino, bror av Giovanni Maria Nanino. Foruten broren Gregorio var skolekameratene Antonio Cifra, Domenico Massenzio og Paolo Agostini. Allegri ble "maestro di cappella" ved kirken Santa Maria i Spello i 1606, og fra september 1609 til april 1610 hadde han samme stilling ved Santa Maria in Trastevere i Roma. Fra 3. april 1610 og resten av sitt liv var han kapellmester ved Santa Maria Maggiore, der han er gravlagt. Domenico Allegri er hovedsakelig kjent som den første som tok i bruk instrumentalakkompagnement i vokal kirkemusikk for små ensembler. Mye av musikken hans er tapt, men i det bevarte "Modi quos expositis in choris" (1617) ledsages vokalstemmene av to fioliner. Domenico Massenzio. Domenico Massenzio (død 1650) var en italiensk barokk-komponist. Han arbeidet i Roma ved " Pontificium collegium" i 1612, " Collegio Inglese" i 1624–1626, "Cappella Giulia" i 1626–1627. De første to motettesamlingene ble gitt ut i 1612. «Lincoln». «Lincoln» (sjøsatt 9. juni 1918 som USS «Yarnall» (DD-143)) var en Wickes-klassen jager som tjenestegjorde i US Navy som USS «Yarnall», Den britiske marine som HMS «Lincoln» (G42), Den Kongelige norske marine som «Lincoln», Canadas marine som HMCS «Lincoln» og Russlands marine som «Druzhny». Hun var i norsk tjeneste fra februar 1942 til juli 1942, da hun ble overført til Canada. «Lincoln» ble bygget av William Cramp and Sons i Philadelphia, USA og ble oppkalt etter John Yarnall (1786 – 1815), en amerikansk marineoffiser i Den britisk-amerikanske krig. Hun ble sendt tilbake til Storbritannia fra Sovjet etter krigen og ble hugget i 1952. USS «Yarnall». Hun ble kjølstrukket 12. februar 1918 i Philadelphia, Pennsylvania, på William Cramp & Sons Ship & Engine Building Company; Sjøsatt 19. juni 1918 med Marie H. Bagley som jordmor. «Yarnall» heiste kommandoflagg på 29. november 1918 med kommandør William F. Halsey, Jr. som kaptein. Som en del av 15. jagerdivisjon tjenestegjorde hun kort med USAs marinestyrker i Frankrike i 1919. 1. januar 1920 hadde hun blitt overført til 5. flotilla, 4 jagerskvadron i Stillehavsflåten og opererte med San Diego som hjemmehavn. Etter en kort periode i Atlanterhavsflåten høsten 1920, reiste hun til Den fjerne østen og returnerte tilbake til San Diego. Der var hun frem til hun ble satt i reserve 29. mai 1922. Etter åtte år i reserve, heiste hun igjen kommandoflagg 19. april 1930, med kommandør John F. McClain som kaptein. Hun tjenestegjorde kort på vestkysten før hun ble overført til østkysten i løpet av 1930. På nyåret i 1931 ble Charleston, South Carolina hennes nye hjemmehavn. Med unntak av et toårig opphold i San Diego fra 1934 til 1936, ble hun på østkysten til hun ble lagt i opplag i Philadelphia 30. desember 1936. Etter utbruddet av andre verdenskrig i september 1939, startet president Franklin D. Roosevelt et program for å styrke den svake Atlanterhavsflåten. USS «Yarnall» avsluttet sin 21-månders andre pensjonering når hun igjen heiste kommandoflagget 4. oktober 1939 i Philadelphia, med kapteinløytnant John G. Winn som kaptein. Hun ble en del av 11. jagerskvadron i Atlanterhavskvadronen. En liten flåte den enorme oppgaven å holde krigen ute av den vestlige halvkule. Hun opererte ut av Norfolk, Virginia i Nøytralitetspatruljen til høsten 1940, da USA ble enig med Storbritannia om jagere for baser-avtalen. Hun ble strøket fra US Navys registre 8. januar 1941 og overført til Den britiske marinen. I britisk tjeneste. USS «Yarnall» var én av de 50 eldre jagerne som ble overført til Den britiske marinen i bytte mot retten til at USA kunne etablere baser på britisk territorien på den vestlige halvkule. Hun dro til St. John's på Newfoundland, hvor hun ble strøket fra US Navys kommando på 23. oktober 1940; og på samme dag heiste britisk kommandoflagg som HMS «Lincoln» (G42) som en Town-klasse jager, med kommandør G. B. Sayer, RN, som kaptein. HMS «Lincoln» forlot St. John's 3. november og ankom Belfast i Nord-Irland 9. november. Hun ble videre overført til Londonderry Port hvor hun ble en del av First Escort Group, Western Approaches Command. I nesten et år møtte hun troppetransportskip og godskonvoier ute i Atlanterhavet og eskorterte dem inn til De britiske øyer. Mellom september 1941 og februar 1942 ble jageren bygget om på Woolwich Dockyard. HMS «Lincoln» ble modifisert for eskortetjeneste ved å endre bestykningen for å redusere vekt og gjøre mer plass til synkeminer. I norsk tjeneste. Etter modifiseringen ble hun overført til Den norske eksilmarinen som «Lincoln». Der tjenestegjorde hun i Western Local Escort Force på Newfoundland-kysten og eksorterte konvoier langs kysten mellom Halifax, Nova Scotia og St. John's. I kanadisk tjeneste. I juli 1942 ble skipet overført til Den kanadiske marinen som HMCS «Lincoln», men opererte fortsatt med norsk mannskap. Hun deltok i eskortetjeneste i Canada ut 1943, da hun igjen ble overført til Den britiske marine. Hun forlot Halifax på 19. desember 1943 og ankom Londonderry Port 25. desember. I begynnelsen av 1944 ble hun satt i reserve på Tyne. I sovjetisk tjeneste. Den 26. august 1944 ble hun overført til Den sovjetiske marinen som «Druzhny» (rus: Дружный, nor: «Vennlig»). Hennes videre karriere i Sovjet er omstridt. I følge vestlige kilder ble hun kannabilisert til deler for hennes åtte søsterskip som også ble overført til Sovjetunionen. En russisk kilde indikerer at «Druzhny» var i aktiv tjeneste fra 23. september 1944 til krigens sluttn. Hun ble returnert til Storbritannia for hugging i august 1952. Felice Anerio. Felice Anerio (født 1560 i Narni; død deptember 1614 i Roma) var en italiensk komponist som skrev en stor mengde kirkemusikalske verk, men også verdslig musikk. han var elev av Giovanni Maria Nanino i Roma. Etter forskjellige ansettelser som korleder ble han Palestrinas etterfølger i posten som komponist ved det pavelige kapell. Selv om stilen hans lignet forgjengerens – flere av verkene hans ble lenge feilaktig tilskrevet Palestrina – innførte han likevel litt om litt inn nye ideer, som for eksempel bruk av basso continuo. I samarbeid med Francesco Soriano var Felice Anerio sterkt medvirkende i utarbeidelsen av Editio Medicaea, der den gregorianiske koralen ble gjenutgitt i tråd med kravene fra Konsilet i Trient. Broren Francesco Giovanni Anerio, født 1567 i Roma, var en tid kongelig polsk konsertmester og virket sannsynligvis som kapellmester i Roma fra begynnelsen av 1600-tallet. Krka nasjonalpark. Krka nasjonalpark ("Nacionalni park Krka") er en av Kroatias nasjonalparker. Nasjonalparken er oppkalt etter elven Krka. Nasjonalparken Krka ligger i Šibenik-Knin fylke i midtre Dalmatia, noen kilometer nordøst for byen Šibenik. Krka ble opprettet som nasjonalpark i 1985 og er en av Kroatias åtte nasjonalparker. Den er kjent for sine sjøer og fosser og er en populær turistdestinasjon. Harry Slegga. "Harry Slegga" var en norsk tegneserie som ble tegnet og skrevet av forfatter, bokillustratør og tegneserietegner Thore Hansen. Historiene om detektivhelten "Harry Slegga" gikk i det norske satiriske tegneseriebladet "Pyton" og ble utgitt i blad nummer 1 i 1989 og i nummer 2 og 4 i 1992. "Harry Slegga"-historiene var en satire over detektiv-genren. «St Albans». «St Albans» (sjøsatt 4. juli 1918 som USS «Thomas» (DD-182)) var en Wickes-klassen jager som tjenestegjorde i US Navy som USS «Thomas» (DD-182), Den britiske marine som HMS «St Albans» (I15), Den Kongelige norske marine som «St Albans», Canadas marine som HMCS «St Albans» og Russlands marine som «Dostoyny». Hun var i norsk tjeneste fra 14. april 1942 til 4. mai 1944, da hun ble overført til Canada. «St Albans» ble bygget av Newport News Shipbuilding and Dry Dock Company and Sons i Philadelphia, USA. Hun ble sendt tilbake til Storbritannia fra Sovjet etter krigen for hugging 28. februar 1949. I norsk tjeneste. «St Albans» deltok for det meste i konvoieskorte under norsk flagg. 3. august 1941, på vei fra Sierra Leone til Storbritannia med konvoi SL-81, senket hun den tyske ubåten U-401, sammen med jageren HMS «Wanderer» (D74) og korvetten HMS «Hydrangea» (K39). «St Albans» deltok senere i en rekke angrep på tyske ubåter, men fikk aldri igjen en bekreftet senking. Francesco Soriano. Francesco Soriano (født 1548 eller 1549 i Soriano nel Cimino nær Viterbo; død 1621) var en italiensk komponist fra senrenessansen. Han var en framstående representant for den romerske skolen fra generasjonen umiddelbart etter Giovanni Pierluigi da Palestrina. Soriano studerte ved Laterankirken i Roma, blant annet med Giovanni Pierluigi da Palestrina. I 1570-årene ble Soriano presteviet, og fra 1580 var han "maestro di cappella" i San Luigi dei Francesi, også den i Roma. i 1581 reiste han til Mantova hvor han aksepterte en stilling ved hoffet til fyrstefamilien Gonzaga, men returnerte til Roma i 1586 og fungerte der som korleder i tre ulike kirker, blant annet i Peterskirken. Han ble pensjonert i 1620. I forbindelse med motreformasjonens krav om kirkemusikken etter konsilet i Trient samarbeidet Francesco Soriano med Felice Anerio om revisjonen av den romerske graduale; dette arbeidet ble ikke som ofte antatt utført av Giovanni Pierluigi da Palestrina – i det minst deltok han ikke i et større omfang. Stilistisk minner Francesco Sorianos musikk om Palestrinas, men den inneholder også trekk fra utviklingen rundt århundreskiftet. Han anvendte en antifon stil der han beholdt Palestrinas jevnt flytende polyfone stil og han hadde en forkjærlighet for en homofon komposisjonsteknikk som gjorde det enklere for tilhørerne å oppfatte sangteksten. Soriano skrev messer, motetter (enkelte for åtte stemmer), salmer (en samling som ble utgitt i 1616 i Venezia er skrevet for tolv stemmer og basso continuo), pasjoner for alle fire evangelisten, Maria-antifoner og flere madrigalbøker. Pasjonene hans ble viktige forløpere for barokktidens mer kjente versjoner; de er komponert i en tilbakeholdt men likevel dramatisk stil og har en beskrivende karakter. I en viss forstand representerer de en forløper for det barokke oratorium, ved måten solosang, korsang og instrumentalstykker er stilt opp, men i stilen er likevel nærmere Palestrina enn barokkens komposisjoner. «Mansfield». «Mansfield» (sjøsatt 4. juli 1918 som USS Evans (DD-78)) var en Wickes-klassen jager som tjenestegjorde i US Navy som USS «Evans» (DD-78), Den britiske marine som HMS «Mansfield» (G76), Den Kongelige norske marine som «Mansfield» og Canadas marine som HMCS «Mansfield». Hun var i norsk tjeneste fra desember 1940 til mars 1942, da hun ble overført til Canada. «Mansfield» ble bygget av Bath Iron Works i Maine. Hun ble tatt ut av tjeneste i 1944 og hugget i 1945. Skipsklokken, hvor det fortsatt står USS «Evans», står på Maritime Museum of the Atlantic i Halifax, Nova Scotia. I norsk tjeneste. «Mansfield» deltok for det meste i konvoieskorte, men deltok også på Øksfjordraidet, der hun var med på å sette i land styrker som blant annet ødela den tyske fiskoljefabrikken. Derveni-papyrusen. Derveni-papyrusen er en papyrus fra antikkens Hellas, datert til ca 340 f.Kr.. Papyrusen ble funnet i 1962, og er det eldste bevarte håndskriftet i Europa. Papyrusen består av ca 260 fragmenter, og ble ikke publisert før i 2006. Det inneholder en anonym kommentar til et en teogoni (fortelling om gudenes opprinnelse) fremstilt i et dikt tilskrevet Orfeus. Tekstens innhold. Mens selve papyrusen kan dateres til ca 340-320 f.Kr. er det forhold ved teksten, som er skrevet på gammelgresk med en miks av flere dialekter, som tyder på at den er fra før 400 f.Kr. Manuskriptet kommenterer og siterer et dikt preget av orfismen, og skrevet på heksameter. Diktet angis å være skrevet av Orfeus selv. Teksten innledes med ordene «Steng dørene, dere uinnvidde», en hentydning til lukkede mysteriereligioner som også Platon brukte. Kommentarens «hovedmål er å vise at Orfeus' dikt må tolkes allegorisk»; og denne tolkningen fjerner alle de kontroversielle sidene ved Orfeus' teologi: vold, kannibalisme og incestuøse forhold mellom gudene. Ifølge diktet er gudene født av hverandre: Nyx gir liv til Uranos, som gir liv til Kronos, som igjen gir liv til Zeus, og alle disse etterfølger hverandre som gudenes konger. Kommentaren mener imidlertid at de ulike guddommene bare er ulike stadier og manifestasjoner av den samme guddommen, kalt "Intellektet". Funnhistorien. Papyrusfragmentet ble oppdaget i januar 1962 under utgavinger i byen Derveni, ca 12 km nord for Thessaloniki i Makedoniaregionen. Det ble funnet i en aristokratisk grav i nekropolen til den antikke byen "Lete", blant restene etter et kremasjonsbål. Normalt skulle papyrusen ha brent opp sammen med den avdøde, men i dette tilfelle ble den karbonisert i stedet. Papyrusen består av ca 260 fragmenter av ulik størelse; den oppbevares på Det arkeologiske museet i Thessaloniki. En beskrivelse ble publisert av franskmannen André Laks og amerikaneren Glenn Warren Most 1997 i boken "Studies on the Derveni papyrus". I 2005 begynte en gruppe fra universitetet i Oxford og Brigham Young University å undersøke papyrusen med multispektral bildeteknikk. I oktober 2006 publiserte den greske arkeologiprofessoren Kyriakos Tsantsanoglou fra Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki den første fullstendige oversettelsen av hele teksten. Brannalarmanlegg. Brannalarmanlegg er et anlegg med formål å oppdage og varsle om brann og røykutvikling. Et brannalarmanlegg består vanligvis av en sentral med detektorsløyfer for oppdagelse av brann/røyk, klokkekurser for varsling, releutganger for diverse alarmering/feilvarsling o.l. Sentralen er koplet til strømnettet og har et innebygget batteri for backup i tilfelle strømbrudd. Brannalarmanlegg kan deles opp i tre forskjellige typer: Konvensjonelt, adresserbart og kombinerte alarmanlegg. Konvensjonellt anlegg. Detektorsløyfene er basert på at detektorene er koplet i paralell på hver sløyfe. Det ligger en fast spenning ut fra sentralen på hver sløyfe, og en motstand tilkoplet siste detektor på sløyfen. Dette gjør at det går en fast strøm i hver sløyfe. Når en detektor oppdager røyk/brann trekker den mere strøm fra sentralen, som dermed går i alarm. Varslingsenheter som klokker, summere og lysgivere er koplet på en egen sløyfe, og denne sløyfa får strøm og spenning fra sentralen når denne går i alarm. Adresserbart anlegg. Her er sløyfen lagt opp som en slynge hvor sentralens sløyfeutganger har en inn- og en ut-kopling. Detektorene får spenning fra sentralen fra sløyfa akkurat som på ett konvensjonelt anlegg, men her har hver detektor en individuell adresse og kommuniserer med sentralen over sløyfekabelen. Dette gjør at hver enkelt detektor kan programmeres for seg og deles inn i soner. Her kan man også kople varslingsenheter til sløyfen fordi man kan programmere de hver for seg. For eksempel kan man programmere en varslingsenhet til en eller flere detektorer i en del av et bygg selv om detektorene er koplet til den samme sløyfen som resten av bygget. Her kan varslinger på sløyfen erstatte egne klokkekurser for varsling. Kombinerte alarmanlegg. Dette er en form for alarmanlegg som kombinerer flere alarmtjenester. Dette kan være tyverialarm, ransalarm, trygghetsalarm, brannalarmanlegg m.fl. Kombinasjoner av disse er kun godkjent for boliger, men ikke for næringsliv eller offentlige bygninger. Det mest brukte av disse er nok tyverialarm og brannalarm, disse benytter seg som regel av konvensjonelle brannalarmsløyfer. Brannalarmanlegg har som regel innebygde releutganger som kan utføre handlinger når en sentral går i "alarm". De mest brukte av disse er direktevarsling av brannvesen, lukking av branndører, endring av ventilasjonsoppsett osv. «Bath». «Bath» (sjøsatt 8. juni 1918 som USS Hopewell (DD-181)) var en Wickes-klassen jager som tjenestegjorde i US Navy som USS Hopewell (DD-181), Den britiske marine som HMS «Bath» og Den Kongelige norske marine som «Bath». Hun var i norsk tjeneste fra april 1940 til hun ble senket 19. august 1941. Senkingen. «Bath» var eskortejager i Liverpool Escort Force. 19. august 1941 var hun på vei mot Gibraltar med konvoi OG-71. Den tyske ubåten U-204 traff henne med en torpedo i maskinrommet. «Bath» knakk i to og sank på tre minutter. Av et mannskap på 128, overlevde bare 42. «Newport». «Newport» (sjøsatt 16. desember 1917 som USS «Sigourney» (DD-81)) var en Wickes-klassen jager som tjenestegjorde i US Navy som USS «Sigourney» (DD-81), Den britiske marine som HMS «Newport» (G54) og Den Kongelige norske marine som «Newport». USS «Sigourney». USS «Sigourney» ble kjøstrukket 25. august 1917 av Fore River Shipbuilding Company, Quincy, Massachusetts. Hun ble sjøsatt 16. desember 1917 med Granville W. Johnson som jordmor. USS «Sigourney» heiste kommandoflagget for første gang 15. mai 1918 med kommandør W. N. Vernon som kaptein. Første verdenskrig. 27. mai 1918 eskorterte «Sigourney» et troppeskip til Frankrike. Når hun kom frem til Brest ble hun underlagt Commander Naval Forces, Frankrike. Hun eskorterte konvoier gjennom ubåtfaresonen, som strakk ut ca 500 nautiske mil vest for Brest, resten av første verdenskrig. Hun fungerte som flaggskip på de fleste oppdragene, men hadde aldri noen bekreftede ubåtkontakter. Etter våpenhvilen 11. november 1918 gjennomførte «Sigourney» oppdrag i Europa. I begynnelsen av desember var hun flaggskip i en gruppe på fire jagere som eskorterte USS George Washington, skipet som fraktet president Woodrow Wilson fra USA til fredskonferansen i Versailles. «Sigourney» seilte fra Brest til USA 26. desember 1918 og kom til Boston 8. januar 1919. Etter en overhaling i Boston og sommertrening i Newport, ble hun plassert i reserve i Philadelphia 1. november 1919. 26. juni 1922 ble hun tatt ut av tjeneste. HMS «Newport». «Sigourney» heiste igjen kommandoflagg 23. august 1940 i Philadelphia og seilte til Halifax, Nova Scotia. 26. november ble hun tatt ut av US Navys theneste og overført til et kanadisk reperasjon- og vedlikeholdsprogram. 5. desember heiste hun britisk kommandoflagg som HMS «Newport» som en del av jagere for baser-programmet. «Sigourney» ble strøket fra US Navys liste 8. januar 1941. I norsk tjeneste. Etter motorreperasjon i England, ble «Newport» med på konvoieskortetjeneste under Den norske eksilmarinen. Etter dette ble hun igjen overført til Den britiske marinen, der hun tjenestegjorde som måltrening for Det britiske flyvåpenet fra juni 1943, til hun ble satt i reserve i januar 1945. Hun ble hugget i Granton, Skottland, 18. februar 1947. De orfiske rapsodiene. De orfiske rapsodiene er en tekst fra antikkens Hellas, som bare er kjent i sitater fra senere forfattere, og som ikke er lett å datere. I det bysantinske forfatterleksikonet Suda omtales verket ved tittelen "Den hellige beretningen i 24 rapsodier", men forfatterskapet er uvisst, muligens kan det være en ellers ukjent Theognetos fra Thessalia. Teksten er en teogoni, det vil si en fortelling om gudenes opprinnelse og verdens skapelse. Selv om ettertiden kjenner de greske gudene og deres fødsel og liv fra den versjonen som har overlevd gjennom Hesiods "Theogonien", fantes det i antikken flere ulike versjoner av gudenes livshistorie. Orfismen hadde sin egen versjon i denne, hvor den ellers ukjente guden Phanes opptrer, og hvor gudene ellers har andre navn, andre egenskaper eller andre relasjoner til hverandre. Det er usikkert om det fantes flere orfiske teogonier, men flere antikke filosofer kommenterte tekster med orfismens verdens- og gudsbilder: Eudemos (ca 300 f.Kr.), Hieronymos (mellom 300 og 200 f.Kr.) og Cicero (ca år 100). Baseball under Panamerikanske leker 1951. Baseball under Panamerikanske leker 1951. Baseball var med i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 8. mars. Baseball under Panamerikanske leker 1955. Baseball under Panamerikanske leker 1955. Baseball var en av sytten sporter som var med i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det orfiske argonautertoget. "Det orfiske argonautertoget" () er et episk dikt fra den greske antikkens litteratur, trolig datert til år 450-470 e.Kr. Teksten gjenforteller myten om Jason og argonautene, og er i første person med Orfeus som jeg-fortelleren. I de eldste legendene om Orfeus var han en av argonautene. Teksten er kortfattet, og ser ut til å forutsette at leseren kjenner andre versjoner, slik som "Argonautica" av Apollonios Rhodios. Det er ingen vesentlig avvik i forhold til fremstillingen i andre kjente verk, men Orfeus' rolle framheves, og det finnes flere vage hentydninger til orfismens riter og lære. Teksten hevder også at "Argo" var verdens første skip. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1951. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1951. Moderne femkamp var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var en individuell og en lagkonkurranse for menn. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1955. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1955. Moderne femkamp var med som en av sytten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var en individuell og en lagkonkurranse for menn. Mexico ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Helgeland Avfallsforedling. Helgeland Avfallsforedling IKS er et interkommunalt selskap som eies av de seks kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy i den nordlige delen av Helgeland i Nordland. Selskapets oppgave er behandling av avfall og utvikling av løsninger innen avfallsbehandling. Selskapet ble etablert i 1994 og har sitt hovedkontor i Moloveien 8 i Mo i Rana. Gamle Songevei (Arendal). Gamle Songevei er en 1,8 kilometer lang vei i Arendal, og er en del av Fylkesvei 22. Veien er en fortsettelse av Jens Gjerløws vei i Barbu og går østover gjennom øvre del av Barbu fram til grenda Songe som ligger østligst i Barbu sogn. Veien går gjennom villastrøk i de østlige bydeler. Gamle Songevei har en viktig funksjon som skolevei til Birkenlund skole. Veien fungerer også som avlastningsvei for Kystveien. Gamle Songevei fikk sitt navn da den nye Songeveien ble bygd langs sjøen som sysselsettingsarbeid etter Arendalskrakket i 1886. Songeveien (og Barbuveien) har senere fått navnet Kystveien. Gamle Songevei var lenge eneste kjørevei mellom Arendal sentrum og til Songe. Denne ferdselsåren gikk fra Arendal torv, Bendiksklev, Iuellsklev, Møllebakken, Barbu, Hulveien og Gamle Songevei. Tor Dahl. Tor Dahl (født 18. april 1938) er en konsernsjef og mangeårig daglig leder av bemanningsbyrået Manpower. Dahl studerte kommersielle fag ved Oslo Handelshøyskole og i USA, og han fullførte utdannelsen i 1961. Han var salgskonsulent i Frionor og informasjonskonsulent i Nils M. Apeland på 1960-tallet før han trådte inn i Manpower. Fra 1965 til 1997 var han administrerende direktør og konsernsjef for Manpower. Han hadde ansvaret for Manpower Norden fra 1970 - 2000 og for Manpower Europe fra 1974-1980. Fra 2000-2005 var han ansvarlig for internasjonale ledelsesprosjekter i Manpower Inc. Har gitt ut boken "Verdier som virker" (2009) om sine erfaringer i verdibasert ledelse. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1959. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1959. Moderne femkamp var med som en av atten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var en individuell og en lagkonkurranse for menn. USA ble beste nasjon foran Brasil begge med hver sin gullmedalje. Svartisfestivalen. Svartisenfestivalen er en countryfestival som arrangeres i Rana kommune i Nordland. Festivalen er Nord-Norges største i sitt slag, og arrangeres på Røssvoll nord for Mo i Rana. Festivalen ble første gang arrangert i 2006. Fekting under Panamerikanske leker 1951. Fekting under Panamerikanske leker 1951. Fekting var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var individuell og lagkonkurranse for menn i florett, kårde og sabel og en individell konkurranse i florett for damer. Argentina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran USA med tre. Balkanfronten (første verdenskrig). Balkanfronten under første verdenskrig ble utkjempet mellom Sentralmaktene Bulgaria, Østerrike-Ungarn og Keiserriket Tyskland på den ene siden og de allierte (Ententemaktene) Serbia, Frankrike, Det russiske keiserdømmet, Storbritannia, Montenegro (og senere Romania og Hellas som allierte seg med de allierte) på den andre. Dette var en av de fire frontene i Europa under krigen. Forløp. Siden en av hovedårsakene til krigen var fiendskapet mellom Serbia og Østerrike-Ungarn (som kulminerte med Skuddene i Sarajevo) var det naturlig at noe av krigens tidligste kamper skjedde mellom Serbia og dets mektige nabo i nord: Østerrike-Ungarn. Serbia holdt ut mot Østerrike-Ungarn i mer enn et år før det ble erobret i slutten av 1915. Diplomatiinnsats fra de allierte klarte så å bringe inn Romania på deres side i krigen i 1916, men dette ble etterhvert katastrofalt for rumenerne. Kort tid etter de hadde involvert seg i krigen, ble det satt i gang en felles Tysk, Østerriksk og Bulgarsk offensiv mot dem som hadde erobret 2/3 av landet i et hurtigfelttog som endte i desember 1916. Likevel klarte den rumenske og russiske hæren å stabilisere fronten og holde stand ved Moldavia. I 1917 ble Hellas med på alliert side, og i 1918 startet de allierte en offensiv med den multinasjonale hæren, kalt "Orienthæren" som hadde base i Nord-Hellas. Denne offensiven drev så Bulgaria til å søke fredssamtaler, re-erobret Serbia, og var kommet helt til grensen til Kongedømmet Ungarn i november 1918, da krigen sluttet. Tematisk kart. a> (2005) og land som har observatørstatus (lyseblått). Et tematisk kart, temakart, er et kart som er laget for å belyse et bestemt tema innenfor et gitt geografisk område. Det tematiske kartet viser som regel bare informasjon om ett eller et fåtall emner. Denne informasjon er til gjengjeld spesielt framhevet for å fange kartleserens oppmerksomhet, mens et enkelt og nedtonet bakgrunnskart plasserer den tematiske informasjonen i geografisk kontekst. Det tematiske kartet kan vise den geografiske fordelingen av et fenomen eller tema på ett tidspunkt eller utvikling over tid. Det tematiske kartets fokus på og framheving av ett tema er i kontrast til det generelt orienterte topografiske kartet. Et topografisk kart inneholder informasjon om mange tema (topografi, vegetasjon, bebyggelse mm.) uten at noen elementer er spesielt framhevet, slik at det til sammen skal gi et ballansert bilde av det fysiske landskapet i et område. Tematiske kart har ofte egne betegnelser etter hvilket tema de inneholder informasjon om, f.eks. geologisk kart, vegkart. Kartene grupperes også etter hvordan informasjonen er framstilt grafisk: Prikkekart viser mengder ved bruk av mange like store prikker som representerer en bestemt mengde, eller med prikker av varierende størrelse som representerer ulike mengder. Prikker kan også vise hvor det er objekter av en bestemt type eller klasse. Isolinjekart viser mengder ved bruk av linjer trukket gjennom punkt med lik verdi. Koropletkart viser mengder (fortrinnsvis relativ mengde, f.eks. innbyggere per km²) i administrative områder eller andre statistiske enheter (grunnkretser, bydeler, kommuner, fylker, land) eller kvalitative forskjeller mellom enhetene, ved bruk av flatedekkende arealsymboler (farge og/eller gråskalavariasjoner). Dasymetriske kart ligner koropletkart, men for å gi en bedre representasjon av et fenomen knyttes informasjonen til andre geografiske enheter enn de vanlige administrative eller statistiske enhetene. Et dasymetrisk kart kan f.eks. vise relativ befolkningstetthet i bebodde områder i kommunene i stedet for å vise befolkningstettheten for hele arealet i kommunene, noe som for de fleste norske kommuner ville inkludere store ubefolkede områder. Tematiske kart kan gi spesifikk informasjon om bestemte steder, om romlige mønster og distribusjon av fenomener, og de gir ved bruk av to eller flere kart mulighet til å sammenligne geografiske mønster og studere utvikling over tid. Tematiske kart og andre kart blir i dag vanligvis laget digitalt ved bruk av et geografisk informasjonssystem (GIS). GIS muliggjør romlig analyse (eng. spatial analysis) av tematiske kartdata, og resultatet av slike analyser danner så grunnlaget for nye tematiske kart. Videre lesning. K. Grinderud (2008). "GIS: geografiens språk i vår tidsalder", Tapir akademisk forlag. J. K. Rød (2009). "Verktøy for å beskrive verden: statistikk, kart og bilder", Tapir akademisk forlag. Canadas Grand Prix 2011. Canadas Grand Prix 2011 (offisielt navn: Formula 1 Grand Prix du Canada 2011) var et Formel 1-løp som ble arrangert 12. juni 2011 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal, Canada. Det var det syvende løpet i -sesongen, og det 48. Canadas Grand Prix. Løpet ble vunnet av McLaren-føreren Jenson Button, som passerte Red Bulls Sebastian Vettel på løpets siste runde, etter i alt 34 forbikjøringer i løpet totalt. Løpet ble det tidsmessig lengste i Formel 1-historien, med en total varighet 4 timer, 4 minutter og 39 sekunder, etter at det ble suspendert i rundt to timer på grunn av kraftig regn. Safety car var ute i alt seks ganger, som er rekord for antall safety car-episoder i et og samme løp. Eksterne lenker. Grand Prix Helen Slater. Helen Rachel Slater (født 15. desember 1963) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Biografi. Helen Slater ble født i Bethpage, en liten by på Long Island i delstaten New York. Hennes far var direktør i et TV-selskap og hennes mor var advokat og aktivist for fred og kjernefysisk nedrustning. Foreldrene skilte seg i 1974. Hun har en bror, David, som er advokat i New York City. Hennes familie er jødisk. Skuespillerkarriere. Hun fikk tittelrollen i filmen "Supergirl" (1984), med Faye Dunaway som Selena. Filmen fikk blandede kritikker, og var ikke en økonomisk suksess. I sin neste film spilte hun sammen med Christian Slater og Yeardley Smith som Billie Jean Davy i "The Legend of Billy Jean" (1985). Hun spilte deretter i to komedier, "Uten skrupler" (1986) og "Hemmeligheten bak min suksess" (1987). Flere høyprofilerte roller fulgte etter at hun spilte i den uavhengige komedien og kultklassikeren "Sticky Fingers" (1988) med sin mangeårige venn Melanie Mayron og i "A House in the Hills" (1993) med Michael Madsen. Siden da har hun spilt i mange filmer og serier, herunder gjesteopptredener på TV-serien "Smallville". Musikalsk karriere. Slater har uttalt at hun satset på musikk selv før hun begynte som skuespiller. Hun har gitt ut tre album, hvor hun synger sine egne komposisjoner og spiller piano. I 2003 ga hun ut sitt første album med tittelen "One of These Days", som består av hennes originale sanger. I 2005 ga hun ut sitt andre album "Crossword", og hennes tredje album "Shine" ble utgitt på slutten av 2010. Personlig liv. Hun er gift med den prisbelønte redaktøren Robert Watzke. De har en datter, Hannah Mika, født 28. august 1995. Injera. Injera (også skrevet "enjera") er et bløtt og flatt brød fremstilt af teff-mel som hører hjemme i det tradisjonelle kjøkken i Etiopia og Eritrea. Mel og vann blandes til en deig og får lov til å stå og gjære i et par dager, og så bakes brødene som store pannekaker. Injera spises som tilbehør til middagsretter. Øst-Timors distrikter. Øst-Timor er delt inn i 13 administrative distrikter. Distriktene er videre delt inn i underdistrikter, som igjen er delt inn i "sucoer". Fordeling av areal og befolkning i prosent. Grensene mellom Cova-Lima og Ainaro og mellom Baucau og Viqueque ble endra i 2003. Teff. Teff (amharisk ጤፍ "ṭēff", tigrinya ጣፍ "ṭaff") er en plante i gressfamilien som hører hjemme i det nordøstlige Afrika. Teff er en viktig kornsort blant annet i Etiopia og Eritrea. Halmen kan også blandes med leire og brukes til bygging. Sibbo storskogs nasjonalpark. Sibbo storskogs nasjonalpark (finsk: Sipoonkorven kansallispuisto, svensk: Sibbo storskogs nationalpark) er en nasjonalpark i Finland. Den ble opprettet 2. mars 2011. Den dekker deler av kommunene Helsingfors, Vanda og Sibbo. Blant fuglearter som finnes i nasjonalparken kan nevnes lerkefalk, musvåk, gråspett og kattugle. Parken er administrert av Forststyrelsen. Liste over nasjonalparker i Finland. Det er 37 nasjonalparker i Finland. De blir alle administrert av Metsähallitus. Nasjonalparkene dekker totalt et areal på 8 873 km² - 2,7 % av Finlands totale landareal. Til sammen 1,7 millioner mennesker besøkte parkene i 2007. Eksterne lenker. Finland Alessandro Costantini. Alessandro Costantini ("il Cavaliere Costantini", født ca 1581-1583 i Staffolo, Provinsen Ancona; død 20. eller 21. oktober 1657 i Roma) var en italiensk kapellmester, organist og barokk-komponist. Liv og karriere. Både broren Fabio Costantini og nevøen Vincenzo Albrici var organister og komponister. Alessandro fikk i ung alder musikkundervisning hos Giovanni Bernardino Nanino i Roma. Costantinis første post var som organist i Santa Maria in Trastevere fra januar til september 1602. 15. april 1604 til 1616 var han "maestro di cappella" ved to jesuittseminar: Collegium Germanicum fra november 1620 til 24. mars 1621 og i det pavelige seminaret ("Pontificio Seminario Romano Maggiore") fra november 1620 til mars 1621. Senere hadde han samme funksjon i Santa Casa i Loreto fra 1630 til 1632. Han arbeidet også som organist ved flere store kirker i Roma, som San Luigi dei Francesi og Santa Maria Maggiore. Han søkte stillingen som andreorganist ved Peterskirken som Ercole Pasquinis etterfølger, men tapte avstemmingen med to stemmer i konkurranse med Girolamo Frescobaldi. Etter Frescobaldis død 1. mars 1643 fikk Costantini endelig posten 15. mars 1643 og beholdt den til sin død. Costantini skrev hovedsakelig i en konsertant stil, slik det var på moten i tidens Roma. Ved siden av Fabrizio Fontana, Ercole Bernabei og Bernardo Pasquini regnes Alessandro Costantini som en av de mest betydningsfulle representanter for den romerske orgelskolen. Killzone 3. "Killzone 3" er et førstepersonsskytespill for PlayStation 3, utviklet av Guerrilla Games og utgitt av Sony Computer Entertainment. Spillet er det fjerde i serien "Killzone" og det første spillet i serien som kommer i 3D og det første som inkluderer bevegelsekontroller ved bruk av PlayStation Move. Spillet ble sluppet over hele verden i februar 2011. Kåre Glette. Kåre Johannes Glette (født 21. august 1943) er en norsk litteraturhistoriker og sakprosaforfatter. Kåre Glette er dr.philos. med doktorgrad i litteraturhistorie. Han var tidligere førsteamanuensis og høyskolelektor ved Høgskolen i Vestfold. Han har blant annet skrevet avhandling om veierlendingen Karin Bangs forfatterskap, vært med på å starte Litteraturuka i Vestfold og nettstedet Vestfolds litteraturportal. I 1999 utgav han boka "Vestfolds litteraturhistorie 1000 – 2000". Det er en regional litteraturhistorie som tar for seg sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne. Boka er på nynorsk. Kåre Glette mottok Vestfolds litteraturpris i 2006. Han bor i Tønsberg i Vestfold. Scanbike. Scanbike er et av Skandinavias største motorsykkel-tidsskrift, etablert i 1993 og drives fra Sverige. Tidsskriftet har et samlet opplag på rundt 20 000 eksemplarer, og gis ut i Norge, Sverige, Danmark og Finland seks ganger i året. Det har hovedfokus på ombyggede Harley Davidson-motorsykler, tatoveringer og musikk. I Norge utgis bladet av Kulørt Kultur som har trommeslager og tidligere Hells Angels-medlem Morten Dahl som styreleder og daglig leder. I Norge er Atle Jørgensen ansvarlig redaktør, mens i Danmark er sjefredaktøren den uoffisielle talsmannen for Hells Angels i Danmark Jørn «Jønke» Nielsen. Makurdi. Makurdi er hovedstad i delstaten Benue (delstat) i Nigeria. Pr 2007 var innbyggertallet anslått til i overkant av 500 000. Byen ligger ved elven Benue som deler byen. Makurdi har to store broer over elven, flyplass og jernbanestasjon. Jernbanesporet krysser elven. Før broene ble bygd (1932) brukte man jernbaneferjer. Der er også regelmessig bussforbindelse til omkringliggende byer. Nigerias flyvåpen er stasjonert på flyplassen. Det var utstyrt med MIG 21 og SEPECAT Jaguar. Det er en rekke utdanningsinstitusjoner i Makurdi. Nigerian Army School of Engineers, St Joseph Tecnical School, Makurdi University of Animal Production (Federal University of Agriculture). Kirker og moskeer: Romersk katolsk kirke: St Paul catolic church, Metodistkirke: Qua Iboe Church. Av andre institusjoner er National Inland Waterways lagt dit. Av etniske grupper: Idoma, Iboe, Igede og Tiv. Makurdi ligger midt i Nigerias beste jordbruksområde. Heraklonas Konstantin. Heraklonas (f. 626, død trolig år 641) var bysantinsk keiser fra februar til september i år 641. Han var sønnen til Herakleios og dennes andre hustru Martina. Han var halvbror til Konstantin III. Gjennom sin mors innflytelse ble Heraklonas medkeiser til sin halvbror Konstantin III etter deres fars død i 641. Etter halvbrorens død i mai samme år ble Heraklonas enekeiser. Mistanker om at han sammen med sin mor hadde latt myrde Konstantin III ledet dog raskt til en revolt som endte med at de begge ble straffet og landsforvist. Man antar at han døde senere samme år. Han ble etterfulgt av Konstans II, sønnen til Konstantin III. Vincenzo Albrici. Vincenzo Albrici (født 26. juni 1631 i Roma; død 6. juni eller 8. august 1696 eller 1682 i Praha) var en italiensk komponist, organist og kapellmester. Liv og karriere. Albrici kom fra en musikalsk familie; to onkler på farssida var komponister og faren selv var en kontraaltsanger som stammet fra Senigallia. Albrici fikk sannsynligvis en fem år lang utdanning ved jesuittenes Collegium Germanicum som startet i 1641, da han ble lønnet av institusjonen fra 1664. I 1667 ble han kapellmester ved "Chiesa Nuova" i Roma hvor han var i seks år. På oppdrag av dronning Christina av Sverige engasjerte sangeren Alessandro Cecconi ham høsten 1652 som visekapellmester i en italiensk operatrupp. Albricis far og broren Bartolomeo var med som sangere. Truppen framførte dramatiske verk og utdrag av operaer. Slottet i Neuburg var en tid Albricis arbeidssted Etter at dronningen abdiserte i 1654 ble Albrici musiker ved hertugen av Pfalz-Neuburgs hoff. Deretter fulgte et kort opphold i Italia, og fra 1659 virket han ved hoffet i Dresden, hvor han i 1663 ble utnevnt til kapellmester. Etter kurfyrst Johan Georg III av Sachsens død i 1680 avskjediget den nye tjenesteherren alle italienske musikere. Albrici var organist ved Thomaskirken i Leipzig ett års tid og fra 1681 og til sin død kapellmester ved Augustinerkirken i Praha. Bartolomeo Albrici (ca 1640 – etter 1687) arbeidet en tid med sin eldre bror Vincenzo i Dresden, senere var Bartolomeo cembalist, klaverlærer og komponist ved det kongelige hoff i London. Musikk. Ved siden av en rekke kirkemusikalske verk som messer og «kirkekonserter» skrev Albrici en del flerstemmige sinfonias og annen kammermusikk for ulike besetninger. Samtidige hoffdokumenter viser at det allerede rundt 1660 ble oppført «kirkekonserter» der Albrici som den første tok i bruk en arie. Mange av Albricis verk ble ødelagt under brannen i Dresden i 1760. Det meste av det som er bevart befinner seg i London, Berlin, samt omkring 35 kirkemusikalske verk i Dübensamlingen i Uppsala universitetsbibliotek. De fleste av hans verk er kirkelige vokalverk med latinsk bibeltekst. Et unntak er Fader Wår som ble skrevet under oppholdet i Sverige i 1654, og som kanskje ble framført i forbindelse med dronningens abdikasjon. Dette er det første kjent svenske korverket med svensk tekst. Begena. Begena er en tistrenget lyre som tradisjonelt brukes i Etiopia og Eritrea. Instrumentet er særlig knyttet til religiøs musikk. Det er ikke lenger så mange som kan spille instrumentet, siden det har blitt spesielt regnet som et instrument brukt i privat gudstjeneste. Ifølge en tradisjon ble instrumentet innført av Menelik I, som tok det med fra Israel, der kong David hadde brukt det. Dets opprinnelise er usikker. Det er nevnt i kilder fra 1400-tallet. Krar. Krar er en etiopisk lyre som har fem eller seks strenger. Den er stemt i en pentaton skala. Måten man spiller på strengene, kan frembringe forskjellige måter instrumentet kan lyde på. Krar brukes særlig til verdslige sanger og kjærlighetssanger. Eisenbahntechnische Rundschau. "Eisenbahntechnische Rundschau" (ofte forkortet ETR) er et tysk fagtidsskrift som fokuserer på jernbane. Tidsskriftet har blitt gitt ut siden 1952 og har i dag et opplag på 6500. Det blir publisert ti utgaver i året. Fagartiklene inneholder en oppsummering på engelsk. Tidligere utgaver har også inneholdt sammenfatninger på fransk og spansk. Historie. Tidsskriftet ble opprinnelig utgitt i 1920 av Basse und Geisel som "Eisenbahntechnische Rundschau" i Hannover. Fra og med utgave nr 3. i 1934 ble det gitt ut under tittelen "Eisenbahntechnische und kraftfahrbahntechnische Rundschau" frem til utgave nr. 3/4 i 1937. Fra nr. 1 i 1952 ble "Eisenbahntechnische Rundschau" utgitt i Köln av Röhrig etter et opphold på 15 år. The Musical Times. "The Musical Times" (ofte forkortet "MT") er et britisk tidsskrift for musikk. Det har blitt publisert siden 1844 og er dermed det eldste musikktidsskriftet i Storbritannia. Det ble først utgitt under tittelen "The Musical Times and Singing Class Circular" frem til tittelen ble forkortet i 1903. Tidsskriftet ble opprinnelig utgitt én gang i måneden, men er nå et kvartaltidsskrift. Blant tidligere redaktører finner man Stanley Sadie (1967–1987) og Eric Wen. Formula One Group. a> i Formula One Management og Formula One Administration Formula One Group er en gruppe selskaper som har ansvar for markedsføring av FIAs Formel 1-verdensmesterskap og utnytting av sportens kommersielle rettigheter. Gruppen er i siste instans eid av Delta Topco, et Jersey-basert selskap eid av CVC Capital Partners' verdipapirfond (omtrent 70%) og JPMorgan (omtrent 20%). Resten eies av Bernie Ecclestones familietrust, bortsett fra mindre andeler eid av finansielle rådgivere og Ecclestone selv. «Formula One Group» omfatter strengt tatt bare selskapene Formula One Management, Formula One Administration og Formula One Licensing BV, som er datterselskaper av holdingselskapet Formula One Holdings, men Delta Topco eier også andre Formel 1-relaterte selskaper som også blir referert til på samme måte. Den kongoide rase. Den kongoide rase er i henhold til noen klassifikasjoner den gruppen av negroide mennesker som omfatter alle unntagen de folkene i sør som regnes til den kapoide rase. Carleton S. Coon var tilhenger av en slik klassifisering. Forskning tyder på at det virkelig er en forskjell mellom de to gruppene som viser at de som regnes til den kongoide type er nærmere beslektet med alle andre mennesker enn de som tilhører den kapoide type. Isåfall kan klassifiseringen av den gruppen man kaller den negroide type settes spørsmålstegn ved. Polonnaruwa. Polonnaruwa var en by på Sri Lanka som lå omkring 140 km nord for Kandy. Den ble gjort til hovedstad i landet av kong Vijayabahu I på slutten av 1000-tallet. Polonnaruwa overtok dermed rollen som hovedstad etter Anuradhapura. Sleepyard. Sleepyard er et psykedelisk popband fra Hafrsfjord. Oliver Kersbergen dannet bandet i 1994. Bandet slapp minialbumet "Intersounds" på sitt eget label Orange musikk i 1999. Denne ble senere hyllet som en av de aller første Post rock album fra Norge av Dagsavisen. Sleepyard ga ut første fullengder "The runner" på Trust Me Records (2003) og bidro med musikk til filmen Monstertorsdag. Neste album "Easy Tensions" hørte man nå i bandet en roligere og rikere lyd. Plata var også spekket med drømmende vokal harmonier. På deres siste album "Future lines" samarbeidet bandet med avant garde pianisten Mike Garson (kjent fra David Bowie`s band) og Sonic Boom fra Spacemen 3. Denne platen bekreftet at Sleepyard nå hadde gått helt nye retninger med musikken. I 2010 bandet samarbeidet med Jim Shepherd av The Jasmine minks og ga ut en 7" "Down Tangerine Road" på hans Oatcake Records. Bandet har nå spilt inn en versjon av The Seeds låta Chocolate river med Nik Turner fra Hawkwind på Saksofon til en kommende Sky Sunlight Saxon tributealbum. Sleepyard har også gjort innspillinger med Dawn Smithson (Jessamine og Sunn O)))) til kommende plate Black Sails. Valemonfeltet. Valemonfeltet er et kondensat- og rikgassfelt i Nordsjøen der Statoil er operatør. Valemon bygges ut med en prosessinnretning med stålunderstell. Innretningen inkluderer et prosessområde, et brønnhodeområde, et støttesystemområde samt et boligkvarter med helikopterdekk. Valemon vil etter at borefasen er gjennomført normalt være en ubemannet innretning med overvåking og styring fra Kvitebjørnfeltet. Innretningen vil ha anlegg for mottak, delvis prosessering og eksport av ustabilisert kondensat og rikgass. Det ustabiliserte kondensatet går til Kvitebjørn for videre prosessering og transport til Mongstad. Rikgassen er planlagt rutet til Heimdalfeltet for prosessering til salgsgasskvalitet for markedet. En sjøkabel vil forsyne Valemon med elektrisk kraft fra Kvitebjørn. Plattformen vil ha et eget boligkvarter med 40 lugarer. Produsert kondensat vil bli transportert til Kvitebjørn via en egen rørledning. De eksisterende anleggene på Kvitebjørn må derfor modifiseres. Rikgassen vil bli tilknyttet Huldrarørledningen (”Huldrapipe”). Tilknytningen til Huldraledningen vil kun medføre mindre modifikasjoner på Heimdal. Eiere. Rettighetshavere og eierandeler i Valemon er Statoil (operatør): 53,775 %, Petoro 30 %, Enterprise Oil Norge 3,225 % og Centrica 13 %. Innledning. Vanndybden i området er ca 135 meter, og 133,5 meter der plattformen skal stå. Kraftløsning. Valemon vil importere elektrisk kraft via en sjøkabel fra Kvitebjørn. Normalproduksjonen på Valemon vil kreve opp mot 3,5 MW kraft. Kraftkabelen fra Kvitebjørn vil bli dimensjonert for en kapasitet på 5 MW. Dette for å kunne dekke en eventuell økning i kraftbehov ved framtidige tilknytninger til Valemon. Etter at Valemon har vært i produksjon i omlag fem år vil det være nødvendig med installasjon av en eksportkompressor (på grunn av lavt reservoartrykk). Denne enheten vil kreve ca 11 MW i tillegg til kraften som allerede importeres fra Kvitebjørn. Dette kraftbehovet greier ikke Kvitebjørn å dekke. Det planlegges derfor å installere en gass- og dieseldrevet turbin på Valemon for drift av eksportkompressoren. Rørledninger. Eksportsystemet fra Valemon består av to rør ut fra innretningen. Et 8” rør (11 km) for eksport av delvis stabilisert kondensat til Kvitebjørn, og et 22” rør (28,5 km) for eksport av rikgass til Heimdal via den eksisterende Huldra-Heimdal rørledningen. Kraftkabel og kontrollkabel er kombinert i samme ledning. Valemon-innretningen tilrettelegges for at gass også kan eksporteres til andre installasjoner; blant annet installeres et ekstra 16” stigerør. Dette vil ha kapasitet til å håndtere hele gassvolumet. Innretningen vil videre være tilrettelagt for innfasing av prospekt og funn i området. Det er planlagt fire J-rør for fremtidige undervannstilknytninger. Prosesseringskapasiteten for rikgass vil være 16 MSm³/d. Det er videre tilrettelagt for å kunne legge et nytt eksportrør. Boligkvarteret. Boligkvarteret skal bygges med 40 lugarer, hvorav ti er med vendbare senger. Installasjonen er designet for normal ubemannet drift og lavbemannet drift i perioder. Under installasjon, ferdigstillelse, oppstart av produksjon og i perioder med samtidig boring og produksjon vil Valemon være permanent bemannet med 12 personer om bord. Samtidig produksjon og boring vil foregå i en periode på omlag to år. Boligkvarteret skal også innkvartere personell i forbindelse med brønnoverhaling og brønnintervensjon, i forbindelse med planlagte vedlikeholdskampanjer, revisjonsstanser og ved mindre modifikasjoner. I tillegg vil boligkvarteret bli brukt for planlagte besøk i ubemannet tilstand. Boring og brønnteknologi. Valemon som er et høyt trykk og høy temperaturfelt (HTHT). Valemonområdet er delt inn i fem hovedområder; Valemon Sentral, Valemon Nordøst, Valemon Nord (Gamma Nord), Valemon vest og Rav. Prosessanlegget. Valemon er planlagt med et prosessanlegg for delvis prosessering av kondensat og gass, samt injeksjon av produsert vann. Brønnstrømmen (som består av kondensat, gass og vann) separeres gjennom en separator. Gassen fra separatoren kjøles og kondensert væske skilles ut i en væskeutskiller. Deretter eksporteres gassen gjennom en ny rørledning til Heimdal for videre behandling. Kondensatet fra separatoren og væskeutskilleren blandes og eksporteres gjennom en ny rørledning til Kvitebjørn for videre behandling. Det produserte vannet injiseres gjennom en deponeringsbrønn til Utsiraformasjonen. Valemon planlegges slik at det skal være muligheter for framtidig tilknytning av andre felt. Dette gjelder spesielt Rav og Valemon Nord som vurderes utbygget med undervannsannlegg knyttet opp til Valemon-innretningen. Det er bygget inn inntrekkingsrør og satt av plass for installasjon av framtidig utstyr for tilknytning av havbunnssatellitter. Trykket i innløpsseparator reduseres over tid. Det vil derfor bli behov for å installere en framtidig kompressor for å opprettholde nødvendig eksporttrykk. Det er satt av plass for et framtidig kompressoranlegg. Det er antatt at en kompressor vil bli nødvendig fra og med 2019. Videre planlegges det for å forhåndsinstallere et 16” stigerør for framtidig ny eksport av rikgass og et 12” J-rør for import av strøm. Konstruksjoner. Feltinstallasjonen og rørledninger vil bli dimensjonert for en levetid på 25 år. Vanndypet er 133,5 meter på den planlagte lokasjonen. Statoil forventer at havbunnsinnsynkingen på grunn av reservoarinnsynking vil være 17 cm på de første 15 årene, og avtagende over tid. Havbunnen på Valemon er i hovedsak flat, med en helning på ca 0,6 grader. Undersøkelsene viser stort sett fast sand de øvre 9,5m, etterfulgt vekselvis av faste leir- og sandlag. Innretningen skal dimensjoneres for en hundreårs vindhastighet på 36 m/s, hundreårs signifikant bølgehøyde på 14,5 m og en overflatestrømhastighet på 1,25 m/s. Understellet er et stålunderstell dannet som et fagverk (en såkalt jacket), består av fire bein og er pælefundamentert. Avstanden fra undersiden av dekket og midlere vannstand vil være 24,5 m. Jacketen vil bli løftet inn av et tungløftefartøy. Den vil løftes av to kraner, rettet delvis opp i sjøen og plassert på havbunnen. Det er dimensjonert for å bære et dekksanlegg på 15 000 tonn. Vektreserven for mulig framtidig utstyr er 2.000 tonn. Jacketen plasseres på feltet i 2012. Den vil ha et lite dekk påmontert ved installeringen med et beskyttet område hvor folk kan oppholde seg. Det er på 200 tonn. Det vil ikke være folk der til andre tider enn når den oppjekkbare plattformen (West Elara) står ved siden tilkoblet med broforbindelse. Dekket settes på når boringen er avsluttet, eller er kommet langt nok. Boringen vil fortsette også etter at dekket er satt på. Forskningsgrad. Forskningsgrad er en type akademisk grad som tildeles på grunnlag av forskning av et visst omfang som normalt anses å utgjøre flere års arbeid. Slike grader utgjør den øverste typen akademiske grader, og skiller seg fra grader som tildeles etter eksamen. For å tildeles en forskningsgrad skriver man en avhandling som tilfører ny vitenskapelig kunnskap. Doktorgrad, lisensiatgrad og magistergrad er i norsk sammenheng eksempler på forskningsgrader; i dag anses en norsk doktorgrad (ph.d.) å tilsvare 2,5 års forskning, mens eldre doktorgrader og lisensiatgraden ikke hadde noen formell tidsnormering. Magistergraden hadde opprinnelig heller ikke noen formell tidsnormering, men ble etterhvert normert til 3 års forskning. Internasjonalt finner man en lang rekke ulike grader som er forskningsgrader. Det er et typisk kjennetegn på forskningsgrader at det ikke gis karakterer, men bare godkjent eller ikke godkjent. Tidligere norske hovedfag innebar at man skrev en hoved"oppgave", og i enkelte fag utviklet det seg en tradisjon for forholdsvis høyt faglig nivå, slik at norske hovedfag i endel tilfeller kan anses å ligge et sted mellom en høyere grads eksamen og en forskningsgrad. Enkelte hovedoppgaver kunne holde et nivå på høyde med avhandlinger levert for forskningsgrader. De generelle kravene til vitenskapelig nivå på hovedoppgaver var imidlertid ikke sammenlignbare med kravene til "forskningsgrader" som doktorgrad, lisensiatgrad og magistergrad. En viktig forskjell er at det ble gitt karakterer ved hovedfag og at en dårlig hovedoppgave dermed kunne godkjennes med en dårlig karakter, mens "avhandlinger" innlevert for forskningsgrader som doktorgrad, lisensiatgrad eller magistergrad bare kunne godkjennes hvis de holdt et høyt vitenskapelig nivå (per definisjon laudabelt). Masteroppgaver, som vanligvis er normert til mellom noen få måneders og et års arbeid, anses sjelden som vitenskapelig litteratur, og mastergrader er derfor heller ikke forskningsgrader. Uskyldighet. Uskyldighet er det motsatte av skyldighet. Juridisk er et menneske uskyldig når det ikke begår et lovbrudd. I teologisk betydning er alle mennesker skyldige i lovbrudd på grunn av arvesynd og blir bare frelst av nåde. Bevisst synd kalles gjørlig synd og gjør mennesket til en synder på grunn av en handling. Også gjørlig synd tilgis av nåde, og nåden tilegnes ved tro. Vest Recklinghausen. Vest Recklinghausen var et katolsk territorium og et middelaldersk Gogericht i det tysk-romerske rike. Området befinner seg i dag i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Elvene Emscher og Lippe dannet i sør grensen til grevskapet Mark og Stift Essen og i nord til fyrstbispedømmet Münster. I øst sikret et festningsanlegg grensene mot Dortmund og i vest grenset det mot hertugdømmet Kleve. Det meste av Vest Recklinghausen er idag en del av bykommunen Recklinghausen, mens de øvrige delene tilhører Gelsenkirchen, Oberhausen og Bottrop. Agrarpartier. Agrarpartier (også kjent som bondepartier) er politiske partier som særlig arbeider for å fremme landbrukets interesser. Partiene ble ofte opprettet av jordbruksorganisasjoner opstod i årtiene omkring 1900 og hadde sin største utbredelse i Norden, Baltikum og enkelte land i Sentral-Europa. Agrarpartiene hadde stor oppslutning og innflytelse på i mellomkrigstiden, men enkelte av disse partiene gradvist utviklet i løpet av 1920-tallet og 1930-tallet nasjonalistiske og fascistiske trekk hvilket siden diskrediterte partiene. I dag er det stort sett kun i Norden og i de baltiske statene at agrarpartiene stadig har en betydningsfull oppslutning og innflytelse på poltikken. Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu. Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu (norsk: "Det republikanske partiet av jordbruks- og småbruksfolk, RSZML") var et agrarparti i Tsjekkoslovakia som ble grunnlagt i 1899. Qinchai dachen. "Qinchai dachen" (kinesisk: 钦差大臣, pinyin: "Qīnchāi Dàchén") betegner en (gjerne keiserlig) utsending eller inspektør med spesialoppdrag, både under Qing-dynastiet og under eldre tider i Kina. I det moderne Kina er det blitt et mildt nedsettende uttrykk, der man satirisk betegner en utsending fra et høyere organ som ikke klarer å sette seg inn i de lokale forhold eller gjennomskue de problemer han er sendt for å granske, men like fullt gjør seg gjeldende med gestikulerering og ordrer i hytt og vær. Wang Han. Wang Han (tradisjonell kinesisk: 王翰, forenklet kinesisk: 王翰, pinyin: "Wáng​​ Hàn", sannsynligvis fra Taiyuan i Kina) var en kinesisk dikter som virket under første del av 700-tallet under Tangdynastiet. Ett av hans dikt er blitt medtatt i den kjente antologien Tre hundre Tang-dikt. Leif Kjemperud. Leiv Kjemperud (født 19.12.1921), død 17. september 2011) var en norsk motstandsmann og sabotør under andre verdenskrig. Kjemperud bodde i bygda Vågård nord for Hønefoss, og var 19 år under angrepet på Norge i 1940. Han dannet den væpnede «Vågård-gruppa» sammen med noen kamerater, som var en del av Osvald-gruppen. Han deltok på flere sabotasjeaksjoner, og var også med i Pelle-gruppen. Leiv Kjemperud, Einar Skøyen og Pelle-gruppen sjal to tonn dynamitt 16. september 1944 fra Statspolitiets lager av sprengstoff. Kjemperud var med på attentatet mot SIPO-mannen Finn Knutinge Kaas i november 1944, samme år er han med på skipsabotasjen der seks skip og en kran på Nyland- og Akers Mekaniske Verksted ble ødelagt. 29. august 1944 var han med på å rane Oslo Sporveiers lønningskontor for 114 000 kroner, penger som ble brukt i motstandskampen. Kjemperud er far til politiker Terje Kjemperud (født 06.01.1959), død 22. september 2011), varaordfører for Ringerike kommune i perioden 2003–2007. Dudou. "Dudou" (kinesisk: 肚兜, pinyin: "Dùdōu"; «magepose») er en kinesisk form for dameundertøy for overkroppen. Det består av et stort diamantformet eller mer kvadratisk klede som bindes om halsen og med stropper bak ryggen, slik at armer, skuldre og ryggen forblir udekket. Plagget ble går tilbake til Mingdynastiet men ble først populært blant hoffdamene under Qingdynastiet. Til forskjell fra moderne brystholdere var en viktig hensikt med plagget å gjøre seg mer flatbrystet, ettersom flatbrystede kvinner ble ansett for å være mer yndefulle. "Dudou" er gjerne laget av silke i klare farger, og er somstunes brodert med blomster, sommerfugler eller mandarinender. Noen har små lommer for ingefær eller andre kinesiske medisinurter som anses gunstige for å holde maven varm. Jan Malypetr. Jan Malypetr (født 21. desember 1873, død 27. september 1947) var en tsjekkoslovakisk politiker fra Det republikanske partiet av jordbruks- og småbruksfolk. Han var Tsjekkoslovakias statsminister fra 29. oktober 1932 til 5. november 1935. Hongqi (bilmerke). Hongqi (forenklet kinesisk: 红旗, tradisjonell kinesisk: 紅旗; pinyin: "Hóngqí", «Røde Fane») er et kinesisk merke for luksusbiler. Disse bilene var de første egenproduserte i Folkerepublikken Kina. Produksjonen tok til i 1958, og bilene var til å begynne med reservert for den kinesiske partieliten. De var i produksjon til 1981. Selve navnet "Honqi" har levd videre, ved at de benyttes som nasjonalt merke for lisensproduserte utenlandske merker. Bao Zheng. Bao Zheng (kinesisk: 包拯, pinyin: "Bāo Zhěng", Wade-Giles: "Pao Cheng"; født 999 i Hefei i det som idag er provinsen Anhui i Kina, død 1062) var en dommer under Songdynastiets Kina. Han ble embedsmann av høyeste grad, jinshi. Under sin tjenestetid ble han svært populær for de lettelser av tributtavgiftene og den sosialliberale økonomiske politikk han fremmet. Han forestod flere rettssaker mot statlige embedsmenn og dømte mange korrupte adelige og embedsmenn til døden. Etter hans død ble det gjerne frembragt ofre til ham av folk som lå i rettsstrid og håpet på en gunstig dom. Mange byer utnevnte Bao Zheng til bygud. Fra 400 år etter sin død ble det tradisjon å fremheve ham som idealdommer, og hans kjennelser ble hyllet som presedenser og eksempler. Han ble feiret og mystifisert i eventyrfortellinger om "«dommer Bao»" [Wade-Giles: Pao]. HMAS «Hobart» (D63). HMAS «Hobart» (D63) var en australsk krysser. Den ble opprinnelig sjøsatt for den britiske marinen (Royal Navy) som HMS «Apollo», den var i tjeneste hos den britiske marinen fra 1936 til 1938 da den ble solgt til Australia og omdøpt til HMAS «Hobart». Under andre verdenskrig var Hobart involvert i evakueringen av Britisk Somaliland i 1940, Slaget i Korallhavet i 1942 og Slaget om Guadalcanal før hun ble torpedert av en japansk ubåt i 1943. Hun ble reparert og kom tilbake i tjeneste i 1945 og støttet landgangsoperasjoner rundt Borneo. Etter krigen ble hun satt i opplag i 1947 med planer om å modernisere henne. Planene ble aldri gjennomført og hun ble solgt for opphugging i 1962. Design og konstruksjon. Hobart var en av de tre modifiserte Leander-klasse krysserne som ble bygget for Royal Navy. Den største forskjellen fra de tidligere skipene var at de nye skipene hadde motorer i to selvstendige skott som gjorde at skipet ikke mistet fremdriften vis en av motorene var ødelagt. De hadde også doble skorsteiner i motsetning til de tidligere skipene som hadde kun en skorstein. HMAS «Hobart». Tre skip i Royal Australian Navy har båret navnet HMAS «Hobart» etter byen Hobart på Tasmania. Stavanger Storband. Stavanger Storband har vært en del av Stavangers musikkliv siden 1977, det meste av tiden under navnet Hundvåg Storband som var Stavangers første, faste storband. I 2004 endret bandet navn til nåværende Stavanger Storband. Det lengstspillende medlemmet i bandet er John Gunnar Akerø. Bandet ledes av Per-Egil Vang. Bandet spiller både i private arrangementer og konserter i egen regi. Siden begynnelsen av 1990-årene har bandet hatt en fast gratiskonsert 17. mai på torget i Stavanger. I de siste årene har bandet arrangert konserter med blant andre Frank Brodahl, Vegar Hoel, Marianne Holter, Didrik Ingvaldsen, Tor Yttredal og Olav Dale. Bandet har tradisjonell storbandbesetning med blåsere (trompeter, tromboner, saksofoner), piano, gitar, bass, slagverk og vokalister. HMAS «Sydney». Fem skip i Royal Australian Navy har båret navnet HMAS «Sydney» etter byen Sydney i New South Wales. Christina Perri. Christina Judith Perri (født 19. august 1986) er en amerikansk sanger og låtskriver fra Philadelphia. Hun er mest kjent for sangen "Jar of Hearts" som kom inn på hitlistene i USA etter at den ble spilt i TV-showet "So You Think You Can Dance" i 2010. "Rolling Stone" utropte henne til ukens artist 26. oktober 2010. 10. mai 2011 ble Perris "Jar of Hearts" spilt i TV-serien "Glee". Fekting under Panamerikanske leker 1955. Fekting under Panamerikanske leker 1955. Fekting var med som en av sytten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var individuelle og lagkonkurranser for menn i florett, kårde og sabel og en individell konkurranse i florett for damer. USA ble beste nasjon foran Argentina begge med tre gullmedaljer hver. Gogericht. Gogericht, Gohgericht eller Gowgericht, var en betegnelse på tingene i det gamle Sachsen. Etter at den frankiske kongen Karl den store hadde underlagt seg det gamle Sachsen, ble grever innsatte innenfor rikets Gau som hans stedfortredere. De hadde utøvende roller som ledere av de øverste domstolene. I dette tilfellet snakker man om "Gaugericht" eller "Grafengericht". På det administrative nivået oppettet frankerne de såkalte Goe, uavhengig av Gaugrensene, hvor de lavere domstolene befant seg i form av Gogericht. Mens "Gaugericht" mistet stadig mer av sin betydning, ble Gogerichte etterhvert den viktigste rettsordningen. HMAS «Australia» (1911). HMAS «Australia» under Forth Bridge i Skottland. HMAS «Australia» var en av tre slagkryssere i Indefatigable-klassen. Den ble bestilt av australske myndigheter i 1909 som flaggskipet til den nye Royal Australian Navy som ble etablert i 1911. Da første verdenskrig brøt ut fikk HMAS «Australia» i oppdrag å finne og ødelegge den tyske østasiaskvadronen ("Ostasiengeschwader") i Stillehavet. Skipet støttet også de allierte landgangene ved de tyske koloniene i Stillehavet (Tysk Nyguinea og Tysk Samoa). Senere ble hun sendt til Europa der hun tjenestegjorde i Nordsjøen frem til slutten av krigen. Under tjenesten i Nordsjøen var hun involvert i Zeebrugge-raidet i 1918. HMAS «Australia» var under reparasjon etter en kollisjon med søsterskipet HMS «New Zealand» under Slaget ved Jylland. Hun har avfyrt sine kanoner i strid to ganger: mot et tysk handelsskip i januar 1915 og i forbindelse med en potensiell ubåtkontakt i desember 1918. Ved ankomst Australia etter krigen begikk mannskapet mytteri siden de ikke fikk en dag ekstra landlov i Fremantle. Det var flere underliggene årsaker til mytteriet, blant annet minimalt med landlov under krigen og lønnsproblemer. Etter krigen ble skipet benyttet som trenningskip, før hun ble lagt i opplag i 1921. Etter Marinetraktaten i Washington ble hun senket som del av det britiske imperiets bidrag. Jessamine. Jessamine var et amerikansk band som spilte inn tre musikkalbum og en rekke singler mellom 1994 og 1998. Singlene ble senere utgitt på et samlealbum. Bandet ble splittet i 1998, og Ritter og Brown spilte sammen som "Fontanelle" i et par år til. Fekting under Panamerikanske leker 1959. Fekting under Panamerikanske leker 1959. Fekting var med som en av atten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var individuelle og lagkonkurranser for menn i florett, kårde og sabel og i florett for damer. USA ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Mexico med en. Damaskios. Damaskios (, født i Damaskus ca 458, død etter 538) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole. Han var den siste forstander for det nyplatonske akademiet i Athen. Han var en av de ikke-kristne filosofene som ble forfulgt av keiser Justinian tidlig på 500-tallet, og måtte en tid søke tilflukt ved det persiske hoffet. Av hans verk er bevart tre kommentarer til Platons verk, og den metafysiske teksten "Om de første prinsipper" (ἀπορίαι καὶ λύσεις περὶ τῶν πρώτων ἀρχῶν), hvor han med klassisk retorisk bruk av spørsmål og svar forklarer Det Ene, og deretter jobber seg nedover i det metafysiske hierarkiene. Verket refererer hyppig til orfiske og kaldeiske tekster, og siterer også eldre nyplatoniske filosofer. Utdrag fra "Om de første prinsipper" er utgitt på norsk i antologien "Orfeus" (2009) og i antologien "Nyplatonismen" (2010). Forsatspapir. Forsatspapir eller forsats (fra tysk "Vorsatz", «satt foran») er det papiret i ei bok som er limt mellom de innvendige boksidene og bokomslaget. Når ei bok blir bundet inn, er dette et dobbeltark som klebes til permen foran og bak (det siste kalles av og til ettersatspapir). Arkene (forsatsspeil) limes fast i permen og er dermed med på å holde permen og boksidene (også kalt materien eller bokblokka) sammen. Det løse bladet kalles flyvebladet. Forsatspapiret har ofte en annen kvalitet og farge enn papiret ellers i boka. Det kan også ha et eget trykk, gjerne med et dekorativt mønster. I gamle dager var forsatspapiret ikke sjeldent marmorert. I god typografi har forsatspapiret god opasitet og en farge som harmonerer med papiret ellers i boka og med overtrekket. Dublert forsats er forsatspapir som er lik overtrekkspapiret på boka. HMAS «Australia». Ett skip i Royal Navy og to skip i Royal Australian Navy har båret navnet «Australia» etter landet Australia. Et fjerde australsk skip skulle også bære det navnet. Men overføringen av det ble avlyst. Basketball under Panamerikanske leker 1951. Basketball under Panamerikanske leker 1951. Basketball var med som en av atten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 8. mars. Det var en turnering med ti herrelag som ble vunnet av USA. De vant finalen over Argentina med 57-51. Olympiodoros. Olympiodoros (den yngre) (, født ca 495, død ca 570) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole, og dertil lærer og astrolog. Han virket i Alexandria i perioden etter at keiser Justinian i 529 stengte det hedensk influerte akademiet. Olympiodoros ble den siste hedenske/platoniske lærer ved akademiet i Alexandria. Etter ham ble akademiet overtatt av kristne filosofer, og etterhvert flyttet til Konstantinopel. Av hans arbeider er bevart kommentarer til Aristoteles og Platon, og en kort biografi over Platon. Milan Hodžas tredje regjering. Milan Hodža var statsminister fra 5. november 1935 til 22. september 1938. Milan Hodžas tredje regjering ble utnevnt 21. juli 1937 og satt til den gikk av 22. september 1938 under Sudetenkrisen. Det var den syttende regjeringen under den første tsjekkoslovakiske republikk og var en storkoalisjon bestående av alle partier i det tsjekkoslovakske deputerkammeret unntaken det tysknasjonalistiske Sudetendeutsche Partei. HMAS «Australia» (D84). HMAS «Australia» i oktober 1937. HMAS «Australia» (I84/D84/C01) var en krysser av Country-klassen i Royal Australian Navy. Den var en av to Kent-underklasse skip bestilt av RAN i 1924. Kommando ble reist i 1928. I mellomkrigstiden tjenestegjorde hun for det meste i Sør-Stillehavet og farvannene rundt Australia. Med unntak av perioden mellom 1934 og 1936 da han tjenestegjorde i Middelhavet som del av den britiske svaret på Abessiniakrisen. Hun forble i farvannene rundt Australia frem til midten av 1940 da hun ble sendt til Atlanterhavet. Der hun blant annet deltok under Slaget om Dakar. I 1941 tjenestegjorde hun i hjemlige farvann og etter Japans inntreden i krigen tjenestegjorde hun sammen med amerikanske marinestyrker i Stillehavet frem til hun ble trukket tilbake til Storbritannia for reparasjoner som følge av kamikaze-angrep under landgangen i Lingayengulfen i januar 1945. På slutten av 1940-tallet tjenestegjorde hun sammen med British Commonwealth Occupation Force i Japan. Hun ble trenningskip i 1950, lagt i opplag i 1954 og solgt til opphugging i 1955. Ett av 8-tommers kanonløpene til HMAS «Australia» er utstilt foran Australian War Memorial. Jamblikos. Jamblikos, Iamblikhos eller Iamblikhos Khalkidensis (, født i Chalkis i Syria ca 245, død ca 330) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole, med en særlig, metafysisk orientert interesse for Pytagoras og pytagoreismen. Han var født i en velstående familie, og studerte hos Porfyrios før han i 304 vendte hjem til Syria og startet sin egen skole. Av hans arbeider er bevart 4 av 10 bind av hans omfattende verk om pytagoreisme, og kommentarer til Platon og Aristoteles. Verket "De Mysteriis Aegyptiorum" har blitt tilskrevet ham; noen mener at dette mest sannsynlig ikke stemmer, mens andre godtar forfatterskapet. Utdrag fra "Om det pytagoreiske levesett" er utgitt på norsk i antologien "Orfeus", 2009. "De Mysteriis Aegyptiorum" er utgitt på norsk i antologien "Nyplatonismen", 2010. Samuel Sheppard. Samuel Holmes Sheppard (født 29. desember 1923, død 6. april 1970) var en amerikansk lege og nevrokirurg som var involvert i et beryktet og kontroversielt mordrettssak. Han ble dømt for mordet på sin gravide hustru i 1954 mens han bodde i Cleveland. Han satt bortimot et tiår i fengsel før dommen ble satt til side. I 1966 ble han frikjent i en ny rettssak. I 2000 saksøkte hans sønn Sam Reese Sheppard, som var syv år da hans mord ble drept, delstaten Ohio for hans fars påstått urettmessige fengsling. Etter en rettssak på ti uker kom juryen tilbake med en enstemmig erklæring at Samuel Sheppard ikke hadde greid å bevise at hans far hadde blitt urettmessige fengslet. Mordet og rettssaken. Sheppard ble dømt for å ha drept sin gravide hustru Marilyn Sheppard i deres hjem tidlig om morgenen den 4. juli 1954. Sheppard hevdet at hans hustru var blitt drept av en mann med busket hår som angrep ham og to ganger slo ham bevisstløs. Han ble ført for retten om høsten 1954. Saken fikk omfattende pressedektning og hva den amerikanske høyesteretten kalte for en «karnevalatmosfære». En del av pressen ble anklaget for partiskhet overfor Sheppard. Det ble avslørt i løpet av etterforskingen og rettssaken at Sheppard hadde et tre år langt utenomekteskapelig forhold til Susan Hayes, en sykepleier på hospitalet hvor han var ansatt. Aktor argumenterte for at affæren var Sheppards motiv for drapet på sin hustru. Hans forsvarer argumenterte at Sheppard hadde store skader som var blitt påført ham av en inntrenger og at disse skadene var umulig å simulere. Åstedet var også ekstremt blodig og med unntak av en flekk på sine bukser var den eneste overføringen av blod på Sheppard var på hans klokke. Sheppard bevitnet selv at han hadde sovet i første etasje da han våknet av sin hustrus skrik. Han løp opp og ble slått bevisstløs. Etter våknet til fant han sin hustru død, løp ned og forfulgte en hårete inntrenger, og ble på nytt slått bevisstløs. Flere andre vitner mente å ha sett en hårete mann i nærheten av Sheppards hjem på denne gjeldende dagen. Juryen var ikke overbevist og den 21. desember 1954 fant de Sheppard skyld i mord. Han ble til fengsel på livstid. Etter dommen fikk Sheppard to ganger fryktelige nyheter: den 7 januar 1955 hadde hans mor begått selvmord og 11 dager senere hadde hans far dødd av bløende magesår. I 1959 deltok Sheppard frivillig i kreftstudier hvor han aksepterte at levende kreftceller ble sprøytet inn i kroppen hans. Familietragediene fortsatte. Den 13. februar 1963 begikk hans svigerfar selvmord på et hotell i Ohio. Frifinnelse og senere liv. Sheppard satt ti år fengsel. Etter at flere anker var blitt avvist ble hans anmodning om "habeas corpus" akseptert ved en distriktsdomstol den 15. juli 1964. Delstaten Ohio ble beordret om enten å sette Sheppard fri eller gi ham en ny rettssak. Saken kom for USAs høyesterett i saken "Sheppard v. Maxwell, 384 U.S. 333" (1966). Retten ble holdt grunnet at Sheppards dom var et resultat av en rettssak hvor han ble nektet behørig prosess. Kun tre dager etter at han var blitt frikjent giftet Sheppard seg med Ariane Tebbenjohanns, en tysk, skilt kvinne som hadde brevvekslet med ham mens han satt inne. Tebbenjohanns økte sakens kontrovers da det ble kjent at hennes halvsøster var Magda Ritschel, hustru av nazistenes propagandasjef Joseph Goebbels, men Tebbenjohanns slo fast at hun selv ikke hadde sympati for nazismen. Den 7. oktober 1969 ble Sheppard og Tebbenjohanns skilt. I den nye rettssaken den 9. september 1966 erklærte Sheppard seg ikke skyldig. I motsetningen til den første rettssaken tok verken Sheppard eller Susan Hayes vitneskranken, en strategi som var vellykket da «ikke skyldig» ble gitt den 16. november. Hva som var avgjørende for dommen var bedømmelsen av blodsprut fra åstedet. Etter at han var blitt frikjent bidro Sheppard i å skrive boken "Endure and Conquer" som presenterte hans side av saken og ga innsikt i hans år i fengsel. Han vendte også kortvarig tilbake som lege, men ble sakssøkt to ganger for medisinsk uaktsomhet. Senere var han kortvarig også en fribryter under navnet «The Killer» med oppvisninger over hele USA. Død. Kun seks måneder før han døde giftet Sheppard seg med Colleen Strickland. Han hadde da blitt alkoholiker og døde av leversvikt den 6. april 1970. Han ble gravlagt i Columbus i Ohio hvor han ble liggende fram til 1997 da hans levninger ble undersøkt i forbindelse med DNA-prøver som en del av en søksmål som hans sønn hadde satt i gang med det mål å renvaske farens navn. Etter prøvene var blitt tatt ble legemet kremert. Siste rettssak. I 1999 saksøkte hans sønn staten Ohio grunnet farens urettmessige fengsling. Etter ordre fra retten, ble hans mor Marilyn Sheppards legeme gravd opp, delvis for å finne ut om fosteret hun bar da hun ble drept hadde Sheppard som far, men farskapet kunne ikke bli fastslått. Etter en ti uker lang gjennomgang av saken med flere titalls vitner gikk saken til en sivil jury bestående av åtte personer. Juryen brukte tre timer den 12. april 2000 før de kom frem til en enstemmig dom at sønnen hadde mislyktes i å bevise at hans far hadde vært urettmessig fengslet. HMS «New Zealand» (1911). HMS «New Zealand» var en av tre Indefatigable-klassen slagkryssere. Hun tjenestegjorde i Royal Navy og var bestilt av newzealandske myndigheter som en gave til Storbritannia. Kommando ble heist i 1912. Hun var tiltenkt å tjenestegjøre ved China Station, men newzealandske myndigheter gav tillatelse til å bruke skipet i britiske farvann. I 1913 dro skipet på et ti måneder langt flåtebesøk i det britiske imperiet med spesielt fokus på New Zealand. Hun var tilbake i britisk farvann ved starten av første verdenskrig og tjenestegjorde som del av Royal Navys Grand Fleet. Under krigen deltok hun i de tre større sjøslagene i Nordsjøen, Helgolandsbukten, Doggerbank og Jylland. Hun var delaktig i senkingen av to kryssere. Hun fikk rykte på seg å være et heldig skip, siden hun bare ble skadet en gang og da uten noen fallene. Dessuten var kapteinen iført en piupiu (krigerskjorte) og tiki (amulett) som var gitt i gave av Māoriene og skulle bringe hell. Etter krigen var HMS «New Zealand» på en ny verdensomseiling som del av admiral John Jellicoes inspeksjon av sjøforsvaret i det britiske imperiet. Som del av Storbritannias forpliktelser ved Marinetraktaten i Washington ble HMS «New Zealand» solgt til opphugging i 1922. Pseudo-Clemens. Pseudo-Clemens (eller -Klemens), Klementinerne eller Den klementinske litteraturen er to tekster fra ca år 400 som med urette er tilskrevet Klemens I (pave ca 88-97) og skildrer Klemens liv, møter med apostelen Peter og deres felles reiser og drøftinger. De to tekstene, "Homiliene" og "Recognitiones" er begge trolig basert på en tapt roman fra 300-tallet. Pseudo-Klemens' homilier er bevart i sin originale greske form, mens "Recognitiones" bare er bevart i en oversettelse til latin. Bøkene har mye sammenfallende tekst. I tillegg til de to tekstene finnes manuskripter med et sammendrag ("Epitome") av "Homiliene" og med sammenredigeringer av "Homiliene" og "Recognitiones". "Homiliene" er en variert og omfangsrik skriftsamling som inneholder både brev, lange fortellende passasjer, dialoger og taler/prekener. Hovedtråden i teksten er en rammefortelling om Klemens oppvekst og livsreise. Innenfor denne rammefortellingen er hovedvekten lagt på gjengivelse av Peters taler. Teksten har en jødekristen tendens. "Pseudo-Klemens' homilier" er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. "Homiliene" er en av få kilder til skapelsesberetningen i henhold til orfismens lære, og et utdrag fra verket er derfor også utgitt på norsk i antologien "Orfeus", 2009. Altona skole og ressurssenter. Altona skole og ressurssenter ligger i Strandgata, nær Sandnes sentrum. Skolen er en støtteskole for grunnskolene i Sandnes, og har både elevplasser og utadrettet virksomhet. Om skolen. Altona skole og ressurssenter er Sandnes kommunes kompetansesenter for atferdsproblematikk. Senteret har ulike funksjoner med noen få elevplasser organisert i tre ulike grupper og en utadrettet veiledningstjeneste som tilbyr tjenester til alle grunnskolene i kommunen. Altona 8-10. Altona 8-10 er et tilbud for inntil 10 elver fra ungdomstrinnet som har omfattende lærevansker og som har en diagnose med symptomer som påvirker deres evne til sosial samhandling. Eleven tildeles plass for inntil ett skoleår. Altona PLUSS. Altona PLUSS er et tilbud for inntil 4 elever fra både barne- og ungdomstrinnet med tyngre diagnoser eller en utfordrende oppvekstsituasjon. Elevens atferd karakteriseres av alvorlig samspillsproblematikk. Grad av lærevansker vil i mindre grad være et avgjørende kriterium for å beskrive målgruppen til dette tilbudet. Høy bemanning gir mulighet for tettere pedagogisk oppfølging og individuell opplæring. Plass tildeles for inntil 3 måneder. Fortodol. Fortodol er et kontroversielt kosttilskudd som kom på det norske markedet i 2004. Tilskuddet produseres i India av selskapet Dr. Donsbach. Fortodol er et urtebasert kosttilskudd som markedsføres som et mildt smertestillende middel. Norske og svenske myndigheter slo alarm i 2009 om at Fortodol inneholdt legemiddelet Nimesulid, og at flere pasienter hadde pådratt seg livstruende leverskader etter langvarig bruk av kosttilskuddet. Nimesulid er forbudt å bruke som legemiddel i Norge, men er i deler av Europa godkjent for kortvarig bruk. Selskapet Bringwell som importerte kosttilskuddet til Norge trakk umiddelbart produktet fra markedet i det mistankene om innhold av Nimesulid ble kjent. Opphavsmannen bak Fortodol, Kurt Donsbach er han en anerkjent person i miljøer for alternativ medisin. Dette til tross for at han flere ganger er dømt for kvakksalveri og andre forhold relatert til uautorisert medisinsk behandling, deriblant smugling av ulovlige medisiner og skatteunndragelse. Basketball under Panamerikanske leker 1955. Basketball under Panamerikanske leker 1955. Basketball var med som en av sytten sporter under de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 13. til 24. mars. Det var en turnering for menn og en for damer, USA vant begge. Cadea. "Cadea" er en slekt av ormeøgler som kun forekommer på Cuba. Det er to arter: "Cadea blanoides" forekommer både på Isla de la Juventud (tidligere Isla de Piños) og i den vestlige delen av selve Cuba. Den andre arten, "Cadea palirostrata", er bare funnet på Isla de la Juventud. "Cadea" ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae (egentlige ormeøgler). En fylogenetisk studie fra 2007 basert på molekylærgenetikk viste at "Cadea" er fjernt beslektet med andre ormeøgler, og slekten er nå plassert i en egen familie, Cadeidae. Søstergruppen til "Cadea" er slekten "Blanus", som forekommer i Middelhavsområdet. Genetiske data viser at de to slektene skilte lag i eocen for omtrent 40 millioner år siden. Det innebærer antakelig at forfedrene til "Cadea" må ha krysset Atlanterhavet fra nordvestlige Afrika eller sørvestlige Europa ved å seile på flåter av røtter og jord. På Cuba finnes det også tre ormeøglearter som tilhører Amphisbaenidae i snever betydning, og denne familien har i tillegg arter på Hispaniola og Puerto Rico. Disse ormeøglene må ha kommet til De store antiller ved å krysse havet fra Sør-Amerika. Sint Maartens flagg. Sint Maartens flagg blei gjort offisielt 13. juni 1985. Det består av to horisontale bånd, det øverste rødt og det nederste blått, og et hvitt triangel ved stanga. I triangelet står landets våpen. Flaggets farger kommer fra Nederlands flagg. Tennis under Panamerikanske leker 1951. Tennis under Panamerikanske leker 1951. Tennis var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var single- og doubleturneringer for både menn og damer og en mixdoubleturnering. Svealandsbanan. Svealandsbanan er en svensk jernbanestrekning mellom Södertälje og Eskilstuna og videre til Valskog. Den er stort sett ensporet, og betjener fortrinnsvis persontrafikk. Banen ble åpnet mellom Eskilstuna og Södertälje i 1997, den har en reisehastighet på 200 km/t og erstattet en eldre jernbanelinje fra 1895 som kjørte en annen trasé med flere kurver. Strekningen mellom Eskilstuna og Valskog ble bygd i 1877. Enrique Morea. Enrique Morea (født 11. april 1924 i Buenos Aires) er en argentinsk tennisspiller. Morea vant to gullmedaljer i de første Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina. Han vant både double- og singleturneringen. Fire år senere, under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico by vant han en sølvmedalje i singleturneringen for menn. Morea vant sammen med Barbara Scofield mixeddoubleturneringen i French Open 1950. Tennis under Panamerikanske leker 1955. Tennis under Panamerikanske leker 1955. Tennis var med som en av sytten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var single- og doubleturneringer for både menn og damer og en mixdoubleturnering. Vannpolo under Panamerikanske leker 1951. Vannpolo under Panamerikanske leker 1951. Vannpolo var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 8. mars. Vannpoloturnering ble vunnet av Argentina. Zeng Jize. Zeng Jize (tradisjonell kinesisk: 曾紀澤; Wade-Giles: "Tseng Chi-tse", født 7. desember 1839 i fylket Xiangxiang i Hunan i Kina, død 12. mars 1890 i Beijing) var en kinesisk embetsmann og diplomat under Qingdynastiet. Han var Zeng Guofans eldste sønn og overtok ved hans død dennes markgreveverdighet. I 1879 fikk Zeng Jize det vanskelige oppdrag å som sendemann til Sankt Petersburg å søke å få tilbakeført Ili-området i Sentralasia fra Russland til Kina. Dette klarte han i og med en traktat av februar 1881. Zeng ble senere ambassadør i Paris og London. Han protesterte i 1883, forgjeves, mot at Frankrike, underkjente Kinas lensoverherredømme over Annam og stilte Annam og Tonkin under sin proteksjon. Ettersom han ikke klarte å utrette noe i dette anliggende forlot han Paris, hvorpå Kinas minister i Berlin, Li Fengbao, fortsatte forhandlingene. I 1886 ble Zeng hjemkalt også fra London (og St. Petersburg) og ble ved hjemkomsten bisitter ved utenriksembedet i Beijing (Zongli yamen). Cen Chunxuan. Cen Chunxuan (kinesisk: 岑春煊, pinyin: "Cén Chūnxuān", født i 1861 i fylket Xilin i provinsen Guangxi i Kina, død 27. april 1933 i Shanghai) var en kinesisk embedsmann og politiker. Han var guvernør av Shanxi 1901-1902, generalguvernør av Sichuan 1902–1903 samt 1907–1908, av Liangguang 1903–1906, av Yungui 1906–1907, og av Tibet 1911, og var så formann for regjeringskomiteen for den kinesiske militærregjering 1918–1920. Han var en protesje av general Lu Rongtings Gamle Guangxi-klikk etter Den nasjonale beskyttelseskrig; han grunnla militærbyrået i Zhaoqing i Guangdong sammen med Liang Qichao, som opponerte mot president Yuan Shikai. I 1917 deltok han i konstitusjonsbeskyttelsesbevegelsen lansert av Sun Yat-sen mot statsminister Duan Qirui og Beiyangregjeringen. I 1918 ble han en av syv medlemmer av, og så formann for,regjeringskomiteen for den kinesiske militærregjering. Han var med på få lirket Sun Yat-sen ut av styre og stell, men ble selv utstøtt av Guangdonghærenm i 1920 og forlot så politikken. Ding Baozhen. En byste av Ding Baozhen Ding Baozhen (tradisjonell kinesisk: 丁寶楨, forenklet kinesisk: 丁宝桢, født i 1820 i Pingyuan [nå fylket Zhijin] i provinsen Guizhou i Kina, død 1886 i Chengdu i Sichuan) var en kinesisk embedsmann og politiker. Han var guvernør for Shandong (1866–1876) og så for Sichuan (1876–1886), og sichuankjøkkenets i Vesten kanskje mest kjente kyllingrett, Kung Pao-kylling, er oppkalt etter ham (etter hans tittel 宮保 "Gōng Bǎo"). Han er også kjent for sin innsats for rekonstruksjonen av Dujiangyanirrigasjonsprosjektet. Bijie (Bijie). Bijie (kinesisk: 毕节; pinyin: "Bìjié") er et byfylke i perfekturet Bijie i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Herregården til en tusi, Yu Xiangyi, av Yifolket ("Datun Tusi zhuangyuan", 大屯土司庄园) og Hovedkvarteret for revolusjonskomiteen for provinsene Sichuan, Yunnan og Guizhou ("Chuan-Dian-Qian sheng geming weiyuanhui jiuzhi", 川滇黔省革命委员会旧址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. De kjærlige hender. "De kjærlige hender" (orig. "Monsieur Vincent") er en fransk historisk dramafilm fra 1947, som handler om presten Vincent de Paul, og hans innsats for fattige bønder under svartedauden. Filmen ble belønnet med Oscar for beste fremmedspråklige film for filmer utgitt i USA i 1948. Michael Sata. Michael Chilufya Sata (født 1937 i Mpika) er Zambias femte president. Michael Sata leder partiet Patriotric Front. Sata startet sin politiske karriere i regjeringspartiet Movement for Multiparty Democracy (MMD), der han etterhvert kom til å tilhøre den indre kretsen rundt Frederick Chiluba, landets president fra 1991 til 2002. Da Chiluba i 2001 nominerte Levy Mwanawasa som ny presidentkandidat, brøt Sata ut av MMD og grunnla opposisjonspartiet Patriotic Front (PF). Som opposisjonsleder fikk Sata kallenavnet «Kong Kobra» på grunn av sin giftige tunge. I presidentvalget i 2006 var han hovedmotstanderen til MMDs Mwanawasa, men Mwanawasa vant valget og regjerte frem til sin død i 2008, da han ble etterfulgt av Rupiah Banda. I det neste presidentvalget 20. september 2011 vant Sata med 43,0 % av stemmene mot Bandas 36,1 %. Den 23. september ble Michael Sata tatt i ed som landets nye president. I valgkampen i 2006 markerte Sata seg som kritisk til kinesiske gruveinvesteringer i landet, og uttalte at han ville utvise kinesiske selskaper som ble anklaget for å utnytte zambiske arbeidere. I 2008 forsikret han imidlertid at utenlandske investeringer i landet ville være trygge hvis han ble valgt til president, og at landet trengte kinesisk teknologioverføring. Sata lover også å bekjempe korrupsjon, et problem som fikk velgerne til å vende ryggen til forgjengeren Banda. Sata har uttalt at det er en klar kobling mellom korrupsjon og fattigdom. Victorious. "Victorious" (stilisert som "VICTORi'"OUS") er en amerikansk situasjonskomedie laget av Dan Schneider for Nickelodeon. Den handler om Tori Vega (Victoria Justice). Serien hadde premiere 27. mars 2010. Handling. Serien handler om Tori Vega, en jente som begynner på videregående skole Hollywood Arts. Det er ikke en vanlig skole, som går: de helt spesielle elever med mange ulike talenter. Noen handling, andre synger, eller hva andre har en talent de har. Tori synger. Tori raskt få noen nye venner, foruten hennes søster Trina, som også går på skole: Andre, Cat, Jade, Beck, og Robbie. Rolleliste. Seriens hovedperson. Tori er en helt normal jente som kommer til Hollywood Arts som en outsider. Hun blir oppdaget når hun stepper inn for søsteren sin i et shownummer, men tror ikke hun har talent nok til å gå på skolen. Hun blir imidlertid etterhvert overbevist, og blir straks midtpunktet for det meste som skjer på Hollywood Arts med sin eminente sangstemme. Det viser seg etterhvert at hun har romantiske følelser for Beck. Andre er Toris beste venn på skolen. Han kan spille hvilket som helst instrument (selv om han helst spiller piano) og har en fin sangstemme, og har en merkelig kjærlighet for ketchup. Han elsker å stå på scenen. Han var den som overbeviste Tori om å begynne på Hollywood Arts. Robbie er den nerdete i vennegruppen. Han har med seg sin dukke Rex overalt, og har på en måte skaffet seg en andre personlighet ved hjelp av sine evner som buktaler, og nekter for at Rex "bare er en dukke" hver gang det blir antydet av en av vennene, noe som skjer ganske ofte. Han er også en glimrende gitarist. Han er forelsket i Cat, og har også indirekte sagt det til henne flere ganger (blant annet når han skrev en hel sang til henne i sesong 3), men hun ser på ham kun som "en av jentene". Han er ikke alltid like fortrolig med hva han bør si og ikke si, men er lojal og ærlig mot vennene sine. Jade er den gotiske og aggressive i vennegruppen. Hun er som oftest sarkastisk og ekkel mot andre, men viser også til tider at hun bryr seg om vennene, selv om hun ikke liker å innrømme det. Jade er en flink til å opptre, og fremstår både som sanger og skuespiller. Hun var sammen med Beck i nesten to år før de slår opp. Hun har et komplisert forhold til Tori, som liker å se på henne som en venn, noe Jade gjør alt for å motsette seg. Cat er den merkelige og eksentriske i vennegruppen. Hun sier ofte ting som er helt tatt ut av virkeligheten, og gjør irrelevante referanser til uforståelige ting. Hun er nesten alltid glad og fornøyd, men blir også lett såret, og har gjort frasen "What's that supposed to mean!?" til sin egen. Hun hjelper også vennene til å føle seg bedre hvis de føler seg nedfor, og er generelt godt likt av alle på skolen, selv om hun ofte også irriterer dem med usammenhengende snakk. Hennes talent er fremfor alt sang. Til tross for at hun ikke ser Robbie i et romantisk lys, har hun likevel vist at hun bryr seg veldig om ham, og at han er hennes kanskje nærmeste venn. Beck er den "pene" i vennegruppen. Han var sammen med Jade i to år, og er den eneste som har noen lunde "kontroll" over henne. Han fremstår ofte som rolig og bekymringsløs. Hans nærmeste venn er Andre, mens han ofte blir irritert over Robbie. Han slo opp med Jade i sesong 3, og har romantiske følelser for Tori, som imidlertid ikke vil være sammen med ham fordi hun ikke vil såre Jade. Beck trives med å stå på scenen, men har vel så mye talent som instruktør. Trina er Toris søster, og ikke en del av vennegruppen, selv om hun ofte trenger seg på. Ingen liker egentlig Trina, som har en tendens til å oppføre seg irriterende og bedrevitende. Hun tror hun har masse talent, selv om hun egentlig ikke duger til noen ting, og ingen vet egentlig hvorfor hun går på skolen, som har en audition på forhånd for å bestemme om elevene kommer inn. Det er likevel blitt vist gjentatte ganger at Tori og Trina bryr seg om hverandre og som regel gjør den riktige tingen til slutt. Vannpolo under Panamerikanske leker 1955. Vannpolo under Panamerikanske leker 1955. Vannpolo var med som en av sytten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. mars til 26. mars. Vannpoloturnering ble vunnet av Argentina. Sykling under Panamerikanske leker 1955. Sykling under Panamerikanske leker 1955. Sykling var med som en av sytten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var to individuelle og en lagkonkurranse i banesykling og en individuell og en lagkonkurranse i landeveisykling. Hestesport under Panamerikanske leker 1951. Hestesport under Panamerikanske leker 1951. Hestesport var med som en av atten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var en individuell konkurranse i sprangridning og i dressur og feltritt var det både individuell og lagkonkurranse. Chile ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Argentina med to. Skyting under Panamerikanske leker 1951. Skyting under Panamerikanske leker 1951. Skyting var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var femten øvelser, åtte individuelle og åtte lagkonkurranser. Argentina ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran USA med tre. Sykling under Panamerikanske leker 1951. Sykling under Panamerikanske leker 1951. Sykling var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 15. februar til 9. mars. Det var fire individuelle og en lagkonkurranse i banesykling og to individuelle og en lagkonkurranse i landeveisykling. Argentina ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Chile med en. Yuki Otsu. Yuki Otsu (født 24. mars 1990 i Mito) er en japansk fotballspiller som spiller for den tyske klubben Borussia Mönchengladbach Oxford Dictionary of Byzantium. "Oxford Dictionary of Byzantium" (ofte forkortet ODB'") er et tre-binds oppslagsverk over emner relatert til Bysantium. Oppslagsverket ble redigert av bysantisten Alexander Kazhdan, og først utgitt av Oxford University Press i 1991. Det inneholder mer enn alfabetisk sorterte oppføringer som er signert bysantister og andre historikere. I samme år som det ble utgitt vant oppslagsverket prisen «Reference Review Best Specialist Reference Work» og «R R Hawkins Award». I 1992 fikk det prisen «"Choice" Outstanding Academic Book». Jomo Sono. Jomo Sono (født 17. juli 1955 i Soweto) er en sørafrikansk fotballspiller og trener. Da han var åtte år gammel døde faren hans Eric Bhamuza Sono, som var midtbanespiller for fotbalklubben Orlando Pirates tidlig på 1960-tallet, døde som følge av en bilulykke. Like etter forlot moren ham og etterlot Sono hos sine syke besteforeldre. Ettersom besteforeldrene var svært fattige, måtte Sono ty til å selge epler og peanøtter på fotballkamper og togstasjoner for å tjene penger, kjøpe mat til sine besteforeldre og betale skolepenger. Hans karriere som fotballspiller hadde en uvanlig begynnelse, under en kamp han gikk på var en av de faste spillerne for Orlando Pirates fraværende og Sono ble bedt om å spille for dem. Sono fikk raskt berømmelse for sin dribling og nøyaktige passeringer til sin lagkamerater. Klubbens trenere likte ham så godt at de ga ham en fast plass på laget. I 1977 reiste han til USA og begynte å spille for New York Cosmos, hvor en av hans lagkamerater var den legendariske spilleren Pelé. I 1978 begynte Sono å spille for Colorado Caribous. Sono underviste og gav demonstrasjoner ved Clemson University Soccer Camp for barn og ungdom. Da hans karriere i USA var over returnerte Sono til Sør-Afrika, der han kjøpte opp Highlands Park Club i Johannesburg i 1982, og han døpte klubben om til Jomo Cosmos. Under hans eierskap oppnådde klubben flere suksesser. De vant National Soccer League i 1987, Bobsave Super Bowl i 1990, Cola Cola Cup i 2002 og Super Eight i 2003. Jomo Cosmos har konsekvent vært blant de beste lagene i den sørafrikanske Premier Soccer League. Sono har også hatt en ledende rolle i å oppdage og utvikle nye fotball-talenter, spesielt fra den sørafrikanske landsbygda. Noen av spillerne som Sono rekrutterte begynte senere å spille for det sørafrikanske landslaget og kjente europeiske klubber som f.eks. Filemon Masinga, Helman Mkhalele, Sizwe Motaung og Mark Fish. Sono var med på å danne kjernen i den sørafrikanske fotballtroppen som vant African Nations Cup i 1996. I 1998 ble Sono utnevnt som midlertidig trener for Bafana Bafana like før African Nations Cup-turneringen i Burkina Faso, i stedet for Clive Barker, som hadde fått sparken like før arrangementet skulle begynne. Under Sonos ledelse nådde klubben finalen i turneringen, før de tapte mot. Han er gift og har fire barn, hvorav to av dem fulgte i sine fars fotspor og spilte profesjonell fotball. François Pienaar. François Pienaar (født 2. januar 1967 i Vereeniging, Sør-Afrika) er en tidligere sørafrikansk rugby-spiller. Pienaar spilte flanker for Sør-Afrikas nasjonale rugbylag fra 1993 til 1996 og vant 29 internasjonale kamper, flere av disse som lagkaptein. Pienaar er best kjent for å ha ledet Sør-Afrika til seier under Rugby World Cup i 1995. Pienaar ble droppet fra det sørafrikanske laget i 1996 etter å ha blitt anklaget for å ha simulert en skade under en viktig kamp. Da reiste Pienaar til England og begynte på en karriere med den engelske klubben Saracens. Han pensjonerte seg i 2000. Pienaar ble født inn i en arbeiderfamilie som den eldste av fire gutter. Etter å ha fullført videregående skole i Witbank, ble han tildelt et atletisk stipend til Rand Afrikaans University, der han studerte juss. Pienaar gjorde sin provinsielle debut for Transvaal-provinsen i 1989 før han ble valgt til Sør-Afrikas nasjonale klubb i 1993. Pienaar skrev sin selvbiografi Rainbow Warrior med Edward Griffiths i 1999. I november 2000 ble han utnevnt til æresdoktor ved University of Hertfordshire. Fatima Meer. Fatima Meer (født 12. august 1928 i Durban, KwaZulu-Natal-provinsen, død 12. mars 2010) var en sørafrikansk forfatter, akademiker, menneskerettighets- og anti-apartheid-aktivist, blant annet gjennom sitt lederskap i South African Black Women’s Federation. Oppvekst og utdanning. I en søskenflokk på åtte, ble Fatima Meer det andre barnet til Moosa Ismail Meer og Rachel Farrel. Faren Moosa Ismail arbeidet som journalist og redaktør i "Indian Views", sør-afrikas eldste indiske avis. Durban, Fatima Meers fødested, er et sentrum for den indiske diasporaen på det afrikanske kontinentet, det blant annet Mahatma Gandhi levde en periode. Etter fullført skolegang ved Durban Indian Girls High School studerte hun til en mastergrad i sosiologi ved University of KwaZulu-Natal. Politisk aktivisme. I 1946 sluttet Meer seg til passive motstandsaktivister mot apartheid, og var med på å grunnlegge Student Passive Resistance Committee. Hun var også med på å grunnlegge Durban District Women's League, en organisasjon som jobbet for å bygge allianser mellom zuluer og indere etter at de to gruppene brøt sammen i voldelige konflikter i det såkalte Durbanopprøret i 1949. Etter at Nasjonalistpartiet tok makten i 1948 trappet Meer opp sin aktivistiske aktivitet. Hun var blant grunnleggerne av Federation of South African Women (FSAW), som blant annet ledet kvinnemarsjen 9. august 1956. Etter Sharpeville-massakren i 1960 ble FSAW og mange andre organisasjoner forbudt, og måtte gå under jorden. I løpet av 1970-tallet ble Meer fengslet uten rettssak for å organisere en politisk kampanje sammen med Steve Biko fra Black Consciousness Movement. Meer overlevde så vidt et attentat kort tid etter hennes løslatelse fra varetekt i 1976 da hun ble skutt på i hennes families hjem i Durban. Hennes sønn, Rashid, reiste i eksil samme år. Meer ble angrepet igjen og skyldte dette andre angrepet på Black Consciousness Movement som hun tidligere hadde samarbeidet med. Meer var ansatt ved University of KwaZulu-Natal fra 1956 til 1988 og var også gjesteprofessor ved en rekke universiteter i Sør-Afrika, USA, India, Mauritius, Karibia og Storbritannia. Hun har også mottatt to æresdoktorat for sitt arbeid for menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Prix Anne-Hébert. Prix Anne-Hébert er en canadisk litteraturpris som blir delt ut årlig til det beste skjønnlitterære verk på fransk skrevet av en forfatter fra Quebec. Prisen ble opprettet i 2000 for å ære forfatteren Anne Hébert etter hennes død. Prisen er på $. Den er sponset av Centre culturel canadien à Paris og Société Radio-Canada. Alexander Kazhdan. Alexander Petrovich Kazhdan (født 3. september 1922 i Moskva, død 29. mai 1997 i Washington, D.C.) var en sovjetisk-amerikansk byzantist. Han utdannet seg ved Pedagogical Institute i Ufa og ved Statsuniversitetet i Moskva, hvor han kom i kontakt med historikeren Evgenii Kosminskii som forsket på England i middelalderen. I 1952 disputerte han med en avhandling om Østromerrikets landbrukshistorie. Fire år senere skaffet han seg en posisjon ved historieinstituttet til det sovjetiske vitenskapsakademi, hvor han ble frem til han forlot Sovjetunionen i 1978. Mens han fremdeles var i Sovjetunionen gav han ut mer enn 500 bøker, artikler og anmeldelser, og bidro til å skaffe internasjonal prestisje til sovjetiske bysantsstudier. Han skrev også mye om armenske forhold, blant annet om armenerne som dannet den herskende eliten i Østromerriket i boken "Armiane v sostave gospodstvuyushchego klassa Vizantiyskoy imperii v XI-XII vv." (1975). I USA skrev han flere bøker på engelsk sammen med andre historikere, blant dem "People and Power in Byzantium" (1982) med Giles Constable; "Studies in Byzantine literature" (1984) med Simon Franklin og "Byzantine Culture in the Eleventh and Twelfth Centuries" (1985) med Ann Wharton Epstein. Hans største engelsksproglige bidrag til studiet av Østromeriket var oppslagsverket "Oxford Dictionary of Byzantium", som han selv redigerte og hvor han skrev 20 prosent av artiklene. Kazhdan døde i 1997 i Washington, D.C., og rakk ikke å fullføre sitt verk "History of Byzantine Literature". Gyldendals konversasjonsleksikon. Gyldendals konversasjonsleksikon ble utgitt fra 1930-årene av Gyldendal norsk forlag, fra 1960 som "Gyldendals Store Konversasjonsleksikon". Leksikonet kom i til sammen tre utgaver, den siste i 1972. Til neste utgave hadde forlagene Aschehoug og Gyldendal slått sine leksikondivisjoner sammen til Kunnskapsforlaget som ga ut "Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon", med førsteversjon i 1978. Kurt Donsbach. Kurt Donsbach (født 1936) er en amerikansk forretningsmann og kvakksalver. Han har vært meget anerkjent i miljøer for alternativ medisin, men har en rekke ganger blitt dømt for uautorisert medisinsk behandling av alvorlige sykdommer. Allerede i 1971 ble Donsbach avslørt i å gi pasienter medisinsk behandling uten lisens i California, da agenter fra myndighetene observerte at han utskrev medikamenter til pasienter under påstand av at han var praktiserende lege. Mange av medikamentene var kun mulig å få kjøpt hos "Westpro Labs", et av Donsbachs egne selskaper. Han erklærte seg skyldig etter tiltalen og ble idømt en bot og to års ubetinget fengsel. I 1996 ble han dømt for smugling av ulovlige preparater til en verdi av dollar, i tillegg til skatteunndragelse. Han grunnla også "Hospital Santa Monica" i Baja California i Mexico, men dette ble stengt av mexikanske myndigheter i 2006 etter at enken etter Martin Luther King Jr., Coretta Scott King døde etter å ha mottatt medisinsk behandling ved sykehuset. I april 2009 år ble Donsbach arrestert og tiltalt for 11 forhold, deriblant utskriving av medikamenter som ikke var godkjent som legemidler. Samtidig slo norske og svenske myndigheter alarm om kosttilskuddet Fortodol som hadde gitt et titalls skandinaver alvorlig leversvikt. To av disse pasientene døde etter å ha tatt Fortodol over en lengre periode. I april 2011 ble Donsbach dømt til elleve år i fengsel, hvorav ett år ble gjort ubetinget. I den samme peridoen ble han nektet å utgi seg for å være lege, skrive ut medikamenter eller gi noen form for helserelaterte råd i muntlig eller skriftlig form. Arthur Ellis Award. Arthur Ellis Awards er en gruppe canadiske litteraturpriser som hvert år deles ut av Crime Writers of Canada for de beste canadiske bøker innen sjangerne detektiv- og kriminallitteratur. Prisene er oppkalt etter Arthur Ellis, pseudonymet for Canadas offisielle bøddel. Prisstatuetten er en tremodell av en hengt mann. Armer og bein beveger seg når man drar i repet til statuetten. Svømming under Panamerikanske leker 1951. Svømming under Panamerikanske leker 1951. Svømming var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 15. februar til 9. mars. Det var fem individuelle og to stafetter for både damer og menn. USA ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Argentina med fire. Pilemil. Pilemil er et norsk indie-band basert i Oslo. Den første utgivelsen med Pilemil kom i 2006, og het "Cyarnq & Phil Emile [sic]". Dette var en delt EP med artisten Cyrano, og ble utgitt på mini CD-R. I 2009 kom fullengde-debuten "If You Make a Lot of Ceramics, Ceramics Will Make a Lot of You as Well". Begge utgivelsene er gitt ut på platemerket Metronomicon Audio. Pan Yuliang. Pan Yuliang (kinesisk: 陈玉清, pinyin: "Pān Yùliáng"; født 14. juni 1899 muligens i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Kina – eller kanskje i Anhui, død 22. juli 1977 i Paris), fødenavn "Zhang Yuliang", var en kinesisk kunstnerinne. Som 14-årig jente ble hun solgt av sin opiumsforgjeldede onkel til et bordell i Wuhu i Anhui etter foreldrenes død. Her tiltrakk hun oppmerksomhet fra den velhavende embedsmannen Pan Zanhua. Han kjøpte henne fri fra bordellet, tok henne med til Shanghai og giftet seg med henne som annenhustru. Hun begynte å tegne og dro senere til Paris for å studere. Tilbake i Shanghai ble hun meget kjent for akttegninger, særlig av kvinner. Hennes tegninger krenket normene i Kina og skapte meget debatt der. På grunn av dette ble hun i 1937 nødt til å flytte til Frankrike for at fortsette sin tegne- og malerkarriere der. Der skapte hun seg etterhvert et navn, og ble fakultetsmedlem på "École des Beaux Arts". Hun virket i Paris i førti år. Eksilkinesiske kunstnere i Frankrike valgte henne til formann for Den kinesiske kunstnerforening. Hennes arbeider ble utstilt internasjonalt, særlig i Storbritannia, USA, Tyskland, Japan, Italia, Sveits, Belgia og Hellas. Hun tegnet, malte, laget linoleumstrykk og skulpturer. Hun levde i Paris til sin død i 1977. Hun ble begravet på Cimetière du Montparnasse. Hennes historie er løst fortalt i den kinesiske romanen "Hua Hun" (A Soul Haunted by Painting) fra 1984 av Shih Nan, som i 1994 ble filmatisert i filmen av samme navn med Gong Li i hovedrollen. Jennifer Cody Epsteins roman "The Painter from Shanghai" (2008, på norsk: "Maleren fra Shanghai") er basert på Pan Yuliangs liv. Hennes verker er utstilt blant annet på Musée Cernuschi og på Musée national d'Art moderne i Pompidou-senteret i Paris, på Kinas nasjonale kunstmuseum i Beijing og på Anhuis provinsmuseum i Hefei i Kina. Hjemmets store leksikon. Hjemmets store leksikon var et norsk leksikon, utgitt av Hjemmets bokforlag i årene 1985 til 1990. I alt utkom verket med 30 bind. Journey Prize. Journey Prize er en canadisk litteraturpris som årlig deles ut av McClelland & Stewart og Writers' Trust of Canada for beste novelle publisert av en ny forfatter i et canadisk litterært tidsskrift. Prisen kan deles ut fordi forfatteren James Michener donerte sine canadiske royalties for romanen sin "Journey". Vinneren av prisen velges ut blant de fortellinger som får være med i årets volum av The Journey Prize Stories, som blir publisert hver høst av McClelland & Stewart. Vinneren av prisen i, Timothy Taylor, var den første forfatteren som fikk tre fortellinger publisert samme år. Turn under Panamerikanske leker 1951. Turn under Panamerikanske leker 1951. Turn var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var sju individuelle øvelser og en lagkonkurranse for menn. Cuba ble beste nasjon foran Argentina begge med tre gullmedaljer hver. Forhekset – en tryllestav i operaen. "Forhekset – en tryllestav i operaen" er en munter og leken operaforestilling for barn og voksne satt sammen av Den Norske Opera & Ballett. Forestillingen hadde urpremiere i Bjørvika 26. januar 2010. Stykket er skrevet for operaens barnekor som har hovedrollen i forestillingen som er etter idé, tekst og regi ved Heidi Bruun Nedregaard. Resitativer er av Helge Evju, mens Terje Boye Hansen står for orkesterarrangementene og musikalsk ledelse. Forestillingen er sammensatt eventyrforestilling som foregår i operaens verden. Forestillingen forteller om en en skoleklasse som intetanende blir forhekset over i en operaverden i fullt kaos. Kjente operafigurer har invadert hverandres operaer, og skoleklassen må dikte dem ut av knipa før de selv kan bli forhekset tilbake til klasserommet. Her er fuglefangeren Papageno, den gale barberen Figaro, en japansk geisha og trollmannen Dapertutto, og andre. Det gir muligheten til benytte seg av en rekke svisker fra ulike operaer. Vektløfting under Panamerikanske leker 1951. Vektløfting under Panamerikanske leker 1951. Vektløfting var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var seks vektklasser for menn. USA ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Trinidad og Tobago med en. Encyclopedia Galactica. Encyclopedia Galactica er et fiktivt leksikon, først lansert i en science fiction roman av Isaac Asimov. Boken het "Foundation" og kom ut i USA i 1951. Norsk utgave: "Keiserrikets fall" kom i 1985. "Foundation" var starten på en trilogi, som senere er utvidet og knyttet sammen med andre av Asimovs tidlige bøker. Bakgrunnen er en galakse med tusenvis av bebodde planeter, befolket med milliarder av mennesker. Universet blir styrt av keisere som bor på planeten Trantor, ca. midt i. Psykohistorikeren Hari Seldon konstaterer at sivilisasjonen går mot et knusende forfall som det vil ta tusenvis av år å komme over. Slike nyheter er upopulære, og både Hari og hans universitetsinstitutt blir planetforvist, men med oppdrag å samle all kunnskap i galaksen i en ensyklopedi – «Encyclopedia Galactica». Ideen er senere tatt opp av flere forfattere, kanskje mest kjent fra "The Hitchhiker's Guide to the Universe". Dråpe EP. "Dråpe EP" er den første EPen utgitt av indierock-bandet Dråpe den 16. september 2011. Albumet er utgitt av plateselskapet Riot Factory på labelet "Sad Songs For Happy People". Gøril Fuhr. Gøril Fuhr (født Gøril Fuhr Gundersen 1. desember 1975 i Stavanger) er en norsk billedkunstner. Hun er rotfestet i den europeiske klassisk-figurative tradisjonen, men hennes verker bærer også preg av sterk innflytelse fra japansk og kinesisk billedkunst. Gøril Fuhr er utdannet ved Oslo Tegne og Maleskole (1997– 98) og Einar Granum Kunstfagskole (1998–99). Hun har også vært sommerelev hos Odd Nerdrum (2001) og arbeidet på atelier hos Thomas Knarvik. Hun har deltatt på kollektivutstillinger siden 2001, og sin første separatutstilling holdt hun på Galleri Semmingsen i Oslo i 2004. Utstillingen «Figurasjoner», arrangert av Telemarksgalleriet skapte en del debatt da den ble vist i Stockholm i 2009. Hensikten med utstillingen var å vise figurativ tradisjon i Norge siden 1960-tallet, og utgangspunktet var boka «Figurationer – romantikk och realism i norskt samtidsmåleri», skrevet av Johan Lundberg og Christopher Rådlund. En femtitalls kunstnere deltok, og blant disse Gøril Fuhr. Kritikken gikk på at figurative motiv var «umulige» i en moderne tid. Fuhr har atelier i Oslo, med tilknytning til Senter for Frie Kunster. Hun er bosatt i Asker. Bryting under Panamerikanske leker 1951. Bryting under Panamerikanske leker 1951. Bryting var med som en av sytten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Det var totalt 8 vektklasser i fristil for menn. Argentina ble beste nasjon foran USA begge med fire gullmedaljer hver. Myntskriver. Myntskriver var tilsatt som kongens mann ved Den Kongelige Mynt. Han fikk sin lønn fra kongen, og var på ingen måter underordnet eller avhengig av myntmesteren. Keiser Gaozong av Song. Keiser Gāozōng av Sòng (kinesisk: 宋高宗; hanyu pinyin: "Sòng Gāozōng"; 12. juni 1107-9. november 1187), født Zhào Gòu (趙構) var den tiende keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den første keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 12. juni 1127. Etter at han flyktet sørover etter jursjenerne hadde invadert Kaifeng i Jingkang-hendelsen opprettet han det Sørlige Sòng-dynastiet, da jursnenerne hadde erobret det nordlige Kina. Gāozōng brukte byen Lin'an, dagens Hangzhou, som sin hovedstad. Gāozōng var den femte sønnen til den tidligere keiseren Song Huizong og den yngre halvbroren til Det nordlige Sòngs siste keiser, Song Qinzong. Hans mor var en konkubine fra Wei-familien, som siden ble enkekeiserinnen kjent som Keiserinne Xianren. Gāozōng var først en regional hersker under Det nordlige Sòng, men etter at Qinzong og Huizong ble tatt til fange av jursjenene ble han Sòng-dynastiets keiser og opprettet Det sørlige Sòng-riket. Først brukte han generaler som Li Gang, Zong Ze, Yue Fei, Han Shizhong og Yu Yunwei for å presse tilbake jursjenene. Etter at han i flere år med krigføring med stor militær suksess, ønsket Gāozōng fredelige relasjoner med jursjenene. En av de viktigste årsakene til dette var at keiser Gāozōng og hans statsminister Qin Hui egentlig ikke ønsket at Sòng-hæren skulle beseire Jīn-dynastiet, siden dette kunne føre til at Qinzong ble gjeninnsatt som keiser. Derfor fikk Gāozōng og Qin Hui den dyktige generalen Yue Fei henrettet etter falske anklager, og general Han Shizhong ble også fratatt sin stilling. Gāozōng inngikk deretter Shaoxing-traktaten med jursjenene, som ga Jin-dynastiet store landområder og ressurser i bytte mot fred. Gāozōng var også en dyktig dikter, som hadde stor påvirkning på andre kinesiske diktere. Han abdiserte i 1162 etter å ha styrt landet i mer enn 35 år, men levde helt fram til 1187, da åtti år gammel. Hans tempelnavn Gāozōng betyr "Høy forfader." Gaozong Wilhelm Beer. Wilhelm Beer (født 4. januar 1797 i Berlin, død 27. mars 1850, samme sted) var en tysk astronom, kjent for ha observert planeten Mars sammen med Johann Heinrich Mädler. I 1840 lagde de et kart over Mars og anslo dens rotasjonsperiode til å være 24 t 37 min 22,7 sek – kun 0,1 sekund fra den egentlige rotasjonstiden på 24 t 37 min 22,6 sek. Beer var bror til den tyske komponisten Giacomo Meyerbeer Johann Heinrich von Mädler. Johann Heinrich von Mädler (født 29. mai 1794 i Berlin, død 14. mars 1874 i Hannover) var en tysk astronom. Mädler ble ansatt ved Beers privatobservatorium i Berlin i 1824. Sammen med Beer jobbet han der hovedsakelig med topografiske observasjoner av månen og planetene, fortrinnsvis Mars. Resultatet av dette var Beers og Mädlers "Mapa selenographica" (1834), et stort, detaljert månekart som fremt til slutten av 1800-tallet var uovertreffelig. Det finnes navn som Mädler ga til formasjoner på månen som står seg den dag i dag, som Montes Carpatus og Montes Caucasus. I perioden 1840–64 var han direktør for observatoriet i Dorpat. Hans virksomhet der var hovedsakelig rettet mot stjerneastronomi (fiksstjerners egne bevegelser, dobbeltstjernebaner). Månekrateret Mädler er oppkalt etter ham. Skeive studenter. Skeive Studenter er en studentgruppe, et sosialt forum og et møtested for skeive ved institusjonene for høyere utdanning i Bergen. Organisasjonen definerer "skeive" som homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og alle som ikke definerer seg som heterofile, eller heterofile med et åpent sinn. Historie. Organisasjonen ble stiftet i 1991, under navnet Uglesett. Organisasjonen var i lang tid kjent som UgleZ, før man ved Generalforsamlingen i 2010 vedtok at navnet skulle endres til Skeive Studenter. Det nye navnet ble tatt i bruk 1. januar 2011. Funksjon. Skeive Studenter arrangerer møter og sosiale sammenkomster for å gi sine medlemmer muglighet til å bli kjent med andre skeive i studentmiljøet og byen forøvrig. En av de viktigste funksjonene for organisasjonen er å være et kontaktnettverk for de som ikke har kommet ut av skapet eller som kanskje ennå ikke er helt sikre på sin egen seksualitet eller kjønnsidentitet. Skeive Studenter skal også være en organisasjon som utdanner sine medlemmer i saker som angår skeive. Skeive Studenter søker å formidle skeive nyheter innenfor ulike forskningsmiljø, samt den politiske og kulturelle arenaen. Hjemmeside. Informasjon om Skeive Studenters styre og program finnes på deres hjemmeside, www.skeivestudenter.no Sainte-Marie (Réunion). Sainte-Marie er en kommune i den franske oversjøiske régionen og det oversjøiske departementet Réunion i det indiske hav. Sainte-Marie ligger på nordkysten av øya, rett øst for hovedstaden Saint-Denis. Hovedinngang på lufthavnen Roland Garros Aéroport de la Réunion Roland Garros (Roland Garros lufthavn) ligger i kommunen. Eksterne lenker. Sainte-Marie Avisåret 1865. Avisåret 1865 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1865. Roar Kjærnstad. Roar Kjærnstad (født 24. april 1975 i Stange) er en norsk billedkunstner bosatt i Stange, med atelier i Oslo tilknyttet Senter for Frie Kunster. Han arbeider med oljemaleri, tegning, grafikk og trykk, i en klassisk figurativ tradisjon med vekt på håndverket. Kjærnstad er utdannet ved Nansenskolens kunstlinje (1996– 97) og Royal Art Academy i Antwerpen (2001–04). Han har siden 1999 stilt ut i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Belgia og Spania, og har undervist i tegning og maling både innenlands og i Sverige. Hans verker er kjøpt inn av en rekke private institusjoner i Norge og i utlandet. Egentlige ormeøgler. Egentlige ormeøgler er en familie som omfatter de fleste artene av ormeøgler. De er utbredt i Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara, samt på De store antiller, Jomfruøyene, Trinidad, Fernando de Noronha og Bioko. De fleste artene er middelstore med en lengde fra snutespiss til kloakkåpning på 25–40 cm. "Amphisbaena alba" kan ha en totallengde på opptil 72 cm, og enkelte av de mindre artene, som "Chirindia rondoensis", har en kroppslengde på bare 9–12 cm. Formen på hodet varierer med måten de ulike artene graver underjordiske ganger. Arter med butt hode, som "Amphisbaena" i snever betydning og "Zygaspis", stanger ganske enkelt hodet framover. De som har et spadeformet hode ("Leposternon" og "Monopeltis"), bøyer hodet ned, skyver framover, og løfter så den sammenpressede jorda opp i taket på gangen. Arter der hodet er formet som en loddrett kjøl, for eksempel "Ancylocranium" og "Anops", stanger hodet framover, og komprimerer deretter jorda vekselvis på høyre og venstre side. De fleste artene er eggleggende, men "Loveridgea ionidesii" og "Monopeltis capensis" føder levende unger. Kullene er små og består som regel av to–fire avlange egg. Det er mulig at størrelsen på kullene varierer med kroppsstørrelsen. Slektene "Blanus" og "Cadea" ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae. Molekylærgenetiske studier har vist at disse to slektene er tidlige sidegrener på ormeøglenes stamtre, og de er nå plassert i egne familier. En fylogenetisk studie av de søramerikanske artene fra 2009 førte til at alle arter i slektene "Cercolophia", "Bronia", "Aulura", "Anops" og "Leposternon" ble flyttet til "Amphisbaena". Etter denne revisjonen er det to slekter med egentlige ormeøgler i Den nye verden: "Amphisbaena" med omtrent 94 arter og "Mesobaena" med to arter. Tsjekkoslovakias nasjonaldemokratiske parti. Československá národní demokracie (norsk: "Tsjekkoslovakias nasjonaldemokratiske parti, ČsND") var et konservativt og nasjonalistisk parti i Tsjekkoslovakia som ble grunnlagt i 1919 av Karel Kramář. Arnadal. Arnadal er ei bygd og tidligere kirkesogn i Vestfold, beliggende i Stokke kommune. Navnet er enten av norrønt "ǫrn", ørn, eller av en indoeuropeisk rot "or-/er-", strømme. Tettstedet Fossnes med Arnadal kirke ligger i Arnadal. Wilfred (TV-serie). Wilfred er en amerikansk situasjonskomedie og TV-serie som hadde premiere i USA den 23. juni 2011, og er basert på den australske TV-serien fra SBS One ved samme tittel. Serien har Elijah Wood og seriens medskaper Jason Gann som gjentar sin rolle som hunden «Wilfred» som serien har navn etter. Wood spiller en deprimert mann som har lav selvtillit og overvurderer selvmord. Han blir bedt om se til naboen hund, Wilfred, men som den eneste ser han Wilfred som en virkelig person utkledd som en hund. De blir venner og Wilfred lærer Ryan om livet, mennesker, kjærlighet og hvordan å leve. Den amerikanske utgaven ble tilpasset amerikansk fjernsyn for TV-kanalen FX av David Zuckerman, kjent fra "Family Guy". Cao Ye. Cao Ye (kinesisk: 曹邺; pinyin: "Cáo Yè", født i 816 i fylket Yangshuo i det som i dag er Guangxi i Kina, død 878) var en kinesisk sikter under Tangdynastiet. Hans forfatternavn var Yezhi (业之; "Yèzhī"). Hans mest kjente verker er noen pentametriske vers i gammel stil (五言古诗). Men de fleste av hans dikt er gått tapt for ettertiden. På det niende forsøket bestod han den keiserlige embedsmannseksamen, og ble etterhvert guvernør for Yangzhou (洋州). Wang Zhihuan. Wang Zhihuan (tradisjonell kinesisk: 王之渙, forenklet kinesisk: 王之涣, pinyin: "Wáng Zhīhuàn", født i 688 i Pingzhou i det som i dag er provinsen Shanxi, død i 742) var en dikter under Tangdynastiets Kina. Seks av hans dikt, i juejustil, er blitt bevart for ettertiden. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Kristoffer Clausen. Kristoffer Clausen er en norsk forfatter og villmarksentusiast. Han ble kjent etter at han påsto at han hadde bodd i naturen sammenhengende i et år og levde kun av det han fant i naturen. Prosjektet ble filmet og sendt på TV 2. Det ble senere også gitt ut en bok. Clausen tilsto i 2011 å ha midlertidig avbrutt prosjektet flere ganger for å besøke sin kreftsyke far, som døde like etter. Han dro også til Sverige for å handle og jakte. Han bodde på hotell under turene. Clausen sa til "Dagbladet" at han var «veldig lei seg». Han var ute i 10 måneder sammenlagt. Clausen er bosatt i Fetsund og driver et firma som selger jaktutstyr og jaktfilmer. Kjellfred Weum. Kjellfred Weum (født 30. juli 1940 i Hafslo i Luster) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på hekkeløp. Han representerte Drammensklubben IF Hellas og IL i BUL fra Oslo. I 1963 ble han nordisk mester. Under sommer-OL 1968 kom han til semifinalen og løp der på norsk rekord med tiden 14,04 sekunder. Det var hans 5. rekord, og den stod til Robert Ekpete ble første nordmann under 14 sekunder på elektronisk tidtaking. I 1967 løp Weum som første nordmann under 14 sekunder med manuell tidtakning, da med tiden 13,7 sekund under et stevne på Bislett. Han ble norsk mester på 100 meter hekk 8 år på rad fra 1963 til 1970. I 1967 ble han tildelt kongepokalen etter ny norsk rekord. Weum er utdannet politi og var en periode lensmann i Luster. Han er politisk aktiv for senterpartiet og var varaordfører (Sp) i Luster fra 2003. Monacos Grand Prix 2011. Monacos Grand Prix 2011 (formelt Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011) var et Formel 1-løp som ble kjørt 29. mai 2011 på Circuit de Monaco i Monte Carlo, Monaco. Dette var det sjette løpet i -sesongen og det 69. Monacos Grand Prix. Løpet ble vunnet av lederen i førermesterskapet, Red Bulls Sebastian Vettel, som startet fra pole position. Ferraris Fernando Alonso kom på andreplass og McLarens Jenson Button på tredje. Bakgrunn. Mange av førerne var i utgangspunktet bekymret for at bruk av DRS ville være utrygt i Monacos smale gater, og de argumenterte derfor for at systemet skulle forbys for hele løpshelga, mens andre elementer i paddocken, heriblant Williams motsatte seg et forbud. Resultatet ble at DRS ble tillatt brukt på start/mål-langsiden, noe som fikk Lewis Hamilton til å kommentere at han ikke trodde de 300 meterne hvor DRS var tillatt ville gi rom for særlig mange forbikjøringer. Etter økt press fra førerne og FOTA gikk FIA også med på å forby bruk av DRS i tunnellen under fritrening og kvalifisering. I dagene forut for løpet antydet HRTs teamsjef Colin Kolles at de ville levere en offisiell protest til FIA over bruken av «off-throttle blown diffusers». HRT hadde planlagt en oppgradering som også skulle omfatte et slikt system til løpet i Spania, før FIA bestemte at «off-throttle blown diffusers», det vil si praksisen med å tvinge motoren til å fortsette å produsere eksosgasser for å generere marktrykk selv om førerne ikke bruker gasspedalen, var å regne som en bevegelig aerodynamisk enhet, og derfor ulovlig. HRT skrinla derfor den planlagte oppgraderingen. Men FIA reverserte sin avgjørelse kort tid før Spanias Grand Prix, og valgte i stedet å henvise saken til sportens tekniske arbeidsgruppe. Kolles erklærte at hans team mente konseptet var ulovlig, og at de vurderte en protest forut for Monacos Grand Prix. Sebastian Vettel og Lewis Hamilton, som kom på første og andre plass i Spanias Grand Prix en uke tidligere, var også nummer en og to i mesterskapet på dette tidspunktet. Vettel hadde 118 poeng fra 4 seire på 5 løp, mens Hamilton hadde 77 poeng. På de neste plassene i mesterskapet lå Mark Webber med 67 poeng, Jenson Button med 61 og Fernando Alonso på femteplass med 51 poeng. Red Bull ledet også konstruktørmesterskapet med 185 poeng, foran McLaren med 138 poeng og Ferrari på tredje med 75 poeng. Før dette løpet hadde Williams ikke scoret noen poeng overhodet, den dårligste sesongstarten i teamets historie. Kvalifisering. a> var den langsomste bilen i kvalifiseringen. I den tredje og siste kvalifiseringsomgangen krasjet Sergio Pérez etter han kom ut av tunnelen, i en ulykke som var svært lik Nico Rosbergs i en av treningsomgangene tidligere. Men Pérez var ikke like heldig og smalt sidelengs inn i barrieren på motsatt side av sjikanen. Kvalifiseringen ble rødflagget i over en halv time mens Pérez ble hentet ut av bilen og barrieren reparert. På de 2 minuttene og 26 sekundene kunne ingen av de gjenværende ni bilene forbedre sine tider, ettersom dekkene under ventetiden hadde mistet temperatur og dermed ytelse. Dette betød at Vettel og Button, som hadde satt rundetider tidligere i omgangen, hadde en stor fordel i forhold til de førerne som ikke hadde satt tider. Pérez' sammenstøt med barrieren var av samme type som Sauber-føreren Karl Wendlingers krasj under treningsomgangene før Monaco Grand Prix 1994. Wendlinger ble liggende i koma i flere uker etter sin ulykke, men på grunn av de sterkt forbedrede sikkerhetsreglene siden den gang ble Pérez' skader mindre alvorlige, og han slapp unna med en hjernerystelse og en forstuing i låret. Han var imidlertid ikke i stand til å kjøre løpet neste dag. Ingen av de to HRT-førerne klarte å sette en tid under kvalifiseringen, Liuzzi på grunn av skader på bilen fra treningsomgangen tidligere på dagen, og Karthikeyan på grunn av svikt i girkassen og bakre hjuloppheng. Imidlertid, i henhold til 107%-regelen fikk begge førerne dispensasjon til å starte løpet ettersom de hadde satt tider som var innenfor 107% under de tidligere treningsomgangene. Løpet. Vettel vant starten fra pole og ledet foran Button inn i første sving, mens Alonso kom seg forbi Webber, som hadde en dårlig start, til tredje. Hamilton startet fra niende posisjon men gjorde lite framskritt på den første runden. Vettel lå 2,4 sekunder foran Button etter første runde. Schumachers anti-stall slo inn under starten, og han falt tilbake til tiende plass før første sving, men han tok tilbake niendeplassen fra Hamilton ved Grand Hotel-hårnålen. Vettel fortsatte å bygge opp en sterk ledelse, men pitstoppet hans på runde 16 var langsomt og han fikk dekk med den harde gummiblandingen på grunn av en feil i radiokommunikasjonen. Alonso ledet en kort stund men da han gikk i pit på runde 17 gikk Button i ledelsen. Han beholdt ledelsen til han gjorde en pitstop på runde 33, og Vettel tok igjen over ledelsen. På runde 30 gikk Timo Glocks bakre hjuloppheng i stykker, og det var gulflagg mens banemannskapene fjernet bilen hans. a> avsluttet løpet på tredjeplass, etter at de tre fremste hadde kjempet hardt mot slutten av løpet. En episode mellom Hamilton og Massa gjorde at Massa krasjet i tunnelen, og safety car kom ut for første gang. På samme tid oppsto det brann i Schumachers idet han skulle til å gå inn i pit, og bilen ble stående i innkjøringen til pitlane, slik at safety car-perioden vedvarte til de fikk ryddet unna begge bilene. Vettel lå i teten bak safety car og etter restarten begynte en kamp mellom Vettel, Alonso og Button. Vettel holdt de to tidligere verdensmestrene bak seg, til tross for at han var på dekk som hadde vart siden runde 16. Ettersom Button og Alonso kjempet om andreplassen så det ut til at løpet gikk mot en spennende avslutning, da det skjedde en ulykke hvor Hamilton, Sutil, Alguersuari og Petrov var innblandet. Sutil hadde truffet barrieren i foregående sving og punktert høyre bakhjul. Hamilton bremset da Sutil mistet kontrollen, og Alguersuari kjørte inn i Hamilton bakfra og skadet Hamiltons bakvinge. Alguersuari traff barrieren og forårsaket at Petrov gjorde det samme, slik at begge bilene var ute av løpet, og Petrov satt en kort stund fast i bilen. Dette brakte safety car ut igjen, og på runde 72 ble løpet rødflagget, og alle bilene stoppet på griden. Under rødflaggperioden kunne teamene skifte dekk og arbeide på bilene. Dette var en fordel for Vettel, Alonso og Hamilton. Vettel og Alonso hadde svært slitte dekk, mens Hamilton mest sannsynlig ikke ville ha kunnet fullføre løpet med den skadede bakvingen, som det tok nesten hele rødflaggperioden å skifte. Etter at Petrov var brakt ut av bilen og banen ryddet ble løpet restartet bak safety car, som gikk inn på slutten av runde 73. På runde 74 var det en kort gulflagg-period på grunn av en episode mellom Hamilton og Maldonado som endte Maldonados løp med en ødelagt forstilling. Vettel gikk i mål på førsteplass, og økte sin ledelse i mesterskapet til 58 poeng. Vettel ble tett fulgt av Alonso på andre, med Button på den tredje pallplassen. Hamilton hadde en vanskelig dag og ble straffet for å ha forårsaket to unngåelige ulykker, en som involverte Massa (som han fikk en drive-through-straff for), og den andre med Maldonado som han etter løpet fikk en tidsstraff på 20 sekunder, som dog ikke påvirket hans sjetteplass i løpet. Hamilton kritiserte løpslederne etter løpet, og uttalte til BBC at «På seks løp har jeg vært hos løpslederne fem ganger. Det er en vits, det er en absolutt forbanna vits». Han beklaget senere uttalelsene sine. Haiti under Panamerikanske leker 1951. Haiti under Panamerikanske leker 1951. Haiti deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Haiti kom på syttende plass med en bronsemedalje. Radiologisk giftighet. Radiologisk giftighet angir hvor stor strålingsdose et radioaktivt stoff vil gi når det inntas. Et stoff har høy radiologisk giftighet dersom små mengder inntatt stoff gir store strålingsdoser. Radioaktive stoff karakteriseres i tillegg til radiologisk giftighet blant annet ved halveringstid, stråletype og strålingsenergi. Den radiologiske giftigheten fremkommer som følge av disse karakteristikkene, hvordan stoffene tas opp i kroppen og hvordan de skilles ut. Ståle Engen. (Hans) Ståle Engen (født 29. juni 1947) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på hinderløp. Han representerte Drammensklubben IF Sturla. Engen hadde en kort karriere, og hans beste sesong ble 1970. Dette året satte han norsk rekord på 8.31,4 under et stevne i Stockholm den 29 juli. Sverre Sørnes slo rekorden med 5 sekund året etter. Han fulgte opp med ny mesterskapsrekord under NM i Kristiansand den 15. august. Da med tiden 8.39,4, et løp som gav han kongepokalen. Disse ble hans eneste løp under 8.40. i karrieren. Pyelonefritt. Pyelonefritt (Nyrebekkenbetennelse) er betennelse i nyrebekkenet og nyrevevet og kan føre til urosepsis, det vil si blodforgiftning som utgår fra nyreveiene. Guatemala under Panamerikanske leker 1951. Guatemala under Panamerikanske leker 1951. Guatemala deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Guatemala kom på delt fjortende plass med to bronsemedaljer Panama under Panamerikanske leker 1951. Panama under Panamerikanske leker 1951. Panama deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Panama kom på delt fjortende plass med to bronsemedaljer Jamaica under Panamerikanske leker 1951. Jamaica under Panamerikanske leker 1951. Jamaica deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Jamaica kom på trettende plass med tre bronsemedaljer. Costa Rica under Panamerikanske leker 1951. Costa Rica under Panamerikanske leker 1951. Costa Rica deltok i de første Panamerikanske leker, som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Costa Rica kom på tolvte plass med én sølvmedalje. Kjell Trystad. Kjell Odd Trystad (født 8. september 1929, død 30. juli 1984) var en tidligere skøyteløper og idrettsleder. Han var president i Norges Skøyteforbund, som representant fra Oslo Skøiteklub. En sesong var han også leder av komitèen for utdeling av Oscarstatuetten som den sesongen (1966/67) gikk til Kees Verkerk, den sesongen var han også leder av Oslo Skøiteklub. Trystad var 1 år som styremedlem i sesongen i forkant av sin presidentperiode. I tillegg hadde han også flere andre verv i utvalg og komitèer i skøyteforbundet, blant disse var både medlem og leder av hurtigløpskomitèen, medlem av appellutvalget. Han fungerte som tingdirigent på skøytetinget i perioden 1977 tilogmed 1982. Christian Noyer. Christian Noyer (født 6. oktober 1950 i Soisy-sous-Montmorency, Val-d'Oise) er en høytstående fransk embedsmann. Styreleder i Den internasjonale oppgjørsbanken (2010), styreleder i Banque de France (2003) og vararepresentant i styret i IMF. Tidligere visepresident for styret i Den europeiske sentralbanken (1998–2002). Edifício Altino Arantes. Edifício Altino Arantes ("Edifício do Banespa") er en skyskraper i São Paulo. Den ble bygget fra 1939 til 1947. Den er 161 meter høy, og er den fjerde høyeste bygningen i Brasil. Bygningen er et av São Paulos mest kjente landemerker. Alfred Bjørlo. Alfred Bjørlo (født i 1972 i Nordfjordeid) er en norsk poltiker fra partiet Venstre. Bjørlo er ordfører i Eid kommune i Sogn og Fjordane fra 2011. Bjørlo sikret seg ordførervervet i en signert avtale mellom Venstre og Høyre etter valget. Bjørlo blei også valgt inn på fylkestinget i Sogn og Fjordane. Venezuela under Panamerikanske leker 1951. Venezuela under Panamerikanske leker 1951. Venezuela deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Venezuela kom på ellevte plass med en sølv- og en bronsemedalje. Jakob Martin Strid. Jakob Martin Strid (født 1972) er en dansk tegneserieskaper, barnebokforfatter og illustratør. Jakob Martin Strid debuterte i bokform i 1997 med tegneserien "Vi hader alting!!" som tidligere hadde stått på trykk i ukeavisa "Socialisten Weekend". Strid er imidlertid særlig kjent for satiriske tegneserien "Strid" som gikk i den danske avisa "Politiken" 2000-2001 og 2002-2003. I serien er Strid selv hovedperson, tegnet som en liten, strihåret mann som kommenterer politiske samfunnsforhold og aktuelle mediepersonligheter gjennom spark og påfunn i mange retninger. Serien vakte både beundring og debatt, blant annet da den venstreorienterte Strid uttrykte sympati for Rote Armee Fraktion, og fikk snart kultstatus for sin særegne stil og stemme. Den ga ham Dan Turèll Prisen i 2001. Jakob Martin Strid har siden også lagd flere illustrerte barnebøker, hvorav mange er blitt oversatt til norsk, deriblant "Mustafas kiosk" (2000) og "Da Lille Larsens hus blåste bort" (2009). Strids serier og bøker er preget av både sprudlende og underfundig fantasi. Tegningene er utført i en løssluppen og enkel tusjstrek tydelig påvirket av dansk vitsetegning- og tegneserietradisjon. I 2006 fikk Strid Statens Kunstfonds treårige stipend, i 2007 Søren Gyldendals Studierejselegat og i 2009 Kulturministeriets Illustratørpris for tegneserien "Strid". Jakob Martin Strid bor i Christiania i København. Arve Olsson. Arve Olsson (født 28. august 1945) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på spydkast. Han representerte Oslo Turnforening og Oslo Idrettslag. Olsson vant to norgesmesteskap i 1970 og 1971. Det siste vant han på karrierebeste og ny mesterskapsrekord med 81,28 meter. Han ble den første over 80 meter i et NM. For det kastet ble han også tildelt kongepokalen. Han er nummer ti gjennom alle tider i Norge med det gamle spydet (før 1986). Agnes av Merania. Agnes av Merania (ukjent f.år, født ca.1175–1180, død 1201), var fransk dronning gjennom sitt ekteskap med Filip II August av Frankrike som ble inngått i 1196. Hun var datter av Berthold IV av Meran og Agnes av Rochlitz. Ekteskapet ble erklært ugyldig av pave Innocent III ettersom Filip August ikke var skilt fra sin andre ektefelle Ingeborg av Danmark. I 1200 ble paret tvunget til å skille seg og Agnes forlot hoffet for å slå seg ned i Poissy. Hun døde i barselseng. Filip August og Agnes fikk to barn: Filip, hertug av Clermont (d. 1234) og Marie, som giftet seg med Filip I av Namur. Det sørlige Shaolinklosteret. Det sørlige Shaolinklosteret, angivelig i Fujian i Kina, var en muligens legendarisk avlegger av Shaolintempelet i den nordkinesiske provinsen Henan. Dette sørlige tempelet nevnes ofte i folkelige fremstillinger av kinesisk kampkunsts historie, som for eksempel i wuxialitteraturen. Klosteret spiller også en viktig rolle i de kinesiske triaders tilblivelsesberetninger. Noen historikere mener at fortellingene om dette sørlige Shaolinklosteret, som vanligvis oppgis å ha vært i provinsen Fujian, er oppstått ved en blanding av fortellinger fra fujianesisk folklore og fortellinger fra den meget populære romanen "Fortellinger fra myrlandet". Ifølge fortellingene hadde kampmunker fra klosteret assistert Kangxi-keiseren i å slå ned et opprør. Først var de blitt belønnet for det, men senere fremstilte to svikefulle mandariner og deres disipler dem som en fare mot tronen. Resultatet var at deres kloster ble nedbrent; bare fem av beboerne klarte å redde seg i sikkerhet. Karsten G. Schanche. Karsten Garman Schanche (født 1942) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Berlevåg kommune for Høyre. Berlevåg Høyre har rent flertall i kommunen med syv av 13 representanter. Audun Garshol. Audun Garshol (født 9. november 1951 i Ulstein) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på sprintløp. Han representerte Hareid IL, IL i BUL og Hamar IL. Han vant 8 individuelle titler i norgesmesterskapet. Fem på rad på 100 meter og tre på 200 meter. Han har også en rekke seire i stafettløp. I 1972 ble han tildelt kongepokalen etter norsk rekord på 100 meter med 10,2 sekund. Det året vant han også 200 meter. 1972 står som Garshols beste år. Han satte norske rekorder under OL i München med 10,55 på 100 meter og 21,16 på 200 meter. Den tiden gjør han til nummer 16 i Norge gjennom alle tider. Seiling under Panamerikanske leker 1951. Seiling under Panamerikanske leker 1951. Seiling var med som en av atten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Colombia under Panamerikanske leker 1951. Colombia under Panamerikanske leker 1951. Colombia deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Colombia kom på tiende plass med en gullmedalje. Ecuador under Panamerikanske leker 1951. Ecuador under Panamerikanske leker 1951. Ecuador deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Ecuador kom på niende plass med en gull- og en bronsmedalje. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1951. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1951. Trinidad og Tobago deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Trinidad og Tobago kom på åttende plass med en gull- og tre sølvmedaljer. Kuli. Kuli, "kulier" (engelsk: "coolies"; ordet gjentatt innlånt og omdefinert fra språk til språk) er den trolig først i India oppståtte og siden til Kina og videre derfra spredte betegnelsen på asiatiske dagarbeidere, gruve- eller feltarbeidere og så videre, i særdeleshet slike som på grunn av arbeidskontrakt, inngang for flere år av gangen, utvandret fra sin hjembygd til fremmende land. Kulivesenet hadde sin storhetstid i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Betegnelsen gikk stort sett av bruk etter annen verdenskrig ettersom det var blitt en nedsettende term. Etymologi. I 1727 finner man i dr. Engelbert Kaempfers «History of Japan and Siam» havnearbeidere som losser nederlandske skip i Nagasaki som «kulier». Men det var i India at begrepet først ble utbredt. Ordet «kuli», urdu/hindi "qulī" (क़ुली), har sitt opphav i et tyrkisk språk, nemlig i chagatai – språket til Babur som på 1500-tallet erobret Nordindia. Ordet "kul" betyr noe i retning av «knekt» eller «slave». Via urdu har dette innlånte ordet så spredt seg til andre indiske språk. Der kunne uttrykket imidlertid knyttes til lokale språk betydningsmessig; for eksempel betyr den tamilske glosen "kuli" «lønning». På kinesisk er ordet også innlånt fra indisk, men her har det fått en distinkt kinesisk betydning ved det at det ble tatt i bruk to lydlig passende kinesiske skrifttegn som gav god mening, nemlig 苦力, pinyin: "Kǔlì". Det første ordet, 苦, betyr «bitter, hardt», og det andre, 力, kan oppfattes som «arbeidskraft». Historikk. Kuliutvandringen har for det meste skjedd fra tettbefolkede deler av India og Kina og gått til europeiske kolonier og protektorater i tropiske land, der mangelen på brukbar innenlands arbeiderbefolkning gjorde seg merkbar, særlig etter avskaffelsen av slaveriet. Også hardtarbeidende dagarbeidere i hjemlandene kunne til tider omtales som kulier. Indiske kulier. Fra gammelt av har det skjedd store folkeforflytninger i India fra de tettest befolkede traktene til mindre tettbefolkede, der arbeidsleilighet var lettere å finne, for eksempel ved te- og kaffe-plantasjer på Ceylon og i Assam. Etter slavenes emansipasjon begynte man, på grunn av formentlige problemer med å sette frigitte slaver i ordnet arbeide, å erstatte den tapte arbeidskraften med kulier fra India. Dette skjedde særlig annet i de engelske, franske og nederlandske kolonier i Vestindia og Søramerika samt på Mauritius. I 1840-årene begynte plantasjeeierne i samme hensikt å importere kontraktsbundne arbeidere også fra Kina. De britiske kolonister i Guyana og plantasjeeierne i Peru og på Cuba gikk i spissen for dette, men kuliimporten såvel fra India som fra Kina utartet snart til så store misbruk at den må kunne betraktes som en ny form for slavehandel og slaveri i forkledning. Dette nødvendiggjorde energiske kontroll- og beskyttelsestiltak. Kinesiske kulier. Kinesere arbeider på anlegget av de transamerikanske jernbaner i USA. Kinesisk kuli på Filippinene, 1899 Særlig kinesiske kulier ble lokket av av samvittighetsløse agenter med bedragerske løfter om utvandring. De kontrakter de hadde inngått ble senere ofte endret vilkårlig, transportforholdene var uhyggelige, og borte på de fjerne arbeidsplassene ble kuliene behandlet med umenneskelig hardhet. Det britiske parlament inngrep i 1855 med «Chinese passengers act», som forbød bruken av britiske fartøy til kulitransporter som krevde lengre tid enn en uke. Deretter ble denne menniskehandel for det meste overført til den portugisiske kolonine Macao. Men den portugisiske regjering forbød til slutt (i november 1873) fullstendig all kuliutførsel fra denne havn. Restriksjoner. Det indiske styre hadde fra 1837 begynt å regulere kuliutførselen med kontrollerende lovgivning vedrørende kulienes behandling under transporten, kontraktstidens begrensning, de utvandredes rett til fri hjemreise etter kontraktsidens utløp og så videre. Disse bestemmelsene ble fra tid til annen innskjerpet og ble sammenfattet i emigrasjonslovene av 1864 og 1869, og senere ble denne lovbeskyttelse ytterligere utviklet. Den fastslo blant annet at emigrantverving bare kan skje ved statlig godkjende agenter, at transportfartøyene skal underkastes nøye sanitær inspeksjon, at kontraktens innhold på forhånd ble nøye gjennomgått for kuliene og at de etter en viss tid ble garantert gratis hjemreise. Utviklingen fra Kina. Anti-kinesisk tegning fra 1800-tallets USA. Den kinesiske kuliutvandringen ble regulert under 1800-tallets annen halvdel fremst gjennom en mengde traktater som inneholdt klasuler om utvandrede kineseres behandling. Denne emigrasjon gikk for det meste over Hongkong, Macao og Singapore. Innvandringen til USA, mest til California, begynte under gullgravertiden fra 1848, tiltok da man trengte arbeidskraft til byggingen av de transkontinentale jernbanene gjennom Rocky Mountains, nådde sitt høydepunkt i 1870-årene, og opphørte så nesten fullstendig på grunn av gjentatte innvandringsforbud. Australia ble stengt for kinesiske kulier ved «Immigration Restriction Act» av 1901. Loven ble innledningen til White Australia-politikken, som ikke ble helt avskaffet før i 1973. Til Sørafrika (gullgruvene i Transvaal) ble det importert kinesiske kulier i stort antall i kraft av et regjeringsstatutt av 6 januar 1904, men det ble få år etter så stor motstand fra boerne og andre hvite at kineserimporten opphørte og kuliene for det meste ble hjemsendt innen 1910 da kontraktene utløp. Også i Canada oppstod det en stor bevegelse mot import av kinesiske og japanske kulier (for det meste i British Columbia). Aleksandr Dolgopolov. Aleksandr Aleksandrovitsj Dolgopolov (russisk Александр Александрович Долгополов, ukrainsk "Oleksandr Oleksandrovytsj Dolhopolov" (Олександр Олександрович Долгополов); født 7. november 1988 i Kiev, Ukraina) er en profesjonell ukrainsk tennisspiller. Nobuhiro Kiyotaki. er en japansk økonom og professor ved Princeton University som er særlig kjent for sine bidrag for å gi bedre mikrofundament for makroøkonomiske modeller. Liste over kaninraser. Liste over kaninraser er nødvendigvis ikke komplett. I Norden eksisterer det 64 kaninraser anerkjent av Nordisk Kaninstandard per 1. oktober 2011. Disse deles inn etter størrelse. Hver av rasene kan enten bestå av en fargevariant eller flere. Det totale antallet varianter kan således overstige 2 000. Se kanin og tamkanin for ytterligere informasjon om arten. Dvergraser. Gruppen med dvergraser består av kaninraser som har en maksimalvekt på cirka 1,7-1,9 kg. Små raser. Gruppen med små raser består av kaninraser som skal veie 2,51-3,2 kg. Mellomstore raser. Gruppen med mellomstore raser består av kaninraser som skal veie 3,01-4,6 kg. Raser med avvikende hårstruktur. Gruppen med avvikende hårstruktur består av kaninraser som veier fra cirka 2 kg og oppover. Store raser. Gruppen med store raser består av kaninraser som skal veie 4,01 kg eller mer. Kjemperaser. Gruppen med kjemperaser består av kaninraser som skal veie 5,51 kg eller mer. Raser som er ikke er godkjente. Det finnes noen raser som ikke er godkjente i Nordisk Kaninstandard, men som er godkjente i andre anerkjennelsesorganisasjoner. Baza. Baza er en spansk by og kommune med om lag 23 000 innbyggere. Kommunen ligger sør i landet, i Granada i den autonome regionen Andalucía. Zhenjiang (Shaoguan). Zhenjiang (kinesisk: 浈江区; pinyin: "Zhēnjiāng Qū") er et bydistrikt i byfylket Shaoguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 523 km² og teller 358.100 innbyggere (2006). Det er sentrum og sete for prefekturregjeringen. Wujiang (Shaoguan). Wujiang (kinesisk: 武江区; pinyin: "Wǔjiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shaoguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 682 km² og teller 240.300 innbyggere (2006). Yangqingbang. Yangqingbang (eller Yang King Pang) var en kanal i det sentrale Shanghai i Kina. Den dannet skillet mellom den franske konsesjon og den internasjonale bosetning. I 1915 ble den lagt i kulvert. Løpet ble istedet et gateløp; østre del ble "avenue Edward VII", vestre del "Great Western Road". I dag er dette gatene Yan'an Dong Lu, henholdsvis Yan'an Xi Lu. Wu Bingjian. Wu Bingjian (kinesisk: 伍秉鉴, pinyin: "Wu Bǐngjiàn"; jyutping: "Ng5 Bing2 Gaam3", født i 1769 i Xiamen i Kina, død 4. september 1843 i Kanton), også kjent som Wu I-ko, med tilnavnet "Howqua", var en kinesisk handelsmann. Han ble overhode for hong-kjøpmennene innen det gamle utenlandshandelssystemet gjennom Kanton. På grunn av sin rolle som mellommann mellom europeerne og amerikanerne i de tretten faktorier på den ene side, og alle de øvrige hong-kjøpmennene på den annen, ble han umåtelig velstående, med sikkerhet en av verdens og hjemlandets rikeste menn noensinne, sett relativt i forhold til sin tids standard. Hans egen hong var en av de få som var autorisert i å handle med silke og porselen med utlendingene. Tilgift. Tilgift er en tilleggsytelse ved levering av produkter til kunder. Ved salg av en dress kan det regnes som tilgift å tilby et gratis slips hvis kunden bestemmer seg. På den måten får selgeren en hurtigere avgjørelse med større sannsynlighet for kjøp. Bruk av tilgift er tradisjonelt forbudt, men grensene for hva som regnes som tilgift er ikke tydelige. I dansk rett er tilgift tillatt, men betingelsen er at informasjon om ytelser og pris er tilstrekkelige. Ordet tilgift brukes bare om ekstraytelser til produktet. Argumentasjon for et produkt og dettes bruksmessige fordeler er lovlig salgsteknikk. Ansiktsgjenkjennelse. Ansiktsgjenkjennelse er et emne innenfor visuell persepsjon i kognitiv psykologi som ser på menneskers evne til å gjenkjenne ansikt. Dette er en evne mennesker ofte tar for gitt, men som egentlig er en utfordrende oppgave for det perseptuelle systemet. Dette siden alle ansikter har forholdsvis lik ansiktsform. I tillegg må ansikter gjenkjennes på tross av at en ser de i uvanlige settinger, fra forskjellige vinkler og med ulike ansiktsuttrykk. På tross av slike utfordringer har mennesker relativt god hukommelse for ansikter. For eksempel gjenkjenner en lettere familiære ansikter enn en husker navn. Gjenkjennelse av ansikter versus andre objekter. Hvordan mennesker gjenkjenner ansikter sammenlignes ofte opp mot hvordan andre objekter gjenkjennes. Ansiktsgjenkjennelse hos mennesker antas nå å være forskjellig fra hvordan andre objekter gjenkjennes. Det argumenteres for at mennesker har spesialiserte system i hjernen for å gjenkjenne ansikt. Evolusjonsteori. Evolusjonsteori kan brukes som argument for at ansikt prosesseres på en spesialisert måte hos mennesker. Ansiktsuttrykk er essensiell for sosial interaksjon. Menneskers tendens på å fokusere på ansikt reflekterer adferd som er nedskrevet i vår evolusjonære historie. På tvers av kulturer er det ansiktsuttrykk som gir den viktigste informasjonen om andres emosjoner. Ansiktsgjenkjennelse har en høy sosial signifikans for mennesker. Utvikling/spedbarnsforskning. Fra mennesker blir født kan den evolusjonære viktigheten av andres ansikter illustreres i blant annet den gjensidige kommunikasjon som skjer mellom mor og nyfødt gjennom blikk-kontakt. Ansikter ser også ut til å utvikle seg til en egen spesifikk objektklasse hos barn i løpet av de første seks månedene. I denne objektklassen tilegner barnet seg ekspertise forholdsvis raskt. Etter hvert blir også barnet flinkere til å skille mellom ulike ansiktsuttrykk, noe som er viktig for videre utvikling. I tillegg vises det også en preferanse for familiære ansikt etterhvert. Prosopagnosia. Prosopagnosia er en redusert evne til å gjenkjenne ansikter, som ikke kan knyttets til intellektuell svikt. Dette er spesifikt på det visuelle systemet, for eksempel kan en pasient med prosopagnosia gjenkjenne mennesker ved deres stemmer ettersom det går på hørsel og ikke syn. Andre objekter. Pasienter med prosopagnosia kan derimot ofte gjenkjenne andre objekter bedre enn de kan gjenkjenne ansikter. Det virker som det er en selektiv påvirkning på persepsjon av ansikter. De kan for eksempel ofte gjenkjenne et smil, men ikke hvem som smiler. Dette på tross av at den som smiler kanskje er høyt familiær, som et familiemedlem eller en kjent person. Det er også dokumentert pasienter hvor det motsatte er tilfelle. Hvor det da er vansker med å gjenkjenne objekter, men ikke ansikter. Slike funn kan indikere at gjenkjennelse av ansikter og objekter er forskjellige fra hverandre, og at ansiktsgjenkjennelse er spesialisert i hjernen. Årsaker. Prosopagnosia er som oftest en følge av en hjerneskade, for eksempel slag. Gener kan også ha en innvirkning, og genetisk variasjon er kanskje forklaringen på hvorfor noen er bedre enn andre til å huske ansikter. Hjerneområder. Pasienter med prosopagnosia har skader i isselappen og tinninglappen i hjernen. En ser ofte skader i begge hemisfærene i hjernen, men skade på bare den høyre hemisfæren kan også føre til prosopagnosia. Ansikts-inversjons effekten. Dette er et uvanlig fenomen hvor ansikter gjenkjennes umiddelbart når det sees i den normale orienteringen (rett vei opp), men når bilder av ansikter er snudd opp-ned er gjenkjennelse vanskelig. Denne effekten kan støtte at oppfattelse av ansikt er spesielt, og at det er distinkte og spesielle mekanismer som har ansvar for ansiktspersepsjon. En tolkning er at når et ansikt presenteres opp-ned kan ikke mennesker lenger bruke det spesialiserte ansikts-prosesseringssystem, men må ta i bruk en mer analytisk form for prosessering. Holistisk prosessering. Persepsjon av ansikter kan se ut til å være mer enn bare sammensetningen av individuelle deler. Mennesker er bedre til å gjenkjenne ansiktstrekk når de sees i konteksten av et helt ansikt, i forhold til om ansiktstrekkene vises alene. Altså gjenkjennes et helt ansikt lettere enn et isolert trekk ved ansiktet. Derimot gjenkjennes andre objekter, for eksempel et hus, like nøyaktig gjennom isolerte trekk av objektet som i kontekst hele objektet. Ansiktsgjenkjennelse ser ut til å prosessere ansikter på en enhetlig/holistisk måte. Vi ser ansikter i forhold til deres helhetlige form og struktur. Dette i forhold til at vi gjenkjenner andre objekter ved å identifisere ulike trekk som kombineres sammen for å skape objektet. Hjerneområder. Fusiform face area(FFA) er en region lokalisert i fusiform gyrus i tinninglappen som tenkes å ha en viktig rolle i persepsjon av ansikter, spesielt FFA i høyre hemisfære. Celler i inferotemporal cortex virker også spille en rolle i menneskers evne til å oppfatte ansikter. FFA ser ut til å ha en selektivitet for å prosessere ansikter, men det er debatt rund dette. Forskningsmetoder. En god del av forskningen på ansiktsgjenkjennelse har tatt for seg pasienter med hjerne lesjoner, som har utviklet prosopagnosia. Teknologiske fremskritt har også gjort det mulig å teste ulike hypoteser rundt ansiktsgjenkjennelse på andre måter. Blant annet ved å undersøke hjerneaktivitet når mennesker og dyr ser på ansikter i forhold til andre objekter. For eksempel ved bruk av «single-cell unit recording» teknikk på aper har en sett at visse celler i en spesifikk del av cortex, inferotemporal, responderer mer på bilder av ape-ansikt. Hjerneavbildningsstudier, som funksjonell magnetresonanstomografi, gir også mer presise svar i forhold til lokalisering av områder i forhold til ansiktsgjenkjennelse enn det lesjons-studier gjør. Funn fra funksjonell magnetresonanstomografi studier har gitt videre støtte for resultater fra lesjons-studier. Hjerneområdene som er implisert i ansiktsgjenkjennelse er altså identifisert fra forskning på hjerneskader, både hos mennesker og dyr, og hjerneavbildningsstudier. Ulike metoder ser ut til å støtte at ansiktsgjenkjennelse er forskjellig fra gjenkjennelse av andre objekter. Alex Kingston. Alexandra Elizabeth "Alex" Kingston (født 11 mars 1963) er en engelsk skuespiller kjent for sin rolle som Dr. Elizabeth Corday på NBCs medisinske drama "Akutten" og som River Song i "Doctor Who". Paraguay under Panamerikanske leker 1951. Paraguay under Panamerikanske leker 1951. Paraguay deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. De deltok blant annet i fotball og basketball. Paraguay vant ikke noen medalje. Bitter and twisted. Bitter and twisted er et sosialt kortspill for 2–8 spillere med en helt vanlig kortstokk. Ved flere spillere bruker man to kortstokker. Joker skal ikke være med. Oppsett. Man skal dele ut to kort til hver spiller. 10 kort fra bunken skal legges midt på bordet og stokkes tilfeldig. Alle 52 kort skal brukes. Men bare 10 om gangen skal være i spill. Når alle 10 kort er spilt opp skal 10 nye kort legges ut helt til det ikke er kort igjen. Så skal man snu det øverste kortet fra den store kort bunken og legge det med bildesiden opp ved siden av bunken. (Slik som vri-åtter) Spillets gang. Spillerne spiller med klokken, så spiller en skal legge på først. Man skal legge på ett av hånd kortene hvis det matcher start kortet på bordet, eller være samme sort (ruter, hjerter, spar, kløver, samme tall eller symbol). Hvis spilleren ikke kan spille noen av sine håndkort må den trekke fra bunken på 10 kort. Man kan maksimalt trekke tre kort om gangen før det blir neste spillers tur. Når det ikke er flere kort igjen på bordet må man spille opp alle kort man har på hånden. Når ingen kan spille fler kort skal alle spillerne spille krig (samme som kortspillet krig der det høyeste kort vinner) om sine siste håndkort. Etter dette skal spillerne telle opp hvor mange kort de har igjen. Den spilleren som har færrest kort igjen skal legge ut kort som hører sammen på bordet. Eks: Kløver for seg, par, tre par osv på bordet. Det skal alle spillerne gjøre etter hvor mange kort de har igjen. Den spilleren som klarer å kvitte seg med alle sine kort har vunnet (spilleren får tittelen «Bitter»). Den spilleren som sitter igjen med flest kort har tapt (spilleren får tittelen «Twisted») Mohammed Said Bareh. Mohammed Said Bareh var en eritreisk politiker. Han var tidligere Administrator i Anseba-regionen og utenriksminister. Han døde i april 2008 og en statlig begravelse ble holdt for ham og ble deltatt av presidenten i Eritrea og høyt nivå tjenestemenn som også var hans tidligere kamerater under den selvstendighetskrgien. Han etterlot seg kone og tre barn. Peru under Panamerikanske leker 1951. Peru under Panamerikanske leker 1951. Peru deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Peru kom på sjuende plass med to gull-, fem sølv- og sju bronsemedaljer. Mahmoud Ahmed Sherifo. Mahmoud Ahmed Sherifo (født 1948), var Eritreas statsoverhodet mens presidenten var borte. Han sluttet seg til eritreiske Liberation Front i 1967. Han har også vært utenriksminister før hans siste posting som offentlig arbeidsminiter. I løpet av denne tiden ble han også utnevnt til leder av komiteen for å forberede utkast til lover om første runde med nasjonale valg og politiske partier. Når utkastet ble ferdigstilt av nasjonalforsamlingen (og president), innkalte Isaias Afwerki en rapport om utkast. Mahmoud Ahmed Sherifo ble arrestert for sin disig rolle (ordninger som skjedde den 19. mai 1993), og for iscenesette et statskupp i 2001. Registreringer viser at han var ofte fraværende i hele den kritiske kampen og ble kalt "Fisto og Fihira," unik kallenavn reservert for feige enkeltpersoner. Siddis Hockey 2000. Siddis Hockey 2000 er en ishockeyklubb fra Stavanger. Klubben har i dag mer enn xxxx medlemmer. Klubben består av: U7/U8/U9/U10/U12/U13/U14/U15,U17 og Jentelaget. Klubben driver også Hockeyskole. Klubbfarger er rød og sort. Engelbert Kaempfer. Engelbert Kaempfer (født 16. september 1651 i Lemgo i Tyskland, død 2. november 1716 i Lieme) var en tysk oppdagelsesreisende og lege. Ettersom han beskrev endel planter, er han i botanikken kjent under autorforkortelsen KAEMPF. Kaempfer studerte medisin i Danzig, Krakau og Königsberg, kom i 1680 til Sverige, der brødrene Pufendorff tok seg av ham. Han var i 1683 lege på en svensk handelssendeferd som via Moskva dro til Persia. Der ble han i mange år, for så med et hollandsk skip å dra til Ceylon, Bengalen og Java. Han var i 1690 med den hollandske sendemann til Japan, og besøkte under reisen også Siam. Etter to år i Japan vendte han tilbake til Java og derfra til Europa, men med et opphold i Kappkolonien underveis. Han ankom i 1694 til Holland, ble doktor i medisin i Leiden og bosatte seg deretter på sitt hjemsted (Lippe-Detmold). Bare noen av hans etterlatenskaper er blitt utgitt. Han publiserte selv "Amoenilates exoticæ" (1712), og etter hans døds fulgte "History of Japan and Siam" (1727), "Geschichte und Beschreibung von Japan" (1777–79) og "Icones selectæ plantarum, quas in Japonia collegit et delinearit Eng. Kæmpfer" (1791). Borchgrevink (slekt). Borchgrevink er en norsk slekt som stammer fra Nederland. Slekten kom til Norge fra Danmark med "Henrik Chr. Borchgrevink" (død ca 1699) som i 1680 kom til Trondheim. Slektsvåpen. Slektens våpenskjold kan spores tilbake til middelalderen i Nederland med en hund som hovedmotiv. I Danmark og Norge har slekten et våpen med i gull skjold en gående svart hund. På øvre skjoldkant er det en hjelm eller et dødningehode på hjelmens plass. Som hjelmtegn er det en oppvoksende svart hund. 3. divisjon ishockey for herrer. 3. divisjon ishockey for herrer er den fjerde øverste divisjonen i ishockey i Norge etter 2. divisjon ishockey for herrer. Og består av to avdelinger, avdeling vest og øst. 3. divisjon er ingen proffliga, men det trenges utøverlisens for å spille i denne ligaen og overgangsregler gjelder også ved bytt av klubb. Lagene må likevel søke Norges Ishockeyforbund om godkjennelse for å spille i ligaen. Roing under Panamerikanske leker 1951. Roing under Panamerikanske leker 1951. Roing var med som en av nitten sporter i de første Panamerikanske leker 1951 som ble arrangert i Buenos Aires i Argentina fra 25. februar til 3. mars. Uruguay under Panamerikanske leker 1951. Uruguay under Panamerikanske leker 1951. Uruguay deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Uruguay vant ikke noen medalje. The Vineyards. The Vineyards er et rockeband fra Oslo som ble grunnlagt i 2003. Bandet gis ut av plateselskapet Rec90. Roing under Panamerikanske leker 1955. Roing under Panamerikanske leker 1955. Roing var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var sjuroøvelser for menn. Argentina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran USA med tre. Mälarbanan. Mälarbanan er en svensk jernbanestrekning mellom Örebro og Stockholm. Den er stort sett ensporet, og betjener person- pg godstrafikk. Enkelte delstrekninger har dobbeltspor. I perioden 1990-2001 ble Mälarbanen ombygd til en raskere dobbeltsporstrekning med færre kurver mellom Kallhäll og Kolbäck. Strekningen Arboga-Örebro er en ny enkelsporet strekning med et 10 km langt møtespor, der den gamle linjen gjennom Frövi går parallelt. Denne strekningen har blitt bygget kun for persontafikk og har sterke stigninger (opp til 2,5%). Mälarbanen har 250 km/t som teoretisk toppfart langs deler av banen, først og fremst Kungsängen-Västerås, som vil kunne oppnås først når et nyere signalanlegg for slike hastigheter har blitt tatt i bruk. Syrtis Major Planum. Digitalt mosaikkbilde fra Mars som viser Syrtis Major-regionen Syrtis Major Planum er en «mørk flekk» (en albedoformasjon) beliggende i grensen mellom det nordlige lavlandet og det sørlige høylandet på Mars. Med basis i data fra Mars Global Surveyor ble det oppdaget at den var en lav skjoldvulkan, men var tidligere antatt å være en slette og ble da kjent som "Syrtis Major Planitia". Den mørke fargen kommer fra de basalte vulkansteinene i regionen og den relative mangelen på støv. Gamle Oslo Ishockeyklubb. Gamle Oslo Ishockeyklubb (stiftet 10. april 1992) er en ishockeyklubb fra Oslo og holder til i Jordal Amfi. Klubben har et A-lag i 4. divisjon, i tillegg til et oldboyslag kalt "Rullators". Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde. Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde er et biotopvern og ramsarområde i Sola kommune i Rogaland, bestående av de tre øyene Rott, Håstein og Kjør, og det omkringliggende havområdet. Innenfor grensene av fuglefredningsområdet ligger også Kjørholmane naturreservat, som ble opprettet i 1982. Hele fuglefredningsområdet er en del av Jærstrendene landskapsvernområde, som ble etablert i 2003. Området ble ramsarområde i 2011. Norges største koloni av toppskarv har tilhold her. 1844 i USA. __NOTOC__ Begivenheter i året 1844 i USA. Fotball under Panamerikanske leker 1955. Fotball under Panamerikanske leker 1955. Fotball var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var en turnering for menn, fire lag deltok. Det ble spilt en dobbeltserie der alle lagen møttes to ganger. Argentina vant turneringen, de vant fem kamper og spilte en uavgjort. Rosenhoff Hockey. Rosenhoff Ishockey (stiftet i 1953) er en ishockeyklubb fra Rosenhoff i Oslo, og er del av Rosenhoff Idrettslag. Klubben spiller i 4. divisjon ishockey for herrer Klubben har i dag om lag 100 medlemmer. Historie. Ishockeygruppa er den aktiviteten som er yngst i Rosenhoff Idrettslag, men til gjengjeld den eneste som fortsatt er aktiv. Den første sesongen i 1953 stilte klubben med et seniorlag i 3. divisjon. Treningene foregikk på Ila-banen mellom Sinsen folkeskole og Sinsen realskole og gymnas og på tjernene i Lillomarka så fort isen var sikker. Budsjettet for ishockeygruppas første sesong var nøkterne 1107 kroner. I 1954/55-sesongen tok klubben sitt første mesterskap i gutteklassen. De samme spillerne ble året etter også juniormestere. To spillere fra dette laget, Tor E. Lundby og Roar Kjus, ble tatt ut på juniorlandslaget og ble således Rosenhoffs første internasjonale spillere. Juniorlaget ble for øvrig også Norgesmestere i 1962 etter å ha vunnet 7 – 1 over Vålerenga Ishockey i finalen. Samme år ble Rosenhoffs antagelig beste spiller noensinne, Bjørn Elvenes, tatt ut på A-landslaget for VM spill i USA. A-laget rykket sesongen 1956/57 opp i 2. divisjon og i sesongen 1959/60 rykket de opp i øverste divisjon og beholdt plassen fram til i sesongen 64 hvor de rykket ned i 2. divisjon etter å ha tapt 4 – 7 for Hasle-Løren Idrettslag i kvalifisering for nedrykk. Rosenhoff rykket imidlertid opp til 1. divisjon sesongen etter. Oppholdet i øverste divisjon ble denne gang kortvarig, og A-laget spilte kontinuerlig i 2. divisjon fram til i 1977, da de rykket ned til 3. divisjon. I sesongen 70/71 ble forøvrig klubbens lilleputtlag, under ledelse av Tor Olsen, Oslomestere. I sesongene 1971/72 og 1972/73 ble det satset seriøst på opprykk til 1.divisjon med bl.a. Erik Ask som trener og Jørn Goldstein i mål. Forsøket lyktes imidlertid ikke. Et siste forsøk på «storsatsing» ble foretatt sesongen 1978/79, hvor blant andre Rodney Riise og Svein Norman Hansen ble hentet inn fra VIF. Dette lyktes heller ikke og endte opp med nedrykk til 4. divisjon. Etter dette har A-laget med unntak av noen sesonger i 3.div, spilt i 4. divisjon. I dag organiserer Rosenhoff IL et A-lag i 4.divisjon, et old boys-lag (etablert 1985) i 3.divisjon, samt Inline-laget RIL Blunders 2. Yngres avdeling. Junioravdelingen så dagens lys samtidig med stiftelsen av klubben. Perioden fra 1955 til 1965 er antagelig den beste i klubbens historie hva juniorishockey angår. På denne tiden hadde klubben en rekke gode resultater i yngre klasser. I perioden 1965-1981 organiserte klubben på det meste 110 aktive utøvere hovedsakelig innen ishockey og også fotball. Rosenhoff IL, i likhet med andre små klubber, har i alle år lidt under at de største talentene forsvant til de større klubbene. Da det lokale rekrutteringsgrunnlaget gradvis ble borte, grunnet liten eller ingen tilflytting av familier i etableringsfasen, opphørte junioravdelingen i 1981 og har ligget nede siden. Bryting under Panamerikanske leker 1955. Bryting under Panamerikanske leker 1955. Bryting var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var totalt 8 vektklasser i fristil for menn. USA ble beste nasjon foran Argentina begge med fire gullmedaljer hver. Atnsjømyrene naturreservat. Atnsjømyrene naturreservat er et naturreservat og ramsarområde langs elva Atna i Sør-Fron kommune i Oppland og Folldal og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark. Reservatet ble opprettet i 2001 «for å bevare området i naturtilstand og som landskapselement samt å bevare den tilhørende floraen og faunaen». Atnsjømyrene er et myrkompleks av store flatmyrer med gjengroingstjern, høgstarrsump og kantsoner med vier. Myrene har stor verdi for fuglelivet. Myrene ligger ca 700 moh, nordvest for Atnsjøen, øst for Rondane nasjonalpark og Myldingi naturreservat. Området ble utpekt til ramsarområde i 2011. Myldingi naturreservat. Atnsjømyrene naturreservat er et naturreservat vest for elva Atna i Sør-Fron kommune i Oppland og Folldal kommune i Hedmark. Reservatet ble opprettet i 1989 for «å bevare et særpreget landskap der kvartærgeologiske formelementer utgjør en vesentlig del av landskapets egenart». Reservatet ble utvidet i 1993 i forbindelse med verneplan for Rondane. Det liggeer mellom 700 og 1300 moh, nordvest for Atnsjøen, øst for Rondane nasjonalpark og vest for Atnsjømyrene naturreservat. Dualt polyeder. a>et er duale polyedre, hvor oktaederets hjørner berører alle kubens sider. Avstumpingssekvens. Denne «avstumpingssekvensen» viser at et dodekaeder og ikosaeder er duale polyedre. Hestesport under Panamerikanske leker 1955. Hestesport under Panamerikanske leker 1955. Hestesport var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var en individuell konkurranse i dressur og i sprangridning og feltritt var det både individuell og lagkonkurranse. Mexico ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA og Chile med en hver. Narvik Ishockeyklubb. Narvik Ishockeyklubb er en norsk Ishockeyklubb fra Narvik i Nordland, som spiller i 1. divisjon ishockey for herrer fra 2012. Og er norges nordligste 1. divisjon klubb. Hjemmebane er Nordkraft Arena. Før ishallen åpnet måtte klubben trene utendørs og spille kamper i Sverige. Narvik spilte sesongen 2011/2012 i svenske Division 3, som de også vant, og søkte våren 2012 om konsesjon for spill i 1. divisjon av Norges Ishockeyforbund. Klubben ble med det det første laget fra Nord-Norge til å spille i det all-norske ligasystemet. Klubben består av et A-lag og yngres avdeling med jentelag. De aldersbeste lagene spiller i det nord-svenske ligasystemet for aldersbestemte lag. Klubben har også hockeyskole. Draktfargen er Gul m/blå/rød, Rød m/blå/gul. 4. divisjon ishockey for herrer. 4. divisjon ishockey for herrer er den femte øverste divisjonen i ishockey i Norge etter 3. divisjon ishockey for herrer. Og består av ni lag 4. divisjon er ingen proffliga, så det behøves ingen lisens for å spille i denne ligaen. Lagene må likevel søke Norges Ishockeyforbund om godkjennelse for å spille i ligaen. HMS «York» (D98). HMS «York» (D92) (20. juni 1982) er en britisk jager i tjeneste for Den britiske marinen. HMS «Edinburgh» (D97). HMS «Edinburgh» (D97) (14. april 1983) er en britisk jager i tjeneste for Den britiske marinen. Skipet har vært aktiv i en rekke militæroprasjoner. Blant annet den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003. Violet Road. Violet Road er et norsk band fra Tromsø som består av brødre-kvartetten Håkon, Hogne, Halvard og Herman Rundberg fra Kåfjord, samt Kjetil Holmstad-Solberg fra Andøya. Utgivelser. I 2008 ga bandet ut sitt første musikkalbum, "Letters". Den 10. november 2010 kom singelen «Crazy as can be» og den 17. juni 2011 ble neste singel, «Can you hear the morning singing», utgitt. Begge er hentet fra albumet "Violet Road", som ble utgitt den 21. oktober 2011. «Can you hear the morning singing» ble låten bak bandets første musikkvideo, regissør var Nils Gaup. Skyting under Panamerikanske leker 1955. Skyting under Panamerikanske leker 1955. Skyting var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var sytten øvelser, ni individuelle og åtte lagkonkurranser. USA ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran Argentina med tre. Armada de Chile. Armada de Chile (AdCh) (den chilenske marinen) er Chile sin marine og en av tre forsvarsgrener i landet. Chilenske marinefartøyer bruker skipstypeforkortelsen AdCh foran navnet. Svømming under Panamerikanske leker 1955. Svømming under Panamerikanske leker 1955. Svømming var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var seks individuelle og to stafetter for både damer og menn. USA ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Canada med fire. Per Erling Olsen. Per Erling Olsen (født 30. mars 1958) er en tidligere norsk spydkaster. Han representerte Osloklubben SK Vidar Han vant NM fem ganger fra 1980 til 1984. I 1982 ble han tildelt kongepokalen 1982 etter et vinnerkast på 84,30. I 1984 satte han mesterskapsrekord med 84,76 meter. Resultatet ble stående som rekord med den gamle spydtypen (før 1986). Olsen ble nummer fem under VM i friidrett 1983, og nummer fem under Sommer-OL 1984. Hans personlig rekord med den gamle spydtypen er 90,30 meter. Han er med det nummer to gjennom alle tider i Norge, etter rekordholder Terje Pedersen. Olsen ble trener etter endt karriere, og trente blant annet Trine Hattestad og Pål Arne Fagernes. Han er bosatt i Asker. Japans Grand Prix 2011. Japans Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2011 Formula 1 Japanese Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble kjørt 9. oktober 2011 på Suzuka Circuit i Japan. Det var den femtende runden av Formel 1-sesongen 2011. Løpet ble vunnet av McLaren-føreren Jenson Button, foran Ferraris Fernando Alonso. På tredjeplass kom Red Bulls Sebastian Vettel, som dermed også sikret seg sitt andre førermesterskap på rad. Vettel, som startet fra pole position, trengte før dette løpet kun et eneste poeng for å bli verdensmester for 2011. Eksterne lenker. Grand Prix Presidentvalget i Russland 2012. Presidentvalget i Russland 2012 ble avholdt 4. mars 2012. Dette var første gang presidenten ble valgt for en periode på seks år fremfor fire år. Tidligere president Vladimir Putin fra Forent Russland vant valget med 64 % av stemmene. Presidentvalg i Russland gjennomføres som flertallsvalg med to valgomganger, men siden Putin fikk absolutt flertall i første omgang var det ikke nødvendig å avholde en andre valgomgang. Putin inntrer som landets president den 7. mai 2012. Månedlige opinionsundersøkelser i perioden januar til juli 2011 viste at dersom valget var nært forestående ville mellom 22 og 25 % stemt på tidligere president Vladimir Putin, mellom 18 og 21 % ville stemt på sittende president Dmitrij Medvedev, mellom 4 og 6 % ville stemt på Gennadij Ziuganov og mellom 3 og 5 % ville stemt på Vladimir Zjirinovskij. I følge en opinionsundersøkelse i september 2011 trodde 41 % at Putin ville bli president, mens 22 % trodde Medvedev ville bli det. På landsmøtet til Forent Russland foreslo Medvedev Putin som partiets kandidat, et tilbud Putin aksepterte. Dagen etter demonstrerte Garri Kasparov og flere hundre opposisjonelle mot Putin som kandidat. I desember 2011 erklærte milliardæren Mikhail Prokhorov at han vil stille som partiløs presidentkandidat. Prokhorov har tidligere vært med i partiet Den rette sak, men trakk seg fra partiet i september 2011. Huehuetenango. Huehuetenango er en by og en kommune i høylanda vest i Guatemala. Den er hovedstad i departementet Huehuetenango. Byen befinner seg 269 km fra Guatemala by. Kommunen har i overkant av 80 000 innbyggere. Navnet Huehuetenango kommer fra nahuatl og betyr «Forfedrenes sted». Leif Høegh. Leif Høegh, opprinnelig Petersen (født 21. april 1896 i Kristiania, død 23. mai 1974 i Oslo) var en norsk skipsreder. Grunnla familierederiet Leif Höegh & Co i 1927. Var deltaker på den første Bilderbergkonferansen i 1954 og årlig frem til 1974. Nils W. Simensen. Nils Waldemar Simensen (født 19. juli 1907, død 17. november 1979) var en norsk tidligere skøyteløper og idrettsleder. Han var president i Norges Skøyteforbund, som representant fra Oslo Idrettslag. Simensen var 1 år (1953/54-sesongen) visepresident, i sesongen i forkant av sin presidentperiode (1954/55–1955/56 -sesongene), samt 2 sesonger som styremedlem (1950/51 og 1952/53). I tillegg hadde han også flere andre verv i utvalg og komitèer i skøyteforbundet, blant disse var medlem av hurtigløpskomitèen, medlem av appellutvalget og medlem av valgkomiteen. I sesongene 1934/35 og 1935/36 deltok han i arbeideridrettens europamesterskap som begge ble arrangert i Oslo på henholdsvis Bislett stadion (1935 - 11. plass) og Frogner stadion (1936 - uplassert). Som aktiv representerte han IF Grafia Oslo, som var en av flere klubber i Oslo Arbeideridrettskrets. Arenberg. Arenberg var et territorium og en stat som eksisterte innenfor det tysk-romerske rike fra 1280 til 1803. Omkring 1300 ble området betegnet som "heyrschaf van Arnberch" (herskapet Arenberg) og i 1417 som "das lande van Arnberg". Arenberg ble i 1567 et fyrstedømme og i 1644 et hertugdømme. Hertugdømmet hadde et areal på 122 km² og 2 900 innbyggere i 1800. I 1803 ble det innlemmet i hertugdømmet Arenberg-Meppen. Fyrstedømmet Salm. Fyrstedømmet Salm (tysk: "Fürstentum Salm") var en kortlivet stat napoleonsk klientstat til Frankrike som eksisterte i Westfalen fra 1802 til 1811. Fyrstedømmet ble opprettet ut fra området til herskapet Anholt og deler av fyrstbispedømmet Münster. I 1811 ble det innlemmet i det franske departementet Lippe, fra 1813 ble området en del av Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen, før det i 1815 ble innlemmet i provinsen Westfalen. Niels Werring. Niels Roth Heyerdahl Werring (født 4. august 1897 i Kristiansund, død 19. august 1990 i Oslo) var en norsk skipsreder. Werring ble medeier i selskapet Wilh. Wilhelmsen i 1930 ved giftemål med Else Werring (1905–1989), datter av Halfdan Wilhelmsen og barnebarn av Wilhelm Wilhelmsen. Niels Werring var direktør fra 1958 til 1973. Zürich 4 og 6 rappen. Zürich 4 og 6 var de første frimerkene i Sveits, såvel som i det kontinentale Europa. Frimerkene ble utgitt den 1. mars 1843 i valørene 4 og 6 rappen i byen Zürich, og hadde begge inskripsjonen "Zürich" øverst. På denne tiden fantes det ennå ikke noe enhetlig postvesen for hele Sveits. Dette kom først i 1849. Frimerkene regnes derfor som lokale «kantonalmerker». 4 rappen frimerket hadde inskripsjonen "Local-Taxe" i bunnen og ble brukt på bypost internt i byen Zürich. 6 rappen frimerket hadde inskripsjonen "Cantonal-Taxe" i bunnen og ble brukt på brev innenfor kantonen Zürich. Frimerkene var gyldige som porto frem til 30. september 1854. De to neste frimerkene som ble utgitt i Sveits var Dobbel Geneve og Baselduen. NM i stafetter 2010. NM i stafetter 2010 var en del av NM i friidrett 2010, men ble arrangert som et eget stevne på på Steinkjer 22. – 23. mai 2010. Eksterne lenker. 2010 Stafetter Niels Werring jr.. Niels Werring jr. (født 23. desember 1930), sønn av Niels Werring sr. Han var partner i Wilh. Wilhelmsen i tidsrommet 1958–2000 og var i tillegg styremedlem i flere virksomheter som blant annet Akers Mek. verksted, Andresens Bank og Norsk Brændselolje. De orfiske hymnene. De orfiske hymnene er en samling av 87 dikt fra antikkens Hellas, skrevet innenfor den religiøse kulten orfismen, og for manges vedkommende skrevet for å brukes i en kultisk/rituell sammenheng. Tekstene er antagelig nedskrevet på 200- eller 300-tallet, muligens nær Pergamon i Lilleasia. De gudene som tilbes og påkalles i hymnene er særlig slike som er knyttet til orfismen: skaperguden Protogonos, Erikepaios og Fanes. Myten(e) om Orfeus nevnes ikke i disse tekstene, slik de heller ikke gjør det i annen orfisk litteratur. Innenfor orfismen var Orfeus regnet som profet og dikter, men ikke som en guddom. Hymnene skiller seg fra andre antikke greske religiøse hymner ved at det brukes mindre plass på å gjenfortelle episke myter som knyttes til den enkelte guddom, og mer plass på å beskrive gudene med adjektiver og tilnavn, og ved å sammenligne de greske/orfeiske gudene med guddommer fra naboenes mytologier. «Denne synkretistiske tendensen og overfloden av beskrivende adjektiver har to spesifikke formål i de orfiske hymnene. For det første var det en måte å få guddommens oppmerksomhet på. Å vise hvor mye man kjenner til gudens vesen, er en form for smiger av guden. For det andre hjelper de forskjellige navnene de innvidde til å utforske mysteriet som er skjult i gudenes natur. Hvert tilnavn avslører en ny side ved guddommen.» Tønsberg Friidrettsklubb. Tønsberg Friidrettsklubb (Tønsberg FIK, stiftet 25. november 1981) er en friidrettsklubb fra Tønsberg. Klubben ble stiftet da friidrettsgruppene gikk ut av IF Tønsberg-Kameratene (TK) og Tønsberg Turn (TT). Det ble enighet om at friidretten i Tønsberg ville stå bedre samlet i en felles klubb. Bak klubbenes etablering stod Thorbjørn Hassum, Svein Hytten, og Bredo Morgenstierne fra TK og Rolf Ivar Krohn, Odd Bergh og Kjell Stordalen fra TT. I 1993 stod klubben som arrangør av hovedmesterskapet i friidrett på klubbens hjemmebane, Greveskogen Stadion. Grendi. Grendi (til vanlig uttalt som «Grenna») er ei bygd i Bygland kommune i Aust-Agder, om lag 18 km sør for Bygland sentrum. Bygda ligger på østsiden av Byglandsfjorden og Årdal kyrkje er sentral. Landeskogen tuberkulosesanatorium ble etablert i bygda tidlig på 1900-tallet, og i 2010 ble Landeskogen Peace Center etablert her. Stedet hadde eget postkontor med 4742 Grendi. Warbirds of Norway. de Havilland Vampire T11 militærfly Warbirds of Norway (WoN) er en norsk interesseforening innen militærfly. Foreningen ble stiftet 1985 og har cirka 300 medlemmer (2011). Foreningens viktigste oppgave er å holde Warbirds (eldre militærfly) flygedyktige. Søsterorganisasjon er Dakota Norway som opererer en 1943-modell C-53 Dakota med en fortid i 8th Air Force og det finske luftforsvaret fra sin base på Torp ved Sandefjord. Russian Warbirds of Norway er assosiert WoN og opererer tre stk Yak-52, to Aero L-29 Delfin og en An-2 fra Skien Lufthavn/Geiteryggen. Fondet for forskning og nyskaping. Fondet for forskning og nyskaping, også kalt Forskningsfondet (opprettet 1. juli 1999) er fond administrert av Norges forskningsråd etter rammer satt av Stortinget og regjeringen. Fondet ble opprettet av Bondevik I-regjeringen og kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun for å et supplement som skal tjene forskningsformål som ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt gjennom de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. Én tredel av fondet skal gå direkte til universitets- og høgskolesektoren. Resten fordeles mellom fri forskning og næringsrettet forskning. Det har vært årlige innskudd i Fondet siden 1999 og i statsbudsjettet for 2011 utgjorde avkastningen fra fondet over tre milliarder i bevilgninger til forskning. Fra 1. januar 2011, var kapitalen i Fondet på 80 milliarder kroner. Kapitalen i Fondet er plassert som kontolån til staten med en rente som tilsvarer renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. 5. oktober 2011 ble det kjent at Regjeringen Stoltenberg II ved forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland har bestemt at Fondet skal legges ned i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Fordeling. To milliarder går til Norges forskningsråd, der halvparten går til grunnforskning og frie programmer som Fripro, og den andre halvparten går til de prioriterte programmene og næringsrettet forskning og utvikling. I underkant av 800 millioner går direkte til universiteter og høyskoler som basisfinansiering. Litt over 700 mill går til årlig kontingent til EUs rammeprogram for forskning. I tillegg går noen mindre summer direkte til næringsrettet forskning og vitenskapelig utstyr. Kalle Stropp, Grodan Boll och deras vänner. "Kalle Stropp, Grodan Boll och deras vänner" er en svensk barnefilm fra 1956. Filmen er basert på historiene om "Kalle Stropp og Grodan Boll", som ble skapt av Thomas Funck. Regien er ved Hasse Funck. Thomas Funck. Thomas Funck (født 26. oktober 1919 i Linköping - død 30. desember 2010) var en svensk barnebokforfatter, baron og kunstner. Han var en periode gift med Eva Funck og de har sønnen Gustav. Funck var kjent for historiene om Kalle Stropp og Grodan Boll, som gikk som barneprogram på svensk radio. Funck var også stemmeskuespiller og gjorde mange av stemmene i filmene om Kalle Stropp, i tillegg til at han komponerte filmmusikken. Kalle Stropp kom også ut som tegneserie. Unge aksjonærer. Unge Aksjonærer (UA) er en ideell og frittstående interesseforening for finansinteresserte under utdanning. Unge Aksjonærer har som mål å fremme studenters engasjement rundt aksjemarkedet ved blant annet å arrangere konkurranser som "Aksjekonkurransen" og "Analysekonkurransen" samt kunnskapshevende seminarer. Studenter på Børs. Studenter på Børs er en konkurranse i aksjehandel for studentlag fra universiteter og høyskoler i hele Norge. Konkurransen arrangeres i samarbeid med AksjeNorge og Finansavisen og går normalt over 12 uker i hvert vår- og høstsemester. Hvert lag bestående av minst fire medlemmer får 1 000 000 NOK i fiktive penger for å investere i aksjer på Oslo Børs. Det er lagt begrensinger på vekting i porteføljen, slik at valg av aksjer i størst mulig grad blir basert på analyse - "stock-picking" - fremfor å ta overdreven risiko for kortsiktig gevinst. Dette har til hensikt at konkurransen skal gi studenter praktisk erfaring med aksjehandel og et mer realistisk bilde av risikotagning. Lagene er er organisert i tre divisjoner – Eliteserien, AksjeNorge-ligaen og 2. divisjon. Divisjonsinndelingen har som intensjon å sørge for mer kontinuitet i lagene, samt at det gjør at lagene i de to øverste divisjonene får disinsentiver til å ta stor risiko i form av at de rykker ned hvis de er blant de dårligste lagene i sin divisjon. Det sentrale i Studenter på Børs er å gi studenter praktisk erfaring med aksjehandel og økt innsikt i aksjemarkedet. Skoleligaen. Høsten 2011 ble det innført en skoleliga. De tre beste og de tre dårligste lagene på skolen samles inn i en indeks som utgjør en porteføljeavkastning for skolen. Det betyr at alle lagene er solidarisk ansvarlig for hvordan det går med skolen i konkurransen. Analysekonkurransen. Unge aksjonærer inviterer høyskole- og universitetsstudenter i hele Norge på alle nivåer til å sende inn bidrag til Analysekonkurransen. Konkurransen holdes to ganger i året, og er gratis og åpen for alle i nevnte målgruppe. Analysen skal dreie seg om et valgfritt selskap. Tidligere vinnere av Analysekonkurransen. Kjell Erik Eilertsen (Fearnly Fonds), Endre Storløkken (Danske Bank), Kjetil Garstad (Arctic Securities). Jury: Samir Bendriss (Pareto Securities), Bengt Jonassen (RS Platou Markets), Einar Strømstad (First Securities), Henrik Schultz (Argo Securities) Jury: Trym Riksen (DnB NOR Markets), Jan Petter Sissener (Sissener AS), Jan Andreassen (Terra Securities), Magne Naustvik (Nordea Markets), Stig Myrseth (Orion Securities) Jury: Gaute Eie (Arctic Securities), Kim Evjenth (ABG Sundal Collier), Kristian Tunaal (DnB NOR), Monika Dypeng (Hermes Headhunting), Peter Hermanrud (First Securities) Shanghai internasjonale protestantiske kirke. Shanghai internasjonale protestantiske kirke (tradisjonell kinesisk: 上海基督教國際禮拜堂, forenklet kinesisk: 上海基督教国际礼拜堂, pinyin: "shànghǎi jīdūjiào guójì lǐbàitáng", shanghainesisk: [zɑ̃²³hɛ³⁴ʨi⁵³toˀ⁵⁵gɔ³⁴goˀ¹²ʨi³⁴li²³bɑ³⁴dɑ̃²³], engelsk: "Shanghai Community Church"), ligger i Hengshan allé nr. 53 ved krysset Ürümqi Lu. Arbeidet med kirkebygget ble påbegynt I 1923. Kirken stod ferdig 8. mars 1925 og er oppført i nygotisk stil i mur og bindingsverk av tre. Kirketomten har et areal på 7 330 kvadratmeter og kirken har en grunnflate på 1 370 kvadratmeter. Hovedskipet har en høyde på 16 meter og har 700 sitteplasser. I 1931 ble det reist et treetasjers sideskip, som gir kirken dagens L-form. Kirken het opprinnelig "Harmoni-kirken" (协和礼拜堂), men ble lenge på folkemunne kalt "den amerikanske kirken" (美国礼拜堂). Siden gjenåpningen i 1980 hatt kirken fått navnet "Shanghai Community Church" (上海国际礼拜堂) og har siden vært drevet av "Shanghai Community Fellowship" som en protestantisk flersamfunnsmenighet. Siden september 1996 har kirken avholdt gudstjenester på engelsk hver søndag. Kong Harald og Dronning Sonja gikk til gudstjeneste her søndag den 26. oktober 1997. Kirken er i dag fredet. Den europeiske språkdagen. Den europeiske språkdagen finner sted 26 september og er en markering for å feire språkene i Europa. Den ble opprettet 6. desember 2001 av Europarådet. Det er liten utbredelse av feiring av denne dagen, men noen markerer den ved å skrive og snakke fremmedspråket sitt litt ekstra denne dagen. Lifehacker. Lifehacker er en blogg om life hacks og programvare som ble startet 31. januar 2005. Siden er eid av Gawker Media og handler om Microsoft Windows-, Mac- og Linux-programmer og tips og triks. De ansatte oppdaterer websiden ca. 18 ganger hver hverdag og reduserer oppdateringer i helgene. Lifehackers motto er «Tips and downloads for getting things done.» («Tips og nedlastinger for å få ting gjort.») I tillegg har Lifehacker to internasjonale utgaver, Lifehacker Australia og Lifehacker Japan som tar fleste innlegg fra den amerikanske versjonen og flere fra sine lokale lesere. Skrivepult. En pult er en spesielt type bord som man kan bruke får å oppbevare forskjellige gjenstander på. En pult kan komme i mange forskjellige fasonger og i mange forskjellige materialer. En pult har oftest 4 stenger som holder pulten over bakken og holder den i en fast og god posisjon som man kan arbeide i en god posisjon. Pult. Skolepulter var de vanlige arbeidsplassene for skoleelever i mange år. De besto av sitteplass og arbeidsflate i ett stykke, vanligvis med en hylle under bordplaten. Størrelsen var gjerne tilpasset til barn av forskjellig størrelse. Sitteplassen var laget som en kort benk. Innstigningen var fra begge sider, og pulten fantes i både en- og toeleversvariant. Skriveflaten var gjerne svakt hellende mot eleven, og der kunne være en renne til å legge fra seg blyanter og penner. Blekkhuset hadde ofte sitt eget hulrom. I etterkrigstiden ble slike pulter etterhvert faset ut til fordel for løse stoler og bord. Navnet pult ble hengende igjen, men er etterhvert i ferd med å bli mindre brukt. Annen bruk. Skrivepult var et lite, enkelt skrivebord med tilhørende (løs) stol. Fra gammelt hadde man også pulter som man sto ved når man skrev eller leste. Tidemans Blue. Tidemans Blue er et norsk bluesband bestående av seks musikere. De utga i 2006 var albumet "Henrik Ibsens «Terje Vigen i Rock, beat & blues»" med sanger skrevet av Preben Tideman, Ketil Hatleskog og Knut Inge Sørvåg. I 2000 kom neste album, "First Attempt". Eliteserien i volleyball for menn 2011/12. Eliteserien i volleyball for menn 2011–2012 er den 44. sesongen på det øverste nivået i volleyball i Norge. Regjerende seriemester er Nyborg Volleyballklubb, som tok gull foran Randaberg og Førde. Ingen lag rykket ned før sesongen Seriespillet startet 24. september 2011 og skal avsluttes 17. mars 2012. Sju lag deltar i eliteserien 2011–2012. Det deles ut 3 poeng ved seier med settsifrene 3–0 eller 3–1. Det gis 2 poeng ved seier 3–2, mens det blir 1 poeng ved tap 2–3 og 0 poeng ved tap 1–3 eller 0–3. Smith's Bible Dictionary. thumb "Smith's Bible Dictionary", opprinnelig titulert "A Dictionary of the Bible", var et bibel-oppslagsverk som inneholdt over fire tusen oppføringer. Oppslagsverket var oppkalt efter dets redaktør, William Smith. Det opprinnelige oppslagsverket ble publisert som en tre-binds utgave i 1863. I 1893 kom den andre utgave, som inneholdt fire bind og ble gitt ut i USA under tittelen "A dictionary of the Bible comprising its antiquities, biography, geography, and natural history". De opprinnelige utgavene er falt i det fri, mens noen avledete, kommersielle versjoner er fremdeles under opphavsrett. Fræna Friidrettsklubb. Fræna Friidrettsklubb (stiftet 21. januar 1992) er en friidrettsklubb fra Fræna i Møre og Romsdal. Klubben ble stiftet da friidrettsgruppene i Bud Idrettslag, Idrettslaget Bryn og Elnesvågen og Omegn Idrettslag slo seg sammen til en ren friidrettsklubb. Utøverne i klubben representerer sine moderklubber i aldersbestemte konkurranser, men overbygningsklubben på junior- og seniornivå. Moss Idrettslag. Moss Idrettslag (stiftet 7. juni 1929) er et norsk idrettslag fra Moss og medarrangør av Christian Frederik-løpet. Gunhild Anker Stordalen. Gunhild A. Stordalen (født Gunhild Melhus, 15. januar, 1979) er en norsk lege og miljøforkjemper som er gift med hotelleier Petter Stordalen. Hun er kjent for sitt engasjement innen klimaendringsspørsmål, helse og dyrevelferd. Strodalen er med-grunnleger avThe Stordalen Foundation, hvir hun også virker som styreformann. I dag arbeider hun som lege ved en offentlig helseklinikk i Oslo, i tillegg til å sitte i styret for en rekke kommersielle selskaper og veldedige stiftelser. DARK Arkitekter. __NOTOC__ DARK Arkitekter AS er et norsk arkitektforetak som leverer tjenester innen bygningsarkitektur, landskapsarkitektur og byplanlegging. Det ble opprettet i 1988 som videreføring av arkitektkontoret "Nyhus & Østlie" (etablert 1977). Selskapet har stått for flere større nybygg og ombygginger i Oslo-området, blant annet i Barcode-linjen i Bjørvika. Dark Arkitekter omsatte for 46 millioner kroner i 2010. DARK har fire arbeidende partnere: Gerhard Linder, Merete Hoff, Alv Skogstad Aamo og daglig leder Christine Grape. Prosjekter. Firmaet har vunnet flere større oppdrag knyttet til transformasjonsområder i by, blant annet Larvik Indre Havn, Asker sentrum, Sandefjord brygge og Marisberg Arendal. Baselduen. Baselduen var et frimerke som ble utgitt i kantonen Basel i Sveits den 1. juli 1845. Baselduen var det fjerde frimerket som utkom i Sveits, såvel som i det kontinentale Europa som sådan. De tre første sveitsiske frimerkene var Zürich 4 og 6 rappen i 1843 og Dobbel Geneve i 1843. Baselduen ble utgitt med valøren 2 ½ rappen og var det eneste frimerket som ble utgitt i byen Basel. På denne tiden fantes det ennå ikke noe enhetlig postvesen for hele Sveits. Dette kom først i 1849. Frimerket regnes derfor som et lokalt «kantonalmerke». Frimerket ble tegnet av Melchior Berri og viser en preget hvit due som bærer et brev i nebbet, omgitt av teksten «STADT POST BASEL». Frimerket ble trykt i fargene sort, karmosinrød og blå, og var verdens første trefargede frimerke. Frimerket var gyldig frem til 30. september 1854, og ble trykt i et opplag på 41 480. Stein Berge Svendsen. Stein Berge Svendsen (født 19. juli 1965) er en norsk filmkomponist (film composer / music composer), komponist og produsent. Han er utdannet ved Berklee College of Music, Boston USA. Han har komponert musikk til en rekke spillefilmer. Svendsen stiftet i 2000 plateselskapet daWorks Records sammen med musikkbransjekollega Jørn Dalchow. De to utvidet senere driften i 2008 med stiftelsen av musikkforlaget daWorks Music Publishing. Stein Berge Svendsen ble nominert til Amanda-pris i 2010 for beste musikk til filmen Sykt Lykkelig. Blærekatarr. Blærekatarr er noe man har i kroppen. Jenter få lettere blærekatarr en gutter fordi de har kortere urinblære, slik at bakteriene lettere finner veien til urinblæren. Disse faktaene er laget av en jente som strevdes med å finne ut hva det var, men fant det ut til slutt. Nea Kameni. Nea Kameni er en liten ubebodd gresk øy av vulkansk opprinnelse. Øya ligger i Egeerhavet, like ved Palea Kameni. Sommernatt ved fjorden. Sommernatt ved fjorden er en norsk sang skrevet av Ketil Bjørnstad og sunget av Ellen Westberg Andersen. Den er siden blitt sunget av artister som Sissel Kyrkjebø, Christine Guldbrandsen og Rein Alexander. Sangen er den mest kjente fra musikkverket «Leve Patagonia» som ble utgitt på LP i 1978, senere utgitt på nytt på CD. Verket er skrevet som en moderne suite, og tar for seg historien om Hans Jæger og Kristiania-bohemen. "Sommernatt ved fjorden" handler om Hans Jæger og Oda Lasson i en pram ute på fjorden en sommernatt. Det er søsteren til Oda som betrakter paret ute på fjorden fra sitt vindu ved feriehuset på Hvitsten og sangen handler om det hun ser ute på fjorden. Vektløfting under Panamerikanske leker 1955. Vektløfting under Panamerikanske leker 1955. Vektløfting var med som en av nitten sporter under de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. mars. Det var sju vektklasser for menn. USA ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Panama med en. Wanshan (Tongren). Wanshan (kinesisk: 万山特区; pinyin: "Wànshān Tèqū") er et særdistrikt i prefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Wanshan Turn under Panamerikanske leker 1955. Turn under Panamerikanske leker 1955. Turn var med som en av nitten sporter i de andre Panamerikanske leker 1955 som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. mars til 26. mars. Det var elleve individuelle øvelser og en lagkonkurranse for menn. USA ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran Mexico med en. George Lincoln Rockwell. George Lincoln Rockwell (født 9. mars 1918 i Bloomington, Illinois, død 25. august 1967 i Arlington, Virginia) var en løytenant i den amerikanske flåten og grunnla American Nazi Party i 1959. Rockwell var en av frontfigurene i den nynazistiske bevegelsen i etterkrigstidens USA. Torleif Rekkebo. Torleif Rekkebo (født 31. desember 1932, død 19. mai 1996 i Oslo) var en norsk maratonløper og ultraløper. Han gjennomførte til sammen 266 maratonløp, noe som var rekord for en nordmann fram til 2005. Pr. 2011 er han nummer 5 på lista over nordmenn med flest maratonløp. Rekkebo var fra Trondheim og representerte Nidelv IL. Da han var 19 år, fikk han tuberkulose, men ble frisk av sykdommen. Han debuterte som maratonløper først da han var 39 år. Til og med 1976 løp han bare ett eller to maratonløp i året, men økte deretter på. Etter at han mistet regnskapsjobben sin ved KØFF i 1987, levde han på oppsparte midler og satset heltid på løping. I 1989 deltok han i 17 maratonløp, og de neste årene løp han i gjennomsnitt 20 maratonløp i året. Han satte sin personlige rekord med 2.41.25 i Gjøvik i 1977. Han løp tre ganger fra Trondheim til Oslo. I 1986 brukte han 6 døgn på den 550 kilometer lange strekningen, i 1988 gjorde en muskelstrekk i låret at han måtte bryte på Gjelleråsen, like før Oslo, før han i juni 1989 løp fra Lerkendal stadion i Trondheim til Bislett stadion i Oslo på 3 døgn, 8 timer og 15 minutter. Dermed slettet han den gamle rekorden fra 1937, da Isak Warvik "gikk" fra Trondheim til Oslo på 4 døgn, 1 time og 59 minutter. I mai 1996 ble det arrangert ti maratonløp på ti dager i Trollhättan i Sverige. Torleif Rekkebo fullførte de ni første, men droppet det siste løpet der og skulle som det tiende i stedet delta i en maraton fra Vestby til Oslo, et løp som markerte hundreårsdagen for det første maratonløpet i Norge. Han døde om natten før dette løpet. Rekkebo ble tildelt utmerkelsen DNLs (Den Norske Løpsorganisasjon, nå Kondis) hederstegn i 1990. Trondheim Maraton er oppkalt etter ham og bærer undertittelen Torleif Rekkebos Minneløp. Huju. "Huju" (tradisjonell kinesisk: 滬劇, forenklet kinesisk: 沪剧, pinyin: "Hùjù") eller Shanghaiopera er en variant av kinesisk opera som stammer fra områdene rundt Shanghai. Den synges som regel på shanghainesisk. Den er særlig populær i Baihe, som er den eldste byen i distriktet Qingpu. Det finnes (2010) åtte-ti "huju"trupper i den byen. "Huju" ledsages at et ensemble med tradisjonelle kinesiske musikkinstrumenter som "dizi" (tverrfløyte av bambus), "erhu" (tostrenget fele), "pipa" (pæreformet lutt), "yangqin" (hamret dulcimer) og slagverk. Instrumentalisering og stil er nært beslektet med instrumentalgsjangeren "Jiangnan sizhu". Den kjente kinesiske komposisjon «Rosa bambusmelodi» (Purple Bamboo Melody, 紫竹调) er adaptert fra "huju". Baihe (Qingpu). Baihe (kinesisk: 白鹤) er en storkommune i bydistriktet Qingpu i byprovinsen Shanghai. Den er den eldste byen i dette distriktet, og hadde i 2000 et registrert folketall på 34.018 innbyggere. Baihe er særlig kjent for et arnested for den shanghainesiske folkelige operastilen huju, som fremdeles (2011) er levende der. The Musical Quarterly. "The Musical Quarterly" () er det eldste akademiske musikktidsskriftet i USA. Tidsskriftet ble etablert av Oscar Sonneck i 1915, som redigerte tidsskriftet frem til hans død i 1928. Paul Henry Lang overtok efter Sonneck, og redigerte tidsskriftet for mer enn 25 år, fra 1945 til 1973. Siden 1993 har "The Musical Quarterly" blitt redigert av Leon Botstein. Tidsskriftet blir utgitt av Oxford University Press. Oppdal Friidrettsklubb. Oppdal Friidrettsklubb (Oppdal FIK) var en friidrettsklubb i Oppdal i Sør-Trøndelag. Domenico Agostino Vandelli. Tittelbladet til "Diccionario dos Termos Technicos de Historia Natural" fra 1788 Domenico Agostino Vandelli (født 8. juli 1735 i Padua, død 27. juni 1816) var en italiensk naturforsker, som gjorde det meste av sitt vitenskapelige arbeid i Portugal. Holmen (Oslo). Snippen. Luftforsvarets Boligbyggelags blokker på Hovseter. Øverst til venstre blokker i Lybekkveien og småhus i Holmengrenda. Flyfoto som tilhører Oslo Byarkiv Holmen med Holmengrenda i forgrunnen. Bildet tilhører Oslo Byarkiv Holmen er et boligstrøk i Oslo. Området ligger mellom Hovseter og Slemdal i bydel Vestre Aker. Navnet kommer etter Holmengårdene. På Holmen ligger Readys idrettsanlegg Gressbanen. "Vestre Holmen", avgrenses ved vestsiden av Holmenkollveien, langs Arnebråtveien og vestover mot Røabanen. Her ligger borettslagene Holmenhaugen og Holmengrenda med rekkehus og eneboliger. I Lybekkveien, Stasjonsveien og Holmengrenda 1 oppførte Holmenbygg AS 13 fireetasjes boligblokker. Videre opp i Stasjonsveien, langs Landingsveien, i Luftfartsveien, Flyveien og Pilotveien ligger Luftforsvarets Boligbyggelag. Dette byggelaget (også kalt Snippen) ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført 1948-1952. Boligselskapet ble dannet av offiserer i flyvåpnet og sjøforsvaret. I 1953 ble boligfeltet tildelt Sundts premie for god arkitektur. Byggelaget står på Byantikvarens gule liste. Sinus Meridiani. Dette bildet viser en åsrygg i Terra Meridiani Sinus Meridiani er navnet på en albedoformasjon på Mars som strekker seg øst-vest like sør for planetens ekvator. Formasjonen ble navngitt av den franske astronomen Camille Flammarion mot slutten av 1870-tallet. Airy-0. Airy-0 er et relativt lite nedslagskrater på Mars, kun 500 m i diameter. Det ligger på innsiden av krateret Airy og definerer Mars' nullmeridian. Mariner 9. Mariner 9 var en romsonde i det amerikanske Mariner-programmet. Romsonden ble skutt opp 30. mai 1971 og nådde planeten Mars i midten av november samme år. Mariner 9 var det første menneskeskapte objektet som ble sendt i bane rundt en fremmed planet, før hadde romsondene kun flydd forbi målet og videre utover solsystemet. Målsettinger. Mariner 9 skulle fortsette studien av atmosfæren som Mariner 6 og 7 hadde startet, romsonden skulle også kartlegge over 70 % av marsoverflaten fra en lavere høyde ( km og med større oppløsning (100–1000 meter per piksel) enn noen tidligere marssonde. Et infrarødt radiometer skulle søke etter varmekilder som bevis på vulkansk aktivitet. Den skulle også studere temperaturforandringer. De to marsmånene Phobos og Deimos skulle også undersøkes. Resultat. Når Mariner 9 kom til Mars var atmosfæren så fylt av støv at overflaten ikke kunne ses. Denne uventede situasjonen viste fordelene med å studere en planet mens man gikk i bane rundt den fremfor å bare fly forbi. Datamaskinen ombord Mariner 9 ble programmert til å utsette fotograferingen et par måneder til støvet hadde lagt seg. Etter 349 døgn hadde Mariner 9 sendt –bilder av mer enn 80 % av overflaten og fotografert begge månene. Etter at romsonden tømte alt drivstoff som opprettholdt høyde, ble den slått av 27. oktober 1972. Mariner 9 går fremdeles i bane rundt Mars, men vil etterhvert nå atmosfæren rundt år 2022. Den enorme riftdalen Valles Marineris er døpt etter Mariner 9 som oppdaget den. Edward Delaval. Edward Hussey Delaval (født i 1729, død 14. august 1814 i Westminster) var en engelsk lærd og vitenskapsmann. I 1766 ble Delaval tildelt utmerkelsen Copleymedaljen for sine vitenskapelige arbeider, der han blant annet ble sitert for hans grundige forskning på metall og glass. Enkelte av hans arbeider kan kanskje ha inspirert Benjamin Franklins senere arbeider. Olaf Norseng. Olaf Norseng (født 24. februar 1871, død 21. juli 1951) var en norsk skøyteløper og idrettsleder. Han var president i Norsk Skøiteforbund, som representant fra Hamar Skøiteklub. Siste helga av februar 1894 deltok han i europamesterskapet på skøyter som ble arrangert i Hamar på Mjøsen, der fikk han 4. plass. Tre uker tidligere var han med i det første offisielle norgesmesterskap på skøyter også det ble arrangert i Hamar, men det foregikk i Åkersviken, hvor han fikk nest laveste plassiffer etter norgesmesteren Einar Halvorsen. Som aktiv løper representerte Norseng Hamar Idrætsforening. Peter Woulfe. Peter Woulfe (født i 1727, død i 1803) var en irsk kjemiker og mineralog. Det var Woulfe som først hadde ideen om at grunnstoffet wolfram kunne inneholde tidligere uoppdagede elementer. I 1776 ble Woulfe tildelt den vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen. I 1779 rapporterte Woulfe om dannelsen om et gult fargestoff som han hadde oppdaget mens han behandlet indigo med salpetersyre. Woulfe har både blitt beskrevet som alkymist og som vitenskapsmann. Trondheim – Oslo til fots. a> går strekningen Trondheim - Oslo i 1933. Strekningen Trondheim – Oslo er i moderne tid blitt tilbakelagt til fots ved relativt få anledninger. Utenom transport med hest og på ski, var føttene i eldre tid det eneste framkomstmiddelet på landjorda, og ved behov gikk man til dels lange strekninger. I middelalderen fulgte folk på pilegrimsferd til Nidaros (Trondheim) veiene som i dag har fellesnavnet Pilegrimsleden. Mellom Oslo og Trondheim gikk det flere veier: gjennom Toten og Gudbrandsdalen via Dovrefjell (se Pilegrimsleia over Dovrefjell), via Hamar, samt gjennom Østerdalen. Det første dokumenterte rekordforsøket til fots i moderne tid ble gjort av setesdølen Notto Fipp, som i 1930 gikk de ca. 550 kilometerne fra Oslo til Trondheim over Dovrefjell på 5 døgn og 22 timer. Utover på 1930-tallet ble Fipps rekord forbedret flere ganger, men da den motsatte veien, fra Trondheim over Dovrefjell til Oslo. Den siste på denne tiden som satte rekord på strekningen var vesterålingen Isak Warvik, som i 1937 gikk på 4 døgn, 1 time og 59 minutter. På 1980-tallet gjorde maraton- og ultraløperen Torleif Rekkebo fra Trondheim tre forsøk på å sette rekord på distansen, alle fra Trondheim via Dovrefjell til Oslo. I 1986 brukte han 6 døgn på strekningen, i 1988 gjorde en muskelstrekk i låret at han måtte bryte på Gjelleråsen, like før Oslo, før han i juni 1989 løp fra Lerkendal stadion i Trondheim til Bislett stadion i Oslo på 3 døgn, 8 timer og 15 minutter. I motsetning til de som tilbakela strekningen på 1930-tallet, som for det meste gikk (marsjerte), løp Rekkebo. Det er også sannsynlig at strekningen han tilbakela var litt kortere enn den som ble gått drøyt 50 år tidligere, på grunn av veiutbedringer. Men Rekkebo var 56 år gammel da han satte sin rekord, betydelig eldre enn de som gikk strekningen på 1930-tallet. Sykkelrittet Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo er blitt arrangert årlig siden 1967, og følger det meste av veien den ruta som ble fulgt under rekordforsøkene til fots. Rekorder. Alle rekordene ble satt med start i Trondheim og rute over Dovrefjell til Oslo, med unntak av Notto Fipps rekord, som ble satt den motsatte veien. Rappen. Rappenpfennig fra Freiburg im Breisgau fra omkring 1290 Rappen fra Luzern fra 1774 og moderne sveitsiske rappen En Rappen (flertall: Rappen) var en variant av den middelalderske Penning (tysk: "Pfennig", engelsk: "Penny") som var felles for de allemannisktalende germanske regionene Alsace, Sundgau og det nordlige Sveits. Liksom andre tyske penninger var den inndelt i to Heller. Idag blir en hundredel av en Sveitsisk franc fortsatt offisielt kalt en rappen på tysk og sveitsertysk. I det fransktalende Sveits blir moderne sveitsiske mynter kalt centime, mens myntene i de italiensktalende områder blir kalt centesimo. Opprinnelsen til navnet går tilbake til en "Rappenpfennig", som ble preget i byen Freiburg im Breisgau på 1200-tallet. Myntene avbildet en ørn, som senere ble feiltolket som en ravn. Tysk "Rabe" er således et kognat til dets tyske homofon "Rappen" som refererer til en ravn eller en svart hest. Cartago (Colombia). Cartago er en by og en kommune i departementet Valle del Cauca sørvest i Colombia. Med sine 132 000 innbyggere (2003) er det den fjerde største byen i departementet. Byen blei grunnlagt i 1540. Panama under Panamerikanske leker 1955. Panama under Panamerikanske leker 1955. Panama deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Panama kom på tiende plass med en gull- og en sølvmedalje. Melchior Berri. Melchior Berri (født 20. oktober 1801 i Basel, død 12. mai 1854 samme sted) var en sveitsisk arkitekt fra Basel, sønn av presten Melchior Berri i Münchenstein og Appollonia Streckeisen, og i 1832 gift med Margaretha Simone Burckhardt fra Basel. Det fjerde frimerket som utkom i Sveits, Baselduen, var tegnet av Berri. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1955. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1955. De nederlandske Antillene deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De kom på sekstende plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Dobbel Geneve. Dobbel Geneve (tysk: "Doppelgenf", fransk: "Double de Genève") var et frimerke som ble utgitt i kantonen Geneve i Sveits den 30. september 1843. Frimerket var det tredje frimerket som utkom i Sveits, såvel som i det kontinentale Europa som sådan. Frimerket ble trykket i par, med inskripsjonen 10. PORT CANTONAL. Cent øverst. På denne tiden fantes det ennå ikke noe enhetlig postvesen for hele Sveits. Dette kom først i 1849. Frimerket regnes derfor som et lokalt «kantonalmerke». Frimerket var gyldig frem til 30. september 1854. De to første sveitsiske frimerkene var Zürich 4 og 6 rappen, også utgitt i 1843. Det fjerde frimerket som utkom i Sveits var Baselduen. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1955. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1955. Trinidad og Tobago deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De kom på syttende plass med en gull- og tre sølvmedaljer. Ingebjørg Winjum. Ingebjørg Winjum (født 1952) er en lokalpolitiker for Venstre. Hun er ordfører i Granvin herad i Hordaland fra 2011. Hun er sosionom av yrke. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1951. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1951. Puerto Rico deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Puerto Rico vant ikke noen medalje. Ecuador under Panamerikanske leker 1955. Ecuador under Panamerikanske leker 1955. Ecuador deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De vant ikke noen medaljer. Costa Rica under Panamerikanske leker 1955. Costa Rica under Panamerikanske leker 1955. Costa Rica deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De vant ikke noen medaljer. Ürümqi Lu nr. 178. Ürümqigaten nr. 178 - murinskripsjon i annen etasje. Ürümqigaten nr. 178 (tradisjonell kinesisk: 烏魯木齊路178號, forenklet kinesisk: 乌鲁木齐路178号) var frem til 1948 foreningshus for Shanghai-losjen av den internasjonale frimurerordenen Den skotske ritus. I dag huser bygget Shanghai Bys Xuhui-komité av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (中国人民政治协商会议上海市徐汇区委员会). Bygningen er i utgangspunktet ikke åpent for publikum. Hvorfor er bygningen ikke fredet? Bygningen er særdeles pietetsfullt vedlikeholdt både utvendig og innvendig. Innvendig er de opprinnelige veggpanelene i mahogny beholdt, trappen opp til annen etasje er i sitt originale treverk og røde løpere i trappen ser ut til å være nye og av meget høy kvalitet. Bygningen er ikke fredet på tross av at den fremtrer som åpenbart verneverdig. Derimot er nabobygget nr. 176 fredet, på tross av at dette bygget fremtrer som langt mindre verneverdig, ikke bærer preg av vedlikehold og brukes til boligformål, noe som vil medføre langt høyere slitasje. En mulig grunn kan være nr. 178s tidligere funksjon som frimurerhus. Ved en fredning av bygningen vil byggets historie og også derved frimurerordenens navn måtte settes på en plakett ved inngangsdøren og dette kan være for mye å svelge for Kommunistpartiet. Ved å frede bygningen rett ved siden av (nr. 176) og ved å la et statlig organ med preg av lav aktivitet holde til i bygningen oppnår man likevel en de facto fredning av nr. 178. Den skotske ritus. 33. grad er den høyeste graden i denne frimurerordenen og alle delegatene fra denne losjen i Shanghai til The Supreme Council for China har hatt denne høyeste graden. El Salvador under Panamerikanske leker 1955. El Salvador under Panamerikanske leker 1955. El Salvador deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De vant ikke noen medaljer. El Salvador under Panamerikanske leker 1951. El Salvador under Panamerikanske leker 1951. El Salvador deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. De vant ikke noen medalje. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1951. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1951. Den dominikanske republikk deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. De vant ikke noen medalje. NM i terrengløp 2010. NM i terrengløp 2010 var en del av NM i friidrett 2010, men ble arrangert som to egne stevner; kort løype og stafett ble arrangert i Tønsberg 10. og 11. april, mens lang løype ble arrangert på Lillehammer 18. september. Eksterne lenker. 2010 Terrengløp Olaf Tandberg. Olaf Tandberg (født 9. oktober 1918, død 31. juli 1942) var en norsk svømmer med tre kongepokaler. Under andre verdenskrig fikk han opplæring som jagerflyger. Som svømmer representerte Tandberg Oslo Idrettslag. Han satte flere norgesrekorder på 100m, 200m og 400m fri og 100m bryst, og vant kongepokalen i svømme-NM i 1937, 1938 og 1939. Ved krigsutbruddet i Norge var Tandberg menig ved et luftvernbatteri i Oslo. I 1941 rømte han med en fiskeskøyte til Storbritannia, og kom seg til Little Norway i Toronto. Der ble han elev ved et av de første jagerflygerkullene som ble avholdt ved flygeskolen. Etter et opphold ved en treningsskvadron i Storbritannia, ble han overført til 332 (Norwegian) Squadron i juni, der han var til han ble skutt ned over den engelske kanal 31. juli samme år. Orfisme. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet. Orfismen er kjent fra 500-tallet f.Kr., og dens praksis vedvarte kanskje fram til 400-tallet. Forskerne er uenige om hvor konsistent denne tradisjonen var, men er enige om at det ikke var noen organisert kultus med presteskap og doktriner. Orfikerne haddde sine egne myter om gudene, deres skapelse og innebyrdes relasjoner som står i kontrast til det man ellers kjenner fra gresk mytologi. Ifølge én fremstilling av orfismens teogoni, sitert i Derveni-papyrusen, er gudene født av hverandre: Nyx gir liv til Uranos, som gir liv til Kronos, som igjen gir liv til Zeus, og alle disse etterfølger hverandre som gudenes konger. Orfikernes hovedgud er Dionysos, sønn av Zevs; som barn blir han revet i stykker av titanene, men gjenskapes av Zevs. Zevs utsletter deretter titanene med en tordenkile, og av den dampende asken etter dem oppstår menneskene. På 500-tallet f.Kr. oppsto det også tekster som ble tilskrevet Orfeus som opphavsmann. I det bysantinske forfatterleksikonet Suda nevnes 26 orfiske tekster, men bare "De orfiske hymnene og Det orfiske argonautertoget" er bevart. Andre tekster, som "De orfiske rapsodiene", er kjent i fragmenter gjennom sitater i andre tekster. Orfismen var inspirert av den eleusinske mysteriekultusen, og hadde trolig både et åpent tilgjengelig nivå og et esoterisk, lukket nivå forbeholdt de innviede. Eksperter på orfiske riter ble kalt "orfeotelestai". Man var opptatt av å leve et rent liv, slik at sjelen skulle få det godt etter døden. Mens den eleusinske kulten var en éngangsinnvielse, mente orfikerne at «selv etter at man har blitt innviet, er det nødvendig å leve et rituelt renset liv i kontakt med det guddommelige». Orfikerne var mer opptatt av sjelens evige liv enn andre grekere i antikken, og forestillingene om at sjelen også kunne reinkarneres i et dyr, gjorde at vegetarianisme var utbredt blant orfikerne, men antagelig ikke obligatorisk. De så på menneskets natur som todelt, både guddommelig og ondt. Orfikernes tanker om sjelevandring ligner på de som fantes hos pytagoreerne. I kulturskiftet mellom gresk religion og kristendommen ble elementer fra orfismen trukket fram av nyplatonikerne, og fremstilt som et alternativ til kristendommen, med en pakkeløsning av «et mytologisk språk og et rituelt apparat som lot seg forene med platonsk metafysikk». Det er mulig at orfismen også innenfor den antikke hellenske kulturen framsto som «en motkultur som aktivt kritiserer storsamfunnet gjennom sine myter». Religionshistorikeren Jacques Brosse oppfatter orfismen som en undergrunnsbevegelse som representerte en gjenoppvekking av pre-hellenske riter og tanker, tenkt som en reaksjon mot bystatenes politisk-religiøse system. Theory of mind. For å kunne forholde seg sosialt til andre mennesker er det nødvendig å forstå at mennesker er tenkende vesener som handler ut fra hvordan de oppfatter situasjoner. En slik grunnleggende psykologisk innsikt har blitt kalt ”theory of mind”, eller ”en teori om sinnet”. Det er en teori fordi andres mentale tilstander ikke lar seg direkte observere (Berk, 2009). En teori om sinnet er ifølge Sodian og Kristen (2010) evnen til å attribuere mentale tilstander (tanker, kunnskap, tro og emosjoner) til seg selv og andre, samt det å forstå at andre mennesker kan ha andre mentale tilstander enn seg selv. Utvikling av teori om sinnet. Ifølge Berk (2009) oppdager barnet tidlig at mennesker har egne intensjoner, tanker og følelser. Språkutviklingen som begynner for fullt i 2 års alderen bidrar til en økt forståelse for dette, samt det at disse intensjonene, tankene og følelsene er annerledes enn de barnet selv har(Turnbull & Carpendale, 2009). I begynnelsen utvikler barnet en naiv teori om sinnet som ofte benevnes som ”desire theory of mind” (Siegler, 1999). På dette stedet i utviklingen tror barnet at mennesker handler ut fra sine ønsker. Dette er ikke tilfelle, og barnet utvikler snart en ”belief theory of mind” som er en mer sofistikert modell, der både tro, tanker og ønsker påvirker mennesket. Denne overgangen viser hvordan barn går fra en relativt konkret forståelse til en mer abstrakt resonnering (Berk, 2009) Sentrale eksperiment. En viktig milepæl i barns utvikling av en teori om sinnet er evnen til å attribuere ”falske antagelser” – å forstå at falske antagelser kan styre menneskers atferd. (Berk, 2009) Ifølge Berk (2009) er ulike tester tatt i bruk for å undersøke barns teori om sinnet. En av dem er ”falsk antagelsesoppgave”. Et eksempel på en slik oppgave er en forsker og et barn som sitter rundt et bord. På bordet ligger det to bokser. Den ene boksen er merket med ”plaster”, mens den andre er umerket. Barnet blir spurt om hvor han/ hun tror plastrene er. Ofte peker de på boksen merket med ”plaster”. Forskeren åpner boksene og viser at det er motsatt. Den umerkede boksen inneholder plastrene, den merkede boksen er tom. Etterpå blir hånddukken ”Pam” introdusert og barnet blir spurt om hvor han/hun tror at ”Pam” vil lete etter plaster (Berk, 2009). For å lykkes på slike oppgaver, må barn forstå at menneskers handlinger ikke er bestemt av den virkelige verdenen, men av deres mentale representasjoner av verden, som enten er korrekte eller ikke (Lind & Bowler, 2009). Bare en liten andel av 3-åringer mestrer denne oppgaven, ved å svare ”den merkede boksen”. De fleste 4-åringer svarer korrekt, noe som kan indikere at utviklingen er stor på dette alderstrinnet (Berk, 2009, Lind & Bowler, 2009). Etter hvert som barnets forståelse av sinnet videreutvikles, forstår barnet at andre mennesker kan ha meninger om andre som noen ganger kan være feile. I denne forbindelse tas det gjerne i bruk et eksperiment som kalles ”andre ordens falsk antagelse”(Berk, 2009). Et eksempel på en slik test er at barnet ser på tre bilder som illustrerer historien som forskeren forteller. En slik historie kan være: Jason har fått et brev fra en venn. Lisa ønsker å lese brevet, men Jason vil ikke at hun skal det. Jason putter brevet under puten sin. Jason forlater rommet for å hjelpe moren sin. Mens Jason er borte tar Lisa brevet og leser det. Jason returnerer og ser Lisa, men Lisa ser ikke Jason. Deretter putter Lisa brevet på pulten til Jason. Hvor tror Lisa at Jason vil lete etter brevet?” (Berk, 2009). I senere tid har det blitt rettet kritikk mot slike eksperimenter på bakgrunn av påstander om at slike tester krever flere evner enn en teori om sinnet, som for eksempel hukommelse og kognitive evner med hensyn til å forstå spørsmål som blir stilt (Bloom & German, 2000). Hjernemekanismer. Ved hjelp av bl.a. fMRI har flere områder i blitt satt i sammenheng med teorien om sinnet. Blant disse er medial prefrontal cortex (mPFC), temporal-parietale områder og anterior paracigulate cortex (Saxe, Schulz & Jiang, 2006, Gallagher & Frith, 2003). Det er likevel behov for videre forskning på dette området for å kartlegge sentrale mekanismer som er involvert i menneskers teori om sinnet. 70000 Tons of Metal. a> på 70000 Tons of Metal 70000 Tons of Metal er en heavy metal-musikkfestival som første gang ble holdt i 2011 på cruiseskipet MS «Majesty of the Seas». Festivalen strekker seg over alle typer metal, fra black metal til progressiv metal. 2011. Kart over ferden i 2011 Første gang festivalen ble holdt var fra 24. januar til 28. januar 2011, hvor turen gikk fra Miami Florida til den karibiske øya Cozumel og tilbake. 2083 fans fra 49 land deltok, og 42 band spilte på tre forskjellige scener ombord. Agent Steel, Amon Amarth, Arsis, Blackguard, Blind Guardian, Circle II Circle, Cripper, Dark Tranquillity, Death Angel, Destruction, DuskMachine, Ensiferum, Epica, Exodus, Fear Factory, Finntroll, Forbidden, Gamma Ray, Iced Earth, Korpiklaani, Malevolent Creation, Marduk, Moonspell, Nevermore, Obituary, Rage, Raven, Sabaton, Sanctuary, Saxon, Sodom, Sonata Arctica, Swashbuckle, Testament, The Absence, Trouble, Twilight of the Gods, Týr, Uli Jon Roth, Unleashed, Voivod og Witchburner. 2012. 70000 Tons of Metal ble holdt 23.-27. januar i 2012. Turen gikk fra Miami til Cayman Islands og tilbake. Alestorm, Amorphis, Annihilator, Atheist, Cannibal Corpse, Candlemass, Coroner, Channel Zero Children of Bodom, Crowbar, Dark Funeral, Diamond Plate, Exciter, Eluveitie, Edguy, God Dethroned, Grave Digger, Hammerfall, In Extremo, Kamelot, Kataklysm, Massacre, Megora, Moonsorrow, My Dying Bride, Nightwish, Overkill, Pestilence, Pretty Maids, Riot, Samael, Stratovarius, Sapiency, Suffocation, Tankard, Therion, Tristania, Virgin Steele, Vicious Rumors, Venom og Whiplash Schückska priset. Schückska priset er en svensk litteraturpris innstiftet av Svenska akademien i. Prisn ble opprettet for å støtte og belønne et litteraturhistorisk forfatterskap. Prisen har fått sitt navn etter Henrik Schück og prisen er på 100.000 SEK (2010). Teresa av Lisieux. Teresa av Lisieux, også Thérèse av Jesusbarnet (født "Marie-Françoise-Thérèse Martin", 2. januar 1873 i Alençon i Normandie i Frankrike, død 30. september 1897 i Lisieux i Normandie, Frankrike) var en fransk karmelittnonne og mystiker. Hun er erklært helgen og kirkelærer i Den katolske kirke. Familie. "Les Buissonnets", huset hvor Martin-familien bodde i Lisieux etter at de flyttet dit i november 1877 etter morens død. Teresa bodde her fram til hun gikk inn i klosteret Den 13 år gamle Teresa Hun kom fra en lavere middelklassefamlie, og var yngste datter av urmakeren Louis Martin og Zélie Guérin. Begge bestefedrene hadde vært offentlige tjenestemenn, farfaren hadde vært offiser i Napoléons hær, og morfaren hadde vært politimann i Saint-Denis ved Séez. Begge hennes foreldre hadde opprinnelig selv tenkt å gå i kloster og var svært fromme. Faren ble avvist ved et augustinerkloster på grunn av sin manglende kjennskap til latin, moren ble blant annet avvist på grunn av et sterkt temperament. Hun ble i stedet en særdeles god syerske, og satte opp sin egen virksomhet, 22 år gammel, i familiens hjem i rue Saint-Blaise i Alençon. Foreldrene hadde opprinnelig tenkt å leve i et platonsk forhold, som bror og søster, men ble rådet av en skriftefar til å få barn og stifte en ordinær familie. Begge foreldrene ble senere, 26. mars 1994, erklært Venerabilis («Ærverdige») av Den katolske kirke. Bare fem døtre vokste opp, mens de fire øvrige søsknene døde tidlig. Alle de fem døtrene ble nonner, og fire av dem i samme karmelittkloster. De vokste opp i en atmosfære av tradisjonell fromhet og atskillelse fra verden som den gang var vanlig for en temmelig innadvendt, fransk middelklassekatolisisme. Moren døde av brystkreft allerede 28. august 1877, og den unge Teresa valgte da sin 16 år gamle søster Pauline som sin reservemor. Morens bror Isidore Guérin ba familien om å flytte til Lisieux i Calvados ved Le Havre i Normandie, hvor han bodde med sin hustru og to døtre etter å ha etablert seg som apoteker i byen. De flyttet dit 16. november samme år og fikk familiemessig støtte fra onkelen og tanten. Teresa gikk til sitt første skriftemål mot slutten av 1879, og begynte 3. oktober 1881 på skole hos benediktinernonnene i Notre-Dame du Pré. Som ni-åring opplevde hun det som et stort tap da søsteren Pauline, som hadde vært hennes reservemor etter morens død, gikk inn i kloster 2. oktober 1882. Pauline gikk inn i byens karmelittkloster og tok klosternavnet Agnès. Klosterønsker. Teresa 15 år gammel, rett før inntreden i klosteret. Hun hadde satt opp håret for første gang før hun skulle møte biskop Hugonin av Bayeux for å be om tillatelse til å gå inn i klosteret, for å virke mer voksen. Teresa ble helbredet på Jomfru Marias forbønn første pinsedag 1883, etter å ha vært svært syk siden 25. mars 1883. Hun mottok sin første kommunion 8. mai 1884, samme dag som søsteren Pauline avla sine klosterløfter som søster Agnés. Teresa ble konfirmert 14. juni samme år av biskop Hugonin av Bayeux. 15. oktober 1886 gikk også hennes andre søster Marie inn i karmelittklosteret og tok klosternavnet søster Marie-du-Sacré-Coeur. Etter lengre tids overveielser hadde Teresa også en religiøs opplevelse julaften 1886, som hun senere omtalte som sin omvendelse. Flere år senere uttalte hun at hun denne natten hadde kommet over det presset hun hadde følt siden morens død, og hevdet at «Gud hadde skapt et lite mirakel ved å la meg vokse opp så umiddelbart». Hun ba den følgende pinsen faren om lov til selv å gå inn i karmelittklosteret i Lisieux, noe faren ga tillatelse til. Men både klosterledelsen og biskopen av Bayeux avslo denne anmodningen på grunn av at hun var så ung, bare 14 år. Pilegrimstur til Italia. a> var 77 år da Teresa traff ham Før hun var 14 år, hadde hun begynt studier av "Om Kristi efterfølgelse" (latin: "De imitatione Christi"), og leste denne som om hver setning var myntet på henne: «Guds rike er i deg selv... Vend deg om med hele ditt hjerte mot Herren; forsak verden og din sjel skal finne frelse». Hun hadde boken konstant hos seg, sammen med et verk av en annen karakter, foredrag av Abbé Arminjon fra "The End of This World, and the Mysteries of the World to Come", som ga henne mange innspill i denne kritiske perioden. Etter dette leste hun en rekke andre bøker, hovedsakelig historie og vitenskap. Faren tok med Teresa og søsteren Céline på en pilegrimstur til Roma, hvor hun oppholdt seg i perioden 4. november til 2. desember 1886. Anledningen var feiringen av 50-årsjubileet for presteordinasjonen av pave Leo XIII. Som den yngste deltaker i pilegrimsfølget, vakte den våkne og pene Teresa en del oppmerksomhet, og i Bologna fridde en overmodig ung student til henne. Pilegrimsfølget besøkte en rekke italienske byer: Milano, Venezia, Loreto og deretter Roma. De ble tatt imot i en offentlig audiens av paven den 20. november, og da det var Teresas tur til å knele for paven for å motta hans velsignelse, brøt hun regelen om taushet ved slike anledninger og ba ham: «I anledning Deres jubileum, tillat meg å gå inn i Karmel som femtenåring». Dette gjorde et sterkt inntrykk på paven, men han svarte «vel, mitt barn, gjør det dine overordnede beslutter... Du vil gå inn dersom det er Guds vilje», og deretter velsignet han henne. Hun ville ikke forlate ham, og medlemmer fra Sveitsergarden måtte bære henne ut av rommet. Reisen fortsatte til Pompeii og Napoli, og hjemreisen gikk om Assisi, Pisa og Genova. Turen varte i nesten en måned og var den første og eneste gangen hun var utenfor Normandie, og hun «lærte mer enn mange års studier». Særlig at hun «som bare kjente prester i deres utøvelse i deres tjeneste, også var en del av hennes reisefølge, og var samtalepartnere som ikke alltid var like utbytterike og oppbyggelige, og så deres begrensninger i forhold til seg selv». Inntreden i kloster. Karmell-klosteret i Lisieux på et postkort fra før 1900 1. januar 1888 fikk hun tillatelse av biskop Hugonin til å gå inn i klosteret, men karmelittene ønsket ikke et klosteropptak midt på vinteren. Dette skjedde derfor ikke før mandag 9. april 1888, Maria Budskapsdag, da den 15 år gamle Teresa ble tatt opp i klosteret. 10. januar 1889 ble hun tildelt ordensdrakten, og gitt klosternavnet Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. (Thérèse de l'Enfant Jésus de la Sainte Face). 8. september 1890 avla hun sine klosterløfter, og 24. september mottok hun klostersløret under en offentlig seremoni. De resterende ni årene hun skulle komme til å leve, var ganske begivenhetsløse, slik det er vanlig for klosterbeboere. Hun utførte sine plikter, men fikk ikke lov til å faste. Dagene var preget av bønn og arbeid. Hun opplevde imidlertid både åndelig tørke og tvil. «Den lille veien». Det særegne ved Teresas appell er hennes enkelhet kombinert med en oppriktig godhet. Hennes budskap lå nært opptil evangeliene, som hun ofte siterte. Den logiske konsekvens av hennes budskap krever imidlertid stort mot og styrke til å kunne gjennomføre. Hun anbefalte total, selvutslettende lydighet, som vil være en større prøvelse enn selvpålagte lidelser, som hun avviste. Hun er derfor kjent for det som kalles «Den lille veien». Dette var fundamentet for hennes åndelighet. «Kjærlighet viser seg i gjerninger, så hvordan skal jeg kunne vise min kjærlighet? Store gjerninger er forbudt for meg. Den eneste måten jeg kan vise min kjærlighet på, er å spre blomster, og disse blomstene er hver enkelt et lite offer, hvert blikk og ord, og å gjøre de minste sakene for kjærligheten.» «Du kan se at jeg er en svært liten sjel og at jeg kan tilby Gud bare svært små ting. I min lille vei er det bare svært ordinære ting. Små sjeler kan gjøre alt som jeg gjør». Innen Den katolske kirke var Teresas retning kjent som «Den lille veien for åndelig barndom», men selv brukte hun begrepet «Den lille veien» bare en gang, og hun skrev aldri uttrykket «åndelig barndom». Det var hennes søster Pauline som etter Teresas død brukte uttrykket «Den lille veien for åndelig barndom» for å tolke og uttrykke Teresas retning. I mai 1897 skrev Teresa til pater Adolphe Roulland: «Min vei er tillit og kjærlighet», og til Maurice Bellière skrev hun «... og jeg, med 'min vei' vil gjøre mer enn deg, så jeg håper at Jesus en dag vil få deg til å gå samme vei som meg». Jesusbarnet og Det hellige ansiktet. a> ca. 1649. Teresa bar et bilde av det hellige ansikt på brystet over hjertet Da Teresa gikk inn i klosteret fikk hun først klosternavnet Teresa av Jesusbarnet. Da hun to og et halv år senere, 24. september 1890 mottok klostersløret, tok hun også tilleggstituleringen "Det hellige ansikt". Hennes oppmerksomhet rettet mot Kristus og Det hellige ansikt var noe som skulle vise seg å bli stadig viktigere for henne i hennes utvikling og i hennes indre liv. I sitt verk "A l'ecole de Therese de Lisieux: maitresse de la vie spirituelle", fremhever biskop Guy Gaucher at Therese anså hengivenheten til Jesusbarnet og Det hellige ansikt for å være så sterkt knyttet til hverandre at hun omtalte seg som «Therese de l'Enfant Jesus de la Sainte Face»-- Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. I sitt dikt «Min himmel her nede» fra 1895, uttrykker Therese forestillingen om at i den gudommelige foreningen i kjærligheten får sjelen et gjenskinn fra Kristus. Ved å forene seg med Kristi lidelser slik disse er uttrykt i Det hellige ansikt gjennom bønn og kontemplasjon, følte hun at hun kunne komme nærmere Kristus. Hun ble presentert for Det hellige ansikt gjennom søsteren Pauline, som hadde klosternavnet Agnès av Jesus. Teresa skrev en rekke bønner som uttrykker hengivenheten til Det hellige ansikt. Hun skrev ordene «Gjør meg lik deg, Jesus» på et lite kort hvor hun festet et bilde av Det hellige ansikt, og bar dette i en liten beholder på brystet over hjertet, siden det på den tiden ikke eksisterte medaljonger med dette motivet. Selvbiografi. En viktig årsak til at hun i ettertid ble så kjent, var at hun i 1895 ble pålagt av sin priorinne Agnes (søsteren Pauline) å skrive sine barndomserindringer, og hun ferdigstilte et første manuskript året etter. I det følgende året ble hun av den nye priorinnen, Marie de Gonzague, bedt om å utvide dette til også å inkludere klosterlivet. I september 1896 hadde hennes søster Marie, nonnen Marie-du-Sacré-Coeur, redigert hennes brev med tittelen: "Ma vocation, c'est l'Amour" ("«Mitt kall er kjærligheten»"). Etter Teresas død ble hennes selvbiografi utgitt under tittelen "L'histoire d'une âme", ("«En sjels beretning»"). 30. september 1898, på årsdagen for hennes død, kom første utgave i eksemplarer. Denne selvbiografien ble senere noe omskrevet, men i 1952 ble manuskriptet tilbakeført til sin opprinnelige form, som ble gitt ut i 1956. Selvbiografien vakte en sensasjonell oppmerksomhet, og ble oversatt til en rekke språk. Den vakte øyeblikkelig oppsikt på alle språk den ble oversatt til. I 1910 var den solgt i eksemplarer, mens den i de følgende fem årene ble solgt i eksemplarer, og klosteret fikk rundt 500 brev daglig. Den ukjente nonnen i Lisieux ble dyrket stadig flere steder, og hennes kult er et av de mest bemerkelsesverdige religiøse fenomenene i moderne tid. Sykdom og død. Rett før påske i 1895, natten mellom 2. og 3. april, fikk Teresa en blødning som viste seg å være utviklingen av tuberkulose. Hun måtte da slå fra seg tanken hun hadde hatt om å melde seg til å være med og stifte et nytt karmelittkloster i Hanoi i Vietnam. 8. juli 1897 måtte hun flyttes inn i klosterets sykestue, og fra 16. august kunne hun ikke lenger motta kommunionen. Etter store lidelser som hun bar i taushet, døde hun 30. september samme år. Siden det nettopp var påbudt at alle i Frankrike skulle gravlegges på en offentlig gravplass, kjøpte hennes onkel Isidore Guérin et gravsted til karmelittene i byen. Helligkåring og kirkelærer. a>r av blant andre Teresa av Lisieux Allerede i årene 1899-1900 begynte de første pilegrimene å besøke Teresas grav, og det ble rapportert om de første miraklene. Den 26. mai 1908 skal den 4-årige blinde Reine Fauquet fra Lisieux ha blitt helbredet ved hennes grav. Tallrike meldinger om mirakler ved hennes grav eller ved påkallelse av henne, førte i 1910 til at hennes saligkåringsprosess ble innledet av biskop Lemonnier av Bayeux. I 1915 ble prosessens andre stadium innledet. I 1921 anerkjente pave Benedikt XV hennes «heroiske dyder», og hun ble erklært "Venerabilis", «Ærverdig». Hun ble saligkåret 29. april 1923 og helligkåret 17. mai 1925 av pave Pius XI. I forbindelse med saligkåringen ble hennes legeme flyttet fra kirkegården i Lisieux til karmelittklosteret. Ved helligkåringen i 1925 deltok pilegrimer. Pave Pius XI utnevnte henne til skytshelgen for misjonen den 14. desember 1927 sammen med den hellige Frans Xavier, og for alt arbeid for Russland. I 1944 ble hun utnevnt til skytshelgen for Frankrike sammen med den hellige Jeanne d'Arc av pave Pius XII. Hennes festdag ble fastsatt til 1. oktober, siden hennes dødsdag 30. september allerede var opptatt av den hellige Hieronymus. Basilika Sainte-Thérèse. a>en ble benyttet som tilfluktsrom under andre verdenskrig Fra interiøret i St. Thérèse-basilikaen Grunnsteinen til den store basilikaen Sainte-Thérèse, bygget for å gi skarene av pilegrimer adgang til Teresas helgenskrin, ble lagt ned i Lisieux 30. september 1929, på 32-årsdagen for hennes død. Kirken ble vigslet den 11. juli 1937 av den pavelige legaten, kardinal Eugenio Pacelli, som senere ble pave Pius XII. Bygningen er 105 meter lang, og 65 meter bred. Kuppelhvelvingen er 90 meter høy. Finansieringen besto utelukkende av gaver fra hele verden, og byggeprosessen varte helt fram til 1954, delvis avbrutt av andre verdenskrig. Krypten ble ferdigstilt i 1932 og er dekorert med mosaikker med scener fra Teresas liv: dåpen, første kommunion, den mirakuløse helbredelsen, forpliktelsen til et religiøst liv, og hennes død. Foreldrene til Teresa er gravlagt i krypten. Sommeren 1944 søkte den gjenværende bybefolkningen tilflukt i krypten under kamphandlingene som følge av invasjonen i Normandie. Nonnene i klosteret, herunder Teresas to gjenlevende søstre, bodde i krypten hele sommeren. Pave Johannes Paul II besøkte basilikaen 2. juni 1980. Basilikaen har blitt et pilegrimsmål for tilreisende fra hele verden, og i denne ligger hennes intakte legeme i et glasskrin. Basilikaen har en kapasitet på personer. Relikvier. I en rekke år har relikvier fra Teresa reist omkring; med tilhørende tilbedelse der hvor disse har vært. Blant annet i Storbritannia, hvor hennes relikvier besøkte England og Wales i september og oktober 2009, og sto natten over i den anglikanske York Minster på hennes festdag 1. oktober, hvor en kvart million mennesker æret dem. 27. juni 2010 var hennes relikvier i Sør-Afrika for første gang i forbindelse med Verdensmesterskapet i fotball 2010, og forble i landet fram til 5. oktober samme år. I forbindelse med vigslingen av Tautra Mariakloster 12. mai 2007, ble det også satt inn relikvier av Teresa i alteret. Oppkallinger. En rekke steder, bygninger og skoler ulike steder i verden er oppkalt etter henne. Det mest kjent er selvfølgelig Basilika Sainte-Thérèse i Lisieux, men andre eksempler er en tilsvarende basilika i Kairo som ble innviet 8. juli 1972. Videre er kommunen Sainte-Thérèse-de-la-Gatineau i Québec, samt et strøk i byen Québec i Canada oppkalt etter henne. Videre er skolene Thérèse-Martin School i Joliette i Québec. I Ontario er St. Theresa of Lisieux Catholic High School i Richmond Hill og St. Theresa's High School i Midland, samt St. Theresa's School i Sault Ste Marie. Også i India er tre skoler, et sykehus og fire kirker oppkalt etter henne. I Belfast ligger St. Thérèse of Lisieux Oratory og St. Thérèse of Lisieux Primary School, og i England er to skoler og tre menigheter oppkalt etter henne, og tilsvarende ni menigheter og tre skoler i USA. For øvrig er det flere andre kirker oppkalt etter henne i Frankrike, samt i Belgia, Bermuda, Brasil, Colombia, Italia, Peru, Polen, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Ahmed Kathrada. Ahmed Kathrada (Født 21. august 1929 i Transvaal) er en sørafrikansk politiker, tidligere politisk fange og anti-apartheid aktivist. Kathrada var student ved University of the Witwatersrand. I en alder av 17 år forlot han skolen for å arbeide full tid for Transvaal Passive Resistance Council, og han tilbrakte en måned i et fengsel i Durban for sivil ulydighet mot apartheidregimet. Kathrada`s engasjement i anti-apartheid aktiviteter som medlem av African National Congress (ANC) ledet ham til hans lange fengselsstraff ved Robben Island og Pollsmoor fengsel. Der han satt tiltalt for sabotasje og forsøk på å styrte regjeringen med voldelige midler. Etter hans løslatelse fra fengsel i 1990 ble Kathrada valgt som medlem av parlamentet, som representant for ANC. Som et resultat av Kathradas arbeid med African National Congress møtte han flere kjente apartheid-motstandere som Nelson Mandela. Kathrada er også blitt tildelt fire æresdoktor, deriblant fra University of Missouri, Michigan State University og University of Kentucky. Kathrada ble kåret til nummer 46 på Topp 100 Great South Africans i 2004 og han ble gitt flere utmerkelser for hans anti-apartheid aktiviteter. Robert Sobukwe. Robert Sobukwe (født 5. desember 1924 i Cape-provinsen, død 27. februar 1978) var en sørafrikansk opposisjonell politiker. I 2004 ble Sobukwe posthumt kåret til nummer 42 på listen over Great South Africans. Sobukwe kom fra en fattig husholdning og ble utdannet ved lokale skoler. På universitetet sluttet han seg til African National Congress Youth League (ANCYL) i 1948. Han forlot ANC i 1957 for å begynne som redaktør for en avis i Johannesburg. I 1954, etter å ha flyttet til Johannesburg, begynte Sobukwe som foreleser i afrikanske studier ved University of the Witwatersrand. Sobukwe ble arrestert og dømt for oppvigleri, måtte sone tre års fengsel, og ble internert på Robben Island for hans arbeid mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Sobukwe ble holdt i isolat store deler av fengselstraffen, men ble gitt visse privilegier inkludert bøker, klær og mat. Sobukwe ble frigitt i 1969, men tilbrakte flere år i husarrest da han ble sluppet fri fra fengsel. Robert Sobukwe avsluttet sin juridiske embetseksamen ved hjelp av en lokal advokat, i Galeshewe. Da han var ferdig utdannet som jurist i 1975 startet han sin egen praksis. På grunn av lungekreft ble han innlagt på sykehus i 1977. Legene ba sørafrikanske myndighetene om mer bevegelsesfrihet for Sobukwe på humanitært grunnlag. Denne anmodningen ble avslått på ubestemt tid. Han døde den 27. februar 1978, og ble begravet i fødebyen den 11. mars 1978. Võ Chí Công. Võ Chí Công (født 7. august 1912 i Quang Nam-provinsen, død 8. september 2011) var en vietnamesisk kommunistisk politisk figur og president i Vietnam. Công ble politisk aktiv på 1930-tallet, da han sluttet seg til Phan Boi Châu og Phan Chu Trinh, to tidlige vietnamesiske nasjonalister som opponerte mot det franske koloniale regimet i Vietnam. Han sluttet seg til kommunistpartiet i Indokina i 1935, og han kjempet med den vietnamesiske motstanden mot Frankrike under den andre verdenskrig. Chong ble arrestert for sin motstandsaktivitet i 1942. Công var en nøkkelfigur i det sørvietnamesiske kommunistpartiet under Vietnam-krigen. Etter gjenforeningen av sør og Nord-Vietnam i 1976, ble han tildelt et sete i det nasjonale Politbyrået. Som medlem av det vietnamiske Politbyrået holdt Công forskjellige minister-poster. Blant annet satt han som fiskeriminister (1976–1977), jordbruksminister (1977–1978) og visestatsminister (1976–1982), før han ble valgt til Vietnams president i 1987. Etter at hans presidentperiode tok slutt i 1992, begynte Công som rådgiver for sentralkomiteen i kommunistpartiet i Vietnam, inntil denne stillingen ble avskaffet i 1997. Công døde i Ho Chi Minh City den 8. september 2011, da han var 99 år gammel. Den vietnamesiske regjeringen innvilget ham en statsbegravelse i anerkjennelse av hans lange politiske karriere. Iris Ljudbokspris. Iris Ljudbokspris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i på Bok- och biblioteksmässan av Irisgruppens konsernsjef Marlene Terkowsky, leder for bokmessen Bertil Falck og skuespiller Peter Stormare. Den lydbok som vinner er den som gir den aller beste lydboksopplevelsen og prisen deles derfor mellom forfatteren og innleseren. Prisvinnerne deler på prispengene på kr og får hver sitt kunstverk laget av Tove Adman. Lydboksprisen ble første gang delt ut i 2009. Amorphis. Amorphis er et finsk heavy metal-band etablert i 1990 av Jan Rechberger, Tomi Koivusaari, og Esa Holopainen. I starten spilte de death metal, men har etter hvert gått over til mer progressiv metal/folk metal. Bandet baserer mye av tekstene sine på det finske litterære verket Kalevala. Christian Fürchtegott Gellert. Christian Fürchtegott Gellert (født 4. juli 1715 i Hainichen, Sachsen; død 13. desember 1769 i Leipzig) var en tysk dikter og moralfilosof som i sin levetid var den mest leste forfatteren i Tyskland ved siden av Christian Felix Weiße. Liv. Gellert var femte sønn i en pastorfamilie og vokste opp under fattigslige forhold i Hainichen. Broren var en kjent metallurg og mineralog. Christian Fürchtegott begynte på teologi- og filosofistudier ved Universität Leipzig i 1734. Han finansierte studiene ved å gi privattimer og arbeidet på en oversetting av Pierre Bayles "Dictionnaire historique et critique" som Johann Christoph Gottsched hadde påbegynt. Gellert avsluttet studiene i 1744 med en avhandling om fabelens teori og historie. Under skole- og studietiden ble han kjent blant annet med Karl Christian Gärtner, Carl Gottlob Cramer, Johann Adolf Schlegel, Johann Arnold Ebert, Nikolaus Dietrich Giseke og Friedrich Gottlieb Klopstock, og medvirket på ukestidsskriftet "Bremer Beiträge". Gellert led av dårlig helse, og en utpreget hypokondri hjalp heller ikke. Fra 1745 holdt han forelesninger i Leipzig om poesi, elokvens og moral. I 1751 ble han utnevnt til professor i filosofi og var deretter høyskolelærer. Under syvårskrigen prøvde han å bearbeide sin traumatiske opplevelser i "Geistlichen Liedern und Oden" (1757). Verken kurer eller reiser til Berlin, Karlsbad eller Dresden kunne bedre humøret hans. Gellerts forelesninger over moralske spørsmål skapte stor oppmerksomhet hos hans samtidige. Goethe betegnet Gellerts morallære som et "«fundament for den tyske moralske kultur»". Mens Gellert arbeidet på sin "Moral" forverret helsen seg betydelig og han døde i en alder av 54 år. Han ble bisatt ved ' i Leipzig, og etter en del omflytting hviler nå levningen hans på gravplassen ' i Leipzig (1. avdeling). Betydning. Gellert utga sine første publikasjoner allerede i studietiden, og var på høyden av sin skaperkraft i årene 1740–1750. Verkene hans – særlig fablene – var den mest leste litteraturen i Tyskland i overgangen mellom opplysningstiden, den tyske følsomhetsperioden ("Empfindsamkeit") og Sturm und Drang. Gellerts verk bidro til at det dannet seg et lesende publikum blant allmennheten i Tyskland, og han skapte med det forutsetningen for de neste forfattergenerasjonene. Lystspillene hans var de første til å framstille borgerlige figurer og deres miljø. Romanen "Leben der schwedischen Gräfin von G***" hadde som tema borgerskapets moral, og banet veien romanen i Tyskland. Lessing satte stor pris på Gellerts stil som brevskriver, og Gellert var Wielands «yndling». "Geistlichen Lieder und Oden" ble senere tonesatt av Carl Philipp Emanuel Bach, Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven (seks Gellert-sanger op. 48). I sin levetid var Gellert en svært høyt ansett professor og dikter som knapt var utsatt for kritikk. Dette endret seg snart etter hans død. "Sturm und Drang"-forfatterne forsøkte å redusere ham til en middelmådig, moralistisk dikter «for landsbyprestedøtre», slik Jakob Mauvillon og Ludwig A. Unzer gjorde i deres fiktive korrespondanse "Über den Werth einiger deutscher Dichter". MS «Majesty of the Seas». MS «Majesty of the Seas» i 2009 MS «Majesty of the Seas» er et cruiseskip i Sovereign-klassen, eid og operert av Royal Caribbean International. Hun ble bygget på Chantiers de l'Atlantique skipsverftet i Saint-Nazaire, Frankrike, og tatt i bruk 26. april 1992. Gudmoren er Dronning Sonja av Norge. Heavy metal-musikkfestivalen 70000 Tons of Metal ble arrangert på skipet i 2011. Frits Bolkestein. Frederik «Frits» Bolkestein (født 4. april 1933 i Amsterdam) er en nederlandsk politiker fra det liberale partiet Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD). Bolkestein har universitetseksamen i matematikk, fysikk, filosofi og gresk fra Universiteit van Amsterdam, økonomi fra London School of Economics and Political Science og jus fra Universitetet i Leiden 1965. Han var medlem av Generalstatene (parlamentet) 1978-1982, 1986-1988 og 1989-1999. Han inngikk i regjeringen 1982-1986 som handelsminister og 1988-1989 som forsvarsminister. 1990-1998 var han partileder for VVD og 1996-1999 leder for Den liberale internasjonale. Bolkestein var EU-kommisjonær 1999-2004 og ansvarlig for det indre markedet, tjenester, skatter og toll i Prodi-kommisjonen. Fra denne posten drev han blant annet spørsmålet om fellespatent og tjenestedirektivet ("Bolkesteindirektivet"). Anvers Island. Anvers Island er en høy, fjellrik øy, beliggende i den Antarktiske Arkipel om lag 25 kilometer utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Den er 61 kilometer lang og er den største øya i øygruppa. Store deler av øya er dekket av is. Anvers Island ble oppdaget av John Biscoe som gjennomførte en ilandstigning i Biscoe Bay 21. februar 1832. Eduard Dallmann gjennomførte en grov kartlegging av vest- og sørkysten i januar 1874, mens Belgica-ekspedisjonen under ledelse av Adrien de Gerlache kartla østsiden i februar 1898 og navnga øya etter provinsen Antwerpen i Belgia. Forskningsstasjoner. Fra 1955 til 1958 opererte British Antarctic Survey en forskningsstasjon på Anvers Island, "Base N", med formål å drive kartlegging og geologiske undersøkelser. Stasjonen ble i 1963 utlånt til USA og i 1965 omgjort til et biologisk laboratorium. Tre år senere åpnet USA en ny forskningsstasjon på Anvers Island, Palmer Station. Stasjonen har en bemanning på om lag 40 personer om sommeren og 12 om vinteren. I 1971 ble den tidligere britiske stasjonen ødelagt i brann mens den gjennomgikk restaurering i regi av British Antarctic Survey. En flystripe med snødekke var i bruk på Anvers Island fra 1969 til 1973, da en ny stasjon på Adelaide Island, "Station T", sto klar. Verneområde. Sørvestre Anvers Island og Palmer Basin, et område på om lag 3275 km², ble i 2008 utpekt som et spesielt forvaltningsområde i Antarktis, ASMA nr. 7. Universitetet i Versailles. Universitetet i Versailles ligger i byen Versailles i Frankrike, er en fransk offentlig universitet grunnlagt i 1991. Nordmøre Mållag. Nordmøre Mållag er fylkeslaget for Noregs Mållag for Nordmøre i Møre og Romsdal. I 2004 hadde laget 261 medlemmer. Nordmøre Mållag sin målpris. Nordmøre Mållag deler hvert år i november ut sin målpris. Antoine Boësset. Antoine Boësset (også "de Boësset"; født 24. februar 1587 i Blois; død 8. desember 1643 i Paris var en fransk barokkkomponist. Han var komponisten Pierre Guédrons svigersønn og fikk en rekke viktige poster ved kongens hoff, blant annet ble han utnevnt til "Surintendant de la musique de la chambre du roi" i 1623. Han forble aktiv i de viktigste av disse postene fram til sin død. Boësset er kjent som en av komponistene med bidrag i en samling "airs de cour" som ble gitt ut i 1608: 200 fire- til femstemmige «airs» i lutt-tabulatur ble gitt ut i ni bind. I sin funksjon som hoffmusiker skrev han musikk til mer enn 20 balletter. Kirkemusikken som ble tilskrevet ham, ser ut til å ha blitt komponert av sønnen Jean-Baptiste Boësset. Marin Mersenne holdt Antoine Boësset for å være den største mester innen forsiringskunsten som var så viktig i fransk barokkmusikk, og anbefalte andre å kopiere ham. Litteratur. Georgie Durosoir: "L'Air de cour en France 1571–1655" Lüttich, Édition Mardaga 1991 ISBN: 2-87009-400-0 Rage. Rage er et tysk heavy metal-band, etablert i 1984 med navnet "Avenger". Etter utgivelsen av debutalbumet "Prayers of Steel" og en EP byttet de navn til Rage, da det allerede fantes et annet band i England med samme navn. Rage var sammen med band som Helloween og Running Wild en del av den tyske power/speed metal-scenen som oppsto på midten av 1980-tallet. Libya, Libya, Libya. Libya, Libya, Libya arabisk: ليبيا ليبيا ليبيا (innført 1951 og 2011) er Libyas nasjonalsang. Komponist er Mohammed Abdel Wahab, og teksten er skrevet av Al Bashir Al Arebi. Sangen ble innført som nasjonalsang i 1951 og var det frem til Muammar al-Gaddafis statskupp mot Kong Idris i 1969. Libya, Libya, Libya ble da forbudt og erstattet med Sangen Allahu akbar. Det var nasjonalsangen frem til opprøret mot Gaddafi i 2011. Etter at Det nasjonale overgangsrådet vant krigen mot Gaddafi, ble Libya, Libya, Libya gjeninnført som nasjonalsang. Arabisk. اسلمي طول المدي إننا نحن الفدا لا نبالي إن سلمت من هلك لن نعود للقيود قد تحررنا وحررنا الوطن فالخلود للجدود إنهم قد شرفوا هذا الوطن يا ابن ليبيا، يا ابن آساد الشرى للغلاب يا شباب إنما الدنيا كفاح للوطن Oversatt til latinske bokstaver. Ya Biladi Ya Biladi Bijihadi Wajiladi Islami Islami Islami Tulal Mada Innana Nahnul Fida La Nubali In Salimti Man Halak Lanna'ud Lil Quyud Qadd Taharrarna Waharrarnal Watan Engelsk. Oh my country! With my struggle and my patience Survive all through, we are your ransom Oh my country! You are the heritage of grandfathers, May God cast off any hand that would harm you Do survive! We are for ever your soldiers, If you survive we care not who perishes. To you we give solemn pledges That we, Oh Libya, will never fail you. We will never go back to fetters, we have been liberated, and we have freed our home country Libya, Libya, Libya. Jean-Baptiste Boësset. Jean-Baptiste Boësset (også "de Boësset"; født i 1614; død i 1685) var en fransk komponist. Boësset kom fra et musikerdynasti med to "surintendants à la musique du roi"; morfaren Pierre Guédron og faren Antoine Boësset. Jean-Baptiste skrev både kirkemusikk og verdslig musikk, blant annet en kjent "Ave Regina Caelorum", flere "airs de cour", fem motetter og noen psaumes. Tre messer som tidligere ble tilskrevet faren Antoine Boësset, regnes nå som skrevet av Jean-Baptiste. Fra 1653 til 1666 samarbeidet han med Jean-Baptiste Lully om å skrive musikk til ballets de cour. Ladestokk. En ladestokk er et redskap brukt på munningsladevåpen for å skyve eller banke prosjektilet på plass i kammeret foran kruttet. På kanoner ble ladestokken oppbevart på lavetten, på håndvåpen som musketter og pistoler var det et eget system av rør eller beslag under løpet for å holde ladestokken på plass når den ikke var i bruk. Selve ladestokken var gjerne av tre eller metall, med et hode for å ligge an mot prosjektilet. Bakenden av ladestokken på håndvåpen var ofte gjenget for feste for forskjellig redskap til rengjøring og vedlikehold av løpet. Tidlige ladestokker var oftest av tre. Ettervert som mer finkalibrde håndvåpen ble utviklet, gikk ladestokkene over til å være laget av jern på 16- og begynnelsen av 1700-tallet. På kanoner ble imidlertid ladestokker av tre beholdt elt fram til bakladervåpen gjorde bruken av ladestokker unødvendig. John Smeaton. John Smeaton (født 8. juni 1724 i Leeds, død 28. oktober 1792) var en engelsk sivilingeniør som var ansvarlig for design av broer, kanaler, havner og fyr. Etter å ha studert ved Leeds Grammar School begynte han i sin fars advokatfirma. Smeaton var en dyktig mekanisk ingeniør og en anerkjent eminent fysiker. Smeaton var den første selverklærte sivilingeniør, og ofte betraktet som grunnleggeren av anleggsvirksomhet. Han var forbundet med Lunar Society. Han ble valgt til Fellow of the Royal Society i 1753, og i 1759 ble han tildelt Copleymedaljen for sin forskning på blant annet vindmøller. Han ble ansett som den første sakkyndige i en engelsk domstol. Smeaton ble høyt ansett av andre ingeniører og han bidro til grunnleggelsen av Society of Civil Engineers i 1771. Smeaton utførte store forbedringer på Aire og Calder-kanalen sammen med William Jessop som han samarbeidet med på flere prosjekter. Han har blant annet konstruert Forth og Clyde-kanalen som krysser Det skotske lavlandet mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. William Hewson. William Hewson (født 14. november 1739 i Hexham, Northumberland, død 1. mai 1774) var en engelsk kirurg, lege og fysiolog. Hewson studerte først ved sykehuset i Newcastle upon Tyne under dens grunnlegger Richard Lambert, og gjennom vinteren 1761/1762 arbeidet han i Edinburgh samtidig som han var student og senere assistent for doktor William Hunter. Hans mest kjente bidrag var å isolere fibrin, et sentralt protein i blodets koagulasjonsprosess. Hewson bidro også med studier av lymfesystemet ved å vise eksistensen av lymfeårer i dyr og som forklarer deres funksjon. Det var dette arbeidet han ble tildelt Copleymedaljen for i 1769. Hewson ble valgt inn til det britiske Royal Society i 1770. I 1773 produserte Hewson bevis for konseptet med en cellemembranen i røde blodlegemer, men dette siste arbeidet ble i stor grad ignorert. Den 10. juli 1770 giftet han seg med Mary Stevenson fra London, som var en god venn av Benjamin Franklin. Det Islamske Forbundet. Det Islamske Forbundet i Norge (Forkortet "DIF", på arabisk: الرابطة الإسلامية في النرويج) er en av Norges største og aktive muslimske menighet. Menigheten driver Rabita-moskeen i Calmeyers gate 8 i Oslo. Menigheten ble etablert i 1987 av muslimer med forskjellig bakgrunn. De er medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, og har som mål å beskrive Islam for ikke-muslimer og bidra til å formidle Islams budskap til det norske samfunnet. I 2004 kjøpte menigheten et stort lokale på ca. kvm i Calmeyers gate 8. Her drives det restaurant, koranskole for barn og ungdom, og det blir undervist i arabisk, islam og Koranen, islamsk speidergruppe og flere ungdomsorganisasjoner. Medlemmer av DIF. Medlemmer av DIF er Ung Muslim, Rabitas Unge, Jenter i Fokus, Rabita speiderforbund og Quran forbundet Se også. Islam i Norge Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat. Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Målia nord i Løten og Hamar kommuner i Hedmark. Reservatet ble opprettet i 2001 «for å bevare området i naturtilstand og som landskapselement med tilhørende flora og fauna». Lavsjømyrene og Målikjølen er et stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Det er satt sammen av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer. På myrene er det et særlig rikt fugleliv. Myrene ligger nordvest for Nordhue. Området ble sammen med tre andre naturreservat utpekt til ramsarområde i 2011 under fellesnavnet Hedmarksvidda våtmarkssystem. Harasjømyrene naturreservat. Harasjømyrene naturreservat er et naturreservat og ramsarområde nord i Ringsaker og Hamar kommuner i Hedmark. Reservatet ble opprettet i 2001 «for å bevare området i naturtilstand og som landskapselement med tilhørende flora og fauna». Harasjømyrene er en nesten urørt samling av strengmyr, flatmyr og bakkemyr. Det meste av området har beskjeden vegetasjon med et lavvokst feltsjikt dominert av bjønnskjegg med stivtorvmose og dvergtorvmose. Området ble sammen med tre andre naturreservat utpekt til ramsarområde i 2011 under fellesnavnet Hedmarksvidda våtmarkssystem. Endelausmyrene naturreservat. Endelausmyrene naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Ringsaker kommune i Hedmark. Reservatet ble opprettet i 1981 «for å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området». Endelausmyrene er store åpne flatmyrer med innslag av strengmyrer. Vegetasjonen er stort sett lite næringskrevende med bjønnskjegg, flaskestarr og dvergbjørk som de vanligste artene. Flere ulike torvmosearter vokser på myrene. Området ble sammen med tre andre naturreservat utpekt til ramsarområde i 2011 under fellesnavnet Hedmarksvidda våtmarkssystem. Brumundsjøen naturreservat. Brumundsjøen naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Ringsaker og Hamar kommuner i Hedmark. Reservatet ble opprettet i 1981 «for å verne om vegetasjonen, det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området». Brumundsjøen er relativt grunn. I sør- og nordenden av sjøen finnes store og fuktige myrområder, med mange tjern og dammer. I kantene av reservatet finnes ulike barskogtyper som lavrike og lyngrike furuskoger, sumpige gran- og furuskoger og blåbærgranskog. Myrene i reservatet er hovedskakelig flatmyrer og forskjellige former for strengmyrer. Av vernearealet på 8,2 km² er 1,65 km² vann. Nåværende vannstandsnivå stammer fra en regulering i 1910 som skulle skaffe vann til industrien i Brumunddal. Området ble sammen med tre andre naturreservat utpekt til ramsarområde i 2011 under fellesnavnet Hedmarksvidda våtmarkssystem. Sklinna naturreservat. Sklinna naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Leka kommune i Nord-Trøndelag. Reservatet ble opprettet i 2003 «for å bevare et egenartet øy- og skjærgårdsområde ytterst på Namdalskysten, der botaniske, zoologiske og geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. Området har stor naturfaglig verdi. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for en rekke sjøfuglarter, inklusiv alkefuglene». Øygruppa Sklinna ligger ca 20 vest av øya Leka. Her ligger Sklinna fyr, og fiskeværet hadde helårsbeboere fram til rundt 1900, og var senere i bruk som fiskevær. Området består av en ganske konsentrert gruppe øyer og holmer med Heimøya som den klart største. De høyeste øyene er lyngdekte med røsslyng og krekling iblandet molte, skrubbær og mindre urter. Lyngen er hardt beskattet av storskarven. Området er av internasjonal betydning for toppskarv, og har fylkets største bestand av lundefugl, alke, lomvi, stormfugler, storskarv og teist. Her finnes også stormåke, krykkje og havert. Området ble i 2011 utpekt til ramsarområde. Ulendeltaet naturreservat. Ulendeltaet naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Reservatet ble opprettet i 1984 «for å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området». Ulendeltaet ligger ved Innerdalselvas utløp i Ulen ca 350 moh. Det er et sletteliknende våtmarksområde dannet av løsmasser fra elva, og delvis oversvømmet ved flom. Langs elva vokser sumpskog av gran og bjørk, bakenfor dette ligger et stort vierbelte, og store myrer, preget av tuedannende gråmose. Området ble i 2011 utpekt til ramsarområde. Psykolog (Norge). Psykolog er i Norge, siden 1972, en helseprofesjon og beskyttet tittel som er forbeholdt personer med autorisasjon (eller midlertidig lisens) som psykolog fra myndighetene (i dag fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell), dvs. yrkesutøvere innen fagområdet klinisk psykologi. Psykologer kan blant annet utrede, diagnostisere og behandle pasienter med psykiske lidelser. I Norge er det kun profesjonsstudiet i psykologi som automatisk oppfyller kompetansekravet for autorisasjon som psykolog, men autorisasjon kan unntaksvis gis til personer med annen utdannelse utlandet etter særskilt vurdering. Før 1972 var psykolog ikke en beskyttet tittel, og betegnelsen ble brukt bredere om flere grupper som hadde en utdannelse og/eller erfaring som var relevant i forhold til psykologisk virksomhet i bred forstand, både innen samfunnsvitenskapelig forskning og ulike disipliner innen anvendt psykologi. Internasjonalt er fortsatt denne bruken av betegnelsen vanlig (se psykolog). Også sammensatte titler som inneholder ordet «psykolog» kan omfattes av Helsepersonellovens § 74: "Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell" og "Uriktig bruk av tittel, eller annonsering av virksomhet på en måte som kan gi inntrykk av at personer har autorisasjon som helsepersonell, er lovstridig". Utdanning. Den første psykologiutdannelsen i Norge, magistergrad i psykologi, ble etablert i 1920 og eksisterte til omkring årtusenskiftet, og var da en 7-årig utdannelse. I 1948 ble det etablert et embedsstudium i faget (etterhvert 6-årig) som ledet frem til graden cand.psychol. Frem til 1972 ble tittelen psykolog brukt av begge gruppene, og ble i tillegg brukt av personer med utdannelse i tilgrensende fag (f.eks. pedagogikk og enkelte andre samfunnsfag) som jobbet med psykologi. Ved reformen i 1972 fikk Sosialdepartementet ansvar for å godkjenne psykologer. Slik godkjennelse har blitt gitt til personer med relevant utdannelsesbakgrunn og erfaring, ikke bare til personer med embedseksamen. Etter 1972 er cand.psychol. den eneste utdannelsen som automatisk oppfyller utdannelseskravet for autorisasjon som psykolog. Profesjonsstudiet i psykologi. Profesjonsstudiet i psykologi (også kalt cand.psychol.-studiet) er seksårig. Fullført studium leder til graden cand.psychol., og studentene bruker ofte den uoffisielle tittelen stud.psychol. I Norge tilbyr universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim (NTNU) og Tromsø dette programmet. I Oslo og Trondheim søker man opptak til seksårig program gjennom Samordna opptak, mens man i Bergen og Tromsø søker seg inn på et femårig profesjonsprogram på bakgrunn av årsstudium i psykologi. Opptak til årsstudiet skjer gjennom Samordna opptak, mens opptak til profesjonsstudiet skjer internt ved universitetet. Her vil karakterene fra årsstudiet avgjøre om studenten kommer inn på programmet eller ikke. Karakterkravene for å komme inn på profesjonsstudiet, både gjennom Samordna opptak og via årsstudiet, varierer fra studiested til studiested, og fra opptak til opptak. Det kreves generelt svært gode karakterer for å komme inn. Tradisjonelt sett har psykologutdanningen bestått av to avdelinger. Første avdeling inneholder en teoretisk innføring i de psykologiske basalfagene (utviklingspsykologi, biologisk og medisinsk psykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og sosialpsykologi). Andre avdeling består av en mer praktisk rettet anvendelse av psykologifaget ved klinisk utøvelse. Psykologstudenten på andre avdeling vil derfor gjennomføre praksis hvor studenten har egne pasienter i terapi. Studenten har gjennom hele studieløpet veiledere som står som faglig ansvarlig for denne praksisen. Praksis utgjør til sammen ett år og finner sted internt ved utdanningsinstitusjonen og i eksterne institusjoner i psykisk helsevern (for eksempel sykehus og DPS), pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet. Studieinnholdet ved de norske universitetene er i dag under evaluering, og studieplanene vil kunne avvike noe fra dette oppsettet fra universitet til universitet. Blant annet diskuteres det om man skal gjøre profesjonsutdanningen om til et integrert seksårig løp, legge mer praksis inn i studieløpet og integrere mer praksis tidligere i studiet. Autorisasjon som psykolog i Norge. Etter endt utdanning må psykologen søke autorisasjon som psykolog før vedkommende kan praktisere som psykolog. Denne søkes fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Psykolog er en beskyttet tittel, noe som betyr at det er forbudt å bruke benevnelsen uten autorisasjon. Dette innebærer videre at personer uten autorisasjon ikke har adgang til å bruke tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. Norsk autorisasjon som psykolog med utdanning fra et annet land er også mulig, men dette stiller høye krav til innhold i utdanningen, samt tilfredsstillende dokumentasjon. Det foreligger en avtale mellom de nordiske landene om at en nordisk psykologutdanning skal være gyldig i samtlige nordiske land, og at utdanningen i de respektive landene skal tilsvare hverandre i form av omfang, teoretisk innføring og veiledet praksis. Videreutdanning. Som ferdig utdannet psykolog kan man videreutdanne seg innen forskning eller et spesialfelt innenfor psykologi. Mange norske psykologer videreutdanner seg til psykologspesialister etter endt utdanning. Denne videreutdanningen er en faglig spesialisering og består av fem års relevant arbeid, kurs og veiledning, samt vitenskapelig arbeid. Psykologen kan velge mellom 10 ulike spesialiteter: klinisk voksenpsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi), klinisk arbeidspsykologi, klinisk nevropsykologi, psykologisk habilitering, psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer, klinisk familiepsykologi, klinisk gerontopsykologi, klinisk psykologi med psykoterapi, klinisk samfunnspsykologi. En psykologspesialist vil, i tillegg til vanlige psykologoppgaver, kunne fatte visse tvangsvedtak i psykisk helsevern, samt påta seg veiledningsoppgaver overfor både studenter og ansatte. Det er ikke uvanlig at psykologer har videreutdanning i flere spesialiteter samtidig. Psykologer er også kvalifisert til å søke om opptak på doktorgradsprogrammer ved norske universiteter, og det finnes mange norske psykologer og psykologspesialister som også er dr.psychol. eller ph.d. i psykologi. Flere steder i Norge samarbeider universiteter og helseforetak om det såkalte dobbelkompetanseprosjektet for å øke både den kliniske og vitenskapelige kompetansen blant norske psykologer. Her får psykologer anledning til å gjennomføre både spesialistutdanning i klinisk psykologi og doktorgrad i et spesialisert videreutdanningsløp. Karriere. Som psykolog kan man arbeide innen svært mange områder, både offentlig og privat. De vanligste arbeidsområdene psykisk helsevern, skoleverket og arbeids- og attføringssektoren. Andre aktuelle arbeidsområder er innenfor rådgiving, konsulentvirksomhet, arbeid som sakkyndig psykolog og organisasjon og ledelse. Begynnerlønn for psykologer i psykisk helsevern ligger de fleste steder mellom 400.000 og 450.000. Som spesialist vil man ha en betydelig høyere lønn, og minstelønn ved de fleste helseforetak ligger opp mot 600.000. Psykologspesialister med privat praksis kan få driftstilskudd, noe som innebærer at pasienter som er henvist fra lege kun må betale egenandel for behandlingen. Norsk Psykologforening er profesjonsforeningen til autoriserte psykologer i Norge. Formell kompetanse. Mange har vanskeligheter med å skille mellom en psykolog og en psykiater som fagperson. Kort fortalt er psykiatri en grenspesialitet innenfor medisin, og en psykiater har, i tillegg til den medisinske profesjonsutdanning (legeutdannelse) som faglig grunnutdanning, minimum 5 års videreutdanning/spesialisering i psykiatri. En psykiater har derfor både medisinsk og psykiatrisk kompetanse og kan kan både praktisere medikamentell psykoterapi og skrive ut medisiner. En psykolog har minimum seks års profesjonsutdannelse innenfor psykologi og klinisk virksomhet i form av psykoterapi, og eventuelt fem års videreutdanning i klinisk psykologi, men har ikke medisinsk kompetanse og kan ikke skrive ut medisiner. Det finnes flere studieløp innen psykologi, men profesjonsutdanningen i psykologi er det eneste som kvalifiserer til autorisasjon som psykolog. Andre studieretninger er årsstudium (ett år), bachelor- (tre år) og masterstudier (to år etter bachelor) i psykologi. Disse utdanningene er rent akademiske, og med høyere utdanning i psykologi kan man også fungere som veileder/konsulent og arbeide på forskjellige institusjoner hvor også psykologer er ansatt, men disse vil ikke ha behandleransvar på linje med psykologene. Psykologi vil ofte også være tilleggsfag til annen utdanning, og en mastergrad i psykologi kvalifisere til opptak på doktorgradsprogram innen psykologi (ph.d.). Psykologer og leger er de eneste i Norge som gjennom sin utdannelse har kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle psykisk lidelse hos mennesker. Psykologer og leger er også de eneste i Norge som har lov til å benytte hypnose. Det er igangsatt et prøveprosjekt hvor psykologer har sykemeldingsrett. Psykologene som deltar i forsøket må ha behandlingsansvar for dem man behandler, og privatpraktiserende psykologer må være godkjente spesialister i klinisk psykologi. Prosjektet gjelder foreløpig psykologer i Akershus og Telemark og varer fra 2009 til 2011. Etter prøveprosjektet avgjøres det om psykologer skal få permanent sykemeldingsrett. Norske psykologer. Listene omfatter et utvalg norske nålevende og tidligere psykologer. Yrkesbetegnelsene viser hva de også er kjent som. Tennvatn naturreservat. Tennvatn naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Skånland kommune i Troms. Reservatet ble opprettet i 1995 «for å bevare et næringsrikt/kalkrikt vann med en internasjonalt verneverdig vannvegetasjon, og som er viktig som hekkeområde og trekkområde for mange arter av våtmarksfugler». Tennvatn ligger ca 5 km nord for Evenes flyplass, og er en del av Kvitforsvassdraget. Vatnet er næringsrikt, med tett vannplantevegetasjon med flaskestarr, elvesnellesump, 8 tjønnaksarter og 3 kransalgearter. Plantearter som stivtjønnaks og sliretjønnaks har global nordgrense her. Vatnet er trekk- og hekkeområde for flere våtmarksfuglearter. Området ble sammen med fire andre naturreservat i Skånland og Evenes kommuner utpekt til ramsarområde i 2011 under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem. Myrvatn naturreservat. Myrvatn naturreservat er et naturreservat og ramsarområde i Skånland kommune i Troms. Reservatet ble opprettet i 1995 «for å bevare et lite, næringsrikt vann med tilstøtende jordvannsmyrer som er viktig som hekkelokalitet for våtmarksfugler, og som har en interessant vegetasjon». Myrvatn ligger ca 7 km nordøst for Evenes flyplass, og er en del av Kvitforsvassdraget. Vatnet er omgitt av store jordvannsmyrer, med veksling mellom fattige, middelsrike og rike myrer. Vatnet er næringsrikt, med tjønnaks og annen vegetasjon. Det er hekke- og trekkområde for våtmarksfugler. Området ble sammen med fire andre naturreservat i Skånland og Evenes kommuner utpekt til ramsarområde i 2011 under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem. Reisautløpet naturreservat. Reisautløpet naturreservat er et naturreservat og ramsarområde ved utløpet av Reisaelva i Nordreisa kommune i Troms. Reservatet ble opprettet i 1995 «for å bevare et stort elvedelta der ei av de tre mest verdifulle strandengene i Nord-Norge inngår, og hvor en rekke våtmarksfuglarter observeres i trekkperiodene». Oset der elva renner ut i Reisafjorden er et elvedelta med sandører og strandenger, salteng, brakkvannseng og pøler. Strandengenes vegetasjon er preget av både sørlige og nordlige, subarktiske trekk. oset er et viktig trekk- og beiteområde for sjø- og vadefugler, med mye laksand, siland, gressender, vadere og terne. Strandengene har internasjonal verneverdi i botanisk sammenheng. Området har regional verneverdi for fuglelivet. Området ble utpekt til ramsarområde i 2011. Målselvutløpet naturreservat. Målselvutløpet naturreservat er et naturreservat og ramsarområde ved utløpet av Målselva i Målselv og Lenvik kommuner i Troms. Reservatet ble opprettet i 1995 «for å bevare et elveutløp med holmer og sandbanker under stadig forandring, strandenger og flommarkskog som er tilpasset dette naturmiljøet og det rike fuglelivet med særlig vekt på den store konsentrasjonen av fiskeender i trekktidene». Dt meste av området ligger i Målselv, og noen små områder i nord ligger i Lenvik. Oset der elva renner ut i Målselvfjorden er et stort delta dominert av sand og med løvskog og skogkledte holmer. Strandengene har en spesiell vegetasjon, og det finnes flommarkskog med gråor og bjørk. Området er en viktig trekklokalitet for våtmarksfugl, særlig fiskender, og et viktig vinteroppholdsted for ender og sangsvane. Området ble utpekt til ramsarområde i 2011. Scientisme. Scientisme er et begrep som uttrykker en sterk tro på naturvitenskap innenfor filosofien. Uttrykket ble først brukt av den franske biologen Félix le Dantec (1869–1917), som et positivt ladet uttrykk om oppfatningen om at alle meningsfulle spørsmål lar seg besvare ved hjelp av naturvitenskapelige metoder. Scientismen har en positivistisk forståelse av disse metodene og blir derfor ofte sammenlignet med positivisme eller andre radikale former for empirisme. Hegel, Friedrich Hayek og Karl Popper var kritisk innstilt mot scientismen. John Canton. John Canton (født 31. juli 1718 i Gloucestershire, død 22. mars 1772 i London) var en engelsk fysiker. Canton var sønn av en vever som også het John Canton (født i 1687) og hans kone Esther (født Davis) Etter noe utdannelse ble han satt i lære hos en vever, mens mye av hans fritid ble brukt til matematiske studier. Canton fikk tilgang til forskjellige biblioteker, der han var i stand til å forbedre sine sudier seg betraktelig. Canton var den første personen i England som klarte å bekrefte Benjamin Franklin sin hypotese om identiteten til lyn og elektrisitet, og han er kjent for flere viktige elektriske oppdagelser. Canton ble tildelt Copleymedaljen to ganger, henholdsvis i 1751 og igjen i 1764. William Lewis. William Lewis (født rundt 1708 i Surrey, død i 1781 i Kingston, Surrey) var en engelsk kjemiker og lege. Lewis ble immatrikulert ved Christ Church, Oxford den 17. mars 1730. Han ble uteksaminert med en bachelorgrad i 1734 og senere ble han tildelt en mastergrad, før han begynte å praktisere som lege. Lewis har også utgitt flere oversettelser av Caspar Neuman sine kjemiske verker i 1759, og posthumt ble hans siste litterære verk publisert i 1783. Han ble tildelt den vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1754. Lewis var kjent for sine mange skriverier relatert til apotek og medisin, og for hans forskning på forskjellige typer metaller. Marius Brevig. Marius Brevig (født 25. mai 1991) er en norsk fotball- og futsalspiller som spiller for Fyllingsdalen. Før han kom til Løv-Ham i august 2011 spilte han for KFUM Oslo. Han prøvespilte først for Sportsklubben Brann etter anbefaling fra kameraten Carl-Erik Torp, men ble sendt videre til Løv-Ham av Brann. Han har også vært på landslaget i futsal. Han spiller i forsvar og debuterte i 1. divisjon for Løv-Ham i den 21. serierunden i 2011 hjemme mot Sandefjord Fotball. Etter 2011-sesongen ble lånet fra KFUM til Løv-Ham gjort permanent, men da til Fyllingsdalen som Løv-Ham var blitt en del av. Brevig spiller imidlertid fremdeles futsal for KFUM. John Dollond. John Dollond (født 10. juni 1706 i London, død 30. november 1761) var en engelsk optiker, kjent for sin suksessfulle optikk-forretning og hans patentering og kommersialisering av akromatisk dubletter. Hans far var en silke-vever og Dollond fulgte i sin fars fotspor, samtidig som han tilegnet seg kunnskaper om latin, gresk, matematikk, fysikk, anatomi samt en rekke andre fag. I 1752 forlot Dollond silke-vevingen og begynte som produsent av optiske instrumenter, denne virksomheten fikk navnet Dollond & Aitchison. Hans ry som optiker vokste raskt, og i 1761 ble Dollond utnevnt til optiker av kongen. Av det britiske Royal Society ble Dollond tildelt Copleymedaljen for hans vitenskapelige arbeider i 1758. Lene Ørnhoft. Lene Ørnhoft (født i Oslo 1966) er en norsk malerinne. Ørnhoft har gått i lære hos Jan Valentin Sæther. Hun tilhører kretsen rundt Senter for Frie Kunster og maler figurativt. William Brownrigg. William Brownrigg (født 24. mars 1711, død i 1800) var lege og forsker, som praktiserte som lege i Whitehaven, Cumberland. Han var medlem av The Royal Society og tildelt den ettertraktede og prestisjetunge vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1766. William ble utdannet i latin og gresk av en lokal prest fra han var 13 år gammel og i en alder av 15 år gikk han i lære hos en apoteker i Carlisle. Deretter fulgte to år på å studere under en kirurg i London før han begynte å studere ved universitetet i Leiden, Tyskland. Han ble uteksaminert derfra i 1737. Brownrigg returnerte deretter til England og begynte med medisin sammen med en etablert lege ved navn Richard Senhouse i Whitehaven. Senhouse døde kort tid etter at dette samarbeidet ble inngått. I 1741 giftet Brownrigg seg med Mary Spedding. Hennes far og onkel arbeidet for James Lowther, hvis familie hadde utviklet Whitehaven til en viktig havn. Dette økte Brownrigg`s lokale innflytelse og fremmet hans interesse i helse og velferd blant gruvearbeiderne i denne byen. Hans medisinske interesse førte ham til å undersøke de forskjellige gassene som gruvearbeiderne pustet inn daglig Brownrigg fikk bygget et laboratorium der han arbeidet med gasser fra en nærliggende kullgruve som ble sendt gjennom blyrør. I 1771 fikk Brownrigg møte Benjamin Franklin da Franklin var på turné i Storbritannia sammen med Sir John Pringle som hadde rådet ham til å besøke William Brownrigg under hans reise i England. Franklin bodde i Brownrigg`s hjem for en kortere periode dette året. Brownrigg var også en forretningsmann, i tillegg til å arbeide som lege og vitenskapsmann. Han gikk i partnerskap med Anthony Bacon fra Whitehaven i 1765 å utvikle jernindustrien i Wales. I hans pensjonisttilværelse ble han interessert i å forbedre det lokale landbruket. Death Angel. Death Angel er et amerikansk thrash metal-band fra Concord i California, etablert i 1982. Bandet ble startet av fetterne Rob Cavestany (gitarist), Dennis Pepa (vokalist, bassist), Gus Pepa (gitarist), og Andy Galeon (trommeslager) som alle er av filippinsk herkomst. Etter utgivelsene av musikkalbumene "The Ultra-Violence" (1987) og "Frolic Through the Park" (1988) ble de de signert med Geffen Records i 1989. Mens bandet turnerte for det nye albumet "Act III" (1990) så ble trommeslager Andy Galeon skadet i en ulykke med turnebussen. Han brukte over ett år på å konstituere seg, og bandet brøt opp i 1991. Bandet kom så sammen igjen i 2001 uten gitarist Gus Pepa. Mare Erythraeum. Mare Erythraeum er en veldig stor og mørk region på Mars som kan ses fra et lite teleskop. Navnet kommer fra det latinske navnet for "Erythra Thalassa" (gresk:), fordi det opprinnelig var antatt å være en stor innsjø med flytende vann. Regionen var med på Percival Lowells kart over mars fra 1895. Olai Johannesen. Olai Sveine Johannessen (født 14. januar 1992) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Lørenskog Ishockeyklubb og har også spilt for moderklubben Furuset Ishockey. Jamaica under Panamerikanske leker 1955. Jamaica under Panamerikanske leker 1955. Jamaica deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De kom på femtende plass med to sølv- og en bronsemedalje. Nevil Maskelyne. Nevil Maskelyne (født 6. oktober 1732 i London, død 9. februar 1811) var den femte engelske Astronomer Royal. Han holdt dette kontoret fra 1765 til 1811. Maskelyne var den tredje sønn av Edmund Maskelyne av Purton, Wiltshire som døde da han var 12 år gammel, og etterlot familien i reduserte økonomiske omstendigheter. Maskelyne studerte i Westminster og var fremdeles elev der da moren døde i 1748, da han var 16 år. Hans interesse for astronomi begynte da han studerte ved Westminster. Maskelyne studerte ved University of Cambridge i 1749 og ble uteksaminert i 1754. Han ble ordinert til prest i 1755. I 1785 giftet Maskelyne seg med Sophia Rose of Cotterstock, Northamptonshire. Deres eneste barn, Margaret (1786–1858), var mor til Mervyn Herbert Nevil Story-Maskelyne (1823–1911) professor i mineralogi ved University of Oxford (1856–1895). I 1758 ble Maskelyne medlem av det britiske Royal Society. Simen Nielsen. Simen Nielsen (født 6. november 1994) er en norsk ishockeyspiller som spiller løper for moderklubben Lørenskog Ishockeyklubb. Espen Olsen Lie. Espen Olsen Lie (født 23. januar 1984) en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for moderklubben Lørenskog Ishockeyklubb og har spilt på TIK, Timrå IK og Furuset Ishockey. Arabia Terra. Arabia Terra er et stort høyereliggende område nord på Mars hvor størstedelen ligger i Arabia-kvadrangelet. Regionen er preget av mange kratre og er sterkt erodert. Denne medtatte topografien tilsier en høy alder, og Arabia Terra antas å være en av de eldste delene av planeten. Området dekker så mye som  km og er sentrert rundt 21.25° N 5.72° Ø. Aurorae Sinus. Aurorae Sinus er en mørk formasjon på den sørlige halvkulen av planeten Mars. Sammen med albedoformasjoner som Aonius Sinus og Solis Lacus, er den en del av en formasjon kjent som «Mars' øye». Planum Boreum. Planum Boreum (latin: «den nordlige sletten») er sletten på den nordlige polen på Mars. Den strekker seg nordover fra ca. 80°N og er sentrert rundt 88.0°N 15.0°E. Rundt den høye sletten på polen er en flat og formasjonsløs lavlandsslette kalt Vastitas Borealis som strekker seg omtrent  km sørover og dominerer den nordlige halvkulen. I 1999 tok Hubble Space Telescope bilde av en syklonstorm i dette området. Diameteren var rundt  km og den hadde et øye som var 320 km i diameter. Vattenfall Europe. Vattenfall Europe AG er det fjerde største energikonsern i Tyskland og det tyske datterselskapet til det svenske statsselskapet Vattenfall. Selskapet har hovedkontor i Berlin. Planum Australe. Planum Australe (latin: «den sørlige sletten») er sletten på den sørlige polen på planeten Mars. Sletten strekker seg sørover til rundt 75°S og er sentrert omtrent rundt 83.9°S 160.0°E. Geologien i dette område skulle undersøkes av det mislykkede NASA-prosjektet Mars Polar Lander som mistet kontakt ved inngangen til Mars' atmosfære. Adeles utrolige eventyr. Adeles utrolige eventyr (fransk: Les Aventures extraordinaires d'Adèle Blanc-Sec) er en fransk-belgisk tegneserie skrevet og tegnet av Jacques Tardi. Serien handler om den franske forfatteren Adèle Blanc-Sec, og hennes fantastiske eventyr i 1910 og 1920-årene. Den første Adele-historien, "Adele og udyret" (orig. "Adèle et la bête"), ble først publisert som en føljetong i den franske avisen Sud-Ouest i 1976, før det belgiske forlaget Casterman utga den som album senere samme år. Casterman har også utgitt de resterende historiene. De fem første albumene ble utgitt på norsk mellom 1983 og 1986 av Semic Nordisk Forlag. En filmversjon av tegneserien ble utgitt i 2010 med tittelen "Adele And The Secret Of The Mummy" (orig. "Les Aventures Extraordinaires d'Adèle Blanc-Sec"). Filmen var skrevet og regissert av Luc Besson, og hadde Louise Bourgoin i tittelrollen. Handlingen i filmen var basert på albumene "Adele og udyret" og "Vanviddets mumier". Autoantonym. Autoantonym (også skrevet "auto-antonym"), kontranym, janusord (etter den romerske guden Janus med to ansikter) og liknende navn er utenlandske betegnelser og begreper på et ord som har to motsatte betydninger. Autoantonym er altså et ord som er sin egen motsetning. Begrepet kan også forklares som «et ord som er et antonym («ord med motsatt betydning») til seg selv» eller «et ord som har et homonym (likelydende «forvekslingsord») som også er ordets antonym». Betegnelser. Ordet "auto-antonym" er satt sammen av "auto", 'selv', og "antonym", 'motsatt navn'. Betegnelsen ble tatt i bruk på engelsk på 1960-tallet. Der kan det også kalles "autantonym", "self-antonym", "antagonym", "Janus word", "contranym", "contronym", "enantiodrome", "antilogy" og "addad". Også på tysk kan betegnelsene "Antagonym", "Kontranym", " Januswort" og annet brukes. Betegnelsen janusord og andre finnes også på svensk og dansk, der det også brukes om pendelord. Den britiske moralfilosofen P.H. Nowell-Smith konstruerte for øvrig betegnelsen "Janus-ord" om etiske begreper som på samme tid beskriver noe og uttrykker en holdning til det som blir beskrevet (for eksempel «løgnaktig» eller «mord»). Andre ord med dobbelt og motsatt betydning. Det er flere ord av liknende type. Betegnelsen "autoantonym" kan brukes om pendelord, eldre ord som har fått ny, motsatt betydning. Ett eksempel er bjørnetjeneste, som kan bety både 'velment tjeneste som får negative følger' og 'stor tjeneste'. Et annet er "forfordele" som opprinnelig betyr 'fordele urettferdig, gi noen mindre enn de har krav på' men som (feilaktig) like ofte brukes om 'å få fordeler (i forhold til andre)'. Også uttrykket "redd for" kan oppfattes som en slags motsetninger, både som 'frykte, unngå' og 'passe på, verne om, holde fast ved'. "Klar" kan bety 'ferdig/avsluttet' eller 'klar til å begynne'. Uttrykk som kan bety det motsatte av seg selv, er også bruk av ironi i dagligtale eller slang, for eksempel snakkemåten at «i dag var det vindstille» om en dag med uvanlig mye vind. Slike tvetydige meninger kan også brukes spydig. Parverb med transitiv (svak) og intransiv bøying (sterk) kan også i noen tilfeller tolkes som motsetninger, for eksempel "brenne", som kan bety 'la brenne, sette fyr på' og 'selv brenne, begynne å brenne', "henge" og mange andre. Et liknende eksempel er "tørke" eller "tørke opp" som kan bety 'å få til å tørke' og 'selv tørke inn'. Vivantes Netzwerk für Gesundheit GmbH. a> er ett av selskapets sykehusVivantes Netzwerk für Gesundheit GmbH også kalt Vivantes er et sykehusselskap som eies av delstaten Berlin. Selskapet ble grunnlagt i 2001. Vivantes behandler ca 30 prosent av sykehuspasientene i Berlin. Det driver åtte sykehus med 100 klinikker og tilsammen ca 5 300 senger og i tillegg tolv sykehjem. Virksomheten hadde i 2010 10 500 ansatte og var med det Berlins fjerde største virksomhet. 1802 i USA. __NOTOC__ Begivenheter i året 1802 i USA. Ölgerðin Egill Skallagrímsson. Ölgerðin Egill Skallagrímsson er et islandsk bryggeri i Reykjavík. Selskapet startet opp som et ølbryggeri, men har med årene begynt produksjon av andre drikkevarer i tillegg. Selskapet driver også import og distribusjon av utenlandske næringsmidler til Island. Ölgerðin Egill Skallagrímsson er et av de største og eldste selskapene på Island. Navn. Bryggeriet er oppkalt etter den islandske vikinghøvdingen og skalden Egil Skallagrimson fra 900-tallet, kjent gjennom Egils saga. Historie. Bryggeriet ble etablert i Reykjavík den 17. april 1913 av Tómas Tómasson. Ölgerðin Egill Skallagrímsson ble i 2002 overtatt av selskapet "Danól", som drev import av næringsmidler. I 2008 ble selskapene slått sammen under Ölgerðins navn og begge virksomhetene er videreført i det sammenslåtte selskapet. Øl. Ölgerðin Egill Skallagrímsson har produsert en rekke ølmerker. Typisk under navnet "Egils". Bryggeriet har også tradisjon for å brygge egne jule- og påskeøl. Shanghaiskolen. Shanghaiskolen (kinesisk: 海上画派, "Haishang Huapai") er en stilretning innen kinesisk kunst som utsprang i siste halvdel av 1800-tallet og var sentrert om Shanghai i Kina. Stilretningen representerer det første markante brudd med mange hundre års tradisjonell kunst, særlig ved at det legges mindre vekt på symboltunge stilelementer og mer på maleriets eget visuelle uttrykk. Shanghaiskolen markerte seg ved overdrivelser i form og sterke, klare farger. I og med at vestlig malerkunst fikk sterkt nedlag i Kina omtrent på samme tid, og tiltrakk seg større interesse blant både kunstere og publikum (og kunstkjøpere), ble ikke Shanghaiskolen særlig dominerende innen malerkunsten i landet. Blant mer kjente malere innen Shanghaiskolen kan nevnes Zhao Zhiqian, Wang Zhen og Ren Yi. Jan Aksel Opsahl Odden. Jan Aksel Opsahl Odden (født 13. november 1969) er en norsk fotballtrener som er mest kjent som kvinnelagstrener. Han har trent fem lag i Toppserien. Aktiv trenerkarriere. Jan Aksel Opsahl Odden har trent fem toppklubber i kvinnefotball i sin karriere. Han begynte imidlertid i klubber i Oslo-området, der han trente Fjellhamar, Bækkelaget og Kurland. Team Strømmen. Odden gjorde seg først bemerket som assistenttrener for Eli Landsem i Asker, før han i 2001 tok over Team Strømmen. Som trener for Team Strømmen oppnådde Odden noe framgang med laget i lagets første sesong etter navneskiftet fra Setskog/Høland. Team Strømmen gikk fra åttende til sjetteplass, og økte poengfangsten med seks poeng. Team Strømmen var under Odden på vei bort fra nedrykksstriden, og de etablerte seg på sjetteplassen med 20 poeng i 2002. Fløya. Jan Aksel Odden fortsatte trenerkarrieren i Fløya, og allerede etter kort tid begynte han å skaffe utenlandske spillere til klubben. Han fikk engelsk-australske Kristy Moore, danske Katrine Pedersen og canadiske Kristina Kiss og Randee Hermus til klubben. Det gikk utifra forventingene bra, og det nyopprykkede laget greide en femteplass, og det på tross av at de to canadiske spillerne var borte i halve sesongen. Odden fortsatte fremgangen, og i 2004 ble laget, forsterket av keeper Satu Kunnas fra Finland, bronsemedaljør. På tross av vanskelig økonomi siktet Fløya etter gull i 2005-sesongen. Keeper Kunnas ble erstattet med tidligere landslagskeeper Astrid Hitland Johannessen. Midt i sesongen kom Monica de Paula fra Brasils kvinnelandslag i fotball til laget. Fløya lyktes under Odden å nok en gang ta bronse, og dermed hadde laget to medaljer på tre forsøk. Imidlertid fikk ikke Odden fornyet kontrakten (se kontroverser). Amazon Grimstad. Etter at Fløya først trakk kontraktstilbudet for så å legge det fram igjen, valgte Odden å la Fløya være og heller skrive under kontrakt med Amazon Grimstad. Odden fortsatte å forsterke laget, og fikk Tone Gunn Frustøl til klubben, sammen med den sveitsiske keeperen Jasmin Schneider. I tillegg var den engelske U21-landslagsspilleren Jess White aktuell for klubben. Også Kristina Kiss ble med over til Amazon Grimstad, som i tillegg allerede hadde Una Nwajei. Dette, blandet med uklok investering, medførte at Amazon Grimstad hadde for dårlig råd, og valgte å avskjedige Odden etter bare seks måneder i trenerrollen. I tillegg til Odden, måtte også Kiss, Schneider og White gå fra klubben, som sto i fare for å bli degradert på grunn av økonomisk rot. Kjelsås. Jan Aksel Odden avsluttet 2006-sesongen som keepertrener for Asker, før han gikk over til å bli herretrener. Han fortsatte dermed som trener for Kjelsås i 2007-sesongen. Der gjorde han en innsats som virket bedre enn fjorårssesongen, da han tok laget fra en 10. til en 4. plass, men det hører med historien at han bare økte poengfangsten med tre poeng. Asker. I november 2007 tok Odden over Asker igjen, denne gangen som hovedtrener. Der ble han gjenforent med Katrine Pedersen. Odden siktet karakteristisk høyt, og ville vinne både cup og serie. Foran 2008-sesongen hadde Odden ikke skaffet mer enn én utlending, finske Elina Hannele Syrjälä. De greide imidlertid å få Bettina Jevne tilbake fra Røa, men Jevne gikk ut med en stygg skade tidlig i sesongen, og spilte ikke mer for Asker. Lise Klaveness og Anette Nybø var imidlertid andre nye spillere for klubben. Asker hadde imidlertid et forstyrrende element, da hovedklubben ikke lenger ønsket å fortsette med kvinnesatsningen. Stabæk Fotball meldte seg til å ta over, men var skeptiske til hva de oppfattet som økonomisk rot. Prosessen var vanskelig å holde oversikt over, noe Odden kritiserte Asker for. Selve sesongen ble målt opp mot fjorårssesongen, der Asker tok en tredjeplass og tapte cupfinalen. I 2008 gik Asker gikk ut i semifinalen i cupen. Asker var heller aldri i nærheten av å vunne serien, og de gjentok i stedet tredjeplassen i serien, 16 poeng bak Røa. Stabæk. Da forhandlingene ble ordnet, ble Odden med til Stabæk som trener. Som Stabæk-trener og leder for et nytt og spennende lag, lyktes det ham å knytte Kristy Moore til seg igjen, mens han beholdt Katrine Pedersen og skaffet seg Solveig Gulbrandsen og Trine Rønning fra Kolbotn. I tillegg knyttet han til seg danske Maiken Pape. Odden uttalte seg om at det var nødvendig å knytte til seg flere utlendinger i Toppserien, og han hadde på det daværende tidspunkt fem. Kort tid etter forsvant Mia Bak til Danmark og Elina Syrjälä til Finland. Med Stabæk i ryggen var de økonomiske problemene ute av verden, og Odden kunne fokusere på å være fotballtrener ut sesongen. Stabæk var skyhøye favoritter, men under Odden lyktes de nok en gang ikke å innfri. De tapte mot Oddens gamlelag, Fløya, i cupen, og Røa slo dem i serien. Kort tid etter sesongslutt ble samarbeidet offisielt avsluttet med forklaring at Odden og Stabæk hadde avvikene syn på hvordan laget skulle drives videre. Kjelsås igjen. Odden endte tilbake til herrelaget til Kjelsås. I Kjelsås hadde Odden stor suksess i 2010-sesongen, som endte med en 3. plass. Året etter greide Odden igjen å imponere, da Kjelsås først slo ut Vålerenga og deretter spilte jevnt mot Sarpsborg 08. Kalender og manekenger. I 2001 tok Odden initiativ til at jentene i Team Strømmen skulle stille opp lettkledd i bikini for å samle inn penger og skape oppmerksomhet rundt laget. Kalenderen kom ut året etter. Dette gjentok han kort tid etter i sin første sesong som Fløya-trener i 2003, og kalenderen kom ut året etter. I 2004 ble også Fløya-jentene brukt som manekenger ved et stunt i samarbeid med andre idrettsklubber. Uttalelser. Jan Aksel Odden har flere ganger kommet i munnhuggeri etter diverse uttalelser. Etter kampen mot Team Strømmen i 2003 uttalte han at Fløya led av et damesyndrom, at spillerne ikke fulgte ordre og ikke tok ansvar, og at dette var typisk for kvinnefotballag under toppen. Etter at Medkila rykket opp, kom han også i ordkrig mot Anneli Giske, som reagerte på det hun opplevde som press fra Odden for at hun skulle spille i Fløya. Det handlet imidlertid om at Odden ikke ønsket at Medkila-spillere skulle trene med Fløya all den tid de to spilte i samme divisjon. Det ble også kontroverser da han anklaget dommer Ann Helen Østervold for å ha vært partisk i en semifinalekamp mot Røa, da hun først la til tre minutter og senere lot det gå på overtid av de tre minuttene. Odden selv sa at han hadde overhørt henne omtale ham som «stemmen fra gresset», som referer til hans relativt lave høyde og mange meninger. Det var Fløyas tredje tap den sesongen for Røa, og det andre på kort tid. Samme dommer fikk gjennomgå av Odden og Kristy Moore da Fløya spilte uavgjort mot Sandviken i 2005. For den sistnevnte episoden ble det innstilt en klage på ham. Odden fikk tre kampers karantene. Utgifter. Da Odden skulle få forhandlet frem kontrakten sin under 2003-sesongen, var det ikke helt avgjort hovrdan satsningen kom til å være. Fløya lette etter penger, og Odden spesifiserte at han ville ha forsvarlig lønn og også penger til å skaffe spillere. På det daværende tidspunkt hadde Fløya fire utenlandske spillere og lå rett over nedrykksstreken. Etter at han signerte, vurderte han stjernen Marta og Hege Riise. Da Fløya i 2004 vurderte å kutte i utgiftene til damelaget, truet Odden med å slutte, enda han vedgikk at Fløya hadde høye lønninger til spillere. Han fortsatte å sikte mot stjernene da han sendte brev på Lotta Schelin og Karolina Westberg, og tok kontakt med Birgit Prinz i september samme år. Da det begynte å bli bekymrede stemmer i forhold til pengebruken valgte Odden å kritisere både de han mente burde ta ting direkte opp med ham og styret i Fløya for å ha informert dårlig til Bladet Tromsø. Det viste seg at Jan Aksel Odden hevet den høyeste lønnen i Toppserien, og var den eneste bortsett fra treneren til Arna-Bjørnar som jobbet fulltid som trener. Også i 2005 var han aktiv. Han hentet den brasilianske landslagsspilleren Monica de Paula. I tillegg var han i kontakt med Kattems Guro Knutsen. Kort tid senere sendte han brev på søsteren, Marie Knutsen, og også Ingvild Stensland og Dorte Dahlum med løfte om god lønn. Avskjed. Jan Aksel Odden fikk ikke fornyet kontrakten sin med Fløya etter 2005-sesongen grunnet hans tøffe trenerstil. Det ble vist til misnøye til ham rundt A-laget. Dermed ble hans kontrakt med Fløya avsluttet. Dette trekket skapte mer kontroverser for Fløya enn Odden, og to av de store stjernene, Katrine Pedersen og Kristy Moore, vurderte å slutte. Også lederen i Norsk Fotballtrenerforening, Teddy Moen, kritiserte Fløya med bakgrunn i opplysninger fra Bladet Tromsø. Fløya kom med et kontratilbud, men Odden valgte å takke nei. Som resultat av dette sluttet Katrine Pedersen i Fløya. Oddens korte engasjement i Amazon Grimstad ble avsluttet på grunn av de økonomiske rammevilkårene. Odden selv hevet en lønn på 500 000 kroner, og hadde skaffet nye spillere til klubben, blant annet en canadisk spiller som i kraft av å være fra utenfor EU ikke kunne ha en jobb ved siden av fotballen. Da Odden fikk sparken repliserte han ved å angripe styret i Amazon Grimstad. West Memphis Three. West Memphis Three var kallenavnet på tre amerikanske tenåringsgutter som ble anklaget og dømt for drapene på tre åtte år gamle gutter i Robin Hood Hills i West Memphis Arkansas 5. mai 1993. Ugjerningen. De åtte år gamle guttene Stevie Branch, Christopher Byers og Michael Moore ble meldt savnet 5. mai 1993. Politiet begynte å lete etter de savnede dagen etter i området Robin Hood Hills. Rundt klokken 13:45 fant politiet en svart sko i en bekk som førte til et avløp. Det videre søket langs bekken førte til at de fant tre gutter drept, lemlestet og bundet med sine egne skolisser. Skyldige eller ikke. De tre antatte gjerningsmennene var mellom 15 og 17 år. Selv om det var ingen klare bevis for at de hadde begått drapene, ble de dømt for ugjerningene. Damien Echols (1974) ble dømt til døden, mens Jessie Misskelley (1975) og Jason Baldwin (1977) ble dømt begge til livsvarig fengsel. Saken vakte betydelig oppmerksomhet. Deres støttespillere har hele tiden trodd på deres uskyld. 19. august 2011 ble de tre guttene løslatt etter 18 år i fengsel. Forutsetningen for at de ble sluppet fri var at de erklærte seg skyldig der de tre aksepterte at det eksisterte bevis for at de hadde gjort ugjerningen, men samtidig erklærte de seg seg uskyldige («"The plea means that you maintain your innocence but you believe there is a substantial likelihood that a jury will find you guilty so you are pleading guilty"»). Fjorten år etter drapene, har det blitt fremlagt nye påståtte bevis som peker mot andre gjerningsmenn. Mange kjente personer som Disturbed, Marilyn Manson og Johnny Depp har kjempet for å få de tre frikjent. Elizabeth Gaskell. Elizabeth Gaskell, 1832, miniatyrportrett av William John Thomson Elizabeth Cleghorn Gaskell, fødenavn Stevenson (29. september 1810 – 12. november 1865), i England ofte referert som ganske enkelt Mrs Gaskell, var en britisk forfatter av romaner og noveller i viktoriansk tid. Hennes romaner ga et detaljert portrett av livene til mange samfunnslag, også de meget fattige, og som sådan er hennes fortellinger også av interesse for sosialhistorikere foruten litteraturforskere. Hennes første roman tok parti for arbeiderklassen. I en annen tendensroman angrep hun dobbeltmoralen angående «falne» kvinner. Hun reiste også mye utenlands og beskrev fremmede levevis og skikker, og hennes siste roman skrev hun delvis i Paris, men døde før den var fullført. Tidlig liv. Gaskell ble født som Elizabeth Stevenson i 1810 i 93 Cheyne Walk i Chelsea som den gang var i utkanten av London. Hun var det åttende og siste barnet, men bare hun og broren John overlevde barndommen. Hennes far, William Stevenson, var en skotsk unitarisk prest ved Failsworth i Lancashire, men oppga sin posisjon av samvittighetsgrunner, flyttet sin familie til London i 1806 med den hensikt å reise til India etter at han hadde blitt privatsekretæren til jarlen av Lauderdale som hadde blitt generalguvernør av India. Denne stillingen ble ikke noe av og Stevenson skaffet seg isteden stillingen som keeper (bibliotekar) av Treasury Records (rikets viktigste dokumentarkiv). Stevensons hustru, Elizabeth Holland, kom fra en familie i Midlands som var vel knyttet til unitariske familier som Wedgwood, Turner, og Darwin, og da hun døde tre måneder etter å ha født Gaskell, etterlot hun en fortumlet ektemann som ikke så annet alternativ for unge Elizabeth enn å sende henne av sted for å bo hos sin tante på morsiden, Hannah Lumb, i Knutsford i Cheshire. Mens hun vokste opp var hennes framtid svært usikker da hun hadde ingen personlig formue og intet sikkert hjem, selv om hun var fast gjest hos sin tante. Hennes far giftet seg på nytt i 1814 med Catherine Thomson, og paret fikk en sønn, William (født 1815) og en datter, Catherine (født 1816). Selv om Gaskell kom til tider til å ikke se sine far og hans nye familie på flere år, besøkte hennes eldre bror John henne ofte i Knutsford. Johns framtid var bestemt å gå til den britiske marinen som hans besteforeldre og onkler før ham, men han hadde ingen inntreden og måtte isteden gå inn i handelsflåten for Det britiske Ostindiske kompani. John ble meldt savnet i 1827 på en sjøreise til India. Det meste av Elizabeths barndom ble tilbrakt i Cheshire hos hennes tante Hannah Lumb i Knutsford, en by hun senere udødeliggjorde som Cranford. De bodde i et stort, rødt murhus, Heathwaite, ved Heathside som i dag er oppkalt etter henne, Gaskell Avenue. Hun tilbrakte også en del tid i Newcastle upon Tyne hos presten William Turners familie, en kjent talsmann mot slaveriet, og i Edinburgh. Hennes stemor var søster av den skotske miniatyrkunstneren William John Thomson, som malte det berømte 1832-portrettet av Gaskell i Manchester. I løpet av denne perioden møtte hun og giftet seg med William Gaskell, en unitarisk prest som hadde sin egen litterære karriere. De tilbrakte deres hvetebrødsdager i nordlige Wales hvor de bodde hos Elizabeths onkel, Samuel Holland, som bodde i nærheten av Porthmadog. Livet i Plymouth Grove. Elizabeth Gaskell, portrett fra 1851 av George Richmond Ekteparet bosatte seg i industribyen Manchester. Omgivelsene, industrien og arbeiderne, kom til å gi inspirasjon til hennes romaner. De fikk flere barn, en dødfødt datter i 1833, fulgt av Marianne (1834), Margaret Emily (1837), kjent som Meta, Florence Elizabeth (1842), en høyt elsket sønn William (1844–1845) som ble kun ett år, og hvis tragiske død ble en katalysator for hennes forfatterskap på hennes ektemanns anbefaling og oppmuntring, og til sist Julia Bradford (1846). Hennes datter Florence ble gift med en advokat og politiker, Charles Crompton, i 1862. Ekteparet leide en villa i 84 Plymouth Grove i Manchester i 1850, en nyklassisistisk bygning, etter utgivelsen av Gaskells første roman, og Gaskell levde her sammen med sin familie til sin død 15 år senere. Alle Gaskells bøker, med et unntak, ble skrevet ved Plymouth Grove mens hennes ektemann holdt velferdsmøter og underviste fattige i sitt arbeidsrom. Gjennom ektefellens arbeid fikk hun godt kjennskap til fabrikkarbeidernes kår, noe som opprørte henne. De sosiale sirklene som ekteparet omgikk inkluderte en del litterære berømtheter, religiøse dissenter, og sosiale reformasjonsaktivister, blant annet forfatterekteparet William og Mary Howitt. Charles Dickens og John Ruskin besøkte Plymouth Grove, det samme gjorde de amerikanske forfatterne Harriet Beecher Stowe og Charles Eliot Norton mens dirigenten Charles Hallé bodde rett i nærheten og underviste den ene av de fire døtrene i pianospill. En nær venn, Charlotte Brontë, er kjent for å ha bodd der tre ganger, og ved en anledning gjemte seg bak gardinene i stuen da hun var altfor sjenert til å møte Gasjells gjester. Gaskell døde i Holybourne i Hampshire i 1865, 55 år gammel. Huset i Plymouth Grove forble i familien Gaskells eie fram til 1913. Det er i dag (per 2011) under oppussing hvor dets ytre er fullført, skjønt dets blytak har blitt stjålet. Ytterligere midler søkes for at huset kan gjenoppstå som det en gang var. Den 25. september 2010 ble et minnesmerke for Gaskell ved "Poets' Corner" («Poetenes hjørne») i Westminster Abbey. Det består av et panel i Hubbards minnevindu, over graven til Geoffrey Chaucer. Panelet var gitt av hennes tippoldebarn Rosemary Dabbs. Litterær stil og temaer. Elizabeth Gaskells første roman, "Mary Barton", ble utgitt anonymt i 1848, og er karakterisert som den første engelske arbeiderroman. Romanen har handling fra Manchester på 1830- og 1840-tallet og forteller om de vanskelighetene som de nedre klassene hadde det i tidlig viktoriansk tid. Første halvdel fokuserer hovedsakelig i forskjellene mellom rike og fattige. Moren i familien har største betydning av de figurer som skildres. Andre halvdel handler om et mord. Gjennom romanen referer Gaskell til sin figurer som ute av hennes kontroll, og seg selv mindre av en forteller og heller som en nøye observatør. Hun er interessert i å skildre enkeltskjebner, ikke skrive propaganda, men tidvis bryter den sosiale harmen gjennom. Hennes løsning på de sosiale problemene var at det måtte komme en «forståelse» mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. En senere roman, "North and South" ("Nord og sør") fra 1855, har et lignende tema, her i kontrasten mellom det yndige livet i sørlige England og det harde industrilivet i nordlige England. Hennes best kjente romaner er "Cranford" (1853), nevnte "North and South", og "Wives and Daughters" ("Hustruer og døtre", 1865). Den fiktive byen Cranford er nært modellert etter forfatterens egen hjemby Knutsford i Cheshire. Den humoristiske romanen har ingen bærende handling og består av en rekke episoder i livene til Mary Smith og hennes to venninner, hvor det viktigste som skjer er at Peter, den lenge tapte bror, vender tilbake, noe som i seg selv en mindre del av fortellingen. "Wives and Daughters" ble først utgitt som føljetong i "Cornhill Magazine" fra august 1864 og fram til januar 1866. Da Elizabeth Gaskell døde brått i 1865 ble den ikke helt fullført, men den siste delen ble skrevet av Frederick Greenwood. Fortellingen roterer rundt Molly Gibson, den eneste datteren til lege og enkemann som lever i landsens engelsk by på 1830-tallet. Gaskell ble populær for sitt forfatterskap, særlig hennes spøkelsesfortellinger som ble støttet av Charles Dickens ved at han utga dem i sitt magasin "Household Words". Disse er av en annen litterær dragning hennes romaner med en klar gotisk åre. Hun var også kontroversiell. Hennes første roman ble utgitt anonymt, men hun ble raskt avslørt. I romanen "Ruth" (1853) angrep hun dobbeltmoral angående «falne» kvinner, og forsøkte å heve det uekte barnets rettigheter og gjenopprette den falne kvinnens stilling i samfunnet. Hun var forberedt på at boken skulle vekke protester, men den storm av uvilje og hån som hun ble utsatt for var langt heftigere enn hva hun hadde forestilt seg. Hun ble sterkt deprimert og mistet selvtilliten. Hun forsøkte aldri igjen å skrive en tendensroman som satte samfunnet under debatt. I sin biografi over Charlotte Brontë (1857) fikk hun trusler om ærekrenkelser fra de personer hun omtalte eller angrep i boken. Den første biografien om de tre søstrene var ellers en hjertekjær fortelling, og bidro stort til søstrene Brontës berømmelse. Unitarismen fremmet forståelse og toleranse overfor alle religioner og selv om Gaskell forsøkte å holde sine egen overbevisning skjult, var disse hjertesakene vesentlige for henne og hennes forfatterskap, som i North and South hvor «Margaret the Churchwoman, her father the Dissenter, Higgins the Infidel, knelt down together. It did them no harm» («Margaret kirkekvinnen, hennes far dissenteren, Higgins den vantro, knelte sammen. Det tok ingen av dem skade av.») Hennes stil er også kjent for å la sine figurer fra nedre og mellomklassene benyttet seg av lokale dialektord. Gaskells ektemann samlet på ord fra Lancashire-dialekten og Gaskell selv forsvarte sin bruk av dialektord som uttrykk for ellers ubeskrivelige konsepter i et brev fra 1854 til Walter Savage Landor. Bombingen av Libya i 1986. Flyangrepet mot Libya i 1986, også kjent som "Operasjon El Dorado Canyon", var et amerikansk angrep mot Libya som fant sted den 15. april 1986 som et svar på diskotekbombingen i Berlin som kunne linkes direkte til Gaddafi. Angrepet ble utført av en samlet styrke som bestod av flyvåpenet, marinen og marinekorps. Bakgrunn. a> snakket med kongressmedlemmer om angrepet. Gaddafis Libya hadde vært en av Ronald Reagans hovedprioriteter siden han ble valgt i 1981. Gaddafi hadde inntatt en anti-israelsk stilling og støttet enkelte palestinske og syriske grupper som ble oppfattet fra amerikansk hold som ekstreme. Mange fryktet at Libya forsøkte å bli en atommakt, og landets okkupasjon av det uranrike Tsjad økte frykten for dette. Gaddafis allianse med Sovjetunionen og hans ambisjoner om å opprette en føderasjon av arabiske og muslimske land i Nord-Afrika var også alarmerende for USA. Det kan også ha hjulpet på USAs besluttsomhet at Gaddafi angivelig skal ha fått hjelp av tidligere CIA-operativer til å sette opp terrorleirer. Etter et angrep på flyplassene i Roma og Wien i 1985, hvor 19 ble drept og rundt 140 ble skadet, indikerte Gaddafi at han ville fortsette å støtte de tyske kommunistgruppene Rote Armee Fraktion og De røde brigader, samt den irske militsen IRA, så lenge europeiske regjeringer fortsatte å støtte opposisjonelle grupper i Libya. Libyas utenriksminister beskrev massakrene som «heroiske akter». Det hadde kommet til flere trefninger mellom Libya og USA over Libyas territorielle krav i Sidrabukta. I 1981 hadde det vært en større trefning, og tidligere i 1986 hadde en amerikansk styrke i bukta kommet i harde kamper med libyske fly. Den 5. april bombet libyske agenter diskoteket «La Belle» i Vest-Berlin, hvor tre mennesker ble drept og ytterligere 229 ble skadet. Vest-Tyskland og USA avslørte snart hvem som stod bak akten, og ytterligere informasjon ble seneree offentliggjort når Stasi-arkivene ble etterforsket etter Tysklands gjenforening. Agentene som stod bak bombingen, ble identifisert og ettersøkt av Tyskland i løpet av 90-tallet. Angrepet. Etter flere dager med diplomatiske samtaler med europeiske og arabiske partnere, bestemte President Ronald Reagan seg for å angripe Libya den 14. april. Angrepet begynte klokken 02:00 på morgenen den 15. april, hvor USAs fastslåtte mål var å sende et signal til Libya samt å redusere landets mulighet til å støtte og trene terrorister. Reagan advarte også om at operasjonen kunne gjentas dersom det ble funnet nødvendig. Selve angrepet varte i 12 minutter. I løpet av angrepet slapp amerikanerne 60 tonn bomber, og mistet på sin side ett fly under bombingen av Bab al-Asisiya-kassernen. Noen bomber bommet på målene sine og forårsaket sivile tap, og noen traff også diplomatiske bygninger i Tripoli. Noen libyske soldater deserterte fra sine posisjoner i frykt og forvirring, mens offiserene fra sin side angivelig var sent ute med å gi ordrer. Det libyske luftvernsystemet ble ikke iverksatt før flyene allerede hadde truffet målene sine. Radarinstallasjoner og SAM-installasjoner i Benghazi ble satt ut av spill, samtidig som enkelte bomber også traff vestlige ambassader i byen. Libyas svar på angrepet var å avfyre to scud-missiler mot den italienske øya Lampedusa. Imidlertid fløy missilene over øya og landet i havet, og forårsaket ingen skade. Gaddafis reaksjon. Gaddafi proklamerte at han hadde «vunnet en spektakulær militær seier over USA» Talen ble imidlertid oppfattet slik at den manglet lidenskap fra Gaddafis side, og «seier-feiringene» uteble i stor grad. Gaddafi opplevde økt kritikk fra den jevne borger, og mange reagerte med å sabotere offentlige plakater av diktatoren. Raidene bragte det libyske regimet på sitt svakeste punkt i løpet av sin hittil 17 år lange regjeringstid. Likevel skulle Gaddafi beholde makta inntil en borgerkrig brøt ut i 2011. Slaget om Galicia. Slaget om Galicia også kalt det første slaget om Lemberg var et massivt slag mellom Det russiske keiserdømmet og Østerrike-Ungarn i begynnelsen av første verdenskrig. I løpet av kamphandlingene ble de østerriksk-ungarske armeene ettertrykkelig nedkjempet, og ble fordrevet fra Galicia. Russerne på sin side erobret Lemberg (i dag kjent som Lviv i Ukraina) og regjerte i Østre Galicia i 9 måneder. Bakgrunn. Kamphandlingene på østfronten (første verdenskrig) startet med den russiske krysningen av den russisk-tyske grensen den 17. august. Den øverstkommanderende for Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig, Conrad von Hötzendorf, bestemte seg da for å iverksette en offensiv inn i Russisk Polen med sine nordlige armeer (den 1. og den 4.). Grunnen til dette var at siden den russiske hæren snart ville klare å mobilisere langt større styrker (i antall) enn Sentralmaktene i øst (og i særdeleshet mer enn de Østerrike-Ungarn, som var Russlands hovedmål for krigen), mente von Hötzendorf at den eneste sjansen man hadde var muligheten for en tidlig seier. Han håpte også at Keiserriket Tyskland ville bli med på offensiven inn i Polen, men ble frustrert da det ble klart at Tyskland ville kun sette inn få tropper i Øst-Preussen som hadde ordre utelukkende på å forsvare området. Dette i henhold til den overordnede strategien lagt opp i Schlieffenplanen: Mens Russland brukte tid på å mobilisere, skulle hoveddelen av de tyske styrkene settes inn på vestfronten, der man raskt skulle nedkjempe fienden og deretter overføre de frigitte avdelingene til østfronten for å møte russerne. Slaget begynte for alvor 26. august, tilfeldigvis på samme dag som Slaget ved Tannenberg (1914): Mens russerne angrep Tyskland på den nordlige delen av Østfronten, angrep Østerrike-Ungarn Russland på den sørlige delen av østfronten. Tyskernes fokus på forsvar fremfor angrep, kan derfor i ettertid synes klokt, spesielt siden russerne angrep lenge før forventet. Uansett startet dermed den Den østerriksk-ungarske hæren sin offensiv inn i Polen uten tysk støtte. Forløp. I kampene mot Østerrike-Ungarn i Galicia gikk det bedre for russerne enn Russlands invasjon av Øst-Preussen. Av politiske grunner hadde Østerrike-Ungarn prioritert frontavsnittet mot Serbia, og samtidig med at deres første offensiv mot Serbia falt sammen, påførte russerne dem et så kraftig nederlag i Galicia at hæren holdt på å falle sammen. Russerne rykket over grensen til de østerrikske områdene av Galicia og okkuperte blant annet Lemberg 3. september. De østerrikske styrkene hadde i disse innledende slagene mistet rundt 350 000 mann og trakk seg i en noe kaotisk retrett 160 km tilbake mens de appellerte om tysk hjelp. Tyskerne svarte ved å trappe opp sine aktiviteter i Øst-Preussen og økte presset på russerne der, samt fraktet styrker inn mot Katowice og Krakow-området for å lette det direkte presset mot Østerrike-Ungarn. Det ble utkjempet en rekke kraftige slag i Galicia utover høsten og vinteren 1914/1915, blant annet om festningen i Przemyśl og frontlinjene bølget fram og tilbake. Sentralmaktenes første store offensiv var i perioden 28. september til 17. oktober, hvor formålet var å presse russerne ut av Galicia. Dette gikk over i en russisk motoffensiv i perioden 17. oktober til 1. november, hvor russerne greide å gjenopprette en linje langs elven Warta. Etter hvert stabiliserte frontlinjene seg i en linje mellom Łódź og Warszawa, mens russerne under ledelse av Aleksej Brusilov hadde tatt store områder fra Østerrike-Ungarn i det sørlige Galicia helt fram til Karpatene. Det blir bedre. Det blir bedre er en dokumentarserie sendt på TV3 høsten 2011. Programleder Anbjørg Sætre Håtun møter åtte kjente nordmenn som har hatt det vanskelig enten i oppveksten og/eller i senere tid, og hvordan de har håndtert situasjonen for å få det bedre. Mexico under Panamerikanske leker 1951. Mexico under Panamerikanske leker 1951. Mexico deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Mexico kom på sjette plass med fire gull- ni sølv og tjuesju bronsemedaljer. Brasil under Panamerikanske leker 1951. Brasil under Panamerikanske leker 1951. Brasil deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Brasil kom på femte plass med fem gull-, femten sølv og tolv bronsemedaljer. Universiteit van Amsterdam. Universiteit van Amsterdam (UvA) er ett av to universitet i Amsterdam Nederland. Det andre universitetet er Vrije Universiteit (VU). Universitetets historie går tilbake til 1632, da byen etablerte "Athenaeum Illustre" med Casparus Barlaeus og Gerardus Joannis Vossius som berømte lærere. Mandal videregående skole. Mandal videregående skole har vært en kombinert videregående skole i Mandal siden 1993. Den er sammenslått av tidligere Mandal gymnas, Mandal handelsskole, Mandal yrkesskoler og AMO-senteret. Siden 1996 har skolen vært geografisk samlet. Skolen har cirka 800 elever, 110 pedagoger, samt 30 andre ansatte. Skolen har ulike tilbud innenfor alternativ opplæring. De har også en egen seksjon for dagliglivstrening. I tillegg til den ordinære videregående opplæringen har skolen også et kurssenter, "Karriere Lindesnes", som tilbyr undervisning for voksne. Det gis tilbud om kveldsundervisning for å ta studiekompetansegivende fag, sveisekurs og sertifiseringskurs, datakurs, økonomikurs med mere. Det skreddersys også opplegg for voksne med opplæringsrett. I tillegg er realkompetanse­vurdering av voksne blant oppgavene til Karrieresenteret. Til sammen har Karrieresenteret bortimot 400 kursdeltakere i løpet av et skoleår. Internasjonalt. En sentral del av skolens internasjonaliseringsarbeid er kanalisert gjennom Comenius-programmene. Comenius er navnet på et av EUs utdanningsprogram og har navnet sitt etter den tsjekkiske filosofen og pedagogen Jan (Johan) Ámos Komenský (1592 – 1670), latinisert til Comenius. Comenius stimulerer og gir økonomisk støtte til internasjonaliseringsprosjekter i blant annet videregående skoler i Europa. Stanford Encyclopedia of Philosophy. "Stanford Encyclopedia of Philosophy" (SEP) er et filosofisk oppslagsverk på nettet som vedlikeholdes av Stanford University. Oppslagsverket ble grunnlagt av Edward N. Zalta i 1995 gjennom finansiering fra National Endowment for the Humanities og National Science Foundation i USA. Hvert oppslagsord er skrevet av en ekspert innenfor området. Blant disse finner man professorer fra over 65 akademiske institusjoner over hele verden. Skribentene gir Stanford University tillatelse til å publisere artiklene, men beholder opphavsretten for teksten. Oppslagsverket er fagfellevurdert. Morten Kjensli. Morten Kjensli (født 1952) var en tidligere høyprofilert advokat i Norge. Han ble rangert blant de 15 beste advokatene i Norge av Dagbladet i 2001. Han gikk sin læretid som advokatfullmektig hos Tor Erling Staff. I 2006 ble Kjensli slått konkurs av Oslo byfogdembete etter en begjæring fra Oslo Kemnerkontor. Han mistet advokatbevillingen grunnet dette, og en hvitvaskingssak ble opprettet mot ham. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling i 2008. Han har etter konkursen arbeidet som advokatassistent hos advokatfirmaet Klevenberg & co frem til 2011, og arbeidet etter dette som juridisk konsulent for advokatfirmaet Drevland & Grape frem til april 2012. Kjensli har blant andre vært forsvarer for Lars Grønnerød i Orderudsaken, Atle Hamre, Torgeir Stensrud i Finance Credit-saken, Petter Gundersen i Holmlia-saken og Christer Tromsdal i Nokas-saken Internet Encyclopedia of Philosophy. "Internet Encyclopedia of Philosophy" (IEP) er et gratis filosofileksikon på nettet som ble grunnlagt av James Fieser i 1995. Redaktørene for leksikonet er James Fieser og Bradley Dowden. Artiklene i leksikonet regnes for å være mer lekmannsvennlige enn artiklene i "Stanford Encyclopedia of Philosophy". Stjørdals historie. Utsyn fra Forbordsfjellet på Skatval i Stjørdal. Tidlig tid. Sverd fra vikingtiden funnet ved Steinvik. Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra steinalderen i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i jernalderen, og i Trøndelag var det to store maktsentre, Verdal/Sparbu og Værnes. Stjørdal dannet Stiordølafylki sammen med Neadalen og Klæbu. På Høgberget ved Auran på Sørbygda er det funnet rester etter en relativt stor bygdeborg, strategisk plassert oppe på et berg, den gang med utsikt over Strindfjorden. I dag er berget for det meste gjengrodd av skog, men man kan tydelig se restene av bygdeborgen i form av store kampesteiner. Borgen stammer nok fra folkevandringstiden, og ble gjenoppdaget i 1970-årene. Berget har tre bratte sider som vender ut mot fjorden i sør, mens den nordøstlige siden er flatere og vender inn mot land. Rundt toppen ligger steiner som sannsynligvis er fundament for palisader av stokker og felte trær. Helt på toppen var det en varde. Andre storgårder og maktsentre i Stiordølafylki på den samme tiden var eksempelvis Auran, Berri og Fløan, hvor sistnevnte var sete for Fljoðaætten og dens lendmenn fra omkring 1100 til 1200. Av denne ætten kjenner man til navnet på to personer, nemlig Ivar av Fljoðar og Ivar Fljoðekoll. Ivar av Fljoðar var gift med Sigrid Ranesdatter, søster av høvdingen Sigurd Ranesson fra Steigen. Sigrid var viden kjent for sin skjønnhet. Ivar ble sendt til Orknøyene for å kreve inn skatt på vegne av kong Sigurd Jorsalfare, men innkrevingen var bare noe kongen brukte for å lure unna Ivar, slik at Sigurd kunne ligge med Sigrid. På Høgberget på Auran er det funnet rester av en relativt stor bygdeborg fra folkevandringstiden. Storgårdene ble etterhvert kirkesteder. Værnes var allikevel det mest utpregede høvdingsetet, og det var ikke uten grunn at dalførets i dag eldste kirke, Værnes kirke, ble anlagt nettopp her. Én av grunnene til Værnes' dominans kan ha vært den sentrale beliggenheten ved utløpet av Stjørdalselva. Værnes bør også oppfattes som et regionalt sentrum med politisk, religiøs og kulturell ledelse allerede før år 1000, altså i tiden før kristendommen og Værnes kirke. Snorre Sturlason skriver at det var Værnes-høvdingen Torberg som ledet blotingen i fylket sitt. Værnes mistet mye av sin makt da Harald Hårfagre satte Håkon Ladejarl til å styre over hele Trøndelag, men skatt i form av landskyld gikk antageligvis fortsatt via Værnes før det gikk til Lade. Ifølge "Heimskringla" var Sigurd Håkonsson Ladejarl kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av Eirikssønnenes menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran, og det har vært fremmet teorier begge veier. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor Sigurd Ladejarl ble innebrent. Steinvikholm slott. Zieglers kart over Steinvikholm fra 1875. Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532, altså etter omlag syv år, på rekordtid i datidens målestokk. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. I forhold til øvrige festningsverk i inn- og utland var Steinvikholm meget moderne for sin tid, men militær teknologi og strategi i rask endring gjorde det raskt foreldet. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop Olav Engelbrektsson, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len. I 1546 ble slottet rammet av en brann, og det ble foretatt endel ombygginger. Under Den nordiske syvårskrig ble Steinvikholm beleiret og etterhvert oppgitt uten kamp. Lensherren hadde Steinvikholm som representasjonsbolig frem til 1575, da aktiviteten på slottet tilsynelatende opphørte for godt. Slottet opplevde et betydelig forfall etter 1575, og både bygdefolket og byggherrer utenbygds benyttet det som et steinbrudd fra 1661. Historien om erkebiskopens byggverk ble etterhvert glemt. I 1849 ble det imidlertid foretatt arkeologiske utgravninger etter initiativ fra Fortidsminneforeningen, som i 1893 kjøpte slottsruinen og påbegynte en svært omfattende utgravning og rekonstruering. Småbyen dannes. Den gamle Hellbroen over Stjørdalselva ved ferdigstillelsen i 1856, sett fra Hell. Gårdsinteriør fra Hegra ved Trøndelagsutstillingen 1930. Stjørdalshalsen rundt 1900 med Øysletten, Bernhard Øverlands gård, i forgrunnen. Selv om det var gårdsbruk på Stjørdalshalsen, i hvertfall fra vikingtiden av, dukket ikke småbyen frem før 1700-tallet og utover. Området var i utgangspunktet befolket av husmenn, men etterhvert kom også andre typer håndverkere og arbeidere til stedet. Disse leide ofte jorden de nybygde på av gårdene, men var ikke forpliktet til arbeid i landbruket for sin storbonde slik som husmennene ofte var. Mange av de som kom dit hadde vært taperne i sitt gamle miljø, og kom til Stjørdal i håp om å få et bedre liv. Det stort antall av dem var også såpass fattige at de ikke hadde råd til leie av verken en jordparsell eller å inngå en husmannskontrakt, slik at de leide kammers og lignende hos de eksisterende husmennene, hvor det var trangt både om plassen og maten fra før. Noen fant andre løsninger, som en ved navn Bertil, som bodde i en vendt båt, og Hans Lom fra Gudbrandsdalen, som bodde i en liten jordhytte kalt Lomplassen eller «Hjørnesalongen til Hans Lom». Da bøndene så nytten av husmenn uten tilknyttet jord, ble det også stadig flere av disse. All tilflyttingen resulterte i en liten gate med hus, opphavet til dagens tettsted. I 1801 var det 33 plasser under Værnes, hvor det bodde totalt 132 mennesker. I 1825 var det 228 personer fordelt på 54 plasser under Værnes, og 36 husmenn under Prestegården. Dessuten bodde det ca. 200 personer fordelt på Stokkmoen, Tangmoen og Øyanmoen. Stjørdalshalsen fikk dårlig ord på seg, og i forbindelse med folketellingen i 1855 skrev presten Frich på Værnes: «Halsen beboes af en for større Deel i fysisk og moralsk Henseende meget fordærvede Familier hvilke ligger den øvrige Kommune til stor Byrde.» Det bodde da 567 personer der. Hjørnesteinsbedriften i den lille byen som hadde vokst frem kom til å bli Tangen Brug, eller «Håbet». Teglverket der ble opprettet på 1700-tallet, men fikk sin virkelige glanstid da det ble flyttet til Tangen i 1824, der hvor byens nærings- og industriområde ligger den dag i dag. Foruten produksjon av teglstein, drev bedriften også med tømmerfløting og pottemaking. Handelen, som særlig gikk nord- og østover, gjorde at keramikk og andre produkter ble spredt helt til Nordland og Jämtland. Tangen Brug ble først nedlagt ved årsskiftet 1962/1963. Far og sønn Løken etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det produsert brennevin, i all hovedsak av poteter. Samtidig var gården en av dalførets største. Politiske vendinger før 1900. Stjørdal hadde aldri kjøpstadsrettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset omfang, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn. I småbyen dukket allikevel enkelte typiske byfenomener opp, slik som de konkurrerende avisene "Stjørdalens Blad" og "Stjørdalens Tidende" samt Stjørdalens Kinematografteater. Redaktørene i «Tidenda» og «Bladet» kom i personlig uvennskap. Ingen av dem var noen lettvektere, og i en politisk diskusjon mellom de to ble temperaturen så høy at «Tidenda»-redaktøren ble kastet ut gjennom vinduet på sitt eget kontor. Samfunnsstrukturen gjenspeilte seg også politisk, ettersom Venstre innehadde en enerådende stilling inntil Arbeiderpartiet og Bondepartiet fikk innpass i 1920-årene. I lokalpolitikken dominerte bønder som Bernhard Øverland og John O. Arnstad, mens bonden Lars Soelberg og folkehøyskolemannen Lars M. Bentsen ble valgt til Stortinget fra Stjørdalen krets. Høyre stod relativt sett sterkere i Stjørdal enn mange andre steder i fylket, spesielt på Skatval i årene 1900–1910, men oppnådde aldri flertall eller representasjon på Stortinget. Tilstedeværelsen bidro imidlertid til å holde samfunnsdebatten levende. Særlig på Stjørdalshalsen og Skatval ble det ofte holdt folkemøter med talere som Øverland, Arnstad og Carl Theodor Rode tilstede, og her kunne det gå hardt for seg. Fra et folkemøte på Røkke er det fortalt at to naboer hadde gått til møtet vel forlikte, men hadde røket opp og begynt å slåss på hjemveien. Forsvaret kjøper Værnes. Synet på militærets tilstedeværelse på Værnes, som fra gammelt av har satt preg på Stjørdal, var mildt sagt delt. Selv om mange Venstre-folk så verdien av aktiviteten på Værnes, kviet mange av dem seg også for å slippe inn for mange – det var en velkjent sak at de fleste militære, og spesielt offiserene, var Høyre-folk. Bernhard Øverland la imidlertid ned en tung innsats for å få en fast treningsleir på Værnes, og i 1887 greide han å få staten med på å kjøpe den ærverdige og historierike Værnes hovedgård til dette formålet. Slik la han mye av grunnlaget for utviklingen der i tiårene, for ikke å si århundret, som fulgte. Utvandring til Amerika. I løpet av 1800-tallet utvandret mange, ofte hele familier, til Nord-Amerika, særlig til steder som Wisconsin og Minnesota i Midtvesten samt i de sentrale deler av Canada. Det fantes sogar nybyggerlandsbyer med nesten bare stjørdalinger. For Skatvals vedkommende utvandret 945 personer, hvorav 556 menn og 389 kvinner, fra 1851 og til årene like etter 1920. Utvandringen nådde sitt høydepunkt i 1880-årene. Sogneprestene hadde ansvar for å føre emigrantene inn i kirkebøkene med henvisning til at de hadde forlatt sognet. The Cambridge Dictionary of Philosophy. "The Cambridge Dictionary of Philosophy" er et filosofisk oppslagsverk utgitt av Cambridge University Press og redigert av Robert Audi. Oppslagsverket har blitt utgitt i to utgaver siden 1995. Levi Rickson. Levi Rickson (født Erickson 12. januar 1868 i Almby sokn ved Örebro, død 29. november 1967 på Västra sjukhemmet i Örebro) var en svensk forfatter, journalist, visedikter og komponist. Han er mest kjent under pseudonymet Jeremias i Tröstlösa'". Mount William. Mount William er et markant, snødekket fjell i Antarktis, beliggende på den sørøstre delen av Anvers Island utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Det ble oppdaget 21. februar 1832 av John Biscoe som det høyeste fjellet som var synlig fra Biscoe Bay der han gjennomførte en ilandstigning. Biscoe navnga fjellet etter kongen av Storbritannia, Vilhelm IV. Zhao Zhiqian. Et blad fra Zhao Zhiqians album "Blomster", 1859. Zhao Zhiqian (kinesisk: 赵之谦; født i 1829 i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 1884) var en kjent kinesisk kalligraf, seglgravør og maler (Shanghaiskolen). Hans utforming av segl fikk stor betydning for senere utøvere av faget, som blant annet Wu Changshuo og Qi Baishi. Zhao fikk graden "xiucai" innen den kinesiske embedsmannseksamen i 20 års alder, og graden "juren" i 1859 under provinseksaminasjonen i Zhejiang det året. Hunder Taipingopprøret ble hans familie spredt og hans egen embedskarriere forstyrret og hindret. Meget av hans kunst og hans private kunstsamlinger gikk tapt. Senere kunne Zhao dra til Beijing for å prøve seg på embedseksamenenes høyeste, nasjonale, grad ("jinshi"). Etter gjentatte mislykkede forsøk gav han opp sin drøm om å bli embedsmann i regjeringen. Han søkte om å bli alternerende ansvarshavende for et fylke i provinsen Jiangxi. Routledge Encyclopedia of Philosophy. "Routledge Encyclopedia of Philosophy" er et engelsksproglig filosofileksikon redigert av Edward Craig som ble først utgitt av Routledge i 1998. Oppslagsverket ble opprinnelig gitt ut i ti bind og som CD-ROM, men ble i 2002 tilgjengelig på nettet via en abonnementstjeneste. Nettutgaven blir regelmessig oppdatert med nye artikler og rettelser til eksisterende artikler. Leksikonet har 1 300 bidragsytere som har levert mer enn 2 000 akademiske artikler. __NOTOC__ Benjamin Wilson. Benjamin Wilson (født 21. juni 1721, død 6. juni 1788) var en engelsk grafiker, vitenskapsmann og maler. Rundt 1750 var Wilson bosatt i Dublin, hvor han fikk stor suksess som portrettmaler og vitenskapsmann. Da han var tilbake i London bygde han opp en lukrativ praksis som portrettmaler. Som vitenskapsmann motsatte Wilson seg Benjamin Franklin`s teori om positiv og negativ elektrisitet. I stedet støttet han Isaac Newton`s gravitasjons-optiske eter. Wilson`s beste eksperimentelle arbeider gjaldt de elektriske egenskapene til turmalin, som gjorde at Wilson fikk internasjonal anerkjennelse og ble valg inn til flere europeiske vitenskapsakademier. Wilson hadde allerede blitt valgt til Fellow of the Royal Society i 1751 og mottok Copleymedaljen i 1760 for hans tourmaline eksperimenter. Grunnlegging av moralens metafysikk. "Grunnlegging av moralens metafysikk" (tysk: "Grundlegung zur Metaphysik der Sitten") er Immanuel Kants første moralfilosofiske verk. Han argumenterer for et a priori-grunnlag for moralen. Det er her han introduserer sitt berømte kategoriske imperativ. Boken består av ett forord og tre kapitler. Formålet med boken var ifølge Kant å «oppdage og fastlegge» moralens «høyeste prinsipp». Hans konklusjon (som han også innleder boken med) er at det eneste ubetingede gode er den gode viljen, nærmere bestemt å handle av plikt uten å tenke på handlingens «materielle» konsekvens. Verket ble først utgitt på norsk i det moralfilosofiske samleverket "Morallov og frihet" (1970). Boken "Moral, politikk og historie: et utvalg fra Kants praktiske filosofi" fra 1983 inneholdt også en norsk oversettelse av verket. English National Opera. London Coliseum, hvor English National Opera holder til. English National Opera (ofte forkortet ENO) er et britisk operaselskap som holder til i London Coliseum i St. Martin's Lane. Sammen med Royal Opera House er selskapet et av de to største operaselskapene i Storbritannia. Samtlige av selskapets fremføringer er på engelsk, og selskapet er kjent for dets moderne fremføringer til lave priser. Kyse. Kyse er ulike typer tettsittende, hetteformede luer som dekker toppen av hodet, nakken og ørene, men ikke pannen, og vanligvis knyttes fast med bånd eller snorer under haken. Hodeplagget ble tidligere særlig brukt av kvinner, jenter og små barn. Store kyser i form av damehatter med brei brem foran og på sidene blir ofte kalt kysehatt (også kalt "capote"). Slike hatter var vanlige i den europeiske damemoten på 1800-tallet, mens enkle kyser var utbredt blant bondebefolkningen. Kyser brukes i dag som bunadsluer og av små barn. Historikk. Denne luetypen skal ha sin opprinnelse på 1500-tallet, da den var en del av den europeiske motedrakten. I Sverige kan den dokumenteres tilbake til 1600-tallet, mens den er kjent fra 1700-tallet i Norge. Westcliff-on-Sea. Westcliff-on-Sea er en forstad til Southend-on-Sea. Den ligger på den nordlige bredden til Themsens elvemunning, omtrent 55 kilometer fra London. Forstaden blir betjent av c2c på London, Tilbury and Southend Railway-linjen. Indian Removal Act. Indian Removal Act var en lov som ble vedtatt i USA den 28. mai 1830 som tvang indianerene som bodde øst for Mississippi-elven å flytte til områder vest for den. For de fem siviliserte nasjonene (stammene) var denne fordrivelsen en "Tårenes vei". Kapittel. Kapittel er en betegnelse på en seksjon eller en av flere deler som en bok er oppdelt i. Kapitler kan variere stort i lengde. Sjangeravhengighet. Enkelte romaner har ikke kapitler, men ellers er disse den vanligste sjangeren for kapittelbruk ettersom teksten ofte bør deles opp for å gjøre det lettere for leseren. Noveller er gjerne korte nok til å gå som ett kapittel. I sakprosatekster er det mye vanligere med kapittelbruk, for å gjøre det enklere å finne fram, gjerne ved hjelp av en innholdsfortegnelse, selv om disse er også å finne i fiksjonstekster. Chelsea Grin. Chelsea Grin er ett amerikansk deathcore band fra Salt Lake City, Utah. Gruppen ble dannet i 2007, og er i dag signert til Artery Rcordings og har sluppet en EP og to musikkalbum. Bandnavnet kom fra torturmetoden med samme navn. Dannelse og EP (2007-2008). Chelsea grin ble dannet i Salt Lake City i Mars 2007 av vokalist, Alex Koehler og tidligere gitarist Chris Killbourn. I stedet for å bli kalt Chelsea Grin, Koehler og Killbourn var medlemmer i ett lokalt band, "Ahaziah". Navnet ble endret til Chelsea Grin i 2008. De oppkalte seg selv etter tortur manøveren, Glasgow smile eller Chelsea Grin, som blir brukt av hooligans i Storbritannia. På dette tidspunktet, fortsatte bandet å rekruttere medlemmer, som erstattet medlemmene som var med i Ahaziah. Gruppen fikk med bassisten, Austin Marticorena, og første gitaristen, Michael Stafford. Marticorena introduserte Andrew Carlston til Chelsea Grin, og hjalp til å omskrive sangen de hadde laget samtidig som han hjalp med nytt materiale. Dette førte til deres første EP, Chelsea Grin EP, som først ble streamet på iTunes for så å bli sluppet ut i CDformat rundt heler verden på 27. July, 2008. Chelsea Grin slapp sangene "Crewcabanger" og "Lifeless" som singler, disse ble mottatt veldig bra av publikumet. Signering til Artery Recordings (2008-2009). Etter EP-en ble sluppet i Juli 2008, signerte de en kontrakt med Statik Factory Records, og gjennomførte noen få suksessfulle turneer på vestkysten av USA. Austin Morticorena (bass) bestemte seg for å forlate bandet for personlige grunner. Ikke så lenge senere fylte Jaek Harmond midlertidig inn på bass, mens de fant ett permanent medlem. Senere, kastet bandet ut Andrew Carlston, og Kory Shilling overtok på trommer. Davis Pugh tok over plassen på plassen på bass. I April 2009 kom Andrew Carlston tilbake og tok over for Shilling på trommer. Deretter forlot Chris Killbourn bandet for å starte sitt plateselskapet, Matchless Records. Kort tid sener tok bandet tak i Jaek Harmond igjen for å fylle inn som andre gitar, til bandet fant ett permanent medlem. Senere begynte bandet å skrive på en oppfølger til EP-en, de bestemte seg for å skifte innfallsvinkel og utnevnte Davis Pugh til tredje gitar spiller og David Flinn ble med som bassist. De ble tatt med i en kort ukes turné i Canada i Juni 2009 med band som: Arsonists Get All the Girls, A Plea for Purging, The Agonist og Attila. Etter en suksessfull turné, bestemt Harmond seg for å bli ett parmanent medlem, og bandet skrev under en kontrakt med Artery Foundation representanter, Mike Milford og Eric Rushing som booket studio tid for bandets deby-albumet deres, Desolation of Eden av Lambesis Studios i San Marcos, California i August 2009. Albumet ble produsert av As I Lay Dying vokalist, Tim Lambesis. En uke før de startet innspillingen bestemte Davis Pugh seg for å forlate bandet. Eks-medlem av Jaek Harmonds tidligere band; Dan Jones, fra Hermione, overtok for Pugh. Mens de var i studioet og skrev kontrakt med Artery Recordings, ett selskap som ble påtrykt mellom Artery Foundation og Razor & Tie. "Desolation of Eden" (2009-2010). Etter deres deby-album, "Desolation of Eden". ble bandet med på deres første USA turné, med Dr. Acula, American Me og Attila. 16. februar 2010 slapp de "Desolation of Eden", som kom opp til 21. plass på Billboard Top Heatseekers, og de solgte 1,500 eksemplarer den første uken. Etter suksessen fra albumet deres, ble bandet skrevet om i "Alternative Press*, ett musikk-magasin fra USA, som fokuserer på core-metal. Det ble også skrevet om dem i flere blader rundt verden. I August 2010, mens bandet var i Richmond,VA på Trash and Burn turneen, ble Koehler skadet hardt i kjeven. Beinet knakk på tre forskjellige steder, noe som gjorde at bandet måtte droppe den siste uken av turneen, og Koehler måtte gjennomgå en operasjon. Bandet hadde planer om å reise til Canada med Blind Witness og Attila på en to-ukers turné i September 2010, men den ble kansellert. Chelsea Grin ville heller kansellere i stedet for å finne en midlertidig innbytter for Koehler. To av sangene fra fra EP-en; «Cheyne Stokes» og «Recreant», ble spilt inn for "Desolation of Eden". I Desember 2010 hadde de solgt 15 000 eksemplarer. Fra albumet er det to musikkvideoer, «Sonnet of the Wretched» og «Recreant». «Sonnet of the Wretched»-videoen ble filmet den 4. juni 2010. Dett skjedde samtidig som bandet solgte ut på ett show på The Boardwalk, CA. Videoen ble sluppet 7. juli 2010. I september, 2010, mens bandet var på turné med iwretledabearonce, Eyes Set to Kill, The Chariot og Vanna, filmet de musikkvideo for singelen, "Recreant" i California. Videoen debuterte på 13. januar 2011 på Metal Injection. I Desember 2010 bekreftet Chelsea Grin Chris "Zeuss" Harris som produsent for det nye albumet "Desolation of Eden", og at de skulle begynne innspillingen 13. januar i 2011. "My Damnation" (2010- nå). Chelsea Grin ble ferdig med å skrive og spille inn det nye albumet i Juni 2011. Tittelen var "My Damnation", og det ble sluppet 19. juli 2011. På 17. april slapp Artery Recordings tittelsangen som en singel for å bygge spenning og forventning til albumet. Noen uker senere produserte de en video til sangen. Sangen "All Hail the Fallen King" hadde med Phil Bozeman fra Whitechapel som gjeste vokalist. Hadde også premiere før albumet ble sluppet. Chelsea Grin turnerte med Emmure og Attila før de ble tatt med på All Stars turneen, som hadde med band som After the Burial, Born of Osiris of Motionless in White. Boreal Transport. Boreal Transport er et norsk kollektivtrafikkselskap etablert i mai 2011 ved oppkjøpet av Veolia Transports avdeling i Norge. Selskapet har rundt 2000 ansatte og 30,5 millioner reisende. Det består av tre driftsselskaper: Boreal Transport Nord AS, Boreal Transport Bane AS og Boreal Transport Sør AS. Wu Changshuo. Wu Changshuo (forenklet kinesisk: 吴昌硕, tradisjonell kinesisk: 吳昌碩, pinyin: "Wú Chāngshuò", født 12. september 1844 i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 29. november 1927, opprinnelig "Wu Junqing", var en kinesisk maler, kalligraf og seglkunstner. Han kom fra en embedsmannsfalilie og vaer mandarin for en tid i Liaoning. Da han var i tyveårene slo han seg ned i Suzhou. Til å begynne med slo han seg på kalligrafi og poesi. Han ledet også et selskap for seglgravører. I senere år betraktet han seg som maler med tilknytning til Shanghaiskolen. Som maler er han kjent for å ha vært med på å forynge kunsten å male blomster oig fugler. Han betraktet kunsten å male og kunsten å gravere segl som beslektet med hverandre. Hans arbeider gav han stor berømmelse i Japan. John Ellis. John Ellis (født cirka 1710, død 15. oktober 1776) var en britisk naturalist, botaniker og kjøpmann av lin. Ellis spesialiserte seg på studiet av koraller. Han ble valgt til medlem av det britiske Royal Society i 1754 og i det påfølgende året publiserte han et essay med tittelen "Natural History of the Corallines". Ellis ble tildelt den høythengende utmerkelsen Copleymedaljen i 1767. Hans "A Natural History of Many Uncommon and Curious Zoophytes", skrevet sammen med Daniel Solander, ble utgitt posthumt i 1776. Ellis importerte mange frø og planter til England fra Amerika, og han korresponderte med mange anerkjente botanikere, inkludert Carolus Linnaeus. Johnny Marr. John Martin Maher (født 31. oktober 1963) er en britisk gitarist, låtskriver og vokalist. Marr er kjent for å ha vært den ledende gitaristen i det britiske bandet The Smiths, som han dannet sammen med vokalisten Morrissey. Siden bandets oppløsning i 1987 har Marr spilt i mange kjente band, og han har i tillegg gjort flere musikalske samarbeid med andre artister. Marr har vært en stor innflytelse for andre musikere, både Radioheads gitarist Ed O'Brien og Oasis gitarist Noel Gallagher har blitt inspirert av Marr. I 2010 ble Marr kåret til den fjerde beste gitaristen de siste 30 årene av en avstemning gjort av BBC. George Cadle Price. George Cadle Price (født 15. januar 1919 i Belize City, død 19. september 2011) var den første statsministeren for Belize. Han ble ansett som en av de viktigste arkitektene for landets uavhengighet. Price gikk inn i politikken i 1947 ved å bli valgt inn til kommunestyret i hovedstaden. Tre år senere, den 29. september 1950, var Price medgrunnlegger av Folkets forente partiet, som var viet til politisk og økonomisk uavhengighet fra den britiske kolonimakten. Price ledet partiet i over fire tiår. Partiet hans ble valgt inn i koloniens lovgivende forsamling i 1954, og han fungerte som ordfører i Belize City fra 1956 til 1962. I 1981, da Belize fikk sin uavhengighet, ble Price landets første statsminister og utenriksminister frem til 1984. I oktober 1996 annonserte Price sin avgang som partileder, og den 10. november 1996 ble han formelt etterfulgt av Said Musa. I september 2000 ble Price den første personen til å motta Belize sin høyeste orden, for den prominente rollen han spilte i å lede sitt land til uavhengighet fra Storbritannia. Han har også mottatt lignende æresbevisninger i andre karibiske og mellomamerikanske land. Price døde den 19. september 2011, 92 år gammel, i en medisinsk indusert koma mens han var innlagt ved Belize Healthcare Partners Hospital etter en operasjon for å fjerne en blodpropp. En statsbegravelse ble avholdt mandag 26. september 2011. Valerij Rozjdestvenskij. Valerij Iljitsj Rozjdestvenskij (russisk: Валерий Ильич Рождественский; født 13. februar 1939 i Leningrad, død 31. august 2011) var en russisk kosmonaut. Rozjdestvenskij studerte ingeniørfag ved den sovjetiske marinebasen i Pushkin. Fra 1961 til 1965 var Rozjdestvenskij sjef for en militær sovjetisk enhet i Østersjøen. Rozjdestvenskij begynte som kosmonaut den 23. oktober 1965 og han var en del av den sovjetiske romferden Sojuz 23. Han pensjonerte seg som kosmonaut den 24. juni 1986 og jobbet med Metropolis Industries. Han var gift og hadde ett barn. Abdul Hafiz Ghoga. ʿAbd al-Ḥāfiz Ġūqa (arabisk: عبد الحافظ غوقة; ofte stavet Abdul Hafiz Ghoga og Ghogha, eller Abdelhafed Abdelkader Ghoga) er en libysk menneskerettighetsadvokat, som ble kjent som talsperson for Det nasjonale overgangsrådet i Libya, under borgerkrigen i Libya. 23. mars 2011 ble han nestleder i Det nasjonale overgangsrådet. ʿAbd al-Ḥāfiz Ġūqa var bistandsadvokat for familiene til de som ble drept i fengselsmassakeren i Abu Salim i 1996. Matthew Raper. Matthew Raper (1705–1778) var en britisk astronom, matematiker og forsker på flere ulike felt. Raper publiserte flere artikler om mange forskjellige emner, blant annet om gamle greske mynter og romersk valuta. Raper ble valgt inn i det britiske Royal Society den 30. mai 1754 og han ble tildelt den høythengende vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1771. Raper hadde et eget observatorium på herregården sin. Etter hans død i 1778 ble herskapshuset hans gitt til hans bror John Raper. Mammillaria elongata. "Mammillaria elongata" er en blomstrende art i kaktusfamilien. Planten er originalt fra Mexico, og er svært dyrkbar. Planten vokser i tette tuer, som blir 10-20 cm høye. Hver gren har fler vorter med 18-20 hvit-gule, innoverbøyde torner. Tornene danner et beskyttende lag over hele plantene. Blomstene er svakt rosa på de indre kronbladene. Planten foretrekker næringsrik, porøs jord. Skal man dyrke den, bør den vannes rikelig om sommeren, og sparsomt om vinteren. Den liker ikke at vann blir helt over kroppen. William Masters. William Howell Masters (født 27. desember 1915, død 16. februar 2001) var en amerikansk gynekolog. Han er best kjent for sine pionerstudier sammen med Virginia E. Johnson på menneskelig seksualrespons og diagnosen og behandling av seksuelle dysfunksjoner. Masters og Johnson utga bøkene "Human sexual response" 1966 og "Human sexual indaquecy" i 1970. Masters ble født i Cleveland, Ohio, gikk på skolen Lawrenceville og tok eksamen ved Hamilton College. Masters rekrutterte Johnson i 1957 som forskningsassistent i en undersøkelse på menneskelig seksualitet. De ble gift i 1971. Masters døde i Tucson, Arizona den 16. februar 2001. Johann Caspar Lavater. Johann Caspar Lavater født 15. november 1741 i Zürich, død 2. januar 1801 i Zürich var en sveitsisk kirkeleder innen Den reformerte kirke, filosof og forfatter. Han betraktes som en pioner innen personlighetspsykologien. Han mente blant annet at ansiktet speiler sjelens natur og at kroppsbevegelsene uttrykker menneskets karakter, slik at det var mulig å slutte seg til psykologiske kvaliteter ut fra et menneskes utseende og opptreden. Italieneren Giambattista della Porta kan anses som grunnleggeren av fysiognomien og han har videre påvirket Lavater ved forfatterskapet av "Physiognomische Fragmente zur Beförderung der Menschenkenntnis und Menschenliebe" som ble publisert i 1775-1778. Thy Art is Murder. Thy Art is Murder er et australsk deathcore-band fra Sydney, New South Wales. Bandet slapp sin debut-EP, "This Hole Isn't Deep Enough For the Twelve of You" i 2005. De slapp deres andre EP "Infinite Death" i 2008. I juli 2011 slapp de sitt debutalbum "The Adversery" gjennom Skull and Bones Records. Tidligere vokalist, Brendan Van Ryn, var vokalist på på de to første EP-ene. Han forlot gruppen fordi han var uenig i hvilken vei bandet skulle gå musikalsk, noe som skapte vanskeligheter. Chris «CJ» McMahon ble hans erstatter. Bandets manager er metalcore-vokalisten Michael Crafter. Siden 2005 har bandet tatt del i mange turneer i Australia, som både hoved- og oppvarmingsband. I 2010 var bandet hovedband på Mistake-turneen sammen med Lovers Grave og Wish for Wings og Conception.De var også med på Despised Icon's "Farewell Australia" turné. Nina Wester. Nina Wester (født 1974 Otterøya ved Namsos) er en norsk teaterregissør og dramatiker. Hun er fra 2011 direktør for Hålogaland Teater. Nina Wester er utdannet dramatiker og regissør fra Dramatiska institutet i Stockholm. Hun har skrevet og regissert Kirkelig kulturverksteds "Songs across walls of separation" i Nidarosdomen. På Nord-Trøndelag Teater har hun regissert "Skråninga på" som var basert på en bok av Carl Frode Tiller. Hun har skrevet og regissert barneforestillingen "Fjäderskogen" og i 2008 "Love och cirkusfåglarna" på Dramaten i Stockholm. "Mitt namn är Rachel Corrie" og sin egen forestilling "Som Jerusalem" på Stockholms stadsteater Wester fikk i 2010 Heddaprisen for forestillingen ”Vi som er hundre” på Rogaland Teater. John Walsh. John Walsh (født 1. juli 1726, død 9. mars 1795) var en britisk vitenskapsmann og sekretær for guvernøren i Bengal. John Walsh var sønn av Joseph Walsh, sekretær for guvernøren i Fort St. George og fetteren til Nevil Maskelyne, som var den britiske Astronomer Royal, og hans søster Margaret var hustru til Lord Clive. Walsh vervet seg til East India Company i ung alder og ble utstasjonert i Bengal. Han returnerte til England i 1759. Senere i livet, ble hans interesser mer vitenskapelige. Han ble valgt til Fellow of the Royal Society i 1770 og tildelt Copleymedaljen i 1773. Ved hans død i 1795 etterlot han sin formue til sin niese, Margaret Walsh, og hennes mann, John Benn, på den betingelse at de endret sine etternavn til Benn-Walsh. John Benn-Walsh og hans kone Margaret ble han dermed svært velstående da de arvet Walsh`s omfattende eiendommer i Buckinghamshire, i Radnorshire, og i Cumberland. John Huxham. John Huxham (født i 1692 i Devon, død 10. august 1768) var en britisk lege og kirurg. Huxham var sønn av en slakter født i Harberton i Devon. Han studerte ved Exeter Academy, Universitetet i Leiden og deretter ved Universitetet i Reims. På grunn av sin religion ville han ikke kunnet studere ved universitetene i Oxford eller Cambridge. Etter studiene åpnet han sin medisinske praksis i Plymouth. I 1755 mottok Huxham den prestisjetunge vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen for sine bidrag til medisin. Tildeling av medaljen skyldtes at han etter flere år med værobservasjoner i regi av The Royal Society, sammen med egne notater om sykdomsutbrudd, kunne beskrive influensa som egen og sesongavhengig sykdom. Han var blant de første i England til å beskrive dette. Han beskrev også symptomer på skjørbuk og anbefalte en kur som blant annet besto av sider (epler er en kjent kilde til C-vitamin). Charles Cavendish. Charles Cavendish (født 17. mars 1704, død 28. april 1783) var en britisk adelsmann, politiker og vitenskapsmann. Cavendish var den yngste sønn av William Cavendish, 2. hertug av Devonshire og hans kone Rachel Russell. Han giftet seg den 9. januar 1727 med Lady Ann Grey (død 20. september 1733), datter av Henry Grey, 1. hertug av Kent. De hadde to barn sammen: Henry Cavendish (10. oktober 1731 – 24. februar 1810) og Frederick Cavendish (24. juni 1733 – 23. februar 1833). Cavendish ble valgt inn i House of Commons som representant for distriktet Heytesbury i 1725 og han holdt dette setet frem til 1741. Han var medlem av det britiske Royal Society og han ble tildelt Copleymedaljen for sitt arbeid i utviklingen av termometre som registrerte maksimums-og minimumstemperaturer. Ancient Aliens. "Ancient Aliens" er en Amerikansk TV-serie som hadde premiere 20. april 2010 på History. Programmet er produsert av Prometheus Entertainment, og presenterer teorier om romvesner som kom til Jorda for tusner av år siden og foreslår at historiske tekster, arkeologi og legender har bevis for forhistorisk romvesen kontakt. Serien er blitt kritisert for å presentere pseudovitenskap. Seriens "de facto" pilot var en TV spesial av samme navn som ble sendt 8. mars 2009. Sesongen begynte 28. oktober 2010. Den andre sesongen begynte 28. oktober 2010, og den tredje 28. juli 2011. Hertug av Cumberland. Hertug av Cumberland (engelsk: "Duke of Cumberland") er i Storbritannia en adelstittel som flere ganger er blitt opprettet og tildelt medlemmer av det til enhver tid regjerende kongehus. Historie. Ved første opprettelse i engelske adelskalenderen i 1644 var det for prins Rupert av Pfalz, pfalzgreve av Rhinen og hertug av Bayern, som var en nevø av kong Karl I av England. Da han døde uten arvingen ble tittelen opprettet for andre i 1689 for prins Jørgen av Danmark og Norge (som i England ble kalt for «George»), ektefelle av prinsesse Anne, yngste datter av kong Jakob II. Også Jørgen døde uten arvinger i 1708. Ingen av disse mennene var i større grad kjent ved denne tittelen alene. Tredje opprettelse i den engelske adelskalenderen var for prins William, tredje sønn av kong Georg II. Andre titler som også ble gitt prins William var marki av Berkhampstead, jarl av Kennington, viscount Trematon, og baron Alderney. Ettersom prinsen døde ugift og uten barn, døde titlene med ham. Tittelen ble opprettet på nytt for den britiske adelskalenderen, men formen ble endret til «Cumberland and Strathearn». Hertugdømmet og også jarldømmet Dublin i den irske adelskalderen ble gitt til prins Henry, den tredje sønnen av prins Fredrik, prins av Wales, og sønnesønn av kong Georg II. Ettersom Henry døde uten barn eller arvinger, ble tittelen nedlagt igjen. Den siste opprettelsen (formen var da «hertug av Cumberland og Teviotdale») var for Ernst August, senere konge av Hannover, den femte sønnen til Georg III av Storbritannia. Tittelen ble suspendert for den tredje hertugens protyske aktiviteter under den første verdenskrigen under "Titles Deprivation Act", «loven om berøvelse av titler» av 1917, hvilket også var tilfelle for hans sønn. Under denne loven har lineære mannlige arvinger av den 3. hertug av Cumberland og Teviotdale rett til å søke den britiske krone om restaureringen av adelstittelen. Til dags dato har ingen gjort det. Den nåværende arvingen er prins Ernst August V av Hannover (født 26. februar 1954), barnebarns barnbarn av den 3. hertug og nåværende overhode av huset Hannover. Han er den eldste mannlige etterkommer av Georg III av Storbritannia. Bombus cryptarum. Kilejordhumle, "Bombus cryptarum" (Fabricius, 1775), er en humleart. Den tilhører underslekten "Bombus". Den finnes vanligvis på fuktig skogmark. Utseende. "Bombus cryptarum" er en middelstor humle, noe rufsete i pelsen. Brystet er svart med gul krage, som når innunder vingefestet. Bakkroppen er svarthåret,med ett gult bånd nærmest kroppen, og hvit bakkroppsspiss. Størrelse. Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut. Utbredelse. Den ble første gang påvist i Norge, i Gudbrandsdalen i 1984, senere er det gjort ytterligere noen funn. Den er trolig oversett, siden den ligner mye på andre jordhumler og er trolig forvekslet. Bare dronninger kan sikkert artsbestemmes. Astrid Løken nevner arten alt i 1973, som "Bombus lucorum var. cryptarum". Den finnes i Europa, fra Norden og sør til Tyrkia, men mangler i sørvest. Hellas Planitia. Hellas Planitia er det største nedslagskrateret på Mars og har en gjennomsnittlig diameter på ca.  kilometer. Krateret ligger på den sørlige marshalvkulen og når ned til 5 km under nullhøyden på planeten. Kraterkanten er mellom 50 og 400 km bred. Hellas Planitia er med på tidlige kart over Mars som en tilnærmet rund region. Mariner-programmet. Det første nærbildet av Mars, fotografert av Mariner 4 a>, fotografert og oppdaget av Mariner 9. Mariner-programmet var en serie romsonder sendt opp av den amerikanske romorganisasjonen NASA for å undersøke de indre planetene Mars, Venus og Merkur. Av de 10 romsondene var 7 suksessfulle, mens 3 gjekk tapt. Mariner 11 og 12 ble etterhvert gitt nye navn; Voyager 1 og Voyager 2, som en del av Voyager-programmet. Viking 1 og Viking 2 var forstørrede utgaver av Mariner 9. Jo Røislien. Jo Røislien (født 28. juni 1972 i Lillehammer) er en norsk matematiker, biostatistiker, forfatter og forsker innen medisin. Han var programleder for det populærvitenskapelige TV-programmet "Siffer" som gikk på NRK 1 høsten 2011. Utdannelse og arbeid. Røislien er utdannet sivilingeniør i industriell matematikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og har doktorgrad i geostatistikk fra samme sted. Etter endt utdannelse begynte Røislien som forskningsveileder ved Rikshospitalet og senere forsker ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo. Han jobber for Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset i Vestfold, og samarbeider blant annet med Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning på UiO. Høsten 2011 viste NRK 1 et «underholdningsprogram om tall» kalt "Siffer" der Røislien er programleder. Høsten 2012 var han tidenes første norske programleder på Discovery Channel, der han ledet ingeniør-serien "Countdown to Collision". Jo Røislien er bror til religionshistorikeren Hanne Eggen Røislien. Johann Adolf Schlegel. Johann Adolf Schlegel,maleri av G. W. Thielo. Johann Adolf Schlegel (født 17. september 1721 i Meißen; død 16. september 1793 i Hannover), var en tysk dikter og evangelisk teolog, bror av Johann Elias og Johann Heinrich Schlegel, far til August Wilhelm og Friedrich Schlegel. Liv. Etter å ha studert i Leipzig ble han i 1751 diakon og lærer ved "Landesschule Pforta", i 1754 pastor og professor i Zerbst, i 1759 pastor i Hannover og i 1775 konsistorialråd og superintendent i samme by. Han døde i 1793 i Hannover. Sønnene August Wilhelm Schlegel og Friedrich Schlegel var viktige deltakere i grunnleggelsen av den tyske romantikken. J. A. Schlegel var bidragsyter i det litterære tidsskriftet '. Av diktene hans har kun noen salmer tålt tidens tann. Han oversatte Charles Batteux' "Les beaux-arts réduits à un même principe" (Paris 1746) til tysk og publiserte samtidig en forklaring til verket ("Einschränkung der schönen Künste auf Einen Grundsatz", 3. opplag, Leipzig 1770, 2 bind). Schlegel diktet 70 salmer. Knights of the Abyss. Knights of the Abyss er et amerikansk Deathcore band fra Glendale, Arizona, dannet i 2005. Biografi. Knights of the Abyss ble dannet i 2005 etter at Adam Rysdam forlot Job For a Cowboy. De har sluppet tre full-lengdere som ble sluppet av Siege of Amida og Ferret Records. De første sangene hadde med vokalist Phil Noriega. Dustin Hadlock, en venn av bandet, som hadde vært vokalist på noen av de eldre sangene deres, kom inn for turnere og spille inn resten av albumet med bandet i Januar, 2008. Bandet bekreftet at de hadde signert en kontrakt med Ferret Records. En av de nye sangene, "A New Darkened Faith", fra deres første Ferret album, "Shades", ble lastet opp på MySpace. Alle vokalene fra "Shades" ble sunget av Dustin Curtis fra A Breath Before Surfacing fra Tuscon, Arizona. Knights of the Abyss turnerte i USA og Storbritannia sammen med band som: Arsonists Get All the Girls, Elysia. Elysia's vokalist, Zak Vargas, var gjeste vokalist på sangen "Decaying Waste" fra albumet "Juggernaut". I starten av 2009, etter at mange av de originale gruppe medlemmene hadde forlatt bandet, flere for å gå tilbake til skolen. Dustin Hadlock ble igjen utnevnt som vokalist, James Gillespie på trommer, gitarist Brian McNulty og bassgitarist Griffin Kolinski ble også medlem i bandet.Kolinski og McNulty spiller også i metal-bandet, The Blood Countess, fra Arizona. Gillespie og Hadlock ble rekruttert fra Nick Florence's sideprosjekt, Decessus. Florence er for tiden det eneste gjenværende original medlemmet av bandet. Bandet bekreftet i begynnelsen av 2009 at de skulle til studioet for å spille inn en oppfølger til "Shades" På den 3. Mai, 2009 slapp de en sang som fortsatt var i produksjon som en "teaser" til det nyeste albumet. 1. Mai, 2010 bekreftet bandet at deres tredje full-lenge alvum var ferdig, "The Culling of Wolves". Knights of the Abyss slapp også en singel før "The Culling of Wolves". "Deciever's Creed" var navnet på singele. Denne ble sluppet på nettet både på MySpace og Facebook. På disse sidene bekreftet også bandet at "The Culling of Wolves" skulle bli gitt ut 17. August, 2010 via Ferret Records. De har også sagt at de skulle ha to forskjellige turneer i USA. Dette var med band som: Conducting from the Grave, The World We Knew og Enfold Darkness. Deres andre turné, "The California Blood Tour", inkulderte: Cattle Decapitation, Devourment, Burning the Masses og Son of Aurelius. Thermal Emission Imaging System. THEMIS-instrumentet før det monteres på Mars Odyssey. Thermal Emission Imaging System (THEMIS) er et kamera ombord på banesonden Mars Odyssey. Kameraet tar bilder av Mars i de synlige og infrarøde delene av det elektromagnetiske spektret for å fastslå de termiske egenskapene til overflaten og å avgrense fordelingen av mineraler på Mars' overflate som bestemmes av Thermal Emission Spectrometer (TES). I tillegg hjelper det forskere med å forstå hvordan mineralogi av Mars er knyttet til dens landformer, og det kan brukes til å søke etter termiske «hotspots» under Mars' overflate. THEMIS styres fra Mars Space Flight Facility ved Arizona State University og ble bygget ved Santa Barbara Remote Sensing. Instrumentet ble oppkalt etter den greske gudinnen for rettferdighet. SPARC T4. SPARC T4 (kodenavn: "«Yosemite Falls»") er en 64-bit RISC flerkjerners mikroprosessor som ble konstruert og utviklet av Sun Microsystems og Oracle Corporation, og lansert av Oracle Corporation i september 2011. Mikroprosessoren er basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9. Den har 8 kjerner, som hver enkelt kan utføre 8 tråder, noe som gir en teoretisk ytelse på 64 tråder per prosessor. Dette er bare halvparten av SPARC T3, men til gjengjeld er SPARC T4 en ny SPARC arkitektur og den første i denne familien med innebygd "out-of-order execution". SPARC T4 støtter symmetrisk multiprosessering. Fire SPARC T4 kan kjøre i parallell, og gi en ytelse på 256 tråder per system. Mikroprosessoren har integrerte DDR3 minne-kontrollere, som gir totalt 16 minnebusser for 1066 MHz DDR3 SDRAM. SPARC T4 har to integrerte PCI Express kontrollere som støtter 2 x 8 stk PCI Express porter, og en integrert Ethernet-kontroller for to stk 1G/10G Ethernet-porter. Amphisbaena alba. "Amphisbaena alba" er en ormeøgle. Denne arten kan bli over 70 cm lang og er den største ormeøglen i det neotropiske faunaområdet. Den afrikanske "Monopeltis capensis" blir omtrent like lang, så det er usikkert hvilken art som er verdens lengste ormeøgle. "Amphisbaena alba" hører hjemme i tropisk regnskog og savanne, men har også tilpasset seg jordbruksområder. Ingen andre ormeøgler har en så vid utbredelse. Arten finnes i hele Sør-Amerika øst for Andesfjellene og mangler bare i de tempererte strøkene lengst sør. Den finnes i følgende land og territorier: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela. En feltstudie utført på den brasilianske cerradoen viser at arten hovedsakelig eter små dyr, som maur, biller, edderkopper, insektlarver og termitter. Den blir ofte funnet i koloniene til bladskjærermaur i slekten "Atta". Andre ormeøgler har små kull, men "Amphisbaena alba" legger 8–16 egg, ofte i maur- eller termitttuer. Når den blir truet spiller den med halen som andre ormeøgler, men hos denne arten kan halen ikke kastes av. Eksterne lenker. Hodet til "Amphisbaena alba". Legg merke til den butte snuten og de reduserte øynene Amphisbaena fuliginosa. "Amphisbaena fuliginosa" er en ormeøgle. Lengden er som regel 35–50 cm, men noen eksemplarer kan bli opptil 55 cm. Huden hos denne arten har mørke flekker på lys bakgrunn. Bunnfargen varierer fra kremgul til grårosa og purpuraktig. Fargen på flekkene kan variere fra helt svart til å være bare litt mørkere enn bunnfargen. Arten lever i tropisk regnskog og savanne i den nordlige delen av Sør-Amerika. Den finnes i følgende land og territorier: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Panama, Peru, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela. På den brasilianske cerradoen klarer arten seg godt i områder der det drives intensiv kvegdrift. Deutsche Post DHL. Logo for Deutsche Post DHLDeutsche Post DHL (forkortet DPDHL) er et felles konsernmerke for Deutsche Post og DHL, og som Deutsche Post AG bruker i offentligheten. Deutsche Post kjøpte DHL i 2009. Dussmann. "Dussmann Kulturkaufhaus" (bokhandel etc) i Friedrichstrasse i BerlinDussmann Stiftung & Co. KGaA er et tysk selskap med hovedkontor i Berlin. Gruppen driver virksomheter i flere, særlig tjenesteytende bransjer. Den er blant de største i verden og hadde i 2010 56 377 ansatte medarbeidere over hele verden. Dussmannselskapenes omsetning var samme år ca 1,567 milliarder Euro. Selskapet "Dussmann Heimpflegedienst GmbH" ble stiftet i 1963 av Peter Dussmann (født 1938). Etter Peter Dussmanns slaganfall i 2008 ledes virksomheten av hans hustru Catherine von Fürstenberg-Dussmann. Cuba under Panamerikanske leker 1951. Cuba under Panamerikanske leker 1951. Cuba deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Cuba kom på fjerde plass med ni gull-, ni sølv og ti bronsemedaljer. Chile under Panamerikanske leker 1951. Chile under Panamerikanske leker 1951. Chile deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Chile ble tredje beste nasjon med med ni gull-, tjue sølv og tolv bronsemedaljer. Inspire (magasin). Inspire er et engelskspråklig internettmagasin som hevdes å være utgitt av terrororganisasjonen Al-Qaida fra Den arabiske halvøy («Al-Qaeda in the Arabian Peninsula», AQAP). Magasinet er en av mange måter Al-Qaida benytter seg av internett for å nå ut til sine tilhengerne, foruten å være et generelt talerør for organisasjonens uttalelser. Magasinet er å betrakte som et verktøy for politisk krigføring verktøy mot USA og Vesten generelt med den hensikt å inspirere til terrorisme. Magasinets betyr «å inspirere», og inneholder artikler av og om medlemmer av Al Qaeda, og generelt med oppfordringer om å spre tilfeldig død. Denne taktikken skal skape en overreaksjon fra myndighetene mot dens muslimske befolkning som da skal bli radikalisert. Ettersom Al Qaeda mangler muligheter til å angripe Vesten direkte, er taktikken å radikalisere muslimer over alt til å begå individuelle terrorhandlinger. Den første utgaven kom i juli 2010. Magasinets mål var unge britiske og amerikanske lesere og har oversatte beskjeder fra Osama bin Laden. En andre utgave på 74 sider ble utgitt i oktober 2010 som bekreftet at magasinet ble produsert av Samir Khan, en propagandaagitator på nettet, og det meste av hva som er skrevet synes å være gjort av ham selv. Flere artikler i andre utgave oppmuntret til terrorangrep på amerikansk jord med å komme med ulike forslag på hvordan det kan gjøres, blant annet å bruke en bil for å kjøre ned tilfeldige fotgjengere. Inspire er ikke det første engelskspråklige magasinet som er utgitt av Al Qaeda. Amerikanske myndigheter har hevdet at Samir Khan var tidligere ut med et engelskspråklig magasin. Samir Khan var en amerikansk blogger som spredte terroristpropaganda i "Jihad Recollections" før han flyttet til Jemen og ble direkte tilknyttet Al Qaeda. Faktisk inneholdt oktober 2010-utgaven av "Inspire" en artikkel skrevet av Khan kalt «I Am Proud to be a Traitor to America.» («Jeg er stolt å være en forræder av Amerika»). Argentina under Panamerikanske leker 1951. Argentina under Panamerikanske leker 1951. Argentina deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. Argentina ble beste nasjon med med sekstiåtte gull-, førtifire sølv og trettiåtte bronsemedaljer. USA under Panamerikanske leker 1951. USA under Panamerikanske leker 1951. USA deltok i de første Panamerikanske leker som ble arrangert i Buenos Aires mellom 25. februar og 3. mars 1951. USA ble nest beste nasjon med med førtifire gull-, trettitre sølv og atten bronsemedaljer. Himation. a>, himation, uten andre klær under. a> fra ca. 440 f. Kr. Himation (gresk: ἱμάτιον) var en firkantet kappe av ulik størrelse i den greske antikken. Plagget ble båret av både kvinner og menn, oftest over en kort eller sid khiton, en enkel underkjortel, eller en fotsid peplos (for kvinner). Himationer ble båret på litt ulike måter. Vanligvis ble kappen drapert slik at den høyre armen var fri, mens et stykke av kappen ble lagt over den venstre skulderen og festet med ei spenne. De gamle mennenes kapper var lengre enn de unges, og kvinnenes var mer fargerike. Når himation ble båret aleine, altså uten khiton og tjente som både khiton og kappe, ble den kalt "akhiton". Bruken av himation forsatte i Østromerriket, der den var vanlig som ikonografisk drakt på framstillinger av Jesus og andre bibelske personer. Der ble kappen trolig også båret som ytterplagg av gamle menn med lav posisjon i samfunnet. Liknende plagg. Himation tilsvarte romernes pallium, et langt klede som ble drapert rundt skuldrene på embetsmenn og seinere utviklet seg til en ullkrage for erkebiskoper og paver. Himation var mindre stoffrik og voluminøs enn togaen i Romeriket, en drapert ytterkappe som opprinnelig ble båret av frie borgere av begge kjønn, men seinere ble fornem mannsdrakt. Liste over ordførere i Halden. Liste over ordførere i Halden viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Halden kommune siden innføringen av formannskapsloven i 1837. Odd Steinar Bjerkeset. Odd Steinar Bjerkeset (født september 1946) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig folkeparti. Han er ordfører i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fra 2011. Bjerkeset har lang erfaring som politiker, han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1983. Han har også tidligere vært ordfører i 8 år, fra 1999 til 2007. Han ble begge gangene valgt ved direkte ordførervalg. Fra 2007 til 2011 var han kommunestyrerepresentant. Bjerkeset har hatt en 4 års periode som varaordfører, og har også vært leder i undervisningsstyret. Sammen med ektefellen driver og eier de "Bjerkeset Møbler og begravelsesbyrå", på Bjerkeset i Gjemnes, hvor de produserer likkister og driver begravelsesbyrå. Firmaet har en historie som går helt tilbake til 1920-årene. 34 (album). "34" er et musikkalbum med Ole Ivars. Albumet ble utgitt den 22. oktober 2011. Albumet ble produsert av Morten Nyhus. Hans Endre Sæterøy. Hans Endre Sæterøy (født i 1965) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han er ordfører i Sandøy koommune i Møre og Romsdal fra 2011. Han er ingeniør av yrke. Westfalenlied. Westfalenlied er en hymne fra 1868 for identifikasjon av den westfaliske kultur, som beskriver innbyggerne i de forskjellige enkeltregioner i Westfalen og deres karakter. Hymnen ble første gang offentliggjort i en utgave av "Wochenblatt für den Wahlkreis Iserlohn-Altena" i april 1869. Forfatteren av denne teksten var kjøpmannen og lyrikeren Friedrich Emil Rittershaus (1834–1897) under et opphold i Iserlohn. En minnetavle befinner seg i Iserlohn på stedet til det daværende vertshuset til posten ved Theodor-Heuss-Ring. Den velkjente musikalske fremstillingen befinner seg på samme sted og stammer fra Peter Johannes Peters (1820 – 1870). I tillegg til versjonen til Ritterhaus, finnes det også lignende tekster av andre forfattere som bærer tittelen "Westfalenlied". Mitmita. Mitmita er en etiopisk krydderblanding som inneholder chili, kardemomme, kryddernellik og salt, og i noen tilfelle også andre kryddere. Den brukes blant annet i den retten som kalles "kitfo". António Monteiro. António Manuel Mascarenhas Gomes Monteiro (født 16. februar 1944 i Santa Catarina, Kapp Verde) var president på Kapp Verde fra 22. mars 1991 til 22. mars 2001. Han var landets annen president. Han tok universitetsutdannelse i Belgia og arbeidet der en tid før han flyttet tilbake til Kapp Verde i 1977. Han hadde tilknytning til Movimento para a Democracia. NM i kappgang 2010. NM i kappgang 2010 var en del av NM i friidrett 2010, men ble arrangert som et eget stevne i Sandane 4. – 5. juni 2010. Fredag ble det konkurrert i 5 km gateløp for kvinner og 10 km gateløp for menn. Lørdag var det 10 km gateløp for kvinner og 20 km gateløp for menn. Eksterne lenker. 2010 Kappgang Anders Ribu. Anders Ribu (født 1956) er en norsk lydbokinnleser, oversetter og skribent. Bakgrunn. Anders Ribu har lest inn uttallige lydbøker for både Cappelen Damm, Lydbokforlaget og fremfor alt Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Han har selv sagt at han leste inn sin første bok for NLB i 1989. Det var Det lykkelige Arabia av Torkhild Hansen og siden da har han stort sett vært innleser. Han har også lest inn Aschehougs Norgeshistorie for NLB, Karl Ove Knausgårds romansyklus Min Kamp (roman av Knausgård), Leo Tolstojs Krig og Fred, begge for både NLB og Cappelen Damm, Stig Larssons Millennium-trilogi for Lydbokforlaget og NLB, samt Ringenes Herre av J.R.R Tolkien. Han har også vært tilknyttet Oslo Barne- og ungdomsteater som instruktør. Masinko. Masinko er et etiopisk strykeinstrument med bare én streng. Tradisjonelt anvendes instrumentet i den etiopiske folkmusikken der det spilles pentatonisk. Khiton. Khiton (gresk: χιτών, "khitōn"), også skrevet "kiton" og "chiton", var en sylinderformet underdrakt som ble båret av kvinner og menn i oldtidas Hellas fra den arkaiske tidsperioden (ca. 750-500 f.Kr.) til hellenistisk tid (323-30 f.Kr.). En khiton var som en tunika et sydd klesplagg til forskjell fra peplos, en drapert kvinnekjole holdt oppe med stropper og fibulaer (spenner) over hver skulder. Både khitoner og peploser ble ofte båret med belte. Khiton ble dessuten gjerne brukt under en himation, en klassisk gresk kappe drapert av et større eller mindre, firkantet tøystykke. Det var to typer khitoner, den opprinnelige doriske og den seinere joniske. Den doriske varianten var uten ermer. Den var isteden bare sydd sammen over skuldrene, eventuelt festet med spenner eller knapper. Den joniske ble lagd av et mye større stykke stoff. Den ble festet med nåler, knapper eller sydd hele veien fra halsen til håndleddene mens resten av det vide stoffet ble samlet med et belte omkring livet. Seint i den arkaiske perioden ble joniske khitoner mindre vanlig, særlig blant menn. Forhekset (roman). "«Forhekset»" er en roman av Margit Sandemo, skrevet i 1970. Den var opprinnelig skrevet som en kortroman, under tittelen «Den dunkla dalen», men den ble omskrevet både i 1979 og 1981, når den kom i bokformat. Den handler om Sissel, som har gjentakende mareritt, etter at deres husholderske Martha, brått forsvant for to år siden fra godset, der gamle Major Christhede regjerer. En streng far, som holder en hard hand over sine tre barn, Sissel, Agnes og Carl. Sissel drømmer om en mann gjentatte ganger, og da han plutselig viser seg å eksistere, rulles også familiehemmeligheter opp, og sannheten om Marta kommer for en dag. Romanen ble utgitt som bok nr 17 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Liste over Bilderbergmøter. Bilderberg-gruppen holdt årlige møter siden 1954. Et karaktertrekk er at de foregår på 5-stjerners hoteller. Bilderberg 1976 var planlagt å holdes i april på The Homestead i Hot Springs, Virginia, USA, men ble avlyst på grunn av den pågående Lockheedskandalen som involverte Prins Bernhard. Tacheng (Tacheng). Tacheng (kinesisk: 塔城; pinyin: "Tǎchéng"; uigursk: چۆچەك / "Çöçek"; kasakisk: شاۋەشەك / Шәуешек / "Şäwesek") er et byfylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger nært grensen mot Kasakhstan. Tidligere ble det kalt Chuguchak, særlig i europeisk gjengivelse. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Emin. Dorbiljin eller Emin (rosa) i Tacheng (gult) Emin eller Dorbiljin (kinesisk: 额敏县; pinyin: "Émǐn Xiàn"; uigursk: دۆربىلجىن ناھىيىسى / "Dörbilcin Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Emin Klimaksfasen. Klimaksfasen er en av de tre suksesjonsfasene. Under klimaksfasen er biomassen på det største og det etableres vegetasjonstyper der artene har tilpasset seg hverandre i forhold til kampen om ressurser. Hva slags type klimaksfase det blir i et område er avhengig av jordforholdene og klima. En løvskog, barskog eller en fjellbørkskog er eksempler på klimakssamfunn i Norge. Toli. Toli eller Tuoli (rosa) i Tacheng (gul) Toli eller Tuoli (kinesisk: 托里县; pinyin: "Tuōlǐ Xiàn"; uighur: تولى ناھىيىسى / "Toli Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Toli Nils Krantz. Nils Mikal Hyld Krantz (født 9. juni 1886, død 23. desember 1956) var norsk maler født i Mosjøen og tilbrakte sin barndom der. Hans foreldre var tollrorskarl Johan Julius Krantz, fra Namsos, og Elise f. Hyld, fra Vadsø. Krantz kom til Bergen i 1894 og gikk i lære hos Asor Hansen. Han var mellom 1903 og 1905 i København som elev av Laurits Tuxen. I 1920 reiste han til Frankrike og var elev hos Araujo og André Lhote i Paris. Krantz har malt mange bilder i moderat kubistisk stil, både fra Bergen og Vestlandet. Daværende Bergen Billedgalleri, nå Kunstmuseene i Bergen eier åtte av hans arbeider. Han dekorerte også rom i Nygårds skole med bergensmotiver. Flakong. En flakong er en liten flaske, vanligvis av slipt glass, som brukes for å oppbevare væsker, gjerne parfyme eller alkoholholdige drikker. Ofte vektlegges det at den er fin. Norsk standard for utdanningsgruppering. Norsk standard for utdanningsgruppering, forkortet (NUS 2000) har siden 1970 vært Statistisk sentralbyrås kategorisystem for utdanningstype. Standarden brukes for å gruppere personers utdanningsaktiviteter og personers utdanningsbakgrunn i SSBs utdanningsstatistikk og i andre statistikker der utdanning inngår som en variabel. Standarden har nesten 6000 kategorier. Ved sammenstilling av internasjonal utdanningsstatistikk, blir statistikk kodet med NUS 2000 omkodet til den internasjonale standarden ISCED97. Som klassifiserbar utdanning regner SSB «Utdanningsaktiviteter som har en formell skolemessig ramme, innrettet mot en systematisk formidling av kunnskap og ferdigheter, og som har en viss lengde». Standarden ble kom i første versjon i 1970, og ble revidert i 1973, 1989 og 2000. Kategoriene finnes oversatt i bokmål, nynorsk og engelsk og oppdateres to ganger pr år i STABAS. Struktur. Standarden er hierarkisk, slik de første siffrene i NUS-kodene angir overkategori og jo flere siffer som oppgis, jo høyere detaljnivå. Se også. Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner FK Fyllingsdalen. a> var hjemmebane for både Løv-Ham og Fyllingen, og er også hjemmebane for den nye klubben. FK Fyllingsdalen (stiftet 20. september 2011) er en fotballklubb fra bydelen Fyllingsdalen i Bergen. Klubben er et resultat av sammenslåingen av de to fotballklubbene Fyllingen og Løv-Ham som ble iverksatt 1. januar 2012. Sesongen 2011, den siste før sammenslåingen, spiller Løv-Ham i 1. divisjon herrer og Fyllingen i 3. divisjon herrer. Det er planen at Fyllingen trekker sitt lag og at FK Fyllingsdalen overtar plassen til Løv-Ham fra neste sesong, som blir i 2. divisjon herrer – ettersom Løv-Ham rykker ned fra 1. divisjon etter 2011-sesongen. Klubbens B-lag overtok plassen til Fyllingen og spiller i 3. divisjon herrer. Klubbens første kamp var en treningskamp mot Haugesund, hvor Fyllingsdalen tapte 1-2. Den første kampen i serien var mot Buvik, en kamp som FK Fyllingsdalen vant 4-2. Fyllingen Fotball. Fyllingen Fotball ble stiftet 6. juni 1946 og hadde sin beste sportslige periode tidlig på 1990-tallet. Klubben kom til cupfinalen i 1990. Det ble NM-sølv etter 1–5-tap mot Rosenborg. I 1990,1991 og 1993 spilte klubben i Tippeligaen. Ved sammenslåingen spilte Fyllingen i 3. divisjon etter nedrykk fra 2. divisjon etter 2009-sesongen. De mest kjente spillerene som har spilt for Fyllingen er Per Ove og Inge Ludvigsen og Erik Huseklepp. Løv-Ham Fotball. Løv-Ham Fotball ble stiftet 29. desember 1975 og rykket i 2004 opp fra 2. divisjon til 1. divisjon. Etter flere år i nedrykksstriden hadde klubben en historisk god sesong i 2010-sesongen. Klubben kvalifiserte seg til kvalifiseringsspillet for en plass i Tippeligaen 2011 etter en fjerdeplass i serien. Løv-Ham møtte Fredrikstad på bortebane, kampen endte med 2–0-seier for Fredrikstad. Ved sammenslåingen hadde Løv-Ham rykket ned fra 1. divisjon. Sammenslåingen. Første gangen forslag om sammenslåing mellom Løv-Ham og Fyllingen ble fremmet var høsten 2007. Målet var et budsjett på minimum 15 millioner, en fordobling i forhold til Løv-Hams budsjett i 2007. Hensikten var å skape en organisasjon og et navn som skape et stabilt toppfotballag, og som på sikt også kunne spille seg opp i Tippeligaen. Forsøket strandet da det ikke ble oppnådd tilstrekkelig flertall på det ekstraordinære årsmøtet i Fyllingen. Høsten 2011 ble det på nytt forhandlinger om sammenslåing av klubbene. Den 28. september vedtok årsmøtene i begge klubbene sammenslåingen. Navnestriden. Det største stridsemnet i forbindelse med sammenslåingen var navnet på den nye klubben. Opprinnelig hadde styret vedtatt at den nye klubben ikke skal ha et navn som inneholdt stedsnavn eller noen av de gamle klubbenes navn. Etter en veiledende avstemning på nett om klubbens navn og draktfarge ble "Varden Fotballklubb" – etter navnet på stadion – valgt som navn av styret i den nye klubben. Selv om navnet "Fyllingsdalen Fotballklubb" hadde fått flest stemmer, dette ble begrunnet blant annet med hensynet til sponsorer. Draktfarge ble lilla, med lyseblå reservedrakter. Særlig navnevalget vakte stort engasjement i Bergen vest og blant klubbenes medlemmer, bl.a. ble det pekt på at navnet ikke gav klubben noen relasjon til bydelen den ligger i. Etter at en ny avstemning med personlig oppmøte i klubbens lokaler gav overveldende flertall for FK Fyllingsdalen (117 av 160 stemmer), ble det bestemt at dette blir klubbnavnet. Varden FK fikk 34 stemmer, mens tre andre alternativer fikk få eller ingen stemmer. Fargene på draktene har også vakt reaksjoner, men disse ble ikke endret. Kjortel. Kjortel er samlebetegnelse for ulike typer vide, gjerne side, lukkede ytterplagg med ermer. Det gjelder blant annet løstsittende, kappeaktige bluser og andre halv- eller hellange, kjoleliknende overplagg. Kjortler har blitt båret av kvinner og menn i ulike tidsperioder og kulturer, for eksempel som tunikaer i Romerriket og som vanlig draktplagg i middelalderen, for eksempel bliauder. Side kjortler er fortsatt i bruk som ytterplagg for begge kjønn i mange land, men er i Vesten stort sett bare beholdt som prestekjoler og advokatkapper. Skikken med kjortler lever videre i bruken av kjoler for kvinner. Kjortler har ofte vide ermer, er i ett stykke og blir vanligvis trukket på over hodet. Enkelte kappe-, kåpe- eller frakkliknende kjortler kan imidlertid ha åpning foran. Historikk og typer. Ulike typer kjortler har vært vanlig siden oldtida i store deler av verden. Lengder og snitt har variert med tidsperioder, kultur og bærerens kjønn. Noen plagg har vært fotside, andre har bare rukket forbi hoftene. Oldtida. I oldtida bestod klesdrakten i Persia, India og Kina blant annet av sydde kapper, jakker, kjortler og bukser som var formet etter kroppen. I det gamle Egypt, antikkens Hellas og Romerriket var derimot mange plagg bare tøystykker som ble drapert eller svøpt og knyttet eller festet med belter og spenner. Etter påvirkning østfra ble likevel det svært vanlige egyptiske lendeskjørtet schenti etterhvert supplert med kalasiris, en trang, fotside kjortel for kvinner og menn som var laget av tynt lintøy. I Hellas utviklet den enkle sylinderformede underdrakta khiton seg til romernes sydde tunika med ermer. Middelalderkjortler. I Norden ble kjortler særlig brukt fra jernalderen til middelalderen, da det var det vanligste draktplagget og ble båret over serk eller skjorte. Kjortlene kunne ha enkel T-form eller være utstyrt med isydde kiler for økt vidde, plisseringer og påsydde ermer, enten de var korte, lange, vide, trange eller hengende. Ikke sjelden ble kjortelen brukt med belte, særlig dersom den var rett i snittet. Kvinnens middelalderdrakt besto av serk, kort underbrok og strømper under en fotsid kjortel. I tillegg bar kvinnene kappe og skaut eller hodelin. Mennene bar knekort kjortel og langbrok til arbeid. Dette var vanlig mannsdrakt for fattigfolk gjennom hele middelalderen. Hvis de hadde lang kjortel, kunne de bruke lange strømper eller hoser, skjorte og kort underbrok (skrevklede). Mektige menn bar i tillegg en farget kappe og hansker. Folk flest brukte ullvotter, og på hodet en hette som gikk ned over skuldrene. Underkjortler har vært av lin, overkjortler av ull, gjerne vann- og vindtett vadmel. På 1200-tallet kunne både menn og kvinner bruke en lang, løstsittende overkjortel som enten var ermeløs eller hadde hengeermer På 1500- og 1600-tallet ble kjortler i Europa særlig båret av kvinner i form av kitler over deres tynne chemiser (serker eller underkjoler). Frakkeliknende kjortler. Betegnelsen kjortel ble på 1600-tallet gjerne brukt om et knelangt ytterplagg for menn båret over trøya under. Seinere ble formen kjol vanligere. "Våpenkjole" betegnet da en militær uniformsjakke, gjerne justaucorps. Ordbakgrunn. Ordet "kjortel" stammer fra det norrøne "kyrtill" («kort drakt») som igjen kommer fra gammelengelsk. Ordet er i slekt med adjektivet "kort". Ordet har gitt opphav til kjole. Kjortel kalles vanligvis "tunica" på latin. Ordet kan oversettes med "tunique" eller "robe" på fransk og "túnica" på spansk. Betegnelsen "kjortel" brukes i mange bibeloversettelser. Solbergtårnet rasteplass. Solbergtårnet rasteplass, ved E6 i Skjeberg Solbergtårnet rasteplass er en rasteplass ved Europavei 6 i Skjeberg i Østfold. Rasteplassen ble åpnet i 2010 og er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen som byggherre og Østfold fylkeskommune og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Prosjektet ble initiert i forbindelse med utbyggingen av firefelts E6. Tårnet ble bygget i tidsrommmet desember 2009 – august 2010. Arkitekten, Todd Saunders, har tegnet Solbergtårnet i samarbeid med Sweco og kostnaden for prosjektet var 47 millioner kroner. Solbergtårnet rasteplass ligger ved Solbergkrysset i Skjeberg, i et viktig kulturhistorisk område med flere helleristninger. Utsiktstårnet er 30 meter høyt og universelt utformet. Ved Solbergtårnet rasteplass finnes en hage med små informasjonshus. Det skaper mulighet for stillhet og ro i kontrast til farten på E6. Moderne design i et oldtidslandskap, sammen med bildehistorie fra istid til nåtid, er ment å vekke undring og refleksjon. En lang rampe inviterer til en reise gjennom tiden, med bilder, symboler, tekst og ikoner som er frest ut i stålveggen. Så sent som 2012 ble Solbergtårnet også benyttet som sexmøteplass, hovedsaklig for menn. Tekniske spesifikasjoner. Solbergtårnet rasteplass vant i 2011 Arnstein Arneberg pris for fremragende arkitektur. Azmari. Azmari er i tradisjonell etiopisk musikk betegnelsen på en musiker som fremfører sanger, ofte med improviserte tekster. En azmari vil ofte spille på krar eller masinko. Storevarden skole. Storevarden skole er en barneskole som ligger i Tananger, Sola kommune. Skolen har ca. 250 elever fra 1.–7. trinn. Johan Koren (polarforsker). Johan Koren (født 4. oktober 1879 i Fredrikstad, død 3. mars 1919 i Vladivostok) var en norsk pioner, jeger og polarutforsker. Koren mistet begge foreldrene sine da han var 11 år. Som 17-åring mønstret han på ekspedisjonsskipet «Belgica», som i perioden 1897–99 gjennomførte den første vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis. I tillegg til sine plikter som matros, fungerte han også som assistent for den rumenske zoologen Emil Racoviță. Etter Belgica-ekspedisjonen arbeidet Koren først som zoologisk tegner ved Zoologisk museum i Oslo. I 1900 reiste han sammen med vennen og ornitologen Hans Th. Schaaning til Pasvik og sanket inn fugler og egg for salg til museer. Vinteren 1902–03 overvintert de på Novaja Semlja på oppdrag av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon. I 1906 fikk Koren hyre på en selfangstekspedisjon til Antarktis i regi av Henrik Johan Bull. Fartøyet forliste imidlertid ved Crozetøyene, og ved en tilfeldighet ble de berget etter tre måneder på den avsidesliggende øya. Senere gjennomførte han flere turer til Alaska og Sibir, der han samlet inn et omfattende vitenskapelige prøver. I 1914 utrustet han en ekspedisjon til Kolyma, The Koren Arctic Expedition, men han valgte å trekke seg på grunn av økonomiske problemer og uenighet blant ekspedisjons medlemmer. Han bosatte seg deretter i Nizjne Kolymsk og fortsatte der sitt virke. Høsten 1917, midt under den russiske revolusjonen, ble han ansatt i et firma i Vladivostok og organiserte matforsyninger til det nordøstlige Sibir. På en reise ble han smittet av spanskesyken og døde på det amerikanske Røde Kors-hospitalet i Vladivostok. Under den russiske revolusjon ble han høsten 1917 ansatt i firmaet Youroveta i Vladivostok. Der gjorde han en stor humanitær innsats i Gratian. Gratian (latin: "Flavius Gratianus") var romersk keiser 4. august 367 – 25. august 383. Han var sønn av Valentinian I. Som den første keiser favoriserte han kristendommen på bekostning av den tradisjonelle religion. Han avviste de hedenske titler som keiseren normalt hadde, som "pontifex maximus", og forbød alle religiøse seremonier i senatet. Gunnar Svensen. Gunnar Svensen (født 9. januar 1938 i Oslo) er en norsk journalist, sjefredaktør og medieutvikler. Svensen har latin-artium fra Oslo Katedralskole i 1956 og gikk på befalskolen for Hærens Samband (1957/1958). Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1964. Svensen arbeidet som journalist i Christianssands Tidende (1958), Aftenposten og A-magasinet (1961–1970). Han skrev under signaturen "Gus". Han var redaksjonssjef og sjefredaktør i Allers i 1970–1978 og administrerende direktør i Aller-gruppen (den gang AS Allers Familie-Journal) i perioden 1979–1987. Gjennom eget selskap Gunnar Svensen Medieutvikling AS var han rådgiver for mediebedrifter i inn og utland – blant annet Schibsted-gruppen og NTB. Fra 1988 var han adm. direktør for Sverdrup Dahl AS (kinoreklame) og fra 1995 til sin pensjonering, medierådgiver i PR-byrået Geelmuyden.Kiese. Som direksjonsformann i Bladcentralen ANS tok Svensen på 80-tallet initiativet til en radikal omlegging av ukebladdistribusjonen i Norge. På slutten av sin karriere deltok han i utviklingen av digitale informasjonssystemer for bedrifter og offentlige institusjoner. Kilder. "- og ellers Allers" – ISBN 82-7034-192-4 Valentinian II. Valentinian II (f. 371, d. 392) var romersk keiser fra fire års alder i 375 sammen med sin halvbror Gratian og sin farbror Valens. Hans del av Romerriket, Italia, Illyria og Africa ble styrt av hans mor Justina. Han døde under uklare omstendigheter i 392. Bompengefinansiering. Bomstasjon på en bompengefinansiert vei Bompengefinansiering er en finansieringsmodell for veiprosjekter der en veistrekning bygges, eller utbedres, ved at brukerne av veien betaler en avgift hver gang de passerer et betalingspunkt, f.eks. en bom. Flere land bruker bompengefinansiering for å bygge ut motorveinettet, og i Norge er det bomveier inn til flere av de største byene. Bompenger, bakgrunn og typer. Norges første (delvis) bompengefinansierte prosjekt var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy i 1932. Fra 1980-årene har omfanget av bompengefiansiering økt som en følge av sterk trafikkvekst og økt behov for investeringer. Bompengefinansiering er nå vanlig i forbindelse med større offentlige (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) veiprosjekter, broer og tunneler. På enkelte ferjestrekninger blir det tatt inn forskudds- eller løpende bompenger som er øremerket utbygginsprosjekter trafikantene vanligvis vil nyte godt av fordi de fleste bruker den finansierte strekningen. Forskuddsbompenger er i ferd med å bli mere vanlig. I for eksempel Frankrike er det motorveinettet som finansieres. Bompenger avgis for hver gang man nærmer seg en lokal avkjøring. Satsene varierer med avstanden mellom bodene. De som ikke ønsker å betale, har alltid et eldre veinett til rådighet som alternativ. Gamleveien vil ikke sjelden bli lengre og i praksis like dyr å kjøre. Bompengefinansierte veier er delvis finansiert av offentlige myndigheter, delvis av brukerne, og andelen som finansieres av bompenger er ofte fra 50-75 %. I Norge står lokale, offentlig eide bompengeselskaper vanligvis for innkreving av bompenger. Slike selskaper skal opphøre når innkrevingen er avsluttet og selskapets forpliktelser i forhold til bompengeavtale og aksjonærer er oppfylt. For offentlige myndigheter er bompengene et supplement som gjør flere prosjekter mulige med begrensede midler. Prisen blir et noe dyrere veiprosjekt, ettersom inndriving av bompenger også har en kostnad, i gjennomsnitt går 20 % av inntektene ikke til vei. Blant de lokale brukerne av bomveiene er bompengefinansiering ofte kontroversielt og skaper debatt i lokal presse og politiske utvalg. Bompengefinansiering i Norge. Finansiering av veinettet med bompenger er ikke inkludert i Finansdepartementets oversikt over særavgifter i Norge, da den ikke administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet. Maxentius. Maxentius (Latin: "Marcus Aurelius Valerius Maxentius Augustus"; ca. 278 – 28. oktober 312) var romersk keiser fra 306 og til 312. Han var sønn av tidligere keiser Maximianus og svigersønn av keiser Galerius. Han er kjent som Konstantin den stores motstander og druknet i Tiberen under retretten fra slaget ved Pons Mulvius hvor han hadde kjempet mot hæren til Konstantin. Han var sønn av keiser Maximian Herculius og vokste opp i vest, ble svigersønn av keiser Galerius, men ble holdt utenfor tronfølgen i 305 på grunn av strid med enten sin far eller svigerfaren. Da Konstantius Klorus døde i 306 lot Maxentius seg utrope til keiser i vest og i konkurranse med Konstantin. Han fikk, kanskje ved press, Maximian til å støtte sine krav. Sammen med denne beseiret han og henrettet den utpekte nye keiseren Valerius Severus og avviste deretter med suksess Galerius’ forsøk på invasjon. I disse årene styrte Maxentius sørvestlige Europa med sentrum i Roma, og overlot det som i dag er England og Frankrike til Konstantin. Hans strid med sin far førte imidlertid til nye kriger og sistnevnte søkte da Konstantins hjelp, men ble tatt til fange og døde. I 312 kom det til et endelig oppgjør, Maxentius allierte seg med Maximinus Daza, Konstantin invaderte Italia og da Maxentius forsøkte å avvise angrepet ble han beseiret i slaget ved Pons Mulvius (den milviske bro) i oktober og druknet under flukten. Det var i dette slaget hvor Konstantin skal ha hatt en visjon om et kors på himmelen sammen med bokstavene ΧΡ (de greske bokstavene chi og rho, de første bokstavene i "Christos", Kristus) sammen med frasen «I dette tegn skal du seire» (gresk: Εν Τουτω Νικα, latin: IN HOC SIGNO VINCES). Konstantin, som ennå ikke var kristen, skal ha latt sine soldater bære symbolet på sine skjold. Slaget var således et vendepunkt på flere måter. Maxentius har, som Konstantins fiende, generelt fått et dårlig ettermæle; han skildres som arrogant og maktlysten. Det blir for så vidt ikke motsagt av begivenhetene, men det er neppe riktig å oppfatte ham som en religiøs motpol til Konstantin da han selv synes å ha vist stor toleranse overfor kristendommen. Det kjente Romulus’ Tempel på Forum Romanum er oppkalt etter hans sønn som døde ganske ung. Martinianus. Sextus Marcius Martinianus (d. 325) var romersk keiser fra juli til 18. september 324. Han hadde blitt utnevnt til medregent av Licinius. Postumus. Marcus Cassianius Latinius Postumus (regjerte 260 – 269 e.Kr.) var den første romerske keiser av Det galliske riket, som var en utbrytende del av Romerriket. Han var formodentlig selv av gallisk herkomst. Han var i 261 anerkjent som overherre av provinsene Gallia, Spania og Britannia. Diadumenianus. Diadumenianus (14. eller 19. september 208 – sommeren 218) var sønn av den romerske keiser Macrinus, og tjente sin far kortvarig som "cæsar" (mai 217-218) og som "augustus" (i 218). Diadumenianus ble født den 14. september 208 eller, i henhold til "Historia Augusta", den 19. september samme år ettersom han delte fødselsdag med keiser Antoninus Pius. Hans mor var keiserinne Nonia Celsa, skjønt svært lite er kjent om henne: hun er kun nevnt med navn av "Historia Augusta". Diadumenianus ble født som Marcus Opellius Diadumenianus, men hans navn ble endret og lagt til Antoninus for å forsterke forbindelsen til familien til Marcus Aurelius slik som det også ble gjort med Caracalla. Diadumenianus fikk liten tid til å nyte sin posisjon eller lære noe for de muligheter den ga ham da legionene i Syria gjorde opprør i mai 218 og erklærte Heliogabalus som hersker av Romerriket. Heliogabalus' tilhengere betraktet Macrinus som en illegitim sønn av Caracalla. Macrinus, som fortsatt bodde i Apamea i Syria, svarte med å heve sin sønn opp som medhersker med tittelen "augustus". Etter at Macrinus gikk på et nederlag i det avgjørende slaget ved Elagabalus i Antiokia ved Orontes den 8. juni, forsøkte Macrinus å flykte til Roma, men ble innhentet og drept. Det ble gjort forsøk på å få sendt Diadumenianus i sikkerhet til parterkongen Artabanes IV, men han ble raskt pågrepet på flukt i Zeugma og henrettet. Hans hode ble skåret av og gitt til Heliogabalus som trofé. Som vanlig i slike tilfeller fulgte en utrenskning av hans minne, "damnatio memoriae". Spektrofotometri. Spektrofotometer som brukes til å utføre målingene Spektrofotometri er en kjemisk analysemetode basert på måling av absorpsjon eller svekking av monokromatisk, elektromagnetisk stråling som går gjennom en stoffprøve. Hensikten er å identifisere kjemiske forbindelser og bestemme deres konsentrasjon i ulike stoffer. Søppeldunk. a> i en søppeldunk av metall En søppeldunk er en beholder av plast eller metall av en viss størrelse som skal brukes til å oppbevare avfall. De er laget for å stå utendørs og plasseres helst lett litgjengelige for søppelmenn, og har gjerne en viss fasong eller design som skal passe til søppelbilens utforming. Søppeldunken er avfallets siste stoppested før det fraktes med søppelbil til søppelannlegget. Olbers paradoks. Olbers paradoks er et paradoks innen kosmologien, som konstaterer at det ikke er like lyst overalt på himmelen, som den gjennomsnittlige stjernens lysstyrke. Den tyske legen og privatastronomen Heinrich Wilhelm Olbers var ikke først (1823) med å spørre hvorfor det er mørkt om natten, man han har likevel fått gi navn til gåten. Argentina under Panamerikanske leker 1955. Argentina under Panamerikanske leker 1955. Argentina deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Argentina ble nest beste nasjon med tjuesju gull-, trettien sølv og femten bronsemedaljer. Inger Torun Klosbøle. Inger Torun Klosbøle (født 11. februar 1963), er ordfører i Nord-Aurdal kommune i Oppland for Arbeiderpartiet fra 2011. Hun er kommunens første kvinnelige ordfører, og kommunens andre ordfører fra Arbeiderpartiet. Brasil under Panamerikanske leker 1955. Brasil under Panamerikanske leker 1955. Brasil deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Brasil kom på sjuende plass med to gull- og tre sølv og tolv bronsemedaljer. Canada under Panamerikanske leker 1955. Canada under Panamerikanske leker 1955. Canada deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Det var først gangen som Canada deltok i de Panamerikanske leker, de kom på tiende plass med fire gull- fire sølv og tre bronsemedaljer. Norrköping sentralstasjon. Norrköping sentralstasjon er en jernbanestasjon i Norrköping kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Stockholm og Malmö og videre til København og Odense i Danmark, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen er bygd i såkalt "herregårdsstil" og ble vernet som statlig bygningsminne 2001. Da stasjonen skulle bygges ble det også vedtatt en ny byplan. Det ble anlagt en park rundt stasjonen som skulle være et vakkert blikkpunkt for de reisende, men også fungere som beskyttelse mot brannfare fra stasjonsområdet med gnistregn fra togene som kunne antenne trebebyggelsen i nærheten. Parken har i dag navnet Karl Johans park. Landesbank Berlin. a> i BerlinLandesbank Berlin AG (LBB) er en fullskala bank med hovedkontor i Berlin. Morselskapet Landesbank Berlin Holding AG er et børsnotert selskap og eier hundre prosent av aksjene. Den historiske kjerne i LBB er Berliner Sparkasse med røtter tilbake til 1818. Berliner Sparkasse ble delt i under Berlins deling. Landesbank Berlin ble etablert i 1990, to dager før gjenforeningen av Tyskland 1. oktober 1990. Banken sysselsetter mer enn 6 000 mennesker i Berlin. Chile under Panamerikanske leker 1955. Chile under Panamerikanske leker 1955. Chile deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Chile kom på fjerde plass med fire gull-, sju sølv og tretten bronsemedaljer. Eisenbahn-Revue International. "Eisenbahn-Revue International" (ofte forkortet ERI) er et sveitsisk fagtidsskrift for jernbane som har blitt publisert siden 1994. Tidsskriftet blir gitt ut av forlaget Minirex i Luzern og fokuserer hovedsakelig på jernbanetransport i Europa. Hvert år utkommer om lag 11 utgaver. Forlaget Minirex har også gitt ut jernbanetidsskriftet "Schweizer Eisenbahn-Revue" siden 1978, "Eisenbahn Österreich" siden 1995, "Railway Update" siden 2006 og "Schienenverkehr aktuell" siden 2010. Innholdet i disse tidsskriftene er til tider ganske likt. Tidsskriftet "Eisenbahn Österreich" har blitt publisert av et annet forlag siden 1959. "Eisenbahn-Revue International" ble først utgitt i januar 1994, i begynnelsen med seks utgaver per år. I 1995 og 1996 ble det publisert tilsammen 18 utgaver, og i 1997 ti utgaver. Colombia under Panamerikanske leker 1955. Colombia under Panamerikanske leker 1955. Colombia deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Colombia kom på åttende plass med to gull-, tre sølv og en bronsemedalje. Kaiser’s Tengelmann. a>a>Kaiser’s Tengelmann GmbH med hovedkontor i Mülheim an der Ruhr er en tysk supermarkedskjede som tilhører Tengelmanngruppen. Virksomheten har mer enn 550 filialer i tre regioner av Tyskland og har ca 17 000 ansatte. I Berlin og omegn og i Nordrhein-Westfalen driver den supermarkeder under profilen "Kaiser's", i München og Oberbayern og i Mülheim an der Ruhr drives butikkene under navnet "Tengelmann". Cuba under Panamerikanske leker 1955. Cuba under Panamerikanske leker 1955. Cuba deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Cuba kom på niende plass med en gull-, seks sølv og seks bronsemedaljer. Seyfert-galakse. Seyfert-galakser er en type aktiv galaksekjerne kjennetegnet ved en stjernelignende kjerne og emisjonslinjer fra høy-ionisert materiale med stor fart. Typen ble først identifisert av astronomen Carl Keenan Seyfert. Seyfert-galakse finnes for det meste i tidlige spiralgalakser (S0, Sa og Sb). Av Seyfert-galaksene finnes det to undertyper; type og type 2. Type 1 har spektrum som ligner på kvasarer og emisjonslinjene fra hydrogen (balmerlinjene) er mye bredere enn andre emisjonslinjer. I spektrum fra type 2 er bredden på emisjonslinjene mer den samme. Det er teorisert at type 2 er en type 1 som blir sett gjennom gjemmende materiale, og målinger av polarisering støtter opp om dette. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1955. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1955. Den dominikanske republikk deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Den dominikanske republikk kom på delt ellevte plass med en gull- og en bronsemedalje. Metro AG. Selskapets globale utbredelseMetro AG som i offentligheten også er kjent under navnet Metro Group er et tysk holdingselskap for flere grossist- og detaljhandelsirksomheter. Selskapet har hovedkontor i Düsseldorf. Gruppen hadde i 2010 virksomheter i 33 land og 258 029 ansatte, hvorav 94 426 i Tyskland. Metro AGs virksomheter omsatte i 2010 for 67,3 milliarder Euro. Guatemala under Panamerikanske leker 1955. Guatemala under Panamerikanske leker 1955. Guatemala deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Guatemala kom på delt ellevte plass med en gull- og en bronsemedalje. Schweizer Eisenbahn-Revue. "Schweizer Eisenbahn-Revue" (ofte forkortet SER) er et sveitsisk fagtidsskrift for jernbane. Siden 1978 har SER publisert månedlige artikler som blir skrevet av fagpersoner fra jernbaneindustrien. Hvert nummer består av fire deler: reportasjer fra Sveits, reportasjer fra andre europeiske land, internasjonale reportasjer og en rekke artikler som dekker samtidige emner over to sider. Den redaksjonelle linjen er ofte kritisk til de sveitsiske statsbaner og myndighetene. SER blir gitt ut av "Minirex AG", et Lucerne-basert forlag som utgir bøker om jernbane. Minirex-eieren Walter von Andrian er redaktør for SER. Minirex gir også ut tre søsterpublikasjoner til SER, som deler noe av dets innhold: "Eisenbahn Österreich" og "Schienenverkehr aktuell", som begge dekker Østerrike, "Eisenbahn-Revue International", som fokuserer på internasjonale emner, samt "Railway Update", en engelskspråklig publikasjon som utkommer hver annen måned. Mexico under Panamerikanske leker 1955. Mexico under Panamerikanske leker 1955. Mexico deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Mexico ble tredje beste nasjon med sytten gull-, elleve sølv og tretti bronsmedaljer. Laelianus. Ulpius Cornelius Laelianus var en opprører mot Postumus, som var keiser i Det galliske riket. Hans opprør varte fra omkring sen februar til tidlig juni 269. Paraguay under Panamerikanske leker 1955. Paraguay under Panamerikanske leker 1955. Paraguay deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Paraguay vant ikke noen medalje. Berliner Stadtreinigung. Søppelkasse under VM i 2006Berliner Stadtreinigung (BSR) er et selskap som driver med avfallshåndering i Berlin. Selskapet hadde 5400 ansatte i 2008 og var med det det største selskap i sin bransje i EU. BSR ble stiftet i 1951. Marcus Aurelius Marius. Marcus Aurelius Marius var keiser av Det galliske riket i 269 etter at Postumus hadde blitt myrdet i et attentat. Marcus sies å ha regjert bare i to eller tre dager før han også ble myrdet. Victorinus. Marcus Piavonius Victorinus var keiser i Det galliske riket fra 269 til 271. Han fulgte etter den korte regjeringstiden til Marcus Aurelius Marius. Han ble myrdet av en i hæren hvis kone han angivelig hadde forført. Moren til Victorinus, Victoria, satt med makten en tid etterpå, og fikk innsatt neste keiser, Tetricus I. Eisenbahn Österreich. "Eisenbahn Österreich" (ofte forkortet EÖ) er et tyskspråklig jernbanetidsskrift. Tidsskriftet har blitt utgitt siden 1995 av det Luzern-baserte forlaget Minirex. Historien strekker seg imidlertid lengre tilbake; fra 1948 til 1995 ble EÖ publisert under navnet "Eisenbahn". EÖ blir utgitt en gang i måneden. Utgavene blir ofte delt inn i to deler, hvor den ene delen fokuserer på østerrikske temaer mens den andre delen fokuserer på hele Europa, med særlig fokus på Østerrikes naboland. En del av sidene blir også trykket i søstertidsskriftene "Schweizer Eisenbahn-Revue" og "Eisenbahn-Revue International". Utvalgte artikler blir også trykket i det engelskspråklige tidsskriftet "Railway Update" som utkommer to ganger i måneden. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1955. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1955. Puerto Rico deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Puerto Rico kom på fjortende plass med to søl- og to bronsemedaljer. Tetricus I. Tetricus I var keiser av Det galliske riket fra 271 til 274. Tetricus var født i en romersk adelig familie av gallisk hærkomst. Han ble utsett til guvernør i Gallia, og etter mordet på Victorinus i 271 ble han utropt til keiser over provinsen. Tetricus hadde dog lite innflytelse over arméen, og innledet i hemmelighet forhandlinger med Aurelian og skal ha forrådt sin egen armé i slaget ved Marne i 274 og gått over til Aurelians side. Tetricus II. Caius Pius Esuvius Tetricus, eller Tetricus II, var sønnen til Tetricus I, som var keiser av Det galliske riket (270-274). Han ble medregent med sin far. Uruguay under Panamerikanske leker 1955. Uruguay under Panamerikanske leker 1955. Uruguay deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Uruguay kom på trettende plass med seks sølv og tre bronsemedaljer. WISAG. WISAG Service Holding GmbH & Co. KG. er en tysk selskapsgruppe med virksomheter i tjenesteytende næringer. Gruppen omsatte i 2008 for 780 millioner Euro og hadde samme år 23 300 ansatte fordelt på 120 selskaper. WISAG er konsentrert om tjenestytende virksomheter knyttet til luftfart, fast eiendom og industri. Gruppens historiske røtter går tilbake til 1965 da Claus Wisser startet med rengjøringsvirksomhet i Frankfurt am Main for å finansiere sine studier. Venezuela under Panamerikanske leker 1955. Venezuela under Panamerikanske leker 1955. Venezuela deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. De kom på sjette plass med to gull-, fem sølv og elleve bronsemedaljer. USA under Panamerikanske leker 1955. USA under Panamerikanske leker 1955. USA deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. USA ble beste nasjon med åttien gull-, femtiåtte sølv og en trettiåtte bronsemedaljer. Lars Olav Hustad. Lars Olav Hustad (født 9. august 1966) er en lokalpolitiker for Høyre. Han er ordfører i Rauma kommune i Møre og Romsdal fra 2011. Han er rektor av yrke. Baseball under Panamerikanske leker 1959. Baseball under Panamerikanske leker 1959. Baseball var en av flere sporter som var med i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i Illinois fra 27. august til 7. september. Yumin. Qagantokay eller Yumin (rosa) i Tacheng (gult) Yumin eller Qagantokay (kinesisk: 裕民县; pinyin: "Yùmín Xiàn"; uigursk: چاغانتوقاي ناھىيىسى / "Çağantokay Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yumin Hoboksar. Hoboksar (rosa) i Tacheng (gult) Hoboksar (kinesisk: 和布克赛尔蒙古自治县; pinyin: "Hébùkèsài'ěr měnggǔ Zìzhìxiàn"; uigursk: قوبۇقسار موڭغۇل ئاپتونوم ناھىيىسى / "Kobuksar Mongğul Aptonom Nahiyisi") for mongoler er et autonomt fylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Den hellige Dorotheas kapell. Den hellige Dorotheas kapell er et privat kapell på Tranøya i Hamarøy. Kapellet er privat oppført ved den gamle losstasjonen på Tranøy av Vibeke Stavøy og Geir Solli, men det blir og brukt av menigheten i sognet til årlige gudstjenester, og det blir brukt til bryllup. Kapellet stod ferdig 24. juni 2006, og ble vigslet av biskop Øystein I. Larsen samme sommer. Schenti. Schenti, shendyt eller shendoh var et kort eller nesten knelangt, svøpt lendeklede eller ettersittende skjørt som ble båret av særlig menn i Det gamle Egypt. Hoftekledet ble laget av et tynt, firkantet stykke vevd lintøy. Plagget forekom i litt ulike varianter, men ble vanligvis viklet flere ganger rundt midjen med to ender i kryss foran og festet til et knyttet belte. Etterhvert ble skjørtet lengre og flere kunne bæres over hverandre. Kongelige og andre med høy sosial rang kunne bære helt eller delvis plisserte lendekleder, også med avstivet, pyramideformet frontstykke eller forkle, og dekorert med fargerike anheng foran. Ulike typer lendeskjørt var dominerende inntil kalasiris, en type kjortel, tunika eller sid, ettersittende kjole som ble båret av både menn og kvinner, ble vanlig omkring 1500 f.Kr. etter påvirkning østfra. Videre utvikling og andre plagg. Også andre plagg ble gradvis mer forseggjort. Under Det mellomste riket ca. 2065-1660 f.Kr. utviklet det seg sakte men sikkert en kappe som man bar over skuldrene, samlet i en knute på brystet og brukte sammen med skjørtet. Drakten besto etterhvert av flere plagg som endret størrelse og drapering og ble båret sammen eller over hverandre. Det gjelder for eksempel kalasiris, en ettersittende, gjennomsiktig kjortel. Dekorasjonene ble også rikere og mer varierte. Lendekledet kunne være kort eller ankellangt, og flere skjørt kunne være svøpt over hverandre med det korteste innerst. Lin var det vanligste materialet, gjerne vevd til et fint, nesten gjennomsiktig tøy. Seinere ble det også laget korte lendekleder av bomull og tyngre ull. De fleste egyptere var barhodet, selv om mange også brukte klafter, egyptiske hodekleder, eller var glattbarbert med tunge, svarte parykker. Høye embetsmenn og kongeligheter kunne i tillegg være pyntet med breie, fargerike skulderkrager og annet. Bare prester og konger bar sandaler av papyrus. Resten gikk barbeint. Kvinnene bar lange, slanke, ettersittende skjørt fra anklene opp til brystet under armhulene og festet med skulderbånd. Etterhvert kom lette, sløraktige kapper knyttet på brystet. Øst-Timors riksvåpen. Øst-Timors riksvåpen ble vedtatt 18. januar 2007 ved lov 02/2007. Riksvåpenet er basert på et design først bruk under landets unilaterale uavhengighetserklæring 28. november 1975. Mottoet i riksvåpnet er portugisisk «"Unidade, Acção, Progresso"» og betyr «Enhet, handling, fremgang». Tidligere riksvåpen. Riksvåpen under portugisisk herredømme (1935-1975) Bjarne Corydon. Bjarne Fog Corydon (født 1. mars 1973 i Kolding) er en dansk politiker som fra 2011 er finansminister i Helle Thorning-Schmidts regjering. Han er utdannet cand.scient.pol. Han har vært stabssjef for Socialdemokraternes formann Helle Thorning-Schmidt samt folketingsmedlem valgt i Esbjerg bykrets. Han har videre vært sjef for sitt partis analyse- og informasjonsavdeling i det danske Folketinget. Hammersborg skole (1806–1861). Hammersborg skole er en tidligere grunnskole i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Skolen ble tatt i bruk som allmue- og fattogskole i 1806. I 1861 ble skolen lagt ned og elevene flyttet til Nordre skole, som nå heter Møllergata skole. Hammersborg skole. Hammersborg skole er en tidligere grunnskole i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Skolen ble etablert som "Kristiania treaarige kommunale middelskole" i 1901. Skolen tok over lokalene til Oslo katedralskole i Akersgata 73a, da den flyttet til Ullevålsveien 31. I 1920 fikk skolen navnet Hammersborg skole. I årene 1932 til 1934 ble skolen avviklet. Byggene ble da overtatt av Akers gymasium og og St. Hanshaugen skole. Det huset senere en rekke skoler frem til Forsøksgymnaset flyttet inn i 1967. I 1976 ble det verneverdige bygget revet til store protester og stort politioppbud. Khlamys. Khlamys, også skrevet "klamys" og "chlamys", på gammelgresk χλαμύς, også kalt "efaptis" (ἐφαπτίς), var en knelang mannskappe i det gamle Hellas. Slike kapper ble laget av et firkantet stykke, ofte grovt ulltøy, gjerne kantet med en bord og festet på den venstre skulderen med en fibula (spenne). Den korte, lette kappen ga stor bevegelsesfrihet og ble særlig båret av reisende, jegere, krigere og ryttere. Jim Bogen. Jim Bogen (født 11. mai 1947) er en fagbokforfatter, foredragsholder og forsker ved NVE. Han har gitt ut en rekke fagbøker innen emnene erosjon og sedimenttransport. Jim Bogen har vært sentral i utarbeidelsen av en metode for å måle konsentrasjoner av mineraler i vassdrag. Denne metoden ble benyttet i arbeidet ved å lage Geokjemisk Atlas for Norge som han er medforfatter av. Han har også vært bidragsyter i Geokjemisk Atlas for Svalbard, som er del 2 av serien. Jim Bogen er tidligere president av ICCE, den internasjonale kommisjonen for kontinental erosjon. Regnets rytme. "Regnets rytme" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1982. Albumet ble tilgjengelig på CD i 2011. Ole Ivars (MC). "Ole Ivars" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1977. Prøysen jul og andre juleviser. "Prøysen jul og andre juleviser" er en musikkassett med Ole Ivars Veteranene, utgitt i 1980. Arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade har rett til AAP. Det sentrale er ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene til å være i inntektsgivende arbeid. Arbeidsavklaringspenger kan utbetales mens man er For å motta AAP må man Personer som er mellom 62 og 67 år når de søker om AAP, må som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før arbeidsevnen ble nedsatt. Man må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før man søker. Har man vært arbeidsfør, er det nok at man har vært medlem i minst ett år før man søker. Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan man få stønad Skal man beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må man søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll. Hvor mange penger er det snakk om? Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger dermed av Ytelsen utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger man barn under 18 år, får man et barnetillegg på kr 27 kroner per barn fem dager i uken (2011). Gjennomfører man arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan man også søke om tilleggsstønader til dekning av Hvor lenge kan man få AAP? Perioden vil avhenge av hvilket behov mottageren har for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan man likevel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år. Om man blir i stand til å skaffe seg arbeid etter gjennomførte tiltak eller behandling, kan man få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens man søker arbeid. Man må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Hvis man har søkt uførepensjon, kan man få arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling. Meldekort. For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må man sende meldekort til NAV hver 14. dag. Utbetaling, skatt og pensjon. Utbetaling skjer på bakgrunn av det som oppgis på meldekortet. Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. For opptjening av rett til foreldrepenger, likestilles perioder man får arbeidsavklaringspenger med perioder man har arbeidet. Arbeidsavklaringspengene skal i likhet med vanlig lønnsutbetalinger i Norge utbetales uten direkte skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dager i desember måned. Changji (Changji). Byfylket Changji (rosa) i prefekturet Changji (gult) Changji (kinesisk: 昌吉; pinyin: "Chāngjí"; uigursk: سانجى / "Sanci") er et byfylke i det autonome prefektur Changji i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byens fremvekst var en følge av den økte handel langs den såkalte Silkeveien i tidlig asiatisk middelalder. Gamlebyen i Changji er en viktig turistattraksjon. Det ligger et universitet i byfylket. Per Spelemann og andre svinglåter. "Per Spelemann og andre svinglåter" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1982. Juletoner. "Juletoner" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1982. Tizita. Tizita er en type sang i etiopisk og eritreisk musikk. Denne stilarten har blitt sammenlignet med blues. Azmari-sangere fremfører tizita-musikk. Moderne etiopiske musikere som er kjent for sanger i denne stilen inkluderer Aster Aweke, Bezawork Asfaw, Teddy Afro og Mahmoud Ahmed. Jul med Ole Ivars. "Jul med Ole Ivars" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1982. Teddy Afro. Teddy Afro, egentlig Tewodros Kassahun (f. 14. juli 1976), er en populær etiopisk sanger og kritiker av det regjerende partiet Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF). Hans motstand mot regjeringen har ført til juridiske problemer. Jul med Ole Ivars (1986-MC). "Jul med Ole Ivars" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1986. Spanias Grand Prix 2011. Spanias Grand Prix 2011 (formelt: Formula 1 Gran Premio de España Santander 2011, var et Formel 1-løp som ble arrangert 22. mai 2011 på Circuit de Catalunya i Montmeló, Spania. Dette var den femte runden i Formel 1-sesongen 2011, det 53. Spanias Grand Prix og den 21. gangen løpet ble holdt på Circuit de Catalunya. Løpet ble vunnet av lederen i mesterskapet, Red Bulls Sebastian Vettel etter å ha startet fra andre startposisjon. McLarens Lewis Hamilton kom på andreplass og hans teamkamerat Jenson Button kom på tredje. Eksterne lenker. Grand Prix Anja Coleby. Anja Coleby (født 30. september 1971 i Sydney, Australia) er en australsk modell og skuespillerinne. Karriere. Anja Coleby har spilt i mange amerikanske science fiction-serier og australske filmer og TV-serier. Hun var en del av de viktigste karakterene i TV-serien "Flipper" hvor hun spilte Holly Myers for tre sesonger. Hun har senere spilt gjesteroller i australske TV-serien "Water Rats" (1997) og "All Saints" (2002). Hun har også spilt i en episode av TV-serien "The Lost World" (2000) som Hippolita, "Farscape" (2002) som Ponara, og "BeastMaster" (2001) som Dronning Lyoka. Coleby har fortsatt å arbeide i australsk fjernsyn, senest for vitenskap-programmet "Catalyst". Hun har også kort modellert for et australsk sport tidsskrift. Personlig liv. Anja Coleby er datter av skuespilleren Robert Coleby og søster av skuespiller Conrad Coleby. Hennes far er britisk og hennes mor er svensk. Tyrkias Grand Prix 2011. Tyrkias Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2011 Formula 1 DHL Turkish Grand Prix, var et Formel 1-løp som ble arrangert 8. mai 2011 på Istanbul Park i Istanbul, Tyrkia. Dette var den fjerde runden i Formel 1-sesongen 2011. Løpet ble vunnet av lederen i mesterskapet, Red Bulls Sebastian Vettel etter å ha startet fra pole position. Hans teamkamerat Mark Webber kom på andreplass, og Ferraris Fernando Alonso tok den tredje pallplasseringen. Magne Gausdal. Magne Gausdal var en forfatter fra Arendal. Ild og Vann. Ild og Vann er et musikkalbum med Kåre Virud. Albumet ble utgitt i 2006 av plateselskapet Phonofile på labelen Bluestown Records. Albumet vant Spellemannprisen 2005 i kategorien Blues. Sporliste. Albumet ble mikset av Marius Bodin Larsen. Wilhelm II Land. Wilhelm II Land ligger helt til høyre på kartet over Antarktis. Wilhelm II Land (også "Kaiser Wilhelm II Land" og "Wilhelm II Coast") er et landområde i Antarktis. Geografi. Wilhelm II Land ligger i Øst-Antarktis mellom Princess Elizabeth Land og Queen Mary Land. Området grenser til Davishavet i nord og har en kystlinje på om lag 150 kilometer. Wilhelm II Land strekker seg mellom Cape Penck ved og Cape Filchner ved. Området ligger innenfor Australian Antarctic Territory, Australias kravområde i Antarktis. Historie. Wilhelm II Lands kyst ble oppdaget 22. februar 1902 av den tyske antarktisekspedisjonen 1901–03 med fartøyet «Gauss», under ledelse av Erich von Drygalski. Området ble navngitt etter Vilhelm II av Tyskland. Den vestre delen av kysten så langt vest som til Gaussberg ble utforsket i 1912–13 av den australasiatiske antarktisekspedisjonens "Western Base party". Minnekonsert Marius Bodin Larsen. Minnekonsert Marius Bodin Larsen er et norsk musikkalbum med diverse artister. Albumet ble utgitt 29. mai 2007 i anledningen en minnekonsert som ble holdt på Blå i Oslo for lydtekniker, bassist og musikkprodusent Marius Bodin Larsen, og delt ut gratis til publikum. Artistene på albumet har alle vært knyttet til Larsen på en eller annen måte, via hans arbeid inne musikkbransjen. Albumdesignet er av Harald Solberg. Larsen deltar selv på spor 2 med bandet Intellecto som han var bassist i. Linköping sentralstasjon. Linköping sentralstasjon er en jernbanestasjon i Linköping kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Stockholm og Malmö og videre til København og Odense i Danmark, og av svensk regionaltrafikk. Finn Egil Holm. Finn Egil Holm (født 1968) er en norsk politiker (FrP) fra Sande i Vestfold. 6. januar 2012 overtok han som generalsekretær og stabssjef i partiet etter Geir Mo. Holm har tidligere jobbet som direktør for strategi- og samfunnskontakt i Vestre Viken HF, vært fylkesdirektør i Vestfold fylkeskommune og assisterende rådmann i Drammen kommune. Åsbieskogen. Åsbieskogen er en skog og et turområde i Arendal. Skogen ligger mellom Bjønnes stadion, Stoa, Klodeborg og Strømmen. Det har flere kulturminner, blant annet går den Vestlandske hovedvei igjennom. Den ble anlagt her av generalveimester Bartolomeus Rummelhoff rundt år 1800. Det er et større antall gruver i området da både Solborg gruber og Klodeborg gruber ligger i skogen. Det er også rester etter husmannsplasser fra 1600-tallet. Ole Høiland gjemte seg i en hule i Åsbieskogen i 1822 da han var på rømmen fra politiet. Det er også tyske skyttergraver fra andre verdenskrig helt syd i skogen. Eugen-Richter-Turm. Eugen-Richter-Turm (norsk: "Eugen Richter-tårnet") er et tårn i den tyske byen Hagen til minne om politikeren Eugen Richter. Tårnet ble bygget i 1911, og er sammen med Bismarckturm og Kaiser-Friedrich-Turm ett av tre minnetårn i byen. Beijingtid. Beijingtid (kinesisk: 北京时间), internasjonalt "China Standard Time" (CST eller CNST), kalles tiden i Kina som følger tidssonen hvis normaltid ligger 8 timer foran UTC, altså UTC+8. Etter den kinesiske borgerkrigen i 1949 ble det vedtatt at hele Kina skulle følge én tidssone, selv om landet geografisk strekker seg over fem tidssoner. Sommertid benyttes ikke i Kina, men det ble benyttet mellom 1986 og 1991. På grunn av sin plassering helt vest i landet, har Xinjiang-regionen av praktiske årsaker valgt å istedet følge såkalt Ürümqitid eller Xinjiangtid (UTC+6). Selv om dette ikke er offisielt anerkjent, annonseres for eksempel åpningstider, rutetabeller for buss og tog iht. denne tiden. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Nasjonalt program for leverandørutvikling er et program etablert i 2010 med 5 års varighet av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) med hensikt å bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Bakgrunn. Det offentlige markedet har økt markert de siste tiårene. I 2008 kjøpte det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 380 milliarder kroner. Enkelte offentlige virksomheter bruker opptil 70% av sine budsjetter på slike innkjøp. Offentlig sektor er en stor og betydningsfull kune som kan stimulere til produktutvikling og innovasjon hos sine leverandører. Ved å stille fremtidsrettede krav til varer og tjenester kan det offentlige få nye og bedre løsninger for sine behov. Gode offentlige innkjøp gir bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Det gir innbyggerne bedre tjenester og infrastruktur fra det offentlige. Næringslivet får noe å strekke seg etter, og styrker dermed sin konkurransekraft. Offentlige innkjøp er også virkemiddel for å fremme samfunnsansvar (miljø/klima). Når leverandører har god kunnskap om det offentliges behov, er de i bedre stand til å tilby løsninger utviklet ved hjelp av leverandørens kompetanse og initiativ. Dette forutsetter gode forberedelser av innkjøpene. Program. - Konkurranse, næringutvikling og innovasjon gjennom mer aktiv bruk av offentlige anskaffelser. - Forståelse, kompetanse og kunnskap om innovative offentlige anskaffelser. - Gjennomføring av flere innovative offentlige anskaffelser. Kom i gang. Programmet har utviklet en veileder for innovative offentlige anskaffelser. • Hvilke områder som virksomheten gjennomfører anskaffelser er egnet for å fremme innovasjon i anskaffelsesprosessen? • Har virksomheten tilstrekkelig fokus på de langsiktige behovene? • Hvilke fag- eller brukermiljøer involveres når behovet skal kartlegges? • Hvor god kunnskap har man om mulighetene i markedet før konkurransen kunngjøres? • Hvordan kan markedet stimuleres til å komme med kreative og fremtidsrettede løsninger? • Er kravene i konkurransegrunnlag og anskaffelsesform egnet til å fremme innovative løsninger i tilbudene fra leverandørene? • Har man systemer for å registrere læring og innovasjonsmuligheter til senere prosjekter? Eksempler til etterfølgelse. Programmet skal gjennomføre 40 pilotprosjekter i programperioden. Pilotene oppdateres jevnlig på programmets hjemmeside. Ved å følge pilotene gir dette læring i hvordan man kan bruke innovative offentlige anskaffelser i sin virksomhet. Alle pilotene i programmet vil bli evaluert. Associated Board of the Royal Schools of Music. Associated Board of the Royal Schools of Music (ofte forkortet ABRSM) er et London-basert institutt for musikkeksamener og -evalueringer. Instituttet har avdelinger og partnere i mer enn 90 land og vurderer årlig over musikere i åtte prestasjonsnivå. Historie. Instituttet ble grunnlagt i 1889 av Sir George Grove (fra Royal College of Music) og Sir Alexander MacKenzie (fra Royal Academy of Music) og het opprinnelig kun «Associated Board». Formålet var å sette istand en vurderingsinstitusjon for musikere uavhengig av finansielle interesser. Ved de første evalueringene ble 1141 kandidater fra 46 områder i Storbritannia vurdert i to klasser: «Junior» og «Senior». Derefter ble vurderingskategoriene tilpasset erfaringenen og behovene til kandidatene. I 1933 fikk man et «ytelsesklassesystem» som fortsatt er i bruk. Petasos. Petasos (gresk: πέτασος) er en type rund solhatt som ble båret av menn i det gamle Hellas, ofte sammen med khlamys, en kort kappe. Hatten ble laget av filt, lær eller flettet strå og hadde en brei, mjuk brem og hakesnor slik at den kunne henge på ryggen. Hattetypen skal ha oppstått i Thessalia. Den ble særlig brukt av bønder og reisende og ble regnet som typisk for folk fra landet. En type stridshjelm av metall som ble brukt av ryttersoldater fra Athen, hadde samme form som petasos. Noen av disse skal ha hatt hull på ytterkanten, trolig for å feste et en type deksel av tekstil. Petasos, eller petasosformet hjelm med vinger, ble sammen med blant annet bevingede sko (talaria-sandaler) og merkurstav (caduceus) kjennetegn for Hermes i antikkens kunst. Hermes var de greske gudenes budbringer som tilsvarte Merkur i romersk mytologi. Petasos-hjelm slik den framstilles i billedkunsten, kan for øvrig likne på den skålformede og sirkelrunde brodie-hjelmen, en type britisk militærhjelm som var vanlig fra 1915 til 1980-tallet. Wernickes encefalopati. Tiamin (vitamin B1) er nødvendig for at nervesystemet skal fungere. Wernickes encefalopati er et syndrom kjennetegnet av ataksi, internukleær oftalmoplegi, forvirring og nedsatt korttidshukommelse. Denne mangelsykdommen forårsakes av mangel på tiamin (vitamin B1), ofte i forbindelse med langvarig alkoholmisbruk. Antoni Bolesław Dobrowolski. Antoni Bolesław Dobrowolski (født 6. juni 1872 i Dworszowice Kościelne, død 27. april 1954 i Warszawa) var en polsk geofysiker, meteorolog og polarforsker. I perioden 1897–1899 deltok han i Adrien de Gerlaches ekspedisjon med «Belgica» til Antarktis. Belgica-ekspedisjonen var den første ekspedisjonen til Antarktis som overvintret i isen. Dobrowolski var professor ved Wolna Wszechnica Polska fra 1927 til 1938 og ved Universitetet i Warszawa fra 1946 til 1954. Han var dessuten direktør ved det polske instituttet for meteorolgi fra 1927 til 1929 og president i det geofysiske selskapet fra 1929 til 1949. Fra 1952 var han medlem av det polske vitenskapsakademiet. Polens første forskningsstasjon i Antarktis er oppkalt etter ham. Det samme er Dobrowolski Island i Antarktis og Dobrowolskibreen på Svalbard. Ålesund FrP. Ålesund FrP er Fremskrittspartiets lokallag i Ålesund. Leder er (2012-d.d.). Formann i ungdomspartiet FpUs lokallag er Renate Gjerde. I bystyreperioden 2011-2015 er Geir Stenseth varaordfører, Knut Fylling leder av Helse- og velferdskomiteen, Harald T. Nesvik nestleder i Helse- og velferdskomiteen og Erik Tørrissen leder i Kontrollutvalget. Partiet har kun et valgteknisk samarbeid med Høyre. Medlemmer av lokallaget med sentral tilknytning er Stortingsrepresentant Harald T. Nesvik og 1. nestformann i FpU, Erik Tørrissen. Eksterne lenker. Fremskrittspartiet Masters og Johnson. Masters og Johnson forskningsteam var et samarbeide mellom William Masters og Virginia E. Johnson. De sto for banebrytende forskning på menneskelig seksualitet, diagnostisering og behandling av seksuelle lidelser og dysfunksjoner i årene fra 1957 til 1990-tallet. Andreas Hagen. Andreas Hagen (født 9. februar 1924 i Våler, død 29. september 2011) var en norsk journalist og redaktør. Hagen begynte som journalist i Østlendingen i 1954. Deretter var han ansatt i Nationen fra 1957 til 1968, før han kom tilbake til Østlendingen hvor han var sjefredaktør fra 1968 til 1994. Suzanne Paalgaard. Suzanne Paalgaard (født 8. januar 1973) er en norsk skuespillerinne. Hun har blant annet vært med i Jul på Månetoppen i rollen som Turte og gitt stemme til Celia Mae i Monsterbedriften. Hun har også medvirket i filmer som Jeg er Dina og Budbringeren. Paalgaard er ansatt ved Oslo nye teater. Sjumen. Sjumen (bulgarsk: Шумен) er per 2011 den tiende største byen i Bulgaria, og hovedstaden i Sjumen oblast. Byen ligger 80 km vest for Varna, i innlandet av den nordøstlige delen av landet. Krzeszowice. Krzeszowice er en by i Lillepolske voivodskap. Byen ligger sør i Polen, ca 16 km vest for Krakow. Selve byen har 10 007 innbyggere, mens det i kommunen bor 30 000. Vífilfell. Vífilfell er et islandsk bryggeri, etablert i 1942. Vífilfell produserer en rekke ulike drikkevarer, som øl, brus, vann og juice. Bryggeriet tapper produkter for The Coca-Cola Company på Island. Asor Hansen. Asor Hansen (født 23. august 1862 i Mandal, død 3. mai 1929) var en norsk maler. Han vokste opp i København, og studerte på Kunstakademiet der i 1882-1883. Noen år senere var han elev hos Kristian Zahrtmann. Han flyttet til Mandal i 1891 og videre til Bergen i 1898. I Bergen drev han en vintermalerskole. Han malte selv folkelivsskildringer, mest fra Setesdalstraktene, foruten portretter og landskaper. Nils Krantz og Bernt Tunold var to av hans elever. Forfatteren Axel Krogh var hans sønn. Mary Miller. Mary Miller er en skotsk konsertfiolinist, musikkritiker og tidligere direktør for Stavanger2008, europeisk kulturhovedstad. Hun har siden 1. oktober 2010 vært operasjef ved stiftelsen Den Nye Opera i Bergen. Mary Miller var konsertfiolinist fram til 1990. Mellom 1992–1996 var hun programleder og produsent ved BBC Radio3. Hun var også musikkredaktør og musikkritiker for The Scotsman, Skottlands nasjonalavis, fram til 1998. Fra 1998–2001 var hun studiosjef ved den engelske nasjonaloperaen. Her ledet hun arbeidet med utvikling av nye operaer, musikkteater, unge sangere, regissører, designere, teksforfattere og komponister. Mellom 1996–2001 var hun festivaldirektør for Northlands Festival i Caithness, Skottland. Mellom 2001–2005 var hun også festivaldirektør ved International Festival of Arts & Ideas, New Haven, Connecticut, en større amerikansk kunstfestival med hovedvekt på musikk. Mellom 2009–2010 arbeidet Miller også for Burgos' kandidatur til 'European Capital of Culture' 2016. Bobla. "Bobla" er norges eldste tegneseriefagblad. Utgitt 1975 – 1980 av Tegneserieakademiet i A-4 format, fra 1981 til idag utgitt av Norsk Tegneserieforum. Årgang 1993 utgitt under navnet "FanzineTEGN". Fra 1994 endret navn til Bobla. 1980 – 1984 i A-4 format, 1985 – 2010 i A-5 format. Fra 2011 i tegneseriebladformat. Inneholdt fra 1975 til 2010 vesentlig presentasjoner av tegnere og utgivelser, anmeldelser, aktivitetsinformasjon og konkurranser. Enkelte nummer presenterte årets beste amatørtegneserier innsendt i den årlige amatørkonkurransen. Fra 2011 bidrar tegneverksteder landet rundt med tegneserier til bladet, som nå er et rent tegneserieblad. ERC Ingolstadt. ERC Ingolstadt (Eishockey-und-Rollschuh club) er en tysk ishockeyklubb i Ingolstadt i Bayern. Den er grunnlagt i 1964 og spiller i Deutsche Eishockey Liga. ERC Ingolstadt spiller sine hjemmekamper på Saturn Arena. Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve. Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve (født 26. mai 1868, død 1951) født i Vang, Hedmark, norsk brukskunstner og forfatter. Datter av Mathias Sigwahdt Greve. I 1892 hadde hun tatt apotekereksamen. Imidlertid kom hun ikke til å fortsette på denne vei. Gjennom sin far var hun tidlig blitt interessert i kunsthandverk, særlig i tekstilkunst, og gikk snart helt over til dette fag. Hun ble 1900 bestyrer av Nordenfjeldske kunstindustrimuseums vevskole, Trondheim. Fra 1905 eget atelier i Oslo. Utførte tepper etter kartonger av blant annet Gerhard Munthe, Arne Kavli, Sverre Pettersen og egne komposisjoner. Biledteppene laget etter Munthes kartonger, i alt 13, som hun i 1904 utstilte i Christiania, og deretter på verdensutstillingene i St. Louis og i Liege; fikk gullmedalje på begge steder. Representert i Oslo rådhus, Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og flere andre steder. DEG Metro Stars. DEG Metro Stars eller Düsseldorfer EC (DEG) er en tysk ishockeyklubb fra Düsseldorf i Tyskland som spiller i Deutsche Eishockey Liga Klubben har blitt tysk mester åtte ganger; i 1967, 1972, 1975, 1990, 1991, 1992, 1993 og 1996. Thomas Humble. Thomas Laidlaw Humble (født 10. mars 1919 i Galashiels, død 2. mai 2011 i Banchory) var en britisk offiser i luftforsvaret. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i Norge. Krigsinnsats. Humble gikk i skole ved Galashiels Academy. I 1937 gikk han inn i RAF, der han også tjenestegjorde da andre verdenskrig brøt ut. Han ble gjentatte ganger sendt på oppdrag i Norge. I mai 1940 deltok han i kamper i Bodø og utmerket seg på en slik måte at han ble innstilt til norsk utmerkelse. I norsk statsråd i London 20. mars 1942 ble Humble tildelt Krigskorset med sverd med begrunnelsen at han: «displayed gallantry in the handling of ground defence guns against heavy scale enemy bombing, machine gun and cannon attack at Bodö on 27th May, 1940.» Humble tjenestegjorde i 50 Squadron Bomber Command, som var basert i Waddington. I romjulen 1941 deltok han i Operasjon Archery, eller Maløy-raidet, der RAF ga luftstøtte til operasjonene på bakken. Han var da "Flight Lieutenant" og fløy som bombesikter på et bombefly av typen Handley Page Hampden. Oppgaven var å slippe røykbomber til hjelp for landgangstroppene. Etter verdenskrigen. Humble fortsatte sin tjeneste i RAF til 1948. Etter dette arbeidet han som ammunisjonsekspert ved Royal Arsenal i Woolwich i London til han ble pensjonert. Olympia Heist op den Berg. Olympia Heist op den Berg er en belgisk ishockeyklubb fra Heist-op-den-Berg. Den ble grunnlagt i 1959 og spiller i National league. HYC Herentals. HYC Herentals er et ishockeylag fra Herentals i Belgia. Laget spiller i North Sea Cup, det høyeste nivået i Nederland og Belgia. De deltar også i den nasjonale cupen og nasjonale mesterskapsturneringer. Historie. Klubben ble stiftet i 1971, og vant den første belgiske cupen i 1986. Etter tre cupseire til, i 1989, 1991 og 1995, vant Herentals sin første av fire Hockey League-titler i 1997. De gjentok suksessen i 1998, 2002 og 2009. I sesongen 2008 ble de beseiret i finalen. Mjölby stasjon. Mjölby stasjon er en jernbanestasjon i Mjölby kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Stockholm og Malmö og videre til København og Odense i Danmark, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet 11. mai 1873 da jernbane linen fra Linköping ble tatt i bruk. 15. desember samme år ble jernbanelinjen fra Motala åpnet til Mjölby. Strekningen videre til Sommen ble tatt i bruk 20.juli 1874, forbindelsen til Nässjö sto ferdig 23. november samme år. IHC Leuven. IHC Leuven, også kjent som IHC Leuven Chiefs er et ishockeylag fra Leuven i Belgia. IHC Leuven spiller i den belgiske Eredivisie, og hjemmekampene spilles i IJsbaan Leuven. Klubben ble startet i 1993 og hentet hjem sin første nasjonale mester-tittel da de vant finalen mot White Caps Turnhout 3:2 i 2005. Året etter ble de belgiske cupmestere, og i 2010 ble de igjen belgiske mestere ved å vinne 4:2 over HYC Herentals i finalen. IHC Leuven deltok i IIHFs Continental Cup i 1998 og 1999. I 1998 endte den med null poeng på siste plass etter gruppespillet i første runde. Den var da i gruppe A sammen med Frisk Tigers fra Norge, Club Esbjerg IK fra Danmark og Lyon Hockey Club fra Frankrike. The Chiefs tapte alle sine kamper med tosifrede tall, Frisk Tigers 1:26, Lyon Hockey Club 1:15 og Esbjerg IK 0:18. I 1999 spilte IHC i gruppe F sammen med ASG Angers fra Frankrike, Irbis Kiew fra Ukraina og CH Txuri Urdin San Sebastián fra Spania. Igjen tapte laget alle sine kamper, 0:26 mot ASG Angers, 0:19 mot Irbis Kiew og 3:4 mot Team CH Txuri Urdin. I sesongen 2011-2012 deltok IHC Leuven Chiefs i det belgiske mesterskapet, den belgiske cupen, den nederlandske cupen og North Sea Cup. Tegneseriehuset. Tegneseriehuset ble opprettet som andelslag 10. juni 1994 av TEGN A/L, Oslo Tegneserieforum, Norsk Tegneserieforum, landsforeningen Tegneserievennen, og private firmaer og personer. Organiserte Norges første forsamlingshus for tegneseriemiljøet. En rekke organisasjoner og aktiviteter ble samlet i Langes gate 7 og 9 ved Rikshospitalet i Oslo sentrum. Her var det tegnestue, bibliotek, møterom, galleri, museum og fagbokhandel fra 1996 – 2000. Fra 2001 støttespiller for Tegneseriemuseet i Norge i nye lokaler i Brandbu. Arbeider fra 2011 med å etablere et lokale sentralt i Oslo for miljøet. Dave Myrie. Dave Myrie (født 1. januar 1988) er en kostarikansk fotballspiller som for spiller for Fredrikstad FK. Nässjö sentralstasjon. Nässjö sentralstasjon er en jernbanestasjon i Nässjö kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Stockholm og Malmö og videre til København og Odense i Danmark, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet 1. desember 1864 da Södra stambanan ble tatt i bruk til Jönköping. 20. juli 1874 ble strekningen til Aneby tatt i bruk, 23. november samme år sto Östra stambanan ferdig, i dag del av Södra stambanan. M18 Hellcat. 76 mm Gun Motor Carriage (GMC) M18 eller M18 Hellcat som den het på folkemunne var en rask panserjager fra andre verdenskrig. M18 ble utviklet fordi den amerikanske hæren trengte en rask panserjager med den vellykkede 76,2 mm kanonen. Med en hastighet på 80 km/t var den krigens raskeste stridsvogn og perfekt for taktikken "Shoot and scoot" (skyt og stikk). Riktignok trengte ikke M1A1-kanonen gjennom frontpansringen på Panzer V Panther og Panzer VI Tiger, men M18 var rask og smidig nok til å nesten alltid komme seg i en gunstig angrepsposisjon. Dens egen pansring var minimal og den var utstyrt med et åpent tårn for å spare vekt. Dette gjorde mannskapet meget utsatt for luftangrep og splintregn fra artilleri. Litteratur. Hellcat Salmer 1973. "Salmer 1973 – Liturgikommisjonens prøvehefte" var en salmebok som ble brukt i Den norske kirke i en prøveperiode. Den ble godkjent som salmebok ved kongelig resolusjon 7. september 1973. Fra 1954 til 1967 ble det arbeidet med å lage en felles salmebok for Den norske kirke. Dette arbeidet dro ut i tid. "Salmer 1973" var tenkt å fylle et behov i overgangstiden før en ny kirkesalmebok var ferdig, samtidig som liturgikommisjonen ville få klargjort hvilket salmestoff som kunne gli inn i ulike kirkelige sammenhenger. Heftet hadde salmer på bokmål og nynorsk. I tillegg ble det forsøkt enkelte tekster på svensk og dansk. Psalmebog for Kirke og Hus. Hauges salmebok"Psalmebog for Kirke og Hus", best kjent som "Hauges Salmebok", var en salmebok som ble utarbeidet av Andreas Hauge og ble den 11. oktober 1873 autorisert for bruk ved offentlige gudstjenester i Norge der menigheten gjorde vedtak om det. Salmeboken var konservativ både i salmevalg og språkbruk, og i konkurranse med Landstads salmebok ble den aldri særlig utbredt— i 1904 hadde 90 av de 965 kirkesoknene i Norge gjort vedtak om å bruke "Hauges Salmebok". Andreas Hauge gav ut et utkast til salmeboken i 1863. Tarald Stein. Tarald Stein (født 15. desember 1977) en en norsk poet. Han er cand.philol. fra Universitetet i Tromsø med hovedfag i litteraturvitenskap. Stein har gitt ut to bøker, og fikk Blix-prisen 2008 for boken "Framandkar", en samling dikt om å være en mann med kvinnelig kropp. Han har vært aktiv i blant anna Norsk Kritikerlag, Tromsø Kristelige Studentforbund (som leder), Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og Nordnorsk Forfatterlag. Volumetrisk varmekapasitet. Volumetrisk varmekapasitet (engelsk: VHC), også kalt volumspesifikk varmekapasitet, beskriver evnen et gitt volum av en substans har til å lagre indre energi mens det undergår en gitt temperaturendring, men uten å undergå en faseendring. Det er forskjellig fra spesifikk varmekapasitet ved at volumetrisk varmekapasitet avhenger av volumet av materialet, mens den spesifikke varmen er basert på materialets masse. Hvis en spesifikk varmeverdi er gitt, kan man konvertere dette til volumetrisk varmekapasitet ved å multiplisere den spesifikke varmen med tettheten til substansen. Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz. Volksbühne Berlin ("Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz") er en teaterbygning og et ensemble i Berlin. Ensemblet ble stiftet 1890 under stiftelsesmøtet i foreningen Freie Volksbühne Berlin. Foreningen delte seg midlertidig i 1892 i Neue Freie Volksbühne, som i 1902 fikk tilstrekkelige midler til å oppføre en egen bygning. Dagens teater befinner seg på Rosa-Luxemburg-Platz i ortsteilen Mitte. Allerede før den første verdenskrigen ble den scene for både "Freie Volksbühne" og "Neue Freie Volksbühne". De to ensemblene ble siden slått sammen og besto inntil 17. mai 1933. Fra 1947 ble huset kalt Volksbühne og var disponert av Freier Deutscher Gewerkschaftsbund. Etter murens fall overtok Frank Castorf ledelsen av teatret. Tiangong. Tiangong (kinesisk: 天宫, pinyin: "Tiāngōng"; «Det himmelske palass») er Folkerepublikken Kinas første romstasjonsprogram. Det ble etablert i 1992 som «Project 921-2», og er ikke tilknyttet den internasjonale romstasjonen. Programmets første lille romlab, Tiangong-1, ble skutt opp og plassert i bane 29. september 2011. Det er planlagt at to små forsøksstasjoner til skal skytes opp før den endelige romstasjonen er planlagt ferdig rundt 2020-22. Tiangong-1. Tiangong-1 ble skutt opp 29. september 2011. Modulen, som veier 8 tonn, vil fra starten av være ubeamment, men modulen har plass til tre astronauter, og kinesiske astronauter planlegger å besøke den i 2012. Det er imidlertid kun planlagt kortere opphold, og modulen er først og fremst et testmiljø for sammenføring og kopling av fartøyer (dokking). Det er planlagt at den skal være i drift i omtrent to år. Tiangong-2. Tiangong-2 er en modul på 20 tonn som planlegges å skytes opp rundt 2013-15, og denne modulen skal også ha plass til tre astronauter. Videreutviklet teknologi for sammenføring og kopling av fartøyer (dokking) skal testes, og det er planlagt lengre opphold på opptil 20 dager. Tiangong-3. Tiangong-3 er planlagt oppskutt en gang rundt 2014-16. Modulen skal også ha plass til tre astronauter, og det planlegges lengre opphold på rundt 40 dager. I denne modulen blir det trolig fokus på overlevelse i verdensrommet uten forsyninger ved hjelp av et lukket økosystem. Under the Bridge. «Under the Bridge» er en sang av det amerikanske bandet Red Hot Chili Peppers. Sangen er utgitt på albumet "Blood Sugar Sex Magik" i 1992 og ble sluppet som albumets andre singel. Det ble senere laget en musikkvideo til låten. Sangen er en av bandets meste kjente låter, og nådde andreplass på amerikanske hitlister i april 1992. Sangen ble svært populær, og blir sett på som en av de beste fra hele 90-tallet. Blant annet er låten på 98. plass på "Rolling Stone Magazine"s liste over verdens beste sanger noensinne. Sangen ble også populær i Norge, og blir fremdeles spilt på radio. Opprinnelse og tekst. Sangen, som hovedsakelig ble skrevet av vokalist Anthony Kiedis, ble skrevet under en følelsemessig vanskelig periode. Kiedis, som slet med store narkotikaproblemer, begynte å føle seg utelatt og fremmedgjort i bandet. Under innspillingen av "Blood Sugar Sex Magik" kom Kiedis til studio hvor han fant gitarist John Frusciante og bassist Flea røykeende på marijuana sammen. Dette fikk Kiedis til å tenke over vennskapet deres, som på dette tidspunktet var nær ved å gå i oppløsning, ettersom de begge, spesielt Frusciante, var dypt inne i rusproblemer. I dyp sorg skrev Kiedis sangen, som opprinnelig var et dikt. Senere oppdaget bandets produsent, Rick Rubin, diktet da han så gjennom Kiedis' notater. Rubin ble svært interessert i diktet og fikk Kiedis til å synge det for resten av gruppen. Til tross for at Kiedis syntes teksten var for dyp til å bli en Chili Peppers-låt, likte resten av bandet Kiedis' verk. Frusciante lagde akkordene til låten, som han ville skulle være mer optimistisk for å balansere noe av det depresive i teksten. Det var hovedsakelig Frusiante og Kiedis som lagde melodien til låten. Teksten omhandler mye av det Kiedis gikk gjennnom, og den bygger seg gradvis opp i en mer og mer positiv retning. Låten avsluttes med et stort kor, noe som ble foreslått av Rubin. Frusciante inviterte blant annet sin mor til å synge i koret. Alvesta stasjon. Alvesta stasjon er en jernbanestasjon i Alvesta kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Stockholm og Malmö og videre til København og Odense i Danmark, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet 1. juni 1864 da Södra stambanan ble tatt i bruk mellom Alvesta og Lammhult. Carl Gotthard Langhans. Carl Gotthard Langhans på sine eldre dager Carl Gotthard Langhans (født 15. desember 1732 i Landeshut, Schlesien; død 1. oktober 1808 i Grüneiche ved Breslau) var en tysk byggmester og arkitekt. Hans verker tilhører de tidligste klassisistiske verk i Tyskland. Langhans' mest berømte verk er Brandenburger Tor i Berlin. Blant hans øvrige arbeider er bygningen for nasjonalteateret i Berlin (1800–02), som brant 1817. Sol (tidsenhet). "Sol" har utviklet seg til en tidsenhet, som løst ble introdusert av NASA i 2004 for å utgjøre ett døgn på planeten Mars; 1 "sol" skulle da tilsvare 24 timer, 39 minutter og 35,244 sekunder. Tidspunktet for MER-Bs landing, den 25. januar 2004 05:05 UTC angitt i jordens tidssystem, kaller NASA "sol" 1. Søsterfartøyet MER-A, som landet ca. 3 uker tidligere den 3. januar 2004, kan på samme vis sies å ha landet 20,5 "sol" før "sol" 1. Begrepet kan virke uheldig, med tanke på hva de i så fall skal velge for måleenhet for tid på øvrige enda ikke navngitte roterende legemers tid i solsystemet. Nuwara Eliya. Nuwara Eliya er en by beliggende i høylandet på Sri Lanka. Siden byen ligger såpass høyt oppe som 1, 868 meter over havet, er klimaet her mer kjølig enn ved kysten. Byen er kjent for sin te-produksjon, og det er her mesteparten av teen på Sri Lanka blir høstet. Ved Nuwara Eliya ligger Sri Lankas høyeste fjell, Pidurutalagala som er 2524 meter høyt. Tim Buckley. Timothy Charles Buckley III (født 14. februar 1947 i Washington DC, død 29. juni 1975) var en amerikansk visesanger og låtskriver som eksperimenterte og blandet forskjellige musikksjangre som blant annet jazz, psykedelisk musikk, funk, rock, soul og avantgarde. Buckley var en lovende vokalist, og brukte stemmen nærmest som et «instrument». Til tross for flere kritikerroste albumer, fikk Buckley liten anerkjennelse globalt sett, men med sin tenorstemme fikk han i ettertid nærmest anseelse som en legende innenfor amerikansk folkemusikk. Buckleys musikkarriere ble svært kort, han døde i 1975 av en overdose heroin. Tim Buckley fikk en sønn, Jeff Buckley, som arvet mye av farens vokale talenter, og ble derfor en minst like stor musiker på 1990-tallet. Historie. Tim Buckley ble født i Washington DC, men vokste sine første år opp i Amsterdam i delstaten New York. Han ble gradvis interresert i musikk, og ble av sine foreldre introdusert for blant annet Johnny Cash, Frank Sinatra, Miles Davis, Judy Garland og country musiker Hank Williams. I en alder av 13 lærte Buckley seg å spille banjo og begynte etterhvert å forme et band på high school. Buckley var en populær og aktiv student og ble fort venn med sin senere musikkpartner Larry Beckett. Etter skolen dannet Buckley bandet «The Bohemians» som hovedsakelig spilte pop-musikk. I 1965 giftet Buckley seg med Mary Guibert, en av hans skolevenner, og de to inspirerte hverandre til å skrive musikk. Men på grunn av deres unge alder, og fordi Buckleys far var svært imot ekteskapet, skilte de to seg året etter. Jeff Buckley ble født en måned etter skilsmissen. Buckley skilte lag med sin familie for å bygge opp sin musikalske karriere. Sammen med Beckett og flere andre musikere begynte Buckley å skrive sitt debutalbum. Albumet ble kalt "Tim Buckley" og ble utgitt i 1996. Musikkstilen på albumet var folkrock, en sjanger som var svært vanlig på den tiden. Ikke lenge etter ble det andre albumet utgitt, "Goodbye and Hello", som fikk kritikernes anerkjennelse. Albumene gjorde likevel ikke Buckley til noen musikkstjerne, og solgte relativt dårlig. Det tredje albumet, "Happy Sad", var det første uten Buckleys bandmedlem og låtskriver Beckett. Buckley hadde derfor begynt å skrive alene, noe som fikk store konsekvenser. Albumet ble starten på Buckleys eksperimentelle periode, ettersom han utviklet en form for musikk hvor han blandet sitt brede vokale register med jazz. Tekstene ble også mer personlige, i kontrast til Becketts ofte politiske og litterære form for låtskriving. De neste to albumene, "Blue Afternoon" og "Lorca", ble ikke særlig godt mottatt av fansen. Nå hadde Buckley for fullt begynt å utnytte sitt fulle vokale spekter, som var alt fra dyp bass til sin tenor falsett stemme. Buckley begynte å arbeide på hva han så på som sitt beste album, "Starsailor", som innholdt mange sanger inspirert av folkrock. Albumet hadde også enkelte eksperimentelle sanger som blant annet låten «Starsailor». Sangen «Song to the Siren», som i gresk mytologi handler om sirenene, har i dag blitt covret av flere musikere, blant annet Robert Plant av Led Zeppelin og John Frusciante. Mange av Buckleys fans følte seg fremmedgjort av de siste albumene, noe som gjorde karrieren vanskeligere. Han ga videre ut to konsertalbum som heller ikke slo særlig godt an. Men etter en fullsatt konsert i Dallas, Texas følte Buckley at det nå var riktig å feire. Han ble etter en heftig diskusjon utfordret av en venn til å ta heroin. Buckley døde senere den kvelden, av hva som høyst sannsynlig var en overdose. Sønnen, Jeff Buckley, covret i starten av sin karriere på tidlig 90- tallet flere av farens sanger. Akers gymasium. Akers gymasium var en videregående skole i Oslo. Skolen ble etablert i 1912 som "Akers kommunale middelskole". Middelskolen var fri for innbyggerne i Aker kommune, men også andre elever kunne betale seg inn til plass. De to første årene leide skolen lokaler i Nickelsens pikeskole i Tordenskiolds gate 9. I 1914 flyttet skolen til egen skole i Universitetsgata 6. Fra 1918 åpnet skolen også privat gymnas. Dette tok kommunene over i 1919 under navnet Akers gymnasium. I 1921 ble middelskolen avviklet. Samme år ble en ny Aker kommunale middelskole opprettet på Grefsen, og ble forløperen til Grefsen videregående skole. Akers gymasium ble fellesgymnas for hele Aker etter at middelskolen ble nedlagt. Fra 1934 leide skolen lokaler i Akersgata 73a i bydel St. Hanshaugen, i lokalene til Hammersborg skole. Etter hver fikk alle sognene i Aker egne gymnas, og behovet for Akers gymnasium falt bort, og skolen ble lagt ned i 1939. Tutajevskij rajon. Tutajevskij rajon () er en rajon (kommune) i sentrum av Jaroslavl oblast i Russland. Rajonen på 1444 km² ble etablert i 1929, og dens administrative sentrum er byen Tutajev. Kjente personer fra Tutajevskij inkluderer geokjemikeren Aleksandr Pavlovitsj Vinogradov og Valentina Tereshkova, første kvinne i verdensrommet. St. Hanshaugen skole. St. Hanshaugen skole var et gymnas i Oslo. Skolen ble etablert i 1898 Scwensens gate 6. I 1917 flyttet skolen til Ullevålsveien 5. Fra 1934 lå skolen i bygget til den nedlagte Hammersborg skole i Akersgata 73a sammen med Akers gymasium. Brusetkollen skole. Brusetkollen skole er en offentlig skole med tilrettelagt opplæring. Skolen ligger i Asker og er eid av Oslo Sanitetsforening gjennom "Oslo Sanitetsforening Brusetkollen AS". Skolen samarbeider med Oslo kommune om elever med utfordrende atferd. Skolen ble etablert i 1920 som en friluftsskole. Etablerer var lærer Tilla Valstad, som var lærer ved Vaterland skole. Målgruppen var bybarn fra østkanten av Oslos indre by. Barna ble valgt ut etter mål og vekt, antatt at de var utsatt for å bli smittet med tuberkulose. Skolens undervisning foregik utendørs, og var praktisk rettet. Dagens elever får tilbudet på grunn av atferdsvansker og sosiale og emosjonelle utfordringer. Tilbudene er delt i korttidsplasser på 8 til 10 uker og langtidsplasser på 3 til 6 måneder. Skolen tilbyr også sin kompetanse til utadtrettes opplæring og veiledning. Tredje Laterankonsil. Tredje Laterankonsil ble samlet i Lateranpalasset i Roma i mars 1179 som den ellevte økumenisk råd. Pave Alexander og 302 biskoper var tilstede. Ved den enighet som ble oppnådd ved freden i Venezia i 1177 ble den bitre konflikten mellom pave Alexander III og keiser Fredrik I av Det tysk-romerske rike endelig avsluttet. Da pave Hadrian IV døde i 1159 valgte de delte kardinalene to paver: Rolando av Siena som tok navnet Alexander III, og Ottaviano di Monticelli av Roma som tok navnet Viktor IV, som til tross av at han hadde blitt nominert av færre kardinaler, ble støttet av keiser Fredrik I. Keiseren som ønsket å fjerne alt som sto i vegen for hans autoritet i Italia, erklærte krig mot de italienske statene, og særlig Kirken som hadde stor myndighet og makt. En alvorlig splittelse oppsto fra denne konflikten, og etter at Viktor IV døde i 1164 ble ytterliere to motpaver nominert i opposisjon til Alexander III: Paschalis III (1164–1168) og Calixtus III (1168–1178). Til sist, ved freden i Venezia hvor Alexander seiret, måtte han love Fredrik I at han skulle sammenkalle et økumenisk konsil. Foruten å fjerne levningene fra den tidligere splittelsen, fordømte rådet valdensere og katarere som kjetteri og presset for å gjenopprette kirkens disiplin. Det ble også det første kirkerådet som ga lover mot sodomi, det vil her si homofil praksis. Tre sesjoner ble holdt, 5. mars, 14. mars og 19. mars og hvor 27 kanonisk lover (som regulerte kirkelig disiplin) ble kunngjort. Eksterne lenker. Lateran 3 Katima Mulilo. Katima Mulilo (lozi for "slukker ilden") er hovedstaden i regionen Caprivi i Namibia. Katima Mulilo hadde  innbyggere i 2001, et tall som er estimert å ha steget til i 2010. Den ligger ved riksveien B8 ved Zambezis bredder i tropisk klima. Katima Mulilos nærmeste by i Namibia er Rundu, som ligger rund 500 km unna. Lozi (språk). Lozi (eget navn:) er et bantuspråk i nigorkongo-familien i sotho-tswana-gruppa i sone S (S.30), som snakkes av lozifolket, primært i sørvestlige Zambia og omkringliggende land. Det er nærmest beslekta med nordsotho, tswana, kgalagari og sotho. Lozi og dets dialekter snakkes og forstås av rund 6 % av Zambias befolkning. Kjemiforeningen Proton. Kjemiforeningen Proton er kjemistudentenes forening ved UiO. Foreningen har en lang historie og ga blant annet «den gylne spatel», en pris for fremragende forelesninger, til Fridtjolf Nansen. Liste over fylkesordførere i Hordaland. Denne siden viser en liste over fylkesordførere i Hordaland fylke Hordaland Tour of Beijing. Tour of Beijing er et sykkelritt over fem etapper som første gang arrangeres i 2011. Rittet er del av UCI World Tour, og arrangeres av UCIs "Global Cycling Promotions SA" som et ledd i deres arbeid for å gjøre sykkelsporten global. Tour of Beijing 2011. Tour of Beijing 2011 er den første utgaven av sykkelrittet Tour of Beijing. Det arrangeres fra 5. til 9. oktober. Til start stiller de 18 ProTeams og et kinesisk landslag. Lagenes organisasjon (AIGCP) truet med boikott på grunn av radioforbudet som var planlagt innført fra 2012, men de kom fram til en avtale. Kåre Bryn. Kåre Bryn (født 12. mars 1944 på Smøla) er en norsk diplomat. Siden 1. september 2006 har han vært generalsekretær i EFTA. Bryn fullførte siviløkonomutdannelse på BI i 1968, og tok aspirantkurset i Utenriksdepartementet året etter. Fra 1971 til 1976 var han stasjonert i de norske ambassadene i først London så i Beograd. I 1989 ble han utnevnt til ekspedisjonssjef for Ressursavdelingen i Utenriksdepartementet, en stilling han hadde i ti år. Han var ambassadør ved EFTA og Verdens handelsorganisasjons kontorer i Genève fra 1999 til 2003 og i Haag fra 2003 til 2005. Fra 2003 til 2006 var han ambassadør til Nederland. Hassanal Bolkiah. Hassanal Bolkiah Muizzaddin Waddaulah (født 15. juli 1946) er den regjerende sultan av Brunei. I tillegg til å være sultan er han også statsminister, finansminister og forsvarsminister. Han ble sultan 5. oktober 1967 da faren, sultan Omar Ali Saifuddien III, abdiserte frivillig. Han ble kronet 1. august 1968. Han er en av verdens rikeste menn, og er kjent for sin store samling av sportsbiler. Bolkiah har utpekt sin fødselsdag den 15. juli som landets nasjonaldag. Bilsamlingen. Sultanen eier over 7 000 biler verdt over 5 milliarder dollar. Den 20. juni 2009 rapporterte Daily Mirror at sultanen hadde 604 Rolls Royces, 574 Mercedes-Benz, 452 Ferrari, 382 Bentley, 209 BMW, 179 Jaguar, 134 Koenigsegg, 21 Lamborghini, 11 Aston Martin, og 1 SSC, som betyr Shelby SuperCar. Hans bror Jefri Bolkiah har hatt over 2 000 biler. Birger Carlsen. Birger Carlsen (født 15. mai 1963) er en norsk jazzmusiker. Fra 2003 til 2011 har han vært direktør for Festspillene i Nord-Norge. Carlsen er utdannet ved jazzlinjen på Hochschule für Musik Köln med trombone som hovedinstrument. Han grunnla Storbandfestivalen i Sandvika og var fra 1993 til 2003 var han musikalsk leder for Sandvika Storband. I 1990 vant han Spellemannprisen som del av Oslo Groove Company. Han har også spilt i parodibandet Penthouse Playboys. Fra 1999 til 2003 var han direktør for Vestfold Festspillene, før han i 2003 flyttet til Harstad for å lede Festspillene i Nord-Norge. Johann Gottfried Schadow. Johann Gottfried Schadow (født 20. mai 1764 i Berlin; død 27. januar 1850 samme sted) var en prøyssisk grafiker og betydelig billedhugger innenfor den tyske klassisismen. Hans hovedverker er "Grabmal des Grafen von der Mark" (1790) og kvadrigaen på Brandenburger Tor (1793). Schadow regnes som grunnleggeren av Berliner Bildhauerschule, en kunstretning som innebar realistisk og naturalistisk portrett- og skulpturkunst og som i det 19. århundret vant tilslutning fra ca 400 billedhuggere. Blant hans elever fantes Christian Friedrich Tieck og Christian Daniel Rauch. Johann Gottfried Schadow fikk med Anna Augustine Devidels sønnene Rudolf Schadow og Friedrich Wilhelm von Schadow. I ekteskapet med Caroline Henriette Rosenstiel fikk han barna Richard Schadow, Felix Schadow (maler), Lida Schadow og Julius Schadow. Schadow er gravlagt på Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden i Berlin. NM i halvmaraton 2009. NM i halvmaraton 2009 var en del av NM i friidrett 2009, og ble arrangert som en del av Oslo Maraton, 27. september 2009. Eksterne lenker. 2009 Halvmaraton Tomas Riad. Tomas Staffan Riad (født 15. november 1959) er en svensk professor og medlem av Svenska Akademien hvor han innehar stol nr. 6. Riad er nå professor ved "institutionen för nordiska språk" ved Stockholms universitet. Han har også vært tilknyttet Stanford University og universitetet i Vilnius. Gejiu. Gejiu (kinesisk: 个旧; pinyin: "Gèjiù") er et byfylke i prefekturet Honghe i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger langsmed grensen mot Vietnam. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Jernbanestasjonen i Jijie ("Jijie huochezhan", 鸡街火车站), som ligger på Jijie-Gejiu-linjen, ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Mawtini. Mawtini (arabisk: موطني‎) (norsk: «Mitt hjemland») er et populært dikt skrevet av den berømte palestinske dikteren Ibrahim Touqan (arabisk: إبراهيم طوقان‎) rundt 1934 i Palestina. Det ble de facto nasjonalsang for Palestina og Irak. Den er også anerkjent som en viktig sang for å vise støtte for Palestina i Syria og Algerie. Musikken ble komponert av Muhammad Fuliefil (arabisk: محمد فليفل‎). Den har i årenes løp blitt svært populær i hele den arabiske verden. Mawtini var nasjonalsang i Irak frem til Saddam Hussein innførte Ardh Alforatain, knyttet til hans Baath-regime, som nasjonalsang i 1981. Etter Saddam Husseins fall i 2003 ble Mawtini gjeninført som nasjonalsang. Gry Egenes. Gry Egenes (født 23. juni 1961) er en norsk journalist. Hun er featureredaktør i Dagens Næringsliv. Egenes er utdannet diplomøkonom fra BI og har dessuten italiensk mellomfag. Etter å ha jobbet i nærradio begynte hun som sommervikar i Dagens Næringsliv i 1986. Hun ble fast ansatt i 1989. Hun jobbet noen år som redigerer, vaktsjef, journalist i finansavdelingen og med "Etter Børs" og i DN Magasinet, før hun i 1996 ble featureredaktør. I 1996 ble hun kåret til årets kvinnelige medieleder. Carl Heinrich Biber. Carl Heinrich Biber von Bibern (født 4. september 1681 i Salzburg; død 19. november 1749 samme sted) var en fiolinist og komponist fra senbarokken. Liv. Carl Heinrich Biber var Heinrich Ignaz Biber og Maria Weiss' åttende barn. Musikkundervisning fikk han blant annet av sin far. I 1704 foretok Biber en kunstreise til Venezia og Roma, som begge var viktige musikksentra på den tiden. Etter han kom tilbake ble han ansatt som fiolinist og kammertjener, fra 1714 var han visekapellmester ved hoffet i Salzburg. I 1746 ble han adlet med tittelen "Truchsess" og kunne legge " von Bibern" til etternavnet. Biber ble den avdøde hoffkapellmester Matthias Sigismund Biechtelers etterfølger i 1743, og ble dermed Leopold Mozarts overordnede. Biber hørte til den generasjon komponister som gjennomførte stilskiftet fra det gamle senbarokke stilidealet til den nye rokokkoen. Kajetan Biber, sannsynligvs en sønn av Carl Heinrich Biber, var fiolinist ved hoffet i Salzburg fra 1756 og ble i Salzburgs hoffkalender fra 1787 oppført som fiolinist og kammertjener. Verk. Bibers verk oppbevares i Salzburgs domarkiv, og omfatter 20 messer, 17 litanier og vespere, 14 offertorier, 3 magnificats, 3 te deum, 8 regina coeli, 3 miserere og andre liturgiske verk. Bibers eneste kjente instrumentalverk er hans 31 kirkesonater; de fleste er strykesonater med orgelledsagelse (hvorav en med violino piccolo), i blant forekommer messing- eller treblåsere. Biber var en produktiv komponist, men verkene hans holder ikke samme kvalitetsnivå som komposisjonene til hans geniale far. Lise Finckenhagen. Lise Kathrin Tatjana Finckenhagen (født 11. juni 1976) er en norsk kokk, mest kjent fra Frokost-TV og radioprogrammet Nitimen. Hun startet som lærling 17 år gammel. I sin tid som dessertsjef ved Bagatelle på slutten av 1990-tallet ble hun årets unge kokk 1998 og konkurrerte om å bli Årets kokk 1999, for deltakelse i den internasjonale Bocuse d'Or 2001. Sammen med Beathe Hals var det første gangen kvinner deltok. Det gikk ikke, men hun var i teamet til Terje Ness som vant Bocuse d'Or 1999. De to var konsulenter i kurs avholdt ved Gastronomisk Institutt høsten 1999 og meldte i 2000 overgang fra Bagatelle til virke på kjøkkenet ved det nystartede "Oro" (Gull), eid av Bengt Wilson og Lars Erik Underthun. Finckenhagen virket som dessertkokk også der. I 2001 var hun på en tre ukers studietur hos Ferran Adrià sin El Bulli, før hun gikk tilbake til Bagatelle og var en tid. Også i 2001 konkurrerte hun mot Bocuse d'Or i konkurransen Årets kokk, men ble nummer tre etter vinneren Charles Tjessem og Sven Erik Renaa. Fra 2004 var hun «Kokke-Lise» i Frokost-TV, og fra sommeren 2005 var hun i Sommeråpent og var julekokka i Kvelden før kvelden både 2007 og 2009. Finckenhagen hadde også fast fredagsspalte i VG 2005-06 og siden 2008 med Magnar Kirknes som fotograf. Den første kokeboka utga hun til jul 2005 sammen med Kristin Jacobsen, tidligere kollega fra Bagatelle. Hun har arrangert mat- og vinkurs i Toscana, var i 2010 ekspert-kokk på TV 3 sitt «MasterChef» og i 2011 med i vårutgaven av Fangene på fortet. Christianssands Tidende. "Christianssands Tidende" – tidligere konservativ dagsavis i Kristiansand. Grunnlagt i 1883, nedlagt i 1973. Innlemmet "Mandals Avis" i 1956, men ble selv fusjonert inn i "Sørlandske Tidende" i Arendal, 1973. Noen norske pressefolk som har arbeidet i "Christianssands Tidende": Olav Varen, Oddvar Munksgaard, Annemor Møst,Michael Grundt Spang, Gunnar Svensen, Sven O. Høiby, Gunnar Dommerud. Jakob Adlung. Jakob Adlung (også "Adelung", "Aldung"; født 14. januar 1699 i Bindersleben ved Erfurt; død 5. juli 1762 i Erfurt) var en tysk organist, komponist, musikkskribent og instrumentbygger. Liv. Adlung var sønn av en organist og undervisningsinspektør ("Schuldiener"). Han fikk sin musikk- og allmennutdanning i Erfurt og studerte fra 1723 filologi og teologi i Jena. Han vendte tilbake til Erfurt som magister og fikk en organistpost ved byens "Predigerkirche" i tillegg til at han drev med bygging av klaver. Fra 1741 underviste han også ved Universität Erfurt og fra 1755 var han medlem av Erfurts vitenskapsakademi. Jakob Adlungs skrifter er en viktig kilde til informasjon om Bachs levetid. Adlungs orgel-encyclopedi "Musica mechanica organoedi" (1726) er en av de viktigste kilde til barokkens orgelbyggekunst. Som komponist skrev Adlung hovedsakelig orgelmusikk. Thorbjørn Gjølstad. Thorbjørn Gjølstad (født 29. september 1942) er ekspedisjonssjef i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Gjølstad er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1968 hvor han siste år var vitenskapelig assistent ved Institutt for statsrett og folkerett. Gjølstad var fra 1968 saksbehandler og fra 1973 kontorsjef ved Riksskattestyret. Fra 1979 til 1987 var han statsadvokat ved Riksadvokatembetet. Han var direktør i Skattedirektoratet en kort periode fra 1987-1988, før han i ble utnevnt til leder (ekspedisjonssjef) av Skattelovavdelingen. Han er gift med høyesterettsdommer Liv Gjølstad. Jan Beitohaugen Granli. Jan Beitohaugen Granli (født 12. oktober 1979) er en norsk hardingfelespiller. Han er oppvokst i Rogne i Øystre Slidre. Han har vært i lære hos Tore Bolstad, Magnus Dahleng, Harald Røyne og Olav Jørgen Hegge. Han har studert ved Høgskolen i Telemark og Spelemannsskolen ved Ole Bull Akademiet. Han har spilt i Øystre Slidre spel- og dansarlag. Han mottok i 2005 Øivind Bergs minnepris. Han har vunnet A-klassen i Landskappleiken i 2002, 2004, 2006, 2007 og 2009 og vant kongepokal i 2004. Han er to ganger vinner av Fanitulltevlinga under Den norske Folkemusikkveka på Ål. KERS. KERS (forkortelse av engelsk "Kinetic Energy Recovery System" – «kinetisk engergigjenvinningssystem») er et system for regenerativ bremsing som benyttes innen motorsportsgrenen Formel 1. Systemet fungerer ved at bremseenergien, som vanligvis går tapt i form av varme, blir samlet opp for senere å kunne benyttes som en ekstra kraftreserve ved akselerasjon, for eksempel i forbindelse med forbikjøringer. I 2011 er denne kraftreserven begrenset til maks 60 kW (81 hestekrefter) og kan benyttes i 6,6 sekunder per runde. De fleste F1-teamene benytter elektriske KERS-systemer, hvor energien samles i et batteri eller en kondensator. KERS ble først introdusert i -sesongen, men det ble da bare brukt av fire team: Ferrari, Renault, BMW Sauber og McLaren. I løpet av sesongen sluttet også Renault og BMW å bruke systemet. Selv om KERS fremdeles var lov å bruke i F1 i -sesongen så var alle teamene enige om ikke å bruke det. Til -sesongen kom regelendringer som økte minimumsvekta for bil og fører med 20 kg til 640 kg. Ulempene ved å ha et KERS-system ble dermed redusert og KERS ble igjen brukt fra 2011 av. Systemet er imidlertid fremdeles valgfritt, og i -sesongen har 3 av 12 team (Lotus, Virgin og HRT) valgt å ikke bruke KERS. Fra 2014-sesongen vil kapasiteten til KERS øke fra 60 kW til 120 kW. Dette gjøres for å balansere overgangen fra 2,4 liters V8-motorer til 1,6 liters V6-motorer. Richard Aarø. Richard Aarø (født 18. november 1967) forlagssjef i Tiden Norsk Forlag. Aarø studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen på begynnelsen av 1990-tallet, samtidig som han var redaktør i studentavisa Studvest. Han har jobbet i redaksjonen i tidsskriftet Vagant og Bok og samfunn. I 2000 til 2002 var han redaktør for De norske nettbokhandlenes nettbokhandel (nå Bokkilden.no). Deretter ble han markedsskjef og fra 2004 forlagssjef i Tiden Norsk Forlag. Ctenopoma. "Ctenopoma" er en gruppe labyrintfisker i familien klatreguramier. Alle labyrintfisker har et organ kalt «labyrinten» som de kan bruke til å ta opp oksygen fra luften. Klatreguramiene er kjent for å kunne klatre ut av vannet, støtte seg på gjellelokkene, og ta seg fram over land ved hjelp av finnene. Den minste arten i slekten "Ctenopoma" blir bare 4 cm lang, mens den største blir opptil 25 cm. De fleste blir 10-15 cm lange. Leopardbuskfisken er blant artene som har en viss utbredelse i akvaristikken. Wolfgang Sawallisch. Wolfgang Sawallisch (født 26. august 1923 i München) er en pensjonert tysk dirigent og pianist. Sawallisch er særlig kjent for sine tolkninger av Richard Strauss og Anton Bruckner. Petter Varner. Petter Varner (født 5. septemer 1962) er en norsk næringslivsleder. Varner er utdannet markedsøkonom fra Norges Markedshøyskole. Han har siden 1994 vært administrerende direktør i kleskjeden Dressmann. Han er dessuten styreformann i konsernet Varner-Gruppen som han er medeier med sammen med brødrene Marius og Joakim. Han er sønn av Frank Varner, som etablerte Dressmann-kjeden på slutten av 60-tallet. Marius Varner. Marius Varner (født 29. august 1965) er en norsk næringslivsleder. Varner er utdannet handelsøkonom fra Handelsakademiet i Oslo. Han har vært administrerende direktør i det familieide kleskonsernet Varner-Gruppen og datterselskapet Cubus. Fra 2007 var han sentralstyremedlem Virke (tidligere Servicenæringenes hovedorganisasjon, HSH). Han er sønn av Frank Varner, som etablerte Dressmann-kjeden på slutten av 60-tallet. Høstdalen. Høstdalen er et dalstrøk som ligger vest i Alvdal kommune i Hedmark. Den ligger ca. 15 km fra Alvdal sentrum og er stort i omfang. Her ligger også Høstsjøen som er ca 2 km lang med et par små øyer. Videre grenser Høstdalen til Sølndalen som ligger nærmere grensen mot Dovre. Høstdalen inneholder seterdrift fra mange generasjoner tilbake og også forskjellige hyttegrender, med blant annet tangen, midtsetra, langsetra, gammelsetra. Høstdalen er først og fremst kjent som et turområde for friluftsmennesker både på sommeren og vinteren. Fra februar til april blir det kjørt opp langrennsløyper her. Høstdalen arrangerer hvert år høstdalsdagene. Her er det omvisning av tradisjonsrik seterdrift, leker for barna og en gåtur til den høyeste toppen på Høstdalen, Kvitvola. Twentieth-Century Trumpet. "Twentieth-Century Trumpet" er et album av Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Sawallisch, utgitt i 1998 av EMI. Kåre Verpe. Kåre Verpe (født 16. februar 1949 fra Skien) er tidligere informasjonsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon. Verpe studerte historie, filosofi og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo på 70-tallet. Han var journalist i Morgenbladet, Dagbladet og NRK og jobbet i forlag. Han har vært informasjonsmedarbeider i Norges industriforbund, Arbeidsdepartementet og Hovedflyplassprosjektet. Fra 2001 til 2005 var han informasjonssjef i NHO, og ble informasjonsdirektør i fra januar 2006 til 2010 Hässleholm sentralstasjon. Hässleholm sentralstasjon er en jernbanestasjon i Hässleholm kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Stockholm og Malmö og videre til København og Odense i Danmark, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet 1. desember 1860 da Södra stambanan ble tatt i bruk til mellom Sösdala og Hässleholm. Deng Sanmu. Deng Sanmu (forenklet kinesisk: 邓散木, tradisjonell kinesisk: 鄧散木, pinyin: "Dèng Sǎnmù"; født i 1898 i Shanghai i Kina; død i 1963) var en kinesisk seglgravør og kalligraf. Han er forfatter av flere verker om kunst og om kalligrafi og gravering av segl. Eugène Bozza. Eugène Bozza (født 4. april 1905 i Nice, død 28. september 1991 i Valenciennes) var en fransk komponist. Bozza, som studerte ved konservatoriet i Paris, blir beskrevet som en fremragende student. Han vant en rekke priser og utmerkelser, både som fiolinist, dirigent og komponist. I 1934 vant han sågar den franske Grand Prix de Rome for sin lyriske fantasi «"Légende de Roukmani"». Zhao Guni. Zhao Guni (kinesisk: 赵古泥, shanghainesisk: "ZÔ Kûgni", pinyin: "Zhào Gǔní"; opprinnelig navn: 赵石, "ZÔ Zaq", "Zhào Zhí", født i 1874 i Changshu i provinsen Jiangsu i Kina) var en av seglgravørkunstens store mestere. Han virket i Shanghai. Bjarne Undheim (1951-). Bjarne Undheim (født 11. august 1951) er en norsk bonde, kommunepolitiker og Bondelagsleder. Undheim eier gården Mærlia ved Undheim på Jæren. Han har vært kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Time flere perioder fra 1991 til 1999. Fra 1999 til 2002 var han leder av Rogaland Bondelag. Fra 2002 til 2008 var han leder Norges Bondelag. Etter 2008 har han vært heltidsbonde og stilte i 2011 som ordførerkandidat i Time. Roskilde stasjon. Roskilde stasjon er en jernbanestasjon i Roskilde kommune i Danmark. Den ble åpnet i 1847 da jernbanen mellom København og Roskilde ble tatt i bruk. Stasjonen har fremdeles den opprinnelige hovebygningen og har vært fredet siden 1964. Fra 1998 til 2002 ble stasjonen omfattende restaurert, blant annet tilsvarer fasadefargene nå de opprinnelige fargene. Britzer Garten. Britzparken sett fra luftenBritzer Garten, (Britzparken) bærer navnet etter ortsteilen Britz i bydelen Neukölln i Berlin. Parken på 900 dekar ble anlagt på tidligere åkerland og kolonihager i forbindelse med Bundesgartenschau 1985. Flere av kolonihagene er likevel beholdt. En museumsjernbane løper gjennom parken. Slagelse stasjon. Slagelse stasjon er en jernbanestasjon i Slagelse kommune i Danmark. Den ble åpnet i 1856 da jernbanen mellom Korsør og Slagelse ble tatt i bruk og betjenes av nasjonal fjern- og regionaltrafikk. Ole Dramdal. Ole Dramdal (1928–2004) var en norsk lege og politiker for Høyre. Han var fylkesordfører i Hordaland i fire perioder, fra 1976 til 1991. Dramdal var også medlem av Stord kommunestyre fra 1964 til 1975, og fra 1992 til 1995. Han var varaordfører på Stord fra 1972 til 1975. Han hadde også en rekke styreverv og medlemskap i nemder og utvalg. Dramdal var en aktet og kunnskapsrik person med et bredt samfunnsengasjement og en betydelig arbeidskapasitet. Han drev også sin legepraksis på Stord gjennom alle år ved siden av sitt politiske virke. Han var også medlem av Den norske legeforenings landsstyre i tre år. For sin store samfunnsnyttige innsats ble Dramdal tildelt kongens fortjenestemedalje i gull på sin 75-årsdag i 2003. Piratenpartei Berlin. Moderpartiet Piratenpartei Deutschlands logoPiratenpartei Berlin er Piratenpartei Deutschlands delstatsparti i Berlin. Delstatspartiet ble stiftet i 2006. Det er etter valget i september 2011 det eneste av Piratpartiets delstatspartier i Tyskland som vil være representert i et delstatsparlament. Leder av delstatspartiet er Gerhard Anger. Partiet er oppdelt i såkalte "Crews" som organiserer seg selv på lokalt nivå; tematisk blir det arbeidet i såkalte "Squads". Skippergata (Tromsø). Skippergata er en gate i Tromsø som er østlig parallellgate til Storgata. Den er en nordlig forlengelse av Havnegata. Gata ble anlagt langs strandlinja i tiårene rundt 1830. Blant organisasjoner som har kontorer i Skippergata er Mattilsynet, LO, AOF Nord, Mydland vilt og delikatesse AS, PricewaterhouseCoopers AS, Konfliktrådet i Troms, Norsk Folkehjelp, Senterpartiet avd Troms Niels Viggo Bentzon. Niels Viggo Bentzon (født 24. august 1919 i København, død 25. april 2000) var en dansk komponist. Lilleby Brannstasjon. Lilleby Brannstasjon er et norsk teaterkonsept for barn skapt av Kurt Allan Hansen. Risorgimento nasjonalisme. Risorgimento nasjonalisme er en av fem typer nasjonalisme beskrevet i Carlton Hayes' bok "The Historical Evolution of Modern Nationalism" fra 1928. Den viser til en nasjon som ønsker å etablere en stat, og har noen prakteksempler som Italia, Tyskland og Serbia på 1700-tallet. Italias samling trekkes derimot frem som det aller fremste eksempel, da det også er her bruken av "Risorgimento" har sitt opphav fra. Det var en av frontfigurene, Camillo Benso di Cavour, under Italias samling som grunnla avisen «Il Risorgimento» som igjen førte til at samlingen av Italia også kalles «Risorgimento». Navnet «risorgimento nasjonalisme», er en sammensetning av det italienske «risorgimento», som betyr gjenoppstrømning eller gjennfødelse, og nasjonalisme (en politisk ideologi). Gustav Adolf Land. Gustav Adolf Land er et landområde på Nordaustlandet, Svalbard, som i store trekk består av isbreen Austfonna. Gustav V Land består av den sørlige delen av Nordaustlandet øst for Wahlenbergfjorden, og øst for en linje fra indre del av Wahlenbergfjorden og gjennom Rijpdalen til Rijpfjorden. I nord avgrenses det av Orvin Land. Gustav Adolf Land er for det meste dekket av isbreer, hvor Austfonna er Svalbards suverent største isbre. Området har fått sitt navn etter kong Gustav VI Adolf av Sverige, som regjerte fra 1950 til 1973. Orvin Land. Orvin Land er et landområde på Nordaustlandet, Svalbard, som i store trekk består av kystområdene nord for isbreen Austfonna. Orvin Land består av den nordøstlige delen av Nordaustlandet øst for Duvefjorden. I sør avgrenses det av Gustav Adolf Land. Orvin Land er i sør dekket av isbreer, hvor Austfonna er Svalbards suverent største isbre. Kysten i nord er delvis isfri. Området har fått sitt navn etter Anders Kristian Orvin (1889–1980), norsk geolog og polarforsker. Prins Oscars Land. Prins Oscars Land er et landområde på Nordaustlandet, Svalbard, som i store trekk består av Platenhalvøya ned til en linje mellom fjordbunnene av Rijpfjorden og Duvefjorden. I sør avgrenses det av Gustav V Land og Gustav Adolf Land, i øst av Orvin Land og havet. Prins Oscars Land er i sør dekket av en isbre, men i det alt vesentlige isfritt. Området har fått sitt navn etter kong Prins Oscar av Sverige-Norge, som var svensk-norsk konge 1872-1905.. Coastal Aviation. Coastal Aviation er et flyselskap som har vært drevet fra Dar-es-Salaam siden 1988. Selskapet flyr både charterflyvninger og ruteflyvninger. Biastofili. Biastofili (av gresk: "biastes", «voldtekt» + "philia"), også kalt raptofili (av latin: "rapere", «å tilrane seg») og parafilisk voldtekt, er en parafili der seksuell opphisselse oppstår som en reaksjon på, eller er avhengig av, å overfalle en person uten samtykke, spesielt en fremmed. Enkelte oppslagsverk benytter disse benevnelsene som synonymer, mens andre skiller ut raptofili som selve opphisselsen av å voldta offeret. Kilden til den seksuelle opphisselsen er voldtektofferets voldsomme motstand, og parafilien regnes derfor som en form for sadomasochisme. Under navnet "parafilisk voldtekt" ("Paraphilic Rapism") ble parafilien i 1986 foreslått og forkastet som en psykiatrisk diagnose i DSM-III-R. Under det pågående arbeidet med DSM-5, er den blitt foreslått som diagnose under navnet "Paraphilic Coercive Disorder". Forslaget er blitt kritisert på bakgrunn av problemene med å skille mellom parafiliske og andre voldtektsforbrytere på en troverdig måte, og på grunn av måten denne diagnosen har blitt brukt av det amerikanske rettsvesenet under navnet "Paraphilia NOS: nonconsent" uten noen faglig basis i psykiatrien. Christian Marius Emil Matthiessen. Christian Marius Emil Matthiessen (født 1850, død 1918) var en norsk gründer, seilskuteskipper og forretningsmann. Matthiessen er kjent som grunnleggeren av Chr. Matthiessen AS som populært ble kalt Banan-Matthiessen. I 1980 ble navnet på selskapet endret til Bama. Han var den første i Europa utenfor Storbritannia som, i 1905, begynte med import av bananer. Synkron bane. En synkron bane er en bane hvor et banelegeme (vanligvis en satellitt) har en periode lik den gjennomsnittlige rotasjonsperioden til det legemet det går i bane rundt (vanligvis en planet), og samme dreieretning som det legemet. Et astronomisk eksempel er Plutos måne Charon. Mye mer vanlig er synkrone baner utført av kunstige satellitter som brukes til kommunikasjon, som geostasjonære satellitter. For naturlige satellitter, som bare kan oppnå en synkron bane ved å tidevannslåse seg til en planet, går det alltid parallelt med en bundet rotasjon av satellitten. Dette er fordi mindre legemer blir tidevannslåst raskere, og når en synkron bane er oppnådd har legemet hatt en synkron rotasjon i lang tid allerede. Geir Aarbu. Geir Aarbu (født 1968) er fra 2011 ordfører i Aremark kommune for Senterpartiet. Aarbu er utdannet økonom og driver med jordbruk. Han har tidligere arbeidet over 20 år i administrative stillinger i Halden kommune. Aarbu og Senterpartiet samarbeider med Arbeiderpartiet, og sammen danner de to partiene rødgrønt flertall i kommunen. Annemari Erlbeck. Annemari Berge Erlbeck (født 1985) er en norsk konditor, blant landets ypperste og med på konditorlandslag, såvel som uttatt på kokkelandslaget som skal til kokke-OL i 2012. Etter opplæring i konditor-faget ved Sandsli videregående skole i Bergen, har hun virket ved N. Lie Nielsen (Bergen) som læring og fått svennebrev. Så gikk hun til Molière (Bergen), Nobel Conditori (Oslo), Sverre Sætre Konditori (Oslo), og er nu sjefskonditor ved Statholdergaarden i hovedstaden. I 2007 deltok hun ved World Skills i Japan. Langlim. Langlim er ei grend i Seljord kommune i Telemark. Grenda ligger på ca. 700 moh. ved nordenden av Sundsbarmvatnet. Grenda har hatt bosetning fra ca. år 1000. Navn som Jønnardalen og Hyttedalen forteller om jernutvinning i tidligere tider. Grenda fikk bilveg først i 1958, og i 1960 ble skolen nedlagt. Grenda hører nå til Flatdal skolekrets og Åmotsdal sogn. Abu Dhabis Grand Prix 2009. Abu Dhabi Grand Prix 2009 (formelt I Etihad Airways Abu Dhabi Grand Prix) var det syttende og siste løpet i Formel 1-sesongen. Det fant sted 1. november 2009 på den nybygde banen Yas Marina Circuit, og var det første Abu Dhabis Grand Prix. Løpet startet kl. 17.00, og med solnedgang kl. 17.43 var dette også det første natt-og-dag-løpet i Formel 1-historien. Løpet ble vunnet av Red BullsSebastian Vettel, med lagkompisen Mark Webber på andreplass og Brawns Jenson Button på tredje. McLarens Lewis Hamilton startet fra pole position men måtte bryte løpet på grunn av en bremsesvikt. Løpet. "Biler med KERS-system er merket med () Karbonholdig kondritt. Karbonholdig kondritt eller C-kondritt er en klasse av kondritt-meteoritter bestående av minst 7 kjente grupper og mange ugrupperte meteoritter. De omfatter noen av de mest primitive kjente meteorittene. C-kondritter representerer bare en liten andel (4,6 %) av meteorittnedfallet. Fyllosilikater. Fyllosilikater er sjiktsilikater, en type av silikater hvis struktur karakteriseres av sjikt oppbygd av SiO4-tetraedere som deler tre av sine oksygenatomer med nærmest beliggende tetraedere. Jens Gjerløws vei. Jens Gjerløws vei er en vei i Barbu i Arendal kommune og en del av Fylkesvei 22. Veien er en fortsettelse av Gamle Songevei (Arendal) vestover forbi Barbu kirke gjennom øvre del av strandstedet Barbu fram til viadukten ved Arendal stasjon i Barbudalen. Veien fungerer også som avlastningsvei for Kystveien. Veien ble anlagt i 1880-årene som vei til Barbu kirke fra de vestlige deler av menigheten, dvs bydelen Strømsbu, som den gang hørte til Barbu. Veien fikk naturlig nok, navnet Kirkeveien, et navn den behold til etter kommunesammenslåingen i 1992. Da fikk den nye storkommunen Arendal flere veier med navnet Kirkeveien, og Kirkeveien i Barbu ble en av de som måtte bytte navn. VNIR. a>. Dette er et bilde sammensatt av falske farger ved bruk av nær-infrarøde, grønne og blå bølgelengder. VNIR er et initialord for synlig og nær-infrarød (engelsk: "visible and near-infrared"), en del av det elektromagnetiske spekteret som har bølgelengder mellom ca. 400 og  nanometer (nm). Det kombinerer det fult synlige spektrum med en tilstøtende del av det infrarøde spekteret opp til vannabsorpsjonbandet mellom og  nm. Enkelte definisjoner inkluderer også korte bølgelengder i det infrarøde bandet fra  nm opp til vannabsorpsjonbandet ved  nm. Magnus Eikrem Haugen. Magnus Eikrem Haugen (født 18. august 1995 i Hamar) oppvokst i Furnes, er en norsk ishockeyspiller, som spiller back på den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons, samt klubbens andrelag, Storhamar 2, U19 og U17. Han representerte Norge i en nordisk turnering for U16 lag i Skien desember 2010. Debuten på Storhamars A-lag kom 3. november 2011 mot Frisk Asker Ishockey. 25. oktober 2012 reiste Magnus til Minnesota sammen med u 18 landslaget. NM i maraton 2009. NM i maraton 2009 var en del av NM i friidrett 2009, og ble arrangert som en del av Midnight Sun Marathon i Tromsø, 20. juni 2009. Eksterne lenker. 2009 Maraton Metanogen. Metanogener er mikroorganismer som produserer metan som et metabolsk biprodukt i anoksiske forhold. De er klassifisert som arkebakterier, en gruppe ganske forskjellig fra bakterier. De er vanlig i våtmarksområder hvor de er ansvarlige for myrgassene, og i innvoller hos dyr som for eksempel drøvtyggere hvor de er ansvarlige for metaninnholdet i raping og hos mennesker hvor de er ansvarlige for luft i magen. Georges Enescu. Georges Enescu (født 19. august 1881 i landsbyen Liveni (som senere tok navnet "Georges Enescu") i det rumenske fylket Botoșani, død 4. mai 1955 i Paris) var en rumensk komponist, dirigent, pianist og fiolinist. Enescu studerte utøvelse ved konservatoriet i Wien og komposisjon Paris. I Frankrike fikk han dessuten navnet Georges Enesco. I Paris hadde han Gabriel Fauré og Jules Massenet som lærere. Som komponist var Enescu for øvrig påvirket og inspirert av rumensk folkemusikk. Dioskurene. Dioskurene (gammelgresk Διόσκουροι,"Dios kouroi", «sønner av Zevs») er i gresk mytologi benevnelsen på tvillingene Kastor (gammelgresk Κάστωρ, "Kastōr", «bever») og Polydevkes (gammelgresk Πολυδεύκης, "Poludeukēs", «mye søt vin»). Moren deres var Leda (Λήδα), men de hadde forskjellige fedre. Spartakongen Tyndareus (Τυνδαρεύς eller Τυνδάρεως), ektemannen til Leda, var far til Kastor, mens guden Zevs (Ζεύς), i henhold til mytologien, var far til Polydevkes. Følgelig var Kastor dødelig og Polydevkes udødelig. Da Kastor ble drept ba Polydevkes Zevs om å få dele udødeligheten sin med tvillingbroren slik at de fortsatt kunne få være sammen. Romerne adopterte den greske myten og kalte tvillingene Gemini eller Castores. Kastor fikk navnet sitt skrevet Castor på latin og Polydevkes ble til Polux. De to lyssterkeste stjernene i stjernebildet Tvillingene er oppkalt etter de latinske navnene på Dioskurene. Battlefield 3. Battlefield 3 (ofte bare kalt BF3) er et skytespill i første persons vinkel som er utviklet av EA Digital Illusions CE og publisert av Electronic Arts. Spillet er en direkte oppfølger ab Battlefield 2 som kom i 2005. Spillet ble lansert 28 oktober 2011 for PC, PS3 og Xbox 360. I løpet av den første uken solgte de over 5 millioner kopier etter lanseringen. Spillets Campaign tar utgangspunkt i år 2014. Sergant Blackburn er i avhør og forteller om en trussel vi får vite mer om utover i historien. Spillets prolog er egentlig en del av spillets siste oppdrag, The great destroyer. Fienden er People's Libertation and Resistance (PLR) som truer New Yorks gater med en atomtrussel. Blackburn må stoppe PLRs leder, Solomon for å redde New York. Co-op modusen i BF3 støtter ikke Split Screen og lar spillere finne seg en partner enten over Battlelog, med venner eller med en tilfeldig spiller. Med å få poeng i Co-op kan man låse opp våpen som M39 EMR, 93R og MP412 REX. Flerespillermodus med opp til 64 spiller (på Xbox og PS3 bare opp til 32). Det er mange forskellige spilltyper. De mest vanlige er Conquest der man skal ta over og holde baser mens motstanderen mister poeng, Rush der angripere skal ødelegge to objekter før de går til neste nivå. Forsvarere skal eliminere motstanderne og beskytte objektene. Team Deathmatch der spillet går ut på å eliminere mostandere. I tilegg finnes flere versjoner hver av disse som for eksempel, Squad Deathmatch, Conquest Domination og Squad Rush. I tilegg finnes Gun Master som tilhører Close Quarters DLC der man skal jobbe seg gjennom 16 våpner før man skal finne runden med et knife kill. I BF3 er det fire klasser; Assault, Engineer, Support og Recon. Ragnhild Hemsing. Ragnhild Hemsing (født 15. februar 1988 i Valdres) er en norsk fiolinist. Biografi. Hemsing begynte å spille fiolin i en alder av fem år. Da hun var ni år ble hun invitert til å begynne på Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Per 2011 tar Ragnhild timer i Wien med professor Boris Kuschnir. Hemsing har markert seg som en meget allsidig artist, med full kontroll over et bredt repertoar både som solist og kammermusiker. I tillegg til det omfattende repertoaret av standard klassiske soloverker for fiolin, supplerer hun med mer uvanlige og komplekse verker skrevet for hardingfele. Hemsing spilte inn Johan Halvorsens Fossegrimen Suite med Bergen Filharmoniske Orkester og Neeme Järvi som dirigent for Chandos. Allerede som 13-åring debuterte hun med Bergen Filharmoniske Orkester med Mendelssohns fiolinkonsert. Samme år spilte hun for første gang med Trondheim Symfoniorkester, og året etter ble hun invitert til å spille med Oslo-Filharmonien. Siden den gang har hun opptrådt med orkestre som DR SymfoniOrkestret i Danmark, Ukrainian National Philharmonic Orchestra, Kazan State Orchestra i Russland, St Marks Symphony Orchestra i Italia og Ashland Symphony Orchestra i USA. Hemsing har hatt gjesteopptredener ved de store festivalene og konserthusene i Norge, med nylige opptredener under Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, festivalen Hardingtonar og Førdefestivalen. I utlandet har hun blant annet spilt i Wigmore Hall, på Verbier Festival, Bellerive Festival i Sveits og AlpenKlassisk i Tyskland. I 2011 spilte hun med The Minnesota Orchestra og på Cheltenham Festival. Hemsing har mottatt flere priser, deriblant First Prize og European Union Prize under Kocian International Violin Competition i Tsjekkia, samt First Prize og Special Prize under European Music Prize for Youth i Sveits i 2003. I tillegg har hun vunnet alle de store ungdomskonkurransene i Norge. I 2010 lagde Ragnhild, sammen med sin søster Eldbjørg Hemsing, en 60 minutter lang dokumentar med NRK Fjernsynet om livet og musikken til Ole Bull. Dokumentaren vant sølvpris under Circom 2011 i Romania. Ragnhild Hemsing spiller på en fiolin bygget av Francesco Ruggeri, Cremona 1694, utlånt ut av Dextra Musica AS. Hydro IS Partner. Hydro IS Partner var en norsk IT-leverandør / konsulentselskap, som lå under Norsk Hydros olje og gass divisjon. IS stod for "Information systems" og fokuset var grunnet moderselskapet på å levere IT-systemer som støttet olje og gass virksomhet. I mars 2007 ble det bestemt at Hydros olje og gass divisjon skulle innfusjoneres i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro fra 1. oktober 2007, hvorpå Hydro IS Partner fulgte med og skiftet samtidig navn til bare IS Partner. IS Partner var da Norges største IT-leverandør innen olje og gass og produksjonsindustri, med en omsetning i 2007 på om lag 1,7 milliarder kroner. 8. januar 2008 ble det det inngått en avtale om at EDB Business Partner skulle kjøpe selskapet fra StatoilHydro for 1.192 millioner. Ferrari FXX. Ferrari FXX er en banebil bygd av sportsbilprodusenten Ferrari i Maranello, Italia. FXX-en er basert på gatebilen Ferrari Enzo. Produksjonen begynte i 2005 og varte til 2007, hvor 29 ble produsert. Ett eksemplar ble kjøpt av nordmannen og Ferrari-entusiasten Fredrik Østereng fra Arendal i 2005 for 12 millioner, og ble senere lagt for salg på Finn.no til 23 950 000 norske kroner. Bilen ble brukt til racing i Østerengs selskap FXX Event, og både svenskekongen Carl Gustaf og Autofil-Larssen fikk kjøre bilen. Den ble etter Østerengs opplysninger solgt til en person i Hongkong for omtrent samme pris som en ble kjøpt for. Vondelpark. Vondelpark en solskinnsdagVondelpark er en offentlig park på 47 hektar som ligger i Amsterdam, Nederland. Parken, som åpnet i 1865, het opprinnelig "Het Nieuwe Park" (den nye parken), men senere fikk den navnet "Vondelpark" (offisielt fra 1880), etter den nederlandske lyrikeren og dramatikeren Joost van den Vondel (1587–1679). Parken besøkes årlig av omkring 10 millioner mennesker. Lise Selnes. Lise Selnes (født 11. november 1976) er en norsk politiker. Hun er ordfører i Nord-Odal og representerer Arbeiderpartiet. Hun tok over som ordfører etter at Nord-Odal Arbeiderparti vant valget i 2011 med 55,5 % av stemmene. Selnes er opprinnelig fra Vallset i Stange kommune, men har bodd i Nord-Odal og jobbet som lærer ved Nord-Odal ungdomsskole siden 1999. Selnes, Lise Liste over ordførere i Norge 2011-2015 Liang Sicheng. Liang Sicheng (kinesisk: 梁思成, pinyin: "Liáng Sīchéng"; Wade–Giles: "Liang Ssu-ch'eng"; født 20. april 1901 i Tokyo i Japan; død 9. januar 1972 i Beijing) var en kinesisk arkitekt, bygg- og arkitekturhistoriker og skolemann. Han arbeidet for bevaring av pleie av kinesiske fornminner. Han var sønn av Liang Qichao og gift med Lin Huiyin; han samarbeidet med henne vitenskapelig. Hans arbeid for bevaring av kulturminner fikk etterhvert betydelig gjennomslagskraft i Kina, men ikke før svært meget av det verneverdige var forfalt, blitt ombygd eller ødelagt. Hans planer for bevaringen av Beijings gamle bymur roses, men ikke da det gjaldt – bymuren ble fjernet. Under Kulturrevolusjonen ble han utsatt for offentlige ydmykelser, og hans bolig ble plyndret. Pirate Parties International. Pirate Parties International (PPI) er det internasjonale verdensforbundet til piratpartiene. Organisasjonen oppsto i 2006 som en løs sammenslutning og ble formelt stiftet i april 2010 i Brüssel. Organisasjonen hadde da 26 medlemmer. Det svenske piratpartiet som var det første av piratpartiene, er ikke medlem av PPI. Liste over ordførere i Norge 2011–2015. Liste over ordførere i Norge 2011–2015 er en sorterbar liste over norske ordførere med kommuneinformasjon for perioden 2011–2015. Listen er pr. dato (2. oktober 2011) veldig lite oppdatert, (Buskerud kommunene er oppdatert 28.august 2012) ettersom mange kommuner har ikke hatt sine konstituerende møter. Atle Vereide. Atle Vereide (født 16. mai 1964) en norsk siviløkonom og finansanalytiker. Han er analysesjef i SEB Enskilda. Vereide er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole i Bergen i 1988 og ble autorisert finansanalytiker i 1993 (AFA). Etter utdannelsen var han konsulent i Deloitte Touche. Fra 1993 til 2004 var han senioranalytiker i først Elcon Securities og deretter Orkla finans. Siden 2004 har han vært analysesjef i Wallenberg-banken SEBs meglerdel SEB Enskilda. Fra mars til oktober 2007 var Vereide konstituert administrerende direktør for SEB Enskilda i Oslo. Vereide har blitt kåret til landets beste finansanalytiker av magasinet Kapital. SEB Enskilda ble under Atle Vereide ledelse kåret til Norges beste meglerhus i fem år på rad Georgios Papandreou (senior). Georgios Papandreou den eldreGeorgios Papandreou (gresk: Γεώργιος Παπανδρέου – Geórgios Papandréou; født 13. februar 1888 i Kalentzi, død 1. november 1968 i Athen) var en gresk politier. Han var statsminister i Hellas i tre perioder: 1944-1945, 1963 og 1964-1965. Han var også visestatsminister fra 1950-1952 i regjeringene til Nikolaos Plastiras og Sophocles Venizelos og dessuten statsråd en rekke ganger. Georgious Papandreou fikk sønnen Andreas Papandreou og sønnesønnen Georgios Papandreou (den yngre). Superorganisme. Superorganisme er en organisme som består av flere organismer, vanligvis en sosial enhet av eusosiale dyr, der arbeidsdeling er spesialisert og der individer alene ikke er i stand til å overleve i lengre perioder. Maur er de mest kjente eksempler på en slik superorganisme, mens nakenrotten er et berømt eksempel på et eusosialt pattedyr. Den tekniske definisjonen på en superorganisme er «en samling aktører som ved å opptre i harmoni kan skape fenomener som er styrt av fellesskapet.», der fenomener angir en hvilken som helst aktivitet eller virkning «samfunnet ønsker», slik som at maur samler mat eller bier velger et nytt sted til bolet sitt. Atle Tranøy. Atle Kåre Tranøy (født 18. juni 1957) er en norsk fagforeningsleder fra Stord. Han representerer i dag de ansatte i styret til Aker ASA. Tranøy startet som industrirørlegger på Stord Verft, og har vært ansatt i Aker Stord siden 1976. Han ble leder i verkstedsklubben ved Aker Kværner Stord i 1987. Han har vært tillitsvalgt på heltid i Aker-bedrifter siden 1983, først i Aker Stord. Han er også leder for European Works Council i Aker. Han ble konserntillitsvalgt i Aker Maritime i 1997, og ble senere konserntillitsvalgt i Aker Kværner og holdingselskapet Aker ASA. Han er dessuten leder i avdeling 118 i Fellesforbundet. Atle Tranøy var tidligare leder av Stord Rød Valgallianse, men er ikke politisk aktiv i dag. Icing. Eksempel B er icing, da spilleren skyter pucken fra sin egen banehalvdel og pucken går over motstanderlagets mållinje. Eksempel A er "ikke" icing. Icing er en regel i ishockey. Den kommer til anvendelse når en spiller «skyter, slår eller forandrer retning på pucken fra sin egen banehalvdel og pucken går over motstanderlagets mållinje.» Etter en icing stoppes spillet, og det tas avslag i det feilende lags forsvarssone. Laget som har butt icingregelen har ikke lov til å gjøre bytter før avslaget. Det dømmes ikke icing hvis laget som begår forseelsen er i undertall, hvis pucken går i mål, hvis pucken berører motstanderen, hvis hendelsen skjedde direkte fra avslag, dersom målvakten beveger seg i retning av pucken, eller linjedommeren vurderer det til at en motstander kunne ha stoppet pucken. I National Hockey League (NHL) og de fleste andre profesjonelle ligaer i Nord-Amerika bruker man en noe modifisert icing-regel, såkalt "touch icing". I NHL kanselleres icingen dersom en spiller fra laget som skjøt pucken eller målvakten når den først, noe som ofte fører til situasjoner der begge lag i full fart forsøker å nå pucken. Dette var også regelen internasjonalt og i Europa frem til 1990, da den tsjekkoslovakiske spilleren Luděk Čajka døde etter å ha blitt slått inn i vantet i forsøket på å nå pucken først. Den internasjonale/europeiske icingregelen kalles "automatic-" eller "no-touch icing". Ole-Anton Teigen. Ole-Anton Teigen (født 15. juli 1954) er en norsk bonde, SV-politiker og tidligere leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag Teigen har et småbruk ved Svensby i Lyngen. Teigen har vært politiker i Lyngen kommunestyre for SV, og i fylkestinget i Troms. Fra 2001 til 2009 var han første vare i Stortinget. Teigen var leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag fra 2007 til 2010 da han ble kastet etter benkeforslag. Har senere gått over til Arbeiderpartiet i kommunalpolitikken. Bellbank Bridge. Bellbank Covered Bridge var en overbygget broen som spente over Octoraro Creek på grensen mellom Colerain, Lancaster County og Upper Oxford, Chester County i Pennsylvania. Den 34 meter lange bro som befant seg på Street Road nær Pennsylvania Route 472. Den ble brent og ødelagt av en brannstifter den 19. mars 1979. Den overbygde broen ble også referert til som Bridge #11 av Chester County før den ble erstattet med den nåværende bjelkebro av stål. Historie. Bellbank Covered Bridge ble bygget i over Octoraro Creek av Robert Russell (som også gjenoppbygget Pine Grove Covered Bridge i 1846). Den fikk navn etter oberst James Patterson Bell fra den amerikanske uavhengighetskrigen, som hadde sitt hjem, mølle, og sagbruk på et landstykke på 4,9 km² som broen ble bygget på. I juni 1860 tok broen fyr etter å ha blitt truffet av lyn. Russell fikk en kontrakt for å gjenoppbygger broen til en pris på $. En gang på 1960-tallet ble det planlagt å rive broen, men den ble i stedet for rehabilitert. Etter at den ble ødelagt av brann den 19. mars 1979, ble broen som tidligere var eid av Chester County, til slutt erstattet av en åpen stålbjelkebro. En underskriftskampanje for å gjenoppbygge broen hadde dermed mislyktes. Brannen ble ansett å være en brannstifting da en sotet bensinkanne ble funnet i midt i den nedbrente broen. I 2006 var det i gang en bevegelse for å erstatte den nåværende boren med en kopi av den overbygde broen. Bahrains Grand Prix 2010. Bahrains Grand Prix 2010 var et Formel 1-løp som ble arrangert 14. mars 2010 på Bahrain International Circuit i Sakhir, Bahrain. Det var det syvende Bahrains Grand Prix og åpningsløpet i Formel 1-sesongen 2010. Løpet ble kjørt på en forlenget utgave av banen. Løpet ble vunnet av Fernando Alonso, og dette var hans første seier som Ferrari-fører. På andre plass kom lagkameraten Felipe Massa, mens McLarens Lewis Hamilton tok den tredje pallplasseringen. Ann Merete Furuberg. Ann Merete Furuberg (født 1955) er en norsk bonde og leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag Hun er fra Grue kommune i Hedmark. Hun var valgt inn i Grue kommunestyre for 2007 - 2011 for felleslista Sp, H, V og KrF og har vært fylkesleder i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag før hun i 2010 ble valgt til leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun ble gjenvalgt for en ny periode som leder på landsmøtet i 2011. Gudrun Folmer-Hansen. Gudrun Folmer-Hansen (født 10. oktober 1896 i København, død 28. mai 1976 i Täby), var skuespillerinne og oprettetsangerinne. Folmer-Hansen debuterte på Oscarsteatern i Stockholm i 1916, og var i teatrets glansperiode en kjent operetteskuespillerinne i Sverige. Fra 1920 var hun gift med skuespiller, komponist og regissør Ragnar Widestedt, og ble mor til skuespillerinnen Gerd Widestedt Ericsson. I 1925 startet hun en smørrebrødsbutikk i det sentrale Stockholm, som lever videre i form av et charcuteri i dag. John Erik Eriksen. John Erik Eriksen (født 1944) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet som var ordfører i Halden fra 1985 til 1989. Cosmas Damian Asam. Portrett av Cosmas Damian Asam, malt av hans bror Egid Quirid Asam a> i München er utført av Cosmas Damian Asam Cosmas Damian Asam (født 28. september 1686 antakelig i Benediktbeuern i Bayern; død 10. mai 1739 i München) var en tysk maler og arkitekt fra senbarokken. Cosmas Damian Asam arbeidet hovedsakelig med sin bror stukkatøren og billedhuggeren Egid Quirin Asam. Asam var den viktigste sørtyske takmaler mellom barokk og rokokko. Han arbeidet dels sammen sin bror Egid Quirin Asam, med dekoreringen av slott i Bruchsal, Ettlingen og Mannheim og klosterkirken i Weingarten (Württemberg). Cosmas Damian Asam og Egid Quirin Asam er sammen kjent som Asambrødrene. Egid Quirin Asam. Portrett, malt av hans bror Egid Quirin Asam (døpt 1. september 1692 i Tegernsee i Bayern; død 29. april 1750 i Mannheim) var en tysk maler, stukkatør og billedhugger under senbarokken. Liv. Etter læretiden hos sin far, maleren Hans Georg Asam, ble hans første selvstendige arbeid Klosterkirken i Rohr 1717. Egid Quirin arbeidet hovedsakelig sammen med sin bror, Cosmas Damian Asam. De utførte i periden 1723/1724 freskene og stukkaturen i domen i Freising. Etter at Egid Quirin Asam hadde slått seg ned i München lykkes det ham mellom 1729 og 1733 å kjøpe flere tomter like ved hans eget bolighus. På disse tomtene bygde han med sin bror Cosmas Damian Asamkirken i München, som regnes som brødrenes betydeligste verk sammen. Asam arbeidet deretter med stukkaturene i Residenz Mannheim og på jesuittkirken samme sted. I den andre verdenskrigen ble alle Asams arbeider i Mannheim ødelagt. Egid Quirin Asam og Cosmas Damian Asam er sammen kjent som Asambrødrene. Mads Syversen. Mads H. Syversen (født 29. august 1963) en norsk finansmegler og leder av Arctic Securities. Han jobbet som megler i Orkla finans som senere ble overtatt av SEB Enskilda. Han var administrerende direktør i SEB Enskilda og leder av SEB i Norge. Syversen gikk ut og grunnla i april 2007 meglerfirmaet Arctic securities sammen med flere av sine tidligere kolleger. Syversen var i 2006 i en rettstvist med skattevesenet om 30 millioner kroner som var tatt ut som utbytte via et indre selskap Syversen var i mange år en nær medarbeider av Kjell Inge Røkke. Vidar Oma Steine. Vidar Oma Steine (født 3. januar 1949) er en norsk helsebyråkrat. Han er ekspedisjonssjef i Sykehusavdelinga i Helse- og omsorgsdepartementet. Steine tok cand.jur. graden fra Universitetet i Oslo i 1976. Fra 1976 til 1988 arbeidet han i Finansavdelingen i Finansdepartementet. Fra 1988 til 1991 jobbet han i bank (DnC/DnB). Han har tidligere vært ekspedisjonssjet i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Han var fra 1996-1997 leder av Steineutvalget som leverte utredningen «Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus». Fra 1998 ledet Stene forum for organiasjonsutvikling i sykehus, som var et samarbeid mellom departementet og Kommunenes Sentralforbund. Han var prosjektleder i arbeidsgruppen som forberedte helseforetaksreformen. Han har vært medlem av Ryssdal-utvalget som forslo endringer i Lov om universiteter og høgskoler. Ola Stave. Ola Stave (født 30. mars 1951) er en norsk bygningsingeniør og nåværende generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet. Stave er utdannet sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (nå NTNU) fra 1970 til 1974. Fra 1989 til 1996 var han forskningsjef Byggforsk, og ble deretter administrerende direktør av Arkitekthøgskolen i Oslo fram til 2003. Han overtok ledelsen i Universitets- og høgskolerådet 1. oktober 2003 Inger Bruun. Inger Bruun (født Inger Marie Halvorsen i 1915) ble uteksaminert som Norges første kvinnelige statsmeteorolog i 1942, ved Meteorologisk institutt i Bergen. Hun var Norges eneste kvinnelige meteorolog i de neste ni årene. I 1980 ble hun den første kvinnelige fagsjefen på Meteorologisk institutt. Bruun var værmelder på NRKs fjernsynssendinger på 1960-tallet i det månedlige programmet "Været i måneden som gikk". Her fortalte hun hvordan været hadde vært rundt om i Norge den foregående måneden. I dette programmet ble det bl.a. beskrevet hvordan været hadde vært «mot normalt», som var opphavet til Leif Justers revymonolog. Morten Svendsen. Morten Luther Svendsen (født 15. juli 1877 i Molde, død 14. januar 1959) var en norsk dirigent og musiker. Han var udtannet i Leipzig og studerte sang, klaver og direksjon. I 1909 grunnla han Trondheim symfoniorkester, som han ledet fram til 1918 samtidig som han var kapellmester ved Trondheims teater i årene 1910–1922. Han ledet flere kor i byen, blant annet Trondhjems studentersangforening, og satte opp operaer og operetter. Han dro til Tyskland på 1920-tallet og virket der som sangpedagog og orkesterdirigent. I perioden 1932–1939 var han dirigent for Städtisches Filharmonisches Orchester i Aachen, der han også grunnla en sangskole sammen med kona, sangeren Valentine Rostin. Svendsen skreiv ellers en del sanger og klaverstykker. Han returnerte til Norge ved krigsutbruddet i 1939 og underviste sang i hjemlandet til 1952. Svendsen ledet igjen Trondheim symfoniorkester på sin 80-årsdag høsten 1957. Morten Svendsen var sønn av vekkelsespredikanten Faste Svendsen (født 1842 i Haltdalen) og Gurine Pedersdatter Norum fra Levangerområdet. Han er gravlagt på Lade i Trondheim. Ingeborgfjellet. Ingeborgfjellet er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Det består av en rekke topper hvorav den høyeste er 620 moh. Fjellet er massivt og ligger som et landemerke omgitt av viktige biologiske bestands- og trekkområder: Bellsund, Akselsundet og Fridtjovhamna bidrar til å skape stort biologisk mangfold i denne sørligste delen av Nordenskiöld Land. Fjellet avgrenser Nordenskiöldkysten som strekker seg videre nordvestover opp til Isfjorden. Ingeborgfjellet har fuglefjell med mer enn 10 000 hekkende individer. Det er særlig bestander av alkefugl, krykkje og havhest. Fjellet inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Sammen med Nordenskiöldkysten i nordvest ble fjellet i 2011 utpekt til ramsarområde, og står dessuten på BirdLife Inter­nationals liste over viktige, europeiske fuglefjell. Under Ingeborgfjellet i sørvest ligger Camp Bell og Camp Millar. Kolstad skole. Kolstad skole er en barneskole på Kolstad i Heimdal bydel i Trondheim. Skolen har 275 elever fordelt på syv trinn. Nordenskiöldkysten. Isfjord radio ligger langt nordvest på Nordenskiöldkysten. Nordenskiöldkysten er et slettelandskap langt vest på Spitsbergen, Svalbard. Sletta er langstrakt nord-sør av omlag 30 km lengde, og 5-10 km bred. Strandsletta er avsatt av havets og isens krefter og er ikke sedimentær, den inngår i grunnfjellet og grenser i vest rett ut mot Nordishavet, i sør mot Bellsund. Sletta er det vestligste området av Nordenskiöld Land. Slettelandskapet inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Sammen med Ingeborgfjellet i sørøst ble den delen av Nordenskiöldkysten som inngår i nasjonalparken, i 2011 utpekt til ramsarområde. Fjellene inne langs sletta har særlig bestander av alkefugl, krykkje og havhest. Til ramsarområdet hører også disse fjellene, samt hele Erdmannbreen, Orustdalen og Ytterdalen innenfor den kystnære fjellkjeden. Nord på Nordenskiöldkysten kalles strandsletta for "Isfjordflya", og her stikker Kapp Linné ut med Isfjord Radio og fyrlykt. Litt nord for dette ligger den gamle russiske fangstasjonen i Russekeila. Ved Russekeila ble det også tatt utmål for gruvedrift tidlig på 1900-tallet, og helt her oppe i nord starter Festningen geotopvernområde på slettelandet. Sør på Nordenskiöldkysten kalles strandsletta for "Lågnesflya", og her stikker det ut flere odder: Osodden, Kapp Bjørset, Grønsteinodden, Lågneset og Kapp Martin – sistnevnte med fyrlykt for innseilingen i Bellsundet. Deretter kommer Van Muydenbukta og Ingeborgfjellet, som avslutter lavlandskysten mot sørøst. Under Ingeborgfjellet ligger Camp Bell og Camp Millar. Npower championship. Football League Championship er den nest høyeste divisjonen i det engelske ligasystemet, etter FA Premier League, og kalles ofte bare The Championship. Den rette betegnelsen er av sponsorgrunner Npower Championship. Konkurransen. Divisjonen har 24 lag. Alle lagene møter hverandre 2 ganger i løpet av sesongen (en gang på eget gress, og en gang på motstanderens hjemmebane). For seier får man 3 poeng, for uavgjort 1 poeng og for tap 0 poeng. På slutten av sesongen vil de 2 beste lagene rykke opp til FA Premier League (nivå 1). Lagene som havner på 3. til 6. plass spiller kvalifisering om en tredje opprykksplass. Her spiller lag nr 6 mot lag nr 3 og lag nr 5 mot lag nr 4. Lagene får en hjemmekamp hver mot hverandre. Lavest plasserte lag åpner med hjemmekamp. Vinnerne av disse såkalte semifinalene møtes i en finale på nye Wembley Stadium (årene 2001-06 spiltes kampene på Millenium Stadium, Cardiff). Vinneren av finalen rykker opp. De 3 dårligste lagene rykker ned til Football League One (nivå 3). Historie. Etter opprettinga av Premier League i 1992/93 ble den kalt 1. divisjon. Fra og med 2004/05 har divisjon hett Football League Championship. Investeringsavgift. Investeringsavgift er en generell skatt på anskaffelse av realkapital (bygninger, maskiner, transportmidler o.l.). Den ble vanligvis fastsatt som en viss prosentsats av kapitalgjenstandens verdi. I Norge hadde man lenge i praksis investeringsavgift ved at den alminnelige omsetningsavgift ble oppkrevd også på mange former for kapitalvarer. Ved overgangen fra omsetningsavgift på siste omsetningsledd til merverdiavgift (moms) i 1970 ble det nødvendig med særskilt investeringsavgift, og ordningen ble innført 1969. Den var opprinnelig på 13 %, fra 1989 7 %. Etter hvert ble en rekke kapitalvarer fritatt for investeringsavgift, og avgiften falt helt bort 2002. Kinyeti. Kinyeti er den høyeste toppen i Sør-Sudan. Toppen ligger i fjellkjeden Imatong i fylket Ikotos i Øst-Ekvatoria, nær grensen til Uganda. Kinyeti har en høyde på 3 187 meter over havet. Gruppen av høye fjell som Kinyeti består av strekker seg til Ugandas grense er kalles også noen ganger Lomariti eller Lolobai. De nedre delene av fjellet er dekket av frodig skog. Dette er de nordliste skogene i av Øst-afrikanske montane skogers økoregion. Toppen er steinete, med montane gressletter og spredt, lav lyng, lave småbusker og urter i steinsprekker. En av de første europerne som besøkte fjellet var botanisten Thomas Ford Chipp, som oppdaget "Coreopsis Chippii" nær toppen. Genealogi (filosofi). Genealogi er en historisk teknikk som brukes i filosofien for å stille spørsmål ved den alminnelige oppfatningen av fremveksten av filosofiske og sosiale overbevisninger. Dette gjøres ved å presentere alternative historier til hvorledes de har vokst frem. Metoden har sitt opphav i teoriene til den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Nietzsche. Nietzsche kritiserte «genealogene» i sin bok "Zur Genealogie der Moral". Han anbefalte bruken av historisk filosofi for å kritisere moderne moral ved å anta at moralen utviklet seg til sin nåværende form gjennom maktrelasjoner. Selv om filosofien til Nietzsche feilaktig har blitt kategorisert som «genealogi» (han brukte ordet aldri selv om sin egen filosofi), deler senere genealogisk filosofi flere trekk fra Nietzsches ideer. Historisk filosofi påvirket av Nietzsche har blitt beskrevet som «en bektraktning av opposisjonelle taktikker» som omfavner konflikten mellom filosofiske og historiske vurderinger. Foucault. I essayet «Nietzsche, Genealogy, History» beskriver Michel Foucault genealogi som en særegen undersøkelse av elementene som «vi føler er uten historie». Dette ville inkludere elementer som seksualitet og andre deler av hverdagslivet. Genealogi er ifølge Foucault ikke en søken efter opphav, men et verktøy som viser den pluralistiske og til tider selvmotsigende fortiden. Foucault hevder at genealogi dekonstruerer sannhet, og at sannhet ofte blir oppdaget ved tilfeldigheter. Kim Chang-ryong. Kim Chang-ryong (hangul:, hanja:, romanisering: "Kim Ch'angnyong", revidert romanisering: "Gim Chang-ryong", født 18. juli 1916 i Kumya, død 30. januar 1956 i Seoul) var en sørkoreansk etterretningsoffiser. Han vokste opp i fattige kår i dagens Nord-Korea. I likhet med mange andre koreanere gikk han inn i den japanske hæren i Mandsjuria. Etter en tid som militærpoliti ble han en anerkjent etterforsker, hvis oppgave var å avdekke «muldvarper» innen den japanske etterretningstjenesten og jakte på motstandsfolk. Fra 1941 avdekket Kim et 60 mann stort sovjetisk spionnettverk. I 1945 tok Japans kolonisering av Korea slutt, og Kim dro til Hamhung, hvor han ble angitt, arrestert og dømt til døden av kommunistene for sine arrestasjoner av koreanske uavhengighetsforkjempere. Han greide imidlertid å flykte under transporten til henrettelsen, men ble igjen angitt og dømt til døden. Kim greide å flykte for andre gang, og kom seg til amerikanskkontrollerte Sør-Korea. Da han kom til Seoul i mai 1946, tilsluttet han seg Sør-Koreas hær, hvor han til slutt fikk en rolle i etterretningen. Etter å ha sett Nord-Korea omfavne kommunismen, utviklet Kim et sterkt hat mot ideologien. Kim begynte snart å avsløre tilfeller av korrupsjon blant kolleger i hæren, og han fikk president Syngman Rhees tillit. Rhee så på Kim som det ideelle bindeleddet mellom hæren og ham selv, og Kim kunne rydde Rhees potensielle utfordrere av veien. Kim selv utgjorde ingen trussel mot Rhee, idet han hadde tjenestegjort for japanerne og dermed aldri ville få folkets tillit. I samarbeid med amerikansk etterretning var Kim ansvarlig for arrestasjonene av tusener av antatte nordkoreanske spioner. Innen juli 1949 hadde nærmere 5 000 soldater og offiserer i Sør-Koreas hær blitt arrestert og avhørt. General Douglas MacArthur gav ham tilnavnet «Kim the Snake». Kim har blitt beskyldt for å ha planlagt attentatet mot Kim Gu i 1949, hvilket skal ha blitt støttet av attentatsmannen Ahn Doo-hee. På denne tiden var Kim Chang-ryong imidlertid bare en laverestående offiser. I 1953 ble Kim, daværende sjef for den sørkoreanske kontraetterretningen, forfremmet til brigadegeneral, senere til generalmajor i 1955. Den raske avanseringen, samt det faktum at han aldri tilhørte den nære kretsen av offiserer fra fronten i Koreakrigen, styrket misnøyen blant enkelte av hans kolleger, som flere ganger forsøkte å drepe ham. Den 30. januar 1956 lyktes de, og Kim ble drept av et skudd i hodet, 39 år gammel. Antonios Naguib. Antonios Naguib (født 7. mars 1935 i Minya, Egypt) er den nåværende koptisk-katolske patriarken av Alexandria og dermed overhodet for den koptisk-katolske kirke. Etter teologistudier i Roma fra 1953 til 1958 ble han i 1960 ordinert til prest. Fra 1977 til 2002 var han epark av Minya og ble i 2006 valgt til ny patriark av Alexandria. Pave Benedikt XVI kreerte ham i 2010 til kardinalbiskop. Mårup kirke. Mårup kirke fotografert 31. juli 2004 Mårup kirke fotografert 6. august 2009 Mårup kirke er en tidligere kirke som ligger på Lønstrup klint i Hjørring kommune på en lang kystskrent mellom Lønstrup og Løkken. Den ble oppført på midten av 1200-tallet. Opprinnelig var den en senromansk kirke med rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor. Da kirken ble reist var kystlinjen flere kilometer ute, men senere har erosjonen endret landskapet slik at den etter hvert ble liggende helt ute på kanten av klinten. Man sluttet å bruke kirken i 1928 bortsett fra til gudstjenester og enkelte andre aktiviteter i sommerhalvåret. 24. mars 2008 ble kirken benyttet til gudstjeneste for siste gang. Fra samme år har kirken blitt gradvis tatt ned slik at det kun står murveggene tilbake. Da Mårup kirke ble nedlagt som sognekirke i 1928 flyttet man inventaret over til menighetens nye kirke; Lønstrup kirke. Mårup kirke hadde en romansk granittfont med akantusblader hugget i flatt relieff. Dåpsfatet er fra ca. 1575. Alteret hadde en altertavle fra sengotikken med en fremstilling av Anna selvtredje. Skipsankeret foran kirken stammer fra den engelske fregatten «The Crescent» som var på vei til Göteborg med forsyninger til den engelske flåten og som forliste utenfor Maarup i desember 1808. 226 besetningsmedlemmer omkom og de ble begravet i en fellesgrav på kirkegården. Mårup kirke ble benyttet som location under opptakene til Gabriel Axels Oscar-belønnede film Babettes gjestebud i 1987. Fridtjovbreen. Fridtjovbreen er en 30 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 10 km lang bre som går fra Grønfjordbreen i nord og ned i Van Mijenfjorden langt sørvest på Nordenskiöld Land. Fridtjovbreen er den største isbreen i hele Nordenskiöld Land. Den sørlige del av Fridtjovbreen inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter sluppen "Fridtiof" av Hammerfest, som var ekspedisjons båt for Torellekspedisjonen i 1885. Breen ligger i en forkastningssone med Sefströmkammen (547 m) i øst og Ytterdalsegga (736 m) før Ytterdalen i vest. I sør hvor breen renner ut i Fridtjovhamna er det stroe morenemasser, og vest for bukta reiser Ingeborgfjellet seg. Erdmannbreen. Erdmannbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 4 km lang bre som går fra Dahlfonna i nord og ned i Ytterdalen langt sørvest på Nordenskiöld Land. Hele breen inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark og i Nordenskiöldkysten ramsarområde. Breen er oppkalt etter geologen Axel Joachim Erdmann (1814–1869), som grunnla Sveriges geologiske undersøkninger. Breen ligger i en renne mellom Ytterdalsegga (736 m) og Ytterdalen i sørøst og Ytterdalsfjella (901 m) i vest. I sør hvor breen renner ut i Ytterdalen, er det noen mindre morenemasser. Breen ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Dahlfonna. Dahlfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Erdmannbreen i sør til Orustdalen og Grønfjordbreen i nord, langt sørvest på Nordenskiöld Land. Ned i Dahlfonna renner den mindre Klausbreen fra vest. Hele breen inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark og i Nordenskiöldkysten ramsarområde. Breen er oppkalt etter ingeniøren Johan Jacob Dahl (1872-1955), som trykket en rekke kart for Norsk polarinstitutt. Breen ligger i en renne mellom Haroldfjellet (664 m) i øst og Thuefjellet (607 m) i vest. I nord hvor breen renner ut i Orustdalen, er det noen mindre morenemasser. Breen ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Breen heller østover fra forkastningen. Storvallen. Storvallen er et sted i den svenske kommunen Åre i Jämtland fylke, fem kilometer fra riksgrensen mot Meråker i Nord-Trøndelag, rundt fire kilometer fra Storlien østover på E14. Tettstedet har et kapell og bebyggelse omkring turisme, inkludert Fjellsenter og hotell i tillegg til butikk for grensehandel fra nordmenn. Togforbindelse til Östersund og til Norge, denne via Meråkerbanen, er tilgjengelig fra Storlien. Grønfjordbreen. Grønfjordbreen er en 20 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 5 km lang bre som går fra Fridtjovbreen i sør til Grønfjorden i nord, langt sørvest på Nordenskiöld Land. Den vestligste delen av breen inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Grønfjordbreen er den nest største i hele Nordenskiöld Land, bare overgått av den tilstøtende Fridtjovbreen i sør. Breen er delt i to av en oppsptigende fjellrekke – Hallandskammen – og utgjør idag "Vestre Grønfjordbreen" (15 km²) i vest, og den betydelig mindre og smalere "Austre Grønfjordbreen" (5 km²) i øst. Barentsburg (v) med Vestre og Austre Grønfjordbre synlige i bakgrunnen. Breen er oppkalt etter fjorden den munner ut i. Breen ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Bren heller nedover forkastningen, og de viktigste fjellene rundt er Qvigstadfjellet (770 m) og Seipfjellet (647 m) i vest, og Siljeströmkammen (692 m) i øst. I nord hvor breen renner ut i Grønfjorden, er det avsatt morenemasser. Helt nederst er det dannet en liten bresjø – Bretjørna – som har blitt dememt opp av morenemassene.Øst for denne igjen munner Grønfjorddalen ut med et kort elveløp som starter i fjellene lengre øst. Wang Yucheng. Wang Yucheng (kinesisk: 王禹偁, Wade-Giles: " Wang Yu-Ch'eng", født 954 i Juye i provinsen Shandong i Kina, død 1001) var en kinesisk dikter. Han var også embedsmann og tjente i regjeringen, men var en slik direkte kritiker av dewn politikk som ble ført at han endte opp som forvist i Sørkina. NM i terrengløp 2009. NM i terrengløp 2009 var en del av NM i friidrett 2009, men ble arrangert som to egne stevner; kort løype og stafett ble arrangert i Trondheim 18. og 19. april, mens lang løype ble arrangert på Jessheim 3. oktober. Eksterne lenker. 2009 Terrengløp Black Potts Railway Bridge. Jubilee River ved Black Potts Viaduct Black Potts Railway Bridge fører jernbanen fra London (Waterloo) til Windsor, Berkshire over elven Themsen. Staines to Windsor & Eton Line ender umiddelbart etter broen ved Windsor and Eton Riverside railway station. Broen krysser Themsen rett før Old Windsor Lock (sluse) og Romney Lock. I 1849 søkte Windsor Staines and Richmond Railway om å få oppføre en midlertidig kryssing på stedet og broen ble åpnet i 1850. Åpningen ble utsatt fordi en av pilarene kollapsen dagen før broen skulle inspiseres. Broen blir støttet opp i midten av Black Potts Ait (øy). Opprinnelig hadde broen utsmykkede støpejernsribbein, men disse rustet og ble erstattet med mer nyttepregede smijerndragere, som radikalt endret utseende på broen. Rett øst for broen er Black Potts Railway Viaduct. Denne måtte forsynes med betydelig beskyttelse da Jubilee River ble laget, da et utløp fra denne kanalen passerer gjennom mursteinsbuene til den eksisterende viktoriansk viadukten, rett nedenfor Black Potts Railway Bridge. Venezuela under Panamerikanske leker 1959. Venezuela under Panamerikanske leker 1959. Venezuela deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på tiende plass med en gull-, sju sølv og sju bronsemedaljer. Vøringbreen. Vøringbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, like vest for Barentsburg på andre siden av Grønfjorden. Den er rundt 1,5 km lang og ligger ved fjellene Vøringen (676 m) og Sokolovtoppen (542 m). Breen er oppkalt etter skipet "Vøringen" som ble brukt på den norske Nordatlantiske ekspedisjon. Breen ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Breen heller østover fra forkastningen. Yang Xiong. Yang Xiong (kinesisk: 扬雄, pinyin: "Yáng Xióng", Wade-Giles: "Yang Hsiung", født år 53 f.Kr. i Chengdu i dagens Sichuan i Kina; død 18 e.Kr.) var en kinesisk filosof og dikter. Ved siden av Sima Xiangru og Jia Yi var han Han-dynastiets kanskje mest betydelige diktere som skrev i stilarten fu ved keiserpalasset. Han ble kalt til det keiserlige hoff rundt 20 f.Kr. og ble hoffdikter som gjerne fastholdt i sine verker keiserens bragder, som hans offerhandlinger og jaktekspedisjoner. Senere sluttet han med fu-diktning, og betegnet dikteriet som et uverdig middel for å gjøre inntrykk på keiseren og som barnslige stiløvelsser. Yang Xiong har også etterlatt seg noen filosofiske og filologiske verker. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1959. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1959. Puerto Rico deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på fjortende plass med to sølv og fire bronsemedaljer. USA under Panamerikanske leker 1959. USA under Panamerikanske leker 1959. USA deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom ble beste nasjon med etthundrefemten gull, sekstini sølv og femtito bronsemedaljer. Nils August Andresen. Nils August Andresen (født 1978) er en norsk økonomisk historiker. Han har avgangseksamen fra Oslo katedralskole fra 1997 og mastergrad i økonomisk historie fra London School of Economics and Political Science. Fagkretsen omfatter også latin, russisk, historie og statsvitenskap. Andresen jobbet med russiske spørsmål ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til 2005 og med energi- og klimaspørsmål i Econ Pöyry 2005–2008. Han var rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2008–2009. Fra 2009 er han ansvarlig redaktør i tidsskriftet "Minerva" og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Wael Ghonim. Wael Ghonim (født 23. desember 1980 i Kairo) er en egyptisk internettaktivist og dataingeniør med en interesse for sosialt entreprenørskap. Han har siden januar 2010 vært markedssjef for Google i Midtøsten og Nord-Afrika. I forbindelse med den egyptiske revolusjonen i 2011 ble han en kjent person i pro-demokrati-bevegelsen. Etter å ha blitt holdt fengslet i elleve dager, ga han 7. februar 2011 et emosjonelt intervju på den egyptiske tv-kanalen DreamTV. Grunnen til arrestasjonen var at han var administrator på Facebook-siden «We are all Khaled Saeed», en side som kritiserte brutaliteten til myndighetene. Han var på TIME Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i 2011. Basketball under Panamerikanske leker 1959. Basketball under Panamerikanske leker 1959. Basketball var med som en av nitten sporter under de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var en turnering for menn og en for damer, USA vant begge. Vardebreen. Vardebreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, like vest for Barentsburg på andre siden av Grønfjorden. Den er rundt 1,5 km lang og ligger ved fjellene Vardeborg (588 m) og Vardåsen (567 m). Breen ses her i fjellsiden av Vardeborg, sett fra Isfjorden i nord. Breen er oppkalt etter fjellet Vardeborg som den grenser mot, og det skriver seg til formen på en varde. Breen ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Breen heller østover fra forkastningen. Nedenfor breen er det endel morene-avsetninger, og elva Festningselva renner videre østover ut i Grønfjorden. Chile under Panamerikanske leker 1959. Chile under Panamerikanske leker 1959. Chile deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på sjette plass med fem gull-, to sølv og seks bronsemedaljer. Brasil under Panamerikanske leker 1959. Brasil under Panamerikanske leker 1959. Brasil deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De ble tredje beste nasjon med åtte gull-, åtte sølv og seks bronsemedaljer. Linnébreen. Linnébreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er rundt 2 km lang og ligger vest for Aldegondabreen, ved Systemafjellet (745 m), Christensenfjella (682 m) og renner ut i Linnédalen nordover, langt vest på Nordenskiöld Land. Det er noen mindre morenemasser ved munningen i dalen. Den vestlige halvdelen av breen ligger inne i Nordenskiöld Land nasjonalpark og Nordenskiöldkysten ramsarområde. Breen er oppkalt etter Carl von Linné. Den ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Klausbreen. Klausbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Thuefjellet i vest og renner ned i den litt større breen Dahlfonna fra vest – langt vest på Nordenskiöld Land. Hele breen inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark og i Nordenskiöldkysten ramsarområde. Breen er oppkalt etter fangstmannen Klaus Thue (1856–1929) fra Tromsø, som overvintret mye på Svalbard. Breen ligger i en renne mellom Klosterfjellet (820 m) i sørøst og Thuefjellet (607 m) i vest. Breen ligger i forkastningen mellom Det sørvestlige terreng med grunnfjell i vest, og Spitsbergens sentrale tertiære basseng med sedimenter i øst. Breen heller østover fra forkastningen. Baalsrudbreen. Baalsrudbreen er en 3,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Nordbergfjellet (624 m) i sør til Gleditschfonnaog Jamdalsnuten (569 m) i nord. Breen renner nordvestover og inn i Grønfjorddalen sør for Grønfjorden, vest i Nordenskiöld Land. Østsiden av breen støter mot Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter optikeren Sigurd Baalsrud (1881–), som arbeidet for mange ekspedisjoner til Svalbard. Det franske fellesskapet. Det franske fellesskapet i 1959 Det franske fellesskapet (fransk: "Communauté francaise") var et statsforbund bestående av Frankrike med landets oversjøiske territorier og tidligere kolonier Afrika. Det ble opprettet i 1958 og avløste Den franske union, som ble etablert i 1946. I 1960 fikk medlemslandene mulighet til å søke full selvstendighet og statsforbundet mistet sin betydning. Det ble skrevet ut av den franske grunnloven i 1995. Statsforbundet ble opprettet i 1958 gjennom kapittel XII i forfatningen til den femte franske republikk. Det kom i stand som et ledd i Charles de Gaulles reform av den franske statsforfatningen og ble til i nært samarbeid med Félix Houphouët-Boigny. Det franske fellesskapet ble vedtatt innført ved folkeavstemning avholdt i Frankrike og koloniene. Fellesskapet hadde i teorien fellesinstitusjoner i form av en president, som alltid var Frankrikes president, et utøvende organ under presidentens ledelse der hvert medlemsland var representert, et senat sammensatt av medlemmer fra de respektive lands representative forsamlinger og en voldgiftsdomstol (grunnlovens § 80-84). Fellesskapets symboler var Frankrikes flagg, motto og nasjonalsang. Medlemslandene skulle være frie til å bestemme egne indre anliggender, men ha felles forsvars- og utenrikspolitikk, felles valuta, pengepolitikk og økonomisk politikk (grunnlovens § 78). Det franske fellesskapet representerte et steg i avkoloniseringen av Frankrikes kolonier i Fransk Vestafrika, Fransk Ekvatorial-Afrika og Madagaskar. Medlemslandene som tidligere hadde vært kolonier, fikk utvidet indre selvstyre. Alle de franske koloniene i Afrika valgte å slutte seg til Det franske fellesskap, med unntak av Guinea, som valgte uavhengighet og som ble en selvstendig stat 2. oktober 1958. Ved opprettelsen av Det franske fellesskapet skiftet noen av medlemslandene navn. Etter at medlemslandene oppnådde selvstendighet, mistet Det franske fellesskapet sin betydning. Formelt fortsatte bet imidlertid å eksistere, men ble ved en grunnlovsendring av 4. august 1995 tatt ut av Frankrikes grunnlov. Gleditschfonna. Gleditschfonna er en 4 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2,5 km lang bre som går fra Nordbergfjellet (624 m) ved Baalsrudbreen i nordvest til Snøsalen (677 m) i nordøst, og renner sørøstover og inn i Berzeliusdalen nord for Van Mijenfjorden, vest i Nordenskiöld Land. Hele breen ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter offiseren Kristian Gran Gleditsch (1867-1946), som arbeidet med kartleggingen av Svalbard. Janssonbreen. Janssonbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Nordbergfjellet (624 m) og Urdahlfjellet (629 m) i øst til Fridtjovbreen og Wendelbofjellet (690 m) i vest. Breen renner nordover og inn i Grønfjorddalen sør for Grønfjorden, vest i Nordenskiöld Land. Sørsiden av breen støter mot Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter topografen Einar Johan Waldemar Jansson (1889–), som arbeidet for De Geer's ekspedisjon til Svalbard. Sagabreen. Sagabreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som renner østover fra nordveggen av Ingergfjellet (620 m) mot Hanekammen (620 m) og østover til utløpet av Fridtjovbreen i Fridtjovhamna. Den inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark, men ligger like utenfor grensen til ramsarområdet som ellers omfatter hele Ingeborgfjellet. Breen er oppkalt etter Fridtjovs saga som Ingeborgfjellet har sitt navn fra. Grånutbreen. Grånutbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som renner østover fra Grånutane (752 m) og Kleivdalsnuten (606 m), langs nordveggen av Hanekammen (620 m) og østover til Fridtjovbreens sørligste del. Den inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter Grånutane som ligger i nordvest. Jamdalsbreen. Jamdalsbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Snøsalen (718 m) i sør til Skardalsnuten (658 m) i nord. Breen renner vestover og inn i Grønfjorddalen sør for Grønfjorden, vest i Nordenskiöld Land. Sørøstsiden av breen støter mot Nordenskiöld Land nasjonalpark ved fjelltoppene. Breen er oppkalt etter Jamdalen i vest. Bryting under Panamerikanske leker 1959. Bryting under Panamerikanske leker 1959 ble arrangert i Chicago i Illinois, USA fra 27. august til 7. september 1959. Det var totalt 8 vektklasser i fristil og USA ble beste nasjon, de vant alle åtte gullmedaljene. Marstranderbreen. Marstranderbreen er en 5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 3,5 km lang bre som går fra Kalvhøgda (784 m) i øst, og renner vestover og inn i Berzeliusdalen nord for Van Mijenfjorden, vest i Nordenskiöld Land. Hele breen ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter embetsmannen Fredrik Kristian Marstrander (1881–1946), som arbeidet med Svalbard-saker i Utenriksdepartementet. Eisbären Berlin. Eisbären feirer mesterskapet sitt i 2005 Eisbären Berlin ("Isbjørnene Berlin") er en ishockeyklubb i Berlin. Klubben ble dannet i 1990 som EHC Dynamo Berlin og fikk sitt nåværende navn i 1992. Eisbären Berlin er en av grunnleggerne av Deutsche Eishockey Liga. Klubben ble tysk mester i 2005, 2007, 2008, 2009, 2011 og 2012. Hjemmearena er O2 World. Iskollbreen. Iskollbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 1 km lang bre som går fra Hesselbergaksla (661 m) i sør, og renner nordvestover og inn i Berzeliusdalen nord for Van Mijenfjorden, vest i Nordenskiöld Land. Hele breen ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter de kalle fjellene i området. Augsburger Panther. Augsburger Panther er en ishockeyklubb fra Augsburg. Klubben spiller i den tyske ishockyeligaen Deutsche Eishockey Liga og var et av lagene som var med da ligaen ble stiftet i 1994. Klubbens største suksess var i 2010 da de ble tysk mester. Klubbens hjemmebane er Curt-Frenzel-Stadion. Krefeld Pinguine. Krefeld Pinguine er et ishockeylag som spiller i Krefeld, Tyskland. De spiller sine kamper i König Palast. Laget ble grunnlagt i 1936. Siden 1994 har de spilt i Deutsche Eishockey Liga. De har vunnet den tyske toppligaen to ganger, i 1952 og 2003. Han Wendi. Keiser Wén av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢文帝; forenklet kinesisk: 汉文帝; hanyu pinyin: "Hàn Wéndì"; 202-157 f.Kr.), født Liú Héng (劉恆), tempelnavn Tàizōng (太宗), var den femte keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti. Líu Héng var dem femte sønnen til den første Hàn-keiseren, Han Gaozu, og hans mor var Enkekeiserinne Bo. Da hans far slo ned Dàis opprør ble Héng utnevnt til prins av Dài. Etter Lü Taihous død i 180 utslettet Hàn-embedsmennene den mektige Lü-klanen, og Liú Héng ble så valgt til keiser siden hans mor ikke hadde noen mektige slektninger, og siden hennes familie var kjent sin ydmykhet og omtenksomhet. Under Wéndìs regjeringstid opplevde riket en etterlengtet politisk stabilitet, som la grunnlaget for velstanden under hans sønnesønn, keiser Han Wudi. I følge historikerne stolte keiser Wén på sine rådgivere og lyttet til deres råd når det gjaldt statsaffærer, og påvirket av sin daoistiske kone, Keiserinne Dou, forsøkte han også å unngå sløsing av ressurser. Historikere har bemerket at skattene under keiser Wéns regjeringstid var på 1/30 og 1/60. Dette gjaldt bare eiendomsskatt, siden den eneste gangen i det keiserlige Kina man forsøkte å samle inn inntektsskatt var under Wang Mang. Lagrene var så fulle av kort at deler av det ble kastet bort. I 165 innførte han rekruttering gjennom den sivile embedsmannseksamen, noe som kom til å ha stor historisk betydning, tidligere hadde embedsmennene aldri gjennomført en akademisk eksamen. Navnene deres ble sendt av lokale embedsmenn til den sentrale regjeringen basert på omdømme og ferdigheter, som noen ganger ble målt subjektivt. Canada under Panamerikanske leker 1959. Canada under Panamerikanske leker 1959. Canada deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på sjette plass med fem gull-, nitten sølv og tjuefire bronsemedaljer. Hannover Scorpions. Hannover Scorpions er en ishockeyklubb fra Hannover i Tyskland. Klubben ble stiftet i 1975 under navnet ESC Wedemark og skiftet navn i 1996. De spiller sine kamper i TUI Arena i Expo 2000-området. Laget spiller i Deutsche Eishockey Liga. Tavlebreen. Tavlebreen er en 8 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 5,5 km lang bre som går fra Lovberget (777 m) i sør, og renner nordover og inn i både Grøndalen og Semmeldalen, nord for Van Mijenfjorden og vest i Nordenskiöld Land. Den aller sørligste delen av breen ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Mexico under Panamerikanske leker 1959. Mexico under Panamerikanske leker 1959. Mexico deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på fjerde plass med seks gull-, elleve sølv og tolv bronsemedaljer. Tungebreen. Tungebreen er en isbrevest for Tavlebreen på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Lovberget (777 m) med berøring til Tungebreen, Skavlefjellbreen og Marstranderbreen i sør, og renner nordover og inn i Grøndalen, vest i Nordenskiöld Land. Den aller sørligste delen av breen berører grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark. Iserlohn Roosters. Iserlohn Roosters er en tysk ishockeyklubb. Klubben er fra Iserlohn i Tyskland og ble dannet i 1959. Skavlefjellbreen. Skavlefjellbreen er en isbre vest for Tungebreen på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 1,5 km lang bre som går fra Skavlefjellet (839 m) med berøring til Tungebreen i sør, og renner nordover og inn i Grøndalen, vest i Nordenskiöld Land. Den aller sørligste delen av breen berører grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter Skavlefjellet som ligger sør for breen. Grizzly Adams Wolfsburg. Grizzly Adams Wolfsburg også kalt EHC Wolfsburg, er en tysk ishockeyklubb. Klubben spiller i DEL. Hjemmekampene spilles i Eisarena Wolfsburg, i Wolfsburg. Argentina under Panamerikanske leker 1959. Argentina under Panamerikanske leker 1959. Argentina deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. Argentina ble nest beste nasjon bak USA med ni gull-, nitten sølv og elleve bronsemedaljer. Panama under Panamerikanske leker 1959. Panama under Panamerikanske leker 1959. Panama deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på tolvte plass med fire sølv og fire bronsemedaljer. Passfjellbreen. Passfjellbreen er en 7 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 4 km lang bre som går fra Passfjellet (785 m) og Bjørnsonfjellet (932 m) i sør, og renner nordover og inn i både Hollenderdalen og Semmeldalen, mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden – vest i Nordenskiöld Land. Breen er oppkalt etter landformen, fjellet i øst ligger i et pass. Cuba under Panamerikanske leker 1959. Cuba under Panamerikanske leker 1959. Cuba deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på åttende plass med to gull-, fire sølv og fire bronsemedaljer. Paxbreen. Paxbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en ca. 1 km lang bre som går fra Paxfjellet (809 m) i sør, og renner nordover inn i Hollenderdalen sør for Isfjorden – vest i Nordenskiöld Land. Den aller sørligste delen av breen ligger i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter ordet Pax (fred). Guatemala under Panamerikanske leker 1959. Guatemala under Panamerikanske leker 1959. Guatemala deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på åttende plass med to gull-, fire sølv og fire bronsemedaljer. Irabreen. Irabreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Paxbreen og vest for Stolleybreen. Den er en ca. 1 km lang bre som går fra Fossilfjellet (824 m) i øst, og renner vestover inn i Hollenderdalen sør for Isfjorden – vest i Nordenskiöld Land. Breen er oppkalt etter ordet Ira (sinne). Stolleybreen. Stolleybreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Paxbreen og øst for Irabreen. Den er en ca. 1 km lang bre som går fra Fossilfjellet (824 m) i vest, og renner østover inn i Hollenderdalen sør for Isfjorden – vest i Nordenskiöld Land. Breen er oppkalt etter den tyske paleontologen Ernst Stolley (1869–1944), som var polarforsker og deltok i ekspedisjonen til Spitsbergen i 1910. Kolfjellbreen. Kolfjellbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Iskollbreen og sør for Stenehjembreen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Hesselbergaksla (661 m) i vest, og renner østover langs nordveggen av Kolfjellet (707 m) og inn i Vassdalen like nord for Van Mijenfjorden – sørvest i Nordenskiöld Land. Stenehjembreen. Stenehjembreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Iskollbreen og nord for Kolfjellbreen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Iskollen (602 m) i vest, og renner østover langs nordveggen av Iskollen og inn i Vassdalen like nord for Van Mijenfjorden – sørvest i Nordenskiöld Land. Breen er oppkalt etter den norske ishavsskipperen Ivar Stenehjelm, som reiste hytta på Camp Morton. Holger Hansen. Erik Holger Hansen (født 16. mai 1929 i Tågeby) er en tidligere dansk politiker og minister. Han representerte partiet Venstre. Han satt på Folketinget for Venstre 1960-73 og 1974-77, og hadde to ministerposter; han var Miljøminister og Grønlandsminister i Poul Hartlings regjering fra 19. desember 1973 til 29. januar 1975. Han tok utdanning ved Frederiksborg højskole fra 1947 til 1948, og dro på på studieopphold i England i 1952. Deretter var han elev ved Lyngby landbrugsskole fra 1952 til 1953, og han gikk senere på den liberale skolen "Brejdablik" i 1957. Etter avsluttet politisk karriere i 1977 begynte han juridiske studier ved Københavns Universitet, der han tok graden Cand. jur. i 1980. I 1986 ble han også utnevnt til universitetslektor for Københavns Universitet. Hansens politiske karriere begynte i 1954, da han ble formann for Venstres Ungdom i Sydsjælland. Han var også formann for Venstres Ungdom i Præstø amt fra 1957 til 1959. På kommunalpolitisk plan satt han i Mern sogneråd fra 1958 til 1970, og i kommunestyret i Langebæk fra 1970 til 1973. Ved Folketingsvalget 1957 stilte han som kandidat i valgkretsen "Kalundborg-Samsø", og i 1960 fikk han plass på Folketinget, for valgkretsen "Stege-Vordingborg". Etter å ha framvist sterke synspunkter innen bl.a. sosial- utdannings- og distriktspolitikken ble han formann for Folketingets sosialutvalg da "RKV-regjeringen" tok makten etter Folketingsvalget i 1968. Fra desember 1973 til februar 1975 var han både Miljøminister og Grønlandsminister i Poul Hartlings regjering. Han ble ikke stemt inn ved Folketingsvalget 1973, men overtok Johs. Bøggilds plass i 1974. I denne perioden var han også medlem av hjemmestyrekommissionen for Grønland. Han stilte ikke til valg i 1977. Han er gift og har tre barn, født 1962, 1964 og 1969. Vassdalsbreen. Vassdalsbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Marstranderbreen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Vassdalsnuten (748 m) og renner sørover langs østveggen av Snøkampen (763 m) og inn øverst i Vassdalen nord for Van Mijenfjorden – sørvest i Nordenskiöld Land. Breen ligger i sin helhet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Kalvdalsbreen. Kalvdalsbreen er en 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Marstranderbreen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Vassdalsnuten (748 m) og renner østover langs sørveggen av Kalvhøgda (784 m) og inn øverst i Kalvdalen litt nord for Van Mijenfjorden – sørvest i Nordenskiöld Land. Breen ligger i sin helhet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Rypefjellbreen. Rypefjellbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Kalvdalsbreen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Rypefjellet (761 m) og renner østover langs sørveggen av Kjuklingtoppane (692 m) og inn i nedre Kalvdalen litt nord for Van Mijenfjorden – sørvest i Nordenskiöld Land. Breen ligger i sin helhet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Europavei 579. Europavei 579 er en vei mellom Görbeháza og Beregdaróc i Ungarn. Traséen ble fastlagt i 2009 og vil dermed bli en av de nyeste europaveiene. Trasé fastlagt 19.-21. oktober 2009 av UNECE: Görbeháza - Nyíregyháza - Vásárosnamény - Beregdaróc. Medalsbreen. Medalsbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Colesdalen og vest for Brombreen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Mefjellet (999 m) og renner nordover langs nordøstveggen av fjellet og inn i Medalen og Colesdalen, midt mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger i sin helhet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Slaget ved Kunyang. Slaget ved Kūnyáng (tradisjonell kinesisk: 昆陽之戰; forenklet kinesisk: 昆陽之战; hanyu pinyin: "Kūnyáng Zhī Zhàn") var et viktig slag i Kinas historie utkjempet i juni-juli 23 mellom Xin-dynastiet og Hàn-opprøre. Hàn-styrkene (Lǜlín) ble ledet av Liú Xiù mens de lagt større Xīn-styrkene ble kommandert av Wáng Yì og Wang Xun. Sistnevnte ble drept under et dumdristig angrep mot Liú-styrkene med en liten del av hans styrke, og Hàn-styrkene splittet resten av Xīn-hæren, slik at Wáng Yì ble nødt til å trekke seg tilbake. Slaget kom til å bli den avgjørende slutten på Wang Mangs Xīn-dynasti. Bakgrunn. Mot slutten av Xin-dynastiets styre gjorde bønder over hele Kina opprør mot Wang Mang på grunn av hans styre. Flere og flere ønsket å gjenopprette Han-dynastiet, som Wáng hadde styrtet i 9. Derfor støttet opprørslederne Liú Xuán som keiser for et nytt Hàn-dynasti. Xīn-keiseren Wáng Măng bestemte seg for at han måtte slå ned det nyopprettede Hàn-regimet før det ble for sterkt, og sendte derfor sin fetter Wáng Yì og statsministeren Wang Xun med det han regnet for å være en overveldende hær med flere hundre tusen soldater for å angripe Hàn-styrkene. Opprørsstyrkene var delt i to, en del under Wáng Fèng, Wang Chang og Liú Xiù, en etterkommer av det vestlige Han-dynastiets keiserfamilie, og en annen, større del under Liu Yan, Xiùs bror. Wáng Fèng, Wang Chang og Liú Xiù inntok fort festningene i Kūnyáng, Dingling og Yanxian. Liú Xiùs styrker begynte å angripe Yangguan, men etter de hørte om ankomsten til Xīn-hovedarméen, bestemte han seg for å trekke seg tilbake til Kūnyáng. De omtrent 9000 opprørerne i Kūnyáng var helt klart underlegne i forhold til Xīn-styrkene, og ønsket først å spre seg og flykte til Jingzhou, men Liú Xiù motsatte seg dette. Han ville heller forsvare Kūnyáng, siden en spredt hær lett kunne ødelegges av Xīn-hæren. Liú Xiù lovet i stedet at han skulle samle alle tilgjengelige styrker i det omliggende området og angripe Xīn-styrkene fra utsiden. Selv om de først nektet gikk opprørsstyrkene til slutt med på denne planen. Slaget. Kinesiske krigsherrer i 25 AD. Mens Xīn-hæren nærmet seg Kūnyáng fra nord, dro Liú Xiù på natta bort med tretten kavalerister for å samle forsterkninger fra Dingling og Yanxian. Xīn-kommandanten Wáng Yì var overbevist om at hans overlegne hær ville "utslette alt på dens vei, massakrere byen og danse i dens blod," og han begynte så sin beleiring av Kūnyáng. Forsvarerne sto ovenfor beleiringstårn og tunneler gravd under murene, men den beleirede styrken holdt stand fram til Liú Xiù vendte tilbake med 10.000 infanterister 7. juli. Xīn-hærens moral stupte, mens Hàn-soldatene ble oppmuntret av Xiùs tilbakekomst. Liú Xiù brukte sjansen til å angripe Xīn-soldatene med 1000 mann, mens en annen styrke på 3000 soldater dro rundt Xīn-hæren for å angripe dens hovedbase. Wáng Yì undervurderte fremdeles Hàn-styrkene, og han endte Wang Xun med 10.000 soldater for å angripe fienden, mens han også beordret at resten av hans soldater ikke skulle angripe med mindre de fikk ordre om det motsatte. Da de ble involvert i kampene og hadde blitt påført mindre tap, nølte de andre enhetene med å hjelpe dem, og Liú Xiù fikk drept Wang Xun. Da brøt den beleirede styrken ut av Kūnyáng og gikk til angrep på de andre Xīn-enhetene, som førte til at størsteparten av Xīn-hæren kollapset. I tillegg ble Xīn-styrkene utsatt for en regnstorm, som førte til en flom som mange av de flyktende soldatene druknet i. Etterspill. Wáng Yì var ute av stand til å samle de fleste av sine soldater, og ble nødt til å trekke seg tilbake til Luoyang med et par tusen mann. Da nyhetene om slaget ved Kūnyáng spredte seg rundt i riket, gjorde folket mange steder opprør samtidig, og ofte drepte de de lokale regjeringsembedsmennene og hevdet de selv var embedsmenn under det nye Hàn-styret. I løpet av en måned hadde mesteparten av landet frigjort seg fra Xīn-styret, og i løpet av de følgende årene fram til 36 samlet Liú Xiù, som i 25 ble keiser, Kina igjen under Hàn-dynastiets styre. Brombreen. Brombreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Colesdalen. Den er en ca. 1,5 km lang bre som går fra østre Mefjellet (915 m) og renner nordøstover langs østveggen av fjellet og inn i Bromdalen og Reindalen, midt mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger i sin helhet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Tufsbreen. Tufsbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Colesdalen. Den er en ca. 1,5 km lang bre som går fra østre Ringdalsfjellet (1004 m) og renner nordøstover langs østveggen av fjellet og inn i Tufsdalen og Reindalen, midt mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger på grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark. Uruguay under Panamerikanske leker 1959. Uruguay under Panamerikanske leker 1959. Uruguay deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på ellevte plass med en gull-, tre sølv og fire bronsemedaljer. Asambrødrene. Asambrødrene'", Cosmas Damian Asam (1686–1739) og Egid Quirin Asam (1692–1750), arbeidet selvstendig som billedhuggere, stukkatører, malere og arkitekter, men aller mest i samarbeid. Deres arbeider foregikk særlig i det sørlige Tyskland, det vil si Bayern og Baden-Württemberg. Asambrødrene hører til de viktigste representantene for senbarokken i Tyskland. Liv. Cosmas Damian Asam og hans bror Egid Quirin var to av de tilsammen ni barna til klostermaleren Hans Georg Asam fra Benediktbeuern i Bayern. Begge gikk i malerlære hos sin far, men etter farens død bestemte de seg for å utvide sine kunnskaper i stukkatur og arkitektur. Cosmas Damian reiste derfor for lære mer om dette i Roma og fikk støtte til reisen av abbeden i Tegernsee. I 1713 fikk Cosmas Damian i nærvær av paven førstepris i sin malerklasse i Accademia di San Luca. Det er mulig at hans bror Egid også fulgte med på denne reisen, selv om han på denne tiden tok sin utdannelse hos billedhuggeren Andreas Faistenberger i München og avsluttet hos ham 1716, forøvrig med et godt resultat. Da Cosmas kom tilbake fra Italia fikk brødrene en rekke oppdrag takket være deres forbindelser med benediktinerordenen. Cosmas Damian arbeidet som maler og billedhugger, Egid Quirin som arkitekt, stukkatør og billedhugger. Som oftest løste de sine oppgaver i samarbeid. Særlig Damians store talent i freskomaleri gjorde brødrene kjent i Oberpfalz. Damians fresker var like etterspurt og betalt som den italienske samtidige Giovanni Battista Tiepolo. Freskene og stukkaturarbeidene i Bamberg var preget av illusjonsteknikken. I senere arbeider som i Weingarten lykkes det imidlertid brødrene å lage et enhetlig samspill av enkeltelementer og en sceneaktig ramme for gudstjenesten i barokken ("det sakrale teater"). Med byggingen og innredningen av klosterkirken i Weltenburg la de grunnsteinen for sitt renomme. Der klarte de på en virkningsfull måte å kombinere maleri, skulptur, lysføring, romstruktur og arkitektur, typisk for senbarokken. I løpet av ett og et halvt år i 1723/24 laget de freskene og stukkaturen i domen i Freising. De valgte farger for freskene og stukkaturen etter Peter Paul Rubens altertavle i høyalteret slik at kirkerommet gir et harmonisk samlet inntrykk. Brødrenes oppdrag rakk fra Böhmen til Tyrol og i Sveits, men fra 1727 var begge bosatt i München. Deres mest kjente verk er Kirche Sankt Johann Nepomuk også kalt Asamkirken og som ble bygget like ved brødrenes hus. Verker. a> (St. Johann Nepomuk) i München Tillbergfonna. Tillbergfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, øst for Colesdalen. Den er en ca. 2,5 km lang bre som går fra østre Tillbergfjellet (983 m) og renner nøstover langs østveggen av fjellet og inn i Gangdalen og Reindalen, midt mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger på grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark. Breen er oppkalt etter den svenske länsmannen Knut Henning Robert Tillberg som bidro til å finansiere ekspedisjoner på Spitsbergen. Guyana under Panamerikanske leker 1959. Guyana under Panamerikanske leker 1959. Britisk Guyana deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på sekstende plass med tre bronsemedaljer. Bødalsbreen (Svalbard). Tillbergfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, øst for Colesdalen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra nordre Tillbergfjellet (983 m) og renner nordover langs nordlige sidearmer av fjellet og inn i Bødalen og Colesdalen, mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden i Nordenskiöld Land. Grumantbreen. Grumantbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, nordøst for Colesdalen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra nordre Lindströmfjellet (963 m) og renner nordover og inn øverst i Bjørndalen, sør for Isfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger over Grumantbyen og Colesbyen, og er oppkalt etter førstnevnte. Håbergbreen. Håbergbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, nordøst for Colesdalen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra nordre Håberget (903 m) og renner nordover og inn øverst i Bjørndalen, sør for Isfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger over Fardalen, og er oppkalt etter Håberget. Litt lengre vest ligger Grumantbreen. Dryadebreen. Dryadebreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, nordøst for Colesdalen. Den er en ca. 2 km lang bre som går fra Håbergnuten (1030 m) og Teltberget (1025 m), og renner nordøstover og inn øverst i Fardalen, sør for Isfjorden i Nordenskiöld Land. Breen ligger øst for Håbergbreen og like sør for botnen av Longyearbreen, og er oppkalt etter dryader (skogsnymfer). Lagtingsvalget på Færøyene 2011. Lagtingsvalget på Færøyene 2011 ble avholdt den 29. oktober 2011. På Færøyene bestemmes valgdatoen av statsministeren, men kan ikke være senere enn fire år etter forrige valg. At valget ble lagt til en lørdag, var angivelig for å bidra til høyere valgdeltagelse. Valgdeltagelsen ble omsider tilsvarende 86,6 %. Valget ble utskrevet av statsminister Kaj Leo Johannesen den 27. september 2011, i en tid preget av dyp splittelse i Sjálvstýrisflokkurin, noe fremgang for det nye partiet Framsókn på bekostning av blant andre Tjóðveldi, samt et godt folketingsvalg og gode meningsmålinger for Sambandsflokkurin. Tidspunktet ble derfor ansett som gunstig for regjeringspartiene Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin med støttepartier. At stemmesankerne Edmund Joensen og Sjúrður Skaale ble valgt til Folketinget, kunne derimot bli en ulempe for regjeringspartiene i lagtingsvalget. Valget betydde til sist også en fremgang for Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Framsókn på bekostning av samtlige andre partier, i første rekke Tjóðveldi. Lagtingets 33 medlemmer velges gjennom personstemmer på partilister i én valgkrets. Det er mulig å stemme kun på partilisten, men siden Færøyene ble én valgkrets i 2008, har nesten alle velgerne valgt å gi personstemme. Partier. Til valg stilte de etablerte partiene Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin, Tjóðveldi og Miðflokkurin, foruten det nye partiet Framsókn. Ettersom Framsókn og alle de etablerte partiene ble representert på Lagtinget, ble syv eller flere partier representert for første gang etter lagtingsvalget 1994. Fagpedagogene Elin Tausen og Jógvan Philbrow forsøkte å samle det nødvendige antallet underskrifter for å stille til valg med egen liste. Den 14. oktober skrev Tausen og Philbrow i en pressemelding at de ikke ville stille liste allikevel, uvisst hvorfor. Zakarias Wang ytret et ønske om å stille en liste, hvis mål var å likestille festebønder og husmenn med odelsbønder. Etterhvert ble denne ideen skrinlagt med henvisning til at likesinnede stilte som kandidater for andre partier. Dette til tross for at ingen partier viste Wang sin støtte dengang han fremmet saken for Lagtinget. Partilandsmøter. Striden i Sjálvstýrisflokkurin hadde sin årsak i flere forhold, men handlet grunnleggende om politisk veivalg. Kári P. Højgaard representerte en fløy av håndverkere og sjøfolk fra bygdene, mens Kári á Rógvis mer urbane og akademiske fløy ønsket å søke tilbake til partiets røtter og fokusere mer på konstitusjonelle spørsmål. Sistnevnte fløy var i mindretall blant partiets medlemmer og velgere. Redaktør Árni Gregersen i "Dimmalætting" mente på forhånd at Sjálvstýrisflokkurin med stor sannsynlighet kunne bli stående uten representasjon på Lagtinget for første gang siden 1946. Den opprinnelige planen i Sjálvstýrisflokkurin var å avvikle ekstraordinært landsmøte med formannsvalg den 20. oktober, ordinært landsmøte den 25. oktober samt ekstraordinært landsmøte med formannsvalg den 31. oktober. Den sittende formannen, Kári á Rógvi, hadde i praksis trukket seg fra alle verv i begynnelsen av oktober, og nestformannen Højgaard hadde ytret ønske om å stille, men Kári á Rógvi ønsket å sitte frem til det siste ekstraordinære landsmøtet. Sjálvstýrisflokkurin har en bestemmelse om at partiets formann må være lagtings- eller regjeringsmedlem. Jógvan Skorheim ville utfordre Højgaard om formannsvervet på det siste ekstraordinære landsmøtet, dersom han ble innvalgt på Lagtinget, noe han ikke ble. Sjálvstýrisflokkurins landsstyre gjorde det etterhånden klart at det ikke vil være formannsvalg før etter lagtingsvalget. Kári P. Højgaard ble valgt til formann, som eneste mulige kandidat, skjønt Skorheim senere kom inn på Lagtinget som varamedlem for Højgaard, som ble innenriksminister. Valget kunne også få innvirkning på sammensetningen i Fólkaflokkurins ledelse. Annika Olsen har lansert sitt kandidatur til formannsvervet i partiet. Jørgen Niclasen har uttalt at han vil fortsette, hvis partiet ønsker det. En av partiets veteraner, Óli Breckmann, har pekt på at Olsens store popularitet blant velgerne legitimerer hennes ambisjon, og at hun kan styrke Fólkaflokkurins stilling i hovedstadsområdet betydelig. Breckmann mener at folketingsvalget gav et så nedslående resultat for Fólkaflokkurin i Tórshavn at det er behov for drastiske tiltak. Medlemmer av lagtingsgruppen har reagert på Breckmanns innblanding i saken, og Niclasen mener at Breckmann aldri har støttet ham. I Fólkaflokkurin velges formannen av partiledelsen – bestående av lagtingsgruppen, to representanter fra hver velgerforening samt eventuelle ministre – etter forslag fra partiets lagtings- og regjeringsmedlemmer. Den 26. november ble Niclasen gjenvalgt som formann med 17 stemmer, mens 10 stemte blankt, etter at lagtings- og regjeringsmedlemmene innstilte på Niclasen fremfor Olsen med seks mot fem stemmer. Regjeringsforhandlinger. Valgresultatet gav et klart borgerlig flertall, og selv om blokkpolitikk er et relativt ukjent fenomen i færøysk politikk, tok flere til orde for en ren borgerlig regjering. Sambandsflokkurin innledet til forhandlinger med de øvrige borgerlige partiene, Fólkaflokkurin, Framsókn, Miðflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, og regjeringspartneren fra Kaj Leo Johannesens første regjering, Javnaðarflokkurin, ble raskt tilsidesatt. Den 14. november presenterte Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin, Miðflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin et felles regjeringsgrunnlag, hvor spesielt den økonomiske politikken ble viet mye oppmerksomhet. Partiene ønsker blant annet å innføre flat skatt med et bunnfradrag på 65 000 danske kroner, og at en pensjonsreform settes i verk fra nyttår i 2013. Samme dag ble den nye regjeringen, Kaj Leo Johannesens andre regjering, utnevnt. Den er den første rene borgerlige regjeringen på Færøyene siden Pauli Ellefsens regjering i 1985. Se også. 2011 Færøyene Longyearbreen. Longyearbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørvest for Longyearbyen. Den er en ca. 4,5 km lang bre som går fra Teltberget (1025 m) og Lars Hiertafjellet (876 m), og renner nordøstover og inn øverst i Longyeardalen, sør for Adventfjorden i Nordenskiöld Land. Den ses lett fra Longyearbyen, og har skuffet foran seg store morener som ligger ved enden av fjellet Sarkofagen, ved Nye Gruve 1 og Gruve 4. Breen ligger vest for Larsbreen, og er oppkalt etter Longyearbyen. Det er vasket ut en stor mengde stein med fossiler av løvtrær fra kritt-tiden foran breen, og disse kan finnes langs Longyearelva nedover dalen. Larsbreen. Larsbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Longyearbyen. Den er en ca. 3,5 km lang bre som går fra Trollsteinen (850 m) og Lars Hiertafjellet (876 m) i sør, og renner nordvestover og inn i Longyeardalen, sør for Adventfjorden i Nordenskiöld Land. Den ses lett fra Longyearbyen, og har skuffet foran seg store morener som ligger ved enden av fjellet Sarkofagen. Breen ligger øst for Longyearbreen, og er oppkalt etter den svenske forfatteren Lars Johan Hierta (1801–1872) som bidro til å finansiere ekspedisjoner til Svalbard. Det er vasket ut stein med fossiler av løvtrær fra kritt-tiden foran breen, og disse kan finnes langs Longyearelva nedover dalen. Asamkirken i München. Asamkirken i München, også kalt "St. Johann Nepomuk Kirche", i München ble oppført 1733–1746 av brødrene Cosmas Damian Asam og Egid Quirin Asam. Kirken er viet til helgenen Johannes Nepomuk (død 1393). Bogerbreen. Bogerbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Longyearbyen. Den er en ca. 4 km lang bre som går fra Westbytoppane (983 m) og Bingtoppen (912 m) i sør, og renner nordover og inn i den scooterfrie Endalen, sør for Adventdalen i Nordenskiöld Land. Den ligger ved passet over mot Fardalen, og har skuffet foran seg mindre mengder morenemasser. Breen ligger øst for Dryadebreen, og er oppkalt etter den svenske gruvelederen Finn Boger (1902–) som en stund ledet Kings Bay Kull Company AS. Svendsenbreen. Svendsenbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sør for Longyearbyen. Den er en ca. 3 km lang bre som går fra Westbytoppane (983 m) i vest, og renner østover og inn i Todalen, sør for Adventdalen i Nordenskiöld Land. Den ligger ved passet over mot Bødalen, og har skuffet foran seg mindre mengder morenemasser. Breen ligger øst for Bogerbreen, og er oppkalt etter den norske gruvearbeideren Hans Svendsen (1896–1950). Foxfonna. Foxfonna er en 5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, øst for Longyearbyen. Den er en ca. 6 km lang bre som går fra Foxtoppen (955 m) og Gilsonryggen (949 m) i sør, og renner nordover og over fjellet Breinosa inn i Adventdalen ved Gruve 7-fjellet, i Nordenskiöld Land. Den har en sidearm – Rieperbreen, som renner vestover inn i Bolterdalen, og begge har skuffet foran seg betydelige morenemasser. Breen ligger sørøst for Gruve 7 og EISCAT, og er oppkalt etter polarreven. Rieperbreen. Rieperbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, øst for Longyearbyen. Den er en ca. 2,5 km lang bre som går fra Foxtoppen (955 m) og Foxfonna i øst, og renner vestover og inn i Bolterdalen ved Breinosa, i Nordenskiöld Land. Den er en sidearm til Foxfonna, og har skuffet foran seg betydelige morenemasser helt ned til Bolterelva. Det går mange turistruter med hundespann, scooter eller skitråkk inn Bolterdalen, men isbrevanding og besøk skjer i større grad på Scott Turnerbreen lengre inne i dalen. Scott Turnerbreen. Scott Turnerbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Longyearbyen. Den er en ca. 5,5 km lang bre som går fra Burralltoppen (967 m) og Soleietoppen (807 m) i sør, og renner nordøstover og inn i øverst Bolterdalen, i Nordenskiöld Land. Den går like nordvest for den parallelle Ayerbreen, og begge har skuffet foran seg noe morenemasser ned til henholdsvis Bolterelva og Bolterskaret. Det går mange turistruter med hundespann, scooter eller skitråkk inn Bolterdalen, og isbrevanding og besøk på breen er utbredt. Scott Turnerbreen er oppkalt etter den amerikanske geologen Scott Turner, som en stund ledet Arctic Coal Company (forløperen til Store Norske). Ayerbreen. Ayerbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Longyearbyen. Den er en ca. 5,5 km lang bre som går fra Burralltoppen (967 m) og Moncureaksla (775 m) i sør, og renner nordøstover og inn i skaret ovenfor Bolterdalen, i Nordenskiöld Land. Den går midt mellom de parallelle Scott Turnerbreen og Gibsonbreen, og alle tre har skuffet foran seg noe morenemasser ned til henholdsvis Bolterskaret og Bolterelva. Det går mange turistruter med hundespann, scooter eller skitråkk inn Bolterdalen, men isbrevanding og besøk skjer i større grad på Scott Turnerbreen lengre ute i dalen. Rieperbreen er oppkalt etter den amerikanske forretningsmannen Frederick Ayer, som var partner i Arctic Coal Company (forløperen til Store Norske). Gibsonbreen. Gibsonbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Longyearbyen. Den er en ca. 3 km lang bre som går fra østre Burralltoppen (819 m) og Moncureaksla (775 m) i nordvest, og Hillestadfjellet (923 m) i sør. Breen renner østover og inn i Bolterskaret mellom Bolterdalen og Tverrdalen, i Nordenskiöld Land. Den går sør for parallelle Scott Turnerbreen og Ayerbreen, og alle tre har skuffet foran seg noe morenemasser ned til henholdsvis Bolterskaret og Bolterelva. Det går mange turistruter med hundespann, scooter eller skitråkk inn Bolterdalen, men isbrevanding og besøk skjer i større grad på Scott Turnerbreen innerst i Bolterdalen. Breens sørlige halvdel ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Gibsonbreen er oppkalt etter den amerikanske gruvemannen John A. Gibson (1879–) som var arbeidsleder i Arctic Coal Company (forløperen til Store Norske). Dalburgbreen. Dalburgbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Longyearbyen. Den er en ca. 3,5 km lang bre som går fra østre Gibsonryggen (931 m) og Fleinegga (995 m) i nord og øst. Breen renner vestover og inn i Bolterskaret mellom Bolterdalen og Tverrdalen, i Nordenskiöld Land. Den går sør for Foxbreen og møtes av sidearmen Plogbreen, begge har skuffet foran seg mindre morenemasser ned til Bolterskaret. Dalburgnbreen er oppkalt etter den amerikanske gruvemannen Frank Albert Dalburg (1879–) som var arbeidsleder i Arctic Coal Company (forløperen til Store Norske) 1913-1914. Sigurð í Jákupsstovu. Sigurð í Jákupsstovu (født 7. januar 1963) er en færøysk ingeniør. Han har vært ingeniør i danske MærskOlie, Qatar og Indonesia, fungerende direktør i den geologiske undersøkelsen Jarðfrøðisavnið 2003–2004, direktør i jord- og energidirektoratet Jarðfeingi 2004–2008, administrerende direktør i Atlantic Petroleum 2008–2010, teknisk direktør i Atlantic Petroleum, direktør i datterselskapene i Irland og Storbritannia 2009–2011, formann i Atlantic Biotechnology samt operativ leder i Atlantic Petroleum 2010–2011. Fra 2011 er han rektor ved Fróðskaparsetur Føroya. Han er skipsfører og ingeniør av utdannelse, og fra 2002 har han ph.d.-graden fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU). Plogbreen (Nordenskiöld Land). Plogbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Longyearbyen. Den er en ca. 2,5 km lang bre som går fra Fleinegga (995 m) i øst og Battfjellet (982 m) i sør. Breen renner vestover og inn i Bolterskaret mellom Bolterdalen og Tverrdalen, i Nordenskiöld Land. Den går vest for Svellnosbreen og møtes av den noe større Dalburgbreen, begge har skuffet foran seg mindre morenemasser ned til Bolterskaret. Breens sørlige halvdel ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Den er oppkalt etter plogformen den har. Svellnosbreen (Svalbard). Svellnosbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, sørøst for Longyearbyen. Den er en ca. 2,5 km lang bre som går fra Fleinegga (995 m) i vest. Breen renner østover nord for fjellet Svellnosa (782 m) og inn i den større Kokbreen som igjen fortsetter til Reindalen, i Nordenskiöld Land. Den går øst for Dalburgbreen og har skuingen morenemasser. Breens sørlige fjerdedel ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Svellnosbreen er oppkalt etter fjellet Svellnosa. Kokbreen. Kokbreen er en 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea. Den er en ca. 5 km lang bre som går fra Rugaasfonna og Pjalten (756 m) i øst. Breen renner vestover nord for Merckollfjellet (875 m) og får fra nordvest tilsig av den mindre Svellnosbreen som igjen fortsetter til Reindalen, i Nordenskiöld Land. Den har avsatt store morenemasser på ca 2 x 2 km, helt ned til Reindalselva. Breens sørlige halvdel ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Kokbreen er oppkalt etter formen, norsk «kok» betyr dynge eller haug. Jóan Pauli Joensen. Jóan Pauli Joensen (født Joen Pauli Joensen, 30. april 1945 i Sørvágur) er en færøysk folkelivsgransker. Han tok preliminæreksamen i 1962 og studentereksamen i 1966, og fra 1975 er han fil.dr. i etnologi (med etnografi og historie i fagkretsen) fra Lunds Universitet. Han er også dr.phil. fra Aarhus Universitet fra 1987. Joensen var lærervikar i Gásadalur 1963–1964, statsstipendiat i Sverige 1971–1972, ansatt ved museet Føroya Fornminnissavn 1974–1975, forskningsstipendiat ved Statens Humanistiske Forskningsråd 1975–1976, inspektør ved Føroya Fornminnissavn 1977–1989, dosent ved Lunds Universitet fra 1980 og professor i etnologi ved Universitetet i Bergen 1998–1999. Siden 1989 har vært professor i etnologi og kulturhistorie ved Fróðskaparsetur Føroya, hvor han også var rektor 1991–1998 og 2004–2011. Han var forøvrig formann i Føroya Fróðskaparfelag 1988–1990. Politisk er han medlem av Tjóðveldi. Han er medlem av Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur fra 1994. Han er far til lektor Kári á Rógvi. Rugaasfonna. Rugaasfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea. Den er en ca. 3 km lang foelengelse av Kokbreen mot øst, og går mellom Kokbreen, Pjalten (756 m), Fosstoppen (1005 m), Steintaket (1020 m) og Merckollfjellet (875 m). I nord starter umiddelbart Møysalbreen rett nordover til Janssondalen (Adventdalen). I øst starter umiddelbart Drønbreen, som går nordvestover til øverst i Adventdalen. Kokbreen i vest fortsetter sørvestover til Reindalen, i Nordenskiöld Land. Breens sørlige halvdel ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Rugaasfonna er oppkalt etter den norske gruvearbeideren Julian Rugaas (1886–1957) som var arbeidselder i Arctic Coal Company og Store Norske. Møysalbreen. Møysalbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 5,5 km lang bre og går fra Fosstoppen (1005 m) i sør, rett nordover mellom Fjellegga (904 m) og Møysalen (1061 m). Breen går nordover til Janssondalen (Adventdalen) hvor den møtes av den like store, parallelle Gløttfjellbreen. I øst starter umiddelbart Skoltbreen og Lofthusbreen (Drønbreen), som begge går nordøstover til øverst i Adventdalen. Møysalbreen er oppkalt etter den norske gruvearbeideren Julian Rugaas (1886–1957) som var arbeidselder i Arctic Coal Company og Store Norske. Gløttfjellbreen. Gløttfjellbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 5,5 km lang bre og går fra Gløttfjellet (932 m) i sør, rett nordover mellom Fjellegga (904 m) og Hallwylfjellet (948 m). Breen går nordover til Janssondalen (Adventdalen) hvor den møtes av den like store, parallelle Møysalbreen. I sør starter umiddelbart Rugaasfonna (Kokbreen), som går sørvestover til Reindalen. Gløttfjellbreen er oppkalt etter fjellet i vest. Hallwylbreen. Hallwyllbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 2 km lang bre og går fra Hallwylfjellet (948 m) i sør, rett nordover mellom to nordlige, bratte utløpere av fjellet. Breen går nordover til Janssondalen (Adventdalen) hvor den har lagt foran seg litt morenemateriale. Den møtes av den like store, parallelle Møysalbreen. Hallwyllbreen er oppkalt etter den svenske greve Walter von Hallwyl (1839–1921) som bidro økonomisk til ekspedisjoner i Nordområdene. Foxbreen. Foxbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 2 km lang bre og går øst for Foxfonna fra Gilsonryggen (949 m) i sør, rett nordover til Foxdalen (Adventdalen) hvor den sammen med den parallelle Fleinisen har lagt foran seg litt morenemateriale. I sør starter umiddelbart Dalburgbreen på andre siden av Foxpasset, og fortsetter ned til Bolterskaret. Balboa Park undergrunnsstasjon. Balboa Park er en BART-stasjon som ligger syd for Balboa Park i San Francisco. Stasjonen har to hovedspor og en enkelt øyplattform. Veien Interstate 280 går langs med vestsiden av stasjonen, og City College of San Francisco ligger nord for stasjonen. Stasjonen ble innviet den 3. november 1973. Balboa Park er for tiden den mest traffikerte BART-stasjonen utenfor «downtown» i San Francisco, med overgang til syv San Francisco Muni bussruter og tre Muni Metro linjer. Stasjonen blir også brukt av passasjerer som kommer med bil fra Interstate 280, en av hovedinnfartsveiene til San Francisco. Stasjonen er den sydligste i BART-systemet som passasjerer kan bruke ved hjelp av et SF Muni FastPass (som er gyldig for reiser utelukkende innenfor San Francisco). I 2011 ble en ny inngang åpnet nord for stasjonen for å gi lettere adgang til San Francisco City College. Til forskjell fra de fleste andre BART-stasjonene, som er enten fullstendig under bakken med kunstig belysning eller på en hevet strekning i naturlig dagslys, er Balboa Park plassert i en nedsenket sjakt med plattformer delvis under bakken. Hovedinngangen til stasjonen ligger på bakkenivå, slik at sollys kan slippe til på plattformene. De opprinnelige arkitektene for stasjonen var Corlett & Spackman og Ernest Born. Fleinisen. Fleinisen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 3,5 km lang bre og går øst for Foxfonna fra de østre utløperne av Gilsonryggen (903 m) i sørvest, og langs vestveggen av Hallwylfjellet (948 m). Breen går rett nordover til Foxdalen (Adventdalen) hvor den sammen med den parallelle Foxbreen har lagt foran seg litt morenemateriale. I sør starter umiddelbart Dalburgbreen på andre siden av Foxpasset, og fortsetter ned til Bolterskaret. I sørøst starter Svellnosbreen mot Reindalen. Foxbreen er oppkalt etter landformen – bar is. Fotball under Panamerikanske leker 1959. Fotball under Panamerikanske leker 1959. Fotball var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var en turnering for menn, sju lag deltok. Det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Argentina vant turneringen, de vant fem kamper og spilte en uavgjort. Drønbreen. Drønbreen er en 12 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Dette er den fjerde største breen i Nordenskiöld Land, bare overgått av Fridtjovbreen, Grønfjordbreen og Slakbreen. Breens sørligste kant ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Den er en ca. 10 km lang bre og går øst for Møysalbreen og Rugaasfonna (Kokbreen) – fra de østre utløperne av Drøntoppen (1022 m) og Steintaket (1020 m) i sørvest, og langs vestveggen av Fleksurfjellet (728 m). Breen går rett nordover til øverst i Adventdalen hvor den sammen med den parallelle Skoltbreen har lagt foran seg et store belte av morenemateriale, omlag 1 km bredt. I sør starter umiddelbart Bergmesterbreen og Rugaasfonna, begge hver sin vei mot Reindalen. Drønbreen har to sidebreer – Lofthusbreen fra vest langt oppe ved Drøntoppen, og Fleksurbreen fra øst som forbindes til Drømbreen bare med sin fremre morenerygg. Drønbreen er oppkalt etter drønnet fra smelteelva under isen. Skoltbreen. Skoltbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 8 km lang og svært smal bre og går øst for Møysalbreen – fra de vestre utløperne av Rudieaksla (889 m) og Møysalen (1148 m) i sørvest, og langs vestveggen av Rudieaksla. Breen går sørøst for fjellet Skolten (1130 m) rett nordøstover til øverst i Adventdalen hvor den sammen med den parallelle, og større Drønbreen har lagt foran seg et store belte av morenemateriale, omlag 1 km bredt. I sør starter umiddelbart Møysalbreen som går nordvestover mot Janssondalen. Skoltbreen er oppkalt etter fjellet Skolten. Lofthusbreen. Lofthusbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 3 km lang bre og går øst for Møysalbreen – fra Fosstoppen (1005 m) langs sørveggen av Rudieaksla (889 m) hvor den munner ut i den langt større Drønbreen. Skoltbreen er oppkalt etter gruveformann Lind Lofthus (1881–) som arbeidet både for Arctic Coal Co og senere for Store Norske. Fleksurbreen. Fleksurbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 2 km lang bre og går øst for Drønbreen som den munner ut i. Fleksurbreen går fra en nordlig utløper (990 m) av Tronfjellet i sør og langs vestveggen av Fleksurfjellet (728 m). Fleksurbreen er oppkalt etter formen på kurvaturene i fjellet og breen her, engelsk «flexure» betyr bøyd ledd eller kurve. Tronisen. Tronisen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Dette er den østligste breen i det fjellområdet av Nordenskiöld Land som ligger mellom Adventdalen og Reindalen. Den er en ca. 3,5 km lang bre og går øst for Drønbreen og Bergmesterbreen – fra Tronfjellet (1048 m) og rett østover til helt øverst i Adventdalen hvor den har lagt foran seg et 200 meter bredt belte av morenemateriale. Noe sør for isen starter Reindalen. Tronfjellet hvor breen starter, er grensen for Nordenskiöld Land nasjonalpark. Drønbreen er oppkalt etter fjellet som har form som en trone. Lus (seil). thumb Lus er en tråd som er festet til et seil. Disse brukes som hjelpemiddel i tillegg til vindpilen (vaker) for å seile mest mulig korrekt i forhold til vinden. Hestesport under Panamerikanske leker 1959. Hestesport under Panamerikanske leker 1959. Hestesport var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var individuell og lagkonkurranse i dressur, sprangridning og feltritt. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Chile og Canada med en hver. Liste over deltakere i Robinsonekspedisjonen. Liste over deltakere i Robinsonekspedisjonen er en liste over deltakerne i de forskjellige sesongene i den norske Robinsonekspedisjonen kronologisk etter sesong. Tønsberg seilforening. Tønsberg seilforening ble stiftet mot slutten av det 19. århundret, og er en av Norges største seilforeninger. Seilforeningen har base på Fjærholmen på sydspissen av Føynland i Nøtterøy kommune. Seilforeningen arrangerer hvert år nasjonale regattaer, og det hender at internasjonale mesterskap blir lagt dit. Lucas di Grassi. Lucas Tucci di Grassi (født 11. august 1984 i São Paulo) er en brasiliansk racerfører som kjørte i Formel 1 for Virgin Racing i -sesongen. Han er Pirellis offisielle testfører for -sesongen. Tidlig karriere. Di Grassis karriere i gokart nådde sin topp i 2000, med en femteplass i Formel A-verdensmesterskapet. I 2002 begynte han sin formelbil-karriere i det brasilianske Formel Renault-mesterskapet, hvor han kom på andreplass etter mesteren Sérgio Jimenez. I 2003 gikk Di Grassi til Formel 3, hvor han kjørte i det søramerikanske mesterskapet for Avallone Motorsport. Han avsluttet sesongen på andre plass, med en seier og elleve andre pallplasseringer. Dette til tross for at han måtte stå over de siste seks løpene etter et voldsomt krasj i Curitiba-runden. Han reiste også til Europa for å kjøre fire løp i Formel 3 Euroseries for Prema Powerteam, hvor han fikk en fjerdeplass som beste plassering. Året etter flyttet han til Europa på permanent basis, og fikk et sete hos Hitech Racing i Britisk Formel 3. Sesongen ble toppet med to seire og en åttendeplass totalt i sammendraget. Et annet høydepunkt det året var en pallplassering på hans debut i Macaos Grand Prix med Hitech. I 2005 kjørte Di Grassi på fulltid i F3 Euroseries med Manor Motorsport. Mot det dominerende ASM-teamet med førerne Lewis Hamilton og Adrian Sutil klarte han bare å få en enkelt seier, men endte sesongen på tredjeplass i mesterskapet. På slutten av sesongen vendte Di Grassi tilbake til Macao, denne gang med Manor, og vant løpet fra tredjeplass på griden. Mesteren i F3 Euroseries, Lewis Hamilton, deltok dog ikke i løpet. GP2 (2006–09). I 2006 gikk Di Grassi til neste steg i sin karriere, GP2-mesterskapet, hvor han kjørte for Team Durango. Det ble imidlertid en moderat debutsesong, med bare 8 poeng og 17. plass i mesterskapet. For 2007-sesongen gikk han til de regjerende mesterne ART Grand Prix. Han tok jevnlig poeng gjennom hele sesongen, og hadde bare et løp uten poeng på de 13 første løpene. Selv om han ennå ikke hadde vunnet et løp var han allerede i tetstriden i mesterskapet med iSports Timo Glock. Han fikk sin første seier for året i den 14. runden av mesterskapet på Istanbul Park, og tok med det over ledelsen i mesterskapet, men Glock gikk igjen forbi han da han vant sprintløpet samme helg, og Glock vant senere også tittelen. Mens han var testfører for Renault F1 arbeidet Di Grassi også med testing av den nye modellen GP2-bil (som skulle brukes mellom 2008 og 2010). Han tok imidlertid opp sin GP2-karriere igjen i 2008 da han fikk et sete i Campos Racing fra runde 4 og framover, hvor han erstattet Ben Hanley. På de to første løpshelgene han deltok tok han tre andreplasser og en fjerdeplass, som ble etterfulgt av to seire, og han så en tid ut til å kunne kjempe om mesterskapet, helt til en kollisjon med Giorgio Pantano (som ble diskvalifisert for hendelsen) på den siste runden på Spa i praksis knuste hans håp. Han avsluttet sesongen på tredjeplass i mesterskapet, ti poeng bak Pantano tross seks løp mindre kjørt. Han kjørte også i GP2 i 2009, nå med Racing Engineering, og kom igjen på tredjeplass, og avsluttet sesongen med samme antall poeng som i 2008. Virgin (2010). Di Grassi ble sammen med Timo Glock fører for det nye Formel 1-teamet Virgin Racing for -sesongen. Teamet, som opprinnelig het Manor, ble omdøpt da eieren av Virgin Group, Richard Branson, kjøpte en 20%-eierandel. Di Grassi kom på 24. plass i mesterskapet, med en 14. plass i Malaysia som beste resultat. 21. desember 2010 sto di Grassi uten et førersete for -sesongen, etter at Virgin bekjentgjorde at Jérôme d'Ambrosio skulle bli teamets fører sammen med Timo Glock. Dekktesting for Pirelli. 6. juli 2011 ble di Grassi ansatt som Pirellis offisielle tester for utviklingen av Formel 1-dekk for 2011-sesongen, og vil kjøre det italienske selskapets Toyota TF109 testbil i fem testomganger for å utvikle den neste generasjonen dekk, i tillegg til å overvære flere løpshelger hvor han skal samle informasjon om dekkenes ytelse og være til stede på tekniske briefinger. Bergmesterbreen. Bergmesterbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Dette er den sørøstligste breen i det fjellområdet av Nordenskiöld Land som ligger mellom Adventdalen og Reindalen. Den er en ca. 3 km lang bre og starter umiddelbart sør for Drønbreen og vest for Tronisen – fra Tronfjellet (1048 m) og Bergmannshatten (955 m), sørøstover til øverst i Reintdalen hvor den har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale helt ned til Reindalselva. I vest strekker Aasgaardfjellet (932 m) seg som en vegg langs breen. Tronfjellet og Bergmannshatten hvor breen starter, er grenser for Nordenskiöld Land nasjonalpark som Bergmesterbreen ligger innenfor. Bergmesterbreen er oppkalt etter Bergmesteren for Svalbard. Kilebreen. Kilebreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Longyearbyen og Svea, i Nordenskiöld Land. Den er en ca. 1,5 km lang bre og starter umiddelbart sør for Drønbreen – fra Steintaket (1020 m) og Bergmøya (935 m), sørvestover til Reintdalen hvor den har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale nesten ned til Reindalselva. I vest strekker Merckollfjellet (927 m) seg som en vegg langs breen. Breen liggeri sin helhet innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark som har nordgrense like nord for fjellet Steintaket. Kilebreen er oppkalt etter sin kileform. Greinbreane. Greinbreane er en 5 km² stor gruppe av isbreer på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Den er en vifte av fire ca. 3,5 km lange breer og starter umiddelbart nord for Greinhøgdene (859 – 1030 m) – og går deretter nordover til Gramdalen som er en sørlig arm av Reindalen. Breen har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale som skiller de fire brearmene fra hverandre. I vest strekker Litledalsfjellet (937 m) og i øst Gramryggen (861 m) seg som vegger langs breen. Breen har en liten vestlig flik innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Greinbreane er oppkalt etter sin greinform. Samuelssonbreen. Samuelssonbreen er en smal, 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Den er en ca. 3,5 km lang bre som starter umiddelbart nord for Gramryggen (861 m) og Skalken (1034 m) – og går deretter nordover til Gramdalen og Røystoppdalen som er sørlige armer av Reindalen. Breen har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale, sammen med Costerbreen som skjærer inn i morenen fra øst. I vest strekker Gramryggen (861 m) og i øst Skalken (1034 m) seg som vegger langs breen. Breen ligger bare med en liten nordlig flik og morenemassene innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Samuelssonbreen er oppkalt etter den svenske geologen Carl S. Samuelsson (1892–1927) som arbeidet mye på Svalbard. Costerbreen. Costerbreen er en smal, 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Den er en ca. 3 km lang bre som starter umiddelbart nord for Røystoppen (1115 m) og Skalken (1034 m) – og går deretter nordvestover til Gramdalen og Røystoppdalen som er sørlige armer av Reindalen. Breen har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale, sammen med Samuelssonbreen som skjærer inn i morenen fra vest. I vest strekker Røystoppnosa (752 m) og i vest Skalken (1034 m) seg som vegger langs breen. Breen ligger vest for Livbreen, og har bare de vestlige morenemassene innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Livbreen. Livbreen er en smal, 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Den er en ca. 4 km lang bre som starter umiddelbart nord for Røystoppen (1115 m) og Alvetind (1065 m) – og går deretter nordvestover til Gramdalen og Røystoppdalen som er sørlige armer av Reindalen. Breen har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale, sammen med Ankerbreen som skjærer inn i morenen fra øst. I vest strekker Røystoppnosa (752 m) og i øst Gustavfjellet (1218 m) seg som vegger langs breen. Breen ligger øst for Costerbreen, og ligger utenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark – som starter nede i Røystoppdalen. Costerbreen er oppkalt etter Liv Balstad som var gift med sysselmann Håkon Balstad. Roing under Panamerikanske leker 1959. Roing under Panamerikanske leker 1959. Roing var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var sju roøvelser for menn. USA ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Uruguay med en. Ankerbreen. Ankerbreen er en 5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Den er en ca. 6 km lang bre som starter umiddelbart nord for Gustavfjellet (1218 m) og Landsverktoppen (982 m) – og går deretter vestover til Røystoppdalen som er en sørlig arm av Reindalen. Breen har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale, sammen med Livbreen som skjærer inn i morenen fra sørvest. I nord strekker Johan Ankerfjellet (843 m) og i sør Gustavfjellet (1218 m) seg som vegger langs breen. Breen ligger vest for Sjaktbreen og sør for den store Slakbreen, og ligger utenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark – som starter nede i Røystoppdalen. Ankerbreen er oppkalt etter Johan August Anker (1871–1940) som var styremedlem i Store Norske. Peru under Panamerikanske leker 1959. Peru under Panamerikanske leker 1959. Peru deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på trettende plass med to sølv og fem bronsemedaljer. Slakbreen. Slakbreen er en 15 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Dette er den tredje største isbreen i Nordenskiöld Land, bare overgått av Fridtjovbreen og Grønfjordbreen. Den er en ca. 10 km lang bre som starter umiddelbart vest for Gruvfonna og nord for Sjaktbreen, Johan Ankerfjellet (843 m) og Landsverktoppen (982 m) – og går deretter nordvestover til Reindalen. Breen har lagt foran seg et 1 km bredt belte av morenemateriale. I sør strekker Johan Ankerfjellet og i nord Slaknosa (662 m) seg som vegger langs breen. Breen ligger nord for Ankerbreen og fortsetter østover under navnet Sjaktbreen. Slakbreen har en liten vestlig del samt morenematerialet innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Slakbreen er oppkalt etter formen på breen, og etter fjellryggen Slaknosa i nord. Sjaktbreen. Sjaktbreen er en 6 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Den er en ca. 7 km lang bre som starter umiddelbart sør for Gruvfonna og nord for Slakbreen, og nord for fjellene Gustavfjellet (1218 m), Sjakttårnet (887 m) og Sigaren (864 m). Den munner ut i Slakbreen. Breen ligger vest for Ankerbreen og er en sidebre til breen som fortsetter nordvestover under navnet Slakbreen. Sjaktbreen er oppkalt etter formen på breen og etter Sjakttårnet. Sør for Sjaktbreen starter Varpbreen som går sørover ned i Gustavdalen. Varpbreen. Varpbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 4 km fra tettstedet Sveagruva og inngangen til Svea Nord. Den er en ca. 1 km lang bre som starter umiddelbart sør for Sjaktbreen og nord for Liljevalchfjellet (839 – 943 m), øst for fjellet Sjakttårnet (887 m) og sør for Sigaren (864 m). Varpbreen munner ut i Gustavdalen som fortsetter med smeltevann ned til Van Mijenfjorden. Breen har lagt foran seg et 200 m bredt belte av morenemateriale. Breen ligger vest for Stollbreen og er en sidebre til denne breen som fortsetter videre nordøstover under navnet Höganäsbreen mot Braganzavågen. Varpbreen er oppkalt etter svensk «varp» som betyr slagghaug. Bestemødre for fred. Bestemødre for fred foran Stortinget ved avslutningen av Fredsmarsjen i mai 2011, der bestemødrene ble tildelt Fredsinitiativets fredspris. Bestemødre for fred er en aktivistgruppe som ble etablert i 2003 av to tidligere medlemmer av Bestemødre mot atomvåpen / Bestemødre på stortingsplass. Gruppen er tilsluttet Norges Fredsråd. Bestemødre for fred deler ut selvproduserte løpesedler utenfor Stortinget hver onsdag hele skoleåret. I tillegg slutter de seg til demonstrasjoner som arrangeres av for eksempel Norges fredsråd, Nei til atomvåpen, Fredsinitiativet og lignende organisasjoner, også aktiviteter utenfor Oslo. I 2011 fikk bestemødrene Fredsinitiativets første fredspris. Stollbreen. Stollbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 3 km fra tettstedet Sveagruva og 2 km fra inngangen til Svea Nord. Den er en ca. 2 km lang bre som starter umiddelbart øst for Varpbreen og nord for Liljevalchfjellet (839 – 943 m) og Deinbolttoppane (714 m), øst for fjellet Sigaren (864 m). Stollbreen fortsetter nordøstover til den munner ut i Höganäsbreen, som går videre sørøstover forbi inngangen til Svea Nord og videre ned mot Braganzavågen. Stollbreen er oppkalt etter svensk «stoll» som betyr gruvegang. MB «Faun». MB «Faun» er en motorcruiser, lystbåt, bygget ved Damsgaards Baatbyggeri og Motorforretning i Bergen, 1916. Eier er Hardanger Fartøyvernsenter, underlagt Hardanger og Voss museum, og båten er restaurert og et sentralt objekt i museets samlinger. Båten ble bygget som en yacht for sønnen til statsminister Christian Michelsen, Einar Michelsen. Den kostet kr. 33.000,- ny i 1916. Båtbyggeriet var etablert av ingeniøren August Moldestad. Han hadde studert skipsbygging i England, og Fauns utforming bar preg av det. Faun hørte til Gamlehaugen, boligen til Christian Michelsen, frem til 1925. Den ble deretter eid av en rekke kjente redere og forretningsfolk i Bergen. I 1955 ble den overtatt av BKK. Den ble da brukt i forbindelse med den store kraftutbyggingen i Matrefjella. I 1993 overtok Hardanger Fartøyvernsenter båten, og i 2005, 100 år etter at Christian Michelsen på ledet nasjonen vår ut av unionen med Sverige, stod Faun ferdig restaurert. Restaureringen kostet nær 4,3 millionar kroner, og båten fremstår slik den ble bygget med mahognyinnredning, plysj og fasettslipte vinduer. Mesteparten av utstyr og inventar var intakt fra 1916, og er tatt med i opprustingen av båten. Det er mulig å leie Faun med mannskap fartøyvernsenteret. Båten er egnet til kortere eller lengre turer i Hardangerfjorden eller i farvann rundt Bergen. Höganäsbreen. Höganäsbreen er en 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Braganzavågen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 5 km fra tettstedet Sveagruva og inntil inngangen til Svea Nord i fjellet Boret. Gruveveien går over breen. I øst reiser det massive fjellet Kolhamaren (853 m) seg. Den er en ca. 5,5 km lang bre som starter umiddelbart øst for Sjaktbreen og nord for Deinbolttoppane (714 m), øst for fjellet Sigaren (864 m). Denne breen har seks sidebreer som munner ut i Höganäsbreen fra vest og nord: Stollbreen, Ortbreen, Skonuddbreen, Feiselbreen, Borbreen og Kilbreen. Höganäsbreen fortsetter går sørøstover til den munner ut i Braganzavågen litt norsøst for Svea. Den har avsatt en 500 meter bred morenemasse. Breen er oppkalt etter det svenske stedet Höganäs i Skåne, hvor det også brytes kull. Ortbreen. Ortbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 3 km fra tettstedet Sveagruva og 1 km fra inngangen til Svea Nord. Den er en ca. 1,5 km lang bre som starter umiddelbart øst for Stollbreen og nord for Deinbolttoppane (714 m), og løper noe øst for fjellet Sigaren (864 m). Ortbreen fortsetter nordover til den munner ut i Höganäsbreen, som går videre sørøstover forbi inngangen til Svea Nord og videre ned mot Braganzavågen. Ortbreen er oppkalt etter svensk «ort» som betyr gruvetunnel. Skonuddbreen. Skonuddbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 7 km fra tettstedet Sveagruva og 1,5 km fra inngangen til Svea Nord. Den er en ca. 1,5 km lang bre som starter umiddelbart sør for Slakbreen og Gruvfonna, og øst for Skonuddane (669 m), et løper nord for fjellet Sigaren (864 m). Skonuddbreen fortsetter sørover til den munner ut i Höganäsbreen, som går videre sørøstover forbi inngangen til Svea Nord og videre ned mot Braganzavågen. Breen er oppkalt etter fjella like ved. Feiselbreen. Feiselbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 6 km fra tettstedet Sveagruva og 1 km fra inngangen til Svea Nord. Den er en ca. 1,5 km lang bre som starter umiddelbart sør for Gruvfonna, vest for Boret som gruva Svea Nord går inn i, samt øst for Feiselen (652 m), et løper nord for fjellet Sigaren (864 m). Skonuddbreen fortsetter sørover til den munner trangt ut i Höganäsbreen, som går videre sørøstover forbi inngangen til Svea Nord og videre ned mot Braganzavågen. Breen er oppkalt etter svensk «feisel» som betyr gruvehammer. Borbreen. Borbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 7 km fra Sveagruva og 1 km fra inngangen til Svea Nord. Den er ca. 1 km lang og starter umiddelbart sør for Gruvfonna, øst for fjellet Boret (725 m), som Svea Nord-gruva går inn i, og vest for Amelnryggen (801 m). Borbreen fortsetter sørover til den munner ut med morenemateriale like ovenfor Höganäsbreen, som går videre sørøstover ned mot Braganzavågen. Breen er oppkalt etter fjellet Boret, og «bor» henviser her til gruvebor. De Geer brukte ofte uttrykk fra gruveterminologi ved navnesetting i området. Kilbreen. Kilbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger bare 7 km fra tettstedet Sveagruva og 1,5 km fra inngangen til Svea Nord. Den er en ca. 0,5 km lang bre som starter litt sør for Gruvfonna, 1 km øst for Boret som gruva Svea Nord går inn i. Breen ligger totalt omkranset av fjellet Amelnryggen (801 m) som breen har gravd ut. Kilbreen fortsetter sørover til den munner ut med morenemateriale like ovenfor Höganäsbreen, som går videre sørøstover forbi inngangen til Svea Nord og videre ned mot Braganzavågen. Breen er oppkalt etter svensk «kil» som betyr gruvekile. August Moldestad. August Moldestad var en norsk ingeniør og skipsreder. Moldestad studerte skipsbygging i England, og tok med seg britiske byggetradisjoner inn i hans eget båtbyggeri, "Damsgaards Baatbyggeri og Motorforretning" i Bergen. Han stod bak byggingen av MB «Faun» en lystbåt, bygget i 1916 for for sønnen til statsminister Christian Michelsen, Einar Michelsen. Båten er siden 2005 restaurert og et klenodium eid av Hardanger og Voss museum ved Hardanger Fartøyvernsenter. Moldestad var styremedlem i Norsk idrætsforbund fra stiftelsen i 1896. Han representerte bergensklubben Norrøna IL Helsingborgbreen. Helsingborgbreen er en 2,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Braganzavågen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 10 km fra tettstedet Sveagruva og 3 km fra inngangen til Svea Nord, som går under breens vestside. I sør reiser det massive fjellet Kolhamaren (853 m) seg. Den er en ca. 6,5 km lang bre som starter umiddelbart øst for Gruvfonna og sør for fjellene Gruvhjelmen (891 m), vest for fjellet Kjernen (891 m). Denne breen har fem meget små sidebreer ikke er navngitt. Helsingborgbreen går sørøstover til den sammen med Trollbreen fra øst munner ut helt nederst i Kjellströmdalen like ovenfor Braganzavågen – nordøst for Svea. Den har avsatt en drøyt 500 meter bred morenemasse sammen med Trollbreen. Breen er oppkalt etter den svenske havnebyen Helsingborg i Skåne. Trollbreen. Trollbreen er en 1,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Braganzavågen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 15 km fra tettstedet Sveagruva og 6 km fra inngangen til Svea Nord. I sør reiser det massive fjellet Kolhamaren (853 m) seg der Trollbreens morene blandes med den vestre fra Helsingborgbreen. Den er en ca. 3,5 km lang bre som starter litt øst for Gruvfonna og sør for fjellene Høgflaket (969 m) og Trollslegga (912 m), øst for fjellet Kjernen (891 m) og vest for Trollsteet (932 m). Denne breen har to meget små sidebreer ikke er navngitt. Trollbreen går sørøstover til den munner ut helt nederst i Kjellströmdalen like ovenfor Braganzavågen – nordøst for Svea. Den har avsatt en drøyt 500 meter bred morenemasse sammen med Helsingborgbreen. Breen er oppkalt etter troll. Pålbreen. Pålbreen inklusive Pålsjöbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Braganzavågen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 20 km fra tettstedet Sveagruva. Den er en ca. 3,5 km lang bre som starter litt øst for Gruvfonna og sør for Vegbreen. Den går norøst om fjellene Høgflaket (969 m) og Trollslegga (912 m), og svinger sørøstover under navnet "Pålsjöbreen" ved Mefarfjellet (837 m). Her for den tilsig fra øst av den store Stakkbreen. Armen Pålsjöbreen har også en kilde øst for Mefarfjellet hvor den starter på høyden hvor Kvitryggfonna løper nordover mot Reindalen. Sammen med Vegbreen i nord henger to breene henger sammen og danner en mye brukt hundespann- og scooterløype fra Reindalen i nord til Kjellströmdalen i sør. Nederst får breen så en østlig sidebre i Murbreen, men denne er ikke forbundet på grunn av morenemasser som stenger mot Pålsjöbreen. I sør reiser fjellet Trollsteet (932 m) seg. Denne breen har to meget små sidebreer ikke er navngitt. Pålbreen går sørøstover til den munner ut langt nede i Kjellströmdalen noe ovenfor Braganzavågen – nordøst for Svea. Den har avsatt en drøyt 500 meter bred morenemasse sammen med Helsingborgbreen. Breen er oppkalt etter navnet Pål. Murbreen. Murbreen er en 1 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 23 km fra tettstedet Sveagruva. Den er en ca. 1,5 km lang bre som starter litt øst for Pålsjöbreen og sør for Kjeglebreen. Den går vest om fjellene Murtoppane (867 m) som den graver ut, og munner med morenemasser litt før Pålsjöbreen som munner ut langt nede i Kjellströmdalen. Den har avsatt en drøyt 800 meter bred morenemasse før den når Pålsjöbreen. Den har navn etter fjellet rundt. Stakkbreen. Stakkbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 25 km fra tettstedet Sveagruva. Den er en ca. 2,5 km lang bre som starter umiddelbart sør for Kvitryggfonna. Øst for bren starter Kjeglebreen som går østover til Lundströmdalen. Den går vest om Mefarfjellet (867-873 m) og sør fra Kvitryggen (1006 m), og munner med noe overflatiske morenemasser ut i Pålsjöbreen – som igjen munner ut langt nede i Kjellströmdalen. Den har navn etter fjellet rundt. Kjeglebreen. Kjeglebreen er en 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 27 km fra tettstedet Sveagruva. Den er en ca. 3,5 km lang bre som starter umiddelbart øst for Stakkbreen og nord for Murbreen og Tinkarbreen. Breen går nordøst om fjellene Murtoppane (867 m) som den graver ut, og munner med morenemasser i nedre Lundströmdalen. Den har avsatt en drøyt 800 meter bred morenemasse før den når Lundströmelva midt mellom de to fjellene Innkjegla (954 m) og Dalkjegla (840 m). Breen har navn etter de to kjegleformede fjellene i nord og sør. Tinkarbreen. Tinkarbreen er en 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 26 km fra tettstedet Sveagruva. Den er en ca. 2,5 km lang bre som starter umiddelbart sør for Kjeglebreen og øst for Murbreen. Breen går øst om fjellene Murtoppane (867 m) som den graver ut, og munner med morenemasser i nedre Lundströmdalen. Den har avsatt en ca 800 meter bred morenemasse før den når Lundströmelva midt mellom de to fjellene Langstakken (696 m) i sør og Dalkjegla (840 m) i nord. Breen har navn etter en kullgruve i Skåne, også kjent under navnet "Tinkarp". Gruvfonna. Gruvfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen, i det sørøstre Nordenskiöld Land. Breen ligger 10 km nord for tettstedet Sveagruva. Dette er den femte største breen i Nordenskiöld Land, bare overgått av Fridtjovbreen, Grønfjordbreen, Slakbreen og Drønbreen. Den er en ca. 4x3 km stor bre som starter umiddelbart øst for Slakbreen og nord for Sjaktbreen og Höganäsbreen. Breen går nordøst om fjellene Skonuddan og Feiselen, og fortsetter videre nordøstover til den når nunataker som danner grense mot Propsbreen, Marthabreen og Helsingborgbreen. breen er en ren toppbre som ikke munner ut i noen dal. Fra nord og med klokken støter Gruvfonna mot fjellene Skollfjellet (1098 m), Propsen (775 m), Gruvhjelmen (885 m), i øst Stempelen (900 m), Amelnryggen (801 m), og i sør Feiselen (692 m) og Skonuddane (669 m). Breen har navn etter gruvene ved Svea. Under breen ligger Sentralfeltet med Svea Nord. Propsbreen. Propsbreen er en isbre på 3 km² på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er en sidebre til Marthabreen og fyller dalen mellom vestre Lunckefjellet (924 m) og Skollfjellet (1065 m) vest om Marthabreens hovedløp. Breen ligger 15 km nord for tettstedet Sveagruva. Den starter umiddelbart nord for Gruvfonna. Breen går ned til fjellene Propsen og Gruvhjelmen, og munner ikke ut i noen dal. Propsbreen har sitt navn etter «props», som betyr gruvestolper. Lunckebreen. Lunckebreen er en isbre på 1,5 km² på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er 2,5 km lang, frittstående og graver ut nordre Lunckefjellet (924-1046 m) nord om Marthabreen. Breen ligger 20 km nord for tettstedet Sveagruva. Den går nordover og munner ut i øvre Reindalen. Morenemassene foran breen er nesten 1 km brede. Lunckebreen har sitt navn etter Bernhard Luncke (1894–1963), en norsk topograf og polarforsker. Vegbreen. Vegbreen er en 6 km lang isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er forbundet med Pålbreen i sør og Kvitryggfonna i øst, og strekker seg mellom Lunckefjellet (924-1046 m) i vest og Mefarfjellet (873 m) i sørøst. Skillet mot den parallelle Kvitryggfonna er den langsmale nunataken Rakekniven, og de to breene møtes igjen i nord med felles morenemasser i Reindalen. Breen ligger 25 km nord for tettstedet Sveagruva. Morenemassene foran breen er nesten 2 km brede og går nesten helt ned til øvre Reindalselva. Vegbreen har sitt navn etter vegen den danner sammen med Pålbreen. De to breene henger sammen og danner en mye brukt hundespann- og scooterløype fra Reindalen i nord til Kjellströmdalen i sør. Kvitryggfonna. Kvitryggfonna er en 6 km lang og 5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er forbundet med Pålbreen i sør og Vegbreen i vest, og strekker seg mellom Glitrefjellet (902 m) og Kvitryggen i øst, og Mefarfjellet (873 m) i sørvest. I øst ligger Glitrebreen. Skillet mot den parallelle Vegbreen er den langsmale nunataken Rakekniven, og de to breene møtes igjen i nord med felles morenemasser i Reindalen. Breen ligger 30 km nord for tettstedet Sveagruva. Morenemassene foran breen er nesten 2 km brede og går nesten helt ned til øvre Reindalselva. Ved enden av morenemassene er det tre pingoer. Kvitryggfonna har sitt navn etter fjellet Kvitryggen. Glitrebreen. Glitrebreen er en 2,5 km lang og 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Lundströmdalen i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er nesten forbundet med Kvitryggfonna i øst, og strekker seg mellom Glitrefjellet (902 m) i nord og Kvitryggen i sørvest. Sistnevnte fjelltopp er skillet mot Kvitryggfonna. Glitrebreen fører foran seg nesten 1 km med morenemasser som går helt ned til Lundströmelva i Lundströmdalen. Breen ligger 20 km nord for tettstedet Sveagruva. Glitrebreen har sitt navn etter fjellet Glitrefjellet. Urdkollbreen. Urdkollbreen er en 2,5 km lang og 1,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er nesten forbundet med Greinbreane i vest og Samuelssonbreen i nord, og strekker seg mellom Urdkollen (892 m) i sør og Skalken (1034 m) i nord. Urdkollbreen fører foran seg nesten 500 m med morenemasser ned i Urdkolldalen, som igjen munner i Gustavdalen før havet. Breen ligger 10 km vest for tettstedet Sveagruva. Urdkollbreen har sitt navn etter fjellet Urdkollfjellet. Krokryggbreen. Krokryggbreen er en 2 km lang og 1 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Van Mijenfjorden i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen er nesten forbundet med Greinbreane i nordvest og Urdkollbreen i nordøst, og strekker seg mellom Urdkollen (892 m) i øst og Krokryggen (858 m) i vest. Krokryggbreen fører foran seg drøyt 500 m med morenemasser ned mot elva som munner rett ut i Slettvika i Van Mijenfjorden. Breen ligger 12 km vest for tettstedet Sveagruva. Krokryggbreen har sitt navn etter fjellet Krokryggen. Wimanbreen. Wimanbreen er en 1 km lang og 0,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Wimanfjellet (912 m) i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. Wimanbreen fører foran seg lite morenemasser ned mot Wimanelva som munner rett ut i Isfjorden litt øst for Diabasodden. Wimanbreen har sitt navn etter den svenske geologen Carl Johan Josef Ernst Wiman (1867–1944). Knorringbreen. Knorringbreen er en 2 km lang og 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Telgefjellet (921 m), Knorringfjellet (948 m) og Wimanfjellet (912 m) i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. Knorringbreen fører foran seg drøyt 500 meter med morenemasser ned mot Hanaskogelva som munner rett ut i Adventfjorden litt vest for Revneset. En sidebre i nord går ned mot øvre Wimandalen. Knorringbreen har sitt navn etter den svenske offiseren og polarforskeren Otto Wilhelm von Knorring (1863–1933). Brandtbreen. Brandtbreen er en 3 km lang og 1,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Telgefjellet (921 m), Stäket (1030 m) og Kjødetoppen (769 m) i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. Brandtbreen fører foran seg drøyt 200 meter med morenemasser ned mot Hanaskogelva som munner rett ut i Adventfjorden litt vest for Revneset. I øst ligger Blackbreen. Brandtbreen har sitt navn etter den tyske oceanografen og polarforskeren Karl Brandt (1854–1931). Blackbreen. Blackbreen er en 3 km lang og 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Telgefjellet (921 m), Stäket (1030 m) og Knorringfjellet (948 m) i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. Blackbreen fører foran seg drøyt 500 meter med morenemasser ned mot Tobredalen som munner rett ut i De Geerdalen som igjen går nord til Isfjorden. Blackbreen har sitt navn etter den amerikanske gruvebestyreren David Black. Fangenbreen. Fangenbreen er en 3 km lang og 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Ottofjellet (806 m) og Stäket (1030 m) i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. Fangenbreen fører foran seg drøyt 1.000 meter med morenemasser ned mot Tobredalen som munner rett ut i De Geerdalen som igjen går nord til Isfjorden. Fangenbreen har sitt navn etter den amerikanske gruvebestyreren S. A. Fangen. Mälarbreen. Mälarbreen er en 3 km lang og 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Birkafjellet (976 m), Kjødetoppen (769 m) og Stäket (1030 m) i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. I sør ligger Blekumbreen. Mälarbreen fører foran seg drøyt 200 meter med morenemasser ned mot Mälardalen som munner rett ut i Adventdalen ved deltaet i Adventfjorden. Mälarbreen har sitt navn etter den svenske innsjøen Mälaren. Blekumbreen. Blekumbreen er en 3 km lang og 1,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Birkafjellet (976 m) og Operafjellet i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. I nord ligger Mälarbreen, i øst er det direkte overgang via en høyde til Tellbreen. Blekumbreen fører foran seg drøyt 500 meter med morenemasser ned mot Mälardalen som munner rett ut i Adventdalen ved deltaet i Adventfjorden. Blekumbreen har sitt navn etter den norske gruvelederen Sverre Blekum (1886–1944), som etter studier på Spitsbergen ble direktør ved Knaben gruver. Tellbreen. Tellbreen er en 3 km lang og 2,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Birkafjellet (976 m) og Operafjellet i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. I nord ligger Fangenbreen, i vest er det direkte overgang via en høyde til Blekumbreen. Tellbreen fører foran seg drøyt 200 meter med morenemasser ned mot Helvetiadalen som munner rett ut i Adventdalen nord for Janssonhaugen. Tellbreen har sitt navn etter den sveitsiske sagnfiguren Wilhelm Tell. Altbreen. Altbreen er en 2 km lang og 1,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen ligger ved Operafjellet i fjellmassivet nordøst for Longyearbyen. I nord ligger Tellbreen, i vest er det direkte overgang via en høyde til Blekumbreen. Altbreen fører foran seg drøyt 200 meter med morenemasser ned mot Koslådalen som munner rett ut i Adventdalen vis-à-vis Gruve 7-fjellet. Altbreen har sitt navn etter sangstemmen alt. Flowerbreen. Flowerbreen er en 2,5 km lang og 1,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen graver seg radialt ut fra fjellmassivet med Lusitaniafjellet (927 m) og Valmuetoppen (891 m), øst for Longyearbyen og nord for fjellet Skolten. Flowerbreen går nordover og fører foran seg drøyt 200 meter med morenemasser ned mot Flowerdalen som munner rett ut i Isfjorden ved Vinodden. Flowerbreen har sitt navn etter den britiske museumslederen Sir William Henry Flower (1831–1899). Det øverste militærrådet (Egypt). Det øverste militærrådet (arabisk: المجلس الأعلى للقوات المسلحة; "al-Maǧlis al-ʾAʿlā lil-Quwwāt al-Musallaḥah", engelsk: "Supreme Council of the Armed Forces" eller "SCAF") består av 20 høyere offiserer i det egyptiske militæret. Som en konsekvens av Den egyptiske revolusjonen i 2011 ble rådet gitt makt til å styre Egypt av den avgående president Hosni Mubarak den 11. februar 2011. Rådet ledes av Mohamed Hussein Tantawi, som var forsvarsminister under Mubarak. Andre medlemmer er Reda Mahmoud Hafez Mohamed, Sami Hafez Anan, Abd El Aziz Seif-Eldeen og Mohab Mamish. Lusitaniabreen. Lusitaniabreen er en 3 km lang og 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen graver seg radialt ut fra fjellmassivet med Lusitaniafjellet (927 m) og Valmuetoppen (891 m), øst for Longyearbyen og nord for fjellet Skolten. Lusitaniabreen går nordover og fører foran seg drøyt 200 meter med morenemasser ned mot Lusitaniadalen som munner rett ut i Isfjorden ved deltaet til Sassenelva. Breen har navn etter det engelske passasjerskipet «Lusitania», som besøkte Spitsbergen med turister i 1894. Duboisbreen (Svalbard). Duboisbreen er en 3 km lang og 2,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen graver seg radialt ut fra fjellmassivet med Lusitaniafjellet (927 m) og Valmuetoppen (891 m), rundt 25 km øst for Longyearbyen. Duboisbreen går nordøstover og fører foran seg drøyt 400 meter med morenemasser ned mot Deltadalen. Elva som renner fra brefronten munner ut i Sassenelva, som fortsetter til Isfjorden. Duboisbreen er oppkalt etter den sveitsiske geologen Auguste Dubois (1862-1923). Arnicabreen. Arnicabreen er en 2 km lang og 1 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen graver seg radialt ut fra fjellmassivet med Lusitaniafjellet (927 m) og Valmuetoppen (891 m), øst for Longyearbyen og nord for fjellet Skolten. Arnicabreen går sørover og fører foran seg drøyt 50 meter med morenemasser ned mot Arnicadalen som munner rett ut i Adventdalen vis-à-vis Skolten. Arnicabreen har sitt navn etter blomsten Arnica som vokser her. Arctowskibreen. Arctowskibreen er en 2 km lang og 2 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Isfjorden i det nordlige Nordenskiöld Land. Isbreen graver seg radialt ut fra fjellmassivet med Lusitaniafjellet (927 m) og Valmuetoppen (891 m), nord for Adventdalen og rundt 20 km øst for Longyearbyen. Arctowskibreen går vestover og fører foran seg drøyt 150 meter med morenemasser ned mot De Geerdalen. Fra brefronten renner De Geerelva, som munner ut i Isfjorden ved Elveneset, rundt 5 km øst for Diabasodden. Arctowskibreen har sitt navn etter den polske geofysikeren Henryk Arctowski (1871-1958), som var med på Belgica-ekspedisjonen til Antarktis i 1897–99. Han forsket også på Spitsbergen, som han i 1910 besøkte med dampbåten «Ile de France», sammen med den sveitsiske geologen Auguste Dubois Kampfonna. Kampfonna er en 3 km lang og 5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Sassendalen langt vest i Sabine Land. Isbreen ligger ved Breikampen (915 m) i fjellmassivet vest for Vendomdalen. Kampfonna fører foran seg drøy 250 meter med morenemasser ned mot Eskerdalen som igjen leder til Sassendalen. Kampfonna har sitt navn etter fjellet med ordet kamp i betydningen fjellutspring. Breifonna. Breifonna er en 3 km lang og 4 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Sassendalen langt vest i Sabine Land. Isbreen ligger ved Breikampen (915 m) i fjellmassivet vest for Vendomdalen. Kampfonna fører foran seg drøyt 750 meter med morenemasser ned mot øvre Adventdalen i vest. Breifonna har sitt navn etter fjellet Breikampen. Vendombreen. Vendombreen er en 7 km lang og 12 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Sassendalen langt vest i Sabine Land. Isbreen ligger ved Breikampen (915 m) og Skrinnfjellet (906 m) i fjellmassivet vest for Vendomdalen. Vendombreen fører foran seg drøyt 1 kilometer med morenemasser ned mot øvre Vendomdalen i øst. i morenen munner også Jinnbreen ut fra øst. Helt øverst i breen er den helt snødekte toppen Islysa 876 moh, og sør for denne starter Slottsbreen sørover. Isbreen har fem sidebreer. Vendombreen har sitt navn etter Vendomdalen. Slottsbreen. Slottsbreen er en 3 km lang og 3,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, mellom øvre Adventdalen og Lundströmdalen langt vest i Sabine Land. Isbreen ligger i fjellmassivet nord for Lundströmdalen. Slottsbreen fører foran seg drøyt 1 kilometer med morenemasser ned mot øvre Oppdalen i sør. I øst utgjør breen den helt isdekte toppen Slottet på 805 moh. Nord for dette ligger Vendombreen. Slottsbreen har sitt navn etter fjellet Slottet. Hellefonna. Hellefonna er en 12 km lang og 40 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom øvre Kjellströmdalen og øvre Sassendalen, langt sørvest i Sabine Land. Hellefonna er en toppbre og har en rekke sidebreer som graver seg ned mot dalene og fører foran seg store morenemasser. Regnet fra nord og med klokken har den fire sidebreer mot Sassendalen og deretter i øst Marmorbreen (Fulmardalen), Skruisbreen og Sveigbreen (Agardhdalen), og i vest Innerbreen (Oppdalen) og Jinnbreen (Vendomdalen) Hellefonna har sitt navn etter den norske topografen og polarforskeren Sigurd Gunnarson Helle (1920–). Jinnbreen. Jinnbreen er en 4 km lang og 4 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom øvre Kjellströmdalen og øvre Sassendalen, langt sørvest i Sabine Land. Jinnbreen er en vestlig sidebre til den store Hellefonna, og fører foran seg store morenemasser som ender i Vendomdalen i nordvest – sammen med Vendombreens løsmasser. I nord ligger fjellet Dalsnuten (621 m). Jinnbreen har sitt navn etter ørkenåndene "jinn" i islamsk mytologi. Marmorbreen. Marmorbreen er en 3 km lang og 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom øvre Kjellströmdalen og øvre Sassendalen, langt sørvest i Sabine Land. Marmorbreen er en østlig sidebre til den store Hellefonna, og fører foran seg store morenemasser som ender helt øverst i Fulmardalen i nord samt til Jøkulvatnet i øst. I sør ligger fjellet Raggfjellet (571 m). Marmorbreen har sitt navn fargespillet i breen. Skruisbreen. Skruisbreen er en 4 km lang og 3 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom øvre Kjellströmdalen og øvre Sassendalen, langt sørvest i Sabine Land. Skruisbreen er en østlig sidebre til den store Hellefonna, og fører foran seg store morenemasser som ender helt øverst i Agardhdalen i øst samt til Jøkulvatnet i nordøst. I sør ligger fjellet Kropotkinfjellet (538 m). Skruisbreen har sitt navn etter skruis. Sveigbreen. Sveigbreen er en 11 km lang og 15 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom øvre Kjellströmdalen og øvre Sassendalen, langt sørvest i Sabine Land. Sveigbreen er en buet, sørlig utløper fra den store Hellefonna, og fører foran seg store morenemasser som ender helt øverst i Agardhdalen. Fra brefronten renner Agardhelva mot øst. Nord for breen ligger Kropotkinfjellet (538 m). Sveigbreen har sitt navn etter «sveig» som betyr bøy eller sving - isbreen har bøyd form som en boomerang. Innerbreen. Innerbreen er en 4 km lang og 3,5 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom øvre Kjellströmdalen og øvre Sassendalen, langt sørvest i Sabine Land. Innerbreen er en vestlig sidebre til den store Hellefonna, og fører foran seg store morenemasser som ender helt øverst i Oppdalen i sør (sidedal til Lundströmdalen). I nord ligger fjellet Skrinnfjellet (906 m). Innerbreen har sitt navn etter den indre dalen. Rocken Bom. "Rocken Bom" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1984. Mokke & Høst. "Mokke & Høst" er et musikkalbum med Knut Lystad og Marianne Mørk, utgitt i 1981. Dette er duoens debutalbum. Unit Five's beste! "Unit Five's beste!" er et samlealbum med Unit Five, utgitt i 1983. Albumet inneholder også den nye låta «I'm Singing the Blues Once Again». Støvtørkere. "Støvtørkere" er et musikkalbum med Dænsebændet hass Arnstein, utgitt i 1982. Dette er gruppas debutalbum. Australias Grand Prix 2010. Australias Grand Prix 2010 (offisielt navn: LXXV Qantas Australian Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 28. mars 2010 på Melbourne Grand Prix Circuit i Melbourne, Australia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2010, og det syttifemte Australias Grand Prix, hvorav det tjuesjuende i F1-sammenheng. Løpet ble vunnet av McLaren-føreren Jenson Button, som dermed ble den første til å vinne to Australias Grand Prix på rad siden Michael Schumacher i 2002. På andreplass kom Renaults Robert Kubica, foran Ferrari-duoen Felipe Massa og Fernando Alonso. Eksterne lenker. Grand Prix Liste over sesonger i Molde Fotballklubb. Dette er en liste over sesonger spilt av Molde Fotballklubb i norsk og europeisk fotball fra 1938 til i dag. Toppscorer og tilhørende antall mål gjelder kun seriespill. Referanser. Molde Jean Michelet. Jean de Beau Val Michelet (født 29. august 1908 i Kristiania, død 1998) var en norsk offiser og industrimann. Slekt. Jean Michelet var sønn av Jean Michelet (1871–1961), direktør i Øst-Telemarkens Brukseierforening og Dorrit Sibbern (1875–1942). Han ble gift med Cecilie Henrikke Heiberg Smith (født 1909) i 1931. Liv. Michelet ble student i 1927 og slo først inn på en militær løpebane. Han ble offiser i 1930 og gikk ut av den militære høyskolen i 1935. I 1940 ble han forfremmet til kaptein, og i 1946 til major. Under 2. verdenskrig var han krigsfange i Tyskland. Han var stabssjef for DK Østlandet fra 1946 til 1947. I 1948 gikk han over i næringslivet og ble soussjef i S Union, hvor han ble direktør i 1950 og administrerende direktør i 1954. Fra 1962 til 1963 var han direktør for B Mölnbacka i Trysil og B Edsvalla Bruk i Värmland. Fra 1965 var han direktør for Årdal og Sunndal Verk. Utmerkelser. Michelet ble ridder av St. Olavs Orden i 1972. Eirik Grude Flekkøy. Eirik Grude Flekkøy (født 1963 i Bærum) er en norsk fysiker og professor ved universitetet i Oslo. Slekt. Eirik Grude Flekkøy er sønn av Målfrid Grude Flekkøy, dattersønn av Sigmund Skard og Åse Gruda Skard, og oldebarn av Halvdan Koht og Karen Grude Koht. Liv. Flekkøy gikk på Valler videregående skole fra 1978 til 1981 og begynte å studere ved universitetet i Oslo i 1983. Han ble "cand. mag." i 1985 og "cand. scient." i 1985, og var deretter stipendiat. Han tok doktorgraden i 1993. I 1997 ble han utnevnt til førsteamanuensis ved universitetet i Oslo, og har vært professor siden 2001. Forskningsområdene hans er blant annet faststoffysikk, granulær strømning, hydrodynamikk og sedimentologi. Kristuskransen. Kristuskransen, også kalt Trosperlene, er et perlebånd, som ble utviklet i 1996 av den svenske, evangelisk-lutherske biskopen Martin Lönnebo. Bakgrunn. Biskop Lönnebo satt i flere dager fast på en gresk øy, på grunn av storm. Da han så de greske fiskerne med sine kombologia, kom han på ideen med kristuskransen. Først utviklet han, på papir, en livsring av perler (derav det svenske navnet "Frälsarkransen"), hvor han ga alle perlene en bestemt betydning. Etter hjemreisen til Sverige lagde han et perlebånd, basert på skissene sine, og begynte å bruke kransen som en bønnehjelp. Oppfinnelsen spredde seg rasket i Sverige, og etterhvert videre til andre lutherske land. Perlene. Kransen består av 18 perler, som har hver sin betydning, et livsspørsmål, en tanke, eller en bønn. Faste bønnformuleringer er det ikke. Ved hver perle mediterer man over et passende tema, eller ber en bønn. I denne rekkefølgen er perlene også et symbol på livsveien. De representerer også en katekisme. Kaare Petersen. Kaare Reidar Petersen (født 8. desember 1911, død 1993) var en norsk økonom. Slekt. Kaare Petersen var bror av samfunnsøkonomen Erling Petersen (1906–1992). I 1940 ble han gift med Elsa Irene Petersen (født 1914). Han var far til politikeren Jan Petersen (født 1946). Liv. Petersen ble student i 1931 og studerte ved universitetet i Oslo, hvor han ble "cand. oecon." i 1934. Fra 1931 til 1932 studerte han ved "Faculté de droit" i Paris, og studerte dessuten fra 1938 til 1939 ved London School of Economics og i 1940 ved universitetet i Chicago. Han var ansatt i Statistisk sentralbyrå fra 1935 til 1940, og arbeidet under 2. verdenskrig for Nortraship i New York. Etter krigen fortsatte han å arbeidet for Statistisk sentralbyrå, hvor han ble byråsjef i 1936, underdirektør i 1953 og konstituert direktør i 1954. I 1955 ble han direktør for Forretningsbankenes Konjunkturinstitutt, og i 1960 for Den norske Bankforening. Petersen skrev en rekke bøker og tidsskriftsartikler om økonomiske spørsmål, og leverte i mange år økonomiske oversikter i NRK. Utmerkelser og verv. I 1944 var deltok Petersen på Bretton Woods-konferansen, og fra 1948 til 1950 var han medlem av FNs økonomiske kommisjon for Europa. Han var Norges delegerte på en rekke internasjonale konferanser. Fra 1951 til 1952 var han FN-utnevnt rådgiver i økonomiske saker for Libyas regjering, og i 1960 deltok han i FNs økonomiske kommisjon for Afrika. Han var styremedlem i forsikringsselskapet Gjensidige. Leiv Amundsen. Leiv Amundsen (født 30. mai 1898 på Tjøme, død 25. juni 1987) var en norsk klassisk filolog og professor ved universitetet i Oslo. Amundsen studerte latin ved universitetet i Kristiania, og var samtidig ansatt ved universitetsbiblioteket. Amundsen skrev Det Norske Videnskaps-Akademis historie til 100-årsdagen i 1957. Ifølge Nils Johan Ringdal finnes det «ingen bedre norsk lærdomshistoriker enn Amundsen». Utmerkelser. Amundsen ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1936 og ble æresmedlem i 1984. L'Étoile (opera). "L'Étoile" er en opera buffa i tre akter av Emmanuel Chabrier med libretto av Eugène Leterrier og Albert Vanloo. Chabrier møtte sine librettister hos en felles venn, maleren Gaston Hirsh, i 1875. Chabrier spilte tidlige versjoner av "O petite étoile" og "Le pal, est de tous supplices…" for dem, og de sa seg villige til å samarbeide. Oppsetningshistorie. L'Étoile hadde premiere 28. november 1877 på Offenbachs Théâtre des Bouffes Parisiens. Orkesteret hadde i starten problemer med stykkets vanskelighetsgrad, som var mye mer intrikat enn det Offenbach ville skrevet for et lite boulevardteater. Den første oppsetningen utenfor Frankrike var i Berlin 4. oktober 1878. Senere spilte den i Budapest 23. november samme år. I 1890 ble den satt opp i New York, omskrevet og titulert "The Merry Monarch", med ny musikk av Woolson Morse. Det gikk ikke bedre med Chabriers musikk i London i 1899, hvor musikken ble omskrevet av Ivan Caryll. I Brussel i 1909 fikk L'étoile en oppsetning med Chabriers originalmusikk. Det ble også en oppsetning på Arts Décoratifs i Paris i 1925, med Albert Wolff som dirigent. Operetten fikk en gjenfødelse 10. april 1941 ved Opéra-Comique i Paris under den tyske okkupasjonen, med Fanély Revoil, René Hérent, Lillie Grandval og André Balbon. Høydepunkter ble spilt inn under denne produksjonen, dirigert av Roger Désormière. Denne produksjonen ble satt opp igjen i 1946 med Revoil og Payen. Nye produksjoner dukket opp ved Opéra-Comique i oktober 1984 med Colette Alliot-Lugaz og Michel Sénéchal, og i desember 2007 med Jean-Luc Viala og Stéphanie d'Oustrac. Den første komplette innspillingen ble gjort i 1985 av en produksjon ved Opéra National de Lyon fra året før, dirigert av John Eliot Gardiner. Den ble også filmet for TV av FR3 i november 1985 og kringkastet i 1986. I de senere år har L'étoile blitt satt opp i økende grad. Det har vært produksjoner ved Opera North i 1991, Glimmerglass og Maastricht i 2001, New York City Metropolitan Opera i 2003 (gjenopplivet mars 2010), Toronto 2005, Montreal og Cincinnati i 2006, Zürich i 2007 og Genève i 2009. I 2010 ble den fremført ved Austin Lyric Opera i Texas, Berlin State Opera med Simon Rattle som dirigent, og Theater Bielefeld. Roller. Original rolleliste fra premieren 28. november 1877. Dirigent: Léon Roques. Akt 1. Hvert år gleder kong Ouf folket med en offentlig henrettelse på sin bursdag. Han vadrer rundt i byen i forkledning på jakt etter et offer, men til sin store fortvilelse kan han ikke finne noe. Ouf planlegger å gifte seg med prinsesse Laoula fra nabokongeriket for å bedre forholdet mellom de to landene, som er så dårlig at en krig ikke er utenkelig. Han spør hoffastrolog Siroco hva stjernene sier om dette giftermålet. For å forsikre seg om at han sier sannheten, forklarer Ouf at det er skrevet i hans testamente at hoffastrologen skal dø skulle kongen dø. Prinsesse Laoula er allerede i Oufs rike. Hun reiser inkognito med ambassadør Herisson de Porc-Epic, hans hustru Aloès og sekretær Tapioca. De møter på den fattige omstreiferen Lazuli, og han og Laoula forelsker seg i hverandre ved første blikk. Når kong Ouf tilfeldigvis møter på Lazuli havner de i en krangel hvor Lazuli fornærmer kongen. Dette gir Ouf et offer til bursdagshenrettelsen sin. På henrettelsesdagen har folket samlet seg, og Ouf forteller dem at Lazuli skal henrettes ved spidding. Akkurat når prosedyren skal begynne, får Ouf en beskjed fra hoffastrologen om å stoppe henrettelsen. Siroco forklarer at Lazuli og Oufs skjebne er uløselig sammenbundet. Skulle Lazuli dø, vil kongen lide den samme skjebnen innen 24 timer. Ouf tar derfor Lazuli med til palasset som en æresgjest. Akt 2. Lazuli blir behandlet som en prins, men føler seg innesperret og flykter med Laoula. Nyheten om at de to flyktende har kommet ut for en ulykke, og bare Laoula har overlevd, gjør Ouf og Siroco fortvilet. Akt 3. Lazuli er forsvunnet, bare hatten hans blir funnet på vannet. Mens Laoula leter etter han, dukker Lazuli opp og lover prinsessen en ny flukt, og går så i dekning igjen. Ouf og Siroco prøver å heve stemningen med et stort glass grønn chartreuse, og Ouf prøver å overtale Laoula til å gifte seg med han, selv om bryllupet ikke vil vare så lenge. Så slår klokken som skal markere Oufs død, men det går etter hvert opp for kongen at det ikke skjer han noe. Han blir så glad at han ikke bare tilgir Siroco for den feilaktige spådommen, han sørger også for at Laoula og Lazuli blir gift. Ole Conrad Hansen. Ole Conrad Hansen (født 17. januar 1871, død 31. januar 1947) var en norsk sjømann og forfatter. Han ga ut en eneste bok, "Reisen til New Zealand", som utkom i 1935. Boken var skrevet med hjelp fra Aksel Sandemose. Liv. Hansen var født i Arendal, hvor han ble plaget på skolen. Han sluttet og dro til sjøs. I 18-årsalderen rømte han fra et skip og slo seg ned på New Zealand, og senere bodde Hansen lenge i USA. Under 1. verdenskrig ble han torpedert, og etter krigen vendte han tilbake til Arendal hvor han forsøkte å leve av et gartneri. Dette gikk konkurs og han kom senere på fattigkassen. "Reisen til New Zealand". På 1930-tallet leverte Hansen et manuskript til Tiden Norsk Forlag. Forlagssjef Kolbjørn Fjeld overlot manuskriptet til Aksel Sandemose, som gjorde store endringer, etter avtale med forfatteren: «Dikter Sandemose må stryke det som ikke passer om han har noe å legge til så bare smør på. La boken bli så interessant som mulig», skrev Hansen. Boken kom ut høsten 1935, og handlet om Hansens omflakkende liv. Den fikk gode kritikker, og ble oversatt til tysk og svensk (1936). Knut Hamsun skrev til forfatteren: «Jeg kjenner ikke til noen fortelling som ligner Deres, – bare i måten minner den litt om den russiske bondekones selvbiografi som er utgitt av Tolstoy». Etter 2. verdenskrig kom Tiden i konflikt med Hansens sønn på grunn av rettighetene til nye utgaver av boken. Aksel Sandemose ønsket ikke å gjenutgi boken, og hevdet at han hadde skrevet boken med utgangspunkt i Hansens manuskript. Den ble likevel utgitt på dansk i 1950. "Reisen til New Zealand" ble gjenutgitt på norsk i år 2000. Mari Haugen Smistad. Mari Haugen Smistad (født 28. desember 1984 ) er en norsk sanger, skuespiller og musikalartist fra Trondheim. Hun er utdannet ved Teaterhøyskolen i Göteborg og Bårdar Akademiet i Oslo. I 2008 gjestet hun Det Norske Teatret i forestillingen Peter Pan, som den tapte guten Fjong, hunden Nana og Tigerlilje. Hennes første hovedrolle var som Wendla i Spring Awakening i Karlstad i 2009. Hun har også spilt Scaramouche i Queenmusikalen We Will Rock You som gikk i Stockholm og på Folketeatret i Oslo 2010/2011. Høsten 2011 spilte hun Jenny i Tolvskillingsoperaen på Trøndelag Teater. Arbeidsmiljøprisen. Arbeidsmiljøprisen eller Den norske arbeidsmiljøprisen er en norsk pris som deles ut årlig av Arbeidsmiljøsenteret i forbindelse med Arbeidsmiljøkongressen. Prisen ble delt ut første gang i 1961. Arbeidsmiljøprisen (andre betydninger). Arbeidsmiljøprisen eller Den norske arbeidsmiljøprisen er en norsk pris som har blitt delt ut årlig av Arbeidsmiljøsenteret siden 1961. I tillegg har mange kommuner sine egne arbeidsmiljøpriser. Per Blidensol. Per Korsvold Blidensol (født 29. mars 1921 i Sandnes, død 15. november 1983) var en norsk industrileder. Han var direktør for Norsk Jernverk i Mo i Rana fra 1967 til 1981. Slekt. Per Blidensol var sønn av Niels Blidensol (1883–1943) og Lisa Thalia Eileraas (født 1889). I 1965 ble han gift med den danske pianistinnen Johanne Kirstine Madsen-Mygdal (1921–2007), datter av Danmarks statsminister Thomas Madsen-Mygdal. Liv. Blidensol ble student i 1939 og tok fransk bifagseksamen i 1941. Han ble "cand. jur." i 1944 og høyesterettsadvokat i 1962. I 1946 ble han ansatt ved Direktoratet for fiendtlig eiendom, hvor han året etter avanserte til kontorsjef. Fra 1951 var han ansatt ved Norsk Jernverk i Mo i Rana, fra 1956 som direktør. Han ble administrerende direktør i Den norske Bryggeriforening i 1964, og vendte så i 1967 tilbake til Norsk Jernverk som administrerende direktør. Han behold denne stillingen til 1981, da han i stedet ble selskapets styreformann. Han trakk seg tilbake fra styret i 1983. Martin Siem. Ole Martin Siem (født 6. januar 1915 i Horten, død 3. november 1996 i Oslo) var en norsk industrileder. Slekt. Martin Siem var sønn av kommandørkaptein Ole Siem (født 1882) og Marie Augusta Ursin Holm (1888–1961). Han ble i 1939 gift med Inger Aagaard (født 1916), og er far til forretningsmennene Kristian Siem og Ole Martin Siem. Liv. Siem ble student i 1933 og gikk ut av Norges tekniske høyskole (NTH) i 1938. Han var deretter ingeniør ved Trondhjems mekaniske verksted fra 1939 til 1940, da han begynte ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Under krigen var han med i Hjemmefrontens sjømilitære etterretningsorganisasjon. Fra 1947 til 1950 var han ingeniør hos Westfal-Larsen & Co. i Bergen. I 1951 vendte han tilbake til Akers mekaniske verksted som underdirektør, og ble etter hvert forfremmet til driftsdirektør (1953), administrerende direktør (1958) og generaldirektør (1965). Fra 1970 til 1972 var han direktør for S Fred. Olsen, og fra 1972 administrerende direktør for S. Glam. GLAM eller Glam kan referer til Heinrich Reimann. Heinrich Reimann (født 12. mars 1850 i Rengersdorf, Schlesien (dagens Nederschlesiske voivodskap); død 24. mai 1906 i Berlin) var en tysk musikkviter, organist og komponist. Han var sønn av som også var musiker. Heinrich Reimann var organist ved Berliner Philharmonie. Senere ble han organist i Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, der Albert Schweitzer en tid i 1899 var vikar for ham. Som musikk-kritiker var Reimann en av Max Regers første mentorer. Reimanns gravstøtte befinner seg på Kaiser-Wilhelm-Gedächtnis-Friedhof i Berlin. Synergy WorldWide. Synergy WorldWide er et amerikansk MLM-selskap etablert i 1999 av Dan Higginson. Selskapet har siden 2000 distributert produkter av det NASDAQ-registrerte selskapet "Nature's Sunshine Products". Historie. Synergy WorldWide ble etablert i 1999 av Dan Higginson og startet med nettverksmarkedsføring i Japan. I 2000 innledet selskapet et samarbeid med "Nature's Sunshine Products" som produserer helsekost og velværeprodukter. I 2011 er Synergy WorldWide etablert med selvstendige produktkonsulenter i 20 land. Selskapet er medlem av det amerikanske "Direct Selling Association" (DSA), men er ikke medlem av den norske søsterorganisasjonen Direktesalgsforbundet. Virksomhet i Norge. I 2011 etablerte Synergy WorldWide seg i Norge og opplevde rask vekst i antall konsulenter. En tilsvarende vekst skjedde samtidig i Sverige og Finland. Hovedpersonen bak den skandinaviske veksten var Mads Østvang som tjente enorme summer på pyramidespillet World Games Inc.. André Holstad. Andre Holstad er en norsk musiker født og oppvokst på Holmlia i Oslo. «Vinni» fra Paperboys viste Holstad videre til kjenninger i bransjen. Produsent, studioeier og perkusjonist Anders Møller (kjent fra Gluecifer, Euroboys, My Midnight Creeps og Paperboys) inviterte Holstad til studioet Crystal Canyon, omtrent samtidig med at Holstad høsten 2007 la ut sine første demoer på NRK P3s Urørt. Ikke lenge etterpå ble han kåret til Ukas Urørt av NRK P3 med låta «Darling». Jevnlig spilling på Urørt-sendingene, og i andre programmer på P3, førte til at Andre vant en spillejobb på Norwegian Wood, der NRK Urørts nettbrukere kåret vinneren. Andre vant med desidert flest stemmer og holdt konsert foran 8000 tilskuere. "Counting Backwards" er Holstads debutalbum, og navnet på den første låta han skrev. Keiser Xiaozong av Song. Keiser Xiàozōng av Sòng (kinesisk: 宋孝宗; hanyu pinyin: "Sòng Xiàozōng"; 27. november 1127-28. juni 1194), født Zhào Bócóng (趙伯琮), skiftet senere fornavn til Yuàn (瑗), Wěi (瑋) og Shèn (昚), stilnavn Yuánguī (元瑰) og senere Yuànyǒng (元永), var den ellevte keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den andre keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 24. juli 1162 til han abdiserte 18. februar 1189. Hans tempelnavn Xiàozōng betyr "Filial forfader." Keiser Xiàozōng var en etterkommer i sjuende generasjon etter keiser Taizu av Song, dynastiets grunnlegger. Etter at keiser Gaozongs eneste sønn og arving døde fikk administrasjonen i oppgave å lete etter alle etterkommere av keiserfamilien i hele Sør-Kina, siden alle Gaozongs nære slektninger hadde blitt tatt til fange av jursjenene da de inntok hovedstaden Kaifeng i 1127, og Shèn ble funnet og gjort til arving. Xiàozōng var den andre sønnen til Zhao Zicheng (død 1143), posthumt kjent som Prins Xi av Xiu'an. Zicheng var sønnen til Zhao Linghua, posthumt Hertug Qingguo, som igjen var sønnen til Zhao Shijiang, posthumt Marki Huayin, sønn av Zhao Congyu, posthumt Marki Xinxing, sønn av Zhao Weixian, posthumt Hertug Yingguo, sønn av Zhao Defang, posthumt Prins Kanghui av Qin, den andre overlevende sønnen til Song Taizu. Hans mor var Prinsesse Xiu (død 1167) med etternavnet Zhang. Xiaozong Eindhoven Kemphanen. Eindhoven Kemphanen er en profesjonell ishockeyklubb fra Eindhoven i Nederland. Den spiller i Nordsjøen Cup (tidligere kalt Eredivisie), som er den høyeste divisjon i Nederland og Belgia. Lagets hjemmekamper spilles på Ijssportcentrum Eindhoven. Tåkeklokke. Ei tåkeklokke er et klokketårn som ble bygget for å rettlede og hjelpe skip som seilte gjennom trange, tåkelagte farvann, akkurat som tåkelurer. Tåkeklokkene ble tatt i bruk i andre halvdel av 1800-tallet, og oppført etter standardtegninger. De kunne bli bygget både som en del av en fyrstasjon og som frittstående klokketårn uten tilknytning til et fyr. Ei tåkeklokke med bolighus var mer unntak enn regel, Søndre Langåra på grensen mellom indre og ytre Oslofjord var en av disse. I 2011 er fem tåkeklokker fredet av Riksantikvaren. Spandau (ortsteil). Spandau er en ortsteil i bydelen Spandau i Berlin. Ortsteilen Spandau er sentrum i den tidligere selvstendige byen Spandau, som ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Blant ortsteilens severdigheter er rådhuset, den gotiske St. Nikolai-Kirche og parken Wröhmännerpark langs Havel. Nordmannsfonna. Nordmannsfonna er en 15 km lang og 150 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Nordmannsfonna er en innlandsbre og har en rekke sidebreer som graver seg ned mot daler eller kyster og fører foran seg store morenemasser. Bare helt ytterst i øst inngår sidebreene ved Wallenbergfjellet i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. I nordvest glir Klauvbreen over mot Rabotbreen som munner i øvre Sassendalen, men denne tungebreen som er 25 km lang og 120 km² stor er en sidearm av Fimbulisen. Nordmannsfonna har sitt navn etter folket nordmenn. Erich Hartmann. Erich Alfred «Bubi» Hartmann (født 19. april 1922, død 20. september 1993), kjent som «den sorte djevel» av russerne, var en tysk pilot og flyveress under andre verdenskrig. Han er kreditert for 352 nedskutte fiendtlige fly (345 russiske, hvor 260 var jagerfly) i løpet av 1 404 flyoppdrag. Antall seire i luften er det høyeste noensinne i flyhistorien. Han var i 825 luftkamper under sin tjeneste i Luftwaffe, og måtte krasjlande flyet sitt hele 14 ganger. Han ble aldri nedskutt i sin karriere. Hartmann begynte militærtjenesten i Luftwaffe 1. oktober 1940. I 1945 ble han tatt som sovjetisk krigsfange og satt i sovjetiske krigsfangeleire helt til 1955, da Vest-Tyskland og Sovjetunionen inngikk en avtale om repatriering av de siste krigsfangene. Under krigsfangenskapet motstod han forsøk på å omvende ham til kommunismen. Den russiske føderasjon ba om unnskyldning for behandlingen av Hartmann i 1997. Ved hjemkomsten til Tyskland ble Hartmann nesten umiddelbart, i 1956, reaktivert som offiser i Luftwaffe, hvor han tjenestegjorde til 1970. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1960 og oberst i 1967. Han tjenestegjorde som kommandant for Jagdgeschwader 71 (JG 71) Richthofen og besøkte USA en rekke ganger, hvor han fikk opplæring i amerikansk flymateriell. Hartmann var sterkt kritisk til Lockheed F-104 Starfighters, som var involvert i en rekke ulykker, og hans kritikk av flytypen gjorde ham upopulær blant hans overordnede. I 1970 gikk han av med førtidspensjon. Han jobbet siden som sivil flyinstruktør. Kulinarisk Akademi. Kulinarisk Akademi AS er en norsk bedrift som tilbyr rådgivning, undervisning og event/arrangementer innen matlaging og næringsmidler for matbransjen og privatpersoner. Selskapet holder til i Maridalsveien ved Akerselva i Oslo. Administrasjonen ledes av Andrine Wefring. Blant selskapets 14 mat- og drikkefaglige ansatte er blant andre kaptein på kokkelandslaget Jostein Medhus, VM og OL vinner Espen V.Larsen, tidligere kjøkkensjef og medeier på Palace Grill Øyvind Hjelle, kokk Thomas T. Pettersen, kokk Mathias Vleeshouwers, kokk Frode Laupsaa, vinkelner/Diploma of wine Linda Frostestad og kokk/vinkelner Celine Vansson, kokk/vinkelner Ole Martin Alfsen. Selskapet har også en ettertraktet Commisordning for talentfulle unge kokker. Blant utdanningstilbudene ved Kulinarisk Akademi er 1-3 dagers kokkekurs for hobbykokker, samt vinkelnerutdanning. Vinkelnerutdannelsen hos Kulinarisk Akademi har forelesere som Arne Ronold, Knut Espen Misje, Linda Frostestad, Ole Martin Alfsen, Christoffer Moestue, Merethe Bø og Pontus Dahlstrøm. Utdannelsen blir gjennomført fra januar til juni hvert år. Skyting under Panamerikanske leker 1959. Skyting under Panamerikanske leker 1959. Skyting var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var tretten individuelle og ti lagkonkurranser. USA ble beste nasjon med nitten gullmedaljer foran Canada med tre. Olsokbreen. Olsokbreen er en 20 km lang og 136 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Volumet er 25 km³. Breen strekker seg fra Sørkappfonna og Haitanna (937 m) i øst, til havet ved Stormbukta i vest nedenfor Hilmarfjellet (702 m). Olsokbreen er både en massiv innlandsbre og har en utløper til hav, med en enorm morene fra Olsokneset og østover inn fra Stormbukta mot sletteområdet Øyrlandet. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Mefonna, Kvithettebreen og Valettebreen i nord, Brazybreen i nordøst, Vassilievbreen i øst, Sørkappfonna i sør, og Nøisbreen og Vitkovskijbreen i vest mot fjellet Plogen (696 m). a> i sør (høyre og bak). Olsokfonna har sitt navn etter den norske helligdagen olsok, etter at Adolf Hoel og to andre polarforskere ankom breen på olsok i 1929. Vasil'evbreen. Vasil'evbreen er en 13 km lang og 211 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Volumet er 43 km³. Breen strekker seg fra Sørkappfonna og Haitanna (937 m) i sørvest, til havet ved Isbukta i øst nord for Dumskolten (596 m). Vasil'evbreen er både en massiv innlandsbre i sørvest og en utløper til hav, med en enorm morene i nordøst under Hagerupfjellet. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Austjøkulen, Øydebreen og Skilfonna i nord, Randbreen i sørøst, Sørkappfonna i sør, og Olsokbreen og Lathambreen i vest mot fjellmassivet ved Haitanna. I nordvest ligger de mindre Leifbreen og Brattkneikbreen mellom fjellene. Vasil'evbreen har sitt navn etter den russiske astronomen Aleksandr Semenovitsj Vassiliev, som også Aleksanderbreen er oppkalt etter. Samarinbreen. Samarinbreen er en 11 km lang og 81 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i nordlige Sørkapp Land. Volumet er 14 km³. Uten umiddelbare sidebreer er den 11 km lang. Breen strekker seg fra Mefonna og Toverudfjellet (727 m) i sør, til havet ved Samarinvågen i Hornsund-fjorden i nord, øst for Hornsundtind (1429 m). Samarinbreen er både en massiv innlandsbre i sør og en utløper til hav i nord, med en morene langs Samorinvågkysten i nordøst under Meranfjellet. Helt nederst på bildet strekker Samarinbreen seg fra Samarinvågen og sørover (høyre) innvoer mot Mefonna. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Stuptindbreen og Vestjøkulen i nordøst, Mefonna i sørøst, Jekselbreen, Søre Kneikbreen og Nordre Kneikbreen i sørvest, og Jakobstigen og Eggbreen i nordvest mot Hornsundtind-massivet. Samarinbreen har sitt navn etter den russiskske fiskeren Samarin, som deltok ved nordhavsekspedisjoner. Seiling under Panamerikanske leker 1959. Seiling under Panamerikanske leker 1959. Seiling var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Hornbreen. Hornbreen er en 28 km lang og 175 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Torell Land. Volumet er 35 km³. Ekskuslive umiddelbare sidebreer er den 15 km lang og 120 km² stor. Breen strekker seg fra Svalisbreen og Brepollen i sør, til Storbreen i nordvest, Flatbreen i nord og Hambergbreen i nordøst. Hornbreen er både en massiv innlandsbre i nordøst og en utløper til hav i sørvest, med en morene langs Tviryggen (589 m) i sør og en mot Storbreen i vest. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Isingbreen og Flatbreen i nord, Skjoldfonna og Hambergbreen i øst, Mikaelbreen og Svalisbreen i sør, sistnevnte med felles morene mellom Tviryggen og Brepollen. Hornbreen har sitt navn etter Hornsund. Ecuador under Panamerikanske leker 1959. Ecuador under Panamerikanske leker 1959. Ecuador deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på femtende plass med en sølv- og en bronsemedalje. Rodmundur Nielsen. Rodmundur Nielsen (født 22. august 1966) er en færøysk forretningsmann og politiker (FF). Hans utdannelse består i folkeskolen. Han er direktør i byggevarekjeden P/F Borg, hvor han fra 2011 også er eneeier. I tillegg er han, og har vært, involvert i en rekke andre foretak. Nielsen er formann i næringsforeningen Eysturoyar Vinnulívsfelag. Nielsen var borgermester i Runavíkar kommuna 2000–2006 og formann i Kommunusamskipan Føroya 2005–2006. Han rykket opp fra varaplass til fast medlem av Lagtinget da Anfinn Kallsberg gikk av med pensjon i januar 2011, men ble igjen varamedlem da Annika Olsen gikk av som minister i april. Fra 14. november 2011 møter han igjen fast på Lagtinget for Annika Olsen, som er minister. Storbreen (Svalbard). Storbreen er en 26 km lang og 238 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørvestlige Torell Land. Volumet er 49 km³. Ekskusive umiddelbare sidebreer er den 15 km lang og 75 km² stor. Breen strekker seg fra Drevbreen og Langeleikbreen i nord, til Harmensisen i vest, og Hornbreen i sørøst ved utløpet i Brepollen (Hornsund). Storbreen er både en massiv innlandsbre i nord og en utløper til hav i sør, med en morene i sørøst mot Mezenryggen (396 m) og Hornbreen. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Drevbreen, Komsbreen, Trekløverbreen, Tonikabreen og Langeleikbreen i nord, Grimfjellbreen i nordøst, og Akkarbreen i øst, og med Hornbreen har den felles morene mellom Mezenryggen og Brepollen. Storbreen har sitt navn etter landformen. Bahamas under Panamerikanske leker 1959. Bahamas under Panamerikanske leker 1959. Bahamas deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på niende plass med to gullmedaljer. Hambergbreen. Hambergbreen er en 16 km lang og 144 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørøstlige Torell Land. Volumet er 27 km³. Breen strekker seg fra Skjoldfonna i nord, via Hambergbukta i øst til Sykorabreen i sør, og Professorbreen og Hornreen i vest. Hambergbreen er både en massiv innlandsbre i nord og en utløper til hav i sør, med en morene i øst mot Kovalskijfjella (488 m). Hambergbreen har sitt navn etter den svenske geografen Axel Hamberg (1863–1933). Bahamas under Panamerikanske leker 1955. Bahamas under Panamerikanske leker 1955. Bahamas deltok i de andre Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by mellom 12. og 26. mars 1955. Det var første gangen Bahamas deltok i de Panamerikanske leker, de vant ikke noen medalje. Hansbreen. Hansbreen er en 15 km lang og 64 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørøstlige Wedel Jarlsberg Land. Volumet er 9 km³. Breen går helt parallelt med Paierlbreen i øst, bare atskilt av et nord-sørlig breddele langs Flogtoppane. Den strekker seg fra Vrangpeisbreen i nord, via Kvitungisen mot Paierlbreen i øst til Deileggbreen og Tuvbreen i sørvest. Den er lang og smal nord-sørvendt og munner ut i Isbjørnhamna øst for den polske forskningsstasjonen. Den har morene mot Isbjørnhamna under Fugleberget (569 m). Små sidebreer i det nedre løpet er Nordstebreen, Wienerbreen, Fuglebreen, Tuvbreen og Deileggbreen. Lengre vest starter den store Werenskioldbreen. Hansbreen har sitt navn etter den østerrikske greven Hans Rafael Wilczek (1861–1929). Paierlbreen. Paierlbreen er en 24 km lang og 112 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørøstlige Wedel Jarlsberg Land. Volumet er 20 km³. Breen går helt parallelt med Hansbreen i vest, bare atskilt av et nord-sørlig breddele langs Flogtoppane. Den går også parallelt med Mühlbackerbreen i øst, atskilt av den lange Luciakammen. Breen strekker seg fra Nornebreen og Blåsterisen i nord, via Kvitungisen mot Hans i vest og Perlebreen inn fra øst, til utløpet i Vestre Burgerbukta i sør (Hornsund). Den er lang og smal nord-sørvendt og munner ut langs Luciakammen, på andre sida av kammen er Austre Burgerbukta som naboen Mühlbackerbreen munner ut i. Små sidebreer i løpet nedenfor Blåsterisen er Ismøybreen, Perlebreen, Kvitungisen og Lågbergisen. Midt på breen er det en åpen innsjø. Paierlbreen har sitt navn etter den østerrikske alpeguiden og oppdagelsesreisende Georg Paierl (Bäuerle). Svømming under Panamerikanske leker 1959. Svømming under Panamerikanske leker 1959. Svømming var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 26. august til 7. september. Det var seks individuelle og to stafetter for både damer og menn. USA ble beste nasjon, de vant alle seksten gullmedaljene. Liste over ordførere i Eidskog. Liste over ordførere i Eidskog inneholder navn på Eidskogs ordførere fra 1861 og fram til dags dato. Fotnoter. Eidskog Torsdag kveld med Steinar Sagen. "Torsdag kveld med Steinar Sagen" var en norsk humorserie i syv episoder som gikk på NRK-kanalene våren 2007. Om serien. I den elleville og (kvasi)-fiktive programserien skulle Steinar Sagen være programleder for sitt eget talkshow. Han skulle være en mer hip og kul type enn Fredrik Skavlan, og han skulle nå en yngre målgruppe - i håp om å få innpass i gullrekka. Vi ble tatt med «bak scenen» på redaksjonsmøter, tekstforfattermøter, research og i redigeringsrommet der forviklingene og problemene stod i kø. Redaksjonen hans bestod av produsent Bjarte Tjøstheim, reporter Mari Grydeland og tekstforfatter og bror Tore Sagen. I tillegg hadde talkshowet sin egen studiomusiker, Martin Horntveth fra Jaga Jazzist. Seertall. Trass i massiv forhåndsannonsering åpnet premieren på programserien med skuffende 297 000 seere på NRK1. Uken etter falt seertallet til 210 000 seere. Det ble spekulert i om det relativt nye programkonseptet med en noe uvant form kunne oppfattes som litt for smalt. Kontrovers. Et av poengene som gikk igjen i serien, var at veldig mye gikk galt akkurat i de siste sekundene før sending. 17. mai 2007 ble et norsk flagg satt i brann. Dette førte til sterke reaksjoner fra flere seere og fra Kringkastingsrådet. Hendelsen ledet også til politianmeldelse som følge av påstand om flaggskjending. Helle Thorning-Schmidts regjering. Helle Thorning-Schmidts regjering er Danmarks regjering fra 3. oktober 2011, etter den røde blokkens seier i folketingsvalget den 15. september 2011. Etter en dronningrunde den 16. september, ble Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) utnevnt som forhandlingsleder med ansvar for å danne en ny regjering. Den 3. oktober gikk Thorning-Schmidt til dronning Margrethe II for å meddele at hun var klar til å danne en regjering med Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre. Selv om regjeringssamarbeidet var spådd allerede i forkant av valget, er Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre uenige i flere sentrale økonomiske spørsmål, og danske kommentatorer beskrev arbeidet med å finne en felles regjeringsplattform som «en nervekrig». Regjeringens viktigste mål er å skape balanse i dansk økonomi, og den vil videreføre Lars Løkke Rasmussens reformprogram med nedskjæringer i etterlønn, og heving av pensjonsalder. Regjeringen har også som målsetning å få 135 000 flere ut i arbeid, og blant annet skape arbeidsplasser gjennom milliardinvesteringer i infrastruktur. Bakgrunn. I lengre tid før folketingsvalget i 2011 viste meningsmålingene at den daværende opposisjonen bestående av Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Enhedslisten ville vinne regjeringsmakten etter et kommende valg, og i mediene var det lenge spekulasjoner om et tidlig valg i 2011. Først 26. august 2011 offentliggjorde imidlertid Lars Løkke Rasmussen utskrivelsen av folketingsvalget på et pressemøte ved Marienborg. Den røde blokkens flertall ble mindre enn de fleste meningsmålingene hadde spådd, men var allikevel stort nok til å øke den røde blokkens mandattall i Folketinget med 8 mandater til 89. For å kunne danne regjering kreves det en politisk allianse med 90 mandater i ryggen; men rød blokk fikk 2 røde støtter valgt inn i Folketinget på Grønland. Den røde blokken fikk dermed et flertall med 92 mandater mot den blå blokkens 87. Ministre. Regjeringen består av 23 ministre, hvorav 11 fra Socialdemokraterne, 6 fra Radikale Venstre og 6 fra Socialistisk Folkeparti. I dansk sammenheng er regjeringen historisk på flere måter: Den første kvinnelige statsminister (Helle Thorning-Schmidt), den yngste minister noensinne (26-årige Thor Möger Pedersen) og den første minister av ikke-europeisk opprinnelse (Manu Sareen). Sykling under Panamerikanske leker 1959. Sykling under Panamerikanske leker 1959. Sykling var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 26. august til 7. september. Det var to individuelle og en lagkonkurranse i banesykling og en individuell og en lagkonkurranse i landeveisykling. Argentina ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA og Brasil med en hver. Røviktunnelen. Røviktunnelen er en veitunnel i Fauske kommune i Nordland. Tunnelen er en del av riksvei 80 mellom Røvik og Valnesfjord (parallelt med Nordlandsbanen). Den er 2040 meter lang og ble åpnet 30. august 2011. Tunnelen kortet inn strekningen mellom Bodø og Fauske med 6,2 km. Idrettslaget Follogutane. Idrettslaget Follogutane (IL Follogutane) var en idrettsklubb fra Tolga i Hedmark. Klubben drev blant annet med friidrett. Klubben er best kjent som klubben til Kirsti Jordet, norsk mester 14 ganger og mottaker av kongepokaler, de to første årene disse ble utdelt under friidretts-NM for kvinner. I 1950 var Jordet med i EM i Brussel i øvelsen femkamp Mylo Xyloto. "Mylo Xyloto" (uttales ˈmaɪloʊ ˈzaɪlətoʊ) er Coldplays femte studioalbum, og første konseptalbum. Albumet ble utgitt 24. oktober 2011. Frys.com Open (2007-). Frys.com Open er en golfturnering på PGA-touren. Den spilles siden 2010 på CordeValle Golf Club i San Martin, California. Turneringen har vært en del av PGA-touren siden 2007, da turneringen ble avholdt i Scottsdale i Arizona. "Frys.com Open" ble opprinnelig brukt som navn på en annen golfturnering. I 2006 tok nemlig Fry's Electronics over som sponsor etter Michelin av en turnering i Las Vegas og ga turneringen navnet Frys.com Open. I 2007 sponset Fry's to turneringer på PGA-touren; de fortsatte sitt samarbeid med turneringen i Las Vegas, i 2007 kalt "Frys.com Open benefiting Shriners Hospitals for Children", samtidig som de støttet en ny turnering i Scottsdale, "Fry's Electronic Open". Fra 2008 overtok Justin Timberlake ansvaret for Las Vegas-turneringen, som fra da ble hetende Justin Timberlake Shriners Hospitals for Children Open. "Frys.com Open"-navnet ble dermed ledig, og har siden da vært brukt om turneringen i Scottsdale og San Martin. Eventyrhagen. "Eventyrhagen" er et musikkalbum med Terje Wiik og Arild Nyquist, utgitt i 1979. Dette er duoens debutalbum. Albumet er innspilt i Bel-studio A/S juni 1979 og produsert av Erling Jørgensen og Terje Wiik. Ralph M. Steinman. Ralph Marvin Steinman (født 14. januar 1943 i Montréal, Quebec, død 30. september 2011 i London,) var en canadisk immunolog og cellebiolog virksom ved Rockefeller University, New York. Karolinska Institutets Nobelkommitté offentliggjorde 3. oktober 2011 att Steinman tildeles Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2011 for hans oppdagelse av dendrittcellen og dens rolle ved ervervetimmunitet. Steinman ble tildelt halve prisen, mens den andre halvdelen ble delt mellom Jules Hoffmann og Bruce Beutler. Ved kunngjøringen av prisen var det ikke kjent for nobelkomiteen at Steinman døde tre dager tidligere, og hans universitet fikk vite om dødsfallet samme dag som offentliggjøringen av prisen. Etter avgjøresle av Nobelstiftelsen får han prisen, selv om reglene ikke tillater at man får prisen om man dør før avgjørelsen tas, ettersom beslutningen ble tatt uten deres kjennskap til dødsfallet. Steinman ble også tildelt Laskerprisen i 2007. Gravitonas. Gravitonas er en svensk elektronisk rockeband som ble dannet i 2009 og signerte til SoFo Records (Sverige) og Universal Music (verden) i 2010. Bandet er frontet av vokalist Andreas Øhrn og plateprodusent og låtskriver Alexander Bard (Army of Lovers og BWO berømmelse). Øvrige samarbeidspartnere i prosjektet er keyboardist og produsent Henrik Wikström og gitarist Ben Smith. Gravitonas er blant de frontfigurer for den skandinaviske electronica scenen, ofte knyttet til artister som Robyn, The Knife, Lykke Li, Röyksopp, The Sound of Arrows, og Miike Snow, som de også har gjort opptrådt sammen med ved flere anledninger. Gravitonas 'debut singel "Kites" ble utgitt i april 2010 og tilbrakte fire sammenhengende måneder i Top 10 i den svenske Dance Chart. Utgivelsen inneholdt remixer av en rekke av Nordens ledende elektroniske handlinger som Dada Life og SoundFactory. En annen utgivelse, "The Hypnose EP", ble utgitt digitalt av Universal Music i over 70 land den 18. august 2010, med bandets andre singel Religious som sitt hovedspor. Singelen "Religious" kom inn på den russiske Hot 100 Chart i november 2010 var på i listene i over fire måneder og er spilt over 100 000 ganger på russisk nasjonal radio, hvor etter på sporet ble vellykket eksportert til USA der den nådde # 28 i Billboard Magazine Club Play Chart i april 2011. En tredje utgivelse, "The Colosseum EP", ble utgitt digitalt 3. november 2010, med ny singel og video "You Break Me Up". Vokalist Andreas Øhrn har siden lanseringen av Gravitonas også tatt opp en vellykket karriere som låtskriver og produsent for andre artister, deriblant en 1 hit singel for japansk boyband Hey! Si! JUMP. Øhrn har også skrevet og produsert soundtracket til "I Miss You", den nyeste filmen av den svenske regissøren Anders Grönros satt for generell teater utgivelse i Skandinavia i september 2011. Et samarbeid spor med russiske popstjernen Roma Kenga kalt "Everybody Dance" ble utgitt den 25. mai 2011. Denne eksklusive svensk-russisk samproduksjon ble skapt gjennom kontaktene til Universal Music Russland, svenske plateselskapet SoFo Records, og Perpetuum Music. "Everybody Dance" gikk den russiske Airplay Top 30 i juli 2011 og var på A- Liste over Øst-Europas største radionettverk Europa Plus. Singelen har siden kartlagt i ytterligere seks europeiske land. En femte Gravitonas singel og video kalt "Lucky Star" ble lansert globalt som en digital EP 15. september 2011. Sporet ble urfremført live på Crimea Music Festival, den største musikkfestival i Øst-Europa, kringkasting fra Yalta, Krim 8. september 2011. Jules A. Hoffmann. Jules Alphonse Hoffmann (født 2. august 1941 i Echternach, Luxemburg) er en fransk immunolog. Karolinska Institutets Nobelkommitté offentliggjorde 3. oktober 2011 at Hoffmann tildeles Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Bruce Beutler for deres oppdagelser vedrørende aktivering av medfødt immunitet. De delte prisen med Ralph M. Steinman. Hoffmann ble i 2011 utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen. Bruce Beutler. Bruce A. Beutler (født 29. desember 1957 i Chicago, Illinois) er en amerikansk immunolog og genetiker. Karolinska Institutets Nobelkommitté offentliggjorde 3. oktober 2011 at Beutler tildeles Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Jules A. Hoffmann for deres oppdagelser vedrørende aktivering av medfødt immunitet. De delte prisen med Ralph M. Steinman. Gøy med Per Asplin. "Gøy med Per Asplin" er en EP med Per Asplin, utgitt i 1961. Johann Schelle. Johann Schelle (født 6. september 1648 i Geising, Erzgebirge; død 10. mars 1701 i Leipzig) var en tysk barokk-komponist. Liv. Thomaskirche og Thomasschule zu Leipzig, stikk 1735 Schelle var sønn av kantor og rektor Jonas Schelle. Allerede som syvåring ble han diskantsanger i det kongelige saksiske hoffkapellet i Dresden under Heinrich Schütz. På dennes anbefaling ble Schelle i 1657 opptatt som korsanger i hertugens kapell i Wolfenbüttel der Schütz var kapellmester. Fra 1665 til 1667 var Schelle sanger i "Thomanerchor" ved Thomaskirken i Leipzig. Han ble immatrikulert ved byens universitet 31. januar 1667. På Sebastian Knüpfers anbefaling ble han i 1670 kantor ved skolen i Eilenburg. Som en av de aller første oppførte han tyskspråklige oratoriske evangeliekantater i gudstjenesten. Schelle var thomaskantor i Leipzig fra 31. januar 1677 til sin død. Forgjengeren var Sebastian Knüpfer og etterfølgeren Johann Kuhnau, som i sin tur ble etterfulgt av Johann Sebastian Bach. Schelle var samtidig "Director chori musici" for Leipzig by. Han innførte en sammenstilling av tonesatte evangelietekster med kirkelige med åndelige sanger og koralkantater i Leipzig, og komponerte framfor alt instrumental kirkemusikk. Av Schelles elever var Johann Theodor Roemhildt, Friedrich Wilhelm Zachow, Reinhard Keiser, Christoph Graupner og Johann David Heinichen. Verk. Det meste av Schelles verk er kirkemusikkverk med tysk tekst, hvorav lite ble publisert i hans levetid. Enkelte av salmene ble trykt i Joachim Fellers sangbok "Der andächtige Student" (1693). 25 bevarte kantatemanuskripter befinner seg i biblioteket i Berlin. Disse verkene viser Schelles betydning for utviklingen av kantaten som musikkform, for eksempel var han den første komponist som kombinerte bibelord med fri diktning. De bevarte eksemplarene av hans koralkantater er også blant de første av sitt slag. Alf Prøysen fra Barnetimen for de minste. "Alf Prøysen fra Barnetimen for de minste" er et samlealbum med Alf Prøysen, utgitt i 1984. Åge's utvalgte. "Åge's utvalgte" er en musikkassett med Åge Aleksandersen, utgitt i 1980. Asmara internasjonale lufthavn. Asmara International Airport, tidligere kjent som Yohannes IV International Airport er en flyplass i Asmara, hovedstaden i Eritrea. Massawa internasjonale lufthavn. Massawa International Airport er en flyplass i Massawa, en havnby i Eritrea. Manu Sareen. Manu Sareen (født 16. mai 1967 i India) er en dansk politiker (RV). Han ble innvalgt på Folketinget som andrekandidat fra Vestre Storkreds ved valget i 2005 og som førstekandidat fra Nørrebrokredsen ved valget i 2011. Siden 3. oktober 2011 har han sittet som minister for likestilling, kirke og nordisk samarbeid i regjeringen Helle Thorning-Schmidt. Manu Sareen er oppvokst på Amager, hvor familien flyttet fra India i 1970. Han er utdannet sosialpedagog og konfliktmegler. Siden 1997 arbeidet han i Døgnkontakten/Etnisk konsulent-team, og siden 1999 var han tilknyttet Københavns Kommune som etnisk konsulent. Han er dessuten foredragsholder og underviser, og har skrevet flere bøker, blant annet om tvangsekteskap. I 2006 debuterte han som barnebokforfatter, og i 2007 utga han andre bok i serien om "Iqbal Farooq". I 2002 ble Manu Sareen valgt til Københavns Borgerrepræsentation, og siden 2006 har han vært gruppeformann for Det Radikale Venstre. Han har vært nominert til årets politiker i 2003, 2006 og 2007 av Landsforeningen for Bøsser og Lesbiske. 3. oktober 2011 ble han den første mannlige danske minister for likestilling. Han er også den første danske minister med ikke-europeisk bakgrunn. Den første minister med ikke-dansk bakgrunn var forøvrig Henry Grünbaum, som var økonomiminister og minister for nordiske anliggender 1964–65 og finansminister 1965–68 og 1971–73. Manu Sareen er gift med Anya Degn Sareen, og de har sammen tre barn. Assab internasjonale lufthavn. Assab International Airport er en flyplass i Assab, en havnby i Eritrea. Sebastian Knüpfer. Sebastian Knüpfer (også Knüpffer'"; født 6. september 1633 i Aš, böhmiske Vogtland, senere Böhmen; død 10. oktober 1676 i Leipzig) var en tysk barokk-komponist og kirkemusiker. Han var sønn av kantor og organist i Aš, Thomas Knüpfer, og fikk sin første utdanning av sin far. Allerede som tiåring utførte han organisttjenester i hjembyen. Fra 1646 til 1654 gikk han på gymnaset i Regensburg. Senere flyttet han til Leipzig hvor han studerte filosofi, blant annet under Johann Adam Scherzer. I 1657 ble han Tobias Michaels etterfølger som thomaskantor ved Thomasskolen i Leipzig. Rundt Knüpfer dannet det seg en krets av høyt ansette musikere som gjorde Leipzig til et betydelig musikksentrum, blant dem var kantor i Nikolaikirche, Elias Nathusius, organistene i Thomaskirche, Gerhard Preisensin og Jacob Weckmann, samt legen Johann Kaspar Horn. Ved siden av sin musikkgjerning opparbeidet Knüpfer seg også et visst ry som filolog. I 1658 giftet han seg med Maria Sabina Hagen, og sammen fikk de tre sønner og to døtre. De fleste av Knüpfers komposisjoner ble ikke publisert, men en samling madrigaler og canzonetter ble publisert i 1663. Han komponerte motetter, "Geistliche Konzerten", kantater og messer, og skrev festmusikk til kroningen av keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike i 1658 og for freden i Aachen i 1668. I fødebyen Aš er en plass oppkalt etter ham. Jacob Weckmann. Jacob Weckmann (født 1643 i Dresden; død 1686 i Leipzig) var en tysk barokk-komponist og organist. Jacob Weckmann var sønn av musikeren Matthias Weckmann. Fra 1672 var han organist ved Thomaskirken i Leipzig. Av komposisjoner finnes det bare to bevarte manuskripter med vokal-concerti. Anne Raad. Anne Raad (født Anne Hjelle 1. juni 1940 på Byrkjelo i Gloppen kommune) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på kulestøt og diskoskast. Raad representerte idrettslaget Indre Breim IL. Hun vant to sølvmedaljer under NM i 1957 på Krohnsminde Stadion i Bergen. I kule med resultatet 10,25 meter, og bak den norske rekordholderen Edel Leverås. I diskos kastet hun 30,35 meter og ble nummer to etter den samme Leverås. Raad er den første kvinnelige utøver fra Gloppen kommune med medalje fra friidretts-NM. Raads personlige rekorder 10,72 meter i kule fra et stevne i Utvik i 1958, og 33,65 i diskos fra et stevne i Høyanger i 1938. Thidericus. Thidericus var augustinerkorherre ved St. Thomas-klosteret i Leipzig. Han ledet Thomasskolen i Leipzig fra 1295 og fungerte samtidig som thomaskantor. Han er skolens første dokumenterte rektor og kantor; ikke før 1443 kommer det neste dokumenterte navnet i disse funksjonene, Thomas Ranstete. Thidericus gav sangundervisning og var forsanger. Die Musik in Geschichte und Gegenwart. "Die Musik in Geschichte und Gegenwart" (ofte forkortet "MGG") er et tysksproglig musikkleksikon. Den første utgaven ble utgitt mellom 1949 og 1987 og regnes for å være det viktigste tysksproglige musikkvitenskapelige oppslagsverket efter annen verdenskrig. I 1989 ble det gitt ut en paperbackutgave, og i 2001 en elektronisk versjon med oversikt over sidene i den trykte utgaven. Oppslagsverket ble redigert av Friedrich Blume. Enkelte artikler har også publisert i håndbokformat med tittelen "MGG Prisma". Den andre utgaven ble redigert av Ludwig Finscher og var et samarbeidsprosjekt mellom Bärenreiter-Verlag i Kassel og J.-B.-Metzler-forlaget i Stuttgart. Oppslagsverket inneholder en tibinds del for allminnelige oppslagsord (med bind for register; 1994–1999; over 1500 artikler) og en syttenbinds del for biografier (1999–2007; artikler). I tillegg er det blitt utgitt et register for biografidelen og et supplementsbind. QRpedia. QRpedia er et nettsted som lar deg generere QR-koder av Wikipedia-artikler som også er følsomme for språkinnstillingen på mobiltelefonen som skanner strekkoden. Dermed kan man ved hjelp av en enkelt QR-kode la brukeren lese den aktuelle Wikipedia-artikkelen på sitt eget språk. Katrine Schiøtt. Katrine Schiøtt (født 16. mars1987) er en norsk cellist. Hun er bosatt i Oslo, Norge, men har også turnert i land som Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Island, Skottland, Irland, England, Wales, Belgia, Luxemburg, Nederland, Sveits, Østerrike, Polen, Sverige, Danmark, Finland, Libanon og Portugal, for å nevne noen, og samt opptredener i TV og radio både i Norge og Europa. Katrine har også opptrådt på festivaler som Iceland Airwaves (Is), Eurosonic (NE), Green Man Festival (Storbritannia), Haldern Pop Festival (GE), Ghent Jazz (BE), WUJek Jazz Festival (PL), Paleo festival (CH), Vielles Charrues (FR), Musilac (FR), Molde jazzfestival, Oslo jazzfestival, Hovefestivalen, Pstereo, Øya, Festspillene i Nord-Norge. Selv om hun er klassisk utdannet ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, med Aage Kvalbein som cellolærer, foretrekker hun å jobbe kreativt i andre retninger som for eksempel fri improvisasjon, jazz, samtidsmusikk, kammerpop, indie, elektropop og andre kunstformer. Hun gjør også solokonserter, og har blant annet samarbeidet med den anerkjente kunstneren Patrick Huse. Prosjekter og samarbeid hun for tiden er medlem av: Moddi, (AUS/US), Therese Aune, Jonas Cambien & Katrine Schiøtt duo (BE/NO), Gismervik, Cambien, Schiøtt trio (BE/NO), Rudjord Ensemble, Zerkalo, Klang Kollektif og Mist. Eirik Glambek Bøe. Eirik Glambek Bøe (født 25. oktober 1975) er en norsk musiker fra Bergen, mest kjent som den ene halvdelen av popduoen Kings of Convenience. Thomas Hoff. Thomas Hoff (født 1974) er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og professor II ved Høgskolen i Vestfold. Hoff er utdannet ved NTNU og har en doktorgrad i produktdesign fra 2002, med spesialisering inn mot Human Factors og bruk av teknologi i moderne arbeidsliv. Han har vært sentral i utviklingen av forskningen rundt Human Factors i Norge, og har arbeidet med problemstillinger som innovasjon, organisasjonsklima, og organisasjonsendring. Blant sentrale problemstillinger er hvordan arbeidsmiljøkartlegginger kan gjennomføres og brukes. I 2007/2008 oppholdt Hoff seg ved «Centre of Avanced Study at the Norwegian Academy of Science and Letter» ved UiO i forbindelse med prosjektet «Understanding Innovation». Thomas Hoff har gjennom forskningen publisert over 40 internasjonale artikler i fagjournaler, og vært redaktør for flere antologier på nasjonale og internasjonale forlag knyttet til temaet mobilitet, teknologi og psykologi. Elin Kåven. Elin Kåven (født 25. oktober 1979 i Hammerfest) er en samisk musikkartist og danser, utdannet innen dekor og interiørdesign. Kåven er slekt med trollkåven Johan Kaaven. Hun er oppvokst i Karasjok der hun som barn var med i samiske TV-programmer og radioprogrammer i NRK, blant annet barneradioprogrammet "Skilla-skalla". I 2004 var hun med i den samiske sangkonkurransen "Hei Lola" i Kautokeino der hun deltok med sin egen sang «Čáhppes stuorra eatnamis» ("I den svarte store verden"). Etter denne konkurransen knyttet hun til seg kontakter som hjalp henne videre i musikkbransjen. Hennes debutalbum "Jikŋon Musihkka – Frozen Music", produsert av Ole Jørn Myklebust, kom ut desember 2009 på det samiske plateselskapet DAT o/s. Dette albumet inneholder sangen «Áibbas Jaska/All Still» som hun vant Sami Grand Prix – og kom på andreplass på «Liet Lavlut» som hun deltok med på European Song contest for minority languages i 2008. «Du Lusa/To where you are» er også med på albumet. Denne sangen deltok hun med på Sami Grand Prix i 2009, der den kom på andreplass. Kåven har siden 2006 undervist den moderne magedansstilen Tribal Fusion på Madam Qadam Orientalske magedansskole i Oslo. I tillegg har hun reist rundt i Norge, Skandinavia og England og undervist i denne dansestilen. Hun sees på som en av pionerene i Tribal Fusion dans i Norge. I 2011 ble hun invitert å være med i en britisk dokumentar om den alternative magedansscenen i England kalt "Fellowship of the weird". Denne dokumentaren er den første i sitt slag i verden, den følger en håndfull magedansere til magedansfestivalen Gothla.uk, der Elin Kåven opptrådte for første gang i 2009, og hun underviste og opptrådte der i 2010 og 2011. Året 2011 ble hun utnevnt til «Årets Samiske artist» av Scene Finnmark/Sapmi Music. Med deres hjelp fikk hun utgitt singelen "Lihkku Niehku/Dream of Fortune", produsert av Juhani Silvola, under i Oslo i februar, og også spilt inn en musikkvideo til denne singelen som b.la er blitt spilt på NRK svisj. I august 2011 lagde hun sitt første radioprogram for den sveitsiske radiostasjonen Toxic.fm. Hun er gjesteprogramleder annenhver måned hvor hun presenterer samisk musikk. Radioprogrammet streames live på Internett. Henri Tomasi. Henri Tomasi (født 17. august 1901 i Marseille, død 13. januar 1971 i Montmartre) var en fransk komponist av korsikansk ætt. I 1927 ble Tomasi tildelt den fornemme Prix de Rome-prisen. Bălți. Bălți (også stavet Beltsy, russisk Бельцы) er en by i Moldova. Med 148 000 innbyggere (2006) er Bălți landets nest største i antall innbyggere etter Chișinău om man ser bort fra Transnistrias Tiraspol. Bălți er et viktig industrielt, kulturelt og kommersielt sentrum nord i landet og kalles «den nordlige hovedstaden». Byen ligger på Bălțiplatået ved Dniesters sideelv Răut, 127 km nord for Moldovas hovedstad Chișinău. Saul Perlmutter. Saul Perlmutter (født 22. september 1959 i Campaign County, Illinois) er en amerikansk astrofysiker ved Lawrence Berkeley National Laboratory. Han er kjent for å ha ledet Supernova Cosmology Project, ett av de to forskerlagene som i 1998 samtidig fant belegg for at universets ekspansjon synes å akselerere. Denne oppdagelsen gav opphav til hypotesen om mørk energi. I 2011 ble Perlmutter tildelt Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av akselerasjonen til det ekspanderende universet gjennom observasjoner av fjerne supernovaer. Perlmutter ble tildelt halvparten av prisen, mens Adam Riess og Brian Schmidt delte den andre halvparten. Perlmutter studerte ved Harvard University hvor han avla eksamen i 1981. Han har en filosofisk doktorgrad fra University of California (1986) og er medlem i American Academy of Arts and Sciences. Adam G. Riess. Adam Guy Riess (født 1969 i Washington, DC) er en amerikansk astrofysiker ved Johns Hopkins University og Space Telescope Science Institute, mest kjent for sitt arbeid med å kartlegge universets ekspansjon med hjelp av supernovaer. I 2011 ble Riess tildelt Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av akselerasjonen til det ekspanderende universet gjennom observasjoner av fjerne supernovaer. Riess delte halvparten av prisen med Brian Schmidt, mens Saul Perlmutter ble tildelt den andre halvparten. Sammen med Brian Schmidt ledet Riess High-z Supernova Search Team, den ene av de to forskergruppene som i 1998 samtidig oppdaget at universets ekspansjon akselererer. Denn oppdagelsen gav opphav til hypotesen om mørk energi og oppdagelsen ble utnevnt til «Breakthrough of the Year» av tidsskriftet Science 1998. Brian P. Schmidt. Brian P. Schmidt (født 24. februar 1967 i Missoula, Montana) er en australsk astrofysiker ved Mount Stromlo Observatory i Australia, kjent for sin forskning innen universets ekspansjon med hjelp av supernovaer. I 2011 ble Schmidt tildelt Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av akselerasjonen til det ekspanderende universet gjennom observasjoner av fjerne supernovaer. Schmidt delte halvparten av prisen med Adam G. Riess, mens Saul Perlmutter ble tildelt den andre halvparten. Sammen med Adam Riess ledet Schmidt High-z Supernova Search Team, den ene av de to forskergruppene som i 1998 samtidig oppdaget at universets ekspansjon akselererer. Den oppdagelsen gav opphav til hypotesen om mørk energi og oppdagelsen ble utnevnt til «Breakthrough of the Year» av tidsskriftet Science 1998. Agapekirka. Agapekirka er en menighet innen pinsebevegelsen i Ålesund. Menigheten ble startet i september 1996, da under navnet Agape Blindheim Evangeliske Menighet. Pastorteamet bestod fra starten av Øyvind Duus, Mark Wootton, Silje Haukeland og Trygve Lande. Den var nært knyttet til Misjonsforbundet og Norge For Jesus-stiftelsen, men tilhørte ikke et spesifikt kirkesamfunn. Idag ledes Agapekirka av pastor Mark og Unni Wootton som kom til til Ålesund i 2007. I 2010 sluttet kirken seg til pinsebevegelsen. Kristne formålsparagraf. Formålsparagrafer i skolelovgivningen. Ved referanse til den kristne formålsparagraf tenker man særlig på den man tidligere fant i opplæringsloven § 1-2. Men man finner flere slike formålsparagrafer i norsk skolelovgivning. I dag finnes det formålsparagrafer i henholdsvis lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og lov om grunnskolen og den videregående opplæring av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringsloven). Debatten om formålsparagrafene. Det er ofte blitt diskutert om i hvilken grad formålsbestemmelsene skal preges av kristne verdier. Dette må særlig ses på bakgrunn av Den Norske Grunnlovens § 2, 2 ledd om "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme". På den bakgrunn er det blitt hevdet at staten har en særlig plikt til å sørge for oppdragelse i den evangelisk-lutherske tro. I så måte har skolelovgivningen vært under særlig debatt. Kristendomskunnskap har vært et skolefag siden allmueskolen ble opprettet i Norge i 1739. Fra folkeskolelovene av 1889 ble satt i kraft, hadde medlemmer av andre trossamfunn enn den norske kirke rett til helt eller delvis fritak for undervisning i kristendomskunnskap. Debatten om den kristne formålsparagrafen blusset kraftig opp da muligheten til fritak fra KRL-faget ble kraftig innsnevret høsten 1997, som en del av Reform 97 da KRL-faget erstattet fagene kristendomskunnskap og livssyn. Særlig gjaldt debatten den nå opphevde grunnskoleloven fra 1969. Her het det at "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding...". I den likeledes opphevde Lov om videregående opplæring het det at "Den videregående skole skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne grunnverdier.."." Opplæringsloven videreførte formålsparagrafene i § 1-2, 1. og 2. ledd, kun med små justeringer i ordlyden. Opplæringsloven trådde i kraft 1 aug 1999. Den nye opplæringslovens kristne formålsparagraf ble utsatt for sterk kritikk, både nasjonalt og internasjonalt. Særlig i lys av den mye omdiskuterte KRL-fagdommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, hvor Norge ble felt for brudd på EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 2 om retten til utdanning. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen Stoltenberg 2 at den "vil [...] gjennomgå den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven». Regjeringen oppnevnte 2. juni 2006 et offentlig utvalg for gjennomgang av formålet med opplæringen og formålet for barnehagen. Dagens formålsparagrafer. Bostad-utvalget avga sin utredning til Kunnskapsdpartementet 8.juni 2007, og 4.april 2008 oversendte Regjeringen Ot.prp. nr.46(2007–2008) til Stortinget. Odelstinget vedtok ny formålsparagraf 5.desember 2008, fulgt opp i Lagtinget 9. desember og sanksjonert i Kongen i statsråd 19. desember. Opplæringslovens formålsbestemmelse ble flyttet til § 1-1, og man kunne fra 1.januar 2009 lese ut av § 1-1, 2.ledd at "[o]pplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane"." Likeledes ble det på bakgrunn av Bostad-utvalget foreslått forandring i Barnehagelovens formålsbestemmelse (Ot.prp. nr. 47 (2007–2008)). Denne bestemmer nå i sin § 1 at "[b]arnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene". Beyond Records. Beyond Records er et uavhengig plateselskap med base i Bodø. Selskapet ble startet i 2011, og drives i dag av Audun Selnes, Julius Diesen, Thomas Litangen og Petter Unstad. Jonas Olsson. Jonas Olsson (født 14. januar 1970) er en svensk fotballtrener og tidligere spiller. Han trente FK Göteborg sammen med Stefan Rehn. IFK Göteborg er også den klubben som han spilte i gjennom hele sin karriere, og hvor han vant fire svenske mesterskap, og spilte UEFA Champions League for. Sogndal. 4. oktober 2011 ble det klart at Jonas Olsson tar over treneransvaret fra og med desember 2011 tar Olsson over. Svensken har de siste fem sesongene hatt delt treneransvar i IFK Göteborg med Stefan Rehn. Duoen ledet klubben til seriegull i sin første sesong, og ble kåret til årets trenere i Sverige. Under deres ledelse har IFK etablert seg i toppen av svensk fotball igjen. Den tidligere midtstopperen overtar nå etter Harald Aabrekk i Sogndal. Oryctolagus cuniculus algirus. "Oryctolagus cuniculus algirus" er en underart av kanin, også kalt "europeisk kanin" og "europeisk villkanin". Det er beskrevet en rekke underarter av kanin ("Oryctolagus cuniculus") gjennom årene, men kun to nyter anerkjennelse hos IUCN. Dette er "O. c. algirus" og "O. c. cuniculus". "O. c. algirus" okkuperer Portugal, det sørlige Spania, Middelhavskysten og øyene, og områder helt nord i Nordvest-Afrika, mens "O. c. cuniculus" okkuperer områdene nord og øst for "O. c. algirus". Mellom disse sonene eksisterer det en sone der underartene overlapper hverandre. Moderne forskning med DNA har vist at underartene trolig splittet lag for mer enn 2 millioner år siden. " O. c. cuniculus" regnes som progenitor for tamkaninen og alle ville bestander som har blitt introdusert andre steder i verden. Tagalalasjøen. Tagalalasjøen er en innsjø ved steppene i Selous viltreservat i Tanzania, der elvene Rufiji og Beho-Beho møtes. Innsjøen har en overflate på 2 km², og har ved slutten av regntida en maksdybde på 12 m (i gjennomsnitt er dybden rundt 2 m). Dermed er det den største innsjøen i Selous. Under flommene i regntida utgjør innsjøen og Rufiji én sammenhengende vannflate. Ved og i innsjøen fins det mange krokodiller, flodhester, og mange fuglearter. I tørketida kommer sjiraffer, elefanter, løver og mange antilopearter hit for å drikke, siden det er veldig få andre vannkilder nord og vest for sjøen. I nærheten av sjøen er det flere overnattingssteder for turister som tilbyr båtsafari på Tagalalasjøen. Ireland’s Call. "Ireland's Call" er en hymne laget på oppdrag fra den irske rubgyføderasjonen IRFU. I motsetning til for eksempel i fotball, representerer det irske landslaget i Rugby Union hele den irske øya, altså både Republikken Irland og Nord-Irland. Dette har skapt grunnlag for en rekke diskusjoner rundt symbolikk, blant annet om valg av flagg og nasjonalsang. Tradisjonelt ble kun den irske nasjonalsangen "Amhrán na bhFiann" ("Soldatens sang") brukt i forbindelse med lagets kamper, men dette ble oppfattet som negativt av irer med unionistiske sympatier. Et alternativ ville være å spille både den irske nasjonalsangen og den Nord-Irske/britiske "God Save the Queen", men dette ville bli oppfattet som tilsvarende negativt av irer med nasjonalistiske sympatier. Løsningen ble derfor en egen laghymne, skrevet at Phil Coulter og først fremført i 1995. Teksten refererer til samhandling mellom alle de fire irske provinsene, Leinster, Munster, Connacht og Ulster, hvorav Nord-Irland utgjør litt over halvparten av Ulster. "Ireland's Call" brukes når laget spiller kamper utenfor republikken Irland. Før kamper i Republikken Irland spilles både Ireland's Call og den irske nasjonalsangen. Bruken av hymnen er fortsatt omdiskutert, men den er etterhvert også tatt i bruk av andre felles-irske landslag som landslagene i landhockey, cricket og rugby leauge. I forbindelse med rugby-kamper spilles som regel bare første vers og refrenget, deretter refrenget en gang til i en høyere toneart. Kronobergaren. "Kronobergaren" var en svensk sosialdemokratisk avis i A-Pressen som ble gitt ut i Växjö. Den ble grunnlagt i og lagt ned i. I dag inngår etterfølgeren i "Kronobergaren". Sikksakk. Sikksakk kan også beskrive en bord, en søm eller liknende. Sikksakk er et mønster av korte linjestykker der vinkelen mellom linjene regelmessig veksler mellom venstre og høyre. Sikksakksømmer brukes innen tekstilfag som forsterkning, enten langs stoffkanter for å begrense frynsing og rakning eller som forsterkning på steder med ekstra belastning, som for eksempel knapphull. Moderne symaskiner har denne funksjonen som del av standardutstyr. Mange pyntesømmer utføres også ved kreativ sikksakksøm. Begrepet blir også brukt for å beskrive en bølgende bevegelse som for eksempel slalåm, hvor utøveren kjører sikksakk mellom portene. Tidligere var Sikksakk også et sjokoladepålegg på tube. Chowder. Chowder med muslinger og buljong Chowder med potet og mais Chowder er en form for gryterett eller tykk suppe med sjømat og grønnsaker, ofte med melk eller fløte. Chowder er ofte jevnet med mel, men noen varianter bruker i stedet smuldret kjeks. Chowder med muslinger, som er tradisjonell mat i New England, lages typisk med oppskårede muslinger og potetskiver, i en base av melk eller fløte, ofte med en liten mengde smør. En annen variant erstatter melk eller fløte med tomater og utelater gjerne potetene. Opprinnelsen til chowder er uklar. Én mulig kilde er det franske ordet "chaudière", som betegner den gryten man sannsynligvis laget retten med opprinnelig. En annen mulighet er det gammelengelske ordet "iowter" som tilsvarer dagens engelske ord "fishmonger", det vil si fiskehandler. Tennis under Panamerikanske leker 1959. Tennis under Panamerikanske leker 1959. Tennis var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker 1959 som ble arrangert i Chicago i USA fra 27. august til 7. september. Det var single- og doubleturneringer for både menn og damer og en mixdoubleturnering. Mexico ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA og Chile med en hver. Bohuslav Martinů. Bohuslav Martinů (født 8. desember 1890 i Polička i Böhmen, død 28. august 1959 i Liestal, Sveits) var en profilert tsjekkisk komponist. Oversettelser av Bjørndalstrilogien. Dette er en liste over oversettelser av Bjørndalstrilogien av Trygve Gulbranssen. Trilogien består av Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell og Ingen vei går utenom. Bokverket er solgt i om lag 12 millioner eksemplarer og oversatt til over 30 (32?) språk. Turn under Panamerikanske leker 1959. Turn under Panamerikanske leker 1959. Turn var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago i USA fra 26. august til 7. september 1959. Det var elleve individuelle øvelser og en lagkonkurranse for menn og fem individuelle øvelser og en lagkonkurranse for damer. USA ble beste nasjon med fjorten gullmedaljer foran Canada med fire. Jon Palmer Austnes. Jon Palmer (født Palmar) Austnes (født 25. november 1945) er en norsk tidligere fotballspiller for Molde og Lyn. Han ble fast på Molde i 3. divisjon i 1964 og scoret en rekke mål for laget. Sin siste kamp for romsdalsklubben spilte han 27. august 1967, i et 0–2-tap mot Herd i 3. divisjon. Som Lyn-spiller fikk han blant annet med seg cupmesterskap i 1968 og cupvinnercupkamper mot FC Barcelona, som senere tapte finalen i turneringen. Nasair. Nasair er et flyselskap fra Eritrea som tilhører Nasair Group. Det har hovedkvarter i Massawa, og opererer rutefly til innenlandsdestinasjoner og til enkelte land i Midtøsten og Nord-Afrika. Keiser Guangzong av Song. Keiser Guāngzōng av Sòng (kinesisk: 宋光宗; hanyu pinyin: "Sòng Guāngzōng"; 30. september 1147-17. september 1200), født Zhào Dūn (惇), var den tolvte keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den tredje keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 18. februar 1189 til han frasa seg tronen 24. juli 1194. Hans tempelnavn Guāngzōng betyr "Skinnende forfader." Guāngzōng ga byen Chongqing dens nåværende navn, som betyr "Dobbel feiring." I følge Xu Wei begynte nanxi-teaterstilen under hans regjeringstid. Guāngzōng lyttet til rådene til forræderske embedsmenn og fratok den populære militære lederen Xin Qiji hans stilling. Hans bestemor tvang ham til å si fra seg tronen i 1194, siden han nektet å delta i i begravelsesprosesjonen til hans far keiser Xiaozong av Song. Han døde i 1200 nær Shaoxing, nå i Fujian. Guangzong Tårnet i det fjerne. "«Tårnet i det fjerne»" er en roman av Margit Sandemo fra 1974. Originalens tittel er «Tornet i fjärran». Handlingen utspiller seg fra 1800-tallet, og hovedpersonene, brødrene Miro, og Kaptein Sergei får ansvaret for den lille adelsdatteren Fransiska, som rømmer fra sin stefar, som holder henne som fanget på godset. Fransiskas mor døde, og i klausulen i testamentet står det at Fransiska må oppleve sin 21 årsdag for at arven skal bli utbetalt til sin stefar. Da Fransiska greide å rømme fikk stefaren panikk, og erstattet Fransiska med en annen pike. Fransiska får det godt hos brødreparet, og vokser opp til en sterk kvinne. Det oppstår etterhvert et kjærlighetsforhold mellom Fransiska og Sergei, og romanen ender lykkelig. Boken ble utgitt som bok nr 18 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Romanen har vært utgitt i flere ukeblad og pocketbokutgivelser. Ryke Geerd Hamer. Ryke Geerd Hamer (født 17. mai 1935) er en tysk tidligere lege og straffedømt kvakksalver. Han har siden sommeren 2007 bodd i Norge. Hamers sønn, Dirk Hamer, ble drept av den italienske prinsen Viktor Emanuel av Napoli i 1979. Hamer mente da at sønnens plutselige død ga ham et sjokk som utløste kreft hos ham selv, og utifra dette kom han frem til at kreft utelukkende skyldtes følelsesmessige sjokk. Han mistet sin legelisens i 1986, men fortsatte å behandle kreftpasienter etter sin egenutviklede behandlingsmetode "Den germanske nye medisin". Han er dømt for kvakksalveri i en rekke europeiske land, og kobles til minst 150 menneskers død, blant disse flere nordmenn. Han har gått rettens vei for å få norsk legelisens, men har blitt avvist av norske myndigheter. Han har også klaget flere norske medier inn for PFU, men har ikke fått medhold i sin påstand om brudd på god presseskikk. Han etablerte i 2009 selskapet "Universitet Sandefjord for den Germanske Nye Medisin, Naturlig Kunst og Livsstil Dr. Hamer". I 2010 ble han politianmeldt etter at han hadde tatt imot tyske kreftpasienter for behandling. Hamer mener at kreft - og alle andre sykdommer - skyldes følelsesmessige sjokk, og at sykdommen best kan helbredes ved psykisk terapi. Han er sterkt kritisk til konvensjonelle behandlingsmåter som kjemoterapi og strålebehandling, og fraråder også bruk av morfin, noe som har medført at mange av hans pasienter har lidd en meget smertefull død. Han forfekter også at konvensjonell kreftbehandling er en konspirasjon konstruert av jødene, frimurerne og Paven mot ikke-jøder i et forsøk på å drepe to milliarder mennesker. Hamer har på sin side anmeldt den norske stat for daglige drap på over hundre mennesker gjennom konvensjonell kreftbehandling. Til tross for at det ikke finnes holdbar dokumentasjon på Hamers absurde teorier, fremsetter hans tilhengere stadig påstander om at hans metoder for kreftbehandling har langt høyere overlevelsesgrad enn konvensjonell legebehandling. I Norge har Hamers teorier blitt frontet av blant andre Rune Amundsen som i 2002 ble fratatt autorisasjonen som psykolog og soneterapeut Bjørn Kaupang. Hamer og hans støttespillere henviser ofte til en påstått forskningsrapport fra universitetet i Trnava som bekrefter hans medisinske teorier. Dette til tross for at universitetet ikke har noe medisinsk fakultet. Hamers påstander avvises dessuten av universitetet. Hamers tilhengere i Norge har også blitt beskyldt for å fraråde norske kreftpasienter å motta konvensjonell behandling, men behandlerne har nektet for dette. Den alternative behandleren Dagfrid Kolås mener selv hun er blitt helbredet fra kreft etter å ha valgt bort strålebehandling og cellegift. Metamedisin. På 2000-tallet begynte en gruppe Hamer-tilhengere å kalle sin praksis for metamedisin. Man brukte da teoriene til Hamer om psykologiske sjokk som utløsning for sykdommer, og innlemmet diverse andre alternative behandlingsmetoder for å løse opp i disse traumene, herunder tankefeltterapi og nevrolingvistisk programmering. De fleste av disse er organisert i forbundet "International META-Medicine Association" som sertifiserer behandlere og avholder årlige internasjonale konferanser om metamedisin. Metamedisinerne har mer og mer fjernet Hamers navn fra sin markedsføring. Vektløfting under Panamerikanske leker 1959. Vektløfting under Panamerikanske leker 1959. Vektløfting var med som en av nitten sporter under de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago i USA fra 26. august til 7. september. Det var sju vektklasser for menn. USA ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Cuba med en. Haiti under Panamerikanske leker 1959. Haiti under Panamerikanske leker 1959. Haiti deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på tolvte plass med en sølvmedalje. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1959. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1959. De nederlandske Antillene deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på delt syttende plass med en bronsemedalje. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1959. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1959. Den dominikanske republikk deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De vant ikke noen medaljer. El Salvador under Panamerikanske leker 1959. El Salvador under Panamerikanske leker 1959. El Salvador deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De vant ikke noen medaljer. Costa Rica under Panamerikanske leker 1959. Costa Rica under Panamerikanske leker 1959. Costa Rica deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De vant ikke noen medaljer. Colombia under Panamerikanske leker 1959. Colombia under Panamerikanske leker 1959. Colombia deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De vant ikke noen medaljer. Den vestindiske føderasjonen under Panamerikanske leker 1959. Den vestindiske føderasjonen under Panamerikanske leker 1959. Den vestindiske føderasjonen deltok i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago mellom 27. august og 7. september 1959. De kom på sjuende plass med to gull-, fire sølv- og åtte bronsemedaljer. Vannpolo under Panamerikanske leker 1959. Vannpolo under Panamerikanske leker 1959. Vannpolo var med som en av nitten sporter i de tredje Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago i USA fra 26. august til 7. september 1959. Vannpoloturnering ble vunnet av USA. Syntetisk apertur-sonar. Syntetisk apertur-sonar (SAS) er en avbildende sideseende sonar med tilhørende signalbehandling som kombinerer etterfølgende sonarpulser (ping) for å øke oppløsningen langs bevegelses-retningen. Metoden kan tolkes som om flere sonarer plasseres etter hverandre gjennom etterprosessering i programvaren og dermed bygger opp en langt lengre sonar, noe som gir en tilsvarende økning i rekkevidde. SAS har potensial for å produsere høyoppløste sonarbilder med centimeter oppløsning over flere hundre meters rekkevidde. En viktig egenskap er at for et gitt system vil oppløsningen langs kjøreretningen være uavhengig av avstand (og frekvens). Bildekvaliteten vil likevel avta noe med avstand da signalet blir svakere. SAS som teknikk er nært knyttet til Syntetisk apertur-radar, med en hovedforskjell i at sonar benytter trykkbølger i vann mens radar benytter elektromagnetiske bølger i luft eller vakuum. To viktige konsekvenser er knyttet til navigasjon og forplantningshastighet i vannvolumet. Siden nøyaktig (global) navigasjon som GPS ikke er tilgjengelig under vann er de høye kravene ping-til-ping navigasjon en hovedutfordring som må løses for suksessfull SAS-avbildning. Siden forplantningshastigheten er rundt 1.500 m/s i vann mot 300.000.000 m/s i luft får man også helt andre krav til maksimal forflytninghastighet for enkeltelement sonarsystem. Som en konsekvens er alle praktiske SAS-systemer i dag multielement sonarsystem. Volleyball under Panamerikanske leker 1959. Volleyball under Panamerikanske leker 1959. Volleyball var for andre gangen med i de Panamerikanske leker som ble arrangert i Chicago i USA fra 26. august til 7. september 1959. Det var en turnering for menn og en for damer. Ni herrelag og fire damelag deltok. Damene spilte en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Baseball under Panamerikanske leker 1963. Baseball under Panamerikanske leker 1963. Baseball var en av flere sporter som var med i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Universitetet i Damaskus. Universitetet i Damaskus (arabisk: جامعة دمشق, "Jāmi‘atu Dimashq") er det største og eldste universitetet i Syria. Det ligger i hovedstaden Damaskus og har avdelinger i andre syriske byer. Det ble grunnlagt i 1923 ved sammenslåingen av Medisinhøyskolen (grunnlagt i 1903) og Juridisk institutt (grunnlagt i 1913), og er det eldste universitetet i dagens Syria. Inntil 1958 ble det kalt Universitetet i Syria, men navnet ble endret etter at Universitetet i Aleppo ble grunnlagt. I dag er det seks andre offentlige universiteter og mer enn 10 private i Syria. Planeters evne til å opprettholde liv. Å forstå en planets beboelighet er delvis en ekstrapolering av jordens forhold, da det er den eneste planeten vi vet er i stand til å opprettholde liv. Planeter og naturlige satellitter har varierende mulighet til å utvikle og opprettholde liv. Ettersom eksistensen av utenomjordisk liv ikke har blitt bekreftet, er planetær beboelighet langt på vei en ekstrapolering av forholdene på jorden og solens og solsystemets karakteristiske trekk. Som det tydelig kan sees, så fremmer ikke disse forholdene bare enkle encellede liv, men også store komplekse flercellede organismer over en lang sammenhengende periode. Forskning på disse områdene er en del av den planetariske astronomien og den relativt nye disiplinen astrobiologi. En absolutt forutsetning for liv er en energikilde, men for at en planet skal kunne inneholde liv må mange andre geofysiske, geokjemiske og astrofysiske kriterier oppfylles. NASA har definert det fremste kriteriet for liv som «omfattende regioner med vann, forhold fordelaktige for skapingen av komplekse organiske molekyler og energikilder for å opprettholde metabolismen.» Tanken om at planeter bortenfor jorden kanskje inneholder liv er eldgammel, men historisk sett var det like mye et filosofisk spørsmål som et naturvitenskapelig spørsmål. På siste del av 1900-tallet kom to gjennombrudd på området. Observasjoner av andre planeter og måner innenfor solsystemet har gitt viktig informasjon for å definere kriterier for beboelighet og har muliggjort nøyaktigere sammenligninger mellom jorden og andre objekter. Oppdagelsen av eksoplaneter på begynnelsen av 1990-tallet har gitt videre verdifull informasjon om mulighetene for utenomjojrdisk liv. Fremfor alt har man konstatert at solen ikke er unik blant stjernene, noe som har utvidet søket etter beboelige planeter utenfor vårt solsystem. Egnede stjernesystemer. Til tross for at objekter som er generelt jordlike kan være vanlige i universet, er det like viktig at deres omgivelser er fordelaktige for liv. Planetenes stjerner er derfor det mest grunleggende hva gjelder beboelighet. Innenfor SETIs Project Phoenix har man utviklet «"HabCat"», et forsøk på å katalogisere de stjernesystemene som ser ut til å kunne opprettholde liv. Denne samlingen ble til ved å gå gjennom de nærmere  stjernene i den store Hipparcoskatalogen og jobbe seg seg frem til rundt  stjerner, såkalte «"HabStars"». Kriteriene som brukes gir et godt utgangspunkt for å forstå de astrofysiske faktorene som er nødvendige for beboelige planeter. Spektralklasse. Omfanget av disse stjernene tilsvarer antakeligvis mellom 5 og 10 % av stjernene i Melkeveien, det vil si et titalls milliarder stjerner bare i vår galakse. Om de svakere «K»- og «M»-klassene (røde dverger) også er egnet som beboelige planeter er kanskje det viktigste ubesvarte spørsmålet i hele feltet da disse stjernene er svært vanlige. Gliese 581 c, en planet som blir betegnet som en «superjord» har blitt oppdaget i den beboelige sonen hos en rød dverg og kan inneholde flytende vann. En stabil beboelig sone. En beboelig sone er et teoretisk område som omgir en stjerne hvor en planet som befinner seg der skulle kunne ha flytende vann på overflaten. Etter en energikilde anses flytende vann som den viktigste ingrediensen for liv ettersom det er fullstendig avgjørende for alt liv på jorden. Dette kan selvsagt komme av at jorden er en verden rik på vann og være en feilaktig konklusjon av en vannbasert art. Om liv som ikke er avhengig av vann blir oppdaget, for eksempel i flytende ammoniakk, vil den beboelige sonen kunne økes drastisk. En stabil beboelig sone krever to forhold. Området som sonen dekker bør først og fremst ikke variere stort med tiden. Alle stjerner øker sin lysstyrke med tiden og en beboelig sone beveger seg dermed utover i ettertid, men om det skjer for fort (for eksempel med supermassive stjerner), vil planeter som bare befinne seg i sonen en kort periode og har en motsvarende sjanse til å rekke og utvikle liv. Å beregne omfanget av den beboelige sonen er aldr enkelt; for eksempel kommer mekanismer som karbonkretsløpet til å påvirke temperaturen. Antakelsen om atmosfæriske forhol og geologi har dermed en stor påvirkning på sonens omfang, likeledes med stjernenes utvikling. Den foreslåtte beboelige sonen for solen har for eksempel variert sterkt alt ettersom forskningen har gått fremover. For det andre bør ikke større objekter som en gasskjempe finnes i eller relativt nære den beboelige sonen, noe som ville forstyrret og kanskje forhindret skapelsen av jordlignende planeter fullstendig. For eksempel er asteroidebeltet restene av en stor mengde materie som aldr lyktes med å danne en planet på grunn av Jupiters kraftige gravitasjonsfelt. Om Jupiter istedet hadde befunnet seg i det indre solsystemet ville sannsynligvis jorden aldri ha utviklet seg til den nåværende form. Man kan imidlertid tenke seg at måner til disse gasskjempene i en beboelig sone skulle kunne være beboelige under visse omstendigheter. Tidligere ansås det at indre steinrike planeter og ytre gassrike planeter, som i solsystemet, ville være det vanlige mønsteret også for andre stjerner. Men oppdagelsen av eksoplaneter har endret denne teorien fullstendig da et stort antall Jupiterlignende planeter eller større har blitt oppdaget svært nær deres stjerne. Men nåværende data representerer antakeligvis et noe skjevt syn på det hele da slike supermassive planeter nær sin egen stjerne er svært mye lettere å oppdage enn mindre eller mer avsidesliggende planeter. Det gjenstår derfor å se hvilke typer solsystem som er det normale, om det i det hele finnes noe dominerende mønster. Lav variasjon i stjerneaktiviteten. Forandringer i lysstyrken er vanlig hos alle stjerner, men omfanget av slike svingninger dekker et bredt spekter. De fleste stjerner er relativt stabile, men et betydelig mindretall er variable stjerner som dårlige kandidater for å opprettholde liv når deres uforutsigbare energistråling vil påvirke eventuelle organismer negativt. Organismer som har utviklet seg i en viss temperatur vil åpenbart få problemer med å overleve ved en plutselig og dramatisk endring til en helt annen temperatur. I tillegg er toppene i lysstyrken ofte forbundet med en stor mengde gamma- og røntgenstråling, som kan drepe enhver form for liv. Atmosfærene demper slike effekter (en økning på 10 % av solens lysstyrke fører ikke automatisk 10 % temperaturøkning på jorden), men de energirike strålingspulsene kan gradvis erodere bort atmosfæren fra planetene. Solen hører til de stjernene med relativt svake periodiske endringer i lysstyrke og har en variasjon på rundt 0,1 % over dens elleveårige solsyklus. Det finnes sterke, men kontroversielle, beviser på at selv små endringer i den innkommende energien fra solen har en betydelig effekt på jordens klima i en historisk epoke. Den lille istid på midten av det forrige årtusen, for eksempel, kan ha blitt forårsaket av en relativt lang periode hvor solen hadde en lavere lysstyrke. En stjerne behøver derfor ikke være en sann variabel stjerne for å kunne ha forskjeller i lysstyrken som påvirker beboeligheten. Av de kjente stjernene som ligner solen anses 18 Scorpii å ligge nærmest dens egenskaper. Dessverre for mulighetene for liv er den eneste betydelige forskjellen solsyklusens amplitude, som tilsynelatende er betydelig større på 18 Scorpii. Høy metallisitet. Hovedandelen av materiet i alle stjerner er hydrogen og helium, men hvor mye tyngre grunnstoffer (hovedsakelig metaller) som finnes i stjerner varierer mye. En høy andel av metaller i en stjerne tilsvarer en stor mengde tyngre grunnstoff tilgjengelig i den protoplanetariske skiven. En lav mengde metaller reduserer sjansen betraktelig, i følge soltåketeorien om solsystemets dannelse, for at planeter skal ha blitt dannet rundt en stjerne. De planeter som likevel dannes rundt en metallfattig stjerne ville sannsynligvis ha en lav masse og vil trolig være uegnet for liv. Spektroskopiske studier av solsystemer hvor eksoplaneter har blitt funnet har så langt bekreftet forholdet mellom metallrike stjerner og tilstedeværelsen av planeter. Stjerner med planeter synes generelt være langt mer metallrike enn stjernene som tilsynelatende ikke har planeter. Planetariske egenskaper. Måner hos visse gasskjemper kan være beboelige. Den viktigste antagelsene for beboelige planeter er at de er jordlike. Slike planeter er omtrent innenfor en størrelsesorden av jordens masse og er hovedsakelig bygd opp av silikatsteiner og har ikke samlet de store gasslagrene av hydrogen og helium som de ytre gasskjempene har. Liv som kan ha utviklet seg i skytoppene på gasskjemper er ikke utelukket, men det anses som usannsynlig fordi de ikke har noen overflate, i hvertfall ikke i annet enn ekstreme trykk dypt i planetens indre. Disse planeters måner, derimot, er hete kandidater til himmellegemer som kan opprettholde liv. Gjennom analyser av hvilke miljøer som sannsynligvis vil kunne opprettholde liv skiller man mellom encellede organismer som bakterier og komplekse flercellede organismer som dyr. Encellede organismer må komme før flercellede i alle hypotetiske veier av evolusjon og der encellede organismer oppstår finnes det ingen garanti for at dette skal føre til mer komplekse skapninger. De planetariske egenskapene som tas opp senere i dette avsnittet anses som avgjørende for liv generelt, men i alle fall bør kravene anses høyere for flercellede organismer enn for encellede organismer. a>, med sin tynne atmosfære, er kaldere enn jorden ville være med samme avstand fra solen. Masse. Planeter med lav masse anses som dårlige kandidater for liv av to grunner. Først av alt gjør den lave gravitasjonen at det er vanskelig å beholde en nevneverdig atmosfære. Gassmolekyler har større sannsynlige å oppnå unnslipningshastighet og gå tapt ved kollisjoner med solvind eller andre partikler i atmosfæren. Planeter uten en tykk atmosfære mangler materie som er nødvendig for primitiv biokjemi, de har lite isolering og dårlig varmetransport over overflaten (for eksempel Mars med sin tynne atmosfære som er kaldere enn jorden ville ha vært med samme avstand fra solen). Generelt er temperaturområdet for når er vann flytende også mindre jo lavere atmosfæretrykket blir og det må være over 608 Pa for at vann i det hele tatt skal kunne eksistere i flytende form. Mindre planeter har imidlertid mindre diameter og dermed mer overflate i forhold til volum sammenlignet med sine større slektninger. Slike legemer har en tendens til å miste energi og bli geologisk døde kort tid etter at de blir til, noe som gjør at de mangler de vulkanene, jordskjelvene og platetektonikken som gir overflaten de livsviktige materialene og atmosfæren med temperaturmodererende grunnstoffene som karbondioksid. Platetektonikk synes spesielt viktig, i hvertfall på jorden. Ikke bare tilbakefører syklusen viktige kjemikalier og og mineraler, det setter også fart i det biologiske mangfoldet ved dannelsen av kontinenter og økende miljøkompleksitet. De konvektive cellene som kontrollerer platetektonikken er også nødvendig for å generere jordens magnetfelt. «Lav masse» er selvsagt et relativt begrep. Jordens masse vurderes som lav sammenlignet med solsystemets gasskjemper, men det er den største, både i form av diameter og masse, og har den høyeste tettheten av alle terrestriske planeter. Den er stor nok til å opprettholde en atmosfære bare ved hjelp av tyngdekraften og stor nok til å ha en flytende kjerne gjenstår som varmemotor i planetens indre (nedbryting av radioaktive grunnstoff i jordens kjerne er den fremste kilden til varme), noe som driver en lang rekke geologiske prosesser ved overflaten. Mars på den andre siden er svært nær å kunne vurderes som geologisk død og har trolig bare en svært begrenset gjenstående geologisk aktivitet, og på grunn av dette har også planeten mistet størstedelen av sin atmosfære. Det er derfor vanlig å anse at den nedre grensen for beboelighet ligger et sted mellom Mars og jorden. 0,3 jordmasser har blitt foreslått som en omtrentlig grense for beboelige planeter. Eksepsjonelle omstendigheter kan imidlertid gjøre at liv kan opprettholdes på langt mindre himmellegemer enn det. Jupiters måne Io er svært vulkansk aktiv på grunn av de gravitasjonelle kreftene som månen utsettes for av Jupiters store masse. Den nærliggende Europa spekuleres i å ha et svært dypt hav med flytende vann under en skorpe med is, og havet antas å ha blitt skapt av gravitasjonelle krefter. Saturnmånen Titan har klart å beholde en tett atmosfære hvor kjemiske reaksjoner kan være mulige. Disse satellittene er unntak, men de viser at massen som et kriterium ikke kan anses som definitive. Til slutt er det trolig at en stor planet har en stor kjerne av jern. Dette kan føre til et magnetisk felt for å beskytte planeten fra solvinden som ellers eroderer bort planetariske atmosfærer og bombarderer levende organismer med ioniserte partikler. Masse er ikke det eneste kriteriet for å skape et magnetfelt – en planet må også rotere raskt nok til å skape en dynamoeffekt i kjernen – men det er en viktig del av prosessen. Omløpsbane og rotasjon. Som med andre kriterier er stabiliteten av avgjørende betydning når man avgjør hvilken effekt ulike baneparametre har på planetens mulighet til å opprettholde liv. Eksentrisitet er forskjellen mellom den nærmeste og den lengste avstanden en planet kommer fra sin stjerne. En høy eksentrisitet betyr høye temperatursvingninger på planetens overflate. Selv om livsformer er dyktige til å tilpasse seg kan levende organismer bare stå imot en viss mengde variasjoner, spesielt hvis svingningene overlapper både frysepunktet såvel som kokepunktet for vann (eller muligens andre væsker for utenomjordisk liv). Om for eksempel jordens hav skulle veksle mellom å koke og bunnfryse er det vanskelig å se hvordan livet slik vi kjenner det skulle kunne utvikle seg og overleve. En mer kompleks organisme er generelt mer følsom for temperatursvingninger enn en enklere organisme. Jordens bane er en nesten perfekt sirkel med en eksentrisitet på mindre enn 0,02. Med unntak av Merkur har også de andre planetene i solsystemet baner med relativt lav eksentrisitet. Data som samles inn om ekstrasolare planeters eksentrisitet har overrasket mange siden 90 % har en eksentrisitet større enn det som er vanlig i solsystemet. Gjennomsnittet er på hele 0,25. Høy eksentrisitet betyr trolig en grense for planetens beboelighet, men eksakt hvor grensen for når problemet blir kritisk går er uklart. En planets bevegelser rund sin rotasjonsakse bør også oppfylle visse kriterier dersom det skal anses sannsynlig at liv kan utvikle seg. En første antagelse er at en planet ikke bør ha for store forskjeller mellom ulike sesonger, men fremdeles ikke mangle dem helt. Hvis en planet har liten eller ingen aksehelning (oblikvitet) vil ikke sesonger oppstå, og en viktig stimulans til biosfærens dynamikk ville ikke eksistert. Planeten ville også være kaldere enn den ville ha vært med en betydelig helning med største strålingsintensitet alltid konsentrert i noen få grader rundt ekvator. Varmt vær ville ikke kunne bevege seg mot polene og verdene ville bli dominert av polare værsystemer. Om en planet på den andre siden har en ster helning ville sesongene bli ekstreme, noe som ville gjøre det vanskelig for biosfæren å oppnå homeostase. Selv om man under kvartær har sett at høyere aksehelning har samsvart med reduserte poliser, varmere temperaturer og "mindre" variasjon mellom sesongene, er det usikkert om denne trenden vil fortsette ved enda høyere aksehelninger (se snøballjorden) Den nøyaktige effekten av disse endringene kan bare modelleres for nåtiden, og studier har vist at selv ekstreme vinkler på opp til 85 grader ikke definitivt utelukker liv. Ikke bare den gjennomsnittlige aksehelningen bør vurderes, men også dens variasjoner over tid. Jordens aksehelning varierer mellom 21,5 og 24,5 grader over en periode på  år. Mars, som har ikke har en stabiliserende måne og som påvirkes sterkere av Jupiter, har mye høyere variasjoner. En slik variasjon, spesielt om den kommer i korte sykluser, ville kunne forårsake problemer for livet. Jordens måne fungerer som en form for et anker for jordens aksehelning, som i sin tur reduserer klimavariasjonene. Det har vært antydet at en kaotisk helning kan være avgjørende for om en planet er beboelig eller ikke, med andre ord ville en stor satellitt som jordens måne ikke bare være medvirkende, men faktisk nødvendig for å skape et stabilt system hvor liv kan trives. Dette synet er så langt omtvistet. Geokjemi. Det er generelt antatt at utenomjordisk liv som kan eksistere vil være basert på den samme grunnlegende kjemien som på jorden, ettersom de viktigste grunnstoffene for liv slik vi kjenner det – karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen – også er de vanligste kjemisk reaktive stoffene i universet. Enkle biogene stoff, som aminosyrer, har blitt funnet i meteoritter og i det interstellare rommet. Disse fire elementene står tilsammen for over 96 % av jordens samlede biomasse. Kull har en unik evne til å danne bindinger til andre kullatomer og skape store molekyler med avanserte og varierte strukturer. Dette gjør det ideelt som material for de komplekse mekanismene som utgjør levende celler. Hydrogen og oksygen, i form av vann, danner et løsemiddel for liv hvor biologiske prosesser kan finne sted og hvor de første reaksjonene som førte til livets oppstandelse fant sted. Energien som frigjøres ved skapelsen av den kraftige kovalente bindingen mellom karbon og oksygen, som er tilgjengelig ved oksidering av organiske materialer, er drivstoffet for alle komplekse livsformer. Disse fire elementene utgjør aminosyrer, som i sin tur er byggesteinene i proteiner, substansen for levende vev. En relativ mengde i rommet trenger ikke alltid reflekter forholdet mellom elementene i planetene. For eksempel, av de fire elementene liv avhenger av er bare oksygen tilstede i nevneverdige mengder i jordskorpen. Dette kan delvis forklares med det faktum at flere av disse stoffene, som hydrogen og nitrogen, sammen med deres enkleste og vanligste forbindelser som karbondioksid, karbonmonoksid, metan, ammoniakk og vann befinner seg i gassform ved høye temperaturer. I den varme regionen nær solen har ikke disse flyktige forbindelsene spilt noen viktig rolle i planetenes geologiske dannelse. Istedet ble de fanget i de relativt nye skorpene, som i hovedsak består av steinete, solide materialer som silikat (en stoff som består av kisel og oksygen, noe som forklarer oksygenets vanlige forekomst). Utgassing av flyktige stoff gjennom de første vulkanene ville ha bidratt til etableringen av planetenes atmosfærer. Det kjente Miller-Urey-eksperimentet viste at med tilgjengelig energi kan aminosyrer dannes dra synteser av de enkle stoffene som jordens atmosfære var antatt å ha bestått av siden sin tidlige historie. Dette eksperimentet benyttet seg imidlertid av en annen sammensetning av atmosfæren enn det som er antatt å være tilfellet for den tidlige jorden. I forsøk med de nye forutsetningene dannes det fortsatt aminosyrer, men i langt mindre grad. Til tross for utgassingen av flyktige gasser fra jordens indre anses de ikke å ha stått for de store mengder med vann som finnes i jordens hav. Størstedelen antas istedet å ha kommet fra den ytre delen av solsystemet hvor vannet kunne eksistere i fast form. Kometer som kolliderer med jorden under solsystemets tidlige periode bør ha deponert store mengder vann på de indre planetene, sammen med andre flyktige stoffer som liv avhenger av (inkludert aminosyrer), som ga en rask start for utviklingen av livet på jorden. Det er derfor grunn til å tro at selv om de fire «livssoffene» bør være tilgjengelig selv på andre steder, så kreves formodentlig også tilførsel av store mengder materie fra de ytre delene av solsystemet. Uten disse kometene er det mulig at liv slik vi kjenner det ikke ville ha eksistert på jorden. Alternative stjernesystemer. Når astronomer bedømmer mulighetene for liv har man oftest fokusert på stjerner som ligner solen. Men man har også begynt å forske på mulighetene for liv i systemer som er svært ulikt vårt eget. Binære system. Vanlige oppfatninger anslår at rundt halvparten av alle stjerner faktisk er dobbeltstjerner. Dette kan vise seg å være noe galt da de massive og lysende stjernene som er lettest å utforske oftere er en del av et flerstjernet system enn mindre stjerner. Men et stort antall stjerner inngår fremdeles i slike systemer, trolig minst en tredjedel. Avstanden mellom stjernene i et binært systemer kan variere fra mindre enn en astronomisk enhet (avstanden mellom jorden og solen), til flere hundre. I sistnevnte tilfelle vil de gravitasjonelle effektene på en planet rundt en ellers hensiktsmessig stjerne være neglisjerbare og dets potensial til støtte liv vil ikke bli påvirket med mindre binærstjernens bane er svært eksentrisk. Når avstanden er mye mindre er en stabil bane imidlertid umulig. Om en planets avstand fra stjernen sin er større enn en femtedel av avstanden til de andrestjernene kan ikke stabiliteten i banen garanteres. Om planeter i det hele kan dannes i binære stjernesystemer har lenge vært et hett område for debatt blant astronomer med tanke på at de gravitasjonelle kreftene kan forstyrre dannelsen av planeter. Teoretiske studier av Alan Boss ved Carnegie Institute har vist at gasskjemper like gjerne kan dannes rundt stjerner i binære stjernesystem som rundt enslige stjerner. En studie av Alpha Centauri, det nærmeste stjernesystemet fra solen, antyder at man ikke trenger å se bort fra binære stjerner i jakten på beboelige planeter. Centauri A og B har en avstand på 11 AE som nærmest og 23%nbsp;AE i gjennomsnitt, og begge bør ha stabile beboelige soner. En studie av omløpsbaners stabilitet for simulerte planeter i systemet viser at planeter innenfor rundt 3 AE sannsynligvis er stabile Den beboelige sonen for disse stjernene har blitt anslått til ca. 1,2–1,3 AE og 0,73–0,74 AE for Centauri A og Centauri B, godt innenfor den stabile regionen i begge tilfellene. Røde dvergsystem. Å bestemme beboeligheten hos røde dverger ville bety mye for å avgjøre hvor vanlig liv kan være i universet ettersom de står for opp mot 90 % av alle stjerner i galaksen. Brune dverger er sannsynligvis enda vanligere, men de klassifiseres generelt ikke som stjerner og kan ikke støtte liv som vi forstår det ettersom den lille varmen de genererer forsvinner raskt. I mange år har astronomer vært svært skeptiske til liv på røde dverger. Deres begrensede størrelse (fra 0,1–0,6 solmasser) betyr at kjernereaksjonene foregår eksepsjonelt langsom og at de sender ut svært lite lys (fra 3 % til så lite om 0,01 % av solens luminositet). En planet i en bane rundt en rød dverg ville måtte befinne seg svært nær stjernen for å oppnå jordlignende temperaturer. Avstanden erm fra rundt 0,3 AE (rett innenfor Merkurs bane) for en stjerne som Lacaille 8760 til så lite som 0,032 AE for en stjerne som Proxima Centauri. En slik verden ville hatt et år som varte kun 6,4 dager. Ved disse avstandene ville stjernens gravitasjon føre til en bundet rotasjon. Den belyste siden av planeten ville alltid være rettet mot stjernen mens nattsiden alltid ville værer rettet bort fra den. Den eneste måten potensielt liv skulle kunne unngå enten et inferno eller dypfrysing er om planeten har en atmosfære tykk nok til å effektivt spre ut temperaturen fra dagsiden til nattsiden. Det var lenge antatt at en så tykk atmosfære ville hindre sollys i å nå bakken og dermed ikke tillate fotosyntese. Dennepessimismen har nylig i stor grad blitt trukket tilbake som et resultat av ny forskning. Studier av Robert Haberle og Manoj Joshi ved NASAs Ames Research Center i California har vist at en planets atmosfære (forutsatt at den inneholder drivhusgassene CO2 og H2O) ikke trenger å være tettere enn 100 millibar, tilsvarende 10 % av jordens atmosfære, for å effektivt overføre stjernens varme til nattsiden. Det er godt innenfor de grensene som kreves for fotosyntese, men vann kan fremdeles fryse til is i noen av modellene. Martin Heath ved Greenwich Community College har vist at sjøvann også kan sirkuleres effektivt uten å fryse til is om havene er dype nok til å tillate fri flyt under nattsidens isdekke. Videre studier som inkluderer mengden av fotosyntetisk aktiv stråling antyder at planeter med bunden rotasjon i dvergsystem i det minste kan være beboelige for planeter. Størrelsen er imidlertid ikke den eneste faktoren som indikerer at røde dverger kan ha problemer med å støtte liv. Fotosyntese som vi forstår det vil kompliseres av det faktum at røde dverger produserer den største andelen av sin stråling i det infrarøde spektret, og på jorden er den prosessen avhengig av synlig lys. Det finnes imidlertid potensielle fordeler med et slikt system. Bundet rotasjon vil gjøre at plantene aldri trenger å vri seg etter solen, rammes av endringer som skygger og solmønster eller slå om fra fotosyntese til lagret energi om natten. Ettersom en døgnsyklus mangler vil planter på dagsiden kunne ta imot stråling uavbrutt. Røde dverger er generelt betydelig mer variable og voldsomme enn deres større slektninger. Ofte er de dekket av solflekker som kan minke utsendt lys med opp til 40 % i måneder i strekk, samtidig som de kan sende ut gigantiske "flares" i voldsomme utbrudd som kan doble lysstyrken i flere minutter. Slike variasjoner vil antakelig være svært skadelig for liv ettersom det ikke bare ville ødelegge komplekse molekyler som potensielt kan danne biologiske forløpere, men vil også blåse bort store deler av planetens atmosfære. Hvis en planet skal kunne beskytte liv så nær en rød dverg må den ha et raskt roterende magnetfelt som effektivt kan avverge partikkelstormer. Planeter i bundet rotasjon har imidlertid en svært langsom rotasjon – en runde per år – noe som betyr at den ikke kan skape en dynamo i kjernen. Den voldsomme perioden hos en rød dverg er anslått å avta etter rundt 1,2 milliarder år. Om en planet dannes langt nok unna til å unngå bundet rotasjon i den første voldsomme perioden og deretter migrerer nærmere stjernen er det mulig at liv kan ha en sjanse til å oppstå. Røde dverger har imidlertid en stor fordel fremfor andre stjerner; de lever ekstremt lenge. Det tok 4,5 milliarder år for menneskeheten å oppstå på jorden og liv slik vi kjenner det vil kanskje bare oppleve egnede forhold i en halv til én milliard år til før solens lysstyrke har økt for mye. Røde dverger på sin side, spesielt de mindre variantene, kan leve hundrevis av milliarder av år på grunn av sin langsomme nukleosyntese. Dette gir livet lang tid på å oppstå og utvikles. Videre oppveies den lave sannsynligheten for å finne en planet i den relativt smale beboelige sonen hos en rød dverg av det faktum at de er så vanlige. Den totale mengden beboelig sone er trolig omtrent den samme blant alle de røde dvergene tilsammen som den er rundt alle sollignende stjerner tilsammen. Den første tenkelige jordlignende planeten som er blitt oppdaget, Gliese 581 c, har bitt oppdaget ved den varme grensen av den beboelige sonen, og dens stjerne, Gliese 581, er virkelig en rød dverg. Massive stjerner. Nylig forskning antyder at svært store stjerner, større enn ~100 solmasser, kan ha planetsystem bestående av hundrevis av planeter på størrelse med Merkur innenfor den beboelige sonen. Slike systemer kan også inneholde brune dverger og stjerner med mindre masse (~0,1–0,3 solmasser). Alternativ biokjemi. Mens de fleste studiene av mulig utenomjordisk liv begynner med den forutsetning at avanserte livsformer må ha tilsvarende krav som for liv på jorden, finnes det hypoteser om alternativ biokjemi som antyder muligheten for livsformer som utvikler seg rundt en metabolisme som er forskjellig fra det som er kjent på jorden. Det er en mulighet for at andre stoffer enn de som er nødvendige på jorden kan danne et biokjemisk grunnlag for liv andre steder. Tanken bak biokjemiske sykluser som ikke er karbon-basert er best kjent fra science fiction. «Snille gasskjemper». «Snille gasskjemper» (engelsk «Good Jupiters») er gasskjemper som, på samme måte som solsystemets Jupiter, har en bane rundt sin stjerne som er langt nok borte fra den beboelige sonen til å ikke forstyrre den, men nær nok til å beskytte jordlignende planeter i en nærmere bane på to kritiske måter. Den første er at det stabiliserer deres baner og dermed klimaet. Den andre er at de holder det indre soslystemet relativt rent for kometer og asteroider som ellers kan ha ødeleggende konsekvenser. Jupiters bane er omtrent fem ganger lengre fra solen enn det jordens er. Dette er omtrent avstanden man ville forvente å finne «snille gasskjemper» i andre solsystem. Jupiters rolle som «støvsuger» i solsystemet ble godt illustrert i 1994 da kometen Shoemaker-Levy 9 slo ned på gasskjempen. Hadde ikke Jupiters gravitasjon fanget kometen hadde den fremdeles eksistert og vært i stand til å kollidere med en planet i det indre solsystemet på et senere tidspunkt. Tidlig i solsystemets historie kan Jupiter på sett og vis ha spilt en motsatt, men om mulig enda viktigere rolle. Den medførte en økning i eksentrisiteten til asteroidebeltets baner som igjen førte til at mange asteroider krysset jordens bane og overførte flyktige stoffer til jorden. Før jorden hadde nådd halvparten av sin nåværende masser ble legemer av is slynget fra Jupiter-/Saturn-regionen og asteroidebeltet mot jorden på grunn av de gravitasjonelle påvirkningene fra Jupiter og til en viss grad også Saturn. Dermed er de ikke bare verdifulle skjold i dag, de hjalp også til med å gi forsyne jorden med viktige materialer for livsgrunnlag tidlig i solsystemets historie. I motsetning til vår «snille Jupiter» har man oppdaget en rekke Jupiter-lignende objekter som har en bane for nær den beboelige sonen, men ikke ikke i andre solsystem (for eksempel 47 Ursa Majoris). Det finnes også de som har en så elliptisk bane som at de krysser den beboelige sonen (som 16 Cygni B), noe som gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, at en planet lik jorden kan eksistere i systemet. Det galaktiske nabolaget. Solens relativt isolerte posisjon synes dermed å være hva et livsstøttende system trenger. Hvis solen var trengt inne blant andre stjerner ville risikoen for å være dødelig nær kraftige strålekilder økt betraktelig. Videre ville nære naboer kunne forstyrre stabiliteten hos objekter i Kuiperbeltet og Oorts sky kunne medført et stort antall styrtende mot det indre solsystemet hvor de kan forårsake store ødeleggelser. Mens for tette konsentrasjoner av stjerner har vist seg å være negativt, gjelder det samme for ekstrem isolasjon. En stjerne så metallrik som solen ville sannsynligvis ikke ha blitt skapt i de ytre delene av galaksen på grunn av forholdet mellom forekomsten av metaller og dannelsen av stjernesystem. Derfor er en «forstad»-posisjon, som vår egen, trolig å foretrekke fremfor det galaktiske sentrum eller den ekstreme utkanten. Livets påvirkning på beboeligheten. Et tillegg til de faktorene som støtter fremveksten av livet er det faktum at livet i seg selv, når det først har blitt dannet, vil være en faktor for beboelighet. Et viktig eksempel på jorden var produksjonen av oksygen ved primitive blågrønnbakterier og til slutt plantene, som førte til en drastisk endring i sammensetningen av atmosfæren. Dette oksygenet skulle vise seg å være fundamentalt for senere arter som for eksempel mennesker. Sammenhengen mellom liv og etterfølgende beboelighet har blitt utforsket på flere måter. Gaia-hypotesen, en klasse vitenskapelige modeller av geo-biosfæren, som først og fremst ble fremsatt av James Lovelock i 1975, argumenterer at livet i sin helhet fremmer og vedlikeholder egnede forhold for seg selv ved å hjelpe til med å skape de planetariske miljøene som passer dem. Den mest dramatiske tolkningen av Gaia er at planetære systemer oppfører seg som en slags organisme. De mest fremgangsrike livsformene forandre sammensetningen av luften, vannet og jorden på en måte som sikrer deres egen eksistens. Dette er en kontroversiell forlengelse av de aksepterte lovene innen økologien. Konsekvensene av at biota skulle inneholde en felles forutseenhet kan utfordres som uvitenskapelig og ikke-verifiserbar. Forskere innen hovedfasen har imidlertid kommet frem lignende konklusjoner, uten at å nødvendigvis akseptere teologien antydet av Lovelock. David Grinspoon har foreslått en «Levende verdens-hypotese» (eng. «Living Worlds hypothesis») hvor vår oppfatning av beboelighet ikke kan skilles fra liv som allerede eksisterer på en planet. Planeter som er geologisk og meteorologisk levende er vesentlig mer sannsynlig å være biologisk levende og en «planet og dens liv vil utvikles sammen» I 2004 ble boken "The Priviliged Planet" gitt ut av astronomen Guillermo Gonzales og filosofen Jay Richards. Boken utforsker muligheten for en sammenheng mellom beboeligheten på en planet og dens egnethet for å observere resten av universet. Denne idéen om en «privilegert» posisjon for jordens liv er omtvistet på grunn av dens filosofiske konsekvenser, spesielt hva noen anser som et brudd på Kopernikus' prinsipper. Mikromiljøer. En annen kompliserende faktor i letingen etter beboelige planeter er at bare en liten del av en planet trenger å være beboelig for å støtte visse former for liv. Astrobiologer anser ofte seg selv som mikromiljøforskere ettersom «det mangler en fundamental forståelse av hvordan evolusjonære krefter som mutasjon, seleksjon og genetiske drivkrefter fungerer i mikroorganismer som opptrer på og reagerer på skiftende mikromiljøer.» For eksempel kan en planet, som ellers vil være ute av stand til å opprettholde en atmosfære på grunn av de kraftige solvindene i dens nærhet, være i stand til å gjøre det i en dyp skyggefull kløft eller i vulkanske grotter. Carl Sagan utforsket eksempler på dette konseptet i solsystemet og evaluerte i en artikkel i 1976 muligheten for at organismer som alltid er luftbårne kan overleve i Jupiters øvre atmosfære, til tross for at Jupiters overflate utvilsomt er ubeboelig. Basketball under Panamerikanske leker 1963. Basketball under Panamerikanske leker 1963. Basketball var med som en av tjueto sporter under de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det var en turnering for menn og en for damer, USA vant begge. Sju herrelag deltok, de spilte en enkeltturnering der alle lagene møttes en gang. USA vant alle sine seks kamper. Fire damelag deltok, de spilte en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Brasil og USA vant fem kamper hver og det ble spilt en avgjørende finale som USA vant med 59-43. Volvox. "Volvox" er en gruppe grønnalger. De former kuleformede kolonier som består av opptil 50 000 celler. De lever i forskjellige eutrofe ferskvannshabitater, ofte i samme habitater som andemat-slekten. De utviklet koloni-livsstilen sin for rundt 200 millioner år siden. Slekten inneholder ca. 20 arter. De fleste artene finnes i tropiske og subtropiske områder. Anton van Leeuwenhoek var den første som rapporterte om observasjoner av "Volvox", i 1700. Polička. Polička (tysk: "Politschka") er en by i Pardubice-regionen i Tsjekkia. Byen ligger på grensa mellom Böhmen og Mähren. Historie. Byen ble grunnlagt i 1265 av Ottokar II av Böhmen. Bryting under Panamerikanske leker 1963. Bryting under Panamerikanske leker 1963 Bryting var med som en av tjueto sporter under de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det ble konkurrert i åtte vektklasser i fristil. USA ble beste nasjon, de vant alle åtte gullmedaljene. Liestal. Liestal er en by og kommune med om lag 13 000 innbyggere i kantonen Basel-Landschaft i Sveits. Historie. Liestal vokste fram som by på 1200-tallet som følge av trafikken mellom Tyskland og Italia over St. Gotthard og mellom Tyskland og det vestlige Sveits. Det middelalderske bybildet er godt bevart. Hentet fra http://snl.no/Liestal Liste over norske Reality-TV-serier. Dette er en oversiktsliste over norske Reality-TV-serier som er blitt sendt på TV siden 1999. Listen er kronologisk organisert etter sendestart, men kan sorteres alfabetisk. Lista inkluderer også noen skandinaviske samproduksjoner. Listen innbefatter ikke studiobaserte talentkonkurranser eller dokusåper. Chhattisgarhi. Chhattisgarhi (devanagari: छत्तीसगढ़ी) er det offisielle språket i den indiske delstaten Chhattisgarh og har omkring 11.5 millioner talere. Språket tales i Chhattisgarh og i naboområdene til Madhya Pradesh, Orissa og Jharkhand. Chhattisgarhi er et indoarisk språk som i vokabular og lingvistiske trekk er sterkt påvirket av Munda-språk og Dravidiske språk. Bundeli. Bundeli (devanagari: बुन्देली eller बुंदेली) er et språk som tales i Bundelkhand-regionen av den indiske delstaten Madhya Pradesh og i de sørlige delene av Uttar Pradesh. Bundeli er et indoarisk språk som er sterkt beslektet med Braj Bhasha, som var det litterære språket i Nord-India frem til 1800-tallet. Australian Army. Australian Army er Australias hær. Sammen med Royal Australian Air Force og Royal Australian Navy utgjør den det australske forsvaret ("Australian Defence Force"). Per 2011 besto hæren av 30 235 profesjonelle soldater. Hæren har vært involvert i flere større kriger og fredsbevarene operasjoner siden Boerkrigen, blant annet første- og andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen. Historie. Australske soldater i Papua New Guinea i september 1942 Hæren ble grunnlagt da de britiske koloniene i Australia ble samlet til en føderasjon. Frem til 1947 var den stående hæren ("Regular Army") svært liten. Flesteparten av soldatene var del av Citizen Military Force som var en reservestyrke. Under verdenskrigene tjenestegjorde hæren som del av Australian Imperial Force for tjeneste utenfor Australia. Petronius Maximus. Flavius ​​Petronius Maximus (ca. 396 – 31. mai 455) var vestromersk keiser i to og en halv måned i år 455. Han var en velstående senator og en fremtredende aristokrat, og han spilte en rolle i drapene på Flavius Aëtius og den vestlige romerske keiseren Valentinian III. Maximus ble drept under hendelsene som kulminerte i vandalenes herjing av Roma i 455. Avitus. Eparchius Avitus (d. ca. 457) var vestromersk keiser fra 10. juli 455 til 17. oktober 456. Avitus ble utsett til keiser av arméen i Gallia og med støtte av den visigotiske kongen Theoderik II. Ved denne tiden var de romerske keiserne avhengige av barbarerne for å sitte ved makten. Men noen andre barbarer, vandalene, utgjorde en trussel mot riket. Snart utbrøt også en revolt innenfra ledet av Majorianus og Ricimer. Avitus sa i fra seg makten som keiser i 456. Han ble i steden biskop. Han ble imidlertid myrdet ikke lenge etterpå. Demese Tsege. Demese Tsege er en etiopisk forfatter og journalist. Sahle Sellassie. Sahle Sellassie (f.1936) er en forfatter fra Etiopia. Han har skrevet både på amharisk, guragie og engelsk. San Pedro La Laguna. San Pedro La Laguna er en landsby og en kommune ved den vestlige bredden av Atitlánsjøen, ved foten av San Pedro-vulkanen, i departementet Sololá i Guatemala. Landsbyen har rundt 13 000 innbyggere. Innbyggerne er hovedsakelig tzutujil-mayaer, og snakker tzutujil og spansk. San Pedro La Laguna er et populært turistmål, særlig blant ryggsekkturister. Leishmaniasis. Leishmaniasis er en sykdom som skyldes leishmaniaparasitter. Sykdommen er oppkalt etter den britiske legen Sir William Boog Leishman (1865–1926), som påviste årsaken til sykdommen. Sandfluer overfører infeksjonen til mennesker fra ulike dyr som er reservoaret for parasittene. San Pedro (vulkan). San Pedro er en 3 020 meter høy stratovulkan ved bredden av Atitlánsjøen i Guatemala. Ved foten av vulkanen ligger landsbyen San Pedro La Laguna. Eritrean Airlines. Eritrean Airlines er et eritreisk flyselskap med hovedkvarter på Asmara internasjonale lufthavn. Det er heleid av landets regjering. Flygningene ble avlyst fra 2008, og flyselskapet opererte kun få hajj-reiser hvert år. I 2011 ble det gjenoprettet under ny ledelse, og flygningene ble gjenopptatt. Tolimán (vulkan). Tolimán er en 3 158 meter høy stratovulkan nær den sørlige bredden av Atitlánsjøen i Guatemala. Mellom Tolimán og sjøen ligger lavadomen Cerro de Oro, og sør for vulkanen ligger Atitlán-vulkanen. Atitlán (vulkan). Atitlán er en aktiv, konisk stratovulkan sør for Atitlánsjøen i Guatemala. Den strekker seg 3 535 meter over havet. Mellom Atitlánvulkanen og Atitlánsjøen ligger vulkanen Tolimán. Atitlánvulkanen hadde et tosifra antall utbrudd mellom 1469 og 1853. Dunderland (film). Dunderland er en norskprodusert film. De sentrale rollene er ved Miriam Prestøy Lie, Reidar Sørensen, Brage Bang, Sven Henriksen, Marit Østbye, Hanne Marte Sørlie og Ingar Helge Gimle i de sentrale rollene. Dunderland har manus av Nils J. Nesse. Filmen startet opptak 6. februar 2011 og avsluttet 31. juli samme år. Filmen hadde totalt 40 innspillingdager, fordelt på vinter og sommer. Innhold. Året er 1695. En ung pike ved navn Johanne Nilsdatter beskyldes for hekseri. Rettegangen ender med henrettelse i det bunnløse tjernet Djupkista i Dunderlandsdalen. Dette var den siste hekseprosessen i Norge. I årene som følger rammes dalen, i Nord-Norge, av en rekke tragedier. Lokalbefolkningen mener en forbannelse hviler over stedet. Tre århundrer senere ankommer teaterregissør Laura til Dunderlandsdalen. På en nedlagt speiderleir skal hun og fem skuespillere sette opp «Anne Pedersdotter», et teaterstykke om hekseprosessene. Filmen er inspirert av virkelige hendelser fra Dunderlandsdalen. De sentrale stedene for opptakene er gårdstunet Gullbekkheia, Meyergården Hotell i Mo i Rana og tjernet Djupkista. Rane Willerslev. Rane Willerslev (født 5. juni 1971 i Gentofte, Danmark), er en dansk sosialantropolog. Han har bl.a. deltatt i en ekspedisjon til Kamtsjatka og han har levd som pelsjeger blant urfolk i Altaifjellene i Sibir. I 2003 tok han graden som PhD ved Universitetet i Cambridge med avhandlingen "Soul Hunters: Hunting, Animism and Personhood among the Siberian Yukaghirs". Willerslev var fra 2004-06 professor ved Universitetet i Manchester, deretter var han professor i sosialantropologi ved Universitetet i Århus, og var bestyrer for de etnografiske samlingene ved Moesgård museum ved Århus. Fra 1. oktober 2011 er han tilsatt som direktør for Kulturhistorisk museum i Oslo. Domstolloven. Lov om domstolene (korttittel: domstolloven, forkortelse: dl.) er en lov fra 1915 som trådte i kraft 1. juli 1927. Loven regulerer Norges domstoler. Dan Shechtman. Dan Shechtman, (hebraisk: דן שכטמן; født 24. januar 1941 i Tel Aviv) er en israelsk kjemiker og fysiker, virksom ved Technion – Israel Institute of Technology, Haifa, Israel. Shechtman ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2011 for oppdagelsen av kvasikrystaller. Indira Gandhi-prisen. Indira Gandhi-prisen eller Indira Gandhi-prisen for fred, nedrustning og utvikling er en pris som deles ut årlig av Indira Gandhi Memorial Trust i India for å anerkjenne kreative tiltak som fremmer internasjonal fred, utvikling og en mer rettferdig økonomisk verdensorden; sikrer at vitenskapelige resultater brukes til menneskehetens beste, og øker rekkevidden av menneskers frihet. Prisen ble etablert i 1986 til minne om statsminister Indira Gandhi som ble drept i 1984. For å bli vurdert må kandidater til prisen ha publisert minst ett verk. Prisen er på 25 lakh (hundre tusen) indiske rupi. Den internasjonale priskomiteen inkluderer tidligere prismottakere. Lautsi-saken. Lautsi-saken, eller "Lautsi mot Italia", var en rettssak som ble ført for Den europeiske menneskerettsdomstol over det prinsipielle spørsmålet om krusifiks skulle eller kunne være påbudt i klasserom i offentlige skoler. Den 18. mars 2011 avgjorde domstolen at kravet i italiensk lov som påbød offentlige skoler å ha krusifiks i klasserommene "ikke" var en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Saken. Saken går tilbake til en forespørsel fra fru Soile Lautsi, borger av både Finland og av Italia, til skolerådet av en skole i Abano Terme (provinsen Padova). Da skolerådet besluttet å ikke føye seg, henvendte fru Lautsi seg til Venetos forvaltningsdomstol. Denne besluttet den 17. mars 2005 at tilstedeværelsen av krusifiks i offentlige skoler ikke fornærmet prinsippet om verdslighet. Soile Lautsi gikk da til øverste forvaltningsdomstol som opprettholdt bestemmelsen fra den lavere domstolen under begrunnelsen at i Italia symboliserte krusifiks opprinnelsen til de religiøse verdier (toleranse, gjensidig respekt, bekreftelse av ens rettigheter, hensynet til ens frihet, selvstyre for ens moralske samvittighet overfor autoritet, menneskelig solidaritet og avvisning av enhver for form for diskriminering) som karakteriserte den italienske sivilisasjon og at krusifikset hadde ingen religiøse konnotasjoner. Soile Lautsi la deretter saken fram for Den europeiske menneskerettsdomstol den 27. juli 2006. Den 3. november 2009 erklærte et kammer av den andre seksjon av domstolen at det hadde vært en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Denne beslutningen førte til bestyrtelse i Italia. Lautsi uttalte at hun hadde mottatt trusler og ble offer for vandalisme, og klagde på uttalelser fra italienske politikere. Kammeret som besluttet at Italia hadde krenket Artikkel 9 av menneskerettskonvensjonen og Artikkel 2 av den første protokollen av konvensjonen, begrunnet at flertallet av krusifiksets meninger kan ha en dominerende religiøs mening. Kammeret argumenterte at «negative» religionsfrihet ikke var begrenset til fravær av religiøse tjenester eller religiøs utdannelse: den var utvidet til praksis og symboler som uttrykte, i særdeleshet eller generelt, til en tro, en religion eller ateisme. Den la til at denne «negative rettighet» fortjente særskilt beskyttelse om det var Staten som uttrykte en tro og dissentere (annerledes tenkende) ble plassert i en situasjon hvor de ikke kunne trekke seg fra uten å gjøre uforholdsmessig anstrengelser og offer. Den 28. januar 2010 kom den italienske regjering med en anke til Storkammeret ved domstolen. Dets posisjon ble støttet av regjeringene i Litauen, Slovakia og Polen. «Litauens utenriksminister fastholdt at bruken av krusifiks i offentligheten i katolske land reflekterte den europeiske kristne tradisjon og skulle ikke bli vurdert som en restriksjon av religionsfriheten», uttalte dens talsperson. Ved juli 2010 hadde tyve land offisielt uttrykt deres støtte for Italias anke mot domsavgjørelsen. Domstolens beslutning ble også beklaget av ortodokse kirke i Hellas. I Europaparlamentet ble to forslag foreslått: en av S&D-gruppen som kalte for «anerkjennelse av […] frihet for medlemsstatene til å stille et hvilket som helst religiøs symbol i offentligheten», en annen ved GUE/NGL og Greens/EFA-grupper som uttalte troen at «kun stater basert på prinsippet av et skille mellom kirken og staten – i motsetningen to teokratiske stater – kan finne egnete løsninger for å trygge alles rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet, retten til utdannelse og forbud mot diskriminering» og «det burde ikke være obligatorisk å framvise religiøse symboler i lokaler benyttet av offentlige myndigheter.» I mars 2010 ble saken henvist til domstolens Storkammer. Ti land, 33 parlamentsmedlemmer (felles) og flere ikke-statlig organisasjoner ble autorisert som tredjeparter til å være tilstede som skriftlige observatører, mens flere andre ble avvist. Den 30. juni 2010 ble en høring holdt av Storkammeret, som den 18. mars 2011 annonserte sin beslutning, oppnådd ved 15 stemmer mot 2, til å forkaste bestemmelsen til det lavere kammeret. Den besluttet at «ved normeringen av tilstedeværelsen av krusifiks i statsskolers klasserom – et tegn som, om det er eller ikke er alt ettersom i tillegg et sekulært symbolsk verdi, referer uten tvil til kristendommen – bestemmelsene er i overensstemmelse med et lands flertallsreligion overveiende synbart i skolenes miljø.» Men erklærte at «Det er ikke i seg selv tilstrekkelig, imidlertid, til å bety en prosess av indoktrinering av den ansvarlige stats part og etablerer et brudd på kravene i Artikkel 2 av Protokoll nr. 1». Den la til at «et krusifiks på en vegg er i all vesentlighet et passivt symbol og [...] kan ikke ble ansett for å ha en påvirkning på elever sammenlignbart til det av en didaktisk tale eller deltagelse i religiøse aktiviteter.» Kantlyng. Kantlyng ("Cassiope tetragona") er en mørkegrønn, forgrenet dvergbusk med en flatedekkende vekst. Plantene har en karakteristisk firkantet stengel som forgrener seg kraftig fra den nederste delen av planten. At bladene sitter tett og ustilket opp langs stengelen gjør at det firkantede utseendet blir ekstra tydelig. Blomstringen skjer fra juli til august, og består i hengende hvide blomster med klokkeform som sitter enkeltvis på korte, spinkle stilker ut fra bladhjørnene ytterst på skuddet. Rotnettet er vidt utbredt, men meget spinkelt. Arten er avhengig av samliv med en eller flere sopparter (mykorrhiza). 0,20 x 1,00 m (5 x 5 cm/år) Utbredelse. Kantlyng er vanlig i Nord-Norge og arktiske områder. På Grønland finnes den så langt sør som på linje med Godthåbsfjord og Tasiilaq, men da bare høyfjellet eller i kjølige skyggeområder. Arten er avhengig av et ganske langvarig snødekke som beskyttelse mot uttørking, og den foretrekker sur og fuktig, men veldrenert jord. Det er sjelden å finne mye av den sammenhengen, men den kan ofte opptre i mosaikk. Ved bredden av Torneträsk finnes den typisk sammen med blant annet rypelyng, dvergbjørk, moselyng, tyttebær, lav og mose. Anvendelser. På Grønland har planten hatt betydning som brensel. Adolphe Pegoud. Adolphe Célestin Pégoud (født 13. juni 1889, død 31. august 1915) var en kjent fransk flyger og det første flyveresset. Pégoud tjenestegjorde i den franske hæren fra 1907 til 1913, og etter dette tok han flysertifikat. Under testkjøring av et Blériot XI 21. september 1913 utførte han en loop som nummer to i verden, etter Pyotr Nesterov som utførte en loop 12 dager tidligere i et Nieuport IV. Pégoud var den første som utførte et fallskjerhopp fra et fly. Under første verdenskrig startet han opp som obervatørflyger, og 5. februar 1915 ble han og skytteren i flyet han førte kreditert for å ha skutt ned to tyske fly, og for ha tvunget et annet til å lande. Raskt etter dette fløy han et enkeltsete-fly, og i april ble han kreditert for to nye nedskytninger, og enda ett i juli. Som førstemann til å ha skutt ned fem fly ble han kalt for et flyveress i franske aviser, som dermed satte standarden på hva betegnelsen flyveress står for. 31. august 1915 ble Pégoudselv skutt ned i en alder av 26 år, av en av sine egne elever fra før krigen, den tyske Unteroffizier Kandulski. Adolphe Pégoud mottok både Æreslegionen og Croix de guerre for sine meritter under første verdenskrig. Kvasikrystall. Kvasikrystaller er strukturelle former som er ordnet men ikke periodiske. De danner mønstre som fyller alt rom, men mangler i motsetning til vanlige krystaller translasjonssymmetri. De såkalte kvasiperiodiske krystallene ble først oppdaget av professor Dan Shechtman den 8. april 1982 på et elektronmikroskop-bilde. Professor Shechtman fikk Nobelprisen i kjemi i 2011 for sin oppdagelse av kvasikrystaller. Billum. Billum er et sted i Sydvestjylland med 534 innbyggere (2011). Stedet ligger i Varde Kommune og tilhører Region Syddanmark. I Billums sydvestlige utkant finner man Billum Kirke, som er fra 1200-tallet. Statens skjønnsmargin. Statens skjønnsmargin er et konsept benyttet av den Den europeiske menneskerettsdomstol. Konseptet tar stilling til hvorvidt en medlemsstat av den Den europeiske menneskerettskonvensjon har krenket konvensjonen. Som ordlyden indikerer innebærer skjønnsmarginen en vis grad av frihet til å tolke konvensjonen i tråd med egne forutsetninger. Dommerne i EMD er således forpliktet til å ta hensyn til kulturelle, historiske og filosofiske forskjeller mellom deres forståelse og statens forståelse. Skjønnsmarginen tillater dermed ulik prøvingsintensitet i ulike saker, beroende på ulike variabler. Skjønnsmarginen kan sammenlignes med EU-rettens nærhetsprinsipp, uten at disse må forveksles. Når EMK tolkes, skal norske domstoler bruke samme metode som EMD, men med den reservasjon at det i første rekke er EMD som skal utvikle konvensjonen. Den tolking av en konvensjonsbestemmelse som ut fra dette har de beste grunner for seg, skal gå foran annen norsk lovgivning. Norske domstoler skal legge inn noen sikkerhetsmargin for å unngå konvensjons-brudd. Alfonso I av Portugal. Alfonso I av Portugal (død 1185 i Coimbra), kjent som "Afonso Henriques", var Portugals første konge. Han var sønnen til grev Henrik av Burgund og grevinne Teresa av Leon. I 1112 etterfulgte han sin far som greve av Portugal, og overtok 1128 selv regjeringen. Alfonso beseiret maurerne i slaget ved Ourique i 1139, og lot seg utrope til konge. Han proklamerte Portugals uavhengighet av Castilla i 1143. Hans etterfølger var sønnen Sancho I av Portugal Noah Andersen David. Noah Andersen David er en dansk ishockeyspiller som i 2011 spiller løper for Stavanger Oilers. Hans moderklubb er Viking, og han har også spilt for Amager Ishockey og Herlev i Danmark. Noah er storebror til ishockeyspilleren Lukas Andersen David. Allan McHattie. Allan George McHattie er en norsk ishockeyspiller. Han spiller i den norske eliteserieklubben Stavanger Oilers og har tidligere spilt for Sunne IK i Division 1 og Kils AIK i Division 2 i Sverige. Moderklubben hans er Viking Hockey. Nanyang teknologiske universitet. Nanyang Teknologiske universitet (NTU) er et av de to største offentlige universitetene i Singapore sammen med National University of Singapore (NUS). NTU ligger nordvest i Singapore og det studerer ca. 33 500 studenter ved universitetet, fordelt på 6 forskjellige linjer: Nanyang Businesss school, College of Engineering, College of Humanities, Arts & Social Sciences og College of Science. Handelshøyskolen BI har en egen avtale med Nanyang Business School angående utveksling for et eller 2 semestre. Linjen som heter Internasjonal Markedsføring på Bachelor-nivå og International Business på Master of Science gir begge mulighetene for utveksling. Videre har også NTNU, UiO og HiO avtaler med de andre linjene på NTU. Hengt parlament. Hengt parlament (engelsk: "Hung Parliament") er et begrep som brukes i topartisystem, først og fremst i Storbritannia, om en situasjon der ingen av de to store partiene har fått rent flertall etter et parlamentsvalg, og dermed ikke kan danne flertallsregjering alene. Storbritannia har i moderne tid hatt to hengte parlament; etter valget i 1974 og etter valget i 2010. Situasjonen med et hengt parlament løses ved dannelsen av en mindretalls- eller koalisjonsregjering, men dette regnes som problematisk. Dette i motsetning til land med forholdstallsvalg, som for eksempel Norge, der mindretalls- og koalisjonsregjeringer er normen mer enn unntaket. I land med proporsjonelle valgsystem kan det imidlertid oppstå blokker av partier, og hvis ingen av de store blokkene oppnår flertall oppstår en situasjon som minner om hengt parlament. Ved Riksdagsvalget i Sverige 2010 var det for eksempel to klare blokker: De rödgröna og Alliansen, men ingen av de to blokkene oppnådde rent flertall. HC Sparta Praha. HC Sparta Praha er en tsjekkisk ishockeyklubb som spiller i den tsjekkiske Extraliga. Klubben kommer fra Praha og har hjemmebane på T-Mobile Arena. HC Slovan Bratislava. HC Slovan Bratislava er et slovakisk profesjonelt ishockeyklubb fra Bratislava som spiller i Kontinental Hockey League (KHL). Klubben har en rik historie som en av Slovakias mest suksessfulle ishockeyklubb. De har vunnet otte slovakiske mesterskap (senest i 2012) og et tsjekkoslovakisk mesterskap (1979). I 2012 ble de tatt opp til KHL, hvor de spiller i Bobrov-divisjonen i den vestre avdelingen. Klubben er også kjent under kallenavnet "Belasí" («Himmelblå»). Historie. Klubben ble dannet i 1921 under navnet 1. ČsŠK Bratislava. De spilte sin første kamp i desember 1924 da de tapte 1-6 til den østerrikske klubben Wiener EV. I 1939 ble navnet endret til Slovan Bratislava, et navn den hadde fram til 1952. En av klubbens største suksesser var i sesongen 1978-1979, da klubben vant det tsjekkoslovakiske sesongspillet, mye takket være de Šťastný-brødrene (Marián, Peter og Anton), som da spilte i klubben. Kontinental Hockey League. I mars 2012 innsendte klubben sin ansøkning om å bli tatt opp til Kontinental Hockey League (KHL). I starten av mai kunngjorde klubben at de hadde ansatt tsjekkeren Rostislav Čada som ny hovedtrener for deres første sesong i KHL. Extraliga. Dette er en liste over Slovan Bratislavas resultater de siste fem sesongene i den slovakiske Extraligaen. KHL. Dette er en liste over Slovan Bratislavas resultater siden de ble tatt opp i KHL. Tigre (språk). Tigre er et semettisk språk som snakkes i store deler av Eritrea og mindre deler av Sudan. Språkets nærmeste slektingen er tigrinja. De bruker blant annet samme skrift språk, ge'ez, selv om noen tigre-folk bruker det arabiske alfabetet. Albert Ferrer. Albert Ferrer (født 6. juni 1970 i Barcelona) er en spansk fotballspiller. Neutral Milk Hotel. Neutral Milk Hotel var et amerikansk indie rock band som ble stiftet i 1991 av vokalist, gitarist og låtskriver Jeff Mangum. Bandet var kjent for sin eksperimentelle musikkstil, merkelige tekster og eklektisk instrumentering. Neutral Milk Hotel debuterte i 1994 med EP-en "Everything Is", bandet bestod da kun av Mangum. På bandets full-lengde debut album, "On Avery Island", ble bandet utvidet med Robert Schneider, som bidro på produksjon og instrumenteringen. Bandet begynte nå på en omfattende turné. Neutral Milk Hotel andre album, "I Aeroplane Over the Sea i", kom i 1998. Albumet ble møtt med god kritikk og fikk større anerkjennelse. Selv om albumet ikke oppfylte kommersiell suksess, solgte det over 300.000 eksemplarer og høstet strålende kritikk fra flere anmeldere. Til tross for den økende populariteten, ble gruppa oppløst i 1999. Hovedsakelig på grunn av Mangum, som misliket touringen og det økende musikk-presset. Senere fikk han et nervøst sammenbrudd. I dag. Neutral Milk Hotel leverte to album på 90-tallet som har blitt stående som mesterverk innen lo-fi indierock. Arcade Fire og Franz Ferdinand har begge uttalt seg som store fans. Etter bandets siste album forsvant de fra musikkverdenen. Vokalist Jeff Mangum har holdt seg skjult i mange år, men har gjort enkelte konserter. Sancho I av Portugal. Sancho I av Portugal (født 1154, død 1211) var konge av Portugal i årene 1185 til 1211. Han var sønn av sin forgjenger kong Alfonso I, og ble etterfulgt av sin sønn Alfonso II. NM i stafetter 2009. NM i stafetter 2009 var en del av NM i friidrett 2009, men ble arrangert som et eget stevne på Strandebarm stadion i Kvam 23. – 24. mai 2009. Eksterne lenker. 2009 Stafetter Kaptein Sabeltann – Kongen på havet. "Sabeltann – Kongen på havet" er en norsk TV-serie for barn om Terje Formoes sjørøverskikkelse Kaptein Sabeltann. Den første episoden ble sendt på barnekanalen NRK Super 28. august 2011. Totalt 26 episoder på 15 minutter hver er laget. Serien handler om Pinky som liten gutt, og hans drømmer om å bli pirat. Terje Formoe har skrevet historien, og SF Norge har filmet og produsert serien som hovedsakelig ble innspilt i Kristiansand dyrepark. De digitale spesialeffektene er ved Storm Studio. I serien spiller Kyrre Haugen Sydness Kaptein Sabeltann, Håvard Bakke Langemann og Nikolai Naglestad Pinky. Musikken fra serien blir sluppet 4. november 2011. Arne Weise. Arne Georg Fredrik Weise (født 28. februar 1930 i Malmö) er en svensk TV-personlighet, journalist og fortellerstemme som har vært virksom i Sveriges Radio siden 1952 og Sveriges Television (SVT) siden 1963. I flere år var han programleder for "Ett med naturen". Fra 1972 til 2002 var han dessuten populær programvert i SVT på julaften. Arne Weise er fortsatt en kjendis i svensk medieoffentlighet. Kryss (noteskrift). Etter kryss blir C til ciss. Kryss () er i musikken et fortegn som brukes for å markere at etterfølgende toner skal heves ett kromatisk halvtonetrinn. Dobbeltkryss () markerer at etterfølgende toner skal heves to kromatiske halvtonetrinn. Virkningen av slike fortegn rekker til første etterfølgende taktstrek eller innenfor en bindebue. Tegnene er utviklet fra notetegnene og h i kirketoneartene, der tonen B forekom i to varianter; den lavere, myke, og den høyere, harde b. For å skille de to tonene, ble tegnet for den harde (høyere) b tegnet likere vår h. Tegnet ble etterhvert istedet brukt generelt for å vise at en tone skal senkes et halvt trinn. Tegnet h utviklet seg til tegnet og et oppløsningstegn som opphever virkningen av et tidligere eller. Jørgen Mathisen. Jørgen Mathisen (født 27. desember 1984 i Oslo) er en norsk jazzsaksofonist, utdannet ved Jazzlinja (NTNU) i perioden 2004-2008. Han gjorde seg først bemerket i bandet Shagma i 2004. Han spiller blant annet i The Core sammen med Steinar Raknes, Espen Aalberg og Erlend Slettevoll, og Zanussi Five med Per Zanussi, Eirik Hegdal, Kjetil Møster og Gard Nilssen. Bestevenn (album). "Bestevenn" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, og ble utgitt den 10. oktober 2011. Albumet er produsert av Bjørn Nessjø. Musikken i albumet er inspirert av boka "Vaffelhjarte" skrevet av Maria Parr. NRK har laget TV-serie basert på boken, TV-serien "Vaffelhjarte". Singelen «Bestevenn» er hovedlåt i TV-serien. Eksterne lenker. http://www.universalmusic.no/Nyheter/odd_nordstoga_bestevenn Alfonso II av Portugal. Alfonso II av Portugal (født 1185, død 1223) var konge av Portugal fra 1211 til sin død, og sønn av Sancho I av Portugal. I hans regjeringstid sammenkaltes riksmøtet ("Cortes") for første gang i år 1211, der rikets grunnlover ble nedfelt. Hans sønn Sancho II av Portugal overtok kronen da han døde, og regjerte frem til han ble avsatt i 1247, hvor Alfonso IIs andre sønn Alfonso III av Portugal overtok. Ågerup kirke (Holbæk kommune). __NOTOC__ Ågerup kirke er en romansk kirke fra siste halvdel av 1100-tallet som ligger i Ågerup ved Vipperød syd for Holbæk fjord på den nordvestlige delen av Sjælland i Danmark. Kirken er særlig kjent for sine kalkmalerier og har i tillegg et rikt inventar. Kirken er i hovedsak oppført i kampesten, men det er benyttet munkesten i østenden av skipet. På hver side av langmurene i skipet finnes to tilmurte vinduer; disse er fra kirkens første tid. De øvrige rundbuede vinduene er fra en senere endring. Kirken er omtalt i Roskildebiskopens jordebok allerede på begynnelsen av 1200-tallet og den ble da nedtegnet med en avgift på 10 øre. På 1500-tallet var den i en periode anneks under Talløse, senere lå den under Roskilde. I 1604 gikk kirken over til kongen som samme år overga patronatsretten til eieren av Vinderup slott. Denne fikk tillatelse til ombygning av kirken. Lenger frem i tid gikk den over til Eriksholm for så å bli selveiende i 1910. Inventar. Kirkens eldste inventar er døpefonten i granitt som er fra 11-1200-tallet. Den har en høyde på 81 cm og diameter på 75 cm. Det antas at den er utført av samme verksted som står bak fonten i Fardrup kirke. Kummen og foten er sylinderformet. Rundt kummen på utsiden er en sammenhengende bord av spisse trekanter. Det er fremdeles rester av maling på fonten. Mellom våpenhuset og kirken er en dør av ek fra 1589. Korbuekrusifikset hang tidligere i korbuen, men er senere plassert over inngangspartiet, hvor det henger skrått inn mot veggen. Krusifikset er datert til ca. år 1500 og er rundt 130 cm høyt. Det fremstiller Jesus på korset med flettet tornekrans på hodet. Han har øynene igjen og åpen munn og er avbildet med skjegg. Armene er flate, fingrene krumme. Selve kroppen er fremstilt bred og også denne er flat. Jesus er iført lendeklede og har nagler i føttene. Altertavlen er en fløyaltertavle fra 1509, med nyere malerier i sidefeltene. Tavlen ble gitt som gave til kirken av Mattis Olsen til ære for sankt Anna i følge en påskrift etterfulgt av et bomerke. Hovedfeltet er et relieff med fremstilling av den hellige familie. De tre voksne er Maria som som har Jesusbarnet stående i fanget. Til høyre for henne sitter Josef eller muligens hennes far Joakim og på den andre siden hennes mor, Anna. Nederst på midtfeltet står en innskrift: «:int: iar: us: her[r]es m: ccccc: op: dat: ix: da: gaf: mastis: olse: desse/ tavel: to: akkarop: kerke: in: de: eer: sancte: anna» (I det Herrens år 1509, da ga Mattis Olsen denne tavlen til Ågerup kirke til S. Annas ære). Under: «Olie» og et bomerke som viser en trekant på tre ben. Innskriften er rekonstruert og originalen er oppbevart ved Nationalmuseet. I fløyene på første stand er det malerier av fire helgener med gylne glorier. I nordfløyen ser man en uidentifisert helgen, sannsynligvis en biskop. Videre i nordfløyen sankt Gjertrud, hun holder en modell av en kirke i den ene hånden. I sydfløyen også en uidentifisert helgen samt Maria Magdalena kledd i fotsid kjole. På andre stand er en fremstilling av bebudelsen. Altertavlen er utført i ek og har følgende mål; midtskapet 116 cm x 78 cm, toppfrisen er 9 cm høy, fløyene måler 116 cm x 39 cm og brettet med innskrift 11 cm x 73 cm x 1,5 cm. Prekestolen er utført i bruskbarokk fra 1630-årene og har tilhørende himmel fra samme tid. Oppgangen er av ny dato; fra 1948. Selve prekestolen har fire arkader; rikt utskåret og malt. Fra veggen og inn mot oppgangen vises fremstillinger av dåpen, korfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Øverst har den innskrifter med sitater fra Bibelen malt med gult på blå bunn. Kalkmalerier. a> og «den onde kvinnen». Kalkmaleri fra 1500-tallet. Kalkmaleriene ble avdekket under ledelse av Eigil Rothe i 1915 da kirken gikk gjennom en hovedrestaurering.Kirken har enkelte kalkmalerier fra første halvdel av 1300-tallet, men hovedparten stammer fra 1500-tallet. Kalkmaleri fra første halvdel av 1300-tallet som viser scener fra skapelsesberetningen og et lykkehjul. Kalkmaleriet befinner seg i tredje fag på skipets nordvegg. Dateringen er satt til kort tid etter 1510; det finnes et datert maleri over døren til sakristiet i koret. Utmalingen i østfaget viser hellige personer, hovedscenene i skipet og tårnet dreier seg i hovedsak om skapelsesberetningen, lidelseshistorien og oppstandelsen. Flere av maleriene er vanskelige å tolke selv om mange av dem har skriftbånd med tekst, men disse er i dårlig forfatning fordi de både er noe utvisket og er dårlig utført. Det er opplagt samme person som har stått for utmalingen både i skipet, tårnet og koret, men malingen gir inntrykk av noe uferdig. Ornamentikken på disse områdene er utført av en annen. Vedkommende har også føyet til farver og gitt uttrykk til flere av de avbildede personene. Magahi. Magahi (devanagari: मगही) eller Magadhi (devanagari: बुंदेली) er et språk som tales i India. Det er utgått fra Magadhi prakrit som var språket i det gamle kongedømmet Magadha, og som er antatt å være det talte språket til Gautama Buddha. Magahi er et indoarisk språk som er sterkt beslektet med Bhojpuri og Maithili. Disse språkene utgjør, sammen med flere andre relaterte språk, den såkalte biharigruppen av indoariske språk. Magahi har omkring 18 millioner talende. Amt für Statistik Berlin Brandenburg. Amt für Statistik Berlin Brandenburg ble stiftet 1. januar 2007 og fører offentlig statistikk for de tyske delstatene Berlin og Brandenburg. Søren Christian Gjessing. Søren Christian Gjessing (født 18. desember 1812 i Oddernes, død 18. mars 1897 i Kristiania) var en norsk offiser og kartograf. Gjessing ble i 1834 utnevnt til sekondløytnant i artilleriet og siden forfremmet til premierløytnant i 1842. I 1849 ble han utnevnt til kaptein og siden til oberstløytnant i 1860. Han ble tildelt kommandoen for den stående bataljonen i Trondheim i perioden 1860 til 1875, samt for Kristiania i perioden fra 1875 til 1889. Han publiserte en rekke artikler for militære tidsskrifter, og var visepreses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim for en periode. I perioden fra 1839 til 1863 var han også ansatt hos Norges Geografiske Oppmåling, hvor han etterfulgte Gerhard Munthe og N. A. Ramm som offisiell karttegner. Lomavren. Lomavren (Armensk: Լոմավրեն lomavren) er et nesten utdødd blandingsspråk som tales av Lomfolket eller "Posha", en gruppe med sigøynere i Transkaukasus. Da sigøynerne vandret vestover til Europa på 1000-tallet, dro de gjennom Armenia og fikk med seg mange armenske låneord. Lomavren er oppstått gjennom en språklig kontakt mellom proto-romani og armensk. Pokémon Zoroark. Pokémon Zoroark: Master of Illusions er en film som handler om Ash og vennene hans som møter en mystisk pokémon som heter Zoroark. Det er den trettende filmen i Pokémon-anime-serien og den fjerde i Diamond og Pearl-serien. Handlingen er lagt til forskjellige steder i Nederland og Belgia. Hallstein Bjerke. Hallstein Bjerke (født 18. august 1873, død 28. november 1954) var en norsk langdistanseløper som representerte Tjalve. Han vant gull i maraton ved NM i friidrett 1897 og 1898, og fikk sølv i 1899. Bjerke satte flere norske rekorder. I 1893 satte han norsk rekord på 30 km landevei, først med 3:36:00, deretter 3:11:50,8. Denne rekorden ble imidlertid slått av Knut K. Stamsø allerede samme år. I 1897 satte han norsk rekord på maraton, med 3:02:25,2, en rekord som ikke ble slått før i 1910. Altan Khan. Altan Khan som et buddhistisk ikon, bilde fra 1500-tallet. Altan Khan (1507-1582; mongolsk kyrillisk: Алтан хан; kinesisk: 俺答汗; hanyu pinyin: "Ǎndá Hán"; "Gylden hersker"), hvis personlige navn var Anda (ᠠᠨᠳᠠ; "Venn"), var khan over tümed-mongolene og "de facto"-hersker over Den høyre vingen, eller de vestlige stammene, til mongolene. Han var sønnesønnen til Dayan Khan, en etterkommer av Khubilai Khan, som hadde klart å forene khalkamongolene i nord og chakharmongolene i sør i en stammesammensluttning. Altan Khan kontrollerte et område i Ordos i dagens Indre Mongolia, og herfra gjennomførte han mange plyndringer mot det kinesiske Míng-dynastiet, som ble tvunget til å anerkjenne ham som en lokal hersker. I 1570 ga Longqing-keiseren ham tittelen "Shùnyì Wáng", en tittel som gikk i arv til hans sønn. Altan Khan grunnla også byen Hohhot. Ham bidro til at den tibetanske buddhismen ble gjeninnført blant mongolene, som hadde gått tilbake til tengriisme etter Yuán-dynastiets fall. Han støttet Gelug-skolen, og da han inviterte Sonam Gyatso, den tredje Dalai Lama, til Mongolia, kalte han ham "Dalai Lama", hvor "Dalan" tilsvarer det tibetanske navnet "Gyatso" ("hav"). Dette var opphavet til navnet på tittelen "Dalai Lama", men "ikke" til selve tittelen. Elfenbeinbreen. Elfenbeinbreen er en 12 km lang og 25 km² stor isbre, og en sørlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper vest for Roslagenfjellet og øst for den bratte Prospektryggen og ned i Agardhdalen, hvor den danner en 2 km bred voll av morene- og løsmateriale. Elfenbeinbreen har sitt navn etter elfenbein. Klunsbreen. Klunsbreen er en 2,5 km lang og 3 km² stor isbre, og en østlig utløper av den større Elfenbeinbreen sør i Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper sørover fra brehøyden Iskaka og nord for Roslagenfjellet og sør for den slake Klunsen og ned i Elfenbeinbreen før Agardhdalen. Klunsbreen har sitt navn etter fjellet Klunsen. Dolkbreen. Dolkbreen er en 3 km lang og 3 km² stor isbre, og en nordvestlig utløper av den større Elfenbeinbreen sør i Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper nord for Prospektryggen og sør for den slake Dolken og ned i Elfenbeinbreen før Agardhdalen. Dolkbreen har sitt navn etter fjellet Dolken. Fekting under Panamerikanske leker 1963. Fekting under Panamerikanske leker 1963. Fekting var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 5. mai 1963. Det var individuelle og lagkonkurranser for menn i florett, kårde og sabel og i florett for damer. USA ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Argentina og Cuba med en hver. Veitbreen. Veitbreen er en 5 km lang og 3 km² stor isbre, og en nordvestlig parallellbre av den større Elfenbeinbreen, sørvest i Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper vest for Prospektryggen og øst for Storfjellet og ned i øvre Agardhdalen, hvor den danner en nesten 1 km bred voll av morene- og løsmateriale. Veitbreen har sitt navn etter «veit» som betyr grøft, etter den trange, lange grøfteformen nederst i breløpet. Lumpbreen. Lumpbreen er en 3 km lang og 3 km² stor isbre, og en vestlig utløper av den langt større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper sør for Wallenbergfjelletog Lumpen og nord for Ryssen og ned i øvre Fulmardalen, hvor den danner en nesten 2 km bred vifte av morene- og løsmateriale helt ned til Fulmarelva. Lumpbreen har sitt navn etter fjellet Lumpen. Sperreskål. Sperreskål eller kranselag er en markering for at en bolig er kommet under tak og er ”tett”. Det er da en tradisjon at byggherren inviterer håndverkerne til sperreskål. I eldre tider besto trakteringen av en flaske sprit på deling, herav navnet. Men tidene forandrer seg. I dag er de fleste som er involvert i husbygging avhengig av egen bil. Sikkerheten på byggeplassen tillater heller ikke slike utskeielser. Dagens sperreskål består derfor av servering av god mat som takk for innsatsen. Som takk henges det opp flagg, tidligere – og ofte fremdeles, en blomsterkrans på et synlig sted, vanligvis i mønsåsen på saltak, ellers i et hjørne av flattaksbygg. Er byggherren derimot en gjerrigknark og hopper over sperreskålen, er hevnen søt. I stedet for flagg henges det opp en filledukke. Mang en byggherre har fått ”fyr i sålene” når det har skjedd. Wallenbergbreen. Wallenbergbreen er en 5 km lang og 7 km² stor isbre, og en vestlig utløper av den langt større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper øst for Wallenbergfjellet ogvest for Lumpen – og ned i retning av nedre Fulmardalen, hvor den danner litt morene- og løsmateriale i dalen høyt over Fulmarelva. Wallenbergbreen har sitt navn etter «den svenske finansmannen Knut Agathon Wallenberg som bidro til å finansiere SPitsbergen-ekspedisjoner. Skrottbreen. Skrottbreen er en 4 km lang og 3 km² stor isbre, og en vestlig utløper av den langt større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper øst for Wallenbergfjellet og vest for Skrottnuten, nord for Lumpen – og ned i retning av Rabotbreen i øvre Sassendalen, hvor den danner litt morene- og løsmateriale i dalen høyt over den isdekte dalbotnen. Skrottbreen har sitt navn etter fjellet Skrottnuten, som igjen er oppkalt etter det norske fjellet Skrott. Fotball under Panamerikanske leker 1963. Fotball under Panamerikanske leker 1963. Fotball var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var en turnering for menn, fem lag deltok. Det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Brasil vant turneringen, de vant fire og spilte en uavgjort. NM i friidrett 1898. Norgesmesterskapet i friidrett 1898 var det tredje NM i friidrett som ble arrangert, og det andre "offisielle". Stevnet ble arrangert fra 13. til 15. august 1898 på «Skansemyren» i Bergen, av Norrøna Idrettslag. Aftenposten rapporterte om «øsende regn hele tiden» under stevnet. 100 meter. Olai Michelsen tangerte Carl Jørgensens norske rekord fra 1895. 1500 meter. Danske Poul Harboe-Christensen fra Københavns IF, som også var invitert til å delta, vant løpet på tiden 4.20,8. Otto Haug vant NM-gull, som året før. Tresteg. Christen Seeberg satte ny norsk rekord, og slo sin egen rekord fra året før, som var 11,67. Eksterne lenker. 1898 Friidrett Knapeisen. Knapeisen er en 4 km lang og 4 km² stor isbre, og en vestlig utløper av den langt større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper øst for Wallenbergfjellet og sør for Knapen, et stykke nord for berget Lumpen – og ned i retning av Rabotbreen i øvre Sassendalen, hvor den danner litt morene- og løsmateriale i høyt over den isdekte dalbotnen. Knapeisen har sitt navn etter fjellet Knapen, som betyr sterk eller mektig mann. Klauvbreen. Klauvbreen er en 8 km lang og 16 km² stor isbre, og en vestlig utløper av den langt større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper øst for Moskushornet og vest for Klauva – og ned i Rabotbreen som fortsetter i øvre Sassendalen, hvor Klauvbreen i øst danner et langt belte av morene- og løsmateriale i den isdekte dalbotnen. Klauvbreen har sitt navn etter fjellet Klauva, som kommer av ordet «klauv». Hestesport under Panamerikanske leker 1963. Hestesport under Panamerikanske leker 1963. Hestesport var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var individuell og lagkonkurranse sprangridning og feltritt og induviduell i dressur. USA ble beste nasjon, de vant alle fem gullmedaljene. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1963. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 1963. Moderne femkamp var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var en individuell og en lagkonkurranse for menn. USA ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Isrosa. Isrosa er en 6 km lang og 20 km² stor isbre, og en sørøstlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper østover fra brehøyden Iskaka og sør for Buckhøgda (614 m) og via Buckfallet ned til Ulvebreen hvor den møter denne med store overflatemasser av morene- og steinblokker. I sør går breen ned mot Eistradalen og Væringsdalen, men uten å følge disse dalene nedover mot Agardhdalen. Breen stopper på høyplatået over de to dalebne, og fører med seg svært lite morene- og løsmateriale. Isrosa har sitt navn etter isrose. Ashenafi Kebede. Ashenafi Kebede (f. 1938, d. 8. mai 1998) var en etiopisk musiker, komponist, dirigent, historisk musikkviter, musikkpedagog, forfatter og poet. Kebede ble født i Addis Abeba og utdannet i musikkvitenskap i USA ved Eastman School of Music (1962), og Wesleyan University (MA 1969, Ph.D. 1971). Han grunnla National Saint Yared School of Music in Etiopia, og var skolens første leder (1963–1968). Han ble utpekt til nasjonalkomponist av keiser Haile Selassie I i 1967. Han var også en produktiv forfatter. Hans arbeider inkluderer en roman, "Skriftemålet" (1964). Han skrev flere artikler i tidsskrifter om etnomusikologi, og en rekke artikler i "The Chronicles", bladet for Center for African-American Culture. Han skrev dessuten boken "Roots of Black Music". Ulvebreen. Ulvebreen er en 8 km lang og 20 km² stor isbre, og en sørøstlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper østover fra brehøyden nord for Buckhøgda (614 m) og nord for Buckfallet ned til Dunérbukta hvor den møter havet med store overflatemasser av morene- og steinblokker langs kystene i sør Skjoldet og nord (Domen). I Buckfallet får Ulvebreen følge av den like store breen Isrosa som kommer inn fra sørvest. Ulvebreen har sitt navn etter ulv. Domisen. Domisen er en 3 km lang og 5 km² stor isbre, og en østlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Domisen er samtidig en brehøyde på 414 m.o.h., som gir breen sin form og navn. Den løper østover fra brehøyden nord for Buckhøgda (614 m) og nord for Ulvebreen ned til platået oppå fjellet (Domen) i øst, 400 meter over Dunérbukta. En tynn, sørlig arm glir såvidt ned i Ulvebreen nedenfor. Domisen har sitt navn etter formen og fjellet Domen i øst. Endre Skandfer. Endre Skandfer (født 12. januar 1976) er en norsk illustratør, art director, animatør og filmregissør. Endre Skandfer har studert animasjon og film ved Høgskolen i Lillehammer 1995-1997 og Høgskulen i Volda 1997-2000. Han har arbeidet med animasjonsfilmer og visuelle effekter til flere filmer og TV-serier som medarbeider hos blant andre Qvisten Animation 2000-2007 og Storm Studio 2007-2011, for eksempel med scenografi og figurdesign til barne-tv-serien Den lille redningsskøyta Elias, NRKs Fantorangen, Iram Haqs kortfilm "Skylappjenta" som også kom som bildebok i 2009 illustrert av Skandfer, og "Kaptein Sabeltann". Han har også utarbeidet monsterfigurene og de visuelle miljøene i Dunderly-universet av barnebokforfatteren Endre Lund Eriksen. I tillegg har Endre Skandfer samarbeidet med Ronald Kabíček og Bjarte Agdestein om den planlagte albumtegneserien "Krüger & Krogh". Tegne- og bildestilen til Endre Skandfer er preget av en klassisk, populær tegnefilmstil med plastiske figurer i en sikker, rask og dynamisk strek og miljøer med ofte dramatiske komposisjoner, skygger, farger og andre visuelle effekter. Lykkensborgveien (Arendal). Lykkensborgveien er en gate i strandstedet Barbu i Arendal kommune. Lykkensborgveien er en gammel gangvei fra vest til øst gjennom den sentrale del av strandstedet. Veien går fra Hulveien til Kuviga, der det har ligget en eiendom med navnet "Lykkensborg". Lykkensborgveien er en spesiell vei, med innkjøring fra vest og fra øst, men et langt stykke på midten, bl.a. med en steintrapp, er forbeholdt fotgjengere. Fra Lykkensborgveien er det god utsikt mot Byfjorden Galtesund og Tromøysund. Usherbreen. Usherbreen er en 9,5 km lang og 20 km² stor isbre, og en østlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper sørøstover fra brehøyden vest for Panowskyfjellet (464 m) og forbi Kroghfjellet hvor den svinger 90 grader nordøstover mot Storfjorden. Den går nederst nord for fjellet (Domen), og avsetter en 200 meter bred morenerygg en kilometer ovenfor Mohnbukta og havet. Usherbreen har sitt navn etter skotten Thomas Leslie Usher (1862–1939), som finansierte Bruces ekspedisjoner of forretningsforetak. Königsbergbreen. Königsbergbreen er en 7,5 km lang og 17 km² stor isbre, og en østlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper sørøstover fra brehøyden øst for Klauva og deretter nord om Panowskyfjellet (464 m) og sør for Jebensfjellet. Derfra renner breen ned til Mohnbukta og havet. På veien møter den Hayesbreen fra venstre (nordvest) og avsetter et belte av morene- og blokkmateriale langs denne. Königsbergbreen har sitt navn etter skotten byen Königsberg. Luitpoldbreen. Luitpoldbreen er en 5 km lang og 10 km² stor isbre, og en østlig utløper av den større Nordmannsfonna på Spitsbergen, Svalbard. Brearmen ligger i fjellmassivet mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Den løper nordøstover fra brehøyden sør om Bertrabfjellet og nord for Jebensfjellet. Derfra renner breen ned til Hayesbreen som fortsetter til Mohnbukta og havet. Luitbreen avsetter et belte av morene- og blokkmateriale mot Hayesbreen. Luitpoldbreen har sitt navn etter prins Luitpold av Bayern (1821–1912). Dunderly. Dunderly er en oppdiktet monsterverden som forekommer i flere populære barnebøker og annet materiell skapt av forfatteren Endre Lund Eriksen og illustratøren Endre Skandfer i samarbeid med skolebokforlaget GAN Aschehoug. Den norskutviklede Dunderly-serien ble introdusert høsten 2011. Markedsføring og omfang. Dunderly-universet ble lansert fra 14. september 2011 gjennom en bred og offensiv markedsføring av flere underholdningsprodukter rettet mot barn fra 2 til 7 år: i tillegg til de skjønnlitterære bøkene, blant annet den første billedboka "Monstrene i Dunderly" og pekebøker, blir det solgt en rekke spin-off-varer med tilknytning til universet, deriblant lydbøker, pedagogisk materiell og læringsfremmende produkter, spill, apper og kosedyr. Til serien har det også blitt laget store reklamekostymer og utgitt en barneplate: "Monstermos" av Anne Brændeland Hovde. Monsteruniverset har også et eget nettsted. Handling og figurer. I følge hjemmesidene til Dunderly og GAN Aschehoug er Dunderly «et hemmelig sted der monstre kan bråke, leke og ha så mye ludibunder de bare orker» og «et frodig univers med lekne, modige, kloke og rampete monstre i hovedrollene». Figurene i Dunderly er framstilt som fargerike, karikerte og barnevennlige karakterer tegnet i en klassisk, internasjonal og kommersiell tegnefilmstil. De omfatter monsterkjempen og hovedpersonen Buster, den minste, ettøyde Moi, det tegnende domonsteret Pompido, den gamle monsterballen Gubben Darius, den viltre og morsomme Bulder, den rockete monsterjenta Modika, den kunnskapstørste Lex, monsterballen Turbo, oppfinnermonsteret Samantha, hiphop-snømannen Fnugg og sjøormen Susi. Libris.no. Libris.no er en internett-basert bokdistributør som er heleid av Norli Libris AS, som på sin side er en sammenslåing av selskapene Norli Gruppen og Libris. Nettbutikken ble lansert 17. januar 2011. Libris.no sender varer direkte til sluttkunde fra begge de to distribusjonssentralene Sentraldistribusjon og Forlagsentralen. Storelva (Tvedestrand). Storelva er ei elv som renner gjennom kommunene Vegårshei og Tvedestrand i Aust-Agder fylke. Elva starter i innsjøen Vegår eller "Vegårdsvannet" og munner ut ved Laget innerst i Sandnesfjorden. Storelva er en del av Vegårvassdraget. På veien fra Sørfjorden i Vegår (189 m.o.h) til havet danner elva en rekke mindre sjøer: Vegervann (159 m.o.h.), Hauglandsvann, Ubergsvann (75 m.o.h.) ligger i øvre del av elva, mens Lundevann, Songevann og Nævestadfjorden ligger like innenfor elvemunningen ved Laget. Øvre del av elva renner mot VSV, mens nedre del har motsatt retning, mot ØNØ. Storelva har flere fossefall: Hauglandfossen ved Ubergmoen, Nes Verk og Fosstveit. Vestlandske hovedvei krysset Storelva ved Fosstveit bru. Dagens E18 krysser i dag Storelva ved gården Lunde. Storelva har, som den eneste elva på Sørlandet, en stedegen laksestamme, som har overlevd 70 år med sur nedbør. Fra denne laksestammen er det klekket lakseyngel til utsetting i mange andre elver på Sørlandet. Laks og sjøørret går nå opp til Hauglandfossen ved Ubergmoen. Storelva er fullkalket. Billy Bragg. Stephen William Bragg, mer kjent som Billy Bragg, (født 20. desember 1957) er en britisk artist kjent for sin blanding av folkemusikk, punk og protestsanger. Hans tekster handler om både romantiske og politiske emner. Bragg har vært aktiv i musikkbransjen i over 20 år, og han har samarbeidet med blant andre Johnny Marr fra The Smiths, medlemmer fra R.E.M., Less Than Jake, Kirsty MacColl og Wilco. Shi Liangcai. Shi Liangcai (kinesisk: 史量才, pinyin: "Shǐ Liàngcái", Wade-Giles: "Shih Liang-ts'ai", født 2. januar 1880 i fylket Qingpu nær Shanghai i Kina, drept 13. november 1934 i Haining fylke i Zhejiang) var en kinesisk journalist. Han var mest kjent for sitt eierskap av den liberale Shanghaiavisen "Shen Bao" og for at han ble myrdet av Chiang Kai-sheks håndlangere under ledelse av Dai Li. I 1930-årene var Shi en sterk tilhenger av Alliansen til de menneskelige rettigheters forsvar som vat blitt etablert av madam Soong Qing Ling, sammen med Cai Yuanpei og Lu Xun. Han kom inn i det japankritiske arbeidet, og fikk seg mektige fiender, som han en gang besvarte med «du har et skytevåpen – jeg har en penn». Øreskål. Øreskål er brukt som betegnelse på en liten bolle eller skål til å drikke av og til servering av mat, og slike skåler var alminnelig i bruk til suppe og grøt på 1700-tallet. Store øreskåler har også vært brukt til servering av drikke mens små øreskåler også har vært brukt til å drikke av. Øreskåler har ett eller to ører i siden eller et øre og en ring. Hvis det er to er disse alltid plassert symetrisk, men de er ikke alltid like. Betegnelsen brukes både om kar av keramikk og metall. Andre betegnelser som er bruk om slike kar er halvkanneskål, hankeskål, koks, kåse og skillingsskål. Om tilsvarende kar av tre brukes gjerne vangar om de har to ører og øse eller koks om de har ett øre. Fedorovbreen. Fedorovbreen er en isbre i den østre delen av Maudheimvidda i Dronning Maud Land. Breen strømmer fra Amundsenisen til Pencksøkket. Breen er navngitt etter det russiske forskningsskipet «Akademik Fedorov». Flogeken. Flogeken er en isbre i Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land som renner nordvestover mellom Grytøyrfjellet og Langfloget. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Navnet henspiller på de bratte klippene som omgir isbreen. Gillockbreen. Gillockbreen er en isbre som ligger sentralt i Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er femten kilometer lang og strømmer nordover fra Walnumfjella til østenfor Smalegga. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter løytnant Robert A. Gillock som var navigatør på disse flygningene. Kartlegging av området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utført av norske kartografer i 1957. Kvitmaure. Kvitmaure er en planteart av genus "Galium. "Den er spiselig og har søtaktig smak og duft. Planten kan brukes til rødfarging av garn. Vitenskapsåret 2000. Vitenskapsåret 2000 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2000. Magne Børset. Magne Børset (født 29.januar 1958) er en norsk lege, professor og leder for Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU i Trondheim . Børset er legespesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Han forsker på molekylær onkologi, kreft i blod og lymfesystemet, immunologi, og kreftceller fra pasienter med myelomatose, en kreftform som opptrer i beinmargen (benmargskreft) Frode Hansen (1961). Frode Holstad Hansen (født 10. august 1961 i Fredrikstad) er en tidligere norsk fotballkeeper. Hansen spilte på Fredrikstad i tre perioder, første gang i 1978 etter å ha blitt hentet fra Gresvik. I 1980-83 spilte han en rekke gode kamper, debuterte på, og fikk tilbud fra Manchester United. Etter hvert kom han imidlertid på kant med FFKs nye trener Tony Knapp. Deretter spilte han tre sesonger (1984–86) i Start, hvor han bl.a. var med på å slå Fredrikstad 2-1 i siste serierunde i 1984, et resultat som ga Start bronse men samtidig sendte hans gamle klubb ned i 2. divisjon. Han spilte også en sesong (1987) i Vigør før han trappet ned i moderklubben Gresvik. i 1992 gjorde han comeback i Fredrikstad der han også fikk treneransvar sammen med Per Egil Ahlsen. Han har også hatt et kort treneropphold i Østsiden. Hansen spilte 11 kamper på aldersbestemte landslag, og fikk 3 i 1981-82. Stortingsarkivet. Stortingsarkivet er et arkiv med dokumenter fra Stortingets politiske, konstitusjonelle og administrative virksomhet fra 1814 og frem til nå. Arkivet omfatter historiske dokumenter, Stortingets saksarkiv, bildearkiv og lydarkiv. Blant annet har arkivet dokumenter fra Riksforsamlingen på Eidsvoll. Arkivet holdet til i Prinsens gate 26, og kan besøkes etter avtale. Disbreen. Disbreen er en bred isbre beliggende 78 kilometer vest for Carstensfjella på Kronprins Olav Kyst i Dronning Maud Land. Breen strømmer ut i havet rett øst for Disheia. Den ble kartlagt av en japansk ekspedisjon i 1957–62 som navnga den "Kasumi Hyôga". Det norske navnet er en direkte oversettelse av det japanske. Bhili. Bhili, også kalt bhagoria, bhil, bhilbari, bhilboli, bhilla, lengotia og vil, er et vestlig indoarisk språk som tales i regionen øst for Ahmedabad i den vestlige delen av det sentrale India. Bhili er et av bhilspråkene som er beslektet med gujarati og rajasthani. Språket er nedskrevet i en variant av devanagari. Marwari. Mārwāri (devanagari: मारवाड़ी), også kalt mārvāri, mārwādi og mārvādi, er et indoarisk språk som tales den indiske delstaten Rajasthan, samt i nabostatene Gujarat og Haryana og i det østlige Pakistan. Språket har 13,2 millioner talende (per 1997), herav 13 millioner i Rajasthan og i det østlige Pakistan, og er det største innenfor marvari-undergruppen av såkalte «rajasthanispråk». Der finnes omkring 23 dialekter av språket. E-dur. E-dur er en toneart i toneslekten dur, som bygger på grunntonen E. Fortegnet for E-dur er fire kryss (fiss, ciss, giss, diss). Betegnelsen E-dur brukes også om den tilhørende skalaen og grunnakkorden til denne tonearten. Skalaen består av tonene E, Fiss, Giss, A, H, Ciss og Diss. A-moll. a-moll er en toneart i toneslekten moll, som bygger på grunntonen A. Tonearten benytter ingen fortegn. Betegnelsen a-moll brukes også om den tilhørende skalaen og grunnakkorden til denne tonearten. Skalaen består av tonene A, H, C, D, E, F og G. På piano er a-moll den eneste molltonearten som benytter seg av kun de hvite tangentene. Dette er grunnen til at pianokurs ofte begynner med a-moll eller parallelltonearten C-dur. Trolig er dette også årsaken til at technomusikken i sin begynnelse benyttet seg mest av a-moll. Duboisbreen (Dronning Maud Land). Duboisbreen er en isbre som ligger i den vestre delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag elleve kilometer lang og strømmer sørvestover mellom Tanngarden og Vikinghøgda, parallelt med Ketelersbreen lenger sørøst. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området ble framstilt av Norsk Polarinstitutt i 1957, basert på de amerikanske flyfotografiene. Breen ble samtidig navngitt etter Jean Dubois, lege på den belgiske antarktisekspedisjonen 1960, etter forslag fra Belgia. Awadhi. Awadhi (devanagari: अवधी) er et indoarisk språk som tales i Awdh/Oudh-regionen av den indiske delstaten Uttar Pradesh, samt i deler av Madhya Pradesh, Delhi og Nepal. Språket er mært beslektet med Brij Bhasha, Bundeli og Bagheli og tilhører den sentralindiske undergruppen. Fijiansk hindi som snakkes på Fiji av utvandrede indere, regnes også for å være beslektet med Awadhi. Chittagong (språk). Chittagong (bengalsk skrift: চাটগাঁইয়া বুলি, "Chaţgãia Buli") er et indoarisk språk som tales i Chittagong i Bangladesh, i store deler av den sørøstlige delen av landet, samt i India og Burma. Det er nært beslektet med bangla. Chittagong har 14 millioner talende. Dobrica Ćosić. Dobrica Ćosić (født 29. desember 1921 i Velika Drenova i Kongeriket Jugoslavia, i dagens Serbia) er en serbisk forfatter, politisk teoretiker og president av forbundsrepublikken Jugoslavia fra 1992-1993. Tilhengere av Ćosić omtaler ham gjerne som «nasjonens far», et uttrykk som også benyttes i ironisk forstand av hans motstandere. Joyce Carol Oates. Joyce Carol Oates (født 16. juni 1938) er en amerikansk forfatter. Oates, som vokste opp i en arbeiderfamilie i staten New York, gav ut sin første bok i 1963, og har siden utgitt mer enn 50 romaner, og tallrike samlinger av noveller, poesi og sakprosa, noe som har gitt henne ry som en svært produktiv forfatter. Romanen "them", som kom ut i 1969, vant den prestisjetunge litteraturprisen National Book Award, og bøkene "Black Water" (1992), "What I Lived For" (1994) og "Blonde" (2000) ble alle nominert til Pulitzerprisen. Oates er kjent som en av de ledende amerikanske forfatterne fra perioden etter 1960, og har også blitt nevnt i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i litteratur. Hun er også (i 2011) professor i skrivekunst ved Princetonuniversitetet, der hun har undervist siden 1978. Oates har også skrevet under pseudonymene "Rosamond Smith" og "Lauren Kelly". Michael Duberry. Michael Duberry (født 14. oktober 1975 i Enfield) er en engelsk fotballspiller som spiller for Oxford United. Han startet karrieren sin Premier League med Chelsea. Duberry har også spilt for: Leeds United, Reading, Stoke City, Bournemouth og St. Johnstone. Domari. Domari, også kalt Tsigene, Luti, Mehtar og midtøsten-romani er et indoarisk språk som tales av Domfolket i Iran og Egypt, men også i India, hvor de er kjent som Domba. Strul. Strul er en svensk komedie fra 1988 med Björn Skifs i hovedrollen. Stefan Sauk, Gunnel Fred og John Ulveson spiller andre biroller. Filmen regissert av Jonas Frick. Filmen er et komisk kriminell drama i høyt tempo. Rollefigurene er kraftig støpt og dialogen er punchy med fokus på oneliners, og ofte uttalt med overdrevne svenske dialekter. Filmen har både gjennomgått mye kritikk for sin manglende dybde, men det har også blitt noe av en kultfilm i de andre leirene. Mange av scenene er spilt inn i Norrköping. Hieronimus Justesen Ranch. Hieronymus Justesen Ranch (1539 – 3. desember 1607) var en dansk prest og forfatter av skolekomedier. Han var sønn av presten Just Lauritsen — etternavnet Ranch ble benyttet om ham i hans samtid, men hvorfor er ikke kjent. Ranch var en tid huslærer, studerte teologi i Wittenberg, ble i 1572 prest ved Gråbrødrekirken i Viborg, hvor han også giftet seg med sin forgjengers enke. I 1592 ble han prost i Nørlyng Herred som i dag er Viborg kommune. Ranch skrev "Kong Salomons Hylding" (1584), et allegorisk bibelsk utstyrsstykke i fem akter, som ble oppført i Viborg av skoleelevene i 1584 i forbindelse med hyllesten av prins Christian. Ranch spilte selv narrens rolle. Han skrev også teaterstykkene "Samsons Fængsel" (1599) og "Karrig Niding" (ca 1598). Førstnevnte, "Samsons Fængsel", har med sine sanger og humoristiske momenter en del fortrinn framfor andre skolekomedier fra denne tiden. "Karrig Niding" er en grovkornet og munter folkelig farse, og relativ stram i intrigen med en reformatorisk moderasjon. Med sine dristige knittelvers var det en samtidskomedie før norske Ludvig Holberg. Stykket ble oppført med hell også i senere tid med en forestilling ved det danske Studentersamfundet i 1884 og av studenter i Regensgården og i Viborg i 1910. Hans stykker kan kategoriseres som pedagogisk skoledramatikk, men scenisk bærer stykkene et visst preg av middelalderteatret. Ranch skrev også det moraliserende diktet "Fuglevisen". Diktet og stykkene ble senere utgitt av Sophus Birket-Smith 1876-77. Datautstyr. Datautstyr er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som må til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, mykvarer osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjonsteknologi. Datautstyr kan ikke direkte sammenlignes med IKT-utstyr, da begrepet IKT utstyr også favner begrepet kommunikasjonsteknologi, mens datautstyr er det samme som IT-utstyr og favner kun begrepet informasjonsteknologi. Den engelske forkortelsen for IKT er ICT (Information- and Communication Technology). Henviser forøvrig til denne publiseringen gjort av OECD som tar for seg grundig hva som ligger i definisjonen ICT Equipment (IKT-utstyr): http://www.oecd.org/dataoecd/16/46/42978297.pdf Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inn-data, databehandling, ut-data og datalagring. Inndata var tidligere matet inn for hånd etter nøye forberedelser. Nå mates eller leses data inn, ofte automatisk fra sonder, sendere, scannere, via satellitter eller fra tastatur som også kan gi programordrer om databehandling. Databehandling foregikk i maskiner som til å begynne med var på størrelse med et hus, mens de minste enhetene i dag er på størrelse med eller mindre enn en liten mynt. Det er betjeningsenhetene som trenger plass. Utdata foregår vanligvis via skjerm eller monitor, som kan koples til en printer eller en lagringsenhet. Lagring kan foregå til egen minneenhet i datamaskin eller eksternt til server (tjener), løs harddisk eller minnepinne m.fl. Sylhetti. Sylhetti (devanagari: ছিলটী Silôṭi; bengali: সিলেটী Ṣileṭī) er et indoarisk språk som tales i Surmadalen i den nordøstlige delen av Bangladesh, i Barakdalen i den nordøstlige indiske delstaten Assam, samt det nordlige Tripuradistriktet i Tripura. Språket tales også av en betydelig befolkning i andre nordøstlige stater i India og blant indiske innvandrere til Storbritannia, USA og de arabiske gulfstater. Språket er noen ganger klassifisert som en dialekt av Bengali, men betraktes av andre lingvister som et separat språk. Rajbangsi. Rangbangsi, også kalt rajbangsi og rangpuri, er et indoarisk språk som tales av ti millioner personer i folket Koch Rajbongshi i Bangladesh og av fem millioner i India, hvor de er kjent som Rajbanshi. Mange av de talende er tospråklige og snakker enten bengali eller assamesisk. Carpatair. Carpatair S.A. er den største regionale flyselskapet i Øst-Europa, basert i Timişoara, Romania. Det driver tjenester til 34 destinasjoner i Europa. Den samarbeider tett med Moldavian Airlines på flåte, vedlikehold og logistikk. Dens viktigste base er Traian Vuia internasjonale lufthavn, Timişoara. Historie. Carpatair ble etablert i 1999 og startet drift i februar 1999 i Cluj-Napoca. Den ble dannet som Veg Air driver en leaset Yakovlev Yak-40 fra Moldavian Airlines. Den nåværende tittelen ble vedtatt i desember 1999, da sveitsiske og svenske investorer tok en 49% eierandel i selskapet. Flyselskapet er eid av rumensk aksjonærer (51%) og sveitsiske og svenske aksjonærer (49%) og sysselsetter 450 ansatte (i mars 2007). Den nåværende president og afminstrerende direktør er Nicolae Petrov. Fordi det var en av de første flyselskapene å fly internasjonalt fra historiske regionen Transylvania, har det vært svært vellykket i at det ikke har fått mye konkurranse fra andre flyselskaper. Det er økende i form av markedsandeler mot TAROM og er den nest største rumenske flyselskap. Carpatair har forskjellige billetteringsavtaler med de store flyselskapene som for eksempel SAS, Lufthansa og Austrian Airlines. Destinasjoner. Carpatair operer 7 innlandsrute og 18 utenlandsruter fra Timisoara Innlandsruter Romania. Fra Timisoara kan du dra til Cluj-Napoca, Sibiu, Craiova, Bucharest Henri Coandă internasjonale lufthavn, Constanța, Bacau, Iasi Utlandsruter. Fra Timisoara kan du dra til Roma Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn, Bari, Athen, Ancona, Firenze, Bologna, Marco Polo internasjonale lufthavn, Verona, Orio al Serio lufthavn, Odessa, München, Düsseldorf, Stuttgart, Lviv, Tsjernivtsi og Chisinau Fra Budapest Kan du fly til Chisinau, Marco Polo internasjonale lufthavn. Fra Constanța kan du fly til Istanbul og Timisoara. Fra Iasi kan du fly til Timisoara og Roma. Fra Bucharest kan du fly til Timisoara og Bari. Fra Craiova kan du fly til Roma og Timisoara. Blankenburg. Blankenburg er en ortsteil i bydelen Pankow i Berlin. Den eldste skriftlige kilde hvor stedet nevnes som landsby er fra 1375. Blankenburg ble en del av Berlin i forbindelse med opprettelsen av Stor-Berlin i 1920. Landsbyen ligger i urstrømdalen som Berlin er en del av og på høyderyggen kalt Barnim. Blankenburg grenser til ortsteilene Französisch Buchholz, Heinersdorf, Karow og Malchow. Noen deler av ortsteilen ligger i Naturpark Barnim. Blankenburg karakteriseres ved en godt vedlikeholdt dorfanger, en form for almenning rundt kirken og landsbyhusene. En rekke av husene i gaten Alt-Blankenburg er enkeltvis og sammen gitt vernestatus. Braj-kanauji. Kannauji (devanagari: क़न्नौजी) også kalt Kanauji (क़नौजी) og braj-kanauji (क़न‍उजी), er et indoarisk språk som tales i deler av den indiske delstaten Uttar Pradesh. Kannaji er et østindisk språk og har omlag 6 millioner talende. Keiser Ningzong av Song. Keiser Níngzōng av Sòng (kinesisk: 宋宁宗; hanyu pinyin: "Sòng Níngzōng"; 19. november 1168-17. september 1224), født Zhào Kuò (趙擴), var den trettende keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den fjerde keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 24. juli 1194 til sin død 17. september 1224. Níngzōngs regjeringstid ble kjennetegnet av kulturelle og intellektuelle bedrifter, og Zhu Xi skrev noe av sine mest berømte verker i denne perioden. Hans tempelnavn Níngzōng betyr "Rolig forfader." Politisk sett var Níngzōngs regjering utsatt for stadig økende inflasjon som truet økonomien og fra Jīn-dynastiet i nord. Ningzong Douglas Diamond. Douglas W. Diamond er "the Merton H. Miller Distinguished Service Professor of Finance" ved University of Chicagos Graduate School of Business. Han har særlig arbeidet med studier av finansiell intermediasjon, finansielle kriser og likviditet. Han er tidligere president i "the American Finance Association" Derek Decamps. Derek Decamps (født 2. mai 1985 i Paris) er en fransk fotballspiller. Han spiller for tippeligaklubben FK Haugesund. SVIMA. SVIMA er et rammeverk som kan bli brukt for å foreta en intern ressursbasert analyse for å se om man har en ressurs eller evne som kan gi et varig konkurransefortrinn.SVIMA står for; Dersom et firma innehar ressurser eller evner som oppfyller alle disse kravene, vil bedriften inneha et realisert og varig konkurransefortrinn. Denne modellen er basert på VRIN-modellen (VRIO) av Jay B. Barney (1991), en akademiker innen forretningsstrategi. Her står bokstavene for de engelske termene "Valuable", "Rare", "Inimitable" og "Non-Substitutable" ("Organized" – at organisasjonen er forberedt på utnyttelse av ressursen). I den norske versjonen av denne modellen er altså den siste bokstaven splittet i to; N har blitt til både M og A. Med approprieterbart menes hvem det er som sitter igjen med den økonomiske verdien som en ressurs skaper. Altså om det er bedriften/enheten selv, eller noen andre (f.eks. leverandører, ansatte, kunder osv) som får verdien. Er ressursen approprierbar så er det bedriften som sitter igjen med verdien. Ressursbasert perspektiv. Det ressursbaserte perspektivet er et verktøy for bedriftsledelser for å identifisere de strategiske ressursene som er tilgjengelige for firmaet. Det fundamentale prinsippet til det ressursbaserte perspektivet er at basen for varig konkurransefortrinn for et firma hovedsakelig ligger i bruken av de ressursene firmaet innehar (Wernerfelt, 1984; Rumelt, 1984). For å endre et kortlivet konkurransefortrinn til et varig konkurransefortrinn, er det påkrevd at disse ressursene består SVIMA-rammeverket (Jakobsen og Lien 2001). Booth School of Business. The University of Chicago Booth School of Business er et fakultet (skole) ved University of Chicago. Fakultetet (skolen) het tidligere University of Chicago Graduate School of Business. Chicago Booth er det nest eldste fakultetet for studiet av økonomisk-administrative fag («handelshøyskole») i USA, og har røtter tilbake til 1898. Dokuchaevbreen. Dokuchaevbreen er en isbre Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Breen er om lag tolv kilometer lang og ligger i den nordøstre delen av Humboldtfjella, der den strømmer i nordøstlig retning ut i Humboldtsøkket. Skyting under Panamerikanske leker 1963. Skyting under Panamerikanske leker 1963. Skyting var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var sju individuelle og sju lagkonkurranser. USA ble beste nasjon med tretten gullmedaljer foran Venezuela med en. Ellisbreen. Ellisbreen er en isbre som ligger sentralt i Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag ti kilometer lang og strømmer nordover fra Walnumfjella mellom Gillockbreen og Jenningsbreen. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter Edwin E. Ellis som var fotograf på disse flygningene. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av norske kartografer i 1957. Byrdbreen. Byrdbreen er en stor isbre som ligger i den østre delen av Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 65 kilometer lang og 18 kilometer bred og strømmer nordvestover mellom Bergersenfjella og Balchenfjella. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter admiral Richard E. Byrd som var leder for operasjonen. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av norske kartografer i 1957. Tennis under Panamerikanske leker 1963. Tennis under Panamerikanske leker 1963. Tennis var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var single- og doubleturneringer for både menn og damer og en mixdoubleturnering. Brasil ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Mexico og USA med en hver. Svømming under Panamerikanske leker 1963. Svømming under Panamerikanske leker 1963. Svømming var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var seks individuelle og to stafetter for både damer og menn. USA ble beste nasjon, de vant alle seksten gullmedaljene. Bibal daihe Bassi čala. Bibal daihe Bassi čala er den eneste nordsamiske bibeloversettelsen av hele Bibelen i Norge. Den ble utgitt første gang i 1895, og var satt sammen av en revidert oversettelse av N.V. Stockfleths NT-utgivelse fra 1840. Revisjonen var gjort av Jens Andreas Friis og Lars Jacobsen Hætta. I tilleg til en oversettelse av GT gjort av Hætta. Utgivelsen ble ikke gjort av Det Norske Bibelselskap som hadde gitt ut bibeldeler på samisk tidligere, men av Norsk Finnemisjon. Fastlife. "Fastlife" er et musikkalbum med Joe Jonas, utgitt den 7. oktober 2011. Dette er hans debutalbum som soloartist. François Rude. François Rude (født 4. januar 1784 i Dijon, død 3. november 1855 i Paris) var en fransk billedhogger. Han var stefar til Paul Cabet, også billedhogger. Han er kanskje mest kjent for den utvendige dekorasjonen på Triumfbuen i Paris, relieffet «La Marseillaise». Hayesbreen. Hayesbreen er en 18 km lang og 60 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, innerst i Mohnbukta på østkysten, en dl av Storfjorden, øst i Sabine Land. Den ligger nordøst for Nordmannsfonna og Fimbulisen, vest for Heuglinbreen og øst for Von Postbreen. Hayesbreen er en smal innlands- og fjordbre og er karakteristisk ved sin lange, smale form. Den starter helt inne ved fjellet Treplogen mot Potpeschniggbreen, mens vestgrensen mot Von Postbreen er Panoramaberget. Breen går nedover mot sørøst mellom Aagardhfjellen og Jebensfjellet, og får der tilsig av Sleggjebreenog Luitpoldbreen før fjella, og Heuglinbreen og Königsbergbreen etter de to fjella. Heuglinbreen er felles brefront mot Mohnbukta, med atskillende morene- og blokkmasser. Ved fjorden har breen langt opp store morenemasser utover kysten under Kroghfjellet og Teistberget. Hayesbreen har sitt navn etter utforskeren Isaac Israel Hayes (1832–81), fra USA. Innerlight. Innerlight er et MLM-selskap etablert av den kontroversielle amerikanske naturmedisineren Robert O. Young. Selskapet ble etablert i 1994 og i 2001 ble markedsstrategien endret til multi-level marketing (MLM). I 2004 solgte Young virksomheten til selskapene "Darius Marketing Inc." og "Innerlight Inc". Young var fortsatt engasjert i selskapet, men i 2004 oppsto en langvarig konflikt mellom Young og Innerlight som ikke ble løst før i 2008. Det samme året etablerte selskapet et nettverk i Norge. Konseptet har fått særlig stor utbredelse i Ungarn. Personene som tas opp i nettverket kjøper en utdannelse i analyse av blod med mikroskop, og får tittelen "mikroskopist".Blant de ledende personer i det norske nettverket er Tor Einar Olaisen, Kevin Frøystad og Frode Berg, alle med forhistorie som toppledere i nettverksselskaper eller pyramidespill. I nettverket omsettes også drikken "SuperGreens" som er dokumentert av laboratoriet ConsumerLabs å inneholde de giftige stoffene bly og kadmium. Youngs teorier og behandlingsmåter blir sterkt kritisert av medisinske fagmiljøer, særlig for hans anbefalinger til kreftpasienter om å kutte ut konvensjonell behandling til fordel for hans metoder. Kompleksitet. Kompleksitet er et begrep innenfor vitenskap og filosofi. Man sier et system er komplekst dersom helheten har andre egenskaper enn det man skulle tro ved å se på enkeltaktørene. Aktørene må ha følgende fire egenskaper for å kunne danne komplekse systemer: 1. Diversitet, 2. Sammenkobling, 3. Gjensidig avhengighet og 4. Tilpassingsevne Finansmarkeder består av individer, bedrifter og andre organisasjoner som er alle er koblet sammen i et stort system. Alle partene er avhengige av hva de andre foretar seg, og alle har anledning til å tilpasse seg sin oppførsel dertil. Finansmarkeder er derfor et godt eksempel på komplekse systemer. Innen biologi er celler, organismer og økosystem andre eksempler på kompleksitet. Innen informatikk betegner kompleksitetsteori den delen som omhandler ressursene som trengs for å løse et bestemt problem. Kompleksitet vokser fram fra bunnen og opp ved at hver aktør handler utifra egne mål. Dette skjer med svært liten grad av sentralstyring eller innflytelse utenfra. Denne prosessen kalles emergens. Göran Gustafssons Stiftelse. Göran Gustafssons Stiftelse består av to stiftelser med ulik innretning, begge basert på donasjoner fra forretningsmannen Göran Gustafsson. Göran Gustafssons Stiftelse för Främjande av Vetenskaplig Forskning vid Uppsala universitet och Tekniska Högskolan i Stockholm ble grunnlagt i 1986 ved en donasjon på 136 millioner kroner. Stiftelsen deler årlig ut ca. 12 millioner kroner til forskning innen medisin og teknisk fysikk ved begge lærestedene og to Gustafssonpriser til unge forskere hver på 1,5 millioner kroner. Göran Gustafssons Stiftelse för Naturvetenskaplig och Medicinsk Forskning ble grunnlagt i 1989 ved en donasjon på 270 millioner kroner. Stiftelsen deler årlig ut større forskningsbidrag og priser gjennom Kungliga Vetenskapsakademien. Prisene deles årlig ut innen molekylær biologi, fysikk, kjemi, matematikk og medisin. Charles Napier. Charles L. Napier (født 12. april 1936 i Scottsville i Kentucky, død 5. oktober 2011 i Bakersfield i California) var en amerikansk skuespiller. Før Charles Napier flyttet til Hollywood for å prøve lykken som skuespiller var han en lovende squaredanser. En av hans første filmer var i sex-komedien "Cherry, Harry & Raquel" (1970), redigert av Russ Meyer, i hvilken han spilte mot blant andre Uschi Digard. Deretter medvirket han i ytterligere tre filmer av Meyer, "Beyond the Valley of the Dolls" (1970), "The Seven Minutes" (1971) og "Supervixens" (1975). Napier medvirket også i en rekke andre b-filmer og i enkelte episoder av ulike tv-serier, slik som "Kojak", ' og '. 1980 spilte Charkes Napier "Tucker McElroy" i filmen "Blues Brothers". En annen av hans mest kjente roller er som "Marshall Murdock" i ' (1985). Napier medvirket videre i et stort antall b-filmer og tv-serier samt i en del storfilmer, som "Philadelphia" (1993) og "Austin Powers". Napier kollapset den 5. oktober 2011 i sitt hjem og døde senere på sykehus. Hans Petter Thorbjørnsen. Hans Petter Thorbjørnsen (født i 1974) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Ulvik herad i Hordaland fra 2011. Rodrigo Lopez. Rodrigo Lopez (ca 1525 – 7. juni 1594) var lege for dronning Elisabeth I av England, og kan ha vært inspirasjonen for William Shakespeares figur Shylock i "Kjøpmannen i Venedig". Lopez ble født i Crato i Portugal og oppfostret som "cristão-novo", «nykristen», jøder som ble tvunget til å la seg døpe til katolikker. Han ble fordrevet fra Portugal av den portugisiske inkvisisjonen og var kjent for å ha vært en "marrano", «en skjult jøde». Han gjorde London som sitt bosted i 1559 og kunne gjenoppta sin legepraksis hvor han gjorde det bra grunnet sin dyktighet. Han ble snart huslege ved St Bartholomew's Hospital og fikk en stor praksis blant de mektige, blant annet for Robert Dudley og Francis Walsingham. Hans suksess hos overklassen hadde dog mindre med hans medisinske dyktighet som hans evner til å spre smiger og fremme seg selv. I 1598 angrep en ærekrenkende pamflett Dudley ved å antyde at Lopez blandet gift for ham, og for også andre adelsmenn. I 1586 hadde Lopez nådd høyden av sin innflytelse da han ble gjort til hovedlege for dronning Elisabeth. Han fikk dronningens gunst da hun i 1589 ga ham monopol på import av urtene anis og sumak. Hans suksess fortsatte fram til han var nær pensjoneringen. Han ble sett på, i det minste fra utsiden, som en trofast protestantisk kristen. I oktober 1593 var Lopez både rik og generelt godt respektert. Han eide et hus i Holborn og hadde en sønn som var innrullert ved den prestisjetunge skolen Winchester College. Imidlertid kom et kompleks nett av konspirasjoner mot don António, abbed i Crato, fram i lyset den samme måneden. Som en følge av denne anklaget Robert Devereux, 2. jarl av Essex, en av dronningens yndlinger, Lopez for å konspirere med spanske utsendinger for å forgifte dronningen. Lopez ble arrestert den 1. januar 1594, dømt i februar og henrettet ved hengning, trekking og kvartering i juni samme år. Dronningen var selv usikker på hans skyld og forsinket hans henrettelse. Lopez insisterte at han var uskyldig og hans sanne konvertering fram jødedommen til kristendommen. I henhold til 1500-tallshistorikeren William Camden skal Lopez ha sagt til menneskemengden av skuelystne at han elsket dronningen foruten at han også elsket Jesus Kristus. Menneskemengden skal ha ledd av denne uttalelsen og tatt for en tynt forkledd tilståelse. En del historikere og litteraturforskere har betraktet Lopez og hans rettssak for å ha vært en del av inspirasjonen til William Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig". «Mange Shakespeare-forskere mener at doktor Lopez var prototypen for Shylock,» som er antatt å ha blitt skrevet en gang mellom 1596 og 1598. Det er også en omtale av Lopez i den posthumt utgitte teksten til "Den tragiske historien til doktor Faustus" av Christopher Marlowe hvor han er sammenlignet med tittelfiguren: «Doktor Lopus var aldri en slik doktor!» Denne referansen var antagelig lagt til etter Marlowes død i 1593. Jan Sæthre. Jan Sæthre (født 13. juli 1960 i Siljan) er siden 1. januar 1999 rådmann i Siljan kommune. Sæthre var styreleder i Det norske Baptistsamfunn fra 1997 til 2000, og fra 2004 til 2010. Han er styremedlem og leder av finanskomitéen i European Baptist Federation siden 1997 og fra 2010 nestleder i religionsfrihetskommisjonen til Baptist World Alliance. Utga boken Jesu fortellinger (2010), som er taler omkring lignelsene i Det nye Testamentet. LibreOffice. LibreOffice er en åpen og fri (også gratis) kontorpakke utviklet av The Document Foundation, og er en forgrening av OpenOffice.org. Den er kompatibel med andre, større kontorpakker, som Microsoft Office, i tillegg til at den er tilgjengelig på flere plattformer. Målet for utviklerne av LibreOffice er å skape en leverandøruavhengig kontorpakke med støtte for ODF, og uten noen krav til å overgi opphavsrett. Navnet er en kombinasjon av det franske og spanske ordet for frihet («libre»), og det engelske ordet for kontor («office»). LibreOffice har blitt lastet ned 7.5 millioner ganger siden januar 2011, og har en anslått brukerbase på 15-20 millioner. Den tok over for OpenOffice.org som standard kontorpakken i en rekke distribusjoner av Linux, som for eksempel Fedora, Linux Mint, openSUSE og Ubuntu. Inkluderte programmer. LibreOffice kan også importere og behandle PDF-filer. Haiger. Haiger er en by og kommune nord i landkreisen Lahn-Dill-Kreis i den tyske delstaten Hessen. Den nærmeste storby er Siegen, ca 17 km nord for Haiger. Haiger er den eldste av tre byer langs elven Dill. Den eldste skriftlige kilde hvor Haiger nevnes er et gavebrev fra Lorschklosteret i 778. Byen ligger i møtet mellom tre små daler formet av elvene Haigerbach, Aubach og Dill og var i middelalderen et sentralt trafikknutepunkt i området. Arne Meurman. __NOTOC__ Arne Erik Meurman (født 6. april 1956) er en svensk matematiker som er professor i matematikk ved Lunds universitet. Han forsker innen gruppeteori og vertexalgebra. Meurman vant som skoleelev to sølvmedaljer ved den internasjonale matematikkolympiaden i 1974 og 1975 og fikk sin doktorgrad i 1981 fra Rutgers University veiledet av Ivan James Lepowsky (Characters of Rank Two Hyperbolic Lie Algebras as Functions at Quasiregular Cusps). Etter at John McKay, John Horton Conway og Simon Norton på 1970-tallet fant fram til spesielle egenskapene ved modulformer (måneskinn), som forbant dem med monstre i gruppeteori, var Igor Frenkel, James Lepowsky og Meurman i stand på 1980-tallet å fremstille av grupper av monstre i vertexoperatoralgebraen. Dette gjorde at Richard Borcherds kunne bevise de forannevnte egenskapene. Vertexoperatoralgebraen er også viktige i strengteori og konform feltteori. Vipperød. Vipperød er en stasjonsby på Nordvestbanen på Sjælland med innbyggere (2011). Byen ligger 4 kilometer syd for Holbæk og er en del av Holbæk kommune under Region Sjælland. I Vipperød ligger Ågerup kirke, Sønder Asmindrup kirke og Grandløse kirke. Dovrehallen. Dovrehallen er navn på blant annet en tradisjonsrik restaurant, pub og tidligere teaterscene i Storgata 24 i Oslo. Stedet ble opprinnelig åpnet 2. juledag 1900. Det er i ettertid også kjent som fest- og møtelokaler for Det norske Studentersamfund fra 1951 til 1971. Dovrehallen er oppkalt etter trollkongen Dovregubbens fjellhall og festsal i Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt. Historikk. Dovrehallen i Oslo ble drevet som populært kabaretteater og folkelig skjenkested på østkanten i Oslo fra 1900 til 1950. Salen var utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passet til navnets tematikk. Teateret bød på revyer og artistopptredener fram til 1941 da det ble skadd av brann. Det var tidvis også filmframvisninger på stedet. Fra 1951 ble Dovrehallen oslostudentenes fargerikt dekorerte studentkro og samlingssted for Det norske Studentersamfund. Der var det på 1950- og 60-tallet dans, kroaftener og ulike typer møter og foredrag, ofte i form av livlige debatter på lørdagene. I 1971 flyttet byens studenter til sitt nybygde samlingshus Chateau Neuf på Majorstua i Oslo. Det ble da diskotek i Dovrehallen. I andre etasje var det restaurant med fiolin- og klaverunderholdning. Da Alf Tande-Petersen, særlig kjent som programleder i NRK, etablerte flere puber i Norge, kjøpte han også Dovrehallen og åpnet danserestauranten Tandy's Dovrehallen. Den var på 1500 kvadratmeter, hadde tre barer, restaurant og dansegulv. Tandy's gikk konkurs sammen med resten av Tande-Petersens utesteder i 2003. I dag er Dovrehallen et brunt serveringsted kjent for tradisjonell norsk mat og uformell stemning. Om kvelden er det dans. Annet. Arkitektfirmaet Snøhetta har tatt navn etter kontorets tidligere beliggenhet i etasjen over Dovrehallen, altså som den høyeste toppen på Dovrefjell. Dovrehallen andre steder. Dovrehallen er også navn på et grendelag for fastboende og hyttefolk i Drivdalen skolekrets i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Dovrehallen grendalag eier og driver Dovrehallen kretshus på Engan. Grendelaget er oppkalt etter et tidligere ungdomslag i Drivdalen. Leymah Gbowee. Leymah Roberta Gbowee (født 1972 i sentrale Liberia) er en sosialarbeider og fredsaktivist som fikk Nobels fredspris sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkul Karman i 2011. På 1990-tallet startet hun fredsbevegelsen Women in Peacebuilding Network (WIPNET), og i 2003 tok hun initiativ til aksjonen Women of Liberia Mass Action for Peace som presset frem en fredsavtale og avslutning av Den andre liberiske borgerkrigen i 2003. Dette igjen førte til valget av Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, som dermed ble den første kvinnelige presidenten i et afrikansk land. Biografi. Leymah Gbowee ble født i det sentrale Liberia. I en alder av 17 år flyttet hun til Monrovia, på samme tid som Den første liberiske borgerkrigen brøt ut. Hun utdannet seg som traumerådgiver under borgerkrigen i Liberia og arbeidet med tidligere barnesoldater fra Charles Taylors hær. Omgitt av bildene av krig, innså hun at «hvis eventuelle endringer skulle gjøres i samfunnet måtte det være av mødre som gjorde dem». Fredsbevegelse. Leymah Gbowee var en sosialarbeider da hun i 2002 organiserte Women of Liberia Mass Action for Peace. Fredsbevegelsen startet med lokale kvinner som ba og sang på fiskemarkedet. Hun organiserte de kristne og muslimske kvinnene i Monrovia i Liberia til å be for fred og å avholde ikkevoldelige protester. Tusenvis av kvinner mobiliserte sin innsats, arrangerte protester som inkluderte en sexstreik og truet med en forbannelse. De tvang frem et møte med President Charles Taylor og ekstraherte fra ham løftet om å delta på fredssamtaler i Ghana for å forhandle med opprørerne fra Liberians United for Reconciliation and Democracy. Gbowee deretter ledet en delegasjon av liberiske kvinner til Ghana for å fortsette å legge press på de krigende fraksjonene under fredsprosessen. De arrangerte en stille protest utenfor presidentpalasset i Accra, som førte til en avtale i løpet av de fastlåste fredssamtalene. Leymah Gbowee og Comfort Freeman, ledere av to forskjellige lutherske kirker, organiserte Women in Peacebuilding Network (WIPNET), og utstedte en erklæring om hensikt til presidenten: «Tidligere var vi stille, men etter å ha blitt drept, voldtatt, umenneskeliggjort og infisert med sykdommer, og sett våre barn og familier drept, har krig lært oss at fremtiden ligger i å si NEI til vold og JA til fred! Vi vil ikke gi oss før freden hersker.» Deres bevegelse førte til slutten på Den andre liberiske borgerkrigen i 2003 og førte til valget av Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, den første afrikanske nasjon med en kvinnelig president. Gbowee støttet senere Sirleaf i valget i 2011. Hvite t-skjorter. Tusenvis av kvinner kledd i hvite t-skjorter for å symbolisere fred ble en politisk maktfaktor mot vold og mot deres regjering. De har med hell klart å begjære fred fra andre afrikanske regjeringer. Film. Gbowees rolle i Women of Liberia Mass Action for Peace er beskrevet i dokumentarfilmen "Pray the Devil Back to Hell" som hadde premiere i 2008. Hun fremsto der med sin samlende og ikke-voldelige bevegelse som favnet mange ulike trossamfunn. Tawakkul Karman. Tawakkul Karman (arabisk:; også skrevet "Tawakul" / "Tawakel"/ "Tawakkel"), født 7. februar 1979, er en jemenittisk journalist, politiker i Al-Islah og menneskerettsforkjemper. Tawakkul Karman grunnla organisasjonen Kvinnelige journalister uten lenker, der hun også er styreleder. Hun har arbeidet for pressefrihet i Jemen. Karman sto også sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaá vinteren 2011 under den arabiske våren. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og har i ettertid mottatt flere drapstrusler. Karman ble tildelt Nobels fredspris i 2011 sammen med Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf for «den ikke-voldelige kampen de har kjempet for kvinners rettigheter i fredsbygging i hele verden». Ved utnevnelsen av fredsprisen var hun med sine 32 år den yngste mottakeren noensinne. Hun er også den 2. muslimske kvinnen som har mottatt fredsprisen etter Shirin Ebadi som fikk prisen i 2003. Personlige liv. Tawakel Karman ble født 7. februar 1979 i Mekhlaf i Taizz provinsen i Jemen. Hun vokste opp nær Taiz, som er den tredje største byen i Jemen og er beskrevet som et sted for undervisning i et konservativt land. Hun er datter av Abdel Salam Karman, en advokat og politiker, som tjenestegjorde og senere leverte inn sin avskjedssøknad som Minister for Juridiske anliggende i Ali Abdullah Salehs regjering. Hun er søster til poeten Tariq Karman. Hun er gift med Mohammed al-Nahmi og er mor til tre barn. Saleh er den eneste presidenten som Kaman har kjent til, da han kom til makten ett halvt år før hun ble født. Karman har en grad i Statsvitenskap fra Sana'a Universitet. Karman er en skribent og menneskerettsforkjemper. Under en protest i 2010 forsøkte en kvinne å stikke henne med en jambiya, men Karmans supportere klarte å stoppe angrepet. Kvinnelige journalister uten lenker. Tawakel Karman er en av grunnleggerne av menneskerettighetsgruppen Kvinnelige journalister uten lenker (Women Journalists Without Chains – WJWC) sammen med syv andre kvinnelige journalister i 2005 for å promotere menneskerettigheter, «spesielt frihet til egne meninger or uttrykksfrihet, samt demokratiske rettigheter». Organisasjonen var het opprinnelig «Kvinnelige reportere uten grenser» («Female Reporters Without Borders»). Hun har uttalt at hun mottok «trusler og fristelser» og var målet for trakassering fra jemenittiske myndigheter per telefon og brev fordi hun nektet å godta Informasjonsministeriets avvisning av WJWC søknad om lovlig å opprette en avis og en radiostasjon. Gruppen tok til orde for frihet for SMS-nyhetstjenester, som hadde blitt sterkt kontrollert av regjeringen til tross for at de ikke falt inn under Presseloven av 1990. Etter en statlig gjennomgang av SMS-tjenestene, var den eneste tjenesten som ikke ble gitt konsesjon til å fortsette var "Bilakoyood", som tilhørte WJWC og hadde operert i et år. I 2007 ga WJWC ut en rapport som dokumenterte jemenittisk misbruk av pressens frihet siden 2005. I 2009 kritiserte hun Informasjonsministeriet for å etablere rettssaker med journalister som målskiver.Fra 2007 til 2010 ledet Karman jevnlig demonstrasjoner og sit-in-protester på Al-Tahrir plassen. Tawakel Karman var tilknyttet avisen "Al-Thawrah" når hun grunnla WJWC i mars 2005. Tawakkul Karman er medlem av "Yemeni Journalists' Syndicate". Åpen himmel. "Åpen himmel" er et norsk livsynsprogram sendt vanligvis på NRK1 hver søndag kl. 18.30 og på NRK2 mandagen etter første sending, kl. 12. Den andre liberiske borgerkrigen. Den andre liberiske borgerkrigen startet i 1999 da opprørsgruppen Liberians United for Reconciliation and Democracy (LURD), støttet av myndighetene i nabolandet Guinea, begynte å ta kontroll over nordre Liberia. Tidlig i 2003 vokste en annen opprørsgruppe, Movement for Democracy in Liberia (MODEL), frem i sørlige Liberia. I juni-juli 2003 hadde president Charles Taylor kun kontroll over en tredjedel av landet. Hovedstaden Monrovia ble beleiret av LURD, en beleiring som kostet mange sivile livet, og tusenvis av mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine. 29. juli 2003 gikk LURD med på våpenhvile, og ECOWAS sendte inn fredsbevarende styrker fra Nigeria. Fredsavtalen "Accra Comprehensive Peace Agreement" ble fremforhandlet og signert i Accra i Ghana den 18. august. President Taylor gikk av allerede 11. august og flyktet til Nigeria. 14. august ble beleiringen av Monrovia opphevet, og 200 amerikanske soldater ble sendt inn for å støtte de vestafrikanske fredsstyrkene. Fredsbevegelsen Women of Liberia Mass Action for Peace regnes som viktige for at en fredsavtale ble inngått. De klarte blant annet å presse Charles Taylor til å delta på fredsforhandlingene, de demonstrerte utenfor forhandlingslokalene i ukesvis, og da forhandlingene så ut til å mislykkes barrikaderte de forhandlingslokalene og ga klar beskjed om at de ikke ville flytte seg før forhandlingspartene tok samtalene mer på alvor. Over 3000 kristne og muslimske kvinner deltok i bevegelsen, som utøvet et kontinuerlig press på forhandlingspartene gjennom den skjøre prosessen med å få fremforhandlet en fredsavtale. Gjennom FNs resolusjon 1509 utstedt 19. september, ble den fredsbevarende styrken UNMIL opprettet, og 1. oktober ble de første fredsbevarende styrkene i landet innlemmet i FN-styrken. Frem til presidentvalget i 2005 ble landet styrt av en overgangsregjering. Bonnevie-Svendsenbreen. Bonnevie-Svendsenbreen er en isbre som ligger i fjellpartiet Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer vestover på sørsiden av Skjønsbergskarvet i den sørvestre delen av Sivorgfjella og munner ut i Kibergbreen. Breen er oppkalt etter kirkeminister Conrad Bonnevie-Svendsen (1898–1983) som spilte en sentral rolle i det kirkelige motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Women of Liberia Mass Action for Peace. Women of Liberia Mass Action for Peace var en fredskampanje i 2003 for å få slutt på den andre liberiske borgerkrigen. På et tidspunkt der fredsforhandlingene i Accra, Ghana så ut til å mislykkes, tok sosialarbeideren og lederen av Women in Peacebuilding Network (WIPNET), Leymah Gbowee, initiativ til bevegelsen, som startet med å samle kvinner til sang og bønn på et fiskemarked i Accra. Bevegelsen økte raskt i størrelse, og samlet seg til ikkevoldelige demonstrasjoner utenfor hotellet der forhandlingene fant sted. Etterhvert gikk president Charles Taylor med på å møte kvinnene. Deres krav var at han selv skulle gå inn i fredsforhandlingene, noe han til deres overraskelse gikk med på. Etter åtte uker med forhandlinger innså imidlertid Gbowee at Taylor ikke hadde gått inn i forhandlingene med et reelt ønske om å skape fred i Liberia. Anklaget for krigsforbrytelser flyktet han tilbake til Liberia og lot representantene sine bli igjen for å føre forhandlingene videre. Oppgitt bestemte Gbowee seg for å entre hotellet der forhandlingene fant sted sammen med over hundre kvinner og barrikadere forhandlingsrommet. Da general Abubakar kom ut av forhandlingsrommet, talte Leymah til han: «General Abubakar, disse kvinnene og meg kommer ikke til å flytte seg en millimeter før mennene der inne lover å ta fredsforhandlingene seriøst.» En av opprørerne som deltok i forhandlingene prøvde å komme seg ut, men kvinnene lot han ikke slippe forbi. Da opprøreren begynte å sparke til kvinnene stanset Abubakar han, og sa «Hvis du var en ekte mann, ville du ikke drepe dine egne folk. Men du ikke er en ekte mann; det er grunnen til at disse kvinnene behandler dere som smågutter. Du våger ikke å forlate denne salen før vi har fremforhandlet fred med disse kvinnene.» To uker senere hadde krigsherrene signert en fredsavtale som presset Charles Taylor til å gå av. Fiat Duna. Fiat Duna er en personbil i miniklassen basert på plattformen til Fiat Uno. Bilen ble produsert mellom 1987 og 2000. Tom Erik Heimen. Tom Erik Heimen (født 30. september 1975 i Molde) er en norsk basehopper. Han ble kjent for det norske publikum med en spektakulær "flyby" i NRK-programmet «Oppdrag Sognefjorden» våren 2011. Samme året (2011) ble han nummer to i konkurransen World Base Race i Innfjorden. I forbindelse med Ekstremsportveko 2009, ble det laget et lengre innslag for NRK Sporten. Den samme uken var også det amerikanske nyhetsmagasinet "60 Minutes" fra CBS til stede og lagde innslaget "Birdmen" med JT Holmes i hovedrollen. Programmet gikk på lufta i USA 11. oktober 2009. Heimen har deltatt i en rekke tv- og filmproduksjoner. I episoden "Focused: Human Flight" kommer tre amerikanske basehoppere til Norge. I 2012 var Heimen med på et oppdrag i Sør-Afrika for Saxo Bank, i forbindelse med lansering av en ny bankaplikasjon. I 2001 var han nær å miste livet i en ulykke der skjermen ble utløst feil. Men skjermen hang seg fast i et lite tre i fjellsiden og Heimen overlevde uten større skader. I august 2011 rundet han 1000 utsprang fra faste objekt. Heimen er gift og far til en gutt. Fiskeregnet. Lluvia de Peces eller Fiskeregnet er et meteorologisk fenomen som opptrer årlig, over det siste århundre i Honduras. Historie. Fiskeregnet er en folke-myte fra Honduras. Fenomenet opptrer i regionen Yoro og skjer i månedene mai til juli. Vitner til fenomenet forteller at det hele begynner med mørke, tunge skyer, etterfulgt av lyn, torden, kraftig vind og tungt nedbør, i to til tre timer. Når regnet opphører finnes det hundrevis av fisk på bakken. Lokalbefolkningen plukker, iflg. tradisjonen opp fisken, og bruker det i matlagingen. Siden 1998 har Fiskeregn festivalen (Festival de la Lluvia de Peces) blitt arrangert i byen Yoro, Honduras. I juli 2006 dokumenterte et TV-team fra Honduras fenomenet; og der ble det rapportert at i de siste år har fenomenet økt i intensitet, og at man nå gjerne hadde to slike fiskeregn i året. Forklaring. Forklaringen som ofte brukes er av meteorologisk art; med sterke vinder og tungt nedbør. Man har ment at fisken stammer fra Atlanterhavet, rundt 20 mil unna. Det knytter seg mye praktisk tvil til denne forklaringen; da selv om det kan skje på denne måten, så krever det en unaturlig rekke med tilfeldigheter for å få et slikt resultat, og at dette skal kunne skje regelmessig, er da antatt usannsynlig. En annen forklaring er at fisken ikke kommer fra havet i det hele tatt, men er ferskvannsfisk som sogner til et lokalt fiskevann eller en elv; men der endel fisk forviller seg inn i underjordiske ganger og tunneler, og kommer til overflaten igjen ved tungt nedbør. Fenomenet skal ha blitt utforsket av National Geographic på 70-tallet. De fant at all fisken var omtrent like stor, rundt 15 cm stor, og at den var helt blind. Eksperter verifiserte funnet, men fant ingen bevis på underjordiske vann eller tunneler. De kom dog også til denne konklusjonen; at fisken lever under jorden i elver eller tunneler, men aldri er utsatt for lys, og derfor blir helt blinde. Det eksisterer også en religiøs forklaring på fenomenet, som mange av lokalbefolkningen setter sin lit til. Historien forteller nemlig at den spanske katolske presten José Manuel Subirana besøkte området fra 1856 til 1864, og støtte på mye fattigdom. Som et resultat ba presten i tre dager og tre netter til Gud om et mirakel som kunne hjelpe den utarmede befolkningen med mat. Siden, forteller historien, har fiskeregnet pågått. Øyvind Ellingsen. Øyvind Ellingsen (født 1952) er norsk professor og leder for ved NTNU i Trondheim. Han er også lege ved St. Olavs Hospital. Fysiologi, med trening og ekstreme omgivelser, er hans forskningsfelt. Dr. Ellingsen fikk sin MD og PhD ved Universitetet i Oslo, og hadde i 1990-1992 et postdoktorstipend ved Harvard University. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk er vert for MI Lab, Framtidens Operasjonsrom, og. Arne Torvik. Arne Torvik (født 2. desember 1981) er en norsk pianist og komponist innen jazzmusikk fra Skåla i Molde kommune. Han har utdanning i utøvende jazzklaver og musikkvitenskap fra Griegakademiet i Bergen og NTNU i Trondheim. Han har medvirket i flere sammensetninger, som Torvik/Jensen/Sandvik Trio, Silent Sound, en duo med Gine Gaustad Andersen, og i seinere tid Kristoffer Eikrem Kvartett, som spilte en liten europaturné i 2011 med stopp i Paris, Berlin og Krakow og Espen Jørgensen Bjarnars ESP, hvor han har samarbeidet med Eirik Hegdal. Han har samarbeidet med skuespilleren Herman Bernhoft i Alf Prøysen-forestillingen «En som går forbi» og ellers virket som teatermusiker ved Teatret Vårt. I perioden 2004–2010 var han pianist i S. Møller Storband i Trondheim. Ved siden av musikerkarrieren arbeider han i Molde kulturskole. Plogbreen (Dronning Maud Land). Plogbreen er en isbre i den nordlige delen av Vestfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover mellom Basen i nordøst og Plogen i sørvest og har sitt navn etter det sistnevnte fjellet. Den renner ut i Riiser-Larsenisen. Glasiologiske undersøkelser av breen har blitt foretatt av svenske forskere ved Uppsala Universitet. Sveriges forskningsstasjon Wasa ligger ved Basen. Det hvite hus (Arendal). Det hvite hus ble reist mellom 1812 og 1817 ved vannkanten i Kittelsbukt i Arendal sentrum. Erich Hanser var antagelig den første eieren. Etter hvert ble Kittelsbukt fylt igjen. Det ble anlagt parkeringsplass for Arenasenteret foran huset, og plassen ble kalt for «Sanden», da fyllmassen var sand fra Hovekilen ved Hove på Tromøy. I 1989 ble Arenasenteret kjøpt av Johnny Sørbøe i Sanden AS, og det ble startet en prosess med å få fjernet huset. I 1991 la Fylkeskonservatoren inn protest mot riving, og saken gikk til Miljøverndepartementet som kom til den konklusjon at huset skulle bevares og Sanden skulle reguleres til bevaringsområde. Riksantikvaren mente at huset var spesielt av kulturhistorisk interesse da det markerte den gamle strandlinjen i byen. Miljøvernminister Torbjørn Berntsen tok opp saken i stortingets spørretime, og mente det var av nasjonal interesse. I 1996 ble det lagt nye planer om å bygge ut på området, men å spare huset ved å lage et smug forbi. I 2003 besluttet bystyret med velsignelse av fylkeskommunen å flytte huset til Friergangen, slik at Sanden kunne bygges fullt ut. Huset ble så revet i 2004 og flyttet til Strømsbusletta, for så å bli reist senere samme år. Huset som nå lå i deler, ble kjøpt av Susann Blom-Bakke og Halil Ozer for 75 000 kr. Huset lå fremdeles umontert i 2006, og det ble nå flyttet til Froland, hvor det tilslutt ble lagret utendørs. I 2011 overtok byggmester Roy Paulsen prosjektet om å gjenreise huset, og konstaterte at materialene bar preg av store skader av mose og råte. Når «Det hvite hus» skal gjenreises i Friergangen er det blitt pålagt av kommunale myndigheter å bli satt opp med etasjehøyder etter 2012-standard. Konsekvensen blir at bygningens proporsjoner ikke blir korrekte i forhold til det opprinnelige bygget. Gauldal Energi. Gauldal Energi AS (tidligere Gauldal Elverk) er et norsk kraftselskap. Selskapet har sin hovedvirksomhet i Gauldalen, men har kunder over store deler av landet. Selskapets ble etablert som aksjeselskap 1. januar 1997, og er eid av Midtre Gauldal kommune (2/3) og Holtålen kommune (1/3). Selskapet har 7 datterselskaper, og selskapets driftsinntekter i 2010 var 116 mill. kr. Selskapet har til sammen 54 ansatte. Selskapet produserer strøm i Gaula Kraftverk i Ålen og i Raubergfossen Kraftstasjon i Haltdalen. Historie. I 1969 vedtok Midtre Gauldal, Haltdalen og Ålen kommuner å gå sammen om å etablere av Gauldal Elverk fra 1. januar 1971. I 1997 ble dette selskapet omdannet til aksjeselskap og endret da navn til dagens Gauldal Energi AS. British Military Garrison Brunei. British Military Garrison Brunei (BGB) er det britiske forsvarets garnison i Brunei. Det har vært den eneste britiske militærbasen i det fjerne østen siden overleveringen av Hongkong i 1997. Garnisonen har eksistert siden 1959 da britiske tropper ble sent fra Singapore for å slå ned opprør mot sultanen. Siden da har britiske styrker vært involvert i flere konflikter i nærområdet. Blant annet Bruneiopprøret i 1962 og Konfrontasjonen mellom Indonesia og Malaysia mellom 1962 og 1966. Siden selvstendigheten i 1984 har garnisonen vært stasjonert i Brunei etter Sultanens ønske gjennom en avtale som fornyes vært femte år. Styrkene i garnisonen er tilgjenglige for å støtte Sultanen, men kan også bli utstasjonert utenfor Brunei. Styrkene. Garnisonen ligger i Seria og består av en infanteribataljon, en av de to bataljonene i Royal Gurkha Rifles. Bataljonen fungerer som British Armys akklimatiserte reserve i det fjerne østen. Bataljonen har blitt utstasjonert i Afghanistan ved flere anledninger og har tidligere også blitt ustasjonert i Øst-Timor og Sierra Leone. Bataljonen støttes av en liten stab som er permanent utstasjonert i Brunei. I tillegg er Brunei en av British Armys treningsområder med spesialisering i jungelkrigføring. British Forces Broadcasting Service kringkaster både BFBS Radio 1 og BFBS Radio Gurkha til garnisonen. Keiser Lizong av Song. Keiser Lǐzōng av Sòng (kinesisk: 宋理宗; hanyu pinyin: "Sòng Lǐzōng"; 26. januar 1205-16. november 1264), født Zhào Yún (趙昀), var den fjortende keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den femte keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 17. september 1224 til sin død 16. november 1264. Hans tempelnavn Lǐzōng betyr "Fornuftig forfader." Selv om han var en etterkommer av Sòng-grunnleggeren keiser Taizu av Song og dermed en del av dynastiets keiserfamilie, var han ikke regnet med i arverekkefølgen siden hans familie ikke hadde noen politisk status. Faren hans var Zhao Qilao. Det var Shi Miyuan, som i mange år var statsminister, som samarbeidet med enkekeiserinne Yang for å få satt Zhào Yún på tronen. Lǐzōngs lange styre gjorde lite for å forbedre Sòng-dynastiets pressede situasjon. Han var ikke interessert i politikk, og i sitt første tiår som hersker lot han sine ministere ta seg av regjeringssakene. Særlig Shi Miyuan var viktig, og han virket en stund som "de facto"-hersker. Etter Shis død i 1233 tok Lǐzōng en kort periode over makten, men begynte igjen snart å si fra seg ansvaret, og lot statsministeren Ding Daquan ta seg av mange saker, mens han selv kunne fremme sine egne interesser. Det ble sagt at Lǐzōng ofte besøkte bordeller og inviterte prostituerte til palasset, noe som hans lojale ministere motsatte seg. Uner Lǐzōngs styre ble Jīn-dynastiet nord for Sòng svekket, og ble i 1234 ødelagt av Mongolriket og Det sørlige Sòngs styrker. I 1259 angrep mongolene Sòng, og Sòng-styrkene ble tvunget til å kapitulere, og måtte gi fra seg alle områdene nord for Yangzi til mongolene. Fram til 1279 kom hele Kina til å bli langt under mongolsk styre. Lǐzōng fikk ingen barn, og ble etterfulgt av sin nevø, som ble keiser Duzong av Song. Lizong Die Gedanken sind frei. «Die Gedanken sind frei» er en tysk sang om tankefrihet. Teksten og melodien finner man i "Lieder der Brienzer Mädchen," trykt i Bern mellom 1810 og 1820. Den originale teksten og forfatteren er ukjent, skjønt den mest populære versjonen "Aus Neukirch bei Schönau (Nowy Kościół)" var skrevet av Hoffmann von Fallersleben i hans visesamling "Schlesische Volkslieder mit Melodien" fra 1842. De tre første strofene av sangen ble gjendiktet til norsk av Alf Cranner i 1985. Bakgrunn. Ideen som det er vist til i tittelen – at tanker er frie – var uttrykk så tidlig som i antikken og ble igjen fremtredende i middelalderen når Walther von der Vogelweide (c.1170-1230) skrev: "joch sint iedoch gedanke frî" («dog fremdeles er tanker frie»). På 1100-tallet skrev (formodentlig) den østerrikske minnesangeren Dietmar von Aist sangen "Gedanke die sint ledic vrî" ("kun tanker er frie"). Og rundt 1229, skrev Freidank: "diu bant mac nieman vinden, diu mîne gedanke binden." («ingen kan tvinne et band som kan mine tanker binde»). Teksten, slik den opprinnelig forekom på løpesedler rundt 1780 hadde opprinnelig fire strofer. En femte ble lagt til senere. I dag kan rekkefølgen variere. En tidlig versjon som var formet som en samtale mellom en fange og hans elskede finnes under tittelen "Lied des Verfolgten im Thurm. Nach Schweizerliedern" («Sangen til de forfulgte i tårnet. Etter sveitsiske sanger») i Achim von Arnim and Clemens Brentano sin diktsamling "Des Knaben Wunderhorn", Vol. III. Gustav Mahler komponerte et nytt arrangement til denne versjonen i hans "Lieder aus «Des Knaben Wunderhorn»" fra 1898. Bruk. På 1800-tallet var "Die Gedanken sind frei" en populær protestsang mot politisk undertrykkelse og sensur, særlig blant de forbudte Burschenschaft studentforeningene. Under etterspillet etter den tyske revolusjonen i 1848 og i det nasjonalsosialistiske Tyskland var sangen forbudt. Den var viktig for den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose. I forbindelse med Hitlers 46 års dag beordret fangevokterne i konsentrasjonsleiren Lichtenburg fangene til å arrangere en forestilling. I den forbindelse siterte Hans Litten "Die Gedanken sind frei." I en lignende motstandsaksjon spilte Sophie Scholl sangen på fløyte utenfor muren til fengselet i Ulm der hennes far Robert var innesperret for å ha kalt Adolf Hitler for «Guds svøpe.» Pete Seeger spilte inn sangen på hans album "Dangerous Songs!?" fra 1966. Den norske låtskriveren Alf Cranner gjendiktet og spilte inn "Din tanke er fri" i 1985. Deler av diktet var også brukt som grunnlag for en sang på albumet "Brazilian Girls" av gruppen med samme navn fra 2005 "Die Gedanken sind frei" var brukt som kjenningsmelodi og ble sunget av de allierte krigsfangene i TV filmen "The Birdmen" fra 1971, som var en oppdiktet dramatisering av et forsøk på å flykte fra den tyske fangeleiren Oflag IV-C i Colditz slott under andre verdenskrig. Den var også med i den tyske filmen "23" om hackeren Karl Koch. I boken "From Anna" av den kanadiske forfatteren Jean Little ble sangen brukt for å repsesentere friheten til som faren til bokens hovedperson Anna søker for hans barn, og på den måten gjør den seg gjeldende i plottet i begynnelsen av boken. Singapores forsvar. Singapores forsvar (engelsk: "Singapore Armed Forces (SAF)") er det militære forsvaret til Singapore. Det består av Singapores hær ("Singapore Army"), Singapores luftforsvar ("Republic of Singapore Air Force (RSAF)") og Singapores marine ("Republic of Singapore Navy (RSN)"). Forsvaret baserer seg på verneplikt og har en stående styrke på rundt 71 600 personell og er i stand til å mobilisere rundt 350 000 reservister. Historie. Opphavet til Singapores forsvar var Straits Settlements Volunteer Force ("SSVF") som ble dannet i 1922. Denne styrken var basert på det tidligere Singapore Volunteer Artillery ("SVA") som ble etablert i 1888. I 1915 bidro SVA til å slå ned et mytteri blant sepoyene i Singapore. Under andre verdenskrig tok SSVF del i slaget om Singapore og ble tatt til fange av japanerne. Etter krigen ble SSVF etablert på nytt i 1948 før det ble nedlagt og overført til Singapore Military Forces ("SMF") i 1954. I 1961 ble SMF omdøpt til Singapore Armed Forces. Da Singapore ble selvstendig i 1965 besto forsvaret av kun to infanteriregimenter med mest ikke-singaporere med britiske offiserer. Singapore begynte så et opprustningsprosjekt med israelsk støtte og det singaporske forsvaret er basert på det israelske forsvaret. Forsvarspolitikk. Forsvaret er en viktig del av singaporsk politikk og fungerer som en avskrekker mot de større landene rundt Singapore. Fra 1967 til 1977 var Singapore-malayer, som har religiøse og etniske bånd til Singapores større nabo Malaysia i stor grad unntatt fra verneplikten. Etter 1977 har malayer i stor grad blitt henvist til tjeneste i politiet eller sivilforsvaret. Kvinner er unntatt fra verneplikten, men kan tjenestegjøre i både stridsavdelinger og som ikke-stridene. Sønder Asmindrup kirke. __NOTOC__ Innvendig sett mot alteret med krusifikset til venstre. Skipets andre fag, vestkappen, Dommedag Sønder Asmindrup kirke er en romansk kirke som ligger i Vipperød, Holbæk kommune på Sjælland. Kor og skip er oppført på 1100-tallet av rå og kløvet kampesten blandet med frådsten. I korets østmur og i nordmuren av skipet skipets er det bevarte rester av romanske vinduer. Begge de rundbuede dørene er bevart, den søndre i bruk. Det nåværende tårnet og våpenhuset ble oppført i sengotikken. I det nåværende tårnet finnes rester av et romansk tårn og bevarte pilarer og arkaderester i skipets murer tyder på at det romanske tårnet har hatt forbindelse til skipet gjennom tre arkader. I våpenhuset finnes figurstener med anevåpen over Erik Madsen Vasspyd til Søgård (død 1557) og Ermegaard Brockenhuus, gravsten over Kirsten Juul (død 1629) og Else Nielsdatter (død 1637). Kor og skip fikk innbygget krysshvelv rundt år 1450. Korbuen er bevart med kragebånd, som også ses på de bevarte pilarene fra det gamle romanske tårnet. Det nåværende tårnet er oppført lenger mot vest enn det romanske tårnet var. Mellom det nåværende tårns østmur og skipets vestmur er det satt inn en smal hvelvingskappe. Inventar. Altertavlen er fra 1624 og er utført av samme verksted som har utført altertavlen i Butterup kirke. Prekestolen fra 1602 er utført av samme verksted som har utført prekestolen i Soderup kirke. Prekestolen bærer våpen for familiene Ahlefeldt, Vasspyd, Brockenhuus og Kaas. I kirken henger et korbuekrusifiks fra ca. 1275. Ved en istandsettelse i 1909 ble det avdekket romanske inskripsjoner i korets nordvegg, blant annet en hest og flere runeinnskrifter, hvorav én lyder: «TOKE TOG SØLV TIL LÅNS AF RAGNHILD». Kalkmalerier. Kirkens kalkmalerier ble avdekket og restaurert i 1909/1910 og gjenrestaurert i 1936. I 1958 ble skipets malerier avdekket. På triumfveggen fant man rester av etterreformatoriske våpenskjold bl.a. for Erik Vasspyd, i skipets østkappe ble det avdekket spor av kalkmalerier fra tre perioder, disse kalkmaleriene ble overkalket igjen. I korets hvelv ble det avdekket kalkmalerier fra Isefjordsverkstedet. I østkappen ses en Dommedagsmajestas. Kristus troner på regnbuen flankert av Maria og Johannes døperen. I sydkappen ses Erasmus` martyrium, to bødler vikler Erasmus` tarmer opp på en vindsel, i tekstbåndet står «MISERERE MEI DOMINE, MISERERE MEI» («Forbarm deg over meg, Herre, forbarm deg over meg») «IN MANUS TUAS DOMINE COMMENDO SPIRITUM MEUM» («I dine hender; Herre, befaler jeg min ånd»), øverst ses Herrens hånd komme ut av skyene som tegn på sjelens mottagelse. Erasmus` martyrium foregikk ved koking og tarmuttrekkingen stammer ikke fra kjente kilder, muligens har hans attributt med et tau viklet opp på en vindsel eller snelle gitt stoff til en muntlig overlevering om uttrekking av tarmene. I vestkappen ses Sankt Sebastians martyrium, Sebastian blir beskutt med piler av en bueskytter til venstre og en armbrøstskytte til høyre, armbrøstskytten er i ferd med å spenne sin armbrøst og har en taske til piler i beltet. I nordkappen ses Sankt Laurentius` martyrium, Laurentius stekes på risten, to bødler står med stekegafler, to andre med blåsebelger, Laurentius sier «ASSATUS SUM» (:«Jeg er mørnet»). I skipets første fag ses et primitivt livshjul og en rosett, begge er formodentlig utført av håndverkerne som har bygget inn hvelvet. I skipets andre fag i vestkappen ses en Dommedagsmajestas som formodentlig er utført av Isefjordsverkstedet. Den romanske granittfonten er av Roskildetypen og er registrert i Mouritz Mackeprangs "Danmarks middelalderlige Døbefonte". Stenen i grönan dal. Stenen i Grönan dal er en stein som befinner seg ca. 5 km. utenfor Storlien, Jämtland. Den er forbundet med en spådom som i korthet forteller at så lenge steinen står, så skal også jorden bestå, men når den faller er dommedagen forestående. I bildeverket Suecia antiqua et hodierna av Erik Dahlbergh (trykt 1716) med sine mange bilder fra steder, bygninger, slott og herregårder i Sverige, finnes det bare ett fra Jämtland, nemlig Stenen i Grönan Dal. At denne var nevnt framfor f.eks. kastalerna i Brunflo og i Sunne, korskirken i Brunflo som var den eneste i sitt slag i Jämtland, og ikke minst runesteinen på Frösön, sier mye om hvilken betydning ble tillagt Stenen i Grönan Dal. Ut over dette kan en legge til at steinen lå utilgjengelig til, på den tiden mindst tre dagsetapper fra Frösön. Bechara Boutros al-Rahi. Mor Bechara Boutros al-Rahi (arabisk ‏مار بشارة بطرس الراعي‎, "Mār Bishārah Buṭrus al-Rā'ī", fransk "Béchara Pierre Raï"; født 25. februar 1940 i Himlaya, Libanon) er den nåværende maronittiske patriarken av Antiokia og hele Orienten og dermed overhodet for den maronittisk-katolske kirke. Han har sitt sete i klosteret Bkerke nord for Beirut (Libanon). Al-Rahi ble ordinert til titulærbiskop i 1986. Fra 1990 til 2011 var han biskop av Jbeil. Den 15. mars 2011 ble han valgt til ny maronittisk patriark av Antiokia, og tok da tilnavnet "Boutros" ("Peter"). Han ble samtidig biskop av Joubbe, Sarba og Jounieh. Det forventes at al-Rahi vil bli utnevnt til kardinal, siden det er tradisjon for maronittiske patriarker. Svjatoslav Sjevtsjuk. Storerkebiskop Svjatoslav Sjevtsjuk av Kiev-Halytsj Svjatoslav Sjevtsjuk (Святослав Шевчук; født 5. mai 1970 i Stryj, Ukraina) er storerkebiskop av Kiev-Halytsj og dermed overhodet for den ukrainsk-katolske kirke. Under sovjettida, da den ukrainsk-katolske kirke offisielt var forbudt, gikk Sjevtsjuk fra 1983 til 1989 på den ukrainske undergrunnskirkens presteseminar. Etterpå studerte han fra 1991 til 1993 filosofi i Buenos Aires og til 1994 teologi i Lviv. Frem til 1999 tok han en doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas i Roma. Fra 2000 var han nestleder og fra 2007 leder for presteseminaret i Lviv. Etter å ha blitt ordinert til titulærbiskop i 2009 fungerte han frem til 2010 som hjelpebiskop og til 2011 som apostolisk administrator av det ukrainsk-katolske eparkiet i Buenos Aires. Den 23. mars 2011 ble han valgt til ny storerkebiskop av Kiev-Halytsj. Som sådan er han også erkeepark av Kiev og leder for den ukrainsk-katolske kirke og forventes å bli utnevnt til kardinal. Unity Party (Liberia). (UP, "Enhetspartiet") er et politisk parti i Liberia grunnlagt i 1984 av Edward B. Kesselly. Partiet deltok i presidentvalget i 1985, det første valget etter militærkuppet i 1980. I valget fikk Edward Kesselly 57 443 stemmer, eller 11.07 %. Ved det neste valget i 1997 stilte Ellen Johnson Sirleaf som partiets presidentkandidat og oppnådde 9,58 % av stemmene. Partiet fikk 7 av 64 plasser i Representantenes hus, og 3 av 26 i Senatet. 1. april 2009 fusjonerte partiet med Liberia Unification Party og Liberian Action Party. Valget i 2005. Ved valget i 2005 fikk Ellen Johnson Sirleaf 19,8 % av stemmene i første runde, men hele 59.4 % i andre runde, og ble landets president. I Representantenes hus fikk imidlertid partiet bare 8 av 64 plasser, like mange som Coalition for the Transformation of Liberia, og færre enn Liberty Party og Congress for Democratic Change. I Senatet fikk partiet 4 av 30 plasser, og ble det nest største partiet etter Coalition for the Transformation of Liberia. NO 1978/85. NO 1978/85 er navnet på Bibelselskapets bibeloversettelse som kom ut i 1978. I 1985 kom en utgave som var lettere språklig justert, derav navnet. Oversettelsen bygger på mye av arbeidet som ble gjort med den såkalte "Ungdomsoversettelsen" som kom i 1959/61. I 1954 vedtok Bibelselskapet at man skulle lage en ny oversettelse, og i 1956 vedtok man oversettelseprinsippene man skulle jobbe etter. Oversettelsen skulle være en såkalt idiomatisk oversettelse, det vil si at man legger mest vekt på å få fram meningen bak ord og uttrykk som blir benyttet på grunnspråket, på bekostning av de nøyaktige ordene. Professor Magne Sæbø ledet arbeidet med Det gamle testamentet, mens professor Sverre Aalen ledet arbeidet med Det nye testamentet. Den ferdige oversettelsen kom på nynorsk og bokmål i 1978 og ble godt mottatt. Blant annet uttalte den svenske biskopen Bo Giertz at det var verdens beste bibeloversettelse. Oversettelsen var en av de første i verden som la vekt på kjønnsinkluderende språk, og hadde stor påvirkning på de senere oversettelsene som kom i Sverige og Danmark. Leif Mikkelsen. Leif Mikkelsen (født 27. juli 1945 i Sinding) er en dansk politiker (LA). Han gikk befalsskole i Værløse og tjenestegjorde i flyvåpenet og militærpolitiet 1965–1973, deretter var han elev ved Asmildkloster Landbrugsskole i 1973. Han var økologisk gårdbruker 1973–2001, siden har han vært politiker på heltid. Mikkelsen var formann i De Danske Gymnastik- og Ungdomsforeninger 1984–1992, formann i Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger 1992–2001 og formann i Dansk Tipstjeneste 1999–2001. Mikkelsen har vært medlem av Folketinget siden 2001, frem til 2007 som representant for Venstre. I 2007 meldte han seg inn i Ny Alliance, senere omdøpt til Liberal Alliance, hvor han ble valgt til partiformann like etter. Danmarks Kirker. Et utvalg av de mange hefter og bind som er utgitt foreløpig. "Danmarks Kirker" er et oppslagsverk om kirker i Danmark. Det har vært under utgivelse siden 1933 med artikler skrevet av fagfolk fra Nationalmuseet. Verket er i likhet med "Trap Danmark" organisert topografisk etter Danmarks amt før 1970 og begynte med en behandling av Præstø amt. De enkelte kirker beskrives med en historisk innledning om kirkens tilhørighet, deretter beskrives beliggenheten, kirkegården og selve bygningene. Til dette knyttes så en beskrivelse av kalkmalerier, inventar som altertavle, døpefont m.m. og gravminner; epitafier, gravsten m.m. Verket ble grunnlagt av Mouritz Mackeprang som var direktør ved Nationalmuseet. I 1926 laget Mackeprang en plan for verket og året etter kunne redaksjonsarbeidet begynne med Victor Hermansen som sekretær. Finansieringen kom fra Carlsbergfondet og Ny Carlsbergfondet. I 1937 ble filolog Erik Moltke heltidsansatt til å arbeide på verket og i 1944 ble arkitekt Elna Møller ansatt. I 1950-årene ble redaksjonen utvidet og i 1992 var det åtte redaktører ansatt. Den opprinnelige finansiering fra Carlsbergfondene ble etter få år til en likelig fordeling mellom staten og de to fondene. I 1978 ble denne modellen endret slik at staten – ved Kulturministeriet – står for 50%, Carlsbergfondene for 25% og de amtene som er under behandling, for de siste 25%. I tillegg yter Nationalmuseet støtte ved å stille lokaler til rådighet og stå for trykkingen. Opprinnelig var det satt den begrensning for verket at det ikke skulle behandle tiden etter ca. 1850, dvs. kirker oppført etter 1850 skulle ikke tas med og inventar etter denne tid kun kort nevnes. Dette er man senere avveket noe fra. Verket er pr. høsten 2011 delvis digitalisert og kan leses på Nationalmuseets side om Danmarks Kirker. Utgivelser. Amt i kursiv er ikke ferdigutgitt. Den japanske okkupasjonen av Singapore. Den britiske overgivelsen av Singapore 15. februar 1942. Den japanske okkupasjonen av Singapore varte fra Singapores fall 15. februar 1942 etter slaget om Singapore til den formelle overgivelsen av japanske styrker i Singapore 12. september 1945. Under japansk styre ble Singapore omdøpt til Shōnantō (昭南島) som betydde «den sørlige øya [erobret under] Shōwaperioden». Opptakten til okkupasjonen. Før Slaget om Singapore var Singapore britisk koloni under navnet Straits Settlements. Før andre verdenskrig hadde britene utført en omfattende opprustning av forsvarsanleggene i Singapore. Samtidig bidro den kinesiske majoriteten i Singapore økonomisk til de kinesiske styrkene som kjempet mot de japanske styrkene i Kina. Japanerne okkuperte hele Malaya under Slaget om Malaya på mindre enn to måneder. Det etterfølgende slaget om Singapore varte i kun en uke før de britiske styrkene i Singapore overgav seg 15. februar 1942. Denne overgivelsen ble beskrevet av Winston Churchill som «the worst disaster and the largest capitulation in British history». Singapore under okkupasjonen. Okkupasjonen var preget av et japansk terrorregime og mangel på basisvarer. Terrorregimet. Kempeitai, det japanske militære hemmelige politiet, begikk flere overgrep mot sivilbefolkningen i Singapore. De innførte «Sook Ching» systemet for å fjerne de som var ansett som «anti-japanske». I forbindelse med Sook Ching ble mellom 25 000 og 50 000 kinesere systematisk drept i Singapore og Malaya. Kempeitai etablerte et nettverk av angivere i Singapore for å identifisere de som var «anti-japanske». Sivilbefolkningen var nødt til å bukke for de japanske soldatene som patruljerte gatene. De som ikke etterfulgte dette kravet ble slått eller arrestert. Den japanske hæren drev også en beryktet krigsfangeleir for allierte soldater i Changi i utkanten av Singapore. Mangel på basisvarer. Prisen på basisvarer under okkupasjonen gikk i været på grunn av mangel og hyperinflasjon. For eksempel økte prisen på ris opp fra 5 dollar per 60 kg til 5000 dollar. Japanerne utstedte rasjoneringskort for basisvarer. Både de britiske myndighetene før okkupasjonen og de japanske okkupasjonsmyndighetene oppmuntret til selvberging og alt tilgjengelig areal ble tatt i bruk til matvareproduksjon. Etterhvert innførte japanerne en okkupasjonsvaluta som var kjent som «bananpenger» som del av en planøkonomi under japansk kontroll. Denne valutaen opplevde en omfattende inflasjon på grunn av seddeltrykking. Svartebørsen benyttet valuta fra før okkupasjonen. Allierte angrep. Singapore var målet for flere allierte operasjoner mot det japanske militæret. 26. september 1943 gjennomførte en alliert kommandoenhet kalt Z Force under ledelse av Major Ivan Lyon en aksjon i Singapore havn der de sank eller ødela sju japanske skip (samlet tonnasje på 40 000 tonn. Lyon gjennomførte en likende aksjon et år senere og sank tre skip. Lyon og tretten av hans menn ble drept under operasjonen. Ti soldater overlevde aksjonen og ble tatt til fange av japanerne og tiltalt og henrettet for spionasje. Operasjon Gustavus var ett forsøk fra SOEs Force 136 å opprette et etterrettingsnettverk, gjennom hovedagenten Lim Bo Seng, i Malaya og Singapore for å rapportere om japanske troppebevegelser. Denne operasjonen mislyktes og Lim Bo Seng og flere av hans agenter ble arrestert av japanerne. Lim Bo Seng døde senere i japansk fangenskap. I august 1945 gjennomførte Royal Navy et miniubåtangrep i Singapore havn. Planen var å bruke to miniubåter for å angripe de japanske krysserne «Takao» og «Myōkō» med limpetladninger. De klarte å påføre Takao omfattende skader. Løytnant Ian Edward Fraser mottok Victoriakorset for aksjonen. Singapore ble også bombet av britiske og amerikanske bombefly flere ganger mellom november 1944 og mai 1945. Frigjøringen. Det britiske flagget i Singapore etter de første britiske troppene ankom 5. september 1945. 15. august 1945, etter de amerikanske atombombeangrepene mot Hiroshima og Nagasaki, overgav Japan seg til de allierte. Den formelle overgivelsen i Singapore foregikk 12. september ved rådhuset i Singapore. Britiske kolonimyndigheter beholdt de japanske styrkene som ordensstyrke frem til mars 1946. Den japanske okkupasjonsvaltuaen («bananpengene») ble verdiløs etter okkupasjonen. NO30. NO30 er Bibelselskapets bibeloversettelse til bokmål fra 1930. Oversettelsen er en revidert oversettelse av Det nye testamentet slik det forelå i en oversettelse fra 1904 og Det gamle testamentet i en oversettelse fra 1891. Det var store rettskrivingsreformer på begynnelsen av 1900-tallet, og disse ble innarbeidet i oversettelsen. Oversettelsen er en såkalt konkordant oversettelse, det vil si at den ligger tett opp til ordenes opprinnelige betydning på grunnspråkene. Utgaven ble «folkebibelen» i Norge i over førti år, og er fremdeles i salg. Kjell Cordtsen. Kjell Cordtsen (født 1939) var en profilert norsk journalist og redaktør. Cordtsen var en av de mest sentrale bak venstreside-avisen "Orientering", og i to perioder redaktør. Han tiltrådte første gang som redaktør sammen med Kjell Gjøstein Resi etter Finn Gustavsen i 1965. Cordtsen hadde stillingen til 1969, da han ble etterfulgt av Lars Alldén. I 1971 tok han fatt på en ny redaktørperiode, og satt nå til "Orientering" ble nedlagt og innlemmet i SV-avisen "Ny Tid" i 1975. På første del av 1970-tallet sørget han for store omlegginger i "Orientering", med mer hardtslående journalistikk og mer tabloide oppslag. Cordtsen begynte senere i "Dagbladet", og var en viktig «tabloid-arkitekt» da avisen i 1983 la om formatet. I 1990 gikk han over til "VG". I dag driver han vinimportfirma sammen med tidligere "Orientering"-spaltist Astor Reigstad. Den Resen-Svaningske Bibel. Den Resen-Svaningske Bibel er en bibeloversettelse som kom ut i Danmark i 1647. Det ble også gitt ut en revidert utgave av oversettelsen i 1740. Oversettelsen var den dominerende i Norge i lang tid, og var den utgaven Det Norske Bibelselskap valgt å gi ut da de ble stiftet. Utgaven er en revisjon av en bibeloversettelse gjort av professor Hans Poulsen Resen i 1607. Han skulle egentlig bare revidere en tidligere dansk oversettelse, men endte opp med å oversette hele Bibelen til dansk direkte fra grunnspråkene. Dette ble den første danske bibeloversettelsen gjort direkte fra grunnspråkene. I 1647 reviderte professor Hans Svane Resens oversettelse. Denne revisjonen ble kjent under navnet "Den Resen-Svaningske Bibel". Oversettelsen var svært nøyaktig, men var preget av svært tung språk og var vanskelig å forstå. Seiling under Panamerikanske leker 1963. Seiling under Panamerikanske leker 1963. Seiling var med som en av nitten sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var seks klasser og Brasil ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA med to. Christian IIIs Bibel. Christian IIIs Bibel slått opp i Apostlenes gjerninger. Christian IIIs Bibel eller Reformasjonsbibelen var den første hele bibeloversettelse som ble trykt dansk. Den kom ut i 1550 og har fått navn etter kong Christan III som stod bak utgivelsen. Oversettelsen ble folkebibelen for Danmark-Norge, og bygger på flere tidligere oversettelser av deler eller hele Bibelen til dansk. Disse ble satt sammen av en kommisjon med teologer bestående av blant andre Peder Palladius, Niels Hemmingsen og Peder Tidemand. Oversettelsen bygger i stor grad på Martin Luthers oversettelse fra 1545 og jobber etter et såkalt idiomatisk oversettelseprinsipp. Språket var lett og flytende og teksten var prydet av illustrasjoner. Bibelen kom ut i 3000 eksemplarer, hvorav under hundre havnet i Norge. Vektløfting under Panamerikanske leker 1963. Vektløfting under Panamerikanske leker 1963. Vektløfting var med som en av tjue sporter under de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai. Det var sju vektklasser for menn. USA ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Cuba med en. Randi Karstensen. Randi Karstensen (gift Kristiansen; født 5. november 1921 på Lillestrøm) er en tidligere norsk skøyteløper som representerte Lillestrøm Turn & Idrettsforening. Hun ble nasjonal Arbeidermester på 1000 meter hurtigløp i 22. jan 1939 på Hamar med tiden 2.07,8. Favoritten Karin Stav ble diskvalifisert på 1000m etter å ha gått en innersving for mye. Karstensen gikk også 500 meter, som gikk den 21. januar, hvor hun ble nummer tre med tiden 57,5. Vannpolo under Panamerikanske leker 1963. Vannpolo under Panamerikanske leker 1963. Vannpolo var med som en av tjue sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Vannpoloturnering ble vunnet av Brasil. Volleyball under Panamerikanske leker 1963. Volleyball under Panamerikanske leker 1963. Volleyball var en tjue sporter under de Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var en turnering for menn og en for damer, Brasil vant begge. Turn under Panamerikanske leker 1963. Turn under Panamerikanske leker 1963. Turn var med som en av tjue sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var sju individuelle øvelser og en lagkonkurranse for menn og fem individuelle øvelser og en lagkonkurranse for damer. USA ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Canada med fire. Johan Skinnars. Johan Skinnars er en svensk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Stjernen, moderklubben hans er Säters IF, har også spilt Säters IF, Leksands IF, Nyköping, Mariestad Bois, og har også spilt universitet ishockey for Kenai River Brown Bears og Fairbanks Ice Dogs. Andreas Heier. Andreas Heier er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper på A-laget til Stjernen, som er moderklubben hans. Occupy Wall Street. Occupy Wall Street er en rekke demonstrasjoner som begynte i New York City rundt området Zuccotti Park (tidligere «Liberty Plaza Park») høsten 2011. Protesten ble opprinnelig startet av den canadiske aktivistgruppen Adbusters som fant inspirasjon fra Opprøret i den arabiske verden i 2011 (spesielt protestene ved Tahrir-plassen i Kairo som startet Den egyptiske revolusjonen i 2011. Deltagerne protesterer i all hovedsak mot sosial og økonomisk urettferdighet, grådighet blant selskaper og innflytelsen store selskaper og lobbyister utøver på regjeringen i USA. Den 6. oktober 2011 fant lignende demonstrasjoner sted i Washington, D.C., Los Angeles, Boston, Chicago, Houston, Philadelphia, Miami, Portland, Maine, Jersey City, Trenton, Portland, Oregon, Seattle, Denver, Kansas City, Austin, Ann Arbor, Cleveland og Dallas. Innen den 12. oktober hadde demonstrasjonene spredd seg til minst 70 byer i USA. Den 15. oktober 2011 deltok demonstranter over hele verden i protester mot finanseliten og politikere, dette inspirert av bevegelsen Occupy Wall Street i USA. En del steder var markeringene relativt små. I Italia regnet imidlertid arrangørene med en oppslutning på rundt 100.000. I London talte Julian Assange til demonstrantene. I Tyskland ble det demonstrert i mer enn 50 byer. Spark (Marit Larsen-album). "Spark" er et musikkalbum med Marit Larsen. Albumet ble utgitt den 18. november 2011. Changi. Kontrolltårnet ved Singapore Changi Airport. Changi er et område øst i Singapore. Singapore Changi Airport/Changi Air Base og Changi Naval Base ligger i Changi. Under andre verdenskrig var Changi Prison en beryktet krigsfangeleir der allierte soldater som var tatt til fange etter Slaget om Malaya og Slaget om Singapore i februar 1942. I Changi ligger det også to fergeterminaler. I Like You. "I Like You" er et musikkalbum med Martin Hagfors. Albumet kom ut den 10. oktober 2011. Scandinavian Airlines' flyflåte. Scandinavian Airlines' flyflåte er i 2012 bestående av 140 fly. De har en variert flåte med både kort-, mellom-, og langdistansefly. Gardermoen er base for de fleste av selskapets Boeing 737-fly. Arlanda er base for Boeing 737-fly, samt McDonnel Douglas MD-82. Kastrup er base for selskapets Airbus A319 og A321 samt A330 og A340 (langdistansefly). I tillegg har selskapets nyeste fly, Bombardier CRJ-900, base på Kastrup. I 2011 meldte SAS at de har inngått en avtale med flyprodusenten Airbus om kjøp av 30 nye fly av typen Airbus A320 NEO. Disse vil bli levert i tidsrommet 2016-2019, og skal ha base på Kastrup. I tillegg har de ordre om nye 737-700/800 som skal ha baser på Gardermoen og Arlanda. Dagens flyflåte. SAS var første kunde av Boeing 737-600 Dan Tyminski. Daniel John Tyminski (født 20. juni 1967 i Vermont) er en amerikansk bluegrass-artist. Han synger og spiller gitar, mandolin og banjo. Såkalt «fingerpicking» er hans spesialitet. Dan Tyminski har spilt i band som Union Station sammen med Alison Krauss og i et eget band ved navn Dan Tyminski Band. Tyminskis karriere gjorde et hopp da han bidro med låta "Man of Constant Sorrow", en tradisjonell bluegrass-klassiker, til filmen «O Brother, Where Art Thou?» i 2001. Tyminski fikk en Grammy-pris for dette. Ingen hverdag. "Ingen hverdag" er et musikkalbum med Valkyrien Allstars. Albumet ble utgitt 14. oktober 2011. Langhelg. "Langhelg" er et musikkalbum med Ni liv. Albumet ble utgitt 14. oktober 2011. William Ernest Henley. William Ernest Henley (født 23. august 1849, død 11. juli 1903) var en engelsk viktoriansk poet, litterær kritiker og redaktør. Han tolket britisk nasjonalfølelse, stoisme og det britiske imperium, og er best kjent for diktet «Invictus» fra 1875. Liv og karriere. Henley var født i Gloucester som den eldste i en barneflokk på seks barn: fem gutter og en jente. Faren William var bok- og papirhandler. Moren Mary Morgan nedstammet fra poeten og litteraturkritikeren Joseph Warton (1722–1800). Henley hadde en oppvekst i fattigdom, men han kom inn som elev ved skolen The Crypt School i Gloucester, hvor han var elev fra 1861 til 1867. Ledelsen av The Crypt School hadde forsøkt å fornye skolen ved å sikre seg den briljante og akademisk framragende Thomas Edward Brown (1830–1897) som rektor. Brown var teolog og poet, født på øya Man. Ansettelsen ved skolen var relativt kort, ca 1857-1863, men for Henley fikk Brown stor betydning: Han ble kjent med en poet og «et geni — den første jeg noensinne hadde truffet». Vennskapet ble langvarig, og Henley skrev et beundrende minneord over Brown i "New Review" desember 1897: «Han var særdeles vennlig mot meg på et tidspunkt hvor jeg trengte vennlighet mer enn jeg trengte oppmuntring.» Fra han var 12 år gammel led Henley av tuberkulose i beinet, noe som resulterte i amputering av den venstre foten nedenfor kneet. Amputasjonen er tidfestet til 1865 eller til perioden 1868–69. Hyppig sykdom gjorde at Henley var mye borte fra skolen, skjønt at farens forretning gikk dårlig kan også ha bidratt. I løpet av 1867 flyttet han til London hvor han forsøkte å etablere seg selv som journalist. Faren William døde i 1868 og etterlot moren Mary Morgan og barna en rekke kreditorer. Arbeidet som journalist ble forstyrret av lange perioder på sykehus, da også den høyre foten var blitt dårlig. Henley motsatte seg at også denne foten skulle bli amputert, og han ble pasient hos den fremragende legen Joseph Lister (1827–1912) ved Det kongelige sykehus i Edinburgh. Ved dette sykehuset oppholdt han seg i tre år (1873-75), og i løpet av denne perioden skrev han dikt som ble utgitt i samlingen «"In Hospital"». Listers behandling og radikale metoder berget den andre foten. Behandlingen ga ikke fullstendig helbredelse, men gjorde det mulig for Henley å ha et relativt aktivt liv i bortimot 30 år. I Edinburgh ble Henley forelsket i Hannah (Anna) Johnson Boyle (1855–1925). Hun var søster av en av værelseskameratene, kaptein Boyle, og den yngste datter av Edward Boyle, en maskiningeniør i Edinburgh. I januar 1875 fikk Leslie Stephens den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson til å besøke Henley på sykehuset. Dette besøket innledet et nesten livslangt vennskap. Ifølge opplysninger i brev fra Robert Louis Stevenson ble idéen til figuren Long John Silver i "Skatten på sjørøverøya" inspirert av vennen Henley. Stevensons stesønn, Lloyd Osbourne, beskrev Henley som «... en stor, glødende, fyr med brede skuldre, med et stort rødt skjegg og en krykke; jovial, forbløffende begavet, og med en latter som rullet som musikk; han hadde en utenkelig ild og vitalitet; han feide folk overende.» I et brev til Henley etter utgivelsen av "Skatten på sjørøverøya" skrev Stevenson «Jeg vil nå komme med en innrømmelse: Det var synet av din bydende kraft som skapte Long John Silver… idéen om en lemlested mann, herskende og fryktet, var tatt helt og holdent fra deg.». Senere i 1875 ble Henley utskrevet fra sykehuset og dro tilbake til London. Den 22. januar 1878 giftet han seg med Anna Boyle i Edinburgh. Paret skaffet seg bolig i Shepherd's Bush i vestlige London, den første av mange i de neste ti årene. Ekteparet Henleys eneste barn Margaret ble født 4. september 1888. Hun fikk bare leve i fem år og døde 1. februar 1894, på grunn av hjernehinnebetennelse. Den sykelige datteren er blitt udødeliggjort av Henleys venn, forfatteren James Matthew Barrie, i den klassiske barneboken om "Peter Pan": Ute av stand til å snakke klart refererte unge Margaret til sin venn Barrie som hennes "«fwendy-wendy»", hvilket førte til navnet Wendy ble med i tittelen på «"Peter and Wendy"», utgitt i 1911. Margaret selv fikk aldri lese boken, siden hun døde i 1894. Hun ble gravlagt på landeiendommen til hennes fars venn, Harry Cockayne Cust, i Cockayne Hatley i Bedfordshire. Etter at Henley ble frisk og kom ut av sykehuset, skapte han seg et levebrød av skriving. I løpet av 1889 ble han redaktør av "Scots Observer", et blad i Edinburgh tilsvarende den gamle "Saturday Review". Bladet ble overført til London i løpet av 1891 og omdøpt til "National Observer". Begge avisene ble betraktet som konservative. "National Observer" forble under Henleys ledelse fram til 1893. I 1889 oppsto det en større strid over en anmeldelse av Oscar Wildes roman "Bildet av Dorian Gray". "National Observer" hadde, som Henley selv ironisk uttrykte det, omtrent like mange lesere som skribenter. Bladet var hovedsaklig lest i litterære sirkler, men var likevel et levende og innflytelsesrikt bidrag til Storbritannias litterære liv. Henley hadde en egen evne til å oppdage talentfulle skribenter, og disse bekreftet i stor grad den tilliten han ga dem. En av Henleys nære venner var Charles Whibley, og han hjalp til med redigeringen av både "Scots Observer" og "National Observer". Den konservative holdningen i "National Observer" gjorde at bladet var positivt innstilt til tidens voksende imperialisme. Via tidsskriftet ble Henley venn med Rudyard Kipling og kom til å utgi Kiplings krigslyrikk "Barrack-Room Ballads", «Ballader fra barakkene». Diktene ble utgitt i to deler, første del i 1892 og andre del i 1896. Henley introduserte forfatterene Joseph Conrad, H.G. Wells og W.B. Yeats for det britiske publikumet. Henley redigerte også "The Magazine of Art" (1882–1886), hvor han fremmet kunstnere som James McNeill Whistler og Auguste Rodin. Han arbeidet også for "Encyclopædia Britannica". Vennskapet med Robert Louis Stevenson kom etter hvert til å skrante. I desember 1901 skrev Henley med en viss bitterhet i "Pall Mall Gazette": «For meg var det to av Stevenson: den Stevenson som dro til Amerika i '87, og den Stevenson som aldri kom tilbake. Den første kjente jeg og likte; den andre mistet jeg kontakt med, og selv om jeg beundrer ham, var det ikke med den største aktelse.» Som unge menn var Stevenson og Henley svært gode venner, og Henley hjalp Stevenson med det litterære arbeidet. Han sikret avtale for utgivelsen av "Skatten på sjørøverøya" (1883) med forlaget Cassell og for utgivelse av "A Child’s Garden of Verses" (1885) med Longmans. Mot slutten av 1880-tallet begynte vennskapet å sprekke opp. Grunnene for endringene var mange: Henley mislikte Stevensons hustru, den amerikanskfødte Fanny Van de Grift, som han mente blandet seg inn vennskapet mellom mennene. Han hadde større tro enn Stevenson på skuespillene de skrev sammen, og da Henley stadig hadde pengeproblemer, mente han stykkene burde være mer lukrative. Stevenson var på sin side mindre interessert i fortsatt samarbeid, da han følte at skuespillene ikke var en litterær suksess. Den største krangelen oppsto i mars 1888, da Henley anklaget Fanny Van de Grift for plagiat, noe Stevenson tok ille opp. Vennskapet kom aldri over dette. I 1902 falt Henley av en jernbanevogn, og hendelsen førte til at den passive tuberkulosen blomstret opp igjen. I juli 1903 døde han fredelig, 53 år gammel. Han ble gravlagt på den samme kirkegården som datteren, i Cockayne Hatley. Hustruen Anna Boyle Henley ble senere gravlagt på samme sted. Litterære tekster. Henley, tegning i "Vanity Fair" 1892 Henleys gravstein i Cockayne Hatley I dag er Henley mest husket for diktet «"Invictus"» (latin for «uerobret» eller «uovervinnelig»), skrevet i 1875. Diktet avslutter som følgende: "«I am the master of my fate; / I am the captain of my soul.»" («Jeg mestrer min skjebne / Jeg er herre over min sjel»). Diktet kan være et bilde på Henleys utholdenhet etter amputasjonen av foten. Det lidenskapelige og trassige diktet er blitt sammenstilt med hans vakre og tankefulle aksept av døden og av det å dø, i diktet «Margaritae Sorori». En del av de impresjonistiske diktene som ble utgitt i samlingen «"In Hospital"» er blant de første eksemplene på frivers, eller rimfri poesi, som er skrevet i England. Sammen med J.S. Farmer redigerte Henley «"Slang and its Analogues"», et oppslagsverk på syv bind om slanguttrykk. Dette arbeidet inspirerte også Henley til å lage to oversettelser av ballader av den franske poeten Francois Villon, gjennomført i slangspråk til tyver. I 1890 utga Henley «"Views and Reviews"», en bok med litterære omtaler. Henley selv beskrev arbeidet som «ikke egentlig en bok, men en mosaikk av utklipp og remser, reddet fra søppelbøtten gjennom rundt fjorten år med journalistikk». De litterære omtalene er svært innsiktsfulle. De fleste forfatterne omtalt er engelske og franske, bortsett fra Heinrich Heine og Leo Tolstoj. Henley utga en ny diktsamling «"The Song of the Sword"» i 1892, navngitt etter det første diktet. I andreutgaven i 1893 ble boken omdøpt til «"London Voluntaries"», etter en annen del av samlingen. Robert Louis Stevenson skrev at ingen poesi hadde gjort ham så entusiastisk, og vært så inderlig og så dypt, siden George Merediths «"Joy of Earth"» og «"Love in the Valley"». «Jeg ville ikke ha gjettet at du var en slik stor magiker. Dette er nye toner, dette er en undertone av den sanne Apollon. Dette er ikke vers, det er poesi.» Sammen med Stevenson gan Henley i 1892 også ut tre teaterstykker: «"Beau Austin"», «"Deacon Brodie"» og «"Admiral Guinea"». Tre år senere, i 1895, ble Henleys dikt «"Macaire"» utgitt i et bind sammen med de andre skuespillene. Skuespillet "Deacon Brodie" ble satt opp i Edinburgh i 1884 og senere i London. Herbert Beerbohm Tree satte opp "Beau Austin" i Haymarket i London den 3. november 1890. Diktet og nasjonalfølelsen det uttrykker har siden blitt parodiert av mange som har vært misfornøyd med det de oppfatter som sjåvinisme i innholdet, eller som har vært misfornøyd med måten diktet har blitt brukt på i propagandaøyemed. «"England, My England"» er tittelen på en novelle av D. H. Lawrence, og «"England, Their England"» er tittelen på en roman av A.G. Macdonell; begge hentyder til Henleys omkved. Mens Nelson Mandela var fengslet på Robben Island pleide han å sitere diktet «"Invictus"» til andre fanger. Mandela var oppløftet av diktets budskap om ens eget potensial. I filmen "Invictus – de uovervinnelige" fra 2009, produsert og regissert av Clint Eastwood, ble diktet referert flere ganger: Diktet blir gitt som inspirasjon fra Mandela til François Pienaar, kaptein for rugbylaget Springbok før Rugby World Cup i 1995. Sør-Afrika var vert for dette mesterskapet, som til slutt ble vunnet av underdogen Springboks. Den finske forfatteren Hella Wuolijoki nevner i sine memoarer "Enkä ollut vanki" at diktet «"Invictus"» også inspirerte og oppmuntret henne da hun satt fengslet i Katajanokka/Skatudden i Helsingfors, mot slutten av den andre verdenskrig. Forklaring følger. "Forklaring følger" er et musikkalbum med Ingrid Bjørnov. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Maroder. __NOTOC__ marOder er et norsk rockeband som spiller psykedelisk slowrock. Tekstene spinner rundt hverdagslige betraktninger og rare underfundigheter. Bandet ble startet i 2009 og består i dag av Aslag Guttormsgaard, Atle Hassel og Gunnar Berg-Nielsen. Bandet benytter seg av utradisjonelle instrumenter som trekkbasun, barnetrommesett, klokkespill, eksospotte og mini-casiosynth for å oppnå sin egen spesielle sound. 1855 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1855 i Frankrike. The King's School (Canterbury). The King's School, Canterbury, England. The King's School er en britisk uavhengig skole i den historiske katedralbyen Canterbury i Kent. Skolen har både elever som bor på skolen (kostskole) og elever som bor hjemme. Skolen er medlem av HMC-konferansen og Eton-gruppen. Skolen har sin opprinnelse som katedralskole fra middelalderen og det er ofte hevdet, blant annet av historikeren Arthur Leach i et brev til avisen "The Times" i 1896 og i "Guinness rekordbok", at den ble grunnlagt av sankt Augustin i år 597. Det gjør skolen til den eldste bevarte skole uten avbrudd i verden. Dette historiske kravet hviler på det faktum at sankt Augustin grunnla et kloster (innenfor dagens skoleområde) hvor det er kjent at det ble gitt undervisning. Da klostrene ble oppløst under styret til Henrik VIII av England, ble skolen grunnlagt på nytt som kongens skole, The King's School, i Canterbury. Skolens skussmål. Fra 2004 ble skolen underlagt jevnlig og uavhengig inspeksjon. Inspeksjonens resultat var meget god. Skolen ble rost for de høye akademiske prestasjonene til de fleste av dens elever, uansett alder, evner eller mulighet, og det «naturlige og åpne forhold» som elvene har til hverandre og til voksne. I henhold til Good Schools Guide er skolen «meget suksessfull i å produsere utmerkede resultater». Denne guiden hevdet også at «Du må være kreativ, akademisk skikket og arbeide hardt da alt beveger seg meget fort her.» Skolens fag. Skolen har undervisning i arabisk, kunst, astronomi, biologi, kjemi, antikkens klassiske sivilisasjoner, drama, økonomi, fransk, avansert matematikk, gresk, geologi, tysk, generelle studier, geografi, historie, kunsthistorie, politikkens historie, IKT (informasjon og kommunikasjonsteknikk), latin, matematikk, musikk, fysikk, myndighetene og politikk, filosofi, religiøse studier, spansk og teater. Sears. Sears, Roebuck and Companys katalog fra 1918 Sears (offisielt Sears, Roebuck and Co.) er en amerikansk kjøpesenter-kjede som ble grunnlagt av Richard Warren Sears og Alvah Curtis Roebuck i 1886. Sears ble sammenslått med Kmart i 2005, og er nå del av Sears Holdings Corporation. Sears, opprinnelig et urfirma, begynte å vokse som postordreselskap, og er først og fremst kjent for sine kataloger, som ble utgitt fra 1888 til vår tid. Gunnar Berg-Nielsen. Gunnar Berg-Nielsen (født 1957) er en norsk trommeslager som har vært medlem av grupper som Tramteatret og Gartnerlosjen. Han er medlem av Maroder og De sørgelige restene av Gartnerlosjen. Han er utdannet ved Østlandets musikkonservatorium (1979–1984) med Kjell Samkopf som lærer og jobber som slagverker/trommeslager og musikkpedagog. Han har vært teatermusiker i rundt 40 oppsettinger ved Det norske teatret (1984–2002) og andre teatre, deltatt på ulike samtidsmusikkprosjekter, jobbet som studiomusiker og vært medlem i div. rockeband. Han har også vært vikar i alle norske symfoniorkestre. Gunnar Berg-Nielsen har blant annet spilt i: Zarathustra, Octoband, Tramteatret (1985) og Sugarpops. Puckapunyal. Offiserer på hesteryggen ved Puckapunyal i 1940. Puckapunyal (offisielt Puckapunyal Military Area'") er en treningsleir og base for Australian Army. Den ligger 10 km vest for Seymour i det sentrale Victoria i sørøstlige Australia. Puckapunyal er hjembase for School of Armour, School of Artillery, School of Transport and Ordinance, Combined Arms Training and Development Centre, Joint Logistics Unit og to mindre transportavdelinger. Basen huser også museet Royal Australian Armoured Corps Memorial and Museum og blir brukt av den victorianske delen av Australian Army Cadets. I tillegg til baseområdet er det også en mindre bosetting med rundt 280 familier, barneskole og butikker. Området er også hjemsted for flere truede dyre- og plantearter. Historie. Området ble først brukt til rekruttrenning under første verdenskrig. Tidlig på 1920-tallet anla hæren et ammunisjonslager og en skytebane. I 1939 ble leiren formelt kjent som Puckapunyal Camp, navnet kom fra et aboriginsk navn med uklart opphav. Under andre verdenskrig ble basen brukt til å trene rekrutter til 2. australske imperiestyrke. I 1949 ble basen hjembase for 1st Armoured Regiment som ble ved basen frem til den ble flyttet til Darwin i juni 1995. I løpet av 1950- og 1960 årene ble basen brukt som rekruttskole for vernepliktige ("National Service") Under Vietnamkrigen ble soldatene som ikke kom fra Queensland eller New South Wales trent ved Puckapunyal. I denne perioden var det kontinuerlig opp til 4000 soldater ved Puckapunyal. I 1999 og 2000 ble flyktninger fra Kosovo og Øst-Timor huset i de gamle vernepliktsbrakkene. Roing under Panamerikanske leker 1963. Roing under Panamerikanske leker 1963. Roing var med som en av tjue sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai 1963. Det var sju roøvelser for menn. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Argentina, Uruguay og Canada med en hver. The National Enquirer. The National Enquirer (i dagligtale omtalt som "the Enquirer") er en amerikansk tabloidavis, som i USA karakteriseres som «supermarkedtabloid» ettersom avisene distribueres nasjonalt i de store supermarkedene. Avisen eies av American Media Inc (AMI). Avisen ble grunnlagt i 1926 og har gjennomgått en rekke endringer i årenes løp og oppfattes i dag som en avis som prioriterer enkle kjendisnyheter og skandaler. "The Enquirer" åpent anerkjenner at avisen vil betale for tips på nyheter, en praksis som seriøse aviser i USA fnyser av. Minst en prominent historie, knyttet til saken om kidnappingen av den 14 år gamle Elizabeth Smart i 2004, måtte trekkes tilbake da det ble avslørt at to informanter hadde fabrikkert falsk informasjon. Begge informantene hadde blitt betalt en større sum for historien. Tabloidavisen har slitt med minskende opplag grunnet konkurranse fra andre glinsende, fargesprakende tabloidutgivelser. Per 2010 selger "National Enquirer" for $3.49 i løssalg i USA, mens abonnement er $1.90 per utgivelse for 52 stykker, og $2.40 for 26. Aston Bathroom Appliances. Aston er en kinesisk produsent av sanitetsgods. Selskapet ble grunnlagt i 1994 og har sitt hovedkvarter i Nanhai i provinsen Guangdong. Selskapet produserer over 150 forskjellige modeller av badekar, håndfat, toaletter og dusjkabineetter. Sykling under Panamerikanske leker 1963. Sykling under Panamerikanske leker 1963. Sykling var med som en av tjue sporter i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo i Brasil fra 20. april til 7. mai. Det var to individuelle og en lagkonkurranse i banesykling og en individuell og en lagkonkurranse i landeveisykling. Uruguay ble beste nasjon med to gullmedaljer foran USA Argentina, Trinidad og Tobago og Venezuela med en hver. Davy Crockett, villmarkens konge. Davy Crockett, villmarkens konge ("Davy Crockett, King of the Wild Frontier") er en amerikansk western og eventyrfilm fra 1955 produsert av The Walt Disney Company. Rollen som Davy Crockett spilles av Fess Parker. Regi er ved Norman Foster. Filmen er satt sammen av de tre første episodene av TV-serien "Davy Crockett", som gikk på ABC i 1954 og 1955. Både filmen og serien inneholdt den kjente sangen "The Ballad of Davy Crockett". Filmen ble svært populær i USA, noe som førte til at Disney i 1956 produserte en oppfølger: "Davy Crockett og elvepiratene". Rollen som Davy Crockett ble Fess Parkers store gjennombrudd som skuespiller. Handling. Historien om pelsjegeren David Crockett som var speider for general Jackson og støttet ham under presidentkampanjen og kom inn i kongressen. Han døde tilslutt under Slaget ved Alamo. Om filmen. I 1954 var David Crockett langt på vei en glemt historiske skikkelse i USA, inntil Disney populærtiserte hans liv på midten av 1950-tallet. En rekke varer rettet mot barn og ungdom begynte å benytte hans navn etter TV-seriens og filmens suksess. Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale. Filmen er satt sammen av tre episoder av TV-serien som gikk på ABC i 1954 og 1955. Filmens hovedrolleinnehaver, Fess Parker, besøkte Oslo den 26. februar 1956 i forbindelse med filmens visning i Norge. Borgen Idrettslag (Ullensaker). Borgen Idrettslag er et idrettslag fra Ullensaker, Akershus, som blant annet driver med fotball, håndball, basketball, innebandy og taekwondo. I tillegg har klubben et unified-lag i fotball. Kvinner. A-laget i fotball for kvinner ligger i 3.divisjon og har blant annet fostret fram Ada Marie Finskud som til daglig spiller for Røa Idrettslag. Menn. A-laget i fotball for herrer spiller 2012-sesongen i 5. divisjon. Borgen Unified. Borgen har et unified-lag i fotball som ble grunnlagt i 1997. Laget har vunnet Norway Cup flere ganger. Borgen Unified er først og fremst et fotballtilbud for utviklingshemmede. Lagets draktfarger er blå trøye, blå shorts og blå strømper. Reservefarger Rød trøye, blå shorts, blå strømper. Stine Evita Lauten-Tøftum har vært trener for Borgen Unified siden 24. mai 2007. Borgen Unified har profil på Facebook og konto på Twitter. Referanser. http://www.dagbladet.no/2010/08/06/sport/norway_cup/fotball/12856784/ Koffardi. Koffardi (av mellomtysk: "kopfardie", handelsreise) er et begrep fra skipsfarten. Et skip i koffardi er et handelsfartøy, i motsetning til krigsskip. Uttrykket ble mest brukt i seilskutetiden, og gjerne som "koffardifart" om handelsrutene mellom Europa og de daværende kolonilandene. Georg Alencherry. Storerkebiskop Mar Georg Alencherry av Ernakulam-Angamaly (2011) Mar Georg Alencherry (malayalam മാര് ഗീവര്ഗിസ് ആലഞ്ചേരി, "Mar Giwargis Aalantsjeri"; født 19. april 1945 i Turuthy, India) er storerkebiskop av Ernakulam-Angamaly og dermed overhodet for den syro-malabariske kirke. Alencherry ble presteviet i 1972 og ordinert til biskop av det nyoppretta eparkiet Thuckalay i 1996. Den 24. mai 2011 ble han av den syro-malabariske synoden valgt til ny storerkebiskop av Ernakulam-Angamaly og dagen etter bekreftet av pave Benedikt XVI. A2W atomreaktor. A2W atomreaktor er en atomreaktor som brukes av US Navy for å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift ombord i krigsskip. Reaktoren som er en trykkvannsfisjonsreaktor ble utviklet til, og brukes i verdens første atomdrevne hangarskip, USS «Enterprise» (CVN-65). Skipet har åtte reaktorer av typen A2W. Maximos V Hakim. Maximos V Hakim (borgerlig navn "Georg Selim Hakim"; født 18. mai 1908 i Tanta, Egypt; død 29. juni 2001 i Beirut, Libanon) var fra 1967 til 2000 melkittisk patriark av Antiokia og dermed overhode for den melkittisk-katolske kirke. Hakim vokste opp i Egypt med foreldre som hadde innvandret fra Aleppo. 1930 ble han presteviet i Jerusalem. Fra 1943 til 1967 var han epark av Akka, fra 1964 med rang som erkeepark. Hakim ble valgt til patriark av Antiokia i 1967 og tok da navnet Maximos V. Han la ned embetet i 2000, 92 år gammel, og døde året etter. Gregor III Laham. Gregor III Laham (borgerlig navn "Lutfi Laham"; født 15. desember 1933 i Daraya, Syria) er den nåværende melkittiske patriarken av Antiokia og hele Orienten, av Alexandria og av Jerusalem, og er dermed overhodet for den melkittisk-katolske kirke. Han er også erkeepark av Damaskus (Syria), der han har sitt sete. Laham studerte teologi i Libanon og Roma, og ble presteviet i 1959. Fra 1978 til 1996 var Laham den melkittiske patriarkens representant i Det hellige land (Jerusalem), først som vikar, fra 1991 som eksark. Ordinasjonen til erkeepark skjedde i 1981. Den 29. november 2000 ble han av den melkittiske synoden valgt til ny patriark og uken etter bekreftet av pave Johannes Paul II. Nerses Bedros XIX. Nerses Bedros XIX Tarmouni (borgerlig navn "Boutros Taza Tarmouni"; født 17. januar 1940 i Kairo, Egypt) er den nåværende patriarken av Kilikia og dermed overhodet for den armensk-katolske kirke med sete i Beirut (Libanon). Boutros Taza Tarmouni vokste opp i Kairo. Han studerte filosofi og teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana. 1965 ble han ordinert til prest i Kairo og 1989 til armensk epark av Alexandria. 1999 ble han av den armensk-katolske synode valgt til patriark av Kilikia og bekreftet av pave Johannes Paul II. Han tok patriarksnavnet "Nerses Bedros (Peter) XIX". Peru under Panamerikanske leker 1963. Peru under Panamerikanske leker 1963. Peru deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på syttende plass med en sølv og en bronsemedalje. Ignatius Josef III. Hans salighet patriark Ignatius Josef III av Antiokia (2009) Mor Ignatius Josef III Younan (eller "Ignace Youssif III Yonan", borgerlig navn "Efrem Youssif Younan"; født 15. november 1944 i al-Hasaka, Syria) er den nåværende syrisk-katolske patriarken av Antiokia og dermed overhodet for den syrisk-katolske kirke. Han er også epark av Beirut (Libanon), der han har sitt sete. Younan studerte teologi og filosofi i Roma. Han ble ordinert til prest i 1971 og arbeidet både i sin syriske hjemby al-Hasaka og i den libanesiske hovedstaden Beirut. Fra 1986 bygde han opp den syrisk-katolske kirke for diaspora-menighetene i USA og ble to år senere utnevnt til kirkens øverste representant i USA. Ved grunnleggelsen av Newark eparki, som omfatter de syrisk-katolske kristne i USA og Canada, ble Younan i 1995 innsatt som dets første epark (biskop). Den 20. januar 2009 ble han av den syrisk-katolske synode valgt til ny patriark av Antiokia og to dager senere bekreftet av pave Benedikt XVI. Ignatius Peter VIII. Mor Ignatius Peter VIII Abdel-Ahad (fransk "Ignace Pierre VIII"; borgerlig navn "Gregor Petros Abdel-Ahad"; født 28. juni 1930 i Aleppo, Syria) er emeritert syrisk-katolsk patriark av Antiokia, et embete han innehadde fra 2001 til 2008. Abdel-Ahad ble presteviet i 1954. Fra 1978 til 2001 var han den syrisk-katolske patriarkens representant i Det hellige land (Jerusalem), først som vikar, fra 1991 som eksark. Ordinasjonen til epark skjedde i 1996. Den 16. februar 2001 ble han av den syrisk-katolske synoden valgt til ny patriark og uken etter bekreftet av pave Johannes Paul II. Han la ned embetet i 2008, 77 år gammel. Panama under Panamerikanske leker 1963. Panama under Panamerikanske leker 1963. Panama deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på sekstende plass med to sølv og to bronsemedaljer. Akutt abdomen. Akutt abdomen egentlig akutte abdominalsmerter er et samlebegrep for for en rekke diagnoser hvor pasienten har magesmerter som har vart under en uke eller hvor smertene har blitt akutt foreverret. Når slike smerter ikke går over av seg selv innen rimelig tid, bør lege undersøke tilstanden. Hvis legen ser det nødvendig, vil videre undersøkelser og behandling foregå ved sykehus. Behandling vil variere i forhold til hva som forårsaket smertene. Changi Prison. Changi Prison (kinesisk: 樟宜监狱; Malay: Penjara Changi; Tamil: சாங்கி சிறைச்சாலை) er et fengsel i Changi i den østlige delen av Singapore. Fengselet ble bygget den britiske administrasjonen i Straits Settlements som et sivilt fengsel i 1936. Under andre verdenskrig så holdt de japanske okkupantene 3 000 sivile fanger i fengselet, som da var bygget for 600. 50 000 krigsfanger ble hold innesperret i den britiske militære forlegningen nær fengselet, som ble en del av fengselet dengang. Et nytt fengsel ble bygget rett ved det gamle, og det gamle ble revet i 2000. Det nye fengselet har de mest belastede kriminelle i Singapore, både langtidsfanger og de som venter på dødsstraff. Dødsstraffen foregår ved hengning, normalt på fredags morgen. I fengselet blir også straffen til de som blir dømt til stokkeslag utført (men ikke det eneste stedet), og dette gjøres normalt annenhver uke. Barbados under Panamerikanske leker 1963. Barbados under Panamerikanske leker 1963. Barbados deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. Det var første gangen Barbados deltok i de Panamerikanske leker, de kom på attende plass med tre bronsemedaljer. Terje Tønnessen (1970). Terje Tønnessen (født 2. april 1970) er en norsk illustratør og grafisk designer. Terje Tønnessen var offiser i Hærens spesialstyrker, men tok kunstutdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo, der han tok hovedfag i 2002. Han har siden jobbet som designer i Itera Gazette, illustratør i Commando Group og designer i TRY reklamebyrå. Blant kundene har vært Hæren, Statoil, The Metric System, TV 2, Aftenposten og REC. Han er i dag kreativ leder i illustrasjonbutikken Made in Norway. Terje Tønnessen har vært med i styret for Grafill, en norsk interesseorganisasjon for illustratører, designere og andre som arbeider med visuell kommunikasjon. Guatemala under Panamerikanske leker 1963. Guatemala under Panamerikanske leker 1963. Guatemala deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på femtende plass med to sølvmedaljer. Jamaica under Panamerikanske leker 1963. Jamaica under Panamerikanske leker 1963. Jamaica deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på delt trettende plass med to sølv og to bronsemedaljer. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1963. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1963. Puerto Rico deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på delt trettende plass med to sølv og to bronsemedaljer. Henrik Klausen. Henrik Kristen Johan Klausen (født 14. februar 1844 i Kopervik på Karmøy, død 23. november 1907 i Kristiania) var en norsk skuespiller. Henrik Klausen vokste opp i Bergen. Han ble oppdaget ved teaterskolen i Trondhjem i 1860 og spilte to sesonger ved byens daværende nasjonale scene. Han opptrådte for første gang på det danskspråklige Christiania Theater 30. august 1863 i Eugène Scribes vaudeville "Zoé, eller Den lånte elsker". Han studerte i perioder utenlands, i Paris 1864 og i Stockholm 1866-67, og ble deretter knyttet fast til Christiania Theater. Han fikk engasjement ved Bjørnsons Kristiania norske Theater, også kjent som Møllergadens Theater, i 1870, men kom tilbake til Christiania Theater 1. januar 1872. Han ble ansatt ved Nationaltheateret i 1899. Henrik Klausen var en smidig og allsidig skuespiller som ble uvanlig populær med sin tørre komikk, treffsikre realisme og ofte overdrevne maskering. Han hadde store og klassiske karakterroller som Peer Gynt, Shylock i "Hamlet" og Bisp Nikolas i "Kongs-Emnerne" samt som Harpagon i "Den gjerrige" og Tartuffe, begge komedier av Molière. Han spilte karakterkomedie som Lundestad i "De unges Forbund", Morten Kiil i "En Folkefiende" og Mortensgaard i "Rosmersholm". Han spilte også i mange farser, lystspill og operetter, deriblant Skredder Gibson i "Bibliotekaren". Henrik Klausen opptrådte også som oppleser over hele Norge og gjestet scener i Danmark og Sverige (i Stockholm 1875 og 1900). I 1934 ble ei gate i Oslo, Henrik Klausens gate nær Adamstuen, oppkalt etter ham. Også i Kopervik er det ei gate med navnet hans. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1963. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1963. De nederlandske Antillene deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på tolvte plass med fire sølv og to bronsemedaljer. Ignatius Antonius II. Mor Ignatius Antonius II Hayek (fransk "Ignace Antoine"; borgerlig navn "Denys Antoun Hayek"; født 14. september 1910 i Aleppo, Syria; død 21. februar 2007 i al-Charfet-klosteret, Libanon) var fra 1968 til 1998 syrisk-katolsk patriark av Antiokia og dermed overhodet for den syrisk-katolske kirke. Hayek ble i 1959 utnevnt til erkeepark av sin hjemby Aleppo. 1968 ble han av den syrisk-katolske synoden valgt til – og av pave Paul VI bekreftet som – patriark av Antiokia. Han la ned embetet i 1998, 88 år gammel. Lucian Mureșan. Lucian Mureșan (født 23. mai 1931 i Baia Mare, Romania) er den nåværende – og første – storerkebiskopen av Făgăraș og Alba Iulia og dermed overhodet for den rumenske gresk-katolske kirke. Mureșan ble viet til prest i 1964 og til epark (biskop) av Maramureș i 1990. 1994 ble han utnevnt til erkeepark og metropolitt av Alba Iulia und Făgăraș, den rumensk-katolske kirkens viktigste bispesete, med sete i Blaj. Pave Johannes Paul II opphøyet Mureșan den 16. desember 2005 til storerkebiskop. Baselios Cleemis. Moran mor Baselios Cleemis (borgerlig navn "Isaac Cleemis Thottunkal"; født 15. juni 1959 i Tiruvalla, India) er den nåværende storerkebiskopen av Thiruvananthapuram og som sådan katolikos (overhodet) for den syro-malankariske katolske kirke. Han er den andre innehaveren av tittelen, etter at Thiruvananthapuram ble opphøyet til storerkebispedømme av pave Johannes Paul II i 2005. Etter å ha blitt presteviet i 1986, studerte Thottunkal fra 1991 til 1996 ved Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas i Roma. 2001 ble han ordinert til hjelpe- og titulærbiskop. 2003 ble han innsatt som epark (biskop) av Tiruvalla, som i 2006 ble opphøyet til erkeeparki. Den 8. februar 2007 ble Thottunkal av den syro-malankariske synoden valgt til ny storerkebiskop og to dager senere bekreftet av pave Benedikt XVI. Han tok da navnet "Baselios Cleemis". Guyana under Panamerikanske leker 1963. Guyana under Panamerikanske leker 1963. Britisk Guyana deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på ellevte plass med en gullmedalje. Fouad Twal. Patriark Fouad Twal av Jerusalem Fouad Twal (arabisk ‏فؤاد طوال‎, "Fu'ād Tuwāl"; født 23. oktober 1940 i Madaba, Jordan) er den nåværende latinske patriarken av Jerusalem. Twal ble i 1966 viet til prest. Fra 1972 til 1975 studerte han kirkerett og folkerett ved Det pavelige lateranuniversitet i Roma. Etter avlagt doktorgrad begynte han å arbeide i Den hellige stols diplomatiske tjeneste (bl.a. i Honduras, Egypt, Tyskland og Peru). 1992 ble han utnevnt til biskop-prelat av Tunis. Ved Tunis’ opphøyelse til bispedømme i 1995 fikk Twal tildelt en personlig erkebispetittel. 2005 ble han utpekt som hjelpeerkebiskop ("koadjutor") til patriark Michel Sabbah av Jerusalem, og ble i 2008, da Sabbah la ned embetet sitt, dennes etterfølger. Twal leder også bispekonferansen for latinske biskoper i den arabiske regionen. Australia under første verdenskrig. Australske soldater ved Chateau Wood i Ypres i 1917. I Australia ble utbruddet av første verdenskrig mottatt med entusiasme. Allerede før Storbritannia erklærte Tyskland krig hadde Australia lovet å støtte Imperiet. Etter krigsutbruddet begynte Australia umiddelbart og forberede tropper til utenlandstjeneste. Den første kampanjen Australia var del av var å invadere Tysk Ny-Guinea med den nyopprettede Australian Naval and Military Expeditionary Force. Samtidig ble 1. australske imperiestyrke ("First Australian Imperial Force", forkortelse "AIF") opprettet og trenet for utenlandsoppdrag. AIF forlot Australia i november 1914. Deres første oppdrag var i Egypt for å beskytte Suezkanalen mot angrep fra Osmanske riket. Tiden i Egypt ble preget av mye stillstand. Tidlig i 1915 jobbet marineminsteren Winston Churchill med en plan for å få det Osmanske riket ut av krigen. Planen besto av en landgang i Dardanellene ved Gallipoli-halvøya. Målet var å rykke frem til Konstantinopel og tvinge det Osmanske riket til å inngå fred. De australske troppene i Egypt ble slått sammen med de Newzealandske troppene i Australian and New Zealand Army Corps (ANZAC). Denne styrken landet ved Gallipoli fra 25. april 1915. De neste åtte månedene kjempet anzacene, sammen med britiske og franske allierte en bitter kampanje mot tyrkerne. Det var svært lite fremgang og det utviklet seg kjapt til skyttergravskrig med store tap på begge sider. De allierte hadde store problemer med forsyningene og evakuering av de skadede. Og da vinteren satte inn ble disse problemene forsterket. Styrken ble evakuert tilbake til Egypt i desember 1915. I Egypt ble styrken forsterket med nye avdelinger fra Australia. Tidlig i 1916 ble det besluttet å sende AIFs infanteridivisjoner til vestfronten. Mesteparten av kavaleriavdelingene ble igjen i Egypt. Størstedelen av den australske krigsbidraget fokuset var på hæren ble det også sent marine og luftstyrker. Skvadroner fra Australian Flying Corps deltok i Midtøsten og ved vestfronten. Royal Australian Navy støttet Royal Navys operasjoner under hele krigen. I løpet av krigen var spørsmålet om verneplikt et stridsspørsmål i Australia. Folkeavstemningen om verneplikt ble nedstemt to ganger. Australia var en av to stridene land som ikke hadde verneplikt under krigen. Krigen kostet 60 000 australiere livet og mange fler var invalidisert og ute av stand til å jobbe. Tapene og den økonomiske kostnaden kom til å prege Australia i mellomkrigstiden. For mange Australiere ble Gallipoli-kampanjen sett på som fødestedet for den nye nasjonen. Anzac Day er nasjonal helligdag i Australia og New Zealand. Liste over patriarker av Venezia. Denne listen omfatter biskopene og patriarkene av Venezia fra utnevnelsen av den første biskopen av Olivolo og frem til i dag. Fra 1105 til 1451 hadde Venezia to biskoper i samme by: Den var residens for patriarken av "Aquileia nova" (Grado), hvis patriarkat imidlertid ikke omfattet byen, og en biskop for selve byen. Den sistnevnte hadde sitt sete på øya Olivolo i Venezias bydel Castello, og het derfor opprinnelig "biskop av Olivolo" og "biskop av Castello". Patriarker av Venezia. Patriarktittelen ble i 1451 overført fra patriarkatet Grado (som hadde hatt sitt sete i Venezia siden 1105) til biskopen av Castello. "Sedisvakanse" "For tiden vakant" (Beniamino Pizziol er apostolisk administrator) Se også. ! Venezia Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1963. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1963. Trinidad og Tobago deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på tiende plass med en gull-, to sølv og to bronsemedaljer. Slaget ved Ivry. Slaget ved Ivry ble utkjempet 14. mars 1590 under de franske religionskrigene. Slaget var en seier for Henrik av Navarra, den fremtidige kong Henrik IV av Frankrike. Han ledet hugenotstryker mot den katolske liga som ble ledet Charles av Lorraine, hertug av Mayenne. Henrik forsatte etter slaget mot Paris og beleiret byen. Slaget foregikk på sletten Épieds i Eure nær Ivry (senere omdøpt til Ivry-la-Bataille) i Normandie. Ivry-la-Bataille ligger ved Eure-elven vest for Paris, på grensen mellom regionene Île-de-France og Beauce. Liste over patriarker av Grado. Denne listen omfatter patriarkene av Grado fra delingen av patriarkatet Aquileia i 606 og frem til patriarkatets opphevelse i 1451. Patriarkenes egentlige tittel var "patriarker av Aquileia nova", dvs. av «det nye Aquileia», men for å skille dem fra patriarkene av «det gamle Aquileia», ble de ofte oppkalt etter residensen, som ved skismet lå i Grado. Patriarker av Aquileia nova i Venezia. Etter patriark Michiels død forente pave Nikolas V patriarkatet Grado med bispedømmet Castello til patriarkatet Venezia. Se liste over patriarker av Venezia for innehavere av denne tittelen. Titulærerkebiskoper av Grado. 1968 gjeninnførte pave Paul VI Grado som et titulært erkebispesete. Se også. ! Grado Liste over patriarker av Aquileia. Denne listen omfatter patriarkene av Aquileia fra bispedømmets grunnleggelse og frem til patriarkatets opphevelse i 1751. Erkebiskoper av Aquileia. Under Paulinus oppstod trosmessige uoverensstemmelser med paven i Roma, som resulterte i et skisma i 567 og i at Paulinus tok tittelen "patriark". Året etter måtte han flykte fra langobardene og søkte tilflukt i Grado. Patriarker av Aquileia i Grado. Candidianus forsonet seg med Roma, men fikk ikke med seg hele patriarkatet. Candidianus’ motstandere erklærte ham for avsatt og oppnevnte en ny patriark, som flyttet sin residens til Cormons. Candidianus beholdt sin residens i Grado å fortsatte som «patriark av det nye Aquileia ("Aquileia nova")». Se liste over patriarker av Grado for hans etterfølgere. Patriarker av Aquileia i Cormons. Peter gjenopprettet i 699 unionen med Roma, dog uten at dette førte til en gjenforening av patriarkatene i Cormons og i Grado. "Sedisvakanse?" Patriarker av Aquileia i Cividale del Friuli. Kong Henrik IV av Det tysk-romerske rike gjorde patriark Sigehard i 1077 til greve av Friuli. Han og etterfølgerne var dermed riksfyrster, og ikke bare geistlige, men også verdslige overhoder for patriarkatet. Patriarker av Aquileia i Udine. Patriarkatet Aquileia ble i 1420 erobret av Republikken Venezia. Dermed sluttet patriarkatets tid som verdslig grevskap. Patriarktittelen var heretter forbeholdt medlemmer av velstående venezianske familier, der den mærmest gikk i arv. Pave Benedikt XIV opphevet patriarkatet Aquileia i 1751 og delte det i de to erkebispedømmene Görz og Udine. Den siste patriarken, Daniele Delfino, fortsatte som erkebiskop av Udine, men fikk beholde patriarktittelen til sin død i 1762. Titulærerkebiskoper av Aquileia. 1968 gjeninnførte pave Paul VI Aquileia som et titulært erkebispesete. Se også. ! Aquileia Låtskriver (album). "Låtskriver" er et musikkalbum med Eigil Berg, utgitt i 2011. Dette er hans første soloplate på 30 år. It All Starts with One. "It All Starts with One" er et musikkalbum med Ane Brun, utgitt i 2011. Albumet er tilgjengelig på nedlasting, CD, LP og Deluxe Edition. Antologie (album). "Antologie" er et musikkalbum med Solveig Slettahjell. Albumet ble utgitt 14. oktober 2011. Albumet inneholder sanger skrevet av Tom Waits, Sidsel Endresen/Bugge Wesseltoft, ABBA og Paul McCartney. Chile under Panamerikanske leker 1963. Chile under Panamerikanske leker 1963. Chile deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på niende plass med to gull-, to sølv og seks bronsemedaljer. Reinickendorf (ortsteil). Reinickendorf er en ortsteil i bydelen med samme navn Reinickendorf i Berlin. Historie. Den nedersachsiske bonden Reinhardt grunnla i 1280 en landsby kalt "Reinhardts Dorf", på plattysk kalt "Renekentorp". Dette dannet utgangspunkt for stedet (ortschaft) Reinickendorf, første gang nevnt i skriftlige kilder i 1345. Bydelen opplevde et industrielt oppsving mot slutten av 1800-tallet under utbyggingen av det tyske jernbanenettet. I 1920-årene ble Weisse Stadt oppført, et funksjonalistisk boligområde som fra 2008 er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin. Mexico under Panamerikanske leker 1963. Mexico under Panamerikanske leker 1963. Mexico deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på åttemnde plass med to gull-, åtte sølv og femten bronsemedaljer. Du betyr meg. "Du betyr meg" er et musikkalbum med Lars Vaular. Albumet ble utgitt den 31. oktober 2011. Den første singelen fra albumet, "Som i en siste dans", ble sluppet den 23. oktober. Venezuela under Panamerikanske leker 1963. Venezuela under Panamerikanske leker 1963. Venezuela deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på sjuende plass med tre gull-, fem sølv og ni bronsemedaljer. 10. etappe av Giro d'Italia 2011. 10. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 17. mai 2011 og gikk mellom Termoli og Teramo. Referanser. 10 11. etappe av Giro d'Italia 2011. 11. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 18. mai 2011 og gikk mellom Tortoreto Lido og Castelfidardo. Referanser. 11 12. etappe av Giro d'Italia 2011. 12. etappe av Giro d'Italia 2011 ble kjørt den 19. mai 2011 og gikk mellom Castelfidardo og Ravenna. Referanser. 12 Politikk som idékamp. "Politikk som idékamp: Et intellektuelt gruppeportrett av Minerva-kretsen 1957–1972" er en bok fra 2007 som omhandler kretsen rundt "Minervas Kvartalsskrift". Pax Forlag publiserte boken sammen med Lars Roar Langslets artikkelsamling titulert "Fra den annen front". Boken fikk stort sett positive anmeldelser. Uruguay under Panamerikanske leker 1963. Uruguay under Panamerikanske leker 1963. Uruguay deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på sjette plass med fire gull-, en sølv og åtte bronsemedaljer. Argentina under Panamerikanske leker 1963. Argentina under Panamerikanske leker 1963. Argentina deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De ble fjerde beste nasjon med åtte gull-, femten sølv og seksten bronsemedaljer. Canada under Panamerikanske leker 1963. Canada under Panamerikanske leker 1963. Canada deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De ble tredje beste nasjon med elleve gull-, tjuesju sølv og tjueseks bronsemedaljer. Brasil under Panamerikanske leker 1963. Brasil under Panamerikanske leker 1963. Brasil deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De ble nest beste nasjon med fjorten gull-, tjue sølv og atten bronsemedaljer. Samuel Doe. Samuel Kanyon Doe, (født 6. mai 1951 i Turzon; død 9. september 1990 i Monrovia) var fra 1980 til 1990 president i Liberia. Samuel Doe tok 1980 makten i Liberia gjennom et militærkupp. Doe var en khran, og var den første liberiske presidenten som ikke kom fra den afroamerikanske eliten i landet. Han ble valgt som president for en midlertidig nasjonalforsamling i juli 1984 og valgt til president 1985. Doe ble avsatt og myrdet under borgerkrigen i 1990. USA under Panamerikanske leker 1963. USA under Panamerikanske leker 1963. USA deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De ble beste nasjon med etthundreseks gull-, femtiseks sølv og trettisju bronsemedaljer. Colombia under Panamerikanske leker 1963. Colombia under Panamerikanske leker 1963. Colombia deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De vant ikke noen medaljer. El Salvador under Panamerikanske leker 1963. El Salvador under Panamerikanske leker 1963. El Salvador deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De vant ikke noen medaljer. Ecuador under Panamerikanske leker 1963. Ecuador under Panamerikanske leker 1963. Ecuador deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De vant ikke noen medaljer. Haiti under Panamerikanske leker 1963. Haiti under Panamerikanske leker 1963. Haiti deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. Utøverne fra Haiti vant ingen medaljer. Brasenose College (Oxford). Brasenose College, opprinnelig "Brazen Nose College" (fullstendig navn: "The King's Hall and College of Brasenose", ofte referert til ved forkortelsen BNC), er et av de konstituerende kollegier ved Universitet i Oxford i Storbritannia. Per 2006 har dets beregnede finansielle stiftelse vært på 98 millioner pund. Brasenose har den eldste båtklubb i verden, Brasenose College Boat Club. Historie. En kopi av den opprinnelige dørhammeren, utformet som en nese. Kollegiet ble grunnlagt i 1509 av advokaten sir Richard Sutton fra Prestbury i Cheshire, og av William Smyth, biskop av Lincoln. En grunnleggelsestein ble nedlagt dette året, men det var ikke før i 1512 at det ble gitt et kongelig charter fra kong Henrik VIII av England. Smyth skaffet penger for kollegiets grunnleggelse og Sutton skaffet eiendommen. Kollegiet har fortsatt opprettholdt dets tradisjonelle bånd til dets offisielle besøkende, biskopen av Lincoln. Det ble bygget på stedet av flere hus fra middelalderen som var opprettet opprinnelig kun som innkvarteringer, men som hadde vokst til å bli en del av læresetet ved Oxford. Brasenose Hall, Little University Hall og St Mary's Entry var blant de husene som ble overtatt Brasenose College da det ble opprettet. Ved kollegiets første få århundrer kom mange av dets medlemmer fra Lancashire og Cheshire, de samme områdene av England som Smyth og Sutton tilhørte. Som et hvilket som helst lærested ved Oxford i løpet av denne perioden var Brasenose i all vesentlighet en religiøs institusjon i Tudortiden. Den daglige rutinen for studentene omfattet messe ved morgenen, en beskjeden frokost fulgt av studier og forelesninger fram til middag klokken 11, mer studier fram til aftensmat og bønner klokken 17, og til sist samtaler før de gikk tilsengs. Den mat som ble servert var kun grunnleggende, oppvarmingen av rommene var mangelfulle, renhold og sanitære forhold lite utviklet og livet generelt var fromt og spartanske for de fleste. Brasenose College slik det så ut på 1670-tallet. Kollegiets ærverdige fasade mot High Street, og St Mary's i bakgrunnen. Blant de tidligste til donere til det nye kollegiet var John Elton, en tidlig kannik ved Salisburykatedralen og senere kansler ved Herefordkatedralen. Den 20. mai 1529 donerte han penger som skulle gå til undervisningen av hvilket som helst medlem av Eltonfamilien ved Brasenose. Andre tidlige velgjørere var blant annet Alexander Nowell, Joyce Frankland, Elizabeth Morley og Sarah Seymour, hertuginne av Somerset. Navnet «Brasenose» er antatt å ha sin opprinnelse fra en dørhammer utformet som en nese. "Brazen" betyr egentlig messing, men denne dørhammeren er av bronse. Dørhammerens nese som henger over hovedbordet i hovedhallen til Brasenose College er antatt å ha vært den opprinnelige dørhammeren som tilhørte Brasenose Hall. På 1330-tallet hadde en gruppe studenter forlatt Oxford for å dra til Stamford i Lincolnshire ledet av en student fra Brasenose Hall, og har muligens tatt dørhammeren med seg. En annen dørhammer i form av en nese var satt på porten til kollegiet tidlig på 1500-tallet og den har vært på hovedinngangen siden den gang. Imidlertid var det et hus i Stamford i 1890 lagt ut for salg som ble kalt for «Brazenose» og som også hadde en dørhammer fra 1100-tallet i form av en nese. Dette huset ble kjøpt av kollegiet for dens dørhammer alene og som ble fjernet og plassert i hallen i den tro at den endelig var kommet tilbake til sitt riktige hjem. Huset og levningene av den opprinnelige hallen er i dag en del av eiendommene til Stamford School. Interesse for kollegiets historie er sterk blant dets medlemmer, og i 2006 gjorde studenter fra Brasenose en pilegrimstur til Lincoln og Stamford. En alternativ teori er at navnet er en forvanskning av "brasenhuis" (brewhouse = brygghus), men det er ikke alminnelig akseptert, skjønt kollegiet hadde sitt eget brygghus så lenge som fram til 1889. Brasenose College benytter seg av en «nese» som et uformelt symbol for lærestedet. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1963. Den dominikanske republikken under Panamerikanske leker 1963. Den dominikanske republikk deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De vant ikke noen medaljer. Bahamas under Panamerikanske leker 1963. Bahamas under Panamerikanske leker 1963. Bahamas deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De vant ikke noen medaljer. Wanyan Agūda. a> (i blått), som Wanyan Agūda grunnla, i 1141. Wanyan Agūda (tradisjonell kinesisk: 完顏阿骨打; forenklet kinesisk: 完颜阿骨打; hanyu pinyin: "Wányán Āgǔdǎ"; 1. oktober 1068-19. september 1123), også stavet Akutta, kinesisk navn Wányán Mín (完顏旻), også kjent ved sitt tempelnavn keiser Tàizǔ av Jīn (金太祖; "Jīn Tàizǔ") var en høvding for den jursjenske Wanyan-klanen som ble den første keiseren av Jīn-dynastiet fra 28. januar 1115 til sin død 19. september 1123. Han var den yngre broren til Wanyan Wuyashu, som ledet Wanyan klanen fram til sin død i 1113, da Agūda overtok denne stillingen. Biografi. Wanyan Agūda ble født i 1068 og var sønnen til jursjenlederen (og posthumt keiser Shizu) Wanyan Helibo og hans kone (posthumt keiserinne Yijian) med etternavnet Nalan. Han ble kjent for sitt mot i stammen, og han deltok i en rekke felttog mot rivaliserende jursjenske stammer etter ordre fra Liao-dynastiet. Under en omfattende hungersnød i 1109 hjalp Agūda faren å ta inn utsultede krigere fra andre stammer for å styrke deres egen klan. Senere utkjempet han kriger mot andre jursjenske stammer for å for å forene alle jursjenene under wanyanenes ledelse. I 1113 overtok han stillingen som leder for Dubojilie-klanen. Som andre jursjener motsatte han seg det han regnet for å være utnyttelsen av hans felles jursjener av korrupte Liáo-embedsmenn. Han ble berømt for en hendelse i 1112; da keiser Tianzuo av Liao, som da ledet en fiskeekspedisjon i de jursjenske områdene, beordret at alle høvdingene skulle danse for ham var Agūda den eneste som nektet å følge keiserens ordre. I 1114 sendte Agūda spioner til Liáo og gjorde seg klar til å gjøre opprør mot khitanenes styre, som han var lite begeistret for. Hans fremste rådgivere var Wanyan Nianhan, Wanyan Xiyin og Wanyan Gushe, som enten var hans fetter eller hans nevø. I september 1115 samlet Agūda sine stammekrigere, 2500 mann, ved Liushui (i dag ved Lalin-elva i Fuyu Weizitun i Jilin) og startet et åpent opprør mot Liáo-dynastiet. Hans kavalerisoldater angrep Ningjiangzhou (i dag Fuyu i Jilin), og i november beseiret han 7000 Liáo-soldater i slaget ved Chuhedian. I januar 1115, etter en serie militære seire, erklærte Agūda seg som keiser av det nye Jīn-dynastiet. I august samme år inntok hæren hans den store byen Huanglongfu (i dag Nongan, Jilin) og han skal ha beseiret 700.000 fiendtlige soldater med bare 20.000 jursjenske kavalerister i slaget ved Hubudagang. I 1116 fullførte han sin erobring av Liaodonghalvøya, og mellom 1119 og 1122 beseiret Agūdas hær Liáo-styrkene flere ganger og inntok alle deres fem hovedsteder. Siden jursjenene var Liáos fiender ble de av Song-dynastiet regnet for å være naturlige allierte. I 1117 sendte Sòng utsendinger til jursjenene med det oppdrag å kjøpe hester, men i virkeligheten skulle de framforhandle en allianse mot Liáo. Mellom 1117 og 1123 besøkte flere Sòng-utsendinger jursjenene, og seks ganger sendte disse utsendinger til Sòng-hovedstaden Bianjing. I 1119 inngikk de sjøalliansen etter at Agūdas utsendinger hadde besøkt Sòng, og i følge allianseavtalen skulle Sòng-styrkene angripe Liáo fra sør mot at Jīn skulle gi dem tilbake de seksten prefekturene, et område som ble regnet for å være en del av det kinesiske kjerneområdet men som Sòng-dynastiet aldri hadde kontrollert. Under krigen mot Liáo opprettet Agūda også et føydalt regjeringssystem basert på den jursjenske stammekulturen. Han organiserte det nasjonale jordbruket i et kollektivistisk system kalt Meng'an-Mouke. I tillegg overtok han også trekk fra kinesisk kultur, og han beordret sin statsminister Wanyan Xiyin å utvikle et unikt skriftsystem for det jursjenske språket, basert på det khitanske, som igjen var basert på kinesiske skrifttegn. Wanyan Agūda døde i august 1123, femtiseks år gammel, et par måneder etter at Jīn- og Sòng-dynastiene hadde inngått en avtale hvor de anerkjente hverandre som likeverdige og hvor Sòng gikk med på å hvert år betale Jīn 200.000 taeler og 300.000 silkeruller. Hans yngre bror Wanyan Wuqimai, "Jīn Tàizōng", etterfulgte ham som keiser, og fanget keiser Tianzuo av Liao i 1125, noe som ble slutten på Liáo-dynastiet (et rike kjent som Vestlige Liao, grunnlagt av et medlem fra Liáo-herskerfamilien og andre flyktninger fra Liáo-dynastiet, overlevde i Sentralasia til 1218). Agūda ble gravlagt i Ruiling i Dafang-fjellene utenfor Zhongdu. I dag finnes det en statue av Agūda og hans kommandant og fetter Nianhan ved den gamle Jīn-hovedstaden Shangjing, nær dagens Acheng i Heilongjiang. Dynastiet Agūda grunnla vokste seg sterkere etter at det erobret hele Nord-Kina fra Sòng etter Jingkang-hendelsen i 1127. Det ble til slutt ødelagt av Mongolrikets invasjoner i 1234. Senere opprettet jursjenenes påståtte etterkommere mandsjuene Det senere Jin-dynastiet (fra 1636 kjent som Qīng), som kom til å erobre hele Kina og store områder i vest før riket endelig gikk i oppløsning i 1911. Cuba under Panamerikanske leker 1963. Cuba under Panamerikanske leker 1963. Cuba deltok i de fjerde Panamerikanske leker som ble arrangert i São Paulo mellom 20. april og 7. mai 1963. De kom på femte plass med fire gull-, seks sølv og fire bronsemedaljer. Vitenskapsåret 2001. Vitenskapsåret 2001 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2001. Saggrenda stasjon. Saggrenda stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Kongsberg kommune. Den ble åpnet da jernbanelinjen mellom Kongsberg og Hjuksebø ble tatt i bruk. 1967 ble stasjonen fjernstyrt. Etter at persontrafikken ble nedlagt 28. mai 1989 brukes stasjonen som fjernstyrt kryssningsspor. Katolikos-patriarken av Østens kirke. Katolikos-patriarken av Østens kirke (eller "Østens katolikos-patriark") er overhodet for Østens kirke. Han fører tittelen "katolikos" minst siden 410. Etter kirkens uavhengighet i 424 ble "patriark" tilføyd til tittelen. I dag er det to biskoper som gjør krav på tittelen: Mar Dinkha IV (siden 1976) som "katolikos-patriark av Østens assyriske kirke" med sete i Chicago (USA); og Mar Addai II (siden 1970) som "katolikos-patriark av Østens gamle kirke" med sete i Bagdad (Irak). Katolikos-patriarken fører også tittelen "biskop av Selevkia-Ktesifon", siden Selevkia-Ktesifon (delvis omtalt som "Babylon") inntil 775 var katolikos-patriarkens sete. Dette året ble setet flyttet til Bagdad, som i 762 hadde blitt hovedstad i det abbasidiske Perserriket. Setet ble flyttet flere ganger etterpå: 1265 til Tabriz, 1368 til Mosul og 1403 til Alqosh. I kirkens blomstringstid var katolikos-patriarken overhodet for flere millioner kristne mellom Middelhavet og Østkinahavet, og hadde til tider mer enn 200 biskoper under seg. Etter Timur Lenks blodige kristenforfølgelse var kirken imidlertid redusert til et lite og isolert kirkesamfunn i grensetraktene mellom dagens Tyrkia, Iran og Irak. Katolikos-patriarkens rolle var nå ikke lenger bare et geistlig overhode, men han fungerte også som østsyrernes politiske leder. Tittelen ble gjort arvelig av Shimun IV (ca. 1437–1497), dvs. at vervet pleide å gis videre til en bror eller nevø av den forrige innehaveren. Østens kirke var dermed bare representert ved fjellenes patriarkat. Under og etter folkemordet på armenske og assyriske kristne (1915–1918) måtte katolikos-patriarken flykte fra Qudshanis. Etter flere år på flukt, bl.a. i Irak og på Kypros, gikk Shimun XXIII Eshuyow i US-amerikansk eksil. Setet er nå i Chicago. På grunn av noen reformer som Shimun XXIII gjennomførte i 1964, oppstod en splittelse i kirken. Som følge av denne ordinerte noen biskoper i 1968 en motpatriark i Bagdad, slik at det nå igjen fins to linjer av patriarker, i tillegg til den kaldeiske. Liste over «fjellets patriarker» av Østens kirke fra 1662. For katolikos-patriarker av andre linjer eller før 1662 se liste over Østens katolikos-patriarker. Selevkia-Ktesifon bispedømme. Selevkia-Ktesifon bispedømme var det viktigste bispedømmet i Østens kirke. Kirkens katolikos-patriark er fremdeles titulærbiskop av Selevkia-Ktesifon. Den nåværende katolikos-patriarken Mar Dinkha IV regnes således som den 120. innehaveren av tittelen. Selevkia-Ktesifon var hovedstaden i det partiske og sasanidiske Perserriket. Ifølge tradisjonen ble bispesetet i byen grunnlagt av apostlene Taddeus (arameisk "Mar Addai"), Tomas ("Mar Toma") og Bartolomeus ("Mar Bar Tulmay"). Østens kirke betegner derfor både bispesetet og seg selv som "apostolisk". Den første historisk sikrede biskopen av Selevkia-Ktesifon var imidlertid Papa bar Aggai (ca. 317–328). Papa ble omtalt som «lederen» for biskopene i Perserriket, noe som betyr at Selevkia-Ktesifon må ha hatt rang som metropolitanbispedømme. På det meste omfattet Selevkia-Ktesifons kirkeprovins ca. 15 suffraganbispedømmer. Lederrollen ble senere fremhevet gjennom tittelen "katolikos" og – etter kirkens selvstendighet i 424 – "patriark". Biskopen av Selevkia-Ktesifon var dermed også overordnet de andre metropolitansetene som kirken etter hvert opprettet over store deler av Asia. Setet ble flyttet flere ganger (bl.a. 775 til Bagdad, 1265 til Tabriz). Katolikos-patriarkene fortsatte likevel med å føre tittelen "biskop av Selevkia-Ktesifon" frem til i dag, også etter at bispedømmet gikk under på grunn av Timur Lenks kristenforfølgelse på slutten av 1300-tallet. Biskoper i flere andre kirker avleder også sine embeter fra Selevkia-Ktesifon bispedømme (dog uten å bruke denne tittelen). Dette gjelder eller gjaldt den syrisk-ortodokse mafrian og Østens katolikos, den malankarisk-ortodoks-syriske Østens katolikos og metropolitt av Malankara og den kaldeisk-katolske patriarken av Babylon. Alle disse kirkene anerkjenner bisperekken av Selevkia-Ktesifon inntil et visst tidspunkt (484 resp. 1552), da det oppstod et skisma mellom dem og Østens kirke. Dinkha IV. Hans hellighet Mar Dinkha IV, katolikos-patriark av Østens assyriske kirke (2008) Mar Dinkha IV Khananya (født 15. september 1935 i Darbandokeh, Irak) er katolikos-patriarken av Østens assyriske kirke og den 120. biskopen av Selevkia-Ktesifon. Dinkha ble i 1968 utnevnt til biskop av Iran med sete i Teheran, der han hadde tjent som prest siden 1957. Vervet hadde vært vakant siden 1915. Etter drapet på katolikos-patriark Shimun XXIII (1975) deltok han på kirkens bispemøte i London i 1976. Der ble han av de andre biskopene valgt til ny katolikos-patriark. Han var dermed den første katolikos-patriarken på 376 år som ikke arvet denne tittelen etter en nær slektning. 1980 flyttet han fra Teheran til Chicago (USA), der en av kirkens største eksilmenigheter befinner seg, og der han nå har sitt sete. Fordi Dinkha IV har en motkatolikos i Bagdad, Addai II, som leder Østens "gamle" kirke, har Dinkha jobbet intenst med å forbedre forholdene innad i kirken. I 1995 fikk han til en forsoning med den indiske grenen av Østens kirke, hvis metropolitt Aprem Mooken fra 1968 til 1995 var tilhenger av Addai II. Også mellomkirkelige og økumeniske relasjoner prioriteres høyt av Dinkha. Han har gode forbindelser til den katolske kirke og flere ganger møtt paven og den kaldeisk-katolske patriark av Babylon. Etter samtaler med den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia Ignatius Zakka I Iwas opphevet de to patriarkene i 1997 de gjensidige bannlysingene, som deres kirker hadde uttalt 1500 år tidligere. Dinkha har i 2005 og 2006 møtt Iraks president Jalal Talabini, statsminister Nouri al-Maliki og irakisk Kurdistans president Massoud Barzani til samtaler for å forbedre assyrernes kår i Irak. Han skal ha vurdert å flytte tilbake til Irak og legge patriarkatssete til Ankawa (ved Erbil). MF «Solbakk» (1978). MF «Solbakk» er en bilferge som ble bygd for Det Stavangerske Dampskibsselskab ASA (DSD) i 1978. Overført til Rogaland Trafikkselskap i 1991. Solgt til Bjørklids Ferjerederi, Lyngseidet i 2000 og omdøpt «Stallovarre». Forbundsrådet (Det tyske keiserrike). Forbundsrådet i Riksdagsbygningen i 1894Forbundsrådet (tysk: "Bundesrat") under Det tyske rike 1871–1918 var en representasjon for forbundsstatenes regjeringer. Forbundsrådet var ikke noen parlamentarisk forsamling og heller ikke statsoverhoders råd. Det var selv en del av regjeringsmakten, ved siden av riksdag og keiser. KNM «Haakon VII». KNM «Haakon VII» (A537) (sjøsatt 2. desember 1944 i Houghton, Washington som USS «Gardiners Bay» (AVP-39)) var et norsk skoleskip i Sjøforsvaret fra 17. mai 1958. 18. oktober 1973 klokken 1300 ble kommandoen ombord strøket for siste gang og den 20. mai 1975 ble hun slept ut fra Haakonsvern orlogsstasjon for sin siste ferd til Belgia for opphugging. USS «Gardiners Bay». Skipet ble bygget som moderskip for sjøfly og tjenestegjorde både i Andre verdenskrig og Koreakrigen. USS «Gardiners Bay» sjøsettes 2. desember 1944 Liste over Østens katolikos-patriarker. Denne listen omfatter alle Østens katolikos-patriarker fra grunnleggelsen av Selevkia-Ktesifon bispedømme (33 e.Kr.?) og frem til avspaltningen av de ulike kristne kirkene som hadde/har egne Østens katolikoi og/eller patriarker (629–1830). Årstallene – og i mange tilfeller faktisk også eksistensen – er til dels veldig usikre helt frem til andre halvdel av 1800-tallet. Biskoper av Selevkia-Ktesifon (33–224). Den tradisjonelle bisperekka i Selevkia-Ktesifon begynner med tre av Jesu disipler og to av deres elever. Selv om det er godt mulig at disse misjonerte i Mesopotamia, er det lite trolig at byen hadde en biskop på dette tidspunktet. De første 300 årene av bisperekka bygger med stor sannsynlighet på senere tids påfunn – eller fører i beste fall opp biskoper av andre persiske byer (Arbil eller Edessa). Metropolitter av Selevkia-Ktesifon (317–410). Den første historisk sikrete biskopen i Selevkia-Ktesifon er Papa bar Aggai. Siden han omtales som «lederen» for kirken i Perserriket, er det sannsynlig at han var metropolitt. Katolikoi av Selevkia-Ktesifon (410–424). Selv om det er usikkert når selve begrepet "katolikos" først ble brukt, omtales Isak på kirkens synode i Selevkia-Ktesifon i 410 som kirkens «stormetropolitt og primas». Det er derfor trolig at han fungerte som katolikos. Østens katolikos-patriarker i Bagdad (775–1265). Hnanisho flyttet i 775 bispesetet til Bagdad, som siden 762 hadde vært hovedstad i det abbasidiske Perserriket. Østens katolikos-patriarker nord for Bagdad (1265–1552). 1265 ble katolikos-patriarkens sete flyttet ut av Bagdad. I første omgang lå det i Tabriz (dagens Iran), men måtte etter begynnelsen på Timur Lenks kristenforfølgelse flyttes til mer avsidesliggende strøk. "Setet i Mosul (dagens Irak)" "Sedisvakans, setet i Alqosh (dagens Irak)" "Simon IV gjorde katolikos-patriark-tittelen arvelig og grunnla dermed et familiedynasti som omtales som "Bar Mama" eller "Abuna". Tittelen ble gitt videre til en nevø eller yngre bror av den forrigere innehaveren. Setet ble flyttet til Gazarta (dagens "Cizre" i Tyrkia)." Lavlandets patriarker (Elias-linjen, 1552–1681). Fordi patriarkene valgte navnet "Elias" ("Elijja"), var lavlandets patriarkat også kjent som «Elias-linjen». Flere av patriarkene hadde kontakt med paven, noen bekjente seg til den katolske tro, men ingen formell union ble opprettet med Roma. Setet forble i Alqosh. Lavlandets patriarker (Elias-linjen, 1681–1804). Elias XIIs fetter, konkurrent og etterfølger Johannes VIII Hormizd hadde i 1780 konvertert til katolisismen og ble i 1830 innsatt som katolsk-kaldeisk patriark av Babylon. Dermed ble Elias-linjen (gjen)forent med Josef-linjen. Se kaldeiske patriarker av Babylon for bærere av denne tittelen fra 1830 og frem til i dag. Kaldeiske patriarker (Josef-linjen, 1681–1828). Patriarkatets sete var Amid (dagens "Diyarbakır"). Fordi patriarkene valgte navnet "Josef" ("Youssef"), var kaldeernes patriarkat også kjent som «Josef-linjen». Josef V var strengt tatt bare apostolisk administrator av patriarkatet og ble i 1830 etterfulgt av Johannes VIII Hormizd, som var arvingen etter lavlandets patriarkat. Dermed ble disse to linjene av patriarkatet (gjen)forent. Se kaldeiske patriarker av Babylon for bærere av denne tittelen fra 1830 og frem til i dag. Fjellenes patriarker (Simon-linjen, 1552–1672). Linjen ble grunnlagt av Sulaqa, som ble katolikk, tok navnet Simon VIII og valgte Amid (dagens "Diyarbakır" i Tyrkia) som sitt sete. Til å begynne med ble etterfølgerne utnevnt av paven. Fordi de fleste patriarkene valgte navnet "Simon" ("Shimun"), var fjellenes patriarkat også kjent som «Simon-linjen». "Setet ble flyttet til Siirt (dagens Tyrkia)." "Setet ble flyttet til Urmia (dagens Iran)." "Setet ble flyttet til Qudshanis (dagens "Konak" i Tyrkia)." "Fra og med Simon IX, som var nevø av Simon IX, ble arveligheten av tittelen gjeninnført. Paven anerkjente ingen av de følgende patriarkene, selv om noen av dem oppfattet seg selv som katolske. Setet ble flyttet til Khosrowa (dagens Iran)." Simon XIII flyttet setet tilbake til Qudshanis fra 1672 og brøt kontakten med den katolske kirke. Se fjellets patriarker fra 1672 for de (ikke-katolske) katolikos-patriarkene av Østens kirke frem til i dag. Se også. ! Østens katolikos-patriarker Addai II. Mar Addai II (født i Irak) er katolikos-patriarken av Østens gamle kirke med sete i Bagdad (Irak). Han ble ordinert til biskop av Bagdad av metropolitt Thoma Darmo i 1968 og var etterpå med på å velge Thomas Darmo til katolikos-patriark for Østens "gamle" kirke. Dette valget førte til en skismatisk splittelse av Østens kirke i uttalt motstand mot dennes katolikos-patriark Shimun XXIII. Da Thoma Darmø døde året etter, ble Addai i 1970 valgt til hans etterfølger som katolikos-patriark av Østens gamle kirke. Av politiske årsaker kunne han ikke ordineres før i 1972. Siden 1976 er Dinkha IV Addais motkatolikos. Dinkha har lyktes med å forsones med deler av Østens gamle kirke, bl.a. med dens indiske gren under Aprem Mooken. Addai er dermed overhode for ikke mer enn ca. 70 000 tilhengere, hovedsakelig i Irak. Shimun XXIII. Mar Shimun XXIII (XXI) Eshuyow ("Simon Jesaja"; født 28. februar 1908 i Qudshanis, dagens Tyrkia; død 6. november 1975 i San Jose, USA) var katolikos-patriarken av Østens kirke og den 119. biskopen av Selevkia-Ktesifon. Ifølge den tradisjonelle nummereringen var han Shimun "XXI", men han endret tellemåten ved å tilføye to tvilsomme forgjengere (en patriark på 1500-tallet samt "Simon I" Peter som angivelig første biskop av Selevkia-Ktesifon), slik at han offisielt ble omtalt som Shimun "XXIII". Shimun XXIII var nevøen til sine to forgjengere Shimun XXI og XXII (ifølge den nye nummereringen). Etter sin yngste onkels død i 1920 ble han som 12-åring utnevnt til katolikos-patriark i en flytkningeleir i Baquba i Irak, og var dermed sitt folks åndelige og politiske overhode. Til å begynne med fungerte metropolittene av Rustaqa (Khnanisho X) og Malabar (Abimalek Timotheus) som åndelige stedfortredere, og hans far og tante som politiske stedfortredere. Etter studier i England returnerte han i 1927 til Irak og begynte å jobbe for en territoriell løsning for de kristne assyrerne. Forhandlingene med Folkeforbundet førte imidlertid ikke frem, og da det britiske mesopotamiamandatet løp ut i 1932, ble assyrerne igjen utsatt for blodige forfølgelser. Shimun XXIII ble i 1933 arrestert og utvist til Kypros. 1940 utvandret han til USA og bodde først i Chicago, fra 1954 i San Francisco. Da Shimun XXIII i 1964 innførte den julianske kalender og andre reformer, førte dette til motstand blant deler av de troende i Irak og India, som bl.a. også var skuffet over at katolikos-patriarken ikke flyttet tilbake til Irak. Motstanden ble fremfor alt målbåret av kirkens metropolitt av Malabar, Thoma Darmo, som grunnla Østens gamle kirke. Han lot seg utrope til dens leder, altså som Shimuns motkatolikos, i 1968 og ble i 1970 etterfulgt av Addai II. Mot kirkens tradisjoner giftet Shimun XXIII seg i 1973. De andre biskopene innkalte til et bispemøte i 1975 for å avgjøre om katolikos-patriarken skulle avsettes. To uker for møtet ble Shimun skutt og drept av en trosfelle. Thoma Darmo. Mar Thoma Darmo (født ca. 1904 i dagens Irak; død i Bagdad) var katolikos-patriarken av Østens gamle kirke med sete i Bagdad (Irak). Thoma Darmo ble i 1952 innsatt som metropolitt av Malabar og hele India av katolikos-patriarken av Østens kirke, Shimun XXIII. Som sådan var han overhodet for de indiske medlemmene av Østens kirke. 1964 nektet Thoma Darmo bl.a. å godta kalenderreformen som Shimun hadde gjennomført og ble derfor avsatt. Han godtok heller ikke avsettelsen og grunnla Østens "gamle" kirke som en motkirke til Østens "assyriske" kirke. 1968 returnerte han fra India til Bagdad og ordinerte fem biskoper for Østens gamle kirke, hhv. for Bagdad (Addai II), India (Aprem Mooken), Mosul, Kirkuk og Nord-Amerika. Disse igjen valgte ham til motkatolikos. Han døde allerede året etter. Aprem Mooken. Mar Aprem Mooken (født som "George Mooken" den 13. juni 1940 i Thrissur, India) er den assyriske kirkes metropolitt av Malabar og hele India. Mooken ble av sin forgjenger Thoma Darmo bispeviet og innsatt som metropolitt av India under en seremoni i Bagdad i 1968. Han tok i denne sammenheng sitt bispenavn etter Efraim Syreren. Etterpå var han med på å velge Thoma Darmo til katolikos-patriarken av Østens "gamle" kirke. Thoma Darmo var dermed blitt motkatolikos til Shimun XXIII, som ledet Østens "assyriske" kirke. Aprem returnerte til India, der han virket som metropolitt for Østens gamle kirke i Malabar med sete i Thrissur. Shimun innsatte i 1972 Mar Timotheus som (mot)metropolitt av Malabar og representant for Østens assyriske kirke i India. Aprem forsonte seg i 1995 med Shimuns etterfølger, katolikos-patriark Dinkha IV, og opphevet dermed splittelsen mellom Østens assyriske kirke og Østens gamle kirke i India. Shimun XX. Mar Shimun XX Poulos ("Simon Paul"; født ca. 1887 i Qudshanis, dagens Tyrkia; død i Baquba, Irak) var katolikos-patriarken av Østens kirke og den 118. biskopen av Selevkia-Ktesifon. Shimun XX var broren til sin forgjenger Shimun XIX og ble utnevnt til katolikos-patriark få dager etter at broren hadde falt i 1918. Valget fant sted i Salamas og utnevnelsen i Urmias kirke, begge i de nordiranske fjellene. Shimun XX fortsatte med ca. 50 000 trosfeller flukten fra kirkens stamområder i de kurdiske fjellene og søkte beskyttelse i Irak, som den gang lå under det britiske mesopotamiamandatet. Kort tid etter døde han av tuberkulose i en flyktningleir i Baquba, 50 km nord for Bagdad, og ble begravd på den armenske kirkegården i Bagdad. Shimun XIX. Katolikos-patriark Mar Shimun XIX (ukjent år) Mar Shimun XIX Benyamin ("Simon Benjamin"; født ca. 1885 i Qudshanis, dagens Tyrkia; død i Salamas, dagens Iran) var katolikos-patriarken av Østens kirke og den 117. biskopen av Selevkia-Ktesifon. Shimun XIX, som var sønnen til halvbroren til sin forgjenger Shimun XVIII, ble utnevnt til katolikos-patriark som 15-åring etter sin onkels død i 1903. Under første verdenskrig og folkemordet på de armenske og assyriske kristne ble assyrerne utsatt for overgrep fra ungtyrkerne. Katolikos-patriarken støttet derfor det russisk-armenske angrepet på Det osmanske rike. Dette førte på sin side til enda verre massakre på assyrerne da russerne trakk seg ut etter oktoberrevolusjonen. De overlevende assyrerne måtte forlate sine hjemområder i de kurdiske fjellene og flyktet til Salamas (dagens Nord-Iran). De fleste bispedømmer måtte bli gitt opp under flukten, og Shimun XIX ble skutt i et kurdisk bakholdsangrep 1918. Johan Semp. Johan Semp (også Johan Sems) (født 1572, død ca. 1656) var festningsingeniør og byplanlegger, født og død i Friesland. Semp var i Danmark i årene 1616–1620 og sto blant annet for Christian IVs prosjekter til utformingen av festningsbyen Christianshavn i renessansestil. Skolen i Nisibis. Skolen i Nisibis (mellom 363 og 489 kjent som "skolen i Edessa") var en senantikk forsknings- og utdanningsinstitusjon og det åndelige senteret for den arameiske kristendommen. Skolen underviste i teologi, filosofi og medisin og var sin tids viktigste kunnskapssenter ved siden av akademiet i Gundishapur. Skolen ble grunnlagt av Jakob av Nisibis i 350 etter den antiokenske skolens forbilde. Nisibis (dagens "Nusaybin") ble valgt som sete fordi byen lå midt i den arameiske kulturkretsen, men samtidig i Romerriket (som siden 313 tolererte kristendommen). Da Nisibis i 363 falt til det sasanidiske Perserriket, ble skolen flyttet til Edessa (dagens "Şanlıurfa"). På grunn av beskyldninger om nestoriansk vranglære ga keiser Zenon ordre om å stenge skolen i 489, men den flyttet tilbake til Nisibis, der den opplevde en ny blomstringstid. I begynnelsen av 600-tallet begynte skolens betydning å avta. Dens bibliotek ble brent under korstogene på 1100-tallet. Skolens mest kjente lærer var Efraim Syreren. Teodor av Mopsvestias skrifter var viktige ved skolen, og også Nestorios' skrifter var pensum. Skolen hadde stor betydning spesielt for Østens kirke og Den syrisk-ortodokse kirke, men også for bevaringen av antikkens kunnskap generelt. Olve Grotle. Olve Grotle (født 1964) er en norsk advokat og politiker (H). Han har juridisk embedseksamen med kommunalrett som spesialfag fra Universitetet i Bergen fra 1989 og advokatbevilling fra 1992. Grotle var advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Stig B. Harris 1990–1993 og dommerfullmektig ved Sunnfjord sorenskriverembede 1993–1994. I 1995 kom han tilbake til Advokatfirmaet Harris, hvor han var leder for Førde-kontoret og partner 1997–2003. Fra 2003 har han vært privatpraktiserende advokat i kontorfellesskapet Sunnfjordadvokatane. Han har også forelest i juridiske fag ved Folkeuniversitetet og Handelshøyskolen BI. Grotle har vært medlem av Førde bystyre siden 2003, herav ordfører siden 2011. Han er dessuten styremedlem i Sogn og Fjordane Teater LL og Firda Billag AS. Baryancistrus demantoides. "Baryancistrus demantoides" er en art i gruppen "Baryancistrus". Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som blir opptil 20 cm lang i fangenskap. Den lever rundt granittsteiner i strømmende vann, i øvre del av elven Orinoco i Venezuela. Den har en grønnbrun grunnfarge med gule prikker på hodet og fremre del av kroppen. Et kjennetegn som skiller den fra de fleste andre fiskene i Ancistrini, er at ryggfinnen og fettfinnen er forbundet via en forlengelse av ryggfinnen. Denne egenskapen deler den bare med "Baryancistrus niveatus", "Parancistrus" og "Spectracanthicus". "Baryancistrus demantoides" er en av to arter som beskrives med L-nummer 200, den andre er "Hemiancistrus subviridis" som også utseendemessig ligner på "Baryancistrus demantoides". Vitenskapsåret 1876. Vitenskapsåret 1876 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1876. Vitenskapsåret 1874. Vitenskapsåret 1874 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1874. Hemiancistrus subviridis. "Hemiancistrus subviridis" er en art i gruppen "Hemiancistrus". Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som lever rundt granittsteiner i strømmende vann i Orinoco og Casiquiare i Venezuela. Den blir opptil 15 cm lang. Den har en grønnbrun grunnfarge med gule prikker på hodet og fremre del av kroppen. Den er en av to arter som blir beskrevet med L-nummer 200. Den andre er "Baryancistrus demantoides" som også utseendemessig ligner på "Hemiancistrus subviridis". L-nummer. a>" L018 er også beskrevet som L085. L-nummer er et utbredt system for å navnngi arter av tropiske harniskmaller (Loricariidae) basert på fotografier publisert av det tyske akvariemagasinet "DATZ" ("Die Aquarien und Terrarienzeitschrift"). Et L-nummer er ikke et offisielt vitenskapelig navn, men gjør det mulig å identifisere diverse harniskmaller med et felles navn før fisken har blitt vitenskapelig beskrevet. Når en harniskmalle får et offisielt vitenskapelig navn, ble L-nummeret opprinnelig resirkulert og brukt om en annen gruppe fisk, men denne praksisen skapte forvirring og ble derfor stoppet. Det hender at samme L-nummer gis til flere forskjellige arter samtidig (eksempelvis L200 som har vært brukt om både "Hemiancistrus subviridis" og "Baryancistrus demantoides"), og at forskjellige L-nummer gis til forskjellige populasjoner av samme art (for eksempel L001, "Pterygoplichthys joselimaianus" som også går som L022). Akvariemagasinet "Das Aquarium" har introdusert et lignende nummersystem med prefikset "LDA". Et tilsvarende system finnes for pansermaller (Callichthyidae). Her er prefikset bokstaven C, og betegnelsene kalles dermed for C-nummer. Vitenskapsåret 1845. Vitenskapsåret 1845 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1845. Pterygoplichthys joselimaianus. "Pterygoplichthys joselimaianus" (L001, L022) er en art i gruppen "Pterygoplichthys". Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som finnes i Tocantins i Brasil. Den blir opptil 30 cm lang SL i naturen og 40 cm i fangenskap. Den er nært beslektet med "Pterygoplichthys gibbiceps" og har lignende kroppsbygning, men et annet mønster. Denne arten var den første som fikk et L-nummer, i desember 1988-utgaven av "DATZ". Vitenskapsåret 1836. Vitenskapsåret 1836 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1836. Geir Selvær. Geir Selvær født 15. juli 1943 på Tjøtta i Helgeland i Nordland fylke. Han er en tidligere norsk fotballspiller. Fotballkarriere. Han spilte for FK Vidar fra 1964 til 1974. I løpet av karrieren spilte han 276 kamper for A-laget. Han var toppscorer i 1971 med 19 mål, og i 1972 11 mål. Han hadde totalt 55 scoringer for A-laget. Etter spillerkarrieren var han styreformann i FK Vidar fra 1979 til 1987 og ett år i 1989. Han var medlem av idrettsrådet i Stavanger kommune, hvorav to år som leder. Geir ble æresmedlem i Vidar FK i 1986. Vitenskapsåret 1835. Vitenskapsåret 1835 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1835. Vitenskapsåret 1831. Vitenskapsåret 1831 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1831. Vitenskapsåret 1830. Vitenskapsåret 1830 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1830. Sirkus Eliassen. Sirkus Eliassen er et band fra Bodø, bestående av brødrene Magnus Eliassen og Erik Eliassen. Duoen er kjent for energiske live-shows, samfunnsengasjement, og veldig direkte tekster. De har også uttalt at de ikke har noen planer om å gi ut album, men velger å fokusere på singler.. Duoen debuterte sommeren 2011 med singelen «Hjem til dæ», som ble A-listet på NRK P3 og har solgt fem ganger platina. De slapp sin andre singel «Opp ned bak frem» 30. november 2011, som i tillegg til tittelsporet inneholdt sangen «Sett på no Erik E». Singelen ble listet på NRK mP3 og har solgt to ganger platina. I februar 2012 slapp de singelen «Æ vil bare dans» sammen med DJ Ben Kinx, som har solgt til ti ganger platina. Låten lå 28 uker på VG-lista Topp 20.. "Æ vil bare dans" ble listet på NRK P3, NRK mP3 og NRJ. I juni samme år kom singelen «Før du går», som raskt ble plukket opp på spillelistene til flere norske radiokanaler. «Før du går» oppnådde en 11. plass på VG-lista og har solgt tre ganger platina. Duoen har blant annet opptrådt på TV-programmer som "Senkveld med Thomas og Harald", "I kveld med Ylvis", "Skal vi danse", "Lydverket", "VG-lista Topp 20" og "Amanda". Sirkus Eliassen har ifølge deres turnéliste spilt over 100 konserter siden sommeren 2011. "Live" spiller de oftest sammen med maskoten deres, kaninen, og ikledd de karakteristiske motorsykkeldraktene introdusert i musikkvideoen til "Hjem til dæ". Live-bandet er sammensatt av medlemmer fra de andre Bodø-bandene Kollwitz, Cold Mailman og Gabriel. Sirkus Eliassens musikk gis ut på det bodøbaserte plateselskapet Beyond Records. Lill Herlofson Bauer. Lill Herlofson Bauer var en norsk journalist og forfatter. I tillegg til å skrive under eget navn, benyttet hun også psevdonymet Tore Tronstad. Biografi. I 1943 fødte Lill Herlofson Bauers sønnen Ola, som også skulle bli en kjent forfatter. Om forfatterskapet. Lill Herlofson Bauer skrev flere bøker om unge, moderne kvinner. Bøkene hennes ble svært populære i samtiden; de er humoristiske og romantiske, med en typisk "frisk oslo-tone". Et gjennomgående trekk i bøkene er at de kvinnelige hovedpersonene er yrkeskvinner, eller blivende yrkeskvinner, som tar avstand fra tradisjonelle oppfatninger om at kvinner først og fremst skal gifte seg og få barn. Eksempelvis er hovedpersonen Tuxen Tonning i boken "Full fart forover" en ung kvinne fra en norsk småby, som drar til Oslo for å bli journalist i et dameblad. Boken er skrevet i jeg-form, og skildrer blant annet hverdagen i en ukebladredaksjon med maktspill, karrierejag og spriket mellom "høykulturelle artikler" og redaksjonelt publikumsfrieri i form av kontaktannonser, råd fra oppdiktede samlivseksperter og hjemme-hos-reportasjer. Boken er holdt i en humoristisk tone, og Tuxens ambisjoner om å bli ukebladjournalist endres gradvis til et mål om å bli skjønnlitterær forfatter. I tillegg til sitt eget forfatterskap virket Herlofson Bauer også som oversetter. Vitenskapsåret 1829. Vitenskapsåret 1829 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1829. Erik Eliassen. Erik Eliassen er medlem av Sirkus Eliassen, sammen med storebroren Magnus Eliassen. Med Sirkus Eliassen har han utgitt singlene «Hjem til dæ», «Opp ned bak fram» og «Æ vil bare dans». Liste over harniskmaller etter L-nummer. Dette er en liste over harniskmaller etter L-nummer. L-numrene er listet i numerisk rekkefølge. Et mindre nummer har ingen virkelig presedens over større tall, de er bare to tall som beskriver den samme arten eller typen. Bare et fåtall av disse fiskene har norsk navn, og hos noen har det engelske navnet stor utbredelse også på norsk. For disse fiskene er det engelske navnet tatt med i denne listen, og står i parentes. a> ("Hypancistrus zebra"), L046, L098, L173 Betty MacDonald. Betty MacDonald, født Anne Elizabeth Campbell Bard 26. mars 1908 i Boulder, Colorado, død 7. februar 1958, var en populær amerikansk humorist og forfatter. Hun skrev bøker i en selvbiografisk og ofte selvironisk stil, og ble oversatt til en rekke språk. Bibliografien hennes omfatter også barnebøker. Hennes mest kjente verk er debutboken "The Egg and I", som ble oversatt til norsk av Lill Herlofson Bauer og utgitt på Ekko Forlag i 1947 under tittelen "Egget og jeg". I 1947 hadde også filmen "The Egg and I" premiere, med Claudette Colbert og Fred MacMurray i hovedrollene. Betty MacDonalds bøker var dessuten inspirasjonen til en serie filmer som Universal Studios produserte, om ekteparet "Ma & Pa Kettle". Dedikasjonen i debutboken "The Egg and I" er en klar indikasjon på Betty MacDonalds fortellergrep og stil: «To my sister Mary, who has always believed that I can do anything she puts her mind to». Boken "The Plague and I" ("Pesten og jeg") handler om forfatterens kamp mot tuberkulosen hun ble rammet av, men også denne boken er skrevet med stor galgenhumor. BMW F10. BMW F10 er den sjette generasjonen av BMWs BMW 5-serie10) ble lansert 23. november 2009 som en 2010-modell. Stasjonsvognutgaven har utviklingskoden F11. Chassis er delt med 7-serien (F01) og 6-serien (F12). Baseball under Panamerikanske leker 1967. Baseball under Panamerikanske leker 1967. Baseball var en av flere sporter som var med i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Plaza Manuel Tolsá. Plaza Manuel Tolsá er en rektangulær plass ved Calle Tacuba i Mexico bys historiske sentrum. Den er omgitt av Palacio de Minería, Palacio de la Secretaría de Comunicaciones y Obras Públicas, Palacio Postal og Marconi-bygninga. På midten av plassen står i dag den kjente statuen «El Caballito» av arkitekten og skulptøren Manuel Tolsá, som plassen er oppkalt etter. Manuel Tolsa Palacio de la Secretaría de Comunicaciones y Obras Públicas. Palacio de la Secretaría de Comunicaciones y Obras Públicas, som i dag huser det nasjonale kunstmuseet Palacio de la Secretaría de Comunicaciones y Obras Públicas er en monumental bygning i Calle Tacuba i Mexico bys historiske sentrum. Den sto ferdig i 1911 og er i eklektisk stil. Den befinner seg på tomta til det tidligere Hospital San Andrés. Det nasjonale kunstmuseet, Museo Nacional de Arte (MUNAL), befinner seg i dag i bygninga. Vitenskapsåret 1828. Vitenskapsåret 1828 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1828. Baseball under de Panamerikanske leker. Baseball under de Panamerikanske leker. Baseball har vært med i alle Panamerikanske leker siden de første lekene ble arrangert i Buenos Aires i 1951. Cuba har vunnet baseballturneringen de ti siste gangene og totalt har de tatt elleve gullmedaljer. Mercado de La Merced. Mercado de la Merced er Mexico bys største tradisjonelle marked. Det befinner seg i den østlige delen av byens historiske sentrum. Området, som er kjent som La Merced, har vært forbundet med kommersiell aktivitet siden begynnelsen av kolonitida, da kjøpmenn kom hit fra andre deler av Ny-Spania. Baseball under Panamerikanske leker 1971. Baseball under Panamerikanske leker 1971. Baseball var en av flere sporter som var med i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Baseball under Panamerikanske leker 1975. Baseball under Panamerikanske leker 1975. Baseball var en av flere sporter som var med i de sjuende Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. oktober 1975. Baseball under Panamerikanske leker 1979. Baseball under Panamerikanske leker 1979. Baseball var en av flere sporter som var med i de åttende Panamerikanske leker som ble arrangert i San Juan i Puerto Rico fra 1. til 15. juli 1979. Baseball under Panamerikanske leker 1983. Baseball under Panamerikanske leker 1983. Baseball var en av flere sporter som var med i de niende Panamerikanske leker som ble arrangert i Caracas i Venezuela fra 14. til 29. august 1983. Baseball under Panamerikanske leker 1987. Baseball under Panamerikanske leker 1987. Baseball var en av flere sporter som var med i de tiende Panamerikanske leker som ble arrangert i Indianapolis i USA fra 8. til 23. august 1987. Panamerikanske leker 1995. Panamerikanske leker 1995 var de tolvte Panamerikanske leker, de ble arrangert i Mar del Plata i Argentina i perioden 11. til 26. mars 1995. Det var andre gangen som lekene ble arrangert i Argentina, de første lekene ble arrangert i Buenos Aires i 1951. Det var 5144 utøvere fra førtito nasjoner som deltok i trettiseks sporter. USA ble beste nasjon med 170 gullmedaljer foran Cuba med 112. Vitenskapsåret 1827. Vitenskapsåret 1827 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1827. Baseball under Panamerikanske leker 1991. Baseball under Panamerikanske leker 1991. Baseball var en av flere sporter som var med i de ellevte Panamerikanske leker som ble arrangert i Havanna på Cuba fra 2. til 18. august 1991. Baseball under Panamerikanske leker 1995. Baseball under Panamerikanske leker 1995. Baseball var en av flere sporter som var med i de tolvte Panamerikanske leker som ble arrangert i Mar del Plata i Argentina fra 11. til 26. mars 1995. Vitenskapsåret 1826. Vitenskapsåret 1826 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1826. NM i friidrett 1899. Norgesmesterskapet i friidrett 1899 var det fjerde NM i friidrett som ble arrangert, og det tredje "offisielle". Stevnet ble arrangert fra 13. til 14. mai 1899 på Akershus Festning i Oslo, av Kristiania IF, Tjalve og Ørnulf. Stevnet skulle opprinnelig avholdes på Klosterengen i Gamlebyen i Oslo, men siden kommunen hadde lagt ut denne banen til salgs som tomter måtte arrangementet flyttes. Siden det ble satt opp tribuner på Festningsplassen på festningen til 17. mai-feiringen ble det besluttet å legge arrangementet til helgen før 17. mai, for å dra nytte av dette. For første gang ble det også konkurrert i klassen junior, men disse mottok ikke premier. Aftenposten rapporterte at været på lørdag «var ubehageligt, koldt og surt», mens det på søndag «hadde indtaget en særdeles venlig Holdning». Maraton. Løpet gikk fra Vestby stadion, og gikk i retning Bækkelaget. Førstemann startet klokka 10:10 på mandag, og resten startet med tre minutter mellomrom. Det regnet gjennom hele løpet. 110 meter hekk. Hans Dues vinnertid var norsk og skandinavisk rekord. Den forrige norske rekorden hadde Einar Pedersen satt i 1894, og var på 18,6. Diskoskast. Det ble kastet med venstre hånd på lørdag, og høyre hånd på søndag. Sammenlagt lengde telte i konkurransen. Karl O. Olsen vant gull, som han også gjorde året før. Kulestøt. Det ble støtet med venstre og høyre hånd, og sammenlagt lengde telte i konkurransen. Spydkast. Det ble kastet med venstre og høyre hånd, og sammenlagt lengde telte i konkurransen. Pentathlon. Det ble konkurrert i lengde, spydkast, 200 meter og diskoskast, deretter var det en ren finale i bryting, mellom de to beste utøverne etter fire øvelser. Resultatet i brytekampen avgjorde resultatet i femkampen. Eksterne lenker. 1899 Friidrett Vitenskapsåret 1825. Vitenskapsåret 1825 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1825. Koreas Grand Prix 2011. Koreas Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp som ble arrangert 16. oktober 2011 på Korean International Circuit i Yeongam i Sør-Korea. Det var den sekstende runden av Formel 1-sesongen 2011. Eksterne lenker. Grand Prix Konsul Børs gate (Bergen). Konsul Børs gate er en gate i Møhlenpris i Bergen og er en boliggate i denne bydelen. Gaten er oppkalt etter Christian Børs, som hadde skjenket fødebyen rike gaver og legater. Gateløpet går parallelt med Thormøhlensgate fra Møhlenpris idrettsanlegg i syd og ender i dag ved en parkeringsplass under Puddefjordsbroen. Med få unntak, er husene bygget i samme stil fra tidlig 1900-tall. Veidekke Eiendom. Veidekke Eiendom er et datterselskap av Veidekke ASA og er en av Norges største boligutviklere med flere tusen boliger i sin portefølje. Selskapet utvikler, bygger og selger hovedsakelig leiligheter, men også rekkehus og småhus. Selskapet har sin aktivitet i geografisk tilknytning til de største byene i Norge. Virkeområder. Veidekke Eiendom driver eiendomsutvikling, herunder kjøp av tomter og eiendommer for utbygging til boliger, kontorer, forretninger eller bygg for offentlig virksomhet. Veidekke Eiendom er blant Norges største eiendomsutviklere. Selskapets egenregiprosjekter utvikles i samarbeid med NAAF (Astma- og Allergiforbundet) med fokus på helsetrygge boliger. Panamerikanske leker 1999. Panamerikanske leker 1999 var de trettende Panamerikanske leker, de ble arrangert i Winnipeg i Canada i perioden 23. juli til 8. august 1999. Det var andre gangen som Canada og Winnipeg arrangerte lekene, første gangen var i 1967. Det var 5 275 utøvere fra førtito nasjoner som deltok i trettifem sporter. USA ble beste nasjon med 106 gullmedaljer foran Cuba med 70. Hundekjøring NM barmark 2011. Hundekjøring NM barmark ble arrangert på Midtkil, Hegra, i Stjørdal den 8. og 9. oktober 2011. Arrangør var Stjørdal Trekkhundklubb, Innherred Trekk og Brukshundklubb, Trondheim Trekk og Brukshundklubb, Skaunakjølen Trekkhundklubb og Molde og Omegn Hundekjørelag. 2011 NM barmark Hundekjøring Runolv Stegane. Runolv Stegane (født 30. september 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Venstre. Han ble innvalgt i kommunestyret i Sigdal første gang i 1987 og ble sist gjenvalgt i 2011. Stegane var i periodene 2003-2007 og 2007-2011 varaordfører i kommunen. Han er også aktiv i fylkespolitikken i Buskerud og var i perioden 2007-2011 fylkesvaraordfører. På grunn av vervet som fylkesvaraordfører har Stegane i perioden 2007-2011 hatt permisjon fra sin sivile jobb som organisasjonssjef i Venstre. Runolv Stegane er opprinnelig fra Eikefjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Vitenskapsåret 1991. Vitenskapsåret 1991 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1991. Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe B. Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe B begynte 3. september 2010 og endte 11. oktober 2011. Vinneren av gruppa gikk direkte til sluttspillet, mens nummer to måtte spille play-off mot en annen toer. Terminliste. B Külüg Khan. Külüg Khan (mongolsk kyrillisk: Хөлөг хаан; "Hülüg Haan"; samtidig mongolsk: "Külüg qaγan"; 4. august 1281-27. januar 1311), født Khayishan eller Hǎishān (kinesisk: 海山), keiser Wǔzōng av Yuán (元武宗; hanyu pinyin: "Yuán Wǔzōng") var den tredje keiseren av det kinesiske Yuán-dynastiet fra 21. juni 1307 til sin død 27. januar 1311, og blir regnet for å være den sjuende "khagan"en av mongolene. Kristiania Haandværkeres Sportsforening. Kristiania Haandværkeres Sportsforening var en sportsforening i Oslo (den gang Kristiania). Foreningen var aktiv på slutten av 1800-tallet, men gikk i oppløsning høsten 1899. De var representert ved stiftelsen av «Norsk Idrætsforbund» 1. mai 1896, i dag Norges Fri-idrettsforbund. Spøkelsesborgen. «"Spøkelsesborgen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1968. Originalens tittel var «Häxmästarens borg». Romanen ble publisert i flere ukeblad, og bokformer, før den kom som bok nr 19 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger» i 1983. Sharon O'Brien flykter fra London til Ghost Island, da hun blir uskyldig dømt for et mord. Her får hun seg jobb som kontorist på gruvekontoret på øya, og blir fort kjent med Gruvedirekdøren Gordon, og hans nærmeste mann Peter. Øya er imidlertid hjemsøkt av et gammelt sagn om en fransk heksemester, som skal ha tilholdssted på den gamle borgen på øya. Ryktene florere da flere har sett dette underlige gjenferdet, og samtidig blitt fysisk syk av å ha vært i nærheten av borgen. Øya hjemsøkes av flere mareritt og: Gordon skjønner ikke hvor malmen tar veien hen. Det er alltid mindre som blir skipet av gårde, enn det som faktisk er veiet opp inne i gruven. I tillegg følger ryktene om mordet etter Sharon til øya, og hun blir offer for forfølgelse også her. Kjærligheten blomstrer til slutt mellom Sharon og Gordon, og sammen løser de øyas mysterium, som viser seg å henge sammen: Heksemesteren – OG den forsvunne malmen. Historien ender lykkelig med at Sharon blir frikjent for alle mordanklager. Vitenskapsåret 1998. Vitenskapsåret 1998 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1998. Sankt Ibs kirke. Sankt Ibs kirke (Ibsker) er en romansk kirke oppført på slutten av 1100-tallet som ligger i Ibsker på Bornholm. Kirken består av kor, skip, apsis og vesttårn som alle ble oppført på samme tid. Våpenhuset mot syd er noe yngre og den nordre tverrarmen er fra 1867. En del av kirkens eldre inventar er bevart, blant annet døpefonten som er en kalkstensfont fra siste del av 1200-tallet. Kirken har også en stående Maria med barnet utført i ek som er datert til 1500–1515. og et krusifiks fra 1500-tallet. Altertavlen er malt av C.W. Eckersberg og hans elever i 1846 og fremstiller Jesus i bønn i Getsemane. Renessanseprekestolen har keramikkfelter med de fire evangelistene. Disse er utført av Paul Høm på begynnelsen av 1960-tallet. S. Møller Storband. S. Møller Storband er et storband stiftet i 1974 med base på Musikerlåfte ved Studentersamfundet i Trondheim. Leder er saksofonisten Olav Slagsvold. Bandet var på turné i Nederland våren 2000 og spilte juleshow sammen med frijazzbandet The Source i desember 2000 og 2001. I 2009 samarbeidet orkestret med pianisten Vigleik Storaas, og i 2011 med Vidar Busk. Bandet har også samarbeidet med Ståle Storløkken. Danmarks statsråd. Danmarks statsråd ble innført 22. mars 1848 i forkant av innføringen av Junigrunnloven. Det avløste Gehejmekonseilet som Danmarks regjering. Den viktigste forandringen var at det ble forutsatt enighet mellom medlemmene i alle viktige spørsmål, og handlefrihet for de enkelte medlemmer i mindre viktige saker. I Danmarks Riges Grundlov av 1849 heter det at ministrene i samling utgjør statsrådet. Etter grunnloven av 1953 består statsrådet av kongen, ministrene og tronfølgeren, hvis vedkommende er fylt 18 år. Alle nye lover og regjeringsbeslutninger forelegges og underskrives av den regjerende konge eller dronning. Svake mennesker (sang). «Svake mennesker» er en norsk sang som ble skrevet og utgitt av Gry Jannicke Jarlum i 1981 under artistnavnet Jannicke. Den ble en landeplage og lå på førsteplass på VG-lista i hele 16 uker. Idag regnes sangen som en av de store klassikerne i norsk musikkhistorie. I 2002 spilte artisten Apollo inn «Svake mennesker» i en duett med Gry Jannicke Jarlum. Sangen ble gitt ut som singel og på albumet "Mine damer og herrer". Blomsterbunn. Blomsterbunn (botanisk latin, "receptaculum") er navnet på skuddaksen hvor blomsterdelene sitter hos Angiospermene. Blomsterbunnen er ofte forkortet og fortykket eller avflatet, slik at beger, krone, støvdragere og pistill (fruktanlegg) (i denne rekkefølge) sitter som skruer eller kranser utenfra og inn mot blomstens sentrum. Blomsterbunnens vev inngår i fruktknutens vegg hos alle planter med overstittende blomster. Hos enkelte arter – spesielt rosefamilien – er blomsterbunnen krukkeformet med fruktknuten sittende i bunnen og begerblad, kronblad og støvdragere på begerets kant, Hos jordbær svulmer blomsterbunnen kraftig opp og blir til kjøttet med enkeltfruktene (nøttene) sittende spredt på overflaten. Saarlands herrelandslag i fotball. Saarlands herrelandslag i fotball var det nasjonale fotballaget til det franske protektoratet Saarland, som eksisterte i perioden fra 1950 til 1956 før protektoratet ble forent med Vest-Tyskland. Saarlands herrelandslag spilte totalt 19 landskamper mot stort sett B-pregede landslag, men deltok likevel i kvalifiseringen til VM i fotball 1954, hvor de spilte mot og. Landslagstrener for Saarland var Helmut Schön, som siden kom til å lede Vest-Tyskland igjennom flere mesterskap. Deres første landskamp kom mot den 22. november 1950, mens deres 19. og siste landskamp kom mot den 6. juni 1956. Baseball under Panamerikanske leker 1999. Baseball under Panamerikanske leker 1999. Baseball var en av flere sporter som var med i de trettende Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 8. august 1999. Trofé. Et trofé (fra gresk "tropaion", krigsbytte, av "trope", det å slå fienden på flukt) er en gjenstand vunnet under kamp, konkurranse eller troféjakt. I mange samfunn har deler av falne fienders kropp blitt brukt som krigstrofé (hodejakt og skalpering). Jumbo (band). Jumbo var et norsk heavyrockband, dannet i 1969. Oppløst i 1970. Med medlemmer fra The Beatniks og The Vanguards fikk gruppa straks status som supergruppe, og som sådan var de den tredje i rekka som bar en slik etikett i Norge, etter The Dream og Taboo. Gruppa besto av Svein Finjarn (gitar, sang) og Freddy Lindquist (gitar), begge tidligere medlemmer av The Beatniks, The New Beatnicks og The Vanguards, Tore Syvertsen (bass), fra The Beatniks, og Leif Jensen (trommer). Dels spilte de hardrock og dro coverversjoner etter band som Led Zeppelin og Deep Purple, dels fleipet de med norsk pop gjennom å fremføre søtladne, norske tekster. De to singelplatene de rakk å gi ut viser begge stilarter. Den ene singelen «UFO»/«Wring That Neck» var hardtslående rock, mens «Hjørdis» og «Ta Beina Fatt» var ment som morsomme parodier. Jumbo backet dessuten den tidligere Vanguards-organisten Johnny Day på en solo-single, «I Want You To Be My Baby»/«Bootleg». Bandet la planer om å spille inn et album da Tore Syvertsen plutselig takket for seg. Dernest gikk også Freddy Lindquist lei og sluttet i bandet. Nå som bandet var oppløst ble LPen fullført av Finjarn og Jensen med ulike studiomusikere, og utgitt i 1970 under tittelen Finjarn/Jensen. Eksterne lenker. __notoc__ Pokal. En pokal er et høyt drikkebeger med stett, og brukes gjerne som trofé i konkurranser eller som hedersbevisninger. I håndverkslaug hørte pokaler til de laugsgjenstander som det knyttet seg seremonier til. Det engelske ordet for pokal, "cup", brukes gjerne om idrettskonkurranser. Panamerikanske leker 2003. Panamerikanske leker 2003 var de fjortende Panamerikanske leker, de ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i perioden 1. til 17. august 2003. Det var 5 323 utøvere fra førtito nasjoner som deltok i førti sporter. USA ble beste nasjon med 117 gullmedaljer foran Cuba med 72. Monklandkanalen. Monklandkanalen var en 19,6 km lang kanal i Skottland som forbandt kullgruvene i Monklands med Glasgow, hvor den endte i Townhead-bassenget og ble der tilknyttet Forth og Clyde-kanalen. Hensikten med kanalen var å kunne frakte billig kull til Glasgow. Arbeidet med kanalen ble påbegynt 26. juni 1770, men økonomiske problemer gjorde at arbeidet stanset opp. Dette ble tatt opp igjen i 1789, og kanalen åpnet i 1794. Kanalen følger i stor grad terrenget for å redusere behovet for sluser, men ved Blackhill i det nordøstlige Glasgow faller vannet 29,3 meter, og her ble det anlagt en dampmaskindrevet båtheis. Da kanalen i 1799 ble forlenget til landsbyen Calderbank ved Airdrie i North Lanarkshire ble det bygge to mindre sluser, som løfter kanalen ytterligere syv meter. Kanalen var 1,2 meter (fire fot) dyp, og hadde en bredde som gjorde at den kunne ta fartøyer som 21,6 meter lange og 4,3 meter brede. Den ble lagt ned for trafikk i 1942, men deler av den er fortsatt i bruk som vannreservoar for Forth og Clyde-kanalen. Deler av kanalen er i dag fundament for motorveien M8, mens to store seksjoner med vann eksisterer fortsatt. På midten av 1980-tallet ble det satt ut enn rekke fiskesorter, blant annet karpe, brasme og suter. Det offentlige forvaltningsorganet British Waterways og North Lanarkshire council forvalter og vedlikeholder disse områdene. Longyu. Keiserinne Xiao Ding Jing (kinesisk: 孝定景皇后叶赫那拉氏), bedre kjent som enkekeiserinne Longyu, personlig navn: "Jingfen", født 1868, død 22. februar 1913 i Beijing) var en keiserinne av Kina. Hun var gift med Guangxu-keiseren. Hun var medlem av den mandsjuiske Yehenaraklanen og ble utpekt av sin tante enkekeiserinne Cixi til brud for sin fetter keiseren for å forøke hennes families innflytelse. Vielsen fant sted 26. februar 1889 og hun fikk umiddelbart deretter tittelen keiserinne. Hun ble ignorert av Guangxu-keiseren, som foretrakk sin konkubine og annenhustru "Zhen". Zhen påvirket Guangxu til å overta makten fra Cixi og innføre vesterlandske reformer, og Longyu påvirket Cixi til å bli en fiende av Zhen. Cixi lot Zhen føre til et «koldt palass» reservert for avlagte konkubiner. Da hoffet forlot Beijing kort før byen ble inntatt av åttenasjonsalliansens styrker under Bokseropprøret i 1900, skal det ha vært Cixi som sørget for at Zhen ble druknet i en brønn før avreisen. Guangxu-keiseren ble holdt i fangenskap av Cixi på en paviljong i en innsjø innen palassområdet, der Longyu spionerte på ham for Cixis regning. Etter at Guangxu-keiseren og eikekeiserinne Cixi begge døde i kort tidsavstand til hverandre i 1908 fikk hun tittelen enkekeiserinne Longyu. og adopterte den neste keiser, den umyndige Puyi. Cixi hadde ved sin død stipulert at ingen kvinne i framtiden skulle regjere over Kina, men at Longyu skulle konsulteres ved alle viktigere beslutninger, noe som i praksis likevel gav henne regents fullmakter. Longyu var imidlertid dårlig skikket til å håndtere politiske spørsmål og var temmelig avhengig av regentene Zaifeng og Yuan Shikai. Høsten 1911 undertegnet hun på Yuans råd abdikasjonen for den treårige keiseren på betingelse av at keiserfamilien skulle få beholde titler, personal, eiendom og bosted i Den forbudte by, og avskaffet dermed det kinesiske monarki. Hun døde noen måneder etter. Hon ble den eneste keiserinne hvis båre ble transportert til graven med tog. Ved hennes begravnelse kalte president Li Yuanhong henne for «den mest utmerkede av kvinner». Ekspropriasjonserstatningsloven. Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom, korttittel Ekspropriasjonserstatningsloven, er en norsk lov fra 1984 som regulerer erstatning i forbindelse med ekspropriasjon av fast eiendom. Fastsettelse av erstatning etter loven kan skje på tre ulike grunnlag. Det kan fastsettes på grunnlag av "salgsverdien" etter § 5, "bruksverdien" etter § 6 eller "gjenanskaffelsesverdien" etter § 7. Når de ulike grunnlagene brukes følger nærmere av § 4. Vitenskapsåret 1999. Vitenskapsåret 1999 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1999. Nansisjøen. En liten vik i Nansisjøen Nansisjøen (kinesisk: 南四湖, pinyin: "Nánsì Hú", «sørlige fire sjøer»), eller Weishansjøen, i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, er den største ferskvannsinnsjøen i det nordlige Kina. Den består av det som en gang var fire innsjøer: Weishan (微山湖, "Wēishān Hú"), Zhaoyang (昭阳湖, "Zhāoyáng Hú"), Nanyang (南阳湖, "Nányáng Hú") og Dushan (独山湖, "Dúshān Hú"). Den er 120 km lang og 1266 kvkm stor. Spironolakton. Spironolakton (engelsk "spironolactone", uformelt og populært også kjent som «spiro») (markedsført bl.a. som Aldactone, Novo-Spiroton, Aldactazide, Spiractin, Spirotone, Verospiron, Berlactone, Spirix m.fl.) er et diuretikum og brukes som et antiandrogen. Det brukes bl.a. i behandling av hjertesvikt, ascites i pasient med leversykdom, lavrenin hypertensjon, hypokalemi, sekundær hyperaldosteronisme og Conns syndrom. Alene er spironolakton bare et svakt diuretikum, men det kan kombineres med andre diuretika for å oppnå en sterkere effekt. På grunn av sin antiandrogeneffekt kan spironolakton brukes til å behandle hirsutisme. Det brukes videre til å behandle hårtap og akne hos kvinner, og kan brukes topisk for å behandle skallethet hos menn. Det brukes til å behandle symptomer på polycystisk ovariesyndrom slik som ansiktshår og akne. Spironolakton er et vanlig legemiddel brukt i hormon-substitusjonbehandling av transkjønnede kvinner, idet det blokkerer virkningen av testosteron. Panamerikanske leker 2007. Panamerikanske leker 2007 var de femtende Panamerikanske leker. De ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i perioden 13. til 29. juli 2007. Det var 5 633 utøvere fra førtito nasjoner som deltok i trettifire idrettsgrener. USA ble beste nasjon med 97 gullmedaljer foran Cuba med 59. The Beatniks 50. The Beatniks 50 (1961–2011) er en samleplate med The Beatniks, utgitt på Hell's Bells Records GTHCD 5010 i 2011. 20. august spilte de sin jubileumskonsert på Olsen Restaurant og Bar i Østensjøveien 64 på Bryn i Oslo. I anledning utgivelsen spilte gruppa to låter live i TV2s Godmorgen Norge, hvot også Svein Finjarn ble intervjuet om bandets historie og om jubileumsplata. Samleplata inneholder, spesielt for de eldste innspillingene, svært mange av de sporene som også var med på jubileumsplata "Celebrating 40 Years of Excellence". Live Blackjazz. "Live Blackjazz" er et konsertalbum med Shining. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Baseball under Panamerikanske leker 2003. Baseball under Panamerikanske leker 2003. Baseball var en av flere sporter som var med i de fjortende Panamerikanske leker som ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk fra 1. til 17. august 2003. Belinda Bauer. Belinda Bauer (født ? i ?) er en britisk kriminalforfatter. Hun er oppvokst i England og Syd-Afrika, og hennes debutroman "Blacklands" mottok den britiske kriminalforfatterforening Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris for beste kriminalroman i 2010. Handlingen både i "Blacklands" og oppfølgerne "Darkside" (2011) og "Finders Keepers" (2012) er lagt til en liten landsby i Wales. Begge bøker er oversatt til en rekke sprog. Bauer er en forhenværende journalist og manusforfatter, som mottok Carl Foreman BAFTA-prisen for filmmanuset "The Locker Room". Baseball under Panamerikanske leker 2007. Baseball under Panamerikanske leker 2007. Baseball var en av flere sporter som var med i de femtende Panamerikanske leker som ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil fra 13. til 29. august 2007. Cuba vant sin tiende strake tittel og sin ellevte totalt. Harry Benjamin. Harry Benjamin (født 22. januar 1885, død 24. august 1986) var en tysk/amerikansk lege og endokrinolog, som er kjent for sitt arbeid med transseksualisme/transkjønnethet/kjønnsidentitetsforstyrrelser. Han regnes som en pionér innen dette feltet. Harry Benjamin International Gender Dysphoria Association, etablert i 1979, bærer hans navn. I Norge er Harry Benjamin ressurssenter oppkalt etter ham. Harry Benjamin var i 1914 på reise i USA og var på vei hjem til Tyskland da første verdenskrig brøt ut. Stilt overfor valget mellom å returnere til New York eller bli internert som «enemy alien» i Storbritannia, brukte han sine siste dollar til å reise tilbake til USA, hvor han ble boende resten av livet. Han besøkte Europa ofte når verdenssituasjonen gjorde det mulig. Han etablerte en legepraksis i New York i 1915. I senere år praktiserte han også som lege i San Fransisco hver sommer. Benjamins arbeid med transseksualisme begynte i 1948, da en sexolog, Alfred Kinsey, ba ham se et barn som «vil bli jente» selv om det var født som gutt. Moren ønsket at barnet skulle få hjelp til å bli jente. Kinsey hadde møtt barnet mens han arbeidet med "Sexual Behavior in the Human Male" (1948), og hadde aldri sett noe lignende. Det hadde heller ikke Benjamin. Møtet med barnet fikk Benjamin til å innse at det var en annen tilstand enn transvestisme, som frem til da hadde vært vanlig å bruke om voksne som ønsket å være det motsatte kjønn. Benjamin involverte flere psykiatere i saken, men de ble ikke enige om hva som var riktig behandling. Benjamin besluttet etterhvert å behandle barnet med østrogen (premarin, introdusert i 1941), og fikk sendt moren og barnet til Tyskland hvor kirurgi kunne gjennomføres. Benjamin mistet imidlertid kontakten med moren og barnet etter dette. Benjamin fortsatte å behandle pasienter med slike behov på en lignende måte, ofte uten å ta noen betaling. Mange av pasientene ble henvist av David Cauldwell, Richard Stoller og leger i Danmark. Disse legene fikk hundrevis av henvendelser fra transkjønnede som hadde lest om deres banebrytende arbeid med denne tilstanden. Før Benjamins arbeid hadde eksperimenter med kjønnskorrigerende behandling ikke omfattet endokrinologisk behandling i tillegg til kirurgi. Hans pasienter oppfattet ham som en mann med en stor omsorg, respekt og vennlighet, og mange holdt kontakten med ham til hans død. Benjamins book "The Transsexual Phenomenon" (1966) fikk stor betydning i moderne behandling av transkjønnethet. Benjamin hadde allerede publisert mange artikler, holdt mange foredrag og fått mye oppmerksomhet og anerkjennelse for sitt arbeid før han utgav boken. I tillegg til sitt arbeid med sexologi var Benjamin gereontolog og forsket på "life extension". Han levde selv til han var 101. Harry Benjamin var gift i 60 år med Gretchen, som han dediserte "The Transsexual Phenomenon" til. Forbundsdagen (Det tyske forbund). Palais Thurn und Taxis i Frankfurt am Main var lokale for Forbundsdagen for Det tyske forbundForbundsdagen var navnet på det øverste organ for Det tyske forbund. Fra 1815 til 1848 og fra 1851 til 1866 var denne forbundsdagen den eneste sentrale institusjon som var ansvarlig for hele Tyskland. Forbundsdagen ble dannet etter en beslutning av Wienerkongressen. Wienerkongressen skulle skape en ny fred for Europa og en ny forfatning for Tyskland. Medlemmene av det tyske forbundet som besto av fire bystater og 37 fyrstedømmer,klarte imidlertid ikke å bli enige om en gjenoppretting av det keiserriket som ble oppløst i 1806. Forbundsdagen for Det tyske forbund var en forsamling av representanter for medlemsstatene og skulle tre isteden for den tidligere sentrale keisermakt. Palais Thurn und Taxis i Frankfurt am Main ble sete for Forbundsdagen for Det tyske forbund og denne møttes ukentlig der fra 5. november 1816. Etter marsrevolusjonen i Tyskland (revolusjonen 1848/49) oppløste Forbundsdagen seg i juli 1848 og overdro sin myndighet til nasjonalforsamlingen kalt Frankfurtparlamentet som var det første tyske parlament valgt gjennom frie valg. Etter revolusjonen ble imidlertid Forbundsdagen igjen samlet i september 1850. Endelig oppløst ble den først etter at Det tyske forbund ble oppløst i 1866 og Frankfurt var annektert av Preussen. Forsamlingens myndighet gikk over til det riksdagen for det nordtyske forbund og etter den tyske samling i 1871, til riksdagen for det Det tyske keiserriket. Michael Hansson. Michael Hansson (født 26. september 1990) er en norsk skuespiller. Han ble kjent da han spilte «Johnny» i den norske TV-serien «Johnny og Johanna» i 2005 og 2006. Fender Jaguar. Fender Jaguar er en elektrisk gitar introdusert i 1962 av Fender. Gitaren ble utviklet fra Fender Jazzmaster gitaren, og ble svært mye brukt under surfemusikk årene på 1960-tallet. Gitaren ble senere også populær under alternative rock og indie rock periodene fra 1980 til 1990 tallet. Vitenskapsåret 1990. Vitenskapsåret 1990 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1990. Surfemusikk. Surfemusikk eller bare surf er en sjanger innenfor popmusikk som er knyttet til surfekulturen, særlig Orange County og andre områder sør i California. Mange kjente surfeband har laget sanger innenfor begge sjangrene, både instrumentale og mer poporienterte surfesanger. Surfemusikken var generelt regnet som en enkelt sjanger, til tross for at den hadde store musikalske variasjoner. En av grunnleggerne for surfemusikken var Dick Dale som med sine sanger inspirerte de fleste andre surfebandene innenfor sjangeren. Han var også revolusjonerende ved at han blandet inn musikk fra hele verden i sangene sine, og var den første som blandet spanske, arabiske og japanske stiler inn i instrumentale surfesanger. Norge. I Norge har surferockerne The Beat Tornados gjort seg bemerket, og gitt ut flere musikkalbum. De er signert til Wicked Cool Records, som eies av Little Steven (Steven Van Zandt) Forth og Clyde-kanalen. Forth og Clyde-kanalen er en kanal som krysser Skottland og som gjør det mulig for sjøgående fartøyer og reise mellom Firth of Forth på Nordsjøsiden i øst og Firth of Clyde på Atlanterhavsiden i vest, gjennom det som er den smaleste delen av Det skotske lavlandet. Rute. Kanalen er 56 km lang og den østlige delen er forbundet med elven Forth ved en kort del av elven Carron ikke langt fra Grangemouth. Ved den store båtheisen Falkirk Wheel ble kanalen fra 2002 bundet sammen med Unionkanalen og en høydeforskjell på 24 meter blir gjennom denne utlignet. Gjennom denne er forbindelsen til Edinburgh sikret. Den høyeste delen av kanalen passerer i nærheten av Kilsyth og får her vann gjennom en akvedukt fra reservoaret Birkenburn Reservoir i Kilsyth Hills som er anlagt for dette formålet, som igjen blir forsynt med vann fra et tilsvarende anlagt reservoar med navn Townhead ved Banton. Fra dette blir kanalen forsynt med vann ved Shawend Burn nær Craigmarloch. Kanalen fortsetter forbi Twechar, gjennom Kirkintilloch og Bishopbriggs til Maryhill-området nord for Glasgow. Den del av Port Dundas ble bygget for å sikre avtalen og det økonomiske fundamentet for byggingen av kanalen fra byen forretningsliv som fryktet at de ville tape på om kanalen passerte den fullstendig. Den vestlige delen forbinder den til elven Clyde ved Bowling i West Dunbartonshire. I 1840 ble en kort, 800 meters kanal, Forth og Cart-kanalen bygget for å forbinde kanalen til Clyde ved Whitecrook, på motsatt side av munningen til sideelven Cart til Clyde. Konstruksjon. Kanalen ble konstruert av John Smeaton og begynte i 1768, men ble ikke fullført før i 1790 etter problemer med finansieringen. Geologen James Hutton var en viktig bidragsyter i årene 1767 og 1774. Han bidro både faglig, gjennom omfattende ekskursjoner under byggingen, geologiske undersøkelser, og som andelshaver og medlem av ledelsen av utbyggingen. Drift. Særlig mellom 1789 og 1803 ble kanalen brukt av William Symington til transport, men også senere til utstrakt vare- og persontransport, blant annet gjennom slanke dampbåter. Gjennom et lovvedtak i 1842 i Det britiske parlamentet fikk Caledonian Railway adgang til å ta over driftingen av Forth og Clyde-kanalen, sammen med Forth og Cart-kanalen, men dette ble ikke iverksatt for i 1853. Kanalen ble nasjonalisert i 1948 sammen med jernbaneselskapene, og kontroll og drifting ble overført til British Transport Commission. I 1962 ble kontroll og drifting overført til British Waterways etter at British Transport Commission ble lagt ned. Dagens bruk. I forbindelse med utbygging av en motorvei, ble kanalen stengt i 1963 for å unngå å måtte bygge et kryssing av den nye veien. Også sluser i Falkirk-området som forbant kanalen med Unionkanalen hadde blitt gjenfylt og utbygget i 1930-årene. Som en del av Millennium-markeringene i 2000, ble britiske tippemidler benyttet til å rehabilitere begge kanalene. Blant annet ble båtheisen Falkirk Wheel bygget, slik at de to kanalene igjen ble knyttet sammen og gjorde det mulig å krysse landet fra Clyde eller Glasgow til Edinburgh, sammen med en ny kanal som forbinder elvene Carron og Forth. Falkirk Wheel åpnet 24. mai 2002 og er i dag en stor turistattraksjon. Sidekanalen til Port Dundas har også igjen blitt forbundet til Pinkston-bassenget, som utgjorde avslutningen av Monklandkanalen, gjennom en ny kanal med to sluser. Den første av disse åpnet 29. september 2006, men den andre er blitt forsinket på grunn av juridiske problemer knyttet til eiendommene. Vitenskapsåret 1989. Vitenskapsåret 1989 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1989. Peder Hanem Aasprang. Peder Hanem Aasprang er etter valget i 2011 ordfører i Tingvoll kommune. Han representerer Senterpartiet. Det ble klart etter en samarbeidsavtale mellom Krf, Høyre, Venstre og Sp. Siemensstadt. Siemensstadt er en ortsteil øst i bydelen Spandau i Berlin. Området ble bebygget under etableringen Siemensverket på den såkalte "Nonnenwiesen". Ortsteilen er også idag preget av industribebyggelse og tilhørende boliger. Industrianleggene eies ikke lengre kun av Siemens. Dagens Siemensstadt ligger mellom Hohenzollernkanalen i nord, Charlottenburg-Nord i øst, Spree i sør og Haselhorst i vest. Gaten Jungfernheideweg som løper gjennom Ringsiedlung danner grensen mot Charlottenburg-Nord. Øya Gartenfeld som dannes mellom den gamle Spandau-Schiffartskanal og Hohenzollernkanal hører også til Siemensstadt. Reuter West kraftverk finnes i Siemensstadt. Siedlung Siemensstadt. Siedlung Siemensstadt oppført fra 1922 til ca 1929, er tegnet av Hans Hertlein. Grossiedlung Siemensstadt. Grosssiedlung Siemensstadt også kalt Ringsiedlung, er sammen med fem andre funksjonalistiske boligområder i Berlin oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin. Tarva fyr. Tarva fyr lå på på vestsiden av holmen Hegresteinen, vest for Husøya i øygruppa Tarva i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Fyret ble opprettet i 1894 og nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1956. Lyktehuset sto på vestsiden av fyrvokterboligen; i tillegg besto fyrstasjonen av uthus med fjøs, vedbu og arbeidsrom, samt et naust på østsiden av holmen. Fyrstasjonen er i dag i privat eie. Basketball under de Panamerikanske leker. Basketball under de Panamerikanske leker. Basketball for menn har vært med i alle Panamerikanske leker siden de første lekene ble arrangert i Buenos Aires i 1951. Basketball for kvinner var med første gangen i de andre Panamerikanske leker 1955 i Mexico by og har siden vært med i alle lekene unntatt 1995 i Mar del Plata i Argentina. Politisk kultur. Politisk kultur er et fagbegrep innenfor statsvitenskap, sosiologi og historie som betegner befolkningens fordeling av holdninger til det politiske system, de politiske partier og den offentlige politikk. En politisk kultur defineres av fordelingen av kognitive holdninger med en befolkningsgruppes kunnskap om politikk, av normative holdninger om den politiske styreformen og av emosjonelle holdninger til det politiske systemet. Et lands politiske kultur er bestemmende for stabiliteten og effektiviteten til et politisk system. Martin Weitzman. Martin Lawrence Weitzman, født 1 april 1942 i New York City, er en amerikansk økonom. Weitzman studerte ved Swarthmore College, hvor han i 1963 tok en bachelorgrad (BA) i matematikk og fysikk ved Stanford University, der han i 1964 tok en mastergrad (MS) i statistikk og operasjonsanalyse, og deretter ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han i 1967 tok en doktorgrad (Ph.D) i økonomi. 1967-1972 arbeidet han ved Yale University, 1972-1989 ved Massachusetts Institute of Technology (fra 1974 som professor), og siden 1989 som professor ved Harvard University. Han arbeider innenfor ressursøkonomi og miljøøkonomi, spesielt de økonomiske sidene ved klimaendringene. Weitzman er medlem av American Academy of Arts and Sciences siden 1986. Soldier's Girl. "Soldier's Girl" er en dramafilm fra 2003 produsert av filmselskapet Showtime. Den er basert på en sann historie: forholdet mellom Barry Winchell og Calpernia Addams og hendelsene som ledet til drapet på Winchell begått av medsoldater. Manuset er skrevet Ron Nyswaner og filmen ble regissert av Frank R. Pierson, med Troy Garity i rollen som Barry Winchell og Lee Pace som Calpernia Addams. Handling. Barry er en menig soldat i 101st Airborne Division i United States Army, stasjonert ved Fort Campbell, Kentucky. Calpernia som skuespiller ved en transkjønnet klubb i Nashville, Tennessee. Barry og Calpernia møter hverandre første gang i 1999. Barrys medsoldat Justin Fisher (Shawn Hatosy) tar Barry med til klubben hvor Calpernia opptrer. Etter at Barry og Calpernia begynner å se hverandre regelmessig, begynner Fisher å spre rykter på basen om forholdet deres. Barry blir utsatt for økende trakassering og press, som eksploderer i vold i 4. juli-helgen. Mens Calpernia opptrer i en skjønnhetskonkurranse i Nashville, blir Barry slått til døde mens han sover med et balltre av soldaten Calvin Glover, som har blitt oppfordret av Fisher til å begå ugjerningen. 'Phags-pa-skrift. Keiserlig edikt skrevet i «drageåret» (1328?) 'Phags-pa-skrift (mongolsk: дөрвөлжин үсэг, "dörvöljin üseg", «firkantskrift»; tibetansk: ཧོར་ཡིག་གསར་པ་, "hor yig gsar pa", «ny mongolsk skrift»; kinesisk: 蒙古新字, "měnggǔ xīnzì", «ny mongolsk skrift») var en abugida utviklet av den tibetanske lamaen Drogön Chögyal Phagpa for keiser Kublai Khan under Yuandynastiet i Kina som en forent skrift for alle språk innen Yuandynastiet. I 1269 ble det mongolenes offisielle skriftsystem. Imidlertid klarte man ikke å få skriften særlig utbredt. Den opphørte fullt og helt da dynastiet ble styrtet av Mingdynastiet. Den utførlige dokumentasjonen om dens anvendelse gir moderne lingvister mange ledetråder tll hvordan kinesisk og andre asiatiske språk ble forandret under perioden. Historie. Det tradisjonelle uigurske alfabet var dårlig egnet for det mongolske språk og det ville være upraktisk å utøke det for språk med en annerledes fonologi, som for eksempel kinesisk. Under Yuandynastiet bad Kublai Khan derfor Phagpa om å utvikle en ny skrift som skulle benyttes i hele riket. Phagpa utøket sin egen tibetanske skrift (tilhørende brahmi-familien) slik at den også dekket mongolsk og kinesisk. De resulterende 38 bokstavene har vært kjent under flere navn, som «firkantskrift» basert på sin form, men i dag er de fremst kjent som 'phags-pa. Trass i sin opprinnelse skrev man (ovenfra og ned) i likhet med den mongolske skrift. Den fikk aldri noen bred aksept, og gikk ut av bruk da Yuandynastiet falt i 1368. Deretter ble det mest benyttet av mongoler som et hjelpemiddel for å lære seg kinesiske tegn. En del vitenskapsfolk, som Gari Ledyard, anser at 'Phags-pa var en av kildene til den koreanske hangeul-skriften. Kulturutvalget. Kulturutvalget er Det Norske Studentersamfunds forening for debatter og foredrag. Utvalget ble stiftet i 1947, og ivaretar det som siden 1813 har vært Studentersamfundets viktigste tradisjoner og kjernevirksomhet, nemlig meningsytring og kritisk tenkning. Kulturutvalget har i overkant av 50 aktive medlemmer og består av et styre med leder, nestleder, økonomiansvarlig, Upop-redaktør, to Onsdagsdebatt-redaktører, Akademisk vorspiel-redaktør og en PR-koordinator. Resten av medlemmene deltar på medlemsmøter, og tar aktivt del i å planlegge arrangementene. I tillegg har Kulturutvalget en internasjonal gruppe som flere ganger i semesteret tilbyr foredrag og debatter på engelsk. Kulturutvalgets skrifter. -Brekke, Jan, Pål Hougen og Kaare Lervik (red.): "Wolfgang Amadeus Mozart" (1953) -Bull, Francis: "Knut Hamsun på ny – tale holdt på Det Norske Studentersamfunds Knut Hamsun-aften i Universitetets aula den 21. februar 1953" (1954) -Hougen, Pål og Kaare Lervik (red.): "Hans E. Kinck – europeer og humanist" (1953) -Hougen, Pål og Kaare Lervik (red.): "Ludwig van Beethoven" (1953) -Winsnes, A. H.: "Hans E. Kinck og vår tid – tale holdt på Det Norske Studentersamfunds Hans E. Kinck-aften i Universitetets aula den 31. oktober 1953" (1954) -Hindemith, Paul: "Johann Sebastian Bach – arv og forpliktelse" (1954) -Schjeldrup, Kristian: "Mennesket og religionens evige verdier – foredrag i Det Norske Studentersamfund den 20. februar 1954" (1954) -Lervik, Kaare (red.): "H. C. Andersen" (1954) -Nielsen, Erling: "H. C. Andersen – foredrag ved Studentersamfundets H. C. Andersen-aftener i Universitetets aula 4. og 7. sept. 1954" (1954) -Hougen, Pål og Kaare Lervik (red.): "Olaf Bull" (1954) -Hougen, Pål og Gordon Hølmebakk (red.): "Spill dissonanser. Refleksjoner over ny musikk" (1954) -Aarnes, Asbjørn: "J. S. Welhaven. Kritikeren og dikteren" (1955) -Welhaven, J. S.: "Dikt i utvalg" (1955) -Stang, Edvard: "Det Norske Selskab" (1955) -Lervik, Kaare (red.): "Åndsmenneskets ansvar. Nordisk akademikers festskrift til Thomas Mann på 80-årsdagen 6. juni 1955)" (1955) -Rohde, Peter P.: "Et geni i en købstad. Et essay om Søren Kierkegaard" (1956) -Henriksen, Aage: "Guder og galgefugle. To essays om Karen Blixen" (1956) -Askeland, Jan (red.): "Rolf Nesch" (1958) -Laxness, Halldor Kiljan, Anne Holtsmark og Ole Langseth: "Islandsk saga" (1958) -Haakonsen, Daniel: "Olav Duun. Tre essays" (1958) -Leiser, Erwin og Johs. Aanderaa: "Bertolt Brecht" (1958) -Marstrander, Jan: "Det ensomme menneske i Knut Hamsuns diktning – betraktninger omkring "mysterier" og et motiv" (1959) -Christophersen, H. O.: "Eilert Sundt – humanist og samfunnsforsker" (1959) -Vyvan, John, T. S. Eliot, Johs. V. Jensen mfl.: "Hamlet – essays" (1962) -Skartveit, Andreas (red.): "Nye navn i norsk norsk kunst. Ein antologi" (1962) -Synnes, Martin og Jan Erik Vold (red.): "Johan Borgen 1902-1962" (1962) -Vold, Jan Erik: "Tarjei Vesaas – et skrift lagt fram på Kulturutvalgets Tarjei Vesaas-aften i Universitetets aula 14. mars 1965" (1964) -Varden, Janken (red.): "GRUPPE 47. En antologi lagt fram på Kulturutvalgets aften om Tysk Etterkrigslitteratur i Universitetets aula 25. april 1965" (1965) -Henning, Sven (red.): "Tanker om norsk kultur" (1966) -Mærli, Terje (red.): "Samuel Beckett" (1967) -Mærli, Terje (red.): "Om teater – en artikkelsamling" (1967) -Bjorvand, Einar (red.) mfl.: "Dikt og sak" (1967) -Bjorvand, Einar og Knut Johansen: "Olav H. Hauge. Ei bok til 60-årsdagen" (1968) -Ellefsen, Tove (red.): "Makt og monopol på Marienlyst" (1969) -Gimse, Asbjørn (red.): "En bok om Finland" (1969) -Bjørge, Eirik, Tor Ivar Hansen, Andreas Snildal og Ragnhild M. Gundersen (red.): "Kultivert debatt og debattert kultur. Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg i 60 år" (2007) -Jupskås, Anders, Karl Kristian Rådahl Kirchhoff og Andreas Snildal (red.): "Demokratiet før og nå. Essays fra Oslostudentenes Demokratiuke" (2009) -Bjerke, Ernst, Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal (red.): "Andreas Munch: Dikt i utvalg. Skrift i anledning 200-årsdagen for Andreas Munchs fødsel 19. oktober 2011" (2011) Upop-aften. Hver mandag arrangeres Upop-aften. Her møtes akademikere i forskjellige former til intellektuell samtale og debatt om det sære, det spennende, det fascinerende. Onsdagsdebatten. Onsdagsdebatten representerer det eneste brede forum for debatt arrangert av studenter og studentorganisasjoner i Oslo. Akademisk vorspiel. På Akademisk vorspiel presenteres tema og personligheter som har preget akademia og samfunnet. Temaene og personlighetene blir presentert av Norges fremste eksperter. Kulturutvalget fortsetter vorspielet i heftig diskusjon om alt fra Machiavelli til Frankfurterskolen! Kolbjørn Håseth. Kolbjørn Håseth (født i 1953 i Molde, oppvokst i Elnesvågen) er en norsk billedkunstner. Maleriene kan klassifiseres innenfor kategorien samtidsrealisme, med naturnære skildringer av landskap, hav og berg. Flere av bildene som beskriver detaljer i naturen, kan hinte mot en til dels erotisk fortolkning. Håseth forbindes med Norske Billedkunstnere og kunstnerforeningene International Guild of Realism og American Society of Traditional Artists. Han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1986. Han har hatt et femtitalls separatutstillinger, og deltatt på en lang rekke kollektivutstillinger, også internasjonalt. Han har mottatt flere priser for sine malerier, blant annet for beste landskap under utstillingen "Leading Masters of Contemporary Realism" på Cape Cod, USA 2007 for bildet "Lekende". Han var finalist i kunstkonkurransen "Challenge Nº 33" med tema "Seascapes, Rivers and Lakes" i International Artist Magazine juni/juli 2006 for bildet "Men ikke stillhetens hav", ("But not the Sea of Silence"), akryl 2006, 73x92 cm (kunstnerens eie). Håseth vant prisen for beste landskap med fjellmassivbildet "Det kan jo passere" på The International Guild of Realism sin sjette årlige jurierte utstilling i 2011. Håseth begynte sin selvlærte kunstnerkarriere i 1982. Han har bosted, atelier og galleri i Bud i Romsdal (Galleri kHz). Time Out of Mind. "Time Out of Mind" er det 30. studioalbumet til Bob Dylan. Det kom ut i september 1997 på Columbia Records. Det var det første doble studioalbumet på vinyl siden "Self Portrait" fra 1970. Det kom også ut som en enkel CD. For både tilhengere og kritikere markerte albumet et kunstnerisk comeback for Dylan etter at han hadde slitt med den musikalske identiteten sin gjennom 1980-årene, og ikke hadde gitt ut originale sanger siden "Under the Red Sky" i 1990. "Time Out of Mind" blir trukket frem som et av hans beste album og vant tre Grammy-priser, blant annet for årets album i 1998. Magasinet "Uncut" kåret det også til årets album. Albumet er også plassert på 408. plass på listen til musikkmagasinet "Rolling Stone" fra 2003 over de 500 største albumene gjennom tidene. Albumet nådde andreplass på VG-lista i Norge. Albumet har et særlig atmosfærisk lydbilde, skapt av produsent Daniel Lanois. Til tross for at han stort sett har rost Lanois, særlig etter arbeidet han gjorde på "Oh Mercy" i 1989, har Dylan uttalt at han var misfornøyd med lydbildet på "Time Out of Mind". Han har siden produsert alle albumene sine selv etter dette. NM i friidrett 1900. Norgesmesterskapet i friidrett 1900 var det femte NM i friidrett som ble arrangert, og det fjerde "offisielle". Stevnet ble arrangert fra 25. til 27. august 1900 i Tønsberg, av Tønsberg Idrettsforening. 60 deltakere fra 8 idrettslag deltok. Wilhelm Blystad, som var junior, vant premie som beste utøver etter et gull og to sølv, samt gull i høyde i juniorklassen. 100 meter. Vinnertiden på 11,0 ble ikke godkjent som ny norsk rekord, på grunn av for stor medvind. 110 meter hekk. Hans Due tangerte sin egen norske rekord fra året før. Eksterne lenker. 1900 Friidrett Basketball under Panamerikanske leker 1967. Basketball under Panamerikanske leker 1967. Basketball var med som en av tjueto sporter under de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var en turnering for menn og en for damer. Ti herrelag deltok og fem damelag. Damene spilte en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger, Brasil vant alle åtte kampene. Seiling under Panamerikanske leker 1967. Seiling under Panamerikanske leker 1967. Seiling var med som en av tjueto sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var fire klasser og Brasil og USA vant to gullmedaljer hver. Nassau (stat). Nassau var et grevskap og senere et fyrstedømme innenfor det tysk-romerske rike og senere innenfor det tyske forbund. Staten eksisterte fra 1125 til 1806 og ble regjert av huset Nassau. Roing under Panamerikanske leker 1967. Roing under Panamerikanske leker 1967. Roing var med som en av tjue sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var sju roøvelser for menn. USA ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Argentina med en. Lee Pace. Lee Grinner Pace (født 25. mars 1979) er en amerikansk skuespiller. Han har hatt roller på film, teater og fjernsyn. Han debuterte på film i rollen som Calpernia Addams i "Soldier's Girl" (2003). Senere har han blant annet blitt kjent for rollen som «Ned» i ABC-serien "Pushing Daisies". Knut Ytre-Arne. Knut Ytre-Arne født 19. desember 1896, død 30. mars 1968 var en norsk lærer og politiker som representerte Venstre. I 1945 ble han valgt fra Hordaland som vararepresentant til Stortinget. Han rykket opp til fast plass 13. juli 1949 etter Nils Tveits død. Ved stortingsvalget i 1950 ble han valgt til til fast plass, en plass han innehadde frem til 1965, da var han 69 år gammel. Han var varapresident i Stortinget fra 6. oktober 1961 frem til 30. september 1965. I tillegg til sitt stortingsverv var han også varaordfører i Fana kommune i perioden fra 1945 til 1955. I 1965 ble Knut Ytre-Arne tildelt Klostermedaljen. Hestesport under Panamerikanske leker 1967. Hestesport under Panamerikanske leker 1967. Hestesport var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var individuell og lagkonkurranse sprangridning, dressur og feltritt. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Amager Ishockey. Amager Ishockey er en ishockeyklubb fra Kastrup, og ble stiftet 28. februar 1964. Hjemmebane er Kastrup Skøjtehal (også kalt "Hangaren"). Amager spiler i Dansk 1. divisjon har tidligere spilt i Superisligaen. Troy Garity. Troy Garity (født 7. juli 1973) er en amerikansk skuespiller. Han ble nominert for Golden Globe Award for «Best Actor – Miniseries or Television Film» for rollen som Barry Winchell i filmen "Soldier's Girl" (2003). Han er også kjent for rollen som Isaac Rosenberg i "Barbershop"-filmene. Han er sønn av Tom Hayden og Jane Fonda. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år eller Telenor Cup er en årlig fotballturnering for J19-lag, som ble innført i 2008. Eksterne lenker. J19 Drogön Chögyal Phagpa. Drogön Chögyal Phagpa (tibetansk: འགྲོ་མགོན་ཆོས་རྒྱལ་འཕགས་པ་; Wylie: "Gro mgon Chos rgyal ’Phags pa", kinesisk: 八思巴, pinyin: "Bāsībā", født 6. mars 1235, død 22. november 1280), også skrevet "Dongon Choegyal Phakpa", "Dromtön Chögyal Pagpa", etc., var brorsønn til det femte overhodet over Sakya-skolen i den tibetanske buddhisme. Han var guru og åndelig rådgiver for herskeren over Mongolveldet og den første keiser av Yuandynastiet, Kublai Khan. Det var Phagpa som fikk Kublai Khan til å konvertere til den tibetanske buddhismen og Phagpa rettferdiggjorde mongolenes styre ved å framstille den mongolske keiser som en "Chakravartin", en universell buddhistisk konge som regjerer velvillig over hele verden. Phagpa ble den første visekongen over Tibet, der han i 1260-årene gjennomførte mongolenes administrative tiltak ved skatteinnkreving og folketelling, men Tibet ble likevel ikke fullstendig inkorporert med mongolenes styre i det egentlige Kina. Han er også opphavsmannen til et skriftsystem som bærer hans navn og som i 1269 ble mongolenes offisielle skriftsystem for å skrive mongolsk, tibetansk og kinesisk. Skriftsystemet ble tatt ut av bruk da Mongolveldet brøt sammen århundret etter. Ishockey i Norge. Ishockey i Norge har blitt spilt siden 1930. Den første offisielle kampen ble spilt 19. februar 1933 da Trygg vant mot Sportsklubben Rapp 4-1 i en pause under VM på skøyter 1933 i Trondheim i Norge. 16. september 1934 ble Norges Ishockeyforbund dannet. Ishockey-VM 1958 i Oslo og Ishockey-VM 1999 ble arrangert i Norge 1.–16. mai og kampene ble spilt i Oslo (Jordal Amfi), Hamar (Hamar OL-Amfi) og Lillehammer (Håkons hall). og 1952 i Oslo, 1994 i Lillehammer og kälkhockey på paralympiske vinterlekene 1994. Norges landslag. Norge vant B-gruppen i hjemme-VM 1989. Norge har ikke tatt noen medaljer i VM eller OL. Etter at det norske landslaget rykket opp fra 1. divisjon i VM-sluttspillet i år 2005 har Norge hatt en kraftig utvikling i prestasjonene. Det største er kanskje i VM i Canada 2008 hvor Norge nådde en historisk kvartfinale hvor de gikk på et nederlag mot enorme Canada og klatret opp til en 10. plass på verdensrankingen. I februar 2009 klarte Norge å kvalifisere seg for OL-sluttspillet i Vancouver 2010 etter å ha slått: Kasakshtan, Frankrike og Danmark. I VM i Slovakia i 2011 oppnådde ishockeylandslaget en historisk 6. plass. Norge klarte å beseire Sverige 6-5 på straffer i åpningskampen. Norge gikk videre til kvartfinalen, men ble slått mot Finland med 1-4. Norge damelandslag i ishockey har vunnet et mesterskap medalje, EM-bronse i 1993. kjelkehockey har vunnet OL-gull i 1998, VM gull i 2004 og EM-gull 2007. Klubber. Sporten administreres av Norges Ishockeyforbund (NIHF). Ishockey i Norge er delt inn i prestasjonsseriene (GET-ligaen og 1. divisjon) og mosjonsserien (2. divisjon og nedover). Get-Ligaen. Get-ligaen er Norges offisielle eliteserie i ishockey. Lag. Rosenborg Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Manglerud Star Vålerenga Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Stavanger Oilers 1. divisjon ishockey for herrer. 1. divisjon ishockey for herrer er den nest øverste divisjonen i ishockey i Norge etter GET-ligaen. 1. divisjon er ingen proffliga, så det behøves ingen lisens for å spille i denne ligaen. Lagene må likevel søke Norges Ishockeyforbund om godkjennelse for å spille i ligaen. Rosenborg 2 NTG Storhamar 2 Bergen Kongsvinger Ringerike LIK 2, Furuset MS 2, Grüner VIF 2, Hasle-Løren Frisk 2, Jutul Tønsberg Stjernen 2 Sparta 2 Comet Stavanger Oilers 2 Astor Kvinner Jordal Kvinner Vålerenga Kvinner Sparta Sarpsborg Kvinner Ahmad ibn Fadlan. Ahmad ibn Fadlān ibn al-Abbās ibn Rašīd ibn Hammād, arabisk språk أحمد بن فضلان بن العباس بن رشيد بن حماد, var en arabisk reisende, krønikør og forfatter som levde på 900-tallet. Han er særlig kjent for sin reiseskildring som han skrev etter å ha deltatt i et diplomatiskt oppdrag for kalifen i Bagdad til volgabulgarernes konger. I fortellingen finnes blant annet tidlige øyenvitneskildringer av vikinger. Oppdraget. Ibn Fadlan var medlem i en utsendning fra Bagdad år 921 av kalifen al-Muqtadir til det Volgabulgariska riket. Volgabulgarerne hadde konvertert til islam på 700- og 800-tallet. Kalifen ville at de skulle anerkjenne hans overhøyhet; som motprestasjon skulle kalifen blant annet bekoste et fort til den volgabulgariske kongen. Til tross for at utsendingen nådde fram ble ikke oppdraget vellykket ettersom de ikke lykkes med finansieringen av bygget. At kongen ikke fikk de utlovede pengene førte til at volgabulgarerne beholdt malikiretningen som sin tro istedet for å overgå til hanafiretningen som de fulgte i Bagdad. Sendebudene forlot Bagdad den 21. juni 921 og kom fram til volgobulgarerne den 12 maj 922 etter en lang og krevende reise. Reisen gikk via Bukhara og Khwarezm sør for Aralsjøen. De var lovet fri ferdsel gjennom Oghuzernes område av en krigsherre, en kudarkin, men ble likevel overfalt av oghuzbanditter og ble tvungne å betale løsesum til. De overvintret i Jurjaniya før de fortsatte nord over elva Ural. Deretter kom de fram til volgabulgarernes by ved de tre sjøene på Volga, nord for Samara. Etter ankomsten foretok Ahmad ibn Faladin seg en reise lengre nord til en plass kalt Wisu, hvor han gjorde flere iaktagelser av handel mellan volgabulgarene og lokale finske komistammer. Møtet med ruserne. Brorparten av Ahmad ibn Fadlans reiseskildring er en beskrivning av rusene, i teksten "rūsiyyah" eller "روس". Disse pleier å bli identifisert som nordiske handelsreisende hvilket gjør det til en tidlig øyenvitneskildring av vikinger. Etter beskrivingen var ruserne et handelsfolk som oppretter en markedsplass i nærheten av volgobulgarenes leir. Deres kropper beskrives som like høye som palmer med rødmusset hud og blondt hår. Han beskriver også tatoveringer fra fingerneglene til halsen med mørkeblå eller grønne mønster som ligner tre eller andre figurer. Alle menn er bevæpnet med øks, kniv og sverd. "Hver dag vasker de ansikt og hode i det mest skitne og eklest tenkbare vann. Det går til så at hver morgen kommer en slavekvinne med en vaskefat med vann. Hun gir det til sin herre, og han vasker hendene, ansiktet og håret og greier det med en kam i vaskefatet. Siden snyter han seg og spytter i vannet, ja det finnes ikke noe ekkelt som han ikke gjør i samme vann. Når han har gjort seg ferdig bærer slavekvinnen fatet videre til neste og han gjør det samme som kameraten. Og så bærer hun det videre fra den ene til den andre til det har gått rundt til alle i huset. Og en og hver snyter seg og spytter i vaskefatet og vasker ansiktet og håret i det." Islandske fortellinger fra blant annet England påstår derimot att vikingene var renslige og nøye med hygienen. Han ble også vitne til en førkristen høvdingbegraving som også var en av de få førekristne ritualer som har blitt beskrevet av et øyenvitne. Manuskriptene. Skildringen var lenge bare kjent som et ufullstendigt referat i den assyriske læremesteren Yaqut al-Hamawis geografiske verk under beskrivningen av elva Volga. Året 1923 fant man en mer komplett utgave av en tyrkisk historiker på et museum i Mashhad i Iran. Manuskriptet er fra 1200-tallet og inneholder flere geografiske tekster hvorav en er ett stort stykke fra Ahmad ibn Fadlans reisebeskrivning. Det finnes ytterligere fragment i den persiske geografen Amin Razis verk "Haft Iqlīm" fra 1500-tallet. Knyken skisenter. Knyken skisenter ligger vest for Fannrem i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Det består av hoppbakker, alpinanlegg, langrennsstadion, skiskytteranlegg, lysløype og turløyper. Skisenteret er eid av Orkdal IL og drives av skiavdelinga i idrettslaget. Det har siden 1996 hatt status som regionalanlegg. Hoppbakkene har siden 2010 vært under ombygging, og skal være klare til bruk igjen vinteren 2012. De fire gamle bakkene hadde størrelse K63, K40, K25 og K16. De blir erstattet av fem bakker med K70, K50, K30, K20 og K10, som alle vil få plastdekke, slik at de også skal kunne brukes om sommeren. Alpinanlegget har to skiheiser og fire nedfarter på til sammen ca. 3000 meter, samt et eget barneskitrekk. Skiskytteranlegget hadde NM i 1993. Lysløypa er ca. 5 kilometer lang, turløypenettet ca. 12 kilometer. Både hoppbakkene, alpinanlegget og skiskytteranlegget har flomlys. Norges kvinnelandslag i ishockey. Norges kvinnelandslag i ishockey er kvinnenes nasjonale ishockeylag i Norge. Laget representerer Norge på International Ice Hockey Federations IIHF World kvinner Championships og er kontrollert av Norges Ishockeyforbund. Norge vant bronse i EM i 1993 i Esbjerg, Danmark. Norge har 482 registrerte kvinnelige spillere i 2011. Asbjørn Stensaker. Asbjørn Stensaker (født 26. april 1885 i Vågå, død 11. desember 1959 i Bergen) var en norsk pedagog og politiker for Høyre. Han ble valgt inn i Bergen bystyre første gang i 1919, var varaordfører i Bergen fra 1933 til 1934, ordfører fra 1935 til 1942, og i 1945. Stensaker var også varamann for Høyre til Stortinget fra 1931 til 1945, og formann i Norges Byforbund fra 1938 til 1946. Stensaker vokste opp i Fana, og tok artum ved Hambros skole i 1903 og deretter Krigsskolen. Han utdannet seg til cand.philol ved universitetet i Kristiania med hovedfag i historie. Han var lektor ved Bergen katedralskole fra 1910 til 1932, og rektor ved Sydneshaugen skole fra 1932 til 1955. Stensaker hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergen Historiske Forening (1948–1953), styreformann i Den Nationale Scene (1940–1949) og styremedlem i Bergen Museum (1936–1948). Stensaker ble utnevnt til kommandør av Finlands hvite roses orden og av belgiske Leopold IIs orden, og til storridder av den islandske falkeorden. Bengt Martin Olsen. Bengt Martin Olsen (født 1. desember 1943 i Vardø) er en tidligere norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var varaordfører i Bergen fra 1988 til 1989 og ordfører fra 1989 til 1995. Cartoons. Cartoons er en dansk musikkgruppe som kaller seg selv «verdens største tegneserieband». Med over to millioner solgte CD-er er Cartoons et av de bestselgende danske band noensinne. De har mottatt både Grammy og Dansk Eksportpris og hatt to topp-ti hits i England samt medvirket i over 100 TV-show. Bandets medlemmer har disse pseudonymene: Boop, Buzz, Puddy, Shooter, Sponge og Toonie. Nordvesttyskland. Nordvesttyskland er benevnelsen på et geografisk område som omfatter en stor del av nordtyskland innenfor grensene til det gamle Vest-Tyskland. Begrepet benyttes vanligvis til å oppsummere området som omfatter bystaten Bremen, Niedersachsen vest for elven Weser og området øst for Bremen, og det historiske landskapet Westfalen innenfor den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, især Münsterland og Ostwestfalen-Lippe. Parque Metropolitano Simón Bolívar. Parque Metropolitano Simón Bolívar er den største og viktigste byparken i Colombias hovedstad Bogotá. Den befinner seg i byens geografiske sentrum, i bydelen Teusaquillo. Den består av en rekke mindre parker, og dekker til sammen et areal på rundt 3,9 km². Den har blant annet en stor innsjø, en fornøyelsespark og en rekke idrettsarenaer. Parken blei påbegynt i 1966. Den er oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar. Ombir Upadhyay. Ombir Upadhyay (født 1957) er en norsk-indisk politiker som representerer partiet Fremskrittspartiet og er tidligere president av den norske avdelingen av Verdens hinduråd (Vishva Hindu Parishad – VHP). Han er styremedlem i Oslo Frp. Liste over skolekretser i Aurskog-Høland. Liste over skolekretser i Aurskog-Høland er en liste over skolekretser i Aurskog-Høland. Emil Racoviță. Emil Racoviță (også skrevet Racovitza; født 15. november 1868 i Iași, død 17. november 1947) var en rumensk biolog, zoolog, speleolog og polarforsker. Sammen med Grigore Antipa var han en av de mest markante skikkelsene innen naturvitenskap i Romania. Racoviţă var den første rumeneren som deltok i en vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis, på Belgica-ekspedisjonen 1897–99. Han var en inflytelsesrik professor, vitenskapsmann og forsker. Tidlig liv. Emil Racoviță tilhørte en moldavisk bojarslekt hvis forfedre hadde steget ned av landets trone på 1700-tallet. Racoviță tilbrakte sin barndom på familieeiendommen i Sorăneşti i Vaslui. Han påbegynte sin utdannelse i Iaşi med Ion Creangă som lærer. Videre utdannelse fulgte på Institutele Unite, der han fikk sin bachelorgrad i 1886. Deretter studerte han juss ved Universitet i Paris med juridikum i 1889. Han satset imidlertid ikke på en jurist-karriere, men vendte seg heller mot naturvitenskapen. Hans mentor var zoologen og biologen Henri de Lacaze-Duthiers, en professor ved Sorbonne og Muséum national d'histoire naturelle. Racoviță ble Bachelor of Science i 1891, og fikk sin doktorgrad i 1896 for avhandlingen "Le lobe cephalique et l’encéphale des Annélides Polychète". Belgica-ekspedisjonen. Som en lovende vitenskapsmann ble Racoviță valgt ut til å delta i en internasjonal gruppe som la ut på en forskningsekspedisjon til Antarktis med fartøyet «Belgica» i 1897. Under ledelse av belgieren Adrien de Gerlache gjennomførte ekspedisjonen en strabasiøs, men resultatrik ekspedisjon til vestsiden av Antarktishalvøya. Skip og mannskap. Den 16. august 1897 seilte «Belgica», en tidligere norsk hvalfangstskute, ut fra havna i Antwerpen med kurs sørover. Det tremastede fartøyet var utstyrt med en dampdrevet hjelpemotor på 160 hestekrefter. De nitten ekspedisjonsmedlemmene var av mange forskjellige nasjonaliteter, en sjelden sammensetning på den tiden da nasjonalismen var sterk. Andrestyrmann var Roald Amundsen, som vant kappløpet om Sydpolen fjorten år senere. I tillegg til Racoviță, besto den vitenskapelige staben av den belgiske fysikeren Émile Danco, den polske geologen og oseanografen Henryk Arctowski med sin assistent Antoni Bolesław Dobrowolski og den amerikanske legen Frederick Cook. Vitenskapelig arbeid. Det ble foretatt over tjue ilandstigninger for å samle inn vitenskapelige prøver og foreta observasjoner og målinger. Racoviţă var den første forskeren som samlet inn botaniske og zoologiske prøver sør for den sørlige polarsirkelen. Belgica-ekspedisjonen foretok de første daglige meteorologiske observasjonene og målingene i Antarktis gjennom et helt år. Vitenskapsmennene hentet også inn informasjon om havstrømmer og jordmagnetisme. De vitenskapelige resultatene ble utgitt i ti bind i årene etter ekspedisjonen. Racovițăs dagbok, utgitt i 1899, omtaler de tøffe forholdene ekspedisjonsmedlemmene gjennomgikk. Hans forskningsresultater ble utgitt i 1900 med tittelen "La vie des animaux et des plantes dans l'Antarctique". Samme år ble han utnevnt til direktør for Observatoire océanologique de Banyuls-sur-Mer og redaktør av tidsskriftet "Archives de zoologie expérimentale et générale". Senere liv. Emil Racoviță fortsatte sitt forskningsarbeid innen speleologi, og utforsket mer enn 1400 grotter i Frankrike, Spania, Algerie, Italia og Slovenia. Sammen med René Jeannel regnes han som grunnleggeren av "biospeleologi". Han var speielt interessert i tanglus, og oppdaget mange slike. I 1919 ble Racoviță leder for biologiavdeligen ved "Øvre Dacia Universitet" (nå Babeş-Bolyai-univeristetet) i Cluj. Der grunnla han verdens første speleologi-institutt i 1920, samme år som han ble medlem av den rumenske vitenskapakeademiet. Han fortsatte som en sentral person i Romanias vitenskapsmiljø fram til sin død. I 2006 åpnet den første rumenske forskningsstasjonen i Antarktis under navnet Law-Racoviță. Kjell Gjøstein Aabrek. Kjell Gjøstein Aabrek (født 3. mai 1901 i Bergen, død 30. desember 1967) var en norsk politiker og stortingsrepresentant for Det norske arbeiderparti med seks år og 314 dagers ansiennitet på Stortinget. Aabrek representerte Bergen (som da var eget fylke og valgkrets til Stortinget) på Stortinget i perioden 1950 til 1953 som fast møtende vara for Nils Langhelle, som ble utnevnt til forsvarsminister i Einar Gerhardsens andre regjering. I varaperioden satt han i Sosialkomiteen. I 1954 ble han valgt direkte til Stortinget som 5. representant fra Bergen for perioden 1954 til 1958, da han satt i Sosialkomiteen (1954–1955) og Militærkomiteen (1955–1958). I 1958 ble han utnevnt som statssekretær på Statsministerens kontor for Einar Gerhardsen i hans tredje regjering. I 1963 gikk han av under den kortvarige Lyng-regjeringen, men fikk tilbake posisjonen da Einar Gerhardsens fjerde regjering tiltrådte senere samme år. Han var statssekretær frem til 1965. Før han ble valgt inn på Stortinget var Aabrek medlem av bystyret i Bergen fra 1928 til 1930 og 1945 til 1951. Han ledet Bergen arbeiderparti fra 1948 til 1951. Utenom politikken hadde han graden cand.philol fra 1926 og arbeidet som lærer i Skien, Narvik og Bergen. Dime Jankulovski. Dime Jankulovski (født 18. juni 1977 i Göteborg) er en svensk fotballkeeper av Makedonisk opprinnelse som spiller for GAIS. Han har tidligere spilt for Lundby, Västra Frölunda, AIK, Norrköping, Örgryte og de norske klubbene Start og Raufoss. The Crying Game. "The Crying Game" er en romantisk dramafilm fra 1992. Neil Jordan er regissør og manusforfatter. Filmen vant Oscar for beste originalmanus. Handling. The Crying Game handler om opplevelsene til figuren Fergus (Stephen Rea), et medlem av IRA, hans korte, men betydningsfulle møte med den svarte britiske soldaten Jody (Forest Whitaker), som har blitt tatt til fange av IRA og dør tidlig i filmen, og hans overraskende, romantiske forhold til Jodys kjæreste, Dil (Jaye Davidson), som Jody bad Fergus om å ta vare på. Han oppdager etterhvert at Dil er transkvinne. Sangen "The Crying Game" (både Boy Georges og Dave Berrys versjoner) spiller en sentral rolle i filmen. Kimmo Tauriainen. Kimmo Tauriainen (født 16. mars 1972) er en tidligere finsk fotballspiller. Tauriainen har spilt for de finske klubbene RoPS, KePS, Kontu, Jokerit, MyPa og Atlantis. I 2002 spilte han én sesong i den norske Eliteserien for Start. Han har blitt finsk seriemester med MyPa i 2005 og vunnet den finske cupen to ganger, med Atlantis i 2001 og med MyPa i 2004. Etter 2006-sesongen ble han tvunget til å legge opp pga. en kneskade. Belgica-ekspedisjonen. Belgica-ekspedisjonen var en belgisk ekspedisjon til kysten av Antarktishalvøya mellom 1897 og 1899. Leder av ekspedisjonen var belgieren Adrien de Gerlache, mens den unge og foreløpig ukjente Roald Amundsen tjenestegjorde som skipsoffiser. Blant den vitenskapelige staben deltok den berømte legen Frederick Cook. Belgica-ekspedisjonen regnes som en av de mest betydningsfulle og viktigste ekspedisjoner til Antarktis. «Belgica», en ombygd norsk hvalfangstskute, var det første ekspedisjonsskipet som overvintret i Antarktis, og ekspedisjonen markerer begynnelsen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Bakgrunn. I 1891 hadde den svenske baronen Adolf Erik Nordenskiöld, som hadde erobret både nordøstpassasjen og Grønlandsisen, prøvd å få i stand en ekspedisjon til Antarktis. De Gerlache hadde tryglet om å få være med, uten at han fikk noe svar. Ekspedisjonen ble heller ikke realisert, og de Gerlache bestemte seg for å planlegge sin egen ekspedisjon. Fra 1892 jobbet han iherdig for å skaffe støtte til ekspedisjonen. For å forberede seg på å møte de barske forholdene i sør, seilte han på norske hvalfangstskuter og analyserte så godt som alle reiseberetninger fra polarområdene. Til å begynne med vakte hans planer liten interesse. Belgia var verken en sjøfarts- eller polarnasjon, men hadde derimot nylig ervervet store områder i Afrika, Belgisk Kongo. Den belgiske kongen, Leopold II, støttet derfor heller ekspedisjoner til Afrikas indre enn til kysten av det uutforskede antarktiske kontinentet. I 1895 snudde imidlertid lykken seg. På den sjette internasjonale geografiske kongress i London ble det annonsert at det mystiske kontinentet i sør burde utforskes med alle tilgjengelige midler. Deretter dannet en rekke land, inkludert Storbritannia og Tyskland, institutter og organisasjoner for polarforskning. I denne ånd av optimisme bestemte kong Leopold II å støtte også en omfattende ekspedisjon til Antarktis. De Gerlache hadde samarbeidet med den geografiske foreningen i Brussel for å organisere en nasjonal innsamling, men det var først etter at de belgiske myndighetene hadde trådt støttende til at han var i stand til å utruste ekspedisjonen. Ekspedisjonsskip. Fra 1895 søkte de Gerlache personlig etter et passende skip for ekspedisjonen sin. Han gjorde særlig fremstøt i Norge, der han i 1996 kom over hvalfangstskuta «Patria», bygget i Svelvik i 1884. Det var et tremastet dampskip med lengde 30 meter og bredde 7 meter. Etter en omfattende ombygging i Sandefjord, der blant annet baugen ble forsterket og ny dampkjele installert, ble hun døpt «Belgica». Personell. Amundsen og Knudsen fjerner det øverste laget av isen for å forberede saging av det harde, nederste laget. Det skulle vise seg utfordrende å skaffe forskere til å delta på ekspedisjonen. De eneste kvalifiserte som meldte seg, var den rumenske zoologen og botanikeren Emil Racoviță og den polske geologen, oseanografen og meteorologen Henryk Arctowski. Begge var i slutten av 20-årene. Polakken Antoni Bolesław Dobrowolski kom uanmeldt om bord i Ostende fem dager før avreise med et tøyskift og noen laken og ba om å få være med. Han lot til å ha solid utdannelse, og fikk være med som meteorologiassistent for Arctowski. Den belgiske artilleriløytnanten Émile Danco deltok også som vitenskapelig assistent. Australieren Louis Bernacchi, som hadde studert magnetisme og meteorologi ved Melbourne Observatory, hadde egentlig blitt utvalgt til å delta på ekspedisjonen. Han hadde imidlertid blitt etterlatt i Australia, ettersom «Belgica» unnlot å anløpe Melbourne på reisen sørover. Bernacchi reiste da til London og sikret seg en plass på Southern Cross-ekspedisjonen til Carsten Borchgrevink som planla å overvintre på Kapp Adare. Skipslegen trakk seg fra ekspedisjonen straks før avreise, og de Gerlache sendte derfor et telegram til en annen av dem som hadde søkt stillingen – Dr. Frederick Cook fra New York. Cook hadde deltatt på Robert Pearys ekspedisjon til Nord-Grønland i 1892, og aksepterte tilbudet fra de Gerlache omgående. Han ble instruert til å reise til Rio de Janeiro for å mønstre på når «Belgica» anløp byen. Skipets besetning besto av både belgiere og nordmenn. Mens belgieren Georges Lecointe var kaptein over «Belgica», mønstret den ennå ukjente nordmannen Roald Amundsen på som førstestyrmann. Han hadde ankommet Sandefjord i juli 1896 fra Arktis med «Jason» mens «Belgica» lå for utrustning, og søkte de Gerlache om å få delta på ekspedisjonen. Amundsen tilbød seg å seile uten lønn og ble anbefalt av sandefjordsrederen Johan Bryde, belgisk konsul og agent for «Belgica». Andrestyrmannen het Jules Melaerts. Blant matrosene var det fem nordmenn: Adam Tollefsen fra Heskestad, Ludvig-Hjalmar Johansen fra Moss, Engelbret Knudsen fra Porsgrunn, Carl-August Wiencke fra Kristiania og Johan Koren fra Fredrikstad. Sistnevnte var med sine 17 år ekspedisjonens yngstemann. Han hadde stor interesse for zoologi og fungerte som assistent for Racoviță. Etter Belgica-ekspedisjonen virket han som feltzoolog i Arktis frem til sin død i 1919. Formål. De Gerlache hadde til hensikt å gjennomføre mer enn en oppdagelsesferd til ukjent farvann. Han ønsket å finne den magnetiske sørpol, gjennomføre hydrografiske observasjoner, måle polarlyset, ta havbunnsprøver og måle opp ukjente kystlinjer. Fartøyet var det første som noensinne overvintret i Antarktis, selv om det ikke inngikk i den offisielle planen. Det har imidlertid vært spekulert mye rundt hvorvidt de Gerlache planla å la skipet fryse inne i isen for å fremtvinge en overvintring og studere isdriften slik Nansen hadde gjort i Arktis på den første Fram-ekspedisjonen. Ifølge dagboka til matrosen Carl August Wiencke forsikret de Gerlache ved flere anledninger om at hensikten var å seile så langt sør som mulig uten å la seg fryse fast. Deretter skulle tre av ekspedisjonsmedlemmene forlate skipet og overvintre i medbrakte hytter på en dertil egnet plass. Reisen sørover. Etter å ha seilt fra Antwerpen 16. august 1897, anløp «Belgica» Madeira, Rio de Janeiro og Montevideo på ferden sørover. Ekspedisjonen ble tatt spesielt godt i mot i Rio, der en stor belgisk koloni hadde tilhold. Brasilianerne var også svært interessert i det belgiske foretaket. Den historiske og geografiske foreningen i Rio fikk satt i stand et eget møte der vitenskapsmennene og offiserene på ekspedisjonen ble tilbudt medlemskap i foreningen. I Rio mønstret også skipslegen Fredrick Cook på. Etter å ha avlagt Ildlandet en visitt, fortsatte ekspedisjonen til Sør-Shetlandsøyene. I januar 1898 nådde «Belgica» kysten av Graham Land. De seilte mellom fastlandet og en lang rekke øyer i vest, den Antarktiske Arkipel, og de Gerlache navnga passasjen Belgicastredet. Senere ble det omdøpt Gerlachestredet til hans ære. Etter å ha gjennomført over tjue ilandstigninger og kartlagt og navngitt en rekke øyer, krysset de polarsirkelen 15. februar 1898. De lyktes ikke i å finne en vei inn i Weddellhavet, og 28. februar ble de Gerlaches ekspedisjon fanget inne i isen i Bellingshausenhavet nær Peter I Øy. De Gerlache kan med vilje ha seilt langt inn i pakkisen for at «Belgica» skulle fryse fast for vinteren. Til tross for at mannskapet gjorde en innsats for å frigjøre skipet, innså de raskt at de var tvunget til å tilbringe vinteren i Antarktis. Overvintring. Ekspedisjonen var dårlig utstyrt og hadde ikke tilstrekkelig med vinterbekledning for alle mann. Det var knapphet på mat, og den maten de hadde var lite variert. Pingviner og seler ble drept og kjøttet lagret før vinteren satte inn. Klær ble sydd av de materialene som var tilgjengelige. Den 17. mai begynte mørketiden, som varte til 23. juli. De Gerlache mislikte det ferske pingvin- og selkjøttet og forbød sitt mannskap å spise det. En rekke menn begynte å vise symptomer på skjørbuk, og de Gerlache og Lecointe var så dårlige at de skrev ned sine testamenter. To bestningsmedlemmer viste tegn på sinnssyke, og moralen var elendig. Mange mistet tilregneligheten. Frederick Cook og Roald Amundsen overtok kommandoen ettersom de Gerlache og Lecointe var så hardt rammet av skjørbuk at de ikke var i stand til å utføre sine oppgaver. Vitamin C ble ikke oppdaget før i 1920-årene, men basert på sin erfaring med Robert Peary i Arktis var Cook overbevist om at ferskt kjøtt var rett medisin mot skjørbuk. Han hentet fram det frosne pingvin- og selkjøttet og insisterte på at alle måtte spise litt av det hver dag. Selv de Gerlache begynte å spise kjøttet, og langsomt kom alle seg til hektene igjen. Flere tøffe måneder fulgte. Forsøk på å frigjøre skipet og mannskapet fra isens grep mislyktes. I januar 1899 var «Belgica» fremdeles innesperret i to meter tykk is, og utsiktene til nok en vinter i isen ble reelle. Åpent farvann var om lag én kilometer unna, og Cook foreslo å lage en råk for å få «Belgica» frigjort. Det avkreftede mannskapet benyttet dynamitt og tilgjengelig verktøy for å lage en kanal. Den 15. februar begynte de å forflytte skipet mot åpent hav, men først den 14. mars var de klar av isen. Ekspedisjonen var tilbake i Antwerpen 5. november 1899. Forholdene hadde vært svært krevende, men til tross for dette hadde ekspedisjonen lykkes i å samle inn en betydelig mengde vitenskapelig materiale. Hjemkomst og etterspill. I Antwerpen fikk ekspedisjonen en varm velkomst. En egen komite hadde i flere måneder planlagt mottakelsen. Typisk for polarekspedisjoner på denne tiden, var feiringen preget av nasjonal og regional stolthet. De belgiske myndighetene æret de Gerlache og hans menn ved å tildele dem Leopoldsordenen, mens myndighetene i Antwerpen overrakte medaljer og skrev deres navn inn i byens «gylne bok». Den første dagen de satte foten på belgisk jord igjen, lød La Brabançonne og nasjonalflagget vaiet fra mange hjem. Alt i alt spilte nasjonalfølelse en sentral rolle i ekspedisjonens mottakelse. Belgica-ekspedisjonen blir fortsatt ansett som en av de mest betydningsfulle polarekspedisjoner. Det var den første omfattende vitenskapelige ekspedisjonen til det antarktiske kontinentet, og gjennom den 377 dager lange driften i isen ble det for første gang gjennomført omfattende meteorologiske observasjoner over en periode på mer enn ett år. Det ble samlet inn et mangfold av ukjente planter og geologiske prøver, og for første gang ble strømningsforhold på den antarktiske kysten undersøkt. I tillegg ble vestkysten av den antarktiske halvøya og utallige øyer grundig kartlagt. Frederick Cook tok de første fotografiene i Antarktis. Med denne informasjonen kunne man lage et mer nøyaktig bilde av Antarktis. Dette var til stor nytte for senere ekspedisjoner, ledet blant annet av Ernest Shackleton, Robert Falcon Scott og Roald Amundsen. Jaye Davidson. Jaye Davidson (født Alfred Amey 21. mars 1968) er en engelsk tidligere skuespiller og modell. Han fikk stor oppmerksomhet og anerkjennelse for rollen som transkvinnen «Dil» i filmen "The Crying Game". For denne rollen ble han nominert til Oscar for beste mannlige birolle (sic!). Davidson hadde ingen skuespillererfaring, men ble oppdaget på grunn av sin androgyne fremtoning. Davidson spilte også guden Ra i filmen Stargate fra 1994, men var lite interessert i berømmelse og avsluttet sin korte skuespillerkarriere. Davidson ble født i Riverside utenfor Los Angeles i USA. Moren var engelsk og faren var ghaneser. Familien flyttet til England da han var to år, og han vokste opp i Hertfordshire. Asbjørn Tenden. Asbjørn Tenden (født 9. april 1975) er en norsk fotballspiller. Tenden spilte i Eliteserien for Brann i perioden 1995-96 og for Start i 1998-99. Han har senere trappet ned og spilt for klubber som Førde og Loen IL. Anne-Lise Boge. Anne-Lise Boge (født 1939 i Oslo) er en norsk forfatter av populære romanserier. Hun er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo, og er nå bosatt på Holmlia. Hun er utdannet lærer, og arbeidet i osloskolen i 25 år før hun ble arbeidsufør som følge av revmatisme. Etter et par år begynte hun å skrive for ukebladet "Allers", og etter fem år her fikk Boge avtale med forlaget Semic. De 26 bøkene i romanserien "Arvesynd" ble utgitt i et samlet opplag på 2,5 millioner eksemplarer i årene 1998–2005, mens hittil 13 bøker i romanserien "Morshjerte" er utgitt i et samlet opplag på ca. 1,5 million eksemplarer. Christopher A. Sims. Christopher Albert «Chris» Sims (født 21. oktober 1942) er en amerikansk økonometriker og makroøkonom ved Princeton University. 10. oktober 2011 ble han tildelt Nobels minnepris i økonomi sammen med Thomas Sargent, "for deres empiriske forskning på årsak og virkning i makroøkonomien" Petter Tiller Larsen. Petter Tiller Bjørndahl Larsen (født 14. april 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Kongsvinger. Tiller Larsen kom til Kongsvinger i 2012. Han har tidligere spilt for Byåsen og Alta. Magnus Nikolaisen. Magnus Killingberg Nikolaisen (født 1. mars 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Alta IF. Nikolaisen kom til Alta i 2011. Han har tidligere spilt for Harstad. Jonas Enkerud. Jonas Enkerud (født 25. april 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Nybergsund. Enkerud kom til Nybergsund i 2010. Han har tidligere spilt for Kjellmyra Idrettslag og Flisa Fotball. Enkerud ble tidlig regnet som et talent, og gikk til Nybergsund IL-Trysil i august 2010. Han var også ønsket av blant andre Kongsvinger IL Toppfotball og Hamarkameratene. Enkerud har også trent med Vålerenga Fotball. Tecklenburger Land. Beliggenheten til Tecklenburger Land i Tyskland Tecklenburger Land er en region i landskapet Westfalen i det nordvestlige Tyskland. Politisk er det idag en del av Kreis Steinfurt i Regierungsbezirk Münster, mens det både geografisk og historisk er et eget område. Området er sammenfallende med den tidligere Kreis Tecklenburg (1816–1974). Historisk har det sin opprinnelse i grevskapet Tecklenburg, såvel som overgrevskapet Lingen og en liten del av Fyrstbispedømmet Münster. Området er oppkalt etter byen Tecklenburg, med bakgrunn i dens rolle som en tidligere forvaltningsenhet i de forgagne århundrer. På bakgrunn av de store politiske, historiske og religiøse forskjellene i Münsterland er den regionale bevisstheten spesielt utpreget i Tecklenburger Land, og benevnelsen «en Tecklenburger» brukes gjerne om stedets beboere. Dianna Agron. Dianna Elise Agron (født 30. april 1986) er en amerikansk skuespiller og sanger, best kjent for hennes rolle som Quinn Fabray i TV-serien "Glee". Karriere. Dianna Agron ble født i Savannah i staten Georgia i USA, men bodde store deler av oppveksten i San Francisco. Hun begynte å danse som treåring, og medvirket i lokale oppsetninger som barn og ungdom. Etter fullført grunnskole begynte Agron å søke roller som skuespiller. Hun fikk en del gjesteroller i TV-serier, blant annet ', "Numb3rs", "Veronica Mars" og "Heroes". Det store gjennombruddet kom da Agron fikk rollen som Quinn Fabray i TV-serien "Glee" i 2009. Arbeidermesterskapet på skøyter 1939 – Norge. Arbeidermesterskapet på skøyter 1939 – Norge var det 16. offisielle arbeidermesterskapet i hurtigløp for herrer og det 8. offisielle arbeidermesterskapet i hurtigløp for damer. Det ble arrangert på Hamar stadion den 21. og 22. januar 1939, hvor Hamar AIL var teknisk arrangør. Lørdag 21. jan 1939. Bokstav bak tall i par/bane-kolonne: i = første indre bane, y = første ytre bane Bokstav bak tall i par/bane-kolonne: i = første indre bane, y = første ytre bane Bokstav bak tall i par/bane-kolonne: i = første indre bane, y = første ytre bane Søndag 22. jan 1939. Bokstav bak tall i par/bane-kolonne: i = første indre bane, y = første ytre bane Karin Stav gikk en innersving for mye og ble dermed diskvalifisert. Norsk Bangladesh Fadderforening. Norsk Bangladesh Fadderforening, forkortet NBF, er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon som jobber med å legge forholdene til rette for at vanskeligstilte barn i Bangladesh skal få mulighet til utdanning. NBF samarbeider med fem barnehjem og én skole i Bangladesh, og formidler utdanningsstipend til foreldreløse barn og unge. I tillegg har organisasjonen et nødhjelpsfond. NBF har et arbeidende styre som holder til i Oslo. Styret jobber ubetalt, slik at mest mulig av innsamlede midler går til barnehjemmene og skolen som støttes. Opp mot 90 % av midlene går direkte til formålene i Bangladesh. NBF er medlem av innsamlingskontrollen. Reidar Magnus Aamo. Reidar Magnus Aamo (født 5. august 1898 i Os i Hedmark, død 29. mars 1972) var en norsk politiker og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Aamo satt som stortingsrepresentant i fire perioder, fra 1950 til 1965. Før dette satt han også én periode som vararepresentant. Aamo var valgt inn på Stortinget fra Hedmark. Fram-ekspedisjonen. Fram-ekspedisjonen var en norsk Antarktisekspedisjon ledet av Roald Amundsen, og den første ekspedisjonen som nådde det geografiske sydpolpunktet. I årene 1910 til 1913 reiste Amundsen med «Fram», som også ble brukt to ganger i Arktis, til Hvalbukta der han førte hunder og utstyr i land og satte opp sitt vinterkvarter. Derfra dro han med hundesleder fra sin base Framheim mot Sydpolen hvor han ankom den 14. desember 1911, 34 dager før sin rival Robert Falcon Scott fra den britiske Terra Nova-ekspedisjonen, i det som har blitt kalt «kappløpet om Sydpolen». Ekspedisjonens opprinnelige mål var å nå Nordpolen fra Alaska. Mens forberedelsene pågikk hevdet imidlertid både Frederick Cook og Robert Peary å ha nådd Nordolen, og Amundsen endret sine planer i all hemmelighet. Først etter at ekspedisjonen hadde seilt fra Norge ble besetningen og omverdenen underrettet om de nye planene. Tidligere ekspedisjoner. James Clark Ross.Maleri av John R. Wildman Rosshavet var tradisjonelt arbeidsområdet til britiske antarktisekspedisjoner. Denne tradisjonen ble etablert av James Clark Ross, som mellom 1839 til 1843 foretok tre ferder til Antarktis med skipene HMS «Erebus» og HMS «Terror», og dro lenger sør enn noen annen hadde gjort før ham. En rekke geografiske oppdagelser ble gjort og mange objekter ble navngitt, og flere steder er oppkalt etter ham (Rosshavet, Rossøya og Rossbarrieren. I løpet av den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning gjennomførte britene sine første antarktisekspedisjoner siden Ross, såsom Discovery-ekspedisjonen (1901–04), Nimrod-ekspedisjonen og Terra Nova-ekspedisjonen – alle med hovedkvarter ved McMurdo-sundet. Allerede i 1894/95 var det norsk aktivitet i dette området. En hvalfangst-ekspedisjon finansiert av Svend Foyn dro til ROsshavet for å kartlegge hvalforekomstene, og en gruppe på åtte mann gikk i land på Kapp Adare i Victoria Land. Et medlem av denne gruppen, nordmannen Carsten Egeberg Borchgrevink, reiste for egen regning til den sjette internasjonale geografkongressen i London. Her tilbød seg å lede en ekspedisjon som skulle være den første til å overvintre på det antarktiske kontinentet. Han overbeviste deltakerne på kongressen – blant annet med medbrakte moseprøver som beviste at der var liv under det arktiske isdekket – og vekket interessen for en ny vitenskapelig utforskning av Antarktis. Våren 1898 tilbød han utgiverren George Newnes å finansiere ekspedisjonen, og til gjengjeld skulle han få førsteretten til historien. Denne ekspedisjonen, kalt Southern Cross-ekspedisjonen, overvintret for første gang i Antarktis og ble den første til å oppsøke Rossbarrieren siden James Clark Ross i 1839–43. Borchgrevink viste at barrieren ikke bare var en hindring, men også var en måte å kunne komme seg sørover på. Han demonstrerte også nytten av hunder og ski i Antarktis. Ekspedisjonen var alt utstyrt etter den «nye norske skole for polarforskning». Denne «nye skolen» ble dannet av Fridtjof Nansen da han sommeren 1888 krysset Grønland fra øst til vest. Med det åpnet han ikke bare den norske polarforskningen og ble en person mange nordmenn identifiserte seg med, men han åpnet også nye veier innen polarteknikk. Fremfor å bruke de da tradisjonelle sledene valgte Nansen å bruke lettere sleder som gikk på ski. Han erkjente også behovet for sine egne klær, telt og kokeutstyr for å utvikle og sette maten sammen for første gang på vitenskapelige prinsipper. Viktighet hadde også hunder, lav vekt på utstyr og mobiliteten til gruppen i feltet. Noe av kjernen i polarforskning var bruk av ski, noe nordmenn mestret bedre enn mange av de andre siden ski hadde vært et transportmiddel og en del av kulturen i de skandinaviske nasjonene i flere tusen år. Nansens ekspedisjon gjorde et så stort inntrykk på den unge Amundsen at han i 1903 dro avsted på sin egen ekspedisjon. Som førstemann tok han seg gjennom hele Nordvestpassasjen med skipet «Gjøa». Efaringen Amundsen fikk som andrestyrmann på «Belgica» under Belgica-ekspedisjonen og kunnskapen han lærte av inuittene, dannet et viktig grunnlag for planleggingen av Fram-ekspedisjonen. Under ekspedisjonen med «Gjøa» høstet Amundsen for første gang erfaring med hunder og hundesleder, og han studerte inuittenes teknikker innen bygging av igloer og fremstilling av klær. Fram-ekspedisjonen. Tilbake i Norge begynte Amundsen å planlegge en ekspedisjon i det arktiske bassenget, hvor ville la seg drive over polhavet slik hans forgjenger hadde gjort, og prøve å nå Nordpolen som fremdeles var uoppdaget. Huntford mistenkte at sistnevnte var hans hovedmål, mens den vitenskapelige utforskningen av det arktiske bassenget ble skjøvet frem for å oppnå flere donasjoner. Til dette formålet henvendte han seg til Fridtjof Nansen for å be om å låne «Fram». Dette skipet var i utgangspunktet statlig eiendom, men siden Nansen tilhørte den øverste eliten innen polarforskning i Norge og selv gikk med et tanker om en egen ekspedisjon, så Amundsen det nødvendig å be sitt forbilde om å låne ham skipet, noe han også gjorde. Den 10. november 1908 gjorde han planen sin kjent for offentligheten, og alt dagen etter mottok han  kroner fra kongeparet. Etter at Stortinget garanterte en delvis tilbakebetaling av gjelden etter Gjøa-ekspedisjonen, dro Amundsen til USA for å holde en foredragsturne for å skaffe ytterligere finansiering. Tidlig i 1909 hadde Amundsen klart å skaffe en fjerdedel av de nødvendige midlene, men ytterligere donasjoner lot nå vente på seg. Den 9. februar 1909 bevilget Stortinget ham  kroner, og tillot ham å bruke «Fram» til sine formål. I den første uken i september 1909 nådde nyheten om at både Cook og Peary hevdet å ha nådd Nordpolen frem til Amundsen. Disse påstandene er fremdeles omstridt, og etter den første nyheten om Cooks suksess, som han mottok 1. september, uttalte Amundsen at denne nyheten over hodet ikke ville påvirke hans planer «på noen måte». Den 7. september mottok imidlertid Amundsen en meldingen om at Peary hadde nådd Nordpolen, og han ble da tvunget til å handle. Han besluttet å forskyve sin opprinnelige plan med et år eller to, og i mellomtiden heller forsøke å skaffe de manglende midlende for den kommende utforskningen av Nordpolarbassenget. 13. september fikk Amundsen vite at Robert Falcon Scott planla en egen ekspedisjon til Antarktis i august. Dagen etter annonserte han at starten på hans ekspedisjon skulle flyttes til 1. juli 1910. Personell. I sitt valg av gruppemedlemmer aktet Amundsen til ulike personlige aspekter, derunder integrering i det sosiale miljøet, suksess i arbeidsområder som var relevant for ekspedisjonen, nysgjerrighet og handlekraft. Følelsene hans endret seg, i følge Huntford, helt til valget var gjort. I tillegg til en så høy faglig kompetanse som mulig, lang erfaring innen polarforskning, mestring av skigåing og håndtering av hunder, forlangte han at mennene var vant til ensomhet og hardt arbeid utendørs. Amundsen mottok en rekke søknader. Som nestkommanderende valgte han først Ole Engelstad, en kommandørkaptein i den norske marinen. Under testing av en «mannløftende drage» ble han imidlertid truffet av lynet og omkom, og Thorvald Nilsen ble så valgt som nestkommanderende. Olav Bjaaland kom ombord etter at han ved en tilfeldighet hadde støtt på Amundsen i Lübeck, og Amundsen hadde antydet noe om en ekspedisjon under en samtale, og at han også gjerne ville delta på en ny ekspedisjon. Siden Bjaaland var en utmerket skiløper og tømrer, tok Amundsen han med. Et annet medlem av ekspedisjonen ble Helmer Hanssen, som hadde fulgt Amundsen under Gjøa-ekspedisjonen og ble med som islos og hundefører. For å ha en god kokk valgte Amundsen Adolf Lindstrøm, som også hadde vært med under Gjøa-ekspedisjonen. Sommeren 1901 lærte han Oscar Wisting å kjenne, en marineoffiser som jobbet på «Fram» ved verftet i Horten. Wisting var i virkeligheten ingen god skiløper, og hadde heller ingen erfaring med hunder, men han var tilpasningsdyktig, villig til å lære og pragmatisk gemytt – Amundsen valgte også menn som kunne underkaste seg ham uten problemer. Som andre islos ansatte han ishavsskipperen Andreas Beck. Amundsen nektet å ta med en lege på ekspedisjonen. Han ville gjerne ha med seg apotekeren Fritz Zapffe, sin fortrolige og agent i Tromsø, men siden han ikke kunne delta, sendte han ovestyrmannen Gjertsen og Wisting på kurs i tannbehandling og kirurgi. Høsten 1908 mottok Amundsen et brev fra Nansen med en anbefaling av Hjalmar Johansen. Han hadde fulgt med Nansen under hans ekspedisjon mot Nordpolen og var en dyktig hundefører. Johansen hadde imidlertid blitt alkoholiker etter ekspedisjonen med Nansen, og Amundsen fryktet også at den eldre Johansen, som også var en bedre skiløper og veldig ambisiøs, kunne true hans autoritet. Siden Johansen hadde reddet livet til Nansen under deres ekspedisjon, insisterte sistnevnte på at Amundsen måtte ta han med på ekspedisjonen, og Amundsen måtte føye seg. Finansiering og utrustning. 9. februar besluttet stortinget å låne Amundsen «Fram», og å gi  norske kroner til nødvendige reparasjoner og forbedringer, i tillegg til at det hadde nedbetalt deler av gjelden etter ekspedisjonen med «Gjøa». Mange bedrifter donerte bort utstyr til ekspedisjonen, inkludert den norske hæren som stilte utstyr til disposisjon. Ytterligere midler ble gitt av Kongen og Dronningen ( kroner) og fra privatpersoner, blant annet fra Don Pedro Christophersen. Christophersen, som bodde i Argentina, dekket alle omkostninger i forbindelse med «Frams» ferd fra Buenos Aires til isbarrieren og tilbake til San Francisco, via Buenos Aires. Etter bekjentgjøringen av at Cooks og Pearys hadde nådd nordpolen ble det vanskelig å skaffe mer penger. Også Stortinget avslo en søknad om å øke midlene med  kroner. Amundsen befant seg nå i en situasjon med nær  kroner i underskudd. Han brydde seg imidlertid ikke så mye om et balansert budsjett, fordi han visste at om han ble den første til å nå Sydpolen, ville alt bli tilgitt. Han tok derfor opp et lån, og belastet sitt eget hus med  kroner. For å få et tilstrekkelig antall sledehunder, reiste Amundsen til København hvor han kjøpte 100 grønlandshunder av det "Kongelige Grønlandske Handelsselskap" som skulle leveres i Danmark i juli 1910. Amundsen var overbevist om at de ville være overlegne ponnier, som var Scotts hovedtransportmiddel. Foreningen gikk med på å sende hundene med «Hans Egede» til Kristiansand uten ekstra kostnader for Amundsen. Den medbrakte ferdighytten, som var 7,8 m lang og 3,9 m bred, ble bygget ved Amundsens hjemsted i Bundefjord, og senere demontert og pakket for å bli satt opp i Antarktis. Hytten hadde to rom, hvorav det ene fungerte som et kjøkken og et fungerte som et soverom, spisestue og stue. Der fantes også et loft, som ble brukt til lagring av rekvisita. Landgruppens sleder var 3,6 m lang og veide i utgangspunktet 75 kg før vekten i løpet av vinteren i gjennomsnitt ble redusert til 24 kg. Skiene var laget av hickory, som var et elastisk og sterkt materiale. Lengden var 1,8 m. Mål og plan. Amundsen forsøkte å få tak i all tilgjengelig litteratur, og utviklet en nøyaktig plan i ut i fra sine egne erfaringer med polare ferder. Ekspedisjonens hovedmål var å nå Sydpolen. Vitenskapen spilte kun en birolle, men Amundsen planla å utføre så mange målinger som mulig underveis, først og fremst meteorologiske. I tillegg skulle «Fram» utføre omfattende oseanografiske målinger i Atlanterhavet, og Amundsen og Bjørn Helland-Hansen planla å bruke dette som en unnskyldning for å komme igang ombord på «Fram» i Norge, istedet for i San Francisco som tidligere annonsert. «Fram» skulle i følge Amundsens plan forlate Norge i midten av august, og ha et mellomstopp i Madeira. Derifra skulle de gå rundt Kapp det gode håp og inn i Rosshavet og gjøre fremstøt mot Rossbarrieren, som skulle bli nådd rundt 15. januar. I Hvalbukta skulle om lag ti menn bli plukket ut til en overvintringsgruppe og bygge en base, mens «Fram» skulle gå tilbake til Buenos Aires og foreta målinger i Atlanterhavet. I oktober skulle hun dra tilbake mot sør, og plukke opp landgruppen igjen. Denne gruppen skulle også, så snart hytten var ferdig og forsyninger brakt i land, frakte og lagre drivstoff og mat i depoter så langt sør som mulig. Målet var å bringe så mye proviant ned til 80° S at de kunne betrakte dette som det egentlige startpunktet for sledeferden mot Sydpolen. Da disse aktivitetene var ferdige var vinteren kommet, og den ble brukt til å arbeide med utstyret for å gjøre det klart til våren. Når våren kom, skulle utstyret og grunnlaget være så klart som mulig for å nå det ene mål – å nå Sydpolen. Amundsen ønsket å dra ut fra Hvalbukta, dra rett mot sør, og følge den samme meridianen så langt det var mulig. Hvalbukta ble valgt som sted av flere grunner. På den ene siden lå den lengre sør enn noen andre tidligere hadde vært med skip og innen rekkevidde av barrieren, noe som var viktig for den etterfølgende sledeferden ettersom det kunne korte ruten med nær 10% og på den andre siden kunne Amundsen her gjøre seg kjent med overflateforholdene på barrieren sammen med de som skulle bli med. I tillegg fantes der, i følge Ross' og Shackletons tidligere rapporter, store mengder seler og pingviner i området, slik at matforsyningen alltid ville være sikret. Også for de meteorologiske observasjonene på barrieren var bukta et gunstig område, fordi naturen i området ikke kunne påvirke forholdene. Til sist var stedet lett tilgjengelig med skipet. Det ble generelt akseptert at barrieren fløt i vannet, noe som også ble bekreftet av Shackletons rapport om store isblokker. Amundsen kom imidlertid til den konklusjon at de måtte hvile et slags fundament, som små øyer eller skjær, fordi miljøet i Hvalbukta i det hele hadde holdt seg uendret siden Ross' ekspedisjon i 1843–44. Amundsens konklusjon var riktig, selv om resonnementet ikke var det. Han så seg nemlig bekreftet, selv om det i dag er kjent at barrieren er en isbrem og dermed flyter i vannet og er forbundet til land av en isbre. Stabiliteten i bukta er betinget av plasseringen i vindskyggen av Roosevelt Island. I 2000 forsvant Framheim på et isflak. «Fram». Plan- og snitt-tegninger for «Fram». «Fram» ble bygd i 1892 av Colin Archer som et fartøy som kunne tåle den arktiske pakkisen. Archer var velkjent for et bestemt skrog-design som kombinerte sjødyktighet med en grunn dybdegang, og hadde vært en pioner innen utviklingen av spissgattede fartøy hvor det konvensjonelle akterspeilet var erstattet av en spiss akterstavn, noe som økte manøvrerbarheten. Skipet ble rigget som en tre-mastet skonnert med et samlet seilareal på ca 560 m², og hjelpemotoren på 220 hestekrefter var i stand til gi skipet en hastighet på 7 knop (13,1 km/t). «Fram» er 39 meter lang, 11 m bred og har et volum på 440 brutto- og 807 nettoregistertonn. Den tremastede skonnerten hadde gjentatte ganger blitt brukt av Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup under deres ekspedisjoner i Arktis. Den 9. mars 1909 anmodet Amundsen skipsverftet i Horten om å reparere skipet og gjøre de nødvendige endringene. Den viktigste endringen var å erstatte dampmaskinen med en 180-PS-dieselmotor. Dermed var «Fram» det første polarskipet med dieselmotor, noe som var mer praktisk for manøvrering mellom isflakene. En annen fordel var besparelsen av mannskap – det behøvdes kun én mann for å operere fartøyet. Fra Norge til Antarktis. Etter ferdigstillelsen i mai 1910 lå «Fram» oppankret i Christiania for å bli lastet opp i begynnelsen av juni, og 3. juni satte de seil. Det første målet var å få satt opp Amundsens ferdighytte. Den 7. juni lettet «Fram» anker igjen. Før de satte kursen i retning Antarktis var hun en tur rundt de britiske øyer og en tur tilbake til Norge. Det angivelige målet var å utføre oseanografiske undersøkelser, men det skal ha vært motorer og mannskapet på «Fram» som ble testet. Den planlagte ruten ble kraftig redusert grunnet dårlig vær og et motorhavari; 10. juli forlot de Bergen og satte kursen mot Kristiansand. Her ble de siste varene som ski og sleder lastet ombord, sammen med 97 grønlandshunder. Nå ble også oberstløytnant Gjertsen og Prestrud innviet i planene om en ferd sørover. De var veldig entusiastiske. 9. august var alle nødvendige forberedelser gjennomført, og «Fram» satet kursen mot Madeira. Johansens dagbok antyder at det oppstod dårlig stemning ombord under ferden fordi mannskapet følte at offiserene skjulte noe for dem, og også at kammeratskapet mellom mennene ikke var spesielt bra. Skipet ankom Madeira 6. september og forsyningene ble komplettert med blant annet etterfylling av ferskvann. Amundsens bror Leon kom ombord for å ta med seg de siste meldingene til omverden, herunder meddelelser til Nansen og den norske kongen, Haakon VII., og et telegram til Scott som Leon avleverte i Christiania 3. oktober, og som Scott mottok da han gikk ombord i «Terra Nova» i Melbourne 12. oktober. I begynnelsen av oktober gikk Leon ut i offentligheten med Amundsens plan. 9. september var alt klart for avreise, og mannskapet ble samlet på dekk mens Amundsen informerte om planen og ba om støtte fra hver enkelt – han fikk enstemmig støtte. Samme kveld la de kursen mot sør, og med en slutt på usikkerheten, bedret også stemningen seg ombord. Neste stopp på ferden skulle være en norsk hvalfangststasjon på Kerguelen, men på grunn av dårlig vær mot slutten av november, var «Fram» ute av stand til å nærme seg øyene. Ellers var ferden begivenhetsløs, og mannskapet studerte alle bøker fra tidligere antarktiske ekspedisjoner, som de kunne finne i det godt utstyrte biblioteket. 1. desember kunngjorde Amundsen landgangsmannskapet – Prestrud, Johansen, Hanssen, Hassel, Wisting, Bjaaland, Stubberud og Lindstrøm skulle bli med ham. 1. januar kom de første isfjellene i sikte, og dagen etter nådde de drivisbeltet som strekker seg til Antarktis, og «Fram» kunne enkelt, og i løpet av tre og en halv dag, krysse beltet takket være erfaringer fra tidligere ekspedisjoner. 11. januar kom Rossbarrieren innen synsvidde, og tre dager etter ble Hvalbukta nådd. Ankomst og depot. Etter ankomst den 14. januar 1911, ble «Fram» fortøyd til isfoten av barrieren, og sammen med Nilsen, Prestrud og Stubberud foretok Amundsen en rekognosering for å utforske forholdene og finne en egnet leirsted. Etter at de hadde funnet et egnet leirsted, satte to av mennene opp ferdighytten mens de andre medlemmene av landgruppen fra 15. januar brakte hunder, utstyr og forsyninger i land med sleder. Antallet hunder hadde økt med 20 nye hvalper iløpet av turen fra Norge, og de hadde nå 116 hunder. 27. januar stod hytten ferdig, og sammen med den omkringliggende leiren ble den døpt «Framheim». Varene ble lagret i et depot 600 meter unna, og inneholdt sel- og pingvinkjøtt som de hadde fått under jakt. 4. februar ankom «Terra Nova» på visitt under sin tilbakeferd fra McMurdo-sundet, etter at hun ikke hadde kunnet anløpe sitt mål, King Edward VII Land. Hun brakte med seg nyheter om Scott, deriblant om hans motoriserte kjøretøy. Nyhetene påførte Amundsen bekymringer; intil han var på polen var han ikke i stand til å vurdere sjansene deres godt. Den 10. februar 1911 dro Amundsen, Prestrud, Johansen og Hanssen avgårde med tre sleder. Av mennene sprang én, som vanlig, foran den første sleden for å holde hundene på rett kurs. Han ble kontrollert av føreren av den første sleden ved hjelp av et kompass. Med atten hunder satte de kursen sørover for å utforske omgivelsene, teste utstyret og farten, og dels starte transporten av utstyr og forsyninger sørover. Den 14. februar nådde gruppen 80° S og lagret de medbragte forsyningene – et halvt tonn mat – i et depot. To dager senere returnerte de til Framheim, hvor «Fram» allerede hadde dratt. I løpet av ferden merket gruppen seg at barrieren var god og farbar, og under de rådende værforhold var forholdene enkelte steder sammenlignbare med vinterforholdene i Norge. Imidlertid ble det oppdaget flere svakheter i utstyret som nordmennene måtte fikse – de mest graverende allerede til neste tur, de mindre viktige iløpet av vinteren. Den 22. februar dro en ny gruppe avgårde for å legge ut nye depoter. Denne gangen ble alle mennene i landgruppen med, unntatt kokken Lindström, og de dro avgårde med syv sleder og 42 hunder. 27. februar ble det tidligere opprettede depotet ved 80° S nådd, og 3. mars nådde de 81° S hvor et nytt depot med et halvt tonn med hundemat ble anlagt. Bjaaland, Hassel og Stubberud snudde her. Ved 82° S, som de nådde 8. mars, ble ytterligere 680 kilo forsyninger lagret, spesielt hundemat. Her snudde gruppen om, selv om de i utgangspunktet ønsket å gå til 83° S. Sledene var imidlertid så overlastet og den lange ferden, den kommende vinteren og den vanskelige overflaten med nysnø og sprekker slet ut hundene så mye at selv Amundsen måtte etterlate sleden sin da de tok til på tilbakeferden den 10. mars. Totalt åtte hunder døde på denne ferden, og åtte av Stubberuds hunder døde likke etter hjemkomsten, hovedsakelig på grunn av kulde ifølge Amundsen. Blant mennene hersket det en ufred. Den 22. mars kom gruppen tilbake til Framheim. Den 31. mars dro en gruppe på seks menn under ledelse av Johansen avgårde med seks sleder og 36 hunder – de returnerte 11. april. På denne siste ferden la de ut om lag  kilo selkjøtt ved 80° S, et depot som nå inneholdt mer enn to tonn med forsyninger. Vinter. Hassel i det underjordiske drivstofflageret ved Framheim. Frem mot utbruddet av vinteren ble store mengder sel og pingviner drept for å klare seg godt gjennom vinteren;  kg kjøtt skulle holde til mennene og 115 hunder. For å bevege seg så lite som mulig ute i det fri ble de fleste av lagerrommene koblet sammen via et nettverk av underjordiske kammer og tunneler. Tunnelene ble gravd ut med spader som Bjaaland og Stubberud lagde av en medbrakt stålplate. I de underjordiske kamrene ble blant annet etablert verksted, badstue og et observatorium. I løpet av vinteren passet de på å reparere og tilpasse utstyret fra depotferdene – både sleder og personlig utstyr. Vekten på sledekassene ble redusert fra 98 til 6 kg. Ski, slederkasser, støvler, telt, og nesten alt utstyr var gammeldags. Den gjenværende tiden gikk med til kursing, lesing, og spill som dart og whist, samtidig som de meteorologiske målingene tre ganger om dagen ble opprettholdt. Amundsen betegnet været som utmerket med rolig eller lett bris, mens Scott hadde uvær som forhindret ham i å utføre arbeidet sitt. Fra midten av august kunne de se en ende på alt arbeidet, og fra 23. august ble sledene lastet og gjort klare på startpunktet, hver av dem 400 kilo tunge. En tyvstart. Det var viktig for Amundsen å bryte opp snarlig. Han fryktet britenes motoriserte kjøretøyer og ønsket å få en størst mulig fordel. Han planla derfor å forlate Framheim den 24. august. Det var imidlertid altfor tidlig, idet den sørlige våren knapt hadde begynt på den tiden. I begynnelsen av september hadde temperaturen steget såpass mye at Amundsen bestemte seg for å starte ferden sørover mot polpunktet. Etter en utsettelse på grunn av dårlig vær, dro åtte mann med syv sleder og nitten hunder ut den 8. september; de hadde med seg forsyninger for nitti dager. Man merket det imidlertid raskt, at de hadde forlatt leiren for tidlig – bare tre dager senere hadde temperaturen falt med nesten 30 °C til -56–°C, og hundene gikk merkbart dårligere. Amundsen besluttet at de bare skulle gå til depotet ved 80 °S, og lagre medbrakte forsyninger og utstyr før de returnerte til Framheim. Depotet ble nådd 14. september. På tilbakeferden gikk flere hunder tapt. På morgenen den 16. september, på siste dagen av tilbakeferden, steg temperaturen noe, men ingen visste hvor lenge det ville vare. Amundsen beordret derfor at den siste etappen skulle foregå uten pauser. Tilbakeferden var fullstendig uorganisert, og avstanden mellom sledene var opp mot åtte og en halv time da de kom frem. Amundsen, Wisting og Hanssen kom først frem, to timer senere kom også Bjaaland og Stubberud. Hassel, som ankom litt senere, meldte at Johansen og Prestrud var uten mat og brensel, og at de fremdeles var på barrieren. Prestruds hunder var så svake at han ble hengende lenger og lenger etter de andre. Johansen var oppmerksom på dette, og han reddet trolig livet hans da han kjempet seg tilbake til Framheim med en svak og utmattet Prestrud. Når Amundsen og Johansen snakket om forsinkelsen den påfølgende morgenen, kunne ikke Johansen lenger besinne seg, og kom med alvorlige påstander mot Amundsen fordi han hadde forlatt de andre ekspedisjonsmedlemmene. Gruppen var «ikke lenger en ekspedisjon, men ren panikk», og han kritiserte åpen Amundsens lederskap. Denne kritikken hadde sine grunner, ikke bare i hendelsene dagen før. Johansen var også bitter fordi han var som en eldre mann var underlagt Amundsen. Videre gjorde alkoholen ham slik. I tillegg sammenlignet han ofte Amundsen med Nansen, som han hadde blitt med til Arktis. Johansens ord og hans krav var nåe en fare for ekspedisjonen, og Amundsen så seg nå tvungen til å statuere et eksempel – han isolerte Johansen og Prestrud fra de øvrige ekspedisjonsmedlemmene, idet han i en avstemming brukte han sin dobbeltstemme til å avvise en plan med en ekstra gruppe. Kun fem mann skulle dra i retning sør. De øvrige tre – Stubberud i tillegg til Johansen og Prestrud – skulle dra mot King Edward VII Land under ledelse av Prestrud for å utforske området rundt Hvalbukta. Denne ekspedisjonen ble ikke bare brukt som ekstra straff for Johansen, men også som en sikring – dersom det virkelige målet med ekspedisjonen ikke ble nådd, ville Amundsen fremdeles være i stand til å oppnå resultater. Amundsen selv begrunnet vedtaket sitt met at en mindre gruppe raskere kunne ta seg frem, og at depotene ville stige i verdi. Amundsen hadde hellet med seg, og mistet ingen ekspedisjonsmedlemmer på ferden. Han dro også nytte av at han kunne få rede på materielle skader, og at selve polferden ikke var preget av konflikten med Johansen. Den sørlige ferden. Først i midten av oktober 1911 begynte den antarktiske våren egentlig. Sel og fugler ble oppdaget og temperaturen holdt seg rund -29 til -30 grader Celsius (det antarktiske kystgjennomsnittet ligger på -15 til -10 °C). Den 20. oktober la Roald Amundsen, sammen med Bjaaland, Hanssen, Hassel og Wisting, ut på sitt andre forsøk. Mennene dro avgårde med fire sleder, 52 hunder og forsyninger kun beregnet å holde til de var fremme ved det første depotet ved 80° S. Underveis kom de inn i et område med rekke bredsprekker, men de kom seg trygt forbi. Depotet ble nådd 23. oktober; her hadde de en todagers pause for å hvile hundene, slik at de ikke skulle overanstrenge seg allerede på den første delen av ferden. Den 26. oktober dro gruppen videre, og herfra bygde de dagmerker for å letter finne veien på tilbakeferden. Disse merkene var 180 cm høye og bestod av blokker av snø. Inne i hvert merke ble det lagt en papirlapp som anga nummer og lokalisering for merket, og retning og avstand til det neste merket mot nord. Den 31. oktober ble depotet ved 81° S nådd, og her tillot gruppen seg én dags hvile før dro videre og ankom depotet ved 82° S den 5. november. Før det hadde de nok en gang, uten å komme til skade, krysset et felt med sprekker i tett tåke.Den 7. november dro de avgårde igjen, og foran dem lå nå ukjent terreng. Været var bra, og de klarte seg utmerket. 9. november nådde de 83° S, og her la de opp et nytt depot for å redusere vekten på sledene og for å sikre tilgang til mat på tilbakeferden. Mennene fortsatte så over flere breddegrader mens de fremdeles befant seg på barrieren. Hunder som ble drept underveis ble frosset ned i depotene for tilbakeferden. 11. november fikk Amundsen øye på fjellkjeden, som han kalte «Dronning Helena-kjeden»; en oppstigning var nå uunngåelig. Amundsen måtte nå raskt finne en vei over disse fjellene, men i første omgang besluttet han å følge meridianen mot sør. 84° S ble nådd den 13. november og 85° S den 17. november. Den 17, november nådde nordmennene enden på barrieren og dermed forlengelsen av den transantarktiske fjellkjeden etter at de allerede i flere dager hadde forflyttet seg langs med landet. Her støtte de på den første store utfordringen på den sørlige ferden; en klatring gjennom fjellene for komme til polarplatået. Ingen hadde tidligere befunnet seg på ved denne overgangen mellom barrieren og fastlandet, og hellet hadde tilsynelatende forlatt Amundsen – han hadde foreslått en rute som av klare grunner ikke lenger virket lovende. Før oppstigningen startet den påfølgende dagen, opprettet Amundsen ytterligere et depot hvor han lagret en tredjedel av forsyningene som totalt skulle holde i nitti dager. Videre utforsket han, sammen med Bjaaland, Wisting og Hassel, begynnelsen av den planlagte strekningen. Den første dagen på det såkalte «Mount Betty» innebar en stigning på rundt 600 meter, før den gikk over i skråninger og breer. Om kvelden den andre dagen slo mennene leir i en høyde av  meter over havet; det vanskeligste stykket syntes nå å ligge bak dem. Den 20. november stod de imidlertid ovenfor en ny «stor, mektig, absolutt fjordlignende bre som strakk seg fra øst til vest», og som stod vinkelrett på gangretningen – Axel Heiberg-breen. De kalte den opp etter konsulen Axel Heiberg, en beskytter av mange polare ekspedisjoner. Amundsen slo fast at den antatt enkle veien opp var en feilberegning, for breen steg til til nesten  m over 13 km, og var full av bresprekker. For å spare tid, og for ikke å demoralisere mennene, besluttet Amundsen at de fortsatt skulle bestige breen. I de følgende dagene ble i tillegg til breene også en rekke fjell navngitt etter Fridtjof Nansen, Don Pedro Christophersen eller medlemmer av den sørlige gruppen. Etter kun fire dager med anstrengende klatring – Amundsen hadde regnet med rundt ti dager – nådde gruppen polarplatået. Her slo de leir ved et sted kalt «slakteplassen», siden 24 av de 42 gjenværende hundene ble drept der. Stigningen hvor ofte et dusin hunder hadde blitt koblet til sledene var nå over, og hundene var ikke lenger nødvendige. De avlivede hundene ble enten gitt som for til andre hunder eller spist av mennene for å få ferskt kjøtt, og på den måten unngå sjørbuk. Herfra dro de videre med 18 hunder og tre sleder. Rasjonene ble nå økt på grunn av det reduserte antallet hunder som hadde behov for mat de neste seksti dagene. Den 25. november dro mennene videre etter et fire dagers opphold på grunn av dårlig vær, men allerede neste dag brøt en ny snøstorm ut. Til tross for dårlig sikt fortsatte de frem til de fant, i motsetning til forventningene, at terrenget flatet ut og nærmest gikk nedover. Da været klarnet opp den 29. november så de en stor bre foran dem. Breen gikk fra sør til nord, og dagen etter begynte gruppen å klatre etter at de hadde lagt ut et depot ved foten ved 86° 21' for å lette vekten på sledene. Breen ble kalt «Djevelbreen» fordi den var svært kupert og det var vanskelig å forflytte seg på overflaten. Den 1. desember kom nordmennene frem til en vanskelig oppstigning i tåken med en rekke sprekker på toppen av breen hvor de hadde forventet et isete platå. Amundsen beskrev som følger: «Vår mars over denne frosne innsjøen var ikke hyggelig. Bakken under føttene våre var selvsagt hul, og deg klang som om vi gikk over tomme tønner. Først gikk en mann igjennom, så et par hunder; men de kom seg alle opp igjen.» Mennene kalte dette stedet «djevelens ballsal». Den 6. desember ble det høyeste punktet på ferden nådd –  meter over havet – og samme dag nådde de 88° S. Fra nå av gikk ferden over et platå. Ved 88 25', like forbi Shackletons rekord, ble et siste depot etablert. Tilbakeferden. a> - Snøriller, som ofte møtte Amundsen. Før de startet tilbakeferden den 18. desember satte gruppen opp et telt og plantet det norske flagget sammen med «Frams» vimpel. Leiren som ble satt opp ved polpunktet ble kalt "Polheim". Inne i teltet la Amundsen et brev med en forespørsel til Scott om han kunne bringe et brev med tilbake til den norske Kongen, i tilfelle noe skulle skje med Amundsen og resten av gruppen på vei tilbake til Europa. I følge Raymond Priestley ble Scott «degradert fra forsker til postbud» av Amundsen. På vei mot Sydpolen hadde gruppen tilbakelagt en distanse på  km, og dermed oppnådd en gjennomsnittlig daglig distanse på 25 km. En av sledene ble etterlatt, og de fire tilhørende hundene ble fordelt på de to andre sledene. Den 24. desember nådde gruppen det første depotet på 88° 25′, og to dager senere ble den 88. breddegrad krysset. 2. januar kom gruppen frem til Djevelbreen; her fant de en annen vei å komme seg ned på, og kom seg ned til foten av breen på bare én dag uten at der oppstod problemer. Depotet ved foten av breen ble i utgangspunktet utelatt. Amundsen begrunnet dette med dårlig vær, men Huntford hevder at Amundsen på dette punktet hadde mistet orienteringen på grunn av en feilberegnet retning. Da tåken senere forsvant, og medlemmer av gruppen gjenkjente depotet, ble to menn sendt tilbake for å hente beholdningen. 5. januar skulle gruppen komme frem til depotet ved «slakteren», men på grunn av tåken var det bare flaks at de fant frem – og da fordi Wisting hadde satt igjen en brukket ski i nærheten av depotet. Stedet var viktig å finne; ikke bare på grunn av forsyningene, men også for å komme til nedstigningen av barrieren. Nordmenene tok først samme rute som under oppstigningen, og fulgte deretter Axel Heiberg-breen frem til samløpet med isbremmen. Selv om avstanden var lengre kunne de spare betydelig med tid. 7. januar kom de ned til foten av breen, og dermed var Rossbarrieren nådd etter at gruppen hadde vært 51 dager på fastlandet. De samlet noen geologiske prøver fra Mount Betty, satte en tank med 17 liter denaturert alkohol som et tegn på at folk hadde vært der, og snudde så nordover. Fra nå av trengte ikke mennene spare på kreftene, ettersom de befant seg på den glatte overflaten på barrieren, og de begynte nærmest å sprinte. 13. januar nådde gruppen depotet på 83°, som var det siste kritiske punkt ettersom dét i motsetning til alle de andre nordlige leirene ikke var markert parallelt med nord-sør-aksen. 17. januar ble depotet på 82° nådd. Den 26. januar vendte de tilbake til Framheim, sammen med elleve overlevende hunder. Hjemferden ble fullført med 36 km i snitt per dag, og samlet hadde de gått i 99 dager og tilbakelagt en avstand på rundt  km. Østlig ferd. Gruppen, bestående av Prestrud, Johansen og Stubberud, skulle returnere til Framheim før det var realistisk at «Fram» kom tilbake, i midten av januar i følge Prestrud. Han bestemte seg så for å foreta ferden østover før jul 1911, og å gjøre arbeidet ved Framheim i første halvdel av januar. Varigheten av ferden østover var begrenset til seks uker på grunn av at de kun hadde to sleder og seksten hunder til å transportere utstyr og forsyninger, og de kunne ikke gå tilbake til depotene. Den 8. november dro de avgårde, med 80° S som første mål. Dette var imidlertid en omvei, men siden alle forsyninger, størstedelen av den personlige utrustningen og forskjellig utstyr hadde blitt utplassert i september, var det nødvendig. Depotet ble nådd 12. november, hvorpå det lagrede utstyret ble tatt med, deriblant en teodolitt, et hypsometer, to barometer, to termometer og et kamera, tilsammen ca. 300 kilo per slede. Den 16. november ble den 158. meridianen nådd. Inntil da hadde ingen landområder blitt observert, så den tidligere antagelsen om at King Edward VII land strakte seg så langt mot sør ble motbevist. For likevel å nå land, og fordi man ikke hadde tilstrekkelig med ressurser til å fortsette letingen mot øst, satte gruppen her kursen mot nord. I løpet av ferden ble astronomiske observasjoner gjort, og på daglig basis ble trykk, temperatur, vindstyrke og retning registrert sammen med mengden av skyer. Den 23. november nådde de det åpne havet hvor de skulle fylle opp forsyninger med selfangst og kjøttet ble delvis innebygd i et depot. Slutten på ekspedisjonen. «Fram», fotografert i januar 1912 i Hvalbukta. Den 9. januar vendte «Fram» tilbake til Hvalbukta, og den 30. januar startet ekspedisjonen den knappe  kilometer lange ferden mot Hobart. De tok bare med seg hundene og den viktigste utrustningen ettersom Amundsen antok at Scott fremdeles var med i løpet – i virkeligheten befant han seg fremdeles på polarplatået. Det ble betraktet som et aspekt av seieren å komme først til publikum med meldinger. De følgte en nordlig kurs før de nådde Kapp Adare og Ballenyøyene, og deretter en nordvestlig kurs. Tre dager etter avreise støtte «Fram» på kanten av et drivisbelte, som den ble passert den 6. februar. Tre dager senere hadde hun forlatt polare strøk, og den 7. mars ankom hun Hobart. Derifra sendte Amundsen et kodet telegram til sin bor Leon, likt som til de avisene som ekspedisjonen hadde solgt eksklusive rettigheter til. Den kodete teksten lød: «Polen nådd 14–17 desember. Alt vel.» «Fram» ble værende 13 dager i Hobart før hun den 20. mars satte kursen østover. Den 6. mai ble Kapp Horn krysset for andre gang, før skipet den 23. mai ankret opp i Buenos Aires. Den 7. juni la alle medlemmene av ekspedisjonen, unntatt Amundsen og Nilsen, kursen mot Norge. De fleste av dem hadde lovet å bli med på den andre delen av Amundsens ekspedisjon. Midlertidige ferder for «Fram». En observasjon ombord i «Fram». Etter at ferden fra Norge til Antarktis var over gikk Amundsen ombord i «Fram» i Hvalbukta og kom under Thorvald Nilsens kommando. Hans instruksjoner var å seile direkte til Buenos Aires, hvor de skulle utføre nødvendige reparasjoner og supplere forsyninger og mannskap. Deretter skulle «Fram» seile i Sør-Atlanteren, mellom Afrika og Sør-Amerika, for å utføre oceanografiske målinger, før hun skulle returnere til Buenos Aires og deretter tilbake til Antarktis for å plukke opp landgruppen. Dersom noe skulle skje med Amundsen ble det planlagt at Nilsen skulle ta hans plass og utføre de opprinnelige planene for ekspedisjonen og utforskningene av det arktiske bassenget. Før «Fram» til slutt forlot Hvalbukta, seilte hun den 15. februar så langt inn i bukta som mulig og nådde 78° 41 'S, den sørligste breddegraden et skip kunne nå da. Den 22. februar nådde de drivisbeltet som de passerte på én dag. Den 14. mars ble de siste isfjellene sett, og den 31. passerte de Kapp Horn. Den 17. april ankret «Fram» opp i Buenos Aires etter 62 dager. Der viste det seg at pengene som skulle være tilgjengelig for Nilsen ikke var der, av den enkle grunn at ingen var der. Dermed kunne de ikke betale for overhalingen av «Fram», noe hun desperat trengte. Nordmannen Don Pedro Christophersen, som var bosatt i Buenos Aires og som i utgangspunktet var villig til å betale for varer og drivstoff, meddelte at han var klar til å betale for opprustningen også. Øyene St. Helena og Trindade ble passert mellom 29. juli og 12. august. Den 19. august ble undersøkelsene fullført og de dro tilbake til Buenos Aires, hvor de ankret opp 1. september. Suksesser, ettervirkninger og kritikk. Den største suksessen med ekspedisjonen var det å nå Sydpolen, noe som også var det eksplisitte målet. Videre ble omfanget og arten av overflaten på Rossbarrieren undersøkt og bestemt, og en landbro mellom Victoria Land og King Edward VII Land ble bekreftet. I et brev til Kong Håkon beskrev Amundsen kort de geografiske oppdagelsene; «Deres Majestet, vi har fastslått det sørlige punktet på den store 'Ross-barrieren' som forbinder Victoria Land og Kong Edward VII Land. Vi har oppdaget en mektig fjellkjede med topper opp mot  fot [...] Vi har fastslått at det store innlandsplatået [...] slakt faller fra 89. breddegrad. Fjellene som nordmennene oppdaget viste seg imidlertid å være rundt to tredjedeler av den anslåtte høyden. I juli 1918 brøt Amundsen opp, da med skipet «Maud», for å gjennomføre den andre delen av Fram-ekspedisjonen, en lenge planlagt syvårig drift gjennom arktiske farvann. Politikk i Drammen. Drammen bystyre har i perioden 2011–2015 et borgerlig flertall, og et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti. I opposisjon sitter Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tore Opdal Hansen (H) er ordfører, Tove Paule (H) er varaordfører. Styreform. Drammen styres etter formannskapsmodellen. Formannskapet er nest øverste politiske organ i kommuner uten parlamentarisk styreform, og består av et utvalg av kommunestyrets medlemmer på minst fem medlemmer, deriblant ordføreren og varaordføreren. I Drammen består formannskapet av 11 medlemmer. Bystyret. Komiteene kan ta opp enhver sak som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge hovedvekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt og reelt politisk engasjement. Komiteene skal avgi innstilling til bystyret i alle saker som forelegges komiteen. Fram-ekspedisjonen/Mannskapsliste. Dette er en liste over mannskapet på Fram-ekspedisjonen. Forlot fartøyet i Buenos Aires høsten 1911. Til gjengjeld kom J. Andersen, Steller og Halvorsen ombord. Bakuman. Bakuman er en mangaserie skrevet av Tsugumi Ohba og illustrert av Takeshi Obata. Det var også de som skapte serien "Death Note". Serien går ut på at to 9. klassinger følger drømmene sine om å bli manga artister. Det første volumet av Bakuman ble utgitt 11. august 2008 og ble publisert av magasinet Weekly Shōnen Jump. I de to ukene det første volumet ble utgitt, fikk den fjerde plass over mest solgte volumer i Japan. Det ble laget en animeserie av mangaen på 25 episoder som varte fra 2. oktober 2010 til 2. april 2011. Handling. Bakuman begynner med at Moritaka Mashiro, en ungdomsskole elev, glemmer en notatbok på skolen. Når han drar tilbake til klasserommet etter skolen for å hente den, venter klassekameraten hans, Akito Takagi, med notatboken i hånden. Takagi hadde bladd gjennom notatboken og så tegningene av Miho Azuki som Mashiro er forelsket i. Takagi forteller at han har lyst til å bli en manga artist og prøver å få Mashiro som har gode tegne egenskaper til å bli en manga artist sammen med han. Men Mashiro nekter med en gang fordi onkel hans som tidligere var en manga artist døde av overarbeid. Senere får Mashiro en telefon fra Takagi som forteller at han skal forteller Azuki at han er forelsket i henne. Mashiro sprinter til Azuki's hus hvor han finner Takagi ventende på han. Takagi roper på Azuki og forteller henne at han hadde hørt at hun ønsket å bli en stemmer rskuespiller som stemte figurer i animeserier. Etter å ha hørt det forteller Mashiro at han har lyst til å bli en manga artist og vil at hun skal stemme en av figurene hvis mangaen blir gjort om til en tv serie. Deretter, med et uhell, spør han henne om hun vil gifte seg med han hvis begge oppnådde drømmene sine. Azuki aksepterer med en betingelse. At de ikke skal møte hverandre før drømmene deres blir oppfylt. Nå er både Mashiro og Takagi bestemt på å lage en god og interessant manga som de prøver å få en animeserie av. Mashiro Moritaka. Mashiro Moritaka er hovedpersonen i serien. Han blir ofte kalt for Taka eller Saikō av Takagi, og går under pseudonymet Ashirogi Muto. Mashiro's drøm er å lage en vellykket manga med en anime så han kan gifte seg Miho Azuki, som han er forelsket i. Han skaper en manga med personen som både er klassekareten hans og hans bestevenn, Akito Takagi, og i tillegg følger han etter fotsporene til hans avdøde onkel som tidligere var en manga artist, Nobuhiro Mashiro. Mashiro er grei, sjenert, bestemt og kan være litt sta. Han har et stort talent innenfor tegning. Han har en normal høyde, blå øyne og blåsvart hår. I animeseiren blir han stemt av Atsushi Abe. Akito Takagi. Akito Takagi er en av de to viktigste hovedpersonene i serien Bakuman. Han blir ofte kalt for Shujin av Mashiro og går under pseudonymet Ashirogi Muto. Han er en fremragende manga forfatter som er svært intelligent og får toppkarakterer på skolen. Akito er klassekamerat med Mashiro, og når han oppdager Moritaka's evne innenfor tegning foreslår han ideen om å lage en manga sammen. Etter at både Mashiro og Takagi hadde besøkt Azuki Miho, og fortalt at de ville bli manga artister, bestemmer de seg for å lage en manga sammen. De to blir senere veldig nære venner. Takagi er intellegent, livlig og bestemt. Han har en normal høyde, har lysebrune øyne og lysebrunt hår. I animeserien er han stemt av Satoshi Hino. Miho Azuki. Miho Azuki er en stemme skuespiller og Moritaka Mashiro's forlovede. Hun viser mye talent i stemmeskuespilling og synes det er trist at hun ikke kan møte, se eller snakke med Mashiro. De holder bare kontakten gjennom e-mail. Hun lovte å gifte seg Mashiro når deres drømmer gikk i oppfyllelse. Hennes beste venn er Kaya Miyoshi som først er kjæresten til Akito Takagi men senere blir konen hans. Miho er grei, sjenert og varsom. Hun har en normal høyde, brune øyne og brunt hår. I animeserien er hun stemt av Saori Hayami. Kaya Miyoshi. Kaya Miyoshi er Miho Azuki's beste venn og Akito Takagi's kone. Hun ser hvor hardt Azuki, Takagi, og Mashiro arbeider for å følge sine drømmer, så hun bestemmer seg for å ha en drøm også. Hennes første drøm var å bli forfatter, men hun bestemte seg senere at hun heller ønsket å gjøre Takagi, Mashiro og Azuki sine drømmer til virkelighet. For å gjøre dette, hjelper hun Mashiro og Takagi ved å være deres assistent. Kaya er livlig, glad, brysom og omtenksom. Hun bryr seg veldig mye om Mashiro, Takagi og Azuki og er alltid der for å støtte dem. Hun har en normal høyde, brune øyne og oransje hår. I animeserien er hun stemt av Sayuri Yahagi. Manga. Serien er skrevet av Tsugumi Ohba og tegnet av Takeshi Obata. Kapitlene i Bakuman serien har vært publisert av Shueisha i magasinet Weekly Shonen Jump. Helt siden seriens premieren den 11. august 2008, har over hundre kapitler blitt lansert i Japan. Det første volumet av Bakuman ble utgitt 5. januar 2009, og 4. august 2011, ble det fjortende volumet løslatt. Flere kapitler av serien har blitt utgitt på Jumplands offisielle nettsted på japansk, engelsk, fransk og tysk, og det første kapittelet ble utgitt 19. august 2008. Det er den første mangaen som er blitt utgitt online av Shueisha på flere språk før de har blitt tilgjengelig i trykk utenfor Japan. Anime. En 25-episoders anime tv-serie basert på mangaen hadde en sending på den japanske kanalen NHK, den 2. oktober 2010. I desember 2010, annonserte magasinet Weekly Shonen Jump at det skulle komme en sesong to i oktober 2011. Media Blasters har lisensiert den første sesongen og vil bli utgitt på DVD i november 2011. Åpningssangen i serien var Blue Bird sunget av Kobukuro, mens endingssangene var "Bakurock" av YA KYIM og "Genjitsu To Iu Na No Kaibutsu To Tatakau Monotachi" av Takahashi Yuu. Ө. Ө (ө), en gjennomstreket О, er en bokstav i det kyrilliske alfabetet som brukes i basjkirsk, kalmykisk, kasakhisk, kirgisisk, mongolsk, burjatisk og jakutisk. Det representerer i de fleste språk en lyd nær den norske "ø". Tegnet er ganske likt, men ikke identisk med den gammelkyrilliske Ѳ ("fita") og gresk Θ ("theta"). Det ble opprinnelig benyttet i jaŋalif, et eldre kyrillisk alfabet brukt for tatarisk. Vanlige transkriberinger til det latinske alfabetet er "ø", "ö" eller "ô" (i ISO 9). * Ivar Bae. Ivar Bae (født 29. oktober 1897 i Bremsnes, død 18. august 1967) var en norsk politiker og stortingsrepresentant for Høyre. Bae satt som stortingsrepresentant i én periode, fra 1945 til 1949. Bae var valgt inn på Stortinget fra kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke (det vil si Kristiansund, Molde og Ålesund), som var en egen valgkrets. Pandora Hearts. Pandora Hearts er en mangaserie skrevet og illustrert av Jun Mochizuki. Det første volumet ble utgitt i juni 2006 og blir publisert av det japanske magasinet Monthly GFantasy. Det er blitt lagd en 25 episoders lang serie av mangaen som varte fra 2. april 2009 til 24. september 2009. Handling. Pandora Hearts begynner med at den 15-åringe Oz Vessalius, arvingen til den prestisjefylle Bezarius familien, gjennomgår en seremoni som viser at han har fylt femten. På den samme dagen blir han angrepet under seremonien av en gruppe med mystiske mennesker i røde kapper. De ​​forteller han at hans eksistens var en synd, og derfor blir han kastet ned i en underverden kalt Abyss. Der møter han en "Chain" kalt Alice som hjelper han i å flykte tilbake til den virkelige verden. Men den verdenen Oz returnerte til er den virkelige verdenen ti år senere. Terminologi. Chain er skapninger som en gang var mennesker men ble omskapt av noe kalt "Abyss sin Vilje". For å forlate underverdenen kalt Abyss blir de nødt til å få et menneske til å skrive under på en kontrakt. En Chain som har laget kontrakter sammen med mennesker ulovlig må sluke mennesket for å få styrke. Noen Chainer kan ha kontrakter med flere mennesker. Et eksempel er chainen kalt Humpty Dumpty. Hvert menneske som har en ulovlig kontrakt med en chain vil få et merke formet som en klokke på brystet. Dette merket virker også som en klokke og når viseren har gått en runde vil menneske dø. Kontrakt er en avtalen og båndet mellom et menneske og en chain. Chainen er bundet til menneske og kan bli kalt ut hvis menneske ønsker det. I gjengjeld må menneske skape en vei som får chainen ut fra Abyss. De som har skapt en ulovlig kontrakt med en chain vil å et merke formet som en klokke på brystet. Når viseren på klokken har gått en runde vil menneske død. Men de som har skapt lovlige kontrakter med chain kan bruke deres egenskaper. Abyss er underverdenen hvor alle chain befinner seg. Tid eksisterer ikke i Abyss og den er kontrollert av noe kalt "Abyss sin Vilje". En person som har vært i Abyss i en liten tid kan komme tilbake til den virkelige verden i hvilken som helst tidsperiode. Abyss sin Vilje er eksistensen som styrer Abyss. Vanligvis blir den vist i form av en blodig kanin dukke med store runde øyne. Den virkelige formen av "Abyss sin Vilje" er ganske lik Alice, men med hvitt hår. Hun bruker også en hvit kjole. The "Abyss son Vlje" ønsker at Oz skal dra tilbake til Abyss, og hun er senere avslørt for å være Alice sin tvilling, men så langt har det vært uklart på hvilken måte de er tvillinger. "Abyss sin Vilje" ble født samtidig som Alice ble født i den menneskelige verden. Men Abyss hater Alice og ønsker å ødelegge henne. Det virkelige navnet hennes er Alyss, som er uttalt på samme måte som Alice sitt navn. De Fire Hertugdommene består av Bezarius, Reimsworth, Nightray og Barma familiene. Disse fire hertugdommene har eksistert før tragedie som skjedde i Sabrie tok sted. De grunnla Pandora og hver familie har en dør til Abyss. Av disse fire husene, blir Vessalius og Nightray familiene sett på som helt motsatte, akkurat som lys og mørke. Bezarius er lyset og tar seg av det offentlige, mens Nightray huset er ansvarlig for å fullføre arbeid som foregår i bakgrunnen. Før tragedien i Sabrie tok sted, var Bezarius familien en tredje klasse adelsfamilie, og dermed ikke en del av de fire hertugdommene. I stedet ble den fjerde hertugdommen Baskerville familien – med Glen Baskerville som lederen. Når Jack drepte Glen for å ha startet tragedien i Sabrie, ble Bezarius familien sett på som helter. Og slik, ble Baskerville erstattet av Bezarius som det fjerde hertugdømmet. Derfor holder Baskervilles den femte døren til Abyss. Oz Bezarius. Oz Bezarius er hovedpersonen i historien og er en 15 år gammel gutt med blondt hår og grønne øyne. Han er fra den prestisjefulle Bezarius familien, hvor hans far, Zai, er den regjerende herren. Hans mor ble drept av Nightray familien, men til tross for dette, er han blid, optimistisk og har en energisk personlighet. Historien om Pandora Hearts starter når Oz fyller femten. Under seremonien for å feire at han var i en voksen alder, ble han kastet ned i Abyss av Bezarius familien sine fiender, Baskerville familien. Der møter han en ung jente som heter Alice og som viser seg til å være en chain. Oz lager en kontrakt med henne for å unnslippe Abyss. Men da han ankommer den virkelige verden finner han ut at 10 år har gått forbi. For å finne ut hvorfor han ble kastet ned i Abyss, begynte han å arbeide under Break som er en del av en organisasjon kalt Pandora. Oz hadde en hard barndom fordi faren ikke aksepterte han. Han prøvde derfor dersperat å få faren sin anerkjennelse. Men senere oppdager han at faren hans hatet ham til det punktet hvor han ikke ønsker å røre ham. Etter å ha opplevd dette, begynte Oz å tenke at man ikke kan få alt i verden. Han tenkte på seg selv som svak og, for å beskytte mennesker, ville han ofre seg selv. Oz liker søte, yngre jenter og flørter med dem ofte. En gang ønsket han å gifte seg med Sharon når de først møttes. Mem nå tenker han på Alice som viktig person og kaller henne sin "sol". Han mener at Alice er grunnen til at han fortsatt kan smile. Alice. Alice er heltinnen i historien. Alice opptrer første gang da hun dukket opp som en chain som overtaler Oz til å danne en kontrakt med henne i Abyss. Faktisk er hun den beryktede B-Rabbit (Blodøyede kaninen), den mektigste chainen i Abyss. Alice sitt mål er å finne sine tapte minner som spiller en viktig rolle i historien. I menneskelig form, har Alice langt, mørkt, brunt hår med to side fletter. Hun har en enorm appetitt og elsker kjøtt spesielt. Hun er hissig og høytlytt og sier det hun mener uten å ta hensyn til konsekvensene. Til tross for dette har hun en myk side, spesielt når Oz er involvert og hater når han forlater henne. Gilbert Nightray. Gilbert Nightray også kjent som Gil eller Raven, er Oz sin beste venn og lojale tjener. Oz er hans viktigste personen, og han er villig til å ofre alt for han. Under Oz sin seremoni ble han hjernevasket av en fra Baskerville familien og skadde Oz. Da han fikk vite at Oz ble kastet ned i Abyss ble han veldig frustrert. Ti år senere møter han Oz som forsatt har det samme utseende som han hadde for ti år siden. Men selv om Gilbert hadde forandret seg og blitt medlem av Nightray familien, fortsatte han å være lojal mot Oz. Når Gil er beruset, går han til sin fjorten år gamle selv, en usikker grinunge. Han bryr seg dypt om hatten sin som Ada, Oz sin lillesøster, ga ham. Han er en fantastisk kokk, livredd for katter, klarer å slutte å røyke i hans åttende forsøk, og er konstant redd for at Oz en dag vil forlate han igjen. Manga. Pandora Hearts er skrevet og illustrert av Jun Mochizuki. Serien blir publisert av Square Enix og utgitt av magasinet GFantasy siden Juni 2006. Serien har også blitt oversatt til språk som engelsk, indonesisk og fransk. Det 15. volumet ble utgitt 27. juli 2011. Anime. Serien ble gjort om til en 25 episoders lang animeserie som varte fra 2. april 2009 til 24. september 2009. Åpningssangen var Parallel Hearts og endingssangen var Hitomi No Chikara. Begge sangene ble arrangert av Yuki Kajiura. Molde Håndballklubb. Molde Håndballklubb (MHK) er den eldste håndballklubben i Molde, stiftet 20. januar 1961. Den har om lag 220 medlemmer og arrangerer den årlige Rosecupen i Molde. Den mest kjente spilleren er Stian Vatne, som meldte overgang til Stavanger IF i 1994. Hans bror, Olav Henning Vatne, er trener for MHKs herrelag. Både herrelaget og damelaget spiller sesongen 2011–2012 i 2. divisjon avdeling 5. Trener for damelaget er Igor Terzic. Helt perfekt. "Helt Perfekt" er en norsk sitcom om stand-up-komikeren Thomas Giertsens liv. Serien har også formmessige likheter med fiktive dokumentarer. "Helt Perfekt" hadde premiere på TVNorge 21. september 2011, og er produsert av Feelgood Scene Film & TV. Manusansvarlig for serien er Kjetil Indregaard og ansvarlig for serieregi er Arild Fröhlich. A-fotograf på serien er Roger Haugen. Serien er regissert av flere instruktører; Arild Fröhlich, Kjetil Indregaard, Bård Fjulsrud, Jonas Parmann, og Anne Sewitsky. Giertsen har uttalt i flere intervjuer at utgangspunktet for serien og rollefiguren han spiller var en personlighetstest hos psykologen. Han har også uttalt at mange av historiene og hendelsene er hentet fra hans eget liv. Skuespillerne i "Helt perfekt" får ikke utlevert replikker eller dialogmanus, men improviserer frem dialogen og scenene ut fra et manus som kun inneholder historielinjer. Serien er en sitcom, innspilt i dogmestil og plasserer seg dermed i samme sjanger som blant annet den danske serien "Klovn" og de første sesongene av den amerikanske serien "Curb Your Enthusiasm". Britiske "The Office", "The Trip" og amerikanske "Arrested Development" er andre eksempler på serier som også har formmessige likhetsstrekk. Serien har blitt beskyldt for å kopiere den danske serien "Klovn". På samme måte som "Klovn" ble beskyldt å kopiere den amerikanske serien "Curb Your Enthusiasm". "Helt Perfekt" har sine egne unike historier, men tilhører samme sjanger som "Klovn" og "Curb Your Enthusiasm" gjennom likhetstrekk i form, stil og tematikk. Eksempler på andre sitcomer der hovedpersonen spiller seg selv, og som omhandler en del av de samme temaene, er "Everybody Loves Raymond", "The Ellen Show", "Seinfeld", "The Sarah Silverman Show" og "Louie CK". Serien ble kåret til beste humorprogram ved Gullruten 2012, mens Ine Jansen ble kåret til beste kvinnelige skuespiller for sin rolle. Xu Beihong. Xu Beihong (kinesisk: 徐悲鸿, pinyin: "Xú Bēihóng", Wade-Giles: "Hsü Pei-hung"; født 19. juli 1895 i Yixing i provinsen Jiangsu i Kina; død 26. september 1953 i Beijing) var den første kinesiske maler som benyttet vestlige stilelementer i sine arbeider. Levned. Den første undervisningen i malerkunsten fikk han fra sin far Xu Dazhang, en selvlært yrkesmaler. Allerede i barndommen malte Xu Beihong etter forbilde av "Jieziyuan"-samlingen og så opp til maleren Ren Bonian. Etter et studieopphold i Japan studerte han som del av "Mouvement Travail-Études" europeisk malerkunst fra 1919 ved École nationale supérieure des beaux-arts de Paris, og reiste så rundt i Tyskland, Belgia, Sveits og Italia. I 1928 vendte han tilbake til Kina og ble professor ved Nanjinguniversitetet. Senere ledet han kunstinstituttet ved Pekinguniversitetet. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina ble Xu den første direktør ved Det sentrale akademi for bildende kunst. École des Beaux-Arts. École des Beaux-Arts er en kunstskole i Paris. Den ble grunnlagt i 1648 med tilknytning til Det franske kunstakademi. Fotball under de Panamerikanske leker. Fotball under de Panamerikanske leker. Fotball for menn har vært med i alle Panamerikanske leker siden de første lekene ble arrangert i Buenos Aires i 1951. Fotball for kvinner var med første gangen 1999 i Winnipeg i Canada. LISREL. LISREL er et akronym for lineære strukturelle forhold (engelsk: «linear structural relations») og referer til en statistisk programvarepakke som benyttes som et analyseverktøy for modellering av strukturligninger. LISREL består av en rekke tilleggsprogrammer som blant annet PRELIS for manipulering av data og enkel statistiske analyser, MULTILEV for multippel regresjonsanalyse og SURVEYGLIM for generelle lineære modeller. LISREL har også en funksjon som gjør det mulig å uttrykke strukturligninger som stidiagrammer, noe som gjør det mulig for brukere med liten erfaring i strukturligninger til likevel å utføre kompliserte analyser. LISREL er hovedsakelig kommandostyrt, men nyere versjoner har også et grafisk brukergrensesnitt. Den nyeste versjon av LISREL, per januar 2012, er LISREL 8,8. LISREL ble utviklet på 1970-tallet av de svenske statistikerne Karl Jöreskog, den gang forsker ved Educational Testing Service (ETS) i Princeton i New Jersey, og Dag Sörbom; begge ble senere professorer ved Uppsala universitet i Sverige. Cæsaropapisme. Cæsaropapisme (fra "cæsar" og "papa", pave) er ideen om en kombinasjon av verdslig og religiøs makt. Uttrykket tilkom på 1700-tallet og brukes mest om forholdene i Det bysantinske riket og i Russland under tsartiden. Kjell Einar Amdahl. Kjell Einar Amdahl (født 21. november 1933 i Trondheim, død 4. september 2005) var en norsk redaktør og politiker (H). Han hadde examen artium fra Strinda kommunale høyere almenskole fra 1952, befalsskole, ex. phil. samt forberedende prøve i latin. Han studerte med stipend ved Indiana University 1961–1962. I 1956 ble han ansatt i "Adresseavisen", hvor han var journalist 1956–1972, redaksjonssekretær 1972–1977 og sjefredaktør 1977–1996. Blant Amdahls verv kan nevnes formann i Trondheim Høyre 1967–1971, medlem av Trondheim skolestyre 1972–1975, medlem av Sør-Trøndelag fylkesskolestyre 1972–1975, medlem av Trondheim bystyre og formannskap 1976–1979, formann i kretslønnsutvalget i Sør-Trøndelag samt formann i Den Konservative Presses Forening (DKPF) 1982–1986. Amdahl ble senere utropt til æresmedlem av DKPF i 1997. Han tilhørte den siste generasjonen av pressefolk som kombinerte sitt journalistiske virke med tunge politiske verv, men det var også i hans tid som sjefredaktør i "Adresseavisen" og formann i DKPF at disse brøt sine formelle bånd med partiet Høyre. Kommunestyrevalg i Holtålen. Kommunestyrevalg i Holtålen er en oversikt over kommunestyrevalg og folkeavstemninger i Holtålen kommune. Helse Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal er et helseforetak med ansvar for den offentlige spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal. Helseforetaket ble opprettet i mars 2011 og eies av den norske stat gjennom det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge. Hovedoppgavene til Helse Møre og Romsdal er pasientbehandling, utdannelse av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Virksomheten er fordelt mellom Ålesund sykehus, Volda sykehus, Molde sykehus, Kristiansund sykehus og flere mindre institusjoner. Helseforetakets tjenester omfatter både psykiatri og somatikk. Helseforetakets styreleder er John Harry Kvalshaug (Senterpartiet), mens Astrid J. Eidsvik er administrerende direktør. Hormon-substitusjonsbehandling (mann til kvinne). Hormon-substitusjonsbehandling (engelsk: "Hormone replacement therapy", forkortet HRT) er en medisinsk behandling for transkjønnede/transseksuelle som endrer kjønnshormonbalansen i kroppen. Noen interseksuelle personer får også HRT, enten fra barndommen for å bekrefte kjønnet de har blitt tildelt, eller senere hvis dette kjønnet viser seg å være feil biologisk. Noen personer som ikke er transkjønnede eller har medisinske grunner bruker også HRT for å redusere kroppshår. Hormon-substitusjonsbehandling er det mest sentrale av flere elementer i kjønnskorrigerende behandling og den prosessen som transseksuelle kaller «transition» («overgang», dvs. å endre det kjønnet man fremstår som sosialt og visuelt), og gjør personen til kvinne i hormonell og biokjemisk forstand. Dette innebærer at kroppens sekundære kjønnskarakteristika utvikler seg etter et kvinnelig mønster fra det tidspunktet man starter behandlingen og at maskulinisering av kroppen (som er en livslang prosess) stanses og i en viss grad kan reverseres. Formålet med hormon-substitusjonsbehandling er dels å utvikle sekundære kjønnskarakteristika for det ønskede kjønnet, dels å redusere slike karakteristika knyttet til det biologiske kjønnet. Behandlingen kan bare i begrenset grad omgjøre fysiske endringer som følge av den første naturlige puberteten. F.eks. vil behandlingen ofte redusere kroppshår betydelig, men ikke fjerne dem helt. Behandlingen vil ha en langt mer begrenset virkning på ansiktshår, men kan ha en reduserende effekt særlig på unge personer. Hormonbehandling vil medføre omfordeling av fett i kroppen etter et mer kvinnelig mønster og endringer i huden (som blir mykere og mer kvinnelig) og kroppslukten. Behandlingen vil videre stanse ytterligere maskulinisering. Behandlingen medfører biokjemiske endringer i kroppen og hjernen, men de psykologiske virkningene er vanskelige å dokumentere. Ofte beskriver pasienter en større følelse av lykke og tilfredshet. Pasienter har også rapportert om endrede tankemønstre og interesser (i mer «kvinnelig» retning) og endringer i seksuell attraksjon (f.eks. personer som i utgangspunktet ikke var seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn som deres biologiske kjønn kan bli åpne for begge kjønn). En mer emosjonell væremåte (f.eks. ved oftere å gråte) er normalt. For personer som har gjennomgått en tidligere pubertet medfører behandlingen at de gjennomgår en ny pubertet følelsesmessig. For mange har det å begynne med HRT-behandling i seg selv stor effekt i å redusere kjønnsdysfori. Dersom hormon-substitusjonsbehandling starter før eller tidlig i puberteten (grovt regnet før 16 års alder) vil pasienten langt på vei gjennomgå en kvinnelig pubertet i stedet for en mannlig og utvikle en kropp som ikke er forskjellig fra naturlige jentekropper hva gjelder de sekundære kjønnskarakteristika (dvs. med unntak av de primære kjønnskarakteristika; kjønnsorganer og indre organer). Effekten av hormon-substitusjonsbehandling er størst om den skjer i tenårene, evt. 20-årene. Personer eldre enn slutten av tenårene trenger ofte feminiserende ansiktskirurgi (dvs. reduksjon av maskuline benstrukturer formet under påvirkning av testosteron, da særlig reduksjon av pannebeinet og ofte justering av nesens størrelse/profil) og hårfjerning i ansiktet med elektrolyse eller laser i tillegg. Behandlingen består gjerne av en kombinasjon av østrogen (gjerne østradiol) og et antiandrogen (gjerne spironolakton, evt. også finasterid). Antiandrogenet blokkerer virkningen av testosteron, mens østrogenet bidrar til utvikling av kvinnelige sekundære kjønnskarakteristika og kan bidra til å dempe virkningen av en tidligere mannlig pubertet på noen områder. Kravene til slik behandling varierer. I Norge gis behandlingen ved Rikshospitalet til personer som har fått diagnosen transseksualisme. Per i dag stiller Rikshospitalet imidlertid som forutsetning at man også ønsker kjønnskorrigerende kirurgi. Slett ikke alle som får hormon-substitusjonsbehandling ønsker kirurgi, og Rikshospitalets praksis har fått kritikk for ikke å følge internasjonale standarder og ikke gi hjelp til alle som trenger det. Behandlingstilbudet blir nå gjennomgått. Selvmedisinering er svært utbredt internasjonalt. I mange land kan hormonene fås på resept på apotek. I mange land kreves det at man har gått til lege/psykoterapeut over et visst tidsrom (f.eks. 6 måneder i USA) før man kan få resept på hormonene. Hormonene er ikke veldig kostbare og selges også illegalt, særlig på internett. De kan tas i ulik form; tablett eller medisinsk plaster er vanligst; de kan også tas intravenøst (med sprøyte). Å ta østrogen med medisinsk plaster er mer skånsomt for leveren enn østrogen i tablettform. Endringer. Omfanget av endringer er sterkt avhengig av alder. Den største effekten oppnår man ved å starte behandlingen før eller tidlig i puberteten. Også andre unge personer i ten- og tyveårene vil ofte oppnå betydelige endringer. De psykologiske endringene er vanskelige å definere, fordi HRT ofte er den første fysiske behandlingen som gis transkjønnede. Å begynne med HRT kan derfor i seg selv ha en stor psykologisk effekt. Endringene er i hovedsak reversible, med unntak av sterilitet og brystutvikling (som evt. kan reduseres/fjernes kirurgisk). Det er nødvendig å fortsette å ta østrogen resten av livet for å opprettholde de fleste endringene, men dosen kan reduseres til et minimum (en vedlikeholdsdose) dersom testiklene fjernes. Bivirkninger og kontraindikasjoner. Behandlingen bør følges opp av lege for å unngå komplikasjoner. Visse grupper er utsatt for større risiko for komplikasjoner, og risikoen øker med alderen (spesielt etter 40 år). Den mest alvorlige mulige komplikasjonen er en økt risiko for dype venetromboser (blodpropp i bena); risikoen for dette er størst ved oralt østrogen (tablett) og forholdsvis liten ved transdermal østrogen (plaster), og er særlig en risiko for personer i risikogrupper og sjeldent for friske yngre personer. Visse av de mindre vanlige medikamentene er i større grad forbundet med risiko for ulike komplikasjoner, alene eller i kombinasjon med andre medikanter. Personer som gjennomgår HRT-behandling vil ha den samme risiko for brystkreft som biologiske kvinner. En tidligere sykdomshistorie som omfatter østrogensensitiv kreft (som brystkreft) eller tromboembolisk sykdom (dersom man ikke får samtidig antikoagulasjonsbehandling) er ansett som absolutte kontraindikasjoner som utelukker HRT. Lever-, nyre- eller hjertesykdom eller slag (evt. risikofaktorer for slik sykdom) er relative kontraindikasjoner som må ta tas hensyn til. Det samme er en sterk familiehistorie med brystkreft eller tromboembolisk sykdom. En rekke andre sykdommer er også relative kontraindikasjoner. For normalt friske personer under 40 år som følger et vanlig medikamentregime er komplikasjoner likevel sjeldne, særlig med legeoppfølging. Christian Emil Stoud Platou. Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 i Hamar, død 28. juli 1923) var en norsk jernbanedirektør og stortingsrepresentant for Høyre. Platou ble født på Hamar som sønn av Christian Fredrik Stoud Platou (1824–1883) og Elise Sem (1833–1923). Han var bror av Waldemar Stoud Platou, onkel til Karen Platou, Ragnar Stoud Platou og F.S. Platou samt grandonkel til Lars T. Platou. Han var videre også i slektskap med Ludvig Stoud Platou og tremenning til Oscar Ludvig Stoud Platou, Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou og Valborg Platou. Han fullførte sin grad cand.jur. i 1884 og arbeidet deretter i to år som notarius i Mandal. Etter dette begynte han i sin lange karriere hos Norges Statsbaner (NSB), hvor han arbeidet seg oppover fra en sekretærstilling til en plass i selskapets styre. Han ble ansatt som assisterende trafikkdirektør i 1903, var fungerende trafikkdirektør fra 1907, overstyrer for Hovedbanen mellom 1910 til 1912 og deretter som fungerende generaldirektør for NSB i perioden fra 1912 til mars 1919. Platou ble valgt inn på Stortinget i 1921, hvor han representerte valgkretsen Kristiania for partiet Høyre. Han var for øvrig også president av Norges Industriforbund fra 1919 og frem til hans død. I tillegg var han styremedlem hos O. Mustad & Søn, Schous Bryggeri og Christiania Sparebank. Yngve Gåsøy. Yngve Gåsøy (født 24. april 1968 i Tønsberg), kjent utenfor Norge som Yngve Gasoy-Romdal, er en norsk skuespiller og sanger. Han er eldste sønn av bildekunstneren Paul Gåsøy og Olaug Gåsøy (Meling). Han tok navnet Gasoy-Romdal etter gården Romdalvik på Sekken i Molde kommune, hvor faren kommer fra. Han vokste opp på Molde og Vikebukt. Som sjuåring begynte han å spille fiolin og bratsj, deretter diverse blåseinstrumenter og kirkeorgel. Som tolvåring var han sopransolist i Molde domkantori. Som 18 åring begynte han på Norges Musikkhøyskole, men hoppet av da han fikk sin første hovedrolle, Oskeladden i "Alice lengtar tilbake" på Det Norske Teater i Oslo. Har siden dengang sunget og spilt teater i Stockholm, Berlin, London, Wien, Italia, Manila, Moskva og andre land og byer. Han har blant annet vært solist 4 ganger i Royal Albert Hall, "Robert Stolz Gala" i Østerrike. Solist i Musikverein i Wien. Har opptrådt i flere Talkshows og TV Shows i Norge, Sverige, England, Tyskland, Østerrike, Japan, Russland og Filippinene. Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk. Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk var navnet på Tsjekkoslovakia fra 1960 til 1990. Den var en sosialistisk stat. Fra Kommunistpartiets kupp i 1948 til en ny grunnlov ble laget i 1960 het republikken "Den tsjekkoslovakiske republikk" og var styrt etter 9. mai-grunnloven, en midlertidig grunnlov. I februar 1948 gjennomførte kommunistpartiet et statskupp i Tsjekkoslovakia, støttet av blant annet Norges Kommunistiske Parti i Norge. Tsjekkoslovakia ble en "de facto" sosialistisk republikk, etter at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet ble landets eneste parti, og meldte staten inn i Warszawapakten i 1956. I 1960 ble Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk erklært. Før det het den Den tsjekkoslovakiske republikk. 1968: Vår og høst i Praha. I 1968 forsøkte en reformbevegelse under daværende statsminister Alexander Dubček og president Ludvík Svoboda å reformere landets system under den såkalte Prahavåren, men reformforsøkene fikk en ende samme høst da Warszawapaktlandene invaderte Tsjekkoslovakia. «Fløyelsrevolusjonen» og etterspill. På slutten av 1980-tallet fulgte også Tsjekkoslovakia Ungarns reformer, og ga innbyggerne mere frihet enn de tidligere hadde hatt. I slutten av 1989 brøt Fløyelsrevolusjonen ut. Dette var et fredelig opprør som førte til en fredelig slutt, og den 20. desember 1989 gikk regjeringen av. I ni dager stod landet uten ledelse i det hele tatt før Václav Havel ble landets president, og dette markerte slutten på Tsjekkoslovakias periode som sosialiststat. I april 1990 ble den sosialistiske grunnloven opphevet. Da ble "Den tsjekkiske og slovakiske føderale republikk" erklært, som en provisorisk stat. I 1992 skilte disse to delene lag, og ble til to stater: Den tsjekkiske republikken og Republikken Slovakia. Fotball under Panamerikanske leker 1967. Fotball under Panamerikanske leker 1967. Fotball var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var en turnering for menn, åtte lag deltok. Det var først gruppespill med to grupper der de to beste lagene i hver gruppe gikk til semifinale. Silje Holøs. Silje Holøs er en norsk ishockeyspiller som spiller for Brynäs IF i Riksserien og Norges kvinnelandslag i ishockey. Hun er fra Sarpsborg, og tilbrakte ungdomstiden i Sparta. Hun er lillesøstra til ishockeyspiller Jonas Holøs. Chen Yifei. Chen Yifei (kinesisk: 陈逸飞; født 12. april 1946 i Zhenhai i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina, død 10. april 2005) var en kinesisk maler, videokunstner og filmregissør. Chen Yifei var sentral for utviklingen av kinesisk oljemaling på sin tid. Hans stil er blitt betegnet som "Romantisk realisme". I 1993 redigerte han sin første film, "Haishang Jiumeng" ("Old Dreams of Shanghai"). Han redigerte i 1999 en dokumentar om jødiske flyktninger i Shanghai under annen verdenskrig. Han døde i 2005, mens han arbeidet på en ny film. Bryting under Panamerikanske leker 1967. Bryting under Panamerikanske leker 1967. Bryting var med som en av flere sporter under de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det ble konkurrert i åtte vektklasser i fristil. USA ble beste nasjon, de vant alle åtte gullmedaljene. Segeltorps IF. Segeltorps IF er et idrettslag i Segeltorp i Huddinge i Sverige. Klubben har et ishockeylag for kvinner som i 2006/2007 sesongen gikk til SM-finalen, men tapte mot AIK. 2007/2008 sesongen vant de SM-finalen mot det mot AIK 5-2. Sesongen 2009/2010 ble igjen svenske mestere. Denne gangen traff man Brynäs IF med 6-0 i finalen. Sesongen 2010/2011 vant de mot Brynäs i finalen igjen, denne gangen 2-1 i overtid. Fekting under Panamerikanske leker 1967. Fekting under Panamerikanske leker 1967. Fekting var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var individuelle og lagkonkurranser for menn i florett, kårde og sabel og i florett for damer. USA ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Argentina, Brasil og Mexico med en hver. Hellwegbörde. Hellwegbörde er en region i det westfaliske lavlandet i landskapet Westfalen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen det nordvestlige Tyskland. Regionen omfatter den gamle Hellweg-handelsruten og byene Dortmund, Unna, Werl og Soest. Regionen strekker seg til Salzkotten og derifra fra dens nordøstlige del ved Schlangen på grensen til byen Bad Lippspringe. Regionen er preget av store mengder løss fra tiden etter istiden. Hellwegbörde kan videre deles opp i Werl-Unnaer Börde, Soest Börde og Geseker Börde. I vest fortsetter løssområdet til Hellwegbörde inn i regionen Westenhellweg. Skyting under Panamerikanske leker 1967. Skyting under Panamerikanske leker 1967. Skyting var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var seks individuelle og sju lagkonkurranser. USA ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran Canada med en. Chen Dayu. Chen Dayu (tradisjonell kinesisk: 陳大羽, forenklet kinesisk: 陈大羽, født i 1912 i Chaoyang i provinsen Guangdong i Kina, død i 2001) var en kinesisk maler, seglskjærer og kalligraf. Han ble uteksaminert i 1935 fra Shanghais kunstinstitutt, og underviste fra 1948 ved Shanghais kunstakademi. I 1950, ble han professor ved Nanjings kunstinstitutt og innledet en lang karriere som maler av fugler og blomster, og som seglskjærer. Han kombinerte vestlig og kinesisk malerstil, og er særlig godt kjent for sine mange malerier av haner. Michael Möllinger. Michael Möllinger (født 25. oktober 1980 i Titisee-Neustadt, Tyskland) er en tysk-sveitsisk tidligere skihopper som representerte SC Hinterzarten og senere SC Einsiedeln. De første årene av hoppkarrieren konkurrerte han for fødelandet Tyskland. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i sesongen 1996/97, og deltok første gang i verdenscupen i Oberstdorf 29. desember 1999, der han ble nummer 43 av 50 deltakere. I kontinentalcupen ble han nummer 3 sammenlagt i 2002/03; i verdenscupen ble han nummer 71 sammenlagt samme sesong, etter at han ble nummer 23 i Planica 22. mars 2003. Sommeren 2003 ble han satt ut av det tyske landslaget, delvis fordi landslagsledelsen mente han hadde lagt på seg for mye, delvis av disiplinære årsaker. Han valgte deretter å søke om sveitsisk statsborgerskap i tillegg til sitt tyske, for å kunne konkurrere for Sveits i stedet. Det kunne han gjøre fordi moren hans er fra Sveits. Han konkurrerte ikke internasjonalt i sesongen 2003/04, men hoppet så for Sveits fra sommeren 2004. I 2004/05 fikk Möllinger sine beste sammenlagtplasseringer i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka, da han ble nummer 26 og 20. I 2005 ble han nummer 12 sammenlagt i Sommer Grand Prix. Sine beste individuelle plasseringer i enkeltrenn i verdenscupen fikk han i Kuusamo 27. og 28. november 2004, med 12. og 10. plass. Han deltok i VM i 2005 og 2007, med 34. plass i storbakken i Oberstdorf i 2005 som beste individuelle plassering. I OL i Torino (Pragelato) i 2006 ble han nummer 13 i både stor- og normalbakken, og var på det sveitsiske laget som ble nummer 7 i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) samme år ble han nummer 24 i den individuelle konkurransen og var på det sveitsiske laget som ble nummer 6 av 9 lag i lagkonkurransen. Michael Möllinger la opp som skihopper i oktober 2008, etter at han under trening i desember året før hadde skadet et leddbånd i kneet. Jarositt. Jarositt er et basisk jernholdig sulfatmineral med kjemisk formel KFe3+3(OH)6(SO4)2 som dannes i malmforekomster ved oksidering av jernsulfid. Jarositt blir ofte produsert som et biprodukt ved rensing og raffinering av sink. Tilsvarende natriumforbindelse (natrojarositt) er også kjent fra Norge. Andre mineraler i denne gruppen inneholder ammonium, oksonium, sølv eller bly istedet for kalium. Aluminiumanalogen til jarositt er alunitt. Molde Fotballklubb i 1979. Molde Fotballklubb spilte sesongen 1979 i 2. divisjon gruppe B. Sesongen endte med andre plass på tabellen og opprykk til øverste nivå etter overlegne 7–0 sammenlagt i kvalifiseringskamper mot Pors Grenland. De to største seirene i serien kom begge mot Tromsø, med 6–0-seieren på bortebane og 7–0 hjemme. Strindheim–Molde. Molde toppet tabellen alene etter to serierunder, foran Nessegutten fra Levanger. Molde–Aalesund. Målvakt Inge Bratteteig brakk beinet i kampen mot Aalesund. Målscorere. Oversikten er ufullstendig, men det er sikkert at Stein Olav Hestad ble Moldes toppscorer dette året. C = Cupkamper (Norgesmesterskapet). S = Seriekamper. Listen er sortert etter antall seriemål. Referanser. Molde Havgjedder. Havgjedder er en familie av makrellfisker. De har en kroppsform som varierer fra torpedoformet med rundt kroppstverrsnitt til avlang og sterkt sammentrykt fra sidene. Hodet er spisst og har en stor, underbitt munn. Tennene er spisse og kraftige. Ryggfinnene er lange og sitter tett. Bukfinnene er ofte sterkt redusert. Havgjeddene er utbredt i alle verdenshav i subtropiske og tropiske områder. De lever pelagisk på dypt vann. I norske farvann er én art, havgjedde ("Nesiarchus nasutus"), funnet som tilfeldig gjest. Trådstjerter. Trådstjerter er en familie av makrellfisker. De er langstrakte og tynne. Kroppen er sammentrykt fra siden og smalner av bakover. Det er én lang ryggfinne fra hodet til halen. Lengden på gattfinnen varierer. Halefinne og bukfinner er små, eller mangler helt. Huden har ikke skjell. Trådstjertene er utbredt i alle verdenshav i tempererte og tropiske områder. De lever pelagisk på middels dyp og kommer sjelden inn over kontinentalsokkelen. Nordeuropeiske arter. Alle disse artene er funnet som tilfeldige gjester i norske farvann. Seilfisker. Seilfisker er en familie av makrellfisker. Familien omfatter blant annet de to artene av seilfisk. Vannpolo under de Panamerikanske leker. Vannpolo under de Panamerikanske leker. Vannpolo for menn har vært med i alle Panamerikanske leker siden de første lekene ble arrangert i Buenos Aires i 1951. Vannpolo for kvinner var med første gangen 1999 i Winnipeg i Canada. Francesco Barsanti. Francesco Barsanti (født 1690 i Lucca; død 1770 i London) var en italiensk komponist, oboist og fløytist. Liv. Meningen var at Barsanti skulle begynne på et vitenskapelig studium i Padova, men han besluttet seg for å satse alt på musikk. I 1714 reiste han med Francesco Geminiani til London, der Barsanti spilte obo og fløyte ved byens italienske opera. Barsanti giftet seg med en kvinne fra det skotske aristokratiet og bodde fra 1735 i Skottland. Barsantis beste komposisjoner stammer fra denne tiden: concerti grossi op. 3 og overtyrer op. 4. Han reiste tilbake til Londonetteri 1743, men ble nå stadig mer forarmet da han mistet sine tidligere poster. Han tjente til livsopphold som bratsjist ved et teater i London. Michael Sevald Aamodt. Michael Sevald Præstrup Aamodt (født 1784, død 1859) var en norsk politiker og stortingsrepresentant som representerte Lister og Mandals Amt (dagens Vest-Agder i Liste over perioden 1824-1826. Utenom perioden på Stortinget arbeidet Aamodt som gårdbruker, veiinspektør, gullsmed og vaksinatør. Han bodde i Øye i Kvinesdal og døde i 1859. Vannpolo under Panamerikanske leker 1967. Vannpolo under Panamerikanske leker 1967. Vannpolo var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Vannpoloturnering ble vunnet av Brasil. Robert Ballard (komponist). Robert Ballard (født rundt 1575 i Paris(?); død etter 1650) var en fransk luttenist og komponist. Han var sønn av musikkforleggeren Robert Ballard, broren var "imprimeur de musique du roi" ved det franske hoffet. Ballards luttlærer var faren forretningspartner, forleggeren og luttenisten Adrian Le Roy. Etter 1610 var Robert Ballard en kjent solist og lærer. Til hans elever hørte den unge kong Ludvig XIII. Han var ved hoffet inn i 1640-årene, til tider med tittelen "musicien ordinaire du roi" eller "musicien du Roi". Ballard ble i sin tid regnet som en av de ledende luttenistene i Frankrike, hans stilling ved hoffet underbygger dette. Komposisjonene hans  – alle for lutt solo – finnes i to bøker fra 1611 og 1614, i tillegg ble enkelte verk publisert i ulike samlebind. Tennis under Panamerikanske leker 1967. Tennis under Panamerikanske leker 1967. Tennis var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var single- og doubleturneringer for både menn og damer og en mixdoubleturnering. USA ble beste nasjon foran Brasil begge med to gullmedaljer. Trygve Owren. Trygve Owren (født 7. oktober 1912, død 3. mars 1987) var en norsk politiker for Høyre. Owren ble valgt inn på Stortinget for Oppland i 1965, men ble ikke gjenvalgt i 1969. Han hadde tidligere tjenestegjort som vararepresentant i periodene 1958–1961 og 1961–1965. Under hans andre periode som vararepresentant, i september 1963, erstattet han den avdøde Guttorm Granum. Owren ble født i Fåberg og var involvert i lokalpolitikk i Fåberg og dets etterfølger Lillehammer kommune mellom 1954 og 1967. Guido Landert. Guido Landert i Zakopane, januar 2008 Guido Landert (født 3. november 1985 i Wattwil) er en sveitsisk tidligere skihopper og kombinertløper som representerte SC Speer Ebnat-Kappel. Han begynte som kombinertløper, og debuterte internasjonalt i sesongen 2002/03. I B-verdenscupen (nå kontinentalcupen) ble han nummer 58 sammenlagt i 2004/05. Han deltok i junior-VM i 2003, 2004 og 2005, med 19. plass som beste individuelle plassering, i sprint HS100 / 5 kilometer i Rovaniemi i 2005. Han var på det sveitsiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i Sollefteå i 2003. Landert prøvde seg første gang som spesialhopper i kontinentalcupen i Engelberg 27. desember 2004, og i januar 2005 ble han tatt ut til verdenscuprennene i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) og storbakken i Zakopane, der han dog ikke greide å kvalifisere seg til selve rennene. Han fullførte sesongen i kombinert, men skiftet så til spesielt hopp sommeren 2005. I verdenscupen i hopp var 42. plass i 2007/08 hans beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han nummer 50 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 6. plass i Kuusamo 24. november 2006. I OL i Torino (Pragelato) i 2006 ble han nummer 37 i storbakken, 48 i normalbakken, og var på det sveitsiske laget som ble nummer 7 i lagkonkurransen. I VM i Sapporo i 2007 ble han nummer 40 i storbakken, 49 i normalbakken, og var på det sveitsiske laget som ble nummer 7 i lagkonkurransen. Han deltok i VM i skiflyging i 2006 og 2008. I Kulm i 2006 var han på det sveitsiske laget som ble nummer 6 av 9 lag i lagkonkurransen. I Oberstdorf i 2008 ble han nummer 23 i den individuelle konkurransen og var på det sveitsiske laget som ble nummer 9 av 13 lag i lagkonkurransen. Guido Landert la opp som skihopper i 2008, bare 22 år gammel, på grunn av motivasjonsproblemer. Edward Winslow. Portrett av koloniguvernør Edward Winslow, 1651 Edward Winslow (18. oktober 1595 – 8. mai 1655) var en engelsk leder av pilegrimene på skipet «Mayflower». Han tjenestegjorde som guvernør av kolonien Plymouth i 1633, 1636 og til sist i 1644. Hans vitnemål i boken "A Relation or Journal of the Beginning and Proceedings of the English Plantation Settled at Plimoth in New England" («En Relasjon eller Dagbok om Begynnelsen og Framferden til den Engelske Plantasjen bosatt i Ny-England»), til vanlig kalt "Mourt's Relation", er den ene av kun to hovedkilder til den første amerikanske takksigelsesdag (Thanksgiving) som eksisterer. Tidlig liv. Det er ikke mange detaljer om Winslow første tid, men han ble født i England i 1595 og gikk på skole ved The King's School i Worcester på den tid da Henry Bright var rektor. Winslow var deretter lærling som trykker i London. Passasjer på «Mayflower». "Mayflower in Plymouth Harbor", et maleri av William Halsall (1882) I 1617 forlot Winslow England 22 år gammel og seilte til Leiden i Nederlandene for å bli forent med John Robinsons kirke der. Det var også i Leiden han møtte Elisabeth Barker som ble hans første hustru. De giftet seg i 1618. I 1620 var Winslow en av «pilegrimene» som utflyttet til New England i Nord-Amerika på skipet «Mayflower» og grunnla kolonien Plymouth. Han reiste sammen med sin bror Gilbert, og familietjenerne George Soule, en lærer, og Ellen More, et barn på åtte år. Ellens tre brødre og søstre ble gitt til omsorgen til andre voksne i selskapet. Inntil ganske nylig ble det antatt at barna var foreldreløse eller hittebarn, men på 1990-tallet ble det beviselig vist at de ble sendt til Amerika ettersom de var født utenfor ekteskap, og en kilde til stor kontrovers i England. Det er ikke kjent om Edward Winslow viste noe som helst om Ellen Mores bakgrunn. Ellen døde vinteren 1620. I Amerika. Elisabeth Winslow døde den frøste vinteren i New England og Edward Winslow giftet seg på nytt i mai 1621 til fru Susannah White, enken etter en annen pilegrim, William White, og mor til Resolved White (født ca 1615) og Peregrine White (født 1620, de første barna født av pilegrimer i Den nye verden. Winslows bryllup var også det første i New England. Winslow grunnla senere hva som ble Marshfield, Massachusetts i kolonien Plymouth hvor han bodde på en eiendom han kalte Careswell. Winslow ble utpekt av sine egne til å forhandle med de innfødte indianere i nærheten og greide å vinne vennskapet til indianerhøvdingen Massasoit (ca. 1580–1661). Han var en av assistentene fra 1624 to 1647, unntatt i 1633–1634, 1636–1637 og 1644–1645, da han var guvernør for kolonien. Han var også i 1643 en kommisjonærene til New Englands konfødererte kolonier. Ved flere anledninger ble han sendt til England for å overvåke interessene til koloniene i Plymouth og Massachusetts Bay, og forsvarte disse koloniene fra angrep fra menn som John Lyford, Thomas Morton og Samuel Gorton. Han dro på sitt siste ærend som sendebud for Massachusetts Bay i oktober 1646 og tilbrakte ni år i England og hadde da et mindre kontor under lordprotektor Oliver Cromwell. I 1654 ble han gjort til medlem av en kommisjon som ble utpekt for å avgjøre verdien til bestemte engelske skip som var blitt ødelagt av Danmark. I 1655 ble han gjort til leder for tre engelske kommisjoner som Cromwell sendte på en ekspedisjon til Karibia for å forhandle med dets ledere, general Robert Venables og admiral William Penn, men døde i nærheten av Jamaica den 8. mai 1655 og ble gravlagt til havs. Hans sønn Josiah Winslow tjente senere som guvernør for kolonien Plymouth. Verker. Sammen med William Bradford er han også antatt å ha forberedt en "Journal of the Beginning and Proceeding of the English Plantation settled at Plymouth in New England", utgitt i 1622, og som vanligvis kjent som "Mourt's Relation," grunnen er at forordet er signert «G. Mourt». En del av hans tekster kan bli funnet i opptrykk i Alexander Youngs "Chronicles of the Pilgrims". Tsjagatai-khanatet. Tsjagatai-khanatet (mongolsk kyrillisk: Цагадайн хаант улс улс; "Tsagadai Khaantu Ulus"; Цагаадайн улс; "Tsagadai Ulus") eller Tsagadai-khanatet, også stavet Chagatai-khanatet, var et tyrkisk-mongolsk khanat som besto av landene styrt av Tsjagadai Khan, Chingis Khaans andre sønn, og hans etterkommere og etterfølgere. Det ble først regnet som en del av Mongolriket, men ble siden et helt uavhengig rike. Khanatet hadde sin storhetstid i det trettende århundre, da det strakte seg fra Amu-Darja sør for Aralsjøen til Altajfjellene ved dagens grense mellom Ytre Mongolia og Folkerepublikken Kina. Khanatet overlevde helt fra 1220-årene til slutten på det syttende århundre, selv om Timur Lenk erobret den vestlige delen av riket i 1360-åra. Den østlige delen fortsatte å bli styrt av tsjagataikhanene, som enten var allierte med eller i krig mot Timurid-dynastiet. Til slutt ble khanatet ødelagt av det teokratiske regimet til Afaq Khoja og hans etterkommere, khojaene, som styrte Øst-Turkestan under dzjungarene og mandsjuenes overherredømme. Tsjagatai- og Vest-Tsjagatai-(Ma wara'un-Nahr)-khaner. "Fra 1270 til 1304 var Tsjagatai-khanene underlagt Kaidu og hans sønn Chapar." "Tsjagatai-khanatet deles i to deler, det østlige og vestlige (Moghulistan). For de østlige khanene, se Moghulistan-khanene nedenfor." "Fra 1370 var Tsjagatai-khanene underlagt timuridene." "Transoxiana ble permanent erobret av timuridene." Khaner av Mughalistan. Det østlige Tsjagatai-khanatet i 1490. "Moghulistan deles i to, det vestlige og østlige (Uyghurstan). For khanene av Turfan, se Uyghurstan-khanene nedenfor." I 1508 erobret Uzbek Khan Seybani Tashkent. Mahmud Khan og hans sønner ble henrettet. I 1514 erobret han Kashgar og Tarimbekkenet fra dughlatene og gjenopprettet Yarkand-khanatet. "Restene av staten ble erobret av Aqtaghlyq, en føderasjon under dzjungarenes innflytelse." L.A. Reid. Antonio «L.A.» Reid (født 7. juni 1956) er en tre ganger Grammy-vinnende plateprodusent og låtskriver fra USA. Han var med å startet LaFace Records, og ansvarlig for å ha signert og hjulpet Mariah Carey, Pink, Justin Bieber, Rihanna, Kanye West, Avril Lavigne, Toni Braxton, TLC, Usher, Ciara, OutKast, og Dido med å selge multi-platinaplater. Han sitter som styremedlem og direktør hos Epic Records. I 2011 og 2012 var han dommer i den amerikanske versjonen av X Factor. Kjelke. a>s kjelke som han brukte på skiferden over Grønland i 1888. En kjelke er et transportmiddel med meier av metall eller av tre for bruk på snø eller is. Kjelker brukes til transport, lek og sport. Sport. I akesporten brukes kjelker av typen rodel. De som aker på rodel ligger på ryggen med føttene fremst. I sportsgrenen skeleton ligger utøverne på magen med hodet fremst. Kjelkehockey er en sport som først og fremst utøves av funksjonshemmede. Det er en variant av ishockey som utføres sittende på en kjelke. Lek og fritidsaktivitet. Kjelker har tradisjonelt vært brukt til lek om vinteren. En variant av kjelketyper er rattkjelken som har et ratt for styring. Snowracer er en moderne variant av denne. Enkelte vintersportsteder har utleie av kjelker som kan tas med i skitrekket. Skikjelke. Skikjelker er kjelker der meiene er ski. En skikjelke er utstyrt med skjæker. Skikjelker har tradisjonelt vært brukt til transport om vinteren, av ved, høy eller torv. Til syketransport og transport av skadede brukes skikjelker fortsatt. Bruk på ekspedisjoner. Kjelker har vært brukt på polare ekspedisjoner. Fridtjof Nansen og de fem som fulgte han på ferden over Grønlands innlandsis i 1888 brukte kjelker. Nansen og Hjalmar Johansen som forlot polarskuta «Fram» for å gå mot Nordpolen i 1895 brukte kjelker. Daniel Coxe. Daniel Coxe (1640 – 19. januar 1730) var en engelsk lege som anskaffet seg store eiendommer i Nord-Amerika, og var av den grunn nominell guvernør av West Jersey i tidsrommet 1687–1688 og 1689–1692, men reiste selv aldri over til de amerikanske kolonien. Hans sønn, oberst Daniel Coxe gjorde det, og var involvert i skitten forretningshandel med farens eiendommer som førte til mange nybyggere måtte betale to ganger for de kjøpte eiendommene og andre ble tvunget til flytte. Biografi. Familien Coxe sporer deres slekt tilbake til en Daniel Coxe som levde i Somersetshire i England på 1200-tallet som fikk en doktorgrad i medisin fra italienske Universitetet i Salerno. Daniel Coxes far het også Daniel Coxe. Han var fra Stoke Newington i London og døde i 1686. Hans sønn, doktor Daniel Coxe, ble født i London som den eldste av 13 barn og fikk sin utdannelse ved Jesus College ved Universitet i Cambridge hvor han ble "Doctor medicinae" i 1660. Han var medlem (fellow) av Royal Society og av Royal College of Physicians. Coxe er det medlem som Samuel Pepys referert til i sin dagbok for 3. mai 1665 da han forgiftet en katt med tobakksolje ved Gresham College i London. Coxe ble utpekt som lege til det kongelige hoff for Karl II av England og senere for dronning Anne av Storbritannia. Han giftet seg med Rebecca Coldham, eneste overlevende barn og arving av John Coldham, esquire av Tooting Graveney, alderman av London, og Rebecca Dethick, en datter av Lord Mayor of London, den 12. mai 1671. De fikk en sønn og en datter, henholdsvis oberst Daniel Coxe og Mary Coxe, som ble en av brudepikene ved et kongelig bryllup, og senere giftet seg med John Montgomery (død 1733) i 1732. De fikk en sønn Alexander som siden ble parlamentsmedlem for grevskapet Monaghan på Irland. Etter oberst John Montgomerys død giftet hun seg med William Clement, visedomprost av Trinity College i Dublin og parlamentsmedlem for både Trinity College og byen Dublin. Hun døde ved Beaulieu i grevskapet Louth på Irland i 1790, 97 år gammel. Doktor Coxe mottok en umåtelig stor bevilgning på landområder i Nord-Amerika fra Karl II ved den nedre Mississippi-dalen. Men han dro aldri over til Den nye verden. Isteden var det hans sønn, oberst Daniel Coxe, den yngre (1673–1739), og en representant, John Tatham, som reiste i hans sted. Obert Coxe bodde i de amerikanske koloniene fra 1702 til 1716 og etter at han hadde kommet seg tilbake til England publiserte han en redegjørelse i 1722 av sine reiser og en beskrivelse av området som utgjorde hans fars krav. Teksten het "A Description of the English Province of Carolana, by the Spaniards called Florida, And by the French La Louisiane". Selv om doktor Coxe aldri forlot England tjenestegjorde han nominelt som guvernør av New Jersey ved kjøp av landområder, og kjøpte ytterligere større områder med land flere steder i de amerikanske koloniene. Han gjorde et forsøk på å grunnlegge en koloni av hugenotter i Virginia, men det feilet. Doktor Coxe kjøpte også en bevilgning på land i 1698 kjent som «Carolina» fra arvingene av familien Heath. Denne eiendommen forble i familien Coxes eie fram til 1769 da det ble utvekslet for land i Mohawk-dalen som i dag er kjent som delstaten New York. Coxe åpnet et av de tidligste kommersielle keramikkverkstedene i New Jersey. Doktor Coxes sønn, oberst Daniel Coxe ble utnevnt av hertugen av Norfolk som provinsiell stormester av frimurerne for provinsene New York, New Jersey og Pennsylvania, men døde før han hadde opprettet noen losjer. I 1691 skal doktor Coxe angivelig ha solgt 120 km2 med land i vestlige New Jersey til en ny gruppe eiendomseiere som kalte seg for West Jersey Society, og som hadde promotert dette landet i stor grad til bosettere på Long Island og i New England. Men i 1731, nær førti år senere, dukket doktor Coxes sønn oberst Daniel Coxe opp og hevdet at han eide eiendommene via et overveiende dokument som hans far hadde nedtegnet år tidligere. Til stor misnøye for bosetterne gikk retten med på oberst Coxes krav. Hundrevis av familier ble tvunget til kjøpe deres eiendommer på nytt fra oberst Coxe eller i motsett fall bli forvist. Den påfølgende skandalen var en av mange urettferdigheter som hisset opp amerikansk raseri mot de engelske i årene som førte fram til den amerikanske uavhengighetskrigen. Det var flere rettssaker og det skjedde opptøyer. Til sist var det mange beboere som forlot New Jersey, enten fordi de ikke var i stand til å betale oberst Coxe eller grunnet avsky for oberstens omfattende politiske korrupsjon. En gruppe bosatte ved elven Yadkon i hva som da var fylket Rowan. Dette samfunnet fortsatte å tiltrekke seg nye bosettere i de neste tiårene. På anmodning fra dronning Anne leverte Coxe fra seg guvernørpost for Jersey, men behold andre eiendomsrettigheter. Doktor Coxe døde i 1730 og ble gravlagt i London. Hans portrett henger i Royal College of Physicians i London. Hans sønn, oberst Coxe, døde i 1739. Parque Tezozómoc. Den kunstige innsjøen i Parque Tezozómoc Parque Tezozómoc er en park i El Rosario i Azcapotzalco nord i Mexico by. Den blei åpna i 1982, og er utforma av arkitekten Mario Schjetnan. Den dekker et område på 28 hektar, og har blant annet en kunstig innsjø med ei lita øy. Parken er oppkalt etter Tezozómoc, som var tlatoani av Azcapotzalco fra 1342 til 1426. Bosque de San Juan de Aragón. Bosque de San Juan de Aragón er et stort grøntområde i Gustavo A. Madero nord i Mexico by. Det har blant annet en innsjø, et akvarium, en skøytebane, et svømmebasseng og et utendørsteater. Dyrehagen Zoológico de San Juan de Aragón ligger like vest for området, og i sør befinner idrettsanlegget Deportivo Oceanía seg. Bosque de San Juan de Aragón ble oppretta i 1964 og dekker et areal på 162 hektar, hvorav 114 hektar er grøntarealer. Zoológico de San Juan de Aragón. Zoológico de San Juan de Aragón er en dyrehage i Mexico by. Den befinner seg i Gustavo A. Madero nord i byen, ved den vestlige enden av Bosque de San Juan de Aragón. Den ble åpna 20. november 1964. Den dekker et areal på 36,5 hektar, og er med det den største av de tre dyrehagene i Mexico by. Eksterne lenker. San Juan de Aragon Zoológico de Chapultepec. Zoológico de Chapultepec er en dyrehage i Chapultepec i Mexico by. Den er Mexicos mest besøkte dyrehage, med om lag 5,5 millioner besøkende årlig. Den dekker et areal på 17 hektar. Den ble åpna 6. juli 1923 med 243 dyr. Den har i dag rundt 1930 dyr fordelt på 250 arter. Eksterne lenker. Chapultepec Zoológico Los Coyotes. Fuglebur i Zoológico Los Coyotes Zoológico Los Coyotes er en dyrehage i Coyoacán sør i Mexico by. Den ble åpna 2. februar 1999, som et supplement til byens to andre dyrehager. Den har hovedsakelig en regional fauna, med arter som hører hjemme i Mexicodalen, deriblant to coyoter. Dyrehagens navn spiller på at den ligger i Coyoacán, som betyr «Coyotestedet» på nahuatl. Eksterne lenker. Los Coyotes Estadio Luis de la Fuente. Estadio Luis de la Fuente Estadio Luis «Pirata» de la Fuente er et stadion i den meksikanske byen Veracruz. Det har en kapasitet på 30 000 tilskuere, og er hjemmebanen til fotballaget Tiburones Rojos de Veracruz. Det brukes også til konserter. Stadionet ble åpna 17. mars 1967. Det er oppkalt etter den kjente fotballspilleren Luis de la Fuente, som ble født i Veracruz. Luis de la Fuente El Tepeyac nasjonalpark. El Tepeyac nasjonalpark (spansk: "Parque Nacional El Tepeyac") er en liten nasjonalpark nord i Mexico by. Den dekker deler av åsen Tepeyac. Størsteparten av nasjonalparken befinner seg i Gustavo A. Madero i Det føderale distriktet, og en liten del i Tlalnepantla de Baz kommune i delstaten México. Nasjonalparken ble oppretta 18. februar 1937 og dekker et areal på rundt 1 500 hektar. Den har blant annet et stort område med eukalyptusskog, som ble planta ut på begynnelsen av 1900-tallet. Adrian Le Roy. Adrian Le Roy (født ca 1520 i Montreuil; død 1598 i Paris) var en fransk luttspiller, musikkforlegger og komponist. Han kom fra en velstående kjøpmannsfamilie og i Paris 1551 grunnla han sammen med fetteren Robert Ballard musikkforlaget "Le Roy & Ballard". Kong Henrik II gav dem i august 1551 privilegium til å trykke musikk. Etter kort tid var Le Roy en av samfunnstoppene i den parisiske sosieteten og ble i Paris' salonger kjent med mange av byens kunstnere. I februar 1553 fikk forlaget tittelen "imprimeur du Roi en musique" som Pierre Attaingnant hadde hatt tidligere. Privilegiet sikret Le Roy & Ballard beskyttelse mot konkurrenter og gav verdifull kommersiell prestisje. Kongelig beskyttelse var viktig for forlagets suksess siden de var sikret god tilgang på hoffmusikernes nyskrevne musikk og et marked for publikasjonene. De neste to tiårene trakk rivaliserende forlag seg ut av markedet og fra 1570 hadde Le Roy & Ballard nærmest monopol på utgivelse av musikk. Forlaget holdt det gående til 1800-tallet. Mens Robert Ballard var forretningsmannen, var Le Roy musikalsk leder. Han vant et ry som komponist og arrangør av sanger og instrumentalmusikk. Av sine egne verker publiserte han minst seks bøker med luttmusikk og fem bind med gitar- og cisterarrangementer. Le Roi hjalp sin venn Orlando di Lasso, introduserte ham for hoffet og publiserte musikken hans. Le Roy ferdes også i kong Karl IXs hoff og ble en innflytelsesrik musikkrådgiver med stor innfytelse på musikksmaken i Frankrike. Bosque de Tlalpan. Bosque de Tlalpan er en skog i Tlalpan sør i Mexico by. Den har en utstrekning på 253 hektar, og er habitat for en rekke dyre- og plantearter. I 1970 ble skogen åpna som et rekreasjonsområde. Robert Ballard (musikkforlegger). Robert Ballard (født rundt 1525/30; død i 1588) var en fransk musikkforlegger. Sammen med fetteren fetteren Adrian Le Roy grunnla Ballard musikkforlaget "Le Roy & Ballard" i Paris 1551. Le Roy var musikalsk leder og Ballard forretningsmannen. Forlaget fikk i 1552 kongelig privilegium i å publisere musikk, og bare i andre halvdel av 1500-tallet gav "Le Roy & Ballard" ut rundt 3 000 verk over 350 utgivelser. Etter Le Roys død gikk monopolet over på familien Ballard alene og de klarte å forsvare det helt til 1790. Ballards sønner var også i musikkbransjen: Pierre overtok forlaget mens Robert (II) ble en kjent luttspiller, komponist av luttmusikk og luttlærer. Tepeyac. Skulptur på Tepeyac til minne om Jomfruens åpenbaring Tepeyac er en ås i Gustavo A. Madero nord i Mexico by. Den er en del av Sierra de Guadalupe. På denne åsen sies det at Juan Diego Cuauhtlatoatzin møtte Jomfruen av Guadalupe i desember 1531 og mottok ikonet av henne. Like sør for Tepeyac er Guadalupebasilikaen, hvor ikonet stilles ut, oppført. El Tepeyac nasjonalpark dekker deler av Tepeyac. Cerro de la Estrella nasjonalpark. Sti i Cerro de la Estrella nasjonalpark Cerro de la Estrella nasjonalpark er en liten nasjonalpark i Iztapalapa øst i Mexico by. Den omfatter høyden Cerro de la Estrella og skogene rundt. Nasjonalparken ble oppretta 14. august 1938. Cerro de la Estrella er av viktig religiøs og arkeologisk betydning, og skogene rundt er en viktig grønn lunge i den østlige delen av byen, som ellers er tett befolka. Søren Jørgensen Aandahl. Søren Jørgensen Aandahl (født 1802, død 1886) var en norsk politiker, stortingsrepresentant og gårdbruker. Han representerte Romsdals Amt (Møre og Romsdal) i fire stortingsperioder. Han ble først valgt til Stortinget i 1842-1844. Aandahl var da utenfor Stortinget i tre perioder før han ble valgt inn igjen i 1851. Han satt da i tre perioder frem til 1858. Olav Dag Viken. Olav Dag Viken (født 1905 i Jølster) er en norsk tidligere tannlege, politiker og bildekunstner. Viken tok tannlegeeksamen i Oslo 1930, og flyttet til Ski samme år. Han etablerte sin hovedpraksis i Rutheimgården i Ski sentrum, men flyttet til Løkkegården i 1962. Han var aktiv kommunepolitiker for venstre. Viken stiftet Ski kunstforening i 1968, og står selv bak en rekke kunstverk. Han har laget en byste av spillemannen og komponisten Anders Viken. Bysten står ved Skei Hotel i Jølster. Skis kommunevåpen med tre hestehoder i en ring er tegnet og konstruert av Olav Dag Viken. Simon Vukčević. Simon Vukčević (født 29. januar 1986 i Titograd, i tidligere Jugoslavia) er en serbisk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers i Premier League. Spillerkarriere. Vukčević begynte karrieren i FK Partizan. Der spilte han lenge med drakt nummer 1, grunnet sin popularitet. I 2006 meldte han en overraskende overgang til FK Saturn Moskva Oblast i Russland. Grunnet dårlig holdning til trening ble han forvist til reservelaget. Han spilte seg etterhvert til en førstelagsplass igjen, men mistet plassen nok en gang. Og trenerbytte gjorde sitt til at han forsvant til Sporting Lisboa i Portugal. Han scoret i sin første kamp i Sporting-drakten, og i ligapremieren ble han kåret til banens beste. På banen viste han blendende spill og scoret også viktige mål, men hans prestasjoner utenfor banen gjorde ham ikke til en favoritt hos treneren. Blackburn Rovers. Allerede i 2008 meldte Blackburn Rovers og Bolton Wanderers sin interesse for serberen. Det ble ikke noen overgang den gangen, men den 26. august 2011 sikret Steve Kean hans underskrift og han ble Blackburn Rovers spiller. Han scoret i sin debut fra start i rovers-drakten, i 3-2 seieren mot Leyton Orient i liga-cupen den 20. september 2011. 3 dager tidligere ligadeburte han som innbytter i 4-3 seieren over Arsenal FC hjemme på Ewood Park. Karl Johan Aarønes. Karl Johan Aarønes (født 8. mai 1900 på Bolsøy, død 12. august 1969) var en norsk arbeiderpartipolitiker og stortingsrepresentant. Aarønes gill på Møre folkehøyskole fra 1917 til 1918 og tok en kort teknisk utdannelse i Kristiania fra 1921 til 1922. Han arbeidet det meste av sin yrkeskarriere utenom politikken i Veikontoret i Møre og Romsdal. Aarønes arbeidet som arbeidsdirektør i Møre og Romsdal da han pensjonerte seg i 1967. Politikk. Han var et medlem av bystyret i molde fra 1945 til 1955 og 1959 til 1963. Han var også varaordfører i perioden 1951 til 1955 og 1959 til 1963. I stortingsvalget i 1949 ble han valg til første vararepresentant for kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke (Kristiansund, Molde, Ålesund) for stortingsperioden 1950-1953. Han møtte som fast representant i Stortinget i hele perioden for Ulrik Olsen, som var kommunalminister i Einar Gerhardsens andre regjering og i Oscar Torps regjering. Det westfaliske lavlandet. Det wstfaliske lavlandet, markert som D34 innenfor det nordtyske lavlandet Det westfaliske lavlandet, også kalt det westfaliske basseng, er et flatt landskap som hovedsakelig befinner seg i den tyske regionen Westfalen, med noen små områder innenfor Nordhein i sørvest og Niedersachsen i nord. Sammen med det nederrhinske lavland i vest, representerer det den nest sørligste regionen i det nordtyske lavlandet, etter Kölnlavlandet. På tysk er det westfaliske lavlandet kjent som "Westfälische Bucht", "Münsterländer Tieflands" og "Westfälische Tieflands-" eller "Flachlandsbucht". Det westfaliske lavlandet består av regionene Münsterland, Emscherland i sørvest, og flere regioner i sør som grenser til Sauerland omkring Hellweg. Det westfaliske lavlandet er klassifisert som en stor enhet innenfor Tysklands naturregioner og er nummer 54 i "håndbok om inndelingen av de naturlige regioner i Tyskland" ("Handbuch der naturräumlichen Gliederung Deutschlands"). Det er også representert som region D34 i Bundesamt für Naturschutz. Asprilio Pacelli. Asprilio Pacelli (født rundt 1570 i Vasciano ved Narni i Umbria; død 4. mai 1623 i Warszawa) var en italiensk kapellmester og komponist. Han fikk sannsynligvis sin musikalske utdannelse Roma og var kapellmester ved ulike romerske kirker fra 1594, til slutt i Peterskirken. Etter kort tid i denne stillingen inviterte kong Sigismund III av Polen ham til å overta ledelsen av hoffkapellet. Pacelli aksepterte og tilbrakte de siste tjue årene av sin levetid Krakow og Warszawa. Forgjengeren, Luca Marenzio, hadde fått nivået opp på et høyt nivå, og den standarden maktet Pacelli å holde. Pacelli skrev en mengde verk, hvorav de fleste er tapt. Noen madrigaler, motetter og salmer er bevart og noen ytterligere verk i ulike samlinger. Stilistisk sto Pacelli i den romerske tradisjonen og verkene hans er av stor musikalsk og håndverkmessig kvalitet,og øvet stor innflytelse på utviklingen av musikken i Polen. Agostino Agazzari. Agostino Agazzari (født 2. desember 1578 i Siena; død 10. april 1640 samme sted) var en italiensk komponist og musikkteoretiker fra barokktiden. Liv. Agazzari kom fra en gammel adelsfamilie i Siena. Etter sin første kunstneriske utdannelsen reiste han i 1601 til Roma der han arbeidet som dosent ved Collegium Romanum i årene 1602 til 1607. På denne tiden ble han også kjent med musikeren Lodovico Grossi da Viadana. I 1607 vendte Agazzari tilbake til Siena og ble samme år utnevnt til førsteorganist ved byens katedral. I 1630 avanserte han til kapellmester. Agazzari komponerte ved siden av kirkemusikk og madrigaler også dramaet "Eumelio". Som musikkteoretiker er han den dag i dag kjent for sitt verk "Del sonare sopra il basso", et av de tidligste og viktigste verk over basso continuo. Michael Praetorius' "Syntagma musicum" er influerte av dette verket. Lodovico Grossi da Viadana. Lodovico Grossi da Viadana (også Lodovico Viadana; født rundt 1560 i Viadana ved Parma; død 2. mai 1627 i Gualtieri), var en italiensk komponist fra overgangstiden mellom renessanse- og barokkmusikk. Liv. Det egentlige fødselsnavnet var Lodovico Grossi. Costanzo Porta kan ha vært Viadanas lærer. I 1594 fikk VIadana posten som korleder ved katedralen i Mantova. I 1597 reiste han til Roma, og tilbake i Mantova ble han i 1602 korleder ved San Lucca. Deretter hadde Viadana samme post i ulike norditalienske byer, som Concordia ved Venezia og i Fano. Viadana var medlem av Fransiskanerordenen og fra 1614 til 1617 virket han for sin orden i provinsen Bologna; ved siden av Mantova også i Ferrara og Piacenza. Rundt 1623 trakk han seg tilbake til klosteret Santa Andrea i Busseto. Verk. Viadana var den første betydelige komponist som tok i bruk den nyutviklede generalbassbesifringen. Det gjorde han i "Cento concerti con il basso continuo – Concerti a una voce con l'organo", op. 12. "Salmi a 4 cori op. 27" hører til hans beste verk. Verket er komponert i en konsertant stil som kontrasterer fem solostemmer, et trestemmig kor og ulike instrumenter (3 orgler, chitarrone, strykere, fagotter og trompeter. Hellige Sergei og Herman av Valamo. Hellige Sergei og Herman av Valamo var to munker som virket som misjonærer i Karelen mest sannsynlig på 900- eller 1000-tallet, og regnes som grunnleggere av Valamo kloster på Valamoøyene i Ladogasjøen i Russland. De er kanonisert som helgener av Den russisk-ortodokse kirke og deres festsdag er 28. juni. Kinyarwanda (film). "Kinyarwanda" er en amerikansk-rwandesisk film fra 2011 som handler om folkemordet i Rwanda. Den er regissert av Alrick Brown, og hadde premiere under Sundance filmfestival hvor den vant prisen «World Cinema Dramatic Audience Award». Filmen ble spilt inn i løpet av 16 dager i Kigali, og består av en rekke mindre historier som flettes inn i hverandre. Nader og Simin – et brudd. "Nader og Simin – et brudd" (persisk: جدایی نادر از سیمین, translitterasjon: "Jodái-e Náder az Simin") er en iransk film fra 2011 regissert av Asghar Farhadi. Filmen handler om ekteparet Nader (spilt av Peyman Moadi) og Simin (Leila Hatami) som separeres, og intrigene som følger etter at mannen leier en dame til å stelle sin gamle, Alzheimer-rammede far. Nadya Khamitskaya. Nadya Khamitskaya (født 1982 i Hviterussland) er en danser og designer, mest kjent for sin deltakelse i TV 2s underholdningsprogram Skal vi danse. Khamitskaya har vunnet norgesmesterskapet i dans fem ganger. Privatliv. Khamitskaya kom til Norge som 17-åring for å gjøre en karriere som danser. Hun er samboer med VG-journalisten Mads A. Andersen, og sammen venter de sitt første barn våren 2012. Skal vi danse. Khamitskaya ble først kjent som en av de profesjonelle danserne gjennom flere sesonger av Skal vi danse. Design. Khamitskayas design kalles "Venti Uno", som er italiensk og betyr "21". Kjoledesignet ble første gang vist under Oslo Fashion Week i 2008. Designkarrieren tok av da det kom frem at Khamitskaya hadde designet gullkjolen til Therese Johaug under Ski-VM 2011 i Oslo., og da hun designet Dorthe Skappels kjoler til Gullruten 2011. Meritter. Nadya Khamitskaya har vært i norgeseliten i dans. Eirik Bengtson. Eirik Eskedal Bengtson (født 10. februar 1983) er en norsk vokalist fra Arendal. Bengtson er vokalist i heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal. Tre hundre Tang-dikt. "De tre hundre Tang-dikt" (kinesisk: 唐詩三百首, pinyin: "Tángshī sānbái shǒu") er et standardutvalg av dikt fra Tangdynastiets tid, som ble kompilert i 1763/64 av Sun Zhu (1711–1778). Helt nøyaktig dreier det seg om 310 dikt. Historie. Samlingen "Samtlige Tangdikt" ("Quan Tangshi"), som ble sammenstilt i 1705-1707 etter forordning fra Kangxi-keiseren, omfattet knapt 49.000 dikt, og denne samlingen ble upraktisk å forholde seg til. Å begrense seg til 300 dikt ble besluttet på forbilde av den gammelkinesiske klassikeren Shijing, som omfattet 305 oder. Innhold. Samlingen omfatter dikt fra 74 diktere. De hyppigst representerte er Du Fu, Li Bai og Wang Wei. Utvalgskriteriene har vært omstridte; for eksempel er det ikke medtatt et eneste dikt av Li He. Men uansett har antologien hatt en meget stor innflytelse på hvilke diktere fra Tang-tiden som er blitt fremtredende i senere tiders litterære hukommelse. Jessy Dixon. Jessy Dixon (født 12. mars 1938 i San Antonio i Texas, død 26. september 2011 i Chicago) var en amerikansk gospelsanger, sangforfatter og pianist. Han hadde stor suksess, noe som blant annet ble vist gjennom sju Grammypris-nominasjoner i løpet av karrieren og dessuten gjennom samarbeidet med artister som Paul Simon, Andrae Crouch og Bill Gaither. Han skrev sanger for Amy Grant, Natalie Cole, Cher og Diana Ross. Alt fra han var liten, studerte han klassisk piano. Som tenåring ble han med i Refuge Church of Our Lord Jesus Christ. Han fikk et stipend til å gå på et lokalt katolsk college, men sluttet der for å bli musiker, og alt som 17-åring reiste han som sanger til svarte menigheter i California, Texas og Louisiana. I 1957 ble han oppdaget av den kjente Chicagobaserte gospelmusikeren pastor James Cleveland, som ba ham flytte til Chicago. Der ble han pianist og sanger i Clevelands gruppe The Original Chimes, noe som han senere omtalte som å ta en universitetseksamen i blues og gospelmusikk. Midt på 1960-tallet begynte han å komponere for Thompson Community Singers, noen av hans tidlige sanger har blitt standardsanger i gospelmusikk, blant andre "Sit at His Feet and Be Blessed" og "I Love to Praise His Name." I 1970-årene samarbeidet han og bandet Jessy Dixon Singers med Paul Simon, det resulterte i to plater som solgte over en million eksemplarer hver. Men det var gospelsanger han var, han ga ut 18 album mellom 1964 og 2006 — fem av dem solgte til gull — og han turnerte over hele verden. Blant annet holdt han over 500 konserter i Norge. De siste årene var han aktiv i Gaither Homecoming og deltok på en rekke av konsertene som ble tatt opp på video og DVD. Alexander Whitaker. Alexander Whitaker (1585–1616) var en engelsk teolog som bosatte seg i Nord-Amerika i kolonien Virginia i 1611 og etablerte to kirker i nærheten av kolonien Jamestown. Blant sine samtidige var han kjent som «Apostelen fra Virginia». Whitaker var født i landsbyen Holme i Cambridgeshire og fikk sin akademiske utdannelse på Trinity College ved Universitet i Cambridge og ble deretter prest i nordlige England. Han var sønn av William Whitaker (1548–1595), en kjent protestantisk lærd og mester ved St John's College ved Universitet i Cambridge. I 1611 reiste Whitaker til Virginia i Den nye verden hvor han ble en populær og godt like religiøs leder hos både nybyggerne som de innfødte indianerne. Han var den som var ansvarlig for konverteringen og dåpen til algonquian-indianerkvinnen Pocahontas. Richard Bucke fra Wymondham tilbød henne som ektefelle til John Rolfe i 1614. Whitakers relative toleranse for indianerbefolkningen er også gjenspeilt i hans prekener, en del av disse ble sendt tilbake til England for vinne støtte for nye kolonier i Nord-Amerika. Den mest kjente av disse prekenene var "Good Newes from Virginia" (1613), hvor han beskrev den innfødte befolkningen som "«servants of sinne and slaves of the divill»", («tjenere av syndere og treller av djevelen»), men anerkjente dem også som «sønner av Adam» som var en meget forståelsesfull generasjon, "«quicke of apprehension, suddaine in their despatches, subtile in their dealings, exquisite in their inventions, and industrious in their labour.»" («rask i oppfattelsen, brå i avsendelsen, subtil i handling, fortreffelig i oppfinnelser, og flittig i arbeid.») Som mange av de tidlige bosetterne fikk Whitaker ikke et langt liv. Han druknet i 1616 (tilfeldigvis det samme år som William Shakespeare døde). Før han forlot England hadde Whitaker krysset spor med Christopher Levett, en handelsmann fra York som senere ble sjøkaptein og utforsker av New England. I Whitakers testamente fra 1610 hadde han bemerket at han skyldte "«Christopher Levite, a linen draper of the city of York»", et draperi av lin, verd 5 pund. Levett grunnla senere den første bosetningen i Portland i Maine hvor han ble gitt landeiendommer tilsvarende 24 km2 av kongen, men bosetningen feilet. Seventh. __NOTOC__ Seventh er et thrash metal-band fra Arendal etablert i 2007. Bandet har spilt som oppvarming for blant andre Satyricon, Stonegard og Bulk. Seventh var ett av de to første utenlandske bandene som fikk spille på "JuRoTo Open Air"-festivalen i Tyskland. De spilte også på Hovefestivalen i 2010 og 2011, sist år på Amfiscenen. Bandet spilte inn EP-en "Equlibrium" med Bård Torstensen som produsent, og han sto også bak innspillingen av debutalbumet "Tzolk'in". Gjelbreen. Gjelbreen er en isbre som ligger sentralt i Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 40 kilometer lang og strømmer nordover mellom Brattnipane og Mefjell. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble framstilt av norske kartografer i 1957. Rune Ulvestad. Rune Ivar Ulvestad (født 28. mai 1957) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller for Molde og Aalesund. Han er i dag trener for Herd. Han var tapende cupfinalist for Molde mot Brann i 1982 og scoret i finalen. Han var Moldes toppscorer i 1981 og 1985. Han er far til Aalesund-spilleren Fredrik Ulvestad, Molde-spilleren Pål Erik Ulvestad, samt Herd-spillerne Dan Peter Ulvestad og Andreas Ulvestad. Gunnestadbreen. Gunnestadbreen er en isbre som ligger i den sentrale delen av Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 30 kilometer lang og strømmer nordover mellom Widerøefjellet og Walnumfjella. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter løytnant Alf Gunnestad som var flyger på Thorshavn-ekspedisjonen 1933–34. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av norske kartografer i 1957. Einar Jenssen (1930–1979). Einar Jenssen (født 1930 i Mosvik, død 9. september 1979) var en norsk brukseier og politiker (H). Han var eier og daglig leder ved Vinje bruk i Mosvik fra 1964. Frem til sin død var han blant annet formann i Mosvik Skogråd, formann i Inn-Trøndelag Skogselskap (fra 1974) og tillitsvalgt i Skogbruksforeningen av 1950. Fra oppstarten i 1970-årene var han også medlem av det interkommunale utvalget for realiseringen av Skarnsundbroen. Jenssen var medlem av Mosvik kommunestyre og formannskap samt innehaver av flere kommunale verv, og i 1976 ble han også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Året etter overtok han som gruppeleder på fylkestinget etter Gunnar Vada, som ble innvalgt på Stortinget. Einar Jenssen omkom i en drukningsulykke ved Meltingvatnet, 49 år gammel. Han var sønnesønn av major og brukseier Einar Jenssen samt nevø av direktør Henning Throne-Holst. Ole Olsen Evenstad (1781–1833). Ole Olsen Evenstad (1781-1833) var en norsk gårdbruker fra Stor-Elvdal. Han ble valgt som stortingsrepresentant for perioden 1833-1835 fra Hedmark Amt, men møtte ikke, på grunn av sykdom. Fron badeland. Fron Badeland (også kalt Fronsbadet) er et regionalt badeanlegg som Sør-Fron og Nord-Fron kommuner eier halvparten av hver. Før byggingen av badelandet tok til, var det en bred og stor diskusjon mellom kommunene i hvilken av komunnene badelandet skulle ligge. Badeanlegget ble ferdigstilt på nyåret i 2010, etter to års byggeperiode. Offisiell åpning foregikk fredag 29. januar 2010 ved ordfører Aksel Eng for Sør-Fron kommune. Tidligere var det et mindre basseng der Fron badeland ligger i dag, som ble brukt hovedsakelig av skolelever i Sør-Fron kommune, fra barneskolene i Midtbygda, Lia og Harpefoss. Fasiliteter. 25 meters svømmebasseng med 6 baner, startpaller og vendebrett. Beliggenhet. Badeanlegget ligger på samme sted som Sør-Fron kulturhus i Harpefoss i Sør-Fron kommune. Liste over Eritreas presidenter. Liste over Eritreas ledere inneholder foreløpig (pr 2011) én president, valgt i 1993. Costanzo Porta. Costanzo Porta (født 1528/29 i Cremona; død 19. mai 1601 i Padova) var en italiensk kapellmester og renessansekomponist. Liv. Porta var fransiskaner og tilhørte klosteret i Casalmaggiore. Rundt 1549 flyttet han til Venezia hvor han ble elev av komponisten Adrian Willaert og dessuten godt kjent med Gioseffo Zarlino og Claudio Merulo. I 1565 overtok han kapellmesterposten ved "Basilica di Sant'Antonio" i Padova og hadde de følgende årene samme jobb i kirkene i Loreto, Ravenna og Bologna, men vendte til slutt tilbake til sin opprinnelige jobb i Padova hvor han ble til sin død. Blant hans mange elver var Lodovico Grossi da Viadana og Giulio Cesare Gabussi. Verk. Porta ble i sin egen tid regnet som en viktig og innflytelsesrik komponist, mange så ham som Palestrina og Orlando di Lassos likemann. Han skrev overveiende kirkemusikk og var en svært produktiv komponist. Han komponert en del motetter, messer og fire bøker med madrigaler Han tilhørte den venetianske skolen og ble regnet som en ekspert på kontrapunktikk. Giulio Cesare Gabussi. Giulio Cesare Gabussi (født rundt 1555 i Bologna; død 12. september 1611 i Milano) var en italiensk kapellmester og komponist. Utdannelsen fikk han i Hjembyen og i Ravenna av Costanzo Porta. Etter 1580 overtok han kapellmesterstillingen ved domkirka i Forlì og virket fra 1594 i den samme posisjonen ved domkirka i Milano. Etter et kort mellomspill i tjeneste hos kong Sigismund III av Polen i Kraków, vendte han tilbake til sin gamle stilling ved domkirka i Milano og ble der livet ut. Hans klangsterke verk – motetter, madrigaler og andre komposisjoner – er skrevet helt i tråd med 1500-tallets stilidealer. Tidslinje over Sarpsborgs historie. 1016: Byen grunnlegges ved Sarpsfossen av kong Olav den hellige, og blir hovedstad i Norge. 1019: Kong Olav II gifter seg med dronning Astrid i Sarpsborg. 1030: Trondheim overtar for Sarpsborg som hovedstad, og forblir hovedstad til Bergen overtar i 1217, Oslo i 1314 og København i 1536. 1135: Sarpsborg nevnes som en av de seks norske byene, sammen med Trondheim, Bergen, Oslo, Tønsberg og Kungälv. 1460: Sarpsborg får privilegiebrev av kong Christian I, og oppnår dermed samme rettigheter som Tønsberg og Oslo. 1567: Byen brennes. Sarpsborg gjenoppbygges som festningsby 13 km lenger sørvest, i det som i dag kalles Gamlebyen. 1569: Sarpsborg by bytter navn til Fredrikstad, for å unngå navneforvirring. Brannruinene der Sarpsborg lå blir kalt Gammelby. 1702: 14 mennesker og 200 dyr omkommer når 1 million kubikkmeter leire raser i Sarpsfossen og utsletter ruinene av gamle Sarpsborg by. 1766: Etter mange år med rettssaker mot Fredrikstad får Borregaard tilbake bruksretten til egen jord. 1825: Kongen vedtar at sarpingene fra 1827 ikke skal betale skatt til Fredrikstad, og grunnlaget for løsrivelse fra Fredrikstad legges. 1839: Området ved Sarpsfossen får på nytt bystatus med navnet Sarpsborg, til protester fra Fredrikstad, som frykter for byens framtid. 1845: Sarpsborg er Norges nest største trelasthavn, takket være stor vekst hos sagbrukene Borregaard og Hafslund ved Sarpsfossen. 1854: Den første brua over Glomma åpner, og fundamentene er fortsatt i bruk på dagens Sarpsbru. 1855: Sarpsborg blir bryggeriby. Bryggeriet heter nå Borg, og har kontroll over både Hansa i Bergen og CB i Kristiansand. 1860: Borregaard og Hafslund mister eneretten til å skjære tømmer, og Fredrikstad styrker seg på ny som skipshavn. 1861: Byens nye rådhus og kirke brenner ned i en stor bybrann. 1864: Fylket kjøper tomt på Kalnes for å bygge sykehus, men det skal ta over 150 år før sykehuset på Kalnes åpner. 1879: Østfoldbanen fra Oslo til Halden via Sarpsborg åpner, under seks år etter at Stortinget vedtok byggingen av banen. 1882: Østre linje av Østfoldbanen åpner, og dermed kan sarpingene ta tog mot Oslo via både Fredrikstad/Moss og Rakkestad/Askim. 1889: Fabrikkbedriften Borregaard etableres, med utenlandske eiere og navnet The Kellner Partington Pulp Company Limited. 1903: Sarpsborg Fotballklubb stiftes, og skal senere ta 6 Norgesmesterskap før klubben sammen med IL Sparta danner Sarpsborg 08 FF. 1909: Borregaard er Norges største bedrift med nesten 2000 ansatte, og forblir størst helt til Hydro blir større på 1970-tallet. 1910: Smaalenenes Social-Demokrat får med 3 stemmers overvekt Fredrikstad som utgiversted, og får raskt tusener av avisabonnenter i begge byer. 1917: Borregaard får norske eiere, kort tid tidligere har også Hafslund på motsatt side av fossen fått norske eiere. 1921: Østfold Arbeiderblad etableres med Sarpsborg som utgiversted og overtar raskt mange abonnenter fra Smaalenenes Social-Demokrat. 1929: Østfold Arbeiderblad blir Sarpsborg Arbeiderblad, etter at Aps sentralstyre overprøver lokale vedtak om én storavis for hele Østfold. 1930: Produktmessen Østfoldutstillingen arrangeres i Sarpsborg med 250.000 besøkende, over 20.000 bare på åpningsdagen. 1940: Sarpsborg besettes av 1.000 tyskere etter at kanonene på Greåker fort aldri kommer i sving fordi viktige deler oppbevares andre steder. 1941: Vidkun Quisling fremlegger planer om å slå sammen Sarpsborg og Fredrikstad til Borg, Norges 3. største by med 70.000 innbyggere. 1942: Oslo bispedømme deles i to, og Sarpsborg blir bispesete for det nye Borg bispedømme til 1945, mens Fredrikstad overtar i 1969. 1945: Tusener feirer i Sarpsborgs gater når Norge frigjøres fra Tyskland. 1952: Fem sangere fra et kor på Greåker omkommer i en kollisjon mellom en buss og en lastebil ved Uddevalla. 1956: Sentralsykehuset for Østfold innvies i Fredrikstad, etter lang tids drakamp mellom Sarpsborg og Fredrikstad om plasseringen. 1959: Etter knapt flertall i en folkeavstemning får Sarpsborg vinmonopol, og slipper å dra til Fredrikstad. I 1946 og 1951 ble det nei. 1962: Hovedveien mellom Norge og Sverige er blokkert i 17 timer i Sarpsborg etter et enormt snøfall hvor folk må sove i bilene. 1963: Sparta Amfi åpner som Norges første ishall, og IL Sparta etablerer seg som en av landets ledende i ishockey. 1969: Sagahuset åpner ved Sarpsborg torg, og er med sine 5.000 kvadratmeter Norges største kjøpesenter. 1971: St. Marie gate i Sarpsborg sentrum blir gågate, til store protester fra butikkene langs gaten. 1976: Det 147 meter høye landemerket Borregaardspipa reises, og blir stående til en ny og mindre pipe erstattet den i 2008. 1978: En ny bru over Glomma ved Sannesund åpnes og trafikken mellom Norge og Sverige ledes omsider utenom Sarpsborg sentrum. 1982: Med 11 stemmers overvekt blir Sarpsborg fylkeshovedstad i Østfold når Østfold Arbeiderparti sier ja til å bygge fylkeshus i Sarpsborg. 1986: Borregaard blir fusjonert med Orkla, og hovedkontoret for konsernet legges til Oslo. 1992: Nabokommunene Skjeberg, Tune og Varteig innlemmes i den nye storkommunen Sarpsborg, som firedobler innbyggertallet. 1992: Stortinget vedtar å bygge ut jernbanen gjennom Sarpsborg til dobbeltspor, en utbygging som med dagens byggetempo vil være klar rundt 2040. 1993: Fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina får et gjennombrudd på Borregaard hovedgård og danner grunnlag for Oslo-avtalen. 1995: Myndighetene vurderer å sprenge demningen i Sarpsfossen under storflommen i juni. 1999: Sentrumshandelen styrker seg med åpningen av Storbyen, etter at åpningen av tre sentre ved E6 de siste 15 årene hadde svekket sentrum. 1999: Ordfører Jan Engsmyr får Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe til å snu, og nytt sykehus vedtas da lagt til Sarpsborg, ikke Fredrikstad. 2000: Nordic Choice Hotels åpner et av Norges største konferansehotell og badeland ved E6 i Sarpsborg. 2005: 56 syke og 10 døde i legionellaepidemi forårsaket av smittekilde fra et av Borregaards renseanlegg. 2008: Europavei 6 er ferdig ombygget til fire-felts motorvei gjennom Sarpsborg, sju år før den opprinnelige planen. 2011: Tre ungdommer fra Sarpsborg omkommer under massedrapene på Utøya, og mer enn 10.000 går i fakkeltog i Sarpsborg etterpå. 2011: Inspiria science senter åpner på Grålum i Sarpsborg og både statsminister Jens Stoltenberg og kronprins Haakon besøker senteret. 2013: Arbeiderpartiet har styrt Sarpsborg i 100 år, siden de overtok for Venstre i 1913. 2015: Østfolds største arbeidsplass med 3.000 ansatte flyttes fra Fredrikstad til Sarpsborg når Østfoldsykehuset åpner. 2016: Sarpsborg feirer 1000 år, noe bare Tønsberg, Trondheim, Skien og Oslo av norske byer har gjort tidligere. Kilder: "Glimt fra Sarpsborgs historie" av Erling Bakken og Sarpsborg Arbeiderblads 75 års-jubileumsmagasin. Bagheli. Bagheli (devanagari: बघेली eller बाघेली) er et indoarisk språk som tales i den indiske regionen Baghelkhand i det sentrale India. Bagheli er ofte betraktet som en egen dialekt av hindi, og er klassifisert på denne måten under den indiske folketellingen (1991). Talende av Bagheli er hovedsakelig funnet i de seks distriktene Rewa, Satna, Sidhi, Shahdol, Umaria og Anuppur i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Beleiringen av Xiangyang. Beleiringen av Xiāngyáng og Fánchéng (tradisjonell kinesisk: 襄樊之戰; forenklet kinesisk: 襄樊之战; hanyu pinyin: "Xiāngfán Zhàn"), også kalt slaget om Xiāngyáng (襄陽之戰; 襄阳之战; "Xiāngyáng Zhàn") var en seks år lang beleiring utkjempet mellom det mongolske Yuán-dynastiet og det kinesiske Song-dynastiet fra 1267 til 1273. Mongolenes erobring av det sørlige Sòng-dynastiet hadde begynt allerede i 1235, og i løpet av de neste tredve årene hadde Sòng-styrkene klart å motstå flere av Mongolrikets store offensiver og flere ganger gått til motangrep mot dem, uten at de klarte å gjenerobre noen områder. I 1259 hadde også "khagan"en Möngke Khan dødd under sitt felttog i Sichuan. Det var først etter seieren i beleiringen av Xiāngyáng og Fánchéng at mongolske styrker var i stand til å trenge inn i det sørlige Sòngs kjerneområde. Xiāngyángs strategiske betydning lå i at byen var plassert slik at den dominerte Hanjiang. Da Yuán-styrkene hadde okkupert byen, kunne de dermed reise med skip langs Hanjiang ned til Yangzijiang. Dermed var ikke Sòng-dynastiet lengre beskyttet av naturlige barrierer etter slaget om Xiāngyáng, og etter et par år med militær motstand kollapset dynastiet, og dermed var dette slaget avgjørende. Det endelige slaget utkjempet mellom Sòng-lojalister og Yuán-styrker var slaget ved Yamen i 1279, hvor den siste Sòng-keiseren døde. Slaget besto av både trefninger, landangrep og beleiringen av byene Xiangyang og Fancheng i dagens Hubei, inkludert blokaden av byene på Hanjiang. De tradisjonelle mongolske kavaleriangrepene var vanskelige å gjennomføre i det skogkledde terrenget med mange militære utposter i det sørlige Sòng. Kinesiske ildlanser og kanoner ble brukt av mongolene i deres seierrike beleiring av Fánchéng etter at de hadde inntatt utpostene til de kinesiske styrkene fra Sichuan og Yuezhou, som klarte å bryte beleiringen, men som likevel ble beseiret. Særlig avgjørende ble bruken av vektstang-blidene, siden denne ikke var kjent i Kina før mongolene, som ble designet av to persiske muslimer kalt ʻAlāʼ ad-Dīn og Ismāʿil. Det sørlige Sòng-styrkenes kommandant Lü Wenhuan overga seg endelig til mongolenes "khagan" Khubilai Khan i 1273. Marco Polo hevdet i sin bok "Il Milione" at han tok del i slaget og medvirket til den mongolske seieren, men slaget hadde vært over i to år da han kom til Kina. Ghoul. Ghoul er et vesen i arabisk folketro. De holder til på gravplasser hvor de plyndrer graver og spiser lik. Ordet gohul er en engelsk omskriving av det arabiske ordet ("ghūl"), som betyr "«demon»". "Ghoul" er også navnet på en demon som lever i en ørken og kan ta form som et dyr, vanligvis en hyene. Dette vesenet tar uforsiktige ørkenvandrere i bakhold, dreper de og spiser de. Ghoul i populærkulturen. Ghouler og ghoul-lignende skapninger har ofte bitt brukt i litteratur, film, spill og musikk. Man finner blant annet ghouler i bøkene om Harry Potter, i C.S. Lewis sine bøker om Narnia, filmen "The Ghoul" fra 1993 og i rollespillet Dungeons & Dragons. Daniel Aga. Daniel Aga Bublil (født 10. november 1986) er en norsk fotballspiller og spiller til daglig for Finnsnes.Glimt trener Kåre Ingebrigtsen Daniel Aga har flere sesonger bak seg i norsk 2. divisjon, både for FK Lofoten og Fana IL. Han debuterte for FK Lofoten i 2. divisjon som 17-åring. Han rykket ned med klubben etter 2005-sesongen, men spilte en viktig rolle da klubben rykket opp til 2. divisjon i 2007 med over 20 mål. Alle målene vekket interessen til Bergensklubben Fana IL, som hentet han, men skader gjorde at han vendte nesen hjem igjen til Lofoten. Det ble med 8 mål på en halv sesong på lån i FK Lofoten, som igjen rykket ned fra 2. divisjon. Han var lenge under lupen til 1. divisjonsklubben Tromsdalen UIL, uten at en overgang ble gjort. Han slet med skader frem til 2011-sesongen, da han var tilbake for fullt og scoret 26 mål og ble seriens toppscorer. Han er tidenes mestscorende i FK Lofoten. Før 2012-sesongen skrev han under for 2. divisjons laget Finnsnes. Beagle 2. Beagle 2 var en mislykket romsondeferd til Mars. Sonden var en del av den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) sitt Mars Express-prosjekt. Han ble skutt opp sammen med modersonden fra Bajkonur i Kasakhstan den 2. juni 2003. Beagle 2 ble sluppet fri fra Mars Express på vei mot Mars 19. desember 2003. Sonden fløy så alene mot Mars i fem dager og var tenkt å gå inn i marsatmosfæren om morgenen 25. desember. Kontakten med Beagle 2 ble aldri oppnådd og man vet ikke om sonden landet på Mars. Sonden ble meldt tapt av ESA 6. februar 2004. Oscar Wilhelm Nilssen. Oscar Wilhelm Nilssen (født 12. august 1881 Hollandstorp, død 1959) var en norsk småbruker og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Nilssen ble født i Sverige som sønn av en skogsarbeider. Hans far emigrerte siden til USA, mens Oscar Nilssen dro til nabolandet Norge. Han arbeidet som skogsarbeider fra 1896, men ble småbruker ved Ågård i Løten fra 1911 og mottok norsk statsborgerskap samme år. Han var formann for den lokale kooperasjonen fra 1918 til 1923, og var medlem i representantskapet for Norges Kooperative Landsforening. Fra 1917 til 1921 var han varaformann og kassere for Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund. Han var partileder for den lokale valgkretsen i Søndre Hedemarkens i noen år, og var leder for fylkesstyret fra 1921. Han hadde sitt 30-årsjubileum i denne posisjonen i 1951, men trakk seg fra denne i 1954. En kortere pause fra politikken kom da Norges Kommunistiske Parti ble grunnlagt i 1923, da fylkesstyret vedtok å følge kommunistene. Nilssen valgte å holde seg hos Arbeiderpartiet, og ble dermed ekskludert som fylkesleder gjennom majoriteten av styret den 13. november 1923. Han fikk for øvrig tilbake sitt verv da det nye fylkesstyret for Arbeiderpartiet ble satt opp den 1. desember samme år. Nilssen ble valgt inn på Stortinget i 1921 som representant for valgkretsen i Hedmark fylke. Han ble deretter gjenvalgt ved Stortingsvalgene i 1924, 1927, 1930, 1933 og 1936. Han var medlem av arbeidskomiteen i Løten kommunestyre fra 1916 til 1928, og var deretter ordfører for Løten i perioden 1931 til 1940. Under okkupasjonen av Norge mistet han sin posisjon som ordfører og parlamentariker. Han ble også arrestert den 10. mars 1945 og satt fengslet i Hamar fengsel frem til 21. mars, da han ble flyttet til Grini fangeleir frem til krigens slutt. Etter krigen ble han igjen valgt til ordfører og satt siden i fylkestinget. Ivan Kristoffersen. Ivan Kristoffersen (født 21. januar 1931 i Tromsø) er en norsk journalist og var redaktør i avisa Nordlys fra 1976 til 1997. Kristoffersen vokste opp i Tromsø. Etter examen artium 1951 tok han Journalistakademiet og begynte tre år etter som journalistlærling i Nordlys. De første årene dekket han særlig Finnmark og fiskerisektoren. I 1964 ble han redaksjonssekretær, i 1974 reportasjesjef og til sist politisk redaktør i 1976 før han i 1982 ble ansvarlig redaktør. Han forble redaktør til han gikk av med pensjon i 1997. I Kristoffersens redaktørtid gikk avisen i retning av å være en partiavis for Arbeiderpartiet, til i større grad å være en regionavis for Nord-Norge uten så utpregede politiske bindinger. Hans spesialfelt var havrett og ressurs- og sikkerhetspolitikk i nordområdene, og denne ekspertisen bidro til at han fra 1979 til 1981 var statssekretær for fiskeriminister Eivind Bolle. I 1972 hadde han vært tilhenger av norsk medlemskap i EU (da EEC), men etter medlemskapsforhandlingene forut for folkeavstemningen i 1994 byttet han side fordi han mente avtalen ikke sikret nordnorske fiskerinteresser godt nok. Særlig ble hans lederartikkel som anbefalte folk å stemme nei 15. november 1994 sett på som viktig. I 1993 utga han en biografi om fiskeren og arbeiderpartipolitikeren Aldor Ingebrigtsen (1888–1952), og i 1997 en biografi om forfatteren og humoristen Arthur Arntzen. Fra 1998 til 2001 han leder for Kringkastingsrådet. Tore Planke. Tore Planke (født 25. januar 1943 i Oslo) er en norsk sivilingeniør og gründer av selskapet Tomra Systems. Planke tok eksamen ved Institutt for teknisk kybernetikk på Norges tekniske høgskole (nå NTNU) i Trondheim 1969 og hovedfag med emnet datastyring av industriprosesser og numerisk styring av verktøymaskiner. Etter utdanningen arbeidet han først ved SINTEF i Trondheim og deretter i Norcontrol i Horten. Han kom på ideen om å la fotoceller identifisere ulike flasketyper og han tok ut sitt første patent slik teknologi i 1973. Sammen med sin bror Petter Planke etablerte Tore Planke flaskeautomatselskapet Tomra 1972. Planke var senere markedsdirektør i noen år før han forlot Tomra i 1986. Senere etablere han firmaet Vensafe i Moss som produserte automater for butikkjøp av særlig tyveriutsatte varer. Planke har innvilget over ti ulike patenter. Fobos-programmet. Fobos-programmet bestod av to romsonder (Fobos 1 og Fobos 2) som ble sendt opp av Sovjetunionen. Fobos-programmet hadde som oppgave å studere planeten Mars og dens måner Phobos og Deimos. Fobos 1 ble skutt opp 7. juli 1988 mens Fobos 2 ble skutt opp 12. juli samme år. Fobos 1 gikk tapt 2. september 1988 på grunn av en programmeringsfeil som gjorde at romsonden vendte solfangerne vekk fra solen, noe som medførte at batteriene gikk tomme. Fobos 2 nådde frem til Mars og samlet inn data om planeten og dens måne Phobos. Rett før den siste delen av oppdraget, da romsonden skulle fly i en høyde av 50 m over overflaten og sette ned to landingsfartøy, en mobil enhet (kjent som "frosk") og en stasjonær plattform, mistet man kontakt med romsonden. 27. mars 1989 ble Fobos-programmet avsluttet siden man ikke lengre kunne få kontakt med Fobos 2. Arne Johansen Juland. Arne Johansen Juland (født 17. august 1877, død 1957) var en norsk lærer og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet og senere for Nasjonal Samling. Han ble født ved Juland i Lom som sønn av gårdbrukeren Johan Johansen Juland (1847–1923) og Eldri Hansdotter (1836–1925). Han ble uteksaminert fra Elverum lærerhøgskole i 1900 og arbeidet siden i henholdsvis Lom, Vågå, Elverum, Stange (fra 1908 til 1923) og Vang (fra 1923 til 1936). Han var deretter deltidslærer ved Hamar lærerhøgskole i perioden 1923 til 1936, og siden skoledirektør for Hamar bispedømme fra 1936 til januar 1944. Juland var medlem av Stange kommunestyre fra 1910 til 1923, hvor han i sistnevnte år fungerte som kommunens ordfører. Han fungerte også som kommunerevisor og som formann i skolestyret i Stange. Juland ble valgt inn på Stortinget ved valget i 1918 fra valgkretsen "Søndre Hedemarken" og var medlem av Landbrukskomiteen for én periode. Han fungerte deretter som ordfører ved Vang i perioden fra 1928 til 1931. Juland var også medlem av Fylkesskulestyret i Hedmark fra 1924 til 1936, hvor han var formann i de siste seks år. Han var formann av Sør-Hedmark krinsparti i Arbeiderpartiet fra 1912 til 1920, og formann av Vang heradsparti for samme parti i perioden 1926 til 1928. Fra 1920 til 1923 var han varastyremedlem hos Norges Statsbaner (NSB). Under okkupasjonen av Norge ble Juland medlem av Nasjonal Samling, og som en del av det norske landssvikoppgjøret ble han i 1947 dømt til en mindre straff. Juland døde i 1957. Mars Observer. Mars Observer var et romfartøy som ble sendt opp 25. september 1992 av NASA. Det hadde som oppgave å studere klimaet og geologien på planeten Mars. NASA mistet kontakten med romfartøyet 21. august 1993, tre dager før den skulle gå inn i bane rundt Mars. De Breuckbreen. De Breuckbreen er en isbre som ligger i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag sju kilometer lang og ligger i den vestlige delen av Brattnipane. Den strømmer i sørøstlig retning parallelt med Goossensbreen lenger øst. Breen er kartlagt og navngitt av Norsk Polarinstitutt. Den er oppkalt etter den belgiske glasiologen William De Breuck som deltok på rekognoseringsflygninger i området under den belgiske antarktisekspedisjonen i 1960. Langenberg (Rothaargebirge). Langenberg er et fjell ved grensen mellom de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen og Hessen. Fjellets topp befinner seg 843.2 meter over havet, og er den høyeste i fjellkjeden Rothaargebirge. Den er også det høyeste punkt i Nordrhein-Westfalen såvel som det høyeste i det nordlige Tyskland, utenfor fjellområdet Harz. Øivind Strøm. Øivind Strøm (født 27. august 1922 i Oslo, død 1992) var en norsk pressemann. Av utdannelse hadde han examen artium og handelsskole. Strøm var redaksjonssekretær i "Smaalenenes Amtstidende" i Halden 1945–1956, ansvarlig redaktør i "Levanger-Avisa" 1956–1959, bestyrer og journalist ved Levanger-kontoret i "Adresseavisen" 1959–1968, journalist ved nattdesken i "Aftenposten" 1968–1970 og siderevisor i "Aftenposten"s morgenutgave 1970–1989. Han var dessuten formann i Levanger Høyre 1964–1965 samt sekretær og forretningsfører i Levanger og omegns avdeling av NAF. Leif Bjorholt Burull. Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 18. november 1971) var en norsk politiker som representerte Høyre. Han representerte Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker på Stortinget fra 1945 til 1949. På lokalpolitisk plan satt han i bystyret i Hamar i periodene 1934–1937, 1937–1945 og 1945–1947. Han var formann i Hamar høyreforening fra 1938 til 1946. Han var jurist, og var utdannet cand.jur. i 1920. Fra 1921 til 1923 var han dommerfullmektig, og fra 1923 til 1927 sakførerfullmektig, før han drev egen sakførerforretning fram til 1971. Han hadde mange verv og styreverv; han satt bl.a. i styreformann for Hamar Sparebank fra 1955 til 1971 og for Hamar Stiftstidende fra 1950 til 1969. Nueva Ocotepeque. Nueva Ocotepeque er en by i sørvest Honduras. Den er administrativ hovedstad for departementet Ocotepeque, og også en kommune med navnet Ocotepeque. Sentrale Nueva Ocotepeque hadde innbyggere ved folketellingen i 2001, med totalt innbyggere i hele kommunen. Meie. En spark med meier av metall (Røros, 2008). En slede med meier av tre med metallbeslag. __NOTOC__ En mei eller meie (fra norrønt "meiðr") er én av to parallelle lister som utgjør den delen av en kjelke, slede, spark eller lignende som er beregnet på å gli mot et underlag av is eller snø. Framenden er oppsvinget for å lette framkommeligheten. Meier på en spark er som regel laget av metall, ofte stål, mens de på sleder og kjelker kan være laget av tre, med metallbeslag. Funksjon. Meienes funksjon er å gi et kraftig trykk på en liten kontaktflate slik at noe av isen eller snøen smelter og danner en tynn flytende vannhinne som kraftig minsker friksjonen mot underlaget. Dermed glir meiene lett. Annen betydning. Meier er også betegnelsen på den delen av en gyngestol, gyngehest eller vogge som har kontakt med underlaget. Finn Øen. Finn Øen (født 12. april 1902 i Vik i Sogn og Fjordane, død 6. april 1979) var en norsk politiker for Venstre. Øen ble valgt inn på Stortinget for Bergen i 1950, men ble ikke gjenvalgt i 1954. Han hadde tidligere vært vara-representant i perioden 1945–1949. Øen satt i arbeidsutvalget i Bergens bystyre fra 1945 til 1951. Mars 2. Mars-programmet var en serie med ubemannede landingsfartøy og banesonder skutt opp av Sovjetunionen tidlig på 1970-tallet. Mars 2 og Mars 3-oppdragene bestod av identiske romsonder, hver med en banesonde og et tilkoblet landingsfartøy; de var de sondene som slo ned på Mars' overflate. Merlespiker. En merlespiker er et redskap som brukes til å dele et tau som skal spleises. Mars 3. Mars-programmet var en serie med ubemannede landingsfartøy og banesonder skutt opp av Sovjetunionen tidlig på 1970-tallet. Mars 2 og Mars 3-oppdragene bestod av identiske romsonder, hver med en banesonde og et tilkoblet landingsfartøy; de var de sondene som slo ned på Mars' overflate. Honning (film). "Honning" (tyrkisk: "Bal") er en tyrkisk film fra 2010 regissert av Semih Kaplanoğlu. Det er den siste i filmen i hans såkalte Yusuf-trilogi etter "Egg" (2007) og "Melk" (2008). Filmen hadde premiere 16. februar 2010 under filmfestivalen i Berlin, hvor den vant Gullbjørnen. Deutsche Nationalbibliothek. Deutsche Nationalbibliothek (DNB) er Tysklands nasjonalbibliotek. Det har ansvar for å samle og permanent arkivere alle tyske og tyskspråklige publikasjoner fra 1913 og senere, utenlandske publikasjoner om Tyskland, oversettelser av tyske verker og verker av tyskspråklige emigranter publisert mellom 1933 og 1945, samt å gjøre disse tilgjengelige for almenheten. Historikk. Allerede i 1848 var der planer om et tysk nasjonalbibliotek. Planene ble skrinlagt, men de bøker som allerede fantes ble forvart i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg. I 1912 kom Kongeriket Sachsen og den tyske bokhandlerforeningen overens om å etablere et tysk nasjonalbibliotek med sete i Leipzig. Den 1. januar 1913 begynte man å systematisk samle inn alle publikasjoner på tysk, herunder bøker fra Sveits og Østerrike. Barnacken. Barnacken er et 446,1 meter høyt fjell i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fjellet er det høyeste i Teutoburger Wald i Kreis Lippe, og befinner seg i nærheten av fjellkjeden Eggegebirge. Velmerstot. Velmerstot er det nordligste og høyeste fjellet i fjellkjeden Eggegebirge i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den omfatter bl.a. fjelltoppen Preußische Velmerstot (468 m), som ligger i Steinheim-Sandebeck, i Kreis Höxter såvel som fjelltoppen Lippische Velmerstot (441 m), som ligger i Kreis Lippe. Fjellet er en del av Eggegebirge. Karl Rixecker. Karl Rixecker (født 18. november 1906 i Merchweiler, død 22. september 1959 i Wetzlar) var en tysk offiser. Som "Stabsobersteuermann" og sjef på minesveiperen R23 deltok han i angrepet på Norge den 9. april 1940. Innsatsen under besettelsen av Horten ble belønnet med tildeling av det tyske Ritterkreuz. Han ble forfremmet til Kapitänleutnant 1. april 1944, Henrik av Burgund. Henrik av Burgund (født 1066, død 1112), portugisisk "Henrique de Borgonha", var greve av grevskapet Portugal (1093–1112) i Kongeriket León og Castilla. Han var dermed stamfar til det eldste portugisiske kongehuset, og hans sønn Alfonso I av Portugal var Portugals første konge. Beatrix av Portugal. Beatrix av Portugal (portugisisk: Beatriz; født 1372, død 1408) var datter av Ferdinand I av Portugal og Leonor Telles. Beatrix ble dronning av Kastilia, gift med Johan I av Kastilia. Hun var også i perioden 1383–1385 tronpretendent og titulardronning av Portugal og regnes iblant til Portugals regentliste. Bengt Solheim-Olsen. Bengt Solheim-Olsen (født i 1968) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Flora kommune i Sogn og Fjordane fra 2011. Sancho II av Portugal. Sancho II av Portugal (født 8. september 1209, død 4. januar 1248) var den fjerde kongen av Portugal. Sancho II regjerte fra 1223 til 1247 og ble etterfulgt av sin bror, Alfonso III. Deres far Alfonso II av Portugal hadde hatt et dårlig forhold til den katolske kirke. Selv forsøkte han å forbedre dette. Han var mest opptatt av å gjenerobre den sydlige delen av Den iberiske halvøy. Etter at hans styre hadde vakt misnøye ble han avsatt 1247 til fordel for sin bror. Han flyktet til Toledo hvor han døde året etter. Morten Andreas Hagen. Morten Andreas Hagen (født i 1970) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han er ordfører i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane fra 2011 Noralv Distad. Noralv Distad (født i 1957) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fra 2011. Distad er også medlem av fylkesutvalget og Høyres gruppeleder i fylkestinget. Han var Høyres fylkesordførerkandidat ved fylkestingsvalget i 2011. Karl Vidar Førde. Karl Vidar Førde (født 3. august 1972) er en norsk politiker for Senterpartiet. Han er ordfører i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fra 2011. Amorphophallus. "Amorphophallus" er en slekt i myrkonglefamilien med omkring 170 arter som hører hjemme i tropiske og subtropiske områder. Arten "Amorphophallus titanum" har noen av verdens største blomster. Brunsvigia. "Brunsvigia" er en planteslekt i familien narsissfamilien, og underfamilien Amaryllidoideae. Den omfatter omkring 20 arter som hører hjemme i det sørlige Afrika. Plantene blomstrer vanligvis tidlig på høsten. Deres blomster er purpurfarget, rosa eller røde. Svømming under Panamerikanske leker 1967. Svømming under Panamerikanske leker 1967. Svømming var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var tolv individuelle og tre stafetter for menn og tolv og to stafetter for damer. USA ble beste nasjon, de vant tjuefire gullmedaljer foran Canada med tre. Pierre Guédron. Pierre Guédron (også "Pierre Guesdron"; født rundt 1570 i Châteaudun, Département Eure-et-Loir; død etter 1620 i Paris) var en fransk sanger og komponist. Han ble regnet til fornyerne av fransk musikk tidlig på 1600-tallet og var en av de første som skapte en dramatisk orientert ballett. Det kan påvises at Guédron var korgutt i kapellet til erkebiskopen i Reims, kardinal Louis II de Lorraine de Guise. Etter at tjenesteherren ble myrdet i 1588 gikk Guédron i kongens tjeneste. Først var han sanger i Henrik III av Frankrikes hoffkapell. Som en følge av kong Henrik IV's kulturelle nyorientering som også fikk følger for hoffmusikken, ble Guédron forfremmet til leder av ensemblet. I 1601 ble han Claude Le Jeunes etterfølger som kongelig kammerkomponist og musikklærer, og fikk da overoppsikt med opplæringen av Maria de' Medicis barn. I 1613 overlot han sine embeter til svigersønnen Antoine Boësset. Guédron samlet opp betydelig formue i løpet av sin tid i kongens tjeneste og tilbrakte sine siste leveår på sitt gods i Dunois. Pierre Guédron var sin tids mest betydelige franske komponist og ble høyt verdsatt av sine samtidige. Madeleine de Scudéry reiste et litterært minnesmerke over ham som sanglæreren "Crysile" i den presiøse romanen "Artamène ou le Grand Cyrus" (1649–1653). Musikkteoretikeren Marin Mersenne berømmet i "Harmonie universelle" Guédron som komponist. Guédrons hovedverk er vokalmusikken han skrev for kongehoffets "ballets de cour". Han videreutviklet air de cour-sjangeren ved å ta i bruk monodien som var utviklet av Florentiner Camerata, mange ble utgitt i to forskjellige versjoner; en syllabisk-flerstemmig og en monodisk med luttakkompagnement. Folkeopplysningsprisen. Folkeopplysningsprisen er en pris innstiftet av Voksenopplæringsforbundet. Prisen ble delt ut første gang i 1998, og deles ut hvert år i forbindelse med kampanjen Læringsdagene for voksne (tidligere «Uka for voksnes læring»). Etter statuttene har Folkeopplysningsprisen som formål «"å verdsette enkeltpersoner, grupper, organisasjoner eller institusjoner for innsats ut over det vanlige, over tid, med å skape forutsetninger for og stimulans til frigjøring, solidarisk samhandling, vekst og utvikling gjennom kunnskap. Innsatsen skal være tuftet på humanistisk grunn. Prisen skal bidra til å fremme arbeidet med demokratisering av kunnskap og kunnskapsformidling, økte muligheter for deltakelse og opplevelse, refleksjon og bruk av egen erfaring."» Mottakere. a> overrekker Folkeopplysningsprisen 2011 til Wikimedia ved styreleder Jarle Vines I 2005 var Norge arrangør av International Adult Learners Week, og i den forbindelse ble det delt ut to Folkeopplysningspriser. Én med fokus på internasjonalt arbeid i Norge, tildelt Ryfylkemuseet, og én med fokus på internasjonalt arbeid i den tredje verden, tildelt Lucky Næroset. Alfonso III av Portugal. Alfonso III av Portugal (født 5. mai 1210 i Coimbra, død 16. februar 1279 i Lisboa) var den femte konge av Portugal. Han kom til makten da broren Sancho II av Portugal ble avsatt og måtte flykte i 1248. Han bodde mesteparten av sitt liv i Frankrike, hvor han giftet seg med Matilda i 1238, og ble greve av Boulogne. Hans etterfølger var sønnen Denis av Portugal. Claude Le Jeune. Claude Le Jeune, gravering i "Dodécacorde" (1598, La Rochelle) Claude Le Jeune (født rundt 1530 i Valenciennes; gravlagt 28. september 1600 i Paris) var en komponist innen den fransk-flamske skolen. Han bodde i Paris og hadde nær kontakt med diktergruppen La Pléiade. Til tross for at han var hugenott tilhørende den reformerte kirke kunne han arbeide uhindret i tiden like før Ediktet i Nantes 1598, sannsynligvis takket være sin venn, komponisten Jacques Mauduit. Fra 1594 var han ved Henrik IV av Frankrikes hoff og ble kongelig kammerkomponist i 1596. Denis av Portugal. Denis av Portugal (født 9. oktober 1261, død 7. januar 1325), portugisisk: "Dinis" eller "Diniz", var konge av Portugal fra 1279 til sin død. Han var den eldste sønnen til Alfonso III av Portugal og dennes tredje hustru Beatrice av Kastilia (i sin tur utenomektenskaplig datter till Alfonso X av Kastilia) og etterfulgte sin far som regent i 1279. Jacques Mauduit. Jacques Mauduit (født 16. september 1557 i Paris; død 21. august 1627 samme sted) var en fransk komponist fra senrenessansen. Han regnes som en av de mest idérike komponistene sent på 1500-tallet og innførte den venetianske skoles flerkorsteknikk i fransk musikk. Liv. Mange av Maudits biografiske data finnes i Marin Mersennes skrifter. Maudit ble født inn i en adelsfamilie og fikk en utmerket utdanning i teologi, filosofi og språk, blant annet italiensk og spansk. Som musiker var han åpenbart autodidakt. Han var medlem av "Académie de musique et de poésie" som ble grunnlagt av Jean-Antoine de Baïf og Joachim Thibault de Courville. Formålet var å gjenopplive den greske antikkens musikk i fransk musikk og diktning. Samtiden beskrev Mauduit som en modig mann. Under beleiringen av Paris (1589/90) på slutten av hugenottkrigene hjalp han komponisten Claude Le Jeune, som var hugenott, i å flykte fra byen. Med fare for sitt eget liv reddet han dermed en stor del av Le Jeunes musikk og Baïfs upubliserte verk. Verk. Mauduit var en produktiv chanson-komponist i tidens nye "musique mesurée"-stil, som strebet etter at noteverdiene skulle tilpasses det franske språks metrikk. Han komponerte i en enkel og klar stil. En av hans mest kjente verk er et femstemmig rekviem (1585) skrevet til dikteren Pierre de Ronsards begravelse. Maudits første trykte verk var de firestemmige "Chansonnettes mesurées de Jean-Antoine de Baïf" (1586). Denne samlingen var den første som utelukkende inneholdt musique mesurée-komposisjoner. Det meste av Maudits musikk er tapt. Mersenne regner opp over 300 salmer, flere tonesettinger av vespere og tenebraetekster, 104-hymner, messer og motetter. Dette gjør at Maudit er blant de mest betydelige og samtidig minst dokumenterte komponistene fra senrenessansen. Mauduit skrev også Airs de cour for sang og luttakkompagnement. I 1617 skrev han sammen med Pierre Guédron, Antoine de Boësset og Gabriel Bataille på balletten "La Déliverance de Renaud". Årets Læringshelt. Årets Læringshelt er en pris som deles ut hvert år i forbindelse med Læringsdagene for voksne. Prisen tildeles en person som, på tross av ulike hindringer, gjennom sin læring som voksen har endret sin livssituasjon. Prisen ble delt ut første gang i 2003. Juryen oppnevnes hvert år av arbeidsutvalget i Læringsdagene for voksne og består av representanter for Vox, Utdanningsdirektoratet og studieforbund. Prisen består av en sjekk på kr 10 000,- og et diplom. Formål. Prisen Årets læringshelt har som formål å verdsette en person som i voksen alder har endret sin livssituasjon ved å ta utdanning og opplæring og som gjennom dette også har inspirert og motivert andre til å gjøre det samme. Prisen skal bidra til å gjøre feltet voksnes læring kjent og fokusere på alles mulighet til å endre sitt liv gjennom egen læring. Kriterier. Prisen tildeles personer som har brukt utdanning og læring for å komme seg videre i livet, og som har klart det, tross ulike hindringer i livsløpet. Disse hindringene kan ha vært basert på alder, kjønn, fysisk eller psykisk funksjonshemming, mangelfull grunnutdanning eller sosiale eller kulturelle forhold. Utdanningen som har ført til en dokumentert ny livssituasjon kan ha vært kort eller lang, formell eller ikke-formell, teoretisk og/eller praktisk. Etiopiske adelstitler. Etiopiske adelstitler omfatter en rekke titler som har blitt brukt i Etiopia. Frem til avskaffelsen av monarkiet i 1974 var det to former for adel i landet: "Mesafint" (Ge'ez መሳፍንት "masāfint", moderne "mesāfint", entall መስፍን "masfin", moderne "mesfin", «prins»), som sikter til prinser, eller den arvelige adelen, som dannet den øvre herskende klassen, mens "Mekwanint" ("makʷanin", moderne "mekʷenin" eller መኮንን "mekonnen", «guvernør») var utnevnte adelsmenn, som dannet mesteparten av adelen. Inntil det 20. århundre var den mektigste menneskene ved hoffet generelt Mekwanint utnevnt av monarken, mens regionalt hadde Mesafint større innflytelse og makt. Keiser Haile Selassie innskrenket sterkt makten til Mesafint til fordel for Mekwanint. Goossensbreen. Goossensbreen er en isbre som ligger i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag sju kilometer lang og ligger i den midtre delen av Brattnipane. Den strømmer i sørøstlig retning parallelt med De Breuckbreen lenger vest. Breen er kartlagt og navngitt av Norsk Polarinstitutt. Den er oppkalt etter den belgiske fotografen Leon Goossens som deltok i den belgiske antarktisekspedisjonen i 1960. Chang Jian. Chang Jian (kinesisk: 常建, pinyin: "Cháng Jiàn", Wade-Giles: "Ch'ang Chien", tidlig 700-tall, var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. To av hans dikt ble medtatt i den populære antologien Tre hundre Tang-dikt. Chang Jians to dikt i denne antologien er oversatt av Witter Bynner som "At Wang Changling's Retreat" (om dikteren Wang Changling) og "A Buddhist Retreat Behind Broken-mountain Temple". Ketelersbreen. Ketelersbreen er en isbre som ligger i den vestre delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag tolv kilometer lang og strømmer sørvestover mellom Vikinghøgda og Vengen, parallelt med Duboisbreen lenger nordvest. Breen er kartlagt og navngitt av Norsk Polarinstitutt. Den er oppkalt etter den belgiske spesialisten på radioaktivitet Roger Ketelers som deltok i den belgiske antarktisekspedisjonen i 1959 og den belgisk-nederlandske antarktisekspedisjonen i 1965. Claude Goudimel. Claude Goudimel (født ca 1500 i Vaison ved Avignon eller 1514 i Besançon; død 24. eller 28. august 1572 i Lyon) var en fransk komponist. Liv. Goudimel bodde i Paris, Metz, Besançon og Lyon. Han var sannsynligvis elev av Josquin Desprez. I 1540 startet han en musikkskole i Roma som blant annet Giovanni Animuccia, Giovanni Maria Nanino og ikke minst Giovanni Pierluigi da Palestrina gikk på – selv om det for sistnevntes del nå regnes for tvilsomt. Goudimel var hugenott og ble i likhet med store deler av Lyons hugenottiske innbyggere drept under Bartolomeusnatten. Verk. Goudimel er mest kjent for sine arrangementer av salmemelodier som ble publisert i Genève-psalteret 1565. Ved siden av salmene publiserte han messer, motetter, chansons og tonesettinger av Horats' oder. En del chansons ble publisert sammen med lignende arbeider av Orlando di Lasso under tittelen "La fleur des chansons" (1574 Lyon). Båtheis. a> fra 2002 i Belgia er i dag verdens største båtheis Båtheis er en teknisk innretning for å kunne løfte båter mellom to ulike høydenivå innenfor en kort avstand. En båtheis er ofte et alternativ til sluser. En båtheis kan enten løfte båtene vertikalt, slepende som en kabelbane eller roterende (som Falkirk Wheel). Historie. Den første kjente båtheisen var den 2,5 tonn tunge heisen ved Churprinz gruvekanal i dalen med Freiberger Mulde i Halsbrücke nord for Freiberg i Sachsen. Denne løftet lasteprammer rundt syv meter ved hjelp av trinser, og uten å benytte egne løftekar. Denne båtheisen var i virksomhet fra 1789 og fram til 1868, og satte igang arbeid for å kunne anlegge tilsvarende heiser andre steder, særlig i Storbritannia. I årene mellom 1796 og 1830 bygget ingeniøren James Green fem båtheiser. Blant de tidlige båtheisene, lå på Dorset og Somerset-kanalen ved Mells, og i 1835 ble en båtheis på Grand Western-kanalen satt i virksomhet, og denne var den første båtheisen som ikke hadde en eksperimentell funksjon i tillegg. I 1904 åpnet Båtheisen ved Peterborough i Ontario i Canada. Dette var den første som kun brukte tyngdekraften, da det øvre av de to kamrene ble fylt 30 cm høyere enn det nedre, og dette ga den nødvendige vekten til å operere heisen. Verdensarv. Langs en strekning på sju kilometer av kanalen Canal du Centre, som forbinder elvene Maas (Meuse) og Schelde, er det en høydeforskjell på 66,2 meter. For å overkomme denne høydeforskjellen ble først den 15,4 meter høye heisen ved Houdeng-Goegnies åpnet i 1888, og de andre tre heisene som hver er 16,93 meter høye, åpnet i 1917. De fire heisene er doble, og består av to tanker som kan beveges vertikalt. Hver tank er støttet av en jernsøyle, og de to søylene er hydraulisk sammenkoblet slik at når den ene tanken heves så senkes den andre. Båtheisene ble i 1998 innskrevet som et verdensarvsted av UNESCO, og ble i 2002 erstattet av båtheisen Strépy-Thieu. De benyttes i dag av fritidsbåter. Dagens bruk. a> (til venstre) og den nye båtheisen Den eldste, fungerende båtheisen i kommersiell drift er i dag båtheisen ved Niederfinow i Brandenburg i Tyskland. Den er en del av Oder-Havelkanalen, og har en løftehøyde på 36 meter, og erstattet da den ble åpnet 21. mars 1934 en slusetrapp fire mindre sluser. Den har en kapasitet på fartøyer i året, og denne kapasiteten er nå sprengt. Det ble derfor 1997 besluttet å bygge en ny båtheis ved siden av dagens, og denne er planlagt ferdigstilt i 2014. Det er imidlertid planlagt at også dagens båtheis vil være i virksomhet også fram til 2025. Den største båtheisen i verden er i dag båtheisen Strépy-Thieu i Belgia. Denne har en høydeforskjell på 73,15 meter og kan løfte tonn. Den ble påbegynt i 1982 fullført i 2002, og kom i samband med moderniseringen av Canal du Centre og erstatter de fire gamle båtheisene som nå er verdensarvsted. Det er imidlertid forventet at den nye båtheisen i tilknytning til De tre kløfters dam vil kunne bli både høyere og kunne løfte større vekt, opp til tonn og med en løftehøyde på 179 meter i to steg, når den er ferdig i anslagsvis 2014. Myxozoer. Myxozoer (Myxozoa) er en egen rekke blant dyrene. De lever som parasitter i marine miljøer. De parasitterer blant annet fisker og mosdyr. Over 1300 arter finnes og regnes til to klasser, Myxosporea og Malacosporea. Myxosporea er små, vanligvis mellom 10 og 20 μm. Malacosporea er noe større, opptil 2 mm. Kelly Bishop. Carole «Kelly» Bishop (født 28. februar 1944 i Colorado Springs) er en amerikansk skuespiller. Hun er kanskje best kjent for rollen som Emily Gilmore i Gilmore Girls og som mor til «Baby» i Dirty Dancing. Bishop`s store gjennombrudd kom da hun fikk rollen i en Broadway-produksjon av "A Chorus Line". For denne rollen mottok hun en Tony Award i 1976. Hun var også med i Broadway-produksjoner som "Six Degrees of Separation", den Tony Award-vinnende "The Last Night of Ballyhoo" og "Bus Stop". Bishop er bosatt i South Orange, New Jersey hvor hun bor sammen med sin ektemann, talkshow-vert Lee Leonard. Hun har ingen barn. Anna Margrethe Norum. Anna Margrethe Norum (født 1914 i Vadsø, død i mars 1979 i Oslo) var en norsk kunstmaler, kjent for sine forenklede malerier. Hun var prestedatter og niesen til kunstneren Nikolai Astrup (1880-1928). Oppveksten var i Balsfjord og på Hvaler. Etter examen artium i Drammen, studerte hun ved Tegneskolen og ved Kunstakademiet under Jean Heiberg som virket der fra 1935-55. Hennes debut ved Høstutstillingen var i 1945. Året 1950-51 tilbrakte hun på studiereise til Sicilia sammen med sin ektemann, oversetteren Tryggve Norum (1911–87). Verket «Cappucinermunken» ble til i denne perioden. På 50-tallet bosatte ekteparet seg på Ekely, kunstnerkolonien på Edvard Munchs tidligere bosted. Freske-teknikken ble finslipt hos Elof Riseby i København, hvorpå hun i 1953 debuterte i Unge Kunstneres Samfund med en rekke bymotiver, som «Høy himmel», «Ved Middelhavet», «Sydlands hage» og «Fyrtårnet». Kunstkritikeren Johan Fredrik Michelet beskrev «en følsom klang i hennes dempede farger» ved juleutstillingen i Galleri KB (Kaare Berntsen) 1956, men mente at de var lite poengterte. Samme kritiker mente «Fyret i gråvær», «Høyspenning», «Ensomhet», «Kuling» og «Rødt i det grønne» fra Galleri Per i 1964, hadde svært variert formspråk og grader av abstraksjon. Tjue bilder fra Vietnam, blant annet «Drept jord», ble i 1968 stilt ut i Kunstnerforbundet. Hun hadde også separatutstillinger i flere norske byer, såvel som i Caracas i Venezuela. Norum oversatte også endel bøker, samt var formann i Landsforbundet norske malere. Etter hennes død i 1979 ble hun av forbundet i 1982 hedret med en egen utstilling av 22 av hennes verker. Makonnen Woldemikael Gudessa. Makonnen Woldemikael Gudessa i 1890 Ras Mäkonnen Wäldä-Mika'él Guddisa (født 8. mai 1852, død 21. mars 1906), også kjent som "Makonnen Wolde Mikael Gudessa" eller bare som "Ras Makonnen", var en kongelig person i Etiopia. Han var general og guvernør i Harar-provinsen, og far til Tafari Mäkonnen, senere kjent som keiser Haile Selassie I. Makonnen Woldemikael Gudessa var født i Derefo Maryam nær Ankober. Hans far var Fitawrari Woldemikael Guddessa, som tilhørte en adelsfamilie av Oromo opprinnelse, og hans mor var Leult Tenagnework Sahle Selassie, som var datter av Negus Sahle Selassie av Shewa. Han var en fetter av keiser Menelik II, og tilhørte det Salomonidiske dynastiet. I 1887 ble han utnevnt til guvernør av Harar. En annen stilling han innehadde i en periode var guvernør av Tigray etter at den opprørske Mangasha Yohannes hadde blitt avsatt. Han var til stede ved kroningen av Edward VII i 1902. Han besøkte også land som Tyskland, Frankrike, Tyrkia og Italia. Deildebreen. Deildebreen er en isbre Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Breen danner skillet mellom Austre Petermannfjella og Gruberfjella. Breen er oppkalt etter gjenferdet deildegast som flyttet grensesteiner (deilder) for å utvide sin egen eller slektens eiendom på naboens bekostning mens det var i live. Sjtsje ne vmerla Ukraina. Sjtsje ne vmerla Ukraina (, «Enda er ikke Ukraina død») er Ukrainas nasjonalsang. Navnet kommer fra sangens åpningslinje; "Sjtsje ne vmerla Ukrajiny i slava, i volja" («Enda er den ikke død, Ukrainas ære og frihet»). Historie. Den ukrainske etnografen, folkloristen og dikteren Pavlo Tsjubynskyj skrev høsten 1862 det patriotiske diktet «Enda er ikke Ukraina død», som skulle ende opp som teksten til Ukrainas nasjonalsang. Første linje er en parafrase av Józef Wybickis opprinnelige åpningslinje i Mazurek Dąbrowskiego; "Jeszcze Polska nie umarła" («Enda er ikke Polen død»), senere omskrevet til "Jeszcze Polska nie zginęła" («Enda er ikke Polen tapt»). Motivet, som også finnes også igjen i den panslaviske Hej Sloveni («Enda lever vårt slaviske språk»), stammer fra en panslavisk gjenfødelsesbevegelse. I 1863 ble diktet publisert i det Lviv-baserte tidsskriftet («Målet») nr. 4. Den gresk-katolske presten Mykhajlo Verbytskyj, som også var en kjent komponist i sin tid, ble så begeistret for diktet at han satte seg ned for å komponere musikk til det, først for sangstemme, senere for orkester. Sangen ble sunget offentlig første gang i 1864 i Ukraina-teateret i Lviv, og i 1865 offentliggjorde han det tonesatte diktet med noter i g-moll. Sangen ble tatt i bruk som nasjonalsang første gang under folkerepublikken Ukrainas korte selvstendighet fra 1917 til 1920, men også andre sanger ble benyttet i denne perioden. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen og grunnleggelsen av et uavhengig Ukraina i 1991, ble musikken til Verbytskyj skrevet inn i artikkel 20 i landets grunnlov som nasjonalsang den 15. januar 1992. Teksten ble imidlertid først offisielt innført 6. mars 2003 etter et forslag fra president Leonid Kuchma, og det ble i den forbindelse gjort noen små endringer i den. Blant annet ble begrepet «ukrainske bror» byttet ut med «unge bror» for bedre å inkludere alle nasjonaliteter som bor i landet. Gihonkilden. Gihonkilden var den viktigste kilden til vann i Davidsbyen, det opprinnelige området i Jerusalem. Den er også kjent som "Mariakilden" i dag. Som en av verdens største intermitterende kilder, og en pålitelig vannkilde som gjorde menneskelig bosetning mulig i det gamle Jerusalem, kunne kilden ikke bare brukes til drikkevann, men også for vanning av hager i den tilstøtende Kedrondalen. Fra gammelt av førte en åpen kanal fra Gihonkilden til Den nedre dammen, som lå der Kedrondalen og Tyropoiondalen møtes. Kong Hiskia av Juda lot senere bore ut en tunnel, Hiskias tunnel, som førte vannet fra Gihonkilden til et utløp innenfor murene; det kaltes Siloadammen. Kritikk av dømmekraften. "Kritikk av dømmekraften" (tysk: "Kritik der Urteilskraft"), også kjent som den tredje kritikk, er et filosofisk verk av Immanuel Kant. Verket ble først utgitt i 1790 som den tredje og siste delen av Kants serie med «kritikker». "Kritikk av dømmekraften" knytter de tidligere delene i serien sammen i det den behandler alle slags vurderinger, både kunnskaps- og moralbaserte, og dermed angir dømmekraften som fellesnevneren for den teoretiske og praktiske fornuften. Den første delen av boken ble utgitt på norsk i 1995 av forlaget Pax. Glitrefonna. Glitrefonna er en isbre som ligger på nordsiden av Bergersenfjella i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957 som også navnsatte breen. Dinamo forlag. Dinamo forlag (etablert 1. september 2001) er et norsk forlag. Dinamo Forlag ble etablert 2001 av kommunikasjonshuset Dinamo. I 2006 solgte Dinamo forlaget til initiativtageren Ottar Samuelsen, som sammen med sjefredaktør Merete Henriksen har drevet forlaget siden. Gjennom over 10 år er det utgitt over 150 bøker. Noen av de største suksessene har vært Ona Fyr (Ingebrigt Steen Jensen), Typisk norsk (Petter Schjerven, Idas dans (Gunnhild Corwin) Stiansen til hverdags (Bent Stiansen), Alle dør alene (Hans Fallada), Historien om Pi (Yann Martell), Gourmet for begynnere (Øivind Hjelle), Norge – portrettet av en nasjon, Glassrommet (Simon Mawer) og Restekjærlighet (Sara Heilmann og Klaus Døscher). Forlaget har også markert seg som et forlag som gir ut oppdragsbaserte bøker. Noen av disse er Wilh.Wilhelsens jubileumsbok 2011, Modum bads Historier om sårbarhet, Jordmorforeningens jubileumsbok Jordmor, Organisasjonen Ledernes jubileumsbok Balansekunstnere og Gilde Norsk kjøtt sin bok Langs gilde veier.Forlaget er også valgt av Det Norske Veritas til å gi ut deres jubileumsbok i 2014. Opportunisme. __NOTOC__ Opportunisme, opportunistisk oppførsel eller hensiktsmessighetspolitikk er en bevisst strategi, handling eller atferd der man utnytter omgivelsene til egen fordel, og tar lite hensyn til ideelle grunnprinsipper. Begrepet brukes om ulike typer prinsippløs tilpasning innen biologi, økonomi ("transaction cost economics"), spillteori, etikk, psykologi, sosiologi og politikk. Opportunistiske strategier eller handlinger kan sees hos enkeltpersoner, grupper og organisasjoner, eller være del av en oppførsel eller trend. Bortsett fra biologisk opportunisme, som blir brukt som en nøytral vitenskapelig beskrivelse, er det å handle opportunistisk ofte drevet av motiver om egeninteresse og dermed forbundet med lav moral og noe negativt. Opportunistisk oppførsel kan også defineres mer nøytralt som en utnyttelse av muligheter og fordeler i øyeblikket, eller en evne til å tilpasse seg forandring og maksimere egeninteressen gjennom det (imidlertid på en måte som går utover moralske eller andre prinsipper) Betegnelsen kommer av det italienske ordet "opportunismo", som ble brukt i italiensk politikk på 1800-tallet om «utnyttelse av gjeldende omstendigheter eller muligheter med det formål å oppnå fordeler for seg selv eller gruppen». Opportunist. En opportunist er en person eller organisme som handler etter opportunisme, altså etter det som passer best for anledningen og etter omstendighetene. I overført forstand er opportunist synonymt med karrierejeger eller streber. Opportunisme i naturen. I økologien brukes opportunist om dyr som foretrekker den maten det er mest av på et bestemt sted eller tidpunkt. Det gjeder for eksempel rotter, kråker og gjedder. Opportunitisk atferd gir arten store konkurransefordeler. Bruce Lee, the Legend. "Bruce Lee, the Legend" er en dokumentarfilm fra 1977 regissert av Leonard Ho med blant annet Bruce Lee og James B. Nicholson (også forteller). Chuck Norris og Brandon Lee er blant de mange ukrediterte medvirkende i dokumentaren. 2. divisjon fotball for herrer 1979. 2. divisjon fotball for herrer 1979 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 24 lag var fordelt på 2 avdelinger med 12 lag i hver. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 1. divisjon 1980. Nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot hverandre. De to nederste lagene fra hver avdeling rykket ned. Direkte opprykk: Fredrikstad (avdeling A) og (avdeling B) Opprykk via kvalifisering: Molde (avdeling B) rykket opp etter kvalifiseringskamper mot (avdeling A). Nedrykk: Vigør, Vigrestad og Fram Larvik fra avdeling A, Stjørdals-Blink, Tromsø og Aalesund fra avdeling B. Solveig Seem. Solveig Seem (født 29. oktober 1957 i Grong) er en norsk politiker (H). Hun var formann i Namsos Unge Høyre, 2. viseformann i Nord-Trøndelag Unge Høyre, medlem av Norges Gymnasiastsambands sentralstyre og tillitsvalgt i Norges Konservative Studenterforbund i 1970-årene, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1979–1980, leder i Hamar Høyre 2003–2004 og gruppeleder i Hamar kommunestyre 2001–2003. Seem har vært medlem av Hamar kommunestyre siden 1999, igjen som gruppeleder fra 2007, og medlem av Hedmark fylkesting siden 2007. Seem har examen artium fra Namsos gymnas og studier fra Oppland distriktshøgskole. Hun var ansatt ved Hamar bispedømmekontor 1994–2007, og i 2007 tiltrådte hun som personalrådgiver hos fylkesmannen i Hedmark. Stancomb-Willsstraumen. Stancomb-Willsstraumen er en stor isstrøm i Antarktis. Den har sitt utspring i den vestre delen av Maudheimvidda og fortsetter inn i Coats Land i den britiske kravsektoren. Den renner ut i Weddellhavet sør for Lydden Island, der den danner den store Stancomb-Wills istunge. Istungen ble oppdaget av Ernest Shackleton under Endurance-ekspedisjonen i 1915 og navngitt Stancomb-Wills Promontory etter Janet Stancomb-Wills, en av hovedbidragsyterne til ekspedisjonen. Isstrømmen ble oppdaget av et fly fra US Navy i 1967, og dens navn ble fastsatt av US Advisory Committee on Antarctic Names i 1969. Josiah Quincy II. Portrait of Josiah Quincy, Jr., malt posthumt av Gilbert Stuart, ca 1825. Josiah Quincy, Jr., (23. februar 1744 – 26. april 1775) var en amerikansk advokat og patriot. Han var hovedtalsmann for "Sons of Liberty", «Frihetens sønner», i Boston før den amerikanske revolusjon og var John Adams’ medadvokat under rettssaken mot kaptein Thomas Preston og soldatene som var involvert i Bostonmassakren. Familie. Quincy var far til Josiah Quincy III, president av Harvard University, borgermester av Boston, og medlem av Representantenes hus, og var selv sønn av oberst Josiah Quincy. Han var en etterkommer av Edmund Quincy som utvandret til Massachusetts i 1633. Hans kusine var Dorothy Quincy, guvernør John Hancocks hustru. Han var også en fjern slektning av John Adams via den andre presidentens ekteskap med Abigail Smith Adams. Liv og virke. Quincy ble født i Boston i 1744 til oberst Josiah Quincy og Hannah Sturgis Quincy. I 1756, kort etter hans mors død, flyttet han sammen med sin far og søsken til deres slektssted i Braintree. I 1763 tok han eksamen ved Harvard og begynte å studere jus i advokatfirmaet til Oxenbridge Thacher, en dyktig advokat i Boston, og da Thacher døde i 1765 overtok han firmaet. Som en begavet taler avleverte han i 1766 en imponerende tale «om frihet», eller som andre minnes det, om betydningen av å være en patriot, ved eksamensfesten på Hardvard hvor han hadde mottatt sin master. Talen fikk oppmerksomheten til Bostons patriotiske lederskap, og ved 1767 var han en hyppig bidragsyter til Samuel Adams avis "Boston Gazette". Utgitt i begynnelsen under signaturen «Hyperion», var hans essayer kjent for deres fargerike retorikk og anklagelser om engelsk undertrykkelse. Den 12. februar 1770 publiserte han i Gazette et opprop til sine landsmenn om «å bryte av alle sosiale samkvem med de hvis handel forurenser, hvis luksusforgiftning, hvis grådighet er umettelig, og hvis unaturlige undertrykkelse ikke er til å tåle.» Han benyttet seg av signaturene «Mentor», «Callisthenes», «Marchmont Needham», og videre i sine senere brev til "Boston Gazette". Etter Bostonmassakren den 5. mars 1770 forsvarte han og John Adams kaptein Presten og de anklagede soldatene, og sørget for at de ble frikjent. De som var anklagere var Robert Treat Paine og Josiahs elder bror Samuel Quincy, som kort tid etter ble gjort til regjeringsadvokat. Grunnet sin helse reiste han sørover i 1773, og etterlot i hans dagbok en interessant redegjørelse av sine reiser og av samfunnet i Sør-Carolina. Denne reisen var viktig da den førte sørstatslederne i nærmere kontakt med de populære lederne i Massachusetts. Kanskje søkte han å fremme sin posisjon på forhånd for valget av delegater til Den første kontinentale kongress. I mai 1774 utga han "Observations on the Act of Parliament, commonly called The Boston Port Bill, with Thoughts on Civil Society and Standing Armies" («Observasjoner om parlamentets lov, vanligvis kalt for Bostons havnelov, med tanker om det sivile samfunn og de stående hæravdelinger»), hvor han inntrengende ba patrioter og helter om å komme sammen for opposisjon og for hevn. I september 1774 reiste han i all hemmelighet til England hvor han argumenterte for den amerikanske saken overfor britiske politikere som var sympatisk innstilt overfor de amerikanske koloniene. Den 16. mars 1775 reiste han tilbake, men underveis døde han av tuberkulose den 26. april 1775, akkurat innenfor sikte av kysten av Massachusetts. Jia Sidao. Jiǎ Sìdào (tradisjonell kinesisk: 賈似道; forenklet kinesisk: 贾似道; 1213-1275) var en kinesisk embedsmann og statsminister under Det sørlige Sòng-dynastiet. Han dominerte Sòng-hoffet fra 1260 til 1273, etter først å ha blitt forfremmet til statsminister siden hans søster var en av konkubinene til keiser Lizong av Song. Han ble kjent for sin korrupsjon og udugelighet, og han ble berømt for sin innblanding i beleiringen av Xiangyang, hvor han hindret Sòng-hoffet i å få vite den sanne situasjonen og ble slik ansvarlig for nederlaget. I tillegg fremmet han en landnasjonaliseringspolitikk, som ble upopulær blant konfucianerne, som ønsket lave skatter og at staten skulle ha en begrenset rolle. Senere, under slaget ved Yihu, førte hans udugelighet til at restene av Sòng-hæren ble beseiret og at Yuán-dynastiets soldater kunne fortsette mot hovedstaden Lin'an. Han ble henrettet for sitt nederlag i dette slaget. Wulfenitt. Wulfenitt eller gulblyerts er et gult til oransje sekundærmineral. Det er et blymolybdat med kjemisk formel PbMoO4, som krystalliserer tetragonalt og er lokalt viktig som molybdenmalm. Mineralet er sjeldent i Norge, men noen svært vakre krystaller er blant annet funnet i Arizona i USA, Mexico, Algerie, Marokko, Namibia og Jugoslavia. Mineralet er kalt opp etter F. X. Wulfen (Wülfen) (1728–1805), enn østerriksk jesuitt og mineralog. Oluf Müller. Oluf Christian Müller (født 19. oktober 1876 i Sunndal, død 7. januar 1938) var en norsk disponent og politiker (FV). Han gikk middelskolen i Kristiansund, hvor han var ansatt i Oluf Herlofsens sønner 1896–1900. Han var også ansatt en tid i en forretning i Kristiania, og reiste ett år i England og Tyskland, før han ble disponent ved A/S Goma Smørfabrik i 1900. Müller var ellers styreformann i Kristiansunds Elektrisitetsverk, styreformann i Skar kraftanlegg 1915–1938, styremedlem i Norges Banks avdeling i Kristiansund 1924–1933, medlem av Norges Brannkasses representantskap 1928–1934, medlem av Raumabanens tilsynskommisjon 1932–1934 og styremedlem i en rekke virksomheter. Müller var medlem av Kristiansund bystyre 1910–1916, 1919–1925, 1928–1931 og 1934–1937, formann i Frisinnede Venstre 1922–1924 og innvalgt på Stortinget fra Kristiansund, senere kjøpstedene Ålesund, Molde og Kristiansund, 1919–1927. Müller var Stortingets visepresident 1923–1924. James Burton. James Burton (født 21. august 1939, i Dubberly Louisiana) er en amerikansk gitarist. Burton har vært medlem av Rock and Roll Hall of Fame siden 2001. Han har spilt med artister som Ricky Nelson, Elvis Presley, Johnny Cash, Merle Haggard, John Denver, Gram Parsons, Emmylou Harris, Jerry Lee Lewis, Elvis Costello, Roy Orbison og Joni Mitchell. Halvor Bunkholt. Halvor Bunkholt (født 17. juni 1903 i Saude, død 9. mai 1978) var en norsk politiker, som representerte Bondepartiet. Familie. Han var sønn av Bjørn Bunkholt og Anne Halvorsdatter fra Jonsås. Faren var lensmann i Sauherad i en årrekke. Selv ble han gift med Anne Hjukse, og sammen fikk de to barn. Utdanning og yrkeskarriere. Etter folkeskole på Jonsås skole, deretter framhaldsskole, startet han på Sagavoll folkehøgskole i 1921 og Otto Treiders Handelsskole i 1923. Deretter tok han politiutdanning ved Statens politiskole, som den gang var et studium på 4,5 måned. Rett etter konfirmasjonen begynte han å jobbe med å lese opp kommunale kunngjøringer, informasjon om auksjoner m.m. på kirkebakken. Allerede 18 år gammel ble han autorisert som lensmannsbetjent, mens hans far var lensmann. Hans far døde i 1931, da ble Halvor konstituert som lensmann i Sauherad, og fra nyttår 1932 overtok han stillingen fast. Han hadde denne stillingen fra 1931 til 1972, bortsett fra under 2. verdenskrig, da han ble avsatt av okkupasjonsmakten. I tillegg til dette drev han gården "Søndre Vegheim". Her var hovedproduksjonen melk og frukt. Han var stortingsrepresentant for Telemark i to perioder; fra 1950 til 1953 for Bondepartiet, og fra 1958 til 1961 for Senterpartiet. Ved begge disse valgene stilte Bondepartiet/Senterpart felles valgliste med Høyre. I begge disse stortingsperiodene satt han i Justiskomiteen, selv om samferdsels- og landbrukspolitikk lå hans hjerte nærmere. Særlig brente han for veiutbygging. Ved Stortingsvalget i 1953 stilte Senterpartiet egen liste, men da ble han ikke valgt inn til Stortinget. På lokalpolitisk plan var han også medlem av kommunestyret i Sauherad fra 1934 til 1971, hvorav de to siste årene som varaordfører. Han satt også i formannskapet i flere av disse årene. Første gang han ble stemt inn i kommunestyret representerte han Venstre, men han byttet snart over til Bondepartiet fordi han var uenig med Venstre om landbrukspolitikken. Fra 1945 til 1957 var han formann i Telemark Bondeparti. Utenom politikken hadde han mange andre verv. Han var styreformann i Akkerhaugen forbruksforening, og satt i styret for bl.a. Skien-Telemarken Dampskipselskap, Sauherad kraftverk og Midt-Telemark kraftlag. Også i Saude og Nes sparebank var han styreformann i flere år, og han hadde styreverv i Bøndenes Bank i Skien og i Notodden Bank. August Embretsen. August Embretsen (født 19. oktober 1869, død 1914) var en norsk snekker/gårdbruker og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Han ble født ved Ingelsrud i Åsnes som sønn av en gårdbruker. Han hadde praksis som snekker i Kristiania og arbeidet siden som snekker og gårdbruker i Åsnes. Han ledet fylkes- og distriktsgrenene av Arbeiderpartiet, og i 1904 bla han valgt inn i kommunestyret i Åsnes. Som lokalpolitiker i Åsnes var han sentral i oppkjøpet av avisen "Solungen", som kom i eierskap av Arbeiderpartiet den 1. januar 1907. I 1910 ble han den første ordføreren i Åsnes fra Arbeiderpartiet. Embretsen ble valgt inn på Stortinget ved valget i 1909 fra valgkretsen "Solør" og var medlem av kirkekomiteen. Han ble gjenvalgt ved valget i 1912, hvor han så var medlem av veikomiteen. Han døde sent i 1914 før utløpet av sine andre periode på Stortinget, og hans plass ble tatt over av Theodor Aaset. Michael Angell Jakobus Landmark. Michael Angell Jakobus Landmark (født 27. juli 1867 i Ålesund, død 27. juni 1939) var en norsk lensmann og politiker (V). Han var elev ved Ålesunds høyere almenskole til 1882, deretter ansatt i handelen frem til 1892. Landmark var lensmannsbetjent i Aure fra 1892 og overtok farens stilling som lensmann i distriktet i 1902. Landmark var ellers medlem av Aure herredsstyre fra 1901, medlem av Nordmøre Dampskibsselskaps representantskap, formann i Nordmøre jernbanekomité for Surnabanen, medlem av Romsdals amts jernbanekomité 1903–1914 og innvalgt på Stortinget fra Nordre Nordmør krets i Romsdals amt 1916–1918. Han var oldebarn av Jens Landmark, som var bror av Andreas Landmark og Nils Landmark samt onkel til Jens Landmark. Ove Silseth. Ove Kristian Silseth (født i 1945) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Eide kommune i Møre og Romsdal fra 2011. Andreas Landmark. Andreas Landmark (født 14. april 1769 i Christiania, død 2. desember 1839 i Ørsta) var en norsk embedsmann. Han var fogd på Sunnmøre og ellers innvalgt på Stortinget fra Romsdals amt 1821–1823. Han var bror av Nils Landmark og far til Jens Landmark. Smuglere. "Smuglere" er en delvis selvopplevd roman skrevet av Arthur Omre i 1935. «Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast «hardkokte» romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway [..].» Boken ble filmatisert i 1968 med blant annet Baard Owe, Elsa Lystad, Arne Aas, Arve Opsahl, Carsten Byhring, Willie Hoel m.f. Regi var ved Rolf Clemens. Filmen varer i 1 time 47 minutter. «Vi befinner oss i 20-åra, i forbundstidens norge, med storstilt spritsmugling. Erns er arbeidsløs og bytter en dag ut sin grå tilværelse med en frodig, frekk og fargerik verden. Sammen med vennene Hugo, Elsa og Jenny foretar han en lang rekke smuglertokt pr bil – med stor fortjeneste men ikke nok! Ernst investerer derfor i båt, og nå blir det virkelig fres i smuglingen! Erns klarer seg, helt til det beryktede Bygdøyslaget hvor politi og smuglere braker sammen i et gedigent sammenstøt...» Nils Johan Gjendem. Nils Johan Gjendem (født i 1943) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet. Han er ordfører i Fræna kommune i Møre og Romsdal fra 2011. Monthei Eriksen Haug. Monthei Eriksen Haug (født 9. mars 1861, død 19. juni 1933) var en norsk gårdbruker og stortingspolitiker for Venstre. Han ble født i Nord-Odal som sønn av gårdbruker Erik Monsen Haug og Karen Sørensdatter. Han tok underoffisereksamen hos Norske jægerkorps i 1882 før han deretter var elev ved Sagatun Folkehøyskole i Hamar. Fra 1889 slo han seg ned som gårdbruker ved gården Haug i Nord-Odal. Han ble valgt inn i kommunestyret i Nord-Odal i 1891, og tjenestegjorde som ordfører fra 1895 til 1901. Eriksen Haug ble valgt inn på Stortinget ved valget i 1900 fra valgkretsen "Hedemarkens Amt" og var medlem av landbrukskomiteen. Han ble gjenvalgt både ved valget i 1903 og valget i 1906, hvor han var henholdsvis medlem og sekretær i landbrukskomiteen. Han var for øvrig tredjesuppleant i stortingsperioden 1895 til 1897. Eriksen Haug døde i juni 1933. Hitteverk. Hitteverk, ofte kalt foreldreløse verk etter engelsk: "orphan works", er innen opphavsretten betegnelse på et opphavsrettslig vernet åndsverk hvor det er vanskelig eller umulig å kontakte opphavspersonen for rettighetsklarering. Et åndsverk kan være et hitteverk av flere grunner, for eksempel fordi rettighetshaver er ukjent eller avdød eller at arvinger ikke er kjent. Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, noe som fører til at det oftest går over 100 år fra et verk er skapt til det kan benyttes fritt uten å innhente samtykke og betale vederlag for bruk. Hitteverk blir ofte diskutert i sammenheng med prosjekter som har som mål å digitalisere og tilgjengeliggjøre kulturarv på internett. Eksempler på dette kan være Google Books, Europeana eller Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no. Ofte fører arbeidet med å spore opp tusenvis av rettighetshavere til at digitaliseringen blir mange ganger så dyr. Dessuten kan risiko for søksmål fra tidligere ukente rettighetshavere føre til at organisasjoner og andre ikke tør å tilgjengeliggjøre digitalisert materiale. I USA har Google forhandlet med opphavsrettsorganisasjoner om rett til digitalisering av bøker og blitt møtt med kritikk og søksmål på grunn av frykt for at selskapet vil kunne bli et monopol. I EU har det blitt arbeidet med fellesskapslovgivning som skal gjøre rettighetsklarering av hitteverk enklere for arkiver bibliotek og museer. Blant annet er det foreslått at dersom det er gjort et grundig søk i landet verket først utkom uten at en fant rettighetshaver, skal verket få status som hitteverk i hele EØS-området. Dessuten pålegg om at rettighetsstatus skal lagres i offentlig søkbar database. I Norge er kan ordningen med avtalelisens i visse tilfeller omgå rettighetsklareringsproblematikken i forbindelse med hitteverk Gavin Peacock. Gavin Peacock (født 18. november 1967 i Eltham, London) er en tidligere engelsk profesjonell fotballspiller som spilte først og fremst på midtbanen, men han spilte ofte som spiss. Etter fotball karriere arbeidet han i media som en ekspert. September 2008 flyttet til Garvin til Canada for å studere teologi med sikte på å bli en kristen minister. Æsculap. "Æsculap" er et magasin for norske leger og medisinstudenter, som ble opprettet i 1920. Redaksjonen består av medisinstudenter, og har sitt tilholdssted i Oslo. Bladet utkommer fem ganger i året, og sendes til medlemmer av Norsk medisinstudentforening og andre abonnenter. Per 2012 har "Æsculap" et opplag på 5000. Tidsskriftet dekker emner innenfor helse, sosialpolitiske spørsmål, etiske problemstillinger som vedrører medisinsk virksomhet, forhold som vedrører legerollen, og det medisinske studium og de medisinske fakulteter. Bladets navn, "Æsculap", referer til den greske guden Asklepios som ble opplært i legekunsten av kentauren Kheiron. I de fleste avbildninger av Asklepios støtter han seg på en stav som er omslynget av en slange. Denne staven er kalt for «asklepiosstaven» eller «æskulapstaven». Av denne grunnen benyttes den som symbol for blant annet leger og apotek. Mange kjente norske leger har i sin studietid sittet i redaktørstolen på "Æsculap"s kontor, blant annet Trygve Braatøy og Nic Waal i mellomkrigstiden, og i nyere tid: Per Fuggeli og Mads Gilbert. Eivind Petershagen. Eivind Petershagen (født 19. mars 1888, død 30. juli 1965) var en norsk avisredaktør og stortingspolitiker for Norges Kommunistiske Parti. Han var opprinnelig skogsarbeider og småbruker av yrke, og var medlem av Arbeiderpartiet fra 1916. I 1923 ble han medlem av Norges Kommunistiske Parti. Petershagen var medlem av kommunestyret i Åmot i over 28 år, hvor han tjenestegjorde som kommunens ordfører fra 1923 til 1925, i 1945 og fra 1946 til 1947. Han ledet også kommunistpartiets fylkeslag fra 1923 til 1925. Petershagen ble valgt inn på Stortinget ved valget i 1924 som fjerderepresentant fra valgkretsen Hedmark fylke, men var ikke medlem av noen komité. Han var parlamentarisk vararepresentant i stortingsperioden 1928–1930 og 1945–1949, og stilte også til valget i 1930 uten suksess. Han var for øvrig redaktør av "Norges Kommunistblad" for en kort periode på sommeren 1928, og siden redaktør for "Arbeideren" fra 1928 til 1929. Kristian Ystehede. Kristian Ystehede (født 24. februar 1940, død 23. september 2005 på Nesodden) var en norsk grafisk formgiver og illustratør. Kristian Ystehede ble utdannet ved bokkunstlinja ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Etter en karriere som AD i reklamebransjen i samme by, og flere bokomslag og annet for blant annet Pax forlag, ble han designsjef i Aschehoug forlag i 1981. I 1968 var Kristian Ystehede med på å starte Kreativt Forum, en forening for dem som arbeidet aktivt med reklame. Han bidro dessuten til utviklinga som førte til at den faglige organisasjonen Grafill ble etablert i 1991. I 1986 designet Kristian Ystehede logoen til Oslo Jazzfestival. Han var ansvarlig for Oslo Jazzfestivals grafiske profil i en årrekke, og han hadde en sentral plass i festivalen helt frem til sin død. Kristian Ystehede spilte også kontrabass i jazzorkesteret Aspheim Oldtimers og designet en rekke musikkplakater. J Balvin. José Álvaro Osorio Balvin, eller bare J Balvin (født 1985 i Medellín), er en colombiansk komponist, plateprodusent og popsanger. Juanes debuterte med musikkalbumet "El Negocio". Emile – eller om oppdragelse. "Emile – eller om oppdragelse" (fransk "Émile, ou De l'éducation") er en bok av Jean-Jacques Rousseau som kom ut i 1762. Boken er en avhandling om oppdragelse av barn og om menneskets natur. Teksten er delt inn i fem bøker. De tre første er om barnet Émile, den fjerde tar opp ungdomstiden, og den femte omhandler hans kvinnelige motstykke Sophie, samt Émiles privatliv og gjerninger i samfunnet. Birger N. Haug. Birger N. Haug AS er forhandler av bilmerkene Nissan og Subaru. Selskapet ble etablert i 1947, og driver i dag med salg av nye og brukte biler. I 2011 hadde Birger N. Haug fire salgsavdelinger, plassert på Rud i Bærum, på Økern i Oslo, Lillestrøm og Ski i Follo. I 2010 hadde Birger N. Haug en omsettning på 753 millioner NOK. Playstation Norge. Playstation Norge er nyhetsportalen til Playstation, informasjonen kommer på norsk i ulike former og faser. Playstation Norge ble grunnlagt den 12. september 2011 Båtheisen Strépy-Thieu. Båtheisen Strépy-Thieu (fransk: "L'ascenseur funiculaire de Strépy-Thieu") er verdens høyeste båtheis med sine 73,15 meter. Den er en del av Canal du Centre og ligger ved Le Roeulx i den belgiske provinsen Hainaut. Bakgrunn. Den ble påbegynt i 1982 som erstatning for Båtheisene på gamle Canal du Centre og var en del av et større moderniseringsprogram for Canal du Centre. Byggingen var fullført i 2002. Ved at heisen kan løfte tonn og gjorde slik at kanalen kom i samsvar med den europeiske standarden for elvelekter-trafikk. Dette ført til at at slik lektertrafikk kunne passere mellom elvene Maas og Schelde. De tidligere fire hydrauliske båtheisene er nå kun til fritidsbåter og er verdensarvsted. Konstruksjon. Maskinhallen befinner seg i øvre del av bygningen Strépy-Thieu består av to separate og uavhengige motvektssystem, som betjener hvert sitt løftekar for trafikk både oppstrøms og nedstrøms. Som følge av Arkimedes prinsipp har løftekarene i prinsippet samme vekt, uansett om de inneholder en båt eller ei. I praksis gjør variasjoner i vannnivå at vekten på hvert løftekar vil kunne variere mellom og tonn. Løftekarene er 112 meter lange, 12 meter brede og har en vanndybde på mellom 3,35 og 4,15 meter. Hvert løftekar har til sammen 112 støttekabler og 32 styrekabler, hver med en diameter på 85 mm. Støttekablene går gjennom trinser med en diameter på 4,8 meter, og fire elektriske motorer løfter eller senker løftekassene ved hjelp av et gir-system de 73,15 meterne på syv minutter. De vanntette portene skal tåle en kollisjon fra et tonns fartøy i en hastighet av 5 t. Selve bygningen er 130 meter lang, 81 meter bred og 117 meter høy. Anton Ryen. Anton Ryen (født 15. desember 1894 i Vågå, død 17. februar 1968) var en norsk politiker for Bondepartiet. Ryen ble valgt inn på Stortinget for Oppland i 1945 og gjenvalgt 2 ganger. Shinyanga lufthavn. Shinyanga lufthavn er en lufthavn ved byen Shinyanga i regionen Shinyanga i nordlige Tanzania, rundt 732 km fra Julius Nyerere internasjonale lufthavn, landets største sivile og militære lufthavn. Shinyanga lufthavn ligger 1180 moh. Lufthavnen har én uasfaltert rullebane som er rundt 1390 m lang. Lufthavnen betjenes av Precision Air, det største tanzanianske flyselskapet. Arne Linder Olsen. Arne Linder Olsen (født 22. april 1911, død 12. april 1990) var en norsk kunstmaler, skulptør og kunstlærer fra Narvik. Han vokste opp på Ankenes i nåværende Narvik kommune, og tok utdannelse ved Statens kunst- og håndverksskole, Statens kunstakademi og i utlandet. Arne Linder Olsen laget blant annet altertavlen i Ankenes kirke da kirken ble gjenreist etter 2. verdenskrig, altertavlene i Kjeldebotn kirke og Efjord kapell i Ballangen, og han dekorerte Fredskapellet i Narvik samt dets bårerom. Hans veggmaleri i kommunestyresalen i Ankenes herredshus er bevart, og ble gitt i gave av Narvik kommune til byens Folkets Hus høsten 2006. Han har også laget steinmosaikken på Narvik rådhus og glassmosaikken i foajeen i Folkets Hus' teatersal. Arne Linder Olsen var hovedlærer i kunst- og formingsfag ved Husflidsskolen, senere Solhaugen videregående skole, som i dag er en del av Narvik videregående skole. Han signerte bildene sine med fullt navn, Arne Linder, Arne Olsen eller A.O. Honda CB-1. Honda CB-1 (modellkode NC27) er en motorsykkel fra Honda, introdusert i 1989. Sykkelen er av standard type (rett sittestilling, uten kåpe) og ble opprinnelig utviklet for det japanske markedet, men ble offisielt solgt både i USA og Canada. Det finnes også flere importerte Honda CB-1 i Norge. I motsetning til øvrige modeller i Honda CB-serien, er navnet skrevet med bindestrek. I enkelte land ble den solgt som Honda CB400F som et forsøk på å koble modellen med den opprinnelige CB400F fra 1975, som den ikke har noe annet til felles med. CB-1 motoren er en en rekkefirer på 399 cc, og lik den tidlige NC23 modellen CBR400RR. Endringer i den primære og sekundære girutvekslingen reduserte førstegiret ned fra 97 km/t til rundt 48 km/t. Dette gjør at CB-1 føles mye raskere fra stillestående enn sine sportsligere søsken. Alle motorene kommer fra NC23-blokken og bærer NC23 ID-koden i motornummeret. Dette inkluderer NC27, 23, 29, 31 osv, inkludert VTEC-modeller med kjededrevne kammer. Som mange av forgjengerne sine, har CB-1 rette, tannhjulsdrevne, doble kamaksler med selvdempede tannhjul for å redusere støy. Leif Anisdahl. Leif Frimann Anisdahl (født 11. september 1937 i Drammen) er en norsk typograf og grafisk designer, som har blitt omtalt som «en av gründerne innen fagområdet grafisk design i Norge.» Anisdahl tok svenneprøve som typograf i 1957, og utdannet seg senere ved Den Grafiske Højskole i København 1960-62. Han arbeidet i ulike forlag før han i 1966 etablerte designkontoret Anisdahl/Christensen sammen med Carl T. Christensen. Firmaet ble oppløst i 1992, og i 1992 etablerte han i designbyrået «Anisdahl, Sand & Partnere». han hatt store designoppgaver innen firma- og produktprofilering, deriblant for Norsk Hydro, UNI Storebrand, Statens vegvesen, Postverket og i 1996 et felles designprogram for departementene. Han har også hatt ansvaret for å utforme norske frimerker og pengesedler (1979–91). I 1990 var han med på å utvikle skrifttypen «Norges-alfabetet». Han var formann i Foreningen Norsk Bokkunst 1968–72 og i Kreativt Forum 1972–74. Leif Anisdahl mottok Bokkunstprisen allerede i 1966 og Jacobprisen fra Norsk Form i 2002. I 2005 mottok Carl T. Christensen og Anisdahl «Klassikerprisen» i Grafills Visueltkonkurranse. Leonard Wibberley. Leonard Patrick O'Connor Wibberley (født 9. april 1915, død 22. november 1983) var en irsk forfatter. Leonard Wibberley skrev noveller, ungdomsbøker og satiriske bøker, men også historiske og biografiske verk. Blant hans verk er de fem bøkene om det oppdiktede landet Grand Fenwick. Outta Here. "Outta Here" er debutalbumet til den nederlandske popartisten Esmee Denters. Albumet ble utgitt av Tennman Records i mai og juni 2009 i Europa, og den 11. januar 2010 i Storbritannia. Produksjonen ble i all hovedsak håndtert av produsenten Justin Timberlake og Denters selv. Ercole Bernabei. Ercole Bernabei (født rundt 1622 i Caprarola; død 5. desember 1687 i München) var en italiensk organist, kapellmester og komponist. Bernabei fikk sin musikkutdanning i Roma hvor han var elev av Orazio Benevoli. I tiden 1653–1665 var han organist ved San Luigi dei Francesi. Forgjengeren i denne posten var Luigi Rossi. Juli 1665 ble Bernabei utnevnt til kapellmester ved San Giovanni in Laterano. I 1667 var han igjen ved San Luigi dei Francesi, denne gangen som kapellmester. I 1672 hjalp dronning Christina av Sverige ham til en post som kapellmester i det sixtinske kapell i Vatikanet. I 1674 reiste han på invitasjon av Ferdinand Maria av Bayern til München hvor han gikk i tjeneste som hoffkapellmester etter Johann Kaspar Kerll. Her ble han resten av livet. Sønnen Giuseppe Antonio Bernabei ble i 1688 hans etterfølger som kapellmester. Ercole Bernabei skrev hovedsakelig kirkelig vokalmusikk, men mens han var i München komponerte han fem operaer. Musikalsk ble han regnet blant de konservative og kjempet for en tilbakevending til Palestrinas stil. Enfant terrible. L'enfant terrible (fra fransk "vanskelig barn") om en person hvis ukonvensjonelle opptreden generer eller provoserer andre. For eksempel i betydningen Han er popmusikkens enfant terrible. Oxford English Dictionary, 2.utg. kommer med følgende definisjon: "A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally." Webster's Dictionary skriver at en "enfant terrible" er en uvanlig person som er slående uortodoks, innovativ og/eller avant-garde. På fransk brukes termen om noen som taler om alt alt for oppriktig. Begrepets opphav. Begrepet ble oppfunnet av Thomas Jefferson for å beskrive Pierre Charles L'Enfant, kjent som Washingtons arkitekt. L'Enfant og Jefferson hadde sine vansker med å bli enige, og dermed oppsto begrepet. Literature. "Les Enfants Terribles" (1929) er en roman av Jean Cocteau. Glans (mineralogi). Glans eller luster (eller lustre) er i mineralogien en beskrivende karakteristikk ved mineraler, krystaller og steiner. Glans avhenger av brytningsindeks og (mikroskopisk) overflatestruktur, men ikke av fargen. I mineralogien brukes blant annet begrepene glass-, og harpiksglans, silke-, og perlemorglans, diamantglans, fett-, voks-, og metallglans brukt. Mineraler uten glans kalles matte. Glans blir også benyttet for å karakterisere andre ting som har glinsende overflater, for eksempel metaller og stoff, særlig silke og sateng. Generelt kan et materials glans sees på som en karakterisering av hvordan lys vekselvirker med materialets overflate. Ordet "luster" har sine røtter i det latinske ordet "lux" som betyr «lys». Generelt omfatter det radians, glans eller brillians. Terminologi. En lang rekke termer brukes for å karakterisere glansen til ulike mineraler. Glansen varierer i praksis kontinuerlig og det er ingen klart definerte grenser mellom de ulike fagordene. Dette gjør at ulike kilder kan omtale glansen til det samme mineralet ulikt. Denne tvetydigheten blir ytterligere forverret ved at glansen kan variere innenfor samme mineral. Fagordene kan kombineres til å karakterisere mellomtyper av glans, for eksempel «glassaktig fet» glans. Diamantglans (Adamantinglans). Diamantglans eller adamantin brukes om mineraler med en ekstraordinær glans, slik som diamant. Disse mineralene er transparente eller translucente. De har en høy brytningsindeks (1.9 eller mer). Mineraler med ekte diamantglans er uvanlige, men inkluderer for eksempel cerusitt og zirkon. Mineraler med en mindre, men likevel høy grad av glans omtales av og til som "subadamantin". Dette gjelder for eksempel granat og korund. Fettglans. Fettglans brukes om mineraler som minner om fett eller smøring. Fettglans finner en ofte på mineraler med en stor del mikroskopiske mikroskopiske inklusjoner, og fortrinnsvis på spalteflater. Opal og cordieritt er typiske eksempler på mineraler med fettglans. Mange mineraler med fettglans kjennes også fete å ta på. Voksglans. "Voksglans" brukes om mineraler som minner om voks. Jade er et typisk eksempel og kalsedon. Noen referanser, slik som Norsk Steinhåndbok, skiller ikke mellom fettglans og voksglans. Metallglans. Metallaktige (eller splendent) mineraler har glans som polert metall. Dersom overflaten er perfekt vil den være som et speil). Typiske eksempler er galena, pyritt og magnetitt. Perleglans. Perleaktige mineraler er bygget opp av tynne, transparente, flate lag som ligger oppå hverandre. Lys reflektert fra disse lagene gir opphav til en glans som minner om glansen fra en perle. Disse mineralene har perfekt kløv, som for eksempel muskovitt og stilbitt. Porselensglans (Harpiksglans). Porselenaktige eller harpiksaktige mineraler ser ut som harpiks, tyggegummi eller plast med glatte flater. Et hovedeksempel er rav, som er en form for fossilt harpiks. Silkeglans. "Silkeaktige" mineraler har parallelt ordnede og ekstremt fine fiber, noe som gir de en glans som minner om silke. Typiske eksempler inkluderer asbest, ulexitt og satin spar varianten av gips. En "fiberaktig" glans er ganske lik, men har en grovere tekstur. Halvmetallglans. Halvmetallaktige mineraler har glans som minner om metall, men er mattere og reflekterer mindre. Halvmetallglans er vanlig for nesten opake mineraler med høye brytningsindekser. Typiske eksempler inkluderer sinkblende, sinober og kupritt. Glassglans. Glasaktige mineraler har glansen av glass. Denne typen glans er en av de en ser oftest, og er vanlig for transparente eller translucente mineraler med relativt lave brytningsindekser. Typiske eksampler er blant annet kalsitt, kvarts, topas, beryll, tourmalin og fluoritt. Matt. "Matte" (eller "jordaktige") mineraler har liten eller ingen glans. Det skyldes granulat (små korn) som sprer det reflekterte lyset i alle retninger, tilnærmet en lambertreflektor. Et eksempel er kaolinitt. Noen ganger skiller en mellom matte og jordaktige mineral, der det siste er grovere og har enda mindre glans. Giuseppe Antonio Bernabei. Giuseppe Antonio Bernabei (født 1649 i Roma; død 9. mars 1732 i München) var en italiensk komponist og kapellmester. Han var sønn av Ercole Bernabei og ble visekapellmester i 1677. I 1688 ble han sin fars etterfølger som hoffkapellmester i München. Femten av operaene hans er stort sett i bevart stand. Han skrev også kirkemusikk i en tradisjonell stil. Orazio Benevoli. Orazio Benevoli (født 19. april 1605 i Roma; død 17. juni 1672 samme sted) var en italiensk kapellmester og komponist. Bortsett fra et kort opphold i Østerrike fra 1644 til 1646, tilbrakte han hele livet sitt i Roma. Etter endt utdannelse var han kapellmester ved ulike romerske kirker. Han skrev rundt tjue messer en mengde salmer og motetter, og regnes som en av hovedrepresentantene for den romerske storslåtte barokkstilen; et av hans verk har 48 vokale og instrumentale stemmer. Den berømte 53-stemmige "Missa Salisburgensis" som ble gjenoppdaget på 1800-tallet ble tidligere tilskrevet ham. Senere er det tilbakevist at Benevoli skrev den, og fra 1975 er Heinrich Ignaz Biber blitt regnet som komponisten. Av hans elever kan nevnes Ercole Bernabei, Antimo Liberati og Paolo Lorenzani. Easy A. "Easy A" er en amerikansk romantisk komedie fra 2010. Filmen er regissert av Will Gluck, og har Emma Stone i hovedrollen som Olive. Handling. High school-studenten Olive (Emma Stone) lever et feilfritt, begivenhetsløst og kjedelig liv utenfor de populæres rekker, og tilbringer gjerne hele helger hjemme hos foreldrene uten å gjøre noen ting, selv om hun ikke vil innrømme det overfor den populære bestevenninnen Rhiannon (Aly Michalka). Hun forteller nemlig Rhiannon at hun har hatt sex for første med kjæresten – en kjæreste som hun i virkeligheten ikke har, i håp om at det skal spre seg rundt på skolen og at hun dermed ikke blir fullt så utstøtt lenger. Men når den dypt religiøse, populære og usympatiske medeleven Marianne (Amanda Bynes) plukker opp dette, starter det en kjedereaksjon av begivenheter. En annen medelev, den homofile Brandon (Dan Byrd), oppsøker henne for å ha sex med henne og dermed oppnå et bedre rykte og bli respektert blant de andre medelevenene. Olive forteller ham at hun ikke egentlig hadde sex med den oppdiktede kjæresten, men det skremmer ham ikke bort, snarere tvert imot. På en fest går de to inn på et rom og later som de ligger sammen, mens andre elever står ved døra og hører på. Det Olive ikke hadde forutsett, er at så straks Brandon får større oppmerksomhet og mer respekt, begynner elevene å komme til henne for å bedre sin sosiale posisjon. Så selv om Olive egentlig fortsatt er jomfru, får hun snart stempel på seg for å være en hore, etter at hun mot diverse betalingsmetoder går med på å late som hun har sex med en rekke andre personer. Olive forsøker desperat å gjenvinne sitt gamle liv, blant annet ved å søke råd fra sine eksentriske foreldrene (Stanley Tucci og Patricia Clarkson), sin favorittlærer (Thomas Haden Church) og en plaget elevrådgiver (Lisa Kudrow), som har vel så mange problemer å stri med selv som de elevene som oppsøker henne. Den eneste som virkelig tror på henne er den sympatiske barndomsvennen Todd (Penn Badgley), som Olive har likt siden de møttes første gang, men ikke tør å innrømme sine følelser ovenfor. Kan Olive overvinne sine demoner og gå tilbake til sitt vanlige liv? Om filmen. Finansielt ble filmen en stor suksess – den hadde et budsjett på 8 millioner dollar, og spilte inn hele 58 millioner dollar bare i USA og 75 millioner dollar på verdensbasis. Den ble også en stor favoritt hos kritikerne og publikum. Båtheisen ved Niederfinow. Båtheisen ved Niederfinow sett nedenfra Luftbilde, en av de gamle slusene kan sees øverst på bildet Båtheisen ved Niederfinow (tysk: "Schiffshebewerk Niederfinow") er en båtheis i Niederfinow i Brandenburg i Tyskland, beliggende rundt 70 km nordøst for Berlin og 13 øst for Eberswalde-Finow. Båtheisen er i dag verdens eldste som fortsatt er i kommersiell drift, og ble åpnet 21. mars 1934. Den er en del av Oder-Havelkanalen, og har en løftehøyde på 36 meter. Historie. Kanalforbindelsen mellom Berlin og Stettin ble åpnet 17. juni 1914, og på dette området befant det seg en slusetrapp med fire mindre sluser. Restene av disse slusene kan fortsatt sees i området. Kapasiteten ble imidlertid tidlig for liten, og i 1927 ble byggingen av dagens båtheis innledet. Dagens båtheis. Konstruksjonen er totalt 60 meter høy, 27. meter bred og har en lengde på 94 meter. Allerede det første året ble det fraktet tonn gjennom heisen. 26. januar hadde båter passert gjennom båtheisen. Båtheisen har en kapasitet på fartøyer i året, og denne kapasiteten er nå sprengt. Det ble derfor i 1997 besluttet å bygge en ny båtheis ved siden av dagens, og denne er planlagt ferdigstilt i 2014. Båtheisen er en stor turistattraksjon med over besøkende fra hele Tyskland årlig. Ny båtheis. Modell av dagens (til venstre) og den nye båtheisen Den store trafikkøkningen på Oder-Havelkanalen gjør da kapasiteten på dagen båtheis er alt for liten. I 1997 ble det derfor besluttet å supplere denne med en ny og større båtheis. Høsten 2006 begynte gravearbeidene i området mellom dagens heis og en av den tidligere slusene. Den nye båtheisen blir bygget av entreprenørselskapet Bilfinger Berger og området blir utviklet i samarbeid med Johann Bunte. Den nye båtheisen skal stå ferdig i 2014, og vil være 112 meter lang, 11,6 meter bred og veie over tonn, med en kostnad på 285 million euro. Dagens båtheis vil fortsatt være i bruk fram til minst 2025. Peter Hersleb Harboe Castberg. Peter Hersleb Harboe Castberg (født 22. juli 1794 i Bergen, død 10. juni 1858 i København) var en norsk prest og politiker. Personlige liv. Peter Hersleb Harboe Castberg ble født i Bergen som sønn av Tycho Didrich Castberg (1755–1801) og hans kone Helene Margaretha Calmeyer (1764–1830). Han hadde flere brødre og søstre. Johan Castberg giftet seg med Anne Margrethe Zimmer Henchel. De hadde fire sønner og tre døtre hvorav to av barnene vokste ikke opp. Deres sønn Johan Christian Tandberg Castberg ble en tolltjenestemann og politiker. Via ham var Peter bestefar til politikeren Johan Castberg og fiolinisten Torgrim Castberg, og oldefar til professor Frede Castberg. Gjennom den andre sønnen, legen Tycho Fredrik Edvard Castberg, Peter Hersleb Harboe faren til bankmannen Peter Harboe Castberg og skulptøren Oscar Ambrosius Castberg. Karriere. Peter Hersleb Harboe Castberg arbeidet det meste av sin karriere som prest. Castberg ble valgt inn på Stortinget i 1830 og 1833 som representant for Bratsberg Amt, og i 1836, 1839 og 1842 for "Laurvik og Sandefjord". Ken Block. Ken Block (født 21. november 1967 i Long Beach California) er en amerikansk profesjonell rallykjører og medlem av "Monster World Rally Team". Han er også en av grunderne bak DC Shoes. Han har også konkurrert innen rullebrett, snøbrett, og motocross. Han er spesielt kjent for å være dyktig innen drifting. Sykling under Panamerikanske leker 1967. Sykling under Panamerikanske leker 1967. Sykling var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august. Det var tre individuelle og en lagkonkurranse i banesykling og en individuell og en lagkonkurranse i landeveisykling. Argentina ble beste nasjon foran Trinidad og Tobago begge med to gullmedaljer. Draconidene. Draconidene, også kalt Giacobinidene, er en meteorsverm som står i forbindelse med kometen Giacobini-Zinner. Meteorsvermen opptrer periodisk hvert år og de beste observasjonsmulighetene er rundt 8-10. oktober. I 1933 og 1946 hadde draconidene en ZHR på over tusen synlige meteorer i timen. Forhøyet aktivitet skjer når jorden beveger seg gjennom et område med høyere tetthet av kometfragmenter. Dette skjer sjelden, men inntraff blant annet i 1988 og 2005. Nicholas Noyes. Nicholas Noyes (født 22. desember 1647, død 13. desember 1717) var en prest i Salem i Massachusetts i tiden under hekseprosessene foregikk. Han var hjelpeprest, kalt for «læreren», for den aldrende prest John Higginson. Under rettsprosessene i Salem fungerte Noyes som offisiell prest og anklager for rettssakene og var ledende i forfølgelsen av de som ble anklaget for å være hekser i 1692 og fastsatte deres bannlysing og henrettelse. Senere angret han sin andel i forfølgelsene og bidro til å sørge for hjelp de familier som hadde blitt rammet. Som en liten fotnote til tidlig amerikansk litteratur var Nicholas Noyes fra Salem kjent for sin særskilte evne til å skrive elegier med pussige ordspill, eller det som også kalles burleske vers. Bakgrunn. Nicholas Noyes må ikke forveksles med sin far som hadde samme navn, Nicholas Noyes den eldre (ca 1616 – 23. november 1701). Som ung mann kom Noyes den eldre fra England og er nedtegnet som blant de første bosetterne som gikk i land på kysten av Newbury i Massachusetts i 1635. Det er et historisk minnesmerke på stedet på venstre bredde av elven Parker. Han ble valgt til diakon av den første sognekirke i Newbury. En gang rundt 1640 giftet han seg med Mary Cutting, en datter av kaptein John Cutting og hans hustru Mary. Med sin hustru fikk han ti barn i Newbury, den første født i 1641 og den siste født 1663. Noyes den eldre ble diakon i 1683-1684 som hjelpeprest for prest Parker i en lang og bitter strid mellom kirke og stat. I 1653 ble hans hustru anklaget for å ha forbrutt lovene mot overdådighet ved å bære en silkekyse og skjerf, men ble løslatt ved å bevise at hennes ektemann var verdt over 200 pund. Nicholas Noyes den yngre var den andre sønn av Nicholas og Mary Noyes, født i 1647, ugift, utdannet fra Harvard i 1667, prest ved Haddam i Connecticut i 13 år, feltprest for Connecticut-regimentet under den store massakrene i sumpene i løpet av kong Philips krig i 1675. Han ble ordinert som prest ved Salem den 14. november 1683 hvor han tjenestegjorde sammen med den aldrende presten John Higginson. Noyes' historiske interesse er at ledet forfølgelsen av de som ble anklaget for å være hekser i 1692 og fastsatte deres bannlysing og henrettelse. Den 22. september 1622 var Noyes prest ved de siste som ble hengt av de anklagede for hekseri. Det er rapportert at han snudde seg mot de hengende legemene til ofrene og sa: «Hvilken trist ting det er å se åtte brennende stokker fra helvete henge der.» Ironisk nok døde Noyes 24 år senere av en blodstyrtning og ble bokstavelig kvalt av sitt eget blod. Jenningsbreen. Jenningsbreen er en isbre som ligger sentralt i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 20 kilometer lang og strømmer nordover mellom Walnumfjella og Brattnipane. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter James C. Jennings som var co-pilot og navigatør på disse flygningene. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Schaubühne am Lehniner Platz. Schaubühne am Lehniner Platz er en teaterbygning på Kurfürstendamm i Wilmersdorf i Berlin. Bygningen ble oppført i 1928 som kino. Den er en del av WOGA-Komplex am Lehniner Platz oppført av arkitekten Erich Mendelssohn mellom 1925 og 1931 i funksjonalistisk stil (Neue Sachlichkeit). Fra 1981 er bygningen brukt som teater av "Schaubühne Berlin," et ensemble som tidligere holdt til i Schaubühne am Halleschen Ufer i Kreuzberg. Oder-Havel-kanalen. Oder-Havel-kanalen er en kanal i den tyske delstat Brandenburg. Den ble i årene 1908–1914, og ble opprinnelig kalt Hohenzollern-kanalen. Kanalen går fra byen Cedynia i nærheten av Szczecin ved elven Oder på grensen mellom Tyskland og Polen til elven Havel (som er en sideelv til Elben) sør for Oranienburg, i nærheten av Berlin. Den er 54 km lang, og 33 m bred. Båtheisen ved Niederfinow er en del av kanalen. Turn under Panamerikanske leker 1967. Turn under Panamerikanske leker 1967. Turn var med som en av flere sporter i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var sju individuelle øvelser og en lagkonkurranse for menn og fem individuelle øvelser og en lagkonkurranse for damer. USA ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran Cuba med to. Volleyball under Panamerikanske leker 1967. Volleyball under Panamerikanske leker 1967. Volleyball var en av flere sporter under de Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var en turnering for menn og en for damer, USA vant begge. Joachim Dahl. Joachim Dahl (født 28. juni 1892 i Bergen, død 31. juli 1972) var en norsk stuert, fagforeningsleder og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget i 1945 ble han valgt inn på Stortinget. Han var representant for Bergen frem til 1953. Han fikk sin utdannelse ved Bergen stuertskole i 1910. Fra 1910 til 1914 var han kokk og stuert i utenriksfart. Fra 1914 til 1916 tjenestegjorde han i marinen. Han fortsatte i utenriksfart fra 1916 til 1918. I perioden fra 1918 frem til 1921 var han bestyrer for Bergen provianteringsråd. Han var restauratør fra 1921 til 1923. I 1924 ble han ansatt som overkelner og vikarinspektør på Hotel Rosenkrantz, en stilling han hadde frem til 1932, da han ble fastlønnet tillitsmann Norsk stuert- og kokkforbund. I 1933 ble fastlønnet tillitsmann i Norsk Sjømannsforbund, en jobb han hadde frem til 1954. I store deler av denne perioden var han også formann i Norsk Sjømannsforbund, avdeling Bergen. Fra 1954 til 1962 var han bestyrer ved Sjømennenes Helseheim på Vestlandet. Han var medlem av Bergen bystyre i periodene fra 1934 til 1940 og fra 1945 til 1946. Michael Blix. Michael Blix (født 23. mai 1786, død 1. november 1870) var en norsk politiker og stortingsrepresentant som representerte Finmarkens Amt. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842. Perioden 1842-1844 ble hans eneste, og han arbeidet som gårdbruker utenom politikken. Kristian Johan Bodøgaard. Kristian Johan Bodøgaard (født 27. mai 1885 i Bodø, død 12. desember 1971) var en norsk poltiker og stortingsrepresentant for Høyre. Bodøgaard ble valgt til vararepresentant til Stortinget for perioden 1945-1949. 9. april 1948 ble han stortingsrepresentant da Cato Andreas Sverdrup døde. Han fikk stortingsansinitet på ett år og 349 dager. Bodøgaard var leder for Høyre i Bodin fra 1931 til 1960 og utenfor politikken var han fisker og bonde. Jenny Nyström. Jenny Nyström (født 13. juni 1854 i Kalmar, død 17. januar 1946 i Stockholm, gift Nyström-Stoopendaal i 1887) var en svensk billedkunstner og illustratør. Hun er mest kjent for en mengde dekorative og romantiske julekort og nissetegninger som i stor grad har preget hvordan fjøsnisser og tradisjonell juleidyll har blitt framstilt i Sverige. Jenny Nyström ble født i Kalmar, men flyttet til Göteborg i 1862, der hun begynte på Göteborgs Musei ritskola tre år seinere. Hun begynte med oljemaleri allerede som femtenåring. Fra 1873 til 1881 var hun elev ved Akademien för de fria konsterna i Stockholm. Under studietida i Paris 1882–1886 stilte hun ut i Parissalongen i 1884, blant annet et selvportrett. Jenny Nyström giftet seg med Daniel Stoopendaal og flyttet til Stockholm i 1887. Omkring 1890 begynte hun å tegne julekort og smånisser for å forsørge familien og sin syke mann. Mannen døde i 1927, og Jenny Nyström fortsatte med julekortene inntil hun døde 91 år gammel i 1946. Jenny Nyström skal ha tegnet sin første nisse i illustrasjonene til "Lille Viggs äventyr på julafton" av Viktor Rydberg (1828–1895). Hennes snille, svenske tomtefigur fulgte henne siden og hun har blitt kalt «tomtarnas mamma». Kortproduksjonen begynte opprinnelig med eventyrkort, men gikk snart over til jule- og nyttårsmotiver, og siden også kort til andre høytider og morsdagen. I Kalmar läns museum er det en fast utstilling med verk og tegninger av Jenny Nyström. Jenny Nyströmsskolan er en videregående skole i Kalmar som er oppkalt etter henne. Skolen åpnet 1992. Jean-Éric Vergne. Jean–Éric Vergne (født 25. april 1990 i Pontoise, Frankrike) er en fransk racerkjører. Han ble i 2010 mester i Britisk Formel 3, og i 2011 kom han på andreplass i Formel Renault. Han var i testfører for Formel 1-teamet Toro Rosso, og kjørte den første fritreningsomgangen på fredag i tre av de fire siste løpshelgene høsten 2011. For -sesongen ble han forfremmet til løpsfører for Toro Rosso. Kristent Politi Lag (KPL Norge). Kristent Politi Lag, forkortet KPL og KPL Norge, er et landsdekkende fellesskap for kristne kvinner og menn i politiet i Norge, studenter ved politihøyskolene, pensjonister, kontoransatte i politi- og lensmannsetaten og politijurister. KPL har i dag nesten 300 medlemmer (etaten har nær 12000 ansatte). De møtes årlig til en fagkonferanse og årsmøte. KPL ble dannet under navnet Kristent Politi Samfunn (KPS) 28. mars 1993 blant studenter ved Politihøyskolen i Oslo. Tanken var å samle kristne politistudenter i et fellesskap slik at man kunne utbre kristne verdier i politiet, oppmuntre hverandre til kristen tro og følge Jesu liv og lære hvor man innbefattet kristne verdier i hverdagslivet. Kristent Politi Samfunn skiftet navn til Kristent Politi Lag rundt 2007 slik at organisasjonen skulle få et moderne preg. KPL har vært representert ved nasjonale og internasjonale konferanser i utlandet. Organisasjonsstruktur. Kristent Politilag Norge omfatter et sentralstyre, en valgkomite og studentlag på politihøgskolen i Oslo, Stavern, Bodø og Kongsvinger. Meninger og ytringer. Kristent Politi Lag er ingen politisk organisasjon, hvor man fronter synspunkter i media og samfunnsdebatter. Organisasjonen er underlagt de gjeldende regler og instrukser som innbefatter den norske politietaten. Internasjonalt samarbeid. Kristent Politilag er en del av et internasjonalt samarbeid hvor man inngår i International Christian Police Fellowship (ICPF). ICPF er knyttet til en rekke land i verden både i Europa og USA. Hvert år arrangeres det konferanser og samlinger i regi av ICPF. Lars Steinar Ansnes. Lars Steinar Ansnes (født 1. mars 1956 i Surnadal) er en norsk redaktør. Han var journalist i "Romsdalsposten" 1977–1979, grunnlegger og redaktør i "Indre Nordmør" 1979–1982, redaktør i "Stjørdalingen" 1982–1984, redaksjonssekretær i "Fylket" 1984–1987, redaktør og etterhvert disponent i "Fylket" 1987–1995 samt redaktør i TV-Romsdal 1995–1996. Ansnes har vært redaktør i "Aura Avis" siden 1996. Av utdannelse har han examen artium fra Tingvoll gymnas fra 1976 og grunnfag i norsk fra Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda fra 1977. Advaita vedanta. Advaita Vedanta (Sanskrit: अद्वैत वेदान्त) er et Indisk filosofisk system og er ansett som å være den mest innflytelsesrike og mest dominerende underkategorien av Vedanta-filosofi i Hinduismen. Læren er basert på sammenslåing av av Atman og Brahman (ikke-dualistisk-Brahman), hvor Brahman er sett på som "nirguna-Brahman", Brahman uten attributter, Gud uten form. Advaita (som bokstavelig talt betyr 'ikke-dualitet') er et filosofisk system hvor "Advaita" refererer til identiteten til Selvet eller Sjelen (Atman) og Den guddommelige virkeligheten (Brahman), og hvordan disse er identiske men separert. "Vedanta" referer til de Vediske tekstene. De viktigste tekstene i Vedanta er Prasthanatrayi som består av Upanishadene, Bhagavad Gita og Brahma Sutraene. Adi Shankara er anerkjent som den første personen som samlet sammen de diverse tradisjonene til den helhetlige filosofien som er Advaita. Den første talspersonen som gjorde filosofien kjent i India var Govinda Bhagavatpada. Advaita Vedanta anser den fysiske virkeligheten som en illusjon, Maya. Den eneste sannheten som eksisterer er Brahman, en tilstand lik Nirvana i Buddhismen, hvor alt eksisterer som Ett (derav Ikke-Dualitet). Det er menneskets mål å oppnå denne tilstanden gjennom rett handling, Karma, og dermed unngå Samsara (gjenfødelse). Denne tilstanden refereres ofte til som Vidyā, som betyr spirituell kunnskap. Ordinær virkelighet er dermed en løgn, men må av pragmatiske grunner behandles som en sannhet før Atman, sjelen, har oppnådd Vidyā. Advaita Vedanta oppfatter Brahman, den høyeste virkeligheten, som upersonlig og uten form: Nirguna Brahman. Dermed er ikke verden skapt med en bestemt grunn, eller med verken gode eller dårlige intensjoner; menneskets lidelse er individets feil. I Advaita er Brahmans eksistens bevist gjennom logikken at verden eksisterer og er dermed en virkning, all virkning må ha en årsak, og dermed må vår eksistens ha en årsak, en skaper. Men Advaita opprettholder at vår eksistens er skapt av en upersonlig væren. Adi Shankara. Adi Shankara [aːd̪i ɕaŋkərə], (Sanskrit: आदि शङ्करः F. 788 E.kr D. 820 E.kr), også kjent som Śaṅkara Bhagavatpādācārya og Ādi Śaṅkarācārya var en Indisk filosof og Yogi fra Kerela som konsoliderte Advaita Vedanta filosofien. Shankara reiste over hele India og andre deler av Sør-Asia for å spre sin filosofi gjennom diskurser og debatter med andre store samtidstenkere. Gjennom sine diskurser utviklet han de fire mathaene ("klostre"), som bidro i den historiske spredning av Advaita Vedanta. Adi Shankara. Hans tekster og kommentarer (skrevet i Sanskrit) fokuserte på å etablere læren om Advaita. Han var også opptatt av å presisere viktigheten av det klosterlivet omtalt i Upanishadene og Brahma Sutra. Ontologi. Advaita anser all virkning som implisitt (latent) i sin årsak. Dermed eksisterer det en konstant tilknytning og sammenheng mellom alle fysiske objekter. Dette knytter filosofien til en ikke-dualitisk idehistorie. Satkaryavada oppstod opprinnelig i Samkhyafilosofien 1.Nimitta kāraṇatva – er den instrumentelle eller bevegende årsaken. En pottemaker er pottens Nimitta kāraṇatva (årsak) da det er gjennom pottemakerens fingre at potten eller krukken blir skapt. 2.Upādāna kāraṇatva – er den materielle årsaken. I dette tilfellet er leiren gitt definisjonen Upādāna kāraṇatva siden det er materialet som krukken består av. Dermed, ifølge Upanishadene, får Brahman definisjonen Nimitta kāraṇatva som skaperen av universet. "Sarvāṇi rūpāṇi vicitya dhīraḥ. Nāmāni kṛtvābhivadan yadāste" — "Herren har skapt alle former og kaller dem ved Deres navn." Brahman får også definisjonen Upādāna kāraṇatva, som grunnlaget for skapelsen skjedde. "Yathā somyaikena mṛtpinḍena sarvaṃ mṛnmayaṃ vijñātaṃ syādvācāraṃbhaṇaṃ vikāro nāmadheyaṃ mṛttiketyeva satyaṃ" – "Min sønn, akkurat som gjennom et enkelt stykke leire finnes alt av det som leiren kan skape, for alle endringer er kun navn basert på ord mens leiren alene er ren sannhet." Epistemologi. 1. Pramātṛ, subjektet, det som opplever kunnskapen 3. Prameya, gjenstand som blir opplevd Det som umiddelbart oppfattes som å være så; Denne kunnskapen kan korrigeres, dvs. hvis man oppfatter et stykke tau for å være en slange. Det som oppfattes som sant gjennom tidligere kunnskap, dvs. man vet at det er en brann fordi man ser røyk i himmelen (de to er relatert gjennom en universell lov) Det som oppfattes som sant, gjennom sammenligning med tidligere kunnskap. F.eks: Å vite at noe er noe, dvs. en katt, fordi man har sett katter før. Det som er sant gjennom en negasjon. Dvs. Å vite at Tom ikke er i rommet fordi man vet hvordan han ser ut. Dvs. Å se noen gå opp i vekt samtidig som man vet at de faster, som skaper kunnskapen at personen spiser i skjul. Māyā. Māyā (/ mɑ ː jɑ ː /) Ifølge Adi Shankara, er Māyā den komplekse illusjonen hvor Brahman å blir sett på som den materielle verden. Māyā har to hovedfunksjoner – en er å "skjule" Brahman fra vanlige menneskers persepsjon, og den andre er å presentere den materielle verden Brahmams sted. Māyā er også sies å være ubeskrivelig siden den fundamentale virkeligheten underliggende sanseoppfatningen er helt skjult. Det sies også at Māyā er verken ekte eller uekte, derav ubeskrivelig. Māyā er et produkt av Brahman (som er alt), men Brahman i seg selv er uberørt av illusjonen av Māyā, akkurat som en tryllekunstner ikke blir lurt av sine egne triks. Māyā er midlertidig og forsvinner gjennom tilnærming "sann kunnskap". Brahman. Ifølge Adi Shankara er Gud, eller Brahman, den høyeste kosmiske form, den ene, hele og den eneste virkeligheten. Annet enn Brahman, er alt annet, inkludert universet, materielle objekter og individer, falskt. Brahman kan beskrives som det uendelig, allmektig, upersonlige, eller en transcendental og den guddommelige grunnmuren for alle vesen. Brahman er ofte beskrevet som neti neti (som betyr "ikke dette, ikke dette") fordi Brahman ikke kan beskrives som ”noe.” På grunn av uvitenhet (avidyā), er Brahman synlig som den materielle verden og dens objekter. Selve Brahman er uten attributter og uten from (se Nirguna-Brahman) Virkelighet som både ekte og uekte. Adi Shankara sier at verden ikke er virkelig (sann), at den er en illusjon, og dette på grunn av noen logiske grunner. Shankara definisjon av sannhet må først forklares, og dermed hvorfor verden er ikke er virkelig (sann). På den annen side, hevder Adi Shankara at verden ikke er helt uvirkelig (falsk). Det blir uvirkelig kun når man sammenlignet den med Brahman. Pragmatisk sett er verden helt ekte, ettersom den oppstår så lenge vi er under innflytelse av Maya. Einar Lyngar. Einar Lyngar (født 22. juni 1945 i Meråker) er en tidligere norsk pressemann. Han studerte engelsk i Cambridge 1963–1965 og har eksamen fra Wang Handelsskole fra 1965. Han har også grunnfag i informasjonskunnskap fra Høgskolen i Lillehammer fra 1996. Lyngar var journalist i "Vårt Land" 1965–1966, redaktør i "Stjørdalingen" 1967–1971, journalist i "Kongsberg Tidende" 1971–1972, informasjonssekretær i NORAD 1972–1973, redaktør i "Ringsaker Blad" 1973–1977, journalist i "Samhold" 1977–1979, journalist i "Nationen" 1980–1988, programsekretær i NRK Oppland 1988–1991 og medielærer ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole fra 1991. Lyngar har vært engasjert i hjelpearbeid utenlands, særlig gjennom Lions Clubs International. Pistasjnøtter. Pistasjnøtter er nøtter med blekt skall og grønn og lilla innhold. Disse nøttene er kjente for sin spesielle og gode smak og er også brukt i pistasjis. Ivar Hellesnes. Ivar Hellesnes (født 9. januar 1871 på Vossestrand, død 29. august 1926 i Oslo) var en tidligere norsk idrettsleder. Han var president i Norsk Skøiteforbund/Norges Skøiteforbund, i 2 perioder, både før og etter navneskiftet i skøyteforbundet (1911) og i skøyteklubben som representant fra Kristiania Skøiteklub/Oslo Skøiteklub (1924). Hellesnes var formann i perioden 1903–1905 i Kristiania SK. I 1904 var han infanterikaptein når han ble valgt inn i skøyteforbundet, og ved den andre gangen (1925) Hellesnes ble valgt inn så var han Oberstløitnant. Han døde i vervet som president i Norges Skøiteforbund under sin andre periode. På fritiden likte han å vandre i fjellet. Stikk (kortspill). Mange kortspill går ut på at hver av spillerne først får utdelt et bestemt antall kort og deretter legger spillerne, etter tur, ett eller flere av sine kort ut på spillbordet (dette kalles: «"å spille ut et kort"») inntil én av spillerne eller et «"lag"» av spillerne, ifølge det enkelte spills regler, får eller må «"ta inn"» alle kortene som i øyeblikket ligger ute på bordet. Den samlingen av kort som tas inn i samme øyeblikk på denne måten, kalles et stikk. Én "spillomgang" går i flere "runder" (vanligvis med ett stikk per runde) og varer inntil det ikke er flere stikk å ta inn. Deretter må eventuelt kortene "stokkes" og deles ut på nytt før man kan begynne på en ny omgang. Målet for å vinne i kortspillene der man tar inn stikk, er vanligvis å skulle ta inn enten flest mulig, færrest mulig eller et bestemt antall stikk. Men målet kan også være å få inn eller unngå å få inn bestemte kort. The Avengers. "The Avengers" er en amerikansk superheltfilm fra 2012. Filmen er skrevet og regissert av Joss Whedon, og har Robert Downey jr., Chris Evans, Mark Ruffalo og Chris Hemsworth i hovedrollene som de fire superheltene Iron Man, Captain America, Hulken og Thor. I tillegg er Scarlett Johansson, Jeremy Renner, Tom Hiddleston og Samuel L. Jackson å se i andre viktige roller. Zak Penn var med på å skrive manuset sammen med Whedon, og Kevin Feige har produsert filmen, som er basert på Marvels tegneserier skapt av Stan Lee og Jack Kirby. Handling. Superskurken Loki (Tom Hiddleston) og en hær med romvesener er i ferd med å ta over verden ved hjelp av en energikube kalt "Tesseract", som skal åpne opp portalen mellom verdenene og få romvesenene til jorden. Nick Fury (Samuel L. Jackson) og resten av spesialagentbyrået SHIELD ser ingen annen utvei enn å iverksette "Avengers-initiativet". I tur og orden blir Iron Man (Robert Downey jr.), Captain America (Chris Evans), Hulken (Mark Ruffalo) og Thor (Chris Hemsworth) rekruttert og slått sammen med superagentene Natasha Romanoff (Scarlett Johansson) og Clint Barton (Jeremy Renner), som for øvrig har en forelskelse gående. Det viser seg at når det som i utgangspunktet er fire individualister skal samarbeide og stole på hverandre for å gjøre en jobb, blir det noen gnisninger innad i gruppa. Men de vet at om de skal stoppe Loki, må de finne en måte å samarbeide på raskt. Kan "The Avengers" redde verden og ta "Tesseract" fra Lokis hender? Om filmen. Filmen har et budsjett på 150 millioner dollar, og kom på norske kinoer 27. april 2012. På de tre første ukene som den har vært på kino har den spilt inn over 1 milliard dollar på verdensbasis. Prosess. Filmen startet produksjonen allerede tidlig i 2008, da Marvel undertegnet en avtale med den gang streikende Writers Guild of America om å få gå tilbake til å kunne bruke sine egne karakterer. Senere det året gjorde "Iron Man" knallsuksess, og Marvel kunngjorde at "The Avengers" ville bli en realitet i juli 2011. Filmen ble følgelig senere utsatt ni måneder som en følge av at de måtte få laget ferdig egne filmer om superheltene, "Iron Man 2" (2010), "Thor" (2011) og ' (2011). Det ble tidlig klart at Robert Downey jr. skulle portrettere Tony Stark/Iron Man for tredje gang i "The Avengers". På et tidspunkt ble også Don Cheadle, som spiller Iron Mans sidekick War Machine i "Iron Man 2", ryktet å være med i filmen, men Cheadle selv skjøt disse ryktene ned litt senere. Litt etter ble det også klart at Jon Favreau, regissør for Iron Man-filmene, ville tre inn som executive producer, men ikke regissør. Den neste skuespilleren som ble klar for "The Avengers" var Samuel L. Jackson, som i februar 2009 signerte en avtale på ni filmer som Nick Fury, lederen av superheltgruppa. Kort tid etter erstattet Scarlett Johansson Emily Blunt som Natalie Rushman/Natasha Romanoff/Black Widow i "Iron Man 2", noe som også knyttet henne til "The Avengers". Chris Hemsworth og Tom Hiddleston, som spiller Thor og Loki, ble også klare for filmen litt før "Thor" ble sluppet. Chris Evans, som spiller Captain America, ble også klar for filmen i mars 2010. Regissør Joss Whedon signerte under for å ta hånd om filmen måneden etter. Rollen som det var mest blest om var uten tvil Hulken. Edward Norton, som spilte rollen i "The Incredible Hulk", uttalte tidlig i et intervju at han var åpen for å returnere som den grønne kjempen, men etter månedslang krangling med Marvel ble det klart at han ikke kom til å bli enig med tegneseriegiganten om å spille rollen. Marvels produksjonspresident Kevin Feige sa det slik: "Vi trenger skuespillere som har kreativiteten og samarbeidsvilligheten til våre andre talentfulle skuespillere. The Avengers krever spillere som klarer å jobbe som en del av et ensemble, som Robert, Chris H, Chris E, Samuel, Scarlett og det øvrige talentfulle ensemblet vi har, har bevist at de klarer tidligere. Vi ser etter en skuespiller som fyller disse kravene, og som viser lidenskap i forhold til denne ikoniske rollen, de neste ukene." Mark Ruffalo ble deretter hentet inn som erstatter i juni 2010. Jeremy Renner, Clark Gregg, Stellan Skarsgård, Gwyneth Paltrow og Paul Bettany ble alle hentet inn for å returnere i sine respektive roller, Hawkeye, Agent Coulson, Erik Selvig, Pepper Potts og Jarvis i løpet av det neste året. I tillegg ble Cobie Smulders castet som Maria Hill, den eneste i ensemblet som ikke har vært med i noen av forløperne. Locations som ble brukt for filming var steder som Albuquerque, Cleveland, New York, Pittsburgh, Columbus, Sandusky, Parma (Ohio) og Stuttgart. I desember annonserte Disney at filmen ville bli konvertert til 3D. Jason Lowe. Jason Lowe (født 2. september 1991 i Wigan) er en engelsk fotballspiller. Lowe gikk gradene i Blackburns ungdomsakademi, og fikk sitt gjennombrudd i 2011. 15.januar dette året debuderte han i Premier League for Blackburn, han scoret sitt første ligamål på utlån hos Oldham Athletic og fikk sin første kamp for England U21 i 2-1 seieren mot Norge 10.oktober. Før denne landskampen hadde han vært innom U20-landslaget. hvor han også var kaptein. Scott Dann. Scott Dann (født 14.februar 1987 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller. Han spiller midtstopper for Blackburn Rovers. Forsvarsspilleren fra Liverpool startet sin profftilværelse i Walsall F.C. etter å ha imponert på prøvespill i 2003. Han etablerte seg på reservelaget i sesongen 2004-2005. I året som fulgte ble han lånt ut til danske Køge BK, samt låneopphold i to klubber fra nivå 6 i england; Redditch United og Hednesford Town. Dann ble belønnet med 3-års kontrakt med Walsall, etter å ha bidratt med godt spill da klubben vant League Two i 2006-2007. Etter en halv sesong i League One, ble han snappet opp av Coventry City i januar 2008. To måneder senere fikk han sin debut for England på U21 nivå. Oppturen for Dann forsatte, og foran starten av neste sesong ble han valgt til kaptein for sitt nye lag. Dann ble kun værende i Coventry halvannen sesong. Hans prestasjoner på banen gikk ikke upåmerket hen, og sommeren 2009 ble Birmingham City i Premier League hans nye klubb. Dermed hadde Dann i løpet av 2 år og 4 måneder spilt på alle de 4 øverste nivåene i England. På transfervinduets siste dag sommeren 2011, ble han gjenforent med sin trener fra dagene i Coventry City. Steve Kean, Blackburns manager, punget ut med 50 millioner kroner for Dann. En sum som kan stige til 80 millioner. Josh Morris. Josh Morris (født 30. september 1991 i Wigan) er en engelsk fotballspiller. Morris er et produkt av Blackburns ungdomsakademi, og signerte proffkontrakt 15.september 2010. Samme høst fikk han sin debut på førstelaget. Det var ingen heldig kamp å debutere i, da laget tapte 7-1 mot Manchester United. Forøvrig var det Morris som slo innlegget til Christopher Samba sitt reduseringsmål. Morris debuterte på internasjonalt nivå for England i en U20 kamp mot Frankrike i februar 2011. Jordan Slew. Jordan Slew (født 7. september 1992 i Sheffield) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Oldham Athletic på utlån fra Blackburn Rovers. Slew gikk gradene i Sheffield United og fikk sin proffdebut i oktober 2010. Han fikk noen kamper som innbytter, før han endelig fikk starte mot Preston North End i april 2011. Han takket for tilliten og scoret sitt første mål i samme kamp. Han noterte seg for to scoringer på fem kamper fra start i sin debutsesong. I tillegg hadde han tre kamper som innbytter. Sommeren 2011 signerte han en ny kontrakt med klubben sin, og startet sesongen med ett mål på seks kamper, hvorav to som innbytter. To uker før sesongen tok til uttalte han at han ønsket å spille og utvikle seg i klubben i sin hjemby. Målet var å score så mye mål som mulig. Seks uker etter uttalelsene, på transfersvinduets siste dag, skrev han under for Blackburn Rovers. Internasjonal karriere. Slew debuterte for England i en U19-kamp mot Tyskland. Han kom inn som innbytter for Connor Wicham. Kampen endte med tap 1–0. Ermita metrostasjon. Ermita er en metrostasjon på Linje 2 til Mexico bys metro. Den ligger i det administrative distriktet Juárez, sør i byen, langs Calzada de Tlalpan. Den befinner seg på bakkenivå. Navnet på stasjonen kommer av hermitagen San Cosme, et kapell fra 1526 som ligger like ved. Stasjonssymbolet er en hermitage. Ermita stasjon vil også bli brukt av Linje 12 når denne står ferdig. Antimo Liberati. Antimo Liberati (født 3. april 1617 i Foligno, Provinsen Perugia; død 24. februar 1692 i Roma) var en italiensk musikkteoretiker, sanger, organist, kapellmester og komponist. Liv. Etter noen år som korgutt i Wien reiste Liberati til Roma for først å studere retts- og litterturvitenskap, men han skiftet snart over til musikk. Lærere var Gregorio Allegri og Orazio Benevoli. Fra 1661 var Liberati tenorsanger i pavens kapell, deretter besatte han organist- og kapellmesterposter i flere romerske kirker. Antimo Liberati var en kompromissløs forkjemper for Palestrinas stil og tradisjon, og kunne ikke vinnes over til den nye stilen. Han var derfor negativt innstilt overfor den venetianske operaen og en uttalt motstander av Claudio Monteverdi. Liberatis komposisjoner omfatter blant annet oratorier, madrigaler og arier, men det meste er tapt. En messe, fire arier og en firstemmig "Laudate Dominum" er alt som er bevart etter ham. Melchior Schjelderup Olsson Fuhr. Melchior Schjelderup Olsson Fuhr (født 1790, død 1869) var en norsk politiker. Fuhr ble valgt inn på Stortinget i 1836 og 1842 som representant for Nordre Bergenhus Amt. Han var opprinnelig gårdbruker. Han var også vararepresentant i 1839. Melchior Schjelderup Olsson Fuhr kom fra Luster i Sogn og ble den første borgermester i Luster i 1837. Jamaica metrostasjon. Jamaica er en metrostasjon på Linje 4 og Linje 9 til Mexico bys metro. Den ligger i det administrative distriktet Venustiano Carranza, øst i byen. Stasjonen er oppkalt etter markedet Mercado Jamaica, som ligger like ved. Stasjonssymbolet er en maiskolbe, og henviser til markedet. Fjernsynskjøkkenet. Fjernsynskjøkkenet (1965–1996) var en norsk TV-serie produsert av NRK og ledet av Ingrid Espelid Hovig. Det var en videreføring av hennes TV-programmer i NRK om mat og husstell i tiden fra 1956 (i fjernsynets prøveperiode), frem til 1964. Kjenningsmelodien ble etter hvert «A walk in the black forest», komponert av Horst Jankowski, fremført av Herb Alpert. Lenge var Kaare Norum hennes medhjelper. I 1993 ble programmet flyttet til en del av «Refleks»-serien, Espelid Hovig pensjonerte seg fra NRK i 1994 og mottok St. Olavs Orden for arbeidet med programmet.Hun fortsatte også programledelsen som frilanser. I året 1995 var navnet atter «Fjernsynskjøkkenet» og oppnådde ifølge MMI, seertall på 875 000. I 1996 var Espelid Hovig leder for «Min livrett» og etterhvert ble programmet en del av Sommeråpent. Repriser av programmet fortsatte å bli sendt. I 1998 kom NRK med oppfølgerne Barmeny og Kokkekamp. Bryllupet på Dale. Bryllupet på Dale er et bryllup som stod 6. desember 1823 på gården Dale i Nord-Aurdal. Under bryllupsfeiringen ble det strid mellom broren til brudgommen og tilreisende karer som mente han hadde fått kjøpt en gård som de skulle hatt. Broren trakk kniv under slåsskampen og to av de tilreisende karene ble drept. Forfatteren Johan Sebastian Welhaven skrev senere diktet «Åsgårdsreien» om hendelsen. Calzada Ignacio Zaragoza. Calzada Ignacio Zaragoza er en aveny i Mexico by. Den er den viktigste veien inn og ut av byen i øst. Veien starter ved bussterminalen TAPO i Venustiano Carranza og går sørøstover gjennom Iztapalapa. På grensa mellom Det føderale distriktet og La Paz kommune i delstaten México deler den seg i to motorveier; en som går til Puebla og en til Texcoco. Veien er oppkalt etter generalen Ignacio Zaragoza. Liste over Liberias presidenter. Dette er en liste over Liberias presidenter. Etter grunnloven av 1847 ble presidenten valgt for en periode på to år. 7. mai 1907 ble perioden økt til fire år. Noen grense for antall perioder en president kan sitte var opprinnelig ikke nedfelt i lov. Gjennom grunnlovsendringene i 1986, ble presidentperioden økt til seks år, men det ble samtidig innført en grense på to maks to perioder per presidentskap. Eksterne lenker. Liberia Ole Kristian Udnes. Ole Kristian Udnes, varaordfører og politiker. Født 26. juli 1953 i Nes, Akershus. Bosatt i Bærum siden 1980. Nåværende bosted på Bærums Verk. Ole Kristian Udnes representerer partiet Høyre og ble i oktober 2011 valgt til varaordfører i Bærum kommune i sin fjerde periode som folkevalgt i kommunen. Han ble også valgt til leder av Planutvalget. Han har vært medlem av kommunestyret i Bærum kommune siden 1999 og har vært medlem av formannskapet siden 2007. Udnes har tidligere vært medlem av Bærum kommunes Økonomiutvalg og Forretningsutvalg, Sektorutvalg for Bistand og Omsorg og av Frivillighetsutvalget. Han har også vært vararepresentant til Stortinget, 1. viseformann i Bærum Høyre og medlem av Akershus Høyres fylkesstyre. Utdanning og yrkeskarriere. Udnes tok examen artium fra reallinjen ved Nes Gymnas 1972 og avla Sosialøkonomisk embetseksamen (Cand. Oecon.) ved Universitet i Oslo 1979. Spesialfag: Offentlig rett. Tilleggsutdannelse i Ledelse og administrasjon ved Bedriftsøkonomisk Institutt. Han var økonomikonsulent og økonomisjef i Bærum kommune 1980 – 1988. Udnes var Økonomidirektør og medlem av konsernledelsen i Kreditkassen 1988 – 1995. Han var prosjektansvarlig for børsnoteringen av Kreditkassen og rekapitaliseringen av banken etter bankkrisen i 1992. Han ledet også Kreditkassens oppkjøp av Sørlandsbanken og Sunnmørsbanken i 1991. Udnes har senere vært økonomidirektør i flere store selskaper i Telenor-konsernet og deretter Partner og Nordisk administrasjonsdirektør i IT-konsulentselskapet Accenture. Udnes har hatt styreverv i flere selskaper innen IT, bank og finans. Chen Tao (dikter). Chen Tao (kinesisk: 陳陶, pinyin: "Chén Táo", Wade-Giles: "Ch'en T'ao", født 824, død 882) var en dikter under Tangdynastiet. Ett av hans dikt, kjent som "Lung-hsi Song" og på engelsk som «Turkestan», ble medtatt i den populære 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt", og andre av hans dikt er med i antologien "Quan Tangshi"). Det vites om Chen Tao at han var lærd innen buddhisme og taoisme, og studerte astronomi og alkymi, og at han lenge levde tilbaketrukket i Nanchang i provinsen Jiangxi. Ulrik Wisløff. Ulrik Wisløff (født 12. juli 1968) er en norsk professor i fysiologi ved ved NTNU i Trondheim. Han forsker på hvordan trening og mosjon kan brukes som medisin, og leder forskningsgruppen (Cardiac Exercise Research Group/CERG). Denne gruppen forsker på hvilke effekter fysisk trening har på hjerte, blodårer og skjelettmuskulatur, der forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer er spesielt i fokus. Wisløff forsker også på fotballfysiologi, og er forskningsansvarlig for fysisk trening ved. Han har vunnet flere internasjonale priser for sin forskning. Anderton båtheis. Luftfoto av Anderton båtheis med bassenget på den nordlige bredden av elven Weaver Anderton båtheis (engelsk: "Anderton Boat Lift") er en båtheis som ligger ved landsbyen Anderton i Cheshire i det nordvestlige England. Den sørger for en vertikal forbindelse på 15 meter mellom de to seilbare vannveiene elven Weaver og Trent og Mersey-kanalen. Båtheisen er sammen med Falkirk Wheel i Skottland de eneste operative båtheisene i Storbritannia Båtheisen ble bygget i 1875 og var i bruk i over 100 år, før den ble stengt i 1983 på grunn av korrosjonsskader. Restaureringsarbeider ble innledet i 2001, og båtheisen ble gjenåpnet året etter. Båtheisen, og det tilhørende besøkssenteret blir drevet av British Waterways. Bakgrunn. Salt har blitt utvinnet fra berggrunnen under Cheshire Plain siden romerne. Fra slutten av 1600-tallet utviklet det seg en stor saltgruvedrift rundt «saltbyene» i Cheshire, Northwich, Middlewich, Nantwich og Winsford. I 1734 ble et navigasjonssystem for seiling på elven Weaver fullført, og denne ga en seilbare transportrute for salt fra Winsford gjennom Northwich til Frodsham hvor Weaver munner ut i Mersey. Åpningen av Trent og Mersey-kanalen i 1777 ga enda en transportrute, hvor deler av denne nært opptil seilingsruten på Weaver, men gikk videre sør til kullgruvene og den keramiske industrien rundt Stoke-on-Trent. I stedet for at disse to vannveiene skulle konkurrere med hverandre, fant eierne ut at det var bedre at de koordinerte virksomheten. I 1793 ble det gravd ut et basseng på den nordlige bredden av Weaver ved Anderton, som tok elven helt fram til foten av klippene med kanalen, 15,2 meter over. Det ble anlagt for frakt av gods mellom de to vannveiene, blant annet to kraner, to saltrenner og et kabeltrekk, sannsynligvis etter modell av det mye større kabeltrekket ved Coalport. Disse anleggene ble i 1801 utvidet med ytterligere en kai og en ny adgang til bassenget i 1831. Planlegging og design. Fram til 1870-tallet hadde bassenget ved Alderton utviklet seg til å bli et sentralt nav for omlasting av gods i begge retninger, med store lagerbygninger, tre uavhengige kabeltrekk og fire saltrenner. Denne omlastningen var imidlertid ressurskrevende, både med hensyn til tidskonsum og penger. Det ble derfor besluttet at det var behov for en langt bedre forbindelse mellom de to vannveiene. Et sluseanlegg ble raskt forkastet, både på grunn av plassmangel, men også fordi dette ville ha tømt for mye vann bort fra kanalen på oversiden gjennom opereringen av slusene. I 1870 ble det formelt fremmet et forslag om en båtheis mellom de to vannveiene. Den daværende eieren av Trent og Mersey-kanalen, North Staffordshire Railway Company ble av styret for Weaver-vannveien bedt om å bidra til finansieringen, og da dette gikk i orden, bestemte de at de kunne sørge for finansieringen i fellesskap. Diagram over den originale hydrauliske innretningen (ikke forholdsmessige mål) I oktober 1871 ble det gitt tillatelse til bygging av en båtheis for å koble de to vannveiene bedre sammen. Midler ble bevilget i juli 1872 og Emmerson Murgatroyd & Co. Ltd. i Stockport og Liverpool fikk oppdraget. Arbeidet ble startet før årsskiftet, og tok 30 måneder. Båtheisen ble åpnet for trafikk 26. juli 1875, og totalkostnaden var pund, noe som utgjør rundt 3,5 millioner pund i dagens verdi. Hydraulikk. Sjefingeniøren Edward Leader Williams i Weaver-vannveien utredet mulige konstruksjoner, og anbefalte til slutt en konstruksjon som var basert på to vannfylte løftekar ("caisson") som kunne fungere som motvekt for hverandre, slik at det ikke ble behov for så mye kraft for å løfte opp og ned. I stedet for å bruke kjetting for å kontrollere løftekarene, ble det foreslått løftesøyler ("piston") i vannfylte hydrauliske presser for å holde løftekarene, og disse gikk ned i grunnen. Slik kunne strukturene som holdt løftekarene ovenfra bli lettere. På elvenivået sto løftekarene i vannfylte sandsteinskamre. Konstruksjonen over besto av syv hule pilarer av støpejern med skinner for løftekarene og som støttet en øvre arbeidsplattform, gangveier og trapper for adkomst. På det øvre nivået var båtheisen tilknyttet Trent og Mersey-kanalen gjennom en 50,3 meter lang akvedukt av smijern, med smijernsporter i begge ender. Problemer med hydraulikken. De første fem årene fungerte båtheisen uten noen problemer, de eneste periodene hvor den var stengt var ved så kaldt vær at kanalen frøs til. I 1882 brast en av de hydrauliske støpejernssylindrene mens løftekaret som den holdt var oppe på kanalnivå, bærende på en båt. Løftekaret falt hurtig, men vannet som rant ut fra bruddet sinket fallet, og den vannfylte sandsteinskammeret på elvenivået dempet sammenstøtet. Ingen ble skadet i uhellet, og konstruksjonen ble ikke ødelagt. Under den etterfølgende testingen, viste det seg at også den andre sylinderen også sviket, og båtheisen ble stengt i selv måneder mens deler av de to sylindrene ble skiftet ut og forbindelsesrøret, som ble antatt var årsaken til uhellet, ble omarbeidet. Trafikkmengden økte jevnt utover 1880- og 1890-årene, men det hydrauliske systemet fortsatte å skape enkelte problemer. Både i 1887, 1891 og i 1894 måtte reparasjonsarbeider gjennomføres. Men det største problemet var korrosjon på søylene som holdt løftekarene. Bruken av kanalvannet som den arbeidende væsken i hydraulikken og nedsenkningen av søylene i den våte dokken på elvenivå første til korrosjon og spordannelser i søylene. Forsøk på å reparere disse sporene med kobber gjorde bare problemet større, da kobberet reagerte elektrolyttisk med det syreholdige kanalvannet og påskyndet korrosjonen av jernet omkring kobberreparasjonene. I 1897 ble derfor heisen omarbeidet til å bruke destillert vann som den arbeidende væsken. Dette reduserte korrosjonen, men hindret den allikevel ikke. I de kommende årene måtte stadig oftere nye vedlikeholds- og reparasjonsarbeider gjennomføres, og hver gang måtte heisen enten stenge i flere uker, eller arbeide med redusert kapasitet, ved hjelp av bare et løftekar. Overgang til elektrisitet. Diagram over konstruksjonen etter overgang til elektrisitet (ikke forholdsmessige mål) I 1904 måtte båtheisens styre ta et valg om den skulle stenges for en lengre tid på grunn av omfattende vedlikeholdsarbeider for utskifting av de hydrauliske kamrene. De utredet da alternativer, og det ble foreslått å skifte ut hydraulikken med elektriske motorer og et system med motvekter og overliggende trinser, slik at de to løftekarene kunne arbeide uavhengig av hverandre. Selv om dette medførte langt flere bevegelige deler enn det hydrauliske systemet, ville alle disse befinne seg lett tilgjengelig over bakken, slik at vedlikehold og reparasjoner ble lettere og billigere, og slik forlenget den operative tiden. Siden både løftekarene og motvektene nå skulle bæres av selve bærekonstruksjonen, medførte dette at både fundamenteringen og selve bærekonstruksjonen måtte forsterkes. Dette ble imidlertid gjennomført slik at stengetiden bare ble i tre korte perioder. Den nye bærekonstruksjonen besto av ti A-formede stålrammer, fem på hver side av heisen, med støtte fra et maskindekk 18 meter over elvenivå. De elektriske motorene drev både drivakslene og stpøejernstrinsene som var montert på maskindekket. Ståltau festet til hver side av løftekarene passerte over trinser til 36 støpejernsmotvekter, 18 på hver side. Hver motvekt veide 14 tonn, slik at 18 motvekter kunne avbalansere vekten på 252 tonn av et fylt løftekar. Den elektriske motoren var nødvendig for å kompensere for friksjonen mellom trinsene og løftet. Det ble installert en motor på 30 hestekrefter (22 kW), men ved normal drift var bare halvparten av denne styrken nødvendig. I tillegg til disse endringene, måtte også kamrene løftekarene sto i på elvenivå nå tømmes for vann, i tillegg måtte akvedukten mellom heisen og kanalen styrkes. De opprinnelige løftekarene ble beholdt, men modifisert til å kunne påmonteres ståltauene som støttet dem på begge sider. Ombyggingen ble gjennomført i årene 1906 til 1908. Som planlagt medførte imidlertid arbeidene at heisen bare var stengt i totalt kun 49 dager, fordelt over tre perioder i løpet av disse årene. Den nye, omarbeidede heisen åpnet offisielt 29. juli 1908, selv om en av løftekarene hadde vært operativ ved hjelp av det nye systemet fra mai samme år. Videre drift. Etter konverteringen til elektrisk drift, var båtheisen i drift i 75 år, hvor det var behov for jevnlig vedlikehold, særlig knyttet til slitasje på ståltauene som følge av at de hele tiden ble vinsjet opp på trinsene. Vedlikeholdet var enklere, og siden løftekarene kunne opereres uavhengig, førte ikke dette til at båtheisen måtte stenge. For å hindre/dempe korrosjon på den nye bærekonstruksjonen, ble denne dekket med en blanding av tjære og gummi rundt hvert 8. år. Under andre verdenskrig, i årene 1941 og 1942 ble de opprinnelige hydrauliske karene i bakken tatt opp for å kunne bruke jernet til andre formål. Utover på 1950- og 1960-tallet sank kanaldriftens kommersielle betydning, og fra 1970-årene ble kanalen og båtheisen hovedsakelig benyttet av fritidsbåter. I 1983 ble heisen stengt på grunn av korrosjonsproblemer. Restaurering. Utover på 1990-tallet gjennomførte British Waterways flere innledende undersøkelser for muligheter til å restaurere båtheisen, før dette gikk ut på anbud. Opprinnelig var hensikten å restaurere det elektriske systemet, men i 1997, etter konsultasjoner med English Heritage, ble det besluttet å restaurere tilbake til den hydrauliske funksjonen ved hjelp av hydraulisk olje. I et partnerskap med en rekke stiftelser og venne- og båtforeninger lyktes det å reise finansiering på GBP 7 millioner, og dette utløste britiske tippemidler med GBP 3,3 millioner. Dette utløste også gaver fra over privatpersoner på ytterligere GBP. Restaureringen ble påbegynt i 2000 og båtheisen gjenåpnet for båttrafikk i mars 2002. Selv om det er en modifisert utgave av den originale hydraulikken som ble remontert, ble også den ytre rammen og trinsene fra årene 1906-1908 beholdt, uten at de nå har noen operativ funksjon. Kupong. I markedsføring er en kupong et form for verdipapir som kan byttes mot rabatt ved kjøp av et produkt eller gode ved kjøp. Vanligvis blir kuponger utstedt av produsenter av forbruksvarer eller forhandlere, som skal brukes i butikker som en del av kampanjer. Disse er ofte vidt distribuert via post, magasiner, aviser, internett, direkte fra forhandler, og mobile enheter som mobiltelefoner. Siden bare prisbevisste forbrukere er sannsynlig å bruke tiden til å finne rabatter, fungerer kuponger som en form for prisdiskriminering, slik at forhandlere kan tilby en lavere pris bare til de forbrukere som ellers ville gå andre steder. I tillegg kan kuponger også være målrettet selektivt til regionale markeder der priskonkurransen er stor. Historikk. På begynnelsen av 19-tallet begynte rabattkuponger for første gang å bli utbredt i USA. Firmaet C. W. Post begynte å gi ut kupongene for 1 cent frokostblandinger og etterhvert andre produkter. Dette er ikke første gang kuponger ble delt ut, men dette var første gang det ble gjort i stor skala. I dag er det over 2.800 selskaper som deler ut rabattkoder i USA. I 2010 genererer kuponger inntektet på forbruksvarer tilsvarende 21 milliarder norske kroner(3,5 milliarder dollar) kun i USA. Rabattkoder. Når det gjelder rabattkuponger på nettet, kalles dette for rabattkoder. Ettersom de ofte er koder som fylles inn i nettbutikker. Disse kan gi kunder rabatter, gratis frakt eller gaver med på kjøpet. I Norge. I 2009 åpnet norske myndigheter for at forhandlere kan gi ut rabattkuponger, og rabattkoder uten at man først hadde kjøpt et produkt. Rabattkupongene gir deg rabatter i form av prosent, fri frakt, utbetaling første gang du handler og gratis produkter. Aleksandr Kerzjakov. Aleksandr Anatoljevitsj Kerzjakov (russisk: Александр Анатольевич Кержаков; født 27. november 1982 i Kingisepp, Russland) er en russisk fotballspiller som spiller for den russiske toppklubben Zenit St. Petersburg Zenit. Aleksandr Krezhakov var ferdig utdannet fra Smena fotballskole i 1999. Han tilbrakte året 2000 i amatørklubben FC Svetogorets Svetogorsk der han vant den Nordveste regionale ligaen, og scorte 18 mål. I 2001 gikk Kerzjakov over til Zenit St. Petersburg, og hans debut kom i Mars. Kerzjakov var andre valget til spissplassen etter Hennadiy Popovych. I 2002 ble Kerzjakov fast i lagoppstillingen og laget en superduo på topp sammen med Andrej Arsjavin, noe som førte til at begge ble tatt ut til s landslag. Kerzjakov ble toppscorer i Russisk Premier League sesongen 2004. Sommeren 2006 ble Dick Advocaat ansatt som trener i Zenit, og han benket Kerzjakov. Det førte til at Kerzjakov ville forlate Zenit. Sevilla. Den 28. desember 2006 skrev Kerzjakov under en fem og et halvtårskontrakt med Sevilla. Der var han tredjevalg på laget bak Luís Fabiano og Frédéric Kanouté. Hans første kamp kom 14. januar 2007, og hans første mål kom 28. januar 2007 i en 4-2 seier mot Levante UD Dinamo Moskva. I februar 2008 ble det kjent at Kerzjakov hadde signert en treårskontrakt med Dinamo Moskva. Kerzjakov ble raskt førstevalget på laget, og hans første mål for klubben kom 14. mars 2009. Returen til Zenit. Den 16. september 2009 ble det kjent at Kerzjakov hadde gått over til Zenit St. Petersburg, hans første mål for klubben etter returen kom den 28. april 2010 i en seier over CSKA Moskva Internasjonal Karriere. Aleksandr Kerzjakov begynte å spille for s U-21 landslag i 2001. Han fikk sin A-Lagsdebut for den 27. mars 2002 i en vennskapskamp mot. Kerzjakov ble tatt ut på s landslagstropp til Fotball VM 2002. Han fikk en kamp i turneringen, da han ble byttet inn for Valery Karpin i en gruppespillkamp mot Kerzjakovs første mål for kom den 21. august 2002 mot, i en kamp som endte 1-1. Han ble tatt ut til s tropp til EM i 2012. Jing Xian. Jing Xian (slektsnavn "Ulanara", født i 1681, død i 1731, var en kinesisk keiserinne, gift med Yongzheng-keiseren. Hun var Kinas (ikke-regjerende) keiserinne 1723-31. Jing Xian var født som datter av Fiyanggu fra mongolklanen Det gule banner Ulanara. Da Yongzheng-keiseren besteg tronen i 1723, ble hun utsett til keiserinne. Hun var Yongzheng-keiserens første og eneste keiserinne; en annen av ektemakens fruer, Niuhuru, Xiao Sheng Xian, fikk også tittelen keiserinne men det var først som enke. Jiang Xian var den andre av i alt seks keiserinner i Kina på 1700-tallet. Hun ble etterfulgt av Xiao Xian i 1738. Skutellen. Skutellen er et utsiktspunkt i Sør-Fron kommune og en gammel vardeplass. Skuttelen ligger på østsiden av Harpefoss og den er merket med turstignett. Det går flere stier fra utgangspunktet i Kilevegen opp til toppen. Det finnes parkeringsplass på Åsen, dette er også den kortete stien opp til skutellen. Det har vært arrangert avgrensede motbakkeløp opp skutellen. Flatmoen. Flatmoen er en idrettsplass sentralt plassert i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen i Oppland. Flatmoen består av tre fotballbaner, skøytebane, friidrettsanlegg og rulleskøytebane. Idrettsplassen nyttes til ulike aktiviter, både av Sør-Fron idrettslag og arrangementer som 17. mai-feiring. Tine-stafetten arrangeres årlig her for skolene i kommunen. Flatmoen fungerer også som valglokale under kommune- og stortingsvalg. Langhaug (gravhaug). Langhaug er en betegnelse på en avlang eller oval gravhaug. Til forskjell fra rundhauger så mangler ofte langhauger fotkjede. Langhauger rommer ofte kvinnegraver. Ottaskifer. Ottaskifer er en type skifer som utvinnes i Sel kommune i Gudbrandsdalen av typen glimmerskifer. Det karakteristiske med denne skiferen er at den er av mørk fyllittskifer. Fakta. Fargemessig varierer skiferen fra rustrød til svart og den kan også ha en nyansert grå sølvfarge. Skiferen er blitt formet gjennom 400-800 millioner år av masser med med et relativt høyt leireinnhold. Skiferen tilhører sedimentære og metamorfe bergarter. Særlig karakteristisk for ottaskiferen er at den har knipper/rosetter av sorte amfibolkrystaller og små krystaller av granat. De ulike nyansene i overflaten til skiferen dannes av av glimmer og hornblende. Rust. I de øverste lagene av Otta-skiferen er det blitt dannet rust. Dette skyldes at små mengder av magnekitt og svovel, som har blitt kapslet inn i glimmer, dette har så blitt utsatt for millioner av år med is, vann og bevegelser. Når skifteren er bearbeidet vil den normalt ikke ruste videre. Fotkjede (gravhaug). Fotkjede på gravhauger er en rekke av jevnstore steiner som markerer kanten til haugen. Vanligvis er steinene nokså storvolne. Som oftest er de brukt på rundhauger. Ofte indikerer fotkjeder graver fra eldre jernalder. Rundhaug (gravhaug). Rundhaug er en betegnelse på en sirkelrund gravhaug. Til forskjell fra langhauger så kan rundhauger noen ganger ha fotkjede. Båtgraver finnes gjerne i rundhauger. Komsbreen (Dronning Maud Land). Komsbreen er en isbre som ligger sentralt i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag åtte kilometer lang og strømmer nordover mellom Mefjell og Komsa. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Tollboden (Moss). Tollboden i Moss er en murbygning ved kanalen mot Jeløya fra 1859, det var i mange år byens tollsted. Den tyske arkitekten Heinrich Ernst Schirmer og hans landsmann og kompanjong Wilhelm von Hanno var ansvarlig for utformingen av bygningen. I dag benyttes Tollboden som restaurant av restaurantkjeden Peppes Pizza. Kulturminne. Tollboden er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Johanne Samueline Pedersen. Johanne Samueline Pedersen (født 15. mars 1887 i Innvik, død 16. september 1961) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet, som satt to perioder på Stortinget. Pedersen ble født i Innvik i Sogn og Fjordane, som datter av gårdbrukerne Garbrand og Dorthea Teigen. Etter å ha tilbrakt årene 1905–1907 i USA, flyttet hun til Oslo og utdannet seg ved Jordmorskolen. Etter endt utdannelse i 1911 arbeidet hun først som distriktsjordmor i Brandval i Hedmark frem til 1915, før hun dro til Minneapolis og arbeidet ett år som jordmor og pleierske der. Tilbake i Norge arbeidet hun to år som jordmor i Løten før hun i 1918 tok opp igjen arbeidet i Brandval. Etterhvert tok Pedersen opp flere lederverv; blant annet ble hun i 1930 formann for Lundeseter arbeiderlag, i 1932 for Skolestyret i Brandval og for Fattigstyret i samme kommune, i 1937 for Arbeiderkvinnelaget, og i 1947 for Den norske jordmorforening. Samtidig engasjerte hun seg i Brandval kommunestyre, der hun først ble valgt inn i 1934. Ved Stortingsvalget i 1937 stilte hun som tredje vararepresentant for Hedmark uten å komme inn, men ved Stortingsvalget i 1945 ble hun valgt inn. På Stortinget satt hun først fire år i Helsekomiteen, og deretter fire år i Administrasjonskomiteen. Kingswood (South Gloucestershire). Kingswood er et tettsted eller såkalt byområde i South Gloucestershire, England. Området har i overkant av 60 000 innbyggere og fungerer som en forstad til Bristol. Smalsporbane. Smalsporbane eller smalsporet jernbane er en jernbane med smalere sporvidde enn normalspor, dvs. smalere enn 1 435 mm mellom skinnehodene. Jernbanedirektør C.A.Pihl med følge på inspeksjon under bygging av den smalsporte Rørosbanen. Bildet er tatt på Haltdalen st. antagelig i 1877, og antagelig av Pihl selv. Smalsporte sporvidder. Det finnes/fantes en rekke ulike sporvidder på smalsporbaner. I Norge har sporviddene 1 067, 1 000, 750 og 600 mm vært brukt. I Sverige ble sporvidde 891 mm anvendt for en stor del, fordi 891 mm er 3 svenske fot. I USA fantes det tilsvarende mange baner med sporvidden 914 mm, fordi det er 3 engelske fot. Hvilken sporvidde man valgte har altså et kulturelt og historisk aspekt vel så mye som et teknisk. Når man i Norge startet med smalsporbaner på 1 067 mm, som er 42 engelske tommer, så henger det sammen med at jernbaneingeniøren Carl Abraham Pihl hadde vært på studietur i utlandet og sett noen baner med 40 tommer sporvidde. Han synes det var litt i smaleste laget, og la på 2 tommer på det smalsporsystemet han foreslo for norske myndigheter på slutten av 1850-tallet. Begrunnelsen for smale sporvidder. De fleste jernbanene i verden er normalsporede. Smalsporbaner ble gjerne anlagt fordi de var billigere å bygge enn normalsporede. Så lenge smalsporbanene er isolert fra baner med andre sporvidder, spiller sporvidden liten rolle for driftsøkonomien. Straks baner med ulike sporvidder møtes på en såkalt sporbruddstasjon, må gods og folk forflyttes fra et system til et annet, hvilket er kostnadsdrivende. Det rullende materiellet kan heller utnyttes effektivt dersom et jernbanenett består av ulike sporvidder. Dette har ført til at smalsporbaner enten er samlet i store smalspornett, slik som i sørlige Afrika og Japan, eller bygges om til normalspor, eller de nedlegges. De smalsporede banenettene som fortsatt eksisterer er gjerne godt utviklet, og ligger ikke mye tilbake for normalsporede baner når det gjelder robusthet og transportkapasitet, til tross for den smalere sporvidden. Lave anleggskostnader. I Norge begynte man tidlig å bygge smalsporbaner for nettopp å få kostnadene ved anlegg ned. Den første smalsporede var Hamar-Grundsetbanen som ble åpnet i 1861. Sporvidden var 3'6" eng., altså 1 067 mm. Flere fulgte og ganske raskt ble smalsporet regnet som normalspor i Norge, og sporvidden 1 435 mm ble kalt bredspor. Prinsippet man bygde etter var at mellomriksbanene mot Sverige og forlengelser av allerede bredsporte baner (dvs. Hovedbanen og Kongsvingerbanen opprinnelig) skulle bygges bredsporet (dvs. egentlig «normalsporet»), mens resten skulle bygges smalsporet. Smalsporistene taper. Mange så imidlertid driftsulempene med smalspor, og agiterte sterkt for at Norge burde bygge alle baner bredsporte. Bergensbanen ble testsaken i denne striden. Den ble først vedtatt i 1894 som en smalsporet bane (på strekningen Voss – Taugevatn), siden den ikke tilfredsstilte ovennevnte prinsipp. Dessuten ville den kobles til den allerede smalsporede Vossebanen i Voss. I 1898, da strekningen Taugevatn – Hønefoss – Roa skulle vedtas i 1898, gjorde man om vedtaket om sporvidden fra 1894, og vedtok at Bergensbanen skulle bygges normalsporet. Dermed hadde i praksis de såkalte «smalsporistene» tapt. Ombygging av smalsporbaner til normalspor. Etter dette startet man så smått med ombyggingen av opprinnelige smalsporbanen slik at de ble normalsporet. Randsfjordbanen med sidelinjer til Kongsberg og Krøderen ble normalsporet i 1909 som de første etter Vossebanen i 1904. Den ombyggingen skjedde nettopp i kjølvannet av at Bergensbanen ble åpnet samme år med normalt spor, og de to banene møttes og krysset hverandre på Hønefoss. 1904 var det første året i Norge etter at smalsporbanene ble til på starten av 1860-talelt, at det igjen var flere kilometer med normalsporet bane enn smalsporet. Ved utgangena v 1904 var det nemlig 1291 km normalsporet bane og 1231 km smalsporet bane. Fortsatt ble det bygget noen få statsbaner med smalt spor, men de ble alle bygget med såkalt normalsporet planeringsbredde. Det vil si at smalsporet på disse banene var tenkt å være midlertidig og det skulle være lett å spore de om til normalt spor. Om sporingen skjedde ved at man la inn sviller som var breie nok for normalspor, og så la man en tredje skinnestreng på yttersiden slik at banen en periode hadde to sporvidder. Innen 1949 ble Vestfoldbanen som den siste statsbanen ombygget til normalt spor. To baner var fortsatt smalsporede, Aurskog-Hølandbanen og Setesdalsbanen fra Grovane og nordover til Byglandsfjord. De ble imidlertid aldri ombygget, men i stedet nedlagt, i h.h.v. 1960 og 1962. Norsk smalspor idag. De to smalsporbanene som ble nedlagt tidlig på 1960-tallet forsvant ikke helt. Deler av dem eksisterer som museumsjernbaner, der man nettopp kan se hvordan smalsporede jernbaner opererte til forskjellighet fra en moderne normalsporet jernbane. Urskog–Hølandsbanen er i dag 3,7 km lang og går fra Sørumsand til Fossum. Setesdalsbanen er i dag 8 km lang og går fra Grovane til Røyknes. Begge banene bruker fortsatt damplokomotiver som har vært brukt på banen mens de var i daglig bruk. I Trøndelag er Thamshavnbanen med 1 000 mm sporvidde i bruk som museumsbane på hele 22 av opprinnelig 25 km bane. Den er elektrisk drevet, og representerer på verdensbasis den første vellykkede vekselstrømsbanen, og altså fortsatt kjørbar. I Trondheim er Gråkallbanen en forstadsbane også med 1 000 mm sporvidde. Den er i motsetning til de ovennevnte ingen museumsbane, men i vanlig bruk. Litteratur. Bjerke. T, & Holom, F. (2004). "Banedata 2004". Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb Mefjellbreen. Mefjellbreen er en isbre som ligger sentralt i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag åtte kilometer lang og strømmer i nordvestlig retning mellom Menipa og Mefjell ut i Gjelbreen. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Nipebreen. Nipebreen er en bred isbre som ligger sentralt i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den strømmer i nordvestlig retning mellom Austkampane og Menipa ut i Gjelbreen. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Slaget ved Tangdao. Slaget ble fulgt av ennå et sjøslag, slaget ved Caishi, som ble utkjempet senere samme år. Disse to slagene var viktig for utviklingen av Kinas første permanente flåte under Sòng-dynastiet; historikeren Joseph Needham har hevdet at flåten som i utgangspunktet hadde elleve skvadroner og 3000 mann vokste Sòng-marinen i løpet av ett århundre til å ha 20 skvadroner med 52.000 mann, med sin hovedbase i Shanghai. De sørkinesiske handelsmennene bidro også mye til at marinen ble forsynt. I Jīn-felttoget i 1161 deltok omtrent 340 skip i slag på Yangzijiang. Likevel lå det en lang utvikling bak dette slaget; i 1129 ble det bestemt av kastemaskiner som kastet bomber skulle være standardutstyr på alle krigsskip, og mellom 1132 og 1183 ble mange tredemøllehjulbåter, både små og store, bygd, hvorav noen hadde så mange som elleve hjul på hver side (den bemerkelsesverdige ingeniøren Gao Xuans oppfinnelse). I 1203 ble noen av disse utstyrt med jernplater (skipsbyggeren Qin Shifus design). Slik klarte Sòng-marinen å holde tilbake jursjenen og mongolene i deres erobringer i nesten to århundrer, og oppnådde full kontroll over Østkinahavet. Fabians brud. «"Fabians brud"» er en roman av Margit Sandemo fra 1974. Den har blitt utgitt i en rekke ukeblader, også under tittelen «En kvinnes offer». Romanen er en fortelling fra 1700-tallet om Bianca av Warnvick, som ved list og lempe skal hjelpe herskedømmet Tannenburg, da hertug Maximillian er død. For å klare dette, må hun spille sin "enkle" søster Berengaria, og gifte seg med Fabian, en brorsønn av Maximillian. Bianca er viden kjent for sin høye intelligens, og ble ansett som like klok som en hvilken som helst mann. På brudereisen til Tannenburg, blir hun eskortert av Zoltan, og det oppstår snart varme følelser mellom disse to. Et eventyr på død og liv venter Bianca. Romanen er utgitt som bok nr 20 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». The New Grove Dictionary of Opera. "The New Grove Dictionary of Opera" er et engelsksproglig operaleksikon. Leksikonet er med sine sider fordelt på fire bind det største skrevne stykket om opera på engelsk. Leksikonet ble først publisert i 1992. Redaktør var Stanley Sadie, som hadde satt sammen artikler skrevet av mer enn musikkyndige om mer enn komponister og operaer. Vedlegg med indekser over karakterer, arier, ensembler og operastykker var også inkludert. "Grove Dictionary of Opera" er sammen med "The New Grove Dictionary of Music and Musicians" tilgjengelig på nettet via betaltjenesten Oxford Music Online. FIFA 12. FIFA 12 er den nittende tittelen til EA Sports FIFA-Serie. FIFA serien er et fotballspill, hvor du kan spille alt i fra kamper til å administrere klubben i ditt hjerte. FIFA 12 inneholder en rekke spillmoduser både online og offline. Offline. Offline kan du spille såkalte "Avspark" kamper, hvor du raskt velger to lag og spiller, enten mot en venn eller mot CPU. Du kan også spille "Be A Pro" og "Be A Goalkeeper" hvor du kan lage din egen avatar, eller velge en proff, og styre denne ene personen. I karriere modus, styrer du et lag, administrerer laget, kjøper og selger spillere og prøver og vinne det som er. Online. Online funksjonene er noe av det samme, men alt er koblet opp mot Internett. Online kan du spille Ultimate Team, hvor du må jobbe deg opp mot toppen, samle spillere og vinne mot resten av verden. Også her kan du spille med et hvilket som helst lag og utfordre verden. Kommentatorer. Engelske: Martin Tyler og Alan Smith/Clive Tyldesley og Andy Townsend Svenske: Glenn Hysen og Henrik Strömblad Rangeringer. Hver spiller på FIFA er ranket 1-99 (Lavest rankerte spiller er på 44) Toppspillere som Cristiano Ronaldo og Lionel Messi er ranket over 90, noe som få spillere er ranket. Rangeringene skal være så realistiske som mulig. Kilometerskilt. Kilometerskilt ble tidligere brukt langs norske veier for å angi avstanden til sentrale omlastingssteder for post og annet. De hadde dermed rollen til milesteiner. Slike skilt ble satt opp sist på 1800-tallet, og noen av de opprinnelige finnes fortsatt langs veier i Norge. Enkelte av dem har også plassert på museer. Statens vegvesen har restaurert mange slike skilt og satt dem opp igjen. Danvers (Massachusetts). Nordenden av Route 35 inn i Danvers. Peabody Institute Library of Danvers, et framtredende bibliotek i Danvers Den tidligere bygningen for delstatssykehuset i Danvers. Danvers er en by i fylket Essex County i Massachusetts, USA. Den ligger ved elven Danvers i nærheten av nordøstkysten av Massachusetts. Danvers er mest kjent under sitt tidligere navn som landsbyen Salem (ikke til å forveksles med byen Salem) under de beryktede hekseprosesser i 1692, og senere for sitt kjente asyl, Danvers State Hospital. I henhold til folketelling fra 2000 bor det 25 212 mennesker i Danvers. 1600-tallet. Det landområdet som i dag er Danvers var en gang kontrollert av naumkeagindiandere, en forgreining av massachusettstammen. En gang rundt 1630 omgjorde europeiske bosettere en eksisterende naumkeagsti til en veg, Old Ipswich Road, og knyttet således en vegforbindelse mellom hovedbyene Salem og Boston. Danvers ble fast bosatt i 1636 som landsbyen Salem, og til sist søkte den britiske kronen om et charter for å opprette en bystatus. I henhold til legenden skal kongen istedenfor å ha signert charteret, returnert ansøkningen med beskjeden at «Kongen er uvillig». Den 9. juni 1757 ble byen uansett opprettet, og kongens avvisning ble gitt en plass på byens segl. Byen ble kalt for Danvers etter familien Danvers Osborn. Før byen ble til Danvers er dens historiske betydning knyttet til det velkjente heksehysteriet i 1692 da den puritanske bevegelsen sto sterkt i området. Huset til en av de dømte og henrettete heksene, Rebecca Nurse, står fortsatt i Danvers og kan bli besøkt som et historisk landmerke. 1700-tallet. Fra slaget ved Lexington og framover har Danvers vært representert i de bevæpnede styrkene. De mest kjente figurer fra den amerikanske revolusjonen som bodde i Danvers er blant annet den britisk general og øverstkommanderende for de nord–amerikanske styrkene, guvernørgeneral Thomas Gage, og Benedict Arnold, general for i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen. 1800-tallet. Jernbanen kom til Danvers i 1847. En gatejernbane, det vil si trikk, ble installert i 1884, opprinnelige bestående av vogner som ble trukket av hester og som senere ble konvertert til elektrisitet. Rådhuset ble bygget i 1855 og selv om det har gjennomgått modifikasjoner og fornyelser flere ganger, står det den dag i dag relativt likt det opprinnelige bygget. Det samme året brøt den sørlige delen av Danvers ut og ble byen South Danvers, senere omdøpt til Peabody. I 1878 ble sykehuset Danvers State Hospital åpnet. Danvers var opprinnelig en jordbruksby og bøndene på stedet utviklet to arter grønnsaker: en løk kalt Danvers Onion, opprinnelige fra kallenavnet «Oniontown» og en gulrot kalt Danvers Half-Long Carrot. Denne guleroten ble introdusert i 1871. Det var også en blomstrende skoindustri på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med suksessfulle produksjonsselskaper som blant annet "Baby Shoe". Eksplosjon i kjemisk anlegg. Den 22. november 2006 skjedde det en betydelig eksplosjon på områdene til selskapet Arnel Company som produserte industrielle malingsprodukter, og CAI Inc., et selskap som produserte blekk og tynningsmidler. Eksplosjonen rystet bygninger av grunnmurene over North Shore og ødela bygninger innenfor 1 km og knust vinduene i hus innenfor 5 km i nabobyen Peabody og selv i sentrum av byen Salem. Eksplosjonen og rystelsen var så heftig at den ble hørt så langt unna som 70 km. I henhold til mange vitner var det som om et stort fly hadde krasjet. Minst 10 mennesker ble fraktet til lokale sykehus, men ingen ble drept og ingen av skadene var livstruende. Rundt 90 hjem var skadet. I januar 2007 ble det fastslått av myndighetene at eksplosjonen ikke hadde oppstått grunnet en bevisst handling. Ingen årsak har blitt framlagt og undersøkelser pågår fortsatt. Medlemmer fra USAs Chemical Safety Board, en uavhengig myndighet for overvåking av sikkerhet med kjemisk produkter, har uttalt at denne ulykken var den vanskeligste de noensinne har hatt. Andre nåværende hendelser. I 2000 feiret Danvers sitt 250-årsjubileum. Demografi. I henhold til folketelling i 2000, var det 25 212 mennesker, 9555 husholdninger og 6564 familier som bodde i byen. Befolkningstettheten er på 1898,5 mennesker per "kvadratmile" (733.0 /km2). Etnisk fordeling er 97,72 prosent hvite, 0,35 prosent svarte eller afroamerikanere, 0,10 prosent indianere, 1,11 prosent asiatisk, 0,02 prosent fra Stillehavet, 0,22 prosent fra annen etnisk opphav, og 0,48 prosent fra to eller flere etniske opprinnelser. Meksikansk eller latinsk opprinnelse utgjorde 0,83 prosent av befolkningen uansett etnisk opphav. Det var 9555 husholdninger hvor 30,9 prosent har barn under 18 år som bodde i hjemmet, 56,2 prosent var gifte par som bodde sammen, 9,4 prosent hadde en kvinnelig huseier uten noen ektefelle, og 31,3 prosent var ikke en familie. 26,6 prosent av alle husholdninger besto av enkeltindivider og 10,8 prosent hadde noen boende som var 65 år eller eldre. Den gjennomsnittlige husholdning var på 2,53 og den gjennomsnittlige familiestørrelse besto av 3,11. I byen er befolkningen spredd ut med 23,2 prosent under 18 år, 6,4 prosent fra 18 til 24, 28,7 prosent fra 25 til 44, 24,5 prosent fra 45 til 64, og 17,2 prosent som var 65 år eller eldre. Den midterste alderen var 40 år. For hver 100 kvinner var det 86,9 menn. For hver 100 kvinner i alderen 18 år og eldre, var det 84,2 menn. Rundt 1,7 prosent av familiene og 2,9 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og inkludert i disse tallene er 3,0 prosent av disse under 18 år og 4,4 prosent av dem er over 65 år. Ole Olsen Evenstad (1739–1806). Ole Olsen Evenstad (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker fra Evenstad i Stor-Elvdal. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin bok om bondejern: "Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal" Ole ble født som den eldste av ti barn av Kari Olsdatter (1713–73) fra Evenstad og Ole Nilsen (1703–69). Han giftet seg i 1765 med gårdbrukerdatteren Gjertrud Helgesdatter (1745—1820) fra Søstu Stai. De fikk sju barn, hvorav fem vokste opp. Blant barna kan nevnes eidsvolls- og stortingsmannen Ole Olsen Evenstad (1766–1833) og stortingsmannen Ole Olsen Evenstad (1781–1833). Ole og Gjertrud overtok Evenstad i 1767, og drev gården til 1804. Han var lensmann fra 1767 til 1783. Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og tømmerbetinger for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos Karen Ancher enke etter justisråd Christian Ancher, og fortsatte for sønnen Bernt Anker da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, Peder Anker. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9—10 000 rdl. årlig, i 1803 for hele 15449 rdl. Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger. Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hvor blant annet inngikk prisoppgaver for landhusholdningsselskapet og etableringen av tekstilskolen og -fabrikken Enigheten. The Remix. "The Remix" er et remiksalbum av den amerikanske sangeren Lady Gaga. Albumet ble utgitt den 10. mars 2010. Bjarne Hareide. Bjarne Arnleif Hareide (født 15. juli 1908 på Hareid i Møre og Romsdal, død 12. september 1979 i Oslo) var en norsk teolog og den ledende religionspedagog i Norge i etterkrigstiden. Han startet det som nå er IKO - Kirkelig pedagogisk senter, og la ned en stor innsats i fornyelsen av kristendomsfaget i skolen. Hareide ble cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1935. Han var sønn av fiskeskipsreder Johan E. Hareide (1869–1915) og Betty Bakke (1873–1969) og ble gift i 1940 med sykepleier Anne Langmoen (1. april 1915–), datter av brukseier Berger Langmoen (1887–1950) og Maria Kveset (1891–1983). Han var far til Dag Hareide. Anne Evenstad. Anne Olsdotter Evenstad (født 17. desember 1830, død 30. januar 1909) var gårdbruker, skogeier og legatstifter på gården Evenstad i Stor-Elvdal. Hun var født på husmannsplassen Kjølhammar under garden Atneosen, og fikk som ung pike tjeneste på gården Evenstad. Her ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827–1859) som var sønn av Ole Olsen Evenstad (1798–1859). Forloveden døde like før bryllupet, mens hun gikk gravid med sønnen Ole. Kort tid etter døde også svigerfaren, som testamenterte gården til Anne og den ufødte sønnesønnen. Anne Evenstad giftet seg det samme året med Erik Bergersen Messelt (1825–1867), som døde fra henne åtte år etter. Sønnen Ole ble skogbruksutdannet og var ordfører, men også han døde før moren. Som enke på en av Østerdalens største og rikeste gårder opprettet hun en rekke legat, og støttet flere gode formål. Etter hennes død kjøpte kommunen garden Evenstad. I 1912 ble Evenstad skogskole opprettet på garden med utgangspunkt i en legatgave fra henne. Hun mottok Borgerdådsmedaljen i sølv 1907. Det henger et maleri av henne i Evenstad kapell, som hun bekostet, og en byste, utført av Stinius Fredriksen, ble i 1979 oppsatt ved skogskolen. Vardetangen. Vardetangen er det vestligste punktet på fastlands-Norge, stedet ligger på spissen av Lindåshalvøya i Austrheim kommune. I 1996 ble det bygd en stor steinvarde på stedet. UCI WorldTour 2012. UCI WorldTour 2012 er andreutgaven av UCI WorldTour, oppfølgeren til UCI Verdenskalender, og består av 28 endags- og etapperitt i Europa, Australia, Canada og Kina. E3 Prijs Vlaanderen – Harelbeke er inkludert for første gang. I juni annonserte UCI at et helt nytt ritt i Kina, Tour of Hangzhou, hadde fått WorldTour-lisens for fire år, og skulle arrangeres 17. –21. oktober. To måneder senere kom beskjeden om at rittet ikke var klar for 2012. 18 lag har status som ProTeam og stiller i alle disse rittene. UCI WorldTour 2012 ble vunnet av Joaquim Rodríguez i den individuelle konkuransen, mens Team Sky vane lagkonkuransen og Spania ble beste nasjon UCI ProTeams. Lagene som er registrert som ProTeams har rett og plikt til å delta i alle WorldTour-ritt. 18 lag fikk tildelt ProTeam-lisens for 2012-sesongen. Etter 2011-sesongen ble Team HTC-Highroad lagt ned, mens Team RadioShacks sponsorer og halvparten av rytterne gikk til Leopard Trek som fikk nytt navn RadioShack-Nissan. Sponsoren Omega Pharma gikk over til Quick Step og ble Omega Pharma-Quick Step, mens det av restene av Lotto-laget (Omega Pharma-Lotto) ble dannet Lotto-Belisol. Nyetablerte GreenEDGE fikk lisens, det samme gjorde FDJ BigMat som var profesjonelt kontinentallag i 2011-sesongen. UCI Profesjonelle kontinentallag. I tillegg til ProTeams kan arrangørene invitere (vanligvis 2-8) profesjonelle kontinentallag. Disse kan ikke tjene poeng på rankingen. Poengberegning. Det gis poeng for sammenlagtplassering og plassering på enkeltetapper. Lagene og nasjonene rangeres basert på poengene til deres fem beste ryttere. Kun ryttere på ProTeams kan ta poeng. Ole Olsen Evenstad (1798–1859). Ole Olsen Evenstad (født 1798, død 3. mars 1859) var lensmann, gårdbruker og skogeier på gården Evenstad i Stor-Elvdal. Han var sønn av eidsvollsmannen Ole Olsen Evenstad (1766–1833), og farfar til ordfører Ole Olsen Evenstad (1859–1891). Han var gift med Ragnhild Eriksdatter Stai (1796-1848). Ole Evenstad arvet gård og lensmannembede, og var en av bygdas og Østerdalens rikeste. Han overlevde både den eldste sønnen Ole IV og den yngste sønnen Tollef (1834–1859) med noen måneder, og døde før sønnesønnen Ole ble født. Gården ble testamentert til svigerdatteren Anne Evenstad og sønnesønnen med en halvpart til hver. Matthew Festing. Fra' Matthew Festing (født 30. november 1949) er den 79. fyrsten og stormesteren i Malteserordenen. Han er den tredje engelske stormesteren, etter sin forgjenger Fra' Andrew Bertie og Hugh Revel som var stormester i 1258. Han er sønn av feltmarskalk Sir Francis Festing, som var konvertitt til katolisismen og som også var ridder av Malteserordenen, og Mary Cecilia Riddell, som tilhørte en gammel recusantfamilie (dvs. personer som nektet å gå over til protestantismen) Festing er utdannet ved St John's College, Cambridge, og tjenestegjorde i Grenadier Guards. Han er oberst i den britiske Territorial Army. Han ble opptatt i Malteserordenen i 1977, og avla de evige løfter i 1991. Fra 1993 til 2008 var han storprior i England. 11. mars 2008 ble han valgt til ordenens fyrste og stormester i et konklavelignende møte i ordenens villa på Aventinerhøyden i Roma. Giro d'Italia 2012. Giro d'Italia 2012 var den 95. utgaven av Giro d'Italia og ble arrangert fra 5. til 27. mai. Rittet startet med tre etapper i Danmark. Ryder Hesjedal vant med 16 sekunder på Joaquim Rodríguez. Mark Cavendish vant tre etapper, men tapte poengtrøya med ett poeng til Joaquim Rodríguez med to etappeseire. Deltakere. 14 profesjonelle kontinentallag søkte om å få delta sammen med WorldTour-lagene, og fire wildcards ble delt ut til Androni Giocattoli, Colnago-CSF Inox, Farnese Vini Selle Italia og Team NetApp. Thor Hushovd, Alexander Kristoff og Gabriel Rasch er Norges representanter. 157 av de 198 startende ryttere fullførte. Sammenlagt. Ryder Hesjedal vant den rosa trøya Klatrekonkurransen. Matteo Rabottini samlet nok poeng til å vinne den blå klatretrøya Linesøybrua. Linesøybrua er ei stålkassebru på fylkesvei 34 fra Stokkøya til Linesøya i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Den er 315 meter lang, har ei seglingshøyde på 16 meter, og gir Linesøya fastlandsforbindelse til Stokkøya. Brua har viltsperre på Stokkøysida, som hindrer at uønskede dyrearter kommer seg over til Linesøya. Linesøybrua sto ferdig 8. oktober 2011, og dette ble markert av ca. 800 personer som gikk i tog over brua. Brubygginga var prega av mange komplikasjoner, og bygginga sto så godt som helt stille fra 2007 til 2010. Da var det bygd moloer på begge sider, men betongfundamentet som skulle senkes ned på bunnen sank mer enn forventa. Problemet oppsto når verken Statens vegvesen eller Mesta var villige til å ta regninga. Problemet ble imidlertid løst, og brubygginga kunne starte opp igjen vinteren/våren 2010. Davis Cleveland. Davis Cleveland (født 5. februar 2002 i Houston i Texas) er en amerikansk barneskuespiller som er mest kjent for rollen som lillebroren Flynn i TV-serien Shake It Up på Disney Channel. Han begynte sin karriere i reklamefilmer i sin hjemstat Texas. Til tross for sin unge alder, har Cleveland også hatt gjesteopptredener i andre TV-serier, slik som "Hannah Montana, Frustrerte fruer, How I Met Your Mother" og "Ghost Whisperer". Vektløfting under Panamerikanske leker 1967. Vektløfting under Panamerikanske leker 1967. Vektløfting var med som en av flere sporter under de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august. Det var sju vektklasser for menn. USA ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Cuba og Puerto Rico med en hver. Guyana under Panamerikanske leker 1967. Guyana under Panamerikanske leker 1967. Guyana deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på delt nittende plass med en bronsemedalje. Slagordningen under slaget ved Lowestoft. Slagordningen var under slaget ved Lowestoft en oppsetning av de partene England og Nederland. Den nederlandske slagordningen. ! colspan="5" bgcolor="#8DB6CD" | FØRSTE SKVADRON De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1967. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 1967. De nederlandske Antillene deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på delt nittende plass med en bronsemedalje. Jamaica under Panamerikanske leker 1967. Jamaica under Panamerikanske leker 1967. Jamaica deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på attende plass med tre bronsemedaljer. Death the Kid. Death the Kid (デス･ザ･キッド Desu za Kiddo) er en figur fra den japanske mangaserien Soul Eaters. Han er dødens egen sønn, og lider av tvangstanker som fører til at alt han kommer i berøring med eller foretar seg, må være preget av symmetri. Derfor bruker han blant annet to tvillingvåpen eller «Siths», Liz og Patty. Om han blir utsatt for usymmetriske fenomener, bryter han fullstendig sammen. Ardeygebirge. a> fra den sørlige delen av Ardeygebirge Ardeygebirge, også kalt Ardey, er en skogkledd fjellkjede som ligger opptil 273.8 m over havnivå i området omkring de kretsfrie byene Dortmund og Hagen, såvel som i Ennepe-Ruhr-Kreis og Kreis Unna i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den regnes som en del av Rheinisches Schiefergebirge og, i en mindre grad, også som en del av Bergisch-Märkischen Hügelland. Barbados under Panamerikanske leker 1967. Barbados under Panamerikanske leker 1967. Barbados deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på sekstende plass med en sølvmedalje. Europa-Center. Høyhuset til Europa-Centeret som idag er vernet Europa-Center ("Europasenteret") er et bygningskompleks på Breitscheidplatz i Charlottenburg i Berlin. Det ble oppført i 1960 årene like ved Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche og var lenge et vartegn for Vest-Berlin. Opprinnelig fantes i området Romanische Café som var et treffpunkt for intellektuelle. Under den andre verdenskrigen ble bygningene bombet og området lenge bare provisorisk utnyttet. Da Berlinmuren ble oppført ønsket man i Vest-Berlin å skape et senter omkring Breitscheidplatz og Europa-Center ble planlagt. Det ble innviet i 1965 av daværende regjerende borgermester Willy Brandt. Europasenteret inneholder butikker, kafeer, et teater og kontorer. Ecuador under Panamerikanske leker 1967. Ecuador under Panamerikanske leker 1967. Ecuador deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på femtende plass med en sølv- og to bronsemedalje2. Arne Adolf Løfsgaard. Arne Adolf Løfsgaard (født 21. oktober 1887, død 26. februar 1974) var en norsk gårdbruker og stortingspolitiker for Bondepartiet. Han var født ved Løfsgaard i Åsnes som sønn av gårdbruker og skogeier Gunnar Løfsgaard (1854–1923) og Anne Berger (1859–1948). Etter grunnskolen gikk han på Jønsberg landbruksskole i Stange fra 1907 til 1908, før han deretter tok over familiegården i 1911. Løfsgaard var medlem av kommunestyret i Åsnes (Åsnes herredsstyre) fra 1916 til 1928, hvor han i perioden 1925 til 1928 tjenestegjorde som kommunens ordfører. Løfsgaard ble valgt inn på Stortinget ved valget i 1927 som syvenderepresentant fra valgkretsen Hedmark fylke, hvor han var medlem av næringskomité nummer to. Han ble gjenvalgt som andrerepresentant fra Hedmark fylke ved valget i 1930 og satt som medlem i helsekomiteen. Etter at hans andre periode på Stortinget var over returnerte han til Åsnes, hvor han fra 1934 til 1937 dro fatt på sin andre periode som lokalpolitiker ved kommunestyret i Åsnes. Løfsgaard var også kommisjonær for Akers Sparebank fra 1926, og var styremedlem i Aasnes Privatbank frem til den ble innlemmet i Den norske Creditbank (DnC). Han var også styreleder i Flisa Aktiemeieri og var aktiv innen luthersk misjonsarbeid. Han var far til Jostein Løfsgaard, som var universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo. Ole Olsen Evenstad (1859–1891). Ole Olsen Evenstad (født 26. mars 1859, død 1891) var forstmann, gårdbruker og skogeier på gården Evenstad i Stor-Elvdal, og ordfører i hjemkommunen fra 1889. Både faren og farfaren var døde før han ble født, og han var allerede fra fødselen eier av halve gården Evenstad med dens betydelige skogeiendommer. Gården hadde blitt testamentert til hans mor Anne Evenstad og ham selv med en halvpart til hver. Han tok forstutdannelse ved Den høiere Landbruksskole paa Aas, i Tyskland og England. Han mistet sin forlovede i sykdom i 1889, og døde selv ung i 1891, mens han oppholdt seg på amtsting på Hamar. Gammastrålingsspektrometer. Et gammastrålingsspektrometer (engelsk "Gamma-Ray Spectrometer", forkortet "GRS") er et instrument for å måle fordelingen (eller spektrum) av intensiteten for gammastråling sammenlignet med energien for hvert foton. Gammastråling er elektromagnetisk stråling i den kortbølgete, eller høyfrekvente, enden av det elektromagnetiske spektret (EM), som går fra gammastråling (kort) til radiostråling (lang). Studien og analysen av gammastrålingsspektret for vitenskapelig og teknisk bruk kalles gammaspektroskopi, og gammastrålingsspektrometre er instrumenter som observerer og samler inn slike data. Fordi energien til hvert foton for elektromagnetisk stråling er proporsjonal med frekvensen sin har gammastråler nok energi til at de vanligvis kan observeres ved å telle individuelle fotoner. Uruguay under Panamerikanske leker 1967. Uruguay under Panamerikanske leker 1967. Uruguay deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på fjortende plass med en sølv- og fire bronsemedaljer. Robert Hrgota. Robert Hrgota (født 2. august 1988 i Titovo Velenje) er en slovensk skihopper som representerer SSK Velenje. Han debuterte internasjonalt i 2004. I 2006 og 2007 deltok han i junior-VM; i Kranj i 2006 ble han nummer 8 individuelt og var på det slovenske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen, i Tarvisio i 2007 ble han nummer 19 individuelt og var på det slovenske laget som ble verdensmestere i lagkonkurransen. Han ble nummer 4 sammenlagt i kontinentalcupen 2009/10. I verdenscupen debuterte han med 45. plass i Titisee-Neustadt 4. februar 2007. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 22. plass i Planica 22. februar 2009. Sammenlagt ble han nummer 52 i 2008/09 og 79 i 2009/10. I VM i Liberec i 2009 ble han nummer 22 i normalbakken og var på det slovenske laget som ble nummer 7 av 12 lag i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Planica i 2010 ble han nummer 30 i den individuelle konkurransen og var på det slovenske laget som ble nummer 6 av 10 lag i lagkonkurransen. Ingemund T. Askeland. Ingemund Thorsheim Askeland (født 1981) er en norsk religionshistoriker. Han skrev mastergradsoppgave om nyplatonikeren Jamblikos i 2008 og redigerte i 2010 boka "Nyplatonismen" i serien Verdens hellige skrifter. Karsten Fonstad. Karsten Fonstad (født 8. juli 1900, død 28. juli 1970) var en norsk jernbanetelegrafist og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Han ble født i Ringsaker som sønn av elektriker Johannes Fonstad og Mathea Kristiansen. Han fullførte folkeskolen og amtsskolen i Ringsaker før han fra 1919 til 1920 ble uteksaminert ved Jernbaneskolen. Etter dette arbeidet han i en periode som stasjonsbetjent, før han i 1920 ble ansatt som jernbanetelegrafist hos Norges Statsbaner (NSB). Fra 1923 var han stasjonert ved Moelv stasjon, og med unntak av krigsårene, tjenestegjorde han i denne stillingen frem til 1946 da han ble jernbaneekspeditør. I 1925 ble han medlem av Ringsaker herredsstyre, og fra 1928 og frem til 1931 fungerte han som kommunens ordfører. Fonstad kom inn på Stortinget som 1. suppleant etter valget i 1930 fra valgkretsen "Hedmark fylke", hvor han ble medlem av landbrukskomiteen som erstatning for Kristian Lian fra oktober 1931. Han ble valgt inn på Stortinget ved valget i 1933 som 6. representant, og satt som medlem av administrasjonskomiteen. Han ble gjenvalgt ved valget i 1936, hvor han da var medlem av vei- og jernbanekomiteen. Etter at hans periode på Stortinget var over ble han igjen aktiv i lokalpolitikken som medlem av Ringsaker herredsstyre. Under okkupasjonen av Norge ble han i 1941 fratatt sine kommunale verv. Han ble arrestert i februar 1945 og satt fengslet i Hamar fengsel frem til 14. februar da han ble flyttet til Grini fangeleir, hvor han satt frem til krigens slutt. Fonstad døde i juli 1970 og ble begravet i hjembygda Ringsaker. Renaissance-Theater. Renaissance-TheaterRenaissance-Theater opprinnelig kalt Motivhaus er et teaterbygg bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin (hjørnet av Knesebeckstraße 100 og Hardenbergstraße). Bygningen ble oppført i 1901-1902 av arkitektene Konrad Reimer (1853–1915) og Friedrich Körte (1854–1934). Byggherre var den akademiske foreningen Akademischer Verein Motiv grunnlagt 1847, noe som gjenspeiler seg i det opprinnelige navnet "Motivhaus". Fra 1919 fantes en kino i bygningen, men den ble erstattet med teatret i 1922. Teatret ble stengt av nazistene i 1933 og driften gjenopptatt i 1945. En omfattende restaurering fant sted i 1985 og de blå glassene i byggets karakteristiske, høye vinduer ble da utført av Hella Santarossa. "Entenbrunnen" ("andefontenen") på plassen utenfor teatret er fra 1911 og utført av August Gaul. Renaissance-Theater er det eneste intakte Art Déco-teater i Europa. Repertoaret til dagens teater dreier seg hovedsakelig om samtidsdramatikk. Nathaniel Ward. Nathaniel Ward (1578 – oktober 1652) var puritansk prest og utgiver av pamfletter i England og i Massachusetts i de amerikanske koloniene. Han skrev den første konstitusjonen (grunnloven) i Nord-Amerika i 1641. Bakgrunn. Han var sønn av John Ward, en kjent puritansk prest, og vokste opp i Haverhill i Suffolk i England. Han studerte jus og tok eksamen fra Emmanuel College ved Universitet i Cambridge i 1603. Han praktiserte som advokat før han reiste rundt i Europa. I Heidelberg møtte han den tyske protestantiske reformatoren David Pareus som overtalte ham til å bli prest. I 1618 var han kapellan for et selskap med engelske kjøpmenn i Elbing i Preussen. Han dro siden tilbake til England og i 1628 ble utpekt til rektor av landsbyen Stondon Massey i Essex. Han ble snart anerkjent som en av de fremste puritanske prester i Essex. Hans far John Ward, i henhold til en minnetavle som ble satt opp av hans sønner i koret av kirken i Haverhill, hadde vært prest i Suffolk i 25 år. Begge brødrene til Nathaniel Ward var prester og skribenter som ham selv. Den eldste, Samuel Ward, prest i Ipswich, var forfatter av "The Life of Faith", "The Wonders of the Loadstone", og andre tekster, mens den yngste, John Ward den yngre, var rektor av St. Clement's i Ipswich og et medlem av en forsamling i Westminster og holdt to prekener i underhuset som ble trykket og utgitt. I 1631 ble Nathaniel Ward tilkalt av biskopen av London, William Laud, og rettsatt for hans uoverensstemmelser med den engelske kirke. Laud forsøkte å få ham til tilpasse seg kirken, men uten å nå fram. To år senere, i 1633, ble han fratatt sin posisjon som prest. Wards to brødre fikk også unngjelde for deres avvik fra den engelske kirke. Tidlig det neste året, i 1634, satte han seil for New England i Nord-Amerika. I Nord-Amerika. Hans og eneste bosted i Amerika var i Ipswich i Massachusetts hvor Thomas Parker allerede var prest ved stedets kirke, og Ward bosatte seg som hans kollega. To år senere, grunnet skrøpelig helse, gikk han av som prest. Han fortsatte å bo i Ipswich og mens han bodde der satte han sammen for kolonien Massachusetts en "The Body of Liberties", en lovtekst om friheter. Dette lovverket ble fattet av den lovgivende forsamling i Massachusetts Bay i desember 1641. Det var det første lovverket som ble etablert i New England. Det definerte frihet i de begreper som var moderne for sin tid, en lovsamling basert på prinsippene og rettighetene fra engelsk frihetsbegreper slik de var definert i "Common law" («Felles lov»), "Magna Carta" og i "Det gamle testamente". Imidlertid trodde Ward på teokrati (Guds styre, en styreform hvor religion eller tro spiller en dominerende rolle) framfor demokrati (folkestyre, en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres). På mange vis var den mer moderne enn den engelske vanlige loven, og viste at de amerikanske pilegrimene istedenfor å utlede hele deres lov fra Mosebøkene, etablerte med denne som utgangspunkt fundamentale prinsipper som likhet, samfunnets ønsker, og en fordomsfrihet som er moderne i henhold til den tid den er skrevet. Ward mente at rettferdighet og loven var vesentlig for den enkeltes frihet. Det er blitt sagt om "The Body of Liberties" at den amerikanske tradisjonen med frihet, begynte her, og ledet til sist fram til den amerikanske forfatning, USAs grunnlov. I 1645 begynte Ward på sin andre bok, "The Simple Cobler of Aggawam in America", ferdigstilt høsten 1646, sendt til England og utgitt i januar 1647. Den ble utgitt under dekknavnet «Theodore de la Guard», noe som var en spinkel forkledning av hans eget navn, "Theodore", som var en gresk ekvivalent av hebraiske "Nathaniel", og "de la Guard" var fransk for Ward. Grunnet at den engelske borgerkrigen gikk mot slutten, og puritansk overbevisning var blitt mer akseptabelt, seilte han snart tilbake til sitt opprinnelige hjemland, antagelig i selskap med Edward Winslow, som dro i midten av desember. Han hadde etter sigende en «hard viterseilas». En andre utgave av "Simple Cobbler" ble utgitt kort tid etter Wards ankomst, og en tredje og fjerde utgave fulgt det samme året, alle med viktige tillegg og endringer. Alle utgavene har datoen 1647, men ingen senere utgaver har blitt trykket i England, skjønt to utgaver har kommet ut i USA, begge i Boston, den ene i 1713 og den andre i 1843, redigert av David Pulsifer. "Simple Cobbler" er en liten bok som «til tross for dens bitterhet, og dens mangel på toleranse» er «full av eiendommelig originalitet, bister humor og kraft», i henhold til antologien "Colonial Prose and Poetry: The Transplanting of Culture 1607-1650" som ble utgitt i 1903. I henhold til antologien er boken «antagelig den mest interessante litterære framførelse på første halvdel av 1600-tallet i de engelske koloniene som senere ble De forente stater.» Han skrev også flere religiøs-politiske pamfletter. Omtrent et år etter hans ankomst i England ble Ward prest ved kirken i Shenfield i Essex, rundt 8 km fra Stondon Massey hvor han fikk seg bosted. Han holdt denne posten til sin død høsten 1652. Peru under Panamerikanske leker 1967. Peru under Panamerikanske leker 1967. Peru deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på trettende plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Panama under Panamerikanske leker 1967. Panama under Panamerikanske leker 1967. Panama deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom fjortende plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Magnar Birkeland. Magnar Birkeland (født mars 1971) er en musiker, komponist, arrangør og produsent fra Sauda. Han er mest kjent som keyboardist for Kristian Valen gjennom mange år, men er også låtskriver og keyboardist i jazzfunk/fusionbandet Obsession og Vigdis Eidsvåg Band. I tillegg har han gitt ut musikkalbum under eget navn, der han blant annet har benyttet en rekke anerkjente norske studiomusikere og sangere. Han har også samarbeidet med en rekke kjente musikere, og turnert som keyboardist med både eget band og Vigdis Eidsvåg Band. Haiti under Panamerikanske leker 1967. Haiti under Panamerikanske leker 1967. Haiti deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De vant ikke noen medaljer. Guatemala under Panamerikanske leker 1967. Guatemala under Panamerikanske leker 1967. Guatemala deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De vant ikke noen medaljer. El Salvador under Panamerikanske leker 1967. El Salvador under Panamerikanske leker 1967. El Salvador deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De vant ikke noen medaljer. Bahamas under Panamerikanske leker 1967. Bahamas under Panamerikanske leker 1967. Bahamas deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De vant ikke noen medaljer. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1967. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 1967. Den dominikanske republikk deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De vant ikke noen medaljer. Chile under Panamerikanske leker 1967. Chile under Panamerikanske leker 1967. Chile deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på ellevte plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1967. Puerto Rico under Panamerikanske leker 1967. Puerto Rico deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på tiende plass med en gull- to sølv- og tre bronsemedaljer. Inga Lovise Tusvik. Inga Lovise Tusvik (født 6. juli 1914 i Borgund, død 14. mai 1992 i Sula) var en norsk rektor og politiker for Venstre. Tusvik ble født i Borgund i Møre og Romsdal, som datter av fiskeren og småbrukeren Lars Petter Olaus Tusvik og Ingeborg Elise Maurstad. Hun fullførte examen artium ved Ålesund gymnas i 1935. Under andre verdenskrig arbeidet hun som vikar og lærer i folkeskolen i Borgund og Hareid, samt en kort stund ved Ålesund høyere almenskole. Samtidig var hun med i motstandsorganisasjonen Milorg, og ble tildelt Deltagermedaljen for sitt arbeid der. Etter krigen valgte Tusvik å utdanne seg videre ved Universitetet i Oslo. I 1947 tok hun embetseksamen, og i 1949 tok hun pedagogisk eksamen og leverte hovedoppgave om Berte Canutte Aarflot. I 1948 tok hun et vikariat ved Sortland kommunale høyskole og i 1949 et nytt ved Tromsø høyere almenskole. I 1950 ble hun fast ansatt som styrer ved Askvoll realskole, før hun ble lektor ved Rogaland offentlige landsgymnas fra 1952, og deretter rektor ved Voss gymnas fra 1969–1981. På 1950-tallet ble Tusvik også mer aktiv i Venstre. I 1951 ble hun valgt inn i Askvoll kommunestyre, og i 1955 i Time kommunestyre, samtidig som hun ble formann for Time Venstrekvinnelag. I 1960 ble hun med i Venstres landsstyre, og på 60-tallet satt hun som formann både i Rogaland Venstres fylkeskvinnelag og Norges Venstrekvinnelag. Etter to perioder som vararepresentant ved Stortinget, kom hun i 1965 inn som fast representant som én av tolv kvinner. I fire år satt hun som nestformann i Administrasjonskomiteen, der hun blant annet tok til orde for flere kvinnearbeidsplasser i distriktene, språklig likestilling i lærebøkene, og at fredsforsking burde inn i lærebøkene i samfunnslære. Tusvik ønsket dessuten Norge inn i EF, og at vi skulle sende norske lærere til skoler i utviklingsland. Tusvik var også et organisasjonsmenneske utenfor politikken, og var blant annet aktiv i Folkeopplysningsrådet, i Rogaland bispedømmeråd, i styret i Statens edruskapsdirektorat og i Motorførernes avholdsforbund. 1970-72 var hun formann i Voksenopplæringskomiteen. Colombia under Panamerikanske leker 1967. Colombia under Panamerikanske leker 1967. Colombia deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom på niende plass med en gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer. Landhockey under Panamerikanske leker 1967. Landhockey under Panamerikanske leker 1967. Landhockey var en av flere sporter som var med i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada fra 23. juli til 6. august 1967. Det var første gangen som landhockey var med i de Panamerikanske leker. Det var en turnering for herrelag som ble vunnet av Argentina. Christen Andersen Vallesværd. Christen Andersen Vallesværd (født 1797) var en norsk politiker og stortingsrepsresentant. Han representerte Nedenes og Robygdelagets Amt (Aust-Agder) på Stortinget i perioden 1833-1835. Utenom politikken arbeidet han som gårdbruker. Landhockey under de Panamerikanske leker. Landhockey under de Panamerikanske leker. Landhockey for menn var med i de Panamerikanske leker første gang 1967 i Winnipeg og landhockey for damer 1987 i Indianapolis i USA. Argentina har vunnet landhockeyturneringen for menn ni ganger og dameturneringene seks ganger. Johannes Pedersen Deichmann. Johannes Pedersen Deichmann (født 1790 i Drammen, død 1832) var en norsk politiker og stortingsrepsresentant. Han representerte Drammen på Stortinget i perioden 1830-1832. Utenom politikken var han skomaker og gårdbruker. Maolingmausoleet. Maolingmausoleet (også kalt Maomausoleet eller Maoling, forenklet kinesisk: 茂陵, pinyin: "Maoling") eller Han-keiser Wudis grav ("Hàn Wǔdì mù", 汉武帝墓) er graven til Han-keiseren Wu ("Hàn Wǔdì", 汉武帝) av det vestlige Han-dynasti, som regjerte 141-87 f.Kr. Det er det største av "De fem mausoleer" av det vestlige Han-dynasti ("Xi Han wuling", 西汉五陵) og omtrales ogsaå som «Østens pyramide» (东方金字塔). Keiser Han Wudi etablerte en autokratisk og sentralisert stat, med prinsipper han adopterte fra konfucianismen som statsfilosofi, etikk og normer for sitt rike og startet en skole for lære opp framtidige ledere i klassisk konfucianisme. Graven ligger 40 km fra provinshovedstaden Xi'an i landsbyen Maoling i Nanwei nordøst i byfylket Xingping (兴平市) i byprefekturet Xianyang i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Byggingen av gravanlegget tok til i 139 f.Kr. og pågikk i 53 år. Graven er omgitt av en mur, og området innenfor er nesten helt kvadratisk. Øst-vest måler området 431 m og nord-sør måler det 415 m. Muren er 5,8 meter tykk. I midten av hvert muravsnitt befinner det deg en port. Graven selv er utformet som en stump pyramide med en høyde på 46,5 m og størtte sokkelutstrekning på 240 m. Ifølge historiske overleveringer skal keiseren ha benyttet en tredel av rikets skatteinntekter for byggingen av hovedgraven og sidegravene. Rundt om mausoleet er det mer en 20 andre graver for keiserens koner, konkubiner og andre. Blant disse sidegravene er General Huo Qubings grav, general Wei Qings grav, og Jin Midia grav, rundt en kilometer øst for hovedgraven. Her ligger også Maolingmuseet. Maolingmausoleet ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Liv Tomter. Liv Tomter (født 27. august 1901 i Hakadal, død 13. november 1978) var en norsk småbruker og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Tomter ble født i Hakadal i Akershus, som datter av læreren Andreas Haugen og Anna Ellevine Kopperud. Etter endt skolegang på Lier fylkesskole i 1919, gikk hun videre på husmorskolen i Buskerud, og deretter på M. Schønbergs lærerinneskole i husstell i Oslo. Fra 1922 til 1925 arbeidet hun som husstellærer i Vestre Slidre, før hun tok et lærerinnekurs ved Industriskolen i Oslo i 1926, og deretter arbeidet to år som lærer i husstell og håndarbeid ved en privat husmorskole i Ringerike. I 1928 flyttet hun til Nes kommune, hvor hun sammen med sin mann drev opp en husmannsplass til et gårdsbruk, samtidig som hun deltok aktivt i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. I 1928 ble hun samtidig med i styret i Årnes arbeiderkvinnelag, hvor hun ble formann i 1935. I 1935 ble hun også formann for Nes husmorskole og Husstellnemnda i Nes, samt varaformann for Nes pleiehjem. Etter andre verdenskrig kom Tomter med i rikspolitikken, da hun ble valgt inn på Stortinget som Arbeiderpartiets 1. vararepresant fra Akershus. Da Trygve Lie ble oppnevnt som FNs generalsekretær 1. februar 1946, rykket Tomter opp som fast representant. Hun ble gjenvalgt i fire påfølgende perioder, og satt tilsammen på Stortinget i 20 år. Hele tiden var hun medlem av Landbrukskomiteen, og skal ha vært en god talskvinne for jordbrukets likestilling med andre næringer. Spesielt kjent ble hun for sin store innsats for å løse vannforsyningsproblemene på bygdene. I 1946 startet hun arbeidet med å lede en komite som arbeidet med å løse problemene, og det var ikke minst hennes innsats som bidro til at tusenvis av hjem på bygdene fikk innlagt vann. Liv Tomter døde i 1978, og ble begravet på Årnes. Siffer (TV-program). "Siffer" er et norsk populærvitenskapelig underholdningsprogram på ti episoder som ble sendt på NRK-kanalene høsten 2011. Om serien. I programserien tar programleder Jo Røislien seerne med rundt omkring i verden for å fortelle om tall, matematikk og statistikk. Konsepter ble entusiasistisk formidlet gjennom av illustrasjoner, intervjuer, animasjoner, konkurranser og eksperimenter. Idé og konsept er av Kaare Hersoug, Magnus Nome og Petter Schjerven. Episodene er skrevet av Håkon Bolstad, Magnus Nome, Mina Lystad og Jo Røislien. Serien ble regissert av Christian Holm-Glad, mest kjent for sine musikkvideoer, og klippet av Njål Lødemel. Episoden om spillteori inneholdt et intervju med den amerikanske spillteoretikeren og nobelprisvinneren John Forbes Nash, som svært sjelden opptrer i media. En lenger versjon av intervjuet ble tilgjengeliggjort som ekstramateriale på NRK nett-TV. Mottakelse. Programmet fikk terningkast 5 i VG og Stavanger Aftenblad, og 4 i Aftenposten. Ifølge Kristian Tolonen i NRKs analyseavdeling, har seertallene ligger på over 500.000 i gjennomsnitt på søndagen, i tillegg til gode tall på repriser og nett-TV. Siffer var alltid det mest sette TV-programmet i sin sendetid. Siste episode, sendt 13. november 2011, hadde 677.000 seere og en seerandel på 40,4%. Bok. I forlengelsen av serien ble det utgitt en bok på Versal Forlag (Siffer, av Jo Røislien og Magnus Nome). Athens (Ohio). Athens er den største byen og fylkeshovedstaden i Athens County, Ohio, USA. Den hadde innbyggere (2000). Ohio University ligger i Athens. De første europeerne kom til stedet i 1797 og i 1912 fikk Athens bystatus, da hadde den over 5000 innbyggere. Asexual Visibility and Education Network. Asexual Visibility and Education Network (AVEN) er et nettverk for å informere om- og synliggjøre aseksualitet. AVEN ble stiftet av David Jay. Mens han studerte ved Wesleyan University i Connecticut, kom han ut som aseksuell og lanserte AVENs nettside. AVEN, som Salon.com refererte til som det «uoffisielle hovedkvarteret på nett» for den aseksuelle bevegelsen, er anerkjent som det største nettbaserte aseksuelle samfunnet. Sidens hovedmål er å skape allmenn aksept for og diskusjon om aseksualitet, samt å legge til rette for en vekst av et stort nettbasert aseksuelt samfunn. AVEN har over 28 000 registrerte medlemmer (2011). Real de Catorce. Real de Catorce er en gruvelandsby i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Den befinner seg på 2750 meters høyde i fjellkjeden Sierra de Catorce. Man ankommer landsbyen gjennom en 2300 meter lang tunell. Real de Catorce er administrasjonssentrum i Catorce kommune. Den var tidligere et aktivt sentrum for utvinning av sølv, men er i dag nærmest en spøkelsesby. Landsbyen hadde 1 392 innbyggere i 2010. Real de Catorce er et populært turistmål. Den er også et mål for katolske pilegrimmer og huichol-sjamanister, og sies å ha en spesiell spirituell energi. I 2001 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Mazamitla. Mazamitla er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Jalisco. Den befinner seg sørøst i delstaten, 124 km fra Guadalajara. Mazamitla ble grunnlagt av aztekerne i 1165. I 2010 hadde landsbyen 7 865 innbyggere, mens hele kommunen hadde 13 225 innbyggere. Mazamitla ble grunnlagt av aztekerne i 1165. I 1481 ble den invadert av purépechaene, som ville ha kontrollen over Sayulasjøen. De styrte området fram til de ble styrta av andre indianske folk i Salitre-krigen i 1510. Spanjolene oppdaga landsbyen i 1522. På grunn av sin flotte natur har Mazamitla status som «Pueblo Mágico». Navnet Mazamitla er nahuatl og betyr «Sted hvor man lager piler til å jakte rådyr». International Christian Police Fellowship. International Christian Police Fellowship, forkortet ICPF, er et nettverk og fellesskap for kristne politifolk i en rekke land i Vesten. Hvert år arrangeres det konferanser og samlinger i regi av ICPF. I Norge er Kristent Politi Lag (KPL Norge) tilknyttet ICPF og samarbeider med tilsvarende nasjonale organisasjoner gjennom dette fellesskapet. Nyplatonismen (bok). a> med sine disipler. Relieff fra en romersk sarkofag. "Nyplatonismen, det guddomlege arbeid" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingemund T. Askeland og utgitt i 2010. Boken inneholder tekster fra nyplatonismen, slik den framsto fra 200- til 500-tallet. Tekstutvalget er gjort for å «gje eit visst innsyn i grunnleggjande trekk ved filosofien samstundes som det er lagt vekt på å presentere nyansane i den religiøse tenkinga». Nyplatonisme var en filosofisk-religiøs retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære. Selve "begrepet" nyplatonisme ble først innført i nyere tid for å identifisere og skille ut denne platonske tradisjonen som ble initiert av Plotin og i sin hedenske form vedvarte fram til 500-tallet. Nyplatonikerne oppfattet kosmos som et hierarkisk ordnet system av værenskategorier med grader av fullkommenhet, helt ned til materien, det ondes prinsipp. Gud kan bare erkjennes i ekstasen, som er den høyeste erkjennelsesform; dernest kommer intuisjonen, og i tredje rekke den vanlige logiske tenkning. Den laveste kunnskapsform er den sansene gir oss. Innhold. Boka har fem hovedavsnitt, hvorav det siste er størst, og omfatter halve boka. De lengste enkelttekstene er "De kaldeiske orakler" og Jamblikos' "Om mysteria". Jette F. Christensen. Jette Fugelsnes Christensen (født 1. juni 1983) er en norsk Arbeiderparti-politiker. Christensen var vara-representant til Stortinget for Hordaland under perioden 2009–2013. I september 2010, da Per Rune Henriksen ble utnevnt til en plass i regjeringen, fikk Christensen en fast plass i Stortinget. Hun gikk inn i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Tapalpa. Tapalpa er en landsby og en kommune i Jalisco i Mexico. Den befinner seg sør i delstaten, om lag 118 km fra Guadalajara. Landsbyen hadde 5 782 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 18 096 innbyggere. Landskap og hytte i Tapalpa Tapalpa har status som «Pueblo Mágico» på grunn av sin skjønnhet og vakre landskaper. Kommunen er kjent for de såkalte Piedras Bolas, noen store steiner. Selve landsbyen ligger i fjellene og er omgitt av barskog. Navnet Tapalpa kommer fra nahuatl Tlapalpan, som betyr «Sted med farga jord». Izamal. Izamal (yukatansk maya: "Itzamal") er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Yucatán. Kommunen hadde 25 980 innbyggere i 2010, mens det bodde 16 195 mennesker i selve byen. Izamal var en viktig by i mayaenes sivilisasjon. Den har i alt fem store pyramider, hvorav den mest kjente er Kinich Kakmó-pyramiden. På 1500-tallet bygde spanske fransiskanere et kloster som i dag er en annen av byens turistattraksjoner. Izamal har fått kallenavnet «De tre kulturers by» fordi den kombinerer elementer fra den førspanske tida, kolonitida og nåtida. Den har status som «Pueblo Mágico». Noroff Videregående Kristiansand. Noroff Videregående Kristiansand er en videregående skole like ved Kristiansand sentrum. Skolen har kun det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon, og er derfor bedre spesialisert på medier enn mange andre alternativer. Skolen har omtrent 90 elever fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3. Skolen ligger på Tangen ved sentrum av Kristiansand og har elva Otra som nabo mot øst. Bygget inneholder blant annet fotostudio, lydstudio, idélab, mocap og andre spesialrom. Veksthuset for mennesker. Finn Mathisen er grunnleggeren av Noroff. Hans visjon var en skole der elever og lærere skulle utvikle sitt fulle potensial gjennom trivsel. I 2011 viste en undersøkelse at elvene på Noroff hadde den høyeste elevtrivselen blant alle videregående skoler i Vest-Agder. Historie. Noroff videregående skole ble etablert høsten 2005 i Kristiansand, Stavanger, Oslo og Fredrikstad. Skolen springer ut fra Noroff AS, som startet i 1987 som et kurs og konsulentselskap, og har utviklet seg til å bli leverandør av videregående utdanning og fagskoleutdanning. Noroff Videregående skole deler lokaler med Noroff Fagskole. Det er også en privat høyskole. I dag er det Ari Mathisen som er leder for Noroff Videregående skole. Han har overtatt etter faren sin, Finn Mathisen. Bygg og rom. Noroff Videregående Kristiansand befinner seg i Elvegata 2a. Skolen ble flyttet til dette lokalet i semesteret 2011/2012. Ved inngangen ligger først elevskapene, opp trappa ligger resepsjonen samt flere klasserom. Litt lenger inne er motion capture rommet og fotostudio. Noroff Kristiansand er én av totalt fire plasser i Norge hvor du kan finne motion capture. Datanimasjon med motion capture innebærer blant annet bruk av en drakt med sensorer. Sensorkameraene som er plassert i en slags ring i taket fanger opp signalene fra drakta. De digitale signalene som gereres brukes så i 3D-program. I dette området finnet du også et fotostudio. Utdanning. Medier og kommunikasjoner en yrkesfaglig linje som gir kompetanse til jobber innen reklame, kommunikasjon, journalistikk, PR, design, grafisk formgivning, foto, film, spillutvikling, kunst og Sosiale Medier(SoMe). Studiet og særlig 3. året gir også allmennfaglig studiespesialisering. Noroff Videregående Kristiansand har også hatt 3D som et valgfag, og er den første skolen i Norge som har SoMe som Prosjekt til Fordypning/Valgfag. Det er rundt 90 elever fordelt på skolens 3 klassetrinn: VG1, VG2 og VG3. Parras de la Fuente. Parras de la Fuente er en by i Parras kommune sør i den meksikanske delstaten Coahuila. Byen hadde 33 817 innbyggere i 2010. Byen ble grunnlagt 18. februar 1598 av jesuitten Juan Agustín de Espinoza under navnet Misión de las Parras. Parras de la Fuente blir kalt for «Oasen» i halvørkenen i Coahuila. I området produseres det også vin. Amerikas første vingård ble etablert her i 1597. Det dyrkes også mye nøtter og meloner. Byen fikk status som «Pueblo Mágico» i 2004. Dianahallen. Dianahallen (bulgarsk: зала "Диана") er en idrettshall i Jambol i Bulgaria. Hallen er en av de større innendørsarenaene for idrett i Bulgaria, med en publikumskapasitet på 3000 sitteplasser. Hallen ble bygget i 1964, og seneste ombygging fant sted i 2006. Hallen ligger i byparken i Jambol, i nærheten av elven Tundzja. Dianahallen er hjemmearena for basketballklubben BK Tundzja Jambol. Av andre idretter som drives i hallen kan nevnes turn, boksing og bryting. Dianahallen brukes også til ulike kulturelle arrangementer. Asientos. Asientos er en landsby og en kommune øst i den meksikanske delstaten Aguascalientes. Kommunen hadde 45 492 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 4 517 innbyggere. Den største landsbyen i kommunen er Villa Juárez, med 4 888 innbyggere. Kommunen består for det meste av halvørken, og den har en rekke ulike kaktusarter. På grunn av sin tradisjonelle livsstil har Asientos status som «Pueblo Mágico». Ikke-medisinsk fobi. En ikke-medisinsk fobi er en fobi uten medisinske kliniske årsaker. Uttrykket er ikke umiddelbart å sammenligne med psykologiens øvrige bruk av fobi-begrepet, men blir ofte beskrevet som et følelses-, tanke- og handlingsmønster basert på kunnskapsmangel, fordommer, eller bestemte politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger. Eksempler kan være homofobi, xenofobi, kristenfobi, og islamofobi. Stille før stormen (Frank Aleksandersen-album). "Stille før stormen" er et musikkalbum med Frank Aleksandersen, utgitt i 1985. NSKOV. Nationalsozialistische Kriegsopferversorgung (NSKOV) var en nasjonalsosialistisk veteranorganisasjon stiftet i 1934. Foreningen var en veldedighetsorganisasjon for krigsofre (første verdenskrig), og en underavdeling av NSDAP. Logoen var et stående sverd foran en oval eikeløvkrans, med et jernkors med swastika på i senter. Etter lov nr. 5 av den amerikanske militære regjering 31. mai 1945 ble NSDAP og alle dens institusjoner og organisasjoner oppløst, og dermed også NSKOV. Salbreen. Salbreen er en isbre som ligger sentralt i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag tolv kilometer lang og strømmer i nordlig retning mellom Salen og Bergersenfjella. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Statsrådsbreen. Statsrådsbreen er en isbre som ligger i Bergersenfjella i den østlige delen av i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag ti kilometer lang og strømmer i sørøstlig retning ut i Mjellbreen. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Breen er oppkalt etter statsråd Birger Bergersen (1891–1977), president i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen 1947–53. 2. divisjon bandy for herrer. 2. divisjon i Bandy er en av fire divisjoner i norsk bandy. Den består normalt av seks til åtte lag. Solberg 2 er regjerende seriemester. Mjellbreen. Mjellbreen er en isbre som ligger i den østlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 15 kilometer lang og strømmer i nordøstlig retning mellom Bergersenfjella og Isachsenfjella. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Andreas Ottosson. Andreas Ottosson (født 28. august 1971) er en tidligere svensk fotballspiller. Ottoson spilte for Öster i 1995-98. Han dro deretter til Norge og spilte en sesong i Tromsø, så i Start i 2000 og 2001 der han ble klubbens toppscorer begge sesongene. Han returnerte til Öster der han spilte tre sesonger før han trappet ned og senere ble trener i samme klubb fram til 2010. Pseudomorfose. Pseudomorfose er en geologisk prosess, hvor et mineral, krystall eller krystallaggregat gjennomgår en kjemisk eller strukturmessig forandring og erstatter det tidligere mineralet ved å opptre med krystallformen til det opprinnelige mineralet. En kan også kalle mineralet som oppstår for "en pseudomorfose". Pseudomorfose kan også forekomme uten noen som helst kjemisk endring, da kalles det paramorfose. Eksempler. Eksempler på mineraler som blir dannet som et resultat av pseudomorfose, er sølvglans etter sølv, serpentin etter olivin eller goethitt etter pyritt. Noen ganger fortrenges den opprinnelige substansen helt av det nye stoffet, for eksempel hos kvarts etter fluoritt eller kobber etter aragonitt. Duan Zhigui. Duan Zhigui (forenklet kinesisk: 段芝贵, tradisjonell kinesisk: 段芝貴, pinyin: "Duàn Zhīguì"; født i 1869 i Hefei i provinsen Anhui i Kina, død i mars 1925 i Tianjin) var en kinesisk general under Qingdynastiet og senere krigsherre. Han ble Qingdynastiets guvernør i Heilongjiang. Deretter, i årene 1912-13, var han guvernør i provinsen Chahar, og 1914-1915 militærguvernør i Hubei, og 1915-1916 militær- og sivilguvernør i Fengtian. Han var en trofast støttespiller til Yuan Shikai, og fikk tilnavnet «den adopterte prins». Da Duan Qirui, også han fra Hefei, grep makten i Beijing, ble Duan Zhigui gjort til krigsminister i 1917. Men ved Duan Qiruis fall i 1920 flyktet Duan Zhigui til den japanske ambassade. Han fikk forlate den i 1922 og bodde så i Tianjin til sin død der i 1925. Hettebreen. Hettebreen er en isbre som ligger i den østlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag ti kilometer lang og strømmer i nordlig retning mellom Hettene og Austhamaren, øst for Byrdbreen. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Ole André Myhrvold. Ole André Myhrvold (født 10. juni 1978) er norsk politiker som representerer Senterpartiet. Myhrvold ble valgt til ordfører i Trøgstad 11. oktober 2011. Han har fra før en periode bak seg i kommunestyret der han representerte Sp i Livsløpsutvalget og Formannskap. Ole André Myhrvold var politisk nestleder i Senterungdommens Landsforbund fra 1998 til 2000. Han har bakgrunn som journalist, informasjonssjef i Coop og diverse andre tillitsverv både i politikk og fagforening. Krister Isaksen. Krister Are Isaksen (født 15. april 1970) er en tidligere norsk fotballspiller. Isaksen startet karrieren i Skrim, men flyttet til Kristiansand som 14-åring. Der gikk han gradene i Start inntil han ble tatt opp i A-stallen før 1988-sesongen. Etter tre sesonger i Start ble han i 1991 hentet til Strømsgodset av tidligere Tor Røste Fossen. Han gikk mye skadet i starten og fikk lite spilletid den første sesongen, som endte med nedrykk og cupgull for Godset. Oppholdet i Drammen innehold også cupfinale i 1993 og et nytt nedrykk i 1994. Isaksen oppnådde legendestatus i Drammen da han scoret det avgjørende målet mot Start i siste serierunde i 1996, en scoring som gjorde at SIF berget plassen i Eliteserien på målforskjell. Dette var det siste han gjorde i Strømsgodset før han returnerte til nettopp Start. Her ble han klubbens toppscorer to år på rad før han la opp i løpet av 1999-sesongen. Bulkisen. Bulkisen er en platåbre som ligger i den østlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den ligger mellom Austhamaren og Bulken, øst for Byrdbreen. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Zyprian Svennssen Søtland. Zyprian Svennssen Søtland (født 12. desember 1808, død 11. mars 1890) var en gårdbruker, skogspekulant og stortingsmann fra Trøgstad i Østfold. Hans far var gårdbruker, og han tok selv over farsgården og drev denne. Han var i flere år medlem av kommunestyret, ordfører 1848–53 og varaordfører 1856–59. Søtland kjøpte opp mye skog, som han solgte med store tap. Han måtte også selge farsgården. I 1867 flyttet han til Christiania, men klarte ikke å livnære seg på skikkelig vis. Søtland var 4. representant fra Smaalenenes amt i 1857 og på omframstortinget 1858. Han var medlem av desisjonskomiteen. Han døde i Høland i 1890, etter å ha mottat støtte fra fattigvesenet i Kristiania i lengre tid. Jonestown. Jonestown var det uformelle navnet på Folkets Tempel Landbruksprosjekt, et lite samfunn i nordvestre Guyana dannet av Folkets Tempel, en kult ledet av Jim Jones. Det ble internasjonalt beryktet 18. november 1978, da 918 mennesker døde i bebyggelsen i tillegg til på en nærliggende flyplass og i Georgetown, Guyanas hovedstad. Navnet på bebyggelsen har blitt synonymt med hendelsene på disse stedene. 909 medlemmer av Folkets Tempel døde i Jonestown, alle bortsett fra to etter å ha blitt forgiftet av cyanid, i det som ble kalt "revolusjonært selvmord" av Jones og noen medlemmer på et lydbånd fra hendelsen og diskusjonene før. Forgiftningen i Jonestown kom som en følge av fem mord gjennomført av medlemmer fra Folkets Tempel på en flyplass nær Port Kaituma. Ofrene inkluderte den amerikanske Kongressmannen Leo Ryan, det første medlemmet av Kongressen som har blitt drept i tjeneste i amerikansk historie. Fire andre medlemmer av Folkets Tempel døde i Georgetown på ordre fra Jones. Dersom hendelsene i Jonestown blir sett på som massemord er det den største slike hendelsen i moderne tid og resulterte i det største tapet av sivile amerikanere i en ikke-naturlig katastrofe fram til hendelsene 11. september 2001. Oberstbreen. Oberstbreen er en isbre som ligger i Balchenfjella i den østlige delen av i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Breen er oppkalt etter flypioneren Bernt Balchen (1899–1973) som i 1929 gjennomførte den første flygningen til Sørpolen med Richard E. Byrd. Dekkskift. __NOTOC__ Dekkskift er når man skifter dekk på et kjøretøy, normalt når dekkene er utslitte eller ved skifte mellom sommer- og vinterdekk på biler i land der det er behov for å benytte vinterdekk. Normalt har man to sett hjul til personbiler, ett med vinterdekk og ett med sommerdekk. Noen skifter hjulene selv, mens andre får verksteder eller andre til å skifte hjulene for dem. Norge. Det er bilførerens ansvar å sikre at kjøretøyet har tilstrekkelig veggrep. Noen byer i Norge har gebyr for kjøring med piggdekk. Sommerdekk. Sommerdekk skal ha minimum 1,6 millimeter mønsterdybde over 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele omkretsen i Norge. Norges Automobilforbund anbefaler 3 mm. Vinterdekk. Vinterdekk skal ha minimum 3 millimeter mønsterdybde på slitebanens mest slitte sted i Norge. Norges Automobilforbund anbefaler 5 mm. På kjøretøy til og med 3500 kg hvor man velger piggdekk, skal man ha piggdekk på alle hjul. De som bruker piggfrie dekk kan selv bestemme når de vil ha dekkene på bilen i Norge, mens de som bruker piggdekk skal ikke ha disse på mellom første mandag etter andre påskedag og 1. november (1. mai – 16. oktober i Nordland, Troms og Finnmark), med mindre kjøreforholdene krever det. Kvervelbreen. Kvervelbreen er en isbre som ligger sentralt i fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag åtte kilometer lang og strømmer nordover mellom Rogerstoppane, Tvihøgda og Trerindane. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Jiang Chaozong. Jiang Chaozong (kinesisk: 江朝宗, pinyin: "Jiāng Cháozōng", født 1861 i Lu'an i provinsen Anhui i Kina, død 1943) var en kinesisk general, krigsherre og politiker. Han var Republikken Kinas fungerende statsminister i 1917. Under den andre sino-japanske krig endte han opp med å kollaborere med japanerne. Edvard Eilert Christie. Edvard Eilert Christie (født 1773, død 1831) var en norsk forretningsmann og politiker. Edvard var sønn av poståpner og handelsmannen Johann Koren Christie (1745–1823) fra Christianssund. Han var nevø av Werner Hosewinckel Christie og bror av den bemerkede politikeren Wilhelm Frimann Koren Christie. Han var far til forfatteren Johan Koren Christie samt onkel til fysikeren Hartvig Caspar Christie, politikeren Hans Langsted Christie og arkitekten Christian Christie, samt grandonkel til agronomen Werner Hosewinckel Christie. Edvard Eilert Christie er best kjent som stortingsrepresentant. Han ble valgt inn i 1824 fra valgkretsen "Christianssund og Molde". Han var en handelsmann der, samt tolltjenestemann. Han døde i 1831. Slaget ved Caishi. Slaget ved Cǎishí (hanzi: 采石之战; hanyu pinyin: "Cǎishí Zhī Zhàn") ble utkjempet i 1161, da det jursjenske Jīn-dynastiet forsøkte å krysse Yangzijiang for å invadere det kinesiske Sørlige Sòng-dynastiet. Tidligere samme år hadde de også utkjempet slaget ved Tangdao i Østkinahavet, hvor jursjenene ble beseiret. Sòng-marinen besto hovedsakelig av padlehjulbåter, som var raskere og mer manøvrerbare enn Jīn-skipene, som gjorde at Sòng fikk en stor fordel. Sòng-flåten gjemte seg bak øya Jinshan, og gikk til angrep på signal fra en speider som holdt utkikk fra toppen av øya. Sòng-flåten bombarderte så fienden med bomber fylt med kalk kastet fra blider. Jīn-styrkene ble beseiret og den ydmykte keiser Wanyan Liang (posthumt Hailingwang) ble myrdet av sine egne soldater. I 1164 undertegnet Sòng og Jīn en fredsavtale som stoppet fiendtlighetene mellom de to i fire tiår. This Mortal Coil. "This Mortal Coil" er det sjette musikkalbumet fra det amerikanske progressiv metal-bandet Redemption. Albumet ble utgitt i oktober 2011. Snowfall on Judgment Day. "Snowfall on Judgment Day" er det fjerde studioalbumet fra det amerikanske progressiv metal-bandet Redemption. Albumet ble utgitt i 2009 Liam Fox. Liam Fox (født 22. september 1961 i East Kilbride i Skottland) er en britisk konservativ politiker, parlamentsmedlem for North Somerset og tidligere britisk forsvarsminister. Fox studerte medisin ved University of Glasgow og arbeidet som allmennpraktiker og reservelege i hæren før han ble politiker i 1992. Fox forsøkte å bli leder i det konservative partiet i 2010, men tapte. Samme år ble han utpekt til forsvarsminister, en stilling han trakk seg fra den 14. oktober 2011 som følge av upassende kontakt med en nær venn, Adam Werritty, som han hadde gitt tilgang til Forsvarsdepartementet og tatt med på offisielle turer utenlands. Adam Werritty. I oktober 2011 tiltrakk Fox sin relasjon til den nære vennen Adam Werritty oppmerksomhet og ledet til Fox sin avgang. Fox ønsket innledningsvis at Ursula Brennan, en medarbeider ved Forsvarsdepartementet, skulle etterforske deres forbindelse. Den 9. oktober 2011, før hennes første rapport, kom Fox med en offentlig unnskyldning vedrørende sin relasjon til Werrity, hvor han benektet å ha gjort noe galt, men innrømmet feil ved bedømmelsen av å blande offentlige og private lojalitet. Dette ledet til mer oppmerksomhet og Fox trakk seg før en publikasjon av hele rapporten. Den komplette listen av Fox sine møter i perioden da han satt i sin stilling, fra 20. mai 2010 til 8. oktober 2011, ble publisert av Forsvarsdepartementet den 10. oktober 2011 og avslørte at Werrity var til stede ved 40 av Fox sine 70 møter i den perioden (57%). I perioden 2005/2006 brukte Fox offentlige midler, fra sin utgiftskonti som parlamentsmedlem, til å betale Adam Werritty. Den 14. oktober 2011 trakk Fox seg fra sin stilling som forsvarsminister som en direkte følge av forholdet til Werrity. Økonomi. Fox er aksjonær i det medisinske selskapet Arrest Ltd. Hans beregnede formue beløper seg til £1m. Privatliv. Den 10. juni 2005 annonserte han sin forlovelse med kjæresten over lengre tid Jesme Baird, 37, også hun en lege som arbeider ved Roy Castle Lung Cancer Foundation og som er utdannet ved University of Glasgow. De giftet seg ved St Margaret's Church vis-à-vis Parlamentet den 17. desember 2005. Tyver. Fox var offer for et innbrudd i sin London-leilighet i april 2010. En bærbar pc, en mobiltelefon og Fox sin bil ble stjålet. Bilen ble senere funnet forlatt. Politiet arresterte seks personer samt en 17-åring fra Bermondsey, Sør-London, som senere ble dømt for innbruddet. Patriarkatet Lisboa. Patriarkatet Lisboa er et av Portugals tre metropolitanbispedømmer og et av den romersk-katolske kirkens totalt seks gjenværende patriarkater. Historie. Bispedømmet ble grunnlagt på 300-tallet som Olisipo bispedømme (latin "Dioecesis Ulixbonensis"), men ble gitt opp i 716, da byen ble erobret av maurerne. Bispedømmet ble gjenopprettet i 1147, og byen ble i 1255 Portugals hovedstad. Etter å ha vært suffraganbispedømme under Santiago de Compostela erkebispedømme, ble Lisboa i 1394 selv opphøyet til erkebispedømme. Lisboas kirkeprovins omfattet fra 1551 alle «nyoppdage» landområder øst for 46,5° vestlig lengde. Lisboa var således ikke bare metropolitanbispedømme for Coimbra, Elvas, Guarda, Lamego, Leiria og Portalegre på det portugisiske fastlandet, men også for Mange av disse områdene ble etter hvert skilt ut som egne kirkeprovinser. (Goa ble f.eks. erkebispedømme allerede i 1558, Bahia i 1676.) 1716 ble Lisboa delt i to: Vest-Lisboa ble opphøyet til patriarkat, mens Øst-Lisboa forble metropolitanerkebispedømme med de oversjøiske suffraganene. 1740 ble de to bispedømmene gjenforent til patriarkatet Lisboa. Det har vært tradisjon at alle patriarker av Lisboa blir utnevnt til kardinaler. Se også. Lisboa Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1967. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 1967. Trinidad og Tobago deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom sjuende plass med to gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Liste over patriarker av Lisboa. Denne listen omfatter biskopene, erkebiskopene og patriarkene av Lisboa fra grunnleggelsen av Olisipo bispedømme og frem til i dag. Biskoper av Olisipo. Under maurisk styre var bispesetet vakant. Erkebiskoper av Lisboa. "Sedisvakanse" Patriarker av Lisboa. ! Lisboa Venezuela under Panamerikanske leker 1967. Venezuela under Panamerikanske leker 1967. Venezuela deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom åttende plass med en gull-, fire sølv- og seks bronsemedaljer. Gregers Winther Wulfsberg. Gregers Winther Wulfsberg (født 26. oktober 1780 i Tønsberg, død 23. september 1846 i Moss) var en norsk jurist og politiker. Han var en av medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll som skrev Norges Grunnlov den 17. mai 1814. Personlige liv. Gregers Winther Wulfsberg ble født i Tønsberg som sønn av handelsmannen og byfogden Jacob Wulfsberg (1751–1826) og Inger Helvig Seeberg (1752–1797). Han var bror av presten og avisgrunnleggeren Niels Wulfsberg. I 1811 giftet han seg med Johanne Iverine Friborg. De er besteforeldre til politikeren og statsministeren Gregers Winther Wulfsberg Gram. Han var også svigefar til dommeren Christopher Hansteen. Karriere. Wulfsberg tok privat examen artium i 1801, og senere studerte juridikum ved Københavns Universitet, og tok i 1804 juridisk embetseksamen. Han var byfogd i Moss fra 1811, og fra 1822 var han også sorenskriver i Moss. Wulfsberg ble valgt som delegat fra Moss til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hans forslag om at regjeringens ministre skulle oppnevnes av Stortinget fikk bare en stemme (hans egen), mens forsamlingen gikk inn for hans andre forslag om at to brødre eller far og sønn kunne ikke på samme tid være medlem av regjeringen («Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme tid have Sæde i Statsraadet»). Wulfsberg ble valgt inn som representant for Moss på Stortinget i 1824 og 1827. Han var Fylkesmann for Smaalenenes Amt fra 1831 til hans død. Wulfsberg ble slått til ridder av den svenske Nordstjerneordenen i 1826. Han døde i september 1846 i Moss. Hans dagbøker fra 1814 er publisert i Yngvar Nielsens "Bidrag til Norges Historie i 1814, Volume I" (1882). Cuba under Panamerikanske leker 1967. Cuba under Panamerikanske leker 1967. Cuba deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom sjette plass med sju gull-, seksten sølv- og tjuefire bronsemedaljer. Hartvig Caspar Christie. Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes, død 21. mars 1959) var en norsk politiker for Høyre. Christie var utdannet prest. Han ble valgt inn på Stortinget for Akershus første gang i 1950 og ble deretter gjenvalgt to ganger. Han hadde tidligere vært vararepresentant i perioden 1945–1949. Ett år inn i hans tredje periode på Stortinget døde Hartvig Caspar Christie og ble erstattet av Dagny Fridrichsen. Volodarka. Volodarka (ukrainsk: Володарка) er et tettsted som ligger ved elven Ros i Kiev oblast (provins) i Ukraina. Den er det administrative senteret for Rejon Volodarskyi. Innbyggertallet var i 2001. Slaget ved Volodarka fant sted i nærheten i mai 1920. Trond Teigen. Trond Teigen (født 24. desember 1964 i Oslo) er en norsk skuespiller. Teigen hadde rollen som den norske stemmen til «Aladdin» i filmen med samme navn fra 1992. Fra 1996 til 1997 hadde han diverse roller i i TV-serien Mot i brøstet. I 2002 hadde han rollen i som "Dr. Sebastian Bøver" i TV-serien Holms. Sa Jae-hyouk. Sa Jae-hyouk (født 29. mai 1985) er en sørkoreansk vektløfter, som konkurrerer i klassen 77 kg. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere han Sør-Korea der han tok gullmedalje. Johannes Christiansen. Johannes Christiansen (født 17. oktober 1850 i Askim, død 5. juli 1913) var en norsk politiker for Venstre. Johannes Christiansen ble født i Askim, men flyttet til Skiptvet. Han var viseordfører fra 1884 til 1887 og ordfører fra 1888 til 1889. Han trakk seg fra lokalpolitikken når han ble Lensmann i Skiptvet i 1889, en stilling han hadde frem til 1913. Han var Skolestyrets formann fra 1896 til 1897 og han ble valgt inn på Stortinget i 1900 for Smaalenenes Amt. Han satt kun i en periode. Ilja Iljin. Ilja Aleksandrovitsj Iljin (russisk: Илья Александрович Ильин; født 24. mai 1988) er en kasakhstansk vektløfter, som konkurrerer i klassen 94 kg. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere han Kasakhstan der han tok gullmedalje. Andrej Aramnaw. Andrej Mikalajevitsj Aramnaw (hviterussisk: Андрэй Мікалаевіч Арамнаў, russisk: Андрей Николаевич Арямнов – "Andrej Nikolajevitsj Arjamnov"; født 17. april 1988) er en hviterussisk vektløfter, som konkurrerer i klassen 100 kg. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere han Hviterussland der han tok gullmedalje. Pak Hyon-suk. Pak Hyon-suk (født 4. august 1985) er en nordkoreansk vektløfter, som konkurrerer i klassen 63 kg. Under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina representere hun Nord-Korea der hun tok gullmedalje. Kampbreen. Kampbreen er en isbre som ligger i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 15 kilometer lang og strømmer i nordvestlig retning mellom Austkampane i vest og Nordhaugen, Mehaugen og Sørhaugen i øst. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Jang Mi-ran. Jang Mi-ran (født 9. oktober 1983) er en sørkoreansk vektløfter, som konkurrerer i klassen +75 kg. Hun representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun tok gullmedalje. Arnt Severin Ulstrup. Arnt Severin Ulstrup (født 24. september 1862 i Brekkestø, død 1922) var en norsk politiker og stortingsrepsresentant for Høyre. Han representerte Østerrisør på Stortinget i periodene 1910-1912 og 1913-1915. Utenom politikken var han lege. Han var sønn av skipsfører og gårdbruker Andreas Gertinius Axelsen og Severine Kristine Ulstrup. Ulstrup ble student i 1883 og var ferdig utdannet cand.med. i 1890. Han praktiserte først som lege i Lillesand i 1890, men flyttet til Risør i 1891 og ble bylege der i 1910. Fra 1. januar 1914 var han stadslege i Risør. Han var en aktiv organisasjonsmann med mange verv. Han var blant annet en periode direktør i sparebanken i Risør, samt stifter og formann i en foreninger som Risør havfiskefond og Risør og omegns fiskeriførening. Hargreavesbreen. Hargreavesbreen er en isbre som ligger i den vestlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag åtte kilometer lang og strømmer bratt i nordvestlig retning mellom Nils Larsenfjellet og Widerøefjellet. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter fotografen R.B. Hargreaves som deltok på disse flygningene. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. H.E. Hansenbreen. H.E. Hansenbreen er en stor isbre som ligger i den vestlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 40 kilometer lang og strømmer i nordlig retning langs vestsiden av Nils Larsenfjellet. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Breen er oppkalt etter kartografen Hans Edvard Hansen. Holger Rosenberg. Holger Adolf Christian Engfred Rosenberg (født 2. mai 1869 i Hillerød, død 17. februar 1960 i Frederiksberg) var en dansk journalist og globetrotter. Typograf og journalist. Rosenberg ble utdannet typograf og sto for trykking av sin mors avis i Grenå, men hadde ikke lyst å ta over bladet. I 1890–1896 var han faktor og redaktør på Venstre-avisen Svendborg Amts Folkeblad. I 1896–1897 reiste han til Balkan og Midtøsten, hvor han skrev reisebrev til en rekke danske aviser, og rapporterte fra de første moderne Olympiske leker i Athen. Etter det jobbet han i Venstre-politikeren P.A. Albertis avis Dannebrog til avisen stengte etter avsløringen av Albertis svindel i 1909. Samtidig var han korrespondent for Morgenbladet i Kristiania og Aftonbladet i Stockholm. Familiejournalen. Rosenberg hadde vært frilanser for Illustrert Familie Journal fra 1909 og ble permanent tilsatt i 1913 av forlaget Carl Aller, som deretter finansierte alle Rosenberg store reiser. Han var tilknyttet bladet som omfreisende korrespondent til 1941, da Hakon Mielche tok over. Foreleser. Under første verdenskrig og mellom reisene turnerte Rosenberg som en av landets første profesjonelle forelesere Danmark rundt med lysbildevisning om sine erfaringer. Han var kjent som en livlig historieforteller og tiltrakk seg et stort publikum. Mexico under Panamerikanske leker 1967. Mexico under Panamerikanske leker 1967. Mexico deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De kom femte plass med sju gull-, seksten sølv- og tjuefem bronsemedaljer. Kreitzerisen. Kreitzerisen er en isbre som ligger i den vestlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag 30 kilometer lang og strømmer i nordlig retning mellom Tertene og Bamsefjell. Breen ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter løytnant William R. Kreitzer som deltok på disse flygningene som fartøysjef for én av de tre flybesetningene fra US Navy. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Brasil under Panamerikanske leker 1967. Brasil under Panamerikanske leker 1967. Brasil deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De ble tredje beste nasjon med elleve gull-, tre sølv- og fem bronsemedaljer. Sørkappfonna. Sørkappfonna er en 14 km lang og 5 km bred, totalt 70 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Randbreen og Rundtuva (576 m) i øst, til Olsokbreen før havet i vest. Nordlig begrensning er mot Brazybreen, Lathambreen og Vassilievbreen. I sør strekker Sørkappfonna seg ned til Belopolskijbreen og Mønsåsen (414 m). Breen er en massiv innlandsbre og har ingen utløper til hav bortsett fra i overgangen til Vassillievbreen mot Isbukta helt i nordøst. I vest går overgangen til Olsokbreen ned til Stormbukta med store morener. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Brazybreen, Lathambreen, Vassilievbreen og Randbreen i nord og øst, Svartkuvbreen, Keilhaubreen og Toppbreen i sørøst, Mathiasbreen og St. Nikolausbreen i sør, videre den ganske store Belopolskijbreen i sørvest og til slutt den betydelig større Olsokbreen i vest. Sørkappfonna har sitt navn etter Sørkapp. Argentina under Panamerikanske leker 1967. Argentina under Panamerikanske leker 1967. Argentina deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De ble fjerde beste nasjon med åtte gull-, fjorten sølv- og tolv bronsemedaljer. Spleis. En øyespleis er brukt til å feste en sjakkel En spleis er en skjøt mellom to tau eller vaiere som er laget ved å dele tauene i de enkelte kordelene og deretter flette dem sammen. Typer spleis. a - en nesten ferdig langspleis b - trinnene i en kortspleis c - øyespleis d - langspleis Canada under Panamerikanske leker 1967. Canada under Panamerikanske leker 1967. Canada deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De ble nest beste nasjon med sytten gull-, trettini sølv- og femti bronsemedaljer. Giotbreen. Giotbreen er en isbre som ligger i den østlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag åtte kilometer lang og strømmer mellom Kampestenen og Kjelbotnnuten. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Breen er oppkalt etter hundekjøreren Jacques Giot som deltok på den belgiske antarktisekspedisjonen 1957–58. Langbogbreen. Langbogbreen er en isbre som ligger i den østlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den er om lag tretti kilometer lang i østlig retning og er en tilførselbre til Mjellbreen. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Randbreen. Randbreen er en 3 km bred og 5 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen faller nedover mot sørøst fra overgangssonen mellom Sørkappfonna i vest og Vassilievbreen i nord, med sørlig begrensning i det massive fjellet Dumskolten (596 m). Randbreen er en ren innlandsbre uten utløper til hav, men den når nesten ned til Storfjorden i øst hvor den skyver store morene-masser helt ned i havet. Foto av Isbukta (venstre) og Randbreen (midt i bildet), med breens sørlige begrensning mot fjellene i øvre høyre billedkant. Det største fjellet er Dumskolten. Randbreen har sitt navn etter plasseringen som sørlig randsone for Vassilievbreen og Sørkappfonna. Proklos. Proklos (, "Próklos ho Diádokhos", født i Konstantinopel ca 410, oppvokst i Lykia, død 485 i Aten) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole. a>. Proklos ser på Platon som en guddommelig inspirert filosof, som har fått sin innsikt gjennom visjoner. Han studerte grammatikk og filosofi i Alexandria, og ledet den platonske skolen i byen fra omkring 450. Hans religion var en legering av egyptiske og kaldeiske element. I tillegg til kommentarer til Platons skrifter brukte han sin energi på å systematisere alle religiøse former i senantikken, dels via filosofien, dels skjematisk. Han haddde et omfattende forfatterskap, blant annet en kommentar til Euklids "Elementer" og en polemikk mot det kristne verdensbildet, "Om den evigvarende verden". Han regnet Platon (i nyplatonikernes versjon), Plotin og Jamblikos som sine læremestre. USA under Panamerikanske leker 1967. USA under Panamerikanske leker 1967. USA deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. De ble beste nasjon med 128 gull-, 69 sølv og 47 bronsemedaljer. Bermuda under Panamerikanske leker 1967. Bermuda under Panamerikanske leker 1967. Bermuda deltok i de femte Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg mellom 23. juli og 6. august 1967. Det var første gangen som Bermuda deltok i de Panamerikanske leker, de kom femtende plass med en sølv- og en bronsemedalje. Mathiasbreen. Mathiasbreen er en 5 km lang og 3 km bred, totalt 15 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen er sammen med Lyngebreen den sørligste på Spitsbergen, og løper sørover fra Sørkappfonna mellom Keilhaufjellet i øst og St. Nikolausfjellet i vest. Breen er en massiv innlandsbre og har ingen utløper til hav, men skyver foran seg en 2 km stor, vifteformet morene nesten ned til Sørneset helt sør på Spitsbergen. Foto fra fra sørvest mot nordøst, hvor Mathiasbreen kommer inn fra venstre billedkant og renner nedover mot den store ringmorenen med innsjøer inni. Bren skyver også nordøst for dette foran seg en vifteformet morene mot bukta Grunnvågen i sør. Den store morenen viser at breen tidligere har vært større enn dagens utbredelse. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Sørkappfonna i nord, Toppbreen i øst, og Lyngebreen og St. Nikolausbreen i vest. Mathiasbreen har sitt navn etter Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858), norsk geolog. Lyngebreen. Lyngebreen er en 2 km lang og 2 km bred, totalt 4 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen er sammen med Mathiasbreen den sørligste på Spitsbergen, og løper sørover fra sistnevnte bre mellom Bergnasen i øst og St. Nikolausfjellet i vest. Foto fra sørvest mot nordøst, hvor Lyngebreen ligger oppå fjellplatået midt på bildet. Nedenfor breen ser man tydelig smeltevannselvene som renner sørvestover og ned i Sommerfeldtbukta i forgrunnen. Lyngebreen ligger oppå, og graver seg ned i, fjellmassivet Kistefjellet som er Svalbards sørligste fjell. Breen er en innlandsbre og har ingen utløper til hav, men skyver foran seg en 1 km stor dalmorene nedover mot Sommerfeldtbukta, sør for fjellveggen av St. Nikolausfjellet. Smeltevannet ledes ut i Sommerfeldtbukta via elva Øyra, over sletteområdet Øyrlandsleira. Lyngebreen har sitt navn etter Bernt Lynge, norsk botaniker. Landhockey under Panamerikanske leker 1971. Landhockey under Panamerikanske leker 1971. Landhockey var en av flere sporter som var med i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Electric Shadows. "Electric Shadows" (kinesisk: 夢影童年, pinyin: "Mèng Yǐng Tóngnián") er en kinesisk film fra 2004. Det er debutfilmen til Xiao Jiang, en av få aktive, kvinnelige filmregissører i Kina. Filmen vant Sølvspeilet under Film fra Sør i 2005. Vannpolo under Panamerikanske leker 1971. Vannpolo under Panamerikanske leker 1971. Vannpolo var en av flere sporter som var med i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Fotball under Panamerikanske leker 1971. Fotball under Panamerikanske leker 1971. Fotball var en av flere sporter som var med i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Anne Bradstreet. Anne Dudley Bradstreet (ca. 1612 – 16. september 1672) var USAs første publiserte poet. Hennes verker ble møtt med positiv mottagelse på begge sider av Atlanterhavet, både i Den gamle verden som i Den nye verden. Hennes verk tjener også som et dokument for de stridigheter en puritansk hustru hadde i det barske livet den amerikanske kolonien New England. Hennes liv var en evig strid, fra hennes vanskelig tilpasning til de strabaser som den nye verden utgjorde til hennes langvarige kamp med sykdom. Biografi. Simon Bradstreet, som hun ble gift til 16 år gammel. Hun ble døpt Anne Dudley i Northampton i England i 1612 som datter av Thomas Dudley, en steward av jarlen av Lincoln, og Dorothy Yorke. Grunnet hennes families posisjon vokste hun opp i kulturelle omstendigheter og var i motsetning til de fleste kvinner i hennes tid, godt utdannet i historie og litteratur, og snakket flere språk. Da hun var 16 år ble hun gift med Simon Bradstreet. Både Hennes far som hennes ektefelle kom senere til å tjene som guvernører av Massachusetts Bay-kolonien. Anne Dudley Bradstreet og hennes mann, sammen med hennes foreldre, utvandret til Amerika om bord på skipet «Arbella» som en del av Winthrop-flåten av puritanske nybyggere i 1630. Hun selv var mismodig over å forlate sitt elskede England. Anne Bradstreet satte foten på amerikansk jord for første gang den 14. juni 1630 i hva som i dag er Pioneer Village ved Salem i Massachusetts sammen med Simon, hennes foreldre og andre nybyggere, alle en del av den puritanske utvandringen til New England i årene 1620–1640. Deres opphold ble kortvarig grunnet sykdommen og hungeren til guvernør John Endecott og de andre pilegrimene i landsbyen. De fleste flyttet raskt sørover langs kysten til Charlestown i Massachusetts, men også dette oppholdet ble kortvarig da de forflyttet seg igjen videre sørover langs elven Charles River til de grunnla «byen på høyden» som ble Boston i Massachusetts. Familien Bradstreet flyttet snart igjen, denne gangen til hva som i dag er Cambridge i Massachusetts. I 1632 født Anne sitt første barn, Samuel, i det som den gang ble kalt for Newe Towne. Både hennes far som hennes ektemann var ledende i grunnleggelsen av lærestedet Harvard.To av hennes sønner tok eksamen der, Samuel i 1653 og Simon i 1660. I oktober 1997 dedikerte samfunnet ved Harvard en port til hennes minne, som USAs første publiserte poet. Bradstreet Gate er lokalisert ved siden av Canaday Hall, den nyeste studentinternatet i Harvard Yard. Til tross for svakelig helse født hun åtte barn og oppnådde en komfortabel sosial posisjon. Etter tidligere ha vært rammet av kopper kom hun etter hvert til igjen å bli rammet av sykdom i form av lammelse i hennes siste år. Tidlig på 1640-tallet ble Simon igjen presset av sin hustru da hun gravid med deres sjette barn flyttet for sjette gang, denne gangen fra Ipswich og til Andover i Massachusetts. North Andover var det opprinnelige bynavnet som ble grunnlagt av familiene Stevens, Osgood, Johnson, Farnum, Barker og Bradstreet, blant andre. Anne og hennes familie bodde i Old Center i North Andover. De bodde aldri i hva som i dag er kjent som «Andover» i sør. I 1650 hadde presten John Woodbridge fått "The Tenth Muse Lately Sprung Up in America", diktet av «A Gentlewoman from Those Parts» utgitt i London, noe som gjorde Anne Bradstreet til den første kvinnelige poeten som noen gang ble utgitt i både England og i Den nye verden. Den 10. juli 1666 brant deres hjem i North Andover ned i en brann som gjorde familien Bradstreet hjemløse og med få personlige eiendeler. På den tiden var hennes helse allerede sviktene. Hun led av tuberkulose og måtte forholde seg til tapet av kjære slektninger, men hennes vilje var sterk og som en refleksjon av hennes religiøse tro og kunnskap om Bibelen, fant hun fred i troen på at hennes svigerdatter Mercy og hennes barnebarn var i himmelen. Anne Bradstreet døde den 16. september 1672 i North Andover i Massachusetts da hun var 60 år gammel. Det nøyaktige stedet for hennes grav er usikker, men mange historikere mener at hennes legeme er gravlagt i Old Burying Ground ved Academy Road og Osgood Street i North Andover. Dette området i Merrimack Valley er i dag beskrevet som Valley of the Poets, «Poetenes dal». En markør i gravlunden i North Andover minnes 350-årsjubileumet i 2000 for utgivelsen av "The Tenth Muse" i London i 1650. Stedet og Bradstreet Gate ved Harvard kan være de eneste stedene i USA som ærer hennes minne. Fire år etter hennes død i 1672 giftet Simon Bradstreet seg for andre gang til kvinne som også het Anne. I 1697 døde Simon og ble gravlagt i Salem. Verker. Tittelsiden av den andre utgaven av hennes dikt som ble utgitt i 1678, etter hennes død. Tittelsiden til diktsamlingen "The Tenth Muse Lately Sprung Up in America", trykket i London, 1650 Som en ung poet skrev Bradstreet fem firelinjet strofer, episke dikt på fire deler hver som undersøkte de ulike skjønt komplementære vesenet til deres subjekter. Mye av hennes poesi er basert på observasjoner av verden rundt henne og hvor hun fokusert tungt på hjemlige og religiøse temaer, og ble betraktet av Cotton Mather som «et monument til hennes minne hinsides den mest staselig marmor». Hun var lenge betraktet utelukkende for sin historiske interesse, men vant kritisk anerkjennelse på 1900-tallet som en forfatter av varig poesi, særlig for hennes sekvens av religiøse dikt kalt «Contemplations», som ble skrevet utelukkende for hennes familie og ikke utgitt før på midten av 1800-tallet. Bradstreets verker var dypt påvirket av den franske poeten Guillaume de Salluste Du Bartas, som var en favoritt for mange lesere på 1600-tallet. Bortimot et århundre etter Anne Bradstreet ble Martha Wadsworth Brewster, en kjent amerikansk poet og forfatter på 1700-tallet, påvirket av Bradstreet og i Brewsters viktigste verk, "Poems on Diverse Subjects", ga hun sin hyllest til Bradstreets poesi. Til tross for den tradisjonelle holdning mot kvinner på hennes tid, verdsatte hun klart kunnskap og intelligens. Hun var en fri tenker og en del har forsøkt å etablere henne som en tidlig feminist, men i motsetningen til den langt mer radikale Anne Hutchinson, reflekterte Bradstreets feminisme ikke heterodoks eller annerledestenkende, motstridende synspunkter. Basert på hennes dikt kunne Bradstreet også bli betraktet som "komplimentaristisk", det vil si det teologiske synet at kvinner og menn har forskjellige, men komplementære roller og ansvar i ekteskapet, familien, det religiøse livet og på andre områder. I 1647 seilte Bradstreets svoger, presten John Woodbridge, til England og fraktet med seg hennes manuskript med poesi. Selv om hun senere hevdet at hun ikke kjente til Woodbridges hensikt i å publisere diktene i hennes beskjedne dikteriske tilskrivelse, «The Author to Her Book», skrev hun et brev til svogeren mens han var i London, og således indikerte at hun kjente til planen om utgivelse. Anne Bradstreet hadde imidlertid få valg — som en kvinnelig poet, det var viktig for henne å tone ned hennes ambisjoner som forfatter. Hvis ikke kunne hun få kritikk for å være «ukvinnelig». Hennes første verk ble utgitt i London som "The Tenth Muse Lately Sprung Up in America, by a Gentlewoman of those Parts". Hensikten med utgivelsen var åpenbart å ha vært et forsøk av hengivne puritanske menn (det vil Thomas Dudley, Simon Bradstreet, John Woodbridge) å vise at en gudfryktig og utdannet kvinne kunne opphøyes til posisjonen holdt av en hustru og en mor uten at det nødvendigvis plasserte henne i konkurranse med menn. Svært få menn på den tiden var enig i denne troen. Anne Bradstreet måtte tåle og ignorere fordommer basert på hennes kjønn i løpet av hennes liv i Den nye verden. I 1678 ble hennes egenreviderte diktsamling "Several Poems Compiled with Great Variety of Wit and Learning" utgitt posthumt i Amerika, og det inkluderte et av hennes mest kjente dikt, «To My Dear and Loving Husband». Dette bindet er eid av Stevens Memorial Library i North Andover og blir oppbevart i hvelvet til biblioteket Houghton Library ved Harvard. Et sitat av Bradstreet kan bli funnet på en plakett i Bradstreet Gate i Harvard Yard: «I came into this Country, where I found a new World and new manners at which my heart rose.» («Jeg kom til dette landet hvor jeg fant en ny verden og nye væremåter som fikk mitt hjerte til å stige.»)Beklageligvis er denne teksten basert på en feiltolkning, den påfølgende setningen er «But after I was convinced it was the way of God, I submitted to it and joined to the church at Boston» («Men jeg var overbevist at det var Guds vilje, jeg underkastet til den og sluttet meg til kirken i Bosten»). Det antyder at hennes hjerte hadde steget i protest, ikke i glede. Det var ikke hennes ønske å flytte til Amerika, og hennes underkastelse til kirken Bosteon, innebar at hun forsonte seg med den puritanske oppgave og hennes skjebne som synder og pilegrim. Basketball under Panamerikanske leker 1971. Basketball under Panamerikanske leker 1971. Basketball var en av flere sporter som var med i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var en turnering for menn og en for damer, Brasil vant begge. Tretten herrelag deltok og sju damelag. Onsu. Wensu i Aksu i Xinjiang Onsu, eller Wensu (kinesisk: 温宿县; pinyin: "Wēnsù Xiàn"; uigursk: ئونسۇ ناھىيىسى / "Onsu Nahiyisi"), er et fylke i prefekturet Aksu i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wensu Hunza. Hunza var en liten vasallstat i kolonitidens India, nordvest for Kashmir. Den var på omkring 10 000 km² og hadde i 1911 et folketall på 10.126 innbyggere, muslimske darder. Hunza omfattet de fleste pass som fører over Pamir. Hunza, som ble grunnlagt som stat på 1500-tallet, kom under britisk velde i 1891. Hunza ble en del av Pakistan da denne staten ble opprettet i 1947. Niels Ødegaard. Niels Ødegaard (født 25. september 1892 i Gjøvik, død 1976) var en avisredaktør og politiker for Det norske arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti. Ødegaard var sjefredaktør i Ny Dag, ordfører i Gjøvik og var stortingsrepresentant i flere perioder. Han var sønn av skomaker Anton Ødegaard (1865–1931) og Pauline Josefine Nielsen (1863–1943). Han ble utnevnt som æresborger av Gjøvik i 1967 og i 1972 ble det reist et monument av han. Han døde i 1976. Arbeidskarriere. Ødegaard startet sin arbeidskarriere i et trykkeri fra 1906 til 1909 og siden som sekretær for O. Mustad & Søn fra 1909 til 1911. Han studerte deretter på Elverum lærerskole og ble uteksaminert i 1913. Han ble da ansatt som lærer i Gjøvik, samt som vikarlærer i Tyldalen, Fluberg og Vardal. Han ledet også Gjøviks skolestyre, var nestleder av oppsynsrådet for Kommunenes Filmcentral og Norsk Film. Han var også styreleder i en rekke lokale bedrifter som Gjøvik Støperi og mek. Verksted, Gjøvik Skifabrik, Gjøvik Auto and Byggeleverandøren, samt at han var styremedlem hos Gumælius og Reklame, Gjøvik Bruk og Norges Industriforbund. Politisk karriere. Fra 1916 til 1934 var han leder av det lokale Arbeiderparti-laget. Fra 1919 til 1924 var han sjefredaktør i Arbeiderpartiavisen Ny Dag. Ved partisplittelsen i 1923, da et mindretall i Arbeiderpartiet etablerte Norges Kommunistiske Parti, ble partiet delt på ulike måter landet rundt etter hvor de enkelte grupperingene hadde flertall. I Innlandet stod kommunistene sterkt og i Gjøvik kom de i flertall og beholdt partiorganisasjonen og partiavisa, Ny Dag. Niels Ødegaard meldte seg ut av Norges Kommunistiske Parti året etter og meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Det gikk fort nedover med Ny Dag, som gikk konkurs i 1924. Blant annet i konkurranse med Arbeiderpartiets nyetablerte avis Opland Arbeiderblad, som kom ut fra 30. januar 1924. Fra 1926 ble Ødegaard sjefredaktør i nettopp Opland Arbeiderblad. Han ble valgt inn i Gjøviks kommunestyre i 1919 og satt som ordfører fra 1922 til han måtte gå av under okkupasjonen av Norge i 1940. Etter Andre verdenskrig ble han gjeninnsatt som ordfører og satt frem til 1967. Det gjør han til den lengstsittende ordføreren i norsk historie. Han ble valgt til vararepresentant til Stortinget i perioden 1925-1927 og 1928-1930 for handelsbyene i Hedemark og Oppland (Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik). Han ble valgt i 1924 på listen til Norges Kommunistiske Parti, men rett etter valget gikk han tilbake til Arbeiderpartiet. Han ble valgt som stortingsrepresentant i valgene i 1933 og 1936. Under okkupasjonen ble han disponent for A/S Hunton Bruk, hvor han var til 1961. Hans økonomiske politikk ble kjent som «Ødegaardianisme», som var en form for blandingsøkonomi. Percy Barnevik. Percy Barnevik, født 13. februar 1941 i Simrishamn er en svensk næringslivsleder. Han var tidligere leder for industrikonsernet ABB og leder for tiden blant annet veldedighetstiftelsen Hand in Hand. Biografi. Barnevik vokste opp i Uddevalla. Han tok siviløkonomeksamen ved Göteborgs universitet i 1964, og studerte i 1965-1966 ved Stanford University. Barnevik innledet sin karriere i næringslivet hos det svenske industrikonsernet Sandvik i 1969, hvor han ble værende frem til 1980, i årene 1979-1980 som viseadministrerende direktør. Han jobbet deretter som adm. dir. i Asea fra 1980 til 1987, og som adm. dir. i ABB fra 1988 til 1996. Barnevik var også styremedlem i Sandvik og Skanska, samt styreleder i General Motors, Astra Zeneca med mer. Han var styreleder for Wallenberggruppens Investor fra 1997 til 2002, da han på grunn av pensjonsaffæren i ABB ble tvunget til å gå av. Han var også i mange år engasjert i Bilderberggruppen. Barnevik er også engasjert i veldedighetsorganisasjonen Hand in Hand, der han har investert omtrent 100 millioner SEK. Hand in Hand hjelper hundretusener av kasteløse kvinner i India, Sør-Afrika og Afghanistan med å starte egne bedrifter. Ved utgangen av 2007 har 272 000 kvinner blitt organisert og opplært, og de har startet 106 000 mindre bedrifter. Hand in Hand driver også 44 skoler for opplæring av barn som tidligere har vært i barnearbeid, helseprogrammer, sentre for styrking av fattiges demokratiske rettigheter samt miljøprosjekter med hensyn til vann og avfall. Barnevik ble i januar 2008 tildelt prisen «Årets förändrare» («Årets forandrer») av det svenske tidskriftet "Magasinet Neo" begrunnet med hans «lederskap og engasjement i utviklingsorganisasjonen Hand in Hand». Barnevik har et stort personlig nettverk, hvor blant andre Donald Rumsfeld, Peter Sutherland, Mike Mills, Henry Kissinger og Thabo Mbeki inngår. Han er rådgiver for den sør-afrikanske regjeringen i investeringsspørsmål, for handelshøgskolen Wharton og for Humboldt-universitetet i Berlin. Han er også medlem av International Advisory Council of the Federation of Korean Industries. Barnevik er æresmedlem av Kungliga Vetenskapsakademien, The Royal Academy of Engineering og American Academy of Arts and Sciences, og er dessuten innehaver av syv æresdoktorater i Sverige, Finland og USA. I 1989 ble Barnevik utnevnt til æressdoktor ved Linköpings universitet, og i 1991 mottok han den samme utmerkelsen av Göteborgs universitet. Barnevik har også vært medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien siden 1982, og ble i 1997 tildelt deres store gullmedalje for hans «enestående industrielle lederskap» som vist i løpet av tiden som administrerende direktør for Asea og ABB. Pensjonsaffæren 2002. Percy Barnevik hadde fra tiden hos ABB en pensjonsavtale som i 2002 fikk stor oppmerksomhet i svenske medier, dels på grunn av dens størrelse og dels på grunn av det faktum at ABBs daværende ledelse stilte spørsmål vedrørende avtalen. I løpet av de åtte årene som adm. dir. for Asea og de påfølgende ni årene som adm. dir. for ABB, ble selskapets aksjekurs doblet 87 ganger, sammenlignet med en årlig gjennomsnittlig økning på 30% de foregående 17 årene. Revidert nettogevinst ble økt 60 ganger og omsetningen 30 ganger. Peter Wallenberg, som hadde underskrevet avtalen, har forklart at han forstod det slik at Barneviks pensjonsavtale skulle opprettes etter etablerte sveitsiske regler og at Barnevik hadde fått fullmakt til å ordne dette. Istedet fikk Barnevik en engangserstatning på 148 millioner sveitsiske franc da han ble pensjonert som adm. dir. i 1996. Seks år senere, i 2002 under daværende styreleder Jürgen Dormann, fikk ABB store økonomiske problemer og begynte på dette tidspunktet å fremlegge krav mot Barnevik. I mars 2002 ble et forlik offentliggjort, der Barnevik aksepterte å tilbakebetale 548 millioner SEK (og beholde 353 millioner SEK), samtidig som at forliket ikke innebar noen innrømmelse av forbrytelse eller juridisk forpliktelse til å gjennomføre tilbakebetalingen. Også Barneviks etterfølger Göran Lindahl fikk samtidig en tilsvarende avtale. Donasjoner. Barnevik har gitt en stor donasjon til fotballklubben IK Oddevold for å ferdigstille anlegget Thordéngården, og har dermed indirekte bidratt til klubbens ungdomsvirksomhet. I 1998 donerte Barnevik ni millioner SEK til byggingen av en ny kunsthall ved Bohusläns museum. Bohusläns Försvarsmuseum i Regementsparken fikk samtidig en million SEK, noe som kan ses i sammenheng med at Barnevik fullførte sin vernepliktsutdannelse ved Bohusläns regement. Percy Barnevik har siden 2006 vært æresmedlem i Föreningen Sveriges Tennismuseum etter en donasjon på 20 000 SEK. Personlig. Barnevik er en lidenskapelig boksamler, og eier en av Sveriges største private boksamlinger. Percy Barnevik eier en hytte i Kämpersvik på vestkysten av Sverige. KHL Medveščak Zagreb. KHL Medveščak Zagreb (kroatisk: Klub na hokeja Ledu Medveščak, forkortet: KHL Medveščak Zagreb) er en kroatisk hockeyklubben fra Zagreb. Medveščak ble grunnlagt i 1961, og er den mest suksessrike klubben i Kroatia etter den kroatiske ligaen ble etablert i 1991. Klubben har vunnet 14 nasjonale mesterskap og er for tiden spiller i Erste Bank Eishockey Liga og er ligaens eneste laget representert fra Kroatia. Andre lag i ligaen er fra Østerrike, Slovenia og Ungarn. Imidlertid deltar Medveščak fortsat i den kroatiske mesterskapet finalen. HK Jesenice. Acroni Jesenice eller HK Jesenice er en slovensk hockeyklubb fra byen Jesenice. Laget spiller fra 2006/2007-sesongen både i den østerrikske ligaen Erste Bank Eishockey Liga og i det innfødte slovenske ligaen. Fordi disse seriene kolliderer med hverandre, er det vanligvis et b-lag som spiller i den slovenske ligaen. Klubben ble stiftet i 1948 er mester i Den tidligere jugoslaviske liga med 23 mesterskap. Klubben har også vunnet den slovenske ligaen åtte ganger. Acroni navnet kommer fra byens stålverk som er sterkt assosiert med klubben. HDD Olimpija Ljubljana. HD Olimpija Ljubljana er en slovenskhockey klubb fra Ljubljana, Slovenia. Klubben ble stiftet i 1929 og hjemmekampene spilles i Dvorana Tivoli. De spiller både i hjemmeligean slovenske Ligan og den østerrikske Erste Bank Eishockey Liga. Laget kom til finalen i Erste Bank Eishockey Liga sesongen 2007/2008. Der tapte de mot EC Red Bull Salzburg. Liste over kriger Slovakia har deltatt i. Slovakia Loricaria lata. "Loricaria lata" (L010) er en art harniskmaller i gruppen Loricariinae. Det er en ferskvannsfisk som lever i elva Araguaia i Brasil. Den blir opptil 27 cm lang (SL). Den ligner på "Loricaria catapracta" og "Loricaria simillim". Loricaria. "Loricaria" er en gruppe harniskmaller. "Loricaria" var den første slekten av harniskmaller (Loricariidae) som ble beskrevet. Fylogenetiske forhold innen "Loricaria" og andre medlemmer av Loricariini er fortsatt usikre. Fangefortellinger. «Bortførelse av Daniel Boones datter av indianere», ved Charles Ferdinand Wimar, 1853 «Bortførelse av Daniel Boones datter av indianere», ved Karl Ferdinand Wimar, 1855–1856 Fangefortellinger er fortellinger om mennesker som ble tatt til fange av de som ble betraktet som usiviliserte villmenn. Fortellingene omfattet ofte et tema om forsoning og forløsning av den kristne tro i møtet med truslene og fristelsene til et fremmet levevis. Barbarerefortellinger var fortellinger om engelskmenn som ble tatt til fange av barbareskpirater (muslimske pirater fra Barbareskkysten) var populære i England på 1500- og 1600-tallet. Britiske kolonister som ble røvet og holdt i fangenskap av den opprinnelige urbefolkningen i Nord-Amerika ble emne for flere fortellinger som var populære i USA på slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet. Fangefortellinger betraktes som en variant av den tilsvarende litterære sjangeren slavefortellinger. __TOC__ Den første amerikanske barbarerefortellinger ble skrevet av Abraham Browne (1655). Den mest populære var av kaptein James Riley, kalt "An Authentic Narrative of the Loss of the Brig Commerce" (1817). Fortellinger om fanger av amerikanske indianere, fortellinger av menn og kvinner av europeisk herkomst som ble tatt til fange av innfødte amerikanere, var populære i både Nord-Amerika som i Europa fra 1600-tallet og fram til den amerikanske grenselandet ble lukket på slutten av 1800-tallet. Mary Rowlandsons selvbiografi, "The Sovereignty and Goodness of God: Being a Narrative of the Captivity and Restoration of Mrs. Mary Rowlandson" («Guds overhøyhet og godhet: En fortelling om fangenskapen og tilbakelevering av fru Mary Rowlandson») (1682) er et klassisk eksempel på sjangeren. Jonathan Dickinsons dagbok, "God's Protecting Providence..." (1699), en fortelling av en kveker som overlevde et skipsforlis og ble tatt til fange av indianere i Florida, har blitt beskrevet som «på mange vis den beste av alle fangefortellinger.» Amerikanske fangefortellinger var ofte basert på virkelige hendelser, men de inneholdt ofte oppdiktede elementer. En del var fullstendig fiktive og ble skrevet utelukkende fordi sjangeren var populær og alle «sanne» fortellinger solgte godt. En oppdiktet fangefortelling var "The Remarkable Adventures of Jackson Johonnet, of Massachusetts" (Boston, 1793). Ann Eliza Bleeckers roman i brevform, "The History of Maria Kittle", først utgitt i 1793, er betraktet som beste kjente fangefortelling i romanform. Den fastsatte sjangeren for påfølgende romaner om indianerfanger. Førsteutgaven (1682) av tittelsiden av Mary Rowlandsons fangefortelling På grunn av kappestriden og krigene mellom engelskmenn og franskmenn i Nord-Amerika ble kolonister hyppig angrepet og fanger ble tatt av indianere som franske allierte. Puritanere tenderte å skrive fortellinger hvor indianere ble framstilt svært negativt for å vise at fangenskap var en advarsel fra Gud som angikk puritanernes sjeler, og at Gud i seg selv var det eneste håp for forløsning og frigjøring. Som et resultat har historikere tradisjonelt behandlet fangefortellinger med forsiktighet, og vurdert mange av dem mer som folkeminne eller puritansk ideologi enn som faktiske historiske redegjørelser. Dog har en samtidshistoriker som Linda Colley og en antropolog som Pauline Turner Strong funnet fangefortellingene nyttige for å analysere hvordan kolonistene konstruerte den innfødte befolkningen som «annerledes», foruten at fortellingene også avslørte bosetternes egendefinisjon og en framstilling av deres egen kultur sett i kontrast til «det andre». Colley har studert den lange historien av engelske fangenskap i andre kulturer, både med barbareskpirater som britiske fangenskap i andre kultur som eksempelvis i India. Historikeren Frederick Turner har i boken "Beyond Geography: The Western Spirit Against the Wilderness" («Hinsides geografi: Den vestlige åndsmakt mot villmarken», 1980) diskutert effekten av del fangefortellinger hvor den hvite kom til å foretrekke og til sist tilpasse seg indianernes levevis. I en del tilfeller har hvite fanger ved fangeutveksling måtte bli tvunget til å dra tilbake til deres opprinnelige kulturer. Barn som har blitt tilpasset nye familier har funnet det særskilt smertefullt å bli revet fra dem, ofte etter flere års fangenskap. Etter å ha blitt tilpasset har tallrike voksne og unge fanger foretrukket å bli værende hos sitt indianske fellesskap og aldri vendt tilbake til de anglo-amerikanske eller europeiske samfunn. Billedkunst. «Fangen», ved Eanger Irving Couse, 1891 Hvite som ble tatt til fange av indianere, ofte hvite kvinner, har også vært et populært emne i billedkunsten. Et eksempel er Eanger Irving Couses oljemaleri «Fangen» fra 1891 som er en visuell framstilling av en fangefortelling. Det er både et berømt og et kontroversielt maleri grunnet dets seksuelle undertone som ble oppfattet som meget sterke og provoserende i maleriets samtid. Det har også blitt vurdert både som et realistisk portrett som en stereotypisk framstilling av en indianer, og i forlengelsen av dette også som en romantisering av den «edle villmann». Den faktiske bakgrunnshistorien til bildet er at doktor Marcus Whitman og hans hustru kom i 1838 til territoriet Oregon for å etablere en misjonsstasjon for cayuseindianere. Mange immigranter bosatte seg rundt misjonsstasjonen, men da det brøt ut meslinger, og selv om Whitman forsøkte å lege indianerne, reagerte de dårlig på behandling, og i raseri og skrekk anklaget de Whitman for å ha forgiftet dem for å ta deres land. I november 1847 angrep de misjonsstasjonen og drepte mange, inkludert Whitman og hans hustru, men et mindre antall mennesker ble fraktet vekk som fanger. Blant disse var Lorinda Bewly, en ung kvinne på 17 år som var lærer ved misjonsstasjonen. Hennes liv ble spart av cayusehøvdingen Five Crows som besluttet at han ville ha en hvit kvinne som hustru, men dette ble ikke møtt med entusiasme av den unge piken. Couses maleri viser Lorinda Bewly liggende på gulvet i høvdingens teepee, kledd i hvitt (som uskyldens farge), bevisstløs og med blodige håndledd fra hvor hun er bundet som et vitnemål til hennes kamp. Five Crows sitter på bakken og stirrer på henne som om han er uten å forstå hennes oppførsel og hennes avsky for ham. Couse har framstilt to kulturer i tragisk sammenstilling. Liste over olympiske skøytebaner for hurtigløp. Bislett Stadion var arena for hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 i Oslo. L'Anneau de Vitesse var arena for hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Olympic Oval i Calgary var arena for hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988. Liste over olympiske skøytebaner for hurtigløp er en oversikt over arenaer som er blitt brukt under hurtigløp på skøyter under de olympiske leker. For OL er det 22 steder som har vært eller vil bli brukt til hurtigløp på skøyter. De første arenaer var ute på naturis med det siste som ble holdt i 1956. Under Vinter-OL i Calgary i 1988 ble arenaen der den første for innendørs bruk. De siste hurtigløpskonkurransene som ble avholdt utendørs var ved Vinter-OL 1992 i Albertville. Siden Vinter-OL 1994, har alle hurtigløpskonkurransene på skøyter vært arrangert innendørs. Gilgit (by). Gilgit er en by i det nordlige Pakistan, med et innbyggertall på ca. i 2007. Byen er hovedstad i distriktet Gilgit i området Gilgit-Baltistan, og er den eneste betydningsfulle byen i den nordlige delen av Pakistan. Gilgit-Baltistan. Gilgit-Baltistan, til 2009 "Nordområdet" eller "Federally Administered Northern Areas (FANA)", er det nordligste politiske området i Pakistan, og grenser i nord til Afghanistan, til Kina i nordøst, og i sørøst til Jammu og Kashmir. Hovedbyen er Gilgit med innbyggere (1. januar 2007). Gilgit er også navnet på en divisjon og et distrikt i området. Distrikt. Kart over nordområdet, med grensene til de seks tidligere distriktene og deres tehsils. Det nye distriktet Hunza-Nagar består av den nordre delen av Gilgit (turkos). Gilgit-Baltistan er inndelt i to divisjoner og sju distrikt, som tabellen nedenfor viser. De viktigste byene er Gilgit og Skardu. Før delingen av Kashmir utgjorde Baltistan en del av provinsen Ladakh. Skardu var vinterhovedstaden i Ladakh i 106 år. Tørris Johnsen Worum. Tørris Johnsen Worum (født 1784, dødsdato ukjent) var en norsk gårdbruker, forlikskommissær og politiker. Tørris Johnsen Worum ble valgt inn på Stortinget i 1824 som representant for Nordre Throndhjems Amt. Han satt kun i en periode. Tørris Johnsen var far til Johannes Tørrissen Worum. Pinnebrød. Pinnebrød er grillet brød på pinne, som man ofte spiser sammen med pølser utendørs. Særlig blant speidere og andre turgåere som gjerne griller ved bålet, er pinnebrød populært. Til pinnebrød benyttes en gjærdeig, Deigen består vanligvis av hvetemel, bakepulver, salt og vann, men det kan varieres. Deigen som kan bli forberedt i forvegen og ha med i en plastpose. Deigen kan også være tørrstoff som blandes ferdig med tørrgjær i en boks/pose, og tilsettes væske før deigen skal brukes. Litt olje eller margarin gjør deigen smidig. Etter heving trilles deigen ut i fingertykke pølser, som så tvinnes eller surres rundt en pinne eller pølsespidd, og bakes over bålglørne i 2-5 minutter alt etter varmen eller avstanden til glørne. I Danmark kalles det for «snobrød» og Sverige for «pinnbröd». Johannes Aarflot. Johannes Amundsson Aarflot (født 29. oktober 1824, død 3. november 1891) var bokhandler og stortingsmann. Han var født på gården Årflot i Ørsta, sønn av Berte Kanutte Aarflot. Fra 1841 var Aarflot ansatt ved en bokhandel i Ålesund. I 1860 åpnet han egen bokhandel i byen, Aarflots Bokhandel, en virksomhet som fremdeles er i drift (2010). Aarflot var stortingsmann for Ålesund og Molde. i 1868–69, 1871–73, og i 1881 da han fra 9. juni møtte som varamann for Ferdinand Roll. Stortingsmann på ny 1889-91. 1868-69 var han medlem av kirkekomite nr 2, 1871–73 av kirkekomiteen, samt Lagtinget. I 1881 var han medlem av næringskomite nr 2, mens han 1889–91 var medlem av gasje- og pensjonskomiteen, og av Lagtinget. Han representerte da partiet Høyre. Han var medlem av bystyret i Ålesund fra 1861, ordfører i byen 1864, 1876-81 og 1883-91. Forlikskommissær fra 1870. Aarflot var medlem av kommisjonen om «almueskolerne i byerne» av 1871. Audun Øfsti. Audun Øfsti (født 31. august 1938) er en norsk filosof. Han er professor ved universitetet i Trondheim/NTNU fra 1986. Han har bl.a. skrevet Språk og fornuft (1975) og Abwandlungen. Essays zur Sprachphilosophie und Wissenschaftstheorie (1994). Øfsti er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Shayar. Shaya i Aksu i Xinjiang Shayar eller Xayar (kinesisk: 沙雅县; pinyin: "Shāyǎ Xiàn"; uigursk: شايار ناھىيىسى / "Şayar Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Aksu i provinsen Xinjiang i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Shayar Tunøya. Tunøya er en øy i Østfold som kniver med den 27 ganger større Hinnøya om å være Norges tredje mest folkerike øy, begge har cirka 31.000 innbyggere. Tromsøya og Rolvsøy har cirka 33.000 innbyggere. Tunøya er 82 kvadratkilometer stor, og ligger i Glommas nedre løp. Øya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag). Borg havns anlegg på Alvim ligger på øya, det samme gjør Sarpsborg sentrum. Ellers er det mye kupert skogsterreng med Buråsen (176 meter over havet) som høyeste punkt. I sør er det småbåthavner og betydelige jordbruksarealer, og åsryggen Raet går på tvers over øya og demmer opp innsjøen Tunevannet og Vestvannet, en del av Glommavassdraget. Tunøya kan sammenliknes med Hisingen, Sveriges mest folkerike øy. Begge ligger så langt vekk fra havet at man knapt oppfatter at man er på en øy. Tunøya forbindes med fastlandet via fem veibroer ved Solli (E6), Rolvsøysund, Sannesund, Sarpsfossen og Trøsken. I tillegg er det jernbanebroer ved Rolvsøysund og Sarpsfossen, og en gangbro ved Sølvstufoss nær Trøsken. Øst på Tunøya ligger bygdeborgene Herresalen og Jomfrusalen, et et godt eksempel på det fenomenet som kalles «tvillingborger». Karl J. Brommeland. Karl J. Brommeland (født 13. januar 1913 i Haugesund, død 19. juni 1999) var en norsk forretningsmann og politiker som representerte Kristelig Folkeparti. Han var vararepresentant til Stortinget i perioden fra 1954 til 1957. I 1958 ble han valgt som representant for Rogaland. Han ble gjenvalgt i 1961, 1965 og i 1969. I perioden 1965 til 1969 var han medlem av presidentskapet. I perioden 1958 til 1961 var han sekretær i Den hemmelige protokollkomiteen. Karl J. Brommeland gikk på Handelsskole i 1933. Han var i praksis på shippingkontor fra 1929 til 1931 og i 1934. Han var sjømann fra 1931 til 1933. I 1935 ble han medeier i en spesialforretning for radio. Dette eierskapet beholdt han frem til 1979. I periodene 1947 til 1948, 1954 til 1955 og 1979 til 1981 var han formann i Haugesund Kristelig Folkeparti. Landdag (historisk). a> til landdagen i Hertugdømmet Wesfalen. Landdag (historisk) (latin: "dietas") var i senmiddelalderen og tidlig moderne tid stenderforsamlingen eller landskapsforsamlinger i tyske småstater. Det tyske ordet for en slik småstad er "Land" (flertall "Länder"). Navnets opprinnelse og senere bruk. Da forsamlingene opprinnelig kun satt samme én dag og forhandlet om saker som angikk landet, ble møtet kalt land – dag. Den latinske betegnelse "dietas" er på samme måte avledet av det latinske ord for dag, nemlig "dies". Navnet "landdag" gikk etterhvert over til folkerepresentasjonen i 1800-tallets tyske stater innen forbundet, på de østerrikske lands representative forsamlinger og videre til folkerepresentasjonen i de enkelte land i det tyske keiserdømme. En provinsiallanddag var landdagen i en prøyssisk provins. Finland hadde 1809–1906 en stenderlanddag og i perioden 1907–18 en folkevalgt landdag. Idag brukes brukes ordet landdag i Lichtensteins landdag, i de tyske landesparlamenter, Østerrikske landesparlamenter og i Sør-Tyrols landdag. Uttrykket er videreutviklet bl.a. i navnet på den svenske nasjonalforsamlingen Riksdagen og det tyske direktevalgte parlamentet Forbundsdagen. Oppgaver. Landdagenes opprinnelige funksjon var å skrive ut skatter som fyrsten ikke kunne gjøre uten samtykke fra stenderne. Bakgrunnen var bl.a. at mange av fyrstedømmene på 1400-tallet hadde stor gjeld. Landdgenes oppgaver utviklet seg senere slik at den fikk medbestemmelse i andre saker. Medlemmene av landdagen ble valgt av stenderne, så spranget er langt til dagens folkevalgte parlamenter. Imidlertid utgjorde landdagen en motvekt til fyrsten og den kan i dette perspektiv sies å utgjøre en forløper til parlamentet slik vi kjenner det idag. Tore Myrslo. Tore Myrslo (født 26. april 1984 i Steinkjer) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Steinkjer. Han er toppskårer for Steinkjer i 2011-sesongen. Jennifer Stone. Jennifer Lindsay Stone (født 12. februar 1993) er en amerikansk skuespiller kanskje best kjent for å ha framstilt «Harper Finkle» på Disney Channels TV-serie "Wizards of Waverly Place" og «Harriet Welsh» på Disney Channels TV-film '. Stone er også med i filmen "Mean Girls 2" der hun spiller den upopulære jenta «Abby Hanover». Liv. Stone ble født i Arlington i Texas. Hun begynte som skuespiller i en alder av seks i lokale teatre. Hun signerte hos et agentur da hun var åtte år. Senter for utvikling og miljø. Senter for utvikling og miljø (SUM) er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo uten fakultetstilknytning. Det oppstod i sin nåværende form i 2006, som etterfølger etter "Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn" (ProSus) ved UiO, som eksisterte 1996–2006, og som var en etterfølger etter Prosjektet Alternativ Framtid (1984–1996). Professor Kristi Anne Stølen er bestyrer for SUM. Herding. Herding er i metallurgi og metallarbeid prosessen som benyttes for å øke hardheten i metallet. Hardere metall har en høyere motstand mot skader fra mindre hardt metall. Herding innebærer at et materiales mekaniske egenskaper forbedres gjennom at forvridningsbevegeligheten i et metall kontrolleres. Herding bidrar både/eller til metallets hardhet og fasthetsøkning, særlig i stål, men prosessen benyttes også på andre metaller, som eksempelvis varm- og kaldutherding av aluminium. Herding av stål er mulig ettersom stålet endrer struktur avhengig av temperatur. Ved romtemperatur og opp til det som kalles nedre omvandlingsgrense har stålet en kubisk, romsentrert struktur der hver kube kan sies å inneholde 9 atomer. Over nedre omvandlingsgrense går strukturen over til kubisk flatesentrert struktur, en tettere struktur der hver kube inneholder 14 atomer. Nedre omvandlingsgrense er avhengig av karbon i stålet, slik at lavt (0,05%) karboninnhold har en høy omvandlingstemperatur (ca 900°C). Ved ca 0,83% karbon har stålet sin laveste omvandlingstemperatur (723°C). Herding skjer i prinsippet ved bråkjøling av stålet når det er over nedre omvandlingsgrense. Da oppnår man en struktur som kan sies å være en frosset unaturlig struktur med store indre spenninger. Denne strukturen kalles for martensitt. For å få dannet nok martensitt slik at stålet får en vesentlig økning av hardhet og fasthet, må karboninnholdet være minst 0,25-0,30%. Etter herding vil stålet være svært sprøtt, slik at den minste formendring vil føre til brudd. For å gjøre det herdete stålet seigere slik at det tåler formendring uten at det fører til brudd, foretas en anløping. Da varmes stålet opp til 160 – 600 grader med etterfølgende avkjøling. Lav anløpingstemperatur fører til en liten reduksjon av hardheten, men seigheten blir vesentlig bedre. Høy anløpingstemperatur vil føre til sterk reduksjon av hardheten, men vil bevare en vesentlig økning av fastheten og oppnå høy seighet (seigherding). Metall kan for eksempel herdes ved å slå på det, såkalt arbeidsherding. Da oppstår mange nye dislokasjoner i metallet. Dette ble brukt i landbruket i gamle dager for å herde ljåblad. Panamerikanske leker 2011. Panamerikanske leker 2011 var de sekstende Panamerikanske leker. De ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Lekene arrangeres hver fjerde år og i 2011 var det cirka seks tusen utøvere fra 42 nasjoner fra den sør- og nordamerikanske kontinent som deltok i flere sporter. USA ble beste nasjon med nittito gullmedaljer foran Cuba med femtiåtte. Patriarken av Vestindia. Patriarken av Vestindia (latin "Patriarchatus Indiarum Occidentalium") er én av seks patriarktitler i den romersk-katolske kirke og den eneste av disse som er rent titulær, dvs. ikke knyttet til noe faktisk bispesete. Tittelen har ikke blitt delt ut siden dens siste innehaver, Leopoldo Eijo y Garay, døde i 1963. Tittelen "patriark av Vestindia" har utelukkende blitt gitt til spanske biskoper. Tittelens forhistorie er at kong Ferdinand V av Castilla og Leon ba pave Leo X om opprettelsen av et patriarkat for de amerikanske territoriene som hadde blitt erobret av spanjolene. Den hellige stol avslo ønsket, men pave Klemens VII ble i 1524 med på å opprette en ren ærestittel som henviste til De vestindiske øyer, men som ikke skulle ha sitt sete der. Noen av tittelens innehavere har ført den i tillegg til, andre istedenfor en regulær (erke)bispetittel. Fra 1708 til 1932 ble tittelen stort sett gitt til generalvikarene i den spanske armé. Ett av unntakene var perioden 1885 til 1920, da tittelen ble båret av erkebiskopene av Toledo, som også er primaser av Spania. Den siste tittelinnehaveren, Leopoldo Eijo y Garay (1946–1963), var derimot biskop av Madrid. Siden hans død har tittelen ikke vært i bruk, selv om Den hellige stol ikke formelt har avskaffet den. Realøkonomi. Realøkonomi er beskrivelse av sammenhengen mellom innsatsfaktorene i produksjonen og verdiskapningen. Bedriftene i næringslivet baserer seg på bruk av innsats i form av kapital, kunnskap og arbeid kombinert med de ressursene som finnes i naturgrunnlag og infrastruktur. Innsatsfaktorene i bedriftene frembringer det økonomiske resultatet som er grunnlag for at samfunnet skal fungere. Mens pengeøkonomien beskriver nominal økonomi, beskriver realøkonomien forholdet mellom forbruk av ressurser og verdiskapning. Grunnen er at uten slike studier blir det misforhold mellom innsats og resultat. Nøyaktig måling av innsats og ressursbruk er bare i begrenset omfang mulig, og i praksis er derfor realøkonomi mer en beskrivelse av misforhold enn en praktisk orientert disiplin. I et moderne samfunn er det utviklet rettsprinsipper og lovgivning som motvirker økonomiske misforhold, og i en viss utstrekning kompenserer for disse. Rettslig finnes det bestemmelser som sikrer økonomiske rettigheter gjennom varemerker, patenter, mønster og kopirett. Disse regulerer forholdet mellom økonomiske rettighetshavere. Videre finnes det reguleringer gjennom konsesjoner og kvoter som gir rett til å drive i spesielle næringer som kollektivtransport og fiskeri. Disse regulerer forhold til marked og naturgrunnlag. Subsidier har en tradisjon som økonomisk støtte til dyrkning av landbruksprodukter. Disse fyller gapet mellom markedspris og produksjonskostnader og har i tillegg en generell samfunnsmessig betydning for matvareforsyningen. Markedslovgivningen regulerer forholdet mellom leverandører av varer og tjenester. I tillegg brukes innen noen næringsområder tiltak som regulerer konkurransen gjennom former som monopoler, lisenser o.l. Ressurser. Erik Brofoss var en norsk økonom som var spesielt opptatt av realøkonomien. Liste over patriarker av Vestindia. Denne listen omfatter titulærpatriarkene av Vestindia fra tittelens første utdeling i 1524 og frem til den siste innehaverens død i 1963. ! Vestindia Verlag Walter de Gruyter. Walter de Gruyter GmbH & Co. KG (kortform "De Gruyter") er et tysk vitenskapsforlag med hovedkontor i Berlin. Forlaget utgir årlig mer enn 800 boktitler, hvorav halvparten på engelsk. Forlaget tilbyr også online tilgang til databanker og dessuten 120 fagtidskrifter. Mary Rowlandson. Mary (White) Rowlandson (ca. 1637 – 5. januar 1711) var en kvinne fra kolonitidens Amerika som ble tatt til fange av indianere i løpet av den såkalte kong Philips krig og satt 11 uker som fange før hun ble løslatt. Etter frigivelsen skrev hun en bok om sin erfaring som indianerfange, "The Sovereignty and Goodness of God: Being a Narrative of the Captivity and Restoration of Mrs. Mary Rowlandson" (Guds overhøyhet og godhet: En fortelling om fangenskapen og tilbakelevering av fru Mary Rowlandson), som er betraktet som et vesentlig verk innenfor den amerikanske litterære sjangeren fangefortellinger. Biografi. Mary White ble født en gang rundt 1637 i Somersetshire i England som femte av åtte barn til John og Joan West White av South Petherton. Familien forlot England en gang før 1650, og bosatte seg først ved Salem i Massachusetts Bay-kolonien og flyttet i 1653 til Lancaster ved grenselandet i Massachusetts. Der giftet hun seg med presten Joseph Rowlandson, sønn av Thomas Rowlandson av Ipswich i Connecticut i 1656. Fire barn ble født mellom 1658 og 1669 hvor den første datteren døde som barn. Stedet hvor Rowlandsons ble tatt til fange ved Lancaster i Massachusetts. Ved soloppgang den 10. februar 1675 under den såkalte kong Philips krig kom Lancaster under angrep fra indianere fra stammene wampanoagfolket, nipmucfolket og narragansettfolket. Rowlandson og hennes tre barn, Joseph, Mary og Sarah, var blant de som ble tatt som gisler. I mer enn 11 uker og fem dager ble hun og hennes barn tvunget til følge med indianerne mens de flyktet gjennom villmarken for å unnslippe kolonistenes milits. Hun fortalte senere hvor hardt og vanskelig forholdene var under hennes fangenskap for alle. Den 2. mai 1675 ble hun løslatt for løsepenger bestående av 20 pund som var blitt samlet sammen av kvinner i Boston i en offentlig subskripsjon, og betalt av John Hoar fra Concord ved Redemption Rock i Princeton i Massachusetts. I 1677 flyttet prost Rowlandson sin familie til Wethersfield i Connecticut hvor han ble installert som prest i april dette året. Han døde i Wethersfield i november 1678. Kirkens ledere ga hans enke en pensjon på 30 pund i året. Mary Rowlandson og hennes barn flyttet til Boston hvor hun skrev sin fangefortelling. Det ble utgitt i Cambridge i Massachusetts i 1682 og i London det samme året. Historikere har tradisjonelt antatt at Rowlandson var død før hun hennes fortelling ble utgitt (Vaughn, 32), men faktisk levde hun i flere år etter. Den 6. august 1679 giftet hun seg med kaptein Samuel Talcott, og tok hans etternavn. Hun døde til sist den 5. januar 1711 og overlevde sin ektefelle med over 18 år. "Guds overhøyhet og godhet". Førsteutgaven (1682) av tittelsiden til Rowlandsons fangefortelling. Etter at Rowlandson kom fri fra fangenskapet skrev hun en fortelling om sitt fangenskap ved å fortelle sin reise i tyve adskilte, "Removes", «fjernelser», eller reiser. I løpet av angrepet på Lancaster ble hun vitne til drapene på venner og familie, en del kledd nakne og kappet opp i biter. Etter at hun ble tatt til fange reiste hun sammen med sitt yngste barn Sarah, og led under sult og depresjon på vegen til en indiansk landsby. Sarah, da 6 år og fem måneder, døde kort tid etter at de hadde kommet fram til landsbyen. Hun og hennes andre barn ble holdt adskilt og solgt som eiendeler fram til hun til sist ble gjenforent med sin ektemann. I løpet av fangenskapet søkte Rowlandson trøst og rettledning fra Bibelen. Teksten i fangefortellingen er fylt med tekster og referanser til Bibelen som beskrev forhold som tilsvarte eller lignet på hennes egne. Mary Rowlandsons bok ble en bestselger i sin tid og kom ut i fire utgaver i løpet av et år. Spenningene og stridighetene mellom kolonistene og de innfødte indianerne, særlig i kjølvannet av kong Philips krig, var en kilde til engstelse. Folk fryktet å miste forbindelsen med sitt eget samfunn. De hadde stor undring på erfaringene til en som hadde vært «på den andre siden» som indianerfange, og deretter kommet tilbake til kolonistenes samfunn. Mange lesende engelske mennesker var allerede kjent med fangefortellinger til britiske sjøfolk og andre som var tatt til fange utenfor Nord-Afrika og i Midtøsten. Hennes bok skaffet Rowlandson en viktig plass i historien til amerikansk litteratur. Hennes bok er hyppig sitert som et eksempel på en fangefortelling, en betydningsfull amerikansk litterær sjanger som ble benyttet av romanforfattere som blant annet James Fenimore Cooper, Ann Bleecker, John Williams, og James Seaver. På grunn av Rowlandsons nære møte og kjennskap med sine indianske fangevoktere, er hennes bok også interessant for dens beskrivelse og behandling av kulturell nærkontakt. Til sist, dens bruk av litterære virkemidler som den selvbiografiske, bibelsk typelære, og dens hyllest til "jeremiaden", det vil si en forfatters bitre klager på samfunnets tilstand og moral, og med et profeti om samfunnets kommende undergang, bidrar til moderne lesere å forstå det nå forgangne puritanske sinnelag. Skihopping i Sverige. Skihopping er i dag (2011) en liten idrett i Sverige, og landet har aldri hatt like stor aktivitet innen denne idretten som nabolandene Norge og Finland. Men som nordisk skinasjon har Sverige likevel en lang skihopptradisjon, og svenske skihoppere hevdet seg godt internasjonalt fram til 1960-tallet. Jan Boklövs innføring av V-stilen på 1980-tallet ga svensk hoppsport et nytt løft, som varte til et stykke ut på 1990-tallet. Historie. Fram til 2. verdenskrig fikk de svenske hopperne flere gode plasseringer i VM og OL. Tore Edman ble sågar verdensmester i Cortina d'Ampezzo i 1927, et mesterskap som Norge ikke deltok i. I det samme mesterskapet tok Bertil Carlsson bronsemedalje. Landets beste skihopper på den tiden, og kanskje gjennom tidene, var likevel Sven Eriksson, som senere tok navnet Selånger. Han tok sølvmedalje i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, og bronse i VM i Oberhof i 1931, Innsbruck i 1933 og Sollefteå i 1934, samt VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, som ble annullert etter krigen. Han vant Holmenkollrennet i 1939 og var den første utlending som satte bakkerekord i Holmenkollbakken. Lahtisspelens hopprenn vant han i 1931. Han hadde også flere gode plasseringer i kombinert, og ble verdensmester i 1933. John Westbergh tok sølvmedalje i kombinert i VM i Lahtis i 1938, Gustav Adolf Sellin tok samme valør i Zakopane i 1939. De gode svenske prestasjonene fortsatte etter krigen. Thure Lindgren tok sølvmedalje i hopp i VM i Lake Placid i 1950, Karl Holmström tok bronsemedalje i OL i Oslo i 1952, og Bror Östman greide samme valør i VM i Falun i 1954. Etter noen år med dårligere resultater fikk Sverige en ny mesterskapsmedalje da Kjell Sjöberg tok bronse i stor bakke i VM i Oslo i 1966. Han ble også nummer 6 i normalbakken i det mesterskapet. I kombinert tok Sven Israelsson bronsemedalje i OL i St. Moritz i 1948, mens Bengt Eriksson tok sølv i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. To svensker har hatt verdensrekorden i skiflyging. Dan Netzell, «en ukjent friskus fra Stockholm», hoppet 135 meter i Oberstdorf 3. mars 1950. Kjell Sjöberg hadde verdensrekorden to ganger, først 141 meter i Oberstdorf 15. februar 1964, deretter 148 meter samme sted 10. februar 1967. Fra slutten av 1960-tallet fikk svenskene magre år i hoppbakken. Det synkende nivået kan illustreres med Jan Holmlunds stygge fall i storbakken i OL i Lake Placid i 1980, som fikk den svenske TV-kommentatoren Sven «Plex» Pettersson til å utbryte «Oi oi oi, va' gör karl'n?!». Et lite lyspunkt for svenskene var Anders Daun, som vinteren 1982 hadde flere plasseringer blant de ti beste i verdenscuprenn, og under VM i Oslo det året ble nummer 8 i storbakken og 10 i normalbakken. Han greide imidlertid ikke å følge opp de oppløftende resultatene i senere renn. Daun var for øvrig kjent for å hoppe med svært skjev skiføring. Jan Boklövs utvikling av V-stilen i siste halvdel av 1980-tallet ga svensk hoppsport et etterlengtet løft. Han vant verdenscupen sammenlagt i 1988/89, og vant til sammen fem verdenscuprenn, alle i den sesongen. Samme sesong ble han nummer 5 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Også flere andre svenske hoppere oppnådde gode plasseringer på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Staffan Tällberg ble nummer 6 i Hoppuka 1987/88, og vant ett verdenscuprenn. Han ble nummer 8 i både stor- og normalbakke i OL i Calgary i 1988. Tällberg tok sølv- og bronsemedalje i junior-VM i Saalfelden i 1988 og på Vang i 1989. Mikael Martinsson ble nummer 7 sammenlagt i Hoppuka 1990/91, og vant også ett verdenscuprenn. Sverige ble nummer 5 i lagkonkurransen i VM i Lahtis i 1989, landets beste plassering i lagkonkurranse i et internasjonalt mesterskap for senior. Siden midten av 1990-tallet har svensk hoppsport oppnådd svært få gode resultater. Det har vært svenske skihoppere med i VM, men landet har ikke hatt noen deltakere i spesielt hopp i OL siden 1994. De svenske hopperne greide likevel 5. plass i lagkonkurransen i junior-VM i Sollefteå i 2003. Sveriges beste skihopper de senere årene er Helena Olsson (nå Helena Olsson Smeby). Hun ble nummer 3 sammenlagt i kvinnenes hoppuke i 2002, da hun også vant to av rennene. I 2004 hoppet hun 174,5 meter i Vikersundbakken, pr. 2011 fremdeles det tredje lengste stående hoppet som er gjort av en kvinne. Hun ble norsk statsborger i 2008, og ble nummer 16 i det første VM for kvinner i Liberec i 2009. Etter at Helena Olsson Smeby ble norsk og la opp, har Sverige ingen kvinnelige skihoppere som er aktive internasjonalt. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Fram til rundt 1960 fantes det hoppbakker i det meste av Sverige, selv i Skåne lengst sør. I takt med svensk skihoppings synkende resultater og aktivitet, samt økende krav til hoppanlegg, har imidlertid mange svenske hoppbakker blitt stående til forfalls og er revet. Sveriges tradisjonelt største sentere for skihopping er Falun, Örnsköldsvik og Sollefteå. I Falun ble VM arrangert i 1954, 1974 og 1993, og byen er igjen tildelt VM 2015. Falun har også vært hovedarrangørsted for Svenska Skidspelen siden 1959. K115-bakken på Lugnet i Falun er Sveriges største hoppbakke. Den ble åpnet i 1973 og ble brukt under VM i 1974 og 1993, men har ikke hatt internasjonale renn siden 2002. Til VM i 2015 skal storbakken utbygges til K120. Faluns gamle hoppbakke, Källviksbacken, ble brukt under VM i 1954. Hoppanlegget Paradiskullen i Örnsköldsvik, med K90-bakke og flere mindre bakker, er i senere år blitt et viktig treningsanlegg, og både yngre hoppere og landslag fra både Norge og Sverige har årlig treningssamling der. Paradiskullen ble brukt under junior-VM i 1980, og hadde også flere verdenscuprenn i årene 1985-1994. Hoppbakkene i Örnsköldsvik måtte i 2004 rives og bygges opp på nytt da Botniabanan ble lagt rett over området der bakkene lå. Hoppanlegget ble gjenåpnet i 2005. Jernbanen går nå på bru over sletta i K90-bakken. Hallstabacken i Sollefteå ble brukt under VM i 1934. Den største bakken der, K108, er Sveriges andre storbakke, og ble også brukt under junior-VM 2003. Storbakken hadde et verdenscuprenn i 1990, som ble flyttet fra Falun på grunn av snømangel. I 1944 ble det arrangert et uoffisielt norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå, med hopprenn i Hallstabacken. Andre normalbakker (K90) finnes i Bollnäs, Gällivare og Hede. Hoppbakken i Bolleberget i Bollnäs hadde verdenscuprenn i 1991, men er i dag ikke lenger i bruk. Dundretkullen i Gällivare ble brukt under junior-VM 1995, men er heller ikke i bruk lenger. Hedebacken i Hede ble bygd i 1997. Tidligere har det også vært hoppbakker med stor aktivitet i Stockholm og Göteborg. Hammarbybacken i Stockholm ble blant annet brukt under det svenske mesterskapet 1951 og Svenska Skidspelen 1955, men ble nedlagt i 1963. Blant andre viktige, mindre bakker i eller ved Stockholm er Fiskartorpet (ennå i bruk) og Saltsjöbaden i Nacka (nedlagt). Den viktigste hoppbakken i Göteborg var Bragebacken i Slottsskogen. Byen har fremdeles et lite hoppanlegg ved Delsjön. Norske Olga Balstad-Eggens verdensrekord på 26 meter skal ha blitt satt i Arvika i 1926. Svenska Skidspelen. Falun har vært hovedarrangørsted siden 1959. Andre steder som har arrangert Svenska Skidspelen med hopprenn er Sundsvall (1947 og 1951), Östersund (1948 og 1950), Sollefteå (1949 og 1990), Boden (1953), Stockholm (1955), Skellefteå (1957), Kiruna (1964), Örnsköldsvik (1966 og 1990) og Lycksele (1972). Il Lombardia 2011. Il Lombardia 2011 var den 105. utgaven av Il Lombardia (Giro di Lombardia), og ble arrangert 15. oktober 2011. Det var det siste rittet i UCI WorldTour 2011. Rittet var på 241 km og gikk fra Milano til Lecco. I tillegg til de 18 "ProTeam" var Acqua & Sapone, Androni Giocattoli, Colnago-CSF Inox, Europcar, Geox-TMC, Farnese Vini-Neri Sottoli og FDJ invitert til å delta. Edmund Fjærvoll. Edmund Konvall Fjærvoll (født 20. mars 1910 i Bø i Nordland, død 15. januar 1975) var en norsk politiker for KrF. Han ble innvalgt til Stortinget fra Nordland i 1961, og ble igjen valgt i 1969 etter å ha vært vararepresentant side 1965. Han var også vararepresentant i perioden 1958–1961. Han var ordfører i Hadsel kommune i 1959–1961 og 1963–1967. Edmund Fjærvoll er far til Dag Jostein Fjærvoll, som seinere ble regjeringsminister og representerte den samme politiske partiet. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 2011. Moderne femkamp under Panamerikanske leker 2011. Moderne femkamp er en av flere sporter i de sekstende Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober. Moderne femkamp for damer blir avviklet 15. oktober og for menn den 16. oktober. Førti deltakere, tjuefire menn og seksten damer, fra tretten nasjoner forventes å delta. Finanshuset Acta. __NOTOC__ Finanshuset Acta er et spare- og investeringsselskap for privatpersoner i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har vært notert ved Oslo Børs siden 2001. Selskapet ledes av konsernsjef Geir Inge Solberg. Største eier er gründer og styreleder Alfred Ydstebø. Finanshuset Acta forvalter 60 milliarder kroner for sine 89 000 kunder. Historie. Acta ble etablert i Stavanger i 1990 av Fred Ingebrigtsen. Alfred Ydstebø kom tidlig med som eier og regnes som den andre av Actas gründere. Etter børsnoteringen i 2001 har selskapet en større aksjonærbase. Acta byttet navn til Finanshuset Acta i August 2011. Virksomhet. Finanshuset Acta tilbyr omtrent 300 investeringsprodukter; aksjefond, private equity, infrastruktur og andre investeringsprodukter fra norske og internasjonale forvaltere, samt investeringer innen eiendom, shipping og indeksprodukter. Det forvalter per 15. oktober 2011 i alt 60 milliarder norske kroner for 89 000 kunder i Norge, Sverige og Danmark. Acta Kapitalforvaltning sammen med DnB NOR mottok kritikk rundt sin markedsføring av strukturerte spareprodukter i 2008. Kjersti Fjeldstad. Kjersti Fjeldstad (født 20. mai 1952) er en norsk skuespillerinne. Hun har blant annet vært med i "Den unge Fleksnes", "Knerten", "ORPS" og "Mot i brøstet". Hun hadde også stemme til Roz fra "Monsterbedriften". Bryting under Panamerikanske leker 1971. Bryting under Panamerikanske leker 1967. Bryting var en av flere sporter som var med i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det ble konkurrert i ti vektklasser i fristil. USA ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Cuba med tre. Karl Akre. Karl Akre (født 26. mars 1840, død 14. mars 1912 i Vadsø) var en norsk lærer og politiker fra Alta i Finnmark. Han representerte Venstre. Han var lærer i Alta fra 1859, lærer og klokker i Kjelvik i 1862. Året etter ble han uteksaminert fra Tromsø seminar. I 1865 ble han ansatt som andrelærer ved folkeskolen i Vadsø, førstelærer fra 1884. Han ble styrer ved skolen i 1911. Akre var medlem av bystyret i Vadsø fra 1869 til 1910. Han var formann i skolestyret og forlikskommissær. I 1875 ga han og Ananias Brune ut to nummer av bladet Finnmarkingen på et landsmål preget av nordnorsk dialekt. Ottar Grepstad mener Akre «må ha vore en av de første folkevalde som sette landsmålet på prent». I perioden 1886–1888 var Karl Akre valgkretsen Hammerfest, Vardø og Vadsø sin representant på Stortinget. Der var han medlem av konstitusjonskomiteen. Rednex. Rednex 2012 - Joe Cagg, Dakotah, Dagger, Ace Ratclaw Rednex er en svensk musikkgruppe som spiller bluegrass/countryinspirert eurodance. De har hatt flere hits, som f.eks. megahiten Cotton Eye Joe. Navnet "Rednex" er en flertallsform av det amerikanske "redneck" fra sørstatene i USA. Rednex har totalt solgt mer enn 10 millioner album, og har mottatt over 40 gullplater i ulike land. Gruppen har hatt nr. 1 på hitlister i 12 land. Fekting under Panamerikanske leker 1971. Fekting under Panamerikanske leker 1971. Fekting var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var individuelle og lagkonkurranser for menn i florett, kårde og sabel og i florett for damer. USA ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Cuba med tre. Krigsherretiden. Krigsherretiden (tradisjonell kinesisk 民國军阀; forenklet kinesisk: 民国军阀; hanyu pinyin: "Mínguó Jūnfá") var en periode i Republikken Kinas historie som varte fra 1916 til 1928, da Kina var delt mellom militære krigsherreklikker. Denne splittelsen varte fram til Guomindang-regjeringa tok kontrollen over regionene Sichuan, Shanxi, Qinghai, Ningxia, Guangdong, Guangxi, Gansu, Yunnan og Xinjiang. Krigsherreperioden begynte etter Yuan Shikais død og endte i 1928, da Guomindang hadde gjenforent landet etter nordekspedisjonen, noe som ble begynnelsen på nanjingtiåret. Selv om noen gamle krigsherrer som Wu Peifu og Sun Chuanfang ble avsatt, fortsatte nyere, mindre krigsherrer å styre sine områder i 1930- og 1940-åra, da den sentrale regjeringen hadde problemer med å kontrollere sine såkalte allierte, noe som ble et problem for Guomindang under den andre kinesisk-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Noen av de største krigsherrekrigene etter 1928, slik som krigen på Sentralsletta, involverte nesten én million soldater. Mindre fraksjoner. * Hestesport under Panamerikanske leker 1971. Hestesport under Panamerikanske leker 1971. Hestesport var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var individuell og lagkonkurranse i sprangridning, dressur og feltritt. Canada ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Mexico med en. Trygve Alexander Bagn. Trygve Alexander Bagn (født 29. januar 1877 i Kristiania, død 1946) var en norsk skipsfører og disponent. Han var utdannet navigatør med styrmanns- og skipsførereksamen, førte ruteskipene DS «Hamburg» og DS «Bremen» for Det Søndenfjeldske Norske Dampskibsselskab i 17 år, og var en tid styremedlem i Norges Skibsførerforbund. I 1915 etablerte han vaktselskapet Maritime Kontrol- & Vaktkontor, som ble børsautorisert året etter, og hvor Bagn var direktør i en årrekke. I årene etter oppstarten drev selskapet etter forholdene en utstrakt virksomhet med opptil 200 vakter. Trygve Alexander Bagn var far til Liv «Lulla» Bagn, som var gift med Trygve de Lange. Roing under Panamerikanske leker 1971. Roing under Panamerikanske leker 1971. Roing var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var sju roøvelser for menn. Argentina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Brasil med tre. Scene Finnmark. Scene Finnmark (etablert 1994 i Vadsø som "Musikk i Finnmark") er Finnmark fylkeskommunes profesjonelle musikkordning, som produserer konserter, og har fast ansatte musikere gjennom Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Institusjonen er ledet av Tor Helge Reinsnes Moen. Scene Finnmark består av landsdelsmusikere, den samiske musikkinstitusjonen Sápmi Music, ungdomsportalen MufiStar og Den Kulturelle Skolesekken i Finnmark. Aktivitet. Institusjonen er en av Nord-Norges største musikkentreprenører. Scene Finnmark gjennomfører årlig mer enn 120 produksjoner med et samlet publikumstall på 26 000 personer. Elleve heltidsansatte musikere er fordelt på LINK i Hammerfest, Ensemble Noor i Alta og Varangermusikerne i Vadsø der fire i produksjonsteamet arbeider på heltid og tilbyr musikk fra alle sjangre for både barn og voksne. Blant faste samarbeidspartnere finner vi andre institusjoner som Rikskonsertene og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Produksjoner. Blant Scene Finnmarks oppsetninger er "MariMarion" med Mari Boine og Marion Palmer, "Partisan Requiem" av Henning Sommerro og Ragnar Olsen, samt "Norsk Universalorkester" med solistene Angélique Kidjo, Morten Abel, Anne Grete Preus, Frode Alnæs og Sondre Lerche. Ellers har Scene Finnmark samarbeidet med en rekke andre artister, bl.a Inga Juuso, Marit Hætta Øverli, Hallgeir Pedersen, Ivar Thomassen, Petter Carlsen og Marte Heggelund. Ensemble Noor spiller jevnlig på landsdelens mange festivaler, men er også aktive i Russland, særlig i Murmansk og St Petersburg. Benjamin Church (oberst). Benjamin Church (ca 1639 – 17. januar 1718) var kaptein for den første Ranger-styrkene i Amerika i 1676, og således betraktet som far av den senere amerikanske elitestyrken US Army Rangers. Church ble ansatt av guvernør av kolonien Plymouth til å opprette den første ridende kompani, rangere, for kong Philips krig i kampen mot indianere. Han benyttet senere kompaniet for å angripe Acadia, de franske kolonier, under kong Vilhelms krig og dronning Annes krig. Oberst Church formet sin styrke hovedsakelig for å etterligne indianernes former for krig. Mot slutten av disse, anstrengte han seg på å lære å slåss som indianere fra indianere. Nybyggerne ble rangere utelukkende under undervisning av indianske allierte. Fram til slutten av koloniperioden var rangerne avhengig av indianere både som allierte og som lærere. Church utviklet en særskilt hær på heltid som besto av både hvite kolonister med evner for krig i villmarken og vennligsinnede indianere. Hæren ble benyttet for offensive angrep mot fiendtlige indianere og franskmenn i terreng hvor normale militære enheter var lite effektive. Hans memoarer, "Entertaining Passages relating to Philip's War", ble utgitt i 1716 og er betraktet som den første amerikanske militære håndbok. Skal hans egen fortelling bedømmes, var han en rå og hensynsløs soldat som ikke verget seg for å slakte ned sivile, kvinner og barn, så lenge det var «fienden». Familie. Church ble født i kolonien Plymouth en gang 1639 og giftet seg med Alice Southworth den 26. desember 1667 i kystbyen Duxbury i Massachusetts. Han bodde en tid i Duxbury og flyttet senere til Bristol på Rhode Island. Kong Philips krig. a>, illustrasjon fra 1772-utgaven av Benjamin Churchs "The Entertaining History of King Philip's War" Benjamin Church var en medarbeider av guvernør Josiah Winslow ved kolonien Plymouth. Han holdt offisersrangen som kaptein og kjempet under den såkalte kong Philips krig (1675–1678) i New Englands grenseland mot indianerstammene wampanoagfolket, nipmuckfolket og podunkfolket. Krigen har fått navn etter indianernes høvding som het Metacomet på sitt eget språk, men som kolonistene kalte for «kong Philip». Church er best kjent for sin angrep som han utførte som leder for et kompani som opptrådte uavhengig av guvernørens direkte kommando. Churchs menn var de første kolonistyrkene som med suksess kunne angripe indianernes egne leirer i skogs- og sumpområder. I løpet av de tidligere tiårene hadde kolonistene vært på defensiven overfor indianere, skjønt forholdet hadde vært generelt fredelig fram til 1675. Church tillot til sist å rekruttere indianere da de tradisjonelle hærteknikkene ikke var spesielt effektive. Han overtalte mange nøytrale eller tidligere fiendtlige indianere til overgi seg og deretter bli en del av hans styrke hvor de opererte med dyktighet som irregulære tropper. En del av disse mennene hadde latt seg konvertere og døpe til kristendommen i bosetningene før krigen. Disse var kjent som «bedende indianere». Etter å ha blitt organisert av Church, sporet disse troppene fiendtlige indianere inne i skogene og sumpene og utførte effektive angrep og overfall på indianernes leirer. Den store kampen i sumpene. I løpet av den store kampen i sumpene ble Church såret mens han hadde en ledende rolle i kampen hvor rundt regnet 300 narragansettindianere ble drept. Krigen ble raskt avsluttet etter et angrep fra Churchs hær den 12. august 1676 da en av Church indianske allierte, kalt for John Alderman, drepte indianerhøvdingen Metacomet (også kjent som «kong Philip»). Ved undersøkelsen av Metacomets lik skal Church ha sagt, «en sørgelig, stor, naken, skittent villdyr». Metacomets lik ble deretter slaktet på det vis som var standard for den engelske straffen for forræderi ved å utføre hengning, trekking og kvartering. Etter den store kampen i sumpene håpet Benjamin Church og de andre å følge etter narragansettindianerne til deres landsbyer. De innfødte hadde flyktet og etterlatt Church og hans folk i fiendtlig område uten forsterkinger. De måtte deretter slåss for sin egen overlevelse og til sist tvunget til å spise sine egne hester for å unngå å sulte. Kong Vilhelms krig. Gravert portrett av Church, ved Paul Revere. Yale University Art Gallery. Under kong Vilhelms krig, oppkalt etter kong Vilhelm III av England, men også kalt for den andre indianerkrig da denne fulgte etter kong Philips krig. Den førte til at Church førte fire angripende kompanier inn franskkontrollerte Acadia (som besto av det meste av dagens Maine) for å slåss mot akadiere og indianere. Den første ekspedisjonen inn i Acadia den 21. september 1689 forsvarte major Benjamin Church og rundt 250 soldater en gruppe engelske bosettere som forsøkte å etablere seg selv ved Falmouth. De innfødte drepte 21 av Churchs menn, men han klarte å slå dem tilbake. Church trakk seg deretter tilbake til Boston etter å ha latt en liten gruppe engelske bosettere ubeskyttet. Den påfølgende våren, i mai 1690, kom 400 franske soldater og indianere under lederskapet til Saint-Castin og massakrerte alle de engelske bosetterne. Da Church kom tilbake til landsbyen utpå sommeren kunne han bare begrave de døde. I Churchs andre hærtokt året etter den 11. september 1690 kom han med 300 menn til Casco Bay. Hans oppdrag var å ta den engelske festningen Fort Pejpescot (ved dagens Brunswick i Maine) som hadde blitt erobret av de innfødte. Han dro opp elven Androscoggin til Fort Pejepscot. Derfra dro han rundt 65 km oppover elven til Livermore Falls i Maine og angrep en indianerlandsby. De skjøt 3-4 menn mens indianerne trakk seg tilbake. De oppdaget 5 engelske fanger som de løslot. Av de indianere som overga seg fikk Church drept 6 eller 7 og tok med seg 9. Noen få dager senere, som gjengjeldelse, angrep indianerne Church ved Cape Elizabeth ved Purpooduc Point og drepte 7 av hans menn og såret 24 andre. Den 26. september dro Church tilbake til Portsmouth i New Hampshire. Church tredje ekspedisjon under denne krigen skjedde i 1692 da han angrep Penobscot (dagens Castine i Maine) med rundt 450 mann. De dro videre og angrep Taconock (dagens Winslow i Maine). Fire år senere dro major Church på sin fjerde ekspedisjon og beleiret festningen Fort Nashwaak i 1696 (dagens Fredericton i New Brunswick i Canada) som da var hovedstaden i Acadia, og angrep Chignecto i Acadia samme år. Til tross for at han veide rundt 115 kg ledet han sine soldater personlig i å drepe innbyggerne i Chignecto, plyndret deres hjem, brente husene og slaktet ned husdyrene. Dronning Annes krig. Benjamin Churchs grav ved Little Compton Common på Rhode Island I løpet av dronning Annes krig, oppkalt etter dronning Anne av Storbritannia, dro Church på sin femte og siste hærtokt inn i Acadia. Som gjengjeldelse for massakrene ved Deerfield i 1704, angrep han Castine, St. Stephen i New Brunswick, Grand Pre, Pisiguit (dagens Falmouth og Windsor) i Nova Scotia, og deretter landtangen Chignecto. Han tok fanger og hevdet at han hadde etterlatt seg kun fem hus stående i Acadia. En prominent fange tok i angrepet på Pisiguit var Noel Doiron, akadiernes leder. Arv. Benjamin Church var første representant for Bristol ved Plymouth i årene mellom 1682 og 1684. Han døde ved Little Compton på Rhode Island i 1718 og ble gravlagt der. Church skrev ned og beholdt sine notater om sin taktikk og hærtokt i årene 1675-1676 som til sist ble utgitt i 1716 som "Entertaining Passages relating to Philip's War". Oberst Church ble oldefar til doktor Benjamin Church (1734–1778), den første «Surgeon General», allmennlege, skjønt den tittelen kom i bruk senere, ved den kontinentale armé. Doktor Church kom til sist å bli arrestert av George Washington som spion for general Thomas Gage. Kjente rangere som troppene Rogers Rangers og Gorham's Rangers kom til å følge tradisjonen som begynte med Church. Skyting under Panamerikanske leker 1971. Skyting under Panamerikanske leker 1971. Skyting var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var seks individuelle og seks lagkonkurranser. USA ble beste nasjon med ni gullmedaljer. Sandro Sambugaro. Sandro Sambugaro (født 6. juli 1965 i Gallio) er en italiensk tidligere skihopper som representerte SC Gallio. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1983-1990. I Hoppuka var 30. plass i 1987/88 hans beste sammenlagtplassering, i verdenscupen var 57. plass i 1986/87 hans beste sammenlagt. Beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 9. plass i Örnsköldsvik 4. mars 1987 og på hjemmebane i Gallio 17. januar 1988. Sambugaro deltok i OL i 1984 og 1988, med 39. plass (av 55 deltakere) i storbakken i Calgary i 1988 som beste resultat. Han var med i VM i 1985, 1987 og 1989, med 9. plass i normalbakken i Oberstdorf i 1987 som beste plassering. I VM i skiflyging ble han nummer 41 av 44 deltakere i Planica i 1985 og 29 av 45 deltakere i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986. Sandro Sambugaro ble italiensk mester i skihopping i 1987. Han har i senere år vært teknisk delegert i FIS. Bombingen av King David Hotel. Bombingen av King David Hotel var et terrorangrep i Jerusalem i Palestina utført av den sionistiske militante gruppen Irgun den 22. juli 1946. Målet var hovedkvarteret til de britiske styrkene i Palestinamandatet, som holdt til i King David Hotel i Jerusalem. 91 mennesker ble drept og 46 såret, de fleste sivile. Medlemmene av Irgun plantet en bombe i kjelleren på hotellet, som sprengte det sørvestlige hjørnet av sørfløyen. Angrepet ble ledet av Yisrael Levi. Menachem Begin, som var statsminister i Israel fra 1977 til 1983, var leder av Irgun da angrepet ble utført. Antonio Lacedelli. Antonio Lacedelli er en italiensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1983-1989. I Hoppuka var 9. plass hans beste sammenlagtplassering, i verdenscupen var 25. plass hans beste sammenlagt, begge i 1985/86. Beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 5. plass i storbakken i Lake Placid 15. desember 1985. Lacedelli deltok i VM i 1984 (lag), 1985, 1987 og 1989, med 30. plass i storbakken i Oberstdorf i 1987 som beste individuelle plassering. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986 ble han nummer 27. Han ble italiensk mester i skihopping i 1986. Hamid Hassani. Hamid Hasani (persisk: حمید حَسَنی; født 23 november 1968 i Saqqez, Kurdistan-provinsen i Iran, av Kermanshahi-avstamming opprinnelig fra Kermanshah-provinsen), er en iransk akademiker og forsker, som har konsentrert seg om persisk leksikografi, ordbokutvikling og persisk korpuslingvistikk. Han er også en ekspert på persisk, arabisk, og kurdisk prosodi. Han har utgitt 7 bøker og mer enn 80 avhandlinger og forelesninger om persisk, arabisk, og kurdisk språk og litteratur. Hassani har også publisert noen arbeider på persisk leksikografi og frekvens-konkordans ordbøker. Han har gitt tre internasjonale foredrag: to forelesninger på engelsk og persisk i Oslo, Norge (september 1997, ved Universitetet i Oslo, Blindern), og en forelesning i persisk i Dushanbe, Tadsjikistan (mars 2006). Lido Tomasi. Lido Tomasi (født 17. november 1955 i Vione) er en italiensk tidligere skihopper som representerte SC Ponte di Legno. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1973-1985. I Hoppuka var 16. plass i 1983/84 hans beste sammenlagtplassering, i verdenscupen var 26. plass i 1980/81 hans beste sammenlagt. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 5. plass i Cortina d'Ampezzo 11. januar 1984. Tomasi deltok i OL i 1976, 1980 og 1984, med 21. plass i normalbakken i Sarajevo i 1984 som beste resultat. Han var med i VM i 1974, 1982, 1984 (lag) og 1985, med 15. plass i normalbakken i Oslo i 1982 som beste individuelle plassering. I VM i skiflyging ble han sist av 47 deltakere i Planica i 1979 og nummer 21 i Oberstdorf i 1981. Lido Tomasi ble italiensk mester i skihopping åtte ganger, i 1977, 1978, 1979, 1980, 1981, 1983, 1984 og 1985. Volleyball under Panamerikanske leker 1971. Volleyball under Panamerikanske leker 1971. Volleyball var en av flere sporter under de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var en turnering for menn og en for damer, Cuba vant begge. Gamle Flekkerøyvei. Gamle Flekkerøyvei (7-17, 2a-12) er en gate i bydelen Dalane i Kristiansand. Den har sitt løp fra Møllevannsveien ved Idda Arena og den tidligere Idrettsplassen til Tinnheia hvor den går over i Tinnheiveien. Traséen følger så Ledningsdalen til Vesterveien. 19 eiendommer er matrikulert til veien. Navnet kommer av at traséen følger løpet til den tidligere veiforbindelsen ut av Kristiansand sentrum som ble anlagt i 1910 i retning Vågsbygd, Møvig og Kroodden med kort overfart over sundet til Flekkerøy. Gamle Mandalsvei. Gamle Mandalsvei (11-21, 2a-200) er en vei i bydelen Dalane i Kristiansand. Den kalles også postveien (anlagt 1791) og har sitt løp fra Krossen ved Krossen skole via boligområdet i Suldalen, langs Grotjønn (29 moh) til Kvislevann (125 moh) og ned til Farvannet (24 moh) i Songdalen. 20 eiendommer er matrikulert til Gamle Mandalsvei. Nummer 22 er området hvor Tinnheiabakken lå, mens nr. 200 er området ved Kjerrane som er et populært utfartssted. Veien var tidligere hovedtrasé for veiforbindelsen fra Kristiansand og videre vestover til Greipstad, Søgne og Mandal. I Greipstad ble veien tidligere kalt Gamle Byvei. Stefano Chiapolino. Stefano Chiapolino (født 6. juli 1985 i Gemona del Friuli) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han konkurrerte internasjonalt i årene 2002-2007, hovedsakelig i kontinentalcupen, der hans beste sammenlagtplassering var 57. plass i 2004/05. Han var med i kun fire verdenscuprenn; 20. plassen i storbakken i Pragelato 11. februar 2005 ga ham 11 verdenscuppoeng og 72. plass sammenlagt den sesongen. I junior-VM i Sollefteå i 2003 ble han nummer 5 i det individuelle rennet og var på det italienske laget som ble nummer 8 i lagkonkurransen. Han deltok i senior-VM i 2003 og 2005, med 44. plass (av 50 deltakere) i normalbakken i Predazzo (Val di Fiemme) i 2003 som beste individuelle plassering. I VM i skiflyging i Planica i 2004 ble han nummer 40 av 54 deltakere. Stefano Chiapolino ble italiensk mester i skihopping i 2002 og 2004. Arvid Grønheim. Arvid Grønheim (født 1940) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet luftvernartillerist fra Luftforsvarets befalsskole og Luftkrigsskolen. Han har tjeneste fra Nike-bataljonen og fra Luftvernartilleribataljoner (LVA-bn). Han har blant annet vært sjef for LVA-bn ved Andøya flystasjon. Han har tjenestegjort ved Luftforsvarets stabsskole og Forsvarets overkommando, blant annet som sjef for Organisasjonsavdelingen i Luftforsvarsstaben og som sjef for Forsyningsstaben. 31. januar 1997 ble han utnevnt til generalmajor og tilsatt som Assistant Director Logistics, Armaments and Resources Division i NATOs International Military Staff. Han tjenestegjorde frem til 30. april 2000. Han er aktiv innen travsport, og han er deleier av den svært suksessrike kaldblodstraveren Moe Odin. Han har Vernedyktighetsmedaljen for Luftforsvaret og Forsvarsmedaljen. Mefonna. Mefonna er en 7 km lang og 20 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Olsokbreen i sør til Samarinbreen i nord, og er en innlands forbindelsesbre mellom disse to som begge når havet henholdsvis sør og nord i Sørkapp Land. Omkringliggende avgrensninger omfatter Mefonntoppane (612 m) i øst, Toverudfjellet (727 m) i vest, og Snøkrossen (767 m) i sørøst mot Kvithettebreen. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Samarinbreen, Vestjøkulen via Vestjøkulpasset, Kvithettebreen og Olsokbreen i fra nord til sør, Vitkovskijbreen i sørvest, og den lille Jekselbreen i nordvest. Mefonna har sitt navn etter det franske «Valée Moyenne». Nøisbreen. Nøisbreen er en 1,5 km lang og 3 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Olsokbreen i nordøst til Vitkovskijbreen i nordvest, og avgrenses sørover ved at den ligger under bratte nordvegger av Hilmarfjellet (810 m). Både disse fjella og breen er oppkalt etter fangstmannen Hilmar Nøis. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Vitkovskijbreen, fjellet Røkensåta (531 m), Olsokbreen, Lebedevfjellet (643 m) i sørøst, Hilmarfjellet i sør og vest. Nøisbreen har sitt navn etter den norske fangstmannen Hilmar Andreas Nilsen Nøis (1891–1975). Vitkovskijbreen. Vitkovskijbreen er en 10 km lang og 20 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Olsokbreen i øst via Nøisbreen i sørøst, og avgrenses sørover av Bjørnbeinflya mot nordkysten av Stormbukta. Mot denne sletta har breen avsatt en stor, 1,5 km bred morene som nesten når ned til havet Vitkovskijbreen har sitt navn etter den russiske generalen og topografen Vasilij Vasiljevitsj Vitkovskij (1856–1924). Bungebreen. Bungebreen er en 10 km lang og 25 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Mehestbreen i nord og Mefonna i øst (via Sergievskijpasset) til den lille Arkfjellbreen i sørøst, og avgrenses sørover av Tørrflya mot nordkysten av Stormbukta. Mot denne sletta har breen avsatt en stor, 1 km bred morene med store smeltevannssjøer, et kompleks som nesten når ned til havet i sørvest. Smeltevannet renner av via elva Vinda. I vest kommer Wiederbreen ned fra Wiederfjellet (757 m). Vitkovskijbreen har sitt navn etter den russiske legen og polforskeren Aleksandr Aleksandrovitsj Bunge (1851–1930). Wiederbreen. Wiederbreen er en 2,5 km lang og 2 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Bungebreen i øst til Stupryggen (635 m) i sørøst og renner ned fra Wiederfjellet (757 m) i vest. Wiederbreen har sitt navn etter den nederlandste kartografen Frederik Casparus Wieder (1874-). Mehestbreen. Mehestbreen er en 3,5 km lang og 3 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg sørover og renner fra Gåsbreen til Bungebreen i sør, mellom fjellsidene av Mehesten (1383 m) og Hestskanka (997 m) i øst, og Flakfjellet (716 m) i vest. Mehestbreen har sitt navn etter fjellet Mehesten (midthesten) i nordøst, som ble besteget i 1938 av Rieche's ekspedisjon. Gåsbreen. Gåsbreen er en 5 km lang og 5 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg østover og renner fra Mehesten (1383 m) i vest – med forbindelse via trange pass til Mehestbreen i sørøst og Bastionbreen i nordøst, til den renner ut mot fjellryggen Wurmbrandegge på sletta Gåshamnøyra rett sør for Gåshamna i Hornsund, nordvest for brekanten. Den ender før sjøen med en 500 meter bred morene. Gåsbreen har i likhet med Gåshamna sitt navn etter nederlandsk «Goeshaven». Thomas Hooker. Thomas Hooker (5. juli 1586 – 7. juli 1647) var en framtredende puritansk leder i den amerikanske kolonitiden. Han grunnla Connecticut-kolonien etter å ha havnet i strid med de puritanske lederne i Massachusetts. Han var kjent som framstående taler og fremmet allmenn kristen stemmerett. I dag blir han benevnt som «far av Connecticut», og han var en framstående figur i den første utviklingen av kolonitidens New England. Han var en av de fremste predikanter i sin tid, en lærd skribent av kristne emner, den første presten i Cambridge i Massachusetts, en av de første bosette og grunnleggere av både byen Hartford og delstaten Connecticut, og sitert av mange som inspirasjonen for "Fundamental Orders of Connecticut", en lovtekst som er fremmet som verdens første skriftlige demokratiske konstitusjon som etablerte et representativ styre. Liv og virke. Thomas Hooker var sannsynligvis født ved Marefield eller Birstall i Leicestershire, og gikk på skole ved Market Bosworth. Han fikk sin utdannelse ved Emmanuel College ved Universitet i Cambridge i 1608. En gang rundt 1626 ble han lærer ved Chelmsford-katedralen, men i 1929 begynte erkebiskop William Laud å sette begrensinger for frilynte kirkefolk og Hooker ble tvunget til å gå av. Hans lederskap av puritanske sympatisører førte til at han ble innkalt til kirkeavhør, men istedenfor å adlyde flykter Hooker til Rotterdam i Nederlandene, og derfra utvandret han til Massachusetts Bay-kolonien om bord på skipet «Griffin». Hooker kom til Boston og bosatte seg i Newtown (senere omdøpt til Cambridge hvor han ble prest i kirken der. Stemmeretten i Massachusetts var begrenset til "freemen", «frie menn», det vil si menn som var fri i den forstand at de ikke hadde skyld eller tjenerforhold til andre, eksempelvis til de som hadde betalt reisen for dem, hvilket de kunne være underlagt et arbeidsforhold i et antall år, omtrent som leilendinger, og samtidig de som var blitt formelt gitt tillatelse til å delta i menigheten etter et detaljert forhør om deres religiøse oppfatning for å forhindre at kjettere eller dissentere fikk delta. Hooker var derimot uenig i denne begrensningen i stemmeretten, noe som førte ham på kant med den innflytelsesrike pastor John Cotton. Grunnet denne konflikten ledet Hooker og presten Samuel Stone en gruppe på rundt 100 mennesker i 1636 ut av kolonien og grunnla en ny bosetning ved Hartford, oppkalt etter Stones fødested: Hertford i England. Det ble opprettelsen av Connecticut-kolonien. Plakett som ærer Hookers presteembete i Cambridge i Massachusetts. Hooker ble mer aktiv i det politiske liv i Connecticut. Den lovgivende forsamling som representerte Wethersfield, Windsor og Hartford kom sammen i mai 1638 for å sette sammen en skriftlig konstitusjon eller lovverk for å kunne etablere en regjering for samveldet. Hooker holdt preken ved åpningsseremonien i kirken i Hartford den 31. mai hvor han erklærte at «autoritetens grunnleggelse er lagt i den frie enighet til folket.» Den 14. januar 1639 kom frie menn fra disse bosetningene sammen og stadfestet "Fundamental Orders of Connecticut" som John Fiske har kalt for «den første skriftlige konstitusjon kjent i historien som skapte en regjering. Den markerte begynnelsen på det amerikanske demokrati som Thomas Hooker fortjener mer enn noen annen mann å bli kalt for dens far. Regjeringen til De forente stater i dag er i lineær avstamming nærmere beslektet til denne i Connecticut enn til noen av de andre tretten kolonien.» Thomas Hooker døde under en «epidemisk sykdom» i 1647 i en alder av 61 år. Stedet for hans grav er ukjent, skjønt det er antatt at han er gravlagt i Hartfords gamle gravlund. Ettersom det ikke finnes noe portrett av ham, er statuen som står foran Hartfords Old State House formet etter likheten av hans etterkommere. Byen Hartford er i dag ikke uten humor. Hvert år feires «Hooker Day» med en «Hooker Day Parade», og tskjorter er å få kjøpt i Old State House slår fast at «Hartford was founded by a Hooker», det vil si, «hooker» er også et annet ord for en hore. Brenda Ueland. Brenda Ueland (født 24. oktober 1891, død 5. mars 1985) var en amerikansk feminist, journalist og forfatter. Bakgrunn. Ueland var datter av advokat og skifterettsdommer Andreas Ueland (1853–1933), sønn av Ole Gabriel Gabrielsen Ueland. Hennes mor, Clara Hampson (1860–1927), var også en aktiv feminist. Brenda Ueland var gift tre ganger og hadde en datter, Gabrielle. Først i 1916 med forsikringsagent Wallace J. Benedict, men ekteskapet ble oppløst i 1926. Andre ekteskap var med redaktør Manus McFadden, og den tredje var den norskfødte billedkunstneren Sverre Hanssen. Også det ekteskapet ble oppløst. Hun var en av 7 søsken som vokste opp i Minneapolis. Faren utvandret fra Norge som 17-åring i 1870. Moren Clara Hampson var tidlig aktiv i kvinnestemmerettsbevegelsen. Hun var også lobbyist for arbeidervernlovgivning, barnehager og andre sosiale spørsmål. Etter hennes død i en trafikkulykke 1927, ble hun som den første privatperson gravlagt på statens bekostning i Minnesota. Brenda hadde et tett forhold til sin mor, og skrev en bok om henne. Tildlig karriere. Brenda Ueland gikk på Wells College, men fullførte sin Bachelorgrad i 1913 fra Bernard College, en høyskole for kvinner i New York. Hun ble deretter en av de første kvinnelige journalistene i Minneapolis Tribune. Hun dro snart tilbake til New York for å studere kunst, men var samtidig frilansjournalist. Hun var tett på radikale sirkler, men kontakter som John Reed og forfatteren Eugene O'Neill. Fra 1915 til 1917 ble hun ansatt i forlaget Crowell. Hun brøt ut av det første ekteskapet og flyttet med datteren til Stamford i Connecticut. Der arbeidet hun som skribent for Liberty Magazine fra 1922 til 1925. I 1930 flyttet hun tilbake til Minneapolis for godt. Hun underviste og fikk essays publisert i Saturday Evening Post og Ladies Home Journal. Hun studerte videre ved University of Minnesota. Forfattergjennombruddet. I 1938 publiserte hun boken "If You Want to Write", som ble en klassiker og har utkommet i flere opplag. Boken kom fra Uelands erfaring med skrivekurs som hun holdt for arbeidsløs ungdom i 1930-årene. Året etter kom selvbiografien, "Me". Ueland hadde en fast spalte i Minneapolis Times en rekke år, og senere skrev hun også artikler for den norskamerikanske avisen Minnesota Posten. Etter andre verdenskrig dekket hun rettssaken mot Vidkun Quisling for amerikanske aviser. Hun var aktiv og satte svømmerekorder i klassen over 80 år. Hun fikk fast helsespalte, "Beauty and Bravery", i Minnesota Posten fra 1971 til 1974. Flere av hennes essays, samt hennes biografi over moren, ble utgitt i bokform posthumt. Forholdet til Nansen. I 1929 holdt Ueland et intervju med Fridtjof Nansen. Hun gjorde et sterkt inntrykk på den 30 år eldre Nansen. De fikk et nært forhold og brevvekslet jevnlig frem til Nansens død året etter. Brevene fra Nansen er bevart blant Brenda Uelands etterlatte papirer. Nansen skrev inngående om sine sterke følelser for henne. De utvekslet også bilder, og i ett av brevene sendte den 67 år gamle Nansen flere nakenbilder til Brenda Ueland. Brevene og bildene blir publisert i boken Nansens siste kjærlighet. Boken gis ut av Eric Utne, Uelands stebarnebarn som sitter på rettighetene til brevene. Bære musikk. "Bære musikk" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1990. Lady (album). "Lady" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen, utgitt i 1981. Dette var det siste albumet han ga ut før han ga seg som artist for en stund. Teúl de González Ortega. Teúl de González Ortega er en landsby og en kommune sør i delstaten Zacatecas i Mexico. Den grenser til kommunene Tepechitlán, Santa María de la Paz, Mezquital del Oro, Garcia de la Cadena og Benito Juárez i Zacatecas, og til delstatene Jalisco og Nayarit. Kommunen hadde 5 506 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 3 374 innbyggere. I 2011 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Samuel Sewall. Samuel Sewall (født 28. mars 1652, død 1. januar 1730) var en dommer i Massachusetts i den amerikanske kolonitiden, best kjent for sin deltagelse som meddommer i hekseprosessene i Salem, en prosess som han senere beklaget, og for sitt essay "The Selling of Joseph" (1700), hvor han kritiserte slaveriet. Biografi. Sewall ble født i Bishopstoke i Hampshire i England i 1652 som sønn av Henry og Jane (Dummer) Sewall, og sønnesønn av Henry Sewall, borgermester av Coventry. Sammen med sine foreldre utvandret han til Massachusetts Bay-kolonien i 1661 hvor de bosatte seg i Newbury i Massachusetts. Der vokste unge Samuel opp langs elven Parker og farvannet ved øya Plum Island. Som andre lokale gutter gikk han på skolen ved James Noyes House, og fikk sin grunnleggende utdannelse fra prost Thomas Parker, en hengiven puritaner. Senere flyttet han til Boston for å gå på Harvard University, og tok eksamen i 1671 og håpet å studere for et presteembete, men han oppga det for å drive forretninger. Han deltok også i lokalpolitikken og ble opphøyet til posisjonen som meddommer i domstolen som i 1692 dømte en rekke mennesker i Salem og omegn for å drive med hekseri. Sewall var kanskje den mest bemerkelsesverdige blant de dommere som var involvert i rettssakene ved at han var den eneste dommeren som noen år senere offentlig angret sin deltagelse og gikk så langt som å be om en offentlig dag for bønn, faste og oppreisning. I Salem hadde Sewalls bror Stephen Sewall åpnet sitt hjem for en av de barna som etter sigende var blitt rammet av trolldom, Betty Parris, datter av landsbyen Salems (i dag Danvers) prest Samuel Parris, og kort tid etter begynte Bettys plager å oppstå. Dikt av Nehemiah Hobart på Latin, trykt av Samuel Sewall, Boston, 1712 Han anså «menneske-stjeling som en avskyelig forbrytelse som ville innføre blant de engelske bosetterne folk som ville for alltid være strie og fremmede,» men han mente også at «Det er en slik vesensforskjell i deres vilkår, farge, hår, at de kan aldri innlemmes med oss, og vokse opp inn i ordnede familier til å bosette landet.» Selv om han hadde slike synspunkter på raseskille, opprettholdt han at «Disse etiopiere, så svarte som der er, ettersom de er sønner og døtre av den første Adam, brødre og søstre av den siste Adam, og Guds avkom, de bør bli behandlet med en inneforstått respekt». I hans essay fra 1725, «Talitha Cumi», referer til «kvinners rettigheter». Det ble utgitt for første gang siden 1725 i appendiksen til en nyere biografi om Sewall. Hans dagbok som ble skrevet i fra 1673 til 1729 har beskrevet hans liv som en puritaner mot endringene i kolonilivet etter hvert som det strenge religiøse samfunnet i Massachusetts gradvis utviklet mer verdslige holdninger og framsto etter hvert som et syn som var liberalt og kosmopolitisk. Som sådan er hans dagbok et viktig verk for å forstå de endringer som skjedde i kolonien i tiden som førte fram mot den amerikanske revolusjonen. I 1717 ble Sewall utpekt som justitiarius av Massachusetts. Han giftet seg tre ganger. Hans første hustru var Hannah Hull, datter av John Hull, en myntmester fra Massachusetts Bay-kolonien, og som han giftet seg med den 28. februar 1676 i Boston. Hun ble mor til alle fjorten av hans barn. Hun døde i 1717 og to år senere giftet han seg med Abigail (Melyen) Woodmansey Tilley, som døde syv måneder senere. I 1722 giftet han seg med Mary (Shrimpton) Gibbs som overlevde ham. Sewall døde i Boston i Massachusetts den 1. januar 1730, 77 år gammel, og ble gravlagt i familiens grav i Granary Burying Ground, Tremont Street, Boston. Hans etterkommer Samuel Sewall kom senere til å representere Massachusetts i den amerikanske kongressen. En biografi om Sewell ble utgitt av Richard Francis i 2005. En annen biografi, kalt for "Salem Witch Judge", som ble utgitt av hans etterkommer Eve LaPlante, vant Massachusetts' saksprosapris for 2008. Huamantla. Huamantla er en by og en kommune øst i den meksikanske delstaten Tlaxcala. Selve byen hadde 51 996 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 84 979 innbyggere. Prosesjon i Huamantla morgenen 15. august Huamantla er kjent for produksjon av tepper og for tyrefekting. 14. august feirer man Jomfruen av La Asunción med lange prosesjoner. Denne feiringa kalles «La noche que nadie duerme» («Natta ingen sover») og er en populær turistattraksjon. Huamantla fikk status som «Pueblo Mágico» i 2007. Peter Edvard Vorum. Peter Edvard Vorum (født 4. oktober 1884, død 24. april 1970) var en norsk lærer og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Han ble født ved Steinnes i Sparbu som sønn av gårdbruker Christoffer Olsen Vorum (1843–1915) og Karoline Elvine Ertsaas (1855–1890). Han gikk på Ogndal folkehøgskule fra 1901 til 1902 og ble uteksaminert ved Levanger lærerskole i 1905. Etter dette var han ansatt som lærer ved Falstad skolehjem og en skole i Egge i 1905, og siden ved en skole i Andenes fra 1906 til 1909. Fra 1910 var han ansatt ved en skole i Ytre Rendal, og ble valgt som ordfører ved Ytre Rendal herredsstyre gjennom syv perioder fra 1913 til 1934. I 1929 ble ansatt som fylkesrevisor for Hedmark i 1929, og i perioden 1931 til 1933 var han formann i fylkestinget. Vorum ble valgt inn på Stortinget som 5. representant etter valget i 1933 fra valgkretsen "Hedmark fylke", hvor han fungerte som medlem av kirke- og skolekomiteen. Han ble gjenvalgt ved valget i 1936, og var også da medlem av kirke- og skolekomiteen. Under okkupasjonen av Norge meldte han seg inn i Nasjonal Samling og ble rådmann for Åmot i perioden 1941 til 1945, samt skoledirektør fra 1944. Vorum ble den eneste fra Arbeiderpartiets parlamentariske gruppe fra 1936 som meldte seg inn i partiet. Under landssvikoppgjøret ble han siktet for forræderi og i september 1948 ble han dømt til fem års tvangsarbeid samt tap av lærerstillingen. Vorum døde i april 1970 i en alder av 85 år. Peter Thorvald Gaustad. Peter Thorvald Gaustad (født 7. desember 1878, død 11. januar 1949) var en norsk gårdbruker og offiser, samt stortingspolitiker for Høyre. Han ble født ved gården Gaustad i Stange som sønn av gårdbruker Gunder Pedersen Gaustad (1830–1904) og Ingrid Olsdatter Berger (1844–1921). Han var student i Hamar ved århundreskiftet og ble siden uteksaminert ved Den militære høyskole i 1905. Han ble deretter uteksaminert fra Den gymnastiske Centralskole i 1907 og var ansatt som gymnastikklærer ved Hamar høyere almenskole frem til 1911. Samme år overtok han slektsgården og ble samtidig kaptein og kompanisjef i Hæren, en stilling han beholdt frem til 1930. Fra 1913 til 1916 var han varaordfører i Stange herredsstyre, og i de to periodene 1916–1919 og 1925–1928 var han medlem av Stange formannskap. I 1930 ble han forfremmet til major og forrettende sjef for Østopland Infanteriregiment nr 5, en stilling han beholdt frem til 1938 da han ble forfremmet til oberstløytnant og leder for samme regiment. Gaustad ble valgt inn på Stortinget som 5. representant etter valget i 1930 fra valgkretsen "Hedmark fylke", hvor han fungerte som medlem av landbrukskomiteen. Gaustad hadde flere mindre offentlige verv i hjemkommunen rettet mot landbruk. Som offiser under angrepet på Norge i 1940 deltok han i felttoget i Østerdalen og ble siden internert i Sverige mot slutten av juni samme år. Gaustad døde ved hjembygda i januar 1949 i en alder av 70 år. Kristian Lian. Kristian Lian (født 7. juni 1895, død 3. oktober 1931) var en norsk herredsagronom og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Han ble født i Benson County i Nord-Dakota i USA som sønn av gårdbrukeren Enok Lian (1866–1952) og Gunhild Kristine Lian (1867–1949). Han var elev ved Skjetlein landbruksskole ved Leinstrand fra 1915 til 1916, og deretter ved Statens Småbrukslærerskole i Asker fra 1917 til 1918. Av tidlig yrkeserfaring arbeidet han blant annet som gruvearbeider i Røros og som anleggsarbeider ved Statens elektrisitetsverk i Hasselvika. Etter dette fungerte han som agronom, og ble ansatt som herredsagronom i Engerdal i Hedmark fra 1922. Han satt for øvrig også som formann av Engerdals jordstyre i perioden 1922 til 1928. Fra 1925 var han medlem av Engerdal herredsstyre, og i perioden 1928 til 1931 var han utnevnt som kommunens ordfører. Lian ble valgt inn på Stortinget som 7. representant etter valget i 1930 fra valgkretsen "Hedmark fylke", hvor han fungerte som medlem av landbrukskomiteen. Han døde 36 år gammel under sin stortingsperiode i oktober 1931 og ble følgelig erstattet som komitémedlem av Karsten Fonstad. Svømming under Panamerikanske leker 1971. Svømming under Panamerikanske leker 1971. Svømming var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var tolv individuelle og tre stafetter for menn og tolv og to stafetter for damer. USA ble beste nasjon med tjueto gullmedaljer foran Canada med seks. Sykling under Panamerikanske leker 1971. Sykling under Panamerikanske leker 1971. Sykling var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august. Det var tre individuelle og en lagkonkurranse i banesykling og en individuell og en lagkonkurranse i landeveisykling. Colombia ble beste nasjon med to gullmedaljer. Johannes Tørrissen Worum. Johannes Tørrissen Worum (født 4. juni 1817 i Ytterøy, død 1889) var en norsk lærer, kirkesanger og politiker. Han var utdannet ved Asker Seminar 1839, og var kirkesanger og lærer i hjembygda fra 1840 til 1862. Johannes Tørrissen ble valgt inn på Stortinget i 1854 og 1859 som representant for Nordre Throndhjems Amt. Han var ordfører i Ytterøy kommune 1848-51 og 1856-59, herredskasserer 1845-73, «direktør» (dvs styremedlem) i Ytterø Prestegjelds sparebank fra dens opprettelse i 1862 og hadde flere andre offentlige verv. Johannes var sønn av Tørris Johnsen Worum. Svømming under Panamerikanske leker 2011. Svømming under Panamerikanske leker 2011. Svømming var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om 34 titler, 17 for menn og 17 for damer og USA ble beste nasjon med atten gullmedaljer foran Brasil med ti. Hard Candy (film). Hard Candy er en psykologisk thriller fra om en konfrontasjon mellom en hebefil og en ikke så uskyldig tenåring. Filmen var en uavhengig produksjon i regi av David Slade. Manusforfatter var Brian Nelson og hovedrollene spilles av Patrick Wilson og Ellen Page. Filmen er den første av Slade som tidligere bare har jobbet med musikkvideoer. Handling. Filmen åpner med en flørt på et Chat-rom mellom den 14 år gamle Hayley Stark (Ellen Page) og den 32 år gamle fotografen Jeff Kohlver (Patrick Wilson) som blir enig om å møte for første gang på en kafé. Etter å ha møttes på denne Kafé foreslår Hayley at de drar tilbake til Jeff sitt hus, noe de gjør. Når de ankommer lager Hayley Screwdriver (en cocktail med Appelsinjus og Vodka) etter å ha fortalt Jeff at hun ikke vil drikke det han hadde mikset til hun fordi hun ikke drikker annet enn hva hun selv mikser. Hayley som er tilsynelatende litt beruset, foreslår at Jeff skal ta noen bilder av henne, lignende de som henger på veggen av noen unge jenter hjemme hos Jeff. Når Hayley danser og poserer, begynner Jeff å føle seg desorientert og besvimer kort tid etter. Jeff våkner opp bunnet til en kontor stol, Hayley forklarer at hun hadde dopet han ned og at hun også hadde sporet han ned. Hun forklarer han at hun vet at han er en hebefil. Jeff nekter disse beskyldningene og sier han er uskyldig. Hayley leter hektisk rundt i huset, og finner til slutt en gjemt safe som inneholder bilder av Donna Mauer, en lokal jente som hadde blitt kidnappet og mistenkt drept, men liket hadde ikke blitt funnet. Jeff nekter noen som helst innblanding med Mauers forsvinning og prøver å rømme. Hayley kveler ham med en plastisk pose til han besvimer igjen. Jeff våkner igjen, denne gangen bundet til et stålbord med en plastisk pose med is i over kjønnsorganene. Hayley konfronterer han igjen om Donna Mauer, og informerer han om at hun skal kastrere han. Etter en lang samtale begynner hun å skrive en e-mail til Janelle, Jeff sin eks-kjæreste. Jeff prøver å advare henne med trusler, forhandling og en historie om hvordan han ble mishandlet som barn, men til tross for disse forsøkene forsetter likevel Hayley operasjonen. Bernal (Querétaro). Bernal (otomi: "Ma'hando") er en landsby i Ezequiel Montes kommune i den meksikanske delstaten Querétaro. Den har 3 965 innbyggere (2010). Bernal ligger ved foten av Peña de Bernal, verdens tredje høyeste monolitt. Landsbyen har godt bevart arkitektur fra kolonitida. Den er et populært turistmål og har status som «Pueblo Mágico». Navnet Bernal kommer fra baskisk "Vernal", som betyr «Steinsted». Christian Wilhelm Wisbech. Christian Wilhelm Wisbech (født 7. oktober 1832 i Bergen, død 5. april 1897 i Horten) var en norsk marineoffiser og politiker før Høyre. Wisbech var Kaptein i Den norske marinen. Han ble valgt inn på Stortinget i 1883 og 1889 som representant for Jarlsberg og Larviks Amt. Christian Wilhelm Wisbech ble født i Bergen som sønn av Christian Wisbech (1801–1869) og Alida Georgine Brunchorst (1803–1860). Han giftet seg i 1857 med Thora Heiberg (1835–1916) som var datter av professor i medisin Christen Heiberg (se slekten Heiberg). Deres datter Christine Wilhelmine Wisbech (1860–1949) var gift med embetsmannen Ole Furu. Cuitzeo. Cuitzeo er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Michoacán. Den ligger ved bredden av Cuitzeosjøen, ved grensa til delstaten Jalisco, om lag 34 km fra Morelia. Selve landsbyen hadde 10 239 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 28 227 innbyggere. Tempelet ved sida av klosteret i Cuitzeo I Cuitzeo ligger det gamle augustinerklosteret Santa María Magdalena, som i dag huser et museum og et utstillingssenter. Landsbyen har status som «Pueblo Mágico». Navnet Cuitzeo er purépecha og betyr «Krukkestedet». Cuitzeosjøen. Cuitzeosjøen er den nest største innsjøen i Mexico. Den ligger på grensa mellom delstatene Guanajuato og Michoacán. Den dekker et areal på mellom 300 og 400 km², og er på det meste 27 meter dyp. Den ligger på 1840 meters høyde over havet. Spandau rådhus. Spandau rådhus ble oppført mellom 1910 og 1913 etter tegninger av arkitektene Heinrich Reinhardt og Georg Süßenguth. Rådhuset finnes i Carl Schurz Strasse 2–6 like ved Spandau stasjon i ortsteilen Spandau. Rådhuset fikk store skader under bombingen av Berlin i den andre verdenskrigen. Forhallen med rik utsmykning i jugendstil, ble restaurert i årene 1987-1988. Bygningen brukes til bydelsadministrasjon og som møtested for bydelen Spandaus folkevalgte forsamling (Bezirksverordnetenversammlung). Rådhuset ligger ved Spandau stasjon for S-bahn og fjerntog og ved endestasjonen til U-Bahnlinje U7, "Spandau Rathaus". Carl P. Wright. Carl August Petersen Wright (født 7. september 1893 i Porsgrunn, død 28. april 1961) var en norsk forretningsmann, motstandsmann og stortingsrepresentant for Høyre. Wright representerte kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker i tre perioder på Stortinget fra 1945 til 1954, og var vararepresentant i perioden 1934-1936. Før dette var han aktiv i kommunepolitikken i Porsgrunn og var blant annet ordfører i to perioder fra 1931 til 1936. Hans far Alfred P. Wright var også stortingsrepresentant. Under andre verdenskrig deltok han både i kampene i april og mai 1940, i motstandsarbeidet i Telemark og i det norske eksilforsvaret. Forretningskarriere. Wright vokste opp i Porsgrunn og tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1913. Han etterfulgte faren som bedriftsleder for P. M. Petersen & Søn, hvor han ble eneinnehaver 1930. I 1920 ble han disponent for S som produserte slipeskiver, møllesteiner og treslipesteiner for eksport. Han var administrerende direktør fra 1927 til sin død. Politisk karriere. I 1922 ble Wright valgt inn i Porsgrunn bystyre for Høyre, hvor han ble sittende til 1925. Fra 1925 til 1927 satt han i formannskapet og i 1928 hadde han en kort periode som varaordfører. Deretter ble han valgt til ordfører i to perioder; 1931-1934 og 1934-1936. Etter stortingsvalget i 1933 ble han vararepresentant nr 1 for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker (Arendal, Brevik, Grimstad, Kragerø, Notodden, Porsgrunn, Risør, Skien) i perioden 1934-1936. I stortingsvalget i 1936 ble han valgt inn på Stortinget og var dermed formelt sett stortingsrepresentant gjennom hele andre verdenskrig. Etter innsatsen under krigen ble han gjenvalgt i stortingsvalget i 1945 og satt perioden 1945-1949. Til tross for at Høyre gikk noe tilbake i stortingsvalget i 1949 ble Wright gjenvalgt for perioden 1950-1953. Til stortingsvalget i 1953 ble valgordningen endret og fylkene ble valgkretser. Carl P. Wright som tidligere bare hadde representert byene, ble da forkastet i nominasjonen til fordel for John Lyng. Flertallet mente Wright hadde liten appel utenfor byene og hadde uttjent sin tid. Til tross for at Høyre gikk frem i valget og fikk fire ekstra mandater på Stortinget, lyktes partiet ikke med å få representasjon fra Telemark. Andre verdenskrig. Wright deltok i kampene etter Nazi-Tysklands invasjon av Norge 9. april 1940, og var sterk motstander av kompromisser med okkupasjonsmakten under forhandlingene sommer og høst samme år. Etter okkupasjonen var et faktum, var han med på å organisere det første motstandsarbeidet i Telemark, sammen med Sverre Løberg og deres venner Didrik Cappelen senior og junior i Skien. Wright var sjefredaktør for motstandsavisen "Alt for Norge" og ble medlem av «Kretsen». Han ble arrestert av Gestapo og satt på Møllergata 19 fra 20. oktober til 11. november 1941, deretter Grini fangeleir til 21. november, og da igjen Møllergata 19 til 6. februar 1941. På grunn av torturen han ble utsatt for i Møllergata 19, ble han overført til Ullevål sykehus, hvor han klarte å rømme. Han kom seg deretter over til Sverige og videre til Storbritannia. Der ble han godtatt som offisersaspirant i Marinen, til tross for at han var 49 år. Han var marineoffiser fra 1942 til 1945 og aktiv med både militære oppgaver og offentlige verv frem til frigjøringen. Etter Stortinget. Etter å ha blitt forkastet i renominasjonen til Stortinget, ble Wright mindre aktiv politisk. Han tok imidlertid en rekke verv som president i Norges Forsvarsforening 1957–1961, styremedlem i Det norske Flyktningeråd, styremedlem Hjartdøla kraftverk 1956-1959, styremedlem Bagn kraftverk 1956-1959, styremedlem Åbjøra kraftverk 1956-1959, styremedlem Utskrevne marineoffiserers samfund, styreformann Norsk Tsjekoslovakisk hjelpeforening m.m. Wright var en aktiv katolikk og en betrodd rådgiver for biskop Jacob Mangers. Han ble aktiv i kampen for å få fjernet grunnlovsforbudet mot jesuittene og ble var kontaktmann mellom kirken og de politiske partiene da det kom opp på stortingsagendaen i 1956. Særlig i Arbeiderpartiet fikk han gjennomslag. Grunnloven ble endret 1. november 1956. Taekwondo under Panamerikanske leker 2011. Taekwondo under Panamerikanske leker 2011. Taekwondo er en av flere sporter i de sekstende Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober. Det skal konkurreres i fire vekklasser for både damer og menn. Li He. Li He (kinesisk: 李賀, Wade-Giles: "Li Ho", født 790 i Changgu – dagens Luoyang i provins Henan i Kina, død 816), stilnavn: Changji (長吉), var en kortlivet kinesisk dikter under det senere Tang-dynasti, kjent for sin ukonvensjonelle og billedrike stil. Oppmuntert av Han Yu, som beundret hans talent, gikk Li opp til den keiserlige embedsmannseksamen, men bestod den ikke. Trass i sin adelsbakgrunn levde han et fattigslig liv som lavere funksjonær og døde i en alder av 27 år. Av hans dikt har 240 overlevd til ettertiden. Hans samlede verker ble utgitt med forord av Du Mu, og en kort biografi ble skrevet av Li Shangyin. Selv om hans dikt ble høyt verdsatt under Tang-dynastiet, fant ingen av dem veien inn i samlingen 300 Tang-dikt. Alessio Bolognani. Alessio Bolognani (født 17. november 1983 i Cavalese) er en italiensk tidligere skihopper og senere trener. Han representerte GS Fiamme Gialle. Han konkurrerte internasjonalt i årene 2001-2007, hovedsakelig i kontinentalcupen, der hans beste sammenlagtplassering var 67. plass i 2004/05. Han deltok i sju verdenscuprenn, men greide ikke å bli blant de 30 beste og ta verdenscuppoeng i noen av de individuelle rennene; best var 42. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2007. I den tysk-østerrikske hoppuka 2006/07 ble han nummer 52 sammenlagt. I VM i Oberstdorf i 2005 var han på det italienske laget som ble nummer 12 og 15 (begge av 15 lag) i lagkonkurransene i stor- og normalbakke. Han greide ikke å kvalifisere seg til de to individuelle rennene. I OL i Pragelato (Torino) i 2006 ble han nummer 44 av 50 deltakere i storbakken og var på laget som ble nummer 11 av 16 lag i lagkonkurransen. Alessio Bolognani ble italiensk mester i skihopping i 2003. Han har i senere år vært trener for det italienske kvinnelandslaget i skihopping. Renault Sport F1. Renault Sport F1 er den nåværende inkarnasjonen av Renaults engasjement i Formel 1. Det ble dannet på slutten av 2010, da bilprodusenten solgte de siste 25 prosentene av sin eierandel av Formel 1-teamet Renault F1, som har base i Enstone i England, til hovedaksjonæren Genii Capital. Renault beholdt imidlertid selv kontroll over motorfabrikken i Viry-Châtillon i Frankrike, som fortsatte under navnet Renault Sport F1. Hovedvirksomheten til Renault Sport F1 er å levere motorer (RS27, 2,4 liters V8) til sine partnerteam, som per er Lotus Renault GP, Team Lotus og Red Bull Racing. Fra -sesongen vil også Williams kjøre med motorer fra Renault. Ingvald B. Aase. Ingvald Berentin Aase (født 5. februar 1882 i Bergen, død 23. mai 1948) var en norsk fagforeningsleder og politiker for Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Han fikk sitt fagbrev som maler i 1907. Han ledet samvirket Bergens Malerverksted fra 1914 til 1923. Han var formann i Malersvennenes forening i Bergen fra 1912 til 1916, og "Bergen faglige samorg" in 1917. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1916 til 1933 i perioden fra 1919 til 1931 satt han i formannskapet. Han ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1922, han representerte da Arbeiderpartiet. Han ble gjenvalgt i 1925, da som representant for Norges Kommunistiske Parti. Han hadde sin tredje periode på Stortinget fra 1928 til 1930. I 1930 ble han ansatt som sekretær i Norsk Bygningsarbeiderforbund. Han ble valgt til formann i forbundet i 1933. Fra 1934 til sin død i 1948 var han hovedkasserer Landsorganisasjonen. Han var også styremedlem i avisen Arbeidet. Presidentvalget i Frankrike 2012. Presidentvalget i Frankrike 2012 ble avholdt 22. april (første omgang) og 6. mai 2012 (andre omgang). Sittende president Nicolas Sarkozy fra Union pour un Mouvement Populaire stilte til gjenvalg, men tapte mot hovedutfordreren François Hollande fra Sosialistpartiet, som dermed blir landets nye president. I meningsmålingene i månedene frem til valget lå Hollande lenge noen prosentpoeng foran Sarkozy, men i mars jevnet det seg ut og de to kandidatene hadde omtrent lik oppslutning i de siste ukene før valget. Hollande vant valgets første omgang med 28,6 % av stemmene, mens Nicolas Sarkozy fikk 27,1 % og ble utfordrer i andre omgang. Blant fløypartiene gjorde venstreradikale Jean-Luc Mélenchon et dårlig valg, mens høyreradikale Marine Le Pen gjorde det beste valget i partiet Front nationals historie med en oppslutning på 18,12 %. I forkant av andre valgrunde ga Le Pen klar beskjed om at hun ikke ville gi sin støtte til noen av kandidatene, og kom til å stemme blankt. I andre valgomgang den 6. mai stemte mellom 51,7 % på Hollande, mens 48,3 % stemte på Sarkozy. Kandidater og resultater. Plakater som viser de ti kandidatene til presidentvalget. Sittende president Nicolas Sarkozy bekreftet først 15. februar 2012 at han stiller til gjenvalg som Union pour un mouvement populaires presidentkandidat, selv om dette på forhånd var ventet. Parti socialistes kandidat ved valget i 2007, Ségolène Royal, røk ut allerede i første runde av partiets nomineringsprosess, og François Hollande og Martine Aubry rykket frem som de mest aktuelle kandidatene for å stille som partiets presidentkandidat ved valget i 2012. François Hollande har tidligere ledet partiet i 11 år, og sitter som parlamentsmedlem valgt inn fra Corrèze. Aubry regnes for å ligge lenger til venstre i det politiske landskapet enn Hollande. Hun er mest kjent for å ha fått vedtatt loven om 35-timers arbeidsuke, kjent som «» (etter den franske tradisjonen med å navngi lover etter ministeren som innfører dem), som reduserte den normale arbeidsuken fra 39 til 35 timer. Interessen for hvem som skulle bli partiets kandidat har vært rekordstor i Frankrike, og skapte seerrekord for et politisk debattprogram. 17. oktober ble partiets primærvalg avholdt, der for første gang ikke bare partiets medlemmer, men alle franskmenn som betalte én euro og skrev under på at de sympatiserer med partiets verdier, kunne stemme. François Hollande vant valget med et knapt flertall. I juli 2011 ble det klart at Eva Joly blir det franske miljøpartiet Europe écologie–Les verts' kandidat. Valgkampen. Valgkampen skulle egentlig begynt 20. mars, men 19. mars ble Frankrike rammet av en en skytetragedie, der en mann skjøt og drepte en lærer og tre barn på den jødiske skolen Ozar Hatorah i Toulouse, og skadet flere. Dette førte til at flere politikere utsatte valgkampen. Sittende president Sarkozy fremsto som en samlende leder oppi tragedien, og kom trolig styrket ut av saken. Valgkampen har vært preget vel så mye av personlighet og lederstil som av politikk. Likevel er det klare politiske forskjeller mellom de to hovedmotstanderne, Nicolas Sarkozy og François Hollande. Hollande regnes for å være sentrumsorientert, og i valgkampen har han kalt seg «» for å signalisere at han vil bli en mer «normal president» enn Nicolas Sarkozy. Likevel har Hollande en sosialistisk retorikk, der han har talt for en styrking av velferdsstaten, og for å beskatte de rikeste kraftigere gjennom å innføre 75 prosent skatt på inntekter over en million euro (7,5 millioner kroner). Hollande har også foreslått å senke pensjonsalderen fra 62 til 60 år igjen, etter at den ble økt fra 60 til 62 år under Sarkozys presidentperiode, men kritikere mener dette bare er populistisk retorikk. Sarkozy har på sin side erklært at han klart ligger på høyresiden i det politiske landskapet. Hvorvidt dette stemmer i forhold til politikken er imidlertid uklart, og Sarkozy regnes gjerne som en ideologisk uklar politiker. Eksterne lenker. Frankrike Lars Minsaas. Lars Fredrik Bjørn Minsaas (også kjent som "Fred Bjønner") (født 2. september 1904 i Leksvik, død 20. april 1986 i Oslo) var en norsk pianist, komponist og orkesterleder. Etter å ha studert klaver ved École Normale de Musique de Paris dannet han i 1930 "Fred Bjønners orkester", senere best kjent som "Minsaas' orkester", som han ledet frem til 1937. Dette orkesteret etablerte seg som fast danseorkester i Britannia Hotels Palmehaven i Trondheim, men ble kjent over hele landet gjennom direktesendte radiooverføringer av de populære middagskonsertene orkesteret ga hver ettermiddag. Orkesteret ble også kjent gjennom flere grammofoninnspillinger. Bl.a. gjorde de sammen med sangeren Øivind Lunde en serie med plateopptak for Parlophone i 1932. Etter sin orkestertid i Trondheim flyttet Minsaas til Oslo, hvor han spilte på Speilen Grand Hotel, Theatercafeen og Restaurant Blom. Han virket også som pianist, repetitør, dirigent og komponist ved Centralteatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. Som komponist gjorde Minsaas seg først kjent gjennom en del slagere tidlig på 30-tallet, deriblant orkesterets kjenningsmelodi «Lytter du?» og «Lailas kjærlighetssang» til stumfilmen "Laila". Senere komponerte han mer seriøst anlagte sanger, fremført av blant andre Kirsten Flagstad og Aase Nordmo Løvberg. I tillegg har han komponert en rekke verker for orkester, samt soloverker for klaver, fiolin og obo. Flere av orkesterverkene er inkludert i NOPAs plateserie "Light Music from Norway", og to av klaverstykkene er innspilt med Kjell Bækkelund på CD-en "Dagdrømmer". Partibokstav. Partibokstav () eller listebokstav, offisielt, er en bokstav som representerer et politisk parti på en valgseddel til et allment valg i Danmark. Historie. Partibokstavene ble første gang innført i forbindelse med valgmannsvalgene til Landstinget i 1901, og de ble igjen brukt ved kommunalvalget i 1908. Felles, landsdekkende bokstav for hvert parti ble innført ved kommunalvalget i 1936 og Folketingsvalget i Danmark 1943. Bokstavenes rekkefølge i det landsdekkende systemet var basert på partienes størrelse i Københavns Borgerrepræsentation, og hadde derfor ikke noen forbindelse med partienes navn. For eksempel har Socialdemokraterne partibokstaven A fordi de var størst i Københavns Borgerrepræsentation i 1943. Venstre hadde i perioden 1943–1968 bokstaven D, men i forbindelse med Folketingsvalget i Danmark 1971 fikk de endret sin partibokstav til V. Noen partier har derfor i dag en bokstav med tilknytning til partinavnet, mens andre ikke har det. Liste over danske partibokstaver. Listen omfatter bogstavbetegnelser ved folketingsvalgsiden 1943 og Europaparlamentsvalg siden 1989. Uthevede partibokstaver deltar i Folketingsvalget i Danmark 2011, mens "kursiverte" partibokstaver deltok i seneste Europaparlamentsvalg, 2009. Emil August Fieldorf. Emil August Fieldorf (20. mars 1895, død 24. februar 1953) var en polsk brigadegeneral, motstandsleder under andre verdenskrig, og nestkommanderende for Armia Krajowa fra oktober 1944 til januar 1945. 7. mars 1945 ble han arrestert av sovjetiske NKVD-styrker i Milanówek, feilaktig identifisert som "Walenty Gdanicki" og sent til en slavearbeidsleir i Uralfjellene. Han ble sluppet fri i 1947 og kom tilbake til Polen, hvor han levde under det falske navnet. Stalinistregimet, som forfulgte tidligere motstandsfolk som var lojale til eksilregjeringen i London, offentliggjorde et tilbud om amnesti i 1948. Dette var imidlertid bare en felle for å ta til fange motstandsfolk, og etter at Fieldorf meldte seg til myndighetene ble han arrestert. Til tross for at han ble torturert nektet han å samarbeide med kommunistene. Han ble anklaget av den kommunistiske aktoren Helena Wolińska-Brus for å være «en fascistisk-hitleristisk kriminell», og etter en politisk skueprosess fikk han dødsdom 16. april 1952 av den kommunistiske dommeren Maria Gurowska. 24. februar 1953 ble han hengt i det beryktede Mokotówfengselet i Warszawa. Det er ukjent hvor han ble gravlagt, men i 2009 mente en britisk avis å vite at han var gravlagt i en massegrav i Warszawa sammen med 248 andre drepte polske patrioter. I 1989 ble dommen erklært ugyldig og i 2006 ble han posthumt tildelt Den hvite ørns orden av president Lech Kaczyński. Fra 1999 krevde Polen utlevering av Helena Wolińska-Brus fra Storbritannia, hvor hun bodde, som ble anklaget for stalinistiske forbrytelser med en strafferamme på ti års fengsel, men hun døde i 2008 uten å ha blitt utlevert eller stilt for retten. I mai 2009 hadde den polske filmen "Generał Nil", som handler om Fieldorfs liv, premiere (Nil var Fieldorfs dekknavn under andre verdenskrig). Helena Wolińska-Brus. Helena Wolińska-Brus (født 1919, død 26. november 2008), født Fajga Mindla Danielak, var en militær aktor med graden "podpułkownik" (oberstløytnant) i det polske kommunistregimet som var involvert i en rekke politiske skueprosesser mot polske motstandsfolk på 1950-tallet. Wolińska-Brus var medansvarlig for arrestasjonene og henrettelsene av en rekke sentrale motstandsledere i Armia Krajowa. Blant andre forbrytelser var hun ansvarlig for drapet på motstandslederen Emil August Fieldorf. Fra 1999 var hun ettersøkt for forbrytelser under Stalintiden og folkemord, og begjært utlevert av Polen fra Storbritannia. 20. november 2007 ble det utstedt en europeisk arrestordre på Helena Wolińska-Brus. Wolińska-Brus forlot Polen i 1968 og bodde siden i Storbritannia. Hun døde uten å ha blitt stilt for retten og ble begravet på ukjent sted. John Wise (prest). John Wise (15. august 1652 - 8. april 1725) var en kongregasjonlistprest og politisk leder i Massachusetts i den amerikanske kolonitiden. Han var kjent for sin politiske aktivitet, særlig for hans protester mot britisk skattelegging, noe han ble arrestert for. Som prest for kirkesognet Chebacco fra 1680 og fram til sin død i 1725 bodde Wise i Ipswich i Massachusetts, ofte kalt for «fødestedet for den amerikanske uavhengighet». Liv og virke. Wise var født i Roxbury, i nabolaget av Boston, som sønn av Joseph og Mary (Thompson) Wise. Hans mor var datter av Alice Freeman Thompson Parke. Han gikk på Roxburys latinskole i West Roxbury, og tok eksamen i 1669. Han kom deretter inn på Harvard College, i dag Harvard University, og tok eksamen i 1673. Han studerte deretter teologi og prekte i Branford i Connecticut og Hatfield i Massachusetts. Den 12. august 1683 ble han ordinert som prest for den nyorganiserte kirkesognet Chebacco som ble dannet ut av Ipswich. I 1688 ledet Wise borgerne i Ipswich i en protest mot den kongelige guvernør Edmund Andros og koloniskatten. I 1717 skrev han teksten "A Vindication of the Government of New England Churches" hvor han framhevet hovedprinsippene som ble proklamert i 1776 i USAs uavhengighetserklæring. Calvin Coolidge har referert til John Wise som en av de som inspirerte uavhengighetserklæring og gjorde den mulig i dens utforming. Han døde i 1725, 73 år. John Wise Avenue, en vegseksjon av Route 133 i Massachusetts, er navngitt etter ham. Libertyskipet «SS John Wise», som ble sjøsatt den 14. juni 1942 og ble skrapet i 1971, er også navngitt etter ham. Familie. Gjennom sin hustru ble John Wise i slekt med en grandonkel av president John Adams. Iwar Arnstad. Karl Iwar Arnstad (født Andersson, 10. april 1961 i Hjärtum) er en svenskfødt norsk journalist og politiker (Sp). Han var leder i Centerpartiets ungdomsförbund (CUF) 1987–1990, og det var i Nordiska Centerns Ungdomsförbund at han traff sin kommende ektefelle, Eli Arnstad. De bodde en periode i Trollhättan før de flyttet til Trøndelag i 1995. Iwar Arnstad var informasjonssjef i Senterpartiet 1995–1997 samt informasjonskonsulent og informasjonssjef i Sør-Trøndelag fylkeskommune 1997–2002. Siden 2002 har han vært seniorrådgiver ved Domstoladministrasjonen. Han har vært styreleder i blant annet Idrettslaget Fram og Stjørdal Brannkasse, og var medlem av Stjørdal kommunestyre for Senterpartiet 1999–2003. Han er sønn av Centerparti-politiker Kerstin Andersson, gift med Eli Arnstad og svoger av Marit Arnstad. Andrea Longo (skiløper). Andrea Longo (født 16. november 1971 i Cavalese) er en italiensk tidligere kombinertløper og langrennsløper som representerte GS Fiamme Oro. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1992-2003. I verdenscupen i kombinert var hans beste sammenlagtplassering 15. plass i 1995/96. Beste plassering i enkeltrenn var 2. plass i K90 / 15 kilometer i Val di Fiemme 14. januar 1997. Longo deltok i VM i 1993, 1999, 2001 og 2003, og hadde som beste individuelle plassering 35. plass i sprint K90 / 7,5 kilometer i Ramsau i 1999 og sprint K116 / 7,5 km i Lahtis i 2001. Han var på det italienske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen i Falun i 1993. Han var med i OL i 1994 og 1998. På Lillehammer i 1994 ble han nummer 44 (av 52 fullførende deltakere) i det individuelle rennet (K90 / 15 kilometer) og var på laget som ble nest sist av 12 lag i lagkonkurransen (K90 / 3 x 10 kilometer). I Nagano (Hakuba) i 1998 ble han nummer 22 i det individuelle rennet (K90 / 15 kilometer). Han deltok også i langrenn fra 1995 til 2000. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen i langrenn var 43. plass på 15 kilometer fristil i Val di Fiemme 14. desember 1997. Andrea Longo ble åtte ganger italiensk mester i kombinert, i 1995, 1996, 1997, 1999, 2000, 2001, 2002 og 2003. I 2000 ble han også italiensk mester i spesielt hopp. Otto Dahl. Otto Dahl (født 16. juni 1914, død 16. januar 1978) var en norsk skatterevisor og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Han ble født på Hamar som sønn av barbermester Erling Ragnvald Andersen og Agnes Finstad. Han tok middelskole i 1931 og handelskole i 1933, i tillegg til at han tok diverse regnskaps- og revisjonskurs. I perioden 1933 til 1935 var han ansatt som assistent hos kemner- og borgermesterkontoret i Hamar, før han fra sistnevnte år og frem til 1942 var assistent ved Hedmark skatteinspektørkontor. Fra 1942 til 1947 var han ansatt som regnskapkontrollør, og fra 1947 til 1970 var han ansatt som bedriftsrevisor, begge stillinger ved samme sted. Fra 1970 til 1978 hadde han stillingen som fylkesrevisor i Hedmark. Lokalpolitisk var Dahl medlem av Hamar formannskap fra 1945 til 1947, varamedlem frem til 1951, og deretter som medlem igjen fra 1951 og frem til 1959. For Arbeiderpartiet hadde han en rekke lokalpolitiske verv, men innehadde stillingen som formann i Hedmark Arbeiderparti fra 1953 til 1954. Han var også aktiv innen andre mindre offentlige verv samt i andre organisasjoner for øvrig. Dahl ble valgt inn på Stortinget som 8. representant etter valget i 1953 fra valgkretsen "Hedmark", hvor han fungerte som medlem av fullmaktskomiteen, den forberedende fullmaktskomité, administrasjonskomiteen og militærkomiteen. Han ble gjenvalgt for første gang som 7. representant ved valget i 1957, hvor han da var medlem av den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité, nestformann i militærkomiteen og sekretær i fullmaktskomiteen. Dahl ble gjenvalgt for andre gang som 4. representant ved valget i 1961, hvor han var nestformann i militærkomiteen, medlem av en forberedende fullmaktskomité, sekretær i fullmaktskomiteen og medlem av den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité. Hans tredje og siste periode kom da han ble gjenvalgt ved valget i 1965, hvor han var varamedlem i valgkomiteen og medlem av sosialkomiteen. Samtidig var han også varasekretær ved Odelstinget fra 1956 til 1961. Otto Dahl døde i januar 1978 i en alder av 63 år og ble begravet i hjembyen Hamar. Andreas Wormdahl. Andreas Wormdahl (født 20. januar 1911 i Trondheim, død 14. juni 2001) var en norsk Arbeiderpartipolitiker. Private liv. Andreas var sønn av lærer Anders Wormdahl (1874–1911) og modist og pianist Johanne Pedersen (1878–1963). Han tok middelskolen som privatist i perioden 1926-1927. Offentlige liv. Wormdahl var medlem av Orkanger kommunestyre i to perioder, 1934–1937 og 1937–1940. Wormdahl ble første gang valgt inn på Stortinget for Sør-Trøndelag i 1958 og gjenvalgt to ganger. I hans første periode satt han i Militærkomiteen. I hans andre periode ble det Sosialkomiteen. I hans tredje periode satt han i Utenriks- og konstitusjonskomiteen, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité og Fullmaktskomiteen. I hans tredje periode var han også vararepresentant til FNs generalforsamling samt medlem av Stortingets gruppe av Den Interparlamentariske Union. Wormdahl hadde også en rekke offentlige og andre verv. Etter Wormdahls perioder på Stortinget var han Økonomisjef ved E.C. Dahls Stiftelse i Trondheim i perioden 1969-1979. Space Invaders. Space Invaders er ett av de mest berømte arkadespillene. Varianter av dette finns fortsatt i samlinger av enkle dataspill. Spillet ble programmert av Tomohiro Nishikado i 1978 med Taito som utgiver. Spillerens oppgave. Spilleren styrer en kanon som flytter seg sidelengs fra høyre til venstre lengst ned på skjermen. Ovenifra på skjermen kommer det ett antal fiendtlige aliens i formasjon som flytter seg fra side til side mens de sakte flytter seg nedover. Spillerens oppgave er å skyte alle angriperne før noen av dem kommer ned til marken. Desto færre fiender, desto fortere flytter de seg men hele tiden med samme innbyrdes posisjoner som de hadde fra begynnelsen. Fiendene kan iblant skyte tilbake men uten å sikte. I visse varianter av spillet har spilleren beskyttelse i form av hus som gradvis ødelegges når de blir truffet av angriperne eller spilleren selv. Ett rykte påstår att grunnen til den økende akselerasjonen var att de originale spillemaskinene ikke hadde prosessorkraft nok for å flytte alle fiender med full hastighet men ettersom flere og flere fiender forsvant ble det mer prosessortid tilgjengelig for de fiender som var igjen. Henry Cejudo. Henry Cejudo (født 9. februar 1987) er en amerikansk bryter som bryter i fri-stil i 60-kilosklassen. Han representerte USA under Sommer-OL 2008 der han tok gullmedaljen. Ramazan Sahin. Ramazan Şahin (født 8. juli 1983) er en tyrkisk bryter som bryter i fri-stil i 66-kilosklassen. Han representerte Tyrkia under Sommer-OL 2008 der han tok gullmedaljen. Lichtenberg (ortsteil). Lichtenberg er en ortsteil i bydelen Lichtenberg i Berlin. Etymologi. Navnet Lichtenberg henspeiler på at den første bosettingen lå på en høyde med gode solforhold. Det tyske ordet "Licht" betyr "lys" og "Lichtenberg" kan slik sammenliknes med et norske stedsnavnet "Solberg". Historie. En landsby ved navn Lichtenberg ble grunnlagt på 1200-tallet. Lichtenberg ligger i landskapet Barnim og var den gangen omgitt av et tynt befolket landbruksområde øst for byen Berlin. Først mot slutten av 1800-tallet steg innbyggertallet i takt med utbyggingen av industrivirksomheter i området. I 1907 var Lichtenberg blitt så stor at den ble gitt bystatus. Ved reformen i 1920 ble imidlertid Lichtenberg innlemmet i Stor-Berlin. Etter murens fall i 1990 ble industrivirksomheten i området skrittvis nedlagt, da produktene som ble laget her, ikke var konkurransedyktige. Det gjenværende næringsliv er mindre håndverksbedrifter. Etterhvert har det kommet til handelsbedrifter, bl.a. et IKEA-utsalg. Zentralfriedhof Friedrichsfelde som tidligere tilhørte Friedrichsfelde kom etter en endring av ortsteilenes grenser i 2001 innenfor Lichtenbergs område. Her finnes "Gedenkstätte der Sozialisten," hvor en rekke av Berlins og Tysklands kjente sosialister og kommunister ligger begravet. Revazi Mindorashvili. Revazi Mindorashvili (født 1. juli 1976) er en georgisk bryter som bryter i fri-stil i 74-kilosklassen. Han representerte Georgia under Sommer-OL 2008 der han tok gullmedaljen. Artur Taymazov. Artur Taymazov (født 20. juli 1979) er en usbekisk bryter som bryter i fri-stil i 84-kilosklassen. Han representerte Usbekistan under Sommer-OL 2008 der han tok gullmedaljen. Han har også gull fra Sommer-OL 2004, og sølv fra Sommer-OL 2000. Andrea Minguzzi. Andrea Minguzzi (født 1. februar 1982) er en italiensk bryter som bryter i gresk-romersk-stil i 84-kilosklassen. Han representerte Italia under Sommer-OL 2008 der han tok gullmedaljen. Chen Zi'ang. Chen Ziang (forenklet kinesisk: 陈子昂, tradisjonell kinesisk: 陳子昂, pinyin: "Chén Zĭáng", Wade-Giles: "Ch‛en Tzŭ-ang", ofte stavet Chen Zi'ang, født 661 i fylket Shehong i dagens Suining i provinsen Sichuan i Kina (eller i 656), død 702) var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. Han var toneangivende for selve den dikterstilen saom i ettertiden oppfattes som karakteristisk for Tang-tiden. Blant hans etterfølgere i denne diktemåten var diktere som Wang Wei, Li Bai og Du Fu. Chen Zi'ang var rikmannssønn, og tok jinshi-eksamen i hovedstaden i en alder av 24 år. Han promoverte aktivt seg selv og sin dikterkunst. Han var en viktig rådgiver for keiserinne Wu Zetian, og mente at dikterkunsten måtte reflektere det virkelige liv. Slik fikk hans diktning politiske og sosiale undertoner. Dette kan ha vært grunn til at han senere ble utsatt for stadige forfølgelser og fengslinger av Wu Sansi. Chen Zi'ang er kjent for en samling av 38 dikt, "Ganyu" (感遇), skrevet med enklere vokabular og typisk for tidens poesi, og sterkt preget av taoismen. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Julie Brodtkorb. Julie Margrethe Brodtkorb (født 29. oktober 1974 i Trondheim) er en norsk politiker (H). Hun var 1. viseformann i Trondheim Unge Høyre 1991–1992, kvinnepolitisk leder i Aremark Høyre 2004–2006 og leder i Aremark Høyre 2005–2006. Brodtkorb ble på landsmøtet i 2012 gjenvalgt som leder for Høyres Kvinneforum Høyres Kvinneforum og medlem av Høyres arbeidsutvalg siden 2010 samt medlem av Oslo bystyre siden 2011. Brodtkorb har avgangseksamen fra Strinda videregående skole og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole fra 1999. Hun var trainee i Geelmuyden.Kiese 1999–2001 og markedssjef i Utfors A/S i 2001. I 2001 ble hun ansatt i Høyres sekretariat på Stortinget, først som nærings- og finanspolitisk rådgiver 2001–2005, senere som sekretariatets nestleder 2005–2007 og kommunikasjonssjef 2007–2009. En tid var hun også Erna Solbergs stabssjef/personlige rådgiver. Brodtkorb har også vært ansatt i eiendomsselskapene Kristiania Eiendomsforvaltning A/S og Stor Ulven A/S. I 2012 er hun administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL Oslo A/S og MSL AS. Hun var tidligere gift med finansmannen Tore Aksel Voldberg som hun har tre barn med. Petrad. Petrad er en norsk stiftelse med formål å utvikle og gjennomføre opplæringsprogram i petroleumsforvaltning for ledere innen petroleumsvirksomhet i utviklingsland og land med overgangsøkonomi. Stiftelsen har aktiviteter innenfor kunnskapsoverføring innen petroleumssektoren i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. Petrad arrangerer seminarer og kurs, driver institusjonsutvikling og rådgiving mot myndigheter. Petrad utfører hovedsakelig oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Direktoratet for utviklingssamarbeid og andre offentlige institusjoner. Marcello Bazzana. Marcello Bazzana (født 4. juli 1953, død januar 2011) var en italiensk skihopper og kombinertløper som representerte GS Fiamme Gialle. Han deltok i tre av de fire rennene i den tysk-østerrikske hoppuka 1974/75, med 49. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1975 som beste plassering. Han ble sist av 60 deltakere i storbakken i VM i Falun i 1974. I OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 38 i normalbakken i Seefeld og 51 i storbakken i Innsbruck, begge av 55 deltakere. Marcello Bazzana ble italiensk mester i skihopping i 1976. I 1974 ble han nummer 2 i det italienske mesterskapet i kombinert. Cui Hao. Cui Hao (forenklet kinesisk: 崔颢, tradisjonell kinesisk: 崔顥, pinyin: "Cuī Hào", Wade-Giles: "Ts'ui Hao", født i 704 i Kaifeng i kina, død i 754) var en kinesisk dikter under Tangdynastiet i Kina. Cui Hao tok den keiserlige embedsmannseksamen i 723. Han reiste meget i sitt mandarinembede, særlig i perioden 723-744. Han er kjent for å ha konsentrert seg seg om tre emner i sin diktning – kvinner (15 dikt om dette er overlevd), grenseutposter og naturens skjønnhet. Hans mest kjente dikt heter "Gul trane-tårnet". Hans liv var til å begynne med konvensjonelt. Sammen med Wang Wei perfeksjonerte han "jintishi"formen. Senere fikk han imidlertid ry for seg for å føre et lite erværdig liv, og samtidig forfalt stringensen i hans diktning. Han Xuandi. Keiser Xuān av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢宣帝; forenklet kinesisk: 汉宣帝; hanyu pinyin: "Hàn Xuāndì"; 91-49 f.Kr.), født Liú Bìngyǐ (劉病已), skiftet senere navn til Liú Xún (劉詢), tempelnavn Xiàoxuān (孝宣), var den tiende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 74 til 49 f.Kr. Han ble født inn i et velstående hjem, men opplevde siden fattigdom før han ble innsatt som keiser. Keiser Xuān var oldebarnet til keiser Han Wudi. Hans farfar Liu Ju var sønnen til Han Wudi og keiserinne Wei Zifu, og hadde vært kronprins, men ble i 91 anklaget for bruk av magi mot keiseren før han ble tvunget til å starte et mislykket opprør, og samme år begikk han selvmord. Hans far Liu Jin døde også, men det er ikke klart hvorvidt han begikk selvmord eller ble myrdet av soldater. Fordi Liú Bìngyǐ da bare var et spedbarn, ble livet hans såvidt spart, men han ble straffet ved å bli degradert til vanlig borger. Etter keiser Hes korte regjeringstid på bare tjuesju dager i 74, ble Bìngyǐ erklært keiser av Huo Guang, halvbroren til Huo Qubing. Han har blitt regnet for å være en dyktig og hard arbeidende keiser, og siden keiser Xuān vokste opp sammen med vanlige folk, forsto han deres lidelse. Han senket skattene, gjorde regjeringen mer åpen og ansatte dyktige ministere. I tillegg var han åpen for andres forslag, var flinkt til å se folks egenskaper og konsoliderte makten sin ved å fjerne korrupte embedsmenn, inkludert Huo-familien, som hadde utøvet mye makt etter keiser Wus død. Hans henrettelse av hele Huo-klanen førte til at han ble kritisert av historikere for sin utakknemlighet ovenfor Huo Guang (e.g. Sima Guang i "Zizhi Tongjian"). Under keiser Xuān var Hàn-dynastiet sterkt både økonomisk og militært. Hans regjeringstid varte i tjuefem år, før han ble etterfulgt av sin sønn, som ble keiser Han Yuandi. Ian Wilson (komponist). Ian Wilson (født 1964 i Belfast) er en nordirsk komponist. Oseaniatouren i landeveissykling 2011–12. Oseaniatouren i landeveissykling 2011–12 er den 8. sesongen av UCI Oseania Tour, som er kontinentalcupen i sykling. Sesongen startet med Jayco Herald Sun Tour i Victoria, Australia den 12. oktober 2011 og avsluttes med Oseaniamesterskapet i landeveissykling den 18. mars 2012. Francesco Giacomelli. Francesco Giacomelli (født 16. april 1957) er en italiensk tidligere kombinertløper og skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. I OL i Innsbruck i 1976 deltok han i begge grener. I kombinert ble han nummer 31 av 33 fullførende deltakere, i spesielt hopp ble han nummer 44 i storbakken i Innsbruck og 49 i normalbakken i Seefeld (begge av 55 deltakere). Han ble italiensk mester i kombinert i 1975, 1976, 1977 og 1978, og i spesielt hopp i 1976. Turn under Panamerikanske leker 2011. Turn under Panamerikanske leker 2011. Turn er med som en flere sporter i 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. oktober til 30. oktober 2011. Deltoidalikositetraeder. Et deltoidalikositetraeder er et catalansk legeme med 24 drager som sider, 26 hjørner og 48 kanter. Tvillingpolyederet er rombkuboktaederet. Sykling under Panamerikanske leker 2011. Sykling under Panamerikanske leker 2011. Sykling er med som en flere sporter i 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. oktober til 30. oktober 2011. Venezuela under Panamerikanske leker 2011. Venezuela under Panamerikanske leker 2011. Venezuela deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på åttende plass med tolv gull-, tjuesju sølv- og trettitre bronsemedaljer. Vincent Gallo. Vincent Gallo, født 11 april 1962 i Buffalo, New York, er en amerikansk skuespiller, regissør, musiker, låtskriver og kunstner. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert kalte filmen "The Brown Bunny", som ble visst under Cannes filmfestival «den verste filmen i Cannes historie», han har i ettertid gitt den positiv kritikk. Språklaboratorium. Språklaboratorium, ofte bare kalt språklab, er et klasserom utstyrt med spesielle tekniske hjelpemidler for å gjøre det lettere å lære fremmedspråk og øve på det muntlige språket. I tradisjonelle språklaboratorier var klasserommet innredet med et kateter der læreren kunne betjene et kontrollpanel og en enkel telefonsentral, og en rekke lydskjermede båser med båndopptaker, høretelefoner og mikrofoner der elevene kunne arbeide individuelt med uttale og lytteforståelse og samtidig bli kontrollert og få veiledning av læreren. Språklaboratorier med gammeldagse lydbånd og kassetter brukes svært sjelden i dag, men var vanlig ved velutstyrte gymnaser, høyskoler og universiteter fra 1960- til 90-tallet. Laboratoriene og den analoge teknologien er erstattet av digitale læremidler, ofte ulike dataprogrammer og internettjenester knyttet mer individuelt til en PC uavhengig av klasserommet. Enkelte av tjenestene kalles digitalt språklaboratorium. Språklaboratorier kan også bestå av flyttbart utstyr. Colombia under Panamerikanske leker 2011. Colombia under Panamerikanske leker 2011. Colombia deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De ble sjette beste nasjon med tjuefire gull-, tjuefem sølv- og trettifem bronsemedaljer. Joseph Galloway. Joseph Galloway, tegning av Thomas Emmet, 1885 Joseph Galloway (1731 – 10. august 1803) var en amerikansk lojalist under den amerikanske revolusjon, etter å ha fungert som delegat fra Pennsylvania til den første kontinentale kongress. Hans skrifter er hovedsakelig korrespondanse og hans politiske plan for unionen. Begge deler er av viktighet for historikerne for å studere motsetningen som førte fram til den amerikanske uavhengighet. Tidlig liv. Galloway ble født i nærheten av West River i Anne Arundel County i Maryland, og flyttet sammen med sin far til Pennsylvania i 1749 hvor han fikk en liberal utdannelse. Han studerte jus, ble gitt advokatlisens og begynte å praktisere som advokat i Philadelphia. Han ble medlem av Pennsylvanias provinsråd fra 1756 til 1774 og fungerte som ordstyrer i Pennsylvanias kongress fra 1766 til 1774. I 1775 da rådet avslo Galloways anbefaling om at det oppga sin opposisjon og trass av Storbritannia, forlot Galloway rådet og kongressen. Politiske karriere. Galloway var gjennom hele sin karriere en britisk-amerikansk nasjonalist og trodde på at Det britiske imperiet tilbød en borger større friheter enn noen annen nasjon på jorden. Han var overbevist om at de fleste amerikanere ville foretrekke å forbli lojal til den britiske krone om de bare ble gitt en lovlig og effektiv regjering som ville inspirere deres lojalitet. Galloway var et medlem av den kontinentale kongress i 1774 hvor han foreslo en kompromissplan for en union med Storbritannia som ville skaffe koloniene deres eget parlament underlagt den britiske krone. Planen ble avvist av kongressen med én stemmes overvekt. Galloway signerte enigheten om ikkeimport (som iverksatte en boikott av britiske varer) mens han på samme tid stilte seg imot uavhengighet for de tretten koloniene og ønsket å forbli lojal til kongen. Forskeren Ferling (1977) har argumentert at Galloways handling var både motivert av opportunisme og samtidig av ektefølte filosofiske prinsipper. Galloway bodde i kosmopolitiske Philadelphia og var assosiert med Benjamin Franklin som han brevvekslet med om spørsmål som amerikansk/kolonienes uavhengighet. Galloway tilskyndet en reform av imperiets administrasjon og var kritisk til handelslovene, Stempelloven 1765 og Townshend-lovene inn ført i 1767, og så tidlig som i 1765 hadde han en forsonende plan for å avslutte tvisten mellom Storbritannia og koloniene. Han mente at Storbritannia hadde rett til å skattlegge og styre koloniene, holde fred, og hjelpe koloniene å overleve og blomstre, men han mente også at koloniene måtte bli hørt i saker som angikk dem. Kongressen stemte for fjerne Galloways plan fra dokumentene, og da publiserte han planen for sin egen regning i 1775 og irettesatte kongressen for å overse hans korrekte analyse av parlamentets makt og kolonienes rettigheter. Han foreslo en skriftlig konstitusjon og felles lovgivningen med hele det britiske imperiet. Da det ble avvist trakk han seg fra valg til den kontinentale kongressen. I 1775, da rådet avviste Galloways anbefaling om at den oppga sin motstand mot Storbritannia. Galloway forlot rådet og kongressen etter at Benjamin Franklin stilte seg på den siden som gikk mot uavhengighet for koloniene. Philadelphiafelttoget. I desember 1776 gikk Galloway sammen med den britiske general William Howe og fulgte ham da Philadelphia ble erobret. Under den britiske okkupasjonen ble Galloway utpekt som politiinspektør og ledet samtidig den sivile regjeringen. Han hadde et omdømme som en meget effektiv administrator, men som stadig blandet seg inn i militære anliggender. Han organiserte lojalistene i byen, men ble nedslått da den britiske hæren besluttet å oppgi og forlate den. Da den britiske hæren trakk seg tilbake til New York, ble han med. Landflyktighet i England. I 1778 måtte han flykte til England sammen med sin datter og han kom aldri tilbake til de amerikanske koloniene. Han ble en ledende talsmann for de amerikanske lojalister i London. I 1778 ble han dømt uten å være tilstede av generalforsamlingen i Pennsylvania for høyforræderi og hans eiendommer ble konfiskerte. Det meste av hans eiendommer besto av arven til hans hustru, Grace Growdon Galloway. De bosatte seg i Growden Mansion, i dag kjent som Trevose Manor, og eide mye av det landområdet som i dag er Bensalem i Pennsylvania. I 1779 ble Galloway utpekt som regjeringsvitne i en parlamentarisk undersøkelse av oppførselen til lord Howe og general William Howe under Philadelphiafelttoget som han selv var meget kritisk til. Galloway hadde innflytelse i å overbevise britene om at det var en stor andel av lojalister som kunne bli utnyttet ved aggressivt lederskap og således sette opp en britisk invasjon fra sør i Nord-Amerika. Etter krigen tilbrakte Galloway sine gjenværende år i England med religiøse studier og sine skrifter. Han døde i Watford i Hertfordshire den 29. august 1803. Bydistrikt Galloway i New Jersey kan ha blitt oppkalt etter ham, men det er en annen mulig kilde til navnet. The Rum Diary. The Rum Diary er en amerikansk spillefilm med Johnny Depp i hovedrollen. Handlingen utspiller seg i Puerto Rico, og bygger på en roman av journalisten og forfatteren Hunter S. Thompson. Johnny Depp spiller Paul Kemp, en journalist som blir lei av New York og USA,og reiser til Puerto Rico for å skrive for avisen "San Juan Star". Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 2011. Den dominikanske republikk under Panamerikanske leker 2011. Den dominikanske republikk deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på niende plass med sju gull-, ni sølv- og sytten bronsemedaljer. Willy Arne Wold. Willy Arne Wold (født 26. august 1929 på Værøy, døde 13. februar 1996) var en norsk politiker for Senterpartiet. Personlige liv. Willy Arne var sønn av fisketilvirker og trygdeassistent Nordahl Christensen (1906–1981) og hans kone Anna Jakobsen (1905–1966). Willy Arnes utdannelse bestod av diverse kurs samt handelskole. Offentlig karriere. Wold var varamedlem i Værøy kommunestyre i perioden 1959-1963, medlem i perioden 1963-1967, ordfører i periodene 1967-1971 og 1975-1979. Han var medlem Værøy formannskap i perioden 1971-1975. Wold var medlem i fylkestinget i Nordland i perioden 1967-1971. Wold ble valgt inn på Stortinget fra Nordland i 1969 og gjenvalgt en gang. I hans første periode var han medlem av Sjøfarts- og fiskerikomiteen og varamedlem i Valgkomiteen. I hans andre periode var han også medlem av Sjøfarts- og fiskerikomiteen og varamedlem i Valgkomiteen, samt medlem av Fullmaktskomiteen. Cuba under Panamerikanske leker 2011. Cuba under Panamerikanske leker 2011. Cuba deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De ble nest beste nasjon med femtiåtte gull-, trettifem sølv- og førtitre bronsemedaljer. Peru under Panamerikanske leker 2011. Peru under Panamerikanske leker 2011. Peru deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på tjuende plass med to sølv- og fem bronsemedaljer. Fra Nei til Ja. Fra Nei til Ja var en av flere organisasjoner som jobbet for norsk medlemskap i Den europeiske union i forkant av folkeavstemningen i 1994. Sangen «Mitt lille land» ble skrevet som et bestillingsverk for Fra Nei til Ja. Canada under Panamerikanske leker 2011. Canada under Panamerikanske leker 2011. Canada deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De ble femte beste nasjon med tretti gull-, førti sølv- og førtini bronsemedaljer. Cui Shu. Cui Shu (kinesisk: 崔曙, født i Dingzhou i dagens provins Hebei i Kina, død i 739) var en kinesisk dikter og embedsmann. Han er representert i antologien 300 Tang-dikt, sammenstilt under Qingdynastiet. Ezio Damolin. Ezio Damolin (født 25. desember 1944 i Moena) er en italiensk tidligere kombinertløper og skihopper. Han deltok i OL i 1964, 1968 og 1972, med plasseringene 8, 5 og 16 i kombinert. 5. plassen i Grenoble (Autrans) i 1968 var Italias beste plassering i kombinert i OL til Alessandro Pittin tok bronse i Vancouver (Whistler) i 2010. I OL i Sapporo i 1972 deltok Damolin også i spesielt hopp, der han ble nest sist av 56 deltakere i normalbakken. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 54 av 61 deltakere i storbakken i spesielt hopp. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 5 i kombinert. Han deltok én gang i den tysk-østerrikske hoppuka, og ble nummer 52 i Oberstdorf 30. desember 1966 og 57 i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1967, begge av 70 deltakere. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han sist av 43 deltakere. Ezio Damolin ble sju ganger italiensk mester i kombinert, i 1965, 1966, 1967, 1969, 1970, 1972 og 1973. Han ble også italiensk mester i spesielt hopp i 1968 og 1974. Havgjedde. Havgjedde er en slank fisk med todelt ryggfinne. Munnen er underbitt og er utstyrt med store hoggtenner. Arten er utbredt i tempererte og tropiske deler av alle verdenshav. Havgjedde lever pelagisk fra overflaten ned til ca. 1200 m dyp. Cui Tu. Cui Tu (tradisjonell kinesisk: 崔塗, forenklet kinesisk: 崔涂, pinyin: "Cuī Tú", Wade-Giles: "Ts'ui T'u", født 854) var en dikter mot slutten av Tangdynastiets tid i Kina. Cui Tu er best kjent for de to diktene som er gjengitt i antologien 300 Tang-dikt, og som Witter Bynner har oversatt som «On New Year's Eve» og «A Solitary Wildgoose». Mexico under Panamerikanske leker 2011. Mexico under Panamerikanske leker 2011. Mexico deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De ble fjerde beste nasjon med førtito gull-, førtien sølv- og femti bronsemedaljer. Mitt lille land (album fra 2011). "Mitt lille land" er et musikkalbum utgitt av Norsk Folkehjelp via Sony Music. Albumet ble utgitt 22. september 2011, og per oktober 2011 var det Norges mest solgte musikkalbum det året. Albumet har undertittelen «til minne om 22.7.11» og inneholder foruten tittellåten «Mitt lille land» av Ole Paus i to versjoner andre sanger som ble fremført i etterkant av terrorangrepet i Norge. Honoratus Bonnevie (politiker). Honoratus Bonnevie (født 15. juni 1797 i Landvik, død 27. mars 1848) var en norsk embetsmann og politiker, som ble stemt inn på Stortinget i periodene 1845-48 og 1848-50. Hans far var sorenskriver Niels Cornelius Bonnevie (1756–1836), og hans bestefar var fysikeren Honoratus Bonnevie (1726–1811). Hans oldefar migrerte til Norge fra Antibes i Frankrike. Selv ble han student i 1814 og cand. jur. i 1820. Han hadde i årene etter en rekke stillinger og ombud, blant annet som sekretær i lovkomiteen 1820-39, notarius ved det juridiske fakultetet og universitetssekretær. Fra 1829 var han ekspedisjonssjef i undervisningsdepartementet. I 1840 ble han borgarmester i Trondheim. Han ble valgt inn på Stortinget i 1845 og 1848, der han representerte "Trondheim og Levanger". Begge gangene var han medlem av Lagtinget. I 1845 var han også medlem av kirkekomite nr 2, samt riksretten mot Jørgen Herman Vogt. I 1848 var han formann i bankkomiteen. Han døde under stortingsoppholdet i Kristiania i 1848. Han giftet seg med Sophie Augusta Baumann (1804–1895) i 1826 i Kongsberg. Hun var datter av August Christian Baumann og Margrethe Sophie Stockfleth, som var barnebarn av Thomas Rosing de Stockfleth, og niese av Samuel William Manthey. Sammen fikk de én datter, Mathilde Dietrichson og én sønn, Jacob Aall Bonnevie, som også ble politiker. Steinþór Freyr Þorsteinsson. Steinþór Freyr Þorsteinsson (født 29. juli 1985) er en islandsk fotballspiller som spiller for Sandnes Ulf i den norske Adeccoligaen. Fra 2002 til 2008 spilte han for Breiðablik. I 2009 og 2010 spilte han for Stjarnan. Den 31. juli 2010 signerte han en to og et halvt års kontrakt med Örgryte IS, men ble fristilt da klubben gikk konkurs i begynnelsen av februar 2011. I mars 2011 signerte han en ett års kontrakt med Sandnes Ulf. Han har spilt 6 kamper for Islands herrelandslag i fotball. Kilder. Steinthor Freyr Thorsteinsson Jens Harald Eliassen. Jens Harald Eliassen (født 25. mars 1955 i Drøbak), er en norsk klesdesigner som i en årrekke har jobbet i NRK som programlederprofileringsdesigner. Utdannet ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole (SHKS) nå KHIO, og Kingston Polytechnic, nå Kingston University i London. Han arbeidet tolv år som designer i New York. Eliassen arbeidet for Joseph i London og Promostyl i Paris, før han flyttet til New York. Tiden i New York. De første årene i New York arbeidet Eliassen for Calvin Klein, Nicole Miller og Adrienne Vittadini. Senere designet og produserte han klær under merkene: Klær by Jens Eliassen, Jens Eliassen, Now USA og E&E International. Hans kolleksjoner ble kjøpt og solgt i USA gjennom magasinkjedene Barneys, Saks Fifth Avenue, Macy's, Bonwit Teller, Nordstrom, Neiman Marcus, i tillegg til katalogene Spiegels og Victoria's Secret. NRK. I NRK jobbet Eliassen i en årrekke som ansvarlig for garderobene til programledere i Dagsrevyen, RedaksjonEn, Standpunkt, Valgsendinger, I Kveld, Sport, TV-aksjoner og Sommeråpent. Han har hatt hovedsansvaret klærne til blant andre Nina Owing, Viggo Johansen, Christian Strand, Knut Olsen, Christian Borch, Ingvild Bryn, Gry Blekastad Almås og Espen Graff. Priser. Har fått priser for beste design for HIV-engasjement. Var gjennom mange år en av talsmennene for HIV-positive i Norge. Hans Henrik Wærenskjold. Hans Henrik Wærenskjold (født 12. august 1820 i Tønsberg, død 28. mars 1909 i Sandstad) var en norsk baker, kjøpmann og politiker. Wærenskjold ble valgt inn i Stortinget i 1851 som representant for Holmestrand. Hans Henrik giftet seg med Olava Lauretiusdatter Falkenberg fra Tønsberg i 1841, og de hadde flere barn. Brasil under Panamerikanske leker 2011. Brasil under Panamerikanske leker 2011. Brasil deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De ble tredje beste nasjon med førtiåtte gull-, trettifem sølv- og femtiåtte bronsemedaljer. Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene. Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene inkluderer alle representanter valgt til det danske Folketinget fra Færøyene. Fra 1849 til 1953 var Folketinget ett av to kamre i Rigsdagen; det andre kammeret var Landstinget. Færøyene valgte én representant til hvert av kamrene, og siden 1953 velger Færøyene to representanter til Folketinget. Det har vært vanlig for færøyske representanter å tilslutte seg et dansk politisk partis folketingsgruppe, men også i nyere tid finnes det unntak. Dagens representanter er Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin og Sjúrður Skaale fra Javnaðarflokkurin, som er tilsluttet henholdsvis Venstre og Socialdemokraterne. Folketinget etter 1953. Folketingsmedlemmer USA under Panamerikanske leker 2011. USA under Panamerikanske leker 2011. USA deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De ble beste nasjon med nittito gull-, syttini sølv- og sekstifem bronsemedaljer. Vidar Brynsplass. Vidar Brynsplass (født 1. august 1950) er en norsk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Han var vararepresentant på Stortinget for Buskerud i perioden 1993–1997. Fra 1996 til 1997 var han stortingsrepresentant for Thorbjørn Jagland mens han var statsminister. I denne perioden satt han i justiskomiteen. På lokalpolitisk plan var han kommunestyrerepresentant i Kongsberg fra 1991 til 1995 og fra 1995 til 1999. Ved siden av politikken har han arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, Kongsberg Skifabrikk og Samvirke forsikring, men siden 1989 har han vært forretningsfører for Kongsberg Jern og Metall. Som utdanning har han ettårig yrkesskole og fagbrev som produksjonstekniker. Poul Andreasen. Poul Adrian Andreasen (født 1. oktober 1924 i Klaksvík, død 4. april 1993 på Finnsnes) var en færøysk skipsfører og politiker (FF). Han var innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1964–1968 og flyttet senere til Finnsnes i Norge, hvor han ble gift med en nordmann. Thomas Våland. Thomas Våland (født 1984) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Randaberg. Han skrev kontrakt med Sandnes Ulf 16. august 2011. Han forlot da Brodd etter å ha spilt 22 kamper og scoret ti mål. Arkadespill. Et arkadespill er et dataspill i en spilleautomat, eller et elektromekanisk spill som flipperspill og enarmede banditter. Ordet brukes også om spill på andre plattformer som ligner de spill man finner i spilleautomater. Grunnen til at det kalles arkadespill er en vanlig foreteelse i USA med spillehaller som kalles "penny arcades" eller "video arcades". Disse er nok ikke like vanlige i Norge, der man ofte finner dem i videobutikker og kjøpesentrum o.l. eller i fornøyelseparker. Spill. Noe som er typisk for arkadespill, er en enkel spilleide, kort spilletid og mye action. Til dels skal det gå an å spille uten å lese en lang bruksanvisning før man spiller, til dels skal det se bra ut og det skal ikke gå lengre tid enn at flere rekker å spille. Arkadespill kjennetegnes ofte av en høg vanskelighetsgrad (som ofte kan justeres med kontroller inne i spillet). Det kreves altså veldig mye øvelse for å bli dyktig på et visst spill. Å få nok poeng for å komma inn på spillets highscoreliste kan være veldig vanskelig for en nybegynner. Elektromekaniske arkadespill har ikke TV-skjerm og datakapasitet og har ikke en highscoreliste. Alle arkadespill opp til det tidlige 70-tallet var elektromekaniske. Konverterte arkadespill. Arkadespill er også benevningen på alle ulike dataspill som er av samme type som de myntopererte spillene. Når arkadespill konverteres til ulike datamaskiner og/eller spillkonsoller, har spillebransjen beholdt benevningen. Den kan derfor brukes i en bredere betydning enn ordet hadde fra begynnelsen av. Arkadekabinett. Et arkadekabinett er, enkelt uttrykt, en stor boks med enten elektromekanikk (gjelder eldre arkadespill, tom. tidlig 70-tall) eller noen form av datamaskin/hardware (gjelder arkadespill fra og med tidligt 70-tall). Kort sagt, et arkadespill etter den første betydningen av ordet er montert i et arkadekabinett. Jay B. Barney. Jay B. Barney er en amerikansk professor som underviser i organisasjonsstrategi til master- og doktorgradsstudenter ved Ohio State University. Hans forskning fokuserer på forholdet mellom bedrifters ferdigheter og evner, og varige konkurransefortrinn. Barney har publisert over 85 artikler i vitenskaplige tidsskrifter, blant annet i "Academy of Management Review", "Strategic Management Journal", "Management Science" og "the Journal of Management". Han har særlig forsket på fagfeltene entreprenørskap, strategisk ledelse, agentteori og organisatoriske endringer. Han er æresdoktor av Universitetet i Lund i Sverige. DTP-vaksine. DTP-vaksinen, ofte kalt trippelvaksine, er en vaksine mot sykdomene kikhoste, difteri og stivkrampe og ble innført som en del av det norske vaksineprogrammet i 1952. Vaksinen gis i flere omganger for å sikre resistens hos pasienten. Etter gjeldende vaksinasjonsprogram for Norge fra 1. juli 1983 skal DTP-vaksinen gis til barn i 3, 4, 5 og 17 månaders alder. Barna får en duovaksine (mot difteri og stivkrampe) i 5. klasse. Noen ganger blir også MMR-vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder) kalt for trippelvaksine. Sarah Kemble Knight. Sarah Kemble Knight (19. april 1666 – 25. september 1727) var en lærer og forretningskvinne de amerikanske koloniene som huskes for sin dagbok om en reise fra Boston i Massachusetts Bay-kolonien og til New York i 1704–1705, en modig reiste for en kvinne på den tiden å foreta. I den episodebaserte dagboken forteller hun om omstendeligheter til fots og på hesteryggen, og om de vanskeligheter som enslig kvinne møtte med ledsagere, nybyggere og indianere, og gir dermed et innblikk i seder og skikker i det tidlige koloniale samfunnet. Ettersom tidens skrifter inneholdt lite av hverdagsspråket til kolonistene, er hennes dagbok også av interesse for lingvister. Liv og virke. Sarah Kemble ble født i Boston i 1666 som datter av Thomas Kemble, en suksessfull handelsmann, og Elizabeth Trerice som kom fra en etablert familie i Massachusetts. I 1689 giftet hun seg med Richard Knight, en sjøkaptein betydelig eldre enn henne selv. De fikk et barn, en datter ved navn Elizabeth som hun selv. Som enke åpnet hun en skole som fikk godt omdømme i Boston, og blant hennes studenter var Samuel Mather og muligens Benjamin Franklin. Selv før hennes ektemanns død utnyttet Sarah Kemble Knight mange av familiens forretningsmuligheter. Hun drev en butikk i Boston, tok imot losjerende, arbeidet som skriver ved domstolen ved å kopiere juridiske dokumenter. Hennes kjennskap til juridiske emner, foruten også hennes sedvanlige uavhengighet, bidro til hennes beslutning i 1704 å ta en reise til New Haven i Connecticut for å bidra til å ordne eiendommen til hennes fetter Caleb Trowbridge på vegne av hans enke. Selv om reiseruten var en etablert som ble benyttet av postryttere, var vegen barsk og primitiv, og reisende fant det ofte nødvendig å leie lokale førere for å komme fra den ene byen og til den andre. For en kvinne å foreta en slik reise alene var meget usedvanlig. Hun nedskrev sine erfaringer i en dagbok som siden har gjort henne kjent for studenter av amerikansk kolonilitteratur. Den lille dagboken av hennes reise ble første gang utgitt, posthum, i 1825 av Theodore Dwight, og har siden blitt trykket gjentatte ganger med biografisk informasjon. Sarah Kemble Knight var en omsorgsfull skribent som «la mitt sinn i min dagbok» etter hver dagsreise. Dagboken er en unik og underholdende dokument, både grunnet at hennes erfaring var såpass atypisk og grunnet hennes livlige, ofte humoristiske fortellende stemme som markerer et brudd med den langt mer nøkterne tradisjonen til samtidenspuritanske dagbøker og fortellinger. Den private dagboken til Knight er meget verdslig i sitt innhold, tone og stil, og inneholder få moralske belæringer og bortimot ingen åndelige henvisninger. Hennes skarpe iakttakelser nedtegnet treffende snitt av de sosiale forskjellene og klassehierarkiene som utgjorde kolonitidens New England, ofte med et øre for dagligtalens språk. Alle hennes erfaring er sett gjennom hennes egen middelklassebakgrunn og økonomiske posisjon. Hun er nådeløs og sarkastisk om den dårlige smaken og uvitenheten til de bondske «bumpkins» (slamper) hun møtte på landet, og meget stolt av den «vidunderlige sivilisasjon» som ble vist av byfolk av høyere sosial status enn hennes egen. Hun fordømte slaveriet og appellerte til en del bønder om å la deres slaver «sitte ved bordet og spise sammen med dem». Gjennom hele dagboken referer hun til de innfødte indianere i fordømmende vendinger og har intet godt å si om dem, og sammenligner dem med dyr. Til tross for hennes fordommer gir hun et fargerikt og levende bilde av det tidlige samfunnet i Nord-Amerika. Sarah Kemble Knight avsluttet sin reise i mars 1705 og reiste trygt tilbake til sitt hjem i Boston. I 1714 giftet hennes datter seg med John Livingston fra New London i Connecticut. Hun flyttet sammen med dem og fortsatte sin forretninger. Da hun døde i 1727 etterlot hun sin datter en meget stor eiendom og rikdom, et vitnemål på en kvinne med skarpsindighet og dyktighet i en tid som la begrensninger på kvinners aktiviteter og deltagelse i samfunnslivet. Sarah Kemble Knight er gravlagt i Ye Antientist Burial Ground i New London. Mario Cecon. Mario Cecon er en italiensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1963-1973, med 30. plass i 1963/64 som beste sammenlagtplassering. Han var med i VM i 1966 og 1970, med 48. plass (av 61 deltakere) i storbakken i Oslo i 1966 som beste plassering. Cecon ble italiensk mester i skihopping fire ganger, i 1966, 1971, 1972 og 1973. Kenneth Downie. Kenneth Downie (født 1946 i Glasgow) er en skotsk komponist. Downie er tilknyttet Frelsesarmeen og er nok mest kjent for sine brassbandkomposisjoner. Jacob Andreas Lunddahl. Jacob Andreas Lunddahl (født 19. september 1807 i Maribo, død 20. november 1888 i København) var en dansk embedsmann. Han hadde examen artium fra 1824 og var cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1829. Lunddahl var fra 1830 volontør, senere skriver, ved Rentekammeret, hvor han etterhvert var kopist 1832–1836 og fullmektig 1836–1837. Han var videre landfogd på Færøyene 1837–1852, kammerråd fra 1847 og byskriver i Faaborg samt herredsskriver i Sallinge 1852–1864. Lunddahl var dessuten valgt til Folketinget fra Færøyene 1866–1869. I 1864 ble han gitt ærestittel av justitsråd. Han var sønn av kammerråd Hans Jacobsen Lunddahl. Scombrolabrax heterolepis. "Scombrolabrax heterolepis" er en sjelden, men vidt utbredt dypvannsfisk som er vanskelig å plassere i systematikken. Utbredelsen omfatter tropiske og subtropiske hav over hele verden. Den lever på 100–900 m dyp over kontinentalsokler og dyphavsrygger. Kroppsbygningen er en mellomting mellom abbor- og makrellfisker. Oppbygningen av svømmeblæra er helt unik for arten, og er en av grunnene til at den blir regnet som den eneste arten i familien Scombrolabracidae og underordenen Scombrolabracoidei. Molekylærgenetiske undersøkelser tyder derimot på at "Scombrolabrax heterolepis" er søsterarten til en gruppe som består av trådstjerter, havgjedder og makrellfamilien. Elektromekanikk. Elektromekanikk er en kombinasjon av elektroteknikk og maskinteknikk, det vil si å lage maskiner med både elektriske og mekaniske komponenter. En av de første elektomekaniske komponentene var relé, der en strøm slår av og på en annen strøm gjennom at en elektromagnet slår av og på en strømbryter. Elektromekanikken har etter hvert blitt utkonkurrert av ren elektronikk uten mekaniske (fysisk rørlige) deler. Hans Jacobsen Lunddahl. Hans Jacobsen Lunddahl (født 26. april 1778 i Ribe, død 8. september 1846 i København) var en dansk embedsmann. Han var exam.jur. fra 1800, kopist ved renteskriverkontoret på Fyn 1800–1804, fullmektig ved renteskriverkontoret for Fyn og Lolland 1804–1807 og amtsforvalter for Lolland 1807–1826. Han ble gitt ærestittel av kammerråd i 1817. I 1825 ble Lunddahl arrestert for bedrageri og suspendert fra sin stilling som amtsforvalter, og en kommisjon ble satt til å behandle hans bo. Året etter ble han avskjediget, og i 1831 ble kommisjonen opphevet, da kun kassemangel kunne påvises. Han var far til kammerråd Jacob Andreas Lunddahl. Giacomo Aimoni. Giacomo Aimoni (født 23. desember 1939 i Ponte di Legno) er en italiensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1960-1970, med 25. plass i 1962/63 og 1963/64 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 6. plass i Oberstdorf 27. desember 1964. Han var med i VM i 1962, 1966 og 1970, der 30. plass i normalbakken i Oslo i 1966 var hans beste resultat. Han deltok i OL i 1964 og 1968, og hadde 13. plass i storbakken i Innsbruck i 1964 som beste plassering. Giacomo Aimoni ble italiensk mester i skihopping i 1964 og 1970. Pomatomus saltatrix. "Pomatomus saltatrix" er en fisk som er ettertraktet av både sports- og yrkesfiskere. Den kan bli 120 cm lang og 14 kg. Ryggsiden er blå eller grønnaktig, mens buken har en lys farge. Utbredelsen omfatter tropiske og subtropiske hav over hele verden, og den er vanligst ved steinstrender og klipper. Den er en rovfisk som jakter på mindre fisker. Den regnes som den eneste arten i familien Pomatomidae. Denne fisken kalles «blåfisk» på de fleste språk, men på norsk brukes det navnet på kvastfinnefisken "Latimeria chalumnae". Dai Shulun. Dai Shulun (kinesisk: 戴叔伦, født 732 i Runzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 789) var en kinesisk dikter på Tangdynastiets tid. Hans diktning er representert i antologien 300 Tang-dikt. Robert Michael Ballantyne. Robert Michael Ballantyne (født 24. april 1825 i Edinburgh, død 8. februar 1894 i Roma) var en skotsk ungdomsbokforfatter. Han var sønn av en avisredaktør og boktrykker, og arbeidet som ung seks år for Hudson's Bay Company før han etablerte seg som forfatter. Han er mest kjent for sine eventyrbøker for gutter, skrevet innenfor tradisjonen av viktoriatidens litteratur, slike som "Koralløya" (1857) og "Gorillajakten" (1861). Selvbiografien "Personal Reminiscences in Book Making" 1893. Eric Quayles biografi "Ballantyne the brave" utkom i 1967. Skjørbuksurt. Skjørbuksurt er en plante i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk. Du Qiuniang. Du Qiuniang (kinesisk: 杜秋娘) var en av keiser keiser Xianzong av Tangs konkubiner, og en av hans politiske rådgivere. Hun var en dyktig poet, og går for å ha vært en skjønn kvinne som var god til å danse og musisere. Hun var kjent fore sin sang i sørlig stil, det vil si etter den maner som man fant sør for Yangtzefloden. Etter keiserens død flyttet hun hjem til sin fødeby. Hennes diktning er representert i 300 Tang-dikt, en viktig antologi fra 1700-tallet. Lichtenberg rådhus. Lichtenberg rådhus (tysk: "Rathaus Lichtenberg") finnes i ortsteilen Lichtenberg i Berlins administrative bydel Lichtenberg. Rådhuset ble innviet i 1898. Den røde mursteinsbygningen er oppført i nygotisk stil. Du Shenyan. Du Shenyan (kinesisk: 杜審言, pinyin:: "Dù Shěnyán", Wade-Giles: "Tu Shen-yen", født ca. 646 i Xiangfan i dagens provins Hubei i Kina, død i 708) var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. Ett av hans dikt er medtatt i antologien 300 Tang-dikt. Det er oversatt til engelsk av Witter Bynner som «On a Walk in the Early Spring Harmonizing a Poem By my Friend Lu Stationed at Changzhou». I alt har 43 av hans dikt overlevd til ettertiden. Du Shenyan var dessuten kalligraf, og bestefar til den mer kjente dikteren Du Fu. O2 (Tsjekkia). Telefónica O2s hovedkvarter i Praha Telefónica O2 Czech Republic er det største telekommunikasjonsselskap i Tsjekkia. Selskapet forvalter det tsjekkiske fastnett, ett av de tre GSM-nettverkene og ett av de tre UMTS-nettverkene i landet. Selskapet ble dannet ved sammenslåing av Český Telecom (tidligere operatør av fastlinjesamband) og Eurotel (en leverandør av mobiltelefoni). Telefónica O2 ble kjøpt opp av spanske Telefónica i 2005. Selskapet ledes av Telefónicas datterselskap Telefónica Europe plc. Selskapets hovedkontor linger i Prahas Zizkov-distrikt. Telefónica O2 Tsjekkia er notert på Prahabørsens PX Index. Seiling under Panamerikanske leker 1971. Seiling under Panamerikanske leker 1971. Seiling var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var tre klasser, Brasil vant alle tre gullmedaljene. Harald Dag Jølle. Harald Dag Jølle (født 1971 fra Lyngdal) er en norsk historiker og fjellklatrer. Han er ansatt på Norsk polarinstitutt i Tromsø som spesialist på polarhistorie, og i særlig norsk polarforsknings historie. Under studiene i Tromsø var han i 1997 redaktør for en bildebok om friluftsliv og fjellklatring i Nord-Norge som het "Høyt i nord". Som fjellklatrer har Jølle har foretatt en rekke bestigninger av nordnorske topper, inkludert nordveggen av Stetind vinterstid. Jølle leverte i 2000 hovedoppgave i historie ved Universitetet i Tromsø med tittelen "«"Hvorfor holder jeg eskimoen for stående over europæerne?" Kulturforskeren Fridtjof Nansen og "de arktiske andre"»", hvor han drøftet synet på sosialdarwinisme sett i lys av Nansens polarforskning. Fra 1997 til 2002 var han redaksjonssekretær for Historisk tidsskrift. I 2001 ble han doktorgradsstipendiat ved Historisk institutt, senere fusjonert til Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Fra 2000 til 2004 var han en av initiativtakerne til, og engasjert i prosjektet Norsk polarhistorie. Dette var et tverrfaglig forskningsprosjekt som resulterte i trebindsverket "Norsk polarhistorie", en engelskspråklig ettbindssammenfatning og nettstedet. Jølle var sammen med Einar-Arne Drivenes hovedredaktør for verket og dessuten forfatter av et kapittel om tidlig etnografisk og kulturhistorisk forskning i polarområdene. Høsten 2011 kom han ut med første bind av en biografi om Fridtjof Nansen om hans liv fram til 1912. Til forskjell for tidligere Nansen-biografier legges det vekt på Nansens vitenskaplige bidrag. Han er ekspedisjonsdeltaker til Sørpolen fra oktober 2011 sammen med Vegard Ulvang, Stein P. Aasheim og Jan-Gunnar Winther. Ekspedisjonen skal følge samme rute som Roald Amundsen fulgte i 1911–12. René Fasel. René Fasel (født 6. februar 1950 i Fribourg i Sveits) er en sveitsisk tannlege og tidligere ishockeyspiller. Han startet sin ishockey karriere som spiller for HC Fribourg-Gottéron i 1960, ble dommer i 1972 og president i Sveits' ishockeyforbund i 1985. I 1994 ble han valgt til president i International Ice Hockey Federation (IIHF), en stilling han fortsatt innehar. Han ble medlem av Den internasjonale olympiske komité og var den første representanten for ishockey. I 2008 ble han valgt til vintersportrepresentant i IOC hovedstyre. Turn under Panamerikanske leker 1971. Turn under Panamerikanske leker 1971. Turn var med som en av flere sporter i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var sju individuelle øvelser og en lagkonkurranse for menn og fem individuelle øvelser og en lagkonkurranse for damer. USA ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Cuba med fem. Fredrik Torsteinbø. Fredrik Torsteinbø (født 13. mars 1991) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Sandnes Ulf. Han har tidligere spilt for Vidar. LGV Perpignan–Figueres. LGV/LAV Perpignan–Figueres (fransk:, spansk:) er en internasjonal jernbanestrekning mellom Perpignan i Frankrike og Figueres i Spania. Den franske delstrekningen er 24,6 km, den spanske 19,8 km. Strekningen er del av et prosjekt som skal utvides med en planlagt høyhastighetsstrekning mellom Perpignan og Montpellier i Frankrike, og en høyhastighetsstrekning under anlegg mellom Figueres og Barcelona. Thomas Bryn. Thomas Bryn (født 29. mars 1782 på Kongsberg, død 16. september 1827) var en norsk jurist, embetsmann, eidsvollsmann og stortingsmann. Bryn var sønn av Thomas Thomassen Bryn (1756–1830) som var "damstiger" (oppsynsmann ved gruve) og bergmusikant ved Kongsberg Sølvverk. I yngre år var han ansatt på stiftskontoret for Akershus, og på kontoret til forsyningskommisjonen. Han tok norsk juridisk eksamen i 1805, og fortsatte som fullmektig hos forsyningskommisjonen i tre år. I 1810 ble han utnevnt til sorenskriver i østre Råbyggelaget, og bodde da på Nes i Herefoss. I 1816 ble han byfut og sorenbirkeskriver i Larvik grevskap. Til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 møtte Bryn som utsending fra Råbyggelaget. Han sluttet seg der til unionspartiet. Tilsvarende representerte han Råbyggelaget på det overordentlige stortinget i 1814 og på stortinget 1815-16. I 1814 var han sekretær i Lagtinget, og fra 1815 og 16 visesekretær i Stortinget og Odelstinget. Han var da (1815–16) medlem av fire komiteer, bl.a. kirkekomiteen og om kirkelydens forkjøpsrett til sognekirken. Han ble valgt inn på Stortinget i 1827 for Larvik og Sandefjord, og var da sekretær i Stortinget og i kirkekomiteen. Bryn døde i Larvik høsten 1827. Jørgen Breder Faye. Jørgen Breder Faye (født 7. juni 1823, død 2. august 1908) var en norsk handelsmann, bankmann og politiker. Faye arbeidet som handelsmann på Bryggen inntil han i 1856 ble oppnevnt som direktør av den nylige opprettede Bergens Privatbank, en post han hadde inntil 1903. Han satt i Bergens byråd i mange år og var ordfører i 1862. Han satt tre perioder i Stortinget; 1857-58, 1865-67 og 1868-70. Vektløfting under Panamerikanske leker 1971. Vektløfting under Panamerikanske leker 1971. Vektløfting var med som en av flere sporter under de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia fra 30. juli til 13. august 1971. Det var ni vektklasser for menn. USA ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Cuba med to. Sander Bjørnå. Sander Bjørnå (født 16. juli 1994) er en norsk fotballspiller som spiller venstrekant i Viking. Han har for øyeblikket ikke proffkontrakt med klubben, men spiller regelmessig både på junior og rekruttlag. Bjørnå spilte i 2011 på Sandnes Ulf hvor han hadde kontrakt med A-laget og fikk 3 innhopp i Adeccoligaen. Bjarne Henry Henriksen. Bjarne Henry Henriksen (født 15. august 1904 i Arendal, død 6. februar 1995) var en norsk politiker, som representerte Arbeiderpartiet. Som ungdomspolitiker var han bl.a. formann i Arendal AUF fra 1928 til 1930, formann i Aust-Agder AUF fra 1933 til 1935, og medlem av AUFs landsstyre fra 1933 til 1935. Senere var han også formann i Arendal Arbeiderparti i periodene 1948-1949 og 1970-1971. Han ble valgt inn på Stortinget for Øst-Agder i 1954, og ble gjenvalgt i 1958, 1961 og 1965. Han deltok i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling i 1957. Henriksen hadde også flere verv i kommunestyret i Arendal fra 1934 til 1937 og fra 1945 til 1965, og var bl.a. varaordfører fra 1949 til 1951 og 1951 til 1953. Philip Freneau. Philip Morin Freneau (2. januar 1752 – 18. desember 1832) var en kjent amerikansk poet, nasjonalist, polemiker, sjøkaptein og avisredaktør som tidvis har blitt kalt for «den amerikanske revolusjons poet» grunnet hans antibritiske dikt. Liv og virke. Freneau ble født i New York som det eldste av fem barn til en hugernottiske vinhandler, Pierre Fresneau, og hans skotske hustru. Philip vokste opp i Monmouth County i New Jersey hvor han studerte under William Tennent, Jr. Hans far døde i 1767 og han kom inn på College of New Jersey, i dag Princeton University, som annenårsstudent i 1768 for å studere til prest. Freneaus nære venn ved Princeton var James Madison, et vennskap som senere førte til at Madison bidro til at han ble redaktør for "National Gazette". Han tok eksamen i 1771, og hadde skrevet den poetiske "History of the Prophet Jonah" og sammen med Hugh Henry Brackenridge skrev han prosasatiren "Father Bombo's Pilgrimage to Mecca". Etter Princeton forsøkte han seg som lærer, men ga det opp. Han forsøkte også å studere teologi, men etter to år ga også dette opp. Da den amerikanske uavhengighetskrigen brøt ut i 1775 skrev Freneau en rekke antibritiske stykker. Imidlertid forlot han Amerika i 1776 for Karibia hvor han tilbrakte tiden med skrive om hvor vakker naturen var. I 1778 vendte han tilbake til Amerika og gikk med i den patriotiske saken. Freneau havnet til sist om bord i et amerikanske kaperskip og ble tatt til fange i kamp med britene. Han ble holdt innesperret om bord på et britisk fangeskip i rundt seks uker. I denne vanskelige situasjonen som krigsfange hvor han nesten døde skrev han om i «The British Prison Ship» og fremmet ytterlige patriotiske og antibritiske advarsler gjennom hele uavhengighetskrigen og etter. For dette fikk han omdømmet «den amerikanske revolusjons poet». I 1790 giftet han seg og ble deretter assisterende redaktør av "New York Daily Advertiser". Kort tid etter gikk Madison og utenriksminister Thomas Jefferson sammen om å få flyttet Freneau til Philadelphia for at han kunne redigere en partiavis som en motvekt til den føderalistvennlige avisen "The Gazette of the United States". Jefferson ble kritisert for å ansette Freneau som oversetter i utenriksdepartementet da han ikke snakket noe utenlandsk språk, bortsett fra fransk, noe Jefferson selv snakket flytende. Freneau aksepterte denne lite krevende posisjonen da det ga ham mye fri tid til lede det demokratisk-republikanske partiavisen "The National Gazette". "The National Gazette" var det redskap for Jefferson, Madison og andre for å fremme kritikk av partirivalene Føderalistpartiet. Avisen rettet særlig sitt skyts mot den politikken som Alexander Hamilton sto for, og som andre aviser på denne tiden nølte den ikke å gå til personlig angrep, inkludert president George Washington i løpet av hans andre periode. Grunnet "The National Gazette" hyppige angrep på hans administrasjon og på seg selv, fikk Washington et særlig motvilje mot Freneau. Freneau trakk seg senere tilbake til landet og skrev tekster om både politikken og naturen. Han døde i 1832, 82 år gammel, ved at han frøs til døde da han forsøkte å komme seg hjem. Han ble gravlagt på gravlunden oppkalt etter ham, Philip Morin Freneau Cemetery, ved Drive i Matawan i New Jersey. Hans hustru og mor er også gravlagt her. Arv og ettermæle. Freneaus verker som ikke er av politisk art er en blanding av nyklassisismen og romantikken. Hans dikt «The House of Night» utmerker seg ved å være et av de første romantiske dikt som er skrevet og utgitt i USA. Hans gotiske elementer og det mørke billedspråket ble senere dominerende i senere poesi som hos Edgar Allan Poe. Freneaus naturdikt, «The Wild Honey Suckle» (1786), er betraktet som et tidlig såkorn for den senere transcendentalistiske bevegelsen som ble tatt opp av William Cullen Bryant, Ralph Waldo Emerson, og Henry David Thoreau. Romantisk primitivisme er også foregrepet i hans dikt «The Indian Burying Ground» og «Noble Savage». Selv om Freneau ikke er like velkjent som Ralph Waldo Emerson eller James Fenimore Cooper, introduserte Freneau mange av de temaer og billedspråket i sine tekster som senere forfattere er kjente for. Matawans postkontor i Main Street har en skulptur på veggen som forestiller Freneau. Det framstiller ham sammen med en svart slave da han ble en abolisjonist senere i livet. Det er antatt at skulpturen ble framstil under den store depresjonen av en kunstner ansatt av Franklin D. Roosevelts WPA-prosjekt. Det er en brannstasjon på Main Street/Route 79 oppkalt etter Freneau. Det var også en gang en restaurant som het Poet's Inn i samme område hvor Freneau skal ha vært fast gjest, men stedet endret navn på midten av 2000-tallet. Axel Winge. Axel Winge (født 21. mai 1827 i Kristiania, død 19. desember 1893) var en norsk politiker og stortingsrepresentant for Høyre. Han ble valgt til Stortinget i stortingsvalget i 1888 og representerte Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i perioden 1889-1890. Han var sønn av Paul Claussøn Winge og Anna Jakobine Gandil. Etter perioden på Stortinget var han kommisjoner på Børsen og konsul. Massakren i Paris i 1961. Massakren i Paris i 1961 (Fransk: "Massacre du 17 octobre 1961)" er betegnelsen på en voldelig undertrykkelse av en demonstrasjon som fant sted i Paris den 17. oktober 1961. Efter ordre fra hovedstadens politisjef Maurice Papon angrep fransk politi en fredelig demonstrasjon til støtte for den nasjonale frigjøringsfronten FLNs side i landets uavhengighetskrig. Anslaget omkomne under hendelsen varierer; mens den franske regjeringen i 1998 uttalte at det hadde vært 40 dødsfall, opererer andre kilder med over 200. Omtrent 11 000 ble arrestert og fraktet til interneringssentere. Det er anslått at omtrent 30 000 algeriere deltok i kunngjøringen. To måneder tidligere hadde FLN intensivert sine bombeanslag i Frankrike og gjenopptatt angrepene på pro-franske algeriere og den rivaliserende organisasjonen "Mouvement national algérien" (MNA). I perioden 1958–1961 var også 54 polititjenestemenn blitt drept og 128 skadet under attentater. Av denne grunn var det blitt innført portforbud for alle franskmenn av algerisk bakgrunn to uker før den 17. oktober. Hoveddelen av demonstrasjonen begynte i tolv-tiden på dagen, men strakk seg utover kveldstimene, slik at den teknisk sett ble ulovlig. Eftersom voldelighetene skred frem, ble ofrene skutt, slått ihjel eller druknet i Seinen. I oktober 1996 ble en rekke eksemplarer av den algirske avisen Liberté, som i anledning 35-årsdagen skrev om Maurice Papons rolle under hendelsene, beslaglagt av tollmyndighetene på flyplassen i Lyon. Selv om også dekningen i fransk presse var svært begrenset inntil mange år senere, har mange efterhvert tatt til orde for offentlighet omkring hendelsene. På 40 års-dagen, den 17. oktober 2001, avduket den daværende borgermester i Paris en minnetavle ved Pont Saint-Michel. Tilsvarende minnesmerker er å finne i Aubervilliers og Saint-Denis. Kristin Hatledal. Kristin Hatledal (født 14. april 1983 i Stryn) er en norsk historiker, lektor og tidligere langrennsløper. Hun har skrevet boka "Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner" (Samlaget, 2011) Smørfisker. Smørfisker (Stromateidae) er en fiskefamilie bestående av 17 arter i tre slekter av ordenen piggfinnefisker. Fiskene er utbredt langs kysten av Amerika, Vest-Afrika samt Sør-Asia. Escolar. Escolar ("Lepidocybium flavobrunneum") er en benfiskart i familien havgjedder, i gruppen makrellfisker under ordenen av piggfinnefisker. Escolar kalles misvisende for «smørfisk», som er en helt annen fiskefamilie (smørfisker) Escolar finnes på 200–900 meters dyp i tropiske og tempererte farvann, og kan bli over to meter lang og veie 45 kilo. Fisken er populær som matfisk som blant annet sushi. Fisken inneholder opp til 20% av fettypen voksestere, som er ufordøyelig for mennesker, og kan gi fettdiare og matforgiftning ved spising ubehandlet i større mengder. Fisken bør behandles slik at fettet fjernes. Fisken har grunnet dette blitt forbudt å selge i Italia og Japan. Mattilsynet i Norge, Sverige og Danmark har kommet med advarsler mot å spise fisken rå. Indias Grand Prix 2011. Indias Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp som ble arrangert 30. oktober 2011 på Buddh International Circuit i Greater Noida, Uttar Pradesh, India. Det var være den syttende runden av Formel 1-sesongen 2011, og det første Formel 1-løpet i India. Løpet ble vunnet av Red Bull-føreren Sebastian Vettel, som ledet løpet fra start til mål, etter å ha startet fra pole position. På andreplass kom Jenson Button i McLaren, mens Fernando Alonso i Ferrari tok den tredje pallplassen. Santiago (Nuevo León). Santiago er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Nuevo León. Den ligger like sør for Monterrey, og utgjør en del av denne byens storbyområde. Santiago kommune hadde innbyggere i 2010, mens selve byen hadde innbyggere. Kommunens geografi er prega av at den befinner seg midt i Østlige Sierra Madre, og det er store høydeforskjeller: kommunens laveste punkt er om lag 300 moh, mens den høyeste toppen ligger på rundt moh. Fossen Cola de Caballo («Hestehalen») er en populær turistattraksjon. Santiago fikk status som «Pueblo Mágico» i 2006. Singel 24-7. "Singel 24-7" var en norsk Big Brother-lignende reality-serie som ble sendt på TV3 våren 2004. Lasse Hallberg og Rubicon TV stod bak produksjonen, mens Trygve Rønningen var programleder. Konseptet bestod av at 12 single personer, som var på utkikk etter noen dele noen av livet med, skulle flytte inn i et stort hus på Fornebu i håp om å finne tonen med noen. Deltakerne ble overvåket døgnet rundt. Programmet var TV3s storsatsing våren 2004, men ble ingen stor publikumssuksess og fikk dårlig omtale av TV-anmelderne. Premieren ble sett av 252 000, men etter det sank seertallene forholdsvis mye og seersnittet for hele serien ble på 94 000. Om programmet. Programmer bestod av 12 single personer som var på utkikk etter noen dele noen av livet med. 10 av disse bodde parvis mens to utfordrere bodde på hybel. Deltakerne skulle drive en nesten vanlig husholdning. De måtte både gå på jobb om morgenen og gjøre innkjøp hver fredag. Ingen av deltakerne ble stemt ut. Imidlertid kunne seerne hver uke være med på å påvirke hvem deltakerne skulle bo sammen med. Seerne var også med på å påvirke hvilket par som til slutt skulle vinne ved å stemme på sine favorittdeltakere. På torsdager var det direktesendinger hvor to av parene ble splittet ved at hybelboerne byttet plass med to av de andre deltakerne. De to singelutfordrerne fikk hver uke en oppgave hvor de konkurrerte mot hverandre. Den som vant fikk selv bestemme hvem han eller hun skulle bo sammen med. Vinneren fikk også ta med seg sin utkårede på en romantisk date. Programmet ble sendt alle ukedager kl. 20:00 og hadde en varighet på ca 1 time. På torsdager hadde programmet en varighet på 1 1/2 time, inkluderte 1 time live-sending. Fredagssendingene gikk kl 22:00 og søndagssendingene kl 19:00. På mandager var programmet forlenget med en halvtime, 20.00 – 21.30 der Cecilie Grønli viste mye av det seerne ikke fikk sett i de daglige programmene. Morsomme klipp, tabber osv. Over 3000 søkte om å få delta i serien. Jerez de García Salinas. Jerez de García Salinas er en by og administrasjonssentrum i Jerez kommune i den meksikanske delstaten Zacatecas. Den befinner seg om lag 56 km sørvest for delstatshovedstaden Zacatecas. Jerez de García Salinas hadde 43 064 innbyggere i 2010. Den er en av delstatens viktigste økonomiske og kulturelle sentrum. Jerez de García Salinas er kjent for sine vakre gårder. I 2007 fikk den status som «Pueblo Mágico» på grunn av stedets tradisjoner, legender og arkitektur. Byen er oppkalt etter den spanske byen Jerez de la Frontera. I 1952 fikk den tillegget «de García Salinas» til ære for politikeren Francisco García Salinas, som ble født i byen. Jerez (Zacatecas). Jerez er en kommune i den meksikanske delstaten Zacatecas. Den hadde 57 610 innbyggere i 2010. Den grenser til kommunene Fresnillo, Calera, Zacatecas, Villanueva, Tepetongo, Valparaíso og Susticacán. Kommunens administrasjonssentrum er byen Jerez de García Salinas. Det nest største stedet er landsbyen Ermita de Guadalupe. Benjamin-skalaen. Benjamin-skalaen ("Benjamin scale"), egentlig Harry Benjamins "Sex Orientation Scale" (S.O.S.), var et forsøk på å klassifisere og forstå ulike typer transvestisme og transseksualisme hos personer av biologisk hankjønn, utarbeidet av den tysk-amerikanske legen Harry Benjamin. Skalaen var inndelt i syv punkter, med tre punkter for ulike typer transvestisme, tre for transseksualisme og en for typiske menn. Den var en analogi til Kinsey-skalaen for seksuell orientering. På samme måte som Kinseys forståelse av seksuell orientering, forsto Benjamin kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som et spektrum eller kontinuum med mange variasjoner, og langt flere enn de som var definert i skalaen. Formålet med skalaen var å lege en enkel, rasjonell og klinisk praktisk måte å diagnostisere ulike typer transseksualisme og skille mellom pasienter som trengte behandling med hormonterapi og/eller kirurgi og de som ikke trengte det. Benjamin-skalaen som sådan brukes ikke lenger i behandling av personer med kjønnsidentitetsforstyrrelser og regnes i seg selv som foreldet, selv om endel av innsiktene fortsatt er gyldige. Dagens faglige syn skiller seg fra skalaen gjennom at seksuell orientering ikke lenger brukes som et kriterium for diagnostisering eller for å skille mellom former for transseksualisme, transvestisme eller andre typer kjønnsadferd. Seksuell orientering anses i dag som et separat fenomen uten direkte tilknytning til kjønnsidentitetstematikk. I dag regnes heller ikke fetisjistisk transvestisme som del av kjønnsidentitetsspekteret, men som et separat fenomen. Medisinsk plaster. Medisinsk plaster er en form for administrasjon av legemidler, der et plaster med en aktiv substans festes på huden, slik at substansen absorberes av kroppen den veien. Denne type administrasjon av legemidler har blitt mer vanlig de siste årene, og kan være hensiktsmessig bl.a. når pasienten kaster opp eller av ulike grunner ikke kan ta legemidler i tablettform. En del medikamenter kan det også være mer skånsomt å innta i plasterform enn tablettform. 4. serierunde i Toppserien 2011. 4. serierunde i Toppserien 2011 ble spilt mandag den 25. april, andre påskedag. Du Xunhe. Du Xunhe (kinesisk: 杜荀鶴, pinyin: "Dù Xúnhè", født i 846 i Shitai i dagens provins Anhui i Kina, død i 904) var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. Ett av hans dikt er tatt med i 1700-talls-antologien 300 Tang-dikt. Det er blitt oversatt til engelsk av Witter Bynner som «A Sigh in the Spring Palace». Du Xunhe var sønn av dikteren Du Mu. De kaldeiske orakler. "De kaldeiske orakler" er en religiøs tekst fra 100-tallet, av ukjent opphav og bare bevart indirekte gjennom sitater i senere tekster, særlig i nyplatonikernes mange kommentarer til teksten. Teksten er en framstilling av gudeverdenen og de høyere makter, og av menneskets plass i universet. Innholdet er en synkretistisk blanding av nyplatonismen og inntrykk fra persisk og babylonsk tenkning. I henhold til navnet skal teksten ha sitt opphav i Kaldea, og i det bysantinske forfatterleksikonet Suda blir teksten tilskrevet "Julian Kaldeeren" og hans sønn "Julian Teurgen", som skal ha levd på Marcus Aurelius' (121-180) tid, og antagelig var fra Syria. Suda omtaler Julian den eldre som «både kaldeer og filosof», men ettersom tilnavnet «kaldeer» i senantikken ble oppfattet som et synonym for "magiker", kan dette like gjerne referere til seniors allsidige aktiviteter. Ifølge Suda skal junior også være forfatteren av to andre verk, som er tapt: "Teurgika" og "Om de hellige ritene". Disse to tekstene skal ha vært med tekniske introduksjoner til ulike riter, mens "De kaldeiske orakler" først og fremst skildrer gudene. Det var tilsynelatende også de to Julian som introduserte den religiøse praksisen teurgi, den ideen av sjelen kunne renses gjennom hellige riter som frigjorde sjelen fra sitt materielle skall, og løftet den opp til en guddommelig forening. Gudehierarkiet i "De kaldeiske orakler" er et karakteristisk eksempel på senantikkens religiøse retninger: «ein svært utarbeidd, strengt hierarkisk og til tider utilgjengeleg metafysikk, som ofte rydda scena for særeigne gudomlege vesen som var halvt mytologiske, halvt abstrakte. Videre framheva dei ei kraftig nedvurdering av den materielle eksistensen og ei dualistisk forståing av den menneskelege natur der sjela eller sinnet er sedde som guddomlege element fanga i ein materiell kropp.» I mysteria er gudeverdenen sammensatt av et høyeste prinsipp, utenfor alt. Under denne kommer en annen gud, som er «eit Demiurgisk Sinn. Der den første guden ganske enkelt "tenker" Ideane og den noetiske røynda, er det oppgåva til det Demiurgiske Sinn å forme den noetiske røynda ut frå desse Ideane.» Mellom den ideelle og den utførende guddommen finnes en tredje guddom, en feminin og skapende kraft som er skaperen av de individuelle sjelene. Nyplatonikerne regnet "De kaldeiske orakler" som et grunnleggende og autoritativt skrift, noe som blant annet kommer til uttrykk i tittelen på verket "Om samsvaret mellom Orfeus, Pythagoras og Platon angående De kaldeiske orakler", et verk som nå er tapt, og som både Proklos og hans lærer Syrianos blir nevnt som forfattere av. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Nyplatonismen", 2010. Kuben yrkesarena. Kuben yrkesarena i 2012, et år før åpning Kuben yrkesarena er et kompetansesenter for yrksefaglig opplæring under bygging i Kabelgata ved Økern næringspark i Bydel Bjerke. Bygget vil bli om lag 35 000 m². Utdanningsetaten i Oslo omtaler yrkesarenaen som "Oslo kommunes storsatsing på yrkesfaglig opplæring". Plasseringen på Økern, som nærmeste nabo til Hotell 33 og tett på bedrifter og opplæringskontor, er tenkt å legge til rette for et unikt og tett samarbeid med bransjen. Kuben yrkesarena skal inneholde tre opplæringsinstitusjoner. Den største aktøren er Kuben videregående skole som skal erstatte mesteparten av Sogn videregående skole, som samtidig avvikles. Skolen vil få rundt 1 000 elever. Fagskolen i Oslo skal flyttes fra Sofienberg videregående skole og vil ha ca 350 elever. Fra Fossum på Stovner blir Lærlingsenteret i Oslo også flyttet til det nye senteret. Todos Santos (Baja California Sur). Todos Santos er en landsby i La Paz kommune i den meksikanske delstaten Baja California Sur. Den ligger 3 km fra Stillehavet, 81 km fra byen La Paz og 75 km fra Cabo San Lucas. Landsbyen har 5 148 innbyggere (2010), og er kommunens nest mest befolka sted. Det er en rekke fine strender nær Todos Santos, og stedet er et populært turistmål. I 2006 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Trond Nordseth. Trond Nordseth (født 5. januar 1974) er en tidligere norsk fotballspiller fra Sparbu i Steinkjer. Nordseth startet karrieren i Sparbu og spilte i Steinkjer og Byåsen før han ble solgt til Start etter 1998-sesongen for 1 million, en forholdsvis høy sum den gangen. I Start ble han klubbens toppscorer med 12 mål og var svært delaktig i opprykket i debutsesongen, men klarte ikke helt å innfri i Eliteserien. Etter tre sesonger i Kristiansand gikk han gratis til Romerike da Start slet økonomisk og måtte løse en rekke spillere fra kontrakten. Han har senere spilt i skotske St. Johnstone og Levanger. Capulálpam de Méndez. Capulálpam de Méndez er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Oaxaca. Landsbyen hadde 1 318 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 1 467 innbyggere. Kirken i Capulálpam de Méndez Capulálpam har bevart tradisjonene sine, deriblant musikken og de tradisjonelle medisinene. Den har derfor fått status som «Pueblo Mágico». Landsbyen har en kirke fra 1500-tallet. «Méndez» i navnet er til ære for den liberale politikeren fra Oaxaca Miguel Méndez Hernández, som samarbeida med Benito Juárez. Baryancistrus xanthellus. "Baryancistrus xanthellus" (L018, L081, L085, L177, LDA060) er en art av harniskmaller i gruppen Ancistrini. Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som finnes i Rio Xingu i Amazonas-vassdraget. Den blir opptil 22 cm lang SL. "Baryancistrus xanthellus" er på grunn av sitt spesielle utseende en populær akvariefisk, og har fram til arten ble beskrevet i 2011 gått under forskjellige L-numre, samt det engelske populærnavnet «gold nugget» eller «golden nugget» i akvariehandelen. L-numre. De forskjellige L-numrene beskriver forskjellige populasjoner av arten, skjønt L018 og L085 har blitt brukt om samme populasjoner men fisk hvor L018 har blitt brukt om ungfisk mens L085 har blitt brukt om voksne individer. Før arten ble beskrevet rådet det usikkerhet i akvariemiljøet om det var snakk om forskjellige arter eller forskjellige populasjoner av samme art. Hohensalzburg. Festningen Hohensalzburg sett fra Gaisberg Hohensalzburg er en borg i Salzburg. Den ligger på høyden Festungsberg over byen. Dette er Europas største festningsanlegg fra det 11. århundre, den største bevarte borgen i Mellomeuropa, og med 950 000 besøkende årlig er den Østerrikes best besøkte severdighet utenfor Wien. Tapijulapa. Tapijulapa er en landsby i Tacotalpa kommune i den meksikanske delstaten Tabasco. Den hadde 2 921 innbyggere i 2010. Landsbyen ligger mellom elvene Oxolotán og Amatán. Den var administrasjonssentrum i kommunen fra 1936 til 1938. Landsbyen har brosteinsbelagte gater og hvitmalte hus med rød takstein. Andre turistattraksjoner i kommunen er hulene Sardinas Ciegas og Cuesta Chica, samt økoparken Kolem-Jaa. I 2010 fikk Tapijulapa status som «Pueblo Mágico». Navnet Tapijulapa kommer fra nahuatl Tlalpilxoloapan. Gao Shi. Gao Shi (kinesisk: 高適, pinyin: "Gāo Shì", Wade-Giles: "Kao Shih", født 702 i Hunan, død 765), var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. Noen av hans dikt er med i den kjente 1700-tallsantologien 300 Tang-dikt. Gao ble sekretær i militæret og hadde en fremgangsrik karriere. Gao Shi var en av deltagerne i vinhandlerkonkurransen sammen med Wang Zhihuan og Wang Changling. Tepoztlán. Tepoztlán er en landsby og en kommune nord i den meksikanske delstaten Morelos. Selve landsbyen hadde 14 130 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 41 629 innbyggere. Kommunen grenser til Det føderale distriktet (Milpa Alta) i nord, Tlalnepantla i nordøst, Tlayacapan i øst, Yautepec i sørøst, Jiutepec i sør, og Cuernavaca og Huitzilac i nordvest. Tepoztlán er et populært turistmål, særlig på grunn av sin nærhet til Mexico by. På en fjelltopp med utsikt over byen ligger det arkeologiske funnstedet El Tepozteco. En annen attraksjon i Tepoztlán er Dominico de la Natividad-klosteret. Landsbyen fikk status som «Pueblo Mágico» i 2002. I 2009 mista den statusen som følge av at den ikke lenger oppfylte krava, men i 2010 ble den tatt opp igjen i programmet. Navnet Tepoztlán kommer fra nahuatl og betyr «Kobberstedet». Vasilij II av Russland. Vasilij II (f. 1415 d. 1462) var storfyste av Moskva fra 1425 til sin død. Han var sønn av Vasilij I og Sofia Vitovtovna. Vasilij I av Russland. Vasilij I (1371–1425) var storfyrste av Moskva og sønn av Dmitrij Donskoj. Gihon. Gihon er navnet på den andre elven som er nevnt i 1. Mosebok kapittel 2. Gihon er nevnt som en av fire elver sammen med Tigris (Hiddekel), Eufrat og Pisjon. Disse elvene sies å ha sitt utspring fra enkelt elv i Edens hage. Navnet Gihon kan tolkes som «strømmende». Som sådan kan den lett bli identifisert med Karkheh eller med Karun, to elver som deler sitt utløp med Tigris og Eufrat i Iran. Naturveiledning. Naturveiledning er kunnskapsformidling om natur. Naturveieldning er først og fremst et holdningsskapende arbeid som skal øke forståelsen for hvordan ting henger sammen i naturen og bidra til økt respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljø. Holdningsskapende arbeid, herunder veiledning og informasjon, er en viktig del av naturforvaltningspolitikken i Norge. Naturveiledningen foregår aller helst ute i naturen hvor det legges vekt på praktisk deltagelse, gode opplevelser og refleksjoner. Bålet og ”den gode historien” er viktige virkemidler i naturveiledningen. Naturveiledning drives av flere. I statlig regi drives det nå blant annet naturveiledning fra de to villreinsentrene på Skinnarbu og Hjerkinn, fra Kunnskapssenter for laks og vannmiljø i Namsos og fra Bø i Telemark. I Jotunheiemen og Femundsmarka drives det også naturveiledning i sommersesongen. Alle disse naturveilederne er ansatt i Statens naturoppsyn (SNO). Det drives også naturveiledning ved nasjonalparksentrene, ved museer og gjennom ideelle organisasjoner. En viktig målgruppe for naturveieldningen er barn, unge og lærere i skoleverket. De fleste opplegg som utarbeides tar derfor utgangspunkt i gjeldende lærerplaner. Andre målgrupper er besøkende ved nasjonalparksentrene og andre naturinformasjonssentre samt ulik lag, organisasjoner og næringsliv. Det er utarbeidet et strateginotat om naturveiledning og Direktoratet for naturforvaltning / Statens naturoppsyn vedtok våren 2010 en egen naturveilederpolicy. Kilder. Naturitas AS, Naturveiledning i Norge, Røros oktober 2008 Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn, Policy for naturveiledning, april 2010 Menneskelopper. Menneskelopper ("Pulex irritans") er en art lopper, det vil si blodsugende insekter, som kan leve på mennesker. Arten var utbredt over hele verden før, men den regnes som utryddet i Norge siden 1950 på grunn av større reinslighet. Mennesker kan likevel bli bitt av hønselopper og kattelopper. Rotte- og menenskelopper spredte smittestoffet til svartedauden, en pest som kom til Norge 1349. Mennskelopper kan hoppe inntil 30 cm i ett sprang og har blitt brukt i tradisjonelt loppesirkus. Jane Lynch. Jane Lynch (født 14. juli 1960) er en amerikansk komiker, skuespiller og sanger. Hun har spilt i flere TV-serier og filmer. For rollen som Sue Sylvester vant hun en Golden Globe i 2010 for beste kvinnelige birolle i miniserie eller TV-film, en pris hun også ble nominert til året før. For denne rollen vant Lynch i 2010 også Emmy, Satellite Award og Screen Actors Guild Award. Alf Mathisen. Alf Mathisen (født 4. desember 1930) er en tidligere norsk fotballspiller og -leder. Mathisen spilte i Lyngdal og Ulf Sandnes før han gikk til Start. Her spilte han resten av sin karriere og var også oppmann i klubben i en årrekke. Han er tildelt Start gullmerke. Hans sønner Svein og Kåre Petter spilte også for Start, det samme gjør Sveins sønn Jesper. Alfonso IV av Portugal. Alfonso IV av Portugal (født 8. februar 1291, død 28. mai 1357) var konge av Portugal fra 1325 til sin død. Som konge blir Alfonso husket som soldat og tapper general, og fikk tilnavnet «Den modige» ("O Bravo"). Inquiry (filosofitidsskrift). "Inquiry" () er et engelsksproglig filosofitidsskrift som blir publisert av Routledge i 6 utgaver hvert år. Tidsskriftet ble startet av Arne Næss i 1958. Paul Aklestad. Paul Andreas Jetmundsen Aklestad (født 18. desember 1837, død 21. mai 1924) var en norsk lærer, bonde og politiker som representerte Venstre på Stortinget fra 1889 til 1909. Paul Aklestad var født på Aklestad i Hjørundfjord i nåværende Ørsta kommune. Paul Aklestad gikk i lære 6 uker en vinter hos klokker Lars Olaus Strømme på gården Haukås i Ørskog, for å bli lærer, og ble deretter tilsatt som lærer i Hjørundfjord fra 1854. Han arbeidet som omgangsskolelærer til 1863. I åren 1863 til 1871 drev han bnr 2 på Kvistad. I 1871 fikk han kjøpe farsgarden på Aklestad fra den eldre broren Ingebrigt. Paul Aklestad kom tidlig med i herredsstyret i Hjørundfjord kommune. I åren 1866 til 1910 var han medlem i herredsstyret, og ordfører i åren 1870-1898. Han hadde også ellers stor respekt hos sine sambygdinger, og ble brukt i alle slags tillitsverv. Han var for eksempel formann og kasserer i Hjørundfjord Sparebank fra opprettelsen i 1880 til 1889. Paul Aklestad ble valgt inn på Stortinget fra Romsdals Amt i 1889, og ble gjenvalgt 6 ganger deretter, og satt på Stortinget til 1909. Simeon av Russland. Simeon av Moskva (f. 1316, d. 27. april 1353) var en storfyrste av Moskva og Vladimir. Simeon var den eldste sønnen til Ivan I. Eyter å ha blitt storfyrste av Moskva (1340) fikk han tilatelse fra den Gyldne horde å innta den fyrsetlige tronen i Vladimir (1341). I sin utenrkespolitikk orienterte han seg rundt Horden og førte kamp mot Litauen (felttoget til Smolensk i 1351). Hans felttog mot Torzhok (1341) styrket hans makt i Novgorod. ICIUM. ICIUM Wonderworld of Ice ICIUM er en årlig, sesongbasert underholdningspark bygget av is og snø i Levi i Finland. Den første parken åpnet 18. desember 2010. Parken viser frem is- og snøskulpturer på et område på én hektar. ICIUM er bygd av kinesiske isskulptører fra byen Harbin i Nord-Kina, hvor en årlig internasjonal snø- og isfestival har blitt holdt siden 1963. Mer enn 10 000 kubikkmeter snø ble brukt under konstruksjonen av den første ICIUM-parken i 2010. Bygningsarbeiderne løftet mer enn 600 kubikkmeter av is fra elven Ounasjoki som ble brukt til å lage skulpturene. Hovedattraksjoner. Folkekunstnere fra Beijing var også til stede under ICIUM for å vise hvordan tradisjonell kinesisk folkekunst som å veve strå, male flasker og jobbe med deig. Maskoten til ICIUM. Parken er tematisert rundt eventyrene til en panda ved navn Ming Ming. Besøkende kan følge Ming Ming på hans vei hjem for å finne familien sin. Donatas Vencevičius. Donatas Vencevičius (født 28. november 1973) er en fotballtrener og tidligere fotballspiller fra Litauen. Vencevičius startet karrieren i Žalgiris Vilnius i hjemlandet der han ble seriemester i 1992 og cupmester i 1991, 93 og 94. Han spilte to sesonger (1997–99) i polske Polonia Warszawa før han gikk til FC København der han ble seriemester i 2001. Vencevičius hadde deretter et kort opphold i Start i 2002, en sesong som endte med nedrykk. Senere har han spilt i svenske GIF Sundsvall og maltesiske Marsaxlokk før han la opp i 2007. Vencevičius er nå trener for polske Wigry Suwałki og assistenttrener for, der han også fikk 33 kamper som spiller. Skyggesiden. "Skyggesiden" () er en svensk dramafilm basert på romanen "Svinalängorna" av Susanna Alakoski. Manusforfatter er Lolita Ray og Pernilla August, som også regisserte filmen. Filmen hadde premiere i Sverige 10. desember 2010, og i Norge 25. desember samme år. "Skyggesiden" var Sveriges bidrag til Oscar-gallaens pris for beste fremmedspråklige film. 17. oktober 2011 ble filmen tildelt Nordisk Råds filmpris. Handling. Filmen følger den unge kvinnen Lena, som sammen med sine finske foreldre bosatte seg på lille plassen Fridheim i Ystad på 60-tallet, en plass befolket hovedsakelig av innvandrerfamilier og lavinntektsmottakere, som av kommunen etterhvert fikk kallenavnet "Svinalängorna" («Svinebrakkene»). Etter Leenas mørke oppvekst, preget av mishandling og alkoholisme i hjemmet, har hun slitt med de vonde minnene. I en alder av 34 blir hun en morgen rett før jul oppringt av et sykehus i hjembyen, som kan fortelle at hennes mor ligger for døden. Lena finner ut at hun for første gang i livet blir nødt til å konfrontere moren. For å kunne gå videre i livet, må hun ta et oppgjør med den vonde fortiden. Scott Vernon. Scott Malcolm Vernon (født 13. desember 1983 i Manchester i England) er en engelsk fotballspiller som fra sesongen 2010-2011 spiller for Scottish Premier League-klubben Aberdeen. Carol Huynh. Carol Huynh (født 16. november 1980) er en canadisk bryter som bryter i fri-stil i 48-kilosklassen. Hun representerte Canada under Sommer-OL 2008 der hun tok gullmedaljen. Kaori Icho. Kaori Icho (født 13. juni 1984) er en japansk bryter som bryter i fri-stil i 63-kilosklassen. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 der hun tok gullmedaljen. Hun har også gull fra samme klasse under Sommer-OL 2004. Marek Lemsalu. Marek Lemsalu (født 24. november 1972) er en tidligere fotballspiller fra Estland. Lemsalu spilte i Tallinna Sport og Flora Tallinn i hjemlandet og tyske Mainz 05 før han dro til Norge, hvor han spilte i Strømsgodset, Start (2001) og fire sesonger (2002–05) i Bryne før karrieren ble avsluttet i Levadia Tallinn i hjemlandet. I perioden 1992–2007 spilte han 86 og scoret tre mål. Im Dong-hyun. Im Dong-hyun (født 12. mai 1986) er en sørkoreansk, profesjonell bueskytter. Hans største internasjonale resultat da han representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull i lagkonkurransen sammen med Lee Chang-hwan og Park Kyung-mo. Under rangeringsskytingen ved sommer-OL 2012 satte han ny verdensrekord individuelt med 699 poeng. Han hadde selv den gamle rekorden med 696 poeng. I tillegg satte det sørkoreanske laget ny verdensrekord for lag, med 2087 poeng. Laget bestod av Dong-hyun, Kim Bubmin og Oh Jin-hyek. De slo den tidligere verdensrekorden med 18 poeng. Viktor Ruban. Viktor Hennadijovytsj Ruban (ukrainsk Віктор Геннадійович Рубан; født 24. mai 1981) er en ukrainsk, profesjonell bueskyter. Hans største internasjonale resultat da han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull individuelt foran Park Kyung-mo og Bair Badenov. Svinalängorna. Svinalängorna en en bok av Susanna Alakoski. Den kom ut i 2006 og fikk Augustprisen samme år. I 2007 ble den oversatt til finsk av Katriina Savolainen, under tittelen "Sikalat". Langfilmen "Svinalängorna", i regi av Pernilla August, hadde premiere høsten 2010. Filmen vant Nordisk Råds filmpris 2011. DS «Thyra» (1901). DS «Thyra» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 39. Hun ble levert til reder William Hansen i oktober 1901. Skipet hadde flere eiere frem til hun ble hugget i Hamburg i 1955. Koshaer. Koshaene (også skrevet "kosa", sanskrit कोश, IAST: kosa), vanligvis gjengitt som «kappe» eller «lag», er fellesbetegnelsen på de fem lagene av uvitenhet som dekker Atman, eller Sjelen, ifølge vedantisk filosofi. De blir ofte framstilt som lagene i en løk. Ifølge Vedanta defineres en vis mann som den som kan skille mellom selvet og koshasene, som er ikke-selv. Bjørn Bandlien. Bjørn Bandlien (født 9. november 1972) er en norsk sakprosaforfatter og historiker, som er tilknyttet Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, som postdoktor. Bandlien har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo (1998) og ble dr.philos. samme sted (2005). Han har middelalderhistorie som sitt spesialfelt. I 2012 utgav han en biografi om dronning Eufemia. Balchenfjella. Balchenfjella er et fjellparti i den østlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger øst for Byrdbreen og høyeste punkt måler 2820 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter flypioneren Bernt Balchen (1899–1973) som i 1929 gjennomførte den første flygningen til Sørpolen med Richard E. Byrd. Bergersenfjella. Bergersenfjella er et fjellparti i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger vest for Byrdbreen og høyeste punkt måler 3170 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter statsråd Birger Bergersen (1891–1977), president i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen 1947–53. Anvendt psykologi. Anvendt psykologi er bruken av psykologiske teorier for å løse praktiske problemer i samfunnet, eksempelvis innen områder som psykisk helse, ledelse, utdannelse, helse, produktdesign, ergonomi og jus. Psykologi anses opprinnelig som en samfunnsvitenskap, men har i det 20. århundre fått en rekke praktiske anvendelser på ulike områder av samfunnet. Anvendt psykologi omfatter bl.a. disipliner som klinisk psykologi, organisasjonspsykologi og rettspsykologi. I tillegg har en rekke psykologiske disipliner anvendte underdisipliner (eks. anvendt sosialpsykologi). Anvendt psykologi går tilbake til William Stern. I dag har de forskjellige anvendte områdene av psykologien spesialisert seg videre i hver sin retning i en slik grad at anvendt psykologi ikke lenger kan forstås som et enhetlig fag, men bare som et paraplybegrep. Psykologifaget deles i dag som regel i to hovedgrupper, teoretisk psykologi (dvs. psykologi som samfunnsvitenskap) og anvendt psykologi, hvor sistnevnte består av mange ulike disipliner og profesjoner. Kritikk av den praktiske fornuft. "Kritikk av den praktiske fornuft" (tysk: "Kritik der praktischen Vernunft") er et moralfilosofisk verk av Immanuel Kant, som er den andre av hans tre «kritikker». Begrepet «kritikk» brukes i denne sammenhengen som et synonym for «analyse» eller «undersøkning». Verket har hatt stor innflytelse på den akademiske moralfilosofien; særlig Johann Gottlieb Fichte videreutviklet Kants idéer i sin "Wissenschaftslehre". I det 20. århundre var Kants kritikk et hyppig sitert verk innenfor deontologisk moralfilosofi. Bokens sentrale tema er den praktiske fornuft, det vil si fornuft i egenskap av praktisk handlingsmotivasjon og bruk av vilje. Boken behandler også det sentrale emnet i "Grunnlegging av moralens metafysikk", nemlig «moralens høyeste prinsipp». Kant legger også frem et argument om at fri vilje ikke er uforenlig med determinisme. Hestesport under Panamerikanske leker 2011. Hestesport under Panamerikanske leker 2011. Hestesport var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om seks titler, tre individuelle og tre lagkonkurranser, i dressur, sprangridning og feltritt. Andreas Fjeldstad. Andreas Fjeldstad (født 8. juni 1992) er en norsk fotballspiller som er keeper som for øyebilkket er kontrakt løs spillte sist for . Fjeldstad var keeper på LSKs juniorlag, men da Stefán Logi Magnússon måtte stå over en kamp på grunn av rødt kort, ble Fjeldstad valgt fremfor andrekeeperen da han fortsatt var juniorkeeper. Fjeldstad fikk sin debut for LSKs a-lag mot Viking på Åråsen 3. juli 2011. Den unge keeperen stod hele kampen, en mer enn godkjent debut. Lillestrøm vant forøvrig kampen 2-1. Fjeldstad har nå kontrakt med LSK ut 2011. Blantyre (South Lanarkshire). Blantyre (skotsk-gælisk: "Baile an t-Saoir") er en by og burgh i South Lanarkshire, rundt 10 km sørøst for Glasgow, Skottland. Navnet skal stamme fra kumbrisk: "blaen tir", som betyr «på toppen av landet», som siden har blitt gjort skotsk-gælisk. Byen grenser til elvene Clyde i nord og Rotten Calder i vest, Park Burn i øst og elven Rotten Burn i sør. Byen er en del av nabobyen Hamiltons tettstedsområde, som i 2004 hadde totalt 66 500 innbyggere, av disse bodde 17 505 innbyggere i selve Blantyre. Ikke langt fra byen ligger Bothwell Castle fra 1200-tallet. Nikolassee (ortsteil). Nikolassee er en ortsteil i Berlins bydel Steglitz-Zehlendorf. I ortsteilen finnes innsjøen Nikolassee og deler av Schlachtensee som begge er en del av Grunewaldseenkette. Vest i orsteilen ligger Strandbad Wannsee ved Grosser Wannsee. Øya Schwanenwerder ligger i Grosser Wannsee og tilhører ortsteilen. Den tidligere øvings- og konkurransebilveien AVUS (A 115) starter i Nikolassee og går mot nordøst i bydelen. Nikolassee stasjon trafikkeres av S-Bahn-rutene S1 og S7. Historie. Villaområdet Nikolassee ble utbygget i 1901 og området fikk i 1910 status som en prøyssisk landkommune. Nikolassee stasjon ble innviet i 1902 og lå da i et åpent landskap. Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Michael Wigglesworth. Michael Wigglesworth (18. oktober 1631–10. juni 1705) var en puritansk prest og poet under kolonitidens Amerika. Hans dikt "The Day of Doom" («Dommens dag») ble en bestselger et århundre etter at det ble trykket i 1662. Balladediktet er et burlesk sammendrag av kalvinistisk teologi. Familie. Michael Wigglesworth ble født 1631 i Wrawby i Lincolnshire i England. Hans far var Edward Wigglesworth, født i 1603 i Scotton i Lincolnshire, og hans mor var Ester Middlebrook fra Wrawby (født i Batley), og de ble gift 27. oktober 1629 i Wrawby. Familien utvandret til Den nye verden i 1638. De slo seg først ned i Charlestown i nærheten av Boston i Massachusetts, men flyttet snart til New Haven i Connecticut. Da Wigglesworth var ti år gammel ble hans far syk og sengeliggende, noe som tvang ham til å forlate skolen for å hjelpe familien å drive gården. Han kom inn på Harvard Collage, hva som i dag er Harvard University, i 1651 og underviste selv der fram til 1654, tidvis holdt han prekener i Charlestown og Malden i Massachusetts. Han ble prest i Malden i 1654, men ikke skikkelig ordinert før i 1656. Verker. Wigglesworth trodde at han var i all vesentlig ikke verdig i å tro på Gud som et resultat av alene å være et menneske. Da gjennomgikk en rekke nattlige utslipp tidlig i livet var han deretter overbevist om hans egen fordømmelse. Gjennom hans dagbøker, nedtegnet han sin strid med å forbli ren og god, til tross for jevnlig havne tilbake til hva han så på som en manns naturlige fordervelse. Da Wigglesworth ble prest i kirken, ble snart beseiret med psykosomatisk forstyrrelse hvor han følte at han kunne gjøre alt, unntatt å holde preken. Hans forvirrende og skuffede menighet valgte å finne en erstatning for Wigglesworth, en navnløs predikat som kom til å underslå midler fra kirken. Deretter ble Wigglesworth gjeninnsatt og oppmuntret til å gjenoppta prestens plikter. I sine dagbøker uttrykte han en overveldende følelse av underlegenhet. Først med hans nektelse å akseptere presidentskapet til Harvard grunnet hans manglende selvtillit, og på nytt da han giftet seg med sin kusine, ettersom han ifølge seg selv ikke var flink nok til å finne seg en annen kvinne. Likevel kom han til å gifte seg hele tre ganger: Mary Reyner i 1655, Martha Mudge i 1679 og Sybil (Avery) Spearhawk i 1691. En datter, Mercy Wigglesworth, ble født 21. februar 1655. Med sin andre hustru fikk han seks barn, inkludert Samuel Wigglesworth som ble født en gang rundt 1689. Hans yngste sønn som han fikk med sin tredje kone var presten Edward Wigglesworth (1693–1765) som fikk flere avkom med samme navn. Sønnen Samuel fikk tolv barn, inkludert en som også ble hetende Edward Wigglesworth (1741–1826) og som ble oberst i den amerikanske uavhengighetskrigen. Dommedag og andre dikt. I 1662 utga han "The Day of Doom or a Poetical Description of the Great and Last Judgment" («Dommedag eller en Poetisk beskrivelse av den store og siste dommen»), et «burlesk sammendrag av kalvinistisk teologi,» i henhold til antologien "Colonial Prose and Poetry" (1903), og som var «gjennomsyret av en puritansk holdning», som «oppnådde øyeblikkelig en fenomenal popularitet. Atten hundre kopier ble solgt i løpet av et år, ti utgaver før 1760, og for det neste århundret holdt det en sikker plass i puritanske husholdninger [i New England]. Så sent som i 1828 ble det hevdet at det var mange eldre personer som fortsatt levde som kunne gjenta det, da det hadde blitt pugget utenat sammen med deres katekismus; og jo mer vidt man leser i de omfangsrike prekener fra denne generasjonen, jo mer rettferdig vil dens representasjon av den rådende teologi i New England framstå.» Hver vers ble fulgt av en marganmerkning til et egnet sitat fra Bibelen, denne fra Lukasevangeliet 12:19. Til tross for den strenge fordømmelse av syndere og de fryktelige bildene av fordømmelse i Dommedagsdiktet, var dets forfatter kjent som en «godslig filantrop, så munter at noen av hans venner mente han ikke kunne være så syk som han forsikret. Doktor Peabody pleide å kalle ham ‘en mann av saligprisninger’, som ikke bare voktet alene de åndelige men også de fysiske behovene til hans flokk, og hadde studert medisin for den hensikt,» i henhold til "Colonial Prose and Poetry". Andr verker av Wigglesworth inkluderte "Meat out of the Eater", og "God's Controversy with New England", (1662). Det sistnevnte diktet var upublisert, men hadde dog en lengre kommentar om puritanernes frykt som de ville bli rammet av Gud for sine synder. Niandra Lades and Usually Just a T-Shirt. "Niandra Lades and Usually Just a T-Shirt" er det første studioalbumet av den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet ble gitt hovedsakelig ut fordi Frusciante, som nå nøt suksess med Red Hot Chili Peppers, fikk oppfordringer av hans venner til å lage et album, som klaget over dagens musikk tilbud. "Niandra Lades and Usually Just a T-Shirt" er et dobbelt album, bestående av 13 låter på den første og 11 på det andre. Albumet består av mange instrumentelle låter, med korte tekster og enkle riffer. På grunn av dårlig salg ble albumet fjernet fra markedet i 1999. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante, unntatt hvor annet er oppgitt. Smile from the Streets You Hold. "Smile from the Streets You Hold" er det andre studioalbumet av den amerikanske musikeren John Frusciante. Sangen «A Fall Thru the Ground» ble spilt inn allerede i 1988, mens resten av albumet ble spilt inn mellom 1994-1997. Under denne perioden misbrukte Frusciante svært mye narkotika, og ga ut albumet hovedsakelig kun for å få «narko-penger». River Phoenix, bror til skuespilleren Joaquin Phoenix, opptrer sammen med Frusciante på «Height Down»'og «Well, I've Been». Albumet ble det fjernet fra markedet i 1998 etter at Frusciante rehabiliterte seg og dro tilbake til Red Hot Chili Peppers. Sporliste. Alle sanger er skrevet av John Frusciante. Albino Bazzana. Albino Bazzana er en italiensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967-1972, med 60. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 38 i storbakken og 52 (av 66 deltakere) i normalbakken. Han ble italiensk mester i skihopping i 1969. Verdensarven i Oseania. UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden. Nedenstående liste tar for seg verdensarvsteder i Oseania. Årstallene i parentes angir når stedene ble oppført verdensarvlisten. Bruno De Zordo. Bruno De Zordo (født 18. november 1941 i Cibiana di Cadore) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1960-1966, med 23. plass i 1961/62 som beste sammenlagtplassering. I VM i Zakopane i 1962 ble han nummer 14 i normalbakken og 39 i storbakken. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 46 av 53 deltakere i normalbakken i Seefeld. Han ble italiensk mester i skihopping i 1962 og 1963. Pisjon. Pisjon omtales i 1. Mosebok som en av fire elver som rant ut fra Edens hage. De andre tre var Eufrat, Gihon og Tigris (Hiddekel). Pisjon kan ikke klart identifiseres. Elven forbindes med landet Havila. (1. Mosebok 2:11) Noen har hevdet at Pisjon er identisk med Nilen. Josefus hevdet at Pisjon var identisk med Ganges. Chile under Panamerikanske leker 2011. Chile under Panamerikanske leker 2011. Chile deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på trettende plass med to gull-, sytten sølv- og tjuefire bronsemedaljer. Guatemala under Panamerikanske leker 2011. Guatemala under Panamerikanske leker 2011. Guatemala deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på ellevte plass med sju gull-, tre sølv- og fem bronsemedaljer. To Record Only Water for Ten Days. "To Record Only Water for Ten Days" er det tredje studioalbumet av den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet inneholder, i motsetning til de to forrige, større bruk av elektronika og New Wave. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante. Stavne bru. Stavne bru er en kombinert jernbanebru og gangbru over Nidelva ved bydelen Stavne like sør for Trondheim sentrum. Dagens bru er en del av Stavne–Leangenbanen og forbinder Stavne med Lerkendal/Tempe og ble bygget med påhengt gangbane i 1956. Den er bygget i en stålkonstruksjon over seks spenn og er tilsammen 186 meter lang. Da Stavne–Leangenbanen ble bygget av tyske okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig ble brua provisorisk oppført med ulike kontruksjoner og stod ferdig i 1944. Den påhengte gangbanen (rød farge, se bilde) er en gangbane for både fotgjengere og syklister, og er en viktig forbindelse for myke trafikanter i aksen mellom Byåsen/Stavne og universitetsområdet på Gløshaugen. Den opprinnelige gangbanen på 1,25 meters bredde fra oppføringen i 1956 ble revet i 1994 til fordel for en ny bane på tre meter og seks tonns akseltrykk oppført samme år. Dino De Zordo. Dino De Zordo (født 15. mai 1937) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1958-1964, med 15. plass i 1960/61 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 9. plass i Bischofshofen 8. januar 1961. Han deltok i VM i 1958 og 1962, med 19. plass i normalbakken i Zakopane i 1962 som beste plassering. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 24. Dino De Zordo ble italiensk mester i skihopping i 1961. 6. divisjon fotball for herrer 2011. 6. divisjon fotball for herrer 2011 er det sjuende nivået i norsk fotball 2011. Avdelingene er inndelt i regionale fotballkretsene. Det er opp til hver enkel fotballkrets å bestemme hvor mange avdelinger det skal være i divisjonen og hvordan opprykk skal avgjøres. Fotballkrets kan selv bestemme hvordan og hvor mange lag som rykker opp til 5. divisjon og ned til eventuell 7. divisjon. Agder. "De tre beste lagene rykker opp til 5. divisjon. Vinnerene av kvartfinalene gikk videre til semifinale. Vinneren av semifinalekampene samt. vinneren av kampen mellom semifinaletaperne rykket opp." Ventotene. Ventotene, i oldtiden kjent som Pandataria eller Pandateria, er en italiensk øy i øygruppen De pontinske øyer i Det tyrrhenske hav mellom Roma og Napoli. Øya utgjør en selvstendig kommune. Den har et areal på 1,5 km² og har 633 innbyggere. Den er av vulkansk opprinnelse, og det høyeste punkt er 133 m.o.h. Det er fergeforbindelse til Formia på fastlandet og til naboøen Ponza. Maisenna. Maisenna eller Maizena er et fint, hvitt pulver som er laget av stivelse fra frøhviten i maiskjernen. I matlaging blir maisenna særlig brukt til jevning og fortykningsmiddel av forskjellige sauser, fruktgrøter, desserter og annet. Stivelsen skal røres ut i kald væske og deretter kokes sammen med retten i minst 1 minutt for å fjerne den lett bitre smaken. Maismel, som er grovere, kalles ofte polentamel. Maismel er tradisjonelt lite brukt i Norge, men fås i dag særlig kjøpt i innvandrerbutikker. Melet blir brukt til å lage maisgrøt, tortillas, maischips, deig til tamale og annet. Historikk og framstilling av maisstivelse og -mel. Maisstivelse ble oppfunnet på 1840-tallet i USA. Til å begynne med ble det bare brukt til å stive tøy og i industrien. Annet. Limet som benyttes i produksjonen av bølgepapp er basert på maisstivelse som er 100% biologisk nedbrytbart. Alternativ til hvete. Fordi maisenna- og maismel er er naturlig fri for gluten, kan de i flere retter erstatte mel av hvete, rug, bygg og havre dersom man ønsker glutenfrikost for folk med glutenintoleranse (cøliaki) og hveteallergi. Heller ikke rismel, bokhvetemel, soyamel, potetmel og johannesbrødkjernemel inneholder gluten. Betegnelser. "Maizena" er opprinnelig et varemerke som ofte oppfattes som et nøytralt ord, det vil si har blitt et degenerert varemerke for maisstivelse generelt. Betegnelsen "maizena", og liknende ord, brukes ofte i Norge, Danmark, Sverige, Nederland, Belgia, Frankrike, Italia, Spania, Sør-Afrika og Indonesia. Maisstivelse kalles gjerne "corn starch" i USA og Canada og "cornflour" i Storbritannia. Caymanøyene under Panamerikanske leker 2011. Caymanøyene under Panamerikanske leker 2011. Caymanøyene deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på femtende plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Al-Islah. Al-Iṣlā (التجمع اليمني للإصلاح; "at-Tajammuʿ al-Yamanī lāl-Iṣlāʿ", Det jemenittiske reformforbundet) er det ledende opposisjonspartiet i Jemen. Ved det senaste parlamentsvalget, 27. april 2003, oppnådde partiet 22,6 % av stemmene og 46 av 301 mandater. Forbundet al-Islah består av tre komponenter. Tyrkisk van-katt. En fem år gammel Tyrkisk van-katt Tyrkisk van-katt omtales ofte som tyrkisk badekatt, og rasen går for å være spesielt glad i å leke i vann. Den er oppkalt etter det geografisk isolerte området rundt Van-sjøen i det sør-østlige Tyrkia, der den har vært holdt som huskatt hundrevis av år. På mange måter minner den om sin landsmann, angorakatten, men er kraftigere bygget og det spesielle pelsmønsteret er lett å kjenne igjen. Lahtis direktbane. Lahtis direktbane er en finsk jernbanestrekning mellom Lahtis og Kervo. Den bir trafikert med blant annet Pendolinotog som oppnår en reisehastighet på 220 km/t og er dermed nordens raskeste jernbanestrekning (2011). Strekningen er bygd for å kunne betjene en topphastighet på 300 km/t i fremtiden. Naxos (Sicilia). Naxos (gresk: Νάξος) var en gresk by på den østlige delen av Sicilia. Den lå sør for det nåværende Taormina og ble grunnlagt omkring 760 eller 735 f.Kr. av grekere fra øya Naxos i Kykladene i Egeerhavet. Byen ble ødelagt i 403 f.Kr. av Syrakus' hersker Dionysios I. Skyting under Panamerikanske leker 2011. Skyting under Panamerikanske leker 2011. Skyting er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om 15 titler i skyting. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 2011. Trinidad og Tobago under Panamerikanske leker 2011. Trinidad og Tobago deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på tjueførste plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Mingshan (Benxi). Mingshan (kinesisk: 明山区; pinyin: "Míngshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 410 km² og teller 300.000 innbyggere (2004). Nubiske pyramider. Nubiske pyramider er pyramider som ble bygget av herskerne av Kusj (sentrert rundt Napata og Meroë). Før kusjittene bygde disse pyramidene (som befinner seg i dagens Sudan), hadde det ikke vært pyramidebygging i det gamle Egypt og Nildalen i mer enn 500 år. Historie. Området av Nildalen som er kjent som Nubia, og som ligger innenfor dagens Sudan, var hjemmet til tre kusjittiske kongedømmer. Det første hadde sin hovedstad i Kerma fra (2600-1520 f.Kr.). Det andre var sentrert rundt Napata fra (1000-300 f.Kr.). Det siste kongeriket var sentrert rundt Meroë (300 BC-AD 300). Omtrent 220 pyramidet ble bygget på tre steder i Nubia over en periode på et par hundre år for å tjene som graver for konger og dronninger av Napata og Meroë. Den første av disse ble bygd på stedet av el-Kurru, inkludert gravene til kong Kashta og hans sønn Piye (Piankhi), sammen med Piyes etterfølgere Shabaka, Shabataka, og Tanwetamani. Fjorten pyramidet ble bygget for deres dronninger. Senere pyramider i Napata ble bygget ved Nuri, på vestbredden av Nilen i Øvre Nubia. På denne gravplassen ble 21 konger og 52 dronninger begravet. Den mest omfattende området med nubiske pyramider er i Meroë, som ligger mellom den femte og sjette katarakt av Nilen, ca. 100 km nord for Khartoum. Under den meroittiske perioden ble over 40 dronninger og konger gravlagt der. Argentina under Panamerikanske leker 2011. Argentina under Panamerikanske leker 2011. Argentina deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på sjuende plass med tjueen gull-, nitten sølv- og trettifem bronsemedaljer. El Salvador under Panamerikanske leker 2011. El Salvador under Panamerikanske leker 2011. El Salvador deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på tjuetredje plass med en sølvmedalje. Hva gjør vi nå? "Hva gjør vi nå?" (arabisk: "وهلّأ لوين؟ w halla' la wayn", fransk: "Et maintenant, on va où") er en libanesisk film fra 2011. Det er den andre spillefilmen til regissøren Nadine Labaki etter "Karamell". Filmen hadde premiere under filmfestivalen i Cannes, hvor den deltok i sideprogrammet Un Certain Regard. Filmen er Libanons bidrag til Oscar-utdelingen. "Where Do We Go Now?" handler om en landsby omringet av landminer hvor isolasjonen fører til gnisninger mellom den kristne og den muslimske befolkningen. Filmen har vunnet publikumsprisen ved Film fra Sør, filmfestivalen i Toronto og filmfestivalen i San Sebastián. Høyhastighetslinjen Nürnberg–Ingolstadt–München. Høyhastighetslinjen Nürnberg–Ingolstadt–München (tysk: "Schnellfahrstrecke Nürnberg–Ingolstadt–München") er en tysk høyhastighets-jernbanestrekning mellom Nürnberg og München, åpnet 2006. Den betjener persontrafikk, både i fjern- og regionaltrafikk. Strekningen er del av den internasjonale jernbaneaksen Berlin–Palermo og består av en nybygd strekning Nürnberg–Ingolstadt, og en oppgrqadert strekning Ingolstadt–München. Djanet. Djanet er en oaseby sørøst i Algerie. Den befinner seg i Illizi-provinsen, 412 kilometer fra byen Illizi. Den er hovedstad i Djanet-distriktet. Byen har rundt 10 000 innbyggere. Innbyggerne tilhører kel ajjer-gruppa av tuareg-folket. Djanet Inedbirene flyplass ligger om lag 50 kilometer fra byen. Luigi Pennacchio. Luigi Pennacchio (født 1. januar 1933) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 57 av 69 deltakere, i Lahtis i 1958 nummer 47 av 54 deltakere. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 37 av 50 deltakere, i Squaw Valley i 1960 nummer 39 av 45 deltakere. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1957/58, da han ble nummer 38 sammenlagt, og 1958/59. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 17. plass i Innsbruck 4. januar 1959. Luigi Pennacchio ble italiensk mester i skihopping i 1958. NM i friidrett innendørs 2009. Norgesmesterskapet i friidrett innendørs 2009 var en del av NM i friidrett 2009, men ble arrangert som et eget stevne i Stangehallen i Stange fra 28. februar til 1. mars 2009. Menn. 2009 Friidrett innendørs Matchball mandag. Matchball mandag er et TV2 Zebra-sendt fjernsynsprogram som handler om fotball, programlederen er Erik Thorstvedt og han har alltid med seg gjester i studioet, og de går igjennom «ukas matchballer». Programmet går hver mandag kl 2100. Sendingen er direkte og spilles inn på hjemmebanen til laget som stod for hovedkampen i gjeldende Tippeligarunde. Programmet sendes så lenge den norske fotballsesongen pågår. Sesongens start og slutt varierer, men pleier å starte i mars og slutte i november. Programmet hadde premiére i mars 2008, siden da har seersnittet ligget på 52.000 seere. Enzo Perin. Enzo Perin (født 10. august 1933 i Brenner) er en italiensk tidligere kombinertløper og skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han deltok i kombinert i OL i 1956, 1960 og 1964, og ble nummer 20, 14 og 18. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 og Squaw Valley i 1960 deltok han også i spesielt hopp, og ble nummer 48 (av 50 deltakere) og 37 (av 45 deltakere). I VM i Lahtis i 1958 ble han nummer 36 av 54 deltakere i spesielt hopp ("opplysn. om kombinert mangler"), i VM i Zakopane i 1962 ble han nummer 11 i kombinert. Enzo Perin ble sju ganger italiensk mester i kombinert, i 1957, 1958, 1959, 1960, 1962, 1963 og 1964. Han ble også italiensk mester i spesielt hopp i 1957. Liste over sosialpsykologer. Dette er en liste over akademikere som er kjent for sine bidrag til sosialpsykologi. Kjernemembran. Kjernemembranen omgir kjernen i en eukaryot celle. Den består av to atskilte membraner, og mellom dem et perinukleært rom. Kjernemembranen beskytter arvestoffet i kjernen, og regulerer transporten av mRNA og proteiner gjennom kjerneporene. Squash under Panamerikanske leker 2011. Squash under Panamerikanske leker 2011. Squash var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om seks titler, single, double og lagkonkurranse for både damer og menn. Mexico ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Paraguay under Panamerikanske leker 2011. Paraguay under Panamerikanske leker 2011. Paraguay deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt tjuefjerde plass med to bronsemedaljer. Tito Tolin. Tito Tolin (født 28. oktober 1935) er en italiensk tidligere skihopper som representerte Sport Union Asiago Ski. Han ble nummer 33 i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, og var også italiensk flaggbærer under åpningsseremonien. Samme år ble han italiensk mester i skihopping. Anagami. Anagami er i buddhistisk lære det tredje av de fire trinn av opplyshet i buddhismen. Anagami er en som ikke kommer tilbake til form- og sanseverden igjen, men når endelig Nirvana etter et mellomstadium på et høyere plan. Ifølge læren har en anagami har kun ett stadie igjen før fullkommen opplysning, små subtile rester av motvilje eller uvitenhet gjenstår før vedkommende har nådd samme opplysning som Buddha selv. Eusebius fra Emesa. Eusebius fra Emesa, også kjent som Eusebius Emesenus (ca. 300 – 360), var en lærd person i den greske kirken, og en elev av Eusebius av Cæsarea. Etter å ha tatt sin første utdannelse i sin fødeby, studerte han teologi i Cæsarea og Antiokia, og filosofi og vitenskap i Alexandria. Blant hans lærere var Eusebius av Caesarea og Patrophilus av Scythopolis. Edward Taylor. Edward Taylor (1642 – 29. juni 1729) var prest, poet og lege under kolonitidens Amerika. Hans dikt ble etterlatt med instruksjonen om at de aldri måtte utgis, og de forble ukjente i mer enn 200 år inntil de ble gjenoppdaget i 1937 og ble da etablert som en av de beste poeter i sin tid. Tidlig liv. Taylor ble født i 1642 i Sketchley i Leicestershire i England som sønn av en ikkekomformistisk, fri bonde. Etter at monarkiet ble gjeninnført og loven om ensretning av 1662, "Act of Uniformity", ble innført under kong Karl II av England, som krevde at sakramentene og ritualene til den engelske kirke måtte følges, mistet Taylor sin lærerstilling. I 1668 oppga han England og utvandret til den nye verden, Amerika. Han skrev dagbok fra sin seilas over Atlanterhavet og sine første år i Massachusetts Bay-kolonien i New England. Hans dagboknotater, som siden har blitt utgitt, strekker seg fra 26. april 1668 til 5. juli 1671. Han ble innskrevet ved Harvard College, hva som i dag er Harvard University, som andreårsstudent, kort tid etter at han ankom Amerika og ved sin eksamen i 1671 ble han prest og lege i Westfield, den gang grenselandet i Massachusetts, og her ble han til han døde. Poesi. Taylors dikt, innbundet i egenhåndig lær, overlevde ham, men han hadde etterlatt seg instruksjoner om at hans arvinger skulle «aldri utgi noe av hans skrifter», og diktene forble glemt av alle i mer enn 200 år. I 1937 oppdaget Thomas H. Johnson et manuskript i "quarto" på hele 7000 sider med Taylors dikt i biblioteket til Yale University. Han utga et utvalg fra samling i tidsskriftet "The New England Quarterly". Publiseringen av disse diktene, skrev Taylors biografer Norman S. Grabo uten blygsel, «etablerte [Taylor] bortimot med en gang og uten utflukter som ikke bare Amerikas fineste poet fra kolonitiden, men som en av de meste skarpsindige forfattere innenfor hele den amerikanske litterature.» Taylors viktigste dikt, den første seksjonen av "Preparatory Meditations", «Forberedende meditasjoner» (1682–1725), og "God's Determinations Touching His Elect and the Elects Combat in Their Conversation and Coming up to God in Christ: Together with the Comfortable Effects Thereof", «Guds avgjørelser berører hans utvalgte og de utvalgte kjemper i deres vandel og kommer opp til Gud i Kristus med velberget anstrengelser derav» (ca. 1680), ble utgitt kort tid etter deres gjenoppdagelse. Hans komplette dikt ble imidlertid ikke utgitt før i 1960. Taylor er den eneste betydelige amerikanske poet som har skrevet i den metafysiske stil. Taylors dikt var et uttrykk for hans dype og ektefølte religiøse syn, anskaffet ved sin strenge oppvekst og formet i voksen alder blant kongregasjonalistisk puritanere i New England som utviklet under 1630- og 1640-tallet regler som var langt strengere enn det som eksisterte blant deres puritanske trosfeller i England. Alarmert av hva puritanerne oppfattet som et fall i fromhet, konkluderte de at bekjennende tro og føre et rettskaffent liv var utilstrekkelig for en fullstendig deltagelse i menigheten og lokalsamfunnet. For å bli deltagende samfunnsmedlemmer måtte «halvveise medlemmer» gjennomgå ved vitnemål en form for personlig erfaring av Guds frelsende nåde som førte til omvendelse, således bekrefte at de var, i deres egen oppfatning og i kirkens, overbevist om frelse. Dette kravet, uttrykt i den berømte eller beryktede "Halfway Covenant", «Halvveispakten», av 1662, ble forsvart av slike framtredende kirkemenn som Increase Mather og dennes sønn Cotton Mather og ble omfavnet av Taylor som ble paktens meste fremste talsmenn. «For moderne øyne,» bemerket Donald E. Stanford, redaktør av en utgivelse av Taylors dikt, «er kalvinismen en mørk teologi, og delvis grunnet dens mørkhet, delvis grunnet dens indre uoverensstemmelser (mennesket kan ikke frelse seg selv dog gå til hver eneste anstrengelse for å føre et godt liv og oppnå frelse"), den formen for kalvinisme som Taylor trodde på, ble gradvis brut ned.» Selv om de fleste av diktene er religiøst sekterisk, er Taylors dikt uansett tydelig preget av et sterkt åndelig innhold, karakteristisk nok oppnådd ved hjelp av et dagligdagse og levende billedspråk avledet fra hverdagslige, puritanske omgivelser. «Taylor overgikk sine omstendigheter i grenselandet, ikke ved å legge det bak seg, men ved å omforme det til et intellektuelt, estetisk og åndelig univers.» Familie og død. Taylor var gift to ganger, først til Elizabeth Fitch som han fikk åtte barn med, fem av døde som barn, og ved hennes død, giftet han seg med Ruth Wyllys som fødte ham ytterligere seks barn. Taylor selv døde den 29. juni 1729. Verker. Diktet «The Joy of Church Fellowship Rightly Attended» forteller om følelsene ved lykkelig godkjennelse som uttrykt i syngende passasjerer i en vogn som blir trukket av hester på veg til himmelen, fulgt av andre til fots, ennå ikke medlemmer av kirken. «Meditation Eight» er sentrert rundt konseptet av Gud vesener som det levende brød. «The Preface to God's Determination» taler om Skapelsen, da Gud «filleted the earth so fine» og «in this Bowling Alley bowld the Sun». «Upon a Spider Catching a Fly» framstiller Satan som en edderkopp som spinner sitt vev for å sammenfiltre mennesket, som frelses av Guds nåde. Litteratur. Rowe, Karen E. (1998): «Edward Taylor» i: "The Heath Anthology of American Literature", 3. utg, Paul Lauter, red. Richard Yarborough, et al., 2 bind., Boston, Houghton Mifflin, bind 1, ss. 366–407. Sakadagami. Sakadagami er i buddhistisk lære det andre av de fire trinn av opplyshet i buddhismen. En sakadagami er ifølge læren en som kommer tilbake til form- og sanseverden kun én gang til før endelig opplysning inntreffer. De lave bindingene til verden er avskåret, og kun små rester av de høyere subtile bindingene gjenstår før vedkommende har nådd samme opplysning som Buddha selv. Nasjonalrett. Nasjonalrett er en matrett som representerer et spesielt land, nasjon eller region. Nasjonalretter kan oppstå av flere grunner. Det kan være fordi det er en vanlig matrett for størstedelen av innbyggerne, at den representerer etniske folkegrupper i et land, eller fordi det er en særegen matrett med landets eller regionens egne produserte ingredienser. Nasjonalretter er en del av nasjoner eller regioners identitet og selvbilde. Under den europeiske imperialismen opprettet land nasjonalretter med formål å skille seg ut ifra sine rivaler. Den frie apostolisk-christelige Menighed. Den frie apostolisk-christelige Menighed i Kristiansand ble etablert i 1862 og nedlagt i 1874. Menigheten, som stod i gjeld til Gustav Adolph Lammers, var en av byens første frimenigheter og hadde sitt forsamlingslokale på Stean i Øvrebø, nåværende Vennesla kommune. Menigheten hadde kun en håndfull medlemmer, med Knud Johnsen Dvergsnæs som forstander. Sotapanna. Sotapanna er i buddhistisk lære det første av de fire opplysningsnivåene i buddhismen. Aldo Trivella. Aldo Trivella (født 1. april 1921), italiensk skihopper. Han ble nummer 38 av 46 deltakere i OL i St. Moritz i 1948. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 67 av 69 deltakere. Han ble italiensk mester i skihopping i 1953, 1954 og 1955. Igino Rizzi. Igino Rizzi (født 18. oktober 1924), italiensk skihopper. Han ble nest sist av 46 deltakere i OL i St. Moritz i 1948. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 54 av 69 deltakere. Han ble italiensk mester i skihopping i 1952. Peter I av Portugal. Peter I av Portugal (født 19. april 1320 død 18. januar 1367) var konge av Portugal fra 1357 til sin død. Han var den tredje og eneste overlevende sønnen til Alfonso IV av Portugal. Han ble kalt «Den rettferdige». Bordtennis under Panamerikanske leker 2011. Bordtennis under Panamerikanske leker 2011. Bordtennis var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om fire titler, single og lagkonkurranse for både damer og menn. Sosialpsykologi (sosiologi). Sosialpsykologi, også kalt sosiologisk sosialpsykologi, er en underdisiplin av sosiologifaget som fokuserer på sosial handling og forholdet mellom personlighet, verdier og sinnet på den ene siden og sosial struktur og kultur på den andre. Noen av de sentrale temaene er sosiokulturell endring, sosial ulikhet og fordommer, lederskap og gruppeopptreden, sosial utveksling, gruppekonflikt, inntrykksdannelse, samtalestrukturer, sosialisering, sosiale normer, avvik, identitet, roller og emosjonelt arbeid. Sosiologisk sosialpsykologi er ved siden av psykologisk sosialpsykologi en av to tilnærminger til sosialpsykologi. Sosialpsykologi som gren av sosiologien går tilbake til 1902, da sosiologen Charles Horton Cooley utgav det banebrytende verket "Human Nature and the Social Order". Den første læreboken i (sosiologisk) sosialpsykologi utkom i 1908: "Social Psychology" av Edward Alsworth Ross. Fagområdets ledende tidsskrift er "Social Psychology Quarterly", som ble grunnlagt av Jacob L. Moreno i 1937. Social Psychology Quarterly. "Social Psychology Quarterly" (ISO-forkortelse: Soc. Psychol. Q.) er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift innen den sosiologiske disiplinen sosialpsykologi. Det utgis av SAGE Publications, og er et offisielt tidsskrift for American Sociological Association. Tidsskriftet ble etablert av Jacob L. Moreno i 1937 under navnet "Sociometry". Det skiftet navn til "Social Psychology" i 1978 og til "Social Psychology Quarterly" i 1979. I "Journal Citation Reports 2010-utgave hadde tidsskriftet en "impact factor" på 1.108, noe som betyr at hver artikkel publisert de siste to årene i gjennomsnitt blir referert litt mer enn én gang årlig av andre ISI-indekserte fagfellevurderte publikasjoner. GalleriNeuf. GalleriNeuf ble stiftet fredag 13. januar 2011 og er en studentforening ved Det Norske Studentersamfund (DNS) i Oslo. GalleriNeuf er en «null profitt»-studentforening drevet på frivillig basis av medlemmer av Det Norske Studentersamfund og disponerer utstillingslokale på Chateau Neuf. GalleriNeuf arbeider med å etablere seg som en arbeids- og utstillingsarena for uetablerte kunstnere og studenter, samt gi kunstinteresserte mulighet til å få erfaring fra kunstfeltet innen kuratering, utover hva man får gjennom universitet og høyskole. GalleriNeuf åpnet sin første utstilling, "Vrengt", 2. juni 2011. Teurgi. Teurgi (fra gresk "θεουργία", «guds-arbeid») var en religiøse praksis som oppsto innenfor nyplatonismen (200-tallet til 500-tallet), der ideen var at sjelen kunne renses gjennom hellige riter som frigjorde sjelen fra sitt materielle skall, og løftet den opp til en guddommelig forening. Teurgien skal ha blitt introdusert gjennom verk av "Julian Kaldeeren" og hans sønn "Julian Teurgen", som skal ha levd på Marcus Aurelius' (121-180) tid, og antagelig var fra Syria. En av dem, eller begge, skal ha skrevet "De kaldeiske orakler"., og ifølge det bysantinske forfatterleksikonet Suda skal junior også være forfatteren av to andre verk, som er tapt: "Teurgika" og "Om de hellige ritene". Disse to tekstene skal ha vært tekniske introduksjoner til ulike riter, mens "De kaldeiske orakler" først og fremst skildrer gudene, deres innebyrdes forhold, og forholdet til menneskene. I tillegg til Julian er Jamblikos' verk "Om mysteria" en introduksjon til teurgiske riter og tanker. Både Jamblikos og Proklos bruker begrepet teurgi om ulike typer religiøse riter. Teurgi kan både sees som en magisk handling, der man kan tvinge gudene til å opptre på en ønsket måte, og som en innvielse, muligens med et kontemplativt aspekt. John Eliot. John Eliot (ca. 1604 – 21. mai 1690) var en puritansk misjonær for Nord-Amerikas urbefolkning indianere i kolonitidens Amerika. Hans anstrengelser har gitt ham betegnelsen «indianernes apostel» og han oversatte Bibelen, og skrev en grammatikk for indianernes eget språk. Tidlig liv. Eliot ble født i Widford i Hertfordshire i England og bodde som gutt i sognet Nazeing. Han studerte ved Jesus College ved Universitet i Cambridge. Etter studiene ble han assistent for Thomas Hooker på en privat skole ved Little Baddow i Essex. Etter at Hooker ble tvunget til å flykte til Nederlandene, bestemte også Eliot for å oppgi England til fordel for Den nye verden, og utvandret til Boston i Massachusetts med ankomst den 3. november 1631 om bord på skipet «Lyon». Han ble prest og "teaching elder", «eldre som underviste», ved First Church i Roxbury ved Boston. I denne byen grunnla han en latinskole i 1645, og fra 1649 og fram til 1774 var han hjelpeprest for Samuel Danforth i menigheten i Roxbury. Høydepunkter i hans karriere. John Eliot og hans kollegaer, prestene Thomas Weld (også fra Roxbury) og Richard Mather fra Dorchester, er kreditert som redaktører av "Bay Psalm Book", Massachusetts Bay-koloniens samlebok, som er den første boken som ble utgitt i det engelske koloniene i Nord-Amerika. Eliot deltok i undersøkelsen, bannlysningen og forvisningen av Anne Hutchinson, hvis meninger han beklaget. Minneplate for John Eliot ved Eliot Church i Natick. Han var sterkt medvirkende til konverteringen av indianerne i distriktet tilhørende massachusettfolket. For å oppnå dette oversatte Eliot Bibelen til de innfødtes språk og utga den i 1663. I 1666 ble også hans grammatikk for massachusettfolket utgitt, "The Indian Grammar Begun". Som en tverrkulturell misjonær var Eliot best kjent for å plassere indianere i prosjekterte byer for at de skulle gjenskape en kristent samfunn. På et tidspunkt var det 14 av disse byene tilhørende «Praying Indians», «bedende indianere», den best dokumenterte var Natick i Massachusetts. Navnet Natick er indiansk og har betydningen «stedet på åsene». Disse byene led under forstyrrelsene under den første indianerkrigen, den såkalte kong Philips krig, som begynte i 1675, og for det meste mistet de deres særskilte status som selvstyrte indianerbyer i løpet av 1700- og 1800-tallet. Byer med «bedende indianere» omfattet: Littleton (Nashoba), Lowell (Wamesit, opprinnelig lagt inn under som en del av Chelmsford), Grafton (Hassanamessit), Marlborough (Okommakamesit), en del av Hopkinton det som i dag er byen Ashland (Makunkokoag), Canton (Punkapoag), Mendon-Uxbridge (Wacentug), og Natick. Eliot var et vitne til signeringen av dokument for Mendon med nipmucindianere for «Squinshepauk Plantation» i 1662. Eliot var også forfatter av "The Christian Commonwealth: or, The Civil Policy Of The Rising Kingdom of Jesus Christ", Det kristne samvelde: eller, Den sivile politikk til det oppstandlige kongedømmet til Jesus Kristus, betraktet som den første bok om politikk skrevet av en amerikaner og dessuten den første bok som ble forbudt av en amerikansk regjering. Den ble skrevet i slutten av 1640-tallet, og ble utgitt i England i 1659. Den foreslo en ny modell for den sivile regjering basert på det system som Eliot opprettet for de konverterte indianere, og som igjen var basert på Andre Mosebok 18, den regjering som ble instituert blant israelittene av Moses i ødemarken. Eliot hevdet at «Kristus er den eneste rettmessige arving til Englands krone,» og påkalte for institusjonen et valgt teokrati (prestestyre hvor de religiøse lovene står over de verdslige) for England og over hele verden. Da Karl II av England kom på tronen ble boken en forlegenhet for hele Massachusetts Bay-kolonien og i 1661 bannlyste den lovgivende forsamling boken og beordret at alle kopier skulle ødelegges. John Eliot ble tvunget til å utsende en offentlig tilbakekalling og beklage. Familie. Monument for John Eliot i Natick. John Eliot var gift med Hanna Mumford og de fikk seks barn, fem piker og en gutt, men bare ett av barna vokste opp, sønnen John Eliot, Jr., som ble den første presten av First Church i Newton, Hans sønnesønn, Joseph Eliot, ble prest i Guilford i Connecticut og ble selv far til Jared Eliot, en kjent skribent om jordbruk, og som sine forgjengere, også prest. Arv og ettermæle. I 1689 donerte Eliot 75 acrer (rundt 300 000 m2) land ved Jamaica Plain (i dag et historisk nabolag til Boston) til Eliot School, grunnlagt i 1676. Et av vilkårene for donasjonen var at skolen måtte akseptere både afroamerikanere og indianere som elever, noe som var svært radikalt i den tiden. Skolen eksisterer fremdeles, i nærheten av den opprinnelige adressen, som "The Eliot School of Fine and Applied Arts". John Eliot døde i 1690, 85 år gammel, og hans siste ord skal ha vært «Velkommen glede!» Et monument over ham er reist ved biblioteket Bacon Free Library i Natick. Episkopalkirken i USA har hedret ham ved å gjøre 21. mai til en minnedag om ham i sin liturgiske kalender. Andreas Möller. Andreas Andy Möller (født 2. september 1967 i Frankfurt) er en tidligere tysk fotballspiller. Han var regnet som en av Tysklands beste midtbanespillere på 1990-talllet. Möller var en av nøkkelspillerne da Tyskland vant EM 1996. El Fuerte. El Fuerte er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Sinaloa. Byen hadde 12 566 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 97 536 innbyggere. Den er den sjette mest befolka byen i Sinaloa. El Fuerte er et viktig sentrum for mayo-indianerne, som har bevart mye av kulturen og tradisjonene sine. El Fuerte fikk status som «Pueblo Mágico» i 2009. Jalpan de Serra. Jalpan de Serra, vanligvis omtalt som Jalpan'", er en by og en kommune nordvest i den meksikanske delstaten Querétaro. Selve byen hadde 11 010 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 25 550 innbyggere. Jalpan sentrum med misjonskirken Santiago i bakgrunnen Jalpan ligger i hjertet av det viktige økologiske området Sierra Gorda. I kommunen ligger det fem fransiskanske misjonsstasjoner som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Den er også hjemstedet til en liten gruppe av pamefolket. Jalpan fikk status som «Pueblo Mágico» i 2010. Navnet Jalpan er nahuatl og betyr «På sand» ("xalli" = «jord», "pan" = «på»). Santa Clara del Cobre. Santa Clara del Cobre er en landsby og administrasjonssentrum i Salvador Escalante kommune i den meksikanske delstaten Michoacán. Den befinner seg 18 km fra Pátzcuaro og 79 km fra delstatshovedstaden Morelia. Landsbyen hadde 14 359 innbyggere i 2010. Santa Clara del Cobre er en typisk michoacansk landsby. De aller fleste innbyggerne tilhører purépecha-folket. De har arbeida med kobber siden før koloniseringa, noe som gjorde stedet til et viktig sentrum for kobberindustri under kolonitida. Santa Clara del Cobre fikk status som «Pueblo Mágico» i 2010. Zacatlán. Zacatlán er en by og en kommune nord i den meksikanske delstaten Puebla. Den ligger på om lag 2000 meters høyde i fjellkjeden Sierra Norte de Puebla. Byen hadde 33 736 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 77 296 innbyggere. Kommunen er et av landets viktigste områder for epledyrking. Sideren fra Zacatlán er godt kjent. Det samme er bakervaren «pan de Zacatlán», en søt bolle fylt med ost. Byen har et vakkert sentrum med godt bevart arkitektur fra kolonitida. I kommunen ligger også Valle de las Piedras Encimadas, en dal med høye steinformasjoner. Zacatlán fikk status som «Pueblo Mágico» i 2011. Navnet Zacatlán er nahuatl og betyr «Sted med mye gras». Palizada. Palizada er en landsby og en kommune sørvest i den meksikanske delstaten Campeche. Landsbyen hadde 3 089 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 8 352 innbyggere. Landskapet i kommunen er helt flatt. Landsbyen ligger ved Palizadaelva, og rundt elva er det et pent naturområde. Bebyggelsen i sentrum er i kolonistil. Palizada fikk status som «Pueblo Mágico» i 2010. Cadereyta de Montes. Cadereyta de Montes, mest kjent som Cadereyta, er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Querétaro. Landsbyen hadde 13 347 i 2010, mens hele kommunen hadde 64 183 innbyggere. Med sine 1 131 km² er Cadereyta den største kommunen i Querétaro. Cadereyta er et populært område for sportsfiske. I 2011 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Voksestere. a>, inneholder opp til 20% voksestere Voksestere ("gempylotoxin") er en ester av fettsyre og glyserol og fremstår som tungt fordøyelig olje. Voksestere regnes som en naturlig gift, og finnes i fisk som Orange roughy ("hoplostethus atlanticus"), escolar ("lepidocybium flavobrunneum"), oljefisk ("ruvettus pretiosus") og dypvannspetersfisk ("allocyttus niger" og "pseudocyttus maculatus"). Konsumering av rå fisk med voksestere kan føre til matforgiftning og fettdiare. Voksestere finnes også i hoppekreps og enkelte planter, som Jojoba ("simmondsia chinensis") Bolette Christine Pavels Larsen. Bolette Christine Pavels Larsen (født 18. oktober 1847 i Sogndal, død 8. desember 1904 i Bergen) var en norsk forfatter. Hun var kjent som publisist og kulturmenneske. Om mysteria. "Om mysteria" eller "Om dei egyptiske mysteria" ("De Mysteriis Aegyptiorum") eller egentlig Mester Abamons svar på Porfyrios' brev til Anebo og Løsningene på Problemene det inneholdt er en religiøs-filosofisk tekst fra ca år 300, som av mange tilskrives Jamblikos (ca 245-330), en nyplatonsk filosof. Brevet, eller traktaten, er stilet til Porfyrios, som senere ble Jamblikos' lærer, og er en drøfting av forholdet mellom teurgiens riter og en filosofisk tilnærming, som et svar på innvendinger fra Porfyrios. Brevet er i form svar på et brev fra Porfyrios til Abamons elev Anebo; Jamblikos oppholdt seg på denne tiden i Alexandria som lærer, og «Mester Abamon», et navn som indikerer at forfatteren er en egyptisk prest, ble valgt som et psevdonym. Det var Proklos (410–85) som først knyttet Jamblikos' navn til teksten. Forfatterskapet er imidlertid omdiskutert, fordi skrivestilen og noen teologiske detaljer avviker fra Jamblikos' andre verk. Innholdet er imidlertid i samsvar med budskapet fra Jamblikos' skole. Innholdet i teksten er ulike tilnærninger til arbeidet med å harmonisere læresystemet i den religiøse åpenbaringslitteraturen med nyplatonismens filosofiske system: Dette omfatter både å gi de teurgiske ritualene et rasjonelt filosofisk forsvar, og å poengere hvordan filosofien og teurgien er ulike tilnærmingsmåter: «Filosofien nyttar dialektisk tenking for å nærme seg stadig høgare kunnskap og erkjenning, medan den innsikta som er nødvendig for å forstå teurgien, ikkje kan kome gjennom ei slik rasjonell tenking. Han er overrasjonell og kjem berre gjennom ei intuitiv religiøs erfaring.» Teksten presenterer både de ulike nivåene av guddommer, deres hjelpere englene og de ulike typer av engler, spådomskunst og orakeltradisjoner. Den hermetiske påvirkningen er tydelig i teksten, med flere sitat fra de hermetiske traktatene. Påvirkningen fra "De kaldeiske orakler" er mer indirekte. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Nyplatonismen", 2010. Språkbanken. Språkbanken er en teknologisk infrastruktur i Norge sammensatt av digitaliserte språkressurser som kan brukes til å utvikle IKT-basert teknologi som håndterer språklige data. Språkbanken er lokalisert ved Nasjonalbiblioteket, som i budsjettproposisjonen for 2010 fikk i oppdrag å etablere en norsk språkbank. Språkbanken er en tjeneste til den delen av næringslivet som arbeider med å utvikle språkbasert IKT, til forskere innenfor språkvitenskap og språkteknologi, og til offentlige virksomheter som utvikler elektroniske løsninger for offentlige tjenester. Språkbanken er et språkpolitisk tiltak som nevnes i Stortingsmelding 35 (2007–2008). Språkressurser. Eksempler på tilgjengelige ressurser er leksikalske databaser og taledatabaser. Språkbanken vil etter hvert også inneholde store tekstkoprora, n-gram for de skandinaviske språkene, og dataverktøy til håndtering av elektronisk tekst og tale. Stornebbsanger. Stornebbsanger ("Acrocephalus orinus") er en fugl i sangerfamilien. Den var lenge en av verdens mest mystiske fuglearter, ettersom den kun var kjent gjennom ett eneste eksemplar samlet inn i India i 1867. Først i 2006 ble den påvist igjen, denne gang i Thailand. Dernest ble det i en engelsk skinnsamling oppdaget at et av eksemplarene av den svært like busksangeren, samlet inn i Asia i 1869, faktisk også var en stornebbsanger. De nye oppdagelsene førte til at man igangsatte aktivt søk etter artens hekkeområde i ulike deler av Sentral-Asia, og i 2009 ble det funnet en liten bestand i et avsidesliggende dalføre i Pamir i det nordøstlige Afghanistan. Det mistenkes også at arten hekker i Kasakhstan og Tajikistan. Utseende. Utseendemessig likner den busksanger, med korte, runde vinger og gråbrun fjærdrakt, mørkt overnebb og lyst undernebb. I forhold til busksanger har den betydelig lengre nebb, lange, spisse halefjær og lengre bakklo. Vingeformel. Måling av ving for identifikasjon Vingeformel brukes ved identifikasjon av fuglearter som ellers ser nesten like ut. Vingeformelen uttrykker forholdet mellom spissene av håndsvingfjærene og anvendes nesten utelukkende på døde fugler og fugler innfanget f.eks. i forbindelse med ringmerking. Arter som typisk lar seg skille ved hjelp av vingeformelen er gransanger/løvsanger og rørsanger/busksanger. Pappamagasinet FAR OG BARN. Pappamagasinet FAR OG BARN er et norsk tidsskrift for fedre som utgis kvartalsvis. Første nummer utkom i mars 2010 og magasinet utgis av FAR OG BARN. Ansvarlig redaktør er Fred Johan Ødegård. Ringmerking. Ringmerking er en vitenskapelig metode som benyttes ved studier av fugler. En ring av lettmetall med et unikt identifikasjonsnummer festes rundt fuglens fot. Ved merking og gjenfinning i stor skala har man gjennom årenes løp kunnet kartlegge hekkeområder, overvintringsområder, trekkveier, levealder, parforhold og en rekke andre aspekter ved fuglers liv. En variant av ringmerking utføres med fargeringer, slik at individer kan identifiseres uten å måtte fanges inn. I Norge startet man med ringmerking i 1914, og i siden er mer enn syv millioner fugl ha blitt merket. All vitenskapelig ringmerking i Norge organiseres av Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger. Charlotte Mohn. Charlotte Omstedt Mohn (født 21. mars 1978) er en norsk kokk, mest kjent som programleder på fjernsyn. Etter å ha virket ved restauranter i London med blant andre Prins Charles som stamgjest, gikk hun til slektsgården Opaker Gård utenfor Kirkenær, hvorfra hun siden 2005 har hatt rapportert i Dagbladets matspalter sammen med Arne Brimi, og sådan blitt kjent for å bruke kun norske råvarer. Også i Matprat-reklamene har hun figurert. Sammen med journalist Hedda Kise og litteraturviter Helene Uri ledet hun i 2010 TV-serien Jenter på hjul for TV 2, der de syklet litt på Sørlandet. Ellers var hun i 2009 en av konkurrentene i Smaken av Norge på TV Norge, og i 2011 atter i kokekonkurranse i TV-serien 4-stjerners middag, sammen med kjendiskokk Jan Vardøen og landslagskokkene Trond Moi og Erling Sundal. Li Shicen. Li Shicen (kinesisk: 李石岑, pinyin: "Lǐ Shícén", Wade-Giles: "Li Shih-ts'en", født i 1892, død i 1934), opprinnelig navn "Li Bangfan" (李邦藩), var en kinesisk filosof og redaktør av avanserte filosofiske tidsskrifter som utsprang fra 4. mai-bevegelsen: "Min Duo" (民铎) og "Zhongguo Jiaoyu Zazhi" (中国教育杂志). Li var eksponent for Nietzsches tanker. Etter en reise i Europa i slutten av 1920-årene erklærte Li ved hjemkomsten at den dialektiske materialisme var fremtidens filosofi. Dette markerte hans farvel til voluntaristisk og nihilistisk filosofi til marxismen. Disdyakisdodekaeder. Et disdyakisdodekaeder er et catalansk legeme med 48 irregulære trekanter som sider, 26 hjørner og 72 kanter. Tvillingpolyederet er det avstumpeede kuboktaederet. San Telmo. San Telmo er en av de 48 bydelene (barrios) i Argentinas hovedstad Buenos Aires. San Telmo er den eldste bydelen i Buenos Aires, og det var her byen orginalt ble grunnlagt. Navnet er tatt etter San Pedro González Telmo, sjøfarernes skytsengel. Bydelen har ca. 25 000 innbyggere, men er likevel et vitkig turistsentrum. Bydelen er sentrert rundt Plaza Dorrego samt gågata "Defensa" med mange antikvitetsforhandlere. Hver søndag blir det avholdt antikvitetsmarked i San Telmo. Graduate Student's Society. Graduate Student's Society (GSS) hovedformål er å tilby bedre sosialt og akademisk miljø for studenter ved Handelshøyskolen BI. GSS er en studentforening for alle masterstudenter, inkludert utvekslingstudentene. Foreningen ble etablert i 1993. De arrangerer forskjellige sosiale aktiviteter. Disse sosiale eventene og akademiske seminarer som de har tilbydd har bidratt til nye vennskap og nettverk og forbereder studentene til livet etter skolen. De er også sponsor av Master Chamber. Jacob Ivanovitsj Hochlin. Jacob Ivanovitsj Hochlin (født 1926 i Tromsø) er en norsk reklametegner og forfatter. Jacob Ivanovitsj Hochlin vokste opp i Vestregata i Tromsø, helt til familien flyttet oppå øya til det som idag er kjent som Hochlin-stykket. Sitt spesielle etternavn har han fra sin russiske far som kom til Norge med pomorhandelen og som en alder av 17 år valgte å bli her i landet da revolusjonen brøt løs i hjemlandet Russland. Han valgte å bli boende i Tromsø til han var ferdig med examen artium også førte veien videre til Oslo for å begynne på Statens knust- og håndverkskole. Frem til han ble pensjonist har han primært livnært seg som norsk reklametegner. I løpet av sin pensjonstilværelse har han utgitt to bøker som omhandler historier fra barndommen i Tromsø by på 1920-tallet. Bøkene er utgitt av "Nordlys" og kom som nummer to på nordnorsk topplisten over utgitte bøker i 2000. Første boken het "Det kunne vorre verre" og ble utgitt i 2000. Den andre boken het "Artig etterpå" og ble utgitt i 2006. Tomas Bannerhed. Tomas Bannerhed (født 28. mai 1966) er en svensk forfatter. Bannerhed gjorde sin skjønnlitterære debut med romanen "Korparna" («Ravnene», direkte oversatt til norsk), som kom ut i 2011. Handlingen i "Korparna" utspiller seg på den smålandske landsbygden på 1970-tallet. Bannerhed selv kommer fra Småland. Boken fikk gode kritikker, og "Dagens Nyheters" annmelder skrev: «Det är svårt att begripa att ”Korparna” verkligen är en debut. Det är ett moget författarskap, oerhört intressant, som det ska bli roligt att följa.» Bannerhed mottok Augustprisen for årets svenske skjønnlitterære bok i 2011 for debutromanen "Korparna", og Borås Tidnings debutantpris 2012 for samme bok. Utenom forfatterskapet har Bannerhed jobbet i Stockholm som universitetslærer i media og kommunikasjon, og som redaktør. Walnumfjella. Walnumfjella er et fjellparti i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger mellom Gunnestadbreen og Jenningsbreen om lag seks kilometer øst for Widerøefjellet, og omfatter toppene Høgryggen, Verheyefjellet, Svindlandfjellet, Smalegga, Blaiklockfjellet og Deromfjellet. Høyeste punkt ligger 2870 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37 og oppkalt etter Ragnvald Walnum (1883–1953), tidligere formann i Hvalrådet. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Isachsenfjella. Isachsenfjella er et fjellparti i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger sørøst for Bergersenfjella og vest for den øvre delen av Byrdbreen. Høyeste punkt måler 2750 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter polarforskeren og offiseren Gunnar Isachsen (1868–1939) som blant annet ledet den fjerde Norvegia-ekspedisjonen i 1930–31. From the Sounds Inside. "From The Sounds Inside" er det tredje uoffisielle studioalbumet av den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet ble gitt ut gratis på Fruscante sin nettside i 2001. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante. Shadows Collide with People. "Shadows Collide with People" er det fjerde studioalbumet av den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet ble skrevet under By the Way turneen med Red Hot Chili Peppers, og har blitt sett på som Frusciantes beste album. Albumet ble det første av mange samarbeid gjort sammen med dagens Chili Peppers gitarist Josh Klinghoffer. Frusciante uttalte; «Jeg var lei og trøtt av at folk stoppet å høre på albumene mine fordi de var ‘fucked-up’ og uprofesjonelle». Albumet er det dyreste Frusciante har gjort hittil. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante, unntatt hvor annet er oppgitt. The Will to Death. "The Will to Death" er det femte studioalbumet til den amerikanske musikeren John Frusciante. Frusciante uttalte at han i 2004 ville gi ut seks album, The Will to Death er det første. Frusciante ville eksperimentere mer under innspillingen, og hver sang ble spilt inn høyst to ganger. Frusciante ville også at albumet som helhet skulle være det omvendte av "Shadows Collide with People", og ville derfor ha mindre instrumenter og støttevokal. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante, unntatt «Helical» som ble skrevet sammen med Josh Klinghoffer. Babel filmklubb. BABEL filmklubb er en studentorganisasjon ved Universitetet i Oslo, opprettet i 2007. Klubben arrangerer visninger av filmer fra Midtøsten og Nord-Afrika annenhver uke på Ullevål Kino. I tillegg arrangerer BABEL filmklubb, i samarbeid med Film fra Sør, Arabiske Filmdager, som er norges eneste arabiske filmfestival. I 2011 ble BABEL filmklubb kåret til årets studentforening ved Universitetet i Oslo. Historie. BABEL filmklubb ble startet våren 2007 av arabiskstudentene Kristian Takvam Kindt, Eivind Thomassen og Gjermund Granlund. Siden høsten 2008 har BABEL filmklubb invitert gjester med relevant kompetanse til å innlede filmene. BABEL filmklubb skiftet navn fra MØNA filmklubb i 2010. Arabiske filmdager. Arabiske filmdager er en årlig filmfestival initiert og arrangert av BABEL filmklubb og Film fra Sør. Den finner sted på Filmens hus og ble våren 2011 arrangert for første gang. Programmet besto av 11 filmer fra Levanten, inkludert Egypt og Tyrkia. Festivalen hadde norgespremiere på den libanesiske filmen Stray Bullet, og verdenspremiere på den egyptiske dokumentaren The Agenda and Me, regissert av Neveen Shalaby. Arabiske filmdager ble i 2011 nominert til årets nyskapning av kulturstyret ved Universitetet i Oslo. Festivalen var den første av sitt slag i Norge. Den var svært godt besøkt og fikk medieoppmerksomhet både i Norge og Egypt. Festivalen vil arrangeres igjen i april 2012. Utmerkelser. "BABEL filmklubb illustrerer på en glimrende måte hvordan en studentforening kan bli en ressurs for universitetsmiljøet utover det rent sosiale. Som møteplass mellom studenter og ansatte, og som formidler av faglig relevante filmopplevelser. BABEL filmklubb har gjennom sitt faste program, samarbeid med UiO og som arrangør av Arabiske filmdager engasjert studenter og bidratt til å synliggjøre det frivillige foreningsmiljøet ved Universitetet. Innledere. Innledere som BABEL filmklubb har hatt inkluderer Sissel Wold, Reidar Visser, Hanne Eggen Røislien, Lars Gule, Henrik Thune, Per A Christiansen, Hisham Zaman og Truls Lie. Andre samarbeid. Høsten 2011 innledet BABEL filmklubb et samarbeid med Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) om filmvisninger knyttet opp mot forelesninger i det nyopprettede emnet MØNA1000. Filmer vist på BABEL filmklubb. Ajami, A Jihad for Love, Ali Zaoua, A New Day in Old Sana'a, Beaufort, Born on the 25th of January,Captain Abu Raed, Caramel, Casanegra, Close-up, Den andre Siden, En Tid for Fulle Hester, Frihet, Likhet og det Muslimske Brorskap, For a Moment, Freedom, Hassan wa Morcus, Heavy Metal in Baghdad, Honning, Iraq in Fragments, James' Journey to Jerusalem, HORSE. H.O.R.S.E er en form for poker. Spilles gjerne på bord med høy innsats ved kasinoer. Spillet rullerer mellom fem ulike former for poker, og spillet byttes hver gang button har gått en runde (Det vil si antall spill lik antall spillere ved bordet). H.O.R.S.E er i utgangspunktet et fixed limit spill, men i enkelte turneringer, slik som WSOP spilles finalebordet som no limit hold'em. Praktisk fornuft. Den praktiske fornuft er evnen til å tenke seg frem til hva man skal gjøre. En slik fornuft er praktisk på to måter. Den ene er at den har et praktisk objekt, nemlig en handling. Den andre er at dens konsekvenser er praktiske, eftersom disse påvirker individets reelle handlinger. Fredrik Sjølstad. Fredrik Sjølstad (født 29. mars 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Ham-Kam. Han ble hentet opp fra juniorlaget foran 2011-sesongen og har spilt to kamper for a-laget i Adeccoligaen. Sjølstad fikk sin seniordebut i en treningskamp den 25. november 2010, og seriedebuterte for Ham-Kam mot Alta IF den 28. september 2011, hvor han kom inn som innbytter for John Anders Rise. Paddy Considine. Patrick George «Paddy» Considine (født 5. september 1973 i Burton upon Trent, East Staffordshire, England) er en engelsk skuespiller, filmskaper, manusforfatter, musiker og hyppig samarbeidspartner med Shane Meadows. Han er best kjent av publikum for sine skildringer av mørke, urolige, moralsk eller mentalt tvetydig figurer. Han har spilt i filmer som "In America", "Dead Man's Shoes", "The Cry of the Owl", "Le Donk & Scor-Zay-zee" og "Hot Fuzz", samt i TV-filmer som "The Red Riding Trilogy", "The Suspicions of Mr. Whicher", og "PU-239". Considine ble kjent tidlig på 2000-tallet med en rekke sterke framføringer uavhengige filmer som fikk avisen The Observer til å beskrive ham som "Den best bevarte hemmeligheten i britisk film". I tillegg til større og mindre roller i Hollywood-filmer, har Considine spilt i uavhengige britiske filmer og TV-show. Foruten å spille selv, har han også skrevet og regissert "Tyrannosaur", en film basert på hans filmdebut, kortfilmen "Dog Altogether", som begge hadde skuespillerne Peter Mullan, Olivia Colman og Paul Popplewell i de viktigste rollene. Han har både vært skuespiller og skrevet flere musikkvideoer, eksempelvis videoen for The Arctic Monkeys' "Leave Before the Lights Come On". Blant de priser som har kommet Considine til del er filmprisene fra Evening Standard British Film Award, Empire Award og Thessaloniki Film Festival foruten åtte nominasjoner for hans arbeid som skuespiller. Han har også vunnet en BAFTA-pris, British Independent Film Award, Sølvløven i 2007 ved Filmfestivalen i Venezia og fra Seattle internasjonale filmfestival for kortfilm for beste kortfilm med Dog Altogether foruten også World Cinema Directing Award for hans regiarbeid med "Tyrannosaur" i 2011 ved Sundance filmfestival. Nordens språkpris. Nordens språkpris, som ble etablert i 2010, deles ut av Foreningen Norden til «en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen». Foreningen Nordens landsstyre beslutter hvem som skal tildeles prisen. Prisen ble i 2010 tildelt Fredrik Skavlan for sitt arbeid med tv-programmet "Skavlan" som bidrar til å skape en felles norsk-svensk offentlighet. Åse Kleveland overrakte prisen i form av et grafisk trykk av Magne Furuholmen. I 2011 gikk prisen til den svenske musikeren Timbuktu (Jason Michael Robinson Diakité) som gjennom sine skånske musikktekster, bidrar til å styrke den skandinaviske språkforståelsen på tvers av grensene i Norden. Lise Fjeldstad overrakte prisen, et silketrykk av Unni Askeland. Mike & Molly. Mike & Molly er en amerikansk TV-serie laget av Mark Roberts og Chuck Lorre. Serien hadde premiere på CBS 20. september 2010. I Norge sendes serien på TV 3. TV-seriens to hovedpersoner spilles av Billy Gardell og Melissa McCarthy. Serien følger Billy Gardell, en overvektig politimann og Melissa McCarthy, en overvektig barneskolelærer. Mike og Molly møtes på et møte for anonyme overspisere, og blir kjærester. Sesong 1 er gitt ut på DVD. Priser og nominasjoner. TV-serien ble i 2011 nominert til en People's Choice Awardsom nykommer innenfor komiserie-genren. Melissa McCarthy vant i 2011 en Emmy Award for rollen som Molly Flynn. Ludde. Ludde er en barnebokserie av Ulf Löfgren. Ludde er en skøyeraktig kanin som finner på flere artige ting, sammen med sin bestevenn Hasse. Vulkansk plugg. a> er bygget på toppen av en vulkansk plugg. En vulkansk plugg er en vulkansk landform dannet av magma som størkner inni vulkanens åpning (tilførselsrøret). Ved dannelsen kan en slik plugg føre til kraftig trykkoppbygning og et påfølgende eksplosivt utbrudd. Hvis pluggen derimot blir bevart, kan erosjon av det omkringliggende (mykere) fjellet føre til at kun pluggen blir stående igjen. Noen eksempler på vulkanske plugger er Sigiriya i Sri Lanka, Ball's Pyramid øst for Australia, Shiprock i New Mexico og Devils Tower i Wyoming, USA. I Norge regnes Brandbukampen og Sølvsberget som gamle vulkanplugger. Erosjon fra isbreer kan føre til at pluggens ene side blir fullstendig eksponert, mens en skråning av morenemateriale blir liggende igjen i le-siden. Dette gir en landform som på engelsk kalles «crag and tail». Et eksempel er fjellformasjon Edinburgh Castle i Skottland er bygget på. Zehlendorf. Zehlendorf er en ortsteil i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Inntil forvaltningsreformen i 2001 fantes det en selvstendig bydel kalt (Bezirk) Zehlendorf. I vanlig språkbruk brukes navnet Zehlendorf om såvel ortsteilen Zehlendorf som den tidligere bydelen "Bezirk Zehlendorf". Den tidligere bydelen omfattet sentrum i Zehlendorf, villabebyggelsen i retning Wannsee og de nåværende ortsteilene Wannsee, Nikolassee og Dahlem. Ved forvaltningsreformen i 2001 ble den tidligere bydelen Zehlendorf slått sammen med Steglitz til de administrative bydel Steglitz-Zehlendorf. Det gamle sentrum ligger sør for Dahlem og grenser mot øst til villakolonien Lichterfelde-West og mot vest til Nikolassee. Ortsteilen Zehlendorf hører til de mest velstående områder i Berlin. Historie. Slaviske og tyske bosettere grunnla omkring 1200 landsbyer ved Schlachtensee, ved Krumme Lanke og Krumme Fenn, dagens museumslandsby Düppel. Den eldste skriftlige kilde hvor "Celendorp" nevnes er fra 1242. Kildedokumentet er en kjøpekontrakt der eiendommen ble overdratt fra markgrevene Johan I av Brandenburg og Otto III av Brandenburg til Cistenienserordenens Klosteret Lehnin. Den 22. september 1838 gikk den første prøyssiske jernbane fra Potsdam til Zehlendorf. I 1872 ble Zehlendorf grunnlagt som en prøyssisk landkommune. Zehlendorf ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og fra 2001 inngår den i bydelen Steglitz-Zehlendorf. Severdigheter. Severdigheter i ortsteilen er stedets heimatmuseum og landsbykirken (Dorfkirche Zehlendorf) fra 1768 like ved. Paulus-Kirche er oppført 1903-1905 i nygotisk stil. Haus am Waldsee i Argentinische Allee 30 viser utstillinger av samtidskunst. Innsjøene Schlachtensee og Krumme Lanke er deler av Grunewaldseenkette som er et populært utfartssted for berlinerne i helger og ferier. Stasjonen på Mexikoplatz er oppført i jugendstil. Teltowverftet i Teltowkanalen er et industriminnesmerke fra forrige århundreskifte. Museumslandsbyen Düppel ligger i et stort landskapsvernområde og viser byggeskikk fra middelalderen. Pål Kraft. Pål Kraft er en norsk sosialpsykolog, tannlege og sosiolog. Han er professor i sosialpsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og direktør ved Statens institutt for rusmiddelforskning (fra 2011). Kraft er opprinnelig utdannet bedriftsøkonom ved Handelshøyskolen BI og cand. odont. ved Universitetet i Oslo. Han har hovedfag i psykologi fra NTNU og sosiologi fra Universitetet i Oslo, og er dr. philos. i psykologi fra Universitetet i Bergen (1991). Han var professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen 1995–2004 og professor II ved Høgskolen i Hedmark 1995–2005. Siden 2005 har han også vært professor II i kommunikasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Han har vært direktør ved Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen, forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og Norges forskningsråd. Han har også vært forsker i Verdens helseorganisasjon. Ginny Come Lately. «Ginny Come Lately» er en amerikansk popballade, skrevet av Gary Geld og Peter Udell. En versjon med Brian Hyland ble utgitt på singlen ABC-Paramount 45-10294. Den var arrangert av Stanley Applebaum. Norske versjoner. Karl Ove og Fredrik Friis har skrevet norske tekster. Kai Overs versjon bærer tittelen «Kom tilbake». Friis' versjon heter «Leke med ilden». Listeplassering. Brian Hylands versjon kom på den britiske singlelisten 12. mai 1962 og lå der i femten uker med en femteplass som beste resultat og på den amerikanske Billboard Hot 100-listen med nummer 26 som beste resultat. Mandal guttekorps. Mandal Guttekorps ble stiftet 27. september 1909 av organist Lars Heggen. I 2009 feiret korpset 100-årsjubileum og det ble markert med mange ulike arrangementer. Et av høydepunktene var en flott jubileumskonsert hvor utdrag fra korpset historie og musikk ble presentert på en glimrende måte. Korpset fremførte blant annet ”Guttene kommer” som var korpset aller første nummer for 100 år siden og marsjen ”100 Rubiner” som ble komponert av korpsets tidligere dirigent Alf Willy Vestergren til 100-års jubileet. Korpset har vunnet en rekke priser og konkurranser både i inn- og utland og har også hatt det ærefulle oppdrag å representere Norge under 17. mai feiring i København. Mandal Guttekorps er et av landets få rene guttekorps. Alle musikanter er gutter, men korpset har i tillegg egne drilltropper bestående av jenter. Mandal Guttekorps ønsker å være et attraktivt fritidstilbud for både gutter og jenter i alderen 9 til 19 år og en aktiv og tydelig aktør i byens musikkliv. Korpset har en visjon om ”Trivsel i en musikalsk ramme” og satser derfor bevisst på kvalitet i instruksjon, materiell og organisasjon. Korpset har de siste årene hatt rundt 120 medlemmer fordelt på rekrutter, drillrekrutter, juniorkorps, juniordrill, A-korps og A-drill. Alle avdelinger i korpset har fokus på både det musikalske og sosiale. I løpet av året arrangeres det mange flotte konserter og turer. A-korpset reiser på utenlandsturer annen hvert år. Reidar Sandvik er musikalsk leder og dirigent for A-korpset. Heidi Berge er dirigent for juniorkorpset. Nina C. Johnsen er drillansvarlig. Se også. Liste over norske musikkorps Perlitt. Perlitt er et stål med 0,8 % karbon. Perlitt har en karakteristisk lamellstruktur av ferritt og sementitt. Det er denne lamellstrukturen som er mye av årsaken til styrken til stålet. Roing under Panamerikanske leker 2011. Roing under Panamerikanske leker 2011. Roing er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om 14 titler, åtte for menn og seks for kvinner. Digitalt Personvern. Digitalt Personvern er en forening som ble stiftet som et direkte svar på at Stortinget vedtok å implementere Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett i april 2011. Formålet er å samle inn midler til en rettslig prøving av om DLD er i strid med Grunnloven sine bestemmelser om ytringsfrihet og beskyttelse mot vilkårlig ransakning. Foreningen er åpen for tanken om å utvikle seg til en forening med et generelt fokus på digitalt personvern. Styremedlem og pressekontakt for Digitalt Personvern er Georg Apenes, forhenværende direktør for Datatilsynet. Guyana under Panamerikanske leker 2011. Guyana under Panamerikanske leker 2011. Guyana deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara mellom 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt tjuesjuende plass med en bronsemedalje. Automatic Writing. "Automatic Writing" er det første studioalbumet til det amerikanske bandet Ataxia. Bandet besto av John Frusciante, Josh Klinghoffer og Joe Lally. Bandet lagde ti låter, men kun fem ble med i dette albumet. De andre ble med i "Automatic writing II", som ble gitt ut tre år senere. Bandet har spilt albumet på konsert kun to ganger. DC EP. "DC EP" er en EP gjort av den amerikanske musikeren John Frusciante. EP-ep er det tredje av seks verk utgitt av Frusciante i 2004 Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante. Inside of Emptiness. "Inside of Emptiness" er det sjette studioalbumet til den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet er det fjerde av en serie av seks utgitt av Frusciante i 2006. Både Josh Klinghoffer og Omar Rodríguez-López er med på albumet. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante. A Sphere in the Heart of Silence. "Inside of Emptiness" er det syvende studioalbumet til den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet er det femte av en serie av seks utgitt av Frusciante i 2004. Albumet inneholder et større utvalg av elektronika, enn tidligere album. Frusciante uttalte; «Det er elektronisk musikk, men gjort mer rått. Vi spilte inn albumet samtidig med "Inside of Emptiness" – og består av alle disse ute-av-kontroll ideene mine er bygd opp ut ifra min spillestil. Det er noe techno og noe punk rock med skrikende-vokal». Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante og Josh Klinghoffer. Bruno Da Col. Bruno Da Col (født 25. februar 1913), italiensk skihopper. Han ble nummer 37 av 47 deltakere i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, og nummer 18 i St. Moritz i 1948. Han ble italiensk mester i skihopping i 1936, 1939, 1942 og 1947. Bruno Da Col hoppet 100 meter i hoppbakken Trampolino Gigante Corno d’Aola i Ponte di Legno i 1936, kort tid etter at østerrikske Sepp Bradl hadde brutt 100-metersgrensa med 101 meter i Planica. Da Col var dermed den første i Italia som brøt denne grensa. Curtains. "Curtains" er det åttende studioalbumet til den amerikanske musikeren John Frusciante. Albumet er hovedsakelig et akustisk album, og gjort uten samarbeid med Josh Klinghoffer. Sangen «The Past Recedes» ble den første sangen som det ble laget en musikkvideo til. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante. Automatic Writing II. "Automatic Writing II" er det andre studioalbumet til det amerikanske bandet Ataxia. Bandet besto av John Frusciante, Josh Klinghoffer og Joe Lally. Bandet lagde opprinnelig ti låter i 2004, men ventet med å gi ut fem av dem til dette. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Frusciante, Klinghoffer og Lally. The Empyrean. "The Empyrean" er det niende studioalbumet til den amerikanske musikeren John Frusciante. Både Josh Klinghoffer, Flea og The Smiths-gitaristen Johnny Marr er med på noen av låtene. Frusciante uttalte at albumet er et konseptalbum og handler om «en enkel historie både musikalsk og gjennom tekstene». Selv om innspillingen gikk svært fort, befant både Frusciante og Klinghoffer seg på flere tourer, noe som gjorde at albumet ble spilt inn fra 2007 til 2009. Frusciante coveret Tim Buckley sin sang «Song to the Siren», og spilte sin egen version av «Maggot Brain», en lang gitarsolo lagd av Funkadelic, med navn «Before the Beginning». Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Frusciante, unntatt annet er oppgitt. Ball's Pyramid. Ball's Pyramid er en ubebodd fjelløy i Tasmanhavet, rundt 20 km sydøst for Lord Howe-øya. Den ligger 600 km øst for det australske fastlandet, og er administrativt en del av New South Wales. Øya er hekkeplass for flere fuglearter; blant annet er den i Australia det eneste kjente hekkestedet for sjøfuglen "Pterodroma neglecta". Geologi. Øya, som er på knappe 1100 m × 300 m består hovedsakelig av et over 550 m høyt basaltfjell med form som en pyramide. I følge ulike kilder er fjellet 551 m, 552 m eller 562 m høyt og verdens høyeste staur. "Ball's Pyramid" er restene etter en vulkansk plugg dannet i åpningen på en rundt 7 millioner år gammel skjoldvulkan. Restene etter vulkanens åssider danner et grunt platå rundt øya, rundt 20 km fra nord til sør, i snitt 10 km bredt, og med en gjennomsnittlig dybde på 50 m. Platået "Ball's Pyramid" ligger på er adskilt fra platået Lord Howe-øya ligger på av en over 500 m dyp kløft. Historie. Øya er oppkalt etter løytnant Henry Lidgbird Ball, som oppdaget den i 1788 sammen med Lord Howe-øya. Den første personen som gikk i land på øya var trolig geologen Henry Wilkinson i 1882. Toppen ble først besteget av fire klatrere fra Sydney Rock Climbing Club 14. februar 1965. Et klatrelag som prøvde seg i 1964 ga opp på femte dagen. I 1982 ble øya, sammen med Lord-Howe øya og de andre småøyene i Lord Howe-øygruppa, innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Samtidig ble all klatring på øya forbudt, og i 1986 ble all ferdsel forbudt. I 1990 ble det lettet noe på forbudet, men besøkende må gjennom en streng søknadsprosess, og det er primært vitenskapelige ekspedisjoner som gis tillatelse til å besøke øya. Gjenoppdagelsen av "Dryococelus australis". I 2001 besøkte en gruppe entomologer og naturvernere øya for å kartlegge dens flora og fauna. Under en "Melaleuca howeana"-busk rundt 100 m over havet gjenoppdaget de til sin overraskelse spøkelsesinsektet "Dryococelus australis", som hadde vært antatt utdødd siden 1930. Insektet var tidligere vanlig på Lord Howe-øya, men ble utryddet der etter at svartrotter ble innført på øya i 1918 da lasteskipet SS "Makambo" gikk på grunn. Det arbeides nå med å tilbakeføre arten til Lord Howe-øya, og de første insektene ble tilbakeført i 2008. Likkiste. Likkiste eller gravkiste er en kiste til fremvisning, begravelse eller kremering av døde mennesker. En vanlig svensk kiste er, målt langs utsiden, 199,5 cm lang og 58 cm bred. Utover dette finnes spesialkister som er ekstra brede og ekstra lange, samt barnekister. Ved kistebegravelse bæres kisten vanligvis fra kirkerom eller gravkapell til en kirkegård der graven er gjort klar på forhånd. I denne prosesjonen går presten først, deretter følger kisten med avdøde. Kisten bæres av seks personer, vanligvis nære pårørende. En likkiste har derfor seks handtak, tre på hver side. I tilfelle transport over landegrenser må den døde legges i en såkalt zinkkiste som forsegles for at liket ikke skal ha anledning til å spre sykdommer under transporten. En tom kiste veier som regel mellom 35 og 75 kg, og en zinkkiste veier omlag 20-30 kg. Mars' atmosfære. Mars' atmosfære er relativt tynn og er sammensatt hovedsakelig av karbondioksid (95,32 %). Siden spormengder av metan ble oppdaget har det vært stor interesse rundt studiene av atmosfærens sammensetning, som kan indikere tilstedeværelsen av liv på Mars, men som også kan være produsert av geokjemiske prosesser, vulkansk eller hydrotermisk aktivitet. Det atmosfæriske trykket ved Mars' overflate varierer fra rundt 30 Pa på toppen av Olympus Mons til over  Pa i dybdene i Hellas Planitia. Gjennomsnittstrykket ligger på 600 Pa, sammenlignet med jordens 101,3 kPa ved havoverflaten og en total masse på 25 terratonn sammenlignet med jordens  terratonn. Skalahøyden på Mars' atmosfære er imidlertid ca. 11 km, noe høyere enn jordens 7 km. Atmosfæren på Mars består av av 95 % karbondioksid, 3 % nitrogen, 1,6 5 argon og inneholder spor av oksygen, vann og metan, med en gjennomsnittlig molar masse på 43,34 g/mol.Atmosfæren er ganske støvete, noe som gir himmelen på Mars en lys brun eller oransje farge sett fra overflaten; data fra Mars Exploration Roverne indikerer at svende støvpartikler i atmosfæren er ca. 1,5 mikrometer i diameter. Historie. Mars' atmsofære er antatt å ha endret seg i løpet av planetens levetid, og beviser antyder muligheten for at Mars hadde store hav for noen få milliarder år siden. Som angitt i hypotesen om hav på Mars overstiger det atmosfæriske trykket ved overflaten på Mars bare et av trippelpunktene for vann (6,11 hektopascal (0,0886 psi)) i de laveste høydene; i høyereliggende områder kan van bare eksistere i fast- eller dampform. Årlig middeltemperatur ved overflaten er i dag mindre enn 210 K (−63 °C, -82 °F), betydelig lavere enn det som er nødvendig for å opprettholde flytende vann. Mars kan imidlertid ha hatt bedre forutsetninger for å beholde flytende vann på overflaten tidligere i sin historie. Sammensetning. Mars' tynne atmosfære, synlig i horisonten i dette bildet fra en lav bane. Karbondioksid. Den største andelen av atmosfæren på Mars er karbondioksid (). I løpet av en vinter på Mars befinner polområdene seg i kontinuerlig mørke og overflaten blir så kalt at så mye som 25 % av atmosfærens kondenserer ved polkalottene til fast -is (tørris). Når polområdene igjen blir utsatt for sollys om sommeren sublimerer -isen tilbake til atmosfæren. Denne prosessen fører til betydelige årlige variasjoner i det atmosfæriske trykket og den atmosfæriske sammensetningen rundt polene på Mars. Argon. Sammenlignet med atmosfæren på de andre planetene i solsystemet er atmosfæren på Mars betydelig beriket med edelgassen argon. I motsetning til karbondioksid kondenserer ikke innholdet av argon i atmosfæren, og dermed blir den totale mengden argon i atmosfæren konstant. Imidlertid kan den relative konsentrasjonen på ethvert gitt sted endres ettersom karbondioksid beveger seg inn og ut av atmosfæren. Nyere satellittdata viser en økning av argon i atmosfæren over den sørlige polen om høsten, men som forsvinner igjen neste vår. Vann. Andre aspekter av Mars' atmosfære varierer betydelig. Når karbondioksid sublimerer tilbake til atmosfæren i løpet av sommeren etterlater det spor av vann. Sesongvinder feier over polområdene med hastigheter som nærmer seg 400 t og frakter med seg store mengder støv og vanndamp som gir opphav til jordlignende frost og store cirrusskyer. Disse skyene av vannholdig is ble fotografert av "Opportunity" i 2004. Forskere fra NASA som jobber Phoenix Mars-oppdraget bekreftet 31. juli 2008 at de hadde vann under overflaten ved Mars' nordlige polområde. Videre analyse av landingsfartøyet Phoenix vil bekrefte om vanne var flytende og om det inneholder organiske materialer som er nødvendig for liv. Metan. Spormengder av Metan () på nivåer med flere nmol/mol (parts per billion, ppb) ble først rapportert i Mars' atmosfære av et team ved NASA Goddard Space Flight Center i 2003. I mars 2004 antydet banesonden Mars Express og bakkebaserte observasjoner fra Canada-France-Hawaii Telescope tilstedeværelsen av metan i atmosfæren med en molfraksjon på ca. 10 nmol/mol. Fordi metan på Mars raskt vil brytes ned på grunn av kosmisk stråling, ultrafiolette stråler fra solen og kjemiske reaksjoner med andre gasser, nødvendiggjør den rapporterte vedvarende tilstedeværelsen i atmosfæren at det foreligger en kilde til å fylle på gass. Nåværende fotokjemiske modeller kan ikke alene forklare hverken den raske opptreden eller forsvinningen av metan, eller dens rapporterte variasjoner i rom og tid. Det har blitt foreslått at metan kan fylles opp av meteoritter som går inn i atmosfæren, men forskere fra Imperial College London har funnet at volumene av metan som frigjøres på denne måten er for lave til å opprettholde de målte nivåene av gassen. Metanet oppstår i bestandige søyler og profilene deres innebærer at metan ble løslatt fra atskilte regioner. Under den nordlige midtsommeren inneholdt hovedsøylen  tonn metan med en estimert kildestyrke på 0,6 kg per sekund. Profilene antyder at det kan ha vært to lokale kilderegioner, den første sentrert nær 30 °N, 260 °W og den andre nær 0 °, 310 °W. Det er anslått at Mars årlig må produsere 270 tonn metan. Forskning antyder at den impliserte nedbrytingstiden for metan kan være så lenge som ~4 år og så kort som ~0,6 år. Denne nedbrytingstiden er kort nok til at den atmosfæriske sirkulasjonen kan opprettholde den observerte, ujevne fordelingen av metan over planeten. I begge tilfeller er nedbrytingstiden mye kortere enn tidsskalaen (~350 år) for fotokjemisk (UV-stråling) nedbryting. Den raske nedbrytingen av metan antyder at en annen prosess må dominere fjerningen av atmosfærisk på Mars, og den må være mer effektiv enn nedbryting av lys med en faktor på 100x til 600x. Denne uforklarlige raske nedbrytingen antyder også en svært aktiv fullstendiggjørende kilde. En mulighet er at metan ikke blir konsumert i det hele tatt, men heller kondenserer og fordamper sesongmessig fra klatrater. Selv om metan kan stamme fra en geologisk kilde er mangelen på nåværende vulkanisme, hydrotermisk aktivitet eller søylestrømmer tegn som ikke støtter en geologisk forklaring. Levende mikroorganismer, som metanogener, er en annen mulig kilde, men det finnes ingen bevis for at slike organismer eksisterer noe sted på Mars. NASA og ESA planlegger å se etter ledsagergasser som kan antyde hvilke kilder som er mest sannsynlige; i jordens hav har produksjon av biologisk metan en tendens til å være ledsaget av etan, mens vulkansk metan er ledsaget av svoveldioksid. De viktigste kandidatene til opprinnelsen til metan på Mars omfatter ikke-biologiske prosesser som reaksjoner mellom vann og steiner, radiolyse av vann og dannelse av svovelkis som alle danner som så kunne generere metan og hydrokarboner via Fischer-Tropsch-syntesen med og. Det ble også nylig påvist at metan kunne produseres ved en prosess som involverer vann, karbondioksid og mineralet olivin, som er kjent for å være vanlig på Mars. De nødvendige prosessene for denne reaksjonen (dvs. høy temperatur og trykk) eksisterer ikke på overflaten, men kan eksistere i jordskorpen. For å bevise at denne prosessen forekommer må serpentin, et mineral-bi-produkt av prosessen, bli oppdaget. En annen mulig geofysisk kilde kan være klatrathydrater. Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) fant at konsentrasjonen av metan i Mars' atmosfære ikke var lik, men sammenfalt med tilstedeværelsen av vanndamp. I den øvre atmosfæren er disse to gassene jevnt fordelt, men nær overflaten er de konsentrert i tre ekvatoriale regioner, kalt Arabia Terra, Elysium Planitia og Arcadia Memnonia. Planetforsker David H. Grinspoon fra Southwest Research Institute mener sammenfall av vanndamp og metan øker sjansen for at metan er av biologisk opprinnelse, men han advarer om at det er usikkert hvordan liv kunne ha overlevd så lenge på en planet så ugjestmild som Mars. Det har blitt antydet at grotter kan være de eneste naturlige strukturene i stand til å beskytte primitive livsformer fra mikrometeoroider, UV-stråling, solstormer og høyenergi-partikler som bombarderer planetens overflate. I motsetning til funnene beskrevet over konkluderer studier av Kevin Zahnle, en planetforser ved NASAs Ames Research Center, og to kolleger at «der er foreløping ingen overbevisende bevis for metan på Mars». De hevder at de sterkeste rapporterte observasjonene av gassen til dags dato er tatt ved frekvenser hvor forstyrrelser fra metan i jordens atmosfære er spesielt vanskelig å fjerne, og er dermed upålitelige. I tillegg hevder de at de publiserte observasjonene som sterkest indikerer metan på Mars også hevder at det ikke er metan tilstede på Mars. For å til syvende og sist bestemme proveniens av funnene av metan skal en fremtidig sonde eller landingsfartøy som inneholder massespektrometer sendes til Mars. Innsatsen for å identifisere kildene til terrestriske metan har vist at målinger av forskjellige metanisotopologer ikke nødvendigvis skiller mellom mulige geologiske og biogene kilder, men overfloden av andre gasser som dannes samtidig, som etan (), i forhold til metan gjør det; overflodforholdet mellom mellom etan og metan er <0,001 for biogene kilder, mens andre kilder produserer nesten tilsvarende mengder metan og etan. Roveren til Mars Science Laboratory, som er planlagt å lande på Mars i 2012, vil kunne foreta målinger som skiller mellom de ulike typene av metan, men selv om oppdraget er å fastslå mikroskopisk liv er kilden til metan, ligger disse livsformene sannsynligvis langt under overflaten, utenfor roverens rekkevidde. Omløpssonden Mars Trace Gas Mission som er planlagt skutt opp i 2016 vil ytterligere studere metanisotopologer, så vel som dens nedbrytingsprodukter som formaldehyd og metanol. Potensial for bruk av mennesker. Atmosfæren på Mars er en ressurs av kjent sammensetning, tilgjengelig ved enhver landingsplass på Mars. Det har vært foreslått at en menneskelig utforskning av Mars kunne bruke karbondioksid () fra atmosfæren til å lage rakettdrivstoff for hjemferden. Oppdragsstudier som foreslår å bruke atmosfæren på denne måten inkluderer Mars Direct-forslaget til Robert Zubrin og NASAs Design reference mission-studie. To store kjemiske traseer for bruk av karbondioksid er Sabatier-prosessen som konverterer karbondioksid i atmosfæren og og hydrogen () for å lage metan () og oksygen (), og elektrolyse som bruker zirconiumdioksid-elektrolytt til å splitte karbondioksid til oksygen () og karbonmonoksid () Universitetsskoler. Universitetsskoler er et norsk begrep for grunnskoler og videregående skoler som har inngått et gjensidig forpliktende samarbeid med lærerutdanningen ved et av landets universiteter. En universitetsskole har aktivt søkt om denne status etter utlysning fra universitetet. Skolen forplikter seg å stille som arena for universitetets studenter når de skal i lærerpraksis, samt å involvere studentene i forsknings- og utviklingsarbeid. Videre skal også resten av skolen kunne nyttes som forsknings- og utviklingsarena. I samarbeidet ligger en forpliktelse til gjennomføre kompetanseutvikling av skolens ansatte i samarbeid med universitetets forskere. Per januar 2012 er det Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo som har ordning med universitetsskoler. Universitetet i Oslo. UiO var først ute med etablering av universitetsskole. Samarbeidet ble etablert med Stovner videregående skole i Oslo fra skolestrart høsten 2009. Fra januar 2012 utvidet UiO samarbeidet til ytterligere 12 skoler. 4 i Oslo: Bjerke videregående skole, Lambertseter videregående skole, Ris skole og Ullern videregående skole, og 8 i Akershus: Asker videregående skole, Flåtestad skole, Ingieråsen skole, Jessheim videregående skole, Lillestrøm videregående skole, Nesodden videregående skole, Ringstabekk skole, Rosenvilde videregående skole. Universitetet i Tromsø. UiT inngikk våren 2011 et samarbeid med Tromsø kommune. Fra skolestart høsten 2011 var det seks skoler i Tromsø med status som universitetsskoler: Sommerlyst skole, Langnes skole, Storelva skole, Gyllenborg skole, Workinnmarka skole og Bjerkaker skole. Walter Brian Harland. Walter Brian Harland (født 22. mars 1917, død 1. november 2003) var en britisk geolog, kjent for tidlig støtte til teorien om kontinentaldrift og mange år med feltarbeid på Svalbard. Roberto Lacedelli. Roberto Lacedelli (født 2. juni 1919 i Cortina d'Ampezzo), italiensk alpinist og skihopper. Han deltok i VM i alpint i 1938 og 1939. I Engelberg i 1938 ble han nummer 26 i slalåm. I Zakopane i 1939 ble han nummer 12 i slalåm, 25 i utfor og 18 i kombinasjonen. Han var med i slalåm og utfor i OL i St. Moritz i 1948, men kom ikke til mål i noen av øvelsene. I OL i Oslo i 1952 ble han nummer 24 i storslalåm. Roberto Lacedelli ble fire ganger italiensk mester i alpint – i utfor i 1942 og 1950, i slalåm i 1947 og i kombinasjonen i 1942. Han ble italiensk mester i skihopping i 1937. Impact factor. Impact factor (IF) (engelsk for «innflytelsesfaktor»), egentlig Journal Impact Factor (JIF), er et mål på gjennomsnittlige siteringer av artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter, fortrinnsvis innen matematisk-naturvitenskapelige fag og medisin, men også innen endel samfunnsvitenskaper. Det brukes ofte som et upresist mål på hvor viktig et tidsskrift er innen sitt felt. Tidsskrifter med høy "impact factor" regnes ofte som mer sentrale enn de med lavere "impact factor". Systemet ble utviklet av Eugene Garfield, grunnleggeren av Institute for Scientific Information (ISI), nå en del av Thomson Reuters. Faktorene kalkuleres årlig for de tidsskriftene som er indeksert i Thomson Reuters' "Journal Citation Reports". Beregning. Faktoren beregnes årlig basert på gjennomsnittlig antall siteringer det året per artikkel publisert i samme tidsskrift de foregående to årene. Hvis et tidsskrift hadde en faktor på 3 i 2008, betyr det at artiklene publisert i 2006 og 2007 i samme tidsskrift i gjennomsnitt ble sitert 3 ganger i 2008. Utgivelser med høy impact factor. Et mindre antall tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin kan ha en tosifret "impact factor". De fleste tidsskrifter har en "impact factor" på mindre enn 1. En "impact factor" på f.eks. 2 eller 3 er en forholdsvis høy "impact factor" innen de fleste fagområder. De tidsskriftene som har den høyeste faktoren, f.eks. "Nature", er i regelen svært generelle tidsskrifter, mens mer spesialiserte tidsskrifter som regel har en langt lavere "impact factor". Det er bare en svært liten andel av tidsskriftene som har en faktor på mer enn 5. Generelt har tidsskrifter innen samfunnsvitenskap lavere "impact factor" enn tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin, uten at dette nødvendigvis betyr at de er mindre viktige innen sine felt. Kritikk. "Impact factor"-systemet har blitt kritisert på en lang rekke grunnlag. Kritikken går både på nytten av siteringsstatistikk generelt og måter faktoren kan manipuleres på. Systemet favoriserer generelt de mest generelle engelskspråklige tidsskriftene innen naturvitenskap og medisin, mens det kan gi et lite dekkende bilde innen andre fagområder og små fag. En rekke redaksjonelle praksiser kan bidra til å øke siteringsfaktoren. Sitering i seg selv trenger heller ikke alltid å være et kvalitetstegn. Det er ingen automatisk sammenheng mellom høy "impact factor" og hvor høyt ansett et tidsskrift er. En rekke tidsskrifter med "impact factor" på mindre enn 1 regnes som «nivå 2-tidsskrifter» (det høyeste kvalitetsnivået) i norsk vitenskapsindeks. American Sociological Association. American Sociological Association (ASA), grunnlagt 1905 under navnet "American Sociological Society" (ASS), er en amerikansk organisasjon for sosiologer og verdens største organisasjon i sitt slag. ASA arrangerer en årlig konferanse, "American Sociological Association Annual Meeting", og utgir flere akademiske tidsskrifter, bl.a. "American Sociological Review". I de første 30 årene var organisasjonen i stor grad dominert av sosiologimiljøet ved University of Chicago og "American Journal of Sociology" var organisasjonens halvoffisielle tidsskrift. I 1935 vedtok organisasjonen å etablere et nytt offisielt tidsskrift, uavhengig av University of Chicago: American Sociological Review. I 2010 hadde ASA over 14 000 medlemmer. Bokseklubben Pugilist. Bokseklubben Pugilist (BK Pugilist) er en bokseklubb fra Oslo. Klubben rekrutterte hovedsakelig utøvere fra Grünerløkka og Torshov i Oslo. Amerikansfødte Edgar Norman representerte først IF Ørnulf før han var med i en gruppe som brøt ut og dannet Bokseklubben Pugilist. Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie. "Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie" er en samling av referater fra hemmelige møter i Stortinget og utenrikskomiteen i de siste årene før 2. verdenskrig, nærmere bestemt fra 1938 til 1940. Samlingen ble utgitt av Johan Scharffenberg i 1950. Scharffenberg skriver i forordet at han helt fra de siste krigsårene hadde vært opptatt av hendelsene som førte til at Norge ble trukket inn i verdenskrigen, men at han var blitt forhindret fra å skrive om dem fordi han hadde villet vente til undersøkelseskommisjonen av 1945 hadde avlagt rapport. Senere hadde spørsmålet om Norges inntreden i NATO lagt beslag på tiden hans. "Norske aktstykker" ble derfor utgitt først i 1950. Scharffenberg skriver om okkupasjonen i 1940 at han anser det «som den største skam, og dens følger som den største ulykke i Norges historie», fordi den førte til oppgivelse av nøytralitetsprinsippet og i neste omgang førte til at Norge meldte seg inn i FN og NATO. Han mente at Vestmaktene (Storbritannia og Frankrike) hadde forsøkt å trekke Norge inn i krigen mot Tyskland, og at Norge ikke hadde ført en nøytral utenrikspolitikk i årene før 1940. For å skaffe klarhet i begivenhetene forut for krigsutbruddet publiserte han derfor de hemmelige referatene fra Stortingets og utenrikskomiteens hemmelige møter i 1938–1940, som ikke tidligere var blitt utgitt. Boka inneholder referater fra Stortingets og utenrikskomiteens hemmelige møter i årene 1938–1940. Referatene var opprinnelig nedtegnet stenografisk og anbragt i Stortingets arkiv. I 1940 ble arkivet beslaglagt av det tyske sikkerhetspolitiet og sendt til Berlin. Et tysk tidsskrift, "Auswärtige Politik", publiserte i 1942 en artikkel som bygde på referatene fra de hemmelige møtene. Etter den tyske invasjonen foreslo juristen Herman Harris Aall at regjeringen Nygaardsvolds utenrikspolitikk burde granskes. Han fikk gjennomslag for denne planen hos Hitler i 1942, gjennom Knut Hamsuns formidling. I 1943 nedsatte Quisling en granskningskommisjon med Aall som formann. Kommisjonen begynte å ta kopier av referatene fra de hemmelige forhandlingene. Ved slutten av krigen befant de seg i Oslo, og ble reddet fra tilintetgjørelse på grunn av kommisjonens inngripen. I 1945 ble dokumentene returnert til Stortinget. Avskriftene kom derimot i Scharffenbergs hender, og ble offentliggjort i "Norske aktstykker". Etter at Scharffenberg hadde utgitt boka, holdt Stortingets presidentskap møte 16. januar 1951, og forfattet et brev til Scharffenberg, hvor de uttalte at det hadde vært Scharffenbergs plikt å levere materialene han hadde fått tilgang til tilbake til Stortinget. Scharffenberg svarte at han mente allmennheten hadde krav på innsyn i disse dokumentene. Bokutgivelsen førte også til avisdebatt i "Aftenposten" og "Farmand". Kolbjørn Fjeld. Kolbjørn Fjeld (født 4. juni 1904 i Eidskog, død 1978) var en norsk forlegger og sjef for Tiden Norsk Forlag fra 1933 til 1971. Slekt. Kolbjørn Fjeld var sønn av en lærer, Ole Fjeld (1857–1950), og Sofie Gundersen (1865–1944). Han ble i 1933 gift med Randi Utheim Medbø (født 1909). Liv. Fjeld gikk ut av Treiders handelsskole i 1917 og arbeidet deretter for forsikringsselskapet Glitne. Han ble student i 1922. Senere studerte han ved "École des Bibliothécaires" i Paris og tok magistergraden ved Columbia-universitetet i New York i 1931. Fra 1919 til 1933 arbeidet han ved Deichmanske Bibliotek, og var dessuten sekretær for den norske bokhandlerforeningens opplysningskontor fra 1931 til 1933. I 1933 ble han sjef for Tiden Norsk Forlag, og beholdt denne stillingen helt til 1971. Thomas Shepard. Thomas Shepard (5. november 1605 – 25. august 1649) var en puritansk prest og en betydelig figur i kolonitidens Amerika. I tillegg til hans prekener har hans dagbok hatt betydning for ettertidens forståelse av det puritanske samfunn i New England. Han var også blant de som var med på å opprette lærestedet Harvard Collage som siden ble til Harvard University. Liv og virke. Shepard ble født i Towcester i Northamptonshire i England. Hans gudfryktige mor døde da han var fire år gammel, og han levde et vanskelig liv under stemor. Hans far døde da han var ti år, og på det tidspunktet bodde han hos sine besteforeldre og senere hos en eldre bror som han respekterte meget høyt. En lærer klarte å gi ham interesse for lærdom, noe som til sist fikk ham inn på Emmanuel College ved Universitet i Cambridge da han var femten år gammel. Han har nedtegnet i sin selvbiografi at han levde et utilfredsstillende og utsvevende liv som til sist førte ham ned på knærne i en åker og han bedende opplevde han begynnelsen på en frelse. I 1627 ble han assisterende skolemester ved latinskolen Earls Colne Grammar School i Earls Colne, en landsby i Essex. Han ble en prest, men hans prekener og puritanske syn tiltrakk seg kraftig irritasjon fra de geistlige i den engelske kirke ved erkebiskop William Laud som forbød ham å gudstjenester. Da Shepards eldste sønn døde samlet han familien, sin kone og yngre sønn, og forlot England i 1635 til fordel for Den nye verden. Seilasen over Atlanterhavet var tung og lang før de nådde fram til Massachusetts i Amerika. Hans hustru døde kort tid etter, det samme gjorde andre hustru og ytterligere av hans barn, bitre erfaringer som førte inn, om enn ikke uten vanskeligheter, i perspektivet av sin teologi. Shepard døde selv av halsbetennelse, peritonsillær abscess, som er en opphovning av området ved mandlene, da han var 44 år gammel. Ettermæle. Shepard ble sett på som en av de fremste puritanske prestene på sin tid, høyt verdsatt av sine egne, både prester som Richard Mather og John Cotton, som hans puritanske samfunn. Han hadde særlig interesse for det puritanske prestegjerningen blant indianere i Massachusetts. Av det han etterlot seg av skrifter er blant annet en selvbiografi og tallrike prekener, som til en viss grad sto i kontrast til andre presters lære ved at han betraktet og betonte Gud som en tilgjengelig og velkommen figur i dagliglivet. Det står en plakett ved hva som var Harvard Collage i ordene til Cotton Mather har nedtegnet at det var med hensyn til store effekt av Shepards prestegjerning at lærestedet til sist ble opprettet og lokalisert i «Newtowne», skjønt stedet ble senere gitt nytt navn som Cambridge i Massachusetts, og lærestedet ble til Harvard University. Tre av Shepards sønner ble også prester: Thomas Shepard II, Samuel Shepard, og Jeremiah Shepard. Hans eldste sønn Thomas Shepard II ble en av stamfedrene til de amerikanske presidentene John Quincy Adams og Franklin D. Roosevelt. Hakon Mielche. Hakon Mielche (født 21. oktober 1904 i Fensmark, død 22. oktober 1979) var en dansk reiseboksforfatter, journalist og eventyrer. Mielche har publisert en rekke bøker som har blitt oversatt til mer enn tretten språk. Han reiste i mange år for ukebladet "Familiejournalen". Mielche var sønn av en glassmaker på Holmegaard Glassverk og tok ungdomstrinnet ved Haslev Gymnasium. Han ble utdannet billedkunstner ved Académie Colarossi i Paris, men arbeidet deretter med ulike saker som sjømann 1920–21, sirkusartist 1922–28, reklametegner og teatermaler 1928–33. Mielche var journalist for "Jyllands-Posten" i tiden 1933–41 og reisekorrespondent for Aller Press i 1941. Han deltok i en ekspedisjon til Stillehavet med seilskipet "Monsunen"1933–35 og i en ekspedisjon til Ildlandet i 1936 og var i 1937 krigkorrespondent under den spanske borgerkrigen. Under den tyske okkupasjonen av Danmark 1940–45 måtte han motvillig bo i Danmark på grunn av reiseforbudet. Dette førte til at han i disse årene befattet seg med å skrive biografier om dansker som hadde levd eventyrlige liv i den store vide verden. Eksempler er bøkene "Nick Nielsens fantastiske reise" og "Runt verden med brød". I 1945 ble han SHAEF-krigskorrespondent 1945, seilte på Columbus' rute i 1948 og var i Antarktis i 1949. Mielche var pressekontakt på Galathea 2-ekspedisjonen i årene 1950–1952. På denne ferden skrev han bøkene "Galatea legger ut", "Galatea i Østen" og "Galatea" vender hjem. Tegner. Mielche illustrerte nesten alle sine bøker med små humoristiske vignetter. De ble trukket i margen på hver side og kommenterte teksten ved siden av. Han illustrert også cover og bakside på paperback-utgavene av sine reisebøker. Heder og tillitsverv. Mielche mottok Galathea-medaljen fra Det Kongelige Danske Geografiske Selskab og var ridder av Dannebrog. Han var formann i Eventyrenes Klubb i Danmark 1944–1945 og medlem av Explorers Club i New York og satt i Dansk Forfatterforenings styre 1944–1945. Slimfisker. Slimfisker er en delgruppe av piggfinnefisker. De fleste artene er små og slanke, og har en kropp som er flattrykt fra siden. Huden har få, eller ingen skjell, men er rik på celler som kan produsere slim. Dan Byrd. Daniel «Dan» Byrd (født 20. november 1985) er en amerikansk skuespiller. Byrd er mest kjent for sine roller i filmene "A Cinderella Story" og "Easy A", samt TV-serien "Cougar Town". "A Cinderella Story" ble også hans gjennombrudd som skuespiller. Etter det har han spilt i "The Hills Have Eyes" i tillegg til nevnte "Easy A", samt en rekke gjesteroller (både av større og mindre art) i TV-serier som "Clubhouse", "Boston Legal", "Aliens in America", "Greek" og "Heroes". Patricia Clarkson. Patricia Davies Clarkson (født 29. desember 1959) er en amerikansk skuespillerinne. Patricia Clarkson fikk sitt gjennombrudd i sin aller første film, "De ubestikkelige" i 1987. Deretter gikk det åtte år før hennes neste store rolle kom, med eventyret "Jumanji" (1995). I 1999 spilte hun en liten, men likevel betydelig rolle i "Den grønne mil", som blant mange blir karakterisert som hennes definitve gjennombrudd. Etter dette har hun spilt i flere kjente filmer, som blant annet "Kjærlighet på menyen" (2007), "Vicky Cristina Barcelona" (2008), "Shutter Island" (2010) og "Easy A" (2010). I 2004 ble Clarkson Oscar-nominert for sin rolle i "Pieces of April" (2003). Molde Fotballklubb i 2011. a> midtveis i sesongen, men er likevel Moldes toppscorer i 2011. Her iført dansk treningstøy etter overgangen. I 2011 feiret Molde Fotballklubb hundreårsjubileum. Ole Gunnar Solskjær ble på senhøsten året før presentert som ny hovedtrener, noe som fikk stor oppmerksomhet i media. 19. juni var det på dagen 100 år siden klubben ble stiftet, noe som ble markert med hjemmekamp mot Sogndal samme dag. Molde vant 2–0 i spesialdesignete retro-drakter, og inntok 1. plassen på tabellen for første gang i sesongen. I tredje siste serierunde sikret klubben sitt første seriegull. Mark Dempsey var assistenttrener, og Richard Hartis målvaktstrener. Runder. Tippeligaen 2011 ble preget av en del utsatte kamper og hengekamper, blant annet grunnet spillerstreiken og terrorangrepene. Kampene er her oppført etter rekkefølgen de er spilt i. Sarpsborg 08–Molde. Ole Gunnar Solskjærs debut som A-lagstrener i en obligatorisk kamp endte med 0–3 borte mot Sarpsborg 08. Tidligere Molde-spiller Øyvind Hoås kompletterte Sarpsborg-lagets Tippeliga-debut med å heade inn kampens siste mål. Molde–Stabæk. I hjemmekampen mot Stabæk tok Molde sin første 3-poenger for sesongen, og Solskjær sin første seier som A-lagstrener. Molde–Sogndal. Molde inntok første plass på tabellen i jubileumskampen mot Sogndal på klubbens 100-årsdag. Molde–Haugesund. a> ble tomålsskårer hjemme mot Haugesund. Molde fikk sin revansje etter stortapet i bortekampen mot Haugesund. Start–Molde. Nyervervede Zlatko Tripić fra Egersund Idrettsklubb fikk sin eliteseriedebut i den utsatte bortekampen mot Start. Molde–Strømsgodset. Molde hadde muligheten til å avgjøre Tippeligaen i sin favør med seier hjemme mot Strømsgodset. Laget ledet helt til siste ordinære spilleminutt og hadde, hvis det resultatet hadde stått seg, vunnet serien. I stedet utliknet Godset og holdt liv i spenningen. Men samme kveld tapte Rosenborg 3–6 mot Brann og byens fotballsupportere kunne dermed hylle de ferske seriemestrene foran Hotell Alexandra. Træff–Molde. Molde vant 0–2 i byderbyet mot Træff. De hvit- og grønnkledde ble ledet av den tidligere MFK-treneren Erik Brakstad. Tiller–Molde. Laget før kampen mot Tiller. Spillere. N = Nasjonalitet. K = Kamper. M = Mål. Referanser. Molde Cam Gigandet. Cam Joslin Gigandet (født 16. august 1982) er en amerikansk skuespiller. Cam Gigandet fikk sitt store gjennombrudd med en skurkerolle i "Twilight" (2008). Før det spilte han også en gjesterolle i "The O.C." i 2005-06. I etterkant av Twilight-suksessen har han spilt i blant annet "Pandorum" (2009) og "Easy A" (2010). Knut Müller. Knut Müller (født 21. mars 1974) er en norsk tidligere skihopper som representerte Asker Skiklubb. Han debuterte i verdenscupen i Oberhof i 1991 som 16-åring. Han var en av Norges mest lovende juniorer og fikk med seg 4 gull og 2 sølv av seks mulige juniormedaljer i NM. Han ble nummer 4 i junior-VM i 1991 og var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen i junior-VM i 1992. Han ble norsk mester i lag i 1993 med Akershus sammen med Espen Bredesen, Øyvind Berg og Lasse Ottesen. I 1991 tok han sølvmedalje sammen med Rune Olijnyk, Halvor Person og Øyvind Berg. I 1992-93 sesongen ble han nummer 2 sammenlagt i Europacupen. Han hoppet denne sesongen både Verdenscup og Europacup. Han deltok i Nordic Summer Grand Prix i 1993 med 6. plass i Falun, 3. plass i Granåsen og 1. plass i Marikollen. Med disse resultatene kom Müller på 2. plass sammenlagt i cupen. Har vært innehaver av bakkerekorden i stor og liten bakke i Lake Placid og var første bakkerekordholder i Granåsen (K-120) med 120,5 meter. Mineral del Chico. Mineral del Chico er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Hidalgo. Kommunen hadde 7 980 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen bare hadde 481 innbyggere. Senrtum av Mineral del Chico Mineral del Chico befinner seg i fjellkjeden Sierra de Pachuca. Landsbyen ble grunnlagt i 1565, og i 1578 gjorde man det første funnet av mineraler i området. Stedet ble dermed en viktig gruvelandsby. I mange år lå den også langs handelsruta mellom Mexico by og Pachuca. Landsbyen karakteriseres av sine mange smale, brosteinsbelagte gater og sine store hus fra kolonitida. I kommunen ligger også El Chico nasjonalpark, som ble landets første nasjonalpark i 1898. Den dekker et område på 2 739 hektar med skogkledde fjell hvor man kan utøve aktiviteter som klatring og terrengsykling. I innsjøen El Cedral er det godt ørretfiske. Mineral del Chico fikk status som «Pueblo Mágico» i 2011. Landsbyen het opprinnelig Atotonilco, som er nahuatl og betyr «Sted med varme kilder». Galathea-medaljen. Galathea-medaljen er en dansk medalje. Medaljen utdeles av Det Kongelige Danske Geografiske Selskab «for geografiske Undersøkelser og Forskninger, fortrinsvis uten for Polarlandene». Det Kongelige Danske Geografiske Selskabs Galathea Medaille i sølv er ordinert sammen med Selskabets Hans Egede-medalje på generalforsamlingen den 28. april 1916. Tegninger til medaljen ble lagt frem og godkjent på rådsmøtet den 2. desember 1916 og styret bemyndiget til produksjon av medaljen. Men på grunn av første verdenskrig og derav følgende mangel på materialer til stempler ble medaljen først klar i 1919. Medaljen er modellert av kongelig hoffgravør S. Lindahl, utgiftene dekket av Hjerl-Fonden og utførelsen foretatt i kongelig hoffjuveler August Thomsens verksted. Tlayacapan. Tlayacapan er en landsby og en kommune nordøst i den meksikanske delstaten Morelos. Den befinner seg rundt 60 km øst for delstatshovedstaden Cuernavaca og om lag halvannen times kjøring fra Mexico by. Kommunen hadde 16 543 innbyggere i 20120, mens selve landsbyen hadde 7 989 innbyggere. San Juan Bautista-klosteret i Tlayacapan Fjelltoppen Cerro Sombrerito i Tlayacapan Kommunen ligger i et landlig område, og rundt 90 % av befolkninga er fremdeles helt eller delvis avhengig av landbruk. Landsbyen har gamle herskapshus fra kolonitida, mindre hus med rød takstein og brosteinsbelagte gater. Det viktigste landemerket i Tlayacapan er det tidligere klosteret San Juan Bautista fra 1530-tallet. Det utgjør et av Klostrene under Popocatépetl, som står på UNESCOs verdensarvliste. Tlayacapan fikk status som «Pueblo Mágico» i 2011. Navnet Tlayacapan er nahuatl og betyr «På jordas spiss/grense». Hans Pettersson. mini Hans Pettersson (26. august 1888-25. januar 1966) var en svensk oseanograf og fysiker. Han var sønn av Otto Pettersson. Pettersson var professor i oseanografi ved Göteborgs universitet fra 1930 til 1956. Han utførte viktige arbeider, særlig om radioaktive stoffer i havet og i sedimentet. Pettersson ledet den svenske dyphavsekspedisjonen Albatross i 1947-1948. Pettersson ble i 1948 medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Samuel Willard. Samuel Willard (31. januar 1640 – 12. september 1707) var en puritansk prest og religiøs skribent i kolonitidens Amerika. Født i New England ble Willard prest i Groton i Massachusetts fra 1663 til 1676 inntil han ble drevet derfra av indianere i den første indianerkrigen, den såkalt kong Philips krig. Han ble deretter prest ved Third Church i Boston fra 1678 og til sin død. Han var en dedikert motstander av hekseprosesser, den mest kjente var hekseprosessene i Salem i tiden 1692–1693, som han var deltager i og skrev en avhandling om. Fra 1701 var han fungerende president av Harvard Collage som siden ble til Harvard University. Han utga mange prekener, et manuskript i folio hadde tittelen "A Compleat Body of Divinity" ble utgitt etter hans død i 1726. Tidlig liv. Willards foreldre var handelsmannen Simon Willard og Mary Sharpe som hadde utvandret fra England og til New England i 1634, først bosatt i Cambridge som da het "Newtowne". I 1635 sammen med presten Peter Bulkley var de med på å grunnlegge byen Concord i Massachusetts hvor Samuel ble født som det sjette barnet og andre sønn. Etter at hans mor døde, giftet hans far seg to ganger, og Samuel ble til sist et av sytten barn født i familien. Da han var femten år gammel begynte han på Harvard College i 1655, tok eksamen i 1659 og var den eneste i sin klasse som mottok en masters grad. Prest i Groton. I 1663 begynte Willard å holde gudstjenester i Groton i Massachusetts som den gang var grenselandet for Massachusetts Bay-kolonien. Byens første prest, John Miller, hadde blitt syk og da han døde ba menigheten Willard om bli, og ble offisielt ordinert av dem i 1664. Den 8. august 1664 giftet Willard seg med Abigail Sherman fra Watertown i Massachusetts, og i 1670 ble han "freeman" med fulle privilegier som borger. I 1671 ble en 16 år gammel pike i byen, Elizabeth Knapp, syk og synes å være besatt. Willard skrev om hennes merkelige oppførsel. Groton ble ødelagt den 10. mars 1676 under kong Philips krig, den første indianerkrigen, og 300 beboere forlot byen. Willard og hans familie flyttet til Charlestown ved Boston. Prest i Boston. Tittelsiden til "Some Miscellany Observations On our present Debates respecting Witchcrafts, in a Dialogue Between S. & B.", tilskrevet Samuel Willard. Willard var prest i Bostons Third Church i løpet av sykefraværet til Thomas Thacher og holdt en preken på valgdagen den 5. juni. Third Church kalte Willard for å bli dens «lærer», en tilknyttet prest, den 10. april 1678. Da Thacher døde den 15. oktober ble Willard deres eneste prest. Medlemmer av menigheten omfattet en rekke innflytelsesrike medlemmer av samfunnet: John Hull, Samuel Sewall, Edward Rawson, Thomas Brattle, Joshua Scottow, Hezekiah Usher, og kaptein John Alden (sønn av John, etter sigende den første som kom av «Mayflower», og dennes hustru Priscilla Alden fra Plymouth). Willards hustru Abigail døde en gang den første halvdelen av året 1679. I juli det samme året giftet han seg på nytt, med Eunice Tyng som muligens var svigerinnen til Joseph Dudley, en engelsk koloniadministrator. Han var fungerende president av Harvard Collage, skjønt han hadde den nominelle tittelen av visepresident, fra 1701 og fram til sin død i 1707. Hekseprosessene i Salem. Samuel Willard spilte en viktig rolle i å forhale og forsinke hekseprosessene i Salem. Selv om Willard var en hengiven puritaner, synes han å ha vært en mann med uvanlig ro da han ga lyd for og vektla forsiktighet i å anklage og forfølge påståtte hekser. Willard fordømte spektral (åndeaktig) bevis ved å hevde at djevelen kunne la seg legemliggjøre i selv den mest uskyldiges form. Etter at hekseprosessene i Salem ebbet ut i løpet av våren 1693 fremmet Willard hardt for en forsoning mellom de to fraksjonene i landsbyen Salem (i dag byen Danvers), en feide mellom pro-Parris og anti-Parris, som antagelig var årsaken til massehysteriet som førte til et stort antall mennesker ble offer for justismord. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var den første øvelsen i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt i Oval Lingotto i Torino, Italia den 11. februar. Amerikaneren Chad Hedrick, en tidligere inline skøyteløper begynte sin søken etter å kopiere Eric Heidens bragd fra Vinter-OL 1980 ved å forsøke å ta fem gullmedaljer. Hedrick vant med en tid på 6.14,68, bare 0,02 sekunder bak den fire år gamle olympiske rekorden til Jochem Uytdehaage, som var nok til å ta gull. Nederlenderen Sven Kramer vant sølvmedalje, 1,72 sekunder bak vinnertiden, mens hjemmeløperen Enrico Fabris krevde Italias første medalje ved å skøyte hjem bronse i det aller siste paret. Rekorder. Ingen nye verdens- eller olympiske rekorder ble satt under denne konkurransen. Selv om amerikanske Chad Hedrick misset den olympiske rekorden med bare 0,02 sekunder. Dommere og Starter. Disse var offisielle dommere og starter under 5000m for herrer under OL i Torino 2006 i Oval Lingotto. Christine Sagen Helgø. Christine Sagen Helgø (født 27. mars 1968 i Holmestrand) har vært ordfører i Stavanger siden 17. oktober 2011 for partiet Høyre. Sagen Helgø har tolv år bak seg i Stavanger-politikken, de siste åtte årene som gruppeleder for Høyre. I to perioder var hun medlem i kommunalstyret for levekår. Hun har også ledet kommunens lønns- og administrasjonsutvalg i fire år. I perioden 2007–2011 var hun leder av kommunalstyret for byutvikling. Sagen Helgø er født og oppvokst i Holmestrand i Vestfold. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen, og flyttet til Stavanger etter studiene. Fra 1996 til 2001 arbeidet Sagen Helgø som jurist ved Fylkestrygdekontoret i Rogaland. Bikake. En bikake eller vokskake er en samling av celler bygget av bivoks der biene legger egg og lagrer honning. Cellene er gjerne svært reglemessig hexagonale, hvilket er den formen som gir maksimalt med rom med en gitt mengde byggemateriale. Voksen framstiller biene selv, og er ofte den begrensende faktorien i bygging av cellene. Mexicos turistdepartement. Mexicos turistdepartement (spansk: "Secretaría de Turismo", forkorta SECTUR) er det statlige departementet i Mexico som har ansvar for oppgaver forbundet med utvikling av turistindustrien i landet. Dette omfatter regulering, kontroll, autorisasjoner, markedsføring og bevaring. Departementets hovedkontor ligger i Avenida Presidente Masaryk 172 i Mexico by. 8. september 2009 annonserte president Felipe Calderón at departementet skulle legges ned og at oppgavene skulle overtas av Økonomidepartementet, men dette ble nedstemt i Senatet. Eksterne lenker. Turistdepartementet Turistdepartementet Papantla. Papantla er en by og en kommune nord i den meksikanske delstaten Veracruz. Selve byen hadde 53 546 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 158 599 innbyggere. Byen ble grunnlagt på 1200-tallet av totonakerne og har siden vært dominerende i Totonacapan-regionen. Totonakerne bevarer fremdeler kulturen og språket sitt. I kommunen ligger det arkeologiske stedet El Tajín, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Den kjente Danza de los Voladores kommer også fra Papantla. Vanilje kommer opprinnelig fra Papantla. Ardis Kaspersen. Ardis Ardis Jorun Kaspersen (født 24. mars 1920 i Vega, død 24. november 2010 på Vevelstad) var en norsk kokebokforfatter, kjent fra et titall bokutgivelser med oppskrifter fra Nord-Norge. Den første utkom i 1970, og i 1999 utkom en med Arne Brimi som ble oversatt til flere sprog. Hun var også journalist tilknyttet Helgeland Arbeiderblad og Brønnøysunds Avis. Hennes liv er omtalt i "Ardis Kaspersen - et liv med poteten" av Knut Alsaker, som er trykket i "Årbok for Helgeland 2008". Otto Liebmann. Otto Liebmann (født 25. februar 1840 i Löwenberg, Schlesien; død 14. januar 1912 i Jena) var en tysk filosof og encyklopedist. I 1872 ble Liebmann professor i Straßburg, hvor han virket frem til han i 1882 dro til Jena. Han regnes for å være en av nykantianismens grunnleggere. I sin mest kjente bok, "Kant und die Epigonen" («Kant og hans efterfølgere»), forsvarte han Kants filosofi mot dets kritikere. Han foretok blant annet kritiske analyser av Kant-kritikerne Fichte, Schelling, Hegel, Fries, Herbart og Schopenhauer. I "Zur Analysis der Wirklichkeit" (1876; 3. opplag 1900) og "Gedanken und Tatsachen" (1882–1904, 4 bind) forsøkte han å opprette en kritisk metafysikk, som fremsetter sine prinsipper kun som avsluttede hypoteser for forklaring av virkeligheten. Forholdet mellom erfaring og teori behandler han i "Klimax der Theorien" (1884), hvor han kaller de begrepene som teorien bruker for å gjøre erfaringsmaterialet forståelig «interpolasjoner». I tillegg til sitt filosofiske virke skrev Liebmann flere artikler i "Allgemeine Deutsche Biographie". Han var faren til matematikeren Heinrich Liebmann. Marx-Engels-Werke. Marx-Engels-Werke (MEW) er en samling av Karl Marx og Friedrich Engels’ verker som ble gitt ut av instituttet for marxist-leninisme ved Tysklands sosialistiske enhetspartis sentralkommitté i DDR mellom 1956 og 1990. MEW består av 43 bind (i 45 bøker) og inneholder de fleste av Marx og Engels skrifter. MEW er i motsetning til det mer ambisiøse Marx-Engels-Gesamtausgabe (MEGA) ikke en vitenskapelig, kritisk utgave og har blitt kritisert for å være tendensiøs. Redaktørenes forord og anmerkninger er partiske og forsøkte å sette Marx og Engels innenfor en bås som passet den daværende ideologiske tilstanden i Sovjetunionen og DDR. Tupé. Tupé er løshår i form av en liten parykk som dekker issen og forhodet. Slike halv- eller delparykker brukes vanligvis av menn for å skjule skallethet på toppen av hodet. Tupéer brukes også som maskeringsutstyr i teater og film. Etymologi (ordbakgrunn) og forløpere. "Tupé" kan på norsk bety både «halvparykk» og «høy pannelokk», «hårtopp», «pannelugg» eller «krusete pannehår». "Å tupere" vil si «å gre håret opp så det ser fyldig ut». Ordet er fransk og betød opprinnelig «(krusete) pannehår» eller «parykk med pannehår satt opp i en topp eller i bukler», en frisyre som var på moten i siste halvdel av 1700-tallet og som i noen sammenhenger kalles pompadur. Tupé kalles imidlertid "postiche" på fransk i dag. Også på norsk kan "postisj" brukes om små halvparykker. Den franske betegnelsen "tour", eller tur, kan brukes om kransformet løshår for å gi det naturlige håret mer fylde. Framstilling og bruk av halvparykker i nyere tiders herremote. Galleriet viser et lite utvalg amerikanske kjendiser som er kjent for å ha brukt eller bruke tupé. Vitsing med tupéer. I mange komedier, farser og liknende blir det vitset med menn med tupéer. Ofte er det komiske situasjoner der gamle eller lite attraktive menn, gjerne med en viss makt, er utstyrt med løshår som passer dårlig, sitter feil eller faller av. Deres forfengelighet og pinlig dårlige selvinnsikt blir latterlig og tapet av status befriende for tilskueren. Eoliske prosesser. Eoliske prosesser er prosesser skapt av vinden, eller mer presist evnen vinden har til å forme en overflate. Vind kan erodere, transportere og avsetre stoffer og er en viktig faktor i områder med sparsom vegetasjon og store mengder løse sedimenter. Selv om vann er langt viktigere når det gjelder å forme et landskap, er eoliske prosesser viktige i tørre miljøer som ørkener. Vind eroderer jordoverflaten ved deflasjon (løse og fine partikler som vinden flytter), ved turbulens og ved abrasjon. Områder med intens og vedvarende erosjon kalles deflasjonssoner. Nesten halvparten av ørkenområdene i verden er steinete deflasjonssoner. Partikler blir transportert av vinden i luften, ved saltasjon og kryping. Små partikler, mindre enn 0,2 millimeter i diameter, kan løftes opp i luften og fraktes av sted. Saltasjon skjer når små partikler mindre enn 1 cm i diameter blir løftet opp fra bakken av vinden og gjør et lite hopp fremover. Partikkelen kan treffe andre partikler når den lander, og disse kan fortsette saltasjonen. Partikkelen kan også treffe andre partikler som er for store til å løftes, men desse kan sakte krype framover når de blir skubbet på av saltasjonspartikler. Slik kryping ved overflaten utgjør så mye som 25 % av partikkelbevegelsene i en ørken. Stoff som er avsatt av vinden kan gi signal om nåværende og tidligere vindretninger og vindstyrker. Dette kan hjelpe til med å forstå det nåværende klimaet og kreftene som former det. Vindavsatte sandformasjoner fremtrer som sanddekker, rifler og sanddyner. Sanddekkene er flate og inneholder korn som stort sett er for store til saltasjon. De utgjør om lag 40 % av vindavsettingene. Sanddekket Selima sør i Egypt og nord i Sudan dekker 60 000 km² og er et av de største sanddekkene i verda. Sven-Olof Sandberg. Sven-Olof Sandberg (født 28. desember 1905 i Stockholm, død 20. august 1974 i Danderyd) var en svensk sanger og sangtekstforfatter som medvirket blant annet på TV og i filmer. Sven-Olof Sandberg startet sin skuespillerkarrieren i 1923 etter å ha forskjellige type arbeid tdiligere. I 1924 spilte han sommerteater med Weyler Hildebrand og Nils Ferlin. Han debuterte som plate- og radioartist i 1927 og fikk året etter ett gjennombrudd med "När bröllopsklockor ringa". Han kom med sin barytonstemme til å bli en av Sveriges mest produktive sangere. I perioden 1940-1944 var han engasjert ved Operan i Stockholm. Han startet i 1929 musikkforlaget "Svenska Noter" der han foruten tekster til slagere og andre sanger også ga ut noveller og reiseskildringer. På noen arbeider benyttet han pseudonymet Tom Wilson. SOS som han ble kalt fungerte også som impresario for andre artister. Under en periode var han impresario for Jussi Björling og var mannen bak Jussis konserter i de svenske folkparkene blant annet. Han var gift tre ganger, andre gangen med pianisten og kompositrisen Gunnel Andrén og tredje gangen med tekstforfatterinnen Gunilla Nordström. Musikk, som tekstforfatter (utvalg). Sandbergs tidiga skivframgång "När bröllopsklockor ringa". Bengt Wilson. Bengt Emil Wilson (født 23. juni 1945 på Jevnaker, død 3. juni 2012 i Oslo) var en prisbelønt norsk fotograf og restauranteier, mest kjent for matbilder til over 150 bøker av landets mest kjente kokker, som Aase Strømstad, Edgar Ludl, Arne Brimi og Ingrid Espelid Hovig. Wilson var utdannet ved en fotoskole i Tyskland og virket ved matfotograf Bjørn Winsnes' fotofirma 1961–75. Hans matbokdebut var fotografier til Aase Strømstad sin "Hei, mat" for Den Norske Bokklubben fra 1972. I 1975 fikk han sitt eget atelier, og etterhvert etablerte han firma og konsepter som God Mat, Matfar, Matmor, Grandmor og Nor-TV. Wilson var også produsent for «Det glade kjøkken» på TV Norge og Kokkekamp på NRK. Rundt 1990 startet han Spisestedet Feinschmecker og hentet over landslagskokken Lars Erik Underthun fra "Holberg" i 1991. Den fikk raskt stjerne i Michelinguiden. Han eide også Holmenkollen Restaurant og fikk i 2000 inn Harald Osa. Andre steder var spisestedene Plata og Brasserie Bleu. Da han i 2000 startet "Restauranten Oro" sammen med Lars Erik Underthun, fikk han med landslagskokken Terje Ness fra Bagatelle som tredje medeier, i tillegg til Sven Erik Renaa "Hansken". "Oro" fikk en stjerne i Michelinguiden i 2001, men Ness forlot etter et par år, og i 2008 ble "Oro" nedlagt etter tap på 20 millioner kroner. Wilson eide Grand Café fra 2001 til konkursen i 2003 da 55 mistet jobben og gjelden var 15 millioner kroner. Han var mangeårig organisator for Norges kokkelandslag og satt i styret for det internasjonale kokkemesterskapet Bocuse d'Or såvel som i styret for Gastronomisk Institutt her til lands. Ikke uventet mottok han André Enghs gullnål i 2000. Han var sentral i "Ressursgruppen Norsk Matkultur" og mottok da også Norsk Matkulturs Ærespris i 2003. Jérôme Jeannet. Jérôme Jeannet (født 26. januar 1977) er en fransk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull i kårde lag. Han har også gull fra Sommer-OL 2004 i samme øvelse. Ulrich Robeiri. Ulrich Robeiri (født 26. oktober 1982) er en fransk, profesjonell fekter. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok gull i kårde lag. Flammkuchen. Klassisk Flammkuchen med rømme, løk og flesk Flammkuchen (fransk tarte flambée, elsassisk Flammekueche) er en regional spesialitet som stammer fra grensetraktene mellom Tyskland og Frankrike, i første rekke Pfalz, Baden og Elsass. Flammkuchen lages av vanlig brøddeig som kjevles ut veldig tynt og bakes over sterk varme, helst i vedovn. Etter den klassiske oppskriften toppes den med rømme, løk og flesk og krydres med salt og pepper. Det finnes imidlertid etterhvert mange varianter med både salte og søte ingredienser som epler og kanel. Av gammel sedvane ble Flammkuchen bakt før brødet for å utnytte den første, sterke varmen etter at ovnen var tent. Ble den brun for fort, betydde det at ovnen var for varm for brødet, og man måtte vente med å sette det inn. Brukte den for lang tid, måtte man fyre opp mer før brødet kunne bakes. Navnet (no. "flammekake") kom av at ilden fortsatt sto i luer når Flammkuchen ble satt inn, mens brødet bare skulle bakes over glør. Ataxia. Ataxia var et kort-varende amerikansk band grunnlagt i 2004 av John Frusciante, Josh Klinghoffer og Joe Lally. Bandet lagde tilsammen ti sanger, og valgte å splitte opp halvparten til albumet Automatic Writing (2004), og resten med Automatic Writing II (2007). Ataxia opptredde kun to ganger før det ble oppsplittet. Klinghoffer fortsatte å jobbe med Frusciante sine soloalbum og sammen ga de videre ut flere album. De syv militærklassikere. De syv militærklassikere (tradisjonell kinesisk: 武經七書, forenklet kinesisk: 武经七书, pinyin: "Wǔjīngqīshū", Wade-Giles: "Wu ching ch'i shu") er syv viktige tekster om militære emner fra antikkens Kina. Mest kjent blant dem er Sun Tzus "Kunsten å krige". Tekstene ble kanonisert under denne samlebetegnelsen på 1000-tallet under Song-dynastiet. Det var keiser Shenzong som befalte kompilasjonen av tekstene i 1030. De ble pensum for militærmandariner. Det oppstod også en rekke antologier og kommentarverker til de syv militærklassikerne. Joe Lally. Joe Lally (født 3. desember 1963 i Silver Spring i Maryland) er en amerikansk bassist, låtskriver og vokalist, best kjent som bassist i det amerikanske bandet Fugazi. Lally co-grunnlegget Fugazi sammen med Ian MacKaye og ble bandets bassist inntil de tok en pause fra 2003. Siden har Lally involvert seg i flere samarbeid med andre musikere, og ga blant annet ut sitt første soloalbum "There to Here" i 2006. Han har også jobbet med tidligere Red Hot Chili Peppers gitarist John Frusciante, som sammen med Josh Klinghoffer dannet bandet Ataxia i 2004. Hans andre album, "Nothing Is Underrated", kom ut i 2007. Spesialkaffe. Spesialkaffe er et uttrykk som beskriver kaffe av «gourmet»-, «topp»- eller «premium»-kvalitet. Det ble for første gang brukt i 1974 i Erna Knutsens artikkel i bladet "Tea & Coffee Trade Journal". Knutsen brukte det for å beskrive kaffebønner med den beste smaken som er produsert i spesifikke mikroklima. I følge organisasjonen Specialty Coffee Association of America (SCAA), er spesialkaffe kaffe som får 80 poeng eller mer på en skala fra 0 til 100. Spesialkaffe dyrkes i spesielle og ideelle klimaer, og er distinkt på smak på grunn av sitt komplette smaksbilde i koppen, og på grunn av få eller ingen defekter. De unike luktene og kaffene er et resulat av spesielle karakteristika og kompleksiteten i jordsmonnet der kaffen er produsert. Samtidig er det å dyrke spesialkaffe et hardt stykke håndverk. Spesialkaffe er kvalitetskaffe og er kun tilgjengelig på et svært begrenset marked. I Norge skiller spesialkaffebransjen seg ut fra den industrielle delen av bransjen. De små selvstendige kaffebrenneriene i Norge kjøper generelt kun spesialkaffe når de handler grønne kaffebønner. Spesialkaffe-segmentet er det rasket voksende delen av kaffebransjen. I USA har spesialkaffe økt sin markedsandel fra 1% til 20% de siste 25 årene. For å promotere og selvregulere industrien, bøndene, eksportørene, brenneriene, forhandlerene og utstyrsleverandørene har bransjen opprettet handelsorganisasjoner. Disse organisasjonene eksisterer både i kaffekonsumerende og kaffeproduserende land. Årlig avholdes det konkurranser innen spesialkaffebransen. Dette startet i Norge i 1998 med NM i baristakunst. I 2000 ble det for første gang holdt et verdensmesterskap (World Barista Championship) der norske Robert Thoresen ble den første verdensmesteren i klassisk baristakunst. I dag har konkurransen utviklet seg til 5 forskjellige grener der det konkurreres i å presentere de beste råvarene på best mulig måte. American Sociological Review. "American Sociological Review" er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift innen sosiologi, som utgis av SAGE Publications på vegne av American Sociological Association (ASA). Det ble etablert i 1936 og overtok da som ASAs viktigste forskningstidsskrift, etter at "American Journal of Sociology" hadde hatt denne posisjonen til 1935. "American Sociological Review" er det mest siterte sosiologiske tidsskriftet på verdensbasis. Det er likevel forholdsvis sjeldent at europeiske sosiologer publiserer der, fordi sosiologifaget i stor grad er delt i en amerikansk og en europeisk tradisjon. Ved siden av det amerikanske tidsskriftet "American Journal of Sociology" og de to europeiske tidsskriftene "British Journal of Sociology" og "Sociology" er det et av de mest sentrale generelle sosiologiske tidsskriftene. British Journal of Sociology. "British Journal of Sociology" (egenforkortelse: "BJS"; ISO-forkortelse: "Br. J. Sociol.") er et akademisk tidsskrift innen sosiologi, etablert i 1950 ved London School of Economics. De to sentrale grunnleggerne var Morris Ginsberg og Thomas Humphrey Marshall. Opprinnelig skulle tidsskriftet hete "London Journal of Sociology", men forlaget endret tittelen til "British Journal of Sociology" før det første nummeret kom ut. "British Journal of Sociology" anses som «et av de mest prestisjetunge tidsskriftene som er ledende i sine felt». Tidsskriftet er et av de mest sentrale generelle sosiologiske tidsskriftene på verdensbasis, ved siden av det europeiske tidsskriftet "Sociology" og de to amerikanske tidsskriftene "American Sociological Review" og "American Journal of Sociology". I norsk vitenskapsindeks regnes det som et «nivå 2-tidsskrift» (dvs. det høyere kvalitetsnivået). Sociology. "Sociology" er et akademisk tidsskrift innen sosiologi, som utgis av SAGE Publications på vegne av British Sociological Association. Det beskrives av John Brewer som "«the flagship journal of the British Sociological Association and the United Kingdom's premier sociology journal»" og av Anthony Giddens som "«one of the leading journals in the social sciences»". I norsk vitenskapsindeks regnes det som et «nivå 2-tidsskrift» (dvs. det høyere kvalitetsnivået). Tidsskriftet ble tidligere publisert av Cambridge University Press og har blitt publisert av SAGE Publications siden 2002. Tidsskriftet er et av de mest sentrale generelle sosiologiske tidsskriftene på verdensbasis, ved siden av det europeiske tidsskriftet "British Journal of Sociology" og de to amerikanske tidsskriftene "American Sociological Review" og "American Journal of Sociology". British Sociological Association. British Sociological Association er en akademisk og profesjonell organisasjon for sosiologer, som ble grunnlagt i 1951. Den utgir tidsskriftene "Sociology", "Work, Employment and Society" og "Cultural Sociology" (i samarbeid med SAGE Publications). Morris Ginsberg. Morris Ginsberg (født 14. mai 1889 i Kelmy, død 31. august 1970) var en britisk sosiolog. Han var medgrunnlegger av British Sociological Association og var dens president 1955–1957. Han var også med å etablere "British Journal of Sociology". I perioden 1942–1943 var han leder for Aristotelian Society og var med å forfatte "The Race Question" for UNESCO i 1950. Ginsberg var født i Kelmy i Russland (nå i Litauen). 15 år gammel flyttet han til Storbritannia sammen med sin mor og søstre, dit faren hadde kommet noen år tidligere. Etter å ha tatt eksamen i filosofi og sosiologi i 1912 ble han ansatt ved London School of Economics året etter, som assistent for Leonard Trelawny Hobhouse. Ved LSE jobbet Ginsberg mest med sosiologi og statsvitenskap, men også med filosofi. Senere ble han lektor ved University College London, før han i 1930 etterfulgte Hobhouse som professor i sosiologi ved LSE. Sociological Review. "Sociological Review" er et britisk akademisk tidsskrift innen sosiologi, som utgis av Wiley-Blackwell på vegne av Keele University. I norsk vitenskapsindeks regnes det som et «nivå 2-tidsskrift» (dvs. det høyere kvalitetsnivået). Tidsskriftet er et av de mest sentrale generelle sosiologiske tidsskriftene i Europa. European Sociological Review. "European Sociological Review" (ESR) er et britisk akademisk tidsskrift innen sosiologi, som utgis av Oxford University Press. I norsk vitenskapsindeks regnes det som et «nivå 2-tidsskrift» (dvs. det høyere kvalitetsnivået). Tidsskriftet fokuserer særlig på empiriske, kvantitative og komparative studier. Bruno Caneva. Carlo Bruno Caneva (født 2. februar 1912, død 5. august 2003 i Mendoza, Argentina) var en italiensk skihopper og kombinertløper. Han ble italiensk mester i skihopping i 1932 og 1935, og tok sølvmedalje i 1930. Han tok sølvmedalje i det italienske mesterskapet i kombinert i 1931 og 1932, og bronsemedalje i 1935. Bruno Caneva var mistenkt for å ha deltatt i en massakre under 2. verdenskrig der 82 italienske antifascister ble drept ved landsbyen Pedescala i provinsen Vicenza. Etter krigen bodde og jobbet han i Tyskland som skiinstruktør. Etter at han i 1947 ble dømt til døden for å ha drept den italienske partisanen Rondino Fontana, rømte Caneva til Argentina, der han slo seg ned i byen Mendoza ved foten av Andesfjellene og fortsatte å jobbe som skiinstruktør. I slutten av juli 2003 ba Simon Wiesenthal-senteret om at argentinske og italienske myndigheter skulle utvise og straffe Caneva for drapene ved Pedescala. Bruno Caneva var da 91 år gammel og døende av kreft, og han døde bare en ukes tid senere. Konseptillustrasjon. En konseptillustrasjon er en form for illustrasjon der målet er å formidle et design, en idé og/eller en stemning visuelt og brukes i filmer, videospill, animasjon og tegneserier i preproduksjon eller idéutviklingsfasen. Opphav. Det er ikke mulig å fastslå hvem som først brukte eller fant opp termen «concept art» (konseptillustrasjon), men det kan ha oppstått innen animasjon. Referanser til «concept art» ble brukt av Disney så tidlig som 1930-tallet. Konseptillustratører. En konseptillustratør er et individ som lager et visuelt design for en ting, fiktiv person eller et område som ikke finnes ennå. Dette brukes i filmproduksjon, animasjonsproduksjon og videospillproduksjon. En konseptillustratør kan enten bidra med bare preliminære illustrasjoner eller være en del av produksjonsteamet gjennom hele prosjektet. Selv om det er nødvendig med klassiske kunstnerferdigheter må en konseptillustratør også kunne jobbe etter strenge tidsfrister og kunne bidra med grafisk design. Konseptillustratører har ofte svært forskjellige bakgrunner og kan ha startet innen industriell design, animasjon eller spesialeffekter. Materialer. De siste årene har det blitt vanlig å bruke software som Photoshop og Corel Painter, gjerne sammen med tegnebrett. Før dette ble tilgjengelig ble alle typer tradisjonelle medium brukt. Mange konseptillustratører velger fremdeles å jobbe tradisjonelt fremfor digitalt. Mange grafikkprogrammer er programmert for å simulere fysisk maling og hvordan det oppfører seg på et lerret. Ferdigheter med tradisjonelle medium er ofte svært viktig for en illustratørs egenskap til å lære seg maleriprogrammer. Stil. Stilen i konseptillustrasjon varierer etter prosjektet. Det kan være alt fra fotorealistisk til stilisert eller til og med abstrahert. Illustratører vil ofte bidra med et bredt spekter av arbeid tidlig i prosjektet for å utforske forskjellige mulige stilarter. Vitale Venzi. Vitale Venzi var en italiensk skiløper. Han ble nummer 6 i skihopping i VM i Cortina d'Ampezzo i 1927 og 24 i Zakopane i 1929. I OL i St. Moritz i 1928 ble han nummer 13 i spesielt hopp, 20 (av 28 fullførende deltakere) i kombinert og 35 (av 45 fullførende deltakere) på 18 kilometer langrenn. Han ble italiensk mester i kombinert i 1928 og 1929, og i spesielt hopp i 1929, 1930 og 1933. Oljesølulykken ved Tauranga (2011). Oljesølulykken ved Tauranga i 2011 var resultatet av grunnstøtingen av containerskipet MV «Rena» ved Astrolabe Reef. Ulykken er beskrevet som den verste miljøkatastrofen i New Zealand noensinne. Grunnstøtingen skjedde 5. oktober 2011, kl 02 20 da fartøyet MV «Rena» seilte fra Napier til Tauranga. Skipet fraktet 1 368 containere, hvorav åtte med miljøfarlig materiale og i tillegg 1 700 tonn tungolje og 200 tonn diesel. Hornnes vidaregåande skule. Hornnes vidaregåande skule var en videregående skole på Hornnes i Setesdal etablert som Hornnes landsgymnas i 1918. Fra 2006 ble skolen omgjort til Setesdal vidaregåande skule. Eitt lag enn. "Eitt lag enn" (norsk: «En sang til») er en islandsk sang skrevet av Hörður G. Ólafsson og Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson. Sangen er en kjærlighetsduett, hvor sangerne beskriver ønsket deres om å danse en sang til sammen. Den var Islands bidrag i Eurovision Song Contest 1990, og ble fremført av duoen Stjórnin, bestående av Grétar Örvarsson og Sigriður Beinteìnsdottir. Bidraget hadde fått startnummer åtte (etter Storbritannias Emma og før Norges Ketil Stokkan). Etter at avstemningen var avsluttet hadde sangen fått 124 poeng, som gav en 4. plass av 22 bidrag, Islands beste plassering til da. Hovden skigymnas. Hovden skigymnas (også Hovden vidaregående skule) var en videregående skole på Hovden i Setesdal, etablert i 1990. Fra 2006 ble skolen omgjort til en avdeling av Setesdal vidaregåande skule. Luigi Faure. Luigi Faure (født 1901, død 5. september 1974) var en italiensk skihopper og kombinertløper som representerte Sci Club Sauze d'Oulx og Sci Club Cesana. Han ble nummer 17 i skihopping i OL i Chamonix i 1924 og 22 i VM i Janské Lázně i 1925. I 1924, 1925 og 1926 ble han italiensk mester i både spesielt hopp og kombinert, i 1927 vant han kombinert, men ble nummer 2 i hopp. Sportsforretningen Faure Sport i Sauze d'Oulx ble stiftet av Luigi Faure i 1940. Helstad. Helstad er ei bygd i Bindal kommune i Nordland ca. 7 km fra kommunesenteret Terråk med om lag 50 innbyggere. Frem til Vassåsbrua ble åpnet i 1980 slik at Helstad og Åbygda fikk fast veiforbindelse til Terråk, var bygda knutepunkt på fylkesvei 1 med ferjesamband til Terråk og Årsandøy. Ferjeleiet ved Helstadsjøen ble etter hvert demontert. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk. Helstad landbruksverksted er et foretak som ligger her, et annet foretak er spistedet Mon Amour som ligger i grenda Bangstad. Bygda hadde frem til nedleggelsen midt 1980-tallet eget postkontor med postnummer 8945 og dagligvareforretning med drivstoffsalg, til denne også ble nedlagt på begynnelsen av 2000-tallet. Ved Helstadsjøen er det anlagt en molo med småbåthavn som benyttes av både fastboende og turister. Helstad har ellers eget forsamlingshus drevet av bygdas ungdomslag, og skytebane med elektronsk skiveanvisning på 100 meteren og 200 meteren drevet av skytterlaget. Xi'ans befestninger. Xi'ans befestninger, rundt en av det gamle Kinas hovedsteder, er en av landets eldste og best bevarte. Byggingen av den første bymuren rundt daværende Chang'an begynte år 194 f.Kr. og pågikk i fire år. Den muren målte 25,7 km i lengde og var 12–16 m bred ved bakken. Området innenfor murene var på ca. 36 km². Under Sui-dynastiet begynte man i 582 med en ny bymur rundt byen som nå hadde krympet og fått nytt navn. Den er imidlertid ikke bevart. Den nå eksisterende bymuren rundt Xi'an, som byen heter nå, stammer fra Mingdynastiets tid og ble påbegynt i 1370. Den stod ferdig i 1378. Byen var den gang residensby for Hongwu-keiserens sønn. Den nye muren omslutter et vesentlig mindre område enn det gamle Chang'an, bare 14 km². Muren har en omkrets på 13,7 km, 12 meters høyde, og 15–18 meter tykkelse på bakkenivå. Ved begynnelsen av den republikanske tid ble noen deler av muren revet oeller ble tillatt å forfalle. Under Annen Verdenskrig var deler av befestningene tilfluktsrom fra japanske bombeangrep. Muren ble reparert og renovert i 1980-årene. Bymuren har fire store byporter, midt på hver side: Anyuan-porten () i nord, Changle-porten () i øst, Yongning-porten () i sør, og Anding-porten () i vest. I tillegg til disse opprinnelige portene er det tilkommet 14 til for å avlaste trafikken i den indre by. Ved siden av de 98 tårnene, med 120 meters mellomrom langs muren, er tre av de opprinnelig fire hjørnetårnene blitt bevart. Tidligere kom man inn gjennom portene over vindelbroer. Om morgenen ble tårnene åpnet på signal fra klokketårnet, om kvelden ble vindelbroene heist opp på signal fra trommetårnet. Bymurene ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I 1983 ble det anlagt en park langs muren, Fra 2005 er det blitt mulig å gå rundt hele gamlebyen oppe på muren til fots, eller sykle samme strekningen. Magnus Barfot kinosenter. Magnus Barfot kinosenter er et kinokompleks i Bergen som drives av Bergen Kino, og er oppkalt etter den norske kongen Magnus Barfot. Kinokomplekset, som åpnet for publikum 1. oktober 2004, har fem kinosaler over fem etasjer med til sammen 1060 plasser. Bygningen ble oppført av Grieg Arkitekter under ledelse av Lorentz Grieg, og møbler ble levert av Norway Says. Bygningen kostet 84 millioner kroner å føre opp, og i tillegg kom kostnader på 4,8 millioner kroner for kinoteknisk utstyr. I konstruksjonen er det brukt mye glass og stål for å gi bygningen et moderne og åpent preg. Kritikere mente imidlertid at det var blitt for sterilt og standardisert, og Frode Grytten kalte kinosenteret «en fabrikk uten sjel». Mange bergensere tok imidlertid godt i mot det nye kinokomplekset, som førte til gode besøkstall for Bergen Kino i 2005. Bergen Internasjonale filmfestival har tatt i bruk kinokomplekset som sitt viktigste visningssted. Widerøefjellet. Widerøefjellet er et fjell i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger mellom Walnumfjella og Gunnestadbreen i øst og Nils Larsenfjellet og H.E. Hansenbreen i vest. Høyeste punkt måler 2994 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter flypioneren Viggo Widerøe (1904–2002) som deltok på Thorshavn-ekspedisjonen. Henles sløyfe. Henles sløyfe i midten til venstre i diagrammet Henles sløyfe er den delen av et nefron i nyrene som leder fra proximale tubulus til distale tubulus. Den har en nedadstigende og en oppadstigende gren. Henles hovedfunksjon å skape en konsentrasjonsgradient i nyrenes marg. Navnet stammer fra dens oppdager F. G. J. Henle. Funksjon. Henles sløyfe består av to parallelle grener som går fra barken, ned i margen, og tilbake til barken. Væsken strømmer således i motsatt retning i de to delene av sløyfen. Den distale, oppadstigende delen av sløyfen har ionepumper som aktivt frakter ioner (NaCl og kalium) ut i den omliggende vevsvæsken. Det skapes således en høy konsentrasjon av ioner i margens vevsvæske som gradvis avtar ettersom væsken som transporteres oppover i sløyfen kvittes for ioner. (Denne delen av Henle er lite permeabel for vann). Den nedadstigende delen av Henle mangler den aktive pumpemekansimen, men er til gjengjeld svært gjennomtrengelig for vann. Den høye ionegradienten trekker derfor vann ut av nedadstigende tubulus ettersom væsken beveger seg mot margen. Vannet absorberes av nærliggende kar. Væsken i nedadstigende Henle blir således gradvis mer konsentrert, men når den svinger opp i oppadstigende Henle vil den igjen fortynnes, av de nevnte mekanismer. Resultatet er at vevsvæsken omkring Henles sløyfe får en økende konsentrasjon av ioner jo dypere inn i margen en kommer (motstrømsprinsipp). Denne osmotiske gradienten utøver sin funksjon på væsken som har passert helt til de terminale samlerør. I samlerørene, som ligger parallelt med Henles sløyfe, strømmer væsken i medullær retning. Dersom organismen trenger å spare vann, vil vannpermeabiliteten i samlerørene øke slik at vann kan bevege seg passivt (osmose) ut av samlerørene nedover den opparbeidede konsentrasjonsgradienten. Denne prosessen reabsorberer vann og skaper en konsentrert urin for ekskresjon. Folketingsvalget 1945. Folketingsvalget 1945 fant sted den 30. oktober 1945, unntatt på Færøyene hvor valget ble avholdt den 20. november. Ved valget ble det valgt 149 medlemmer til Folketinget, Danmarks nasjonalforsamling. Nino Castelli. Nino Castelli (født 1898 i Lecco, død 1925) var en italiensk skiløper og roer. Han ble italiensk mester i skihopping i 1920 og tok bronsemedalje i 1915, og vant mesterskapet i kombinert begge de to årene. Han tok bronsemedalje i det italienske mesterskapet på 10 kilometer langrenn i 1913, bronse på 18 kilometer i 1915 og sølv på 18 kilometer i 1920. I OL i Antwerpen i 1920 deltok han i roing, singelsculler, men ble slått ut i første runde. Fjellhytta Rifugio Sassi Castelli på Artavaggio-platået i provinsen Lecco er oppkalt etter Nino Castelli og Arnaldo Sassi. Ardnamurchan. Ardnamurchan (skotsk-gælisk: "Àird nam Murchan": «neset ved det store hav») er halvøy på rundt 130 km2 i Lochaber i den skotske regionen Highland, kjent for å være meget uberørt og uforstyrret område. At det ligger avsidesliggende til framheves av at hovedtilkomsten er en veg med en kjøreretning for det meste av halvøyas lengde. Geografi. Strengt talt dekker Ardnamurchan kun halvøya bortenfor landsbyene Salen (i sør) og Acharacle (i nord), men i våre dager benyttes betegnelsen langt mer generelt til å omfatte nabodistriktene Sunart, Ardgour, Morvern, og selv Moidart (som var en del av det tidligere fylket Inverness-shire, ikke Argyll). Ardnamurchan Point, som har et 36 meter høyt fyrtårn, er vanligvis beskrevet som det steet som ligger lengst vest på de britiske øyer, men Corrachadh Mòr som ligger én km lengre sør, er faktisk et par meter lengre mot vest. Geologi. Utsyn utover bukten Eilean Chaluim Cille til Ardnamurchan Point og fyrtårnet. Hele det nordvestlige hjørnet av Ardnamurchan består av et komplekst sett av vulkanske strukturer, ofte beskrevet tilnærmelsesvis som en «Caldera». I det store og hele er dette området en struktur under bakken bestående av et 55 millioner år gammel vulkansk struktur (relativt små områder med lava som brøt ut mot overflaten er blitt funnet på en del områder på halvøya). Mist syv andre tilsvarende komplekser av samme tektonisk episode er spredt over vestkysten av Storbritannia, og er således hendig for geologisk treningskurs for mange universiteter. Foruten trening drives det fortsatt geologisk forskning selv i våre dager. Subkonsentriske ringer av vulkanske komplekser kan lett blitt sett på satellittfotografier, eller topografiske kart, men de er ikke like lett å få øye på når man står på bakkenivå Historikeren Donaldson likestiller 'Buarblaig' (i dag Bourblaige rundt 8 km øst for Kilchoan på den andre siden av Ben Hiant, kartreferanse NM546623 med Muribulg hvor "Tigernach-annalene" har nedtegnet et slag mellom piktere og irske dalriadere i år 731. Det kan også være 'Muirbole Paradisi' som er nevnt av Adomnán, en abbed av Iona. Selv dets fundament av stein fort står, eksisterer ikke lenger landsbyen Bourblaige etter at den ble ødelagt under Highland Clearance, eller Ryddingen av Høylandet, tidlig på 1800-tallet. Tradisjonen vil ha det til at det har vært minst to store slag i bukten mellom Gortenfern og Sgeir a' Chaolais, i den nordøstlige delen av halvøya over Kentra Bay fra Ardtoe. Det ene involverte norrøne menn, og det andre kan ha blitt utkjempet i år 1297 i Cul na Croise mellom styrkene til Edvard I av England og øyboere under Roderick av Bute og Lachlan MacRuari av Garmoran. Ardnamurchan var innenfor interesseområdet til norrøne folk, vikinger, i middelalderen. Levninger fra en norrøn skipsgrav som ble samlet i Cul na Croise i 1924 har blitt overlevert til West Highland Museum i byen Fort William, men den nøyaktige lokaliseringen til skipsgraven har gått tapt. I 2011 ble en annen skipsgrav, som også var en norrøn skipsgrav, avdekket i Ardnamurchan. De gjenstandene som lå sammen med norrøn kriger antyder at det må ha vært en høvding. Det ble avdekket en øks, et sverd med dekorert skjefte, et spyd, og et ringformet nål av bronse. Andre gjenstander i den 5 meter lange graven omfattet en kniv, tuppen av hva som kan ha vært et drikkehorn av bronse, en bryne fra Norge og en ringnål fra Irland, og norrøn keramikk. Gjenstandene i graven er godt bevarte, og det gjør dette til en av de viktigste norrøne gravplassene som noen gang er funnet i Storbritannia, har arkeologen Hannah Cobb fra Universitet i Manchester uttalt. Administrative inndelinger. Hele befolkningen på halvøya teller rundt 2000 mennesker. Historisk har det utgjort en del av det tidligere grevskapet Argyll, men er i dag en del av den administrative enheten Lochaber underlagt Highland. Kultur. Stedsnavn i deres opprinnelige gæliske stavelser har blitt økende vanlig på trafikkskilt over hele det skotske høylandet. Dette skiltet er lokalisert på toppen av Salen Brae på Ardnamurchan. Ardnamurchan har et av de høyeste konsentrasjonene av gælisktalende på det skotske fastlandet. Halvøya har også sitt eget lag i shinty, Ardnamurchan Camanachd. Sjeldne arter som villkatt, mår, kongeørn og havørn kan bli sett på Ardnamurchan. Ardnamurchan er også i omfattende grad betraktet av mange som besøker det for å være et av de mest overveldende naturlige delene av den skotske kysten. Det er vakkert, vilt og uberørt, selv om slik opplevelser kanskje ikke er like overveldende for nordmenn. Det mest makeløse stedet er etter sigende Ardnamurchan Point hvor det står et fyrtårn og et utsyn over det åpne Atlanterhavet fra en bergknaus. Kjente folk. Den meste kjente fra Ardnamurchan er musikeren Fergie MacDonald som spiller på trekkspill og er spesialist på musikk for céilidh. Andrej Tsjistjakov. Andrej Tsjistjakov (Андрей Чистяков, født 14. mars 1962) er en russisk tidligere profesjonell ishockeyspiller som spilte i den sovjetiske Hockey Liga. Han spilte blant annet for HK Spartak Moskva, Lada Togliatti Avtomobilist Jekaterinburg, Ufa Salavat Julajev, svenske Timrå IK, Östersund, norske Furuset Ishockey og San Jose Sharks, Edmonton Oilers i NHL. Puerto Rico under Panamerikanske leker 2011. Puerto Rico under Panamerikanske leker 2011. Puerto Rico deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på tolvte plass med seks gull-, åtte sølv- og åtte bronsemedaljer. Jamaica under Panamerikanske leker 2011. Jamaica under Panamerikanske leker 2011. Jamaica deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på fjortende plass med en gull-, fem sølv- og en bronsemedalje. Tellef Haraldstad. Tellef Haraldstad (født 28. juni 1840, død 1917) var en norsk dikter, emissær i avholdsbevegelsen og politiker med utgangspunkt i Stavanger. Haraldstad er mest kjent som Stavangerdikter med viser som «Tenk hvor i gamle dager», «Stavanger er ingen filleby», «En lys idè», «Kaisegatevise», «Druknet (avholdssang)» og mange flere. Tellef Haraldstad ble født på gården Haraldstad ved Mandal og vokste opp i et religiøst hjem. Skolegangen var knapp, men han ble oppfattet som svært begavet. Som ung gutt var han lærer en tid. Deretter reiste han til underoffiserskolen i Kristiansand for å utdanne seg videre. I 1865 giftet han seg med Karoline Appel fra Kristiansand. Omkring 1873 kom han med kone og to barn til Stavanger hvor han bodde resten av livet. De fikk til sammen tolv barn. I Stavanger arbeidet Haraldstad på kontor hos gartner Zetlitz, senere hos Jacob J. Helvig. I disse årene kom han med i avholdsbevegelsen og var øverstetemplar i losjen «Dovre». Han fikk bl.a. Aleksander Kielland til å gå inn i losjen. Omkring 1896 reiste han rundt i Norge som emissær for avholdssaken og stiftet 22 losjer. I 1898 døde hans kone Karoline. En datter, Asborg, døde to år seinere. Ensomhet og uenighet i avholdslosjene gjorde at han etterhvert vendte seg fra avholdssaken. Omkring århundreskiftet arbeidet Haraldstad som korrespondent for sardinfabrikken Alexandra. Han diktet svært aktivt i denne tiden. Han var politisk radikal, arbeidervennlig og Venstremann. Mange av diktene er politiske innlegg til avisene, med både nasjonale og lokale tema. De handler om blant annet unionsoppløsning og viser et klart standpunkt for kvinnesaken, lokalt er temaene ofte knyttet til byutvikling og forholdene i ulike bydeler. Noen av diktene er svært ironiske. Han var også en hyppig gjest på byens etablissementer hvor han leste diktene sine. Tellef Haraldstad døde i 1917 av kreft i halsen. Portrettet er tegnet av Henry Imsland i 1961 og er gjengitt i samlingen til O. K. Stangeland (se under). Det er ikke kjent om portrettet er basert på fotografi, eller muligens memorert. Imsland var 17 år da Haraldstad døde. O. K. Stangeland samlet og utga i 1961 fire bind med Haraldstaddikt og -sanger, men i et lite og ukjent opplag. I anledning Stavanger bys jubileum i 1975 ble det utgitt «Tenk hvor i gamle dager» – en samling Stavangerviser fra 1800-tallet. Her har Tellef Haraldstad et eget kapittel. Harald og Johs. Ringås har brukt noen av visene på sin plate fra 1975 med samme navn. I 2010 utgav Gunnar Roalkvam en visebok med navn «Stavanger, det er ingen filleby» (Stavanger er ingen filleby). Magnalia Christi Americana. "Magnalia Christi Americana" (tilnærmet: "Det prektige arbeidet til Kristus i Amerika") er en bok utgitt i 1702 av Cotton Mather (1663–1728). Tittelen er på latin, men dens undertittel er på engelsk: "The Ecclesiastical History of New England", «Den eklektiske historien i New England». Eklektisk betyr kirkelig. Tittelen til tross, den ble hovedsakelig skrevet på engelsk og trykket i London «for Thomas Parkhurst, for Bibelen og De tre kroner, Cheapside.» Den består av syv «bøker», eller deler, samlet i to bind, forteller i detaljer den religiøse utviklingen i Massachusetts og andre nærliggende kolonier i New England fra 1620 til 1698. Et utdrag fra boken i "The Norton Anthology of American Literature" forteller om arbeidet og resultatene til William Bradford, guvernøren i Plymouth-kolonien. Andre bemerkelsesverdig deler i boken er Mathers beskrivelse av hekseprosessene i Salem, hvor han kritiserer en del av metodene til domstolen og forsøker selv å distansere seg fra hendelsene og justismordene han selv deltok i. En annen del er rømningen til Hannah Dustan, en av de best kjente fangefortellinger. Han har også en fullstendig «catalogus», katalog, over alle studentene som har tatt eksamen ved Harvard College (som siden ble Harvard University), foruten at han også forteller om opprettelsen og grunnleggelsen av Harvard College i seg selv. Han hevder også at puritanske slaveeiere burde gjøre mer til å omvende sine slaver til kristendommen. Marry the Night. «Marry the Night» er en sang av Lady Gaga, og den femte singelen fra hennes andre studioalbum "Born This Way". Singelen ble lansert 15. november 2011. Areografi. Vulkanske platåer (rødt) og nedslagsbasseng (blått) dominerer dette topografiske kartet over Mars Areografi (fra den greske guden "Ares" (romernes Mars) og "grafein", beskrive) eller Mars' geografi, er den geografiske beskrivelsen av planeten Mars. Emnet fokuserer først og fremst på geologiske fenomener på Mars' overflate og dens kartografiske representasjoner. Motsvarende emner på jorden blir kalt fysisk geografi. Historie. Kart over Mars av Giovanni Schiaparelli. De første observasjonene av Mars' overflate ble gjort med landbaserte teleskop. Man var i allmennhet tvunget til å tilpasse studiene til de tilfellene hvor Mars befant seg på samme side som solen og derfor relativt nær jorden (det tekniske begrepet er at planetene er i opposisjon). De absolutt beste forholdene ble oppnådd når Mars samtidig befant seg i perihelium og var som nærmest solen. Disse to hendelsen sammenfalt ca. en gang hvert 16. år. Giovanni Schiaparelli utnyttet en slik opposisjon i 1877 og publiserte de første detaljerte kartene over Mars. Disse kartene inneholdt noen bemerkelsesverdige fenomener han kalte "canali" («kanaler») som senere skulle vise seg å være en optisk illusjon. Disse kanalene skal ha vært lange, rette linjer på Mars overflate som han gan navn etter kjente elver på jorden. Hans begrep "canali" ble feilaktig oversatt til det engelske ordet "canals" som antyder at de er konstruerte istedet for den riktige oversettelsen "channels" som er naturlige fenomener. Dermed startet en kontrovers om disse kanalene var bevis for en utenomjordisk sivilisasjon. På grunn av disse observasjonene ble det lenge ansett som et faktum at mars hadde vidstrakte hav og vegetasjon. Det var ikke før langt inn på 1900-tallet at romsonder som besøkte planeten at disse misoppfattelsene ble avvist. De første fartøyene som vellykket kom frem, NASAs Mariner-sondene førte til at nye kart over Mars kunne lages. Kvaliteten på de bildene man fikk tilbake var imidlertid av svært dårlig kvalitet. Det var ikke frø den svært fremgangsrike og viktige romsonden Mars Global Surveyor ankom Mars rundt århundreskiftet at man kunne etablere et komplett detaljert kart over Mars. Disse kartene kan nå sees online. Interaktivt kart over Mars. Det følgende karet har innebygde lenker. Klikk på de formasjonene du er interessert i og du kan lese artikkelen om denne (i de tilfeller hvor det finnes en artikkel) Topografi. Høydekart over Mars skapt av data fra Mars Global Surveyor Mars, 2001, med den sørlige polkalotten synligst lengst nede. Inndelingen av Mars topografien er slående. De flate slettende i det nordlige lavlandet står sterkt i kontrast til det sørlige høylandet som ligner et månelandskap med tungt arrete terreng fra utallige kollisjoner med asteroider og kometer under solsystemets tidligste periode. Mars overflate sett fra jorden er følgelig også delt inn i to typer områder med ulik albedo. De blekere slettene er dekte med støv og sand med et rikelig innehold av rødlige jernoksider som en gang var antatt å være kontinenter. Disse ble gitt navn som Arabia Terra ("Arabias land") og Amazonis Planitia ("Amazonske sletten"). De mørkere delene var antatt å være hav, og de fikk derfor navn som Mare Erythraeum, og Aurorae Sinus. Det største og mest markante svarte området sett fra jorden er Syrtis Major Planum. Den enorme skjoldvulkanen Olympus Mons ("Olympens fjell") er med sin høyde på 26 km det høyeste kjente fjellet i solsystemet, betraktelig høyere og atskillig mer massivt enn de største fjellene på jorden. Vulkanen ligger i et gammelt geologisk svært aktivt høyereliggende område kaltTharsis som inneholder flere svært store vulkaner. Tharsis-regionen på Mars har også solsystemets største canyon, Valles Marineris ("Mariners dal") som fikk sitt navn eter romprogrammet Mariner og er km lang og 7 km dyp. Til sammenligning er Grand Canyon i USA «kun» 400 km lang og 1,6 km dyp på det dypeste. Store deler av Mars er dekket med nedslagskratre, det største av disse er Hellas Planitia som er dekket av en lyserød sand. Mars har to permanente iskalotter, en ved hver pol. Den nordlige ligger i regionen Planum Boreum og den sørlige ved Planum Australe. Høydeforskjellen mellom det høyeste og laveste punktet på Mars er nsten 31 km (fra bunn av Hellas Planitia 4 km under nullnivået – se nedenfor – til toppen av Olympus Mons på 26 km høyde). Til sammenligning er forskjellen mellom jordens laveste og høyeste punkter, Mount Everest og Marianergropen, bare 19,7 km. Om man tar hensyn til planetenes ulike radier er Mars' overflate nesten tre ganger så ujevn. Den internasjonale astronomiske union står for navngivingen av steder og fenomener på Mars. Nullnivå. Ettersom Mars ikke har hav, og dermed ikke noe «havnivå», har man bestemt et vilkårlig nullnivå for å kartlegge overflaten. Dette nivået er definert som den høyden der luften har et trykk som tilsvarer trykket ved vannets trippelpunkt, 610,5 Pa ved en temperatur på 273,16 grader (ca. 0,6 % av jordens lufttrykk ved havoverflaten). Nullmeridianen. Mars' ekvator defineres av dens rotasjon, men stedet for dens nullmeridian har blitt vilkårlig plassert, akkurat som jordens. De tyske astronomene Wilhelm Beer og Johann Heinrich Mädler valgte en liten sirkulær formasjon som et referansepunkt når de lagde de første systematiske kartene over mars i 1830–32. I 1877 ble deres punkt valgt som nullmeridian av den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli for hans berømte kartlegging av planeten. Når romsonden Mariner 9 sendte bilder tilbake fra Mars i 1972 ble et lite krater (senere kalt Airy-0) i Sinus Meridiani ("Meridianbukten") langs linjen Beer og Mädler valgte ut for å mer presist spesifisere 0,0° breddegrad. Dikotomi. Observatører av topografien på Mars vil legge merke til en dikotomi mellom den nordlige og sørlige halvkulen. Den nordlige halvkulen er flat og inneholder få nedslagskratre forårsaket av asteroider. Det meste av den nordlige halvkulen ligger under det bestemte 'nullnivået'. I motsetning er den sørlige halvkulen dekket av fjell og høyland som ligger godt over 'nullnivået'. Høydeforskjellen mellom de to halvkulene er mellom 1 og 3 km, og grensen som deler disse to områdene er svært interessant for geologer. Et karakteristisk trekk er det perforerte terrenget. Det inneholder mesaer, kuler og daler med flate bunner og opp mot 1,6 km høye vegger. Rundt mange av mesaene og kulene er det forkastningsrester som har vist seg å være stein dekket av isbreer. Disse isbreene kan muligens benyttes av fremtidige kolonister som en kilde til vann. Andre interessante formasjoner er de store elvedalene som skjærer gjennom dikotomien. De nordlige lavlandene utgjør om lag en tredjedel av overflaten på Mars og er relativt flate med sporadiske nedslagskratere. De andre to tredjedelene av overflaten på Mars er høylandene på den sørlige halvkulen. Forskjellene i høyde mellom halvkulene er dramatisk. På grunn av tettheten av nedslagskratere tror forskere at den sørlige halvkulen er langt eldre enn de nordlige slettene. De kraterbelagte høylandene i sør dateres tilbake til perioden med tunge bombardement. Flere hypoteser har blitt foreslått som forklaring på forskjellene. De tre mest allment aksepterte er; dannelse ved et enkelt gigantnedslag, dannelse av flere nedslag eller dannelse ved endogene prosesser som mantelkonveksjon. Begge de nedslagsrelaterte hypotesene involverer prosesser som kan ha skjedd før slutten av det opprinnelige bombardementet, noe som tyder på at dikotomien i jordskorpen har sin opprinnelse tidlig i historien til Mars. Etter opprinnelig å ha blitt foreslått i 1980 ble teorien om et gigantnedslag møtt med skepsis på grunn av nedslagsområdenes ikke-radiale (elliptiske) form, hvor et sirkulært mønster sterkere ville ha støttet nedslag av større objekt(er). En studie fra 2008 ga imidlertid ny forskning som støttet teorien om et gigant-nedslag. Ved hjelp av geologiske data fant forskerne støtte for et enkeltnedslag av et stort objekt som traff Mars med en vinkel på ca. 45 grader. Ytterligere bevis fra analyser av steinkjemien på Mars for ettervirkninger av oppstrømninger av materie i mantelen ville ytterligere ha støttet teorien om et gigantnedslag. Tidlig nomenklatur. Selv om de er mer kjent for sine kartlegginger av månen med start i 1830 var Johann Heinrich Mädler og Wilhelm Beer de første «areografene». De begynte med å fastslå at de fleste formasjonene på overflaten var permanente og bestemte Mars' rotasjonsperiode. I 1840 kombinerte Mädler 10 år med observasjoner og tegnet det første kartet over Mars. Istedet for å gi steder på Mars navn brukte de bokstaver; eksempelvis ble Sinus Meridiani betegnet med «a». I løpet av de neste tiårene ble instrumentene forbedret og antallet observatører økte. Mange steder på Mars fikk en rekke mer eller mindre merkelige navn. Et par eksempler er Solis Lacus som var kjent som «Oculus» ("øyet") og Syrtis Major som var kjent som «timeglasshavet» eller «skorpionen». I 1858 fikk Syrtis Major også navnet «Atlantic Canale» av astronomen Pietro Angelo Secchi. Secchis kommenterte at formasjonen tilsynelatende spilte samme rolle som Atlanterhavet gjør på jorden ved å dele det gamle kontinentet fra det nye. Proctors nomenklatur ble kritisert først og fremst fordi hans navn æret så mange engelske astronomer, men også fordi han benyttet samme navn mer enn én gang. For eksempel forekommer Dawes ikke mindre enn seks ganger (Dawes Ocean, Dawes Continent, Dawes Sea, Dawes Strait, Dawes Isle, og Dawes Forked Bay). Moderne nomenklatur. I dag har navnet på steder og formasjoner på Mars blitt hentet fra en rekke kilder. Store albedoformasjoner har ofte mange av de gamle navnene igjen, men visse har blitt oppdatert for å reflektere de nye kunnskapene vitenskapen har oppnådd om hva de består av. For eksempel har "Nix Olympica" (Olympus snø) fått det nye navnet Olympus Mons (Olympus fjell). Store kratre er navngitt etter viktige vitenskapsmenn og science fiction-forfattere mens mindre kratre har fått siine navn etter steder og byer på jorden. Ulike landmerker som studeres av robotene MER-A og MER-B gis tilfeldige navn for å idntifisere dem, men visse formasjoner som Columbia Hills har fått sine navn for å ære de syv astronautene som tragisk omkom i Columbiahavariet. Det finnes forhåpninger om at disse navnene skal gjøres permanente av den internasjonale astronomiske union. Thor Hals. Thor Reidar Hals (født 1967) er ordfører i Askim for Høyre. Hals ble etter kommunevalget 2011 valgt gjennom et samarbeid med KrF, FrP og Senterpartiet. Gyldig fravær. "Gyldig Fravær" er en roman av Harald Rosenløw Eeg, hans ellevte. Romanen skildrer fem ungdommer i et samtidig Oslo, som fanges i en situasjon der grensen mellom realisme og surrealisme overskrides. Ungdommene Sherpa, Anjo, Albert, Bruno og Ida går i samme klasse på videregående. Tidsrekkefølgen i handlingen går både forlengs og baklengs, og i tida før bokas dramatiske vendepunkt skildres ungdommene både alene og sammen, og i samspill med hver sine sidekarakterer. Trådene møtes en formiddag under Oslo, når en eksplosjon sperrer de fem inne i en T-banevogn. Liv og død møtes i en drakamp om virkeligheten, mens leseren kommer stadig tettere på ungdommene. I vinens speil. "I vinens speil" er en presentasjon av den persiske dikteren Hafez (1320–1390) på norsk, både i bokform, oversatt av Mahsa Vahdat og Erik Hillestad, og på en plate med koret SKRUK med Mahsa Vahdat. Både boka og plata utkom i 2010. Hafez regnes som en persisk/iransk nasjonalpoet, og hans dikt er fremdeles i levende bruk. Diktene er skrevet i formen ghazal, med dobbeltvers og monorim. Hans forfatterskap omfatter mellom 500 og 600 dikt, selv om så mye som 709 dikt tilskrives ham. Standardutgaven "Divân-e Hâfez" inneholder snaut 500 dikt. Han anses for å ha et tvetydig forhold til religion og religiøs autoritet, selv om mange av hans lesere anser at diktene er skrevet med guddommelig autoritet, og det er en vanlig praksis å bruke oppslag i diktsamlingen som utgangspunkt for spådommer. Finn Thiesen mener at Hafez «forener dionysisk inspirasjon og skjønnhetsbegeistring med mystiske temaer og moralske emner, og besynger dessuten sin høyt elskede fødeby, Siraz.» Thiesen sier også at budskapet i diktene er tvetydig, både fordi det er tilsiktet tvetydig, og fordi mange utgaver inneholder diktene med uriktig rekkefølge på versene. «Nettopp det at Hafez nesten aldri uttrykker seg direkte, og kun indirekte antyder hva som ligger ham på hjertet, gjør hans diktning universell og allmenngyldig. […] for meg handler "Divân-e Hãfez" først og fremst om kjærlighet. Kjærlighet i seg selv, uten hensyn til om den er sanselig eller åndelig, om den er guddommelig eller kjødelig. Eller om det er abstrakt kjærlighet […] til musikk, litteratur og tilsvarende lidenskaper. Det er kjærligheten som gir livet mening.» Bok. Vahdats og Hillestads gjendiktning begynte som et dialogprosjekt knyttet til kulturkirken Jakob. I en toårsperiode 2007-09 valgte Masha Vahdat hver uke ut et Hafez-sikt som kommentar til en av Jesu lignelser. Diktene ble først oversatt til engelsk av henne, og deretter til norsk av Hillestad. Oversetterne samarbeidet deretter om den endelige løsningen. Diktene gjengis både på persisk og norsk. Den persiske teksten er kalligrafert av Mehdi Fallah fra Iran. Boka ble senere samme år gjenutgitt i Bokklubbens serie Verdens hellige skrifter med innledning av Finn Thiesen. Plate. Koret SKRUK utga i 2010 plata "I vinens speil" med tekster fra Rumis "Mathnawi" og av Hafez; disse to persiske forfatterne levde på henholdsvis 1200- og 1300-tallet, og begge skrev innenfor sufismen. Tekstene er oversatt av Mahsa Vahdat og Erik Hillestad. Melodiene er til dels persisk tradisjonsmusikk, og dels skrevet av Mahsa Vahdat og Tord Gustavsen. Tord Gustavsen har arrangert musikken. Medvirkende på plata er SKRUK, dirigent Per Oddvar Hildre, Mahsa Vahdat, Tord Gustavsen på piano, Mads Eilertsen på bass og Kenneth Ekornes på perkusjon. Platen blespilt inn i Kulturkirken Jakob og Volda kirke, og repertoaret ble urframført under kirkemusikkfestspillene i Kristiansand i august 2010. Ellen Solbrække. Ellen Sofie Solbrække (født 1960) er en norsk lokalpolitiker. Hun overtok som ordfører i Rakkestad kommune i Østfold etter valget 2011. Solbrække representerer Arbeiderpartiet og samarbeider med Venstre og Kristelig folkeparti om makta i Rakkestad. Solbrække ble den første kvinnelige ordfører i Rakkestad, og den første ordføreren fra Arbeiderpartiet. Øyvind Hjelle. Øyvind Hjelle (født 1972) er en norsk kokk og konsulent ved Kulinarisk Akademi, kanskje mest kjent som matskribent for en rekke aviser. Han startet sin læretid i 1989 og drev fra midten av 1990-tallet Palace Grill, fra 1996 sammen med kjendiskokk Ole Martin Alfsen og i 1998 som deltaker i Østers-NM. I likhet med Alfsen var også Hjelle matfaglig konsulent ved det som frem til 2008 var Gastronomisk Institutt i Oslo. Utover Palace Grill, som han har forlatt, har han også virket ved Michelin-restauranten Spisestedet Feinschmecker og noe som heter La Province, og vært endel brukt i VG og Aftenposten. I 2008 overtok han og vinkelner Robert Lie etter Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen som ukentlige matspaltister for en rekke norske aviser, Dagsavisen, Romerikes Blad, NTB og Agderposten. Cumbres del Ajusco nasjonalpark. Cumbres del Ajusco nasjonalpark på vinterstid Cumbres del Ajusco nasjonalpark er en nasjonalpark i Tlalpan og Magdalena Contreras sør i Det føderale distriktet i Mexico. Den dekker et areal på 920 km² og omfatter fjellkjeden Ajusco. Det høyeste punktet er på 3 900 meter over havet. Landskapet i nasjonalparken preges av barskog og høyfjellsgrasland. Nasjonalparken ble oppretta 23. mai 1936. Six Flags México. Six Flags México er en fornøyelsespark i Mexico by som eies av Six Flags. Den er Latin-Amerikas største fornøyelsespark og den eneste Six Flags-parken i Latin-Amerika. Parken befinner seg i Tlalpan sør i byen. Parken het opprinnelig Reino Aventura og hadde meksikanske eiere. Denne ble åpna i 1982, og hadde hvalen Keiko som hovedattraksjon. Parken ble kjøpt opp av Six Flags i 1999 og gjenåpna under det nye navnet 19. april 2000. Blant parkens største attraksjoner er «Batman The Ride» og «Superman: El Último Escape». Dansk 1. divisjon fotball 1945–46. Dansk 1. divisjon fotball for menn i 1945/1946 sesongen bestod av 10 lag og Boldklubben af 1893 vant serien. Eksterne lenker. Danish 1st Division, 1945–46 Danish 1st Division, 1945–46 Danish 1st Division, 1945–46 Danish 1st Division, 1945–46 Hipódromo de las Américas. Hipódromo de las Américas er en hippodrom i Mexico by. Den befinner seg i Lomas de Sotelo i Miguel Hidalgo vest i Det føderale distriktet, på grensa til Naucalpan kommune i delstaten México. Hippodromen ble åpna 6. mars 1943. Den har rundt 20 000 sitteplasser. Publikumsrekorden er på 43 371, og ble satt 5. februar 1981. Nordtyskland. Nordtyskland er et geografisk område og et språkområde innenfor forbundsrepublikken Tyskland som omfatter regionene nord for Uerdinger-linjen. Området omfatter den nordlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg, samt de tyske delstatene Niedersachsen, Schleswig-Holstein, Hamburg, Bremen og Mecklenburg-Vorpommern. Den nordtyske samhørighetsfølelsen beror på et felles landskap i det nordeuropeiske lavlandet, en felles historie (deriblant Hansaforbundet) og kultur (deriblant i arkitekturen), og dets hjemsted for det nedertyske språkområde og de nedertyske dialektene. Nordtyskland deles inn i naboregionene Nordvesttyskland og Nordøsttyskland. Homo Norvegicus. "Homo Norvegicus" er et norsk tegneserie-samlealbum av Christopher Nielsen utgitt i 2000. Samlealbumet inneholder alle Nielsens tidligere utgitte tegneserier om Narverne, To Trøtte Typer, Gutta fra Calcutta og Hold Brillan. Albumet ble utgitt på forlaget No Comprendo Press. Ostwestfalen. Ostwestfalen er den østligste delen av det tyske landskapet Westfalen. Som område har det sin historiske opprinnelse i Regierungsbezirk Minden (1815–1947) i kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. Det prøyssiske forvaltningsområdet hadde vært en del av eldre historiske områder, nemlig fyrstedømmet Minden, grevskapet Ravensberg og fyrstbispedømmet Paderborn, såvel som Amt Reckenberg, grevskapet Rietberg og herskapet Rheda. Ostwestfalen representerer idag omkring 80 prosent av arealet til henholdsvis Regierungsbezirk Detmold og landskapet Ostwestfalen-Lippe. Upland, Hessen. Upland er nedertysk for "Oberland" eller «høylandet» og er navnet på et landskap som består av den nordøstlige delen av Hochsauerland. Landskapet tilhører den tyske delstaten Hessen, mens resten av Sauerland befinner seg i delstaten Nordrhein-Westfalen. Upland befinner seg innenfor distriktet Landkreis Waldeck-Frankenberg og er blant annet kjent for Mühlenkopfbakken i Willingen. Kahler Asten. Kahler Asten er et 841,9 meter høyt fjell i Rothaargebirge i Hochsauerlandkreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fjellet er det høyeste og mest kjente i landskapet Sauerland. Brilleland. Brilleland er en norsk optikerkjede. Den første butikken åpnet på Grønland i Oslo i 1985. Brilleland AS er i likhet med Interoptik AS eid av Synoptik Norge AS, som eies av den internasjonale optikerkjeden Grand Vision B.V. Historie. Brillelands danske moderselskap, Synoptik, ble etablert i Danmark i 1935 under navnet "Sykekassernes Optik". Hit ble kunder av «sykekassen», som den gang sto for forvaltningen av velferdsmidler i Danmark, sendt for å hjelp med synsproblemer. På 1970-tallet, da «sykekassen» ble opphevet, endret kjeden navn til Synoptik. Kjeden ble da også selvstendig, uten noen tilknytning til det offentlige. Da Synoptik i 1985 åpnet en forretning i Norge, fremholdt de at dette var for å utfordre det etablerte optikermarkedet i landet. Per 2011 finnes det 67 Brilleland-butikker i Norge. Hovedkontoret ligger i Sandvika. Glukoprotein. Glukoproteiner er proteiner med kjeder av karbohydrater (polysakkarider) på overflaten av molekylet. Glukoproteiner syntetiseres av ribosomer bundet til endoplasmatiske retikulum, og deretter påhektes et karbohydrat som er syntetisert av proteiner i endoplasmatisk reticulum. Funksjoner i kroppen. De fleste membranproteiner og secernerede (utskilte) proteiner er glukoproteiner. De er ofte viktige som proteiner på cellemembranen, der de spiller en rolle i kommunikasjon og interaksjon mellom cellene. Glukoproteiner finnes også i cytosol, men deres funksjon akkurat her er mindre forstått. Kenyas intervensjon i Somalia. Kenyas intervensjon i Somalia i 2011 med kodenavnet Operasjon Linda Nchi (kiswahili for "Beskytt landet") var en koordinert militæroperasjon utført av Kenyas forsvarsstyrker og Somalias nasjonalhær mot den somalisme militante islamistgruppen aš-Šabāb som begynte i midten av oktober 2011, da kenyanske soldater krysset grensen inn i konfliktsonen i det sørlige Somalia. Soldatene forfulgte aš-Šabāb-soldater som skal ha kidnappet flere utenlandske turister og hjelpearbeidere i Kenya. I følge den etiopiske utenriksministeren representerer denne intervensjonen et av de siste stadiene i det islamistiske opprøret den somaliske borgerkrig. Josep Clotet Ruiz. Josep Clotet Ruiz (født 28. april 1977 i Barcelona) er en katalansk, spansk fotballtrener som fra 1. januar 2012 er ny trener for Viking Fotballklubb. Tidligere har han blant annet trent den spanske klubben RCD Espanyols B-lag, som han blant annet vant den spanske Division 2 i sesongen 2008/2009. Før det hadde han stor fremgang da han trente klubbens U19-lag, hvor han blant annet var med på å vinne den spanske juniorcupen med klubben. Han har til og med vært aktiv innen det katalanske fotballforbundet og har en mastergrad i fotballvitenskap. I sesongen 2010 var han som assistenttrener svært medvirkende til at Malmö FF vant Allsvenskan. Etter den sesongen ble han hovedtrener for Halmstads BK, men uten stor suksess der måtte han gå fra jobben den 5. juli 2011. Norsk filmklubbforbund. Norsk filmklubbforbund, forkortet NFK, er sammenslutningen av norske filmklubber for barn, ungdom og voksne. I 2009 var 70 vanlige filmklubber og 30 ungdomsfilmklubber og barnefilmklubber tilsluttet forbundet. NFK holder til i Filmens Hus i Oslo. NFK ledes av et styre valgt av og blant filmklubbrepresentantene på det årlige landsmøtet. Forbundet er medlem av Folkeuniversitetet og den internasjonale filmklubbsammenslutningen Federation Internationale de Cine Clubs (FICC). Jaimie Alexander. "Jaimie Alexander" (født 12. mars 1984 i Greenville i Sør-Carolina) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Hun er mest kjent for å ha spilt Sif i storfilmen "Thor" (2011), en rolle hun etter planen skal gjenta i oppfølgeren "Thor 2" (2013). Hun har også spilt en sentral rolle i science fiction-serien "Kyle XY" fra 2007 til 2009. Hun skal være med i actionfilmen "Last Stand" med Arnold Schwarzenegger, som kommer i 2013. Clark Gregg. "Clark Gregg" (født 2. april 1962 i Boston i Massachusetts i USA) er en amerikansk skuespiller. Gregg hadde på 90-tallet mindre roller i storfilmer som "De mistenkte" (1995) og "Magnolia" (1999), men det var ikke før etter årtusenskiftet at Gregg virkelig slo gjennom som skuespiller. I 2002 fikk han rollen som Tom Metsker i Mel Gibson-filmen "We Were Soldiers", og etter det har han spilt i blant annet "In Good Company" (2004), "When a Stranger Calls" (2006) og "The Air I Breathe" (2007). Han har også medvirket i TV-serien "The New Adventures of Old Christine", hvor han spilte Richard Campbell fra 2006 til 2010. Men det er imidlertid rollen som Agent Phil Coulson i "Iron Man" (2008), "Iron Man 2" (2010) og "Thor", samt de kommende "The Avengers" (2012) og "Nick Fury" (2014) som virkelig har gjort ham kjent blant publikum. Dette bidro til å skaffe ham roller i filmer som "(500) Days of Summer" (2009) og "Poppers pingviner" (2011). Han har også regissert en film, i dramakomedien "Choke" (2008), som han også spilte i og skrev manuset til selv. Privat er han gift med 80-tallsstjernen Jennifer Grey. De to giftet seg i juli 2001, og har datteren Stella (født 2001) sammen. Gregg og Grey spilte også sammen i TV-filmen "Road to Christmas" (2006). Den somaliske borgerkrig. Somaliske barn venter på å få nødhjelp fra internasjonale styrker, 1992. a> soldater i Somalia i 1994. Den somaliske borgerkrig (somali: "Dagaalkii sokeeye ee Soomaaliya") er en pågående borgerkrig i det østafrikanske landet Somalia. Konflikten begynte etter den somaliske revolusjon hadde styrtet diktatoren Maxamed Siyaad Barre i 1991. Barre hadde da styrt Somalia siden 1960. Borgerkrigen har ført til at landet har blitt ustabilt, og den sentrale regjeringen har mistet mye av sin makt til opprørsstyrkene. Den nordlige delen av Somalia erklærte seg i 1991 uavhengig som Somaliland, og Galmudug, Puntland og Jubaland har blitt autonome regioner uten å forsøke å bli anerkjent som uavhengige stater. Borgerkrigen ble først utkjempet mellom forskjellige stammefraksjoner, men siden 2000-tallet har den hovedsakelig blitt utkjempet mellom Den føderale overgangsregjeringen, som er Somalias internasjonalt anerkjente regjering som ble opprettet i 2004 i Nairobi, og islamitiske grupper. Disse gruppene skal ha blitt hjulpet av utenlandske "muǧāhidīn ", av al-Qāʿidah og av Eritrea, og borgerkrigen har derfor blitt regnet som en del av krigen mot terror. Den islamistiske rettsunion, ledet av Yuusuf Maxamed Siyaad Indhacadde, tok i 2006 kontroll over store deler av det sørlige Somalia. På grunn av den etiopiske intervensjonen mistet den islamistiske rettsunion mye av sin makt samme år, og ble splittet opp i flere mindre fraksjoner. Hizbul Islam var aktiv i 2009 og 2010, men ble så slått sammen med aš-Šabāb, som i dag er den viktigste islamsistopprørsgruppen, og som kontrollerer store deler av Sør-Somalia. Alliansen for gjenfrigjøringen av Somalia ble grunnlagt av opposisjonsledere i Asmara i 2007 for å kjempe mot den somaliske regjeringen og de etiopiske okkupasjonsstyrkene. I 2008 ble organisasjonen splittet, og den moderate fraksjonen allierte seg med overgagsregjeringa for å bekjempe aš-Šabāb. De forente nasjoner intervenerte i Somalia fra 1992 til 1995 med de fredsbevarende styrkene UNOSOM I og UNOSOM II. Amerikas forente stater intervenerte igjen mot islamiststyrker i slaget om Ras Kamboni. I 2006 invaderte Etiopia Somalia og styrtet islamistregjeringen i Mogadishu, og etiopiske styrker og somaliske regjeringssoldater tok tilbake kontrollen over det sørlige Somalia, men på grunn av et fornyet islamistisk opprør trakk Etiopia seg ut av Somalia i 2009, men har også siden intervenert over grensa mot Somalia. I 2009 erklærte den somaliske regjeringa unntakstilstand og ba om internasjonal støtte og militær intervensjon fra andre østafrikanske stater. Den afrikanske union opprettet i 2007 den fredsbevarende styrken AMISOM for å støtte regjeringen. Denne styrken er fremdeles aktiv, og har flest soldater fra Uganda og Burundi. I 2011 intervenerte også Kenya mot aš-Šabāb-opprørerne. Borgerkrigen har ført til en humanitær krise i Somalia. Mange har blitt drevet på flukt, og 300-400.000 har blitt drept siden krigens begynnelse. Jørgen Jelstad. Jørgen Jelstad (født 1979) er en norsk journalist og forfatter. Han har vært tilknyttet Dagens Næringsliv, Dagsavisen og VG, og jobber hovedsakelig med featurestoff. Han er utdannet fysioterapeut og journalist ved Høgskolen i Oslo. I oktober 2011 ga han ut boka "De bortgjemte – og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom". Bølgen & Moi. Bølgen & Moi (startet 1995) er en norsk restaurantkjede med sete i Oslo. Det ble startet av kokken Trond Moi og vinkelneren Toralf Bølgen, da de overtok driften av "Kafé Piruetten" ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i 1995 og kalte firmaet Høvikodden Restauranter A/S. En gourmetavdeling med Victor Vasarely og Kjell Nupen på veggene, åpnet sensommren 1996. Moi ble umiddelbart Årets kjøkkensjef 1996 for sitt virke her. I 1999 startet de avdeling samlokalisert med Oljemuseet på Kjeringholmen (Stavanger). Samme året startet de også i Kvinesdal med navnet «Moi & Moi» etter broren Bjørn Arnfinn Moi. På Briskeby (Oslo) åpnet de i 2001, i en ombygd transformatorstasjon ved DARK Arkitekter og møbeldesign av Thomas Ness. Avdelingen i Carl Johans gate (Trondheim) ble åpnet tidlig i 2002 og var i mai samme året, vertskap for vennefesten ved bryllupsfeiringen til Märtha Louise og Ari Behn. Året efter startet man i Bergen (Tårnsalen). To timer nordom New York City var Ari Behn med på åpningsfesten da de i mars 2004 åpnet filial i byen Hudson (New York). De skulle flytte dit neste år. Moi's kone Line Dunsæd var sentral i oppbyggingen av interiøret i Bølgen & Moi frem til 2004, men så kom 2005 og avdelingen i Kvinesdal, Trondheim og Hudson ble avviklet. Firmaet har siden etablert avdelinger av mer eksperimentell enn gourmetpreget art. «Food Garage» for hobbykokker åpnet i Sandvika i 2007 og Nydalen i 2008. Med Magne Furuholmen som designer ble avdelingen på Tjuvholmen åpnet i 2009. Kjeden bestod altså i 2011 av åtte restauranter (over 150 ansatte). De to eierne utgir også kokebøker med varmemerket «Bølgen & Noi». Einar Halvorsen (politiker). Einar Halvorsen (født 13. desember 1944) er en norsk siviløkonom, Høyre-politiker og ordfører i Arendal fra 20. oktober 2011. Halvorsen ble uteksaminert som ingeniør i Göteborg i 1966 og som siviløkonom ved Handelshøyskolen BI i Oslo i 1970. Han har arbeidet ved Norske Esso som utbyggingskonsulent, hos Pusnes Marine and Offshore Services som innkjøpssjef, og hos Scan Boats som administrasjonssjef. Fra 1987 til 2007 arbeidet han som banksjef i Nordea. Han har vært initiativtaker og leder av Sørlandets båtmesse i tre år, nestleder ved Norwegian Grand Prix i fem år, styremedlem i 14 år ved Arendal Griegfestival, styremedlem i stiftelsen Arendal byselskap og styreleder ved Arendal kulturhus Fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas 2011. Fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas 2011 ble utført som følge av en avtale mellom Israel og Hamas om å frigi den fransk-israelske soldaten Gilad Shalit i bytte mot 1027 innsatte - de fleste av dem palestinere og israelske arabere, men det var også en ukrainsk og en jordansk innsatt. Blant de som ble løslatt er det 280 som soner livstidsdommer for mord. Avtalen ble inngått fem år og fire måneder etter at palestinske militanter fanget Shalit i det sørlige Israel langs grensen til Gaza. Avtalen som ble meklet frem av tyske og egyptiske meklere og koordinert av agent Gerhard Conrad fra Bundesnachrichtendienst ble undertegnet i Egypt 11. oktober 2011. Den første fasen av avtalen ble gjennomført 18. oktober 2011 da Israel frigjorde 477 palestinske fanger og Hamas overførte Shalit til Kairo. I den andre fasen, som vil bli gjennomført i løpet av desember 2011, vil ca. 550 nye innsatte bli løslatt. Avtalen er en av de største avtalene om fangeutveksling Israel noensinne har gjort. Chris Paul. Christopher Emmanuel Paul (født 6 mai, 1985) er en amerikansk basketballspiller som spiller for New Orleans Hornets i posisjonen som point guard. Paul ble født og vokste opp i North Carolina. Selv om han bare spilte to år for sitt highschool lag (varsity team), greide han å bli utnevnt til McDonald's All-American og fikk også et stipend for å studere i Wake Forest universitetet. Etter sitt andre år i Wake Forest, entret Paul NBA-draften (lotteri). I draften ble han valgt som nummer 4 av New Orleans Hornets, og siden det har han greid å bli NBA Rookie of the Year (årets nykomling) i 2006, valgt 4 ganger til All-star laget, og valgt til både All-NBA og All-Defensive laget en gang hver. Han har også ledet Hornets til andre runden i NBA sluttspillet i 2008. Han har også vunnet Olympisk gull for USA herrelandslag i basketball. Utenfor banen driver Paul med litt av hvert, men er kjent for sin kjærlighet til bowling, og er representant og sponsor for United states Bowling Congress. Han har deltatt på mange kjendiseventer til hjelp for ungdom som leder i CP3 Foundation. Denne organisasjonen ghar også bidratt mye med å hjelpe ofrene etter orkanen Katrina. Paul har også hjulpet trengende i området rundt Winston-Salem. NBA rekorder. Kamper med minst en stjeling på rad: 108, Femte spilleren i NBA's historie til å lede ligaen i både poenggivende pasning og stjeling Eneste spiller i NBA's historie til å lede ligaen i poenggivende pasning og stjeling i flere sesonger på rad Sesonger på rad som leder i stjeling-statistikken: 3 Grünerløkka studenthus. Grünerløkka studenthus, populært kalt Studentsiloen og opprinnelig 'siloen på nedre Foss', er et hybelhus på Grünerløkka i Oslo. Studenthuset ligger i Marselis' gate 24, i umiddelbar nærhet til Kuba park. Det ligger på østsiden av Akerselva med Vulkan-området på motsatt side av elven. Studenthuset eies av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus som kjøpte siloen i år 2000. Siloen er et landemerke i området, og har mottatt Oslos Bys arkitekturpris som studenthus. Grünerløkka studenthus har totalt 226 hybler og leilighter i ulike størrelser. Historie. Studenthuset er en ombygget kornsilo fra 1953, regulert til boligformål i 1993, og som sto ferdig som studentboliger høsten 2001. I 80-årene forelå det også planer om å gjøre om siloen til et hotell, men dette ble aldri realisert. Driften ved den gamle siloen var i tilknytning til virksomheten ved Nedre Foss mølle. Bygningen ble benyttet som silo i til sammen nær 40 år. Bygningen har tre rekker á syv silosjakter – det vil si 21 siloer. I tillegg til studenthusets karakteristiske silo-fasade som ikke er vesentlig endret, er bygningens historie også gjenspeilet i utsmykkingen av huset, ved at en av de grå korntrikkene som fraktet korn fra Vippetangen og opp til møllene i området er utstilt i inngangspartiet på studenthuset. Andre detaljer er en gammel melvekt utstilt i inngangspartiet, og en plakett som vinner av Oslos Bys arkitekturpris 2002 på en av veggene ved siden av. Ombygging. Ombyggingen foregikk ved at etasjeskille ble støpt oppover i siloene og vinduer skåret ut, mens isopor og sprøytepuss ble benyttet til utsiden av bygningen. Heis- og trappehus er plassert i den noe høyere sidebygningen (en sammenhengende del av bygningen, men ikke en av selve siloene), men det er også lagd en branntrapp i en av silosjaktene i motsatt ende av bygningen. Fellesrom og vaskeri er også plassert i sidebygningen, i øverste etasje. Bygningens historie som silo innebærer også runde rom, og fast innventar i hyblene er derfor designet spesielt for studenthuset. Hovedinngangen befinner seg i sidedelen av siloen, fra krysset Marselis' gate/Grüners gate. Siloen er 53 meter høy. Bygningen har idag til sammen 19 etasjer, hvorav 3 ubebodde med diverse fellesarealer. Hele studenthuset har et bruksareal (BRA) på om lag 9 000 m². Prosjektet med å bygge om siloen til studentboliger kostet rett i underkant av 170 millioner kroner, og ble gjennomført i perioden 1999 til 2001. I 2008 ble det likevel klart at alle bad i siloen måtte rives på grunn av fuktskader, og studenthuset var en tid ubebodd mens rehabilitering pågikk. Uteområder opparbeidet i umiddelbar nærhet til siloen i forbindelse med ombyggingen er en del av Akerselva miljøpark. Oslos Bys arkitekturpris. Ombyggingen fra silo til studentboliger ble tildelt Oslo kommunes pris for god byarkitektur (Oslos Bys arkitekturpris) i 2002. Dette var første gang prisen ble utdelt, og temaet for prisen dette året var «Gjenbruk og transformasjon». Arkitekter for ombyggingen var Hrtb, med billedkunstner Lykke Frydenlund og interiørarkitekt Ingrid Løvstad engasjert for prosjektet. Abu Dhabis Grand Prix 2011. Abu Dhabis Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp som ble arrangert 13. november 2011 på Yas Marina Circuit i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Det var det 18. løpet i Formel 1-sesongen 2011. Thea Glenton Raknes. Thea Glenton Raknes (født 11. september 1987 i Arendal) er en norsk artist og låtskriver, tidligere vokalist i bandet Norma Sass. Hun bodde sine første år i Risør. Hun gikk på Grünerløkka barneskole, Hersleb ungdomsskole og Foss videregående. Hun har en bachelor i kultur og kommunikasjon fra UiO. Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. "Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich" (BLKÖ) er et biografisk oppslagsverk på 60 bind som ble gitt ut mellom 1856 og 1891 av Constant von Wurzbach. Tittelside til "Biographisches Lexikon des Kaiserthums Österreich" (venstre) og portrett av Constant von Wurzbach (høyre) Brasils Grand Prix 2011. Brasils Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp som ble arrangert 27. november 2011 på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Det var det 19. og siste løpet i Formel 1-sesongen 2011. Mars' klima. Mars' klima har vært et anliggende for vitenskapelig nysgjerrighet for århundrer, ikke minst fordi Mars er den eneste terrestriske planeten hvis overflate direkte kan observeres i detalj fra jorden. Selv om Mars har mindre enn 67 % av jordens masse og ligger 50 % lengre unna solen enn jorden, har klimaet viktige likheter, slik som polare iskalotter, sesongmessige endringer og observerbar tilstedeværelse av værmønstre. Dette har ført til vedvarende studie fra planetologer og klimaforskere. Selv om klimaet på Mars har likheter med klimaet på jorden, herunder årstider og periodiske istider, er det også viktige forskjeller som mangelen på flytende vann (selv om frossent vann finnes) og mye lavere termisk treghet. Atmosfæren på Mars har en skalahøyde på ca. 11 km, ca. 60 % større enn på jorden. Klimaet er av stor betydning for spørsmålet om livet er eller var til stede på planeten, og fikk nylig mer interesse i nyhetene på grunn av at NASAs målinger indikerer økt sublimering av den sørlige iskalotten. Dette førte til spekulasjoner i pressen om at Mars gjennomgikk en parallell kamp med global oppvarming. Mars har blitt studert av jordbaserte instrumenter siden så tidlig som det 17. århundre, men det er bare siden utforskningen av Mars begynte på midten av 1960-tallet som nær-observasjoner har vært mulig. Sonder som passerer eller går i bane rundt Mars har levert data ovenfra, mens direkte målinger av atmosfæriske forhold har blitt utført av en rekke landingsfartøy og rovere. Avanserte instrumenter i bane rundt jorden fortsetter i dag å gi nyttige observasjoner av relativt store værfenomener. Den første oppdraget til å passere Mars var Mariner 4 som kom frem i 1965. En raskt todagers passering (14–15. juli 1965) var begrenset og brutal i form av sitt bidrag til kunnskap om klimaet på Mars. Senere Mariner-oppdrag (Mariner 6 og Mariner 7) fylte noen av hullene i den grunnleggende klimainformasjonen. Databaserte klimastudier startet for alvor med Viking-programmet i 1975 og fortsetter med sonder som den vellykkede Mars Global Surveyor. Dette observasjonelle arbeidet har blitt supplert med en type vitenskapelig datasimulering kalt "Mars General Circulation Model". Flere forskjellige varianter av MGCM har ført til en økt forståelse av Mars og grensene for slike modeller. Modeller er begrenset i sin evne til å representere atmosfærisk fysikk som skjer på en mindre skala enn deres oppløsning. De kan også være basert på uriktige eller urealistiske forutsetninger om hvordan Mars fungerer og lider også av kvalitet og begrenset tetthet i tid og rom for klimadata fra Mars. Astrid Huitfeldt. Astrid Scharning Huitfeldt (født 1977) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun er politisk rådgiver for helseminister Jonas Gahr Støre og har tidligere vært aktiv i AUF. Hun er søster til Anniken Huitfeldt. Som utdanning har hun hovedfag innen historie, der hun skrev hovedoppgave innen WTO og norsk landbrukspolitikk. Hun var fylkestingsrepresentant i Akershus fylkeskommune fra 2003 til 2007, der hun bl.a. var nestleder i utdanningskomiteen. Innen AUF har hun hatt flere verv, og har sittet i AUFs sentralstyre. Hun var internasjonal leder i to av årene, og Afrika-ansvarlig i sentralstyret to av årene. Ved siden av politikken har hun tidligere jobbet for International Union of Socialist Youth i Wien, og for Redd Barna i Uganda. Hun har også vært kommunikasjonsrådgiver i JKL. For perioden 2009–2011 var hun medlem av Internasjonalt Utvalg i Arbeiderpartiet. Den 20. oktober 2011 ble hun utnevnt til politisk rådgiver for utenriksminister Jonas Gahr Støre. Før dette var hun samfunnskontaktleder i Norsk Luftambulanse, en stilling hun tiltrådte i november 2010. Da Støre ble helseminister fulgte hun ham til Helse- og omsorgsdepartementet. ReAvisa. ReAvisa er en lokalavis for Re og omegn. Avisen ble etablert høsten 2008 be ReAvisa etablert av Disain AS. Sommeren 2009 ble avisa kjøpt opp av Ormis Media, og samtidig ble nettutgaven lansert. Ordinært opplag er cirka 5.000 eks med distribusjon til hele Re pluss deler av nabokommunene. Opplag 8.000 eks ved utvalgte utgivelser til hele Re, Andebu og Hof. Badminton under Panamerikanske leker 2011. Badminton under Panamerikanske leker 2011. Badminton var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Totalt ble det konkurrert om fem titler: single og double for både damer og menn og i mixed double. Canada ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Utforskning av Mars. Utforskningen av Mars har vært en viktig del av Sovjetunionen, USA, Europa og Japans program for utforskning av verdensrommet. Dusinvis av robot-romsonder, inkludert banesonder, landingsfartøy og rovere har blitt sendt mot Mars siden 1960-tallet. Disse oppdragene hadde som mål å samle data om nåværende forhold og finne svar på spørsmål om Mars' historie så vel som forberede et mulig bemannet oppdrag på Mars. Spørsmålene som er reist av det vitenskapelige samfunnet forventes å ikke bare gi en bedre forståelse av den røde planeten, men også gi ytterligere innsikt i fortiden, og muligens fremtiden, til jorden. Utforskningen av Mars har blitt til en betydelig økonomisk kostnad der omtrent to tredjedeler av alle romfartøy med Mars som mål svikter før oppdraget er ferdig og noen svikter før selve oppdragene begynner. En så høy feilprosent kan tilskrives kompleksiteten og det høye antallet variabler som er involvert i en interplanetarisk ferd, og har ført til at forskerne spøkefullt snakker om en «stor galaktisk Ghoul» som livnærer seg på marssonder. Dette fenomenet er også uformelt kjent som "marsforbannelsen". Per juli 2011 er det én fungerende del av utstyret på overflaten av Mars som sender signaler tilbake til jorden; "Opportunity". I oktober 2009 ble en avtale inngått mellom USAs romfartsorganisasjon NASA og den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) med tanke på å øke samarbeidet og utvide felles evner, ressurser og kompetanse for å fortsette utforskningen av Mars. Denne avtalen er kalt Mars Exploration Joint Initiative (MEJI). Malaysias Grand Prix 2010. Malaysias Grand Prix 2010 (offisielt: XII Petronas Malaysian Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 4. april 2010 på Sepang International Circuit i Sepang, Malaysia. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2010 og det tolvte Malaysias Grand Prix. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel i Red Bull-Renault, med hans teamkamerat Mark Webber på andreplass. Solens kjerne. Solens kjerne anses å strekke seg fra sentrum av solen og ut til ca. 0,2–0,25 solradier. Kjernen er den varmeste delen av solen og av solsystemet, og har en tetthet på opp til 150 g/cm³ (150 ganger tettheten av flytende vann) og en temperatur nær  K (til sammenligning er overflatetemperaturen nær  K). Kjernen består av varm, tett gass i plasmaform, og innenfor 0,24 solradier genererer den 99 % av fusjonsenergien i solen. Energiproduksjon. Ca. 3,6 protoner (hydrogenkjerner) konverteres til heliumkjerner hvert sekund og frigjør masse og energi etter masseenergiloven på 4,3 millioner tonn per sekun, 380 yottawatt (3,8 watt), tilsvarende 9,1 megatonn TNT per sekund. Kjernen produserer nesten alt av solens varme via fusjon; resten av stjernen varmes av energi som overføres utover fra kjernen. Energien som produseres av fusjonen i kjernen, med unntak av en liten del som fraktes ut av nøytrinoer, må ferdes gjennom mange lag til fotosfæren før den kan forsvinne ut i rommet som sollys eller kinetisk energi i form av partikler. Energiproduksjonen per tidsenhet (effekt) produsert av fusjon i kjernen varierer med avstanden fra solens sentrum. I sentrum av solen er fusjonseffekten estimert etter modell til å være ca. 276 watt/m³, en energiproduksjonstetthet som nesten mer tilnærmes reptile metablolske varmeutviklinger enn en hydrogenbombe. Topper i energiproduksjonen i solens sentrum, per volum, har blitt sammenlignet med volumetrisk varme generert i en aktiv komposthaug. Det enorme energiforbruket til solen kommer ikke på grunn av høy effekt per volum, men på grunn av den gigantiske størrelsen. Den lave effekten som oppstår inne i fusjonskjernen på solen kan også være overraskende med tanke på de store energimengdene som kan forutsies av en enkelt anvendelse av Stefan-Boltzmanns lov for temperaturer fra 10 til 15 millioner kelvin. Men lagene på solen sender stråling til de ytre lagene som bare er litt lavere i temperatur, og det er denne forskjellen i stråligsenergi mellom lagene som avgjør netto energiproduksjon og overføring i solens kjerne. Innen strålingen har nådd ut til 19 % av solens radius (nær grensen for den konvensjonelle kjernen), har temperaturen falt til ca. 10 millioner kelvin og energiproduksjonstettheten til 6,9 watt/m³ (ca. 2,5 % av maksimum). 91 % av solenergien produseres i denne sonen. Ved 24 % av radien (den ytre «kjernen» etter noen definisjoner) har 99 % av solens energi blitt produsert. Innen 30 % av radien er nådd, har fusjonen stoppet nesten fullstendig. Rothaargebirge. Rothaargebirge eller Rotlagergebirge er en lav fjellkjede i de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen og Hessen. Navnet er trolig avledet av "Rod-Hard-Gebirge", eller «nedhogd skog-fjell», ettersom det verken har sammenheng med fargen rød ("rot" på tysk) eller «hår» ("Haar"). Geografi. Utsikt fra Kahler Asten, en av de høyeste toppene i fjellkjeden Den dype skogen Rothaargebirge med rike mineralforekomster ligger hovedsakelig i Westfalen mellom Sauerland i nord, høylandet i nordøst, Wittgensteiner Land i sørøst og Siegerland i sørvest. Bare de sørøstlige delene av fjellkjeden ligger i Hessen. Den strekker seg fra Eder og Lenne fra "Kahler Asten" (841 m) sørvest for "Winterberger Hochfläche" og om lag 30 km mot sørvest. Fjellkjeden er en del brattere i vest enn i øst. Rothaargebirge utgjør mesteparten av Rothaargebirge naturpark. Elver og vatn. Nord i Rothaargebirge har flere elver sitt utspring, deriblant Diemel, Lenne, Neger, Nuhne, Odeborn, Orke, Ruhr, Wenne og Wilde Aa. I sør har elvene Dill, Eder, Ferndorfbach, Ilse, Lahn og Sieg sine utspring. I området ligger vannskillet til elvene Rhinen og Weser. Lengst sørvest i Rothaargebirge ligger demningene Obernau og Breitenbach. De fem store. De fem store eller De gode keiserne er betegnelsen for årene 96 – 180 i Romersk historie der fem keisere regjerte. Alle var medlemmer av Nervan-antoninske dynasti. Denne perioden var preget av en periode med relativ fred, stabilitet og velstand for det romerske imperiet, og noen tenker på denne perioden som en slags gullalder for det romerske samfunnet. I denne perioden deltok de fem «gode keiserne» i en rekke prosjekter som omfattet alt fra bygging av offentlige strukturer (slik som Hadrians mur) til å nå fredelige avtaler med folk i fjerne deler av Romerriket, som sikrer at de forlot en varig arv. I denne perioden ble Dacia og germanske områder erobret av romerriket. Romerriket var på sitt største i denne perioden. Kilde. Romerske keisere Eggegebirge. Eggegebirge er en lav, skogkledd fjellkjede i den østlige delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Eggebirge er fortsettelsen av den sørlige enden av Teutoburger Wald nær Horn-Bad Meinberg og sørover til de nordlige delene av Sauerland nær Marsberg. Det høyeste punktet er Preußischer Velmerstot med en høyde på 468 meter. Eggegebirge utgjør deler av vannskillet mellom elvene Rhinen og Weser. Fire trinn av opplyshet. Fire trinn av opplyshet er i buddhistisk lære de fire trinn man må gå for å bli totalt opplyst (Buddha). Mars Climate Orbiter. Mars Climate Orbiter under en akustisk test Mars Climate Orbiter (tidigere kjent som "Mars Surveyor '98 Orbiter") var en av to fartøyer i Mars Surveyor '98-programmet, den andre er "Mars Polar Lander". Oppdraget var å studere været, klimaet og vann- og karbondioksidinnhold på planeten Mars for å kunne få bedre forståelse for langsiktige klimaendringer på planeten. "Mars Climate Orbiter" ble ødelagt når en navigasjonsfeil førte til at fartøyet fikk feil høyde når den gikk inn i en omløpsbane. Fartøyet ble ødelagt av friksjonen og påkjenningene i Mars' atmosfære. En undersøkelse viste at noen av dataene for rakettsystemet ble beregnet i engelske enheter (pund-sekund) mens navigasjonsteamet forventet seg SI-enheter (newton-sekund). Haar (Westfalen). Haar eller Haarstrang er en kjede med klipper langs den sørlige delen av det westfaliske lavlandet i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den utgjør den sørlige delen av Hellweg Börde, som står på den motsatte siden av den nordlige delen av Süderbergland i Sauerland, nord for elvene Möhne og Ruhr. Dens høyeste punkt er den 391 m høye "Spitze Warte" som befinner seg i nærheten av Rüthen-Hemmern i kjedens østligste del. Lenger vest hever kjeden med klipper seg i allminnelighet 200 til 250 meter over havet, og hever seg til omkring 100 til 150 meter over dalene til elvene Ruhr og Möhne i sør. I nord hever den seg over dalen til elven Lippe, adskilt av det øvre og lavere Hellweg, begge deler av Hellweg Börde. Sepang. Sepang er en by og et distrikt sør i delstaten Selangor i Malaysia. Distriktet dekker et område på 612 km² og hadde i 2010 et innbyggertall på. Sepang var tidligere en liten by, men har hatt sterk vekst etter store utbygginger på 1990-tallet, hvorav de mest kjente er Kuala Lumpur International Airport (åpnet 1998), som betjener hovedstaden Kuala Lumpur, og Sepang International Circuit (åpnet 1999), hvor Formel 1-løpet Malaysias Grand Prix har blitt arrangert siden. I Sepang ligger også teknologibyen Cyberjaya, som ble åpnet i 1997, og hvor flere universiteter og over 250 multinasjonale selskaper er representert. Håndball under Panamerikanske leker 2011. Håndball under Panamerikanske leker 2011. Håndball var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det var åtte dame- og åtte herrelag som deltok, Brasil vant dameturneringen og Argentina vant turneringen for menn. Mars 96. Mars 96, noen ganger også kalt Mars 8 var et mislykket oppdrag til Mars i 1996. Den russiske romstridsavdelingen stod bak Mars 96, og den var ikke direkte en del av Sovjetunionens marsprogram. Etter et mislykket andre fjerde-trinns avfyring gikk farkosten inn i jordens atmosfære igjen og smuldret opp over et 200 miles langt belte i Stillehavet i Chile og Bolivia. Mars 96 var basert på fobossondene som ble sendt mot Mars i 1988. De var av nyere design på den tiden og begge feilet til slutt. For Mars 96-oppdraget trodde designerne at de hadde korrigert feilene fra fobossondene, men verdien av deres forbedringer ble aldri demonstrert på grunn av ødeleggelsen av sonden under oppskytningsfasen. Det var imidlertid et ambisiøst oppdrag; det var den tyngste interplanetariske sonden skutt opp på den tiden. Oppdraget inkluderte en banesonde, "bakkestasjoner" og "overflatepenetratorer". Oppdraget inkluderte et stort komplement av instrumenter levert av Frankrike, Tyskland og andre Europeiske land i tillegg til USA. Tilsvarende instrumenter har senere blitt brukt på Mars Express som ble skutt opp i 2003. Fotball under Panamerikanske leker 2011. Fotball under Panamerikanske leker 2011. Fotball var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det var åtte dame- og åtte herrelag som deltok, Canada vant turneringen for damer og turneringen for menn ble vunnet av Mexico. Tripp-trapp-tresko. Tripp trapp tresko er et brettspill der målet er å få tre av sine symboler på en rett linje. Andre navn er bondesjakk og tre på rad. Spillet kan kategoriseres som et abstrakt strategispill da det ikke har noe spesielt tema og ikke inneholder elementer av flaks. Spillet blir ofte regnet som en barnelek på bakgrunn av den lave vanskelighetsgraden. Totale mulige kombinasjoner av spill er til sammen 255 168 hvis en ser bort fra symmetrier. Til sammenligning vil et sjakkspill ha 809 896 mulige kombinasjoner etter bare 5 trekk. Regler. Spillet er laget for 2 spillere hvor hver spiller har sitt symbol som regel representert av en X eller en O. Spilleflaten er et kvadrat med tre ganger tre ruter (bilde). Spillerne har kun lov til å sette symbolet sitt i en tom rute om gangen før de skifter tur. Førstemann som har tre av sine symboler langs en rett linje, har vunnet spillet. Spillstrategier. Hvis begge spillerne spiller optimalt, så ender spillet uavgjort. Et vanlig førstetrekket for personen som starter er å plassere merket sitt på det midterste feltet. I tilfeller der motspiller svarer med å plassere merket sitt i et av midtfeltene vil spilleren kunne vinne spillet etter 2 trekk hvis han plasserer merket sitt i et hjørne. For å unngå å tape bør motspilleren derfor plassere sitt merke i et av hjørnene. Etter de to første trekkene vil spillet ende uavgjort så lenge begge spillere passer på å blokkere motspillerens umiddelbare sjanser til å få tre på rad. Basketball under Panamerikanske leker 2011. Basketball under Panamerikanske leker 2011. Basketball er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Det er åtte dame- og åtte herrelag som er kvalifisert for turnering. Baseball under Panamerikanske leker 2011. Baseball under Panamerikanske leker 2011. Baseball var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Åtte herrelag deltok i baseballturneringen som ble vunnet av Canada foran USA. Steglitz. Steglitz er en ortsteil i Berlins sjette bydel Steglitz-Zehlendorf. Ortsteilens historie strekker seg tilbake til landsbyen Steglitz i Brandenburg fra 1200-tallet. Geografi. Steglitz ligger sørvest i Berlin, i overgangen mellom de tett bebygde områdene i indre by og forstedene med villabebyggelse. Den nåværende ortsteilen har et tradisjonelt borgerlig preg, og i den industrielle epoke av byens historie oppsto boligområdene omkring som villakolonier. Med hensyn til inntekt og levestandard ligger bydelens befolkning over gjennomsnittet i Berlin. Schlossstrasse danner sentrum i ortsteilen. Den er den nest største handlegaten i Berlin, og dermed det viktigste sentrum sør i byen. Steglitz ligger på høysletten Teltow på høydedraget Rauhen Berg, som idag bare delvis er i behold. Høyeste punkt i Steglitz er Fichtenberg med 68 meter over havet. Elven Bäke og Teltowkanalen renner igjennom ortsteilen. Ortsteilen grenser i sør mot Lankwitz, Lichterfelde og Dahlem, i nord mot Wilmersdorf og Friedenau. Området av ortsteilen kalt "Südende" grenser med viseren mot Schöneberg og Tempelhof. Historie. Navnet Steglitz kan være av slavisk opphav og avledet av "stygl" (ved berget) og den markiske ofte forekommende endelsen "itz" (bosetting). Landsbyen Steglitz er sannsynligvis grunnlagt innenfor den askaniske utbyggingen av området på 1200-tallet. 1242 ble den nevnt første gang som Stegelitze. I 1375 ble Steglitz nevnt første gang i Karl IVs Grunnbok, som var eiendomsregisteret til Karl IV av Det tysk-romerske rike. Steglitz profitterte på sin beliggenhet ved den tidligere Reichsstrasse 1, dagens Bundesstrasse 1. Veien som fulgte traseen til en handelsvei fra middelalderen, gikk opprinnelig mer enn 1 000 kilometer fra Aachen, gjennom Berlin og Königsberg til den tysk-litauiske grensen og ble regnet som den viktigste tyske veiforbindelse. I 1792 fikk den som den første tyske landevei fast dekke. Neu-Steglitz villaområde oppsto mellom Breite Strasse og Albrechtstrasse. Fabrikant Johann Adolph Heese etablerte i 1840 en morbærtreplantasje og tilhørende silkeindustri på stedet. Steglitz ble etterhvert det viktigste området for silkeproduksjon i Preussen. Landsbyen Stegelitz og Neu-Stegelitz ble i 1870 slått sammen og dermed forsvant også den andre "e" i navnet; byen ble heretter kalt Steglitz. Steglitz' befolkning økte mot århundreskiftet og videre ut på 1900-tallet. I 1920 hadde Steglitz nådd 80 000 innbyggere og ble i den store bydelsreformen samme år, sammenslått med Stor-Berlin. Fra 2001 er ortsteilen Steglitz en del av bydelen Steglitz-Zehlendorf. John David Brewer. John David Brewer er en engelsk sosiolog, president i British Sociological Association (fra 2009), og "Sixth-Century Professor" i sosiologi ved University of Aberdeen. Han er innvalgt i Royal Society of Arts, Academy of Social Sciences, Royal Irish Academy og Royal Society of Edinburgh. Brewer forsker innen kriminalitet og politi, religion og etno-religiøse konflikter, fredsprosesser, kvalitativ forskningsmetode, etnografi, Adam Ferguson og den skotske opplysningstiden, og fortolkende sosiologisk teori. Han har utgitt eller bidratt til en lang rekke bøker, herunder "Inside the RUC" (Clarendon Press, Oxford); "After Soweto" (Clarendon Press, Oxford); "Black and Blue" (Clarendon Press, Oxford); "Crime in Ireland 1945-95" (Clarendon Press, Oxford); "Police, Public Order and the State" (Macmillan); "Anti-Catholicism in Northern Ireland 1600-1998" (Macmillan); "Ethnography" (Open University Press); og "C. Wright Mills and the Ending of Violence" (Palgrave). Han har bl.a. vært redaktør for bøkene "Can South Africa Survive" og "Restructuring South Africa". Han har publisert en rekke artikler i sentrale tidsskrifter som "British Journal of Sociology", "Sociology" og "Sociological Review". Kurdistan (provins). Kurdistan eller Kordestān () er en av Irans 31 provinser. Den ligger i nordvest, på grensen til Irak, og sammen med provinsene Kermanshah, Ilam og deler av Vest-Aserbajdsjan, danner den det geografiske området vest i Iran som kalles Iransk Kurdistan. Provinsens administrative hovedstad er Sanandaj, og andre større byer er Marivan og Saqqez. Totalt hadde den 29 137 km² store provinsen innbyggere i 2006, hvorav majoriteten er kurdere. Geografi. Provisens geografi er dominert av fjellkjeden Zagros, som strekker seg gjennom provinsen i nord-sør-retning. "Chehelcheschmeh" med sine m er det høyeste fjellet i provinsen, fulgt av "Hossein Bak" på m og "Masjede Mirza" på m. Det berglendte landskapet er rikt på elver, isbreer og grotter, mens det er er store skoger i de lavereliggende områdene. En av de lengste elvene er den 302 km lange "Zarrinehorood", som munner ut i den store Urmiasjøen. Elva Sirvan renner vestover inn i Iran, der den møter Tigris. Sjøen Zarivar regnes som en av de vakreste i provinsen. Sjøen, som er 1,7 km bred og 5 km lang, har en gjennomsnittsdybde på bare 3 m, og 50 m dyp på det dypeste. Innsjøen er omgitt av tett skog, og ligger vest for Marivan. Det finnes flere mineralvannkilder i provinsen, hvor de mest kjente er "Govaz" nær "Kamyaran", "Abetalkh" nær "Bijar" og "Baba Gargar" nær "Ghorveh". En berømt grotte i provinsen er "Kereftoo" nær "Divanderre", som inneholder et tempel bygget til ære for den greske guden Herakles. En annen berømt grotte er den 267 m lange "Cave Shoovi" nær "Baneh". Store områder er gjort om til reservater med et rikt dyreliv av blant annet leopard, villgeit, hyene, sjakal, ulv, rev, sabeltanntiger, røyskatt og et rikt fugleliv. Klima. Kurdistan er en av de mest berglendte regionene i Iran, og vintrene er lange og svært kalde med mye snøfall. Om våren og somrene kan det imidlertid være et behagelig, kontinentalt klima. Flava To Da Bone. Flava To Da Bone var en norsk pop/hiphop-gruppe som ble opprettet i Oslo i 1994. Gruppen besto av rapperen Henning «P. Luv» Hartung, DJ-en og rapperen Sabri «DJ Saber» Kitmitto fra Bøler og sangeren Annette Dorothy «AD John» Bjarøy. Produsent David Eriksen var på utkikk etter et nytt prosjekt da han kom i kontakt med rapperne Hartung og Kitmitto. De fikk med seg sangeren Annette Dorothy Bjarøy fra Nesodden og de kalte bandet Flava To Da Bone. Gutta i bandet var opprinnelig med i Dream Of Utopia og de rappet mye i hiphop-miljøet i Oslo før de kom i kontakt med David Eriksen. Deres gjennombrudd var «Even If The Rain» som kom i 1994. Den ble umiddelbart en stor suksess og singelen ble hyppig spilt både i radio og på TV. Den solgte godt over 10 000 og på VG-lista TOPP 20 lå den i hele ti uker. Musikkvideoen ble spilt inn med Lauren Waaktaar-Savoy som regissør. «Even If The Rain» var en R'n'B-ballade med innslag av pop og hiphop. Gruppa fulgte opp med debutplata «Feelin' Da Flava» som kom ut i 1995. Denne ble en stor suksess og albumet solgte godt over 30 000 samtidig som den lå på toppen av VG-lista i ni uker. De opptrådte også under Amanda-utdelingen med slageren «Stakkars Store Sterke Karer». Flava To Da Bone var en blanding av ulike musikkstiler som hiphop, R'n'B, dance, rap og pop. David Eriksen brukte også ulike profesjonelle studiomusikere i dette prosjektet og resultatet førte til at gruppa ikke ble helt godtatt i Hiphop-miljøet, men samtidig bedyret gruppa stadig i intervjuer at de ikke var en rendyrket Hiphop-gruppe. Sommeren 1995 kom singelen "Take A Little Time" som også gjorde det meget godt på listene. Også denne gangen ble musikkvideo spilt inn med regissør Lauren Waaktaar-Savoy. «Take A Little Time» var en radiovennlig dance-låt med innslag av pop og hiphop. Etter dette ble det ganske stille rundt bandet. I 1996 hadde de en radiohit med singelen "Think It Over" og i 1997 kom gruppas andre album "Closer" ut. Derfra kom singlene «Free Fallin'» og «How Deep Can We Go» som også ble mye spilt i radio. Denne gangen hadde trioen et ønske om å la seg inspirere mer av R'n'B og hiphop, og bevege seg mer bort fra pop. Men etter å ha solgt bare 8 000 valgte de tre medlemmene å gå hver sin vei og gruppa gikk i oppløsning. Sabri «DJ Saber» Kitmitto bor idag på Island og Henning Hartung driver plateselskapet Pop Partner Records på Hamar. I 2009 spilte artisten Elisabeth Carew inn en egen versjon av «Even If The Rain». Sangen ble produsert av Thomas Eriksen og gitt ut som CD-singel. Carew skrev ny tekst som ble lagt til sammen med refrenget fra den originale sangen. Even If The Rain. «Even If The Rain» er en sang som ble produsert av David Eriksen og utgitt med pop/hiphop-gruppa Flava To Da Bone i 1994. «Even If The Rain» er en R'n'B-ballade med innslag av pop og hiphop. Sangen ble hyppig spilt både i radio og på TV. Den solgte godt over eksemplarer og lå på VG-lista TOPP 20 i hele ti uker. Musikkvideoen ble spilt inn med Lauren Waaktaar-Savoy som regissør. «Even If The Rain» ble gitt ut på albumet "Feelin' Da Flava" som kom i 1995. Artisten Elisabeth Carew spilte inn en ny versjon av sangen i 2009 med Thomas Eriksen som produsent. Hun skrev også ny tekst som ble lagt til sammen med refrenget fra den originale sangen av Flava To Da Bone. Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen. Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen ble innstiftet av Sola kommune og SR-bank i 1998. Prisen deles ut hvert år av ordfører eller varaordfører i Sola kommune, vanligvis på FN-dagen den 24. oktober. Prisen består av en bordskulptur av Elisabeth Jarstø, et diplom og 25.000 kroner. Den deles primært ut til en institusjon, organisasjon eller enkeltperson med tilknytning til Nordjærenregionen. Mottakeren må ha gjort en fortjenestefull innsats for å fremme arbeidet med og kunnskapen om 4Motion. 4Motion er et registrert varemerke for Volkswagen, og brukes utelukkende på biler fra Volkswagen som har firehjulstrekk. Volkswagen har tidligere brukt begrepet «Syncro» for sine firehjulstrekk-modeller. Volkswagen-gruppens andre merkevarer for firehjulstrekk er Quattro som benyttes på Audi. Škoda bruker «4x4» etter modellnavnet, mens Seat bare bruker «4». Ingen av de ovennevnte varemerkene er spesifikke for noe bestemt firehjulstrekk-system eller teknologi. Volkswagen bruker Haldexkobling på sine biler med 4Motion når motoren står tverrstilt. For biler med langsgående motor, benyttes Torsen differensial-basert firehjulstrekk-system. Kuala Lumpur internasjonale lufthavn. Kuala Lumpur internasjonale lufthavn er hovedflyplassen til Malaysias hovedstad Kuala Lumpur, og er en av Sørøst-Asias største lufthavner. Den er også Malaysias viktigste internasjonale lufthavn. Den ble åpnet i 1998, og ligger i Sepang-distriktet, rundt 50 km sør for Kuala Lumpur. Kuala Lumpur internasjonale lufthavn har en kapasitet på 35 millioner passasjerer og 1,2 millioner tonn frakt per år. Lufthavna drives av Malaysia Airports (MAHB) Sepang Sdn Bhd, og er hjemmebase for flyselskapene Malaysia Airlines, MASkargo, AirAsia, AirAsia X. IATA-lufthavnkoden KUL ble arvet fra Malaysia tidligere hovedflyplass, Subang internasjonale lufthavn, som nå bare benyttes av propellfly, privatfly og en militærbase. Liv på Mars. Forskere har lenge spekulert i muligheten for liv på Mars på grunn av planetens tilnærming og likhet med Jorden. Fiktive marsboere har vært et tilbakevendende trekk i populærkulturen i det 20. og 21. århundre, men det er fremdeles et åpent spørsmål om det finnes liv på Mars i dag, eller om det har eksistert der i fortiden. Tidlig spekulasjon. Mars polare iskalotter ble observert så tidlige som midten av det 17. århundret, og de ble først funnet å vekselvis vokse og minke om sommeren og vinteren på hver halvkule av William Herschel i den siste delen av det 18. århundret. På midten av det 19. århundret visste astronomer at Mars hadde visse andre likheter med jorden, for eksempel at lengden av en dag på Mars var omtrent den samme som på jorden. De visste også at aksehelningen var tilsvarende jordens, noe som betyr at planeten har sesonger på samme måte som jorden – men med tilnærmet dobbel lengde på grunn av mye lengre år. Disse observasjonene førte til en økning i spekulasjonene om at de mørkere albedoformasjonene var vann, og at de lysere var land. Det var derfor naturlig å anta at Mars kunne være bebodd av en eller annen form for liv. I 1854 teoretiserte William Whewell, et medlem av Trinity College i Cambridge som populariserte ordet vitenskapsmann, at Mars hadde hav, land og muligens livsformer. Spekulasjoner om liv på Mars eksploderte på slutten av det 19. århundret etter at noen observatører hadde gjort teleskopiske observasjoner av tilsynelatende kanaler på Mars – som imidlertid snart ble funnet å være optiske illusjoner. Til tross for dette publiserte den amerikanske astronomen Percival Lowell boken "Mars" i 1895, og fulgte opp med "Mars and its Canals" i 1906 hvor han foreslo at kanalene var skapt av en sivilisasjon som var blitt borte for lang tid siden. Denne ideen inspirerte den britiske forfatteren H.G. Wells til å skrive "The War of the Worlds" i 1897 hvor han forteller om en invasjon av romvesener fra Mars som hadde flyktet fra planetens uttørking. Spektroskopiske analyser av Mars' atmosfære begynte for alvor i 1894 da den amerikanske astronomen William Wallace Campbell viste at verken vann eller oksygen var til stede i atmosfæren på Mars. I 1909 var teleskopene blitt så mye bedre enn de var i 1877, og kombinert med den beste perihelopposisjonen kunne man sette en stopp for kanalteorien. Mariner 4. Mariner 4-sonden utførte den første vellykkede passeringen av planeten Mars og sendte de første bildene av Mars' overflate tilbake til jorden i 1965. Bildene viste en tørr planet uten elver, hav eller noe tegn på liv. Videre viste det seg at overflaten (i det minste de delene de fotograferte) var dekket av kratre, noe som indikerer en mangel på platetektonikk og forvitring av noe slag i de siste 4 milliarder årene. Sonden fant også at Mars ikke har noe globalt magnetfelt som beskytter planeten mot potensielle livstruende kosmisk stråling. Sonden var i stand til å beregne det atmosfæriske trykket til å være 0,6 kPa (sammenlignet med jordens 101,3 kPa), noe som betyr at flytende vann ikke kan eksistere på planetens overflate. Etter Mariner 4 endret letingen etter liv på Mars seg til et søk etter bakterielignende organismer fremfor flercellede organismer ettersom miljøet helt klart var for tøft for disse. Viking-sondene. Flytende vann er nødvendig for kjent liv og metabolisme, så om vann fantes på Mars kan sjansene for at det støtte liv ha vært bestemmende. Banesondene i Viking-programmet fant bevis for mulige elvedaler i mange områder, erosjon og, på den sørlige halvkulen, forgrenede bekker. Viking-eksperimenter. Den primære oppgaven for Viking-sondene på midten av 1970-tallet var å utføre eksperimenter designet for å oppdage mikroorganismer i jordsmonnet fordi de gunstige forholdene for utviklingen av flercellede organismer hadde opphørt omtrent fire milliarder år tidligere. Testene ble formulert til å se etter mikrobielt liv likt det som finnes på jorden. Av de fire eksperimentene var det kun "Labeled Release"-eksperimentet (LR) som returnerte positive resultater som viste økt produksjon av 14 ved første eksponering av jord til vann og næringsstoffer. Alle forskere er enig om to poeng fra Viking-programmet; at radiomerket 14 ble utviklet i "Label Release"-eksperimentet, og at GC-MS ikke påviste organiske molekyler. Det finnes imidlertid ulike tolkninger av hva disse resultatene betyr. En av designerne av "Labeled Release"-eksperimentet, Gilbert Levin, tror hans resultater er en definitiv diagnose for liv på Mars. Dette resultatet er imidlertid bestridt av mange forskere som hevder at superoksidante kjemikalier i jorden kunne ha produserte denne effekten uten at liv er tilstede. En nesten generell konsensus forkastet data fra "Labeled Release"-eksperimentet som bevis for liv fordi gasskromatograf og massespektrometer, utformet for å identifisere naturlig organisk materiale, ikke oppdaget organiske molekyler. Resultatene av Viking-oppdraget som omhandlet om liv vurderes i beste fall som ufullstendig av det generelle ekspertsamfunnet Under et seminar ved Geophysical Laboratory ved Carnegie Institution (Washington, D.C., USA) i 2007 ble Gilbert Levins undersøkelser vurdert en gang til. Levin hevder at hans opprinnelige data var riktige ettersom de positive og negative kontrolleksperimentene var i orden. Ronald Paepe, en edafolog (jordvitenskapsmann), kommuniserte overfor den europeiske geovitenskapelige unions kongress at funn av den nylige påvisningen av fyllosilikat leire på Mars kunne indikere at pedogenese, eller utviklingsprosesser av jord, strakte seg over hele overflaten. Paepes tolkning ser det meste av Mars' overflate som aktiv jord, farget rød av æoner av utbredt slitasje av vann, vegetasjon og mikrobiell aktivitet. Et forskerteam fra Salk Institute for Biological Studies, ledet av Rafael Navarro-González, konkluderte med at utstyret (TV-GC-MS) som ble brukt av Viking-programmet for å søke etter organiske molekyler kanskje ikke var sensitive nok til å oppdage lave verdier av organiske materialer. På grunn av enkelheten med prøvehåndtering er TV–GC–MS fortsatt ansett som standardmetode for organisk påvisning på fremtidige oppdrag. Navarro-González antyder at utformingen av fremtidens instrumenter for organisk påvisning bør inkludere andre metoder. Gillevinia straata. Kravet for liv på Mars, i form av "Gillevinia straata", er basert på gamle data omtolket som tilstrekkelig bevis på liv, hovedsakelig av professor Gilbert Levin, Rafael Navarro-González og Ronalds Paepe. Bevisene som støtter eksistensen av "Gillevinia straata"-mikroorganismer bygger på data samlet inn av de to landingsfartøyene "Viking" som søkte etter biosignaturer for liv, men analyseresultatene var offisielt ufullstendig. Som et resultat ville ikke den hypotetiske "Gillevinia straata" ikke være en bakterie (som snarere er en terrestrisk takson), men et medlem av riket 'Jakobia' i biosfæren 'Marciana' i 'Solariasystemet'. Den tiltenkte effekten av den nye nomenklaturen var å reversere bevisbyrden om livsproblemet, men taksonomien foreslått av Croccoo har ikke blitt akseptert av det vitenskapelige samfunnet og regnes som en enkelt "nomen nudum ". Videre har ingen ferd til Mars funnet spor av biomolekyler. Røykfritt Miljø Norge. Røykfritt Miljø Norge (RMN) er en ideell frivillig medlemsorganisasjon som arbeider for å skape røykfritt miljø og sikre alle vern mot tobakksrøyk. RMN ble stiftet i 1975 og har kontor i Oslo. Organisasjonen arbeider både politisk i forhold til myndighetene for å styrke rettsvernet mot tobakksrøyk, og som ressursbase for medlemmer, enkeltpersoner og institusjoner som vil gjøre en innsats i sitt nærmiljø. RMN skriver høringsuttalelser, debattinnlegg osv. Hvert år deler RMN sammen med Landslaget Mot Tobakksskadene ut «Røykfriprisen» til personer eller virksomheter som har markert seg tydelig for et røykfritt samfunn, på Verdens tobakksfrie dag 31. mai. Rune T. Kidde. Rune Torstein Kidde (født 27. september 1957) er en dansk tegneserieskaper, forfatter, musiker og historieforteller. Han var grunnlegger av Folkebevægelsen for W. C. Fields i 1976. NRK Tyholt. NRK Tyholt er hovedbase for distriksdivisjonen, som er en av fem divisjoner i NRK i tillegg til NRKs regionkontor i Midt-Norge, og ligger på Tyholt i Trondheim. På Tyholt produseres magasin-, kultur-, underholdning-, vitenskaps-, nyhets- og barneprogrammer for riksdekkende radio, fjernsyn og nye medier. NRK Trøndelag har sitt hovedkontor på Tyholt og produserer radio og TV for lokale sendinger. Anne Toril Eriksen Balto. Anne Toril Eriksen Balto (født 19. juli 1977 i Karasjok er lokalpolitiker for Senterpartiet og ordfører i Karasjok kommune. Eriksen Balto har samboer og ett barn. Anne Toril Eriksen Balto er økonomisk rådgiver og utdannet siviløkonom. Hun ble valgt til kommunestyret for Senterpartiet i Karasjok i 2007 og er nå inne i sin andre valgperiode. Hun ble valgt til ordfører oktober 2011 etter at Senterpartiet ble det største partiet i Karasjok etter kommunevalget 2011. Stuart Hall. Stuart Hall (født 3. februar 1932 i Kingston, Jamaica) er en britisk kulturteoretiker og sosiolog. Han er opprinnelig fra Jamaica, men har bodd i Storbritannia siden 1951. Han regnes som en av grunnleggerne av den skoleretningen som er kjent som "britiske kulturstudier", sammen med Richard Hoggart og Raymond Williams. Han var president for British Sociological Association 1995–1997. Hall ble ansatt ved Centre for Contemporary Cultural Studies ved Birmingham University i 1964 og ble senterets direktør i 1968. I 1979 ble han professor i sosiologi ved Open University. Hall ble professor emeritus i 1997. John Opdal. John Opdal (født 31. juli 1953) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Odda kommune i Hordaland fra 2011. I perioden 2007-2011 var han varaordfører. Han er far til fotballspilleren Håkon Opdal. Barbara Wootton. Barbara Wootton, Baroness Wootton of Abinger (født 14. april 1897, død 11. juli 1988) var en engelsk sosiolog og kriminolog. Hun var president for British Sociological Association i tiden 1959-1964. Wootton ble professor ved Bedford College ved University of London i 1948, og ble Nuffield Foundation Research Fellow i 1952. Hun utgav blant annet bøkene "Lament for Economics" (1938), "End Social Inequality" (1941), "Freedom Under Planning" (1945), "Social Science and Social Pathology" (1959), "Crime and the Criminal Law" (1964) og "Incomes Policy" (1974). 11. juli 1958 ble hun utnevnt til "baronesse Wootton av Abinger", og ble en av de første kvinnene som tok sete i Overhuset. Hun ledet Wootton-utvalget som la frem "Wootton-rapporten" om cannabis. Kinas Grand Prix 2010. Kinas Grand Prix 2010 (offisielt: VII Chinese Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert den 18. april 2010 på Shanghai International Circuit. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2010. Løpet ble vunnet av Jenson Button i McLaren-Mercedes. På andre plass kom hans teamkompis Lewis Hamilton, mens Nico Rosberg i Mercedes tok den tredje pallplassen. Hans-Erik Ringkjøb. Hans-Erik Ringkjøb (født 2. januar 1970) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Voss kommune i Hordaland fra 2011. The Kylie Collection. "The Kylie Collection" er det første remiksalbumet av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i 1988 av Mushroom Records i Australia og New Zealand. Albumet inkluderte sanger fra Minogues debutalbum samt remikser av hennes populære singel-utgivelser. Det ble også utgitt på VHS i Australia bare i 1988. Otto Harkestad. Otto Harkestad (født i 1953) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Øygarden kommune i Hordaland fra 2011. Han har vært medlem av kommunestyret siden 1991, hvorav seks år som ordfører og seks år som varaordfører i Øygarden før han tok fatt på sin nåværende ordførerperiode. Abu Dhabis Grand Prix 2010. Abu Dhabis Grand Prix 2011 var et Formel 1-løp som ble arrangert 14. november 2010 på Yas Marina Circuit i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Det var det 19. og siste løpet i Formel 1-sesongen 2011. Løpet ble vunnet av Red Bull-føreren Sebastian Vettel, som startet fra pole position. Lewis Hamilton i McLaren kom på andreplass, mens hans teamkamerat Jenson Button tok den tredje pallplassen. Vettels løpsseier, samt at de andre mesterskapskandidatene Hamilton, Fernando Alonso og Mark Webber kom på henholdsvis andre, syvende og åttende plass, gjorde at han vant Førermesterskapet for 2010, som den yngste i Formel 1's historie, 23 år og 134 dager gammel. Wenche Tislevoll. Wenche Tislevoll (født i 1964) er en norsk politiker for Høyre. Hun er ordfører i Fitjar kommune i Hordaland fra 2011. Wesergebirge. Beliggenheten til Wesergebirge i Tyskland Wesergebirge eller Weserkette er en lav fjellkjede opp til 326.1 meter over havet i Weserbergland i de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen og Niedersachsen. Den tykt skogkledde Wesergebirge er en av de nordlige delene av Mittelgebirge i den sørlige delen av det nordtyske lavlandet. Den danner en del av TERRA.vita naturpark i vest og Wesergebirge Schaumburg-Hameln naturpark i øst. Wesergebirge er vidt kjent for Schaumburg-borgen, som står på Nesselberg (ca 225 m over havet) i Rinteln i Landkreis Schaumburg. American Journal of Sociology. "American Journal of Sociology" (egenforkortelse: "AJS", ISO-forkortelse: "Am. J. Sociol.") er et amerikansk vitenskapelig tidsskrift innen sosiologi. Det er det eldste amerikanske sosiologiske tidsskriftet og et av de to mest siterte sosiologiske tidsskriftene i verden. På grunn av faglige forskjeller mellom amerikansk og europeisk sosiologi publiserer europeiske sosiologer likevel i begrenset grad i tidsskriftet. Tidsskriftet er et av de mest sentrale generelle sosiologiske tidsskriftene på verdensbasis, ved siden av det amerikanske tidsskriftet "American Sociological Review" og de to europeiske tidsskriftene "British Journal of Sociology" og "Sociology". AJS ble etablert i 1895 av Albion Small. Tidsskriftet er knyttet til det sosiologiske institutt ved University of Chicago og utgis av University of Chicago Press. Frem til 1935 var AJS det offisielle tidsskriftet til American Sociological Association (ASA), men det året vedtok ASA å avslutte samarbeidet med tidsskriftet og etablere sitt eget, "American Sociological Review". Asbjørn Tolo. Asbjørn Tolo (født i 1960) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Kvam herad i Hordaland fra 2011. Acta Sociologica. "Acta Sociologica" er et nordisk, engelskspråklig vitenskapelig tidsskrift innen sosiologi. Det ble etablert i 1955 og utgis av SAGE Publications på vegne av Nordisk sosiologforbund. Tidsskriftets sekretariat holder til i Oslo. I norsk vitenskapsindeks er tidsskriftet klassifisert som et «nivå 2»-tidsskrift (det høyere kvalitetsnivået); det er det eneste norske tidsskrift innen sosiologi som er nivå 2-tidsskrift. Tidsskriftet er indeksert i Scopus og Social Sciences Citation Index. I "Journal Citation Reports" ble det i 2010 rangert som nr. 43 av 139 indekserte tidsskrifter innen sosiologi. Tidsskriftet anses som det mest sentrale generelle sosiologiske tidsskriftet i Norden. Journal of Linguistics. Journal of Linguistics er et vitenskapelig tidsskrift innen lingvistikk, utgitt av Cambridge University Press på vegne av Linguistics Association of Great Britain. ISO 233. ISO 233 ("Transliteration of Arabic characters into Latin characters)" er en internasjonal standard for translitterasjon av arabisk skrift til det latinske alfabetet innført i 1984. Andre del av standarden (ISO 233-2:1993) beskriver en forenklet form for translitterasjonen, som ble innført fordi flere av tegnene i den opprinnelige ISO 233-standarden ikke var kompatible med eksisterende indekseringsløsninger. ISO 233-2:1993 brukes av mange biblioteker i deres kataloger. Tredje del av standarden (ISO 233-3:1999) beskriver transkripsjon fra persisk språk. Santa Clara-dalen. Santa Clara-dalen er et dalføre i California i USA. Den ligger syd i San Francisco Bay Area, og mesteparten av dalen hører administrativt til Santa Clara County. Dalens største by er San Jose. Santa Clara-dalen var frem til 1960-tallet i hovedsak jordbruksland, og var en storprodusent av frukt. Siden den gang har området gjennomgått en rivende økonomisk utvikling og urbanisering, og praktisk talt hele dalbunnen er nå bebygget. Dalføret er kjent for sin høyteknologiindustri, og kalles ofte bare Silicon Valley. Sistnevnte begrep brukes imidlertid ofte noe videre enn om bare den geografiske Santa Clara-dalen, da for eksempel Palo Alto (som ligger på San Francisco-halvøya) regnes med til Silicon Valley. Bybanen i Santa Clara-dalen. Bybanen i Santa Clara-dalen (engelsk: Santa Clara Valley Transportation Authority light rail; ofte bare kalt VTA) er et bybanesystem i California i USA. Systemet dekker San Jose og nabobyer og forsteder i Santa Clara County. Bybanesystemet åpnet i 1987, og har siden blitt utvidet flere ganger. Systemet har pr. 2011 tre linjer: Alum Rock–Santa Teresa, Mountain View–Winchester og Ohlone/Chynoweth–Almaden. Det er 62 operative stasjoner, hvorav 42 i selve San Jose. I 2008 hadde bybanesystemet gjennomsnittlige daglige reisende. Seiersløk. Seiersløk er en flerårig løk som vokser i hager i Nord-Norge. Den finnes fra fjellene i det sørvestlige Europa gjennom Alpene og Karpatene, til Kaukasus, Ural, Altaj (fjellkjede), Japan og Aleutene. Da den helst vokser over skoggrensen kalles den også alpinløk. I østen kan den også vokse i skoger. På 1920-tallet ble den funnet i hager og ved kirker i Lofoten, spesielt på Vestvågøy, der den har hatt tilnavnet amerikaløk. Seiersløken er siden videreutviklet av Bioforsk. Den er også senere funnet ved Granvin. Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie. "Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie" er et akademisk tidsskrift innen sosiologi og sosialpsykologi, og det mest innflytelsesrike tyskspråklige tidsskrift innen sosiologi. Tidsskriftet ble etablert i 1921 av Leopold von Wiese som "Kölner Vierteljahreshefte für Soziologie" og etter et opphold gjenopplivet av ham under navnet "Kölner Zeitschrift für Soziologie" i 1948. René König, som etterfulgte Wiese som professor, utvidet tidsskriftets faglige fokus til også å omfatte sosialpsykologi og tidsskriftet fikk sitt nåværende navn i 1954. König redigerte tidsskriftet til 1985. Tidsskriftet er kjent for sitt fokus på empirisk samfunnsforskning, både kvalitativ og kvantitativ. Mange av de teoretiske artiklene publisert av tidsskriftet står i tradisjonen til Max Webers "fortolkende sosiologi". Noen av bidragsyterne til tidsskriftet er Ulrich Beck, Ralf Dahrendorf, Rainer M. Lepsius, Niklas Luhmann, Karl Mannheim, Elisabeth Noelle-Neumann, Claus Offe, Pitirim A. Sorokin, Piotr Sztompka, Friedrich H. Tenbruck, Ferdinand Tönnies og William J. Wilson. Jorge Celedón. Jorge Celedón (født 4. mars 1968 i Villanueva i La Guajira) er en colombiansk musiker innen sjangeren vallenato. Han starta karrieren sin i 1993. Blant hans mest kjente sanger er «Es la Vida». Riber Invest. Riber Invest er et norsk familieeid investeringsselskap med kjernevirksomhet innen eiendomsinvestering. De er også hovedaksjonær i Nordtrafikk Cargo. Selskapet er 100% eid av familien Riber fra Sortland. Historikk. Riber Invest ble grunnlagt av Ole Lund Riber i 2006 og fikk mesteparten av kapitalen tilført gjennom salg av aksjer i selskapet Nordtrafikk til Veolia. Per 2010 hadde selskapet en egenkapital på 21 305 000 kroner. Maud Returns Home. Maud Returns Home er et prosjekt satt igang av eiendomsfirmaet Tandberg Eiendom AS for å hente Roald Amundsens polarskute «Maud» hjem til Vollen og Norge, etter 80 år på havets bunn i Nordvestpassasjen i Cambridge Bay (Iqaluktuutiaq), Canada. Tandberg Eiendom AS overtok eieransvaret av «Maud» fra Asker kommune april 2011, og prosjektet har som ønske å bygge et Maudmuseum som skal presentere båten og dens Ekspedisjonshistorie i tiden mellom 1918 og 1925, hvor Amundsen etter gjentatte forsøk måtte oppgi sin drøm om å nå Nordpolen ved å la seg drive med havstrømmer, fastfrosset i polarisen. Maud Returns Home planlegger expedisjonsstart våren 2012 fra Vollen, hvor selve bergingen av «Maud» vil skje i løpet av to sommermåneder da isen trekker seg tilbake. Hjemreisen er planlagt i to etapper med overvintring på Grønland og endelig ankomst til Vollen våren 2013. Dette er i samsvar med båtbygger Christian Jensens ønsker I følge prosjektleder Jan Wanggaard, på prosjektets nettside, er initiativet om berging av «Maud» den siste muligheten til å bringe polarskipet hjem. Brasils Grand Prix 2010. Brasils Grand Prix 2010 (offisielt navn: Formula 1 Grande Prêmio Petrobras do Brasil 2010) var et Formel 1-løp som ble arrangert 7. november 2010 på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Det var den attende runden av Formel 1-sesongen 2010. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel foran teamkameraten Mark Webber, og med denne dobbeltseieren tok Red Bull Racing sitt første konstruktørmesterskap i Formel 1. Elefantfelt. Elefantfelt, et nyord på norsk, er oljeindustriens betegnelse på de store feltene som inneholder over 1 000 millioner fat olje eller naturgass. Dette er de aller største feltene innen bransjen, som for eksempel Ekofisk og Johan Sverdrup-feltet. Christianssands Curling Club. Christianssands Curling Club (stiftet 29. februar 1992) er en curlingklubb fra Kristiansand. Siden 3. september 2011 har klubben holdt til i Idda Arena i bydelen Grim. Fia Mia. "Fia Mia" er en tegneserie av den norske tegneserieskaperen Rune Borvik. Rundt årtusenskiftet var Fia Mia dronninga av Østkanten og norske tegneseriers kvinnelige stilikon. Fra 1994 til 2002 kom det fire Fia Mia-hefter i tillegg til gjesteopptredener i Forresten, Tegn og Gateavisa. Forfatteren var en av grunnleggerne av Jippi forlag, og heftene om Fia Mia ble raskt en viktig del av forlagets grunnstamme. Christian Wolther. Christian Wolther (født 1964 i Oslo) er en norsk billedkunstner og forfatter, dramatiker, regissør og pedagog, samt tidligere teaterkritiker og kunstskribent. Siden 2005 har han vært bosatt i Frankrike og i Thailand, foruten Norge. I januar 2011 hadde Wolther en stor separatutstilling «UNTITLED OCEAN» i The National Gallery of Thailand. Som billedkunstner arbeider han innenfor en abstrakt, mer filosofisk eller fenomenologisk fundert disiplin, i selve maleriet, og også innen foto og video. Han bruker ofte tekst, både på lerreter og i installasjoner. Tekst og særlig filosofisk tekst utgjør hovedtyngden i hans arbeid. Wolther arbeider innenfor flere disipliner. Som dramatiker og regissør befinner Wolther seg i en slags scenisk minimalisme med tydelig eksistens- og erkjennelsesfilosofisk innhold, som f eks i stykkene «Terskel» og «Den Åttende Dagen». I andre stykker er lettere kammerspill, komedie og kulturkritikk tydeligere. Hans senere arbeid er i stor grad en mer inngående refleksjon rundt språk og kunnskap. Språket som medium og hva det betyr for vår tenkning at vi knytter oss til det, og spørsmålet til kunnskap overhodet, står sentralt her. Kulturkritikk, språkfilosofi og persepsjonsfenomenologi, kan sies å være grunnstammen i de mest sentrale arbeider. I katalogen «UNTITLED OCEAN» presenteres de innledende konsepter slik: "Kunst skulle være holdning og strategi innen samfunn og menneskehet, fordi kunst som objekt og konsept ikke er like gyldig lenger, og ikke har samme interesse eller verdi som tidligere, utenfor deres respektive rammeverk. Vi trenger å forbedre holdninger og strategier til fordel for verdenssamfunnets videre utvikling. Kunst som objekt og konsept og som institusjonalisert praksis ser ut til bare å gjenta seg selv. Kunst som holdning og strategi, bygget på kunnskapen og ressursene til kunst, vitenskap og filosofi, og på en forståelse av hva som er hensiktsmessig med hensyn til verdenssamfunnets videre utvikling, synes mer relevant for fremtiden. Det er nå viktigere å forbedre verdenssamfunnet enn å skape kunst. Fremtidens kunstverk kunne være samfunnet og menneskeheten selv." Disse utdragene er oversatt fra engelsk og står som de innledende konsepter i katalogen «UNTITLED OCEAN», og er også presentert på Christian Wolthers webside Terje Solli. Terje Solli (født 1977 i Skien) er en norsk dramatiker. Han skriver humor, drama og for. Arbeider. 2004 Barnas Supershow, medforfatter 2006 Borettslaget 2, medforfatter sammen med Robert Stoltenberg og Pål Nissen 2006 Willy Nilsen, medforfatter sammen med Linn Skåber 2007 Hjerte til hjerte medforfatter sammen med Linn Skåber og Line Grünfeld 2007 Willy Nilsen på camping, medforfatter sammen med Linn Skåber 2007 Barnas Superjul, forfatter 2007 Willys Jul, medforfatter sammen med Linn Skåber 2008 Borettslaget 3, medforfatter sammen med Robert Stoltenberg og Pål Nissen 2009 Hjerte til hjerte - Spelet, medforfatter sammen med Linn Skåber og Line Grünfeld 2010 Den unge Fleksnes, medforfatter 2011 Småbyliv, medforfatter sammen med Robert Stoltenberg 2012 Hjem (TV-serie), medforfatter Ørjan Johannessen. Ørjan Johannessen (født 1985) er en prisbelønt norsk kokk, vinner av den norske Bocuse d'Or-finalen som ga ham betegnelsen Årets kokk 2011, og dermed den norske deltaker som drives frem med sikte på deltakelse i det internasjonale Bocuse d'Or i Lyon 2013. Første steg var passert da han i mars 2012 vant den europeiske Bocuse d'Or. Han er fra Austevoll i Hordaland og oppvokst ved Bekkjarvik Gjestgiveri. Etter en læretid hos Hotell Neptun i Bergen var han kjøkkensjef hos Odd Ivar Solvold i Sandefjord i fem år, og assisterte Geir Skeie i de tidlige runder i forsøket på å nå og vinne Bocuse d'Or i 2009. Året efter meldte han overgang til Gastronomisk Institutt i Stavanger. Rashid al-Ghannushi. Rāshid al-Ġanūši (arabisk: راشد الغنوشي‎; født 1941 i Al Ḥāmmah, Gabès, Fransk Tunisia), ofte skrevet Rached (al)-Ghannouchi på fransk og Rashid (al)-Ghannushi på engelsk, egentlig Rāshid al-Ḫirīǧī (راشد الخريجي), "Rached Kheriji", er en tunisisk islamistisk politiker som var med på å grunnlegge Parti de la Renaissance, "Rennesansepartiet" ("Ḥizb an‐Nahḍah") i 1989, som han i dag er leder for. Under tidligere president Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alīs styre fra 1987 til januar 2011 var an‐Nahḍah forbudt, og regimet regnet det for å være en terroristorganisasjon. Det ble regnet som et moderat islamistisk parti, og det var det største opposisjonspartiet i Tunisia. Fra 1989 tilbrakte han 21 år i eksil. Han kunne først vende tilbake til landet etter jasminrevolusjonen hadde styrtet president bin 'Alī i 2011. Najib ash-Shabi. ʾAḥmad Naǧīb aš-Šābī (arabisk: أحمد نجيب الشابي; fransk: "Ahmed Néjib Chebbi"; født 30. juli 1944 i Tunis, Fransk Tunisia), også stavet Ahmed Najib Chebbi'", er en tunisisk advokat og politiker. Under tidligere president Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alīs styre fra 1987 til januar 2011 var han en av de viktigste opposisjonslederne i landet. I 1983 grunnla han Parti démocrate progressiste ("al-Ḥizb ad-Dīmuqrāṭī at-Taqaddumī"), som han var generalsekretær for fram til 2006, da han ble etterfulgt av Jribi Maya, den første kvinnelige partilederen i Tunisia. I 2009 forsøkte han å bli valgt til president, men ble nektet å stille til valg. Etter president bin ‘Alīs fall ble han utnevnt til regional utviklingsminister i Mohamed Ghannouchis regjering, men ble siden erstattet av ‘Abd ar-Razak Zuari. Mustafa bin Ja‘far. Muṣṭafā‎ bin Ǧa‘far (arabisk: مصطفى بن جعفر; fransk: "Mustapha Ben Jaafar"; født 8. desember 1940 i Tunis, Fransk Tunisia) er en tunisisk lege (radiograf) og politiker. Han grunnla partiet "Forum démocratique pour le travail et les libertés" ("at-Takattul ad-Dīmuqrāṭī min ajl il-‘Amal wal-Ḥurriyyāt "), som han fremdeles er generalsekretæren til. Etter president Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alīs fall i 2011 holdt han en kort periode stillingen som helseminister. MS «Thorbjørn». MS «Thorbjørn» (kallesignal LILU) er et fartøy eid av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Under AUFs årlige sommerleier, går fartøyet i skytteltrafikk mellom Utøya og Utøykaia på fastlandet. Fartøyet ble bygd ved Oskarshavns Verft i 1948. Det het tidligere «Rasmus» og ble kjøpt av AUF i 1997 for SEK. Ferjen er sertifisert for 50 passasjerer og kan frakte mindre kjøretøy. Historie. Baugen før og etter dens ombygning. Før fartøyet ble ombygd til sivil person- og varetransport, var det et militært landgangsfartøy av typen L-50. Disse landgangsfartøyene ble benyttet innen den svenske flåten og det svenske kystartilleriet fra 1950-årene frem til 1980-årene. L50-båtene ble blant annet benyttet av «Urkustjägarna» (svensk marineinfanteri) for hurtig landsetting av personell under ild. Terrorangrepet den 22. juli 2011. MS «Thorbjørn» skysset terroristen over til Utøya før angrepet på AUFs sommerleir den 22. juli 2011. Kun få minutter etter at de første skuddene ble løsnet la fartøyet fra land, med ni personer ombord. Først en god stund etter at gjerningsmannen var pågrepet, ble båten benyttet til redningsarbeid. Båten ble også i ettertid avbildet i media, under politiets rekonstruksjon av udådene. Jenter med baller. Jenter med baller (daKings) er en dokumentarfilm om den norske drag king-gruppa «daKings». Gruppa ble startet i Oslo i 2007, men ble oppløst to år seinere. Det oppsto tre nye drag king-grupper: «Konger for en kveld», «Noen karer» og «NorDivas». Filmen er produsert av Applaus! Film&TV for NRK. Jenter med baller hadde førpremiere under Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2010 og festpremiere under Skeive filmer i Oslo samme år. Filmen ble første gang vist på NRK 7. desember 2010. Det finnes lengre artikler om daKings og filmen i Nodlys (11. september 2010), Dagbladet Magasinet (25. september 2010), Fedrelandsvennen (25. september 2010), Romerikes Blad (6. desember 2010), Farsund Avis (7. desember 2010), Allers (uke 40 2010) og Ukeadressa (4. desember 2010). I tillegg er jentene i daKings intervjuet på TV 2 og NRK. Medvirkende. Marit Johanne Bjerke, Karine Dubvik, Mervi Hannele Liiro, Maria Hals Eilertsen, Lone Bech Spangelid, Bente Hansen, Jannicke Heggestad Sæbø, Inger Helene Vaaten og Malin Bratlie. I filmen ser vi også et glimt av gutta i Great Garlic Girls. Innhold. I ”Jenter med baller” møter vi seks jenter som har en felles drøm; å innta drag scenen i underholdningsbransjen - en arena dominert av menn. Slik oppstår Norges første drag king-gruppe høsten 2007. I to år har regissør Kenneth Elvebakk vært flue på veggen under workshops, kostymeprøver, og frem til jentene i daKings oppnår drømmen om å stå på scenen, men samarbeidsproblemer truer med å splitte gruppa. Dette er en film om kvinner som imiterer Elvis og Michael Jackson på scenen, men også om sterke viljer, suksess og nederlag, og et drag king-miljø i vekst. Resultatet har blitt et ærlig og inspirerende portrett av jenter med baller og puppene i klem. Stab. Produsent Harald Herland, manus, regi, foto og klipp Kenneth Slotterøy Elvebakk, ekstra foto Caroline Woie, Martin Otterbech og Christian Aass, sluttklipp Liv Aga Malm, lydmix Craig Morris, fargekorrigering Hilde Bjørnstad, filmplakat Daniel Barradas og prosjektansvarlig i NRK var Marie Sjo. Finansiering: Norsk Rikskringkasting, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet, Elvebakk Film og Applaus! Film&TV. Filmen distribueres til filmfestivaler av Norsk Filminstitutt. Priser og nominasjoner. 2011 – Nominert til Kulturdepartementets menneskrettspris for kortfilm UN Watch. UN Watch er en ikke-statlig organisasjon som er basert i Geneve og hvis mål er «å overvåke ytelsen til FN ved målestokken av dens egen pakt.» Det er en akkreditert NGO med Special Consultative Status for FNs Økonomiske og sosiale råd og en Associate NGO av FNs Department of Public Information. Det er tilknyttet American Jewish Committee. UN Watch har vært aktiv i kampen mot mistenkte menneskerettighetsbrudd i Den demokratiske republikken Congo og Darfur, mistenkte anti-israelske og antisemittiske stemninger i FN og overvåkingen av kvalifikasjonene til land som stiller til valg for medlemskap i FNs Menneskerettighetsråd. Det har vært en sterk kritiker av Menneskerettighetsrådet, og har hevdet at mange av dets medlemmer har selv dårlige historier med menneskerettigheter. UN Watch har beskrevet rådet som like ille som eller verre enn dets nedlagte forløper. Grunnen har bitt rost av tidligere FN-generalsekretær Kofi Annanog generaldirektøren for FNs kontor i Geneve Sergei Ordzhonikidze har erkjent UN Watch sitt "verdifulle arbeidet til støtte for den rettferdige anvendelsen av FN-paktens verdier og prinsipper og støtte for menneskerettigheter for alle.» Agence France-Presse har beskrevet UN Watch både som «en lobby-gruppe med sterke bånd til Israel» og som en gruppe som «støtter menneskerettigheter over hele verden». Etablering. UN Watch ble grunnlagt i 1993 under ledelse av Morris Berthold Abram. Abram fungerte som formann i United Negro College Fund og president av Brandeis University. Abram var aktiv i lokalsamfunnet som president av American Jewish Committee (1963–1968); formann i National Conference of Soviet Jewry (1983–1988); og formann av Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations (1986–1989). Abram støttet FN som institusjon. In 1999 holdt han en tale for den amerikanske kongressen om behandlingen av Israel i FN. "FN Watch støtter FN kategorisk som en uunnværlig institusjon. USA bør betale sin ubetalte kontingent til FN som et spørsmål om nasjonal ære og som en anerkjennelse av FNs betydning. Til tross for FNs feil, er de utenkelig at USA holder tilbake støtten fra den eneste virkelig globale organisasjonen i en slik gjensidig avhengig verden.» Struktur og status. UN Watch deltar på FN som en akkreditert NGO med en Special Consultative Status til FNs Økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og som en Associate NGO til FNs Department of Public Information (DPI). Det er tilknyttet American Jewish Committee, en NGO som ble etablert i 1906, som var en av de første gruppene som støttet inkluderingen av internasjonale menneskerettighetsgarantier i FN-pakten, og etableringen av en høykommissær for menneskerettigheter. UN Watch har deltatt i følgende FN-aktiviteter: the Commission on Human Rights, en paneldebatt om FN og Midtøsten, en paneldebatt om forslag til å reformere Commission on Human Rights, Sub-Commission for the Promotion and Protection of Human Rights, Committee on the Elimination of Racial Discrimination og Working Group on Minorities. Et UN Watch-seminar i Geneve inneholdt en omvisning i Palais des Nations, et besøk til det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-museet og deltakelse på et møte av Committee Against Torture (CAT) med orienteringer fra komiteens nestleder. I oktober 2008, hadde organisasjon ifølge UNHCR en stab på seks. UN Watch hadde 110 medlemmer i 2007, geografisk fordelt som følger: 56% fra Europa, 38% fra Nord-Amerika og 4% fra Oseania. UN Watch sitt nyhetsbrev om FN-saker når nesten 5 000 abonnenter over hele verden nå. Kommentarer fra gruppen har dukket opp i BBC, Al Jazeera, Reuters, Washington Post, Agence France-Presse, Voice of America, Jerusalem Post, Fox News, JTA m.fl. Råd og finansiering. Alfred H. Moses, advokat, tidligere amerikanske ambassadør til Romania og presidentutsending til konflikten i Kypros, Special Counsel til president Jimmy Carter. Tidligere president av American Jewish Committee. Per Ahlmark, tidligere visestatsminister i Sverige. Irwin Cotler, talsmann for internasjonale menneskerettigheter, medlem av det canadiske parlamentet siden 1993, tidligere justisminister og statsadvokat i Canada, kjent som «advokaten for de undertrykkede» David A. Harris, direktør i American Jewish Committee Max Jakobson, tidligere finsk ambassadør til FN Ruth Wedgwood, professor i internasjonal jus og diplomati, Johns Hopkins University UN Watch er finansiert av private donasjoner fra enkeltindivider og av veldedige stiftelser. Kongo. I 2008 ble stillingen som FNs spesialrapportør for Kongo fjernet av FNs menneskerettighetsråd. Dette skjedde med støtte fra Egypt, Algerie, Tunisia, Russland og andre land, etter anmodning fra den kongolesiske administrasjon til president Joseph Kabila. Ifølge en senere rapport utarbeidet av kontoret til FNs generalsekretær Ban Ki-moon, fortsatte både statens styrker og opprørsgrupper å gjennomføre massedrap, voldtekt og tortur. I november samme år oppfordret UN Watch Menneskerettighetsrådet å be om unnskyldning for å ha avskaffet stillingen, og uttalte at rådet bør stilles til ansvar for a ha gjort det, gitt grusomhetene mennesker der opplevde. UN Watch-direktør Hillel Neuer sa i en uttalelse, "Moralsk sett bør de landene (på rådet) som sto bak fjerningen av overvåkningmandatet i mars nå be om unnskyldning til ofrene i Kongo...Vil vil aldri vite hvor mange liv som kunne ha vært spart hvis rådet...ikke hadde forårsaket denne samvittighetsløse mangel på beskyttelse, som ødela en tidlig-varsling mekanisme akkurat når ofrene trengte den mest.» Andre rettighetsgrupper var enige i at stillingen burde reetableres. Den 1. desember 2009, etter grusomhetene i den østlige kongolesiske provinsen Nord-Kivu, fordømte Menneskerettighetsrådet overgrepene mot sivile i Kongo. UN Watch sa det håpet å se en omdisponering av en FN-rettighetseksert til regionen, og sa at overgrepene som «gjør østlige Kongo til et levende helvete» måtte undersøkes på en ordentlig måte. UN Watch sa at totalt 50 grupperinger hadde undertegnet appellet til FNs generalsekretær Ban Ki-moon og menneskerttighetssjef Navi Pillay, hvor de ble bedt å gjenopprette stillingen som FNs rettighetsovervåker der. Darfur. UN Watch ledet NGO Activist Summit for Darfur i 2007. Den 27. april 2008, lanserte UN Watch i samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner verden rundt en «Justice for Darfur»-kampanje. Organisasjonene bak kampanjen inkluderte Amnesty International, Human Rights First og Human Rights Watch. Kampanjen oppfordret FNs sikkerhetsråd, regionale organisasjoner og nasjonale myndigheter til å presse Sudan til å samarbeide med den internasjonale straffedomstolen og å arrestere mistenkte krigsforbrytere Ali Kushayb og Ahmad Harun. Den sudanske regjeringen hadde nektet å overgi de mistenkte til domstolen, og hadde faktisk fremmet Harun til stillingen som minister for humanitære saker. Iran. UN Watch roste USA, Frankrike og andre demokratier for sin «kraftige kritikk» av Irans menneskerettighetsbrudd på en FN-høring i Gevene i Menneskerettighetsrådet i februar 2010. Samtidig advarte UN Watch-direktør Hillel Neuer at utfallet av råds møte kunne bli begrenset til en «tannløs» rapport. Haiti. I kjølvannet av jordskjelvet i januar 2010 i Haiti, vedtok Menneskerettighetsrådets 47 medlemmer enstemmig en resolusjon som uttrykte bekymring for menneskerettighetsbrudd i kjølvannet av skjelvet, og oppfordret regjeringen og hjelpeorganisasjoner til å beskytte barn fra vold og utnytting. UN Watch kom med sterk kritikk mot Menneskerettighetsrådets to-dagers spesielle møte om Haiti som «en skadelig sløsing med organisasjonens dyrebare tid, ressurser og moraske kapital», og la til at rådet «ikke har noen budsjett, myndighet eller ekspertise på humanitær bistand» og «ignorerer mer presserende menneskerettighetsproblemer». Switzerland. Etter Sveits i 2009 stemte for å forby minareter, sa UN Watch at de var spesielt flaue over dette og at de ville arbeide for å oppheve forbudet. UN Watch-direktør Hillel Neuer sa at forbud mot muslimske strukturer av en stat er urettmessig diskriminering. UNHRC Elections. Sammen med Freedom House har UN Watch motarbeidet kandidaturene av stater med dårlige menneskerettighetshistorier for Menneskerettighetsrådet. FN-resolusjonen i 2006 som etablerte rådet krever at når FN-medlemstater velger stater for panelet bør de «ta hensyn til bidraget av kandidater til fremmelsen og beskyttelsen av menneskerettigheter». 2007. I mai 2007 sendte UN Watch og Freedom House en felles rapport om et valg til Menneskerettighetsrådet, hvor det sto at kandidatene Angola, Hviterussland, Egypt og Qatar var uegnet til å sitte på rådet, fordi de selv krenket rettigheter. Rapporten sa at de fire landene «er autoritære regimer med negative stemmegivninger i FN (om rettighetsspørsmål) og er ikke kvalifiserte til å være rådmedlemmer». Rapporten beskrev kandidatene Slovenia, Danmark, Italia og Nederland som «godt kvalifiserte» for rådet, og beskrev kandidatene Bolivia, India, Indonesia, Madagascar, Nicaragua, Filippinene og Sør-Afrika som «tvilsomme». 2008. I mai 2008 oppfordret UN Watch og Freedom House FNs generalforsamling å stemme mot kandidatene Bahrain, Gabon, Pakistan, Sri Lanka og Zambia for menneskerettighetsbrudd. Ifølge Human Rights Watch var Sri Lankas kandidatur også motstått av en koalisjon av mer enn 20 frivillige organisasjoner verden rundt, samt tre Nobel fredsprisvinnere, tidligere amerikanske president Jimmy Carter, Desmond Tutu fra Sør-Africa og Adolfo Perez Esquivel fra Argentina. 2009. I mai 2009 leverte UN Watch og Freedom House igjen en felles rapport om et valg vedtatt av Menneskerettighetsrådet. Rapporten beskrev kandidatene Kina, Cuba og Saudi-Arabia som «de verste av de verste» når det gjaldt menneskerettigheter. Rapporten beskrev kandidatene Aserbajdsjan, Kamerun, Djibouti og Russland som «ikke kvalifiserte», og Bangladesh, Jordan, Kenya, Kirgisistan, Nigeria og Senegal som «tvilsomme». UN Watch og Freedom House beskrev rådets avgjørelser i løpet av sine første tre år som dårlige. De sa at islamske land, med cubansk støtte, hadde omskrevet reglene for en ytringsfrihetovervåker på en måte som begrenser ytringsfrihet, og at en «allianse av regressive regimer» lyktes i å få rådet til å avbryte menneskerettighetsetterforskere for problemområder som Hviterussland, Cuba, Liberia, den demokratiske republikken Kongo og Darfur. I kontrast, sa de, førte alliansen til at rådet utnevnte en etterforsker som ble involvert i å grunnlege en kontroversiell menneskerettighetspris til ære for Muammar al-Gaddafi og en annen som mener at 11.9-angrepene var en «inside job». «Visjonen hadde vært at rådet ville være en stemme for ofre, men det er nå i en krisetilstand,» sa Hillel Neuer. 2010. UN Watch slo alarm over nyheten at asiatiske land kunne muliggjøre Irans valg i mai 2010 til menneskerettighetsrådet. 2011. UN Watch ledet kampanjen for å nekte Syria et sete hos Menneskerettighetsrådet. Durban Review Conference. Den 19. april 2009, dagen før FNs Durban Review Conference, vertet UN Watch og andre ikke-statlige organisasjoner Geneva Summit for Human Rights, Tolerance and Democracy, for å øke folks bevissthet rundt spørsmål om diskriminering og rasemotivert tortur. Inviterte foredragsholdere inkluderte overlevende etter folkemordet i Rwanda og tidligere dissidenter fra Iran, Cuba og Myanmar. UN Watch var også vert for en Conference Against Racism, Discrimination, and Persecution i Geneve. Foredragsholderne inkluderte tidligere justisminister i Canada Irwin Cotler, fransk filosof Bernard-Henri Lévy og tidligere Miss Canada og president av Stop Child Executions Nazanin Afshin Jam. Goldstone-rapport. UN Watch leverte et 29 siders juridisk opprop til FNs Fact Finding Mission on the Gaza Conflict hvor det ba om at Christine Chinkin skulle trekke seg fra oppdraget. Chinkin var en av 31 akademikere og advokater som hadde signert et brev publisert i Sunday Times før hun ble valgt for oppdraget hvor Israel ble beskyldt for å ikke overholde internasjonal humanitærrett og menneskerettighetslover. Brevet beskrev Israels militære offensiv i Gaza som «en aggressiv handling» og beskrev «invasjonen og bombingen av Gaza» som «kollektiv avstraffelse av Gazas 1,5 millioner innbyggere i strid med internasjonal humanitærrett og menneskerettighetslover». Brevet sa i tillegg at «blokaden av humanitær hjelp, ødeleggelsen av sivil infrastruktur og hindringen av tilgang til grunnleggende nødvendigheter som mat og drivstoff, er prima facie krigsforbrytelser». UN Watch uttalte at siden Chinkin allerede hadde dannet og uttrykt en dom på nettopp de sakene som FNs Fact Finding Mission var ment til å undersøke, kunne hun ikke oppfylle habilitetskravet for faktainnsamlingsoppdrag. Oppropet siterer ekperter på folkeretten, inkludert en presedens fra 2004, hvor Geoffrey Robertson ble diskvalifisert av sine meddommere på den internasjonale domstolen for Sierra Leone pga mulig bias. UN Watch sin forespørsel ble dekket av Deutsche Presse Agentur og Khaleej Times og Agence France Presse. UN Watch bemerket videre at i et møte i mai 2009 med frivillige organisasjoner i Geneve benektet Chinkin at hennes habilitet hadde blitt kompromittert, og sa at hennes utsagn kun angikk jus ad bellum, ikke jus in bello; men ifølge UN Watch hadde hun ikke sagt bare at «Israels handlinger utgjør aggresjon, ikke selvforsvar,» men også at de var «i strid med internasjonale humanitærrett og menneskerettighetslover» og utgjorde «prima facie krigsforbrytelser». Begjæringen ble avvist med grunn i at FNs Fact Finding Missions oppdrag var å undersøke om Israel, Hamas eller Palestinian Authority hadde unødvendig forårsaket død eller skade på uskyldige sivile pga bestemte væpnede konflikter som brøt internasjonal humanitærrett og internasjonal menneskerettighettslov. «Angående disse spørsmålene uttrykte brevet co-signert av professor Chinkin ingen mening i det hele tatt.»Det ble hevdet videre at FNs Fact Finding Mission ikke kunne betraktes som en rettslig eller kvasi-rettslig undersøkelse. Hillel Neuer, UN Watch-direktøren, sa at argumentene said that the arguments reist av Mission ignorerte det veletablerte sett av standarder til internasjonale faktainnsamlingsoppdrag. Goldstone sa at brevet signert av Chinkin kunne ha vært grunnlag for inhabilitet, hadde oppdraget vært en rettslig undersøkelse. To grupper, en gruppe britiske advokater og akademikere og en gruppe kanadiske advokater fra fremstående advokatsfirmaer og menneskerettighetsorganisasjoner, uttalte separat sin støtte for UN Watch sitt krav om at professor Chinkin blir diskvalifisert fra menneskerettighetsrådets faktainnsamlingsoppdrag i Gaza og uttrykte sine skuffelse om at det velbegrunnede kravet hadde blitt avvist av FNs Fact Finding Mission.Chinkins tidligere uttalelser «kompromitterer nødvendigvis integriteten av denne henvendelsen og dens rapport,» skrev advokatene. Goldstone-rapporten konkluderte med at Gaza-politiet var en sivil politistyrke og at de «ikke kunne sies å ha tatt en direkte del i fiendtlighetene, og dermed ikke mistet sin sivile immunitet mot direkte angrep som sivile». Rapporten utelukket ikke «muligheten at det kan være enkeltpersoner i politiet som beholder sine forbindelser med de væpnede gruppene», men fant ikke noe bevis for at politiet var en del av Gazas væpnede styrker, og sa at det ikke hadde vært mulig å bekrefte påstandene om at politimenn hadde deltatt i væpnede styrker. UN Watch bemerket at i denne saken var Goldstone-rapporten avhengig av vitnesbyrd av Gaza-politiets talsperson Islam Shahwan, hvis troverdighet hadde blitt kompromittert av tidligere påstander om at Israel hadde distribuert tyggegummi som økte libidoen til den palestinske befolkningen in Gaza. Rapporten som ble utgitt av FNs Fact Finding Mission sa at den hadde fått i juli 2009 gjennom UN Watch en offisiell foreløpig rapport fra den israelske regjeringen tittelen «The operation in Gaza: Factual and Legal Aspects», som skisserte Israels posisjon om mange spørsmål. Hillel Neuer, UN Watch-direktøren, sa at rapporten fremstilte hans brevveksling med Mission-sjefen Richard Goldstone feilaktig og at han bare hadde sendt Goldstone en lenke til rapporten som hadde blitt publisert på nettet. Neuer la ut en brevveksling med FN og Goldstone på UN Watch-bloggen for å bekrefte dette. Gruppen kommenterte videre at «israelske offentlige personer som sier at sitt land ville ha hatt nytte av å samarbeide med FNs menneskerettighetsråds 'faktainnsamlingsoppdrag' om Gaza-konflikten tar feil» fordi «Israels detaljerte fakta og juridisike argumenter [presenterte i den israelske regjeringens rapport] ble enten ignorert eller avvist». FNs angivelige anti-israelske bias of antisemittisme. UN Watch er aktiv i FN i bekjempelsen mot det som har blitt oppfattet som anti-israelske og anti-semittiske synspunkter, og hva det beskriver som den selektive og politiserte behandlingen av Israel av mange FN-organer. Gruppen støttet tidligere generalsekretær Kofi Annans erklærte mål av å få slutt på FNs oppfattet ubalanserte behandling av Israelog har vært svært kritisk til FNs menneskerettighetsråd. Jewish Telegraphic Agency har beskrevet UN Watch som en pro-Israel organisasjon. Claudia Rosett siterte UN Watch-direktør Hillel Neuer, som sa at siden FNs menneskerettighetsråd ble lansert i midten av 2006 og fram til begynnelsen av 2010, utstedte det 33 fordømmende resolusjoner. Av disse handlet et halvt dusin om Burma og Nord-Korea, mens de øvrige 27 har fokusert på å fordømme Israel, mens de tilga Israels anngripere, inkludert de iranske-støttede militante gruppene Hamas og Hezbollah. Tale til Menneskerettighetsrådet i mars 2007. 23. mars 2007 leverte UN Watch-direktør Hillel Neuer en brutalt kritisk tale til FNs menneskerettighetsråd (UNHRC), hvor han sa at rådet hadde forrådt sine grunnleggernes drømmer og blitt «et mareritt». Neuer sa at rådet ignorerte menneskerettighetsbrudd over hele verden, og hadde valgt i stedet å vedta «en resolusjon etter den andre hvor de fordømte én stat: Israel.» Han anførte videre at rådets uttalte bekymring for palestinske menneskerettigheter er villedende, og ga eksemper av tilfeller hvor det ignorerte overgrepene mot palestinerne «fordi Israel ikke kunne klandres...Despotene som driver dette rådet kunne ikke byr seg mindre om palestinere, eller om menneskerettigheter i det hele tatt. De ønsker å demonisere israelsk demokrati, å delegitimisere den jødiske staten, å gjøre det jødiske folket til syndebukker.» Menneskerettighetsråds president, Luis Alfonso De Alba fra Mexico, svarte med å true med å fjerne Neuers vitnesbyrd fra posten og sa at han ikke ville takke Neuer for hans uttalelse. «Jeg vil ikke tolerere noen lignende uttaleser i rådet. Måten medlemmer av dette rådet ble henvist til, og faktisk måten rådet selv ble henvist til, alt dette kan ikke godtas.» Menneskerettighetsrådet sa senere at Neuers uttalelser faktisk ikke ble fjernet fra posten. Neuers tale ble hyllet i en rekke ledere og kronikker. Wall Street Journal mente at Neuers oppriktighet fortyrret rådets «tåkelegging» og «uredelighet». En skribent i National Post uttalte at talen ble veldig popular på YouTube. In en leder skrev New York Sun at talen var et sjeldent «diplomatisk øyeblikk til å huske» og publiserte den fullstendige teksten av talen. Alan Gold, en australsk menneskerettighetsaktivist, sa at Neuers tale hadde avslørt «løgnaktigheten og fordømmene av et viktig FN-organ». Seksuell utnytting. UN Watch, den internasjonale YWCA og World Alliance of YMCAs publiserte en uttalelse mot seksuell utnytting og barepornografi. «I dag blir altfor mange barn seksuelt utnyttet og misbrukt, og dette fører til livslang skade. Mer enn to milioner barn blir utnyttet i den multibillion-dollar sexindustrien hvert år, og 1,2 millioner barn blir solgt hvert år,» het det i uttalelsen. Robinson Medal of Freedom. In juli 2009 tildelte USA-president Barack Obama Mary Robinson, tidligere president i Irland og tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter, Presidential Medal of Freedom. Kåringen førte til en blanding av reaksjoner. John R. Bolton, en tidligere amerikansk ambassadør til FN, mente at hun ikke skulle motta prisen pga sin opposisjon til «sikkerhets- eller nasjonale interesser av USA». Nancy Rubin, en tidligere amerikansk ambassadør til FNs menneskerettighetskommisjon, sa Robinson «fremhevet rettigheter for kvinner og bar og fremmet overvåking og rapportering i hele verden» og kommenterte at «som en jødisk amerikaner som bekrefter at det å forsvare menneskerettighetene til alle er et grunnleggende prinsipp av min tro, støtter jeg helhjertet din anerkjennelse av Mary Robinson for hennes livs beretning». USAs Speaker of the House Nancy Pelosi, United States Senate Assistant Majority Leader Dick Durbin og Congressman Michael McMahon fra New York ønsket velkommen til presentasjonen av prisen til Robinson. Førtifem republikanske komgressmedlemmer sendt et brev til president Obama hvor de ba ham å ikke tildele prisen til Robinson, og siterte «hennes mislyktes, partisk historie som FNs høykommissær for menneskerettigheter». Democratiske kongressman Eliot Engel fra New York beskrev prisen som «en feil». Robinson hevdet at da «visse elementer» i det jødiske samfunnet hadde motstått prisen så hadde de lagt frem påstander om henne som var fullstendig uten grunnlag. I et åpent brev som han skrev som svar på Robinsons kommentarer, avviste Hillel Neuer hennes påstander og kritiserte hennes rolle i 2001 Durban-konferansen. «Lederskap betyr å ta ansvar. Du har kanskje ikke vært den smeans taking responsibility. You may not have been den store synderen i Durban-fiaskoen, men du vil alltid være dens fremtredende symbol,» sa Neuer. Mottakshistorie. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har sagt «Jeg setter stor pris på det verdifulle arbeidet som utføres av UN Watch. Jeg tror at en informert og uavhengig vurdering av FNs aktiviteter vil være en viktig kilde når vi streber etter å tilpasse organisasjonen til behovene i en verden i forandring.» På hundreårsmarkeringen av American Jewish Committee i 2006, roste generaldirektøren for FNs kontor i Geneve, Mr. Sergei Ordzhonikidze, «det verdifulle arbeidet til UN Watch til støtte for den rettferdige anvendelsen av de verdiene og prinsippene av FN-pakten og støtte for menneskerettigheter for alle». Ian Williams, tidligere president av United Nations Correspondents Association og forfatter av The UN For Beginners, skrev i en debattartikkel i The Guardian i 2007 at det viktigste formålet med UN Watch «er å angripe FN generelt, og dens menneskerettighetsråd spesielt, for påstått bias mot Israel». Williams støttet UN Watch sin fordømmelse av Menneskrettighetsrådet som en hyklersk organisasjon, men fordømte UN Watch også for hykleri for ikke å fordømme det han beskrev som klare israelske overgrep mot menneskerettighetene til palestinerne. I New Republic i 2007 skrev Martin Peretz at organisasjonen forteller sannheten. Claudia Rosett av Foundation for the Defense of Democracies roste «den standhaftige og uvurderlige UN Watch». Agence France-Presse har beskrevet UN Watch både som «a lobby med sterke bånd til Israel» og som en gruppe som «støttet menneskerettigheter over hele verden». Se også. Alfred H. Moses American Jewish Committee Civil Rights Human Rights Non-governmental organizations Morris Berthold Abram United Nations United Nations Human Rights Council Ulrich Beck. Ulrich Beck (født 15. mai 1944 i Stolp i Hinterpommern) er en tysk sosiolog og professor ved Ludwig-Maximilians-Universität München (LMU) og London School of Economics (LSE). Han tok doktorgrad ved LMU i 1972 og var ansatt der før han ble professor i Münster i 1979. I 1981 ble han professor i Bamberg. Han ble professor ved LMU i 1992, og ble senere i tillegg "British Journal of Sociology Professor" ved London School of Economics. Beck har forsket på modernisering, individualisering, globalisering og økologiske problemer. Sauze d'Oulx-Jouvencaux. Sauze d'Oulx-Jouvencaux er en arena som ligger i Sauze d'Oulx, Italia. Under Vinter-OL 2006, var denne arenaen vertskap for de olympiske freestyle konkurransene. Scindia. Scindia, også skrevet Sindhia eller Sindia, er et indisk dynasti som regjerte staten Gwalior fra begynnelsen av 1700-tallet til 1948. Dynastiet er av marathaopphav og er hinduer. Scindia, en anglifisert form av "Shinde", ble også benyttet som tittel for herskeren over Gwalior. Etter at dynastiet mistet regjeringsmakten i Gwalior, har flere medlemmer av familien vært politisk aktive i India. Gwalior. Grunnleggeren av dynastiet var Ranoji (død 1745), som var i Maratharikets tjeneste. Dynastiets opphavsmyte forteller at Ranoji var landsbyleder ("patel"), som tjenestegjorde som skobærer for førsteminister, "peshwa" Baji Rao. Han ble forfremmet for sin lojalitet og gjennom den makt han fikk, la han grunnlaget for dynastiet. I 1726 ble Ranoji Scindia utpekt til leder for landskapet Malwa. Han etablerte hovedstad i byen Ujjain. Senere ble hovedstaden flyttet til Gwalior. Mahadaji Scindia, som styrte fra 1761 til 1794, utvidet dynastiets makt betraktelig og etablerte et vidstrakt rike i det nordvestlige India. Han kom seierrik ut av krig med Det britiske Ostindiske kompani fra 1775 til 1782. Mahadaji Scindia engasjerte franske offiserer for å styrke sin hær. Han seiret over rajputene, slik at stater som Jaipur og Jodhpur måtte betale ham tributt, og etablerte seg som beskytter av mogulkeiser Shah Alam II. I 1794 beseiret han marathageneralen Holkar og gjorde seg helt uavhengig av marathaene. Etter dette ble dynastiets makt innskrenket under Daulatrao Scindia, som kom i konflikt med Det britiske Ostindiske kompani. Daulatrao ble i desember 1803 tvunget til å undertegne Surji-Anjangaon-traktaten og avstå landområder. Kompaniet vant da Delhi fra Scindia. En serie traktater ble undertegnet og i 1843 ble Jayajirao Scindia militært beseiret av britene, noe som bekreftet Scindia-dynastiets status som vasaller under britene. Under det indiske opprøret i 1857 allierte Scindia-dynastiet seg med britene og dets politiske anseelse økte deretter. Gwalior var blant de fem fremste fyrstestatene, der herskeren hadde krav på 21 skudds salutt. Scindia-dynastiet knyttet bånd til det britiske kongehus. Konge-keiser Georg V og dronning-keiserinne Mary var gudfar og gudmor for maharaja Mahadavraos barn Jivajirao, også kalt George, og Kamalaraje, også kalt Mary. I 1941 giftet Jivajirao seg med et medlem av en yngre linje av den nepalske kongefamilie, som var i eksil i Gwalior. Titler. Overhodene for Scindia-dynastiet førte tittelen maharaja. Dynastiet opparbeidet seg i tillegg et anselig antall titler og hedersbetegnelser, noe plassert foran navnet, andre bak, slik at maharaja Madhorao Scindia i 1893 ble biografert med følgende tittel på engelsk: "His Highness, Mukhtar-ul-Mulk, Azim-ul-Iktidar, Rafi-ush-Shan, Wala Shikoh, Muhtashaim-i-Dauran, Umdat-ul-Umara, Maharaj-Adhiraj, Alijah, Hisam-us-Saltanat, Maharaja" Madhorao Scindia "Bahadur, Srinath, Mansur-i-Zaman, Fidwi-i-Hazrat-i-Malika-i-Muaz-zama-i-Rafi-ud-Darja-i-Inglistan". I oversettelse betyr dette "Hans høyhet, landets fremstående, den mektigste, av opphøyd verdighet, av høy verdighet, den mektigste i sin tid, utvalgt blant de edle, øverste herre konge av konger, av fornem verdighet, statens sverd, maharaja" Madhorao Scindia "den ærverdige, lykkens herre, tidens seierrike, tjener av hennes ærverdige majestet dronningen av England, den opphøyde". I tillegg kom militær rang og ordensinnehav. Herskermakten tapt. Dynastiets overhode siden 2001 er Jyotiraditya Madhavrao Scindia, statssekretær i Indias regjering Dynastiet Scindia hersket over Gwalior til 1947, da staten gikk med i et forbund av 20 fyrstestater. Dette gikk så i 1948 inn i Unionen India og ble til delstaten Madhya Bharat, der Jivajirao Scindia ble delstatsoverhode med tittelen "rajpramukh". Apanasjen for dynastiets overhode, som ble innført ved fyrstestatenes tiltredelse til India etter uavhengigheten, ble avskaffet ved grunnlovsendring i 1971. Politisk aktivitet i India. Senere medlemmer av dynastiet, som bærer Scindia som etternavn, har vært engasjert i indisk politikk som valgte ombud. Vijayaraje Scindia, ektefellen til den sist regjerende maharaja, ble i 1957 valgt til Lok Sabha for Kongresspartiet og var senere aktiv for både Swatantra Party og Bharatiya Janata Party (BJP). Sønnen Madhavrao Scindia (1949–2001) var parlamentsmedlem for Kongresspartiet, der han også ble nestleder. Han var også jernbaneminister og luftfartsminister. Søsteren Vasundhara Raje, som er aktiv i BJP, var fra 2003 til 2008 førsteminister i delstaten Rajasthan. Hennes sønn fra ekteskapet med Hemant Singh fra dynastiet som styrte fyrstestaten Dholpur, Dushyant Singh, ble valgt til Lok Sabha i 2004 for partiet BJP. Yashodhara Raje Scindia, en annen datter av maharaja Jivajirao Scindia, ble i 2007 medlem av Lok Sabha for BJP og har vært turistminister i delstaten Madhya Pradesh. Madhavrao Scindias sønn og dynastiets overhode siden 2001, Jyotiraditya Madhavrao Scindia, er aktiv i Kongresspartiet, ble i 2002 innvalgt i Lok Sabha, har vært statssekretær for kommunikasjon og informasjonsteknologi, og ble i 2009 statssekretær for handel og industri. Jyotiraditya Madhavrao Scindia har sin faste adresse i Jai Vilas, slottet som ble oppført i byen Gwalior for hans forfar Jayajirao og som ble fullført i 1874. Kollektivet (tegneserie). Kollektivet er en norsk humoristisk tegneserie laget av Torbjørn Lien. Serien finnes både som stripeserie og i lengre format og handler om en gjeng svært ulike mennesker som bor sammen i et kollektiv, og som forsøker å løse livets mange utfordringer enten sammen eller hver for seg. Persongalleri. Ellers figurerer det noen bifigurer, hvor de mest kjente nok er Historie. Serien startet i bladet Larsons Gale Verden nummer 1 i 2000, og har vært fast biserie i bladet fram til 2008. Fra Juni 2008 begynte serien å komme ut som eget månedsblad på Schibsted Forlag. Feiret 10-årsjubileum i 2010. 5. Når nettene blir mange (2003) 6. Huset med de rare i (2004) 11. En gave til Balder (2006) 15. Blacktööth: In Sorte Ridiculi (2008) 19. I det hersens år 2009 20. Sol, Sand & Synd (2010) Serien går i flere ulike aviser, blant annet som som fast serie i Utrop og siden januar 2006 som fast serie i Aftenposten. Serien er syndikert av Bulls Press. I blad, album og bokform publiseres serien av Schibsted Forlag. Weserbergland. Weserbergland mellom Heinsen og Polle Weserbergland, utsigt fra Beverungen mot nord Weserbergland er et opptil 527.8 meter høyt fjellområde på begge sider av elven Weser mellom Hannoversch Münden og Porta Westfalica i Tyskland. Fjellkjeden er en del av Niedersächsischen Berglands i de tyske delstatene Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen og Hessen. Kollektivet (TV-serie). "Kollektivet" er et underholdningprogram som går på TV 2. Programmet hadde sin første sending 16. september 2011, og går 17.55 på fredager. Programledere og -deltakere er Sebastian Trulsrud Brynestad, Cecilie Steinmann Neess, Kevin Vågenes, Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Josefsen. Madhya Bharat. Madhya Bharat, også kalt Madhya Bharat Union, Central India States Union og Malwa States, er en tidligere delstat i det sentrale India. Madhya Bharat betyr "Sentral-India". Delstaten ble opprettet i 1948 som en union av 20 fyrstestater. Den eksisterte til 1956. Madhya Bharat dekket et areal på 120,380 km2. Ved folketellingen i 1951 hadde Madhya Bharat en befolkning på millioner. Byen Gwalior var vinterhovedstad, mens byen Indore var sommerhovedstad. Ved Indias selvstendighet i 1947 opphørte det britiske overherredømmet over de indiske fyrstestatene. 20 fyrstestater, som i kolonitiden hadde vært underlagt Central India Agency, slo seg sammen i et forbund og 28. mai 1948 gikk det inn i Unionen India. De viktigste fyrstestatene som gikk inn i Madhya Bharat var Gwalior og Indore, samt de mindre statene Alirajpur, Barwani, Dewas (senior), Dewas (junior), Dhar, Jasra, Jhabua, Johat, Kathiwara, Khilchipur, Kurwai, Mathwar, Narsinghgarh, Piploda, Rajgarh, Ratlam, Sailana og Sitamau. Madhya Bharat utgjorde i Indias grunnlov av 1950 en delstat i kategori B, tidligere fyrstestater med særskilte styringsorganer. Delstatsoverhodet fikk tittelen "rajpramukh". Embetet ble besatt av Jivajirao Scindia, som var maharaja av staten Gwalior. Maharajaen av Indore ble "uprajpramuk", tilsvarende viseguvernør. Delstatens lovgivende forsamling ("Vidhan Sabha" eller "Legislative Assembly") hadde 99 medlemmer fordelt på 79 valgkretser. Første og eneste valg ble til delstatsforsamlingen avholdt i 1951. Kongresspartiet ble største parti med 47,2 % av stemmene og 75 mandater. Den 1. november 1956 ble Madhya Bharat slått sammen med Vindhya Pradesh og delstaten Bhopal til den nye delstaten Madhya Pradesh. Mayo College. Eldre bygning ved Mayo College Mayo college er en indisk eliteskole beliggende i byen i Ajmer i Rajasthan. Den ble grunnlagt i 1875 som internatskole for sønner av indiske fyrster og adelsmenn. Skolen, som er kalt «Indias Eton», regnes fremdeles som en av de fremste internatskolene i India. Historie. Skolen ble grunnlagt av og oppkalt etter Richard Bourke, jarlen av Mayo, som var visekonge av India 1869–1872, på grunnlag av økonomiske bidrag fra fyrstene i Rajputana. I kolonitiden hadde Mayo en militær "principal", som hadde det overordnede administrative ansvar for skolen, og en "headmaster", som hadde ansvar for det pedagogiske. Begge stillinger var i kolonitiden besatt av briter og skolen var kontrollert av regjeringen i Britisk India. Utdannelsen og timeplanen var satt opp etter mønster av britiske "public schools", og elevene bodde på internater ved skolen. Elevene startet ved Mayo i tiårsalderen og fullførte typisk ved 18 års alder. Læreplanene omfattet i kolonitiden engelsk og klassiske språk, matematikk, historie, geografi, naturfag og tegning. Videre ble det lagt vekt på fysisk fostring og idrett. Etter Indias selvstendighet skiftet tyngdepunktet i utdannelsen ved Mayo over til naturfag. Elevmassen, som i kolonitiden var dominert av elever fra Rajasthan og krigerkasten "kshastria", utviklet seg etter selvstendigheten til å bli mer sammensatt, med elever også andre kaster og familiebakgrunner, samt fra andre deler av India. I 1971 rapporterte 40 % av elevene fedre som arbeidet i næringslivet, mens 22 % hadde fedre som var militære. Sentralregjeringen og delstatsregjeringen i Orissa innførte stipend for kvalifiserte elever. Den første indiske rektor kom til Mayo College i 1948. Lærerstaben har i hovedsak blitt indisk. Mayo College har siden starten vært en skole for gutter. I 1987 etablerte skolen en separat institusjon for jenter, Mayo College Girls' School. Status. Skolen ble i 2011 vurdert som en av de mest velrenommerte internatskolene i India. Den er fortsatt et sted som tiltrekker seg elever fra landets sosiale og økonomiske elite. Mayo College er medlem av den internasjonale skolesammenslutningen Round Square. Chuxiong (Chuxiong). Chuxiong (kinesisk: 楚雄; pinyin: "Chóngzhōu") er et bydistikt i det autonome prefektur Chuxiong i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Hellweg. Hellweg er betegnelsen på en gammel øst-vest ferdselsåre gjennom Tyskland, som var hovedkorridoren fra Rhinen øst for fjellene i Teutoburger Wald, fra Duisburg over elvene Rhinen og Ruhr, til Paderborn, med skråningene til Sauerland i sør. I 900- og 1000-årene var Hellweg den foretrukne rute for kongene og keiserne av Ottonianer-dynastiet og Salier-dynastiet under deres årlige reiser gjennom Sachsen og Aachen, når de ikke var i Italia eller deltok i krigshandlinger. I middelalderen ble Hellweg utpekt som en viktig gjennomfartsåre for handel, som på begge sider måtte holdes fri for vegetasjon i en lanselengdes avstand på rundt 3 meter. I tidlig moderne tid fikk Hellweg betydning gjennom fremveksten av kull- og stålindustrien, hvor de middelalderske byene som var grunnlagt langs handelsruten utviklet seg til industribyer som absorberte det meste av befolkningsveksten i regionen. I litteraturen brukes benevnelsen Hellweg vanligvis synonymt med den westfaliske Hellweg. Norbert Elias. Norbert Elias (født 22. juni 1897 i Breslau (Wrocław) død 1. august 1990 i Amsterdam) var en fremtredende tysk sosiolog, som på grunn av jødeforfølgelsene tok britisk statsborgerskap. Elias' mest betydningsfulle verk er sivilisasjonsprosessen (Tysk: "Über den Prozeß der Zivilisation") som ennå ikke er oversatt til norsk, skrevet i 1939 Verk av og om Elias på norsk. Nesten alle Elias' verk er oversatt til engelsk. Schmargendorf rådhus. Schmargendorf rådhus er det tidligere rådhuset til den selvstendige kommunen Schmargendorf, innlemmet Stor-Berlin i 1920. Schmargendorf er idag en ortsteil i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Bygningen som er oppført i historisk stil (markisk teglsteinsgotikk) mellom 1900 og 1902 etter tegninger av Otto Kerwien. Kerwin hadde hentet inspirasjon fra profane middelalderbygninger i Tangermünde og Stendal. Idag brukes bygningen til bydelsadministrasjon, musikkskole og Adolf Reichweinbiblioteket, en avdeling av det offentlige biblioteket i Berlin. Europatouren i landeveissykling 2012. Europatouren i landeveissykling 2012 er den 8. sesongen av UCI Europe Tour. Siv Høgtun. Siv Høgtun (født i 1966) er en norsk politiker for Høyre. Hun er ordfører i Askøy kommune i Hordaland fra 2011. I perioden 2007-2011 var hun varaordfører. Hun er sykepleier av yrke. Leidulf Melve. Leidulf Melve (født 1972) er en norsk historiker. Han er professor ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen. Porta Westfalica. Porta Westfalica er en by i Kreis Minden-Lübbecke i Regierungsbezirk Detmold i den nordøstlige delen av Nordrhein-Westfalen. Byen befinner seg i regionen Ostwestfalen-Lippe mellom Minden og Bielefeld. Den nåværende byen ble opprettet i 1973 gjennom en av sammenslåing av 15 kommuner. Brokeland bullets. Brokeland Bullets er et Oslo basert bluegrassband stiftet i 2008. Medlemmene har funnet sammen om musikken i løpet av flere besøk på Risør bluegrassfestival, og har derfor også hentet navnet sitt fra nærområdet til denne festivalen. Bandet har en klassisk seks-manns bluegrassbesetning med Jan Richard Pianski på gitar, Espen Svenungsen på banjo, Simen Skyer på mandolin, Sondre Ljoså på kontrabass, Paul Oddvang spiller dobro og Per Waagø på fele. De skriver sine egne sanger med tekster på engelsk og til dels på nynorsk. Våren 2011 gikk bandet i studio for å spille inn sine sanger. Resultatet av disse bestrebelser foreligger nå som debutplaten «Brokeland». Per-Einar Binder. Per-Einar Binder (født 1967 i Bærum) er en norsk psykolog og arbeider som professor i psykologi og Instituttleder ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Karriere. Binder er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen i 1995. Han er videreutdannet som psykologspesialist i tre spesialiteter: Klinisk voksenpsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi og intensiv psykoterapi. I 2001 avla han doktorgrad ved Universitetet i Bergen, og oppnådde graden dr.psychol., med avhandlingen "Individet og den meningsbærende andre. En teoretisk undersøkelse av de mellommenneskelige forutsetningene for psykisk liv og utvikling med utgangspunkt i Donald Winnicotts teori". Binder har arbeidet som psykolog i psykisk helsevern, men arbeider nå med forskning og undervisning ved Universitetet i Bergen. Han er instituttleder for Institutt for klinisk psykologi ved Det psykologiske fakultet. Binder har også vært tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest, Uni helse, Uni Research siden 2004. Forskning. Binder er aktiv innenfor kvalitativ forskning på psykoterapiprosesser og andre personlige endrings- og utviklingsprosesser, forskning på hermeneutisk-fenomenologisk metode, relasjonell, emosjonsorientert og eksistensiell psykoterapi, og mindfulness i klinisk arbeid. Han er involvert i følgende forskningsprosjekter: psykoterapi med ungdom – terapeuter og pasienters erfaringer med å bygge allianse, endringsprosessens fenomenologi i psykoterapi med voksne, deltakererfaringer med Mindfulness Based Stress Reduction, terapeuterfaringer med låsninger i psykoterapeutisk allianse, brukererfaringer med bedringsprosesser ved bipolare lidelser, og teoretisk psykologi – eksistensielle, hermeneutiske og fenomenologiske perspektiv. Utøykaia. Utøykaia, også kalt «Thorbjørnkaia», er en kai ved Tyrifjorden i Hole. Kaia ligger ca. 450 meter sør for brygga ved Utvika Camping og ca. 100 meter nord for Lia gård. Ved Fv155 (gamle E16) er det skiltet «Utøya» ned mot Utøykaia. Fra kaia er det ca. 600 meter over til brygga på Utøya. MS «Thorbjørn» ligger normalt fortøyd ved kaia. Under AUFs årlige sommerleir går fartøyet i skytteltrafikk mellom Utøya og Utøykaia. Terrorangrepet 22. juli 2011. Utøykaia var et sentralt sted i forbindelse med terrorangrepet 22. juli 2011. AUF hadde et vakttelt og to vakter på kaia da terroristen Anders Behring Breivik ankom i en sølvgrå Fiat Doblo varebil. Breivik parkerte bilen ved skogkanten på kaianlegget. En av vaktene, Simen Brænden Mortensen, gikk bort og snakket med Breivik, som ble sittende i bilen. Simen sjekket Breiviks polititjenestebevis uten å oppdage at det var falskt. Deretter kalte han opp informasjonen på Utøya og ga melding om at en politimann skulle over. Simen spurte også om det var varslet. Han hørte deretter at informajonen kalte opp matrosen på MS «Thorbjørn». Etter en liten stund får han melding om at båten er på vei. Noen minutter senere ankom MS «Thorbjørn» til Utøykaia. Leierlederen og kapteinen på MS «Thorbjørn» snakket med Breivik før de sammen gikk i båten. MS «Thorbjørn» la deretter fra kai og satte kursen mot Utøya. Litt senere hørte vaktene de første tre skuddene. Christian Stray. Christian Stray (født 14. januar 1894 i Kristiansand, død 31. juli 1981) var en norsk høyesterettsadvokat, politiker (Venstre), ordfører og stortingsrepresentant. Stray var sønn av tømmerhandler og skipsreder Thorkild Marthinius Stray (1852–1912) og Marie Nodeland (1859–1947). Han gikk ut av Kristiansand katedralskole i 1912, og tok cand.jur. i 1919. Han ble overrettssakfører i Arendal i 1923, og høyesterettsadvokat fra 1927. Han var styremedlem i Agderposten fra 1928, og formann i styret fra 1936. Stray drev advokatpraksis i Arendal, og var ordfører i Tromøy kommune fra 1932 til 1934 og 1956 til 1959. Han satt på stortinget i perioden 1934-1945. Han var også formann i den norske seksjonen av Den internasjonale juristkommisjon fra 1958 til 1961. Han var gift med høyesterettsadvokat Sigrid Kluge (1893–1978) og sammen fikk de datteren Signe Marie Stray Ryssdal, som var advokat med møteplikt for høyesterett og gift med høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal. Under andre verdenskrig ble Stray han arrestert 22. februar 1944 av de tyske okkupantene i Norge, og satt først i fengsel i Kristiansand, før han ble overført til Grini fangeleir, hvor han satt fra 11. mars til 7. september. Han ble igjen arrestert 1. november. På grunn av helsen ble han holdt i husarrest frem til han ble fridd da krigen var over i mai 1945. Stray drev gården Sofienlund på Tromøy, og var eneeier av Agderposten i en årrekke. Datteren overtok både avisen og Sofienlund etter at han døde i en bilulykke. Siv Ellen Kraft. Siv Ellen Kraft (født 1967) er en norsk religionshistoriker og spesialist på nyreligiøsitet og samtidsreligion. Hun er professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Siv Ellen Kraft tok i 1993 hovedfag i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen om "Teosofisk Samfunn i Norge. En samtidssanalyse". Hun var fra 1995 til 1998 doktorgradsstipendiat og disputerte i oktober 1999 med avhandlingen "The Sex Problem. Political Aspects of Gender Discourse in the Theosophical Society, 1875 - 1930". Fra februar 1999 til desember 2000 var hun som førstelektor ved seksjon for religionsvitenskap i Bergen, og ble fra januar 2001 ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Hun fikk opprykk til som professor fra 2011 Sammen med Bjørn Ola Tafjord var hun ansvarlig redaktør for DIN Tidsskrift for religion og kultur. Hun var i 2011 faglig leder for forskerskolen CEPIN. Koreas Grand Prix 2010. Koreas Grand Prix 2010 var et Formel 1-løp som ble arrangert 24. oktober 2010 på Korean International Circuit i Yeongam i Sør-Korea. Det var den syttende runden av Formel 1-sesongen 2010, og det første Formel 1-løpet i Sør-Korea. Løpet ble vunnet av Ferraris Fernando Alonso, som også overtok ledelsen i førermesterskapet etter at Red Bulls Sebastian Vettel, som da ledet løpet, måtte bryte på grunn av en motorsvikt på runde 46. Alonso overtok ledelsen i mesterskapet fra Vettels teamkamerat Mark Webber, ettersom Webber spant ut av løpet på runde 19 og tok med seg Mercedes' Nico Rosberg i den påfølgende kollisjonen. McLarens Lewis Hamilton og Felipe Massa i den andre Ferrarien tok de andre pallplasseringene i et løp som ble forsinket og etterhvert utsatt i 45 minutter på grunn av kraftig regn på banen. Eksterne lenker. Grand Prix Kösener Corpslisten. "Kösener Corpslisten" (KCL), frem til 1910 også "Kösener Korps-Listen" (KKL), er en studentliste med oppføringer for alle medlemmer av tyske studenterlag som er del av Kösener Senioren-Convents-Verband (KSCV). KCL kan bli funnet på de fleste tyske og østerrikske bibliotek av en viss størrelse. Den første utgaven av KCL ble gitt ut i 1905 i Starnberg under tittelen "Kösener Korps-Listen von 1798 bis 1904". I 1910 ble det utgitt en revidert utgave, som ansees for å være en uutømmelig kilde til biografier om studenter fra slutten av 1800-tallet. I 1930-utgaven ble det foretatt en innskrenkning av omtalte studenter. I 1996-utgaven finnes kun studenter som ble medlem av studentlag efter 1919. I tillegg til studentenes for- og efternavn finner man også fødselssted, fakultet, akademisk grad og yrke. Dersom studenten har avgått med døden, vil også dødssted og -tidsspunkt bli oppgitt. Ferskvannstangkvabbe. Ferskvannstangkvabbe er en vanlig ferskvannsfisk i Middelhavsområdet. Den er blant de få tangkvabbearter som lever i ferskvann. Den har en langstrakt kropp som er flattrykt fra siden. Lengden varierer mellom 8–15 cm. Hodet er kort, og øyene er rettet oppover. Over hvert øye er det en liten «antenne». Ryggfinnen er udelt og svært lang, noe som gjør at arten ikke kan forveksles med andre europeiske ferskvannsfisker. Kroppen har tverrstriper, men i paringstiden blir hannene nesten svarte. Arten lever hovedsakelig i elver, men kan også påtreffes i brenningssonen i innsjøer. Den er som andre tangkvabber en bunnfisk og foretrekker områder med grus og steiner. Paringstiden starter når vanntemperaturen passerer 20° C. Hannen finner og utvider en fordypning som egner seg for egglegging. Dette reiret forsvares mot andre hanner i ritualiserte kamper. Flere hunner kan legge egg i det samme reiret. Etterpå vokter og steller hannen eggene i ca. to uker til yngelen klekkes. Utbredelsen omfatter elver som renner til Middelhavet i Albania, Algerie, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Frankrike, Hellas, Italia, Montenegro, Republikken Makedonia, Marokko, Serbia, Spania, Sveits og Tyrkia. Den finnes også på de store øyene i Middelhavet: Korsika, Sardinia, Sicilia, Kreta og Kypros. Videre finnes den i Jordan-vassdraget og i noen elver som renner til Atlanterhavet fra Den iberiske halvøy og Marokko, som Guadiana, Guadalquivir og Sebou. Selv om denne arten for det meste finnes nær kysten, har den også spredd seg til innsjøer langt oppe i vassdragene som Lac du Bourget, Annecysjøen og Gardasjøen. I 2010 ble ferskvannstangkvabbe for første gang funnet i Genfersjøen. Utbredelsen til ferskvannstangkvabbe er et interessant biogeografisk problem. Den er bare funnet i fersk- og brakkvann, og vassdragene den lever i er adskilt av Middelhavet. Den marine "Salaria pavo", som er utbredt i det nordøstre Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet, er den nærmeste slektningen. De to artene skilte antakelig lag i pliocen for omtrent fem millioner år siden. Da åpnet Gibraltarstredet seg, så Middelhavet igjen ble fylt med vann etter å ha vært uttørket en periode. Robert Calef. Robert Calef (ca. 1648–1719) var en baptist og kleshandler fra Boston som kom til de amerikanske koloniene en gang før 1688. Hans historiske interesse hviler på at han er forfatter av "More Wonders of the Invisible World", en modig avhandling som han utga i 1700 som et kampskrift mot de puritanske prestene, særlig Cotton Mather, for deres rolle i hekseprosessene i Salem hvor et stort antall mennesker ble offer for justismord og henrettet som hekser. Ettersom ingen utgiver i Boston våget å utgi boken fikk han den trykket i England. Cotton Mather skrev tilfreds for sensuren i sin dagbok, «Det var med stor glede da vi hørte at våre bokselgere var så godt kjent med rettskaffenheten til våre prester, at ingen av dem kunne ha plass til noen av de nidskriftene som ble solgt i deres butikker.» Prost Increase Mather, far til Cotton Mather, demostrerte mot boken ved å la den offentlige brente boken på Harvard Yard ved Harvard. Calef mente at det var fullstendig absurd at hekser red «på stokker gjennom luften», og motsatte seg hekseprosessen som førte til en «fanatisk nidkjærhet som vispet opp en blind og særs blodig raseri, ikke mot fiender, eller irreligiøse, lastefulle personer, men (i bedømmelse av nestekjærlighet og å se på som dydige og religiøse som enhver annen de etterlatt seg i dette landet som lidt fra de som voldte dem vondt med den ytterste grad av hardhet.» Cotton Mather ga svar i boken "Some Few Remarks upon a Scandalous Book" i 1701. Fra 1702 til 1704 var Calef oppsynsmann for de fattige. I 1707 ble han valgt til meddommer, og i 1710 til administrator av tiende, kirkeskatten. Han pensjonerte seg Roxbury i Massachusetts hvor han hadde kjøpt et sted i 1707 og hvor han satt i byens kommunestyre til han døde i 1719. Elverum svømmehall. Elverum svømmehall ble åpnet høsten 1978. Svømmehallen har et basseng på 12,5 meter x 25 meter og et lite barnebasseng. Hallen har åpent for folkebad men blir også leid av svømmeklubber og andre interesseorganisasjoner. Dybden i bassenget er fra 1,6 meter til 4 meter på det dypeste. Det finnes også stupåetårn på 1 meter, 3 meter og 5 meter. Hallen har flere aktiviteter og er tilrettelagt barn en dag i uken blant annet med Isfjell på søndager. I kjelleretasjen eksisterer et moderne trimrom. Elverum svømmehall har også vært arena for innspilling av filmen “Iver” med Erik Næsbak Brenden og Anders Baasmo Christiansen i år 2004, der temaet var en illsint badevakt på jobb. Ecuador under Panamerikanske leker 2011. Ecuador under Panamerikanske leker 2011. Ecuador deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på tiende plass med sju gull-, åtte sølv- og ni bronsemedaljer. Forstørrelsesapparat. En fotograf driver og forbereder forstørreren. Et typisk tidsur brukt for å justere lengden av eksponeringen av fotopapiret Skjematisk fremstilling av endring i bildestørrelse ved justering av forstørrer i høydeeretningen Et forstørrelsesapparat er en optisk anretning som brukes i mørkerommet for forstørrelse og kopiering av negativ eller positiv film på fotopapir. Apparatet består av lyskilde, negativholder, objektiv og vanligvis et grunnbrett som apparatet er montert på. Forstørrelsesgraden justeres ved å øke eller minske avstanden til grunnbrettet. En fokuseringsmekanisme finnes også alltid. Forstørrelsesapparater finnes i mange forskjellige størrelser etter hvilken filmstørrelse de er laget for å håndtere. Belysningsstystem. Det finnes to hovedtyper: kondensator- og diffusorforstørrere. En kondensatorforstørrer brukes mest til sort/hvitt-fotografi og benytter seg av kondensatorlinser for fordeling og fokusering av lyset. Diffusorforstørrere gir diffust ufokusert lys. Dette skjer vanligvis ved hjelp av en melkehvit plate med et tilhørende lysblandingssystem. Den sistnevnte typen er brukes både i farge- og sort/hvitt-fotografi. Bryting under Panamerikanske leker 2011. Bryting under Panamerikanske leker 2011. Bryting var er av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om atten titler i fri- og grekersk-romersk stil for både menn og damer. Cuba ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran USA med fem. Tennis under Panamerikanske leker 2011. Tennis under Panamerikanske leker 2011. Tennis er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om fem titler, single og double for både damer og menn og i mixeddoble. Jens O. Sunde. Jens Olav Sunde (født 1. mai 1950) er en musiker, manager og arrangør opprinnelig fra tettstedet Sunde i Snillfjord kommune. Han har vært en markant skikkelse innen trøndersk rockebransje siden tidlig på 80-tallet som blant annet arrangøren av Trøndersk mesterskap i pop og rock. Trøndersk mesterskap i pop og rock. Trøndersk mesterskap i pop og rock er en konkurranse for artister og musikkgrupper fra Trøndelag. Arrangementet ble startet av Rosenborg Ballklub i 1962 og har blitt arrangert hvert å siden, sist på Rockheim i Trondheim 9. september 2011. Sunde har arrangert mesterskapet siden 1984, og holdte 10. september 2011 en 50-års jubileumskonsert i Olavshallen for det som kanskje er verdens lengstlevende uavbrutte rockemønstring. Andre arrangementer. Sunde sto bak alle store pop/rockekonserter som ble avholdt i Trondheim i årene 1981 til 1985, og var tidligere arrangør av de fleste større konserter/dansefester med kjente norske band i Brønnøysund på 1970-tallet. Han var arrangør av Trondheimsfestivalen i Duedalen i 1983. Manageren. Det var i rollen som manager for trønderske artister på 80-tallet Jens O Sunde bemerket seg mest i nasjonal sammenheng ved at hans musikere Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Hans Rotmo alle nådde høydepunktene i sine karrierer i tiden med han. 1983-1984 – Åge Aleksandersen. Åge ga ut «levva livet» LPen i 1984, som inkluderer «lys og varme». Åges og Norges mest solgte rockeplate (2011). 1985-1987 – Terje Tysland. Terje ga ut «gutta på by'n» i 1987, hans mest solgte LP (2011). 1987-1988 – Hans Rotmo/Vømmøl. Hans var Ola uteligger. Platene ble hans mest solgte. Han arrangerte gjenforeningsturne med Vømmøl. Sunde arrangerte turneer med internasjonalt kjente band som Nazareth, Uriah Heep og Bonnie Tyler, men selv med graden fra handelshøyskolen endte turnè-virksomheten i en økonomisk fiasko som Sunde måtte slite med i år fremover. Brygga. Sunde drev Brygga AS, et utested lokalisert i Kjøpmannsgata 19 i Trondheim i perioden 1991-1992. På "Rockebrygga" fantes det pub, restaurant og konsertlokale hvor det ble holdt ca 200 konserter i de ett og et halvt årene det eksisterte. Freak Out Tours. Fra 1990-1995 arrangerte Sunde turer til rockekonserter i Skandinavia og Tyskland med navnet "freak out tours". Han organiserte tur til Roskildefestivalen alle årene. Høydepunktet var turen til Berlin for å oppleve Roger Waters med The Wall i 1990. Musikeren. Sunde spilte i band 1969-1979, først «Groovy» sammen med bestekompis Tor Evensen som senere ble bassist i Sambandet og i dag er manager for Åge. Senere ble Sunde med i «Torghatten Band» sammen med Gunnar Pedersen som etterhvert ble gitarist for Åge. Sunde er også en av de mange trommeslagerne som har vært innom det legendariske Naboens Rockeband. Det vanskelige valget. «"Det vanskelige valget"» er en roman av Margit Sandemo fra 1982. Originalens tittel er «Tre gåtor», men den har også vært utgitt under tittelen «Den gåtfulla dörren». Originalt var det en kortroman fra 1982, men Sandemo laget en lengre versjon av den for ukebladet Hjemmet, og det er den som foreligger som bok nå. Romanens hovedperson Caharina, ble allerede som barn bortlovet til Malcom Järnkrona. Da hun som 27-åring fikk et brev der han brøt forlovelsen, reiser Catharina til godet hans, forkledd som tjenestepike. Her kastes hun inn i et drama av kvinnehersketeknikk, mord og løgner. Og en gåtefull dør som skal skjule en hemmelighet. Det hviskes også om at gamle erverdige fru Agnetha Järnkrona skal gå igjen på godset. Da også Catharinas liv blir satt i fare, tilstår hun for Malcom hvem hun er, og et kjærlighetsforhold oppstår mellom de to, og boblen av ondskap sprekker på godset, slik at trådene nøstes sammen i god Sandemostil. Boken ble utgitt som bok nr 21 i «Sandemoserien». Spanias Grand Prix 2010. Spanias Grand Prix 2011 (offisielt navn: LII Gran Premio de España var et Formel 1-løp som ble arrangert 9. mai 2010 på Circuit de Catalunya i Montmeló, Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2010, og det første løpet i den europeiske delen av sesongen. Det ble vunnet av Red Bulls Mark Webber, som også startet fra pole position og ledet løpet fra start til mål. På de andre pallplasseringene kom Fernando Alonso i Ferrari og Sebastian Vettel i Red Bull. Eksterne lenker. Grand Prix Fredrik Balkåsen. Fredrik Balkåsen i Titisee-Neustadt, januar 2011 Fredrik Balkåsen (født 13. mai 1989) er en svensk skihopper som representerer Holmens IF. Han debuterte internasjonalt i 2005. I junior-VM deltok han i 2005, 2006, 2007 og 2009, med 24. plass i Štrbské Pleso i 2009 som beste individuelle plassering. Han har hovedsakelig konkurrert i kontinentalcupen, der 94. plass i 2009/10 er hans beste sammennlagtplassering. Han ble nummer 11 sammenlagt i FIS-cupen 2010/11. Balkåsen tok første gang poeng i verdenscupen da han ble nummer 30 i skiflygingsbakken i Harrachov 9. januar 2011. Det ene verdenscuppoenget ga ham 82. plass sammenlagt sesongen 2010/11. Balkåsen stilte i VM i Oslo i 2011, men ble diskvalifisert i storbakkekvalifiseringen og greide ikke å kvalifisere seg til rennet i normalbakken. Han ble svensk mester i mellombakke i 2007 og i stor bakke i 2011. Fredrik Balkåsen er sønn av Per Balkåsen, som var internasjonal skihopper og kombinertløper rundt 1980. Taito (selskap). Taito er en japansk TV-spillsutvikler. Selskapet ble startet 1953 av russeren Michael Kogan og sålte da vareautomater. 1992, lagde Taito en CD-ROM-basert spillkonsoll med namnet WOWOW, men systemet nådde ble ikke lansert. Selskapet eies siden 2005 av Square-Enix. Fliktangkvabbe. Fliktangkvabbe er en liten tangkvabbeart. Denne arten kan kjennes på den frynsete kjøttfliken mellom øynene, og på at ryggfinnen har et hakk mellom pigg- og bløtstråledelen. Den kan bli opptil 8,5 cm lang. Fliktangkvabbe er utbredt i Svartehavet, Middelhavet og i det nordøstre Atlanterhavet fra Kanariøyene, Madeira og Marokko til sørvestkysten av De britiske øyer. Arten er knyttet til fjæresonen og forekommer i tidevannsdammer og på grunt vann med fjellbunn. Sambódromo da Marquês de Sapucaí. Sambódromo da Marquês de Sapucaí Sambódromo da Marquês de Sapucaí er en sambadrom (en sambaarena) i sentrum av Rio de Janeiro. Her konkurrerer sambaskolene hvert år under karnevalet. Sambadromen er tegna av Oscar Niemeyer og ble bygd i 1984. Den består av en 700 meter lang gate med tribuner langs begge sidene. Den har en tilskuerkapasitet på rundt 90 000. I enden av arenaen ligger plassen Praça da Apotese, hvor danserne samles etter paraden. Denne plassen brukes også av og til til konserter. Sambadromen skal brukes under Sommer-OL 2016 som arena for bueskyting og maraton. Før OL vil tilskuerkapasiteten økes med ytterligere 18 000. Shengli oljekraftverk. Shengli oljekraftverk er et varmekraftverk i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW. Brenseltypene er olje. Operatør er selskapet SEPCO. Shidongkou gasskraftverk. Shidongkou gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Shandong i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW. Brenseltypene er LNG og naturgass. Operatør er selskapet Huaneng Group, som ellers opererer en rekke kullkraftverk i Shanghai og andre provinser. Fadlabi. Mohammed «Fadlabi» Fadlabi (født) er en norsk kunstner bosatt i Oslo, opprinnelig fra Sudan. Han arbeider hovedsakelig med malerier, og har hatt utstillinger blant annet i Oslo, Bonn, Khartoum, Stockholm og Roubaix. Han har bachelor fra Statens Kunstakademi, hvor han for tiden holder på med sin mastergrad. Fadlabi har også laget platecover til for rapperen Don Martin og Gatas Parlament sitt album Apocalypso. Han figurerer også som skuespiller i flere norske hip-hop musikkvideoer, blant annet Karpe Diems "Fjern Deg" og "Vestkantsvartinga" og Don Martins "Grorud Granitt". Bakgrunn. Mohammed Fadlabi er oppvokst i Khartoum hovedstaden Sudan. Han tok bachelor i statsvitenskap ved universitet i Elnaileen 1995-1999 og studerte samtidig kunst ved Sudans universitet 1995-1997. Fadlabis første utstilling var på Goethe Instituttet i Khartoum, 1998. Ved siden av sin kunst var Fadlabi politisk aktiv opposisjonell i Sudan. Han forlot Sudan, og ankom Norge i 2003 hvor han fikk politisk asyl. Han bor og arbeider i Oslo. Steinborer. Steinborer er en tangkvabbeart. Den har en grenet «antenne» over hvert øye, og kan bli opptil 30 cm, selv om den som regel er kortere enn 20 cm. Utbredelsen omfatter det nordøstlige Atlanterhavet fra Marokko til De britiske øyer, Middelhavet og Marmarahavet. Eldre litteratur angir at den finnes ved Madeira og Azorene, men det skyldes forveksling med en annen art, "Parablennius ruber". Selv om den er vanlig ved Skottland, er den aldri funnet i Norge. Steinborer finnes fra fjæra og ned til ca. 12 m dyp. Eldre fisker finnes på steingrunn, mens små fisker holder til i områder med tare. Arten er svært nysgjerrig og blir ofte sett av sportsdykkere. Tangkvabbe. Tangkvabbe er den eneste tangkvabbearten som forekommer i norske farvann. Den er den eneste europeiske tangkvabben uten grenete utvekster på hodet, og kan også kjennes på at den lange ryggfinnen har et lite hakk mellom pigg- og bløtstrålene. Huden mangler skjell, og fargen kan skifte raskt slik at fisken glir inn i omgivelsene. Lengden kan bli opptil 18 cm. Arten er utbredt i det nordøstre Atlanterhavet fra Marokko og Madeira til Færøyene og Norge. Det finnes også i det vestlige Middelhavet, men er ikke vanlig der. I Norge finnes den bare fra på vestlandskysten fra Rogaland til Sogn og Fjordane. Tangkvabbe er en typisk fisk for fjæresonen og er tatt ned til 30 m dyp. Den lever mellom tang på hard bunn. Øyeflekket tangkvabbe. Øyeflekket tangkvabbe er en tangkvabbe fra europeiske farvann. Den en karakteristisk høy ryggfinne med en øyelignende flekk. Denne flekken minner om tegninger på sommerfuglvinger, og har gitt arten navn på mange språk, for eksempel "havsfjäril" på svensk. Lengden kan bli opptil 20 cm. Utbredelsen omfatter Middelhavet, Svartehavet og det nordøstre Atlanterhavet fra Marokko til Den engelske kanal. Øyeflekket tangkvabbe forekommer på dypere vann, 10–100 m, enn de fleste andre tangkvabber. Den finnes helst på skjellbunn og på steder med kalkalger. Quang Tri (provins). Quang Tri (på vietnamesisk "Quảng Trị") er en provins i nordre Vietnam. Geografi. a>-båter langs Thach Han-elven i august 1967 Quang Tri er plassert i det nordlige, sentrale Vietnam, og grenser i nord til Quang Binh, Thừa Thiên-Huế i sør og Savannakhet i Laos i vest. Mot øst ligger provinsen mot Sørkinahavet, med en kystlinje på 75 km. Bortsett fra det flate kystlandskapet, er provinsen dominert av høydedrag, åser og Trường Sơn-fjellene. Fjellene har trange daler og bratte fjellsider som er dekket av tett eviggrønn løvskog, og de fleste fjelltoppene er mellom og meter over havet, men noen er opptil moh. Fra vannskillet i det sentrale høylandet innen provinsen, renner elvene enten østover mot Sørkinahavet, eller vestover mot Laos eller Kambodsja. De som renner østover, går gjennom bratte juv og trange daler direkte mot kysten, hvor de det siste stykket renner rolig på sandbunn ut mot havet. Elvene som renner vestover følger lengre ruter gjennom varierende terreng. Det smale kystlandskapet mellom fjellene og havet består av steinete områder og belter av sanddyner, og der hvor det er muligheter til landbruk, er det hovedsakelig rismarker. Værmessig varierer det mellom store temperaturforskjeller og nedbør, med varme og tørre sørvestlige vinder i perioden mai til september, og kjøligere og våtere vær under regntiden, mellom november til midten av mars. Gjennomsnittstemperaturen er 24 °C, kan bli så lav som ned til 7 °C i regntiden. Historie. Området var opprinnelig befolket med Chamfolket som snakket et malayopolynesiske språk. Området ble erobret sammen med det meste av dagens sentrale Vietnam av det kinesiske Qin-dynastiet, men ble etter Chamfolkets opprør mot den kinesiske herskeren ble dette en del av kongedømmet Champa. Utover på 1300- og 1400-tallet ble området invadert av vietnamesiske klaner og etter hvert befolket av vietnamesere. Hele regionen ble inntatt av Frankrike i 1874, og ble fra 1887 en del av Fransk Indokina som en del av protektoratet Annam. Da Vietnam ble delt etter Genève-konferansen i 1954, ble Quang Tri den nordligste provinsen i Sør-Vietnam og grensende opp til Den demilitarisert sonen. Dette gjorde at provinsen ble en sentral krigsskueplass under Vietnamkrigen, særlig under Tết-offensiven og slaget ved Khe Sanh (som ligger i provinsen) i 1968, og under Påskeoffensiven i 1972 hvor hele provinsen ble inntatt av Nord-Vietnam for en periode, som behold deler av den resten av krigen. Maogang. Maogang (kinesisk: 茂港区; pinyin: "Màogǎng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Maoming i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Maogang har et areal på 372 km² og teller ca. 470.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Maogang Maonan (Maoming). Maonan (kinesisk: 茂南区; pinyin: "Màonán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Maoming i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Maonan er et areal på 507 km² og teller ca. 740.000 innbyggere (2003). Det er sentrum for Maoming. Maonan Jiangcheng. Jiangcheng (kinesisk: 江城区; pinyin: "Jiāngchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yangjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Jiangcheng har et areal på 453 km² og teller ca. 630.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Jiangcheng Fotogram. Et fotogram er et fotografisk bilde som er laget ved lysets direkte innvirkning på et lysfølsomt medium, uten bruk av linser eller andre fokuseringsmåter. Man Ray var en av de fremste utøverne av denne kunstformen. Spektrale bevis. Spektrale bevis er en form for bevisførsel basert på drømmer og visjoner. Det ble tillatt i domstolen i løpet av hekseprosessene i Salem i tiden 1692–1693 av det utpekte justitiarius William Stoughton. Bokheftet "A Tryal of Witches" ble tatt fra en nær samtidig rapport av hekseprosessene i Bury St. Edmunds i England i 1662, og denne ble benyttet som en modell for, og ble referert til, i domstolen da forhørsdommerne lette etter at slike bevis kunne bli benyttet i en rettssal. Spektrale bevis var vitnemål hvor den anklagede heksens ånd (engelsk: "spectre" = gjenferd) opptrådte for vitnet i en drøm eller en visjon (som for eksempel en svart katt eller ulv). Drømmen eller visjonen ble tillatt som bevis. Således kunne vitnene (som ofte var de som anklaget eller beskyldte) bevitne at «Goody Proctor bet, kløp og nesten kvalte meg», og det ble tatt som bevis for at det anklagede faktisk var ansvarlig for biting, klyping og kveling til tross for at de var et annet sted på samme tid. Thomas Brattle, en handelsmann i Salem, merket forbauset hvor lett vitnene unngikk nøye granskning «når de som ble rammet hadde til hensikt og siktet til kun framtoningen og formen av slikt noe, sier G. Proctor, likevel sverger de bestemt at G. Proctor faktisk plagde dem; og de ble tillatt å gjøre så; som om det var ingen virkelig forskjell mellom G. Proctor og framtoningen av G. Proctor». Prost Cotton Mather argumenterte at det var formålstjenlig å tillate spektrale bevis i en juridisk rettergang, men advarte mot at domfellelse ikke burde bli basert på spektrale bevis alene da det var mulig for Djevelen å ta formen eller framtoningen til en uskyldig person. Robert Calef, en handelsmann, utga kampskriftet "More Wonders of the Invisible World" i 1700 hvor han kritiserte Mather for denne posisjonen. Calef fikk ikke tillatelse til å utgi sine innvendinger sin bok i Boston, og måtte derfor få den trykket i England. Increase Mather, far til Cotton Mather, demonstrerte mot boken ved å la den offentlige brente boken ved Harvard. Prost Increase Mather ble en motstander av spektrale bevis, men først "etter" at de anklagede i Salem var blitt hengt. Hans begrunnelse var ikke på det grunnlag at det faktisk var falske vitnemål, men for at det "kunne" være et bedrageri av demoner. Han utga "Cases of Conscience Concerning Evil Spirits Personating Men, Witchcrafts, infallible Proofs of Guilt in such as are accused with that Crime", hvor han argumenterte at «Det var bedre at ti mistenkte hekser burde slippe unna enn at en uskyldig person burde bli dødsdømt.» Vilhelm Solheim. Vilhelm Solheim (født 1871, død i mars 1892 på Hovedøya) var en norsk student som begikk selvmord på Hovedøya i 1892. Solheim hadde tilknytninger til Kristiania-bohemen, og saken vakte derfor stor oppsikt i pressen. Det ble rettet anklager mot forfatterne Arne Dybfest og Tryggve Andersen for delaktighet i selvmordet. Dybfest begikk selv selvmord bare noen måneder senere. Solheim studerte i Kristiania på begynnelsen av 1890-tallet. Han var litterært interessert, drømte om å bli forfatter, og hadde venner blant bohèmen, særlig Arne Dybfest. Han hadde fått noen småting på trykk i avisene. Peter Egge, som bare møtte ham én gang, omtaler ham som «en eksaltert, en noe oppskrudd person», mens Margrete Kjær omtaler ham som «nervøs og ulykkelig». 16. mars 1892 fulgte Arne Dybfest vennen Solheim ned til bryggene i Kristiania, hvor en flyttmann rodde ham over til Hovedøya. Kort etter ble det hørt skudd fra øya. Det viste seg at Solheim hadde skutt seg og var død, 21 år gammel. Selvmordet fikk et etterspill i avisene. Dagen etter, 17. mars, sto et dikt av Solheim i "Dagbladet", og dagen etter kom Dybfests nekrolog over vennen på trykk. Samtidig antydet avisene at Dybfest hadde oppfordret Solheim til å begå selvmord. Politiet tok ut tiltale mot ham for å ha unngått å forhindre selvmordet, noe Dybfest nektet for. Avisene var overbevist om at Dybfest var skyldig, og angrep ved samme anledning Kristiania-bohemen, som både Solheim og Dybfest var tilknyttet, og de «dekadente» dikterne. Samme sommer hoppet Dybfest over bord fra en båt utenfor Brattholmen fyr og omkom. Saken fikk også et etterspill for den da 25 år gamle filologistudenten Tryggve Andersen, den senere forfatteren av "I cancelliraadens dage", som også var en bekjent av Solheim. Solheim hadde hatt en venninne, den 18 år gamle Clara Levy, en av Norges første kvinnelige studenter, og datter av skuespilleren Ludovica Levy. Et fotografi av henne ble funnet på den avdøde, og Solheim hadde gitt Andersen i oppdrag å overbringe henne beskjeden om selvmordet. Andersen hadde tidligere frarådet Solheim å bli forfatter. Etter selvmordet tok han Clara Levy med på Gravesens Café. Han ble senere beskyldt for å ha forført henne, og for å ha vært delaktig i Solheims selvmord ved å knuse forfatterdrømmen hans. Universitetskollegiet fattet interesse for saken, slik at Andersen måtte skrive et forsvarbrev for å renvaske seg. Andersens forsvarskrift ble gjenfunnet i 1999. På grunnlag av dette mener kritikeren Espen Søbye at Dybfest og Andersen må frikjennes for ansvaret for Solheims død. Den egentlige årsaken skal ha vært Solheims gjeld hos hybelvertinnen fru Sørensen, som skal ha forsøkt å utnytte ham ved hjelp av gjelden. Johan Munters. Johan Munters (født 23. august 1978 i Jakarta, Indonesia) er en svensk tidligere skihopper som representerte Holmens IF og Trønderhopp. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1995-2001. Hans beste sesong var 2000/01, da han to ganger ble blant de 30 beste i verdenscuprenn og ble nummer 62 sammenlagt i verdenscupen og nummer 59 i den tysk-østerrikske hoppuka. Beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 18. plass i Kuopio 24. november 2000. I VM i Lahtis i 2001 ble han nummer 49 i normalbakken og 50 i storbakken, begge av 50 deltakere, og var på det svenske laget som ble nest sist av 11 lag i begge lagkonkurransene. Han ble svensk mester i liten bakke i 2002. Utvika Camping. Brygga ved Utvika CampingUtvika Camping er en campingplass ved Tyrifjorden i Hole kommune. Utvika Camping ble anlagt i 1990, og ligger langs Fv155 (gamle E16) sørvendt til ved Tyrifjordens østside, kun 35 minutter med bil fra Oslo. Campingplassen har 70 langtidsplasser, 30 korttidsplasser, 14 hytter og 2 campingvogner til utleie. I tillegg finnes et servicebygg med resepsjon, kiosk og kafe, samt et moderne sanitæranlegg med dusjer, vaskerom og kjøkken i underetasjen. Campingen har også to motorbåter og tre kanoer til utleie. Terroraksjonen i 2011. Etter eksplosjonen i Oslo Sentrum 22. juli 2011 gjennomførte en person utkledd som politi en skytemassakre på Utøya. Brygga ved Utvika Camping ligger ca. 515 meter nordøst for Utøya, og er Utøyas nærmeste fastlandspunkt. Mange av ungdommene rømte fra øya ved å svømme mot fastlandet. Flere holdt på å drukne i det kalde vannet før de ble reddet opp i småbåter som kom til unnsetning. Mange ble satt i land ved Utvika Camping, og flere av campingturistene hjalp til i redningsarbeidet. Da skytingen startet var det 564 personer på Utøya. I alt 69 personer mistet livet i massakren. Odiøs gjeld. "Odiøs gjeld" (eng. "odious debt") er et begrep i folkeretten som betegner statslån som på grunn av dets bakgrunn ikke burde være lovlig eller forpliktende for etterfølgende regjeringer. Begrepet kan brukes i situasjoner hvor gjelden er opptatt av et regime som brukte lånene til formål som tydeligvis ikke var til befolkningens beste, slik som angrepskrig. I slike tilfeller kan det argumenteres med "odiøs gæld" – at gjelden tilhører regimet som opptok den og ikke den legitime staten som helhet. I den forbindelse kan det sammenlignes med kontrakter som er underskrevet under tvang. Begrepet ble først formaliseret i en avhandling fra 1927 av Alexander Nahum Sack, en russisk emigrant og juridisk teoretiker. Han baserte sine observasjoner på forskjellige tilfeller fra det 19. århundre, blant annet Mexicos avvisning av å anerkjenne den gjeld der var tatt opp under det foregående regime ledet av Maximilian av Mexico, og på den amerikanske og cubanske avvisning av at Cuba skulle være forpliktet av gjeld som var opparbeidet av Spanias kolonistyre. Teen Wolf. "Teen Wolf" er en fantasikomediefilm fra 1985 laget i USA utgitt av Atlantic Releasing Corporation med Michael J. Fox som Scott Howard, en high school elev som oppdager at hans familie har en uvanlig stamtavle når han blir transformert til en varulf. Filmen er regissert av Rod Daniel basert på et manus skrevet av Joseph Loeb III og Matthew Weisman. Jon Vidar Bergan. Jon Vidar Bergan (født 4. februar 1963 i Hokksund) er en norsk oversetter og sakprosaforfatter. Han er fagansvarlig for «Pop og rock» i "Store norske leksikon". Han var deltaker på det norske popquizlaget i den nordiske tv-serien "Pickup" fra 1997, arrangerte popquiz i Drammen i perioden 2004–09 og i Hokksund i perioden 2007–11. Han har vært plateanmelder i "Drammens Tidende", "Natt&Dag", "Fan Fanzine" og Musikknyheter.no. I 2006 utgav han "Store rock- og popleksikon" på Kunnskapsforlaget. Rickard Fröier. Rickard Fröier (født 31. august 1980) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1996-2002. Han greide aldri å ta poeng i verdenscupen; hans beste plassering var 45. plass i Trondheim 13. mars 1998. Fröier deltok i VM i 1997, 1999 og 2001, med 39. plass (av 50 deltakere) i normalbakken i Lahtis i 2001 som beste individuelle plassering. Han ble svensk mester i stor bakke i 1996 og 1998. Michelles. Michelles (tidligere The Shadles) var et poprockband fra Molde som var aktive fra tidlig på 1960-tallet til 1970. Historie. The Shadles oppsto tidlig på 60-tallet i godtemplarungdomslaget (nå Juvente) Varden, Moldes største ungdomsklubb med over tusen medlemmer. De opptrådte jevnlig på klubbens faste arrangement Lørdagskroken. De deltok også i forskjellige konkurranser, som i en pop-konkurranse på Sunndalsøra Samfunnshus i august 1966 med Vidar Lønn-Arnesen fra "Ti i skuddet" som konferansier. Bandet skiftet navn til Michelles i 1967 da de bestemte seg for å satse på en profesjonell musikkarriere. Oslo-restauranten Ribo (hvor Dizzie Showteater holder til) ble et av bandets faste spillesteder. Dizzie Tunes kom en kveld for å lytte på bandet, og dagen etter ble de tilbudt platekontrakt av Yngvar Numme. Den ble underskrevet 5. februar 1968. Tre singler ble utgitt på Jørg Fr. Ellertsens plateselskap Troll. Tre låter fant veien til Norsktoppen, med en andreplass for «Hvor er du?» som bestenotering. Bjørn Solstad forlot Michelles i 1968 for å bli med i Bent Sølves. 1. mai året etter omkom han sammen med moldemusikerne Geir Schumann og Svein Jens Thorsø i en flyulykke, den såkalte Bent Sølves-ulykken. Terje Sørensen tok over som bassist etter Solstad og gruppen var aktive som kvartett fram til 1970. Bandet framførte norske og engelske tekster. Debutplata fra 1968 var en singel med Roy Orbisons «You've Got Love» gjort kjent av Johnny Wilson, og «I don't want to Spoil the Party» av John Lennon og Paul McCartney, fra Beatles-albumet «Beatles '65». I 1968 utga de en singel med låtene «Kom tilbake», en oversettelse av Gary Geld og Peter Udells «Ginny Come Lately», og «Hvor er du?», en oversettelse av Doc Pomus og Mort Shumans «Save the Last Dance for Me». Begge ble omskrevet til norsk av Karl Ove. Tromsø cykleklubb. Tromsø Cykleklubb er en sykkelklubb som ble etablert 23. mars 1973. Har hatt en fin vekst hele tiden, unntatt på 1990-tallet, da klubben lå «død». Klubben har pr. 2011 ca. 300 medlemmer. Klubben markerte seg flere ganger på 70- og 80-tallet med flere norgesmestre, og deltagere på landslaget, for både kvinner og menn. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 2011. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 2011. Synkronsvømming var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert i duett og lag for damer, Canada ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Increase Mather. Increase Mather (21. juni 1639 – 23. august 1723) var en betydelig figur i den tidlige historie til Massachusetts Bay-kolonien og provinsen Massachusetts Bay. Han var en puritansk prest som var involvert i styringen av kolonien, administrasjonen av Harvard College som siden ble Harvard University, og mest notorisk, også hekseprosessene i Salem. Han var sønn av Richard Mather, en innflytelsesrik puritansk prest og var far til Cotton Mather, også en innflytelsesrik puritansk prest. Den uttalte grunnen for hans fornavn var «aldri-bli-glemt øker (engelsk: "increase") av hver eneste sort hvormed Gud begunstiget landet på den tid av hans fødsel.» Increase er ellers en bokstavelig oversettelse av det hebraiske navnet Yosëf, engelsk Joseph, norsk Josef. Tidlige år. Familien Mather kom til Amerika i 1635 som følge av deres deltagelse i den store utvandringen fra England grunnet ikkekonformasjonen med den engelske kirke (dissentere som ikke ville underkaste seg den engelske kirkes ritualer). og hvor Richard Mather, familiens overhode tok posisjonen som prest i Dorchester, en liten by utenfor Boston. Den 21. juni 1639 ble Increase Mather født som den siste av sønnene til Richard Mather og Kathrine Holt Mather. Hans fem eldre brødre var Samuel, Nathaniel, Eleazar, Joseph, og Timothy. Tre av hans brødre (Samuel, Nathaniel og Eleazar) ble også prester. Utdannelse. I 1651 kom Mather inn på Harvard hvor han delte rom med og studerte under John Norton. Da han tok eksamen i 1656 med en Bachelor of Arts, begynte han trene for å bli prest og fa sin første preken på sin 18. fødselsdag. Han forlot deretter Massachusetts og seilte til Irland hvor han studerte ved Trinity College i Dublin for en postgraduate master. Han tok eksamen i 1659. og tilbrakte de neste tre årene som kapellan til en garnison på Kanaløyene. I løpet av sin tid ved Trinity College fikk han lisens som samveldeprest av Oliver Cromwell for både kirkene St. Tida's Church ved Ballyscullion og St. Swithan's Church i Magherafelt i nordlige Irland. Ved Cromwells død i 1659 mistet han disse posisjonene. Havard kom senere til å belønne ham med den første æresgrad i Den nye verden da han ble en doktor av hellig teologi i 1692. Etablering i Massachusetts. Dette huset som ble bygget i 1677 av Increase Mather i nærheten av nordhjørnet av Hanover og North Bennet Streets i Boston, overlevde fram til 1900-tallet. I 1661 da monarkiet ble gjeninnført i England og den engelske kirke fikk fornyet innflytelse da Cromwells puritanske styre var over, reiste Increase Mather tilbake til Massachusetts. Her giftet han seg med Maria Cotton, Hun var hans stesøster ved at hans fars gifte med Sarah Hankredge, enken etter John Cotton, og mor til Maria. I februar 1663 født hun sønnen Cotton Mather. I 1676 utga han avhandlingen "A Brief History of the War with the Indians in New-England", en samtidig redegjørelse av kong Philips krig i 1675–1676. Han ble ordinert som prest for North Church (Second Church) i Boston den 27. mai 1664. Menigheten omfattet mange av de øverste klassene og byens politikere, og han holdt denne posisjonen fram til sin død. Ved denne posisjonen ble han raskt en av de mest innflytelsesrike personene i kolonien, både religiøst som politisk. Harvard. Den 22. juni 1685 ble han fungerende president av Harvard College (som siden ble til Harvard University) og avanserte stødig: i løpet av et år, den 23. juli 1685 ble utpekt til rektor. Den 27 juni 1692 ble han president av Harvard, en posisjon han holdt fram til 6. september 1701. Han var sjelden tilstede på campus eller i byen, særlig i løpet av sin tid som rektor da han var borte fra kolonien i hele sin periode, unntatt for to år. Til tross for sitt fravær gjorde han endringer ved å innføre undervisning i gresk og hebraisk, erstattet klassiske romersk forfattere med bibelske og kristne forfattere i etikk, lovbestemte at studentene deltok i disse klassene jevnlig, levde og spiste på campus og at seniorer ikke plagde andre studenter. Involvert i politikken. Mens politikk og puritansk religion var tett sammenknyttet i løpet av Increase Mathers levetid, var hans første direkte innblanding i politikken et resultat av kong Jakob II av Englands manipulering av den politiske styringen av New England. I 1686 opphevet kongen Massachusetts' charter i prosessen å opprette herredømmet New England, «dominion», som en administrativ enhet. Herredømmet ble ledet av Edmund Andros, som ikke bare mislikte puritanismen og var hovmodig, men styrte som bortimot en neveldig diktator. Bymøter ble forbudt, forlate herredømmet kunne ikke skje uten tillatelse, og retten til ekteskap ble fjernet fra de geistlige, og Old South Church ble midlertidig gitt til anglikansk kirketjeneste. "Declaration of Indulgence" av 1687 var navnet på Karl II av Englands egenmektig utformede toleransedikt som opphevet de kirkelige straffelovene mot religiøse dissentere, særlig mot katolikkene, noe puritanerne satte seg imot. Da Mather med suksess greide å vekke en opposisjon som tilbakekalte charteret, ble han nesten tiltalt for forræderi. Han reiste da til London for å klage til kongen. Mens han var opptatt av klagemålet utga han to tekster for å bygge opp populær støtte for sin posisjon: "A Narrative of the Miseries of New-England, By Reason of an Arbitrary Government Erected there Under Sir Edmund Andros" (1688) og "A Brief Relation for the Confirmation of Charter Privileges" (1691). Han forsøkte også å få gjeninnført det gamle charter og skaffe seg et kongelig charter for Harvard, men han oppga denne kursen og endret sin ansøkning til et nytt charter som ikke manglet noen av de rettighetene som tidligere var blitt gitt. I England skjedde Den ærerike revolusjon i 1688 hvor den katolske kong Jakob II av England ble avsatt og det protestiske paret Vilhelm III og Maria II ble innsatt. Det førte til at Andros ble avsatt og et nytt charter ble gitt kolonien. Charteret av 1692 var en betydelig endring fra dets forgjenger. Det ga hjemmestyre, etablerte valgbar lovgivningsmakt, ga stemmerett til alle jordeiere (tidligere var det kun de som tilhørte en menighet som kunne stemme), og slo sammen Massachusetts Bay-kolonien med kolonien Plymouth. Etter Andros avsettelse og arrestasjon, ble William Phips utpekt til kongelig guvernør og Mather kom tilbake til Massachusetts med ankomst den 14. mai 1692. Etter hans tilbakekomst, kom kravet fra administrasjonen av Harvard at han flyttet nærmere institusjonen. Da han ikke ville forlate sin kirke Second Church nektet han gjøre det og gikk til sist av som president. Involvering i hekseprosessene i Salem. Tittelsiden av førsteutgaven av "Cases of Conscience Concerning Evil Spirits", Som et innflytelsesrikt medlem av samfunnet lot Increase Mather seg involvere i det beryktede heksehysteriet i landsbyen Salem i Massachusetts med omegn. Etter hvert som domstolen begynte å høre sakene med mistenkt hekseri, utga Mather "The Return of Several Ministers Consulted" hvor han argumenterte for moderasjon i bruken av «spektrale bevis». Hans begrunnelse var ikke på det grunnlag at det faktisk var falske vitnemål, men for at det kunne være et bedrageri av demoner. Djevelen kunne like gjerne ta formen til uskyld person som skyldig. I juni og juli 1692, etter hvert som rettssakene og henrettelsene økte, ga Mather flere prekener som er blitt tolket som en anmodning om å kjøle ned den opphetede atmosfæren. I september utga han "Cases of Conscience Concerning Evil Spirits Personating Men, Witchcrafts, infallible Proofs of Guilt in such as are accused with that Crime" hvor han forsvarte dommerne (hvor mange av dem var personlig venner av ham) og rettssakene, men avviste bruken av spektrale bevis. Han hevdet at «Det var bedre at ti mistenkte hekser burde slippe unna enn at en uskyldig person burde bli dødsdømt.» En noe endret utgave av dette sitatet ble senere kjent som Blackstones formulering, «Bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyld lider», formulert av den britiske juristen William Blackstone på 1760-tallet, men opprinnelsen til frasen, om antatt uskyld inntil det motsatte er bevis, er eldre enn som så og kan også spores i Det gamle testamente. I tiden etter hekseprosessene ble Mathers omdømme ikke forbedret av hans engasjement og tilknytning til rettssakene, heller ikke av at han senere nektet å fordømme hendelsene. Hans vegring mot å ta avstand fra justismordene var sannsynlig knyttet til hans langvarige vennskap med de involverte dommerne. Han ble også sterkt angrepet, også ærekrenket, av Robert Calef i dennes hardt kritiske kampskrift "Wonders of the Invisible World". Increase Mather demonstrerte mot boken ved å la den offentlige brenne ved Harvard. Increase Mather var en av de få prester som knyttet seksuell aktivitet med hekseri, men avviste prøver for anklagede hekser som å sitere Fader vår perfekt, svømme eller gråte, noe overtroen mente hekser ikke var i stand til. I 1684 hadde han utgitt "An Essay for the Recording of Illustrious Providence", et lengre forsvar for eksistensen av spøkelser, hekser, diabolsk besettelse og «andre bemerkelsesverdige [av Guds] straffer av kjente syndere.» Hans oppfatning var på linje med det generelle puritanske synet på hekser og hekseri, og at indianerkrigene og uvanlige stormer var Guds straffedom på synderne i befolkningen i New England. Senere liv og død. Cotton Mather og Increase Mathers grav på Copp's Hill gravlund Etter at hans hustru Maria døde i august 1714 forble han ugift. Den 27. september 1722 besvimte han og ble deretter sengeliggende. I august 1723 led han av svikt i urinblæren, og døde tre uker senere den 23. august 1723 i Boston og ble gravlagt på gravlunden Copp's Hill. Etter 1703, etter at han gikk av som president ved Harvard forlot han det politiske liv helt og holdent. Isteden henga han seg til å studere Bibelen. Han snakket mindre og mindre til større forsamlinger, men fokuserte på mindre deler av menigheten. Han fordømte hedenske greske og romerske filosofer som andre prester tidvis henviste til og forble en puritansk tradisjonalist til den siste slutt. Før han døde reiste han til en mineralkilde i et forsøk på å komme seg fra sin sykdom ved å drikke fra det berømte legende vannet fra vannkilden Spring Pond. Religiøse forestillinger. Gjennom hele sitt liv var Mather en standhaftig puritaner, og motsatte seg alt som åpent var motstridende til, gjensidig utelukkende, eller mulig «distraherende» fra sin religiøse overbevisning. Han støttet undertrykkelsen av rusdrikk, unødvendig arbeid på søndager og skrytende, luksuriøse klær. Han var innledningsvis imot «halvveispakten», en form for delvis medlemskap i kirken som ble opprettet i New England i 1662 grunnet frykt for at folk ble mindre religiøse enn førstegenerasjons pilegrimer, men senere støttet han det. Han trodde fast på Guds direkte involvering i hverdagslivet gjennom været, politiske situasjoner, angrep fra indianere, brann, oversvømmelser og lignede. Alt dette var symptomer på Guds misnøye eller straff for syndere. Som følge av «halvveispakten» forsøkte presten Solomon Stoddard og andre å liberalisere puritanismen ved å døpe barn hvis foreldre ikke selv var medlem av menigheten, og tillate alle, unntatt de åpent umoralske, til kirketjeneste. For å få stoppe denne utglidningen av den tradisjonelle puritanske strengheten fikk han sammenkalt et kirkemøte for å forby tilsvarende grep. En erklæring ble fremmet, men den ble aldri bindende. At han ikke klarte å få strammet inn utglidningene, var en bitter skuffelse for Mather. Han anstrengte seg hele tiden for å få folk til opprettholde hans egen oppfatning av hva som var moral, benyttet seg hyppig av jeremiader (bitre klager på samfunnets forhold og moral, og med profeti om samfunnets kommende sammenbrudd) for å vekke de likegyldige og forsøkte særlig å få myndighetene til fremme offentlig moral. I løpet av hans tid ved Harvard slo han jevnlig ned på ethvert forsøk på å lette på puritansk strenghet som eksempelvis toleranse som hadde blomstret i hans fravær i utlandet. Han advarte hyppig sitt publikum om farene knyttet til Satan og oppfordret om å endre alt syndig liv. Connor Wickham. Conner Wickham (født 31. mars 1993 i Hereford, England) er en engelsk fotballspiller, som for tiden spiller i Sunderland. Wickham kom fra Ipswich Town i 2011. Christoffer Trædal. Christoffer David Trædal (født 17. januar 1992) er en norsk gitarist som spiller i det norske cellopunk bandet Honningbarna. Han kommer fra Kristiansand i Vest-Agder. Trædal gikk ut fra musikklinja Vågsbygd videregående skole i 2011 og studerer nå ved Universitetet i Agder. Jeremiade. Jeremiade (fra tysk, etter profeten Jeremia) er «klagesang», «jamring» En jeremiade er litterært verk, vanligvis i prosa, men tidvis i poesi, hvor forfatteren bittert klager over tilstandene i samfunnet og dens manglende moral med vedvarende hånsord, og inneholder alltid en profeti om samfunnets umiddelbare eller truende sammenbrudd. Ordet er et eponym, navngitt etter den bibelske profet Jeremia, og kommer fra det bibelske verk som er tilskrevet ham "Jeremias bok" og "Klagesangene". Førstnevnte bok kommer med profetien om at kongedømmet Judea vil gå under, og forsikrer at dette vil skje ettersom landets herskere har brutt pakten med Herren. Generelt benyttes begrepet jeremiade på moralistiske tekster som fordømmer et samfunn for sin ondskap og ugudelighet, og spår dets sammenbrudd og elendighet. Jeremiade var et hyppig brukt litterært grep av 1600-tallets amerikanske puritanere, særlig i prekener som «Sinners in the Hands of an Angry God» («Syndere i hendene på en rasende Gud») av Jonathan Edwards. Increase Mather, en annen framtredende puritansk prest, var overbevist om at indianerkrigene, uvanlige stormer, branner, politiske situasjoner og lignende var Guds tilstedeværelse i dagliglivet og hans straff for synder i New England. Han advarte hyppig sitt publikum om farene knyttet til Satan i sine jeremiader. Forfattere fra Gildas til Robert Bork har hatt denne betegnelsen knyttet til sine verker. I samtidig bruk er det hyppig nedsettende, og anvendt for å antyde at teksten tone er overdrevent pessimistisk og anstrengt. Skysskortet. Skysskortet er navnet på det elektroniske billettsystemet som benyttes i kollektivtrafikken i Hordaland, gjennom Skyss. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit. Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket (se liste under). I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene, og billettautomater for selvbetjening sto klare på bybaneholdeplassene da den åpnet 22. juni. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet faset ut. Billetteringssystemet har som IT-systemer flest vært under kontinuerlig feilretting og utvikling, og prosjektet har blitt kraftig forsinket underveis. Per desember 2010 er systemet fortsatt ikke ferdigutviklet og har feil og mangler, men oppstarten av Bybanen gjorde at man ikke kunne utsette innføringen i Bergen enda lenger. Innføringsproblemene har i hovedsak vært av teknisk art, blant annet med problemer med stabiliteten på kortlesere. Det har også vært kritikk mot brukervennligheten i systemet, både fra kunder og bussjåfører. Passasjertallene for bergensområdet tyder imidlertid ikke på at det har vært nevneverdige tap knyttet til innføringen av nytt billettsystem. Skysskortet finnes både som personlig og anonymt kort. I tillegg til Skysskortet omfatter det nye billettsystemet også Skyss minikort. Minikortet er et elektronisk engangskort som man får om man kjøper EnkeltSkyss (enkeltbillett) på en billettautomat. Bueskyting under Panamerikanske leker 2011. Bueskyting under Panamerikanske leker 2011. Bueskyting var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om fire titler, single og lag for både damer og menn. Volleyball under Panamerikanske leker 2011. Volleyball under Panamerikanske leker 2011. Volleyball var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det var en turnering for menn og en for damer, Brasil vant begge. Slaget ved Kapp Spada. Slaget ved Kapp Spada var et sjøslag som fant sted i Middelhavet under andre verdenskrig. Det fant sted 19. juli 1940 utenfor Kapp Spada, den nordvestlige spissen av Kreta. Slaget endte med at den italienske krysseren «Bartolomeo Colleoni» ble skutt i senk av en alliert skvadron. Bakgrunn. Slaget begynte da en alliert skvadron som patruljerte Egeerhavet støtte på to italienske kryssere som var på vei fra Tripoli til Leros, på den tid en italiensk koloni i Dodekanesene. Den allierte skvadronen ble kommandert av den australske kapteinen John Collins om bord på den lette krysseren HMAS «Sydney», og bestod av de britiske H-klasse-jagerne HMS «Havock», «Hyperion», «Hasty», «Hero» og den lignende I-klasse-jageren «Ilex». Italias 2. krysserdivisjon ble kommandert av kontreadmiral Ferdinando Casardi og bestod av de lette krysserne «Giovanni dalle Bande Nere» og «Bartolomeo Colleoni», begge med høy maksfart. Slaget. Da italienerne oppdaget de allierte jagerne rundt 07:30, var «Sydney» og «Havock» på jakt etter ubåter 64 km lenger nord. De andre jagerne fulgte etter de italienske krysserne nordover slik at «Sydney» kunne få tid til å komme til unnsetning. «Sydney» fikk kontakt med de italienske skipene kl. 08:26, og åpnet ild kl. 08:29. De italienske krysserne svingte unna i sørvestlig retning. Under slaget som fulte ble «Bartolomeo Colleoni» hardt skadet av «Sydney», og skipet stoppet helt opp etter at en granat traff dampkjelene kl. 09:23. Skipet fortsatte å kjempe, men var ikke i stand til å manøvrere eller bruke hovedkanonen; til tross for ilden fra skipets 100 mm (3,9") kanoner, ble «Bartolomeo Colleoni» senket av tre torpedoer fra Ilex og Hyperion kl. 09:59. «Sydney» fortsatte å skyte på «Bande Nere». «Sydney» ble truffet i skorsteinen av en enkelt italiensk granat, men klarte å treffe Bande Nere minst to ganger. Disse granatene drepte åtte italienere i baugen og hangaren. Senere trakk «Sydney» seg fra ytterligere kamper fordi skipet hadde lite ammunisjon igjen og «Giovanni delle Bande Nere» returnerte til Benghazi, under overvåkning av slagskipet HMS «Warspite» og en rekke jagere. 555 overlevende fra «Bartolomeo Colleoni» ble reddet, mens 121 døde. I etterkant ble de britiske jagerne bombet av italienske fly. Dette angrepet resulterte i skade på HMS «Havock», hvis andre dampkjele ble oversvømmet. Et pontongfly fra Warspite som lette etter «Bande Nere» falt i sjøen og gikk tapt nær Tobruk. Mannskapet ble tatt til fange av italienere. Den allierte konvoien AN.2 ble beordret til å snu og seile tilbake til Port Said og forbli der inntil det ble kjent at «Bande Nere» hadde ankommet Benghazi. Til tross for sin fordel med tanke på maksfart, mislyktes de italienske krysserne i å seile fra HMAS «Sydney» fordi den mest åpenbare fluktruten i sør måtte endres til sør-sørvestlig retning for å unngå å bli fanget mellom fienden og kysten av Kreta. Dette ga den australske krysseren en mulighet til å redusere avstanden til fienden, noe den valgte å gjøre. Den lette pansringen på «Colleoni» og «Bande Nere» var ikke i stand til å holde ut mot granatene fra «Sydney». Mangelen på luftrekognosering var en annen faktor som bidro til den vellykkede allierte operasjonen. Terje Sørvik. Terje Sørvik (født 4. juni 1967 i Rørvik) er en norsk politiker (Ap). Han har vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 2007, 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2009, nestleder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 2010–2012 samt fylkesråd for regional utvikling og kultur siden 2011. Sørvik har jobbet 24 år i skipsbyggingsindustrien, blant annet som personalleder i Moen Slip. Ares Vallis. Ares Vallis er en dal på Mars, oppkalt etter det greske navnet for Mars; Ares, krigsguden. Den har tilsynelatende blitt skåret ut i terrenget av væsker, muligens vann. Dalen 'flyter' nordvestover og ut i det kupperte Margaritifer Terra hvor Iani Chaos-fordypningen (180 km lang og 200 km bred) er koblet til begynnelsen av Ares Vallis av en 100 km bred overgangssone rundt 342,5° Ø (17,5 W) og 3° N. Den fortsetter deretter gjennom det gamle høylandet Xanthe Terra, og ender i den delta-lignende regionen Chryse Planitia. Ares Vallis var landingsstedet for NASAs romsonde "Mars Pathfinder" somo studerte et område av dalen nær grensen til Chryse i 1997. Jojobera kullkraftverk. Jojobera kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Jharkhand i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 427 MW. Anlegget ble påbegynt i 1999, og idriftsatt i 2005. Det eksisterer planer for å utvide med 120 MW effekt i en ny enhet 5. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Jamshedpur kullkraftverk. Jamshedpur kullkraftverk er et kullkraftverk i Jamshedpur i delstaten Jharkhand i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 120 MW fra enhet nummer 6. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Belgaum kullkraftverk. Belgaum kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Karnataka i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 81 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Haldia kullkraftverk. Haldia kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten West Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 120 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Supa vindkraftverk. Supa vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 17 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Khandke vindkraftverk. Khandke vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 50 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Bramanvel vindkraftverk. Bramanvel vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 11 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Hanne Qvigstad. Hanne Qvigstad er en norsk popartist kjent som Hanaumi. Hun er mest kjent for singelen «Fisherman's Net» som lå på toppen av VG-lista i 1996. Hun debuterte med singelen "I Don't Wanna Wait" i 1995. Den ble mye spilt på radio. Gjennombruddet kom med sangen «Fisherman's Net» som lå hele 12 uker med beste plassering på 9. plass på VG-lista i 1996. Det ble diskutert om refrenget i sanget var "I was "born" in fisherman's net" eller "I was "caught" in fisherman's net". Det ble senere oppklart av Hanaumi selv at det hun synger er "caught". Samme året kom debutalbumet «Hanaumi» ut og den lå fire uker på VG-lista. Den ble også populær i Japan. I 1998 kom hun med dance-singelen "Japanese Boy". Etter dette ble det stille rundt Hanaumi, men i 2006 var hun tilbake med albumet "Games You Play". Maithon kullkraftverk. Maithon kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Jharkhand i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 050 MW, fordelt på 2x524 MW i to enheter. Anlegget ble idriftsatt med første enhet høsten 2011. Operatør med 74 % eierandel er er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Gadag vindkraftverk. Gadag vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Karnataka i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 50 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Visapur vindkraftverk. Visapur vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Sadawaghapur vindkraftverk. Sadawaghapur vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 18 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Samana vindkraftverk. Samana vindkraftverk er et vindkraftverk i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 50 MW. Operatør er energiselskapet Tata Power, som er en del av konglomeratet Tata Group. Rosa kullkraftverk. Rosa kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, som ble ferdigstilt med driftsstart i 2006. Det skal utvides til 1 200 MW totalt innen 2012. Operatør er energiselskapet Reliance Power, som er en del av konglomeratet Reliance Group. «San Telmo». «San Telmo» var et spansk 74-kanoners linjeskip som ble sjøsatt i 1788. Det var 53 meter langt, 14,5 meter bredt og hadde et deplasement på 2550 tonn. I 1819 var «San Telmo» flaggskip i en spansk marineskvadron under kommando av Rosendo Porlier på vei til Callao i Peru. Skvadronens oppdrag var å forsterke stedets kolonistyrker som kjempet mot uavhengighetsbevegelsen i Sør-Amerika. Skvadronen kom ut for kraftig uvær i Drakestredet, og «San Telmo» ble hardt skadet og måtte slepes av «Primerosa-Mariana». Da trossene røk 4. september ble «San Telmo» overlatt til seg selv med en besetning på 644 offiserer, soldater og sjømenn ved om lag 62° sørlig bredde. Vrakrester som sannsynligvis stammer fra «San Telmo» ble funnet av William Smith i 1820 ved Cape Shirreff på Livingston Island. Funn av gamle selskrotter på Smith Island, gjort av James Weddell i 1819–21, har ledet til gjetninger om at overlevende kan ha gått i land på Sør-Shetlandsøyene. En varde på Half Moon Beach og en plakett på Gaviota Hill ved Cape Shirreff er reist til minne om ofrene på det spanske fartøyet. Disse minnesmerkene står oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Sandvolleyball under Panamerikanske leker 2011. Sandvolleyball under Panamerikanske leker 2011. Sandvolleyball er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Tidsskrift for kjønnsforskning. "Tidsskrift for kjønnsforskning" er et norsk vitenskapelig tidsskrift i kjønnsforskning som utgis av Norges forskningsråds Informasjonssenter for kjønnsforskning (KILDEN) og Universitetsforlaget. Sekretariatet er hos KILDEN. Det ble grunnlagt i 1977 under navnet "Kvinneforskning", og skiftet navn til "Tidsskrift for kjønnsforskning" i 2005. Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt er redaktører per 2011. Tidsskriftet er en godkjent vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1. Lars Andreas Oftedahl. Lars Andreas Oftedahl også Lauritz Andreas Oftedahl (født 19. mai 1781 i København, død 17. mars 1843 på Fiskum i Eiker) var en norsk prest som var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han vokste opp i Nyborg og kom til Kristiansand da han var 14 år gammel. Han ble cand.theol. i 1801 og var adjunkt i Kristiansand fra 1805 og sokneprest i Rennesøy i 1809. Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for Stavanger amt. Han tilhørte Unionspartiet. I 1817 ble han residerende kapellan i Kristiansand og Nicolai Wergelands etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til Stortinget for Kristiansand i 1827 og 1830. Butibori kullkraftverk. Butibori kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Uttar Pradesh i India. Det får en installert produksjonskapasitet på 600 MW, som ble startet bygget i 2009 og blir ferdigstilt med driftsstart i 2012. Operatør er energiselskapet Reliance Power, som er en del av konglomeratet Reliance Group. Samalkot gasskraftverk. Samalkot gasskraftverk er et gasskraftverk under bygging i delstaten Andhra Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 220 MW, som skal utvides til ialt 2.600 MW. Operatør er energiselskapet Reliance Power, som er en del av konglomeratet Reliance Group. Goa gasskraftverk. Goa gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Goa i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 48 MW. Operatør er energiselskapet Reliance Power, som er en del av konglomeratet Reliance Group. Kochi gasskraftverk. Kochi gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Kerala i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 165 MW. Operatør er energiselskapet Reliance Power, som er en del av konglomeratet Reliance Group. Journal of Gender Studies. "Journal of Gender Studies" er et britisk vitenskapelig tidsskrift i kjønnsforskning, utgitt av Routledge. Det har blitt utgitt siden 1991. Tidsskriftet er et "nivå 2"-tidsskrift, dvs. et av de fremste tidsskriftene innen faget. Gulsvik gamle bru. Gulsvik gamle bru er ei hengebru i Flå bygget i 1906. Brua har en lengde på 97 meter. Den var i sin tid Skandinavias lengste hengebru. Brua ble i 2010 renovert med nytt tredekke, sandblåst og malt. Den er i dag uten noen klar funksjon etter at ny bru ble bygget i 1971, men benyttes som gangbru og rasteplass. Brua strekker seg fra elvebredden i nord til en øy midt i elveløpet. Fra denne øya er det en stenhvelvbru videre til sydøstsiden av elva. Området her var i stridssonen under kampene i Hallingdal i aprildagene 1940. Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008. Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003. Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003 bestod av 45 medlemmer. Fordelingen mellom partiene var 18 medlemmer til Arbeiderpartiet, 10 til Senterpartiet, 5 til Sosialistisk Venstreparti, 4 til Høyre, 3 til Fremskrittspartiet, 3 til Kristelig Folkeparti og 2 til Venstre. Merethe Storødegård fra Arbeiderpartiet var fylkesordfører, mens Astri Wessel fra Kristelig Folkeparti var fylkesvaraordfører. Informasjonssenter for kjønnsforskning. Informasjonssenter for kjønnsforskning (KILDEN) er en del av Norges forskningsråd med ansvar for formidling av forskningsresultater innen kjønnsforskning. Senteret utgir også Tidsskrift for kjønnsforskning i samarbeid med Universitetsforlaget. KILDEN ble opprettet 1. september 1998, og fikk status som randsone med eget styre året etter. Malaxmi kullkraftverk. Anlegget ble påbegynt i 2007. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Utbygger er Essar Navabharat Power Private Ltd, med hovedkvarter i byen Hyderabad. Vidarbha kraftverk. Vidarbha kraftverk er et kullkraftverk under bygging i distriktet Wardha i delstaten Maharashtra, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Totaleffekten skal bli 1 320 MW fordelt på to enheter når anlegget står ferdig. Utbygger er Lanco Group Ltd. Babandh kraftverk. Babandh kraftverk er et kullkraftverk under bygging i distriktet Dhenkanal i delstaten Orissa, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Totaleffekten skal bli 1 320 MW fordelt på to enheter når anlegget står ferdig. Utbygger er Lanco Group Ltd. Lanco Anpara kraftverk. (Lanco) Anpara kraftverk er et kullkraftverk under bygging ved Anpara i distriktet Sonebhadra i delstaten Uttar Pradesh, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Totaleffekten skal bli 1.200 MW fordelt på to enheter når anlegget står ferdig. Utbygger er Lanco Group Ltd. Amarkantak kullkraftverk. Amarkantak kullkraftverk, eller "Lanco Power Project", er et kullkraftverk under bygging ved Korba i delstaten Chhattisgarh, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Det åpnes 2x300 MW enheter i 2012, mens fase to innebærer bygging av 2x660 MW enheter. Totaleffekten skal bli 1 920 MW fordelt på to enheter når anlegget står ferdig. Utbygger er Lanco Group Ltd. Udupi kullkraftverk. Udupi kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i distriktet Udupi i delstaten Karnataka, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Det åpnes 2x600 MW enheter i 2012, den første av disse enhetene stod ferdig i 2010. Totaleffekten skal bli 1 200 MW fordelt på to enheter når anlegget står ferdig. Utbygger er Lanco Group Ltd. Tanjore gasskraftverk. Tanjore gasskraftverk er et gasskraftverk i distriktet Tanjore i delstaten Tamil Nadu, India. Brenselstypen er naturgass. Det har en effekt på 119,8 MW og stod ferdig i 2005. Operatør er Lanco Group Ltd. Kondapalli kraftverk. (Lanco) Kondapalli kraftverk er et gasskraftverk under utbygging i distriktet Krishna i delstaten Andhra Pradesh, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull. Det har foreløpig 734 MW effekt fordelt på 368 + 366 MW enheter som stod ferdige i henholdsvis oktober 2000 og desember 2009. Totaleffekten skal bli 1.476 MW fordelt på to enheter med 2x371 MW når anlegget står ferdig. Utbygger er Lanco Group Ltd. Jhabua kraftverk. Jhabua kraftverk er et varmekraftverk under utbygging i distriktet Krishna i delstaten Madhya Pradesh, India. Brenselstypen blir bitumenøst kull og naturgass. Det får totalt 600 MW effekt når det står ferdig. Byggearbeidene ble påbegynt i 2008. Utbygger er Kedia Group Ltd. Budhil vannkraftverk. Budhil vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i elva Budhil ved Tehsil Bharmour, distriktet Chamba i delstaten Himachal Pradesh, India. Total effekt er på 70 MW, fordelt på 2x35 MW enheter. Anleget er et såkalt CDM-prosjekt under FN, og bygges ut av selskapet Lanco Group. Mandakini vannkraftverk. Mandakini vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i elva Mandakini, en sideelv til Alakananda-elva, ved Ukhimath Tehasil, i delstaten Uttarakhand, India. Total effekt er på 152 MW, fordelt på 2x76 MW enheter. Kamalanga kullkraftverk. Kamalanga kullkraftverk er et kullkraftverk under utbygging i distriktet Dhenkanal i delstaten Orissa, India. Total effekt er på 1 050 MW, men skal nå totalt 1 400 MW når anlegget står ferdig utbygd i 2012. Brenselstype blir bitumenøst kull. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Racquetball. Rakket og ballRacquetball er en innendørs ballsport som spilles med racket og gummiball men uten nett. Spillet påminner om squash, GMR Chennai oljekraftverk. GMR Chennai kraftverk er et oljekraftverk i millionbyen Chennai (Madras) i delstaten Tamil Nadu, India. Total effekt er på 200 MW fordelt på to like store dieselaggregat, levert av tyske MAN B&W AG. Anlegget renser kloakk fra Chennai, og bruker det rene vannet til kjøling i sin egen energiprosess. Brenselstype er dieselolje. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Anlegget er seertifisert for ISO 14001 og OHSAS 18001 fra Det Norske Veritas. FC Football. "FC Football" er et norsk fotball-program som sendes på TV 2-kanalene TV 2 Barclays Premier League HD, TV2 Sumo og TV 2 Zebra. Programmet ledes av av Aleksander Schau og Thomas Aune. Programmet er spekket med skråblikk, kuriositeter og gode historier tilknyttet fotball. Den første liberiske borgerkrigen. Den første liberiske borgerkrigen var en intern konflikt i Liberia fra 1989 til 1996. Den første liberiske borgerkrigen drepte over 200 000 mennesker og førte til engasjement fra andre afrikanske stater og FN. Samuel Doe hadde ledet et statskupp som styrtet den valgte regjeringen til William R. Tolbert i 1980, og i 1985 holdt han et valg som ble ansett som falskt og uredelig av internasjonale valg-observatører. Doe etablerte et militært regime kalt People`s Redemption Council og fikk stor støtte fra et stort antall innfødte stammer som hadde blitt ekskludert fra makten siden grunnleggelsen av landet som ble ledet av frigjorte slaver og fant sted i 1847. Ethvert håp om at Doe ville endre måten Liberia ble ledet på ble satt til side da han ikke tillot noen politisk opposisjon, drevet av hans paranoia av et kuppforsøk mot ham. Thomas Quiwonkpa, tidligere general i militæret som Doe hadde degradert og tvunget til å flykte fra landet, prøvde å styrte Doe og hans regime fra nabolandet Sierra Leone. Kuppforsøket var mislyktes og Quiwonkpa ble drept. Mishandling av stammene nord i landet der de fleste kupp-makerne kom fra fulgte i kjølvannet av kuppforsøket og dette skapte større etniske spenninger i Liberia, som allerede hadde vært økende på grunn av Doe`s særbehandling av sin egen etniske gruppe. Charles Taylor, som hadde forlatt Doe`s regjering etter å ha blitt beskyldt for underslag, samlet en gruppe opprørere som følte seg forfulgt av Samuel Doe og hans regime. Disse opprørerne ble kjent som National Patriotic Front of Liberia (NPFL). De invaderte fylket Nimba den 24. desember 1989 fra nabolandet Elfenbenskysten. Den liberiske hæren gjengjeldte med sanksjoner mot hele befolkningen i regionen, og angrep ubevæpnede sivile og brente ned hele landsbyer. Mange sivile flyktet til nabolandene Guinea og Elfenbenskysten. En ny opprørsgruppe kalt Independent National Patriotic Front of Liberia (INPFL) ble også grunnlagt på denne tiden. En koalisjonsregjering ble dannet i august 1993, men konflikten raste fremdeles. Flere fredsforhandlinger og engasjement fra utlandet førte til en våpenhvile i 1995 som ble brutt året etter før en ny fredsavtale og nytt nasjonalt valg ble avholdt i 1997. I juli 1997, valgte det liberiske folket Charles Taylor som ny president etter at han tok over hovedstaden Monrovia med makt. Den første liberiske borgerkrigen fra 1989 til 1996, var en av Afrikas blodigste kriger. Minst en million mennesker havnet i flyktningleirer i nabolandene som følge av konflikten. Hele landsbyer ble tømt ettersom mennesker flyktet fra landet. Barnesoldater skal ha drept og voldtatt mennesker i alle aldre. Den liberiske borgerkrigen skal ha krevd livet til hver syttende person, og ødelagt det som en gang var en ganske velfungerende økonomi og infrastruktur. Borgerkrigen destabilisere en hel region som allerede var en av verdens mest ustabile områder. Den andre liberiske borgerkrigen startet i 1999 og ble avsluttet i oktober 2003, da FN og USA grep inn for å stanse opprørere som hadde beleiret Liberias hovedstad Monrovia. President Charles Taylor hadde bosatt seg i eksil i Nigeria frem til han ble arrestert i 2006. Etter arrestasjonen ble han fraktet til Den internasjonale straffedomstolen i Haag der han ble stilt for retten. Den nye presidenten, Ellen Johnson Sirleaf, var i utgangspunktet en sterk tilhenger av Charles Taylor. Han ble innsatt som president i Liberia i januar 2006. Hege Nordheim-Viken. Hege Nordheim-Viken (født 1969 på Vestvågøy) er en norsk politiker (Sp). Hun har avgangseksamen fra Vestvågøy videregående skole fra 1988 og er utdannet dr.scient. i husdyrernæring fra Norges landbrukshøyskole (NLH) fra 1994. Etter endt utdannelse var hun ansatt ved NLH i to år og deretter ved Bioforsk i Bodø i vel ti år. Med ektemannen overtok hun i 2006 gård med melkeproduksjon på Høylandet, og hun var dessuten daglig leder i Indre Namdal regionråd 2007–2011. Nordheim-Viken har vært medlem av Høylandet kommunestyre siden 2007 og ordfører siden 2011. Senterpartiet har rent flertall i kommunestyret. Hun er kommunens første kvinnelige ordfører og den første ordføreren i fylket med doktorgrad. Racquetball under Panamerikanske leker 2011. Racquetball under Panamerikanske leker 2011. Racquetball er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om seks titler, single, double og lagkonkurranse for både damer og menn. Rajahmundry gasskraftverk. Rajahmundry gasskraftverk er et gasskraftverk i Rajahmundry i delstaten Andhra Pradesh, India. Total effekt er på 388 MW fordelt på moderne gassturbiner, levert av amerikanske General Electric Co. Brenselstype er naturgass. Produksjonen ved det ferdige anlegget startet i februar 2008. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Jegurupadu kraftverk. Jegurupadu kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Andhra Pradesh, India. Total effekt er på 235 MW. Brenselstype er naturgass. Geir Schumann. Geir Schumann (død 1. mai 1969) var en norsk pianist fra Molde. Han var aktiv i miljøet rundt Storyville Jazz Club i hjembyen og spilte blant annet i Bent Sølves sammen med de to moldemusikerne Bjørn Solstad og Svein Jens Thorsø. Han omkom i en flyulykke sammen med fem av seks andre Bent Sølves-medlemmer 1. mai 1969, den såkalte Bent Sølves-ulykken. Shahdol kullkraftverk. Shahdol kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i Shahdol i delstaten Madhya Pradesh, India. Total effekt blir på 1 320 MW når anølegget står ferdig utbygd i 2014. Brenselstype blir kull. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Bolivia under Panamerikanske leker 2011. Bolivia under Panamerikanske leker 2011. Bolivia deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt tjuefjerde plass med to bronsemedaljer. Stian Rogert Kristiansen. Stian Rogert Kristiansen (født 22. juli 1988 på Lørenskog) er en norsk ishockeyspiller. Kristiansen spiller back for Vålerenga Ishockey. Han har også spilt i Lørenskog Ishockeyklubb som er moderklubben, og har vært utlånt til Sunne IK. Vannski under Panamerikanske leker 2011. Vannski under Panamerikanske leker 2011. Vannski er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Dov Grumet-Morris. Dov Grumet-Morris (født 28. februar 1982 i Evanston i Illinois, USA) er en amerikansk profesjonell ishockey målvakt øyeblikket spiller for Lørenskog IK i GET-ligaen i Norge. Bajoli-demningen. Bajoli-demningen er en demning med vannkraftverk (run-of-river) under utbygging i elva Ravi i distriktet Chamba, delstaten Himachal Pradesh, India. Total installert effekt vil bli 180 MW når anlegget står ferdig i 2016. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Øvre Karnali vannkraftverk. Øvre Karnali vannkraftverk er en demning med vannkraftverk (run-of-river) under utbygging i Øvre Karnali, Nepal. Total installert effekt vil bli 900 MW når anlegget står ferdig i 2016. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Øvre Marsyangdi vannkraftverk. Øvre Marsyangdi vannkraftverk er en demning med vannkraftverk (run-of-river) under utbygging i elva Marsyangdi i Øvre Marsyangdi, Nepal. Total installert effekt vil bli 600 MW når anlegget står ferdig i 2016. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Badrinath vannkraftverk. Badrinath vannkraftverk er en demning med vannkraftverk (run-of-river) under utbygging i elva Alaknanda i delstaten Uttarakhand, India. Total installert effekt vil bli 300 MW når anlegget står ferdig i 2014. Anleggsarbeidene fikk klarsignal i oktober 2005. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. Raipur kullkraftverk. (GMR) Raipur kullkraftverk er ent kullkraftverk under utbygging i byen Raipur i delstaten Chhattisgarh, India. Total installert effekt vil bli 1 370 MW når anlegget står ferdig i 2014. Utbygger er energiselskapet GMR Energy. 16. serierunde i Tippeligaen 2011. 16. serierunde i Tippeligaen 2011 startet fredag 15. juli klokken 19:00 med Odd Grenland mot Lillestrøm. Runden fortsatte med seks kamper søndag 17. juli, hvor en kamp ble spilt klokken 16:00 Sogndal mot Sarpsborg 08, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Tromsø og Vålerenga på Alfheim Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 18. juli klokken 19:00 med Fredrikstad mot Brann. Estadio Omnilife. Estadio Omnilife, også kjent som Estadio Guadalajara, er et fotballstadion i Zapopan i utkanten av Guadalajara i Mexico. Det sto ferdig 29. juli 2010 og har en kapasitet på 49 850 tilskuere, hvilket gjør det til landets fjerde største stadion. Banedekket er kunstgress. Stadionet brukes som hjemmebane av Chivas de Guadalajara. I tillegg brukes det til konserter. Det var også hovedarena under Panamerikanske leker 2011. Eksterne lenker. Omnilife Icemaiden. Icemaiden (Sigrid Nansen) er en tegneseriesuperhelt i DC Comics' univers. Hun kommer fra Norge og hennes superkrefter er at hun kan skape is og snø. Icemaiden fikk sine krefter etter å ha deltatt i et eksperiment sponset av den norske stat, men en bi-effekt av eksperimentet var at huden hennes ble blå. Hun har vært med i Justice League og Global Guardians. CF Pachuca. Club de Fútbol Pachuca er en meksikansk fotballklubb fra byen Pachuca. Den spiller i Primera División og har vært en av de mestvinnende klubbene på 2000-tallet, med fem seriemesterskap, fire titler i CONCACAFs mesterliga og én tittel i Copa Sudamericana. CF Pachuca ble stifta 28. november 1901. Hjemmedraktene er halvt mørkeblå og halvt hvite. Kallenavnet er «Tuzos». Klubben spiller hjemmekampene sine på Estadio Hidalgo. Carl Geelmuyden. Carl Victor Emanuel Geelmuyden (født 19. mai 1859 i Halden, død 7. juli 1942) var en norsk skolemann og politiker for Venstre. Geelmuyden var medlem av Bergen bystyre fra 1899, stortingsrepresentant for Bergen i periodene 1901-1903 og 1916-1918, og ordfører i Bergen i periodene 1907-1910 og 1914-1916. Han var elev ved Bergen katedralskole til 1876, ble adjunkt i 1885 og var lærer i Hamar fra 1886, adjunkt i Tromsø fra 1892-1893, overlærer ved folkeskolen i Bergen fra 1893-1908, rektor ved Tanks skole fra 1908 og formann i Bergen skolestyre fra 1911. Han var med på å skrive flere bøker om Bergens historie. Carl Geelmuyden var sønn av lærer og stortingsmann Ivar Geelmuyden, som også var ordfører i Bergen. Ivar Geelmuyden. Ivar Christian Sommerschild Geelmuyden (født 8. april 1819, død 21. mai 1875) var en norsk skolemann og politiker fra Trondheim. Geelmuyden ble valgt til stortingsrepresentant for Fredrikshald for perioden 1857-1858 og for Bergen fra 1865 til sin død. Han var også ordfører i Bergen i periodene 1867-1868 og 1873-1875. Geelmuyden var elev ved Bergen katedralskole til 1837, og ble adjunkt i 1844 (cand.mag). Han var deretter lærer ved Nissens latin- og realskole i Christiania til han ble overlærer ved realskolen i Fredrikshald i 1853. Fra 1862 til sin død var han rektor ved Bergen katedralskole. Han skrev også flere lærebøker i geografi. Ivar Geelmuyden var far til skolemannen og politikeren Carl Victor Emanuel Geelmuyden. Alexandria (Kentucky). Alexandria er en by i Kentucky, USA og er administrasjonssenteret i fylket Campbell. I 2000 hadde byen innbyggere. Den har et areal på 14,1 km², hvorav 0,1 km² består av vann. Christian Andreas Irgens. Christian Andreas Irgens (født 6. juli 1833, død 15. april 1915) var en norsk forretningsmann og politiker. Han var første varamann til Stortinget for Bergen fra 1874 til 1878, ordfører i Bergen i 1880 og 1881 og stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus amt fra 1895 til 1897. Carsten B. Conradi. Carsten Balthazar Conradi (født 18. desember 1799 i Fredrikshald, død 2. juli 1862 i Drammen) var en norsk politiker, jurist og embedsmann. Han arbeidet i justisdepartementet fra 1825 til 1829, var auditør i artilleribrigaden fra 1829 til 1833, assessor i Bergens stiftsoverrett fra 1833 til 1839, byfogd i Bergen fra 1839 til 1848, og sorenskriver i Lier fra 1848. Han ble valgt som stortingsrepresentant for Bergen på Stortinget i periodene 1836-1841. I 1837 og 1838 var han ordfører i Bergen. Etter hans anmodning ble det 28. desember 1837 foreslått at bystyret skulle forholde seg til et nærmere fastsatt reglement, «for til forsamlingen at indkomme med indstilling om, hvorvidt der bør fastsættes noget reglement for dens fremtidige forhandlinger, samt, om dette maatte antages, at fremkomme med forslag til et saadant reglement». Dette reglementet ble vedtatt 28. desember 1838 og ble stående uforandret inntil det ble revidert i 1904. Xiashan. Xiashan (kinesisk: 霞山区; pinyin: "Xiáshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Xiashan har et areal på 88 kvadratkilometer og teller 360.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Xiashan Potou. Potou (kinesisk: 坡头区; pinyin: "Pōtóu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Potou har et areal på 424 kvadratkilometer og teller 380.000 innbyggere (2003). Potou Dinghu. Dinghu (kinesisk: 鼎湖区; pinyin: "Dǐnghú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhaoqing i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Dinghu har et areal på 506 km² og teller 150.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Dinghu Duanzhou. Duanzhou (kinesisk: 端州区; pinyin: "Duānzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhaoqing i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Duanzhou har et areal på 152,3 km² og teller ca. 330.000 innbyggere (2003). Det er sete for lokalregjeringen for Zhaoqing. Duanzhou RusSki Gorki. RusSki Gorki, offisielt Kompleks dlja pryzjkov s tramplina «Russkie Gorki» ("Комплекс для прыжков с трамплина «Русские Горки»"), er et skihoppanlegg under bygging ved landsbyen Esto-Sadok i Russland. Anlegget skal brukes under OL i Sotsji i 2014. Det vil bestå av fem hoppbakker med størrelse K125 (HS140), K95 (HS105), K72, K45 og K25, og ha publikumskapasitet på 9600. Byggingen startet i 2009, og hoppanlegget skulle etter planen stå ferdig høsten 2011. Byggingen ble imidlertid forsinket, slik at K125-bakken først kunne tas i bruk til trening 18. februar 2012 og renn i den russiske cupen dagen etter. K95-bakken skal ferdigstilles i juni 2012. Hoppanlegget skal ha renn for kvinner og menn i sommerkontinentalcupen i juli 2012 og verdenscupen («prøve-OL») i desember 2012. Bakkerekorden i K125-bakken er 139 meter, satt av Ilmir Hazetdinov i den russiske cupen 19. februar 2012. Øyeblikk (album). "Øyeblikk" er et musikkalbum med Håkon Sandmark gitt ut 6. juni 2011. Albumet ble spilt inn i Studio Christiansen i Fredrikstad, og ble produsert av Kim Christiansen og Håkon Sandmark. Alle sangene er skrevet av Håkon Sandmark. Jan Halvardsson. Jan Halvardsson (født 26. juli 1976) er en svensk tidligere skihopper som representerte Sysslebäcks IF. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1995-1998. Han greide ikke å bli blant de 30 beste og ta poeng i noen av de tre verdenscuprennene han deltok i – best var 36. plass (av 50 deltakere) i Falun 11. mars 1998. Halvardsson deltok i VM i Trondheim i 1997, der han ble nummer 50 i normalbakken og 55 i storbakken, begge av 58 deltakere, og var på det svenske laget som ble sist av 13 lag i lagkonkurransen. Han ble svensk mester i stor bakke i 1997. Raidet på Alexandria (1941). Raidet på Alexandria ble gjennomført 19. desember 1941. Styrker fra den italienske marinen ("Regia Marina") gikk til angrep på Royal Navy sin base i havnen i Alexandria. Angrepet var en avgjørende seier for Italia. Bakgrunn. Den 3. desember 1941 forlot ubåten «Sciré» tilhørende "Regia Marina" marinebasen i La Spezia med tre bemannede torpedoer om bord. På øya Leros i Egeerhavet plukket ubåten i all hemmelighet opp et mannskap på seks for torpedoene: Luigi Durand de la Penne og Emilio Bianchi ("maiale" nº 221), Vincenzo Martellotta og Mario Marino ("maiale" nº 222), og Antonio Marceglia and Spartaco Schergat ("maiale" nº 223). Raidet. Den 19. desember 1941 ble de tre bemannede torpedoene sendt ut fra «Sciré» 15 meter under havoverflaten og 2,1 km fra Alexandrias kommersielle havn. Torpedoene seilte inn i marinebasen da britene åpnet opp forsvaret sitt for å la tre britiske jagere passere. Det var mange vanskeligheter de la Penne og hans besetningsmedlem Emilio Bianchi møtte da de kom inn på havneområdet. Først stoppet motoren til torpedoen og de to froskemennene ble nødt til å dytte den manuelt fremover; deretter måtte Bianchi opp til overflaten på grunn av problemer med oksygenbeholderen, slik at de la Penne måtte dytte "Maiale" til stedet hvor HMS «Valiant» lå på egen hånd. Han klarte å plassere limpeten på undersiden av skroget på «Valiant». Ettersom de begge måtte opp til overflaten for å puste inn oksygen og Bianchi var skadet, ble de senere oppdaget og tatt. Begge holdt munn under avhøring, og de ble stengt inne i et rom om bord på «Valiant» som lå under havnivå og rett over stedet hvor minen hadde blitt festet. 15 minutter før eksplosjonen spurte de la Penne om få møte «Valiant» sin kaptein Charles Morgan. De la Penne fortalte ham om den forestående eksplosjonen, men nektet å gi ytterligere informasjon slik at han ble sendt tilbake til rommet. Heldigvis for italienerne ble verken han eller Bianchi alvorlig skadet da minen eksploderte rett ved siden av dem, mens de la Penne bare fikk en mindre skade i hodet av en fritthengende kjede på skipet. De fire andre torpedo-mennene ble også tatt til fange på land av egyptisk politi og overlevert til britene, men dette skjedde først etter at italienernes miner hadde senket slagskipene HMS «Valiant» og «Queen Elizabeth». Den norske tankeren «Sagona» på 7 870 tonn mistet sitt akterspeil og jageren HMS «Jervis» ble hardt skadet. Selv om de to slagskipene bare sank i noen få fots dybde og til slutt ble hentet opp, var de ute av spill i over ett år. Raidet representerte en dramatisk endring av lykken mot de allierte de neste seks månedene, sett fra et strategisk synspunkt. Den italienske flåten hadde oppnådd sjøherredømme i de sentrale og østlige delene av Middelhavet. Dramatisering. Angrepet er dramatisert i begynnelsen av filmen "The Silent Enemy" (1958). En annen film fra 1962, "The Valiant", handler om senkingen av HMS «Valiant» i Alexandria havn. Det finnes også en italiensk film fra 1953 ("I sette dell'Orsa maggiore") om angrepet, med noen av de virkelige medlemmene av Flottiglia MAS som medskuespillere. Brev til Ensom. «"Brev til Ensom"» er en roman av Margit Sandemo fra 1965. Det var opprinnelig en kortroman med tittelen «Svar till Ensam», men Sandemo laget en lengre versjon av romanen i 1983. Den har blitt publisert i en rekke ukeblad i Norden, og ble også utgitt som bok nr 22 i «Sandemoserien» i 1984. Romanens hovedperson Christine Lyngom har to venninner, som begge blir kjent med en mann ved navn Harry Berg, gjennom en "brevspalte" i en avis. Da Christine skjønner at begge blir svindlet for penger, og den ene dessuten tar selvmord, bestemmer Christine seg for å finne Harry Berg. Ved hjelp av politiet og Kriminaletterforsker Bakken i spissen, settes komplottet opp med Christine som lokkedue. Hun får riktignok tak i Harry Berg, men et spill på liv og død begynner. Håkon Sandmark. Håkon Sandmark (født 1974) er en norsk artist, komponist og tekstforfatter fra Fredrikstad. Han arbeider som frilanser. Sandmark holdt sin første konsert i 1991 og har siden den gang avholdt en rekke konserter med både egenkomponert musikk og coverlåter. Fra 1992-1994 var han vokalist i rockebandet Skin Deep. Senere ble interessen for norsk visepop/rock vekket, og i 1995 dannet han bandet Sandmark. Fra 1997 innledet han et samarbeid med gitarist Kim Christiansen. De dannet trubadurduoen «Håkon & Kim» og underholdt med hver sine kassegitarer i noen år. Fra 2000 til 2009 var Håkon vokalist i Upside Down. I 2009 debuterte han i en oppsetning på City Scene i Fredrikstad med dansegruppa DanceIn. Året etter, i mars 2010, sto han på scenen i Båthusteateret i Den Store Jokerforestillingen med kjente skuespillere som Vivi Haug, Pål Nielsen, Tor Andersen og Øivind «Raymon» Johannessen. Sandmarks første soloalbumet kom ut i 2011. På den musikalske siden ble samarbeidet med Kim Christiansen videreført, og albumet Øyeblikk så dagens lys 6. juni 2011. I desember 2011 deltok han i teaterstykket Roald Amundsens Siste Timer som markerte 100-årsdagen for Roald Amundsens erobring av Sydpolen, og i mars 2012 spilte han i musikalen Værstekællær med blant annet Dennis Storhøi i hovedrollen. Måndalen og Innfjorden Billag. Måndalen og Innfjorden Billag var et rutebilselskap som ble etablert i 1946 i tidligere Voll kommune, i dag en del av Rauma kommune, Møre og Romsdal. Det var et andelslag med eierne i bygdene Måndalen og Innfjorden. Like etter krigen ble veien mellom Innfjorden og Åndalsnes åpnet, en veistrekning som åpnet for gjennomgående veinett Ålesund-Åndalsnes-Dombås, i dag E136. Lokaltrafikken kunne dermed legges om fra sjø- til veitransport. I første omgang ble det gods- og personruter Måndalen-Innfjorden-Åndalsnes, men fra 1947 ble det også opprettet ruter til Vikebukt i korrespondanse med fergerutene til Molde. Det ble godsrute helt fram til Molde. I tillegg var det lokale bygderuter i Måndalen og Innfjorden. Utover 1950-tallet ble det også opprettet personruter Åndalsnes-Vikebukt, og godsrute Åndalsnes-Molde. På 1970-tallet ble det arbeidet for sammenslåing av rutebilselskaper i Møre og Romsdal. Derfor ble Måndalen og Innfjorden Billag fra 1. juli 1980 fusjonert med den trafikken Valldal-Åndalsnes Rutebillag, Valldal, hadde ved Åndalsnes og på strekningen Åndalsnes-Verma-Lesja-Dombås. Nytt navn ble Rauma Billag. Litteratur. Rauma Røde sløyfe. Røde sløyfe er en internasjonal solidaritetsaksjon for å vise støtte til kampen mot HIV og Aids. Sløyfen er skapt av Patrick O´Connell i 1991, da han sammen med kunstnervenner av seg, dannet organisasjonen Visual Aids. Dette inspirert av Gulfkrigen der en gul sløyfe ble benyttet for å ære soldatene som var der nede. Organisasjonen produserte 3 000 røde sløyfer og delte dem ut på et teater på Broadway i New York. Dette var et ledd i Visual Aids sitt arbeid med å synliggjøre hiv og aids gjennom kunst. Skuespilleren Jeremy Irons var den første kjente personen som viste seg med den røde sløyfa på amerikansk fjernsyn. Etter dette økte populariteten til den røde sløyfa. Det er usikkert hvor mange røde sløyfer som er produsert, men symbolet har vært å se på alt fra t-skjorter og capser til kostbare diamantbelagte sløyfer. Visual Aids har aldri tjent en krone på salget av den røde sløyfa, og ifølge Patrick O'Connell, har det heller aldri vært meningen å tjene penger på symbolet. Målet til Visual Aids har vært at sløyfa skal være enkel å produsere og fritt tilgjengelig for alle som sympatiserer med kampen mot hiv og aids. Andre sløyfer. I senere tid har andre avarter av den røde sløyfen oppstått. Rosa sløyfe viser solidaritet for brystkreftsaken, mens den gule sløyfen viser solidaritet for de tjenestegjørende styrkene frontet gjennom aksjonen Støtt våre soldater. Tomas Nordgren. Tomas Nordgren (født 1. september 1965) er en svensk tidligere skihopper og kombinertløper som representerte Bollnäs GIF. Som spesialhopper konkurrerte han i verdenscupen i årene 1983-1991. Han greide aldri å bli blant de 15 beste som da fikk verdenscuppoeng – best var 21. plass i Bischofshofen 6. januar 1986. Hans beste plassering sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka var 42. plass i 1985/86. I kombinert konkurrerte han til og med 1994. Hans beste plassering i verdenscuprenn var 13. plass i Falun 8. mars 1991. De tre verdenscuppoengene ga ham 32. plass sammenlagt sesongen 1990/91. Nordgren deltok i VM i 1987, 1989, 1991 og 1993. Hans beste individuelle plassering i spesielt hopp var 27. plass i normalbakke i Val di Fiemme (Predazzo) i 1991. Han var på det svenske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen i Lahtis i 1989, Sveriges beste lagkonkurranse i VM eller OL. I kombinert ble han nummer 28 i VM i 1991, og han var på laget som ble nummer 13 i lagkonkurransen i Falun i 1993. Thomas Nordgren ble svensk mester i spesielt hopp, stor bakke i 1987, og i kombinert i 1990, 1993, 1994, 1995 og 1996. Kulturrase. En kulturrase er en høyt foredlet og spesialisert rase. Innen zoologien kan det sies å være en rase som i større grad er tilpasset menneskelig krav, for å tilfredsstille visse formål. Kulturraser har typisk mindre genetisk spredning enn motsatsen, som kalles en landrase. Med det mener man at utseende og atferd i mindre grad vil variere mellom individene. Eksempler på kulturraser er flertallet av hesteraser, hunderaser, katteraser og kaninraser. Støtt våre soldater. Støtt våre soldater er en nasjonal politisk uavhengig solidaritetsaksjon til støtte for tjenestegjørende nordmenn. Gule sløyfer er symbolet for kampanjen. Målet til 'Støtt våre soldater' er å få alle grupper i befolkningen til å vise at de støtter og anerkjenner valget av å bli soldat – uavhengig av tjenestested. Seppo Toivonen. Seppo Toivonen er en svensk tidligere skihopper som representerte Njurunda IK. Han deltok i verdenscupen i årene 1979-1982, og tok sine eneste verdenscuppoeng vinteren 1980, da han hadde 9. plass i storbakken i Thunder Bay 19. januar 1980 som beste plassering. Sammenlagt ble han nummer 52 sesongen 1979/80. I den tysk-østerrikske hoppuka var 54. plass i 1980/81 hans beste sammenlagtplassering. Toivonen var med i VM i Oslo i 1982, der han ble nummer 32 i normalbakken, 47 (av 55 deltakere) i storbakken, og var på det svenske laget som ble nummer 10 av 16 lag i lagkonkurransen. Han ble svensk mester i stor bakke i 1981 og 1982. Camilla Kuhn. Camilla Kuhn (født 19. april 1975 i Oslo) er en norsk barnebokforfatter, illustratør og grafisk designer. Camilla Kuhn vokste opp på Rykkinn og Bærums Verk. Hun studerte to år ved Oslo tegne- og maleskole og siden grafisk design ved Central Saint Martins College of Art and Design (CSM) i London. Hun har særlig arbeidet med webdesign og lettlestbøker. Tommy Karlsson. Tommy Karlsson er en svensk tidligere skihopper som representerte Djurgårdens IF og SK Skade i Stockholm. Han deltok i VM i 1970 og 1974, med 31. plass i storbakken i Štrbské Pleso i 1970 som beste plassering. I den tysk-østerrikske hoppuka 1966/67 ble han nummer 32 sammenlagt, med 28. plass i Innsbruck 6. januar 1967 som beste plassering i enkeltrenn. Han ble svensk mester i skihopping i 1970 (da det ennå bare ble konkurrert i én bakke) og i storbakke i 1974. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 2011. De nederlandske Antillene under Panamerikanske leker 2011. De nederlandske Antillene deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på syttende plass med en gull- og en bronsemedalje. Francis Hopkinson. Francis Hopkinson, antagelig før 1850, trykt i "Literary History of Philadelphia". Francis Hopkinson (21. september 1737 – 9. mai 1791), var en amerikansk forfatter, og en av dem som signerte erklæring uavhengighet som en delegat fra New Jersey. Han tjente som føderal dommer i Pennsylvania. Han hadde en nøkkelrolle i utformingen av den første amerikanske flagget. Utdannelse og offentlig liv. Francis Hopkinson ble født i 1737 som sønn av Thomas Hopkinson og Mary Johnson. Han ble medlem av første klasse ved College of Philadelphia (i dag Universitet i Pennsylvania) i 1751, og tok eksamen i 1757, mottok sin mastersgrad i 1760, og doktor i lov (heder) i 1790. Han var sekretær for provinsrådet av Pennsylvanias indianerkommisjon i 1761 som inngikk en avtale med delawareindianere og flere irokeserstammer. I 1763 ble han utpekt til tollsamler for Salem i New Jersey. Hopkinson tilbrakte fra mai 1766 og til august 1747 i England i håp om å bli kommisjonær for toll i Nord-Amerika. Selv om dette ikke ble suksessfullt, tilbrakte han tid med den framtidige statsminister, Frederick North, og hans halvbror, biskopen av Worcester, Brownlow North, og maleren Benjamin West. Etter at han kom tilbake til Nord-Amerika opererte Hopkinson en forretning med manufakturvarer i Philadelphia og giftet seg med Ann Borden den 1. september 1768. Hopkinson skaffet seg en offentlig utnevnelse som tollsamler for New Castle i Delaware den 1. mai 1772. Han flyttet til Bordentown i New Jersey i 1774, ble medlem av den lovgivende forsamling for statens kongelige provinsråd, og ble anerkjent ved New Jerseys advokatstand den 8. mai 1775. Han gikk av fra sine posisjoner som var utpekt av kronen i 1776 og den 22. juni dro han for å representere New Jersey i den andre kontinentale kongress hvor han signerte erklæringen om USAs uavhengighet. Han forlot kongressen den 30. november 1776 for tjenestegjøre i styret for marinen i Philadelphia. Som en del av den nydannede nasjonens regjering var han skatteminister i det kontinentale lånekontoret i 1778, deretter utpekt til dommer ved sjøretten i Pennsylvania året etter og utpekt på nytt i 1780 og 1787. Han bidro til ratifisere konstitusjonen i løpet av den forfatningsmessig konvensjonen i 1787. Den 24. september 1789 ble han nominert av president George Washington til den nyopprettede posisjonen som dommer av USAs føderale distriktsrett for Pennsylvania. Han ble bekreftet av USAs senat, og mottok sin kommisjon den 26. september 1789. Bare noen få år inn i sin tjenestetid som føderal dommer, døde Hopkinson i Philadelphia i en alder av 53 år fra en plutselig epileptisk anfall. Han ble gravlagt i gravlunden Christ Church Burial Ground i Philadelphia. Han var far til Joseph Hopkinson som ble et medlem av representantenes hus og som også ble en føderal dommer. Kulturelle bidrag. Hopkinson var en leilighetforfatter og låtskriver på en tid da Philadelphia og koloniene ikke var godt utstyrt og velbevandret i kunstartene. Han skrev populære melodier og politiske satirer ("jeux d'esprit") i form av dikt og pamfletter. En del ble omfattende sirkulert og bidro stort til å vekke og oppmuntre frihetsånden som resulterte i den amerikanske revolusjonen. Hans viktigste bidrag var "A Pretty Story..." (1774), en satire om kong Georg III, "Prophecy" (1776), og "The Political Catechism" (1777). Andre kjente essayer var "Typographical Method of conducting a Quarrel", "Essay on White Washing", og "Modern Learning". Mange av hans skrifter kan bli funnet i "Miscellaneous Essays and Occasional Writings", utgitt i Philadelphia i tre bind i 1792. Hopkinson var en amatørmusiker med anseelse. Han begynte å spille på cembalo da han var 17 år og i løpet av 1750-tallet spilte han mange håndkopierte arier, sanger og instrumentale stykker fra mange europeiske komponister. Han er kreditert for å være den første amerikanske komponisten til å skrive ned en komposisjon på papir med hans stykke fra 1759, «My Days Have Been So Wondrous Free». På 1760-tallet var god nok på cembaloen til å spille med profesjonelle musikere på konserter. En del av hans mest kjente sanger er «The Treaty», «The Battle of the Kegs», og «The New Roof, a song for Federal Mechanics». Han spilte også orgel for Philadelphias Christ Church og komponerte eller redigerte en rekke hymner og salmer, blant annet «A Collection of Psalm Tunes with a few Anthems and Hymns Some of them Entirely New, for the Use of the United Churches of Christ Church and St. Peter's Church in Philadelphia» (1763), «A psalm of thanksgiving, Adapted to the Solemnity of Easter: To be performed on Sunday, the 30th of March, 1766, at Christ Church, Philadelphia» (1766), og «The Psalms of David, with the Ten Commandments, Creed, Lord's Prayer, &c. in Metre» (1767). På 1780-tallet modifiserte Hopkinson en glassharmonika for å kunne spille det med tangenter og oppfant "bellarmonic", et instrument som utnyttet tonene fra kuler av metall. I 1788 publiserte han en samling på åtte sanger dedikert til hans venn George Washington og hans datter kalt «Seven Songs for the Harpsichord» og for stemme. Kontrovers rundt flagget. Hopkinson hevder å ha formgitt det offisielle «første flagget» til USA og søkte kompensasjon fra kongressen. Kongressen avslo på det påskudd at mange mennesker hadde vært involvert i utformingen av flagget, og at Hopkinson var allerede blitt betalt som offentlig tjenestemann. En betraktning var flaggbeslutningen av 1777 som definerte det offisielle flagget for USA, men nevnte ikke et spesielt arrangement for stjernene. Mange formgivninger var i bruk som overholdt flaggbeslutningen med stjerner i en kvadrat, en krans, rader, mønstre, eller det kjente «Betsy Ross»-sirkelen. Utformingen av det første «Stars and Stripes» av Hopkinson hadde tretten stjerner arrangert i et parallellforskjøvet mønster teknisk kjent som "quincuncial" ettersom det er basert på gjentagelsen av en motiv med fem enheter. Denne anordning resulterte i et sterkt diagonal effekt. I et flagg med tretten stjerner, skapte denne plasseringen den umiskjennelig omrisset av Sankt Georg- og Sankt Andreas-korsene slik de er benyttet på det britiske flagg. Enten denne likheten er tilfeldig eller bevisst, kan det forklare hvorfor det enklere valget med å plassere stjernene i tre parallelle rader ble foretrukket av mange amerikanere enn opplegget til Hopkinson. Multiplum. Multiplum i matematikk er et tall som opptrer når et tall a blir multiplisert med et heltall. 14, 49, 0 og -21 er multiplum av 7 der 3 og -6 ikke er det. Dette kommer av at det er heltall som 7 kan mulitpliseres med for å få verdiene 14, 49, 0 og-21, der det ikke finnes slike heltall for 3 og -6. Jonas Westberg. Jonas Westberg (født 16. februar 1980) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1995-2006, hovedsakelig i kontinentalcupen, der hans beste plassering i enkeltrenn var 5. plass i normalbakken i Calgary 19. juli 2003. Han deltok i bare ett verdenscuprenn, i Falun 13. mars 1997, der han ble nummer 61 av 64 deltakere. Westberg var med i VM i Trondheim i 1997. Han ble nummer 51 i normalbakken og 54 i storbakken (begge av 58 deltakere), og var på det svenske laget som ble sist av 13 lag i lagkonkurransen. Han ble svensk mester i normalbakke i 1998. Monacos Grand Prix 2010. Monacos Grand Prix 2010 (offisielt navn: LXVIII Grand Prix de Monaco) var et Formel 1-løp som ble kjørt 16. mai 2010 på gatebanen Circuit de Monaco i Monte Carlo, Monaco. Dette var det sjette løpet i -sesongen og det 68. Monacos Grand Prix. Løpet ble vunnet av Red Bull Racings Mark Webber, med teamkompis Sebastian Vettel på andre og Robert Kubica i Renault på tredjeplass. David Eriksen. David Eriksen (født 17. juli 1967) er en norsk låtskriver, plateprodusent, manager og dommer i TV-programmet Idol i 2005. Han har produsert musikkalbum for blant annet Jorun Stiansen, Flava To Da Bone, Sichelle, Tone Damli Aaberge og a1. Han har skrevet flere låter som har deltatt i Melodi Grand Prix, og jobbet for artister som Clay Aiken, Lindsay Lohan, Richard Marx, Jessica Simpson, Sheryl Crow, Carola, A-Teens, Paperboys, TNT, MadCon, Alejandro Fuentes og Venke Knutson. Han er tilknyttet selskapet Stereo Recordings. Eriksen vokste opp i Argentina som misjonærsønn. I 1988 deltok han på musikkalbumet "Faith In Colours" med gruppa I.C. Eyes. Han er samboer og har to barn. Senjihund. Senjihund eller afrikansk bushhund er en fellesbetegnelse som beskriver afrikanske pariahunder, herunder også hunderasene basenji og africanis med flere. ZanAir. ZanAir er et tanzaniansk flyselskap med hovedbase på Zanzibar internasjonale lufthavn på øya Unguja utenfor Tanzanias østkyst. Mathiesen (slekt). Mathiesen er en norsk slekt som opprinnelig stammer fra Danmark. Opprinnelse. Slektens eldste kjente stamfar er kjøpmann i København Jørgen Mathiesen (død 1656). Hans sønnesønn Jørgen Mathiesen (1663–1742), innvandret til Norge, ble fogd i Helgeland og er stamfar for den norske grenen av slekten. Eiendommer, virksomhet og berømte medlemmer av slekten. Slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen industri (særlig trelastindustri) og som gods- og skogeiere i Norge, spesielt i Eidsvolltraktene og ellers på Østlandet. Familiebedriften Mathiesen Eidsvold Værk var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet Tostrup & Mathiesen som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av Tostrupfamilien på 1800-tallet. Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til kanselliråd Henrik Mathiesen (1696–1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725–64), som igjen var far til trelasthandler i Christiania Haagen Mathiesen (1759–1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom Linderud gård i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799–1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt Hurdalssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827–1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til Mathiesen Eidsvold Værk. Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858–1930) utvidet bedriftens skogindustri ved Andelva. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901–93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930–46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926–97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870–1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en stiftelse. På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av Moelven Industrier. Slektsvåpen. Allerede innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) førte slektsvåpenet. Det kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Som hjelmtegn er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne. I slekten er også ført stjernen med åtte odder samt med en opprett måne også på hjelmen. Fredrik Johansson. Bo Fredrik Johansson (født 14. juli 1974 i Västerlövsta) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han konkurrerte internasjonalt i årene 1992-1999. I verdenscupen var 62. plass i 1993/94 hans beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 13. plass i normalbakken i Liberec 15. januar 1994. I OL på Lillehammer i 1994 ble han nummer 40 av 58 deltakere i storbakken og 43 av 56 deltakere i normalbakken, og han var på det svenske laget som ble nummer 10 av 12 lag i lagkonkurransen. Johansson deltok i VM i 1995, 1997 og 1999, med 29. plass i storbakken i Thunder Bay i 1995 som beste individuelle plassering. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996 ble han nummer 42 av 50 deltakere. Han ble svensk mester i normalbakke i 1996 og 1997. Liste over Saint Kitts og Nevis' statsministere. Liste over Saint Kitts og Nevis statsministere omfatter regjeringssjefene som har ledet regjeringen i Saint Kitts og Nevis siden 1960. Saint Kitts og Nevis var en koloni underlagt Storbritannia. I 1967 ble landet en assosiert stat og i 1983 ble landet uavhengig. Regjeringssjefene har hatt titlene "Chief Minister" (1960–1967), "Premier" (1967–1983) og "Prime Minister" (siden 1983). Fra 1983: Statsministre ("Prime Ministers"). Saint Kitts og Nevis' statsministere Air Express Tanzania. Air Express Tanzania var et tanzaniansk flyselskap. Det ble grunnlagt i 2002, og avvikla drifta i 2006. Stephenson King. Stephenson Toby King (født 13. november 1958 i Castries) er en sanktlusiansk politiker for partiet United Workers Party (UWP). King var fra 1. mai 2007 til 30. november 2011 statsminister i Saint Lucia. Han hadde også ansvar for finans, økonomi, planlegging og utvikling, samt arealplanlegging, boligpolitikk og byutvikling, kommunalpolitikk og miljøspørsmål. King ble første gang innvalgt i parlamentet i 1987. Han representerer valgkretsen Castries North. Piz Palü. Piz Palü er et fjell i Bernina-Alpene i Sveits og Italia med en høyde på 3 901 meter over havet. Fjellet har tre topper på hovedryggen, som går fra øst til vest. Navnet "Palü" kommer fra det latinske "paulus" som betyr sump og fjellet er trolig kalt opp etter "Alpe Palü", en høytliggende eng rundt 4 km mot øst. Man er usikker på når fjellet ble klatret for første gang, men den høyeste toppen ble trolig nådd for første gang i 1866 av K.E. Digby og guiden Peter Jenny. De østligste toppen (3 882 moh.) ble klatret av Oswald Heer og P. og M. Flury, med guidene Johann Madutz og Gian Marchet Colani («Kongen av Bernina») 12. august 1835. Alle tre toppene ble først krysset av Wachler, Wallner, George, Hans Gross og Christian Gross den 22. juli 1868. Fjellet har blitt noe kjent gjennom filmen "Die wieße Hölle vom Piz Palü" ("De hvite helvete på Pitz Palü") fra 1929 som ble regissert av Arnold Franck og Georg Wilhelm Pabst med en ung Leni Riefenstahl i hovedrollen. Piz Platta. Piz Platta er med sine 3 392 m den høyeste fjelltoppen i Oberhalbsteinfjellene i den sveitsiske kantonen Graubünden. Fjellet ligger vest for Marmorera og øst for Val di Lei. Feleti Sevele. Feleti Sevele (født 7. juli 1944 i Ma’ufanga i Nuku'alofa) er en tongansk politiker. Han var statsminister i Tonga fra 2006 til 2010. Sevele var den første folkevalgte statsminister og den første ikke-adelige som ble utpekt til denne posten. Han kom til makten etter protester for mer demokrati i landet. Vanligvis har kongen utpekt et medlem av kongefamilien eller en adelig til stillingen som statsminister. I slutten av desember 2010 ble Seveli erstattet som statsminister av en adelsmann. Sevele er utdannet ved University of Canterbury i New Zealand og har doktorgrad i utviklingsøkonomi. Sevele har vært konsulent for Asian Development Bank og sjeføkonom i South Pacific Commission. Han har arbeidet i næringslivet og har vært direktør for Tonga Oil Mill og Tonga Pacific Navigation Company. Videre har han vært generalsekretær for Tonga Amateur Sports Association og Tongas olympiske komite. Han ble første gang innvalgt i parlamentet i 1999 og vant gjenvalg i 2002 og 2005. Sevele har vært arbeids-, handels- og industriminister. Regional Air Services. Regional Air Services er et tanzaniansk flyselskap med hovedkontor i Arusha. Selskapet er den tanzanianske avdelinga av det kenyanske flyselskapet Airkenya Express, og har innenlangsflyvninger og charterflyvninger i østlige og sørlige Afrika. Selskapet ble grunnlagt i 1997, og starta flygninger i juli 1997. Oberhalbsteinfjellene. Oberhalbsteinfjellene er en fjellkjede i Alpene, øst i Sveits og nord i Italia. Den blir regnet som en del av Sentral-Alpene. Oberhalbsteinfjellene grenser til de lepontinske Alpene i vest på andre siden av Splügenpasset, til Plessurfjellene i nord på andre siden av Albuladalen, til Albulafjellene øst ved Settimopasset og elven Julia og til Bernina-Alpene i sør på andre siden av Val Bregaglia. Vann i Oberhalbsteinfjellene renner bort via elvene Hinterrhein, Julia, Liro og Mera. Sialeʻataongo Tuʻivakanō. Sialeʻataongo Tuʻivakanō (født 15. januar 1952 i Niutoua på Tongatapu som Sialeʻataongo Kaho og også kjent som Lord Tuʻivakanō) er en tongansk adelsmann og politiker, som siden 22. desember 2010 er statsminister i Tonga. Han har adelstittelen "Tuʻivakanō", på engelsk oversatt til "Lord". Han arvet tittelen etter sin far i januar 1986. Tuʻivakanō hadde sin skolegang på Tonga og New Zealand. Han studerte i New Zealand og er utdannet lærer. Han studerte senere statsvitenskap ved Flinders University i Australia og fullførte bachelorgraden der. Han har arbeidet som lærer og i skoleforvaltningen i Tonga. I 1996 ble han innvalgt som adelsmedlem for Tongatapu i nasjonalforsamlingen. Han vant gjenvalg i 2010. I 2002 ble han valgt til parlamentspresident, en post han hadde til 2004. I 2005 ble han minister for offentlig arbeid, året etter skiftet han ansvar og ble minister for opplæring, sysselsetting, ungdom og sport. Den 21. desember 2010 ble han valgt til statsminister etter et hemmelig valg i parlamentet. Det var første gang statsministeren ble valgt av parlamentsmedlemmene. Tidligere har kongen utpekt statsministeren selv. Airkenya Express. Airkenya Express er et kenyansk flyselskap med hovedkontor i Nairobi. Selskapet har charterflygninger og rutefly innenriks og til Tanzania. Hovedflyplassen til flyselskapet er Wilson lufthavn i Nairobi. Airkenya Aviation ble grunnlagt i 1987 da Air Kenya og Sunbird Aviation ble slått sammen. Airkenya Aviation ble omdøpt til Airkenya Express i januar 2007. Selskapet eies av et kenyanskkontrollert konsortium og har 165 ansatte. Selskapets flåte er sammensatt av flere ulike fly, avhengig av selskapet og kundene sine behov, og består av typene Cessna caravan, Twin otter, Dash 7 og Dash 8. Johan Rasmussen. Johan Ivar Rasmussen (født 18. juli 1970 i Borås) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han deltok i verdenscupen i årene 1990-1996, med 45. plass i 1993/94 som beste sammenlagtplassering. Beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 12. plass i normalbakken i Predazzo 14. desember 1993 og i Engelberg fem dager senere. Samme sesong fikk han sin beste plassering sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka, med 22.plass. Han ble nummer 20 sammenlagt i kontinentalcupen 1991/92. I OL på Lillehammer i 1994 ble han nummer 41 av 58 deltakere i storbakken, og han var på det svenske laget som ble nummer 10 av 12 lag i lagkonkurransen. Rasmussen var med i VM i 1991, 1993 og 1995, med 31. plass i normalbakken i Falun i 1993 som beste plassering. I VM i skiflyging i Planica i 1994 ble han nummer 41 av 43 deltakere, i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996 nummer 44 av 50 deltakere. Han ble svensk mester i normalbakke i 1995. Sam Hinds. Samuel «Sam» Archibald Anthony Hinds (født 27. desember 1943) er en guyansk politiker. Har var president i landet i 1997 og er landets statsminister. Hinds representerer People's Progressive Party (PPP). Hinds er utdannet kjemiingeniør i Canada. Han ble første gang statsminister i oktober 1992 og satt til 1997 da president Cheddi Jagan døde i embetet og Hinds overtok denne posten. Hinds var president fra 6. mars til 19. desember 1997, da han etter nyvalg overlot posten til Jagans enke Janet Jagan. Hinds gikk da tilbake til posten som statsminister og satt fra desember 1997 til 9. august 1999. Da Janet Jagan ble syk i 1999 og ønsket Bharrat Jagdeo som sin etterfølger, forlot Hinds statsministerposten slik at Jagdeo i henhold til grunnloven kunne erstatte Jagan da hun gikk av. Hinds ble så statsminister på nytt og har hatt denne posten siden 11. august 1999. Ulrich Thieme. Conrad Ulrich Thieme (født 31. januar 1865 i Leipzig; død 25. mars 1922 samme sted) var en tysk kunsthistoriker. Han ble født som sønn av industriherren og kunstsamleren Alfred Thieme (1830–1906). Han tok avsluttende eksamen ved Nikolaiskolen i Leipzig i 1886 og studerte derefter kjemi og fysikk i Heidelberg, Berlin og Leipzig. Fra 1888 til 1891 studerte han kunsthistorie og arkeologi i Leipzig. Med en avhandlig om maleren Hans Leonhard Schäufelein fikk han i 1892 tittelen Dr. phil. Efter å ha reist gjennom ulike land ble han i 1893 ansatt av Wilhelm von Bode ved Gemäldegalerie in Berlin. I 1896 forlot han Berlin til fordel for Leipzig, hvor han studerte privat. I 1898/99 var han sammen med Ernst Graul redaktør av tidsskriftet "Zeitschrift für bildende Kunst" (utgitt av E. A. Seemann). Ved siden av dette begynte han sammen med Felix Becker smått å jobbe med leksikonet "Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart.", som først ble utgitt i 1907. Innen Thiemes død hadde 14 bind av leksikonet blitt publisert. Barnebarnet hans var kunstneren Peter Flinsch (1920–2010), som reiste til Canada. Musée Marmottan. Musée Marmottan Monet ligger i 2, rue Louis Boilly i XVIe arrondissement i Paris. Det inneholder en samling av over 300 verker fra impresjonismen og tiden etter, i hovedsak av Claude Monet. De øvrige kunstnerne som er godt representert er: Berthe Morisot, Edgar Degas, Édouard Manet, Alfred Sisley, Camille Pissarro, Paul Gauguin, Paul Signac og Pierre-Auguste Renoir. I tillegg finnes Wildenstein Collection av illuminerte manuskripter og Jules og Paul Marmottans samling av Bilder og kunsthåndverk, inklusive møbler fra Napoleontiden, samt spanske og flamske arbeider fra tidligere perioder. Museet arrangerer også spesialutstillinger med temaer fra samme epoke. Fra høst 2011 til medio februar 2012 vises Henri Edmond Cross med flere. Nærmeste métro stasjon: La Muette som ligger noen kvartaler unna. Historie. Stedet var opprinnelig en jakthytte for hertugen av Valmy beliggende i utkanten av Boulogneskogen. Det ble kjøpt av Jules Marmottan i 1882 og senere overtatt av sønnen Paul, som flyttet inn, og utvidet farens samling av Napoleana. Stedet med innhold ble testamentert til Académie des Beaux-Arts. Akademiet åpnet stedet for publikum i 1934 under navnet Musée Marmottan i 1934. To store donasjoner fikk stedet til å endre karakter fra Napoleontidspreg: I 1957 donerte Victorine Donop de Monchy en betydelig samling arbeider av impresjonistiske arbeider. Disse var samlet av hannes far doktor Georges de Bellio, som var legen til Manet, Monet, Pissaro, Sisley og Renoir, og både beundrer og samler av deres kunst. Etter at en sønn av Monet hadde bidradd med sin samling av farens arbeider, ble museet i besittelse av verdens største samling av Monet-bilder. Jacque Carlu, som var kurator for museet, fikk bygget et spesielt rom som gir besøkende mulighet for å følge utviklingen i Monets arbeider, både på avstand og nært opptil. Inspirasjonen var de store vannliljebildene i Musée de l'Orangerie. Ett av de mest kjente bildene, "(Impression, Soleil Levant)" (Inntrykk, solnedgang) ble ranet fra museet i 1985, gjenfunnet fem år senere, og på plass i den permanente samlingen igjen fra 1991. Pakalitha Mosisili. Bethuel Pakalitha Mosisili (født 14. mars 1945 i Qacha’s Nek) er en lesothisk politiker. Han var statsminister i Lesotho fra 1998 til 2012. Mosisili er utdannet ved University of Botswana, Lesotho and Swaziland der han i 1970 oppnådde bachelorgrad i pedagogikk. I 1976 avla han mastergrad i lingvistikk ved University of Wisconsin i USA og i 1982 fullførte han mastergrad i pedagogikk ved Simon Fraser University i Canada. Han arbeidet som lærer og underviste ved universiteter i det sørlige Afrika. I 1967 ble han med i Basutoland Congress Party. Fra 1998 har han vært leder for Lesotho Congress for Democracy. I 1993 ble Mosisili innvalgt i parlamentet og var fra 1993 til 1995 utdanningsminister. Han var fra 1995 til 1998 visestatsminister og innenriks- og kommunalminister. I 1998 ble Mosisili statsminister, og var samtidig også forsvarsminister. Årets styreleder – Chair of the Year. Årets styreleder (Chair of the Year) er en privat pris som deles ut årlig til styreledere i Norden. Prisen deles ut for arbeidet i ett spesifikt selskap. De nominerte finnes ved gjennomgang av selskapsdata som vurderes mot 13 kriterier, en jury og ved utsendelse av spørreskjemaer til styremedlemmer. Tomas Jernkrook. Tomas Jernkrook er en svensk tidligere skihopper som representerte IFK Borås. Han ble nummer 61 i både stor- og normalbakke (av henholdsvis 62 og 65 deltakere) i VM i Seefeld i 1985, og var på det svenske laget som ble nest sist av 13 lag i lagkonkurransen. Han deltok i verdenscupen og den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1980-1984, med 8. plass i Saint-Nizier 10. februar 1980 som beste plassering i enkeltrenn. Sammenlagt i verdenscupen 1979/80 ble han nummer 75. Jernkrook ble svensk juniormester i 1978 og svensk mester i normalbakke i 1983. Sovjetunionens romprogram. Sovjetunionens romprogram referer til romforskning utført av Sovjetunionen fra 1930 og frem til oppløsningen i 1991. I den over seksti år lange historien var dette militære programmet hovedansvarlig for en rekke banebrytende prestasjoner innen romfart, inkludert de første interkontinentale ballistiske missiler (1957), den første satellitten (Sputnik 1), det første dyret i verdensrommet (hunden Laika i Sputnik 2), det første mennesket i verdensrommet og i bane rundt jorden (kosmonauten Jurij Gagarin), den første kvinnen i verdensrommet og i bane rundt jorden (kosmonauten Valentina Teresjkova i Vostok 6), den første romvandringen (kosmonauten Aleksej Leonov som var med Voskhod 2), det første nedslaget på månen (Luna 2), det første bildet fra den andre siden av månen (Luna 3) og den første ubemannede myke landingen på månen (Luna 9), den første roveren, den første romstasjonen og den første interplanetariske sonden. Lawrence Gonzi. Lawrence Gonzi (født 1. juli 1953 i Valletta) er en maltesisk politiker for Nationalist Party (NP). Han er statsminister i Malta siden 2004. Gonzi er utdannet jurist fra University of Malta og arbeidet fra 1975 til 1988 som advokat. Han har også vært bedriftsleder. I 1988 ble han oppnevnt som parlamentspresident, en post han hadde til 1996. Han stilte så til valg og ble innvalgt i parlamentet. I 1997 ble han valgt til generalsekretær i Nationalist Party. Året etter ble han sosialminister og fra 1994 til 1996 var han visestatsminister. Gonzi ble gjenvalgt til parlamentet i 2003 og ble igjen visestatsminister og sosialminister. Den 23. mars 2004 overtok Gonzi statsministerposten. Han kunne så som statsminister lede Gonzi Malta inn som medlem i EU. Han hadde fra 2004 til 2008 også ansvar for finansdepartementet. Gonzi ble gjenvalgt som statsminister i 2008. Ravensburg. Ravensburg er en by i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Byen hadde en befolkning på mot slutten av 2009 og har et areal på 92,04 kvadratkilometer. Byen utgjøres av det sentrale Ravensburg ("Kernstadt") og delområdene Eschach, Taldorf og Schmalegg. Ralph Gonsalves. Ralph Everard Gonsalves (født 8. august 1946 i Colonarie) er en sanktvinsentisk politiker for Unity Labour Party (ULP). Han er siden 2001 statsminister i Saint Vincent og Grenadinene. Gonsalves er utdannet med bachelorgrad i samfunnsøkonomi og mastergrad i statsvitenskap fra University of the West Indies på Jamaica. Han studerte deretter videre i Storbritannia, der han oppnådde doktorgrad i statsvitenskap fra University of Manchester og tok "Degree of Utter Barrister" ved Gray's Inn i London. Han arbeidet som advokat før han ble politiker på heltid. Mellom 1974 og 1994 var han aktiv i United People's Movement og Movement for National Unity. I 1998 ble han partileder i Unity Labour Party og året etter ble han opposisjonleder. Etter valget i 2001 ble han statsminister, en post han forsvarte i valgene i 2005 og 2010. Han har samtidig finans, økonomisk planlegging, forsvar, justis, grenadinske saker og energi i sin portefølje. Gaddafi Stadium. Gaddafi Stadium er en cricketstadion i Lahore, Pakistan. Stadionet ble åpnet i 1959 og renovert i 1996 i forbindelse med Verdensmesterskapet i cricket i 1996. Stadionet het opprinnelig Lahore Stadium, men fikk dagens navn i 1974 etter Libyas leder Muammar al-Gaddafi etter at han holdt en tale i Den islamske konferanse hvor han talte for Pakistans rett til å anskaffe atomvåpen. Danny Philip. Danny Philip (født 5. august 1953) er en salomonsk politiker for Reform Democratic Party. Han ble i 2010 statsminister i Salomonøyene, en posisjon han hadde til november 2011. Philip var utenriksminister fra 1995 til 1996 og igjen fra 2000 til 2001. Han var fra 1997 til 2000 leder i People's Progressive Party, men grunnla så Reform Democratic Party. Gottfried Wilhelm Fink. Gottfried Wilhelm Fink (født 8. mars 1783 i Sulza (tidligere Stadtsulza); død 27. august 1846 i Leipzig) var en tysk komponist, musikkteoretiker, evangelisk teolog og poet. Fra 1804 til 1808 studerte han teologi i Leipzig, hvor han ble medlem av studenterforeningen Lusatia. Ved siden av utdanningen forsøkte han seg på dikt- og komposisjonskunst. De fleste av hans sangstykker ble komponert i denne perioden. I tidsrommet 1827–1842 redigerte han tidsskriftet "Allgemeine musikalische Zeitung". I 1838 ble Fink foreleser ved Universität Leipzig. Tre år senere ble han medlem av «Preußischen Akademie der Künste» i Berlin. Gottfried Wilhelm Fink ble i sin samtid høyt verdsatt som musikkteoretiker og komponist. Han fikk flere utmerkelser både i og utenfor Tyskland. I 1838 ble han utnevnt til æresdoktor av det filosofiske fakultet ved Universitetet i Leipzig. Finks komposisjoner består fremfor alt av sanger og ballader. Tekstene til sangkomposisjonene skrev han hovedsakelig selv. Utover dette fikk han seg også et ry som forfatter av betydningsfulle bøker innenfor musikkteori og musikkhistorie. Han er kanskje mest kjent som utgiver av "Musikalischen Hausschatzes der Deutschen" (en samling av om lag 1 000 sanger og salmer) såvel som "Deutschen Liedertafel" (en samling av flerstemmige mannesanger). Per Balkåsen. Per Balkåsen (født 20. mars 1955) er en svensk tidligere skihopper og kombinertløper som representerte Sysslebäcks SK og Holmens IF. Han deltok i verdenscupen i hopp i årene 1979-1982, med 56. plass i 1979/80 som beste sammenlagtplassering. Beste sammenlagtplassering i den tysk-østerrikske hoppuka var 44. plass i 1981/82. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 9. plass i Saint-Nizier 10. februar 1980. I VM i Oslo i 1982 ble han nummer 25 i storbakken, 44 (av 59 deltakere) i normalbakken, og var på det svenske laget som ble nummer 10 av 16 lag i lagkonkurransen. Per Balkåsen ble svensk mester i kombinert i 1977 og 1978, og i spesielt hopp, normalbakke i 1981. Han er far til Fredrik Balkåsen, som også er skihopper. Ixcatekisk. Ixcatekisk, også kalt Xwja, er et språk som snakkes i landsbyen Santa María Ixcatlan, nord i Oaxaca i Mexico. Språket tilhører den Popolokanske grenen av de Otomangueanske språk. Det er bare noen få talere igjen, ifølge Consejo Nacional para la Cultura y las Artes bare åtte i 2008. Eem (interglasial). "Eem" sees som temperaturstigningen til høyre for 150 (tusen år siden) på x-aksen. Eem (i Nord-Amerika "sangamon", i Storbritannia "ipswich" og i alpeområdet "riss-würm interglasial") var den siste mellomistiden før dagens holocen. For drøyt 126 000 år skjedde det en hurtig oppvarming som kulminerte med en varmeperiode over ca. 3 000-4 000 år fulgt av en hurtig, og deretter mer gradvis, nedkjøling innen Weichsel-istiden inntrådte for rundt 115 000 år siden. Forskningshistorie. Eem-mellomistida ble anerkjent som en egen stratigrafisk enhet i 1874 etter at biologen under en boring ved Amersfoort i Nederland fant fossilrikt materiale som hadde en artssammensetning svært ulik den som finnes i Nordsjøen i dag. Mange av de snegle- og muslingartene som ble funnet var svært like arter som i dag finnes i Atlanterhavet sør for Doverstredet; utbredelsesområdet til disse artene strekker seg fra kysten av Portugal til Middelhavet. Harting så dette som et tegn på at gjennomsnittstemperaturen på den tiden fossilene ble sedimentert var høyere enn i dag. Han gav avleiringene navnet "Système Eémien" etter elva Eem i nærheten av Amersfoort. Senere foretok Lorié (1887) og Spaink (1958) inngående undersøkelser av den nederlandske muslingfaunaen. Ledefossiler ble funnet og ved hjelp av disse kunne alle stratigrafiske skikt identifiseres. Det viste seg at skiktene fra eem ofte lå over bunnmorener fra saale-istiden og under lokal elvegrus eller vindtransporterte lag fra weichsel-istiden. Dermed var det mulig å slutte at det dreide seg om en varm periode mellom de to siste istidene i jordas historie. Van Voorthuysen publiserte i 1958 et arbeid om foraminifera på typelokaliteten og noen år senere W. H. Zagwijn om palynologien med oppdeling av periodens pollensoner (1961). På slutten av 1900-tallet ble typelokaliteten undersøkt på ny, denne gangen multidisiplinært med gamle og nye data (Cleveringa et al., 2000). Samtidig ble det valgt en "parastratotype" ved Amsterdam som ble underlagt en multidisiplinær undersøkelse (Van Leeuwen et al., 2000). Disse forfatterne publiserte også en uran-thorium-datering av de sene eem-lagene fra dette borehullet til 118.200 år (± 6300 år). Bosch, Cleveringa og Meijer publiserte i 2000 en historisk gjennomgang av den nederlandske forskningen rundt eem. Varighet og klimautvikling. Eem-varmeperioden avløste saale-istida og varte i omtrent 11 000 år (126 000 – 115 000 år siden) og ble etterfulgt av weichsel-istida. Eem var preget av relativt stabile klimatiske forhold. Temperaturen rundt varmetoppen lå i Europa flere grader over dagens middeltemperatur. Det vokste hassel og eik helt opp til Uleåborg i Finland, mens Nordkapp, som i dag er tundra, var skogkledd. Havnivået lå 5–8 meter høyere enn i dag, noe som antyder at det var mindre is enn nå; kanskje var innlandsisen på Grønland delvis tint bort. Ved hjelp av pollenundersøkelser av borekjerner fra eksplosjonsvulkaner i Eifel kan det vises at det inntraff en tørkeperiode på 468 år i overgangen mellom eem og weichsel. Skogbranner og sandstormer påvirket skogene i Eifel og etterlot seg spor i sedimentene. Nedbøren uteble, muligens som følge av endringer i havstrømmene. Ferskvann ble bundet i framrykkende isbreer. Tørken kom brått på; i løpet av 100 år måtte skogene som en gang hersket vike for steppeland. Deretter kan det tyde på at trærne igjen begynte å trives i Eifel mens det nå hersket kaldere forhold lengre nord. Blandingskogen holdt seg fortsatt i Eifel i omtrent 8 000 år til neste kuldepuls førte til at tundravegetasjon tok over. Denne blandingskogperioden tilhører imidlertid ikke til den egentlige eem-varmetiden. Lysåpen skog eller skogsstepper var vanlige i store deler av eem Den klimatiske utvikling i eem avspeiles i 7 pollensoner fra Eifel, men illustrerer også situasjonen lengre nord. I begynnelsen av eem vandret bjørka inn (sone 1), deretter kom furua (sone 2). Disse to var pionérplanter som koloniserte landet fra refugier i Sør-Europa. Mye tyder på at klimaet ble varmere hurtigere enn plantene klarte å kolonisere landet. I sone tre vandret eika inn. I disse periodene var det snakk om lysåpen skog. Midt i eem-tiden ble skogen tett og mørk med eik, hassel og senere gran og agnbøk som dominerende arter. Til slutt i eem ble klimaet kaldere og grana dominerte. Etter at skogen igjen var blitt lysåpen overtok furua den dominerende rollen. Dyrelivet tyder på at enkelte steder forble skogen lysåpen gjennom hele perioden. Dyreliv. Canadisk skogsbison minner på mange måter om den utdødde steppebisonen Sammenlignet med den senere varmeperioden atlantisk tid var skogen åpnere, noe som favorsierte et annet dyreliv enn i vår tid. I tillegg var mer av den pleistocene megafauna fortsatt til stede i Europa slik at det fantes både elefanter og nesehorn som var forsvunnet i atlantikum. Steppebison og dåhjort hørte til i den åpne skogen, mens hjorten foretrekker tett skog. Fennoskandia under eem. Det er påvist at Østersjøen og Kvitsjøen hadde havforbindelse, slik at under eem-tiden var Fennoskandia var ei øy omsluttet av Eemhavet. Mange sletter og bassenger lå oversvømt (transgresjon), trolig på grunn av det høyere havnivået og en kraftig isostatisk nedtrykking av jordskorpa etter Saale-isen. I Norge er de eldste sedimentene som er funnet på den norske strandflaten fra eem-tiden, dvs. ikke eldre enn 130 000 år. Det er funnet lag fra eem på Fjøsanger ved Bergen, Bø på Karmøy, Hovden i Bykle kommune, og på Voss. Klimaet var mildere enn i dag, og på Vestlandet vokste det store granskoger som forsvant igjen da weichsel-istiden satt inn. I inneværende mellomistid har ikke grana rukket å etablere seg på naturlig måte på Vestlandet. Klimasvingninger under eem – kunnskap fra iskjerneboring. I begge kjernene ble blant annet oksygenisotop-forholdene 18O/16O undersøkt. Disse brukes til å fastslå temperaturen i skyene på det tidspunkt snøen ble dannet. Det er svært vanskelig å fastsette tidsskalaen. Ved å sammenligne iskjernene fra Summit med andre klimaproxyer, som iskjerner, sedimentkjerner etc regnes nøyaktigheten som tilstrekkelig god, i det minste for de siste 130 000 årene. Svingningene i forholdet mellom oksygenisotopene i disse iskjernene viser at klimasvingninger (Dansgaard-Oeschger-hendingene, Heinrich-hendingene) ikke var forbeholdt den siste istiden, men at det kan sluttes ut fra iskjerneprofilene at de også skjedde under eem-mellomistiden og saale-istiden. Dette står i motsetning til den relativt høye klimatiske stabiliteten under dagens mellomistid (holocen som har vart i omtrent 11 700 år. Det ble derfor antatt at den pågående mellomistidens stabilitet er unntaket snarere enn regelen. Det viste seg imidlertid at de store svingningene i Summit-kjernene fra eem-tiden ikke fantes igjen i Vostok-kjerner eller i sedimentborekjerner fra dyphavene. Det ble derfor først antatt at grønlandsisen avspeilet kortvarige svingninger i atmosfære- og havstrømmer i det Nordatlantlantiske området. Snart viste det seg at de nederste 10 prosent av iskjernene var blitt foldet og eksponert for vannstrømmer. Eem-tidens kronologi var derfor svært ødelagt, så iskjerner fra NGRIP-boringene ble hentet fram igjen. Man visste på forhånd at de nederste seksjonene av borekjernen ikke var ødelagt og ville gi et klarere bilde av eem-tiden. Av NGRIP-kjernens totale lengde på 3 090 meter, dekker de nederste 90 meterne eem. Det ble fastslått at eem gjennomgående var en svært stabil tid med temperaturer 5 °C varmere enn i dag. En sammenligning med iskjerner fra nordvest på Grønland (Camp Century, og i sydøst (Renland,) viste at bare en del av innlandsisen i sør tinte vekk, mens islaget på Sentral- og Nordgrønland var stabile til tross for stigende temperatur. Denne erkjennelsen har stor innflytelse på modelleringen av den framtidige havnivåstigningen. Også regionale forskjeller avventer ytterligere og mer inngående undersøkelser. I tillegg viser NGRIP-kjerner at istiden som fulgte eem kom krypende ganske langsomt, i løpet av 7 000 år før isotopverdiene viser en Dansgaard-Oeschger-hendelse (DO 25) med en virkelige istidskarakter. Den var også svært svak, bare 25 prosent av den etterfølgende DO-hendelsen, men svært lik de etterfølgende hendelsene. Dette er et utgangspunkt for studier av samtidshendelser. Christer Karlsson. Christer Karlsson er en svensk tidligere skihopper som representerte Djurgårdens IF. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1972-1980, og hadde 32. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering i Hoppuka. I verdenscupens første sesong, 1979/80, ble han nummer 69 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 13. plass i Saint-Nizier 9. og 10. februar 1980. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 15 i normalbakken og 29 i storbakken. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973 ble han nummer 38 av 51 deltakere. Han ble svensk mester i normalbakke i 1979 og 1980. Blasieholmen. Blasieholmen nærmest, derpå Skeppsholmen og Kastellholmen Blasieholmen er en halvøy på Norrmalm i Stockholms innerstad, vest for Nybroviken og øst for Strömmen og Gamla stan og strekker seg sørover til Skeppsholmsbron. Blasieholmen var fram til begynnelsen av 1700-tallet en øy og var adskilt fra Norrmalm av elven Näckström. På Blasieholmen finner en blant annet Nationalmuseum, Grand Hôtel og Strand Hotel, Frimurare Orden, Wallmans Salonger samt Dahlgrens og Wedholms restauranter. Basområdet Blasieholmen hadde i år 2005 bare elleve fastboende, men 5385 arbeidsplasser. MAVEN. Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN (MAVEN) er et romforskningsoppdrag som går ut på å sende en romsonde i bane rundt Mars som en del av NASAs Mars Scout-program. Romsonden er planlagt skutt opp mellom 18. november og 7. desember 2013. Mars Scout-programmet. Mars Scout Program er et nytt NASA-programm for små, billige oppdrag til Mars, valgt ut blant innovative forslag av en vitenskapelig komite. De første planlagte oppdragene i dette programmet var "Phoenix", i utgangspunktet et landingsfartøy som skulle erstatte det nedlagte oppdraget Mars Surveyor. "Phoenix" ble skutt opp i august 2007 og, men i november 2008 ble kontakten med romsonden brutt og den ble erklært «død». Perccottus glenii. "Percottus glenii" er en liten fisk som hører hjemme i nedslagsfeltet til den store østasiatiske floden Amur. Arten ble sluppet løs i europeisk Russland ved minst to tilfeller. Først i St. Petersburg i 1912, og deretter i Moskva i 1948. I ettertid har den spredd seg over et enormt område i Øst-Europa og Sibir. På slutten av 1990-tallet ble de første funnene gjort i Donaus nedslagsfelt. Den har kanskje også spredd seg til Po i Italia. Denne arten finnes helst i små dammer og meandersjøer med rik plantevekst. Den tåler godt eutrofiering og lavt oksygeninnhold og overlever selv om dammen bunnfryser vinterstid. "Percottus glenii" betraktes som en farlig invaderende art. Små dammer er viktige som yngleplass for amfibier. Det er påvist at forekomst av "Percottus glenii" fører til en reduksjon i bestanden av både salamandere og springpadder. Arten kan også være skadelig for insekter, og innfødte fisker som lever i slike habitater, som karuss, hundefisk og regnlaue. Årsnes. Årsnes er en fergekai i Kvinnherad kommune i Hordaland. Årsnes fergekai knytter sammen riksvei 48 mot Gjermundshamn på nordsiden av fjorden. Årsnes har også forbindelse til Varaldsøy. Årsnes fergekai ble tatt i bruk i juli 2010, og avløste da Løfallstrand fergekai, som var blitt for liten. I tillegg resulterte flyttingen av fergeleiet i en innkorting av overfartstiden. Uronsyre. Uronsyrer er aldehydkarboksylsyrer, organiske forbindelser nær beslektet med sukkerartene. En av de viktigste, glukuronsyre, spiller en viktig rolle i dyrenes stoffskifte ved utskillelse av skadelige forbindelser gjennom urinen. En annen, galakturonsyre er en bestanddel av pektinstoffene, mens en tredje, mannuronsyre, inngår i alginsyre, som finnes i brunalger. Friidrett under Panamerikanske leker 2011. Friidrett under Panamerikanske leker 2011. Friidrett er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om førtisju titler, tjuefire for menn og tjuetre for damer. Vektløfting under Panamerikanske leker 2011. Vektløfting under Panamerikanske leker 2011. Vektløfting er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om femten titler, åtte for menn og sju for damer. Lakselv bru. Lakselv bru er en bru over Lakselva i Porsanger kommune i Finnmark. Brua er ca. 110 meter lang. Den er en del av Europavei 6. Torremat. Torremat (islandsk: "Þorramatur", færøysk: "thorramatur") er mat knyttet til feiringen av Torreblot. Maten består av en tradisjonell buffet fra det islandske kjøkken som serveres under feiringen torreblot på midtvinteren. Måltidet inneholder et utvalg kjøtt- og fiskeprodukter lagret på tradisjonelt vis, servert med rúgbrauð (mørkt rugbrød) og brennivín (en islandsk akevitt). Ressursbasert økonomi. Ressursbasert økonomi er betegnelsen på en økonomisk modell hvor et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) i all hovedsak skapes gjennom utnytting av naturressurser, hva enten de er gjenvinnbare eller ikke. Eksempler på ressursbaserte økonomier finner man blant annet i Alternativ bruk av betegnelsen. "Ressursbasert økonomi" kan også betegne en hypotetisk økonomisk modell hvor varer, tjenester og informasjon ikke er kostnadsbelagt. En slik modell presenteres blant annet av Jaque Fresco i forbindelse med «Venus-prosjektet». Også «Zeigeist»- og «Technocracy-bevegelsen» benytter begrepet på en lignende måte. Triatlon under Panamerikanske leker 2011. Triatlon under Panamerikanske leker 2011. Triatlon er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Shay Stephenson. Shay Stephenson (født 13 september 1983) er en canadisk ishockeyspiller for Vålerenga Ishockey i den norske GET-ligaen. Han er sønn av Bob Stephenson og den eldre broren til Logan Stephenson. Logan Stephenson. Logan Stephenson (født 19 februar 1986) er en canadisk profesjonell ishockeyspiller. Som spiller for Vålerenga Ishockey. Han er sønn av Bob Stephenson og den yngre bror til Shay Stephenson. Pierre Dagenais. Pierre Dagenais (født 29 desember 1978 i Blainville, Quebec) er en canadisk profesjonell ishockeyspiller som for tiden spiller for Vålerenga i GET-ligaen. Chauvetgrotten. Chauvetgrotten i det sørlige Frankrike ble oppdaget 18. desember 1994 og inneholder det eldste bevis vi har for hulemalerier. Maleriene faller inn i to grupper, som dateres henholdsvis 26 000-27 000 år og 30 000-32 000 år tilbake i tid. Det er blant annet oppdaget hundrevis av dyretegninger, av minst 13 ulike arter. Forskning pågår fortsatt i grotten og fortsatt er ikke alt kartlagt. De vanligaste motivene er av ulike dyr, men man har også funnet andre ting. Grotten ble den 13. oktober 1995 offisielt erklært som et "historisk monument", og staten ble eier fra den 14. februar 1997. Mars sample return mission. Mars sample return mission er et romoppdrag med mål om å samle steiner og støv fra Mars og senere bringe de hjem til jorden for analysering. Det vil bli de første prøvene fra et annet himmellegeme utenom månen. MSR er planlagt skutt opp en gang på midten av 2010-tallet eller på begynnelsen av 2020-tallet. Tegel. Tegel er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Navnet «Tegel» har slavisk rot og betyr "anheng". Innsjøen Tegeler See har fått navnet fordi det er et «anheng» til vassdraget Havel. I ortsteilen finnes bl.a. flyplassen Tegel og Tegel fengsel, der det sist-nevnte er ett av Tysklands eldste. Selskapet Borsig hadde store anlegg her og som fremdeles kan ses. Tegel slott ble utført av Karl Friedrich Schinkel og parken omkring av Peter Joseph Lenné. Julianne Phillips. Julianne Phillips på den røde løperen i forbindelse med Emmy-prisen i 1994. Julianne Phillips (født 6. mai 1960) er en amerikansk modell og skuespiller. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle i TV-serien "Sisters" som i USA ble sendt av NBC i seks sesonger, fra 1991 til 1996. Hun er også tidligere gift med Bruce Springsteen, og kan bli sett i hans video «Glory Days». Biografi. Phillips er født i Chicago, Illinois, men vokste opp i forstaden av Portland i Oregon ved innsjøen Oswego, som datteren av forsikringsmekleren William Phillips og hans hustru Ann Phillips. Hun var den yngste av seks barn i katolsk familie. Phillips tok eksamen fra Lake Oswego High School og Brooks College. Tidlig karriere. Hun begynte som modell i Manhattan tidlig på 1980-tallet. Ved 1982 var hun representert av Elite Modeling Agency som karakteriserte henne som «den perfekte tenåringspakken», og tjente på det meste rundt 2000 dollar om dagen. Hun flyttet deretter til Los Angeles hvor hun fikk en liten rolle i en musikkvideo som igjen ga henne muligheter som skuespiller i TV-filmene "Summer Fantasy" (1984) og "His Mistress" (1984), sistnevnte med Robert Urich. Hun opptrådte også i Bruce Springsteens musikkvideo «Glory Days». Ekteskap og skilsmisse. Selv om Phillips var 11 år yngre ble hun til sist best kjent som kjæresten og senere som den første hustruen til musikeren Bruce Springsteen. Phillips møtte ham i oktober 1984 og de ble gift ved innsjøen Oswego 13. mai 1985 omgitt av intens mediaoppmerksomhet. Grunnet forskjell i bakgrunn og interesser ble deres ekteskap ikke langvarig. Springsteens album "Tunnel of Love" (1987) beskrev en del av de ulykkelige følelser han hadde for forholdet. Under den påfølgende konsertturnen "Tunnel of Love Express" kom han tett opp til sin korist Patti Scialfa som også kom fra New Jersey. Parets brudd er oppfattet å ha inspirert flere av Springsteens sanger, blant annet det kjente «Light of Day», som han skrev for filmen av samme navn. Medias reportasjer gjorde at Phillips fant ut om Springsteens forhold til Scialfa ved å lese om dets omfattende dekning i tabloidene. Imidlertid, som fortalt i Dave Marshs bok "Glory Days" (3. utg.) hadde paret blitt enig om å skilsmisse under Springsteens turnering med "Tunnel of Love". "Sisters". Phillips fortsatte som skuespiller under og etter sitt ekteskap. Hun spilte sammen med Chevy Chase i filmen "Fletch Lives" i 1989. To år senere begynte hun i rollen som «Frankie Reed», den forretningsorienterte av fire hovedfigurer i den populære TV-serien "Sisters" som hun spilte i fram til 1995. Det ble hennes best kjente rolle. Hun forlot TV-serien en sesong før den ble fullført, skjønt hun deltok i dens aller siste episode. Etter 1997. Etter 1997 har Phillips ikke hatt roller i verken film eller TV. Hun bor i Los Angeles. I henhold til en profil i avisen "USA Today" i 2006, tilbrakte Phillips tid i Toronto, Canada, og El Salvador. Softball under Panamerikanske leker 2011. Softball under Panamerikanske leker 2011. Softball var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Åtte damelag deltak i softballturneringen som ble vunnet av USA foran Canada. Ferdinand I av Portugal. Ferdinand I av Portugal (født 31. oktober 1345 i Lisboa, død 22. oktober 1383 i Lisboa) etterfulgte sin far Peter I på tronen i 1367. Han var den andre sønnen til Peter I, men den eldste overlevende. I en avtale som ble inngått med pave Gregor XI inngikk krav om ekteskap med Leonora av Castilla. Men før dette skjedde var han blitt lidenskapelig knyttet til Leonora, kona til en av sine hoffmenn. Da hun ble skilt, gjorde han henne til sin dronning. Da han døde, etterlot han seg ingen mannlig arving, og hans illegitime bror Henrik II av Castilla gjorde krav på tronen. Dette førte til en periode med anarki. Hans datters ektemann, kong Johan I av Castile forsøkte å kreve hennes arverett til kronen av Portugal og dermed sikre sammenslåingen av disse to land, men han tapte til slutt i slaget ved Aljubarrota og Johan I av Portugal ble Portugals konge. Jurij av Russland. Jurij (d. 21. november 1325) var storfyrste av Moskva 1303-1325 og Vladimir fra 1317. En-Rogel. En-Rogel eller Rogelkilden var et landemerke nær Jerusalem. Stedet omtales i Bibelen i forbindelse med grensen markerer mellom Juda og Benjamin. (15:07 Josva, 18:16) Det omtales som skjulested-sted for Davids spioner, Jonatan og Akima'as. (2 Sam 17:17) Det lå i nærheten av steinen Zoheleth hvor Adonja holdt en fest da han forsøkte å hevde sitt krav til tronen. (1 Kong 1: 9) En-Rogel har av mange blitt identifisert med Bir-Ayyub, også kjent som Nehemjas brønn, som ligger omkring 100 m. sør for det stedet hvor Kedrondalen og Wadi er-Rababi, som har blitt identifisert med Hinnomdalen, møtes. Møllevannsveien (Kristiansand). Møllevannsveien (1-107C, 2-52) er en vei i bydelen Dalane i Kristiansand. Den har sitt løp over ca 1 750 meter fra Vesterveien ved rundkjøringen der E39 og E18 møtes til Suldalsveien/Setesdalsveien på Krossen. Første del av veien kaltes Rennebakken/Renneville. 130 eiendommer, i første rekke boligeiendommer, er matrikulert til Møllevannsveien. Unntakene er nummer 36 som er Idrettsplassen med Idda Arena, 40 er Møllestua barnehage, 44 Grim kirke, Grim skole nr 50 og Solholmen skole nr 52. Einar Halvorsen (forsker). Einar Halvorsen er en professor ved Høgskolen i Vestfold, som er ansatt ved Institutt for mikro- og nanoteknologi. Han var tidligere (1996–1999) ved Universitetet i Oslo. Halvorsen var mars 2009 prosjektleder for et prosjekt som skal utvikle nye prinsipp for energihøsting. Et prosjekt som fikk 10,7 millioner NOK fordelt over 4 år fra Norges forskningsråd. I april 2009 ble han tildelt en nyopprettet pris som Årets forsker på avdeling RI. Han fikk prisen for sin publisering, for sitt arbeid med satsingen på energihøsting og arbeidet med fredagsseminarene. En pris han selv, året etter var prisutdeler for, hvor Bjørn Jensen var vinner for året 2009. Dune II. "Dune II: The Building of a Dynasty" er et videospill fra 1992 basert på Frank Herberts science fiction-roman Dune (roman). Spillet ble utviklet av Westwood Studios og utgitt av Virgin Interactive. "Dune II" regnes som et av de første spillene innenfor den populære sanntidsstrategi-sjangeren, og var revolusjonerende for sin tid. I spillet skal man lede et av de rivaliserende store husene i kampen om kontrollen over ørkenplaneten Arrakis. Avenida Atlântica. Avenida Atlântica er en av hovedveiene i Copacabana i Rio de Janeiro. Den går langs med stranda, og ved sida av den går det en sykkelvei og den kjente strandpromenaden. Avenida Atlântica starter ved Praça Almirante Júlio de Noronha i Leme og ender ved Praça Coronel Eugenio Franco. Bygginga av avenyen ble påbegynt i 1905, og den ble åpna i 1906. Avenida Atlântica har tre kjørefelt i hver retning adskilt av en midtrabatt. På søndager sperres de tre felta som er nærmest stranda av for biltrafikk slik at de kan brukes av fotgjengere og syklister. Arpoador. Stranda i Arpoador sett fra Pedra de Arpoador Arpoador er et lite område og ei strand i den sørlige delen av Rio de Janeiro, på ei lita halvøy mellom Copacabana og Ipanema. Området utgjør formelt den østligste delen av Ipanema. I Arpoador er det en liten høyde som kalles Pedra de Arpoador («Arpoadorsteinen»), som indianerne pleide å fiske fra med harpun. Fra høyden er det flott utsikt til Ipanemas kjente solnedgang, og den fylles derfor med mennesker hver kveld. Stranda i Arpoador er kjent som et av byens beste surfesteder. Go'dagen. Tone Thiis Schjetne i et atelier i Paris, i arbeid med "Go'dagen" i flere utgaver og størrelserTrondheims utgave av Go'dagen. Nidarosdomen i bakgrunnen"Kånå" i Stavanger har fått en litt bortgjemt plass, etter flyttingen fra torvetGo'dagen er en skulptur av billedhugger Tone Thiis Schjetne. Skulpturen blir også kalt "Torgkona". Den er totalt ca 175 cm høy og støpt i bronse. Den ble laget i 1980 og finnes i to eksemplarer: En står i Stavanger og en i Trondheim. Stavanger fikk sin skulptur midt på 1980-tallet. I forbindelse med Stavanger Festdager 1983 ble flere verk av ulike billedhuggere utstilt i Bjergstedparken. "Go'dagen" var en av disse skulpturene. Flere i Stavanger ønsket å beholde Go'dagen, som de allerede hadde gitt kjælenavnet "kånå", da utstillingen var over. Dette ble gjort mulig gjennom en kroneruling blant næringsdrivende i sentrum og byens øvrige befolkning. Kånå ble satt opp på torget i Stavanger og sto der i rundt 20 år. I midten av januar 2005, i forbindelse med byggingen av Tusenårsstedet, ble hun flyttet til Lille Sølvbergtorget, midt i den gamle delen av sentrum. Trondheim kommune kjøpte sin utgave av Go'dagen noe senere enn Stavanger. Hun står oppstilt rett utenfor byens turistkontor, like ved torget. En liten statuett-utgave av Go'dagen deles ut til mottagerne av Trondheim kommunes kulturpris. Modellen til Go'dagen var Anna Kornelia Holm, en kvinne fra Skjervøy i Troms, som kom til Trondheim som ung pike for å arbeide som hushjelp. Hun arbeidet aldri som torgkone, selv om enkelte har trodd det, fordi skulpturen av og til blir kalt "torgkona". Etter krigen var Anna Holm pensjonist og tilbrakte mye av sin tid på torget i Trondheim, eller hun satt på en benk ved Nidarosdomen. Alle som hilste, fikk et blidt «Go'dagen» til svar. Tone Thiis Schjetne hadde lagt merke til kona som gikk rundt og hilste på folk. Hun fikk lyst til å lage en studie av henne og i 1957 satt Anna Holm modell for henne. Holm skal også ha sittet modell for Tone Thiis Schjetnes mor, kunstneren Greta Thiis. Da Schjetne rundt 1980 ønsket å lage en stor skulptur av kona, tok hun med den lille skulpturen som modell og reiste til Paris for å realisere dette. Resultatet ble Go'dagen. Jelena Glinskaja. Jelena Glinskaja (født 1510, død 4. april 1538) var storfyrstinne i Storfyrstedømmet Moskva, gift med storfyrst Vasilij III av Russland. Hun var Russlands regent i perioden 1533 til 1538 da sønnen Ivan IV av Russland (tsaren «Ivan den grusomme») var mindreårig. Arne Eidsmo. Arne Eidsmo (født 4. april 1941, død 16. oktober 2011) var en norsk lokalpolitiker for Høyre og regionleder av NHO Troms. Arne Eidsmo takket i april 2011 av som regionleder i Troms av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) etter hele 42 år som leder og i en alder av 70 år. Eidsmo har også en fortid som statssekretær for fiskeriminister Svein Munkejord(H) i perioden 1989-90 under Syse-regjeringen og var også en profilert frimurer med graden XI, høyt opplyst ridder og kommandør med det Røde Kors. Arne Eidsmo ble omtalt som en høvding innen nordnorsk næringsliv, etter å ha vært næringslivets talsmann og forkjemper i 42 år som direktør i NHO Troms. I kraft av sin posisjon var han aktiv på mange regionale areaner og satt blant annet som NHOs representant i styret som bl.a. styrte med distriktsutviklingsfond(DUF) – virkemidlene og senere også som mangeårig medlem av RDA og RDA2 – styrene. Arne Eidsmo stilte til Fylkestingsvalget for Høyre i Troms fylke perioden 2011-2015 og hadde planlagt en folkevalgt tilværelse i tiden etter han gikk av som regiondirektør. Han skulle i utgangspunktet møte på den første samlingen 18. oktober 2011, men døde etter kortere tids sykdom den 16. oktober 2011 på Universtietssykehuset i Tromsø (UNN). Cøliakiforeningens hederspris. Norsk cøliakiforenings hederspris er en pris som utdeles personer for å spre informasjon om cøliaki og glutenfritt kosthold, og på andre måter støtter foreningens formål. Rønnaug Eliassen. Rønnaug Eliassen (født 1911) er en pensjonert advokat som er kjent for sitt engasjement i norsk kvinnekamp. Hun tok juridisk embetseksamen så tidlig som i 1937. Hun vokste opp i et borgerlig miljø i Oslo, men engasjerte seg i SF og var blant mye annet medlem i Porsgrunn bystyre, Norsk kvinneforbund og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Rønnaug Eliassen sto bak oversettelsen av Simone de Beauvoirs "Det annet kjønn" i 1970. Hun var med i redaksjonsrådet til tidsskriftet "Kvinnen og Tiden". Hun er mor til Jorun Solheim. Jean-Bédel Georges Bokassa. Jean-Bedel Georges Bokassa, kronprins av Det sentralafrikanske keiserdømme (født 2. november 1975), er sønn av Jean-Bédel Bokassa og hans kone Catherine Denguiadé, som ble keiserinne ved Bokassas tiltredelse til tronen. Etter farens beslutning om å bli keiser ble han utnevnt til arving med tittelen kronprins, og ble inkludert i den overdådige kroningen 4. desember 1977. Andrej I av Russland. Andrej I eller Andrej Bogoljubskij (Андрей Боголюбский, «Andrej den Gudselskende») (d. 28. juni 1174), var storfyrste av Vladimir-Suzdal. Han var sønn av Jurij Dolgorukij, som utropte Andrej til fyrste av Vysjhorod (nær Kiev). Etter sin fars død i 1157 ble Andrej fyrste av Vladimir, Rostov och Suzdal. Under Andrejs styre blev Vladimir-Suzdal et betydningsfullt rike. Detta ledet til konflikter med fremstående bojarer og til en sammansvergelse hvor Andrej ble myrdet natten til 29. juni 1174. Mikhail av Vladimir. Mikhail av Vladimir eller Mikhalko Yuryevich (Михалко (Михаил) Юрьевич) (d. 20. juni 1176) var fyrste av Tortsjesk fra midten av 1160-årene til 1173, av Vladimir-Suzdal 1175–1176 og storfyrste av Kiev fra 1171. Han var eldste sønn av Jurij Dolgorukij og hans annen kone. Mikhail ble sendt bort fra Suzdal-landet av sin halvbror Andrej, som tydeligvis ikke likte Mikhails mor. Siden utnevnte Andrej ham til regent i Kiev i 1171, men Mikhail sendte sin yngre bror Vsevolod til Kiev isteden. Da Andrej døde, overtok Mikhail makten i Vladimir. Siden tvang fiendtlige krefter ham til å reise til Tsjerningov. Han kjempet mot en nevø av Andrej og gjenopptok makten i Vladimir i 1175, men døde året etter og ble etterfulgt av Vsevolod. Mikael Jaroslavitsj. Mikael Jaroslavitsj (Russian: Михаил Ярославич) (1271 – 22. november 1318), også kalt "Mikael av Tver" eller "Mikael den hellige", var fyrste av Tver fra 1285. Han regjerte som storfyrste av Vladimir fra 1304 til 1314 og igjen fra 1315 til 1318. Han er en helgen i Den russisk-ortodokse kirke. Slaget om Saigon (1968). Slaget om Saigon i perioden 30. januar til 7. mars 1968 var det første større slaget om byen under Vietnamkrigen. Det kom som en del av den nord-vietnamesiske Tết-offensiven. Flere steder i og rundt Saigon ble angrepet av omkring fem bataljoner fra Den nord-vietnamesiske hæren, under ledelse av Trần Văn Trà. Det totale nord-vietnamesiske tapet i disse to angrepene var mer enn 1 100 mann. Til tross for de ujevne tapstallene, som var typiske for hele Vietnamkrigen, klarte nord-vietnameserne og FNL å ta store deler av byen. Hovedmål. Selv om Saigon var hovedmålet for den nord-vietnamesiske offensiven, tok de ikke sikte på å innta hele byen under denne. I stedet konsentrerte de seg om noen hovedmål i det sentrale Saigon: Den sør-vietnamesiske generalstabens hovedkvarter på Tân Sơn Nhất-flybasen, presidentpalasset, den amerikanske ambassaden, den sør-vietnamesiske marines hovedkvarter i Long Binh-basen og den nasjonale radiostasjonen. Kampene. Forsvaret av byen var et ansvar for Sør-Vietnam, uten at amerikanske styrker var avsatt til dette. Sør-Vietnams hær hadde åtte infanteri-bataljoner til forsvaret, sammen med lokale politistyrker. Etter at angrepet ble iverksatt, ble forsvaret 3. februar forsterket med fem rangers-bataljoner, fem bataljoner fra marineinfanteriet og fem bataljoner fallskjermjegere. Etter hvert deltok også enheter fra den amerikanske hæren, herunder en militærpoliti-bataljon, syv infanteribataljoner, og seks artilleri-bataljoner. Flybaser. 7845;t-basen i juni, etter offensiven Plasseringen av Bien Hoa flybase, nordvest for byen Flybasen Tân Sơn Nhất, i dag Tan Son Nhat internasjonale lufthavn nordvest i byen, også huset den sør-vietnamesiske generalstaben. Denne ble angrepet av omkring 700 mann, og ble forsvart under harde kamper hvor amerikanerne mistet 110 mann. Tilfeldigvis sto det på basen en kampklar avdeling med sør-vietnamesiske fallskjermstyrker som ventet på å bli fraktet til Da Nang, og denne ble satt inn i kampene og stanset angriperne En annen flybase, Bien Hoa, ble også angrepet, og her ble tyve fly ødelagt. Samtidig med disse hovedangrepene, gikk lokale FNL-grupper til angrep på lokale politistasjoner, samt byens hovedpolitistasjon. Den nasjonale radioen. Det viktigste målet for FNL var imidlertid den nasjonale radiostasjonen, en av offensivens hovedmål, hvor de skulle erobre denne og spille av et opptak av Hồ Chí Minh som erklærte at byen var frigjort og oppfordret til et nasjonalt opprør resten av Sør-Vietnam. Bygningen ble erobret, og holdt i seks timer, men okkupantene var ikke i stand til å spille av opptaket fordi linjene fra studioet til kringkastingstårnet, som var plassert et annet sted, ble kuttet umiddelbart etter at radiostasjonen falt. Den amerikanske ambassaden. Et av de mest spektakulære angrepene i offensiven kom da 19 sprengingseksperter fra FNL kl 02.45 31. januar angrep den nybygde amerikanske ambassaden som lå i Thong Nhut-boulevarden (i dag Le Duan) nr 4 på hjørnet av Thong Nhut og Mac Dinh Chi-gaten. Denne ble åpnet i september året før, og var lagt inne på et m² stort område som var avstengt med en 2,4 meter høy mur. Ambassadeområdet var delt i to adskilte sikkerhetssoner, adskilt med en mur og stålport mellom konsulat-avdelingen og ambassadens øvrige kontorer. Ambassadebygningen med skader etter angrepet Den nye ambassaden var en av byens høyeste bygninger da den sto ferdig og ble anlagt etter at den tidligere ambassaden i Hàm Nghi-boulevarden nr 39 hadde blitt utsatt for en bilbombe 30. mars 1965 som drepte 21 mennesker og skadet ytterligere 183 andre. Hullet i muren rundt ambassaden FNL-gruppen hadde samlet seg umiddelbart etter midnatt i et bilverksted i Phan Thanh Gian gaten 59 hvor de fikk tildelt våpen og de siste instruksjonene. De dro til ambassaden i en lastebil og en taxi, og da taxien rundt hjørnet fra Mac Dinh Chi-gaten og inn i Thong Nhut-boulevarden, åpnet gruppen ild mot de to amerikanske ambassadevaktene ved porten. Vaktene besvarte ilden, stengte stålporten og varslet at de var under angrep. Død FNL-soldat etter angrepet inne på ambassadeområdet Sprengningsekspertene lyktes å sprenge et lite hull i muren ut mot Thong Nhut-boulevarden, men de to første FNL-soldatene som krabbet inn ble umiddelbart skutt av de to amerikanske portvaktene. Disse ropte etter assistanse via radiosambandet, før de selv ble drept av FNL-soldater. FNL-soldatene ble beskutt av en amerikansk sersjant også fra ambassadetaket, men avstanden var for lang til at det ble noen trussel. Inne på området startet FNL-soldatene en beskytning av bygningen med kinesisk produserte automatgeværer og russiskproduserte RPG-2 rakettdrevne granater. Den amerikanske sersjanten, som da var den eneste gjenlevende av vaktmannskapene, gikk da i dekning på taket og ventet på at FNL-soldatene skulle finne ham. En amerikansk patruljebil som hadde fanget opp radiomeldingene om assistanse, ble beskutt så snart de ankom området. For uten de tre vaktsoldatene, var det to vietnamesiske og seks amerikanske sivile i bygningen da den ble angrepet. Selv om FNL-soldatene hadde med nok C-4-sprengstoff til å kunne ta seg inn i bygningen, var begge deres kommandanter blitt drept, og de gjenværende ble usikre på hva de skulle gjøre. I tillegg var de under sterk ild fra de nyankomne amerikanske soldatene. De gikk da i dekning for å besvare ilden fra amerikanskere, og i tillegg kom det en gruppe amerikanske marinesoldater som bodde fem kvartaler unna. Da dagslyset kom, rykket de amerikanske forsterkningene inn på området og drepte de gjenværende FNL-soldatene, men de fleste av dem var allerede sterkt skadd etter den langvarige skuddvekslingen gjennom natten. 18 av de 19 FNL-soldatene som angrep ambassaden ble drept, den 19. tatt til fange. Kl 09.20 ble angrepet erklært avblåst, med tilsammen fem drepte amerikanske soldater. Likevel ble anslaget ansett som en stor taktisk seier bare ved det faktum at de var i stand til å rette et anslag mot ambassaden. Dette hadde en sterk symbolverdi da det viste hvor sårbare amerikanerne var og hvor langt unna de var løftene om militær seier. Cholon. Sør-vietnamesiske sivile rydder i restene av hjemmene i Cholon, som særlig ble ødelagt under offensiven Rundt formiddagen var de fleste angrepene mot Saigons sentrum blitt slått tilbake, men harde kamper fortsatte i mer enn en uke i flere bydeler, og flere av disse ble sterkt skadet både av kamphandlingene og av amerikanske fly- og artilleriangrep. Særlig den kinesiske bydelen Cholon sørvest for byens sentrum ble hardt rammet, da kampene raste der inntil midten av februar. Særlig rundt veddeløpsbanen Phu Tho hvor FNL hadde sitt kommandosenter. Bitter og ødeleggende bykrigføring raste fra hus til hus, og 4. februar ble innbyggerne beordret evakuert fra sine hjem. Kampene tok ikke slutt før etter kraftige kamper mellom sør-vietnamesiske styrker og FNL tok slutt først 7. mars. Adams' fotografi. Den amerikanske fotografen Eddie Adams tok 1. februar et bilde under kampene som viser den sørvietnamesiske politigeneral Nguyễn Ngọc Loan som henretter en sivilkledd FNL-offiser på gaten i Saigon, foran amerikanske fotografer og fjernsynskameraer. Bilde skulle bidra til å svekke oppslutningen om det amerikanske engasjementet i krigen. Fangen, Nguyễn Văn Lém, var angivelig kaptein for en tropp FNL-soldater som nettopp hadde henrettet sørvietnamesiske politifolks hustruer, barn og andre slektninger. 34 bundne og drepte sivilister var blitt funnet i bare ett dike. Nguyễn Văn Lém hadde angivelig vært stolt av sin dåd og skrytt av at han hadde klart å finne og likvidere alle på dødslisten han hadde fått. Adams beklaget også personlig overfor general Nguyễn og hans familie for en uopprettelige skaden bildet gjorde mot ham. Da general Nguyễn døde i 1998, hyldet Adams ham som en «helt» i «en rettferdig sak». Etterspill. 4. mai slo Nord-Vietnam igjen til mot 119 mål i hele Sør-Vietnam, herunder Saigon, som en del av fase II i Tết-offensiven. Men denne gangen var etterretningene bedre og USA og Sør-Vietnam var bedre forberedt. De fleste av de angripende enhetene ble avskåret allerede før de nådde sine mål. 13 FNL-bataljoner nådde imidlertid gjennom forsvaret, og skapte kaos innen Saigon. Det raste kamper i to dager blant annet i Phu Lam og rundt Y-broen i Tan Son Nhut. Etter åtte dager ble ble FNL-styrkene drevet ut, som etterlot seg døde. 25. mai rettet Nord-Vietnam og FNL en ny angrepbølge mot Saigon, men denne gangen var ikke amerikanske installasjoner mål. I stedet angrep og okkuperte FNL-enheter seks buddhistiske pagoder, og regnet med at disse ville bli forskånet for artilleri- eller bombeangrep. Igjen var de hardeste kampene i Cholon. Her overga 18. juni 152 medlemmer av FNLs Quyet Thang-regiment seg til til enheter fra den sør-vietnamesiske hæren, og dette var den største enkeltgruppen som overga seg i løpet av krigen. Men igjen var det sivilbefolkningen som ble påført de største lidelsene, da ytterligere ble hjemløse, mer enn 500 ble drept og ble skadet. Også under Tết-offensivens fase III var det noen mindre angrep mot Saigon, men disse ble raskt slått tilbake. Wales' kronregalier. Wales' kronregalier ("Honours of the Principality of Wales") omfatter en krone, en ring, en stav, et sverd, et belte, og en kappe. De blir tildelt fyrsten av Wales ved den seremonien som kalles investitur av fyrsten av Wales. Florida Keys. Florida Keys er et arkipel, en streng med rundt 1700 øyer i sørøstlige USA. De begynner ved Floridahalvøyens sørlige odde, rundt 24 km sør for Miami, og går i en hvelving sørvestover og siden vestover mot Key West, som er den vestligste av de befolkede øyene, og videre til de ubebodde Dry Tortugas. Øyene ligger langs Floridasundet som deler Atlanterhavet i øst fra Mexicogulfen i vest og definerer en av Floridabuktens ender. Cuba under Sommer-OL 2012. Cuba deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundreelleve utøvere, sekstiseks menn og førtifem kvinner deltok i tretten sporter. Det var nittende gangen Cuba deltok i et sommer-OL, de kom på sekstende plass med fem gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Bryteren Mijaín López var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tyrkias Grand Prix 2010. Tyrkias Grand Prix 2010 (offisielt navn: VI Turkish Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 30. mai 2010 på Istanbul Park i Istanbul, Tyrkia. Dette var den syvende runden i Formel 1-sesongen 2010. Løpet er mest kjent for kollisjonen mellom de to Red Bull-førerne Sebastian Vettel og Mark Webber, som førte til at Vettel måtte bryte og at Webber mistet ledelsen i løpet. Løpet ble vunnet av McLarens Lewis Hamilton, med teamkameraten Jenson Button på andreplass og Mark Webber på tredje. Renaults Vitalij Petrov satte løpets raskeste runde etter å ha byttet til nye dekk etter en kollisjon med Fernando Alonso. Dette var Ferraris Grand prix-løp nummer 800. Algerie under Sommer-OL 2012. Algerie under Sommer-OL 2012. Algerie deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettini utøvere, tjueen menn og nitten kvinner deltok i tolv sporter. Det var tolvte gangen Algerie deltok i et OL, de kom på delt femtiende plass med en gullmedalje. Bokseren Abdelhafid Benchabla var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Boksing. Algeria har kvalifisert 2 boksere. Abdelhafid Benchabla ble kvalifisert ved å vinne lett tungvekt-klassen under Verdensserien. Mohamed Amine Ouadahi kvalifiserte gjennom Verdensmesterskapet i boksing 2011. Algeria kvalifiserte også boksere gjennom den afrikanske kontinentalturneringen. Svømming. Algerianske svømmere har oppnådd følgende kvalifiseringsstandarder (opp til maksimum 2 svømmere i hver øvelse under Olympic Qualifying Time og 1 under Olympic Selection Time) Referanser. Sommer-OL 2012 Ksar el Barka. Ksar el Barka (arabisk:كصر البركة) er en by med ruiner i det sentrale Mauritania. Byen ble grunnlagt i 1690 av Kountastammen. Den store kunstige elva. Skjematisk kart over prosjektets utbyggingsfaser. Fase I og II er ferdig utbygget, og fase III er under utbygging. Fase IV og V (stiplet) er ikke påbegynt enda, og disse prosjektene kan bli endret. a> under bygging (oppe til høyre) i 2006. De røde områdene er irrigrert landbruk. Den store kunstige elva () i Libya er verdens største system for transport av drikkevann. Rørledninger bringer fossilt vann fra Det nubiske sandsteinakvifersystemet sør i landet til jordbruk og byer langs Middelhavskysten. Siden 1993 har «elva» levert vann til Benghazi, siden 1996 til Tripoli, og videre utbygging pågår fortsatt. Hovednettet består av rør med diameter på 4 meter, og det rundt  km lange nettverket har kapasitet til å frakte over 6 millioner kubikkmeter vann daglig. Kunstige vannreservoarer i utkanten av de store byene sikrer stabil vanntilførsel også ved varierende forbruk. Det betongkledde reservoaret Grand Omar Mukhtar utenfor Benghazi som sto ferdig i 2007, har en diameter på over 800 m og en dybde på over 30 m, og var verdens andre største menneskeskapte reservoar da det ble oppført. Rundt 70% av vannet går til jordbruk. Prisen bønder betaler for vannet er omtrent halvparten av prisen vanlige forbrukere betaler. Jordbruket gir både økt lokal matvaresikkerhet og eksportmuligheter, men det er lite trolig at det ville vært konkurransedyktig uten de subsidierte vannprisene. Historie. Frem til 1969 var Libyas vannforbruk fornybart – det baserte seg på vann fra brønner som hvert år ble fylt opp i de regnrike periodene om vinteren. Økt vannforbruk fra industrialisering og landbruk kombinert med minkende nedbør på 1970-tallet førte til at vannforbruket oversteg vanntilførselen, og noe måtte gjøres. Under oljeleting på 1950- og 60-tallet hadde det imidlertid blitt oppdaget store akviferer med fossilt vann, og på midten av 1970-tallet begynte landet først å ta i bruk disse til lokal irrigasjon, spesielt i Sarir-regionen. Den beste landbruksjorden, og de mest befolkede områdene ligger imidlertid nord i landet, nær Middelhavskysten og langt unna akviferene. For nord-områdene var det i praksis to muligheter for å sikre vannforsyningen: avsalting av sjøvann, eller transport av vann fra akviferene i sør. Sistnevnte ble beregnet til å være den rimeligste løsningen, og på 1980-tallet startet utbyggingen av "Den store kunstige elva"s første fase. Prosjekteringen startet i 1981. Arbeidet ble ledet av KBR, tidligere "Brown & Root", og hovedkontraktøren var det sør-koreanske Dong Ah-konsortiet. I 1983 opprettet de libyske myndighetene organisasjonen "the Great Man-made River Management and Imple mentation Authority" (GMRA) for å planlegge og føre tilsyn med utbyggingen, og senere ta ansvaret for daglig drift. Organisasjonen har hovedkontor i Benghazi. 28. august 1984 la statsleder Muammar al-Gaddafi ned grunnsteinen for rørfabrikken i Brega (), og prosjektet var i gang. I første fase ble den østlige delen av systemet bygget ut.  km rørledning ble lagt ut for å føre drikkevann fra akviferene i Sarir- og Tazerbo-områdene til Sirte og Benghazi. Første fase sto ferdig i september 1993. Byggingen ble finansiert gjennom beskatning av olje, tobakk og turisme, og internasjonal økonomisk støtte var ikke nødvendig. Andre fase var utbyggingen av den vestlige delen av systemet. Rørledninger ble lagt for å bringe vann fra Murzuk-bassenget sør for Jabal Fezzan / Jabal Hasouna ("Jabal" betyr «fjell») til Tripoli. Grunnsteinen var allerede lagt 26. august 1989, og 1. september 1996 ble det første vannet levert til hovedstaden. Byens gamle rørnett brøt imidlertid først sammen under det høye trykket og førte til flom. Mens Libya i prosjektets oppstart manglet teknisk kompetanse, og mesteparten av arbeidet ble gjort av internasjonale selskaper, har landet etterhvert tilegnet seg lokal ekspertise på hydrologisk ingeniørvitenskap, og i 2006 ble 70% av arbeidet gjort av libyere. Pågående og fremtidig utbygging. I tredje fase blir brønnfelt i Kufra-området koblet til det østlige nettet gjennom en 380 km lang rørledning. Dette prosjektet var planlagt ferdigstilt i slutten av 2011, men det blir mest sannsynlig forsinket av Borgerkrigen i Libya. I et av NATOs bombetokt 22. juli 2011 skal det ha blitt gjort skade på rørfabrikken i Brega, en av de to fabrikkene som leverer rør til prosjektet, men omfanget av skaden er ikke kjent. På en pressekonferanse 26. juli forklarte NATO angrepet med at bygninger på fabrikkområdet skal ha blitt brukt til å oppbevare militært utstyr. I følge NATO skal det ha blitt skutt ut raketter fra fabrikkområdet, og på pressekonferansen ble det vist etterretningsbilder som blant annet viste en BM-21 rakettartelleritruck der. Fjerde fase innebærer utbygging av Ghadarnes-feltet i vest og/eller Jaghboub-feltet i øst med tilkobling til Tobruck. Det er foreløpig ikke helt klart hva som vil bli inkludert i denne prosjektfasen. I femte og siste fase er det planlagt at det vestlige og det østlige nettet skal knyttes sammen. Vannressurser. I den østre delen av landet har "Kufra"-bassenget blitt estimert til å holde  km³ vann. Sør for Tazerbo møter bassenget "Sirt"-bassenget, estimert til å inneholde  km³ vann. I den vestre delen av landet ligger "Murzuk"-bassenget sør for Jabal Fezzan, estimert til å holde  km³. Nord for Jabal Fezzan ligger "Hamadah-" og "Jufrah"-bassengene, som strekker seg nordover mot Middelhavet. Fossilt vann kan ha svært høy vannkvalitet. Generelt synker vannkvaliteten nordover mot Middelhavet, fordi grunnen skifter fra kontinental sandstein til marin kalkstein som kan ha et høyt saltinnhold. Vannkvaliteten i Kufra-bassenget er ypperlig, og kvaliteten i Murzuk-bassenget skal være svært god. I de andre bassengene er vannet også egnet til drikkevann, men kvaliteten reduseres nordover. Vannet er datert til å være rundt år gammelt. Akviferene har ikke lenger tilløp av betydning, så de vil til slutt tørrlegges. Anslagene for hvor lang tid det vil ta varierer svært mye. Tidlig ble det anslått at vannet ville holde i minst 50 år, men muligens mye lengre. FN har beregnet at reservoarene kan inneholde hele  km³ vann, og at rundt  km³ kan pumpes ut. Hvis det nåværende forbruket på 6 millioner m³ daglig videreføres vil dette holde i  år. Viktigere for prosjektets fremtid er trolig prisen på avsaltingsteknologi. Prisen på avsalting har sunket fra rundt 5,5 USD per kubikkmeter i 1979 til rundt 0,55 USD i 1999, og noen mener at avsalting er i ferd med å bli et konkurransedyktig alternativ til dagens transport av fossilt vann. Lalo Schifrin. Lalo Schifrin (født 21. juni 1932) er en argentinsk komponist, pianist og dirigent. Schifrin er mest kjent for sin musikk til TV og film, kanskje mest kjent er «Theme From Mission: Impossible». Han har mottat fire Grammy-priser og blitt nominert til Oscar seks ganger. Schifrin, med bakgrunn i jazz, er og kjent for sitt samarbeid med Clint Eastwood på 60-, 70- og 80-tallet. Særlig musikken til filmene i Dirty Harry-filmene. Camillo Bastrup. Den spesielle Jugend-døren var Inngang til Bakeriet. Camillo Bastrups våpenskjold til venstre Peder Camillo Andreassen Bastrup (født 13. februar 1858 i Høvåg i Aust-Agder, død 7. januar 1934) var en sentral person i Kristiansands næringsliv. Han kjøpte fergen S Flekkerøy i 1906 og drev flekkerøyferja frem til 1916/1917. Camillio var sønn av Andreas Bastrup og Mathilde Christine Nottosen og var gift med Nancy Charlotte Olsdatter, og senere Marie Kristine Hein. Om Camillo Bastrup. Camillo Bastrup var sønn av rorskarlen (tittel på fergemann) Andreas Bastrup. Camillo var født i beskjedne kår i 1858. Fra 1873 til 1878 var han beskjeftinget i firmaet Brødr. Rosenkilde, hvor man drev skipshandel og dampskipsekspedisjon. Senere ble han ansatt i Christianssands Møller inntil 1887. I 1887 ble Dampbageriet omdannet til aksjeselskap. Camillo Bastrup overtok en større aksjepost. I 1891 overtok han hele selskapet. Etter den tredje store bybrann i Kristiansand i 1893 bygde Camillo et 3.etasjers murbygg i Rådhusgaten 5. I dette bygget installerte han et fullmoderne dampbakeri. Murbygget er i Jugendstil og er vernet. Han ble administrerende direktør i Dampbageriet 3. september 1918. Den 26. september 1932 ble han utnevnt til æresmedlem av Kristiansands handelsstandsforening. Han hadde stadig planer om å utvide bedriften. Camillo Bastrup importerte og distribuerte også kaffe til Sørlandet. Dampbageriet. Dampbageriet, eller dampen som det gjerne kalles på folkemunne er en liten håndverksbedrift med lange tradisjoner, som et av landets eldste bakerier etablert i 1862 av blant annet Camillo Bastrup. Bakeriet ble stiftet av grosserer Jørgen Christiansen og børskommisær H.J. Preus. Bakeriet var det første industrielle bakeri i landet. det vedble i en årrekke å være det eneste dampbakeri i Norge. J Christiansen var en dyktig forretningsmann. Han startet bryggeri både i Larvik og Kristiansand (CB) drev kledefabrikk og et farveri i Drammen. Han var meget aktiv og ble partner i Kristiansand Mek. Verksted og han eide i mange år Christiansands Møller, dengang Grim Møller m m. Camillo Bastrup som var ansatt i Grim Møller gikk inn i dampbageriet, i 1887 ble dampbageriet omdannet til aksjeselskap og i 1891 eide Camillo Bastrup alle aksjene alene. Espen Albert som nå er daglig leder er 4. generasjon dampbager og oldebarn til Camillo. Bedriften har helt siden starten ligget i Rådhusgaten 5 – eller Bryggebakken som det kalles fra gammelt av. På slutten av 1800-tallet var bedriften både bakeri, knekkebrødfabrikk og grossist. Fra ca 1960 ble hovedfokus storproduksjon av brød og rundstykker. Det ble levert brød til hele Sørlandet og begrepet kun to ord, dampens kneipp – ble et godt innarbeidet slagord. På begynnelsen av 1970-tallet var dampbageriet norges mest rasjonelle bakeri. På midten av 80-tallet trakk bakeriet seg ut av dagligvare markedet og en ny epoke med hovedfokus på tradisjonelt bakeri ble påbegynt. Betydning i dag. Camillo Bastrup importerte kaffe mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. En kaffebar i Kristiansand er oppkalt etter han. Camilo Bastrup er navnet på bakeren i den historiske filmen Yohan - Barnevandrer. Filmen beskriver barnearbeid på Agder, og viser kontrasten mellom den rike borgeren Bastrup og de fattige barna som måtte forlate hjemmet sitt for å overleve. Karakteren hjelper barna. Skottlands kronregalier. Skottlands kronregalier ("The ancient Honours of Scotland") består av en krone, et septer og et rikssverd. Kronjuvelene er siden 4. februar 1818 utstilt i Edinburgh Castle. Kongekronen er fra 1540 og ble laget av John Mosman i Edinburgh. Gull fra en eldre krone ble benyttet til arbeidet. Den er besatt med 44 edelstener, samt skotske ferskvannsperler. Kronen ble første gang benyttet ved kroningen av Jakob Vs dronning Maria av Guise i 1540. Septeret ble gitt kong Jams IV av Skottland i 1494. Det ble trolig gitt kongen av pave Alexander VI. Det ble forlenget og omarbeidet i 1536. Sverdet er en gave til samme konge fra pave Julius II. Det ble gitt i 1508. Alexia de Lode. Alexia de Lode (født 1737, døpt 15. mai 1737, død 18. desember 1765) var en kvinnelig kobberstikker fra København. Hun var datter av stempelskjæreren og maleren Gustav de Lode den eldre og hans ektefelle. Hun var søster av kobberstikkeren Odvardt Helmoldt Lode. de Lode har stukket et stort antall prospekter av danske byer til "Den danske atlas" som ble utgitt av Erik Pontoppidan. I tillegg sto hun bak illustrasjonene til den danske utgaven av Edward Moores "Fables of the Female Sex" (dansk utgave: "Fabler for det smukke Kiøn"). Henri Edmond Cross. Henri Edmond Cross (opprinnelig "Henri Edmond Joseph Delacroix" (født i Douai, 20. mai 1856 – død 1910 var en fransk maler, mest kjent som neo-impresjonist og pointilist. Han var sønn av en jernvarehandler, men ble oppmuntret til en kunstnerisk karriere allerede som ti- elveåring av en lege som sponset studietiden. I 1878 kom han inn på et kunstakademi, og flyttet til Paris, hvor han fikk vist et bilde på Salon des Artistes Français i 1881. På den tid malte han mange landskapsbilder fra den franske middelhavskysten. Disse var preget av hans klassiske opplæring. Han tok navnet Cross fra 1883 av, for å slippe forveksling med flere kjente malere med etternavn Delacroix. I 1884 stilte han på Salon des Indépendants for første gang. Der ble han kjent med Georges Seurat, Albert Dubois-Pillet, Charles Angrand og Paul Signac. Denne gruppen begynte å utveksle erfaringer og meninger, og utviklet seg etterhvert til kjernen i neo-impresjonismen. Cross fulgte sine egne veier, og tok først opp den neo-impresjonistiske malemåten for alvor i 1891, som var det året Seurat døde. (Seurats mest kjente bilde "Le Seine de La Grande Jatte" var fra 1886, og teknikken var forlengst i bruk i mindre skala.) Neo-impresjonistisk teori gikk i hovedsak ut på at ingen farge ga mening uten å stå i sammenheng med de tilgrensende. Farger kunne trekkes ut som streker eller prikkes inn. Sammen med nabofargene ville øyesynet sørge for at det dannet seg nye farger som sett på avstand ga det inntrykket maleren tok sikte på. De mest ekstreme bildene består av et mylder av prikker eller penselbrede firkanter. Diskusjonene gikk i retning av om en skulle blande seg egne farger (Seurat), eller bruke rene pigmenter, fortrinnsvis i grunnfargene. Cross fortsatte å stille ut på Salon des Indèpendants hele livet. Fra 1899 ble han plaget med en reumatisk lidelse, som ikke hindret ham i å male eller å reise – fortrinnsvis til varmere strøk. Han slo etterhvert igjennom både kunstnerisk og ved salg, slik at han de siste fem årene av livet kunne regne seg som en mester. Han ble gravlagt på kirkegården Le Lavandou i 1910. Kilde: Utstillingskatalog fra Musèe Marmottan Monet Døden ved vann. "Døden ved vann" er et norskprodusert hørespill basert på Torkil Damhaugs roman av samme navn. Heidi Marie Vestrheim. Heidi Marie Vestrheim (født 11. april 1977) er en norsk musiker, låtskriver, produsent og programleder. Karriere. Vestrheim startet sin musikerkarriere som vokalist i bandet Atakama som utga plate i 2002 med samme navn. Solodebuten kom i 2003 med EP'en "Pigs", fulgt opp året etter med hennes første soloalbum "Signs and Fiction". Vestrheim ble i 2005 med på Tysklandturneen til Ephemera. Det andre soloalbumet, "Beautiful Houses" kom i 2006. Vestrheim jobbet en periode på Den Nationale Scene i Bergen hvor hun spilte en av hovedrollene i "På'an igjen", en dramatisering av Jan Eggums viser. Fra 2008 har Vestrheim flere ganger jobbet som programleder i NRK Super, blant annet i programmet "Julemorgen" i årene 2009 - 2011. Heidi Marie Vestrheim har sitt eget plateselskap, BlueBox records. Klåved. Klåved ("Myricaria germanica"), også kalt klåris og tidligere hærbúa, er en liten busk i tamariskfamilien. Arten er den eneste i tamariskfamilien som forekommer i Norge. Klåved er kommuneblomst i Melhus. Busken blir mellom 0,5 og 2 meter høy. Busken har lysegrå bark, små og smale, blågrønne blad og lyserøde blomster i toppstilte klaser. Klåved har også kapselfrukt med mange frø som har lange hår og spres med vinden. Busken vokser på sand og grus ved elver med sterkt varierende vannstand. I Frostatingsloven kalles busken hærbúa og ble brukt som grenseskille mellom naboer som eide på hver sin side av en elv. I Norsk rødliste 2006 vurderes arten som nær truet. Per Olav Tyldum. Per Olav Tyldum (født 24. april 1964 i Overhalla) er en norsk politiker (Sp). Av erfaring fra arbeidslivet kan nevnes bestyrer ved Namdal Produsentlag/Gartnerhallens anlegg på Skogmo inntil 1997, avdelingssjef (senere regionleder) hos Felleskjøpet i Namsos fra 1998 samt daglig leder i Inatur Norge AS inntil 2011. Han er ordfører i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag fra 2011. Edward Natapei. Edward Natapei (født 17. juli 1954) er en vanuatisk politiker for Vanua'aku Pati. Han har i tre perioder vært statsminister i Vanuatu og fungerte som landets president i mars 1999. Natapei er utdannet ved Fiji Institute of Technology i Suva. Han ble første gang innvalgt i parlamentet i 1983. I 1991 var han en kort periode Vanuatus utenriksminister. Fra 1996 til 1999 var han parlamentspresident. I 1999 ble Natapei valgt til leder i Vanua'aku Pati. Fra 2001 til 2004 var han statsminister. Han var fra 2005 til 2007 minister for infrastruktur og offentlige tjenester og fra 2007 til 2008 visestatsminister og minister for offentlige tjenester. Etter at Vanua'aku Pati vant valget 2. september 2008 ble Natapei igjen statsminister. Han ble sittende til desember 2010, da han tapte et mistillitsvotum og måtte overgi statsministerposten til Sato Kilman. Etter at Natapei reiste spørsmål om votumet var forenlig med grunnloven fikk han 16. juni 2011 tilbake statsministerposten, men måtte gi den fra seg igjen 26. juni da parlamentet på reglementert vis valgte Sato Kilman til statsminister. Tidjikja. Tidjikja (arabisk:تجكجة) er hovedstaden i Tagantregionen i det sentrale Mauritania på Tagantplatået. Den ble grunnlagt i 1680 og har omtrent innbyggere. Byen er kjent for sine palmer og sin byggeskikk. Den har også en flyplass. Moudjeria, Ksar el Barka, Rachid, Ksar el Khali, Ouadane, Boumdeit og Serotandi er nærliggende byer og landsbyer. Historikerens feilslutning. Historikeren feilslutning er logisk feilslutning som oppstår når en antar at beslutningstakere i fortiden fra det samme perspektiv og har den samme informasjon som de som i senere tid analyserer avgjørelsen. Det må ikke forveksles med presentisme, en måte å analysere historiske hendelser hvor dagens ideer (som for eksempel moralske standarder) projiseres inn i fortiden. Feilslutningen var beskrevet i 1970 av David Hackett Fischer, som foreslo at den var analog med William James' psykologens feilslutning. Fisher foreslo ikke at historikere skulle unnlate retrospektiv analyse i arbeidet deres, men han minnet historikere på at personer ikke var i stand til å se inn i fremtiden. Som eksempel trakk han frem det velkjente argumentet at Japans overraskelsesangrep skulle ha blitt avslørt i USA på grunn av de mange indikatorene på at et angrep var nært forestående. Hva dette argumentet overser, hevder Fisher, er at det var mange kontradikterende tegn som antydet andre teorier. Bare retrospektivt blir advarslene sett på som åpenbare, tegn som peker i andre retninger blir som regel oversett. Eksempelvis har David Aaronovich kritisert blant annet konspirasjonteoretikere for å anvende historikerens feilslutning i amerikanske myndigheters reaksjon på terrorangrepene 11. september 2001. Konspirasjonsteoretikerne spør seg om hvorfor ikke flyene ble skutt ned eller hvorfor ikke Pentagon ble evakuert. Problemet er at ingen tidligere har benyttet seg av fly til å styrte inn i bygninger og man visste ikke på denne tiden at Flight 77 ville treffe Pentagon, andre mål var også mulige. Innen militærhistorie bruker historikere av og til det som kalles krigståketeknikken, for å forsøke å unngå historikerens feilslutning. Her blir handlinger og avgjørelser kun evaluert ut fra hva personen visste på denne tiden og ikke fremtidige hendelser som personen ikke kunne ha kjent til. I følge Fisher var denne teknikken utviklet av den amerikanske historikeren Douglas Southall Freeman i hans biografier om Robert E. Lee og George Washington. Bharatiya Janata Party. Flagg for Bharatiya Janata Party Bharatiya Janata Party (BJP) er et politisk parti i India. Navnet betyr Indias folkeparti. Det ble stiftet i 1980 og har blitt det andre, store, nasjonale partiet i indisk politikk, ved siden av Kongresspartiet. BJP er hindunasjonalistisk og ligger til høyre for sentrum i indisk politikk. BJP ble grunnlagt i 1980, som etterfølger etter Bharatiya Jana Sangh stiftet i 1951. Begge partier tilhører hindutva-bevegelsen og står i motsetning til det sekulære Kongresspartiets politikk. Ved valget til Lok Sabha i 1996 gikk BJP sterkt fram og ble det største partiet i underhuset, likevel uten å få flertall alene. Partiet dannet regjering under Atal Bihari Vajpayee, men klarte ikke å mønstre flertall og måtte gå av etter tretten dager. Etter nyvalg i 1998 dannet Vajpayee på nytt regjering, på grunnlag av en koalisjon kalt National Democratic Alliance. Denne tapte flertall i 1999 men kom styrket tilbake etter nyvalg og ble sittende hele valgperioden ut, til 2004. Partiet har deretter vært i opposisjon på riksplan. Partiet benytter en stilisert lotus som sitt symbol og denne benyttes på stemmeseddelen for å indikere partitilhørighet. Eksterne lenker. India Sparks (Röyksopp). «Sparks» er den femte singelen til det norske elektronikabandet Röyksopp. Singelen ble utgitt i 2003 i Storbritannia, og sent 2003 i resten av verden, men den ble utgitt på bandets debutalbum "Melody A.M.", allerede i 2001. Singelen nådde nummer 41 på UK Singles Chart. Dette var den siste singelen fra "Melody A.M.". Vokalen er gjort av den norske sangerinnen Anneli Drecker. Versjoner. Det var fler versjoner av «Sparks» som ble utgitt. Låta «Don't Go» er med på noen versjoner av singelen. Liveversjon. En liveversjon av låta ble utgitt på bandets konsertalbum Röyksopp's Night Out, utgitt 27. februar 2006. Pia fraus. Pia fraus (latin, «fromt bedrag») er et uttrykk som brukes for å beskrive bedrageri i religion eller medisin. Det kan være forfalskning av et mirakel eller relikvie, eller en falsk attribuering av en hellig tekst til en bibelsk skikkelse etter overbevisningen om at «hensikten helliger midlet». Innen medisin refererer uttrykket til placebo. Planetary Fourier Spectrometer. Planetary Fourier Spectrometer (PFS) er et infrarødt spektrometer bygget av Istituto Nazionale di Astrofisica (det italienske instituttet for astrofysikk) sammen med Istituto di Fisica dello spazio Interplanetario og Consiglio Nazionale delle Ricerche (det italienske forskningsrådet). Instrumentet brukes av den europeiske romfartsorganisasjon på begge Mars Express-oppdragene og Venus Express-oppdraget. Instrumentet består av fire enheter som til sammen veier ca. 31,4 kg, inkludert en pekeenhet, en strømforsyning, en kontrollenhet og et interferometer med elektronikk. Hovedformålet med instrumentet er å studere de kjemiske sammensetningene i en planets atmosfære gjennom den infrarøde strålingen som reflekteres og sendes ut av en planet. Independent Labour Party (Storbritannia). Independent Labour Party (ILP) ble etablert i 1893, og var et sosialistisk parti i Storbritannia. Det utgjorde fra 1906–1932 en partifraksjon innen Labour Party. På 1920-tallet kunne ILP telle omtrent 40 parlamentsmedlemmer blant sine tilhengere, men både interne stridigheter og fallende oppslutning førte til at partiet mistet støtte gjennom årene. Dets tre gjenværende parlamentsmedlemmer meldte overgang til Labour i 1947, og partiet ble oppløst i 1972. Independent Labour Party mistet en betydelig del av sine medlemmer og alminnelig støtte da partiet konsekvent holdt fast på sin pasifistiske linje under Første verdenskrig. Det ble ytterligere svekket da Den tredje internasjonale ble opprettet, og partiledelsen med Ramsay MacDonald og Philip Snowden i spissen motsatte seg en nærmere tilknytning til det nyopprettede, Moskva-styrte Komintern, hva som førte til intern splittelse. I 1932 vedtok partiet endelig å melde seg ut av Labour Party. Beslutningen fikk drastiske konsekvenser for ILP, som mistet rundt 75% av medlemsmassen. Også annen verdenskrig førte til interne gnisninger, men det var først efter 1945 at partiet definitivt begynte å bli mindre betydelig på den politiske scenen til tross for at det var en meget bestemt motstander av blant annet kjernefysisk opprustning. Efter fusjonen med Labour Party har det forhenværende ILP til en viss grad fortsatt sin rolle som intern pressgruppe i moderpartiet. Blant kjente partimedlemmer gjennom tidene er forfatteren George Orwell, fagforeningsmannen John Burns og den senere fascistlederen Oswald Mosley. Sato Kilman. Sato Kilman er en vanuatisk politiker for People's Progress Party. Han er statsminister i Vanuatu. Kilman har tidligere vært utenriksminister i Vanuatu. Han ble statsminister etter at Edward Natapei i desember 2010 tapte et mistillitsvotum i parlamentet og måtte gi fra seg posten. Kilman var da visestatsminister. Natapei reiste spørsmål om votumet var forenlig med grunnloven og fikk 16. juni 2011 tilbake statsministerposten, men måtte gi den fra seg igjen 26. juni da parlamentet på reglementert vis valgte Sato Kilman til statsminister. Fobos-Grunt. Fobos-Grunt (russisk:) var en mislykket russisk romsonde som skulle hente prøver fra marsmånen Phobos. Kina deltok med utstyr til sonden. Sonden ble skutt opp 8. november 2011 fra Bajkonur kosmodrom som det første russiske interplanetariske prosjektet siden den mislykkede marsferden Mars 96, men det øverste rakettrinnet tente ikke som det skulle, og sonden ble værende i lav jordbane uten at det lyktes å få kontakt med den. Fobos-Grunt kom tilbake til jordens atmosfære 15. januar 2012 ca. kl. 18:45 norsk tid. Sonden falt ned i Stillehavet, 1 250 km vest for øya Wellington. Det var en viss frykt for det giftige rakettdrivstoffet, bestående av omtrent 7 tonn dinitrogentetraoksid og hydrazin kunne føre til miljøskade, men eksperter mener dette brant opp høyt i atmosfæren. Man vet fortsatt ikke nøyaktig hvor og når sonden landet, fordi den beveget seg i høy fart (ca. 8 s) og det er langt mellom potensielle observatører i nedslagsområdet. ExoMars. ExoMars (engelsk: "Exobiology on Mars") er en rover som er tenkt sendt til planeten Mars av den europeiske romfartsorganisasjon. ExoMars ligner de amerikanske forgjengerne Spirit og Opportunity. Oppskytningen er planlagt utført med en Sojuz-rakett fra Centre Spatial Guyanais utenfor Kourou i Fransk Guyana i begynnelsen av 2013. Roveren er planlagt å komme frem til Mars mot slutten av 2014 og vil da utføre en direkte landing. For å videresende radiosignalene fra soveren til jorden vil man bruke NASAs Mars Reconnaissance Orbiter og ESAs Mars Express. Willy Telavi. Willy Telavi (født på Nanumea) er en tuvalsk politiker. Han er statsminister i Tuvalu siden julaften 2010. Telavi er utdannet i rettsvitenskap fra University of the South Pacific i Fiji og har mastergrad i internasjonal ledelse fra Northern Territory University i Australia. Han arbeidet først i Tuvalus politistyrke og ble i 1993 landets politisjef, en stilling han hadde fram til 2009. I 2006 ble Telavi innvalgt i parlamentet for valgkretsen Nanumea. Han ble deretter innenriksminister i den nye regjeringen som ble dannet etter valget. Telavi ble gjenvalgt til det femten mandaters store parlamentet i september 2010. Han fortsatte i ministerposten, men trakk sin støtte til statsminister Maatia Toafa. Den 24. desember 2010 ble han selv valgt til landets statsminister, etter at den sittende regjeringa hadde blitt felt av et mistillitsvotum. RV «Knorr». RV «Knorr» er et forskningsfartøy eid av den amerikanske marinen, men driftet av Woods Hole Oceanographic Institution i USA. «Knorr» er kanhende mest kjent for sin rolle under funnet av vraket av RMS «Titanic» 1. september 1985. «Knorr» ble i årene 1989-1991 forlenget med ti meter, og et nytt fremdriftsmaskineri og -system ble installert, i tillegg til flere lugarer og større laboratorieplass. Skipet har i løpet av karrieren seilt mer enn én million nautiske mil. Historie. Skipet er oppkalt etter Ernest R. Knorr, en hydrograf og kartograf ansatt som sjef for kartleggingstjenesten i den amerikanske marinen fra 1860. Han var ansvarlig for marinens første systematiske kartleggingsprosjekt fra 1860 til 1885. «Knorr» ble bygget som et forskningsskip for den amerikanske marinen, som et «Auxiliary General-purpose Oceanographic Research vessel» (AGOR). Hun var opprinnelig utstyrt med to Voith Schneider-propeller, som gjorde henne svært manøvrerbar, om enn forholdsvis treg. Skroget har isforsterket baug, selv om det ikke har isbryterkapasiteter. I 1989 ble skipet dokksatt, og heist på land. Her ble skipet kuttet i to, og skroget forlenget med ti meter. Voith Schneider-propellene ble byttet ut til fordel for tre Z-drev (to hovedrev akter, én baugpropell forut) med diesel-elektrisk drift. Dette gjorde skipet noe hurtigere, og reduserte også uønskede vibrasjoner i skroget under seilas. Evnen til å holde en gitt posisjon i vannet ble også ivaretatt. Skipet fikk i 2003 installert et nytt automatisk dynamisk posisjoneringssystem, levert av Kongsberg Marine. Dette systemet gjør at skipet kan holde en bestemt posisjon i vannet med svært stor nøyaktighet. Heinersdorf. Heinersdorf er en ortsteil i Berlins bydel Pankow. I 1920 ble den selvstendige landkommunen Heinersdorf som da hadde 1 006 innbyggere, innlemmet i Stor-Berlin. Ortsteilen tilhørte deretter den tidligere bydelen Pankow og fra 1986 den daværende bydelen Weissensee. Historie. Heinersdorf er nevnt første gang i kjente skriftlige kilder i 1319. Stedet ble da solgt for 150 Mark brandenburgiske sølvpenger som "Hinrikdsorf", fra markgreve Woldemar til Heiliggeisthospital i Berlin. Fra ca 1900 ble landsbyen utvidet nordover langs jernbanen til Bernau. Det historiske landsbysentrum og kirken ble i stor utstrekning bevart. Kirkegården er fra 1890. Byggingen av Khadija-moskeen i 2006 vakte stor offentlig oppmerksomhet. Det var andre forsøket på å bygge en Ahmadiyya-moskee i Berlin siden 1923. Moskeen ble åpnet i 2008. Geografi. Ortsteiler som grenser til Heinersdorf er i vest Pankow, i nord Blankenburg, i øst Stadrandsiedlung Malchow og i sør Weissensee. Heinersdorf er en grønn og småbypreget, med mange småhageanlegg. Bebyggelsen domineres av en- og tofamiliehus. Etter Tysklands gjenforening ble gatene utbedret, og dreneringskanalene reparert. Joseph Lebeau. Jean Louis Joseph Lebeau (født 3. januar 1794 i Huy, Frankrike, død 19. mars 1865 i Huy) var en belgisk liberal og politiker. Biografi. Jean ble født i Huy. Han fikk han sin tidlige utdanning fra en onkel som var sogneprest i Hannut, og ble en kontorist. Han samlet inn penger for å studere jus ved Université de Liège, og ble kalt til Advokatforeningen i 1819. I Liège dannet han en rask et vennskap med Charles Rogier og Paul Devaux, sammen med hvem han grunnla ved Liege i 1824 "Mathieu Laensbergh", etterpå "Le politique", et tidsskrift som bidro til å forene katolske part med liberale partiet i sin opposisjon til kabinettet, uten manifesting alle åpne misnøye til Det forente kongeriket Nederlandene. Lebeau hadde ikke rettet for separasjon av Nederland og Belgia, men hans hånd ble tvunget av August revolusjon av 1830. Han ble sendt av sin hjembygd til National Congress, og ble utenriksminister mars 1831 under den midlertidige regentskapet av Erasme-Louis Surlet de Chokier. Ved å foreslå valg av Leopold av Sachsen-Coburg som "Kongen av belgierne" han sikret en velvillig holdning på den delen av Storbritannia, men restaureringen til Nederland av deler av hertugdømmer av Limburg og Luxembourg provosert et oppvarmet opposisjon til 1839 Londontraktaten, og Lebeau ble anklaget for forræderi til belgiske interesser. Han trakk retning Utenriksdepartementet om tiltredelse av kong Leopold, men i det neste året ble justisminister. Han ble valgt til vararepresentant for Brussel i 1833, og beholdt sitt sete inntil 1848. Forskjeller med kongen førte til at han gikk av i 1834. Han ble senere guvernør av Namur (1838), ambassadør til Frankfurt Diet (1839), og i 1840 dannet han en kortvarig Liberal tjeneste. Fra dette tidspunktet hadde han ingen kontoret til staten, selv om han fortsatte sin energiske støtte til liberale og anti-geistlige tiltak. Han døde i Huy. MetNet. MetNet er et atmosfærisk vitenskapsprogram til Mars, initiert og definert av Finlands meteorologiske institutt. Oppdraget inkluderer å sende flere titals landingsfartøy ned på Mars sin overflate. Målet er å etablere et vidstrakt observasjonsnettverk på overflaten for å undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi. En forløper til oppdraget består av et landingsfartøy og er tenkt skutt opp i oppskytningsvinduet som starter i 2014. Michael Griffin. Dr. Michael Douglas Griffin (Født 1. november 1949 i Aberdeen i Maryland) er en amerikansk fysiker og ingeniør på luftfart. I 2004 ble Michael Griffin navngitt som leder for romfartsdepartementet ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory. I april 2005 ble Griffin nominert av daværende president George W. Bush til administrerende direktør for den amerikanske romfartsorganisasjonen National Aeronautics and Space Administration (NASA). Han ble bekreftet til denne posisjonen av det amerikanske Senatet den 13. april 2005. Griffin satt som administrerende direktør for NASA frem til 20. januar 2009. I april 2009 ble Griffin, som også har en akademisk bakgrunn, ansatt som en eminent forsker og professor innen mekaniske fag og luftfartsteknologi ved University of Alabama i Huntsville i Alabama. I 2007 sto Griffin oppført i magasinet TIME 100, magasinets liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. Vision for Space Exploration. Vision for Space Exploration (VSE) er et program lansert av USAs institutt for romforskning (United States space policy). Programmet ble offentlig lansert 14. januar 2004 av den daværende president George W. Bush. Musée de l'Orangerie. Inngangen til Musée de l'Orangerie Musée de l'Orangerie, eller Orangeriet ligger i nordvestre hjørne av Tuilleriparken. Navnet stammer fra den tid det lå et drivhus med appelsintrær der. Stedet er bygd om og bygd ut i flere omganger, og fungerer i dag som bevaring av 8 av de aller største veggbildene som Claude Monet har malt. Disse finnes i hovedetasjen som er helt og holdent dedikert for bildene. Temaet er vann, vannliljer, piletregrener - og lys. I etasjen under finnes samlingen etter kunsthandler Paul Guillaume og hans enke, som donerte i 1960 en samling med moderne klassisistiske og impresjonistiske bilder. I tillegg finnes en sal der en viser temporære utstillinger. I rommene for de faste samlingene finnes, foruten afrikanske figurer og masker, bilder av: Cézanne, Renoir, Rousseau, Modigliani, Marie Laurencin, Matisse, Picasso, Andre Derain, Chaim Soutine og Maurice Utrillo. Longwood. Longwood er et tettsted og et distrikt på den britiske øya St. Helena, hvor Napoleon ble sendt i eksil fra 1815 og frem til sin død 5. mai 1821. Frankrike eier landområdet rundt Napoleons opprinnelige gravområde, men Storbritannia har innehar full suverenitet. I 2008 hadde Longwood en befolkning på 715, mot et befolkning på 960 i 1998. Distriktet had et areal på 33,4 km2. I Longwood ligger Prosperous Bay Plain, som er stedet for den foreslåtte flyplassen Saint Helena Airport. Seiling under Panamerikanske leker 2011. Seiling under Panamerikanske leker 2011. Seiling er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om ni titler, to klasser for både damer og menn og fem i åpen klasse. Uruguay under Panamerikanske leker 2011. Uruguay under Panamerikanske leker 2011. Uruguay deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på nittende plass med tre sølv- og to bronsemedaljer. Ragnvald Johan Lorentzen. Ragnvald Johan Lorentzen (født 14. oktober 1875 i Bergen, død 24. oktober 1932) var en norsk ingeniør, skoledirektør og politiker for Frisinnede Venstre. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1917 og ordfører i Bergen fra 1926 til sin død i 1932. Han var 2. suppleant til Stortinget for Henrik Ameln (H) i valgperioden 1925-1927. Lorentzen var sønn av blikkenslager og rørlegger Bernt Lorentzen (1846–1914) og Randine Josefine Johannesen (1844–1920). Han tok eksamen som bygningsingeniør ved Bergens tekniske skole i 1894, og som diplomingeniør i Dresden i 1897. Fra 1902-1923 var han overlærer ved Den tekniske mellomskole i Bergen, og fra 1923 til sin død var han direktør samme sted. Rockheim Hall of Fame. Rockheim Hall of Fame er en utmerkelse som utdeles årlig fra 2011 og har som formål å hedre personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse. Den kan tildeles artister/grupper/personer tidligst 25 år etter at de har debutert. 5. september 2011 ble a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen de første som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Nominasjoner. En nominasjonskomité oppnevnes for to år av gangen og skal bestå av åtte personer, bredt sammensatt fra musikkbransjen. Komitéen har som oppgave å nominere kandidater i tråd med statuttene. Nominasjonskomitéen møtes årlig for å nominere kandidater til innlemmelse. Det ligger ingen overordnede føringer på komitémedlemmene, utover at de skal finne fram til kandidater som de mener tilfredsstiller kravene i statuttene. Komitéen blir enig om kandidatene gjennom konsensus. Komitéen skal nominere tre ganger så mange artister som antallet som skal innlemmes det gjeldende året; det er også komitéen som avgjør hvor mange som skal innlemmes hvert år. Utvelgelse. En jury bestående av rundt 100 personer står for selve utvelgelsen. Denne utpekes av styret i MiST, i tillegg til alle som tidligere er innlemmet. Juryen skal ved avstemming velge ut årets nye innlemmelser ut fra komitéens nominasjoner. Til juryen inviteres norske artister og låtskrivere, folk fra norsk plate- og musikkbransje, og musikkjournalister. Flertallet av de inviterte til juryen er artister, og journalistene utgjør rundt ti prosent. Artist- og bransjeforeningene GramArt, Norsk Artistforbund, IFPI og NOPA bistår med å invitere jurymedlemmene. 2011. 5. september 2011 ble a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen de første som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Offentliggjørelsen av de fem innvalgte skulle opprinnelig ha skjedd 21. august, men ble utsatt pga. minnemarkeringen etter terrorangrepene 22. juli. De øvrige nominerte i 2011 var Arne Bendiksen, Mari Boine, Bjørn Eidsvåg, Lars Lillo-Stenberg, The Monn Keys, Popol Vuh, Anne Grete Preus, Terje Rypdal, Radka Toneff og Audun Tylden. De nominerte var valgt av en komité bestående av Marit Larsen (leder), Larry Bringsjord, Ivar Håkon Eikje, Øystein Greni, Petter Myhr, Janove Ottesen og Marte Thorsby. Komitéen hadde en vanskelig jobb, og ble i ettertid kritisert for sine utvelgelser. Kritikken gikk bl.a. på utelatelsen av band som Raga Rockers, DumDum Boys og Pussycats, og at Egil Monn-Iversen (The Monn Keys) var nominert til tross for at han i sin tid forsøkte å hindre at Elvis skulle bli spilt på norsk radio. Et annet ankepunkt var vaklingen mellom band (Jokke & Valentinerne, Popol Vuh) og frontfigurer (Lars Lillo-Stenberg, Åge Aleksandersen). Innlemmelsene ble markert med en seremoni 6. november, der alle de fem innlemmede var representert. Magne Furuholmen stilte fra a-ha, Håkon Torgersen og May-Irene Aasen representerte Jokke & Valentinerne, mens Ketil Prøysen stilte på vegne av sin far. Også denne seremonien ble møtt med kritikk, da det hele foregikk bak lukkede dører uten publikum til stede. 2012. 27. mars ble årets nominasjoner offentliggjort: Morten Abel, The Aller Værste!, Mari Boine, deLillos, DumDum Boys, Jan Eggum, Kjøtt, Mayhem, Ole Paus, Anne Grete Preus, Pussycats, Raga Rockers, Terje Rypdal, Jahn Teigen og Radka Toneff. Komitéen var den samme som for 2011, bortsett fra Knut Schreiner som overtok plassen til Øystein Greni. Årets innlemmelsessermoni vil finne sted søndag 19. august. Barnabas Sibusiso Dlamini. Barnabas Sibusiso Dlamini (født 15. mai 1945) er en swazilandsk politiker. Han var Swazilands statsminister fra 1996 til 2003 og ble i oktober 2008 igjen utpekt til regjeringssjef av kong Mswati III. Han var i mellomtiden kongelig rådgiver. Dlamini var finansminister fra 1984 til 1993. Han har også vært direktør i Det internasjonale pengefondet. Hexham. Hexham er en by i grevskapet Northumberland i England. Byen har rundt innbyggere og ligger sør for elva Tyne. Byen er administrasjonssenteret til det administrative distriktet Tynedale. Det er flere mindre byer og landsbyer i området rundt Hexham, blant andre Corbridge, Riding Mill, Stocksfield, Wylam i øst, Acomb og Bellingham i nord, Allendale i sør og Haydon Bridge, Bardon Mill og Haltwhistle i vest. Den nærmeste større byen er Newcastle upon Tyne, som ligger 40 km øst for Hexham. Tana bru (konstruksjon). Tana bru er en hengebru som krysser elva Tana i Finnmark, like ved tettstedet med samme navn. Brua er 220 meter lang og har et hovedspenn på 194 meter. Seilingshøyden er åtte meter, og brua har i alt tre spenn. Brua ble åpnet i 1948 og er i dag en del av europavei 6 og europavei 75. Maks tillatt kjøretøyhøyde på brua er 4,00 meter. Broen har også gitt navn til tettstedet Tana bru. James Michel. James Alix Michel (født 16. august 1944 i Mahé) er president på Seychellene. Michel er utdannet lærer fra Teacher Training College på Seychellene. Fra 1974 til 1977 var han medlem i eksekutivkomiteen i Seychelles People's United Party. Da dette partiet i 1978 skiftet navn til Seychelles People's Progressive Front (SPPF), fortsatte han i eksekutivkomiteen også der. I 2009 byttet partiet navn til Parti Lepep. Michel er leder i dette partiet. Samtidig hadde Michel fra 1977 til 1993 en militær karriere i Seychelles Defence Forces, der han var stabssjef og oppnådde grad av oberst. Fra 1996 til 2004 var Michel visepresident. Han har også vært minister med ansvar for forsvar, utdanning, finans, kommunikasjoner, kultur og sport. Michel ble president i 2004, da hans forgjenger France-Albert René trakk seg tilbake. I 2006 vant Michel presidentvalget. Han ble gjenvalgt i mai 2011. Gerhard Christopher Krogh. Gerhard Christopher Krogh (født 14. november 1839 i Bergen, død 6. januar 1916) var en norsk lærer, offiser og politiker for Venstre. Krogh var medlem av Bergen bystyre fra 1873 til 1901, og ordfører i Bergen i 1879 og 1891. Han var stortingsrepresentant for Bergen fra 1880 til 1888, og 1. suppleant fra 1895 til 1897. Krogh var medlem av Bergens jernbanekomite fra 1873 til 1878, og styremedlem for Norges Banks avdeling i Bergen fra 1884. Krogh avla eksamen ved sjøkrigsskolen i 1861, og ble sekondløytnant ved den bergenske brigade i to år. Fra 1864 til 1876 var han lærer ved Tanks skole. I 1877 ble han utnevnt til kaptein og kvartermester, og i 1891 til oberstløytnant og sjef for Hardanger landvernbataljon. Fra 1897 til 1905 var han oberst og sjef for 3. korps og Bergens linjebataljon. Han utga også lærebøker i fag som geometri, regning og historie. Areologi. Areologi, eller Mars' geologi, referer seg til den vitenskapelige studien av overflaten, skorpen og det indre av planeten Mars. Den understreker sammensetningen, historien og fysiske prosesser som former planeten og er helt analogt til feltet av terrestrisk geologi. Innen planetologi er begrepet "geologi" brukt i sin videste bestand ved å bety studiet av de faste delene av planeter og måner. Begrepet omfatter aspekter av geofysikk, geokjemi, geodesi og kartografi. Neologismen areologi, fra det greske ordet Ares (Mars) som et synonym for Mars' geologi, vises noen ganger i populærkulturen og verk innen science fiction (for eksempel Kim Stanley Robinsons Mars-trilogi), men begrepet er sjelden, om noen sinne, brukt av profesjonelle geologer og planetforskere. Grunnleggende sammensetning. Mars er en terrestrisk planet, hvilket betyr at den på samme måte som jorden er et steinete legeme og består av silikater (mineraler som inneholder silikon og oksygen), metaller og andre elementer som typisk utgjør bergarter. Som jorden er også Mars en differensiert planet. Det betyr at den har en sentral planetkjerne av metallisk jern og nikkel omgitt av en mindre tett mantel av silikater og en skorpe. Planetens karakteristiske røde farge kommer av oksidasjon av jern på overflaten. a>. Lignende kart finnes også for en rekke andre grunnstoffer. Mye av det vi vet om den grunnleggende sammensetningen av Mars kommer fra banesonder og landingsfartøy. (se utforskning av Mars for liste). De fleste av disse romfartøyene har med spektrometere og andre instrumenter for å måle sammensetningen av Mars, enten ved fjernanalyse fra bane eller "in situ"-analyse på overflaten. Vi har også mange aktuelle eksempler fra Mars i form av meteoritter som har funnet veien til jorden. Marsmeteoritter (ofte kalt "SNC" for "Shergottites", "Nakhlites" og "Chassignites" – gruppen av de første meteorittene som viste seg å stamme fra Mars) gir data om den kjemiske sammensetningen av Mars' skorpe og indre som ellers ikke ville være tilgjengelig uten et oppdrag med formål å bringe prøver tilbake til jorden. Basert på dette datagrunnlaget tror forskere at foruten silikon og jern er magnesium, aluminium, kalsium og kalium de hyppigst forekommende kjemiske grunnstoffene i marsskorpen. Disse elementene er viktige komponenter i de mineralene magmatiske bergarter består av. Grunnstoffene titan, krom, mangan, svovel, fosfor, natrium og klor er sjeldnere, men er fremdeles viktige komponenter i mange tilhørende mineraler som bergarter og sekundære mineraler (forvitringsprodukter) i støv og jordsmonnet (regolitten). Hydrogen finnes som vannholdig is () og i hydraliserte mineraler. Karbon oppstår som karbondioksid () i atmosfæren og noen ganger som tørris ved polene. En ukjent mengde karbon finnes også lagret i karbonater. Molekylær nitrogen () utgjør opptil 2,7 % av atmosfæren. Så langt vi vet er organiske forbindelser fraværende, med unntak av spor av metan som er oppdaget i atmosfæren. Den grunnleggende sammensetningen av Mars skiller seg fra jorden på en rekke vesentlige områder. Først og fremst viser analyser av marsmeteoritter at planetens mantel er omtrent dobbelt så rik på jern som jordens mantel, deretter er dens kjerne mer rik på svovel. For det tredje er marsmantelen rikere på kalium og fosfor enn jordens og for det fjerde inneholder marsskorpen en høyere prosentandel av flyktige elementer som svovel og klor enn det jordskorpen gjør. Mange av disse konklusjonene støttes av "in situ"-analysene av bergarter og jordsmonnet på marsoverflaten. Global fysiografi. Det meste av nåværende kunnskap om geologien på Mars kommer fra studier av landformer og frie formasjoner (terreng) på bilder tatt av romsonder i bane rundt planeten. Mars har en rekke distinkte, store overflateformasjoner som indikerer hvilke typer geologiske prosesser som har funnet sted på planeten over tid. Dette avsnittet introduserer flere av de større fysiografiske regionene på Mars. Sammen illustrerer disse regionene hvordan geologiske prosesser som involverer vulkanisme, tektonikk, vann, is og kosmisk nedslag har formet planeten i en global skala. Hemisfærisk dikotomi. Den nordlige og sørlige halvkulen på Mars er påfallende forkjellgi fra hverandre i topografi og fysiografi, og dikotomien er en fundamental global geologisk formasjon på planeten. Enkelt sagt er den nordlige delen av planen en enorm topografisk forsenkning. Rundt en tredjedel av planetens overflate (for det meste på den nordlige halkulen) ligger 3–6 km lavere i høyde enn de sørlige to tredjedelene. Dette er en førsteordens friformasjon på linje med høydeforskjellene mellom jordens kontinenter og havbassenger. Dikotomien uttrykkes også på to ande måter; som en forskjell i tettheten av nedslagskratre og skorpetykkelsen mellom de to halvkulene. Halvkulen sør for dikotomigrensen (ofte kalt de sørlige høylandene) er svært kraterbelagt og gamle, karakterisert av robuste overflater som daterer seg tilbake til peridoen med tungt bombardement. Som motsetning har lavlandene nord for dikotomigrensen få kratre og er svært jevn og flat. Der finnes det også andre formasjoner som indikerer at omfattende fornyelse av overflaten har funnet sted etter at det sørlige høylandet ble dannet. Den tredje distinkte forskjellen mellom de to halvkulene er tykkelsen på jordskorpen. Topografiske og geofysiske gravitasjonsdata indikerer at skorpen i de sørlige høylandene har en maksimal tykkelse på ca. 58 km mens skorpen i de nordlige lavlandene har når opp mot 32 km i tykkelse. Den dikotomiske grensens breddegrader varierer og avhenger av hvilket av de tre fysiske uttrykkene for dikotomi som blir vurdert. Opprinnelsen og alderen til den hemisfæriske dikotomien er fremdeles debattert. Hypoteser om opprinnelsen faller generelt inn i to kategorier: 1) dikotomien oppstod ved et mega-nedlslag eller en rekke store nedslag tidlig i planetens historie (ekskogene teorier) eller 2) dikotomien oppstod som følge av fortynning av skorpen på den nordlige halvkulen på grunn av mantelkonveksjon, omveltning eller andre kjemiske og termiske prosesser i planetens indre (endogene teorier). En endogen modell foreslår en tidlig hendelse der platetektonikk ga en tynnere skorpe i nord, tilsvarende det som skjer ved spredning av plategrenser på jorden. Uavhengig av opprinnelsen ser dikotomien på Mars ut til å være svært gammel. Laserhøydemåler og data fra radarsonarer fra banesonder har identifisert en rekke formasjoner med bassengstørrelser som tidligere var skjult i visuelle bilder. Disse kvasisirkulære forsenkningene er sannsynligvis forfalte nedslagskratre fra perioden med tunge bombardement som nå er dekket av et finere lag med avleiringer. Studier av disse forsenkningene antyder at de underliggende lagene på den nordlige halvkulen er minst like gamle som den eldste eksponerte overflaten på i de sørlige høylandene. Alderen på dikotomien gir teoriene om dens opprinnelse betydelige begrensninger. Vulkanske provinser. En massiv vulkantektonisk provins, kjent som Tharsisregionen eller Tharsisforhøyningen, deler seg fra dikotomigrensen på Mars' vestlige halvkule. Denne enorme, forhøyede strukturen er tusenvis av kilometer i diameter og dekker opptil 25 % av planetens overflate. Tharsis ligger i gjennomsnitt 7–10 km over datum («havnivået» på Mars) og inneholder de største høydene på planeten og de største kjente vulkanene i solsystemet. Tre enorme vulkaner, Ascraeus Mons, Pavonis Mons og Arsia Mons (samlet kjent som Tharsis Montes), ligger på linje nordøst-sørvest langs toppen av denne forhøyningen. Den brede Alba Mons (tidligere Alba Patera) opptar den nordlige delen av regionen. Den store skjoldvulkanen Olympus Mons ligger utenfor hovedforhøyningen ved den vestlige grensen av provinsen. Tharsis enorme massivitet har ført til enorm spenning i planetens litosfære. Som et resultat stråler enorme brudd (grabener og riftdaler) utover fra Tharsis og strekker seg halvveis rundt planeten. Et mindre vulkansk senter ligger flere tusen kilometer vest for Tharsis, i Elysium. Vulkankomplekset i Elysium er ca.  km i diameter og består av tre hovedvulkaner, Elysium Mons, Hecates Tholus og Albor Tholus. Gruppen med vulkaner antas å være noe annerledes enn Tharsis Montes ved at utviklingen av de tidligere involverte både lavaer og pyroklaster. Store nedslagsbasseng. Flere enorme, sirkulære nedslagsbasseng finnes på Mars. De største er Hellas Planitia som ligger på den sørlige halvkulen, sentrert rundt 64°E 40°S. Den sentrale delen av bassenget er ca.  km i diameter og omgitt av en bred og tungt erodert ringstruktur preget av tette kuperte og uregelmessige fjell (fjellmassiver) som sannsynligvis er oppløftet og forskjøvet skorpe skorpe fra før bassengene ble dannet (se Anseris Mons for eksempel). De to andre store nedslagssturkturene på planeten er Argyre og Isidis-bassengene. Som Hellas ligger Argyre (800 km i diameter) i de sørlige høylandene og er omgitt av en bred ring av fjell. Dalsystemer ved ekvator. Nær ekvator på den vestlige halvkulen ligger et enormt system av dype, sammenkoblede daler og grøfter som sammen er kjent som Valles Marineris. Dalsystemet strekker seg ca.  km østover fra Tharsis, nesten en fjerdedel av planetens omkrets. Hvis Valles Marineris var plassert på jorden ville den strekke seg over hele bredden av Nord-Amerika. Enkelte steder er dalene opptil 300–km brede og 10 km dype. Valles Marineris har en svært ulik opprinnelse enn sitt mindre såkalte motstykke på jorden, Grand Canyon. Grand Canyon er hovedsakelig et produkt av erosjon fra vann. Dalene ved ekvator på Mars ble hovedsakelig dannet av forkastninger og der derfor mer lik den østafrikanske riftdalen. Dalene representerer overflatens uttrykk for en kraftig utvidet spenning i marsskorpen, sannsynligvis på grunn av lasten fra Tharsis-forhøyningen. Kaosterreng og utstrømningskanaler. Terrenget i den østlige enden av Valles Marineris ligner et tett virvar av lave, avrundede åser som synes å ha blitt dannet av kollapsen av overflaten i de høyereliggende områdene og skapte grusfylte groper. Disse områdene, kalt kaotisk terreng, markerer øverste del av enorme utstrømningskanaler som oppstår i full størrelse fra det kaotiske terrenget og tømmes nordover til Chryse Planitia. Tilstedeværelsen av strømlinjede øyer og andre geomorfologiske formasjoner indikerer at kanalene sannsynligvis ble danne av en katastrofiske frigjøringer av vann fra akviferer eller smeltingen av overflateis. Kanalene, som inkluderer Ares, Shalbatana, Simud og Tiu Valles, er enorme etter terrestriske standarder og flommen som skapte dem tilsvarende enorm. For eksempel, toppen av utslippet som var nødvendig for å skjære ut den 28 km brede Ares Vallis anslås å ha vært 500 millioner kubikkfot per sekund, over ti tusen ganger det gjennomsnittlige utslippet fra Mississippi. a>. Bildet er overdrevet ekstremt i vertikal retning. Merk at det gjenværende isdekket bare er den tynne laget (vist med hvitt) på toppen av platået. Polkalotter. Iskalottene ved polene er velkjente teleskopformasjoner, først identifisert av Christiaan Huygens i 1672. Siden 1960-årene har man vist at at de sesongmessige kalottene (de som kan sees vokse og minke sesongmessig i teleskoper) er sammensatt av karbondioksidis () som kondenserer ut av atmosfæren når temperaturen faller til 148 K, frysepunktet for, i løpet av den polare vintertiden. I nord forsvinner -isen fullstendig (den sublimerer) om sommeren og etterlater seg et gjenværende lokk av vannholdig is (). Ved sydpolen blir en liten del av -isen værende om sommeren. Begge de gjenværende iskappene ligger over tykke lagdelte avsetninger av etterlatt is og støv. I nord danner avsetningslaget et 3 km høyt platå, kalt Planum Boreum. Dette platået har en diameter på  km. Et tilsvarende kilometertykt platå, kalt Planum Australe, ligger i sør. Begge planumene blir noen ganger omtalt som de «polkalottene», men den permanente isen (sett som de hvite overflatene med høy albedo på bilder) dannes kun som en relativt tynn kappe på toppen av avsetningslagene. Avsetningslagene stammer sannsynligvis fra vekslende sykluser med avsetninger fra støv og is forårsaket av klimaendringer relatert til variasjoner i planetens baneparametre over tid (se Milanković-syklusene. Avkastningslagene ved polene er noen av de yngste geologiske enhetene på Mars. Geologisk historie. Mye av planetens historie kan tydes ved å se på overfalten og spørre hva kom først og hva som kom deretter. For eksempel er en lavastrøm som sprer seg ut og fyller et stort nedslagskrater klart yngre enn krateret, og et lite krater på toppen av den samme lavastrømmen er yngre enn både lavaen og det store krateret. Rachid (Mauritania). Rachid er en by i det sentrale Mauritania ved foten av Tagantplatået. Den er i departementet Tidjikja i Tagantregionen. Byen befinner seg 34 km fra departmentshovedstaden Tidjikja. Barka, Casbah des Ait Maouine, Ksar el Khali og Ouadane er blant de nærliggende byer og landsbyer. Félix de Mûelenaere. Félix Amandus de Mûelenaere (født 5. april 1793 i Pittem, død 5. august 1862 i Pittem) var en belgisk greve og romersk katolsk politiker. Felix Amandus ble født i Pittem. Han var advokat i Brugge og var fra 1824 til 1829 medlem av det andre kammer av Det forente kongeriket Nederlandene for provinsen Vest-Flandern. Etter Belgias uavhengighet ble han provinsguvernør i Vest-Flandern (1830–1831), medlem av Belgias representantkammer for arrondissementet Brugge (1831–1848) og utenriksminister i den første belgiske regjering. Etter kroningen av Leopold I som konge i 1831, ble Félix de Mûelenaere den tredje premierminister inntil 1832. Deretter ble han igjen provinsguvernør for Vest-Flandern (1832–1834, 1836–1849) og utenriksminister (1834–1836, 1841). Fra 1850 inntil sin død i 1862 var han medlem av kammeret for arrondissementet Tielt. Raidet på Soudabukten. Raidet på Soudabukten (også kjent som senkingen av HMS «York») fant sted tidlig den 26. mars 1941 og ble gjennomført av den italienske marinen ("Regia Marina"). Royal Navys tunge krysser HMS «York» og det norske tankskipet «Pericles» ble satt ut av spill av italienske motorbåter og gikk tapt for alltid. Bakgrunn. Souda er en havn som ligger naturlig beskyttet på nordvestkysten av øya Kreta. Den ble valgt som mål av Decima flere måneder før angrepet på grunn av den så å si kontinuerlige allierte skipsaktiviteten der. Ved hjelp av luftrekognosering hadde italienerne oppdaget en rekke krigs- og støtteskip som lå ankret opp i Soudabukten på Kreta. De italienske jagerne «Crispi» og «Sella» dro avgårde fra Leros-øya i Egeerhavet natten 25. mars 1941. Begge jagerne hadde med seg tre angrepsbåter (på 2 tonn) hver fra Decima Flottiglia MAS om bord, disse var kjent som "Motoscafo da Turismo Modificato" (MTM) av italienerne. Hver MTM (kalt "barchini", «små båter») bar med seg en sprengladning på 300 kg i baugen. MTM-båtene var spesielt utstyrt for å kunne lage sin vei gjennom hindringer som for eksempel torpedonett. Båtføreren skulle styre angrepsbåten på kollisjonskurs med sitt allierte skip, og deretter hoppe fra båten før kollisjonen og detonasjon av sprengladningen. Angrepet. Angrepsbåtene ble sendt ut fra jagerne kl. 23:30, da de var 16 km utenfor Souda. Da båtene hadde entret havnen under kommando av løytnant Luigi Faggioni, klarte de å identifisere sine mål: den tunge krysseren HMS «York», et stort tankskip (det norske skipet «Pericles» på 8 400 tonn), et annet tankskip og et lasteskip. Kl. 04:46 kolliderte to angrepsbåter med HMS «York» midtskips slik at skipets dampkjeler og magasiner akterut ble fylt med vann, og skipet måtte strandes av sitt eget mannskap for å unngå kantring. To sjømenn ble drept av eksplosjonene. Tankskipet «Pericles» ble hardt skadet, mens det andre tankskipet og lasteskipet gikk til bunns ifølge italienske kilder. «Pericles» hadde nettopp blitt ferdig med å gi forsyninger til HMS «Coventry» kl. 05:10 da luftalarmen gikk. Hele mannskapet var derfor på dekk da eksplosjonen inntraff rundt fem minutter senere. Eksplosjonen skjedde i vingetank nr. 2 på styrbord side, gikk gjennom sentertank nr. 3 til vingetank nr. 2 på babord side. Olje begynte å lekke ut av de ødelagte tankene i store mengder og pumperommet var delvis oversvømmet. «Pericles» fikk en slagside på 40° mot styrbord og mannskapet fryktet at skipet ville kantre. Ifølge britiske rapporter bommet de andre angrepsbåtene på sine tiltenkte mål og en av de endte opp på stranden. Soldater som bemannet antiluftskyts på basen åpnet ild helt tilfeldig og trodde basen var under luftangrep. Alle de seks italienske sjømennene, Luigi Faggioni, Alessio de Vito, Emilio Barberi, Angelo Cabrini, Tullio Tedeschi og Lino Beccati ble fanget. Etterspill. HMS «York» var satt ut av spill. Etter at en bergingsoperasjon som gikk ut på at en ubåt skulle sendes fra Alexandria for å forsyne skipet med strøm ble avlyst, ble HMS «York» sin skjebne bestemt av dets eget mannskap. Skipet ble ødelagt ved hjelp av sprengladninger før den tyske invasjonen av Kreta. «Pericles» ble tatt av en kraftig vind og sank 14. april 1941 mens den ble tauet av to jagere og var på vei mot Alexandria. Senkingen av HMS «York» skapte en kontrovers mellom "Regia Marina" og "Luftwaffe" angånde hvem som hadde stått for senkingen. Saken ble løst av britiske krigsdokumenter og av selve skipets krigslogg, som havnet i hendene på italienske sjøoffiserer som gikk om bord på den halvsunkne krysseren. Etter krigen ble skroget til HMS «York» tauet til Bari og opphugd der av en italiensk skipsopphugger i mars 1952. Skrede. Skrede er et klyngetun ved tettstedet Skei i Jølster. Grunnen til at disse husene er plassert her, og ikke lenger like øst som de var tidligere, er at skredfaren er lavere her. Klyngetunet ligger ved siden av innsjøen Skredevatnet, som skiller Skrede mellom Fossheim. Skredevatnet er knyttet til Håheimsvatnet. Rusk. RUSK er en norsk folkemusikkgruppe som begynte å spille sammen i 1999. Medlemmer er Unni Løvlid (vokal), Vegar Vårdal (fele) og Frode Haltli (akkordeon). An‐Nahḍah-partiet. Ḥarakat an‐Nahḍah (arabisk: حركة النهضة; fransk: Parti de la Renaissance – Gjenfødelsespartiet), også stavet "Ennahda, Ennahdha" og "Nahda", er et moderat islamistisk tunisisk opposisjonsparti. Det ble grunnlagt som Ḥarakat al-Atiǧāh al-Islāmī (حركة الاتجاه الإسلامي; "Mouvement de la tendance islamique") 6. juni 1981 av blant andre Rashid al-Ghannushi, som er partiets leder. Under tidligere president Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alīs styre fra 1987 til januar 2011 var an‐Nahḍah forbudt, og regimet regnet det for å være en terroristorganisasjon. Etter jasminrevolusjonen ble partiet legalisert 1. mars 2011, og det er i dag et av de viktigste politiske partiene i Tunisia. Etter det tunisiske valget i 2011 hevdet partiet 24. oktober å være valgets vinner. TV Finland. Yle Finland er en TV-kanal først og fremst rettet mot finlendere bosatt i utlandet som sender et utvalg av programmer fra YLE i kanaler og MTV3. Språket er hovedsakelig finsk, men også en del av Finland-svenske programmering fra YLE FST vises. Under reklamvbrott i MTV3 program vises et stillbilde. Sendingene kan sees via satellitt og kabel-TV i Norge. Poing. POING er en musikkgruppe som består av Frode Haltli (akkordeon), Rolf-Erik Nystrøm (saxofon) og Håkon Thelin (kontrabass). Trioen ble dannet sommeren 1999, og har siden urfremført over 50 verk av norske, europeiske, amerikanske og asiatiske komponister. POING ble i 2009 kåret til «Årets utøver» av Norsk komponistforening. I 2011 var de kunstneriske ledere og festivalartister for Ultima-festivalen i Oslo. Turnéer og festivaler. POING har turnert på klubber, konsertsteder og festivaler i hele Europa, USA, Kina og Japan. Blant annet har de deltatt nesten årlig ved Ultima-festivalen i Oslo, de har spilt under Festspillene i Bergen, Autunnale og Borealis (Bergen), ILIOS-fesivalen (Harstad), Kongsberg jazzfestival, Kirkefestspillene i Kristiansand, Nordiske Musikkdager (i Berlin, København og Reykjavik), Other Minds Festival (San Francisco), Warsaw Autumn, Gøteborg Art Sounds-festival, Gaudeamus International Music Week (Amsterdam), Klangspuren Festival (Schwaz, Østerrike), Fini04-festivalen (Paris), Huddersfield Contemporary Music Festival 2004 og 2006 (England), Time of Music Festival (Viitasaari, Finland), Saxofonia Festival (Riga, Latvia), New Nordic Music Festival 2005 (St. Petersburg), Crush-festivalen (Århus) og Ung Nordisk Musikk-festivaler i Danmark og Finland. I 2006 gjennomførte POING en Norden-turné til Island, Færøyene og Grønland, og en USA-turné til San Francisco, Chicago, Milwaukee, New York, Brooklyn og Washington D.C. I mai 2003 var ensemblet i Japan. Her ble nordisk musikk og nye bestillingsverk av de japanske komponistene Sachiyo Tsurumi, Hiroyuki Yamamoto, Hideki Kozakura og Takmi Ikeda fremført. I 2004 var POING «Artists in recidency» ved det skandinavisk-kinesiske kultursenteret TCG Nordica i Kunming i Kina, med tilhørende konserter og workshops i regionen og Beijing. I 2005 ble de invitert tilbake, og på denne turneen gav de konserter i Kunming, Hongkong, Guangzhou, Shanghai og Beijing og samarbeidet med flere kinesiske musikere, bl.a. uroppførte de et verk av Hing-Yan Chan for POING og the Chinese Music Virtuosy. I 2010 var de igjen i Kina, med en konsert under verdensutstillingen i Shanghai som høydepunktet, men også med andre konserter i Shanghai, Beijing og Guangzhou. Som markering av 10-årsjubileet i 2009, valgte POING å gjennomføre en serie konserter i Oslo gjennom hele året, med en en-dagsfestival på Ingierstrand bad i juni som det store høydepunktet. Samarbeid. Besetningen har et fast samarbeid med komponist og vokalist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. Dette har bl.a. resultert i turne til Østerrike 2004 og USA i 2006, samt årlige natt-til-første-mai konserter på Oslos brune barer. Av andre samarbeidspartnere kan nevnes Yumiko Tanaka, the Dubliners, Kouame Sereba, Tri-Dim, Dror Feiler, Trygve Seim, Hallgrim Hansegård, Catharina Chen, Atle Sponberg, Rolf Wallin, Maria Solheim, Lars Lillo Stenberg, Simone Larsen, Jan Vardøen, Unni Løvlid, DJ Bjørn Torske, Lasse Marhaug, Rolf Lislevand, Kalev Kuljus, Marko Martin, Li Tie Qiao, Bekaye Aw, Knut Aalefjær, Ragnar Hovland, Ole Paus og Solveig Slettahjell. POING spiller dessuten musikk av Metallica, Beethoven, Piazzola, Dødsverk, Bach, Rage Against the Machine og Badalimenti m. fl. Hvert år gjennomfører ensemblet «Pøbeljul med POING» på Parkteateret i Oslo. Her presenteres et utall av POINGs venner på scenen. Giants of Jazz. "Giants of Jazz" er en plateutgivelse med gruppa POING, utgitt i 2003 på The Legendary Royal Records (eget selskap). Plata fikk gjennomgående gode anmeldelser, bl.a. skrev Tor Hammerø i Puls at «Her er det mye kreativ galskap samla og Poing har blitt en utmerka kanal både for komponistene, musikken og musikantene». Rassemblement Constitutionel Démocratique. Den konstitusjonelle demokratiske samling (arabisk: التجمع الدستوري الديمقراطي; "at-Taǧammu‘ ad-Dustūrī ad-Dīmuqrāṭī"; fransk: "Rassemblement Constitutionel Démocratique, RCD") var et sosialistisk og nasjonalistisk tunisisk parti. Det etterfulgte president Ḥabīb Būrqībahs partier Néo-Destour (1934–64) og Parti socialiste destourien (1964–88), og ble grunnlagt av Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alī 27. februar 1988. Under bin 'Alī var RDC Tunisias dominerende parti, og vant en rekke udemokratiske valg i perioden fra 1988 til bin ‘Alī ble styrtet 14. januar 2011. Mohamed Ghannouchi var partiet siste viseformann og i flere år statsminister under president bin ‘Alī, men 18. januar forlot han partiet, som ble oppløst 9. mars 2011. Jo Berger Myhre. Jo Berger Myhre (født 29. mai 1984) er en norsk bassist som har bachelor i utøvende jazz/improvisert musikk fra NMH. Han har jobbet med blant andre Ingrid Olava, Solveig Slettahjell og Hilde Marie Kjersem. Jo Berger Myhre har flere egne prosjekter, mest aktiv er han med trioen Splashgirl som gav ut sitt nyeste album høsten 2011. Christian Meidell Kahrs. Christian Meidell Kahrs (født 24. september 1858 i Bergen, død 12. juli 1924) var en norsk jurist, forretningsmann og politiker for Venstre og Samlingspartiet. Kahrs var medlem av Bergen bystyre fra 1899 til 1910, og ordfører i Bergen fra 1899 til 1901. Han var stortingsrepresentant fra Bergen for Samlingspartiet i perioden 1904-1906. Kahrs var også formann for tilsynskomomisjonen for Bergensbanen. Han var sønn av kjøpmann Christopher Kahrs og Birgitte Munthe Five Meidell. Han tok studenteksamen ved Bergen katedralskole i 1877, og juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1881. I 1882 var han sorenskriverfullmektig i Hallingdal. Fra 1883 var han kjøpmann i Bergen, og fra 1896 direktør for Bergens Sparebank, senere styreleder for samme bank. Han var medlem i styret for Den Nationale Scene fra 1892 til 1909. Jacob Andreas Michelsen. Jacob Andreas Michelsen (født 17. august 1821 i Bergen, død 12. oktober 1902) var en norsk forretningsmann og politiker. Michelsen var ordfører i Bergen i fem år (1865-1866, 1876-1878), og stortingsrepresentant for Bergen i to perioder (1868-1870, 1871-1873). Han var kornhandler, vingrossist, konsul, bankdirektør og børskommisær i Bergen. Han hadde også en rekke styreverv i samfunnslivet, som Det dramatiske selskab, Det Norske Theater, Selskabet til Videnskabelighedens Fremme, Selskabet til de norske Fiskeriers Fremme og Det Bergenske Dampskibsselskap. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden, ridder av svenske Nordstjerneordenen og kommandør av spanske Isabella den katolskes orden. Jacob Andreas Michelsen var far til statsminister Christian Michelsen. Joachim Ege. Joachim Jansen Møller Ege (født 4. oktober 1808 i Bergen, død 23. juli 1872) var en norsk auditør, assessor og politiker. Han var sønn av kjøpmann Christian Ege og Johanne Dorothea Rieck. Han ble utnevnt til auditør i Bergenske infanteribrigade i 1843, og assessor i Bergen stiftsoverrett fra 1848. Han var ordfører i Bergen i fem år (1848, 1851, 1861, 1863 og 1864). Paul Meyer Smit. Paul Meyer Smit (født 31. august 1813 i Bergen, død 25. februar 1875) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han var ordfører i Bergen i seks år (1852-1853, 1855-1856 og 1858-1859), stortingsrepresentant for Bergen i to perioder (1854-1858), og amtmann i Bergen stiftamt (1859-1875). U (språk). U er et austroasiatisk språk i mon-khmer-gruppa som snakkes i provinsen Yunnan i Kina, og muligens også i Burma. Språket snakkes av rundt mennesker. Morten Beyer. Morten Beyer (født 10. juni 1822 i Bergen, død 27. mars 1880) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han var sønn av bokhandler Frants Dekke Beyer (1794–1849) og Marie de Fine von Krogh (1798–1871). Han tok juridisk embedseksamen (cand.jur.) i 1848, og arbeidet som fullmektig hos sorenskriveren i Nordhordland til 1863. Deretter hadde han ulike stillinger, deriblant som konstituert byfogd i Bergen, inntil han ble utnevnt til dispasjør i Bergen i 1865. Fra 1872 var han assessor i Bergen stiftsoverrett. Han var ordfører i Bergen i fire år (1869-1872), og 2. suppleant til Stortinget for Bergen i perioden 1871-1873. Zombieland. "Zombieland" er en amerikansk skrekk-komedie fra 2009. Filmen er regissert av Ruben Fleischer, og har Jesse Eisenberg, Woody Harrelson, Emma Stone og Abigail Breslin i hovedrollene. Handling. Satt i en verden hvor zombier har overtatt herredømmet i Amerika, og de få overlevende menneskene kun har én oppgave i livet: å overleve. Den unge, sjenerte, nerdete og naive Columbus (Jesse Eisenberg) har tenkt seg til Ohio for å se om familien er i live, men har mer enn nok med å holde seg i live selv for zombiene, som er på konstant jakt etter de overlevende menneskene. Derfor har Columbus laget 30 overlevelsesregler for seg selv, som han er streng med å følge. Han slår seg snart sammen med den middelaldrende, tøffe og bitre Tallahassee (Woody Harrelson), som har én ting han er god i: å drepe zombier. Columbus innser at evnene hans kan være gode å ha med seg, og han tar derfor følge i bilen til zombie-hateren, i og med at de skal samme vei. Denne svært unormale kombinasjonen blir ikke bedre når de møter to unge jenter som også har sine egne måter å takle zombiene på – søstrene Wichita (Emma Stone) og Little Rock (Abigail Breslin), som planlegger å dra til en fornøyelsespark i Los Angeles, som de har hørt er fri for zombier. Disse to partene kommer overhodet ikke overens til å begynne med, men ser seg etterhvert nødt til å stole på hverandre for å komme unna zombiene. Om filmen. Filmen hadde et budsjett på kun drøyt 20 millioner dollar, men ble en uventet hit rundt om på kinoer i verden, og spilte inn over 100 millioner dollar på verdensbasis. Den ble også en stor kritiker- og publikumsfavoritt, og har 90% på Rotten Tomatoes og 7,8/10 i snitt på IMDb. Filmen blir også ofte kredittert for å føre både Jesse Eisenberg, Emma Stone og regissør Ruben Fleischer opp på A-lista i Hollywood. Kreis Brilon. Kreis Brilon var en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland som eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1939 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Brilon. Kretshovedstaden var Brilon. Kretsen befant seg i den østlige delen av Sauerland og grenset innenfor Westfalen til nabokretsene Kreis Wittgenstein, Kreis Meschede, Kreis Lippstadt, Kreis Büren og Kreis Warburg. Kretsen hadde et areal på 790.23 km² og et folketall på 78 705 innbyggere per 27. mai 1970. Med virkning fra 1. januar 1975 ble kretsen slått sammen med Kreis Arnsberg og Kreis Meschede til den nye Hochsauerlandkreis. Kreis Arnsberg. Kreis Arnsberg var en kretsen i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland som eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1953 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Arnsberg. Kretshovedstaden var Arnsberg. Kretsen befant seg i den nordvestlige delen av Sauerland og grenset innenfor Westfalen til nabokretsene Kreis Soest, Kreis Lippstadt, Kreis Meschede, Kreis Olpe, Kreis Altena og Kreis Iserlohn. Kretsen hadde et areal på 662.07 km² og et folketall på 146 020 innbyggere per 31. desember 2010. Med virkning fra 1. januar 1975 ble kretsen slått sammen med Kreis Brilon og Kreis Meschede til den nye Hochsauerlandkreis. Kreis Lippstadt. Kreis Lippstadt var en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland som eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Kretsen hadde en tid benevnelsen Landkreis Lippstadt. Kretshovedstaden var Lippstadt. Kretsen befant seg mellom elvene Lippe og Möhne. Den grenset i vest mot Kreis Soest, i nord mot Kreis Beckum og Kreis Wiedenbrück, i øst mot Kreis Paderborn og Kreis Büren, og i sør mot Kreis Brilon, Kreis Meschede og Kreis Arnsberg. Kretsen hadde et areal på 508.17 km² og et folketall på 108 532 innbyggere per 27. mai 1970. Med virkning fra 1. januar 1975 ble kretsen sammen med deler av Kreis Arnsberg innlemmet i Kreis Soest. Kreis Altena. Kreis Altena var en kretsen i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1753 til 1968. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1968. Frem til 1938 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Altena. Kretshovedstaden var Altena. Med virkning fra 1968 ble kretsen slått sammen med Stadtkreis Lüdenscheid, kommunen Evingsen fra Amt Hemer i Landkreis Iserlohn og kommunen Küntrop i Amt Balve i Landkreis Arnsberg til Kreis Lüdenscheid (1969–1974). Dens geografiske område tilhører idag Märkischer Kreis. Kreis Wittgenstein. Kreis Wittgenstein var en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1939 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Wittgenstein. Kretshovedstaden var Bad Berleburg. Kretsen befant seg i det vesentlige innenfor de nåværende byene Bad Berleburg og Bad Laasphe og den nåværende kommunen Erndtebrück i den nordøstlige delen av Kreis Siegen-Wittgenstein. En liten del befant seg i byen Winterberg i Hochsauerlandkreis. Kretsen hadde et areal på 487.54 km² og et folketall på 42 504 innbyggere i 1959. Med virkning fra 1. januar 1975 ble kretsen innlemmet i Hochsauerlandkreis. Sukkerdøden. "Sukkerdøden" er en kriminalroman av Unni Lindell utgitt på Aschehoug høsten 2010. Det er den åttende boka om Cato Isaksen. Plott. Selve boka starter med at Martin Egge, kripossjefen, blir påkjørt. Han blir fraktet til sykehus i koma, og så dør han på sykehuset. Først trodde alle at han døde av skadene, men det gjorde han altså ikke. Han ble kvalt på sykehuset med en pute. Dermed får Cato Isaksen en ny kjempesak å jobbe med. Denne gangen tar han med seg Marian Dahle, en god venn av den avdøde, på laget. Dette kan selvfølgelig by på utfordringer for etterforskningen. Etter hvert i boka begynner Cato å irritere seg for Marian. Han ser virkelig ikke på henne som en lagspiller, ettersom ingen vet helt hva hun holder på med. Det eneste Cato vet, er at hun tok til seg en saksmappe hun ikke skulle ha og at hun var på sykehuset hos Martin Egge rett før han ble drept. Kan hun være innblandet i det som har skjedd? Og hva er det egentlig hun holder på med? Parallelt med etterforskningen følger vi Kari Helene Bieler, en ung og overvektig jente. Hun er også datteren til en av lederne i Undervisningsbygg. Plutselig en dag som hun skulle inn på bakeriet hun var innom nesten daglig, husker hun hva som skjedde med lillebroren som døde for mange år siden. I dødsattesten sto det at det var krybbedød, men det viste seg at han døde av noe helt annet. Denne gamle saken, og drapet på kripossjefen viser seg etter hvert å ha en sammenheng. En vennegjeng etablert for lenge siden blir også i sentrum av etterforskningen. Hva har egentlig skjedd her? Og hvordan kan disse to sakene ha en sammenheng? Canadas Grand Prix 2010. Canadas Grand Prix 2011 (offisielt navn: XLVI Grand Prix du Canada) var et Formel 1-løp som ble arrangert 13. juni 2010 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal, Canada. Det var det åttende løpet i -sesongen, og det 47. Canadas Grand Prix. Løpet ble vunnet av McLaren-føreren Lewis Hamilton, med Jenson Button, også McLaren, på andreplass og Ferraris Fernando Alonso på tredje. Eksterne lenker. Grand Prix Eve Arnold. Eve Arnold (født 21. april 1912 i Philadelphia, Pennsylvania, død 4. januar 2012 i London) var en amerikansk fotojournalist. I 1957 ble hun den første kvinnen som ble tatt opp som medlem av Magnum Photos. Hennes interesse for fotografering begynte i 1946 mens hun jobbet i en fotobutikk i New York. Deretter fikk hun en kort fotografisk utdannelse i 1948 under "Harper's Bazaar"s art director, Alexei Brodovitch, ved The New School for Social Research på Manhatten. Eve Arnold tok mange bilder av skuespilleren Marilyn Monroe fra 1951 og utover, men er mest kjent for hennes bilder av Marilyn Monroe, tatt under filmingen av Monroes siste film "The Misfits" (1961). "Halcyon Gallery" i London hadde i mai 2005, en utstilling av hennes tidligere upubliserte bilder av Monroe. Hun hadde sin første soloutstilling i 1980 med bilder fra hennes reiser til Kina ved Brooklyn Museum i New York. Samme år mottok hun en «Lifetime Achievement Award» fra «the American Society of Magazine Photographers». András Simor. András Simor (født 17. mai 1954) er en ungarsk økonom, som siden 3. mars 2007 har vært sentralbanksjef for Ungarns sentralbank. Han er universitetsutdannet innen sosialøkonomi, og begynte sin yrkeskarriere i Ungarns sentralbank i 1976, i valutaforvaltningsavdelingen. Fra 1979 til 1985 jobbet han i Hungarian International Bank, som er sentralbankens datterbank i London. Her var han nestleder for deres internasjonale divisjon. I 1989 ble han utnevnt til styreformann i CA-BB, som senere fikk navnet Creditanstalt Értékpapír Rt, og fra 1997 til 1998 var han styreleder for CA IB Investmentbank i Wien. Etter dette flyttet han tilbake til Ungarn, og var styreleder for Budapest Børs. Her bidro han til å endre virksomheten fra å være en offentlig servicebedrift, til å bli et profittorientert selskap, og han jobbet her til 2002. Fra 1999 til 2006 hadde han også ulike lederstillinger i Deloitte i Ungarn. Fra 3. mars 2007 overtok han som Ungarns sentralbanksjef, etter at Járai Zsigmond hadde sittet i stillingen siden 2001. Curt Gelin. Curt Gelin (født oktober 1945) er en svensk frilans båtjournalist og seiler. Han er først og fremst båttester og skriver for svenske og norske båtmagasiner, men har også sammenfattet testene i fire bøker. Gelin inngår også i testpanelet til «Årets båt». Han begynte å teste båter i 1970 og utgav sin første bok, "Hissa segel", i 1979. Gelin har seilet siden ungdommen og begynte med kappseilas i 1964 der han deltok i Tjörn Runt. Siden har han deltatt i ca 30 Gotland Runt, 10 Antigua Sailing Week og 10 Marmaris Race Week. Járai Zsigmond. Járai Zsigmond (født 29. desember 1951 i Biharkeresztes) er en ungarsk økonom og politiker. Járai var "president" i Budapest Børs fra 1996 til 1998. Deretter var han finansminister i Ungarn fra 1998 til 2000, og sentralbanksjef for Ungarns sentralbank fra 2001 til 2007, da András Simor overtok stillingen. Pr 2011 er han styreformann i representantskapet i forsikringsselskapet CIG Eastern European Insurance Company, og sitter i styret i og olje- og gasselskapet MOL. Hissa Segel. "Hissa Segel'": lär dig snabbt att segla säkert!" er en svensk bok om seiling for nybegynnere innen seiling. Boken er skrevet av Curt Gelin og illustrert av Håkan Knutsson og Hans Thoresson. James-Lange teori om emosjoner. James-Langes emosjonsteori er en teori innenfor psykologi om opphavet til våre emosjoner (følelser) og er en av de første teoriene om emosjoner. Teorien ble utviklet av den amerikanske psykologen William James (1842–1910) og den danske fysiologen Carl G. Lange (1834–1900), uavhengige av hverandre i henholdsvis 1884 og 1885. Hovedsakelig går teorien ut på at våre følelser er et resultat av fysiologiske forandringer i møte med et stimulus. Willliam James mente at våre følelser oppstår når kroppen reagerer emosjonelt. Fra dette perspektivet vil vi derfor oppleve for eksempel frykt fordi vi oppfatter den kroppslige aktiviteten trigget av spesifikke stimuli. Ulike emosjoner vil derfor oppleves forskjellige fordi de kommer av ulike former for fysiologiske responser. Slike fysiologiske responser kan være økt hjerterate, muskelkontraksjoner, andpustenhet, svette, tørrhet i munnen, utvidede pupiller og så videre. Denne teorien vil for eksempel si at «vi er lei oss fordi vi gråter» (ikke «vi gråter fordi vi er lei oss»). William James foreslo at følelsene vi opplever forårsakes av kroppslige forandringer. Kritikk. Walter Cannon var en av de som kritiserte James -Langes teori om emosjoner. Cannon mente at det sympatiske nervesystemet til mennesket er for langsomt til at det kan være opphavet til våre emosjoner. Sammen med Philip Bard utviklet Cannon en alternativ teori om emosjoner hvor de ser på den emosjonelle og den kroppslige reaksjonen på en stimulus som to separate prosesser som skjer samtidig. Landgangsfartøy L-50. Landgangsfartøy L-50 også kalt «L50-båter» var en type landgangsfartøy som ble benyttet innen den svenske flåten og det svenske kystartilleriet fra 1950-tallet til 1980-tallet. På den tiden var kystartilleriet en egen forsvarsgren som besto av fem kystartilleriregimenter. I løpet av 80-, 90- og 2000-tallet ble fire av disse regimentene lagt ned. Det eneste gjenværende kalles i dag for amfibiekorpset og danner sammen med flåten, Sveriges sjøforsvar. Kystartilleriet som forsvarsgren er nedlagt. L50-båtene kunne frakte både kjøretøy og personell og var designet spesielt med tanke på landsetting av kystjegere under ild. Under overfarten var personellet beskyttet bak fartøyets stålskrog og en massiv rampe i baugen. Fartøyet var videre bygd med flat bunn og kunne derfor kjøre langt inn på grunne strender uten å grunnstøtte. Når fartøyet var så nær land som mulig, gikk rampen hurting ned og personellet stormet i land, om nødvendig ved bruk av «ild og bevegelse». Målet i første omgang var normalt å etablere et brohode for derved å sikre landsetting av hovedstyrken. Deretter kunne neste fase av operasjonen starte. Norske kommuner som har skiftet fylke. Siden opprettelsen av herredskommunene i 1838 har kun noen få kommuner skiftet fylke. I tillegg har det vært grensejusteringer mellom fylkene, uten at de er nevnt i denne artikkelen. Overgangen fra amt til fylker i 1918 medførte ingen grensekorreksjoner, og siden er ingen nye fylker opprettet. Det har vært foreslått å skille Helgeland ut fra Nordland og Sunnmøre fra Møre og Romsdal, evt. slått sammen med Nordfjord, men ingen av disse har blitt gjennomført. Overflytting av kommuner fra Aust-Agder. I etterkant har Valle formannskap gjort tilsvarende vedtak, men kommunestyret har senere bestemt seg for ikke å søke overgang. Foreløpig har Bygland ikke tatt formelle skritt på veien mot søknad, men ordfører Leiv Rygg (Sp) uttaler at det nå er mer aktuelt og det vil være naturlig å samkjøre eventuelle søknader om fylkesbytte med Valle og Bykle. Carl Wildt. Carl Wildt var en tysk tegner, kobberstikker og litograf som virket i Berlin mellom 1830 og 1870. Efter å ha studert ved Akademie der Künste i Berlin begynte han i 1832 på Akademische Kupferstecherschule («den akademiske kobberstikkerskolen»), hvor han gikk i lære hos professor Ludwig Buchhorn. Allerede på en kunstnerutstilling i 1832 viste han sitt talent som kobberstikker. Wildt utviklet i løpet av årene sine ferdigheter, og ble særlig dyktig på krittegninger. Mot slutten av sitt liv arbeidet han imidlertid mest som litograf. Looking on Darkness. "Looking on Darkness" er Frode Haltlis debut-CD fra 2002, utgitt av det tyske plateselskapet ECM. På et av sporene medvirker også Vertavo-kvartetten. CD-en er produsert av Manfred Eicher. 700 segelbåtar i test. "700 segelbåtar i test" er et svensk oppslagsverk om seilbåter utgitt i 2010 av Nautiska biblioteket og skrevet av Curt Gelin. Boken er en oppfølger til "500 segelbåtar i test" (2005) og omhandler seilbåter fra Stortriss til Swan 65 med hovedvekt på svenske båtkonstruksjoner. Boken er trykt i nesten 10 000 eksemplarer. Testene er inndelt i tolv kapitler etter båtenes lengde, der hvert kapittel strekker seg over to fot og er alfabetisk inndelt. Hver båt er illustrert og bakgrunn, konstruksjon, innredning og seilegenskaper er beskrevet. I tillegg er hovedfakta presentert i en oversiktlig faktaboks. Boken inneholder i tillegg til testene en oversikt over seilmerker og de 50 raskeste båter i boken mht. LYS. Christian Haldenwang. Kobberstikk av Christian Haldenwang, tegnet av C. Schuler Christian Haldenwang (født 14. mai 1770 i Durlach; død 27. juni 1831 i Rippoldsau) var en tysk kobberstikker. Haldenwang gikk ti år i lære hos Christian von Mechel i Basel. I 1796 ble han ansatt ved Chalkographische Gesellschaft i Dessau. I 1804 ble han hoffkobberstikker i Karlsruhe. Som landskapskunstner forente Haldenwang styrke med skjønnhet og det frie maleriske kunstverk med en omhyggelig perfeksjon. 500 segelbåtar i test. "500 segelbåtar i test" er et svensk oppslagsverk om seilbåter utgitt i 2005 av Nautiska biblioteket og skrevet av Curt Gelin. Boken er en oppfølger til "300 segelbåtar i test" og omhandler seilbåter i perioden 1937 til 2005 fra lille Pop 16 til Sweden Yachts 70 med hovedvekt på svenske båtkonstruksjoner. Boken ble etterfulgt av "700 segelbåtar i test" i 2010. Testene er inndelt i tolv kapitler etter båtenes lengde. Hvert kapittel strekker seg over to fot og er alfabetisk indelt. Hver båt er illustrert og bakgrunn, konstruksjon, innredning og seilegenskaper er beskrevet. I tillegg er hovedfakta presentert i en oversiktlig faktaboks. 300 segelbåtar i test. "300 segelbåtar i test" er et svensk oppslagsverk om seilbåter utgitt i 1998 av Nautiska förlaget og skrevet av Curt Gelin. Boken er en samling av seilbåttester forfatter har gjort for ulike svenske båtmagasiner fra 1970 og fram til 1998. Boken omhandler 308 tester av seilbåter fra Stortriss til Swan 40 med hovedvekt på svenske båtkonstruksjoner. Boken ble etterfulgt av "500 segelbåtar i test" i 2005. Testene er inndelt i tolv kapitler etter båtenes lengde. Hvert kapittel strekker seg over to fot og er alfabetisk inndelt. Hver båt er illustrert og bakgrunn, konstruksjon, innredning og seilegenskaper er beskrevet. I tillegg er hovedfakta presentert i en oversiktlig faktaboks. Boken inneholder i tillegg til testene en oversikt 50 raskeste båter i boken mht. LYS. Kreis Soest (1817–1975). Kreis Soest var en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1817 til 1975. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1817 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1975. Fra 1939 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Soest. Kretshovedstaden var Soest. Kretsen befant seg i hjertet av Westfalen mellom elvene Lippe og Möhne. Kretsen hadde et areal på 660.92 km² og et folketall på 123 000 innbyggere i 1969. Med virkning fra 1. januar 1975 ble kretsen gjennom Hamm-Gesetz slått sammen med Kreis Lippstad, Amt Warstein fra Kreis Arnsberg og enkelte kommuner fra andre kretser til den nye Kreis Soest. Chalkographische Gesellschaft zu Dessau. Chalkographische Gesellschaft zu Dessau, også kjent som Chalcographische Gesellschaft, var et tysk selskap som ønsket å popularisere betydningsfulle kunstverk gjennom bruk av kobberstikk. Unge kobberstikkere gikk også i lære ved selskapet. Historie. Kunstsamleren Friedrich Moritz Freiherr von Brabeck (1742–1814) grunnla i 1795 et kobberstikker-selskap i Dessau, med formål å offentliggjøre og tilgjengeliggjøre mesterverkene han hadde i sin egen malerisamling. Selskapet var den første av sin sort, og hadde som idée å bidra til en økt forståelse og nytelse for Brabecks kunstverk i det tysksproglige rom. Samtidig skulle selskapet bli et sentrum for tysk kunst. Selskapet ble allerede i 1796 kjøpt opp av fyrsten Franz von Anhalt-Dessau (1740–1817) på anbefaling av arkitekten Friedrich Wilhelm Freiherr von Erdmannsdorff (1736–1800) og omdøpt til «Chalkographische Gesellschaft» den 1. oktober 1796. Dette nye selskapet var nå fyrstelig eiendom og ble ledet av Franz Graf von Waldersee og baronene av Erdmannsdorf. Den forretningsmessige direktøren var Friedrich Justin Bertuch (1747–1822). Målet var å frarøve britene monopolet over kobberstikkvirksomheten. I alle av Tysklands større byer opprettet selskapet forretninger, hvor de solgte sine grafiske arbeider. Allerede i år 1806 måtte selskapet melde konkurs. For lave salgspriser kombinert med for høye utbetalinger til tegnere og kobberstikkere bidro til selskapets falitt. I selskapets ti virkende år ble det solgt 163 kobberstikk og mezzotinter i akvatintetsteknikk. Union Saint-Gilloise. Union Saint-Gilloise er en belgisk fotballklubb fra kommunen Forest, men navngitt etter nabokommunen Saint-Gilles. Klubben rykket ned i 3. divisjon etter 2004/05-sesongen. Klubben vant 11 belgiske seriemesterskap mellom 1903 og 1935, og var dermed den mest suksessrike fotballklubb i Belgia før 2. verdenskrig. Kreis Medebach. Kreis Medebach var en krets som eksisterte fra 1817 til 1819 i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen. Kretsen ble oppløst den 1. januar 1819 og dens kommuner ble overført til Kreis Brilon og Kreis Eslohe. Kreis Bilstein. Kreis Bilstein var en krets som eksisterte fra 1817 til 1819 i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen. Kretsen ble oppløst den 1. januar 1819 og dens kommuner ble overført til Kreis Eslohe og Kreis Olpe. Landkreis Gelsenkirchen. Landkreis Gelsenkirchen var en krets som eksisterte fra 1885 til 1926 i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen og Fristaten Preussen. Kretsens navn var Kreis Gelsenkirchen frem til 1896, da byen Gelsenkirchen ble utskilt som en egen bykrets. Byen var likevel fortsatt sete for kretsforvaltningen i landkretsen. Før kretsens oppløsning omfattet den bykommunen Wattenscheid og ti andre bykommuner. De sistnevnte ble delvis innlemmet i bykommunen Wanne-Eickel den 1. april 1926. Landkreis Gelsenkirchen var dermed oppløst, og begge byene fortsatte som egne bykretser. Abraham Tedros. Abraham Tedros er en eritreisk fotballspiller. Han spiller på og den eritreiske fotballklubben Red Sea FC. Tedros var toppscorer under CECAFA U-20 Mesterskap 2010 med fire mål. Han ble også valgt til mesterskapets beste spiller. Wilhelm Arndt. Wilhelm Ferdinand Arndt (født 27. september 1838 i Łobżenica i provinsen Posen; død 9./10. januar 1895 i Leipzig) var en tysk historiker og paleograf. Efter å ha gått på skole i Elbląg og Chełmno begynte Arndt i 1858 å studere historie ved Humboldt-Universität zu Berlin, hvor han hørte på Leopold von Rankes forelesninger. Kun ett år senere byttet han til Georg-August-Universität i Göttingen for å gå på seminarene til Georg Waitz. I 1861 tok han filosofisk doktorgrad med en avhandling om et middelaldertema. Senere fikk han efter Waitz’ ønske en stilling som redaktør ved Monumenta Germaniae Historica (en serie med redigerte verker fra middelalderen). Frem til 1875 reiste han flere ganger gjennom Europa for å finne kilder til serien. Walid Atta. Walid Atta () (født 28. august 1986) er en svensk fotballspiller av eritreisk avstamning som spiller for Dinamo Zagreb. G. Edward Griffin. G. Edward Griffin, (født 7. november 1931) er en amerikansk politisk kommentator, forfatter og dokumentarfilmskaper. Han er mest kjent for sine konspirasjonsteorier om amerikansk økonomi og alternativ medisin. Blant Griffins mest kontroversielle konspirasjonsteorier er påstanden om at HIV-viruset ikke finnes, og at pasienter som tilsynelatende dør av AIDS dør av behandlingen av den innbilte sykdommen. Han hevder også at kreft ikke er en sykdom, men en tilstand av feilernæring som best behandles med kosttilskuddet B-17. Griffin har de siste årene vært tilknyttet pyramideselskapet Wealth Masters International. Bob Beck. Robert Beck (Bob Beck), (født 1925, død 23. juli 2002), var en amerikansk fysiker som er mest kjent for sine kontroversielle teorier om elektromedisinsk behandling. Tidlige år. Beck tok sin utdannelse ved "University of Southern California". Under og etter annen verdenskrig arbeidet han for den amerikanske regjering med utvikling av elektroteknisk utstyr for etterretningstjenesten. Han tok senere en doktorgrad ved "Californian University". Elektromedisin. I 1991 publiserte Beck en artikkel i magasinet "Science New Magazine" hvor han refererte til forskning av Dr. William Lyman og Dr. Steven Kaali. Her ble det presentert en hypotese om at HIV-viruset kunne uskadeliggjøres ved hjelp av elektromedisinsk behandling. Da Beck ble bedt om å dokumentere denne forskningen, og det ikke fantes spor etter de påståtte arbeidene til Lyman og Kaali, konkluderte han med at legemiddelindustrien hadde satt i gang en konspirasjon for å forhindre at denne behandlingsmetoden ble gjort kjent. Basert på Dr. Kaalis patenter innen elektrobehandling av blod utviklet Beck et elektrisk apparat for rensing av blod. Apparatet ble godkjent som et apparat for vekststimulering av planter og uten planer om bruk på mennesker. Til tross for dette var det innen medisinsk behandling apparatet ble benyttet, og fortsatt er i bruk. Becks behandlingsform ble senere påstått å kunne helbrede absolutt alle sykdommer, deriblant kreft, og metodene ble utvidet til å omfatte magnetiske pulser, kolloidert sølv og ozonisert vann. Beck mente seg stadig forfulgt av myndigheter og legemiddelbransjen. Også i Norge støttes konspirasjonsteorien om at oppdagelsene til Kaali og Beck undertrykkes bevisst. Pseudovitenskap. Effekt av Becks behandlingsform har aldri blitt påvist gjennom vitenskapelig forskning, og hans teorier blir av de fleste fagmiljøer avvist som pseudovitenskap. Anseris Mons. Anseris Mons er et isolert fjellmassiv i de sørlige høylandene på Mars beliggende ved den nordøstlige grensen av Hellas Planitia ved legndegrad 86,6°E og breddegrad 29,81°S. Fjellene er 57 km i diameter og strekker seg til en høyde på rundt  m over Mars' nullnivå eller rundt  m over de omkringliggende slettene. Serhij Arbuzov. Serhij Arbuzov (også: Sergiy Arbuzov og Serhiy Arbuzov født 1975) er en ukrainsk økonom, som har vært sentralbanksjef for Ukrainas nasjonalbank siden 19. januar 2011. De siste seks og et halvt årene fram til 19. mai 2010 var han styreleder for UkrBusinessBank, mens han fra 20. mai ble forfremmet til "president" i samme bank. 26. mai ble han gitt plass i representantskapet i Ukreximbank, og i juni ble han valgt som leder av representantskapet. I september 2010 ble han utnevnt til "første visesentralbanksjef" i Ukrainas nasjonalbank, og erstattet da Anatoliy Shapovalov i denne stillingen. Den 23. desember 2010 valgte parlamentet ham som ny sentralbanksjef. Navinchandra Ramgoolam. Navinchandra «Navin» Ramgoolam (født 14. juli 1947 i Port-Louis) er en mauritisk politiker for Mauritius Labour Party. Han er statsminister i Mauritius siden 2005 og var også landets statsminister fra 1995 til 2000. Ramgoolam er utdannet lege i Irland. Han har arbeidet en tid som lege ved flere sykehus i Storbritannia og Mauritius, der han også har vært allmennpraktiserende lege. I 1987 begynte han ved London School of Economics, der han i 1990 avla bachelorgrad i rettsvitenskap. Etter å ha tatt praktisk utdanning ved Inns of Court School of Law ble han i 1993 advokat. I 1991 gikk Ramgoolam inn i politikken. Han ble innvalgt i parlamentet for Mauritius Labour Party, som han også ble leder for. Etter at Mauritius Labour Party vant valget i 1995 ble Ramgoolam statsminister. Han ble gjenvalgt til parlamentet i 2000, men partiet mistet regjeringsmakten og Ramgoolam ble opposisjonsleder. Ramgoolam vant tilbake statsministerposten etter valget i 2005, da hans Mauritius Labour Party sto i spissen for koalisjonen "Alliance Sociale". Han har også ansvar for forsvar, lov og orden, menneskerettigheter, statsborgerskapssaker, valg og andre felt. Ramgoolam har mottatt en rekke utmerkelser. Han er storkommandør av den mauritiske Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel og er storoffiser av den franske Æreslegionen. Han er æresdoktor ved University of Mauritius, Jawaharlal Nehru University, Padmashree Dr D. Y. Patil University og Aligarh Muslim University i India, Staffordshire University i Storbritannia, samt "Honorary Fellow" ved London School of Economics. Videre er han "Fellow" av det britiske Royal College of Physicians. Tharsis Montes. Tharsis Montes er en kjede av tre skjoldvulkaner på Tharsis-platået på planeten Mars. Kjeden består av, fra nord mot sør, Ascraeus Mons, Pavonis Mons og Arsia Mons. En annen vulkan, solsystemets høyeste, Olympus Mons, ligger nordvest for Tharsis-vulkanene. Flatås Idrettslag. Flatås Idrettslag (stiftet 11. juli 1979) er et idrettslag fra Flatåsen i Trondheim. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2011. Klubben har også et fotballag for personer av begge kjønn med forskjellig handicap, kalt "Flatåsen Lions". Alba Mons. Alba Mons (tidligere Alba Patera) er en unik vulkansk struktur nord for Tharsis-regionen på planeten Mars. Strukturen er en enorm skjoldvulkan omtrent  km i diameter, men bare ~6 km hly. Den er den største kjente vulkanen i solsystemet målt i areal og volum (med et areal på 5,7 km² dekker den 5 % av overflaten på Mars). Vulkanen har en tynnere lavastrøm enn de andre skjoldvulkanene på Mars, med både enorme platelignende lag og hundrevis av lange trange kanaler på sidene. Flesteparten av de trange kanalene er over 100 km lange; noen er så lange som over 300 km; noe som tyder på utbrudd over lang tid av lava med lav viskositet. Alba Mons ligger på et system av forkastninger som går nordover fra Tharsis. Alba Mons skiller seg fra de andre "patera"-formasjonene på Mars på flere måter; vulkanen mangler furete askeavsetninger og ligger i lavland og ikke høyland. John McCarthy. John McCarthy (født 4. september 1927, død 23. oktober 2011) var en amerikansk vitenskapsmann som mottok Turing Award i 1971 for sitt bidrag innen feltet kunstig intelligens. Han var den som skapte begrepet kunstig intelligens, og oppfant programmeringsspråket LISP. ID-porten. ID-porten også kalt ID-porten/MinID er en felles innloggingsløsning for en rekke offentlige nettjenester i Norge. ID-porten er utviklet og forvaltet av Direktoratet for forvaltning og IKT. ID-porten er ingen egen innloggingsløsning, men videreformidler innlogging gjennom flere elektroniske ID'er. Totalt gir ID-porten innbyggerne i Norge tilgang til nettjenester fra mer enn 200 offentlige virksomheter. MinID gir tilgang til de aller fleste tjenestene som er tilgjengelig via ID-porten. MinID står for ca. 97 prosent av innloggingene i ID-porten. Idrettslaget Skjergard. Idrettslaget Skjergard (stiftet i 1989) er et idrettslag fra Øygarden i Hordaland. Klubben ble til etter en sammenslåing av tre lokale klubber. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2011. Bruddpunkt. I denne funksjonen er bruddpunktet 0. Et bruddpunkt er et punkt på en graf hvor "x" ikke har noen verdi, som linjene i grafen stadig nærmer seg, men aldri kommer fram til. Et bruddpunkt opptrer som et «hull» i grafen og er det samme som en vertikal asymptote. Dette oppstår fordi nevneren for den respektive verdien er lik 0, og siden ingenting kan deles på 0, finnes det heller ingen verdi. Johann Peter Pichler. Johann Peter Pichler, også kjent som Johann Baptist Pichler (født ca. 13. mai 1765 i Bozen; død 17. mars 1807 i Wien), var en østerriksk mezzotintkunstner og portrettgravør. Pichler utdannet seg i Wien, før han ble ansatt av Chalkographische Gesellschaft. Senere dro han til Dresden for å undervise i mezzotintkunst. Sankt Hans kirke. Sankt Hans kirke er en kirke i Sankt Hans Sogn i Odense kommune. Kirken ligger like ved Odense slott i Odense sentrum. Eventyrdikteren H.C. Andersens dåp blir bekreftet i denne kirken i 1805. Ludwig Buchhorn. En grafikk av Buchhorn i serien "Die Betteljugend" Karl Ludwig Bernhard Christian Buchhorn (født 18. april 1770 i Halberstadt; død 13. november 1856 i Berlin) var en tysk maler og grafiker. Mellom 1790 og 1793 var Buchhorn student av Daniel Berger ved Akademie der Künste i Berlin. Her ble han opplært i akvatintkunst, litografi og blyanttegning. I 1797 ble Buchhorn ansatt som kobberstikker ved Chalkographische Gesellschaft zu Dessau, hvor han virket frem til 1803. Derefter arbeidet han i en periode som fri kunstner med ulike oppdrag. I 1806 slo han seg ned i Berlin og fikk på ny arbeid ved kunstakademiet. I 1811 ble han utnevnt til "ordentl. Mitglied" av akademiet. Tre år senere ble han ansatt som foreleser i tegning og kobberstikk. I samme år grunnla Buchhorn sammen med enkelte kolleger "Berlinischer Künstler-Verein" («Berlinsk kunstnerforening»). Efter at hans læremester Daniel Berger hadde avgått med døden, ble Buchhorn utnevnt til leder av "Akademische Kupferstecherschule" («akademisk kobberstikkerskole»). I løpet av sin pedagogiske virksomhet hadde Buchhorn flere kjente elever, blant dem Friedrich Eduard Eichens, Rudolf Hertzberg, Hermann Kramer Eduard Mandel og Adolph Schroedter. Elysium Planitia. Elysium Planitia er den nest største vulkanske regionen på planeten Mars, etter Tharsis Montes. Regionen ligger sentrert rundt 2.0°N 155.0°E. Elysium inneholder vulkanene, fra nord til sør, Hecates Tholus, Elysium Mons og Albor Tholus. En annen stor vulkan, Apollinaris Mons, ligger sør for de andre. I tillegg til store vulkaner har Elysium Planita en rekke områder med store grøfter, kalt fossa eller fossae (flertal). Blant disse er Cerberus Fossae, Elysium Fossae og Hephaestus Fossae. Fekting under Panamerikanske leker 2011. Fekting under Panamerikanske leker 2011. Fekting er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om tolv titler, tre individuelle og trelagkonkurranser fo både damer og menn. Elysium Mons. a>. Det hvite nær Hecates er skyer. Elysium Mons er en vulkan som ligger på Elysium Planitia på den østlige halvkulen av planeten Mars. Den strekker seg omtrent 13,9 km over lavaslettene rundt og omtrent 16 km over "datum" på Mars; standard nullhøydenivå definert utifra atmosfærisk trykk. Diameteren til vulkanen er omtrent 240 km og kalderaen på 14 km. Elysium Mons ble oppdaget i 1972 på bilder tatt av Mariner 9 i bane rundt Mars. Hecates Tholus. a> av Hecates Tholus. Bildet spenner over et område på omtrent 170 km. Hecates Tholus er en vulkan på planeten Mars. Resultater fra Mars Express-sonden indikerer at vulkanen hadde et større utbrudd for 350 millioner år siden. Utbruddet lagde en kaldera som var 10 km i diameter. Det har blitt foreslått at isbreavsetninger senere delvis fylte opp kalderaen og en annen nedsenkning like ved. Kratertellinger indikerer at dette hendte så nylig som 5–20 millioner år siden. Klimamodeller viser at is i dag ikke er stabil på Hecates Tholus, slik at klimaet må ha vært annerledes på Mars før siden isbreene var aktive. Det har blitt vist at alderen til isbreene passer med en periode med økt aksehelning av Mars sin rotasjonsakse. Vulkanen ligger på 32,1°N 150,2°E på Elysium Planitia og har en diameter på 183 km. Den er den nordligste av de tre Elysium-vulkanene; sør for den ligger de to andre Elysium Mons og Albor Tholus. I planetologi er et tholus et lite kuppelformet fjell eller en liten ås. Daniel Berger (kobberstikker). Gottfried Daniel Berger (født 25. oktober 1744 i Berlin; død 17. november 1825 samme sted) var en tysk kobberstikker. Berger ble først undervist av sin far Friedrich Gottlieb Berger, som også var kobberstikker. I 1757 begynte han i lære hos den franske maleren Blaise Nicolas Lesueur. Fra mai 1774 fikk han også undervisning hos hoffkobberstikkeren Georg Friedrich Schmidt, som imidlertid døde kun atten måneder senere. Berger fikk efter dette fremdeles undervisning hos Lesueur. Gjennom Lesueur kom han i kontakt med flere tonesettende personer, blant dem maleren og galleridirektøren ved Sanssouci Matthias Österreich, bankdirektøren og kunstkjenneren Carl Philipp Caesar og anatomiprofessoren Johann Friedrich Meckel. Gjennom disse kontaktene fikk Berger en rekke viktige oppdrag, blant dem produksjon av illustrasjoner for medisinske og biologiske tekster. I 1778 ble Berger "ordentliches Mitglied" av Akademie der Künste, og i 1787 ble han utnevnt til professor av kobberstikkunst. I 1816 ble han utnevnt visedirektør av akademiet. Rulleskøyter under Panamerikanske leker 2011. Rulleskøyter under Panamerikanske leker 2011. Rulleskøyter er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om åtte titler, fire for damer og fire for menn. Albor Tholus. Topografisk kart over Albor Tholus og nærområdene Albor Tholus er en utdødd vulkan i Elysium Planitia-regionen på planeten Mars. Den ligger sør for nabovulkanene Elysium Mons og Hecates Tholus. Albor Tholus er 4,5 kilometer høy og har en diameter på 160 km på bakkenivå. Kalderaen har en diamter på 30 km og 3 km dyp. Sammenlignet med terrestriske vulkaner er kalderaen svært dyp. Undersøkelser av ESAs Mars Express-sonde fant ut at vulkanene i Elysium-regionen tidligere har vært aktive over lengre perioder. Resyme. Et resyme er en kort gjenfortelling av en tekst, bok eller noe lignende. Resymeteknikken brukes gjerne som innledning til kapitler eller episoder i serier, der innholdet i resymeet går på hva var hendelser og handlinger som leseren, eller seeren trenger å vite eller minnes om for å få satt det videre forløp i sammenheng. Uttrykket var vanlig i ukeblader til opp mot 1950. Resymeene var da gjerne satt med mindre skrift enn hovedteksten, slik at det var lettere å velge om en trengte å lese det eller ikke. Hvis resymeet kommer først i en ny tekst, er det en ingress (på reklamespråk: "Intro") som skal gjøre samme nytten i forhold til en ny og mere omfattende behandling av temaet. Større utredninger og avhandlinger inneholder gjerne et sammendrag enten først eller sist. De kalles normalt ikke for resymeer, men har samme funksjon Johann F. Meckel den eldre. Johann Friedrich Meckel von Helmsbach (født 1724; død 1774) var en tysk lege og anatom. Han var far til anatomen og obstetrikeren Philipp F. T. Meckel og farfar til anatomen Johann F. Meckel den yngre. Han la grunnlaget til den Meckelske samlingen, en samling av anatomiske preparater ved universitetet i Halle. Meckels var særlig interessert i anatomien til nervesystemet. Han testamenterte skjelettet sitt til sin egen samling, som fremdeles er en del av utstillingen. Johann F. Meckel den yngre. Johann Friedrich Meckel von Helmsbach (født 17. oktober 1781; død 31. oktober 1833) var en tysk anatom og en av grunnleggerne av teratologien. Han var sønn av anatomen og obstetrikaren Philipp F. T. Meckel og sønnesønn av anatomen Johann F. Meckel den eldre. Av de tre som jobbet med den Meckelske samlingen, var det den yngre Meckel som gjorde mest. Meckel studerte medisin og språk ved universitet i Göttingen. I 1802 tok han graden dr. med. på en avhandling om misdannelser på hjertet ("De cordis conditionibus abnormibus"). Han var sammen med Étienne Geoffroy Saint-Hilaire grunnlegger av teratologien og har gitt navn til misdannelsene Meckels divertikkel, Meckels syndrom og Meckels brusk. Han gav ut flere bøker, blant dem "Handbuch der pathologischen Anatomie" (handbok i patologisk anatomi) i fire bind 1812–1820; og "System der vergleichenden Anatomie" (System for komparativ anatomi) i seks bind 1821–1831. Baumschulenweg. Baumschulenweg er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Historie. Ortsteilens navn og historie er nært knyttet til den tidligere "Späth'sche Baumschule" (Späths planteskole). Franz Späth (1839–1913) var femte generasjons eier av familiens planteskole, da han i 1864 flyttet virksomheten til Neu-Britz, idag Baumschulenweg. Planteskolen fikk et stort oppsving under den botanikkutdannede Franz Späths ledelse og i 1874 oppførte han en stor villa på eiendommen. Området ble i 1920 innlemmet i Stor-Berlin. Planteskolen gikk ut av slektens eie med Hellmuth Späth (1885–1945). Hellmut Späth ble sendt i konsentrasjonsleir for å ha hatt omgang med jøder og døde i Sachsenhausen. Etter den andre verdenskrigen ble gartneriet offentlig eiendom og delvis forvaltet av Humbolt-universitetet. Fremdeles disponerer universtitetet den store villaen og arboretet er åpent for offentligheten. Store deler av området ble i DDR-tiden bygget ut med boliger av typen "Q3A Plattenbau". På folkemunne blir ortsteilen gjerne kalt "Baume". Et mindre området i orsteilen heter Späthsfelde og navnet har rot i det gamle familienavnet. Georges Lecointe (offiser). Georges Lecointe (født 29. april 1869 i Antwerpen, død 1929 i Uccle) var en belgisk offiser og vitenskapsmann. Han deltok på Belgica-ekspedisjonen 1897-99 til Antarktis som kaptein på ekspedisjonsskipet «Belgica» og nestkommanderende under lederen Adrien de Gerlache. Han var ansvarlig for ekspedisjonens hydrografiske arbeid og astronomiske observasjoner. Etter hjemkomsten fra Antarktis ble han i 1900 vitenskapelig leder for astronomi ved observatoriet i Uccle, og etter første verdenskrig direktør samme sted. Han publiserte i 1904 en bok om Belgica-ekspedisjonen, "Au pays des manchots" ("«I pingvinenes land»"). Norgesmesterskapet på ski 2003. Norgesmesterskapet på ski 2003 ble arrangert fra torsdag 30. januar til søndag 2. februar 2003 i Molde. Det ble konkurrert i skihopping, langrenn og kombinert. Referanser. Ski Heping (Tianjin). Heping (kinesisk: 和平区; pinyin: "Hépíng Qū") er et bydistrikt sentralt i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Dette historiske byområdet har et areal på 9,97 km². Befolkningen var på ca. 470 000 innbyggere i 2003. Kulturminner. I Heping ligger Tianjin Quanyechang Basar, Yien Yieh Commercial Bank og Det franske kommersielle treningssenter, som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Heping Hedong (Tianjin). På en bro nattestider i Hedong Hedong (kinesisk: 河东区; pinyin: "Hédōng Qū") er et bydistrikt sentralt i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Hedong har et areal på 39 km² og ca. 680.000 innbyggere (2004). Deler av distriktet omfatter det som en gang var en del av den russiske konsesjon i kolonitiden tidlig på 1900-tallet. Kulturminner. I Hedong ligger Tianfeipalasset, som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Hedong Strømpeholder. Strømpeholder, stroppebelte eller strømpebelte (på britisk engelsk kalt "garter belt", på amerikansk engelsk "suspender belt") er et belte eller en smal hofteholder utstyrt med elastiske, justérbare strømpestropper med hekter eller klyper som festes til lange strømper for å holde dem oppe. En hofteholder er en breiere modell av strømpeholder, et plagg som dessuten kan forme kroppen. Når strømpeholdere kalles hofteholdere, blir gjerne selve stroppene kalt strømpeholdere. Også figurformende korsetter, livstykker med seler og andre plagg kan være utstyrt med stropper til å feste lange strømper. Tidligere ble det også brukt løse stropper eller strømpebånd rundt beinet for å holde strømper oppe. Aden Adde internasjonale lufthavn. Aden Adde internasjonale lufthavn, tidligere kalt Mogadishu internasjonale lufthavn, er Somalias hovedstad Mogadishus internasjonale lufthavn. Den er oppkalt etter Aden Abdullah Osman Daar, Somalias første president. Flyplassen var opprinnelig av beskjeden størrelse, men vokste mye etter at Somalia ble selvstendig, etter flere renovasjonsprosjekter. Da den somaliske borgerkrigen brøt ut på 1990-tallet ble det store forstyrrelser i flyplassen operasjoner. Etter at situasjonen i Mogadishu ble forbedra i 2010–2011 har det blitt mye rehabilitering av flyplassen, og den er igjen åpna for trafikk. Gotland Runt. Gotland Runt, offisielt "ÅF Offshore Race" er en havkappseiling rundt Gotland i månedsskiftet juni-juli hvert år. Gotland Runt arrangeres av Kungliga Svenska Segelsällskapet, KSSS og første gang seilasen ble avholdt i 1937 var det 42 deltagende båter. John Mason (offiser). John Mason (ca 1600–1672) var en engelsk major som utvandret til New England i 1632, og ble en betydningsfull militær figur i de amerikanske koloniene. I løpet av fem år hadde han slått seg sammen med de som flyttet seg vestover fra Massachusetts Bay-kolonien til nybyggerbosetningen langs Connecticutelven som ble til Connecticut-kolonien. Spenninger og strid oppsto mellom nybyggerne og den mest framtredende indianerstammen i området, pequotfolket, som til sist endte i blodsutgytelse etter indianere drepte John Oldham, en handelsrepresentant fra Massachusetts, på øya Block Island i 1636. Ettersom disse indianerne var underordnet pequotfolket sendte Massachusetts Bay-kolonien en ekspedisjon, som John Mason var en del av, til Block Island for drepe disse indianerne. Hensikten var å krysse Connecticutelven til pequotene og forlange Oldhams mordere utlevert. Da pequotene nektet dette ble de straffet ved at teltene og kornforrådene deres ble brent ned, noe som igjen utløste Pequotkrigen. Denne krigen endte med Mystic-massakren som bokstavelig utslettet pequotene. Flere år senere gjenfortalte Mason sin erfaringer i Pequotkrigen i sin fortelling "Brief History of the Pequot War", men den ble ikke utgitt før en god tid etter at Mason var død, i 1736. Etter krigen ble Mason viseguvernør av Connecticut. Han selv og et antall andre var medvirkende i grunnleggelsen av Norwich, hvor han døde i 1672. Liv og virke. Mason ble født i England en gang rundt 1602. Han ble offiser i den engelske hæren og tjente som løytnant under Thomas Fairfax, 3. lord Fairfax of Cameron, general og parlamentarikernes øverstkommanderende under den engelske borgerkrigen. Masons prosa er sprek og direkte i hans faste brevveksling med Robert Charles Winthrop, og det samme var tilfelle med hans historie om Pequotkrigen, noe som tyder på en god utdannelse i England. Hans aktiviteter fra de tidligste årene i New England vitner også om trening som militær ingeniør. I 1632 utvandret Mason til Nord-Amerika og bosatte seg i Dorchester i Massachusetts hvor han kom til å representere landsbyen i den lovgivende forsamlingen. Han ble valgt til "freeman" den 4. mars 1634/5 og er oppført som «kaptein John Mason» i en liste for freemen fra Connecticut i Norwich for den 9. oktober 1681. I løpet av de få årene han var i Massachusetts ble John Mason øyensynlig vurdert som svært nyttig for byen og kolonien. Den 2. juli 1633 ble en ordre «gitt kasserer om å avlevere til løytnant Mason 10 pund for hans sjøreise østover». Den 5. november 1633 fortelles det at "sersjant Stoughton er valgt til å bære fanen til kaptein Mason". Den 3. september 1634 ble «kaptein Mason» utpekt til en komite for å «finne ut passende steder for situasjonen, og også å legge ut flere arbeid for befestningen av Castle Island, Charelton, og Dorchester». En skatt ble samlet for underhold av kaptein Mason den 29. desember 1634. I 1635 flyttet han til hva som kom til å bli Windsor i Connecticut i selskap med prost John Warham, Henry Wolcott, og andre framtredende bosettere av byen. Han ble valgt som assistent eller dommer av Connecticut-kolonien fra Windsor i 1642. Den 3. september 1635 fortelles det at «Kaptein Mason er autorisert av rådet til å samle menn og vogner for hjelpe til med ferdigstillingen av festningen på Castle Island, og deretter komme tilbake til rådet.» Mason giftet seg i juli 1640 i Hingham i Massachusetts til Anne Peck. Hun ble født den 16. november 1619 i Hingham i Norfolk i England og døde den 30. januar 1671/72 i Norwich, New London County, Connecticut. Hun var datter av prost Robert Peck som var født i Beccles, Suffolk, England, i 1580. Han var innflytelsesrik puritansk prest som flyktet fra Nordfolk i England etter at hans kirke ble underlagt restriksjoner av erkebiskop William Laud. Anne Peck døde kort tid for sin ektemann. Pequotkrigen. Den 1. mai 1637 reiste den lovgivende forsamlingen i Connecticut en styrke på 90 mann under ledelse av kaptein John Mason for en offensiv krig mot pequotene. Mason kommanderte et suksessfullt hærtokt mot indianerne da han og hans menn ble kjente for å ha erobret og ødelagt prestisjen og makten til pequotene og deres festning i nærheten av elven Mystic på siden av Groton. I løpet av dette angrepet drepte bortimot alle beboerne, rundt 600 menn, kvinner og barn. Denne hendelsen har blitt kjent som Mystic-massakren. Hendelsen er minnet i et steinmonument på det som tidligere var på Mystic Hill. Monumentet besto av en statue (se nedenfor) i legemestørrelse av major Mason med hevet sverd som representerte det øyeblikket da han hørte krigsropet "Owanux! Owanux!" («Engelskmenn, engelskmenn»). Med seg på sin side hadde John Mason med seg to andre indianerstammer, moheganfolket og narrangansettfolket. Den 8. mars 1637/8, i tiden etter massakren, kunngjorde forsamlingen i Connecticut at «kaptein skal være offentlig militær offiser for plantasjene i Connecticut, og skal trene militære menn derav i hver plantasje». Senere karriere. John Mason var en av de mest betrodde menn i Connecticut i løpet av hans tre og et halvt tiår her, både i sivile som militære saker. I han siste år refererte de formelle opptegnelser for kolonien til ham ganske enkelt som «majoren» uten fornavn eller etternavn. Kun et utvalg av hans aktiviteter kan ble presentert her. Mason flyttet sin familie til Old Saybrook i Middlesex County i Connecticut i 1647. Han ble gitt land av staten Connecticut da Lebanon i New London County ble grunnlagt og i 1660 forent med et antall framstående familier o bosetningen av Norwich i New London County hvor han var viseguvernør (1660–1669) og generalmajor av de militære styrkene til Connecticut. Fra 1647 til 1657. Den 2. juni 1647 beordret rådet «at kaptein Mason skal sørge for fred, trygghet og god sikring for samveldet, ha kommando over alle soldatene og innbyggerne i Seabrooke og i tilfelle av alarm eller fare ved ankomst av en fiende, å gå forover eller plassere de nevnte soldater og innbyggere i slik positur for forsvar av stedet som det synes ham best,» og hvor kaptein Mason skal lede an beboerne av Seabrooke sammen med andre fra samveldet. «Det er på denne dag beordret at hans tidligere lønn på 40 pund per år skal bli fortsatt.» I løpet av vinteren 1647/8 nedtegnet Winthrop at «midt på vinteren i en meget stormfull natt ble festningen ved Saybrook satt i brann, og alle bygningene innenfor Palisado med alle varer etc, brant ned. Kaptein Mason, hans hustru og barn, knapt spart. Tapet ble beregnet til et tusen pund, og det er ikke kjent hvordan brannen oppsto.» Før rådet ble samlet den 6. oktober 1651 sendte kaptein Mason et brev hvor han foreslo at han ville gi sin støtte til de i New Haven som var interessert i bosette seg i «Dillaware». Rådet var ikke begeistret for ideen, men vill ikke hindre ham og motvillig tillatelse til en permisjon på 3 måneder, forutsatt at da ville komme tilbake og fungere som vanlig. New Haven forsøkte på denne tiden å etablere en datterkoloni ved elven Delaware. Ved å sitte i rådet den 18. mai 1654 hadde Mason blitt forfremmet fra kaptein til major, den rang han holdt resten av livet. Den 13. juni 1654 ble han og kaptein John Cullick sendt til Boston som sendebud for Connecticut for å diskutere Cromwells planer for å gå til krig mot nederlenderne i New Amsterdam. I april 1657 mottok Mason fra rådet en omfattende beordring hvor han ble krevd å reise til Southampton for å undersøke klager fra byborgerne der (som da var underlagt Connecticut) angående plyndringer begått av montaukindianere. Fra 1659 til 1670. Den 15. juni 1659 ble herr Willis beordret «å dra ned til Sea Brook for å støtte majoren i undersøkelsen av mistanke om hekseri». Sommeren 1669 sendte beboerne i Easthampton, Southampton og Stonington for å advare ham mot kommende angrep fra flere grupper med indianere. Mason ga disse brevene til koloniens myndigheter i Hartford, og ga dem sitt eget råd. Sommeren 1670 fungerte Mason som megler mellom Roger Williams og myndighetene i Connecticut angående en grensetvist mellom Rhode Island og Connecticut. Familie. I en liste over «en del forbigått i tidligere nedtegneleser som har dratt, dog har barna blitt født her», inkluderte Matthew Grant «kaptein Mason» og krediterte ham med fire barn født i Windsor, som utgjorde datteren Ann, som døde i 1640, og dessuten Priscilla, Samuel og John. Nedtegnelsen av fødslene til John Masons barn med hans andre hustru ble nedtegnet i Norwich, selv om ingen av deres fødsler skjedde her, med kun måneden og året for fødslene nedtegnet. Inndelingen mellom fødslene mellom Windsor og Saybrook er basert på kunnskapen at Mason var i Saybrook ved 1647, og på redegjørelsen til Matthew Grant som er nevnt ovenfor. Minnesmerker. Statuen ble værende her i 103 år. Etter at man senere fikk en annen oppfatning av hvor egnet den var på det sted for den historiske massakren av pequotfolket, har en kommisjon stemt for at den bør plasseres et annet sted. Den ble deretter plasset på sitt nåværende sted. Richard Ivar Buch. Richard Ivar Buch (født 1950) er en norsk reder og politiker for Høyre. Han er Farsund kommunes ordfører i perioden 2011-2015. Buch er sønn av tidligere ordfører Richard Urbye Buch. Han er også CEO for rederiet Ricard Buck jr.. Amortisering. Amortisering er egentlig et fransk ord og benyttes om avskrivning eller nedbetaling av lån. Noe foreldet i Norge. I dag brukes uttrykket nedbetalingsplan. Banker og andre utlånsinstitusjoner brukte før tabeller, og regnet terminbeløpene ut manuelt, mens dette nå går automatisk ved hjelp av dataprogrammer. Teglass. Teglass, sylinderformet glass til å drikke te av. Teglass står gjerne i en holder med hank av metall. Men teglass kan også ha en hank av glass, og ved bruk blir denne siste typen gjerne plassert på en brikke av kork eller annet varmeisolerende materiale. Teglass rommer fra ca. 0,1 til ca. 0,2 liter. Teglass er mye brukt i Russland, og i Koltsjugino var det stor produksjon av teglassholdere. I senere tid er teglass også brukt til å drikke Irish coffee av. Kreis Schwelm. Landkreis Schwelm var en krets som eksisterte fra 1887 til 1929 i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen og Fristaten Preussen. Kretsen ble utskilt fra den vestlige delen av den daværende Landkreis Hagen den 1. april 1887. Den 5. august 1922 ble landkommunene Langerfeld og Nächstebreck overført fra Landkreis Schwelm til bykretsen Barmen. Den 1. august 1929 mistet Kreis Wschwelm sin selvstendighet og ble sammen med den tidligere oppløste Landkreis Hagen innlemmet i den nye Ennepe-Ruhrkreis (den gangen skrevet med én bindestrek). Kreis Eslohe. Landkreis Eslohe var en krets som ble grunnlagt den 1. januar 1819 i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen. Kretsen ble oppløst i 1832. Kreis Hamm. Landkreis Hamm var en krets som ble grunnlagt den 20. januar 1817 i Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Kongeriket Preussen. Den 1. april 1901 ble byen Hamm utskilt fra kretsen som en kretsfri by. Forvaltningen til landkretsen fortsatte likevel å være i byen Hamm. Omkring et år etter innlemmelsen av kommunene Holzwickede, Hengsen og Opherdicke fra den oppløste Landkreis Hörde, ble kretsforvaltningen overført til byen Unna, og med virkning fra 17. oktober 1930 ble kretsen omdøpt til Kreis Unna. Wanne-Eickel. Det tidligere byvåpenet til Wanne-Eickel Det tidligere rådhuset til Wanne-Eickel Wanne-Eickel er en tidligere kretsfri by i den nordlige delen av Ruhrområdet i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen fikk status som kretsfri by den 1. april 1926 innenfor Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen. I 1955 fikk den status som storby. Dens kjennemerke for motorkjøretøy var WAN. Med virkning fra 1. januar 1979 ble Wanne-Eickel innlemmet i den kretsfrie byen Herne. Før sammenslåingen hadde Wanne-Eickel den største folketettheten i Tyskland. Dens areal var 2132 km². Folketettheten i desember 1965 var 5100 innbyggere pr km². Byvåpenet til Wanne-Eickel ble i en litt modifisert form til den nye byen Hernes våpen. Også byfargene gul-svart-gul ble overtatt av den nye storbyen Herne. Liste over Seychellenes presidenter. Dette er ei liste over Seychellenes presidenter. Seychellene har hatt tre presidenter siden landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1976. Den sittende presidenten er James Michel. Se også. Seychellene Davido. Bjørn David Fevåg (født 23. januar 1960) er en norsk tryllekunstner bedre kjent under sitt kustnernavn Davido. Han vokste opp på Ski sør for Oslo. Han debuterte som tryllekunstner 13 år gammel i en talentkonkurranse i Ski Rådhusteater. Davido har som eneste nordmann 2 ganger fått 1. pris på fism-kongressen – tryllekunstnernes «Verdensmesterskap». I 1990 i Scenemagi (Madrid) og i 1991 i «Manipulasjon» (fingerferdighetstrylling, i Lausanne). I år 2000 kom Davido i Guinness rekordbok som Verdens raskeste tryllekunstner med 64 triks på 4 minutter. Ellers har han han blant annet opptrådt i Bruce Springsteen sin sønns 10-årsdag, og var med i samme TV-program i NRK der a-ha første gang opptrådte og lanserte «Take on me» i 1985. Davido bor i Oslo, setter opp egne show som han reiser på turné med, og opptrer i tillegg på store og små arrangementer over hele landet. Han har også skrevet Davidos Tryllebok, gir personlig trylle-undervisning og holder kurs i trylling. Davido var i mange år med i styret i Magisk Junior Cirkel, og senere i Magiske Cirkel. Han har vært redaktør for foreningenes medlemsblader, var blant annet initiativtager til prisen «Årets tryllekunstner» og at foreningen skulle ha en egen presseansvarlig. Einskilskopp. Einskilskopp eller einskilsbolle er et lite drikkekar av tre som primært har vært brukt på bygdene i Norge til øl, men det foreligger også opplysninger om at slike kar kunne bli brukt til å drikke melk av. De rommer gjerne mellom 0,2 og 0,5 liter. Einskilskoppen er skåret av ett stykke og formet som en liten bolle med en eller to hanker i siden. Tilsvarende kar uten hank kaltes gjerne einskilbolle. Jf. ølbolle. Einskilskoppen var beregnet på at én person skulle drikke hele innholdet, mens ølboller kunne bli sendt rundt mellom flere. I Setesdal var det skikk å drikke einskjelt når gravferdsfolket kom til gårds: "Ølet hadde dei i store ølskåler som sto på bordet med einskilsskåler ved sida. Dei skiftaest til og drakk av desse." Fra Telemark har M. B. Landstad beskrevet skikken med å drikke einskjelt: "Naar maden er taget av bordet, bæres der frem ølboller af indtil en skjæppes rum, hvoraf 2 eller 3 sættes på det langs stuen løbende bord. Gjæsterne sætter sig da omkring dette, især de gamle, medens ungdommen danser, kvinderne ved den nederste og mænderne ved den øverste ende. I enhver av de store med inskripsjoner og brogede farver malede ølboller svømmer en and, der er uthulet og dannet til en slags øsekopp. Skjænkesvenden øser nå opp det sterke skummende øl i smaa skaaler, af størrelse med en kontorkopp,"einskjelskoppar"; disse skal enhver drikke ud. Dette kaldes at drikke "einskjels" (en for en) og nu går det løs med drikkestev." men som det gick med ham, Liste over Senegals presidenter. Dette er ei liste over Senegals presidenter. Senegal har hatt fire presidenter siden landet ble selvstendig fra Frankrike i 1960. Etter grunnloven fra 2001 velges presidenten til en periode på sju år. Se også. Senegal Daniel Berger (skuespiller). Daniel Berger (født 14. februar 1965 i Köln) er en tysk skuespiller. Mellom 1985 og 1989 gikk Berger på skuespillerskolen i Bochum. Efter fullført utdannelse spilte han i syv år i et ensemble ved Düsseldorfer Schauspielhaus. Efter dette hadde han ulike oppdrag. Han spilte blant annet ved flere teatre i Koblenz og Essen. Ved siden av dette startet han en karriere som film- og TV-skuespiller. I 1991 spilte han i kinofilmen "Gossenkind". I samme år fikk han sin første hovedrolle, som Clemens Niebisch i Nordkurve. Efter dette hadde han flere opptredener i kino- og kortfilmer, såvel som i ulike TV-serier. Han deltok ved siden av dette i produksjon av hørespill. Fra 2005 til 2009 holdt Berger forelesninger ved Folkwang Universität der Künste innenfor faget rollestudie i fagområdene musical og skuespill. Liste over Djiboutis presidenter. Dette er ei liste over Djiboutis presidenter. Djibouti har hatt to presidenter siden landet ble selvstendig fra Frankrike 27. juni 1977. Se også. Djibouti Dakar (region). Dakar er en region ("région") i Senegal. Den omfatter området rundt hovedstaden Dakar og Cap-Vert-halvøya som er Afrikas vestligste punkt. Regionen grenser til Thiès i øst. Departementer. Dakar er delt inn i fire departementer ("départements"). Felix Becker. Karl Günther Ernst Felix Becker (født 27. september 1864 i Sondershausen; død 23. oktober 1928 i Leipzig) var en tysk kunsthistoriker. Han ble født som sønn av glassmesteren Johann Albert Adolph Becker (1811–1891) og hans kone Johanna Wilhelmine Christiane "née" Kumst (1824–1888). Han studerte kunsthistorie ved Universitetet i Leipzig og Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. Ved Universitetet i Leipzig var han August Schmarsows assistent. I 1897 tok han filosofisk doktorgrad med en avhandling om gammelnederlandsk malerikunst. Efter å ha reist mye rundt i Europa slo han seg ned i Leipzig, hvor han sammen med Ulrich Thieme redigerte de fire første bindene av "Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart". Melodi Grand Prix 2012. Melodi Grand Prix 2012 var den 51. utgaven av musikkonkurransen Melodi Grand Prix. Den ble arrangert av NRK i januar og februar 2012. Programlederne var Per Sundnes og Marte Stokstad. Vinneren Tooji representerte Norge med låten "«Stay»" under Eurovision Song Contest 2012, som ble avholdt i Baku i Aserbajdsjan. Format. Konkurransen bestod av tre delfinaler; første delfinale i Ørland den 21. januar, andre delfinale i Larvik den 28. januar og tredje delfinale i Florø den 4. februar. Nytt av året var at det var 8 melodier i hver delfinale, mot 7 og 6 melodier tidligere år. Dessuten ble «Sistesjansen» kuttet ut. Tre bidrag gikk videre fra hver delfinale til finalen. I tillegg valgte en jury ut et utslått bidrag, slik at det totalt ble ti bidrag i finalen. Finalen ble avholdt i Oslo Spektrum den 11. februar. Deltakere. Artistene ble offentliggjort mellom 27. oktober 2011 og 16. desember 2011. Den fullstendige listen over deltakere ble deretter offentliggjort i en pressemelding. Hvilke deltakere som skal delta i hvilke delfinaler og rekkefølgen i delfinalene ble kjent den 21. desember 2011. Alle låtene ble sluppet samlet 16. januar 2012. Semifinale 2. Marte Stokstad og Per Sundnes under andre delfinale. Georg Friedrich Schmidt. Georg Friedrich Schmidt (født 24. januar 1712 i Schönerlinde; død 25. januar 1775 i Berlin) var en tysk kobberstikker, maler og etser. Han gikk i lære hos Georg Paul Busch i Berlin og hos Nicolas Larmessin i Paris. I 1746 ble han utnevnt til Fredrik den stores kobberstikker, og i 1957 ble han innkalt til St. Petersburg av Keiserinne Elisabeth for å gravere et portrett av henne og for å opprette en kobberstikkerskole. I mellomtiden hadde han giftet seg med kjøpmannsdatteren Dorothea Louise Wiedebandt. I artikkelen om Schmidt i "The New International Encyclopædia" hevdes det at Schmidts kobberstikk og raderinger i Rembrandt-stil er blant de fineste av 1700-talls kunstverk i Tyskland. Ths. S. Falck. Ths. S. Falck var et skipsrederi med tilhold i Stavanger startet av Thomas Scheen Falck i 1862. Begynnelsen var beskjeden og han disponerte kun et seilskip, en bark, ved navnet «Calliope». Utover i 1860-årene anskaffet han seg flere seilskip og ble en solid aktør innen shipping. Han overlot meglervirksomheten til I. S. Isachsen og Hans Holdt som senere etablerte rederiet Holdt & Isachsen. I 1880 kjøpte rederiet sitt første dampskip, DS «Nora». Skipet ble solgt allerede året etter med god fortjeneste. Gevinsten av dette salget ble grunnlaget for neste skip også kalt «Nora». DS «Nora» ble levert som Stavanger Støberi & Dok første nybygg. Hun gikk av stabelen 31. juli 1881, som byggenummer 1, og kostet kroner. Ths. S. Falck hadde i denne tiden en variert flåte av seilskip og dampskip. Etter Scheen Falcks død ble rederiet overtatt av hans to sønner Hans L. Falck og Christian Fredrik Falck. Glenda Millard. Glenda Millard (født 1939) en australsk forfatter av barne- og ungdomsbøker. Glenda har vært gift 5 ganger og har 8 barn 3 jenter og fem gutter. Millard har skrevet mange bøker, blant annet «Grais kyss i mørket». Zeeshan. Zeeshan (Zeşan) eller Zeshan er et tyrkisk mannsnavn, utledet fra ordene "Zee", «innehaver av» og "Shan", «høy status». Navnet er mye brukt i Pakistan og Kashmir, Tyrkia, Iran, India (blant muslimer) og andre land i regionen. Formen "Shaan" brukes som diminutiv-form eller kallenavn. Ḥamādī al-Ǧibālī. Ḥamādī al-Ǧibālī (arabisk: حمادي الجبالي; fransk: "Hamadi Jebali"; født 12. januar 1949 i Sousse, Fransk Tunisia) er en tunisisk politiker, journalist og ingeniør. Han ble i november 2011 statsminister i Tunisia. Han er den nåværende generalsekretæren til An‐Nahḍah-partiet. Han motsatte seg lenge tidligere president Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alīs styre i Tunisia, og han var redaktør for undergrunnsavisa "al-Fajr". Han satt i fengsel for sin politiske aktivitet fra 1991 til 2006 Pigeon King International. Pigeon King International (PKI) var et canadisk pyramidespill av varianten Ponzi-svindel som opererte i tidsrommet 2004 til 2008. PKI ble lansert som en ny og lukrativ inntektskilde for canadiske bønder ved at de investerte i dueavl som skulle gi svært høy avkastning. I virkeligheten var duene verdt svært lite, og avkastning ble betalt med penger som nye investorer betalte inn. Omlag tusen bønder investerte i selskapet før det kollapset; totalt ble det investert mer enn 20 millioner dollar. I 2007 varslet en av de ansatte i selskapet om den ulovlige virksomheten, og canadiske myndigheter ba politiet etterforske selskapet. Grunnet svært få forbrukerklager på selskapet valgte politiet å legge bort saken uten å etterforske den. Først da selskapet prøvde å ekspandere til bønder i USA, ble det satt kritisk søkelys på selskapet fra offentlig hold ved at flere amerikanske delstater gikk ut og advarte sine innbyggere mot å investere penger i selskapet. Det canadiske tidsskriftet "Better Farming Magazine" stilte også gjennom en serie artikler spørsmål ved selskapets forretningsmodell. For dette vant de senere en pris for undersøkende journalistikk av den canadiske journalistforeningen (CAJ). Selskapets kollaps i 2008 utløste ikke bare store økonomiske vanskeligheter for bøndene som var berørt, det forårsaket også betydelige utfordringer med å få avlivet flere hundre tusen duer på en human måte. I desember 2010 ble selskapets grunnlegger Arlan Galbraith arrestert og siktet for bedrageri. Johnson Toribiong. Johnson Toribiong (født 22. juli 1946 i Airai) er en palauisk politiker. Han har vært Palaus president siden 15. januar 2009. Toribiong er utdannet jurist fra University of Washington i USA. Han har vært forretningsmann og var Palaus ambassadør i Republikken Kina (Taiwan). Toribiong vant presidentvalget i 2008, og ble innsatt som president 15. januar 2009. Hans presidentperiode brakte Palau internasjonal oppmerksomhet på grunn av at landet ga opphold til frigitte uighurske fanger fra Guantánamobukten fangeleir, noe som medførte at tap av investeringer fra Folkerepublikken Kina. Toribiong forhandlet fram en større hjelpepakke fra USA på 250 millioner amerikanske dollar, men har avvist en forbindelse mellom de to sakene. Toribiong har mottatt storbånd av den taiwanske ordenen Den strålende jades orden. Shalbatana Vallis. Kvadrangelkart over Oxia Palus med de største formasjonene inntegnet. Shalbatana Vallis vises nederst til venstre Shalbatana Vallis er en kanal på Mars som er skjært ut av vann. Kanalen ligger i Oxia Palus-kvadrangelet ved 7.8° nordlig breddegrad og 42.1° vestlig lengdegrad. Kanalen er den vestligste av de sørlige utstrømingskanalene i Chryse Planitia. Den startet i en sone med kaosterreng, ved 0° breddegrad og 46° lengdegrad, og ender opp i Chryse Planitia. Klaus Tschütscher. Statsminister Tschütscher (i midten) omgitt av regjeringsmedlemmene. Fotografiet er tatt ved regjeringens tiltredelse 25. mars 2009 Klaus Tschütscher (født 8. juli 1967) er en liechtensteinsk politiker for partiet Vaterländische Union. Han er siden 25. mars 2009 regjeringssjef i Liechtenstein. Tschütscher studerte rettsvitenskap ved Universitetet i St. Gallen i Sveits, der han i 1996 avla juridisk doktorgrad. Fra 2002 til 2004 studerte han internasjonal forretningsrett ved Universitetet i Zürich og oppnådde mastergrad der. Han har arbeidet i Liechtensteins skatteetat og også forelest som dosent ved Hochschule Liechtenstein. Han har representert Liechtenstein i internasjonale fora der internasjonale skattespørsmål har stått på dagsorden. Fra 2005 til 2009 var han minister med ansvar for justissaker, økonomi og sport. I 2009 ble han regjeringssjef og i tillegg til ansvaret som statsminister har han også hånd om finanssaker, familie- og likestillingsspørsmål. Liste over belgiske olympiske flaggbærere. Liste over belgiske olympiske flaggbærere er en liste over belgiske idrettspersoner som bar det belgiske nasjonale flagg ved åpningsseremoniene i sommer- og/eller vinter-OL. Referanser. Belgia Jyrki Katainen. Jyrki Tapani Katainen (født 14. oktober 1971 i Siilinjärvi) er en finsk politiker for Samlingspartiet. Han er siden 22. juni 2011 Finlands statsminister. Katainen er utdannet magister i samfunnsvitenskap. I 1999 ble han innvalgt i Riksdagen for Samlingspartiet. Han har siden blitt gjenvalgt ved hvert riksdagsvalg. Katainen ble i 2001 nestleder i Samlingspartiet og er siden 2004 partiets leder. Før han ble statsminister var Katainen fra 2007 finansminister og visestatsminister i Matti Vanhanens og Mari Kiviniemis regjeringer. Katainen leder en koalisjonsregjering bestående av Samlingspartiet, Socialdemokraterna, Vänsterförbundet, De gröna, Svenska folkpartiet og Kristdemokraterna. Kaosterreng. Kaosterreng, eller kaotisk terreng (engelsk "chaos terrain" eller "chaotic terrain") er et astrogeologisk begrep, brukt til å betegne planetariske flater hvor formasjoner som rygger, sprekker og sletter ser ut til å være et virvar og viklet inn i hverandre. Kaosterreng er et bemerkelsesverdig trekk ved planen Mars og Jupiters måne Europa. Chryse Planitia. Chryse Planitia er en større slette på Mars nær det østre av Valles Marineris. Viking 1-landeren landet i området og viste en overflate dekket med løs, rød sand og en større mengde blokker lagd av basalt lava. Chryse Planitia er sannsynligvis et gjenfylt nedslagsbasseng; et større tall av fremstående kanaler leder til regionen. Disse kanalene springer ut fra den østlige enden av Valles Marineris og er sannsynligvis gravd ut av noe flytende. Altimetri og bilde tatt av blant annet Mars Global Surveyor peker sterkt mot at hele regionen fra Chryse til den østlige enden av Valles Marineris var oversvømt ved et tidligere tidspunkt. Fozia Hashim. Fozia Hashim er tidligere leder av den eritreiske høyesterett. Hun er en muslimsk kvinne og i 1993 ble utnevnt til stillingen som justisminister. Som justisminister er hun ansvarlig for omorganiseringen av rettssystemet og utarbeidelsen av en ny juridisk kode. Alle proklamasjoner og juridiske bestemmelser er utvalgte av henne. Under hennes ledelse har samfunnets domstoler valgt sine magistrater. Semere Russom. Semere Russom er en eritreisk politiker. Han er nåværende utdanningsminister. Politisk karriere. Semere Russom begynte sitt yrkesliv som lærer. Han reiste til USA som student ved University of Oklahoma, men avsluttet sine studier i 1976 for å tjenestegjøre i det eritreiske folks frigjøringsfront. Etter Eritreas uavhengighet arbeidet han som ambassadør i USA og Canada. Etterpå fortsatte han sin karriere i offentlig tjeneste som direktør for europeiske saker i Eritreas Utenriksdepartementet fram til 2001. I 2002 forlot han utenriksdepartementet for å bli borgermester i Asmara og administrator av Maekel-regionen i Eritrea. I april 2007 ble han utnevnt til utdanningsminister, samtidig som han var ordfører i Asmara. Gøy på landet (TV-serie). «Gøy på landet» er en realityserie på 44 programmer over 11 uker på TVNorge. Konseptet går ut på at 25 urbane, single byjenter reiser gjennom Norge i en lilla buss, og stopper i 11 fraflyttingstruede bygder. I hver bygd stiller tre ungkarer opp og gjør alt for å sjamere jentene. Jentene velger selv om de ønsker å bli igjen i bygda eller reise videre med bussen. Serien er basert på en idé av Guro Elstad, utviklet av Guro Elstad, Monster Format og TVNorge og produsert for TVNorge. Produsent er Guro Elstad. Serien hadde premiere 22. august 2011. Deltakere. Jane Wirkola, Veslemøy Myrstad, Camilla Sæbjørnsen, Siri Emilie Kirsebom, Tove Nysenter, Tone Tejera, Stine Kolsrud, Tove Svendby, Silje Johansen, Setareh Hossein, Renee Jeanette Pettersen, Merethe Sletmo, Merete Rist-Larsen, Marte Lerkelund, Linda Beate Trulsen, Jeanette Isabell Grøvik, Camilla Carlsen, Liene Leimane, Tonje Westrebø Olsen, Karin Paulsen, Camilla Nilsen Torp, Elise Finseth Belbomo, Kari Hefre, Tina Haugstad Johannessen. Argyre Planitia. Argyre Planitia er et nedslagskrater på Mars med en diameter på rundt 900 km. Krateret har en lys okerfarge når det ikke er dekket av frost. Kraterkantene er opp til 3 km høye og krateret er omgitt av fjellkjedene Nereidum Montes i nord og Charitum Montes i sør. Isidis Planitia. Topografisk kart over Isidis Planitia (falske farger) Isidis Planitia er en slette beliggende inne i et enormt nedslagsbasseng på planeten Mars, sentrert ved 12.9°N 87.0°E. Bassenget er den tredje største nedslagsformasjonen på planeten etter Hellas og Argyre-bassengene – det er rundt  km i diameter. Siden bassenget er dekket av støv fremstår det ofte som lyssterkt sett fra teleskop og ble kartlagt som en klassisk albedoformasjon. Karow. Karow ['ka:ro:] er en ortsteil i Berlins bydel Pankow. Bosettingen Karow er nevnt første gang i skriftlige kilder fra 1375 som "Kare". Ved sammenslåingen i Stor-Berlin hadde landkommunen bare 949 innbyggere. Karow har beholdt sitt landlige preg fra årene før den første verdenskrigen. Etter en stor utbygging nord i orsteilen i årene 1992-1996 steg innbyggertallet sterkt. Historie. Sentrum i landsbyen Karow som er bygget rundt en dorfanger (almenning), ligger langs gaten "Alt-Karow". Ved siden av kirken, den tidligere skolebygningen og samfunnshuset finnes i sentrum en rekke bondegårder fra 1800-tallet. I området utenfor landsbykjernen ble det bygget i 1920-og 1930-årene, særlig rundt jernbanestasjonen. Det var hovedsakelig mindre hus på tomter som kunne bidra til selvforsørging. På de tidligere markene i nord og i tillegg på våtmarker sør og øst i orsteilen, ble det i 1990-årene bygget en- og flerfamiliehus, delvis også blokker. I samband med dette ble det oppført barnehager, skoler, menighetshus, butikker, restauranter og et sentralt handlesenter med plass for det ukentlige markedet. Natur. Nordvest i Karow finnes Karower Teiche (Karowtjernet) som danner et stort sammenhengende naturvernområde. Øst i ortsteilen mot Berlins ytre grense, ligger landbruksområder som også omfattes av Barnim landskapspark. Samferdsel. Hovedferdselsåren i Karow er veien Blankenburger Chausse – Alt-Karow – Bucher Chausse. Denne forbinder B 109 i Heinersdorf med B 2 i Bernau. Karow er er også knyttet til Berlins forstadsbaner (S2) og RegionalBahn NE27. MS «Rygervakt». MS «Rygervakt» (kallesignal LCWO) er en norsk ambulansebåt, drevet av L. Rødne og Sønner på kontrakt med Helse Bergen. I 2011 ble «Rygervakt» bygget ved båtbyggeriet Brødrene Aa i Hyen i Gloppen kommune. Ambulansebåten er stasjonert i Austevoll kommune, Hordaland. Brødrene Aa har også tidligere bygget en ambulansebåt med samme navn, også den for L. Rødne og Sønner: MS «Rygervakt» (1978). Gøy på landet (sang). "Gøy på landet" er en sang som i norsk språkdrakt er mest kjent i Birgit Strøms versjon. Sangen (med tittelen skrevet "Gøy på lanne) var B-side på singelen "Brev fra leier'n" fra 1967. Sangen het opprinnelig "Wheezy Anna", og ble skrevet av den britiske sangeren Leslie Sarony i 1933. Den norske teksten er skrevet av Arne Svendsen. Sangen er også kjent i Tyskland, som "Tante Anna", opprinnelig framført og med tekst av Charles Amberg. Den finnes også i Nederland (som "Lange Anna", tekst av Jaap Valkhoff) og Sverige (som "Halleluja", revytekst av Karl Gerhard). Selma Hassen. Selma Hassen er en eritreisk politiker. Hun er nåværende arbeids- og velferdsminister i Eritrea. Hun har tidligere vært administrator i Anseba-regionen. Aioun Al Atrouss. Aioun Al Atrouss eller "Aioûn el ´Atroûs" (arabisk: عيون العتروس) er hovedstad i regionen Hodh El Gharbi i det sørlige Mauritania, og har innbyggere (2000). Den 11. etappen i Rally Dakar 2007 endte i byen. Wattenscheid. Beliggenheten til Stadtbezirk Wattenscheid i Bochum Gammelt gatebilde i sentrum av Wattenscheid Wattenscheid er en Stadtbezirk i Bochum og tidligere kretsfri by i Ruhrområdet i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen fikk status som kretsfri by den 1. april 1926 innenfor Regierungsbezirk Arnsberg i provinsen Westfalen i Fristaten Preussen. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Wattenscheid innlemmet i den kretsfrie byen Bochum. Saint Kitts og Nevis under Panamerikanske leker 2011. Saint Kitts og Nevis under Panamerikanske leker 2011. Saint Kitts og Nevis deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på tjueandre plass med to sølvmedaljer. Are Tomasgard. Are Tomasgard (født 30. april 1968) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han ble i 2011 valgt til ordfører i Sørum kommune i Akershus. Han har vært medlem av Sørum kommunestyre siden 2007. Tomasgard leder en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Han har vært gründer, forfatter av bok om forhandlingsvisdom, fagoperatør på Zinken i Odda, fylkestingsrepresentant i Hordaland fylkesting i fire år, kommunestyremedlem Odda i åtte år. Fra 2007 og frem til han ble valgt som ordfører i 2011 var han spesialrådgiver i Industri Energi. Kreis Unna (1930–1974). Kreis Unna var en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1930 til 1974. Kretsen var en del av provinsen Westfalen fra 1930 til 1946 og den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1975. Fra 1939 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Unna. Kretshovedstaden var Unna. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Unna slått sammen med deler av Kreis Lüdinghausen, Kreis Iserlohn og den kretsfrie byen Lünen til den nye Kreis Unna. Mannlig laktasjon. Mannlig laktasjon er laktasjon, det vil si dannelse og sekresjon av melk i melkekjertlene, hos menn og andre pattedyrhanner. Menn har brystvev, og de fleste kan trolig produsere melk i de spesialiserte hudkjertlene i brystene. Brystvev hos kvinner er imidlertid mer utviklet. Metoder for å oppnå mannlig laktasjon er å la et spedbarn suge aktivt eller å stimulere brystvortene kunstig, for eksempel ved regelmessig bruk av en brystpumpe. Laktasjon begynner vanligvis hos kvinner som nettopp har født. Laktasjon kan også induseres med hormoner, og det antas at menn vil trenge hormonbehandling for å få høy melkeproduksjon. Det er kjent at enkelte menn har klart å amme barna sine med noen dråper melk. Fedre med diende barn skal for eksempel ikke være uvanlig hos aka-folket, nomadiske jegerpygmeer i Den sentralafrikanske republikk og Republikken Kongo. I patriarkalske samfunn og kulturer vil imidlertid mannlig amming vanligvis bli ansett som umandig og føre til tap av status. Landsforbundet for folkeavstemning. Landsforbundet for folkeavstemning var en norsk politisk organisasjon som ble stiftet i 1961. Formålet med organisasjonen var å få grunnlovsfestet adgangen til folkeavstemning i Norge. Landsforbundet ble stiftet i april 1961. Bakgrunnen var den lange perioden (helt siden 1945) da Arbeiderpartiet satt med flertallet i Stortinget. Stifterne av Landsforbundet mente at det trengtes et korrektiv til Arbeiderpartiets makt, og at folket derfor burde ha adgang til folkeavstemning i viktige saker. Innbydelsen til Landsforbundet var undertegnet av høyesterettsadvokat Sven Arntzen, høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør Gunnar Jahn, professor Jan Jansen, riksarkivar Reidar Omang, overlege Johan Scharffenberg, lederen av Norske kvinners nasjonalråd Astri Rynning og høyesterettsadvokat Sigrid Stray. Formannen var direktør Ivar Kaldager. Forbundet hadde en forløper i en gruppe i Norges Rederforbunds studiesirkel, og en av stifterne, Johan Scharffenberg, hadde i 1945 utgitt en bok ("Quo vadis Norvegia") der han tok til orde for en revisjon av Grunnloven for å forhindre partiregjeringer. Allerede samme høst som stiftelsen av Landsforbundet ble det debatt om folkeavstemning i Norge, i forbindelse med spørsmålet om norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Tanken om folkeavstemning ble i denne forbindelsen tatt opp av kommunister, tilhengere av Sosialistisk Folkeparti og medlemmer av Bonde- og småbrukarlaget, helt andre grupper enn dem Landsforbundet i utgangspunktet støttet seg til. I desember 1961 ga derfor Landsforbundets formann et intervju som kunne tolkes som om Landsforbundet var imot folkeavstemning i denne saken. "Orientering" kalte dem derfor «Landsforbundet mot folkeavstemning» i sitt julenummer samme år. I april 1962 støttet utenriks- og konstitusjonskomiteen en folkeavstemning om norsk medlemskap, men saken ble ikke aktuell før i 1972 (se Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972). Landsforbundet fortsatte å eksistere som en perifer organisasjon, men er i dag oppløst. Barbados under Panamerikanske leker 2011. Barbados under Panamerikanske leker 2011. Barbados deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt tjuefjerde plass med to bronsemedaljer. Dominica under Panamerikanske leker 2011. Dominica under Panamerikanske leker 2011. Dominica deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt tjuesjuende plass med en bronsemedalje. Europas Grand Prix 2010. Europas Grand Prix 2011 (offisielt navn: LIV Grand Prix of Europe) var et Formel 1-løp som ble arrangert 27. juni 2010 på Valencia Street Circuit i Valencia, Spania. Det var det niende løpet i -sesongen og ble vunnet av Sebastian Vettel i Red Bull Racing. På de neste plassene kom de to McLaren-førerne Lewis Hamilton og Jenson Button. Bowling under Panamerikanske leker 2011. Bowling under Panamerikanske leker 2011. Bowling var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Totalt ble det konkurrert om fire titler, single og parturnering for både damer og menn. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Colombia med en. Liste over fylkesordførere i Aust-Agder. Aust-Agder Arne Røksund. Arne Røksund (født 1959) er en norsk statstjenestemann og militærhistoriker. Han er departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet. Røksund er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har gått på stabsskolen Collège interarmées de défense i Paris. I 1996 tok han hovedfag i historie med oppgaven "Sovjetunionens politikk overfor Norge fra 1945 til 1949". Denne ble utgitt i serien Forsvarsstudier. Han har også skrevet sikkerhetspolitiske studier om Ukraina og Hviterussland. I 2005 forsvarte han doktorgraden på avhandlingen "The jeune école: the strategy of the weak" om fransk marinestrategi på slutten av 1800-tallet, i stipendiattiden deltok han i Makt- og demokratiutredningen. Røksund har vært sjef for Forsvarets stabsskole og Forsvarets skolesenter/Forsvarets høgskole. Han har også vært aktiv i informasjonsarbeid i Befalets fellesorganisasjon. Han har hatt flere års tjeneste om bord på kystvaktfartøy hvor han også har vært fiskeriinspektør. Røksund var i fire år vært ekspedisjonssjef i avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet, før han høsten 2011 ble øverste administrative leder (departementsråd) i Fiskeri- og kystdepartementet. Storbritannias Grand Prix 2010. Storbritannias Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2010 F1 Santander British Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 11. juli 2010 på Silverstone Circuit i Northamptonshire og Buckinghamshire, England. Det var det tiende løpet i -sesongen, og ble vunnet av Red Bull-føreren Mark Webber, som tok sin tredje seier for sesongen. På andreplass kom Lewis Hamilton i McLaren og på den tredje og siste pallplassen kom Nico Rosberg i Mercedes. Leif Forsell. Leif Forsell (født 1954) er en norsk statstjenestemann. Han er øverste administrative leder (departementsråd) av Landbruks- og matdepartementet. Forsell er utdannet agronom (cand. agric.) fra Norges landbrukshøgskole i 1979. Forsell var ansatt i Landbruksdepartementet i perioden fra 1979 til 1988 som saksbehandler og byråsjef. Fra 1988 til 1990 var han landbruksattaché ved EU-delegasjonen i Brüssel. I 1991 utga han en bok om regionalpolitikken i EU (da EF), og året etter boka "EFs landbrukspolitikk - fra suksess til mareritt". I 1991 ble han ansatt som næringspolitisk leder i Norges Bondelag hvor han også var assisterende generalsekretær fra 1995. Han ble i 1999 direktør ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Fra 2004 til 2011 var ekspedisjonssjef og leder av Landbrukspolitisk avdeling i Landbruks- og matdepartementet hvor han var forhandlingsleder i jordbruksoppgjøret i tre år. Tysklands Grand Prix 2010. Tysklands Grand Prix 2010 (offisielt navn: LXXI Großer Preis Santander von Deutschland) var et Formel 1-løp som ble arrangert 25. juli 2010 på Hockenheimring i Tyskland. Det var den ellevte runden i Formel 1-sesongen 2010. Løpet ble vunnet av Ferrari-føreren Fernando Alonso etter at teamkameraten Felipe Massa kontroversielt slakket av og slapp Alonso forbi til ledelse på runde 49. Ferrari fikk senere en bot av FIA på for brudd på regelen som forbyr teamordre. Eksterne lenker. 2010 Amanda Jean Kvakland. Amanda Jean Kvakland (født 8. april 1993) er en norsk-amerikansk skuespillerinne. Til tross for sin unge alder har Kvakland medvirket i flere store norske filmer. Kvakland er en dreven cellospiller og snakker flytende engelsk. Bermuda under OL. Bermuda under OL. Bermuda deltok første gang i Sommer-OL i 1936, og har sendt idrettsutøvere til alle sommer-OL siden da, bortsett fra lekene i 1980 da de var en del av den USA-ledede boikotten. Bermuda har deltatt i alle vinter-OL siden 1992. Under Sommer-OL 1976 tok Bermuda sin første medalje, da Clarence Hill tok en bronse i boksing tungvekt. Dette gjør Bermuda til den nasjonen med den minste befolkningen (53 500 i 1976) til å vinne en medalje i OL. Den nasjonale olympiske komiteen Bermuda ble opprettet i 1935 og ble anerkjent av IOC i 1936. Eksterne lenker. Olympiske leker Maurits Hansen-prisen – Nytt Blod. Maurits Hansenprisen – Nytt Blod er en årlig litterær pris for beste norske krimdebut i foregående år. Den utdeles årlig under litteraturfestivalen Kongsberg Krim. Prisen har fått navn etter Maurits Hansen, som av enkelte regnes som forfatteren av verdens første kriminalroman. Torsnestunnelen. Torsnestunnelen er en veitunnel i Jondal. Tunnelen knytter sammen med Jondalstunnelen kommunene på og rundt Folgefonnhalvøya sammen og går fra Nordrepollen, Mauranger i Kvinnherad kommune til Torsnes i Jondal kommune. Tunnelen hadde gjennomslag 25. januar 2011 og ble åpnet 7. september 2012. Alexandra Beverfjord. Alexandra Beverfjord (født 1977) er en norsk forfatter, journalist og nyhetsredaktør. Beverfjord er utdannet innen sosialantropologi fra NTNU i 2002 på en oppgave om rehabilitering av unge rusmisbrukere. Hun har blant annet arbeidet i Adresseavisa fra 1996 til 2001. Etter dette begynte hun som journalist i Dagbladet hvor hun i 2010 overtok hun som nyhetsredaktør. I 2010 debuterte hun som krimforfatter med romanen «Kretsen», med handling fra journalistmiljø. Hun ble i 2011 tildelt «Maurits Hansen-prisen - Nytt Blod» for debutromanen. Uran-thorium-datering. Uran-thorium-datering er en form for radiometrisk datering basert på radioaktiv nedbryting av uranisotoper som i prosessen brytes ned til thorium (Th230). Siden startmaterialet er vannløselig, mens sluttproduktet ikke er det, kan for eksempel vannoppløst U238 og U235 trenge ned i huler og bindes i kalktuff og stalagmitter, som på avsetningstidspunktet ikke inneholder nedbrytningsprodukter av uran. Det radioaktive uret starter nå å tikke, og ved å måle andelen nedbrytningsisotoper kan alderen på kalklaget bestemmes. Med denne metoden er det mulig å datere prøver med en alder av i overkant av 500 000 år. Svinesund handelsområde. Svinesund handelsområde ligger et steinkast fra grensen mellom Norge og Sverige, i Strömstad kommune i Västra Götalands län. Kundegrunnlaget for senteret er først og fremst nordmenn på handletur over grensen. MaxiMat Svinesund. MaxiMat Svinesund åpnet dørene i 1999 og er en matbutikk av betydelig størrelse, med en omsetning på SEK 284 millioner i 2010. Butikken kjennetegnes av et stort utvalg spesielt på ferskvaresiden og kundegrunnlaget er først og fremst nordmenn på handletur over grensen. Butikken ligger på Svinesund Handelsområde, et steinkast fra grensen mellom Norge og Sverige, i Strömstad kommune i Västra Götalands län. Butikken ledes av Tom Erik Bakke. Ungarns Grand Prix 2010. Ungarns Grand Prix 2010 (formelt: XXVI Eni Magyar Nagydij) var et Formel 1-løp som ble arrangert 1. august 2010 på Hungaroring ved Budapest. Det var den tolvte runden i Formel 1-sesongen 2010. Løpet ble vunnet av Red Bull-føreren Mark Webber, som tok sin fjerde seier for sesongen og tok tilbake ledelsen i førermesterskapet etter at Lewis Hamilton måtte bryte løpet. På andreplass kom Fernando Alonso i Ferrari, mens tredjeplassen ble tatt av Sebastian Vettel i Red Bull. Det svenske kystartilleriet. Kystartilleriet (KA), ble 1. januar 1902 opprettet som en egen forsvarsgren i det svenske forsvaret. Kystartilleriet besto etterhvert av fem regimenter. I försvarsbeslutet 2000 ble det bestemt at kystartilleriet skulle avvikles. Den 30. juni 2000 ble kystartilleriet som forsvarsgren lagt ned. Dagen etter, den 1. juli 2000 ble Amfibiekåren stiftet og underlagt den svenske marinen. Amfibiekåren besto da av tre avdelinger fra det nedlagte kystartilleriet. Det var Vaxholms amfibieregiment (Amf 1), Älvsborgs amfibieregiment (Amf 4) og Amfibiestridsskolen (AmfSS). I dag er også Amf 4 of AmfSS nedlagt, slik at kun Amf 1 er igjen. Historie. Den 1. november 1901 ble det formelt besluttet å opprette Kystartilleriet som en egen forsvarsgren. Fra den 1. januar 1902 bestod Kystartilleriet av to regimenter. Vaxholms kystartilleriregiment (KA 1) i Vaxholm bemannet Vaxholms- og Oskar-Fredriksborgsfestning, samt Fårösunds og Hörningsholms kystposisjoner. Karlskrona kystartilleriregiment (KA 2) i Karlskrona med avdeling i Göteborg bemannet Karlskrona og Älvsborgs festninger. Før 1902 ble kystfortene bemannet av hæren, bortsett fra i Karlskrona, der bemanningen siden 1894 besto av Karlskrona artillerikår som tilhørte marinen. Kystartilleriets hovedoppgave var å forsvare de kystnære områdene mot invasjon fra fremmede makter. Kystartilleriet medvirket dessuten til å forsvare strategisk viktige sund, gi artilleristøtte til lette sjøstridskrefter, samt å beskytte sivile fartøy. Kystartilleriet løste disse oppgavene ved å benytte artilleri og minelegge fjorder. De kunne stoppe og/eller senke fiendtlige skip. Under andre verdenskrig og framover bygdes cirka 60 kystartilleribatterier langs den svenske kysten. På 1970-tallet var truselen om invasjon i høyeste grad virkelig. Kystartilleriet fikk derfor også radar og luftvern. «Försvarsbeslutet 2000» innebar at kystartilleriet skulle legges ned. Noen batterier, eksempelvis Ellenabben i Karlskronas skjærgård og Femörefortet utenfor Oxelösund ble bevart. Også batteriet på Landsort har delvis blitt bevart. Krabbetor Fotballklubb. Krabbetor Fotballklubb (stiftet i 2007) er en norsk fotballklubb fra Bergen. Klubben består utelukkende av utflyttere fra Dalsfjordsområdet til Bergen. Divisjonsutvikling. Klubben ble stiftet i 2007 av en gjeng fra Holmedal og Dale som studerte i Bergen. Laget ble plassert i 7. divisjon foran 2008-sesongen. Krabbetor vant avdelingen sin og rykket opp i 6. divisjon. Klubben gjentok bedriften tre år på rad og Krabbetor var klar for 4. divisjon i 2011. A-laget for herrer spiller 2012-sesongen i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2011. Deltametoden. I statistikk er deltametoden en metode for å lage en tilnærmet sannsynlighetsfordeling for funksjonen av en testobservator. Metoden kan også regnes som en generalisering av sentralgrenseteoremet, Envariabel deltametode. Anta en følge av tilfeldige variable formula_1 som tilfredsstiller formula_2 der formula_3 og formula_4 er konstanter, og formula_5 betyr konvergens i distribusjon/lov. Anta at formula_6 er en kontinuerlig funksjon, så vil formula_7 Bevis i envariabeltilfellet. For en kontinuerlig funksjon formula_8, sier middelverdisetningen at formula_9 hvor formula_10 ligger mellom formula_1 og formula_3. Siden formula_13 må også formula_14. Hvis vi omarrangerer likningen litt og ganger med formula_15 får vi formula_16 og ettersom formula_17 må formula_18 og beviset er fullført. Eksempel. Man ønsker ofte å utføre hypotesetester for parametere i sannsynlighetsfordelinger. I poissonfordelingen betyr dette å teste hypotesen om formula_19 mot formula_20. Der formula_21 er den observerte, eller estimerte parameteren. Sentralgrenseteoremet gir da at formula_22 formula_25 Siesta (novellesamling). "Siesta " er en novellesamling skrevet av Knut Hamsun, utgitt i 1897. Utgivelsen består av fortellinger og skisser som hadde tidligere vært på trykk i aviser, tidsskrifter og julehefter. Samlingen inneholder blant annet novellene "En ganske almindelig flue av middels størrelse" og "Dronningen av Saba". La Honda. La Honda er et kommunefritt område og en liten by i San Mateo County i California. Ved folketellingen i 2010 hadde stedet 928 innbyggere og ligger 256 moh i Santa Cruz Mountains mellom Silicon Valley og kysten mot Stillehavet. Kjente innbyggere. California State Route 84 gjennom La Honda Kreis Wiedenbrück. Kreis Wiedenbrück var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1972. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1972. Fra 1953 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Wiedenbrück. Kretshovedstaden fra 1816 til 1970 var Wiedenbrück, og fra 1970 Rheda-Wiedenbrück. Med virkning fra 1. januar 1973 ble Kreis Wiedenbrück innlemmet i den nye Kreis Gütersloh. Kreis Warburg. Kreis Warburg var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1975. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1975. Fra 1953 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Warburg. Kretshovedstaden fra 1816 til 1970 var Warburg. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Kreis Warburg slått sammen med den gamle Kreis Höxter til den nye Kreis Höxter. Anton Springer. Anton Heinrich Springer (født 13. juli 1825 i Praha; død 31. mai 1891 i Leipzig) var en tysk-østerriksk kunsthistoriker og politisk forfatter. Biografi. Springer studerte filosofi og historie i Praha, hvor han også tok sin avhandling. Efter studiereiser i Italia, Belgia, Frankrike og England vendte han seg imidlertid mot kunsthistorien. I Tübingen skrev han i 1847 en avhandling om Hegels historieoppfatning. Innimellom var han også engasjert i politikken, og igangsatte en pressekampanje mot forbudet mot teateroppføringer i Tübingen. I 1848 holdt han ved Prahas universitet forelesninger om «revolusjonstidsalderens historie». På grunn av det liberale budskapet i disse forelesningene ble han tvunget til å forlate byen. Efter dette var Springer lektor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. I 1860 ble han professor i kunsthistorie ved universitetet. Åtte år senere fikk han en alvorlig brystsykdom, hvorpå han reiste til Sicilia for å samle krefter. Efter å ha undervist på det nystiftede universitetet i Straßburg, reiste han til Leipzig hvor han i 1873 ble ansatt som professor i kunsthistorie ved det filosofiske fakultetet til byens universitet. Verk. Springer var en av de første som oppfattet kunsthistorie som et strengt vitenskapelig fag, noe som gjenspeiles i hans kritikk av Herman Grimms literær-romantiske tilnærming til kunsten. Springers biograf i "Allgemeine Deutsche Biographie" hevder at kunsthistorie sluttet å være en «luksusvitenskap» og vokste til å bli en anerkjent og selvstendig historisk disiplin takket være Springers innsats. Han fordypet seg særlig i vestlig kunsthistorie, og skrev biografier om Rafael, Michelangelo og Dürer. Som politisk journalist i Østerrike kjempet han imot sentralisering og for kronlandenes selvstendighet. Hans mest kjente verk om Østerrikes historie var "Geschichte Oesterreichs seit dem Wiener Frieden 1809" (1865), hvor han fokuserte på Østerrikes svakheter og ulykke. Da han senere slo seg ned i Bonn ble han en ivrig forkjemper for Balkanstatenes uavhengighet. Bente (album). "Bente" er et musikkalbum med Bente Lind, utgitt i 1985. Anne Lise Gjøstøl (album). "Anne Lise Gjøstøl" er et musikkalbum med Anne Lise Gjøstøl, utgitt i 1975. For albumet fikk hun prisen for «Årets vokalist» under Spellemannprisen 1975. Er'u klar? "Er'u klar?" er et musikkalbum med Lars Kilevold, utgitt i 1982. Dette er hans hittil siste studioalbum som soloartist. Doghouse Rose. "Doghouse Rose" er et musikkalbum med Benedicte Brænden. Albumet ble utgitt den 27. januar 2012. Dette er hennes første album som soloartist. På fest. "På fest" er et musikkalbum med Arnsteins, utgitt i 2006. Woldemichael Ghebremariam. Woldemichael Ghebremariam er en eritreisk politiker. Han er den andre land-, vann- og miljøminister i Eritrea. Hans forgjenger ble arrestert for sin deltakelse i G-15. Kreis Paderborn (1816–1974). Kreis Paderborn var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1939 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Paderborn. Kretshovedstaden fra 1816 til 1970 var Paderborn. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Kreis Paderborn slått sammen med den gamle Kreis Büren til den nye Kreis Paderborn. Paulo Kassoma. António Paulo Kassoma (født 6. juni 1951 i Luanda) er an angolansk‌ politiker for partiet MPLA. Han ble i 2008 utpekt til statsminister. Han satt på denne posten inntil Angolas nye grunnlov i 2010 avskaffet statsministerembetet og erstattet det med posten som visepresident. Kassoma studerte elektromekanikk. Han har hatt forskjellige militære, sivile og politiske stillinger og har blant annet vært viseforsvarsminister for våpen og teknologi (1978–1979), visesamferdselsminister (1988–1989), samferdselsminister (1989–1990) og kommunalminister (1991–1992). Kassoma ble i 2003 medlem av MPLAs politbyrå. Da han ble utnevnt til statsminister var han guvernør i provinsen Huambo. Da Angolas nye grunnlov trådte i kraft i februar 2010 ble statsministerposten avskaffet. Kassoma ble så valgt til parlamentspresident. Fernando da Piedade Dias dos Santos. Fernando «Nandó» da Piedade Dias dos Santos (født 5. mars 1952 i Luanda) er en angolansk‌ politiker for partiet MPLA. Han er siden 5. februar 2010 visepresident i Angola. Dias dos Santos kom på begynnelsen av 1970-tallet med i MPLA, som kjempet for uavhengighet fra kolonimaten Portugal, og var med i "Forças Armadas Populares de Libertação de Angola" (FAPLA). Etter at Angola ble selvstendig i 1975 har Dias dos Santos besatt en rekke militære og politiske stillinger. I 1984 ble han viseinnenriksminister og i 1986 visestatssikkerhetsminister. Fra 1996 kombinerte han oppgavene som viseinnenriksminister og sjef for landets politistyrker, fra 1999 som innenriksminister. Samme år ble han medlem av sentrakomiteen i MPLA. Dias dos Santos ble i 2002 utnevnt til statsminister, en post han hadde til 2008, og i 2010 ble han visepresident. Dias dos Santos er søskenbarn av Angolas president José Eduardo dos Santos, begge er barn av innvandrere fra São Tomé og Príncipe. Afghanistan under OL. Afghanistan har deltatt i tolv sommer-OL, men ingen vinter-OL. Afghanistans første deltakelse var under Sommer-OL 1936 i Berlin, og de har sendt utøvere til de fleste leker siden. Afghanistan har vunnet to medaljer i OL, ved taekwondoutøveren Rohullah Nikpai som tok bronse under Sommer-OL 2008 i Beijing og under Sommer-OL 2012 i London. Lærdal Idrettslag. Lærdal Idrettslag (stiftet 8. mai 1937) er et idrettslag fra Lærdal i Sogn og Fjordane, som driver fotball, friidrett, håndball, innebandy, skiidrett og turn. Tabellen 2011. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Kemy Agustien. Germain "Kemy" Agustien (født 20. august 1986 i Willemstad) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for Swansea City. Han er midtbanespiller. Albania under OL. Albania har deltatt i sju sommer-OL, og to vinter-OL. Albanias første deltagelse var under Sommer-OL 1972 i München, og de har sendt utøvere til de alle lekene siden Sommer-OL 1992. Albania har enda ikke vunnet en medalje i et OL. Nicholas Cosmo. Nicholas Cosmo (født 1971) er en amerikansk finansakrobat og svindler. I en gigantisk Ponzi-svindel klarte Cosmo å lure investorer til å betale inn over 400 millioner dollar mot løfter om opptil 80 prosent avkastning. Han ble arrestert 26. januar 2009 og siktet for svindelen som ble drevet gjennom selskapet "Agape World Inc." Han ble i 1999 også dømt for svindel og sonet da 21 måneder i fengsel. 14. oktober 2011 ble Cosmo dømt til 25 års fengsel og til å betale 179 millioner dollar i bot. Arthur Foulkes. Arthur Alexander Foulkes (født 11. mai 1928 i Mathew Town, Inagua) er en bahamansk politiker og diplomat. Han er siden 2010 generalguvernør i Bahamas. Foulkes er journalist av yrke. I 1962 ble han første redaktør i avisen "Bahamian Times", som var organ for Progressive Liberal Party (PLP). Han ble første gang innvalgt i parlamentet i 1967 og ble i 1972 og 1977 oppnevnt til Senatet. Han var kommunikasjonsminister og turistminister for PLP. Foulkes brøt med PLP og statsminister Lynden Pindling og deltok i dannelsen av Free National Movement (FNM) i 1971 og var representert ved forhandlingene om selvstendighet for Bahamas. Etter at FNM vant regjeringsmakten ble Foulkes i 1992 utnevnt til Bahamas' høykommissær i Storbritannia og ble akkreditert som ambassadør i Belgia, Frankrike, Italia, Tyskland og EU. I 1999 ble han landets første ambassadør i Kina. Han har også vært ambassadør i Cuba. Fra 2007 til 2010, da han overtok som generalguvernør, var han sjef for Bahamas Information Services. Foulkes ble i 2001 utnevnt til kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tittelen "sir" foran sitt navn. I 2010 ble han forfremmet til storkorsridder. Askalu Menkerios. Askalu Menkerios er en eritreisk politiker. Hun er den nåværende turistminister i Eritrea. Hun har tidligere vært arbeids- og velferdsminister. Menkerios er eks-kone til FN diplomat Haile Menkerios. Valget i Liberia 2011. Valget i Liberia 2011 ble avholdt 11. oktober 2011, med andre runde i presidentvalget 8. november. Valget i 2011 var det andre valget i Liberia etter at borgerkrigen tok slutt i 2003, og det første organisert av landet selv, da valget i 2005 ble organisert av FN. Valg på alle plassene i Representantenes hus og halvparten av plassene i Senatet ble gjennomført som pluralitetsvalg etter en grunnlovsendring i forkant av valget. Presidentvalget ble gjennomført som majoritetsvalg, og da ingen av kandidatene oppnådde over 50% av stemmene i første runde 11. oktober, ble det utlyst en ny runde mellom Ellen Johnson-Sirleaf og Winston Tubman 8. november. Valgoppslutningen i første runde var høy, og ingen uregelmessigheter ble rapport av de vel 4650 lokale og internasjonale valgobservatørene. Tubman hevdet likevel at valget var fikset, og oppfordret sine tilhengere til å boikotte andre runde av valget. Denne konflikten satte en demper for andre runde, der valgoppslutningen ble svært lav. 15. november var det likevel klart at Ellen Johnson-Sirleaf var gjenvalgt for en ny periode på seks år. Gjennomføringen av valget. Rundt 1,8 millioner liberiere registrerte seg for å stemme til valget i registreringsperioden 10. januar–12. februar 2011. Da den liberiske valgorganisasjonen National Elections Commission (NEC) gikk gjennom velgerregisteret i august oppdaget de at mer enn personer hadde registrert seg mer enn én gang. Navnene ble sendt til justisdepartementet, som startet en etterforskning av saken. Voldelige demonstrasjoner 15.-17. august. I august var det et par episoder der demonstranter gikk til fysisk angrep på politikere, både fra CDC og Unity Party. Etter primærvalget i CDC 14. august ble det fremsatt påstander om juks. Partiets presidentkandidat, George Weah, ble angrepet i sitt hjem, men kom uskadet fra det. Samme dag måtte CDCs senator Geraldine Doe-Sheriff og et par andre partifeller fra partiet søke tilflukt i en bygning etter at de ble fysisk angrepet av en gruppe demonstranter. To dager senere ble Ellen Johnson Sirleafs assisterende kampanjeleder Eugene Nagbe angrepet i sitt hjem av personer som satte fyr på bilen hans. Mindre enn 24 timer senere ble assisterende kulturinformasjonsminister, Jacqueline Capehart, angrepet av steinkastende ungdom da hun holdt en tale om folkeavstemmingen 23. august. Politiet grep raskt inn og arresterte flere personer, og Capeheart kom fra episoden uskadet. Omtrent samtidig ble Christopher Wrehs bil angrepet, kort tid etter at han hadde erklært sin støtte til Sirleaf. Folkeavstemning om grunnlovsendringer 23. august. 31. august annonserte NEC at alle fire grunnlovsendringene hadde blitt nedstemt. Etter en etterforskning kom imidlertid Høyesterett frem til at NEC hadde gjort en feilberegning ved at de talte blanke og ugyldige stemmer som nei-stemmer. Dermed ble forslaget om overgang fra to-runde-system til pluralitetsvalg for valget til lovgivende forsamling ratifisert. Valget 11. oktober. Til å overvåke valget 11. oktober hadde NEC akkreditert lokale observatører fra 68 nasjonale organisasjoner, og 799 internasjonale observatører fra 31 land og internasjonale organisasjoner, blant annet Den afrikanske union, Den europeiske union, ECOWAS, OSIWA, NDI og IFES. Valget forløp fredelig uten noen rapporterte tilfeller av bråk, og valgoppslutningen var høy i alle landets regioner til tross for kraftig regnvær. Høyest oppslutning var det i regionen Nimba med 75,9%, mens den laveste oppslutningen på 63,3% var i Grand Gedeh-regionen. Winston Tubman og partifeller i CDC anklaget NEC for å ha jukset med resultatene, men både de lokale og de internasjonale observatørene lovpriste gjennomføringen av valget. FNs generalsekretær Ban Ki-moon kalte det «en viktig milepæl» på veien mot å «befeste fred og demokrati i landet». Andre runde i presidentvalget 8. november. 8. november ble andre runde i presidentvalget avholdt, der velgerne måtte velge mellom sittende president Ellen Johnson Sirleaf og CDCs Winston Tubman. Tubman truet imidlertid med å trekke seg fra valget etter nederlaget i første runde, og uttalte at han nektet å «gi legitimitet til en korrupt politisk prosess» og at han ikke ville anerkjenne valgets utfall. Da han i en tale oppfordret støttespillerne sine til å boikotte valget, prøvde AU, ECOWAS og USA å legge press på Tubman til å følge de demokratiske spillereglene, og droppe boikotten. Tidlig på dagen 8. november ble det meldt om lav valgoppslutning, og det fryktes at Tubmans boikott kan bidra til å undergrave styremaktenes legitimitet i fremtiden. Presidentvalgkampen. Totalt stilte 16 kandidater til presidentvalget. Favoritter var sittende president Ellen Johnson Sirleaf, tidligere FN-diplomat Winston Tubman og juristen Charles Brumskine, som satt en periode som "President Pro Temp" i Senatet under Charles Taylor før han måtte forlate landet etter en krangel med Taylor. I valgkampen fokuserte Sirleaf på fremskrittene som har funnet sted i landet i hennes første presidentperiode. I åpningstalen hennes gjorde hun hyppig bruk av frasen «Dumyarea» fra den svært populære liberiske sangen "Dumyarea" av Junior Freeman & African Soldier. "Dumyarea" eller "Da ma area" er liberisk engelsk for «det er mitt felt». «Veier, sykehuser og skoler – det er mitt felt. Elektrisitet og vann – det er mitt felt. Jeg er ikke ferdig enda, gratis grunnskoleutdanning for våre barn – det er mitt felt.» Brumskines kampanje bygget på det han kalte de fire søyler: forsoning, reform, bedring og gjenoppbygging. Han uttalte at hvis han ble valgt ville han føre en desentraliseringspolitikk, og bygge ned makten til det han kalte «det imperiske presidentskapet». Han foreslo dessuten å opprette et nasjonalt fredskorps av studenter som kunne reise rundt i landets regioner for å promotere utvikling og forsoning, og en «mobil helseklinikk» av leger som ville reise fra landsby til landsby. Brumskine kritiserte Sirleaf for hennes støtte til Charles Taylor på 1980-tallet. Tubman trakk frem forsoning mellom de ameriko-liberiske minoritetene og den innfødte majoritetsbefolkningen som den viktigste saken for landets fremtid, og advarte om at en ny borgerkrig kan bryte ut hvis en slik forsoning ikke finner sted. Ellers har Tubman gitt uttrykk for at han vil følge en politisk linje som minner om Sirleafs linje, men har argumentert med at hans diplomatbakgrunn gjør han bedre egnet til å lede landet. Også Tubman kritiserte benyttet sjansen til å kritisere Sirleaf for hennes støtte til Taylor på 80-tallet. Veitastrond Idrettslag. Veitastrond Idrettslag (stiftet 15. mars 1958) er et idrettslag fra Veitastrond i Luster, Sogn og Fjordane, som driver fotball, skiidrett og vektløfting. Tabellen 2011. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Luc Nilis. Luc Gilbert Cyrille Nilis (født 25. mai 1967 i Hasselt) er en belgisk tidligere fotballspiller som spilte angriper og for flere europeiske klubber. På klubbnivå representerte han KFC Winterslag, RSC Anderlecht, PSV Eindhoven og Aston Villa. For Belgia spilte han totalt 56 landskamper og scorte ti mål, samt representerte landet under VM i fotball 1994, VM i fotball 1998 og EM i fotball 2000. Nilis ble toppscorer i Eredivisie to år på rad, i henholdsvis 1996 og 1997. Han ble også kåret til årets fotballspiller i Nederland i 1995, og årets fotballspiller i Belgia i 1995/1996-sesongen. Byen som kunne ofres. "Byen som kunne ofres" er en norsk dokumentarfilm fra 2010 av Ola Flyum og David Hebditch produsert av Fenris Film, NRK med flere. Filmen er på 58 minutter og ble vist på NRK Brennpunkt 26. april 2011. Filmen om folkemordet i Srebrenica omtales av regissøren Ola Flyum på følgende måte i "Dagsavisen" 26. april 2011: «Mange tenker på Srebrenica som et nytt Holocaust i Europa, der 8.000 ble henrettet. I realiteten var dette en del av omfattende krigshandlinger. Vi viser hvordan Mladic handler som general som skal ta kontroll over et område. Byen er forlatt, omkring 15.000 menn er stukket av, på vei gjennom serbisk område til muslimske linjer. Ingen vet hvor mange av dem som er bevæpnet. For oss framstår dette som en ekstremt kaotisk situasjon, ikke som en planlagt etnisk rensing». Programmet ble møtt med kritikk fra journalisthold, Den norske Helsingforskomité og Bosnia-Hercegovinas utenriksminister. Den norske Helsingforskomité klaget filmen inn for Pressens faglige utvalg (PFU). NRK og Fenris Film fikk omfattende kritikk etter at PFU behandlet saken på sitt møte på Lillehammer den 20. oktober 2011 og fant at filmen bryter punkt 3.2 om kildebruk i Vær Varsom-plakaten. PFU konkluderte at «Etter utvalgets mening underslår, overser eller utelater filmen noen basale kjensgjerninger som hører med i enhver fortelling om krigen i Bosnia. Særlig finner utvalget det presseetisk uakseptabelt at programmet ikke nevner dommene ved krigsforbryterdomstolene i Haag, ICJ og ICTY. Rettsprosessene har etter gjennomgang av et omfattende bevismateriale slått fast at det eksisterte en plan om å rense landet for ikke-serbere, en plan som, som ifølge domstolene kulminerte med massakrene i Srebrenica, et av de kanskje best dokumentere folkemord i historien, med mer enn 8000 drepte. Flere kontroversielle kilder står fram i programmet uten at deres påstander veies opp mot konklusjoner fra rettsprosessene som disse kildene i praksis argumenterer imot.» Klimaproxy. Klimaproxy (fra engelsk "proxy" = «stedfortreder») er en indirekte klimaindikator, eksempelvis årringer, stalagmitter, iskjerner, koraller, sedimenter, pollen eller spor etter menneskelig aktivitet, som historiske opptegnelser eller dagbøker. Klimaproxies brukes til å rekonstruere fortidens klima før det eksisterte instrumentelle opptegnelser. Klimaproxys må vanligvis kalibreres med instrumentelle data for at det skal være mulig å danne seg et kvantitativt bilde av fortidas klima. Stian Brekkvassmo. Stian Brekkvassmo (født 1975 i Brekkvasselv) er en norsk politiker (Ap). Han tok utdannelse i Forsvaret 1995–1999, og er bygningsingeniør. Brekkvassmo var eiendomsmegler i EiendomsMegler 1 Midt-Norge 1999–2003, daglig leder i Namsskogan Familiepark 2003–2007 og ansatt i Grong Sparebank 2007–2011. Han er styreleder i Norsk Revyfestival. Siden 2011 har Brekkvassmo vært ordfører i Namsskogan kommune. Ole Petter Øvergaard. Ole Petter Øvergaard (født 3. september 1995) er en norsk ishockeyspiller fra Hamar. Øvergaard spiller på den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons, Storhamar 2 og aldersbestemte landslag. Han debuterte som 16 år på A-laget til Storhamar Dragons borte mot Manglerud oktober 2011. Han scoret sit første mål hjemme mot Frisk Asker i november samme år. Øvergaard er den yngste spilleren i GET-ligaen sesong 2011/12. Han er bror til ishockeymålvakt Morten Andreas Hoel. Judo under Panamerikanske leker 2011. Judo under Panamerikanske leker 2011. Judo er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om fjorten titler, sju vektklasser for damer og sju for menn. Kreis Büren. Kreis Büren var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1816 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Büren. Kretshovedstaden fra 1816 til 1970 var Büren. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Kreis Paderborn slått sammen med den gamle Kreis Paderborn til den nye Kreis Paderborn. Padling under Panamerikanske leker 2011. Padling under Panamerikanske leker 2011. Padling er med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som blir arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt skal det konkurreres om tolv titler, åtter for menn og fire for kvinner. Kreis Lübbecke. Kreis Lübbecke var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1972. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1816 til 1832 hadde kretsen benevnelsen Kreis Rahden, og fra 1939 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Lübbecke. Kretshovedstaden fra 1816 til 1832 var Rahden, og deretter Lübbecke. Med virkning fra 1. januar 1973 ble Kreis Lübbecke innlemmet i den nye Kreis Minden-Lübbecke. Bahamas under Panamerikanske leker 2011. Bahamas under Panamerikanske leker 2011. Bahamas deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt femtende plass med en gull-, en sølv og en bronsemedalje. Costa Rica under Panamerikanske leker 2011. Costa Rica under Panamerikanske leker 2011. Costa Rica deltok i de 16. Panamerikanske leker, som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. til 30. oktober 2011. De kom på attende plass på medaljestatistikken med én gullmedalje. Ikililou Dhoinine. Ikililou Dhoinine (født 14. august 1962 i Djoiezi på Mohéli) er en komorisk politiker for partiet Parti national de la justice (PNJ). Han er siden 26. mai 2011 Komorenes president. Dhoinine er utdannet farmasøyt. Han er den første fra Mohéli som er valgt til president i landet, etter at grunnloven ble endret slik at presidentembetet roterer mellom personer fra hver av de tre øyene i Komorene. Før han i desember 2010 ble valgt til president, var Dhoinine visepresident. Han overtok presidentembetet etter Ahmed Abdallah Mohamed Sambi. Redwood City. Redwood City er en by og fylkessete for fylket San Mateo County i California. Byen ligger rundt 43 km sør for San Francisco og 39 km nord for San Jose. Byen er blant annet kjent for å være hjemsted for en rekke teknologiselskaper. Byens to største arbeidsgivere er Oracle (ansatte) og Electronic Arts (ansatte). Egelunden (Kristiansand). Egelunden er et parkområde i bydelen Dalane i Kristiansand. Parken er delvis anlagt og beplantet av Christianssands Byselskab fra midt på 1800-tallet. Lunden er avgrenset av Sørlandsbanen i vest, Grimsbekken i sør, av bebyggelsen på Enrum i nord og i øst krysses lunden av Ravnedalsveien hvor eiketræne gradvis går over i blandingsskog. Egelunden var byens festplass, her endte 17. maitoget i årene etter 1900 og i mellomkrigstiden og ordføreren eller andre prominenser holdt hovedtalen for dagen her. Under 2. verdenskrig var det fangeleir i Egelunden og siden ble den en viktig balløkke med grusdekke som var arena for uendelige fotballkamper mellom lag av barn og unge fra nærområdet. Den var også kommando- og alarmplass for Sivilforsvaret fra 1949 til 1959. Mange av eiketrærne i parken har omkrets opptil 4,6 meter og er derfor klassifisert som særs viktig av Direktoratet for naturforvaltning. Artillerivollen (Kristiansand). Artillerivollen (9-65, 2-70) er en boliggate i bydelen Grim i Kristiansand. Den har sitt løp i rett linje over 850 meter fra Wergelandsveien 50 meter ovenfor Christianssands Bryggeri gjennom boligområdet på Grimsmyra til Ravnedalen. 81 eiendommer er matrikulert til Artillerivollen. Området ble i hovedsak utbygd i tiden fra 1920 til 1940. Etter at gårdsdriften på Grim gård ble avviklet på 1960-tallet og gårdsbygningene senere revet er det oppført rekkehus, barnehave og sykehjem på jordene. Ravnedalsveien (Kristiansand). Ravnedalsveien (1-25, 12-34) er en boligvei i bydelen Grim i Kristiansand. Den har sitt løp fra Setesdalsveien ved Grimsbroa, krysser Grimsbekken, går gjennom Egelunden og passerer boligområdet på Enrum før den ender i Ravnedalsparken. Kafébygningen i parken er nr 34 og totalt er 23 eiendommer matrikulert til veien. Grimsbekken (Kristiansand). Grimsbekken er en bekk og et bekkefar i bydelen Grim i Kristiansand. Bekken har i dag åpent løp på strekningen fra demningen mot Møllevann ved Christianssands Møller, krysser under Setesdalsveien, Sørlandsbanen ved Egelunden, Ravnedalsveien og videre ned til Grimsmyra hvor den krysser under Setesdalsveien nok en gang. Den er lagt i rør, mens den tidligere gikk åpent gjennom Bryggerihaven til utløpet mellom Hampa og badeplassen Sandvika. I forbindelse med byggingen av Setesdalsbanen i 1895 ble det bygd to broer på henholdsvis 5,7 og 9,2 meter over bekken som den gangen ble kalt Natmansbekken. Bekkefaret har et samlet areal på 34 dekar og er klassifisert som et viktig bekkedrag av Direktoratet for naturforvaltning. Ɲ. Ɲ og ɲ ("N" med krok) er en bokstav som representerer en palatal nasal konsonant. Minuskelen brukes i IPA med denne verdien. F.eks. blir det franske ordet "ligne" (linje) skrevet /liɲ/ med IPA. Bokstaven brukes i en del afrikanske og indianske språk. I Unicode kodes bokstaven som U+019D (Ɲ) og U+0272 (ɲ). N 01.2 Håkan Åhlund. Hakan Åhlund (født 16. august 1967) er en tidligere profesjonell svensk Ishockeyspiller som blant annet spilte for Örebro IK og Malmö IF. Fra sesongen 2011-2012 er Håkan Åhlund hovedtrener for IFK Kumla NS. Studentaviser ved Universitetet i Oslo. Dette er en oversikt over Studentaviser ved Universitetet i Oslo. Universitas. Universitas er en studentavis i Oslo. Den distribueres vederlagsfritt til studenter ved læresteder som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Universitas har kommet ut i samskipnadens regi siden 1946. Med et opplag på 17 000 eksemplarer og 35 utgivelsesdatoer i året, er "Universitas" en av Europas aller største studentaviser. Observator. Observator er et studenttidsskrift for økonomistudentene ved Universitetet i Oslo, og bygger på lange tradisjoner. Det har nå vært utgitt siden 1964, og forgjengeren Stimulator ble startet allerede i 1947. Ingen ringere enn nobelprisvinner Ragnar Frisch var pådriver for å starte studentbladet. Redaksjonen består av engasjerte økonomistudenter med interesse for samfunnsspørsmål. Bladet kommer med fire utgaver i året, og inneholder alt fra intervjuer med politikere, professorer, medstudenter og kjente økonomer til faglig tunge artikler om den økonomiske verden. Samfundsbladet. Samfundsbladet var et organ for Det Norske Studentersamfund i Kristiania (Oslo). Det første nummeret utkom i 1818. Bladet ble som regel skrevet for hånd. Blant andre J. S. Welhaven, Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson har vært redaktører for "Samfundsbladet". Den berømte stumpefeiden mellom Wergeland og Welhaven hadde bakgrunn i en serie vers de to skrev mot hverandre i bladet. Samfunnsviter'n. Samfunnsviter'n er en studentavis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Universitetet i Oslo, som ble startet i 1994. Avisen har aktuelt, kulturelt og samfunnsfaglig stoff. Ansvarlig utgiver er Studentutvalget ved SV-fakultetet. I 2009 ble avisen kåret til årets studentpublikasjon av Studentsamskipnaden i Oslo. I juryens begrunnelse het det: "Avisen tar for seg et bredt spekter av dagsaktuelle og samfunnsfaglige temaer, og er en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal ved fakultetet. Samfunnsviter’n viser god bruk av fagkunnskap i praksis med de temaene de tar opp. Avisen er preget av bra journalistikk, evne til å presentere aktuelle fagspørsmål på en lett tilgjengelig måte, gode intervjuer og høy grafisk kvalitet." Socius. Socius er et studentmagasin for sosiologi rettet mot studenter og ansatte. Tidsskriftet har støtte fra Kulturstyret og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Magasiner har tre utgaver årlig og fordeles til sosiologistudenter og ansatte tilknyttet Universitetet. Stud.Jur.. Stud.Jur. er medlemsbladet for Juristforeningen (studentforening) ved Det juridiske fakultet i Oslo. Utgitt siden 1936, med unntak av perioden høsten 1942 til våren 1945, med syv utgivelser i året: Fire i vårsemesteret, tre om høsten. Waino Aanonsen. Waino Aanonsen (født 15. august 1981) er en norsk håndballspiller fra Bjorbekk like utenfor Arendal. Han spiller for ØIF Arendal. Waino er venstrehendt og spiller høyrekant. Charlestown (Boston). En bygning ved skipsverftet i Charlestown Charlestown er et nabolag i Boston i Massachusetts i USA, og er lokalisert på en halvøy nord for Bostons sentrum. Charlestown var opprinnelig en egen by og den første hovedstaden i Massachusetts Bay-kolonien på 1600-tallet. Den ble formelt en by i 1847, men med Bostons vekst ble den tilføyd som et distrikt under denne fra og med 5. januar 1874. Mens bydelen har hatt en betydelig irsk-amerikansk befolkningen siden den store irske utvandringen grunnet hungersnøden i Irland 1845-1849, har nabolaget endret seg drastisk siden slutten av 1980-tallet grunnet dets nærhet til Bostons sentrum og grunnet sin gamle koloniarkitektur. Bydelen har dog behold en sterk irsk-amerikansk befolkning og identitet. Historie. Thomas Walford og Jane Walford i 1624 var de første engelske bosetterne av Mishawaum (senere kalt for Charlestown) som bosatte seg her. De ble gitt en bevilgning av sir Robert Gorges, som de hadde bosatt seg sammen med i Wessagusset-kolonien (dagens Weymouth) en gang rundt september 1623. John Endicott, den første guvernøren av Massachusetts Bay-kolonien, hadde sendt William, Richard og Ralph Sprague til Mishawaum for å opprette en koloni. Thomas Walford, som fungerte som tolk med indianerne i Massachusetts, forhandlet med den lokale "sachem" (høvding) Wonohaquaham for Endicott og hans folk for å kunne bosette seg her. Selv om Walford hadde bortimot monopol på regionens pelshandel, ønsket han nykommerne velkommen og hjalp dem på alle de måter han kunne, ikke oppmerksom på at puritanerne ville i løpet av tre års tid få ham jaget og forvist fra Massachusetts og til Portsmouth i New Hampshire grunnet hans episkopale tro. Charlestown var opprinnelige en puritansk, engelsk by i løpet av kolonitiden (en tid da det meste av bydelens struktur oppsto). Den ble grunnlagt i 1628 og bosatt den 4. juli 1629 av Thomas Graves, Increase Nowell, Simon Hoyt, presten Francis Bright, Ralph, Richard og William Sprague, og rundt hundre andre som kom før den store utvandringen. John Winthrops selskap stoppet her for en tid i 1630 før det ble besluttet å bosette seg på den andre siden av elven Charles ved Boston. Området Charlestown besto opprinnelig av hva som i dag er Melrose og Malden (begge fram til 1649), Somerville (fram til 1842), Medford, Everett, Woburn, Burlington, og deler av Arlington og Cambridge. Den 17. juni 1775 ble halvøya Charlestown åsted for slaget ved Bunker Hill. Mye av slaget skjedde på Breed’s Hill som har overoppsyn utover havnen og byen, og lå rundt 365 meter fra sørenden av halvøya. Bunker Hill er nærmere nordvestenden av høyøya og rett ved Charlestown Neck og rundt 1,5 km fra elven Charles River. Byen, inkludert dens kai og skipsbyggeri, ble ødelagt av brann i løpet av slaget. Rundt 1860-tallet kom en tilstrømning av irske innvandrere til Charlestown. Nabolaget forble dominert av irlendere, båe kulturelt, økonomisk og katolsk, tilsvarende i South Boston, Somerville, og Dorchester. Byen fikk sin vannforsyning fra innsjøen Mystic. Den 7. oktober 1873 ble det holdt folkeavstemning om Charlestown skulle forlate Middlesex County og slå seg sammen med Boston som en del av Suffolk County. Både innbyggerne av Boston som Charlestown gikk med på dette. I løpet av 1960-tallet begynte Bostons myndigheter for sanering (BRA) planene for å rive og sanere seksti prosent av husene i Charlestown. I 1963 ble det holdt bymøte for å diskutere BRAs planer for samfunnet. BRAs behandling av Bostons West End hadde ført til manglende tillit til den urbane fornyelsen av Boston, og innbyggerne i Charlestown motstatte seg plan med et stort flertall. Ved 1965 hadde planen blitt redusert til rive kun elleve prosent av bydelen, inkludert fjerningen av trikkesporene. Gjennom hele 1960-tallet og fram til midten av 1990-tallet var Charlestown beryktet for sin irske gangstergjenger. Charlestowns brødrene McLaughlin var involvert i en gjengkrig med nabolagets Winter Hill-gjengen fra Somerville i øpet av den irske gangsterkrigen på 1960-tallet. På slutten av 1980-tallet gjennomgikk Charlestown imidlertid en stor gentrifisering tilsvarende til den i South End. Tiltrukket til bydelens nærhet til Bostons sentrumsområder og den koloniale hus i rød murstein, tilsvarende til de på Beacon Hill, fikk mange fra middelklassen til å flytte hit. På slutten av 1990-tallet skjedde ytterligere gentrifisering, tilsvarende til den i Somerville. Dagens bydel er en blanding av øvre middelklasse og middelklasse, men en stor arbeiderklasse av irsk herkomst er fortsatt tilstede, både demografisk som kulturelt. Charlestown var kulisse for actionfilmen "The Town", regissert og spilt av Ben Affleck, som følger livene til en gruppe bankrøvere fra Boston, og de politifolkene som forsøkte å stoppe dem. Geografi. Charlestown er lokalisert nord for sentrumsstrøket av Boston på en halvøy som strekker seg sørøstover mellom elvene Charles River og Mystic River. Den geografiske utstrekningen av bydelen har endret seg meget fra kolonitiden. Utfylling av jord har utvidet mye av det meste av Boston ved fjerning av høydedrag og har utvidet også Charlestown som har fjernet den smale halvøya Charlestown Neck som knyttet den nordvestlige enden av halvøya Charlestown til fastlandet. Det opprinnelige området inkluderte også dagens Somerville som ble skilt ut som en egen by i 1842, og den nordlige delen av Arlington. På den tiden var halvøya Charlestown urbanisert mens Somerville var fortsatt hovedsakelig et jordbruksstrøk. City Square i den sørlige delen av Charlestown er stedet hvor det historiske rådhuset står. Det er også endestasjon for Charlestownbroen og den tidligere Warrenbroen, og var tidligere en stopp for den nå nedlagte Charlestown Elevated, bytrikken. Hva som lokalt kalles for Central Artery, sentralåren, er en del av motorvegen John F. Fitzgerald Expressway, og ble bygget mellom 1951 og 1954. Den står på et opphøyde plan og går gjennom City Square. Central Artery North Area (CANA) er et prosjekt som flyttet motorveien under bakkenivå til det som kalles City Square Tunnel, og har således revitalisert parken over på bakkenivå. Thompson Square er lokalisert ved sammenløpet av Main Street, Dexter Row, Green Street, og Austin Street. Det var også tidligere en stopp for trikken. Myndighet og infrastruktur. a>, og Charlestown, mellom 1890 og 1901 Massachusetts Department of Correction, avdeling for avhjelping, drev delstatsfengslet Charlestown State Prison inntil det ble stengt i 1955. Det tidligere fengselet ble omgjort til en skole, Bunker Hill Community College. United States Postal Service, den føderale posttjenesten betjene postkontoret i Charlestown. Steder av interesse. Grunnet sin alder har Charlestown flere steder av historisk interesse, mange som er markert av den nordlige enden av Bostons såkalte «Freedom Trail». Denne ender ved det ubeskjedne Bunker Hill-monumentet som minnes det berømte slaget ved Bunker Hill under den amerikanske uavhengighetskrigen. USS «Constitution», det eldste krigsskipet i den amerikanske marine, og ble sjøsatt i 1797. Det er en tre-mastet fregatt som navngitt etter USAs grunnlov av landets første president, George Washington og det er verdens eldste marinefartøy som fortsatt er i (formelt) aktiv tjeneste. Det ligger forankret i Charlestown Navy Yard, orlogsverft. Charlestown er også det stedet hvor Paul Revere begynte sin berømte «midnight ride», midnattsrittet, før slagene ved Lexington og Concord den 19. april 1775. En restaurant som åpnet i 1780 er fortsatt fungerende, Warren Tavern, og hevder å ha vært favorittspisestedet til Revere. Av Charlestowns kirker er St. Mary's (1887–1893) betraktet som et av mesterverkene til Patrick Keely. Offentlige biblioteker. Boston Public Library betjener biblioteksavdelingen i Charlestown. Biblioteket åpnet først i Warren Institution for Savings den 7. januar 1862, men flyttet til et større sted i det nye rådhuset i 1869. I 1913 ble avdelingen igjen flyttet til krysset mellom Monument Avenue og Monument Square, og i nærheten av Bunker Hill-monumentet, men flyttet deretter til sin nåværende plassering i 1970. Kjente beboere. Charlestown var gravstedet til John Harvard som ga navn til Harvard University. Stakkevollan Idrettsforening. Stakkevollan Idrettsforening (stiftet 30. oktober 1982) er et idrettslag fra bydelen Stakkevollan i Tromsø. Klubben ble opprettet med tanke på idretter som svømming og turn, samt muligens volleyball og basketball. Men idag er klubbens hovedfokus på fotball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon, etter å ha rykket opp fra 5. divisjon i 2011. Stakkevollan har også et 2.lag, kjent som Stakkevollan Legends, som spiller i 6. divisjon. Balestrand Idrettslag. Balestrand Idrettslag (stiftet 4. november 1929) er et idrettslag fra Balestrand i Sogn og Fjordane, som driver fotball, friidrett, håndball, skiidrett og volleyball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon, etter å ha rykket opp fra 5. divisjon i 2011. Teisen Idrettsforening. Teisen Idrettsforening (stiftet 16. desember 1971) er et idrettslag fra Teisen i Oslo, som driver fotball, friidrett, håndball, skiidrett og volleyball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon, etter å ha rykket opp fra 5. divisjon i 2011. Fant-Karl. Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-Fant») var en norsk romani/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855. Tradisjonen. Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen Hjeltar (1821–1872) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste. Ungdom i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knyter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knytes til han. Hvilken reisende Karl? Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har hatt navnet Karl/Carl, og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På 1960-70-tallet vokste det fram en oppfattning blant folkemusikere at «Fant-Karl» var identisk med «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» som bodde noen år i Sleggveien på Røros. På 1990-tallet ble Romanifolket (taterne/de reisende) anerkjent som en norsk nasjonalminoritet, og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter Ivar Kleiven som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg og 2) at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f.1823)». Dette inspirerte til videre detektivarbeid. Karl Johansen Rosenberg (ca. 1775 – ca. 1855). Mary Barthelemy satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder ble undersøkt. Disse bidro med opplysninger som kunne fastslå "Carl/Karl Johannesen/Johansen Rosenberg" som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende hesteskjærer/hestegjelder, levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 Lærdal–1884 Ørland). En musiker av romanifolket. Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, samt når og hvor han døde, er enda ikke funnet. Derimot, har det vært mulig å spore Cuursmed og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kone Magdalena Børresdatter (1777 Flesberg–1859 Røros) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir et lite glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på deres rolle som kulturformidlere i Norden. Musikalsk slekt. Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som Nils Bakke, Hilmar Alexandersen, Åge Aleksandersen, Spel-Fredrik, Vilhelm Lauritsen, Lasse Johansen, Laila Yrvum og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg. På en kant, finner vi også Carl Jularbo: Jularbos farmors morfar, «hästehandlaren» Johannes Pettersson (1770–1835) i Norrtäkten i Hedemora, Sverige, var Rosenbergs halvbror. Richard Urbye Buch. Richard Urbye Buch var en norsk reder og politiker for Høyre. Han var Farsund kommunes ordfører i perioden 1976–1979. Han var den første høyre ordføreren siden kommune sammenslåingen i 1965. Buch er far til ordfører Richard Ivar Buch. Urbye Buch kjøpte i 1950 farens reder firma Richard Buch jr. Meek Idrettslag. Meek Idrettslag (stiftet 30. januar 1985) er en fotballklubb fra Molde. Klubben spiller i 5. divisjon, avdeling 3 under Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, iført rosa drakter. Et høydepunkt i klubbhistorien kom 7. august 2009, da Meek slo Molde Fotballklubbs fjerdelag 2–0 i en seriekamp. Målscorere på kunstgressbanen på Lubbenes i Molde var Egil Johnsbu og Odd Løvoll. Tarje Nordstrand Jacobsen. Tarje Nordstrand Jacobsen (født 5. mai 1974) er en norsk fotballeder og tidligere fotballspiller fra Molde. I dag er han administrerende direktør og leder for det sportslige utvalget i Molde Fotballklubb. Som spiller var han aktiv for Molde og Haugesund. Han ble cupmester for Molde i 1994 og scoret lagets første mål i 3–2-seieren i cupfinalen mot Lyn. Jacobsen var også som kaptein med på å spille Løv-Ham opp til første divisjon i 2004, men valgte å legge opp på grunn av at spill som profesjonell i første divisjon ikke kunne kombineres med at han også var agent. Prås. Prås er et talglys av mangelfull kvalitet, og som dermed avgir lite lys. Flammen vil flakke og sprute. Begrepet kommer fra dansk språk, men har ellers ukjent opphav. Talglys. Talglys er en type levende lys av talg med liten flamme på en veke. Veken trekker til seg flytende talg som varmen smelter. Forbrenningen av talgen avgir nok energi til å vedlikeholde en rolig flamme. Talglys laget av talg med dårlig kvalitet kalles prås. Sveinung Tveit. Sveinung Tveit var en norsk politiker for Venstre. Han var Farsund kommunes ordfører i perioden 1965–1973. Tveit var den første ordføreren i den sammenslåtte Farsund kommune som bestod av de tidligere kommunene Farsund, Lista, Herad og Spind. Han satt i to perioder. Fiksdal/Rekdal Ballklubb. Fiksdal/Rekdal Ballklubb (stiftet 18. november 1979) er en fotballklubb fra Vestnes kommune i Møre og Romsdal. A-laget spiller sine hjemmekamper på Rekdal Stadion. Opplett 2008. "Opplett 2008" er et 7-spors samlealbum med diverse artister fra Bergen. Albumet ble utgitt i 2008 av Erlend Øye og Mikal Telle på labelen Opplett. Det er det første albumet som Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen deltar på. Opplett. Opplett er et norsk plateselskap med Mikal Telle fra Tellé Records og bergensartisten Erlend Øye bak. Selskapet har tre utgivelser, alle fra 2008. Utgivelsene er blant annet Fjorden Baby!s debutalbum samt samlealbumet "Opplett 2008", som er den første utgivelsen som Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen deltar på. Mikal Telle. Mikal Telle (født 1976) er en bergensk musikkmanager som står bak plateselskapene Tellé Records, Éllet og Opplett (sammen med Erlend Øye). Telle er kjent for å være en katalysator for deler av norsk undergrunnsmusikk og elektronika. Han står bak blant annet Röyksopp, Datarock og Kings of Convenience. I 1995 startet Telle platebutikken Primitive Records, som ble starten på utviklingen av Tellé Records, og via butikken fikk han distribuert utgivelsene han ga ut. I 2002 fikk Telle Bergen kommunes kunstnerpris på 50 000 kroner med blant annet begrunnelsen «Mikal Telle har hatt avgjørende betydning for mange av de bergenske artistene som de senere årene har hatt stor suksess og til sammen har vært identifisert som en Bergens-bølge», og «Mikal Telle er en strålende ambassadør for kulturbyen Bergen». I 2011 kom boken "Øving er for drittband" som handler om Mikal Telle og Datarock. Samme år fikk han prisen «Årets Bylarmer». Sentralvulkan. Skjematisk framstilling av en sentralvulkan Geologisk kart over Island med vulkansystemer og noen utvalgte sentralvulkaner Sentralvulkan er en vulkan hvor magmaen strømmer gjennom et rør slik at det dannes en enkeltstående vulkankjegle. Sentralvulkaner utvikler seg over hundretusen års aktivitet over aktive magmakamre. Sentravulkaner kan dermed ha en stor vulkankjegle, som eksempelvis Hekla, eller bare være små forhøyninger, som Reykjanes-systemet. Sentralvulkaner kan danne kalderaer dersom overflatenære magmakamre kollapser. Vulkaner opptrer ofte i systemer forbundet med underjordiske magmarør, og særlig på Island brukes begrepet «sentralvulkan» om vulkanene med de største magmakamrene. Tilhørigheten til et bestemt vulkansystem fastslås vanligvis ved hjelp av vulkansteinens kjemiske sammensetning, da hvert system har sitt eget «fingeravtrykk». Litteratur. Þorleifur Einarsson: "Geology of Iceland. Rocks and landscape." Reykjavík, Mál og Menning, 2005 Årets Bylarmer. «Årets Bylarmer» er en musikkpris utgitt av styret i, en norsk musikkonferanse og -festival som holdes i februar hvert år. Prisen går hvert år til personer har utmerket seg spesielt gjennom sin innsats for norsk musikk innen musikkbransjen, og tildeles på fritt grunnlag. Den er den eneste prisen i Norge som går til bakmenn i musikkbransjen. Alf Johannesen. Alf Frithjof Johannesen (født 1906, død 1987) var en norsk jurist og ordfører i Bergen og Laksevåg for Nasjonal Samling (NS). I Kommunalforordningen av 21. desember 1940 tok Innenriksdepartementet seg retten til å avsette offentlige tjenestemenn og valgte tillitsmenn i kommuner og fylker, og erstatte dem med NS-medlemmer. Lokaldemokratiet skulle erstattes av førerprinsippet, der ordføreren, utnevnt av departementet, skulle fatte vedtak etter eget omdømme. Det viste seg vanskelig å få fylt alle vervene med kompetente NS-medlemmer, og mange av dem ble derfor beordret til å påta seg slike stillinger. 9. april 1940 var Johannesen kaptein ved Marinens intendantur i Horten. Han meldte seg inn i NS 17. oktober 1940. I desember 1941 ble Johannesen beordret til Bergen for å overta stillingen som finansrådmann. NS’ kommunale «nyordning» lot lenge vente på seg i Bergen, fordi partiets lokallag hadde få egnede medlemmer å plassere i kommunale nøkkelstillinger. I tillegg kom at førkrigsordføreren, Asbjørn Stensaker, ble på sin post helt til 28. mars 1942 for å motvirke nazifisering av kommunen. 30. mars 1942 ble Johannesen utnevnt til ny ordfører i Bergen. Fra 20. oktober 1944 var han også ordfører i Laksevåg. Han beholdt disse vervene frem til frigjøringen 8. mai 1945. Han ble ingen pådriver for «nyordning» i Bergen kommune. I rettssaken mot Johannesen uttalte Bergen byrett at han hadde søkt å ivareta befolkningens interesser. En rekke kommunale etatsjefer og tjenestemenn ga NS-ordføreren «et meget godt skussmål». Retten kom til at Johannesens NS-medlemskap hadde vært av rent passiv art. Alf Johannesen ble dømt til 2 års tvangsarbeid og til tap av stillingen i Marinen. Litteratur. Stensaker, A.: "Det hendte i Bergen 1940—1942", 1946. Kvass/Ulvungen Fotballklubb. Kvass/Ulvungen Fotballklubb (stiftet 1918) er en fotballklubb fra Ålvund i Sunndal kommune. Tabellen 2011. A-laget spiller i 2011 i 4. divisjon. Meldal Fotballklubb. Meldal Fotballklubb (stiftet 27. oktober 2002) er en fotballklubb fra Meldal i Sør-Trøndelag. Tabellen 2011. A-laget spiller i 2011 i 4. divisjon. Belgias Grand Prix 2010. Belgias Grand Prix 2010 var et Formel 1-løp som ble arrangert 29. august 2010 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Det var det 13. løpet i -sesongen og det 66. Belgias Grand Prix. Løpet ble vunnet av McLaren-føreren Lewis Hamilton, som også overtok ledelsen i førermesterskapet fra Mark Webber, som kom i mål på andreplass etter å ha startet fra pole position. Dette var Grand Prix-løp nummer 300 for Williams-føreren Rubens Barrichello. Skogbruk i Norge. Skogbruk i Norge drives i hovedsak gjennom private gårdsskoger, med mer enn skogeiere. Skogene i Norge består mest av barskog. Skogene i Norge. Av Norges landareal på 324 mill. dekar utgjør skogen ca 134 mill. dekar (LMD, 2011). Av dette er ca 83 mill. dekar produktiv skog, men av dette er bare 60 mill dekar interessant for ordinær skogbruksvirksomhet. Eierforholdene til skogene. Av Norges produktive skogareal på 83 mill. dekar (daa), eier privatpersoner 77 %, selskaper og sameier 7,5 %, staten 7 % (6 % Statskog SF og 1 % Opplysningsvesenets fond), kommuner 3 % og allmenninger 5,5 %. Statskog er den største enkeltskogeieren i landet. Av eiendommer er av dem eid av privatpersoner. Eiendommene er for det meste små; 60 % er mindre enn 250 dekar, 90 % er mindre enn 1000 dekar. Bare i underkant av 1 % er større enn 5000 dekar (eiendommer). Norge har en større andel privat skog enn noe annet land i Europa. Privatskogbruket er dominerende i Sør- og Midt-Norge opp til Nordlands grense. Videre nordover dominerer staten som eier gjennom foretaket Statskog SF. De største private eiendommene ligger på Østlandet og i Nord-Trøndelag. På Østlandet finnes eieformen allmenning eller bygdeallmenning. Dette er en eieform der gårdbrukere i ei bygd eier skogen sammen, og hver enkelt har en eller flere såkalte «lotter» eller andeler. Det finnes 40 bygdeallmenninger med til sammen bruksberettigede. Allmenningene drives ofte som en bedrift med ansatte, styre og årsmøte. Mange kommuner er også skogeiere, noen av de betydelige sådanne. Blant de største er Trysil (daa), Steinkjer (daa), Stor-Elvdal (daa) og Oslo (daa). Trysil er den største kommunale skog- og utmarkseiendommen i Norge. I underkant av eiere (32 %) er organisert gjennom Norges Skogeierforbund og Norskog. Disse leverer ca 80 % av alt virke som omsettes årlig i Norge. De resterende 20 %, omsettes gjennom andre kanaler som SB Skog og Stora-Enso. Skogbrukets økonomi. Skogbruket i Norge er preget av et stort antall eiendommer i privat eie, som regel i kombinasjon med jordbruk. Det er registrert 110 500 personlige skogeiere i Norge. Gjennomsnittsstørrelsen på en skogeiendom er vel 500 dekar, og de relativt små størrelsene preger økonomien i stor grad. Det årlig mulige hogstkvantumet på så små eiendommer blir lite og det er rasjonelt å samle opp kvantum og hogge med flere års mellomrom. I følge Statistisk sentralbyrå hadde bare 23 300 personlige skogeiere positiv næringsinntekt fra skogbruket i 2010. Det betyr at det foregikk hogst på ca. 20 % av eiendommene. Hogstkvantum. Det årlige volumet av tømmer som selges videre til industriell videreforedling har i mange år ligget på 7-9 mill. m3. Kvantumet avhenger i noen grad av priser og driftsforhold, slik at i år med gode priser og driftsforhold hogges og selges det mer enn i år med dårligere priser og driftsforhold. I tillegg hogges det et økende kvantum til brensel og ved, og det utgjør nå ca. 3,5 mill. m3 pr. år. Tilveksten i norske skoger er mye høyere enn dette, ca. 25 mill. m3 pr. år, slik at det er mulig å øke hogstkvantumet betydelig dersom det er marked for det. Hogst og salg av tømmer til industriell videreforedling har variert mellom 7 og 9 millioner m3 pr. år. Førstehåndsverdien (bruttoverdien før skatt og kostnader ved å få tømmeret ut av skogen) av 8,3 mill. m3 var i 2010 ca. 3 milliarder kr. Virke til ved og juletre og pyntegrønt kommer i tillegg med ca. 800 mill. kr i 2010. Brutto produksjonsverdi var i 2010 ca. 22 milliarder kr i trelast- og trevareindustrien og ca. 14 milliarder kr i treforedlingsindustrien. Total bruttoproduksjonsverdi for skogbruksbaserte næringer var i 2010 ca. 36 milliarder kr. Dette er lik brutto produksjonsverdi i trelast-, trevare- og papirforedlingsindustrien, og er en tolvdobling av førstehåndsverdien. Næringsinntekt. Samlet skattbar næringsinntekt fra skogbruk i Norge var totalt på ca. 900 millioner kr i 2010, eller kr. 35 000 i gjennomsnitt pr. eiendom. Det lave gjennomsnittstallet for inntekt skyldes mange små eiendommer på under 5 000 dekar. 80 % av skogeierne hadde inntekt under kr. 35 000. For eiendommer mellom 5 000 og 20 000 dekar var den gjennomsnittlige næringsinntekten fra skogbruk kr. 182 000, tilsvarende tall for eiendommer over 20 000 dekar var kr. 471 000. Skogbruksinntekter har en spesiell skatteordning, gjennomsnittsligning. Det innebærer at årets skattbare skogbruksinntekt beregnes som gjennomsnittet av 5 siste års reelle skogbruksinntekt. Dette er med på å utjevne inntektsnivået. Bare 7 % av skogeiernes gjennomsnittlige bruttoinntekt kommer fra skogbruk, resten kommer fra lønnsinntekt, jordbruk og annen næring. Den gjennomsnittlige skogeier har også økende inntekter fra annen utnyttelse av utmarksarealene, særlig salg av jakt- og fiske, hytteutleie og bortfeste av tomter (tomtefeste). Samfunnsøkonomi og sysselsetting. Skogbrukets betydning som næringsvei og arbeidsplass er fremdeles betydelig selv om den har avtatt med årene. Spesielt i distriktkommuner har den ganske stor betydning for sysselsetting og økonomi. Skogen representerer en fornybar ressurs som ved fornuftig bruk kan utnyttes i all framtid. I mange distrikter, og på mange eiendommer er det store muligheter til å forbedre og øke utnyttelsen til glede for både skogeiere og de som utfører arbeidet. Dette vil igjen ha stor innvirkning på lokal økonomi og sysselsetting. Mekanisering og rasjonalisering av særlig hogst og framkjøring av tømmer til bilvei, har ført til at sysselsettingen i skogbruket har avtatt sterkt. I dag er det ca. 5 400 årsverk knyttet til skogbruk. Noe av arbeidet med planting, rydding og skogskjøtsel utføres på deltid av skogeierne selv, av ansatte eller innleide, slik at skogbruket sysselsetter ca. 20 000 personer på deltid pr år. Tar en med videreforedling i trelast- og trevareindustri, representerer det ca. 14 000 årsverk, og treforedlingsindustrien (papir og cellulose) bidrar med nye 5 000 arbeidsplasser, det meste på heltid. Til sammen representerer dette ca. 23 000 årsverk i direkte tilknytning til skogkultur, hogst, framkjøring, transport og forskjellige former for videreforedling. Dette utgjør ca. 1 % av Fastlands-Norges årsverkssysselsetting i 2010. I tillegg skaper denne virksomheten ringvirkninger for næringer som leverer andre varer og tjenester til skogbruket direkte eller til transporten og videreforedlingsvirksomheten. Undersøkelser har antydet en faktor på opp mot 2, dvs. at ringvirkningene fordobler den lokale sysselsettingen og verdiskapingen. Eksportverdi. En stor del av treforedlingsindustriens produkter som papir og cellulose eksporteres. Men det skjer også en del eksport av tømmer og produkter fra trelast- og trevareindustrien. Eksportverdien av skog- og treprodukter har ligget på ca. 12-13 milliarder kr og det har utgjort anslagsvis 8-9 % av samlet eksportverdi fra Fastlands-Norge. Det betyr at eksport av skogprodukter fremdeles er viktig for landets økonomi. Skogbruk og miljø. Skogbruket i Norge er gjennom lovverk og sertifiseringsordninger pålagt å drive et skogbruk som ivaretar biologisk mangfold og miljø. Dette skjer gjennom næringens egen miljøstandard, Levende Skog som gjennom 25 kravpunkter beskriver hvilke hensyn som skal tas ved hogst og andre inngrep. I tillegg pålegger lov av 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbruksloven), og forskrift om bærekraftig skogbruk av 2006, skogbruket å ta hensyn til miljø og biologisk mangfold. Sertifiseringsordningen gjør at næringen blir kontrollert av sertifiseringsselskaper som Det Norske Veritas og andre som er godkjent av Norsk Akkreditering. Blir det avdekket store avvik, vil næringens utøvere kunne miste dette sertifikatet og deretter få problemer med å få solgt tømmeret. Det økende volumet i norske skoger samt de treproduktene som ”lagres” i form av papir, trelast, hus, møbler osv. betyr at det bindes og har blitt bundet store mengder CO2. I Norge har et lavt avvirkningsnivå og investeringer i skogkultur gjort at tilveksten er mer enn dobbelt så høy som avvirkningen. Dette gir økt binding av CO2 og den årlige netto bindingen i norske skoger er i dag ca. 28,5 millioner tonn CO2, dvs. 65 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge. Økt satsing på utnyttelse av skogressursene og trebaserte produkter der det er mulig, vil kunne øke denne bindingen betydelig. Det vil være med på å senke netto CO2-utslipp i Norge. Økt bruk av trevirke og treavfall (papir, rivningsmaterialer osv.) som energikilde, vil også øke denne virkningen i forhold til å bruke olje, kull eller gass til oppvarming og andre energiformål. I samfunnsøkonomisk sammenheng kan en beregne verdien av denne CO2-bindingen ved å sammenholde den med kostnaden ved å kjøpe CO2-kvoter eller med CO2-avgifter som er lagt på drivstoff. Hvis prisen er 200 kr pr. tonn CO2, er verdien av netto CO2-binding i norske skoger ca. 5,7 milliarder kr. Dette overstiger førstehåndsverdien av det skogsvirket som hogges og omsettes årlig i Norge, men foreløpig er det ikke politisk eller markedsmessig aksept for salg av CO2-kvoter basert på tilveksten i norske skoger. Forvaltning. Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig for skogbrukspolitikken. Departementet har en avdeling for skogressurspolitikk. Denne avdelingens hovedoppgave er å bidra til å utvikle en langsiktig skog- og ressurspolitikk for verdiskaping, miljø og bærekraftig næringsutøvelse. Fylkesmannens landbruksavdeling har ansvar for den statlige skogbruksforvaltningen. Avdelingene ledes av en landbruksdirektør. Fylkesmannens landbruksavdeling er sekretariat for et politisk organ på fylkesnivå, det statlige fylkeslandbrukstyret, i saker etter jord-, skogbruk- og konsesjonslov. Landbruksavdelingen følger opp regjeringens politikk og har en viktig rolle i utviklingen av landbruksbasert næringsvirksomhet. Kommunen er selvstendig landbruksmyndighet etter jord- og skogbruksloven med ansvar for en rekke landbrukssaker. De fleste kommuner har en skogbruksfaglig ansvarlig, ofte kalt skogbrukssjef. Kommunen er pålagt å utføre statlige forvaltningsoppgaver i henhold til lovverket. Skogbrukssjefen forvalter også tildeling av offentlige tilskudd til skogbrukstiltak som er berettiget til det. En annen viktig oppgave er å administrere skogfondsordningen for skogeierne i kommunen. Rådgivning og veiledning er også en oppgave for skogbrukssjefen. Statskog SF eies av staten, men er et eget juridisk selskap. Statens eierskap utøves av Landbruks- og matministeren gjennom foretaksmøtet. Statskogs hovedmål er å bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog- og utmarksområdene, stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv og øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene, samt skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonell og forretningsmessig utnyttelse av kompetanse, kapital og areal. Skogeierorganisasjoner. Norges Skogeierforbund og Norskog er næringspolitiske interesseorganisasjoner for sine medlemmer og skal arbeide for skogeiernes interesser vis-à-vis offentlige myndigheter, tømmerkjøpere og andre. I underkant av skogeiere (32%) er organisert gjennom Norges Skogeierforbund og NORSKOG. Disse leverer ca 80 % av alt virke som omsettes årlig i Norge. De resterende 20 %, omsettes gjennom andre kanaler som SB Skog. Ideelle organisasjoner. Det norske Skogselskap er en landsomfattende ideell medlemsorganisasjon med medlemmer. Skogselskapets formål er å fremme forståelse for skogens mangesidige betydning, og arbeide for økt verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. Medlemsmassen omfatter både organisasjoner og institusjoner i skogbruket og enkeltmedlemmer med interesse for skogbruk og skognatur. I de fleste fylkene finnes det egne fylkesskogselskap, som er tilsluttet DnS. Flere fylkesskogselskap driver også planteskole virksomhet. Skogbrukets Kursinstitutt er en landsdekkende organisasjon som har til formål å formidle kompetanse og informasjon om skog- og naturbruk til skogeiere, næringsutøvere og skoleverk. Jenter i skogbruket er en organisasjon som arbeider for å motivere og stimulere jenter i alle aldre til deltakelse og engasjement på alle plan innen skogbruket. Organisasjonen er landsomfattende, og organisert med fylkeslag. JiS ble stiftet i 1986 og baserer sin virksomhet på ideelt arbeid. Medlemskap i organisasjonen er åpent for alle med interesse for skogbruk, men retter seg spesielt mot jenter. Antall medlemmer er ca 450. Skogbruksutdanning. I videregående skole tilbys Vg1 Naturbruk med naturbasert aktivitet og naturbasert produksjon. Disse skolene har også Vg2 Skogbruk. Etter andre året kan man tas opp som lærling og bli fagarbeider med yrkestittel skogsoperatør. På universitets- og høgskolenivå er det mulig å ta årsstudium eller en bachelorgrad (3 år) i "skogbruk" ved Høgskolen i Hedmark, og bachelorstudium i "skogfag" ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Studiet ved UMB kan utvides med to års masterstudium. Skogbrukshistorie. Skogen har alltid vært en ressurs for mennesket. Først og fremst har den vært kilde til mat, og ved for varme og matlaging. På boplassene ble trevirke brukt til å sette opp telt og etter hvert enkle hytter. I overgangen fra eldre til yngre steinalder ble menneskene mer bofaste og det finnes spor etter jordbruk og de første bøndene. I Norge skjedde dette for ca. 6000 år siden. To tusen år senere begynte de å bygge langhus, og bruken av tre i bygninger økte. I århundrene etter ble skogen en viktig del av kulturen og næringen. Hovedsakelig ble den da brukt til matauk, ved og materialer til hus og gjerder. På 15-1600 tallet ble det en endring i bruken av skogen. De store bergverkene i Norge trengte mye ved for å bryte malm og smelte den om til metaller. Dette gikk hardt utover skogen, særlig rundt de store bergverkene som Røros Kobberverk og Sølvverket på Kongsberg. Omtrent samtidig kom oppgangssaga. Med den ble det lettere å sage plank, og den store plankehandelen fra byene begynte. Skogene ble hogd, skåret og solgt som plank til England og Nederland. Etter hvert økte etterspørselen etter tømmer, og hele landet ble tatt i bruk der elvene ble brukt til tømmerfløting for å få tømmeret fram til kjøper. Det vokste fram en ny overklasse i Norge; «plankeadelen». Skogene ble tømt for de store trærne, mens resten sto igjen, noe som førte til glisne skoger med liten kubikkmasse og lav produksjon. Dette fikk skogforvalter Agnar Barth til å komme med sin påstand om at "«våre skoge nu gaar sin undergang i møde med stormskridt»". Dette var i 1916 og var starten på Landsskogtakseringen, der Norge som det første land i verden, gjennomførte en registrering av de norske skogressursene. Norge fikk sin første skoglov i 1932. I dag er skogen gjenreist. Den stående kubikkmasse har økt hvert år og er mer enn fordoblet fra 300 millioner m3 i 1925 til 750 millioner m3 i dag. I dag brukes trevirket fremdeles som byggematerialer og ved. I tillegg til brukes ulike komponenter i trevirket til betongkonstruksjoner, dyrefor, klær (viskose, rayon), mat (vanillin) og medisiner. Eirik Heia Pedersen. Eirik Heia Pedersen (født 3. januar 1989) er en norsk håndballspiller fra Arendal. Han spiller til daglig i Postenligaen for ØIF Arendal. 30. serierunde i Adeccoligaen 2011. 30. serierunde i Adeccoligaen 2011 starter søndag 30. oktober klokken 13:00 med samtlige åtte kamper. Dette er siste serierunde i 1. divisjon fotball for herrer 2011. David Rui. David Andre Rui (født 31. juli 1991) er en norsk håndballspiller fra Arendal. Han spiller til daglig i Postenligaen for ØIF Arendal. Knut Inge Jørgensen. Knut Inge Jørgensen (født 19. februar 1985) er en norsk håndballspiller fra Arendal. Han spiller til daglig i Postenligaen for ØIF Arendal. 1837 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1837 i Danmark. Arabiske filmdager. Arabiske filmdager er en festival for filmer fra Midtøsten og Nord-Afrika-regionen. Festivalen er et samarbeidsprosjekt mellom Babel filmklubb og Film fra Sør og arrangeres i Filmens hus i Oslo. Arabiske filmdager ble arrangert første gang i 2011. Arabiske filmdager 2011: "Historier fra Levanten". Arabiske Filmdager ble arrangert for første gang 30. april-1. mai 2011. Programmet besto av 11 filmer fra Levanten, inkludert Egypt og Tyrkia. Festivalen hadde norgespremière på den libanesiske filmen "Stray Bullet", og verdenspremiere på den egyptiske dokumentaren "The Agenda and Me", regissert av Neveen Shalaby. Arabiske filmdager ble i 2011 nominert til årets nyskapning av kulturstyret ved Universitetet i Oslo. Festivalen var den første av sitt slag i Norge. Den var svært godt besøkt og fikk medieoppmerksomhet både i Norge og Egypt. Arabiske filmdager 2012. Arabiske filmdager arrangeres for andre gang 21. og 22. april 2012. Programmet består av 11 filmer fra den arabiske verden, to paneldebatter og 1 fest. Festivalen åpner med dokumentaren ' med regissør Sofia Amara til stede. Regissør av "Free Men" Ismaël Forroukhi og regissørene av "Boxing With Her" Latifa Robbana Doghri og Salem Trabelsi gjester også festivalen. I år inkluderer programmet en barnefilm ' som er dubbet til norsk for første gang av Babel filmklubb. 1838 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1838 i Danmark. George Abela. George Abela (født 22. april 1948 i Qormi) er en maltesisk advokat og politiker for Malta Labour Party. Han er siden 4. april 2009 Maltas president. Abela studerte engelsk, maltesisk og historie ved University of Malta før ha ga seg i kast med rettsvitenskap. I tillegg til en ordinær grad i juss, har han også studert europarett og oppnådd graden "Magister Iuris". Abela har arbeidet som advokat og vært juridisk rådgiver for fagforeninger. Fra 1982 til 1992 var han president i Malta Football Association. Abela ble i 1992 nestleder i Malta Labour Party. Etter at partiet vant valget i 1996 ble Abela juridisk rådgiver for statsministeren. Han ble i 2009 valgt til president med støtte fra begge partier i parlamentet. Gergis Teklemichael. Gergis Teklemichael (fornavn også skrevet Giorgis) er en eritreisk politiker. Han er Nærings- og handelsminister i Eritrea. Fradique de Menezes. Fradique Bandeira de Menezes (født 21. mars 1942 i Água Têlha, Madalena på São Tomé) er en saotomesisk forretningsmann og politiker for Movimento Democrático Forças da Mudança (MDFM). Han var president i São Tomé og Príncipe fra 2001 til 2011. Menezes gikk i skole i São Tomé og Príncipe og Portugal, der han også startet studier i psykologi. Han fortsatte sin utdanning ved Université Libre de Bruxelles i Belgia. Han fikk portugisisk statsborgerskap, som han sa fra seg før han stilte til valg i 2001. Fradique de Menezes ble innsatt som president 3. september 2001. I 2003 ble han forsøkt styrtet i et militærkupp, men klarte beholde makten. han vant gjenvalg som president i 2006. Han ble 3. september 2011 etterfulgt av Manuel Pinto da Costa, som var landets første president (1975–1991). Léon Delacroix. Léon Frédéric Gustave Delacroix (født 27. desember 1867 i Saint-Josse-ten-Noode, død 15. oktober 1929 i Baden-Baden) var en belgisk statsmann. Før han gikk inn i politikken var han en anerkjent advokat, og han tjenestegjorde som president av Kassasjonsretten fra 1917 til 1918. I forbindelse med gjenoppbyggingen etter den første verdenskrig ble han utnevnt til Belgias 22. premierminister og tjenestegjorde fra 1918 til 1920. I hans regjeringsperiode ble allmenn stemmerett for menn vedtatt. Liste over Tanzanias visepresidenter. Dette er ei liste over Tanzanias visepresidenter. Visepresidenten er den nest høyeste politiske stillinga i Tanzania, etter presidenten. Visepresidenter. Tanzanias visepresidenter Manuel Pinto da Costa. Manuel Pinto da Costa under sin første presidentperiode i 1986 Manuel Pinto da Costa (født 5. august 1937 i Água Grande) er en saotomesisk politiker. Han var den første president i São Tomé og Príncipe (1975–1991) og ble i 2011 på nytt landets president. Pinto da Costa fikk sin utdannelse i DDR, der avla doktorgrad i økonomi ved Humboldt-Universität zu Berlin. Han var politisk aktiv og ble i 1972 leder for Movimento pela Libertação de São Tomé e Príncipe (MLSTP), som kjempet for uavhengighet for São Tomé og Príncipe fra kolonimakten Portugal. Han ledet São Tomé og Príncipe til uavhengighet og ble i 1975 landets første president. Under hans ledelse ble et autoritært ettpartistyre ble innført. Det ble lagt opp til en radikal sosialistisk politikk. Flerpartisystem ble innført i 1990 og MLSTP beholdt makten med Pinto da Costa som president til 1991, da Pinto da Costa ikke stilte til valg som president. Han gikk en periode ut av politikken, men stilte opp ved presidentvalgene i 1991 og 2001, begge ganger uten å lykkes. Det gjorde han i presidentvalget i 2011 og 3. september 2001 etterfulgte han Fradique de Menezes i presidentembetet. Peter Ørebech. Peter Thomas Ørebech (født 11. mars 1948) er en norsk jurist som har spesialisert seg på hav- og fiskerirett. Han er professor ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø. Ørebech fullførte juristutdannelsen (cand. jur.) ved Universitetet i Oslo i 1976, og fikk advokatbevilling i 1978. Han har vært forsker ved fiskerihøgskolen og juridisk fakultet i Tromsø siden 1977, avbrutt av av advokatpraksis fra 1989 til 1994. Han har særlig interessert seg for hvordan EU-rett, EØS-rett og internasjonale handelsavtaler som GATT og GATS innvirker på norsk fiskeriforvaltning og suverenitet i nordområdene. Han har også skrevet bøker om fiskeri- og havbruksrett. Ørebech har vært politisk aktiv i Senterpartiet og Nei til EU gjennom en årrekke og er vararepresentant på Stortinget for Senterpartiet fra 2009-2013. James, viscount Severn. James, viscount Severn (født 17. desember 2007) er en britisk prins som er medlem av den britiske kongefamilien. Han er sønn av prins Edward og hans ektefelle Sophie. James, som omtales med tittelen viscount, er nummer åtte i arvefølgen til den britiske tronen. Böhmisch-Rixdorf. Böhmisch-Rixdorf, i dag også kjent som Böhmisches Dorf, tsjekkisk "Český Rixdorf", var en kommune i Berlin. Kommunen ble etablert 1737 av protestantiske innflyttere fra Bøhmen. Etter slaget ved det hvite berget i 1620 foregikk en motreformasjon i Böhmen og grupper av protestanter valgte å forlate landet. Noen av dem slo seg ned i Berthelsdorf i Sachsen, mens andre endte i Babelsberg i Potsdam. Innvandringen til Berlin startet i 1737 etter invitasjon fra Fredrik Vilhelm I av Preussen. Protestantene fikk bosette seg i Richardsdorp, en kommune som hadde eksistert siden 1360. Kommunen ble delt i Deutsch-Rixdorf og Böhmisch-Rixdorf som hver fikk sin forvaltning. I 1805 hadde Böhmisch-Rixdorf 319 og Deutsch-Rixdorf 376 innbyggere. En stor brann rammet landsbyene i 1849. Etter gjennoppbyggingen var bare Richardstraße 80 tilbake av den opprinnelige bebyggelse. Bygningen disponeres i dag av Johann Amos Comenius-selskapet. Landsbyene ble slått sammen i 1874 og fikk byrettigheter i 1899. Rixdorf ble omdøpt til Neukölln i 1912. Begrunnelsen var at navnet Rixdorf var belastet med kriminalitet og oppfattet som et sted hvor ifølge "Königliche Hauptsteueramt," «intet anstendig menneske kunne bo». Byen Neukölln ble sammenslått med Stor-Berlin i 1920. Richard Holt. Richard A Holt (født 22. juni 1948 i Lowestoft England) er en engelsk middelalderhistoriker. Han er professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Holt tok mastergrad ved University of Birmingham i 1975 og doktorgrad samme sted i 1987. Han var forsker ved Handsworth College i Birmingham fram til han i 1999 ble ansatt som førsteamanuensis i middelalderhistorie Tromsø, og ble i 2001 utnevnt til professor. Holt har særlig forsket på urbanisering og byoppkomst i middelalderens England og Norge. Han har også spesialisert seg på økonomisk og teknologisk utvikling i middelalderen, især vind- og vannmølleteknologiens betydning. Abraha Asfaha. Abraha Asfaha er en eritreisk politiker. Han har vært offentlig arbeidsminister siden landets selvstendighet. K-On! K-On! er en anime der det er først 4 videregående jenter som skal til å begynne på andre året på videregående. Disse jentene heter Ritsu, Yui, Tsumugi (Mugi) og Mio. Litt seinere i serien kommer det en som heter Azu. Disse jentene blir gode venner. K-On handler også veldig mye om musikk. Holstein (interglasial). Holstein (i Nord-Amerika "Yarmouth", i Storbritannia "Hoxnian" og i Alpene "Mindel-Riss" interglasial) var en mellomistid som varte fra ca. 418 000 til 386 000 år siden, det vil si den midtre pleistocene subepoke i den kvartære periode. Det var en varm periode med avleiringene liggende direkte over materialet fra den foregående Elster-istid og under lagene fra den følgende saaleistiden. Klimaet var varmere enn i dag, men det utviklet seg aldri en dekkende skog. I stedet var landet dekket av skogsstepper – dette bekreftes bl.a. av periodens eneste pattedyrfunn, en knokkel av villhesten Equus ferus. Fra Nordtyskland og Storbritannia er det spor av dyreliv som minner om det man ser i Eem interglasialtid. Den såkalte Acheuléenkulturen som knyttes til Homo ergaster er kjent fra Europa fra for ca. 500 000 år siden til ca. 135 000 år siden. De tidligste spor av menneskets bruk av ild er kjent fra Europa for ca. 400 000 år siden. Woldemichael Abraha. Woldemichael Abraha er en eritreisk politiker. Han er den femte samferdsels- og kommunikasjonminister i Eritrea. Estifanos Habte. Estifanos Habte er en eritreisk politiker. Han er den femte nærings- og handelsminister i Eritrea. Sommerøya Elektronika Festival. Sommerøya Elektronika Festival er en årlig festival som har hovedfokus på urban kunst og elektronisk musikk. Den første gjennomføringen fant sted sommeren 2010 på Langøyene i Oslofjorden. Gjennomføringen av det tre dager lange arrangementet skjer alltid i begynnelsen av juli, og på samme helg som fellesferien starter. Festivalen er en hybrid mellom klassisk camping-festival og by-festival. Godt over halvparten av publikum overnatter på fastlandet, enten i private boliger eller på hotell. Resten av festivaldeltakerne benytter seg av festival-campingen på øyen. Gjennom et samarbeid med Ruter As går det nesten hele døgnet kontinuerlig ferge til og fra Oslo sentrum. Musikkprofilen er elektronisk musikk med hovedvekt på norske utøvere. Nærmere 50 artister og 20 kunstnere bidrar gjennom arrangementet hvert år. Tidligere har Ugress, Djuma Soundsystem, Charlotte Thorstvedt, Nils Noa, Mungolian Jet Set og Sandra Kolstad spilt. I tillegg til de norske artistene er det også en knippe internasjonale bookinger. Det kulturelle tilbudet inkluderer kunstutstillinger, kinofremvisninger (i samarbeid med NFI), ulike performance artister, live kunstnere og VJs. Anne Grethe Klunderud. Anne Grethe Klunderud (født 1963) er en norsk foreningsleder. Hun ble i 2007 valgt til landsleder i foreningen Mental Helse Norge. Hun ble gjenvalgt i 2010 for 3 nye år. Hun er også hovedstyremedlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og styremedlem i Voksenopplæringsforbundet Rune Blix Hagen. Rune Blix Hagen (født 1951 i Bodø) er en norsk historiker. Han er spesialist på hekse- og trolldomsprosessene i tidlig nytid. Hagen var leder av Arbeiderbevegelsens arkiv for Nord-Norge fra 1979 til 1987. Han tok hovedfag på en historiografisk oppgave om fransk mentalitetshistorie i 1987. Deretter var han arkivar ved Statsarkivet i Tromsø frem til 1994, hvorpå han jobbet som fagreferent for historie og arkeologi ved Universitetsbiblioteket i Tromsø fra 1995 til 2006. Siden 2006 har han vært førsteamanuensis Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hagen har vært svært aktiv med å drive forskningsformidling om trolldomsprosessene fra 1590 til 1695 i Nord-Norge og har bidratt med et stor antall populærhistoriske bøker, foredrag og artikler om dette emnet. Han har også arbeidet med utgivelse av historiske arkivkilder, blant annet første trykte utgave av 1600-tallshåndskriftet "Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark" av Hans H. Lilienskiold. Han har også forsket på hvordan teologisk inspirerert lære om trolldom (demonologi) spredte seg i de kristne land i århundrene rundt reformasjonen. Han har særlig løftet frem betydningen av den franske juristen og demonologen Jean Bodin. Hagen har vært styremedlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) siden 2006. Anne-Mette Øvrum. Anne-Mette Øvrum (født 1969) er en norsk politiker og ordfører i Sør-Odal fra Høyre. Koalisjonen består av Høyre, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet med tilsammen 56,4 % av stemmene ved valget i 2011. Øvrum tok over etter Knut Hvithammer fra Ap. Adin Sehovic. Adin Sehovic (født 15. mai 1986 i Mostar i Bosnia i Jugoslavia) er en norsk-jugoslavisk håndballspiller som spiller for ØIF Arendal i Postenligaen. Adin ble født i Mostar i Bosnia i det som da var Jugoslavia, men vokste opp i Kristiansand. Moderklubben hans er Randesund IL før han gikk videre til Kristiansand IF (KIF) og så ØIF Arendal. Østerås skole. Østerås skole ligger i østre Bærum. Skolen og skolegården ble i 2008 fullstendig rehabilitert, og fremstår i dag som en moderne skole med nytt inventar, nye læremidler og innbydende utearealer med mange aktivitetselementer. Liste over olympiske hoppbakker. Liste over olympiske hoppbakker er en oversikt over arenaer som er blitt brukt i spesielt hopp og kombinert hopp under de olympiske leker. Til og med OL i Vancouver i 2010 er 21 skihoppanlegg blitt brukt. Listen inneholder også hoppbakkene som skal brukes under OL i Sotsji i 2014 og Pyeongchang i 2018. Til og med lekene i Squaw Valley i 1960 ble bare én bakke brukt i spesielt hopp i OL. Spesielt hopp i stor- og normalbakke har stått på programmet siden OL i Innsbruck i 1964. Under lekene i Garmisch-Partenkirchen i 1936 og Squaw Valley i 1960 ble det likevel benyttet to bakker, da kombinert hopp ble arrangert i en mindre bakke enn den som ble benyttet under det spesielle hopprennet. Kombinertrenn i stor bakke i OL ble første gang arrangert i Salt Lake City i 2002. Spesielt hopp for kvinner (kun normalbakke) står første gang på programmet under OL i Sotsji i 2014. Alle hoppbakkene som er blitt brukt i OL er enten blitt bygd spesielt til mesterskapet, eller ombygd og modernisert til OL. Det er stor forskjell på hvor mye de olympiske hoppanleggene er blitt brukt etter OL. Holmenkollbakken i Oslo, Bergiselschanze i Innsbruck, Große Olympiaschanze i Garmisch-Partenkirchen og Ōkurayama-jampu-kyōgijō i Sapporo er blitt oppgradert og har verdenscuprenn årlig. Igman-Olympiabakkene ved Sarajevo er knapt blitt brukt utenom OL i 1984. Det meste av skihopping i Jugoslavia foregikk i Slovenia, og Bosnia-Hercegovina har ikke noe aktivt skihoppmiljø. Papoose Peak Jumps i Squaw Valley ble heller ikke brukt mye etter OL i 1960, selv om anlegget ble satt i stand og brukt under USAs nasjonale mesterskap i 1976. Storbakken i Calgary har ikke hatt internasjonale renn siden OL i 1988, men normalbakken der brukes til trening og nasjonale (og enkelte internasjonale) renn. Motion capture. Motion capture, forkortet mocap eller kalt motion tracking, (engelsk for «bevegelsesfangst eller -opptak») er en filmteknikk der bevegelser hos virkelige objekter tas opp som realfilm og «oversettes» direkte til digitale modeller i en 2D- eller 3D-animasjon. Teknikken brukes i filmer, dataspill og ulike typer industriell og militær teknologi og forskning. "Motion capture" kan på engelsk også bety «bilde eller film av bevegelse», «stillbilde fra levende film» og liknende. Teknikk. Til motion capture brukes det ofte levende skuespillere iført kroppsnære drakter med pålimte referansepunkter som filmes av kameraer koblet til datamaskiner. Maskinene har programvare som automatisk overfører punktene og forflytningene til tilsvarende markeringspunkter på en dataskapt versjon av figurene. Teknikken gir naturligere, mer troverdige og nyanserike bevegelser enn ved manuell animering og konstruerte forflytninger. Opptak av avanserte bevegelser hos skuespillerne, som finmotorikk i fingre, munnbevegelser ved tale og uttrykksfull ansiktsmimikk, kan også omtales som "performance capture" («karakterspill»). Filmfilene bearbeides digitalt etter opptaket for å legge til rekvisitter, miljøer, bakgrunner og andre visuelle filmeffekter som trengs i de ferdige animasjonene eller filmene. Kjente spill og filmer med motion capture. Motion capture er brukt i en mengde dataspill for å gi figurene livaktige bevegelsesmønstre. Det gjelder blant annet fotballspillene "FIFA", action/adventurespillet ' (2007) og '. Blant berømte filmskikkelser som er helt dataskapt, men som er animert ved hjelp av motion capture, er Gollum i "Ringenes herre-filmene", kjempegorillaen i nyinnspillingen av "King Kong" (2005), spøkelsespiraten Davy Jones fra "Pirates of the Caribbean" (', '), Na'vi-folket i science-fiction-eventyret "Avatar" (2009) og Clu fra ' (2010). ' (2000) var den første animasjonsfilmen som i all hovedsak ble spilt inn ved hjelp av motion capture, selv om også flere karaktéranimatører jobbet med den. Også animasjonsfilmer som skrekkomedien "Monster House" (2006) og pingvinmusicalen "Happy Feet" (2006) brukte motion capture for å gi figurene liv og avanserte, virkelighetstro bevegelser. Flere nyere filmer har brukt teknikken for å etterlikne vanlig realfilm med nesten fotorealistiske modeller, likevel ofte med litt «plastaktige», stive uttrykk. Det gjelder for eksempel "The Polar Express" med Tom Hanks (2004), 2007-versjonen av "Beowulf" med Angelina Jolie og Robert Zemeckis' "A Christmas Carol" (2009). Ofte har kjente skuespillerne tolket rollene i slike animasjonsfilmer og gitt figurene både kroppsbevegelser og stemmer. Et eksempel er briten Andy Serkis som har spilt både Gollum, King Kong og Kaptein Haddock i ' (2011). Vsevolod III av Russland. Vsevolod III, eller "Vsevolod det store rede" (1154–1212), var storfyrste av Vladimir 1177 til sin død. Han var tiende eller ellevte sønn av Jurij Dolgorukij. Han etterfulgte sin bror Mihkail av Vladimir. Under hans lange regjeringstid nådde byen høydepunktet av sin prakt. Han giftet seg med Maria Shvarnovna. De fikk minst fjorten barn. David Dacko. David Dacko (24. mars 1930 – 20. november 2003) var den første presidenten i Den sentralafrikanske republikk, fra 14. august 1960 til 1. januar 1966, og landets tredje president fra 21. september 1979 til 1. september 1981. Etter uavhengigheten 13. august 1960 ble Dacko midlertidig president i republikken (14. august 1960 – 12. desember 1960), og deretter, med aktiv støtte fra Frankrike mot hans rival Abel Goumba, den første presidenten i Den sentralafrikanske republikk (12. desember 1960 – 31. desember 1965). I 1960 tjente han også som president for konferansen for statsministrene i Ekvatorial-Afrika. Selv etter å ha blitt fjernet fra makten to ganger​​, fortsatte Dacko å være en svært aktiv politiker og presidentkandidat med en lojal gruppe av tilhengere. Dacko var dermed en viktig politisk figur i sentralafrikansk politikk for en periode på over et halvt århundre. Jean-Pierre Bemba. Jean-Pierre Bemba Gombo (født 4. november 1962) er en politiker fra Den demokratiske republikken Kongo. Han har vært kjent som opposisjonsleder og leder av Bevegelsen for et fritt Kongo (MLC). Han ble den 9. mai 2008 anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Den 24. mai 2008 ble han arrestert av de belgiske myndigheter, og saken startet den 22. november 2010. Jens Weidmann. Jens Weidmann (født 20. april 1968 i Solingen) er en tysk økonom, som siden 1. mai 2011 har vært sentralbanksjef i Deutsche Bundesbank. Han overtok stillingen etter at Axel A. Weber trakk seg fra stillingen et år før hans periode utløp. Han er den yngste lederen i sentralbankens historie. Han har studert økonomi ved Université Paul Cézanne Aix-Marseille III, Universietet i Paris og Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, og har tatt doktorgrad i økonomi ved Universitetet i Bonn. Som en del av doktorgradsstudiet hadde han praksis ved Banque de France of Rwandas nasjonalbank. Etter endt utdanning begynte han å jobbe for Det internasjonale pengefondet (IMF) i Washington DC. Her jobbet han fra 1997 til 1999, før han jobbet for det tyske rådet for økonomiske eksperter ("Sachverständigenrat zur Begutachtung der gesamtwirtschaftlichen Entwicklung") fram til 2003. I 2003 begynte han å jobbe i Deutsche Bundesbank, der han bl.a. ledet bankens avdeling for pengepolitikk og analyse. Fra 2006 til 2011 var han leder for bankens avdeling for samfunnsøkonomisk politikk og skattepolitikk ved "forbundskanslerens kontor". Den 1. mai 2011 overtok han som sentralbanksjef ("President") for Deutsche Bundesbank. Saale (glasial). Saale glasial (også "saalekomplekset") er det nest siste isframstøtet (i dagligtalen «istid») før vår tid i Nord- og nordlige Mellom-Europa. De glasiale framstøtene i omtrent samme tidsperiode kalles "illinoian" i Nord-Amerika, "wolstonian" i Storbritannia og "riss" i Alpene. Begrepet "saale" er noe tvetydig beskrevet i litteraturen: saale"komplekset" startet for rundt 386 000 år siden. Den første kuldeperioden ("fuhne") ble avløst av en varmere periode ("dömnitz") før den egentlige "saale glasial" for 300 000 år siden satte inn med minst tre store isframstøt. Saale fulgte etter "holstein interglasial" («mellomistid») og ble for omtrent 130 000 år siden etterfulgt av "eem interglasial". I Europa får de glasiale periodene navn etter en elv ved isens maksgrense, og Saale er en av Elbens bielver. Saale-området er også periodens typelokalitet. Utbredelse. Saaleisfrontens maksimale framstøt ("drenthe-stadiet") lå langs linjen Drenthe – Düsseldorf – Paderborn – Hameln – Goslar – Eisleben – Zeitz – Meißen – Görlitz. I øst (Polen, Brandenburg, Sachsen og Sachsen-Anhalt) lå den maksimale utbredelsen av brefronten 10 til 15 km bak brefronten under den foregående Elster glasialtid. Rundt Harz var utbredelsesgrensene sammenløpende og vest for Mittelgebirge trengte saaleisen over 100 km lengre sør enn elsterisen. Ved denne linjen, dvs foran de tidligere brefrontene finnes fluviale og periglasiale sedimenter over store områder. Under drenthe-stadiet ble også dagens nordsjøbekken, Storbritannia og Irland berørt. Øya Storbritanna ble skilt fra Europa for ca. 200 000 år siden, da en massiv flodbølge brøt gjennom fra Nordsjøen og flyttet enorme mengder materiale. En tunge is strakte seg ned i Dneprdalen i Ukraina så langt sør som til 49. breddegrad og stoppet opp bare 250 km nord for Svartehavet. Det er rekordlangt sør for den skandinaviske isen. Inndeling av saale-komplekset. Den tidlige fasen («nedre saale») var Steder det er funnet spor etter neandertalere. Under "drenthe", det mest omfattende breframstøtet under saale, var hele Danmark, Nord-Tyskland og store deler av de britiske øyene under isen. Dette er den siste perioden Danmark har vært dekket av kilometertykke iskapper, og det bakkede morenelandskapet i Vest-Jylland – som ikke lå under is i den siste glasiale perioden ("weichsel") – stammer fra "saale". Da "warthe" kulminerte for 150 000 år siden var nesten hele Danmark isdekt, unntaket var Vadehavet og Nordvest-Jylland. Neandertalerne. For ca. 250 000 år siden, dvs under "saale", dukket neandertalerne opp i Europa. De siste døde ut for ca. 30 000 år siden. Neandertalerne utviklet redskapskulturen Moustérien som kjennes fra enkelte funn i Danmark. I Sønderjylland nær Christiansfeld er det funnet primitive steinredskaper (ca. 240 000 år før nåtid) fra Clacton-kulturen, og det viser at neandertalere i det minste streifet omkring i Danmark i denne perioden. Maji-demningen. Maji-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 4 200 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de tretti kraftigste i verden. Konstantin I av Russland. Konstantin Vsevolodovich (Russian: Константи́н Все́володович) (18. mai 1186, Rostov – 2. februar 1218) var den eldste sønnen til Vsevolod III av Russland og Maria Shvarnovna. Han ble ikke utnevnt til arving, men ble sendt til Rostov og Jaroslavl. Hans eldre bror Jurij II etterfulgte faren på tronen. Imidlertid beseiret Konstantin broren i slaget ved Lipitsa og ble fyrste. Men da han selv døde, overtok Jurij igjen tronen. Songta-demningen. Songta-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 4 200 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de tretti kraftigste i verden. Lushui-demningen. Lushui-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 2 400 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de sytti kraftigste i verden. Lumadeng-demningen. Lumadeng-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 2 000 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de hundre kraftigste i verden. Yabiluo-demningen. Yabiluo-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 1 800 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 120 kraftigste i verden. Jean Bodin. Jean Bodin (født 1530 død 1596) var en fransk jurist og politisk filosof. Han var medlem av Paris-parlementet og jusprofessor i Toulouse. Han er særlig kjent for sin teori om suverenitet og var en betydningsfull demonolog. Bodin levde i tiden i etterkant av den protestantiske reformasjonen og hans forfatterskap bar preg av de religiøse konfliktene som Frankrike hadde blitt herjet av. Han forble katolikk hele sitt liv, men var kritisk til pavedømmets politiske innflytelse og så en sterk kongemakt som en ordnende motvekt mot interne stridigheter. På slutten av sitt liv skrev han et verk som ikke ble utgitt om dialog mellom forskjellige religioner. Bingzhongluo-demningen. Bingzhongluo-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2020. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 1 600 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 150 kraftigste i verden. Bijiang-demningen. Bijiang-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 1 500 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 150 kraftigste i verden. Liste over kriger Kenya har deltatt i. Kenya Saige-demningen. Saige-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 1 000 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 270 kraftigste i verden. Jaroslav II av Russland. Jaroslav II (8. februar 1191 – 30. september 1246) var storfyrste av Vladimir fra 1238 til sin død. Han var den fjerde sønnen til Vsevolod III av Russland og Maria Shvarnovna. Yansangshu-demningen. Yansangshu-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 1 000 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 270 kraftigste i verden. Guangpo-demningen. Guangpo-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 600 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 400 kraftigste i verden. Shitouzhai-demningen. Shitouzhai-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2015. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 440 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de mindre i denne elva på kinesisk side. Fugong-demningen. Fugong-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i fylket Fugong, provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal etter tidligere vedtak stå ferdig i 2020. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 400 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de mindre i denne elva på kinesisk side. Liuku-demningen. Liuku-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i provinsen Yunnan i Kina, i elven Nu (Salween) nær Myanmar. Anlegget er svært omstridt. Det ble planlagt igangsatt i 2008, og skal eter tidligere vedtak stå ferdig i 2013. Det er usikkert om tidsplanen vil holdes. Total effekt blir inntil 180 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de mindre i denne elva på kinesisk side. Mark Eyskens. Marc Maria Frans, vicomte Eyskens (født 29. april 1933), kjent som Mark Eyskens, er en belgisk økonom og politiker for Christelijke Volkspartij, nå Christen Democratisch en Vlaams, som i en kort periode i 1981 var Belgias premierminister. Caojie-demningen. Caojie-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2006, og er planlagt ferdigstilt i 2011. Total effekt blir inntil 500 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 500 kraftigste i verden. Fengyi-demningen. Fengyi-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2006, og er planlagt ferdigstilt i 2011. Total effekt blir inntil 750 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 350 kraftigste i verden. Changheba-demningen. Changheba-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i midtre løp av vassdraget Dadu He, ei sideelv til Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 2 200 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 80 kraftigste i verden. Houziyan-demningen. Houziyan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei venstre sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og hele vannkraftanlegget skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 1 600 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 130 kraftigste i verden. Luding-demningen. Luding-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 800 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 320 kraftigste i verden. Angu-demningen. Angu-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 640 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 400 kraftigste i verden. Shenxigou-demningen. Shenxigou-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 640 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 400 kraftigste i verden. Longtoushi-demningen. Longtoushi-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 640 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 400 kraftigste i verden. Huangjinping-demningen. Huangjinping-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i midtre løp av vassdraget Dadu He, ei sideelv til Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 600 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 420 kraftigste i verden. Yinzidu-demningen. Yinzidu-demningen, også skrevet "Yingzidu", er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Guizhou i Kina, i vassdraget Wujiang, ei høyre sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt er 360 MW men blir inntil 540 MW ved ferdigstillelse, som vil gjøre kraftverket til et av de 450 kraftigste i verden. Shawan-demningen. Shawan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei høyre sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 480 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 500 kraftigste i verden. Futang-demningen. Futang-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Min, ei venstre sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Total effekt er inntil 380 MW. Longkaikou-demningen. Longkaikou-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i midtre løp (Jinsha) av vassdraget Chang Jiang. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2009, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Total effekt blir inntil 1 800 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 120 kraftigste i verden. I 2009 ble byggingen midlertidig stoppet en stund. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 119 meter høy og 768 meter lang. Den brukes også til flomkontroll, navigasjon via sluser, og vannforsyning. Xiaolongmen-demningen. Xiaolongmen-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Jialing, ei venstre sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det er igangsatt med byggearbeider i området. Total effekt blir inntil 52 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de minste i Yangtze-vassdraget. Jinxi-demningen. Jinxi-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Jialing, ei venstrre sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det er igangsatt med byggearbeider i området. Total effekt blir inntil 150 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de minste i Yangtze-vassdraget. Putting-demningen. Putting-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Wujiang i provinsen Guizhou i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 75 MW. Jinyintai-demningen. Jinyintai-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 120 MW. Hongyanzi-demningen. Hongyanzi-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 90 MW. Xinzheng-demningen. Xinzheng-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 108 MW. Mahui-demningen. Mahui-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 46 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 27 meter høy og 141 meter lang. Den brukes også for navigasjon. Qingju-demningen. Qingju-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 136 MW. Dongxiguan-demningen. Dongxiguan-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 180 MW. Tongxihao-demningen. Tongxihao-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 99 MW. Tianlonghu-demningen. Tianlonghu-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 180 MW. Tingzikou-demningen. Tingzikou-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt blir 1.100 MW. Byggearbeidene startet i 2009 og anlegget skal stå ferdig i 2014. Anlegget er i fylket Cangxi. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 116 meter høy og 995 meter lang. Shuidongba-demningen. Shuidongba-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt skal bli 120 MW. Lize-demningen. Lize-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt skal bli 92 MW. Shanxi-demningen. Shanxi-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i elva Jialing, ei venstre sideelv til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt skal bli 87 MW. Jinlongtan-demningen. Jinlongtan-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min, ei venstre sideelv (øst for Dadu He-elva) til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 180 MW. Jiyu-demningen. Jiyu-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min, ei venstre sideelv (øst for Dadu He-elva) til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 92 MW. Tongzhong-demningen. Tongzhong-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min, ei venstre sideelv (øst for Dadu He-elva) til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 57 MW. Jiangsheba-demningen. Jiangsheba-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min, ei venstre sideelv (øst for Dadu He-elva) til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 128 MW. Taipingyi-demningen. Taipingyi-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min, ei venstre sideelv (øst for Dadu He-elva) til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 260 MW. Yingxiuwan-demningen. Yingxiuwan-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Min, ei venstre sideelv (øst for Dadu He-elva) til midtre Chang Jiang i provinsen Sichuan i det sørlig-sentrale Kina. Installert effekt er 135 MW. Johan Ole Vekterli. Johan Ole Vekterli (født 22. februar 1942 i Røyrvik) er en norsk tjenestemann, gårdbruker og tidligere politiker (Sp). Han er økonomisjef i Røyrvik kommune, hvor han tidligere har vært rådmann. Vekterli var også ordfører i kommunen for en borgerlig samarbeidsliste i årene 1980–1983 samt medlem av Nord-Trøndelag fylkesting for Senterpartiet i samme periode. Han er sønn av Petter Vekterli, som er blant Norges lengstsittende ordførere gjennom tidene. Valget i Tanzania 2010. Valget i Tanzania 2010 ble avholdt i hele Tanzania 31. oktober 2010. President Jakaya Kikwete fra CCM stilte til valg til en andre termin som president, mens Willibrod Slaa fra Chadema var hans hovedutfordrer. Kikwete vant presidentvalget med 61,17 % av stemmene, etterfulgt av Slaa med 26,34 % og Lipumba med 8,06 %. Referanser. 2010 Tanzania Valg Jens Ingvald Ornæs. Jens Ingvald Ornæs (født 25. juli 1888 i Røyrvik, død 6. april 1959) var en norsk gårdbruker, reindriftsagronom og politiker. Han var i årene 1929–1961 gårdbruker på familiegården Ornæs i nærheten av Hudningsvatnet og Grong Grubers anlegg i Joma. Dessuten var han reindriftsagronom (lappefogd) fra 1930. Da Røyrvik ble utskilt som egen kommune fra Grong i 1923, ble Ornæs valgt til dens første ordfører, hvilket han forble inntil 1934. Ornæs var svigerfar til senere ordfører Marianne Ornæs. Kreis Halle. Kreis Halle var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1972. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den østlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1953 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Halle. Kretshovedstaden var Halle. Med virkning fra 1. januar 1973 ble Kreis Halle innlemmet i den nye Kreis Gütersloh. Landkreis Bielefeld. Kreis Bielefeld var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1972. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den østlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1878 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Bielefeld. Kretshovedstaden var Bielefeld. Byen Bielfeld tilhørte kretsen frem til 1878, da den ble utskilt som en egen bykrets. Med virkning fra 1. januar 1973 ble Kreis Halle innlemmet i den nye Kreis Gütersloh. Kreis Höxter (1816–1974). Kreis Höxter var en krets i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1974. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den østlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1974. Fra 1939 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Höxter. Kretshovedstaden var Höxter. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Kreis Höxter slått sammen med Kreis Warburg til den nye Kreis Höxter. Kreis Minden. Kreis Minden var en krets i Ostwestfalen i Tyskland. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1972. Kretsen var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen fra 1816 til 1946 og deretter Regierungsbezirk Detmold i den østlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen fra 1947 til 1972. Fra 1939 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Minden. Kretshovedstaden var Minden. Med virkning fra 1. januar 1973 ble Kreis Minden innlemmet i den nye Kreis Minden-Lübbecke. Kreis Herford. Kreis Herford er en krets i Ostwestfalen i Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen frem til 1946. Siden 1947 har den vært en del av Regierungsbezirk Detmold i den østlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1911 til 1969 hadde den benevnelsen Landkreis Herford. Kretshovedstaden er Herford. I 1911 ble Herford utskilt som en egen bykrets, og fikk sin egen forvaltning i 1968. I 1969 ble bykretsen Herford igjen slått sammen med Landkretsen Herford til Kreis Herford. 4. divisjon fotball for herrer 2012. 4. divisjon fotball for herrer 2012 er det femte nivået i norsk fotball 2012. Hordaland. 2012 3. divisjon fotball for herrer 2012. 3. divisjon fotball for herrer 2012 er det fjerde nivået i norsk fotball 2012. Målscorere. NB! 109 av 162 lag er med i statistikken Tokharere. a>) var iført den samme spisse hatt. Tokharere var en folkegruppe som snakket tokariske språk og var bosatt i Tarimbekkenet helt vest i Kina, like nord for Tibetplatået. De var således de mest østlige utøvere av et indoeuropeisk språk i oldtiden. De var kjent som, eller i det minste nært beslektet med, yuezhi, et indoeuropeisk folk i Sentral-Asia kjent fra kinesiske kilder. Antikkens greske og kinesiske historikere hadde flere referanser til en særegen kulturell og etnisk gruppe med rødt hår og blå øyne siden før f.Kr. Etter kriger mot dem i nordlige Xiongnu utvandret tokharere ut av Tarimbekkenet, og de indoeuropeiske språket til tokharere ble påvirket av tyrkiske språk fra uighuriske stammer fra rundt 800 e.Kr. Kineserne har bevart viktige vitnesbyrd om tokharerne i deres gamle skrifter, men gir ingen antydning om deres språk. Det var først arkeologiske ekspedisjoner på begynnelsen av 1900-tallet som påviste at de snakket et indoeuropeisk språk og som hadde avgjørende fellestrekk med dagens europeiske språk: tokharisk har store deler av ordforrådet til felles med germanske og greske språk. Før den språklige morfologi sto tokharisk dog nærmere den italo-keltiske gren av de indoeuropeiske språk, men i det store hele har tokharisk språk et meget gammel preg. De nevnte ekspedisjoner ble foretatt av engelskmannen Aurel Stein, tyskerne Albert Grünwedel og Albert von Le Coq, franskmannen Paul Pelliot, og dessuten av russiske og japanske forskere. De fant ruiner og klippehuler med stort antall velbevarte skrifter og gjenstander av tokhariske kulturer på 1000-tallet e.Kr. Afanasjevokulturen er en sterk kandidat for å være det tidligste dokumenterte representantene som utøvere av tokariske språk. Provinsen Takhar i Afghanistan har sitt navn etter tokharere. Navnet. Betegnelsen «tokarisk», kinesisk: "Tu-huo-luo" 吐火罗, har en kompleks historie. Det er basert på etnonymet "Tokharoi" (gresk: Τοχάροι eller Τόχαροι) benyttet av greske historikere, for eksempel Klaudios Ptolemaios VI, 11, 6. Den første kjente greske nevnelsen av tokharere opptrer på 100-tallet f.Kr. da Strabo presenterte dem som en skytisk stemme og forklarte at tokharere – sammen med assianiere, passianiere og sakaere (Sakaraulis) – deltok i ødeleggelsen av det gresk-baktriske kongedømme (i området som i dag består av Afghanistan-Pakistan) på den andre halvdel av 100-tallet f.Kr. Disse tokharere er ofte blitt identifisert med yuezhi, og senere (og antagelig beslektet) med kushiske folk. Mange forskere at yuezhiene opprinnelig snakket et tokariske språk. Imidlertid er det fortsatt en debatt om opprinnelsen og det opprinnelige språket til yuezhiene og kushiere, og det er ingen felles enighet. De geografiske begrepet referer vanligvis til Baktria på første årtusen, kinesisk Daxia 大夏. I dag er begrepet knyttet til de indoeuropeiske språk kjent som tokariske språk. "Tokarisk A" er også kjent som østtokarisk eller turfaniansk (etter byen Turfan i Kina), og "tokarisk B" er også kjent som vesttokarisk, eller kusja (etter byen Kusja i Kina). Basert på en tyrkisk referanse til tokarisk A som "twqry" er disse språkene assosiert til de kushiske herskerklasse, men den nøyaktige forholdet til talerne av disse språkene og kushiske "Tokharoi" er usikker, og en del betrakter «tokariske språk» som en misvisende betegnelse. Begrepet er i midlertidig i utstrakt bruk slik at dette spørsmålet er akademisk. Tokharere i moderne betydning er derfor definert som talere av tokariske språk. Disse var opprinnelige nomader og levde hovedsakelig i Tarimbekkenet i det kinesiske området Xinjiang før xiongnu kom, en sammenslutning av nomadiske, mongolske stammer. Det innfødte navnet til de historiske tokharere på 500- til 700-tallet var, i henhold til J. P. Mallory, muligens "kuśiññe", «kusjeanere» (tokarisk B) «av kongedømmet Kusja og Agni», og "ārśi" (tokarisk A); en av teksten med tokarisk A har "ārśi-käntwā", «i tungen til Arsi» ("ārśi" er antagelig beslektet med "argenteus", det vil si «skinnende, strålende»). I henhold til Douglas Q. Adams kan tokharere ha referert til seg som "ākñi" i betydningen «grensefolk». Arkeologi. a> av de som framstilte freskoene. Tarim-mumiene antyder at forløperne til disse mest østlige talerne av et indoeuropeisk språk kan ha levd i regionen Tarimbekkenet fra rundt 1800 f.Kr. og fram til 100-tallet f.Kr. da de ble i stor grad drevet ut av urtyrkiske xiongnusammenslutningen. De som måtte ha blitt igjen ble assimilert av ankomsten av uighuriske tyrkere på 800-tallet e.Kr. Dette er evident ved både mumiene og kinesiske skifter om en "exodus" (utvandring). En senere gruppe av tokharere var kushianere og muligens en del iranske stammer tilhørende heftalittene («de hvite hunere») hvis iranske befolkning også bosatte seg i hva som i dag er Afghanistan, nordøstlige delen av Iran, Usbekistan, Tadsjikistan og Turkestan, mens de nomadiske tyrkiske stammene ble beseiret av Bahram Gur og goktyrkerne som presset dem over Hindu Kush-fjellene til Pakistan og nordvestlige India. Tarim-mumiene (1800 f.Kr.) og tokariske tekster og freskoer fra Tarimbekkenet (800 e.Kr.) har blitt finnet i den samme geografiske området, og begge deler er knyttet til en indoeuropeisk opprinnelse. Mumiene og freskoene peker begge til kaukasoide type med lyse øyne og lys hårfarge. Imidlertid er det ukjent om freskoene og mumiene er direkte forbundet. Mallory & Mair argumenterte at tokariske språk ble introdusert til Turpan- og Tarimbekkenet fra Afanasjevokulturen fra deres nærmeste nordlige utstrekning, en sivilisasjon som blomstret i det indre av Sentralasia mellom 3500 f.Kr. og 2500 f.Kr., fra slutten av kobberalderen frem til begynnelsen av bronsealderen. Afanasjevokulturen viser en kulturell og genetisk forbindelse med kulturer knyttet til indoeuropeere på de sentralasiatiske steppene, men går tidsmessig nok forut den særskilte indoiransk-assosierte Afanasjevokulturen (ca 2000-900 f.Kr.) til å isolere tokariske språk fra de indoiranske lingvistiske nyvinningene som kentumspråk (engelsk: "satemization"). I 2008 ble levningene av ytterligere en mann oppdaget i nærheten av Turfan i Kina. Det ble antatt av forskerne til å være et medlem av jushikulturen (også stavet gushikulturen). Mannen ble gravlagt med en rekke praktiske og seremonielle objekter, inkludert utstyr for bueskyting og en harpe, og 789 gram med marihuana. Via genetiske analyser og karbondatering har graven blitt løselig datert til rundt 700 f.Kr. Kun to av de 500 gravene på stedet inneholdt marihuana, noe som har ledet forskerne til å antyde at det har vært knyttet til en sjamanistisk rolle for disse to individene. I 2009 ble levninger av enkeltindivider som funnet på et arkeologisk sted i Xiaohe analysert for Y-DNA og mtDNA-markører. De antyder at en blandet befolkning både av vestlige og østlig opprinnelse levde i Tarimbekkenet siden tidlig bronsealder. Nedstamming fra morsiden var hovedsakelig av østasiatisk haplogruppe C med små antall av H og K, mens fra farsiden var alle av vestlig eurasisk R1a1a. Den geografiske lokaliseringen av hvor denne blandingen skjedde er ukjent, skjønt sørlige Sibir er et sannsynlig antagelse. Språk. Tokharere synes opprinnelig å ha snakket to særskilte språk innenfor den indoeuropeiske tokariske språkfamilie, en østlig («A») form og en vestlig («B») form. I henhold til en del forskere kan kun den østlige («A») formen med rette kalles «tokarisk», ettersom det innfødte navnet til den vestlige formen er referert til som «kucheansk». Tokariske deler naturligvis likheter med alle andre indoeuropeiske språk, men det er ikke til stor hjelp for å identifisere dets neste nabo. Bortimot alle studier av statistisk ordforråd plasserer det imidlertid som nærmeste nabo til hettittisk som det deler fraværet av palatalisering, og som det har til felles med regionale naboer som indoariske språk og iranske språk. Tokarisk A i østlige regioner synes å ha hatt nedgang som et populært språk eller morsspråk raskere enn hva som var tilfelle med tokarisk B i vest. Tokariske A-talere gikk antagelig over til over til urtyrkiske språk grunnet innvandrende tyrkiske folk på begynnelsen av 100-tallet f.Kr., mens tokarisk B-talere ble mer isolert fra lingvistisk påvirkning utenfra. Det synes som om at tokarisk B-talere var fortsatt i omfattende grad utøvd i dagliglivet. I klostrene i de landområder som var befolket av tokarisk B-talere, synes tokarisk A å ha vært i bruk som et rituelt språk ved siden av tokarisk B i dagliglivet. Historisk rolle. Tokharere som levde langs silkeveien hadde kontakter med kinesere, persere, indere og tyrkiske stammer. De kan ha vært identisk med eller beslektet med de indoeuropeiske yuezhifolket som flyktet fra deres bosetninger i østlige Tarimbekkenet etter angrep fra Xiongnu på 100-tallet f.Kr. og ekspanderte sørover til Baktria og nordlige India hvor de dannet Kushriket. De tokharere som ble igjen i Tarimbekkenet adopterte buddhismen som med deres alfabet kom fra nordlige India på 100-tallet e.Kr. via prosalyrikken til kushiske munker. Kusherne og tokharere synes å ha spilt en andel i overføringen av buddhismen til Kina langs silkeveien. Mange synes også å ha praktisert en del varianter av manikeisme. Beskyttet av Taklamakan, den neststørste sandørkenen i verden, i Tarimbekkenet fra steppenomader, overlevde elementer av tokarisk kultur fram til 600-tallet da ankomsten av tyrkisk innvandring fra sammenbruddet av Uighur-imperiet i dagens Mongolia. Det mest sannsynlige utgangen av tokharere er at de ble assimilert av uyghurtyrkerne og etnisk blandet med disse ettersom mange av dagens uyghurere i hva som var tokhareres land har kaukasiske trekk. Litteratur på sanskrit har tallrike referanser til tokharere som "Tukhāra" (også "Tuṣāra, Tuḥkhāra, Tukkhāra"), men den geografiske lokaliseringen er langt mer vag og forvirrende. Litteratur. Merk at nyere oppdagelser har gjort en del av René Groussets klassiske "The Empire of the Steppes: A History of Central Asia", utgitt i 1939, foreldet, men den gir likevel en bred bakgrunn for mer moderne forskningen. William Coucheron-Aamot. William Coucheron-Aamot (født 29. januar 1868 i Stavanger, død 22. mai 1948) var en norsk marineløytnant og forfatter. Coucheron-Aamot reiste til Kina og Japan på 1800-tallet. Han arbeidet blant annet i tollvesenet i Kina. Coucheron-Aamot kjøpte i 1905 presteboligen på Veøya og bodde der frem til sin død i 1948. Daphnis (måne). Dafnis er en av planeten Saturns måner. Den er også kjent som "Saturn XXXV", og før den fikk sitt nåværende navn, hadde den den midlertidige betegnelsen "S/2005 S 1". Dafnis ble opdaget den 6. mai 2005 ved hjelp av bilder fra romsonden Cassini. Den lille månen, som bare er 6-8 kilometer i diameter, følger en omløpsbane i Keeler-åpningen i Saturns ringsystem. Methone (måne). Methone er en av Saturns måner. Den ble oppdaget i 2004 ved hjelp av romsonden Cassini. Methones omløpsbane ligger, akkurat som banen til månen Pallene, mellem Mimas og Enceladus. Liste over Tanzanias statsministre. Dette er ei liste over Tanzanias statsministre. Tanzania hadde ingen statsminister i perioden fra landet blei oppretta i 1964 fram til 1972, da statsministerposten blei oppretta. Se også. Tanzania statsministre Tanzania Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (UiT). Fakultetet ble etablert 1. august 2009. Fakultetet ledes av dekana Edel O. Elvevoll, prodekan for forskning Michaela Aschan og prodekan for undervisning Monica Alterskjær Sundset. Edel O. Elvevoll. Edel Oddny Elvevoll (født 1958) er professor i marin næringsmiddelteknologi ved Norges fiskerihøgskole og dekan for Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø. Hun er utdannet sivilingeniør i industriell kjemi og har doktorgrad i kjemiteknikk. Hun har tidligere blant annet arbeidet for FNs organisasjon for ernæring og landbruk i Roma. Hun er også rådsmedlem i Én Verden. Hun utviklet kosttilskuddet OliVita sammen med professor Bjarne Østerud. Peter Arbo (forsker). Peter Nicolai Arbo (født 1953 i Bodø), er en norsk samfunnsforsker og universitetspolitiker. Han er førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole, som inngår i Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø. Han har vært medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø. Han var medlem av det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget som la frem, og ble i 2010 av regjeringen utnevnt til medlem av Europautredningen, et offentlig utvalg ledet av Fredrik Sejersted som skal gjennomgå EØS-avtalen. Han er utnevnt av Nærings- og handelsdepartementet til nestleder i styret i Selskapet for industrivekst (hvor Åslaug Haga er styreleder), og er styreleder i programstyret for Norges forskningsråds program "Demokrati, styring og regionalitet". Han forsker på innovasjon, bedrifts- og næringsutvikling, offentlig politikk og planlegging, med et særlig fokus på nordområdene. Arbo er utdannet i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø, studerte internasjonal økonomi ved Europa-colleget 1981–1982 og ble cand.polit. med hovedfag i (tverrfaglig) samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø i 1985, med hovedoppgaven "Strukturering av arbeidsmarkeder: Bidrag til en institusjonell analyse". Han har vært førstekonsulent og distriktssjef i Statens pristilsyn for Troms og Finnmark, og ble i 1987 ansatt ved Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø (FORUT, senere NORUT), hvor han jobbet til 1997. Deretter ble han ansatt ved Institutt for samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø, før han i 2001 begynte ved Norges fiskerihøgskole. Baku-Tbilisi-Ceyhan-rørledningen. Baku-Tbilisi-Ceyhan-rørledningen er en oljerørledning fra Baku i Aserbajdsjan til Ceyhan i Tyrkia via Tbilisi i Georgia. Rørledningen er 1 768 km lang og er den nest største i Øst-Europa, etter Druzjbarørledningen. Liste over sjakkpartier. Dette er en liste over kjente sjakkpartier i kronologisk rekkefølge. Liste over norske sjakkspillere. Dette er en liste over norske sjakkspillere. Listen omfatter sjakkspillere som har oppnådd internasjonale titler (GM, IM, WGM og WIM) samt andre sjakkspillere med fremragende resultater. Listen omfatter også personer som først og fremst er kjent for andre ting enn sjakk, men som også har vært sjakkspillere. Stormestere (GM). Tittelen stormester (GM) er den høyeste tittelen i sjakk. Den ble første gang utdelt i 1914. Den første norske GM var Simen Agdestein som ble utnevnt til GM i 1985. Kravene for å bli GM har variert noe over tid. For å bli GM må man nå som hovedregler ha oppnådd 2 eller flere «GM-normer» som tilsammen omfatter minst 27 partier. En GM-norm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2600 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2380. For å bli GM må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2500 ila. karrieren. Internasjonale mestere (IM). Tittelen internasjonal mester (IM) er den nest høyeste tittelen i sjakk. Den ble første gang utdelt i 1950. Den første norske IM var Olaf Barda som ble utnevnt til IM i 1952. Kravene for å bli IM har variert noe over tid. For å bli IM må man nå som hovedregler ha oppnådd 2 eller flere «IM-normer» som tilsammen omfatter minst 27 partier. En IM-norm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2450 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2230. For å bli IM må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2400 ila. karrieren. Kvinnelige stormestere (WGM). Tittelen kvinnelig stormester (WGM) ble første gang utdelt i 1977. Ingen norske kvinner har blitt utnevnt til WGM. Kravene for å bli WGM har variert noe over tid. For å bli WGM må man nå som hovedregler ha oppnådd 2 eller flere «WGM-normer» som tilsammen omfatter minst 27 partier. En WGM-norm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2400 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2180. For å bli WGM må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2300 ila. karrieren. Kvinnelige internasjonale mestere (WIM). Tittelen kvinnelig internasjonal mester (WIM) ble første gang utdelt i 1950. Den første norske WIM var Ingrid Dahl. Kravene for å bli WIM har variert noe over tid. For å bli WIM må man nå som hovedregler ha oppnådd 2 eller flere «WIM-normer» som tilsammen omfatter minst 27 partier. En WIM-norm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2250 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2030. For å bli WIM må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2200 ila. karrieren. Andre kjente sjakkspillere. Denne listen omfatter andre sjakkspillere med gode resultater, men også personer som først og fremst er kjent for andre ting enn sjakk, men som også er sjakkspillere. Arpin Lusène. Arpin Lusène er en fiktiv fransk gentlemanstyv fra Andeby-universet skapt av Don Rosa. Arpin dukket første gang opp i historien «Den sorte ridder» i 1998 hvor han stjeler en krukke superløsemiddel, en pose med diamantstøv og en rustning fra Skrue McDuck. Han smører dette utover rustningen og blir den sorte ridder! Hans mål er og ødelegge Skrues formue så det ser ut som om han har utført det største kuppet i verden. Han dukker også opp i historiene «ANGRIP!» og «Den Sorte ridder glorper igjen». Alle historiene er laget av Don Rosa. Den Sorte ridders rustning ble i den siste historien sendt ut i verdensrommet hvor den går i bane rundt jorden. Med rustningen kan han gå igjennom vegger og alt (unntatt diamant) siden superløsemidelet som ble laget av Petter Smart er smurt på den. Marc Degryse. Marc Gabriel Degryse (født 4. september 1965 i Roeselare) er en belgisk tidligere fotballspiller som spilte angriper og for flere europeiske klubber. På klubbnivå representerte han Club Brugge, RSC Anderlecht, Sheffield Wednesday, PSV Eindhoven, KAA Gent og Germinal Beerschot. For Belgia spilte han totalt 63 landskamper og scorte 23 mål, samt representerte landet både under VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Degryse ble kåret til årets fotballspiller i Belgia i 1988, 1990, 1995 og i 2000. Borut Pahor. Borut Pahor på talerstolen i 2011 a> i Slovenia i mai 2010 Borut Pahor (født 2. november 1963 i Postojna) er en slovensk politiker for Socialni demokrati. Han var fra 21. november 2008 til 28. januar 2012 statsminister i Slovenia. Pahor har bachelorgrad i statsvitenskap. Han gikk inn i politikken i 1990 og ble delegat til republikkforsamlingen i Slovenia. Han ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen i 1992 og året etter ble han nestleder for sosialdemokratene. Pahor ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen i 1996 og i 1997 ble han sosialdemokratenes partileder. Etter valget i 2000 ble han parlamentspresident. Da Slovenia gikk med i EU ble Pahor i 2004 valgt til Europaparlamentet. I 2008 dannet Pahor koalisjonsregjering bestående av sosialdemokrater og liberale. Regjeringen ble innsatt 22. november 2008. Pahors statsministerperiode ble preget av økonomiske krisetider. Regjeringen tapte 20. september 2011 et tillitsvotum i parlamentet. Da det ikke lykkes å finne støtte for en ny regjering, er det bestemt å holde nyvalg 4. desember 2011. Marc Emmers. Marc Jozef Emmers (født 25. februar 1966 i Hamont-Achel) er en belgisk tidligere fotballspiller som spilte angriper og for flere europeiske klubber. På klubbnivå representerte han Thor Waterschei, KV Mechelen, RSC Anderlecht, AC Perugia, AC Lugano og KFC Diest. For Belgia spilte han totalt 37 landskamper og scorte to mål, samt representerte landet både under VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Emmers spilte for RSC Anderlecht på midten av 1990-tallet og vant Jupiler League tre ganger fra 1992 til 1995. Emmers ble for øvrig kåret til årets fotballspiller i Belgia i 1989. Mikael Dahl. Mikael Dahl (født 19. mars 1972) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent som frontfigur i Null$katte$nylterne, som han startet sammen med Åsmund Prytz i 1991, og hvor han var medlem fra 1991 til han sluttet i 2001. Torkil Torsvik tok da over som ny vokalist. Marc Wilmots. Marc Robert Wilmots (født 22. februar 1969 i Dongelberg) er en belgisk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener som spilte offensiv midtbane og for flere europeiske klubber. På klubbnivå representerte han Sint-Truidense, KV Mechelen, Standard Liège, FC Schalke 04 og Bordeaux. For Belgia spilte han totalt 70 landskamper og scorte 28 mål, samt representerte landet både under VM i fotball 1990, VM i fotball 1994, VM i fotball 1998, EM i fotball 2000 og VM i fotball 2002. Etter at han la opp som fotballspiller gikk Wilmots inn i trenerrollen, hvor han var hovedtrener for FC Schalke 04 (2003) og Sint-Truidense (2004–2005). Etter dette fungerte han som senator i Belgias senat for partiet Mouvement Réformateur, men trakk seg fra vervet i 2005. I 2009 ble han assistenttrener for Belgias herrelandslag. Pallene (måne). Pallene er en av planeten Saturns måner, og er også kjent under betegnelsen "Saturn XXXIII". Den ble første gang observert 23. august 1981 på et bilde av romsonden Voyager II, men den eksistens og dens omløpsbane ble først endelig fastslått i 2004. Pallenes bane ligger, i likhet med månen Methones bane, mellom banene til Mimas og Enceladus. Timmy Simons. Timmy Simons (født 11. desember 1976 i Diest) er en belgisk fotballspiller som spiller midtstopper for den tyske klubben 1. FC Nürnberg og. Han har tidligere spilt for Lommel, Club Brugge og PSV Eindhoven. For Belgia har han spilt over 80 landskamper og scoret seks mål, samt representerte landet under VM i fotball 2002. Simons ble kåret til årets fotballspiller i Belgia i 2002. Sentralafrikansk politikk. Sentral-Afrikas politikk bygger på forfatningen av 5. desember 2004. Landet er en enhetsstat. Presidenten velges i allmenne valg for seks år med mulighet for ett gjenvalg. Presidenten utnevner visepresidenten, statsministeren og regjeringen. Regjeringen har 31 medlemmer. Nasjonalforsamlingen har 105 medlemmer, som velges for fem år. Landet har et multipartisystem. Noen viktige partier er Convergence Kwa Na Kwa (KNK), Movement for the Liberation of the Central African People (MLPC) og Democratic Forum for Modernity (FODEM). Ulundi. Ulundi er en by i den provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Navnet er zulu og betyr «høy plass». Byen ligger i Zululand, på den nordlige bredden av floden White Umfolozi, mellom Nongoma og Melmoth. Byen er det tradisjonelle hovedsetet for zulumonarken. Staden hade 18 420 innbyggere ifølge folketellingen fra 2001, mens kommunen, Ulundi Local Municipality, hadde 197 908 innbyggere i 2007. KSK Beveren. Koninklijke Sportkring Beveren, også kjent som KSK Beveren, var en belgisk fotballklubb fra byen Beveren i Øst-Flandern. Klubben var spesielt kjent for sin talentutvikling av målvakter, og fikk frem spillere som Jean-Marie Pfaff, Filip De Wilde, Geert De Vlieger, Erwin Lemmens og Tristan Peersman, som alle fikk landskamper for. Klubben ble grunnlagt i juli 1934 og lagets draktfarger var gul med lyseblå ermer på skjorten og lyseblå underdel. Klubben spilte sine hjemmekamper på Freethiel stadion. I perioden mellom 2002 og 2006 var en stor andel av klubbens spillere av ivoriansk bakgrunn grunnet en samarbeidsavtale med ASEC Mimosas. De mest kjente spillerne som gikk fra ASEC Mimosas til Beveren var Emmanuel Eboué og Yaya Touré. I perioden mellom 2001 og 2006 hadde klubben et samarbeid med den engelske klubben Arsenal FC, som innebar utlånsavtaler og vennskapskamper mellom de to klubbene. KSK Lokeren spilte sist i landets høyeste divisjon Jupiler League under 2006/2006-sesongen, men ble deretter degradert til andredivisjon og fikk siden problemer med økonomien. Kun noen måneder før 2010/2011-sesongen skulle sparkes igang ble klubbens lisens trukket tilbake av det belgiske fotballforbundet på grunnlag av økonomi, noe som førte til at KSK Beveren tok kontakt med den lokale konkurrenten KV Red Star Waasland angående en sammenslåing. Denne sammenslåingen ble dannet i juni 2002 under navnet Waasland-Beveren, som overtok Beverens plass i seriesystemet. Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel. Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel (engelsk: "Order of the Star and Key of the Indian Ocean") er en mauritisk orden innstiftet 12. mars 1992, samme dag som Mauritius endret statsform til republikk. Ordenen tildeles for fremragende innsats for Mauritius og menneskeheten. Den har navn etter mottoet i Mauritius' riksvåpen, "Stella Clavisque Maris Indici", som betyr "Indiahavets stjerne og nøkkel" og som viser til Mauritius' geografiske beliggenhet. Riksvåpenet inneholder felter der nøkkel og stjerne forekommer. Presidenten er ordenens overhode og den som foretar tildeling. Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel er den eneste orden i Mauritius. Inndeling. Ordensinnehavere tillates å sette forkortelsen for ordensklassen de har mottatt bak sine navn. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel består av en blåemaljert blomsterlignende figur med fire blader. Midtmedaljongen er i gull eller sølv avhengig av grad og har en bord der ordensgradens navn er innskrevet. Det hele er satt på et bredt blåemaljert kors og et smalere ankerkors i gull eller sølv. Ordensbåndet for storkommandører og storoffiserer er lys gult med midtstriper i grønt, gult, blått og rødt, fargene i Mauritius' flagg. For de tre lavere klasser er ordensbåndet lyst blått med midtstriper i flaggfargene. Tildeling. Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel tildeles både mauritiere og utenlandske statsborgere. Nominasjon foretas gjennom statsministeren, men slik at også publikum har anledning til å komme med forslag, mens presidenten foretar tildeling. Mauritius' president er storkommandør i kraft av sitt embete. Ordenen er også tildelt utenlandske statsoverhoder, som Maldivenes president Mohamed Nasheed, Guyanas president Cheddi Jagan og Sør-Afrikas president Nelson Mandela. Ordenstildeling skjer vanligvis 12. mars, som er nasjonaldag i Mauritius. Enneapogon. "Enneapogon" er en slekt i gressfamilien. Artene i slekten vokser i varmere tempererte strøk. Conchata Ferrell. Conchata Galen Ferrell (født 28. mars 1943) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for å spille Berta husholdersken i CBS tv-serien Two and a Half Men, som hun fikk to Emmy-nominasjoner i 2005 og 2007. Dagens mann. "Dagens mann" er et TV-program på TV3 (Viasat) ledet av Hasse Hope. Første sesong gikk høsten 2011. Programmet er basert på det australske konseptet "Taken Out". Buckow. Buckow [ˈbuːkoː] (lang "u") er en ortsteil i Berlins bydel Neukölln. Geografi. Buckow ligger sør i Berlin og er delt i to av orsteilen Gropiusstadt. Den vestre delen Buckow 1, grenser i øst til Gropiusstadt, i sør til Schönefeld i Brandenburg, i vest til Lichtenrade i Tempelhof-Schöneberg og i nord til Britz. Den mindre nordøstlige delen kalt Buckow 2, ligger mellom Britz, Rudow og Gropiusstadt. Historie. Buckow ble grunnlagt på 1200-tallet av tyske bosettere, antakelig på en vendisk bosetting kalt "Buk" (bøk). Stedet blir nevnt første gang i skriftlige kilder i 1373. Franske tropper inntok Buckow i 1806. I 1920 ble området innlemmet i bydelen Neukölln. Boligområdet Britz-Buckow-Rudow ble oppkalt etter arkitekt og Bauhausgrunnleggeren Walter Gropius som hadde laget planene. Gropiusstadt ble ferdigstilt i 1976 og opprettet som egen ortsteil i 2002. 29. serierunde i Adeccoligaen 2011. 29. serierunde i Adeccoligaen 2011 startet søndag 23. oktober klokken 15:00 med samtlige åtte kamper. Dette var nest siste serierunde i 1. divisjon fotball for herrer 2011. Marius Simonsen. Marius Simonsen (født 20. september 1981) er en norsk trommeslager fra Molde, mest kjent fra bandet Montée. Han gikk musikklinja ved Molde videregående skole og studerte seinere ved LIPA i Liverpool, hvor han ble tildelt Avedis Zildjian Drum Prize. Han har spilt to år i bandet til Pop Levi med base i Los Angeles. Lars Kjetil Köber. Lars Kjetil Köber (født 1976) er en norsk diplomat og tidligere politiker (V). Han var leder i Europeisk Ungdom 1998–2000, etter å ha vært nestleder 1997–1998, og han har også vært Venstres gruppeleder i Drammen bystyre og medlem av Unge Venstres sentralstyre. I 2003 ble tatt opp som aspirant i til utenrikstjenesten. Köber har tidligere vært stasjonert ved blant annet Norges ambassade i Slovakia. Köber er cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo fra 2001. Sinisering. Sinisering, kinasering, vil si kinesiskpreging, altså å gjøre noe mer kinesisk i henhold til kultur eller språk. For eksempel siniseringen av Jin-dynastiet etter erobringen av Nord-Kina. DS «Argo» (1898). DS «Argo» var et lasteskip bygget ved Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 31. Skipet ble overlevert til Skipsreder C. Ths. S. Falck i Stavanger i februar 1898. Skipet hadde flere redere til det krigsforliste 28. juli 1940. 11 av mannskapet omkom. Landkreis Brakel. Kreis Brakel i Preussen 1818 Kreis Brakel var en krets i det sørlige Ostwestfalen i Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. Kretsen eksisterte fra 1803 til 1807, og deretter fra 1816 til 1831. Forvaltningssete var Brakel. Kreis Brakel ble innlemmet i Kreis Höxter den 1. januar 1832. Landkreis Bünde. Kreis Bünde i Preussen 1818 Kreis Bünde var en krets i det sørlige Ostwestfalen i Regierungsbezirk Minden i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen. Kretsen eksisterte fra 1816 til 1831. Forvaltningssete var Bünde. Kreis Bünde ble innlemmet i Kreis Herford og Kreis Lübbecke den 1. januar 1832. Krokskogen (Rånåsfoss). Krokskogen på Rånåsfoss i Sørum kommune i Akershus var et 90 dekar stort skogsområde som opprinnelig lå under setra Kroken. Kroken tilhørte gården Svarstad på Blaker. Krokskogen ble kjøpt sammen med Nordre Kroken av Ole Amundsen Sandnes i 1835. Krokskogen er i dag delvis bebygd med Krokskogen boligfelt. Athalia Schwartz. Athalia SchwartzFra Det Kongelige Bibliotek Athalia Schwartz (Athalia Theophilia Schwartz) (født 22. februar 1821 i København, død 2. november 1871) var en dansk forfatter, journalist, debattør og pedagog. Hun var datter av sekondløytnant og lærer ved det kongelige Landkadetkorps, Claus Conrad Schwartz (1796–1879) og hans ektefelle Karen Rasmine Baggesen (1796–1863). Ekteparet hadde en sønn og fire døtre i tillegg til Athalia Schwartz og alle barna fikk gå på skole og utdanne seg, noe som var uvanlig i samtiden. Athalia Schwartz gikk på Frk. Lindes Institut, dengang Københavns beste pikeskole. Da faren fikk en stilling som branndirektør i Hjørring i 1836 og senere i Aalborg, fulgte hun med sammen med foreldrene, men vendte tilbake til København i 1848. Hun tok eksamen som instituttbestyrerinne og opprettet en skole i 1849. Resten av livet delte hun mellom forfattervirksomhet og privatundervisning. Hun utga flere bøker av forskjellig karakter; blant annet "Haandbog i Underviisningskunsten for unge Lærere og Lærerinder" fra 1850, skuespillet "Ruth" som ble antatt av Det Kongelige Teater og oppført med Johanne Luise Heiberg i hovedrollen og flere novellesamlinger. Hun kastet seg også ut i samtidens debatter både når det gjaldt kvinnesak og skole. Hun var engasjert som teateranmelder ved "Berlingske Tidende" og var fast skribent i flere av Meïr Aron Goldschmidts tidsskrifter. I 1866 mottok hun Det Anckerske Legat og beløpet brukte hun til en studiereise i England, Nederland og Belgia for å undersøke forholdene prostituerte levde under og hva myndighetene gjorde for å hjelpe dem. Vel hjemme igjen ga hun ut "Om Stiftelserne til Sædelighedens Fremme" i 1867; en kristisk analyse av forholdene hun hadde observert. Al-Baji Qaʾid as-Sibsi. Al-Bāǧī Qāʾid al-Sibsī, 27. mai 2011. Al-Bāǧī Qāʾid as-Sibsī (arabisk: الباجي قائد السبسي‎; fransk: "Béji Caïd Essebsi"; født i Sidi Bu Saʾid, Fransk Tunisia 26. november 1926) er en tunisisk advokat og politiker for "Rassemblement Constitutionel Démocratique" (uavhengig siden 2011) som siden 27. februar 2011 har vært Tunisias statsminister. Qāʾid as-Sibsī ble født i Sidi Bu Saʾid som en del av den beylikske, jordbruksbaserte makhzen-eliten. Han er oldebarnet til Ismaʾil Qaʾid as-Sibsi, en mamluk som ledet tunisiske korsarer på Sardinia på begynnelsen av det nittende århundre som ble oppdratt sammen med beylik-familien og som senere ble et viktig medlem av beylik-administrasjonen. Han har to sønner og to døtre. Han studerte juss i Paris ved Tunis-avdelingen, hvor han begynte sin karriere med forsvaret av Néo-Destour-aktivister. Etter Tunisia ble uavhengig i 1956 jobbet han for Habib Bourguiba som rådgiver. Fra 1957 til 1971 holdt han diverse stillinger, som direktør for den regionale administrasjonen, direktørgeneral for Sûreté nationale, innenriksminister, statsministerens delegatminister, forsvarsminister og ambassadør i Paris. I 1971 og 1972 ønsket han å fremme mer demokrati i Tunisia, og trakk seg fra sin stilling. I april 1981 kom han tilbake til regjeringen til Mohammed Mzali som utenriksminister, en stilling han holdt til 1986. I 1987 ble han utnevnt til ambassadør til Tyskland. Mellom 1990 og 1991 var han president for representantenes kammer. Hans parlamentariske mandat endte i 1994. 27. februar 2011 ble han Tunisias statsminister etter at Mohamed Ghannouchi måtte tre av under press fra jasminrevolusjonen. I oktober 2011 ble det sagt at han var en av tre nominerte til stillingen som president, sammen med Mustafa bin Ja‘far og al-Munsef al-Marzuqi. Gunnar Johnsen (1965). Gunnar Johnsen (født 19. februar 1965 i Drammen) er en norsk pressemann. Han har examen artium fra naturfaglinje fra 1983. Han var formann i Drammen Unge Høyre 1983–1984, deltidsjournalist i "Høyres Avis" i 1984, ungdomssekretær i Buskerud Unge Høyre 1984–1985, medlem av ungdomsnemnden i Drammen kommune 1984–1987, formann i Buskerud Unge Høyre 1985–1986, journalist i "Inside SAS" i Stockholm 1986–1987, politisk journalist i "Ringerikes Blad" 1987–1988, vaktsjef og ansatt i den politiske redaksjonen i "Aftenposten" 1988–1992, deretter utgavesjef/redaksjonssekretær sammesteds fra 1992. Johnsen er sønn av redaktør og Høyre-politiker Gunnar Johnsen. Elisabeth Skarsbø Moen. Elisabeth Skarsbø Moen (født 28. mars 1971 i Fræna) er en norsk journalist. Hun har examen artium fra Fræna videregående skole fra 1990, ex. phil. fra Universitetet i Oslo fra 1992 og grunnfag i idéhistorie fra samme sted fra 1992. Skarsbø Moen var journalist i "Universitas" 1993, nynorskpraktikant i NRK Møre og Romsdal i 1993, vikarierende programsekretær i NRK Møre og Romsdal 1994–1995, sommervikar i "Dagsnytt" i NRK i 1995 og vikarierende programsekretær i "Dagsnytt" fra 1995. Siden 2009 har hun vært debattredaktør i "Verdens Gang". Skarsbø Moen har i 2010-åra vært en hyppig gjest i debattprogrammet Dagsnytt atten på P2. Av Elisabeth Skarsbø Moens ungdomspolitiske bakgrunn kan nevnes medlem av Møre og Romsdal AUFs fylkesstyre 1988–1990, leder i Operasjon Dagsverk i Møre og Romsdal 1989–1990, medlem av NGS Møre og Romsdals fylkesstyre 1989–1990, politisk sekretær i AUF 1990–1991, medlem av NGS' sentralstyre 1990–1991, medlem av Operasjon Dagsverks hovedkomité 1990–1991 samt vikarierende landssekretær i Europeisk Ungdom i 1992. Skarsbø Moen er gift med forfatter og Aftenposten-kommentator Vidar Kvalshaug. De er bosatt i Oslo. Mesterverk fra verdenslitteraturen. "Mesterverk fra verdenslitteraturen" er en bokserie på 26 bind, utgitt av Gyldendal norsk forlag i årene 1973–76, redigert av Johan Borgen og Edvard Beyer. Serien inneholdt bøker fra den europeiske litteraturens kanon, fra antikkens greske drama fram til det sene 1800-tallets realisme. Bokserien ble utgitt med 3 bøker hver 3. måned, og ble også solgt i abonnement. Bøkene ble utgitt med forord av norske litteraturforskere. Gyldendal presenterte serien som «det overdådige skattkammer vi har fått i arv fra de store mestere. Mesterverk fra verdenslitteraturen rommer alt menneskelig: Gripende tragedier, rystende drama, de lystigste komedier – og tanker som gjennom tidene har vært ledestjerne for store deler av menneskeheten.» og som «det aller beste av det diktere har skapt – bøker som har bestått sin prøve gjennom århundrene, som har preget menneskers sinn og tanker og som har vært med på å forme oss, enten vi vet det eller ei.» Hans Rasmus Astrup. Hans Rasmus Astrup (født 23. mars 1939) er en norsk næringslivsleder og kunstsamler, mest kjent for å støtte samtidskunst. Etter examen artium 1958 og cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1966 jobbet han som shipplinglærling i USA, før han i 1972 fikk være med på å lede familiens skipsmeglerfirma (broren Nils Jørgen Astrup tok over rederiet) etter at faren Nils Ebbessøn Astrup døde. Firmaet var etablert av Thomas Fearnley (1841-1927) i 1869 og hadde gått godt. Familien var blitt meget rik. Men, etter oljekriser og andre kriser, gikk det konkurs i 1991. Hans Rasmus fikk således sin St. Olavs Orden i 1998. I 1987 ble det kjent at Fearnley Group, som var eneeid av Hans Rasmus, planla et kunstmuseum samlokalisert med et planlagt nytt kontorbygg på Grev Wedels plass (Oslo). Familiens kunstsamling ble tilgjengelig for allmennheten da Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst ble åpnet 1993, der han er styreleder. Astrup har samlet mye og kjøpt kunstverk billig, som «Mother And Child Divided» (to kyr) av Damien Hirst og Jeff Koons sin «Michael Jackson and Bubbles 1988», en statue i porselen av Michael Jackson med en apekatt, som han kjøpte for 51 millioner i 2001, og i 2012 stilte ut i sitt nyåpnede Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst på Tjuvholmen som han åpnet med venninnen Dronning Sonja. Hans Rasmus er bosatt på Skjatvedt Gård i Gansdalen og er dermed Romerikes rikeste mann. Derfra leder han Vergjedalsbruket (etablert 1941) som igjen er morselskap til holdingselskapet Astrup Fearnley AS og Astrup Invest I og II, samt A/S Krokstad Skov. Han eier også Meraker Brug, som med sine 1 300 000 dekar eid mark, i 2012 var største eier av utmark i Norge. Han er sønn av skipsreder Nils Ebbessøn Astrup (1901–1972) og filantrop Heddy Astrup (1904–78). Skipsreder Nils Jørgen Astrup (1935–2005) var hans bror, foruten Thomas (1927–1978) og tvillingbroren Halvor Nicolai (født 1939). Se ellers slekten Astrup. Hafsidene. Ḥafṣidene (arabisk: الحفصيون; "al-Ḥafṣiyūn") var et berbersk dynasti som hersket over Ifriqiya-regionen fra 1229 til 1574, da Det osmanske riket erobret området. Under rikets storhetstid strekte dets territorier seg fra dagens Algerie i vest til Libya i øst med tyngdepunkt i Tunisia. Historie. a>, bygd i det trettende århundre. Dynastiet er oppkalt etter Muhammad ibn Abu Hafs, en berber fra Masmuda-stammen i Marokko. Han ble utnevnt til guvernør for Ifriqiya av Muhammad an-Nasir, almohadenes kalif fra 1198 til 1213. Ḥafṣidene fungerte som almohadenes guvernører, og ble stadig truet av Banu Ghaniya, som var etterkommere av almoravid-prinser som almohadene hadde beseiret og styrtet. Ḥafṣidene var underlagt almohadene fram til 1229, da de erklærte seg uavhengige. Etter å ha løsrevet seg fra almohadene bygde ḥafṣidene under Abu Zakariya Yahya opp sin administrasjon i Ifriqiya (fra romernes provins Africa i Maghrib, i dag Tunisia, østlige deler av Algerie og vestlige deler av Libya) med Tunis som rikets økonomiske og kulturelle senter. Samtidig ble også mange muslimer fra Andalucia som flyktet fra den spanske "Reconquista" i Castilla og Aragón ble integrert i riket. Abu Zakariya erobret også Tlemcen i 1242 og underla seg Zayyanidriket som en vasallstat. Hans etterfølger Muhammad I al-Mustansir tok også tittelen "kalif". I det fjortende århundre opplevde riket en midlertidig tilbakegang. Selv om ḥafṣidene en stund klarte å legge under seg zayyanidene, ble de to ganger erobret av de marokkanske merinidene. Siden zayyanidene ikke klarte å beseire beduinene, klarte ḥafṣidene å gjenerobre sitt rike. I den samme perioden førte smittsomme sykdommer (svartedauden) til at befolkningen sank, noe som også var med på å svekke riket. Under ḥafṣidene vokste handelsvirksomheten med det kristne Europa, selv om også piratvirksomhet mot kristne skip også økte, særlig under styret til 'Abd al-Aziz I. Overskuddet ble brukt til store byggeprosjekter og til å støtte kunst og kultur. Piratvirksomheten førte riktignok også til gjengjeldelsesoperajoner fra Kongedømmet Aragón og Republikken Venezia, som flere ganger angrep tunisiske kystbyer. Under 'Uthman nådde ḥafṣidene høyden av sin makt, da karavanehandelen gjennom Sahara og med Egypt ble utviklet, og også sjøhandelen med Venezia og Aragón økte. Beduinene og rikets byer ble etter hvert hovedsakelig uavhengige, og ḥafṣidene hadde da bare kontroll over Tunis og Qusanṭīnah. I det sekstende århundre ble ḥafṣidene stadig involvert i maktkampen mellom Spania og det osmanske rikets korsarer. I 1534 erobret osmanerne Tunis og holdt byen i ett år. På grunn av trusselen fra osmanerne ble ḥafṣidene en vasallstat under Spania etter 1535. I 1569 erobret osmanerne på ny Tunis, og holdt denne gangen byen i fire år. I 1573 gjenerobret Don Juan de Austria byen. Det endte med at den siste kalifen, Muhammad VI, ble ført til Konstantinopel og henrettet for hans samarbeid med Spania, og på grunn av den osmanske sultanens ønske om å selv ta tittelen kalif siden han nå hadde erobret byene Makkah og al-Madīnah. Ḥafṣide-slekten overlevde osmanernes massakre ved at en sidegren av familien ble ført til Tenerife av spanjolene. Ḥafṣid-herskere. En annen versjon av ḥafṣideflagget. Louis Hasselriis. Louis Hasselriis (født 12. januar 1844 i Hillerød, død 20. mai 1912 på Frederiksberg) var en dansk billedhugger. Hasselriis studerte ved Kunstakademiet 1859–1865. Han var elev av Herman Wilhelm Bissen og startet karrieren i 1863 med å stille ut «Statue af en legende Dreng». I 1868 vant han den lille gullmedaljen ved Kunstakademiet. Fra 1869 til få år før sin død levde han i Roma. På verdensutstillingen i Wien i 1873 vant han en medalje for statuen av «En Diskoskaster» og av «Heinrich Heine». Ellers utførte han Bellmans statue i 1874; Statens Museum for Kunst), H.C. Andersens statue i Odense, stilt ut i 1880, bronsestatuette av Søren Kierkegaard og «Faun med en Amfora» (Ørstedsparken i København). I årene 1892—1895 utførte han det store «Danmarksmonumentet» for innsamlede midler. Monumentet er oppstilt i Østre Anlæg i København. Det ansås kunstnerisk så uheldig at det i stigende grad fikk den offentlige mening imot seg. Et prosjekt til et Columbusmonument i Amerika fikk han ikke bestilling på. I 1897 ble Hasselriis ridder av Dannebrog. Han er begravet på Vestre kirkegård. Liste over hoppbakker brukt i VM. Liste over hoppbakker brukt i VM er en oversikt over arenaer som er blitt brukt i spesielt hopp og kombinert hopp under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Listen inneholder også hoppbakkene som skal brukes under VM i Val di Fiemme i 2013 og Falun i 2015. Vinter-OL gjaldt også som VM på ski til og med OL i Lake Placid i 1980 – se Liste over olympiske hoppbakker for anleggene som ble brukt under de mesterskapene. Verdensmesterskapene i årene 1925–1935 ble opprinnelig kalt FIS-renn; de ble gitt VM-status på FIS-kongressen i 1965. Til og med VM i Lahtis i 1958 (og OL i Squaw Valley i 1960) ble bare én bakke brukt i spesielt hopp i OL. Spesielt hopp i stor- og normalbakke har stått på programmet siden VM i Zakopane i 1962. Kombinert hopp ble kun avviklet i normalbakke til og med VM i Ramsau i 1999. Kombinertrenn i stor bakke i VM ble først arrangert i Lahtis i 2001. Spesielt hopp for kvinner (kun normalbakke) sto første gang på VM-programmet i Liberec i 2009. Hoppbakkene. Kolonnen K-punkt (bakkest.) indikerer bakkens størrelse da mesterskapet ble holdt. En periode før 1980-tallet ble hoppbakkenes størrelse oppgitt ved P-punktet, som er der kulen slutter, og ikke K-punktet, som er der overgangen til sletta begynner. En del opplysninger om størrelse mangler også. Opplysningene om hoppbakkestørrelse er i stor grad hentet fra boka "Enzyklopädie des Skispringens". Vanligvis regnes lengdepoengene ut fra hoppbakkens K-punkt, som gir 60 lengdepoeng. For mesterskapene 1966–1982 ble lengdepoengene utregnet etter et "tabellpunkt", som ikke nødvendigvis samsvarte med K-punktet. For disse mesterskapene er det tabellpunktet som er angitt i denne lista. En periode før 1966 hoppet man tre omganger i stedet for to, der det lengste hoppet i hver omgang ga 60 lengdepoeng, og der hoppernes to beste omganger talte sammenlagt. Dystrophia myotonica. Er en vanlig arvelig myopati, sykdommen er autosomal dominant. Genet for dystrophia myotonica er lokalisert på kromosom 19(19q13.3). Mutasjonen består i en ekspansjon av trinukleotid tripletten: CTG, sykdommens alvorlighetsgrad er avhengig av antall repetisjoner. Dystrophia myotonica er kan også gi kardiomyopati, hypoventilasjon, ptose, katarakt, dysfagi og obstipasjon Folkeopplysning. Folkeopplysning er allmenn undervisnings- og opplysningsvirksomhet rettet mot voksne som ikke er ment som yrkesopplæring. Ideelle organisasjoner, biblioteker, folkehøgskoler, opplysningforbund og engasjerte fagfolk er oftest pådrivere for folkeopplysning. Den moderne folkeopplysningstanken vokste fra midten av 1800-tallet og ga seg utslag i lag og foreninger, folkehøgskolebevegelsen og motbevegelser til det herskende etablissementet og styresmaktene, som den kristne lekmannsbevegelsen, bondebevegelsen, tidlige arbeiderbevegelsen, målbevegelsen og avholdsbevegelsen. Historikk. Opplysningsfilosofene i Frankrike og England på 1700-tallet var i liten grad opptatt av folkeopplysning. Deres agenda var først og fremst å skaffe ny kunnskap, spre kunnskap blant det som de omtalte som de «dannede klasser» og svekke kirkas makt. Riktignok anså den franske filosofen og pedagogikkteoretikeren Rousseau anså at mennesket i sin natur søkte kunnskap. Tanken om at alle mennesker var skapt like som Den amerikanske og franske revolusjon skapte grobunn for at det var et mål i seg selv å spre kunnskap til bredere lag av befolkningen enn samfunnseliten. På 1800-tallet gjennomførte de fleste europeiske land skolereformer som utvidet utdannelse for hele befolkningen til å inneholde mer enn elementære leseferdigheter og religionskunnskap. På 1800-tallet ble folkeopplysning drevet fram som et program av særlig filantropiske rikfolk og organisasjoner, (folke-)biblioteker. Folkehøgskolebevegelsen. Folkehøgskolebevegelsen i Norge hadde sitt utspring fra Grundtvigs ideer i Danmark. I 1830-årene var det flere pedagoger som ønsket å etablere folkehøgskoler også i Norge. Norges første folkehøgskole var "Sagatun Folkehøyskole", som ble opprettet i 1864 av Olaus Arvesen og Herman Anker. Da Sagatun Folkehøyskole ble innviet, minnet grunnleggerne om den innsats og inspirasjon som Ole Vig hadde bidratt med inntil sin død. Arbeider- og fagbevegelsen. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen anså det som en av sine oppgaver å grunnlegge folkeopplysningsundervisningstilbud, noe som førte til at organisasjoner som Arbeidernes Opplysningsforbund ble dannet. I etterkrigstiden har det offentlige opprettet en rekke støtteordninger for å bidra til voksenopplæring og folkeopplysning. Fri kunnskapsformidling gjennom wikipedia kan også betraktes en slags folkeopplysning. Ikke-kommersiell folkeopplysning har også ofte blitt formidlet gjennom allmennkringkasting. Daly City. Daly City er den største byen i fylket San Mateo County i California. Den ligger rett sør for San Fransisco og ble oppkalt etter forretningmannen John Donald Daly i 1911. Historie. Området var jordbruksområde fram til jordskjelvet som rammet området 18. april 1906. En rekke av San Franciscos innbyggere flyktet da til landeiendommene sør for byen, blant annet en stor ranch eid av Daly. Daly sørget for man og imidlertid husvære for flyktningene, og skilte deretter ut deler av eiendommer for permanent boligbygging for flyktningene. Etter hvert som bosetningene økte, ble også behovet for bymessige tjenester større, og med det et voksende krav om bli utskilt som en egen kommune. Med en antatt befolkning på innbyggere ble byen godkjent av myndighetene 18. mars 1911. Byen forble ganske liten fram til etter andre verdenskrig, da det ble utsatt for en omfattende utbygging og eiendomsutvikling. Kommunikasjoner. Byen er blant annet knyttet til California State Route 1, State Route 35 og State Route 82 og Interstate 280. Byen er blant de byene i USA som har den høyest andel som reiser kollektivt. Byen ble 11. september 1972 knyttet Bay Area Rapid Transit, og er knyttet til busselskapet SamTrans som opererer busslinjer innenfor fylket. Kings Mountain (California). Kings Mountain er et kommunefritt område og en liten by i San Mateo County i California. Området inkluderer fylkets høyeste punkt, Sierra Morena som ligger 737 moh. Mot slutten av 1800-tallet var det en omfattende utvirking av skogen, bestående av Redwood i området, og dagens skog er hovedsakelig ettervekst av denne snauhogsten. Området har navn etter etter et tidligere feriehotell fra 1800-tallet, med navn "Kings Mountain Browhouse", og som ble drevet av Frank King og hans familie. Fram til 1950-årene var området hovedsakelig et ferieområde, herunder den 160 dekar store private eiendommen "Henrik Ibsen Park" som ble eiet og drevet av Sons of Norway for sine medlemmer i San Francisco. I de senere år har bedre veiforbindelse gjort at San Francisco bare er 40 minutter unna, og et voksende Silicon Valley gjort at antall fastboende har økt. South San Francisco. South San Francisco er en by i fylket San Mateo County i California. Bynavnet kan føre til at ukjente feilaktig tror at byen utgjør den sørlige delen av San Francisco, men dette er ikke tilfelle. De to byene grenser ikke engang til hverandre og byen Brisbane ligger imellom dem. Byen forble ganske liten fram til etter andre verdenskrig, da det ble utsatt for en omfattende industrireising og utbygging, som tredoblet befolkningen. I 1920 var innbyggertallet bare. Byen er blant annet hjemstedet til bioteknologiselskapet Genentech med rundt totalt ansatte, hvorav i South San Francisco, Kommunikasjoner. Byen er blant annet knyttet til U.S Route 101 og Interstate 280. Byen er knyttet Bay Area Rapid Transit, og er knyttet til busselskapet SamTrans som opererer busslinjer innenfor fylket. Salaria pavo. "Salaria pavo" er en tangkvabbe. Den er utbredt i Middelhavet, Svartehavet, Suezkanalen og det nordøstre Atlanterhavet fra Biscayabukta til Marokko. Arten forekommer i fjæresonen på fjell- og sandgrunn og påtreffes ofte i brakkvann. Prableen Kaur. Prableen Kaur (født 20. mars 1993) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Hun er tidenes yngste bystyrerepresentant i Oslo og ble stemt inn med nesten 4000 personstemmer. Hun har vært elev ved Oslo katedralskole, og studerer nå juss ved Universitetet i Oslo. Kaur innehar en rekke verv i både AUF og Arbeiderpartiet. Kaur er kjent for sin skarpe penn som fast skribent i Aftenposten og fikk sitt nasjonale gjennombrudd da hun kjempet for retten til å bruke hodeplagg på landsmøtet i Arbeiderpartiet. Kaur var blant de overlevende fra massakeren på Utøya 22. juli. Blogginnlegget hennes gikk verden over og preget mediebildet i flere dager. Kaur stod høsten 2011 frem med sin oppvekst som mobbeoffer. Magasinet Ny Tid kåret henne i desember 2011 til «Årets nordmann» 2011. Rudow. Rudow [ˈʁuːdoː] er en ortsteil i Berlins bydel Neukölln. Geografi. Rudow er den sørligste orsteilen i Neukölln. Den grenser i nord til ortsteilene Britz og Baumschulenweg, øst til Johannisthal og Altglienicke, i sør til Schönefeld og Grossziethen i Brandenburg og i vest til Buckow og Gropiusstadt. Historie. Rudows historiske opphav er en av de eldste bosettinger i Mark Brandenburg. Navnet har vært skrevet på ulike måter som for eksempel Rüde, Rudau, Rüdow, Rhudow. Navnet og landsbyens plassering tyder på et slavisk opphav; i nordslavisk mellom 700- og 1300-tallet var "rüdit sa" sammenliknbart med det tsjekkiske "rode se" som betyr "å føde" (tysk: "gebären" og gammelnordisk "bera"). Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og kom i 1945 inn under amerikansk sektor. Høydedraget "Dörferblick" ("utsyn over landsbyer") er laget av bl.a. bygningsmasser fra ruinene etter den andre verdenskrigen. Fra den 86 meter høye toppen som er blant de høyeste i Berlin, er det utsikt til landsbyene Schönefeld og Waßmannsdorf i Brandenburg. Deponiet ble etablert i 1958 og i 1970 omgjort til rekreasjonsområde, bl.a. med akebane. Rudow lå før Murens fall inneklemt mellom DDR-områder og med dårlige samferdselsforbindelser med Berlin sentrum. Stedet ble knyttet til U-Bahn (U7) etter byggingen av Gropiusstadt. Med utbyggingen av Schönefeld lufthavn ligger området vel til rette for boligutbygging. Samferdsel. Rudow undergrunnsstasjon er endestasjon for U-Bahn linje U7 Jacob Tengström. Jacob Tengström (født 4. desember 1755, død 26. desember 1832) var en svensk/finsk teolog, historiker, politiker og forfatter, biskop i Åbo stift 1803-1817 og erkebiskop i Storfyrstedømmet Finland fra 1817 til sin død. Under Finskekrigen var Tengström en sentral person i samarbeidslinjen med de russiske styrkene og han var en av de mest innflytelsesrike deltakerne under Borgå lantdag. Som biskop og erkebiskop ledet Tengström også arbeidet med omfattende reformer av gudstjenesten, kirkebøkene ble omarbeidet og en ny kirkelov innført, hvor kirken fikk en friere stilling. Bakgrunn og oppvekst. Jacob Tengström ble født i Gamlakarleby av læreren Johan Tengström og Maria Chydenius. Familien stammet fra en svensk bondeslekt fra Skaraborgs län, hvorav noen hadde flyttet til Finland i 1723. Jacob Tengström gjennomgikk Vasa trivialskola, ble student ved Kungliga Akademien i Åbo i 1771 og ble uteksaminert i 1775. Virke. I 1778 ble han utnevnt til dosent i moralfilosofi ved samme universitet og ble to år senere fil. adjunkt. Tengström gjorde seg tidlig bemerket som dikter og fikk i 1776 en utmerkelse for gjendiktning av Vergils første bok om "Æneiden". I årene 1779-1781 bodde han i Stockholm og arbeidet som informator i kammarrådet G. von Stockenströms hus. Han omgikk litterære kretser og ble to ganger av Kungliga Vitterhetsakademien belønnet for avhandlinger, den ene om bekjempelse av fransk smak, den andre om svensk historie. Høsten 1781 vendte han tilbake til Åbo der han i 1783 ble adjunkt ved det teologiske fakultetet. Tengström ble presteviet i 1784 og ble året etter utnevnt til kyrkoherde i Piikis prependepastorat. I 1790 ble han tredje teologiprofessor og kyrkoherde ved Åbo domkirkes finske forsamling og i 1800 doktor i teologi. I 1803 ble han utnevnt til biskop i Åbo og prokansler ved Kungliga Akademien. Etter opprettelsen av Storfyrstedømmet Finland ble Jacob Tengström dets første erkebiskop i 1817. Samfunnsengasjement. Ordenstegn for Sankta Annas orden som Tengström ble tildelt av den russiske tsaren Tengström var aktiv som dikter og skribent, under sin tid i Åbo var han en av de mest produktive i byens litterære kretser og bidro til "Åbo tidningar". Med bakgrunn i hans praktiske dugelighet ble Tengström i år 1800 av sitt stifts presteskap valgt som revisor ved riksgjeldskontoret og som representant ved riksdagen i Norrköping samme år.Under riksdagen var han leder av bankkomitéen (bankoutskottet) og etter biskop Wallquists død var han også medlem av hemliga utskottet (behandlet stort sett utenrikssaker). Han tilkjennegav frisinnede synspunkter i teologiske spørsmål og grundige kunnskaper innen økonomi. I 1801 og 1805 var han revisor i banken og riksgjeldkontoret. Under den russiske invasjonen av Finland i 1808 var biskop Jacob Tengström en sentral person i Finland og han valgte tidlig å underordne seg de nye styresmaktene, noe han fra svensk side ble sterkt kritisert for. Ved Borgå lantdag i mars 1809 var Tengström leder (talman) for prestestanden, i den forbindelse måtte han reise til St. Petersburg og avlegge ed overfor tsar Aleksander I. Under besøket fikk han god kontakt med tsaren og hans nærmeste rådgiver Mikhail Speranskij og derved innflytelse over hvordan Russland ordnet forholdet til Finland. Jacob Tengström ble en av de ledende personene under landtdagen og mottok etterpå adelskap for sine barn som en gunst fra tsaren. Etter fredsslutningen i 1809 hadde Tengström en sentral posisjon i Finlands første år som en del av det russiske riket. I sine siste år omgikk Tengström av en krets yngre litterater, V. G. Lagus, J. J. Tengström og Johan Ludvig Runeberg, blant hvilke han var en skattet leder og rådgiver. Orre Idrettslag. Orre Idrettslag (stiftet i 1929) er et idrettslag fra Pollestad i Klepp, som driver fotball og håndball. Mastra Idrettslag. Mastra Idrettslag (stiftet 21. juli 1946) er et idrettslag fra Mosterøy i Rennesøy, som driver fotball og håndball. Kjemisk lungebetennelse. Kjemisk lungebetennelse er en betennelsesprosess i selve lungevevet, forårsaket av etsende kjemikalier (f.eks. ved innånding av mageinnhold eller giftige gasser under en brann). Tilstanden regnes som uhelbredelig, men kan delvis lindres ved en kombinasjon av antibiotika og glukokortikoider. Dette fungerer derimot kun dersom den kjemiske betennelsestilstanden er gått over i en bakteriell infeksjon. Protestsang. Protestsang er sang som er assosiert med en bevegelse for solidaritet, sosial endring og bevissthet, og inngår således i en bredere kategori av aktuelle sanger (eller sanger knyttet til samtidige hendelser). Det kan være folkemusikk, visesang, klassisk eller kommersiell i sjangeren. Blant de sosiale bevegelser som har blitt knyttet til kanon av sanger er abolisjonisme (opphevelse av slaveriet), stemmerett for kvinner, kvinnesak, arbeiderbevegelsen, borgerrettighetsbevegelsen, antikrigsbevegelsen, dyrerettigheter, vegetarianisme, og miljøbevegelsen. Særlig var motstanden mot Vietnamkrigen på 1960-tallet en katalysator for fremkomsten av mange protestsanger over hele verden. En annen mer lokal begivenhet i Norge på begynnelsen av 1970-tallet som førte til protestsanger var radikaliseringen i forbindelsen med folkeavstemningen til EF i 1972. Mange protestsanger framføres til enkle arrangement, som akustisk gitar og munnspill, ofte av nødvendighet for å være der hvor folk er. Eksempler på utøvere av protestsangere er blant andre Joe Hill, Joan Baez, Bob Dylan, Woody Guthrie, Jean Ferrat, Renaud Sechan, lluis Llach, Manu Chao, John Lennon og Billy Bragg. I de nordiske landene finnes blant andre Mikael Wiehe og Björn Afzelius i Sverige, Røde Mor, Sebastian og Cæsar i Danmark, og Lars Klevstrand, Birgitte Grimstad og Jack Berntsen i Norge. Protestsanger er ofte situasjonsbetinget ved å være assosiert med en sosial bevegelse via kontekst. Eksempelvis har sangen «Goodnight, Irene», en amerikansk folkemelodi som første ble innspilt av bluessangeren Huddie 'Lead Belly' Ledbetter i 1932, fått et preg av protestsang ettersom den ble sunget av Lead Belly, en svart domfelt og en sosial utstøtt, selv om den på overflaten er en kjærlighetssang. Protestsanger kan være abstrakte og uttrykke i mer generelle vendinger motstand til urettferdighet og støtte fred, eller fri tanke og ytringsfrihet, men publikum vanligvis vet hva det referer til. Beethovens "Ode til gleden", en sang som fremmer sin støtte til alminnelig brorskap, er en sang av denne typen. Den er komponert til et dikt fra 1759 av Friedrich Schiller som feiret feiringen av kontinuum av levende vesener (som er forent i deres egenskap av føle smerte og glede, og derav også empati), og hvor Beethoven selv la til tekstlinjen om at alle mennesker er brødre. Sanger som støtter status quo eller vil bevare det bestående kvalifiserer ikke som protestsanger. Tekstene i protestsanger har et betydelig kognitivt innhold. Arbeiderbevegelsemusikalen "Pins and Needles" (1937) har behendig oppsummert definisjonen av en protestsangen i sangen «Sing Me a Song of Social Significance» av Harold Rome. Phil Ochs forklarte det som «En protestsang er en sang som er så spesifikk at du ikke kan misforstå det for sludder». Et eksempel på en aktuell sang fra 1700-tallet som hadde til hensikt å være en feministisk protestsang er «Rights of Woman» (1795), sunget til melodien «God Save the King», skrevet anonymt av «A Lady», og publisert i "Philadelphia Minerva" den 17. oktober 1795. Det er imidlertid ingen bevis at den noen gang ble sunget som en sang for en sosial bevegelse. Et nyere eksempel på en aktuell sang som fremmet seksuell frigjøring er «Sexo» (1985) av Los Prisioneros fra Chile. Typer av protestsang. Sosiologen R. Serge Denisoff vurderte protestsanger ganske smalt i henhold til deres funksjon, som former for overbevisning eller propaganda. Han mente at hele protestsangtradisjonen hadde sin opprinnelse i «salmer» eller sanger for den grassortpregede protestantiske religiøse vekkelsesbevegelser, og katalogiserte disse lovsangene også som «protestpropaganda». Videre delte Denisoff protestsanger som enten «magnetisk» eller «retoriske». Det førstenevnte, «maganetiske» protestsanger hadde som mål å tiltrekke seg folk til bevegelsen og de fremmet gruppesolidaritet og engasjement, eksempelvis sanger som «Eyes on the Prize» og «We Shall Overcome». Den andre kategorien, «retoriske» sanger var på den annen siden ofte karakterisert av den enkeltes indignasjon og tilbød en endefram og direkte politisk budskap formet for endre den politiske mening. Denisoff argumenterte at selv om «retoriske» sanger ofte ikke er formelt knyttet til å bygge en større bevegelse, skal de uansett bli betraktet som «protestpropaganda». Eksempler omfattet Bob Dylans «Masters of War» (som inneholdt strofene «I hope that you die / And your death'll come soon») og «What's Going On» av Marvin Gaye. Borgerrettsforkjemperen Martin Luther King, Jr. beskrev frihetssangene på dette viset: «De gir kraft til bevegelsen på det aller viktigste måten (...) disse frihetssangene tjener til å gi en enhet til en bevegelse.» Per Sigurd Sodeland. Per Sigurd Sodeland (født 17. desember 1921 på Nærbø, død 15. oktober 2011 i Kristiansand) var norsk spesialist i samfunnsmedisin og fylkeslege i Vest-Agder. Han har også blant annet vært distriktslege i Finnmark, ansatt i Helsedirektoratet og stadslege i Kristiansand. Bakgrunn. Sodeland er sønn av Johanne Henrikke («Rikka»), født Trædal, og Ragnvald («Hans») Sodeland. Hans mor var fra Lærdal i Sogn og hans far var fra Mandal. Begge foreldrene var utdannet telegrafister. De flyttet til Kristiansand midt på 1920-tallet og rundt 1936/1937 ervervet foreldrene en tomt på Gimlevang hvor det ble bygget en tomannsbolig. Mange sommerferier ble i barndoms- og ungdomstiden tilbrakt i Sogndal hvor hans morfar, Ludvig Trædal, var distrikts- og senere fylkeslege. Det er antakelig her hans interesse for legeyrket ble vakt. Sodeland var enebarn, men i Sogndal var han sammen med sine søskenbarn som han hadde tett kontakt med gjennom hele livet. De som var nærmest i alder, betraktet han som sine søsken. Han hadde en sterk tilknytning til Sogn, noe som kanskje kom sterkest frem når det gjaldt fotball: Han hadde problemer med hvem han skulle holde med når spilte mot Sogndal. Da universitetet ble stengt under andre verdenskrig, reiste han til sin morfar i Sogn, der han meldte seg til tjeneste i hjemmefronten. Høsten 1944 satt han sammen med sin morfar og lyttet til BBC mens de skrev ned nyhetene på skrivemaskin. Med gjennomslag ble det laget kopier til den illegale avisen «Innspurten». Sodeland traff sin kone, Anne Lise Finstad (født 27. april 1921 i Østre Aker, død 22. september 2002 i Kristiansand), i Det kristelige studentersamfunn i Oslo. De giftet seg på Hamar 17. desember 1949. De fikk tre barn: Sigurd (født 1950), Else (født 1952) og Ragnhild (født 1954). Utdanning og yrkesliv. Sodeland ble cand.med. i Oslo 1949, tok diplom i Public Health ved London School of Hygiene and Tropical Medicine i 1962 og var spesialist i samfunnsmedisin. Sodeland startet sin karriere i 1949 som kandidat ved sykehuset i Nordfjordeid. Fra 1950 til 1952 var han lege ved Dale psykiatriske sykehus i Rogaland. Fra 1952 til 1954 var han distriktslege i Aurskog i Akershus. Fra 1954 til 1959 var han distriktslege i Talvik i Finnmark. Fra 1959 til 1966 var han ansatt i Helsedirektoratet. Fra 1966 til 1974 var han stadslege i Kristiansand. Fra 1974 inntil han gikk av med pensjon i 1991 var han fylkeslege i Vest-Agder. Samfunnsengasjement og interesser. Sodeland var sterkt opptatt av samfunnet rundt seg, noe som kom tydelig frem både som byråkrat og i privatlivet. Han kombinerte rollen som korrekt byråkrat med faglig engasjement og omsorg. Særlig var han opptatt av kårene for de svakstilte i samfunnet og spesielt var han opptatt av forholdene for psykisk behandling og -omsorg. Hans hjertebarn var, i tillegg til den psykiske helsetjenesten, forebyggende helsearbeid, og da spesielt skolehelsetjenesten og omgivelseshygiene. Sodeland ble nok oppfattet som litt «brysom» av lokale politikere og byråkrater, blant annet i forbindelse med problemer med avfallshåndteringen i Holskogen og lokaliseringen av nytt sentralsykehus for Vest-Agder. Privat var Sodeland en lang tid aktiv i partiet Venstre, og ga flere innspill til partiets program, spesielt på miljøområdet. Da Venstre gikk inn for en meget liberal økonomisk politikk, blant annet med støtte til frihandel som han var sterk motstander av, brøt Sodeland med partiet og støttet siden Senterpartiet. Sodeland var en aktiv motstander av EU (EF), og var en av meget få EF-motstandere som lyktes å få sine innlegg på trykk i Fædrelandsvennen før folkeavstemmingen i 1972. Da Sodeland ble pensjonist, tok han opp sin arkeologiske interesse, og ble opptatt av en steinoppstilling på Kalkheia naturområde i Kristiansand. Han mente den måtte være en dysse, den eldste form for steingrav i Norden. Han skrev en hel avhandling om dem, basert på historiske fakta og litteratur som omtaler lignende oppstillinger andre steder. Avhandlingen finnes nå blant annet via en lenke på UiAs nettsider. Medlemskap og utmerkelser. Sodeland var medlem av Statens eldreråd og var æresmedlem i Røde Kors. Æresmedlemskapet fikk han for sitt arbeid med pasientvenntjenesten. I 1991 fikk Sodeland Kongens fortjenstmedalje i gull. Dialektprisen. Dialektprisen er en pris som deles ut hver høst av Norsk Målungdom for å synliggjøre hvor viktig det er med god og bevisst dialektbruk i media. Thanatologi. Thanatologi er læren om, eller det vitenskapelige studiet av døden. Navnet kommer fra personifikasjonen av døden i gresk mytologi, Thanatos. Thanatologi er en tverrfaglig vitenskap, med elementer fra fag som psykologi, etikk, sosialantropologi, biologi og medisin. A Kylie Christmas. "A Kylie Christmas" er den femte EP-en av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt på Parlophone og EMI den 1. desember og den 21. desember 2010. EP-en ble utgitt på iTunes med tittelen "A Kylie Christmas" den 1. desember med to sanger, og senere med tittelen "A Christmas Gift" den 21. desember 2010 med tre sanger inkludert «Aphrodite» og «Can't Beat the Feeling» fra hennes ellevte studioalbum "Aphrodite". Peter Sarstedt. Peter Eardley Sarstedt (født 12. desember 1943 i Delhi i India) er en britisk sanger. Han er bror til sangerne Eden Kane (Richard Graham Sarstedt) og Robin Sarstedt (Clive Robin Sarstedt). Sarstedt er best kjent for sin sangen «Where Do You Go To (My Lovely)?» fra 1969, som handler om en jente født til fattigdom som blir medlem i jet-setmiljøet. Låten fikk Ivor Novello-prisen i 1969 (sammen med David Bowies «Space Oddity»), og toppet singellista i Storbritannia og lå 4 uker på 4. plass på VG-lista i Norge. Nereus (undervannsfarkost). "Nereus" er en fjernstyrt undervannsfarkost. I 2009 ble den fjernstyrte undervannsfarkosten Nereus sendt ned i Challengerdypet i Marianergraven, og da ble bunnen nådd. Nereus er designet og utrustet til å kunne klare det høye trykket på det dypeste punktet. Ubåten nådde derfor i mai 2009 ned i en dybde av 10902 meter, nær den totale dypbde på 10911 meter. Den tilbrakte 10 timer på bunnen, og med seg opp hadde den bunnprøver som inneholdt liv. Det høye trykket i dyphavet er årsaken til at vi ikke vet mye om livet der, men med Nereu åpnes nye muligheter for utforskning av dybhavet. Nereus (andre betydninger). "Nereus", i gresk mytologi, var den eldste sønnen til Pontus og Gaia. Magnus Uggla. Magnus Uggla (født Per Allan Magnus Claësson Uggla, 18. juni 1954) er en svensk musiker og skuespiller. JUSO, Strix Q, Stadium Dogs, Neon Rose, Magnus Uggla Band Per Allan Magnus Claësson Uggla er født 18 juni 1954 i Engelbrekts församling på Östermalm i Stockholm. Han er en svensk pop- og rocksanger, låtskriver, revyartist og skuespiller. Han er kjent for bl.a. sine samtidssatiriske tekster, og har vært igjennom atskillige pop og rock sjangere i løpet av sin over 30 år lange karriere. Han slo gjennom i 1977 med låta Varning på stan. Nå, 57 år gammel (2011) er hans 17. studioalbum på vei. Magnus Uggla er sønn av Claës Uggla (1916–2000) og musikkdirektøren Madeleine Thiel. Moren er kusinen til Povel Ramels enke Susanna Ramel. Han vokste opp med sine to eldre brødre Gabriel (födt 1944) og Johan (1951–1998). Familien tilhører den svenske adelige slekten Uggla, med nr.100 I 1990 giftet han seg med sin Louise og de har to barn sammen, fra før har han en datter med fotomodellen Ann Furelid. Magnus Uggla startet sitt første band som fjortenåring allerede i 1968 sammen med sine naboer i Nacka. Navnet på bandet var JUSO, som var en forkortelse av medlemmeness etternavn. JUSO spilte hardrock inspirert av bl.a. Black Sabbath. Bandet gjorde noen misslykkede konserter på såkalte ungdomsgårder i Stockholm. En gang ba ungdomsgårdslederen bandet om å slutte å spille, de skulle få fullt betalt allikevel. JUSO ble splittet opp da Magnus sine foreldre skilte seg og Magnus og faren flyttet. Resten av bandet startet opp på nytt, men under navnet Alexander Lucas og var en stund ganske fremgangsrike i Stockholm. På midten av 70-tallet studerte han ved Calle Flygare Teaterskola, men ble etter kort tid utvist etter å ha forsovet seg og kommet i bakrus til en generalprøve. Ugglas tidlige musikk var ganske inspirert av engelsk punk og rock med innslag av synthpop og symfonirock. Han debuterte i 1975 med albumet Om Bobbo Viking. Etter å ha sett The Clash på Gröna Lund i 1977 gikk han hjem og skrev en ny plate som skulle bli hans store gjennombrudd Va ska man ta livet av sig för när man ändå inte får höra snacket efteråt. Plata gjorde at Karl Lindvall i radioprogrammet Poporama kalte han "Sveriges første punkrocker”, men dette var ikke en merkelapp Uggla satte pris på, da betegnelsen Punk var ganske negativt ladet på den tiden. I samme år fikk han også en birolle i Jonas Cornells film Bluff Stop der han spilte den skoletrøtte gutten Vincent, en rolle som passet han perfekt. Året etter, i 1978, kom Vittring, som ble en av hans mestselgende album. Suksessen med disse to albumene førte til at han sammen med noen andre musikere i 1979 dannet bandet Magnus Uggla Band. De deltok på svensk Melodi Grand Prix i 1979 med låta "Johnny the Rocker", men kom på siste plass med 22 poeng. Mellom 1977 og 1979 samt i 1981 forsøkte han å slå igjennom på det internasjonale markedet med engelske oversettelser av låtene Hallå/Hello, Varning på stan oversatt til Hit the Girls on the Run, Vittring ble oversatt til Everything You Do, Asfaltbarn fikk navnet Concrete Kid, Vår tid 1977 ble Body Love, Jag vill inte tillbaks /Ain't About to Go Back og Skandal bjotis ble til Scandal Beauties. Singlene ble utgitt i England, Spania, Tyskland och USA men det ble ingen suksess. Uggla var i ettertid heller ikke selv spesielt fornøyd med disse innspilningene. På 80-tallet utviklet Ugglas musikk seg mere mot pop, og på sitt sjuende album Välkommen till folkhemmet i 1983 kom de første satiriske tekstene som etterhvert skulle bli Uggla's varemerke. I 1983 spilte han også en rolle som den homoseksuelle klubbeieren Kristoffer i Staffan Hildebrands film G – som i gemenskap og i 1985 spilte han en birolle som butikkeier Schyll i Hasse Alfredsons Falsk som vatten. I 1991 ble han tildelt Karamelodiktstipendiet av sin mors kusines mann, Povel Ramel og medvirket senere i Ramel's revy Knäpp igen. Han har også deltatt i mange radio- og teaterstykker, bl.a. i Tiggarens opera i 1999 sammen med bla.a. Sven-Bertil Taube. I år 2000 spilte han seg selv som psykiater i Stockholmsfilmen Sex, lögner och videovåld. I løpet av 2000-talet gikk Uggla tilbake til en mer rocka stil musikalsk sett, og i 2001 turnerte han med The Ark och Håkan Hellström. I 2002 lagde han den offisielle VM-låta "Vi ska till VM" for fotball-VM, og deltok i TV-serien Da Möb. I midten av 2005 turnerte han sammen med Lena Philipsson og Darin Zanyar. I 2006 ga han ut plata Ett bedårande barn av sin tid hvor han tolker sitt forbilde Karl Gerhard. I 2007 deltok han igjen i Melodi Grand Prix, denne gang med låta För kung och fosterland, som gikk videre till semifinalen, men kom ikke til finalen i Globen. Dette året kom også låta som han selv mener er den beste han har skrevet, Du och jag mot hela værlden på plata Pærlor for svin. I 2008 medvirket Uggla i en egen tv-serie der han og hans gitarist Martin Hedström reiste rundt i Sverige og lette etter medlemmer til sitt nye rockeband. Serien fikk navnet Var fan är mitt band?, og ble vist på SVT1 åtte fredager på rad fra april til mai, og høsten og vinteren var han aktuell i revyen Uggla, Rheborg, Ulveson som ble spilt på Cirkus i Stockholm. Samme år ga han også ut boka Jag hade en gång en blogg. Etter 33 år som sceneartist debuterer han i bokform. Der beskriver han alle sine nojar, redsler og irritasjonsobjekter. Han skriver om helgealkoholisme, offentlige toaletter, intimkirurgi og dagliglivet i villastrøket. Han forteller om kona Lolo og om sine barn, og om alle andre personer som er viktige for han. Resultatet er 440 sider offentlig selvlanalyse, en morsom og selvironisk selvbiografi. I 2009 kom oppfølgeren til TV-serien Var fan ær mitt band? med tittelen Var fan är min revy? der han lette etter folk til sin nye revy. I 2010 gir han ut nok en plate med Karl Gerhard sine låter. I dag er Magnus en stødig familiefar som bor blant de andre vakre og rike menneskene i Danderyd. Hans tekster har forandret seg i takt med tiden og han selv. De første platene var preget av en urolig ungdomstid og livet på byen, jenter/biffer, drag, sminke og rock'n'roll med noe jazzpreg. På åtti-tallet ble tekstene, som nevnt, mere satiriske og samfunnskritiske. Mange av låtene, også i nyere tid handler direkte om konkrete, kjente personer og mer eller mindre innpakket kritikk og fordømmelse av disse, og om mennesketyper generelt; Jag mår illa, Fula gubbar m.fl. Åttitallets Panik gir et innblikk i hvordan det var å vokse opp i et samfunn som led av alt for raske forandringer og et økende trusselbilde i takt med at mediene var i ferd med å oversvømme oss. Nittitallets største hit var Kung i baren, og den handler rett og slett bare om fyll og fjas. Men man kan hele tiden kjenne seg igjen gjennom forskjellige tider og epoker når Uggla skriver sine låter, fra den ville ungdomstiden og over i voksenlivet, vi merker når han selv blir far med låta Baby-boom, hvordan det er å være tenårings-far når han skriver låta Nu har pappa laddat bøssan og Du och jag mot hela værlden. Internet-tiden beskrives via Vild och skild, og hvordan middelaldrende menn i panikk forsøker å selge seg selv via sosiale medier. Det er utrolig mange morsomme poeng i hans tekster, og han er ikke redd for å spøke med noen ting, han sang Fula gubbar i bursdagen til svenskekongen, Værsta grymma tjeien i brylluppet til prinsesse Victoria, og på Idrettsgallaen i 2010 synger han om ”møkkalandet” Norge og sprenger Holmenkollen i lufta. Svart humor, men også dyp kjærlighet i mange, mange vakre kjærlighetsballader. Ingen vet vel kanskje akkurat hvor mange låter Magnus Uggla har skrevet, men han selv tippet for noen år siden på at det kunne være ca 150. Det hittil siste albumet med singellåta Gør mig til din mann, er en fengende, flott pop-låt som klistrer seg i hodet med en gang. Den handler om å bli elsket i det voksne livet, kanskje for aller siste gang. 1977 – Va ska man ta livet av sig för när man ändå inte får höra snacket efteråt 1980 – Den ljusnande framtid är vår 1981 – Godkänd pirat – Live 1985 – Collection (semiofficiellt samlealbum for det finske markedet) 1987 – Allting som ni gör kan jag göra bättre 2000 – Där jag är e’re alltid bäst 2006 – Ett bedårande barn av sin tid – Magnus Uggla sjunger Karl Gerhard 2008 – Magnus Uggla 1975–2008 (samlealbum distribuert av avisa Expressen) 2010 – Karl Gerhard passerar i revy Carlyle Glean. Carlyle Arnold Glean (født 11. februar 1932) er en grenadisk politiker. Han er generalguvernør i Grenada. Glean er utdannet lærer ved Pupil Teacher Training Centre og Grenada Teachers' College. Etter å ha arbeidet noen år som lærer, studerte han ved University of Calgary i Canada, der han avla bachelor- og mastergrad i pedagogikk. I 1974 ble han rektor ved Grenada Teachers' College. Han har også vært tilknyttet University of the West Indies på Barbados. I 1982 avla han mastergrad ved University of East Anglia i Storbritannia. Etter å ha vendt tilbake til Grenada i 1986, engasjerte Glean seg i politikken. Han ble senator for partiet National Democratic Congress. Fra 1990 til 1995 var han utdanningsminister. Glean ble innsatt som generalguvernør 27. november 2008. Han ble i 2009 utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Glean ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Frank Kabui. Frank Ofagioro Kabui er en salomonsk dommer, som siden 7. juli 2009 har vært generalguvernør i Salomonøyene. Kabui er utdannet jurist i Papua Ny Guinea. Han var riksadvokat fra 1980 til 1994. I 1998 ble han høyesterettsdommer, et embete han hadde til han ble pensjonert i 2006. Kabui ble i 2009 valgt til generalguvernør etter en avstemning i parlamentet. I 2009 ble Kabui forfremmet fra kommandør til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Kabui er også offiser av Den britiske imperieordenen. UEFA Europa League 2010/11. UEFA Europa League 2010-2011 var andre gangen den tidligere UEFA Cupen, ble spilt under navnet Europa League. Finalen ble spilt i Aviva Stadium i Dublin. FC Porto vant turneringen for andre gang, etter å ha slått Sporting Braga 1-0 i finalen. Gruppespillet. De 48 klubbene ble trukket i tolv grupper den 27. august 2010. Hver gruppe besto av fire lag der de to beste i gruppa gikk videre til 16. delsfinalen. 16. delsfinaler. I 16. delsfinalene kom tredjeplassene fra Champions League inn. Byavisa Larvik & Stavern. Byavisa Larvik & Stavern er en gratisavis som gis ut i Larvik i Vestfold. Den kom ut første gang 1. desember 2010 med Stine Indahl som ansvarlig redaktør. Avisa trykkes i ca. 40.000 eksemplarer og kommer ut ca. annenhver onsdag. Den fulldistribueres i Larvik, Stavern og Lardal. Nikola Špirić. Nikola Špirić (født 4. september 1956 i Drvar) er en bosnisk-serbisk politiker for Alliansen av uavhengige sosialdemokrater. Han er statsminister i Bosnia-Hercegovina siden 11. januar 2007. Špirić har sin utdannelse fra Universitetet i Sarajevo, der han avla doktorgrad i økonomi. Han arbeidet som forsker ved Universitetet i Sarajevo og ble i 1992 ansatt ved Universitetet i Banja Luka. I 1990 gikk Špirić inn i politikken og ble første gang valgt til parlamentsmedlem. I 2000 ble han viseminister for menneskerettigheter og flyktninger. I januar 2007 ble Špirić statsminister i spissen for en koalisjonsregjering av sju partier. I november 2007 gikk han av som statsminister i protest mot parlamentariske reformer som Den høye representant for Bosnia-Hercegovina, Miroslav Lajčák, tvang gjennom og som Špirić fryktet ville svekke innflytelsen til bosnisk-serberne. Krisen ble løst og Špirić fikk i slutten av desember 2007 fornyet tillit av parlamentet. Nord-Korea under Sommer-OL 2012. Nord-Korea deltok i Sommer-OL 2012 i London, Storbritannia, som ble arrangert i perioden 27. juli – 12. august 2012. Nord-Korea har deltatt i samtlige sommer-OL siden 1972 i München unntatt 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Femtien utøvere, femten menn og trettiseks kvinner deltok i elleve sporter, friidrett, fotball, bueskyting, bordtennis, synkronsvømming, skyting, bryting, stuping, vektløfting, judo og boksing. Det var niende gangen Nord-Korea deltok i et sommer-OL, de kom på tjuende plass med fire gull- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Pak Song-Chol var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Weidendammer Brücke. Weidendammer Brücke er en 73 meter lang bro hvor Friedrichstrasse krysser elven Spree i ortsteilen Mitte, og er den tredje eldste broen i det gamle sentrum av Berlin i Tyskland. Fredrik Vilhelm av Brandenburg fikk bygget en trebro på stedet i 1685, som ble erstattet av en støpejernsbro i 1824. Da denne raskt ble for liten ble den erstattet av dagens bro, som ble bygget i 1895/1896. Under slaget om Berlin mot slutten av andre verdenskrig, var broen en av de få broene over Spree som ikke var ødelagt. Broen ble holdt av russiske styrker, og natten 1. mai 1945 ble broen forsøkt stormet med en panservogn fra 11. SS Pansergrenaderdivisjon Nordland i spissen, for å la hundrevis av tyske soldater og sivile slippe unna. Forsøket mislyktes og panservognen ble ødelagt. Det var flere forsøk på å ta broen, og under att av disse klarte Martin Bormann og Arthur Axmann å komme over, etter å ha rømt fra førerbunkeren etter Adolf Hitlers selvmord. Pink Sparkle (EP). "Pink Sparkle" er en salgsfremmende EP av australske sangeren Kylie Minogue. Den ble utgitt gratis ved lanseringen av Minogues parfyme av samme navn i flere butikker i London i juli 2010. Den har en sang fra Minogues ellevte studioalbum "Aphrodite", B-siden av singelen «All the Lovers» og tre sanger innspilt i New York og utgitt før på Minogues konsertalbum '. UEFA-cupen 2001/02. UEFA-cupen 2001/2002 ble vunnet av den nederlandske klubben Feyenoord med 3-2 i finalekampen over den tyske klubben Borussia Dortmund. Dette var UEFA-cupens 31. sesong. Turneringens toppscorertittel ble tildelt Pierre van Hooijdonk fra vinnerlaget Feyenoord med sine åtte mål totalt. Første runde. 1 Kun én kamp ble spilt, på en nøytral bane i Polen, grunnet sikkerhetsproblemer i Russland. 2 PSG vant kampen 3-0 grunnet strømbrudd i București, noe som gjorde at kampen ble stanset og resultatet ved bruddet ble ståendes. Christian Försch. Christian Försch i oktober 2011 Christian Försch (født 1968 i Bad Kissingen) er en tysk journalist, oversetter og forfatter. I 1987 begynte Försch å studere germanistikk, filosofi og musikkvitenskap ved det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg. Han studerte senere også ved Universitetet i Wien og Freie Universität Berlin. I Wien ble han særlig interessert i østerriksk litteratur og Wiensk «off-kultur». I Berlin studerte han også italianistikk. I 1995 leverte han en avhandling om den tyske forfatteren Georg Büchners absurdisme. Siden 1995 har Försch levet med sin kone og to barn i den nord-italienske byen Ferrara. I 1995 ble han spaltist for "die tageszeitung". Ved siden av spaltistvirksomheten har han skrevet korte fortellinger. Siden 1998 har Försch jobbet som fri forfatter og skriver prosa, filmmanus, essays, hørespill og radiodokumentarer. I hørespillene har han snakket mye om sitt «andre hjemland» Italia. For radiodokumentaren "Motion Picture Employee No. 42874" produsert for SFB-ORB fikk han sammen med sine medarbeidere prisen "New York Festival Radio Award" i bronse innenfor kategorien «Information/Profiles/Community Portraits». Försch har oversatt kriminalromaner av Claudio Paglieri, bøker Nino Filastò og Tommaso Pincio såvel som Paolo Sorrentinos roman "Ragazzi, was habe ich verpasst?" fra italiensk til tysk. Ved flere av dirigenten Claudio Abbados produksjoner har Försch jobbet som tolk. I 2001 gav han ut en biografi under tittelen "Claudio Abbado, die Magie des Zusammenklangs", som efter en rettssak angående dens feil og unøyaktigheter ble fjernet fra markedet. Försch har også skrevet to egne kriminalromaner som har blitt utgitt av Aufbau Taschenbuch Verlag – "Unter der Stadt" (2001) og "Acqua mortale" (2011). Han skal efter eget utsagn ha begynt på en fortsettelse av "Acqua mortale". Taxi (2011). "Taxi" er en norsk thrillerserie som ble sendt på NRK1 høsten 2011. Serien ble produsert av Bitte Monn-Iversen og Elisabeth Tangen ved NRK Drama, og regi var ved Ulrik Imtiaz Rolfsen. Serien ble kåret til beste TV-drama under Gullruten 2012 og fagprisen for beste foto dramaproduksjon under samme utdeling. Om serien. Advokaten Javar (Adil Khan) får opplysninger om taxisvindel i Oslo og korrupsjon på høyt nivå i Skatteetaten. Nasjonal olympisk komité. Nasjonale olympiske komiteer (eller NOK) er de nasjonale bestanddeler av den verdensomspennende olympiske bevegelsen. De nasjonale olympiske komiteene er underlagt kontroll av Den internasjonale olympiske komité og de er ansvarlig for å organisere sine folks deltakelse i De olympiske leker. Komiteene kan nominere byer innenfor sine respektive områder som kandidater til arrangørsteder for fremtidige olympiske leker. NOK fremmer også utviklingen av idrettsutøvere og opplæring av trenere og tjenestemenn på nasjonalt nivå innenfor sine geografiske områder. Liste over NOK etter år for anerkjennelse. Nedenfor er en kronologisk liste over de 204 nasjonale olympiske komiteene anerkjent av den internasjonale olympiske komité siden grunnleggelsen i 1894. Mange av disse komiteene ble grunnlagt mange år før sin offisielle anerkjennelse, mens andre ble umiddelbart akseptert etter å ha blitt grunnlagt. Tidligere stater som ikke eksisterer i dag (f.eks Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, etc.) er ikke oppført, bare de aktuelle statene avledet fra dem. Ukjente nasjonale olympiske komiteer. Macaos idrettsforbund og olympiske komité: Grunnlagt i 1987 og har siden grunnleggelsen forsøkt å bli innrullert i IOK, men er fremdeles ikke anerkjent og derfor har ingen utøvere deltatt i OL under navnet «Macao, Kina». De har imidlertid deltatt i de Paralympiske leker. Færøyene har en anerkjent nasjonal paralympisk komité. Andre eksisterende land og regioner med ukjente olympiske komiteer:Catalonia, Gibraltar, Fransk Polynesia, Niue, Kosovo, Somaliland, New Caledonia, Kurdistan, Nord-Kypros, Abkhazia, Færøyene, indianere, Nord-Marianene, Anguilla, Montserrat og Turks- og Caicosøyene. Joachim Frederik Vind. Joachim Frederik Vind (også Wind, født i København den 11. mars 1634, død Trondhjems kongsgård den 3. juni 1687), var stiftsamtmann i Trondhjem. Han var sønn av admiral Jørgen Vind og Ingeborg Holgersdatter Ulfstand. I sitt 20. år reiste han utenlands for å studere, blant annet til Orléans. Etter hjemkomsten ble han sekretær i Kancelliet, hoffjunker og tranchermester (forskjærer) i 7 år ved Frederik IIIs hoff. Han dro som frivillig i krigen mot Carl Gustav. I 1672 ble han kancelliråd og kom i mars 1673 til Trondhjem som viseamtmann hos sin svigerfar Ove Bielke. Denne døde samme år, og Joachim ble stiftsamtmann samme sted. I denne stillingen fikk han en del å gjøre med arbeiderurolighetene på Røros. Etter å ha vært svak i lengre tid, døde han på Trondhjems kongsgård den 3. juni 1687, og ble bisatt i Nidarosdomen. Han nevnes som eier av Gjerdrup på Sjælland som han fikk med sin første kone, og Vosborg i Jylland, som han tredje kone medbragte ham. Schmokk. "Schmokk" er en norsk dramaserie som ble sendt på NRK1 høsten 2011. Om serien. Noen ganger må man gå seg vill for å komme hjem... Schmokk er en serie om kjærlighet, lidenskap og lykke. Om mislykka rockemusikere, kjøkkenbordsex, verpesyke og en bridezilla fra Helvete. Og med noen visdomsord fra den svenske sangeren Tommy Nilsson på kjøpet. Janne og Pontus møtes og det sier schmokk. Fire år senere er gnistene slukket og livet består av grå hverdager. Janne overbeviser Pontus om at de bør bryte forholdet, og begge starter jakten på lykken igjen. Det blir prøving og feiling og en hel del pinlige avstikkere. Men hvor grønt er egentlig gresset på den andre siden? Hva hvis lykken faktisk ligger rett foran dem – i en helt ordinær hverdag? Hva hvis Den Store Kjærligheten – schmokket – egentlig ligger i De Små Ting? Kreis Warendorf. Kreis Warendorf er en krets i Regierungsbezirk Münster Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem 1946. Siden 1947 har den vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1803 til 1975 hadde den benevnelsen Landkreis Warendorf. Kretshovedstaden er Warendorf. Zhou Gongdan. Zhou Gongdan (kinesisk: 周公旦), pinyin: "Zhōu Gōngdàn", hertug Dàn av Zhōu, ofte kjent som hertugen av Zhōu, hvis navn var Jī Dàn (姬旦), med posthumt navn Zhōu Wéngōng (周文公; "hertug Wén av Zhōu") var broren til det kinesiske Zhou-dynastiets (1046–256 BC) grunnlegger kong Wu av Zhou, og han spilte en viktig rolle i å konsolidere dette dynastiet som regent for den andre kongen, og han forsøkte aldri selv å tilrane seg makta. Fordi hans len var basert rundt Zhōu-hovedstaden Chengzhou ble han kjent som "hertugen av Zhōu" (周公). I følge den kinesiske legenden skrev han kommentarer til de sekstifire heksagrammene og fullførte det klassiske verket "Yijing", etablerte "Zhouritene" og skapte "yayue", en form for klassisk kinesisk musikk. Regent for kong Chéng. Tre år etter at han hadde beseiret Shang-dynastiet i slaget ved Muye i ca. 1046 f.Kr. døde kong Wu i ca- 1043, og slik Zhōu-tradisjonen var ble han etterfulgt av sin sønn, som ble kong Cheng av Zhou. Chéng var da for ung og uerfaren til å kunne herske over det nyopprettede riket, ble han hjulpet av hertugen av Zhōu, som tjente som hans regent i sju år, fram til Chéng var gammel nok til selv å styre. Zhōu Gōng utkjempet en krig mot sine to brødre, som sammen med de føydale herskerne og restene av Shang planla å motsette seg Zhōu. Etter fem år hadde han klart å nedkjempe hele opprøret, som hadde funnet sted i rikets østre regioner, og han fikk henrettet den ene broren og bannlyst den andre. Etter å ha nedkjempet opprøret fortsatte Zhōu-hærene å erobre flere områder i øst. Enkelte har satt spørsmål rundt Zhōu Gōngs handlinger, og har hevdet at kong Chéng var gammel nok til å styre og at de "opprørske" brødrene kan ha hatt en større rett til regentskapet enn ham. Uansett befant han seg nær hovedstaden da kong Wu døde, mens hans brødre var lengre unna. For å avvise Shang-kongenes krav om deres rett til å styre på grunn av at de nedstammet fra guden Shangdi formulerte Zhōu Gōng doktrinen om Himmelens mandat. I følge denne doktrinen hadde Shang grovt fornærmet Himmelen, og derfor hadde Himmelen beordret den nølende Zhōu-familien til å erstatte dem for å gjenopprette ordenen. Han skal også ha opprettet fengjian-føydalsystemet, en politisk ideologi hvor rangerte regionale guvernører opprettholdt kontrollen for det ekspanderende dynastiet. Etterspill. Zhōu Gōngs åtte sønner fikk alle landområder fra kongen. Den eldste sønnen fikk staten Lu, mens hans andre sønn arvet sin fars landområder. Enkelte av navnene til hertugene er finnes i "Zuo Zhuan", men det finnes også en fullført genealogi. I de følgende århundrene regnet lederne for mange dynastier Zhōu Gōng som en eksemplarisk hersker. Den kinesiske keiserinnen Wu Zetian oppkalte hennes kortvarige dynasti etter ham og gav ham den posthume tittelen Kong Bāodé (褒德王; "Bāodé Wáng"). I 1008 AD ga keiser Zhezong av Song ham den posthume tittelen kong Wénxiàn (文憲王; "Wénxiàn Wáng"). Senere generasjoner kom til å referere til hertugen som "Yuán Shèng" (元聖), "Den opphavlige læremester." Zhōu Gōng har også blitt tilskrevet mange av diktene i "Shijing", "Sangenes bok," den eldste overlevende samlingen av kinesiske dikt. Boka ble samlet av Kongzi, hvis tanker var påvirket av Zhōu Gōngs forestilling om idealherskeren. Zhōu Gōng har også blitt kjent som "Drømmeguden" etter at av Kongzis sitater: "Jeg må ta feil. Det er så lenge siden jeg har drømt om hertugen av Zhōu." I følge folkelegenden vil Zhōu Gōng fortelle folk gjennom drømmer om noe viktig er i ferd med å skje, derav ordtaket "å drømme om Zhōu Gōng." Det finnes også en bok med navn "Zhōu Gōngs bok om gode og dårlige drømmer" (周公解梦), som handler om drømmer i tradisjonell kinesisk kultur. Folk brukte den for å analysere sine drømmer for å forutsi framtida. I 2004 rapporterte kinesiske arkeologer at de hadde funnet gravkomplekset til Zhōu Gōng i Qishan i Shǎnxī. Novemberfilm. Novemberfilm er et frittstående film- og TV-produksjonsselskap som lager TV-serier, reklamefilm, oppdragsfilm og dokumentarfilmer. Selskapet ble stiftet av Kjetil Johnsen (daglig leder) og Tomm W. Christiansen i 2004, og har kontor i Oslo og Arendal. Dokumentaren "Taliban - behind the masks" ble kjøpt av 14 land, og sendt blant annet på CNN. I 2011 fikk filmen prisen for beste TV-dokumentar på National Headliner Awards. Samme år fikk Novemberfilm prisen for beste film under oljevernkonferansn «International Oil Spill Conference» i USA for en dokumentar produsert for Kystverket om Full City-grunnstøtingen ved Langesund i 2009. Novemberfilm har også laget dokumentarserien "Insider", som sendes på TV-kanalen MAX, med premiere 17. januar 2012. Fiskebu. Fiskebu er små en eller toetasjes hytter som kan være bygd sammen med et rom for oppbevaring av båt og utstyr til fiske og får da funksjon av naust med beboelsesrom. Ofte brukt i innlandet i Norge med tilnærmet samme betydning som fjæremannshus eller rorbuer ved kysten. Til forskjell fra fjæremannshus som kunne være bygd i grindverk er eksisterende fiskebuer som oftest tømret. I fjellet ble fiskebuer av og til plassert i klynger eller små landsbyer. Slike finnes fortsatt flere steder, blant annet slik som Fristaden ved Høvren i Sør-Aurdal. Kreis Steinfurt. Kreis Steinfurt er en krets i den nordligste delen av Regierungsbezirk Münster Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem 1946. Siden 1947 har den vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1816 til 1975 hadde kretsen også benevnelsen Kreis Burgsteinfurt. Denne benevnelsen brukes tidvis også om kretsens gamle grenser før 1975. Kretshovedstaden er Steinfurt. Gjennom Hamm-Gesetz ble kretsen i 1975 utvidet gjennom innlemmelsen av Kreis Tecklenburg og deler av Kreis Münster. Kreis Recklinghausen. Kreis Recklinghausen er en krets i den sørvestige delen av Regierungsbezirk Münster Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem 1946. Siden 1947 har den vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen er en del av Landschaftsverband Westfalen-Lippe og av Regionalverband Ruhr. Kretshovedstaden er Recklinghausen. Kreis Coesfeld. Kreis Coesfeld er en krets i Münsterland i Regierungsbezirk Münster Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem 1946. Siden 1947 har den vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen er en del av Landschaftsverband Westfalen-Lippe og av Regionalverband Ruhr. Kretshovedstaden er Coesfeld. Kreis Borken. Kreis Borken er en krets i Westmünsterland i Regierungsbezirk Münster Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem 1946. Siden 1947 har den vært en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen er en del av Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Kretshovedstaden er Borken, og største by er Bocholt. Kultur. Hamaland-Museum er et lokalmuseum i Vreden. I 2005 var Borken arrangør av "Skulptur Biennale Münsterland". I 2011 var det VM i hundekjøring. Kong Wen av Zhou. Kong Wén av Zhōu (hanzi: 周文王; hanyu pinyin: "Zhōu Wén Wáng"; ca. 1152-ca.1056 f.Kr.), familienavn (姓) Jī(姬), klannavn (氏) Zhōu, personlig navn Chāng (昌), kjent som Zhōu Chāng (周昌) eller Xībó Chāng (西伯昌), var hersker av Zhōu fra ca. 1099 til ca. 1056 f.Kr, og har som grunnleggeren av Zhou-dynastiet blitt regnet som den første episke helten i kinesisk historie. Zhōu-staten befant seg i Wei Hedalen i dagens Shǎnxī. Kong Zhou av Shang, som fryktet Wéns stadig økende makt, fikk han satt i fengsel i Youli (羑里; i dag Tangyin, Anyang, Henan). Mange av hans embedsmenn respekterte riktignok Wén for hans ærerike styre, og derfor gav de kong Zhou mange gaver, som gull, hester og kvinner, og anbefalte Zhou å frigi Wén. Zhou sa seg enig, og Wén ble satt fri. Han planla å styrte det herskende Shang-dynastiet, men døde før han kunne fullføre dette. Wén giftet seg med Tàisì (太姒), og sammen fikk de minst ti sønner (av Wéns atten sønner), hvorav to var kong Wu av Zhou og Zhou Gongdan. Hans andre sønn Wu fullførte farens ønsker ved å beseire Shang-hæren i deres hovedstad i slaget ved Muye i 1046. Siden ble han den første kongen av det nye Zhōu-dynastiet med hovedstad i Zhōuyuán (i dag Qishan, Shǎnxī. Senere ble hovedstaden flyttet til Hàojīng, nær dagens Xi'an. Wén er også kjent for sine bidrag til "Yijing". Nicolai Dajon. Nicolai Dajon (født 21. januar 1748, død 12. desember 1823) var en dansk billedhugger. Dajon ble utdannet ved Kunstakademiet i årene 1759–1766, var elev av J.F.J. Saly og assistent for Johannes Wiedewelt som hørte til familiens nærmeste omgangskrets. I 1775 fikk Dajon reisestipendium og var i Italia til 1781. Etter hjemkomsten ble han medlem av Akademiet. Han ble valgt til direktør for Kunstakademiet i 1815, men valget ble underkjent av kongen. Han ble utnevnt til direktør i 1818 og fungerte til 1821. Hans mest kjente arbeider er statuene "Tapperhed" og "Borgerdyd" på Frihetsstøtten, Tordenskiolds gravmæle i Holmens kirkes kapell og en byste av Andreas Peter Bernstorff. Han utførte adskillige gravmonumenter, blant annet Andreas Weidenhaupts på Assistens Kirkegård, Søren Gyldendals og Ole J. Samsøes samme sted. Albert Gøye. Albert Gøye (eller Albrecht Mogensen Gjøe, født 1505 Radsted, Maribo, død 24. juni 1558 i Skanderborg) var en dansk lensmann. Han var sønn av Mogens Eskildsen Gøye og hans 1. kone Mette Albrechtsdatter Bydelsbak. Birgitte Gøye var søster til Albert Gøye. Han fungerte i 1531 som hoffsinde og deltok siden i slaget ved Svendstrup hvor han ble såret og tatt til fange. I 1532 ble han trolovet med den den gang 10 år gamle Anne Ottesdatter Rosenkrantz, som var en av arvingene til betydelige jordegods i Norge. Faren forsøkte å skaffe ham Bergenhus len etter Eske Bille, men både dette og andre forsøk på å få tak i den norske arven mislykkedes. 1535-40 var han lensmann i Stege og i 1540 en kort tid på Dragsholm, og han fikk også part i farens mange hovedgårder som Krænkerup, Torbenfeld, Clausholm, Avnsbjærg og Græse. I 1552 ble han lensmann på Skanderborg hvor han døde 24. juni 1558. Etter Alberts død, innledet konen Anne stridigheter med sin svigerinne Elline Gøye om Clausholm. Anne overlevet sin mann med 31 år, og sammen etterlot de 4 barn. Albert Gøye har utgitt et lite skrift om den kristne lære, "Loci communes" fra 1549, forsynt med fortale og gjennomsett av Peder Palladius. Turk Telekom Arena. Turk Telekom Arena er hjemmebanen til den tyrkiske fotballklubben Galatasaray SK, og ligger i byen Istanbul, nordvest i Tyrkia. Leiv Igor Devold. Leiv Igor Devold (født i Warszawa 24. mars 1977) er filmregissør. Devold fullførte sin mastergrad i regi ved den polske filmskolen i Lodz og har en bachelorgrad i medievitenskap ved Universitetet i Oslo med to års spesialisering i dokumentarregi (ved Høgskolen i Lillehammer). Filmene hans er vist på festivaler i Europa, Asia og Nord-Amerika. Devold mottok i 2009 den polske kulturministerens stipend «Unge Polen». Han er for tiden studieleleder av dokumentarlinjen ved TVF (Den norske TV-utdanningen) ved Høgskolen i Lillehammer. I 2011 regisserte Devold en dokumentar-musikkvideo for det norske bandet Kaizers Orchestra for Drøm videre Violeta. Han satt også i juryen New Nordic Voices under Nordisk Panorama i Aarhus samme år. I 2012 ble han årets kultur-polakk i Norge. Det polske Senatet deler i samarbeid med polske UD - ut en pris for polakker som bemerker seg utenfor landets grenser. Prisen ble delt ut av Fabian Stang i regi av den polske ambasaden i Norge. Álvaro Colom. Álvaro Colom Caballeros (født 15. juni 1951 i Guatemala by) er en guatemalansk politiker for det sentrum-venstreorienterte partiet Unidad Nacional de la Esperanza (UNE). Han var Guatemalas president fra 14. januar 2008 til 14. januar 2012. Colom er utdannet ingeniør ved Universidad de San Carlos og har bakgrunn som forretningsmann i tekstilindustrien. Han er beskrevet som sosialdemokrat. Colom stilte til presidentvalg i 1999 og 2003, uten å lykkes. I valgkampen i 2007 holdt han fram kampen mot fattigdom og arbeidsløshet som viktig for å løse landets voldsproblemer. Han vant valget over høyresidens kandidat. Colom søkte i mars 2011 skilsmisse fra sin kone Sandra Torres, slik at hun kunne stille til presidentvalg. Imidlertid kjente høyesterett kandidaturet ugyldig, da det ble funnet i strid med forbudet mot at en sittende presidents nærmeste familie kan stille til valg. American Skin (41 Shots). «American Skin (41 Shots)» er en sang skrevet av Bruce Springsteen, inspirert av en hendelse da fire politifolk i New York skjøt ned og drepte den ubevæpnede guineiske immigranten Amadou Diallo den 4. februar 1999. Springsteen framførte sangen første gang på en konsert i Atlanta den 4. juni 2000, den siste konserten før konsertturnens siste 10 framføringer på New Yorks Madison Square Garden hvor han også framførte sangen, til tross for advarsler. Framføring førte til en del strid med politiet i New York og hvor Patrolmen's Benevolent Association (PBA), politiets fagforening, oppfordret til boikott av Springsteens konserter. Sangen har blitt utgitt på plate, "Live in New York City", også som konsertfilm, (2001), og samleplaten "The Essential Bruce Springsteen" (2003). Amadou Diallo var ubevæpnet da han ble skutt ned med totalt 41 skudd, slik som det nevnes i sangens tittel. De fire politifolkene som sto bak nedskytningen ble alle frikjent ved en rettssak i Albany i New York. Nedskytningen og frikjennelsen opprørte mange. Blant de spørsmål som ble stilt var emner som var sentrale i kontroversen politibrutalitet, rasisme, og kontagiøs skyting. Diallos død ble en sak under valget på ny borgermester for New York i 2005. Springsteen er ikke den eneste amerikanske musikeren som har tatt opp eller nevnt skyting i sin musikk, men også av blant andre 88 Keys, Aesop Rock, Agnostic Front, Akon, Antipop Consortium, Anthony David, Army of the Pharaohs, Beanie Sigel, Beastie Boys, Big Stan, Blue Scholars, Brothers Keepers, Bunny Wailer, Capone-N-Noreaga, Cunninlynguists, Damien Marley, Dead Prez, Elliott Sharp, Erykah Badu, Fabolous, Fredro Starr, Greenhouse Effect, Immortal Technique, Jay-Z, Jen Chapin, Jemeni, J-Live, Kool G Rap, Lauryn Hill, Le Tigre, Leftöver Crack, Mash Out Posse, Merauder, Mike Ladd, Mischief Brew, Mos Def, Nicki Minaj, og andre. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2011–2015. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2011–2015. Siden 2011 har Lagtinget på Færøyene hatt 33 valgte medlemmer. Alle er valgt ved personstemmer på partilister i én valgkrets. Faste medlemmer. Her regnes med alle valgte medlemmer samt faste varamedlemmer for medlemmer av Færøyenes regjering. Lost in the Flood. «Lost in the Flood» er en sang av Bruce Springsteen som ble utgitt på hans debutalbum "Greetings from Asbury Park, N.J." i 1973. Musikk og tematikk. «Lost in the Flood», tapt i oversvømmelsen, er en sparsom, pianodrevet sang, tilsynelatende om en Vietnamveteran. Den er den første av mange episke Springsteensanger som påkaller sterke følelser, vanligvis i form av fortvilelse, sorg og små glimt av håp. Behandlingen av krigsveteraner i USA har alltid vært en sår sak for Springsteen. Sangteksten forteller en løs historie, fremmer en rekke bilder som forteller tre forskjellige forteller for hver av de tre versene. Det første verset er om «ragamuffin gunner», sluskete pistolmann, og har et gjentakende religiøst tema med katolske referanser, inkludert referanser til «hit-and-run», bønnfalling om «sanctuary», helligdom (som å søke asyl i en kirke), og skjule seg under en «holy stone», hellig stein, mens «breakin' beams and crosses with a spastic's reeling perfection», brutte stråler og kors med spastiske rullende perfeksjon, og «nuns run bald through Vatican halls, pregnant, pleading Immaculate Conception», nonner som løper uten slør gjennom gangene i Vatikanet, gravide, hevder uplettet unnfangelse. Og til sist, «everybody's wrecked on Main Street from drinking unholy blood», alle er skipsbrudne på Main Street fra å drikke uhellig blod. Det andre verset er om «pure American brother», «Jimmy the Saint», en ekte amerikansk bror, helgenen Jimmy, kanskje den samme personen som nevnes i første vers, «ragamuffin gunner»? Dette er også begynnelsen på Springsteens faste referanser og tematikk til biler (sammen med sangen «The Angel» på samme album), som den amerikanske bror «races Sundays in Jersey in a Chevy stock Super Eight», raser rundt i Jersey på søndagene i sin Chevy, og «leans on the hood telling racing stories», lener seg over panseret for å fortelle historier om motorkappløp. Til sist havner Jimmy the Saint i en form for bilulykke, beskrevet som å kjøre «headfirst into a hurricane», hodestups inn i en orkan, og antagelig dør ettersom «there was nothing left but some blood where the body fell», det var ingenting igjen, unntatt noe blod der hvor kroppen falt. Det tredje verset omhandler en rekke mennesker på byens gater, antagelig New York. De omfatter «Eighth Avenue sailors in satin shirts», sjøfolk fra Eighth Avenue i satengskjorter, «some storefront incarnation of Maria», som en inkarnasjon i butikkvinduene av Maria, «Bronx's best apostle», den beste apostel i Bronx, «the cops», politifolk, «the whiz-bang gang», de fresende-krasj-gjengen, og «some kid», en guttunge, som ble skutt i en påfølgende pistolskyting og holder på seg på «his leg, screaming something in Spanish», foten sin, skriker noe på spansk. Birgitte Gøye. Sarkofag for Birigtte Gøye og Herluf Trolle i Herlufsholm kirke Birgitte Mogensdatter Gøye (født ca. 1511, død 26. juli 1574 i Næstved), var en dansk adelskvinne kjent for opprettelsen av Herlufsholm skole. Biografi. Hennes foreldre var godseier og rikshoffmester Mogens Gøye og Mette Albrechtsdatter Bydelsbak. Lensmann Albert Gøye var hennes bror. Moren døde allerede i 1512 eller 1513, og Birgitte ble sendt til Ring kloster ved Skanderborg for å bli oppdratt som det høvet seg for en pike av adelig stand. I 1515 giftet faren seg igjen med Margrethe Sture, som Birgitte fikk et heller dårlig forhold til. Etter stemorens død kom Birgitte i huset hos sin eldre søster Sophie og dennes mann Mogens Bille til Svanholm. Da også søsteren døde, flyttet hun i 1537 til søsteren Elline på Bregentved, med hvem hun opprettholdt tett kontakt. Oppholdet ble dog av kortvarig karakter, da hun det følgende år ble kalt til hoffet for å bli en av dronning Dorotheas kammerjomfruer. Her innledet hun vennskap med prinsesse Anna, senere kurfyrstinne av Sachsen. Allerede 14 år gammel var Birgitte mot sin vilje blitt trolovet med Jesper Daa til Enggård. Med hjelp fra kongen og dronningen, lyktes det i 1540 å få kjent trolovelsen ugyldig. Birgitte arvet et pantebrev på Ring kloster i tillegg til Sigbritsgård i København, Græsegård i Nordsjælland med den tilhørende avlsgård Hillerødsholm. I 1544 giftet hun seg med Herluf Trolle, hvoretter paret slo seg ned på Hillerødsholm (senere Frederiksborg). Allerede i 1560 forlot de deres nybyggede hjem for å makeskifte deres hovedgård med kong Frederik II. I stedet fikk de Skov kloster ved Næstved, som de ga navnet Herlufsholm. Her skapte paret en skole for "ædlinger og andre ærlige mænds børn i Danmarks rige" med utgangspunkt i en kristen humanisme. Kort etter ble Birgitte enke, og i 1567 frasa hun seg forstanderskapet for Herlufsholm. Enkestand. Som enke fikk Birgitte problemer med å skaffe seg et permanent sted å bo. I 1566 oppsa kronen lensbrevet på Tølløse, og i 1571 misten hun sine to len Kappelgården ved Køge og Ring kloster. Enkedronningen Dorothea kom henne til unnsetning og forlente henne med Åkær ved Horsens, som hun igjen mistet da enkedronningen døde i 1571. Sibylle Gyldenstierne som var gift med Birgittes fetter Eskil Gjøe til Skjørringe, tilbød henne heretter Sortebrødre kloster i Næstved. Birgitte førte et temmelig stort hus, i det hun alltid omga seg med en del unge, adelige piker som hun tok seg av og forærte dem deler av sitt gods. Hun døde i 1574 og ble begravet ved sin manns side i Herlufsholms kirkes kor. Gjorge Ivanov. Gjorge Ivanov på talerstolen i München i 2010 Gjorge Ivanov (født 2. mai 1960 i Valandovo) er en makedonsk akademiker og politiker. Han er siden 12. mai 2009 president i Republikken Makedonia. Ivanov er utdannet ved St. Kyrill og St. Method-universitetet i Skopje, der han 1982 fullførte bachelorgrad i rettsvitenskap og i 1995 mastergrad i statsvitenskap. I 1998 avla han doktorgrad. Ivanov arbeidet fra 1988 i makedonsk kringkasting. Han har også universitetskarriere og har undervist i politisk teori og filosofi ved juridisk fakultet. Han har vært tilknyttet Universitetet i Bologna og Universitetet i Sarajevo, samt St. Kyrill og St. Method-universitetet i Skopje, der han ble full professor i 1992. Han har sivilsamfunn som sitt spesialfelt. Han har lenge vært politisk aktiv og kjempet for politiske reformer og demokrati i Jugoslavia. Ivanov har vært rådgiver for partiet VMRO-DPMNE, men er selv ikke medlem. I presidentvalget i mai 2009 stilte Ivanov som VMRO-DPMNEs kandidat. Han vant med 63 % av stemmene og kunne 12. mai 2009 etterfølge Branko Tsrvenkovski som president. Ole Andreas Devold. Ole Andreas Devold (født 1827 i Ålesund, død 1892) var en norsk industrimann. Han var utdannet i Tyskland som vever og farger, og startet egen virksomhet i 1849. Fire år senere startet han en trikotasjefabrikk, som han hadde utviklet til en betydelig bedrift da han i 1886 overlot den til sine sønner. Etter endt utdannelse i Tyskland kom Devold hjem med det nyeste mekaniske utstyret for strikking av luer og skjerf i 1849. I 1853 oppføres den første fabrikken i Skaret i Ålesund (senere kalt O.A. Devolds Sønner). Det begynte med produksjon av strikkede luer og votter, men etter hvert ble også sokker, strikkegensere, ullundertøy og arbeidstøy innlemmet i produksjonen. Det første plagget innen arbeidstøy var en grov trøye, som senere ble kjent under navnet «Islenderen». I 1866 utviklet Devold sitt mest berømte plagg, «Blaatrøia». Denne ble opprinnelig laget for sjøfolk, men ble også et populært fritidsantrekk. Allerede i 1870-årene produserte Devold de fleste typer tekstiler av ull innen veving og strikking, og stadig nye produkt ble utviklet og markedstilpasset. Devold hadde selv kontroll med hele produksjonsprosessen fra innkjøp av råmateriale (uvasket ull) til klærne ble levert til forbrukerne. Devold var på mange måter en innovativ mann. I 1868 flyttet han produksjonen til Langevåg, der alt lå til rette for å starte egen strømproduksjon. I 1879 ble den moderne glødelampen oppfunnet av Thomas A. Edison, og allerede i 1883 lyste den for arbeiderne i Devold-fabrikken. I 1892 hadde Devold telefonforbindelse mellom produksjonen i Langevåg og kontorene i Ålesund. I 1882 hadde fabrikken 200 ansatte, og dette året overdro O. A. Devold fabrikken til sønnene Olaf, Robert og Gustaf, og navnet O.A. Devolds Sønner ble etterhvert navnet på fabrikkene. Ole Andreas Devold var barnebarn av Halvor Halvorsson Ophus, som i 1815 var stortingsrepresentant for Romsdals amt. Michael D. Higgins. Michael Daniel Higgins (født 18. april 1941) er en irsk politiker for Labour Party. Han er siden 11. november 2011 Irlands president. Higgins har vært kulturminister, samt medlem av begge kamre i det irske parlamentet. Han var kulturminister fra januar 1993 til november 1994 og igjen fra desember 1994 til juni 1997. Higgins vant presidentvalget 27. oktober 2011 og overtok etter Mary McAleese. Kreis Ahaus. Kreis Ahaus var en krets i Regierungsbezirk Münster i Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem til 1946. Fra 1947 til 1974 var den en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1816 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Ahaus. Kretshovedstaden var Ahaus, og kjennemerke for motorkjøretøy var AH. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Kreis Ahaus, sammen med den tidligere Kreis Borken, den kretsfrie byen Bocholt, byen Isselburg i Kreis Rees, kommunen Erle i Kreis Recklinghausen og kommunen Gescher i Kreis Coesfeld innlemmet i den nye og utvidede Kreis Borken. Kreis Beckum. Kreis Beckum var en krets i Regierungsbezirk Münster i Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1816 og var en del av provinsen Westfalen frem 1946. Fra 1947 til 1974 var den en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1939 til 1969 hadde kretsen benevnelsen Landkreis Beckum. Kretshovedstaden var Beckum, og kjennemerke for motorkjøretøy var BE. Den 1. januar 1975 ble kretsen oppløst. Størstedelen ble innlemmet i Kreis Warendorf, byen Heessen ble innlemmet i den kretsfrie byen Hamm, mens mindre deler ble innlemmet i Kreis Soest og Kreis Gütersloh. Darling (EP). "Darling" er en EP av den australske sangeren Kylie Minogue, gitt ut gratis ved lanseringen av Minogues parfyme med samme navn i Harrods den 9. februar 2007. EP-en inneholder to albumsanger og tre sanger fra hennes turne ' (2005). Iolu Abil. Iolu Johnson Abil (født 1942 på Tanna) er en vanuatisk politiker for Vanua'aku Pati. Han er siden 2009 president i Vanuatu. Abil var minister i landets første regjering etter at Vanuatu vant selvstendighet fra Frankrike og Storbritannia i 1980. Han har vært forretningsmann og styreleder i Air Vanuatu. Abil i 2009 valg til president av en valgforsamling bestående av parlamentsmedlemmene og lederne for de seks provinsregjeringene. Almere City FC. Almere City Football Club, også kjent som bare Almere City, er en nederlandsk fotballklubb fra byen Almere i provinsen Flevoland. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. Almere City ble grunnlagt som "FC Omniworld" den 14. september 2001 på grunnlag av at bystyret i Almere ønsket å få en toppklubb i byen. Klubben skiftet til nåværende navn før 2010/2011-sesongen. Almere City spiller sine hjemmekamper på Mitsubishi Forklift stadion, og nåværende trener er Dick de Boer mens assistenttrener er tidligere Odd-spiller Edwin van Ankeren. Den anglo-zanzibarske krigen. Den anglo-zanzibarske krigen blei utkjempa mellom Storbritannia og Zanzibar 27. august 1896. Konflikten varte i 38 minutter, og er historiens korteste krig. Årsaken til krigen var den britiskvennlige sultanen Hamad bin Thuwainis dødsfall 25. august 1896 og sultan Khalid bin Barghashs tiltreden. De britiske myndighetene foretrakk Hamud bin Muhammad, som var mer britiskvennlig. En betingelse i en traktat fra 1886 var at den britiske konsulen skulle godkjenne tronfølgeren, og Khalid hadde ikke fått denne godkjennelsen. Britene anså dette som et "casus belli" og sendte et ultimatum til Khalid med krav om at han skulle trekke seg og forlate palasset. Khalid svarte ved å tilkalle palassgarden og barrikadere seg inne i palasset. Ultimatumet utløp 27. august kl. 09.00 østafrikansk tid, og britene hadde da samla tre kryssere, to kanonbåter, 150 marinesoldater og sjøfolk og 900 zanzibarere i havneområdet. Royal Navys kontingent blei kommandert av kontreadmiral Harry Rawson, mens zanzibarerne blei kommandert av brigadegeneral Lloyd Mathews for den zanzibarske hæren. Rundt  zanzibarere forsvarte palasset; de fleste blei rekruttert fra sivilbefolkninga, men tallet inkluderer også palassgarden og flere hundre tjenere og slaver. Forsvarerne hadde flere kanoner og maskingeværer som blei plassert foran palasset med front mot de britiske skipa. Et bombardement som begynte kl. 09.02 satte fyr på palasset og satte artilleriet ut av funksjon. Et lite sjøslag senka det zanzibarske sultanskipet og to mindre båter, og noen skudd blei avfyrt mot de britiskleda zanzibarske troppene da de gikk mot palasset. Palassflagget blei skutt ned og skuddvekslinga slutta kl. 09.40. Omkring 500 av sultanens soldater blei drept eller såra, mens kun én britisk sjømann blei skada. Sultan Khalid fikk asyl i det tyske konsulatet før han flykta til Tanganyika. Britene innsatte raskt sultan Hamud som leder for en marionettregjering. Krigen var slutten på Zanzibars sjølstendighet og begynnelsen på en periode med tung britisk innflytelse. Bakgrunn. Kart som viser hvor Zanzibar ligger og hvor de tyske og britiske delene av Øst-afrika var. Zanzibar var et øyland i Indiahavet, utafor kysten til Tanganyika; i dag er øygruppa en del av Tanzania. Øya hadde vært under de omanske sultanenes styre siden 1698, da de fordrev portugiserne, som hadde hatt kontrollen over Zanzibar siden 1499. Sultan Majid bin Said erklærte sultanatet Zanzibar uavhengig av sultantatet Oman i 1858, noe som blei anerkjent av Storbritannia. De etterfølgende sultanene etablerte Zanzibar by som hovedstad og regjeringssete, hvor de reiste et palass ved havna. I 1896 besto dette av sjølve palasset; Beit al-Hukm, et harem tilknytta palasset; og Beit al-Ajaib eller «Undrenes hus» – et seremonielt palass som sies å være den første bygninga i Øst-Afrika som fikk elektrisitet. Komplekset blei bygd med lokale materialer og var ikke laga som en defensiv struktur. Alle tre bygningene lå på rekke og rad og var knytta til hverandre med trebroer over gatehøyde. Storbritannia hadde i en lang periode hatt relasjoner med Zanzibar og anerkjente øyas suverenitet og dens sultanat i 1886. Som et resultat av dette var det vennlige forhold mellom Storbritannia og Zanzibars sultaner. Tyskland var imidlertid også interessert i Øst-Afrika, og de to stormaktene rivaliserte om kontroll over handelsrettigheter og territorier i området gjennom slutten av 1800-tallet. Sultan Khalifah hadde overlatt Kenya til Storbritannia og Tanganyika til Tyskland, en prosess som førte til et forbud av slaveri i disse områdene. Mange i den arabiske overklassen var opprørt over denne forstyrrelsen av en verdifull handelsvirksomhet, noe som resulterte i noe uro. I tillegg nekta tyskerne i Tanganyika å heise sultanatets flagg, noe som førte til sammenstøt mellom tyskerne og lokalbefolkninga. En slik konflikt i Tanga førte til at 20 arabere blei drept. Sultan Khalifah sendte zanzibarske styrker leda av general Lloyd Mathews, en tidligere løytnant i Royal Navy, for å gjenopprette orden i Tanganyika. Operasjonen var for det meste vellykka, men det zanzibarske folket hadde fortsatt negative holdninger til tyskerne. Videre blei det konflikter i Bagamoyo, hvor 150 lokale blei drept av tyske militærstyrker, og ved Ketwa, hvor tyske embetsmenn og deres tjenere blei myrda. Khalifah bevilga deretter utvida handelsrettigheter til Det britiske østafrikanske kompani, som satte i verk en sjøblokade i samarbeid med tyskerne for å stoppe den innenlandske slavehandelen. Da Khalifah døde i 1890 blei Ali bin Said sultan. Sultan Ali bannlyste all slavehandel i landet (men ikke slavehold), erklærte Zanzibar som et britisk protektorat, og oppnevnte en brite som førsteminister for regjeringa si. Britene blei også gitt vetorett ved utnevning av framtidige sultaner. Samme år som Ali blei sultan signerte Storbritannia og Tyskland Helgoland–Zanzibar-traktaten. Denne traktaten avgrensa offisielt landenes interessesfærer i Øst-Afrika og overførte Tysklands herredømme over Zanzibar til Storbritannia. Dette ga den britiske regjeringa større innflytelse i Zanzibar, noe de tenkte å bruke til å utrydde slaveriet der, et mål de hadde hatt siden 1804. Sultan Alis etterfølger var Hamad bin Thuwaini, som blei sultan i 1893. Hamad opprettholdt et nært forhold til britene, men det var dissens blant hans undersåtter på grunn av den økende britiske kontrollen over landet, den britiskleda hæren og avskaffelsen av slaveriet. For å få kontroll over dissensen godkjente britene at sultanen kunne opprette en palassgarde på  menn, men disse blei snart involvert i sammenstøt med det britiskleda politiet. Det blei også mottatt klager på palassgardens aktiviteter fra europeiske beboere i Zanzibar by. 25. august. Sultan Hamad døde plutselig kl. 11.40 EAT 25. august 1896. Hans 29-årige nevø Khalid bin Barghash, som av noen blei mistenkt for å ha drept onkelen, flytta inn i palasskomplekset i Zanzibar by uten britisk godkjenning, i strid med traktaten som var inngått med Ali. Den britiske regjeringa foretrakk en annen kandidat, Hamud bin Muhammad, som var mer britiskvennlig. Khalid blei advart av konsul og diplomatisk utsending til Zanzibar, Basil Cave, og general Mathews, om å tenke seg godt om før han gjorde noe uopprettelig. Denne framgangsmåten hadde fungert tre år tidligere, da Khalid hadde forsøkt å kreve sultanatet etter Alis død, men den britiske generalkonsulen, Rennell Rodd, hadde fått ham fra dette ved å overbevise ham om farene dette innebar. Khalid ignorerte Caves advarsler, og styrkene hans begynte å samle seg ved palassplassen under kaptein Saleh som kommandant for palassgarden. Da dagen var omme, var  personer med rifler og musketter samla. Flesteparten var sivile, men styrken inneholdt også 700 zanzibarske askarisoldater som tok Khalids side. Sultanens artilleri, som besto av flere Maxim maskingevær, et gatlingvåpen, en bronsekanon fra 1600-tallet og to tolvpunds feltkanoner, var innsikta mot de britiske skipa i havna. Tolvpundskanonene hadde blitt gitt til sultanen av den tyske keiseren Vilhelm II. Sultanens soldater tok også kontrollen over den zanzibarske flåten, som besto av én treslupp, HHS «Glasgow», bygd som sultanskip av sultanen i 1878 basert på den britiske fregatten HMS «Glasgow». Mathews og Cave begynte også å samle styrkene sine; de hadde allerede 900 zanzibarske askarisoldater under løytnant Arthur Edward Harington Raikes fra Wiltshire-regimentet, han hadde blitt sekondert til den zanzibarske hæren og hadde rangen brigadegeneral. 150 sjømenn fra den armerte krysseren HMS «Philomel» og kanonbåten HMS «Thrush» som var ankra opp i havna. Marinestyrken, under kaptein O'Callaghans kommando, kom i land etter femten minutter, etter å ha blitt bedt om hjelp til å håndtere opptøyer av sivilbefolkninga. En mindre kontingent med sjømenn under løytnant Watson fra «Thrush» blei satt på land for å vokte det britiske konsulatet, hvor britiske beboere blei bedt om å søke tilflukt. En annen kanonbåt, HMS «Sparrow», kom inn i havna og kasta anker ved siden av «Thrush». Noen britiske diplomater satte spørsmål ved påliteligheten til Raikes' askarisoldater, men de viste seg å være profesjonelle soldater herda av eksersis og flere ekspedisjoner i Øst-Afrika. De blei seinere de eneste landstyrkene som blei beskutt av forsvarerne. Raikes' tropper var bevæpna med to Maxim-gevær og en nipundskanon, og var stasjonert ved tollbygninga i nærheten. Sultanen forsøkte å få den amerikanske konsulen, Richard Dorsey Mohun, til å anerkjenne hans rett til sultantrona, men sendebudet hans fikk beskjed om at «siden hans tiltredelse ikke hadde blitt anerkjent av hennes majestets regjering, er det umulig å svare.». Cave fortsatte å sende meldinger til Khalid for å få ham til å trekke tilbake troppene sine, forlate palasset og dra hjem, men disse blei ignorert, og Khalid svarte at han ville erklære seg som sultan kl. 15.00. Cave erklærte at dette ville være en opprørsk handling og at Khalids sultanstatus ikke ville anerkjennes av den britiske regjeringa. Kl. 14.30 blei sultan Hamad begravd, og nøyaktig 30 minutter etter annonserte en salutt fra palasskanonene at Khalid var sultan. Cave kunne ikke åpne ild uten den britiske regjeringas godkjennelse, og telegraferte følgende melding til Foreign and Commonwealth Office ved Lord Salisburys regjering i London: «Har vi tillatelse til å skyte mot palasset fra manovarene dersom det viser seg umulig å få til en fredelig løsning?». I mellomtida informerte Cave alle andre utenlandske konsuler om at det skulle flagges på halv mast til ære for Hamad. Det eneste flagget som ikke fløy på halv stang var et stort rødt flagg over Khalids palass. Cave informerte også andre konsuler om ikke å anerkjenne Khalid som sultan, noe de godtok. 26. august. Kl. 10.00 26. august ankom panserkrysseren HMS «Racoon» Zanzibar by og blei ankra opp ved «Thrush» og «Sparrow». Kl. 14.00 ankom panserkrysseren HMS «St George», flaggskip for Cape- og Øst-Afrika-stasjonen. Ombord var kontreadmiral Harry Rawson og flere britiske marinesoldater og sjømenn. Rundt samme tid kom Lord Salisburys svar, som godkjente at Cave og Rawson kunne bruke de ressursene de hadde tilgjengelig til å fjerne Khalid fra makta. I telegrafmeldinga sto det: «Du har min godkjennelse til å bruke de midler du finner nødvendige, og dine handlinger vil støttes av hennes majestets regjering. Gjør imidlertid ingenting om du ikke er sikker på å kunne lykkes.» Cave fortsatte å forsøke å forhandle med Khalid, men dette feila, og Rawson sendte et ultimatum som krevde at Khalid skulle fire flagget og forlate palasset innen kl. 09.00 27. august, ellers ville de åpne ild. I løpet av ettermiddagen blei alle handelsfartøy fjerna fra havna, og britiske barn og kvinner blei flytta til «St George» og et fartøy fra British-India Steam Navigation Company for sin sikkerhet. Samme natt noterte konsul Mohun at: «Stillheten over Zanzibar den natta var fryktelig. Vanligvis hører man lyden av trommer og barneskrik, men den natta var det ikke en lyd å høre.» 27. august. Disponeringen av marinestyrkene og skuddvekslingen ved utbruddet av krigen, 27. august 1896 kl 09.00 Kl. 08.00 27. august, etter at et sendebud hadde blitt sendt av Khalid for å be om fredssamtaler med Cave, svarte konsulen at han kun ville bli redda om han sa seg enig i ultimatumets vilkår. Kl. 08.30 erklærte et nytt sendebud fra Khalid at «vi ikke har noen planer om å fire flagget vårt, og tror ikke dere vil åpne ild mot oss.»; Cave svarte: «vi ønsker ikke å åpne ild, men vil utvilsomt gjøre det om dere ikke gjør som vi ber om.» Kl. 08.55, uten flere meldinger fra palasset, heiste Rawson signalet «gjør klar for strid» fra «St George». Nøyaktig kl. 09.00 ga general Lloyd Mathews ordre om at de britiske skipa skulle begynne bombardementet. Kl. 09.02 åpna «Racoon», «Thrush» og «Sparrow» ild mot palasset samtidig; «Thrush»s første skudd ødela en arabisk tolvpundskanon. Det var  forsvarere, tjenere og slaver i palasset, og sjøl med barrikader av kasser, høyballer og gummi blei mange skada av de høyeksplosive granatene. Til tross for rapporter om at han var tatt til fange og skulle utvises til India klarte sultan Khalid å rømme fra palasset. En nyhetskorrespondent for Reuters rapporterte at Khalid og alle de ledende araberne «flykta da det første skuddet kom, og lot slavene og tilhengerne være igjen for å slåss», men andre kilder sier at han blei i palasset lenger. Bombardementet slutta kl. 09.40, og da hadde palasset og det tilknytta haremet tatt fyr, fiendens artilleri hadde stoppa og sultanens flagg blitt kutta ned. Under bombardementet foregikk også et lite sjøslag da «Glasgow» kl. 09.05 beskjøt «St George» med sine sju nipundskanoner og et gatlingvåpen som hadde vært ei gave fra dronning Viktoria til sultanen. Da panserkrysseren besvarte ilden sank «Glasgow», men mastene var fortsatt over vannet på grunn av at havna var så grunn. «Glasgow»s mannskap heiste britisk flagg som tegn på at de overga seg, og de blei redda av britiske sjømenn i barkasser. «Thrush» senka også to zanzibarske dampbarkasser hvis mannskap skjøt på dem med rifler. Det var også noe kamp på land da Khalids styrker skjøt mot Raikes' askarier, med liten effekt, da disse nærma seg palasset. Kampene var over da bombardementet slutta. Britene kontrollerte byen og palasset, og innen ettermiddagen var Hamud bin Muhammad, en britiskvennlig araber, innsatt som sultan med begrensa makt. De britiske skipa og mannskapene deres hadde avfyrt 500 granater,  maskingeværskudd og  rifleskudd under kampen. Konsekvenser. Britiske sjømenn poserer med en erobra kanon utafor sultanpalasset. Rundt 500 zanzibarske menn og kvinner blei drept under bombardementet; de fleste på grunn av brannen som brøt ut i palasset. Det er uvisst hvor mange av disse som var med i kamphandlingene, men Khalids kanonmannskaper skal ha blitt «desimert». Det eneste britiske tapet var en kvartermester som blei hardt skadd ombord på «Thrush», men som seinere kom seg. Sjøl om de fleste beboerne var på britenes side, blei det indiske området utsatt for opportunistisk plyndring, og rundt 20 beboere mista livet i kaoset som fulgte. For å gjenopprette ordenen blei 150 britiske sikher overført fra Mombasa for å patruljere gatene. Sjømenn fra «St George» og «Philomel» blei satt i land for å danne et brannvesen for å stoppe brannen som hadde spredd seg fra palasset til nærliggende tollbygninger. Det var bekymring for brannen i tollbygningene fordi de husa store mengder sprengstoff, men det var ingenting som Sultan Khalid, kaptein Saleh og rundt 40 andre søkte tilflukt i det tyske konsulatet etter flukten fra palasset. Der blei de bevokta av ti tyske sjømenn og marinesoldater, mens Mathews stasjonerte mannskaper utafor for å arrestere dem om de prøvde å komme unna. Trass i forespørsler om utlevering nekta den tyske konsulen å overgi Khalid til britene, siden Tysklands utleveringsavtale med Storbritannia spesifikt forbøy utlevering av politiske fanger. I stedet lovte den tyske konsulen å flytte ham til Tysk Østafrika uten at han skulle «sette en fot på zanzibarsk grunn». Den 2. oktober kl. 10.00 ankom SMS «Seeadler» havna; ved høyvann seilte en av «Seeadler»s båter til konsulatets hageport, og Khalid gikk direkte fra konsulatområdet ombord i et tysk skip og kunne dermed ikke arresteres. Han blei overført fra båten til «Seeadler» og blei frakta til Dar-es-Salaam i Tysk Østafrika. Khalid blei tatt til fange av britiske styrker i 1916 under felttoget i Øst-Afrika i første verdenskrig og sendt i eksil til Seychellene og St. Helena før han fikk dra tilbake til Øst-Afrika. Han døde i Mombasa i 1927. Khalids tilhengere blei straffa ved å måtte betale kostnadene for ammunisjonen brukt mot dem, og erstatte skadene forårsaka av plyndringa, som kom på  indiske rupi. Sultan Hamud var lojal mot britene og fungerte som sjef for en i alt vesentlig britiskstyrt marionettregjering. Sultanatet blei bare beholdt for å unngå kostnadene ved å styre Zanzibar direkte som en kronkoloni. Flere måneder etter krigen forbøy Hamud, etter britisk tilskynding, slaveri i alle former. Frigjøringa av slavene innebar at de måtte møte opp ved et regjeringskontor og viste seg å bli en treig prosess – etter ti år hadde bare  slaver blitt frigitt, av et estimert totalantall på  slaver i 1891. Det hardt skadde palasskomplekset blei fullstendig endra av krigen. Haremet, fyret og palasset blei revet fordi bombardementet hadde gjort dem utrygge. Palassområdet blei et hageområde, mens et nytt palass blei bygd på tomta etter haremet. «Undrenes hus» var nesten uskadd og blei seinere hovedsekretariatet for de britiske myndighetene. Under ombygginga av Undrenes hus i 1897 blei et klokketårn bygd til på fronten for å erstatte fyret som blei ødelagt i bombardementet. Vraket av «Glasgow» blei liggende i havna foran palasset, og mastene var synlige i flere år på grunn av det grunne vannet; skipet blei til slutt hogd opp til skrapmetall i 1912. De britiske hovedpersonene blei høyt ansett av regjeringene i London og Zanzibar for sine handlinger før og under krigen, og mange fikk som lønn stillinger og æresbevisninger. General Raikes, lederen for askariene, blei utnevnt til medlem av første klasse av Zanzibars strålende stjernes orden 24. september 1896, medlem av første klasse av Hamudieh-ordenen 25. august 1897, og blei seinere utnevnt til øverstkommanderende for Zanzibars styrker. General Mathews, den zanzibarske hærkommandanten, blei utnevnt til medlem av Hamudieh-ordenen 25. august 1897 og blei førsteminister og kasserer i den zanzibarske regjeringa. Basil Cave, konsulen, blei følgesvenn (companion) av Order of the Bath 1. januar 1897 og forfremma til generalkonsul 9. juli 1903. Harry Rawson blei utnevnt til kommandørridder av Bath-ordenen for sitt arbeid på Zanzibar og blei seinere guvernør i New South Wales i Australia og blei forfremma til admiral. Rawson blei også utnevnt til medlem av første klasse av Zanzibars strålende stjernes orden 8. februar 1897 og Hamondiehs orden 18. juni 1898. Det blei ingen flere opprør mot britenes styre på Zanzibar i de 67 åra det fortsatte å være et britisk protektorat, muligens på grunn av handlekraften som britene utviste under bombardementet. Krigen, som varte i rundt 40 minutter, anses som historiens korteste. Daniel Gookin. Daniel Gookin (1612 – 19. mars 1687) var en bosetter i Virginia og Massachusetts i kolonitidens Amerika, foruten også militær med generalmajors rang, og en forfatter som skrev om Amerikas indianere. Første år. Svært lite er kjent fra Daniel Gookins tidligste år. Gookin ble født i den siste halvdelen av 1612, muligens i grevskapet Cork på Irland, eller i Kent i England, som den tredje sønnen til Daniel Gookin av grevskapet Kent i England og Cork i Irland, og dennes hustru Mary Byrd. Han var fjerde etterkommer fra Arnold Gookin som under styret til kong Henrik VIII av England levde i Ickham, et sogn i Kent, rundt 8 km øst og litt nord for byen Canterbury. Familienavnet Gookin har vært stavet ulik i århundrenes løp, blant som Cokyn, Cockayne, Colkin, Goolkyn og Goolken, og navnets ulike stavelser kan følges tilbake til minst 1100-tallet. Hans eldre brødre var Thomas og Vincent. Han ble døpt den 6. desember i kirken St. Augustine the Less i Bristol i England. Ved 1616 levde hans far i landsbyen Carrigaline i Cork, og det er sannsynlig at unge Gookin tilbrakte sin barndom der før han ble sendt til England for å gå på skole. I 1620 skal Daniel Gookin den eldre ha transport krøtter til kolonien i Virginia i de amerikanske koloniene og grunnlagt en plantasje der. Han tok også med seg femti menn og 40 passasjerer som bosatte seg på Newport News i Virginia. Den 22. mars 1622, kun fire måneder etter at han hadde bosatt seg, utførte indianerne en stor massakre. Ut av rundt 3000 bosettere ble 247 drept. De gårdene som lå lengst unna ble advart, men Gookin nektet å flytte på seg og sammen med 35 menn forsvarte han sin plantasje med hell, på det stedet som i dag er Newport News. I månedskiftet april/mai reiste Gookin tilbake til England om bord på «Sea Flower». Tilbake i Irland organiserte han et nytt skip med bosettere og krøtter for Virigina. Et brev fra juni 1623 forteller at kun syv menn var igjen på plantasjen etter ytterligere angrep fra indianere og gården var forfalt. Patent for plantasjen ble ikke utstedt før i januar 1634/35, to år etter at Daniel Gookin den eldre var død, og det tok ytterligere tre år før dokumentet ble utført og avlevert til hans sønn Daniel og hans brødre. Første etablering i Virginia. Den 1. februar 1630/1631, kort tid etter hans attende fødselsdag, mens han bodde på sin fars plantasje i Virginia, ble han satt i lære hos Thomas Addison, nestleder av plantasjen Marie's Mount. Ved Addisons pensjonering ga han Daniel Gookin 150 acre (0,61 km2) med land. Det er ikke blitt avdekket noen nedtegnelser av Gookins første ekteskap. Den 11. november 1639 ble det gitt lisens for ekteskap mellom «Daniel Gookin, herre, fra kirkesognet St. Sepulchre, London, en enkemann, omtrent 27 år, og Mary Dolling, en spinnerske (ugift kvinne), rundt 21 år, fra kirkesognet St. Dunstan in the West, London». Hun var datter av prost Richard Dolling, en av de mange kannikene ved Canterburykatedralen, men begge foreldrene var døde da hun ble gift. Mellom hans to seilaser til Virginia er det antatt at Gookin var militærtjeneste da han er referert til som «souldier», soldat, fra Kent av kaptein Edward Johnson i hans "Wonder Working Providence", og som «kaptein» i Greers liste over immigranter til Virginia. Han tjenestegjorde sannsynligvis i England, kanskje også i Nederlandene. Andre etablering i Virginia. Tidlig i 1641 satte Daniel Gookin, hans hustru Mary, og deres sønn Samuel, ennå spedbarn, seilt for Virginia og fikk seg bolig på Nansemond-plantasjen. Han ble akseptert som "burgess", borger, og representerte Upper Norfolk County ved storrådet som møttes i Jamestown den 12. januar 1641/1642. Han mottok en overdragelse på 2500 acre (10 km2) i Norfolk nordvest for elven Nansemond den 29. desember 1637, og ytterligere 1400 acre (5.7 km2) ved elven Rappahannock den 4. november 1642. Den 24. mai 1642 ble et brev sendt til de puritanske eldre ved kirken i Boston ved Massachusetts Bay-kolonien hvor det ble bedt om prester som man hadde mangel på i Virginia. William Thompson fra Braintree, John Knowles fra Emmanuel College, og Thomas James fra New Haven-kolonien ble sendt til Virginia. Gookin var blant de som ønsket prestene velkommen og ble en nær venn med Thompson. Guvernør William Berkeley, som støttet den engelske kirke og som var i et motsetningsforhold til puritanismen, ga dem en kjølig mottagelse. Ved det neste møtet i rådet i mars 1642/1643 ble en lov om ensretning vedtatt, tilsvarende som i England. For puritanerne Knowles og James var det ikke akseptabelt og de forlot Virginia for New England i April. Thompson, fulgt av Gookin, emigrerte sommeren 1643 til Maryland, hvor de, selv om det var et katolsk område, ble ønsket velkommen og tolerert. I Maryland skaffet Gookin seg landområder så lå nær elvene South og Severn, ikke langt fra Annapolis. Gookins bror John døde ved Lynn Haven tidlig i november 1643. Gookin som ikke lenger følte seg bundet av noen sterke bånd til Virginia, etterlot sine tre plantasjer under ansvar til tjenere, og seilte til Boston i mai 1644 med sin frue og en meget ung datter (hans sønn Stephen var da død). De kom fram til Boston den 20. mai 1644 og seks dager etter ble han innvalgt i menigheten i First Church. Han bodde først i Roxbury utenfor Boston hvor han ble en nær nabo til prost John Eliot, pastor ved First Church i Roxbury og kjent som «indianernes apostel». Gookins datter Elizabeth (døpt 1645), som ble senere gift med Eliots sønn, deretter ble sønnen Edmund Quincy (1628–1698) født, til sist datteren Hannah (døpt 1646), alle ved Roxbury. Gookin ble en av de som var med på å grunnlegge den første frie latinskolen der i 1648. Han solgte 500 acre (2 km2) av sin plantasje ved Rappahannock til en kaptein Thomas Burbage. I New England. I juli 1648 flyttet familien Gookin til Cambridge i Massachusetts hvor han ble utpekt som kaptein av et trenet gruppe med vernepliktige, en posisjon han holdt i de neste førti årene. Våren 1649 ble Gookin valgt til fullmektig (deputy) fra Cambridge til den rådgivende forsamling som ble holdt i Boston. I juli 1650 var han i London på offentlig forretning og kom tilbake i løpet av våren 1651 da han den 7. mai ble valgt til ordstyrer. Ved valget den 26. mai 1652 ble han valgt som assistent, en av rådets atten magistrater (øvrighetspersoner) som utgjorde, sammen med guvernøren og viseguvernøren, utgjorde koloniens regjering. Med unntak av en periode tidlig i 1676 da han gikk på et nederlag grunnet hovedsakelig at han hadde behandlet indianere humant under indianerkrigen, ble Gookin gjenvalgt til denne posisjonen på fast basis for en periode på trettifem år. Gookin reiste på nytt tilbake til London hvor Oliver Cromwell hadde blitt proklamert som Lord Protector, og Gookins fetter, Vincent Gookin, var blitt medlem av Cromwells første parlament. Cromwell ba Daniel Gookin om å overtale hans medborgere i Boston om å bli plantasjeeiere i Jamaica, men Gookin hadde liten framgang sin agitering, og dro skuffet tilbake til England. Gookin ble tollinnsamler ved Dunkirk (Dunkerque), som den gang var en del av England, i mars 1658/9. Da kong Karl II kom tilbake til England og puritanismens styre i England ble avsluttet, flyktet Gookin tilbake til New England sammen med "regicidene", «kongemorderne», general Edward Whalley og hans svigersønn, oberst William Goffe. Disse bosatte seg i Cambridge hvor de provoserte den nye monarkistiske regjeringen i England til å sende kommisjonærer til New England ogfor å gjennomtvinge en underkastelse for de engelske myndighetene. Striden ble håndtert av den rådgivende forsamlingen som, hovedsakelig grunnet anstrengelsene til Gookin og Thomas Danforth, ikke klarte dette. Foruten hans tilstedeværelse ved sesjonene i rådet og møtene til guvernøren og rådet, satt han i en rekke komiteer som revisjonen av kassererens regnskap, å håndtere myntmesteren, å trekke opp ordrer angående militsen, og besøke Harvard College. Hans tjente Cambridge som valgmann fra 1660 til 1672, og ble utpekt som første tilsynshavende for døpte indianere, de såkalte «bedende indianere». I denne posisjonen reiste han til indianernes bosetninger, ofte fulgt av sin venn John Eliot. Gookin skrev to bøker om indianerne: "Historical Collections of the Indians in New England" (fullført i 1674, utgitt av Massachusetts Historical Society i 1792), og "The Doings and Sufferings of the Christian Indians" (fullført i 1677, utgitt i 1836). Han skrev også et historieverk om New England, men kun deler av dette har blitt bevart for ettertiden. Siste år. Kolonien vedtok lover som forbød all trykking av trykksaker i Massachusetts, unntatt i Cambridge, og tillot da trykking av kun lisensierte utgivelser. I 1662 ble Gookin og prost Jonathan Mitchell utpekt som de første som drev lisensiering av trykksaker, men Gookin avslo. Kongen hadde i mellomtiden krevd at kolonistene underkastet seg selv til ham med hensyn til charter-rettigheter. Gookin satte seg imot å sende delegater til England, en posisjon som gjorde ham meget populær. Den 11. mai 1681 ble han valgt til generalmajor, øverstkommanderende av de militære styrkene i kolonien. Selv om han fortsatte, ved argumentering og motstand, å sette seg imot de britiske inntrengingene på kolonistenes politiske og kommersielle friheter, ble hans siste år formørket av opphevelsen av charterregjeringen ved kong Jakob II av England i 1686. Googkin døde 19. mars 7 og ble gravlagt i Old Cambridge Burying Ground, byens hovedgravlund overfor Harvard. Hans bordgrav er toppet med et hjerteformet innlegg, antagelig arbeidet til Old Boston Stone Cutter, som er svært lik den for Thomas Savage i King's Chapel Burying Ground i Boston. Familie. Daniel Gookin, sønn av Daniel Gookin og Mary Byrd. Awn Shawkat al-Khasawneh. Awn Shawkat al-Khasawneh i rettssalen i Haag ‘Awn Šawkat al-Ḫaṣāwnah (arabisk: عون شوكت الخصاونة; født 22. februar 1950) er en jordansk jurist og diplomat, som i oktober 2011 ble utnevnt til statsminister i Jordan. Al-Khasawneh studerte historie og rettsvitenskap ved University of Cambridge i Storbritannia. I 1975 gikk han inn i Jordans utenrikstjeneste. Han var fra 1980 til 1985 utenriksminister med ansvar for internasjonale organisasjoner og folkerett. Etter dette var han fra 1985 til 1990 leder for rettsavdelingen i utenriksdepartementet. Han tjenestegjorde så et par år ved hoffet, før han i 1992 ble ambassadør. I 1995 ble al-Khasawneh kongelig rådgiver med rang av minister. Fra 1996 til 1998 var han hoffsjef. I 2000 ble han dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. Anette Remme. Anette Remme (født 24. februar 1987 i Lillestrøm) er leder Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Remme var nestleder i SAIH i 2010 og ble valgt til leder for 2011. Hun har vært mye i media i forbindelse med SAIHs politiske kampanje for 2011 om studenters kamp for demokrati. Erik S. Evans. Erik Schreiner Evans (født 1978) er en norsk-amerikansk organisasjonsperson som er leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Evans har tidligere vært styremedlem og internasjonalt ansvarlig i Studentenes landsforbund (StL) og er Kosovo-veteran. Evans har studert ved Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og University of Cape Town. Anne Hardenberg. Anne Corfitzdatter Hardenberg (død 15. februar 1589 på Bregentved) var den dansk adel- og hoffdame, kjent for å ha vært kong Frederik IIs ungdomsforelskelse. Hun var datter av Corfitz Erik Hardenberg til Skjoldemose og Mette Christiernsdatter Skram. Hennes farbror var Eiler Hardenberg, som var daværende prins Frederiks hoffmester på Malmøhus. I 1557 nevnes Anne blant dronning Dorotheas jomfruer, en stilling hun besatt til dronningens død på Sønderborg slott i oktober 1571. Hun hadde også forbindelse i form av brevveksling med prins Frederiks søster, kurfyrstinne Anna av Sachsen, samt med sin gode venninne Birgitte Gøye. I 1558 bad dronning Dorothea sin sønn Frederik om ikke å hindre frøken Hardenbergs lykke. Oppfordringen kunne tyde på at planene om giftemål med Oluf Mouritzen Krognos var nært forestående. Frederik hadde vist begeistring for Anne, men skal i den umiddelbare tid etter tronbestigelsen i 1559, ha vært innstillet på å etterkomme familiens ønske om et fyrstelig ekteskap. Giftemålet med Krognos lot derimot vente på seg, og i 1569 fremgår det av et brev fra Frederik til fasteren Elisabeth av Mecklenburg, at han hadde i sinne å gifte seg med en dansk adelsdame. Han oppga dog foretagendet, da det vakte motstand i vide kretser. I 1571 blir kongen i stedet trolovet med sin kusine Sophie av Mecklenburg, og igjen knyttes forbindelsen mellom Anne og beileren Krognos. Bryllupet fant sted den 11. januar 1573 i København, men kun et halvt år senere døde Krognos. Anne tilbragte sin enkestand på Bregentved, som husbonden hadde tilsagt henne på livstid. Selv døde hun 15. februar 1589, og ble begravet ved sin manns side i Sankt Bendts Kirke i Ringsted. Anne skal ha vært musikalsk og ha gledet enkedronningen med sitt spill. Hennes håndarbeider var etterspurte, blant andre av kurfyrstinne Anna. Hennes brev er preget av melankoli og religiøsitet. FC Oss. Football Club Oss, også kjent som bare FC Oss, er en nederlandsk fotballklubb fra byen Oss i provinsen Noord-Brabant. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. FC Oss ble grunnlagt under navnet TOP den 9. april 1928 og spiller sine hjemmekamper på Heesen Yachts stadion. Den fikk sitt nåværende navn i 2009. Klubbens trener er Dirk Heesen. Lagets draktfarger er rød overdel med hvit underdel, mens bortedrakten er hvit med svart shorts og hvite strømper. FC Oss var i lavere divisjoner frem til 1991, da klubben rykket opp til Eerste divisie. Redneck. Redneck er historisk sett et nedsettende amerikansk slanguttrykk brukt om en fattig, uutdannet, hvit farmer fra Sørstatene i USA. Liknende betegnelser og bruk. "Redneck" minner i betydning om "cracker", som særlig brukes i Georgia og Florida, "hillbilly" i Appalachene og Ozark, "white trash" og "hick". Den vanligste betydningen i USA, det vil si «fattige hvite på landet sør i USA», oppstod trolig fordi bønder og andre landarbeidere fikk rød hals og nakke etter arbeid utendørs i steikende sol; et sitat fra 1893 definerer "rednecks" som "«poorer inhabitants of the rural districts (...) men who work in the field, as a matter of course, generally have their skin burned red by the sun, and especially is this true of the back of their necks»". I de siste tiårene har uttrykket utviklet seg til en betegnelse på stereotypien av eller karikaturen på sneversynte, skinnhellige, lavutdannede, pøbelaktige motstandere av det moderne og er ofte blitt brukt for å angripe konservative personer og tilhengere av raseskillepolitikk. Samtidig har mange fra Sørstatene og folk utenfor USA tatt til seg uttrykket som en mer positiv, ofte litt selvironisk betegnelse. Snik (fiskeredskap). Snik er et fiskeredskap som i hovedsak blir fisket ved hjelp av robåt. Den består av en flottør laget av plast eller metall, tidligere av tre eller kork. Flyteren er påhengt søkke. Snørets (forsyn eller fortom) lengde varierer. Sniken er normalt utstyrt med en eller flere treblekroker. Det er gjerne hyse eller torsk som fiskes. Som agn brukes oftest makrell. Snik har vært brukt langs kysten til hjemmefiske og har ikke hatt noen særlig kommersiell betydning. Sniker kan være laget med forskjellige lengder. Det blir laget sniker på opptil 50 kroker med en favns avstand mellom krokene. En så lang snik vil kunne fiske alt fra pelagiske fiskearter som sild og makrell til hyse, sei og torsk. Tiden fra sniken settet til den dras kan være opptil 12 timer. Sniken vil da med strøm og vind kunne drive flere kilometer. I den tiden den er satt er sniken ikke under oppsyn av fiskeren, så flyteren må være merket godt for at den skal kunne finnes igjen, dette medfører at den tradisjonelt blir satt om kvelden og dras om morgenen igjen, i dagslys. Valg av lengde og setting av sniken bestemmes i hovedsak av fiskerens erfaringer og hva slags fisk man ønsker å fange, samt strøm- og bunnforhold på fiskeplassen. Tradisjoner og mer eller mindre «vitenskapelige» spekulasjoner rundt vær, månefase og tidevann, vannfarge, vanntemperatur, årstid osv. kan også innvirke på bruken. Karate under Panamerikanske leker 2011. Karate under Panamerikanske leker 2011. Karate var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico fra 14. til 30. oktober 2011. Totalt ble det konkurrert om ti titler, fem vektklasser for menn og fem for damer. Kenozoiske istid. Den kenozoiske istid er en fase i jordas historie som startet for 30 millioner år siden da Antarktis ble dekket av is, og som fremdeles varer ved. Framfor alt de siste millioner år har lengre kuldeperioder med til dels store breframstøt vekslet med kortere og varmere perioder. De omtrent 2,7 millioner siste årene har også Arktis vært dekket av breis. Begrepet istid. I dagligtalen blir begrepet "istid" benyttet om spesielt kalde perioder da store deler av Nord- og en del av Mellom-Europa er dekket av breer. I glasiologisk fagterminologi er en istid lange perioder da minst en av polene er dekket av helårsis, liksom nettopp den kenozoiske istiden. I glasiologien kalles kalde perioder med breframstøt for en "glasial" og de mellomliggende varmere periodene for "interglasial" – i den forstand er vår tid en interglasial, "holocen". Nedising av Arktis. En langsom global nedkjøling som startet i eocen endte med at Arktis for omtrent 2,7 millioner år siden ble isdekt året rundt. Rundt 5,6 millioner år BP begynte Panamaeidet å lukkes, noe som fikk stor betydning for havstrømmene. Blant annet oppsto Golfstrømmen og luftfuktigheten i Arktis økte – «råstoffet» for nedisningen. Inneværende istids struktur. a>. Vinkelen har betydning for klimaet. Den pågående istida inneholder relativt varme og ekstremt kalde mellomfaser. Kuldeperiodene ("glasialene") kjennetegnes av massive breframstøt og varer omtrent 90 000 år, mens de varme ("interglasialene") bare har en varighet på rundt 15 000 år. De varme periodene starter ganske brått, mens den etterfølgende nedkjølingen skjer mer gradvis. Klimaendringene forløper dessuten sjelden jevnt, men foregår med brå endringer og retningsskift. En full syklus fra en varmetid til den neste har de siste 600 000 til 800 000 årene vart i overkant av 100 000 år. For 2,7 millioner år til omtrent 700 000 år BP varte en syklus bare rundt 40 000 år. Dette antas å skyldes at jordas aksehelning preseser med omtrent samme periode. 100 000 års syklusene kommer framfor alt av jordbanens nåværende eksentrisitet. Hvorfor varigheten på syklusene endret seg er ikke entydig avklart. Den pågående «etteristid», i den geologiske tidsskalaen "holocen", er en varm periode under en global istid. Holocen har så langt vart i 11 000 år. Også under istidenes varme perioder er klimaet relativt kjølig og isdekket ved polene og høyere fjellområder forsvinner ikke. Breene trekker seg likevel tilbake fra de midlere breddegrader og klimaet blir mer moderat, særlig med mildere vintre. Istidas årsaker. For tiden antas det at den lange, gradvise nedkjølingen siden eocen framfor alt skyldes endringer på jorda selv, mens de kortvarige klimasvingningene best lar seg forklare som periodiske endringer av jordbaneparametrene og/eller solaktiviteten. Å finne årsakene til de sykliske kalde og varme periodene hører til paleoklimatologiens viktigste og mest spennende utfordring. Sentrale navn er James Croll og Milutin Milanković som begge videreutviklet Joseph-Alphonse Adhémars ideer om endringer i jordbanegeometrien forårsaker gjenvendende kuldeperiodene. Årsaker på jorda. Platetektoniske prosesser gav hovedimpulsen til den allmenne avkjølingen som skjedde i paleogen og neogen, det vil si forskyvninger av kontinentalplatene. Åpning og lukking av havstrekninger. Havstrømmene, og dermed varmetransporten på jorda, endrer seg drastisk dersom havstrekninger åpnes eller lukkes. I oligocen drev Australia og senere Søramerika vekk fra Antarktis slik at Tasmanstredet Drakestredet åpnet seg og med det et havstrømsystem rundt Antarktis. Denne kalde antarktiske sirkumpolare strømmen isolerte Antarktika fullstendig fra varmt overflatevann. Antarktika ble nedkjølt og for omkring 35 millioner begynte iskappen å danne seg over kontinentet. Før var havstrømmene rundt Antarktis forbundet med ekvator slik at varmere vannmasser nådde kontinentet og varmet det opp. Da landbrua mellom Nord- og Syd-Amerika ble dannet for 4,2 til 2,4 millioner år siden ble varme vannstrømmer dirigert mot nord, og Golfstrømmen oppsto. Det varme vannet som ble transportert nordover varmet riktignok først opp den nordlige halvkulen, men sendte også fuktighet som førte til at breer begynte å dekke Grønland, Nord-Amerika og Nord-Europa da temperaturen sank. Fjellkjedenes rolle. I yngre tertiær (neogen) førte kolliderende kontinentalplater til øket fjellkjedefolding. De nye foldefjellene, som for eksempel Alpene, Rocky Mountains og Himalaya, endret sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren slik at fuktighet ble transportert slik at den bidro til at store deler av den nordlige halvkulen iset ned. Samtidig oppstår gjerne breer i høyfjellet. En teori gir Tibet en sentral posisjon ved å forutsette at området har vært nesten fullstendig nediset. Jordas merkbart høyere albedo førte til en betydelig nedkjøling. At Tibet skulle ha opplevd en isolerte nedising blir delvis avvist, men at endringer av snødekkets varighet førte til endret albedo er derimot udiskutabel. Andre jordiske årsaker. I kritt og paleogen var det mer vulkanaktivitet enn i neogen og kvartær. Da vulkanutbrudd frigjør store mengder CO2 var CO2-innholdet i atmosfæren langt høyere enn nå, og jorda langt sterkere påvirket av drivhuseffekten. Jordbanegeometri. Sola, jorda og månens gjensidige gravitasjonskrefter forårsaker at formen på jordbaneellipsen endres med en periode på omtrent 100 000 år, at jordaksens vinkel på omløpsbanen endres med en periode på omtrent 40 000 år, mens jevndøgnene endres med en periode på 25 780 år (presesjon). Gjennom disse såkalte milanković-syklusene endres fordelingen av solenergi på jordoverflaten seg periodisk. Inspirert av den tysk-russiske metereologen Wladimir Köppen formulerte Milutin Milanković en hypotese om at kuldperioder alltid opptrer når sommerinnstrålingen er minimal på høye breddegrader. I følge Köppen har kalde somre større betydning for at klimaet forverres enn kalde vintre. Milanković søkte dermed etter istidenes årsak der virkningen av dem er som størst; på høye breddegrader. Variasjonene i jordbaneparametrene (Milanković-syklusen) var utløsere og grensebetingelser, men virkningen ble forsterket av andre faktorer, som tektoniske bevegelser og deres påvirkning på havstrømmene. I tillegg var CO2innholdet i atmosfæren tett sammenkoplet med temperatursvingningene, slik forskjellige undersøkelser av isborekjerner fra Antarktis og Grønland viser. I henhold til disse skal nedgangen i konsentrasjonen av drivhusgassen CO2 (sammen med metan og dinitrogenoksid) stå for ca en tredjedel av temperaturforandringene mellom varme og kalde perioder, i henhold til en nyere så mye som halvparten. Andre positive feedbackprosesser, som is-albedo-tilbakekoplingen, vegetasjonsdekket og endringer i atmosfærens vanndampinnhold spilte også en rolle. Svingninger innen glasialtidene, de såkalte stadialer og interstadialer, ble antatt å ha sammenheng med tilbakekoplingseffekter fra den termohaline sirkulasjonen. Solas aktivitetssykluser. Under den siste glasialtiden var det over tjue kraftige klimaomslag med stigning av lufttemperaturen med opp mot tolv grader over Nord-Atlanteren. Disse "Dansgaard-Oeschger-hendingene" opptrådte stort sett med 1 470 års mellomrom og forsøkes forklart med to kjente aktivitetssykluser på sola som opptrer hvert 87. og 210. år. Etter 1 470 år har 210-års syklusen opptrådt sju ganger og 86,5-års syklusen sytten ganger. Under dagens interglasial opptrer ikke D-O-hendingene mer, da svingningene i solaktiviteten har vært for svake til å forstyrre de siste 10 000 årenes stabile atlanterhavsstrømmer. Kreis Lüdinghausen. Kreis Lüdinghausen var en krets i Regierungsbezirk Münster i Tyskland. Kretsen ble opprettet den 23. desember 1803 og var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946. Fra 1947 til 1974 var den en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretshovedstaden var Lüdinghausen, og kjennemerke for motorkjøretøy var LH. Med virkning fra 1. januar 1975 ble Kreis Lüdinghausen slått sammen med Kreis Unna, Kreis Iserlohn og den kretsfrie byen Lünen til den nye Kreis Unna. Johann Joseph Freidhoff. Johann Joseph Freidhoff (født 12. februar 1768 i Heggen; død 14. mars 1818 i Berlin) var en tysk tegner, kobberstikker og mezzotintkunstner. Baronen Schade zu Ahausen muliggjorde Freidhoffs skolegang ved franziskanergymnaset i Attendorn, senere ved Gymnasium Laurentianum til Premonstratenserordenen i Arnsberg og til slutt ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. I 1791 begynte han i lære hos Johann Gerhard Huck (1759–1811) i Düsseldorf. I 1794 stakk han sine første kobberplater for kunstsamleren Friedrich Moritz von Brabeck i Hildesheim, blant disse «Wasserfall» efter et maleri av Jacob Izaaksoon van Ruisdael. I 1795 dro han til Dessau, hvor han frem til 1798 arbeidet ved Chalkographische Gesellschaft. Efter dette grunnla han i Berlin et eget selskap. Ved siden av forretningsvirksomheten arbeidet han som kunsthandler og professor i mezzotintkunst. Han reiste senere mye rundt i Europa, og oppholdt seg i Roma i 1816–17. Fra 1804 til sin død i 1818 var han "ordentliches Mitglied" av Preußischen Akademie der Künste i Berlin. I 1807 ble han utenlandsk æresmedlem av fellesskapet "Felix meritis" i Amsterdam. Liangjiaren-demningen. Liangjiaren-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Yunnan i Kina, på elva Jinsha Jiang (øvre Yangtze). Anleggsstedet er 1.810 meter over havet. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2009, og er planlagt ferdigstilt i 2015. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 4.000 MW. Demningen blir 99,5 meter høy. Hutiaoxia-demningen. Hutiaoxia-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i Yunnan i det sørvestre Folkerepublikken Kina, på elva Jinsha Jiang (øvre Yangtze). Anlegget er planlagt å bli reist i Tigersprangkløften, et mye besøkt turistområde. Anleggsstedet ligger 1.950 meter over havet. Deter uklart om anlegget settes i gang, på grunn av sterk motstand fra kinesiske og internasjonale grupper. Angivelig ble planene første gang utsatt i 2004, siden i 2007. Ved igangsettelse skulle vannkraftverket ha en kapasitet på 6.000 MW. Telstar (fotballklubb). Telstar er en nederlandsk fotballklubb fra byen Velsen i provinsen Noord-Holland. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. Telstar ble grunnlagt under nåværende navn den 17. juli 1963 etter sammenslåingen av de lokale klubbene "Stormvogels" og "VSV", og tok sitt navn etter kommunikasjonssatellittene Telstar. Klubben spiller sine hjemmekamper på TATA Steel stadion, og lagets nåværende trener er Jan Poortvliet. Klubbens draktfarger er hvite hjemmedrakter, mens bortedraktene er helsvarte. Berit Flåmo. Berit Olga Flåmo (født 12. august 1961) er Ap-politiker og ordfører i Frøya kommune. Hun kom til ordførerjobben fra en stilling som utviklingssjef i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn. Før det har hun vært både sykehjemsbestyrer og rådmann i Frøya kommune. Huilong vannkraftverk. Huilong vannkraftverk er et vannkraftverk i Henan, Folkerepublikken Kina. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to reservoar. Arbeidet med demningen ble ferdig i 2005. Det har en kapasitet på 120 MW. Øvre demning er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Den er 54 meter høy og 208 meter lang, og ble ferdigstilt i 2003. Nedre demning er en tilsvarende betong gravitasjonsdam (RCC)) som er 54 meter høy og 175 meter lang, med installasjoner ferdigstilt i desember 2004. Qingxi-demningen. Qingxi-demningen er en demning med vannkraftverk helt øst i Guangdong i sørlige Folkerepublikken Kina, i Dabu fylke, byprefekturet Meizhou. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1994. Vannkraftverket har en kapasitet på 144 MW. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Robert Zubrin. Robert Zubrin (født 19. april 1952) er en amerikansk luftfartsingeniør og forfatter, best kjent for sin støtte til den bemannede utforskningen av Mars. Han var den drivende kraften bak Mars Direct – et forslag med mål om å betydelig redusere kostnadene og kompleksiteten i et slikt oppdrag. Nøkkelideen var å bruke Mars' atmosfære til å produsere oksygen, vann og rakettdrivstoff for oppholdet på overflaten og hjemferden. En modifisert versjon av planen ble senere adoptert av NASA som deres «design-referanseoppdrag». Han stiller spørsmål ved forsinkelsen og kostnad-til-nytte-forholdet ved å først etablere en base eller utpost på en asteroide eller en annen Apollo-lignende hjemferd til månen ettersom ingen av dem vil være i stand til å forsyne tilstrekkelig med oksygen, vann eller energi; disse resursene er produserbare på Mars, og han forventer at folk vil være der etterpå. Fomo vannkraftverk. Fomo vannkraftverk er et vannkraftverk i provinsen Anhui, Folkerepublikken Kina. Det er et såkalt pumpekraftverk med to reservoarer. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 2008. Vannkraftverket har en kapasitet på 160 MW. Fengshuba-demningen. Fengshuba-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Guangdong, sørlige Kina. Det ligger i Longchuan fylke i byprefekturet Heyuan, langt oppe i elva Dong Jiang. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1974. Vannkraftverket har en kapasitet på 160 – 200 MW. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Stuping under Panamerikanske leker 2011. Stuping under Panamerikanske leker 2011. Stuping var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Totalt ble det konkurrert om åtte titler, fire for damer og fire for menn. Mexico ble beste nasjon, de vant alle åtte gullmedaljene. Middelgrundens vindmøllepark. Middelgrundens vindmøllepark ligger i Middelgrunden i Øresund mellom Danmark og Sverige. Parken ble åpnet i 2001 og består av 20 vindmøller. Parken ligger 2-3 km fra land i København hvor vanndybden varierer mellom 4 og 8 meter. S Pearl of Scandinavia på vei til København. Mars Society. Mars Society er en internasjonal ideell organisasjon dedikert til å fremme menneskelig utforskning og bosetning på planeten Mars. Organisasjonen ble grunnlagt av Robert Zubrin og andre i 1998 og tiltrakk seg støtte fra bemerkelsesverdige science fiction-forfattere og filmskapere, deriblant Kim Stanley Robinson og James Cameron. Organisasjonen jobber for å opplyse offentligheten, media og regjeringen om fordelene med utforskning av Mars, koble enhetene som er involvert i et nettverk og utforske muligheten for privatfinansierte oppdrag til den røde planeten. Johann Gerhard Huck. Johann Gerhard Huck, selvportrett fra 1800 Johann Gerhard Huck (født 1759 i Düsseldorf; død 16. august 1811 i Hannover) var en tysk maler, tegner, grafiker, etser og kobberstikker. Huck arbeidet i starten av sin karriere ved Kunstakademie Düsseldorf («Galerie zu Düsseldorf»). I 1782 dro han til London for å gå i lære hos den berømte kobberstikkeren og mezzotintkunstneren Valentine Green (1739–1813). Senere grunnla han et kunstakademi i Hannover og var kurator for Johann Ludwig von Wallmoden-Gimborns (1736–1811) kunstsamling. I 1796 begynte han som kobberstikker i Hannover. Ved siden av dette jobbet han ved leilighet for Chalkographische Gesellschaft zu Dessau. Han graverte et portrett av baronen Friedrich Moritz von Brabeck efter et maleri av Anton Graff. Blant hans elever i Düsseldorf finner man Johann Joseph Freidhoff (1768–1818; i Hannover finner man Adelheid Braun, "née" von Cychansky (1777–1836). FC Zwolle. Football Club Zwolle, også kjent som bare FC Zwolle, er en nederlandsk fotballklubb fra byen Zwolle i provinsen Overijssel. Klubben spiller for øyeblikket i Eredivisie, som er landets øverste divisjon. FC Zwolle ble grunnlagt under navnet "PEC" den 12. juni 1910 og spiller sine hjemmekamper på FC Zwolle stadion. Den fikk sitt nåværende navn i 1990, etter å ha blitt kalt "PEC Zwolle" (1971–1982) og "PEC Zwolle '82" (1982–1990). Klubbens trener er Art Langeler. Lagets draktfarger er hvite med blå horisontale striper, mens bortedrakten er hvit med vertikale grønne striper og svart shorts og grønne strømper. Klubben har tidligere spilt tolv sesonger i den høyeste ligaen Eredivisie, med en åttendeplass i 1979 som beste resultat. De har også ved to anledninger tapt finalen i KNVB-cupen, i henholdsvis 1928 og 1977. SpaceX. Space Exploration Technologies Corporation(SpaceX) er en romfartsvirksomhet hvis mål er å redusere kostnadene med å sende last opp i rommet med en faktor på 10 og samtidig øke sikkerheten. Hovedkontoret ligger i El Segundo, California, USA SpaceX er i gang med å utvikle en familie av delvis gjenbrukbare to-trinns raketter der de benytter en blanding av petroleum og flytende oksygen som drivstoff. Boksing under Panamerikanske leker 2011. Boksing under Panamerikanske leker 2011. Boksing var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Totalt ble det konkurrert om tretten titler, ti vektklasser for menn og tre for damer. Cuba ble beste nasjon med åtte gullmedaljer. Mars to Stay. Mars to Stay er en serie romfartsoppdrag som foreslår å sende astronauter til planeten Mars for å bo der på ubestemt tid for å sikre permanent bosetning. Blant mange talsmenn for "Mars to Stay" er tidligere astronaut i Apollo-programmet Buzz Aldrin. Buch. Buch er en ortsteil i Berlins bydel Pankow. Historie. Buch er nevnt første gang i skriftlige kilder fra 1342. Barokkirken ble oppført mellom 1731 og 1736. Byen Berlin overtok stedet i 1898 og etablerte "Sykehusbyen Buch." Sykehusbygningene som ble lite skadet under den andre verdenskrigen, er fremdeles i bruk for store sykehuseiere som Charité og Helios Kliniken. Geografi. Ortsteilen er den nordøstligste i Berlin og grenser i sør til Karow, Französisch Buchholz og Blankenfelde. I nord og øst grenser ortsteilen til delstaten Brandenburg. Elven Panke som er en sideelv til Spree, renner igjennom Buch. Buch ligger på høydedraget Barnim og har et temperert klima. Våpen. Ortsteilens våpen viser en bøk som opprinnelig er det slaviske "buk", senere det tyske "Buch". Reven (tysk "Fuchs", plattysk "Voss") henspeiler på grev von Voss-Buch som stiftet fideikommisset Buch og senere solgte stedet til Berlin by. Belize under Panamerikanske leker 2011. Belize under Panamerikanske leker 2011. Belize deltok i friidrett med ti utøvere i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De vant ikke noen medaljer. Spirit in the Night. «Spirit in the Night» er en sang skrevet og opprinnelig innspilt av Bruce Springsteen for hans debutalbum "Greetings from Asbury Park, N.J." (1973). Det var også den andre singelen som ble sluppet fra albumet. En egen versjon framført av Manfred Mann's Earth Band ble utgitt på albumet "Nightingales and Bombers" (1975) og dessuten utgitt som singel. Originalversjonen. Den første utgaven av «Spirit in the Night» ble utgitt på Bruce Springsteens debutalbum, Greetings from Asbury Park, N.J.. Det var en av de siste sangene som ble skrevet og innspilt for dette albumet. Springsteen hadde innspilt 10 andre sanger for albumet, men Clive Davis, president for plateselskapet, ble rådført at de innspilte sangene ikke hadde stor nok kommersiell appell. Som et resultat skrev Springsteen i all hast to nye sanger som ble spilt inn: «Spirit in the Night» og «Blinded by the Light». Begge sangene bygde det meste av rimene på de enkle formene «night», «tight» etc. Ettersom disse sangene ble lagt til så sent i innspillingsprosessen var flere av Springsteens faste musikere ikke tilgjengelige, og sammensetningen for «Spirit in the Night» var begrenset til Vini Lopez på trommer, Clarence Clemons på saksofon, og Springsteen selv spilte alle andre instrumenter. Selv om «Spirit in the Night» var et av de siste sangene som ble skrevet for albumet, vokste den ut av en tidligere fragment av sangen som Springsteen hadde spilt på konserter før platekontrakten. Selv om de fleste sangene på "Greetings from Asbury Park, N.J." var pakket med tekster i den grad at enkelte mente de veltet utover musikkarrangementene, har "«Spirit in the Night» blitt beskrevet som en sang hvor både musikk og arrangement passer godt sammen. Kirkpatrick, Rob (2007): "The Words and Music of Bruce Springsteen". ISBN 0-275-98938-0. ss. 17–18. Teksten beskrev en gruppe tenåringer — Wild Billy, Hazy Davy, Crazy Janey, Killer Joe, og G-Man — som drar til et sted kalt for «Greasy Lake» i nærheten av motorvegen «Route 88» for en natt med frihet, sex og drikking. Men deres flukt til friheten ved innsjøen er kortvarig, vektleggingen er på vennenes samhørighet. Oppfølgningsalbumet til "Greetings from Asbury Park, N.J.", "The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle" kalt «Wild Billy's Circus Story», hvilket viser til at Springsteen benyttet seg av et litterært galleri av figurer som ble omtalt i de ulike sangene på hans første album. Framføring på konserter. Selv om utgivelsen av sangen som singel ikke fikk noe større kommersielt gjennombrudd i USA, forble «Spirit in the Night» en av konsertfavorittene til Springsteen. Humphries, P. (1996): "The Complete Guide to the Music of Bruce Springsteen". ISBN 0-7119-5304-X. s. 6. Liveutgaver av sangen har kommet på konsertplatene "1975–85" og både CD og videoversjonen av "Hammersmith Odeon London '75". En versjon med Springsteen som spilte sangen solo på piano kom på DVDen "Live in Barcelona". Denne versjonen er minneverdig ettersom Springsteen begynte tredjeverset på nytt igjen etter å ha truffet feil akkord på paionet. Studioversjonen av sangen ble utgitt på nytt på samlealbumet "The Essential Bruce Springsteen". Versjonen til Manfred Mann's Earth Band. Manfred Mann's Earth Band gjorde sin utgave av «Spirit in the Night» for deres album "Nightingales and Bombers", med en nesten umerkelig endring av tittelen til «Spirits in the Night». Manfred Manns versjon skiller seg fra Springsteens versjonen hovedsakelig i arrangementet, og støtter seg tungt på tangenter og benyttet andre harmonier i refrengene. Singelen som hadde Mick Rogers på vokal nådde opp til 97. plass på Billboard Hot 100-liste i 1976. Det følgende året utga Manfred Mann's Earth Band sangen på nytt, denne gangen med vokal av Chris Thompson. Denne versjonen nådde 40. plass på Billboard Hot 100-liste. Denne versjonen ble utgitt som bonusspor på "The Roaring Silence", CD-utgaven fra 2004. «Spirit in the Night» var den første av tre sanger fra "Greetings from Asbury Park, N.J." som Manfred Mann gjorde sine utgaver av — de andre var deres hit som havnet på førsteplass, «Blinded by the Light» og «For You». Greasy Lake. Selv om Greasy Lake, innsjøen hvor handlingen skjer, er et fiktivt sted, har trommeslager Vini Lopez uttalt at det egentlig er en sammentrekning av to steder som bandmedlemmene pleide å besøke. Det ene var Lake Carasaljo i nærheten av vegkrysset mellom U.S. Route 9 og New Jersey Route 88 i Lakewood i New Jersey. Det andre steder er en myrlendt innsjø i nærheten av Garden State Parkway exit 88. Greasy Lake i sangen inspirerte en novelle kalt for «Greasy Lake» av forfatteren T.C. Boyle. Som Springsteens figurer er Boyles litterære figurer rastløse og ser seg etter en fest, skjønt de har en mer farlig kant enn Springsteens. Aruba under Panamerikanske leker 2011. Aruba under Panamerikanske leker 2011. Aruba deltok i fem sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Sytten utøvere var kvalifisert for å delta i bowling, sykling, svømming, synkronsvømming og taekwondo. De vant ikke noen medalje. De britiske Jomfruøyene under Panamerikanske leker 2011. De britiske Jomfruøyene under Panamerikanske leker 2011. De britiske Jomfruøyene deltok i en sport, friidrett under de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Tre friidrettsutøverre var kvalifisert for å delta, de vant ikke noen medaljer. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2012. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2012 ble avholdt i Sørmarka Arena i Stavanger 4.-6. november 2011. Rogaland Skøytekrets var arrangør av mesterskapet. Ida Njåtun og Håvard Bøkko ble mesterskapets mestvinnende med henholdsvis fire og tre gull. Eksterne lenker. Skøyter Bermuda under Panamerikanske leker 2011. Bermuda under Panamerikanske leker 2011. Bermuda deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Fjorten utøvere var kvalifisert til å delta i seks sporter, bowling, friidrett, sprangridning, seiling og triatlon, de vant ikke noen medaljer. Grenada under Panamerikanske leker 2011. Grenada under Panamerikanske leker 2011. Grenada deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Fem utøvere var kvalifisert til å delta i tre sporter, friidrett, svømming og taekwondo, de vant ikke noen medaljer. Anne Gøye. Anne Gøye Henriksdatter (eller Gjøe, født 18. januar 1609 på Turebyholm, død 9. januar 1681 på Hvedholm) var en dansk boksamler. Hun var datter av godseier Henrik Gøye og Birgitte Brahe, som den niende og nest yngste i flokken. Etter farens død i Kalmarkrigen i 1611 ble Anne og hennes søstre hos moren, mens fire brødre kom i huset til mosteren Sophie Axelsdatter Brahe og dennes mann Holger Rosenkrantz på Rosenholm. Da moren døde i 1619 kom også pikene etter til Rosenholm. Her hadde Anne gode dager til 1627, hvor hun tok opphold hos sin bror Eskil Gøye til Brandholm. Året etter giftet en annen bror Falk Gøye seg med Karen Bille, og Anne fulgte deres oppfordring om å flytte sammen med dem på Hvidkilde. I 1649 ble Falk utnevnt til hoffmester ved Sorø akademi, og Anne fulgte med broren og svigerinnen til Sorø. I 1653 døde Falk, hvoretter Anne og Karen flyttet tilbake til Hvidkilde. Under svenskekrigen i 1657 måtte de flykte og tok opphold hos Karens datter Susanne Gøye og hennes mann Preben Brahe på Næsbyholm. Siden besluttet hun seg for å danne sitt eget hjem ved å slå seg ned i Næstved, hvor hun hadde arvet en eiendom etter moren. Her hadde hun tenkt seg å ende sine dager, men Susanne og Preben inviterte henne til å slå seg ned i en gård de eide i Odense, det senere Odense Adelige Jomfrukloster. Herfra kunne hun jevnlig besøke dem på deres gård Hvedholm. Her døde hun også under et besøk den 9. januar 1681. Liket ble ført til Gøyenes gravsted i Sorø kirke. Boksamler. Den litterære interesse hadde hun arvet fra sin mor som ga henne den første bok i 1613, og ved sin død testamenterte henne resten av sine bøker. Etter Sophie Axelsdatter Brahes død inngikk dennes håndskrifter også i Annes samling. I gjennom en lang årrekke samlet Anne seg et bibliotek av dansk litteratur, særlig oppbyggelsesskrifter, men også bruksbøker og skjønnlitteratur. Samlingen kom rektor ved latinskolen i Næstved Peder Syv til gode, ettersom han fikk adgang til hennes bibliotek. I sine siste leveår syslet hun med tanken om å få trykket en fortegnelse over samlingen, hvilket først ble utført lenge etter hennes død. I følge en håndskrevet katalog som ble utarbeidet ca. 1686 av den senere biskop Jens Bircherod, besto samlingen av 1116 bind, herav 76 håndskrifter. For at samlingen ikke skulle bli splittet opp testamenterte hun den til Susanne og Prebens datter Karen Brahe. Her kom den til å danne grunnstammen i Karen Brahes senere berømte bibliotek. Haiti under Panamerikanske leker 2011. Haiti under Panamerikanske leker 2011. Haiti deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Tolv utøvere var kvalifisert til å delta i fem sporter, friidrett, judo, taekwondo, tennis og vektløfting, de vant ikke noen medaljer. Honduras under Panamerikanske leker 2011. Honduras under Panamerikanske leker 2011. Honduras deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Tjuetre utøvere var kvalifisert til å delta i ni sporter; friidrett, hestesport, judo, racquetball, svømming, taekwondo og vektløfting, de vant ikke noen medaljer. Nicaragua under Panamerikanske leker 2011. Nicaragua deltok i de 16. panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara fra 14. til 30. oktober 2011. 31 utøvere var kvalifisert til å delta i åtte grener; boksing, bryting, pelota, sandvolleyball, svømming, taekwondo, triatlon og vektløfting. Nicaragua vant ikke noen medaljer. Saint Lucia under Panamerikanske leker 2011. Saint Lucia under Panamerikanske leker 2011. Saint Lucia deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Fire utøvere var kvalifisert til å delta i tre sporter; friidrett, sykling og svømming, de vant ikke noen medaljer. Panama under Panamerikanske leker 2011. Panama under Panamerikanske leker 2011. Panama deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. De kom på delt tjuesjuende plass med en bronsemedalje. Surinam under Panamerikanske leker 2011. Surinam under Panamerikanske leker 2011. Surinam deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Elleve utøvere var kvalifisert til å delta i fire sporter, badminton, friidrett, svømming og taekwondo, de vant ikke noen medaljer. Antigua og Barbuda under Panamerikanske leker 2011. Antigua og Barbuda under Panamerikanske leker 2011. Antigua og Barbuda deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Sju utøvere var kvalifisert til å delta i tre sporter, friidrett, svømming og sykling, de vant ikke noen medaljer. Saint Vincent og Grenadinene under Panamerikanske leker 2011. Saint Vincent og Grenadinene under Panamerikanske leker 2011. Saint Vincent og Grenadinene deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Fire utøvere var kvalifisert til å delta i tre sporter, friidrett, svømming og sykling, de vant ikke noen medaljer. Daguangba-demningen. Daguangba-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Changhua på Hainan-øya i det sørlige Folkerepublikken Kina, 35 km øst for byen Dongfang. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1995. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 242 MW. Demningen er en betongdekekt steinfylt gravitasjonsdam av typen RCC, som er 719 meter lang og 57 meter høy. Om man inkluderer jordfyllingsdammen på begge sider av betongelementet er hele barriæren mer enn 5.800 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket i den nordvestlige delen av Hainan. Ialt 23.800 mennesker måtte flyttes da demningen ble anlagt. Prosjektet fikk en betydelig delfinansiering av Verdensbanken. Entreprenør var China Gezhouba Group og operatøren er det provinseide energiselskapet HEPCO. Wenshan vannkraftverk. Wenshan vannkraftverk er et vannkraftverk i Yunnan-provinsen i Folkerepublikken Kina. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 300 MW. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to reservoarer. Kraftverket opereres av energiselskapet Datang. Jiangkou-demningen. Jiangkou-demningen er en demning med vannkraftverk i Chongqing-provinsen i det sentrale Kina. Den ligger ved elva Furong, ei sideelv til Wujiang-elva, i Wulong fylke. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 1999, og ble ferdigstilt i 2006. Ved igangsettelse fikk vannkraftverket en kapasitet på 300 MW fordelt på 3 like store turbiner, men effekten skal utvides til 600 MW. Vannkraftverket drives av energiselskapet China Datang Corporation. Reservoaret som skapes av oppdemmingen fra en 140 meter høy buedam, er hele 7.740 km² i areal. De amerikanske Jomfruøyene under Panamerikanske leker 2011. De amerikanske Jomfruøyene under Panamerikanske leker 2011. De amerikanske Jomfruøyene deltok i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i perioden 14. og 30. oktober 2011. Seksten utøvere var kvalifisert til å delta i sju sporter, boxing, friidrett, seiling, skyting, svømming, taekwondo og triatlon, de vant ikke noen medaljer. Shaxikou-demningen. Shaxikou-demningen er en demning med vannkraftverk i Fujian-provinsen i det østre Kina. Den ligger i Xiqi-elva. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1991. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 300 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Vannkraftverket drives av energiselskapet China Datang Corporation. Demningen er 40 meter høy. Efa. Efa eller bat er et gammelt mål for volum. Enheten efa brukes i Det gamle testamentet som et mål for korn, og for volum, og en efa tilsvarer 36,4 liter. Det finnes forskjellige utregninger av de bibelske målene og verdiene kan i dag ikke fastsettes nøyaktig. En bat er brukt som mål for flytende varer som vin og olje. I Det nye testamentet er betegnelsen bat kalt "fat" eller "anker". Jinshuitan-demningen. Jinshuitan-demningen er en demning med vannkraftverk i Zhejiang-provinsen i det østlige Kina. Den ligger i Oujiang-elva. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 1981, og ble ferdigstilt i 1988. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 300 MW. Dette er en buedam som er 102 meter høy, og demmer opp Xiangongsjøen. Huanglongtan-demningen. Huanglongtan-demningen er en demning med vannkraftverk i Hubei-provinsen i det sentrale Kina. Den ligger i Guandu-elva, ei sideelv til Duhe og Gan-floden som munner ut i elven Hanjiang og tilsist Chang Jiang. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 1969, og ble ferdigstilt i 1974 med utvidelser i 2006. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 510 MW. I samme elveføre ligger Songshuling-demningen og Pankou-demningen. Ishockey-VM 2012 (elitedivisjonen) – Tropper. Kart over deltakende land ved ishockey-VM 2012 i Finland og Sverige. Troppene til Ishockey-VM 2012 inneholder samtlige 16 tropper som ble tatt ut til Ishockey-VM 2012 i Finland og Sverige fra 4. til 20. mai 2012. Hver av de 16 nasjonene som deltok i mesterskapet skulle registrere minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. __NOTOC__ Xiangshuijian vannkraftverk. Xiangshuijian vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i Anhui-provinsen i det nordlige Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2005, og blir etter planen ferdigstilt i 2011. Ved igangsettelse fårvannkraftverket en kapasitet på 1.000 MW. Dette anlegget er et såkalt pumpekraftverk med øvre og nedre magasin. Jishixia-demningen. Jishixia-demningen er en demning med vannkraftverk i Qinghai-provinsen i det nordlige Kina. Den ligger i floden Huang He. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2005, og ble ferdigstilt i 2010. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 1.020 MW. Vannkraftverket drives av energiselskapet China Datang Corporation. Liyang vannkraftverk. Liyang vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i Jiangsu-provinsen i det østlige Kina. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Arbeidet med anlegget ble påbegynt i 2008, og blir etter planen ferdigstilt i 2012. Ved igangsettelse skal vannkraftverket få en kapasitet på 1.500 MW. Demningen for øvre vannmagasin er en betongdekket steinfyllingssdam (CFRD), som er 161 meter høy og 984 meter lang. Xianju vannkraftverk. Xianju vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i Zhejiang-provinsen i det østlige Kina. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Arbeidet med anlegget ble påbegynt i 2008, og blir etter planen ferdigstilt i 2013. Ved igangsettelse skal vannkraftverket få en kapasitet på 1.500 MW. Xianyou vannkraftverk. Xianyou vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i byprefekturet Putian i Fujian-provinsen, sørøstlige Kina. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Arbeidet med anlegget ble påbegynt i 2008, og blir etter planen ferdigstilt i 2012. Ved igangsettelse skal vannkraftverket få en kapasitet på 1.200 MW. Pushihe vannkraftverk. Pushihe vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i Liaoning-provinsen i Kina. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Arbeidet med anlegget ble påbegynt i 2010, og blir etter planen ferdigstilt i 2017. Ved igangsettelse skal vannkraftverket få en kapasitet på 1.200 MW. Kreis Tecklenburg. Kreis Tecklenburg var en krets i Regierungsbezirk Münster i Tyskland. Kretsen ble opprettet den 23. desember 1803 og var en del av provinsen Westfalen fra 1816 til 1946. Fra 1947 til 1974 var den en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretshovedstaden var Tecklenburg, og kjennemerke for motorkjøretøy var TE. Den 1. januar 1975 ble Kreis Tecklenburg slått sammen med den gamle Kreis Steinfurt og deler av Kreis Münster til den nye og utvidede Kreis Steinfurt. Landskapet Tecklenburger Land er i det vesentlige identisk med den tidligere kretsen. Zangmu-demningen. Zangmu-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i Tibet-provinsen i det vestlige Kina. Arbeidet med anlegget på elva Sangpo (Brahmaputra) ble påbegynt i 2009, og blir etter planen ferdigstilt i 2015. Ved igangsettelse skal vannkraftverket få en kapasitet på 450 MW fordelt på 6 like store turbiner.. Dahua vannkraftverk. Dahua vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk ved elva Hongshui He i provinsen Guangxi i det sørlige Kina, ikke langt fra Bailongtan-demningen. Arbeidet med anlegget ble ferdigstilt i 1980 av selskapet DongFang Electric. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 412 MW. Det er siden utvidet med 110 MW med byggearbeider fra 2007 til 2009. Utvidelses-trinnet kalles "Guangxi Dahua Hydropower Plant". Totalt er effekten oppe i ca. 600 MW fordelt på fire turbiner. Operatør er energiselskapet China Datang Corporation. Anlegget har hatt betydelige sosiale og miljømessige omkostninger og vært omstridt. Demningen er 78,5 meter høy. Kungliga Akademien i Åbo. Akademitorget i Åbo 1795. Til høyre anatomihuset og bak det hovedbygningen. Til venstre tomten der det nye (nå gamle) akademihuset ble bygget Kungliga Akademien i Åbo ble opprettet den 26. mars 1640. I forbindelse med Finskekrigen i år 1808 (Russland invaderte og underla seg Finland) fikk akademien navnet Kejserliga Akademien. Etter den store bybrannen i Åbo i 1828 ble det flyttet til Helsingfors og fikk navnet Kejserliga Alexander-universitetet. Siden 1917 har det benyttet navnet Helsingfors universitet. Kungliga Akademien bør ikke forveksles med Åbo Akademi eller Åbo universitet, selv om også disse regner seg som arvtakere til akademien. Finn Olstad. Finn Olstad (født 1950) er en norsk historiker med norsk arbeiderhistorie og idrettshistorie som spesialfelt. Han er professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Norges Idrettshøgskole. Han tok hovedfag i historie i 1978 på en oppgave om Christiania Arbeidersamfund 1864-1896, og doktorgrad om fagorganisering i hovedstaden samme emne i 1987 I 1991 sammenfattet han sitt syn på arbeiderbevegelsens historie siste hundreår gjennom den korte boka "Arbeiderklassens vekst og fall: hovedlinjer i 100 års norsk historie". Olstad skrev første bind i LOs organisasjonshistorie som omhandlet tiden fra dannelsen til den første Hovedavtalen 1899-1935 og har også skrevet første bind av Norsk Sjømannsforbunds historie. I 1999 utga han en biografi om Einar Gerhardsen. Han har også skrevet historieverk om andre emner enn arbeiderhistorie: Han var forfatter av bind to av Sandefjords historie. Sammen med Stein Tønnesson skrev han tobindsverket norsk idretts historie. Feltkanon. Feltkanon er en flyttbar kanon, brukt av feltartilleri. I motsetning til faste kanoner blir feltkanoner flyttet til der hvor fienden er, for å angripe disse. Feltkanonene plasseres bak fronten, og gir støtte- eller oppmykningsild for infanteri eller kavaleri. Normalt har feltkanonene flat prosjektilbane. En typisk feltkanon har kaliber mellom 75 – 105 millimeter. De første feltkanonene ble trukket av hester, men ettervert ble de trukket av motoriserte kjøretøy, og enkelte ble også selvdrevne. Under andre verdenskrig ble et større antall feltkanoner satt ut i norske kystfort av tyskerne i mangel på festningskanoner. Disse var tatt som krigsbytte fra andre europeiske land, som Polen og Frankrike. I Norge brukte man feltkanoner tidligere, men de er nå erstattet med felthaubitsere, som har en høyere prosjektilbane, men kortere rekkevidde. Jiangbian-demningen. Jiangban-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Det ligger i Jiulong fylke i prefekturet Garze. Arbeidet med anlegget skal etter planen bli ferdigstilt i 2011. Ved igangsettelse får vannkraftverket en kapasitet på 310 MW, fordelt på tre like store generatorer. Operatør er energiselskapet China Light & Power (CLP Group). Turbinene leveres av Toshiba. Det Historiske Selskab. Det Historiske Selskab (DHS) er linjeforeningen for historieutdanningen ved NTNU i Trondheim. Den tilbyr sosiale og faglige arrangement til studenter ved utdanninger innenfor historie, antikkens kultur, middelalderkunnskap og lektorutdanning med historie som fordypning. Tidligere het linjeforeningen Cliola, men dette ble endret i 2008. Medlemstallet er i underkant av 100 (2011). Aktiviteter. Det er flere faste aktiviteter som arrangeres med jevne mellomrom gjennom semestrene. Viktigst er quiz, slaberas og spillkveld. Disse dukker opp 2-3 ganger i semestret, og avsluttes med eksamensquiz i slutten av hvert semester. I tillegg til disse faste aktivitetene inviteres det til ulike omvisninger og turer samt fester, julebord og vårball. De siste årene har studieturen til utlandet blitt årets store begivenhet. Byer som Stockholm, Edinburgh og Wien er eksempler på tidligere reisemål i regi av linjeforeningen, med opp til 40 turdeltakere. Organisasjon. Det avholdes generalforsamling en gang i året, og der velges styret som er ansvarlig for driften av linjeforeningen. Det er i tillegg enkelte komitéer som er underlagt noen styremedlemmer, og skal bistå disse i sitt ansvarsområde. Estlands maritime museum. Estlands maritime museum (Estisk: Eesti Meremuuseum) er holder til i en tårnbygning, "Fat Margaret", i den gamle bymuren rundt gamlebyen i Tallinn. Museet viser landets historie innen skipsfart og maritim kultur. Et minemuseum tilhører museet og holder til i en egen bygning. Tallinns gamle sjøflyhavn fungerer som havn for museumsskip, og her kan publikum bl.a. se den dampdrevne isbryteren "Suur Tõll", bygd i 1914. Fat Margaret. Fat Margaret er bygd tidlig på 1500-tallet (fra 1511 til 1530) da byportene ble gjenoppbygd. Tårnet har en diameter på 25 meter, er 20 meter høyt, og veggene er opp til 5 meter tykke. Det er usikkert hvordan tårnet har fått sitt navn. Ved siden av å verne byen mot inntrengere har det vært brukt som kruttlager og våpenlager, og som fengsel. Jiangya-demningen. Jiangya-demningen er en demning med et vannkraftverk på sideelva Loushui til vassdraget Lishui som igjen renenr ut i Chang Jiang, i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Demningen ligger nordøst for Xhangjiajie. Ved samme elv ligger også Jiangpinghe-demningen, men den ligger i naboprovinsen Hubei.Videre ligger Linxihe-demningen i elva. Arbeidet med anlegget ble ferdigstilt i 1997 av selskapet Dongfan Electric. Dette er en såkalt gravitasjonsdam. Ved igangsettelse fikk vannkraftverket en kapasitet på 300 MW. Årsproduksjonen er på ca 0,76 tWh. Demningen er 131 meter høy og 368-370 meter lang, mens nedbørfeltet den utnytter er på 3.711 km². Den vertikale, hydrauliske fallhøyde er 80,5 meter. Jiangpinghe-demningen. Jiangpinghe-demningen er en demning med et vannkraftverk under bygging i elva Loushui i provinsen Hubei i det sørlige Kina. Anlegget bygges nær Zouma i Hefeng fylke, prefekturet Enshi. Ved samme elv ligger Linxihe-demningen og Jiangya-demningen, i naboprovinsen Hunan. Arbeidet med anlegget ble startet opp i 2005 og skal være ferdig i 2011. Dette er en såkalt steinfyllingsdam. Ved igangsettelse får vannkraftverket en kapasitet på 500 MW. Årsproduksjonen blir på ca 1,005 tWh. Demningen er en betongdekket steinfyllingsdam (CFRD) som er 221 meter høy og 414 meter lang. Finn Bjørneboe. Finn Bjørneboe (født 11. april 1909 i Bergen, død 6. desember 1991 i Porsgrunn) var en norsk journalist og oversetter. Han hadde examen artium fra latinlinje fra 1928, to års juridiske studier ved Universitetet i Oslo 1928–1930 samt handelsgymnas 1930–1931. Bjørneboe var journalist i "Skiensfjordens Presse" 1935–1946, formann i Telemark Unge Høyre 1935–1940, medlem av Porsgrunn bystyre for Høyre 1945–1946, journalist i "Aftenposten" 1946–1976, formann i Oslo Journalistklubb 1960–1964 og medlem av Norsk Presseforbunds hovedstyre i 9 år. Han var også oversetter av flere bøker. Bjørneboe ble tildelt Norsk Journalistlags hedersbevis «Blækspruten». The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle. The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle er det andre albumet til Bruce Springsteen og det ennå navnløse E Street Band, og det er beskrevet av "Allmusic" som «et av de største album historien til rock & roll». Det ble utgitt i 1973. Albumet inneholder sangen «Rosalita (Come Out Tonight)», den sangen som var oftest foretrukket som finalesang i Springsteens ti første år av karrieren. Albumet ble utgitt samme år som "Greetings from Asbury Park, N.J." og som med Springsteens første album ble det godt mottatt av kritikerne, men hadde liten kommersiell suksess da det utkom. Imidlertid, straks Springsteen oppnådde suksess med albumet "Born to Run" ble flere spor fra dette albumet ofte spilt på radio og ble favoritter på konserter. I 2003 ble albumet rangert som nummer 132 på magasinet "Rolling Stones" liste over de 500 fremste musikkalbum gjennom alle tider. Den 7. november 2009 spilte Springsteen og E Street Band hele albumet i sin helhet for første gang på en konsert i Madison Square Garden i New York. Sanger. Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen «The E Street Shuffle». «The E Street Shuffle» introduserer en liten gruppe med litterære figurer, blant annet Power Thirteen og «his girl, Little Angel». Sangen beskriver en rekke småkriminelle figurer på «E Street». Politiet er beskrevet som særlig trykkende: «the newsboys say the heat's been bad since Power Thirteen gave a trooper all he had in a late-summer scuffle». Sangen har et hurtig tempo, og markerer albumets stemning. E Street Band er kjent for å tatt sitt navn fra hjemmet til moren til David Sancious i Belmar i New Jersey. Men basert på førstehånds redegjørelse fra Sancious, skjedde «the shuffle» da gruppas innleide lastebil brøt sammen sent en kveld etter en konsert i New York. Da det snødde, men samtidig innenfor gangavstand fra Sancious' mor, besluttet bandet å gå den korte distansen. Fotoet på baksiden av albumet viser de seks medlemmene av bandet som står i en døråpning. Bildet var av en antikkbutikk på Sairs Ave i vestenden av Long Branch i New Jersey. Bygningen på andre siden av skolen West End Elementary School, var i en rekke år Tommy Reeds' butikk for reparasjon av sykler og gotteributikk. Den har siden blitt revet og i dag er det en parkeringsplass. «4th of July, Asbury Park (Sandy)». «4th of July, Asbury Park (Sandy)» er en kraftfull kjærlighetsballade, dedikert til Sandy og beskriver den deprimerende atmosfæren som truer med å kvele kjærligheten mellom sangeren og Sandy. Lokale figurer inkluderer «stoned-out faces», «switchblade lovers» og «the greasers» som «tramp the streets or get busted for sleeping on the beach all night». Sangeren er trøtt av å «hangin' in them dusty arcades» og «chasin' the factory girls». Van Morrisons innflytelse kan bli hørt i denne sangen, ettersom den har en nær parallell til Morrisons romantisering av Belfast i sanger som «Cyprus Avenue» og «Madame George». En av de første musikere som gjorde sin versjon av denne sangen er The Hollies som spilte den inn som singel under tittelen «Sandy» i 1975. «Kitty's Back». "Kitty's Back" beskriver, i kontrast til det lykkelige kjærlighetsparet tross i «4th of July», de deprimerte og ulykkelige figurene i den forkomne delen av byen. Catlong, Kitty, Sally, Big Pretty og Jack Knife er de eneste figurene som introduseres ved navn, og sangen fokuserer på Catlong som refereres til som «Cat» og Kitty, hans tidligere kjæreste som forlot ham for «some top cat» (i referanse til Big Pretty, og i kontrast til hennes kjæreste, Catlong). I slutten kan ikke Catlong motstå Kitty når hun kommer tilbake ettersom «she's so soft, she's so blue», og selv når han «knows his Kitty's been untrue», kan han bare lene seg tilbake og sukke: «Ooh, what can I do? Ooh, what can I do?» «Kitty's Back» ble skrevet som jazzmelodi, og inneholder et åpent midtparti hvor E Street Band kunne improvisere på konsertene. På albumet utfører tangenisten David Sancious en solo på orgel. På konserter fikk hver av musikerne lov til å jamme i flere minutter, og på konsertalbumet "Hammersmith Odeon London '75" er det gjengitt en 17 minutters improvisasjon. «Wild Billy's Circus Story». «Wild Billy's Circus Story» beskriver et oppbud av sirkusfolk, blant annet den feite kvinnen («Big Mama»), ildslukeren (som «lyin' in a pool of sweat, a victim of the heat wave») og andre. Ingen av figurene får mer enn en linje eller to med beskrivelser og hvor de er karakterisert som dysfunksjonelle og kjedelige til tross for deres åpenbare særegenheter. Tittelfiguren, Billy, er ikke introdusert før helt mot slutten når «circus boss» hvisker til «hey son, do you want to try the big top?/All aboard, Nebraska's the next stop». Denne sangen kan tolkes som en eneste stor referanse til Bob Dylans lange fortelling om at han begynte sin musikkarriere med et reisende sirkus da han var 13 år gammel. En figur ved navn Wild Billy opptrer også i sangen «Spirit in the Night» på Springsteens debutalbum "Greetings from Asbury Park, N.J." Sangen «The Last Carnival» på Springsteens album fra 2009, "Working On A Dream", er en oppfølger til «Wild Billy's Circus Story». «Incident on 57th Street». «Incident on 57th Street» er om «Spanish Johnny» som er «dressed just like dynamite» mens han kjører en gammel bil, «beat-up old Buick», og ikke kan finne jenta sin. En desperat Johnny er fortalt at han er bedrager og en løgner av «the pimps» som «swing their axes». Han møter «Puerto Rican Jane» som han vil kjøre ned til den andre delen av byen hvor «paradise ain't so crowded». Det nye paret finner deres «soul flame» mens de er ute på gatene om kvelden. Til tross for den brå kjærligheten vet Jane at «he'd never be true, but then she didn't really mind». Johnny forsøker å ikke bli involvert i de skitne affærene i hans nabolag, og heller foretrekker å se på «the kids playin' down the street». Jane sover med hennes «sheets damp from sweat» mens Johnny sitter oppe alene og «watches her dream on, dream on». Når Jane våkner opp ser hun «Johnny putting his clothes back on» og alt hun kan si er «those romantic young boys/All they ever want to do is fight». Johnnys venner roper inn gjennom vinduet og spør om han vil tjene «some easy money», en antagelse på at det ikke vil være særlig lurt, og han forlater henne, lover å møte henne «tomorrow night on Lover's Lane». Sangen er minneverdig for Garry Tallents basssolo ved 4.00 minutter, foruten også for Danny Federicis signatur i en orgelmarkering ved hvert av sangen refreng, et av Federicis mer framtredende øyeblikk i sangene som E Street framførte. «Rosalita (Come Out Tonight)». «Rosalita (Come Out Tonight)» er en fortelling om en forbudt kjærlighet mellom sangeren og den deilige «Rosalita», ettersom hennes foreldre mislikte at han spilte i «a rock and roll band». Det er en av Rock and Roll Hall of Fames «500 sanger som formet rock'n'roll». Sangens musikkvideo okkuperte 71. plassen på magasinet Rolling Stones liste i 1993 over de 100 fremste videoer. »New York City Serenade». «New York City Serenade» er mindre opplagt å tolke enn de forgående sangene. Første vers, som begynner med en elegant, akustisk gitarintroduksjon, deretter piano, forteller om «Billy» og «Diamond Jackie» som skal «gonna boogaloo down Broadway and come back home with the loot». Andre vers er om en «fish lady» (som referer til en prostituert) som «baits them tenement walls» og «won't take corner boys» ettersom de ikke har noe penger. Sangeren inviterer henne til sitte sammen med ham nede ved Broadway og «shake away your street life/shake away your city life», og «hook up to the train»; hun vil derimot ikke ta toget ettersom «she's afraid them tracks are gonna slow her down/and when she turns, this boy'll be gone». Det tredje verset er en bønn som rettet direkte mot «jazz man» som blir spurt om å «play me your serenade» og råder ham til å «save your notes, don't spend 'em on the blues boy/Save your notes, don't spend 'em on the darlin' yearlin' sharp boy». Denne sangen utviklet seg fra noen få av Springsteens tidligere sangfragmenter, inkludert «Vibes Man» og «New York City Song». Adam Hiorth. Adam Hiorth (forretningsmann) Yinpan-demningen. Yinpan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging på elva Wujiang i Chongqing-provinsen i det sentrale Kina. Arbeidet med demningen er under utførelse og kraftverket vil få en produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget får 4 turbiner a 150 MW hver. Nils Darbo. Nils Darbo (født 1. oktober 1926 i Øvre Eiker, død 1990) var en norsk gårdbruker og pressemann. Han fullførte høyere almenskole i 1943, gymnas i 1944 og handelsskole i 1945. En tid var han formann i Øvre Eiker Unge Høyre, formann i Buskerud Unge Høyre og medlem av Unge Høyres landsstyre. Darbo var gårdbruker fra 1944, reisesekretær i Unge Høyre 1959–1961, informasjonssekretær og politisk sekretær i Høyre 1962–1963, redaktør i "Buskerud Bygdeblad" 1967–1968, redaktør og utgiver av "Eiker-Nytt" 1969–1972 og journalist i "Laagendalsposten" fra 1972. Adam Hiorth (forfatter). "Adam Hiorth" (født i 5. januar 1879 i Spydeberg, død i 1961) var en norsk jurist og forfatter. Han var sønn av Fredrik Wilhelm Hiorth og sønnesønn av forretningsmannen Adam Hiorth. Josef Schulz-myten. Josef-Schulz-myten (også skrevet som Josef Schultz) er en myte om den tyske soldaten Josef Schulz som under den tyske besettelsen av Jugoslavia i den andre verdenskrig, angivelig ble skutt av sine egne kamerater da han vegret seg mot å delta i henrettelsen av fangetatte gisler. __NOTOC__ Denne myten er viden kjent i Jugoslavia der to filmer er spilt inn om denne angivelig heltedåd. og så sent om i 2009 ble en gate i Smederevska Palanka i Serbia oppkalt etter Josef Schulz. I byen Kragujevac finner en et minnesmerke over Josef Schulz. Allerede på 70-tallet ble det gjennomført arkivstudier som viste at Josef Schulz ble meldt drept allerede dagen før gislene ble skutt. Angivelig fakta. Josef Schulz skal ha vært en Wehrmachtsgefreiter fra Wuppertal innrullert i 714. infanteridivisjon. Den 20. juli 1941 skal han i Smederevska Palanka i Jugoslavia ha vegret seg mot å delta i henrettelsen av 16 partisaner. Derved skal han selv ha blitt skutt. I realiteten ble Gefreite Schulz drept dagen før i et partisanoverfall. Som belegg for påstanden om denne henrettelsen grunnet ordrenekt, foreligger et foto. Dette viser en rekke menn som alle er bakbundet og med bind for øynene. Foran disse står tre tyske soldater, to med gevær. Øyensynlig har ikke den tredje noe gevær, heller ikke hjelm og han står noe nærmere gislene. Enkelte hevder at dette er Josef Schulz som slutter seg til gislene. Kunst. Hendelsen er skildret av den norske maleren Vebjørn Sand og vist i Sands eget galleri i New York i oktober 2011. Harald Stormoen (skuespiller). Harald Stormoen (født 8. september 1872 i Nord-Odal, død 14. november 1937 i Oslo) var en norsk skuespiller og teaterinstruktør. I sin samtid var han ansett som en av de fremste blant norske teaterfolk. Han skrev også humoristiske tekster som blant annet kom på trykk i årboken Humør. Utmerkelser og hedersbevisninger. Harald Stormoen ble tildelt St. Olavs Orden av 1. klasse i 1932. Spel-Fredrik. Karl Fredrik «Spel-Fredrik» Andreassen (født 1844 på Biri, død 1920 på Nordli) var en romani og reisende spellemann og fortinner, ble kalt «Spel-Fredrik», «Spellmann-Fredrik», «Bikkje-Fredrik» og senere, «Gammel-Fredrik». Ved folketellingen i 1900 (Oppdal) kalte han seg for «Karl Fredrik Moe». Han spilte vanlig fiolin. Kallenavnet «Spel-Fredrik» er også blitt brukt om andre reisende spellemenn i norsk folketradisjon. Familie og reiser. Ifølge kirkeboka for Biri for 1844, ble «Carl Fredrik» født 2. mai og døpt 5. mai. Videre, forteller dokumenter at han var sønnen til skorsteinsfeier/ blikkenslager/ kobberslager/ hesteskjærer Andreas Olsen og kone Agnete Olsdatter. Familien reiste i store deler av Østlandet og Midt-Norge. Med hjelp av kirkebøker, folketellinger og passopplysninger i arkivene etter fogd og politimester, er det mulig å følge «Spillemand og Fortinder» Karl Fredrik Andreassen på reiser gjennom en del år. 1) Oldebarnet til «Fant-Karl» Karl J. Rosenberg, Anne Katrine Gudbrandsdatter (1847 Nordli-1906 Lesja) ble mor til hans tre døtre, Marie Magdalene (1866) Anna Gustava (1869) og Marte Fredrikke (1877). Flere artister/musikere, bl.a. Åge Aleksandersen, Laila Yrvum og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg er blant etterkommerne etter disse. 2) Fredrik reiste senere med Johanne Juliane Pettersdatter Bodin (f. 1845 Värmland). «Ja, det siste jeg hørte om 'n Gammel-Fredrik, det var igrunnen tragisk. Da reist'n opp til Lifjell, opp til Tutsås i Nordli. Og da var det midtvinters. Og veldig kaldt. (...) Når han kom dit hadde han vondt i beina, for han ha' frøst begge føttene. Og (…) han gikk og spelt fele, men han hompa og gikk. Men så vart'n liggendes der en 8-dagers tid og det vart itt' nå' rart. Dem henta nå lege. Visste seg at det var koldbrann. Og det sies at han spelt dagen før 'n døde. Men han somna... Og da vart det holdt auksjon på det 'n hadde. Det var ei fele og ei fiskestong. Og den fela fór jeg og lura etterpå for det var ei god fele. Lys med flammet botn, heilbotn, gammel fele. Den vart solgt for 8 kroner, og resten vet jeg ikke kor det vart. Det var vist ingen som tok noe hånd over det.» Ifølge kirkeboka for Nordli, døde Karl Fredrik Andreassen der i 1920 den 2. mai 1920 og ble begravet den 8. mai. Det oppgis at han er født i 1844 i Biri på Toten, at han er «uten fast bopel» og at hjemstedet er Selbu. Ingen dødsårsak er nevnt, men det står at lege ble tilkalt og dødsfallet anmeldt. Presten kommenterte «Jordfestet etter slektens ønske». Tradisjon i Trøndelag og Østerdalen. Spellemenn på Røros, i Nord-Trøndelag og i Agder har slåtter «etter Bikkje-Fredrik» i sine repertoarer. Disse finnes i flere utgivelser med gammeldansmusikk, for eksempel CD'ene "Søttenpassingen" (Ta:ik 2004) og "Slåtter på Vandringen" (Etnisk musikklubb 2002) og LPen "På dansefot" (Sven Nyhus kvartett 1981). Noter for noen er å finne i samlinger fra Trøndelag. Sammen med slåttene er det også historier på folkemunnen, tatt vare på av spellemenn og musikere forskjellige steder der Fredrik reiste. Det fortelles at Andreassen handlet mye med fuglehunder, og ble derfor kalt «Bikkje-Fredrik». Fra Strømmen i Alvdal er det historier om at Fredrik virket som lærer og inspirator for flere unge spellemenn. Fra gården Brende i Meråker, Nord-Trøndelag, er det fortalt at når Fredrik kom innom der, så strømmet det til med spellmenn fra hele dalføret. Hilmar Alexandersen (1903-1993 Steinkjer) mintes Fredrik som besøkte Egge i åra mellom 1907 til 1920. Han snakket varmt om «Gammel-Fredrik», og hadde flere slåtter etter han. Fra Brekkebygd, Røros, er det historier om «Bikkje-Fredrik» som besøkte Skottgården sammen med sin kone Juliane. Han handlet feler, drev med fortinning og var bryllupsspellemann der i 1917. Andre Fredrik-spellemenn i norsk folkemusikktradisjon. Flere romani/reisende spellemenn med døpenavnet «Fredrik» ligger bak kallenavn i norsk folketradisjon. Selv om det noen ganger kan være vanskelig å være 100% sikker på hvilke enkeltpersoner som ligger bak slike kallenavn, er det mulig å destillere ut noen av dem som har bidratt med impulser og slåtter til norske bygdespellemenn i de siste par århundre. Fredrik Karlsen (Fredrik-Kalsa) (1799 Lesja-1872 Røros). Fredrik Karlsen var sønnen til den legendariske spellmann «Fant-Karl» Karl Johansen Rosenberg. En pols etter han er kalt «Fredrik-Kalsa». Fredrik Fredriksen Moen (1820-årene Tynset?/ Lilleelvdalen? – 1888 Røros). Fredrik Fredriksen Moen, ofte kalt «Litj-Fredrik»/«Vetl-Fredrik»/«Vesle-Fredrik», spilte vanlig fele. Han var sønnesønnen til «Fant-Karl» Karl Johansen Rosenberg. Hans foreldre var Fredrik Karlsen og Katrine Henriksdatter. Ettersom han var Fredrik d.y. i familien, ble han kalla «Litj-Fredrik» o.l. Som voksen reiste han omkring i Norge og Sverige og livnærte seg spellemann, urmaker og skredder. Han stiftet familie med «Mina» Vilhelmine Fredriksdatter Hartmann (1835 Bindal-1931 Oslo), datter til kardemaker Fredrik Fredriksen Hartmann, «Næseløs-Fredrik», og hans kone Marta. Karl Fredrik Guldbrandsen/Andersen (f. 1817). Denne mannen er omtalt som kammaker og hesteskjærer og spellmann. Fredrik Johannesen Flintian (1803-1880). I Setesdal, Agder og Telemark har en romani/reisende familie, «Fredriks-slekta», også kalt «Frærikshopen» og «Fredrikane», spesielt gjort seg gjeldende i folkemusikktradisjonen. Vidar Lande, Ånon Egeland og Gunnar Stubseid er blant folkemusikerne som spiller slåtter etter «Fredrikane» i dag. Fredrik Johannesen f.1803 var kjent som «Flinte-Fredrik» og etter hvert «Gamle-Fredrik». Han skal være født i Valle i Setesdal, og ble døpt i 1803 i Hyllestad i Valle. Fredrik spilte vanlig fele, men han spelte «links», eller skjevhendt (han holdte fela med høyre handa og buen i venstre). Johan Fredrik Fredriksen Flintian (1838-1907). av «Fredrikane», var sønnen til Flint-Fredrik. Han ble hardingfelespellemann. Nils Fredriksen Flintian (1846-1942). av «Fredrikane», var også sønnen til Flint-Fredrik, og er også husket hardingfelespellemann. Fante-Fredrik / Fant-Fredrik / Veslefrikk. Det er vanskelig å være sikker på hvem som menes med disse tilnavn. «Fant-Fredrik»-navnet oppgis i forbindelse med valser på Oppdal som kan kobles med «Spel-Fredrik» Karl Fredrik Andreassen og/eller «Litj-Fredrik» Fredrik Fredriksen Moen. En spellemann kalt «Fante-Fredrik» skildres i Jens Trøans roman, "Tater-Erik". Det er umulig å vite sikkert hvilken reisende, spillende «Fredrik» forfatteren Trøan tenkte på, da han skildret en gammel taterspellemann i sin historie fra Røros. Trøan (1883-1911) kunne ha visst om Fredrik Fredriksen Moen (ca. 1825-1888), og han kunne godt ha kjent Karl Fredrik Andreassen (1844-1920). Kunne han også ha opplevd den gamle kammaker, hesteskjærer og spellemann Karl Fredrik Guldbrandsen/Andersen, født i 1817? De fleste kjenner til Veslefrikk med fela (eventyr). Kunne lille Fredrik som tok hevn på myndighetene med fengende dansespell på tryllefele ha tilhørt romanifolket? Peter Christen Asbjørnsen samlet den i Gudbrandsdalen på 1840-åra, men historien har vandret vidt omkring i verden. Money Can't Buy (EP). "Money Can't Buy" var en invitasjon-konsert til støtte for Kylie Minogues musikkalbum "Body Language" på Hammersmith Apollo i London i England. Denne hendelsen kostet en million pund og billetter var ikke tilgjengelig for salg. Konserten ble senere utgitt på DVD under tittelen "Body Language Live". Extended Play. En begrenset EP ble senere utgitt den 10. februar 2004 og fulgte gratis med ved kjøp av "Body Language". Kalasiris. Kalasiris var en sid, ettersittende kjole av nesten gjennomsiktig lintøy som ble båret av kvinner i det gamle Egypt, både i hoffet og overklassen, blant bønder og håndverkere. Kjolen utviklet seg til en enkel kjortel eller tunika som også ble brukt av menn, da gjerne utenpå schenti, egypternes hvite lendeklede, og under en tynn skulderkappe. Landkreis Münster. Landkreis Münster var en krets i Regierungsbezirk Münster i Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1815 og var en del av provinsen Westfalen frem til 1946. Fra 1947 til 1974 var den en del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretshovedstaden var Münster, og kjennemerke for motorkjøretøy var MS. Landkreis Münster ble oppløst den 1. januar 1975 gjennom Hamm-Gesetz. Ugandas regioner. Uganda er inndelt i fire regioner. Zambias provinser. Zambia er inndelt i ni provinser. Den sentralafrikanske republikks prefekturer. Den sentralafrikanske republikk er delt inn i fjorten prefekturer og to økonomiske prefekturer, samt kommunen og hovedstaden Bangui som ikke tilhører noe prefektur. Djiboutis regioner. Djibouti er delt inn i fem regioner og én by. Isselburg. Isselburg er en by og en kommune i Münsterland i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen tilhører Kreis Borken i Regierungsbezirk Münster. Byen har 11 196 innbyggere (31. desember 2010). Angolas provinser. Angola er delt inn i atten provinser. Mauritius' distrikter. Mauritius er delt inn i ni distrikter. I tillegg til distriktene finnes det også noen avhengige områder (Agalegaøyene, Cargados Carajos og Rodrigues). Fram til 2002 var Rodrigues det tiende distriktet. Lesothos distrikter. Lesotho er inndelt i ti distrikter. Hvert av distriktene ledes av en distriktsadministrator. Det administrative senteret i distriktene kalles Camptowns. Brisbane (California). Brisbane er en liten by i fylket San Mateo County i California. Byen ligger nord i fylket, og grenser i nord til San Francisco, og i sør til byen South San Francisco. Bebyggelsen i området ble innledet i 1908, etter at Southern Pacific Railroad året før anla en ny jernbanelinje øst for byens område for å få en raskere og mer direkte transportlinje til San Francisco. Jernbaneselskapet hadde store utviklingsplaner i området, men disse stoppet opp som følge av Panikken i 1907. Først under første verdenskrig ble utviklingsplanene videreført. Byen ble opprinnelig kalt Visitacion City, men fikk dagens navn i 1920-årene. Byen har i dag en rekke industrivirksomheter, og er også en sovekommune for San Francisco. Johann Baptist Hoessel. Johann Baptist Hoessel (død efter 1824) var en tysk etser og kobberstikker. Han arbeidet med den til sin tid moderne akvatintetsning-teknikken. I 1799 ble han ansatt av kobberstikk-selskapet Chalkographische Gesellschaft i Dessau. Allerede i 1806 gikk selskapet konkurs. Efter dette skal Hoessel enten ha reist til Russland eller England. Rundt 1810 slo han seg ned i Altenburg. Han skal også ha arbeidet i Weimar. Rundt 1814 dro han til Berlin, hvor han i 1816 og 1822 utstilte sine kunstverker ved Königlich Preußischen Akademie der Künste. I Berlin skal han også ha undervist den unge maleren Friedrich Wilhelm Delkeskamp (1794–1872) innenfor kobberstikkunsten. Frimand Pløsen. Frimand Pløsener en fiktiv figur skapt av Kjell Aukrust. Pløsen var redaktør for avisspalten Våre Duster og senere redaktør for avisa Flåklypa Tidende. Kjell Aukrust introduserte Pløsen i Mannskapsavisas avisspalte Våre Duster, og overførte karakteren senere til den fiktive avisen "Flåklypa Tidende". Sjefredaktør "Frimand Pløsen" ble født med gulsott i 1907. Han arbeidet som freelancer i årene 1915 til 1918 under bærplukkingen i Furnes. Han meldte seg frivillig til Hannibalsfeiden på svensk side, og skrev boken «Slik jeg så den». Pløsen har blodtype B- Rhesus+ og balkong med markise. Til slutt bør det nevnes at Pløsen har foretatt en rekke trikk og bussreiser på Østlandet. Han har kluepenn. Karl Kuntz. Karl Kuntz (født 28. juli 1770 i Mannheim; død 8. september 1830 in Karlsruhe) var en tysk maler og etser. Kuntz gikk i starten av sin karriere i lære hos Jakob Rönger og Domenico Quaglio. Senere utdannet han seg i Nord-Italia innenfor landskaps- og dyremaleri. Senere besøkte han gallerier i Dresden, München og Berlin, hvor han fordypet seg særlig innenfor Paulus Potters kunstverk. I 1829 ble han galleridirektør i Karlsruhe, hvor han døde den 8. september 1830. Hans sønner Rudolf og Ludwig var også malere. Melvind Snerken. Melvind Snerken (født 8. mai 1945) er en fiktiv figur skapt av Kjell Aukrust. Snerken var korrekturleser og journalist for avisspalten Våre Duster og senere korrekturleser og journalist for avisa Flåklypa Tidende. Kjell Aukrust introduserte Snerken i Mannskapsavisas avisspalte Våre Duster, og overførte karakteren senere til den fiktive avisen "Flåklypa Tidende". Han tok polyppene og polkalinjen på premierløytnant Svaes danseskole. Utvokst 17. mai og sluppet på fjellbeite i Sikilsdalen. Deltok våren 1948 i rugdtrekk i Aamot og pådrog seg en rekke stygge skuddsår. Fikk etter Dronning Elisabeths og hertug Philips besøk i Oslo bihulebetennelse og øresus. Snerken ble ansatt som korrekturleser og bud i «Folk og Fe» i 1956, som hospitant i lønnsklasse 3. Han har diettgodtgjørelse og støvfrakk. Snerken er kostbar, mørkeredd og lite arbeidsvillig. Johann Joseph Langenhöffel. Johann Joseph Friedrich Langenhöffel (født 1750 i Düsseldorf; død 31. desember 1807 i Wien) var en tysk maler, tegner, etser og kobberstikker. Efter sin utdannelse ved Kunstakademie Düsseldorf spesialiserte Langenhöffel seg på radering av italienske mesterverk. Senere arbeidet han for prinsen Vilhelm V av Oranien i Den Haag. I 1782 ble han kurpfalz-bayersk hoffmaler i Mannheim. Fra 1795 til 1799 arbeidet han som teknisk direktør for kobberstikkselskapet Chalkographische Gesellschaft zu Dessau. Mot slutten av sin karriere var han direktør ved Akademie der bildenden Künste Wien. Johan Almkvist. Johan Reinhold Almkvist (født 3. juli 1869, død 1945) var en svensk lege. Almkvist ble doktor i medisin i 1903, og var poliklinikklege ved Sankt Görans sjukhus fra 1903 til 1908. I perioden 1908 til 1911 var han overlege ved Eira sykehus, og siden overlege ved S:t Görans sjukhus fra 1911. Han ble dosent i syfilidologi i 1912, og professor ved Karolinska Institutet i 1913. Almkvist forfattet et stort antall vitenskaplige skrifter, hovedsakelig innen syfilidologi, serologi og dermatologi. Johan Almkvist var nevøen til språkforskeren Herman Napoleon Almkvist. Bill Callahan. William Rahr «Bill» Callahan (født 3. juni 1966 i) er en amerikansk musiker og låtskriver også kjent under artistnavnet Smog. Callahan bor nå i Austin i Texas. Heinrich Theodor Wehle. Heinrich Theodor Wehle (født 7. mars 1778 i Förstgen, Oberlausitz; død 1. januar 1805 i Bautzen), på sorbisk Hendrich Božidar Wjela, var en tysk-sorbisk landskapsmaler, tegner og etser. Til tross for hans korte liv regnes han for å være en av sin tids fremste landskapsmalere. Biografi. Wehle ble født i Förstgen som den sorbiske pastoren Johann Wehles yngste sønn. Moren Rahel Dorothea Wehle var datter av advokaten Heinrich Gottlob Rieschke. Familien dro i 1782 fem kilometer bort til Kreba, efter at Johann Wehle fikk ansvar for stedets prestegjeld. Helt fra ungdommen av var Wehle inspirert av Oberlausens myr- og heilandskap, som han viste frem i sine tidlige malerier. Den første utdannelsen fikk han omkring 1790 ved en tegneskole i Görlitz. Han gikk også i lære hos landskapsmaleren Christoph Nathe (1753–1806). I 1793 begynte han ved Kunstakademie Dresden, hvor han ble undervist i historiemaleri av Giovanni Battista Casanova og i landskapsmaleri av Johann Christian Klengel. Allerede på dette tidspunktet ble han kjent som en dyktig landskapsmaler, noe som kan ha vært årsaken til at Chalkographische Gesellschaft zu Dessau ansatte ham som tegner. Man trodde at man hadde funnet «en landskapskunstens Claude Lorrain» i Wehle. Siden Wehle var en begeistret hesterytter, solgte han i Dessau sine tegninger for å få råd til å låne hest. I 1801 dro han på invitasjon av tsaren Alexander I. til det russiske kunstakademiet. Efter kort tid fikk han i oppdrag å reise sammen med naturforskeren Apollos Mussin-Puschkin (1760–1805) til de russiske regionene i Asia for å kunstnerisk dokumentere de eksotiske landskapene. I februar 1802 ankom de i Georgia og Kaukasus. De reiste derefter videre til Persia. De fysiske anstrengelsene ved reisene ble for store for Wehle, som dro tilbake til Tyskland. På tilbakereisen døde han nyttårsdag 1805 i den unge alder av 26 år. Han ble bisatt ved siden av sin far i en gravlund i Kreba. På samme sted ble det den 7. mars 1978 avdekket en minnetavle, nøyaktig 200 år efter Weiles død. Robert Joensen. Robert Joensen (født 28. august 1912 i Klaksvík, død 19. mai 1997) var en færøysk tjenestemann, forfatter og politiker (FF). Etter syv års skolegang fikk han ansettelse hos P/F J.F. Kjølbro, som ble drevet av gudfaren Jógvan Frederik Kjølbro, og var vekselvis innom firmaets virksomhet i Klaksvík og til sjøs. Som 18-åring dro Joensen til Danmark, hvor han tok preliminæreksamen i Rønde og studenteksamen i Hjørring i 1935. Han ønsket å studere etnologi, men ble rådet til å velge teologi isteden, og studerte i en kort periode ved Aarhus Universitet før han begynte ved Københavns Universitet. Da andre verdenskrig brøt ut, dro Joensen hjem til Færøyene, men vendte aldri tilbake for å avslutte studiene. I Klaksvík jobbet han ved sykehuset da han i 1941 ble tilbudt stillingen som kommunesekretær (rådmann) i Klaksvíkar kommuna, som han skjøttet frem til 1982. Joensen bevarte sin fascinasjon for færøysk historie og folkeliv, skrev en rekke bøker og artikler i denne forbindelse, foruten en omfattende mengde lyrikk. Han var innvalgt på Lagtinget 1943–1945, styremedlem ved Klaksvíkar sjúkrahús 1951–1971 og medlem av ligningsnemnden og skolenemnden 1955–1963. I 1943 var han med på å grunnlegge havfiskerforeningen Klaksvíkar Útróðrarfelag, hvor han var sekretær i 31 år. Joensen ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors i 1946, M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur i 1968 og gullhederstegnet fra Klaksvíkar Útróðrarfelag i 1983. Han ble også ridder av Dannebrogordenen i 1974, korresponderende medlem av Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur i 1983 og æresdoktor ved Fróðskaparsetur Føroya i 1990. __NOTOC__ Første armé (Bulgaria). Generalløytnant Kliment Bojadzjiev sammen med offiserer i 1915. Den bulgarske første armé (bulgarsk: Първа българска армия) er et tidligere forband i den bulgarske hæren. Arméen var en feltarmé som var operativ under Bulgarias deltagelse i Balkankrigene (1912 til 1913), Første verdenskrig (1915 til 1918) og Andre verdenskrig (1941 til 1945). Øverstkommanderende for Første armé da Bulgaria gikk med i den første verdenskrig var generalløytnant Kliment Bojadzjiev. Arméen var én av tre bulgarske feltarméer som ble mobilisert under krigen, og denne og Annen armé tok her del i kampene mot Serbia. Richard Hartis. Richard Hartis (født 16. september 1967 i Nordøst-England, England) er en engelsk fotballtrener. Han er i dag målvaktstrener i Molde Fotballklubb under Ole Gunnar Solskjær, hvor han i 2011 bidro til at klubben vant sitt første seriemesterskap. Han vokste opp i Nordøst-England og ble tatt med av faren på alle hjemmekampene til Sunderland i sesongen 1972–73, som det året vant FA-cupen. Da han var fire døde den 14 år gamle storebroren hans av skader etter å ha fått en ball i bakhodet. Som 19-åring spilte Richard Hartis fotball med Mark Ferguson, Alex Fergusons sønn. Hartis har aldri vært profesjonell fotballspiller. I tiden 1987–1990 jobbet han som keepertrener for ungdommer i Sheffield United. Deretter fulgte seks år med studier og trenerjobb i Pennsylvania i USA, før han returnerte til England hvor han var innom Leeds United og Leicester City før han i 1997 ble keepertrener i Manchester Uniteds ungdomsavdeling under Alex Ferguson. I 2008 ble han innlemmet i støtteapparatet til førstelaget. Han har blitt kjent for sitt konkluderende «well done» til alle journalister som intervjuer ham. Annen armé (Bulgaria). Den bulgarske annen armé (bulgarsk: Втора българска армия) er et tidligere forband i den bulgarske hæren. Arméen var en feltarmé som var operativ under Bulgarias deltagelse i Balkankrigene (1912 til 1913), Første verdenskrig (1915 til 1918) og Andre verdenskrig (1941 til 1945). Arméen var én av tre bulgarske feltarméer som ble mobilisert under Første verdenskrig, og denne og Første armé tok her del i kampene mot Serbia. Cromer-komplekset. Cromer-komplekset var en relativt varm periode i midtre pleistocen. Den er oppkalt etter byen Cromer i Øst-England der de første sporene av denne tiden ble funnet. En tidsmessig sammenfallende periode kalles i USA "aftonian" og i Alpene Günz-Mindel interglasial. Cromer kalles et «kompleks» fordi den relativt varme perioden besto av fire interglasialer avbrutt av tre glasiale framstøt. Cromer avløste "bavel" for omtrent 850 000 år siden og endte for 475 000 år da "elster" glasiale periode tok over. De eldste danske sedimenter fra interglasialtider stammer fra "cromer" med blant annet alm, barlind, eføy og kristtorn samt Danmarks eldste pattedyrsfunn, en del av venstre pannebein fra en hjort. Miroslav Singer. Miroslav Singer (født 14. mai 1968 i Praha) er en tsjekkisk økonom, som har vært sentralbanksjef for Tsjekkias nasjonalbank siden 1. juli 2010. Han er sentralbankens tredje sentralbanksjef siden dens etablering i 1993. Han studerte "matematiske metoder" innen sosialøkonomi ved University of Economics i Praha fram til 1991. Etter dette mottok han et "postgraduate fellowship" ved University of Pittsburgh, der han tok sin doktorgrad (Ph.D) i 1995. Fra 1993 var han også forsker og foreleser ved Økonomisk institutt ved "Academy of Sciences of the Czech Republic", og ved "Centre for Economic Research and Graduate Education" ved Charles University (CERGE-EI). Etter endt utdanning begynte han å jobbe ved Expandia Finance, der han var adm.dir. fra 1995. Han overtok stillingen som adm.dir. ved Expandia Investment Company i 1998, og var adm.dir i morselskapet Expandia Holding fra 2000 til 2001. I 2001 gikk han til PricewaterhouseCoopers, der han ble direktør i divisjonen for tjenester til næringslivet. Han har også vært i representantskapet eller styret i selskapene Česká pojišťovna, Expandia Finance, Expandia Banka, Expandia Holding, Chemofond, Jitona, Vigona og Vlnap. Han ble utnevnt til styremedlem og visesentralbanksjef i Tsjekkias bank i februar 2005, og ble i juni 2010 utnevnt til sentralbanksjef, for en seksårsperiode, med virkning fra 1. juli 2010. Han overtok da etter Zdeněk Tůma, som trakk seg fra stillingen 13. april, 10 måneder før hans andre seksårskontrakt utgikk. Singer er gift og har to barn. Zanzibars strålende stjernes orden. Tegning av ordenstegn fra Gritzners bok. Zanzibars strålende stjernes orden (arabisk: "Wisam al-Kawkab al-Durria al-Zanzibari") er en zanzibarsk orden innstiftet 22. september 1875 av sultan Barghash bin Said av Zanzibar og reformert 5. august 1918 av sultan Khalifa bin Harub av Zanzibar. Etter at sultanatet ble styrtet i 1964, tildeles Zanzibars strålende stjernes orden bare som en dynastisk ordenen. Insignier. Ordenstegnet for Zanzibars strålende stjernes orden består av en hvitkantet rødemaljert stjerne med fem stråler. Hver stråle har et lite v-formet innhakk og har gullkuler i spissene. Stjernen er lagt på en grønnemaljert laurbærkrans. Midtmedaljongen har forskjellig motiv avhengig av klasse. For 1. klasse har medaljongen portrett av sultan Barghash bin Said. De lavere klasser har sultanens navnetrekk i gull på rød emalje. Medaljongen er omgitt av en hvitemaljert bord. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en laurbærkrans i gull. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av stråler. Den bærer ordenstegnets midtmedaljong. Ordensbåndet er rødt med kantstriper i hvitt. Tildeling. Det var satt begrensninger på antall tildelinger av Zanzibars strålende stjernes orden. Det kunne være 40 innehavere av 1. klasse, 60 av 2. klasse, 80 av 3. klasse, 90 av 4. klasse og 100 av 5. klasse. Første klasse ble tildelt andre lands statsoverhoder, kongelige samt andre framtredende personer. Kvinner fikk adgang til ordenen i 1956. Hamudieh-ordenen. Hamoudieh-ordenen (arabisk: "Wissam al-Hamoudieh") er en zanzibarsk orden innstiftet i 1897 av sultan Hamud bin Muhammad av Zanzibar i anledning av at landet ble britisk protektorat og av slaveriets opphevelse. Ordenen er oppkalt etter sultanen. Ordenen opphørte ved sultan Ali bin Hamud av Zanzibars abdikasjon i 1911. Inndeling. Hamoudieh-ordenen er inndelt i fire grader. Insignier. Ordenstegnet for Hamoudieh-ordenen bærer likhet med insigniene for Zanzibars strålende stjernes orden. De består av en gullstjerne med fem stråler. Hver stråle har et lite v-formet innhakk og har gullkuler i spissene. Stjernen er lagt på en laurbærkrans, også denne i gull. Midtmedaljongen har sultanens tittel, navn og avstamning, samt årstall for sultanens tronbestigelse: "Sayyid Hamoud bin Muhammad bin Said 1314" ("Herre Hamoud sønn av Muhammad sønn av Said 1896"). Ordensstjernen er i gull og har åtte grupper av stråler. Den bærer midtmedaljong med samme inskripsjon som ordenstegnene. Rudolf Blodstrupmoen. Rudolf Blodstrupmoen er en fiktiv karakter som ble skapt av Kjell Aukrust. Aukrust introduserte Disponent Blodstrupmoen i Mannskapsavisas avisspalte Våre Duster og overførte karakteren senere til den fiktive avisen "Flåklypa Tidende". Disponent Blodstrupmoen var barnefødt i Flåklypa. Blodstrupmoen jobbet på Reodor Felgens verksted som lærling. Etter hvert flyttet han til byen der han både ble disponent i "«Christiania Mark og Soppkontroll»" og en dyktig racerbilfører. Rudolf Blodstrupmoen tåler ikke å tape og gjør hva som helst for å vinne. I filmen Flåklypa Grand Prix spilte Blodstrupmoen «skurken» og var førstefører i racerbilen "GT Boomerang Rapido" (bygget etter "spitfire"-prinsippet). Andrefører var den synske Mysil Bergsprekken, som med sine forutseende evner var en ideell andrefører. Mahamadou Issoufou. Mahamadou Issoufou (født 1952) er en nigersk politiker for Parti nigérien pour la démocratie et le socialisme, kalt PNDS-Tarayya. Han er president i Niger siden 7. april 2011. Issoufou er gruveingeniør og har sin utdannelse fra Université de Niamey, Université des Sciences et Techniques du Languedoc i Montpellier, Université de Paris VI og Ecole Normale Supérieure des Mines Saint-Etienne i Frankrike. Han arbeidet med gruvespørsmål i Nigers statsforvaltning og senere i gruveselskapet Société des Mines de l'Aïr. Fra 1993 til 1994 var Issoufou statsminister. Han vant presidentvalget i Niger i mars 2011, og overtok makten etter en militærregjering som holdt makten etter å ha styrtet den forrige valgte presidenten i februar 2010. Kuleledd (anatomi). Kuleledd er en anatomisk konstruksjon i både mennesker og dyr som finnes i skulder og hofter tilknyttet henholdsvis armer og bein. Kuleledd er ledd som kan bevege seg i alle retninger. Dette i motsetning til hengselledd som kun kan bevege seg i et plan 90 grader på akselen. Kroppens kuleledd sitter gjerne ved basis av kroppsdelen de betjener og øker bevegeligheten i hele kroppsdelen. Kroppsdeler med kuleledd kan i tillegg til å rotere i de fleste tilfeller vris, slik som skulder- og hofteledd hos mennesker. Tommelfingerens rotledd må betegnes som et kuleledd som i liten grad kan vris. Man finner mange ledd som fungerer som kombinasjoner av kule og hengselledd. Noen ledd utnytter også bevegeligheten i tilliggende ledd. Albueleddet er et hengselledd som både utnytter skulderens kuleledd og de to beina i underarmen. Man kan slik hvile albuen på et fast punkt og bevege hånden i en sirkel. Man kan også vri hånden. Begge disse bevegelser kan utføres med håndleddet i frosset stilling. Central-Volksblatt für den Regierungsbezirk Arnsberg. Central-Volksblatt für den Regierungsbezirk Arnsberg var en katolsk sinnet tysk dagsavis som ble utgitt i byen Arnsberg i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen og senere Fristaten Preussen. Avisen ble grunnlagt av forleggeren Anton Stein, og første utgave utkom den 1. januar 1856 i et opplag på 3000 eksemplarer under tittelen "Central-Volksblatt fiir die Kreise Soest, Arnsberg, Iserlohn und Hamm". Avisen skiftet 1. januar 1938 navn til Tremonia – Central-Volksblatt. Zdeněk Tůma. Zdeněk Tůma (født 19. oktober 1960 i České Budějovice er en tsjekkisk økonom, som var sentralbanksjef for Tsjekkias sentralbank fra 1. desember 2000 til 30. juni 2010. Tůma er utdannet fra Det økonomiske universitet (VŠE) i Praha, der han også arbeidet etter endt studie. I 1986 begynte han ved "Institutt for prognostisering" ved det tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet, i en "postgraduat" forskningsstilling. Fra 1993 til 1995 var han rådgiver for den tsjekkiske industri- og handelsministeren, hvorpå han jobbet for Patria Finance a.s. fram til 1. juni 1998, da han gikk til Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling. Den 13. februar 1999 begynte han i Tsjekkias sentralbank, som vise-sentralbanksjef, og 1. desember 2000 sentralbanksjef. Den 11. februar 2005 ble han utnevnt til sentralbanksjef for andre gang, men han trakk seg fra stillingen 13. april, 10 måneder før hans andre seksårskontrakt utgikk. Siden 1. januar 2011 har han jobbet for KPMG i Tsjekkia. Terje Singsaas. Terje Singsaas (født 7. februar 1947) er en norsk tidligere fotballdommer på toppnivå. Han dømte cupfinalen for herrer i 1994 mellom Molde og Lyn. Han er far til tidligere fotballspiller Petter Christian Singsaas, som ble Molde-spiller i 1995. Birger Sivertsen. Birger Sivertsen (født 26. mai 1953) er en norsk forfatter bosatt i Trondheim. Med 21 utgitte bøker har han solgt over 200 000 eksemplarer i Norge. Han er også utgitt på svensk, dansk, engelsk, tysk og fransk. I 2002 startet Sivertsen aksjonen i 2002 «Gi oss jula tilbake!» I 2005 skrev han sammen med sin kone Kristin Sivertsen tekstene til musikkalbumet "Troll" av det norske folk metal-bandet Lumsk. Samme år skrev Sivertsen også teksten til bandets singel "Nidvisa". Skatt på finanstransaksjoner. Skatt på finanstransaksjoner er en avgift på handel med verdipapirer og/eller valuta. På engelsk kalles skatten ofte Financial transaction tax (FTT) eller «Robin Hood-skatt». Skatten innbærer en avgift på for eksempel 0,05 % på handel med verdipapirer og valuta. Avgiften ilegges på en slik måte at den må betales uansett hvor handelen foregår, den kan ikke omgås bare ved at partene avtaler at handelen skal skje i et skatteparadis. Bakgrunn. Den økonomiske krisen i kjølvannet av finanskrisen har svekket de offentlige finansene for mange år fremover i de fleste land i Europa. Sviktende inntekter og de kostbare stimunlanse- og redningspakkene har ført til høy offentlig gjeld. Mange land kutter sterkt ned på offentlige budsjetter og offentlige tjenester. Samtidig reduseres lønna og pensjonene i både offentlig og privat sektor. En skatt på finanstransaksjoner kan gi betydelige skatteinntekter. En slik skatt vil samtidig redusere spekulasjonsøkonomien. Krav om etablering av en skatt på finanstransaksjoner var grunnlaget for etablering av organsiasjonen Attac i 1998. Et stort antall organisasjoner fremmer i dag krav om innføring av slik skatt. Den norske "Robin Hoodskattkampanjen" støttes av et trettitall organisasjoner. Denne type skatt eksisterer i dag omkring 30 land (kilde IMF-rapport..). I september 2011 foreslo EU-kommisjonen innføring av en slik skatt i EU. Andre typer finansskatter. Skatt på finanstransaksjoner nevnes ofte i sammenheng med andre typer finansskatter. Dvergbieter. Dvergbieter ("Merops pusillus") er en art av bietere. Den blir opptil 15-17 cm lang. Tobinskatt. Tobinskatt (eller Tobin-skatt) er den alminnelige betegnelsen på en skattelegging av internasjonal valutahandel som den amerikanske mottaker av Nobelprisen i økonomi James Tobin foreslo å innføre i 1972, men som hittil ikke er iverksatt. Gjennom en liten skatt på samtlige internasjonale finanstransaksjoner ville Tobin begrense kortsiktige spekulasjoner (for eksempel gjennom daytrading) i valutasvingninger. Hensikten var at valutakursene skulle gjenspeile langvarige bevegelser i markedet fremfor kortsiktige spekulative forventninger. En slik skatt ville senke markedenes samlede likviditet; men dersom den blir for lav kan det imidlertid føre til at finansmarkedene blir enda mer volatile (flyktige). I 1997 gjenopptok avisen "Le Monde diplomatique" tanken i en lederartikkel som førte til opprettelsen av den globaliseringskritiske bevegelsen Attac. Globaliseringskritikere regner fortsatt innføringen av en Tobin-skatt som et sentralt krav. Tobin-skatten er et av flere forslag til skatt på finanstransaksjoner. Johan Nicolai Møllerup. Johan Nicolai Møllerup (født 23. mars 1633 i Danmark, død 10. februar 1700 i Kongsvinger i Hedmark) var en dansk offiser som tjenestegjorde flere år i Norge. Han ble blant annet major i Bergen 1682, i Trondheim 1685 og oberst og kommandant på Kongsvinger Festning fra 1689. Liv og militær karriere. Johan Nicolai Møllerup var dansk undersått og skrev dansk. Han skal fra 1648 reist til utlandet (Italia, Frankrike og Tyskland) og tjent seg opp fra musketer til tjeneste i Republikken Genova. Da det så ut til å bli krig hjemme i Danmark, søkte han avskjed og kom med kone og barn til København i 1671, der han fikk ansettelse som «enspender i livgarden til hest» 1671-1673. Johan Nicolai Møllerup ble imidlertid kaptein i Trondhjem infanteriregiment 1673, og major samme sted fra 1. januar 1677. 31. mai 1676 mønstret han sitt kompani i Moss og var 25. august sjef for 4. kompani i leiren ved Grindero i Skjeberg. I februar 1677 var han innkvartert i Drammen med korpset sitt, 2. mai 1679 lå han med en bataljon i Helsingborg, og i september samme år ble hans kompanier innkvartert på Landskrona slott. Han ble major for den Bergenske marine bataljon i 1681, major for den Trondhjemske marines bataljon i 1685 og oberstløytnant og kommandant på Kongsvinger festning (Vinger skanse) 13. juli 1689. Der ble han forfremmet til oberst grad den 30. desember 1699. Besk. 13/1-1700. Ifølge et notat på 1. bl. i Vingers eldste kirkebok, la oberstløytnant og kommandant på Vinger skanse, Johan Nicolai Møllerup, den 4. juni 1697, den første steinen til en ny kirke i Vinger, under det nordøstre hjørnet i koret. Nærværende var prost Jens Colstrup. Kirken ble innviet 6. januar 1699 og gitt navnet Vor Frelsers kirke. Johan Nicolai Møllerup ble gift med Helvig Hansdatter Bugge (1666–1747), datter av Hans Hanssøn Bugge og Riborg Christensdatter Wittrup, 16. februar 1682 i Etne i Skånevik i Hordaland. Johan Nicolai Møllerup døde 67 år gammel. Nåværende etterkommere skriver etternavnet "Møllerop". University of the South Pacific. University of the South Pacific er et universitet med hovedkvarter i Fiji og med campuser i tolv land i Stillehavet. Det eies av myndighetene i Cookøyene, Fiji, Kiribati, Marshalløyene, Nauru, Niue, Samoa, Salomonøyene, Tokelau, Tonga, Tuvalu og Vanuatu. Universitetet har studenter og en stab på 1500 (2011). Universitetet ble etablert i 1968 og kunne da tilby bachelorutdanninger. De første kandidatene ble uteksaminert i 1971. University of the South Pacific er organisert i tre fakulteter for humanistiske fag og rettsvitenskap, økonomi, samt teknologi, naturvitenskap og miljø. Hovedcampus er i Laucala i Fiji. Universitetets School of Agriculture and Food Technology holder til på Alafua Campus i Samoa, mens School of Law befinner seg på Emalus Campus i Vanuatu. Trifon Ivanov. Trifon Marinov Ivanov (bulgarsk: "Трифон Маринов Иванов") (født 27. juli 1965 i Veliko Tarnovo) er en bulgarsk tidligere fotballspiller, som spilte midstopper hos CSKA Sofia og flere andre europeiske klubber samt for. Han spilte foruten i CSKA Sofia, også for klubbene Etar Veliko Tarnovo i hjemlandet, Real Betis i Spania, Neuchâtel Xamax i Sveits samt Rapid Wien og Austria Wien i Østerrike. I 1996 ble han for øvrig kåret til årets fotballspiller i Bulgaria. Internasjonal karriere. Ivanov spilte i årene mellom 1988 og 1998 totalt 77 landskamper og scorte seks mål for. Han deltok blant annet ved både VM i 1994 og VM i 1998, hvor han i førstnevnte turnering var med på å føre laget helt frem til semifinalen. Ivanov var dessuten en del av Bulgarias tropp til EM i 1996. Zlatko Jankov. Zlatko Jankov (bulgarsk: "Златко Янков") (født 7. juni 1966 i Burgas) er en bulgarsk tidligere fotballspiller, som blant annet spilte defensiv midtbane hos Naftex Burgas og flere andre europeiske klubber, samt for. Han spilte foruten i Naftex Burgas, også for klubbene Chernomorets Burgas, Levski Sofia og Lokomotiv Sofia i hjemlandet, KFC Uerdingen 05 i Tyskland, Real Valladolid i Spania samt Beşiktaş, Adanaspor, Vanspor og Gençlerbirliği SK i Tyrkia. Internasjonal karriere. Jankov spilte i årene mellom 1990 og 1999 totalt 80 landskamper og scorte fire mål for. Han deltok blant annet ved både VM i 1994 og VM i 1998, hvor han i førstnevnte turnering var med på å føre laget helt frem til semifinalen. Ivanov var dessuten en del av Bulgarias tropp til EM i 1996. Møre flyklubb. Møre flyklubb er en norsk flyklubb med base på Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Flyklubben ble stiftet i 1970 under navnet Kristiansund flyklubb, og driver med skoleflygning i Møre og Romsdal. Flyklubben disponerer ett fly, av typen Piper Archer. Opposisjon (astronomi). Opposisjon er innen astronomi og astrologi et uttrykk som betyr at et himmellegeme befinner seg på den motsatte siden av himmelen når den betraktes fra et gitt sted (vanligvis fra jorden). I særdeleshet er to planeter i opposisjon til hverandre når deres ekliptiske lengde har en forskjell på 180°. En planet (eller en asteroide eller komet) kan sies å være «i opposisjon» når den er i opposisjon til solen sett fra jorden. Når en planet er som dette Månen, som kretser rundt jorden, står i opposisjon til solen ved fullmåne. Når den er i eksakt opposisjon oppstår en måneformørkelse. Øvre og nedre konjunksjon. thumb Sett fra en ytre planet er en indre planet i "øvre konjunksjon" når den befinner seg på motsatt side av solen. En "nedre konjunksjon" oppstår når to planeter ligger på linje på samme side av solen, og sett fra den indre planeten er den ytre planeten derfor i opposisjon til solen. Atle Sommerfeldt. thumb Atle Sommerfeldt (født 22. november 1951) er biskop i Borg bispedømme i Den norske kirke. Før han gikk inn i denne stillingen var han generalsekretær i Kirkens Nødhjelp fra 1994 til 2012. Sommerfeldt ble utnevnt til biskop i Borg 28. oktober 2011 og ble vigslet til stillingen 29. januar 2012 i Fredrikstad domkirke. Sommerfeldt avla teologisk embetseksamen i 1980. Han har tidligere blant annet vært prest i Oslo bispedømme (1982–84), generalsekretær i Botswana Christian Council (1989.1993) og generalsekretær i Mellomkirkelig råd (1993–94). Tax Justice Network. Tax Justice Network (TJN) er en koalisjon av forskere og aktivister med et felles engasjenent for hva de hevder er de skadelige virkninger av skatteunndragelse, skattekonkurranse og skatteparadis. Bruken av ordet "rettferdighet" i navnet illustrerer organisasjonens grunntanke om at skatter og avgifter kan være et verktøy for sosial rettferdighet. TJN ble grunnlagt av Richard Murphy. Ifølge regnskapet for 2009 er "The Tax Justice Network International Secretariat Limited" et britisk selskap kontrollert av Tax Justice Network Association Sans Men Lucratif, en belgisk veldedighetsorganisasjon. TJN utgir Financial Secrecy Index, som rangerer 73 hemmeligholdende jurisdiksjoner i henhold til både deres hemmelighold, og omfanget av deres virksomhet. Både The Tax Justice Network International Secretariat Limited og Tax Justice Network Association Sans Men Lucratif er registrert i land Tax Justice Network gjennom Financial Secrecy Index definerer som skatteparadis: Storbritannia (13. plass) og Belgia (15. plass). Tax Justice Network - Norge ble lansert i 2010 og er den norske grenen av TJN. 15 norske organisasjoner er medlemmer av Tax Justice Network - Norge, blant dem Unio, Skatterevisorenes forening, Fagforbundet, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. Emil Kostadinov. Emil Ljubtsjov Kostadinov (bulgarsk: "Емил Любчов Костадинов") (født 12. august 1967 i Sofia) er en bulgarsk tidligere fotballspiller, som blant annet angrep hos CSKA Sofia og FC Porto samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for. Kostadinov startet sin karriere i CSKA Sofia hvor han dannet et målfarlig trio sammen med Hristo Stoitsjkov og Luboslav Penev på slutten av 1980-tallet, og hjalp klubben med å vinne det bulgarske seriemesterskapet tre ganger, det bulgarske cupmesterskapet tre ganger, samt semifinale i Cupvinnercupen. Han spilte deretter for FC Porto fra 1990 til 1994, og vant den portugisiske serien to ganger samtidig som han ble en publikumsfavoritt og vant prisen som årets fotballspiller i Bulgaria i 1993. Kostadinov spilte også for Deportivo de La Coruña, Bayern München (hvor han vant 96 og scorte i finalen), Fenerbahçe SK, UANL Tigres og 1. FSV Mainz 05. Internasjonal karriere. Kostadinov spilte i årene mellom 1988 og 1998 totalt 70 landskamper og scorte 26 mål for. Han deltok blant annet ved VM i 1994 og VM i 1998, hvor han i førstnevnte turnering dannet et giftig angrepspar med Hristo Stoitsjkov og var med på å føre laget helt frem til semifinalen. Ivanov var dessuten en del av Bulgarias tropp til EM i 1996. Upolitisk liste for Fjellværøy/Ulvøy. Upolitisk liste for Fjellværøy/Ulvøy (eller Øylista) var et politisk parti som stilte til valg i Hitra kommune til kommunestyrevalget i 1983 og i 1987. Øylista hadde en viktig politisk sak; at Hitra kommune skulle prioritere Fjellværøyforbindelsen foran Hitratunnelen i byggeprosjektet Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Partiet kom til politisk makt allerede ved første valg, og fikk valgt inn tre representanter i kommunestyret. Sammen med en annen upolitisk liste sine to representanter var det nok til å tippe den politiske vekta. Listene samarbeidet med Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, noe som sikret Arbeiderpartiet ordførervervet, og avtalen banet veien for Helge Jektvik som Hitra-ordfører, første Ap-ordfører i Hitra siden kommunesammenslåingen i 1964. I bytte gav Arbeiderpartiet sin støtte til de upolitiske listenes prioriteringer for Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Samarbeidet varte perioden ut. Ved kommunestyrevalget i 1987 fikk Øylista inn to representanter i kommunestyret, men hadde allerede oppnådd sine politiske målsetninger. Øylista la seg ned før kommunestyrevalget i 1991. «Vesterlide» (1867). «Vesterlide» var et seilskip (bark) eid av rederiet Ths. S. Falck i Stavanger. Skipet ble bygget ved Jørgensen & Knudsen i Drammen i 1867. Skipet var registrert i Farsund da hun grunnstøtte og ble kondemnert. The Search for Santa Paws. "The Search for Santa Paws" er en film fra 2010 som gikk rett på video. Den var oppfølger til "Santa Buddies" og er en spin-off fra "Air Buddies"-serien (figurene «Buddies» er ikke i denne filem), og den 10. filmen totalt fra "Air Bud" franchisen. Den ble utgitt 23. november 2010. "The Search for Santa Paws" er en korselig familiefilm om en hund som kommer bort fra sin beste venn (julenissen). Den lille hunden støter på stakkars Quinn og hun tar med seg inn på barnehjemmet der det er en jente som ikke tror på julen ved navn Will. Skonnertbrigg «Hermod» (1866). «Hermod» var et seilskip Skonnertbrigg) eid av rederiet Ths. S. Falck i Stavanger. Skipet ble bygget ved Jørgensen & Knudsen i Drammen i 1866. Overflateavrenning. Overflatevann som renner inn i et overvannssluk Overflateavrenning er vannstrømmen som oppstår når jordsmonnet er mettet av vann og ikke er i stand til å infiltrere alt regnvannet, smeltevannet eller vann fra andre kilder og vannet blir rennende på overflaten. Dette er en viktig komponent i vannets kretsløp. Blagoevgrad oblast. Blagoevgrad oblast er en forvaltningsenhet sørvest i Bulgaria. Den grenser til Hellas og Makedonia og ligger ved elven Struma som forbinder Bulgaria og Hellas. Oblastet tilhører det videre området Makedonia og blir også kalt Pirin-Makedonia. Den største byen i området er Blagoevgrad by. I oblastet ligger Pirin nasjonalpark som fra 1983 er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Estlands friluftsmuseum. Estlands friluftsmuseum (estisk:) er en rekonstruert 1700-talls landsby fra Estlandkysten, med kirke, vertshus, skole, møller, brannstasjon og tilhørende kulturlandskap. Museet dekker 79 hektar, og har tilsammen 72 ulike bygninger. Museet ligger 8 km vest for sentrum i Tallinn på "Rocca al Mare". Museet ble etablert i 1957. Bygningene kommer fra ulike steder i Estland. Bolte Bridge. Bolte Bridge er en stor dobbel fritt frambygg bro i Melbourne, Victoria, Australia. Den krysser Yarra og Victoria Harbour i Docklands bydelen vest for Melbourne sentrum. Den danner deler av CityLink-systemet av bompengeveier som knytter Tullamarine Freeway fra de nordlige forstedene med West Gate Freeway og tunnelene Domain og Burnley til Monash Freeway og de sørøstre forstedene. Omvendt pyramide. En omvendt pyramide er en metafor i journalistikken for å beskrive en skrivestil der de viktigste poengene kommer først i artikkelen, og hvor påfølgende poeng sorteres etter fallende betydningsfullhet. Denne skrivestilen har som fortrinn at leseren når som helst kan hoppe til neste artikkel i forvissning om at de mest de viktigste poengene allerede er oppfattet. Artikler skrevet som omvendt pyramide er også hesiktsmessig for desken fordi hvis det er plassmangel kan artikkelen kuttes fra slutten. Den omvendte pyramide spredte seg i amerikansk journalistikk i løpet av slutten av 1800-tallet, og hadde fortrengt "referatstilen", og var dominerende skrivestil omkring 1910. I Norden ble den omvendte pyramide vanligste journalistiske skrivestil i løpet av midten av 1900-tallet. I nettskriving (skriving av artikler for internett) er denne skrivestilen muligens enda viktigere enn på papirmedier. Forskningsjournalistikk. Forskningsjournalistikk er en gren innen journalistikken som omhandler dekning av forskningsnyheter og formidling av vitenskaplig kunnskap overfor allmennheten. Forskningsjournalistikk skiller seg fra forskningsformidling ved at førstnevnte er journalisters dekning av forskningsstoff, mens forskningsformidling er forskeres egen virksomhet med å spre innsikter fra sitt fagfelt. Forskningsjournalistikk i Norge. Kun et fåtall aviser har journalister som kun skriver om forsknigsstoff. På NRK er TV-programmet Schrödingers katt og radioprogrammet/podcasten Ekko (tidligere Verdt å vite) faste forskningsformidlingsprogram. NRK P2 har siste tiår sendt "Museum - et program om norsk historie". Norges forskningsråd driver nettstedet Forskning.no som egenproduserer og syndikerer forskningsjournalistikk fra et de fleste fagfelt. Flere universiteter og universitetsmuseer har egne tidsskrift som har en blanding av forskningsjournalistikk fra egen kommunikasjonsavdeling og forskningsformidling fra vitenskaplig ansatte (som "Apollon" ved Universitetet i Oslo og "Labyrint" ved Universitetet i Tromsø). NTNU og SINTEF i Trondheim har egen, felles redaksjon som gir ut forskningsmagasinet Gemini i papir, på nett og på iPad. Forskningsjournalistikk om forskere (mest) for andre forskere i Norge er Forskningsrådets magasin Bladet forskning og Forskerforbundets medlemsblad Forskerforum. Av tidligere forskningsjournalister som underviser på høyskoler i forskningsjournalistikk kan nevnes Erik Tunstad og Harald Hornmoen. Lotrubroen. Lotrubroen er en bro over elven Olt mellom byene Piatra Olt og Drăgăşani. Broen er 200 meter lang med 4 spenn på 50 meter, hver bygget som en fagverkbro av stål. ʿAbd ar-Raḥīm al-Kīb. ʿAbd ar-Raḥīm ʿAbd al-Ḥafīẓ al-Kīb (arabisk:), også stavet "Abdurrahim El-Keib" og "Abdul Raheem Al-Keeb" er en libysk ingeniør og politiker som 31. oktober 2011 ble utnevnt til landets midlertidige statsminister, utnevnt av det nasjonale overgangsrådet, en stilling han overtok 24. november samme år. Steinbiten akvarieforening. Steinbiten akvarieforening er en frivillig studentforening ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foreningen drifter et akvarium på ca. 900 liter som står i kantinen i Kristine Bonnevies hus (populært kalt biobygget). Opp gjennom årene har akvariet holdt; kaldt saltvann, tropisk saltvann, og tropisk ferskvann. For tiden er akvariet fylt med kaldt saltvann, og huser norske saltvannsorganismer. Primært er disse organismene hentet av medlemmer av foreningen selv, men enkelte er også donert av andre hjelpevillige. Vijay Mallya. Vijay Mallya (kannada: ವಿಜಯ್ ಮಲ್ಯ, født 18. desember 1955) er en indisk forretningsmann. Han er styreformann i drikkevareselskapet United Breweries Group og i Kingfisher Airlines, som har navnet etter United Breweries mest kjente ølmerke. Han er sønn av industrimannen Vittal Mallya Han er også teamsjef og deleier i Formel 1-teamet Force India, og eier også (gjennom UB Group) cricketlaget Bangalore Royal Challengers og fotballaget East Bengal FC. I følge Forbes.com har Mallya per mars 2011 en formue på 1,4 milliarder USD. Han er rangert som nr 879 i Forbes World Billionaires Ranking (2011), og som nr 38 i India. Generaldirektoratet for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering. Generaldirektoratet for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering (engelsk: "Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion"), tidligere Generaldirektoratet for sysselsetting, sosialpolitikk og likestilling (engelsk: "Directorate-General for Employment, Social Affairs and Equal Opportunities") er et generaldirektorat i Europakommisjonen. Det ledes av EU-kommissær László Andor. Det består av ni direktorater, betegnet som direktorat A til direktorat I. Skatt nord. Skatt nord er en av fem regioner og avdelinger av Skatteetaten som ble opprettet den 1. januar 2008. Regionen dekker de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark, og erstattet den tidligere ordningen med tre adskilte "fylkesskattekontorer" og tre adskilte "skattefogdkontorer" i henholdsvis Bodø, Tromsø og Vadsø. Opprettelsen av regionen opphevet også den tidligere ordningen med kommunale "likningskontorer", som et forvaltningsnivå under fylkesskattekontoret. Både hovedkontoret og de kommunale kontorene har alle benevnelsen "skattekontor" i den nye ordningen. Etaten har sitt hovedkontor i Kaigata 3–5 i Tromsø, og har 524 heltidsansatte og 53 deltidsansatte per 2011. Skatteetaten gjennomfører for tiden en større sentralisering. Endret bruk av etatens tjenester og tilbud, ved at det meste kan gjøres via internett, har gjort at grunnlaget for bemanning på mindre skattekontor faller bort. I Finansdepartementets proposisjon i statsbudsjettet under Jens Stoltenbergs andre regjering, fikk Skattedirektoratet den 21. oktober 2010 fullmakt til å legge ned mindre skattekontorer. Den 1. juni 2011 ble 48 kontorer lagt ned på landsbasis. 9 av disse var underlagt Skatt nord: Gildeskål, Nesna, Herøy og Sømna i Nordland, og 5 kontorer i Troms og Finnmark. I løpet av 2012 blir ytterligere 55 kontorer nedlagt på landsbasis, herav 10 i Skatt nord. Den 1. juli 2012 stengte kontorene i Hamarøy, Lødingen og Steigen i Nordland, kontorene i Balsfjord og Salangen i Troms, samt kontorene i Karasjok, Loppa, Måsøy og Vardø i Finnmark. Kontoret i Gamvik i Finnmark stenges 31. desember 2012. 1. januar 2013 vil det være 110 skattekontorer igjen i Norge, herav 28 i skatt nord. Italias Grand Prix 2010. Italias Grand Prix 2010 (offisielt navn: LXXXI Gran Premio Santander d'Italia) var et Formel 1-løp som ble arrangert 12. september 2011 på Autodromo Nazionale di Monza i Italia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2010 og det 81. Italias Grand Prix. Løpet ble vunnet av Ferraris Fernando Alonso etter å ha startet fra pole position, og sikret dermed Ferraris første seier på hjemmebane siden. Trapes (akrobatikk). Tre trapesartister hengene i en trapes Trapes er et horisontalt håndtak opphengt av tau eller metallwire, for bruk innen av akrobater, ofte innen sirkus, hvor en eller flere trapesartister utfører akrobatikk fra en eller flere trapeser. Narrelue. Narrelue er ulike typer komiske hodeplagg, gjerne fargerike hetter, luer og myke hatter med bjeller og en eller flere bøyde luespisser. Slike luer har blitt båret av narrer, det vil si klovner eller gjøglere i middelalderen, renessansen og barokken, særlig ved fyrstehus og kongelige hoff, men også av narraktige skikkelser i folkelige allegorier og i komisk teater i europeisk tradisjon. Kappe- eller hettformet narrelue kan på norsk og dansk også kalles narrekappe eller "marott", et opprinnelig fransk fremmedord som også kan brukes om narresepter eller -klubbe. Historikk. Bruken av narrer som profesjonelle underholdere ved herskapelige gjestebud og hoff skal ha røtter tilbake til antikken. Skikken skal for alvor blitt etablert ved bysantinske hoff og derfra spredt seg til fyrstehus ellers i Europa i løpet av middelalderen. Klærne narrene har båret, har variert gjennom historien, men alltid skilt seg ut fra samtidens klesmote på en komisk måte; narredraktene har typisk vært overdrevent og latterlig umoderne, fargerike, påfallende annerledes og sammensatte, ikke sjelden varianter av klær som folk med lav status i samfunnet har brukt. Dette gjelder også de spraglete og rare kostymene som utviklet seg for komiske teater- og pantomimefigurer som Harlekin og Pulcinella i commedia dell'arte, Punch og Kasperl i figurteater, den tyske spøkefuglen Till Eulenspiegel og forskjellige slags sirkusklovner i nyere tid. Dette er figurer som har blitt til under sterk påvirkning av gamle tiders muntre narrer, vitsemakere og lattervekkende tåper. Morsomme narredrakter har også vært typiske i den populære, katolske karnevalsfeiringen med masker, utkledning og opptog. Wilhelm Friedrich Schlotterbeck. Wilhelm Friedrich Schlotterbeck (født 23. februar 1777 i Hertingen im Markgräflerland (i dag en del av Bad Bellingen), Südbaden; død 6. april 1819 i Wien) var en tysk landskapsmaler, tegner, grafiker og kobberstikker. Han ble kjent for sine romantiske landskapsbilder i akvatint-teknikk. Biografi. Han ble født som sønn av pastoren Philipp Jakob Schlotterbeck (1728–1786). Faren døde i den unge alder av 58, hvorpå moren levet i fattige forhold. Til tross for hennes dårlige økonomiske tilstand valgte hun å gi sin sønn penger for å gå i lære hos Christian von Mechel i Basel. Blant hans medelever i Basel finner man Christian Haldenwang. Allerede som student i Sveits malte han landskapsmalerier av området rundt Zürich, Sentral-Sveits og Berner Oberland. I september 1796 ble Schlotterbeck ansatt av kobberstikkerselskapet Chalkographische Gesellschaft zu Dessau, hvor han arbeidet frem til 1800. Fire av kobberstikkene han laget for selskapet (efter tegninger av Claude Lorrain) havnet raskt i Napoleons kunstsamling og i Eremitasjen i St. Petersburg. På grunn av den andre koalisjonskrigen dro Schlotterbeck fra Dessau til Wien, hvor han ble ansatt av kunstforleggeren Tranquillo Mollo. Mollo sendte ham i 1803/1804 ut på en «kunstnerisk oppdagelsesreise» til Salzburg, Tirol og Steiermark. En kunstreise nummer to førte ham til St. Pölten, Melk, Enns, Steyr, Eisenerz, Graz og Mariazell. På disse reisene tegnet han frem til 1810 mer enn 100 tegninger. I de påfølgende årene tegnet han flere landskapsmalerier av Baden bei Wien og Helenental. I 1806 offentliggjorde han 60 raderinger med utsikt mot områdene rundt Salzburg og Berchtesgaden. Schlotterbecks landskapsmalerier førte til en økonomisk suksess for hans forlegger Mollo. Før sin død i april 1819 foretok han seg en siste kunstreise til Ungarn. Sven Tore Løkslid. Sven Tore Løkslid (født 8. mars 1984) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Ved valget i 2011 ble han valgt til ordfører i Hjartdal kommune. Han ble dermed den aller yngste ordføreren i Hjartdal gjennom historien, og samtidig den første ordføreren fra Arbeiderpartiet. Siden 2008 har Løkslid sittet som partileder i Hjartdal Arbeiderparti og er styrerepresentant i Telemark arbeideparti. Løkslid er styremedlem i Hjartdal Elektro. Han var i perioden 2007 til 2009 styreleder for Hjartdal Idrettslag, og har hatt styreverv i blant annet Slåttefestivlen i Hjartdal og Telemark AUF. Intrusion Countermeasures Electronics. Intrusion Countermaesures Electronics (ICE) er et begrep brukt i Cyberpunk-litteratur for å referere til sikkerhetsprogramvare som beskytter datamaskinbaserte data fra hackeres forsøkt på å aksessere disse. Opprinnelse. Begrepet ble popularisert av Sci-fi forfatteren William Gibson i hans novelle «Burning Chrome», som også introduserte begrepet "cyberspace", og hans senere roman "Neuromancer". I følge Jargon File, samt Gibsons egen erkjennelse, så ble begrepet ICE opprinnelig introdusert av Tom Maddox. Beskrivelse av ICE. Når man ser på ICE i et cyberspace kunstig virkelighets miljø, er disse konstruktene ofte representert av faktiske vegger av is (eng: "ice"), stein eller metall. Black ICE (sort is) refererer til ICE som er i stand til å drepe inntrengeren dersom det anses nødvendig eller hensiktsmessig, og noen former for svart ICE kan være kunstig intelligens. Bruksområder i den virkelige verden. Virkelighetens brannmurer og tilsvarende programvare faller inn under denne klassifiseringen. Termen har lite signifikant i virkelighetens verden og brukes i all hovedsak som et konsept innen science fiction. Dette kan nok være på grunn av det faktum at termen «electronics» for å beskrive programvareprodukter (slik som brannvegger) ikke teknisk er helt korrekt. Den 28. april 2009 ble loven «Information and Communications Enhancement Act» (forkortet ICE Act), introdusert til United States Senate av Senator Tom Carper for å gjøre endringer i håndteringen av informasjonssikkerhet av den føderale regjeringen, herunder etablering av National Office for Cyberspace. Nederlandsk mesterskap på skøyter enkeltdistanser 2012. Nederlandsk mesterskap på skøyter enkeltdistanser 2012 ble avholdt i Thialf i Heerenveen 4.-6. november 2011. Det besto av m, k og kvalifiseringløp til sesongens tre første verdenscupstevner i Tsjeljabinsk, Astana og Heerenveen. Thijsje Oenema (500m og 1000m), Pien Keulstra (3000m og 5000m), og Stefan Groothuis (1000m og 1500m) tok to gullmedaljer hver. Teser om Feuerbach. Marx’ håndskrift i verkets ellevte tese "Teser om Feuerbach" (tysk: "Thesen über Feuerbach") er en samling teser skrevet av den tyske filosofen Karl Marx. Sammen med Friedrich Engels’ "Deutsche Ideologie" (1845) danner tesene grunnlaget for Marx og Engels’ historiske materialisme. To tekstversjoner. Marx kritiserte Feuerbach på et grunnlag av hegelsk dialektikk. In sin ellevte tese («Filosofene har kun "fortolket" verden forskjellig, men hva det kommer an på er å "forandre" den.») kommer Marx’ kritikk av Feuerbach sterkest frem. Feuerbach skal efter Marx’ mening ha blitt stående ved en betraktende materialisme og kunne derfor ikke begripe samfunnet som en materiell virkelighet med sitt opphav i menneskenes handlinger. I tesene vektlegger Marx den dialektiske spenningen mellom individ og fellesskap. Individet kan i en materialistisk forståelse av verden kun opptre som en del av samfunnet. Samfunnet i seg selv er derav kun et utfall av handlingene til menneskelige individer. Den eneste måten å overvinne den «beskuende reproduksjonen» til det borgerlige samfunnet er ifølge Marx en «revolusjonær prosess», som skaper et «menneskelig samfunn» eller en «samfunnsaktig menneskelighet». Politikk i Frøya. Frøya kommunestyre består av 23 representanter, hvorav sju også er medlem av formannskapet. I perioden 2011-2015 består kommunestyret av seks partier. Historie. Fra 1837 var Frøya en del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877. 1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 1930-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen. Eksterne lenker. Frøya Georg Kaspar Nagler. Georg Kaspar Nagler (født 6. januar 1801 i Obersüßbach; død 20. januar 1866 i München) var en tysk kunsthistoriker. Biografi. I 1815 begynte Nagler på Wilhelmsgymnasium München. Åtte år senere begynte han å studere filologi og naturvitenskap. I 1829 tok han en filosofisk doktorgrad ved Universitetet i Erlangen. Siden 1827 hadde han eid et antikvariat sammen med sin kone Johanna Ehrentreich. Senere arbeidet han i "Bayerischen National-Zeitung", som på det tidspunktet var redigert av Joseph Heinrich Wolf. Efter dette henga han seg til å arbeide med "Neuen allgemeinen Künstler-Lexicon", som utkom fra 1835 til 1852 i 22 bind. For dette leksikonet fikk han gylden medalje i "Kunst und Wissenschaft" av Hertug Max in Bayern og Fredrik Vilhelm IV av Preussen. Fra 1836 holdt han ved den kongelige "Baugewerbschule" foredrag om arkitekturhistorie. Elster (glasial). Elster glasial var en svært kald periode i midtre pleistocen. I USA trengte isen helt fram til Douglas County, Kansas, i Europa til London og Slovakia. Elster er den eldste glasiale perioden som med sikkerhet kan dokumenteres med avleiringer i Danmark og store deler av Nord- og Midt-Tyskland. Elster avløste den lange og gjennomsnittlig noe varmere perioden som kalles "cromer-komplekset" og ble etterfulgt av "holstein interglasial". Sammenfallende i tid er "angli" i Storbritannia, "kansas" i USA og "mindel" i Alpene. Dateringen av "elster" er usikker, men nyere forskning korrelerer "elster" med det globale marine oksygenisotop-stadiet "MIS 10" og perioden skal da dateres til tidsrommet fra 400 000 til 320 000 år før vår tid. Navn og begrepshistorie. Geologen kalte i 1910 opp perioden etter Weiße Elster, en bielv til Saale. Han pekte imidlertid ikke ut en typelokalitet, så den europeiske kvartærstratigrafiske sub-kommisjon fastsatte en profil ved Voigtstedt, Kyffhäuserkreis i Thüringen som en lekto-stratotypelokalitet (dvs. utpekt i ettertid). Siden perioden inneholdt varmere tidsavsnitt snakker enkelte forskere om "elster-komplekset", noe andre betrakter som en lite treffende betegnelse da perioden ikke inndeles i interglasialer. Forløp og inndeling av "elster". Etter cromer-kompleksets siste interglasialtid falt temperaturen markert. I lekto-stratotypeprofilen ligger "elster"-lagene over skiktene fra "voigstedt-interglasialen", det siste tidsavsnittet i "cromer". Likevel er grensen problematisk; Litt et al. (2007) mener at en del taler for at "voigstedt" ikke er cromer-kompleksets siste interglasial, men er en eldre interglasialtid innenfor "cromer". Er det korrekt må man regne med en større tidsluke mellom "voigstedt" og "elster". Under "elster høyglasial", et tidsavsnitt på 65 000 år, var det minst to store isframstøt som på sine maksima nådde helt fram til tyske Mittelgebirge. Under "elster senglasial" skjedde det i løpet av 15 000 år en forsiktig oppvarming med tre interstadialer (varmere perioder) hvor furu-, gran- og bjørkeskog bredte seg i Nord-Tyskland. Disse tre interstadialene ble avbrutt av to stadialer (korte isframstøt). I motsetning til de senere nedisningsperiodene finnes det ikke endemorener som markerer elsterisens maksimale utstrekning. I vest slettet et enda større isframstøt under "saale" alle spor på jordoverflaten. Lengre øst rakk elsterisen lengre sør enn saaleisen, men her ble endemorenene fra elster jevnet ut av langvarige periglasiale prosesser. Utstrekningen kan likevel rekonstrueres ved hjelp av funn av flintstein som isen fraktet sørover fra Skandinavia. I Danmark domineres avleiringene fra elster av prekvartære ledeblokker, noe som ikke er tilfelle for avleiringer fra senere istider. Det finnes spor av tre stadialer i Danmark. Den første kom fra Norge og etterlot seg ledeblokker fra Oslofeltet, den neste kom fra Midt-Sverige og etterlot seg kinnediabas, og den siste fra Østersjø-området med paleoceiske bergarter fra Baltikum. Den såkalte acheuléen-kulturen, som tilskrives "Homo ergaster", er kjent fra Europa fra ca. 500 000 år siden til omtrent 135 000 år før vår tid. Skonnert «Ellida» (1865). «Ellida» var et seilskip, (Skonnert) eid av rederiet Ths. S. Falck i Stavanger. Skipet ble bygget i Stavanger i 1865 (verft ukjent). Skipet skiftet eiere og hjemmehavn flere ganger, men beholdt navnet frem til det forliste i juli 1909. Jordbærmelk. Jordbærmelk er en drikk som har melk som base. Den kan være tilsatt ferske jordbær, jordbærsaft, jordbærsirup, jordbærpuré eller jordbærpulver. Noen drikker beskrives som smak av jordbær, da er drikken gjerne smakstilsatt med ulike tilsetningsstoffer og søtningsmiddel for at forbrukere skal få en tilnærmet smak av jordbær. Jordbærmelk er et populært alternativ til melk uten smakstilsetning, tilsvarende sjokolademelk. Kritikk mot drikken er at siden den er barnevennlig, bidrar den til vaner for søte drikker hos unge. Produkter som er laktosereduserte og tilsatt D-vitamin er likevel av noen ernærlingseksperter anbefalt som D-vitamin og kalsiumskilde, og spesielt for barn som ikke tåler melkesukker. Egernsundbroen. Egernsundbroen er en dansk klaffebro som forbinder byene Alnor og Egernsund på Sønderjylland. Den ble åpnet 19. juni 1968. Biologisk institutt (UiO). Biologisk institutt er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ledes av instituttleder Trond Schumacher. Instituttet har ca. 400 studenter, fordelt på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, og ca. 150 ansatte. Forskningen er delt inn i 3 forskergrupper – Integrativ biologi, Marinbiologi, Molecular Evolution Research Group, og ett Senter for Fremragende Forskning – Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis. Trine L. Danielsen. Trine Lotherington Danielsen (født 1967) er ordfører i Hjelmeland kommune fra 2011 og representerer Høyre. Danielsen er både den første kvinne og den første politiker fra Høyre som blir valgt til ordfører i kommunen. Fagertunveien (Bærum). Fagertunveien (1-72B) er en vei på Bekkestua i Bærum. Den går fra Jens Rings vei via gangvei, krysser Gopledalsveien, Parksvingen og Hosleveien, herfra videre som blindvei inn i boligfeltet på Grav. Før ombyggingen av Bekkestua gikk Fagertunveien fra Gamle Ringeriksvei. Samvirkelags eiendom «Fagertun» ga sitt navn til veien i 1928. Denne eiendommen er nå revet og erstattet av et stort forretningssenter på Bekkestua. Josef Tošovský. Josef Tošovský (født 28. september 1950 i Náchod) er en tsjekkoslovakisk/tsjekkisk økonom og politiker, som var sentralbanksjef for Tsjekkias nasjonalbank fra 1993 til 2000 og statsminister i Tsjekkias forretningsministerium fra 1997 til 1998. Han utdannet seg innen utenrikshandel ved Det økonomiske universitetet i Praha i 1973. Etter endt studium begynte han å jobbe i Tsjekkoslovakias Statsbank, forløperen til Tsjekkias nasjonalbank. Her hadde han flere forskjellige stillinger, blant annet var han rådgiver for formannen i statsbanken. Han jobbet deretter en periode for "Živnostenská banka", som i dag er en del av UniCredit. Fra 1988 var han underdirektør ved Živnostenská banka sin filial i London. I 1989 kom han tilbake til Tsjekkoslovakias Statsbank, da han ble utnevnt til "president" (sentralbanksjef). Da Tsjekkoslovakia ble splittet i Tsjekkia og Slovakia i 1993 ble han også sentralbanksjef i Tsjekkias nye sentralbank, Tsjekkias nasjonalbank, fra 20. januar 1993. Han ble da også Tsjekkias representant i IMF og EBRD. Den 17. desember 1997 ble han imidlertid utnevnt til statsminister i Tsjekkias forretningsministerium som ble utpekt av president Václav Havel, i etterkant av at Vaclav Klaus' mindretallsregjering kollapset i november 1997. Den 22. juni 1998, etter valget i 1998, ble Tošovský på nytt utpekt som landets sentralbanksjef. I mellomtiden hadde Pavel Kysilka vært fungerende sentralbanksjef. Tošovský trakk seg fra stillingen i slutten av november 2000, og har siden 1. desember 2000 vært styreformann i "Financial Stability Institute" ved Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel i Sveits. Han er gift, og har to barn. Pavel Kysilka. Pavel Kysilka (født 5. september 1958 i Boskovice) er en tsjekkoslovakisk/tsjekkisk økonom, som var sentralbanksjef for Tsjekkias nasjonalbank fra 1997 til 1998. Han utdannet seg ved "Nasjonaløkonomisk fakultet" ved Det økonomiske universitetet i Praha i 1982. Etter dette fortsatte han i en "postgraduate" stillig ved samme universitet. I 1986 begynte han ved "Økonomisk institutt" ved "Det tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet", før han i 1990 returnerte til Det økonomiske universitetet. Fra september 1990 og ut 1991 var han rådgiver for ministeren for økonomisk politikk og lokal utvikling. Deretter begynte han som undergeneraldirektør (Deputy General Director) i Tsjekkoslovakias Statsbank, forløperen til Tsjekkias nasjonalbank. Den 20. mai 1992 ble han forfremmet til visesentralbanksjef, en stilling han beholdt da Tsjekkoslovakia ble splittet i Tsjekkia og Slovakia i 1993, og Tsjekkias nye sentralbank, Tsjekkias nasjonalbank ble etablert. Den 17. desember 1997 ble daværende sentralbanksjef Josef Tošovský utnevnt til statsminister i Tsjekkias forretningsministerium som ble utpekt av president Václav Havel, i etterkant av at Vaclav Klaus' mindretallsregjering kollapset i november 1997. Kysilka overtok da rollen som fungerende sentralbanksjef. Den 22. juni 1998, etter valget i 1998, ble Tošovský imidlertid på nytt utpekt som landets sentralbanksjef, og Kysilka gjeninntok stillingen som visesentralbanksjef. Han beholdt denne stillingen fram til 10. februar 1999, og sluttet i sentralbanken 30. september 1999. Tony Tan Keng Yam. Tony Tan Keng Yam (født 7. februar 1940 i Singapore) er en singaporsk matematiker, bankmann og politiker. Han er president i Singapore siden 1. september 2011. Tan studerte fysikk ved University of Singapore og fortsatte deretter sine fysikkstudier med mastergrad fra Massachusetts Institute of Technology i USA. Han tok doktorgrad i anvendt matematikk ved University of Adelaide i Australia. Deretter ble han i 1967 ansatt ved matematisk institutt ved University of Singapore. I 1969 forlot han universitetet til fordel for det private næringsliv. Han begynte i Overseas-Chinese Banking Corporation (OCBC) og ble til sist direktør i denne banken. I 1979 gikk Tan inn i politikken og ble valgt til parlamentet for People's Action Party (PAP), det dominerende partiet i Singapore. En rekke ministerposter fulgte. I 1980 ble han undervisningsminister, året deretter handels- og industriminister. Fra 1980 til 1981 var han samtidig også den første visekansler for National University of Singapore. Han ble i 1983 finansminister i tillegg til handels- og industriminister. Tan ble i 1985 igjen undervisningsminister, en post han besatte til 1991, da han gikk tilbake til banknæringen som direktør i Overseas-Chinese Banking Corporation. I 1995 kom han tilbake til regjeringen, og ble visestatsminister og forsvarsminister (fra 2003 kalt minister for sikkerhet og forsvar). Plakat for Tans kandidatur ved presidentvalget i 2011 I 2005 gikk han igjen ut av politikken og gikk inn i ledelsen for Government of Singapore Investment Corporation. Samtidig ble han leder for National Research Foundation og direktør for Singapore Press Holdings. Han trakk seg fra disse posisjonene for å stille ved presidentvalget i august 2011. Tan gikk også ut av PAP og stilte ved valget som uavhengig kandidat. Han ble likevel ansett som PAPs foretrukne kandidat til presidentvervet. Tan vant valget med knapp margin. Han fikk 35,19 % av stemmene mot 34,85 % for den nærmeste rivalen Tan Cheng Bock. Den 1. september 2011 innsatt som Singapores sjuende president. Hårball. En hårball er en samling hår formet i magen til dyr og regelmessig kastet opp, når hårballen blir for stor. Hårballer er som regel en tett, avlang sammenpakket sylinder av pelshår, men kan også inneholde andre elementer, som svelget mat. Katter er spesielt utsatt for hårballer ettersom de steller seg ved å slikke pelsen, og har derfor lett for å svelge pels. Det samme gjelder kanin. Derimot er hårballer spesielt farlige for kaniner ettersom de ikke er i stand til å få dem ut via oppkast. Kaninens fordøyelsessystem er svært følsomt, slik akkumulering av pels kan føre til dehydrering og død. Fenomenet kan også forekomme blant mennesker. Det er ytterst sjeldent, men en kombinasjon av trichophagia, trichotillomania og picasyndromet fører gjerne til hårballer. Menneskelige hårballer må som regel fjernes med kirurgi, ettersom hår ikke kan fordøyes eller komme gjennom fordøyelsessystemet. Liste over broer i Danmark. Dette er liste over broer i Danmark som knytter øyer sammen, eller forbinder landet med andre nasjoner. Referanser. * Danmark Ricardo Martinelli. Ricardo Alberto Martinelli Berrocal (født 11. mars 1952 i Panama by) er en panamansk forretningsmann og politiker for høyrepartiet Cambio Democrático. Han er president i Panama siden 1. juli 2009. Martinelli studerte ved University of Arkansas og tok Master of Business Administration ved INCAE i Costa Rica. Han begynte sin næringslivskarriere i Citibank før han gikk over i supermarkedkjeden Súper 99, der han er styreformann. Martinelli var fra 1994 til 1996 leder for Panamas trygdeetat. Fra 1999 til 2003 var han styreformann for Autoridad del Canal de Panamá og minister for kanalsaker. Martinelli er leder for partiet Cambio Democrático. Han stilte i 2004 som partiets presidentkandidat uten å lykkes. I presidentvalget i 2009 sikret han seg over 60 % av stemmene. Han ble innsatt som Panamas 49. president den 1. juli 2009. Serzh Sargsyan. Serzh Sargsyan på talerstolen i 2009 President Sargsyan på besøk hos soldater i Nagorno-Karabakh i 2010 Serzh Sargsyan (født 30. juni 1954 i Stepanakert i Nagorno-Karabakh) er en armensk politiker for partiet Armenias republikanske parti. Han er siden 9. april 2008 Armenias president. Sargsyan studerte filologi ved Statsuniversitetet i Jerevan. Han var aktiv i kommunistpartiet i sin hjemby Stepanakert og i regionen Nagorno-Karabakh. Sargsyan ledet de armenske militære gruppene som ble dannet i Nagorno-Karabakh i prosessen der Sovjetunionen brøt sammen og de enkelte sovjetrepublikkene søkte selvstendighet og da det armensk befolkede Nagorno-Karabakh, som tilhørte Aserbajdsjan, gjorde opprør for tilslutning til Armenia. Sargsyan ledet fra 1989 til 1993 Komiteen for Republikken Nagorno-Karabakhs selvforsvarsstyrker. I 1990 ble han aktiv i armensk politikk og ble innvalgt i Armenias Øverste råd. Han var forsvarsminister i Armenia fra 1993 til 1995, leder for Statssikkerhetstjenesten og minister for nasjonal sikkerhet fra 1995 til 1996, innenriks- og sikkerhetsminister 1996 til 1999 og minister for nasjonal sikkerhet 1999. Sargsyan regnes som en nær alliert av Robert Kotsjarjan, som var president fra 1998 til 2008, og hadde en rekke sentrale posisjoner i Kotsjarjans presidentperiode. I 1999 ble han stabssjef for presidenten, en post han hadde til 2000. Fra 1999 var han også sekretær for Det nasjonale sikkerhetsråd, som ledes av presidenten, og fra 2000 også forsvarsminister. Sargsyan hadde disse posisjonene til 2007, da han ble statsminister. Fra 2006 har Sargsyan vært aktiv i Armenias republikanske parti, der han i november 2007 ble partileder. Sargsyan ble i februar 2008 valgt til Armenias president. Opposisjonen protesterte mot valget, der Sargsyan fikk 53 % av stemmene, men som internasjonale observatører i det store og hele ga positiv vurdering av og Sargsyan ble innsatt i presidentembetet 9. april 2008. Sargsyan er tildelt Kampkorsordenen, Armenias fremste militære utmerkelse, og har mottatt Tigranes den stores orden. Han er også hedret med tittelen Helt av Artsakh med Den gylne ørns orden. Berlevåg Fotballklubb. Berlevåg Fotballklubb (stiftet 1978) er en fotballklubb fra Berlevåg i det nordøstlige Finnmark. Klubbens seniorlag holder til daglig til i 4. divisjon fotball for herrer. Willibald Storn. Willibald Storn, født 26. februar 1936 i Michelbach i Østerrike, er en østerriksk-født kunstner som har vært etablert i Norge siden 1957. Storn tok sin kunstutdannelse etter at han kom til Norge i 1957; fra Østerrike var han utdannet baker og konditor. I årene 1957-60 hospiterte han ved Statens kunst- og håndverksskole (SKHS). I 1969/1970 startet han kunstnergruppa Gras sammen med Per Kleiva, Morten Krogh og Anders Kjær. Pirin nasjonalpark. Pirin nasjonalpark (bulgarsk Национален парк „Пирин“) ligger i Pirinfjellene i Blagoevgrad oblast i Bulgaria. Naturparken omfatter ca 400 000 dekar og ligger mellom 1 008 og 2 914 meter over havet med Vihren som den høyeste fjelltoppen. Historie. Vihren nasjonalpark ble etablert i 1962 og gitt kalt Pirin folkepark i 1974. Parkadministrasjonen ble i 1979 lagt til Bansko og fra 1983 er området oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Parken. I fjellene finnes 176 i eksplosjonskratere som under snøsmeltingen fylles av vann og blir sjøer. Mer enn 80 % av området er dekket av skog og her finnes bl.a. svartfuru. Det 1 300 år gamle treet "Bajkuschewa Mura" er et av verdens eldste. Totalt finnes 1 315 karplanter som er en tredel av Bulgarias flora, herunder 86 endemiske arter for Balkan, 17 bulgarske endemiske arter og 18 lokale endemiske arter. Faunaen omfatter 45 pattedyr inkludert, bjørn, ulv og mår, og 159 fugleslag. I Pirin finnes også åtte typer amfibier, elleve reptilslag og seks fiskeslag. Ljuboslav Penev. Ljuboslav Mladenov Penev (bulgarsk: "Любослав Младенов Пенев") (født 31. august 1966 i Dobritsj) er en bulgarsk tidligere fotballspiller og nåværende trener, som blant annet angrep hos CSKA Sofia og Valencia CF samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for og er nå trener for dette landslaget. Han spilte foruten i CSKA Sofia og Valencia CF, også for Atlético Madrid, SD Compostela og Celta Vigo i Spania samt Lokomotiv Plovdiv i hjemlandet. Han la opp som spiller i 2002 etter å ha spilt over 400 seriekamper og scoret over 200 mål. I 2009 gikk han inn i trenerrollen da han tok over trenervervet i hans barndomsklubb CSKA Sofia etter hans onkel Dimitar Penev. I 2010 ble han trener i Litex Lovech, før han i 2011 tok over rollen som landslagstrener for Bulgaria etter Lothar Matthäus. Internasjonal karriere. Penev spilte i årene mellom 1987 og 1998 totalt 62 landskamper og scorte 13 mål for. Han deltok blant annet ved VM i fotball 1998 og EM i fotball 1996. Manneken Pis. (Brabantsk for «liten urinerende mann», også kalt "Petit Julien", er en brønnfigur i Brussel, hvor den er blitt til et kjennetegn for den belgiske hovedstaden. Den er plassert på hjørnet mellom Rue de l'Etuve og Rue des Grands Carmes. Manneken Pis kles ut i forskjellige kostymer flere ganger ukentlig. Skulpturen ble skapt av billedhuggeren Hieronimus Duquesnoy i 1619. Staurselva. Staurselva er ei elv på Frosta i Nord-Trøndelag. Den renner ut fra Hovdalsvatnet som ligger 116 m.o.h. Elva er bare 1,5 km lang og munner ut i Trondheimsfjorden på nordsida av Frosta. Historie. Det er godt fall på elva og det har derfor vært industri langs elva som har nytta seg av vasskraft. Tidligere var det sagbruk, stampe, snekkerverksteder, kverner og mølle langs elva. I 1904 kom Christian Thams fra Orkdal og skrev kontrakter med brukerne av vannfall i elva. Han betalte brukerne for å få overta retten til å stenge å slippe vatnet ved oset. Grunnen var at Christian Thams måtte ha en kraftstasjon som leverte strøm til "Nordenfjeldske sprængstof aktieselskab" som skulle bygges i Sunndalen i Åsen i Nord-Trøndelag. Fabrikken ble lagt ned i 1920 og rettigheter med anlegg ble solgt til tre av brukerne. I dag er det ingen industriell virksomhet langs elva. Det er "Frosta vassverk AL" som tatt over rettighetene i elva og er forplikta til å slippe minimum 20 liter vatn i sekundet ned gjennom elva. Ved utløpet av elva var det utskiping av gruvetømmer (pitprops) først på 1900-tallet. Sprogø. Tegning av Sprogø fyr fra sent på 1800-tallet. Sprogø er en liten, vernet dansk øy som ligger i Storebælt, tilhørende Slagelse kommune. Den ligger omlag midt i sundet, 6,7 km fra Sjælland og 8 km fra Fyn. Det opprinnelige navnet var Sproøe, av det gamle verbet "spro" (= å speide). Mens Sprogø behersket overfarten mellom Korsør og Nyborg, speidet man ikke minst etter pirater. I dag er øyen en del av Storebæltforbindelsen, som knytter Fyn og Sjælland sammen med broer og tunnel. Under konstruksjonen av forbindelsen ble øyen kraftig utvidet fra 38 til 153 hektar. Øyen har ingen bosetting, men blir brukt av «Sund og Bælt», selskapet som eier og driver broene. Øyen er også et naturreservat, og det blir ofte arrangert turer hit. Forhistorie. Sprogø er formet av is, hav og mennesker gjennom 15 000 år. De hatteformede bakkene, slik som Fyrtårnsbakken, er formet langs en iskant som for 15-13 000 år siden strakte seg fra Langeland til Halsskov. I senere årtusener utgjorde Sprogø bare et høydedrag inne i et utstrakt fastland, som frem mot 6500 f.Kr. langsomt ble oppslukt av en stor havstigning som dannet Storebælt. Dermed kom Sprogø til å ligge sentralt midt i Storebælt, som base for bosetning og en bekvem mellomstasjon for seilas mellom landsdelene. De tidligste bøndene bosatte seg her omkring 4000 f.Kr. for å drive jordbruk, jakt og fiske, og Sprogø var siden bebodd i mange av Danmarks forhistoriske perioder. Valdemar den store. På den opprinnelige delen av Sprogø står det bygninger igjen fra begynnelsen av 1100-tallet, en festning bygget av kong Valdemar den store. Under anleggsarbeidet ble det gjort omfattende arkeologiske undersøkelser, og blant annet fant en ut at det hadde vært folk her for mer enn år siden. I 1070 skal Adam av Bremen ha skrevet: «"Mellom Sjælland og Fyn ligger det en meget liten øy som kalles Sprogø. Den er et røverreir og en ren redsel for de forbifarende."» Sprogø ble på den tiden brukt som base av venderne til sjørøvertokter. Omkring 1170 lot Valdemar den store bygge et vakttårn på Fyrtårnsbakken som ledd i et system af riksborger som skulle sikre overfartene i Storebælt og beskytte mot de vendiske sjørøverne. Borgen, som var av såkalt kastelltype, hadde en firkantet yttermur, som avskjermet en borggård på omkring 26 x 32 meter, samt et firkantet tårn. Fundamentene ble reist av kampestein lagt i kalkmørtel. Dessuten ble det brukt munkestein, som dengang var et helt nytt byggemateriale. I "Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie" står: «"At datiden la stor vekt på anvendelsen av dette nye materialet, synes blant annet å fremgå av den kjente innskriften på en blyplate som ble funnet i Valdemar den stores grav i Ringsted, der det særlig omtales at kongen bygget muren på Dannevirke og tårnet på Sprogø av brente murstein."» Restene av den nordre delen av muren omkring Valdemars tårn fremstår i dag som fredet fortidsminne nedenfor fyrtårnet på nordsiden av Fyrtårnsbakken, og kan ses fra tog og bil. Arkeologer har funnet murverk som hører til det eldste kjente mursteinsbyggeriet i Danmark. Sprogø omtales som et av kongens mange jaktområder i kong Valdemars jordebok fra omkring 1230. Sagnet forteller at den fredløse Marsk Stig benyttet Sprogø som base for sjørøvervirksomhet etter kongemordet i 1286. Korsørs eldste kjøpstadsrettigheder skal være gitt i 1425 av Erik av Pommern, og innbefattet «"Fægang paa Sprogø"», dvs fritt beite på øyen. Omkring 1520 bosatte Christian II hollandske bønder på Sprogø, hvis etterkommere drev jordbruk der i bortimot 120 år. «Gid du sad på Sprogø!». Kong Frederik II befalte i 1572 at det skulle bygges et hus for nødstedte reisende på Sprogø, så de var sikret kost og losji. Han hadde selv under en reise fra Kolding til København i 1569 opplevd å sitte landfast på Sprogø uten å få verken vått eller tørt. Hans sønn Christian IV overnattet i losjiet under en reise i 1620. I 1810 satte engelskmennene fyr på alle Sprogøs bygninger, og under sin hjemreise fra forhandlinger om Kielerfreden, tilbrakte Frederik VI i februar 1814 fem døgn på Sprogø under kummerlige forhold. I mai samme året fikk Generalpostdireksjonen ordre om å kjøpe Sprogø av stamhuset Juelsberg, og hente fem bindingsverksbygninger fra Korsør til losji for reisende. I 1822 fik postvesenet oppført en bygning kalt «Hotellet» med ti værelser for «penere reisende», og tyve loftsrom til resten. I 1853 var prisen for en overnatning på Sprogø i egen seng 64 skilling, men delte man seng med en annen, var prisen bare 48 skilling på hver. Plass i hengekøye eller på madrass kostet 32 skilling. Ludvig Holberg måtte under en overfart i 1709 selv overnatte på Sprogø. Han var ikke særlig fornøyd med forholdene, og sitatet i overskriften er hans. Den eneste sengen man kunne tilby reisende, kostet hele to riksdaler. Fyret som sees på bildet, ble bygget av posttjenesten i 1868 og erstattet det eldre fyret fra 1809. Det ble bygget på fundamentet til festningen fra 1100-tallet. 1900-tallet. På 1900-tallet var Sprogø eid av de Danske Statsbaner og tjente som telegrafstasjon og mellomstasjon for isbåtene, når Storebælt frøs til i kalde vintre. I 1922 ble Sprogø forpaktet og dannet rammen om et hjem som «De Kellerske Anstalter» drev for kvinner som var umyndiggjort på grunnlag av evneveikhet, men som i virkeligheten ofte bare - ut fra datidens moralbegreper - ble ansett som seksuelt løsaktige av myndighetene. Stifteren Christian Keller, som også opprettet Livø-anstalten for menn, definerte dem i 1919 som «"…den klassen av lett åndssvake kvinner, hvis erotikk frembyr en vesentlig fare i det frie samfunn for utbredelse av kjønnssykdommer"». Et tvangsophold på hjemmet varte gjennomsnittlig omlag syv år. Der var plass til rundt femti kvinner. I et leserbrev i "Politiken" i april 1922 skrev formannen for Den antropologiske komité, Søren Hansen, om nødvendigheten av å opprette anstalten: «"...særlig fordi det avkommet de bringer til verden, gjennomgående er av meget ringe kvalitet"», og at øy-anstaltens «"viktigste oppgave nettopp skal være å forminske den store økonomiske byrden som det åndelig defekte avkommet er for samfunnet, og at den altså i det lange løp skulle lønne seg"». Doktor i spesialpedagogikk Birgit Kirkebæk har skrevet Sprogø-jentenes historie, basert på atten journaler. Jussi Adler-Olsen har skrevet kriminalromanen "Journal 64", også basert på forholdene ved kvinnehjemmet. På Sprogø var kvinnene isolert fra resten av samfunnet, og drev Sprogø som landbrukseiendom. Kvinnehjemmet på Sprogø fungerte i knapt førti år, idet den siste kvinnen forlot anstalten 1. april 1961. Storebæltsbroprosjektet. Før Sprogø blev landfast i 1997 var det en 0,38 km² stor øy. Etter etableringen av broanleggene er arealet omtrent firdoblet til 1,52 km². Sprogø fyr ble fredet i 1987, et år før vedtaket om Storebæltsbroen i Folketinget. Broprosjektet har derfor måttet ta hensyn til det gamle fyrtårnet, selv om det ikke er mulig å stanse og besøke det. Fernão Mendes Pinto. En tidlig utgave av "Peregrinação". Fernão Mendes Pinto (født i 1509 i Montemor-o-Velho i Portugal, død 8. juni 1583 i Almada i Pragal) var en portugisisk oppdagelsesreisende og forfatter. Han skrev en bok om sine eventyr, "Peregrinação" ("Pilegrimsferd"), som ble utgitt posthumt i 1614. Sannhetsgehalten i skildringene er vanskelig å vurdere. Men reiseberetningen er ikke desto mindre en viktig kilde for datidens portugisiske oppfatning av Asia, selv om hans kritikk av kolonialismen ikke var så vanlig i samtiden. Pintos reiser kan grupperes i tre faser: a) Hans innledende reiser fra Portugal til India, da han forsøkte å slutte seg til de portugisiske utpostene på den indiske vestkysten og gjentatte ganger kom på avveier; b) reiser gjennom mange land rundt Rødehavet, fra Afrikas kyster til Persiabukten; c) og etter å ha kommen frem til India, reiste han til den indiske østkysten og til portugisiske besittelser rundt Malacca, til steder som Sumatra, Siam, Kina og Japan. Til slutt returnerte Pinto til Europa. Lerchendal gård. Tunet på Lerchendal sett fra øst, slik det fremsto i 2011Lerchendal gård, gnr. 62, bnr. 6, er en av de best bevarte lystgårdene som ble anlagt rundt Trondheim på 1700–tallet. Samtidige skriftlige kilder tyder på at kontreadmiral Christian Lerche bodde fast her i perioden 1773–1777. Etter at Lerche solgte gården, er deler av den, i flere omganger, utskilt som egne bruksnummer. Lerchendal har vært drevet som gårdsbruk; det har vært forlystelsessted på gården; to av byskolene hadde undervisningsrom her på slutten av 1800-tallet. Kommunen brukte hovedbygningen som nødboliger frem til de solgte anlegget til NTH. Bebyggelsen består i dag av hovedbygningen, en sidebygning og et stabbur. Anlegget eies av NTNU. Hovedbygningen ble fredet i 1923. I "Landsverneplan for Kulturdepartementet", utarbeidet av Statsbygg i 2010/2011, er hele anlegget foreslått fredet, også med det utomhusarealet som fortsatt finnes. Hovedbygningen benyttes nå i hovedsak til møtevirksomhet, representasjon og konferanser, og inneholder dessuten lokaler for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, som forvalter gården. De øvrige bygningene står i dag tomme. Stabburet brukes delvis som lager. Lerchendal-navnet. Da kommandørkaptein, senere kontreadmiral, Christian Lerche anla gården, ga han den navnet Lerchendal, etter sitt eget familienavn. Denne navneformen, der gården fikk navn etter byggherren eller et annet familiemedlem, var ganske vanlig for lystgårdene rundt de norske byene. Lerche tilhørte en dansk adelsslekt. I Danmark hadde familien allerede eiendommen Lerchenborg, som var stamhus for adelsslekten Lerche. Lerchendal har gitt navn til hele området omkring gården, fornorsket til Lerkendal. Navnet på selve gården skrives også ofte Lerkendal. Historie. Salgsannonsen i Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, 9. mai 1777.Lerchendal ble matrikulert som selvstendig bruk i 1821. Før den tid var gården underlagt Elgeseter gård (gnr 62). I 1773, da Lerche bygslet eiendommen, sto den ennå oppført i tinglysningsdokumentene som husmannsplass under "Elsæter." Lerche fikk satt opp bygninger på gården i perioden 1773–1775. Hovedbygningen og sidebygningen som står på eiendommen i dag, er satt opp i Lerches tid, mens stabburet antagelig er noe yngre. Lerchendal regnes som en lystgård, men mye tyder på at ihvertfall den første beboeren, Lerche, bodde fast på gården da bygningene var ferdig oppført. I 1775 averterte majorinde Ansig i Trondhjem en bygård til salgs og skrev i annonsen: «Gården beboes av H. Commandeur-Capitaine Lerche». Salget hadde trolig sammenheng med at Lerche skulle flytte ut til sin nyoppførte praktbygning på Lerchendal. Allerede i 1777 måtte Lerche reise tilbake til Danmark på grunn av sykdom. Han solgte gården videre til bergskriver Gert Busch ved Selbu Kobberverk. Lerchendal ble brukt til ulike formål etter at Lerche måtte selge til Busch - og før NTH overtok den i 1959. I tillegg til at det ble drevet vanlig gårdsbruk frem til 1900, har hovedbygningen vært brukt som forlystelsesetablissement; lokaler for folkeskole; kommunale leiligheter - og inneholder nå representasjonslokaler for NTNU og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. En oversikt over gårdens eiere og anvendelse, fra og med Lerches kjøp i 1773, er listet opp nedenfor. Informasjonen er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler og viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdenes størrelse. Store deler av jorda som tilhørte gården er blitt stykket ut gjennom årene. Lerkendal stadion er anlagt på en del av eiendommen. I 2010 utarbeidet Statsbygg "Landsverneplan for Kulturdepartementet: vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde." Fredningen av hovedbygningen, fra 1923, ble bekreftet av Riksantikvaren i 2010, men i planen foreslås også resten av Lerchendal-anlegget fredet, med utomhusanlegg. Formålet var å bevare et tidlig eksempel på lystgårder, som det ble oppført flere av i Trondheims nærhet. Riksantikvaren skal gjennom egen forskrift vedta fredning av alle anlegg som i planen er foreslått plassert i verneklasse 1 (fredning etter Kulturminneloven § 22a). Hovedbygningen. Hovedbygningen er en laftet tømmerbygning i to etasjer, med stående utvendig panel. Den har et høyt valmtak, tekket med krum, rød teglsten. Det er ikke kjent hvem som var arkitekt for bygningen, men arkitekturhistorikeren professor Erling Gjone mente det «neppe kunne være tvil om» at det var Heinrich Kühnemann som sto for utforming og oppføring. Kühnemanns fortolkning av barokk og rokokko kan sees både i fasadeoppbygging og detaljer. Han var på den tiden oldermann i snekkerlauget og ble benyttet som arkitekt for flere av de storslåtte bygningene som ble oppført for den velhavende handelsstand og andre rikfolk i Trondheim. Fasaden mot hageanlegget i vest er strengt symmetrisk oppbygd, mens symmetrien er brutt på fasaden mot tunet i øst. Her er det laget en kjøkkeninngang på den ene siden av loggiaen. Dermed er vinduene også forskjøvet. Dette kan være gjort av Lerche. Da bygningen sto på Steindal, kan kjøkkenet ha vært i en sidebygning. Hovedbygningen på Lerchendal skiller seg ut fra samtidige herskapshus i Trøndelag og omegn. De hadde vanligvis en midtgangsplan; en langstrakt, smal grunnplan med en gang tvers gjennom huset på midten. Der var hovedtrappen plassert. På begge sider av gangen var det ofte rom som opptok hele bygningens bredde. Taket hadde i alminnelighet en ark over hovedinngangen og var ofte utformet som seteritak, slik som på Bakke gård. Lerchendals hovedbygning har med sin forholdsvis korte og brede form og det høye valmtaket et helt annet preg. I en branntakst fra 1868 står det om taket at det hadde «en Frontespice og 2 Kaabhuse». De to kobbhusene er der fortsatt, men frontispisen var allerede fjernet da neste branntakst ble foretatt, i august 1898. I 1989 tok arkitekturprofessor Kerstin Gjesdahl Noach initiativet til å undersøke branntakstenes informasjon om frontispisen på taket. På mørkloftet ble undersiden av taket undersøkt og tydelige spor etter frontispisen ble funnet og registrert. I branntakstene sto det også om en «hvælvet Kjelder» med nedgang fra kjøkkenet. Nedgangen til kjelleren var senere dekket til, og i 1989 var den ukjent både for komiteen for Lerchendals bygningsantikvariske undersøkelser og restaurering og for stedets vaktmester. Deler av gulvbelegget på kjøkkenet ble likevel fjernet – og nedgangen til hvelvkjelleren funnet... Mulige arkitektoniske forbilder. Planløsningen er symmetrisk om en stor hagestue i første etasje og om en tilsvarende stor festsal i andre etasje. Denne symmetriske planløsningen kan være inspirert av bygninger Hornemann så på reiser i utlandet, eller av hus hans engelske hustru hadde sett i sitt hjemland. Bygningen blir brukt som et eksempel på palladiansk arkitektur i Norge. Den italienske arkitekten Andrea Palladio, som levde et par hundreår før bygningen ble oppført, hadde ennå på 1700-tallet stor påvirkning på arkitekter i hele Europa, både gjennom bygningene han hadde utformet og gjennom bøkene han hadde skrevet om arkitektur. Hans "I quattro libri dell’architettura" («De fire bøkene om arkitekturen») er oversatt til en rekke språk gjennom tidene. Palladio var opptatt av symmetriens skjønnhet. Et motiv han ofte vendte tilbake til, var at det bør være en loggia midt på hovedfasaden av herskapelige boliger. På Lerchendal er den sentralt plasserte hagestuen i første etasje trukket inn og gir plass for en loggia foran hovedinngangen mot gårdsplassen. Arkitekten bak hovedbygningen kan også ha hatt andre inspirasjonskilder: I 1737–38 utga den franske arkitekten Jacques-François Blondel verket "De la Distribution des Maisons de Plaisance, et de la Decoration des Edifices en General" («Om planløsningen av lystgårder, og om bygningsutsmykning generelt»). I verket ble Blondels forslag til prototyper for moderne franske landsteder gjengitt gjennom 150 kobberstikk av bygningsplaner, snitt og fasader. Det er ikke umulig at Hornemann eller hans engelske kone kjente til Blondels bøker, som i løpet av få år endret landsteds- og lystgårdarkitekturen i hele Europa. Interiør. Det finnes ingen opplysninger om husets opprinnelige innredning.... Kjelleren, som har nedgang fra det gamle kjøkkenet og ligger under deler av den store salen i første etasje. Skisse utarbeidet av gruppen NOV Restaurering, 1959–1969. Gulvet i hallen, første etasje Da NTH overtok anlegget i 1959, var det forholdsvis lite igjen av det opprinnelige interiøret, mens eksteriøret stort sett var uforandret. Det ble utnevnt en rådgivende komité for bygningsantikvariske undersøkelser og restaurering. Komiteen besto av professor Erling Gjone og arkitekt Wilhelm Swensen. Restaureringen ble ledet av overarkitekt Tycho Castberg. De mest synlige endringene var bygging av en ny hovedtrapp og ny overflatebehandling av både gulv, vegger og tak. Bygningen ble også isolert og nye innervinduer anskaffet. Bygningsantikvarisk vurdering, 1991. Sommeren 1991 foretok den bygningshistoriske samarbeidsgruppen NOV en bygningsantikvarisk undersøkelse og vurdering av Lerchendal, etter oppdrag fra NTH. Hensikten var å kartlegge de antikvariske forholdene og vurdere hvilke hensyn som måtte tas til dem. De andre bygningene rundt tunet. Situasjonsplan over gården (1950). Nord er ned på tegningen, som viser første etasje av alle bygningene. Hovedbygningen til høyre Fra midten av 1800-tallet til 1960-tallet fremsto Lerchendal som et komplett gårdsanlegg, et lukket trøndertun, med bygninger på alle sider. Et kart fra 1821 viser at det lå to bygninger i øst og sør for tunet.. Senere ble disse erstattet av, eller muligens innbygd i, en stor vinkelformet uthusbygning med fjøs og låve, som rammet inn tunet mot øst og sør. Siste del av denne bygningen ble revet i 1970. I dag står det bare tre hus igjen på gården: hovedbygningen fra 1762; en sidebygning fra rundt 1775 - og et noe nyere stabbur. "I Gaardsrummet et Brøndhus, af Bindingsværk med Bordtag." I branntaksten fra 1868 er også to bygninger nord for sidebygningen inkludert; en «Ladebod» og et «Skydehus» som tilhørte Trondhjem Vaabenøvelsesforening. Foreningen hadde også en skytebane der. I den neste branntaksten, utført for daværende eier Carl Sorkstad i1898, var bare ett stabbur nevnt - «no 4 i forrige Forretning». Et grisehus var kommet til. Gjerdene mellom bygningene ser ut til å være fjernet; likeså brønnhuset inne på tunet. I 1974 fikk NTH tilbud om å overta en bygning fra det fredete anlegget Bakaunet gård, som ligger på Bakkaunet i Trondheim. Den antikvariske bygningsnemnd hadde i 1971 opphevet fredningen av drengstubygningen på Bakaunet. Eieren ville gi bort bygningen for riving og eventuell gjenoppbygging. Fylkeskonservatoren i Sør-Trøndelag foreslo at den skulle settes opp der den gamle fjøs- og låvebygningen på Lerchendal hadde stått. Dermed ville tunet få tilbake noe av den lukkede trøndertunkarakteren. Fylkeskonservatoren mente bygningen kunne egne seg både som kontor og bolig. NTHs vedlikeholdsavdeling og arkitekt Kåre Tiller vurderte muligheter og kostnader ved en eventuell flytting. Konklusjonen ble at den gamle drengstubygningen aldri ble oppført på Lerchendal gård. Den ble isteden revet og oppført på eiendommen Marienbergveien 15 i Trondheim i 1975. Bårstua. Sidebygning og stabbur sett fra hovedbygningens loggiaSidebygningen, som ligger nord-øst for hovedbygningen, er omtalt som «borgestue» i branntaksten fra 1898. I Trøndelag har "borgestue", eller "bårstu", tradisjonelt vært brukt om hus for tjenerskap eller arbeidsfolk. Det antas at bårstua ble oppført av Lerche, på 1770-tallet. Selve boligdelen av bygningen er av laftet tømmer. Mot tunet er det en innebygget svalgang av reisverk i hele bygningens lengde. Denne svalgangen er omtalt i branntakstene fra 1868 og 1898 – og den er synlig på oppmålingstegningene fra 1950. Det er ikke kjent om den var helt innelukket da bygget ble oppført. Utvendig er hele huset panelt. Det har saltak, tekket med takstein av tegl. Det er innredet en bolig i den vestre delen. Denne var i bruk som vaktmesterbolig da NTH overtok i 1959. I dag står bygningen tom, og er ikke vedlikeholdt innvendig. Den omfattes ikke av fredningen av 1923, men i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet er den foreslått fredet, med høy alders- og miljøverdi som begrunnelse. Stabburet. Stabburet i Louis-seize-stil var heller ikke omfattet av fredningsvedtaket fra 1923, men i landsverneplanen er det foreslått fredet, med begrunnelsen: «Stabburet er vesentlig for opplevelsen av eiendommen som et gårdsanlegg, og har spesielle kvaliteter som stort, velbeholdt stabbur med fine detaljer og stilelementer». Stabburet antas å være bygget i 1790-årene, og det er meget mulig at det var Busch som fikk bygget uthus og stabbur, etter at han overtok gården i 1777. Han var interessert i jordbruk. Gerhard Schøning besøkte ham i Selbu i 1775 og skrev deretter rosende om hans potet- og korndyrking. På midten av 1950-tallet ønsket daværende eier, Trondheim kommune, å bygge om stabburet til boliger. Den trønderske avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring protesterte. De fikk støtte fra moderorganisasjonen - og planene ble aldri satt ut i livet. Da NTH overtok eiendommen, var stabbursbygningen den første bygningen de satte i stand. Dette ble gjort i 1960, under ledelse av arkitekt Tycho Castberg. Professor Arne E. Holm var fargekonsulent. Bygningen er ikke vedlikeholdt innvendig. Den brukes i dag som lager. Hagen. Da Carl W. Schnitler arbeidet med sitt store verk "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede", laget han denne skissen, men hageanlegget var ikke storslagent nok til å bli inkludert i den ferdige boken. Det er usikkert om skissen viser alleen mot sør, eller husvegg t.v. og gang ned i haven mot vestTegning fra Norsk Folkemuseum Hagen var lystgårdenes viktigste område, og de fleste av dem hadde storslagne hageanlegg. Etter at Blondel hadde publisert sitt verk om «"Maisons de Plaisance"», ble flere av gårdene anlagt med direkte utgang til hagen fra en sentralt plassert hagestue, slik tilfellet er på Lerchendal. Det finnes ingen plan eller beskrivelse som viser hvordan hagen på Lerchendal så ut mens anlegget ennå var en lystgård. Hageanlegget lå i skråningen mot vest, med en vid slette nedenfor. I flukt med hovedbygningen fantes lange treplantinger på hver side. Det finnes en beskrivelse fra 1926 av «"det vakre hageanlegg som ligger aksialt med hovedbygningen og er vel dimensjonert i forhold til dennes beliggenhet og størrelse, så at vi her atter treffer på en av fortidens havemestres sikre proporsjonering, Men ak o ve! Alt er overgrodd og gjenvokset, så man ikke kan skimte konturene."» Anlegget var terrasseformet. Sørover fra hovedbygningen kunne man ennå i 1926 gå gjennom trerekker til et utsiktspunkt, som også var beplantet... Erling Gjones rekonstruksjon av alleene nord- og sørover fra hovedbygningen. Kartet fra 1909 viser at alleene nok gikk mer parallelt med huset Et kart fra 1909 som viser det som sto igjen av Lerchendals alleer I forbindelse med NTHs istandsetting av gården, ble også en ny hage anlagt, med utgangspunkt i de gjengrodde stiene fra barokkhagens tid, og tildels med noenlunde de samme planter som fortsatt fantes i anlegget. Lars Ivar Hansen. Lars Ivar Hansen (født 21. november 1947) er en norsk historiker. Han er spesialist på samisk og nord-norsk historie i middelalderen og tidlig nytid, han er professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hansen tok hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo innen ødegårdsprosjektet i 1975. Han har vært historieforsker ved Universitetet i Tromsø siden 1976. Han tok doktorgrad i 1990 på avhandlingen handel og endringer i det samiske samfunn 1550 - 1700. Han ble utnevnt til professor i Tromsø i 1991 og har dessuten vært Professor II i eldre samisk kulturhistorie ved Middelaldersentret ved Universitetet i Oslo fra 1994 til 2002. Hansen har argumentert for at Nord-Norge best kan beskrives som en redistributiv nordnorsk høvdingøkonomi i vikingtid og tidlig middelalder, han har underbygd dette empirisk gjennom nærstudier av samfunnforhold i Astafjord. Dette er et syn som er inspirert av Kåre Lunden og Michael Polanyi. Hansen har undersøkt hvordan høvdingene i Bjarkøy/Trondenes gjennom skattlegging og handel tilegnet seg prestisjeprodukter som de utvekslet for å bygge allianser med andre stormenn. I følge Hansen ble dette systemet nedbygd da kirka og kongemakten underla seg finneferden og finneskatten og erstattet det eksisterende skattsystemet med landskyldbasert leilendingsvesen. Hansen har i om lag 30 år hatt som et av sine prosjkt å forske på Astafjord i Sør-Troms' historie fram til ca 1730, i det som har vært omtalt som et av landets mest omfattende lokalhistorie/bygdebokprosjekter. Sammen med arkeologen Bjørnar Olsen utgav han i 2004 boka «Samenes historie» som omhandlet tiden fram til 1750. Boka er blitt regnet som standardverket om eldre samisk historie Den var første bind i et påtenkt tobindsverk om samisk historie fra forhistorisk tid fram til nåtiden. Sammen med Bjørg Evjen redigerte han i 2008 boka «Nordlands kulturelle mangfold: etniske relasjoner i historisk perspektiv» som undersøkte forholdet mellom samer og nordmenn i det nordlige Nordland siste fire hundre år. Michael Grant (ungdomsforfatter). Michael Grant (født i Los Angeles i California) er en amerikansk romanforfatter. Han er medforfatter av bokseriene "Animorphs" og "Everworld", samt også forfatteren av seriene "Gone" og "The Magnificent 12". Navnet Michael Grant er et pseudonym, hans egentlige navn er Michael Reynolds. Han gikk på ti skoler i fem forskjellige delstater i tillegg til tre skoler i Frankrike. Han bor nå i Irvine California med sin kone Katherine Applegate, medforfatter av "Animorphs", og to barn. Hans-Martin Lohmann. Hans-Martin Lohmann (født 26. januar 1944 i Bergneustadt) er en tysk journalist og redaktør. Lohmann har studert germanistikk, filosofi og statsvitenskap. Fra 1974 til 1979 var han vitenskapsredaktør ved Suhrkamp Verlag. Derefter ble han ansatt av det psykoanalytiske fagtidsskriftet "Psyche", som han senere ble redaktør for (1992–1997). Siden 2002 har han levet som fri skribent i Frankfurt am Main og skriver for blant andre "Die Zeit", "Deutschlandfunk" og diverse tidsskrifter. Han fokuserer mest på temaene marxisme og arbeiderbevegelsens historie. Han har også skrevet mye om psykoanalytikeren Sigmund Freud. Blant hans viktigste publikasjoner er "Psychoanalyse und Nationalsozialismus" (red.), "Freud zur Einführung", "Freud-Handbuch" og "Marxismus". Blauwbrug. Blauwbrug (bokstavlig talt "blå bro") er en historisk bro i Amsterdam. Den knytter området Rembrandtplein med området Waterlooplein. Broen har navnet sitt etter en "blå bro" av tre som var fra omkring 1600, men som ikke lenger finnes og som var malt i den karakteriske blåfargen som finnes i det nederlandske flagget. Den beholdt navnet etter 1883 da den ble erstattet av spennene til en ny bro som er inspirert av arkitekturen til flere av broene over Seinen i Paris. Steinbroen har tre åpninger for skip og er rikt utsmykket. Fundamentene er formet som skipsbauer og på toppen er det søyler med bladmotiver, masker og til slutt Østerrikes keiserkrone. Også lanternestolpene har skipsdekorasjoner og lanterne er i seg selv også formet som kroner. Broen har en veibane som også benyttes av sporveien. I kulturen. Tittelen på A. F. Th. van der Heijdens kontroversielle romanen fra 1983 "De Slag om de Blauwbrug" referer til denne broen. Psyche (psykoanalytisk tidsskrift). "PSYCHE: Zeitschrift für Psychoanalyse und ihre Anwendungen" er et tysk tidsskrift for psykoanalyse som utkommer én gang i måneden. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1947 av Alexander Mitscherlich, Felix Schottlaender og Hans Kunz under tittelen "Psyche. Ein Jahrbuch für die Tiefenpsychologie und Menschenkunde in Forschung und Praxis". I 1956 ble tittelen endret til "Zeitschrift für psychologische und medizinische Menschenkunde". I 1966 ble undertittelen "für Psychoanalyse und ihre Anwendungen" lagt til. "PSYCHE" ble opprinnelig utgitt av "Lambert Schneider" i Heidelberg. Fra 1951 utkom det ved Ernst Klett Verlag. Klett-Cotta Verlag begynte å gi ut tidsskriftet i 1978. Hvert år blir det publisert 10 månedlige numre og et dobbeltnummer (september/oktober). Efter forlagets egne tall skal tidsskriftet bli solgt i eksemplarer (2008). Per 2009 er Werner Bohleber redaktør; medredaktører er Christa Rohde-Dachser og Rolf-Peter Warsitz. Psyche (entomologisk tidsskrift). "Psyche" er et entomologisk tidsskrift som ble etablert i 1874 av Cambridge Entomological Club. Tidsskriftet har blitt publisert siden 1874, med et opphold fra 1995 til 2000. I 2007 ble tidsskriftets eierskap overført til Hindawi Publishing Corporation. Et år senere ble tidsskriftet gjort om til open access. Kjente forskere som har publisert artikler i "Psyche" er blant andre Nathan Banks, Ralph Vary Chamberlin, Arthur M. Chickering, Horace Donisthorpe, Bert Hölldobler, Robert R. Jackson, Herbert Walter Levi, Vladimir Nabokov, Norman I. Platnick, Embrik Strand, William Morton Wheeler og Edward O. Wilson. Historie. Samuel Hubbard Scudder, som senere ble den første redaktøren av "Science", foreslo å starte et «organ for Cambridge Entomological Club» på selskapets fjerde møte. B. P. Mann ble tidsskriftets første redaktør. Artiklene fokuserte på anatomi, biologisk entomologi, samt å sette opp en bibliografisk indeks over alt som hadde blitt skrevet om entomologi i Nord-Amerika. Nettutgaver. Nesten alle numre, som tilsammen inneholder mer enn artikler, har blitt skannet og tilgjengeliggjort på nettet som PDF-filer. Navn. Tidsskriftets navn kommer fra det greske ordet for sommerfugl. Cedar Bridge. Cedar Bridge er en overbygget trebro som krysser over Cedar Creek, i Madison County i Iowa, og før 1921 dannet den en del av U.S. Route 169. Den ble bygget i 1883 og ble brukt under filmingen av spillefilmen "Broene i Madison County" og er med i de scenene hvor Francesca Johnson går for å møte Robert Kincaid og hjelpe ham til å ta fotografier. Cedar Bridge ble renovert til en pris av $ i 1998, men ble ødelagt av en brannstifter den 3. september 2002. En erstatningsbro ble bygget etter de samme spesifikasjonene som originalen og åpnet i oktober 2004. Kuleledd (mekanikk). I en bil er kuleledd sfæriske lagere som kobler sammen kontrollarmen til styreleddet. Comstock Covered Bridge. Comstock Covered Bridge er en overbygget trebro som krysser elven Trout i Montgomery, Vermont på Comstock Bridge Road. Den ble satt på listen til National Register of Historic Places 19. november 1974. Broen er en slags fagverksbro bygget av Sheldon og Savannah Jewett – et brødrepar som bygget flere broer i området. Moderne historie. En fullstendig renovering av broen ble utført av Blow & Cote, Morrisville, Vermont i 2003. En omfattende serie artikler som forteller om arbeidet finnes på nettsiden til Vermont Covered Bridges. Crenicichla punctata. "Crenicichla punctata" er en art i gruppen gjeddeciklider. Den finnes i Laguna dos Patos og Lagoa Mirim i Rio Grande do Sul i Brasil, samt i Uruguay. Den blir opptil 22,3 cm lang SL. Luo Qinshun. Luo Qinshun (kinesisk: 罗钦顺, født i 1465 i fylket Taihe i provinsen Jiangxi i Kina, død 1547) var en kinesisk kinesisk neokonfuciansk filosof på Mingdynastiets tid. Luo Qinshun beskjeftiget seg med å forbinde buddhistisk filosofi med tradisjonell kinesisk filosofi, og med forholdet mellom qi (氣) og li (理). I motsetning til andre neokonfucianske filosofer som Wang Shouren gikk Luo Qinshun ikke ut fra en dualitet mellom disse begreper. Hans hovedverk ble oversatt til engelsk i 1987 av Irene Bloom som "Knowledge Painfully Acquired". Pont au Double. Pont au Double er en bro over Seinen i Paris, Frankrike. Beliggenhet. Broen forbinder 4. og 5. arrondissement i Paris, fra Île de la Cité til quai de Montebello. Den ligger ved metrostasjonene: Cité, Maubert Mutualité, Cluny la Sorbonne. Historie. I 1515 ble Frans I spurt om å få bygget en bro over den smale delen av Seinen for å kunne frakte pasienter til Hôtel-Dieu sykehuset på Île de la Cité. Byggingen begynte i 1626 og i 1634 var de to breddene knyttet sammen. Pont au Double har fått navnet etter avgiftsbeløpet som ble innkrevet, en "double" denier, penger brukt til å betale byggingen av broen. I 1709 brøt broen sammen. Den ble gjenoppbygget og ble stående til 1847. I 1883 ble Pont au Double erstattet av en buet støpejernsbro. 700px Eksterne lenker. Double Adolescentulus Olsen. Adolescentulus Olsen er et kollektivpsevdonym som ble benyttet av Hjalmar Christensen, Vilhelm Dons og Hugo Mowinckel i fellesskap da de i 1895 utga den parodiske diktsamlingen "Rythmeskvulp", hvor de imiterte nyromantikerne, særlig Vilhelm Krag, med vers som «"Jeg er bleg og liden / Bitte liden. / Jeg har sting / i siden."» Litteratur. Olsen, Adolescentulus Huntingdon. Anvisning ved ankomst til Huntingdon Huntingdon er en markedsby i Cambridgeshire i England. Byen fikk charter av kong Johan i 1205. Den er en tradisjonell jordbruksby i Huntingdonshire, og for også setet for Huntingdonshires distriktsråd. Den er kjent som fødestedet i 1599 for Oliver Cromwell, og John Major var parlamentsmedlem for byen da han ble statsminister i 1990. Historie. Det er funnet spor av en bosetning i jernalderen, men deretter er det få spor av bosetninger, antagelig for at romerne i Romersk Britannia valgte å installere seg på sørside av elven Great Ouse, ved Godmanchester og med kun et bruhode på nordsiden som beskyttelse, skjønt det er indikasjoner på at minst en romersk "villa" ble bygget på Huntingdons side av elven. Stedet fikk uansett store betydning ved å være et viktig sted for å krysse elven for reisende mellom London i sør og Lincoln og York i nord. Huntingdon ble bosatt av angelsaksere på begynnelsen av 600-tallet, og det første charter som referer til byen er datert 650, og det er nevnt i den angelsaksiske krønike for 656. Huntingdon er nevnt i den angelsaksiske krønike som «porte» eller markedsby, grunnet den viktige krysningen av elven Ouse. Byen preget en egen mynt i det minste fra og med tiden under Edwy av England (955-959), noe som er et vitnemål til byens betydning. Grunnet de jevnlige angrepene fra danske vikinger bygde angelsakserne festningsverk om byen, hvilket er nevnt i krønikene i 917, som likevel erobret byen og deretter bygget ytterligere festningsvoller, og benyttet byen som en base for angrep utenfor East Anglia fram til 921 da danskene ble angrepet av Edvard den eldre. De forflyttet seg deretter til Tempsford før de ble tilintetgjort. Edvard gjorde byen til et senter for sin egen administrering av fylket. Det er arkeologiske spor etter at angelsakserne også bygget en kirke i Huntingdon som siden forsvant, som med så mange angelsaksiske kirker etter normannernes invasjon i 1066. Da den store folke- og boligtellingen for "Domesday Book" i 1086 hadde Huntingdon 256 "burgesser" (borgere av en borough) og befolkningen var på rundt 2000 sjeler. Vilhelm I av England beordret bygging av borg av tidlig normannisk type (motte-and-bailey). Denne undersøkelsen fortalte at myntpregingen eksisterte fortsatt og stedet støttet tre klostre. I følge Ordericus Vitalis skal Vilhelm Erobreren selv ha besøkt stedet på veg til sitt andre besøk til York. I løpet av det engelske kaos under Stefan led Huntingdon tungt, og i 1144 var skattinntekten halvparten av hva de hadde vært i 1135. I opprøret i 1173-1174 var David av Skottland, jarl av Huntingdon, på opprørerenes side, og også Davids bror Vilhelm I, skottenes konge, hadde egeninteresser som jarl av Northumbria. Våren 1174 tok David lederskapet over opprøret i et forsøk på å erobre Nord-England, og blant brente Norwich. Henrik II av England kom selv til Huntingdon, beleiret festningen og fikk den ødelagt. Den ble aldri bygd på nytt, men uten festningen var stedet mindre utsatt for krig, og den engelske historikeren på 1100-tallet, Henry av Huntingdon, har beskrevet et fredelig jordbruksområde, med fisk i overflod, og festningens vingård i full produksjon. Huntingdon ble gitt sitt første charter av kong Johan i 1205 som bekreftet byens status som borough og med tillatelse for et ukentlig marked. I 1252 bevilget kong Henrik III til Huntingdon all tollen som ble tatt fra varer ført til St Ives. Byen har i dag en velbevart bro fra middelalderen, Old Bridge, som fungerte som hovedferdselsåren Ermine Street (også kalt "Old North Road") mellom nord og sør over elven. Den opphørte først være den eneste kyssningspunktet til Godmanchester i 1975 med hva som i dag er omkjøringsveien A14. I årenes løp ble klostrene stadig mektigere. Huntingdon ble anerkjent som et lønnsom sted grunnet toll ved broen og det faste markedet, kaien som mottok varer fra The Wash, King's Lynn og oversjøisk, foruten varetransport langs elven. 1200-tallets Huntingdon var kun litt mindre enn den er i dag. Den gangen besto den av 16 kirkesogn og seks klostre. Byen sto på høyden i senmiddelalderen, men deretter kom en brå stopp for videre vekst. Det ble bygget en bro i St Ives samtidig som andre nabobyer også fikk tillatelse til holde marked, en konkurranse som ikke falt fordelaktig ut for Huntingdon. Nedgangen i tollinntekter samtidig som vannløpet i elven Ouse til Kings Lynn hindret med møller, kverner og sluser som begrenset vannvegen for varetransport. Svartedauden i 1348 synes å ha rammet Huntingdon særlig hardt. De fleste av Huntingdons 16 kirker forfalt eller forsvant helt og holdent. Da den oldtidsinteresserte topografen John Leland besøkte byen på 1530-tallet noterte han at kun fire kirker fortsatt sto. Ved 1363 var en fjerdedel av Huntingdon ubebodd og de øvrige knapt hadde nok til å overleve. Et nytt charter samme år ble gitt med det håp om at byen kunne få inntekter fra reisende ved å tilby overnatting og losji, og senere også retten til å konfiskere eiendelene til fredløse og forbrytere innenfor borough, noe som ble utnyttet for hva det var verdt under bondeopprøret i England i 1381. Kong Henrik VIII av Englands oppløsning av klostrene på 1530-tallet truet økonomien i mange byer, men rike institusjoner som Ramsey Abbey nord for Huntingdon gikk over på private hender og opprettet et nytt verdslig aristokrati. Cromwellfamilien var de som tjente på dette i Huntingdonshire og gjorde Hinchingbrooke til sitt hjem, tidligere et nonnekloster. Familien Cromwell sto seg godt med kronen, særlig etter den overdådige underholdningen som ble gitt kong Jakob I ved Hinchingbrooke på hans kongelig reise til London i 1603. Oliver Cromwell, som skulle bli byens mest kjente gjennom alle tider, kom derimot fra en langt mer uanselig del av familien da han ble født i Huntingdon i 1599. Både Cromwell og hans bror levde stusselig av høns og sauer inntil en arv fra en rik onkel sørget for at han kunne delta i byens politiske liv. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Huntingdon i 1626. Derimot ble han rasende over et nytt kongelig charter i 1630 fra kong Karl I som nedla parlamentsvalg i byen. Cromwell solgte det meste han eide i Huntingdon og flyttet til St Ives hvor han på nytt ble valgt til parlamentet. Da han neste gang besøkte Huntingdon i 1643 var det som oberst i parlamentets hær, og Cromwell var en av de som signerte kongens dødsdom som førte til hans henrettelse i 1649. Da monarkiet ble gjeninnført etter Cromwells død med Karl II på tronen fikk Huntingdon en ny vekst da den ble et forbindelsespunkt for flere store veger. På 1500- og 1600-tallet utviklet den seg til en senter for reisende med hest og vogn som skapte en rekke vertshus, og husene langs High Street ble gradvis ombygget som har gitt byen dens karakteristiske utseende. Med jernbanen på 1800-tallet mistet byen igjen sitt inntektsgrunnlag, en nedgang som kom samtidig med jordbruksdepresjonen mot slutten av århundret, som ytterligere førte til nedgang og forfall. Nedgangen fortsatte inn i den første verdenskrig hvor den bortimot ble stengt grunnet alle de som reiste i krigen, og historien gjentok seg under den andre verdenskrig. Først med Byutviklingsloven av 1952 kom det impulser for en ny vekst for Huntingdon. Det ble lagt planer for å tiltrekke seg beboere fra London og betydelig utbygging av handelsstanden begynte på 1960-tallet, som forretningsstrøket Chequers Court for å modernisere byens sentrum. Befolkningen økte fra 6500 i 1961 og til 15000 i 1974. I løpet av 1980-tallet var Huntingdon en av de byene som vokste raskest i landet, og i 1990 ble Huntingdons tidligere parlamentsmedlem John Major statsminister, en bedrift som tidligere var blitt overgått av nettopp Cromwell. Geografi. Byen ligger på nordbredden av elven Great Ouse, midt imot Godmanchester og nær til markedsbyen St Ives i øst og landsbyen Brampton i vest. Huntingdon har i dag tatt opp i seg landsbyen Hartford og utviklingsområdene Oxmoor, Stukeley Meadows og Hinchingbrooke i nord og vest. Mellom Godmanchester, Huntingdon og Brampton ligger Englands største eng, Portholme Meadow. Rundt 257 acre (1 km²) i størrelse og inneholder mange sjeldne gressorter, blomster og sommerfugler. Det er den eneste kjente habitat for "Marsh Dandelion" i Storbritannia. Engen fungerer også som et stort naturlig reservoar for å holde på overskuddsvann i flomtider, noe som gjør at elven går langsommere og hindrer oversvømmelse av de nærliggende byene. Det har også fungert som hesteveddeløpsbane og et senter for tidligere tiders flyvninger. Det er 3 flystasjoner for det britiske flyvåpenet RAF innenfor 6-7 km fra byen: RAF Brampton, en gang lå hovedkvarterene til RAF Support Command og i dag en del av Forsvarets logistikkorganisasjon (DLO); RAF Wyton, en gang en betydelig flybase, men i dag en del av DLO; og RAF Alconbury som i dag er utlånt til United States Air Force, det amerikansk flyvåpenet. Huntingdon var en gang kjent for sine mange kirker, i dag er det fire kirker tilhørende den engelske kirke som sammen med kirkene i de nærliggende landsbyene Great og Little Stukeley er organisert sammen i Huntingdon Team Ministry og underlagt Ely bispedømme. De fire kirkene er All Saints' (ved siden av Market Square), St Marys (overfor Pathfinder House), St Barnabas (på Oxmoor-eiendommen) og All Saints' i Hartford. Jevnlige skjer det dyreverndemonstrasjoner utenfor det lokale private laboratoriet Huntingdon Life Sciences som er et av verdens største forskingsorganisasjoner som arbeider på oppdrag for kommersielle og statlige oppdragsgivere. Det ble grunnlagt i 1952 i Storbritannia, men selskapet er i dag internasjonalt med ressurser i tre land. Opprinnelig konsentrerte selskapet seg på ernærings-, veterinær- og biokjemisk forskning. Jernbane. Sentrum i Huntingdon med utsyn nordover langs High Street mot All Saints' Church. Jernbanestasjonene Huntingdon og St Neots er forforbundet med Londons King's Cross stasjon med hyppige ruter operert av jernbaneselskapet First Capital Connect. Huntingdon er også knyttet til Peterborough stasjon ved First Capital Connect, og deretter videre til Nord-England og Skottland ved jernbaneselskapet East Coast. Buss. Det er faste bussruter til Peterborough, St Neots, Ramsey, St Ives og Cambridge som alle går direkte fra Huntingdon, foruten også innenfor byen og til sykehuset Hinchingbrooke Hospital. De fleste bussen blir drevet av Stagecoach i Huntingdonshire eller Go Whippet. Fly. London Luton lufthavn og London Stansted lufthavn er begge innenfor en times kjøretur med bil. Sport. The town's highest ranked football club, Huntingdon Town, spiller i ligaen United Counties League, mens Huntingdon United RGE spiller i Cambridgeshire League. Singapores Grand Prix 2010. Singapores Grand Prix 2010 (offisielt navn: 2010 Formula 1 SingTel Singapore Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert på Marina Bay Street Circuit i Singapore 25. september 2010. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2010, og tredje gang Singapores Grand Prix ble arrangert i Formel 1-sammenheng. Ferrari-føreren Fernando Alonso ledet hele løpet fra pole position og vant sitt andre løp på rad. På de andre pallplassene kom de to Red Bull-bilene, med Sebastian Vettel på andre og Mark Webber på tredje plass. Eksterne lenker. Grand Prix Liste over skøyteklubber i Norge. Ifølge Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité var det i 2010 registrert 94 skøyteklubber i Norges Skøyteforbund, hvorav 46 var særidrettslag og 49 var fleridrettslag. Kilder. *Skøyteklubber Japans Grand Prix 2010. Japans Grand Prix 2010 (offisielt navn: XXXVI Japanese Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble kjørt 10. oktober 2010 på Suzuka Circuit i Japan. Det var den sekstende runden av Formel 1-sesongen 2010. Løpet ble vunnet av Red Bull-føreren Sebastian Vettel, som startet fra pole position. På andreplass kom hans teamkamerat Mark Webber, og på den tredje og siste pallplasseringen kom Ferraris Fernando Alonso. Eksterne lenker. Grand Prix Bahrains Grand Prix 2011. Bahrains Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2011 Formula 1 Gulf Air Bahrain Grand Prix) var planlagt å være åpningsrunden i Formel 1-sesongen 2011. Løpet skulle opprinnelig arrangeres 13. mars 2011 på Bahrain International Circuit i Sakhir, Bahrain, men ble 21. februar 2011 utsatt på grunn av politisk uro og opptøyer i landet. Den 3. juni ble det annonsert at løpet skulle kjøres 30. oktober, som runde 17 av de 20 Formel 1-rundene i 2011. Avgjørelsen var kontroversiell og medførte protester både internt i Formel 1-miljøet og fra menneskerettighetsgrupper og lokale aktivister. En uke senere bestemte løpsarrangørene i Bahrain seg for å gi opp å holde Bahrains Grand Prix i 2011, og løpet ble kansellert. Mojmír Hampl. Mojmír Hampl (født 13. mars 1975) er en tsjekkisk økonom, som har vært visesentralbanksjef for Tsjekkias nasjonalbank siden 1. mars 2008. Han avsluttet sine studier ved "Fakultet for sosialøkonomi og offentlig forvaltning" ved Det økonomiske universitet i Praha i 1998. I 2004 forsvarte han sin doktorgrad ved samme fakultet. Han tok en Master of Science-grad ved University of Surrey i 2001-2002. Hampl begynte å jobbe ved Tsjekkias nasjonalbank i 1998, først som analytiker, senere senior analytiker. Deretter jobbet han noen år borte fra sentralbanken; fra 2002 til 2004 som forsker ved Česká spořitelna – ERSTE Group, og fra 2004 til 2006 som direktør og styremedlem i Czech Consolidation Agency. Den 1. desember 2006 var han tilbake i Tsjekkias nasjonalbank, som styremedlem, og 1. mars 2008 ble han visesentralbanksjef. Han er gift og har to barn. Europautredningen. Europautredningen er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalg som ble nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 for å gjennomgå EØS-avtalen og andre aspekter ved Norges forhold til EU. "Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU" (også kalt "Sejersted-utvalget", på engelsk omtalt som "EEA Review Committee") ble ledet av professor Fredrik Sejersted. Utvalgets rapport "NOU 2012:2 Utenfor og Innenfor" ble overlevert 17. januar 2012. Utvalget hadde et sekretariat på fire personer, som ble ledet av Ulf Sverdrup. Brev fra en ukjent (novelle). "Brev fra en ukjent" ("Der Brief einer Unbekannten") er en novelle av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, publisert i 1922. Innhold. Fortellingen skildrer en forfatter som vender hjem til Wien efter en ferie. Blant de siste dagers post befinner det seg en konvolutt uten returadresse. Den inneholder et brev fra en ukjent kvinne som skildrer hvorledes hennes ugjengjeldte kjærlighet til forfatteren har preget livet hennes. Hun hadde forelsket seg i ham allerede som trettenåring, da de bodde i samme bygård. Selv da hun flyttet til Innsbruck sammen med sin mor, glemte hun ham ikke, og da hun som attenåring flyttet tilbake til hovedstaden, begynte hun å oppsøke gården for å se til ham. En dag henvender han seg til henne, og enda han ikke kan huske henne, synes han å fatte interesse for piken, som han inviterer til middag. Senere drar de hjem til ham og tilbringer natten sammen, hva som gjentar seg to ganger før forfatteren setter ut på reisefot igjen. Efter hjemkomsten forsøker han ikke å gjenoppta kontakten; imidlertid har deres samkvem ført til at de har en felles sønn, som hun i årenes løp har oppdratt som alenemor. For å kunne finansiere tilværelsen, har hun opptrådt som konkubine for menn i Wiens øvre sosiale lag. Noen år senere treffer hun igjen på sin tidligere elsker i en nattklubb. Han har hørt tale om de tjenestene hun yter, og ber om å få tilbringe natten med henne. I håp om at han vil kjenne henne igjen, går hun med på det, men neste morgen forlater hun leiligheten hans desillusjonert, siden han ikke har gitt noen tegn til gjenkjennelse. Da barnet hennes dør av influensa, skriver hun brevet forfatteren nå leser. Mot slutten antyder hun at hun selv kan være smittet av sykdommen som tok livet av barnet deres. Forfatteren blir overveldet over innholdet i brevet og forsøker å rekonstruere de forskjellige møtene med kvinnen, men har bare fragmenterte minner om dem – «som i en drøm.» Emmanuel Bénézit. Emmanuel Bénézit (født 1854 på Jersey; død 1920 i Paris) var en fransk kunsthistoriker. Han er særlig kjent for å ha forfattet kunstnerleksikonet "Dictionnaire critique et documentaire des peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs", som var inspirert av Felix Beckers "Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler". Efter Bénézits død overtok Edmond-Henri Zeiger-Viallet (1895–1994) arbeidet med leksikonet, som publiserte det siste bindet av den første utgaven i 1923. Bénézits leksikon har siden blitt utgitt i nye utgaver, den seneste i 2006. Eirik Schulze. Eirik Wiberg Schulze (født 7. januar 1993) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller i Viking FK. Han har tidligere erfaring fra FK Mandalskameratene. Oppvekst. Schulze vokste opp i Mandal, fra han var 3 år til høsten 2011 spilte han aktivt i Mandalskameratene. Nå er han nummer 29 på Viking, og har inntatt plassen som midtbanespiller. Han fikk sin første kamp i eliteserien i 2011. Romersk religion (bok). thumb "Romersk religion" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Sissel Undheim og utgitt i 2010. Boken inneholder korte tekstutdrag fra flere av romertidens forfattere som direkte eller indirekte belyser romersk religion. Hensikten med tekstutvalget er «å gi et inntrykk av de sentrale fortellingene om forholdet mellom guder og mennesker, og de ritene og institusjonene som bidro til å opprettholde og videreutvikle forståelsen av disse fortellingene» De fleste tekstene stammer fra romerrikets «gullalder» under keiser Augustus (27 f.Kr.-14 e.Kr.), med forfattere som Horats, Vergil og Ovid, men utvalget spenner i tid fra Cato den eldre (234 f.Kr. - 149 f.Kr.) til bysantineren Zosimus av Konstantinopel (400-tallet). Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (også bare kalt Kungliga Vitterhetsakademien, forkortet KVHAA) ble innstiftet i år 1753 av Lovisa Ulrika under navnet Kongliga Svenska Vitterhets-academien som en humanistisk motsats til den i 1739 etablerte Kungliga Vetenskapsakademien. Sitt nåværende navn fikk Vitterhetsakademien i år 1786, da Gustav III gjenopprettet sin mors akademi, samtidig som han grunnla Svenska Akademien. Institusjonen har tilhold i Rettigska huset på Villagatan 3 i Stockholm. KVHAAs grunnlag er å «främja forskning och annan verksamhet inom humanistiska, religionsvetenskapliga, rättsvetenskapliga och samhällsvetenskapliga discipliner samt kulturmiljövård», framfor alt gjennom økonomisk støtte og gjennom en omfattende publiseringsvirksomhet. Blant KVHAAs skrifter finnes "Fornvännen". KVHAAs ansvarsområde har utviklet seg til å omfatte hele det humanistiske virksomhetsfeltet i vidstrakt mening, inbefattet religionsvitenskap, rettsvitenskap og samfunnsvitenskap samt kulturvern. På anmodning av den svenske regjeringen eller offentlig myndighet, eller på eget initiativ, avgir KVHAA uttalelser i spørsmål som berører dets virksomhetsområder. KVHAA eier og driver Stjärnsunds slott, Skånelaholms slott, samt Stensjö by i Småland og Borgs by på Öland. KVHAAs bibliotek inngår i myndigheten Riksantikvarieämbetet og er et offentlig vitenskaplig spesialbibliotek åpent for almenheten. Organisasjon. KVHAA omfatter opp til tretti arbeidende representanter innom enten en historisk-antikvarisk klasse eller en filosofisk-filologisk, samt opp til ti hedersrepresentanter. Svenske og utenlandske «korresponderende representanter» er ikke begrenset av antallet. Når en arbeidende representant fyller 70 velger man inn en ny, mens 70-åringen forblir i KVHAA som emeritus. Derfor har man over hundre medlemmer. Priser. Diplom, priser, medaljer og utmerkelser utdeles vanligvis på KVHAAs høytidelige sammenkomst som finner sted hver år den 20. mars. Akademien deler ut et antall priser, såsom Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning, Ann-Kersti og Carl-Hakon Swensons pris og Rettigska priset. Akademin deler også ut et antall medaljer som Akademiens Gustaf Adolfmedalj med kongens godkjenning, Akademiens fortjenestemedalje i gull, Akademiens jetong i gull, Antikvariska medaljen i sølv og Inskriftsmedaljen i sølv. Till Eulenspiegel. Till Eulenspiegel (uttale, på lavtysk "Dyl Ulenspegel") eller Till Uglespeil (også skrevet Till Uglspil på dansk, Tijl Uilenspiegel på nederlandsk og annet) er den lystige hovedpersonen i "Till Eulenspiegels lystige streker", en gammel folkebok med omkring hundre morsomme og grovkornede anekdoter og småhistorier. Temalangeni Dlamini. Temalangeni Dlamini (født 16. juli 1987) er en swazilandsk friidrettsutøver. Hun var én av Swazilands fire deltakere under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun løp 400 meter damer, og kom på 48. plass med en tid på 59,91. Hun var også flaggbærer for Swaziland. Thieme-Becker. Thieme-Becker er den mest brukte forkortelsen på det tysksproglige kunstnerleksikonet med tittelen "Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart". Leksikonet ble startet av Ulrich Thieme og Felix Becker, og efterhvert utvidet med Hans Vollmers "Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts". Thieme-Becker. "Thieme-Becker" utkom i 37 bind mellom 1907 og 1950; først ved Wilhelm Engelmanns forlag, derefter ved E. A. Seemann i Leipzig. Leksikonet omfatter kunstnerbiografier som har blitt skrevet av om lag 400 kunsthistorikere. Oppføringene inneholder informasjon om kunstnernes bakgrunn, utdannelse, arbeid, hovedverk og utstillinger. Henvisninger til videre lesning er også inkludert. Historie. Sammen med Felix Becker begynte Ulrich Thieme i 1898 med forarbeidene til leksikonet. De fikk ingen statlig eller akademisk finansiell støtte, antakelig fordi Thieme ønsket å finansiere leksikonet ut av egen lomme. Den opprinnelige planen var å gi ut et 20-binds verk i løpet av tolv år, som kunne presentere de nyeste kunstnerspirene på en «rask, troverdig og oversiktlig» måte. I 1907 utkom det første bindet (Aa – Antonio de Miraguel). Efter det fjerde bindet (1910) trakk Felix Becker seg tilbake på grunn av sykdom. I 1911 begynte Seemann Verlag å gi ut leksikonet. Thieme redigerte alene bind 5 (1911, Brewer –) til bind 13 (1920, – Gibus). Vanskelighetene som oppsto under første verdenskrig, nevner han i forordet til bind 13. Thieme døde 1922, hvorpå Fred C. Willis midlertidig tok over som redaktør. Han ga ut bindene 14 og 15. I 1923 ble Hans Vollmer redaktør for leksikonet. Han hadde arbeidet i leksikonets redaksjon siden første bind (1907), og forble redaktør frem til leksikonets siste bind (37) i 1950. Vollmer. "Thieme-Becker" ble på 1950-tallet utvidet med Hans Vollmers "Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts", som utkom i seks bind fra 1953 til 1962 på forlaget E. A. Seemann i Leipzig. Både "Thieme-Becker" og "Vollmer" finnes i en studieutgave utgitt av Deutscher Taschenbuch Verlag (dtv) i 1992. Våren 2008 gav forlaget E. A. Seemann ut et ikke-utvidet opplag av de eldre "Thieme-Becker-Vollmer"-utgavene (tilsammen 43 bind, 1907–1962) på DVD, med rundt kunstnerbiografier. Moussa Sow. Moussa Sow (født 19. januar 1986) er en franskfødt senegalesisk fotballspiller som for tiden spiller for Lille i Ligue 1. Han har tidligere spilt for Rennes. Han har per september 2011 spilt 13 landskamper for. KUN senter for kunnskap og likestilling. KUN senter for kunnskap og likestilling er et kompetansesenter for kjønnslikestillingsspørsmål som holder til i Steigen i Nordland. Senteret drives av Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord, som ble etablert i 1991 av Nordland fylkeskommune, flere kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner. Senteret har vært involvert i prosjekter på oppdrag fra bl.a. departementer, Arktisk Råd, Nordisk ministerråd og ulike organisasjoner. Blant spørsmålene senteret jobber med finner man Charlie Hebdo. Fransk politi overvåker Charlie-Hebdo-bygningen efter offentliggjørelsen av Muhammed-karikaturer i 2006 Charlie Hebdo er et fransk satirisk tidsskrift som ble grunnlagt i 1992 og utkommer hver onsdag i et opplag rundt (2011). Det ble utsatt for brannstiftelse etter en islamkritisk utgivelse. Det er gjennomillustrert, og ved siden av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet. Magasinet holder ifølge eget utsagn en venstrepolitisk profil. Charlie Hebdo er en forlengelse av magasinet "Hara-Kiri", som ble utgitt fra 1960–1961 og på ny fra 1966 efter å ha vært forbudt utgitt. I 1981 opphørte magasinet å utkomme pga. lesersvikt. "Hara-Kiris" opprinnelige redaksjonsmedarbeidere grunnla Charlie Hebdo i 1992. I februar 2006 trykte magasinet de omstridte Muhammedkarikaturene til Kurt Westergaard. Som følge av dette saksøkte muslimske organisasjoner magasinet for krenkelse av en religiøs folkegruppe, men tidsskriftet ble frifunnet i 2007. I 2010 vant magasinet en rettssak mot en katolsk organisasjon, som hadde stevnet det for å knytte pedofil virksomhet til et Jesus-sitat. 2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i Paris utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble hacket av personer med et muslimsk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av profeten Muhammed på forsiden. Samtidig mistet magasinet sin tilstedeværelse på internettet da dets internettleverandør mottok drapstrusler. Redaksjonen gjenopptok arbeidet i lokaler som avisen Libération stilte til disposisjon. Den 19. september 2012 offentliggjorde magasinet igjen en satire over Muhammed, hva som førte til kritikk fra blant annet Det hvite hus, en rekke arabiske land og Vatikanet og syrere bosatt i Frankrike. Tidsskriftets redaktør Stephane Charbonnier forsvarte publiseringen med at de trykker karikaturer i samme stil hver uke og ble støttet av blant annet François Fillon, Hervé Morin og Marine Le Pen. Franske ambassader, skoler og kultursentre i tyve arabiske land ble stengt av sikkerhetsmessige årsaker, mens magasinets redaksjonslokaler i Paris ble satt under politibeskyttelse. Revolusjonen på Zanzibar. Revolusjonen på Zanzibar fant sted 12. januar 1964. Revolusjonen førte til at sultanen av Zanzibar ble avsatt og avsluttet en 200 års arabisk dominans av øyene. Videre førte maktskiftet til sammenslutning med Tanganyika og den nye statsdannelsen Tanzania. Bakgrunn. Etter at omanerne tok kontrollen over øyene fra portugiserne fra 1728, var disse et biland under Oman, og disse beholdt makten over området selv etter 1890 da øyene ble et britisk protektorat. Den arabiske minoriteten beholdt videre makten etter at øyene fikk sin selvstendighet fra Storbritannia i 1963. Til tross for at partiet Afro-Shirazi Party (ASP) vant parlamentsvalget i 1963 med 54 prosent av stemmene, ble partiet kraftig underrepresentert i parlamentet, noe som førte til en stor frustrasjon. Partiet allierte seg da med Umma-partiet som bestod av arabiske sosialister. Opprøret. Tidlig om morgenen 12. januar 1964 mobiliserte ASP-medlemmet John Okello mellom 600 og 800 revolusjonære på hovedøya Unguja. Etter å ha slått landets politistyrker og beslaglagt dere våpen, fortsatte opprørerne til Steinbyen hvor de styrtet sultanen Sayyid Jamshid ibn Abdullah og dennes regjering. Etterdønningene etter opprøret krevde et stort antall liv, særlig arabere og sør-asiater. Antallet er omstridt, men varierer mellom noen hundre og opp til. ASP-lederen Abeid Karume ble landets nye president og statssjef. Umma-partiet fikk regjeringssjefen. Nye makthavere. Den nye regjeringens åpenbare kommunisttilknytninger skapte uro i Vesten og siden Zanzibar lå under Storbritannias interesseområde planla den britiske regjeringen å gripe inn. Men den fryktede kommunistiske maktovertakelsen kom aldri og britiske og amerikanske statsborgere kunne lett evakueres, slik at det aldri ble noe grunnlag for britisk inngripen. De kommunistiske makthaverne i Kina, Øst-Tyskland og Sovjetunionen knyttet tidlig kontakter med den nye regjeringen ved tidlig å anerkjenne de nye makthaverne og ved å sende rådgivere. Karume forhandlet fram en sammenslåing av Zanzibar med Tanganyika, noe som førte til den nye statsdannelsen Tanzania; noe som av datidens observatører ble ansett som et forsøk på å forhindre spredning av kommunismen på Zanzibar. Slavi Trifonov. Slavi Trifonov (bulgarsk: Слави Трифонов), egentlig Stanislav Todorov Trifonov (Станислав Тодоров Трифонов), (født 18. oktober 1966 i Pleven) er en bulgarsk talk show-vert, underholder, sanger, skuespiller og TV-produsent. Trifonov har siden 2000 hatt talk showet "Slavis show" (Шоуто на Слави) på TV-kanalen bTV, et populært timeslangt underholdningsprogram sendt hver ukedag på kveldstid. Klondyke Bill. Klondyke Bill er Helge Ingstads eneste romanfortelling og ble gitt ut første gang i 1941. Selv om dette er en roman så inneholder den nok elementer av selvopplevde hendelser og/eller erfaringer fra tiden Ingstad tilbrakte som pelsjeger i Nord-Canada. I boken møter vi den underfundige og sære pelsjegeren Bill som søker det optimale jaktområdet på tundraen i Nord-Canadas villmark. Etter en lang og hard vinter med jakt bærer det avsted med verdifull last på sleden til handelsstedet ved Store Slavesjø for å gjøre opp handel. På handelsstedet råder misunnelse over Bills gode jaktevner og rivalene lurer ham inn i en felle. Rosen Plevneliev. Rosen Asenov Plevneliev (bulgarsk: Росен Асенов Плевнелиев; født 14. mai 1964 i Gotse Deltsjev) er en bulgarsk forretningsmann og politiker, som representerer partiet Borgere for europeisk utvikling av Bulgaria, kalt GERB. Han har vært minister for regional utvikling og offentlige arbeider og ble i oktober 2011 valgt til Bulgarias president. Han tiltrådte 18. januar 2012. Plevneliev er utdannet i informatikk ved Det tekniske universitetet i Sofia. Etter endt utdannelse startet han i de første årene av Bulgarias overgang til demokrati og markedsøkonomi en rekke næringsvirksomheter i bygge- og eiendomsbransjen. Fra 1991 til 1998 arbeidet han i Tyskland, der hans entreprenørfirma var underleverandør ved byggeprosjekter. I 2009 ble Plevneliev engasjert i partiet GERB og i juli samme år ble han utnevnt til minister for regional utvikling og offentlige arbeider i regjeringen ledet av statsminister Boǐko Borisov. Han ble nominert som presidentkandidat av GERB til valget i oktober 2011. Plevneliev vant valget med 52,6 % av stemmene i andre runde mot Ivajlo Kalfin fra Bulgarias sosialistparti. Vladimír Tomšík. Vladimír Tomšík (født 12. juni 1974 i Čeladná) er en tsjekkisk økonom, som har vært visesentralbanksjef for Tsjekkias nasjonalbank siden 1. juni 2010. Han studerte ved "Fakultet for sosialøkonomi og offentlig forvaltning" og "Fakultet for finans og regnskap" ved Det økonomiske universitet i Praha. Han har også studert ved "Fakultet for samfunnsvitenskap" ved Karlsuniversitetet. I tillegg har han to doktorgrader (Ph.D.) – én i økonomisk politikk fra Det økonomiske universitet i Praha, og én i samfunnsøkonomi fra Karlsuniversitetet. I 2004 ble han førsteamanuensis ved "Fakultet for finans og regnskap" ved Det økonomiske universitet, og i 2009 ble han utnevnt til professor ved samme universitet. Hampl begynte å jobbe Det økonomiske fakultet i 1997, som assistent. I februar 2000 ble han analytiker i Komerční banka, Senere samme år gikk han til Newton Holding, der han ble sjefsøkonom, og fra 2004 til 2006 var han leder for Samfunnsøkonomisk institutt ved Newton College. Han ble ansatt i World Trade Institute i Sveits i september 2005, der han jobbet fram til han ble ansatt som styremedlem i Tsjekkias nasjonalbank 1. desember 2006. Dette vervet har seks års varighet. Fra 1. juli 2010 var han også visesentralbanksjef. Skrivesperre og kunstneriske ambisjoner & om en hund som må bøte med livet på grunn av summen av de to. "Skrivesperre og kunstneriske ambisjoner & om en hund som må bøte med livet på grunn av summen av de to" er en novellefilm som hadde premiere på Kortfilmfestivalen 2011. En kortversjon (35 min.) ble vist på Kortfilmfestivalen i Grimstad, mens fullversjonen (47 min.) hadde premiere på Cinemateket i Oslo i september 2011. Filmen er en komedie som ble omtalt som "godhjertede spark til bransjediskusjoner". Manus og regi er ved Geir Henning Hopland. Hovedrolleinnehaverne er Vidar Magnussen, Kristine Rui Slettebakken, Morten Rose, Kyrre Haugen Sydness og Geir Henning Hopland. Skrivesperre var månedens DVD og fulgte med bransjebladet Rushprint Nr. 5 / 2011. Handlingen. Skrivesperre forteller om en manusforfatter som sliter med å få forløst sitt neste prosjekt, samtidig som han opplever at andre får mer oppmerksomhet enn ham. Manusforfatteren besøker en friteatergruppe og forelsker seg i den kvinnelige Pippi-figuren. Han vil spesialskrive for henne, men press fra vennegjengen og filmbransjen gjør at det går litt i stå. Silius Italicus. a> som avbilder Silius Italicus ved graven til poeten Vergil. Silius Italicus, egentlig "Tiberius Catius Asconius Silius Italicus" (ca. 28 – ca. 103) var en romersk konsul, taler, og latinsk episk poet på 100-tallet e.Kr., tiden som kalles for sølvalderen i latinsk litteratur. Hans eneste bevarte bok er "Punica" i 17 bøker (deler), et episk dikt om andre punerkrig og det lengste bevarte dikt på latin med over 12 000 tekstlinjer. Kilder og fødested. Kildene for livet til Silius Italicus er hovedsakelig brev 3,7 til Plinius den yngre som er en beskrivelse av dikterens liv skrev ved anledningen at Silius Italicus begikk selvmord, en del beskrivelser, og flere epigrammer av poeten Marcus Valerius Martialis. Det er antatt at Silius ble født en gang mellom år 23 og 35 e.Kr., men hans fødested har ikke blitt sikkert identifisert. Italica i den romerske provinsen Hispania, det vil si dagens Spania, var en gang betraktet som det mest sannsynlige stedet, basert på hans familienavn "Italicus", men om det var tilfelle ville den latinske skikken ha vært å kreve formen "Italicensis", og det er høyst usannsynlig at Martialis ville ha sviktet i å nevne ham blant de kjente litterater fra Spania på den siste halvdelen av 100-tallet. Byen Patavium (Padova) i nordlige Italia er blitt foreslått av forskeren J. D. Campbell basert på en tilsynelatende favorisering av region i beskrivelsene i "Punica" og utbredelsen av navnet Asconius i inskripsjoner fra regionen. Politisk karriere. Tidlig i livet var Silius en anerkjent rettstaler, senere en trygg og forsiktig politiker. Silius var generelt antatt å ha vært en frivillig og ivrig angiver under keiser Nero, reiste tiltale i domstolen mot personer som keiseren ønsket fordømt. Han ble konsul det samme året som Nero døde, 68 e.Kr., og ble siden en nær venn og alliert med keiser Vitellius som han tjente "sapienter et comiter", i henhold Plinius den yngre, det vil si klokt og vennskapelig. Han er nevnt av historikeren Tacitus for å ha vært det ene av to vitner som var tilstede ved konferansene mellom Vitellius og Flavius Sabinus, den eldre broren av Vespasian, da legionene fra øst marsjerte raskt mot hovedstaden. Silius ble prokonsul av Asia ca. 77 e.Kr. slik det er bevitnet i en inskripsjon fra Aphrodisias i Karia (dagens Tyrkia) som beskrev hans aktiviteter i opprettholde byens institusjoner. I henhold til Plinius gjorde han sine plikter og markerte seg selv som en av rikets viktigste menn. Pensjonering og selvmord. Etter at hans prokonsulskap i Asia var avsluttet synes det som Silius gikk ut av politikken til fordel for et mer bedagelig liv; til tross for hans rikdom og posisjon i staten, synes det som om han ikke benyttet seg av sin makt og stort sett forsøkte å unngå å komme på kant med noen. Således overlevde han det flaviske dynasti uten noen ulykke. Plinius avbilder ham som i tilbaketrukne, lærde samtaler i sine villaer, han skrev, samlet ivrig på bøker og skulpturer, og angivelig leste fra sine egne verker. Silius skrev poesi så tidlig som år 88. Det er bestemt antatt at "Punica" ble skrevet i løpet av hans tilbaketrukne tid. Martialis indikerer at en del av "Punica" hadde blitt utgitt ved 92 og Silius ikke lenger presiderte i domstolene. Bok 14 har blitt datert forsøksvis til etter 96 basert på dikterens behandling av tyrannen Domitian (keiser fra 81 til 96). Hans dikt inneholder flere avsnitt som angår flavierne, og Domitian er lovprist som en kriger og som en sanger viss lyre er søtere enn selv den til Orfeus. Diktet nevner hovedsakelig Domitian, men senere synes det å diskutere keiser Nerva, skjønt Domitian kan ha vært den som ble ment ved en senere referanse. Dikterens holdning til Domitian tenderer til å være rosende og vennlig, og benytter seg av det fulle spektrum av det samme panegyriske språket og billedbruken tilsvarende Vergil. Silius var betraktet som meget lærd av sine samtidige. Til tross for hans berømmelse, filosofen Epiktetos uttalte med fortvilelse at han hadde det største omdømmet som en filosof blant romerne grunnet et tilfelle av irrasjonell sinne mot sine egne venner, og Cornutus, stoikeren, retorikeren og grammatiker, dedikerte til Silius en kommentar om Virgil. Silius hadde to sønner, en av dem, Severus, døde ung. Den andre, Decianus, ble også konsul som sin far. Da han ble eldre flyttet for godt til sine villaer i Campania, og var ikke en gang til stede ved seremonien da Trajan tiltrådte. Silius idealiserte og bortimot dyrket to store romere fra fortiden, Cicero og Virgil. Han kjøpte Ciceros eiendom ved Tusculum og graven til Virgil i Napoli som han fikk restaurert. Plinius nedtegnet at Silius særlig hadde respekt for Virgil, feiret Virgils fødselsdag mer omfattende enn sin egen og behandlet poetens grav som en helligdom. Han tosidige interesse i å skrive episk poesi og diskutere filosofiske spørsmål har blitt sammenlignet med den intellektuelle rekkevidden til hans helter, henholdsvis Virgil og Cicero. Silius var en av tallrike romere i det tidlige Romerriket som hadde sine meningers mot, og som utførte den perfekte praksis av stoikernes teori om selvmord. "Punica" 11.186-88 inneholder en lovprisning til selvmordet. Da han ble rammet av uhelbredelig kreft etter at han var blitt 75 år, sultet han seg selv til døde en gang rundt 103 e.Kr. Han skal ha holdt et smilende ansikt til det siste. Plinius bemerket at Silius var den siste personen som døde hadde vært konsul under Nero. Verker. Om Silius skrev ned sine filosofiske dialoger og taler kan vi ikke lenger vite. Hans eneste bevarte bok er hans episke dikt "Punica" som handlet om den andre puniske krig, det vil si krigen mot Kartago (218–201 f.Kr.), og var inndelt i 17 bøker (eller egentlig deler), besto av rundt 20 000 tekstlinjer, noe som gjorde det til det lengste bevarte diktet i latinsk litteratur. Punica. "Ridderens visjon" av Rafel er basert på en episode i Bok 15 i "Punica", valget til Scipio. Det er vanskelig å datere "Punica" for forskerne, men to avsnitt, 3.594 og 14.680ff. sammen med flere dikt av Martialis sitert over indikerer at det var skrevet en gang mellom årene 83 og 103, og hvor Bok 3 er datert til 84 og Bok 14 en gang rundt 96. Andre bøker kan ikke bli datert med nærmere presist. Diktene er delt inn i 17 bøker (deler) og består av daktylisk heksameter. Det har vært antatt at diktet var innledningsvis planlagt i heksader (grupper på seks) og den opprinnelige hensikten var å runde av komposisjonen i 18 bøker. Diktet benytter Vergil som sin fremste stilistiske og dramatiske inspirasjon gjennom hele verket. I åpningen er "Punica" konfigurert som fortsettelsen av Junos vrede mot Roma slik den hadde utviklet seg i "Æneiden". Titus Livius og Ennius er viktige kilder for de historiske og poetiske informasjoner, og Homer særskilt er erklært som en betydningsfull modell for Silius som bemerker om ham i 12.788-9 at «hans [Homers] poesi omfavner jorden, havet, stjerne, og skyggene og han går musene en høy gang i sangen og Phoebus (= Appollo) i heder.» Lucanus er også en framtredende modell for skrivingen av et historisk epos, geografisk digresjoner og stoiske tone, skjønt Silius' tilnærming av gudene er langt mer tradisjonell. Diktet åpner med en diskusjon om Junos vrede overfor Roma angående Aineias' behandling av Dido og av Hannibals karakter og oppvekst. Hannibal angriper Saguntum og mottar en romersk ambassadør. I Bok 2 er en romersk delegasjon hørt i Kartago, men Hannibal tar byen etter at forsvarerne heroisk begått selvmord. Kartagerne er listet, Hannibal krysser Alpene, og Jupiter avslår at den puniske krig er en prøve av romernes mandighet i Bok 3. I 4 og 5 lider romerne nederlag ved Ticinius, Trebia, og ved innsjøen Trasimeno. Bok 6 ser tilbake på bedriftene til Atilius Regulus i den første punerkrigen mens Bok 7 beskriver Quintus Fabius Maximus' forhalingsstrategi. Bøkene 8-10 beskriver i levende detaljer slaget ved Cannae; Juno forsøker å forhindre at Hannibal marsjerer mot Roma. I Bok 11 overvintrer Hannibals hær i Capua sør for Roma hvor Venus svekker dem med luksus. Hannibal er beseiret ved Nola i år 12, noe som oppflammer romerne. Han gjør et angrep mot byen, men Juno stopper ham, og avslører at gudene er imot ham. Bok 13 forteller om romernes invasjon av Capua og døden til de Scipioene noen fører til Scipio Africanus' reise til underverden ("nekyia"), hans møte med de berømte døde heltene, og en forutsigelse av Sibylle om Hannibals nederlag. I bok 14 fortelles det om Marcellus' krigstog på Sicilia, og beskrivelse av forsvarsevnene til Arkimedes. I Bok 15 har Scipio, ved å velge dyd over last, en suksessfulle krig i Spania hvor Hannibals bror blir drept i slaget ved Metaurus. Bok 16 beskrev alliansen mellom Roma og den numiske kongen Masinissa og Scipioenes kryssing inn i Afrika, men Bok 17 beskriver frakten av Kybeles statue til Roma, Hannibals voldsomme kryssing inn i Afrika, Junos appell til Jupiter for Hannibals liv, og slaget ved Zama. Diktet avslutter ved at Scipioene (Scipio Africanus og Scipio Aemilianus Africanus) vender i triumf tilbake til Roma. Silius' stil skiller seg fra Vergil ved at han ikke fokuserer på noen få sentrale figurer, men deler sin handling opp mellom flere betydningsfulle helter. Det oppmuntrer dikteren til å presentere viktige hendelser fra den romerske fortiden som en refleksjon av figurene og deres handlinger i diktets nåtid, gir ekko av den romerske tradisjonen ved bruk av "exempla". Mens mange av epikkens betydningsfulle settstykker er inkludert, slik som utpenslede sammenligner, objektenes ekfraser, slik som Hannibals skjold i 2.391-456, en "nekyia" og en guddommelige deltagelse i og profeti om hendelsene. Det er også viktige elementer fra historiografien som taler som blir kontrastert i taler og detaljerte geografiske beskrivelser. Allegorier er særskilt viktige og Silius inkluderer figurer som Fides, «troen», i Bok 2, Italia i 15, og Virtus og Voluptas i Bok 15, noe som fortsetter tendensen mot allegorien som var betydningsfullt hos Publius Papinius Statius, en samtidig av Silius. Silius' metrikk og språk kan bli tett sammenlignet med den tilsvarende til Vergil, særlig hans bruk av spondé. Stoismen og stoiske etisk tanke er gjennomgående betydningsfulle temaer i "Punica". Krigen er satt opp som en prøve for romersk "virtus" som må overkommes med hardt arbeid, lignende til det stoiske ideal om å overkomme motgang med indre mot og prøvelser. «Herkules' valg» er et yndet stoiske parabel (lignelse) som er gitt til Scipio i Bok 15, og hele tiden benyttes krigens prøvelser til å gi moralske lekser og diskusjoner av stoiske sammenhenger som følelser, fornuft og skjebne. Silius' innflytelse. De eneste antikke forfattere som gir referanser til Silius er Martialis, Plinius, og Sidonius Apollinaris. Plinius' bedømmelse er at Silius skrev poetisk "maiore cura quam ingenio", det vil si «med mer iver enn geni» har oppmuntret til det syn at Silius er en talentfull, men tross alt en middelmådig og uinspirerende poet. Diktet synes å ha vært bortimot ukjent i middelalderen. Francesco Petrarcas "Africa" ble komponert uavhengig av "Punica" da manuskriptet til diktet ble oppdaget av Poggio Bracciolini i 1417 ved klosteret Sankt Gallen i løpet av konsilet i Konstanz. Julius Caesar Scaligers harde bedømmelse av Silius har i stor grad bidratt til ødelegge hans omdømme. Mange forfattere ble kjente med Silius' epos, blant annet Michel de Montaigne, John Milton, John Dryden (som beskrev ham som bedre enn Lucanus), Edward Gibbon, og Alexander Pope. Joseph Addison har særlig inkludert mange sitat fra Silius i sitt verk "Dialogue on Medals", det samme gjorde Thomas Macaulay i sine verker. Interesse for Silius' lange dikt forsvant bortimot helt i løpet av 1800-tallet. For de visuelle kunstarter er renessansemaleren Rafaels "Ridderens visjon" en behandling av Silius' Scipios valg. Til tross for Silius' tapte omdømme har klassiske forskere med deres fornyete interesse for epos fra den sene keisertiden synes å vende sin oppmerksomhet til sist også for Silius' poesi. UNESCOs medlemsland. Per november 2011 har UNESCO 195 medlemsland og 8 assosierte medlemmer. Enkelte medlemsland har dessuten egne nasjonale kommisjoner for sine biland. De assosierte medlemmene er ikke-uavhengige stater. Palestina har imidlertid blitt innvilget fullt medlemskap. Medlemsland. Per 2011 er Liechtenstein ikke medlem av UNESCO, men det har en nasjonal UNESCO-kommisjon. Observatører. Det er tre permanente observatører og ti mellomstatlige organisasjoner med permanent observatørstatus. Referanser. UNESCO Talk That Talk. "Talk That Talk" er et album fra Rhianna, utgitt 18. november 2011. Første singel fra albuet er «We Found Love», som hun synger sammen med Calvin Harris. Singelen kom på #1 på HOT 100 Billboard singellisten 2. november 2011. Rosen Kirilov. Rosen Jordanov Kirilov (bulgarsk: "Росен Йорданов Кирилов") (født 4. januar 1973 i Vidin) er en bulgarsk tidligere fotballspiller, som blant annet spilte midstopper hos Litex Lovech samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for. Kirilov startet sin karriere i CSKA Sofia i 1991, før han fem år senere dro videre til Litex Lovech. I 1999 dro han på en overgang til den tyrkiske klubben Adanaspor, før han i 2001 igjen returnerte til Litex Lovech, hvor han spilte i overkant av 100 seriekamper og scorte ti mål fordelt over seks sesonger. I 2007 dro han igjen utenlands til den kypriotiske klubben APOP Kinyras, før han sesongen etter avsluttet spillerkarrieren i den rumenske klubben FC Vaslui. Internasjonal karriere. Kirilov spilte i årene mellom 1998 og 2006 totalt 51 landskamper for. Han deltok blant annet ved VM i fotball 1998 og EM i fotball 2004. Petar Aleksandrov. Petar Aleksandrov (bulgarsk: "Петър Александров") (født 7. desember 1962 i Karlovo) er en bulgarsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener, som blant annet spilte angrep hos PFC Slavia Sofia samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for. Aleksandrov startet sin spillerkarriere i den lokale klubben Levski Karlovo i 1981, men fikk sitt definitive gjennombrudd hos PFC Slavia Sofia i 1982, hvor han spilte over 170 seriekamper og scorte hundre seriemål frem til 1989. Etter dette spilte han utenlands i KV Kortrijk (Belgia), Energie Cottbus (Tyskland) samt FC Aarau, Neuchâtel Xamax, FC Basel og FC Lucerne (Sveits). Han la opp som fotballspiller i 2002 og ble ansatt som trener for reservelaget til FC Aarau (2002–2004). Han har etter dette fungert som assistenttrener for PAOK (2004–2005), FC St. Gallen (2006–2007), Grasshopper Club Zürich (2007) og Bulgaria (2008–2009). Internasjonal karriere. Aleksandrov spilte i årene mellom 1987 og 1994 totalt 25 landskamper og scorte fem mål for. Han var med i den bulgarske troppen under VM i 1994, en tropp som var med helt frem til semifinalen. Aleksandrov var for øvrig satt i skyggen av angrepsspillerne Emil Kostadinov og Hristo Stoitsjkov, noe som gjorde at han ikke fikk spilletid i mesterskapet. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (TV-serie). "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" er en norsk dramaserie på fire episoder. Serien hadde premiere på NRK1 den 28. november 2011 og er skrevet av Geir Henning Hopland etter en roman med samme tittel av Johan Harstad. Hopland var også regissør for serien som ble produsert av Motlys. Under Gullruten 2012 fikk produksjonsmedarbeiderne Camilla Lindbråten, Sabina Cavenius og Richard Sveen hver sin fagpris i klassene beste scenografi/lysdesign, beste kostyme/sminke og beste lyddesign. Serien var nominert til ytterlige fire fagpriser og til klassen beste TV-drama mens Pål Sverre Valheim Hagen var nominert i klassen beste mannlige skuespiller. Serien er den første norsk dramaserie som ble vist i sin helhet på kino, og det til og med før den ble sendt på TV. Den ble vist på kino i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Tønsberg. Beskrivelse. Johan Harstads kritikerroste debutroman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? har blitt tv-serie. Hovedpersonen i Buzz Aldrin er gartneren Mattias, som blir født samme natt som månelandingen finner sted i 1969. Han er opptatt av romfart og verdensrommet, og spesielt fascinert av Buzz Aldrin, det andre mennesket på månen. Buzz Aldrin er i Mattias´ øyne den ypperste toer, et menneske som gjennomførte en av de største bragdene i menneskets historie, men som ikke ba om oppmerksomhet for det. Han ville bare gjøre en god jobb, være til nytte, i likhet med Mattias selv. Mattias bryter sammen etter å ha blitt dumpet av kjæresten Helle, og nærmest ved en tilfeldighet ender han på Færøyene. Der kommer han i kontakt med Havstein, som driver et ettervernhjem på en øy ute i havgapet. I en gruppe personer med skjøre sinn og mange hemmeligheter finner han en tilhørighet. Serien veksler mellom flere års perspektiv med utgangspunkt i Stavanger, men utspiller seg hovedsakelig på Færøyene i årene 1999-2000. Mottakelse. Premieren ble sett av 362 000 seere, noe som ga NRK1 en markedsandel på 22,3 prosent i målgruppen 12+. Georg Emil Hansen. Selvportrett av Georg E. Hansen Georg Emil Hansen (født 12. mai 1833 i Næstved, død 21. desember 1891 på Frederiksberg) var fotograf og en av fotografiets pionerer i Danmark i andre halvdel av 1800-tallet. Broren N.C. Hansen var portrettmaler og fotograf og begge inngikk fra 1867 i firmaet Hansen, Schou & Weller i kompaniskab med Albert Schou og Clemens Weller. Georg E. Hansen var fra Næstved og lærte kunsten å lave daguerreotypier fra sin far, foregangsmannen Carl Christian Hansen, som var begynt med denne teknikken i 1849. I 1854 hjalp han faren med å etablere et atelier i haven bak Thotts palé på Kongens Nytorv. Han hadde dessuten tatt med seg nytt utstyr fra Tyskland. I 1856 åpnet han sitt eget fotografiske atelier. I begynnelsen lå det i Bredgade 22, senere i nr. 61 i samme gate og senere i Østergade 54. Senere ble Hansen kongelig hoffotograf og tok i den egenskap portretter av kongehusene i Danmark, Storbritannia, Russland og Hellas. Særlig visittkort var en suksess hos de kongelige. Det anslås at han solgte omtrent portrettkopier av prinsesse Alexandra av Danmark da hun giftet seg med den fremtidige Edvard VII av Storbritannia i 1863. Han vant premier på verdensutstillingen i London i 1862 og en utstilling i Berlin i 1865. H.C. Andersen hadde stor interesse for fotografi og det finnes mange bilder av dikteren. Han poserte for Georg E. Hansen mange ganger i tidsrommet 1860 til 1874. I et dagsboksnotat for 19. juli 1862 skriver Andersen: «Gik til Hansen som photographerede mig; fik 24 Portrætter». Ivajlo Andonov. Ivajlo Viktorov Andonov (bulgarsk: "Ивайло Викторов Андонов") (født 14. august 1967 i Blagoevgrad) er en bulgarsk tidligere fotballspiller, som blant annet spilte i angrep hos Pirin Blagoevgrad og CSKA Sofia samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for. Andonov startet sin spillerkarriere i den lokale klubben Pirin Blagoevgrad i 1987, men fikk sitt definitive gjennombrudd hos CSKA Sofia i 1991, hvor han frem til 1994 scoret 55 mål på 84 seriekamper. Han hadde deretter to utenlandsopphold hos Albacete Balompié i Spania og Arminia Bielefeld i Tyskland, før han returnerte til Sofia. Andonov avsluttet sin spillerkarriere hos Union Berlin i år 2000. Internasjonal karriere. Andonov spilte i årene mellom 1991 og 1997 totalt fem landskamper for. Han var med i den bulgarske troppen under VM i 1994, en tropp som var med helt frem til semifinalen. Andonov var for øvrig satt i skyggen av angrepsspillerne Emil Kostadinov og Hristo Stoitsjkov, noe som gjorde at han ikke fikk spilletid i mesterskapet. Du Mingxin. Du Mingxin (kinesisk: 杜鸣心, pinyin: "Dù Míngxīn"; født 19. august 1928 i provinsen Hubei i Kina) er en kinesisk komponist kjent for sine verker for ballett, konsert og for en symfonisk pekingopera. Han studerte blant annet ved Yucai-skolen i Chongqing. Han flyttet til Shanghai i 1948, der han virket som pianist. Han studerte Tsjaikovski musikkkonservatorium i Moskva årene 1954-58, og saluttet seg deretter til Beijing sentralkonservatorium. Staten Palestina. Palestina (arabisk:, "filastin"), offisielt betegnet som Staten Palestina (arabisk:, "dawlat filastin") er en stat som ble proklamert gjennom Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) uavhengigserklæring i eksil i Alger 15. november 1988. På tidspunktet for 1988-deklarasjonen utøvde PLO ingen kontroll over noe territorium, og områdene det ble gjort krav på er fortsatt under israelsk styre. Områdene Staten Palestina gjør krav på er Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, ofte kalt De palestinske territoriene, og Jerusalem er deklarert som hovedstad. Politisk status. PLO har hatt observatørstatus i FNs generalforsamling siden 22. november 1974. Etter 1988-erklæringen har Palestinas observatør blitt referert til som «Palestina» istedenfor «Palestinas frigjøringsorganisasjon», og dette kan regnes som en svak form for anerkjennelse fra FNs side, men observatøren representerer fortsatt ikke Staten Palestina. I forbindelse med Oslo-avtalen i 1993 anerkjente Israel PLO som representant for det palestinske folk. PLO etablerte interimadministrasjonen Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) som utøver en del statlige statsfunksjoner i deler av Vestbredden og Gazastripen. I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent "de jure" av rundt 130 nasjoner. Norge har fortsatt ikke anerkjent Palestina, men staten har ambassade i Norge, og Norge har opprettet diplomatiske relasjoner til Palestina. Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon. I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede har anerkjent Palestina som selvstendig stat. Georgi Asparukhov. Georgi Rangelov Asparukhov (bulgarsk: "Георги Рангелов Аспарухов") (født 4. mai 1943 i Sofia, død 30. juni 1971 samme sted) var en bulgarsk fotballspiller, som spilte i angrep hos Levski Sofia og Botev Plovdiv. Han regnes som en av Bulgarias største fotballspiller gjennom tidene og fikk flere landskamper for, før han døde i en bilulykke sammen med landslagskollegaen Nikola Kotkov i 1971. Asparukhov spilte på klubbnivå hovedsakelig for Levski Sofia i hjemlandet. Han spilte også et par sesonger hos Botev Plovdiv, og ble i 1965 kåret til årets fotballspiller i Bulgaria. Asparukhov ble den 30. juni 1971, i en alder av 28 år og på toppen av sin karriere, drept i en bilulykke sammen med klubb- og landslagskollegaen Nikola Kotkov. Hjemmebanen til Levski Sofia har fått navnet Georgi Asparukhov stadion til hans minne. Internasjonal karriere. Asparukhov spilte i årene mellom 1961 og 1971 totalt 50 kamper og scoret 19 mål for det, og deltok ved hele tre VM-sluttspill (VM i fotball 1962, VM i fotball 1966 og VM i fotball 1970). Ved sluttspillet i Chile i 1962 ble han den første bulgarske VM-målscorer noensinne, da han i et 1–6-nederlag mot scoret Bulgarias eneste mål i turneringen. West Hill Covered Bridge. West Hill Covered Bridge også kjent som Crystal Springs Covered Bridge er en overbygget trebro som krysser West Hill Brook i Montgomery, Vermont på Creamery Bridge Road. Den ble satt på listen til National Register of Historic Places i 31. desember 1974. Broen er en slags fagverksbro bygget av Sheldon og Savannah Jewett – et brødrepar som bygget flere broer i området. Selv om det ikke er et offisielt navn, går denne broen også under navnet "Creamery Covered Bridge" på grunn av et meieriet som lå ved siden av broen nettstedet. Rester av meieriet er fremdeles synlige i skogen ved siden av broen. Moderne historie. Tidligere var dette et travelt område (som innbefattet familiegården Jewett), men det ble sakte forlatt. Broen og veien fikk lite vedlikehold og broen ble stengt i 1994. En fullstendig renoveringen ble utført av Alpine Construction fra Schuylerville, New York i 2009. En omfattende serie artikler som forteller om arbeidet finnes på nettsiden til Vermont Covered Bridges. Til tross for renoveringen av broen, har veien på begge sider broen ikke stort mer enn ett kjørefelt med løs grus og en steinete sti som bare åpen deler av året. Den avsidesliggende beliggenhet har ført til at det er laget mye graffiti på innsiden av broen. Mouvement Travail-Études. Mouvement Travail-Études (kinesisk: "Qindong jianxue yundong") var et program under årene fra 1912 til 1927 som hjalp unge kinesere til å komme til Frankrike for å studere, mens de tildels finansierte studiene ved arbeide. Programmet ble skapt av Li Shizeng, en kinesisk filantrop og frankofil. Opprinnelse. Li Shizeng var en beundrer av fransk kultur, og hadde selv studert i landet ved Chesnoy landbruksskole i Montargis. Li var en venn av Sun Yatsen, som var president av Republikken Kina. Begge to var de overbeviste om at inspirasjon fra de vestlige land ville bety meget for landets modernisering. Japan og vestlige makter hadde en rekke konsesjonsområder i Kina, og en kinesisk motivasjon til "Mouvement Travail-Études" var å utdanne unge kinesere til en intelligensia som skulle bli utlendingenes likemenn for på den måten å overvinne deres utnyttelse av landet. En av de viktigste støttespillere for bevegelsen var professor Cai Yuanpei ved Pekinguniversitetet. Sammen med Li Yuying og Wu Zhihui grunnla han et Selskap for fransk rasjonell utdannelse som skulle forberede de vordende utenlandsstudenter på tiden i Frankrike. "Mouvement Travail-Études" fremmet ikke bare studenter fra velhavende familier, men også fattige og unge kvinner, en gruppe som i praksis var nesten utelukket fra høyere kinesiske utdannelsesinstituasjoner. Utvikling av revolusjonære tanker. Frem til 1927 kom det i alt 4.000 unge kinesere for studier og arbeid. Blant derm var det en gruppe unge intellektuelle, de fleste av dem fra provinsen Hunan, som ble entusiastisk opptatt av sosialismen. Mange av dem kom i 1919, og blant dem var mange i samme vennekrets som Mao Zedong. Mao selv foretrakk å være i Kina. Til denne kretsen kan regnes Cai Hesen, Chen Yi, Li Fuchun, Xiang Jinyu og Cai Hesens søster Chang. De ble fascinert av den russiske revolusjon, og ble kjent med marxismen og kommunismen. Gruppen klarte å etablere et senter i Paris, og drev utstrakt rekruttering innen miljøet av kinesiske studenter. I 1920 ble gruppen vesentlig forsterket av nyankomne studenter, en gruppe på 80 ankom fra Shanghai til Marseille. Blant dem var det da 16 år gamle Deng Xiaoping (i Frankrike da kjent som "Teng Hi Hien"). Zhou Enlai, en annen senere ledense kinesisk kommunist, ankom Marseille et par måneder senere i 1920, og Deng og ham ble kjent med hverandre i Paris. I mars 1921 grunnlegger Zhou det som skal bli spiren til Det kinesiske kommunistiske parti. Det franske politi ble etterhvert engstlig for radikaliseringen av de unge kinesiske studenter. Grunnet omveltninger i Shanghai 1927 og fransk skepsis kom "Mouvement Travail-Études" til sin avslutning det året. Også revolusjonære fra andre asiatiske land hadde viktige år av sin intellektuelle formasjon i Frankrike og særlig i Paris; de mest kjente er Ho Chi Minh og Pol Pot. Alex Braathen. Alex Braathen (født 3. juli 1984 i Lørenskog) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Han har lang bakgrunn som musiker fra mange forskjellige sjangre. Alex er utdannet ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i Liverpool, England, og har siden 2003 spilt med en rekke band og artister som bl.a. inkluderer A1, Tone Damli, Anine Stang og Javier Ruibal. I 2012 blir han å se og høre som trommeslager i live-produksjonene til Rnb/HipHop-artisten Dreamon. Han er også med i musikkvideoen til Dreamons singel ". Alex bruker Pro-Mark trommestikker, Meinl cymbaler og Evans trommeskinn. Sim Smith Covered Bridge. Sim Smith Covered Bridge befinner seg øst for Montezuma i Indiana. Den er en overbygger bro med ett spenn bygget av Joseph A. Britton i 1883. Broen er 31 meter lang, 5 meter bred og 4 meter høy. Den ble satt på listen til National Register of Historic Places i 22. desember 1978. My Fellow Americans. "My Fellow Americans" er en amerikansk filmkomedie fra 1996 med Jack Lemmon, Dan Aykroyd og James Garner i hovedrollene. Regi er ved Peter Segal. Handling. To tidligere amerikanske presidenter, en demokrat og en republikaner, tvinges til å stå sammen mot en felles fiende. Sammen må de legge på flukt gjennom flere delstater. Om filmen. Walter Matthau var opprinnelig tiltenkt en av hovedrollene, men måtte trekke seg på grunn av sykdom. Rollen gikk dermed til Garner. "My Fellow Americans" har fått 48% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Filmen ble ingen stor suksess i USA, hvor den kun innbrakte $22,3 millioner. Sale Swing Bridge. Sale swing bridge, in closed position Sale Swing Bridge befinner seg på South Gippsland Highway 5 km fra byen Sale, Victoria i Australia. Den krysser Latrobe River der den møter Thomson River. Broen er tegnet av John Grainger og bygget i 1883 av myndighetene i Victoria. Den var den første svingbroen bygget i Victoria. Dens smijernsstruktur, som er 45 meter lang, svinger rundt sylindriske stålsøyler. På det meste, ble broen åpnet opp til 20 ganger om dagen, slik at dampskipene kom seg fram mellom Sale og Melbourne. Broen gjennomgikk en større restaurering fra slutten av 2003 til den ble avsluttet på begynnelsen av 2006. Sale Swing Bridge ble brukt som en kulisse i 2007 for filmingen av filmen "The Tender Hook" fra med Hugo Weaving og Rose Byrne hovedrollene. Bjørn Nilsen (friidrettsutøver). Bjørn Hervik Nilsen (født 15. juni 1937 i Stavanger, død 6. februar 1966 i Stavanger) var en norsk friidrettsutøver. Han representerte IL Skjalg. Nilsen tangerte norsk rekord på 100 m med 10,4 i Trondheim 5. august 1956, noe som gjør han til den yngste norske rekordsetter i en alder av 19 år, 1 måned og 20 dager. Han satte norsk rekord på 100 m med 10,3 på Stavanger Vestbane 23. mai 1957. Bjørn Nilsen satte flere norgesrekorder på 200 m, den siste 8. august 1958 på Bislett i Oslo med tiden 21,1. På 400m hadde han 47,6. Han ble fem ganger Norgesmester på 100m og 200m. Nilsen døde av kreft i 1966, etter å ha fullført tannlegestudiet i Tyskland. E. F. Schumacher. Ernst Friedrich Schumacher (16 August 1911 – 4 September 1977) var en internasjonalt kjent økonom og forfatter som fikk stor innflytelse på den framvoksende miljøbevegelsen. Gjennom bøker som "Smått er godt" (Small is Beautiful) og "Godt Arbeide"(Good Work) med flere, og gjennom sitt arbeide for økologisk jordbruk og mellomstegs-teknologi etablerte han en teori og en praksis som fikk store ringvirknnger. 5. divisjon fotball for herrer 2012. 5. divisjon fotball for herrer 2012 er det sjette nivået i norsk fotball 2012. Statistikk. NB! Foreløpig avdelinger med i statistikken: Østfold (I, II), Akershus, Oslo (I, II, III), IØFK (I, II, III, IV, V, VI), Agder (I, II), Sogn og Fjordane (I, II), Trøndelag (I, II, III, IV), Hålogaland (I, II, III), Troms (I, II), Finnmark (I, II) (27 av 43) Stone Arch Bridge (Minneapolis). Stone Arch Bridge er en tidligere jernbanebro som krysser elven Mississippi ved Saint Anthony Falls i det sentrale Minneapolis, Minnesota. Plassert mellom 3. Avenue Bridge og I-35W Saint Anthony Falls Bridge, ble Stone Arch Bridge bygget i 1883 av jerbanemagnaten James J. Hill for hans Great Northern Railway, og tilkomsten til den tidligere passasjerstasjonen ligger ca halvannen kilometer mot vest, på vestsiden av elven. Broen er nå brukt som forgjenger- og sykkelbro. Den er en Historic Civil Engineering Landmark, og ble satt på listen til National Register of Historic Places i 1971 som en del av det historiske distriktet Saint Anthony Falls Historic District, (District #71000438). Det lange parlamentet. Møte i det lange parlamentet. Den lange parlamentet ble opprettet den 3. november 1640, som en følge av biskopenes krig. Det fikk sitt navn, delvis fra det forgående korte parlament, og delvis fra det faktum at gjennom en lov i parlamentet kunne parlamentet ikke bli oppløst uten at parlamentsmedlemmene var enig i dette. Og disse medlemmene godkjente ikke dets oppløsning før etter den engelske borgerkrigen og ved slutten av "interregnum" i 1659. Det lange parlamentet satt fra 1640 og fram til 1648 da det ble utrensket med makt av New Model Army av de som ikke støttet hærens anliggender. I kaoset som fulgte Oliver Cromwells død i 1658 tillot general George Monck parlamentsmedlemmene som var blitt utestengt å ta tilbake sine seter slik at de kunne vedta de nødvendige vedtakene som tillot restaurasjonen (gjeninnføringen av monarkiet) og oppløse det lange parlamentet. Det klargjorde vegen for et nytt parlament kunne velges, kjent som det konvensjonelle parlament (engelsk: "Convention Parliament"). 1640–1648. Parlamentet var innledningsvis påvirket av John Pym og hans tilhengere. I august 1641 vedtok det lovgivning som fratok Karl I den makt som han hadde hatt siden hans tiltredelse. Reformene var formet til å nekte muligheten til at Karl I skulle styre eneveldig igjen. Parlamentet friga også de som var fengslet av Stjernekammeret (en kongelig overdomsstol). Treårsloven ("Triennial Act") av 1641, også kalt for Oppløsningsloven ("Dissolution Act"), ble vedtatt som krevde at ikke mer enn tre år skulle forløpe mellom hver gang parlamentet kom sammen. Parlamentet var også ansvarlig for anklagene og den påfølgende henrettelsen av kongens rådgivere, erkebiskop William Laud og Thomas Wentworth, jarl av Strafford. Det irske opprøret som begynte i oktober 1641 førte kontrollen over hæren tilbake til diskusjonene mellom kongen og parlamentet. Ledet av John Pym presenterte parlamentet det som er kjent som Den store protest ("Grand Remonstrance") for kongen og som ble vedtatt i underhuset ved 11 stemmer (159–148) den 22. november 1641. Den listet over 150 anmerkete «misgjerninger» i Karls styre, inkludert kirken (under påvirkning av utenlandske papister) og kongelige rådgivere (også å «engasjert seg ytterligere mot interessene til en del utenlandske makter»"). Den andre halvparten av protesen foreslo løsninger på «misgjerningene», blant annet kirkereformer og parlamentarisk innflytelse på utnevnelsen av kongelige ministre. Parlamentet i desember 1641 hevdet i lovgivningen "Militia Ordinance" at de ville ha kontroll over utnevnelsen av kommandanter over hæren og marinen. Kongen avviste protesten og nektet å gi kongelig godkjennelse av "Militia Ordinance". Kongen trodde at puritanerne (eller dissentere) oppmuntret av fem høyrøstete medlemmer av underhuset, John Pym, John Hampden, Denzil Holles, sir Arthur Haselrig og William Strode, sammen med vicomte Mandeville (den framtidige jarl av Manchester) som satt i overhuset, hadde oppmuntret skottene til å invadere England i den nylig overståtte biskopkrigen og at de hadde til hensikt å vende mobben i London mot ham. Da ryktene nådde hoffet at de også planla å anklage dronningen for påstått involvering i katolske sammensvergelser, besluttet Karl å få dem arrestert for forræderi. Ordstyrer i parlamentet under det lange parlamentet var William Lenthall. På den 4. januar 1642 (gammel kalender) kom kongen til underhuset for å gripe de fem medlemmene og han tok ordstyrerens stol. Etter å ha sett seg forgjeves rundt etter de fem medlemmene, sa han: "I see the birds have flown", «jeg ser fuglene har fløyet», og vendte seg deretter til Lenthall som sto nedenfor og krevde av ham om hvorvidt noen av disse personene var i huset, hvorvidt han så noen av dem og hvor de var. Lenthall falt ned på knærne og svarte: «Må det behage deres majestet, jeg har verken øyne til å se, heller ikke tunge til å tale i dette sted, men ettersom Huset har behaget å dirigere meg, hvis tjener, jeg er her.» Etter ikke å ha klart å fange de fem medlemmene og i frykt for den kongelige families liv, dro Karl fra London og til Oxford. De fleste rojalistiske medlemmer av parlamentet møtte ham der hvor de deretter opprettet Oxford-parlamentet. Den lange parlamentet fortsatte å sitte under og etter borgerkrigen uten det rojalistiske medlemmer grunnet loven om oppløsning av parlamentet. I mars 1642, mens kongen var fraværende fra London, og krigens skyer samlet seg, bestemte parlamentet at dets egen parlamentariske forordninger var lovlige lover, selv uten kongelig godkjennelse. "Militia Ordinance" ble godkjent den 5. mars av parlamentet som ga seg selv kontroll over den lokale militsen som ble kalt for «Trained Bands», trente militsgrupper. Kontroll over disse militære gruppene i London var helt avgjørende ettersom de kunne beskytte de radikale medlemmene av parlamentet fra væpnet innblanding fra kongens soldater i nærheten av hovedstaden. Som svar på "Militia Ordinance", gjenoppvekket Karl "Commission of Array", «fullmakt om oppstilling», som et middel for å sammenkalle en ny hær. Rumpparliamentet 1649–1653. Deler oppsto mellom ulike fraksjoner og kulminerte i hendelsen Prides utrenskning den 7. desember 1648, da oberst Thomas Pride, på ordre av Oliver Cromwells svigersønn Henry Ireton, fysisk sperret rundt halvparten av parlamentsmedlemmene fra å ta deres seter. Mange av de ekskluderte medlemmene var presbyterianere. I kjølvannet av utkastelsen, sørget de gjenværende, de såkalte Rumpparlament sørget for en rettssak og henrettelse av kong Karl I. Det var også ansvarlig for opprettelsen av Det engelske samveldet i 1649. Oliver Cromwell oppløste Rumpparlamentet med makt i 1653 da det synes som det ville oppløse hans kostbare hær på 50 000 mann. Det ble etterfulgt av Barebones parlament, og deretter det første, andre og tredje protektoratparlamentene. Tilbakekalling og restaurering 1659-1660. Etter at Richard Cromwell, som hadde etterfulgt sin far Oliver Cromwell som Lord Protector, «herrebeskytter», i 1658, var blitt effektivt avsatt av et offiserskupp i april 1659, samlet offiserene Rumpparlamentet. Det ble samlet den 7. mai 1659, men etter fem måneder med makten fikk det på nytt et sammenstøt med hæren, da ledet av John Lambert, og ble på nytt oppløst ved makt den 13. oktober 1659. Styringen gikk deretter til et ikke valgt «trygghetskomite» hvor også Lambert satt, men da general George Monck, som hadde vært Cromwells stattholder i Skottland, begynte å marsjere sørover, red Lambert ut for å møte ham, men han hadde mistet støtte i London. Marinen erklærte sin støtte til parlamentet og den 26. november 1659 kom Rumpparlamentet tilbake til makten. Monck, som Lambert unngikk å konfrontere, fortsatte sin marsj sørover. Den 3. februar 1660 kom Monck til London. Etter et innledende show hvor han tilsynelatende viste sin ærbødighet for Rumpparlamentet, fant Monck raskt ut at de var ikke villig til å samarbeide med hans plan for frie valg for et nytt parlament. Den 21. februar 1660 gjeninnsatte han medlemmene som var blitt utestengt av Pride slik at de kunne forberede lovgivningen av et konvensjonelt parlament. Etter å kalt for valg på et parlament til møte den 25. april, oppløste den lange parlamentet seg selv den 16. mars 1660. Dette synet ble bekreftet av en domstolsbeslutning i løpet av forræderirettsaken til Henry Vane den yngre. Marott. Marott kan på norsk bety Betegnelsen "marott" kommer fra fransk "marotte", et ord som er dannet av Maria og opprinnelig ble brukt om en helgenfigur, men som siden ble brukt om ulike typer stavdokker. Ordet er kjent fra 1400-tallet. FNs særorganisasjoner. FNs særorganisasjoner er juridisk, organisatorisk og økonomisk selvstendige internasjonale organisasjoner med egne medlemsland, budsjetter og hovedkvarter. Særorganisasjonene arbeider med FN og med hverandre gjennom FNs økonomiske og sosiale råd. I tillegg har FN flere fond og programmer med annen status, blant andre UNICEF, FNs barneorganisasjon, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens matvareprogram (WFP). Videre finnes det en rekke andre internasjonale organisasjoner som samarbeider med FN, men som ikke har status som særorganisasjoner, blant annet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). «Blomsterbedene i Holland». «Blomsterbedene i Holland» (nederlandsk: "Bloembollenveld") er et oljemaleri malt i av Vincent van Gogh. «Blomsterbedene i Holland» var van Goghs første maleri av en hage. Firkantede bed med blå, gule, rosa og røde hyasinter tillot van Gogh å utforske sin interesse for perspektiv. Det lave ståstedet skaper panoramautsikt over engen med fargerike vårblomster. Det ble malt i van Goghs andre år i Haag. Tromsø Trailblazers. Tromsø Trailblazers er et amerikansk fotballag lokalisert i Tromsø. Laget er relativt nylig startet opp og rekrutterer stadig nye spillere. Trailblazers har trening hver lørdag kl. 14-16 på Skarpmarka Kunstgress. Navnet Tromsø Trailblazers ble vedtatt på styremøte 01/01/11. Trailblazers betyr i overført betydning banebrytere eller foregangsmenn. Navnet stemmer veldig godt overens med lagets identitet, da de er det eneste laget i Norge nord for Trondheim. Åge Aleksandersens diskografi. Åge Aleksandersens diskografi er en oversikt over Åge Aleksandersens plateutgivelser fra 1970. Pianokonsert nr. 21 (Mozart). Pianokonsert nr. 21 i C-dur (KV 467) (populært ofte "Elvira Madigan") er en solokonsert for piano og orkester av Wolfgang Amadeus Mozart. Den er skrevet våren 1785, omtrent fire uker efter hans 20. pianokonsert. 1. sats. Satsen begynner rolig med et marsjmønster, men beveger seg mot en malende melodi før den øker i styrke. Fiolinene spiller hovedmelodien over marsjtemaet, som messingblåserne gjentar. Efter et kort interludium ved messingintrumentene gjenopptas marsjen, helt til solisten overtar på klaver. Pianotemaet i G-dur ligger over strykerne, som gjenopptar marsjen i C-dur. Pianoet tar opp et nytt tema i C-dur med overgang til en dominant G-dur. Et undermotiv gjenspeiler nå hovedtemaet i komponistens symfoni nr. 40 i g-moll, KV 550, før stykkets annet hovedmotiv i G-dur overtar. Det gjenspeiler på sin side hornkonserten nr. 3 i Ess-dur, KV 447. Satsen avsluttes med en kadens. 2. sats. Denne tredelte satsen er noe enklere, og flere av motivene er sangbare. Den er gjennomvevet av triolbevegelser, som gir den en ensartethet. Den åpner som ren orkestermusikk med dempede strenginstrumenter. Førstefiolinene spiller et lyrisk tema støttet av annenfiolinene og bratsjene med sine trioler. Alle temaer opptrer enten i F-dur eller f-moll i åpningen. Annen del introduserer pianoet, og begynner i F-dur, men gjennomgår flere toneskifter før den vender tilbake til C-dur og c-moll. I tredje del gjenopptas den drømmeaktige melodien, denne gang i Ass-dur, før satsen avsluttes med en coda i f-moll og F-dur. Annen sats har senere vunnet ny popularitet gjennom filmen "Elvira Madigan." (s.u.) 3. sats. Siste sats er mer livlig, og kombinerer rondo- og sonate-formene. Piano og orkester konverserer mellom seg, og avslutningsvis fører en kadens tilbake til hovedtemaet som nesten ender i et crescendo. I andre media. Andantesatsen inntok en fremtredende plass i den svenske spillefilmen "Elvira Madigan" fra 1967, som handlet om sirkusartisten ved samme navn. Av denne grunn har konserten, og spesielt denne satsen, fått sitt anakronistiske tilnavn. Imidlertid ble hun i realiteten født over åtti år efter konsertens tilblivelse, mens filmen er nesten to hundre år yngre. Narresepter. Narresepter, -stav, -klubbe eller -kølle er en septerliknende stav eller klubbe som ble båret som et parodisk herskersymbol av narrer i middelalderen, renessansen og barokken og som hadde et et miniatyrhode av en narr i den ene enden. Annet. Narreklubbemorkel ("Neolecta vitellina"), en liten sopp, har fått navnet sitt fordi formen kan minne om en gammeldags narreklubbe med hode. Dunkjevle ("Typha latifolia L.") har på dansk blitt kalt "narrekølle" og annet. Liv forlag. Liv forlag er et norsk bokforlag, som i hovedsak utgir fag- og skjønnlitteratur skrevet av forfattere med tilknytning til Vestfold. Forlaget har kontor i Larvik. Det ble etablert i 2010 i samarbeid med nettsiden Litteraturivestfold.no. Per juni 2012 har forlaget utgitt 18 titler, innen sjangrene fakta, poesi, barn og ungdom, historiske romaner, kriminal og tegneseriealbum. De fleste forfatterne er debutanter, men det er også mer etablerte forfattere i stallen, blant annet Lillian Wirak Skow, Jørn Lier Horst, Marion Lund, Steinar Høiback, Tor Halstvedt, Finn Wellberg og Myriam Halden Bjerkli. Sistnevnte er også forlagsredaktør i Liv forlag. Høsten 2011 kom boken "VestfoldLiv 2011" etter en skrivekonkurranse arrangert i samarbeid med Litteraturivestfold.no. Her er 54 forfattere fra Vestfold representert, deriblant Ingvar Ambjørnsen, Margaret Skjelbred, Lillian Wirak Skow og Thomas J.R. Marthinsen. Forlaget og nettsiden arrangerer månedlige bokbad og litteraturkvelder med både egne og andre forlags forfattere. Politikk i Hitra. Hitra kommunestyre består av 23 representanter, hvorav fem også er medlem av formannskapet. I perioden 2011-2015 består kommunestyret av åtte partier. Historie. Fra 1837 bestod Hitra formannskapsdistrikt av dagens kommuner Hitra og Frøya. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877. Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune 1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende kommunen Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn. Dagens kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær kommuner etablerte den nye Hitra kommune. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611 og Fillan ble valgt som nytt kommunesenter der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall. Eksterne lenker. Hitra Odd Helmersen. Odd Helmersen (født 28. desember 1922 i Svolvær) er en norsk kunstmaler. Helmersen debuterte som maler med et par mindre separatutstillinger i Svolvær rett etter andre verdenskrig. Uten å ha noen form for utdannelse viste han her en rekke arbeider i akvarell og olje. Etter å ha blitt oppmuntret av Axel Revold til å fortsette sin virksomhet som maler, søkte Helmersen utdannelse, først hos den svenske maleren Åke Corshammar i Båstad. Etter et studieopphold i Paris i 1950 fortsatte han utdannelsen på Bjarne Engebrets malerskole i Oslo 1954 – 55. Hans motiver er for det meste hentet fra hjemstedet Svolvær i Lofoten. Axel Revolds maleri har vært av grunnleggende betydning for Helmersens formspråk. Han viser i sine arbeider større konsentrasjon om lyset og mer bevisst bruk av de koloristiske uttrykksmuligheter. Har ble innvilget Statens garantiinntekt for kunstnere fra 1978. Ekko (gatemagasin). Ekko er et gatemagasin som utgis i Bodø og som selges på gata i Bodø og Salten-området av vanskeligstilte personer. Første utgave kom ut 17. august 2011 med et opplag på 5 000, og over 1 000 eksemplarer ble solgt de første to ukene. Fire til seks utgaver skal komme ut per år. En uavhengig stiftelse med representanter fra Røde Kors og Kirkens Bymisjon står bak magasinet, og ansvarlig redaktør er Ole Martin Larsen. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS er et rehabiliteringssenter på Lillehammer. Skogli er en del av spesialisthelsetjenesten og dermed en del av den totale behandlingskjeden innen rehabilitering av pasienter. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS ble etablert i 1946 og het da «Skogli Badesanatorium». Skogli eies av Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge og er et av de største rehabiliteringssentrene i landet. Leder for Skogli er Alf Magne Foss, og styreformannen er Terje Dahl. Hans Vollmer. Hans Vollmer (født 16. november 1878 i Berlin-Charlottenburg; død 15. februar 1969 i Leipzig) var en tysk encyklopedist. Hans far var arkitekten Johannes Vollmer (1845–1920); hans bestefar maleren Adolph Friedrich Vollmer (1806–1875). Han studerte kunsthistorie, historie og filosofi i Berlin og München. I 1906 leverte han en avhandling om «Schwäbische Monumentalbrunnen von der Gotik bis zum Klassizismus». I 1923 ble han redaktør for kunstnerleksikonet Thieme-Becker, som ble utgitt på forlaget E. A. Seemann i Leipzig. Han arbeidet nesten helt alene med leksikonet frem til leksikonets siste bind i 1950. Derefter påbegynte han med en utvidelse om kunstnere i det 20. århundret, titulert "Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts", som utkom i seks bind mellom 1953 og 1962. I 1964 pensjonerte han seg. Hans-Dieter Loose. Hans-Dieter Loose (født 18. mars 1937 i Hamburg) er en tysk arkivar og historiker. Han studerte historie og germanistikk i Hamburg. I 1961 tok han sin første statseksamen. I 1962 leverte han en avhandling om de hamburger-danske relasjonene under trettiårskrigen. Samme år begynte han å arbeide ved Hamburger Staatsarchiv og var dets leder fra 1975 til 2000. Siden 1981 har han vært professor ved Universität Hamburg. Loose fokuserer hovedsakelig på Hamburg bys historie. Han var fra 1975 til 2005 styreformann i Verein für Hamburgische Geschichte. FolkOrg. FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans er en norsk interesseorganisasjon for utøvere av folkemusikk og folkedans og for folk tilknyttet bransjen. Organisasjonen ble stiftet lørdag 21. november 2009 som en sammenslutning av Landslaget for Spelemenn (LfS) (stiftet 1923) og Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) (stiftet 1987). FolkOrg er en landsomfattande livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med åpent medlemskap. Organisasjonen har i dag ca 5000 enkeltmedlemmer og 150 lokale spellemannslag. Organisasjonen har som formål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Norge ved å styrke deres rolle og vilkår i samfunnet. Styreleder er Maria Høgetveit Berg. Daglig leder er Linda Dyrnes. Virksomhet. Organisasjonen driver blant annet disse prosjekta Folkelarm. Folkelarm er et norsk musikkarrangement og bransjetreff med mål om å markedsføre folkemusikkartister for den norske og internasjonale folke- og verdensmusikkbransjen. Folkelarm ble arrangert for første gang i Oslo i 2005, og har senere blitt arrangert årlig. Arrangementet eies og administreres av FolkOrg - organisasjonen for folkemusikk og folkedans. Folkelarm har siden starten i 2005 delt ut Folkelarmprisen ("Norwegian Folk Music Awards"). Prisen deles ut til folkemusikkutgivelser fra det siste året. Kategoriene har variert fra år til år, og i 2010 var det fire kategorier: «solist», «tradisjonelt samspill», «åpen klasse», «dokumentasjon» og «årets folkemusiker». I tillegg til konsertene er Folkelarm en møteplass for norsk og utenlandsk musikkbransje. De siste årene har Folkelarm samlet omlag 50 internasjonale delegater fra over 20 land, og over 100 norske delegater. Folkelarm arrangerer seminar og workshops, samt egne arrangement tilrettelagt for bransjeaktørene. Birger Strømsheim. __NOTOC__ Birger Strømsheim (født 11. oktober 1911) var under andre verdenskrig med i Kompani Linge og deltok i tungtvannssabotasjen av Norsk Hydros fabrikk på Vemork. Aksjoner. Strømsheim var en av seks mann i den gruppen som deltok i «Operasjon Gunnerside» under Vemork-aksjonen. Under aksjonen var Strømsheim en av tre sabotører som tok seg inn i selve tungvannsfabrikken. Strømsheim deltok senere i Fieldfare-operasjonen. Utmerkelser. For sin innsats under krigen ble Strømsheim to ganger tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Videre ble han tildelt Deltakermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av utenlandske dekorasjoner mottok Strømsheim britiske Military Medal, den amerikanske Frihetsmedaljen med bronsepalme og de franske dekorasjonen Æreslegionen og Croix de Guerre (med palme). «Koeien in de weide». «Koeien in de weide» ("Kyr på engen") er et oljemaleri malt i 1883 av Vincent van Gogh. Willy Wyssenbach. Willy Wyssenbach (født 28. januar 1933) er en prisbelønt sveitsisk-norsk kokk, kjent fra sitt virke ved Hotel Continental i Oslo, derunder "Annen Etage", Theatercafeen og "Lipp". I 1951 mottok han premie for beste avlagte svenneprøve i Bern. Han kom til Hotel Continental i 1957 og overtok i 1963 som kjøkkensjef efter André Engh, som i sin tid hadde innført det franske kjøkken der. Under et studieopphold i Lyon 1974 ble han bekjent av Alain Chapel og det ble etablert en utvekslingsavtale mellom hans restaurant og Hotel Continental. Chapel gjestet selv Wyssenbach og "Annen Etage" årlig frem til sin død i 1992 og Paul Bocuse tok over en tid, før "Annen Etage" stengte 1996-98. Selv ble Wyssenbach Årets kjøkkensjef for sitt virke i 1982 og fikk være med på Fjernsynskjøkkenet. Det var Wyssenbachs ledelse at restauranten Annen Etage i 1984 ble den første i Norge til å motta stjerne i Michelinguiden (fikk den også i 1985). Blant hans elever finner man Bocuse d'Or-medaljørene Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Han har også vært chef for SAS sin bevertning på 1. klasse. Han trakk seg tilbake i 1997 og ble etterfulgt av Harald Osa. Lasse Haughom. Lasse Haughom (født i 1945) er en norsk lokalpolitiker for Fremskrittspartiet. Han er ordfører i Vardø kommune i Finnmark fra 2011. Mario Draghi. Mario Draghi (født den 3. september 1947 i Roma) er en italiensk bankdirektør og økonom. Fra 2006 til 2011 ledet han den italienske nasjonalbanken, og siden den 1. november 2011 har han vært president av Den europeiske sentralbank. Draghi var professor ved universitetet i Firenze fra 1981 til 1991 og fra 1984 til 1990 direktør i Verdensbanken. Draghi arbeidet som visepresident og direktør for Goldman Sachs i perioden 2002 til 2005. Kronprinsessegade (København). a> (1821-1871) her.Det røde huset er nummer 14, også dette tegnet av Quist. Huset er oppført med kjeller og fire etasjer.Både nummer 16 og nummer 14 er fredet. Kronprinsessegade er en gate i det sentrale København som er kjent for sine klassisistiske hus. Gaten strekker seg fra Gothersgade og går langs den sydlige grensen mot Kongens Have, passerer Sølvgade og Nyboderområdet før den til slutt møter Øster Voldgade ved Østerport stasjon. Davids Samling, et museum med en stor samling av islamsk kunst samt dansk og europeisk kunst og brukskunst, holder til i nr.30. Museet kjøpte bygningen i 1917. Københavns brann i 1795 la store deler av byen i ruiner og det oppsto et presserende behov for nye boliger. Etter initiativ av ektefellen kronprinsesse Marie Sophie gjorde kronprins Frederik, den senere Frederik VI en 89 alen (55,8 meter) stripe tilgjengelig ved den sydlige delen av Kongens Have slik at det kunne etableres en ny gate som skulle binde sammen Gothersgade og Sølvgade. Den nye gaten fikk navnet Kronprinsessegade til ære for kronprinsesse Marie Sophie som først hadde unnfanget ideen. Samtidig er navnet helt etter områdets praksis med å navngi gatene etter danske territoriale besittelser, kongelige og de øvre klasser, inkludert adelen. Denne praksisen oppsto etter 1649 i forbindelse med en plan for utvidelse av København og forlengelse av den befestede byen. Byarkitekt Peter Meyn og Jørgen Henrik Rawert ble satt til å lede prosjektet som kom i gang i 1799. Husrekken langs sydsiden av gaten ble ferdigstilt i løpet av de neste to tiårene. Arkitekt Johan Martin Quist er en av de store bidragsyterne til denne eldste delen av Kronprinsessegade med nr. 6 (1803–1806), 8–10 (1803–1804), 12–14 (1805–1806), 16 (1806–1807) og 18 (1807–1813). Andreas Hallander utformet nr. 20 (1805–1806, sammen med Rawert), 22, 24 (1807–1808, med A.C. Wilcken) og nr. 46 (forlengelse 1805–1807, med Rawert). Peter Meyn ble også bedt om å stå for utformingen av en barriere mot Kongens Have langs nordsiden av den nye gaten. Han hadde nettopp kommet tilbake fra Paris, der han hadde blitt slått av Pont Neuf med sine jerngitre og mange små boder, og gatelivet som omga den. Med dette som en inspirasjon, tegnet han det nye gitteret langs kanten av parken med 12 små butikkpaviljonger, hver seks alen bred, seks alen dype og seks alen høy. Det ble ferdigstilt i 1806. Blant varene som ble solgt fra paviljongene var kaker og strømper. Senere ble de gjort tilgjengelig for arkitekter og kunstnere fra Kunstakademiet. Utvidelse og nyere historie. Fra 1869 og fremover ble deler av Nyboder revet og og i årene 1870–1872 oppførte Arbejdernes Byggeforening sitt tredje rekkehusprosjekt på området. De første av bygningene fra byggeforeningen var tegnet av Frederik Bøttger. Dette ble et slags pilotprosjekt for senere, større og mer fremtredende byggeprosjekter etter hans design, som Kartoffelrækkerne på Østerbro og Humleby på Vesterbro. I 1931 ble en eiendom i Sølvgade revet for at Kronprinsessegade skulle kunne fortsette østover, forbi Nyboder og Arbejdernes Byggeforening hus, helt til Øster Voldgade ved Nyboder skole. Kronprinsessegade i dag. Kronprinsessegade er i dag en stille boliggate med Davids Samling som sin viktigste severdighet for besøkende. Paviljongene leies ut av Slots- og Ejendomsstyrelsen på to-års leieavtaler med mulighet for forlengelse. Det er et krav om en minimumsåpningstid på 20 timer per uke. Det man frembyr må være relevant for stedets historie og samtidig plassert i en moderne kontekst. En større bygning i hagen huser restauranten Orangeriet. Joanikij av Sliven. Joanikij av Sliven (bulgarsk: Йоаникий Сливенски, født Ivan Georgiev Nedeltsjev (Иван Георгиев Неделчев) 2. mars 1939 i landsbyen Pet Mogili (Пет могили) i Nova Zagora kommune), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Joanikij har siden 1980 vært metropolitt av Sliven eparki. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Østfold. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Østfold og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Halden = Vårt valg; Fredrikstad = Bymiljølista (1), Folkets stemme (2); Askim = Askimpartiet Aremark. I Aremark stilte fem partier liste: A, Sp, KrF, V og H. Senterpartiet gikk fram med 11,2 prosentpoeng til 34,7, og partiet overtok dermed posisjonen som kommunens største fra Arbeiderpartiet, som gikk tilbake 7,4 prosentpoeng til 25,9. Venstre, som ikke stilte liste sist, fikk 10,2 prosent av stemmene, noe som omtrent tilsvarer tilbakegangen til Kristelig Folkeparti. Valgdeltakelsen var 72,1 prosent. Det blei rødgrønt samarbeid i Aremark. Geir Aarbud fra Sp blei ny ordfører, og Harald Nilsen (A) fikk vervet som varaordfører. Askim. I Askim stilte åtte partier liste: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp, samt det lokale Askimpartiet. Høyre var valgvinneren med en oppgang på 12 prosentpoeng (til 31,4), mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 8 poeng til 11,4. Arbeiderpartiet er fortsatt det største partiet med 36,2 prosent av stemmene. Askimpartiet gikk noe tilbake og fikk 4,4 prosent. Valgdeltakelsen var 57,9 prosent. Ny ordfører blei Thor Hals fra Høyre i et samarbeid med KrF, Sp og Frp. Høyre hadde først en intensjonsavtale med Arbeiderpartiet om gjenvalg av tidligere ordfører Trygve Westgård (A), men kommunestyregruppa valgte å fravike denne avtalen. Ingolf Paller fra Frp blei ny varaordfører. Eidsberg. I Eidsberg stilte de sju stortingspartia (A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp) liste. Høyre gjorde et svært godt val og økte si oppslutning med 30,3 prosentpoeng til 43,1. Mandatmessig gikk partiet opp fra 4 til 15. Alle de øvrige partia gikk tilbake, mest gjaldt det Fremskrittspartiet (-11,6) og Senterpartiet (-9,4). Valgdeltakelsen var 59,8 prosent. Erik Unaas fra Høyre blei ny ordfører med støtte fra V og KrF. Maren Hersleth Holsen (V) blei kommunens nye varaordfører. Fredrikstad. I Fredrikstad hadde velgerne heile 13 muligheter: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, KSP, Kyst og PP, samt de lokale Bymiljølista og Folkets stemme. Arbeiderpartiet gikk fram 16,4 prosent til 49,2 og mangler bare ett mandat på reint flertall i kommunestyret (26 av 53). Også Høyre hadde fin framgang (+6,8 til 20,0), mens Fremskrittspartiet tapte 17,3 prosentpoeng (til 13,9). Partiet mista dermed 10 av tidligere 17 mandater. Bymiljølista beholdt sin ene bystyreplass, mens Folkets stemme mista sin. Valgdeltakelsen var 61,8 prosent. Jon-Ivar Nygård (A) blei enstemmig valgt til ny ordfører etter fire år med Frp-styre. Partifellen Kari Agerup fikk tilbake varaordførervervet, som hun tapte i 2007. Halden. Halden hadde tolv lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, MdG, PP og den lokale Vårt valg. Høyre økte stort, opp 24 prosentpoeng til 34,4 (opp fra 5 til 18 mandater). Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,9 poeng til 31,7 prosent. Fremskrittspartiet tapte 7,5 poeng og sitter igjen med 8,4 prosent. Vårt valg prøvde seg for første gang, men fikk bare 1,3 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var 61,5 prosent. Høyre inngikk samarbeid med V, Sp, KrF og MdG og fikk Thor Edquist valgt til ordfører. Høyre fikk også varaordføreren ved Lena Beate Karlsen. Hobøl. I Hobøl hadde en mulighet til å stemme på A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet og Høyre gikk fram med henholdsvis 6,8 og 6,5 prosentpoeng til 30,3 og 18,5. A blei dermed kommunens største parti, en posisjon Fremskrittspartiet tapte på grunn av en nedgang på 9,9 poeng til 22,7 prosent. Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent. Fremskrittspartiet mista også ordføreren, da Sp, A og V gikk sammen om å velge Håvard Wennevold Osflaten fra Arbeiderpartiet. Simen Saxebøl fra Venstre blei varaordfører. Hvaler. I Hvaler stilte A, SV, Sp, V, H og Frp liste. Kommunen var unormal, i og med at Fremskrittspartiet gikk mest fram (+4,7) og med 32,1 prosent styrka sin posisjon som største parti. Uvanlig var det også at Arbeiderpartiet gikk mest tilbake, med 5,5 prosentpoeng til 28,2. Valgdeltakelsen var heile 71,3 prosent. Frps Eivind Norman Borge blei gjenvalgt som ordfører, mens Lene Elisabeth Strøm (H) blei ny varaordfører. Marker. I Marker stilte A, Sp, KrF, H og Frp til valg. Arbeiderpartiet gikk tilbake 8,1 prosentpoeng, og mista dermed sitt reine flertall i kommunestyret. Partiet er likevel det klart største med 47 prosent. De øvrige partia endra alle oppslutning med drøyt fire prosentpoeng hver; Kristelig Folkeparti hadde tilbakegang, de øvrige framgang. Senterpartiet er kommunens nest største parti med 22,4 prosent. Valgdeltakelsen var 65,0 prosent. Marker deltok i forsøket med stemmerett fra og med 16 år. Stein Erik Lauvås (A) kunne fortsette som ordfører og fikk med seg Kristelig Folkepartis Runar Kasbo som varaordfører. Moss. I Moss stilte A, SV, R, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre blei vinneren med en framgang på 15,8 prosentpoeng til 37,3. Partiet blei dermed større enn Arbeiderpartiet, som gikk tilbake 5 poeng til 34,9. Fremskrittspartiet mista en tredjedel av velgerne og endte på 12 prosent. Pensjonistpartiet mista sitt mandat fra forrige periode. Valgdeltakelsen var på 62,8 prosent. Tage Pettersen fra Høyre blei ny ordfører med støtte fra KrF, V og Frp. Erlend Wiborg (Frp) blei varaordfører i byen. De var også enige om å innføre byparlamentarisme innen høsten 2012. Rakkestad. I Rakkestad stilte de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk noe tilbake, de øvrige noe fram. Senterpartiet og Arbeiderpartiet er de største partia med henholdsvis 26 og 24,5 prosent. Valgdeltakelsen var 58,6 prosent. Senterpartiets Peder Harlem måtte imidlertid gå av som ordfører, da V, A og KrF inngikk et samarbeid som innebar at Ellen Solbrække (A) blei ny ordfører. Hun er første kvinne og første A-politiker i vervet. Villy Tjerbo fra Venstre blei valgt som varaordfører. Rygge. I Rygge stilte A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP liste. Fremskrittspartiet blei halvert både i stemme- og mandattall. Partiet, som var kommunens største, har nå 14,4 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet erobra topposisjonen med en liten framgang (2,6 poeng) til 31,2 prosent. Både Høyre og Venstre hadde fin framgang, til 27,7 og 10,2 prosent (opp henholdsvis 9,6 og 5,2). Valgdeltakelsen var på 63,3 prosent. Med støtte fra A, Frp, SV, Sp og Pensjonistpartiet blei Inger-Lise Skartlien (A) gjenvalgt som ordfører. Kåre Dahl (Frp) fikk varaordførervervet. Rømskog. Rømskog er en liten kommune med 543 stemmeberettiga. Heile 80,3 av disse møtte fram. Arbeiderpartiet gikk tilbake med 11,7 prosentpoeng til 27,8. Det mista dermed posisjonen som største parti til Senterpartiet (31,9 prosent, fram 6,9), tett fulgt av Kristelig Folkeparti (31,5; fram 3,0). Også Fremskrittspartiet stilte liste og fikk en svak framgang til 8,8 prosent. Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fortsatte, men Nils Nilssen (A) og Kari Pettersen (KrF) bytta posisjon. Pettersen overtok ordførerklubba, mens Nilssen blei varaordfører denne perioden. Råde. I Råde stilte A, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Arbeiderpartiet er fortsatt størst, tross en tilbakegang på 8,5 prosentpoeng til 26,7. Høyre gikk fram 8,5 poeng til 22,3 og overtok dermed andreplassen fra Fremskrittspartiet (20,9; tilbake 5,9). Venstre hadde fin framgang, opp 7,9 til 10,1. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk samarbeidd, slika at Høyre fikk ordføreren, René Rafshol, mens Frp fikk varaordførerposten, Frederikke Stensrød. Sarpsborg. I Sarpsborg var det 11 partier som stilte liste: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, KSP og PP. Høyre gikk fram 9,3 prosentpoeng til 20,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,5 poeng til 14,0. For de øvrige partia var det bare små prosentvise endringer. Arbeiderpartiet er fortsatt det klart største partiet med sine 48,1 prosent. Det mangler en representant på reint flertall i kommunestyret, som fra og med perioden som begynner nå, er redusert fra 49 til 43 mandater totalt. Valgdeltakelsen var på 56,3 prosent. Etter 16 år som byens ordfører gikk Jan O. Engsmyr av og overlot klubbe og kjede til partifellen Sindre Martinsen-Evje. Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i kommunen sammenhengende sia 1914. Linda Marie Engsmyr (også A og datter av avtroppende ordfører) blei ny varaordfører. De fire partia A, SV, Sp og Venstre inngikk samtidig en politisk avtale for valgperioden. Skiptvet. I Skiptvet stilte A, Sp, KrF, H og Frp liste. Ved forrige valg var Senterpartiet og Arbeiderpartiet omtrent jamstore, med Sp hårfint foran. Nå gikk A fram 13,6 prosentpoeng til 46,1, men Sp gikk tilbake 13,1 til 20,0. Høyre gikk fram 4,3 poeng til 17,1. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent. Svein Olav Agnalt (A) blei valgt til ordfører og Dag Walter Søby (KrF) til varaordfører. Spydeberg. I Spydeberg stilte de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Både Arbeiderpartiet og Høyre gikk fram, med henholdsvis 5,2 og 8,0 poeng. Partia er nå nesten jamstore, 24,4 og 22,5 prosent. Senterpartiet gikk tilbake 7,5 poeng (til 18,9) og Fremskrittspartiet tilbake 5 poeng (til 13,9). Valgdeltakelsen var 64,2 prosent. Knut Espeland fra KrF blei valgt til ordfører, mens John Dokken fra Høyre fikk varavervet. Trøgstad. I Trøgstad var det lister fra A, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet styrka si stilling som største parti ved en framgang på 8,8 poeng til 35,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk svakt fram, pluss 1,1 til 25,9. Høyre gikk fram 5,6 til 15,6 og passerte dermed så vidt Fremskrittspartiet (14,4; tilbake 6,0) Venstre gikk tilbake 5,2 til 2,8, og partiet mista dermed sine to plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,0 prosent. Våler. I Våler var det lister fra de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet gikk fram 4,9 prosentpoeng (til 26,6) og blei kommunens største parti. De pustes imidlertid i nakken av Høyre som med en framgang på 7,9 har ei oppslutning på 25,1. Fremskrittspartiet, som var størst, gikk 8,2 poeng tilbake til 19,2. Arbeiderpartiet har 16,8 prosent (tilbake 1,6), mens SVs nedgang på 1,1 poeng til 3,0 sendte partiet ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent. Fylkestingsvalget. Ole Haabeth (A) blei gjenvalgt som fylkesordfører. Ny fylkesvaraordfører blei Per Inge Bjerknes fra Senterpartiet. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Skihopp under Vinter-OL 1928. Skihopping under Vinter-OL 1928 ble holdt i Olympiabakken, St. Moritz, Sveits lørdag den 18. februar 1928. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Akershus. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Akershus og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Asker = Askers grønne venner; Lørenskog = Lørenskog i våre hjerter; Skedsmo = Folkets røst; Eidsvoll = Eidsvoll demokratiske bygdeliste Asker. I Asker stilte ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og den lokale Askers grønne venner. Høyre gikk fram 12,3 prosentpoeng til 51,9 og fikk reint flertall med 25 av 47 kommunestyremedlemmer (opp 6). Bortsett fra en liten framgang for Pensjonistpartiet (som dermed fikk et mandat) gikk alle andre partier prosentvis tilbake. Mest gjaldt dette Fremskrittspartiet, som blei halvert (ned 7,8 til 8,0). Arbeiderpartiet økte rett nok sitt stemmetall med ti prosent, men på grunn av økt antall stemmer totalt blei det likevel en nedgang på 0,1 prosent til 20,0. Partiet er nest størst i kommunen. Askers grønne venner beholdt sine to mandater. Valgdeltakelsen var på nøyaktig 70 prosent. Ordførervervet gikk også denne perioden til Lene Conradi (H), med 36 mot 11 stemmer. De 11 stemmene fikk Arbeiderpartiets Ivar Kristensen. Per Anders Owren (H) blei varaordfører med samme stemmetall. Aurskog-Høland. I Aurskog-Høland stilte de sju stortingspartia liste: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre mer enn dobla si oppslutning, opp 11,7 prosentpoeng til 17,3, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 11,5 til 20,9. Arbeiderpartiet er fortsatt størst med sine 37,1 prosent (opp 4,1) Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent. Like fram til det konstituerende møter i kommunestyret var det uklart hvilke partier som ville samarbeide om posisjonene i Aurskog-Høland. Det endte imidlertid med gjenvalg av Jan Mærli (A) som ordfører – med støtte fra Frp og SV. Kari Mikkelrud (også A) blei varaordfører. Bærum. Velgerne i Bærum hadde ti listealternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre hadde god framgang og oppnådde reint flertall (pluss 10,9 til 51,3) med 27 av 51 kommunestyrerepresentanter (opp 6). Fremskrittspartiet blei omtrent halvert med en nedgang på 7,5 prosentpoeng til 7,8. Arbeiderpartiet holdt stillinga som kommunens nest største parti med 21,1 prosent (opp 1,6). Rødt hadde en svak tilbakegang og falt dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 69,9 prosent. Høyre-styret fortsatte i Bærum, men med ny toppfigur. Etter 19 år som ordfører overlot Odd Reinsfelt ordførerstolen til Lisbeth Hammer Krog. Ole Kristian Udnes (også H) blei valgt til varaordfører. Eidsvoll. Eidsvoll hadde ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og Eidsvoll demokratiske bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk fram 11,6 prosentpoeng til 36,0 og styrka dermed sin posisjon som største parti. Høyre overtok andreplassen med en framgang på 6,7 til 25,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,5 til 14,8 prosent. Bygdelista gikk kraftig tilbake (fra 7,2 prosent sist til 2,0 nå) og mista to av sine tre mandater. Pensjonistpartiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 59,4 prosent. Arbeiderpartiets Einar Madsen blei ny ordfører. Senterpartiets Terje Teslo, som var ordfører foregående periode, blei nå varaordfører. Enebakk. I Enebakk stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Høyre gikk noe tilbake, men er med sine 27,7 (ned 4,8) fortsatt det største partiet. Arbeiderpartiet gikk fram 2,0 poeng og har nå 25,8 prosent av velgerne bak seg. Fremskrittspartiet hadde en svak framgang (0,7) til 22,8 prosent. Valgdeltakelsen var 63,0 prosent. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti blei enige om en politisk plattform for valgperioden, og dermed blei Høyres Tonje Anderson Olsen ordfører og FrPs Dag Bjerke varaordfører. Fet. I Fet var det lister fra A, SV, Sp, V, H, Frp og MdG. Tross en tilbakegang på 5,9 prosentpoeng er Arbeiderpartiet fortsatt klart størst i kommunen med 39,3 prosent av stemmene. Høyre rykka opp på andreplass med en framgang på 10,8 til 25,4, mens Fremskrittspartiet gikk ned 4,8 til 16,0 prosent. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste denne gangen og røyk dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 66,0 prosent. Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fortsatte, og Lisbet Lofthus Gabrielsen (A) blei gjenvalgt som ordfører. Jon Røine (Sp) blei varaordfører. Ettersom Lofthus Gabrielsen var sjuk ved konstitueringa blei Røine fungerende ordfører med John Harry Skoglund (A) som vara. Bare to uker etter konstitueringa døde ordføreren. I desember blei så Skoglund valgt til ny ordfører. Frogn. I Frogn stilte A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Arbeiderpartiet gikk fram 5,5 prosentpoeng til 23,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,2 til 8,5. For øvrig var det bare små endringer i oppslutning. Høyre er fortsatt det største partiet med 31,5 prosent. Frogn er en av de bedre kommunene for Venstre, som har 16,0 prosent her. Valgdeltakelsen var på 69,5 prosent. Arbeiderpartiet og Høyre samarbeidde om fordeling av posisjoner. Dermed kunne Thore Vestby (H) gå løs på sin tredje periode som ordfører, mens Rita Hirsum Lystad (A) blei varaordfører. Gjerdrum. Partialternativa i Gjerdrum var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst og gikk fram 3,0 prosentpoeng til 33,4. Høyre hadde størst framgang, med 7,0 poeng til 28,7. Fremskrittspartiet gikk tilbake 4,7 til 9,7. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent. Anders Østensen (A) blei kommunens nye ordfører. Varaordfører blei Lars Gustav Monsen fra Frp. Dette opplegget fikk støtte fra KrF, SV og Sp. Hurdal. I Hurdal kunne velgerne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre dobla si oppslutning og blei kommunens største parti (opp 16,1 til 32,8). Bortsett fra en liten framgang for Arbeiderpartiet, som er nest størst med 23,5 prosent, gikk alle de øvrige partia tilbake. Verst gikk dette ut over Sosialistisk Venstreparti, som med en tilbakegang på 5,6 poeng (til 3,2) ramla ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent. Runar Bålsrud (V) fikk fortsette som ordfører, nå med John Rognstadtangen (A) som varaordfører. Partipolitisk er det samme konstellasjon som foregående periode. Lørenskog. Til valg i Lørenskog stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Lørenskog i våre hjerter (LVH). Arbeiderpartiet gikk fram 3,1 prosentpoeng og styrka sin posisjon som største parti. Det var imidlertid Høyre som hadde størst framgang med 11,6 poeng til 29,4 prosent. Fremskrittspartiet gikk tilbake 8,9 poeng til 11,4. Senterpartiet tapte sitt ene mandat, mens LVH blei halvert og nå har én kommunestyrerepresentant. Valgdeltakelsen var på 64,4 prosent. I Lørenskog var det forsøk med stemmerettsalder 16 år. Åge Tovan blei gjenvalgt som ordfører med Ragnhild Bergheim som vara. Begge er fra Arbeiderpartiet. Nannestad. I Nannestad var det lister fra de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med 34,1 prosent (ned 0,2 poeng). Høyre gikk opp 9,5 poeng til 22,0 prosent og er dermed kommunens neststørste parti. Denne posisjonen tapte Fremskrittspartiet på grunn av en nedgang på 5,4 til 20,1. Valgdeltakelsen var på 61,1 prosent. Anne-Ragni K. Amundsen (A) blei gjenvalgt som ordfører for fire nye år. Varaordfører denne perioden blei partifellen Hans Thue etter at Venstres Petter Gulbrandsen, som i forhandlinger var tiltenkt plassen, trakk seg av personlige grunner. Senterpartiet og KrF var også med i flertallsgrupperinga. Nes. I Nes kunne velgerne benytte lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk ned 5,5 prosentpoeng til 35,3 prosent, men er fortsatt størst. Som flere andre steder bytta Høyre og Fremskrittspartiet posisjon, idet H økte med 12,4 til 20,8, mens Frp sank med 4,4 til 20,2. Valgdeltakelsen var 60,2 prosent. På medlemsmøte i Senterpartiet lokalt blei det flertall for å holde fast på samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV. Oddmar Blekkerud (A) kunne dermed fortsette som ordfører. Ole Kristian Kaurstad (Sp) blei varaordfører. Nesodden. På Nesodden hadde velgerne ti alternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Arbeiderpartiet og Høyre er omtrent jamstore og hadde begge god framgang: A fram 7,6 prosentpoeng til 27,6 og H fram 6,6 til 27,1. Kommunen har vært en av SVs sterkeste, og partiet har hatt ordføreren med Christian Hintze Holm (etter den nå avvikla prøveordninga med direkte ordførervalg). Ved årets valg gikk partiet tilbake 7,5 poeng til 16,9. Samtidig med det ordinære valget hadde Nesodden ei lokal rådgivende folkeavstemning om hvem som burde bli ordfører. Dette hadde sin bakgrunn i at kommunestyret i 2001 vedtok at «en sak skal legges ut til folkeavstemning dersom minst ti prosent av de stemmeberettigede fremmer skriftlig krav om det». 1474 av kommunens innbyggere skreiv under på et krav om folkeavstemning om ordførervervet. Kommunestyreflertallet (A, H, Frp og V) vedtok først å ikke følge innbyggerkravet, men dette blei underkjent av fylkesmannen, etter at mindretallet hadde bedt om lovlighetskontroll av vedtaket. Resultatet blei – tross SVs tilbakegang som parti – at 41,2 prosent gikk inn for gjenvalg av Hintze Holm, med Nina Sandberg (A) og Kjell Gudmundsen (H) på de neste plassene med henholdsvis 25,0 og 21,4 prosent av stemmene. Forhandlingene mellom partia etter valget resulterte imidlertid at Arbeiderpartiet og Høyre gikk sammen om Sandberg som ny ordfører. Gudmundsen blei varaordfører. For øvrig gikk Fremskrittspartiet tilbake 5,3 prosentpoeng til 6,1 prosent. På Nesodden kom ellers både Rødt og Miljøpartiet De Grønne relativt bra ut – begge fikk to mandater i det nye kommunestyret, som var utvida fra 27 til 31 representanter. Valgdeltakelsen var på 71,1 prosent ved valget og 58,9 prosent ved ordføreravstemninga. Nittedal. I Nittedal stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Både Arbeiderpartiet og Høyre gikk kraftig fram. A økte med 9,2 prosentpoeng til 34,4, mens H endte på 32,3 (opp 8,1). Fremskrittspartiet hadde den største tilbakegangen med 11,0 poeng til 14,0 prosent. Valgdeltakelsen var 66,8 prosent. Det blei fargeskifte i Nittedal, idet Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk sammen ved konstitueringa av kommunestyret. Hilde Thorkildsen (A) blei ny ordfører, mens Venstres Inge Solli inntok vervet som varaordfører. Oppegård. Listealternativene i Oppegård var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram 2,8 poeng til 48,4 prosent, noe som gav partiet reint flertall med 16 av 31 kommunestyrerepresentanter. Arbeiderpartiet er nest største parti med 25,3 prosent (opp 3,7). Fremskrittspartiet tapte 5,3 poeng, og er med 7,6 prosent av stemmene bare en tidel foran Venstre. Valgdeltakelsen var 72,0 prosent. Ildri Eidem Løvaas blei gjenvalgt som ordfører med Harald Vaadal som varaordfører. Begge kommer fra Høyre. Rælingen. I Rælingen stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Arbeiderpartiet styrka sin lederposisjon betraktelig med en oppgang på 10,2 prosentpoeng til 54,7 prosent – og dermed reint flertall i kommunestyret med 20 av de 35 mandatene. Høyre økte med 6,2 til 22,6, mens Fremskrittspartiet gikk ned 8,7 til 10,7 prosent. Den lokale lista Rælingen i våre hjerter, som ved sist valg fikk ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,9 prosent. Øivind Sand fra Arbeiderpartiet blei gjenvalgt som ordfører, mens partikollegaen Heidi E. Finstad Kielland fikk vervet som varaordfører. Skedsmo. Velgerne i Skedsmo hadde heile 11 lister å velge blant: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og den nyetablerte by- og bygdelista Folkets Røst. Høyre hadde en framgang på 8,1 prosentpoeng til 30,4, mens Fremskrittspartiet falt 10,3 til 11,8. Arbeiderpartiet er fortsatt største partiet i kommunen med 39,9 prosent av stemmene (opp 2,2). Folkets Røst fikk 3,7 prosent og to mandater. Valgdeltakelsen var 62,9 prosent. Arbeiderpartiet kunne – etter å ha inngått avtale med SV, KrF, Senterpartiet og Venstre – gå inn i sitt andre hundreår med ordførermakt i Skedsmo. Ordfører blei Ole Jacob Flæten, mens Venstres Boye Bjerkholt fikk varavervet. Ski. I Ski var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre hadde en framgang på 7,7 prosentpoeng til 35,5. Partiet passerte dermed Arbeiderpartiet som største parti. A gikk fram 2,8 til 32,2. Fremskrittspartiet tapte 7,0 poeng og endte på 10,7 prosent. Rødt falt ut av kommunestyret med en tilbakegang på 0,4 poeng. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent. En feil i systemet som registrerte ekstrastemmer, gjorde at det måtte flere runder med omtelling til før valgresultatet i Ski var klart. Det stod mellom sistemandat til Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet og dertil også hvilken gruppering som skulle ha flertall i kommunestyret. Etter endelig og godkjent telling inngikk Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet valgsamarbeid, noe som førte til at Anne Kristine Eikebråten (H) blei valgt til ordfører og André Kvakkestad (FrP) til varaordfører. A, SV og Sp hadde egne kandidater; det samme hadde Venstre. Sørum. Det var de sju stortingspartia som stilte liste i Sørum: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 8,7 prosentpoeng til 40,3, mens Fremskrittspartiet hadde et omtrent tilsvarende tap, ned 8,6 til 11,8. Høyre hadde en framgang på 3,9 poeng til 28,7. Valgdeltakelsen var 67,4 prosent. De fire partia A, KrF, Sp og SV fortsatte samarbeidet fra foregående periode. Are Tomasgard (A) blei kommunens nye ordfører, mens Ivar Egeberg (Sp) fortsatte som varaordfører. Ullensaker. Listealternativene i Ullensaker var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Fremskrittspartiet er tross en nedgang på 5,4 prosentpoeng fortsatt kommunens største parti med 36,0 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet er nest størst med 31,7 (opp 3,3), mens Høyre har 18,2 prosent (opp 5,6). Pensjonistpartiet fikk halvert stemmetallet og røyk dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fortsatte samarbeidet i Ullensaker, som har vart sia 1999. Ved dette valget kom også Venstre inn i koalisjonen, mens Pensjonistpartiet gikk ut. Harald Espelund (Frp) blei ordfører og Eli Stensby (H) varaordfører. Vestby. Vestby-velgerne kunne velge mellom ni lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk kraftig fram og blei kommunens største: opp 12,6 prosentpoeng til 38,2. Arbeiderpartiet er nest størst med 31,2 (opp 0,2), mens Fremskrittspartiet falt 8,4 poeng til 9,1. Valgdeltakelsen var 68,3 prosent. John Ødbehr (H) og Trygve Thorsen (Frp) blei valgt til henholdsvis ordfører og varaordfører. Venstre og Kristelig Folkeparti deltok i samarbeidsgrupperinga. Ås. Ås hadde åtte lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram 9,3 prosentpoeng til 24,9, men Arbeiderpartiet er fortsatt størst med 30,5 prosent (ned 0,5). Miljøpartiet De Grønne var ny og fikk ett mandat (2,4 prosent). Kristelig Folkeparti fikk nøyaktig like mange stemmer som i 2007, men på grunn av økt totalt stemmetall i kommunen mista partiet ett av sine to mandater. Valgdeltakelsen var på 66,1 prosent. Johan Alnes (A) og Marianne Røed (Sp) blei gjenvalgt som henholdsvis ordfører og varaordfører. Fylkestingsvalget. Det var stor utskifting av representanter i fylkestinget; 21 av de 43 valgte var nye. Nils Aage Jegstad (H) blei gjenvalgt som fylkesordfører, da fylkestinget konstituerte seg. Lars Salvesen (KrF) blei varaordfører. Han overtok etter Inge Solli (V). Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Oslo. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Oslo og byens bydeler. (Oslo regnes som et eget fylke, og det er derfor ikke valg til fylkestinget her.) Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Kommentarer. Ved kommunevalget i Oslo var det heile femten lister å velge mellom: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, DLF, KSP, Kyst, MdG, NKP og PP. Høyre hadde en framgang på 10,4 prosentpoeng, og partiet er med sine 35,7 prosent av stemmene igjen byens største. Arbeiderpartiet gikk også fram og har nå 33,1 prosent (opp 3,3). Miljøpartiet De Grønne gikk fram 1,9 poeng til 2,5 og fikk dermed plass i bystyret. Alle de øvrige partia gikk tilbake. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet (ned 7,3 til 10,7) og SV (ned 4,2 til 6,3). Fem av listene fikk under 250 stemmer hver. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent. Høyres Fabian Stang kunne etter valget fortsette som ordfører. Han var byens klart mest populære politiker med ekstrastemmer på Høyre-lister og slengere (personstemmer på andre lister). Stian Berger Røsland fra Høyre fortsatte som byrådsleder, men Fremskrittspartiet gikk ut av byrådet og blei erstatta av Venstre og Kristelig Folkeparti. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Hedmark. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Hedmark og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Hamar = By- og bygdelista; Ringsaker = Ringsakerlista; Stange = Bygdelista; Sør-Odal = KrF/V; Grue = H/KrF/V; Åsnes = Radikale sosialister; Våler = Bygdelista; Elverum = Team Elverum; Stor-Elvdal = Bygdelista; Engerdal = Sp/V; Tolga = Frie velgere; Tynset = Tynsetlista Frie velgere Alvdal. I Alvdal stilte A, Sp, KrF, V og Frp lister. Arbeiderpartiet gikk fram 4,3 prosentpoeng til 38,2 prosent og er dermed kommunens største parti. Senterpartiet, som hadde denne posisjonen, gikk tilbake 4,2 poeng til 35,0. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent. Arbeiderpartiet og Venstre blei enige om maktfordelinga, og dermed fikk Svein Borkhus (A) tilbake ordførervervet som han tapte i 2007. Ola Eggset (V) blei varaordfører. Eidskog. I Eidskog var det lister for A, SV, Sp, V, H, Frp og Dem. Senterpartiet gikk fram 15,8 poeng til 30,4. Arbeiderpartiet er imidlertid fortsatt størst med 35,3 prosent, tross en nedgang på 6,9. Høyre er tredje størst med 17,0 prosent (ned 0,1), mens Fremskrittspartiet tapte 12,0 prosentpoeng og fikk 8,6 prosent. Valgdeltakelsen var 60,9 prosent. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kom til enighet om en politisk plattform. Dermed kunne Knut Gustav Woie (Sp) fortsette som ordfører og Sidsel Gro Mobrenna (H) som varaordfører. Elverum. Alternativa i Elverum var A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og den lokale lista Team Elverum – Politikk for by og bygd. Sistnevnte fikk 3,1 prosent av stemmene og ett mandat. Høyre var den store valgvinneren med mer enn dobla oppslutning – opp 18,5 prosentpoeng til 35,9. Arbeiderpartiet er imidlertid fortsatt større med 39,2 prosent (opp 1,6). Fremskrittspartiet blei nesten halvert i stemmetall og endte opp med 7,9 prosent (ned 10,1). Kristelig Folkeparti hadde en svak tilbakegang og mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. For første gang på 114 år fikk Høyre (ved Erik Hanstad) ordføreren i Elverum, mens Arnfinn Uthus fra Senterpartiet kunne fortsette som varaordfører. Bak dette valget stod en allianse av Høyre, Frp, Venstre, Team Elverum og Senterpartiet. Engerdal. I Engerdal var det tre lister ved valget: A, H og fellesliste med Sp og V. Arbeiderpartiet gikk 2,5 prosentpoeng tilbake til 48,7. Partiet mista dermed sitt reine flertall i kommunestyret og har nå 7 av 15 representanter. Høyre gikk fram 4,1 til 11,9, mens felleslista tapte 1,6 poeng og endte på 39,4 prosent. Valgdeltakelsen var 77,2 prosent. På det konstituerende kommunestyremøte blei Lars Erik Hyllvang fra Samlingslista valgt som ordfører, mens Gunveig E. Eggen fra Høyre blei varaordfører. Folldal. Folldal-velgerne hadde tre lister å velge mellom: A, SV og Sp. Arbeiderpartiet gikk 13,1 prosentpoeng tilbake til 44,7 prosent. Dette medførte en reduksjon på to mandater, og det reine flertallet fra perioden 2007–11 gikk dermed tapt. Senterpartiet gikk fram 7,3 poeng og puster A i nakken med 44,4 prosent av velgerne. SV gjorde også et godt valg og gikk fram 5,7 til 10,9. Valgdeltakelsen var 76,1 prosent. Et samarbeid mellom Senterpartiet og SV gjorde at Egil Eide (Sp) blei ny ordfører, mens varaordføreren blei Ståle Støen fra SV. Grue. I Grue var alternativene A, SV, SP og ei fellesliste mellom H, KrF og V. Arbeiderpartiet og SV fikk henholdsvis 45,6 og 3,4 prosent av stemmene (opp 0,7 og ned 0,8 poeng). For SV betydde tilbakegangen at partiet mista sitt ene mandat. Ved foregående valg var Senterpartiet med på den lokale felleslista, som den gang fikk 39,3 prosent av stemmene. Nå i 2011 fikk Sp aleine 14,7 prosent og felleslista 36,3. Fremskrittspartiet, som sist fikk 11,7 prosent, stilte ikke liste denne gangen. Valgdeltakelsen var 58,2 prosent. Niels F. Rolsdorph fra felleslista blei igjen valgt til ordfører, et verv han hadde fra 1999 til 2007. Senterpartiets Åse B. Lilleåsen blei varaordfører. Hamar. Velgerne i Hamar hadde 11 listealternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og den lokale By- og bygdelista, som har vært kommunens største. Lista fikk imidlertid mer enn halvert si opplsutning denne gangen, ned 23,9 prosentpoeng til 18,1 prosent (et tap på 9 mandater). Dermed er både Arbeiderpartiet (opp 11,9 til 37,1) og Høyre (opp 11,8 til 18,9) større enn By- og bygdelista. Valgdeltakelsen var på 67,0 prosent. Kommunen deltok i forsøket med stemmerettsalder 16 år. Etter 12 år som ordfører gikk Einar Busterud fra By- og bygdelista av. En avtale mellom Arbeiderpartiet, KrF, SV, Pensjonistpartiet og Stein Frøysang fra Venstre gav Morten Aspeli (A) ordførervervet, mens Geir Byberg (KrF) blei varaordfører. Venstre sprakk i spørsmålet om hvem partiet skulle støtte som ordfører, og Frøysang meldte seg ut av partiet og blei uavhengig representant. Kongsvinger. I Kongsvinger var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Arbeiderpartiet gikk fram 4,0 prosentpoeng til 35,6 prosent. SV hadde størst tilbakegang, ned 3,9 til 4,3. Et særtrekk ved kommunen er Pensjonistpartiets sterke stilling, 14,7 prosent av stemmene (ned 1,4) og fem mandater. Det er dermed tredje største parti, etter Høyre med 17,9 prosent (opp 1,2). Valgdeltakelsen var 57,1 prosent. Pensjonistpartiet på vippen i kommunestyret bestemte seg for å støtte den borgerlig konstellasjon av H, Sp, V, KrF og Frp. For dette fikk partiets Helge Thomassen vervet som varaordfører, mens Øystein Østgaard (H) blei Kongsvingers nye ordfører. Arbeiderpartiets Arve Bones gikk av etter 12 år som ordfører. Det vakte noe oppmerksomhet at partiet i opposisjon ikke lot sin nye toppkandidat Aud Marie Bryn få plass i formannskapet. Løten. Løtens innbyggere kunne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 10,1 prosentpoeng til 54,0 prosent og har dermed reint flertall i kommunestyret. Senterpartiet tapte 7,0 poeng (til 15,0), mens Høyre gikk fram 4,1 til 12,1 prosent. Pensjonistpartiet stilte ikke liste og mista dermed sitt ene mandat. Valgdeltakelsen var 61,9 prosent. Det gode valget gjorde at Bente Elin Lilleøkseth (A) kunne fortsette som ordfører, mens partifellen Harald Romstad blei valgt til ny varaordfører. Nord-Odal. Nord-Odal hadde lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet beholdt sitt reine flertall gjennom en svak framgang på 1,7 prosentpoeng til 55,6 prosent. Høyre og Venstre var nye alternativer denne gangen og fikk henholdsvis 11,9 og 2,8 prosent. Derimot var bygdelista, som i 2007 fikk 12,1 prosent av stemmene, ikke med denne gangen. Fremskrittspartiet er, tross en tilbakegang på 4,5 poeng, kommunens nest største med 15,4 prosent. Valgdeltakelsen var 66,2 prosent. Lise Selnes (A) blei enstemmig valgt til kommunens første kvinnelige ordfører med partikollega Lasse Juliussen som vara. Os. I Os stilte tre lister: A, SV og Sp. Senterpartiet bekrefta sin posisjon som største parti med å gå opp 15,1 prosentpoeng til 63,2. Partiet har dermed 13 av kommunestyrets 21 mandater. Begge de to andre partia gikk tilbake: Arbeiderpartiet ned 9,1 til 28,6 og Sosialistisk Venstreparti ned 6,0 til 8,1. Valgdeltakelsen var 69,8 prosent. Arnfinn Nergård (Sp) blei valgt til ny ordfører mot en blank stemme. Til varaordførervervet var det to kandidater, men Birgit Wikan Berg (også Sp) vant med 13 av 21 stemmer. Rendalen. I Rendalen stilte A, SV, Sp og H lister. Arbeiderpartiet er største parti med 46,2 prosent (ned 1,4 poeng) og mangler et mandat på reint flertall. Dette var også tilfellet i forrige periode, da kommunestyret hadde to flere medlemmer. De tre andre partia gikk alle fram med i underkant av tre prosentpoeng. Av disse er Senterpartiet størst med 35,0 prosent. Bygdelista Rendalen frie velgere, som fikk 7,1 prosent av stemmene i 2007, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 77,0 prosent. Arbeiderpartiet og SV avtalte en felles politisk plattform, noe som innebar at Norvald Illevold (A) kunne fortsette som ordfører, mens Karin Wiik (SV) blei varaordfører. Ringsaker. Det var ti lister ved valget i Ringsaker: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og Ringsakerlista. Arbeiderpartiet økte med 12,4 prosentpoeng og fikk dermed reint flertall med 50,4 prosent av stemmene. Høyre er nest størst med 13,9 prosent (opp 4,9). Ringsakerlista falt 6,9 prosentpoeng til 8,4 og er nå tredje størst. Valgdeltakelsen var 60,1 prosent. Det blei «rødgrønt» samarbeid (A, Sp, SV) i kommunen, og Anita Ihle Steen kunne fortsette som ordfører med Geir Roger Borgedal som ny varaordfører. Begge kommer fra Arbeiderpartiet. Stange. De ti listealternativa i Stange var A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og Bygdelista. Arbeiderpartiet økte med 10,0 prosentpoeng til 52,6 prosent og har altså reint flertall i kommunestyret. Høyre gikk fram 5,9 poeng til 11,7, og partiet passerte dermed både Senterpartiet (ned 6,0 til 7,3) og Fremskrittspartiet (ned 5,1 til 7,2). Valgdeltakelsen var 64,8 prosent. Nils A. Røhne kunne gå inn i sin andre periode som ordfører, mens Eva Søgnebotten blei ny i varaordførerstolen. Begge representerer Arbeiderpartiet. Stor-Elvdal. I Stor-Elvdal var det lister for A, SV, Sp, V, H, Frp og Bygdelista. Arbeiderpartiet fikk 43,2 prosent av stemmene (opp 3,3 prosentpoeng). Bygdelista er nest størst med 20,5 (tilbake 1,6). Venstre stilte ikke liste i 2007, men kapra denne gangen 6,7 prosent. De øvrige partia gikk tilbake, Senterpartiet mest: Ned 5,9 til 9,2. Valgdeltakelsen var 69,9 prosent. En avtale mellom Bygdelista, Senterpartiet, Høyre, Frp og Venstre sikra Senterpartiet og Even Moen ordførerplassen. Valgvinner Arbeiderpartiet tilbød Bygdelista og Sigmund Vestad ordførervervet, men Vestad takka nei da avtalen med de borgerlige partia alt var undertegna. Venstres Sverrre Oskar Øverby blei varaordfører. Sør-Odal. I Sør-Odal var det sju lister: A, SV, Sp, H, Frp og PP, samt ei fellesliste for KrF og V. Høyre gikk fram 17,3 prosentpoeng til 25,9 prosent, mens Arbeiderpartiet gikk tilbake omtrent like mye (17,0) til 35,3. Felleslista fikk 2,5 prosent, en nedgang på 0,4 poeng i forhold til det de to partia fikk til sammen, da de fire år tidligere stilte lister hver for seg. Valgdeltakelsen var på 63,6 prosent. Et samarbeid mellom Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet endte 95 år med sammenhengende Arbeiderparti-styre i Sør-Odal. Anne-Mette Øvrum (H) blei bygdas nye ordfører, mens Heidi Hitland (Sp) blei ny varaordfører. Tolga. I Tolga stilte A, SV, SP, V og den lokale grupperinga Frie velgere til valg. Senterpartiet gikk tilbake 11,1 prosentpoeng til 41,6 prosent og mista dermed sitt reine flertall. SV gikk fram 6,2 poeng til 23,6 og er større enn Arbeiderpartiet (21,1; tilbake 0,6). Venstre, som ikke stilte i 2007, fikk 9,8 prosent. Frie velgere blei halvert til 4,1 (ned 4,3) og røyk ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 73,3 prosent. Senterpartiet inngikk samarbeid med Venstre og beholdt ordførervervet, denne gangen ved Ragnhild Aashaug. Venstres Odd Arne Skjæret blei varaordfører. Trysil. Det var de sju stortingspartia som stilte lister ved kommunevalget i Trysil: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med 36,6 prosent etter en svak tilbakegang på 1,9 prosentpoeng. Høyre mer enn dobla si oppslutning (22,6 prosent, opp 12,2), og partiet passerte dermed Senterpartiet (16,9 prosent, opp 0,9). SV, Venstre og Fremskrittspartiet hadde alle en tilbakegang på 3–5 poeng. Valgdeltakelsen var på 66,1 prosent. Med 13 mot 12 stemmer blei Ole Martin Norderhaug (A) valgt til ordfører og Marit Nyhuus (SV) til varaordfører. Det var representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet som stemte for disse kandidatene. Tynset. I Tynset var det lister fra stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp, samt den lokale Tynsetlista Frie velgere. Sosialistisk Venstreparti hadde suksess her – en framgang på 13,0 prosentpoeng gjorde partiet til kommunens største med 29,4 prosent av velgerne. Senterpartiet mista 13,8 prosent og fikk 22,2. Arbeiderpartiet ligger hakk i hæl med 21,9 prosent (opp 5,8). Høyre stilte ikke liste i 2007, men fikk denne gangen 11,9 prosent. Tynsetlista, som var nest størst ved forrige valg, falt kraftig i oppslutning – ned 15,6 til 4,8 – og mista fem av sine seks kommunestyreplasser. Valgdeltakelsen var på 68,9 prosent. Bersvend Salbu (SV) kunne fortsette som ordfører i en koalisjon med Sp, A og KrF. Merete Myhre Moen fra Senterpartiet blei varaordfører. Våler. Valgmulighetene i Våler var A, SV, Sp, V, H, Frp, PP og ei nyoppretta bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk tilbake 12,8 prosentpoeng, men beholdt med sine 49,9 prosent reint flertall i kommunestyret. Høyre gikk fram 5,9 til 12,4, mens Venstre, som ikke stilte sist, fikk 9,7 prosent. Bygdelista var ingen suksess med 0,6 prosent av stemmene, det vil si bare fem stemmer flere enn de sju som stod på lista. Valgdeltakelsen var 65,6 prosent. Kjell Konterud (A) blei gjenvalgt som ordfører med 12 av 19 stemmer i kommunestyret. Hilde Riseng (A) blei enstemmig valgt til varaorfører. Åmot. I Åmot var det lister for A, SV, Sp, V, H, Frp og PP. Senterpartiet blei fortsatt største parti med 35,4 prosent av stemmene, tross en nedgang på 10,6 prosentpoeng. Arbeiderpartiet og Høyre gikk begge fram med rundt fem og et halvt poeng til henholdsvis 30,4 og 12,1. Kommunestyret blei utvida fra 17 til 23 representanter. Valgdeltakelsen var på 59,8 prosent. Med støtte fra Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet kunne 25-årige Espen André Kristiansen (A) titulere seg landets yngste ordfører. Sissel Frang Rustad (H) blei varaordfører. Åsnes. I Åsnes kunne innbyggerne velge mellom lister for A, SV, Sp, V, H, Frp, PP og Radikale Sosialister. Her var Pensjonistpartiet den største taperen med en nedgang på 12, 0 prosentpoeng til 4,0. Arbeiderpartiet gikk fram 10,9 til 41,1. Senterpartiet er nest størst med 13,2 (opp 4,5). SV falt ut av kommunestyret (ned 1,4 til 2,7). Valgdeltakelsen var 57,3 prosent. Det blei borgerlig styre i kommunen med Ørjan Bue (Sp) som ordfører og Åse Lund Støen (V) som varaordfører. Høyre og Fremskrittspartiet var med som koalisjonspartnere. Fylkestingsvalget. Hedmark styres etter en lokal parlamentarisme-modell med et fylkesråd i ledelsen. Ved fylkestingets konstituering fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall for sitt forslag til nytt fylkesråd. De fikk 20 stemmer, idet SV også stemte for dette alternativet. Et forslag fra Høyre, Venstre, KrF, Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet fikk 13 stemmer. Det nye fylkesrådet består av leder Njål S. Føsker (A), nestleder Aasa Gjestvang (Sp), Eva Arnseth (A) og Per-Gunnar Sveen (A). Dag Rønning (Sp) fikk vervet som fylkesordfører etter Arnfinn Nergård (Sp). Ny fylkesvaraordfører blei Gunn Randi Fjæstad (A). Også ved disse valga var det alternative kandidater fra opposisjonen. (Føsker og Arnseth trakk seg våren 2012 etter uregelmessigheter rundt en fylkeskommunal garanti. Sveen overtok da som fylkesrådsleder. Nye medlemmer fra Arbeiderpartiet blei Lasse Juliussen og Anne Karin Torp Adolfsen.) Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Oppland. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Oppland og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Lillehammer = Lillehammerlista; Skjåk = Bygdalist; Lom (1) = Lom bygdeliste; Lom (2) = Lomslista; Vågå = Tverrpolitisk kommuneliste; Sør-Fron = Bygdeliste; Ringebu = Tverrpolitisk liste; Gausdal (1) = Bygdeliste; Gausdal (2) = Frp/H; Gran = Gran bygdeliste; Søndre Land (1) = KrF/Sp/V; Søndre Land (2) = Bygdeliste; Nordre Land = Bygdeliste; Sør-Aurdal = Tverrpolitisk kommuneliste; Vestre Slidre = Bygdelista; Vang = Bygdeliste Dovre. I Dovre stilte A, Sp, H og Frp lister. Senterpartiet gikk tilbake 7,4 prosentpoeng til 49,9 prosent og mista sitt reine flertall i kommunestyret. Arbeiderpartiet og Høyre gikk fram med henholdsvis 5,1 og 4,9 poeng til 34,1 og 10,2 prosent. Valgdeltakelsen var 63,5 prosent. Bengt Fasteraune (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Per Arnold Backe (H) som vara. Etnedal. Det var fem lister å velge mellom i Etnedal: A, SV, Sp, V og H. Arbeiderpartiet gikk fram 11,8 prosentpoeng til 35,8 prosent. Partiet puster dermed Senterpartiet (36,5 prosent, tilbake 2,7) i nakken som største parti. SV gikk tilbake 4,7 poeng til 2,8 prosent og falt dermed ut av kommunestyret. Det samme gjorde Kristelig Folkeparti, som denne gangen ikke stilte liste. Valgdeltakelsen var 64,6 prosent. Jan Arild Berg (Sp) blei gjenvalgt som ordfører og kunne gå løs på sin fjerde periode i vervet. Toril Grønbrekk (A) blei gjenvalgt som varaordfører. Gausdal. I Gausdal var det lister fra A, SV, Sp og V, samt ei fellesliste mellom Frp og H og ei bygdeliste. Valgvinnere blei Arbeiderpartiet med en framgang på 11,7 prosentpoeng til 39,4 prosent og Venstre, som gikk fram 6,7 til 14,2. De øvrige listene gikk tilbake; Bygdalista mest med 9,6 poeng til 15,1 og Senterpartiet med 4,2 til 19,4. Valgdeltakelsen var 58,6 prosent. Hans Oddvar Høistad (A) blei enstemmig valgt som ny ordfører med Olav Olstad (V) som varaordfører. Gjøvik. Gjøvik-velgerne hadde ti alternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. De store endringene fra 2007-valget var det Høyre og Fremskrittspartiet som stod for: H gikk fram 11,3 prosentpoeng til 24,0 prosent, mens Frp gikk tilbake 8,5 til 5,3. Også SV mista relativt mange stemmer: ned 2,6 poeng til 3,0. Arbeiderpartiet er fortsatt største parti med 43,1 prosent (opp 1,5). Valgdeltakelsen var 61,1 prosent. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fortsatte sitt politiske samarbeid i Gjøvik. Bjørn Iddberg (A) kunne gå på en ny periode som ordfører, mens Torvild Sveen (Sp) blei ny varaordfører. Gran. I Gran stilte A, SV, Sp, V, H, Frp og Gran bygdeliste opp. Både Arbeiderpartiet og Høyre gikk kraftig fram, til henholdsvis 37,7 (opp 11,0) og 19,5 (opp 11,2) prosent. Tilbakegangen stod bygdelista for: ned 18,5 poeng til 16,3. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste og mista dermed sitt ene mandat. Valgdeltakelsen var 63,1 prosent. Knut Magnar Lehre (A) overtok ordførervervet etter bygdelistas Inger Staxrud. Staxrud meldte seg bare få dager etter ut av bygdelista. Ny varaordfører blei Anne Marte Skari (Sp). Jevnaker. Det var A, SV, Sp, H og Frp som stilte til valg i Jevnaker. Arbeiderpartiet har, til tross for en nedgang på 4,8 prosentpoeng, fortsatt reint flertall med 51,7 prosent. Høyre gikk fram 8,5 poeng til 23,6. Valgdeltakelsen var 65,5 prosent. Hilde Brørby Fivelsdal blei enstemmig gjenvalgt som ordfører, og Lars Magnussen blei ny varaordfører. Begge representerer Arbeiderpartiet. Lesja. Lesjas innbyggere kunne velge mellom lister fra A, Sp, V og H. Arbeiderpartiet inntok plassen som største parti med en framgang på 13,9 prosentpoeng til 42,1 prosent, mens Senterpartiet gikk ned heile 17,0 poeng til 36,7. Ei lokal bygdeliste, som i 2007 fikk 5,3 prosent av stemmene, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 70,0 prosent. Steinar Tronhus blei Arbeiderpartiets første ordfører i Lesja. Han fikk med seg Hanne Alstrup Velure (H) som varaordfører. Lillehammer. Listealternativa i Lillehammer var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og Lillehammerlista. Arbeiderpartiet fikk 39,7 prosent, en tilbakegang på 0,8 poeng. Høyre gikk fram 11,4 poeng til 23,0 prosent. Største nedgang hadde Fremskrittspartiet, som gikk ned 6,4 poeng til 5,5 prosent. Lillehammer by- og bygdeliste, som i 2007 fikk 5,1 prosent av stemmene og to mandater, stilte ikke i 2011. Den nyetablerte Lillehammerlista lyktes ikke å ta igjen dette med sine 1,3 prosent. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet blei valgt til ny ordfører, da partifellen Synnøve Brenden gikk av etter tolv år. Varaordfører blei Per Johannes Prestrud (Sp). Lom. I tillegg til A og Sp var det to lokale lister i Lom. Senterpartiet gikk heile 32,2 prosentpoeng tilbake, men er fortsatt størst. Partiet har 32,6 prosent av velgerne bak seg – en tidel mer enn Arbeiderpartiet (32,5 prosent,opp 15,0). Den nye Lomslista fikk 18,4 prosent av stemmene, mens Lom bygdeliste fikk 16,5 prosent (ned 1,2). Valgdeltakelsen var 64,5 prosent. Ny ordfører i Lom blei Bjarne Eiolf Holø (Sp) med Anne-Lise Marstein (A) som varaordfører. Lunner. I Lunner stilte sju partier liste: A, SV, Sp, V, H, Frp og MdG. Arbeiderpartiet gikk fram 8,5 prosentpoeng til 39,2 prosent, mens Høyre økte 11,7 poeng til 33,9. Fremskrittspartiet blei halvert: ned 9,2 poeng til 8,2. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste og mista derved sine to mandater. Valgdeltakelsen var 66,1 prosent. En avtale mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV resulterte i at Harald Tyrdal (A) blei ny ordfører. Halvor Bratlie (Sp) blei varaordfører. Nord-Aurdal. I Nord-Aurdal kunne innbyggerne velge mellom lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti. Med en framgang på 5,4 prosentpoeng endte det på 39,7 prosent av stemmene. Fremskrittspartiet er tross en nedgang på 7,1 poeng fortsatt nest størst med 16,4 prosent. Høyre (opp 3,3) fikk 14,9 prosent og passerte dermed Senterpartiet (14,4; ned 4,0) med et halvt poeng. Også Venstre økte fint – opp 6,5 prosent til 11,4. Kristelig Folkeparti stilte ikke og tapte sitt mandat. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Det blei dobbelt kvinneledelse i kommunen, da Inger Torun Klosbøle (A) blei valgt som første kvinnelige ordfører i Nord-Aurdal. Med seg fikk hun Tone Meisdalen (Sp) som varaordfører. Nord-Fron. Nord-Fron hadde lister fra alle de sju stortingspartia: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk ned 9,1 prosentpoeng, men er med sine 38,0 prosent fortsatt kommunens største parti. SV blei halvert (ned 2,5 til 2,1) og mista sin kommunestyreplass. De øvrige partia hadde mellom 0,4 og 2,5 poeng framgang, i tillegg til at Fremskrittspartiet hadde ny liste og fikk 5,0 prosent. Senterpartiet er nest største parti med 29,3 prosent. Valgdeltakelsen var 66,0 prosent. Sp, H, Krf og V inngikk samarbeid, og dermed blei Olav Røssum (Sp) ordfører og Ragnar Jacobsen (H) varaordfører. Nordre Land. Listealternativa i Nordre Land var A, SV, Sp, KrF, H, Frp og ei bygdeliste. Det var ingen store forskyvininger: Største framgang hadde Senterpartiet (opp 2,1 til 15,5) og størst tilbakegang Fremskrittspartiet (ned 2,0 til 5,5). Arbeiderpartiet gikk fram 1,3 prosentpoeng til 52,8 prosent. Dette gav et nytt mandat, slik at partiet har reint flertall i kommunestyret (14 av 27). Valgdeltakelsen var 57,9 prosent. Liv Solveig Alfstad (A) blei gjenvalgt som ordfører og partifellen Svein Rønningsveen som varaordfører. Valga var enstemmige. Ringebu. I Ringebu stiltes det lister for A, SV, Sp, V, H, Frp og ei ny tverrpolitisk gruppering. Denne fikk 28,7 prosent av stemmene og er størst i kommunestyret. Senterpartiet mista 8,1 prosentpoeng og fikk 24,7 prosent, mens Arbeiderpartiet gikk tilbake heile 20,0 poeng til 22,0. Også Venstre hadde god framgang – opp 7,5 poeng til 15,6. Valgdeltakelsen var 68,5 prosent. Erik Odlo (Sp) overtok ordførerklubba. Brede Vestby (Tverrpolitisk liste) blei ny varaordfører. Det var ingen motkandidater med 7 av kommunestyrets 21 medlemmer stemte blankt. Sel. I Sel var det lister fra A, SV, Sp, KrF og H. Arbeiderpartiet har reint flertall med 60,8 prosent (ned 1,2 poeng). Høyre gikk fram 10,9 poeng til 19,8. Fremskrittspartiet, som i 2007 fikk 6,9 prosent og to mandater, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 57,2 prosent. Det gode valgresultatet sikra gjenvalg av Arbeiderpartiets Dag Erik Pryhn som ordfører og Anita Sletten Nuvstad som varaordfører. De fikk stemmene til 16 av kommunestyrets 25 representanter, dvs A og SV. H, Sp og KrF hadde felles motkandidater. Skjåk. I Skjåk er det tre alternativer: A, Sp og Bygdalist. De fikk henholdsvis 40,6, 47,3 og 12,0 prosent av stemmene. For samtlige var prosentvis endring i forhold til 2007 på under en prosent. Valgdeltakelsen var 67,3 prosent. Ordfører blei Rolv Kristen Øygard (Sp) og varaordfører Arild de Presno (Bygdalist). Søndre Land. I Søndre Land hadde A, SV, H og Frp lister. I tillegg var det ei fellesliste for KrF, Sp og V og ei bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk fram 10,6 poeng til 47,5 prosent. Felleslista var ny og fikk 20,0 prosent av stemmene, mens Høyre fikk 12,4 prosent. (Ved 2007-valget var det H og KrF som hadde fellesliste og fikk 8,8 prosent, mens Sp og V fikk henholdsvis 8,1 og 2,0.) Også Fremskrittspartiet var ny og endte på 5,2 prosent. Taperen var bygdelista, som gikk ned heile 25,4 prosentpoeng til 8,7 – og mista sju av ni mandater. Valgdeltakelsen var 57,8 prosent. Bygdelistas Reidar Eriksen måtte gå av som ordfører etter tolv år, og Arbeiderpartiets Terje Odden kunne overta plassen. Rune Selj fra Høyre blei varaordfører. Sør-Aurdal. I Sør-Aurdal kunne en velge mellom A, Sp, KrF, H, Frp og Tverrpolitisk kommuneliste. Senterpartiet er størst med 34,5 prosent (opp 4,4), fulgt av Arbeiderpartiet med 30,3 (ned 1,5). Høyre gikk fram 4,2 poeng, og Fremskrittspartiet tilbake 6,7. Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Arbeiderpartiet og Senterpartiet blei enige, og Kåre Helland (Sp) kunne fortsette som ordfører og Svein Bakke (A) som varaordfører. Sør-Fron. I Sør-Fron stilte A, Sp, H og ei ny bygdeliste. Den sistnevnte fikk 19,6 prosent av stemmene, og alle de tre etablerte partia gikk tilbake. Arbeiderpartiet er framleis størst (46,6 prosent, ned 15,9), men mista sitt reine flertall i kommunestyret. Senterpartiet har 29,3 prosent (ned 0,2) og Høyre 4,5 (ned 3,5) Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Alliansen mellom Senterpartiet, Høyre og Bygdalista gjorde at Arbeiderpartiet måtte gi fra seg ordførervervet. Ole Muriteigen (Sp) overtok klubba, mens Erik Stenumgård fra Bygdalista blei varaordfører. Vang. Vang-velgerne kunne stemme på A, Sp, H og ei bygdeliste. Arbeiderpartiet gjorde et svært godt valg, gikk fram 26,6 prosentpoeng til 51,4 og har med 9 av 17 representanter reint flertall i kommunestyret. Senterpartiet gikk tilbake 16,5 poeng til 30,0, og bygdelista gikk ned 10,0 poeng til 7,5. Høyre har 11,1 prosent av stemmene (ned 0,1). Valgdeltakelsen var 71,5 prosent. I det konstituerende møtet i kommunestyret blei Vidar Eltun valgt til ny ordfører. Ny varaordfører blei Aud Irene Hamre Rogn. Begge er fra Arbeiderpartiet. Vestre Slidre. I Vestre Slidre var alternativa A, Sp og Bygdelista. Endringene fra 2007 var minimale (opp til ett prosentpoeng), og resultatet blei: Bygdelista 47,2 prosent, Senterpartiet 28,8 og Arbeiderpartiet 24,0. Valgdeltakelsen var 66,0 prosent. Senterpartiet valgte å skifte samarbeidspartner i kommunestyret. Dermed fikk partiets Lars Kvissel vervet som ordfører, mens Bjørn Johnsen (A) blei varaordfører. Eivind Brenna fra Bygdelista måtte forlate ordførerstolen etter 12 år. Vestre Toten. I Vestre Toten kunne en stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med 47,1 prosent (opp 1,0). De store endringene stod H (opp 8,5 til 18,6) og Frp (ned 10,9 til 9,3) for. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent. Leif Waarum (A) blei med støtte fra SV valgt som ny ordfører. Lisbeth A. Larsen (også A) blei gjenvalgt som varaordfører. Vågå. I Vågå var det lister for A, SV, Sp, Frp og Bygdalista for tverrpolitisk samarbeid. Sistnevnte gikk 7,7 prosentpoeng fram til 18,8 prosent og er nå nest størst. Arbeiderpartiet troner fortsatt på toppen med 58,3 prosent, og har tross en nedgang på 11,7 poeng reint flertall også denne perioden (13 av 21 mandater). Valgdeltakelsen var 67,6 prosent. Ordførervalget i Vågå blei prega av at Arbeidepartiets førstekandidat var sikta for seksuelle overgrep. Rune Øygard blei likevel gjenvalgt med 14 av kommunestyrets 21 stemmer. Varaordfører Iselin Jonassen (A) blei å fungere som ordfører, ettersom Øygard var delvis sjukmeldt mens etterforskninga pågikk. Østre Toten. I Østre Toten var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Kommunestyret blei redusert fra 37 til 29 medlemmer, noe som gjorde at Arbeiderpartiet mista et mandat til tross for en framgang på 5,9 prosentpoeng til 38,3 prosent. Høyre gikk fram 7,4 til 13,7. Taperne var Senterpartiet (ned 5,9 til 25,0) og Fremskrittspartiet (ned 6,7 til 6,1). Valgdeltakelsen var 60,9 prosent. Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonispartiet inngikk en samarbeidsavtale som gjorde at ordfører Hans Seierstad (Sp) kunne fortsette i sitt verv, mens Kai Magne Rødningsby (H) blei ny varaordfører. I motsetning til perioden før var Fremskrittspartiet ikke med i alliansen denne gangen. Øyer. I Øyer stilte A, SV, Sp, KrF, V og H opp. Høyre økte med 15,4 prosentpoeng og er med sine 34,7 prosent nå kommunens største parti. Arbeiderpartiet følger med 29,8 prosent (ned 1,7). Den store tilbakegangen var det Senterpartiet (ned 7,6 til 21,4) og SV (ned 6,2 til 4,4) som stod for. Valgdeltakelsen var 59,5 prosent. Mari Botterud (H) kunne fortsette som ordfører etter at det var inngått en samarbeidsavtale mellpm Høyre, Senterpartiet, Venstre og KrF. Ny varaordfører blei Marie Skavnes (Sp). Øystre Slidre. Det var fire lister i Øystre Slidre: A, Sp, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med 43,5 prosent (opp 1,3 poeng). Høyre gikk opp 19,1 poeng til 25,3 – og passerte dermed de to andre: Senterpartiet (23,5; ned 7,2) og Fremskrittspartiet (7,7; ned 3,1). Valgdeltakelsen var 62,6 prosent. Med to tredeler av plassene i kommunestyret kunne Arbeiderpartiet og Senterpartiet samarbeide om å fordele de mest sentrale verva i kommunen. Kjell Berge Melbybråten (A) blei ordfører og Magnhild Strand (Sp) varaordfører. Fylkestingsvalget. Audun Tron (A) gikk av som fylkesordfører etter åtte år i vervet. Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og SV fortsatte imidlertid, og denne gangen kom også Senterpartiet med på laget. Gro Lundby (A) blei Opplands første kvinnelige fylkesordfører, mens Ivar Odnes (Sp) blei fylkesvaraordfører. De fikk de 25 stemmene fra A, SV, Sp og KrF, mens de øvrige partia stemte blankt. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Buskerud. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Buskerud og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Ringerike = Solidaritetslista av SV, Rødt og uavhengige; Flå (1) = Flå bygdeliste; Flå (2) = Sp/KrF; Nes = Nes bygdeliste; Krødsherad = Tverrpolitisk bygdeliste; Modum = Bygdeliste; Lier = Uavhengige folkevalgte Drammen. I Drammen var det lister frå A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Høyre gikk fram 13,8 prosentpoeng til 49,6 prosent og fikk dermed reint flertall i kommunestyret (25 av 49 representanter). Arbeiderpartiet er nest største parti med 29,3 prosent (tilbake 0,8). Fremskrittspartiet blei halvert – ned 8,6 poeng til 9,0 prosent. Drammen byliste, som fikk ett mandat ved valget i 2007 og tre mandater i 2003, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,8 prosent. Ved konstitueringa av bystyret stemte de 33 borgerlige representantene for Tore Opdal Hansen (H) som ordfører og Tove Paule (H) som varaordfører. 16 representanter fra A og SV hadde Masud Gharahkhani (A) som sin kandidat til begge verva. Flesberg. Flesbergs innbyggere kunne velje mellom A, Sp, V, H og Frp. Høyre gikk fram 13,1 prosentpoeng til 34,8. Partiet er dermed størst, mens det lå på fjerdeplass etter valget i 2007. Fremskrittspartiet (21,5; ned 1,0), Arbeiderpartiet (20,8; ned 6,2) og Senterpartiet (19,5; ned 3,3) er nå ganske jamstore. Valgdeltakelsen var 67,8 prosent. En koalisjon av A og H leder Flesberg. Thomas Fosen (H) blei gjenvalgt som ordfører, mens Jon Olav Berget (A) blei ny varaordfører. Flå. I Flå var det fire lister. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stilte reine lister, mens Senterpartiet og Kristelig Folkeparti samarbeidde om ei fellesliste. Størst som sist var imidlertid Flå bygdeliste. Den gikk fram heile 20,2 prosentpoeng til 62,2 prosent og har dermed 8 av 13 kommunestyremedlemmer. Fremskrittspartiet gikk tilbake10,2 poeng til 10,4 prosent. Sammenlikninger med 2007-valget er ellers vanskelig, ettersom Arbeiderpartiet (nå 15,3 prosent) den gang var med på felleslista med Sp og KrF (den gang 34,1 prosent, nå med to partier 12,1). Høyre stilte liste i 2007 uten å få mandat, og deltok altså ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 76,4 prosent. Ordfører blei Tor Egil Buøen og varaordfører Steinar Steinarsson jr., begge fra bygdelista. Gol. Deltakende partier i Gol var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet og Høyre gikk fram hhv 3,9 poeng til 32,3 og 5,7 poeng til 21,8. Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk tilbake med hhv 5,7 poeng til 13,4 og 2,8 til 10,5. Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Samarbeid mellom A, KrF, V og SV gjorde at Olaug Grønseth Granli (A) kunne fortsette som ordfører. Varaordfører blei Hallvor Lilleslett fra Venstre. Hemsedal. I Hemsedal var det lister for A, SV, Sp, KrF, H og Frp. Senterpartiet og Høyre er de største partia. Begge gikk tilbake; Sp med 0,7 poeng til 29,4 og H med 3,3 poeng til 25,0. Fremskrittspartiet gikk mest fram (4,0 poeng til 12,2). Valgdeltakelsen var 76,1 prosent. Ordfører blei Oddvar Grøthe (Sp) med Helene Sagabråten (A) som vara. Hol. Det var A, Sp, KrF, V, H og Frp som stilte lister i Hol. Høyre gikk fram heile 19,5 prosentpoeng til 38,4 prosent og blei kommunens største parti. Også Arbeiderpartiet hadde framgang – opp 6,1 til 36,2. Fremskrittspartiet blei kraftig svekka; ned 18,2 poeng til 6,7. SV, som ved 2007-valget fikk 5,1 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 67,7 prosent. Kommunestyret blei redusert fra 25 til 21 medlemmer. Erik Kaupang (A) måtte etter åtte år takke for seg som ordfører. Høyres Tony Kjøl blei ny ordfører med støtte fra KrF, Venstre og Frp. Ingjerd Almås Anfinset (også H) blei varaordfører. Hole. I Hole stilte de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre styrka seg med 9,9 prosentpoeng til 53,5 prosent – og reint flertall med 12 av 23 mandater. Arbeiderpartiet er nest størst med 18,5 prosent (opp 0,1). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake; 6,1 poeng til 7,2 prosent. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Med reint flertall fikk Høyre begge de øverste verva i kommunen: Per R. Berger som ordfører og Sjur Tandberg som hans vara. Partiet valgte imidlertid å ikke utnytte situasjonen til å ta flertallet av formannsskapsplassene. Hurum. Hurums velgere hadde åtte alternativer: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Høyre overtok topplasseringa fra Arbeiderpartiet med en oppgang på 17,0 prosentpoeng til 40,8 prosent. A gikk tilbake 5,0 til 30,0. Også tredje største parti, Fremskrittspartiet, gikk tilbake – ned 7,6 poeng til 9,4. Valgdeltakelsen var 65,4 prosent. Monica Vee Bratlie (H) og Gunn-Torill Homme Mathisen (V) ble valgt til henholdsvis ordfører og varaordfører i et samarbeid med KrF og Sp. Kongsberg. I Kongsberg var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Her var det Venstre som blei valgvinneren med en framgang på 9,6 prosentpoeng til 17,6 prosent. Fremskrittspartiet tapte mest, da partiet gikk ned 6,1 poeng til 9,2. Arbeiderpartiet er største parti med 35,8 prosent (tilbake 2,1). For de øvrige partia var avviket fra 2007-valget på under to prosent. For Rødt betydde en tilbakegang på 1,1 til 1,9 at partiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 64,8 prosent. Vidar Lande (A) kunne – med støtte fra SV, H og Frp – gå på sin tredje ordførerperiode. Arvid Lyngås (H) blei valgt til varaordfører. Krødsherad. I Krødsherad er det tre reine lister (A, H og Frp) og ei tverrpolitisk bygdeliste. Sistnevnte gikk tilbake 14,7 prosentpoeng, men er fortsatt størst med 41,6 prosent. En framgang på 9,9 poeng førte Arbeiderpartiet nesten til topps – 40,5 prosent. Også Høyre hadde et godt resultat, opp 9,8 til 15,7, mens Fremskrittspartiet mista 5,1 poeng og endte på 2,3. Partiet mista dermed sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Olav Skinnes fra Bygdelista kunne fortsette som ordfører, etter at det var blitt enighet med Høyre om at deres Per Kristensen skulle ha varaordførervervet. Lier. Det var ti lister i Lier: A, SV, R, Sp, Krf; V, H, Frp, MdG og Uavhengige folkevalgte. Høyre er fortsatt størst med 39,9 prosent (opp 0,3 poeng). Arbeiderpartiet økte med 6,0 poeng til 32,1, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 4,3 til 10,1. Den uavhengige lista røyk ut av kommunestyret etter en reduksjon på 0,6 poeng til 1,2. Valgdeltakelsen var 65,4 prosent. Ulla Nævestad (H) gav seg som ordfører etter 16 år, og kunne overlevere klubba til partifelle Helene Justad. Nina Johnsen fra Venstre blei ny varaordfører. Fremskrittspartiet deltar også i samarbeidet. Modum. Modum kunne skilte med lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og ei bygdeliste. Arbeiderpartiet fikk 38,7 prosent (tilbake 0,4) og er fortsatt største parti. Nest størst er Senterpartiet med 17,5 (ned 3,7), mens Høyre (opp 7,6 til 15,2) passerte Fremskrittspartiet (12,5; uendra prosentvis). Valgdeltakelsen var 60,5 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 43 til 35. Terje Bråthen (A) blei gjenvalgt som ordfører uten motkandidater. Varaordfører Ingunn Dalaker Øderud fikk også fire nye år. Nedre Eiker. I Nedre Eiker var det lister fra A, SV, R, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk ned 2,8 prosentpoeng til 41,9 prosent. Høyre økte med 14,9 poeng til 33,9, mens Fremskrittspartiet tapte 11,0 poeng og endte på 12,7 prosent. Valgdeltakelsen var 59,5 prosent. Antall kommunestyrerepresentanter blei redusert fra 41 til 35. Tross borgerlig flertall var det Arbeiderpartiets Bent Inge Bye som blei ordfører med Turid S. Thomassen (KrF) som vara. Det var et samarbeid mellom A, SV, KrF og V som gav dette resultatet. Et forslag om gjenvalg av Elly Therese Thoresen (H) som ordfører fikk 17 av kommunestyrets 35 stemmer. Nes. Alternativa i Nes var A, Sp, KrF, H, Frp og Nes bygdeliste. Høyre økte med 11,9 prosentpoeng og blei med 28,6 prosent kommunens største parti. Fremskrittspartiet var nytt og fikk 3,5 prosent. De øvrige partia gikk tilbake; Senterpartiet mest (ned 7,1 til 21,1), og Arbeiderpartiet deretter (ned 5,0 til 23,2). Valgdeltakelsen var 62,1 prosent. Tor Oscar Magnussen (H) blei ved konstitueringa av kommunestyret valgt til ordfører, mens Kjell Ålien (A) fikk vervet som varaordfører. Nore og Uvdal. Dem fem listene velgerne i Nore og Uvdal kunne benytte, var fra A, SV, Sp, H og Frp. Arbeiderpartiet økte med 2,5 til 32,6 og passerte dermed Senterpartiet, som gikk ned 7,9 til 31,6. Høyre gikk fram 8,5 poeng til 18,9. Valgdeltakelsen var 68,1 prosent. Eli Hovd Prestegården og Torkel G. Wetterhus, begge fra Senterpartiet, fikk de to toppverva i kommunen. Ringerike. Ringerikes sju lister var A, Sp, KrF, V, H, Frp og den nyetablerte Solidaritetslista av SV, Rødt og uavhengige. Arbeiderpartiet gikk fram 4,1 prosentpoeng til 37,4 og Høyre fram 11,5 til 27,1. Fremskrittspartiet gikk tilbake 7,9 poeng 13,0. Solidaritetslista fikk 7,5 prosent av stemmene (tre mandater), mens SV og Rødt (dvs. RV) i 2007 hver for seg fikk henholdsvis 5,9 og 5,7 prosent og i alt fem mandater. Valgdeltakelsen var 59,8 prosent. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fortsatte sitt politiske samarbeid, og dermed blei det gjenvalg på Kjell B. Hansen (A) som ordfører og Runar Johansen (H) som varaordfører. Rollag. I Rollag stilte fire partier liste: A, Sp, KrF og H. Høyres liste var ny og fikk heile 25,7 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet er størst med 38,8 prosent, tross en nedgang på 16,4 prosentpoeng. Senterpartiet har 28,9 prosent (ned 3,3) og Kristelig Folkeparti 6,6 (ned 6,0). Valgdeltakelsen var 68,5 prosent. Til tross for at Arbeiderpartiet fortsatt var kommunens største, måtte partiet gi fra seg alle lederverv, da Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti inngikk valgteknisk samarbeid. Dag Lislien (Sp) blei ny ordfører og Per Torstein Hellumbråten (H) varaordfører. Røyken. Ni partier stilte liste i Røyken: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre styrka sin posisjon som største parti med en oppgang på 9,7 prosentpoeng til 43,8. Arbeiderpartiet fikk 29,5 prosent (ned 1,5) og Fremskrittspartiet 11,2 (ned 6,8). Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 35 til 27, noe som sammen med en liten nedgang gjorde at både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tapte sine mandat. Valgdeltakelsen var 64,9 prosent. Etter avtale mellom de borgerlige partiene kunne Rune Kjølstad (H) fortsette som ordfører med Tom Erik Hauger (Frp) som varaordfører. Sigdal. I Sigdal stilte A, Sp, V, H og Frp til valg. Senterpartiet er klart størst med 41,5 prosent av stemmene (ned 2,1). Deretter følger tre nokså jamstore partier: Høyre (18,9; opp 9,7), Venstre (16,9; ned 7,0) og Arbeiderpartiet (16,7; opp 1,9). Sigdal var en av kommunene som hadde forsøk med redusert stemmerettsalder. Valgdeltakelsen var 63,2 prosent totalt og 62,0 blant de to ekstra årskulla. Kari Kolbræk Ask (Sp) blei gjenvalgt som ordfører, og Hellik Kolbjørnsrud (H) blei varaordfører. Venstre mista varaordførervervet etter å ha hatt det i de to foregående periodene, og partiet valgte å fremme sin egen kandidat til begge verva. Det samme gjorde Arbeiderpartiet. Øvre Eiker. I Øvre Eiker var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk fram 4,6 prosentpoeng til 42,1 prosent, mens Fremskrittspartiet sank 5,0 poeng til 9,9. De øvrige partia hadde bare mindre prosentvise endringer. Arbeiderpartiet er det nest største partiet med 28,9 prosent (ned 1,1). Valgdeltakelsen var 59,7 prosent. Ann Sire Fjerdingstad (H) blei valgt som ordfører med støtte fra alle partia utenom Arbeiderpartiet og SV. Høyre fikk også varaordføreren, Per Anton Rakkestad. Ål. Det var de sju stortingspartia som stilte opp i Ål: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre, som sist var kommunens største parti, gikk tilbake 10,9 prosentpoeng til 16,9 prosent, og partiet måtte dermed se seg forbigått av Senterpartiet (24,0; opp 3,8), Arbeiderpartiet (22,0; opp 5,3) og Høyre (17,4; opp 3,2). Valgdeltakelsen var 67,6 prosent. Ivar Brevik (Sp) blei ordfører og Torhild Helling Bergaplass (H) varaordfører. Fylkestingsvalget. Med 27 mot 16 stemmer kunne Høyres Morten Eriksrød overta som fylkesordfører etter Roger Ryberg (A). Høyre fikk dermed et verv partiet ikke har hatt på tjue år. Britt Homstvedt fra Frp blei valgt til ny fylkesvaraordfører. Flertallet bestod av H, Frp, KrF, V og Sp. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Vestfold. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Vestfold og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Horten = Verdipolitisk parti; Tønsberg = Bylisten mot bomring; Re = H/KrF; Nøtterøy (1) = Nøtterøylisten mot bomring; Nøtterøy (2) = R/SV; Tjøme = Tjømelista Andebu. I Andebu stilte de sju stortingspartia lister, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 7,6 prosentpoeng til 28,0, mens Høyre økte med 9,5 til 23,7 prosent. Senterpartiet blei tredje størst med 17,3 prosent (opp 5,7). De øvrige partia hadde tilbakegang – mest for Kristelig Folkeparti (ned 8,7 til 6,7) og Fremskrittspartiet (ned 7,2 til 14,0). Mest dramatisk var nedgangen imidlertid for Sosialistisk Venstreparti, som mista 4,2 prosentpoeng (ned til 2,7) og begge sine mandater i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,2 prosent. Hans Hilding Hønsvall (KrF) gikk av etter tolv år som ordfører. Han overlot kjede og klubbe til Bjarne Sommerstad (Sp). Et samarbeid mellom Høyre, Sp, KrF og Frp gav dessuten Jan Tore Rui-Haugerød varaordførervervet. Hønsvall gikk for øvrig over i vervet som varaordfører i Vestfold fylkeskommune. Hof. I Hof var det lister fra A, SV, Sp, V og H. Høyre gikk fram 3,1 prosentpoeng til 47,4 og fikk dermed reint flertall i kommunestyret. Senterpartiet økte også (opp 4,3 til 23,9) og passerte Arbeiderpartiet (ned 3,1 til 21,9). SV tapte 5,7 prosentpoeng (til 3,4) og mista begge sine plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 66,8 prosent. Ragnar Lindås (H) blei ordfører, mens Berit Solbakken (A) fikk vervet som varaordfører. Holmestrand. Det var sju tilgjengelige lister i Holmestrand: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre hadde stor framgang, 21,0 prosentpoeng til 46,0 prosent. Arbeiderpartiet er neststørst med 29,2 prosent (ned 3,5) Fremskrittspartiet hadde størst tilbakegang, ned 5,1 til 5,9. By- og bygdelista, som i 2007 fikk 16,2 prosent av stemmene, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 63,4 prosent. Høyre har etter valget begge toppverva i kommunen: Alf Johan Svele som ordfører og Ulf Sundling som varaordfører. Horten. Hortens innbyggere kunne velge mellom ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, KSP og Verdipolitisk parti. Høyre økte med 17,6 prosentpoeng til 38,3. Partiet blei dermed større enn Arbeiderpartiet, som gikk tilbake 1,7 til 35,4 prosent. Taperen var Fremskrittspartiet, som tapte 11,4 prosentpoeng. Med 7,7 prosent er det likevel byens tredje største. Ved valget i 2007 fikk ei lokal helse- og omsorgsliste 3,1 prosent og ett mandat. Den stilte ikke nå, og årets nykommer VPP fikk bare 0,9 prosent. Valgdeltakelsen var 65,7 prosent. En samarbeidsavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sikra Børre Jacobsen (H) ordførerkjedet etter tolv år med Arbeiderpartiets Nils Henning Hontvedt i kommunens fremste verv. Freddy Martinsen (Frp) blei varaordfører. Lardal. I Lardal var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk tilbake 4,5 prosentpoeng til 33,4 prosent, men er fortsatt kommunens største parti. Høyre økte kraftig med 13,9 poeng til 22,9. Partiet passerte dermed Senterpartiet, som fikk 21,6 prosent (opp 1,5). Størst nedgang utenom A hadde SV, som tapte 3,7 poeng, endte på 2,4 prosent og falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 69,7 prosent. Et samarbeid mellom A, Sp og KrF gjorde at Liv Grinde (A) blei ordfører, mens Knut Olav Omholt (Sp) blei valgt til varaordfører. Larvik. Ni partier stilte liste i Larvik: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Arbeiderpartiet gikk fram 15,6 prosentpoeng til 38,5 prosent, mens Høyre gikk tilbake 5,7 til 17,6 og overlot andreplassen til Fremskrittspartiet (21,2 prosent; ned 0,8). Bortsett fra nykommeren Miljøpartiet (1,9) var det ellers ingen endringer på mer enn ett poeng. Larvikslista, som i 2007 fikk 11,0 prosent av stemmene og fire mandater, blei nedlagt våren 2011 og stilte dermed ikke ved dette valget. Valgdeltakelsen var 62,0 prosent. Rune Høiseth fra Arbeiderpartiet blei ny ordfører, mens Hallstein Bast fra Venstre blei varaordfører. SV og Senterpartiet deltok i samarbeidet som gav dette resultatet. Avtroppende ordfører Øyvind Riise Jenssen (H), som hadde hatt vervet i tolv år, blei ikke renominert av eget parti. Dette vakte strid, og Jenssen kunne opplyse at han ikke stemte Høyre ved kommunevalget. Påtroppende ordfører Rune Høiseth har tidligere hatt samme verv i Lardal kommune. Nøtterøy. I Nøtterøy stilte A, Sp, KrF, V, H, Frp, Nøtterøylisten mot bomring og ei fellesliste for Rødt og SV. Høyre gikk fram 8,8 prosentpoeng til 39,7 og Arbeiderpartiet fram 9,3 til 28,1. Fremskrittspartiet blei halvert – ned 11,7 til 11,4 prosent. Felleslista gikk tilbake 4,7 poeng til 7,7. Bomlista mista det ene av sine to mandat. Valgdeltakelsen var 67,3 prosent. Roar Jonstang (H) blei gjenvalgt som ordfører. Bjørn Kåre Sevik (Frp) blei varaordfører. Re. Alternativa til velgerne i Re var A, SV, Sp, V, Frp og Kystpartiet, i tillegg til ei nyetablert fellesliste for H og KrF. Felleslista fikk 22,9 prosent av stemmene mot 19,7 for de to partia enkeltvis i 2007. Senterpartiet er største parti med 38,2 prosent (fram 5,6). Arbeiderpartiet er tredje størst (17,2 som sist), mens Fremskrittspartiet har fjerdeplassen (14,4; ned 6,4). Valgdeltakelsen var 64,0 prosent. Re deltok både i forsøket med elektronisk valg og i prøveordninga med senka stemmerettsalder. Som ordfører valgte kommunestyret Thorvald Hillestad (Sp) og som varaordfører Trude Viola Antonsen (A). Sande. I Sande var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 2,3 prosentpoeng til 48,9 og fikk dermed reint flertall i kommunestyret. Høyre (opp 5,9 til 16,7) overtok andreplassen fra Fremskrittspartiet (ned 7,6 til 13,5). SV mista sitt ene mandat (ned 1,3 til 2,4). Valgdeltakelsen var 64,7 prosent. Karl Einar Haslestad og Frøydis Aasmundseth, begge fra Arbeiderpartiet, blei valgt til henholdsvis ordfører og varaordfører. De fikk 16 av 25 stemmer. Høyre hadde motkandidat ved ordførervalget, men denne fikk bare fire stemmer, mens fem var blanke. Ved varaordførervalget var det ni blanke stemmesedler. Sandefjord. Sandefjord hadde heile elleve lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst, MdG og PP. De to største partiene styrka seg: Høyre fram 4,7 prosentpoeng til 47,9, og Arbeiderpartiet fram 5,6 poeng til 22,5. Fremskrittspartiet gikk tilbake 7,3 poeng til 12,0 prosent, og SV sank 2,4 poeng til 4,2. Øvrige partier hadde bare endringer på under prosenten. Valgdeltakelsen var 61,2 prosent. Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) og varaordfører Vidar Andersen (Frp) gikk begge på sin tredje periode i kommunens toppverv. Stokke. Det var de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp som stilte opp i Stokke. Høyre gikk fram 14,4 prosentpoeng til 35,9 prosent og ligger dermed kloss inntil Arbeiderpartiet (36,2 prosent; opp 0,6). Fremskrittspartiet gikk tilbake 9,8 poeng til 8,9. Valgdeltakelsen var 66,0 prosent. Etter åtte år som ordfører overlot Nils Ingar Aabol (A) plassen til Høyres Erlend Larsen. Han fikk med seg Frps Roy Standal som varaordfører i et samarbeid som også KrF var med på. Svelvik. Det var seks lister i Svelvik: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet styrka sin posisjon med 11,5 prosentpoeng og endte på 45,5 prosent av stemmene. Venstre var ny og fikk 6,2 prosent. Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk tilbake, med henholdsvis 5,5 poeng (til 26,2) og 11,6 poeng (til 13,7). Valgdeltakelsen var 60,1 prosent. Knut Erik Lippert (H) med 12 år bak seg som ordfører måtte gi klubba til Arbeiderpartiets Jonn Gunnar Lislelid. Den nye flertallskonstellasjonen bestod av A, V, Sp og KrF. Inge Georg Høyen (Sp) blei varaordfører. Tjøme. I Tjøme var det åtte lister: A, R (ny av året), Sp, KrF, V, H, Frp og Tjømelista. Arbeiderpartiet gikk tilbake med 2,0 poeng til 31,8 prosent, men er fortsatt størst. Høyre og Fremskrittspartiet bytta plass: H opp 14,4 til 28,6 og Frp ned 3,3 til 19,6. Tjømelista sank 13,1 til 5,0 og mista tre av sine fire kommunestyreplasser. Venstre økte med 4,0 poeng til 8,3. SV, som i 2007 fikk 3,5 prosent, stilte ikke denne gangen. Den nye Rødt-lista fikk 2,4. Valgdeltakelsen var 70,4 prosent. Høyre, Frp og Venstre gikk sammen om å overta etter Arbeiderpartiet om ledelsen i Tjøme. Høyres John Marthiniussen blei ordfører og Fremskrittspartiets Per Ove Width varaordfører. Tønsberg. Tolv alternativer var det i Tønsberg: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, KSP, Kyst, MdG og Bylisten mot bomring. Fremskrittspartiet og Høyre som i 2007 blei størst og tredje størst bytta nå plass: Frp gikk tilbake 18,9 prosentpoeng til 10,0, men H gikk fram 16,4 poeng til 37,0. Arbeiderpartiet gikk også fint fram og styrka andreplassen: opp 7,9 til 32,5. Bomringlista gikk tilbake 2,1 poeng til 0,7 og falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Ordfører blei Petter Berg (H) og varaordfører Anne-Lise Skarstad (KrF). Også Frp deltok i valgsamarbeidet om posisjonene i kommunen. Fylkestingsvalget. Per-Eivind Johansen (H) kunne fortsette som fylkesordfører, og Hans Hilding Hønsvall (KrF) blei valgt til varaordfører da fylkestinget konstituerte seg. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. VL er Vestfoldlisten mot bomringer. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Telemark. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Telemark og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Porsgrunn = By- og nærmiljølista; Notodden = Solidaritetslista av SV, Rødt og uavhengige; Siljan = H/KrF; Fyresdal = Bygdelista Bamble. I Bamble var det lister fra A, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Mens Fremskrittspartiet i 2007 var størst og Arbeiderpartiet nummer to, blei situasjonen nå den omvendte. A gikk fram 2,5 prosentpoeng til 36,0 prosent, mens Frp gikk tilbake 4,1 til 32,3. Høyre er på tredjeplass med 14,1 prosent (fram 6,1). I 2007 stilte SV og Rødt (RV) ei fellesliste, som fikk 5,9 prosent og to mandater. Denne gangen var ikke SV med, mens den reine Rødt-lista fikk 3,3 prosent og en kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 62,0 prosent. Kommunestyret økte antall representanter fra 27 til 33. Frp, H, KrF, V og Sp fortsatte sitt lokalpolitikse samarbeid, noe som førte til at Jon Pieter Flølo (Frp) kunne fortsette som ordfører i Bamble, mens Unni Brekka Kiøsterud (H) tok over som varaordfører. Bø. I Bø stilte de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre gjorde et svært godt valg, økte med 22,3 prosentpoeng til 37,0 og blei kommunens største parti. Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,8 poeng til 19,2. Høyre er tredje størst (opp 4,4 til 11,9), mens Fremskrittspartiet mista 6,9 poeng og endte på 8,1. Valgdeltakelsen var 65,0 prosent. Olav Kasland (V) blei ny ordfører etter en avtale med KrF, SV og Høyre. Dag Sele (KrF) fikk varaordførersetet. Drangedal. I Drangedal var det lister for A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med 47,7 prosent (opp 7,6). Senterpartiet er nest størst med 11,9 (tilbake 0,3), men Høyre ligger – etter en framgang på 6,7 poeng – bare en tidel bak. Valgdeltakelsen var 65,2 prosent. Med støtte fra SV fikk Arbeiderpartiet begge de to toppverva i kommunen. Karianne S. Reiten blei Drangedals første kvinnelige ordfører med Oddvar Haugland som vara. Fyresdal. I Fyresdal stilte A, Sp og ei bygdeliste. Kommunestyret blei redusert med heile åtte representanter fra 21 til 13. Likevel økte Arbeiderpartiet sitt mandattall med én og fikk reint flertall. Partiet fikk 57,9 prosent av stemmene (fram 28,5 prosentpoeng). Senterpartiet gikk tilbake 15,0 poeng til 23,5, mens bygdelista gikk ned 13,5 til 18,6. Valgdeltakelsen var 71,2 prosent. Valgresultatet gav ordførerplassen til Erik Skjervagen (A). Han har tidligere vært rådmann i kommunen. Varaordfører blei Siw Berve fra samme parti. Hjartdal. I Hjartdal kunne innbyggerne velge mellom A, Sp og KrF. Arbeiderpartiet økte si oppslutning med 22,4 prosentpoeng til 66,2 prosent, noe som gav reint flertall i kommunestyret. Senterpartiet gikk tilbake 16,2 poeng til 19,5, og Kristelig Folkeparti mista 6,2 poeng og endte på 14,3. Valgdeltakelsen var 71,6 prosent. Sven Tore Løkslid (A) blei ny ordfører. 27-åringen var ved tiltredelsen landets nest yngste ordfører. Han etterfulgte Olav Tho (Sp), som hadde hatt vervet i fjorten år. Ny varaordfører blei Inger Øya Grøgård (også A). Kragerø. Kragerø-velgerne hadde følgende alternativ: A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. De to største partia økte mest: Arbeiderpartiet med 6,5 prosentpoeng til 34,0 prosent, og Høyre med 8,4 poeng til 30,1. Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, med 7,8 poeng til 10,1 prosent. Rødt er nå kommunens fjerde største parti (opp 1,3 til 7,3). Venstre blei noe over halvert. Valgdeltakelsen var 64,5 prosent. Kåre Preben Hegland (H) blei gjenvalgt som ordfører, mens Henriette Fluer (Frp) overtok varaordførervervet etter Solfrid Rui Slettebakken (V). Begge de valgte blei støtta av H, Frp, V, KrF og Sp. Arbeiderpartiet hadde sin egen ordførerkandidat, som også fikk Rødts stemmer. SVs ene kommunestyremedlem stemte imidlertid blankt. Kviteseid. Det var fem lister i Kviteseid: A, Sp, KrF, V og H. Arbeiderpartiet og Senterpartiet bytta plass på toppen. A gikk opp 5,8 prosentpoeng til 34,3, mens Sp sank 5,5 til 32,9 prosent. Valgdeltakelsen var 61,0 prosent. Torstein Tveito (Sp) kunne fortsette som ordfører i et samarbeid med Høyre og KrF. Gunnar Ruud (H) blei varaordfører. Nissedal. Nissedal-velgerne hadde A, Sp, KrF, H og Frp å velge mellom. Kristelig Folkeparti, som i 2007 var det klart største partiet, gikk tilbake 12,2 prosentpoeng og endte på 20,3 prosent – en tredjeplass. Arbeiderpartiet blei størst, opp 5,9 poeng til 30,5, mens Senterpartiet økte med 6,1 til 28,2 prosent. Valgdeltakelsen var 77,5 prosent. Det blei brudd i samarbeidet mellom Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, da begge partier ville ha ordføreren. KrF inngikk i stedet en avtale med Arbeiderpartiet og Høyre. Resultatet blei at Anne-Nora Oma Dahle (Sp) sine dager som ordfører var talte. Halvor Homme (A) overtok vervet, mens Øyvind Tveit (KrF) fortsatte som varaordfører. Nome. I Nome kunne en velge mellom lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Tverrpolitisk liste for Lunde, som i 2007 fikk 7,0 prosent av stemmene, stilte ikke denne gangen. Arbeiderpartiet styrka sin topposisjon med en oppgang på 11,2 prosentpoeng til 41,0. Toeren Senterpartiet gikk derimot ned med 9,1 poeng til 20,4. Høyre blei nummer tre med en økning på 7,5 til 14,7, mens Fremskrittspartiet sank 2,9 til 11,9. Valgdeltakelsen var 64,2 prosent. Ny ordfører blei Bjørg Tveito Lundefaret (A), og varaordfører blei Hans Gunnerud Jørgensen (H). Notodden. I Notodden var det åtte lister til disposisjon: A, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og Solidaritetslista av SV, Rødt og uavhengige. Sistnevnte var den store taperen med en nedgang på 14,3 prosentpoeng til 12,0 prosent. Arbeiderpartiet gikk fram 6,0 poeng til 32,4, mens Høyre økte med 9,1 til 18,3. Tre partier ligger rundt ti prosent: Kristelig folkeparti (10,8 som sist), Fremskrittspartiet (10,2; ned 5,5) og Venstre (9,2; opp 4,2). Valgdeltakelsen var 59,8 prosent. Jørn Christensen (H) ble valgt til ny ordfører etter forslag fra H, KrF, V og Frp. Motkandidaten Håvard Bakka (A) fikk 19 av 41 stemmer. Knut Duesund (KrF) blei enstemmig valgt som varaordfører. Porsgrunn. I Porsgrunn var det lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og den nye By- og nærmiljølista. Sistnevnte fikk 17,9 prosent av stemmene og blei byens tredje største gruppering. (Ei byliste ved forrige valg fikk 2,7 prosent.) Arbeiderpartiet gikk tilbake 6,1 prosentpoeng til 33,2, mens Høyre fikk en oppgang på 10,8 til 19,2. Fremskrittspartiet mista over halvparten av velgerne: ned 16,9 poeng til 10,5. Valgdeltakelsen var 60,7 prosent. Porsgrunn hadde forsøk med redusert stemmerettsalder. Oppmøtet i de to ekstra årskulla var 51,3 prosent. Som ordfører fortsatte Øystein Kåre Beyer (A) med bakgrunn i et samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti. Varaordfører blei Erik Bystrøm (H). Sauherad. A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp var alternativa i Sauherad. Kristelig Folkeparti var valgvinneren. Med en økning på 11,0 prosentpoeng til 21,7 prosent blei partiet kommunens nest største. Arbeiderpartiet er – trass en nedgang på 10,1 poeng – fortsatt størst og har 29,1 prosent av velgerne. Senterpartiet holder stand med 15,6 prosent (opp 0,3), mens Høyre gikk fram 5,3 poeng til 14,0. Fremskrittspartiet gikk med 4,0 til 10,0. Valgdeltakelsen var 61,7 prosent. Hans Sundsvalen (A) kunne gå på sin fjerde periode som ordfører. En samarbeidsavtale med Høyre og Senterpartiet gav Wenche Akkerhaugen (H) vervet som varaordfører. Seljord. Også i Seljord var det stortingspartia som stilte: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre mer enn dobla sitt stemmetall. Partiet gikk opp 21,3 prosentpoeng til 38,3 prosent. Alle de andre partia gikk tilbake. Mest gjaldt det Arbeiderpartiet, som tapte 6,4 poeng og endte på 20,7. Kristelig Folkeparti er nå tredje største parti med 12,0 prosent (ned 2,9). Kommunestyret blei redusert med fire medlemmer til 21. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent. Solveig Sundbø Abrahamsen (H) blei gjenvalgt som ordfører med Jon Svartdal (KrF) som vara. Begge valga skjedde med 14 stemmer for og sju blanke. Siljan. I Siljan stilte A, SV og Sp reine lister, mens H og KrF hadde ei ny fellesliste. Denne fikk 25,4 prosent av stemmene, mot 35,9 prosent i 2007, da også Venstre var med på laget. Arbeiderpartiet økte med 14,3 prosentpoeng til 59,4 prosent og har reint flertall. Valgdeltakelsen var 61,8 prosent. Gunn Berit Rygg Holmelid (A) blei valgt til ordfører da kommunestyret konstituerte seg. Partifellen Jan Olav Hagen blei varaordfører. Skien. Det var elleve lister i Skien: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, MdG og PP. Arbeiderpartiet er størst med 37,4 prosent (ned 1,2). Høyre hadde solid framgang med 16,6 prosentpoeng til 26,7, mens Fremskrittspartiet sank med 12,2 til 12,9. Valgdeltakelsen var 59,5 prosent. Ordfører blei Hedda Foss Five (A) og varaordfører Geir Arild Tønnessen (V). Tinn. I Tinn stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Tross en tilbakegang på 11,1 prosentpoeng beholdt Arbeiderpartiet topplassen med 38,3 prosent. Høyre økte med 14,5 poeng til 27,4. Ei tverrpolitisk liste fra 2007 stilte ikke denne gangen. Dermed blei 10,8 prosent og tre mandater tilgjengelig for de andre partia. Valgdeltakelsen var 64,2 prosent. Sp, Frp, KrF, Høyre og Venstre gikk sammen om å gjøre Steinar Bergsland (H) til ny ordfører, mens 71-årige Halvor Lurås (Sp) blei varaordfører. Tokke. Tokkes befolkning kunne velge mellom A, Sp, KrF, H og Frp. Arbeiderpartiet økte med 8,9 prosentpoeng til 45,7 prosent og overtok dermed førsteplassen fra Senterpartiet, som gikk ned 11,4 poeng til 30,8. Høyre økte med 9,8 til 14,1. SV stilte ikke liste denne gangen og tapte dermed et mandat. Valgdeltakelsen var 72,2 prosent. Etter 22 år med ordfører fra Senterpartiet, førte et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre til partiskifte. Hilde Alice Vågslid (A) blei den nye ordføreren. Marie Seltveit (H) blei varaordfører. Vinje. I Vinje var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk ned 2,9 prosentpoeng, men beholdt med 25,3 prosent topplassen. Sosialistisk Venstreparti er kommunens nest største med 24,2 (ned 2,8), mens Senterpartiet er nummer tre med 21,1 (opp 1,8). Høyre mer enn dobla sitt resultat – opp 7,2 til 12,5. Valgdeltakelsen var 63,6 prosent. Arne Vinje (SV) blei gjenvalgt som ordfører. Jon Rikard Kleven (Sp) blei ny varaordfører. De fikk også stemmene til Kristelig Folkeparti og Venstre, mens 12 av kommunestyrets 25 medlemme stemte blankt. Fylkestingsvalget. Terje Riis-Johansen (Sp) overtok som fylkesordfører etter Gunn Marit Helgesen (H). Samtidig blei Christian Tynning Bjørnø (A) valgt til ny fylkesvaraordfører. De to blei valgt med 21 mot 20 stemmer. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Aust-Agder. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Aust-Agder og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Risør = Verdipolitisk parti; Arendal = Verdipolitisk parti; Tvedestrand = Tvedestrand tverrpolitiske liste; Evje og Hornnes = Tverrpolitisk bygdeliste; Bygland (1) = H/V; Bygland (2) = Bygdeliste Arendal. Arendal hadde ti lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst, PP og den nyetablerte lokale lista Verdipolitisk parti. Høyre dobla si oppslutning og blei største parti i kommunen: opp 15,8 prosentpoeng til 31,1 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 7,7 poeng til 23,6, mens Fremskrittspartiet tapte 6,9 til 14,8. Valgdeltakelsen var 61,6 prosent. Det var duka for maktskifte da Torill Rolstad Larsen (A) gikk av etter åtte år som ordfører. Frp, Høyre og KrF inngikk et samarbeid, noe som gav Einar Halvorsen (H) det gjeveste vervet og Anders Kylland (Frp) varaordførervervet. Robert Nordli (A) var motkandidat ved begge valga, støtta av SV og Venstre. Birkenes. I Birkenes stilte de sju partia på Stortinget lister: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre er største parti med 38,6 prosent av stemmene (opp 5,9 poeng). Kristelig Folkeparti økte med 1,1 til 18,9 prosent, og overtok andreplassen fra Arbeiderpartiet (ned 0,9 til 17,6). Fremskrittspartiet hadde størst tilbakegang: ned 3,4 til 8,8. Valgdeltakelsen var 63,4 prosent. Kommunestyrets størrelse var vedtatt redusert fra 27 til 21. Arild Windsland (H) blei enstemmig valgt til ordfører. Varaordfører blei Arild Espegren (KrF). Bygland. I Bygland stilte A og Sp reine lister. I tillegg var det ei fellesliste for Høyre og Venstre og ei bygdeliste. Senterpartiet var størst med 36,8 prosent, en oppgang på 7,8 prosentpoeng. Bygdelista, som var størst i 2007, gikk tilbake 6,8 poeng til 26,3. Arbeiderpartiet hadde en framgang på 9,4 til 20,0 og erobra tredjeplassen fra felleslista (16,9, opp 1,7). Ved forrige valg stilte også KrF opp. Partiet fikk da 12,2 prosent og to mandater, som nå blei ledige. Valgdeltakelsen var 71,8 prosent. Ordfører blei Leiv Rygg fra Senterpartiet, med Olav Neset fra Høyre som vara. Bykle. Det var fem lister i Bykle: A, Sp, V, H og Frp. Dette innebar at tre lister (SV, KrF og ei bygdeliste) som alle fikk hvert sitt mandat i 2007, ikke deltok denne gangen. I alt var dermed 25,4 prosent av stemmene «til disposisjon», og alle utenom Fremskrittspartiet hadde framgang. Best gikk det for Arbeiderpartiet, som økte med 16,8 prosentpoeng til 39,4 prosent. Høyre blei nest størst med 30,4 prosent (opp 2,9). Valgdeltakelsen var på 69,3 prosent. Et fellesforslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om Jon Rolf Næss (A) som ordfører blei vedtatt med 8 stemmer mot 5 for Høyres kandidat. Tor Hallvard Mosdøl (Sp) blei varaordfører. Evje og Hornnes. I Evje og Hornnes stilte det lister fra A, Sp, KrF, H, Frp og ei tverrpolitisk bygdeliste. Sistnevnte mista 11,5 prosentpoeng og endte på 6,9 prosent – et tap på tre av fire mandater. Kristelig Folkeparti styrka seg som største parti med en framgang på 6,7 poeng til 33,7 prosent. Arbeiderpartiet gikk fram 3,7 til 27,1, mens Høyre hadde størst økning: opp 12,7 til 17,2 prosent. Valgdeltakelsen var 63,2 prosent. KrFs Bjørn A. Ropstad blei ny ordfører med Finn Bjørn Rørvik fra Høyre som varaordfører. Froland. Froland hadde seks lister: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet gikk tilbake 7,5 prosentpoeng, men blei med 30,6 prosent fortsatt største parti. Kristelig Folkeparti er nest størst og hadde størst framgang: opp 7,8 poeng til 24,1. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gikk begge tilbake, mens Høyre – som i 2007 mista sitt ene kommunestyremandat – nå kom tilbake med to. Et bidrag til dette var nok at kommunestyret blei utvida fra 17 til 19. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Sigmund Pedersen (Sp) kunne fortsette som ordfører, denne gangen med Ove Gundersen (KrF) som varaordfører. De var også makkere i perioden 2003–07, mens Senterpartiet i 2007–11 valgte å samarbeide med Arbeiderpartiet. Gjerstad. Gjerstad-velgerne hadde seks alternativ: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med sine 30,1 prosent (ned 1,3 prosentpoeng). Høyre og Senterpartiet gikk begge fram, til hhv 28,4 (opp 4,7) og 23,3 (opp 7,5) prosent. Både Kristelig Folkeparti og Venstre mista omlag halvparten av oppslutninga si. Valgdeltakelsen var 68,6 prosent. Ved valget av ordfører fikk Kjell Tryge Grunnsvoll (Sp) 11 stemmer, mens Rune Hagestrand (H), den sittende ordføreren fikk 10 stemmer. Inger Løite (A) blei varaordfører med 11 for og 10 blanke stemmer. Grunnsvoll var i perioden før varaordfører under Hagestrand, og det vakte en del debatt at Senterpartiet skifta alliansepartner. Grimstad. Listene i Grimstad var A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. De to største partia hadde også størst framgang. Arbeiderpartiet vokste med 7,4 prosentpoeng til 24,8 prosent og Venstre med 3,8 til 20,0. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 5,5 poeng ned til 18,4. En kuriositet er at det blei avgitt nøyaktig 10000 gyldige stemmer i kommunen, som hadde en valgdeltakelse på 62,4 prosent. Grimstad deltok i forsøksordninga med stemmerett for 16- og 17-åringer. Denne gruppa hadde en deltakelse på 59,5 prosent. Hans Antonsen (V) kunne fortsetter som ordfører, til tross for at samarbeidet fra forrige periode (V, H, KrF, Sp) brøyt sammen. I stedet blei det en koalisjon med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Anne Merete Holmberg (A) som varaordfører. Iveland. I Iveland kunne velgerne stemme på A, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet styrka sin posisjon som største parti, idet partiet hadde en framgang på 8,7 prosentpoeng til 33,6 prosent. Kristelig Folkeparti er nest størst (16,5), tett fulgt av Arbeiderpartiet (16,1). Begge hadde en svak nedgang. Det var imidlertid Fremskrittspartiet som tapte mest: ned 7,4 poeng til 9,3. Valgdeltakelsen var 70,9 prosent. En samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet gav ordførervervet til Gro-Anita Mykjåland (Sp), mens Sig Tove Aasen (A) blei varaordfører. Lillesand. Ni lister stilte i Lillesand: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre er størst og økte med 3,4 prosentpoeng til 47,6 prosent. Arbeiderpartiet er toer med 16,6 prosent (opp 2,8). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, med 5,5 poeng til 7,5. Både Miljøpartiet og Pensjonistpartiet var nye ved dette valget; sistnevnte fikk med 3,6 prosent ett mandat. Kommunestyret blei for øvrig redusert med to til 27 medlemmer. Valgdeltakelsen var 67,2 prosent. Ordfører Arne Thomassen og varaordfører Hege Marie Holthe (begge fra Høyre) blei valgt i et samarbeid mellom Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet. Risør. I Risør var det lister fra A, R, Sp, KrF, V, H, Frp og det nyetablerte Verdipolitisk parti. Arbeiderpartiet gikk fram 10,9 prosentpoeng til 37,3 prosent. Også Høyre hadde framgang – 1,4 poeng til 19,1. For øvrig var det tilbakegang over heile linja, mest for Fremskrittspartiet, som tapte 4,6 poeng og endte på 7,2. Risør er Rødts beste kommune med 12,3 prosent (tilbake 1,4). Kommunestyret blei redusert fra 31 til 29 representanter. Valgdeltakelsen var 65,7 prosent. Knut Henning Thygesen var fra 2007 til 2011 ordfører i Risør, landets eneste fra Rødt. Ettersom forsøksordninga med direktevalg av ordfører blei avvikla, hadde han liten mulighet til å fortsette i dette vervet. Etter avtale mellom Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet blei han imidlertid varaordfører. Per Kristian Lunden (A) blei ordfører. Tvedestrand. Tvedestrand tverrpolitiske liste blei også denne gangen største parti i Tvedestrand, der for øvrig A, Sp, KrF, V, H og Frp stilte. TTL økte med 2,2 prosentpoeng til 30,3 prosent. Arbeiderpartiet er nest størst med 24,6 (opp 7,6). Høyre gikk tilbake 4,7 til 15,4 og Senterpartiet tilbake 4,3 til 10,6. Fremskrittspartiet stilte ny liste og fikk med 4,8 prosent ett mandat. SV stilte ikke og tapte sine to mandater (5,9 prosent i 2007). Valgdeltakelsen var 65,5 prosent. Jan Dukene (TTL) blei gjenvalgt som ordfører med 18 stemmer mot sju for Arbeiderpartiets kandidat. Carl F. Bertelsen (H) blei nestleder mot sju blanke stemmer. Valle. De fem listene i Valle kom fra A, Sp, KrF, V og H. Det blei store endringer i forhold til 2007-valget. Høyre gikk tilbake heile 26,9 prosentpoeng til 22,0, og også Kristelig Folkeparti blei mer enn halvert; ned 6,8 poeng til 5,2. Senterpartiet økte med 17,7 til 40,1 og Arbeiderpartiet med 10,6 poeng til 27,3 prosent. Venstres liste var ny og fikk 5,4 prosent. Kommunestyret blei redusert med heile seks medlemmer, fra 21 til 15. Valgdeltakelsen var 73,9 prosent. Tarald Myrum (Sp) blei valgt til ny ordfører, mens Frode A. Verpe (H) blei varaordfører. Vegårshei. Alternativa i Vegårshei var A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet tapte mest, men er fortsatt det største partiet i kommunen: ned 13,4 prosentpoeng til 28,9 prosent. Fremskrittspartiet blei nærmest halvert – ned 5,6 til 6,6. De øvrige partia gikk fram: Høyre opp 6,6 til 22,9; Kristelig Folkeparti opp 2,8 til 21,1; Senterpartiet opp 6,7 til 17,5. Venstre stilte ny liste og fikk 3,0 prosent, noe som ikke gav mandat. Valgdeltakelsen var heile 80,3 prosent. Maya Twedt Berli (A) takka av etter 8 år som ordfører. Ny i vervet blei Kjetil Torp (KrF) i en koalisjon mellom KrF, Høyre og Senterpartiet. Høyres Lars Espeland blei ny varaordfører. Åmli. I Åmli var det lister fra A, Sp, KrF, H og Frp. De to største partia gikk også mest tilbake: Arbeiderpartiet med 6,9 prosentpoeng til 33,0 prosent og Senterpartiet med 15,6 poeng til 24,7. Kristelig Folkepartis nye liste fikk 14,9 prosent av stemmene, mens Høyre gikk fram 11,6 poeng til 18,7. Valgdeltakelsen var på 72,0 prosent. Reidar Saga (A) blei ny ordfører og Hans Fredrik Tangen (H) varaordfører. Fylkestingsvalget. For første gang på atten år blei det valgt en fylkesordfører fra Høyre i Aust-Agder. Bjørgulv S. Lund overtok etter Laila Øygarden (A). Jon-Olav Strand (KrF) blei valgt til fylkesvaraordfører. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Vest-Agder. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Vest-Agder og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Søgne = Søgne bygdeliste; Åseral = Tverrpolitisk bygdeliste; Audnedal = Bygdelista for øvre Audnedal; Hægebostad (1) = Samarbeidslista; Hægebostad (2) = Tverrpolitisk liste; Sirdal = Bygdeutviklingslista Audnedal. I Audnedal var det lister fra A, SV, KrF og H, men størst var Bygdelista for øvre Audnedal, som fikk 38,5 prosent (tilbake 2,2). På de neste plassene kom Kristelig Folkeparti (28,4; opp 0,4) og Arbeiderpartiet (16,4; opp 1,5). Valgdeltakelsen var 73,7 prosent. Det blei brudd i forrige periodes koalisjon mellom Bygdelista og Arbeiderpartiet. Tønnes Seland fra Bygdelista kunne likevel fortsette som ordfører gjennom en avtale med Høyre og Senterpartiet. Høyres Odd Arne Ougland blei varaordfører. Farsund. I Farsund stilte A, SV, Sp. KrF, V, H, Frp og PP. Fremskrittspartiet er størst i kommunen med 35,5 prosent av stemmene (fram 2,9). På de neste plassene bytta Høyre og Arbeiderpartiet posisjon, idet H gikk fram 6,2 prosentpoeng til 22,6, mens A gikk tilbake 9,2 til 14,2. Pensjonistpartiets liste var ny og gav ett mandat. Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Etter forhandlinger i flere runder, der det blant annet skar seg mellom Høyre og Fremskrittspartiet, blei Richard Ivar Buch (H) valgt til ordfører og Torrey Skeibrok (KrF) til varaordfører. Arbeiderpartiet og Venstre var med på avtalen som gav dette resultatet. Flekkefjord. I Flekkefjord var det lister for de sju partia på Stortinget, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk fram 6,7 prosentpoeng til 26,9 prosent og er størst. På de fire neste plassene er det nokså tett: KrF 16,3, A 15,7, V 15,0 og Frp 14,7. Valgdeltakelsen var 63,4 prosent. Ny ordfører blei Jan Sigbjørnsen (H), mens avtroppende ordfører Reidar Gausdal (V) blei varaordfører for den kommende perioden. Hægebostad. Hægebostad hadde sju lister: A, Sp, KrF, H, Frp og to lokale lister, Samarbeidslista og Tverrpolitisk liste. Ved valget i 2007 blei disse to størst. Denne gangen gikk de imidlertid kraftig tilbake og blei passert av Høyre (fram 16,4 til 27,5 prosent) og Fremskrittspartiet (fram 9,8 til 15,5). Samarbeidslista gikk tilbake 16,3 prosentpoeng til 14,9 prosent, mens Tverrpolitisk liste tapte 6,8 poeng og fikk 15,2. Også Kristelig Folkeparti gikk ganske mye tilbake: ned 7,4 til 10,0. Valgdeltakelsen var 77,7 prosent. John Fidjeland (KrF) avslutta sitt kommunalpolitiske virke etter 36 år i kommunestyret, 16 av dem som ordfører og 12 som varaordfører. Ånen Werdal (H) overtok ledervervet, hans tredje periode i ordførerstolen. Tor Arild Bakke fra Tverrpolitisk liste blei valgt til varaordfører. Kristiansand. Listemenyen i Kristiansand bestod av A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, MdG og PP. Høyre er størst med 26,5 prosent (opp 5,4), bare en tidel foran Arbeiderpartiet (26,4; opp 6,5). Bortsett fra en liten framgang for Venstre, var det tilbakegang for alle andre partier, mest for Fremskrittspartiet (ned 4,3 til 11,3). Senterpartiet mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Per Sigurd Sørensen fra Høyre troppa av som ordfører og overlot ordførerkjedet til partifellen Arvid Grundekjøn. Jørgen Kristiansand (KrF) overtok som varaordfører. Kvinesdal. Det var A, Sp, KrF, V, H og Frp som stilte lister i Kvinesdal. Arbeiderpartiet er størst med 40,0 prosent; opp 8,8 poeng. Høyre gikk fram 7,0 prosentpoeng til 18,3, mens Fremskrittspartiet sank med 9,5 til 16,0. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. Arbeiderpartiet, KrF og Høyre inngikk valgteknisk samarbeid, og dermed kunne Odd Omland (A) fortsette som ordfører og Per Sverre Kvinlaug (KrF) som varaordfører. Lindesnes. I Lindesnes kunne innbyggerne velge mellom lister fra A, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og PP. Høyre hadde stor framgang (opp 12,6 prosentpoeng til 26,0) og overtok førsteplassen fra Kristelig Folkeparti (ned 14,0 til 24,3). Også Venstre gjorde et godt valg (opp 8,5 til 17,3), mens Fremskrittspartiet blei halvert (ned 8,7 til 8,3). Den nye lista til Pensjonistpartiet fikk 8,1 prisent av stemmene og to mandater. Valgdeltakelsen var 68,4 prosent. Janne Fardal Kristoffersen (H) overtok som ordfører med 11 av 21 stemmer. De resterende ti stemte blankt. Venstres Per Olav Skutle blei varaordfører med et noe bedre resultat: 13 for, åtte blanke. Lyngdal. I Lyngdal var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og Dem. Høyre styrka seg som største parti, fram 18,1 prosentpoeng til 44,9 prosent, mens de to nærmeste konkurrentene fra 2007 gikk tilbake: Kristelig Folkeparti med 9,4 poeng til 16,0 og Fremskrittspartiet med 10,5 poeng til 10,3. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent. Ingunn Foss (H) og Sigmund Abusland (Frp) blei gjenvalgt som henholdsvis ordfører og varaordfører med 16 av 29 stemmer. Mindretallet fra A, KrF, Sp, V og SV stemte mot, enda de ikke stilte med motkandidater. Mandal. Mandalittene kunne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Resultatet blei ikke svært forskjellig fra 2007 – ingen partiavvik på mer enn fire prosentpoeng. Fremskrittspartiet er fortsatt størst (28,3 prosent; ned 3,4), etterfulgt av Arbeiderpartiet (25,2, opp 1,2). Høyre (opp 3,6 til 17,5) overtok tredjeplassen fra Kristelig Folkeparti (ned 3,9 til 15,5). Valgdeltakelsen var 63,0 prosent. Kommunen deltok i begge årets forsøk, elektronisk forhandsstemming og stemmerett for 16- og 17- åringer. Valgdeltakelsen blant de to nye årskulla var 59,2 prosent. Tore Askildsen (KrF) blei ny ordfører med 18 mot 17 stemmer. Motkandidat var ordføreren i perioden 2007–11 Alf G. Møll (Frp). KrF og Frp hadde samarbeid i forrige periode, men denne gangen gikk KrF til Arbeiderpartiet og fikk et opplegg som også blei støtta av Venstre, SV og MdG. Even Sagebakken (A) blei varaordfører. Marnardal. Marnardal hadde seks lister: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst og økte med 7,6 prosentpoeng til 37,6 prosent. Senterpartiet gikk tilbake 7,8 poeng til 19,6. For de øvrige partia var det bare ubetydelige endringer. Høyre og Kristelig Folkeparti er størst av disse med henholdsvis 15,8 og 13,9 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var 64,0 prosent. Arbeiderpartiet fikk både ordfører og varaordfører ved henholdsvis Helge Sandåker og Birte Usland. Sirdal. Sirdal hadde lister fra A, Sp, KrF, V, H, Frp og den nyetablerte Bygdeutviklingslista. Denne fikk 13,9 prosent av stemmene og tre mandater. Arbeiderpartiet økte med 12,0 poeng til 29,4, mens Senterpartiet gikk ned 10,5 til 14,5. Partiet blei dermed forbigått av Kristelig Folkeparti, som fikk 15,6 prosent (ned 1,7). SV, som i 2007 fikk 6,3 prosent og ett mandat, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 74,5 prosent. For første gang sia sammenslåinga av Tonstad og Øvre Sirdal til en kommune i 1960, blei en folkevalgt fra Tonstad valgt til ordfører. Thor Jørgen Tjørhom (Sp) måtte overlate klubba til Jonny Liland (A). Dermed blei også 52 år med Senterpartiet som innehaver av kommunens fremste verv brutt – åtte av disse ved Thor Tjørhom og 36 ved faren Sven Tjørhom. Egil Netland (KrF) kunne fortsette som varaordfører. Songdalen. I Songdalen stilte A, Sp, KrF, V, H, Frp og Dem til valg. Det var små forandringer fra 2007 – mandatmessig skjedde bare det at Venstre kom inn i kommunestyret på bekostning av ett av Fremskrittspartiets mandater. Senterpartiet er størst med 24,3 prosent, akkurat som sist, mens Arbeiderpartiet fikk 22,5 prosent (ned 1,5). Valgdeltakelsen var 60,8 prosent. Senterpartiet, Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti blei enige om et bredt samarbeid i kommunestyret. Johnny Greibesland (Sp) kunne dermed fortsette som ordfører, mens Solveig Nordvikvist (H) blei varaordfører. Fremskrittspartiet blei eneste opposisjonsparti. Søgne. Det var ti lister i Søgne: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, PP og den nyetablerte Søgne bygdeliste. Høyre økte med 13,6 prosentpoeng og overtok med 31,2 prosent av stemmene posisjonen som kommunens største parti. Arbeiderpartiet fikk 22,5 prosent (opp 0,6). Nedgangen var spredd på de andre partia, mest hos Fremskrittspartiet (ned 3,7 til 17,7) og Venstre (ned 5,7 til 7,2). Bygdelista oppnådde bare 1,2 prosent. Pensjonistpartiet mista sitt mandat. Valgdeltakelsen var 64,8 prosent. Samarbeidsforhandlingene på borgerlig side, gav Høyre begge de fremste verva i kommunen: Ordfører blei Åse Røsstad Severinsen, og varaordfører blei Helge Andresen. Venstre og KrF hadde da trukket seg fra samarbeidet, slik at bare H, Frp og Sp var igjen. Vennesla. Til valg i Vennesla stilte A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og PP. Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet ligger stabilt i toppen med henholdsvis 30,2 (ned 0,3) og 27,4 (opp 1,5) prosent av stemmene. Fremskrittspartiet gikk ned 10,7 prosentpoeng til 14,4, mens Høyre økte med 6,3 til 15,0 Valgdeltakelsen var på 60,9 prosent. Torhild Bransdal (KrF) kunne gå på sin fjerde ordførerperiode i et samarbeid mellom Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Berit Kittelsen (A) fortsatte som varaordfører. Åseral. Valgmulighetene i Åseral var A, Sp, H og Tverrpolitisk bygdeliste. Kristelig Folkeparti, som ved forrige høve var største parti med 27,0 prosent, stilte altså ikke. Det var Senterpartiet som hadde størst framgang: opp 23,4 prosentpoeng til 48,2. Arbeiderpartiet fikk 21,1 prosent (opp 4,3) og Høyre 12,9 (opp 2,5). Bygdelista gikk 3,2 prosentpoeng ned til 17,8. Valgdeltakelsen var på 71,7 prosent. Oddmund Ljosland fra Senterpartiet kunne fortsette som ordfører. Varaordfører blei partifellen Kari Røynlid. Fylkestingsvalget. Terje Damman (H) blei enstemmig valgt til ny fylkesordfører. Thore Westermoen (KrF) måtte etter tolv år i toppvervet rykke ned til varaordfører. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Rogaland. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Rogaland og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Hå = Nærbølista; Sola = Tanangerlisten; Kvitsøy (1) = Det Norske Arbeiderparti og Tverrpolitisk gruppe; Kvitsøy (2) = Kristelig Folkeparti, Fellesliste og Frie borgerlige; Utsira (1) = Utsira fellesliste; Utsira (2) = Ungdomslista; Vindafjord = Bjoa bygdeliste Bjerkreim. Bjerkreim hadde lister fra A, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre var størst med 35,1 prosent av stemmene, en framgang på 7,5 prosentpoeng. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kom – tross nedgang – på de neste plassene, med henholdsvis 22,4 (ned 8,7) og 18,3 (ned 4,7) prosent. Fremskrittspartiets liste var ny. Partiet kom inn i kommunestyret med ett mandat (7,6 prosent). Valgdeltakelsen var 69,6 prosent. Høyre-ordfører Marthon Skårland kunne fortsette i jobben, denne gangen med Torbjørn Ognedal fra Senterpartiet som varaordfører. Bokn. I Bokn stilte A, Sp, KrF og H opp. Senterpartiet gikk tilbake 5,5 prosentpoeng til 29,6 prosent, mens de tre andre partia gikk fram: Arbeiderpartiet opp 1,5 til 34,9, Høyre opp 1,5 til 27,6 og Kristelig Folkeparti opp 2,6 til 7,9 prosent. Valgdeltakelsen var 73,7 prosent. Kyrre Lindanger (A) fortsatte som ordfører etter en avtale mellom Arbeiderpartiet og Høyre, som gav Lars Norekvål (H) varaordførervervet. Eigersund. De sju stortingspartia stilte lister i Eigersund: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Endringene fra 2007 var ikke de største. Høyre fikk 26,1 prosent (ned 1,6), og Arbeiderpartiet endte på 25,2 (ned 0,7). Kristelig Folkeparti økte med 4,7 prosentpoeng til 19,4, mens Fremskrittspartiet tapte 2,9 poeng og fikk 13,9. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 35 til 31. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent. Leif Erik Egaas fra Høyre overtok som ordfører etter partifellen Terje Jørgensen jr. Unn Therese Omdal (A) blei valgt til varaordfører. Valga blei støtta av Fremskrittspartiet. Finnøy. Også i Finnøy var det A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp som stilte lister. Kristelig Folkeparti er størst med 25,8 prosent (ned 4,2 prosentpoeng). Andreplassen deles av Senterpartiet og Venstre, begge med 18,5 prosent av stemmene. Sp gikk imidlertid ned 8,8 poeng til dette resultatet, mens V gikk opp 13,6. Valgdeltakelsen var 73,6 prosent. Kommunestyret valgte enstemmig Gro Skartveit (V) til ny ordfører og Jon Olav Runestad (A) til varaordfører. Valga hadde bakgrunn i en avtale mellom V, A og Sp. Venstre brøyt dermed ut av forrige periodes koalisjon mellom KrF, V, H og Frp, der KrF hadde ordføreren. Forsand. Forsands velgere kunne stemme på A, Sp, KrF, H eller Frp. Flest stemte på Kristelig Folkeparti, som fikk 29,8 prosent etter en framgang på 2,9. Høyre gikk en tidel opp til 25,0 prosent, mens Senterpartiet dalte 6,7 poeng til 19,3. Arbeiderpartiet på si side økte med 5,2 til 18,6. Valgdeltakelsen var 76,7 prosent. Ole Tom Guse fra Kristelig Folkeparti kunne fortsette som ordfører til tross for at samarbeidet med Høyre ikke blei videreført. I steden fikk Margareth Gjøse Larsen (A) vervet som varaordfører. Gjesdal. Gjesdal hadde lister fra A, SV, Sp, Krf, V, H og Frp. Kristelig Folkeparti er det det største partiet med 25,3 prosent (opp 1,6). Høyre klatra opp til andreplassen med 21,0 prosent (opp 6,6). Arbeiderpartiet ligger like bak med 20,8 (opp 2,1), mens Fremskrittspartiet falt 3,9 til 19,9 prosent. Sosialistisk Venstreparti fikk en stemme for lite til å beholde sin plass i kommunestyret, som blei utvida fra 25 til 27 representanter. Valgdeltakelsen var 65,4 prosent. Kommunen deltok i forsøket med redusert stemmerettsalder. Blant 16- og 17-åringer var deltakelsen 54,7 prosent. KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet inngikk avtale, slik at Olaug Vervik Bollestad (KrF) fikk fire nye år som ordfører, mens Frode Fjeldsbø (A) blei varaordfører. Haugesund. I Haugesund var det mulig å stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre blei størst med 38,2 prosent (ned 1,7). Arbeiderpartiet styrka andreplassen gjennom en oppgang på 8,1 prosentpoeng til 28,7. For resten av partia var det bare mindre endringer fra 2007. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent. Ved konstitueringa av kommunestyret blei Petter Steen jr. (H) gjenvalgt med 28 stemmer, mens Arne-Christian Mohn (A) fikk 20 stemmer. Varaordfører Sven Olsen (Frp) blei også gjenvalgt. Her var motkandidaten fra Pensjonistpartiet. Hjelmeland. Folk i Hjelmeland kunne velge mellom lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og Kystpartiet. Kommunens største parti, Senterpartiet, gikk tilbake 9,2 prosentpoeng til 25,8 prosent. Dette blei et resultat ikke langt foran Høyre som med en framgang på 11,7 poeng endte på 24,6. Kristelig Folkeparti fikk 21,1 prosent (opp 2,2). Valgdeltakelsen var 72,0 prosent. Høyre overtok ordførerplassen fra Senterpartiet. Den nye ordføreren, Trine L. Danielsen, er første kvinne i dette vervet i Hjelmeland. Varaordfører blei Håkon Helgøy (KrF). Hå. I Hå var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og KSP, foruten den lokale Nærbølista, som er kommunens største. Denne gangen blei resultatet 32,5 prosent av stemmene, en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng. Høyre gikk fram 10,7 poeng og blei nest størst med 19,7 prosent. Størst var nedgangen for Kristelig Folkeparti (ned 3,4 til 17,2) og Fremskrittspartiet (ned 4,0 til 9,0). Valgdeltakelsen var 68,1 prosent. Tross at partiet fortsatt er størst, måtte Nærbølistas Terje Mjåtveit etter åtte år som ordfører gi kjede og klubbe til Mons Skrettingland (H) i en allianse av H, Sp, KrF og Frp. Varaordfører blei Sveinung Lode (Sp). Det førte til protester da bare tre av ni i formannsskapet blei kvinner. Karmøy. Tilbudet til velgerne i Karmøy var fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, KSP og PP. Resultatet blei ei ganske kraftig omvelting og at det nå er tre nokså jamstore partier i teten. Høyre hadde en framgang på 15,0 prosentpoeng til 25,9 prosent og er størst. Arbeiderpartiet gikk fram 3,0 til 23,8, mens Fremskrittspartiet gikk ned 12,5 poeng til 23,4. Også Kristelig Folkeparti blei svekka: ned 4,2 poeng til 16,6. Pensjonistpartiet klarte å komme inn i kommunestyret med en representant denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent. Ordfører Kjell Arvid Svendsen (KrF) og varaordfører Helga Rullestad (A) takka av, begge etter 24 år i kommunestyret og etter henholdsvis 16 og 8 år i toppverva. En allianse av H, Krf og Frp overtok med Aase Simonsen (H) som Karmøys første kvinnelige ordfører og Helge Thorheim (Frp) som varaordfører. Klepp. I Klepp stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Høyre styrka sin topposisjon ved å gå fram 6,8 prosentpoeng til 33,6 prosent. Fremskrittspartiet gikk tilbake 6,1 poeng til 17,2. Deretter følger Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet med henholdsvis 16,2 (opp 0,8) og 16,1 (opp 2,8) prosent. SV mista sitt ene mandat i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent. Ane Mari Braut Nese (H) blei enstemmig valgt til ny ordfører med Torunn Austdal Rasmussen (FrP) som vara. Kvitsøy. I Kvitsøy, som bare hadde 394 innbyggere med stemmerett, var det bare Fremskrittspartiet som stilte rein partiliste. Den var ny av året og fikk 17,0 prosent av de avgitte stemmene. Ellers var det to samlelister i kommunen. Det Norske Arbeiderparti og Tverrpolitisk gruppe fikk 50,3 prosent av stemmene (fram 10,6 poeng), mens Kristelig Folkeparti, Fellesliste og Frie borgerlige fikk 32,7 prosent (tilbake 27,6). Valgdeltakelsen var 81,2 prosent. Ole Olsen (KrF) gikk av etter ti år som ordfører og blei avløst av partifellen Mirjam Ydstebø – med åtte av femten stemmer under konstitueringa. Roy Steffensen (Frp) blei varaordfører. Lund. I Lund var det mulig å stemme på A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet økte med 9,6 prosentpoeng til 30,7 og er dermed størst i kommunen. Partiet passerte dermed både Kristelig Folkeparti (ned 1,1 til 22,2) og Fremskrittspartiet (ned 7,7 til 16,7). Høyre økte med 7,5 poeng til 14,0. Valgdeltakelsen var på 69,6 prosent. Pål Anker Ravndal (KrF) blei valgt til ordfører, og Ragnhild Kjørmo (Frp) blei varaordfører. Randaberg. I Randaberg var det lister fra de sju partia som er kjent fra Stortinget, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk denne gangen forbi Arbeiderpartiet, og fikk 29,5 prosent av stemmene – en økning på 12,5 prosentpoeng. A gikk ned 6,2 poeng til 27,2. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. Bjørn Kahrs fra Høyre blei ny ordfører med Jarle Bø (Sp) som vara. Arbeiderpartiet og KrF gikk før konstitueringa ut med et forslag om Bø som ordfører, noe denne takka nei til. Rennesøy. I Rennesøy stilte A, SV, Sp, KrF, H og Frp lister. Høyre gikk fram 11,4 prosentpoeng til 34,6 prosent. Fremskrittspartiet, som var størst i 2007, fikk nå 14,3 prosent (tilbake 9,7) og måtte dermed se seg slått også av Senterpartiet, som økte med 4,7 til 21,0 prosent. Samlingslista, som i 2007 fikk 8,7 prosent og to mandater, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 73,0 prosent. Sp, KrF, A og SV inngikk avtale om konstituering og budsjett. Ordfører blei Dagny Sunnanå Hausken (Sp) – første kvinna i dette vervet, og varaordfører blei Jostein Eiane (KrF). Sandnes. Det var heile 12 lister å velge mellom i Sandnes: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, KSP, MdG og PP. Av disse var det bare Høyre som hadde vesentlig framgang, ei økning på 7,3 prosentpoeng til 30,0. Fremskrittspartiet gikk tilbake 3,9 poeng til 22,6 prosent og mista førsteplassen. Arbeiderpartiet fikk 21,8 prosent (opp 0,7). Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Sandnes deltok i forsøket med e-valg. Det blei maktskifte i Sandnes, og Høyres Norunn Østråt Koksvik tapte valget om ordførerplassen. En valgteknisk allianse mellom A, Sp, SV, PP og Frp sørga for at Stanley Wirak (A) blei ny ordfører. Det vakte noe oppstuss da Fremskrittspartiet på konstitueringsmøtet foreslo å utrede parlamentarisk styreform i kommunen. Dette kom bardus på samarbeidspartnerne, men blei uniddelbart støtta av opposisjonsalliansen av H, V og KrF. Forslaget blei imidlertid utsatt. Ved behandling i november vedtok så kommunestyret å innføre et system med byregjering fra 1. januar 2013. Pål Morten Borgli fra Frp blei varaordfører, et verv han også hadde i 2003–07, den gang i et samarbeid med Høyre. Sauda. I Sauda stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er fortsatt størst med 45,3 prosent, men en tilbakegang på 6,5 prosentpoeng gjorde at partiet mista sitt reine flertall i kommunestyret. Høyre gikk fram 7,4 poeng til 23,8. Valgdeltakelsen var 69,6 prosent. Frode Sulen blei valgt til ny ordfører og Laura Seltveit til varaordfører. Begge er fra Arbeiderpartiet. Sokndal. I Sokndal var det lister fra A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med 30,0 prosent (ned 1,8), fulgt av Kristelig Folkeparti med 19,6 (opp 3,6). Høyre gikk fram 10,7 poeng til 18,7, mens Fremskrittspartiet tapte 9,8 poeng og fikk 18,5 prosent. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. En samarbeidsavtale mellom KrF, Frp og Høyre gav ordførervervet til Trond Arne Pedersen (KrF), mens Atle Støle (H) blei varaordfører. Sola. I Sola stilte A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og Tanangerlisten. Høyre styrka seg med 7,5 prosentpoeng til 36,3 prosent, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 3,7 til 20,3. Tanangerlisten gikk ned 4,5 poeng til 4,0. Valgdeltakelsen var 65,4 prosent. Håkon Rege fra Høyre avslutta sin ordførerperiode med å overlevere klubba til partifellen Ole Ueland. Varaordfører blei Jan Sigve Tjelta (KrF). Stavanger. Stavangers innbyggere kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, MdG og PP. Arbeiderpartiet var valgvinneren med en framgang på 7,1 prosentpoeng til 29,0 prosent. Det var likevel ikke nok til å ta igjen Høyre, som fikk 34,0 (tilbake 0,5). Fremskrittspartiet gikk tilbake 2,4 poeng til 13,1. Endringene var ellers nokså små. Miljøpartiet stilte for første gang og fikk ett mandat. Valgdeltakelsen var på 62,7 prosent. Stavanger deltok i forsøk med lavere stemmerettsalder, og valgdeltakelsen blant de to laveste årskulla var 61,5 prosent. Leif Johan Sevland fra Høyre gikk av etter seksten år som byens ordfører. Han blei etterfulgt av partikollegaen Christine Sagen Helgø, som blei valgt med 35 stemmer for og 31 blanke stemmer. Bjørg Tysdal Moe fra KrF blei gjenvalgt som varaordfører, et verv hun har hatt sia 1999. Hun blei valgt med 35 for og 32 blanke. Strand. Strand kunne skilta med disse listealternativa: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Arbeiderpartiet økte kraftig, opp 17,9 prosentpoeng til 40,9 prosent. Også Høyre hadde framgang, men bare med 2,5 poeng til 16,9. Bortsett fra den nye lista til Miljøpartiet (0,4) var det ellers tilbakegang for samtlige parti, mest for Fremskrittspartiet (ned 6,3 til 12,3) og Kristelig Folkeparti (ned 5,5 til 17,0). Valgdeltakelsen var 65,0 prosent. Helge Steinsvåg (A) blei valgt til ordfører og Alf Henning Heggheim (Sp) til varaordfører. De fikk 15 stemmer mot 14 avgitt for forslag fremma på vegne av en koalisjon av KrF, H og Frp. Suldal. I Suldal var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet er størst med 30,9 prosent (tilbake 4,0), og Arbeiderpartiet er nummer to med 23,5 prosent (opp 3,5). Sosialistisk Venstreparti gikk mest tilbake: ned 6,1 poeng til 7,9. Kommunestyret blei redusert fra 25 til 19 representanter. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Torkel Myklebust (Sp) blei gjenvalgt som ordfører. Ny varaordfører blei Kari Vaage Gjuvsland (A). Time. I Time kunne innbyggerne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram med 17,7 prosentpoeng til 35,2 prosent. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet (ned 6,5 til 11,7) og kommunens nest største, Arbeiderpartiet (ned 4,7 til 15,2). Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Reinert Kverneland (H) blei ny ordførar i Time med 22 av 27 stemmer. De siste fem gikk til Arbeiderpartiets kandidat. Petter Lorentz Stabel (Frp) blei kommunens varaordfører. Tysvær. Tysvær hadde lister for A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. De to største partia gikk fram: Høyre med 13,2 prosentpoeng til 33,1 og Arbeiderpartiet med 4,2 poeng til 23,4. Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, med 11,0 poeng til 12,8 prosent. Valgdeltakelsen var 63,3 prosent. Etter at det var inngått en samarbeidsavtale mellom H, KrF, V og Frp, blei Harald Stakkestad (H) enstemmig valgt til ordfører ved skriftlig avstemming. Kristine Aurdal (KrF) blei ny varaordfører, men måtte konstatere at sju stemte blankt. Utsira. Utsira er Norges minst folkerike kommune, og 133 av de 168 med stemmerett deltok, det vil si 79,2 prosent. Det var to lister å velge mellom, Utsira fellesliste og nyskapningen Ungdomslista. Sistnevnte fikk 20,3 prosent av stemmene og to mandater. Felleslista fikk dermed 79,7 prosent og de resterende 9 plassene i kommunestyret, noe som er en framgang på 25,4 prosentpoeng. Ved valget i 2007 var det ei bygdeliste som fikk 45,7 prosent av stemmene. Resultatet gjorde at Jarle Nilsen kunne fortsette som ordfører. Varaordfører blei Marte Eide Klovning. Begge representerer Felleslista. Vindafjord. I Vindafjord var det lister for A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Bjoa bygdeliste. Senterpartiet er størst, men gikk tilbake 4,4 prosentpoeng til 31,8. Høyre er nest størst og gikk fram 3,4 poeng til 21,2. SVs liste var ny. Med 4,2 prosent av stemmene fikk den ett mandat. Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Etter tolv år som ordfører – først i Ølen kommune, deretter i sammenslåtte Vindafjord – forlot Arne Bergsvåg (Sp) ordførerplassen. Ny i stolen blei partifellen Ole Johan Vierdal. Varaordfører blei Steinar Skartland fra Kristelig Folkeparti. Fylkestingsvalget. Fylkestinget valgte Janne Johnsen fra Høyre til fylkesordfører og Terje Halleland (Frp) til varaordfører. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Hordaland. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Hordaland og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Bergen = Byluftlisten; Sveio = SV/MdG; Bømlo = De kristne; Fitjar = Fitjarlisto; Kvinnherad = Innbyggjarpartiet; Odda = Nye Odda; Eidfjord = Tverrpolitisk bygdeliste; Kvam (1) = Bygdeliste for Norheimsund; Kvam (2) = Kvam tverrpolitiske liste; Samnanger = Bygdalista; Os = Tverrpolitisk samlingsliste – bygdaliste for Os; Fjell = Sotralista; Modalen (1) = Samlingslista for Modalen; Modalen (2) = Solrenningslista; Meland = R/SV/sosialdemokrater; Øygarden = Tverrpolitisk valliste for Øygarden Askøy. I Askøy var det lister for A, SV, R, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Fremskrittspartiet, som var størst i 2007, falt med 15,3 prosentpoeng til 16,3 prosent. Partiet blei dermed forbigått av både Høyre (32,3 prosent; opp 11,9) og Arbeiderpartiet (30,0; opp 3,7). Askøy er blant Demokratenes beste kommuner. De har 4,2 prosent av stemmene og to mandater. Valgdeltakelsen var 67,6 prosent. Fremskrittspartiets Knut Hanselmann gikk av som ordfører, men partifellen Roald Steinseide blei varaordfører. Høyres Siv Høgtun rykka opp var varaordfører i forrige periode til ordfører i denne. Austevoll. I Austevoll stilte A, Sp, KrF, V, H og Frp. Fremskrittspartiet gikk fram 3,7 prosentpoeng og styrka slik sin førsteplass med 47,4 prosent. Høyre hadde stor framgang, opp 11,4 poeng til 31,0, mens Arbeiderpartiet falt med 7,2 til 7,4. Valgdeltakelsen var 73,4 prosent. Kommunen hadde forsøksordning med stemmerett for 16-åringer. I denne nye velgergruppa var deltakelsen 62,2 prosent. Helge Andre Njåstad kunne gå på sin tredje periode som Frp-ordfører. Valget var enstemmig (og skriftlig). Varaordfører blei Edvard Johannes Stangeland (Sp), som fikk 14 av 21 stemmer. De sju siste stemte på Julie Eide Solbakken (H). Stemmetalla tyder på at Arbeiderpartiet stemte med flertallet og Kristelig Folkeparti med mindretallet. Austrheim. I Austrheim var listene fra A, Sp, KrF, V, H og Frp. Både Arbeiderpartiet og Høyre, som er kommunens største partier, gikk fram: A med 5,4 prosentpoeng til 38,0 prosent, og H med 5,9 til 27,7. Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, ned 6,0 poeng til 6,2. Valgdeltakelsen var 68,3 prosent. Per Lurøy (A) blei valgt til ordfører med 9 av 17 stemmer i kommunestyret. Helge Dyrkolbotn (KrF) blei varaordfører. Flertallskoalisjonen bestod også av Senterpartiet. Resultatet blei slik etter at KrF først hadde forhandla med Høyre og Venstre, men i en slik konstellasjon krevde V varaordføreren. Bergen. Bergens velgere kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, KSP, Kyst, MdG, NKP, PP og den nyetablerte Byluftlisten. Høyre styrka seg med 8,4 prosentpoeng til 35,2 prosent, mens Arbeiderpartiet økte med 4,9 til 28,7. Tilbakegangen var størst for Fremskrittspartiet, som sank med 10,1 poeng til 10,3 prosent. SV gikk ned 2,4 poeng til 4,4. Øvrige endringer var under 1,5 prosent. Byluftlisten fikk 1,1 prosent og ett mandat. Valgdeltakelsen var 65,4 prosent. Byrådsleder Monica Mæland (H) kunne fortsette sitt samarbeid med Krf og Frp. Høyre fikk imidlertid nå også ordførerposten, da varaordfører Trude Drevland rykka opp. Tidligere ordfører Gunnar Bakke (Frp) gikk inn i byrådet. Frp fikk varaordførerposten ved Tor Woldseth. Bømlo. Alternativa i Bømlo var A, Sp, KrF, V, H, Frp og den nyetablerte lista De kristne. Sistnevnte fikk 6,5 prosent av stemmene og to mandater. Høyre og Fremskrittspartiet gikk mest tilbake: H med 6,5 prosentpoeng til 26,2 og Frp med 6,4 poeng til 16,0. Arbeiderpartiet hadde fin framgang, 10,8 poeng til 24,0 prosent. Det kan være verdt å merke seg at mens De Kristne fikk 360 stemmer, tapte Kristelig Folkeparti bare 61 (ned 2,5 poeng til 16,4). Valgdeltakelsen var 67,4 prosent. Politikerne fra Fremskrittspartiet blei splitta, da to grupperinger hadde parallelle samarbeidsforhandlinger. Dette resulterte i at ett av Frps kommunestyremedlemmer gikk ut av partiet. Konstitueringa endte med at Odd Harald Hovland (A) blei ordfører og Arnfinn Halderaker Husby (KrF) varaordfører. I de tre hovedutvalga fikk KrF ett lederverv og Venstre to, mens A fikk nestlederen i alle. Frp endte altså uten sentrale posisjoner. Eidfjord. I Eidfjord var valgmulighetene A, Sp, V, H og ei tverrpolitisk bygdeliste. Ved 2007-valget samarbeidde Høyre med Eidfjordlista og fikk 13,9 prosent av stemmene. Denne gangen klarte Høyre 16,2 prosent aleine. Størst er imidlertid Senterpartiet (ned 3,0 poeng til 42,8) og Arbeiderpartiet (opp 2,2 til 29,3). Bygdelista blei halvert (fra 13,2 til 6,7 prosent). Valgdeltakelsen var 72,2 prosent. Vervkabalen i Eidfjord var vrien med tre aktuelle ordførerkandidater. Lenge så det ut til valget kunne ende med å bli avgjort ved loddtrekning. I siste liten kom det imidlertid til enighet mellom to grupperinger, slik at Anved Johan Tveit (Sp) kunne fortsette som ordfører med Aslak Martin Lægreid (H) som vara. Etne. I Etne var det lister for A, Sp, KrF, V, H og Frp. Mandatfordelinga blei akkurat som i 2007, men Senterpartiet klarte å snike seg forbi Arbeiderpartiet. Sp gikk fram 2,4 prosentpoeng til 30,0 prosent, mens A økte med 0,1 til 28,3. Valgdeltakelsen var 67,8 prosent. Sigve Sørheim (Sp) kunne fortsette som ordfører i Etne, og Siri Klokkerstuen (A) blei varaordfører. Fedje. Folk i Fedje kunne stemme på A, KrF, H, Frp og Dem. Arbeiderpartiet blei største parti med 34,6 prosent av stemmene (opp 1,6), mens Høyre inntok andreplassen med 28,5 (opp 10,8). Tilbakegangen stod Kristelig Folkeparti (ned 5,7 til 19,6) og Fremskrittspartiet (ned 6,5 til 12,7) for. Valgdeltakelsen var 86,6 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 17 til 15. De fremste tillitsverva blei fordelt etter en avtale mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Kristin Handeland (A) kunne fortsette som ordfører, mens Roy Asle Tungland (KrF) blei ny varaordfører. Fitjar. I Fitjar kunne en stemme på A, Sp, KrF, H, Frp og den nye Fitjarlisto. Høyre dobla si oppslutning til 40,6 prosent (opp 19,6 prosentpoeng). Også Kristelig Folkeparti hadde framgang, med 4,7 poeng til 25,3. Arbeiderpartiet mista 9,0 poeng og fikk 15,1 prosent, mens Senterpartiet tapte 7,3 og endte på 10,1. Fitjarlisto oppnådde ikke representasjon. SV og Venstre hadde begge ett mandat i det avtroppende kommunestyret, men stilte ikke liste denne gangen. Valgdeltakelsen var 73,2 prosent. Wenche Tislevoll (H) overtok ordførerklubba etter Harald Rydland (KrF). Agnar Aarskog (A), som tidligere har vært ordfører i kommunen, blei varaordfører. Fjell. A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Kyst stilte lister i Fjell, i tillegg til den lokale Sotralista. Høyre blei største parti med 28,0 prosent etter en framgang på 12,7 prosentpoeng, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 15,7 poeng til 17,6. Arbeiderpartiet beholdt andreplassen med 21,9 prosent (opp 3,1). Sotralista fikk 12,5 prosent av stemmene (ned 0,5). Valgdeltakelsen var 65,2 prosent. Eli Årdal Berland fra Høyre kunne fortsette som ordfører. Hun blei første kvinne i dette vervet da hun sommeren 2010 måtte overta ved Lars Olai Lies bortgang. Odd Bjarne Skogestad fra KrF blei varaordfører. Fusa. Alternativa i Fusa var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet er – tross tilbakegang på 3,1 prosentpoeng – største parti med 27,4 prosent oppslutning. Høyre gikk mest fram, pluss 4,2 poeng til 13,4, men ligger likevel lavere enn Fremskrittspartiet (22,3; ned 1,2) og Arbeiderpartiet (16,4; ned 0,3). Antall kommunestyremedlemmer blei redusert med fire til 21. Valgdeltakelsen var 71,0 prosent. Hans S. Vindenes fra Senterpartiet blei ordfører og Atle Kvåle fra Arbeiderpartiet varaordfører. Granvin. Det var fire lister i Granvin: SV, Sp, V og H. Arbeiderpartiet, som i 2007 fikk 42,4 prosent av stemmene, stilte ikke liste på grunn av uroen rundt kraftoverføringslinja i Hardanger. Venstre fikk ei økning på 27,4 prosentpoeng til 34,9. Senterpartiet lå stabilt på 31,4 (ned 0,3), mens Høyre gikk fram 8,9 poeng til 23,2 og SV fram 6,4 til 10,5. Valgdeltakelsen var 66,8 prosent. Ved valget av ordfører gikk Venstre og Høyre sammen, slik at Ingebjørg Winjum (V) blei valgt. Lars Bjarte Røynstrand (H) blei varaordfører. Jondal. I Jondal var det lister fra A, Sp, KrF og H. Senterpartiet gikk fram 6,6 prosentpoeng til 51,2 og fikk slik reint flertall i kommunestyret. Arbeiderpartiet tapte omtrent like mye – minus 6,8 til 22,8. Valgdeltakelsen var 75,4 prosent. Et fellesframlegg fra KrF, A, H og Sp om at Jon Larsgard skulle være ordfører og Angunn Handegard Trå varaordfører, blei enstemmig vedtatt. Begge er fra Senterpartiet. Kvam. Kvam hadde en stor listemeny: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, samt to nye lokale lister; Bygdeliste for Norheimsund og Kvam tverrpolitiske liste. Lista Dei uavhengige, som i 2007 fikk 11,5 prosent og tre mandat, stilte ikkje i 2011. Den tverrpolitiske lista fikk imidlertid omtrent same resultat (11,3), mens Norheimsund-lista ikkje nådde opp til kommunestyreplass. Senterpartiet er størst med 21,5 prosent (fram 1,4), og Høyre kommer på andreplass med 16,4 (opp 3,7). Arbeiderpartiet gikk tilbake 6,3 poeng til 14,1 prosent. Valgdeltakelsen var 70,1 prosent. A, H, V og SV samarbeidde ved konstitueringa, slik at Asbjørn Tolo (H) blei valgt til ordfører og Atle Naterstad (A) til varaordfører. Kandidatene fikk 14 av 27 stemmer. Kvinnherad. I Kvinnherad stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Innbyggjarpartiet. Høyre økte med 21,5 prosentpoeng og svingte seg opp på førsteplass med 31,9 prosent. Arbeiderpartiet gikk også fram, med 4,6 poeng til 25,7. Det meste av tilbakegangen stod Innbyggjarpartiet (ned 7,2 til 2,9) og Venstre (ned 8,1 til 5,6) for. I tillegg var det to lokale lister fra 2007 som ikke stilte: Tverrpolitisk samlingsliste og Uavhengig sentrum. Disse hadde i alt 7,7 prosent og ett mandat hver. Valgdeltakelsen var 65,7 prosent. Valgresultatet gav mulighet for at Høyres Leif Sverre Enes kunne bli ordfører, men slik blei det ikke. En av Senterpartiets innvalgte representanter, Knut Prestnes, meldte seg nemlig – etter tjue års medlemskap – ut av partiet på grunn av uenighet om hvilke partier en burde samarbeide med. Prestnes fikk tilbud om ordførervervet om han kom tilbake til Sp, men takka nei. Han inngikk i steden avtale med Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet, slik at Synnøve Solbakken (A) fikk fortsette som ordfører. Elisabeth Eide Tharaldsen (Frp) blei varaordfører. Lindås. I Lindås var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Kristelig Folkeparti var valgvinneren med dobla oppslutning på 26,4 prosent (opp 12,4). Også Høyre hadde framgang, opp 6,7 prosentpoeng til 22,1. Fremskrittspartiet tapte 13,1 poeng og fikk 14,9 prosent. Sosialistisk Venstreparti mista sin kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 67,3 prosent. Astrid Aarhus Byrknes (KrF) og May Eva Sandvik (H) blei valgt til ordfører og varaordfører etter at samtlige parti hadde blitt enig om dette før konstitueringsmøtet i kommunestyret. Masfjorden. Det var seks lister å velge mellom i Masfjorden: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Ved 2007-valget var Arbeiderpartiet en tidel større en Høyre, noe som likevel gav et mandat mer. I 2011 økte H med 5,0 prosentpoeng til 31,8 prosent, mens A gikk ned 7,6 til 19,3. Dermed har H dobbelt så mange kommunestyremedlemmer som konkurrenten. Valgdeltakelsen var 77,1 prosent. Karstein Totland (H) blei ordfører og fikk med seg Marit Steinestø (KrF) som varaordfører. Meland. I Meland kunne en stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG, samt ei fellesliste med betegnelsen R, SV og sosialdemokrater. Høyre er størst med 24,2 prosent (opp 7,1), etterfulgt av Arbeiderpartiet (18,0; opp 4,4) og Senterpartiet (16,6; ned 4,9). Valgdeltakelsen var 68,6 prosent. Et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre gjorde at Nils Marton Aadland (H) fikk fire år til som ordfører. Lars Barstad fra Venstre blei ny varaordfører. Modalen. Modalens 283 innbyggere med stemmerett hadde to valgmuligheter: Samlingslista for Modalen og Solrenningslista. De fikk henholdsvis 55,4 og 44,6 prosent av stemmene. Det var en tilvekst på 13,2 prosentpoeng for samlingslista på bekostning av motstandere. De to bytta dermed plassenring, og det blei samlingslista som har reint flertall i kommunestyret i perioden 2011–15. Valgdeltakelsen var 78,8 prosent. Knut Moe fra Samlingslista blei gjenvalgt som ordfører i Modalen. Denne lista tok også varaordførervervet ved Kristin Nåmdal. Konkurrenten Solrenningslista, som fikk seks av de tretten plassene i kommunestyret, argumenterte for at de burde få varaordføreren, men de blei ikke bønnhørt. Odda. Odda-velgerne kunne plukke blant følgende lister: A, R, Sp, V, H, Dem og Nye Odda. Arbeiderpartiet gikk tilbake 3,3 prosentpoeng, men er med 33,1 prosent fortsatt størst. Høyre gikk fram 6,7 poeng til 17,0, og Nye Odda gikk fram 4,1 til 16,0. Rødt hadde en tilbakegang på 2,0 poeng, men med 11,5 prosent er Odda likevel en av partiets beste kommuner. Også Demokratene gjør det relativt bra her, opp 3,9 poeng til 6,3 – og inn med to representanter i kommunestyret. Fremskrittspartiet og SV, som i 2007 hadde henholdsvis 2,1 og 7,1 prosent av stemmene, stilte ikke lister denne gangen. Valgdeltakelsen var 67,8 prosent. Industribygda Odda fikk for første gang på 89 år ordfører fra Høyre, John Opdal. Varaordfører blei Elisabeth Wesenlund Hauge fra Nye Odda. Maktskiftet skyldtes at Rødt valgte å inngå et valgteknisk samarbeid med de borgerlige partia i stedet for å støtte gjenvalg av Arbeiderpartiets Gard Folkvord. Dette standpunktet førte til en del oppstuss, blant annet i LO lokalt, der Terje Kollbotn er leder. Han er også gruppeleder for Rødt i kommunestyret. Det kom krav om at Kollbotn måtte kastes fra LO-vervet, men situasjonen roa seg noe da Rødt valgte å fremme sin egen kandidat til ordfører. Det var dermed ingen kandidater som fikk reint flertall i første avstemningsrunde. I andre runde (omvalg mellom de to som fikk flest stemmet i første runde) stemte Rødt blankt. Da holdt det at Opdal hadde flere stemmer enn Folkvord. Os. I Os var dette listene: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og den lokale «Tverrpolitisk samlingsliste – bygdaliste for Os». Fremskrittspartiet gikk tilbake 7,1 prosentpoeng til 37,7, men er fortsatt størst i kommunen. Arbeiderpartiet gikk fram 5,3 til 19,4, og Høyre økte med 4,5 til 16,0 prosent. Ellers var det bare mindre endringer, men for SVs del nok til at partiet mista plassen i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 68,9 prosent. Terje Søviknes (Frp) og Marie Lunde Bruarøy (H) fortsatte som henholdsvis ordfører og varaorfører. Osterøy. I Osterøy stilte A, R, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Fremskrittspartiet blei halvert til 17,1 prosent (ned 16,0 prosentpoeng). Partiet rykka dermed ned fra å være kommunens største til nummer tre. Arbeiderpartiet økte med 7,0 poeng til 34,7, og Høyre vokste med 7,3 til 21,8 prosent. SV, som i 2007 fikk 4,7 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 70,6 prosent. KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk en avtale som gav Kari Foseid Aakre (A) hennes tredje ordførerperiode. Jarle Skeidsvoll (KrF) blei varaordfører. Radøy. Det var A, R, Sp, KrF, V, H og Frp som stilte til valg i Radøy. Senterpartiet bekrefta sin topposisjon ved å øke med 6,6 prosentpoeng til 36,7 prosent. Også Høyre hadde god vekst, opp 6,1 til 20,2. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet, ned 7,9 poeng til 10,0. Ei fellesliste mellom SV og Rødt (den gang RV) i 2007 fikk da 3,0 prosent og ett mandat. Nå stilte altså R aleine og oppnådde 1,9 prosent, noe om ikke holdt til en plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 67,1 prosent. Jon Askeland (Sp) kunne gjennom et samarbeid med Arbeiderpartiet, Venstre og KrF fortsette som ordfører. Ann Christin Hoen (A) blei varaordfører. Høyre, som i foregående periode samarbeidde med A og Sp, prøvde å få til en avtale bare med Arbeiderpartiet, men det gikk ikke. Samnanger. I Samnanger var det lister for A, Sp, KrF, H, Frp og Bygdalista. Samtlige parti fikk over 10 prosent av stemmene, noe som er uvanlig. Arbeiderpartiet blei størst med 26,3 prosent (ned 1,8), mens toeren Kristelig Folkeparti fikk 19,7 (ned 5,4). Valgdeltakelsen var 69,7 prosent. Marit A. Aase (KrF) blei ordfører med stemmene fra KrF, A, H og Bygdalista. Brigt Olav Gåsdal (A) blei vara. Stord. Listeutvalget i Stord var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Dem. Arbeiderpartiet er størst med 26,9 prosent (opp 2,8 prosentpoeng), men pustes i nakken av Høyre, som etter en oppgang på 7,6 poeng har 26,3 prosent. Nedgangen var fordelt på de øvrige partia. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent. Liv Kari Eskeland (H) blei gjenvalgt som ordfører med stemmene fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Demokratene. Leif Steinar Alvsvåg (KrF) blei varaordfører. Sund. Det var stortingspartia som hadde lister i Sund: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre styrka seg i toppen, gikk opp 5,7 prosentpoeng til 43,9 prosent. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kom på de neste plassene, med henholdsvis 20,1 (ned 1,6) og 16,3 (ned 1,8). Størst prosentuell nedgang hadde Senterpartiet, ned 5,8 til 7,4 prosent. SV stilte med ny liste og kom med 2,7 prosent inn i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,5 prosent. Høyres Ove Trellevik blei valgt til ordfører. Forslaget var i samarbeid med Venstre og KrF, men det var ikke andre forslag og valget var enstemmig. Høyre fikk også varaordføreren, Kari-Anne Landro. Her var det et motforslag fra Arbeiderpartiet. Sveio. I Sveio kunne folk velge mellom A, Sp, KrF, V, H, Frp og Kystpartiet, pluss ei nyetablert fellesliste mellom SV og MdG. Høyre økte kraftig og blei størst, opp 13,6 til 23,1 prosent. Arbeiderpartiet gikk ned 9,4 poeng til 20,6, mens Fremskrittspartiet var stabilt på 20,1 (ned 0,4). Kystpartiet mista sitt mandat. Felleslista fikk 4,5 prosent, en oppgang på 0,2 i forhold til det de to partia klarte da de i 2007 stilte separate lister. Resultatet var også ett mandat, noe ingen av dem klarte sist. I 2007 var det også ei bygdeliste som stilte – den fikk da 4,0 prosent og ett mandat, som altså gikk tapt nå. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. Ved konstitueringa av det nye kommunestyret blei Ruth Grethe Ø. Eriksen fra Høyre valgt til ny ordfører. Som ny varaordfører blei valgt Jarle Jacobsen fra Kristelig Folkeparti. Tysnes. I Tysnes var det lister for A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet var den klare valgvinneren, idet partiet økte med 20,9 prosentpoeng til 32,4 prosent. Også Høyre hadde en viss vekst: opp 3,2 til 17,7 prosent. På tredjeplassen ligger Fremskrittspartiet med 17,2 prosent (ned 1,7). Nedgangen var det imidlertid hovedsakelig Senterpartiet (ned 8,5 til 10,4) og Venstre (ned 5,8 til 7,7) som stod for. I tillegg var det ledige prosenter fra ei tverrpolitisk liste, som fikk 8,7 prosent og to mandater i 2007, men som ikke stilte denne gangen. Valgdeltakelsen var 72,4 prosent. Helge Hauge gikk av etter tjue år i ordførerstolen. Han overlot plassen til Kjetil Hestad fra Arbeiderpartiet. Varaordfører blei Aud Kaldefoss (KrF). Ullensvang. Listealternativa i Ullensvang var A, SV, R, Sp, KrF, V og H. Venstre gikk fram 11,9 prosentpoeng til 21,9 og må regnes som en vinner. Senterpartiet er imidlertid fortsatt størst med 35,9 prosent, tross en nedgang på 7,7. Valgdeltakelsen var 72,5 prosent. Solfrid Borge (Sp) fikk ved konstitueringa støtte fra Arbeiderpartiet og SV (11 av 21 stemmer) og kunne ta fatt på sin tredje periode som ordfører. Gard Hjørnevik Risan (A) blei ny varaordfører. Ulvik. Fem parti stilte i Ulvik. Det var A, SV, Sp, V og H. Venstre er stort og stabilt med 33,3 prosent av stemmene, en tilbakegang på 0,1. De øvrige partia hadde større endringer: Arbeiderpartiet fram 5,0 til 20,0; Senterpartiet tilbake 3,0 til 19,2; Høyre fram 11,6 til 17,5; SV tilbake 5,4 til 10,1. Bygdelista, som i 2007 fikk 8,1 prosent og ett mandat, stilte ikke til valg i 2011. Valgdeltakelsen var 75,5 prosent. Hans Petter Thorbjørnsen (A) overtok ordførervervet etter Venstres Mona Haugland Hellesnes. Varaordfører blei Stig Yngve Røkenes (H). Til tross for at det er et flertall kvinner i kommunestyret, blei det bare plass til ei kvinne blant de fem i formannskapet. Vaksdal. I Vaksdal kunne en velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Resultatet skilte seg ikke veldig fra 2007 – alle endringer var på under fire prosent. De tre største partia gikk fram: Arbeiderpartiet (44,1; opp 3,3), Høyre (16,3; opp 1,0) og Senterpartiet (12,6; opp 3,5). Bortsett fra Venstre, som hadde ny liste, gikk de øvrige tilbake – Kristelig Folkeparti mest (10,0; ned 3,9). Valgdeltakelsen var 67,5 prosent. Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet samarbeidde også denne gangen ved konstitueringa, og dermed blei ordfører Eirik Haga (A) gjenvalgt, mens Sigmund Simmenes (Sp) blei ny varaordfører. Voss. Vossingene kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Arbeiderpartiet blei størst med 28,6 prosent (ned 2,6 prosentpoeng). Høyre gikk fram 11,0 poeng og tok med 18,8 prosent andreplassen. Senterpartiet hadde størst tilbakegang, 5,2 poeng til 17,6. Valgdeltakelsen var 67,1 prosent. Hans-Erik Ringkjøb (A) blei valgt til ny ordfører, støtta av 24 representanter – fra A, Sp, SV og Rødt. Motkandidaten Iril Schau Johansen (H) fikk 18 stemmer, mens en var blank. Sigbjørn Hauge (Sp) blei gjenvalgt som varaordfører. Øygarden. I Øygarden var det lister for A, SV, KrF, H, Frp, samt Tverrpolitisk valliste for Øygarden. Sistnevnte er størst i kommunen, også etter en nedgang på 6,9 prosentpoeng til 33,2 prosent. Arbeiderpartiet fikk 30,5 prosent (ned 1,1). Framgangen var det særlig Høyre som stod for med 16,3 prosent. I 2007 stilte ikke partiet egen liste, men ei borgerlig fellesliste fikk da 5,2 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var i 2011 73,5 prosent. Som ordfører valgte kommunestyret Otto Harkestad fra Arbeiderpartiet, og som varaordfører Anne-Grethe Solbakk fra Høyre. Fylkestingsvalget. Torill Selsvold Nyborg (KrF) gikk av etter to perioder som fylkesordfører. Tom-Christer Nilsen (H), som har vært fylkets varaordfører den samme tida, rykka nå opp til toppvervet. Mona Haugland Hellesnes (V) fikk varaplassen. Dette skjedde i et samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, med i alt 34 stemmer. Opposisjonskandidatene Ruth Grung (A) og Benthe Bondhus (Sp) fikk 23 stemmer. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Sogn og Fjordane. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Sogn og Fjordane og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Flora = Flora demokratiske solidaritet; Solund = Politisk uavhengig liste (Puls); Hyllestad = Samlingslista; Vågsøy = Bryggjalista; Selje = Tverrpolitisk liste; Gloppen = Samfunnsdemokratane Askvoll. I Askvoll blei det stilt lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Kyst. Høyre rykka opp frå å være fjerde størst i 2007 til en topplass i 2011: opp 18,6 prosentpoeng til 29,8 prosent. Arbeiderpartiet gikk ned 6,8 poeng til 17,5 og Senterpartiet ned 7,8 til 16,6. De blei dermed passert av Venstre, som med en oppgang på 2,4 poeng til 24,3 prosent blei kommunens nest største parti. Sosialistisk Venstreparti gikk bare tilbake 0,2 prosent, men det var nok til å miste sin ene plass i kommunestyret. Fremskrittspartiet (5,2 prosent i 2007) stilte ikke opp og mista dermed også sin plass. Valgdeltakelsen var 67,3 prosent. Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk valgteknisk samarbeid, noe som gjorde at Frida Melvær (H) blei ny ordfører med Kjell Kristian Carlsen (Sp) i varavervet. Aurland. Innbyggerne i Aurland kunne velge mellom A, Sp, V, H og MdG. Senterpartiet gikk tilbake 14,1 prosentpoeng til 29,5 prosent, men beholdt plassen som kommunens største parti. Høyre er etter en framgang på 7,1 poeng nest størst med 28,6 prosent. Arbeiderpartiet fikk 26,3 prosent (ned 2,0). Miljøpartiet stilte for første gang, fikk 6,5 prosent og ett mandat. Valgdeltakelsen var 70,5 prosent. Med et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet overtok Noralv Distad (H) ordførerstolen, mens Erling Nesbø (A) blei varaordfører. Balestrand. I Balestrand var det seks lister: A, SV, Sp, KrF, V og H. Høyre gikk fram 2,7 prosentpoeng til 26,6, mens Arbeiderpartiet økte med 5,4 poeng til 23,9. Senterpartiet gikk tilbake 4,8 poeng til 17,8, mens Venstre falt 6,5 til 12,2 prosent. SVs nye liste fikk 5,4 prosent og ett mandat. Valgdeltakelsen var 72,4 prosent. Trass framgangen måtte Høyre gi fra seg ordførervervet, og for første gang blei det valgte en ordfører fra Arbeiderpartiet i Balestrand: Harald Offerdal. Dette skyldtes et samarbeid med Senterpartiet og Venstre, som gav Arnstein Menes (Sp) varaordførerplassen. Bremanger. De sju partia som var representert på Stortinget, stilte også til valg i Bremanger: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet beholdt topplassen, til tross for at partiet blei nærmest halvert – ned 22,6 prosentpoeng til 25,6 prosent. Høyre økte med 9,3 til 22,8, og Senterpartiet gikk opp 8,0 poeng til 21,2. Venstre hadde også fin framgang: pluss 6,1 poeng til 9,7 prosent. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent. Kommunen deltok i forsøket med elektronisk forhandsstemming. A, Sp og SV avtalte slik at Karl Vidar Førde (Sp) blei ordfører og Nina Grotle (A) varaordfører. Eid. I Eid var det lister for A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre gjorde et særdeles godt valg og økte med 31,9 prosentpoeng til 44,0 prosent. Samtlige andre partier hadde tilbakegang, Arbeiderpartiet mest med 17,9 poeng til 8,5. Senterpartiet blei kommunens nest største parti med 20,9 prosent (ned 1,7). Valgdeltakelsen var 72,1 prosent. Alfred Bjørlo fra Venstre overtok rimeligvis som ordfører og fikk med partifellen Gunvald Ludvigsen som varaordfører. Fjaler. I Fjaler var det mulig å stemme på A, SV, Sp, KrF, V og H. Arbeiderpartiet gikk opp 9,5 prosentpoeng til 45,9 posent og er klart størst. Senterpartiet er på andre plass med 18,7 (opp 1,8). Størst tilbakegang hadde SV (ned 4,7 til 5,7) og Høyre (ned 4,2 til 12,6). Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti inngikk en samarbeidsavtale som gjorde at Arve Helle (A) kunne fortsette som ordfører. Marita Solheim (H) blei ny varaordfører. Flora. Alternativa i Flora var A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og Flora demokratiske solidaritet. Sistnevnte blei meir enn halvert (til 1,3 prosent) og mista sin kommunestyreplass. Høyre gikk kraftig fram og blei største parti med 35,6 prosent (opp 18,6). Arbeiderpartiet blei dermed henvist til andreplass med 32,7 (ned 3,1). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 8,8 poeng til 5,1. Valgdeltakelsen var 65,5 prosent. Arbeiderpartiet måtte gi fra seg kommuneledelsen, idet et samarbeid mellom Høyre og Venstre gav Bengt Solheim-Olsen (H) vervet som ordfører og Jan Henrik Nygård (V) vervet som varaordfører. Førde. Førde-velgerne hadde valget mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk fram 10,0 prosentpoeng til 28,0, og Arbeiderpartiet økte med 1,8 til 26,5. Størst tilbakegang hadde Senterpartiet med 10,3 poeng til 10,9 prosent. Valgdeltakelsen var 63,7 prosent. Under konstitueringa av kommunestyret blei Olve Grotle (H) valgt til ordfører, støtta av en koalisjon av Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet. Jan Taule fra Venstre blei ny varaordfører. Det må imidlertid nevnes at det ikke var andre kandidater, slik at begge valga var enstemmige. Gaular. Gaular hadde lister for A, SV, Sp, KrF, V og H. Høyre gjorde et brakvalg og økte med 22,9 prosentpoeng til 37,4. Senterpartiet derimot tapte 16,4 poeng og endte på 28,4 prosent. Samlingslista, som i 2007 fikk 16,0 prosent, stilte ikke i 2011, noe som «frigjorde» tre plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 68,1 prosent. Jenny Følling (Sp) gikk av etter 12 år som ordfører. Vervet blei overlatt til Høyres Mathias Råheim. Varaordfører blei Norunn Lunde Furnes fra Kristelig Folkeparti. Gloppen. Det var sju lister i Gloppen: A, SV, Sp, KrF, V, H og den nyetablerte Samfunnsdemokratane. Denne lista blei tredje størst i kommunen, fikk 13,3 prosent av stemmene og fire mandater. Størst blei Senterpartiet, til tross for en tilbakegang på 13,6 prosentpoeng til 34,2 prosent. Høyre er nest størst etter en framgang på 6,7 poeng til 19,1. Fremskrittspartiet stilte ikke liste i 2011, og partiet mista dermed sin plass i kommunestyret (5,0 prosent i 2007). Valgdeltakelsen var 70,4 prosent. Et valgteknisk samarbeid mellom Sp, SV, A og KrF sikra Anders Ryssdal fra Senterpartiet gjenvalg som ordfører. Ola Tarjei Kroken (A) blei varaordfører. Gulen. I Gulen stilte A, Sp, KrF, V, H og Frp opp. Senterpartiet styrka seg gjennom en oppgang på 12,5 prosentpoeng til 41,3 prosent. Samtidig hadde Kristelig Folkeparti en nedgang på 12,6 til 9,2 prosent. Høyre er kommunens nest største parti med 22,8 (opp 1,2). Valgdeltakelsen var 76,6 prosent. Trude Brosvik (KrF) gikk av etter 12 år som ordfører. Hallvard S. Oppedal (Sp) overtok vervet, mens Arve Mjømen (H) blei ny varaordfører. Hornindal. Fire parti stilte liste i Hornindal: A, Sp, V og H. Senterpartiet gikk fram 10,9 prosentpoeng til 37,7 prosent. De øvrige gikk tilbake: H ned 0,4 til 32,2; V ned 3,6 til 18,8; A ned 7,0 til 11,4. Valgdeltakelsen var 75,6 prosent. Etter 16 år med Høyre-styre i Hornindal overtok Senterpartiet ved Anne-Britt Øen Nygård ordførerstolen. Hun er første kvinnelige ordfører i kommunen. Idar Nygård fra Venstre blei varaordfører. Hyllestad. Hyllestads innbyggere hadde valget mellom A, Sp, H og den lokale Samlingslista. Kristelig Folkeparti, som i 2007 fikk 10,3 prosent og to mandater, stilte ikke. Arbeiderpartiet gikk fram 5,3 prosentpoeng til 31,9 prosent, Senterpartiet gikk ned 2,6 til 29,9, mens Samlingslista økte med 5,1 til 23,1 prosent. Høyre fikk 15,0 prosent (opp 2,5). Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Etter tjue år i kommunestyret blei Jan Olav Gjerde (A) ordfører i Hyllestad. Dette skjedde i et samarbeid med Samlingslista, som fikk varaordføreren, Joakim Systaddal. Høyanger. Høyanger-folk kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Kyst. Arbeiderpartiet er største parti med 46,8 prosent av stemmene (opp 0,8), fulgt av Senterpartiet med 19,0 (opp 4,3) og Høyre med 16,8 prosent (ned 1,7). Rødt hadde størst tilbakegang – ned 3,4 til 8,0 prosent, men Høyanger er likevel en av partiets beste kommuner. Valgdeltakelsen var 66,5 prosent. Kjartan Longva (A) gikk av etter 16 år som ordfører. Han overlot klubbe og kjede til partifellen Petter Sortland, som fikk Solveig Løvik Norevik (også A) med som varaordfører. Jølster. Jølster hadde lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet er største parti med 31,7 prosent (opp 1,2 prosentpoeng). Deretter følger Arbeiderpartiet med 20,8 (opp 1,4). Høyre hadde størst framgang (opp 4,9 til 13,4), og Fremskrittspartiet tapte mest (ned 4,1 til 5,3). Valgdeltakelsen var 70,6 prosent. Gerd Dvergsdal (Sp) gikk av etter 16 år som ordfører. Vervet blei overtatt av partifellen Oddmund Klakegg med Ragnhild Sæle (A) som varaordfører. Senterpartiet har tidligere samarbeidd med Venstre, som imidlertid denne gangen gikk sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Denne grupperinga prøvde å få med Arbeiderpartiet, som da fikk tilbud om ordførerposten, men A foretrakk rødgrønt samarbeid. Leikanger. I Leikanger var velgernes alternativ A, SV, Sp, V og H. Alle prosentvise endringer var på under to prosentpoeng, og ingen av disse førte til mandatendringer. Arbeiderpartiet er det største partiet med 39,5 prosent, fulgt av Senterpartiet (20,6) og Venstre (18,4). Valgdeltakelsen var 74,7 prosent. Olav Lunden (A) kunne fortsette som ordfører, ettersom Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet videreførte samarbeidet fra de to foregående periodene. Senterpartiet fikk Ole Simen Nesdal som varaordfører. Luster. De sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp, stilte til valg i Luster. Arbeiderpartiet blei størst med 31,6 prosent (ned 1,3), mens toeren Senterpartiet økte mest – med 5,4 prosentpoeng til 29,0. Kristelig Folkeparti tapte mest, ned 8,2 poeng til 6,9. SV mista sin plass i kommunestyret, noe som både skyldtes tilbakegang og reduksjon av antall mandater totalt fra 29 til 25. Luster deltok i forsøket med redusert stemmerettsalder, og kommunen opplevde det uvanlige at de to nye årskulla hadde svært mye høyere valgdeltakelse enn resten av befolkninga, 82,2 prosent mot 73,6 totalt. Etter åtte år som ordfører gikk Torodd Urnes (KrF) av. Han overlot vervet til Ivar Kvalen (Sp), som blei valgt med støtte fra H, V og KrF. Geir Arve Sandvik (H) blei varaordfører. Lærdal. I Lærdal var det A, SV, Sp, V og H som stilte til valg. Arbeiderpartiet tapte si topplassering ved å gå ned 16,1 prosentpoeng til 25,3 prosent. Senterpartiet blei størst med 28,7 prosent (ned 0,3). De øvrige partia gikk fram: Høyre med 7,3 poeng til 18,1; Sosialistisk Venstreparti med 4,4 til 14,4; Venstre med 4,7 til 13,5. Valgdeltakelsen var 70,4 prosent. Jan Geir Solheim (Sp) blei enstemmig valgt til ny ordfører i kommunen, med Johan Nes (A) som vara. Naustdal. Naustdal hadde lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Størst blei Arbeiderpartiet med 28,7 prosent av stemmene (ned 0,3 prosentpoeng). Dette var en plass Høyre hadde i perioden før, men partiet gikk denne gangen ned med 9,7 poeng til 20,7 prosent. Listene til Venstre og Fremskrittspartiet var nye. De to partia fikk henholdsvis 10,8 og 4,5 prosent og to og ett mandat. Valgdeltakelsen var 72,5 prosent. Håkon Myrvang fra Arbeiderpartiet blei ordfører og Harald Kvame fra Høyre varaordfører, da kommunestyret konstituerte seg. Begge valga var med 11 stemmer for og 10 blanke. A og H har i alt ti plasser i kommunestyret. Selje. I Selje stiltes det lister for A, Sp, KrF, V, H, Frp og ei ny tverrpolitisk liste. Den siste blei størst i kommunen med 28,8 prosent og fem mandater. Taperen var Arbeiderpartiet, som gikk fra å være størst i 2007 til nå å være nest minst, et fall på 18,0 prosentpoeng til 4,2 prosent. Også Senterpartiet hadde stor tilbakegang, ned 6,5 til 7,0. Nest største parti er nå Fremskrittspartiet med 21,9 prosent (opp 0,1). I 2007 fantes Folkeleg fellesliste, som fikk 6,1 prosent og ett mandat, men som altså ikke deltok i 2011. Valgdeltakelsen var 63,4 prosent. Arbeiderpartiets tilbakegang skyldtes blant annet at sentrale folk i partiet hadde meldt seg ut på grunn av partiet si handtering av spørsmålet om lokalsjukehus. På topp på Tverrpolitisk liste stod den tidligere A-toppen Ottar Nygård. Han blei ved konstituering av kommunestyret valgt til ordfører, mens Gunn Sande fra Senterpartiet blei varaordfører. Begge valga var enstemmige. Sogndal. Lister i Sogndal var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Større endringer var det for Høyre, som gikk fram 7,1 prosentpoeng til 13,4, og for Fremskrittspartiet, som gikk ned 5,7 til 13,9 prosent. Arbeiderpartiet blei fortsatt størst med 35,4 prosent (ned 2,8), etterfulgt av Senterpartiet (16,8; opp 1,2). Valgdeltakelsen var 67,9 prosent. Jarle Aarvoll (A) blei gjenvalgt som ordfører med Laura Kvamme fra Senterpartiet som vara. Solund. Mulighetene i Solund var å stemme på A, SV, Sp, H, Frp og den nye Politisk uavhengig liste (Puls). Sistnevnte fikk 10,3 prosent og to mandater. Høyre blei imidlertid valgvinneren med en framgang på 17,3 prosentpoeng til 33,7, mens Senterpartiet rykka ned en plass og endte på 28,4 prosent (ned 5,7). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 14,3 poeng til 13,3. Valgdeltakelsen var 69,7 prosent. 25 år gamle Ole Gunnar Krakhellen (H) blei ny ordfører i Solund, etter at Høyre, Fremskrittspartiet og Puls hadde inngått avtale om valgteknisk samarbeid. John Kåre Larsen (Frp) blei varaordfører. Stryn. Stryningene kunne stemme på A, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre økte med 19,4 prosentpoeng til 31,9 prosent, mens Arbeiderpartiet tapte 11,1 poeng og fikk 17,7 prosent. Senterpartiet blei nest størst: 28,5 prosent (ned 0,8). Valgdeltakelsen var 62,4 prosent. Sven Flo (H) blei enstemmig og uten motkandidater valgt til ny ordfører, mens Kolbjørn Roset (A) blei varaordfører. Vik. I Vik var det lister for A, SV, Sp, KrF, V og H. Her gikk Venstre fram 10,6 prosentpoeng til 22,5 og kapra dermed så vidt andreplassen foran Senterpartiet (22,1; ned 8,1). Arbeiderpartiet er imidlertid størst med sine 36,3 prosent (opp 1,3). SV gikk ned 0,7 poeng til 3,8, nok til å forsvinne ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 66,4 prosent. Det blei gjenvalg av både ordfører Marta Finden Halset (A) og varaordfører Olav Turvoll (Sp). Vågsøy. I Vågsøy var det ei lokal liste i tillegg til stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Bryggjalista fikk 3,1 prosent (ned 0,3) og beholdt sitt mandat. Rødt mista imidlertid sitt mandat, ettersom partiet ikke stilte liste denne gangen (3,9 prosent i 2007). Kristelig Folkepartis liste var ny og gav 6,5 prosent og to mandater. Høyre blei størst med en framgang på 17,4 prosentpoeng til 29,8 prosent. De fleste andre partia hadde tilbakegang, Arbeiderpartiet mest (ned 11,0 til 20,8), men også Senterpartiet blei redusert (ned 8,5 til 16,3). Valgdeltakelsen var 63,2 prosent. Høyre og Arbeiderpartiet samarbeidde ved konstitueringa av kommunestyret, og Morten Hagen (H) blei ny ordfører og Kristin Maurstad (H) varaordfører. Årdal. I Årdal stilte A, Sp, H og Frp. Arbeiderpartiet har fortsatt dette som sin beste kommune med 74,7 prosent av stemmene (ned 2,8). Senterpartiet gikk fram 7,1 prosentpoeng til 14,1. SV stilte ikke liste og tapte sitt mandat. Partiet hadde 6,4 prosent i 2007. Valgdeltakelsen denne gangen var 66,1 prosent. Dette var fjerde valget på rad at Arbeiderpartiet i Årdal fikk over 70 prosent av stemmene. Arild Ingar Lægreid kunne dermed gå på nok en periode som ordfører med partifellen Marie Helene Hollevik Brandsdal som vara. Fylkestingsvalget. Nils R. Sandal (Sp) gikk av etter tolv år som fylkesordfører. Åshild Kjelsnes (A) blei med 26 mot 13 stemmer valgt inn i vervet, med Jenny Følling (Sp) som varaordfører. Høyre, Venstre og Frp stemte på Noralv Distad (H) og Frank Willy Djuvik (Frp). Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. «Samdem» er Samfunnsdemokratane. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Møre og Romsdal. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Møre og Romsdal og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Ålesund = Tverrpolitisk liste; Sande = Tverrpolitisk liste for Kvamsøy, Sandsøy og Voksa; Herøy = Folkelista/ Senterpartiet; Hareid = Folkelista for Hareid kommune; Volda = Ferjelista; Ørskog = KrF/V; Norddal (1) = Norddalslista; Norddal (2) = Tverrpolitisk liste for Norddal; Sula = Sulalista; Haram = Uavhengig liste; Nesset = Innbyggerlista; Aukra = Aukralista; Halsa = Tverrpolitisk bygdeliste Aukra. I Aukra var det lister for A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp, pluss den nyetablerte tverrpolitiske Aukralista. Sistnevnte fikk 13,6 prosent av stemmene og blei kommunens nest største. Arbeiderpartiet gikk fram 12,2 prosentpoeng til 36,8. Størst tilbakegang hadde Kristelig Folkeparti (ned 8,0 til 12,2) og Fremskrittspartiet (ned 7,8 til 9,1). Valgdeltakelsen var 66,0 prosent. Bernhard Riksfjord (A) blei valgt til ordfører med Helge Kjøll jr. (KrF) som vara. Begge valga var enstemmige. Aure. I Aure stilte A, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Senterpartiet er størst med 28,3 prosent (opp 0,5), fulgt av Arbeiderpartiet med 26,4 (opp 5,9). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet, ned 3,0 prosentpoeng til 5,3. SV, som i 2007 fikk 3,6 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent. Antall representanter i kommunestyret blei redusert fra 23 til 21. Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om de øverste verva i kommunen. Ingunn Golmen (Sp) blei ordfører og Bjørn Oldervik (A) varaordfører. Averøy. Averøy hadde lister fra de sju partia på Stortinget: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Av disse gikk Arbeiderpartiet mest fram, med 6,9 prosentpoeng til 31,5 prosent. Høyre økte med 6,1 til 13,3, mens Venstre gikk ned 11,8 poeng til 13,8. Valgdeltakelsen var 63,9 prosent. Et samarbeid mellom Sp, KrF, V, H og Frp gav Senterpartiets Ann Kristin Sørvik ordførerkjedet. Varaordfører blei Jan Steinar Engelig Johansen fra Fremskrittspartiet. Eide. Valgmulighetene i Eide var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 3,0 prosentpoeng til 32,4 og passerte Høyres 31,7 prosent (fram 0,3). Ellers var det bare små forskyvninger. Valgdeltakelsen var 66,2 prosent. Høyres Ove Silseth blei valgt til ordfører med Thor Dyrhaug (V) som vara. De hadde også støtte fra Fremskrittspartiet. Fræna. Til valg i Fræna stilte A, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk fram 10,3 prosentpoeng og blei med 25,0 prosent kommunens største. Senterpartiet økte med 5,0 til 23,4, mens Fremskrittspartiet gikk ned 9,3 til 17,6 prosent. Valgdeltakelsen var 58,3 prosent. Fremskrittspartiets Nils Johan Gjendem blei ordfører i et samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti. Varaordfører blei Henry Ståle Farstad (H). Giske. I Giske kunne innbyggerne velge mellom A, Sp, KrF, V, H og Frp. Kristelig Folkeparti blei størst med 36,2 prosent av stemmene, dette til tross for en nedgang på 6,9 prosentpoeng. Høyre hadde størst framgang med 6,8 poeng til 21,9. Valgdeltakelsen var på 65,3 prosent. I landets sterkeste KrF-kommune gikk Knut Støbakk på sin tredje valgperiode som ordfører. Odd Egil Valderhaug (H) blei varaordfører. Gjemnes. I Gjemnes var alternativa A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kristelig Folkeparti gjorde det best med ei økning på 6,4 prosentpoeng til 25,8 prosent. Senterpartiet falt fra førsteplass i 2007 til tredjeplass nå, ned 12,9 poeng til 18,4. Arbeiderpartiet er nest størst med 20,4 prosent (opp 3,1). Sosialistisk Venstreparti mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 70,4 prosent. Odd Steinar Bjerkeset (KrF) blei ny ordfører etter Senterpartiets Knut Sjømæling. Bjerkeset har tidligere vært ordfører i kommunen i to perioder. Varaordfører blei Leif-Ståle Engdahl (H). Halsa. I Halsa stilte A, Sp, H, Frp og ei tverrpolitisk bygdeliste opp. Senterpartiet styrka sin ledelse ved å gå fram 7,4 prosentpoeng til 43,5 prosent. Også Høyre gikk fram, 6,4 poeng til 13,7. De øvrige gikk tilbake, Arbeiderpartiet mest med 5,5 poeng til 18,9 prosent. Valgdeltakelsen var 67,5 prosent. Ola Rognskog (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Ivar Betten (A) som vara. Haram. I Haram var det lister for A, Sp, KrF, V, H, Frp og ei uavhengig liste. Endringene fra 2007 var innafor +/- tre prosentpoeng. Likevel tapte de fleste partia mandater, ettersom kommunestyret blei redusert fra 37 til 31. Høyre er største partiet med 28,3 prosent (fram 2,2), fulgt av Senterpartiet (16,8; fram 0,2) og Arbeiderpartiet (15,0; fram 2,8). SV stilte ikke liste og tapte dermed sitt mandat. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent. Bjørn Sandnes (H) blei ordfører og Svein Harsjøen (Frp) varaordfører. Hareid. I Hareid er Folkelista størst med 24,8 prosent (fram 1,0 prosentpoeng). Øvrige alternativ var A, SV, KrF, V, H, Frp og KSP (ny liste). Høyre økte mest med 4,5 poeng til 22,8, mens Venstre gikk mest tilbake (ned 4,1 til 11,8). SV tapte sitt ene mandat. Valgdeltakelsen var 64,4 prosent. Ordfører blei Høyres Anders Riise med Dag Audun Eliassen fra Folkelista som varaordfører. Herøy. Herøy hadde lister fra A, SV, KrF, V, H og Frp. I tillegg stilte samarbeidet Folkelista Senterpartiet. Denne fikk 8,4 prosent, mens den som het bare Folkelista i 2007, da fikk 11,2. (Senterpartiet stilte ikke egen liste da.) Høyre er kommunens klart største parti med 45,1 prosent (opp 1,1). Arbeiderpartiet er nest størst med 17,3 (opp 2,5), fulgt av Kristelig Folkeparti med 16,0 (ned 0,6). Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Arnulf Goksøyr (H) kunne gå på sin tredje periode som ordfører. Varaordførar blei Tor Sindre Steinsvik fra samme parti. Kristiansund. Ti lister stilte i Kristiansund: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og nye lister fra Dem og MdG. Arbeiderpartiet økte med 4,7 prosentpoeng til 50,8 prosent og oppnådde dermed reint flertall i kommunestyret. Størst tilbakegang hadde Senterpartiet, som blei godt over halvert (ned 3,2 poeng til 2,4). For øvrig var det nokså små endringer. Fremskrittspartiet blei nest størst med 17,4 prosent (ned 1,2), fulgt av Høyre med 16,9 (ned 1,0). Valgdeltakelsen var 62,6 prosent. Arbeiderpartiet fikk begge de fremste posisjonene byen med Per Kristian Øyen som ordfører og Line Hatmosø Hoem som varaordfører. Midsund. I Midsund stilte Sp, KrF, V, H og Frp opp. Fremskrittspartiet var ny og blei størst med 28,1 prosent. To lister var borte fra 2007-valget, Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk liste (i alt 18,4 prosent den gang). Høyre blei nest størst med 23,7 prosent etter en nedgang på 13,7 poeng. Deretter fulgte Venstre, som gikk fram 11,0 poeng til 18,7, mens Senterpartiet tapte 9,9 og endte på 16,2 prosent. Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent. Helge Orten fra Høyre gikk av etter åtte år som ordfører og overlot plassen til Fremskrittspartiets Einar Øien. Høyre fikk i stedet varaordførervervet ved Robin Mikal Sørlie. Konstellasjonen blei støtta av Senterpartiet og Venstre. Molde. I Molde kunne velgerne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og Kyst. Høyre styrka sin topplass ved å gå fram 9,6 prosentpoeng til 36,8 prosent. Venstre gikk fram 6,4 til 12,5. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 6,2 poeng til 11,1. Arbeiderpartiet er kommunens nest største parti etter en nedgang på 3,4 poeng til 18,0 prosent. Valgdeltakelsen var 63,3 prosent. Torgeir Dahl fra Høyre overtok som ordfører. Han skal lede et formannskap med stort kvinneflertall, åtte av tretten. Frøydis Austigard fra Venstre blei varaordfører. Nesset. Nesset-folk kunne velge mellom A, Sp, KrF, V, H, Frp og den lokale Innbyggerlista. Høyre gikk mest fram, 10,8 prosentpoeng til 31,5 prosent. Dette holdt imidlertid ikke til å ta førsteplassen fra Arbeiderpartiet, som også økte – med 5,5 poeng til 33,1. De øvrige partiene gikk ned i oppslutning. Mest gjaldt dette Senterpartiet, som tapte 6,5 poeng og fikk 15,1 prosent. Valgdeltakelsen var 64,3 prosent. Senterpartiet valgte samarbeid med Høyre, slik at Rolf Jonas Hurlen (H) fikk fire nye år som ordfører. Til gjengjeld fikk Senterpartiet (med tre representanter i kommunestyret), to plasser i formannskapet, deriblant varaordføreren Edmund Morewood. Norddal. I Norddal var det to lokale lister, Norddalslista og Tverrpolitisk liste for Norddal, som stilte i tillegg til A, SV, Sp og Frp. Norddalslista fikk kommunens beste resultat: 31,9 prosent (opp 0,7 prosentpoeng). Arbeiderpartiet økte mest, med 7,1 poeng til 27,4 prosent. Tverrpolitisk liste økte med 3,1 til 16,8. Senterpartiet tapte mest. Partiet gikk ned 9,9 poeng til 14,7 prosent. SVs liste var ny. Den fikk 3,1 prosent, uten at dette gav seg utslag i kommunestyreplass. Høyre fikk 2,3 prosent av stemmene i 2007 og mista da sitt siste mandat. Partiet stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Tverrpolitisk liste samarbeidde ved konstitueringa. Dette gav orførervervet til Bjørn Inge Ruset (A), mens Per Magnus Berdal (Sp) blei varaordfører. Rauma. Alle sju stortingsparti stilte liste i Rauma: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk nøyaktig like mange stemmer. De fikk dermed delt topplass i kommunen med 23,1 prosent av stemmene hver (A ned 0,1 prosentpoeng, Sp opp 1,2). Høyre økte med 6,4 poeng til 17,8 prosent. Det var ellers ingen store endringer fra sist, bortsett fra at det da nyetablerte Raumapartiet, som i 2007 fikk 5,1 prosent og ett mandat, ikke stilte igjen i 2011. Valgdeltakelsen var 58,2 prosent. I Rauma gikk H, SV, V og A sammen om Lars Olav Hustad fra Høyre som ordfører. Et mindretall ønska at Torbjørn Rødstøl (Sp) skulle gjenvelges for sin fjerde periode. Oddbjørn Wærås (A) overtok som ny varaordfører etter partikollega Eva Karin Gråberg. Rindal. Rindal hadde fire valglister, fra A, Sp, KrF og H. Senterpartiet gikk kraftig fram og overtok posisjonen som største parti (opp 17,6 til 58,9) fra Arbeiderpartiet, som bevegde seg motsatt vei (ned 14,4 til 28,6). Valgdeltakelsen var 70,7 prosent. Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok alle plassene i formannskapet i Rindal. Ordførerførervervet gikk til Ola T. Heggem og varaordførervervet til Berit Storholt Flåtten (begge Sp). Sande. I tillegg til lister for A, Sp, KrF, V, H og Frp var det i Sande mulig å stemme på Tverrpolitisk liste for Kvamsøy, Sandsøy og Voksa. Denne blei kommunens nest største med 19,6 prosent av stemmene (ned 3,0 prosentpoeng). Størst blei Høyre med 37,1 prosent etter en oppgang på 10,6. Senterpartiet gikk mest tilbake med 7,5 poeng til 9,6. Venstres liste var ny og fikk 7,0 prosent. SV, som ved valget i 2007 gikk kraftig tilbake og mista alle tre mandatene fra perioden før, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 69,5 prosent. Dag Vaagen fra Høyre blei ordfører, med Helge Støylen fra Tverrpolitisk liste som vara. Sandøy. Det var A, V, H og Frp som stilte til valg i Sandøy. Høyre inntok førsteplassen etter en oppgang på 8,3 prosentpoeng til 39,2, mens Arbeiderpartiet gikk ned 4,1 poeng til 30,0 prosent. Venstres framgang var også stor, opp 7,9 poeng til 26,9. Fremskrittspartiet sank 3,0 til 4,0. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste og mista dermed sine to mandat, som blei oppnådd ved 9,3 prosent av 2007-stemmene. Valgdeltakelsen denne gangen var 66,6 prosent. Ny ordfører blei Hans Endre Sæterøy fra Høyre. Han fikk Eva Kristin Fjørtoft fra Venstre som varaordfører. Ho er ellers ordførerens svigermor. Skodje. I Skodje stilte A, Sp, KrF, V, H og Frp. Fire av partia ligger rundt tjue prosent av stemmene: Fremskrittspartiet 22,9 (ned 12,3), Høyre 20,4 (opp 4,1), Senterpartiet 18,8 (ned 2,5) og Arbeiderpartiet 18,5 (ned 1.2). Kristelig Folkepartis liste var ny og oppnådde 11,8 prosent. Valgdeltakelsen var 62,9 prosent. Ordfører blei Terje Vadset (Frp) med Kari Grindvik (V) på varaplassen. Smøla. I Smøla kunne en stemme på A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet mer enn dobla si oppslutning og fikk 33,7 prosent av stemmene (opp 20,4 prosentpoeng). Høyre holdt seg noenlunde stabilt på 30,2 (opp 0,8), mens Venstre stod for tilbakegangen – ned 12,8 til 19,6 prosent. Kristelig Folkeparti stilte ikke og mista ett mandat (og 3,9 prosent). Valgdeltakelsen var på 72,1 prosent. Iver Nordseth (V) gikk ut av kommunepolitikken etter 28 år i kommunestyret og 20 år som ordfører. Nye toppolitikere blei Roger Osen fra Arbeiderpartiet som ordfører og Tove N. Rokstad fra Venstre som varaordfører. Stordal. Når det skulle stemmes i Stordal, stod valget mellom A, Sp, KrF, H og Frp. Høyre styrka seg med 4,4 prosentpoeng til 48,6 prosent, mens Arbeiderpartiet gikk opp 6,9 prosentpoeng til 22,2. De tre øvrige gikk alle ned tre–fire poeng og ligger rundt ti prosent. Valgdeltakelsen var 65,7 prosent. Ordfører blei Charles Tøsse fra Høyre med Eva Hove (A) som varaordfører. Stranda. Stranda hadde lister fra stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Fremskrittspartiet holdt – tross en nedgang på 14,3 prosentpoeng – posisjonen som største parti, med 33,2 prosent. Senterpartiet på si side økte med 12,9 poeng til 30,2 prosent. Også Høyre og Arbeiderpartiet gikk noe fram (H +4,0 til 11,7; A +2,2 til 11,1). SV falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 70,3 prosent. I et samarbeid mellom Senterpartiet, Høyre, venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet blei Jan Ove Tryggestad (Sp) valgt til ny ordfører etter Fremskrittspartiets Frank Sve. Svein Petter Lunde (KrF) blei varaordfører. Det var åtte blanke stemmer ved valga, formodentlig fra Frp. Sula. I Sula var det lister fra A, Sp, KrF, V, H, Frp og den uavhengige Sulalista. Fremskrittspartiet gikk tilbake 6,0 prosentpoeng, men blei likevel størst med 30,1 prosent. Høyre økte med 10,1 poeng til 18,6 og en andreplass. Deretter fulgte Arbeiderpartiet (ned 0,6 til 16,4) og Sulalista (ned 4,9 til 14,5). Senterpartiet mista sitt mandat. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent. Geir Ove Vegsund (H) blei valgt til ordfører med Trygve Holm (A) som varaordfører. Sunndal. I Sunndal var valgmulighetene A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet fikk reint flertall, etter å ha økt oppslutninga si med 13,3 prosentpoeng til 57,9 prosent. Senterpartiet, som i 2007 var nest størst, rykka ned til en fjerdeplass med 7,8 prosent (ned 12,3). Imellom befinner Fremskrittspartiet (11,4; ned 3,4) og Høyre (10,3; opp 4,5) seg. Valgdeltakelsen var 66,0 prosent. Det nye kommunestyret gjenvalgte enstemmig Ståle Refstie (A) til ordfører, mens Janne Merete Rimstad Seljebø (også A) blei varaordfører. Surnadal. Velgerne i Surnadal kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 9,4 prosentpoeng til 48,2 prosent. Bortsett fra Venstre, som fikk 1,1 prosent på ei ny liste, gikk samtlige andre parti tilbake med 1–3 poeng. Senterpartiet er kommunens nest største med 29,9 prosent (ned 2,7). Valgdeltakelsen var 61,5 prosent. Mons Otnes og Lilly Gunn Nyheim, begge fra Arbeiderpartiet, blei valgt til henholdsvis ordfører og varaordfører. Valga var enstemmige – og kandidatene blei faktisk formelt foreslått av opposisjonsleder Bernt Venås fra Senterpartiet. Sykkylven. Også i Sykkylven var alternativa A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Her gikk Høyre fram og kapra førsteplassen (24,9 prosent; opp 7,5) foran Fremskrittspartiet (23,6; ned 1,5). Også Arbeiderpartiet gikk fram, med 3,9 prosentpoeng til 18,6, mens Kristelig Folkeparti mista flest velgere (ned 7,2 til 11,0). Valgdeltakelsen var 64,3 prosent. Petter Lyshol fra Høyre blei valgt til ordfører med Olav Harald Ulstein fra Fremskrittspartiet som varaordføer. Tingvoll. Folk i Tingvoll kunne velge mellom A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet fikk flest stemmer, 30,5 prosent (ned 0,9), fulgt av Senterpartiet med 26,5 (opp 3,7). Fremskrittspartiet hadde størst tilbakegang, 3,8 prosentpoeng (til 11,7). Valgdeltakelsen var 64,7 prosent. Ny ordfører blei Peder Hanem Aasprang (Sp) med Per Magne Waagen (H) som vara. Valga var enstemmige. Ulstein. I Ulstein kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og KSP. Høyre gikk fram 10,0 prosentpoeng til 32,1 prosent. Arbeiderpartiet fikk 22,1 prosent, en tilbakegang på 4,0, og Fremskrittspartiet endte på 14,3 (ned 5,2). SV mista sitt ene mandat. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent. En koalisjon mellom H, Frp, V og Sp gjorde at Jan Berset (H) blei valgt til ordfører og Knut Erik Engh (Frp) til varaordfører. Berset har vært ordfører i to tidligere perioder, seinest i 2003. Vanylven. Vanylven hadde lister fra A, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet hadde størst framgang og blei størst, opp 8,2 prosentpoeng til 22,3 prosent. Kristelig Folkeparti gikk mest tilbake, med 6,2 poeng til 18,5. De blei dermed passert av Fremskrittspartiet, som økte med 1,2 til 20,6 prosent. 6,4 prosent og ett mandat var «ledig», ettersom Kystpartiet ikke stilte liste, slik som i 2007. Jan Helgøy fra Kristelig Folkeparti kunne gå på sin tredje periode som ordfører, denne gangen med Ottar Jan Løvoll (A) som varaordfører. Vestnes. I Vestnes stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Venstre gikk mest fram – med 13,3 prosentpoeng til 18,7 prosent. Partiet blei bare slått av Høyre, som økte med 6,6 poeng til 20,4. Tilbakegangen stod Fremskrittspartiet (ned 12,8 til 15,3) og Arbeiderpartiet (ned 6,8 til 15,1) for, mens Senterpartiet holdt seg nokså stabilt (ned 1,8 til 18,0). Sosialistisk Venstreparti mista sitt ene kommunestyremandat, noe som dels skyldtes en svak tilbakegang, dels at antall representanter blei redusert fra 27 til 23. Valgdeltakelsen var 64,0 prosent. Det var nokså jamnt i ordførervalget i Vestnes. Geir Inge Lien fra Senterpartiet blei valgt med støtte også fra Venstre og Arbeiderpartiet (i alt 12 stemmer), mens motkandidaten Olav Egil Tomren fra Kristelig Folkeparti fikk 11 stemmer (også H og Frp). Som varaordfører blei Martin Kjøpstad fra Venstre valgt. Volda. I Volda var det mulig å stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og den lokale «Ferja/Stigedalen (Ferjelista)». Sistnevnte var nyetablert og fikk 6,8 prosent av stemmene og to mandater. I kommunen er det ellers ingen parti med mer enn 20 prosent av stemmene og heile seks parti på mellom ti og tjue prosent. Kristelig Folkeparti er størst med 18,1 prosent (ned 0,8), fulgt av Fremskrittspartiet med 16,4 (også ned 0,8). Senterpartiet tapte 8,6 poeng og endte på 11,1. Valgdeltakelsen var på 72,1 prosent. En samarbeidsavtale mellom KrF, Frp, Høyre, Venstre og Ferjelista førte til at Arild Iversen (KrF) blei ny ordfører. Eivind Nævdal-Bolstad fra Høyre fikk varaordførervervet. Avtalen gjorde at Venstre som eneste parti fikk to medlemmer av formannskapet, dette enda partiet bare er femte størst i kommunen. Ørskog. Ørskog hadde reine lister fra A, Sp, H og Frp, i tillegg til ei fellesliste for KrF og V. Sistnevnte fikk 12,9 prosent av stemmene, mens Senterpartiet fikk 20,3. Ved valget i 2007 var det fellesliste mellom alle de tre partia, og den fikk da 33,0 prosent. De tre hadde altså en tilbakegang på en tidel. Ellers er Fremskrittspartiet det største partiet med en framgang på 6,0 prosentpoeng til 31,2, fulgt av Arbeiderpartiet med 23,2 prosent (opp 1,4). Høyre gikk mest tilbake, ned 7,6 poeng til 12,4. Valgdeltakelsen var 68,1 prosentpoeng. Thorbjørn Fylling fra Frp blei valgt til ordfører, mens Ragnar Bakken fra felleslista KrF/V blei varaordfører. Ørsta. I Ørsta stilte disse partia lister: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gjorde et svært godt valg, økte med 17,2 prosentpoeng til 22,8. Partiet passert dermed akkurat Arbeiderpartiet, som gikk ned 0,7 til 22,2. Fremskrittspartiet gikk mest ned, med 10,8 poeng til 19,0. Valgdeltakelsen var 65,4 prosent. Ordfører blei Rune Hovde fra Høyre med Paul Kristian Hovden fra KrF som vara. Ålesund. Det var elleve muligheter for velgerne i Ålesund: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, PP og ei tverrpolitisk liste. Høyre blei byens største parti med en framgang på 10,6 prosentpoeng til 28,0. Deretter fulgte Arbeiderpartiet med 23,3 prosent (opp 3,0), mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,0 til 21,7 prosent. Den tverrpolitiske lista gikk ned fra 9,3 til 4,3 prosent. Senterpartiet mista sin plass i kommunestyret. Kommunen deltok i begge årets forsøksordninger, e-valg og lavere stemmerettsalder. Valgdeltakelsen var 60,0 prosent, men bare 48,0 i de to laveste årskulla. Bjørn Tømmerdal (H) og Geir Stenseth (Frp) blei gjenvalgt som henholdsvis ordfører og varaordfører. Det forelå også et fellesforslag fra A og KrF. Fylkestingsvalget. Arbeiderpartiets Jon Aasen blei ved konstitueringa av fylkestinget valgt til fylkesordfører for Møre og Romsdal, fire år etter at han måtte gi fra seg klubba til Olav Bratland (H). Gunn Berit Gjerde (V) blei ny fylkesvaraordfører. De to fikk 24 stemmer, mens motkandidatene Helge Orten (H) og Steinar Reiten (KrF) fikk 23. Flertallskonstellasjonen bestod av A, Sp, V, SV og Sunnmørslista. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. «Sm» er Sunnmørslista. Resultata for Ålesund og Kristiansund kan foreløpig inneholde feil på grunn av mangler i kildene. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Sør-Trøndelag. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Sør-Trøndelag og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Hemne = Hemnelista; Agdenes (1) = Felleslista for bygdeutvikling; Agdenes (2) = Tverrpolitisk liste; Bjugn = Bygdalista; Osen (1) = Bøgdalesta; Osen (2) = KrF/V; Osen (3) = Seter krets; Rennebu = H/V; Orkdal (1) = Orkdalslista; Orkdal (2) = Småbylista Orkdal; Røros = Røroslista; Holtålen = KrF/Sp/V; Midtre Gauldal = Bygdelista; Skaun = Buviklista; Selbu (1) = A/SV; Selbu (2) = Sp/V/KrF; Tydal (1) = A/SV; Tydal (2) = V/Sp; Tydal (3) = Tydalslista – bygdeliste for utvikling Agdenes. I Agdenes stilte A, Sp, KrF og H av de landsdekkende partia. Det var imidlertid to lokale lister som var størst. Felleslista for bygdeutvikling fikk 31,8 prosent av stemmene (ned 0,1 prosentpoeng), mens Tverrpolitisk liste fikk 20,6 prosent (ned 4,4). Arbeiderpartiet gikk fram 3,9 poeng til 18,1, Senterpartiet fram 2,9 til 12,7 og Høyre fram 4,9 til 12,0 prosent. Fremskrittspartiet, som i 2007 fikk 6,0 prosent og ett mandat, stilte ikke opp denne gangen. Valgdeltakelsen var 70,5 prosent. Oddvar Indergård fra Felleslista blei gjenvalgt som ordfører og Hans Berhard Meland (A) som varaordfører. Bjugn. I Bjugn var det lister fra A, Sp, KrF, V, H og Frp, i tillegg til den lokale Bygdalista. Arbeiderpartiet er klart største parti med 39,7 prosent (opp 2,5 prosentpoeng). Senterpartiet er nest størst med 14,2 prosent (ned 2,1). Høyre gikk mest fram, 4,3 poeng til 11,9, mens Kristelig Folkeparti falt mest (ned 2,7 til 8,5). To partier, som i 2007 fikk plass i kommunestyret, stilte ikke denne gangen: SV (4,9 prosent den gang) og Pensjonistpartiet (2,5). Bygdalista beholdt sine to mandater. Valgdeltakelsen var 57,8 prosent. I et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet blei Arnfinn Astad (A) og Hans Eide (Sp) gjenvalgt som henholdsvis ordfører og varaordfører. Det var ikke motkandidater. Frøya. I Frøya kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet styrka sin posisjon som største parti ved å øke oppslutninga med 10,0 prosentpoeng til 40,5. Alle øvrige partier gikk ned. Venstre falt mest, ned 5,2 poeng til 18,0, og partiet blei dermed forbigått av Fremskrittspartiet (ned 0,5 til 21,3). Kristelig Folkeparti falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,3 prosent. Kommunestyret valgte Berit Flåmo (A) til ny ordfører og Martin Nilsen (H) til varaordfører. Hemne. Alternativa i Hemne var A, Sp, KrF, H, Frp og den lokale Hemnelista. Arbeiderpartiet sikra seg reint flertall ved å auke med 5,7 prosentpoeng til 50,8 prosent. Senterpartiet, som er nest størst, gikk ned 9,2 poeng til 15,7 Ellers var det bare små endringer. Valgdeltakelsen var 63,3 prosent. Tross sitt reine flertall valgte Arbeiderpartiet å opprettholde sitt samarbeid med Kristelig Folkeparti, slik at det blei gjenvalg på Ståle Vaag (A) som ordfører og Gudbjørn Singstad (KrF) som varaordfører. Hitra. I Hitra var det mulig å stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Arbeiderpartiet er størst og gikk mest fram, opp 3,5 prosentpoeng til 39,7. Valgvinneren var likevel Pensjonistpartiet, som med ei ny liste fikk 17,6 prosent og fire mandater. Fremskrittspartiet gikk kraftig tilbake, ned 20,7 poeng til 10,7 prosent. Valgdeltakelsen var 61,0 prosent. Ole Haugen (A) blei gjenvalgt som Hitra-ordfører, mens nyetablerte Pensjonistpartiet fikk varaordføreren ved Per Ervik. Holtålen. I Holtålen var det lister for A, SV og H, pluss ei fellesliste for KrF, SP og V. Denne lista fikk 36,8 prosent av stemmene. Det er en tidel mindre enn ei tilsvarende liste i 2007, men da med Høyre med på laget. I 2011 fikk Høyre aleine 19,5 prosent. Arbeiderpartiet er likevel det største partiet med 37,1 prosent (ned 14,3 poeng), mens Sosialistisk Venstreparti falt 5,0 poeng til 6,7. Valgdeltakelsen var 76,7 prosent. Valget avslutta 104 år med reint arbeiderpartiflertall i kommunen og tjue år med Ivar Volden som ordfører. Heidi Greni (Sp) blei ny ordfører, men ettersom hun også sitter på Stortinget (vara for statsråd Ola Borten Moe), vil varaordføreren, Jan Håvard Refsethås, fungere den første tida. Begge representerer felleslista. Høyre inngikk et valgteknisk samarbeid med felleslista. Partiet var i denne sammenhengen tilbudt varaordførervervet, men valgte å takke nei. Klæbu. I Klæbu stilte A, SV, Sp, V, H og Frp opp. Det blei Arbeiderpartiet som fikk flest stemmer, 33,6 prosent (opp 4,6), med Høyre på andreplass (19,8; opp 7,5). Fremskrittspartiet falt mest, ned 7,9 poeng til 13,0. Kristelig Folkeparti, som ikke stilte liste, falt rimeligvis ut av kommunestyret. De hadde 5,7 prosent av stemmene i 2007. Valgdeltakelsen var 63,9 prosent. Jarle Martin Gundersen (Sp) blei gjenvalgt som ordfører. Lillian Waaden (H) blei varaordfører. Malvik. Malvik hadde lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre økte mest med 4,9 prosentpoeng til 24,6. Arbeiderpartiet var likevel størst, 44,2 prosent, en oppgang på 2,8 poeng. Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, ned 7,3 til 9,5. Malviklista, som i 2007 fikk 5,5 prosent av stemmene og to mandater, deltok ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Ordfører blei Terje Bremnes Granmo (A) og varaordfører Knut Magne Sjøvold (Sp) i et samarbeid som også gav Venstre uttelling i form av plass i formannskapet. Meldal. I Meldal kunne en stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og PP. Ved valget i 2007 stilte Venstre og Høyre fellesliste. Den fikk 14,8 prosent og to mandater. De separate listene i 2011 fikk betraktelig mindre: Høyre 4,0 og Venstre 3,1 prosent. Senterpartiet økte oppslutninga med 9,4 poeng til 37,3 prosent. Det var likevel ikke nok til å passere Arbeiderpartiets 44,8 prosent (ned 0,2). Valgdeltakelsen var 73,1 prosent. En samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gav ordførerposten til Are Hilstad (A). Helge Ringli (Frp) blei ny varaordfører. Melhus. Melhusfolk kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet fikk 37,0 prosent av stemmene (opp 0,9). Høyre økte mest (opp 8,5 til 23,8) og passerte Senterpartiet (opp 0,7 til 16,5). De øvrige partia gikk ned. Mest gjaldt det Fremskrittspartiet, som falt 6,1 prosentpoeng til 9,7. Valgdeltakelsen var 66,9 prosent. Jorid Jagtøyen (Sp) overtok som ordfører etter Erling Bøhle (A). Bak henne stod også Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Sigmund Gråbak (H) blei valgt til varaordfører. Midtre Gauldal. I tillegg til de sju stortingspartia (A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp) var det to nye lister i Midtre Gauldal: Kystpartiet (1,3 prosent) og Bygdelista (18,6 prosent og seks mandat). I 2007 fikk Bygdefolkets liste 11,2 prosent og fire plasser. Ellers gikk de største partia tilbake: Arbeiderpartiet med 4,3 prosentpoeng til 37,1 og Senterpartiet med 6,2 poeng til 15,4. Høyre hadde størst framgang, opp 5,1 poeng til 9,8 prosent. Sosialistisk Venstreparti falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 64,2 prosent. Erling Lenvik (A) fortsatte som ordfører, mens Bjørn Enge (H) blei ny varaordfører. Dette skjedde i et samarbeid som også inkluderer Venstre og KrF. Oppdal. I Oppdal kunne en stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet styrka topposisjonen og gikk fram 10,6 prosentpoeng til 48,8 prosent. Toeren Senterpartiet gikk mest tilbake, ned 6,8 til 17,7 prosent. Valgdeltakelsen var 63,6 prosent. Ola Røtvei (A) blei gjenvalgt som ordfører uten motkandidat, men mot sju blanke stemmer. Arbeiderpartiet samarbeider med KrF, som fikk varaordføreren med Heidi Pawlik Carlson. Hun fikk ti blanke stemmer av de 25 i kommunestyret. Orkdal. I Orkdal var det ti alternativ: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og de lokale Orkdalslista og Småbylista Orkdal. Sistnevnte var ny og fikk 5,1 prosent av stemmene og to mandater. Orkdalslista økte med 3,4 til 24,4 prosent. Den er dermed nesten like stor som Arbeiderpartiet, som gikk tilbake 8,9 prosentpoeng til 25,5. Valgdeltakelsen var 61,2 prosent. Ved valg av ordfører og varaordfører samarbeidde Orkdalslista, Senterpartiet, Venstre, Høyre og KrF. Valgt blei Gunnar Hoff Lysholm (O) og Oddbjørn Bang (Sp). Osen. I Osen var det fem reine lister og ei fellesliste i tillegg til to lokale lister: A, SV, Sp, H, Frp, KrF/V, samt Bøgdalesta og Seter krets. Felleslista blei størst med 31,9 prosent, fulgt av Arbeiderpartiet med 24,4 (opp 3,2 poeng). På de neste plassene kom Seter krets (10,7) og Bøgdalesta (9,6). SV hadde kraftig tilbakegang – ned med 12,9 prosentpoeng til 2,0. Partiet mista dermed begge sine plasser i kommunestyret. Også Høyre blei uten representasjon. Ved valget i 2007 var det bygdelister med litt andre navn. Upolitisk bygdelist fikk da 21,4 prosent, mens Seter og Angen krets fikk 11,1. Valgdeltakelsen i 2011 var 73,3 prosent. Kommunen hadde forsøk med stemmerett fra 16 år. De to nye årskulla hadde en valgdeltakelse på 58,6 prosent. Etter et felles forslag fra KrF, V, Sp, Frp og de to lokale listene blei Jørn Nordmeland (KrF/V) valgt til ordfører og Astrid Jakobsen (Sp) til varaordfører. Rennebu. I Rennebu stilte A, Sp og KrF reine lister, mens H og V hadde fellesliste. To partier gikk kraftig fram: Kristelig Folkeparti økte med 11,3 prosentpoeng til 29,8 prosent, mens Arbeiderpartiet steig med 9,9 til 29,6. Felleslista blei halvert – ned 14,5 til 14,6, mens Senterpartiet falt med 3,5 poeng til 26,0 prosent. Fremskrittspartiet, som fikk 3,1 prosent i 2007, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 64,7 prosent. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti inngikk en avtale som førte til at Ola T. Lånke (tidligere stortingsrepresentant for KrF) blei ny ordfører, mens Knut Ingolf Dragset (Sp) blei varaordfører. Rissa. På listemenyen i Rissa stod A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og PP. Høyre gjorde et svært godt valg og økte med 23,9 prosentpoeng til 32,7 prosent. Partiet passerte dermed både Arbeiderpartiet (ned 16,1 poeng til 22,5) og Senterpartiet (ned 7,1 til 15,6). Valgdeltakelsen var 67,7 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 27 til 23. Per Kristian Skjærvik (A) mista ordførervervet etter fjorten år. Ny ordfører blei Ove Vollan (H) med Tormod Overland (Frp) som vara. Roan. Roan hadde lister fra A, Sp, KrF, V og H. Senterpartiet mer enn dobla si oppslutning – opp 23,5 prosentpoeng til 45,7 prosent. Samtidig gikk Høyre og Arbeiderpartiet ned: H med 9,9 poeng til 24,8 og A med 9,0 poeng til 13,5. Valgdeltakelsen var 75,4 prosent. Jan Helge Grydeland blei ny ordfører med Randi B. Andersen som varaordfører. Begge er fra Senterpartiet, som ved konstitueringa fikk støtte fra Venstre. Etter valget kom det antydninger om valgfusk ved at mange av Senterpartiets stemmesedler hadde like rettinger. Det blei imidlertid konkludert med at Røros. I Røros var det mulig å stemme på A, SV, Sp, V, H, Frp, samt Røroslista. Arbeiderpartiet økte med 7,4 prosentpoeng til 51,9, og partiet fikk dermed reint flartall i kommunestyret. Høyre er nest størst med 16,7 prosent (opp 1,7). Røroslista gikk mest tilbake, med 4,4 poeng til 6,3. Valgdeltakelsen var 70,4 prosent. Tross sitt reine flertall valgte Arbeiderpartiet ved kommunestyrets konstituering å opprettholde sitt valgtekniske samarbeid med SV. Hans Vintervoll blei gjenvalgt som ordfører, og Einar Aasen blei varaordfører (begge A). Selbu. I Selbu var det bare H og Frp som stilte reine lister. I tillegg var det som i 2007 to felleslister, ei for A og SV og ei for Sp, V og KrF. A/SV-lista gikk fram 5,8 prosentpoeng til 49,5 prosent, mens sentrumspartia sank med 5,2 til 25,8. Høyre fikk 14,0 (opp 2,4) og Fremskrittspartiet 10,7 (ned 0,6). Rødt, som i form av Rød Valgallianse fikk 2,4 prosent i 2007, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent. Etter at forhandlinger mellom Felleslista SP/KrF/V, FrP og Høyre mislyktes, gikk Felleslista til A/SV. Inga Balstad (A/SV) fortsetter som ordfører, mens Per Røsseth (Felleslista) blei varaordfører. Skaun. Det var åtte lister i Skaun: A, SV, R, Sp, KrF, H, Frp og Buviklista. De tre største partia gikk alle noe fram: Senterpartiet opp 1,9 prosentpoeng til 28,6, Arbeiderpartiet opp 4,1 til 25,0 og Høyre opp 5,1 til 12,7. Buviklista gikk mest tilbake (ned 6,7 poeng til 10,5). Venstre (3,3 prosent i 2007) stilte ikke liste og mista slik sitt mandat. Valgdeltakelsen var 67,6 prosent. Jon P. Husby (Sp) blei ordfører for fire nye år i et samarbeid med Bygdelista, SV, KrF og Frp. Bjørn Hammer (Bygdelista) blei ny varaordfører. Snillfjord. I Snillfjord stilte A, Sp, KrF og H til valg. Høyre gikk ned 5,7 prosentpoeng, men er med 35,0 prosent fortsatt kommunens største parti. Arbeiderpartiet økte med 1,7 til 28,1 og passerte dermed akkurat Senterpartiet (27,7 prosent; ned 5,2). Kristelig Folkeparti stilte med ny liste og oppnådde 9,1 prosent. Valgdeltakelsen var 71,4 prosent. En samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet førte til at John Geir Stølan (Sp) blei ny ordfører, mens Ola Krokstad (A) blei varaordfører. Trondheim. I Trondheim var det tretten lister å velge blant: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem, KSP, MdG, NKP og PP. Kommunestyret blei redusert med heile atten medlemmer (fra 85 til 67). Høyre fikk likevel fem nye mandater, ettersom partiet økte med 12,2 prosentpoeng til 27,2 prosent. Arbeiderpartiet blei størst med 39,5 prosent (ned 4,4). Fremskrittspartiet mista 5,7 poeng og fikk 8,9 prosent, og SV gikk tilbake 2,5 poeng til 5,7. Ellers var det bare mindre endringer. Valgdeltakelsen var 67,5 prosent. A, SV, Sp, KrF og Miljøpartiet De Grønne inngikk etter valget en samarbeidsavtale med Rødt som valgteknisk partner. Rita Ottervik (A) kunne gå på sin tredje ordførerperiode, denne gangen med Knut Fagerbakke (SV) som varaordfører. Tydal. I Tydal var det ingen av de registrerte partia som stilte rein liste. De tre alternativa velgerne hadde, var ei fellesliste for A og SV, ei for V og Sp, samt Tydalslista – bygdeliste for utvikling. Sentrumspartia fikk 46,7 prosent av stemmene og A/SV 34,4. Tydalslista fikk de resterende 18,9 prosent, noe som var en nedgang på 0,2 prosentpoeng. Ved forrige valg, i 2007, stilte de to kombinasjonene som fire separate parti. Da fikk Arbeiderpartiet 22,2 og Sosialistisk Venstreparti 6,7. Venstre fikk 30,6 og Senterpartiet 21,5. Valgdeltakelsen i 2011 var 74,1 prosent. Med støtte fra Tydalslista blei John Paulsby og Berit Øyan Kåsen (begge fra felleslista V/SP) nytt par i posisjonene ordfører/varaordfører. Ørland. Ørland hadde lister for A, SV, Sp, V, H og Frp. Senterpartiet blei største parti med 34,0 prosent (opp 1,5), med Høyre som toer (30,5; opp 8,4). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake – ned 4,5 poeng til 9,3. Både Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti mista sine plasser i kommunestyret, ettersom de ikke stilte liste. Valgdeltakelsen var 64,5 prosent. I en koalisjon bestående av Sp, A, V og SV blei Hallgeir Grøntvedt (Sp) gjenvalgt som ordfører med Knut Ring (A) varaordfører. Åfjord. I Åfjord stilte de sju stortingspartia med lister: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet overtok topposisjonen, da partiet gikk fram 7,4 prosentpoeng til 39,1. Motsatt vei gikk Senterpartiet, som tapte 10,1 poeng til 22,4. Høyre økte med 5,6 poeng til 16,0. Både Venstre og SV mista sine plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Ny koalisjon i Åfjord blei A, Sp og KrF. Vibeke Stjern (A) blei gjenvalgt som ordfører, og Jon Husdal (Sp) blei varaordfører. Fylkestingsvalget. Tore O. Sandvik (A) blei med 23 mot 14 stemmer gjenvalgt som fylkesordfører, og kunne dermed gå i gang med sin tredje periode i vervet. Fylkesvaraordfører blei Arne Braut (Sp). Seinere på høsten blei Sandvik også gjenvalgt som leder av fylkesordførerkollegiet på nasjonalt nivå. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Nord-Trøndelag. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Nord-Trøndelag og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Meråker = Meråker tverrpolitiske bygdeliste; Verran = Bygdalista; Lierne = Lierne bygdeliste; Røyrvik = Samarbeidslista; Namsskogan = Optimum; Høylandet (1) = Bygdeliste for Høylandet; Høylandet (2) = Valgliste for Øvre-Høylandet og Kongsmoen krets; Fosnes = Sp/KrF Flatanger. I Flatanger blei det stilt lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre blei – tross en tilbakegang på 12,0 prosentpoeng – kommunens største parti, med 30,9 prosent av stemmene. Senterpartiet var nest størst med 17,6 (opp 4,2), mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet begge fikk 14,7 prosent. For Frp var dette en framgang på 2,7 prosentpoeng. A deltok i 2007 på ei fellesliste med SV, som fikk 16,7 prosent. I 2011 fikk altså A nesten det samme aleine, mens SV fikk 8,1 prosent. Valgdeltakelsen var 72,3 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 17 til 15. Venstres Reidar Lindseth var ordfører foregående periode. Men samtlige andre parti stilte seg bak Senterpartiets kandidat, Olav Jørgen Bjørkås, som dermed blei valgt. Knut Staven (H) blei varaordfører. Fosnes. De 522 med stemmerett i Fosnes hadde to listemuligheter: Arbeiderpartiet fikk 36,8 prosent av stemmene (tilbake 3,6 prosentpoeng) og fem mandater, mens ei fellesliste for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fikk 63,2 prosent (opp 5,5) og ti mandater. Demokratene, som i 2007 fikk 1,9 prosent (sju stemmer), var ikke med denne gangen. Valgdeltakelsen var 63,0 prosent. Ordfører blei Bjørg Tingstad og varaordfører Jarle Elden, begge fra Senterpartiet. Frosta. I Frosta stod valget mellom A, SV, Sp, KrF, V og H. Høyre blei størst med 32,5 prosent, en tilbakegang på 5,3 prosentpoeng. På de neste plassene fulgte Senterpartiet (21,9; ned 1,2) og Arbeiderpartiet (20,2; opp 0,3), mens Venstre økte mest – med 4,4 poeng til 10,7. Valgdeltakelsen var 68,6 prosent. Kommunestyret blei redusert i størrelse med fire mandater til 17. Her gikk Sp, Ap, KrF og SV sammen under konstitueringa av kommunestyret, og de fikk dermed ni stemmer for sine kandidater, mot åtte for Høyre og Venstres. Ordfører blei noe uventa Johan Petter Skogseth, som stod på femteplass på Senterpartiets liste, men som av velgerne blei kumulert til topps. Ola Aursand (A) blei varaordfører. Grong. I Grong var det fem lister: A, SV, Sp, V og H. Senterpartiet gikk tilbake 14,4 prosentpoeng til 40,8 prosent, men blei likevel litt større enn Arbeiderpartiet, som økte med 14,2 poeng til 38,6. Venstre fikk fire stemmer færre enn i 2007, noe som gjorde at partiet mista sin kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 71,5 prosent. Skjalg Åkerøy (Ap) ble valgt til ordfører i Grong. Dette skjedde etter en avtale med Høyre, som innebar at Høyre skulle få varaordføreren. Imidlertid blei det klart at et medlem av Arbeiderpartiets gruppe ville nekte å gi sin stemme til en Høyre-representant. Det heile endte med at A fikk også varaordførervervet ved Vigdis Linmo. Høylandet. Høylandet hadde tre partilister, A, Sp og V, og to lokale lister, Bygdeliste for Høylandet og Valgliste for Øvre-Høylandet og Kongsmoen krets. Senterpartiet fikk reint flertall med 50,8 prosent (ned 3,2 prosentpoeng), mens Arbeiderpartiet tok 33,5 prosent (opp 13,6). Venstre og de to lokale listene gikk alle litt tilbake og ligger på rundt fem prosent hver. SV hadde et mandat i foregående periode (4,8 prosent), men stilte ikke liste denne gangen. Valgdeltakelsen var 75,8 prosent. Senterpartiets Lars Otto Okstad gikk av etter atten år som ordfører og overlot stolen til partifelle Hege Nordheim-Viken. Varaordfører blei Ole Joar Flaat (også Sp). Inderøy. I Inderøy stilte de sju stortingspartia opp: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. De to største partia gikk mest fram: Senterpartiet med 3,0 prosentpoeng til 39,8 prosent, og Arbeiderpartiet med 6,2 poeng til 33,2. Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, ei halvering med 3,8 poengs nedgang til 3,9. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. (Inderøy og Mosvik kommuner hadde på grunn av kommunesammenslåing valg til felles kommunestyre. Sammenlikningene er med sammenslåtte tall fra valget i 2007.) Tidligere varaordfører i den gamle Inderøy kommune, Ida Stuberg (Sp), blei ordfører i den sammenslåtte kommunen med støtte fra KrF, H og V. Under konstitueringa samarbeidde ellers A, SV og Frp. Trine Berg Fines (H) blei varaordfører. Leka. I Leka var det lister for A, SV, Sp og V. Senterpartiet gikk tilbake 13,0 prosentpoeng, men fikk likevel reint flertall med 56,2 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet gikk fram 8,9 poeng til 27,6. Venstrelista var ny og fikk 8,1 prosent, akkurat det samme som SV (ned 4,0). Valgdeltakelsen var 79,1 prosent. Per Helge Johansen og Trond C. Hiller (begge Sp) blei valgt til ordfører og varaordfører. Leksvik. Innbyggerne i Leksvik kunne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk fram 8,6 prosentpoeng til 19,7 prosent og blei kommunens tredje største. Alle de andre partia gikk tilbake, de to største mest: Senterpartiet ned 3,1 til 22,8 og Arbeiderpartiet ned 2,1 til 30,2 prosent. Valgdeltakelsen var 64,3 prosent. En koalisjon bestående av Høyre, Sp, KrF og SV sikra gjenvalg av Einar Strøm (Sp) som ordfører. Jahn Winge fra Høyre blei varaordfører. Levanger. Levangers befolkning kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Her blei Arbeiderpartiet størst med 44,8 prosent (opp 6,6), etterfulgt av Høyre med 14,3 (opp 5,8) og Senterpartiet med 13,1 (ned 2,4). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, med 4,6 poeng til 7,3. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent. Det blei gjenvalg av Arbeiderpartiets Robert Svarva som ordfører og Senterpartiets Hans Heieraas som varaordfører, i et samarbeid som også omfatta KrF. Lierne. I Lierne var det lister for A, Sp, KrF og V, samt Lierne bygdeliste. Arbeiderpartiet har reint flertall med 56,2 prosent av stemmene (opp 4,2). Senterpartiet er nest størst med 23,2, men gikk tilbake 6,5 prosentpoeng. Bygdelista nesten dobla oppslutning og gikk fram med 5,8 poeng til 11,8 prosent. En svak nedgang gjorde at Venstre mista sitt mandat. Valgdeltakelsen var 60,9 prosent. Arbeiderpartiet fikk rimeligvis både ordfører og varaordfører med henholdsvis Alf Robert Arvasli og Gun Jønsson Kveli. Meråker. Alternativa i Meråker var A, SV, Sp, V, H, Frp og Meråker tverrpolitiske bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk ned 15,1 prosentpoeng og mista sitt reine flertall i kommunestyret, men er med 35,7 prosent fortsatt kommunens største parti. Venstre kom på andreplass etter ei økning på 10,4 poeng til 17,1. Bygdelista økte også, med 3,8 poeng til 14,4. prosent. Valgdeltakelsen var på 62,2 prosent. Bård Langsåvold (Ap) blei gjenvalgt som ordfører, mens varaordførervervet gikk til Bjørn Aasvold (Sp). Senterpartiet, Høyre, Venstre, Bygdelista og Fremskrittspartiet hadde først planlagt et samarbeid med ordfører fra Venstre og vara fra Bygdelista, noe som ville ha brutt hundre år med Ap-styre i kommunen. Imidlertid valgte Sp og H å skifte side og heller alliere seg med Arbeiderpartiet. Namdalseid. I Namdalseid var det lister for A, Sp, KrF, V og H. Senterpartiet økte med 1,6 prosentpoeng til 53,7 prosent og beholdt sitt reine flertall. For øvrig var det små endringer. SV stilte ikke slik som i 2007, noe som gjorde at det blei et ledig mandat. Dette gikk til Høyre. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder, og de to yngste årskulla hadde en valgdeltakelse på 68,9 prosent, mens tallet for totalen var 64,7. Steinar Lyngstad (Sp) og Arne Bratberg (Ap) blei valgt som henholdsvis ordfører og varaordfører. Namsos. Namsos hadde sju lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, og Frp. Av disse hadde Arbeiderpartiet størst framgang, 11,1 prosentpoeng til 39,0 prosent, mens Sosialistisk Venstreparti gikk mest tilbake – med 7,4 prosentpoeng til 18,3. Høyre blei kommunens tredje største med en oppgang på 5,7 poeng til 15,3, mens Fremskrittspartiet gikk ned med 6,5 til 9,6. Valgdeltakelsen var 60,3 prosent. A, SV og Sp inngikk samarbeid, slik at Morten Stene (A) blei gjenvalgt som ordfører, mens Kjersti Tommelstad (SV) fikk varaordførerposten. Namsskogan. I tillegg til A, SV, Sp og Frp kan folk i Namsskogan stemme på den lokale lista Optimum. Denne gikk fram 14,0 prosentpoeng til 27,3 prosent og tok andreplassen fra SV, som gikk tilbake med 13,6 poeng til 20,0. Arbeiderpartiet er stabilt størst med 37,8 prosent (opp 0,6). Senterpartiet gikk tilbake 5,1 poeng til 9,2, mens Fremskrittspartiet, som var ny deltaker ved dette valget, fikk 5,7 prosent. Valgdeltakelsen var 73,7 prosent. En avtale mellom Arbeiderpartiet og Optimum gjorde at Stian Brekkvassmo (A) blei valgt til ordfører og Reidar Smalås (Optimum) til varaordfører. Nærøy. Nærøy hadde lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk mest fram, med 7,1 prosentpoeng til 26,4, men Senterpartiet er fortsatt størst med 34,9 prosent (ned 2,8). På de neste plassene kommer Fremskrittspartiet (10,8 prosent) og SV (8,9), som begge gikk tilbake 4,2 prosentpoeng. Valgdeltakelsen var 58,1 prosent. Et samarbeid mellom Sp, SV, H og KrF gav Senterpartiets Steinar Aspli fire nye år som ordfører. Overhalla. A, SV, Sp, V, H og Frp stilte til valg i Overhalla. Senterpartiet er kommunens største parti med 38,7 prosent av stemmene etter en nedgang på 9,0 prosentpoeng. Arbeiderpartiet økte med 9,3 poeng og tok nesten Sp igjen – resultatet blei 37,4. Ellers var det bare små endringer, men Venstre mista likevel sitt mandat. Valgdeltakelsen var 70,1 prosent. Ny ordfører blei Per Olav Tyldum (Sp). Røyrvik. De 396 med stemmerett i Røyrvik kunne stemme på Arbeiderpartiet eller Samarbeidslista, som er ei fellesliste mellom frie velgere, H, KrF, Sp og V. Arbeiderpartiet økte 5,7 prosentpoeng til 54,0 og fikk sju av kommunestyrets tretten plasser. Samarbeidslista fikk 46,0 prosent (ned 2,1) fikk dermed seks mandater, mens det ved 2007-valget var motsatt. Demokratene, som ved forrige valg fikk 3,6 prosent (11 stemmer), stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 82,1 prosent. Arnt Mickelsen (Ap) blei kommunens nye ordfører. Snåsa. Alternativa for Snåsas velgere var A, SV, Sp, V, H og Frp. Senterpartiet mista plassen som kommunens største parti på grunn av tilbakegang med 8,6 prosentpoeng til 34,9 prosent. Arbeiderpartiet økte med 3,5 poeng til 39,5. Venstre er tredje størst etter en framgang på 5,1 poeng til 12,8. Valgdeltakelsen var 70,6 prosent. Senterpartiet og Venstre blei enig om samarbeid, og dermed kunne Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) fortsette som ordfører. Varaordfører blei Ragnheid E. Ona-Hauffen (V). Steinkjer. Landets sju største parti, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp, stilte lister i Steinkjer. Arbeiderpartiet er kommunens største, 38,3 prosent etter en framgang på 2,2 prosentpoeng. Like etter fulgte Senterpartiet, som hadde størst framgang, 6,5 poeng til 35,4. Deretter er det et stort sprang til Høyre med 8,7 (fram 1,7) og Fremskrittspartiet med 8,3 (ned 7,0). Valgdeltakelsen var 63,0 prosent. Senterpartiets Bjørn Arild Gram fikk fire nye år som ordfører etter å ha inngått samarbeid med Ap, V, Krf og SV, samme partnere som i 2007. Arbeiderpartiets Maj-Brit Lagesen blei varaordfører. Stjørdal. Folk i Stjørdal kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Størst blei framgangen for det største partiet – Arbeiderpartiet økte med 10,6 prosentpoeng til 43,5 prosent. Motsatt vei gikk det for Senterpartiet, som mista 7,4 poeng til 17,7. Høyre gikk fram 5,0 til 15,8, mens Fremskrittspartiet gikk ned 5,9 til 8,1. Miljøpartiet mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 64,9 prosent. Senterpartiets Johan Arnt Elverum kunne 72 år gammel ta fatt på sin fjerde periode som ordfører. Ole Hermod Sandvik fra Høyre inntok varaordførerstolen. En av Arbeiderpartiets representanter varsla ved konstitueringa at han ikke ville tilhøre si partigruppe og at han støtta Elverum som ordfører, men dette hadde ikke avgjørende betydning. Verdal. I Verdal var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre økte mest med 4,8 prosentpoeng til 11,6, mens Fremskrittspartiet sank 4,5 poeng til 9,5. Størst er Arbeiderpartiet med 47,2 prosent (ned 0,9) og Senterpartiet med 18,5 (opp 1,0). Valgdeltakelsen var 60,3 prosent. Arbeiderpartiets Bjørn Iversen blei ordfører og Kristin Hildrum varaordfører etter et valgteknisk samarbeid med KrF. Verran. I Verran kunne velgerne velge mellom A, Sp, KrF, V, Frp og Bygdalista. Arbeiderpartiet tapte mest, men er fortsatt størst – ned 8,7 prosentpoeng til 35,7. Senterpartiet og Venstre økte mest, med henholdsvis 7,2 poeng til 29,2 og med 10,9 poeng til 22,3. Bygdalista falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,0 prosent. Bjørn Skjelstad (Sp) blei ny ordfører, mens Andre N. Skjelstad (V) blei varaordfører. Vikna. I Vikna stilte de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kommunens største parti er Arbeiderpartiet med 24,4 prosent, en oppgang på 1,3 poeng. På andreplass kom Fremskrittspartiet med 18,4 prosent (ned 2,3). Høyre økte mest, med 7,2 poeng til 16,8, mens Kristelig Folkeparti var taperen med en tilbakegang på 12,3 poeng til 8,1. Valgdeltakelsen var 63,5 prosent. Et fempartisamarbeid mellom A, Sp, V, KrF og SV gav ordførerplassen til tidligere varaorfører Reinert Eidshaug (A), mens Kjartan Tørum (Sp) kom inn som ny varaordfører. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Nordland. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Nordland og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Bindal (1) = H/V; Bindal (2) = Sp/SV; Bindal (3) = Bindal alternative liste; Sømna (1) = Sømna bygdeliste; Sømna (2) = Tverrpolitisk liste; Vevelstad (1) = Kommunelista; Vevelstad (2) = Samarbeidslista; Herøy = H/V/Sp; Hemnes = Hemnes samfunnsparti; Rana = Miljølisten Rana; Lurøy = Lovund tverrpolitiske liste; Træna = Sp/KrF; Rødøy (1) = Rødøy fellesliste; Rødøy (2) = Stø kurs; Gildeskål = Arnøylista; Beiarn = Beiarn bygdeliste; Fauske (1) = Alt for innbyggerne; Fauske (2) = Felleslista; Tysfjord (1) = H/KrF/V/uavhengige; Tysfjord (2) = Tverrpolitisk liste; Tysfjord (3) = Tysfjord bygdeliste; Tjeldsund (1) = Bygdelista Fiskefjord – Kongsvik – Hårvik; Tjeldsund (2) = Hinnøysiden tverrpolitiske liste; Røst (1) = A/R/uavhengige velgere; Røst (2) = Sentrumslista (Kyst/Venstre/partipolitisk uavhengige velgere); Værøy = Felleslista for Værøy; Flakstad (1) = Flakstad distriktsliste; Flakstad (2) = Fredvang, Krystad og Skjelfjord bygdeliste; Hadsel (1) = Hadsel fellesliste; Hadsel (2) = Melbu og omegn samarbeidsliste; Bø = A/H; Øksnes = Øksnes tverrpolitiske liste; Andøy = Andøylista; Moskenes (1) = Bygdelista i Moskenes; Moskenes (2) = Moskenes fellesliste; Alstahaug. I Alstahaug stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Arbeiderpartiet hadde stor framgang, opp 15,7 prosentpoeng til 32,6 prosent, og er kommunens klart største parti. På de neste plassene følger Høyre (21,2; ned 1,8) og Fremskrittspartiet (13,0; ned 2,5). Venstre hadde også god økning, og gikk opp 7,7 poeng til 9,8, mens Senterpartiet tapte mest (ned 4,8 poeng til 10,9). Ved valget i 2007 fikk Kystpartiet 4,1 prosent av stemmene og ett mandat, og Sandnessjøen tverrpolitiske liste – Bylista fikk 9,2 prosent og tre mandat. Ingen av disse stilte i 2011. Også Sosialistisk Venstreparti mista representasjonen i kommunestyret ved dette valget. Valgdeltakelsen var 60,1 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 31 til 27. Høyres Stig Sørra måtte gå av som ordfører, og Bård Anders Langø (A) overtok i et teknisk samarbeid med Frp og V. Venstres Hanne Nora Nilssen fikk varaordførervervet. Andøy. I Andøy var det mulig å stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp og den nye Andøylista. Den fikk 14,8 prosent og tre mandater. Høyre er kommunens største parti med 38,1 prosent (ned 1,6), fulgt av Arbeiderpartiet med 19,9 (ned 3,9). SV stilte ikke liste denne gangen og mista dermed sitt mandat. Valgdeltakelsen var 64,6 prosent. Høyres Jonni Solsvik kunne etter valget gå på sin fjerde ordførerperiode. Ballangen. I Ballangen var det lister for A, Sp, KrF, V, H og Frp. Ved valget i 2007 var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet størst. Denne gangen blei det Høyre og Senterpartiet. H gikk fram 18,1 prosentpoeng til 38,3, og Sp fram 3,6 til 24,3. A gikk tilbake 2,2 til 20,9, og Frp tilbake 11,9 til 10,9. SV, som fikk 2,9 prosent i 2007, stilte ikke liste. Valgdeltakelsen var 63,2 prosent. Med åtte mot sju stemmer i kommunestyret blei Høyres Anne-Rita Nicklasson gjenvalgt som ordfører, dette til tross for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde inngått en avtale om å støtte Lene Fjelldal (Sp). Ettersom Frp hadde meldt at partiet ville stemme blankt, skulle avtalen tilsi flertall for Fjelldal, men det antas at en fra Arbeiderpartiets gruppe stemte for sittende ordfører. Beiarn. I Beiarn var det tre alternativ: A, Sp og Beiarn bygdeliste. Sistnevnte hadde reint flertall i det avtroppende kommunestyret, men gikk nå tilbake 29,9 prosentpoeng til 23,8 prosent. Arbeiderpartiet gikk fram 16,6 poeng til 47,9, og Senterpartiet økte med 13,3 til 28,3. Valgdeltakelsen var 78,6 prosent. Forhandlinger førte til at Monika Sande (Sp) blei ny ordfører og Gudbjørg Navjord (Bygdelista) ny varaordfører. Bindal. Av de landsdekkende partia var det bare Arbeiderpartiet som stilte rein liste i Bindal. Partiet, som var størst ved 2007-valget, gikk nå tilbake 8,5 prosentpoeng til 37,6 prosent. Det blei dermed forbigått av felleslista for Høyre og Venstre, som økte med 19,1 poeng til 45,4. Også Senterpartiet og SV stilte fellesliste. Den gikk tilbake 5,9 poeng til 10,0, mens den lokale Bindal alternative liste gikk ned 4,6 til 7,0. Valgdeltakelsen var 74,6 prosent. Petter Bjørnli fra H/V kunne fortsette som ordfører etter at det var inngått en avtale om at alternativlistas eneste representant, Britt Helstad, blir varaordfører. Bodø. Det var ti lister i Bodø A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og MdG. Arbeiderpartiet er største parti med 33,9 prosent (ned 4,2 prosentpoeng), men Høyre gikk mest fram: opp 10,4 til 23,2. Partiet passert dermed Fremskrittspartiet, som gikk tilbake 2,3 poeng til 22,2. Kommunen deltok i forsøket med elektronisk valg. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent. Arbeiderpartiets Odd-Tore Fygle måtte forlate ordførerstolen etter tolv år. Ny leder for Bodøs folkevalgte blei Ole Hjartøy fra Høyre med Tom Cato Karlsen (Frp) som vara. Brønnøy. I Brønnøy kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kommunens største parti, Senterpartiet, gikk tilbake 25,0 prosentpoeng til 18,2 prosent, og måtte dermed vike plass både for Arbeiderpartiet (opp 20,8 til 35,6) og Høyre (opp 24,0 til 32,5). Også Venstre, SV og Fremskrittspartiet hadde merkbar tilbakegang, alle rundt 3–4 prosent. Brønnøy samarbeidsliste, som i perioden før hadde 8,6 prosent og to mandater, stilte ikke til valg. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent. Tross kraftig tilbakegang kunne Senterpartiets Kjell Trælnes fortsette som ordfører, etter at det var inngått et valgteknisk samarbeid med H, Frp og V. Varaordfører blei Paul Birger Torgnes (H). Bø. I Bø hadde felleslista mellom Arbeiderpartiet og Høyre suksess og fikk 63,7 prosent av stemmene (og 12 av 19 mandater), noe som var en framgang på 22,4 prosentpoeng. Ellers var det lister fra SV, Sp, V og Frp. Senterpartiet gikk tilbake 16,4 poeng til 12,6 prosent. Valgdeltakelsen var 69,2 prosent. Sture Pedersen (H) kunne fortsette som ordfører, mens Sunniva Dahl (A) blei ny varaordfører. Dønna. I Dønna kunne en velge mellom A, SV, Sp, H, Frp og Kyst. Her var det Sosialistisk Venstreparti som økte mest – en oppgang på 6,6 prosentpoeng gav 17,1 prosent og plassen som kommunens nest største parti. Arbeiderpartiet er størst med 32,8 prosent (opp 2,7). Fremskrittspartiet, som hadde andreplassen i forrige periode, blei nå minst av de sju partia – ned 13,3 poeng til 9,2. Kystpartiet hadde et av sine bedre resultat her, opp 5,9 til 13,4 prosent. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Anne Sofie Sand Mathisen og John Erik Skjellnes Johansen (begge A) blei henholdsvis ordfører og varaordfører. Valga skjedde med støtte fra Kystpartiet og Senterpartiet. Evenes. I Evenes stilte A, SV, Sp, H og Frp opp. Høyre gikk fram heile 23,5 prosentpoeng, og med 55,3 av stemmene fikk partiet reint flertall i kommunestyret. Alle de øvrige partia gikk tilbake, Senterpartiet mest (ned 9,7 til 10,2). Arbeiderpartiet er nest største parti i kommunen (23,8 prosent; ned 4,4). Valgdeltakelsen var 70,6 prosent. Jardar Jensen (H) kunne fortsette som ordfører, nå med partifellen Petter Paulsen i varastolen. Fauske. Folk i Fauske kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og to lokale lister, Alt for innbyggerne (som var ny) og Felleslista. Sistnevnte hadde størst framgang, opp 7,6 prosentpoeng til 15,6 prosent. Dette er det tredje beste resultatet i kommunen, etter Arbeiderpartiet (34,3 prosent, opp 5,8) og Høyre (19,3 prosent; ned 2,9). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet, ned 5,8 poeng til 13,6 prosent. Blant de øvrige partia gjorde den nye Rødt-lista det best med 4,1 prosent. Senterpartiet mista sitt mandat og er det eineste listestillende partiet som ikke kom inn i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,5 prosent. I et samarbeid mellom A, H, KrF og V fikk Arbeiderpartiet ordføreren med Siv Anita Johnsen Brekke og Høyre varaordføreren med Ronny Borge. Flakstad. Det var seks lister i Flakstad, for A, Sp, Frp og MdG, samt Flakstad distriktsliste og Fredvang, Krystad og Skjelfjord bygdeliste. Tross en tilbakegang på 8,4 prosentpoeng beholdt distriktslista med sine 35,2 prosent posisjonen som kommunestyrets største gruppering. Senterpartiet økte med 13,2 poeng til 25,6 prosent og en annenplass. Arbeiderpartiet mista 12,3 poeng, og 12,7 prosent av stemmene var bare nok til en fjerdeplass – etter bygdelista, som fikk 14,1 prosent (ned 1,0). Fremskrittspartiets liste var ny og fikk 7,9 prosent. Miljøpartiet stilte også i 2007 og klarte med en oppgang på 0,6 poeng til 4,3 å få et mandat denne gangen. Valgdeltakelsen var 60,9 prosent. Stein Iversen fra distriktslista kunne fortsette som ordfører, mens Susann Skeistrand (A) blei varaordfører. Dette skjedde i et samarbeid med De Grønne. Gildeskål. Ni alternativ var det i Gildeskål: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og den nyeetablerte Arnøylista. Denne fikk 5,0 prosent av stemmene og ett mandat. Det var ellers relativt små forskyvninger mellom partia. Kristelig Folkeparti gikk mest tilbake. En nedgang på 3,6 prosentpoeng til 3,8 prosent betød at partiet rauk ut av kommunestyret. De største partia er Arbeiderpartiet (27,5 prosent; opp 1,4) og Høyre (19,8 prosent; opp 2,0). Valgdeltakelsen var 67,7 prosent. Det blei inngått et valgteknisk samarbeid mellom A, SV, Sp og Frp, noe som førte til at Petter Jørgen Pedersen (A) blei valgt til ordfører og Hilde Furuseth Johansen (Sp) varaordfører. Grane. I Grane var det bare tre lister: A, Sp og Frp. Ved valget i 2007 var det ei fellesliste mellom Senterpartiet og Bygdepolitisk liste. Den fikk 36,8 prosent. Nå i 2011 gjorde Sp aleine det nesten like godt – 35,2 prosent. Arbeiderpartiet har likevel reint flertall med 53,8 prosent (tilbake 0,7). Fremskrittspartiet økte med 2,2 poeng til 11,0. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent. Bjørn Ivar Lamo (A) kunne gå på sin tredje periode som ordfører. Hadsel. Hadsel hadde lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp, i tillegg til to lokale lister: Hadsel fellesliste og nykommeren Melbu og omegn samarbeidsliste. Fremskrittspartiet hadde stor framgang. Partiet gikk opp 18,3 prosentpoeng til 35,4 prosent. De to neste partiene i størrelse hadde mest tilbakegang, nemlig Arbeiderpartiet (ned 10,5 til 17,8) og Hadsel fellesliste (ned 11,3 til 12,2). Den nye samarbeidslista fikk 5,6 prosent av stemmene og ett mandat. Rødt, som også stilte ny liste, fikk 2,8 prosent, noe som ikke var nok til en kommunestyreplass. (KrF fikk mandat med ti stemmer mer enn Rødt.) Valgdeltakelsen var 63,2 prosent. Kjell-Børge Freiberg (Frp) fikk fornya tillit som ordfører, med Inger Hope fra Høyre som varaordfører. De to fikk også stemmene fra Venstre og de to lokale listene. Hamarøy. I Hamarøy kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, V og H. Venstre fikk 23,3 prosent av stemmene mot 12,9 i 2007, da partiet stilte som «Samarbeidslista Venstre og partipolitisk uavhengige». Arbeiderpartiet et størst i kommunen med 35,5 prosent (ned 7,2 prosentpoeng). Valgdeltakelsen var 65,2 prosent. En samarbeidsavtale mellom A, SV og Sp innebar at Rolf Steffensen (A) kunne fortsette som ordfører, mens Kjersti Steinsvåg Hansen (Sp) blei ny varaordfører. Hattfjelldal. Det var tre lister i Hattfjelldal: Senterpartiet gikk fram 11,7 prosentpoeng til 46,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 13,7 poeng til 43,5 og mista sitt reine flertall i kommunestyret. SV gikk fram 2,0 til 9,9. Valgdeltakelsen var 70,2 prosent. SV blei sittende på vippen og kunne avgjøre hvem som skulle bli kommunens ordfører. Et medlemsmøte i partiet var delt på midten i spørsmålet om en skulle støtte Arbeiderpartiets eller Senterpartiets kandidat. Etter ytterligere forhandlinger blei resultatet at Asgeir Kåre Almås fra Arbeiderpartiet blei valgt. Hemnes. Alternativa for velgerne i Hemnes var A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Hemnes samfunnsparti. Arbeiderpartiet er tross en nedgang på 10,4 prosentpoeng størst med 35,4 prosent av stemmene. Høyre er på andreplass med 20,6 prosent, en oppgang på 16,1 poeng. Deretter følger Fremskrittspartiet (18,2; ned 2,1) og Senterpartiet (15,1; opp 0,1). Samfunnspartiet, som stilte i 2007 uten å komme inn, fikk denne gangen 3,8 prosent og ett mandat. Venstre stilte ikke liste nå, og partiet tapte dermed sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 71,0 prosent. Arbeiderpartiet og Kjell-Idar Juvik måtte gi fra seg ordførerklubba til Høyre og Kjell Joar Petersen-Øverleir. Terje Ånonli fra Frp blei varaordfører. Herøy. I Herøy var det reine lister fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, samt ei fellesliste for Høyre, Venstre og Senterpartiet. A har reint flertall med 54,5 prosent (ned 3,2 prosentpoeng). Felleslista fikk 27,9 prosent. I 2007 stilte de tre partia separate lister, som fikk 21,1 til sammen (herav 13,9 til Sp). Frp gikk fram 2,0 poeng til 17,6. Sosialistisk Venstreparti, som i 2007 fikk 5,6 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,8 prosent. Arnt Frode Jensen (A) kunne etter valget gå på sin tredje ordførerperiode. Leirfjord. Leirfjord har lister for A, SV, R, Sp og Frp. Av disse er Arbeiderpartiet og Senterpartiet størst med henholdsvis 39,8 (ned 0,6) og 29,3 (opp 12,0) prosent. To partier fra 2007 stilte ikke denne gangen, Leirfjord bygdeliste (7,3 prosent) og Venstre (2,9). Valgdeltakelsen var 61,8 prosent. Nils Magnar Johnsen (Sp) blei ny ordfører etter Ivan Haugland (A). Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid med SV og Frp, som gav Frps Kay Rune Nersund vervet som varaordfører. Lurøy. Lurøyfolk kunne stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Lovund tverrpolitiske liste. Arbeiderpartiet gikk fram 7,7 prosentpoeng og sikra topplassen med 43,9 prosent. Høyre er nest størst med 14,0 etter en oppgang på 8,6. Tilbakegangen var det i hovedsak Kystpartiet (ned 13,6 til 7,9) og Senterpartiet (ned 10,8 til 11,7) som stod for. Fremskrittspartiet var ny og fikk 5,5 prosent og ett mandat, mens Venstre mista sin plass i kommunestyret. Den tverrpolitiske lista dobla oppslutninga til 9,2 prosent (opp 4,2). Valgdeltakelsen var 73,7 prosent. Bjørnar Skjæran blei ny ordfører og Aino Olaisen ny varaordfører. Begge er fra Arbeiderpartiet. Valget skjedde med støtte fra Lovund tverrpolitiske liste. Lødingen. Lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp stod på menyen i Lødingen. Høyre rykka 16,1 prosentpoeng opp til 29,0. Partiet tok dermed førsteplassen fra Fremskrittspartiet, som gikk tilbake 8,2 poeng til 25,8. Arbeiderpartiet gikk ned 1,4 poeng til 21,1 prosent. Valgdeltakelsen var 69,3 prosent. Antallet kommunestyrerepresentanter blei redusert fra 21 til 17. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre gikk sammen om å fordele de viktigste posisjonene i kommunen. Anita Marthinussen (H) blei ny ordfører med Frode Staurset (Frp) som varaordfører. Meløy. I Meløy var det lister for de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Her bytta Høyre og Arbeiderpartiet plass på toppen. H økte med 13,7 prosentpoeng til 32,4 prosent, mens A gikk ned 7,2 til 26,4. Samlingslista, som i 2007 fikk 8,3 prosent av stemmene og to mandater, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Kommunestyret blei redusert fra 27 til 25 representanter. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre gikk sammen om en felles politisk plattform med navnet «Energierklæringa». Per Harald Swensen (H) blei ny ordfører og Greta Solfall (Frp) varaordfører. Moskenes. I Moskenes hadde innbyggeren valget mellom A og SV, pluss Bygdelista i Moskenes og Moskenes fellesliste. De to siste er størst. Felleslista fikk 46,9 prosent (opp 0,3), mens bygdelista økte med 12,9 til 25,1. Arbeiderpartiet tapte 14,9 prosent og endte på 11,6, forbigått av Sosialistisk Venstreparti med 16,4 prosent (opp 9,8 poeng). Fremskrittspartiet stilte ikke denne gangen – de hadde 8,1 prosent i 2007. Valgdeltakelsen var 54,6 prosent. Geir Wulff-Nilsen fra Moskenes fellesliste måtte, tross gode 46,9 prosent av stemmene, gå av som ordfører etter tjue år i stolen. Moskenes Bygdeliste, Arbeiderpartiet og SV blei nemlig enig om samarbeid, og dermed kunne Lillian Rasmussen fra bygdelista overta klubba. Varaordfører blei Sven Asbjørn Korneliussen (A). Narvik. Narviks befolkning kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med stabil oppslutning på 35,4 prosent (opp 0,5). På andreplass kommer nå Høyre med 24,1 prosent etter en framgang på 12,9 prosentpoeng, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 10,0 poeng til 21,1. Sosialistisk Venstreparti blei mer enn halvert med en nedgang på 5,7 poeng til 5,3. Samtidig fikk Rødts nye liste 5,6 prosent og to mandater. Valgdeltakelsen var 62,5 prosent. Det var slutten på 89 år med Arbeiderparti-styre i Narvik da Karen Margrethe Kuvaas overlot ordførerplassen til Høyres Tore Nysæter. Høyre samarbeider med Frp, V og KrF, og varaordfører blei Trond Millerjord (Frp). Nesna. Listene i Nesna var A, SV, Sp, V, H og Frp. Høyre økte med 19,9 prosentpoeng til 29,2 og blei dermed kommunens største parti. Arbeiderpartiet hadde også framgang, men 3,7 poeng holdt bare til 26,6 prosent og en andreplass. De øvrige partia hadde tilbakegang: Senterpartiet til 16,0 (ned 1,8), SV til 12,7 (ned 5,6), Fremskrittspartiet til 10,2 (ned 8,2) og Venstre til 5,4 (ned 7,9). Valgdeltakelsen var 68,4 prosent. Marit Bye fra Høyre blei kommunnens nye ordfører i et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Avtroppende ordfører Ronny Sommerro (A) blei nå valgt til varaordfører. Rana. Ranværingene kunne velge mellom ni lister, som alle hadde og fortsatt fikk plass i kommunestyret: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Miljølisten Rana. Arbeiderpartiet er klart størst med 36,0 prosent (opp 6,8 prosentpoeng), mens Høyre gikk mest fram – med 19,3 prosentpoeng til 27,4. Størst tilbakegang hadde SV med 14,8 poeng til 5,9, Fremskrittspartiet med 8,6 poeng til 10,2 og Miljølisten med 6,3 poeng til 4,4 prosent. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent. Høyres Kai Henning Henriksen overtok ordførerklubba etter Geir Waage (A). Høyre er i koalisjon med Frp, Sp, Miljøliste Rana, Venstre og KrF. Henriksen er den første borgerlige ordføreren i Rana kommune slik den framstår etter kommunesammenslåinga i 1964. Allan Johansen (Frp) blei varaordfører. Rødøy. I Rødøy var det lister for Sp, Frp og Kyst, pluss de lokale Rødøy fellesliste og Stø kurs. Senterpartiet er størst med 34,8 prosent av stemmene (ned 0,1), fulgt av Kystpartiet med 27,7 (opp 15,4). Felleslista gikk ned 6,5 prosentpoeng til 17,8. De to siste listene var nye av året: Stø kurs fikk 9,9 og Fremskrittspartiet 9,8. Ved valget i 2007 hadde også A og KrF lister, og de fikk da henholdsvis 18,6 og 9,8 prosent. Valgdeltakelsen i 2011 var 71,9 prosent. Olav Terje Hoff (Senterpartiet) ble gjenvalgt som ordfører og Torsten Simonsen (Rødøy fellesliste) som varaordfører. Røst. I Røst var det to lister: Felleslista Ap, Rødt og uavhengige velgere og Sentrumslista (Kystpartiet, Venstre og partipolitisk uavhengige velgere). Felleslista fikk 56,5 prosent av stemmene og Sentrumslista 43,5 prosent (opp 3,9 prosentpoeng). Ved valget i 2007 var konstellasjonene noe annerledes. Da stilte Arbeiderparti sammen med «frie velgere» (48,4 prosent), pluss at det var ei felleslistë for Sp, KrF, H, FrP og politisk uavhengige velgere (12,0 prosent). Valgdeltakelsen i 2011 var 65,3 prosent. Tor-Arne Andreassen og Frode Hansen fra felleslista blei valgt som henholdsvis ordfører og varaordfører. Saltdal. Saltdal kunne skilte med lister for A, SV, Sp, KrF, H og Frp. Her gikk Høyre fram med 22,8 prosentpoeng til 31,9 prosent. Bortsett fra et halvt poengs framgang for kommunens minste parti, Kristelig Folkeparti (4,5 prosent), gikk alle andre parti tilbake – mest gjaldt dette Fremskrittspartiet med en nedgang på 13,2 poeng til 12,0. Største parti er imidlertid fortsatt Arbeiderpartiet med 37,4 prosent (ned 2,7). Venstre stilte liste i 2007, men ikke i 2011, og partiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 66,4 prosent. Finn Obert Bentsen (A) blei ordfører og Siv Mossleth (Sp) varaordfører i et samarbeid med SV. Sortland. I Sortland var det mulig å stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Med ei øking på 15,1 prosentpoeng blei Høyre kommunens største parti – 36,4 prosent. Arbeiderpartiet gikk ned 3,4 poeng til 29,5, og Fremskrittspartiet ned 5,9 til 13,7. Rødt er kommunens fjerde største parti med 6,5 prosent – en framgang på 2,0 prosentpoeng gjorde at partiet beholdt begge sine kommunestyreplasser enda antallet representanter blei skåret ned fra 35 til 27. Kristelig Folkeparti gikk tilbake og falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent. Grete Ellingsen (H) blei valgt til ordfører og John Hempel (Frp) til varaordfører. Steigen. Ni lister var det i Steigen: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Pensjonistpartiet og Rødt hadde nye lister, og de fikk henholdsvis 12,1 og 4,8 prosent av stemmene og to og ett mandat. Den største nedgangen hadde Senterpartiet med et tap på 15,4 prosentpoeng til 19,2. Arbeiderpartiet er kommunens største med 22,4 prosent (opp 1,0). Valgdeltakelsen var 67,6 prosent. Asle Schrøder (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Fred Eliassen (A) som vara. Sømna. Det var endringer i partiporteføljen i Sømna. Det blei stilt reine lister for A, Sp, KrF og Frp. Videre var det Sømna bygdeliste og Tverrpolitisk liste Sømna. Ved valget i 2007 hadde Sp og KrF ei fellesliste, som med 48,4 prosent av stemmene fikk reint flertall i kommunestyret. Oppsplitta blei Senterpartiet størst med 37,3 prosent, mens Kristelig Folkeparti fikk 5,3. Nest størst var den tverrpolitiske lista med 29,4 prosent. Den var en ny konstruksjon. Arbeiderpartiet gikk tilbake 17,7 prosentpoeng til 17,6. Høyre hadde liste i 2007, men uten at det gav mandater. Valgdeltakelsen i 2011 var 68,5 prosent. Edmund Dahle (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Odd Arne Abrahamsen (A) som varaordfører. Sørfold. Det var fem lister i Sørfold: A, SV, Sp, H og Frp. Det blei ikke de heilt store endringene i oppslutning. Arbeiderpartiet har 57,8 prosent (fram 2,2 prosentpoeng). Høyre hadde en framgang på 5,4 poeng til 13,9 og passerte akkurat Senterpartiet (13,7; ned 2,7). Størst nedgang hadde SV med 4,1 poeng til 6,2. Valgdeltakelsen var 65,0 prosent. Lars Kristian Evjenth (A) blei gjenvalgt som ordfører. Varaordfører blei partifellen Anne-Lise Evjen Lillegård. Tjeldsund. Tjeldsund hadde i tillegg til lister fra A, Sp, H og Frp to lokale lister, nemlig Bygdelista Fiskefjord – Kongsvik – Hårvik og Hinnøysiden tverrpolitiske liste. Høyre styrka sin posisjon som største parti ved en oppgang på 11,3 prosentpoeng til 42,1 prosent. På plassene etter kom Arbeiderpartiet med 23,8 prosent (opp 0,7) og Hinnøysiden med 16,6 (ned 2,6). Fremskrittspartiet gikk 7,4 prosentpoeng tilbake og fikk 9,0 prosent. Senterpartiet mista sitt ene mandat med et resultat som var bare to stemmer under Bygdelistas, og denne beholdt sin kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent. Bjørnar O. Pettersen (H) kunne gå i gang med sin fjerde periode som ordfører, mens Bjørn Hanssen (A) starte sin andre som varaordfører. Høyre og Arbeiderpartiet samarbeider altså som tidligere, men det er første gangen at det er bare disse to som utgjør koalisjonen. Træna. Træna med 329 innbyggere med stemmerett hadde to lister som i 2007, og forandringene var store. Arbeiderpartiet mista 30,7 prosentpoeng av stemmene og fikk 29,4 prosent. Motsatt vant felleslista mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti 30,7 og fikk 70,6 prosent. Valgdeltakelsen var 73,9 prosent. Valgresultatet førte naturlig nok til maktskifte, og Per Pedersen fra KrF blei ny ordfører og Lena Holmen fra Sp ny varaordfører. En av kommunestyrerepresentantene fra felleslista valgte fra første møte å melde seg ut av gruppa og samarbeide med Arbeiderpartiet. Dette hadde imidlertid ikke noen innflytelse på valget av ordfører og varaordfører, som var enstemmig. Tysfjord. I Tysfjord var det tre reine lister (A, SV, Sp), ei fellesliste for Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og uavhengige og to lokale lister, Tverrpolitisk liste for Tysfjord og Tysfjord bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk mest fram, 7,4 prosentpoeng til 37,7 prosent, og Senterpartiet gikk mest tilbake (8,5 poeng til 8,3 prosent). Felleslista er kommunens nest største (27,3 prosent, fram 2,5), etterfulgt av den tverrpolitiske lista (14,4, opp 3,2). Bygdelista var ny og fikk 7,8 prosent av stemmene. Ungdomslista, som ved 2007-valget fikk to mandater, og Kystpartiet, stilte ikke ved dette valget. Valgdeltakelsen var 77,2 prosent. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder. Valgdeltakelsen blant de to yngste årskulla var 59,0 prosent. Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk liste blei enig om en forpliktende samarbeidsavtale og vervfordeling med Tor Asgeir Johansen (A) som ordfører og Guttorm Aasebøstøl (TPL) som varaordfører. Vefsn. Vefsn hadde lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet beholdt sin posisjon som klart største parti med 43,8 prosent (ned 1,5 prosentpoeng). Høyre gikk mest fram, med 7,1 poeng til 12,0 prosent og en tredjeplass etter Fremskrittspartiet med 15,9 prosent (tilbake 0,9). Sosialistisk Venstreparti hadde største tilbakegang, med 4,9 poeng til 3,5. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent. Kommunen deltok i forsøket med e-valg. Jann-Arne Løvdahl blei gjenvalgt som ordfører. Vega. Listene som stilte i Vega, var A, SV, Sp, H, Frp og Kyst. De to sistnevnte var nye og fikk henholdsvis 5,2 og 7,2 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet gikk tilbake 8,6 prosentpoeng, men beholdt sitt reine flertall med 51,2 prosent. Senterpartiet er nest største parti med 21,7 prosent (ned 2,9). Valgdeltakelsen var 72,3 prosent. Kommunestyret gjenvalgte André Møller (A) som ordfører, mens partifellen Mona Gilstad blei varaordfører. Vestvågøy. Velgerne i Vestvågøy kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp eller MdG. Ved valget i 2007 var Høyre største parti, tre tideler foran Arbeiderpartiet. Nå gikk begge godt fram, men A så mye at partiet endte en tidel foran H (A: 29,2; opp 7,8 – H 29,1; opp 7,4). Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet gikk tilbake 4,7 prosentpoeng, til henholdsvis 10,8 og 12,3 prosent. Miljøpartiet stilte for første gang og fikk 2,0 prosent og ett mandat. Vestvågøylista, som i 2007 fikk 6,4 prosent og to mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent. Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre inngikk samarbeid, og dermed kunne Jonny Finstad (H) fortsette som ordfører, mens Elisabeth Holand (Sp) blei valgt til varaordfører. Vevelstad. I Vevelstad kunne innbyggerne (408 med stemmerett) velge mellom Arbeiderpartiet, Kommunelista og Samarbeidslista. Sistnevnte gikk fram 20,0 prosentpoeng og fikk reint flertall med 60,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 9,5 poeng til 22,8, og Kommunelista gikk tilbake 10,5 til 16,7. Valgdeltakelsen var 69,6 prosent. Ken-Richard Hansen fra Samarbeidslista blei gjenvalgt som ordfører. Han stod som nummer to på lista og ønska opprinnelig ikke å fortsette i vervet, men da personlige stemmer førte ham til topps, ombestemte han seg. Kari Anne Bøkestad Andreassen, som stod øverst, blei da varaordfører. Værøy. På Værøy var det A, KrF og Felleslista for Værøy en kunne stemme på. Sistnevnte gikk fram 10,6 prosentpoeng til 61,2 prosent og reint flertall. Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,2 poeng til 24,0, mens Kristelig Folkeparti økte med et halvt poeng til 14,8. Valgdeltakelsen var 62,1 prosent. Felleslistas Harald Adolfsen kunne fortsette som ordfører. Vågan. Alternativa for Vågans innbyggere var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet er største parti med 33,0 prosent av stemmene, det samme som i 2007. Høyre gikk fram 10,0 prosentpoeng til 30,9 prosent. Bortsett fra Venstre gikk alle de andre partia tilbake. Mest gjaldt dette kommunens tredje største parti, Fremskrittspartiet, som tapte 5,6 poeng og fikk 9,0 prosent. Kristelig Folkeparti og Kystpartiet mista sine plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 58,6 prosent. Arbeiderpartiets Hugo Bjørnstad måtte etter tolv år som ordfører overlevere klubba til Høyres Eivind Holst, som fikk støtte fra Venstre, Fremskrittspartiet og Rødt. Aino Ellingsen (også H) blei varaordfører. Øksnes. A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Øksnes tverrpolitiske liste var mulighetene for folk i Øksnes. Arbeiderpartiet gikk fram 8,7 prosentpoeng til 32,6, mens Høyre økte med 10,7 til 15,1. Midt i mellom havna den tverrpolitiske lista med 23,7 prosent, en tilbakegang på 11,9 poeng. For øvrig gikk Fremskrittspartiet mye tilbake, med 9,9 poeng til 8,5 prosent. SVs liste var ny. Den fikk 6,7 prosent og ett mandat. Valgdeltakelsen var 58,3 prosent. Øksnes tverrpolitiske liste, SV, KrF og Høyre blei enige om en samarbeidsplattform. Ordfører blei Jørn Martinussen (ØTL) og varaordfører Tore Christiansen (KrF). Fylkestingsvalget. Nordland fylkeskommune ledes av et fylkesråd etter en parlamentarisk modell. Det var lenge uklart hvilken gruppering som ville få «regjeringsmakta», men etter at det blei klart at Rødt ville støtte et fylkesråd av Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, kunne Odd Eriksen (A) fortsette som fylkesrådsleder. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. «Samf» er Samfunnspartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Troms. "Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011" blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Troms og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti Lokale lister: Bjarkøy (1) = Bjarkøy kommunes politiske fellesliste; Bjarkøy (2) = Sandsøy og Fenes/Skjellesvik bygdeliste; Ibestad = Andørja fellesliste; Sørreisa = Samlingslista; Dyrøy = Felleslista for Dyrøy; Tranøy = Tranøy folkeliste; Berg (1) = Berg fellesliste; Berg (2) = Berg samlingsliste; Lenvik = Lenviklista; Karlsøy = Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy; Lyngen = Kretsliste for området Russelv – Sør-Lenangsbotn; Storfjord = Fjordfolket; Kåfjord = Kåfjord bygdeliste; Kvænangen = Kvænangen i utvikling Balsfjord. I Balsfjord var det lister for de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med 44,3 prosent av stemmene, en oppgang på 14,9 prosentpoeng. Høyre gikk også kraftig fram, med 13,4 poeng til 22,9, og partiet passerte dermed Fremskrittspartiet, som gikk 15,2 poeng tilbake til 13,1 prosent. Også Senterpartiet blei svekka, ned 7,0 poeng til 9,8. Valgdeltakelsen var 63,7 prosent. Tross Arbeiderpartiets gode resultat måtte Gunda Johansen overlate ordførerplassen til Høyres Ole-Johan Rødvei, som samarbeider med Sp, KrF og Frp. Det er først gang på 30 år at Høyre har ordførervervet i kommunen. Balsfjord kommunestyre har landets eldste kommunestyrerepresentant, Helge Solvang (A), som var 98 år da han blei valgt. Den yngste i Arbeiderpartiets gruppe, Madelen Nordhus, var ikke fylt 18 da hun blei valgt. Dermed har Balsfjord både den yngste og den eldste av alle partiets kommunestyremedlemmer. Bardu. Bardu hadde lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet økte sin stemmeandel med 22,7 prosentpoeng til 49,7 prosent, og partiet har dermed reint flertall i kommunestyret. Høyre gjorde også et godt valg og økte med 11,6 poeng til 26,4, mens Senterpartiet gikk tilbake 24,9 til 13,2. Sosialistisk Venstreparti mista sitt kommunestyremandat. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent. Senterpartiets Oddvar Bjørnsen måtte etter valget overlate ordførerklubba til sin varaordfører, Arne Nysted fra Arbeiderpartiet. Berg. I Berg var det reine lister fra A og Frp, som begge var stabile i oppslutning. Arbeiderpartiet fikk 37,5 prosent av stemmene (ned 0,1), og Fremskrittspartiet fikk 6,4 prosent (opp 0,9). Berg samlingsliste, en ny konstellasjon, fikk nøyaktig like mange stemmer som A, men finregning gav lista ett mandat mindre. Berg fellesliste fikk 18,5 prosent, opp 3,5 prosentpoeng. I 2007 var det liste fra Høyre (10,0 prosent) og «Senterpartiet og Tverrpolitisk liste» (31,8 prosent), men disse deltok ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 77,3 prosent. Flertallet i det nye kommunestyret valgte Guttorm Nergård (Berg fellesliste) til ordfører, mens mindretallet ønska at Jan Harald Jensen (A) skulle fortsette (8 mot 6 stemmer, en blank). Bjarkøy. Bjarkøys 371 innbyggere med stemmerett kunne velge mellom Senterpartiet, Bjarkøy kommunes politiske fellesliste og Sandsøy og Fenes/Skjellesvik bygdeliste. Sp fikk 44,5 prosent av stemmene, felleslista fikk 23,0 prosent og bygdelista 32,5. Sistnevnte var den eneste som også stilte i 2007. I forhold til resultatet da var årets oppslutning 14,5 prosentpoeng lavere. Sist var det ellers bare Bjarkøylista som stilte opp. Den fikk da 53,0 prosent. Valgdeltakelsen i 2011 var 77,1 prosent. Jorunn Berg blei ny ordfører i et samarbeid mellom de to lokale listene (7 stemmer). Sittende ordfører Eddmar Osvoll var motkandidat på vegne av Senterpartiet (6 stemmer). Det er vedtatt at Bjarkøy og Harstad kommuner skal slås sammen fra 1. januar 2013. Kommunestyret i Harstad, supplert med to representanter fra Bjarkøy, skal fram til neste valg i 2015 lede den nye Harstad kommune. Dyrøy. Velgerne i Dyrøy kunne stemme på A, SV, Sp, H og Felleslista for Dyrøy. Arbeiderpartiet fikk 42,9 prosent av stemmene (ned 0,3), etterfulgt av Senterpartiet med 22,6 (opp 8,6) og Felleslista med 16,7 prosent (ned 9,0). Høyre, som var nykommer, fikk 10,2 prosent, mens SV gikk tilbake 3,4 poeng til 7,6. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste og mista sitt mandat (6,1 prosent i 2007). Valgdeltakelsen var 68,0 prosent. Rolf Espenes (A) takka av etter 16 år som ordfører. Randi Lillegård fra samme parti blei ny ordfører i et samarbeid med SV og Senterpartiet. Gratangen. Det var fire lister i Gratangen: A, SV, Sp og Frp. Senterpartiet hadde stor framgang og fikk reint flertall i kommunestyret – opp 24,8 prosentpoeng til 54,9 prosent. Samtidig gikk Arbeiderpartiet tilbake 20,7 poeng til 35,3 prosent. Fremskrittspartiet blei mer enn halvert og mista sitt mandat. Valgdeltakelsen var 70,5 prosent. Eva Ottesen (A) måtte overlevere ordførerplassen til Ronny Grindstein (Sp). Harstad. Harstads innbyggere kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Kyst. Her var det Fremskrittspartiet som blei valgvinneren med en oppgang på 11,2 prosentpoeng til 34,0 prosent. Høyre gikk tilbake 8,6 poeng til 14,4 prosent. Arbeiderpartiet blei kommunens nest største med 28,9 prosent (ned 1,6). Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 43 til 35. Valgdeltakelsen var 64,6 prosent. Det så lenge ut til at varaordfører Hanne C.S. Iversen fra Fremskrittspartiet skulle overta som ordfører etter Høyres Helge Eriksen. Imidlertid blei A, H, V, KrF og Sp enig om en felles plattform, noe som gav Arbeiderpartiets Marianne Bremnes ordførervervet med Jan Fjellstad fra Venstre som vara. Ibestad. I Ibestad var det mulig å stemme på A, Sp, V, H eller Andørja fellesliste. De tre førstnevnte hadde i 2007 ei samarbeidsliste, som fikk 39,7 prosent av stemmene. Denne gangen var de altså splitta opp, og oppnådde følgende: Senterpartiet 20,2 prosent, Arbeiderpartiet 16,9 prosent og Venstre 6,1 prosent. Andørja fellesliste blei størst med 36,3 prosent (ned 0,2), med Høyre på andreplass (20,5; opp 7,1 prosentpoeng). Ibestad bygdeliste, som i 2007 fikk 10,5 prosent, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 71,7 prosent. Høyres Dag Brustind blei ny ordfører i et samarbeid med A, Sp og V. Felleslistas kandidat, Jim Kristiansen, fikk sju av de nitten stemmene. Karlsøy. Karlsøy hadde lister for A, SV, Sp, H, Frp og Kyst, samt den nyetablerte Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy. Arbeiderpartiet overtok som største parti med en framgang på 9,2 prosentpoeng til 33,9 prosent, mens Fremskrittspartiet rykka ned til andreplass – tilbake 7,4 poeng til 22,9 prosent. Også Senterpartiet og Kystpartiet bytta plass, enda om begge hadde tilbakegang: Sp ned 0,1 til 10,7 og Kyst ned 2,8 til 10,1. SV blei omtrent halvert, ned 4,8 til 5,0 prosent. Felleslista fikk 13,0 prosent av stemmene, 6,9 prosentpoeng mer enn Reinøylista, som stilte opp i 2007. Valgdeltakelsen i 2011 var 61,7 prosent. Felleslistas Hanny Ditlefsen blei ordfører gjennom et valgteknisk samarbeid med Fremskrittspartiet, men også med stemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet. Kvæfjord. Listealternativ i Kvæfjord var A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet konsoliderte sin topplass gjennom en framgang på 6,4 prosentpoeng til 34,4 prosent. Fire av partia ligger nokså likt på de neste plassene: Fremskrittspartiet (15,3; ned 4,1), Venstre (14,2; ned 1,9), Høyre (14,2 (men én stemme mindre enn V); opp 5,0), Senterpartiet (13,0; uendra). SV gikk tilbake 2,5 poeng til 8,9 prosent. Kristelig Folkeparti, som ved 2007-valget fikk 2,9 prosent (ingen mandat), stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 63,8 prosent. Arbeiderpartiets Torbjørn Larsen blei ordfører etter Lillian Hessen fra Venstre. Kvænangen. I Kvænangen stilte A, SV, H, Frp, Kyst og Kvænangen i utvikling. Sistnevnte var en nyskapning, som fikk 2,6 prosent og ingen mandater. Ved forrige valg fikk felleslista H/KrF 33,8 prosent av stemmene. Denne gangen fikk Høyre aleine 33,3. Kystpartiet gikk heile 17,6 prosentpoeng fram til 30,9 prosent, mens Arbeiderpartiet gikk 10,4 poeng tilbake til 20,2. Valgdeltakelsen var 63,9 prosent. Jan Helge Jensen fra Kystpartiet blei ordfører etter en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet, som fikk varaordførerplassen (Gøril Severinsen). Jensen var foregående periode varaordfører med John Helland fra Høyre over seg. Kåfjord. I Kåfjord var det mulig å stemme på A, Sp, KrF, Frp, Kyst, MdG og Kåfjord bygdeliste. Arbeiderpartiet mista sitt reine flertall, men er tross tilbakegang på 12,9 prosentpoeng størst med 46,8 prosent. Kristelig Folkeparti er nest størst med 18,1 prosent (opp 3,8), etterfulgt av Senterpartiet med 12,2 (opp 6,2). Kystpartiet og bygdelista var nye av året. Begge fikk ett mandat og henholdsvis 5,9 og 5,6 prosent av stemmene. SV, som i 2007 fikk 5,2 prosent og én plass i kommunestyret, stilte ikke denne gangen. Kommunen deltok i forsøket med stemmerettsalder 16 år. Valgdeltakelsen totalt var 63,0 prosent, og 64,1 prosent i de to ekstra årskulla. Bjørn Inge Mo (A) kunne etter valget ta fatt på sin tredje periode som ordfører. Lavangen. I Lavangen kunne velgerne stemme på A, Sp, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,5 prosentpoeng til 37,7 prosent. Senterpartiet gikk fram 5,1 poeng til 26,9, og Høyre økte 2,5 poeng til 18,5 prosent. Fremskrittspartiets liste var ny. Den fikk 16,9 prosent av stemmene. I 2007 stilte Kristelig Folkeparti ei ny liste, som fikk 13,0 prosent og to mandater. Partiet gjentok ikke suksessen i 2011. Valgdeltakelsen var 79,4 prosent. Et borgerlig samarbeid førte til at Erling Bratsberg fra Senterpartiet kunne overta ordførerkjedet fra Viktor Andberg (A). Svein Sæther (H) blei varaordfører. Lenvik. Det var ni lister til disposisjon i Lenvik: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og den nye Lenviklista. Sistnevnte fikk 11,5 prosent og blei kommunestyrets fjerde største gruppering. Høyre gikk fram 12,9 prosent til 25,5. Partiet blei dermed størst og passerte Arbeiderpartiet (21,1; tilbake 9,4) og Fremskrittspartiet (19,6; tilbake 8,0). Kystpartiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 59,8 prosent. Et samarbeid mellom H, Frp, KrF og Sp gav Høyres Geir-Inge Sivertsen posten som ordfører, mens Gunnleif Alfredsen (Sp) blei varaordfører. Lyngen. Innbyggerne i Lyngen kunne velge mellom A, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Kretsliste for området Russelv – Sør-Lenangsbotn. Arbeiderpartiet styrka sin topposisjon ved en framgang på 8,6 prosentpoeng til 44,4 prosent. Høyre gikk også fram, pluss 9,8 poeng til 16,1, mens Fremskrittspartiet sank 12,6 poeng til 13,1. Kystpartiet blei halvert (ned 3,0 til 2,8) og falt ut av kommunestyret. Bygdelista beholdt sitt mandat, mens Venstre, som var ny, ikke kom inn. SV, som i 2007 mista begge sine mandat, stilte ikke opp denne gangen. Valgdeltakelsen var 64,0 prosent. Fremskrittspartiets Hans Karlsen måtte gi fra seg ordførerklubba til Sølvi Gunn Jensen fra Arbeiderpartiet: Hun hadde Senterpartiet som samarbeidspartner. De fikk med Karl Arvid Brose varaordføreren. Målselv. Det var A, SV, Sp, V, H og Frp som stilte til valg i Målselv. Høyre gikk mest fram, med 10,5 prosentpoeng til 20,3 prosent. Det er likevel bare halvparten av Arbeiderpartiets oppslutning på 41,5 prosent (ned 3,5). Fremskrittspartiet gikk mest ned, 5,7 poeng til 10,8. Partiet blei dermed passert både av Venstre (opp 4,4 til 12,4) og Senterpartiet (ned 1,9 til 12,1). SV fikk 2,9 prosent, mens ei fellesliste med RV (Rødt) i 2007 oppnådde 6,8. Valgdeltakelsen var 58,2 prosent. Antall representanter i kommunestyret blei redusert fra 29 til 25. Et fireparti-samarbeid (Frp, H, Sp, V) gav Helene Rognli (H) og Bengt Magne Luneng (Sp) posisjonene som henholdsvis ordfører og varaordfører. Nordreisa. I Nordreisa stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Fremskrittspartiet gikk tilbake heile 29,9 prosentpoeng til 19,4 prosent. Det meste av framgangen stod Arbeiderpartiet (opp 16,7 til 39,0) og Høyre (opp 9,4 til 15,2) for. Venstres liste var ny. Den oppnådde bare 1,5 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var 66,7 prosent. Som i Lyngen mista Fremskrittspartiet ordførerplassen. Arbeiderpartiet og Høyre inngikk valgteknisk samarbeid, slim at kommunens to fremste verv gikk til Lidvart Jakobsen (A) og Halvard Wahlgren (H). Salangen. Det var fire muligheter i Salangen: A, SV, Sp og H. Senterpartiet blei også denne gangen størst, men partiet mista sitt reine flertall ved en tilbakegang på 12,9 prosentpoeng til 45,4 prosent. Arbeiderpartiet økte med 9,0 poeng til 39,1, mens Høyre økte med 5,2 til 11,2. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent. Ivar B. Prestbakmo fra Senterpartiet kunne etter valget begynne sin fjerde periode som ordfører, nå med støtte fra Høyre som med Ronny Karlsen fikk varaordføreren. Skjervøy. Skjervøy er Kystpartiets beste kommune. Partiet gikk tilbake 3,3 prosentpoeng til 35,3 prosent, men er fortsatt størst. Øvrige lister var A, SV, Sp, KrF, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 1,6 poeng til 16,7 prosent, og deretter fulgte Høyre (12,5; opp 7,9), SV (11,7; opp 1,7) og Senterpartiet (11,2; opp 3,1). Fremskrittspartiet gikk tilbake 9,8 poeng til 7,7. Valgdeltakelsen var 66,3 prosent. Til ordfører blei Torgeir Johnsen fra Kystpartiet valgt med støtte fra SV, Sp og KrF. Samme konstellasjon stod bak valget på Ingrid Lønhaug fra SV som varaordfører. Skånland. I Skånland var det lister fra A, SV, R, V og H. Arbeiderpartiet gikk fram 2,8 poeng til 41,7 prosent, mens Høyre gikk tilbake 0,5 poeng til 35,2. Venstre hadde størst framgang, med 9,0 poeng til 14,3. Rødts nye liste fikk 5,0 prosent og ett mandat, mens SV (3,8; ned 1,4) falt ut av kommunestyret. Verken Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet stilte liste nå, til tross for at begge fikk mandat i 2007 (henholdsvis 5,8 og 9,1 prosent av stemmene). Valgdeltakelsen var 63,0 prosent. Høyre og Venstre overtok kommuneledelsen fra Arbeiderpartiet. Ordfører blei Einar Aune (H) og varaordfører Tor-Einar Fagereng (V). Storfjord. Denne gangen var det fem lister i Storfjord: A, Sp, H, Frp og Fjordfolket, ei nyetablering som fikk 9,7 prosent av stemmene og to mandater. Arbeiderpartiet (med 46,9 prosent; opp 19,3 prosentpoeng) overtok topplasseringa fra Senterpartiet (17,9; ned 20,2). Fremkrittspartiet fikk 9,4 prosent (opp 0,9).I 2007 stilte Høyre på felleliste med Kristelig Folkeparti, noe som gav 6,0 prosent av stemmene. Høyres reine liste i 2011 fikk 16,0 prosent. Det var to lister til i 2007, som ikke stilte i 2011: Felleslista (6,3 prosent) og Skibotn folkeliste (13,5). Valgdeltakelsen denne gangen var 69,2 prosent. Sigmund Steinnes og Inger Heiskel (begge A) overtok som henholdsvis ordfører og varaordfører. Sørreisa. I Sørreisa stilte A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Samlingslista til valg. Sistnevnte blei størst med 31,9 prosent (opp 2,1 prosentpoeng), fulgt av Arbeiderpartiet med 28,3 (opp 3,6) og Høyre med 14,7 (opp 0,2). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake – med 6,3 poeng til 8,8. Det var ingen parti som fikk økt representasjon i kommunestyret, ettersom det var bestemt å redusere antallet medlemmer fra 21 til 15. Dette førte blant annet til at SV mista sin plass. Valgdeltakelsen var 63,7 prosent. Ordfører blei Paul Dahlø (A), som har hatt denne posisjonen før og som i foregående valgperiode var fylkesrådsleder i Troms. Dahlø blei valgta av en koalisjon bestående av A, H, Sp og KrF. Torsken. Det var tre alternativ i Torsken: A, Sp og Kyst. Arbeiderpartiet økte med 28,3 prosentpoeng til 47,9 prosent. Senterpartiet lå stabilt på 28,2 (ned 0,4), mens Kystpartiet økte med 11,3 poeng til 23,9 prosent. I forhold til 2007 var det tre lister som var falt bort: Høyre (6,0), Gryllefjord bygdeliste (26,5) og Felleslista i Torsken (6,8). I alt hadde disse tre seks mandater i det avtroppende kommunestyret. Valgdeltakelsen i 2011 var 71,3 prosent. Fred Flakstad fortsatte som ordfører, men denne gangen som representant for Arbeiderpartiet, mens han foregående periode satt for Gryllefjord bygdeliste. Tranøy. Innbyggerne i Tranøy kunne stemme på A, SV, Sp, V, H, Frp, NKP og nyskapningen Tranøy folkeliste. Denne fikk 20,7 prosent av stemmene og blei kommunens nest største. På topp kom Arbeiderpartiet med 33,6 prosent (ned 4,3 prosentpoeng). Høyre gikk fram 9,3 poeng til 14,8, mens Senterpartiet gikk tilbake 16,0 poeng til 9,7. Valgdeltakelsen var 69,8 prosent. Arbeiderpartiets Odd Arne Andreassen kunne fortsette som ordfører, etter at det var inngått samarbeid med SV og Høyre. Høyres Ragnar Svendsen blei varaordfører. Tromsø. Tromsøværingene kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst, MdG og NKP. Høyre blei valgets vinner med en framgang på 24,4 prosentpoeng til 36,0 prosent. Størst tilbakegang hadde Arbeiderpartiet (ned 13,1 til 26,4) og Fremskrittspartiet (ned 7,9 til 13,0). Ellers var det bare små endringer, men for Miljøpartiet nok til å komme inn i kommunestyret med ett mandat. Valgdeltakelsen var 65,2 prosent. I Tromsø har det lenge vært diskutert overgang fra en tradisjonell styringsmodell med formannskap til en byrådsmodell, og etter 2011 valget var det flertall for dette. Det blei etablert et borgerlig byråd med følgende medlemmer: Øyvind Hilmarsen (H; leder), Kristoffer Kanestrøm (Frp; nestleder + helse og omsorg), Jonas Eilertsen (V; næring, kultur og idrett), Anna Amdal Fyhn (H; utdanning), Britt Hege Alvarstein (Frp; byutvikling) og Line Fusdahl (H; finans). Jens Johan Hjort (H) blei ordfører og Anni Skogman (Frp) varaordfører. Fylkestingsvalget. Tidligere fylkesråd for plan og næring, Knut Werner Hansen fra Arbeiderpartiet, gikk over i vervet som fylkesordfører med Christine Bertheussen Killie fra Høyre som fylkesvaraordfører. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Finnmark. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Finnmark og kommunene i dette fylket. Stemmetall. Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti; Same = Samefolkets parti Lokale lister: Kautokeino (1) = Kautokeino fastboendes liste; Kautokeino (2) = Kautokeino flyttesameliste; Karasjok (1) = Árja; Karasjok (2) = Karasjoklista; Karasjok (3) = Karasjok flyttsamelags liste; Lebesby = Borgerlig fellesliste; Gamvik = Tverrpolitisk liste; Tana (1) = Felleslista (Oktasaslista); Tana (2) = Sámeálbmot Bellodat/NSR Deatnu; Nesseby = Tverrpolitisk liste; Båtsfjord = Båtsfjordlista; Sør-Varanger (1) = Mátte Várjjat Listu; Sør-Varanger (2) = Sør-Varanger Solidaritetslista; Alta. I Alta stilte det lister for A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Samefolkets parti. Høyre hadde sterkest framgang, med 20,3 prosentpoeng til 26,9 prosent, Partiet nærma seg dermed Arbeiderpartiet, som gikk tilbake 10,7 poeng til 29,0. Fremskrittspartiet hadde størst tilbakegang – ned 11,6 poeng til 11,5. Kystpartiet gjorde et bra valg og økte med 6,2 poeng til 10,2 prosent. Senterpartiet mista sin plass i kommunestyret, og Samefolkets nye liste nådde ikke opp til mandatplass. Valgdeltakelsen var 61,2 prosent. Ny ordfører blei Laila Davidsen fra Høyre, etter at det var inngått en samarbeidsavtale mellom H, V, Frp og Kystpartiet. Varaordfører blei Ronny Berg (Frp). Berlevåg. I Berlevåg var det mulig å stemme på A, H og Frp. Mens Fremskrittspartiet holdt seg på 7,5 prosent, det samme som i 2007, bytta Høyre og Arbeiderpartiet posisjon. A gikk tilbake 24,6 prosentpoeng til 38,4 prosent, mens H økte tilsvarende til 54,1 prosent og fikk reint flertall i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 70,5 prosent. Høyres førstekandidat Karsten Schanche blei uventa ny ordfører, en av landets eldste (69 år på valgtidspunktet). Unn Berit Guttormsen, også Høyre, blei varaordfører. Båtsfjord. Båtsfjords innbyggere kunne velge mellom A, H, Frp og den nye Båtsfjordlista. Sistnevnte fikk 5,1 prosent av stemmene og ett mandat. Fremskrittspartiet gikk 7,6 prosentpoeng tilbake til 3,5 prosent og mista begge sine kommunestyreplasser. Høyre økte til 42,2 (fram 13,4), mens Arbeiderpartiet gikk tilbake 5,4 poeng til 49,2, likevel godt nok til at partiet beholdt sitt reine flertall. Ved 2007-valget hadde både SV og Senterpartiet lister, men ingen av dem fikk mandat da. Valgdeltakelsen i 2011 var 66,8 prosent. Geir Knutsen fra Arbeiderpartiet blei ved konstitueringa valgt til ny ordfører med 8 mot 7 stemmer. Anne Olavson (også A) blei varaordfører. Gamvik. I Gamvik var det lister fra A, SV, H, Frp og ei ny tverrpolitisk liste. Denne fikk 12,6 prosent og to mandater. Også Fremskrittsparti-lista var ny; den fikk 8,3 prosent og ett mandat. Arbeiderpartiet blei halvert (ned 34,3 til 34,3) og mista sitt reine flertall fra forrige periode, men er fortsatt kommunens største parti. SV gjorde et svært godt valg og økte med 17,4 prosentpoeng til 26,7. Høyre mista 4,0 poeng og fikk 18,1 prosent. Valgdeltakelsen var 68,2 prosent. Ny ordfører blei Inga Manndal fra SV. Varaordfører blei Torfinn Vassvik (A). Hammerfest. Valgmulighetene i Hammerfest var A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet hadde akkurat reint flertall i perioden fra 2007, og styrka sin posisjon med en oppgang på 15,1 prosentpoeng til 65,1 prosent. Av de andre partia var det bare Kystpartiet som hadde framgang (opp 0,4 til 3,5). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet (ned 5,0 til 5,0) og SV (ned 4,4 til 6,3). Høyre er kommunens nest største parti med 16,5 prosent (ned 0,7). Kristelig Folkeparti falt ut av kommunestyret. Rødt stilte ikke liste og mista dermed sitt mandat fra sist (RV med 4,5 prosent). Valgdeltakelsen var 56,4 prosent. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder. De to ekstra årskulla hadde en valgdeltakelse på 44,8 prosent. Det var også forsøk med e-valg i kommunen. Alf E. Jakobsen fra Arbeiderpartiet kunne etter det gode valgresultatet fortsette som ordfører. Marianne Sivertsen Næss (også A) blei valgt til varaordfører. Hasvik. Det var tre lister i Hasvik: A, Sp og H. Arbeiderpartiet gikk fram 4,8 prosentpoeng til 55,0 prosent. Senterpartiet gikk ned 17,5 poeng til 24,6, mens Høyre økte med 12,7 til 20,4 prosent. Valgdeltakelsen var 70,9 prosent. Eva Danielsen Husby kunne fortsette som ordfører. Roy Håvard Mienna blei valgt til varaordfører. Begge representerer Arbeiderpartiet. Karasjok. I tillegg til A, Sp, KrF, V og H var det i Karasjok mulig å stemme på Samefolkets parti, Árja, Karasjoklista og Karasjok flyttsamelags liste. Senterpartiet blei denne gangen størst med 23,6 prosent (opp 6,9 prosentpoeng), fulgt av Arbeiderpartiet med 21,0 (ned 16,4) og den nye Karasjoklista med 15,6 prosent. Alle partia kom inn i kommunestyret, unntatt Kristelig Folkeparti som mista sitt mandat. Sosialistisk gruppe, som i 2007 fikk 4,6 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen nå var 66,2 prosent. Anne Toril Eriksen Balto fra Senterpartiet blei kommunens første kvinnelige ordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet og Flyttsamelista. Hun overtok etter Arbeiderpartiets Kjell H. Sæther, som gikk av etter 24 år. Solveig Boine Nikkinen (A) blei varaordfører. Kautokeino. I Kautokeino var det åtte lister: A, Sp, V, H, Frp, Samefolkets parti, Kautokeino fastboendes liste og Kautokeino flyttesameliste. Sistnevnte var størst i foregående periode, men hadde nå en svak tilbakegang (1,2 prosent til 25,8). Dermed gikk Samefolkets parti forbi, med ei økning på 5,7 prosentpoeng til 26,9 prosent. Fastboendelista blei nummer tre med 14,0 prosent (ned 0,2). Av de landsdekkende partia var Venstre størst med 11,3 prosent (ned 1,2). Senterpartiet hadde størst tilbakegang, gikk ned 6,8 prosentpoeng til 2,9 og mista begge sine plasser i kommunestyret. Fremskrittspartiet falt også ut, til tross for at partiet prosentmessig beholdt sin andel (og faktisk økte stemmetallet med fire). SV, som falt ut av kommunestyret i 2007, stilte ikke denne gangen. Kommunen deltok i forsøket med stemmerettsalder på 16 år. De to yngste årskulla hadde en valgdeltakelse på 59,1 prosent, mens tallet for heile velgermassen var 65,0 prosent. Klemet Erland Hætta fra Samefolkets parti fortsatte som ordfører etter en avtale med Fastboendes liste og Arbeiderpartiet. Hans Isak Olsen fra Fastboendes liste blei varaordfører. Kvalsund. Lister i Kvalsund var A, SV og H. Arbeiderpartiet økte kraftig, opp 23,6 prosentpoeng til 67,0 prosent, noe som gav reint flertall. Også Sosialistisk Venstreparti gjorde det bra, opp 12,7 til 19,0. Høyres liste var ny og fikk 14,0 prosent. Det var heile fire lister fra valget i 2007 som ikke stilte i 2011: Senterpartiet (10,0), Kristelig Folkeparti (6,5), Kvalsund og omegn bygdeliste (19,3) og Kvalsund sosialdemokratiske liste (14,5). Disses frafall gjorde at det var 50,3 prosent «ledige stemmer» og åtte mandater. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent. Ragnar Olsen fra Arbeiderpartiet overtok som ordfører. Han blei valgt med 10 stemmer mot 3 for SVs kandidat og 2 blanke. Rita Dreyer (A) blei varaordfører. Her var det fire som stemte for SVs kandidat og en blank stemme. Lebesby. Lebesby hadde to lister. Arbeiderpartiet gikk tilbake 0,7 prosentpoeng til 62,2 prosent. Borgerlig fellesliste fikk de øvrige 37,8 prosent. Felleslista var ny av året. Ved valget i 2007 stilte Høyre og Senterpartiet egne lister og fikk henholdsvis 14,2 og 11,1 prosent. Da stilte også SV liste (11,8 prosent). Valgdeltakelsen i 2011 var 58,3 prosent. Stine Akselsen (A) fortsatte som ordfører. Bjørn Pedersen (også A) blei valgt til varaordfører. Loppa. Det var fem lister i Loppa: A, SV, Sp, H og Kyst. Sistnevnte økte med 7,0 prosentpoeng til 40,7 prosent og blei kommunens største. Arbeiderpartiet gikk ned 9,3 poeng til 25,9. Høyre økte mest, opp 11,1 til 17,3. Valgdeltakelsen var 71,6 prosent. Kystpartiets Jan-Erik Jensen kunne, etter en avtale med Høyre, fortsette som ordfører. Høyres Thorbjørn Johnsen blei varaordfører. Måsøy. I Måsøy kunne velgerne stemme på A, Sp og H. Arbeiderpartiet gikk ned 7,9 prosentpoeng til 41,2 prosent. Høyre økte med 15,7 poeng til 33,0, mens Senterpartiet økte med 7,5 til 25,8. Valgdeltakelsen var 63,6 prosent. SV og Fremskrittspartiet, som begge fikk 7,6 prosent i 2007, stilte ikke ved dette valget. Anne Karin Olli fra Høyre blei kommunens nye ordfører i et samarbeid med Senterpartiet. Under konstitueringa foreslo Arbeiderpartiet Senterpartiets Gudleif Kristiansen som ordfører, noe som fikk 7 av de 17 stemmene. Kristiansen blei deretter enstemmig valgt som varaordfører. Nesseby. Listealternativ i Nesseby var A, SV, H, Frp, Samefolkets parti og Tverrpolitisk liste. Arbeiderpartiet er størst med 39,4 prosent av stemmene (opp 1,0 prosentpoeng). Høyre er, etter en framgang på 9,9 poeng, nest størst med 15,5 prosent. Fremskrittspartiet gikk 6,4 poeng tilbake til 14,8, mens Samefolket tapte 2,8 poeng og fikk 12,3 prosent. Størst tilbakegang hadde den tverrpolitiske lista, ned 11,4 til 8,2. SV-lista var ny og fikk 9,7 prosent. Valgdeltakelsen var 72,9 prosent. Arbeiderpartiet og SV fikk tre av fem plasser i formannskapet. Knut Store (A) blei ny ordfører, mens SV fikk varaordføreren med Oddvar Betten. Nordkapp. Det var seks muligheter for velgerne i Nordkapp: A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet og Høyre gikk mest fram. A med 10,2 prosentpoeng til 42,4 prosent; H med 8,1 til 21,7. SV er – tross en nedgang på 5,8 poeng – kommunens nest største parti med 23,7 prosent. Også Fremskrittspartiet gikk mye tilbake, 6,1 poeng til 7,0. Verst var det imidlertid for Senterpartiet, som med en reduksjon på 5,2 poeng fikk bare 2,4 prosent og mista begge sine mandater. Venstre var nykommer, men kom med 2,9 prosent ikke inn. Kystpartiet stilte ikke og mista sitt mandat. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 25 til 19. Valgdeltakelsen var 59,5 prosent. Kristina Hansen (A) blei gjenvalgt som ordfører. Tore Fosse (SV) ble ny varaordfører, et verv han også hadde i perioden 2003–07. Porsanger. Det var fem lister i Porsanger: A, SV, Sp, H og Frp. Høyre gikk mest fram – opp 15,1 prosentpoeng til 37,2 prosent. Partiet puster dermed Arbeiderpartiet i nakken. A gikk også fram, pluss 5,2 poeng til 39,7. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 11,6 poeng til 13,4 prosent. Kristelig Folkeparti og Venstre stilte begge liste i 2007 uten å få mandat, men var ikke med i 2011. Valgdeltakelsen var 62,3 prosent. Knut Roger Hanssen fra Høyre overtok som ordfører etter Arbeiderpartiets Mona Skanke. Thorvald Aspenes (Frp) fikk varaordførervervet. Sør-Varanger. I Sør-Varanger var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, samt de lokale Mátte Várjjat Listu og Sør-Varanger Solidaritetslista. Arbeiderpartiet gikk tilbake 3,2 prosentpoeng, men er med 38,3 prosent fortsatt største parti. Høyre gikk fram 11,5 poeng til 20,4 prosent og overtok andreplassen. Deretter kom Senterpartiet med 16,7 prosent (ned 2,9). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, ned 8,8 poeng til 7,1. De to lokale listene fikk begge rundt to prosent, og det betydde at MVL mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,5 prosent. Cecilie Hansen fra Senterpartiet overtok – i samarbeid med H, V og Frp – som ordfører etter Arbeiderpartiets Linda Beate Randal, som ikke lyktes å få til en avtale med SV. Tove Alstadsæter fra Høyre fikk vervet som varaordfører. Tana. I Tana stilte seks landsomfattende parti (A, SV, Sp, V, H og Frp) og to lokale/regionale: Felleslista (Oktasaslista) og Sámeálbmot Bellodat/NSR Deatnu. Den siste er ei fellesliste mellom Samefolkets parti og Norske samers riksforbund i Tana. Begge de lokale listene var nye. De fikk henholdsvis 7,6 og 6,0 prosent av stemmene. Likevel fikk SP/NSR to mandater og Felleslista ett, noe som må skyldes personlige stemmer. Ved valget i 2007 var det tre lokale lister: SP/NSR hadde den gang også «Uavhengige velgere» med på laget (7,1 prosent). Videre fantes Tana fellesliste (11,4) og ei fellesliste mellom Venstre og uavhengige velgere (11,7). Når Venstre i 2011 stilte rein partiliste, fikk partiet bare 5,2 prosent. De tre største partia ved årets valg blei Arbeiderpartiet (39,0 prosent; ned 1,9), Høyre (20,6; opp 8,1) og Senterpartiet (12,7; opp 7,8). Valgdeltakelsen var 65,0 prosent. Kommunestyrets størrelse blei økt fra 17 til 23. Arbeiderpartiets Frank Ingilæ blei gjenvalgt som ordfører i et samarbeid med SV, Felleslista og Samefolket/NSR. Hartvik Hansen (Felleslista) blei gjenvalgt som varaordfører. Begge fikk 13 stemmer, mens motkandidater fra henholdsvis Høyre og Senterpartiet fikk 6 stemmer. Det var fire blanke stemmer ved begge valga. Vadsø. Vadsøfolk kunne stemme på A, SV, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 8,9 prosentpoeng til 40,9 prosent, mens Høyre blei nest størst med 29,1 prosent (fram 1,7). Størst tilbakegang hadde SV med 8,4 poeng til 12,1. Venstres liste var ny – den fikk 6,7 prosent. Ved valget i 2007 stilte både Senterpartiet (4,5 og ett mandat) og Kystpartiet (2,3), men de var ikke med i 2011. Valgdeltakelsen var 64,7 prosent. Svein Dragnes fra Arbeiderpartiet fortsatte som ordfører, mens Rolf Arne Hanssen (SV) blei gjenvalgt som varaordfører. Vardø. I Vardø var det mulig å stemme på A, SV, V, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet var stabilt på toppen, 43,7 prosent av stemmene (ned 0,4). Fremskrittspartiet gikk fram 12,2 poeng til 22,5 prosent. Den lokale Vardølista, som i 2007 fikk 16,7 prosent og tre mandat, var ikke med i 2011. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent. Fremskrittspartiets Lasse Haughom overtok som ordfører, partiets første i Finnmark. Bak Haughom står en allianse av Frp, H, V og Kystpartiet. Terje Soløy (V) blei valgt til varaordfører. Fylkestingsvalget. Ved konstitueringa av fylkestinget blei Runar Sjåstad gjenvalgt som fylkesordfører og Ann Solveig Sørensen som fylkesvaraordfører. Begge representerer Arbeiderpartiet. Kommunevise resultater. Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. «Ophaalbrug in Nieuw-Amsterdam». «Ophaalbrug in Nieuw-Amsterdam» ("Vindebro i Ny-Amsterdam") er en akvarell malt av Vincent van Gogh i. Laila Davidsen. Laila Davidsen (født 28. januar 1974) er en norsk politiker for Høyre. Hun er ordfører i Alta kommune i Finnmark fra 2011 Anne Karin Olli. Anne Karin Olli (født 21. desember 1964) er en norsk politiker for Høyre. Hun er ordfører i Måsøy kommune i Finnmark fra 2011. Olli bor i Havøysund. Hun er utdannet sykepleier, og var helsesøster i Måsøy kommune før hun ble ordfører. Hun var leder for Finnmark Høyre fra 2008 til 2012, og var fylkestingsrepresentant i perioden 2007-2011. I perioden 2009-2013 er hun 1. vararepresentant for Finnmark på Stortinget. Anne Karin Olli er søster av sametingspresident Egil Olli. Da Anne Karin Olli fra Høyre ble valgt til ordfører i Måsøy i oktober 2011, var det første gang siden 2. verdenskrig at Arbeiderpartiet ikke fikk ordføreren i kommunen. Cecilie Hansen. Cecilie Hansen (født i 1970) er en norsk politiker for Senterpartiet. Hun er ordfører i Sør-Varanger kommune i Finnmark fra 2011. Inga Manndal. Inga Ceselie Louise Manndal (født i 1954) er en norsk politiker for Sosialistisk Venstreparti. Hun er ordfører i Gamvik kommune i Finnmark fra 2011. I valgkampen var hennes viktigste valgløfte å få kommunen fjernet fra ROBEK-listen ved å rydde opp i kommuneøkonomien, og gjøre dette uten å skjære ned på velferdstilbudet. Tidligere har hun blant annet jobbet som regnskapsfører og vært styremedlem i Finnmarkseiendommen. George Grove. George Grove (født 13. august 1820, død 28. mai 1900) var en britisk musikkskribent. Han er særlig kjent for å ha gitt navn til musikkleksikonet "Grove's Dictionary of Music and Musicians". Grove var utdannet som sivilingeniør, men hans forkjærlighet for musikk ledet ham inn i stillinger innenfor musikken. Da han var ansvarlig for de regelmessige orkesterkonsertene ved Krystallpalasset skrev han en serie med programnotater som senere dannet grunnlaget for hans musikkleksikon. Hans interesse for Franz Schuberts musikk, som på det tidspunktet var neglisjert i England, førte ham og hans venn Arthur Sullivan til å reise til Wien for å lete efter Schuberts uoppdagede manuskripter. Deres efterforskninger førte til oppdagelsen av de tapte notene til Schuberts "Rosamunde" i 1867. Han var den første direktøren ved Royal College of Music, fra det ble etablert til han pensjonerte seg i 1894. Han rekrutterte ledende musikere til å undervise ved colleget, blant dem Hubert Parry og Charles Villiers Stanford. Grove etablerte et nært arbeidssamarbeid med Londons eldre musikkonservatorium Royal Academy of Music. Grove var ved siden av musikken interessert i kristendom, og hadde en nærmest leksikalsk kunnskap om Bibelen. Han skrev blant annet en konkordans i 1854 og om lag tusen sider i William Smiths "Dictionary of the Bible". Tidlig liv. Grove ble født i Clapham som det åttende av Thomas Groves (1774–1852) elleve barn. Faren var fiske- og vilthandler og gift med Mary (1784–1856), født Blades. Han gikk på en forberedende skole ved Clapham Common, hvor en av skolekameratene var George Granville Bradley, hvis søster Grove senere giftet seg med. Efter Clapham Common begynte Grove på Stockwell (senere kjent som Clapham) Grammar School, hvor astronomen var rektor. Her studerte han klassiske fag, teologi, matematikk og naturfilosofi. Pritchard oppfordret sine elever til å interessere seg for litteratur og musikk. Grove gikk regelmessig i Holy Trinity-kirken i Clapham, hvor han hørte Bachs og Händels musikk. Allerede som 16-åring var han dyktig i klassiske fag og matematikk. I 1836 ble han ansatt hos Alexander Gordon, en kjent sivilingeniør i Westminster. I sin fritid fordypet Grove seg i musikken, og gikk på konserter og leste noter. Efter fullført læretid ble Grove i 1839 tatt opp som medlem av. Et år senere dro han til Glasgow, hvor han fikk erfaring i Robert Napiers fabrikk. I Glasgow hadde han i 1841 et kjærlighetsforhold til Elizabeth Blackwell. Forholdet ble ikke formalisert, men de fikk sønnen George Grove Blackwell i mars 1842. Mellom 1841 og 1846 oppholdt Grove seg på de vestindiske øyer hvor han var ansvarlig ingeniør under byggingen av en rekke fyrtårn. Efter dette ble han ansatt ved, for så å bli assistent for kanal- og broingeniøren Edwin Clark. Han jobbet på over Menaistredet. Monteringen av broens seksjoner ble omtalt i "The Spectator" den 23. juni 1849, og dette var Groves første opptreden i pressen. I denne perioden bodde han i Chester, hvor han lyttet til musikk i katedralen og ble kjent med walisisk folkemusikk. Musikalsk og kristelig arbeid. Groves programnotater for Krystallpalasset fokuserte ikke utelukkende på hans foretrukne østerriksk-tyske komponister. Han omfavnet et representativt utvalg av komponister, blant annet franskmennene Berlioz, Bizet, Delibes, Gounod, Massenet og Saint-Saëns, samt de fremadstormende britiske komponistene Arthur Sullivan, Hubert Parry, Charles Villiers Stanford, Hamish MacCunn, Edward German og Granville Bantock. I Krystallpalassets unge år tilbrakte Grove meget av sin fritid til å studere Bibelen. Efter å ha funnet ut av at det ikke fantes noen konkordans av de ordentlige navnene i Bibelen, begynte Grove i 1853 med hjelp av sin hustru å lage en fullstendig indeks over hver forekomst av ordentlige navn i Bibelen. Fra 1860 og 1863 assisterte Grove Sir William Smith med hundre sider i et bibel-oppslagsverk. Enkelte av Groves oppføringer, slik som den om profeten Elijah, hadde nesten en boks lengde. I 1859 og 1861 besøkte han Det Hellige Land, og hjalp til i opprettelsen av Palestine Exploration Fund. Erkebiskopen av York sa at Grove var «praktisk talt grunnleggeren av Palestine Exploration Fund, og har gjort underverker for selskapet gjennom flere år.» Grove bemerket senere at «folk insisterer på å se på meg som en musiker, noe jeg virkelig ikke er. Jeg var minst like engasjert i mine undersøkelser av naturens egenskaper og Palestinas små byer (som jeg gjorde for "Smith's Dictionary of the Bible" og for Arthur Stanley's "Sinai and Palestine"), som jeg var engasjert i Beethoven og Mendelssohn, kanskje enda mer.» "Grove's Dictionary of Music and Musicians". Mot slutten av 1873 pensjonerte Grove seg, efter nesten tyve års tjeneste ved Krystallpalasset. Han aksepterte et tilbud fra forlaget Macmillan and Co. om å bli redaktør og direktør i forlaget. Han redigerte "Macmillan's Magazine" og skrev en bok om geografi for Macmillans «History Primers». Det viktigste resultatet av hans tilknytning til Macmillan var "Grove's Dictionary of Music and Musicians", hvorifra hans navn er særlig kjent. Idéen om et oppslagsverk var hans egen. I mars 1874 skrev han i en annonse for oppslagsverket at «ønsket om engelsksproglige verker om musikkens historie, teori og praksis, eller om biografiske beskrivelser av musikere har jeg lenge vært oppmerksom på.» Oppslagsverket var opprinnelig beregnet å bli på to bind med 600 sider hver, men vokste til fire bind med tilsammen sider før det ble publisert. Oppslagsverket ble gitt ut av Macmillan i alfabetiske bind i en 12-års periode frem til 1889. Grove kritiserte Parry, en av de fremste bidragsyterne, for å ha en lei uvane til å bruke for mange ord og for å være diffus. Dette til tross for at Groves egne artikler, om Beethoven, Mendelssohn og Schubert, var enda lengre. Oppslagsverket ble godt tatt imot av "The Musical Times", som skrev at «[Groves] storslåtte biografier om Beethoven, Mendelssohn og Schubert er forbilder for biografisk litteratur, og er skrevet i en svært fascinerende stil.» Royal College of Music. I 1880-årene var Londons musikkakademier i slett tilstand. Royal Academy of Music var døende, og National Training School for Music, med Sullivan som motvillig og ørkesløs leder, hadde finansielle og administrative vanskeligheter. Det ble foreslått å slå sammen disse to akademiene, for å danne ett velfungerende konservatorium, men Royal Academy insisterte på sin uavhengighet og revitaliserte seg senere gjennom Alexander Mackenzies lederskap. National Training gjenoppsto som Royal College of Music i 1882, med Grove som sin første leder. Gjennom hele 1882 ledet han en vellykket pengeinnsamlingskampanje som sikret den offisielle åpningen av det nye colleget den 7. mai 1883. Grove ble slått til ridder samme dag og kunne da føre tiltaleformen "sir". Grove dreide collegets fokus mot to aktiviteter: praktisk øvelse og evaluering. Han var fast bestemt på å heve orkestermusikkens standard ved å avskaffe den eksisterende tilfeldige metoden med lærlingbasert og privat undervisning, både i og utenfor Storbritannia. For det andre innførte han systematisk evaluering, og her fulgte han viktoriatidens trend: å utvikle profesjonelle laug gjennom å regulere og standardisere virksomheten. Det nylig stiftede Associated Board of the Royal Schools of Music tilbød strenge musikkeksamener for kandidater fra hele det britiske imperiet. Det fantes kandidater ved de første eksamenene i 1890, til tross for den høye påmeldingsavgiften på to guinea. Eksamensavgiften ga økonomisk handlingsrom, og på grunn av den grundige opplæringen som ble tilbudt fikk collegets studenter raskt ord på seg for å være dyktige. Ledende musikere opptrådte gjerne med collegets orkester, blant dem Joseph Joachim og Hans Richter. Død og eftermæle. Grove pensjonerte seg ved juletider 1894, da stillingen hans ble overtatt av Parry. En ny bygning hadde blitt bygget for colleget. I 1896 ble boken "Beethoven and his Nine Symphonies" («Beethoven og hans ni symfonier») gitt ut, som var «rettet mot dette lands amatører». Tidlig i 1899 begynte Groves helse å svikte, hvilket førte til at han døde den 28. mai 1900 i huset i Sydenham der han hadde bodd i nesten 40 år. Han ble gravlagt i. I tillegg til utnevnelse til ridder, ble Grove i 1894 også utnevnt til "companion" (CB) av Order of the Bath. Historikeren David Wright sa følgende om Groves eftermæle: «Etableringen av RCM i 1883 representerer tydelig det store vendepunktet for musikkutdannelse i Storbritannia. De nye holdningene som colleget forfektet kom direkte fra det profesjonaliserende etoset som moderniserte og forandret det viktorianske samfunn.» «Liggende koe». "«Liggende koe»", 1883, privat samling (F1b) «Liggende koe» (‘’Liggende ku’’) er navnet på to oljemalerier malt i av Vincent van Gogh. Riksgjeldskontoret. Riksgjeldskontoret, vanlig kjent som riksgälden, er en svensk statlig förvaltningsmyndighet, opprettet i 1789, som sorterer under Finansdepartementet og er statens sentrale finansforvaltning. Myndigheten er også garantimyndighet i følge loven (1995:1571) om insättningsgaranti og loven (1999:158) om investerarskydd. Telefonterror. Telefonterror refererer generelt til all bruk av telefon for å skape irritasjon, krenkelse osv. Begrepet brukes spesielt om at innholdet i telefonsamtalene eller tekstmeldingene er vås, og at det har skjedd mange ganger. Foreløpig er Sven Høgda fra Norge den eneste i Skandinavia som har fått en dom for telefonterror. Gerd Stamsø Munch. Gerd Stamsø Munch, født i 1931, er en norsk arkeolog. Hun ble cand.mag. med arkeologi i fagkretsen, og flyttet deretter til Tromsø med sin mann Jens Storm Munch. På 1960-tallet arbeidet hun som prosjektmedarbeider ved Tromsø museum, og sto for flere større utgravninger, som for eksempel undersøkelsen ved Grunnfarnes i Torsken kommune på Senja. Dette var den første fagmessige undersøkelsen av de nordnorske gårdshaugene. Munch har vært sentral i å bygge opp den arkeologiske kompetansen i Nord-Norge. På begynnelsen av 1980-tallet ble det funnet spor av gammel bosetning ved Borg på Vestvågøy i Lofoten. Munch var da en pådriver for å følge opp disse undersøkelsene, og det ble etter hvert klart at det dreide seg om et funn utenom det vanlige. Hun fulgte opp resultatene, og var med på å gjennomføre planene om et visningssenter for høvdinggården, og publikasjonen av funnene. Finn Wellberg. Finn Wellberg (født 6. april 1930 i Oslo) er en norsk forfatter, journalist og redaktør, og er i dag bosatt i Larvik. Han var journalist i Vårt Land fra 1950 – 1954, journalist i Norsk telegrambyrå/ NTB i 1954 – 1956, og i Morgenposten 1956 – 1961 Han var redaktør i norsk Bokhandlertidende / Den norske bokhandlerforeningi 1962 – 1963. I perioden 1978 – 1994 var han redaktør i Østlandsposten. Finn Wellberg var fram til 2006 leder i Norsk Journalistslag seniorklubb i Vestfold, han var leder i Wildenveyselskapet fram til 2010, og har også vunnet Herman Wildenveys Poesipris, samt Gurvikas Ærespris for sitt engasjement i lokalmiljøet. David Headley. David Coleman Headley (født Daood Sayed Gilani 3. juni 1960) er en pakistansk-amerikansk terrorist som har eklært seg skyldig i medvirkning til terrorangrepene i Mumbai i 2008 som drepte over 160 mennesker og planlegging av et terrorangrep mot Jyllandsposten. Headley ble arrestert 3. oktober 2009 da han var på vei til å ta et fly til Pakistan, hvor myndighetene mener han hadde tilknytning til den islamistiske terrororganisasjonern Lashkar-e-Taiba. I mars 2010 erklærte Headley seg skyldig etter tiltale. Han har inngått en plea-bargain avtale med amerikanske påtalemyndigheter som innebærer at disse vil kreve livsvarig fengsel for Headley istedenfor dødsstraff som han ellers kunne risikert. Avtalen innebærer også at Headley samarbeider med amerikanske myndigheter om å avsløre andre medlemmer av terrororganisasjonen. Han er ventet å få fastsatt straff i begynnelsen av 2012. Nedyalko Yordanov. Nedyalko Assenow Yordanov, også Nedyalko Asenov Yordanov, eller Nedialko Asenov Yordanov; bulgarsk: "Недялко Асенов Йорданов" (født 18. januar 1940 i Burgas) er en bulgarsk forfatter, dikter, regissør og oversetter. Jordanov var en nær venn av den tyrkisk-bulgarske dikteren Recep Küpçü og har oversatt enkelte av hans verker til bulgarsk. Biografi. Jordanov tok avsluttende eksamen i sin hjemby. I 1962 avsluttet han sitt studie av bulgarsk filologi ved Universitetet i Sofia. I det påfølgende år underviste han i litteratur i Malko Tarnowo. Mellom 1983 og 1990 var han direktør ved Andriana Budewska-teatret i Burgas. Ved siden av dette var Jordanov redaktør av tidsskriftet "More" (bulg. Море; betyr "hav") fra 1980 til 1988. Mellom 1990 og 1999 var han regissør ved teatret "Wasraschdane" i Sofia. Churchillparken. Churchillparken er en offentlig park i København oppkalt etter Winston Churchill. Parken ligger ved Frihedsmuseet, Kastellet og den engelske kirken St. Alban's English Church. I parken er det satt opp flere skulpturer, blant annet Stephan Sindings «Valkyrie». Mini (BMW). En 2006 Mini Cooper S Checkmate. Mini (ofte skrevet MINI) er et bilmerke eid av BMW som spesialiserer seg i små biler. Mini var opprinnelig et spesifikt kjøretøy, en liten bil opprinnelig kjent som Morris Mini-Minor og Austin Seven, produsert av British Motor Corporation i 1959, og videreutviklet til et merke som inkluderer en rekke små biler, inkludert Clubman, Traveller og Moke. Den opprinnelige todørs minien ble produsert inntil 2000. Utviklingen av en etterfølger startet i 1995 og den nye generasjonen ble sluppet i 2001. Miniens modellutvalg har blitt utvidet fra basisversjonen med to dører Hatch til å inkludere Clubman (stasjonsvogn), Convertible og Countryman (crossover). Minien var opprinnelig et product fra British Motor Corporation, som i 1966 ble en del av British Motor Holdings. British Motor Holdings fusjonerte med Leyland Motors i 1968 og ble til British Leyland. Mini ble et eget merke i 1969. På 1980-tallet ble British Leyland splittet opp og i 1988 ble Rover Group, inkludert Mini, kjøpt av British Aerospace. I 1994 ble Rover Group kjøpt av BMW. I 2000 ble Rover Group splittet opp av BMW, hvor BMW beholdt bilmerket Mini. Mini Hatch/Hardtop, Clubman og Convertible bygges ved Plant Oxford i Cowley i Oxfordshire i Storbritannia, mens Countryman settes sammen av Magna Steyr i Østerrike. Slagtrekker. En slagtrekker er ett verktøy som leverer rotasjonsbevegelse til en aksling med kraftige impulser. Den brukes til montering og demontering av festemateriell som krever høyt moment. Slagtrekkeren fungerer ved å lagre en større mengde bevegelsesenergi i en rotasjonsmasse som plutselig leverer denne energimengden til utgangsakslingen (firkanten/bitsholder). Slagtrekkeren kan være drevet av elektrisk-, pneumatisk- eller hydrauliskkraft, dog den pneumatiske slagtrekkeren er den mest utbredte. «Le Marché aux esclaves». «Le Marché aux esclaves» ("Slavemarkedet") er et maleri av 1800-tallskunstneren Gustave Boulanger. Det avbilder en romersk slaveauksjon. Maleriet viser markedsføringen av sju unge mennesker, i alderen fra barn til unge voksne, som slaver. Både de mannlige og kvinnelige slavene har så likt utseende at de kanskje er medlemmer av en familie som er tvunget inn i slaveri av økonomiske grunner. Alle har på seg merkelapper som viser at de tilgjenglige som slaver. Den høyeste, stående, ung kvinne har på seg et gjennomsiktig plagg som klart viser hennes bryster og kjønnshår -- hun prøver å skjerme øynene, kanskje fordi hennes potensielle kjøpere omfatter tidligere venner og naboer, som er nok ser henne naken for første gang. Auksjonariusen spiser lunsjen mens han ser veldig avslappet ut. Den stammer fra maleritradisjonen fra Parissalongen og akademisk kunst fra det 19. århundre og viser en erotisk scene formet som et historiemaleri, som var skikken den gangen i Paris. Boulanger hadde besøkt Italia, Hellas og Nord-Afrika, og maleriet reflekterer hans fokus på korrekte kulturelle detaljer og hans ferdigheter til å gjengi de kvinnelige former. Pentagonalt ikositetraeder. Et pentagonalt ikositetraeder er et catalansk legeme med 24 pentagoner som sider, 38 hjørner og 60 kanter. Det duale polygonet er den sløve kuba. Den Norske Mannsoktett. Den Norske Mannsoktett er et norsk vokalensemble startet av Øivind Pedersen og Lasse Bræin i 1985. Gruppa har sin base i Lillehammer. Oktetten har markert seg med spesialskrevne arrangement og humor. Besetning 2012 er Ketil Fjær, Tore Helseth, Steinar Berg, Dag Leonardsen, Ola Dahl, Øivind Pedersen, Erlend Rasmussen, Trygve Elvsås og Ivar Berg. Vokalensemblet har også samarbeidet med nordiske låtskrivere som Olle Adolphsson, Erik Bye, Anne Grete Preus, Tove Karoline Knutsen, Jan Eggum, Ole Paus, Finn Kalvik, Göran Fristorp, Lars Martin Myhre, Hans Rotmo og Jonas Fjeld. «Quadrato di Villafranca». «Il Quadrato di Villafranca» eller "Esercitazione di tiro" er et maleri malt 1876–1880 av Giovanni Fattori. Det viser en scene fra slaget ved Custoza (1866). Maleriet tilhørte Stramezzi-samlingen i Crema og ble publisert i katalogen i Giovanni Malesci (red. De Agostini, Novara) al n° 175 med tittelen “Esercitazione di Tiro”. Maleriet har blitt utstilt ved Macchiaioli-utstillingen som ble organisert av Galleriet for moderne kunst i Firenze i 1956, ved Montecatini-utstillingen i 1986 og ved Mole Antonelliana i Torino i 1986. Tigerdrømkilden. Kilden med statuer av tigre og en drømmende munkTigerdrømkilden () er en kilde og et historisk landemerke i sørvestre Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Vannet springer ut fra kvartsitt og ansees som noe av det fineste kildevannet i Kina. Vannet er yndet for tebrygging, som for den lokale spesialitet Longjing-te. Munken Ji Gong er begravet her. Kulwin jernbanelinje. Kulwin jernbanelinje ligger i det nordvestlige Victoria, Australia. Den går fra Robinvalelinje i Korong Vale og blir bare brukt av godstog. Historie. Linjen ble åpnet fra Korong Vale til Wycheproof i 1883, og utvidet til Sea Lake i 1893, og til Nandaly i 1914, Mittyack i 1919, og Kulwin i 1920. Man kom seg opprinnelig til Bendigo jernbanelinjen via Bridgewater. I 1888 kunne man imidlertid bruke Dunolly–Inglewood-ruten til Mildura jernbanelinjen. Den siste vanlige passasjertrafikken på linjen gikk fra Bendigo til Sea Lake den 7. mai 1977 og toget ble drevet av en dieselelektrisk jernbanemotor. I april 2008 ble det offentliggjort at Korong Vale – Charlton seksjonen av linjen skulle oppgraderes som en del av Victorias kornnettverk som en del av en pakke på $ 23,7 millioner sammen med 6 andre stekninger. I februar 2010 ble bruken stoppet på grunn av den forverrede tilstanden på sporene. Dette var fornuftig da mesteparten av korntogene bare gikk så langt som til Sea Lake. Noel Chavasse. Noel Godfrey Chavasse (født 9. november 1884 i Oxford, England, død 4. august 1917 i Brandhoek, Belgia) var en britisk doktor og sanitetsoffiser under Første verdenskrig. Chavasse er én av kun tre personer, og den eneste under Første verdenskrig, som er tildelt den høyeste britiske tapperhetsutmerkelsen, Victoria Cross, to ganger (Victoria Cross m/bar). Chavasse ble tildelt Victoria Cross første gang i 1916 under kamper ved Mametz i Frankrike under Slaget ved Somme. Chavasse ble truffet av splinter fra artilleri mens han reddet skadde soldater fra områdene mellom de britiske og tyske skyttergravene (No man's land). Chavasse skal ha kommet så nært som 25 yards (ca. 23 meter) fra de tyske skyttergravene, hvor han fant, og reddet livet til, minst tre skadde medsoldater. Han fortsatte redningsarbeidet gjennom natten under konstant ild fra skarpskyttere og nedslag fra artilleri og granater. Kaptein Chavasse gjentok senere lignende bedrifter under slaget ved Passchendaele og ble for dette igjen tildelt Victoria Cross. Han ble med dette den høyest dekorerte britiske soldaten under første verdenskrig. Chavasse ble kort tid etter alvorlig skadet under et artilleriangrep og døde to dager senere, 4. august 1917, av skadene. Familie, oppvekst og utdannelse. Chavasse ble født 9. november 1884 i Oxford, England. Han var sønn av Francis Chavasse (senere biskop av Liverpool og grunnlegger av St. Peter's College i Oxford) og Edith Jane Chavasse. Chavasse hadde en tvillingbror, Christopher Maude, samt fem andre søsken. Chavasse tok sine utdannelser ved Magdalen College School i Cowley Place, Oxford, Liverpool College og Trinity College, Oxford. Familien bodde i Oxford til 1900 da Chavasses far ble tilbudt stillingen som biskop i Liverpool og familien flyttet til havnebyen som følge av dette. Begge tvillingbrødrene gjorde det spesielt godt i sport og oppnådde også etterhvert gode nok akademiske resultater til å komme inn på Trinity College i Oxford. I 1907 fikk Chavasse sine eksamenspapirer fra Trinity College, mens hans bror ikke fikk bestått sine eksamener. Begge brødrene fortsatte i Oxford; Noel for å studere medisin og Christopher for å gjenoppta de fagene han hadde strøket i. Under studietiden var brødrene aktive i sport og i 1908 representerte de begge Storbritannia på 400 meter sprint i de olympiske lekene som ble avholdt i hjemlandet. I 1909 ble Noel medlem av Oxford University Officers' Training Corps Medical Unit og ble forfremmet til Lance-Sergeant i mai året etter. Chavasse gjorde ferdig studiene i Oxford i juli 1909 og returnerte til Liverpool for å fortsette utdanningen innen medisinfaget. Som en del av utdanningen flyttet Chavasse en periode til Dublin for å ha praksis ved Rotunda Hospital. I 1912 bestod Chavasse eksamen i medisin og ble tildelt universitetets fremste medisinpris, The Derby Exhibition, i mars samme år. Han begynte etter studiene å jobbe som lege frem til han meldte seg til tjeneste i den britiske hæren tidlig i 1913. Militær karriere og utmerkelser. Krigsdekorasjonene til Noel Chavasse (øverst) og broren Christopher Maude (nederst).Chavasse ble løytnant i Royal Army Medical Corps (RAMC) da han bestemte seg for å gå inn i hæren i 1913. Chavasse ble en del av 10th Battalion of the King's (Liverpool Regiment), the Liverpool Scottish. Under første verdenskrig ble Chavasse i april 1915 forfremmet til kaptein og tjenestegjorde i Royal Army Medical Corps, British Army, 1/10th (Scottish) Battalion of the King's (Liverpool Regiment). Chavasse ble tildelt det britiske Military Cross for sin innsats ved Hooge, Belgia i juni 1915 og 30. november samme år ble han Mentioned in Despatches. Victoria Cross. Chavasse mottok Victoria Cross første gang for hans handlinger 9. august 1916 ved Guillemont i Frankrike. Han fikk medaljen for sitt arbeid med å hjelpe skadde medsoldater til tross for at han selv ble utsatt for kraftig ild fra fienden. Hele innstillingen ble publisert 24. oktober 1916 i London Gazette og av den fremgår det at Chavasse behandlet skadde soldater i åpent lende en hel dag under kraftig beskytning. Den kommende natten lette Chavasse etter skadde soldater i området mellom skyttergravene, helt inntil fiendens linjer, i fire timer. Den påfølgende dagen tok Chavasse med seg en medsoldat og båre for å frakte ut en alvorlig skadd medsoldat fra samme farlige område. Soldaten ble fraktet 500 yards (ca 450 meter) og de ble utsatt for kraftig artilleriild under redningsoppdraget, noe som medførte splintskader på Chavasse selv. Samme natt samlet Chavasse 20 frivillige og fikk reddet ytterligere tre menn som lå skadet kun 25 yards fra fiendens linjer, begravd to døde offiserer og samlet inn mange ID-brikker fra drepte soldater. Arbeidet ble gjennomført selv om Chavasse gjentatte ganger ble utsatt for angrep fra fiendens maskingevær og granater. Chavasses samlede innsats reddet trolig livet til rundt 20 hardt skadde medsoldater, da ikke medregnet hans arbeid som feltkirurg. Bar til Victoria Cross. Chavasses gravstein på Brandhoek New Military Cemetery. Chavasse mottok Victoria Cross for andre gang for handlinger foretatt mellom 31. juli og 2. august 1917 ved Wieltje i Belgia. Innstillingen ble publisert i London Gazette den 14. september 1917. I innstillingen fremkommer det at Chavasse, til tross for at han hadde fått store skader mens han bar en skadd soldat til hjelpeplassen, nektet å forlate fronten, men fortsatte sitt arbeid og gjentatte ganger beveget seg opp av skyttergraven for å hjelpe skadde medsoldater. Til tross for mangel på mat og med store smerter og utmattelse pga skadene, fortsatte Chavasse å hente skadde medsoldater og bringe de i sikkerhet. Ved hans ekstraordinære innsats ble mange skadde soldater reddet. Soldater som ellers ville dødd av skadene eller som følge av de elendige værforholdene. Soldaten (Chavasse) døde senere av skadene han hadde pådratt seg under slaget. Ettermæle og minnesmerker. Noel Chavasse Memorial utstilt i Army Medical Services Museum. Chavasse døde av skadene i Brandhoek og er begravd ved Brandhoek New Military Cemetery, Vlamertinge. Gravsteinen bærer symbolet til to Victoria Cross og inskripsjonen "Greater love hath no man than this that a man lay down his life for his friends". Chavasse var den eneste til å bli tildelt Victoria Cross to ganger under første verdenskrig og en av kun tre personer noensinne. De to andre mottakerne av Victoria Cross med bar er Arthur Martin-Leake (boerkrigen og første verdenskrig) og Charles Upham (andre verdenskrig). Chavasse er trolig den soldaten som er hedret med flest krigsminnesmerker i England. UK National Inventory of War Memorials har 16 minnesmerker for Chavasse i deres oversikt. Medaljene som tilhørte Chavasse ble i 2009 kjøpt av Lord Ashcroft for ca. 1.5 millioner pund. Medaljene er utstilt i Lord Ashcroft Gallery som er en del av Imperial War Museum i London. Chavasse Park er en park sentralt i Liverpool som er oppkalt etter familien Chavasse. Halesowen Joint Railway. a> i 1903 over Halesowen Joint Railway (vist i grønn og gul) og tilknyttede linjer Halesowen Joint Railway var en britisk før-grouping jernbaneselskap (lovgivning fra 1921) som åpnet en 10 kilometer lang jernbanelinje i 1883 i Midlands. Den ble etter hvert eiet sammen av Midland Railway og Great Western Railway. Linjen ble stengt i 1964. Den tidligere stasjon ved Hunnington har blitt omgjort til et bolighus og den andre mellomliggende stasjonen ved Rubery har blitt revet. En kort strekning av linjen er igjen på den sørlige enden og benyttes av Longbridge motoranlegg selv om den ikke har hatt noen trafikk siden 1995. Med stengningen, og rivingen av MG Rover Longbridge-fabrikken og den gjenværende strekningen av Halesowen Railway blir snart fjernet. I august 2008 eksisterte fortsatt den gamle Longbridgestasjonsbygningen, men Railway Magazine rapporterer at den gamle Longbridge signalbygningen blir revet, og det resterende sporet fra Halesowen knutepunktet også skal fjernes. Contact (film). "Contact" er et amerikansk sciencefiction-drama fra 1997 basert på Carl Sagans roman med samme navn fra 1985. Hovedrollen spilles av Jodie Foster mens andre sentrale roller spilles av Matthew McConaughey, James Woods, Tom Skerritt og John Hurt. Regi er ved Robert Zemeckis. "Contact" vant Hugo Award for beste drama og to Saturn Award. Den ble nominert til Oscar for beste lyd og Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller. Handling. Ellie (Foster) er en ung kvinnelig astronom som vier sitt liv til søken etter utenomjordisk liv, men blir hardt motarbeidet av sin tidligere sjef Drumlin (Tom Skerritt). Når hun mister offentlige forskningspenger, får hun uventet hjelp av den mystiske milliardæren Hadden og drar til New Mexico. Utstyrt med enorme radioteleskoper gjennomsøker hun himmelrommet etter livstegn fra intelligente ukjente. En dag oppnås kontakt, fra stjernen Vega. Kontakten ligner en mystisk puls, en blanding av maskin og hjerterytme. Oppdagelsen vekker internasjonal interesse, og hennes tidligere sjef gjør ikke lenger narr av henne, han prøver faktisk å stjele hele oppdagelsen. Men Ellie har bein i nesa og klarer å overbevise dem alle (inkludert presidenten) om at signalet inneholder tegninger til en maskin. Maskinen bygges og hennes tidligere sjef, David Drumlin, blir utvalgt til å reise. Ingen vet hvordan den virker eller hvor man havner. Maskinen blir imidlertid sabotert av kristne fanatikere, og hele planen ser ut til smuldre opp. Men milliardæren Hadden (John Hurt) har i samarbeid med myndighetene i Japan og USA bygget enda en maskin, og denne gangen er det Ellie som får reise. Om filmen. "Contact" har fått jevnt over gode kritikker, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd 63% på Rotten Tomatoes (2011) og 62% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner og sammenlignet den med "Nærkontakt av tredje grad". Dagbladet gav filmen terningkast tre og mente den var underholdende, men langdryg. Nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2009 og skrev blant annet følgende: «Contact er en nydelig historie om de mest grunnleggende tingene i livet, alt sammen pakket inn i en spennende og engasjerende science fiction-film». Filmen ble en suksess og innbrakte $171 millioner på verdensbasis, hvorav $100 millioner i USA alene. Den havnet på en 16-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1997. Quinten Matsys. Quinten Matsys (uttales "matseis"), også skrevet Massys eller Massijs, egentlig Cornelis Quinten Matsys (født 1465 eller 1466, død 1530) var en flamsk maler. Han var virksom i fødebyen Leuven og i Antwerpen, påvirket av tradisjoner fra nærområdene, særlig av Dirk Bouts. Etter hvert fikk han også sterke impulser fra italiensk kunst, særlig fra Leonardo da Vinci, og ble den første store flamske renessansemaleren, selv om han beholdt drag av den karakteristiske flamske realismen. Blant Matsys' arbeider er et alterskap laget for Petrus-kirken i Leuven (ca. 1509, nå i Brussel), og et alterskap for katedralen i Antwerpen (1511), "Kristus på korset" (i London), to madonnabilder (i Berlin, Paris), "Antonius' fristelse" (i Madrid) og det sjangerpregede "Vekslerparet" (1514, Paris). Han malte også utmerkede portretter, sjangermotiver og bilder med lett satirisk innhold. Quinten Matsys var faren til Jan Matsys og farfaren til Quinten Matsys den yngre, begge malere. Barebones parlament. Barebones parlament, også kjent som "det lille parlamentet", "det innstilte råd", "helgenes parlament", kom sammen den 4. juli 1653, og var det siste forsøket til det engelske samveldet å finne en stabil politiske plattform før Oliver Cromwell ble innsatt som Lord Protector, «herrebskytter». Det var et råd bestående helt og holdent av medlemmer nominert av Cromwell og hærens offisersråd. Det fikk sitt navn fra kandidat for City of London med det uvanlige navnet Praise-God Barebone. Ordstyrer av Huset var Francis Rous. Det totale antallet nominerte var 140, hvorav 129 fra England, 5 fra Skottland og 6 fra Irland. Rådet var inspirert av det jødiske "sanhedrin" («det store rådet»). Etter konflikt og indre strid stemte medlemmene den 12. desember 1653 på å oppløse seg selv. Rådet hadde etterfulgte Rumpparlamentet og ble selv etterfulgt av det første protektoratparlamentet. Debatt om parlamentets form. Ved oppløsningen av Rumpparlamentet den 20. april 1653 ble det etterlatt et hull i lovgivningsmakten, og med intet til å fylle det. Cromwell og offisersrådet annonserte at de ville bli rettledet av Gud i å gjøre så: «som vi har blitt ledet av nødvendighet og Forsynet til å handle slik vi har gjort, selv hinsides og over våre egne tanker og ønsker, så vi skal... gi oss helt og holdent til Herren for hans velsignelse.» Den 29. april satte Cromwell opp et lite statsråd med 13 medlemmer, ansvarlig for utenrikspolitikken og administrasjonen av landet. Dets etablering ble annonsert den neste dagen. Offisersrådet forble ansvarlig for beslutninger om den nye formen for regjering. John Lambert argumenterte til fordel for å samle makten i hendene på ti eller tolv menn. Thomas Harrison, som støttet seg på sin femtemonarkistiske overbevisning, argumenterte at deres plikt var å fremskynde det framtidige Kristus' kongedømme ved å gi makten til gudelige menn. Han fremmet ideen om et større råd, helst med antallet sytti basert på det jødiske "sanhedrin". Offisersrådet gikk med på Harrisons modell, men økte antallet representanter til 140 for tillate medlemmer fra over hele England og Wales, Skottland og Irland. Offisersrådet avgjorde deretter spørsmålet om hvordan å velge gruppens representanter. De var enige om at medlemmene skulle velges av rådet, og hver av dem var frie til å nominere kandidater. Makt ville bli gitt fullmakt til hvert medlem av Cromwell som øverstkommanderende av hæren- Selv om det var negative reaksjoner fra en del kirker, hvor et medlem av en menighet i London erklærte at «spørsmålet er ikke så mye nå hvem som er uavhengige anabaptister og så videre, som hvem er for Kristus og hvem er for Cromwell,» var de fleste sektene fornøyd med beslutningen. Historikeren Samuel Rawson Gardiner antok at offisersrådet rådførte seg med kirkenes menigheter i hvert fylke og spørre dem om å sende navn på egnede kandidater. Men det er ikke funnet noe bevis på at noe brev noen gang ble sendt ut, og selv om en del kirker faktisk sendte inn nominasjoner, er det ingen bevis for noen form storstilt rådføring skjedde. Ved den 3. mai hadde uansett offisersrådet over et hundre navn som deres medlemmer hadde sendt inn. Ved den 23. mai var en innledende liste med nominerte navn klar, og til denne ble deretter lagt til og trukket fra navn i løpet av de neste få ukene. Innvielse. Rådet møttes for første gang den 4. juli i rådskammeret i Whitehall. Cromwell åpnet møtet med en tale som varte i to timer. Han begynte med å summere opp en «rekke forutseenheter» som hadde brakt dem sammen til dette tidspunktet, begynte med det korte parlamentet og pekte ut 1648 som «det mest minneverdige året som denne nasjonen noen gang hadde sett.» I et avsnitt, som siden har blitt analysert gjentatte ganger, skal Cromwell etter sigende ha erklært: "«God doth manifest it to be the day of the Power of Jesus Christ»". Dette utsagnet har blitt tolket som bevis for at Cromwell delte Harrisons femtemonarkistiske tro, og ønsket rådet velkommen som begynnelsen på Kristus' kongedømme på jorden. Imidlertid i den første utgitte versjonen av talen var denne setningen formulert som "«God doth manifest it to be a day of the Power of Jesus Christ»", noe som demper dens virkning betydelig, og antyder at han kun tenkte møtet som en åndelig og gledelig anledning. Cromwell ba deretter et skriftlig "instrument" om å bli lest, forfattet av offisersrådet, og ga rådet myndighet. Rådet avsluttet deretter før det kom sammen den neste dagen. På den dagen valgte de Francis Rous, opprinnelig som formann (han ble ikke kjent som ordstyrer før en måned senere). Henry Scobell ble valgt som sekretær. Cromwell og fire andre offiserer – Lambert, John Desborough, Harrison og Matthew Tomlinson – ble deretter selvsupplert som medlemmer. Den 12. juli utga rådet en uttalelse hvor de erklærte seg selv som parlamentet for det engelske samveldet. Dette var den første gangen at de hadde blitt formelt beskrevet som et parlament. Medlemskap. Parlamentet ble latterliggjort meget kort tid etter at det var etablert. En avisskriver kalte dem for "«Pettifoggers, Innkeepers, Millwrights, Stockingmongers and such a rabble as never had hopes to be of a Grand Jury»", «lovtrekkerier, kvernbygger, strømpehandlere, og slike pøbler som aldri har håpet å bli en storjury.» I særdeleshet ble dets medlemmer pekt ut for deres påståtte lave sosiale status, det vil si at de ikke tilhørte adelen, deres puritanisme og deres relative mangel på politisk erfaring. Denne kritikken ble oppsummert av særlig et av medlemmene, en lærselger med det uvanlige navnet Praise-God Barebone, som var en femtemonarkist og en lekmann som leste opp bibeltekster, og som kom fra Fleet Street i London. Før det ble oppløst ble rådet blitt nedsettende kjent som «Barebones parlament». Til tross for samtidens baktalelser var rådets medlemmer hovedsakelig trukket fra de rikeste 5 prosent av befolkningen, og kun noen få forretningsfolk var representert. Heller ikke var de utelukkende femtemonarksiter, til tross for inntrykket som fiendtlige samtidige pamfletter hevdet. Tolv eller tretten av medlemmene kan bli identifisert som femtemonarkister, noen av dem hadde tjenestegjort sammen med Harrison. Disse sto i kontrast til rundt femten av de mer aktive medlemmene av rådet som var mer moderate uavhengige. Selv det er villedende å dele rådet inn i to grupper, en analyse av dets fulle medlemskap langs moderate og radikale linjer identifiserte 76 medlemmer som religiøse moderate og 47 som radikale, og med en ytterligere gruppe på 21 som enten det var umulig å identifisere eller som ikke deltok i rådet. Kun fire "regicidere" (kongemordere) Anthony Stapley, John Carew, Thomas Harrison, og Cromwell selv var utpekt. Thomas Harrison var lederen av femtemonarkistene og John Carew var også en femtemonarkist. Konflikt. Den 13. juli begynte rådet å diskutere tiende – som ble protestert av mange sekter på grunnlag at det var levning fra katolisismen, at de støttet en profesjonell framfor en frivillig presteskap, og at deres økonomiske byrder ble fordelt urettferdig. Det var en felles enighet om at tiende var forkastelig, men det var liten enighet om hvilken mekanisme skulle bli benyttet for skape inntekter som kunne erstatte tiender. Debatten innenfor rådet ble raskt møtt med ekko fra kirkene rundt om i landet. En annen fast sak som rådet diskuterte i løpet av dets første uker var rettssaken til John Lilburne, men heller ikke denne saken førte til en forent mening. Et tredje sak var reformering av det juridiske system, og det delte også medlemmene hvor femtemonarkistene argumenterte at kun lovene i Bibelen burde bli reflektert i det midlertidige juridiske systemet, mens tidligere medlemmer av Rumpparlamentets Hale-kommisjonen presset på for mer progressive reformer. Ved begynnelsen av september skal Cromwell etter sigende allerede ha blitt frustrert over rådets indre splid og kjekling. En bladskriver rapporterte at han hadde sagt at han var sikker på at han var "«more troubled now with the fool than before now with the knave»", «i større vanskeligheter nå med tullingene enn tidligere med svindlerne.» Cromwell skrev til sin svigersønn Charles Fleetwood og klagde at medlemmene «var av ulik bedømmelser, og hver av dem søkte heller å utbre seg, at ånden fra den gode gjerning er for dem, knapt akseptert av noen.» Frammøtet begynte også å dale. Over hundre medlemmer var tilstede ved de fleste avstemninger i juli, og hadde dalt til rundt 70 i oktober. Forskjellige lovforslag førte til at konfliktene flammet opp mellom de radikale og moderate medlemmene – lovforslag for å forby kanselliretten, reguleringen av juridisk betaling og kostnader, og fremskynde avgjørelser av sakene i admiralitetsretten. Ved dette tidspunktet hadde imidlertid de radikale medlemmene blitt hovedsakelig utmanøvrert av stemmene til moderate og mer konservative medlemmer. Oppløsning og ettervirkning. Dette endret seg i løpet av november og desember da debatten vendte seg til spørsmålet om tiende. Den 6. desember hadde den komité som rådet hadde utpekt til å vurdere spørsmålet presentert sin rapport og som dekket spørsmålet hvordan uegnede prester kunne bli avskjediget, navnga kommisjonærer som burde ha jobben å gjennomføre dette, og opprettholde støtte for tiende i obligatoriske omstendigheter. Den første klausulen i rapporten ble stemt mot ved 56 til 54 i nederlag for de moderate. To dager senere kom de moderate tilbake til rådet og krevde at abdiserte sin makt, kritiserte de radikale medlemmene for å true harmonien til samveldet ved å gi næring til uenighet. Rous og rundt 40 medlemmer spasert ut og gikk til Cromwell i Whitehall hvor de presenterte et dokument signert av nær 80 av medlemmene som erklærte: "«Upon a Motion this day made in the House, that the sitting of this Parliament any longer as now constituted, will not be for the good of the Commonwealth»", «Ved en erklæring gjort i huset på denne dag, å sitte i parlamentet noe lenger slik det nå er konstituert, vil ikke være for det beste for samveldet.» De som ble igjen huset ble snart konfrontert av soldater som krevde at de forlot det. Sammenbruddet av enigheten som de radikale hadde fått flertall for og som hadde splittet rådet førte til stormennene ga regjeringsinstrumentene ("Instrument of Government", samveldets konstitusjon) til Cromwells statsråd, og det brola vegen til Cromwells Protektoratet. Thilo Sarrazin. Thilo Sarrazin (født 12. februar 1945) er en tidligere tysk politiker, tidligere styremedlem i Den Tyske Sentralbanken og forfatter av boken "«Deutschland schafft sich ab»" (Tyskland avskaffer seg selv). Boken "«Deutschland schafft sich ab»" utkom i august 2010 og har solgt over 1 millioner eksemplarer i Tyskland. Runar Sjåstad. Runar Sjåstad (født i 1968) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er fylkesordfører i Finnmark fra 2007. Terje Damman. Terje Damman (født i 1959) er en norsk politiker for Høyre. Han er fylkesordfører i Vest-Agder fra 2011. Damman er utdannet økonom og har sittet i fylkestinget siden 1995. Han har også sittet i to perioder i kommunestyret i Mandal. Ferdinand I av Bulgaria. Ferdinand (født Ferdinand Maximilian Karl Leopold Maria av Sachsen-Coburg og Gotha-Koháry 26. februar 1861 i Wien, død 10. september 1948), var herskeren av Bulgaria fra 1887 til 1918, først som "knyaz" (prinsregent, 1887–1908) og senere som tsar (1908–1918). Han var også en forfatter, botaniker, entomolog og filatelist. Familiebakgrunn. Ferdinand ble født i Wien som en prins av Koháry-grenen av familien Sachsen-Coburg-Gotha. Han vokste opp i det kosmopolitiske miljø i Østerrike-Ungarns øvre adel samt i slektslandeområder i Slovakia og i Tyskland. Koháryene kommer fra en relativt rik øvre ungarsk (nå slovakisk) adelsfamilie, som hadde det fyrstelige området Čabraď og Sitno i Slovakia, blant annet. Familiens eiendommer ble utvidet av Clémentine av Orléans' utrolige medgift. Ferdinand var sønn av prins August av Sachsen-Coburg og hans kone Clémentine av Orléans, datter av kong Ludvig Filip av Frankrike. Ferdinand var slektning av Ernst I, hertug av Sachsen-Coburg-Gotha og Leopold I, belgiernes første konge. Hans far Augustus var bror av Ferdinand II av Portugal, samt også tremenning til dronning Victoria, hennes ektemann prins Albert, keiserinne Carlota av Mexico og hennes bror Leopold II av Belgia. De to siste, Leopold og Carlota, var også tremenninger til Ferdinand I via hans mor, en prinsesse av Orléans. Dette gjorde de belgiske søsknene til tremenninger, i tillegg til at han var sin fars firmenning. Faktisk hadde hertugfamilien Sachsen-Coburg-Gotha klart å okkupere, enten ved ekteskap eller ved direkte valg, flere europeiske troner i løpet av det 19. århundre. Etter familiens tradisjon, etablerte Ferdinand selv det kongelige dynasti av Bulgaria. Ferdinand hadde noen slektsbånd til middelalderherskerne av Bulgaria, både på morssiden og farssiden. Fyrste av Bulgaria. Den første "knyaz" (prinsregent) av Den tredje bulgarske stat, Alexander av Battenberg abdiserte i 1886, kun syv år etter at han ble valgt. Ferdinand ble valgt til "knyaz" av det selvstyrte Bulgarias Stornasjonalforsamling den 7. juli 1887 (i følge gregoriansk kalender). I desperate forsøk på å hindre den russiske okkupasjonen av Bulgaria, hadde tronen tidligere blitt tilbudt, før Ferdinands aksept, fyrster fra Danmark til Kaukasus og til og med kongen av Romania. Hans opphøyelse på tronen ble mottatt med vanntro i mange kongehus i Europa. Victoria av Storbritannia, hans fars tremenning, uttalte til sin statsminister, «Han er totalt uegnet ... delikat, eksentrisk og feminin ... Bør stoppes med en gang.» Til stor overraskelse for hans tidligere baktalere, klarte Ferdinand i hovedtrekk å gjøre suksess i løpet av de to første tiårene av sin regjeringstid. Bulgarias innenlandske politiske liv var dominert under de tidlige årene av Ferdinands regjeringstid av liberal partiets leder Stefan Stambolov, hvis utenrikspolitikk førte til en så markert kjøling i forhold til Russland, tidligere sett på som Bulgaria beskytter. Personlige liv. Ferdinand ble antatt å være bifili gjennom hele livet, men inntil han var middelaldrende, begjærte han hovedsakelig kvinner. Marie Louise døde den 31. januar 1899 etter å ha født sin yngste datter. Ferdinand vurderte ikke å gifte seg igjen inntil hans mor, prinsesse Clémentine døde i 1907. For å tilfredsstille dynastiske forpliktelser og for å gi sine barn en morsfigur, giftet Ferdinand seg med Eleonore Caroline Gasparine Louise, prinsesse Reuss-Köstritz, den 28. februar 1908. Ferdinands regelmessige ferier på Capri, på den tiden et kjent tilholdssted for velstående homofile menn, var allmennkunnskap i kongelige kretser i hele Europa. Stambolovs avsettelse (mai 1894) og etterfølgende henrettelse (juli 1895) banet vei for en forsoning mellom Bulgaria og Russland, gjennomført i februar 1896 med konvertering av barnet prins Boris fra katolisismen til Den østlige ortodokse kirkes kristendom. Dette førte til fiendskap mot ham fra hans katolske østerrikske slektninger, særlig fra hans onkel, keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Tsar av Bulgaria. Den 5. oktober 1908 (feiret den 22. september), proklamerte Ferdinand Bulgarias "de jure" uavhengighet fra Det ottomanske imperium, selv om landet hadde i utgangspunktet vært uavhengig siden 1878. Han hevet også Bulgarias status til kongedømme, og proklamerte seg selv som "tsar", eller konge. Den bulgarske uavhengighetserklæringen ble kunngjort av ham ved De hellige førti martyrers kirke i Turnovo. Den ble anerkjent av Tyrkia og de andre stormaktene i Europa. Ferdinand var kjent for å være litt av en karakter. På et besøk til den tyske keiseren Vilhelm II, hans tremenning en «gang fjernet», i 1909, lente Ferdinand seg ut av et vindu i Det nye palasset i Potsdam da keiseren kom opp bak ham og slo ham på baken. Ferdinand ble krenket av den gesten og keiseren beklaget. Ferdinand hevnet seg imidlertid ved å tildele en verdifull våpenkontrakt som han opprinnelig han hadde tenkt å gi til Krupps fabrikk i Essen til den franske våpenprodusenten Schneider-Cruseot. En annen spesiell hendelse skjedde på reisen til begravelsen av sin tremenning, den britiske kong Edward VII i 1910. En krangel brøt ut over hvor hans private jernbanevogn ville være posisjonert i forhold til arving til den østerriksk-ungarske trone, erkehertug Franz Ferdinand. Erkehertugen vant og hans vogn ble plassert rett bak lokomotivet. Ferdinands ble plassert rett bak denne. Da han innså at spisevognen på toget var bak sin egen vogn, fikk Ferdinand sin hevn over erkehertugen ved å nekte ham å bevege seg gjennom hans egen vogn for å komme til spisevognen. Den 15. juli i det samme året, under et besøk til Belgia, ble Ferdinand også det første statsoverhode til i fly i en flymaskin. Balkankrigene. Som så mange herskere av et ortodoks land før ham, hadde Ferdinand også «en drøm om et nytt Bysants». I 1912 gikk Ferdinand sammen med andre Balkanstater i et angrep på Det osmanske rike for å frigjøre territorier. Han så på denne krigen som et nytt korstog og erklærte den «en rettferdig, god og hellig kamp av korset mot halvmånen». Bulgaria bidro med mest og tapte også det største antall soldater. Stormaktene insisterte på etablering av et uavhengig Albania. Kort tid etter angrep Bulgaria sine tidligere allierte Serbia og Hellas og ble selv angrepet av Romania og Det osmanske rike og ble beseiret. Likevel sikret Bulgaria seg territorier ved freden i Bukarest i 1913. Et lite landområde som gav adgang til Egeerhavet ble sikret. Første verdenskrig og abdikasjon. a> og tsar Ferdinand i Sofia i 1916 Den 11. oktober 1915 angrep den bulgarske hæren Serbia etter å ha undertegnet en avtale med Østerrike-Ungarn og Tyskland om at Bulgaria ville få territoriet det søkte på bekostning av Serbia. Ferdinand var ikke tilhenger av den tyske keiser Vilhelm II (hans tremenning gang fjernet) eller keiseren av Østerrike Frans Josef I, som han beskrev som «den idioten, den gamle glemske tullingen Frans Josef». Men Ferdinand ønsket territoriale utvidelser etter ydmykelsen i den balkanske krigen. Dette betydde imidlertid å danne en allianse med den tidligere fienden, Det osmanske riket. I begynnelsen gikk krigen bra, Serbia beseiret og Bulgaria inntok det meste av det omstridte territoriet Makedonia. I de neste to årene, kjempet den bulgarske hæren en defensiv krig mot den allierte hæren stasjonert i Hellas. En del av den bulgarske hæren var involvert i erobringen av Romania i 1916. Så, høsten 1918, ble den bulgarske hæren hardt slått i et angrep fra de allierte styrkene i Hellas. Med sin hær knust, abdiserte tsar Ferdinand for å redde den bulgarske tronen til fordel for sin eldste sønn som ble tsar Boris III den 3. oktober 1918. Under ny ledelse, overga Bulgaria seg til de allierte og som en konsekvens, mistet de ikke bare det ekstra territorium det hadde kjempet for i den store konflikten, men også det territorium det hadde vunnet etter Balkankrigene som ga adgang til Egeerhavet. Eksil og dødsfall. Krypten i Coburg. Tsar Ferdinands sarkofag foran, foreldrenes bak. Etter sin abdikasjon vendte Ferdinand tilbake til Coburg i Tyskland for å bo der. Han hadde klart å berge mye av sin formue og var i stand til å leve i noe stil. Han så på eksiltilværelsen som rett og slett som en av de farer som fantes som et resultat av å være konge. Ferdinand var glad for at tronen kunne overtas av sønnen. Han var ikke misfornøyd med eksil, og viet mesteparten av sin tid til kunstneriske utfoldelser, hagearbeid, reise og naturhistorie. Imidlertid skulle han leve så lenge at han så sammenbruddet av alt han hadde holdt for å være verdifullt i livet. Hans eldste sønn og etterfølger, Boris III, døde på mystisk vis etter å ha returnert fra et besøk hos Hitler i Tyskland i 1943. Boris IIIs sønn, Simeon II, etterfulgte ham bare for å bli avsatt i 1946, da det ble gjort slutt på det bulgarske monarkiet. Kongedømmet Bulgaria ble etterfulgt av Folkerepublikken Bulgaria, der hans eneste overlevende sønn, Kyril, ble henrettet. Da han hørte om sønnens død uttalte han: «Alt faller sammen rundt meg»". Han døde som en nedbrutt mann i Bürglaß-Schlösschen den 10. september 1948 i Coburg i Bayern i Tyskland, vuggen til dynastiet Sachsen-Coburg-Gotha. Hans siste ønske var å bli begravet i Bulgaria, og på grunn av dette står hans kiste i krypten i St. Augustins katolske kirke i Coburg. Per Lerøy. Per Lerøy (født 5. februar 1957) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Austrheim kommune i Hordaland fra 2011. Odd Harald Hovland. Odd Harald Hovland (født i 1962) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Bømlo kommune i Hordaland fra 2011. Før han ble ordfører var han lensmann på Stord. Jon Larsgard. Jon Larsgard (født i 1958) er en norsk politiker for Senterpartiet. Han er ordfører i Jondal kommune i Hordaland fra 2009. Karstein Totland. Karstein Jon Totland (født i 1954) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Masfjorden kommune i Hordaland fra 2011. Ruth Grethe Eriksen. Ruth Grethe Østebøvik Eriksen (født i 1963) er en norsk politiker for Høyre. Hun er ordfører i Sveio kommune i Hordaland fra 2011. Eriksen har tidligere jobbet i forretningen i Valevåg, og danskebåten "Petter Wessel" Kjetil Hestad. Kjetil Hestad (født i 1964) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Tysnes kommune i Hordaland fra 2011. Nordlyskatedralen. Nordlyskatedralen er en kirke under oppføring i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur. Baku Metro. Baku Metro (aserbajdsjansk: "Bakı Metropoliteni", i 1967—1991 også "Ленин адына Бакы Метрополитени" — "Lenin adına Bakı Metropoliteni", russisk: "Бакинский метрополитен имени В. И. Ленина" – "V. I. Lenin Baku Metro") er en tunnelbane i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan. Den åpnet 6. november 1967 – under Sovjettiden – og har kjennetegn som kan finnes i de fleste tidligere Sovjet-systemer, deriblant svært dype sentrale stasjoner og dekorasjoner som blander tradisjonelle aserbajdsjanske nasjonale motiver med sovjetisk ideologi. André Kolingba. André-Dieudonné Kolingba (f. 12. august 1935, d. 7. februar 2010) var en sentralafrikansk offiser og politiker. Han grep makten i landet ved et militærkupp i 1981, og ble senere statssjef og forsvarsminister. Etter demokratiseringen stilte han opp som presidentkandidat i 1993, men blev slått i første valgomgang. Han stod i 2001 bak et mislykket statskupp mot president Ange-Félix Patassé. Telesto (måne). Telesto er en av planeten Saturns måner. Den ble oppdaget 8. april 1980, av astronomene Bradford A. Smith, Harold Reitsema, Stephen M. Larson og John W. Fountain. De fant den ved observasjoner fra jordbaserte observatorier. Solomia Karoli. Solomia Karoli (født 23. februar 1962) er en norsk forfatter. Hun debuterte med boken "Sigøynerkongens datter" på Aschehoug forlag i 2009. Boken er selvbiografisk og handler om hennes oppvekst i sigøynerfamilien Karoli, og om hvordan hun ble utsatt for mishandling og omsorgssvikt gjennom oppveksten. Hun er datter av Polykarp Karoli (Pål Karlsen), som fra 1980-tallet ble kalt «sigøynerkongen» i media. Hun har uttalt at «myndighetene må stille krav til sigøynerne, barna må gå på skole, de kan ikke lenger leve på utsiden av samfunnet». Solomia Karoli er den første norske sigøyner som fullførte videregående skole. Hun kaller seg sigøyner, men lever ikke som en del av dette folket i dag. Som ettåring ble hun etterlatt på et barnehjem i Tyskland av sine foreldre, og kom med hjelp av barnevernet til Norge som femåring. Da snakket hun bare tysk og het Caroline. Hun skriver i "Sigøynerkongens datter" at hun ble reddet av en norsk lærerinne som nærmest bortførte henne fra sigøynerleiren, etter at hun hadde blitt mishandlet av familien i lang tid. Saken ble slått stort opp i pressen i 1967, og hun ble omtalt som «Norges mest mishandlede barn» den gangen. Som 14-åring kom hun tilbake til sigøynermiljøet, men ble utstøtt fordi hun ikke kunne romanes og var «for norsk». Lantdagsordningen 1906. Ved lantdagsordningen 1906 ble Finlands parlament Riksdagen endret fra en stenderforsamling til et enkammersystem. Samtidig ble det innført alminnelig stemmerett, og de finske kvinnene ble dermed blant de første i verden til å få stemmerett i nasjonale valg. Ved valget i 1907 ble 19 kvinner og 181 menn valgt inn i Riksdagen. Anthony Hope. Sir Anthony Hope Hawkins, mer kjent som Anthony Hope (f. 9. februar 1863 i Clapton, d. 8. juli 1933), var en britisk romanforfatter og dramatiker. Han var en produktiv forfatter, men han er særlig kjent for romanene "The Prisoner of Zenda" (1894) og oppfølgeren "Rupert of Hentzau" (1898). I disse romanene foregår handlingen i det fiktive landet Ruritania. Herodes Atticus. Herodes Atticus, fullt romersk navn: "Lucius Vibullius Hipparchus Tiberius Claudius Atticus Herodes Marathonios" (gresk: Ἡρώδης ὁ Ἀττικός, ca. 101-177), var en gresk retoriker, filosof og filantrop. Han kom fra Attika, men ble hentet til Roma for å være lærer for Marcus Aurelius og Lucius Verus. Herodes støttet opp om byggingen av en lang rekke offentlige bygninger, særlig i Aten. Han var ikke i slekt med Herodes-dynastiet i Israel. «A Huguenot». «A Huguenot, on St. Bartholomew's Day, Refusing to Shield Himself from Danger by Wearing the Roman Catholic Badge» () er et maleri av John Everett Millais. Den lange tittelen er vanligvis forkortet til "A Huguenot" ("En hugenott") eller "A Huguenot on St Bartholomew's Day". Den avbilder et par, som er unge elskere, i en omfavnelse. Det velkjente motivet er gitt en dramatisk vri fordi "omfavnelsen" faktisk er et forsøk fra jenten for å få sin kjære til å bære et hvitt armbind, for å erklære sin lojalitet til katolisismen. Den unge mannen trekker forsiktig armbåndet av med den samme hånden som han omfavner jenten. Hendelsen refererer til Bartolomeusnatten i 1572 da franske protestanter (hugenotter) ble massakrert i Paris, som fører til flere massakrer andre steder i Frankrike. Et lite antall protestanter flyktet fra byen ved å bære hvite armbånd. Millais hadde opprinnelig planlagt bare å skildre elskerne, men hadde blitt overtalt av sin prerafaelittiske kollega William Holman Hunt at motivet var for banalt. Etter å ha sett Giacomo Meyerbeers opera "Les hugenotter", som forteller historien om massakren, tilpasset Millais maleriet til denne hendelsen. I operaen forsøker rollefiguren Valentine forsøker også uten hell å få elskeren Raoul til å bære armbånd. Valget av et pro-protestantisk tema var også viktig fordi det prerafaelittiske broderskap hadde tidligere blitt angrepet for deres påståtte sympatier med Oxfordbevegelsen og til katolisismen. Noen av blomstene avbildet i scenen kan ha vært valgt på grunn av samtidens interesse i den såkalte blomsterspråk. De blå mariaklokkene til venstre kan for eksempel stå for tro og standhaftighet. Maleriet ble utstilt sammen med "Ophelia" i 1852 og bidro til å endre holdninger overfor prerafaelittene. Tom Taylor skrev en svært positiv omtale i"Punch". Maleriet ble gjengitt som en gravering og det ble Millais første store suksess. Som et resultat laget Millais en rekke andre malerier på lignende emner. Fotoautotrofi. Fotoautotrofe eller fototrofe ("gresk": "photo" = ”lys” + "auto" = «selv» + "troph" = «næring», med andre ord «lys-selvernærende») er organismer (typisk planter, alger og enkelte bakterier) som tar i bruk fotosyntese. Ved fotosyntesen omdanner energi fra sollys stoff fra en karbonkilde (CO2) og vann (som er kilde til hydrogen) til organiske stoffer, som cellulose, med oksygen som biprodukt. De fototrofe organismene danner derfor et naturlig grunnlag for næringskjedene, ved at de er produsenter. Organismer som ikke er avhengige av produsentene er derfor andre fototrofe, eller kjemotrofe-organismer. Blant bakterier som er fototrofe har man f.eks. cyanobakterier. Med fotosyntesen opprettholder de også karbonkretsløpet. Noen fotosyntetiserende bakterier lever i sjøer og dammer, hvor de benytter seg av hydrogen fra hydrogensulfid i stedet for vann til den kjemiske prosessen. Her er Chlorobium og grønnsvovelbakterier. Cyanobakterier lever i både ferskvann, sjø, jord og som symbiosepartnere med lav, med en plantelignende fotosyntese. En "fotolitotrofisk autotrof" er en autotrof (selvernærende) organisme, bruker lysenergi og en uorganisk elektronkilde i fotosyntesen (f.eks. H2O, H2, H2S), og CO2 som sin karbonkilde. Rolf Iversen. Rolf Sverre Iversen (født 23. januar 1949 i Tromsø) er en norsk sceneskuespiller. Iversen ble utdannet til skuespiller ved elevskolen ved Rogaland Teater i perioden 1971-74. Han var skuespiller ved samme teater i perioden 1974-76. Deretter var han freelanceskuespiller i Oslo i perioden 1976-1993. Han hadde engasjementer ved Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Riksteatret samt arbeid i frie teatergrupper. I 1978 skrev han en dramatisering om Edvard Munch, basert på Munchs egne tekster om bildene sine og Rolf Stenersen biografi "Nærbilde av et geni". I 1983 vant han 1. pris i en konkurranse om beste hørespill for barn og ungdom i NRK med «Faillkniven». Sendt samme år i Radioteatret, instruktør Paul Skoe. I 1984 deltok han med novellen «Kjære søster, kjære bror» i novelleantologien «Kjærlighet» på Gyldendal Norsk Forlag. Han har også vært regional teaterinstruktør i Kulturavdelingen i Nordland fylkeskommune i perioden 1993-2003. Fra 2003 var han freelanceskuespiller i Oslo. Oljelense. En oljelense er en anretning som brukes for å redusere konsekvensene av oljesøl på vann eller sjø ved å samle, konsentrere, lede, ringe inn, stoppe eller absorbere olje som flyter på vannet. For å bringe oljen opp fra oljelensen brukes ofte en oljeopptager som kan være en pumpe eller annet mekanisk arrangement for å bringe oljen til et mellomlager for olje, ofte en tank på et oljevernfartøy. Oljelenser deles gjerne inn i to hovedkategorier: den konvensjonelle (klassiske, gamle, vanlige) oljelensen og aktive (taktiske) oljelenser. De konvensjonelle oljelensene er gjerne produsert i segmenter på 10-100 meter og kan kobles sammen til uendelig lengde. De aktive oljelensene er ofte mindre systemer laget for å kunne operere i kraftig strøm og har ofte innebygde spesialfunksjoner som for eksempel lagringsfunksjon og eller evne til å bli tauet av kun ett fartøy. Konvensjonell oljelense. En konvensjonell oljelense består i hovedsak av et fribord (flytelegeme som holder systemet flytende og skaper en barriere over vann) og et skjørt bestående av et tett materiale, ofte en belagt duk med ballast, som stikker ned i vannmassene. Fribordet har en høyde på 200-1400 mm og skjørtet en dybde på 300-1500 mm og tverrsnittet er noenlunde likt i hele lensens lengde. Noe lenser er laget av oljeabsorberende materiale og varianter av disse har ikke skjørt, men kun en pølse av absorberende materiale som flyter på overflaten. Begrensninger i konvensjonelle oljelenser. Ved et oljesøl flyter oljen på overflaten (når tettheten på oljen er mindre enn vannet). Oljelensen skaper en barriere der det er rent vann på ene siden av lensen og på andre siden av lensen er det en tofase fluidblanding der oljen flyter på toppen. Dersom lensen står helt i ro vil den lette oljen på toppen søke å flyte utover. Dersom lensen settes i horisontal bevegelse mot vannet (strøm i vannet eller tauing av lensen) vil oljetykkelsen øke og øke til det når et kritisk punkt der oljen går under lensen enten på grunn av lokale virvelstrømmer og hydrodynamisk sug (engelsk: drainage failure), medriving dvs at strømmen under lensen kontinuerlig river med seg oljedråper (engelsk: oil entrainment) eller kritisk akkumulering som oppstår når oljen har en viskositet på over 3000 cs. Det er av betydning at ved et oljesøl øker viskositeten til oljen ofte hurtig på grunn av fordampning av de lette fraksjonene og emulsjonsdannelse (vann innblandet i oljen). Det er mye forskning på området og konklusjonene er klare. Kritisk akkumulering oppstår ved 0,3 knop strøm (G.A.L. Delvigne, 1987, Barrier Failure by Critical Accumulation of Viscous Oil). Drainage failure og medriving oppstår mellom 0,4 til 0,7 knop (0,2 – 0,35 m/s) avhengig av utforming på selve lensen, hvordan formen på lensen er tauet eller oppankret, type og mengde olje. Dybden på skjørtet påvirker i liten grad evne til å motstå sterkere strøm, men har betydning for mengde olje før tap oppstår. Det er rapportert om enkeltlenser med spesialskjørt som tåler opp mot 1,2 knop under kontrollerte forhold og med mindre mengder spesielle type olje. Ved oppspenning i vinkel mot strømmen kan evnen til å tåle strøm økes, men dette er svært vanskelig for deler av lensen vil som oftest stå vinkelrett på strømmen og ikke minst at tidevannsstrømmen og eller vinden snur. Mange lenser parallelt med en viss innbyrdes avstand vil også kunne øke evnen til å motstå strøm i marginal grad. Det finnes andre feilkilder som mekanisk svikt, planing og over skvalping, men disse handler i hovedsak kun om riktig designet lense og er ikke relevant som vesentlig kilde for tap. Fribord over omtrent 800 til 1000 mm bidrar i svært liten grad til mer effektivitet da tapene nesten utelukkende skjer under vann i skjørtdelen av lensen. Operative utfordringer ved bruk av konvensjonelle oljelenser. Ved operasjon av konvensjonelle oljelenser langs kysten må man forholde seg til mange strømmer. Ved bruk på sjøen vil kyststrømmer, tidevannsstrømmer, lokale strømmer som elveutløp, propellstrøm fra fartøy, orbitalstøm i bølger, samt eventuell tauing komme på toppen av vinddrevet strøm. Summen av disse faktorene gjør at det under reelle feltforhold kun vil være unntaksvis og da i helt rolige farvann uten strøm, vind og bølger at konvensjonelle oljelenser faktisk fungerer, og det er grunn til å spørre seg om beredskapen disse gir kun er illusorisk. Aktive oljelense. En aktiv oljelense kjennetegnes ved at den er konstruert for å samle og konsentrere opp oljesøl i kraftigere strøm en vanlig konvensjonell oljelense. De beste aktive systemene fungerer effektivt opp mot 5 knop gjennom vannet. Systemene er ofte kompakte og i hovedsak beregnet for å taues ved siden av en båt (enbåtsoperasjon) eller mellom to båter. Aktive lenser ligner ikke på vanlige langstrakte oljelenser og det har vært diskusjoner på om det er riktig å kalle dem oljelense i det hele tatt, eller at aktive oljeopptagere er et mer riktig navn. Noen av systemene er oppblåsbare og kan lagres kompakt på palle eller trommel. På grunn av den høye tauehastigheten er det ofte fysiske begrensninger på frontåpning slik at de aktive systemene har gjerne en frontåpning der oljen kommer inn på mellom 10 – 50 m. Begrensninger aktive oljelenser. En god aktiv oljelense fungerer i fart gjennom vannet på 0 – 5 knop. Dersom det ikke er strøm i vannet brukes hele farten til aktivt å gå fra oljeflak til oljeflak for å samle opp mest mulig olje pr. tidsenhet. En konvensjonell lense kan opperativt (planlagt fart gjennom vann) taues maksimalt i ca.0,4 knop (0,3 knops buffer opp til feiling på 0,7 knop) mens de beste aktive lensene lett kan taues i over 4 knop dvs 10 ganger tauehastigheten. Selv om frontåpningen er mindre enn en konvensjonell lense vil effektiviteten være svært mye høyere. Den høyeste effektivitetsgevinsten oppnås likevel i den overveiende del av miljøforholdene der den konvensjonelle oljelensen overhode ikke fungerer. Noen aktive lenser har en minimumsfart dvs. at de må opp i en tauefart på for eksempel 1 knop før de fungerer og dette kan være en utfordring ved for eksempel passiv skjerming der det ikke er strøm. Aktive oljelenser fanger gjerne oljen inn i en form for mellomlager og det et engangstap av olje i den prosessen gjerne på mellom 5 – 25% avhengig av om det er bølger eller ikke. Dette er et engangstap i motsetning til en konvensjonell lense som taper olje hele tiden om den ikke blir pumpet opp. Operative utfordringer ved bruk av aktive oljelenser. Mens konvensjonelle lenser som hovedregel ikke fungerer i det hele tatt vil de beste aktive oljelensene til en viss grad (effektivitet på 75 til 95%) fungerer under alle strømforhold med unntak av svært sterke tidevannstrømmer i lokale sund samt i stryklignende strømutsatte partier av elver. Dønninger er heller ikke problem, men det er usikkert hvor høye brytende bølger aktive oljelenser tåler før engangstapet blir uakseptabelt høyt eller at oppsamlet olje renner ut av systemene eller hvor mye farten må reduseres i brytende bølger. Rent operativt er det i liten grad utviklet metoder for hvordan aktive lenser kan brukes til for eksempel aktiv skjerming av for eksempel oppdrettsanlegg eller innringing av en havarist. Natanail av Nevrokop. Natanail av Nevrokop (bulgarsk: Натанаил Неврокопски, født Ilija Ivanov Kalajdzjiev (Илия Иванов Калайджиев) 16. november 1952), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Natanail har siden 1994 vært metropolitt av Nevrokop eparki (sete i Blagoevgrad). Ambrosij av Dorostol. Ambrosij av Dorostol (bulgarsk: Амвросий Доростолски, født Aleksandăr Aleksandrov Parasjkevov (Александър Александров Парашкевов) 9. juni 1942), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Ambrosij har siden 2010 vært metropolitt av Dorostol eparki. Neofit av Ruse. Neofit av Ruse (bulgarsk: Неофит Русенски, født Simeon Nikolov Dimitrov (Симеон Николов Димитров) 15. oktober 1945 i Sofia), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Neofit har siden 1994 vært metropolitt, og fra opprettelsen av Ruse eparki i 2001 metropolitt av dette. Euro Ice Hockey Challenge. Euro Ice Hockey Challenge (EIHC) er en årlig serie av ishockeyturneringer for ishockeylandslag som avholdes i Europa hver sesong under de IIHFs pauser i november, desember og februar. Turneringene avholdes i forskjellige land i Europa og omfatter til tider land utenfor Europa såsom Japan og Kasakhstan. Turneringene i Euro Ice Hockey Challenge avholdes for land som ikke deltar i Euro Hockey Tour. Forskjellen mellom de to seriene er at i Euro Ice Hockey Challenge kan flere turneringer bli avholdt samtidig. Organisering. Euro Ice Hockey Challenge ble opprettet av IIHF i oktober 2001. Deltagerne er ishockeylandslag som er i elitedivisjonen og divisjon I i ishockey-VM. EIHC tilsvarer Euro Hockey Tour for mindre hockeynasjoner. Nesten alle lagene bruker EIHC som forberedelse til VM senere samme år. Det er en mulighet for lagene til å teste mindre erfarne spillere og gi dem verdifull istid på et internasjonalt nivå. Andre land deltar også til tider i EIHC, blant andre, og. Andre internasjonale pause: 7.–13. november 2011. skulle egentlig delta i turneringen i stedet for Litauen men trakk seg fra turneringen. Konsmo skole. Konsmo skole er ligger på Helle nord for Konsmo Sentrum i kommunen Audnedal. I 2011 og 2012 har den 102 elever. Euro Ice Hockey Challenge 2011/12. Euro Ice Hockey Challenge 2011/12 er serie av ishockeyturneringer for ishockeylandslag som avholdes i Europa under IIHFs pauser i november, desember og februar. Turneringene vil bli avholdt 7.–13. november og 12.–18. desember 2011 og 6.–12. februar 2012. Tolv land deltar i sesongens Euro Ice Hockey Challenge fordelt på syv turneringer. EHIC Ungarn. Turneringen vil bli avholdt i Miskolc i Ungarn fra den 11.–13. november 2011. Polesie Cup. Turneringen vil bli avholdt i Hviterussland fra den 10.–12. november 2011. EHIC Polen. Turneringen vil bli avholdt i Polen fra den 11.–13. november 2011. skulle egentlig delta i turneringen i stedet for Litauen men trakk seg fra turneringen. EHIC Slovenia. Turneringen vil bli avholdt i Slovenia. EHIC Romania. Turneringen vil bli avholdt i Romania. EHIC Norge. Turneringen ble avholdt i Lørenskog i Norge fra den 9.–11. februar 2012. EHIC Ukraina. Turneringen vil bli avholdt i Ukraina. Zimbabwes provinser. Zimbabwe er delt inn i åtte provinser og to byer med provinsstatus. Netflix. Netflix er en amerikansk bedrift med hovekontor i California. Som et mellomledd mellom de store distributørene og kunden, tilbyr Netflix kunden DVD og streamingtjenester. Med over 27 millioner abonnenter, har Netflix siden start i 1997 i den senere tid vokst seg til et av de ledende DVD og streamingselskapene. Netflix har i dag marked i USA, Canada og store deler av Latin-Amerika, og holder på å utvide til Europa. Bakgrunn. Netflix startet opprinnelig med utleie av ubegrenset antall filmer mot en lav abonnementsavgift. Filmer man leide ble sendt per post til medlemmene og man mottok en ny film så snart man sendte tilbake de man hadde sett. 22. mai 2012 ble selskapet børsnotert for første gang, med 5 500 000 aksjer til 15 USD per aksje under symbolet NFLX på Nasdaq-børsen. Totalt antall medlemmer på det tidspunktet selskapet ble børsnotert var 600 000. Fra børsnoteringen til slutten av 2005 økte antall medlemmer til 4,2 millioner. Netflix lanserer i 2006 Netflix Prize, og lover 1 million dollar til første person eller team som kan nå visse målsetninger for nøyaktighet når det gjelder anbefaling av filmer basert på personlige preferanser. Selskapet publiserer 100 millioner anonyme filmvurderinger, på en skala fra en til fem stjerner. Dette var det største datasettet som noensinne hadde blitt publisert. I 2007 introduserte Netflix streaming, som lar medlemmene streame filmer og TV-serier og filmer på sin egen datamaskin. Dette førte videre til at Netflix i perioden 2008-2009 innledet et samarbeid med forbrukerelektronikkfirmaer for å kunne streame på Xbox 360, Blu-ray-spillere, TV-mottakerbokser, Apple Macintosh-datamaskiner, PS3, internett-tilkoblede TV-er og andre enheter med internett-tilkobling. I 2009 delte Netflix ut Netflix-premien på 1 million dollar til «BellKor's Pragmatic Chaos», et team bestående av syv forskere fra fire forskjellige land. I løpet av de tre årene konkurransen varte, deltok over 40 000 team fra 186 land. Ved avslutningen av året 2009 hadde selskapet 12,3 millioner medlemmer. I 2010 ble Netflix tilgjengelig på Apple iPad, iPhone og iPod Touch, Nintendo Wii og flere andre internett-tilkoblede enheter. I slutten av august var det rykter om at Netflix ville komme til Norden iløpet av 2012, dette ble bekreftet senere. Netflix ble lansert i Norge midnatt den 17. Oktober. Netflix hadde rundt 14 millioner abonnenter på sin DVD-tjeneste tredje kvartal i 2011. Dette tallet var redusert til 8,6 millioner tredje kvartal 2012. Til tross for 25,1 millioner abonnenter på streamingtjenesten i 2012 sliter selskapet da mer enn 90% av overskuddet kommer fra utleie av fysiske DVD-er. Eksempel på DVD fra Netflix. Nedre Romerike Cheerleading Tigers. Nedre Romerike Cheerleading Tigers eller NRC Tigers er en norsk cheerleading-klubb, opprettet 1. november 2001. Etter ti års drift oppgir klubben selv at den er «Norges største». NRC Tigers deltok i sitt første NM i 2002. De første årene deltok også klubben som cheerleadere på kampene til LSK fotball og for Nit-Hak Håndballklubb. Klubben har blant annet deltatt på Topp20 på Rådhusplassen i Oslo, ved NRJ in the park under Norway Cup, Idrettsgallaen 2005 og Interstate hiphop festival i Oslo i 2004. I 2011 har klubben lag for alle aldre og nivåer, både junior, senior og peewee cheerlag. Den favner om lag 320 utøvere fra hele Romerike og Oslo, fordelt på 12 lag. Sandro Parmeggiani. Sandro Parmeggiani (født 26. juni 1963 i Italia) er en norsk-italiensk næringslivsmann som har arbeidet med humanitære og kulturelle organisasjoner og miljørelatert virksomhet. Sandro Parmeggiani er administrerende direktør i det norske miljøenergiselskapet For Better Days. Selskapet startet høsten 2011 med salg av elektrisk strøm fra fornybare kilder og råd om energisparing. Parmeggiani var generalsekretær i Plan Norge fra 1997 til 2008. Organisasjonen ble i denne perioden en av de største i landet. Parmeggiani har i tillegg styreverv i flere virksomheter. Han har også vært medlem av Mannspanelet som den norske regjeringen oppnevnte i 2008. Antonis Samaras. Antonis Samaras (Αντώνης Σαμαράς), født 23. mai 1951 i Athen) er statsminister i Hellas og leder av partiet Nytt demokrati. Han er utdannet økonom. Samaras er medlem av den greske nasjonalforsamlingen Vouli ton Ellinon fra Messenia. Han var finansminister i 1989, utenriksminister fra 1989 til 1990 og igjen fra 1990 til 1992, og kulturminister i 2009. Han har fra slutten av november 2009 vært leder av det konservative partiet Nytt demokrati. Den 20. juni 2012 ble han innsatt som statsminister i Hellas. Han leder en koalisjonsregjering av Nytt demokrati, PASOK og Demokratiske venstre. Aristobulus den yngre. Aristobulus den yngre var sønn av Aristobulus, sønn av Herodes den store, og Aristobulus' kusine og hustru Berenice. Aristobulus den yngre hadde et vennskapelig forhold til keiser Claudius. Han hadde ikke et så godt forhold til sin bror Herodes Agrippa I, som ble konge. Aristobulus ble gift med Jotapa, en datter av Sampsiceramus II av Emesa og dronning Jotapa. Aristobulus og Jotapa fikk en datter, som også het Jotapa. Hun var døv og stum. Josif (metropolitt). Josif (bulgarsk: Йосиф, født Ivan Blagoev Bosakov (Иван Благоев Босаков) 6. desember 1942 i Slavovitsa i Pazardzjik oblast), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Josif har siden 2001 holdt tittelen som metropolitt av det bulgarsk-ortodokse eparki for USA, Canada og Australia. Harpyer. Harpyer, i betydningen «snappere» (fra latin "harpeia" med opprinnelse i gresk ἅρπυια, "harpūia") var i henhold til gresk og romersk mytologi en form for bevingede ånder eller stormgudinner som er best kjent for at de stjal all maten fra Phineas, en fønikisk konge fra Thrakia, i henhold til en legende. De ble opprinnelig forestilt og framstilt som bevingede kvinner, og senere som rovfugler med kvinnehoder. Den bokstavelige meningen av ordet synes å være «det som snapper» ettersom det kommer fra oldtidens gresk ord "harpazein" (ἁρπάζειν), som betyr «å snappe». Et av disse vesnene var mor til vestvinden Zephyros, tidvis beskrevet som en av hestene til Akilles. I denne konteksten har Jane Ellen Harrison anført oppfatningen i Vergils "Georgica" hvor hoppene ble drektige av vinden alene. Den greske dikteren Hesiod kalte dem for «vakkert-hårete» vesener, og bilder på gresk keramikkvaser har framstilt harpyene som vakre kvinner med vinger. Harpyer som stygge og skremmende bevingede fuglekvinner, eksempelvis i dramatikeren Aiskhylos’ "Eumenidene" (linje femti) er en senere utvikling, grunnet en forvirring med sirene. Romerske og bysantinske forfattere beskrev i utpenslede detaljer hvor fæle og stygge de var. Også i moderne tid har harpyer blitt benyttet i symbolsk kunst, blant annet av Edvard Munch i en tusjtegning (og varianter i andre media) fra 1898. Hos Munch er kvinnen blitt et rovdyr og en åtseleter med skarpe klør og store mørke vinger. Georgi Najdenov. Georgi Spirov Najdenov (bulgarsk: Георги Спиров Найденов) (født 21. desember 1931, død 28. mai 1970) er en tidligere bulgarsk fotballkeeper og senere manager. Han regnes som den største bulgarske målvakten gjennom tidene. Mellom 1955 og 1965 spilte han 176 kamper for CSKA Sofia. Han ble hedret som årets fotballspiller i Bulgaria i 1961. Najdenov vant den bulgarske ligaen åtte ganger (alle med CSKA Sofia), samt den bulgarske cupen tre ganger (alle med CSKA Sofia). Han var respektert for sin arbeidsmoral og sin besluttsomhet under trening og kamper. Kalinik av Vratsa. Kalinik av Vratsa (bulgarsk: Калиник Врачански, født Dimităr Rajtsjev Aleksandrov (Димитър Райчев Александров) 11. mars 1931), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Kalinik har siden 1974 vært metropolitt av Vratsa eparki. Dometian av Vidin. Dometian av Vidin (bulgarsk: Дометиан Видински, født Dimităr Popvasilev Topuzliev (Димитър Попвасилев Топузлиев) 11. november 1932), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Dometian har siden 1987 vært metropolitt av Vidin eparki. Pál Schmitt. Pál Schmitt (født 13. mai 1942 i Budapest) er en ungarsk idrettsmann, diplomat og politiker for partiet Fidesz. Han var president i Ungarn fra 2010 til 2012. Schmitt studerte økonomi ved Karl Marx økonomiske universitet i Budapest. Han avla i 1992 doktorgrad ved Idrettsuniversitetet, men ble i 2012 fratatt doktorgraden etter å ha blitt funnet skyldig i plagiering. Den 2. april 2012 kunngjorde han at han gikk av som president på grunn av dette. László Kövér overtok som utøvende president frem til valget av ny president 2. mai. Fra 1955 til 1977 var Schmitt aktiv som fekter og konkurrerte på internasjonalt plan. Han vant gullmedalje ved sommer-OL i Mexico by i 1968 og sommer-OL i München i 1972 og ble verdensmester i 1970 og 1971. Han arbeidet fra 1965 til 1981 i hotellbransjen. Fra 1981 besatte han en rekke sentrale posisjoner i ungarsk idrett, blant annet som direktør for Ungarns nasjonalstadion, generalsekretær og president (1989–2010) i Ungarns olympiske komité. Fra 1999 til 2007 var han president i World Olympians Association. Schmitt er siden 1983 medlem av Den internasjonale olympiske komité. Schmitt var Ungarns ambassadør i Spania fra 1993 til 1993 og i Sveits fra 1999 til 2003. I 2004 ble Schmitt innvalgt i Europaparlamentet. Han vant gjenvalg i 2009. I sin tid i Europaparlamentet var han en periode en av parlamentets visepresidenter. Schmitt ble i 2010 valgt til president av Ungarns parlament. Han ble innsatt 6. august 2010. Hellas' parlament. Parlamentsbygningen på Syntagmaplassen (Grunnlovsplassen) i Athen Hellas' parlament (gresk: Βουλή των Ελλήνων, transkribert Vouli ton Ellinon), er Hellas lovgivende forsamling og finnes på Syntagmaplassen i landets hovedstad Athen. Parlamentet har ett kammer med 300 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år. Parlamentet velger landets president for fem år av gangen. Landets regjering utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Historie. Før byggingen av parlamentsbygningen i Athen holdt regjeringen til i Nafplio. Kong Otto flyttet regjeringen til Athen i 1834. Den første parlamentsbygningen ble oppført i Stadiougaten og inneholder idag det nasjonale historiske museum. Gjeldende grunnlov i Hellas er fra 1975 under Den tredje greske republikk. Parlamentsmedlemmene ble fra samme år heltidspolitikere. Før dette hadde de hatt alminnelige yrker som hovedbeskjeftigelse. «Germania» (maleri). 49 (fargelagt, samtidig gravering) den gule fargen på flagget er et fantasiprodukt fra samtiden «Germania» er et maleri av Philipp Veit laget i mars 1848 under revolusjonene i 1848. Den ble brukt som en allegorisk dekorasjon i nasjonalforsamlingen i Frankfurts Paulskirche, hvor den skjulte orgelet. Bildet. På maleriet bærer Germania på hodet en eikeløvskrans, som symboliserer "troskap" og holdet rikssverdet, som symboliserer "forsvarsvilje" og rundt sverdet er det oliven- og hampegrener, som symboliserer "fredsvilje". På Germanias bryst er Det tysk-romerske rikes dobbeltørn i gull og svart avbildet, i den form denne hadde hatt siden keiser Sigismunds regjeringstid på 1430-tallet. I bakgrunnen symboliseres "den nye tid" av den stigende solen og Germanias blikk er rettet mot en ukjent framtid. Til venstre for hennes føtter ligger noen sprengte lenker, som symboliserer "frihet". Bildet var ment som et symbol på et forent demokratisk Tyskland og forble en nasjonal personifikasjon inntil slutten av første verdenskrig. I dag befinner «Germania» seg i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg. Desi Bouterse. Desi Bouterse ved presidentinnsettelsen 12. august 2010. Desiré «Desi» Delano Bouterse (født 13. oktober 1945 i Domburg er en surinamsk militæroffiser og politiker. Han var sentral i militærstyret i Surinam fra 1980 til ut på 1990-tallet. I 2010 samlet han tilstrekkelig støtte i parlamentet til å bli valgt til landets president. Leder for militærstyret. Desi Bouterse under militærstyret i 1985 Bouterse fikk militær utdannelse i Nederland. Han tjenestegjorde i hæren etter Surinams uavhengighet og grep makten i landet ved et militærkupp i 1980. Han ble landets sterke mann, selv kontrollerte de som ble innsatt i formelle posisjoner. Bouterse har erkjent politisk ansvar for desemberdrapene i 1982, da militærregimet drepte 15 opposisjonelle, men benektet at han selv var direkte involvert. En rettssak om ansvaret for drapene, der Bouterse er en av 25 tiltalte, har gått for retten siden 2007. Fra 1986 ledet Bouterse den militære kampen mot opprørere, ledet av hans egen tidligere livvakt, Ronnie Brunswijk, i jungelen. I 1987 tillot Bouterse at det ble holdt valg og at en ny regjering ble dannet, men han fortsatte som sjef for hæren og avsatte i 1990 igjen regjeringen. Maktovertagelsen i 1990 er kalt «telefonkuppet», fordi den ble gjennomført ved at Bouterse ringte presidenten for å meddele at han var avsatt. I 1991 vendte Surinam igjen tilbake til sivilt styre og Bouterses makt avtok. Bouterse ble i 1999 av en nederlandsk domstol dømt til 11 års fengsel for narkotikasmugling. Han ble deretter ettersøkt av Interpol. Til valg som president. Bouterse leder Nationale Democratische Partij. Ved valget i 2010 organiserte han koalisjonen "De Mega Combinatie", som vant 23 av 51 mandater i parlamentet. Etter å ha sikret seg støtte fra tidligere motstandere, blant dem Ronnie Brunswijk, skaffet han seg flertall for sitt presidentkandidatur i nasjonalforsamlingen. Umiddelbare internasjonale reaksjoner og fra menneskerettighetshold uttrykte bekymring for at Bouterse igjen kom til makten, både på grunn av hans fortid som militærdiktator og fordi Bouterse har gitt sin kone offentlige oppdrag og utnevnt sin narkotikadømte sønn til en stilling i ledelsen for Surinams antiterrorenhet. Mens forholdet til Nederland ble dårligere ved Bouterses tiltreden, har han som president ført Surinam i nærmere samarbeid med Venezuela og Cuba. Forholdet til USA har vært avhengig av Surinams innsats i bekjempelse av narkotikasmugling, en innsats som har fortsatt under Bouterse. I hans presidentperiode er forholdet til Frankrike, som Surinam deler grense med ved departementet Fransk Guiana, styrket. John Arne Markussen. John Arne Markussen (født 1953) er en norsk forfatter, pressemann og næringslivsleder, fra 2011 sjefredaktør i Dagbladet. Markussen er opprinnelig fra Nordkapp, startet livet i Repvåg, og har sjøsamiske røtter. Han gikk på ungdomsskole i Båtsfjord og videregående skole i Alta. Der begynte han også sin journalistiske virksomhet, i Altaposten. Han begynte å arbeide i Dagbladet for første gang i sommerjobb i 1977. Siden har han arbeidet som journalist, utenrikskorrespondent og nyhetsredaktør i avisen. Markussen har også arbeidet som frilanser og i A-pressens tidligere TV-satsing Nyhetskanalen. Da han i 2011 overtok sjefredaktørstillingen i Dagbladet etter Lars Helle hadde han de siste årene vært konsernredaktør i Berner Gruppen, avisens eierselskap. Targum. Targum (hebraisk: תרגום‎, «oversettelse», flertall "targumim") er en betegnelse på den gjengivelse av den hebraiske Bibelen "(Tanákh)" på arameisk som ble nødvendig da dette språket var blitt rådende blant jødene i Israel i de nærmeste århundrene før Kristus og hadde fortrengt det gamle hebraiske morsmålet. Ved gudstjenestene i synagogen hadde man i tiden etter Kristus tolker som fritt oversatte den oppleste hebraiske bibelteksten på folkespråket arameisk. Hebraisk ble hovedsakelig benyttet til undervisning og bønn. I begynnelsen var det ikke tillatt å benytte faste skriftlige oversettelser, men senere ble det innrømmet. De fleste av de bevarte "targumim" er meget frie oversettelser; ofte har de mer preg av parafraser, forklaringer og utvidelser som belyser den bibelske teksten ved innflettede innskudd og fortellinger. Substantivet Targum er avledet fra tidlig semittisk rotord "trgm", og begrepet "Targummanu" referer til «oversetter». Det opptrer i den hebraiske Bibelen i "Esras bok" 4:18: "«Dokumentet som dere sendte oss, har jeg fått oversatt og opplest.»" Begrepet «oversatt» her er "mepares" på arameisk. Foruten å betegne oversettelser av Bibelen, ble begrepet Targum benyttet for å betegne muntlig opplesninger av Bibelen i synagogen, mens oversetteren av Bibelen ble kalt for "hammeturgem" («han som oversetter»). Annet enn meningen «oversettelse» kunne verbet "Tirgem" også bety «å forklare». Ordet Targum referer til «oversettelse» og til argumentasjon eller «forklaring». Å skrive ned targumim var ikke lov, men uansett ble en del slike skrifter skapt så tidlig som på midten av 100-tallet e.Kr. Disse ble ikke anerkjent som autoritative av samtidens religiøse ledere. En del påfølgende jødiske tradisjoner (som begynte med de babylonske jødene) aksepterte skriftlige targumim som autoritative, og til sist ble dette et stridsemne. I dag er det kun jøder fra Jemen som fortsetter å benytte targumim i liturgien. Noen av de viktigste targumene er "Targum Jonatan", som tar for seg profetene, og "Targum Onkelos", som tar for seg Mosebøkene. Begge ble til i de første århundrer e.Kr. Som oversettelser reflekterte targumim hovedsakelig midrasjiske fortolkning av Tanákh fra den tid de ble skrevet, og er kjent for å unnvike antropomorfisme (å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper) til fordel for allegoriske lesninger. Den rabbinske filosofen Maimonides er en av de som nevner dette ofte, og det stemmer både for de targumim som er ganske bokstavelig, som med de som inneholder mange midrasjiske forklaringer. I 1541 skrev den jødiske forfatteren Elia Levita og utga "Sefer Meturgeman" som forklarte alle de arameiske ordene som er funnet i Targum. En arameisk bibel er også benyttet i den syriske kristne kirke, se "Peshitta". I tillegg er targumim i dag benyttet som kilder for tekstkritiske utgaver Bibelen. Filippikos. Filippikos Bardanes (d. 713) var bysantinsk keiser fra 711 til 713. Han het opprinnelig Bardanes og var sønn av patrisieren Nikeforos, som hadde armensk bakgrunn. August Rathke. August Rathke (født 1925) er en norsk motstandsmann som var aktiv under andre verdenskrig. Under krigen var Rathke leder for den kommunistiske motstandsbevegelsens ungdomsbevegelse i Bergensområdet. Senere ble han leder av SABORG. 24. januar 1945 dro han til England for å få opplæring. Der ble han medlem av Kompani Linge. Etter krigen deltok han i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og sto i 1946 som redaktør for NKUs tidsskrift "Unge Viljer". Senere ble han aktiv i Arbeiderpartiet og ledet blant annet partiets gruppe på fylkestinget. I 1984 ble han byrettsjustitiarius i Bergen. Anastasios II. Anastasios II eller "Artemius Anastasius" (d. 719) var bysantinsk keiser fra 713 til 715. Han het opprinnelig Artemios og hadde vært en skriver. Salome. Salome er et navn som er en form av det hebraiske "Shelomit". Salome (disippel). Salome, også kjent som "Maria Salome" eller "Salome fra Galilea", er i Bibelen en av Jesu disipler. Hun blir ofte identifisert med moren til apostlene Jakob og Johannes. (Markus 15:40; 16:1; Matteus 20:20) Salome var gift med Sebedeus. Han omtales ikke direkte som Jesu disippel, men hun gjør det. Hun har av noen blitt omtalt som en tante av Jesus. Ernst Brandenburger. Ernst Brandenburger (virksom fra 1689, død 1713) var en dansk byggmester og entreprenør som i samarbeide med Christof Marselis og Wilhelm Friedrich von Platen satte sitt preg på barokkens arkitektur under kong Frederik IVs tidlige regjeringstid. Brandenburger ble innstilt som byggmester i Fyns stift 29. november 1689, fikk bestalling 25. januar 1690, var murermester ved de kongelige slott fra 1695 og entreprenør ved kongens bygninger i Danmark fra 1698. Han var kongelig bygningsinspektør fra 1704 til sin død. I 1700 overtok han et teglverk i Vedbæk. Han ble ca. 1718 gift med Birgitte Margrethe Lønborg. Han ble begravet 14. desember 1713 i Skt. Petri kirke, København. Salome, datter av Herodias. Salome var datter av Herodes Filip (Herodes Boëthus) og Herodias. Hennes mor skilte seg fra hennes far og ble gift med hans halvbror Herodes Antipas. Ifølge beretningen i Markus 6:17-29 og Matteus 14:3-11 betok hun sin stefar og onkel Herodes Antipas slik med sin dans, at hun skulle få oppfylt et ønske. Herodias fikk henne til å be om døperen Johannes' hode på et fat. Hennes navn står ikke i Bibelen, men er kjent fra andre kilder. Hun ble gift med sin onkel Herodes Filippo, som var halvbror til hennes far og stefar. Han var tetrark over landområdet på den andre siden av Jordanelven. Ekteskapet var barnløst. Etter at han døde, ble hun gift med sin fetter Aristobulus av Chalkis, som hun fikk tre sønner med. Nikola Kotkov. Nikola Todorov Kotkov (bulgarsk: "Никола Тодоров Котков") (født 9. desember 1938 i Sofia, død 30. juni 1971 samme sted) var en bulgarsk fotballspiller, som spilte i angrep hos Lokomotiv Sofia og Levski Sofia. Han fikk flere landskamper for, før han døde i en bilulykke sammen med landslagskollegaen Georgi Asparukhov i 1971. Han spilte på klubbnivå hovedsakelig for Levski Sofia i hjemlandet. Han spilte også noen sesonger hos Levski Sofia, og ble i 1964 kåret til årets fotballspiller i Bulgaria. Kotkov ble den 30. juni 1971, i en alder av 32 år og på toppen av sin karriere, drept i en bilulykke sammen med klubb- og landslagskollegaen Georgi Asparukhov. Internasjonal karriere. Kotkov spilte i årene mellom 1961 og 1969 totalt 26 kamper og scoret 12 mål for det, og deltok i den bulgarske troppen til VM i fotball 1966 i England, hvor han spilte i kampen mot på Old Trafford. Theodosius III. Theodosius III var bysantinsk keiser fra 715 til 717. Han var opprinnelig en skatteoppkrever. Hillevågtunnelen. Hillevågstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 44 i Stavanger kommune i Rogaland. Tunnelen er 510 meter lang. Combichrist. Combichrist er et norsk aggrotech-band startet av Andy LaPlegua (startet også bandet Icon of Coil) i 2003. Combichrist dannes. De første tekstene LaPlegua skrev var noen "powernoise"/techno låter under pseudonymet DRIVE. Bandet skiftet senere navn til Combichrist før de lanserte albumet "The Joy of Gunz" på det tyske plateselskapet Out of Line i 2003. Et par år etter bandet ble dannet flyttet LaPlegua til Atlanta, USA hvor han fortsatt driver sine musikkprosjekter, Combichrist, Scandy, Panzer AG, Scandinavian Cock og Icon of Coil. Navnet «Combichrist». Navnet Combichrist stammer fra en fanzine LaPlegua lagde sent på 90-tallet med JR Ewing-gitaristen Håkon Mella. PFC Lokomotiv Sofia. PFC Lokomotiv Sofia (bulgarsk: "ПФК Локомотив София"), også kjent som bare Lokomotiv Sofia, er en bulgarsk fotballklubb fra hovedstaden Sofia. Klubben spiller for øyeblikket i A PFG, som er landets øverste divisjon. Lokomotiv Sofia ble grunnlagt av jernbanearbeidere den 2. september 1929 og spiller sine hjemmekamper på Lokomotiv stadion. Klubbens trener er Anton Velkov. Lagets draktfarger er rød med svarte vertikale striper og svart underdel, mens bortedrakten er helhvit med svarte skuldre. Klubben har siden grunnleggelsen vunnet det bulgarske seriemesterskapet fire ganger og det bulgarske cupmesterskapet fire ganger. Lokomotiv Sofia har også deltatt i UEFA-cupen en rekke ganger. Karkheh. Karkheh er en elv i provinsen Khuzestan i Iran som begynner i Zagros-fjellene, og passerer vest for Shush (det gamle Susa), og til slutt renner sammen med Hawizeh-myrene nær grensen til Irak. Operasjon Blå Flaggermus. Operasjon Blå Flaggermus var en amerikansk militær inngripen i Libanon sommeren 1958, etter at Libanons daværende president Camille Chamoun bad USA om bistand til å motstå sterkt indre og ytre press til å slutte seg til Den forente arabiske republikk. Operasjonen ble regnet som en suksess, og amerikanerne trakk seg omsider ut den 25. oktober. Chamoun trakk seg som president en stund senere, og ble erstattet av den mer moderate Fuad Chehab. Forspill. Spenninger med Egypt hadde eskalert tidligere i 1956 da Libanons pro-vestlige president Camille Chamoun nektet å bryte de diplomatiske relasjonene til Storbritannia og Frankrike, som sammen med Israel angrep Egypt under Suezkrisen. Det dårlige forholdet mellom de to landene ble forverret da den libanesiske regjeringen åpent støttet CENTO, et allianseforbund Egypts president Nasser anså som en trussel mot panarabismen. Som et svar på denne ytre trusselen, dannet Egypt og Syria en union kalt Den forente arabiske republikk. I juli 1958 var Libanon truet av borgerkrig mellom de kristne maronittene og muslimer. Mens libanesiske muslimer forsøkte å presse regjeringen til å slutte seg til den nye panarabiske staten, ønsket landets kristne å alliere seg med vestmaktene. Det har blitt antatt at det muslimske opprøret som brøt ut i landet ble støttet materielt av Den forente arabiske republikk, noe som fikk president Chamoun til å klage til FNs sikkerhetsråd. FN sendte en gruppe inspektører til området, som rapporterte at de ikke fant bevis på noen større egyptisk-syrisk innblanding i Libanon. Den 14. juli brøt det ut en revolusjon i Irak oppkalt etter datoen, og landets pro-vestlige regjering ble erstattet av et regime som uttrykte et ønske om å slutte seg til unionen mellom Syria og Egypt. På dette tidspunktet, da den interne ustabiliteten også hadde nådd et nytt nivå, bad Chamoun USA om å intervenere. Operasjon "Blue Bat". USAs president Dwight D. Eisenhower svarte på Chamouns henvendelse ved å beordre «Operasjon "Blue Bat"» den 15. juli. Dette var første gang den såkalte «Eisenhower-doktrinen», som gikk ut på at USA skulle støtte regimer de vurderte som truet av internasjonal kommunisme, fungerte i praksis. Operasjonens mål var å styrke Libanons vestlig orienterte regjering i forhold til opposisjonen, og beskytte landet mot trusler fra Egypt og Syria. Planen var å okkupere og sikre Beiruts internasjonale lufthavn, Beiruts havn og byens innfartsårer. 14 000 amerikanske soldater deltok i operasjonen, som lyktes i å avskrekke den indre opposisjonen til Chamouns regjering og de ytre aktørene. USA trakk seg omsider ut den 25. oktober. President Eisenhower sørget også for at diplomaten Robert D. Murphy fikk overtalt Chamoun til å trekke seg som president og la den mer moderate general Fuad Chebab trå inn istedet. Salome, søster til Herodes den store. Salome var datter av idumeeren Antipater og søster av Herodes den store. Hun var mor til Berenice med sin ektemann Costobarus, guvernør i Idumea. Berenice ble gift med Aristobulus, sønn av Herodes den store. Da Herodes den store døde ble hun gitt byene Jabneh, Ashdod og Phasaelis. Augustus gav henne også en kongelig bolig ved Ashkelon. Mens hun nominelt var dronning av disse områdene, ble de til slutt underlagt Judea. Aegaeon (måne). Aegaeon, også Saturn LIII (foreløpige betegnelsen S/2008 S 1), er en av Saturns måner. Dens oppdagelse ble annonsert av Carolyn Porco ved Cassini Imaging Science Team 3. mars 2009, fra observasjoner tatt den 15. august 2008. Erik Skjervagen. Erik Skjervagen (født 1959) er ordfører i Fyresdal kommune. Skjervagen representerer Arbeiderpartiet og overtok som ordfører etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Hjertefrekvens. Hjertefrekvens eller pulsfrekvens er antallet hjerteslag per tidsenhet, vanligvis oppgitt som slag per minutt (engelsk: "beats per minute", BPM). Hjertefrekvensen kan variere alt etter som kroppens behov for å ta opp oksygen og kvitte seg med karbondioksid endrer seg, slik som under fysisk aktivitet eller søvn. Begrepet må ikke forveksles med puls, blodstrømmens mekaniske puls gjennom kapillærene som skapes av hjertets kontraksjoner per minutt. Målinger av hjertefrekvens brukes av helsepersonell til å bistå i diagnostisering og oppfølging av medisinske tilstander. Målinger blir også utført av enkeltpersoner, slik som idrettsutøvere, som er interessert i å overvåke sin hjertefrekvens for å oppnå maksimal effektivitet fra treningen sin. Måling. Hjertefrekvensen måles ved å finne pulsen i kroppen. Denne pulsen kan tas hvor som helst på kroppen hvor arteriens pulserende rytme blir overført til overflaten ved å presse den med peke- og langfinger; arterien blir ofte klemt mot en underliggende struktur som for eksempel ben. Tommelen bør ikke brukes for å måle en annen persons hjertefrekvens, ettersom tommelens kraftige puls kan forstyrre riktig oppfatning av målpulsen. Ved bruk av tommelen risikerer man å telle sin egen puls. En mer avansert og nøyaktig metode for å ta pulsen innebærer bruk av en elektrokardiograf (EKG, også forkortet ECG). Kontinuerlig overvåkning av hjertet ved hjelp av en elektrokardiograf utføres rutinemessig på sykehus, spesielt på intensivavdelinger. Kommersielle pulsmålere er også tilgjengelig og består av et brystbelte med elektroder. Signalet blir sendt til en pulsklokke på håndleddet for avlesning. Pulsmålere gjør det mulig å utføre nøyaktige målinger kontinuerlig og kan brukes under trening når det vil være vanskelig eller umulig å telle pulsen selv (for eksempel når hendene blir brukt). Varg Veum – I mørket er alle ulver grå. Varg Veum – I mørket er alle ulver grå er den 10. filmen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen er basert på boken av samme navn av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen. Den hadde premiere 4. november 2011, og hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Handling. Et drønn ryster Bergen da et våpenlager eksploderer. Varg Veums bestevenn omkommer, og blir utpekt som «Bombemannen». Men Varg får det ikke til å stemme. Han begynner å grave i våpenindustriens mørke hemmeligheter og trekkes inn i et livsfarlig spill, i det som blir hans største og farligste sak noensinne. Referanser. I mørket Artabasdos. Artabasdos (gresk Ἀρταύασδος eller Ἀρτάβασδος, fra armensk Արտավազդ, "Artavazd", "Ardavazt"), var bysantinsk keiser fra juni 741 eller 742 til november 743. Han var av armensk avstamning. Hans regjering var et opprør mot Konstantin V, som beholdt kontrollen over deler av Lilleasia. Konstantin beseiret til slutt Artabasdos. Konstantin VI. Konstantin VI (født 771, død 797) var bysantinsk keiser fra 780 til 797. Han var det eneste barnet til Leo IV og Irene. Karis jernbanestasjon. Karis jernbanestasjon (finsk: "Rantarata", svensk: "Karis järnvägsstation") er en jernbanestasjon i byen Raseborg i Nyland i Finland. Jernbanestasjonen er et jernbaneknutepunkt for Kustbanan Åbo-Helsingfors, Hangöbanan og Hyvinge-Karis-banan. Den er også endestasjonen for tog fra hovedstadsregionens nærtrafikk. Avstanden fra Helsingfors sentralstasjon er 87 banekilometer. Stasjonsbygningen ble bygget 1898-99 etter tegninger av den finsk arkitekten Bruno Granholm. Gotfred Tvede. Løndal, en av Tvedes mange herregårder Christen Gotfred Tvede (født 7. oktober 1863 i København, død 30. desember 1947 samme sted) var en dansk arkitekt som særlig tegnet herregårder og villaer i nybarokk for adel og borgerskap i tiden rundt 1900. Tvede var i tillegg arkitekt for Det Østasiatiske Kompagni og Det Classenske Fideicommis. Han drev i flere årtier Danmarks største arkitektkontor og alle arbeidsoppgavene gjorde det mulig for mange av Tvedes medarbeidere å sette sitt personlige preg på prosjektene. Tvedes foreldre var arkitekt Vilhelm Tvede og hustru. Han avla realeksamen i 1879, gikk i murerlære, ble svenn i 1883 og dimittert fra Det tekniske Selskabs Skole i 1884. Deretter ble han tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i september 1881 og var ferdig utdannet arkitekt i 1890. I studietiden var han elev av Hans J. Holm og Martin Nyrop og fikk eget arkitektkontor fra 1891. Han var på tallrike reiser i utlandet. Han vant Neuhausens premie i 1891, Årsmedaljen første gang i 1902, andre gang i 1908 (Eckersbergmedaljen), Lasenius Kramps medalje i 1940 og ble æresmedlem av Akademisk Arkitektforening 1943. Han stilte ut på Charlottenborg i 1891, 1892 og 1905 og på Landsutstillingen i Aarhus i 1909. Tvede var medlem av flere råd og utvalg, blant annet av styret for Lægeforeningens Boliger og for Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse 1906–1912, av dens rådgivende utvalg 1913–1947, av Akademiraadet 1928–1932 og av Bikubens tilsynsråd. Han var Ridder av Dannebrog og Dannebrogsmann. Han giftet seg i 1895 med Bodil Marie Dorph-Petersen, datter av skuespiller, senere teaterdirektør Jens Frederik Siegfred Dorph-Petersen og Rose Cecilie Sødring. Tvede er begravet på Vestre kirkegård. Verker. ØKs kontorbygning, nå Asia House Nikeforos I. Nikeforos I (gresk Νικηφόρος) (d. 26 juli 811) var bysantinsk keiser fra 802 til 811. Han var fra Seleukia i Pisidia og var skattemester da han i 802 kom til makten gjennom en sammansvergelse som styrtet keiserinne Irene. Staurakios. Staurakios var bysantinsk keiser. Han ble keiser 26. juli 811 da hans far Nikeforos I falt i strid mot Krum av Bulgaria. Han abdiserte imidlertid 2. oktober og levde deretter som munk til han avgikk ved døden den 11. januar 812. Kajana jernbanestasjon. Kajana jernbanestasjon (finsk: "Kajaanin rautatieasema", svensk: "Kajana järnvägsstation") er en jernbanestasjon på Idensalmi-Kontiomäki-banen i den finske byen Kajana i landskapet Kajanaland. Jernbanestasjonen ble åpnet i 1905 og samme år stod stasjonsbygningen ferdig, som ble bygget i tre i jugendstil etter tegninger av arkitekt Gustaf Nyström (1856–1917). Avstanden fra Idensalmi jernbanestasjon er cirka 83 kilometer og fra Uleåborgs jernbanestasjon cirka 191 kilometer. Mikael I Rangabe. Mikael I Rangabe (d.844) var bysantinsk keiser fra 811 til 813. Han var uerfaren for å lede riket og abdiserte etter et militært nederlag mot Krum av Bulgaria. Deretter levde han som munk. Leo V (keiser). Leo V (f. 775, d. 820) var bysantinsk keiser fra 813 til 820. Han var en dugelig utrikespolitiker og gjenopplivet ikontriden. Han ble myrdet i Hagia Sofia juledag 820. Idensalmi jernbanestasjon. Idensalmi jernbanestasjon (finsk: "Iisalmen rautatieasema", svensk: "Idensalmi järnvägsstation") er en jernbanestasjon i den finske byen Idensalmi i landskapet Norra Savolax. Jernbanestasjonen er et jernbaneknutepunkt for Savolaxbanen, Idensalmi-Ylivieska-banen og Idensalmi-Kontiomäki-banen. Stasjonen ble åpnet i 1902. Stasjonsbygningen ble bygget mellom 1900 og 1902 etter tegninger av den finske arkitekten Bruno Granholm. I 1904 og 1930 ble bygningen påbygget. Avstanden fra Helsingfors sentralstasjon er 550,4 kilometer. Herodium. Herodium eller Herodion (hebraisk הרודיון, arabisk هيروديون‎, "Jabal al-Fraidees") er en høyde på ca. 758 m.o.h. som ligger på Vestbredden i Israel omkring tolv kilometer sør for Jerusalem. Omkring 24-12 f.Kr. lot Herodes den store bygge et festningsverk og et palass på denne høyden. Festningen blir beskrevet av Josefus som også sier at Herodes ble begravet der. Agder naturmuseum og botaniske hage. Agder naturmuseum og botaniske hage (tidligere Kristiansand Museum) er det eneste naturhistoriske museet på Sørlandet. Museet ble startet opp i 1828 som en del av Kristiansand Katedralskole. I dag ligger Agder naturmuseum og botaniske hage på Gimle gård, der museet er i uthusbygningen og parken omkring utgjør botanisk hage, mens hovedbygningen på Gimle gård også er et museum, en del av Vest-Agder museet. Museets nåværende utstillingslokaler ble åpnet av daværende Kronprins Harald 26. juni 1990 Faste utstillinger. De faste utstillingene er fra tidlig 90-tall, der fokus er lagt på Agder-fylkene omfatter temaene: "fra istid til nåtid" og "fra hav til hei". I tillegg vises en utstilling om "mineraler og bergarter". Utover disse vises utstillinger i begrensede perioder. Botanisk hage. Botanisk hage består av anlegg både ute og innendørs. Innendørs finnes norges største samling av sukkulenter, ute er temaene mange og varierte. Tematisk varieres fra år til år. Den botaniske hagen skal være en kilde til kunnskap, skjønnhetsopplevelser og ikke minst rekreasjon, og omfatter alle grøntarealene på Gimle Gård, til sammen 55 da. Hagen inneholder forskjellige plantesamlinger. Det er en gammel park i fri engelsk landskapstil, historisk rosehage, rosehage med moderne roser, sørlandsrosehage, tusenårshage, bartresamling (arboret), busker og trær ved museets parkeringsplass (lignoser), staudebed, fjellhage, dam med vannplanter, lynghage og en samling av Rhododendron. Salome, datter av Herodes den store. Salome var datter av Herodes den store og en hustru ved navn Elpis. Salome ble gift med en sønn av Herodes' bror Feroras. Nei vi elsker! "Nei vi elsker!" er et musikkalbum med Erling Bonde, utgitt i 1980. Dette er hans hittil siste album som soloartist. Savolaxbanen. Savolaxbanen (finsk: "Savon rata", svensk: "Savolaxbanan") er en del av det finske jernbanenettet og strekker seg fra Kouvola til Idensalmi. Den totale lengden er 358 km og den er helt elektrifisert. Høyeste tillatte hastighet er 140 km/t (2009; utenom 45 km sør for Otava som har 200 km/t). Broadway News (album). "Broadway News" er et musikkalbum med Broadway News, utgitt i 1980. Dette er gruppas debutalbum. 120 Days II. "120 Days II" er et musikkalbum med 120 Days. Albumet ble utgitt 7. november 2011. Olav Skogen (lyriker). a>s natur var en viktig inspirasjon for Olav Skogen. Olav Skogen (født 19. juni 1903 på Notodden, død 16. juni 1960) var en norsk lyriker. Han debuterte i 1946 med diktsamlingen "Villmarksvers". Skogen var skoleflink og viste tidlig gode evner når det gjaldt å skrive. Han hoppet over første klasse i folkeskolen, og fullførte den treårige middelskolen på halvannet år. I 1946 utgav han diktsamlingen "Villmarksvers" på Dreyers Forlag. Tross gode kritikker ble dette han eneste utgivelse. I 1967 kom en nyutgivelse av Villmarksvers utgitt av Telemarkens Bokhandel. I 1989 kom det en ny diktsamling, "Glemte fotefár" utgitt av Liv-Berit Sandven, der Villmarksvers ble utvidet med flere dikt av Skogen, ikke tidligere utgitt. Ettermæle. Høsten 1960 ble Skogen minnet med et program på NRK radio, der forfatteren Per Arneberg fortalte om Olav Skogen og skuespilleren Finn Kvalem leste fra Skogens diktsamlinger. I Kirkeparken på Notodden ble det i 1997 avduket et relieff av Skogen, utført av kunstneren Kari Buen. We Are the Ones. "We Are the Ones" er et musikkalbum med Susperia. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Albumet inneholder også Melodi Grand Prix-bidraget «Nothing Remains». Mygga og flua. "Mygga og flua" er et musikkalbum med Tonje Unstad. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Min song og hjarteskatt. "Min song og hjarteskatt" er et musikkalbum med Beate Lech. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Dette er hennes første album som soloartist. Alle snakker sant. "Alle snakker sant" er et musikkalbum med Siri Nilsen. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Rumpparlamentet. Rumpparlamentet (engelsk: rumpe: ende, rester) var den betegnelsen som folkevittigheten døpte restene av det lange parlamentet – sammenkalt i november 1640 av Karl I av England for å skaffe midler til å finansiere å slå tilbake et opprør i Skottland – ble sittende etter at oberst Thomas Pride den 6. desember 1648 hadde jaget ut alle rojalistiske medlemmer av parlamentet. Resten var de som satt igjen, og sittende var de på bakenden. Rumpparlamentet (eller «rest-parlamentet») var resten av det lange parlamentet etter at oberst Pride hadde jagd de rojalistene som var motstandere av stormennenes hensikt å anklage kong Karl I for høyforræderi. "Rump" er på engelsk enden på et dyr, dens mening som «rest, levning» ble først nedtegnet i denne overforstående konteksten. Siden 1649 har begrepet «rumpparlamentet» i England hatt den betydningen for ethvert parlament som er igjen etter det faktiske og legitime parlament. Etter fordrivelsen av de rojale, besto rumpparlamentet av rundt åtti parlamentsmedlemmer, og støttet av hæren erklærte dette parlamentet seg for «den øverste makten i denne nasjonen» den 4. januar 1649 med autoritet til vedta lover uten kongens eller overhusets godkjennelse. En av de første handlingene var å sette opp en høyesterett for å dømme kongen. Newportavtalen. I september 1648, mot slutten av Englands andre borgerkrig, var det lange parlamentet bekymret for den økende radikalismen i hæren, New Model Army. Det lange parlamentet begynte forhandlinger med Karl I. Medlemmene ønsket å gjeninnsette kongen til makten, men ønsket samtidig garantier for at hans myndighet og autoritet ble begrenset. Karl I avsto blant annet myndighet over militæret, men som han senere innrømmet, «det var kun for at han skulle slippe unna.» I november begynte forhandlingene å bryte sammen og hæren grep makten. Karl I ble tatt til fange av New Model Army i påvente av å bli stilt for retten for høyforræderi. Prides utrensking. New Model Army ønsket å forhindre at Newportavtalen førte til at kong Karl I ble gjeninnsatt. Thomas Fairfax organiserte et militærkupp i 1648 ved å utstedte en kommando til kommissarisk general Henry Ireton. Generalen hadde til hensikt bare å oppløse det lange parlamentet, men imidlertid ble han overtalt til utrenske det isteden. Han beordret oberst Thomas Pride til å stoppe signeringen av Newportavtalen. Pride forhindret deretter 231 kjente tilhengere av avtalen fra å komme inn i huset og fengslet 45 av dem. De gjenværende frie medlemmene ble rumpparlamentet. Kongens henrettelse og avskaffelse av monarkiet. Da det ble åpenbart for lederne av New Model Army at parlamentet — den gang kontrollert av den presbyterianske fraksjonen — var i gang med å inngå en avtale med kongen som ville gjeninnsette ham på tronen og omgjøre myndigheten over hæren, besluttet de å knuse maktgrunnlaget til både kongen og parlamentet. Prides utrensking brakte parlamentet inn under hælen og under direkte kontroll av hæren; det gjenværende av underhuset (rumpparlamentet) brøt deretter den 13. desember 1648 all forhandling med kongen. To dager senere stemte offisersrådet for hæren at kongen skulle bli flyttet fra øya Isle of Wright, hvor han ble holdt fengslet, og til Windsor «...for å bring ham raskt for rettferdigheten.» I midten av desember ble kongen forflyttet fra Windsor og til London. Den 4. januar 1649 vedtok underhuset en bestemmelse om å opprette en høyesterett for å anklage Karl I for høyforræderi i navnet til folket i England. Overhuset avslo og det fikk rimeligvis heller ikke kongelig godkjennelse. Karl ba om at hans rettssak skulle begynne den 20. januar i Westminster Hall: «Jeg ville vite av hvilken makt jeg kalt hit. Jeg vil vite av hvilken autoritet, jeg mener lovmessige autoritet.» Til dette var det ikke noe sterk lovmessig svar under det forfatningsmessige forhold på denne tiden. Han ble dømt med femtini kommisjonærer (dommere) som signerte dødsdommen. Kongen bestred lovmessigheten av hans rettssak, og nektet å erklære seg skyldig eller uskyldig til anklagen. Retten erklærte ham skyldig i henhold til anklagen: «At kongen, for forbrytelser i henhold til anklagen, skal bli fraktet tilbake til det sted hvor han kom fra, og derfra til stedet for henrettelsen hvor hans hode skal bli adskilt fra hans legeme.» Henrettelsen ble forsinket til 30. januar for at underhuset kunne vedta en kriselov, «Loven forbyr proklameringen av noen person å være konge av England eller Irland, eller dets maktområder,» noe som gjorde det til et lovbrudd å proklamere en ny konge, og erklære at representantene av folket, underhuset, som kilden for all rettmessig makt. Parlamentet stemte for å forby overhuset den 6. februar og forby monarkiet den 7. februar. En lov som forbød kongedømmet ble formelt vedtatt av parlamentet den 17. mars som ble fulgt av en lov som forbød overhuset den 19.mars. Etableringen av et statsråd, "Council of State", ble godkjent den 14. februar og den 19. mai ble det vedtatt en lov som erklærte England for et samvelde. Det ble en forræderirsk handling å si at underhuset (uten adelen i overhuset eller kongen) ikke var den øverste myndighet i landet. Rumpparlamentets medlemskap, frammøte og allianser. Rumpparlamentet hadde en uovertruffet og hittil ukjent lovgivende og utøvende makt. Det var alene ansvarlig for regjeringen av nasjonen uten det tradisjonelle hierarkiet av adel, prinser og biskoper. Mye av dets administrative arbeid i sentral- og lokalmyndighetene ble utført gjennom et nettverk av komiteer og kommisjonærer som hadde blitt etablert tidlig på 1640-tallet. Selv om det nøyaktige antallet for rumpparlamentet aldri har blitt nøyaktig fastlagt, er det beregnet til å ha bestått av rundt 210 medlemmer. Det var bortimot femti prosent mindre fra den lange parlamentets 470 medlemmer før Prides utrenskning. De fleste i rumpparlamentet kom fra restene av det forgående parlamentet. De fleste i rumpparlamentet betraktet likevel mange av de utrenskede kollegaene som medlemmer og forble i håpet om at de ekskluderte medlemmene ville komme tilbake. «Rumpparlamentet så ikke på seg selv som en felles politisk enhet særskilt i medlemsakp, mål og karakter fra det lange parlamentet.» Til tross for parlamentets mangel på særegenhet var det en rekke grunner for at folk ønsket å være en del av det. En del medlemmer ble i det ettersom de oppriktig støttet de revolusjonære endringene, mens andre var der kun for de økonomiske fordelene, sivil makt, eller for å tilfredsstille deres ønske om politisk deltagelse. Med de ulike grunnene hos medlemmene delte parlamentet seg i to kategorier: de som satt på første benk, og de som satt lengst bak. Det vil si de som deltok jevnlig og de som ikke gjorde det. Selv om advokatene og handelsstanden var en minoritet sammenlignet med den store andelen av jordbrukseiere som utgjorde rumpparlamentet, kom de i stor grad til å dominere utformingen av parlamentets politikk. Rumpparlamentets politiske endringer. I løpet av tiden med det engelske samveldet (1649–1653) vedtok rumpparlamentet en rekke lover angående religion, lovverket, og finansene. De fleste av medlemmene ønsket å fremme «gudfryktighet», men også å begrense en del av de mer ekstreme puritanske sektene som kvekerne og rantere. En lov om ekteskapsbrudd av mai 1650 idømte dødsstraff for incest og utroskap og 3 måneders fengsling for utukt. Lov om blasfemi av august 1650 hadde som mål å tøyle ekstrem religiøs «entusiasme». For å stoppe ekstreme misjonærer å preke ble det opprettet en komité for utbredelse av evangeliet, og som ga lisenser for å preke. For tillate puritanerne religionsfrihet, ble den elisabethanske kravet om obligatorisk oppmøte i kirken opphevet. Ettersom advokater var overrepresentert i rumpparlamentet svarte ikke parlamentet på populære krav fra levellerne, en politisk-religiøs retning, om endringer av det kostbare juridiske systemet. Rumpparlamentet økte inntektene til staten ved å selge kronens og kirkens eiendommer, og begge deler av populært. Imidlertid var inntekter som kom fra avgifter og fra skattebedømmelse av landeiendom upopulært ettersom det påvirket alle som eide jord. Salget av konfiskerte rojalisteiendommer var en verdifull inntektkilde ved å tillate at det ble kjøpt tilbake, men det var toegget sverd ved at parlamentet sørget for at folk som John Downes skapte seg en formue på forretningen, samtidig som det på ingen måte bidro til å lege sårene etter borgerkrigen. Grunnet kostbar krigføring i Irland og Skottland (1649–1651), foruten også i den anglo-nederlandske krig (1652), og behovet for å opprettholde en mektig profesjonell hær og marine til å forsvare samveldet, var parlamentet stadig fri for økonomiske midler. Skattleggingen nådde rekordnivåer og ble dypt mislikt. Kravene fra krigene og opprettholdelsen av nasjonal sikkerhet avledet parlamentets oppmerksomhet, tid og ressurser fra å gjennomføre mange av de foreslåtte sosiale reformer. Henrettelsen av kong Karl I forskrekket myndighetene over hele Europa. Ingen utenlandsk makt var forberedt på å anerkjenne det engelske samveldet, og det var akutt fare for utenlandsk innblanding for å sørge for at Stuartene igjen kom på tronen og gjeninnføre det engelske monarki. I 1649 kontrollerte parlamentet kun England og Wales. Skottland erklærte sin troskap til Karl II og det meste av Irland var på rojalistenes hender. Kolonibosetningene i Virginia, Maryland og Barbados forble rojalistiske; Scillyøyene, Kanaløyene, øya Man i Irskesjøen ble benyttet som baser for rojalistiske fribyttere som overfalt skipsfarten til samveldet, og en skvadron av kapere ledet av prins Rupert av Pfalz begynte å operere fra Kinsdale i sørlige Irland i februar 1649. Oliver Cromwell. Cromwell tilkalte deretter en tropp med soldater, og under kommando av generalmajor Thomas Harrison og beordret medlemmene om forlate kammeret. I henhold til Dickens og Morris, snudde han seg til ordstyrerens septer, symbolet på den parlamentariske makt, og erklærte det som «tåpers nips», og beordret soldatene «her, ta det vekk.» Han stengte deretter dørene og dro tilbake til Whitehall. Innenfor en måned av at parlamentet var blitt hjemsendt og oppsagt, sendte Cromwell på råd fra Harrison og med støtte fra offiserene en anmodning til kirkene i hvert fylke om at de nominerte navn på de som ble betraktet som egnet å ta del i en ny regjering. Den 4. juli ble et nominert råd, på folkeminne kalt et "råd av helgener" eller ytterligere nedsettende som Barebones parlament, navngitt etter en lærselger fra London. Dette parlamentet fungerte mer som et tradisjonelt engelsk parlament. Slutten på Rumpparlamentet. Richard Cromwell, den tredje og eldste overlevende sønnen til Oliver Cromwell, ble utpekt som Lord Protector etter sin fars død. Han kalte det tredje protektoratparlamentet i 1659. Imidlertid hadde ikke sønnen sin fars autoritet, og hæren var ikke i stand til danne en stabil regjering og etter kun syv måneder ble han fjernet. Den 6. mai 1659 ble rumpparlamentet gjeninnsatt og utstedte en erklæring om at «samvelde uten en konge, en enkeltperson, eller et hus av lorder». Men i løpet av et par måneder hvor splittelser ble avgjort med våpenmakt, stemte parlamentet den 12. oktober på erklære syv kommisjonærer som ansvarlig for hæren og utpekte Charles Fleetwood for øverstkommanderende underlagt underhusets ordstyrer. Den neste dagen, 13. oktober 1659, fjernet hæren rumpparlamentet fra underhusets kammer under ledelse av John Lambert, støttet av Charles Fleetwood, ved å stenge dørene til Palace of Westminster og plassere væpnete vakter utenfor. Lambert og Fleetwood opprettet en såkalt tryggehetskomité på 23 medlemmer for å styre landet istedenfor rumpparlamentet med general Fleetwood og Lambert direkte under ham, kommandant av hæren i England og Skottland. Sir Arthur Haselrig appellerte til hærens offiserer om å støtte rumpparlamentet mot Fleetwood og Lambert. I frykt for kaos grunnet konflikter innenfor parlamentet og rasende over parlamentets beslutninger, erklærte general George Monck, øverstkommanderende for den engelske hæren i Skottland, at han var klar til å opprettholde parlamentets autoritet og marsjerte sørover i spissen for sin hær til London, og hold sant en uttalelse i sin bok, "Observations Upon Military and Political Affairs" (1671), hvor han sa at han verdsatte nasjonens stabilitet og parlamentets makt over sitt eget liv. På høyden av sin militære posisjon var general Monck i særlig mektig stilling ettersom hans tidligere forhold til og støtte fra Oliver Cromwell, mange tilla ham makten til å påvirke hvem den neste kongen ville bli. Lambert marsjerte nordover mot Monck i november 1659, men Lamberts hær begynte å svinne hen for ham, og han ble holdt i uvisshet av Monck inntil hele hans hær hadde desertert og han kom tilbake til London bortimot alene. Den 24. desember 1659, på juleaften, tilkalte en slagen Fleetwood parlamentets avsatte ordstyrer, William Lenthal, og ba ham sammenkalle rumpparlamentet. Den samme dagen tok Lenthall the Tower i besittelse og utpekte kommisjonærer for dets regjering. Rumpparlamentet møttes på nytt den 26. desember 1659 og erklærte Monck som øverstkommanderende for hæren i både England og Skottland. I januar 1660 marsjerte Monck inn i England da Lamberts tilhengere hadde spredt seg. Da Thomas Fairfax kom tilbake fra sin pensjonering for å erklære sin støtte til Monck, støttet også hæren Monck bortimot enstemmig. Monck kom inn i London i februar 1660 og han tillot presbyterianske medlemmer, forvist i Prides oppløsning i 1648, å komme tilbake til parlamentet den 21. februar 1660 på det vilkår at den gjeninnsatte lange parlamentet gikk med på å oppløse seg selv straks valg var blitt holdt. Den lange parlamentet oppløste seg selv den 16. mars, etter å ha forberedt en lovgivning for et konvensjonelt parlament som formelt inviterte Karl II til å bli engelsk monark i hva som ble kjent som Restaurasjonen (av huset Stuart). Kaptein Sabeltann – Kongen på havet (album). "Kaptein Sabeltann – Kongen på havet" er et musikkalbum med musikken og noen historier fra TV-serien Kaptein Sabeltann - Kongen på havet. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Based on a True Story. "Based on a True Story" er et musikkalbum med Atle Pettersen. Albumet ble utgitt 11. november 2011. Dette er hans første album som soloartist. Winter Poem (Secret Garden-album). "Winter Poem" er et musikkalbum med Secret Garden. Albumet ble utgitt 14. november 2011. Grynet sjunger Grieg. "Grynet sjunger Grieg" er et musikkalbum med Grynet Molvig og Göteborg kammarkör, utgitt i 1974. Dirigent er Gunnar Eriksson på piano er Margrethe Gleditsch Janson og jazzarrangementer er av Alfred Janson Norge på kryss og tvers Vol. 2 – Live på Rockefeller. "Norge på kryss og tvers Vol. 2 – Live på Rockefeller" er et konsertalbum med Bare Egil Band. Albumet ble utgitt 18. november 2011. Julero. "Julero" er et musikkalbum med Pust. Albumet ble utgitt den 18. november 2011. Walk with Me – Live at Chateau Neuf. "Walk with Me – Live at Chateau Neuf" er et konsertalbum med Jarle Bernhoft. Albumet ble utgitt den 25. november 2011. 40 beste (CC Cowboys-album). "40 beste" er et samlealbum med CC Cowboys. Albumet ble utgitt den 25. november 2011 og inneholder også en ny låt som heter «Der kjem dampen». Albumet inneolder også låter fra Magnus Grønnebergs to soloalbum. Tor Borch Sannes. Tor Sannes Borch (født 11. mai 1940, død 22. januar 2007) var en norsk journalist, maritim historiker og sakprosaforfatter fra Larvik. Tor Borch Sannes utga flere bøker, alle med maritimt innhold, hvorav spesielt "Christopher Columbus – en europeer fra Norge" var sterkt omstridt innen fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Borch var de siste årene gift med belgiske Jeannie Sannes Munters. Romsås Janitsjar. er Oslos ledende underholdningskorps, og holder et høyt nivå med mål om å gi publikum en skikkelig musikalsk opplevelse. I over 30 år har RJ opparbeidet omdømme som et kulturelt flaggskip, med tradisjon for store, gnistrende konserter med kjente artister. RJ har nå gleden av å ha Even Kruse Skatrud som orkesterleder og søker stadig nye utfordringer og samarbeidspartnere for å videreutvikle RJ-stilen. Målet er å bryte ned de tradisjonelle sjangergrensene, med nyskaping, kreativitet og målrettet innsats som stikkord. Sigbjørn Larsen. Sigbjørn Larsen (født 18. juli 1936) var ordfører i Frøya kommune fra 1979-1987, og representerte Krf. Han var også vararepresentant til Stortinget mellom 1981–1985 og 1993–1997. Jan Iversen. Jan Iversen (født 5. juni 1916, død 25. august 1999) var ordfører i Frøya kommune fra 1975-1979, og representerte Krf. Han var også vararepresentant til Stortinget mellom 1973 og 1977. Krasimir Balakov. Krasimir Gentsjev Balakov (bulgarsk: "Красимир Генчев Балъков") (født 29. mars 1966 i Veliko Tarnovo) er en bulgarsk tidligere fotballspiller og nåværende trener for HNK Hajduk Split, som blant annet spilte offensiv midtbane hos VfB Stuttgart samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for og er blant de som har flest landskamper for Bulgaria gjennom tidene. Balakov startet sin spillerkarriere i den lokale klubben Etar Veliko Tarnovo i 1982, før han i 1991 dro på et lengre utenlandsopphold hos den portugisiske klubben Sporting Lisboa. I 1995 dro han videre til VfB Stuttgart, hvor han blant annet var med på vinne UEFA Intertoto Cup to ganger (2000 og 2002) samt DFB-Pokal i 1997. Han la opp som aktiv fotballspiller i 2003 etter å ha spilt over 230 seriekamper for Stuttgart. Trenerkarriere. Like etter at han la opp som spiller gikk Balakov inn i trenerrollen hos VfB Stuttgart, hvor han fungerte som assistenttrener fra 2003 til 2005. Etter dette var han spillende trener for den tyske klubben VFC Plauen (én kamp som spiller i 2005) før han dro videre til sveitsisk fotball og ble ansatt som hovedtrener for Grasshopper Club Zürich (2006–2007) og FC St. Gallen (2007–2008). I perioden 2008 til 2010 var han hovedtrener for PSFC Chernomorets Burgas i hjemlandet før han i 2011 ble ansatt som trener for den kroatiske klubben HNK Hajduk Split. Internasjonal karriere. Balakov spilte i årene mellom 1988 og 2003 totalt 92 landskamper og scoret 16 mål for. Han var med i den bulgarske troppen under VM i fotball 1994 og VM i fotball 1998, hvor han i førstnevnte turnering var med på å føre laget helt frem til semifinalen. Balakov var dessuten en del av Bulgarias tropp til EM i fotball 1996. Björkgårds jernbanestasjon. Björkgård (finsk: "Koivuhovi") er en jernbaneholdeplass på Kystbanen Åbo-Helsingfors i byen Grankulla. Björkgård er den andre stasjonen i Grankulla og ligger nesten på grensen til byen Esbo. Stasjonen er omtrent 17 kilometer fra sentrum av Helsingfors. På 1990-tallet ble Björkgårds stasjon flyttet en halv kilometer fra Björkgårdsvägen til Bredaporten for bedre å betjene det nye bostedsområdet Ymmersta. Samtidig ble det bygget en tunnel under den nye stasjonen og et plankryss ved Björkgårdsvägen ble stengt. Bulgarias ordensvesen. Bulgarias ordensvesen omfatter ridder- og fortjenstordener tildelt av bulgarske myndigheter. Et eget bulgarsk ordensvesen ble til etter at Bulgaria i 1878 ble et fyrstedømme. Det har siden skiftet omfang og karakter med de ulike styresett Bulgaria har opplevd, slik at de kongelige ordener ble avskaffet eller gitt insignier med endret ikonografi da Bulgaria ble en sosialistisk folkerepublikk og slik at man ved overgangen til demokrati etter 1990 beholdt noen av utmerkelsene fra kommunisttiden samtidig som man gjeninnførte gamle ordener fra kongedømmets tid. Kongelige ordener. Bulgaria ble i 1878 anerkjent som et autonomt fyrstedømme. Landet fikk en grunnlov der titler og ordener var forbudt og det var derfor først etter at grunnloven ble suspendert at de første ordener ble innstiftet i desember 1881. Den første av disse var en militærorden for mot, mens den andre fikk navn etter Sankt Aleksander Nevskij, som var skytshelgen for fyrst Alexander. Etter at Bulgaria ble helt uavhengig og opphøyet til kongedømme ble det i 1909 innstiftet en orden i denne anledning, oppkalt etter Kyrillos og Methodios. I tillegg kommer hederstegn og medaljer. Folkerepublikken. Da kongedømmet ble styrtet ble også de fleste kongelige ordener avskaffet. Ordenen for mot samt Sankt Kyrillos og Sankt Methodios’ orden ble imidlertid beholdt, i reformert utgave. Folkerepublikken Bulgaria innstiftet et ordensvesen der ni heltetitler, som var forbundet med ordener og utmerkelsestegn, rangerte foran nyinnstiftede ordener. De nye ordenene fikk ideologisk inspirert navn knyttet til arbeid og det røde flagg, men henviste også til viktige hendelser i nyere tid og til landets eldre historie. I folkerepublikkens tid fantes det ni ærestitler og søtten ordener. Ordenen for moderskapets ære var ikke rangert. I tillegg kommer en stort antall medaljer og utmerkelsestegn. Republikken. I overgangen til flerpartidemokrati og markedsøkonomi opphørte mange av folkerepublikkens ordener og utmerkelser. I en overgangsperiode fortsatte imidlertid tildeling av flere av ordenene fra folkerepublikkens tid. Bulgarias ordensvesen ble nyordnet ved lov av 2003 og ble deretter bestående av en blanding av ordener fra kongedømmets og folkerepublikkens tid. Mens ordenene fra kongedømmets tid i hovedsak har beholdt sin opprinnelige symbolikk, inkludert kongekroner, har ordenstegnene fra folkerepublikkens tid fått revidert utformning. Den militære Ordenen for mot er ikke rangert. I tillegg kommer hederstegn og medaljer. Tom Frode Wallin. Tom Frode Wallin (født 19. januar 1977, død 4. november 2011) var en lovende norsk fotballspiller fra Larvik da han fikk nyrekreft med spredning. Han ble innlagt på Radiumhospitalet i Oslo og ville gjøre noe med forholdene på sykehuset. Han startet da aksjonen «Slå et slag mot kreft» som ble verdens lengste golfturnering til inntekt for kreftsaken. Turneringen startet lørdag 30. april på rom 611 på Radiumhospitalet, og de første slagene var slått av Tom Frode Wallin, Jan Vincents Johannessen, biskop Ole Christian Kvarme, Olaf Tufte og Sigbjørn Smeland. Til 200 kroner slaget ble golfballen slått fra Radiumhospitalet, rundt sørlandskysten og videre oppover helt til Nordkapp. Underveis var det minnemarkeringer i regi av Den norske kirke. Nordkapp ble nådd 7. august 2011. Tom Frode Wallin døde 4.11.2011, men «Slå et slag mot kreften» eksisterer videre. De innsamlede midlene går til Stiftelsen «611-slå et slag mot kreft» og fordeles mellom velferd for pårørende, pasienter og forskning. Radiumhospitalets Legater støtter også aksjonen. Per A. Borglund. Per A. Borglund (født 30. juni 1961 på Gjøvik) er redaktør i Mat fra Norge. Borglund har har jobbet 12 år i VG, har vært ansvarlig redaktør i Hjemmet Mortensen, redaktør i Scandinavia Online (SOL), sjefredaktør og administrerende direktør i gratisavisen Avis 1 og daglig leder/forlagsredaktør i Aftenposten forlag. Han har skrevet boken "100 år med kokebøker. Mat, mennesker og historie" og vært matskibent i A-magasinet. Per A. Borglund er innehaver av Norges største samling av kokebøker, med nær 7000 titler. Mat fra Norge. "Mat fra Norge" er et magasin som skriver om norsk mat og drikke, utgitt av "Aftenposten". Første utgave kom høsten 2011 i et opplag på 45 000 eksemplarer. Mat fra Norge er planlagt å utgis i åtte årlige utgivelser, og er tilgjengelig i en kombinasjon av løssalg og abonnement. Typisk innhold er reportasjer fra lokale produsenter, restaurantanmeldelser, artikler om råvarer, produktnytt, tester og kulturhistoriske artikler. Redaktør er Per A. Borglund. Zhapu. Britisk skildring fra slaget ved Chapoo, stikk fra 1858 thumb Zhapu (kinesisk: 乍浦; Wade–Giles: "Chapu", også romanisert "Chapoo") er en storkommune langs Hangzhoubuktens nordre bredd i byfylket Pinghu i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Zhapu ble en travel og rik havneby da Qingdynastiet gav den enerett til sjøhandel med Japan og Korea. Britene erobret Zhapu den 18. mai 1842 under Første opiumskrig. Havnen i Zhapu, som betjener særlig Shanghai, ble av president Sun Yatsen en enda større rolle enn den skulle få på hans tid. Senere ble den videreutviklet til å kunne ta store skip med containere, petroleum, kull og kjemiske produkter. Zhapu-Jiaxing-Suzhou-kanalen forbinder havnen for kanalshipping innenlands videre til blant annet Huangpu, som renner gjennom Shanghai, og til Den store kanal (Hangzhou-Beijing). Hårstad skole. Hårstad skole er en skole på Tiller i Trondheim. Skolen ble bygd i 1997 og har (høsten 2011) ca. 380 elever på 1.-7. trinn. Skolen har en åpen og fleksibel planløsning med trinnareal for hvert årstrinn. Rektor er Bjørn Ivar Midjo (2011). I 2004 ble Hårstad skole tildelt Bibliotekprisen for Sør-Trøndelag av Norsk Bibliotekforening. Bennäs jernbanestasjon. Bennäs jernbanestasjon (finsk: "Pännäisten rautatieasema", svensk: "Bennäs järnvägsstation") er en jernbanestasjon i Bennäs i den finske kommunen Pedersöre i Svenska Österbotten. Jernbanestasjonen er et jernbaneknutepunkt for Jakobstadsbanen og Österbottenbanen. Stasjonsbyggningen ble oppoført i 1885 etter tegninger av Knut Nylander. Stasjonen ligger cirka 101 kilometer fra Seinäjoki jernbanestasjon og cirka 33 kilometer fra Karleby jernbanestasjon. En for orgelet, en for meg EP. "En for orgelet, en for meg EP" er en EP av det norske bandet Kaizers Orchestra. Den ble utgitt som digital nedlastning 14. juni 2011, på Petroleum Records. Utgivelsen inneholder fire ulike versjoner av låta «En for orgelet, en for meg», samt originalversjonen av låta. På de ulike versjonene medvirker rappere fra ulike land; Timbuktu fra Sverige, Prinz Pi fra Tyskland, Blaxtar fra Nederland, og norske Tommy Tee laget en remix av låten. Alle rapper på sitt respektive morsmål. Ordenen for mot (Bulgaria). Ordenstegn for 3. klasse, 2. grad av Ordenen for mot fra tiden Bulgaria var et kongedømme. Dette ordenstegnet har årstallet 1915. Utmerkelseskors for menige fra kongedømmets tid Ordenen for mot (bulgarsk: "Орден «За храброст»") er en bulgarsk orden innstiftet 1. januar 1880 av fyrst Aleksander I av Bulgaria til belønning av soldater som utmerket seg med modig innsats på slagmarken. Ordenen for mot var den første orden innstiftet etter at Bulgaria i 1878 ble et selvstyrt fyrstedømme. Grunnloven av 1879 forbød ordener, med unntak av en krigsutmerkelse for heltemot. Ordenen for mot ble innstiftet med bakgrunn i den russisk-tyrkiske krig (1877–1878), der Bulgaria vant selvstendighet fra Det osmanske rike. Ordenen for mot rangerte som den nest fremste i kongeriket Bulgarias ordensvesen, etter Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden. Monarken var ordenens stormester. Etter at Bulgaria ble republikk, ble ordenen reformert. Den ble beholdt i Folkerepublikken Bulgaria og fikk i 1950 nye statutter. Den ble også bevart i Republikken Bulgaria etter overgang til demokrati og markedsøkonomi og ble igjen regulert ved lov i 2003. Inndeling. Inndelingen av Ordenen for mot har variert. Fra 1884 ble ordenen tildelt sivile for innsats i krig, da uten sverd. Insignier. Ordenstegn for 2. klasse fra Folkerepublikken Bulgarias tid Ordenstegnene for Ordenen for mot har skiftet etter styreformen Bulgaria har hatt. Ordenstegnet for Ordenen for mot hadde form som et malteserkors. Det var hvitemaljert for 1. til 3. klasse, rødemaljert for 4. klasse, og i gull eller sølv for soldatkorsene. Midtmedaljongen har den kronede løven fra Bulgarias riksvåpen omgitt av en bord med innskriften за «Храброст» ("for mot") i en bue øverst og med stiliserte liljemotiver nederst. For 1. klasse er medaljongen i rød emalje med gullbord, for 2. og 3. klasse rød emalje med grønn bord, og for 4. klasse rød emalje med hvit bord. Løven er i gull. Grunnleggerens monogram pryder reversen. Monogrammet er omgitt av innskriften «Княз на България 1879» ("fyrste av Bulgaria 1879"). Ved tildeling til militært personell, er det korslagte sverd bak korset. Over korset finnes en krone, unntatt for 3. klasse, 1. grad og for 4. klasse, 1. grad, som er uten krone og ikke ble båret i bånd. Ordenstegnene for øvrige trinn er opphengt i bånd av forskjellig type. Ordensstjernen er som ordenstegnet, men midtmedaljongen har en grønnemaljert bord med en rand av sølvperler. Utmerkelsestegnene for underoffiserer og soldater er helt i metall. De har samme motiv som ordenstegnene, men er uten krone. Ordens- og utmerkelsestegn kan ha årstall som indikerer hvilken krig de er tildelt under. Ordensbåndet er lyst blått, med sølvstriper nær kantene. Ordensinsigniene ble i 1944 modifisert og kongelige symboler fjernet. Bulgaria ble i 1946 gjort til folkerepublikk og etter en tid ble Ordenen for mot reformert i tråd med den nye, rådende ideologi. Ordenen for mot ble bestemt nyordnet i 1948 etter at folkerepublikken var etablert. Den fikk nye statutter i 1950. Ordenstegnet for Ordenen for mot ble nå bestående av en rødemaljert stjerne med en ukronet løve i gull i midten. Den røde stjernen var lagt på opprette, korslagte sverd omgitt av en laurbærkrans. Under stjernen står innskriften «за Храброст». For 1. klasse er ordenstegnet i gull, for 2. klasse i sølvfarget metall og for 3. klasse helt i gullfarget metall. Ordensbåndet er i denne perioden helrødt. I 2003 ble Ordenen for mot nyordnet etter modell fra kongedømmets tid, det vil si et malteserkors med midtmedaljong der den kronede bulgarske løve finnes omgitt av en bord med innskriften «за Храброст». Bak korset finnes korslagte sverd i de tilfeller tildeling skjer til militære. For sivile er insigniene uten sverd. Over korset er det en krone. For 1. klasse er korset i gull og hvitemaljert, for 2. klasse i sølv og rødemaljert og for 3. klasse i gult metall. Medaljongen på revers har nå striper i fargene i Bulgarias flagg og en bord med innskriften «Република България» ("Republikken Bulgaria"). Tildeling. Storkors av Ordenen for mot var forbeholdt monarken, mens 1. klasse, 2. grad ble tildelt bulgarske og utenlandske kongelige og generaler. Ordenens forskjellige grader ble tildelt etter rang. Ordenen for mot er tildelt bulgarere så vel som allierte. Stefan Stambolov, Sava Mutkurov og Georgi Zhivkov og ble tildelt 1. klasse, 2. grad etter å ha vært regenter. Ordenens 2. klasse ble tildelt for innsats i den serbisk-bulgarske krig i 1885, den første balkankrigen 1912–13 og for innsats i første og andre verdenskrig. Soldatkorset ble tildelt mange tusen befal og menige. Tre soldater ble tildelt soldatkorset seks ganger hver. Under andre verdenskrig ble de to gradene av 4. klasse tildelt 1928 soldater og det ble tildelt flere tusen soldatkors. I folkerepublikkens tid (1946 til 1990) ble Ordenen for mot tildelt militære så vel som sivile for innsats i krig. I fredstid kunne ordenen tildeles for fremragende innsats for landets sikkerhet. Ordenen for mot kunne også tildeles personell fra Bulgarias allierte. Tildeling fant sted til 1990, da 40 personer var tildelt denne varianten av ordenen for mot. Siden 2003 tildeles Ordenen for mot for modig innsats for det bulgarske samfunn og staten. Tildeling av de forskjellige trinne skjer igjen på grunnlag av mottagerens rang, slik at 1. klasse tildeles generaler og admiraler, 2. klasse til øvrige offiserer og 3. klasse til befal og menige. Georgi Dimitrov (fotballspiller). Georgi Dimitrov Georgiev (bulgarsk: "Георги Димитров Георгиев") (født 14. januar 1959 i Sofia) er en bulgarsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte midtstopper hos CSKA Sofia samt flere andre europeiske klubber. Han fikk også flere landskamper for og er blant de 20 spillerne som har flest landskamper for Bulgaria gjennom tidene. Dimitrov startet sin spillerkarriere hos Beroe Stara Zagora i 1976, hvor han spilte én sesong før han meldte overgang til hovedstadklubben CSKA Sofia. Der fikk han sitt gjennombrudd og spilte over 220 seriekamper og scoret 19 mål frem til 1986, da han skrev under på en kontrakt med den franske klubben AS Saint-Étienne like før dette årets verdensmesterskap. Han ble for øvrig valgt til årets fotballspiller i Bulgaria i 1985. Han spilte kun to sesonger hos den franske klubben før han igjen returnerte til CSKA Sofia i 1988. I perioden 1989 til 1990 avsluttet han sin spillerkarriere hos naborivalen Slavia Sofia. Internasjonal karriere. Dimitrov spilte i årene mellom 1978 og 1987 totalt 77 landskamper og scoret seks mål for. Han var med i den bulgarske troppen under VM i fotball 1986, hvor han i tillegg ble utnevnt til Bulgarias lagkaptein av landslagstrener Ivan Vutsov. Boris Gaganelov. Boris Atanasov Gaganelov (bulgarsk: "Борис Атанасов Гаганелов") (født 7. oktober 1941 i Petritj) er en bulgarsk tidligere fotballspiller som gjennom sin lange karriere kun spilte i forsvar hos CSKA Sofia. Han fikk også flere landskamper for og deltok i to verdensmesterskap for hjemlandet. Gaganelov begynte sin fotballkarriere i 1960 hos CSKA Sofia og avsluttet den i samme klubb i 1974. I perioden hos CSKA Sofia var han med på å vinne syv seriemesterskap før han la opp som aktiv spiller. Internasjonal karriere. Gaganelov spilte i årene mellom 1963 og 1970 totalt 51 landskamper for. Han var med i den bulgarske troppen både under VM i fotball 1966 i England og VM i fotball 1970 i Mexico, hvor han i førstnevnte mesterskap spilte samtlige gruppespillkamper, mens han under VM 1970 i Mexico kun fikk én kamp. Sankt Aleksanders orden. Ordenstegn for av tidlig modell for Sankt Aleksanders orden. Det har fyrstekrone Ordenstegn for 3. klasse av Sankt Aleksanders orden. Det har bulgarsk kongekrone. Sverdene indikerer tildeling for militær innsats Ordenskjede for Sankt Aleksanders orden Sankt Aleksanders orden (bulgarsk: "Орден «Св. Александръ»") er en bulgarsk orden innstiftet 25. desember 1881 av fyrst Aleksander I av Bulgaria til belønning av fortjenstfull innsats og mot, samt som tegn på monarkens nåde. Ordenen har navn etter Sankt Aleksander Nevskij. Bulgarias fyrste, senere konge, var ordensherre. Sankt Aleksanders orden rangerte som den tredje i kongeriket Bulgarias ordensvesen, etter Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden og den militære Ordenen for mot. Ordenen ble tildelt så lenge Bulgaria var et monarki, men ble avviklet ved overgangen til folkerepublikk. Bakgrunn og utvikling. Aleksander av Battenberg, som ble valgt til å bli fyrste av Bulgaria et selvstyrt Bulgaria, planla å innstifte en orden allerede før han overtok tronen. Imidlertid la den bulgarske grunnloven av 1879 ned forbud mot ordener, med unntak av en militærutmerkelse, som ble Ordenen for mot. Sankt Aleksanders orden ble derfor først innstiftet i 1881, da grunnloven var opphevet. Sankt Aleksanders orden ble organisert etter mønster av Storhertugdømmet Hessens Philipp den edelmodiges orden. Sankt Aleksanders orden ble tildelt så lenge Bulgaria var et kongedømme. Ved overgangen til republikk ble ordenen modifisert og fikk en kort tid fra juli 1946 navnet "Aleksander Nevskijs orden". Ordenen ble avskaffet 15. juni 1948. Inndeling. En medalje i valørene gull, sølv og bronse kommer i tillegg. Insignier. Ordenstegnet for Sankt Aleksanders orden har et hvitemaljert kors med utsvingte korsarmer. Midtmedaljongen er i rød emalje med innskriften Св. Александър (St. Aleksander) i gull. Medaljongen er omgitt av en hvitemaljert bord med innskriften «СЪ НАМИ БОГЪ» ("Gud med oss"), motto for ordenen og fyrstehuset Hessen, sammen med laurbærgrener nederst. Reversen har innskriften «19 ФЕВРАЛЪ 1878» ("18. februar 1878") i gull på hvit emalje. Dette er datoen for Bulgarias anerkjennelse som selvstyrt fyrstedømme gjennom freden i San Stefano. Ordenstegnet ned til 4. klasse er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krone. For 5. og 6. klasse er ordenstegnene uten krone. 5. klasse har ordenstegn helt i metall. Denne var først utformet som en hessisk krone, senere som en bulgarsk kongekrone etter at Bulgaria i 1908 ble opphøyet til kongedømme. Fra 1886 ble ordenen også tildelt med sverd, for krigstidfortjenester. Ordenstegnene ble i slike tilfeller utstyrt med korslagte sverd bak korset. Ordensstjernen er i sølv med åtte grupper av stråler. I midten bærer den medaljongen fra ordenstegnet. Fra 1908 fikk 1. klasse storkors ordenstegn med kors i grønn emalje og ordensstjerne for med en kronet løve i gull på rød emalje. Samtidig ble også ordenstegnet for 3. klasse endret fra hvitt til grønt kors med gulløve i rød midtmedaljong. Ordenskjedet fantes i to varianter, én for ordensherren og arveprinser og én for tildeling til andre. Ordensherrens kjede har medaljonger med Aleksander Is monogram holdt av kronede løver og vekslende med ortodokse kors. Ordenstegnet Fra 1944 ble ordenstegnene modifisert og kongelige symboler fjernet. Tildeling. Sankt Aleksanders orden ble tildelt både bulgarere og utlendinger. Det ble foretatt 29 tildelinger av den mindre versjonen av ordenskjedet. Ordenens ordinære øverste klasser ble tildelt statsoverhoder, kongelige, ministre, generaler og kirkeledere. Tildeling av de ulike grader skjedde etter mottagerens rang eller status. Tildeling fant sted til 1947. Norske innehavere. Også nordmenn mottok Sankt Aleksanders orden, blant dem Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland. Samuel Rawson Gardiner. Samuel Rawson Gardiner, National Portrait Gallery Samuel Rawson Gardiner (født 4. mars 1829, død 24. februar 1902) var en engelsk historiker med særlig Englands politiske historie på 1600-tallet som spesiale. Han var født i nærheten av Alresford i Hampshire som sønn av Rawson Boddam Gardiner. Han tok sin utdannelse ved Winchester College og deretter ved Christ Church ved Universitet i Oxford hvor han oppnådde første klasse i "literae humaniores". Han avbrøt sin studier i 1853 da han tilsluttet seg irvingianernes trossamfunn, som han tilhørte i et tyvetalls år og var siden 1855 gift med en datter til samfunnets stifter, Henry Irving. Han ble så valgt til medlemskap av All Souls College (Oxford) i 1884 og ved Merton College (Oxford) i 1892. For en del år var han professor i moderne historie ved King's College i London, og henga seg til historiefaget. I 1896 ble han valgt til gi den første serien av Ford-forelesninger ved Universitet i Oxford. Etter at professorstillingen etter James Anthony Froude var ledig ble han professor ved Oxford. I 1887 ble han hedersdoktor i Göttingen og 1895 "juris doktor" i Oxford. Han også et omfattende forfatterskap, og fra 1891 og til våren 1901 var han utgiver av fagtidsskriftet "English Historical Review". Den puritanske revolusjon. Gardiner tilhørte en slekt som regnet sine aner tilbake til Oliver Cromwells sønn Henry, og slekten hadde nok en betydning for hans valg av historisk emne. Han er blitt vurdert som 1800-tallets fremste historiker på den puritanske revolusjon. Allerede på 1850-tallet begynte Gardiner på sitt livsverk, et meget omfattende framstilling av Englands politiske historie for perioden 1603–1660. Englands politiske historie på 1600-tallet består av verkene "History of England from the Accession of James I to the Outbreak of the Civil War, 1603-1642" (10 bind. 1883-4); "History of the Great Civil War, 1642-1649" (5 bind. 1893); og "History of the Commonwealth and Protectorate, 1649-1660" (4 bind. 1903). Ved sin død hadde Gardiner ikke rukket å fullføre planen, men framstillingen stoppet med året 1656. Det ble likevel fullført av har lærling Charles Harding Firth som "The Last Years of the Protectorate" (1909) i to bind. Gardiners behandling av emnet er inngående og filosofisk, og dekker den politiske og konstitusjonelle historie, endringer i religion, tanker og stemninger, deres årsaker og tendenser. Av hans originaltekster, mange eksisterer kun i manuskript, og hans forskning i offentlige og private samlinger av manuskripter i Storbritannia, og i arkiver i Simancas i Spania, Venezia og Roma i Italia, Brussel i Belgia og Paris i Frankrike, var utrettelige og produktive. Hans forskning er preget av en minutiøs og omfattende kildegranskning. Gardiners forskning om begge de første Stuartene og Cromwells tid er grunnleggende for moderne vitenskapelig oppfatning for denne perioden i Englands historie. Hans metode for framstillingen er blitt karakterisert som «frivillig upersonlig» og kan til dels virke kjølig, men lykkes fortreffelig å utrede saksforholdene og framheve de vesentlige idestrømningene. Gjennom hele sitt lange og detaljerte verk gir han en framtredende plass til alt som illustrerer menneskelig framgang i moralske og religiøse, foruten også politiske begrepsoppfatninger, og særlig til framveksten og utviklingen av tanken om religiøs toleranse, hvor han fant mye av sitt kildemateriale i obskure pamfletter som ga streif av opplysning om den offentlige mening. Hans nedtegnelse av forholdene mellom England og andre stater viser en gjennomgående innsyn om den samtidige europeiske historie, og er særlig verdifull av forskning i manuskriptkilder som gjorde det mulig for første gang å sy sammen intrikate stykker av diplomatiet. I detaljene kan han tidvis overdrive betydning av en del autoriteter som han var den første til bringe fram i lyset, og å se en generell tendens i hva som var kun uttrykket til en enkelts eksentrisitet, og å støtte seg tidvis i for stor grad på ambassadørers rapporter. Hans stil er klar, enkel og uten de store vendinger da han appellerte til intellektet framfor følelsene, og er sjelden malende, men i beskrivelsene av noen scener, som eksempelvis henrettelsen av Karl I av England, kun han skrive med både patos og verdighet. Hans store historieverk er hva som har ført hans navn videre, men han skrev også andre bøker, hovedsakelig om samme periode: "What Gunpowder Plot was" (1897), "Cromwell's Place In History" (samme år) og den langt mer personlig og livligere enn hans øvrige arbeid, biografien "Oliver Cromwell" (1899; nytt opplag 1901). Dessuten utga han flere publikasjoner og samlet de fremste kildene til den engelske forfatningshistorie i "Constitulional Documents of The Puritan Revolution 1628-1660" (1889; nytt opplag i 1899). I forbindelse med hans undervisning utga Gardiner blant annet oversiktarbeidet "The Thirty Years' War" (i serien "Epochs of modern history", 1874), håndboken "A Student's History of England" (3 bind, 1890-92) og den historiske innledningen i den av ham og James Bass Mullinger av den felles utgitte kildeoversikten "Introduction to The Study of English History" (1881; 3. opplag 1894). Hans posisjon som historiker ble formelt anerkjent i 1882 da han ble gitt en sivil pensjon på 150 pund i året «i anerkjennelse av hans verdifulle bidrag til Englands historie». Han var æres D.C.L. av Oxford, LL.D. av Edinburgh, og Ph.D. av Göttingen, og hedersstudent av Christ Church, Oxford; og i 1894 gikk han av som regius professor av moderne historie ved Oxford. Josefines forundringspakke. "Josefines forundringspakke" er et videospill for datamaskin med kaninen «Josefine» og vennene hennes. I Josefines forundringspakke finner vi noen av spillene fra Josefines aktivitetsblad, for eksempel kappløp med olabiler, legge sammen tall, og stanse en mus som prøver å stjele gulrøtter. Du kan skrive ut på spillet, og spillet passer for barn mellom 5 og 10 år. Det er også gitt ut en oppfølger, "Josefines forundringspakke 2". Helt av Folkerepublikken Bulgaria. Utmerkelsestegn for mottagere av ærestittelen Helt av Folkerepublikken Bulgaria Helt av Folkerepublikken Bulgaria (bulgarsk: "Герой на Народна република България") er en bulgarsk utmerkelse og ærestittel innstiftet 15. juni 1948 ved dekret utstedt av presidentskapet i nasjonalforsamlingen. Ærestittelen ble gitt bulgarske og utenlandske mottagere som belønning for framragende innsats i forsvar av Bulgaria og dets allierte. Helt av Folkerepublikken Bulgaria var den fremste av ærestitlene i Folkerepublikken Bulgaria og landets høyeste utmerkelse. Den ble avskaffet ved Bulgarias overgang til flerpartisystem og markedsøkonomi i 1990. Utmerkelsestegn. Mottagere av ærestittelen Helt av Folkerepublikken Bulgaria ble dekorert med et synlig utmerkelsestegn kalt Gullstjernen og ble samtidig tildelt Georgi Dimitrov-ordenen. Gullstjernen består av en fasettert femtagget stjerne i gull. På reversen står innskriften «ГЕРОЙ НА НР БЪЛГАРИЯ» ("helt av FR Bulgaria") over tre linjer. Stjernen er opphengt i et rødt bånd. Ærestittelen og utmerkelsestegnet bærer likhet med utmerkelsen Helt av Sovjetunionen. Utmerkelsestegnet for begge er basert på symbolikken i den røde stjerne. Tildeling. Blant bulgarske mottagere av ærestittelen finner vi generalsekretær Todor Zjivkov, utenriksminister Karlo Lukanov, kosmonauten Georgi Ivanov og fjellklatreren Hristo Prodanov, den første bulgarer på toppen av Mount Everest. Nikita Khrusjtsjov, Leonid Brezjnev og marskalk Fjodor Tolbukhin er blant utenlandske mottagere. I alt ble 58 personer hedret med ærestittelen Helt av Folkerepublikken Bulgaria. Rumjantjo Goranov. Rumjantjo Goranov Radev (bulgarsk: "Румянчо Горанов Радев") (født 17. mars 1950 i Pleven) er en bulgarsk tidligere fotballspiller som gjennom sin lange karriere spilte målvakt hos blant annet Lokomotiv Sofia. Han fikk også flere landskamper for og deltok i ett verdensmesterskap for hjemlandet. Goranov startet sin fotballkarriere i den lokale klubben Spartak Pleven i 1967, hvor han spilte 14 seriekamper frem til 1970 da turen gikk videre til hovedstadklubben Levski Sofia. Her spilte han kun to seriekamper på ett år, før han meldte overgang til den rivaliserende klubben Lokomotiv Sofia og fikk sitt gjennombrudd som spiller både på klubb og på landslag. Han ble for øvrig kåret til årets fotballspiller i Bulgaria i 1978 og la opp som aktiv spiller i 1982 etter å ha spilt over 240 seriekamper for Lokomotiv Sofia. Internasjonal karriere. Goranov spilte i årene mellom 1971 og 1979 totalt 34 landskamper for. Han var med i den bulgarske troppen under VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland, hvor han spilte to av tre gruppespillkamper. PFC Slavia Sofia. PFC Slavia Sofia (bulgarsk: "ПФК Славия София"), også kjent som bare Slavia Sofia, er en bulgarsk fotballklubb fra hovedstaden Sofia. Klubben spiller for øyeblikket i A PFG, som er landets øverste divisjon. Slavia Sofia ble grunnlagt den 10. april 1913 og spiller sine hjemmekamper på Ovcha Kupel stadion. Klubbens trener er Martin Kushev. Lagets draktfarger er helhvite hjemmedrakter, mens bortedraktene er helsvarte. Klubben har siden grunnleggelsen vunnet det bulgarske seriemesterskapet syv ganger og det bulgarske cupmesterskapet syv ganger. Slavia Sofia har også deltatt i UEFA-cupen en rekke ganger. De beste plasseringene i Europa var for øvrig da klubben nådde semifinalen i Cupvinnercupen i 1966/1967-sesongen og kvartfinale i 1980/1981-sesongen. Helt av det sosialistiske arbeid (Bulgaria). Helt av det sosialistiske arbeid (bulgarsk: "Герой на социалистическия труд") er en bulgarsk utmerkelse og ærestittel innstiftet 15. juni 1948 ved dekret utstedt av presidentskapet i nasjonalforsamlingen. Ærestittelen ble gitt som belønning for framragende innsats i økonomi, forskning og utdanning, kunst og teknologi. Utmerkelsen ble først kalt "Arbeidets helt", men fikk i 1950 navnet "Helt av det sosialistiske arbeid". Den var den nest fremste av ærestitlene i Folkerepublikken Bulgaria og rangerte etter Helt av Folkerepublikken Bulgaria. Ærestittelen Helt av det sosialistiske arbeid ble avskaffet ved Bulgarias overgang til flerpartisystem og markedsøkonomi i 1990. Utmerkelsestegn. Mottagere av ærestittelen Helt av det sosialistiske arbeid ble dekorert med et synlig utmerkelsestegn i form av en gullstjerne. Samtidig mottok de Georgi Dimitrov-ordenen. Gullstjernen består av en fasettert femtagget gullstjerne med hammer og sigd i midten. På reversen står innskriften «ГЕРОЙ НА СОЦИАЛИСТИЧЕСКИЯ ТРУД» ("helt av det sosialistiske arbeid") over fire linjer. Stjernen er opphengt i et rødt bånd. Ærestittelen og utmerkelsestegnet bærer likhet med utmerkelsen Helt av det sosialistiske arbeid i Sovjetunionen. Utmerkelsestegnet for begge er basert på symbolikken i den røde stjerne, samt hammer og sigd. Tildeling. Tildeling av ærestittelen Helt av det sosialistiske arbeid fant sted mellom 1948 og 1990. I alt ble personer hedret med denne ærestittelen. Galaktion av Stara Zagora. Galaktion av Stara Zagora (bulgarsk: Галактион Старозагорски, født Georgi Ljubenov Tabakov (Георги Любенов Табаков) 26. februar 1949), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Galaktion har siden 2000 vært metropolitt av Stara Zagora eparki. Sandra Borch. Sandra Konstance Nygård Borch (født 23. april 1988 i Lavangen, Troms) er en norsk politiker (Sp). Hun var leder i Troms Senterungdom 2007–2009. Fra 2009 ble hun medlem av Senterungdommens sentralstyre, hvor hun har vært leder siden 2011. Hun var internasjonal leder 2009–2010 og organisatorisk nestleder 2010–2011. Hun ble dessuten medlem av Lavangen kommunestyre fra 2007, 2. vararepresentant til Stortinget fra Troms fra 2009 samt medlem av Troms fylkesting fra 2011. Borch er særlig engasjert i politiske spørsmål vedrørende Nordområdene, utdannelse, forsvar og næring. Borch har avgangseksamen fra Sjøvegan videregående skole fra 2007, og mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø. Nikolaj av Plovdiv. Nikolaj av Plovdiv (bulgarsk: Николай Пловдивски, født Nikolaj Metodiev Sevastijanov (Николай Методиев Севастиянов) 19. juli 1969 i Sofia), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Nikolaj har siden 2007 vært metropolitt av Plovdiv eparki. Lysthus. Eksempel på én type lysthus. Et lysthus er en mindre frittstående bygning (ofte gjort av spinkle materialer) i en park eller hage, og gjerne bevokst av klatreplanter. Slike byggverk benyttes som regel til rekreasjonsformål, og ikke til boligformål. Finkultur. Finkultur er et uttrykk sammensatt av ordene "fin" (norr. "fínn" «blank, glatt», opph. av lat. "finis" «ende», eg. «avsluttet, fullendt») og "kultur" (lat.: "colere" eller "cultura", «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere»). Begrepet benyttes til å beskrive kulturformer som ikke appellerer til folk flest, eksempelvis opera, ballett og klassisk musikk med mer. Finkulturen har tradisjonelt blitt regnet som en kulturform som har blitt dyrket i den høyere middelklassen, men en gruppe sosiologer ved Universitetet i Bergen har nå fastslått at "nordmenn liker ikke finkultur". Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden. Ordenstegn for Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden fra tiden da Bulgaria var et kongedømme Ordensstjerne for Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden fra tiden da Bulgaria var et kongedømme Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden (bulgarsk: "Орден „Св. св. Кирил и Методий“") er en bulgarsk orden innstiftet 18. mai 1909 av kong Ferdinand I i anledning av at Bulgaria ble erklært som selvstendig kongedømme. Den fikk navn etter brødrene Kyrillos og Methodios, de to bysantinsk munkene og misjonærene som sammen utarbeidet det første slaviske skriftspråket for kirkeslavisk. Bakgrunn og utvikling. Ordenen var opprinnelig en énklasses orden med begrenset medlemskap. Den rangerte som den fremste i kongeriket Bulgarias ordensvesen. Ordenen ble bevart, men reformert etter at Bulgaria i 1946 ble folkerepublikk og fikk nye statutter, inndeling og utseende i 1950. Ordenens religiøse symbolikk ble redusert og ordenen endret navn til "Kyrillos og Methodios' orden". Ordenen ble nå en fortjenstorden tildelt for innsats innen utdanning. Samtidig fortsatte den opprinnelige orden sin eksistens innen det bulgarske fyrstehus. Etter overgang til flerpartidemokrati og markedsøkonomi i 1990 ble Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden igjen omdannet og fikk tilbake noen av trekkene fra kongetiden. Den ble regulert ved lov i 2003. Ordenen er siden da en treklasses fortjenstorden som tildeles for fortjenstfull innsats innen utdanning og kultur. Inndeling. Inndelingen av Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden har variert. Ved innstiftelsen ble Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden organisert som en ridderorden i én klasse. Den bevarte denne formen i hele tiden kongedømmet eksisterte. Insignier. Ordenstegnene for Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden har variert etter styresettet Bulgaria har hatt. Ordenstegnet for Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden består av et gullkors med lys blå emalje. Midtmedaljongen har portrett av Kyrillos og Methodios. Kyrillos holder en åpen bok, mens broren, Methodios, holder et kors. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «EX ORIENTE LUX» ("lyset kommer fra øst") med latinske bokstaver. På revers har medaljongen kong Ferdinand Is monogram og datoen for ordenens innstiftelse: «XVIII MAJUS MDCCCCIX». I korsvinklene finnes rødemaljerte flammer med heraldiske liljer i gull. Ordensstjernen består av et sølv malteserkors, som i midten har en seraf og i korsvinklene røde flammer og liljer. Ordenskjedet består av ledd av røde flammekors med bulgarske løver, heraldiske liljer og kong Ferdinand Is monogram. Ordenstegnet, korset, er opphengt i kjedet i et ledd utformet som en seraf. Det ble laget et eget kjede for ordensherren. For tildeling fantes kjedet i en større versjon, for kongelige, og en mindre versjon for andre. I 1950 fikk ordenen tre trinn og nytt utseende. Ordenstegnet ble nå gjort rundt, som en medalje, med et relieff av Kyrillos og Methodios. Kyrillos holder en bok, Methodios en utfoldet dokumentrull med de første bokstavene i det kyrilliske alfabet. Ordenstegnet for 1. klasse har figurene mot en bakgrunn av rød emalje. For 2. klasse er bakgrunnen blå og for 3. klasse hvit. Ordenstegnet for 1. klasse er i gyllent metall, mens de to andre klassene har ordenstegn i hvitt metall. Kanten er opphøyet og har en femtagget stjerne øverst. Ordensbåndet var i perioden 1950 til 1991 lyst blått. Ordenstegnene for Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden har fått tilbake hovedtrekkene i utformingen de hadde i kongedømmets tid, men i modernisert form. Ordenstegnet har samme korsform som ved innstiftelsen og har flammer i korsvinklene. Liljene er imidlertid tatt bort. Midtmedaljongen er nå helt i metall og har brødrene avbildet som helgener. Innskriften på borden lyder «Св. св. Кирил и Методий» ("helgenene Kyrillos og Methodios"). Medaljongen på revers har fått skråstriper i fargene fra Bulgarias flagg og omskriften «РЕПУБЛИКА БЪЛГАРИЯ» ("Republikken Bulgaria"). Ordenstegnet er i gull for 1. klasse og sølv for 2. klasse. Ordensbåndet er oransje. Ordensstjernen har ordenstegnet på bakgrunn av fire strålegrupper i gull. Ordenskjedet er forenklet og har nå ledd med løven fra Bulgarias riksvåpen. Tildeling. I kongetiden var antallet samtidige bulgarske riddere av Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden begrenset til 15. Ordenen ble tildelt medlemmer av kongehuset, eksarken i Den bulgarske ortodokse kirke, ledende politikere, militære og kunstnere. Blant bulgarske mottagerne fra ordenens første periode finnes politikerne Ivan Geshov og Vasil Radoslavov og forfatteren Ivan Vazov. Frederik VIII av Danmark var blant utenlandske mottagere. I folkerepublikkens tid ble Kyrillos og Methodios' orden tildelt i stort omfang. Til sammen ble personer tildelt ordenen. Tildeling holdt opp i 1991. Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden kan tildeles både bulgarere og utlendinger. Kjedeklassen tildeles for fremragende fortjenester, mens 2. klasse tildeles for betydelig innsats. Ordenens 3. klasse tildeles for innsats i utdanningssektoren og for kulturelt virke. Høykultur. Høykultur er i historievitenskapen et tidligere samfunnsystem av høyt utviklet karakter. Den innebærer ofte innføringen av tekniske redskap til jordbruk og krigføring. Hvilke kulturer som skal karakteriseres som høykulturer er ofte omstridt. Hamad bin Thuwaini av Zanzibar. Hamad bin Thuwaini i 1891. Sayyid Hamad bin Thuwaini al-Busaid (arabisk:; født 1857, død 25. august 1896) var den femte sultanen av Zanzibar. Han styrte Zanzibar fra 5. mars 1893 til sin død 25. august 1896. Han var gift med sitt søskenbarn, Sayyida Turkia bint Turki al-Said, datter av Turki bin Said av Oman. Hamid døde plutselig kl. 11.40 25. august 1896; han blei muligens forgifta av sitt søskenbarn Khalid bin Barghash, som utnevnte seg til den nye sultanen og var sultan i tre dager før han blei erstatta av den britiske regjeringa etter den 38 minutter lang anglo-zanziberske krigen. Khalid bin Barghash av Zanzibar. Sayyid Khalid bin Barghash av Zanzibar (arabisk:; født 1874, død 1927) var den sjette sultanen av Zanzibar og den eldste sønnen til den andre sultanen av Zanzibar, Barghash bin Said. Khalid styrte Zanzibar fra 25. august 1896 til 27. august 1896, etter å ha tatt makta da søskenbarnet Hamad bin Thuwaini plutselig døde (angivelig fordi han blei forgifta av Khalid). Storbritannia nekta å anerkjenne hans krav på trona, på grunn av en traktat fra 1866 som sa at nye sultaner trengte britiske tillatelse. Dette resulterte i den anglo-zanzibarske krigen, hvor Khalids sultanpalasset og -haremet ble bombardert av britiske fartøy i 38 minutter, før Khalid overga seg. Khalid søkte deretter tilflukt i det tyske konsulatet, og blei flytta til Tysk Østafrika hvor han fikk politisk asyl. Han ble tatt til fange av britiske styrker i Dar-es-Salaam under felttoget i Øst-Afrika i første verdenskrig, og sendt i eksil først til Seychellene og deretter til St. Helena. Han fikk seinere dra tilbake til Øst-Afrika, og døde i Mombasa i 1927. Vest-Agder-museet Lista. Friluftstunet i Vanse. Friluftstunet i Vanse ble anlagt etter andre verdenskrig. Tunet består av Midthasselhuset fra 1742, stabbur, løe, kvernhus, kjune (tørkehus for korn) og potetkjeller Listeskøyta kystkultursenter. Listeskøyta kystkultursenter holder til i det nedlagte Brekneholmen båtbyggeri. Hovedattraksjonen er listerskøyta "Linda" fra 1906 Hervoll mølle. Mellom Hervoll og sjøen var det vært en gang hele 14 møller. To av disse er bevart på Hervoll. Møllene på Hervoll var i bruk som bygdemøller helt frem til 1964. Nordberg fort. Nordberg fort er Nord-Europas best bevart tyske kystfort, og er fredet av Riksantikvaren. Anlegget er på vel 70 mål og inneholder 17 autentiske bygg fra andre verdenskrig. Det er Vest-Agder fylkeskommune som eier fortet i dag. Hetland skolemuseum. Hetland skole er en tidligere omgangsskole som tok i mot elever fra 1837 og frem til ca. 1950-tallet. Skolen er i dag museum og viser skolehistorie fra omgangsskolen og framover. Østhassel redningsstasjon. Redningsstasjonen på Østhassel stod ferdig i 1892. Redningsstasjonene hørte opprinnelig inn under Fyrdirektøren, men i 1936 overtok Redningsselskapet (NSSR) ansvaret. Stasjonen betjente en svært farlig kyststrekning, men ble nedlagt i 1972. Se også. Vest-Agder-museet IKS Burgas oblast. Burgas oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast"), bulgarsk sørøst i Bulgaria. Den grenser til Tyrkia i sør og ligger ved kysten av Svartehavet. Den største byen i området er Burgas by som også er Bulgarias fjerde største by. Kommuner. Burgas oblast er inndelt i 13 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Wilhelmsruh. Wilhelmsruh er en ortsteil nordvest i Berlins bydel Pankow. Geografi. Wilhelmsruh grenser i nord til Pankows orsteiler Rosenthal og i sørøst til Niederschönhausen. Den vestlige grense går mot bydelen Reinickendorf og fra sørvest mot nord ortsteilene Reinickendorf, Wittenau og Märkisches Viertel. Ortsteilens vestlige grense er identisk med traséen til Berlinmuren som under den kalde krigen gikk mellom det daværende DDR og Vest-Berlin. Historie. Wilhelmsruh tilhørte mot slutten av 1800-tallet til Rosenthal. Den var en av Berlins villaforsteder, i likhet med Dahlem, Westend, Grunewald og Lichterfelde West. Fra 1893 ble det bygget en landstedskoloni i området kalt Wilhelmsruh, men navnets opphav er ukjent. Omkring det forrige århundreskiftet ble Bergmann-Elektrizitäts-Werke AG etablert vest i Wilhelmsruh. Det var en utvidelse av industrimannen Sigmund Bergmanns virksomhet i Wedding og firmaet produserte opprinnelig komponenter for elektrisitetsverk. Senere ble produksjonen utvidet til bl.a. kabelverk, lokomotiv- og bilproduksjon. Wilhelmsruh lå gunstig til i et krysningspunkt mellom Nordbahn (Berlin – Stralsund) og jernbanestrekningen på folkemunne kalt Heidekrautbahn (Lyngbanen) i østlig retning. Industrivirksomheten ble utvidet også i mellomkrigstiden. Etter den andre verdenskrigen fortsatte virksomheten under navnet Bergmann-Borsig. I 1950-årene ble det i utkanten av den etablerte bebyggelsen, oppført karakteristiske fem etasjes arbeiderboliger. Byggingen av muren i 1961 medførte at 2000 meter av industrianlegget ble liggende langs grensen og arbeiderne som bodde i Vest-Berlin mistet sitt arbeide. Vinduene mot vest ble sikret med gitter og arbeiderne måtte grensebevis som de viste ved fabrikkporten. Etter murens fall ble det på 1990-tallet bygget eneboliger og flerfamilieboliger i området. Wilhelmsruh ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og er fra 2001 en egen ortsteil. Liste over Zanzibars sultaner. Dette er ei liste over Zanzibars sultaner fra 1856, da posten blei oppretta, til 1964, da sultanatet blei styrka i revolusjonen på Zanzibar. Sultanatet stammer fra al-Busai-dynastiet fra Oman, som hadde kontrollen over Zanzibar før dette. Sultaner. Zanzibar Intercontinental Rally Challenge. Intercontinental Rally Challenge (IRC) er et rallymesterskap rett under nivået til rally-VM. Serien blir organisert av SRW Ltd og sanksjonert av FIA, og formålet er å gi unge eller amatør-rallyførere muligheten til å konkurrere i anerkjente regionale og internasjonale rally. I tillegg tilbyr arrangørene et nyskapende TV-format/-konsept, skapt av Eurosport. Serien fokuserer på «Gruppe N» og «Gruppe A»-spec biler opp til 2000cc (inkludert Super 2000, R2 og R3). Serien ble dannet i 2006 med navnet International Rally Challenge, men i 2007 fikk serien sitt nåværende navn. Bernstorffs palé. Bernstorffs palé med Dehns palé nederst i bildet Bernstorffs palé er et palé som ligger i Bredgade 42 i Frederiksstaden i København. Hovedbygningen ble oppført for J.H.E. Bernstorff i 1752–1756 ved Johann Gottfried Rosenberg. Senere ble enkelte rom bygget om av G.F. Hetsch. Paléet danner pendant til Dehns palé. Smoljan oblast. Smoljan oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det sentrale sørlige Bulgaria. Den grenser til Hellas i sør og ligger i fjellkjeden Rodopifjellene. Den største byen, som også er administrasjonssentrum er Smoljan. Smoljan er en av to oblaster i Bulgaria, den andre er Kardzjali oblast, er der majoriteten av befolkningen ikke tilhører den bulgarske ortodokse kirke. Rundt 42% av befolkningen er muslimer. Kommuner. Smoljan oblast er inndelt i 10 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Næringsliv. Næringsveiene i Smoljan er turisme, gruvedrift, skogbruk, industri og dyrehold. I den østlige delen av Smoljan ligger det flere zink og blygruver. Hovednæringsveien er turisme knyttet til vintersportsanleggene i Smoljan. Edmond Albius. Portrett av Edmond Albius, circa 1863 Edmond Albius (født på Réunion i 1829 – død 9 August 1880 samme sted) var slavegutten som gikk inn i historien som den kommersielle vaniljens opphavsmann. 12 år gammel ble han en av vaniljeøya Réunions mest kjente personer. Da franskmennene koloniserte øya i Indiahavet i 1642, var det ikke bare slaver de hadde med seg, men også planter fra hele verden Orkidéplanten "Vanilla planifolia" kom opprinnelig fra Mexico, men den plantet velvillig sine røtter på den tropiske øya Réunion. Problemet for franskmennene var at denne planten nesten aldri formerer seg, dvs at den nesten Noen typer bier og kolibrier fra Mellom-Amerika hadde spesialisert seg på planten, men bøndene på Réunion hadde ingen spesialiserte bier med seg dit. Dette ble litt av en gåte å skulle løse, for bøndene visste det ville bety mye for både dem og øya om de klarte å kommersialisere den søte belgfrukten. Vaniljepollinering ble derfor et populært samtaleemne, og alle var klar over at den som først kunne knekke orkidéens kode, ville bli svært berømt. Foreldrene til Edmond Albius var begge slaver fra det Afrikanske kontinentet, men moren døde da Edmond var liten og faren hadde han aldri møtt. Da moren døde, ble lille Albus solgt videre til Ferreol Bellier-Beaumont. Beaumont var en anerkjent og respektert botaniker, og siden Albus var for liten til hardt slavearbeid, ble det til at han fulgte sin herre rundt omkring og hjalp til med smått og stort. Som de fleste andre storbøndene på Réunion den gangen, hadde også Beaumont forsøkt å pollinere vaniljeorkidéer for hånd, men heller ikke han hadde hellet med seg. Albius hadde observert sin herre under disse forsøkene og bestemte seg for å prøve å pollinere selv. Det han gjorde var å skyve et langt gresstrå inn i orkidéen til han traff pollenstengelen, og med en knekk med pekefinger og tommel gjennomførte han pollineringen. Da Beaumont en dag så at en av plantene hans bar frukt ble han selvsagt svært overrasket, og han så straks potensialet i sin lille slavegutt. Albius pollinerte flere orkidéer for ham med en imponerende presisjon, før han deretter ble sendt rundt til de andre bøndene på øya for å lære dem sin nye oppdagelse. Men det ble ikke populært at en 12 år gammel slavegutt skulle være flinkere og smartere enn drevne botanikere som hadde forsøkt på dette lenge. En botaniker som het Jean-Michel-Claude Richard prøvde til og med å overbevise de andre om at denne oppdagelsen hadde han gjort fire år tidligere. Men Beaumont og tilhengerne hans jobbet hardt for å motbevise disse usanne påstandene, og på tross av litt startvansker førte Albius' enkle, men geniale metode til at øya Réunion i Det indiske hav ble verdens største eksportør av vanilje. Den søte arven etter Albius lever videre på øya den dag i dag. Men livet til den unge slaven ble slett ingen dans på roser. Selv om navnet Edmond Albius ble stående i historien som oppdageren av håndpollinering, fikk han selv ikke ta del i den økonomiske velferden som vokste på øya. Så da slaveriet ble oppløst, satt han så godt som tomhendt igjen. Han ble tatt for smykketyveri og ble satt i fengsel, men slapp ut igjen med god hjelp fra sin tidligere herre Beaumont, som drev iherdig lobbyvirksomhet for å få ham ut. Beaumont gav ham i tillegg et sted å bo etter fengselsoppholdet. På tross av velstående venner, døde Albius i august 1880, som en fattig mann. Men en statue av ham er blitt reist, og står i dag i hjembyen hans Bellevue, på øya i Det indiske hav, til minne om hvem det var som klarte å knekke vaniljeplantens kode, nemlig ingen fremragende storbønder eller anerkjente botanikere, men en 12 år gammel slavegutt som opprinnelig kom fra det afrikanske kontinentet. Håndball under Panamerikanske leker 2007. Håndball under Panamerikanske leker 2007. Håndball var med som en av flere sporter i de femtende Panamerikanske leker som ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i perioden 13. til 29. juli 2007. Det var åtte dame- og åtte herrelag som deltok, Brasil vant både dame- og herreturneringen. Håndball under Panamerikanske leker 2003. Håndball under Panamerikanske leker 2003. Håndball var med som en av flere sporter i de fjortende Panamerikanske leker som ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i perioden 1. til 17. august 2003. Det var seks dame- og åtte herrelag som deltok, Brasil vant både dame- og herreturneringen. Henry Williams, også kjent som Cromwell. Henry Williams, også kjent som Cromwell (død 1604) var en "ridder av Shire" (parlamentsmedlem) for Huntingdonshire, og en bestefar av Oliver Cromwell. Liv og virke. Henry Williams, av walisisk avstamning, var den eldste sønnen og arvingen til sir Richard Williams, var høyt verdsatt av dronning Elisabeth I av England som gjorde ham til ridder i 1563, og ga ham den ære å sove i sitt sete av Hinchinbrook den 18. august 1564 da hun reiste tilbake fra et besøk ved Universitet i Cambridge. Han var i det engelske underhuset i 1563 som en ridder av Shire for Huntingdonshire, og var fire ganger utpekt som høysheriff av Cambridgeshire av Huntingdonshire av dronningen i det 7., 13., 22., og 34. år av hennes styre, og i det 20. nominerte hun ham som kommisjonær sammen med andre for gjøre undersøkelser angående dreneringen av myrene gjennom Cloughs Cross og til havet. Han gjorde Huntingdonshire til sin landlige bosted hele livet, boende ved Ramsey om somrene og i Hinchinbrook. Han reparerte om ikke bygget herskapshuset ved Ramsey. Mark Noble har kommentert at han hadde hørt at huset ved Ramsey var kun en jakthytte, men ble ombygd av Henry til en bolig. Han bygde også Hinchingbrooke House ved et nonnekloster, og ved buevinduene plasserte han sin families våpenskjold sammen med de som han var alliert med. Henry levde til han ble skikkelig gammel og døde i begynnelsen av 1604. Han ble gravlagt i All Saints Church i Huntingdon den 7. januar. Mark Noble har uttalt at Williams ble kalt, grunnet hans gavmildhet, "den gylne ridder", og rapporterte at i Ramsey ble det sagt at når som helst som sir Henry kom fra Hinchinbrook, slengte han betydelige med penger til de fattige bysmenn. Familie. Henry Williams giftet seg to ganger, først til Joan (bestemor til Oliver Cromwell) og datter av sir Ralph Warren, to ganger Lord Mayor of London. Hun døde ved Hinchinbrook og gravlagt i kirken All Saints church i 1584. En del tid etter Joans død, giftet Henry seg med en kvinne med etternavnet Weeks som siden ble gravlagt ved All Saints church i Huntingdon den 11. juli 1592, men intet monument er blitt stående av verken Henry eller noen av hans koner, eller faktisk av noen med navnet Cromwell ettersom Huntingdon ble herjet under borgerkrigen og alle monumenter og messingplater til døde ble enten ødelagt eller stjålet. Lady Weeks døde av en langvarig sykdom som man i den overtroiske tidsalderen skyldte på hekseri. Den 4. april 1593 dømte dommer Fenner en John Samwell, hans hustru og datter som skyldige i å ha bedrevet med hekseri som sørget for Joan døde, og de ble henrettet noen få dager senere. Ved sitt første ekteskap fikk Henry etterkommere, men den siste konen ingen. Oliver, den eldste sønnen, fikk det meste av hans formue, og de andre sønnene ble gitt eiendommer som ga en årlig inntekt på 300 pund. Borre prestegård. Borre prestegård er en gård ved Borre kirke i Horten kommune. Tunet består av hovedbygning med sidefløy, stor driftsbygning og et par uthus. Prestegården har vært gjennom store restaureringer. Presteboligen (Hovedhuset) sto ferdig høsten 1999. Forpakterboligen (sidebygningen) i 2010. Hovedbygning med sidefløy ble fredet 23. juli 1991. Prestegården ligger ved siden av middelalderkirken på Borre, rett opp for Borrehaugene. Det meste av Borrehaugene ligger også på prestegårdens grunn. Prestegården ligger på den historiske gården "Orretufts" grunn. Det er de som mener at den kongsgården Snorre omtaler under navnet Borro, lå der prestegården siden lå. Her bodde kong Øystein som ved en ulykkestilfelle falt over bord og druknet ved Joruksø (Jersøy). Hans lik ble hauglagt i Borro på sandsøen ute ved Vadla. Da sognepresten Søren Sigvart kom til Borre i 1770, tok gårdsdriften seg kraftig opp. Husene på prestegården var forfalne og menigheten bidro med 600 rdl. til ny hovedbygning. Hovedbygningen som ble bygget er den som står der i dag. Til prestegården hørte engang sag og kvern, men utover 1700 tallet var bruket forfallent og ikke lenger i bruk. Under prestegården ligger også Steinbrygga. Denne synes en gang å ha vært det mest benyttede ladestedet i Borre. Hovedhuset er et 2 etasjes laftet tømmerbygning med stående panel og symmetrisk utformede langfasader. Grunnplanet viser en opprinnelig midtgang med et værelse innenfor (bispekammer) Mot øst og på sydsiden av disse rommene var det opprinnelig et stort værelse. Dette er nå delt i to. På nordsiden er det to værelser side om side i husets bredde. 2.etasjen har samme hoveddisponering av rommene som i 1.etasje, men er mere oppdelt. Forpakterboligen er bygget i vinkel på hovedbygningen og er sannsynlig fra samme alder. Tidligere lå prestegårdens kjøkken i denne boligen, samtidig som den tjente som forpakterbolig og vedskjul. Pr. november 2011 er det sogneprest Svein Magnar Skalvik og hans kone Inger Marie som bor på prestegården. De har vært delaktige i hvordan restaureringen er blitt gjennomført. Eier av Borre prestegård er Opplysningsvesenets fond. Håndball under Panamerikanske leker 1999. Håndball under Panamerikanske leker 1999. Håndball var med som en av flere sporter i de trettende Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada i perioden 23. juli til 8. august 1999. Brasil vant dameturneringen og Cuba vant turneringen for menn. Håndball under Panamerikanske leker 1995. Håndball under Panamerikanske leker 1995. Håndball var med som en av flere sporter i de tolvte Panamerikanske leker som ble arrangert i Mar del Plata i Argentina i perioden 11. til 26. mars 1995. USA vant dameturneringen og Cuba vant turneringen for menn. Håndball under Panamerikanske leker 1991. Håndball under Panamerikanske leker 1991. Håndball var med som en av flere sporter i de ellevte Panamerikanske leker som ble arrangert i Havanna på Cuba i perioden 2. til 18. august 1991. Det var kun en turnering for menn, Cuba vant turneringen foran Brasil. Håndball under Panamerikanske leker 1987. Håndball under Panamerikanske leker 1987. Håndball var med som en av flere sporter i de ellevte Panamerikanske leker som ble arrangert i Indianapolis i USA i perioden 8. til 23. august 1987. Det var første gangen som håndball var med i de Panamerikanske leker. Det var en turnering for menn og en for damer, USA vant begge. Morgenbladet topp 100. Morgenbladet topp 100 var en kåring av norgeshistoriens beste plateutgivelser i regi av Morgenbladet. Listen ble stemt fram av 100 norske musikere, og ble lansert utover høsten 2011. De øverste 10 plassene ble offentliggjort 11.11.11. Johan Vilhelm Snellman. Johan Vilhelm Snellman (født 12. mai 1806 i den nåværende Tjärhovsgatan 5 i Stockholm, Sverige, død 4. juli 1881 i Kyrkslätt i Nylands län i Finland) var en innflytelsesrik finsk filosof innenfor fennomanibevegelsen, forfatter, avisredaktør og statsmann, som ble adlet i 1866. Snellman virket som senator fra 1863 til 1868. Han tilltrådte som sjef for finanseksedisjonens avdeling i 1863. Han virket direkte for det finske språkets rettsstilling. Han deltok i beslutningen for den myntreform som ga Finland en egen valuta i 1865. Snellman adlet i 1866. Han fungerte som adelsstandens representant ved landdagene i 1867, 1872 og 1877. Fra 1870 til 1874 fungerte han som formann for det Finska litteratursällskapet. Plovdiv oblast. Plovdiv oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det sentrale sørlige Bulgaria. Den største byen, som også er administrasjonssentrum, er Plovdiv. Det ligger flere naturlige landemerker i Plovdiv. Blant annet Sentral-Balkan nasjonalpark med Bulgaria og Balkans høyeste fossefall Rajsko Praskalo. Kommuner. Plovdiv oblast er inndelt i 18 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Siilinjärvi-Viinijärvi-banen. Siilinjärvi-Viinijärvi-banen (finsk: "Siilinjärvi–Viinijärvi-rata") er en del av det finske jernbanenettet som strekker seg fra jernbanestasjonen i Siilinjärvi til jernbanestasjonen i Viinijärvi. Bandelens lengde er 111,7 kilometer, og benyttes bare til godstrafikk. Banen er en del av den såkalte Savolaxtriangelet og trafikkstyringen skjer fra Pieksämäki. Rajsko Praskalo. Rajsko Praskalo (bulgarsk: "Райско пръскало") er en foss i Bulgaria. Det er den fossen i Bulgaria og Balkan med høyest fall. Den ligger ved foten av fellet Botev (2 376 m) i Balkanfjella og er ein del av Dzjendemareservatet. Fossens kilde er vann fra snøsmelting. Håndball under Panamerikanske leker. Håndball under de Panamerikanske leker. Håndball har vært med siden 1987 i Indianapolis i USA. Det har vært arrangert både dame- og herre turneringer untatt 1991 i Havanna da det kun var en turnering for menn. Pieksämäki-Joensuu-banen. Pieksämäki-Joensuu-banen (finsk: "Pieksämäki–Joensuu-rata") er en del av det finske jernbanenettet og er en sidegrein til Savolaxbanen i Pieksämäki og går via kommunene Varkaus og Libelits til Joensuu. Banestrekninger er 183,5 km lang. Både person- og godstrafikk forekommer og baneovervåkningen styres fra Pieksämäki. Pernik oblast. Pernik oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det vestlige Bulgaria. Den største byen, som også er administrasjonssentrum, er Pernik. Pernik har en del industri, blant annet stålverk og maskinindustri. Kommuner. Pernik oblast er inndelt i 6 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Stefan Stambolov. Stefan Nikolov Stambolov ("bulgarsk:" Стефан Николов Стамболов) (født 31. januar 1854 i Veliko Tarnovo, død 6. juli 1895 i Sofia) var en bulgarsk politiker som tjenestegjorde som statsminister og regent. Han regnes som en av de viktigste og mest populære «grunnleggerne av det moderne Bulgaria», og er noen ganger referert til som «den bulgarske Bismarck». Tidlige år. En statue av Stefan N. Stambolov i hans fødeby Veliko Turnovo Stambolov ble født i Veliko Tarnovo. Hans far tok del i "«Velchova Zavera»"- plottet mot tyrkisk styre i 1835. Hans utdannelse startet i hjembyen, men han studerte senere i presteseminaret i Odessa fra 1870 til 1872. Han gikk inn i Den bulgarske revolusjonerende sentralkomiteen. Etter dødsfallet til grunnleggeren Vassil Levski, ble Stambolov valgt til etterfølger. Han var lederen for den ikke vellykkede oppstanden i Stara Zagora (1875) og den Turnovo-revolusjonære komite i den store oppstanden i april 1876. Politisk karriere. Stambolov var involvert i politiske diskusjoner så tidlig som på tiden av det første bulgarske parlamentet, den «grunnleggene forsamlingen» av 1879. Etter 1880 ble han viseformann og senere formann i "Narodno Subranie" (det bulgarske parlament). I 1885 hjalp han med å få til unionen av Bulgaria og Øst-Rumelia. 20. august 1886 avsatte Russlandsvennlige offiserer fyrst Aleksander i et statskupp. Stambolov ledet et motkupp den 28. august som fjernet den russiskkontrollerte provisoriske regjering, og overtok stillingen som regent. Russiskfiendtlighet hindret gjeninnsettelsen av Aleksander, som abdiserte 8. september. Landhockey under Panamerikanske leker 2011. Landhockey under Panamerikanske leker 2011. Landhockey var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det var åtte dame- og åtte herrelag som deltok, USA vant dameturneringen og Argentina vant turneringen for menn. Vest-Agder-museet Flekkefjord. Vest-Agder-museet Flekkefjord (tidligere Flekkefjord museum) er et museum i Flekkefjord i Vest-Agder som består av flere avdelinger. Dr. Krafts gate 15. Dr. Krafts gate 15 ble bygget i 1724, men har siden den tid gjennomgått flere endringer under forskjellige eiere. Huset er innredet i første etasje som et borgerlig hjem. I andre etasje finnes en tekstilutsilling av bymoter og redskaper. I tilbygget finnes en modell av reperbanen på Sunde, vedskjul og bakerovn og rommelig plass etter dattidas målestokk for tjenestepiken i andre etasje fra bakgården. Gjenstandene er gitt fra byens befolkning, dels som testamentarisk gave, og gir uttrykk for byens internasjonale orientering. Fiskeskøyta «Solstrand». Museumskøyta Solstarand tilhører museet og er bygget i 1936. Den har tidligere blitt brukt i makrell- og sildefiske og til reketråling og er en tradisjonell fiskeskøyte fra området. Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen. "Lars Kristian Gulbrandsen" (1931–2005), eller Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen som han selv kalte seg, en av Sørlandets mest særpregede kunstnere testamenterte gjenstander og kunstverk til Flekkefjord kommune. En del av samlingen er utstilt ved sjøbodene ved museet. Utover dette holder museet utstillinger av kortere varighet. Alberga jernbanestasjon. Alberga jernbanestasjon (finsk: "Leppävaaran rautatieasema", svensk: "Alberga järnvägsstation") er en jernbanestasjon på Kustbanan Åbo-Helsingfors og Alberga stadsbana i den finske byen Esbo i bydelen Alberga. Jernbanestasjonen ligger cirka 11 kilometer fra Helsingfors järnvägsstation, mellom jernbanestasjonene Mäkkylä og Kilo. Stasjonen ble åpnet i 1903. Den første stasjonsbyggningen stod ferdig i 1907, men ble revet høsten 1999. Ved Alberga jernbanestasjon stopper alle hovddstadsregionens nærtrafikks nærtog fra Helsingfors til Esbo sentrum, Kyrkslätt og Karis. Jugoslavias herrelandslag i fotball. Jugoslavias herrelandslag i fotball var det nasjonale fotballaget til Jugoslavia, altså det laget som representerte Kongedømmet Jugoslavia (1918–1943) og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945 – 1992) i internasjonale fotball. I 1992 ble landet utestengt fra internasjonal konkurranser grunnet Jugoslaviakrigene (noe som gjorde at man mistet EM i fotball 1992), og da det ble slippet inn igjen i 1994 var det landet som fremdeles kalte seg Jugoslavia (nå som Den føderale republikken Jugoslavia) bestående nå av to republikker, mens det få år tidligere bestod av seks. Dette Rest-Jugoslavia bestod av Serbia og Montenegro, og Rest-Jugoslavia – fra 2003 kjent under navnet Serbia og Montenegro – hadde eget fotballag, se Serbia og Montenegros herrelandslag i fotball. Dette laget var av FIFA anerkjent som "arvtakeren" til Jugoslavias herrelandslag i fotball, og ble selv etterfulgt av Serbias herrelandslag i fotball i 2006. Mesterskap. Jugoslavias største triumfer er to sølv i EM-sammenheng: EM i fotball 1960 og EM i fotball 1968. I tillegg fikk laget to fjerdeplasser i VM-sammenheng: VM i fotball 1930 og VM i fotball 1962. Gabrovo oblast. Gabrovo oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det sentrale Bulgaria. Den største byen, som også er administrasjonssentrum, er Gabrovo. Gabrovo er kjent for friluftsmuseet Etara og Shipkapasset der Slaget ved Shipkapasset ble utkjempet under den russisk-tyrkiske krig i 1877. Kommuner. Gabrovo oblast er inndelt i 4 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Haskovo oblast. Haskovo oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det sørlige Bulgaria. I sør grenser Haskovo til Hellas og Tyrkia. Den største byen, som også er administrasjonssentrum, er Haskovo. Kommuner. Haskovo oblast er inndelt i 11 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Lovetj oblast. Lovetj oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det sentrale Bulgaria. Den største byen, som også er administrasjonssentrum, er Lovetj. Kommuner. Lovetj oblast er inndelt i 8 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Aioli. Aioli (fra katalansk: "allioli", i betydningen "hvitløk og olje") er en kald saus fra nordøstre Spania, og områdene rundt Katalonia og Valencia. Sausen består vanligvis av hvitløk, egg, salt, sitronsaft eller eddik og olivenolje. Det finnes en rekke ulike varianter og kryddertilsetninger. Aioli nytes gjerne til grillet eller stekt kjøttmat og tapas. Den nytes også som dip. Adamaoua. Adamaoua er en region sentralt i Kamerun. Hovedstaden heter Ngaoundéré. Regionen grenser til regionene Centre og Est i sør, Nord-Ouest og Sud-Ouest i sørvest, Nigeria i vest, Nord i nord og Den sentralafrikanske republikk i øst. Fjellområdene i Adamaoua markerer skillet mellom jungelen i det sørlige Kamerun og savannen i den nordlige delen av landet. Departementer. Adamaoua består av fem departementer. Olav Aarsæther. __NOTOC__ Olav Aarsæther (født 25. juli 1918, død 24. februar 2006 i Ålesund) var under andre verdenskrig med i Kompani Linge og deltok i Operasjon Fieldfare som radiotelegrafist. Også hans brødre Knut og Karl Johan var med i Kompani Linge. Aksjoner. Olav Aarsæther var en av tre menn i gruppen som deltok i Operasjon Fieldfare i Tafjordfjella på Sunnmøre. Utmerkelser. For sin innsats under krigen ble Aarsæther tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Ingå jernbanestasjon. Ingå jernbanestasjon (finsk: "Inkoon rautatieasema", svensk: "Ingå järnvägsstation") er en jernbanestasjon på Kustbanan Åbo-Helsingfors i kommunen Ingå i Nyland. Den ligger i byen Vars. Stationsbygningen ble bygget i 1902 etter tegninger av den finske arkitekten Bruno F. Granholm. Y-tog fra huvedstadsregionens nærtrafikk stopper ved stasjonen. Avstanden fra Sjundeå jernbanestasjon er 19,3 kilometer og 16 kilometer fra Karis jernbanestasjon. Liste over jernbaneselskaper. Jernbaneselskap er selskap som opererer trafikken på jernbaner. I visse tilfeller eier selskapene også banene som de driver trafikk på. Nikolaj Iliev. Nikolaj Stefanov Iliev (bulgarsk: "Николай Стефанов Илиев") (født 31. mars 1964 i Sofia) er en bulgarsk tidligere fotballspiller som gjennom sin lange karriere spilte midtstopper hos blant annet Levski Sofia. Han fikk også flere landskamper for og deltok i ett verdensmesterskap for hjemlandet. Iliev startet sin fotballkarriere i den lokale hovedstadklubben Levski Sofia i 1982, hvor han etterhvert fikk sitt definitive gjennombrudd. Etter å ha spilt over 180 seriekamper dro han i 1989 på et utenlandsopphold hos den italienske klubben Bologna. Hos Bologna spilte han kun 28 seriekamper frem til 1991, da karrieren gikk videre til tysk fotball og klubben Hertha Berlin. Etter å ha kun spilt ti kamper på en sesong dro han tilbake til Levski Sofia før han avsluttet sin fotballkarriere hos den franske klubben Rennes. Internasjonal karriere. Iliev spilte i årene mellom 1986 og 1994 totalt 53 landskamper og scoret fem mål for. Han var med i den bulgarske troppen under VM i fotball 1994 i USA, hvor han i var vitne til at Bulgaria gikk helt frem til semifinalen uten å få spille en eneste kamp selv. Simeon Simeonov. Simeon Ivanov Simeonov (bulgarsk: "Симеон Иванов Симеонов") (født 26. mars 1946 i Sofia, død 2. november 2000 samme sted) er en bulgarsk tidligere fotballspiller som gjennom sin karriere spilte målvakt hos Slavia Sofia og CSKA Sofia. Han fikk også flere landskamper for og deltok i tre verdensmesterskap for hjemlandet. Simeonov startet sin fotballkarriere i den lokale hovedstadklubben Slavia Sofia i 1964, hvor han spilte frem til 1973. I 1968 ble han kåret til årets fotballspiller i Bulgaria. Hos Slavia Sofia vant han den bulgarske cupen i 1966 og kom til semifinalen i Cupvinnercupen i 1966/1967-sesongen. Han fikk også en sesong hos den rivaliserende klubben CSKA Sofia i 1974 før han måtte legge opp som fotballspiller på grunn av en alvorlig skade. Internasjonal karriere. Simeonov spilte i årene mellom 1964 og 1974 totalt 34 landskamper for. Han var med i den bulgarske troppen under både VM i fotball 1966 i England, VM i fotball 1970 i Mexico og VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland, hvor han spilte henholdsvis én kamp, to kamper og var ubenyttet reserve ved det siste mesterskapet. Centre (Kamerun). Centre er en region sentralt i Kamerun. Hovedstaden heter Yaoundé som også er nasjonal hovedstad. Jordbruk er en viktig næringsvei i Centre-regionen og spesielt kakao-bønner som produseres for salg. Departementer. Centre består av ti departementer. Ivan Zafirov. Ivan Georgiev Zafirov (bulgarsk: "Иван Георгиев Зафиров") (født 30. desember 1947 i Sofia) er en bulgarsk tidligere fotballspiller som gjennom mesteparten av sin lange karriere spilte høyreback for CSKA Sofia. Han fikk også flere landskamper for og deltok i ett verdensmesterskap og et olympisk mesterskap for hjemlandet. Zafirov startet sin fotballkarriere i den lokale hovedstadklubben CSKA Sofia i 1965, hvor han spilte én sesong før turen gikk videre til FC Sliven. Der spilte han i overkant av 20 kamper på to sesonger før han gikk på en overgang tilbake til sin opprinnelige klubb i 1968. Her fikk han sitt definitive gjennombrudd som fotballspiller og var med på å vinne hele ni seriemesterskap og fem cupmesterskap med CSKA Sofia. Internasjonal karriere. Zafirov spilte i årene mellom 1968 og 1980 totalt 50 landskamper og scoret ett mål for. Han deltok for Bulgaria under Sommer-OL 1968 i Mexico og var med på å vinne sølvmedalje for landet etter å ha tapt finalen mot. Han var også med i den bulgarske troppen under VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland, men var ubenyttet reserve og fikk ikke spille noen kamper, til tross for at han var sentral under Bulgarias kvalifisering til mesterskapet. Vedbrått. Dette er en fint oppsatt vedbrått mot en vegg og med krysslegging i endene. En vedbrått er vedskier pent stablet på hverandre slik at det til slutt danner en «vegg» med ved der bare endeveden på vedskiene er synlig. Mest vanlig plassert inntil en vegg eller lignende. Det finnes også vedbråtter satt opp uten støtte. Ved stabling av store vedbråtter brukes det gjerne krysslegging i endene, ved lange vedbråtter kan det legges et kryss midt i også for og stabilisere ytterligere. Krysslegging er at vedskiene legges på tvers i annethvert fag i et tårn, dette for å stabiliserer vedbråtten. Frittstående vedbråtter setter større krav til nøyaktighet for at de skal stå stødig, der er også bruk av krysslegging mer vanlig og et fint hjelpemiddel til og få bråtten stabil. Georgi Dimitrov-ordenen. Georgi Dimitrov-ordenen (bulgarsk: "Орден „Георги Димитров“") er en bulgarsk orden innstiftet 17. juni 1950 ved dekret utstedt av presidentskapet i nasjonalforsamlingen. Ordenen belønnet fremragende sivile fortjenester. Den er oppkalt etter kommunistlederen Georgi Dimitrov, som var Bulgarias statsminister fra 1946 til 1949. Georgi Dimitrov-ordenen rangerte sammen med Stara Planina-ordenen og Ordenen Bulgarias tretten århundrer som de fremste i Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen. Da Bulgaria i 1990 innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble Georgi Dimitrov-ordenen avskaffet. Insignier. Ordenstegnet for Georgi Dimitrov-ordenen er i gull med rød og hvit emalje. Det er uregelmessig, men tilnærmet rund i formen og utformet som et sosialistisk statsemblem. I midten har det en midtmedaljong felt med et venstrevendt portrett av Georgi Dimitrov i gull mot rød emalje. En smal hvit stripe omkranser medaljongen, bortsett fra nederst. Midtmedaljong er omgitt av hveteaks, i nedre del omslynget av et rødt bånd med påskriften Георги Димитров. Øverst står en rød stjerne og nederst hammer og sigd. Ordensbåndet er mørk rødt med kantstripere i lysere rødnyanse. Tildeling. Personer som ble tildelt ærestitlene Helt av Folkerepublikken Bulgaria og Helt av det sosialistiske arbeid mottok samtidig også Georgi Dimitrov-ordenen. Ordenen kunne ellers tildeles bulgarere, så vel som borgere av andre land. Det ble i perioden 1950 til 1990 foretatt tildeling av Georgi Dimitrov-ordenen til personer. Extrême-Nord. Extrême-Nord er en region sentralt i Kamerun. Hovedstaden heter Maroua. Regionen ligger helt nord i landet og grenser til Nigeria i vest, Tsjad i øst og regionen Nord i sør. Helt nord i provinsen ligger Tsjadsjøen som deles med Tsjad. Departementer. Extrême-Nord består av ti departementer. Littoral (Kamerun). Littoral er en region i det sørvestlige Kamerun langs Biafrabukta. Hovedstaden heter Douala. Departementer. Littoral består av fire departementer. Rugby under Panamerikanske leker 2011. Rugby under Panamerikanske leker 2011. Rugby sevens var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det var første gangen som Rugby sevens var med i de Panamerikanske leker, åtte herrelag deltok og Canada vant turneringen foran Argentina. Adolf Ivar Arwidsson. Adolf Iwar Arwidsson (født 7. august 1791 i Padasjoki i Finland, død 21. juni 1858 i Viborg (Viborg landkommune) i Finland) var en innflytelsesrik finsk forfatter, politiker og historiker. I sitt forfatterskap var Arwidsson kritisk mot Finlands status som et Storfyrstedømme, som var underlagt de russiske trarene. Disse ytringene kostet ham i 1822 jobben som foredragsholder ved Kungliga Akademien i Åbo, og i 1823 emigrerte han til Sverige. I den senere delen av sitt liv var virksom i Sverige, hvor han fortsatte sin politiske aktiviteter. Den finske nasjonale bevegelsen betraktet Arwidsson som mesterhjernen bak det uavhengige Finland. Ordenen Bulgarias tretten århundrer. a> for Ordenen Bulgarias tretten århundrer Ordenen Bulgarias tretten århundrer (bulgarsk: "Орден „13 века България“") er en bulgarsk orden innstiftet 16. oktober 1981 av statsrådet i Folkerepublikken Bulgaria til minne om grunnleggelsen av Bulgaria i året 681. Den kunne tildeles bulgarere og utlendinger for fremragende fortjenester av Bulgaria. Ordenen rangerte sammen med Georgi Dimitrov-ordenen og Stara Planina-ordenen som de fremste i Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen. Da Bulgaria i 1990 innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble Ordenen Bulgarias tretten århundrer avskaffet. Inndeling. Ordenen Bulgarias tretten århundrer har én klasse. Insignier. Ordenstegnene for Ordenen Bulgarias tretten århundrer består av et ordensbånd med ordenstegn til å bære over skulderen, samt en ordensstjerne. Ordenstegnet består av en hvitemaljert femtagget stjerne i gull. I midten av stjernen finnes en kvadratisk gullrute med en liten løve i midten av et ornament. Motivet er basert på arkitektoniske detaljer fra middelalderpalassene i byen Preslav, som var hovedstad i Det første bulgarske riket. Over kvadraten står årstallet 681. Firkanten er omgitt av en grønnemaljert laurbærkrans. Ordenstegnet er opphengt i et hvitt ordensbånd, som har midtsriper i hvitt, grønt og rødt, fargene fra Bulgarias flagg. Ordensstjernen har firkanten fra ordenstegnet lagt på en rødemaljert skive omgitt av laurbærkransen, det hele igjen lagt på en femtagget stjerne av doble strålegrupper i sølv. Tildeling. Ordenen Bulgarias tretten århundrer ble tildelt i anledning festlighetene for og feiringen av Bulgarias 1300-årsdag. Blant mottagerne var sentrale politikere som Todor Zjivkov og Georgi Atanasov, samt kulturpersonligheter som patriark Maxim av Bulgaria og operasangeren Nicolai Ghiaurov. Til sammen 110 personer ble hedret med denne ordenen. Fennomani. Gravsteiner i Tammerfors med det svenske etternavnet "Kyander" så vel som det finnifiserte "Kiianmies". Fennomani (av latin "fennus", og gresk "mani'a", «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum». Bevegelsen førte i 1851 til opprettelsen av en lærestol i det finske språk ved Helsingfors universitet og til den generelle anerkjennelsen av finsk som et offisielt språk. En sentral talsmann for fennomanidoktrinen var Johan Vilhelm Snellman, som i tidsskriftet "Saima" i årene 1844-1846 formulerte dens teser på en klar og entydig måte. Snellman var påvirket av de tyske nasjonalteoriene og tysk språkpurisme, som hevdet at et folks regelmessige utviklingsgang ble forstyrret av å oppta fremmedelementer i sin herkomst og sitt språk. PFC Litex Lovetj. PFC Litex Lovetj (bulgarsk: "ПФК Литекс Ловеч"), også kjent som bare Litex, er en bulgarsk fotballklubb fra byen Lovetj i provinsen med samme navn. Klubben spiller for øyeblikket i A PFG, som er landets øverste divisjon. Litex Lovetj ble grunnlagt i 1921 og spiller sine hjemmekamper på Lovetj stadion. Klubbens trener er Atanas Dzhambazki. Lagets draktfarger er orange hjemmedrakter med hvit shorts, mens bortedraktene er lyseblå med svart underdel. Klubben har siden grunnleggelsen vunnet det bulgarske seriemesterskapet fire ganger (senest i 2011) og det bulgarske cupmesterskapet fire ganger. Litex Lovetj har også deltatt i UEFA-cupen en rekke ganger samt i kvalifisering til Mesterligaen ved flere anledninger. Deres beste plassering i Europa var da klubben nådde første utslagsrunde etter gruppespillet under 06. Vannpolo under Panamerikanske leker 2011. Vannpolo under Panamerikanske leker 2011. Vannpolo var med som en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det var åtte dame- og åtte herrelag som deltok, USA både dame- og herreturneringen. Brannmur. Brannmur er en innrettning som hindrer spredning av brann. Den var i tidligere tider ofte laget av murstein, mens i dag kan en brannmur bestå av alt fra betong til gipsvegger. Folkerepublikken Bulgarias orden. Ordenstegn for 1. klasse av Folkerepublikken Bulgarias orden Folkerepublikken Bulgarias orden (bulgarsk: "Орден „Народна Република България“") er en bulgarsk orden innstiftet 18. juni 1947 av formannskapet for Folkerepublikken Bulgaria til minne om at landet 15. september 1946 ble utropt til folkerepublikk. Ordenen belønnet sivile og militære for fremragende fortjenester og særskilte bragder. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Folkerepublikken Bulgarias orden sammen med Madararytterens orden på trinn to, etter Georgi Dimitrov-ordenen, Stara Planina-ordenen og Ordenen Bulgarias tretten århundrer. Da Bulgaria i 1990 innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble Folkerepublikken Bulgarias orden avskaffet. Insignier. Ordenstegnet for Folkerepublikken Bulgarias orden består av Folkerepublikken Bulgarias riksvåpen lagt på en samling av tretti stråler. Strålene er usentrerte og springer ut fra nedre del av medaljongen. For 1. klasse er riksvåpenet i sølv med rød emalje på forgylte stråler. For 2. og 3. klasse er riksvåpenet forgylt med rød emalje og strålene i hvitt metall. Ordenstegnene for 2. og 3. klasse er identiske, bortsett fra størrelsen. Ordensbåndet er hvitt med kantstriper i rødt og grønt. Hvitt, rødt og grønt er fargene i Bulgarias flagg. Tildeling. Folkerepublikken Bulgarias orden ble tildelt bulgarske så vel som utenlandske statsborgere. Både sivil og militær innsats ble belønnet med ordenen. Til sammen ble personer hedret med en av de tre klassene i Folkerepublikken Bulgarias orden. Georgi Dimitrov var den første mottageren av Folkerepublikken Bulgarias orden. Han ble i 1947 tildelt ordenens 1. klasse. Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen. Baron Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen (født 10. desember 1830 i Vasa i Finland, død 13. november 1903 i Helsingfors i i Finland) var en innflytelsesrik finsk friherre, forfatter, professor, politiker og historiker. Hans fødenavn var Georg Zakarias Forsman og hans familie på farsiden hadde sin opprinnelse i Sverige. Yrjö-Koskinen var en sentral skikkelse innenfor fennomanibevegelsen, og gjorde seg til talsmann for dens idéer som leder av "Finska partiet" på slutten av 1800-tallet.. Svekoman. Svekoman (av latin "sueco", og gresk "mani'a", «lidelsesfull kjærlighet»), «svenskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland. Bevegelsen oppstod i storfyrstedømmet Finland og tok til orde for en svenskspråklig kultur som en reaksjon på fennomanibevegelsens krav om å erstatte svensk med finsk i offentlig administrasjon, ved hoffene og i skolene. På denne tiden ble finsk og svensk talt av henholdsvis 85 og 15 prosent av storfyrstedømmets befolkning. Idéene til svekomanene var viktige for den offentlige debatten på 1870- og 1880-årene, som ble vekket til live gjennom opprettelsen av den finske Lantdagen i 1809. Madararytterens orden. Ordenstegn for 1. klasse med sverd av Madararytterens orden i versjonen fra 2003 Ordenstegn for 2. klasse av Madararytterens orden i versjonen fra 2003 Madararytterens orden (bulgarsk: "Орден „Мадарски Конник“") er en bulgarsk orden innstiftet 4. august 1966 til belønning av innsats for å styrke de vennskapelige forbindelser mellom Bulgaria og andre land. Ordenen er oppkalt etter Madararytteren, et steinrelieff fra tidlig middelalder på Madara-platået øst for Sjumen i det nordøstlige Bulgaria. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Madararytterens orden sammen med Folkerepublikken Bulgarias orden på trinn to, etter Georgi Dimitrov-ordenen, Stara Planina-ordenen og Ordenen Bulgarias tretten århundrer. Da Bulgaria i 1990 innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble Madararytterens orden beholdt og reformert. I Republikken Bulgarias ordensvesen rangerer den sammen med Den sivile fortjenstorden og Den militære fortjenstorden som nummer tre. Insignier. Insigniene for Madararytterens orden har hatt ulik utforming i folkerepublikkens og republikkens tid. Ordenstegnet for Madararytterens orden ble ved innstiftelsen i 1966 utformet som et oppvendt, hvitemaljert pentagon besatt med et avrundet rektangulært midtfelt i gull der et relieff av Madararytteren er plassert. Det hele er igjen satt på nedvendt pentagon av stråler, i sull for 1. klasse, i sølv for 2. klasse. Ved tildeling til militære ble ordenstegnet opphengt i båndet i et ledd bestående av korslagte sverd. Ordensbåndet er hvitt med kantstriper i hvitt, grønt og rødt, Bulgarias flaggfarger. Madararytterens orden ble etter 1990 beholdt, reformert og fikk ny utforming ved lov av 2003. Ordenstegnet er nå utformet som en stjerne med fire strålegrupper. Midtemaljongen har Madararytteren omgitt av en kulebesatt bord. Ordenstegnet er helt i metall, gult metall for 1. klasse og hvitt metall for 2. klasse. Ved tildeling til militære ble ordenstegnet opphengt i båndet i et ledd bestående av korslagte sverd. Ordensbåndet ble beholdt i samme farger og mønster som fra innstiftelsen. Tildeling. Madararytterens orden har hele tiden vært en diplomatisk orden, men kriteriene for tildeling har utviklet seg slik at den opprinnelig kun ble tildelt utlendinger, men etter at den ble reformert kan også bulgarere motta ordenen. I perioden 1966 til 1990 ble Madararytterens orden tildelt utenlandske diplomater, politikere og militære som arbeidet for å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Bulgaria og andre land. Den reformerte utgaven av Madararytterens orden kan tildeles bulgarere så vel som utlendinger. Den tildeles for fremragende fortjenester for å etablere, styrke og videreutvikle de vennskapelige forbindelsene til Republikken Bulgaria. 1. divisjon fotball for herrer 2012. __NOTOC__ 1. divisjon fotball for herrer 2012 (også kalt Adeccoligaen 2012'") er det nest høyeste nivået i norsk herrefotball. Ligaen består av 16 lag. De to øverste lagene rykker opp til Eliteserien 2013, mens lagene fra tredje til sjette plass spiller kvalifisering om opprykk mot nummer 14 i Eliteserien. De fire nederste lagene rykker ned til 2. divisjon 2013. Nye lag denne sesongen er og, som rykket ned fra Eliteserien 2011, mens fire lag rykket opp fra 2. divisjon 2011:, og. Axel Olof Freudenthal. Axel Olof Freudenthal (født 12. desember 1836 i Sjundeå sogn i Nylands län i Finland, død 2. juni 1902 i Helsingfors i i Finland) var en svenskspråklig finsk filolog og politiker. Freudenthal studerte ved Helsingfors universitet hvor det raste en strid mellom fennomanibevegelsen og svekomanene. Han innledet den svenske nasjonalistiske bevegelsen i Finland og kjempet for den kulturelle integriteten av Finlands svensktalende befolkning mot de nasjonalistiske ønsker om en fullstendig finnifisering av Finland. Siri Nordeide Grønli. Siri Merete Nordeide Grønli (født 17. april 1984 i Høyanger) er en norsk fotballspiller som spiller i forsvaret til Stabæk. Grønli er født og oppvokst i Høyanger. Hun spilte på IL Høyang i de tidlige ungdomsårene, før hun begynte på NTG Bærum som 16 åring. Hun gikk deretter til Asker, før hun fra 2009 har spilt for Stabæk. Hennes yngre søstre spiller for Linderud-Grei, Line Noreide Grønli (f. 1988) og Gry Noreide Grønli (f. 1990). Varanger Ballklubb. Varanger Ballklubb (stiftet 1987) er en norsk ballklubb fra Varangerbotn i Nesseby. Tana Ballklubb. Tana Ballklubb (stiftet 1981) er en norsk fotballklubb fra Tana i Øst-Finnmark. Tabellen 2011. I 2011 spilte Tana og Varanger som et sammenslått lag før de trakk laget midt i sesongen. Under evige stjerner. «"Under evige stjerner"» er en roman av Margit Sandemo fra 1965. Originalens tittel var «"Under eviga stjärnor"», men den har også vært utgitt under tittelen «"Den gyldne engel"». Den ble aller først publisert i Norsk Ukeblad, men har kommet i forskjellige utgivelser etterhvert, blant annet som bok nr 23 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Handlingen i romanen er lagt til korsfarertiden, og hovedpersonen Ormund var en av Sigurd Jorsalfars best betrodde menn, og var utvalgt til å beskytte en flis av det hellige kors fra Jerusalem. Dermed skulle han ikke beskjeftige seg med hverken kvinner eller andre «jordiske» sysler, som ble sett på som uren for denne ordnen. Men Ormund traff Inga, smedens vakre lyshårete datter, og ble verge for henne, da begge foreldrene døde. Inga viser seg å være både sterk og modig, og redder Ormunds liv flere ganger. Etterhvert utvikler det seg et kjærlighetsforhold mellom Inga og Ormund, og han må ta et valg i forhold til sin avlagte hellige ed. Bavel-komplekset. Bavel-komplekset (også bavel interglasial) er en geokronologisk tidsperiode som besto av 2 glasialer og 2 interglasialer. Bavel kom etter menap glasialen og før cromer-komplekset, og varte fra 1 030 000 til 850 000 år BP. I Nord-Tyskland vokste det eik, alm, lind og agnbøk under interglasialene, noe som antyder at klimaet i kan ha vært noe mildere enn under den nåværende interglasialen. For pattedyrene synes det som at Bavel har vært et viktig vendepunkt i kvartærtiden. Små pattedyr vandret ut fra Eurasia og bredte seg til Vest-Europa. Nord (Kamerun). Nord er en region i det nordlige Kamerun. Hovedstaden heter Garoua. Departementer. Nord består av fire departementer. Menap (glasial). Menap var en hard glasialtid i Nord-Europa ("nebraska" i USA og "günz" i Alpene) i den tidlige pleistocene subepoken. Menap inntraff for rundt 1 000 000  år BP og ble både innledet og avsluttet av kalde perioder hvor store deler av Nord-Europa var dekket av is, mens det var tundra i Mellom-Europa. I en litt varmere periode etablerte furu og bjørk seg i Nord-Tyskland og Nederland. I Danmark er det lite spor fra Menap. Perioden er oppkalt etter den galliske stammen "menapier". Nord-Ouest (Kamerun). Nord-Ouest er en region i det vestlige Kamerun ved grensen til Nigeria. Hovedstaden heter Bamenda. Før Kamerun ble opprettet i 1961 var Nord-Ouest og Sud-Ouest-regionene del av den britiske kolonien Southern Cameroons, i motsetning til resten av Kamerun som var fransk koloni. Departementer. Nord-Ouest består av sju departementer. Liste over land etter HDI (2011). Dette er en liste over land etter HDI, som beskrevet i FNs "Development Programme Report 2011". Årets rapport har tittelen «En nasjons egentlige rikdom: veier til menneskelig utvikling». HDI er en engelskspråklig forkortelse for "Human Development Index" (norsk: "Måleskala for menneskelig utvikling"). HDI brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle velstand i land. Mens BNP kun måler økonomiske kilder, sies HDI å gi et mer komplett bilde, da det inkluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder, fødselstall og andre faktorer. HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998), og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport "Human Development Report". HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best. __TOC__ Tidligere førsteplasser. Disse landene har ligget øverst på listen de årene indeksen har blitt oppdatert. Eksterne lenker. HDI Sud-Ouest (Kamerun). Sud-Ouest er en region i det sørvestlige Kamerun i Biafrabukten ved grensen til Nigeria. Hovedstaden heter Buea. Før Kamerun ble opprettet i 1961 var Nord-Ouest og Sud-Ouest-regionene del av den britiske kolonien Southern Cameroons, i motsetning til resten av Kamerun som var fransk koloni. Kameruns første engelskspråklige universitet University of Buea ligger i Buea. Departementer. Sud-Ouest består av seks departementer. Den norske utvandringens minnekirke. Den norske utvandringens minnekirke (Utvandrerkirken) er en kirke i USA som ble bygget i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen som Oak Ridge Lutheran Church. Kirkens opprinnelige plassering var 30 km vest for elven Mississippi og 25 km fra grensen til Iowa på en høyde utenfor Houston i Minnesota. Kirken har et 20 meter høyt tårn. Skipet er rektangulært, koret er nærmest rektangulært, men med hjørnene kuttet 45 grader, og det er sakristitilbygg på nordsiden av koret. Alterringen, alteret, prekestolen og vinduene kommer fra en eldre kirke oppført ved Highland Prairie i Minnesota i 1865. Kirken var i bruk fra 1896 til 1967. I denne perioden hadde tre prester sine kall der. Den første var Kristian Magelssen, han var født i Fosen i 1839, emigrerte i 1863 og fikk sin utdannelse ved Concordia Seminary i St. Louis i Missouri mellom 1863 og 1866. Etterfølgeren var hans sønn, Nils S. Magelssen, som tjente ved Oak Ridge fra 1914 til 1949. Den siste presten ved Oak Ridge var Isak R. Gronlid, født i 1897 i Waterville i Iowa. Han overtok ved Oak Ridge i 1949 og tjente der inntil menigheten ble nedlagt i 1967. Oak Ridge kirken ble vigslet på nytt som Den norske utvandringens minnekirke den 11. august 2002 av fungerende biskop i Hamar, Ole Elias Holck. Seremonien samlet norske og etterkommere av norske utvandrere i andre land for å ære minnet til sine utvandrede slektninger og forfedre. 9. september 1944-ordenen. Ordenstegn for 9. september 1944-ordenen 9. september 1944-ordenen (bulgarsk: "Орден „9 септември 1944“") er en bulgarsk orden innstiftet 9. september 1945 til belønning av innsats i oppstanden 9. september 1944 og for å styrke folkestyret i Bulgaria. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte 9. september 1944-ordenen sammen med Roseordenen på nivå tre. Da Bulgaria i 1990 innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen avskaffet. Insignier. Ordenstegnet for 9. september 1944-ordenen består av en femtagget, utbøyd stjerne. Stjernen er hvitemaljert for 1. og 2. klasse, i rød emalje for 3. klasse. Midtmedaljongen er i gull og har portrett av den revolusjonære nasjonalisten Vasil Levski (1837–1873). Han ledet i 1872 en mislykket oppstand mot Det osmanske rike. For 1. klasse er medaljongen omgitt ev en bord utformet som en grønn laurbærkrans. Ordenstegnene for 1. klasse har på revers en midtmedaljong med innskriften 9 септ. 1944 over tre linjer i gullskrift på rød emalje med grønn laurbærkrans rundt. Ordenstegnene for 2. og 3. klasse har kun motiv på advers og her har laurbærkransen rundt medaljongen innskriften 9 септ. 1944. Ved tildeling for militær innsats er det korslagte, oppadvendte sverd lagt bak stjernen. Ordensbåndet for 1. klasse ble i 1945 fastsatt til helrødt, mens 2. og 3. klasse var uten bånd og ble båret direkte på brystet. Senere ble ordensbåndet for 1. klasse rødt med kantstriper i hvitt og grønt. Dette er fargene i Bulgarias flagg. For 2. klasse fikk ordensbåndet rød farge med kant- og midtstriper i lyst blått og for 3. klasse rødt med blå kantstriper. Tildeling. Det ble mellom 1945 og 1990 foretatt tildeling til mottagere. Den første tildelingen av 9. september 1944-ordenen gikk til Georgi Dimitrov, som fikk ordenens 1. klasse med sverd. Isostasi. Isostasi (av gresk "ἴσος (ísos)" «lik», og "στάσις (stásis)" «stillstand») er den geologiske likevektstilstanden mellom litosfæren og astenosfæren. Litosfæren «flyter» i astenofæren omtrent som isfjell i vann, slik at fjellkjedenes store masse synker dypt ned i litosfæren og dermed fordeler lasten på omgivelsene uten å trenge ned i astenosfæren. Etter at innlandsisen forsvant fra Skandinavia for ca 11 000 år siden lettet trykket på underlaget og litosfæren flyter opp igjen. Denne landhevingsprosessen er fremdeles i gang i Skandinavia. Ouest (Kamerun). Ouest er en region i det vestlige Kamerun. Hovedstaden heter Bafoussam. Ouest er den regionen i Kamerun med høyest befolkningstetthet. Departementer. Ouest består av åtte departementer. Sud (Kamerun). Sud er en region i det sørlige Kamerun langs Biafrabukta og langs grensen i sør til Ekvatoral-Guinea, Gabon og Republikken Kongo. Hovedstaden heter Ebolowa. Departementer. Sud består av fire departementer. Roseordenen (Bulgaria). Ordenstegn for Roseordenen av 1. klasse gull Roseordenen (bulgarsk: "Орден Розы") er en bulgarsk orden innstiftet 4. august 1966 til belønning av utenlandske kvinners fortjenstfulle innsats for Bulgaria og for vennskapelige bilaterale forbindelser. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Roseordenen sammen med 9. september 1944-ordenen på nivå tre. Da Bulgaria i 1990 endret styresett og innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen etter hvert avskaffet ved nyordning av landets ordensvesen. Insignier. Roseordenen er en kjedeorden med et ordenstegn som har en rødemaljert medaljong med en naturalistisk roseknopp på stilk i gull. Medaljongen er flankert av strålegrupper, alt enten i gull eller sølv avhengig av klasse. Ordenstegnet er opphengt i et kjede med 44 ledd med rosemotiv, i gull eller sølv avhengig av klasse. Tildeling. Roseordenen ble tildelt i diplomatisk sammenheng, som ved statsbesøk. Ordenen ble kun tildelt kvinner. Den første tildeling fant sted i 1968. Tildeling fortsatte en tid etter 1990, sammen med andre ordener tiltenkt utlendinger. Etter at loven om ordener og medaljer fra 2003 ble vedtatt holdt tildeling av Roseordenen opp. GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung. GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung (Helmholtz-senter for forskning på tunge ioner) i Wixhausen, Darmstadt er et forskningsinstitutt grunnlagt i 1969 som (GSI). Instituttet er kjent blant annet for å ha oppdaget seks grunnstoffer: meitnerium (1982), hassium (1984), darmstadtium (1994), roentgenium (1994), bohrium (1996), og copernicium (1996). I tillegg til grunnforskning driver insituttet anvendt medisinsk forskning. Instituttets eldste og viktigste verktøy er den lineære partikkelakseleratoren "Universal linear accelerator" (UNILAC) som kan akselerere ioner til 20 % av lyshastigheten. I 1990 fikk instituttet tilført synkrotronen SIS18, som kan akselerere ioner til 90% av lyshastigheten, og lagringsringen ESR. Kine Bjerk Nøttveit. Kine Bjerk Nøttveit (født 8. desember 1986) er en norsk fotballspiller. Hun spiller i forsvar for Klepp IL som spiller i toppserien. Hun har tidligere spilt for Austrått. Kine Bjerk Nøttveit har spilt 20 landskamper for aldersbestemte lag. I sesongen 2007 har hun scoret 4 mål for Klepp. Da det nye stadionet åpnet på Klepp den 7. oktober 2007 scoret hun vinnermålet mot Kolbotn. Pelota under Panamerikanske leker 2011. Pelota under Panamerikanske leker 2011. Pelota var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Guadalajara i Mexico i perioden 14. til 30. oktober 2011. Det ble konkurrert om ti titler, åtte for menn og to for damer. Mexico ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Argentina med fire. Ordenen for folkets frihet 1941–1944. Ordenen for folkets frihet 1941–1944 Ordenen for folkets frihet 1941–1944 (bulgarsk: "Орден „Народна свобода 1941–1944“") er en bulgarsk orden innstiftet 9. september 1945 til belønning av deltagelse i det bulgarske folks revolusjonære kamp. Ordenen kunne tildeles både bulgarere og utlendinger. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Ordenen for folkets frihet 1941–1944 på nivå fire. Etter at Bulgaria endret styresett og innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen avskaffet i 1991. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for folkets frihet 1941–1944 består av en femtagget utbøyd stjerne. Stjernen er i hvit emalje for 1. klasse, i rød emalje for 2. klasse. I midten har stjernen en medaljong med portrett av dikteren og nasjonalisten Hristo Botev (1848–1876), som deltok i apriloppstanden i 1876. Medaljongen med portrettet er i gull for 1. klasse, i sølv for 2. klasse. Medaljongen er omgitt av en grønnemaljert bord med innskriften «За народна свобода 1941–1944» ("for folkets frihet 1941–1944"). Ordenen ble opprinnelig båret direkte på brystet, men ble senere opphengt i bånd. Ordensbåndet er rødt med en bred lys blå kantstripe for 1. klasse og en smal og en bred lys blå kantstripe for 2. klasse. Tildeling. Ordenen ble tildelt bulgarske partisaner som deltok i andre verdenskrig, samt andre som kjempet mot aksemaktene. Den kunne tildeles bulgarske statsborgere, så vel som personer fra andre land. Georgi Dimitrov var den første mottager av ordenen. I perioden 1945 til 1991 ble personer tildelt Ordenen for folkets frihet 1941–1944. Den kunne også tildeles posthumt. Cellofan – med døden til følge. "Cellofan – med døden til følge" er en norsk kriminalthriller fra 1998 regissert av Eva Isaksen. Hovedrollene spilles av Andrine Sæther og Sverre Anker Ousdal. Filmen fikk blandet mottakelse av de norske filmkritikerne. Handling. Marianne Hovden er en ung og pågående journalist som jobber i Dagbladet. En dag får hun en telefon fra sykehuset. Hun blir fortalt at hennes syke far ligger for døden, men at han har et sterkt ønske om å prate med henne. Marianne får beskjed av faren at hun må finne en eske med brev på loftet. Hun får streng beskjed om å ikke lese papirene, men brenne dem. Når Mariannes og hennes venn Peter bryter løftet, blir de begge sjokkert av innholdet. Dokumentene er en samling brev som anklager Mariannes far for mord. En rekke avisklipp forbinder brevene til mordet på en ung kvinne i en Østfoldbygd der han arbeidet som prest for 25 år siden. Alle brevene er signert «Agnus Dei». Marianne er imidlertid overbevist om farens uskyld og bestemmer seg derfor for å reise tilbake til det lille stedet for å løse den gamle mordgåten. Med falskt navn og under dekke av å skrive om rehabilitering av rusmisbrukere på stedets bedehus prøver hun å løse den gamle mordgåten. Etterhvert som hun blir kjent med menneskene i byen får hun erfare at mordgåten stadig rører ved sterke følelser hos de involverte. Stedets predikant (Sverre Anker Ousdal) har de fleste i bygda i sin hule hånd og svært få vil snakke om hva som skjedde for 25 år siden. Under prosessen begynner hun å tvile på sin fars uskyld. Da hennes virkelige identitet blir kjent, settes sinnene i kok. Om filmen. "Cellofan" fikk blandet mottakelse av anmelderne. Både Dagbladet, VG, Dagsavisen og Aftenposten gav den terningkast tre. Aftenpostens anmelder skrev blant annet at: «Kulturkonflikten mellom urban modernitet og landsens tradisjon blir aldri mer enn intrigemakeri, leverandør av drivstoff til et harkende spenningsmaskineri». Dagbladets anmelder skrev: «Dramatiske anslag i noen av personene blir aldri ordentlig forløst. Derfor er thrilleren bare glimtvis spennende, selv om det smeller som pokker rundt Hovden», mens VG skrev «Manuskriptet er fullt av logiske brister, og delvis nokså klisjéfylt. Også selve dialogen bærer preg av noe uforløst, selv om gode skuespillere dekker over en del av akkurat dette. Til tross for det, har Isaksen tilført filmen en intensitet og et driv som er ganske god». Hamar Arbeiderblad gav den terningkast fem og skrev følgende: «Det er et av A-lagene blant norske skuespillere som er halt inn i denne filmen, og som tegner troverdige personligheter. Med denne filmen viser Eva Isaksen at hun fortsatt behersker det stramme grepet som holder tempoet oppe i spenningssjangeren». Klepp Kvinner Elite. Klepp Kvinner Elite er Klepp ILs satsing på toppfotballen, det vil si fotball for kvinner. Klepp har tilhørt den øverste divisjonen siden begynnelsen, og har vært en viktig del av utviklingen av kvinnefotballen i Norge. Klepp Kvinner Elite er stort sett enerådende i Rogaland. Riktignok har lag som Avaldsnes, Vard Haugesund, Haugar og Sola også vært høyt oppe. Vard og Haugar også i den øverste divisjonen, men Klepp er det eneste laget som har holdt seg i toppen i mer enn et par sesonger. Historie. I 1984 var ikke Klepp med i den øverste divisjonen, avdeling Vestlandet, en avdeling nylig skapt for å kunne gjøre den uoffisielle ligaen offisiell og dermed representere hele Norge. Klepp rykket imidlertid opp fra divisjonen under. I cupen ble Klepp slått ut i gruppespillet på Veslandet. Det var siste gang det var et gruppespill som begynte i avdelinger fordelt på geografisk beliggenhet. Klepp debuterte på det øverste nivå i 1985, der de var med i avdeling vestlandet. De endte på en fjerdeplass, bak Nymark, Sandviken og Viking. I cupen det året kom Klepp til tredje runde, der de tapte for Viking. Det var imidlertid først i 1986 at Nord-Norge ble inkludert med egen serie, og man fikk hele landet representert. Det var også den siste sesongen med regionale serier der vinnerne møttes, og det ble bestemt at det skulle dannes en nasjonal serie med ti lag. Av disse fikk Østlandet fem plasser, mens Vestlandet og Trøndelag fikk to hver og Nord-Norge én. For Klepps del betydde det at de måtte komme blant de to beste for å komme med i den øverste nasjonale serien. Klepp lyktes i å vinne avdeling Vestlandet, og var dermed sikret både sluttspill og en plass i den nasjonale serien. I sluttspillet tapte de 4-3 mot Sprint-Jeløy, og fikk dermed delt bronse med Grand Bodø, da det ikke ble spilt bronsefinale. I norgesmesterskapet fikk Klepp en relativ enkel vei til kvartfinalen, der de tapte mot Jardar. Fra toppen... (1987-1990). Klepp var med på den første nasjonale serien i 1987. Serien hadde noen regler som ikke ble ved, blant annet at ved uavgjort skulle en vinner kåres ved straffesparkkonkurranse, og taperen fikk ett poeng og vinneren to. Vinner ved ordinær tid fikk tre poeng. Klepp fikk merke dette allerde i første kamp, hvor de spilte uavgjort mot Setskog. Kampen gikk til straffer, som Klepp vant. Deretter tapte Klepp de to neste kampen og lå tredje sist. Deretter startet de å forbedre seg. Først slo de Ørn 5-0, før Klepp tapte mot Sandviken. Deretter vant Klepp fire kamper på rad før de nok en gang spilte uavgjort, nok en gang var det mot Setskog og nok en gang vant Klepp straffesparkkonkurransen. Klepp lå fire poeng bak lederen Sandviken, på en delt andreplass med tre andre lag. De fire poengene ble kuttet inn på til ett da Klepp slo nettopp Sandviken. Det var da fem lag i kamp om teten, men Bøler falt fort fra. Sprint/Jeløy slo Sanviken i kamp, og dermed fikk Klepp og Sprint/Jeløy to poengs forsprang på bergenslaget. Da Asker slo Sprint-Jeløy fikk Klepp i nest siste serierunde et forsprang på tre poeng, og da bunnlaget Troll ble slått 4-0. var Klepp seriemestre. I norgesmesterskapet var det symbolsk for maktskiftet på Vestlandet da Klepp slo Viking 6-0 første runde. Deretter fikk Klepp fortsatt lokale lag frem til kvartfinalen, der de møtte og slo BUL. De slo også Trondheims/Ørn i semifinalen, og kom til finalen mot Sprint/Jeløy, som ble spilt på Klepp. Klepp hadde aldri slått Sprint/Jeløy etter ordinær tid, men i det tilsvarende serieoppgjøret vant Klepp på straffer etter uavgjort mot mosselaget. I cupfinalen scoret Klepp først, men Sprint/Jeløy utliknet og scoret vinnermålet. Dermed ble det sølv for Klepp. I 1988 var Klepp blant favorittene, og Klepp skuffet ikke forventningene i begynnelsen. Klepp ledet serien i de første 16 serierundene med 14 seire, to uavgjorte og ingen tap. Straffesparkkonkurransen var fjernet, og Klepp hadde dermed bare ett poeng etter uavgjortkampene. Tapet kom i neste runde, da Asker slo dem og kom foran dem på tabellen med to poeng. I siste serierunde tapte Klepp mot Sprint-Jeløy i en kamp uten betydning for Klepps plassering. I norgesmesterskapet var Klepp nok en gang med lenge, men tapte semifinalen mot Sprint-Jeløy. I 1989 begynte Klepp dårlig, men kjempet seg oppover tabellen, og etter den ellevte serierunde ledet Klepp. Dette holdt seg til 15. serierunde. Deretter kontrollerte Klepp inn bronsen. I cupen gikk det langt bedre. Etter relativt enkel vei til semifinalen møtte Klepp Jardar, der de tok hevn fra tapet i 1986 og vant hele 7-0. I finalen slo de Trondheims/Ørn 2-1 og ble dermed norgesmestre. I 1990 var Klepp aldri med i kampen om gullet, og de fikk bronse i serien mer på grunn av ujevne lag bak Asker og Sprint-Jeløy, som gjorde opp om gullet. Klepp endte femten poeng bak nummer to. i cupen kom Klepp til semifinalen, der de ble slått ut av Asker. ...og nedover (1991-1995). Klepp hentet seg aldri fra denne perioden, og de første årene etter gikk det riktig dårlig. I 1991 ble det en femteplass der Klepp bare noen få ganger var med i kampen om bronsen. I cupen kom Klepp til kvartfinalen. I 1992 var Klepp stort sett midt på tabellen gjennom hele sesongen, og det endte med en sjetteplass. I cupen ble det nok en kvartfinale. Veien nedover fortsatte med en sjuendeplass i 1993, der Klepp med en rundes unntak lå på nedrykksplass i de tretten første serierundene. Det gikk bedre i cupen, der Klepp kom til semifinalen. Det ble en ny sjuendeplass i serien i 1994, denne gangen aldri egentlig i fare for nedrykk, men aldri noe bedre enn rett over. I cupen tapte Klepp for Donn i åttendedelsfinalen. I 1995 fikk Klepp sitt foreløpige bunnivå. Klepp hadde igjen kontroll på nedrykksstriden for det meste, men greide likevel ikke å forhindre en åttendeplass. For første gang siden nasjonal serie ble innført, var Klepp ikke lenger det beste Rogaland-laget, de kom bak Haugar. I cupen tapte Klepp 0-5 for Sandviken i kvartfinalen. Ny optimisme i ny serie (1996-1999). I 1996 byttet serien navn fra 1. divisjon til Eliteserien, og i samme år ble Klepp et noe bedre lag. De kjempet nesten hele sesongen om en plass mellom tredje og femte, og var aldri under midtstreken etter første serierunde. I tillegg gikk det bra i cupen, der Klepp kom helt til finalen. I finalen tapte de mot Trondheims/Ørn, men det var et tegn på at Klepp var på vei oppover igjen. I 1997 tok Klepp skrittet opp på medaljeplass etter at de snudde en dårlig trend til en rekke positive resultater. Dagny Mellgren scoret 10 av målene, om enn seks av dem i siste serierunde mot nedrykksklare Verdal. I cupen ble det nok en finale, og nok en gang mot Trondheims/Ørn. Det ble tap også denne gangen, noe styggere, med 1-6. Men Klepp hadde vist at de ikke lenger var et bunnlag. I 1998 ble det tøffere for Klepp, som lå rundt midten av tabellen nesten hele sesongen, og til slutt endte på en sjetteplass. De var langt unna nedrykk, og bare tre poeng fra bronse, men likevel var Klepp aldri egentlig i medaljekampen. Heller ikke i cupen gikk veien for Klepp, som tapte allerede i tredje runde mot Stetskog/Høland. Klepp lyktes imidlertid langt bedre i 1999-sesongen, der de knivet med Asker om gullet, og hadde en ren seriefinale mot dem i siste serierunde. Klepp tapte 1-3 foran 1033 tilskuere, og dermed kom også Trondheims-Ørn seg foran Klepp, som dermed endte på tredjeplass. Klepp hadde flere ganger ledet tabellen gjennom sesongen, og Klepp hadde nok en gang vært et topplag. I cupen ble det et semifinaletap mot Athene Moss. De mange trenerutskiftingene(2000-2004). Da Eliteserien ble Toppserien, begynte problemene for Klepp, som ikke greide å forbli et topplag. I 2000 begynte Klepp på en periode med store trenerbytter og store interne problemer. Asgeir Kleppa hadde trent laget til den sensasjonelle bronsen i 1999, men det var skader på laget på viktige spillere som landslagsspiller Silje Jørgensen og lagets toppscorer for 1999, Line Anzjøn. I tillegg hadde Klepp en beskjeden stall på bare 16 spillere. Sesongen var alt annet enn vellykket, og akkurat som i 1998, fulgte Klepp opp en jubelsesong med en sjetteplass. Mye av sjetteplassen kom etter at Klepp skjerpet seg kraftig i høstsesongen, og vant mange poeng. Ellinor Grønfur hadde blitt flyttet opp på topp, og svarte med Toppseriens per november 2011 raskeste hat trick da hun egenhendig snudde 3-4 til 6-4 for Klepp. I 2001 hadde Klepp skaffet seg en ny trener i Roar Wold, mens Asgeir Kleppa ble assistenttrener. Den positive høstsesongen og den utvidede stallen, nå på 22 spillere, ga optimisme. Særlig var Grønfur og Anzjøn sett på som et fryktingytende spisspar. Det var imidlertid klart at noe var alvorlig galt med Klepp. Etter de sju første rundene lå Klepp med i gullkampen, men deretter gikk laget på fire tap og en uavgjort på de fem neste kampene. Klepp forble en middelhavsfarer, og i de to siste kampene gikk de på svært stygge tap. Verst gikk det borte mot Trondheims-Ørn, der Klepp tapte 0-10. Hjemme mot Kolbotn ble det også ufint, da med 0-5. Det kom etter hvert fram at det var store uenigheter mellom spillerstall og støtteapparat. Resultatet av denne turbulensen, som da hadde vart i et år, ble at Øyvind Skadberg ble ny trener, og at Anzjøn, Grønfur, Jørgensen og Reidun Byrkjedal, også hun fast i Klepp, forsvant. Troppen var nå nede i beskjedne 16 spillere, og det var kjent at det var konflikter i laget. Kleppa hadde også forlatt posisjonen som assistenttrener. Sesongen ble nok en katastrofe, og Klepp endte på en sjuendeplass, og gjennom sesongen hadde de svært få besøk på øvre del av tabellen. Skadberg forsvant fra trenerposisjonen i november, og Geir Herrem tok over. Muligens som resultat av det returnerte Elinor Grønfur til Klepp, og også tidligere landslagsspiller og olympisk mester Anne Tønnesen, kom inn. Det var optimisme foran sesongstart, men Klepp leverte for å si det beskjedent ikke. De hadde to poeng på de første sju kampene, og Klepp valgte å bytte trener. Magnar Vigrestad tok over, og lyktes i noen grad å gå Klepp igang. Imidlertid lå Klepp i bunnstriden gjennom hele sesongen. Klepp reddet seg på målforskjell, bare to plussmål skilte dem fra nedrykk. Foran 2004-sesongen valgte Grønfur å gi seg, men samtidig fikk Klepp en forsterkning i Dagny Mellgren. Mellgren ble imidlertid ute hele vårsesongen, i likhet med Horpestad. Klepp virket preget av dette, og resultatene manglet. Enda Mellgren og Stangeland kom tilbake, lyktes det aldri laget å komme seg nevneverdig opp på tabellen. Laget hadde nå hatt Vigrestad og Skadberg som hovedtrenere om hverandre. Klepp ble trukket med i nedrykkskampen igjen, og ble der til siste serierunde. Klepps manglende resultater ga murringer også i media. I retning stabilitet (2005-). Mot slutten av 2004 ble Frode Olsen ny trener for Klepp. Olsen valgte å satse på å skaffe nye spillere, og fikk Maureen Mmadu og Faith Ikidi. Det gikk bedre denne sesongen, og Klepp endte over midtstreken på en femteplass, den beste plasseringen på mange år. Imidlertid ville ikke Frode Olsen fornye kontrakten, uten at han var konkret om grunnen. Det ble foreslått at grunnen var den økonomiske situasjonen. Klepp var usikre på om de skulle satse, men de bestemte seg for å satse likevel, på tross av at både Ikidi og Mmadu forsvant fra klubben. Imidlertid gikk det motsatt vei. Flere spillere forsvant, og det var vanskelig å få inn nye. Foran 2006-sesongen var det vanskelig for Klepp. Imidlertid viste det seg at Klepp hadde hatt stre utgifter, og gikk i underskudd. Innsparinger betydde at Klepp gjennomførte 2006-sesongen på redusert budsjett, og med sportslig leder som trener. Laget endte nest sist, og måtte ut i kvalifisering for å bli i den utvidede Toppserien i 2007. Klepp møtte Star og vant komfortabelt. I 2007 fikk Knut Eriksen Klepp igang igjen, for det meste med flere lokale talenter, men også med en hjemvendt Ane Stangeland Horpestad. Klepp tok derfor en sjuendeplass. Han fulgte deretter opp med en sjetteplass i 2008, ett poeng foran sjuendeplassen. Foran 2009-sesongen tok Kenneth Eidsaunet over. Eidsaundet fortsatte de to tingene Eriksen hadde satset på, lokal rekruttering og få krangler. I 2009-sesongen kom Klepp på en sjuendeplass, poenget bak sjetteplassen. I 2010 fortsatte han med en ny sjuendeplass, langt fra sjette, og såvidt foran åttendeplassen. Dette ble Eidsaunets siste sesong. Trener Tommy André Velde tok over foran 2011-sesongen, og fortsatte tendensen, litt nedover, denne gangen med en åttendeplass. Under Eriksens, Eidsaunets og Veldes periode har flere gode, unge spillere utviklet seg, men også valgt å dra fra klubben, muligens på grunn av manglende satsning. Dette har gjort sitt til at Klepp har slitt med å ta skrittet opp på øvre halvdel i Toppserien. Klepp er sammen med Trondheims-Ørn og Team Strømmen en trio som har vært i Toppserien hver sesong siden oppstarten. Outokumpu Oy. Outokumpu Oy er et finsk industriselskap, og en av landets største arbeidsgivere. Gustaf Mauritz Armfelt. Gustaf Mauritz Armfelt (født 31. mars 1757, død 19. august 1814) var en finsk-svensk hoffmann, diplomat og offiser, i Finland er han ansett som en av landets mest betydningsfulle menn. Armfelt var en av Gustav IIIs favoritter, men falt i unåde etter dennes død og flyktet til Russland. Under Gustav IV ble han tatt til nåde og var øverstkommanderende for vestre arméen. Etter finskekrigen og Russlands overtakelse av Finland flyttet Armfelt tilbake og ble generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland i 1812-1813. Bakgrunn. Gustav Mauritz Armfelt ble født på Juuva kaptensboställe i St. Mårtens sogn i egentliga Finland, foreldrene var generalmajor Magnus Vilhelm Armfelt og Maria Katarina Wennerstedt og hans farfar var general Carl Gustaf Armfeldt. Han studerte først ved Kungliga Akademien i Åbo i 1770-1771, deretter fikk han militære utdanning ved kadettskolen i Karlskrona i årene 1771-1773. I 1774 ble han gardefenrik ved hoffet i Stockholm, men ble tvunget til å forlate Sverige i 1778 etter å ha vært innblandet i en duell og bodde så i Paris frem til 1780. Gustav IIIs yndling. I 1780 oppsøkte Gustaf Mauritz Armfelt kong Gustav III da han var i Spa i Belgia og etter dette møtet ble Armfelt en av kongens favoritter. Han ble overøst med titler og æresbevisninger: kaptein ved livgarden i 1781, overkammerjunker i 1783, direktør for Kungliga Svenska Dramatiska Teatern og Operaen, representant nr 110 ved Kungliga Musikaliska Akademien i 1788, representant og ordfører for Svenska Akademien 1786-1794, generaladjutant og øverstkomanderende for Nylands infanteriregemente i 1787 etter farbroren Carl Gustaf Armfelt. Han deltok i den russisk-svenske krig 1788-1790 og ble i kampen ved Savitaipale i 1790 alvorlig skadet. Han ble også sendt til Dalarna for å verve frivillige til krigen. Etter krigen ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Serafimerordenen og ble samtidig kansler for Kungliga Akademien i Åbo. Han fikk ingen viktige politiske poster før 1790, da han ledet fredsforhandlingene med Russland i Värälä. Den Armfeltske konspirasjon. Etter mordet på Gustav III ble Armfelt i 1792 av Gustaf Adolf Reuterholm, utnevnt til minister (sendebud) i Napoli. Armfelt anså utnevnelsen som en forvisning og hadde løse planer om å styrte Reuterholm, som var formynder for den senere kong Gustav IV Adolf, men planene ble oppdaget og Armfelt ble i 1794 dømt til døden av Svea hovrätt. Armfelt flyktet før dommen til Kaluga i Russland og oppholdt seg der i årene 1794-1797, i årene 1797-1799 bodde han i Dresden og Berlin og i Schlesien og Böhmen i årene 1799-1802. Etter at Gustav IV Adolf hadde blitt myndig ble dødsdommen omgjort i 1799 og Armfelt ble Sveriges minister i Wien årene 1800-1802. Deretter var han militærkommandant over svenske Vorpommern og fra mars 1808 øverstkommanderende ved Västra armén som skulle operere mot Norge i krigen mot Frankrike 1804-1810. I august samme år ble Armfelt uventet frabeordret kommandoen og fristilt inntil etter statskuppet mot kong Gustav IV Adolf året etter, i mars 1809. Armfelt ble etter statskuppet president i krigskollegium og en af rikets herrar. Tilbake til Finland. Fra 1810 fikk imidlertid Armfelt et anstrengt forhold til de nye makthaverne, han kunne ikke akseptere at Jean Baptiste Bernadotte, en av Napoleons forhenværende generaler ble utsett som svensk tronarving etter Karl II. Han tok avskjed fra sine embeter og av frykt for en ny rettssak innfant han seg om kvelden den 31. mars 1811 hos den russiske ministeren i Stockholm og gav tsaren sin troskapsed. Armfelt bosatte seg så i Storhertugdømmet Finland, gikk i tjeneste hos tsar Aleksander I og ble dennes generaladjutant, ordfører for komitéen for Finska ærende og generalguvernør i Finland. Gustav Mauritz Armfelt anbefalte sterkt tsar Aleksander I å opprettholde den gjeldende svenske loven av 1734 i Finland og godkjenne landets status som det autonome Storfyrstedømmet Finland under den russiske tsaren. Armfelt hadde stor innflytelse i forbindelse med tsarens beslutning i 1812 om å innlemme det såkalt gamle Finland i Storfyrstedømmet Finland, det var områder Sverige hadde tapt i krig og måtte avstå i 1721 og 1743, tilsvarende var for beslutningen om å flytte hovedstaden fra Åbo til Helsingfors. Armfelts forhold og barn. Gustaf Armfelt hadde flere forhold og barn. Mest kjent var grevinnen Magdalena Rudenschöld (1766–1823), som var hans elskerinne i årene 1785-1793. Med den parisiske skuespillerinnen Mademoiselle L'Eclair hadde han en sønn Mauritz Clairfelt (1780–1841). Under eksilperioden i Kurland i årene 1794-1799 var han gjest hos den kurlandske hertugen Peter von Biron. Med Wilhelmine av Kurland skal han ha hatt to døtre, Gustava Wilhelmina Charlotta (Mina) Armfelt (1798–1863), og Adelaide Gustava Aspasie (Vava) Armfelt (1801–1881). Mina ble offisielt å være datter av fetteren Fredrik Armfelt. Vava ble adoptert i 1812 til den adlige slekten Armfelt. Gustav Mauritz Armfelt ble gift den 7. august 1785 i Drottningholms slott med grevinnen Hedvig Ulrika De la Gardie (1761–1832), datter til greve Carl Julius De la Gardie og grevinnen Magdalena Christina Stenbock. Gustaf Mauritz Armfelt er begravd i familiegraven i Halikko kirke i sydvestre Finland, i nærheten av sine gods Åminne herrgård, hvis hovedhus han fornyet i årene 1811-1814. Leo Mechelin. Leopold Henrik Stanislaus Mechelin (født 12. desember 1839 i Fredrikshamn i Finland, død 2. juni 1914 i Helsingfors i i Finland) var en finsk liberal politiker, professor og jurist som ledet den passive finske frihetskampen mot landets selvstendighet. Mechelin ble den 1. desember 1905 utnevnt til viseordfører for senatets økonomidepartement, og var dermed i praksis regjeringssjef frem til 1908. Richard Williams, også kjent som Cromwell. Richard Williams, også kjent som Cromwell, var en walisisk soldat og hoffmann i hoffet til kong Henrik VIII av England. På morsiden var han en nevø av Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex, og hans etterkommer var Oliver Cromwell, Lord Protector av England. Williams kom til å profittere på reformasjonens oppløsningen av Englands klostre, som han selv hadde en aktiv andel i. Tidlig liv. Richard Williams — den eldste sønn og arving av Morgan Williams, "esquire", en rik brygger i Putney og hans hustru Kathrine, den eldste søsteren til Thomas Cromwell — var født i sognet Llanishen nord for Cardiff i fylket Glamorgan. Den første delen av livet hans finnes det ingen bevart informasjon om, men han kom til det kongelige hoff grunnet sitt slektskap med Thomas Cromwell, da en av de nærmeste statsmennene til Henrik VIII av England, og som kongen selv hadde forfremmet fra en i utgangspunktet ydmyk posisjon i samfunnet og til å bli jarl av Essex, generalvikar og medlem av Hosebåndsordenen. Protegé av Thomas Cromwell. Introdusert til kong Henrik VIII av en slik mektig slektning som Thomas Cromwell, og selv ha så mange kvalifikasjoner som han hadde, og de som var særlig attraktive for monarken, kom Richard Williams snart til å delta i den kongelige gaver som kongen øste utover de som han likte og deres venner. Det er sikkert at han ble vurdert av kongen da han ble verdsatt med en del betydelige utnevnelser svært tidlig, og av et brev han skrev til Thomas Cromwell, sin onkel, synes det som om han var meget aktiv, og antagelig medvirkende i å undertrykke nådens pilegrimsferd, et folkelig opprør i det nordlige England i 1536, i protest mot reformasjonen i England, som truet den engelske trone. Oppløsningen av Englands klostre. Under oppløsningen av Englands klostre, en prosess under reformasjonen, der de katolske klostrene i England ble oppløst og deres eiendommer overtatt av den engelske kronen, ble Richard Williams utpekt som en av besøkende eller inspektørene av de religiøse husene. Hans tjenesteiver i saken for både kongen og hans onkel ministeren ble møtt med en rikelig belønning. Antagelig var Cromwell glad for å kunne støtte en fra sin egen familie, og sikkert er det at den 8. mars 1537/8 hadde han mottatt et nonnekloster i Hinchingbrooke i Huntingdonshire til en verdi av £19. 9s. 2d. som uttrykt i skjøtet, skjønt verdien i penger og landområder var antagelig i stor grad taksert bevist under dens reelle verdi da de landområder og eiendommer dekket flere sogn og landsbyer i Hinchinbrook, Huntingdon, Stewkley-Magna, Stewkley-Parva, Turkington, Houghton, Esington, Auconbury, Paxton-Magna, Paxton-Parva, Hale-Weston, Warensley eller Wiresley og Bawynhoo, alle i fylkene Huntingdon; Eltisley, Botesham og Boxworth i Cambridgeshire; Staplewe, og Bewlow, i Bedfordshire; Hamildon-Parva, i Rutland; og Stoke Doyle og Oakley, i Northamptonshire. Det samme året fikk han også en kongelig overdragelse av klosteret i Saltry-Judith i fylket Huntingdon som var verdsatt til £199 11s. 1d. den 9. april mottok han den ubetydelig summen av £1 0s. 5d., et tilskudd av bestemte eiendommer som lå i Eynsbury, Eton, og Little-Paxton i Huntingdonshire, som tilhørte det sent oppløste kapellet i Swasey i fylket Cambridge. Disse var meget betydelige steder, men i det samme året fikk han ytterligere en gave fra kronen i form av klosteret til gråbrødrene i Yarmouth i Norfok; og den 4. mars 1540 også stedet til det rike klosteret Ramsey Abbey i Huntingdonshire, med flere innsjøer tilhørende til det i det samme sognet; det er uttrykt i denne gaven at den gitt i betraktning av hans gode tjeneste, og betalingen på £4963 4s. 2d. er holdt for en ridders tjeneste. Enda så betydelig som denne summen var, var den ubetydelig i sammenligning med den enorme verdiene av klosteret og den årlige inntekten på £1987. 15s. 3d. Andre gaver, selv ikke alle av dem var helt frie, var antagelig gitt under lette betingelser. Medlem av parlamentet og oversheriff. Fallet og henrettelsen av Richards onkel Thomas Cromwell i juli 1540 synes ikke å ha fått den negative effekt, som man ellers kunne ha antatt, på hans sosiale status og private formue. Året etter ble han utpekt som oversheriff for Cambridgeshire og Huntingdonshire, og begge fylkene ble slått sammen under felles administrasjon. Han kom også tilbake som parlamentsmedlem for Huntingdonshire som begynte 16. januar 1542. I dette året ga Henrik VIII likeledes ham som gunst klosteret St. Mary's i byen Huntingdon, og St. Neots, og deres årlige verdier var £232 7s. og £256 1s. 3d. Krig i Frankrike. I 1543 ble sir Richard gjort til en av herrene i kongens råd, En krig brøt ut med Frankrike dette året, og han ble sendt over kanalen som general for infanteriet. Denne styrken som talte opp til 6000 menn marsjerte ut fra Calais for å slå seg sammen med styrkene til keiser Karl V av Det tysk-romerske rike den 22. juli i et forsøk på å gjenerobre Landrecies. Kong Frans I av Frankrike samlet seg for det og de allierte, med keiseren som deres kommandant, men det ført til at de trakk seg ut før det ble kamp. Den franske kongen grep anledningen til gi nye forskninger til Landrecies med menn, ammunisjon og proviant, og marsjerte deretter vekk. De allierte forsøkte deretter å redde ansikt ved å angripe "dauphin", den franske tronarvingen som var etterlatt i baktroppen. Men de allierte var for ivrige og havnet i et bakhold, og mange av de engelske ble tatt til fange, blant dem George Carew, Thomas Palmer, og Edward Bellingham. Imidlertid gikk de engelske på et nytt angrep hvor de drepte mange og tok et stort antall fanger. Krigen varte dog kun en kort tid, fram til november det samme året. I redegjørelsen for denne ekspedisjonen er det ikke nedtegnet noen særskilt prestasjon fra de adelige i Raphael Holinsheds "Krøniken om England, Skottland og Irland". Om Richard Williams utmerket seg er derfor uvisst, men kongen utpekte ham året etter til konstabel for Berkeley Castle. Senere liv. Foruten de kongelige gaver som allerede er nevnt, fikk han også posisjonen herreskapet av Urchenfeld, konstabel av festningen ved Goderyche i grenseområdet mot Wales, og under umyndigheten til jarlen av Shrewsbury mottok han nonneklosteret St. Helen, i Bishopsgate i London, festningene, herreskapet og herskapsboligene av Manerbere (eller Maverbere), og Pennalle, begge i fylket Pembroke, til en verdi av 100 pund til seg selv og sine arvinger for ridders tjeneste, og i bytte med andre landområder, også klosteret Neth i Glamorganshire, som antagelig mottok ettersom det lå så nært hans fødested. Tiden for når disse ble gitt er ukjent. Richard gjorde sitt testamente så tidlig som 25. juni 1545 hvor han kalte seg selv for "sir Richard Williams, også kjent som sir Richard Cromwell, ridder, og av hans majestets råd". Han fastslo at hans legeme skulle gravlegges på det sted hvor han kom til å dø, og fordelte sine eiendommer i Cambridge, Huntingdon, Lincoln, og Bedford til sin eldste sønn og med den sum av 500 pund for å skaffe seg nødvendige møbler når han ble gammel nok. Hans eiendommer i Glamorganshire ga han til sin sønn Fra, og ga 300 pund til hver av sine nieser, Joan og Ann, døtre av hans bror Walter Cromwell, og befalte at om Thomas Wingfield, den gang Richards myndling, skulle velge å gifte seg med en av dem, skulle han ha det formynderskap mottatt til ham, ellers skulle det bli solgt. Han etterlot tre av sine beste hester til kongen, og en annen stor hest til lord Cromwell etter at kongen først hadde valgt. Richard må ha etterlatt en stor formue til sin familie av hva han eide av eiendommer og hva han hadde kjøpt av kirkeland, og fra de summer han må ha skaffet seg ved lukrative kongelige posisjoner. Ordenen for arbeidets ære. Ordenen for arbeidets ære (bulgarsk: "орден „Трудова слава”") er en bulgarsk orden innstiftet 28. mai 1974 til belønning av arbeidere for lang og tro tjeneste. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Ordenen for arbeidets ære på nivå seks. Etter at Bulgaria endret styresett og innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen avskaffet. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for arbeidets ære består av en stjerneformet medaljong med seks kvadratformer vekselvis med seks hveteaks. Midtmedaljongen er rødemaljert med en hvit, femtagget stjerne i midten. Medaljongen er omgitt av en hvit bord hvorpå innskriften «НРБ» ("FRB", forkortelse for Folkerepublikken Bulgaria) og «Трудова слава» ("arbeidets ære") adskilt av små stjerner. Ordenstegnet for 1. klasse er i gult metall, for 2. klasse i hvitt metall og for 3. klasse i grått metall. Ordensbåndet er blått med kantstriper i hvitt, grønt og rødt på venstre side av båndet. Tildeling. Ordenen for arbeidets ære ble tildelt arbeidere i industrien, bygningsbransjen, transportsektoren og landbruket for langvarig, hengiven arbeidsinnsats i én og samme virksomhet. Utnevnelse skjedde til laveste grad med forfremmelse etter ytterligere arbeidsår. Til sammen personer mottok Ordenen for arbeidets ære. 2. divisjon fotball for herrer 2012. 2. divisjon fotball for herrer 2012 bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Det offisielle navnet var i 2010 og 2011 «Fair Play ligaen», i 2012 ble ligaen omtalt som «Oddsenligaen». Seriestarten ble sparket i gang 14. april og sesongen ble avsluttet med siste serierunde lørdag 20. oktober. Målscorere. Eirik Markegård, Follo (19 mål) Det røde flaggs orden. Ordenstegn for Det røde flaggs orden Det røde flaggs orden (bulgarsk: "Орден „Червено знаме") er en bulgarsk orden innstiftet 13. desember 1950 til belønning av offiserers og siviles krigsinnsats og for fortjenstfull innsats for landets forsvar i fredstid. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Det røde flaggs orden sammen med Ordenen arbeidets røde fane og Kyrillos og Methodios' orden på nivå sju. Etter at Bulgaria endret styresett og innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen avskaffet. Inndeling. Det røde flaggs orden har én klasse. Insignier. Ordenstegnet for Det røde flaggs orden består av en gullmedaljong med rød, lys blå og hvit emalje. Motivet viser en framrykkende soldat med rifle foran et vaiende rødt flagg som bærer innskriften "for det sosialistiske fedreland" i kyrilliske bokstaver over to linjer. Over det hele står en femtagget stjerne og på sidene finnes det kornbånd. Nederst står et hvitt bånd med bokstavene «НРБ» ("FRB", forkortelse for "Folkerepublikken Bulgaria"). Ordensbåndet er mørk rødt med fargene fra Bulgarias flagg i midten i form av smale striper i rødt, grønt og hvitt, det røde avgrenset mot det røde ved en tynn hvit stripe. Tildeling. Det røde flaggs orden ble tildelt offiserer av løytnants grad eller høyere for mot, oppofrelse og heroisk innsats i krig. Også militære avdelinger kunne motta ordenen for eksepsjonell innsats i møte med fienden. Den kunne også tildeles sivile for krigsinnsats. I fredstid ble ordenen tildelt for innsats for å styrke Bulgarias forsvar og sikkerhet. Det røde flaggs orden kunne også tildeles utledinger. Bruno Granholm. Murtomäki stasjon tegnet av Bruno Granholm i 1904 Bruno Ferdinand Granholm (født 14. mai 1857, død 29. september 1930) var en finsk arkitekt som arbeidet som sjefsarkitekt ved den finske jernbaneverket i årene 1892-1926. Granholm tegnet et stort antall jernbanestasjoner som for eksempel alle stasjonene langs jernbanelinjen Kustbanan Åbo-Helsingfors. Granholms arkitektur kjennetegnes av nasjonalromantiske idealer, med blant annet asymmetriske former og mye treutskjæringer. Andrew Shinnie. Andrew Murray Shinnie (født 17. juli 1989 i Aberdeen) er en skotsk profesjonell fotballspiller, som for tiden spiller for Inverness Caledonian. Han har også spilt for det skotske U21-landslaget. Ordenen arbeidets røde fane. Ordenstegn for Ordenen arbeidets røde fane Ordenen arbeidets røde fane (bulgarsk: "Орден „Червене Знаме На Труда") er en bulgarsk orden innstiftet 13. desember 1950 til belønning av individuell eller kollektiv innsats i Bulgarias økonomi og samfunnsliv. I Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen rangerte Det røde flaggs orden sammen med Det røde flaggs orden og Kyrillos og Methodios' orden på nivå sju. Etter at Bulgaria endret styresett og innførte flerpartidemokrati og markedsøkonomi ble ordenen avskaffet. Inndeling. Ordenen arbeidets røde fane har én klasse. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen arbeidets røde fane består av en oval medaljong i gull dekorert med rød, lys blå og hvit emalje. Det sentrale motivet har et vaiende rødt flagg med bokstavene «НРБ» ("NRB", forkortelse for Народна република България (Folkerepublikken Bulgaria)) i hvite bokstaver. Under flagget står hammer og sigd i gull mot lys blå emalje. Dette er lagt over et hvitt tannhjul, der bare nedre del er synlig. På tannhjulet ståår innskriften «ЗА СОЦИАЛИСТИЧЕСКИ ТРУД» ("for sosialistisk arbeid"). Medaljongens avlange form dannes av hveteaks. Øverst, der kornbåndene møtes, står en rød stjerne. Ordensbåndet er rødt med hvit midtstripe. Tildeling. Ordenen arbeidets røde fane ble tildelt for innsats innen økonomi og samfunnsliv, for virkeliggjøring av planene for økonomisk og sosial utvikling og for fremragende resultater i landets offentlige, sosiale, vitenskapelig og kulturelle liv. Den ble tildelt både individer og kollektiver. Om gudenes natur. byste av Cicero ca 60 år gammel "Om gudenes natur" (latin: "De Natura Deorum") er en filosofisk og religiøs dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 45 f.Kr. verket består av tre «bøker», og hver av dem diskuterer det teologiske budskapet til ulike romerske og greske filosofer. Dialogen drøfter stoismens, epikurismens og skeptisismens teorier for å kaste lys over grunnleggende spørsmål ved teologi og romersk religion. Cicero lar Gaius Velleius representere epikurismen, Quintius Lucilius Balbus representere stoismen og Gaius Cotta representere Ciceros eget standpunkt, en platonsk skepsis. I den første av de tre bøkene finnes Ciceros innledning, Velleius' argumenter for epikurismen og Cottas svar på disse, i bok 2 forklarer Balbus stoisk teologi, mens bok 3 er Cottas svar til Balbus. Sammen med "De Officiis" og "De Divinatione" hadde denne dialogen stor innflytelse på 1700-tallets franske filosofer; Voltaire beskrev den som «kanskje antikkens beste bok». Den internasjonale Botev-prisen. Den internasjonale Botev-prisen (bulgarsk: "Международна ботевска награда") er en bulgarsk pris innstiftet 24. juli 1972 til belønning av diktere for den poesi de forfattet og den innsats de la ned for fred, demokrati og framgang. Ordenen ble tildelt hvert femte år så lenge Folkerepublikken Bulgaria eksisterte og etter igjen fra 1996. Med prisen fulgte en gullmedalje og ærestittelen "«mottager av Den internasjonale Botev-prisen»". Medaljen har med portrett av dikteren og nasjonalisten Hristo Botev, som deltok i apriloppstanden i 1876. Til høyre for portrettet står årstallene for dikterens fødsel og død, 1848 og 1876, over hverandre. På revers står en bulgarsk løve over korslagt pistol og fjærpenn og med en dobbel omskrift som betyr "mottager av Den internasjonale Botev-prisen". Medaljen er opphengt i båndet i en krans. Medaljebåndet er hvitt, grønt og rødt, som Bulgarias flagg. Mario Ernesto (de) Soto. Mario Ernesto (de) Soto (født 9. mai 1974) er en chilenskfødt maler bosatt i Norge. Soto er utdannet industridesigner fra Escola Superior de Disseny (ESDI) i Barcelona. Soto maler oljemalerier og akvareller i fotorealitisk stil, og henter sine motiver fra byliv, som biler, trafikk, restauranter etc. Soto har hatt diverse utstillinger i Oslo, Moss og Barcerlona. Han er nå representert på Galleri Henrik Gerner i Moss. Han har hatt separatutstillinger på Galleir Ramfjord i Oslo i 2009, Galleir Henrik Gerner i 2006 og Galleri La Fruteria i Barcelona i 2004. Soto har mottatt Statens Kunstnerstipend i 2008, Vederlagsfondets Kunstnerstipend i 2006. Palapuro jernbanestasjon. Palopuro jernbanestasjon (finsk: "Palopuron seisake", svensk: "Palopuro järnvägsstation") var en jernbanestasjon på Helsingfors-Riihimäki-banan. Stasjonen ble nedlagt i 1996 sammen med stasjonene Monni og Takoja. Det fantes også en stasjonsbygning som ble revet i 1994. Nå fungerer Palopuro som sporveksleplass. Dimitrov-prisen. Dimitrov-prisen (bulgarsk: "Димитровска награда") er en bulgarsk pris innstiftet 23. mai 1949 ved dekret utstedt av presidiet i Bulgarias nasjonalforsamling til belønning av fremragende individuell eller kollektiv innsats innen vitenskap, kunst og ingeniørkunst. Prisen er oppkalt etter kommunistlederen Georgi Dimitrov. Den hadde fra 1949 til 1960 tre klasser, men dette ble omgjort slik at den fikk én klasse. Med prisen fulgte en medalje og ærestittelen «mottager av Dimitrov-prisen». Ærestittelen rangerte som den femte av de ni ærestitlene i Folkerepublikken Bulgaria. Medaljen ble først gjort i bronse, men ble senere laget i gull. Den bærer et venstrevendt portrett av Georgi Dimitrov til høyre flankert av en laurbærkvist. På revers står innskriften «Лауреат На Димитровска Награда» ("mottager av Dimitrov-prisen") over tre linjer under en femtagget stjerne. Medaljen er opphengt i et mørkerødt bånd. Til sammen personer ble tildelt Dimitrov-prisen. UEFA-cupen 2002/03. UEFA-cupen 2002/2003 ble vunnet av den portugisiske klubben FC Porto med 3-2 i finalekampen over den skotske klubben Celtic FC. Dette var UEFA-cupens 32. sesong. Turneringens toppscorertittel ble tildelt brasilianske Derlei fra vinnerlaget FC Porto med sine tolv mål totalt. Liste over ordførere i Melhus. Liste over ordførere i Melhus er en liste over Melhus' ordførere fra kommunesammenslåingen 1. januar 1964, da kommunene Melhus, Horg, Flå og Hølonda ble slått sammen. Eksterne lenker. Melhus Siosi Cocker Mafi. Siosi Cocker Mafi (født 1962 eller 1963) er en tongansk økonom, som siden 2003 har vært sentralbanksjef for Tongas nasjonalbank. Mafi begynte å jobbe hos sentralbanken i 1993, og da hun ble utnevnt til sentralbanksjef i 2003 var hun den første kvinnelige sentralbanksjefen på en stillehavsøystat. Hun var visesentralbanksjef fra 2000, og jobbet også som økonom i Tongas finansdepartement de siste tre årene før hun ble sentralbanksjef. Waal (interglasial). Waal integlasial var en varm periode i Nord-Europa som satte inn omtrent 1 300 000 år BP. Navnet kommer av en av rhindeltaets hovedarmer, Waal. En muligens samtidig varmetid i nordlige del av Alpene kalles "donau-günz interglasial". Waal ligger fullstendig i "matuyama-epoken", en tid da jordas magnetfelt med få unntak hadde en annen polaritet enn nå: den magnetiske nordpolen (motsvarer egentlig magnetisk syd) lå nær den geografiske sydpolen. Et av unntaket i magnetfeltet, den såkalte Jaramillio-hendelsen var en ompoling av jordas magnetfelt som skjedde 70 000 år før slutten av perioden. Under denne tiden var jordas magnetfelt slik det har vært de siste 700 ooo årene. Toneprisen. Toneprisen er en musikkpris som deles ut til vinneren av en musikkonkurranse for musikere mellom 16 og 23 år. Deltagerne må ha fast eller midlertidig adresse i Hedmark eller Oppland. Det var Eidsiva Energi som i 2006 tok initiativ til prisen. De kontaktet Toneheim Folkehøgskole og fra og med 2007 er konkurransen avholdt annethvert år. Arrangører er foruten Eidsiva Energi og Toneheim, NRK Hedmark og Oppland. Amalienborg Slotsplads. Amalienborg Slotsplads er en åttekantet plass i Frederiksstaden i København anlagt i 1760 etter Nicolai Eigtveds planer. Rundt plassen ligger de fire slottene som til sammen utgjør Amalienborg. Midt på plassen står J.F.J. Salys rytterstatue av Frederik V. Hele området er fredet. UEFA-cupen 2003/04. UEFA-cupen 2003/2004 ble vunnet av den spanske klubben Valencia CF med 2-0 i finalekampen over den franske klubben Marseille. Dette var UEFA-cupens 33. sesong. Turneringens toppscorertittel ble tildelt brasilianske Sonny Anderson fra Villarreal CF med sine syv mål totalt. Analamanga. Analamanga er en av Madagaskars 22 regioner region. Hovedstaden i regionen er Antananarivo som også er nasjonal hovedstad. Gambias divisjoner. Gambia er delt inn i fem divisjoner og én by. Divisjonshovedstedene vises i parentes. Divisjoner. Hovedstaden Banjul tilhører ikke noen divisjon. Divisjonene er videre delt inn i 37 distrikter. Kongens galskap. "Kongens galskap" (originaltittel: "The Madness of King George") er en britisk historisk dramafilm fra 1994 som er basert på en sann historie om britiske Kong Georg III, som etter 30 år på tronen begynte å vise tegn på sinnslidelser. Filmens manus er basert på Alan Bennetts skuespill "The Madness of George III", fra 1991. Hovedrollen som Kong George spilles av Nigel Hawthorne, mens andre sentrale roller spilles av Helen Mirren, Ian Holm og Rupert Everett. Regi er ved Nicholas Hytner. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og fikk en rekke priser. Dette inkluderer Oscar for beste «Art direction» og ytterligere tre nomineringer. Den vant også tre BAFTA-priser. Hellen Mirren vant i tillegg prisen for beste skuespillerinne ved Filmfestivalen i Cannes. Filmen ble også nominert til Gullpalmen. Handling. Filmen tar for seg den oppsiktsvekkende historien om Kong George III som regjerte på den tiden da de amerikanske koloniene gikk til krig for å bli selvstendige. Han ble regnet som en konge vel bevisst sitt ansvar, men etter å ha sittet 30 år på tronen begynte han å få stadig flere merkelige innfall. Det ble ganske snart slått fast at kongen var sinnslidende. En rekke ubehjelpelig forsøk blir gjort for å bedre kongens mentale helse, men det er først når en idealistisk og viljesterk lege dukker opp, med erfaring fra gale mennesker, at kongen blir satt under riktig psykoterapeutisk behandling. Samtidig med dette oppstår en maktkamp der hans sønn ønsker å overta tronen. Kongen led av porfyria og, som en sekundærlidelse, manisk depresjon. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og har oppnådd så mye som 93% på Rotten Tomatoes (Fresh rating). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og gav særlig mye ros til Nigel Hawthornes rolletolkning som Kong George. Både Dagbladet, Aftenposten, VG og Dagsavisen gav den terningkast fem. Denne filmen var Nicholas Hytners debut som regissør. Brødrene Kyrillos og Methodios' internasjonale pris. Brødrene Kyrillos og Methodios' internasjonale pris er en bulgarsk pris innstiftet 29. april 1979 av statsrådet for Folkerepublikken Bulgaria. Den ble tildelt annet hvert år for viktige forskningsbidrag til gammelbulgarsk og slaviske språk. Prisen er oppkalt etter brødrene Kyrillos og Methodios, de to bysantinsk munkene og misjonærene som sammen utarbeidet det første slaviske skriftspråket for kirkeslavisk. Medalje. Med prisen fulgte en gullmedalje og ærestittelen «mottager av Brødrene Kyrillos og Methodios' internasjonale pris», som rangerte som nummer sju av ni ærestitler i Folkerepublikken Bulgarias ordensvesen. Medaljen er i gull og bærer et motiv med de to misjonærbrødrene. Kyrillos holder en fjærpenn og en dokumentrull med de to første bokstavene i det kyrilliske alfabet. Methodios holder en bok. På revers har medaljen de kyrilliske bokstavene A og B omgitt av medaljens og landets formelle navn. Medaljebåndet har striper i hvitt, grønt og rødt, som er fargene i Bulgarias flagg. Tildeling. Prisen ble første gang tildelt i 1979. Prisen kunne tildeles både bulgarere og utlendinger. Blant mottagerne er den franske slavisten Roger Bernard og den sovjetrussiske filologen og slavisten Dmitrij Likhatsjov. Disse var de to første mottagere av prisen. Det ble foretatt ni tildelinger totalt i tiden Brødrene Kyrillos og Methodios' internasjonale pris eksisterte. Santeri Alkio. Santeri Alkio (født 17. juni 1862 i Laihela i Finland, død 24. juli 1930 i Laihela), opprinnelig døpt Aleksander Filander, var en finsk forfatter og politiker. Etter storstreiken i 1905 ble han en fremtredende skikkelse i finsk politikk, og var en av agrarforbundets grunnlegger. Mellom 1906 og 1929 tjenestegjorde han som sjefredaktør for partiets ledende organ Ilkka i Vasa, og tilhørte fra 1907 til 1922 enkammarlantdagen-riksdagen. Han var den egentlige utformeren av agrarforbundets politiske ideologi og en av de fremste forkjemperne for et republikansk styresett under Finlands første år som selvstendig stat. Chilkootpasset. Chilkootpasset er et 1067 meter høyt bergpass gjennom Boundary Ranges. Det er det høyeste punktet langs Chilkoot Trail, som går fra Dyea i Alaska til Bennet Lake i British Columbia. Under gullrushet ble det bygd flere kabinbaner over passet. Purola holdeplass. Purola holdeplass (forkortelse: Pur, finsk "Purolan seisake", svensk: "Purola hållplats") er en jernbaneholdeplass i Träskända i bydelen Wärtsilä. Den ligger mellom stasjonene Saunakallio og Nuppulinna. Avstanden fra Helsingfors sentralstasjon er cirka 41 kilometer. Nærtrafikkens tog T og H (Helsingfors-Riihimäki) stopper ved holdeplassen. Frank Mugisha. Frank Mugisha (født 17. juni 1979) er en ugandisk forkjemper for seksuelle minoriteter. Han er direktør i Sexual Minorities Uganda (SMUG). Den 6. november 2011 mottok Frank Mugisha Rafto-prisen på vegne av SMUG. Siri Gloppen som delte ut prisen slo fast at «Mugisha og organisasjonen hans, SMUG, setter livet på spill i kampen for grunnleggende menneskerettigheter.» Han har også i 2011 mottatt Robert F. Kennedys menneskerettighetspris. Frank Mugisha har åpent kjempet for de homofiles sak i Uganda og fått flere drapstrusler. Frank Mugisha er utdannet innenfor informasjonsteknologi og journalistikk. Bogué. Bogué er en by og en kommune i Brakna regionen sørvest i Mauritania. Byens befolkning er 49 000 mennesker. Tiémoko Meyliet Koné. Tiemoko Meyliet Koné er en ivoriansk økonom, som 31. mai 2011 ble utnevnt til sentralbanksjef for Sentralbanken for de vestafrikanske statene. Han tiltrådte stillingen formelt 10. september samme år. Philippe-Henri Dacoury-Tabley var sentralbanksjef fra 2008, og skulle sitte i en seksårsperiode, men ble avsatt etter at han nektet å anerkjenne Alassane Ouattara som president etter presidentvalget i Elfenbenskysten i november 2010, og at Outtara skal kunne disponere sentralbankens kontoer. Jean-Baptiste Compaore, som var visesentralbanksjef da Dacoury-Tabley ble avsatt, overtok som midlertidig sentralbanksjef, fram til 30. mai 2011, da Koné ble utnevnt til ny sentralbanksjef. Før han ble sentralbanksjef var han direktør for "Statsministerens kontor" (for statsminister Guillaume Soro), samt Minister for bygg og byutvikling (ministre de la Construction et de l'Urbanisme) i Laurent Gbagbos siste regjering før presidentvalget i november 2010. Han begynte å jobbe i Sentralbanken for de vestafrikanske statene første gang i 1975, og har tidligere bl.a. vært nasjonal direktør for sentralbanken i Elfenbenskysten. Sexual Minorities Uganda. Sexual Minorities Uganda (SMUG) er en menneskerettighetsorganisasjon i Uganda som ble stiftet i 2004. SMUG er en paraplyorganisasjon for flere foreninger som har som formål å bedre de lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter i Uganda. SMUG har arbeidet mot en forslått lov som åpner for dødsstraff for homoseksuelle. Det intense arbeidet til SMUG førte til at lovforslaget ble stoppet i parlamentet våren 2011. I løpet av høsten 2011 har parlamentet besluttet å fortsette behandlingen av loven. SMUG og deres direktør Frank Mugisha ble den 6. november 2011 tildelt Rafto-prisen. Tronvik Fotballklubb. Tronvik Fotballklubb er en norsk fotballklubb fra Moss i Østfold. Laget har bare ett lag, det er seniorlaget som per 2012 holder til i 4. divisjon fotball for herrer. Tabellen 2011. Tronvik spilte i 2011 i 5. divisjon avdeling 2. De rykket opp med tre poengs margin foran Lisleby Fotballklubb. Liste over Tysklands ernærings-, landbruks- og forbrukerbeskyttelsesministre. En av bygningene i hovedkontoret i Bonn Andrekontoret i Wilhelmstrasse i Berlin Bundesministerium für Ernährung, Landwirtschaft und Verbraucherschutz (BMELV) er Tysklands departement (ministerium) for ernæring, landbruk og forbrukerbeskyttelse. Ministeriet har hovedkontor i Bonn og et andre tjenestested i Wilhelmstrasse i Berlin. Ministre etter 1949. Etter bruddet i den sosialliberale koalisjonen 17. september 1982 overtok den daværende minister for utdannelse og forskning Bjørn Engholm også landbruksministeriet. Dette beholdt han til 1. oktober 1982 da Helmut Kohl ble valgt til forbundskansler ved et konstruktivt mistillitsvotum. Innføringen av forbrukerbeskyttelse istedenfor skogbruk i tittelen går tilbake til Renate Künast, i forbindelse med en kugalskapsskandale på det tidspunktet. Storelv (til Goksjø). Storelv er ei elv i Andebu og Sandefjord. Den har sitt utspring i Askjemvannet og ender i Goksjø. Elva er ca 25 km lang og med et totalt fall på kun litt over 10 meter. Vannføringen i elva varier sterkt med årstidene, men ved flom kan elva oversvømme store områder. Malis regioner. Mali er delt inn i åtte regioner og ett hovedstadsdistrikt (Bamako). Regioner. Befolkningstallet er tatt fra folketellingen i 2009. Regionene er videre delt inn i 37 kretser. Regionene og hovedstadsdistriktet består også av tilsammen 703 kommuner. Laurits Selmer Swenson. Laurits Selmer Swenson aka Lauritz (født 12. juni 1865 i New Sweden i Minnesota i USA, død 3. november 1947 i Oslo) var en amerikansk diplomat født av utvandrede norske foreldre og minister til Norge i to omganger 1911-13 og 1921-30. Levned. Laurits var sønn av Swen Swenson (1836–1905) og Kristi Knutsdotter (1839–1925) som utvandret fra Norge til USA i henholdsvis 1857 og 1860. Han var gift med Ingeborg Ødegaard (1865–1912) og de fikk to døtre Mabel Constance (1888–1910) og Viola (1895–1993). Laurits Selmer Swenson er gravlagt på Norseland Lutheran Cemetery i Nicollet County i Minnesota i USA. Karriere. Allerede 32 år gammel ble Laurits Selmer Swenson utnevnt til minister i Danmark, senere fulgte Sveits og deretter Norge i to omganger før han avsluttet sitt diplomatoppdrag i Nederland i 1934. Da hans kone døde tidlig, allerede på starten av hans diplomat-karriere, overtok hans ene gjenlevende datter Viola i utstrakt grad hennes diplomatiske rolle og forpliktelser i årene som fulgte. Hun giftet seg senere i Norge og bodde resten av livet på Bygdøy i Oslo. Laurits Selmer Swenson ble en populær diplomat, og kanskje særlig i Norge siden han hadde aner der. Time Magazine skrev i 1929: «Europeans have always marveled that the diplomatic and consular representatives of the U. S. are so often of the same strain as the people to whom they are accredited». I 1925 mottok Laurits Selmer Swenson på vegne av den amerikanske visepresidenten Charles Gates Dawes Nobels Fredspris i Oslo. Prisen ble delt med den britiske utenriksminister Sir Austen Chamberlain. Bureau of Safety and Environmental Enforcement. Bureau of Safety and Environmental Enforcement (BSEE) er en amerikansk føderal etat i Innenriksdepartementet som ble opprettet 1. oktober 2011 gjennom en oppdeling av Bureau of Ocean Energy Management, Regulation and Enforcement i kjølvannet av Deepwater Horizon-utblåsningen. BSEE har ansvar for å føre tilsyn med at olje- og gasselskapene etterlever regelverk innen helse, miljø og sikkerhet. Etaten har hovedkontor i Washington, DC og regionkontorer i New Orleans, Camarillo og Anchorage. Jacob von Kettler. Mynt med bilde av Jacob Kettler Jakob von Kettler (født 28. oktober 1610 i Goldingen, død 1. januar 1682 i Mitau) var en baltisk-tysk hertug fra Kurland (1642–1682). Under hans herredømme nådde riket sin største utstrekning, og var involvert i den kurlandske kolonisering både i Afrika og i Karibien, Liv. Kettler ble født i Goldingen nå Kuldīga som sønn av Wilhelm Kettler og Sophia av Prøyssen (1582-1610), Prinsesse av Prøyssen, en datter av Albert Frederick, Hertug av Prøyssen. Han var gudsønn til Kong James I av England. Under Kettlers herredømme, handlet hertugdømmet med nasjoner som Nederland, Portugal, England og Frankrike. I 1651 sendte han en flåte for å bygge opp et fort, kalt Fort Jacob, ved Gambiaelven. I 1654 erobret han Tobago med skipet "Das Wappen der Herzogin von Kurland". Kolonien på Tobago ble kalt "Neu Kurland" («Ny-Kurland»). Hertugen ble tatt til fange av Sverige fra 1658 til 1660. I denne tiden ble hans kolonier erobret og hans flåte ødelagt. Etter at han kom fri, gjenoppbygget han flåtet og gjenerobret koloniene. Hertugen døde i Mitau nå Jelgava den 1. januar 1682. Kettler giftet seg med Louise Charlotte av Brandenburg (1617–1676), datteren til Georg Vilhelm av Brandenburg. Bureau of Ocean Energy Management. Bureau of Ocean Energy Management (BOEM) er en amerikansk føderal etat i Innenriksdepartementet som ble opprettet 1. oktober 2011 gjennom en oppdeling av Bureau of Ocean Energy Management, Regulation and Enforcement i kjølvannet av Deepwater Horizon-utblåsningen. BOEM har ansvar for forvaltningen av landets oljeindustri, i særdeleshet oppstrømsaktivitet på kontinentalsokkelen. Etaten har hovedkontor i Washington, DC og er organisert i tre regioner: Alaska, Stillehavet og Mexicogulfen. Museum – et program om norsk historie. Museum – et program om norsk historie er et radioprogram på P2 ledet av Øyvind Arntsen om norsk historie og arkeologi. Programleder produseres av NRK Østfold fra Gamle Fredrikstad, og hver episode er vanligvis 26 minutter. Programmet er består av radioreportarsjer der Øyvind Arntsen besøker historiske steder og intervjuer historikere, arkivarer, arkeologer, lokalhistorikere, øyenvitner til historiske begivenheter. Programmet har gått på lufta siden 2002. Nye episoder av programmet er tilgjengelig som podcast, og over 130 episoder er nedlastbare, av over 400 episoder som hadde blitt produsert frem til 2012. Museum ble i 2012 hedret med, ViS-prisen, som er Vitenskapsakademiet i Stavangers forskningsjournalistikkpris Petra Vaelma. Petra Vaelma (født 11. mai 1982 er en finsk fotballspiller som spiller for Klepp Kvinner Elite i Toppserien. Hun har over 90 landskamper for det finske kvinnelandslaget i fotball. Karriere. Vaelma startet sin karriere hos TPS Turku, med et kort opphold i Pyrkiva. Allerede som 16-åring ble hun kåret til årets unge spiller i Finland, og ble tildelt prisen som årets lovende spiller året etterpå. I 2001 vant hun bronse med U21-landslaget, til tross for at hun bare var 19 år gammel. Bragdene hennes ble fort bemerket, og omsider skrev Vaelma under for eliteserielaget FC United Pietasaari. Dette resulterte i mer sølvvare for Vaelma, deriblant seriemesterskapet i 2002 og 2004, samt cupmesterskapet i 2001 og 2004. To år senere endte klubben på 2. plass i cup og serie, og Petra Vaelma forlot klubben kort tid etter å ha blitt kåret til månedens spiller i juni 2006 Turen gikk deretter videre til Bälinge IF i Damallsvenskan, men lite spilletid førte til at Vaelma forlot Bälinge til fordel for Eskilstuna United allerede etter en sesong. Hun spilte i 2008-sesongen for Umeå Södra FF. Vaelma ble hentet til Klepp Kvinner Elite i Toppserien som erstatter for Ane Stangeland Horpestad før 2009-sesongen da Klepp mislykkes å hente Tiina Salmén fra Amazon Grimstad. Hennes rutine og disiplinerte spill ble fort belønnet med kontraktsforlengelse. Hennes første Kleppmål kom på straffespark i sesongens siste kamp mot Linderud-Grei den 31. oktober 2011, som for øvrig endte i 5-0 seier til Klepp. Landslag. Vaelma debuterte på landslaget 14. august 1999 da hun spilte en omgang mot Skottland. Hun spilte samtlige kamper i EM i fotball for kvinner 2005, og laget tapte semifinalen 4-1 mot Tyskland. Personlig. Hun har tatt en bachelorgrad i turisme ved Central Ostrobothnia University of Applied Sciences i Finland, og tar for tiden master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse ved Universitetet i Stavanger. Hun har jobbet som renholder og treningsveileder ved siden av fotballen, og i midten av 2011-sesongen begynte Vaelma i ny stilling som SFO-assistent på Godeset skole. Noctem. Noctem er et black metal/death metal-band fra Valencia i Spania. Bandet ble startet i 2001 og ga ut debutalbumet "Divinity" i 2009. Veum flyplass. Veum er en privat flyplass som ligger i Fredrikstad kommune i Østfold fylke. Det er stasjonert flere mikrofly på plassen. Flystripen av gress er 700 meter lang. Stripen eies av Martin Lie. Plassen ligger innenfor kontrollsonen til Moss lufthavn, Rygge. slik at tårnet på Rygge må kontaktes både før avgang og før man flyr inn i kontrollsonen for å lande på plassen. PPR 915 55 930. Rullebanene har retningene 01/19. Vini Dantas. Vinicius «Vini» Helder dos Anjos Dantas (født 14. september 1989) er en brasiliansk angrepsspiller i fotball. Han spiller for Glimt, og fikk sin debut for klubben i bortekampen mot Fredrikstad 17. september i Tippeligaen 2011. Han bærer drakt nummer 33. Han vokste opp i São Paulo i Brasil. Han ble oppdaget av den tidligere Liverpool-spilleren Jason McAteer som tok ham med til Tranmere Rovers, hvor han ble tilbudt kontrakt. Han fikk imidlertid ikke arbeidstillatelse i England, og avtalen kunne dermed ikke inngås. Lower River. Lower River er en av Gambias fem divisjoner. Divisjonen har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2010. Divisjonen ligger midt i landet, ved den sørlige bredden til Gambiaelva. Lower River består av seks distrikter: Kiang West, Kiang Central, Kiang East, Jarra West, Jarra Central og Jarra East. Central River. Central River er en av Gambias fem divisjoner. Den ligger midt i landet, og dekker begge sider av Gambiaelva. Central River har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2010. Central River består av ti distrikter: Lower Saloum, Upper Saloum, Nianija, Sami, Niamina Dankunku, Niamina West, Niamina East, Fulladu West og Janjanbureh. North Bank. North Bank er en av Gambias fem divisjoner. Den ligger vest i landet, nord for Gambiaelva. Divisjonen har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2010. North Bank er delt inn i seks distrikter: Lower Niumi, Upper Niumi, Jokadu, Lower Baddibu, Central Baddibu og Upper Baddibu. Nixon (film). "Nixon" er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1995 som omhandler livet til Richard Nixon, som var president i USA fra 1968 til 1974. Rollen som Nixon spilles av Anthony Hopkins. Regien er ved Oliver Stone. Filmen tar i all hovedsak for seg årene hvor Nixon satt som president. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne, men ble ingen publikumssuksess. Den ble nominert til fire Oscar, en BAFTA og en Golden Globe. Den vant noen mindre prestisjetunge priser. Handling. I Nixon tar regissør Oliver Stone for seg den mest omtalte, den mest hatede og mest elskede presidenten i USA, Richard Nixon. Tiden Nixon regjerte i var urolig; USA slet i Vietnamkrigen og demonstrende fredsaktivister krevde presidentens avgang. Men det som til slutt skulle drive Nixon ut av det Hvite Hus var den såkalte Watergate-skandalen. Stone har valgt å ta utgangspunkt i såvel mennesket Nixon som presidenten. Han skildres som en mørk og herjet sjel med sterke paranoide tendenser. På slutten av sin tid som president ser han sammensvergelser og fiender over alt, og fremstår ikke som en sterk statsleder. Filmen inneholder også tilbakeblikk i oppveksten hans, som var preget av sterkt religiøse og strenge foreldre, og det antydes at dette var årsaken til hans personlige problemer. Om filmen. Filmen ble jevn over godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 75% på Rotten Tomatoes og 66% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og beskrev den som en av årets beste filmer. Ved siden av Ebert var anmelderne i Chicago Tribune, Rolling Stone, Boston Globe, Los Angeles Times, The New York Times og Washington Post blant de som gav filmen best omtale. Anmelderne i Time Magazine og San Francisco Chronicle var blant de mest negative. Den norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2004. Anmelderen skrev blant annet at: «For deg som er interessert i amerikansk historie og Watergate-skandalen er denne filmen et ”must” på lik linje med "Alle presidentens menn". For deg som bare er interessert i en god film med ypperlige skuespillere og regi, er den også et ”must”! Anbefales på det sterkeste». To dager før filmen hadde premiere kom the Richard Nixon Library med en uttalelse på vegne av familien til Nixon, der de beskyldte filmen for å sverte Nixon minne. Andre reagerte også sterkt, blant dem Walt Disneys datter, Diane Disney Miller, som skrev et brev til Nixons datter der hun kom med anklager rettet mot Stone om at han hadde påført skade på både familien, presidentembetet og amerikanske historie. Filmen ble ingen publikumssuksess i USA hvor den kun innbrakte drøyt $13 millioner. Dette var under en tredjedel av produksjonskostnadene, som var på $44 millioner. Peroksid. Et peroksid er en kjemisk forbindelse, som inneholder to sammenhengende oksygenatomer, hvor O-O gruppen kalles peroksid- eller peroxogruppen. Forbindelsen dannes ved en reaksjon med oksygen. Det finnes både organiske og uorganiske peroksider. Det enkleste organiske peroksidet er hydrogenperoksid. Peroksider har en blekende effekt på organiske substrater og blir derfor tilsatt til visse detergenter eller fargepreparater. Hydrogenperoksid har blitt brukt til bleking av hår, som ga opphavet til det engelske begrepet "peroxide blonde". Hovedingrediensen i munnskyllevannet "Vademecum" var hydrogenperoksid som ble benyttet for den bakteriedrepende effekten. Ved operasjoner der det blør fra tallrike små punkter i et område, kan tørking med en kompress fuktet med vannstoffhyperoksidoppløsning stoppe blødningene. Andre større bruksområder inkluderer medisin og kjemisk industri, hvor peroksider blir brukt i ulike syntesereaksjoner eller oppstår som et intermediat. Med en årlig produksjon på over to millioner tonn, er hydrogenperoksid det økonomisk mest betydningsfulle peroksidet. Mange peroksider er ustabile og farlige substanser; de kan ikke lagres og blir kun syntetetisert for umiddelbar bruk. Historie. En av de første syntetiske peroksider, barriumperoksid, ble syntetisert av Alexander von Humboldt i 1799 som et biprodukt av hans forsøk på å bryte ned luft. 19 år senere oppdaget Louis Jacques Thénard at denne forbindelsen kunne brukes til å danne en tidligere ukjent forbindelse, som han beskrev som "oksygenert vann"- nå kjent som hydrogenperoksid. Den bleknende effekten av peroksidene og deres salter på naturlige fargestoff ble kjent av datiden, men tidlige forsøk på industriell produksjon av peroksidene mislyktes, og de første planteproduserende hydrogenperoksidene ble dannet først i 1873 i Berlin. Oppdagelsen av syntesen av hydrogenperoksid ved elektroforese sammen med svolvelsyre, la grunnlaget for den mer effektive elektrokjemiske metoden. Den ble først implementert i industrien i 1908 i Weißenstein, Carinthia, Tyskland. Den antrachinone prosessen, som fortsatt brukes, ble utviklet gjennom 1930- tallet av den tyske, kjemiske produsenten IG Farben i Ludwigshafen. Den økende etterspørselen og forbedringene i dannelsen, resulterte i en økning i den årlige produksjonen av hydrogenperoksid fra 35 000 tonn i 1950, til over 100 000 tonn i 1960, til over 300 000 tonn i 1970, og innen 1998 nådde det 2,7 millioner tonn. CG Puigcerdà. Club Gel Puigcerdà er en spansk ishockeyklubb fra Puigcerdà. Klubben spiller i den spanske ligaen. Deres hjemmearena er Club Poliesportiu Puigcerdà. CH Jaca. Club Hielo Jaca er en spansk ishockeyklubb som for tiden spiller i landets profesjonelle liga, Superliga Española de Hockey Hielo. De har vunnet 10 ligamesterskap, senest i 2011, og er med det Spanias mestvinnende ishockeyklubb. De spiller sine hjemmekamper på Jaca. Daniel Moe Ortega. Daniel Moe Ortega er en aktiv spansk/norsk ishockeyspiller som spiller løper på Vålerenga 2. Har også spilt for Lillehammer IK, Furuset Ishockey, CG Puigcerdà og VIF Hockey. Lapa (Rio de Janeiro). Carioca-akvedukten, bedre kjent som Arcos de Lapa Lapa er et område bydel i sentrum av Rio de Janeiro. Det er kjent for sitt varierte kulturliv, og har en rekke historiske monumenter. Det er et av områdene i byen med livligst natteliv, og i helgene stenges gatene for biltrafikk om kvelden og fylles av mennesker. Det mest kjente byggverket i Lapa er Carioca-akvedukten, som stammer fra midten av 1700-tallet. I Lapa ligger også Passeio Público, som er byens eldste offentlige park, samt den såkalte Selarón-trappa. Asker Skøyteklubb. Asker Skøyteklubb ble stiftet 2. mars 1964 og er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter i Asker og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Akershus idrettskrets, og Norges skøyteforbund gjennom Oslo og Akershus skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Asker kommune er de også medlem av Asker idrettsråd. Før de fikk i stand banen på Risenga idrettspark, hvor de har eget klubbhus, så arrangerte de løp på Føyka Stadion. Rekrutteringen skjer i hovedsak fra nærområdet. Arrangement. Samt også vært teknisk arrangør av et stevne i junior-verdenscupen på skøyter. Smena. Smena (russisk: Смена) er en serie rimelige 35 mm filmkameraer produsert i Sovjetunionen av Lomofabrikken fra 1953 til 1991. Kameraene skulle være billige og tilgjengelige for allmennheten, og var laget av bakelitt eller sort plast (de senere modellene). Smenakameraene er helt manuelt operert. «U 711». «U 711» var en tysk undervannsbåt av klasse VII-C, bygget i Hamburg i 1942, og tilhørte 5. Unterssebootflottille da hun ble ferdigstilt. Fører av «U 711» var kapitänleutnant Hans–Gunter Lange, mottaker av det tyske kors i gull og jernkorsets ridderkors med eikeløv. Lange overtok «U 711» 26. september 1942. Han ledet ubåten på elleve tokt under andre verdenskrig, hovedsakelig mot britiske og sovjetiske konvoier i arktiske farvann. Blant toktene var det tre angrep på sovjetiske radiostasjoner, ett på det sovjetiske slagskipet «Arkhangelsk» (23. august 1944), og en vellykket senkning av de amerikanske lasteskipene «William S. Thayer» (30. april 1944 - konvoi RA-49) og «Horace Grey» (14. februar 1945 - konvoi BK-3). «U 711» senket også den britiske korvetten «HMS Bluebell» (17. februar 1945 - konvoi RA-64) på koordinatene. Senkning. «U 711» var i 13.Unterseebotsflottille da hun ble angrepet og skadet 4. mai 1945 (tre dager før krigens slutt) ved Kilbotn utenfor Harstad av britiske Grumman TBF Avenger og Grumman F4F Wildcat-fly på ettermiddagen. Hun lå sammen med det norskeide MS «Black Watch», som var tatt av tyskerne og brukt som hovedkvarter for den tyske generalen Eduard Dietl. «Black Watch» ble senket, og U 711 ble såpass skadet at hun sank etter å ha blitt prøvd å taues vekk. Vraket ligger fremdeles på 55 meters dyp i Kilbotnfjorden på koordinatene. Kapitänleutnant Lange og resten av besetningen var ombord på «Black Watch» da de ble angrepet. Lange og 10 andre besetningsmedlemmer overlevde angrepet, resten omkom (40 mann). Lange satt i norsk fangenskap de neste månedene. Etter krigen gikk han inn i Bundesmarine, og i 1964 ble han sjef for hele den tyske ubåtflåten. Matti Paasivuori. Matti Paasivuori (født 6. mai 1866 i Ilmajoki i Finland, død 16. juni 1937 i Helsingfors) var en finsk politiker. Paasivuori var en av den finske arbeiderbevegelsens ledere, tidligere snekkker. Han var en banebryter innenfor Finlands arbeiderbevegelse og påvirket dens ideologiske og politiske utvikling. Siden 1907 var han innvalgt i Riksdagen og deltok i utviklingen av arbeidervernlovgivningen. Han var politisk moderat og etter den finske borgerkrigen i 1918 var han den eneste representanten fra det politiske venstre som deltok i lantdagens første samling. I 1917 var han nestleder for handels- och industriekspedisjonen i senatet til Oskari Tokoi, som var verdens første regjering som ble ledet av en sosialdemokrat, og fra 1926 til 1927 var han sosialminister. Edvard Valpas-Hänninen. Edvard Valpas-Hänninen (født 6. september 1873 i Saarijärvi i Finland, død 11. januar 1937 i Helsingfors) var en finsk journalist og politiker. Valpas-Hänninen gikk i 7 år på gymnaset ("lyceum") i Vasa og gikk deretter noen år i murerlære i Helsingfors. I 1899 gikk han inn i redaksjonen for "Työmies". Som sjefredaktør for denne avisen fra 1901 og 1918 og som leder av Finlands sosialdemokratiske parti mellom 1906 og 1909 hadde han en stor innflytelse på utformingen av den sosialdemokratiske politikken. Etter 1900-tallets første tiår begynte hans stjerne å dale, og under utbruddet av den finske borgerkrigen i 1918 ble han overgitt av Otto Ville Kuusinen, Kullervo Manner og andre såkalte novembersosialister. Dermed var hans politiske karriere ute. Valpas-Hänninen var en ortodoks marxist i Karl Kautskys ånd, som holdt fast ved doktrinen om at samfunnet måtte endres gjennom indre krefters spill. Utviklingen måtte ikke påskyndes, men heller ikke forhindres. Selv om han ikke deltok i kriget i 1918 ble hans aggressive tonefall i pressen ansett som medvirkende til opprørsåndens oppkomst. Han førte et såpass voldsomt språk i "Työmies" at enkelte moderate i den sosialdemokratiske partiledelsen, blant dem Oskari Tokoi, i samband med novemberstreiken i 1917 og mordet på kontoristen Gunnar Nyberg i bydelen Malm i Helsingfors, grunnla en anti-Valpasgruppe. Han flyktet til Sovjetunionen, og ved gjenkomsten til Finland ble han dømt til livsvarig fengsel. Han ble likevel benådet i 1924. Under hans opphold i St. Petersburg hadde han vært redaktør for "Vapaus", der han hadde behandlet spørsmålet om mulighetene for å samarbeide med de hvite i Finland. Av denne grunn ble han forkastet av bolsjevikene. Valpas-Hänninen var deretter litterær sekretær ved Finlands fagforeningers sentralorganisasjon (FFC). Dag Skansen. Dag Vikar Skansen (født i 1957) er en norsk politiker for Høyre. Han har vært medlem av Bergen bystyre siden 2007, og er fra 31. oktober 2011 kommunalråd og leder for bystyrets komite for miljø og byutvikling. Aleksandr Armfelt. Alexandr Armfelt (født 18. april 1794, død 8. januar 1876) var en finsk greve og statsmann. Alexandr Armfelt var sønn av Gustaf Mauritz Armfelt og hans hustru Hedvig Ulrika De la Gardie, han vokste opp i Russland etter farens landsforvisning, og ble student i Uppsala i 1808. Han studerte deretter i Edinburgh i 1810, i Åbo i 1813, og inngikk i 1814 i den russiske generalstaben. I 1815 besøkte han felttoget mot Napoléon Bonaparte. Armfelt fortsatte senere sin militære tjenste ved det russiske og finske regimentet, og tok i 1827 avskjed som kaptein. Samme år ble han ansatt som direktør for Finlands bank. I 1832 ble han fungerende og i 1842 selv ministerstatssekretær for Finland, en stilling han beholdt frem til sin død. Armfelt bidro til å trygge Finlands samfunnsorden gjennom sin medvirkning under sammenkallingen av lantdagen i 1863 og utformingen av lantdagsordningen i 1869. Han nøt den fulle tillit hos Tsar Nikolaj I og Aleksander II. Julie Andersland. Julie Songstad Andersland (født 1978 i Bergen) er en norsk politiker (V). Hun er fra 31. oktober 2011 kommunalråd i Bergen kommune, nestleder av bystyrets komité for miljø og byutvikling samt gruppeleder for Venstres bystyregruppe. Andersland har tidligere vært leder i Bergen Unge Venstre, medlem av Unge Venstres sentralstyre, medlem av Bergenhus bydelsstyre 1999–2003 og medlem av Bergen bystyre (finanskomiteen) og gruppeleder for Venstre 2003–2004. Hun er cand.polit. med hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen fra 2004. Andersland var konserntrainee 2004–2006 og senioranalytiker for bærekraftige investeringer 2005–2011 i Storebrand ASA i Oslo. Julie Andersland er datter av Geir Kjell Andersland, tidligere byråd for Venstre. Angelus Apatrida. Angelus Apatrida er et spansk thrash metal-band fra Albacete (La Mancha), som ble grunnlagt i 2000. Bandet ga ut ett demo i 2001, en EP i 2003 og 4 album, det 2 siste via Century Media Records. Børge Lund (tegneserieskaper). Børge Lund (født 29. august 1973 i Stokmarknes) er en norsk tegneserieskaper, som er mest kjent for stripetegneserien Lunch. Børge Lund vokste opp i Sauda. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner. I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet "Lunch". Etter to perioder som gjesteserie i Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast høsten 2008. Året etter fikk "Lunch" innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet. I 2010 fikk Lund Pondus-prisen på 100.000 kroner for "Lunch". I desember samme år inngikk han et samarbeid med Strand Comics. Sommeren 2011 utga Egmont Serieforlaget det første "Lunch"-albumet, «K-O-M-I-N-U-K-I-S-J-O-N», som på kort tid solgte ut opplaget. I dag publiseres "Lunch" i mer enn 50 aviser og blader i Norge og utlandet, deriblant Dagbladet, Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Sydöstran (Sverige), Nordvestnyt (Danmark), Uutisvuoksi (Finland), Publimetro (Mexico), El diario expresso (Ecuador) og El informe de David (Panama). Børge Lund bor med kone og tre barn i Stavanger, der han tegner serien "Lunch" på fulltid. Stavanger Skøyteklubb. Stavanger Skøyteklubb ble stiftet 3. april 1962 og er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter i Stavanger og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Rogaland idrettskrets, og Norges skøyteforbund gjennom Rogaland skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Stavanger kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Skøyteklubben har sin tilhørighet ved Sørmarka Arena. Rekrutteringen skjer i hovedsak fra nærområdet. Meritter. Klubbens stafettlag i Junior-NM 1991 som ble Norgesmestere var Kjetil Hundhammer, Ole Morten Mellemstrand og Ole Langeland. Langeland deltok i sesongen i verdenscupen på skøyter under stevnet på Valle Hovin, Oslo og hvor han første dag gikk 500m på 39,07 i b-gruppa og tangerte sin tid andre dag på samme distanse. Han plukket med seg 4 verdenscup poeng i løpet av stevnet. Eugen Schauman. Eugen Waldemar Schauman (født 10. mai 1875 i Kharkov, Russland (idag Ukraina), død 16. juni 1904 i Helsingfors, Finland) var en finsk adelsmann, student og aktivist. Han var bror til kunstneren Sigrid Schauman. Schauman var svært bitter over russifiseringen av Finland og stod den 16. juni 1904 bak et attentat mot det daværende russiske storfyrstedømmet Finlands upopulære russiske generalguvernør Nikolaj Bobrikov i Helsingfors senatshus. Schauman skjøt Bobrikov og deretter seg selv. Schauman døde momentant, mens Bobrikov døde neste dag. Hendelsene rundt attentatet er blitt filmatisert flere ganger. I "Kajastus" («Skimmer») (1930) og i "Helmikuun manifesti" (Februarimanifestet) (1939) spilles Schauman av Runar Schauman som var en slektning av Eugen Schauman. I filmen "Luottamus" («tillit») (1976) spilles Schauman av Runar Schaumans sønn Göran Schauman. Februarimanifestet. a> fikk idéen til sitt berømte maleri «Anfall» i Berlin etter februarimanifestet i 1899. Februarimanifestet var et russisk keiserlig manifest som ble gitt Storfyrstedømmet Finland den 15. februar 1899. Manifestet innledet en periode av aktiv russifiseringspolitikk i Finland. Det innebar at rikslovene, dvs. Finske lover som berørte hele rikets interesser, heretter ikke skulle stiftes av keiseren og Finlands lantdag, men av keiseren og det russiske riksrådet. Lantdagen skulle bare få avgi uttalelser om disse lovene. Keiseren kom dermed til å få avgjøre hvilke lover som skulle betegnes som rikslover. Et anliggende som havnet utenfor lantdagens beslutningsrett var spørsmålet om Finlands militærvesen. Februarimanifestet kom som en overraskelse på de ledende kretser i Finland. Her var de i begynnelsen overbeviste om at tsar Nikolaj II var blitt ført bak lyset av sine panslavistiske rådgivere og at han kom til å oppløse manifestet så snart han innså dets rettslige betydninger. Med ti mot ti stemmer ble det besluttet i senatets økonomidepartement, med viceordførendens avgjørende stemme, at februarimanifestet skulle kunngjøres (promulgeres). Ettersom senatet og lantdagen på ulike måter hadde protestert mot det ulovlige manifestet, kom det på privat initiativ en henvendelse til keiseren i form av et stort folkeopprop (den store deputasjonen). Februarimanifestet var formelt i kraft til den 4. november 1905, da keiseren etter storstreiken vedtok novembermanifestet, hvori februarimanifestet trådte ut av kraft og landets grunnleggende lover ble bekreftet. Tore L. Nilsen. Tore Lauritz Nilsen (født 1949) er en norsk historiker. Han ble i 1981 ansatt ved Bergens Sjøfartsmuseum og har siden arbeidet der som vitenskapelig assistent, amanuensis og førsteamanuensis. Den 1. juli 2011 overtok han som museets direktør. Nilsen har skrevet flere bøker og artikler om norsk og bergensk sjøfartshistorie. I tillegg har han i en årrekke vært redaktør for en mengde utgivelser, deriblant Sjøfartshistorisk Årbok. Antiserum. Antiserum er et serum som inneholder polyklonale Antistoffer. Antiserum benyttes til å formidle passiv immunitet til mange sykdommer. Blodtoverføring av passive antistoffer fra en tidligere overlevende, er den eneste kjente effektiv behandling for Ebola-infeksjon (men med liten suksessrate). Det mest brukte antiserumer for mennesker er antitoxiner eller antivenom, for å behandle envenomation. Bruk. Beskyttelse kan da oppnås ved at serum fra personer som har gjennomgått en slik infeksjonsykdom overføres til personer som risikerer å bli smittet av denne sykdommen. Personer som mottar antiserum, oppnår umiddelbart beskyttelse mot den aktuelle sykdommen. Beskyttelsen varer i midlertidig bare et par måneder, fordi antistoffene (IgG-antistoffer) etter hvert brytes ned. Strand Comics. Strand Comics er et norsk tegneserieselskap som ivaretar de norske og internasjonale rettighetene til serieskaperne Frode Øverli (Pondus, Rutetid, Riskhospitalet), Martin Kellerman (Rocky, Kellermannen), Børge Lund (Lunch), Nils Axle Kanten (Hjalmar, Firekanta) og Lina Neidestam (Zelda). En sentral oppgave for selskapet er å selge og levere disse tegneseriene til aviser, blader, magasiner og nettsider i og utenfor Norden. Strand Comics ble etablert i 1996. Som agent for og syndikerer av "Pondus", "Nemi" (fra sommeren 2011 ikke lenger i Strand Comics) og "Rocky", og som initiativtaker og medarrangør til Dagbladets gjesteserie (oppstart i 1998) og en rekke stripekonkurranser i Norden (Dagbladet 1997-2011, VG 2008, Metro Sverige 2005/2006), har selskapet hatt en sentral posisjon i framveksten av nordiske avistegneserier i Norge og Sverige. Anna Kendrick. Anna Kendrick (født 9. august 1985) er en amerikansk skuespillerinne. Kendrick fikk sitt gjennombrudd i tenåringsfilmen "Twilight – Evighetens kyss" (2008). Hun har spilt Jessica Stanley i fire av "Twilight"-filmene. Hun spilte også Natalie Keener i kjempehiten "Up in the Air" (2009) med George Clooney, en rolletolkning hun for øvrig ble Oscar- og Golden Globe-nominert for. Senere har hun også spilt i filmer som "Scott Pilgrim vs. the World" (2010) og "50" (2011). Hun er også teaterskuespiller, og har opptrådt i flere kjente stykker på Broadway. Hun ble blant annet nominert til en Tony Award for sin innsats i debutstykket "High Society" i 1998, bare 12 år gammel. Dette gjør henne til den tredje yngste Tony-nominerte skuespiller noen sinne. Loukas Papadimos. Loukas Papadimos (gresk: Λουκάς Παπαδήμος, født 11. oktober 1947 i Aten) er en gresk økonom, som tidligere har vært sentralbanksjef i Hellas og visepresident i Den europeiske sentralbank. Papadimos fikk 10. november 2011 i oppdrag å danne en samlingsregjering i Hellas som skal være en midlertidig regjering inntil det kan avholdes nyvalg i februar 2012. Papadimos er utdannet ved Massachusetts Institute of Technology i USA. Han avla der bachelorgrad i fysikk, mastergrad i elektroteknikk og doktorgrad i økonomi. Papadimos arbeidet fra 1975 til 1984 ved Columbia University i USA. Fra 1988 til 1993 var han ved Universitetet i Aten. Han har også vært tilknyttet Harvard University og Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. I 1985 ble han sjeføkonom i Den greske sentralbanken, der han ble sentralbanksjef i 1994. I 2002 forlot han den greske sentralbanken og ble visepresident i Den europeiske sentralbank. I 2010 vendte han tilbake til Hellas og ble rådgiver for statsminister Papandreou. Papadimos er medlem av Akademiet i Aten. Michael Fassbender. Michael Fassbender (født 2. april 1977) er en irsk-tysk skuespiller, først og fremst kjent fra filmer som ', "Prometheus" og "Inglourious Basterds". Fassbender ble født i Heidelberg i det som den gangen var Vest-Tyskland, men foreldrene flyttet til Irland allerede da han var to år gammel, hvor faren drev en restaurant. Michael selv ble oppfostret som en katolikk. Han snakker flytende tysk, men han hevder at han likevel måtte gå i trening for å finpusse på språket før rollen i "Inglourious Basterds". Han har aldri spilt i en tysk-språklig film, men sier at det kan bli aktuelt senere i karrieren. Han bor for øyeblikket i London, og pendler til Los Angeles når han gjør amerikansk-produserte filmer. Fassbender spilte i en årrekke i mindre kjente britiske TV-serier og filmer, før han i 2006 fikk et lite gjennombrudd i Zack Snyders actionfilm "300", hvor han spilte en ung, modig og dyktig spartansk soldat. Deretter spilte han i britiske indie-filmer, som "Hunger" (2008), "Eden Lake" (2008) og "Fish Tank" (2009), før han fikk en rolle i Quentin Tarantinos storfilm "Inglourious Basterds", hvor rollen hans var liten, men betydelig. Den gav ham også et stort navn i amerikansk filmindustri. I 2010 medvirket han i en ny britisk film, denne gangen actionfilmen "Centurion", hvor han spilte hovedrollen. Senere samme år spilte han i en amerikansk film, "Jonah Hex", som ble en stor fiasko finansielt sett. Den ble også slaktet hos anmelderne, men Fassbender ble likevel sett på som filmens lille lyspunkt. Han spilte også i en ny filmversjon av "Jane Eyre", som kom ut i starten av 2011. Etter dette ble Fassbender tilbudt rollen som "The Lizard" i "The Amazing Spider-Man", men han avslo for å i stedet spille den ikoniske rollen som "Magneto" i ' (2011). Dette viste seg å være lurt, for filmen fikk strålende anmeldelser, ble en kjempesuksess hos publikum, og samspillet mellom Fassbender og James McAvoy (som spilte Charles Xavier / Professor X) ble lovpriset. Senere i 2011 spilte han i Freud-biografien "A Dangerous Method" med Viggo Mortensen og Keira Knightley, britiske "Shame" med Carey Mulligan, som fikk meget gode kritikker, samt "Knockout" av Steven Soderbergh, med blant annet Michael Douglas, Ewan McGregor og Antonio Banderas på rollelisten. I 2012 medvirket han i Ridley Scotts storfilm "Prometheus" med Charlize Theron og Noomi Rapace. I 2013 skal han spille han spille i Steve McQueens "Twelve Years a Slave" mot blant andre Chiwetel Ejiofor og Brad Pitt. Deretter spiller han igjen i en Ridley Scott-film, "The Counselor", også det med Brad Pitt, i tillegg til Cameron Diaz, Penélope Cruz og Javier Bardem. Det er også klart at han skal være med i ', samt i "Prometheus 2", som er oppfølgere til henholdsvis "X-Men: First Class" og "Prometheus". Suhrs Madakademiet. Suhrs Madakademiet er en folkehøgskole i København. Skolen fikk sitt navn i 2010, da den daværende Suhrs Husholdningsskole la om driften fra å være husmorskole og ble folkehøgskole for matinteressert ungdom. Skolen ble startet i 1901 av Ingeborg Suhr som vanlig husmorskole/husholdsskole. Skolen har pr. 2011 ca. 40 elever. Frances. "Frances" er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1982 som omhandler livet til skuespillerinnen Frances Farmer, som i løpet av karrieren fikk alvorlige mentale problemer og ble innlagt på mentalsykehus. Rollen som Frances spilles av Jessica Lange, mens andre sentrale roller spilles av Kim Stanley og Sam Shepard. Regi er ved Graeme Clifford. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne. Både Jessica Lange og Kim Stanley ble nominert til hver sin Oscar og Golden Globe for sine rolleprestasjoner i filmen. Lange vant prisen for beste skuespillerinne ved Moskva internasjonale filmfestival. Handling. Filmen handler om livet til den opprørske og psykisk ustabile skuespillerinnen Francis Farmer som opponerer mot systemet i Hollywood, og som dermed støter på en masse problemer. Hun blir etterhvert alkoholisert og ender opp med å bli fengslet etter å ha fått et raserianfall i forbindelse med en trafikkforseelse. Hun blir senere tvangsinnlagt på mentalsykehus hvor hun blir utsatt for missbruk og etterhvert lobotomert. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 93% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Pierre Cardin. Pierre Cardin sammen med skuespilleren Nora Arnezeder Pierre Cardin (født 2. juli 1922) er en fransk moteskaper, kjent for sin Avant-garde stil og romfartsinspirerte drakter. Cardin studerte arkitektur og etablerte sitt eget motehus i 1950. Cardin har i sin forretningsvirksomhet gått egne veier, blant annet bygget han opp virksomheten uten banklån. Sportsklubben Ceres. Sportsklubben Ceres ble stiftet 25. september 1921 og er et fleridrettslag for sykling, langrenn og triatlon og hurtigløp på skøyter. SK Ceres er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Akershus Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Cykleforbund, Norges Skiforbund, Norges Skøyteforbund og Norges Triathlonforbund (her som egen gruppe da det ikke er egne kretser for denne grenen i Norge), gjennom henholdsvis Akershus cyklekrets, Akershus skikrets og Akershus og Oslo skøytekrets. SK Ceres hører hjemme i Skedsmo kommune og er medlem av Skedsmo Idrettsråd. Jean-Baptiste Compaore. Jean-Baptiste Marie Pascal Compaore (født 12. april 1954) er en burkinsk økonom og politiker, som siden 2008 har vært visesentralbanksjef for Sentralbanken for de vestafrikanske statene. Han har tidligere vært finans- og budsjettminister og økonomi- og finansminister i Burkina Faso, og var fungerende sentralbanksjef fra januar til september 2011. Compaore er utdannet Master of Economic Sciences fra University of Lome i 1979. I 1981 begynte han ved Sentralbanken for de vestafrikanske statene (BCEAO), som leder for sentralstyret for kreditt og sentralstyret for inspeksjon. Der jobbet han fram til 1990, da han ble ansatt i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, som bankinspektør. Etter dette jobbet han i mer politiske kretser. Fra 1995 til 1996 jobbet han som rådgiver i regjeringen, som direktør i embetet for økonomiske og sosiale saker. Fram til 2000 var han generalsekretær i Statsministerens kontor, før han fra 2000 til 2002 var delegatminister. Han var finansminister fra 2002 til 2008, samtidig som han også var president ved Den vestafrikanske økonomiske og monetære unions ministerråd, og var Burkina Fasos representant ved Verdensbanken og IMF. I 2008 ble han utnevnt til visesentralbanksjef i Sentralbanken for de vestafrikanske statene. Philippe-Henri Dacoury-Tabley var sentralbanksjef fra samme år, og skulle sitte i en seksårsperiode, men ble avsatt etter at han nektet å anerkjenne Alassane Ouattara som president etter presidentvalget i Elfenbenskysten i november 2010, og at Outtara skal kunne disponere sentralbankens kontoer. Compaore, som var visesentralbanksjef da Dacoury-Tabley ble avsatt, overtok som midlertidig sentralbanksjef, fram til 10. september 2011, da Tiémoko Meyliet Koné formelt tiltrådte stillingen som ny sentralbanksjef. Etter dette gikk han tilbake til stillingen som visesentralbanksjef. UEFA-cupen 2004/05. UEFA-cupen 2004/2005 ble etter en større formatendring vunnet av den russiske klubben CSKA Moskva med 3-1 i finalekampen over den portugisiske klubben Sporting CP. Dette var UEFA-cupens 34. sesong og første sesong med gruppespill etter første utslagsrunde. Turneringens toppscorertittel ble tildelt engelske Alan Shearer fra Newcastle United FC med sine elleve mål totalt. Riihimäki jernbanestasjon. Riihimäki jernbanestasjon (finsk: "Riihimäen rautatieasema", svensk: "Riihimäki järnvägsstation") er en jernbanestasjon i den finske byen Riihimäki i landskapet Egentliga Tavastland. Jernbanestasjonen er et jernbaneknutepunkt for Helsingfors-Riihimäki-banan, Riihimäki-Tammerfors-banan og Riihimäki-Lahtis-banan. Stasjonen er en av de opprinnelige jernbanestasjonene på Helsingfors-Tavastehus-banan som ble åpnet i 1862. Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av Thure Hellström og stod ferdig i 1935. Bygningen er oppført i funksjonalistisk stil. Benno Ndulu. Benno J. Ndulu er en tanzaniansk økonom, som har vært sentralbanksjef for Tanzanias bank siden 8. januar 2008. Han har doktorgrad (Ph.D.) i samfunnsøkonomi fra Northwestern University i Evanston, der han også har undervist og utgitt en mengde publikasjoner bl.a. innen områdene økonomisk vekst, handel og utviklingsøkonomi. Han er også æresdoktor ved "Institute of Social Studies" i Haag. Han var "Country Manager" for Verdensbanken i Tanzania fra 2003 til 2007, og har siden 2008 vært fungerende direktør i Tanzania for IMF, og sentralbanksjef for Tanzanias bank, sentralbanken i Tanzania. Geofare. Geofare, også kalt geohazarder eller katastrofe geologi, er et fagfelt innen geovitenskapen. Den tar for seg farer overfor liv, samfunn og miljø forusaket av geologiske egenskaper og prosesser. Fagområde. Geofare kan man, i likhet med de fleste geologiske-fagfelt, studere i mikro- og makroskala, og tar del i mange fagfelt og disipliner. Naturkatastrofer. Typiske geofarer er naturkatastrofer som skred, debris strøm, jordskred, flom, tsunami, erosjon, vulkaner og jordskjelv, ofte assosiert med hverandre eks. ved at jordskjelv kan utløse skred, skred kan danne tsunami, osv. Læren om geofare handler både om hva man kan gjøre før, mens og etter at katastrofen har oppstått. Installasjoner. Kunnskap om geofarer er også viktig der det drives marin oljeindustri ved at man eksempelvis må vite hvor stabile sedimentene er der du legger fundamentet til oljerigen. Men også i borehull for å bestemme mekanikken rundt avsetningene. Viktige disipliner. I geofare er risikoanalyser, GIS og ulike geovitenskaplige disipliner er en sentral del av fagområdet. Her er en liste over noen Assosierte fagfelt. Alle disse fagene er tverrvitenskapelige med geofarer. Bordtennis under Panamerikanske leker 2007. Bordtennis under Panamerikanske leker 2007. Bordtennis var en av flere sporter i de femtende Panamerikanske leker som ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i perioden 13. til 29. juli 2007. Det ble konkurrert om fire titler, single og lagkonkurranse for både damer og menn. Sven-Gösta Jonsson. Sven-Gösta Jonsson (eg. Sven "Gösta" Jonsson), født 30. juli 1939 er en svensksamisk sanger fra Ammarnäs som fikk en stor hit med låten "Vid foten av fjället" ("Jag är lapp och jag har mina renar...") i 1959, og som siden opptrådte under navnet "Den rockande samen". Etter år med turnéer, alltid ikledd samedrakt, trakk han seg tillbake fra rampelyset i 1967. Han har likevel hatt noen opptredener også senere, 8. mai 2009 hadde han en bejublet konsert i Norrköping med 1 300 personer som publikum Tande-Potpurri. "Tande-Potpurri" var et TV-program med Alf Tande-Petersen på NRK i 1997. Daudi Ballali. Daudi Ballali (død 2008) var en tanzaniansk økonom, var sentralbanksjef for Tanzanias bank fra 1998 til januar 2008. Han jobbet for Tanzanias bank fra 1967 til 1976, før han begynte hos IMF, der han jobbet i 20 år fra 1979 til 1997. Fra 1997 til 1998 var han økonomisk rådgiver for president Benjamin Mkapa. I 1998 ble han utnenvt til sentralbanksjef, og overtok da etter Idris Rashidi, som da hadde fullført sin periode. Han ble fjernet fra stillingen i januar 2008, etter at en internasjonal revisjon avslørte at sentralbanken hadde foretatt uregelmessige utbetalinger av 116,5 millioner amerikanske dollar. Han reiste til USA for medisinsk behandling i etterkant av denne avsløringen, men ble anklaget for å rømme fra situasonen. Imidlertid døde han under oppholdet i USA. Ballalis død har vært omdiskutert, og så sent som november 2011 måtte regjeringen bekrefte hans død, etter spørsmål fra et parlamentsmedlem. Akkresjonsskive. En akkresjonsskive er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne. Gravitasjonen forårsaker at materialet i skiven går i spiral innover mot det sentrale legemet og gravitasjonskreftene komprimerer materialet og forårsaker utslipp av elektromagnetisk stråling. Strålingens frekvensområde avhenger av det sentrale legemet; akkresjonsskivene til unge stjerner og protostjerner sender ut stråling det infrarøde spektret, mens skiver rundt nøytronstjerner og sorte hull sender ut stråling i røntgenspekteret. Upolitisk liste (Hitra). Upolitisk liste var et listealternativ ved kommunestyrevalgene i Hitra kommune fra 1963 til og med 1983. Lista hadde ingen viktig politisk betydning før ved sitt siste valg, kommunestyrevalget i 1983, da den sammen med en annen upolitisk liste, Ulvøy, samt partiene RV, SV og Frp sørget for at Hitra kommunestyre for første gang siden kommunesammenslåingen i 1964 fikk et annet politisk flertall, enn det tradisjonelle H-Krf-Sp-samarbeidet. Sammen med Ap sikret partiene Aps Helge Jektvik ordførervervet. Upolitisk liste støttet Upolitisk liste for Fjellværøy/Ulvøy sitt hovedkrav om at Hitra kommune skulle prioritere Fjellværøyforbindelsen før Hitratunnelen i byggeprosjektet Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Judo under Panamerikanske leker 2007. Judo under Panamerikanske leker 2007. Judo var en av flere sporter i de 16. Panamerikanske leker som ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i perioden 13. til 29. juli 2007. Det ble konkurrert om fjorten titler, sju vektklasser for menn og sju for damer. Cuba ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Brasil med fire. Handelshochschule Leipzig. Handelshochschule Leipzig (HHL) (engelsk: "Leipzig Graduate School of Management") er en privat handelshøyskole i Leipzig i delstaten Sachsen i Tyskland. HHL har omlag 380 studenter og 65 vitenskapelig ansatte. Undervisning og forskning ved HHL foregår nesten utelukkende på engelsk, med unntak av enkelte kurs på tysk. Den ble etablert på initiativ fra byens handelskammer i 1898, og er dermed en av verdens eldste handelsskoler. I 1946 ble den innlemmet i Universitetet i Leipzig, inntil den ble gjort delvis selvstendig igjen i 1969. Etter gjenforeningen av Tyskland ble HHL i 1992, atter på initiativ fra handelskammeret, gjenetablert som en selvstendig, privateid institusjon. HHL tilbyr utdannelsesprogram for Master of Business Administration, Master of Management og doktorgrad. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 2007. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 2007. Synkronsvømming var en av flere sporter i de femtende Panamerikanske leker som ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i perioden 13. til 29. juli 2007. Det ble konkurrert i duett og lag for damer, USA ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Vilhelm Dons. Vilhelm Dunker Dons (født 14. juni 1868 i Stavanger, død 23. januar 1908 i Leopoldville i Kongo) var en norsk jurist. Dons hadde litterære interesser, og spilte en viss rolle i kretsen av nyromantikere på begynnelsen av 1890-tallet. Han fikk også utgitt noen få dikt selv. Liv. Vilhelm Dons var sønn av presten Fredrik Christian Dons (1836–1885) og Ebba Johanna Ullmann (1843–1908). Han hadde fire søsken, blant dem Ragna Thiis, gift med Jens Thiis, og Margrete Kjær, gift med Nils Kjær. Selv var han gift med journalisten, forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Ella Anker (1870–1958), som var datter av Herman Anker og søster av Katti Anker Møller. De ble skilt i 1907, og hadde ingen barn. Ved Vilhelm Dons' fødsel var faren sekretær ved Det norske Missionsselskab i Stavanger, men han flyttet i 1875 til Tromsø, hvor han var stiftsprost. Fra 1882 var han redaktør for en avis i Trondheim. Etter hans død i 1885 flyttet moren og barna til Kristiania, hvor hun slo seg ned i Rosenborgbakken, på hjørnet av Bogstadveien, hvor P. Chr. Asbjørnsen hadde bodd før. Her førte hun et åpent hus for unge litterater. Dons-familiens hjem kom til å bli et slags arnested for nyromantikken. Dons gikk ut av Gjertsens skole i Kristiania i 1886 med "laudabilis præ ceteris", og ble "cand. juris" i 1891. I 1890 var han formann i Studentersamfundet, enda han fremdeles var student. Tidligere hadde formannen som regel vært en litt eldre mann. I morens stuer samlet han sine jevnaldrende venner, Sigbjørn Obstfelder, Tryggve Andersen, Andreas Jynge, Jens Thiis og Vilhelm Krag, de unge nyromantikerne. Som formann i Studentersamfundet banet han også vei for nyromantikken på et samfunnsmøte, da Jens Thiis leste opp Samfundsavisens C-nummer med Vilhelm Krags dikt «Fandango». Han fikk også selv noen dikt på trykk i "Samtiden". Senere skrev han sammen med Hjalmar Christensen og Hugo Mowinckel en parodi på nyromantikerne, diktsamlingen "Rythmeskvulp" (1895). Som ung jurist arbeidet Dons hos regjeringsadvokat Lasson, før han begynte som overrettssakfører i Kristiania i 1893 og ble høyesterettsadvokat i 1898. I 1896 deltok han i en landbrukskommisjon nedsatt av Stortinget, og ble i 1900 ansatt som konsulent i det nyopprettede Landbruksdepartementet. Han ble ekspedisjonssjef i 1902. I 1906 ble Dons utnevnt til Norges konsul i Rio de Janeiro. Året etter flyttet han til Kongo for å overta en stilling som dommer. Han døde i en ulykke på en elvebåt i 1908. Monica Vee Bratlie. Monica Vee Bratlie (født 1969) er en norsk adjunkt og politiker for Høyre. Bratlie ble første gang valgt inn i Hurum kommunestyre i 2007. Hun ble valgt til ordfører i samme kommune i oktober 2011. Margrete Kjær. Margrete Kjær (født Fredrike Margrethe Dons 5. februar 1872 i Stavanger, død 17. februar 1956), med kjælenavnet «Maggen», var en norsk lærerinne, forfatterinne og oversetter. Hun var gift med Nils Kjær. Liv. Margrete Kjær var datter av presten Fredrik Christian Dons (1836–1885) og Ebba Johanna Ullmann (1843–1908). Hun hadde fire søsken, blant dem Vilhelm Dons og Ragna Vilhelmine Thiis (1870–1939), gift med Jens Thiis. Ved Margretes fødsel var faren sekretær ved Det norske Missionsselskab i Stavanger, men han flyttet i 1875 til Tromsø, hvor han var stiftsprost. Fra 1882 var han redaktør for en avis i Trondheim. Etter hans død i 1885 flyttet moren og barna til Kristiania, hvor hun slo seg ned i Rosenborgbakken, på hjørnet av Bogstadveien, hvor for øvrig P. Chr. Asbjørnsen hadde bodd før. Her førte Ebba Dons et åpent hus for unge litterater. Dons-familiens hjem kom til å bli et slags arnested for nyromantikken. Margrete Kjær ble student i 1890. Hun tok anneneksamen året etter, og var senere i mange år ansatt ved Fru Ragna Nielsens skole. Ragna Nielsen var Margrete Kjærs moster. I 1896 giftet Margrete seg med forfatteren Nils Kjær, og levde sammen med ham i Norge og i utlandet til hans død i 1924. De hadde to barn. Datteren Ebba (1898–1972) ble gift med forfatteren Ørnulf Ree. Det andre barnet døde bare noen dager gammelt i 1903. På sine eldre dager skrev hun en erindringsbok om ektemannen, "Nils Kjær og hans samtidige" (1950). Hun oversatte også verker av forfattere som Thomas Mann, Jakob Wassermann, John Galsworthy, Hugh Walpole og Louis Bromfield. Fluenes herre (1963). "Fluenes herre" (originaltittel: "Lord of the Flies") er en britisk dramafilm fra 1963 regissert av Peter Brook. Filmen bygger på William Goldings kjente roman med samme tittel fra 1954. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. I 1990 kom en amerikansk nyinnspilling med samme tittel. Handling. Et fly med britiske skolegutter styrter like ved en øde sydhavsøy. Førti barn overlever. Ingen voksne. Ralph tar raskt føringen og sammen med Piggy organiserer han det nye livet til guttene. De bygger hytter, lager signalbål, vedtar lover og regler. Det nye samfunnet tar form. Men dette blir for pyntelig for noen og dermed starter en maktkamp. Anført av Jack lager de en ny leir på den andre enden av øya. Her begynner de en ny livsstil: De er jegere bevæpnet med spyd, de bruker krigsmaling og innfører ritualer. Etter en stund smuldrer innlærte demokratiske verdinormer opp og de mest primitive og egoistiske egenskapene tar over. Påvirket av frykt skapes en religion i grusomhetens tjeneste og en ny Gud tilbes – "Fluenes herre". Til slutt ender det i drap og barbari. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd 100% på Rotten Tomatoes (2011). Filmen ble innspilt ulike steder i Puerto Rico. Den ble ikke satt opp på norske kinoer før 1975. Leme (Rio de Janeiro). Leme er en bydel i Zona Sul i Rio de Janeiro. Den befinner seg rett nord for Copacabana, og grenser også til bydelene Urca og Botafogo. Leme hadde 14 799 innbyggere i 2010. Arealet er på 0,98 km². "Leme" betyr «ror» på portugisisk. Navnet kommer av en nærliggende fjellformasjon som har form som et skipsror. Tijuca nasjonalpark. Tijuca nasjonalpark (portugisisk: "Parque Nacional da Tijuca") er en nasjonalpark i Rio de Janeiro i Brasil. Den dekker 3972 hektar av Tijucaskogen ("Floresta da Tijuca"), som er verdens største byskog. Nasjonalparken ble oppretta 6, juli 1961 for å bevare den atlantiske regnskogen. Nasjonalparken deler navn med bydelen Tijuca, som den befinner seg i. Sebastian Nerz. Sebastian Matthias Nerz (13. juli 1983 i Reutlingen) er en tysk bioinformatiker, politiker og formann i Piratenpartei Deutschland. Nerz studerte bioinformatikk ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen. Dirk Hillbrecht. Dirk Hillbrecht (10. juni 1972 i Hannover) er en tysk politiker og var formann i Piratenpartei Deutschland. Hillbrecht studerte matematikk ved universitetet i Hannover. Christof Leng. Christof Leng (14. september 1975 i Friedberg i Hessen) er en tysk informatiker og politiker. Den 10. september 2006 ble han ved grunnleggelsen av Piratenpartei Deutschland (PIRATEN) valgt til formann. Den svenske forfatningen av 1772. Den svenske forfatningen av 1772, også kalt Den gustavianske forfatningen er den grunnlov (svensk: "regjeringsform") som Gustav III av Sverige la fram og fikk vedtatt av riksdagen 21. august 1772, etter hans statskupp to dager tidligere. Dette vedtaket kom imidlertid etter at flere av hans politiske motstandere og medlemmer av riksrådet hadde blitt arrestert. Denne var gjeldende rett i Sverige fram til forfatningen av 1809, men i Finland helt fram til selvstendigheten i 1919. Forløper - frihetstiden. Forfatningen avløste den såkalte «frihetstiden», som hadde sitt navn da denne avløste eneveldet i 1718. Forfatningen søkte å reformere den politiske ledelsen i Sverige med håp om ro etter mange års partistridigheter. Gustav III fengslet partilederne og etablerte et nytt styre med utstrakt makt tilbake til kongen på bekostning av riksrådet og stenderforsamlingen. Han innførte trykkefrihet og avskaffet tortur, og grep med fast hånd inn mot korrupsjon i administrasjonen. Forenings- og sikkerhetsakten av 1789. Kongen makt ble ytterligere utvidet i 1789 gjennom den såkalte Forenings- og sikkerhetsakten "(förenings- och säkerhetsakten)" som ga Gustav III en praktisk talt eneveldig makt, og riksrådet ble fullstendig overflødig. Riksdagen hadde rett til å vedta loven, men disse måtte sanksjoneres av kongen som hadde absolutt veto. Riksdagen hadde imidlertid en viss innflytelse i skattespørsmål. 19. mai 1789 ble den den øverste domstolen"(Högsta Domstolen)", og denne fikk den makt som riksrådet tidligere hadde. På denne måten ønsket en å oppnå en viss maktfordeling mellom lovgivende og utøvende makt. Sverige. Etter det katastrofale nederlaget i Finskekrigen mot Russland i 1809, så den svenske adelen muligheten til å ta tilbake makt fra kongen. Gustav IV Adolf av Sverige ble avsatt erstattet med hans barnløse onkel som ble konge under navnet Karl XII. Han ble et lydig redskap for riksdagen. Forfatningen av 1772 ble 6. juni 1809 erstattet av en ny forfatning, som var Sveriges grunnlov fram til den nye i 1974. Finland. Etter nederlaget i Finskekrigen måtte Sverige i Freden i Fredrikshamn avstå Finland til Russland. Storfyrstedømmet Finland beholdt den forfatningen av 1772, hvor den russiske tsaren gikk inn i kongens sted i forfatningen. Finnene anså unionen med Russland som en personalunion, og det dannet det formelle grunnlaget for selvstendigheten fra Russland i 1917, da tsaren ble avsatt, og dermed også som overhode over Finland og grunnlaget for russisk overhøyhet over landet. Forfatningen eksisterte formelt fram til 17. juli 1919, da en ny grunnlov for den nye finske republikken ble vedtatt. Denne eksisterte fram til den nye grunnloven ble satt i verk 1. mars 2000. Eksterne lenker. Forfatning Internasjonalt seminar. Internasjonalt Seminar (IntSem) er et informasjons- og debattforum i Tromsø. Det startet sin virksomhet i 1993. Forumet arrangerer ca. 20 åpne møter hvert år på KulturHuset i Tromsø. Besøkstallet har pleid å være fra 40 til 150 personer pr møte. IntSem koordineres av FN-sambandet Nord og Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU) ved Universitetet i Tromsø og arrangeres i samarbeid mellom byens humanitære organisasjoner, solidaritets- og studentorganisasjoner. Om lovene. byste av Cicero ca 60 år gammel "Om lovene" (latin: "de Legibus") er en politisk-filosofisk dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero, muligens kort tid før han døde 43 f.Kr. Verket er skrevet som en fiktiv dialog mellom Cicero selv, hans bror Quintus Tullius Cicero og deres felles venn Titus Pomponius Atticus. Dialogen begynner mens de tre vandrer omkring på Cicerofamiliens eiendom ved Arpino; her begynner de å diskutere hvordan lovene burde være innrettet. Cicero bruker dette som utgangspunkt for å utvikle sine tanker om naturretten og et konfliktfritt forhold mellom samfunnsklassene. Verket har samme navn som et verk av Platon. Det er bevart tre "bøker"/kapitler av et ukjent antall i alt. De engelske redaktørene av en ny utgave av verket argumenterer for at det kan ha vært seks bøker, slik at verket hadde samme struktur som "de re publica"). I de tre foreliggende bøkene drøfter Cicero først naturretten, deretter foreslår han en reform i romersk religion som innebærer en tilbakevending til trosskikken under kong Numa Pompilius, og til sist drøfter han sitt forslag til en reform av den romerske forfatningen. Det er uklart hvorvidt verket var ment som grunnlag for reelle lovforslag. Cicero var konservativ, og hans idealbilde av det romerske samfunnet minnet om tiden før Gracchibrødrene. I verkets bok tre tar han til orde for å fjerne deler av forfatningen, for å ivareta det han så som de beste delene av det bestående, i en «forandre for å bevare»-tenkning. Ciceros politiske visjoner tapte imidlertid kampen om fremtiden; kort tid etter at verket ble skrevet, inntok Julius Cæsar Roma som enehersker. IK Start kampreferater. Denne siden inneholder en oversikt over noen av de mest minneverdige øyeblikk i Starts historie – på godt og vondt. Start - Pors 4-0. 29. september, nest siste runde i 2. divisjon. Start rykket opp til den landsdekkende 1. divisjon for første gang etter seieren over Pors. Bryne hadde allerede slått Ørn, og seier ville holde til å sikre opprykk en runde før slutt. Allerede etter fire minutter sto det 1-0 ved Øyvind Oterholt, og selv om kampen aldri ble velspilt klarte Start å vinne en overbevisende seier. Lagoppstilling for Start i den historiske kampen var: Erik Ruthford Pedersen, Reidar Flaa, Karl Johan Bisseth, Terje Wetteland, Arvid Knudsen, Kjell Kristiansen, Harald Båsland, Tor Helge Stensland, Odd Frivold (1 mål), Øyvind Oterholt (2) og Thorleif Breidalen (1) Start - Skeid 2-1. 27. april, 1. runde i 1. divisjon. Start debuterte i 1. divisjon med seier over Skeid på hjemmebane. Øyvind Oterholt scoret det første målet da han etter 25 minutter satte ballen bak Kjell Kaspersen og ga Start ledelsen 1-0. Thorleif Breidalen ordnet 2-0 et kvarter ut i andre omgang før Skeid reduserte like før slutt. Aftenposten gratulerte med fin debut, og mente at norsk fotball fikk en fin gave fra den landsdel som for noen få år tilbake ble karakterisert som "det mørke fastland" i norsk fotball. Harald Båsland ble trukket fram som en av banens toneangivende spillere, mens Reidar Flaa fikk innsatspokalen som beste spiller på hjemmelaget. Stabæk - Start 1-1. 3. mai, 1. runde i 2. divisjon. Odd Frivold og keeper Erik Ruthford Pedersen var blant de beste Start-spillerne i kampen mot Stabæk, mens Tor Helge Stensland var målscorer da han utlignet hjemmelagets 1-0 ledelse. Men denne kampen huskes best for noe som skjedde midt i andre omgang, og som de færreste av de drøyt 2.000 tilskuerne den gang hadde forutsetninger for å se rekkevidden av. 17 år gamle Svein Mathisen debuterte i det som skulle bli starten på en lang og suksessfull karriere. Den kommende Start-legenden skulle etterhvert komme til å spille 663 kamper for klubben, 327 av disse i vår øverste serie. 106 seriemål på øverste nivå og 25 (2 mål) ble det også etterhvert på junioren som senere ble sportssjef og æresmedlem i Start. Han kom inn som reserve for Harald Båsland, som forøvrig selv hadde debutert for Start som 17-åring ti år tidligere da han i mai 1960 kom inn som reserve for Sveins far Alf Mathisen i en kamp i Hovedserien. Matta fikk lite spilletid i starten, og det var delte meninger om han var en spiller å satse på. Blant annet skrev Fevennen at han burde vært satt ut av laget for å oppnå større tyngde og effektivitet i angrepet. Men etterhvert fikk mediene øynene opp for den unge teknikeren: "Unge Svein Mathisen som spiss skal vi få høre mere fra. Han var det mye riktig over.", skrev Aftenposten etter seieren mot Drafn året etter. Odd - Start 0-2. 8. oktober, siste serierunde i 2. divisjon. Start lå på andreplass på målforskjell bak Pors før kampen på Falkum stadion i Skien, men da Rolf Gjermundsen og Torstein Andersen ordnet 2-0 allerede etter 23 minutter samtidig som Pors tapte mot Østsiden, ble det direkte opprykk til 1. divisjon og starten på en 15 år lang epoke i toppdivisjonen. Raufoss - Start 0-2. 6. mai, 2. runde i 1. divisjon. I sin andre Eliteseriekamp ga Svein Mathisen Start ledelsen 1-0 etter 34 min på et fremspill fra Trond Pedersen, det første av det som etterhvert skulle bli 106 mål i vår øverste serie. Laget hadde banens to beste spillere i backen Trond Pedersen og midtbanespilleren Arvid Knudsen, og etter at Raufoss lagde selvmål like før pause sto Start med full pott etter to runder i comebacksesongen. Viking - Start 1-2. 23. august, 16. runde i 1. divisjon. Suverene Viking ledet serien med seks poeng og var ubeseiret på 18 kamper, men fikk sitt første tap for sesongen. Torstein Andersen ga Start ledelsen, Arvid Knutsen utlignet for hjemmelaget, før Gunnar Jonassen satte inn seiersmålet. Attesten fra Vikings og Bronselagets Reidar Kvammen etter kampen: "Dere har nettopp laget den fineste kampen i Stavanger noensinne." Start - Brann 2-0. 13. oktober, finale i Junior-NM Start sikret seg sin første seier i Junior-NM etter 2-0 over Brann foran 2.762 tilskuere på Kristiansand stadion. Helge Vidar Johansen ga hjemmelaget ledelsen etter 28 minutter, mens John Sollie doblet midtveis ut i andre omgang i en periode der Brann var i ferd med å få taket på kampen. Blant spillerne som senere skulle markere seg på A-laget var Helge Haugen og finalens yngste spiller Audun Myhre, mens bestemannspremien gikk til sweeper Helge Torjussen. Glimt - Start 1-0. 8. oktober, semifinale i cupen. Starts første semifinale endte med tap på Aspmyra til tross for et spillemessig overtak, etter at Sturla Solhaug scoret for 2. divisjonslaget. Start kom forøvrig til semifinalen uten å møte ett eneste 1. divisjonslag, mens Glimt tidligere hadde slått ut Skeid og Viking og spilte seg fram til (og vant) finalen mot Vard som tidenes første cupmester fra Nord-Norge. Viking - Start 2-3. 24. april, 1. runde i 1. divisjon. Audun Myhre og Start fikk en perfekt start på sesongen med seier på Stavanger stadion, selv om nullen sprakk. Gunnar Berlands mål for Viking 34 minutter ut i matchen var Start første baklengs på 424 minutters seriespill, etter at fjorårssesongen ble avsluttet med fire kamper uten mål imot – en klubbrekord som fortsatt står. For 18 år gamle Audun Myhre ble det en minneverdig debut. Etter å ha gått gradene i klubben fikk han sjansen to minutter før slutt, og etter 25 sekunder på banen ga han Start seieren med sitt første spark på ballen, etter forarbeid av Stein Thunberg. Viking hadde da to ganger utlingnet Starts ledelse som kom etter scoringer av Svein Mathisen og Helge Skuseth. Start - Ham-Kam 6-1. 16. oktober, siste serierunde i 1. divisjon. Med storseier mot Ham-Kam sikret Start seg fjerdeplass og europacupspill, mens gjestene ble sendt ned etter en rekordjevn bunnstrid. Start storspilte og nøyde seg med seks scoringer etter to tvilsomt annulerte mål og et brent straffespark. Målscorere var Helge Skuseth (2), Stein Thunberg, Torgny Svenssen, Helge Haugen og Svein Mathisen. Kampen markerte en fin avslutning på sesongen med 16 mål på de fire siste kampene. Start - Eintracht Braunschweig 1-0. 19. oktober, 2. runde UEFA-cupen, 1. kamp. Start sto for en aldri så liten sensasjon i UEFA-cupen dette året. Etter å ha slått ut Fram Reykjavík i første runde ventet det tyske storlaget Eintracht Braunschweig med europa- og verdensmester Paul Breitner på laget i runden etter. Start vant hjemmekampen 1-0 med mål av Helge Haugen etter nydelig forarbeid av Svein Mathisen. Tyskerne ble imidlertid for sterke i returkampen og gikk videre med 4-1 sammenlagt. Start - Glimt 1-0. 15. oktober, siste serierunde i 1. divisjon. Start og Lillestrøm hadde fulgt hverandre tett gjennom hele sesongen. Før siste serierunde ledet Lillestrøm på målforskjell, og tok også ledelsen mot ved Tom Lund mens det sto 0-0 ved pause på Kristiansand stadion. Lillestrøm hadde stø kurs mot sitt tredje strake seriemesterskap, men i andre omgang snudde resultatene i Start sin favør. Vålerengen fikk skikk på spillet sitt, og med Odd Iversen og keeper Geir Karlsen i spissen snudde de kampen og scoret tre ganger på Åråsen. Sven Otto Birkeland scoret kampens eneste mål i Kristiansand like etter pause og sikret med det Start og Sørlandets første seriemesterskap med to poengs margin. Siden serien ble avgjort så sent, hadde ikke NFFs representanter gullmedaljene med til Kristiansand. Det ble derfor arrangert en kamp mot søndag 22. oktober, der publikum fikk hylle gullheltene samtidig som Start fikk takket for en hjelpende hånd fra Oslo-laget. Start - Glimt 6-0. 27. april, 1. runde i 1. divisjon. "Flying Start" og "Åpning som sa seks (null)" var blant klisjéene som ble brukt etter at Start åpnet gullsesongen 1980 med scoringsrekord. Hele seks baller havnet bak bortelagets keeper, til stor fortvilelse for Glimts trener, tidligere Start-keeper Erik Ruthford Pedersen. Fevennen trakk fram Helge Skuseth (2 mål), Svein Mathisen (1) og Stein Thunberg (1) som de dominerende spillerne, mens også Thor Einar Andersen og Jan Sigurd Ervik tegnet seg på scoringslisten. "Glimt ingen målestokk" mente trener Karsten Johannessen, noe han vel fikk rett i da Glimt etterhvert endte klart sist i serien. Rune Sagstad og keeper Roald Rørheim debuterte, sistnevnte tilnærmet arbeidsløs. Start - Viking 6-1. 5. oktober, 20. runde i 1. divisjon. "Start mot seriegull" slo Aftenposten opp på første side etter maktdemonstrasjonen mot naboene fra vest Kampen var et toppoppgjør mellom serieleder Start og tittelforsvarer Viking som lå ett poeng bak. Men istedet for å bli en reell kamp om gullmedaljene, ble det tidenes største tap i toppserien for Viking, som til slutt endte på fjerde plass. Start på sin side var nær ved å rote bort gullet med tap mot uka etter, men kom sterkt tilbake i siste runde. Starts mål ble scoret av Svein Mathisen, Steinar Aase, Preben Jørgensen og Jan Sigurd Ervik med et langskudd fra 25 meter før Jørgensen og Aase avsluttet med hvert sitt. Aftenposten kåret midtstopper og senere Thor Einar Andersen og Svein Mathisen til banens beste, førstnevnte pendlet på det tidspunktet fra Berlin hvor han var student. Mathisen på sin side prøvde flere ganger å overtale Erik Johannessen til å spille ballen til ham, med løfte om at han skulle få den tilbake. Viking-keeperen tok ikke sjansen på å risikere ennå flere baklengs, selv om Matta i ettertid alltid forsikret at han ville ha holdt sitt løfte. Start - Rosenborg 4-3. 19. oktober, siste runde i 1. divisjon. Et vanvittig drama der gullet skiftet eier flere ganger i løpet av sesongens siste 90 minutter. Start hadde etter tapet mot uka før sluppet Bryne helt opp i ryggen. Begge sto med 27 poeng, men Start hadde 25 plussmål mot Brynes 19. Utgangspunktet var dermed at Start ville bli seriemester med seier, mens Bryne måtte gjøre jobben mot Moss og i tillegg trengte hjelp fra Rosenborg. Den hjemvendte Rosenborg-legenden Odd Iversen hadde som -spiller hjulpet Start til gull to år tidligere, men uttalte før kampen at "Jeg er ikke innstilt på å hjelpe dem enda en gang". Bryne tok ledelsen mot Moss etter åtte minutter og holdt den kampen ut. For Aase ble det en perfekt avslutning på et turbulent år. Han var blitt ilagt et halvt års karantene etter brudd på NFFs proffreglement, men kom sterkt tilbake og sikret seg evig heltestatus på Sørlandet etter sine tre mål. Brann - Start 0-2. 24. april, 1. runde i 1. divisjon. På ni 1. divisjonskamper på Brann Stadion sto Start med tre uavgjorte og seks tap, men på det tiende forsøket skulle det endelig lykkes å ta med begge poengene hjem. Start vant med to mål, det burde vært det dobbelte. Steinar Aase scoret begge Starts mål på sin gamle hjemmebane, ett på den velkjente "Start-vippen", det andre på et solo-løp fra midtbanen. Tidligere Brann-spiller Aase fikk med det revansj etter at han før kampen ble ønsket "Velkommen hjem, Judas" over høyttaleranlegget av speaker Ove Thue. Utsagnet førte i etterkant til en reaksjon fra NFF, men ble bagatellisert av Brann-ledelsen. Start - 0-7. 19. mai, 5. runde i 1. divisjon. Tidenes største tap i 1. divisjon var et faktum da det sto 0-7 mot tittelforsvarer Vålerengen etter 90 minutter. "Det var ikke ett mål for mye. VIF-spillerne var best i alt", skrev Aftenposten. Årets toppscorer (23 mål) Jørn Andersen åpnet ballet etter 7 minutter med det første av sine fire mål for dagen, og resten av kampen var enveiskjøring mot Frode Hansen i Start-målet. Start - Eik 6-1. 12. oktober, siste runde i 1. divisjon. Start hadde kniven på strupen og måtte vinne mot bunnlaget Eik for å være sikker på å beholde plassen i den rekordjevne bunnstriden, der seks lag kjempet om fire trygge plasser. Sesongen hadde bydd på stortap mot og Kongsvinger, men laget innfridde når det gjalt som mest. 1-0 til pause ble til 6-0 før Eik fikk sitt trøstemål tre minutter før full tid. Arve Seland og Svein Mathisen scoret to hver, Helge Haugen og Rune Borgen de to siste. Mathisen ble forøvrig før kampen hedret for norsk rekord med 278 kamper i 1. divisjon, en rekord han tok fra sin gamle klubbkamerat, Starts hjelpetrener Trond Pedersen. Med seieren gikk Start fra 9. til 6. plass og sendte Brann og Moss ned. Ham-Kam - Start 2-2. 17. august, 14. runde i 1. divisjon. Svein Mathisen scoret sitt mål nr. 100 i 1. divisjon siden det første mot Raufoss i 1973. Fire dager før hadde han hatt muligheten mot Mjøndalen, men brente en straffe mot tidligere lagkamerat i Start Roy Amundsen. Selv hadde Matta en drøm om å score nr. 100 på en heading mot Viking to uker senere, men hadde likevel ingenting imot at målet kom allerede nå. Den historiske scoringen ble satt inn bak Einar Rossbach på pasning fra Arve Seland før minuttet var spilt. Pål Lydersen scoret også for Start, mens Stein Kollshaugen og Pål Jacobsen scoret hjemmelagets mål. Vidar - Start 3-4. 9. oktober, siste serierunde i 2. divisjon. Direkte opprykk til 1. divisjon røk på overtid i siste runde etter det som i Stavanger i ettertid har blitt kalt "Mirakelet i Haugesund". Viking lå under 1-2 med 10 spillere mot Vard, mens Sten Glenn Håberg scoret vinnermålet for Start som slo Vidar 4-3 og da var avdelingsvinner og klar for opprykk. På overtid utlignet Viking, men Start var fortsatt foran. Deretter fikk Viking et kontroversielt straffespark og Arild Ravndal ga laget 3-2, noe som sendte Start ned på 2. plass og ut i kvalifisering. Bryne - Start 1-3. 22. oktober, kvalifisering til 1. divisjon på Stavanger stadion. Til tross for skuffelsen i siste seriekamp kom Start sterkt tilbake og vant begge kvalifiseringskampene, først 2-1 mot Ham-Kam etter scoringer av Arve Seland i det 88. minutt og Helge Haugen nesten tre minutter på overtid. I den avgjørende kampen mot Bryne kom Start under allerede etter to minutter, men hjemmelaget scoret igjen like etter – denne gang i eget mål. Deretter kom det to mål av Tore André Dahlum og Sten Glenn Håberg, og Start var tilbake i det gode selskap etter kun én sesong i 2. divisjon. Dette skulle være Svein Mathisens siste kamp etter 19 sesonger i gult og svart siden debuten mot Stabæk i 1970, neste sesong skulle han innlemmes i Starts trenerteam. Men etter kampen sto en 74 år gammel mann og ventet i en halv time for å overtale Matta til å fortsette karrieren. Bronselagets Reidar Kvammen ville ikke gå hjem før ham hadde snakket med Svein og bedt ham ta ett år til på banen. Mathisen sto fast på sin avgjørelse, men gjorde likevel et kort comeback året etter. Moss - Start 1-1. 23. juli, 12. runde i 1. divisjon. Erik Mykland debuterte i denne kampen etter å ha blitt kjøpt fra Bryne for 60.000, mens Tore André Dahlum scoret Starts mål. Myggen markerte seg ikke umiddelbart, men fikk sitt gjennombrudd i kampen mot Molde noen uker senere, forøvrig en kamp der Svein Mathisen gjorde comeback. "Lille Mykland kan bli stor om dette fortsetter" var attesten fra Aftenposten. Start - Rosenborg 5-0. 24. juni, 9. runde i Eliteserien. "Start spilte opp til den reneste festouverture, og ydmyket fjorårets dobbeltmestre fullstendig." Rosenborg kom til Kristiansand som tittelforsvarer, men ble seende ut som lilleputter i Starts beste kamp på mange år. Tore André Dahlum åpnet ballet etter 39 minutter da han på målgivende pasning fra keeper Dumitru Moraru lurte av Trond Sollied og Knut Torbjørn Eggen før han headet over Ola By Rise. Sistnevnte hadde da allerede reddet et straffespark fra Pål Lydersen. Morten Pettersen scoret de to neste, det ene også etter pasning fra Moraru, før Frank Våge Skårdal kom inn som innbytter for Tommy Svindal Larsen etter 74 minutter og gjorde ydmykelsen komplett. "Jeg kan ikke huske sist jeg så en så god seriekamp i Norge" var attesten fra en av tilskuerne, Egil Olsen, og Start-trener Brede Skistad var naturligvis også fornøyd: "I slike øyeblikk som dette er fotball litt kunst." Og på rundens lag i VG var hele 8 av 11 spillere fra Skistads mannskap: Claus Eftevaag (8 poeng av 10), Jørgen Hammersland (6), Pål Lydersen (8), Tore Løvland (8), Tommy Svindal Larsen (8), Erik Mykland (9 - BB), Morten Pettersen (8) og Tore André Dahlum (8). Spesielt var avisen imponert over Myggen: "Et taktisk og teknisk geni... rister av seg Gøran Sørloth som en mygg". Start - Viking 4-1. 7. juli, 11. runde i Eliteserien. To uker etter overkjørselen av Rosenborg bød Start opp til makrellfotball på Kristiansand stadion igjen – etter i mellomtiden å ha vunnet 1-0 borte mot Brann. Denne gang var det serieleder og den kommende seriemester Viking som sto på motsatt banehalvdel i det som skulle bli en av Tore André Dahlums store kvelder. Som i 1990 scoret han hat-trick mot naboen fra vest, denne gang foran 14.386 elleville tilskuere som måtte kjøles ned med vannspredere i tropevarmen. Det siste målet sto Morten Pettersen for. Og nok engang lot Aftenposten seg imponere: "Dersom ikke sommeren ødelegger formen, er det ingen som kan nekte Start seriegullet.". Slik skulle det likevel ikke gå. Etter en god periode lå Start med dette bare ett poeng bak Viking ved halvspilt serie, og hele åtte poeng foran Rosenborg. Høsten ga litt for mange poengtap, og i siste runde gikk Rosenborg forbi og knep sølvet. Start - Strømsgodset 7-0. 7. august, 14. runde i Eliteserien. Etter 13 mål på de 13 første kampene slo ketchupeffekten til for fullt, sju baller havnet bak Thomas Ødegaard i Starts største seier i Eliteserien. Tore André Dahlum var i scoringshumør og ble tremålscorer, mens også Erik Mykland, Pål Lydersen, Petter Belsvik og Tore Løvland tegnet seg på scoringslista. Start hadde også muligheten til å gjøre 8-0 da keeper Frode Olsen ble sendt opp for å ta straffespark mot sin etterfølger i Godsets mål. Men lekelysten ble for stor, Olsen vippet til Erik Mykland som ikke maktet å score. Start - Strindheim 4-6. 2. september, 20. runde i Eliteserien. Kamp nr. 500 siden Eliteserie-debuten i 1969 ble også tidenes mest målrike kamp for Start. Nedrykkskandidat Strindheim hadde på dette tidspunktet bare teoretiske muligheter til å berge plassen, men ledet 3-0 allerede etter 17 minutter. Start utlignet til 3-3 og 4-4, men klarte ikke å svare på de to siste fra tremålscorer og kommende Start-spiller Kristian Sørli. Tapet var det sjuende av ti mulige på hjemmebane denne sesongen og kom forøvrig i en svært målrik runde. Det ble scoret totalt 39 mål på 7 kamper, bl.a. vant Rosenborg med 9-1 mot Ham-Kam og Tromsø med 7-0 mot Molde. Bryne - Start 5-5. 12. oktober, siste runde i 1. divisjon. Det ble en målfest av de sjeldne i siste serierunde på Bryne stadion. Start måtte vinne for å kapre kvalikplassen, Bryne trengte poeng for å unngå nedrykk. Hjemmelaget ledet 2-0 og 3-1 før Start utlignet, og tok deretter ledelsen to ganger til, begge ganger med svar fra Start. Like før slutt fikk Terje Leonardsen en kjempesjanse til å føre Start i ledelsen for første gang i kampen, men mislyktes. Det ble dermed en fattig scoring for lite, og begge lag ble værende i 1. divisjon. Målscorere var Leonardsen, Øyvind Rodahl, Inge André Olsen, Frode Fredriksen og Bjørn Stephansen. Strømsgodset - Start 0-1. 31. oktober, kvalifisering til Eliteserien. Start hadde ledet 1. divisjon gjennom store deler av sesongen, men mistet direkte opprykk etter kun ett poeng på de siste tre kampene. Strømsgodset var motstander i kvalifiseringen, og første kamp endte 2-2 i Kristiansand. I returkampen på Marienlyst dominerte Godset stort og vant sjansestatistikken 13-2, men Espen Johnsen spilte sitt livs kamp i Starts mål - siste 20 minutter med en brukket finger. To minutter på overtid scoret Terje Leonardsen på en av lagets få sjanser i kampen og ga Start ledelsen. Men det var ikke slutt med det. Godsets Anders Michelsen kom på overtid alene med Johnsen, men også dette forsøket ble avverget og Start rykket opp i Eliteserien. Start - Molde 3-4. 6. september, kvartfinale i cupen. Start kvalifiserte seg til sin fjerde semifinale til tross for tap i kvartfinalen. På en tung bane i regnvær og kulingkast hadde Start et lite overtak, men måtte nøye seg med 2-2 til pause. Presset fortsatte i andre omgang, men Molde kontret inn to mål og Start klarte aldri å utligne. Hjemmelagets mål ble scoret av Andreas Ottoson, Sven Kloster og Terje Leonardsen, mens Odd Inge Olsen ble dagens mann for Molde med tre mål, en innsats som skulle vise seg å bli fånyttes. Molde gjorde nemlig en formell feil som Start leverte protest på. 10 minutter før slutt satte trener Erik Brakstad inn Martin Andresen, en spiller som ikke sto oppført på dommerkortet. NFF tok protesten til følge og tilkjente Start seieren, Molde anket og Start ønsket deretter å tilby omkamp. Molde hadde tidligere i sesongen måttet spille en seriekamp mot Brann på nytt etter en dommerfeil, mens Vålerenga fikk bot etter feil utfylling av dommerkortet. Forbundets ankeutvalg valgte likevel denne gangen å tildele Start seieren. Semifinaleplassen ble ellers et slags lyspunkt i en tung sesong som endte med nedrykk, selv om den i manges øyne ble oppnådd på urettmessig vis og selv om semien endte med 0-4 mot Viking. Lillestrøm - Start 7-0. 25. august, 20. runde i Eliteserien. Et av de styggeste resultatene i klubbens historie kom på Åråsen denne søndagskvelden. Lillestrøm ga seg ikke før syv baller var plassert bak Rune Nilssen. Tre av disse kom fra islendingen Rikhardur Dadason, som tidligere var blitt vraket av landsmannen og Start-trener Gudjon Thordarson i Stoke. De øvrige målene kom ved Gylfi Einarsson og Gunnar Halle, mens Frode Birkeland kom inn som reserve og scoret to mål. Tre tap mot Mandalskameratene. 2003 ble året der lillebror Mandalskameratene fikk låne tittelen som Sørlandets beste lag. Tre kamper ga 0-7 og tre tap, og MK endte to plasser foran Start på tabellen. I åpningskampen i 1. divisjon møtte over 4.000 tilskuere opp i Idrettsparken. En lite velspilt førsteomgang endte 0-0, mens MK overtok litt mer av spillet i andre omgang der innbytter Eivind Karlsbakk ble matchvinner 12 minutter før slutt. Lagene møttes igjen i 3. runde i cupen, og heller ikke nå fikk Start sving på spillet sitt. I tillegg sviktet forsvaret gang på gang, og tillot MK å score tre ganger med den senere Start-kaptein Atle Roar Håland som en av målscorerne. Siste sjanse for Start var hjemmekampen i serien i juli, men heller ikke nå skulle det lykkes. Det som skulle bli revansje for to forsmedelige nederlag tidligere i sesongen endte med tre baklengs nok en gang, og en bitter ydmykelse foran eget publikum. Hønefoss - Start 4-3. 26. september, 25. runde i 1. divisjon. Til tross for et uventet tap mot Hønefoss ble opprykket sikret ved hjelp fra Ålesund som slo Sandefjord samme dag. Med fem runder igjen hadde Start 62 poeng, sju foran Ålesund og 18 foran Sandefjord. Et suverent seriemesterskap, ti poeng foran Ålesund, var i boks med 2-1 mot nettopp Ålesund noen uker senere. Bala Garba, Kristofer Hæstad og Joey Hardarsson var målscorere i en kamp som i seg selv fort ble glemt, men som med litt hjelp brakte klubben tilbake i det gode selskap. Start - Vålerenga 2-3. 30. juni, 4. runde i cupen. Nok en gang ble drømmen om cupfinale knust, til tross for storpill av hele laget og spesielt Alex Valencia og Kristofer Hæstad. Start utlignet gjestenes ledelse to ganger, først ved Ben Wright ni minutter før full tid og så ved Jon Midttun Lie i andre ekstraomgang. Det holdt likevel ikke helt inn da Tom Henning Hovi ga gjestene ledelsen for tredje gang etter 118 minutter. Et surt nederlag etter en thriller på Kristiansand stadion, der Start produserte mest og vant hele 14 cornere, men slapp inn to billige frisparkmål. Start - Rosenborg 5-2. 13. august, 18. runde i Eliteserien. Serieleder Start rundspilte Rosenborg og scoret fem ganger mot tittelforsvarerne. Allerede etter 37 minutter sto det 4-0 etter ekte hat-trick av Todi Jónsson, mens de øvrige målene ble scoret av Kristofer Hæstad og Steinar Pedersen. Med seieren lå Start fire poeng foran Vålerenga, og var med for fullt i kampen om seriegull. For RBK-keeper Espen Johnsen ble det ingen hyggelig retur til hjembyen. Han ble etterhvert så irritert på den og tremålsscoreren at han sparket ham ned og fikk rødt kort. Med ti mann reduserte gjestene to ganger ved Øyvind Storflor, men seieren var aldri i fare. "Noe av det beste vi har gjort i år", mente trener Tom Nordlie. For trøndernes nye trener Per-Mathias Høgmo ble det derimot en tung seriedebut. Start - Vålerenga 3-0. 25. september, 22. runde og "seriefinale" i Eliteserien. mellom de to lagene i det som trolig var Starts beste kamp i sølvsesongen. I stedet for en jevn og intens toppkamp ble det kattens lek med musa, der Stefan Bärlin og Alex Valencia førte an i maktdemonstrasjonen – en kamp som ifølge Fevennen aldri vil gå i glemmeboka. Valencia ga Start ledelsen etter en halvtime, Amund Skiri laget selvmål like før pause, før Fredrik Strømstad fastsatte resultatet til 3-0. Seieren var akkurat nok til at Start gjeninntok tabellteten med ett plussmål mer enn Vålerenga, mens kampen også innebar revansj for cup-tapet et par måneder tidligere. Start - Fredrikstad 1-3. 29. oktober, siste runde i Eliteserien. Som i 1978 og 1980 var ingenting avgjort før siste runde. Denne gangen var det Vålerenga og Start som kjempet om gullet med vekslende ledelse gjennom sesongen. Etter 20 runder lå VIF to poeng foran (43 mot 41), men deretter stoppet det opp for begge. På de neste fem rundene tok Vålerenga 2 poeng og Start 4, men da ingen av de øvrige utfordrerne klarte å utnytte situasjonen var det fortsatt disse to lagene det sto mellom. Før siste runde hadde Start 14 plussmål og hjemmekamp mot Fredrikstad som kjempet for å unngå nedrykk, VIF hadde 13 pluss og bortekamp mot Odd som hadde lite å spille for. Alt lå til rette for Sørlandets første seiemesterskap på 25 år. Det startet ikke så bra for noen av gullkandidatene da både Odd og FFK ledet 1-0 etter 10 minutter, men Start var fortsatt i føringen. Dette snudde snart da Daniel Fredheim Holm og André Muri scoret for Vålerenga samtidig som Fredrikstad øket til 2-0 like før pause. Et enormt Start-press med bl.a. fire skudd i stanga ga ingen uttelling. Stefan Bärlins redusering like etter hvilen tente likevel et nytt håp, og da det kom melding fra Odd stadion om at Odd hadde utlignet sendte Start alle mann i angrep. Kort tid før slutt trodde både Bärlin og 16.563 tilskuere at det sto 2-2, men dommer Per Ivar Staberg blåste for en tvilsom offside. I stedet kunne FFK øke på overtid, og Start måtte nøye seg med sølv – forøvrig klubbens første. Dette var også kampen der Dagfinn Enerly brakk nakken i en kollisjon med en medspiller. Etter fem minutter fikk Start corner, Øyvind Hoås gikk opp for å avklare, og landet over sin lagkamerat. Skaden viste seg å være alvorlig, og Enerly er fortsatt lammet og bundet til rullestol. Brann - Start 0-1. 6. august, 16. runde i Eliteserien. Etter at Start tok ledelsen på et selvmål av Janez Zavrl etter 18 minutter var det bare ett lag på banen. Det var enveiskjøring mot gjestenes mål, og både Robbie Winters, Charlie Miller, Petter Vaagan Moen og Bengt Sæternes hadde gode muligheter til å utligne. Men dette ble Rune Nilssens store kamp. Han var både god og heldig og tok alt som kom, blant annet et straffespark fra Miller etter at Bård Borgersen la ned Sæternes – Branns fjerde straffebom denne sesongen. "Vi kunne ha spilt til i morgen tidlig uten å ha scoret", sa Brann-trener Mons Ivar Mjelde, mens Starts nye trener Stig Inge Bjørnebye tok sin andre strake seier. For Brann ble dette en av mange nedturer denne høsten. Etter å ha vært ubeseiret og ti poeng foran Rosenborg ved pausen i juni, ble poengfangsten stadig mindre og laget endte til slutt på sølvplass, sju poeng bak trønderne. Start - Lillestrøm 3-2 eeo. 19. august, kvartfinale i cupen. En høydramatisk kvartfinale der Alex Valencia ble den store helten med sitt mål bare sekunder før slutten av andre ekstraomgang. David Nielsen scoret to ganger i ordinær tid, og så ut til å bli matchvinner helt til Arild Sundgot også ble tomålscorer fire minutter på overtid. Da hadde Lillestrøm allerede spilt hele andre omgang med ti mann etter Heinz Müllers røde kort. Kampen inneholdt i tillegg sju gule kort, mens Start hadde tre stolpetreff og et misbrukt straffespark. Etter sin åttende strake seier i serie, cup og UEFA-cup var Start med dette klar for sin femte semifinale. Drogheda - Start 1-0, 10-11 str. 24. august, 2. kvalifiserende runde i UEFA-cupen, 2. kamp. Hjemmekampen endte med 1-0, og åpnet for gode sjanser for avansement i returkampen. Det så lenge ut til å gå veien, men seks minutter før slutt scoret Drogheda, og Start måtte ut i ekstraomganger for andre gang på en uke. Etter 30 målløse minutter var det klart at kampen skulle avgjøres på straffespark. Hjemmelaget startet, men Rune Nilssen reddet. Bärlin, Hæstad, Johnsen og Håland scoret for Start, mens Alex Valencias forsøk ble reddet. Deretter scoret lagene seks ganger hver, og avgjørelsen falt ikke før straffeskytterne startet på ny runde. Nilssen reddet Droghedas tolvte forsøk, før Bärlin satte sin andre og sikret avansement. Fredrikstad - Start 3-2 eeo. 20. september, semifinale i cupen. Start spilte sin femte semifinale, borte mot Fredrikstad i en kamp som av Dagbladet ble kalt "alle semifinalers mor". Hjemmelaget ledet 2-1 da Start-keeper Rune Nilssen dyttet Hermanni Vuorinen og ble utvist etter 89 minutter. Alle byttene var oppbrukt, og Steinar Pedersen måtte gå i mål. Todi Jónsson utlignet likevel tre minutter på overtid, men med 10 mann og en utespiller i mål klarte ikke Start å stå imot presset i ekstraomgangene – til tross for at hjemmelaget også fikk en mann utvist og i tillegg brente et straffespark. En mager trøst var likevel at Geir Ludvig Fevang scoret klubbens første mål i en semifinale noensinne. Start - Viking 1-1. 15. april, 2. runde i Eliteserien. Hjemmekampen mot Viking i andre serierunde markerte åpningen av klubbens nye stadion Sør Arena. Stefan Bärlin misbrukte sjansen til å bli første målscorer da han brente et straffespark etter 10 minutter, istedet ble det Vikings Søren Berg som fikk denne æren mens Ygor Santiago ble Starts første målscorer på den nye hjemmebanen. 14.448 tilskuere overvar oppgjøret. Dette er publikumsrekord på Sør Arena, en rekord som vil komme til å stå en stund da kapasiteten senere er blitt redusert. Start - Sandnes Ulf 5-1. 5. oktober, 26. runde i 1. divisjon. Til tross for opprykk til Eliteserien på første forsøk var det Erik Myklands comeback som var høstens store samtaleemne. Planene om comeback ble annonsert i juli, og etter å ha vært borte fra Start siden 1996 og borte fra toppfotball siden 2004, brukte Myggen sommeren og høsten til å trene seg opp etter kneskaden han fikk mens han spilte for FC København. Og i 5-1 kampen mot Sandnes Ulf 5. oktober var han tilbake på banen foran 11.028 tilskuere. Han kom inn som reserve for Geir Ludvig Fevang etter 57 minutter og rakk å markere seg med en målgivende pasning til Aram Khalili. Skadeproblemene var likevel ikke helt borte, og etter ni kamper for Start la Myggen opp for godt sommeren 2009. Strømsgodset - Start 3-3. 15. mars, 1. runde i Eliteserien. Start sto med 998 mål i Eliteserien siden debuten i 1969, og sesongen var bare åtte minutter gammel før Christian Bolaños lagde nummer 999. Og da samme mann ga Start ledelsen 2-1 etter 60 minutter, var den historiske milepælen nådd i Knut Tørums debutkamp. Godset gikk etterhvert opp i 3-2, men innbytter Bernt Hulsker berget ett poeng like før slutt. Start - Tromsø 3-1. 26. april, 6. runde i Eliteserien. Start tok alle poengene i en sjansefylt kamp som vil bli husket for to ting – Christian Bolaños volleymål og Myggens comeback i Eliteserien. Bolaños tok ned en langpasning fra Bård Borgersen og satte ballen i motsatt kryss på et velplassert volleyskudd, av mange utpekt til årets mål allerede i april. Erik Mykland spilte sin første kamp i norsk Eliteserie siden 1996, og selv om han ikke klarte å leve helt opp til gammel storhet så fikk publikum se at han fortsatt holdt et høyt nivå i den snaue timen han spilte. Myggen spilte sju kamper i serien før han la opp for godt etter kampen mot Stabæk i juni. Bernt Hulsker sto for Starts to øvrige mål i årets første hjemmeseier. Molde - Start 8-1. 1. august, 20. runde i Eliteserien. Et Start-lag som gikk fullstendig i oppløsning ble lett match for Molde, 0-5 ved pause ble til 1-8 og tidenes verste resultat på bortebane. Tre mål og ekte hat-trick på åtte minutter av Magne Hoseth var blant de åtte ballene som havnet bak Kenneth Høie. Betegnende for Starts innsats i denne kampen var at Molde scoret alle ni målene, reduseringen til 1-6 etter 66 minutter kom etter et selvmål av Moldes keeper Knut Dørum Lillebakk. "Trøsten er at det ikke kan bli dårligere", var trener Knut Tørums kommentar. Rosenborg - Start 2-3. 4. oktober, 27. runde i Eliteserien. Rosenborg hadde sikret seriemesterskapet med 2-0 borte mot nærmeste utfordrer Molde helga før. Laget var ubeseiret på de 26 første kampene, og nå skulle gullet feires hjemme på Lerkendal med Åge Aleksandersen i spissen for 18.614 feststemte publikummere. Men festen fikk en viss bismak for trønderne. Trond Olsen ga Rosenborg ledelsen, Mads Stokkelien utlignet før Olsen igjen ga hjemmelaget ledelsen i starten av andre omgang. Og RBK kontrollerte kampen, Per Ciljan Skjelbred skjøt i stolpen og både Olsen, Mikael Dorsin og Mushaga Bakenga hadde store sjanser uten å klare å overliste Kenneth Høie. Men etter 89 minutter startet dramaet. Først vant Stokkelien en duell og headet til Bernt Hulsker som scoret sitt første mål siden 1. juli. Og to minutter på overtid mistet Rade Prica hodet og forærte Start et unødvendig straffespark som Christian Bolaños satte i mål. Rosenborgs seiersrekke var brutt. En kjærkommen seier for Start etter to poeng på de fem siste kampene, og en flott revansj for Knut Tørum mot laget han ledet til seriegull i 2006 før han fikk sparken året etter. Vålerenga - Start 8-1. 2. august, 19. runde i Eliteserien. Start gikk på tidenes smell i eliteserien, en tangering av resultatet mot Molde året før. Det åpnet bra med et langskudd av Solomon Owello etter 11 minutter, men keeper Kenneth Høie var ikke helt i slag og nærmest forærte VIF to mål før pause. I andre omgang startet marerittet for fullt. Vålerenga scoret seks ganger til, tre av disse signert Moa, og ydmykelsen var et faktum. Kilder. Kampreferater Bjørnerot. Bjørnerot ("Meum athamanticum") er en flerårig staude. Den er en mørkegrønn plante, og kan minne om dill. Den har kremhvite blomster. Planten lukter sterkt, en søtlig duft, som kan minne om karri. Den er viltvoksende i Sør-Europa. Navnet "athamanticum" kommer fra Athamasfjella på Sicilia. Det er den eneste planta i slekten "Meum". Planten har fått navnet sitt på grunn av at rothalsen er dekt med rester av gamle blad fra tidligere år. Dette minner om ragget av en bjørn. Derav kommer navnet bjørnerot. Bjørnerot er en urteplante som blir 30–40 centimeter høg. Den vokser i tuer, er meget hardfør, og liker å stå i ro på samme sted. I Norge har Bjørnerot tradisjoner tilbake til middelalderen. Den var vanlig i klosterhager, og ble brukt både i mat og medisin. Friske blader blir brukt som smakstilsetting i salat, supper, omeletter, og gjerne til fiskeretter. Til medisinbruk ble den nyttet ved blant annet hoste, og oppblåst mage. Den er også nyttet som prydplante i hagebedet, og i buketter. Svingskive. Svingskive er en innretning på jernbanen for å snu kjøreretningen på lokomotiver (og enkeltvogner). (Noen utenfor det jernbanefaglige bruker også betegnelsen "dreieskive"; antagelig etter tysk "Drehscheibe".) Den er som oftest plassert på en lokomotivstasjon og gjerne rett foran lokomotivstallen. Svingskiva kan derfor også brukes som en slags sporveksel for å komme inn til de enkelte sporene i lokomotivstallen (se bildet av stallen i Amstetten). Oppbygging. En svingskive består av to hoveddeler: 1) svingskivevogn, 2) svingskivegrav. Svingskivevogna kan forstås som en jernbanebro som er svingbar om midtpunktet. I hver ende av svingskivevogna er det normalt to flensløse hjul som kan rulle på en tilhørende skinne langs kanten av svingskivegrava. Midtpunktet kalles "kongen" eller "pivot" og er en kraftig søyle med passende opplagring som svingskivevogna kan rotere rundt. "Kongen" skal for kortere skivers vedkommende og i noen sekunder kunne bære hele vekta av svingskivevogna og lokomotivet oppå. Dersom lokomotivets tyngdepunkt passerer midten vil svingskivevogna falle ned på motsatt side. Når skiva skal vendes, vil vekten være fordelt på én ende og "kongen". Større skiver bygges gjerne leddet på midten, slik at vekten fordeler seg likelig på "kongen" og begge endene og hjulene der. Mindre skiver dreies med håndmakt, gjerne ved stenger som peker utover slik at de som skal snu lokomotivet går på siden av svingskivegrava. Et par mann klarer normalt å snu et lokomotiv på opp mot 100 tonn dersom skiva er godt vedlikeholdt. Større skiver eller skiver som var ofte i bruk ble gjerne utstyrt med motor. Svingskivegrava består av tre ting: 1) en sirkulær utgravning i terrenget, 2) en "konge" i midten (se over), 3) en kant langs den sirkulære utgravningen som dels danner en kant mot omliggende terreng, dels bærer og fastholder den sirkulære skinnen som svingskivevognas hjul løper på, dels bærer de tilstøtende jernbanespor som man kan kjøre ut å svingskivevogna fra. Kanten kan være murt opp av stein eller den kan være støpt i betong. Størrelser. Det fantes/finnes svingskiver i mange størrelser. På bordtomtene på stasjonen i Kristiania fra Hovedbanens eldste tid hadde man korte svingskiver som tok én vogn eller kanskje et kort lok og én vogn, eller en hest og en vogn. Ved hjelp av slike skiver kunne man bygge et effektivt sporarrangement innenfor korte avstander. Hovedbruken er likevel svingskiver for å vende damplokomotiver (primært), og størrelsen ble ofte laget etter de største lokomotivene som man antok ville brukes på den banen som lokomotivstasjonen skulle betjene. Svingskivenes størrelse var derfor flere ganger en begrensende faktor for lokomotivutviklingen, men selvsagt måtte man også bygge større skiver eller forlenge dem for å holde tritt med utviklingen av lokomotivene som igjen skulle betjene et stadig voksende krav fra jernbanedriften om effektiv transport. Skivene ble i Norge etterhvert bygget etter metriske mål, med økende lengder: 12, 15, 18 og 20 meter. 20-meterskivene kom rundt 1. verdenskrig, men fortsatt finnes det mange 18-meterskiver som var lange nok for de fleste lokomotivtypene som er brukt i Norge. Damplokomotivene av den tallrike type 63 som tyskerne etterlot i 1945 trengte imidlertid 20-meterskiver. For å bruke disse lange lokene uten å måtte kjøre baklengs med dem, måtte man enten nybygge 20-meterskiver, eller flytte noen fra steder det var mindre behov for dem. Dovrebanens nordlige del, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen er imidlertid bygget så sent at der var det allerede standard med 20-meterskiver fra starten. I Norge endte utviklingen av svingskiver ved 20-meter skiven, som fortsatt er lange nok for samtlige damploktyper som er blitt brukt i Norge og nyere elektriske lokomotiver og diesellokomotiver. De siste har mindre behov for å vendes enn damplokomotivene, men særlig diesellokomotivene foretrekker man gjerne å snu fordi det ofte er miljømessige forskjeller på de to førerrommene grunnet plassering av støyende maskiner på lokomotivet. Snøryddingsmateriell har man også ofte behov for å snu. Svingskivene er derfor beholdt de fleste stedene i Norge til tross for at dampdriften opphørte i 1970. I utlandet ble det bygget svingskiver av betydelig større lengder enn 20 meter, særlig i USA. Lokomotivstasjon. Lokomotivstasjon er et sted der man staller og vedlikeholder lokomotiver for den daglige jernbanedriften. I damplokomotivenes dager bestod en fullstendig lokomotivstasjon av 1) lokomotivstall til å huse lokomotivet mellom arbeidsøktene, 2) svingskive til å snu kjøreretningen, 3) vanntårn eller vannstender der lokomotivet kunne få påfylling av vann, 4) forsynlig av ved og kull (eller annet drivstoff som ble brukt) og innretning til å få dette ombord i lokomotivet, 5) slaggrav mellom skinnene der man kunne slippe ut avfallstoffene fra lokomotivets fyrkasse, 6) tilgang på annet forbruksutstyr slik som sand, smøreoljer og bremseklosser. På større lokomotivstasjoner kunne man også foreta enkle reparasjoner. Diesellokomotivene trenger atskillig mindre for å vedlikeholdes mellom driftsøktene. En stall er nyttig for å verne maskinen for vær og vind, men ikke så påkrevet som for damplokomotivenes del der renholdet er atskillig mer krevende. I tillegg trenger diesellokene tilgang til brennstoff, sand, vann, bremseklosser og smøreolje. For de elektriske lokomotivene er kravene enda mindre, siden heller ikke brennstoff trengs å etterfylles. Normalt er en lokomotivstasjon en del av en vanlig jernbanestasjon, og da typisk en større en. Vaffeljern. Et vaffeljern er en innretning som brukes til å steke bakverket vaffel. Moderne vaffeljern fungerer ved å sende strøm gjennom en motstand, noe som øker temperaturen nok til å steke vaflene. Vaffeljernet kan komme i mange ulike varianter. Det mest almindelige vaffeljernet baker vafler i hjerteform, med fem eller fire hjerter sammensatt til en rund, noen ganger firkantet, kake eller jern. En kjent variant er den firkantede vaffel, som også selges som belgiske vafler. Bruk. Vaffeljernet er en innretning spesielt beregnet til å steke vafler, og den har ingen andre praktiske bruksområder. Selv om personlige preferanser kan variere, stekes vanligvis vaflene til de blir lett gylne og sprø. Mange spiser også vaflene sammen med tilbehør som syltetøy, pisket krem eller rømme, og blir gjerne også servert med kaffe. Ønsker man sprøere vafler, kan man gjøre røren tykkere, og la den svelle i minst en time før steking. Like før steking, tilsetter man vann til røren når ønsket tekstur. Eli Ulvestad. Eli Ulvestad (født 20. juli 1975) er generalsekretær i kulturorganisasjonen Noregs Ungdomslag. Hun har tidligere vært assisterende generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Homeland Security Advanced Research Projects Agency. Homeland Security Advanced Research Projects Agency (HSARPA) er en amerikansk føderal forskningsorganisasjon i Sikkerhetsdepartementet. HSARPA ble opprettet etter modell av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) i Forsvarsdepartementet og skal på samme måte bidra til å fremme teknologi til støtte for rikets sikkerhet. HSARPA forvalter en stor og variert portefølje av prosjekter og programmer for utvikling av sikkerhetsteknologi. HSARPAs virksomhet går i stor grad ut på å tildele innkjøpskontrakter, tilskudd og samarbeidsavtaler til offentlige eller private organisasjoner, selskaper, forskningsinstitusjoner og universiteter. HSARPA investerer i programmer og prosjekter som kan gi revolusjonære teknologiforandringer som fremmer sikkerhet og reduserer sårbarhet. Organisasjonen støtter også utvikling og produksjon av prototyper. Advanced Research Projects Agency–Energy. Advanced Research Projects Agency–Energy (ARPA-E) er en amerikansk føderal forskningsorganisasjon i Energidepartementet. Organisasjonen ble opprettet i august 2007, men fikk sitt første årlige budsjett – 400 millioner dollar – i 2009. ARPA-E ble opprettet etter modell av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) i Forsvarsdepartementet, og skal på samme måte støtte avanserte forskningsprosjekter med høy risiko og stort potensial. ARPA-E er organisert med en flat og fleksibel struktur. Dette skal gjøre organisasjonen i stand til å støtte lovende prosjekter over lang tid, og samtidig raskt avslutte prosjekter som ikke viser seg i stand til å innfri forventningene. Prosjektene skal ha stort potensial, men har gjerne også høy risiko. Organisasjonen har som mål å tiltrekke seg de skarpeste hjernene innen vitenskap og energiteknologi, både blant erfarne vitenskapsmenn og blant studenter og unge forskere, samt gründere og oppfinnere. Alek Popov. Alek Popov (bulgarsk: Алек Попов, født 1966 i Sofia) er en bulgarsk forfatter. Han har skrevet både noveller og romaner. Den humoristiske og satiriske debutromanen "Mission London" ("Мисия Лондон") er oversatt til en rekke språk, og ble i 2010 filmatisert med stor suksess. Ferran Adrià. Ferran Adrià (født 14. mai 1962 i L'Hospitalet de Llobregat) er en katalansk kokk, kjent fra El Bulli nordom Barcelona, der han var kjøkkensjef 1985–2010 med tre stjerner i Michelinguiden siden 1997. Stedet var i 2000 vertsskap for hospiterende Lise Finckenhagen og Björn Svensson fra Bagatelle, i likhet med Noma (restaurant) sin René Redzepi. Stedet med fiberfri mat var et av få utvalgte i Bagatelle-kokken Eyvind Hellstrøms «Gode adresser, Europa rundt med ganen som veiviser», som mente at Adrià var blant verdens mest kreative og innovative, selv om han ikke har vunnet Bocuse d'Or. Adrià er med i kokeboka til Torgrim Eggen og Jan Omdahl, i et 35-retters intervju fra 2004. Sammen med broren Albert Adrià har han utviklet produktserien "Texturas" for å få suppen tykk, herunder "Gelificación", "Emulsificación", "Espesantes" og "Sferificación". Den siste muliggjør rund mat (sfærer), en teknikk som Andreas Viestad tok til Norge i 2008. Samme året overrasket han matverden med uttalelsen om at ingen av verdens toppkokker kunne laget samme burgerne som McDonalds, innenfor sin prisklasse. Han har skrevet en masse bøker, og også drevet restauranten La Alquería utenfor Sevilla. Tromsø Hockey. Tromsø Hockey er en ishockeyklubb fra Tromsø i Troms. Den er underlagt Norges ishockeyforbund og tilhører Region Nord-Norge. Klubben ble stiftet 9. mars 2004 og en utendørs ishockeybane ble satt opp ved Templarheimen på Tromsøya. Vantene var kjøpt inn fra Skien Ishockeyklubb og ishockey ble en fortvoksende idrett i Tromsø. Klubben jobbet med oppbyggning av et ishockeymiljø i flere år og på den 8. april 2010 ble Tromsø ishall åpnet til publikum. Klubben består av flere aldersbestemt lag samt et jentelag, et damelag, oldboys, et A-lag og et B-lag. A-laget spiller i den svenske Division 3, som et av to norske lag som spiller i svenske seriespill. B-laget deltar i Barents Hockey League (forkortet til BHL) med lag fra Norge, Finland og Russland. Store Lakselvtinden. Store Lakselvtinden er et fjell i Tromsø kommune, som er 1616 meter høyt. Fjellet er en del av Lyngsalpan, og er et populært ski-/klatrefjell. Kiril av Varna og Veliki Preslav. Metropolitt Kiril av Varna og Veliki Preslav. Kiril av Varna og Veliki Preslav (bulgarsk: Кирил Варненски и Великопреславски, født Bogomil Petrov Kovatsjev (Богомил Петров Ковачев) 8. juni 1954), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Kiril har siden 1989 vært metropolitt av Varna og Veliki Preslav eparki. Grigorij av Veliko Tarnovo. Grigorij av Veliko Tarnovo (bulgarsk: Григорий Великотърновски, født Jorgo Ivanov Stefanov (Йорго Иванов Стефанов) 10. oktober 1950), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Grigorij har siden 1994 vært metropolitt av Veliko Tarnovo eparki. Commodore USA. Commodore USA, LLC er et USA-basert dataselskap som blant annet produserer Commodore 64-lignende datamaskiner basert på x86-arkitekturen. De har lisens på både Commodore og Amiga-merket. Ignatij av Pleven. Ignatij av Pleven (bulgarsk: Игнатий Плевенски, født Ivan Radionov Dimov (Иван Радионов Димов) 10. mai 1938), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Ignatij har siden 1998 vært metropolitt av Pleven eparki. Læringsmiljøutvalg. Et læringsmiljøutvalg er et organ som skal påse at en høyere utdanningsinstitusjon har et forsvarlig læringsmiljø. Læringsmiljøet skal oppfylle bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler. Loven gir bestemmelser om det fysiske læringsmiljøet, for eksempel om luftkvalitet, lyd- og lysforhold, tilgang til bygg og lignende stiller krav om at læringsmiljøet skal være forsvarlig ut fra hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Ifølge loven skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalget er underlagt institusjonens styre, som har det overordnede ansvaret for læringsmiljøet. Utvalget skal bidra til at lovbestemmelsene om læringsmiljø blir gjennomført. Det skal delta i planlegginga læringsmiljøtiltak og følge utviklinga i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal årlig gi rapport om organisasjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonens ansatte skal ha like mange representanter i utvalget. Nordlit. Nordlit er et norsk forskningstidsskrift som utgis av Institutt for kultur og litteratur ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø i samarbeid med Septentrio Academic Press og Universitetsbiblioteket ved UiT. Nordlit publiserer fagfellevurderte artikler innen litteratur- og kulturvitenskapelige fagområder. Tidsskriftet tar i mot artikler fortrinnsvis på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk og fransk. Tidsskriftet ble opprettet som et arbeidstidsskrift for litteraturmiljøet ved Det humanistiske fakultet våren 1997. Siden den gang har tidsskriftet kommet ut regelmessig to ganger i året, både i papirutgave og på nettet. Nordlit er nå godkjent som et nivå 1-tidsskrift, det vil si at publikasjonene gir uttelling i det norske finansieringssystemet. Tidsskriftet er et Open access-tidsskrift. Fra og med nr. 26 består Nordlit i regelen av ett åpent nummer og ett temanummer i året. I det åpne nummeret publiseres artiklene etterhvert som de blir ferdigstilte. Temanummerne, som kan være konferansepublikasjoner eller bestilte artikler om et spesielt tema, vil publiseres samlet i én bolk. Gabriil av Lovetsj. Gabriil av Lovetsj (bulgarsk: Гавриил Ловчански, født Tsvetan Metodiev Dinev (Цветан Методиев Динев) 16. juli 1950), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Gabriil har siden 2001 vært metropolitt av Lovetsj eparki. Johan Albrecht Ehrenström. Johan Albrecht Ehrenström (født 1762 i Helsingfors i Finland, død 1847) var en fremtredende finsk arkitekt og memoarforfatter. Ehrenström ble av tsar Aleksander I av Russland tildelt oppgaven som ordførende i nybyggingskomitéen for Helsingfors som hadde blitt rammet hardt av brann under den russiske erobringen av Finland og opprettelsen av storfyrstedømmet Finland i 1809. Ehrenström tegnet byens byplan i Gustaviansk stil med sine brede bulevarder og store torg, og ansatte også den tyske arkitekten Carl Ludvig Engel til å tegne representative bygninger for storfyrstedømmets nye hovedstad. Simeon (metropolitt). Simeon (bulgarsk: Симеон, født Hristo Dimitrov Kostadinov (Христо Димитров Костадинов) 17. september 1926), er en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Simeon var fra 1980 patriarkvikar for Vest-Europa, og fra 1986 metropolitt. Han har siden 1994 holdt tittelen som metropolitt av Vest og sentraleuropeiske eparki i Den bulgarske ortodokse kirke. Justitiekanslern (Finland). Justitiekansler (finsk: "oikeuskansleri") er den høyeste overvåker av lovene i Finland. Embedet tilsvarer Sivilombudsmannen i Norge og Justitieombudsmannen i Sverige. Justitiekansleren overvåker at myndigheter, tjenstemenn og domstoler følger lovene og oppfyller sine forpliktelser, deriblant beslutninger fra statsrådet og Finlands president. Justitiekanslern har også som oppgave å overvåke at myndighetene oeverholder menneskerettighetene. Videre skal justitiekansleren overvåke advokatenes virksomhet. Mantracker. Mantracker er et canadisk Reality-TV-serie som blir sendt på TV2 Zebra. Serien er produsert av Bonterra Productions. Programmet har Terry Grant som en ekspert tracker kalt Mantracker, som jager to personer i den eksterne kanadisk eller amerikansk villmark. De forfulgte blir ofte kalt "Prey", må unnvike fange mens du forsøker å nå et mållinjen innen trettiseks timer. Om Serien. Formålet med Mantracker er for Prey å nå et utpekt mållinjen noen 30-60 kilometer unna uten å bli fanget av Mantracker innenfor en forhåndsbestemt tidsrom (vanligvis 36 timer). Mantrackers mål er å fange byttet før de når målstreken, innenfor det angitte tidsrom. Det er ingen premie for å lykkes bare enn "skryte rettigheter" og personlig tilfredsstillelse. Mantracker oppfyller ikke laget selv, han må velge en som kjenner området godt. Mantracker har ikke kompass eller noen hjelpemidler bare en og infrarød kikkert som brukes noen ganger. . Han har en lokal guide (kjent som "Sidekick") som hjelper. Prey har vanligvis ca. 2 kilometer forsprang men i mer ulendt terreng som avstanden kan være større. Jakten starter når en fyrer av en signalpistol fra Prey posisjonen. Prey får med seg kart og kompass på turen. Med mindre tiden renner ut avsluttes katt og mus jakten når Prey vellykket ankommer mållinjen eller hvis Mantracker eller Sidekick fanger dem. Å fange Prey må Mantracker eller Sidekick mannen på en eller annen måte prøve og blokkere deres bevegelse på men hvis rytter og hest kommer nær nokk må Prey ofte innrømmer at hun/han gir seg. Hvis en av Prey er fanget, kan den andre fortsette alene. I de to første sesongene, hadde Mantracker en vellykket fange av 68% (10 Prey hadde nådd målstreken og 23 har blitt fanget, og en konkurrent klart det på egen hånd). Hjelpere. Terry Grant er en 25-års-veteran fra Alberta Foothills Search and Rescue Team, og en ekspert i å utnytte ledetråder som fotavtrykk, sannsynlige banen, og andre tegn på menneskelig nærvær å spore byttedyr. Grant kunngjorde at Season 6 ville bli hans siste som han planla på pensjon. Micro Instrumentation and Telemetry Systems. MITS' logo fra 1972 til 1975. Salget hadde nådd 100 000 dollar per måned da denne annonsen gikk i mars 1973. Micro Instrumentation and Telemetry Systems (MITS) var et amerikanske elektronikkselskap som ble grunnlagt i Albuquerque i New Mexico. Det begynte å framstille elektroniske kalkulatorer i 1971 og personlige komputere i 1975. Ed Roberts og Forrest Mims var de som grunnla selskapet i desember 1969 for å produsere miniatyriserte telemetrimoduler (fjernmåling) for modellraketter som eksempelvis en krengningssensor. I 1971 endret Roberts selskapet for å gå inn markedet for elektroniske kalkulatorer og MITS 816 skrivebordskalkulator kom på omslaget av magasinet "Popular Electronics" i november 1971. Kalkulatorene var meget populære og salget toppet en million dollar i 1973. En brutal priskrig på kalkulatorer sørget for at selskapet havnet dypt i gjeld ved 1974. Roberts utviklet deretter den første kommersielle og suksessfulle hjemmekomputer, Altair 8800. Den kom på omslaget av "Popular Electronics" i januar 1975 og hobbyingeniører druknet firmaet med bestillinger på denne komputeren i byggesett for hele 397 dollar. Blant annet Paul Allen og Bill Gates så magasinet og begynte å skrive programvare for Altair-komputeren. De flyttet til Albuquerque for å arbeide for MITS og i juli startet de sitt eget selskap kalt Microsoft. MITS' årlige salg nådde 6 millioner ved 1977 da de ble overtatt av Pertec Computer som igjen ble overtatt av et større selskap og deretter opphørte merkevaren MITS å eksistere. Roberts trakk seg tilbake til Georgia hvor han studerte medisin og ble en småbylege. Paul Allen og Bill Gates gikk videre med Microsoft som ble et av de største selskapene i USA. Om tegntyding. byste av Cicero ca 60 år gammel "Om tegntyding" (latin: "De Divinatione") er en religiøs-filosofisk dialog i to "bøker"/kapitler, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 44 f.Kr. Verket er skrevet som en fiktiv dialog mellom Cicero selv og hans bror Quintus Tullius Cicero, hvor forfatteren selv fører ordet det meste av tiden. Cicero drøfter ulike typer tegntyding: den åpenbarte eller "insprirerte" typen (latin "furor", gresk "mania", galskap), særlig drømmer, og den typen som fremkommer gjennom ulike former for tolkning, via en haruspex, "extispicium" (lesing i dyrs innvoller), augurer, astrologi eller andre orakler. I den første av bøkene forsvarer Quintus tegntyding, i tråd med sitt stoiske livssyn, mens bok II inneholder forfatterens tilbakevisning av fenomenet, basert på hans platonske ståsted. Verket er en av primærkildene til kunnskap om romersk religion. Det inneholder også deler av en dikt som Cicero skrev om sin egen tid som romersk konsul. Øyvind Ravna. Øyvind Ravna (født 1961) er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har publisert både fagartikler og populærvitenskaplige bøker, det siste primært om Nordvest-Russland. Utdannelse og forskning. Ravna er utdannet jordskiftekandidat (cand.agric.) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i 1987. Fra 1988 til 2004 var han ansatt Finnmark jordskifterett. Her var han fylkesjordskiftesjef fra 1993 og jordskifterettsleder fra 2001. Fra 2004 til 2008 var han stipendiat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han tok den juridiske doktorgrad (doctor juris) på avhandlingen ”Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder”. Ravnas forskningsfelt er samerett, reindriftsrett, rettskultur og rettigheter til land og naturressurser. Han har dessuten forsket på tingsrett, prosessrett, jordskifte og folkerett. Ravna har vært engasjert i forskningsoppdrag for Samerettsutvalget (NOU 2007:14) og i feltutredninger for Finnmarkskommisjonen. De senere år har han særlig forsket på rettsspørsmål knyttet til Finnmarksloven og rettsidentifiseringsprosessen i Finnmark. Ravna underviser i samerett og er leder for forskergruppe for same- og urfolksrett. Han er også leder for Urfolkslovgruppa til Arctic Thematic Network on Arctic Law. Videre er Ravna redaktør av det juridiske fagtidsskriftet Arctic Review on Law and Politics som utgis i samarbeid med Gyldendal. Ravna ble i 2008 tildelt Norges jordskiftekandidatforenings fagpris. Siden 2009 har han hatt en postdoktorstilling knyttet til prosjektet "Tingsrett i Sápmi". Ravna ble i 2011 nominert til Universitet i Tromsøs formidlingspris. Høsten 2011 er han gjesteforsker ved Native American Center and Law School, University of Montana USA. Bøker og filmer fra Barentsregion. Ravna debuterte som dokumentarforfatter i 1993 med boka “I russisk villmark” og senere fulgte “Skogsfugljakt med skjellende hund” fra 1994 og “Mitt russiske nord” (1996), “Vandringer i Grenselandet” (1997), “En reise i det russiske nord” (2000), “Tundraens folk” (2001), “Kampen om tundraen – nenetserne og deres historie” (2002) og “Reindriftsfolk” (2007). Med disse åtte bøkene, som med unntak av den siste, henter sine temaer fra det nordlige Russland, kan Ravna med rette omtales som en “Barentsforfatter”. Han er også filmskaper. Filmene “Reisen tilbake” (1999), “Mørke skyer over Nestsjang” og “Arven fra GULag-tiden (brevet til Vladimir)”, medvirker Ravna med henholdsvis manuskript, regi, fotografering og produksjon. Gao (region). Gao er en region i Mali. Den ligger helt øst i landet og grenser til regionene Tombouctou i vest og Kidal i nord, den grenser også til Niger i sør og øst. Regionen preges av folkegruppene Songhai, Bozo, Tuareg, Bambara og Kounta. Administrativ inndeling. Gao er delt inn i fire kretser. Clarence Gilyard. Clarence Darnell Gilyard jr. (født 24. desember 1955 i Moses Lake i Washington) er en tidligere amerikansk skuespiller og en nåværende høyskoleprofessor som har hatt ledende roller i filmer og fjernsyn siden 1980. Han er noen ganger kreditert som Clarence A. Gilyard. Gilyard er kjent for sine rolle som Ben Matlocks andre privatetterforsker (og høyre hånd) Conrad McMasters, i fjernsynsdramaet "Matlock"; (en rolle han spilte fra 1989 til 1993), som Pastor Bruce Barnes i filmtrilogien Left Behind og som Cordell Walkers partner og beste venn, Texas Ranger James «Jimmy» Trivette, i 1990-årenes krimdramaserie "Walker, Texas Ranger". Oleg Serov. Oleg Konstantinovitsj Serov (russisk: "Олег Константинович Серов") (født 19. juli 1963, død 5. mars 1986 i Krasnojarsk) var en russisk skihopper fra Nizjnij Novgorod, som konkurrerte for Sovjetunionen. Han var på det sovjetiske laget som ble nummer 9 av 14 lag i lag-VM i Engelberg i 1984. Serov deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1980/81 og 1983/84, og ble nummer 92 og 78 sammenlagt. Hans eneste poeng i verdenscupen (blant de 15 beste) fikk han i normalbakken i Thunder Bay 21. februar 1981, der han ble nummer 11. De fem verdenscuppoengene ga ham 70. plass sammenlagt sesongen 1980/81. Han ble sju ganger sovjetisk mester i skihopping. Oleg Serov døde etter at han falt i det speilglatte unnarennet i 70-metersbakken i Kasjtak i Krasnojarsk, under vinter-Spartakiaden 5. mars 1986. Han ligger begravet på Bugrovskoje-kirkegården i Nizjnij Novgorod. Petrobras 36. Petrobras 36 ("Omtales oftest som P-36") var i sin tid den største flytende halvt nedsenkbare plattformen i verden. Den ble bygget i 1995 og sank 20 mars 2001 i Brasil. Den var eid av Petrobras. Den ble bygget ved Fincantieri skipsverftet i Genova i Italia som boreplattform, for Società Armamento Navi Appoggio S.p.A. Den ble ombygd i Canada til produksjonsplattform i 2000. P-36 opererte for Petrobras på oljefeltet Roncador i Brasil. Ulykken. Plattformen hadde en tank i den ene søylen som ble 14. mars brukt som et mellomlager for hydrokarboner i bakre styrbord søyle. Dette var en drenstank som ikke var egnet for dette formålet. Tidlig om morgenen 15. mars 2001 sprakk tanken opp på grunn av for stort innvendig trykk. Hydrokarboner strømmet da inn i naborommet, som ikke hadde klassifisering som eksplosjonssikker. Etter en stund gikk brannalarmen, trolig på grunn av høy konsentrasjon av gass. Et brannslukningslag ble sendt ned i søylen for å slukke brannen. Gassen i rommet ble så antent og det kom en kraftig eksplosjon. Elleve personer i brannslukningslaget ble drept i eksplosjonen i den andre og kraftigste eksplosjonen klokka 12:39. Eksplosjonen medførte også at et vannrør under havflaten ble ødelagt. Det var en ventil på røret under plattformen, knyttet til en sjøkiste, men ventilen var innstilt slik at den alltid skulle stå åpen i slike situasjoner. Det strømmet da inn store mengder vann inn i rommet. En del luker og åpninger inn til andre rom var åpnet dagen før, for å kunne utføre reparasjoner av noen sprekker. Det førte til at vannet kunne oversvømme store deler av skroget. Følgende deler av aktre styrbord søyle og tilstøtende områder av pontong var helt eller delvis oversvømmet: thrusterrom, pumperom, vanninjeksjonsutstyrsrom, ballasttank og tilstøtende stabilitetsboks (på ca 1500 m3), i tillegg til fjerde nivå. I tillegg virket ikke lensepumpene, som hadde vært ute av drift en stund uten at de var reparert. Slagsiden medførte også fylling av kjettingkassene. Plattformen fikk fort 20 graders slagside. Senere økte det til 25 grader. En prøvde å berge plattformen med å pumpe inn nitrogen og høytrykksluft i tankene, for å erstatte vannet med gasser, og bedre oppdriften. Et team fra det nederlandske selskapet Smit Tak overtok bergingsoperasjonen. 17. mars besluttet en å stoppe pumpingen fordi de mente at et tilstrekkelig volum av luft hadde blitt injisert for å fylle opp de oversvømte rommene. Ved daggry 18. mars gikk et spesialisert team ombord på plattformen for å stenge luftventilene. Like etterpå ble det besluttet å starte nitrogen pumpingen, men det var ikke mulig å kunne koble slangene. 19. mars forsøk en igjen å injisere nitrogen og trykkluft. Men dykkerne klarte ikke å få til tilkoblingene. Plattformen forble med slagside på 25 grader med en liten variasjon i dypgang. Grunnet tekniske problemer i gjennomføringen av dykkingen fikk en ikke sendt inn komprimert luft eller nitrogen. Etter midnatt 20. mars ble situasjonen forverret. Plattformen nådde en slagside på over 30 grader En konkluderte med at det eneste tilgjengelige alternativet var å kutte ankerliner og stigerør, for å redusere vekten. Men en rakk ikke å gjøre det, og plattformen fortsatte å synke til den var helt nedsenket 20. mars 2001 klokka 11:40. Det var 175 personer ombord da eksplosjonen skjedde. Nyborg skole. Nyborg Skole er barneskole i Trondheim, den ligger helt på toppen av Byåsen. Skolen hadde 265 elever i 2011. Skolen flyttet inn i nytt bygg i 2005. Historikk. Nyborg Skole ble opprettet i 1963, ved starten hadde skolen 323 elever fordelt på 13 klasser og kun 10 lærere. 30 Minutes or Less. "30 Minutes or Less" er en amerikansk action-komedie fra 2011. Filmen er regissert av Ruben Fleischer, og har Jesse Eisenberg, Aziz Anzari, Danny McBride og Nick Swardson i hovedrollene. Om filmen. Filmen hadde et budsjett på 28 millioner dollar, noe som var mer enn Fleischers forrige film, superhiten "Zombieland", fikk. Men denne gangen ble det aldri noen stor suksess, og med sine 40 millioner inntjente dollar var det bare så vidt man klarte å spille inn igjen pengene igjen. Filmen fikk også slakt av norske anmeldere – VG og Dagbladet gav begge filmen terningkast 2. Amerikanske anmeldere likte heller ikke "30 Minutes or Less" særlig godt, og snittkarakteren 44% gjenspeiler dette. IMDb-brukerne har gitt filmen brukbare 6.2 snittpoeng av 10 mulige. Handling. Nick (Jesse Eisenberg) er en lat pizzasjåfør som ikke tar særlig alvorlig på livet. Da han kommer til å avsløre at han lå med Kate (Dilshad Vadsaria), søsteren til bestevennen Chet (Aziz Anzari), setter dette vennskapet på en alvorlig prøve. Men når to karer (Danny McBride og Nick Swardson) som aldri har tatt et ærlig arbeidsslag i sitt liv plutselig kidnapper Nick, planter en bombe rundt kroppen hans og tvinger ham til å rane en bank innen de neste ti timene, innser Nick at han trenger hjelp fra bestevennen. Det hjelper heller ikke på når de sleske karene kidnapper Kate for å forsikre seg om at de får pengene. Nick og Chet er dermed i alvorlig tidstrøbbel. Tomas Adrian Glans. Tomas Adrian Glans (født 18. september 1976) er en regissør og koreograf som jobber i både Sverige og Norge med musikkteater som hovedfelt. Han er utdannet ved The London Studio Center og Millenium Dance 2000. Han har også jobbet som kostymedesigner på flere produskjoner Glans har arbeidet som koreograf og regissør på blant annet Edderkoppen Teater (Inger Lise elsker 70 tallet) Østfold Teater ("Play Pause Record"), Trøndelag Teater, ("Markus og Julie", "Cabaret", "Chicago") Rogaland Teater ("Skyfri himmel")(koreograf), Det Norske Teatret ("Få meg på for faen")(koreograf), Felix Fantastiske Orkester (koreograf)Hålogaland Teater ("Cabaret" (koreograf), "Chicago"(koreograf), "Bør Børson"), Oslo Spektrum ("Grease")(koreograf) og Edderkoppen Teater ("Sound of Music")(koreograf). Han har også jobbet med TV-program som "Reisen til popstjernen", "Skal vi danse", TV-Norges "Dansefeber", TV 2s "Idol" og "Gullfisken 2006", samt flere andre TV-produksjoner. I Sverige har han koreografert på Chinateatern ("Hairspray"), Oscarsteatern ("Saturday Night Fever") og Fredriksdals Teatern ("Viva la Gretha"). Han jobber også fast med Oslo fagottkor. Ine Hoem. Ine Kristine Hoem (født 19. desember 1985) er en norsk jazzsangerinne. Hun er vokalist i gruppa PELbO. Hun har samarbeidet med Jo Skaansar på albumet "Den blåaste natt". Hoem ble uteksaminert fra jazzlinja ved Institutt for musikk (NTNU) i 2009. Hun er datter av forfatter Edvard Hoem, som tok henne med på Moldejazz da hun var ung. Jeffrey Amherst. Jeffrey Amherst, etter portrett av Joshua Reynolds, 1765 Jeffrey Amherst, "Baron Amherst" (født 29. januar 1717, død 3. desember 1797) var en britisk feltmarskalk som gikk inn i militær tjeneste i 1731, deltok i den østerrikske arvefølgekrig i slagene: slaget ved Dettingen, slaget ved Fontenoy og slaget ved Rocoux og ble forfremmet til oberstløytnant. I 1758 ble han generalmajor og sjef for ekspedisjonen, som gikk mot Ny-Frankrike i Nord-Amerika. Amherst inntok samme året festningen Louisbourg og ble så øverstkommanderende for hele den britiske armeen i Nord-Amerika. Han inntok selv Fort Ticonderoga i 1759, mens James Wolfe erobret Quebec. I 1760 erobret han Montreal, som overgav seg for den samlede britiske hæren. Amherst ble utnevnt til generalguvernør i Britisk Nord-Amerika. I årene etter kom Amherst i strid med de franskvennlige indianerstammene (pontiackrigen), men han undervurderte fienden og fikk utrettet lite. Han ble tilbakekalt i 1763, og ble mottatt i London, der tilbakeslagene i krigen mot indianerne ikke var kjent, som en helt som hadde erobret Canada. I 1772 ble han generalløytnant, fikk i 1776 peer-verdighet og ble general i 1778. Lord Amherst vart i 1793 den ordinære øverstkommanderende for den britiske hæren, men som i de siste årene i Canada, viste han dårlig lederskap og ble tvunget til å trekke seg i 1795. Året etter ble han likevel feltmarskalk. Wimbledon (film). "Wimbledon" er en britisk romantisk komedie fra 2004. Filmen er regissert av Richard Loncraine, og har Paul Bettany og Kirsten Dunst i hovedrollene. Handling. Engelskmannen Peter Colt (Paul Bettany) er en tennisspiller som er på hell av karrieren, men som en avskjedsgave får et wild card til sin siste Wimbledon-turnering. Peter har alltid kommet seg lett gjennom livet, med en rik familie som har tatt seg av det meste slik at han har kunnet satse på tennisen, en idrett han alltid har hatt talent i, men det er et talent han ikke har fått ut til det fulle. Tennis er også det som har kommet mellom den dysfunksjonelle familien. Særlig faren Edward (Bernard Hill) er bitter på sønnen. Peter har heller ingen ambisjoner om å komme langt i turneringen, siden han har mistet motivasjonen. Men så møter han amerikanske Lizzie Bradbury (Kirsten Dunst), en damespiller på toppen av karrieren som har ambisjoner om å vinne hele turneringen. Peter forelsker seg i henne og blir inspirert til å spille sin beste tennis. Men hennes strenge far og trener (Sam Neill) forbyr henne å bli sammen med Peter, siden han mener det tar bort fokuset hennes. Peter og Lizzie fortsetter imidlertid å møtes, tross farens vrede. Kan de vinne både i kjærligheten og på tennisbanen? Om filmen. Filmen hadde et budsjett på 31 millioner dollar. Den ble aldri den helt store suksessen i USA, men tennisinteresserte land i resten av verden reddet overskuddet. "Wimbledon" spilte totalt inn 41 millioner dollar. Filmen fikk også brukbare anmeldelser i norske medier. "VG" gav filmen terningkast 4, mens "Dagbladet" nøyet seg med 3. På Rotten Tomatoes har den et snitt på 61 %, mens på IMDb ligger brukersnittet for øyeblikket på 6,3 poeng av 10 mulige. Servius. a> med Servius' kommentar i venstre spalte. Servius eller Maurus Servius Honoratus (ca 370–430) var en filolog i senantikken som i sin samtid hadde rykte for å være den klokeste mann i Italia. Han skrev en kommentar til Vergils skrifter, "In tria Virgilii Opera Expositio", som tusen år senere ble den første inkunabel som ble trykket i Firenze, av Bernardo Cennini i 1471. Kommentaren til Vergil er kjent i to ulike versjoner. Det eldste er en relativt kort tekst, hvor forfatterskapet angis både i overskriften og idirekte gjennom teksten. En nyere gruppe manuskripter, som stammer fra 900- og 1000-tallet består av den eldste teksten innarbeidet i en utvidet versjon. Det utvidede versjonen er ikke eksplisitt tilskrevet Servius, og det er stilistiske forskjeller mellom urmanuskriptet og tilleggene. Det utvidede teksten omtales som "Servius auctus" eller "Servius Danielis", etter Pierre Daniel som utgave den første trykte utgaven i 1600. Tilføyelsene består av innredigerte tekstavsnitt som ser ut til å stamme fra tapte verk fra antikken. Redaktøren er anonym, men var etter alt å dømme kristen. Å dømme etter Macrobius' verk "Saturnalia", hvor Servius deltar i samtalene, andre hentydninger i det samme verket, og et kjent brev fra Symmachus til Servius må Servius ha vært en «hedning», det vil si en ikke-kristen. Elizabethtown. "Elizabethtown" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2005. Filmen er skrevet og regissert av Cameron Crowe, og har Orlando Bloom og Kirsten Dunst i hovedrollene. Handling. Drew Baylor (Orlando Bloom) er en talentfull skodesigner som ser etter meningen med livet. Han har problemer med å få businessen til å gå, har ingen virkelig nære venner, og har selvmordstanker når søsteren ringer for å fortelle ham at faren deres er død. Han føler seg ansvarlig for farens død og tar turen tvers over landet for å delta i begravelsen. På flyet møter han den eksentriske flyvertinnen Claire (Kirsten Dunst), som han så vidt prater med, men som han også får telefonnummeret til. Når Drew så blir deprimert, prøver han å ringe alle numrene han har lagret på mobiltelefonen for å kunne snakke med en eller annen. Claire er hans siste sjanse, og hun er den eneste som tar telefonen. De deler sorger og gleder de begge har opplevd i løpet av livet gjennom hele natten. De forelsker seg i hverandre, og Drew finner sakte, men sikkert håp i livet. Mottakelse og økonomi. Filmen hadde et budsjett på 57 millioner dollar og spilte inn kun 52 av dem. Den gikk dermed på et underskudd. Den ble også slaktet av amerikanske kritikere, og har bare 28% i snitt. Heller ikke norske medier lot seg overbevise, da VG gav filmen terningkast 3, mens Dagbladets anmelder havnet på en 2'er. På IMDb har filmen imidlertid ett snitt på noe bedre 6.3/10. En sirkel is. "En sirkel is" er et dikt av den norske forfatteren Jan Erik Vold, som ble utgitt i bokform i 1994. I anledning Norges skøyteforbunds 100-års jubileum 27. februar 1993 ble den nyskrevne skøyteprologen urfremført i Oslo Rådhus dagen før. Fremføringen var lagt opp som en titusenmeter, med rundeviserapparat og bjelle for siste runde går. Før Vold begynte på diktet, hadde han forøvrig lovet å ikke overskride arrangementskomitèens formann, Hroar Elvenes' bestenotering på mila (17 minutter 41 sekunder og 2/100). I boka som er et friere medium har Vold selv skrevet i forordet «at han kan gi på litt mer». I diktet skriver han om forskjellige sider ved hurtigløp på skøyter. Vold trekker blant annet frem flere gode langdistanseløpere. Bundesautobahn 7. Bundesautobahn 7 eller Autobahn 7 (A7) er den lengste autobahn i Tyskland, og den lengste motorvei i et land i Europa. I 1937 ble den første delstrekningen mellom Kassel og Göttingen tatt i bruk, 1. september 2009 ble de siste 15 kilometer foran grensen mot Østerrike innviet. A7 er 963 kilometer lang og deler Tyskland på langs. Den går fra den Sønderjyske motorvei ved grensen til Danmark og helt ned til grensen til Østerrike ved Füssen, hvor den går over i Fernpassstrasse (B179), på den østerrikske siden. Europavei 45, Europavei 43 og Europavei 532 benytter seg av A7. Eid Mubarak. Id Mubarak eller Eid Mubarak (arabisk عيد مبارك) er en tradisjonell hilsen knyttet til de Islamske høytidene Id al-adha og Id al-fitr. Uttrykket kan oversettes til "velsignet Id", i betydningen "ha en velsignet feiring av Id" Bruken av uttrykket variere noe fra region til region. I Tyrkia er det ikke vanlig brukt, men de synonyme frasene "Bayramınız mübarek olsun", eller "Bayramınız kutlu olsun" nyttes for velsignet høytid. I den muslimske verden finnes det en rekke hilsner for Id, både Id al-adha og Id al-fitr. Islams profeter, deriblant Muhammad, skal ha brukt følgende uttrykk ved Id al-fitr: "Taqabbalallâhu minnâ wa minkum" (i betydningen "(må) Gud ta i mot fra oss og dere (vår faste og våre gode handlinger"). Ivar Kornelius Eikrem. Ivar Kornelius Eikrem (født 10. august 1898; død 18. oktober 1994) var en norsk politiker og stortingsmann for Arbeiderpartiet. Han ble født i Akerø. Han ble valgt til Stortinget fra Møre og Romsdal i 1954, og ble så gjenvalgt for to perioder. Eikrem var ordfører for Nord-Aukra kommune i perioden 1945-1947, kommunestyremedlem for perioden 1947-1951 og viseordfører for perioden 1951-1959. Fra 1945 til 1947 var han medlem av Vest-Agder fylkesting. Han var formann i lokallaget til Arbeiderpartiet fra 1931 til 1940 og 1945 til 1949. Gammelenglendere. Kart over Irland fra første halvdel av 1500-tallet. Gammelenglendere (irsk "Seanghaill" i betydningen «gamle fremmende», engelsk "The Old English") var etterkommere av bosettere som kom til Irland fra Wales, Normandie, og England etter den normanniske invasjonen av Irland i 1169–1171. Mange av gammelenglenderne ble assimilert i det irske samfunnet i århundrenes løp. En del var blitt fordrevet fra sitt hjemland under de politiske og religiøse konfliktene under og etter den engelske erobringen av Irland under Tudortiden på 1500- og 1600-tallet, hovedsakelig ettersom de var katolikker. De såkalte nyengelske fra det protestantiske herredømmet hadde i stor grad erstattet dem ved år 1700. Betegnelsen gammelengelsk oppsto på slutten av 1500-tallet for å beskrive en andel innenfor det samfunnet som levde i hjertet av det engelskstyrte delen av Irland, the Pale (irsk "An Pháil"). Ved senmiddelalderen ble gammelengelske beskrevet på latin som "Hiberniores Hibernis ipsis", «mer irsk enn irlenderne selv» (irsk "Níos Gaelaí ná na Gaeil iad féin"). Middelalderens Irland. Gammelengelske eller gammelenglendere var det begrepet som ble gitt fra 1580-tallet til de irlendere som på farsiden nedstammet fra en bølge av middelalderens normannere, franske, walisiske, engelske, bretagnere og flamske bosettere som dro til Irland for å kreve områder og land i kjølvannet av den normanniske invasjonen av Irland i 1169-1172. De Londonbaserte anglo-normanniske myndighetene forventet at gammelenglenderne fremmet engelsk styre i Irland gjennom bruk av engelsk (den gang anglo-normannisk), lov, handel, valuta, sosiale skikker og jordbruksmetoder. Oppfyllelsen av dette målet var mest vellykket i the Pale og i Irlands befestede byer. Det gammelengelske samfunnet i Irland var imidlertid aldri monolittisk eller enhetlig. I en del områder, særlig i the Pale rundt Dublin, sør i grevskapene Wexford, Kilkenny, Limerick og Cork, var begrepet referert til hovedsakelig til de urbane samfunnene som ofte snakket engelsk (eller tidvis i en del vanskelig forståelige lokale dialekter eller blandingsspråk som yola), benyttet engelsk lov, og en del henseende levde på et vis som var likt livet i England. I 1515 klagde en gammelenglender imidlertid at «alle vanlige folkene i de nevnte fylkene» [i the Pale] «som lyder kongens lover, er for stor del av irsk fødsel, irske skikker, og av irsk språk.» Irsk tunge var i det minste omfattende anvendt i dette lille område hvor gammelenglendere var mest tallrike og konsentrert og det var ikke engelsk som var det mest dominerende språket. Engelske administratorer som Fynes Moryson som skrev på slutten av 1500-tallet delte det sistnevnte synet at hva han kalte for engelsk-irske: «de engelsk-irske og nettopp borgerne (unntatt de i Dublin hvor herrefullmektige bor) selv om de kan snakke engelsk like godt som vi gjør, er det vanlig at de snakker irsk blant seg selv.» Morysons syn på det kulturelle gråsonen av det såkalte engelske Pale fikk sitt ekko av andre kommentarer som Richard Stanihurst som, mens han gjorde innsigelser mot hvor engelske de the Pale var i 1577, og mente at irsk var generelt kaklet i engelske Pale. Bortenfor the Pale refererte gammelengelsk, om og når det ble benyttet, til et tynt lag av landeiere og adel styrte over gælisk-irsk frie bønder og leietakere. Delingen mellom the Pale og resten av Irland var derfor ikke særlig rigid eller ugjennomtrengelig, men heller bestående av gradvis kulturelle og økonomiske forskjeller over et bredt område. Følgelig var den engelske identiteten uttrykt av de gammelengelske representantene i the Pale når de skrev på engelsk til den engelske krone ofte radikalt annerledes mellom deres kulturelle virkelighet og deres uttrykte identitet, og således en sentral grunn for deres støtte til katolisismen. I provinsene var gammelenglendere (irsk "gaill" i betydningen «fremmede», en betegnelse som noen århundrer tidligere var blitt benyttet av nordboere som drev som vikinger på Irland) tidvis ikke til å skille fra de omliggende gælisk-irske herrene og høvdingene. Dynastier som Fitzgerald, Butler, og Bruke tilpasset seg det innfødte språket, lovverket og andre skikker som oppfostring og inngifte med gælisk-irske familier og ga sin beskyttelse og støtte til irsk poesi og musikk. Slike folk ble sett på som mer irsk enn irlenderne selv som et resultat av denne prosessen. Det mest treffende betegnelsen på samfunnet gjennom senmiddelalderen var hiberno-normannisk, en betegnelse som fanger inn den særskilte blandingskulturen som dette samfunnet skapte og fungerte innenfor. I et forsøk på å begrense gælifiseringen av det gammelengelske samfunnet, vedtok det irske parlamentet Kilkenny-statuettene i 1367. Det inneholdt 35 paragrafer og hadde til hensikt å styrke engelsk kontroll over deler av Irland ved forby giftemål mellom englendere og irlendere, forbud mot å selge hester og våpen til irlendere, gå kledd i irske klær, og forbud mot å snakke noe annet enn engelsk. Det var ikke noe religiøst skille i middelalderens Irland, bortenfor kravet at engelskfødte prester skulle drive irske kirker. Etter reformasjonen i England på 1530-tallet fortsatte i midlertidig de fleste av innbyggerne fra før 1500-tallet å hengi seg til den katolske kirke slik de alltid hadde gjort, selv etter at den protestantiske, anglikanske kirke var blitt etablert på Irland som den tilsvarende irske kirke. Tudor-erobringen av Irland. Området The Pale (markert med rødt) i 1450. I kontrast beholdt de såkalte nyengelske bosetterne som kom til Irland fra England under Tudortiden og framover som et resultat av Tudor-erobringen av Irland, sin engelske identitet og deres engelske religiøse, sosiale og kulturelle tradisjoner. I motsetningen til tidligere tider normannere og gammelengelske, forble adskilte fra de innfødte irlendere og gammelengelske. De nye bosetterne var mer selvbevisst engelske, og var hovedsakelig (men ikke fullstendig) protestantiske, og de fleste så på Irland som et erobret land som trengte å bli sivilisert og konvertert til den rette, anglikanske tro. Katolsk var Englands bitre fiender som Frankrike og Spania, og paven ble sett på med dyp mistro. Poeten Edmund Spenser var en av de som fremmet dette synet. Han argumenterte i "A View on the Present State of Ireland" (1595) at å feile å erobre Irland helt og holdent hadde i tidligere tider ført til at tidligere generasjoner av engelske bosettere hadde bli korrumpert av den innfødte irske kulturen. For de nyengelske var de gammelengelske degenererte etter å ha tilpasset seg irske skikker og forblitt i den farlige katolske troen etter at den engelske kronen hadde offisielt skilt seg fra pavens autoritet. De gammelengelske var, som det er sagt, blitt mer irske enn irlenderne, og således like farlige. I århundrer hadde forfedrene til de gammelengelske i the Pale kjempet for og betalt skatt for å bevare engelske interesser i Irland. De fant seg nå utestengt fra den daglige styringen av Irland på grunn av at de var katolikker. I løpet av 1500-tallet hadde det effekten at de ble fremmedgjort overfor staten, og til sist sendte dem i retning av en felles politisk sak med gæliskspråklige, katolske irlendere. Den første konfrontasjonen mellom gammelengelske og den engelske regjeringen i Irland kom med skattekrisen, noe gammelmodig kalt for "the cess crisis" på engelsk, i tiden 1556–1583. I løpet av denne perioden verget samfunnet i the Pale å betale skatt for å understøtte den engelske hæren som ble sendt til Irland for å slå ned en rekke med opprør som kulminerte med Desmond-opprørene (1569–73 og 1579–83). Begrepet «gemmelenglendere» kom i bruk på denne tiden da samfunnet i the Pale framhevet deres engelske identitet og lojalitet til den engelske krone, samtidig som de motsigelsefylt nektet å samarbeide med ønskene til den engelske krone slik den var representert på Irland ved herrefullmektigen, "lord deputy", som var representerte monarken selv. Opprinnelig var konflikten en sivil sak da samfunnet i the pale nektet å betale nye skatter som ikke først hadde blitt godkjent av dem i det irske parlamentet. Striden tok derimot raskt en religiøs dimensjon, særlig etter 1570 da Elisabeth I av England ble ekskommunisert av pavelig bulle "Regnans in Excelsis". Som svar forviste dronningene alle jesuitter fra hennes rike, da de ble sett på som de fremst blant pavens mest radikale agenter for motreformasjonen som hadde blant som mål å få henne fjernet fra den engelske trone. Rebeller som James Fitzmaurice Fitzgerald har portrettert deres opprør som en «hellig krig» og fikk faktisk både penger og soldater fra pavelige midler. I den andre Desmond-opprøret (1579–83) gikk en framtredende lord fra the Pale, Eustace, vicomte av Baltinglass, sammen med opprørerne ut fra en religiøs motivasjon. Rett før opprøret var over hadde flere hundre gammelengelske menn fra the Pale blitt arrestert og dømt til døden, enten for likeframt opprør, eller ettersom de var mistenkte opprørere grunnet deres religiøse overbevisning. De fleste ble dog benådet etter å ha betalt bot på opptil 100 pund, en meget stor sum penger den gang. Imidlertid ble tyve jordeiere og herrer fra en del av the Pales ledende, gammelengelske familier henrettet – en del av dem "«døde som katolske martyrer, hevdet at de led for deres religiøse overbevisnings skyld»." Denne episoden markerte et betydelig brudd mellom the Pale på den ene siden og det engelske regimet på Irland på den andre siden, mellom de gammelengelske og de nyengelske. I den påfølgende irske niårskrigen (1594–1603) forble byene i the Pale og de gammelengelske lojale i favør av ytre lojalitet til den engelske krone under et annet opprør. Til sist var det imidlertid reorganiseringen av den engelske regjeringens administrasjon på Irland langs protestantiske linjer tidlig på 1600-tallet som til siste ødela hovedbåndene mellom gammelenglenderne og selve England, særlig etter Kruttsammensvergelsen i 1605. I 1609 fikk først katolikker forbud mot holde en offentlig posisjon i Irland. Deretter, i 1613, ble lovverket til det irske parlamentet endret slik at nyengelske anglikanere ville få et lite flertall i det irske underhuset. Og for det tredje ble mange medlemmer av de gammelengelske landeierklassen tvunget til bekrefte et gammelt skjøte til at de eide deres landområder, hvilket de som regel ikke hadde ettersom de hadde tatt jorden ved makt noe hundre år tidligere. Således kunne den engelske kronen kreve jorden tilbake, eller at enkelte måtte betale betydelig bøter for å beholde deres eiendom, mens andre endte opp med å miste hele eller deler av deres land i disse komplekse juridiske prosessene. Den politiske reaksjonen til det gammelengelske samfunnet var å appellere direkte til kongen av Irland i England, ved å gå over hodene på hans representanter i Dublin, hvilket betydde at de appellerte til deres monark i hans rolle som konge av England, en nødvendighet som i ytterligere grad ydmyket dem. Først fra kong Jakob I av England, og deretter fra hans sønn og etterfølger, kong Karl I av England, søkte de å få innført en pakke med reformer kjent som "the graces", nåder, hvilket inkluderte bestemmelser om religiøs toleranse og sivil likhet for katolikker i bytte for at de betalte deres økte skatter. Ved flere anledninger på 1620- og 1630-tallet oppdaget de at "etter" at de hadde gått med på å betale høyere skatter til kronen, hadde monarken eller hans irske visekonge isteden valgt å utsette en del konsesjoner. Det viste seg å være kontraproduktivt for saken til den engelske administrasjonen i Irland som til sist fikk en del gammelengelske skribenter, som Geoffrey Keating, å skrive tekster om stridsspørsmålene, eksempelvis det irskspråklige "Foras Feasa ar Éirinn" (1634), hvor det ble slått fast at den sanne identitet til de gammelengelske var katolsk og irsk, og ikke lenger engelsk i det hele tatt. Den engelske politikken førte isteden til at de gammelengelske ble tettere assimilert med de innfødte irske enn det motsatte. Fordrivelse og nederlag. I 1641 tok mange gammelenglendere et avgjørende brudd med deres fortid som lojale undersåtter av den engelske monark ved å gå med i den irske oppstanden i 1641. Mange faktorer påvirket beslutningen, blant dem frykt for opprørerne og frykt for represalier fra myndighetene mot "alle" katolikker uten skille mellom skyldige og uskyldige. Til tross for deres opprettelse av en irsk regjering i det irske forbund, eller det konfødererte Irland, var gammelengelsk identitet fortsatt en betydelige andel innenfor det irske, katolske samfunnet. I løpet av den irske forbundskrigen (1641–53) ble gammelenglendere ofte anklaget av de gælisk-irske om å være altfor ettergivende og klar til å signere en avtale med Karl I av England på bekostning med de irske landeierne og den katolske religion. Den påfølgende irske erobringen av Oliver Cromwell (1649–53) førte til det endelige nederlaget for den katolske saken og en bortimot fullstendig utrenskning og fordrivelse av den gammelengelske adelen. Mens denne saken ble kortvarig fornyet før den vilhelminske irlandskrigen (1689–91) hadde de anglikanske etterkommerne av nyenglenderne blitt den nye, dominerende klasse i landet, sammen med gammelengelske familier (og en del av gælisk-irsk opprinnelse som William Conolly) som valgte å føye seg med de nye realiteter ved å bekrefte den etablerte kirke. Ved å endre religion, eller heller underkaste seg statskirken, var alltid et valg for enhver undersått av kongen av Irland i form av kongen av England. Mange gammelenglendere som Edmund Burke som var nykonverterte anglikanere som likevel behold en viss sympati og forståelse for den vanskelige posisjon som katolikker hadde, noe Bruke viste i hans karriere som parlamentsmedlem. Andre i lavadelen som vicomte Dillon og lord Dunsany tilhørte gammelengelske familier som opprinnelig hadde gjennomgått en religiøs konvertering fra Roma til Canterbury for å beholde sine titler og jordeiendommer. En del medlemmer av de gammelengelske hadde således fått medlemskap i den irske herredømmet selv de forble tilhengere av irsk uavhengighet. Mens de gammelengelske FitzGerald-familiene, hertuger av Leinster, holdt statsministertittelen i det irske overhuset, selv da det ble avskaffet i 1800, var en avlegger av den samme adelige familien, den irske republikaneren lord Edward Fitzgerald, var en bror av den andre hertug. Kollektiv identitet til gammelenglendere. Historikere er uenig om hva man kaller det gammelengelske samfunnet ved ulike tider i dens eksistens, og hvordan definere dette samfunnets følelse av felles identitet. Den irske historikeren Edward MacLysaght har gjort en sondring i sin bok om irske etternavn, "Surnames of Ireland", mellom hiberno-normannere og anglo-normanniske etternavn. Det sammenfatter de fundamentale forskjellene mellom «dronningens engelske rebeller» og lojale undersåtter. Familien Geraldine av Desmond eller Bruke av Connacht kan eksempelvis ikke nøyaktig beskrives som gammelenglendere da det var ikke en del av deres politiske eller kulturelle verden. Familien Butler av Ormond, kan på den annen side ikke nøyaktig beskrives som hiberno-normannere i deres politiske utsikt og allianser, særlig ikke etter at de ble inngiftet i den kongelige familie. En del historikere referer nå til dem som cambro-normannere, og Seán Duffy fra Trinity College i Dublin har alltid benyttet dette begrepet framfor det misledende anglo-normannere (de fleste normannere i Irland kom fra Wales framfor England), men etter mange århundrer i Irland og bare et århundre i Wales eller England, synes det merkelig at hele deres historie siden 1169 er kjent via beskrivelsen «gammelengelsk», et begrep som kom i bruk først på slutten av 1500-tallet. Den tidligste kjente referansen til begrepet er fra 1580-tallet. Samfunnet av normanniske aner før 1580-tallet benyttet en rekke tilnavn for å beskrive seg selv, men det var kun som et resultat av den politiske krise på 1580-tallet at en gruppe identifiserte seg selv som det gammelengelske samfunn og at dette begrepet oppsto. En del historikere mener det ahistorisk å spore en enkel gammelengelsk samfunn tilbake til 1169 da det virkelige gammelengelske samfunnet var et produkt av slutten på 1500-tallet i the Pale. På den samme tiden, identiteten til et slikt folk har vært flytende, det var den irske administrasjonens politikk som skapte en opposisjon og klart definerte det gammelengelske samfunn. Brendan Bradshaw i hans forskning av poesien fra sent på 1600-tallet, "Tír Chónaill", har pekt på at i det irske ble normannere ikke kalt for "Seanghaill" («gamle fremmede»), men istedenfor "Fionnghaill og Dubhghaill". Han argumenterte i en forelesning ved Mícheál Ó Cléirigh Institute på University College i Dublin at poetene foretrakk de av normannisk ætt som var blitt fullstendig irske ved å gi dem lengre årgang i Irland enn de egentlig hadde ved å sammenslutte dem med nordboere ettersom "Fionnghaill" betyr «lyse fremmede», det vil si norske vikinger, mens "Dubhghaill" betyr «svarte fremmede», det vil si danske vikinger. Dette følger fra hans tidligere argumenter at begrepet "Éireannaigh" som vi nå vet er oppstått i løpet av denne tiden i poesibøkene til Uí Bhroin av Wicklow som et tegn på enhet mellom Gaeil og Gaill; han så på det som et tegn på framvoksende irsk nasjonalisme. Breandán Ó Buachalla er i all vesentlighet enig med ham, Tom Dunne og Tom Bartlett er mindre sikre. Det ble notert i 2011 at irske, nasjonalistiske politikere valgt mellom 1918 og 2011 kunne ofte bli adskilt ved deres etternavn. Parlamentsmedlemmer fra Fine Gael var mer sannsynlig å ha etternavn av normannisk opprinnelse enn de fra Fianna Fáil som hadde en høyere konsentrasjon av irsk-gælisk etternavn. Gustav Jahoda. Gustav Jahoda (født 11. oktober 1920 –) er en britisk sosialpsykolog. Jahoda ble født i Wien, hvor han påbegynte sin utdannelse som senere ble fullført ved studier i Paris og London. Han studerte sosiologi og psykologi ved University of London før han begynte å arbeide ved University of Manchester. I 1952 begynte han å arbeide som professor i Ghana, hvor han utførte en rekke sammenlignende undersøkelser i psykologi. I 1963 ble han invitert til å etablere et nytt psykologisk institutt ved University of Strathclyde, selv om han fortsatte med å reise til Vest-Afrika. Han pensjonerte seg i 1985, men han har fortsatt stilling som professor emeritus. Lagoa (Rio de Janeiro). Lagoa er en eksklusiv bydel sør i Rio de Janeiro. Den befinner seg rundt innsjøen Lagoa Rodrigo de Freitas, like nord for Ipanema og vest for Copacabana. Like nord for Lagoa ligger fjelltoppen Corcovado med Kristusstatuen. Bydelen hadde 18 221 innbyggere i 2010. Den har et areal på 5,11 km². Matthias Calonius. Matthias Calonius (født 27. desember 1738 i sognet Saarijärvi i Finland, død 13. september 1817 i Åbo) var en fremtredende finsk jurist og embedsmann. Calonius øvde stor innflytelse gjennom sine foredrag om sivilrett, holdt for studenter på 1800-tallet og første gang utgitt i 1908 som "Praelectiones in Jurisprudentiam Civilem". I likhet med andre i denne perioden forsvarte han naturretten som et middel til å rettferdiggjøre samtidens lovgivning. Petisjon. En petisjon (av latin: "petitio") er en forespørsel om å gjøre noe, i de fleste tilfeller til et samfunns regjerende myndigheter eller regent. Forespørselen gjøres av samfunnsmedlemmer som på grunn av sin stilling ikke har rett til på annet vis å ta et initiativ i politiske og administrative spørsmål. En petisjon kan være skriftlig eller muntlig, og kan i våre dager også bli overført via internett. Karin Dreijer Andersson. Karin Elizabeth Dreijer Andersson (født 7. april 1975 i Nacka i Sverige), også kjent under artistnavnet Fever Ray, er en svensk musiker, sanger og produsent. Hun er søster av Olof Dreijer som hun startet elektronikabandet The Knife sammen med. Hun har tidligere spilt i bandene Virginia og Honey is Cool. Sammen med broren Olof driver hun også plateselskapet Rabid Records. Dreijer bidro i 2005 med vokal på låten «What Else Is There?» av Röyksopp. I 2009 bidro hun igjen med vokal på Röyksopp-låtene «Tricky Tricky» og «This Must Be It». I slutten av 2008 lanserte Dreijer soloprosjektet Fever Ray, med singelen "«If I Had a Heart»". Albumet "Fever Ray" ble utgitt i 2009 og inneholdt 10 låter. Dreijer har også spilt inn duetten «Volksblues» i 1998 på albumet "Personality Crisis" sammen med Bjørn Quartet. I 2010 ga Dreijer (som Fever Ray) ut singelen "«Stranger Than Kindness»" og "«Here Before»". Hun har også gitt ut en singelen "«Mercy Street»" som er en coverversjon av Peter Gabriels låt. Herodes. Herodes er et gresk navn som kanskje henger sammen med ordet 'ηρως ("héros") som betyr «helt». Fornorsking (kultur). Fornorsking er assimilering av kulturelle og etniske minoriteter inn i den dominerende majoritetskulturen i Norge. Begrepet har særlig blitt brukt om norske myndigheters aktive assimilasjonspolitikk mot samer og kvener i Nord-Norge fra midten av 1800-tallet, og frem mot ideer om kulturell likestilling sakte vokste frem etter andre verdenskrig. Også andre minoritetskulturer som tatere og sigøynere har opplevd fornorskingspolitikk. Torjus Aaland. Torjus Aaland (født 4. juni 1991) er en norsk forsvarsspiller i fotball fra Stranda i Møre og Romsdal. Han spiller for Molde Fotballklubb, som han fikk proffkontrakt med i desember 2011. Hundekjøring VM barmark 2011. VM i hundekjøring barmark ble arrangert i Borken i Tyskland den 11.-13. november 2011. Det var 525 deltagere fra 25 nasjoner og drøyt 1000 hunder i aksjon. Norge stilte med 26 utøvere. Eksterne lenker. 2011 barmark VM barmark Moralia. a> (ca 46-120) skrev "Moralia" og flere andre verk innen historie og biografi. "Moralia" (gammelgresk — fritt oversatt som "Spørsmål om sed og skikk") er en samling med 78 essay og taler av den greske historikeren Plutark. Samlingen inneholder tekster om flere ulike emner. Her er "Om Isis og Osiris", som er en viktig kildetekst til egyptisk mytologi, en drøfting av forholdet mellom høna og egget, en humoristisk dialog mellom Odysseus og en av Kirkes griser, en hyllest av Aleksander den store, en kritisk analyse av Herodot, tekster om vennskap, smiger, barneoppdragelse, dyder, overtro, kjærlighet, «mannen i månen», sjelen, reinkarnasjon, kulde, andre naturfenomener, "Romerske spørsmål" (Αἴτια Ῥωμαϊκά – Quaestiones Romanae) og "Greske spørsmål" (Αἴτια Ἑλληνικά – Quaestiones Graecae). Siden s utgave fra 1572 har verkets 78 essay tradisjonelt blitt organisert i 14 bind. Noen av tekstene er av ettertiden vurdert som pseudoepigrafiske, dvs uriktig tilskrevet Plutark. Utdrag fra "Moralia" er oversatt til norsk i ulike bind av serien Verdens hellige skrifter: "Om Isis og Osiris" gjengis både i "Zarathustras sanger" med tekster om zoroastrismen og i "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei" med tekster om egyptisk mytologi; mens utdrag fra "Romerske spørsmål" gjengis i "Romersk religion". Italica. Italica var en oldtisby i Spania, nord for dagens Santiponce, 9 kilometer nordvest for Sevilla. Byen ble grunnlagt av romerne i 206 f.Kr. som et bolverk mot barbariske stammer i vest. Pieter Lastman. Engelen og Tobias med fisken (1625), olje på tre Pieter Pieterszoon Lastman (født 1583 i Amsterdam, begravet 4. april 1633, samme sted) var en hollandsk maler. Lastman ble betraktet som betydningsfull, dels på grunn av sitt arbeid som maler av historiske steder og dels på grunn av sine kjente elever, deriblant Rembrandt og Jan Lievens. Lastman oppholdt seg omkring 1604 i Italia, der han ble influert av Caravaggio og Adam Elsheimer. Han flyttet tilbake til Amsterdam omkring 1607. Björn Svensson. Björn Johan Dong-Soo Svensson (født 1976) er en prisbelønt svensk kokk fra Sundsvall, mest kjent som eier og kjøkkensjef ved "Oscarsgate restaurant" i Oslo, som i 2008 fikk innpass i Michelinguiden. På 1990-tallet gikk han i lære og var pizza-baker i Sundsvall, virket en tid i Göteborg, før han rundt 1998 kom til Oslo og Eyvind Hellstrøm sitt Bagatelle og var ett års tid. Han ble senhøsten 2000 kåret til Årets Unge Kokk, og hospiterte ved El Bulli noen uker i 2001, samt senere hos Gordon Ramsay i London, som også tilbød ham Han fulgte i 2000 Terje Ness og flere av kollegene ved Bagatelle, over til Bengt Wilson og Lars Erik Underthun sitt "Oro" og ble blant annet kjøkkensjef ved "Oro" sin tapas-avdeling "Plata". Våren 2005 åpnet han den lille (bare 20 stoler) "Oscarsgate Restaurant" i Pilestredet 63, sammen med blant andre Niklas Roslund. Den stenger høsten 2012 for omstrukturering, i det vesentlige eid av Ivar Erlien Furu. Ivar Erlien Furu (født 7. mai 1994) er en norsk forsvars- og midtbanespiller i fotball fra Sunndal i Møre og Romsdal. Han spiller for Molde Fotballklubb. Furu har vært tatt ut på aldersbestemte landslag. Pakse. Pakse eller Pakxe (laotisk "ປາກເຊ", "elven Ses munning") er en by i det sørlige Laos. Det er den nest største byen i Laos og administrasjonsenter for provinsen Champasack. Byen ligger der elvene Xedone og Mekong renner sammen nær grensen mot Thailand. Om jordbruket. Marco Porcio Cato, 234-149 f.Kr. "Om jordbruket" (latin: "De Agri Cultura") er en bok av den romerske statsmannen Cato den eldre, skrevet ca 160 f.Kr. Verket er den eldste kjente prosatekst på latin, og det eneste av Catos verk som er bevart. Det blir ofte karakterisert som "en bondes notater", konkret, enkelt og tilsynelatende tilfeldig nedskrevet. Andre antikke forfattere, som Aulus Gellius, karakteriserte verket som «sterkt og kraftig», og i "Oxford Classical Dictionary" (1970) omtales verket som «for all of its lack of form, its details of old custom and superstition, and its archaic tone, it was an up-to-date directed from his own knowledge and experience to the new capitalistic farming». Verket er høyt verdsatt som kilde for kunnskap om jordbruk og landlig liv under den romerske republikken. Verket åpner med en sammenligning mellom jordbruk og andre virksomheter som sømmet seg for datidens overklasse: handel og lånevirksomhet. Cato peker på farene ved handel og det uetiske ved utlån og renter, sett i lys av Tolvtavleloven. I kontrast mener han at jordbruket fremmet både dyder og velstand, og bidro med gode borgere til samfunnet. Cato skildrer både framstilling av vin, andre matoppskrifter og de religiøse ritualene som jordbrukerne må overholde. Tekstene som beskriver de nødvendige offer, blant annet knyttet til innhøsting og rensing av åkeren, er rytmiske og formelaktige, med et noe mer arkaisk språk enn teksten forøvrig. Bjørset Fotballklubb. Bjørset Fotballklubb (stiftet 1991) er en fotballklubb fra Molde. Klubben spiller i 5. divisjon, avdeling 3 under Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, iført blå og hvite drakter. Saimaakanalen. Saimaakanalen (finsk: "Saimaan kanava", svensk: "Saima kanal", russisk: Сайменский канал – "Sajmenskij kanal") forbinder Saimen med Finskebukten og går fra Villmanstrand til Vyborg som nå ligger i Russland. Kanalen er 42,9 km lang, med tre sluser i Finland og fem i Russland, med en høydeforskjell på 75,7 meter Bygging. Kanalen ble bygget i årene 1845 til 1856 og åpnet 7. september 1856. Også Vyborg lå på dette tidspunktet i Storfyrstedømmet Finland, og kanalen ble stengt i 1944 da den nedre del av kanalen havnet på russisk side av grensen sammen med hele Det karelske nes gjennom Freden i Moskva 1940 etter Fortsettelseskrigen. Trafikken på kanalen ble da lagt ned. Gjenåpning i 1968. Etter at Finland i en avtale fra 1963 bygslet den russiske delen av kanalen og øya Maly Vysotsky (russisk: Малый Высоцкий, finsk: Ravansaari), ble kanalen i årene fram til åpningen i 1968 gjenoppbygget og utvidet. Det bygslede området inne i Russland er ikke formelt finsk territorium, men finske regler gjelder med hensyn til trafikken på kanalen, operering av sluser og ansettelsesforholdene for personalet. Det er videre spesielle regler med hensyn til å krysse grensen til Finland via kanalen, da det ikke er nødvendig med visum til Russland for å passere gjennom den russiske delen av kanalen til Finland, men det er passkontroll på grensen. Dagens kanal. Etter gjenåpningen i 1968 har godstrafikken på innlandshavnene økt kraftig. Et omfattende system av innenlandsk vannveier forbinder 120 innsjøer i det sørlige, sentrale og sørøstlige Finland, og dette er knyttet til kanalen og dermed havet. Dette medfører at også Kuopio kan nås gjennom tilstrekkelig dype kanaler og vannveier, med en samlet lengde på 814 km. Slusene er 85 meter lange og 13,2 m brede. I 2008 ble en enighet om en forlengelse av den første 50 års leieavtalen med nye 50 år. Den årlige leiesummen ble økt fra euro til 1,22 millioner euro, og denne vil ble regulert hvert 10. år. Fabian Steinheil. Fabian Gotthard von Steinheil, (russisk: Фаддей Федорович Штейнгейль) eller "Faddei Fjodorovitš Šteingel" (født 3. oktober 1762 i Haapsalu, død 23. februar 1831 i Helsingfors, var en tysk baltisk greve og russisk offiser. I mars 1810 ble Steinheil utnevnt til generalguvernør for Finland. I hans periode ble Finlands statsrettslig stilling stabilisert og forvaltningen fikk faste arbeidsformer. Gjnnenom sin kunnskap i svensk kom han nært innpå ledelsen i senatet og kunne ved konflikter fungere som megler. Han var derfor en godt likt generalguvernør og gikk av i 1823. Han ble boende i Helsingfors fram til sin død. I 1812 ble han utnevnt til finsk greve og i 1819 ble han general. I 1813 deltok han i krigen mot Napoleon som kommandant for en hær i Kurland og Livland, og ble i denne perioden erstattet som generalguvernør av den innflytelsesrike Gustaf Mauritz Armfelt. Men han vendte tilbake som generalguvernør etter krigen på grunn av Armfelts svake helse. Erik Odlo. Erik Odlo (født 28. desember 1960), er ordfører i Ringebu kommune i Oppland for Senterpartiet fra 2011. Hjerteklapp. "Hjerteklapp" er et musikkalbum med Terje Wiik, utgitt i 1982. Dette er hans første album som soloartist. Ole Tvete Muriteigen. Ole Tvete Muriteigen (født 23. november 1969) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Han er ordfører i Sør-Fron kommune i Oppland fra 2011. Seks personer søker en forfatter. "Seks personer søker en forfatter" ("Sei personaggi in cerca d'autore") er et skuespill skrevet i 1921 av den italienske Luigi Pirandello (1867–1936). Det handler om en familie på seks som vil ha en teaterdirektør til å oppføre (og skrive) en oppsetning om faren og datteren sitt uvitende nær-incestuøse forhold, og moren og farens skilsmisse, temaer som var usømmelige i 1921. Ved premieren på Teatro Valle i Roma den 9. mai 1921 brøt det ut slagsmål mellom publikum og skuespillere, så Pirandelli måtte snike seg ut av lokalet med sin datter. Mottakelsen i Milano var mye likere, og i 1922 gikk det på Broadway sitt Princess Theatre. Den franske premieren på "Six personnages en quête d'auteur" var i 1923 ved Georges Pitoëff. Den tyske oppsetningen "Sechs Personen suchen einen Autor" ble først vist på Raimundteateret i Wien den 4. april 1924. Pirandello utga en tredje versjon av stykket i 1925. Det hadde premiere i Norge på Nationaltheatret den 25. mars 1926 med regi av Johanne Dybwad, som også var teaterdirektøren, mens August Oddvar var far til Karin Meyer. Forfatteren fikk Nobelprisen i litteratur i 1934 for «sine dristige og geniale nyskapelsen av drama og scenekunst» og døde i 1936. Til hans 100-årsjubileum i 1967 ble det gjort ny norsk oversettelse av Carl Fredrik Engelstad, også utgitt på Gyldendal. Stykket hadde den 1. april 1967 premiere på Nationaltheatret med Ingmar Bergmans regi, Henki Kolstad som teatersjef, Knut Wigert far til Liv Ullman. Suffløsen var Ilse Kramm og Arne Bang-Hansen inspisient. I Pål Løkkebergs regi satte Fjernsynsteatret det opp i 1992 med Bentein Baardson som teatersjefen, Svein Scharffenberg som far til Iren Reppen. Ved Den Nationale Scene i Bergen 2007 hadde Bentein Baardson regi, Stig Amdam var teatersjefen og Erik Hivju far til Marianne Nielsen. I 2007 var Nicolai Cleve Brock regissør og Kai Remlov far til Marte Magnusdotter Solem på Nationaltheatret under Runar Hodne og Liv Heløe, med ny norsk oversettelse ved Tommy Watz. Boken ble i 1991 en del av Den norske bokklubben sitt Århundrets Bibliotek, utgitt i 1998 med Carl Fredrik Engelstad sin oversettelse fra 1967, og i 1999 med i Århundrets 100 bøker ifølge Le Monde. Komponisten Hugo Weisgall skrev i 1959 en tre-akters opera som har gått både i New York City og Chicago. Flere fjernsynshus har hatt versjoner, som Sveriges Radio i 1962 under Bengt Lagerkvist, i Tyskland i 1964 under Eberhard Itzenplitz, belgisk TV i 1967 under Robert Lussac, Danmarks Radio sitt "Seks roller søger en forfatter" under Leon Feder i 1973, PBS under Stacy Keach i 1976, BBC laget en film av Bill Bryden i 1992, Fjernsynsteatret i 1992, og fransk TV så sent som i 2004 med Laurent Preyale. Torstein Mørseth. Torstein Mørseth (født 1879, død 1964) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var ordfører i Hegra kommune fra 1923 til 1937. Han hadde en rekke verv, blant annet i tilsynsnemnda for Meråker- og Nordlandsbanen. Kane (drikkekar). Kane er brukt som betegnelse på et båtformet drikkekar med to hanker. Hankene er gjerne symetriske og kan være formet som dragehoder. Det forekommer også kaner der den ene hanken er formet som et hode og den andre som hale. Det kan være vanskelig å skille kaner fra kjenger og ølfugler, men disse har gjerne rundere eller mer oval korpus. Eldre kaner er skåret i tre, men i nyere tid er det også produsert kaner i keramikk. I Norge ser det ut til at bruk av kaner på 1700- og 1800-tallet har vært avgrenset til Østlandet, særlig Telemark, men de har nok hatt en bredere utbredelse tidligere. I middelalderen har skipsformede bordkar vært brukt i store deler av Europa. Betegnelsen "kane" svaret til mellomhøytysk "Kahn" og hollandsk "kaan" som begge betyr båt. På engelsk og fransk ble de kalt "nef" som er avledet av det latinske "navis". På tysk kalles de "Schiffchen" eller "Nachen". Disse har vært brukt til forskjellige formål som drikkekar, vinbeholdere, matkar og lysholdere, og de minste har vært brukt til salt eller krydder. Av franske dikt fremgår det at slike kar har vært brukt som drikkekar på 1200-tallet. Båtformede drikkekar nevnes også i skriftlige, europeiske kilder på 1100-tallet, og disse var ofte forsynt med hjul. Andrea Skjold Frøshaug. Andrea Skjold Frøshaug (født 2. mai 1992 i Oslo) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller for Røa. Frøshaug begynte i Korsvoll Idrettslag, der hun tidlig markerte seg. I 2007 hadde Korsvoll markert seg kraftig med blant andre Andrea og søsteren Vilde på laget. Søstrene markerte seg i angrepet, men Andrea hadde gjerne målgivende pasninger fremfor mål selv. Da Andrea ble for gammel for J16-laget og Korsvoll ikke kunne stille med seniorlag, ble hun kontaktet av Lyn i 2008. Andrea Frøshaug markerte seg igjen for Lyn, og var med på å markere seg allerede fra starten. Med Førshaug, Caroline Graham Hansen og Ingrid Søndenå på laget markerte Lyn seg, og vant Norway Cup. De kom også til semifinalen i J19-norgesmesterskapet, der de knepent tapte for Trondheims-Ørn. Andrea Frøshaug scoret for Lyn. I serien ble det en andreplass bak suverene Linderud-Grei 2. Foran 2010-sesongen trente Andrea Frøshaug og Ingrid Søndenå med Røa. Søndenå valgte Røa, mens Frøshaug ble med Lyn. 2010-året ble mindre glamorøst, med kvartfinaletap i Norway Cup og tap i åttendedelsfinalen mot Fortuna Ålesund, sistnevnte etter at Lyn slo ut Kolbotn med Andrea Frøshaug som matchvinner i 2. runde. Serien ble imidlertid vunnet på målforskjell, og Lyn rykket opp. Imidlertid skrev Andrea Frøshaug under for Røa den 12. februar 2011. Frøshaug debuterte i serieåpningen mot Sandviken, og scoret sitt første mål da Røa slo Linderud-Grei 13-0. Hun gjorde seg imidlertid mest bemerket da hun scoret vinnermålet borte mot Amazon Grimstad i det 93. minutt. Andrea scoret til sammen 9 mål (7 i serien og 2 i cup) på 20 kamper for Røa. Hun startet i fem av dem. Som Røa-spiller ble Frøshaug tatt ut på J19-landslaget og debuterte mot Sveits den 23. november 2011. Champasack (provins). Champasack (også skrevet Champassak eller Champasak, laoisk: ຈຳປາສັກ) er en provins i sørvestlige Laos. den grenser til Thailand i øst og Kambodsja i sør. Navnet kommer fra Kongedømmet Champasack. Administrativ inndeling. Champasack er delt inn i 10 distrikter. Karin Meyer. Karin Meyer (født Karin Eugenea Johansson 9. januar 1897 i Dalarna, død 9. august 1963 i Buenos Aires) var en svensk-norsk skuespiller, aktiv ved Nationaltheatret 1922-43, bortsett fra tiden 1928-36 da hun etter å ha sagt opp var i roller ved Carl Johan Teatret og Det Nye Teater, blant annet som i Catilina (drama) (1935). På 30-tallet hadde hun også opplesning i radioen. Da Sigurd Hoel i 1947 utga Møte ved milepelen var hun en av de rollemodellene for gruppen «misnøyde og mislykkede». Hun var gift 1917-28 med fagforeningspolitiker Håkon Meyer og fra 1928 med annonsesjef Bjarne Lysholm Sellæg (1892-1951). De utvandret til Buenos Aires i 1947. Blind Faith (album). "Blind Faith" er det eneste albumet som ble utgitt av den britiske rock-gruppen Blind Faith. Albumet ble utgitt i august 1969, og gruppen gikk i oppløsning kort etter. "Blind Faith" inneholder en banebrytende blanding av blues og rock, og det fikk stor innflytelse på utviklingen av heavy metal. Det meste av materialet er skrevet av Steve Winwood, med et enkelt spor hver av Eric Clapton og Ginger Baker, og en coverversjon av Buddy Holly-sangen «Well...All Right». Albumet toppet hitlistene i både USA og Storbritannia i 1969. 2001 ble det utgitt en utvidet «deluxe edition» som inneholder hittil ikke utgitte spor og et par jamsessions. Cover. Platen (og gruppen) fikk navnet etter det bildet som fotografen Bob Seidemann skapte til platens cover. Seideman var en av Claptons venner, kjent for fotografier av blant andre Janis Joplin og Grateful Dead. Coveret viser en toppløs ung pike som holder et sølvfarget fly eller romskip - et tydelig fallossymbol. Ifølge Seideman symboliserer bildet menneskets kreativitet og uttrykker teknologi båret frem av uskylden. Bildet var imidlertid for sterk kost for det amerikanske plateselskapet, så i USA ble albumet utgitt med et alternativt cover med et bilde av gruppen. Coveret er et tidlig (kanskje det første) eksempel på et cover uten tekst og uten gruppens navn. Dette var ifølge Seidemann Claptons ide. Gruppens navn var i stedet trykt på en plastfolie rundt coveret. Ifølge Seidemann er piken på coveret 11 år gammel og er den yngre søstereren til en pike Seidemann opprinnelig hadde sett seg ut til coveret etter å ha sett henne i Londons undergrunnsbane. Marte Magnusdotter Solem. Marte Magnusdotter Solem (født 1978) er en norsk skuespiller fra Oslo, mest kjent på Fjellet (film) av Tromsø-regissøren Ola Giæver, som ga henne nominasjon til beste kvinnelige hovedrolle ved Amandaprisen 2011 sammen med Ellen Dorrit Petersen. Hun var ved Torshovteatret 2000, ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 2003 og var ved Hålogaland Teater 2004-07 med debut i Tsjekovs "Ivanov". Så var hun i roller ved Nationaltheatret, blant annet Seks personer søker en forfatter der hun var datteren. Hun har også skrevet manus og tatt roller i kortfilmen Besøk (2009) som var bidrag til manuskript-konkurransen TVIBIT. Mappe (filsystem). En mappe er en node i et filsystem som grupperer andre noder. En node kalles en fil. Den resulterende trestrukturen kalles et mappehierarki. En adressering av en fil basert på iterasjon av mappehierarkiet kalles en sti. Muhammad Iqbal. Sir Muḥammad Iqbāl (urdu: مدمحمد اقبال, hindi: मुहम्मद इक़; Sialkot, Punjab, Britisk India.9 november 1877–Lahore, 21. april 1938), også kjent som Allama Iqbāl (علامہ اقبال; fra arabisk عالم‎; "ālim"; "Den lærde") var en muslimsk dikter og filosof fra Sialkot i Britisk India hvis poesi på urdu og farsi regnes for å være blant den beste i nyere tid. Iqbāl jobbet med juss etter å ha studert i Storbritannia og Tyskland, men konsentrerte seg først og fremst om å skrive vitenskapelige verker om politikk, økonomi, historie, filosofi og religion. Han er best kjent for sitt poetiske arbeid, inkludert "Asrar-e-Khudi" – som fikk ham adlet – "Rumuz-e-Bekhudi" og "Bang-e-Dara", med dens stadig patriotiske sang "Tarana-e-Hind". I Afghanistan og Iran, hvor han er kjent som "Iqbāl-e Lāhorī" (اقبال لاهوری‎; "Iqbāl fra Lāhor"), er han særlig kjent for sine verker på farsi. Iqbāl var en av de sterke forkjemperne for den politiske og åndelige gjenopplivelsen av islamsk sivilisasjon rundt om i verden, men spesielt i India; en rekke forelesninger han holdt for å fremme disse tankene ble utgitt som "Rekonstruksjonen av religiøse tanker i islam". Han var en av de de viktigste lederne for All India Muslim League, og han oppfordret til opprettelsen av en "stat i det nordvestre India for indiske muslimer" i 1930. Han oppmuntret og jobbet tett sammen med Muhammad Ali Jinnah, og han har blitt kjent som "Muffakir-e-Pakistan" ("Pakistans tenker"), "Shair-e-Mashriq" ("Østens poet") og "Hakim-ul-Ummat" ("Ummahens vismann"). Han har blitt offisielt anerkjent som Pakistans nasjonalpoet, og hans fødselsdag 9. november er en nasjonal fridag i landet (یوم ولادت محمد اقبال‎ – "Yōm-e Welādat-e Muḥammad Iqbāl"). James Fox. James Fox (født William Fox 19. mai 1939 i London) er en engelsk skuespiller. Han er utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire. Git. Git er et versjonskontrollsystem. Det kjennetegnes ved å være distribuert og ikke mappehierarki-basert (se Egenskaper). Et viktig designkriterium for Git var hastighet ved sammenfletting (merging). Git ble påbegynt av Linus Torvalds, men overtatt av Junio Hamano på et tidlig tidspunkt, som nå leder videre utvikling og vedlikehold. Blant andre distribuerte versjonskontrollsystemer kan nevnes Mercurial, som ble startet omtrent samtidig med Git, og Bitkeeper, en kommersiell forløper som var den viktigste inspirasjonskilden for Git. Franz Albert Seyn. Franz Albert Alexandrovitj Seyn, (russisk: Францъ Альбертъ Зейнъ) (født 27. juli 1862, død sommeren 1918) var en russisk offiser og generalguvernør for Storfyrstedømmet Finland i årene 1909 til 1917. Seyn tjenestegjorde fra 1890 i Finland og var i årene 1899 til 1905 var han sjef for generalguvernørens kanselli under Nikolaj Bobrikov, og deretter i årene 1907-1909 var han adjutant hos generalguvernøren. I 1909 utnevnt til generalløytnant og overtok som generalguvernør. Seyn var en av eksponentene for russifiseringen av Finland under dennes andre periode. Etter at krigstilstanden i forbindelse med første verdenskrig ble proklamert i 1914, motarbeidet han gjennom ulike midlertidige bestemmelser alle frihetsbestrebelser i Finland. Etter februarrevolusjonen telegraferte Aleksandr Kerenskij til admiral Nepenin ved den russiske flåten som lå ved Sveaborg og ba om at Seyn ble arrestert og han ble sammen med sin kansellisjef Michail Borovitinov ført under bevoktning til Petrograd. Hans hustru Sofia Seyn valgte å følge ham i fangenskapet.Seyn ble enten kastet over bord fra en pram som fraktet fanger fra Petrograd til Kronstadt, eller kan ha blitt kastet i vannet etter at han ble løslatt og druknet. Sofia Seyn levde deretter som Borovitinovs husholderske. Herodes Boëthus. Herodes Boëthus var sønn av Herodes den store og Mariamne II, som var datteren til øverstepresten Simon Boëthus. Herodes Boëthus kalles også Herodes Filip. Han må ikke forveksles med sin halvbror Herodes Filip, som ble konge over en del av Israel etter farens død. Herodes Boëthus var nevnt som en arving etter sin far, Herodes den store, i han første testamente. Men Herodes den store tok ham ikke med i sitt andre testamente, angivelig fordi Mariamne II hadde unnlatt å fortelle om komplottet til Antipater, en annen sønn. Herodes Boëthus var den første ektemannen til Herodias, datter til hans halvbror Aristobulus. Med henne fikk han datteren Salome. Imidlertid ble han skilt fra Herodias, som isteden giftet seg med hans halvbror Herodes Antipas. (Matteus 14:3) Herodes Antipas ble på sin side skilt fra sin første kone. Dette var noe som ikke var i overensstemmelse med loven, og som Døperen Johannes fordømte. Friedrich Wilhelm Rembert von Berg. Feltmarskalk Friedrich Wilhelm Rembert von Berg Friedrich Wilhelm Rembert von Berg (født 27. mai 1794 i Sangaste, død 18. januar 1874 i St. Petersburg) var en russisk greve og offiser, mest kjent for å ha vært generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland og den siste visekonge av Kongress-Polen. Friedrich Wilhelm Rembert von Berg var av tysk slekt fra Baltikum, født i Sangaste i daværende Livland som da var en del av Russland, og han studerte ved Universitetet i Tartu. Han gikk inn i den russiske hæren i 1812, deltok så i Napoleonskrigene frem til 1814. I 1820 ble han oberst og ledet i årene 1822-1824 militære ekspedisjoner mot kirgiserne. I 1828 ble han generalmajor. Han deltok i felttoget mot tyrkerne 1828-1829 og var med på å slå ned opprøret i Polen i 1830-1831. Han ble generalløytnant i 1831 og general i 1843. Han deltok også i det russiske felttoget i Ungarn i 1849 for å slå ned den ungarske revolusjonen. Berg hadde flere viktige diplomatiske oppdrag i årene 1846-1849, blant annet i Wien og Berlin og ble i 1849 utnevnt til greve i Østerrike. I 1854 ble han utnevnt til generalguvernør i Estland og overtok samme post i i Storfyrstedømmet Finland i 1855 under de urolige årene rundt Krimkrigen. Hans innblanding i den finske regjeringens saker provoserte finnene. Berg støttet liberalisering av det finske næringslivet og la seg ut med finlandssvenske embetsmenn da han tok parti for de finsktalende i landets språkstrid. Etter å ha havnet i konflikt med Aleksandr Armfelt ble han avsatt av tsaren i 1861. I 1863 ble han utnevnt til visekonge i Kongress-Polen og slo ned opprøret der. Sveriges riksråd. Kontakten mellom embetsverkene og Sveriges regionale og lokale myndigheter ble besørget av landshøvdingene. Under 1700-tallet kom Kanslikollegiums kansllipresident til å overta rollen som riksrådets leder. Riksrådet som institusjon ble avskaffet av Gustav III i 1789. Bakgrunn. Bakgrunnen for riksrådet var at kongen, omgitt av stormenn, naturlig innhentet disses råd og støtte ved beslutninger. Disse kom med tiden å sees som en egen gruppe i riket. Navnet «consiliarius» forekommer i Sverige første gang i et dombrev fra 1220-talet. Rådet var en kjent institusjon ved slutten av samme århundre, og i Magnus Erikssons landslag fra 1350-tallet ble rådets oppgaver regulert. I begynnelsen ble rådet kalt «konungens råd», men under Magnus Erikssons formynderstyre begynte det å benevnes også som «rikets råd». Under Magnus Erikssons egen regjering forekom begge navneformene om hverandre. Om rådets organisasjon ble det bestemt i landsloven, at da kongen er valgt, skal han utse sitt råd, først erkebiskopen, som inntok førsteplassen i rådet, deretter så mange biskoper og klerker som han fant for godt og derpå høyst 12 riddere og svenner. Alle medlemmer skulle være menn født i riket. Kongen ble dog tvunget til å i rådet ta inn de mektigste åndelige og verdslige stormennene og, da deres innflytelse vanligvis gikk i arv til deres avkom, ble rådsverdigheten snart arvelig innen de mektigste slektene i riket. Det i loven foreskrevne antall medlemmer i rådet ble ofte overskredet, og man fulgte ikke alltid forbudet mot å innsette utlendinger. Et bevis på rådets økende innflytelse er det at retten til å utse rådsherrer i henhold til visse regenterklæringer i strid mot gjeldende lov fikk utøves kun under rådets medvirken. Kongen har sannsynligvis ikke hatt rett til å avsette rådsmedlemmer, da embetet i praksis var arvelig. Blant rådets medlemmer inntok de geistlige på grunn av sin anseelse og utdannelse en egen posisjon. At de hadde høyere rang enn rådets verdslige medlemmer vises av at de ved signering av brev og andre dokument skrev sine navn før de verdslige rådsherrene, faktisk til og med før riksforstanderen. Lagmannen satt vanligvis i rådet, men ble aldri selvskrevne. Kalmarunionen. På bakgrunn av at Erik av Pommern tok dansker inn i rådet ble det i Kristofers landslov i 1442 angitt at kongen skulle styre sitt rike med «innfødte» (ikke «innlandske», som det het i Magnus Erikssons landslov) svenske menn. Rådet var ikke permanent samlet men ble samlet etter særskilt innkalling. Rådets ansvar ble oppregnet i den ed som er inntatt i landsloven. Rådet skulle etter beste evne gi kongen råd, det hadde taushetsplikt om slikt som kongen ville hold hemmelig samt «styrka honom till riksens rätt med all sin makt, att han må hålla de eder han riket svurit och allmogen honom». I henhold til det siste skulle det således tilse at konge og folk fulgte sine gjensidige plikter. Rådets samtykke var i henhold til loven kun påkrevd ved bestemmelse av dronningens morgengave. Gjennom sin mektige stilling i samfunnet og gjennom de erklæringer som ble avtvunget kongene utvidet imidlertid rådet sitt ansvarsområde. Dets råd eller samtykke (som ofte var omtrent det samme) var vanligvis nødvendig ved utnevnelse av riksråd og høyere embetsmenn, så som drots, marsk med flere, ved utstedelsen av forordninger og av påbud om skatter, i utenrikspolitiske spørsmål, så som om krig, fred og traktater, ved utøvelse av den øverste domsretten, ved tilståelse og inndragning av len (förläningar) (middelalderens viktigste regjeringshandlinger) med mere. Høydepunktet av rådets makt overfor kongen var ved Kalmar recess i 1483, der det ble slått fast, at om noen ville klage over kongen, skulle han gjøre det hos rådet og at et riksråd som hadde en avvikende mening skulle forlate rådet. Rundt rådet dannet det seg allerede under middelalderen herredagen og riksdagen. Gjennom Christian IIs voldsomme fremferd mot adelen minsket også rådets betydning. Vasatiden. Etter Huset Vasa kom til makten i 1523 ble rådet tilsatt av kongen og mistet som en følge av reformasjonen prestenes medlemskap, de hadde ofte vært blant rådets kunnskapsrikeste og mest utdannede. Det var dog fortsatt en slags herredag som ved viktige anledninger ble samlet og skrift besvarte kongens proposisjoner. De forsøk som ble gjort for å danne et permanent forsamlet riksråd førte ikke frem. Rådets mening ble innhentet i omlag samme grad som før, med unntak av utgivelse av len, men kongen var nå den sterkeste parten. Under Johan III og Sigismund vokste imidlertid aristokratiets makt så sterkt at det truet kongens styringsrett. Aristokratiet forsøkte å utvide rådets innflytelse og håpet å kunne gjenopprettet styringsstruktur men ble beseiret av hertug Karl. Riksrådet ble rekonstruert i 1602, i overensstemmelse med landsloven skulle rådet kun gi kongen råd, men kongen var ikke pliktig å følge de. Stormaktstiden. Under Gustav II Adolf ble riksrådet omdannet til et permanent råd med sete i Stockholm. Rådet fordelte ansvaret for de ulike embetsverkene og under kongens fravær i felt sørget rådet for de løpende regjeringsærendene. Rådets medlemmer kunne under slike forhold ikke ha sitt bosted på et annet sted enn i Stockholm. Ved denne tid begynte en å føre protokoll ved rådets sammentreden (de eldste rådsprotokollene er fra 1621). I loven fremtrer rådets forvandling fra en ved særlig innkalling sammentredende herredag til en i hovedstaden vanligvis samlet konselj (regjeringsmøte med statsoverhodet) som utgjorde forvaltningens sentrum gjennom 1634 års regjeringsform. Riksrådets forandrede karakter og oppgaver endret også dets forhold til riksdagen. Med dets egenskap å være administrasjonens sentralorgan kunne det ikke lengre utgjøre kjernen i riksdagen, hvorfor også 1626 års riddarhusordning angav at riksens råd skulle ha sete på Riddarhuset når de på kongens vegne hadde noe å forhandle med adelen om, men at de ikke hadde noen stemmerett. Minnet av rådets gamle forhold til riksdagen gjenstod imidlertid til 1789 gjennom skikken at riksdagsbeslutninger ble undertegnet av både rådet og stendene. Med hensyn til sammensetning var det ingen større endringer i rådet. I år 1634s regjeringsform ble antall rådsmedlemmer angitt til 25 ordinære, de 5 høye riksembetsmennene inkludert, og i følge tillegg i år 1660 kunne antallet økes til høyst 40. I sistnevnte ble også angitt at ikke flere enn tre av samme slekt på samme tid fikk sitte i rådet. På grunn av adelens, særskilt det høyere aristokratiets økende innflytelse under denne perioden så økte også riksrådets makt, og de to lange formynderstyrene for dronning Kristina og Karl XI styrket dets posisjon ytterligere. I 1660 års tillegg til regjeringsformen ble det angitt at medlemmene i rådet skulle velges med dets viten og samtykke, og at, om regjeringen i noe spørsmål gikk utenom rådet, kunne hvilken som helst rådsherre begjære rådets sammenkallende. Den karolinske tiden. Rådet fikk kritikk for den måten som landet ble styrt under Karl XIs formynderstyre og etter at Karl XI ble myndig besluttet han å fjerne rådets makt. Under riksdagen i 1680 ble det karolinske enveldet innført ved at kongen lot stendene erklære at kongen behøvde å spørre rådet kun «när han så fann för godt», hvor dets medlemmers rett at på eget initiativ ytre sin mening forsvant, samt at kongen alene kunne ta avgjørelser. Da han i tillegg ble løst fra kravet i regjeringsformene av 1634 og 1660 fikk han frie hender til å ordne forvaltningen. Han utnyttet denne retten så han nesten helt holdt rådet fra forvaltningen og innskrenket dets myndighet til å være landets høyeste domstol. Det var da ikke lenger passende at lagmennene hadde plass i rådkammeret. De ble derfor utelatt etter 1680. I følge 1660 års regjeringsform var formynderregjeringen ansvarlig overfor stendene. Rådet ble derfor kalt til ansvar i 1680 for en egen kommisjon utpekt av stendene og riksrådets medlemmer ble av denne dømt til store erstatningssummer. Da rådsherreslektene også ble hardt rammet av reduksjonen ble selve grunnlaget for rådets makt, de store jordeiendommene, brutt. At rådets betydning minsket viste seg også ved navnet; dets medlemmer ble ikke lenger kalt for riksråd, men kongelige råd. Under Karl XIIs fravær fra riket avgjorde han selv alle viktige saker og lot de ulike embetsverk passe de løpende regjeringsærend. Etterhvert kom dog likevel regjeringen i rådets hender, på grunn av behovet for en sentral myndighet. Ved sin tilbakekomst til Sverige i 1716 overlot Karl XII en stor del av forvaltningen til nye embetsverk: Upphandlingsdeputationen og Kontributionsränteriet, og rådet fikk bare domsrett. Riksrådet etter Karl XIIs død. Med eneveldets fall inntrådte også for riksrådets historie et tidsskifte. Rett etter Karl XIIs død forsøkte aristokratiet å gjenopprette det gamle rådsveldet, men disse forsøk strandet på det umulige ved å endre reduksjonen, og stendenes makt ble i stedet overlegen. Antallet riksråd – de kongelige råd hadde nå tatt tilbake denne tittelen – ble i 1719 fastsatt til 24, presidentene i kollegiene inkludert, og i 1720 til 16, da ikke inkludert presidentene (kansellipresidenten var dog medlem av rådet). Ved riksdagen i 1726–1727 ble imidlertid antallet økt til 23, så Arvid Horn skulle få majoritet mot det holsteinska partiet. Under frihetstiden ble rådet tilsatt ved at en nemnd av de tre høyere stendene ved hver ledig posisjon tok frem tre kandidater, og etter de hadde blitt gransket av stendene utnevnte kongen en av de tre. Gjennom forordningen om lovenes ikrafttreden i 1766 ble det bestemt at den som tre ganger hadde stått som kandidat uten å utnevnes skulle den fjerde gangen være det eneste kandidat og dermed være selvskreven. Rådet arbeidet på to avdelinger, i begynnelsen en for justis- og utenrikssaker og en for innenriks- og krigsspørsmål, men etter 1727 en for justis- og innenriksspørsmål og en for krigs- og utenriksspørsmål. I viktige saker ble hele riksrådet samlet. Rådets myndighet økte i betydelig grad i forhold til kongens. Rådet skulle nå på samme sett som før år 1680 av egen kraft påminne kongen om rikets rett, og kongen måtte forplikte seg «att regera med, således icke utan, än mindre mot rådets råd». I allmenne saker som omfattet hele riket stemte rådet sammen med kongen, og denne hadde da kun to stemmer og dobbeltstemme ved likt stemmetall. Utnevnelse av høyere embetsmenn skulle i følge 1720 års regeringsform skje i rådet, som regel uten omvalg, men skulle kongens utnevnelse stride mot «Sveriges lag, regeringsformen och redlige undersåtars välfärd och förtjänst», ble det utført et omvalg (dog ei ved riksrådsutnevning). I Adolf Fredriks kungaförsäkran ble det erklært at rådet til slike embeter skulle skulle foreslå tre personer, og etter det mislykkede revolusjonsforsøket i 1756 ble det bestemt, at overståttholder, kommandantene for garden og artilleriet samt kapteinløytnanten ved drabantene skulle utsees gjennom avstemning i rådet. Mindre viktige saker samt tilsettelse av lavere embetsmenn gjorde kongen i følge 1720 års regjeringsform, etter involverte myndigheters vurdering og forslag, å avgjøre i sitt kabinett i nærvær av to riksråd, som ikke skulle stemme. Om kongen ville fravike myndighetenes forslag skulle saken behandles i rådet. I 1751 ble det tillagt, at om kongen ved utnevnelse av lavere embetsmenn gikk utenom forslaget, så skulle utnevningen skje i rådet. Rådet skulle sørge for det daglige styre om kongen var på reise, var syk eller tronen var ubesatt, inntil stendene kunne samles. I disse tilfeller samt dessuten «vid någon annan oförmodlig händelse, då riksens välfärd och ständernas frihet sådant kunde erfordra», sammenkalte rådet riksdagen. Hvor mektig rådet enn var i forhold til kongen, var dets makt ubetydelig sammenlignet med stendene. Disse tilsatte riksråden og hadde rett til å granske deres forvaltning samt å kalle dem til ansvar for Sekreta utskottet, noen annen deputasjon eller særskilt valgt kommisjon. Riksråden kunne stilles for retten ikke bare for lovbrudd men også for å ha tatt avgjørelser som kunne betraktes som upassende eller skadelige for riket. I det siste tilfellet brukte de å få avskjed med pensjon og kunne beholde tittelen riksråd (de «licentierades»), hvorved man hindret dem at som adelsmenn innta plass på Riddarhuset. Under riksdagene brukte stendene iblant gjennom en kommisjon ta forvaltningen i egne hender og brukte også gi rådet instruksjoner. Grunnet dette brukte rådet å kalles for «ständernas fullmäktige». Rådet under Gustav III. Ved Gustav IIIs statskupp i 1772 minsket rådets makt i forhold til kongen. Kongen fikk rett til å selv utse riksrådene, antallet skulle være 17, og disse skulle bare være ansvarlige overfor kongen. Vedrørende rådets virksomhet ble det bestemt at 7 av representantene, med juridisk erfaring, skulle danne justisrevisjonen og derved ha den øverste domsretten. Rådets oppgave skulle være å gi råd, men ikke å regjere riket og kongen skulle selv ta beslutninger, med unntak for den høyeste domsretten og spørsmål knyttet til fred, våpenhvile samt forbund med andre land. I spørsmål knyttet til fred hadde kongen kun to stemmer, i de andre måtte kongen gi etter om rådet var enstemmig mot. Tilsettelse av høyere embetsmenn og tiltrodde embetsmenns avsettelse skulle også skje i rådet der også alle lovproposisjoner skulle behandles men uten rett for rådets medlemmer ved votering å gjøre sin mening gjeldende mot kongen. Øvrige regjeringssaker og tilsettelse av lavere embetsmenn fikk kongen selv avgjøre, uten krav om å rette seg etter myndighetenes forslag. Ved kongens sykdom eller reise ble de løpende sakene besørget av de riksråd som kongen spesielt tilla. Om kongen ikke hadde gitt noen ordre om dette var kansellipresidenten og de fire eldste riksrådene selvskrevne. Ved forfatningen av 1772 hadde rådets makt blitt svært begrenset og opphørte helt i 1789. Siden kongen ved Förenings- och säkerhetsakten hadde fått rett til å etter behag bestemme riksrådets antall medlemmer så oppløste han rådet (han satte antallet til 0!) og erstattet det med Högsta domstolen og en konselj som ble samlet kun når kongen anså att han hadde behov for å innhente andres råd. Siden dronning Kristinas tid hadde riksråden tittelen excellens og hadde som embetsdrakt en rød purpurmantel. Riksråd. Under Magnus Eriksson ble regelen utformet som sa at kongen måtte velges og ved sin side ha et råd med kirkens menn, tolv riddere og svenner, som ble kalt riksråd. Fridtjof Nansens minneforelesninger. Nansens minneforelesning ble opprettet i forbindelse med feiringen av Fridtjof Nansens 100-årsdag i 1961. Minneforelesningen har siden den gang vært et årlig arrangement ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Forelesningene utgis i Akademiets årbok. Det ble ikke holdt minneforelesninger i årene 1963, 1966 og 1987. Holdere. Ikke holdt 1963, 1966 og 1987. Onias I. Onias I var en yppersteprest i Israel på 300-tallet f. Kr. Han sies å ha vært sønnen til Jaddua, som ifølge overleveringen var yppersteprest da Aleksander den store erobret landet. Onias I eller hans sønnesønn Onias II var faren til Simon den rettferdige, som omtales i Siraks bok. Wheels of Fire. "Wheels of Fire" er navnet på et dobbeltalbum innspilt av Cream. Utggivelsen ble en stor suksess og nådde 3. plass i Storbritannia og gikk helt til topps i USA, og ble det første dobbeltalbumet i verden som solgte til platinaplate. Albumet ble også utgitt som "Wheels of Fire (In the Studio)" og "Wheels of Fire (Live at the Fillmore)" som to separate album, utgitt samtidig med lignende plateomslag. I 2003 ble albumet rangert på 203. plass på lista til "Rolling Stone" over de 500 beste album gjennom tidene. Bakgrunn. Etter at "Disraeli Gears" kom ut i november 1967, planla Polydor Records og Atco Records, at det tredje albumet til Cream skulle bli et dobbeltalbum, der Atco Records-produsenten Felix Pappalardi og gruppa ønsket å ha med flere konsertopptak. Innspilling. Bandet og Pappalardi hadde i juli og august 1967 spilt inn spor i studio i IBC Studios i London, og i Atlantic Studios i New York City i september og oktober same året. Flere spor ble spilt inn i studio i Atlantic Studios i januar og februar 1968, under en pause i turneen deres. Måneden etter, leide Pappalardi et mobilt platestudio i Los Angeles til the Fillmore og Winterland Ballroom i San Francisco. Det ble tatt opp seks konserter i San Francisco, og spor som ikke kom med på "Wheels of Fire" kom senere ut på "Goodbye", "Live Cream" og "Live Cream Volume II". Innspilllingene av "Wheels of Fire" var en av dei første gangene det ble brukt åttespors båndopptakere på et tidspunkt da firesporsopptakere var standard. Lydteknikere på plate én var Tom Dowd og Adrian Barber, mens konsertopptaka ble tatt opp av Bill Halverson. Stykkene. Trommeslageren Ginger Baker var med på å skrive tre av sporene for albumet med pianist Mike Taylor. Bassist Jack Bruce skrev fire spor med dikteren Pete Brown. Gitarist Eric Clapton bidro til albumet med å velge coverstykkene. Referanser. 203 Multilateral Monetary Area. Multilateral Monetary Area (MMA) er en valutaunion som består av Sør-Afrika, Lesotho, Namibia og Swaziland. Historie. Unionen har sitt utspring i "Rand Monetary Area" (RMA) som ble etablert i 1974 av Sør-Afrika, Lesotho, Botswna og Swaxiland. Botswana forliot RMA i 1976, men beholder koblingen til Sørafrikansk Rand gjennom sin valutakurv. RMA ble reforhandlet i 1986, av de resterende tre landene (Sør-Afrika, Lesotho og Swaziland) samtidig ble navnet endret til Common Monetary Area (CMA). Etter at Namibia ble selvstendig i 1990 ble også de medlem i 1992, og da endret valutaunionen navn til dagens navn, Multilateral Monetary Area. Målsettinger og funksjoner. MMA har som målsetting å bidra til bærekraftig økonomisk vekst i medlemslandene. Hvert land har både hver sin valuta, hver sin sentralbank og individuell pengepolitikk. Sørafrikansk Rand er gyldig betalingsmiddel i alle medlemslandene, men de andre landenes valuta er ikke gyldig betalingsmiddel i Sør-Afrika. Medlemslandenes valuta er knyttet til Sørafrikansk Rand i forholdet 1:1. Innenfor MMA er det fri flyt av valuta. Imidlertid kan Lesotho, Namibia og Swaziland innføre restriksjoner på dette dersom det skjer uønsket stor valutaflyt til Sør-Afrika. Organisering. MMA styres i hovedsak av medlemslandenes sentralbanker, slik at de enkelte landene handler i tråd med MMAs intensjoner. Sør-Afrikas sentralbank er den viktigste aktøren i MMAs penge- og valutapolitikk, men det er MMA, gjennom sin "Monetary Policy Committee" (MPC) som beslutter MMAs penge- og valutapolitikk. MMAs inntektskilde er «seigniorage» fra medlemslandene. Namibia og Lesotho betaler seigniorage ut ifra hvor mye Rand som brukes i disse landene, mens Swaziland ikke betaler seigniorage, fordi Rand ikke er offisiell valuta der etter en avtale som ble signert i 1986. Augustus' mausoleum. Augustus' mausoleum var gravmælet til keiser Augustus, som ble påbegynt år 29 f.Kr. Flere medlemmer av det Julo-claudiske dynasti ble gravlagt der, så vel som flere av de romerske keiserne. Mausoleet har et rundt grunnplan. Mausoleet er i dag ruiner, og det ble avdekket i 1934 og 1936. Mausoleet bestod av flere konsentriske sirkler. Utenfor var det plantet trær. Det skal ha stått en kolossal statue av Augustus på utsiden. På hver side av inngangen var det to obelisker. Den ene av disse står nå på Piazza dell'Esquilino og den andre ved springvannsanlegget på Quirinalhøyden. Personer som ble begravet i mausoleet før Augustus selv, var Marcus Claudius Marcellus, Marcus Vipsanius Agrippa, Nero Claudius Drusus, Octavia den yngre, Gaius Cæsar og Lucius Cæsar. Personer som ble begravet der etter at Augustus hadde blitt stedt til hvile, var Livia, Germanicus, Agrippina den eldre, Julia Livilla, Nero Julius Caesar Germanicus, Drusus Caesar, Drusus Julius Caesar, Tiberius, Caligula, Antonia den yngre, Claudius, Britannicus, Poppaea Sabina, Julia Domna (som senere ble flyttet til Hadrians mausoleum) og Nerva. Henry Cromwell. Henry Cromwell (20. januar 1628 – 23. mars 1674) var den fjerde sønnen av Oliver Cromwell og Elizabeth Bourchier, og var en betydningsfull figur i det parlamentariske styret til det engelske samveldet i Irland. Liv og virke. Henry ble født ved Huntingdon og fikk høyere utdannelse ved Emmanuel College ved Universitet i Cambridge. Han tjenestegjorde sammen med sin far i den siste delen av den engelske borgerkrigen hvor han tjenestegjorde i oberst Herrisons kavaleriregiment, og deltok i slaget ved Preston i 1648. Hans aktive liv ble imidlertid i stor grad tilbrakt på Irland, hvor han som nyforfremmet oberst for kavaleriet tok med en del tropper for å støtte sin fars erobring av Irland tidlig i 1650. Han ble siden en av de irske representantene i Barebones parlament i 1653. Samme år giftet han seg med Elizabeth Russell (1637-1687), datter av sir Francis Russell, 2. baronett av Chippenham, og hun fødte ham fem sønner og to døtre. Henry var den syvende kansler av Trinity College i Dublin mellom 1653 og 1660. I 1654 var Henry Cromwell tilbake på Irland, og etter å ha gjort bestemte anbefalinger for sin far, som nå var blitt lord protector av det engelske samveldet, med hensyn til styringen av Irland, ble han generalmajor for de militære styrkene på Irland og et medlem av det irske statsrådet. Han begynte med sine plikter i juli 1655. Han var dypt kritisk av Edmund Ludlow og anbefalte at han ble avskjediget. Henry hadde kritisert Charles Fleetwood for at han oppmuntret baptister og andre religiøse sekter. I navnet var han underlagt Charles Fleetwood, lord deputy av Irland og øverste myndighet, men da Fleetwood måte reise til England i september 1655 ble Henry Cromwell i alle praktiske henseender øverste hersker av Irland. Han modererte den tidligere politikken med tvangsdeportering av katolsk irlendere, og i motsetningen til sin forgjenger ga han oppmerksomhet til interessene til de engelske bosetterne. Hans fremste mål var å sikre samveldets autoritet og slå ned på manglende lojalitet. Han motsatte seg baptisme blant soldatene og i den sivile administrasjonen grunnet deres nære tilknytning til republikanerne. Ved slutten av 1656 han fått baptistiske offiserer til å si fra seg sine posisjoner eller forlate Irland. Han forhindret også spredningen av kvekere på Irland. På den annen side oppmuntret han moderate presbyterianske og uavhengige prester til å komme til Irland, og etter å ha undertrykket radikale protestanter gikk han for å forsone de fremste protestantiske grupperingene. Politikken med å ta landområdet og forvise (katolske) innfødte irlendere ble i stor grad gjennomført før hans tid, og i motsetningen til Fleetwood var hans egen behandling av de innfødte katolikkene tenderte til å være moderat. Hans utvilsomme popularitet på Irland er bevitnet av Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon. I november 1657 ble Henry selv utnevnt til lord deputy, men før denne tid hadde han nektet å ta imot en gave bestående av en eiendom verd 1500 pund i året. Hans begrunnelse var fattigdommen i landet. Det samme året hadde han rådet sin far om ikke å akseptere tittelen som konge, skjønt i 1654 hadde han støttet en bevegelse for det samme. Etter oppløsningen av Cromwells andre parlament i februar 1658 viste han sin uro for at faren, som lord protector, måtte handle på moderat og lovlig vis. Ved farens død i 1658 hilste han med glede at hans bror Richard Cromwell etterfulgte i posisjonen som lord protector, men var skuffet over ikke å bli invitert over som rådgiver. Selv ble han utpekt som generalguvernør av Irland, og var ute av stand til å forhindre at protektoratet gikk i oppløsning. Etter å ha avvist forslag om å støtte restaureringen av Karl II på den engelske trone og gjenopprettelse av monarkiet, ble han kalt tilbake til England i juni 1659, rett etter at hans bror ble avsatt. Det gjeninnsatte rumpparlamentet vedtok at Irland skulle bli styrt av kommisjonærer framfor av en enkeltperson. Han adlød denne ordren og gikk av fra sin posisjon i Irland øyeblikkelig. I Irland ble han etterfulgt av Edmund Ludlow. Selv om han mistet en del eiendommer ved restaurasjonen i England, fikk han etter en del forhandlinger beholde de eiendommer han hadde kjøpt i Irland. Hans aller siste år ble tilbrakt i all fred ved Spinney Abbey i landsbyen Wicken i Cambridgeshire. Han ble ikke plaget av myndighetene, og faktisk fikk han ved en anledning besøk av kongen der. Han døde i 1674 i Wicken, 46 år gammel, og er gravlagt i sognekirken ved siden av sin hustru som døde i 1687. Avkom. Henry Cromwell hadde fem sønner, men bare en av dem, som også bar også hans fornavn, major Henry Cromwell (død 1711), er den eneste som er kjent for å ha fått avkom. Han giftet seg med Hannah Hewling. De fikk seks sønner, en av dem var Thomas Cromwell (1699–1746). To av sønnene het Oliver, den første levde 1687-1703, den andre 1704-1748, men ingen av dem hadde arvinger. Henrys oldebarn, som døde i 1821, i henhold til blant annet Antonia Fraser, var familiens siste mannlige etterkommer. Det var Henrys oldebarn Oliver Cromwell (død 79 år gammel). Historikeren Samuel Rawson Gardiner (1829-1902) hevdet å nedstamme fra Henry Cromwell. Envy. Envy er en rapduo fra Oslo og består av Nicolay Sereba og Vincent Dery. Gruppa ble stiftet i 2009. Gjennombruddet fikk de i 2011 da de vant bandkonkurransen Emergenza i Tyskland. Sangen «One Song» ble en hit, og musikkvideoen vant Spellemannprisen 2011. Nicolay Sereba er fra Holmlia. Vincent Dery er fra Lambertseter. Begge er født i 1990. Historie. I desember 2010 slapp de mixtapen «Dreamworks: Why not me?» gratis på internett og kort tid etterpå ble de utropt til Ukas Urørt på NRK P3. De ble invitert til i februar 2011, der de opptrådte med fullt liveband og tre kvinnelige korister. Andreas Øverland fra NRK Lydverket kalte opptredenen en «liten live-sensasjon». I mars 2011 gikk Envy i studio med produsenten Nasty Kutt og lagde låta «One Song». Sangen ble sendt til radio i mai 2011 og nådde etter hvert A-lista på landets største radiostasjoner. Envy ble etter dette invitert til større festivaler som Hove- og Slottsfjellfestivalen. Konsertopptak av fotografen Jonas Meek Strømman resulterte i musikkvideoen til «One Song» som kom i august. Videoen ble sendt på Svisj, MTV og The Voice og vant Spellemannprisen 2011 for Årets musikkvideo. Samme sommer spilte Envy på Øyafestivalen og vant den nordiske Emergenzafinalen i Stockholm, en internasjonal live-konkurranse for usignerte band, og deretter den internasjonale finalen i Berlin. Høsten 2011 gikk duoen i studio for å arbeide med debutalbumet sitt som skulle utgis på deres eget plateselskap 5 Star Entertainment. Andre singel fra albumet, «Go Loud», ble sluppet i februar 2012. Envy leide Telenor Arena til innspillingen, og sammen med regissør Kavar Singh produserte de musikkvideoen. Etter singelslippet ble Envy med på en norgesturné arrangert av Kreftforeningen og P4 for å skape blest rundt «Krafttak mot kreft». Deretter ble debutalbumet "The Magic Soup And The Bittersweet Faces" sluppet 27. april 2012 på Rockefeller sammen med artister som Kaveh, Nico D og Admiral P. Albumet ble ikke like godt tatt imot som live-opptredene deres. Sommeren 2012 dro de til Tyskland for sin første utenlandsturné og på en uke spilte de på en rekke klubber i Berlin til en festival i Luxembourg. Tilbake i Norge fikk de opptredener på Hove, Slottsfjell samt den nye festivalen i Holmenkollen. Lars Gabriel von Haartman. Lars Gabriel von Haartman (født 23. september 1789 i Åbo i Finland, død 16. desember 1859 i Merimasku) var en svensktalende finsk politiker. Sammen med Gustaf Mauritz Armfelt var han en av de mest fremtredende finske politikere som ønsket å utvikle Finland som en del av det russiske imperium i stedet for å kjempe for uavhengighet. Haartman var nestleder i den økonomiske avdelingen av Senatet i Finland fra 1841 til 1858. Mikael II. Mikael II (d. 829) var bysantinsk keiser 820-829, og grunnlegger av det amoriske dynastiet. Han tok ikonoklastenes side i ikonstriden. Statare. a> i 1933, på vei hjem fra melking Fra kjøkkenet hos en statere Statare var i Sverige og Finland en gift landbruksarbeider som fikk en stor del av sin lønn gjennom naturalytelser fra landeieren. Til gjengjeld var både arbeideren og hans ektefelle forpliktet til å arbeide også for landeieren. Ordningen var mest utbredt på de store landeiendommen i det sørlige Sverige, og arbeiderne ble ofte ansatt på ett-årige kontrakter, i motsetning til torpare som hadde lengre avtaler, fra mellom 10 til 50 år. Kontraktene gikk ut i siste uken av oktober, under den såkalte "slankveckan". Det var da mulig for statare å flytte og prøve å få arbeid ved andre gods. Det var vanlig at de flyttet ofte. Uttrykket "slankveckan" stammer fra at denne uken var de uten arbeid og måtte klare seg helt selv. De hadde ofte svært dårlige forhold, særlig boligene hvor de ble konsentrert sammen i såkalte "Statarlänga" kunne være uisolerte og trekkfulle. Dette var særlig utbredt i Skåne. Men de kunne også få bolig en en- eller to-familiehus som kunne være av bedre standard. Selv om statarna formelt sett bare var bundet opp i ett årskontrakter, som var uoppsigelige i perioden, ble mage statare i praksis livegne for landeieren hvor de var ansatte, gjennom den gjeld de eksempelvis kunne opparbeide på landeieren butikk. Så lenge gjelden ikke kunne løses ut, kunne de heller ikke ta arbeid andre steder, og måtte forlenge avtalen. Ektefellene var i prinsippet ikke forpliktet til å arbeide, men ønsket ofte det for å kunne øke inntektene noe. Et typisk arbeid disse kvinnene fikk var å melke kyrne. Stataresystemet utviklet seg fra midten av 1700-tallet, men ble definitivt avskaffet 1945 i forbindelse med overgang til kontantlønn. Statarne er behandlet i svensk litteratur, bl.a. av Ivar Lo-Johansson og Moa Martinson. Teofilos. Teofilos (gresk: Θεόφιλος; født 813, død 20. januar 842) var bysantinsk keiser fra 829 og fram til sin død i 842. Han var den andre keiseren fra det frygiske dynasti, og den siste keiser som støttet ikonoklasme. Teofilos ledet personlig hæren i hans livslange krig mot araberne som begynte i 831. Første år. Teofilos var sønn av den bysantinske keiseren Mikael II og hans hustru Tekla, sønnesønn av keiser Leo V armeneren. Michael II kronet Teofilos som medkeiser i 822, kort tid etter at han selv kom på tronen. I motsetningen til sin far fikk Teofilos en omfattende utdannelse og viste personlig interesse i kunstartene. Den 2. oktober 829 etterfulgte han sin far som enekeiser. Teofilos fortsatte sin forgjengeres ikonoklasme, skjønt uten sin fars mer forsonende tone, utstedte et edikt i 832 som forbød dyrkelse av ikoner. Han så også på seg selv som en forkjemper av rettferdighet, noe han viste ved å få henrettet sin fars medkonspiratorer mot Leo V umiddelbart etter sin tiltredelse. Hans omdømme som en dommer ble varig, og den litterære komposisjonen "Timarion", en satirisk dialog, er han framstil som en dommerne i underverden. Krigen mot araberne. Den bysantinske sendebudet patriarken Johannes grammatikeren i 829 hos Ma'mun (avbildet til venstre) fra Theofilos (avbildet til høyre) På den tiden han tiltrådte var Teofilos forpliktet til å føre krig mot araberne på to fronter. Sicilia var på nytt invadert av araberne som tok Palermo etter en beleiring på et år i 831, og etablerte det muslimske emiratet Sicilia og gradvis fortsatte å ekspandere over øya. Invasjonen av Anatolia av abbasidenes kalif Al-Mamun i 830 ble møtt av keiseren selv, men bysantinerne ble beseiret og tapte flere festninger. I 831 gikk Teofilos til motangrep ved å føre en stor hær inn i Kilikia og erobret Tarsus. Keiseren dro tilbake til Konstantinopel i triumf, men om høsten ble han beseiret av araberne i Kappadokia. Et nytt nederlag i den samme provinsen i 833 tvang ham til å søke om fred. Han tilbød 100 000 gulldinarer og tilbakelevering av 7000 krigsfanger, en avtale han fikk året etter da Al-Mamun døde. I løpet av dette pusterommet fra krigen med araberne, sørget Teofilos for bortførelse av bysantinske fanger bosatt nord for Donau av Krum av Bulgaria. Denne redningsoperasjonen ble utført med suksess en gang rundt 836, og freden mellom Bulgaria og det bysantinske rike ble raskt bedret igjen. Imidlertid viste det seg umulig å opprettholde noen form for fred med araberne. Teofilos hadde selv gitt asyl for flere flyktninger fra øst i 834, inkludert en perser ved navn Nasr, døpt under navnet Theofobos og som ble gift med keiserens tante Irene og ble en av hans generaler. Etter hvert som forholdet til abbasidene stadig ble verre, måtte Teofilos forberede seg for en ny krig. I 837 ledet Teofilos en enorm hær på 70 000 menn mot Mesopotamia, og erobret Melitene og Samosata (i dag en del av Tyrkia). Han tok også Zapetra (Zibatra i Sozopetra), fødestedet til kalif Al-Mu'tasim og ødela byen. Etter dette dro han på nytt tilbake til Konstantinopel i triumf. Ivrig etter hevn samlet Al-Mu'tasim sammen en stor hær og invaderte på to steder i Anatolia samtidig i 838. Teofilos besluttet å komme med et motangrep på den ene av kalifens to hærer før disse kom sammen. Den 21. juli 838 i slaget ved Anzen i Dazimon ledet Teofilos personlig en bysantinsk hær på mellom 25 000 og 40 000 menn mot soldatene ledet av Afshin. Afshin klarte å stå imot det bysantinske angrepet og deretter gikk han til motangrep som førte til at han vant hele slaget. De bysantinske overlevende flyktet i uorden. Kalifen kunne fortsette felttoget uforstyrret inn i Anatolia. Kalif Al-Mu'tasim tok Ankara. Al-Afshin møtte ham der. Den sammenføyde, fulle hæren fortsatte videre mot Amorion lengre vest, selve krybben for keiserens familie. Opprinnelig var det besluttsom motstand, men deretter var det en muslimsk fange som slapp unna og informerte kalifen at det var en seksjon av muren som var kun en fasade. Al-Mu'tasim konsentrerte bombingen av denne seksjonen til muren brøt sammen. Etter heroisk å ha holdt byen i 55 dager ble den erobret av muslimene den 12. eller 15. august 838. Det samme året, i et forsøk på å imponere kalifen av Bagdad, fikk Teofilos patriark Johannes grammatikeren spre 36 000 "nomismata" (penger) i Bagdad. En gang i 841 sendte republikken Venezia en flåte på 60 galeier, hver med 200 menn, for å støtte bysantinerne i å fordrive araberne fra Crotone i sørlige Italia, men frigjøringsforsøket mislyktes. Under felttoget i Anatolia var det en del av Al-Mu'tasims fremste generaler som sammensverget seg mot kalifen. han avdekket dette og mange av generalene ble arrestert, en del henrettet, før han dro tilbake. Al-Afshin synes ikke å ha vært involvert i konspirasjonen, om det noen gang var en sammensvergelse, men han ble avsatt i andre intriger og døde i fengsel våren 841. Kalif al-Mu'tasim ble syk i oktober 841 og døde den 5. januar 842. Forholdet til Bulgaria. Etter at en tyveårig fredsavtale med Bulgaria gikk ut i 836 angrep Teofilos den bulgarske grense og herjet rundt. Bulgarerne slo tilbake og under ledelse av Adrianopel på europeisk side, og denne gangen, om ikke tidligere, annekterte bulgarerne Philippopolis (Plovdiv) og dens omgivelser. Khan Malamir døde i 836. Det er kjent at serberne, som var bysantinske "foederati", og bulgarerne levde i fred fram til 839. Vlastimir av Serbia forente flere stammer, og Teofilos ga serberne deres uavhengighet, og således anerkjente Vlastimir keiseren overherredømme i navnet. Annekteringen av vestlige Makedonia av bulgarerne endret den politiske situasjonen. Malamir eller hans etterfølger kan ha bli sett på som en trussel i den serbiske sammenslutningen, og valgt å betvinge dem i mens de drev på å erobre slavisk land. En annen årsak kan ha vært at bysantinerne ønsket å bortlede oppmerksomheten slik at de kunne håndtere et slavisk opprør på Peloponnes i Hellas, i meningen at de ville ha sendt serbere for å egge fram en krig. Det er antatt at den raske ekspansjonen over slavere fikk serberne til å serberne til å gå sammen i en stat. "Khan" Presian I, styrte i tiden 836-852, invaderte serbisk område i 839 og invasjonen førte til en krig som varte i 3 år og hvor Vlastimir var seirende; Presian fikk ingen territoriale fordeler, ble beseiret og tapte mange sine menn da serberne hadde en taktisk fordel i fjellene, og bulgarerne ble drevet ut av hæren til Vlastimir. Da Teofilos døde ble også krigen avsluttet, og Vlastimirs forpliktelser overfor det bysantinske rike ble avsluttet. Død og ettermæle. Teofilos klarte aldri å komme seg etter nederlaget mot araberne. Hans helse ble gradvis dårligere og han døde den 20. januar 842. Hans vesen har vært et emne for betydelig diskusjon, en del historikerne har betraktet ham som en av de dyktigste bysantinske keiserne, andre har vurdert ham som høyst ordinær og ikke en særlig betydningsfull hersker. Det er ingen tvil at han gjorde sitt beste for å bekjempe korrupsjon og undertrykkelse blant sine embetsmenn, og administrerte loven med sterk upartiskhet. Hans personlige lederskap i krig med sine soldater indikerer at han var ikke redd for å ta kommandoen og satt sitt eget liv i samme utsatte posisjon som sine soldater. Til tross for utmattelsen og de store kostnadene som krigen i Asia betydde, og de store summene som han benyttet på byggverker, handel, industri, var rikets finanser meget gode, og det er en anerkjennelse av hans dyktighet i å drive sin administrasjon. Han hadde fått en utmerket utdannelse fra patriarken av Konstantinopel, Johannes Hylilas (Johannes grammatikeren), var personlig en beundrer av musikk og kunst, skjønt hans smak var dog ikke av de fremste, ble det sagt. Han forsterket Konstantinopels murer og bygde et sykehus som fortsatt var i virksomhet da Østromerriket falt sammen. Carl Gustaf Estlander. Carl Gustaf Estlander (født 31. januar 1834 i Lappfjärd i Finland, død 28. august 1910 i Helsingfors) var en svensktalende finsk estetiker, kunstkritiker og avisredaktør. Estlander tilhørte svekomanene. Han grunnla avisen Helsingfors Dagblad og tidsskrifter, ga anstøt til byggingen av det finske nasjonalgalleriet Ateneum i Helsingfors, og var opptatt av finsk kunstvitenskap, litteratur og romantikk. Mikael III. Mikael III (f. 840, d. 867) var bysantinsk keiser 842-867. I hans oppvekst ble styret ledet av hans mor Theodora, men etterhvert fant flere oppstander sted. Fra 856 overtok han styret. Sea of Love (film). "Sea of Love" er en amerikansk kriminalthriller fra 1989 med Al Pacino i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Ellen Barkin og John Goodman. Regi er ved Harold Becker. Filmen handler om en erfaren etterforsker i New York-politiet som under etterforskningen av en seriemorder, forelsker seg i sitt hovedvitne. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Handling. Frank Keller (Pacino) er en veteran i New York-politiet som får en bisarr mordsak å hanskes med. Det blir raskt klart at de har å gjøre med en seriemorder med et seksualisert motiv. Under etterforskningen av saken tar han og kollegaene i bruk uortodokse metoder. De setter inn en fiktiv kontaktannonse i et blad i håp om å lokke til seg morderen. Det ender imidlertid med at han faller for den hovedmistenkte, en vakker og energisk kvinne. Etter hvert som de blir dypere involvert, blir han dratt mellom sin profesjonelle bedømmelse og sin tiltrekning mot henne. Om filmen. Filmen fikk jevnt over gode kritiker, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 84% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner og gav spesielt mye ros til Pacinos rollespill. Aftenpostens filmanmelder, Per Haddal, gav filmen svært god omtale og gav særlig mye ros til Al Pacino spill. Haddal mente dette var hans store comeback. Filmen ble en moderat publikumssuksess, da den innbrakte $111 millioner globalt, hvorav $58 millioner i USA. Den ble en 22de mest innbringende filmen i USA i 1989. Filmen ble også populær på norske kinoer og lå på førsteplass på filmtoppen i Oslo i flere uker høsten 1989. Al Pacino ble nominert til en Golden Globe, mens Richard Price ble nominert til Edgar-prisen for beste film. Helsingfors Dagblad. "Helsingfors Dagblad" var en innflytelsesrik finsk liberal dagsavis som ble utgitt fra 1862 til 1889. Avisen ble grunnlagt av Otto Reinhold Frenckell, som var dens første redaktør. Andre redaktører var E. Berg 1863-1864, Robert Lagerborg 1865–1882, Robert Castrén 1882–1883, Anders Herman Chydenius 1883–1887 og Gustaf Lönnbeck 1888–1889. Andre sentrale personer som var involvert i etableringen av avisen var blant annet Leo Mechelin og Carl Gustaf Estlander. Avisen tiltrakk seg 1860-årenes liberale tendenser og grupper. Den hadde ikke det finske språket som en viktig kampsak, men tok til orde for å gi det en konstitusjonell status. Avisen diskuterte forskjellige emner som ble tatt opp i Riksdagen, og tok til orde for å forbedre kvinners sivile rettigheter og økonomiske status. Avisen fusjonerte i 1866 med "Helsingfors Tidningar". Koronar hjertesykdom. Koronar hjertesykdom er en felles betegnelse for "Angina pectoris" (hjertekramper) og hjerteinfarkt. Begge skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod, koronararteriene, er blitt trange. Røyking øker risikoen for å utvikle koronar hjertesykdom både hos menn og kvinner. Vitamin E har en viss forebyggende effekt. 2010 FIFA World Cup South Africa. "2010 FIFA World Cup South Africa" er det offisielle fotballspillet fra VM i 2010. Det ble utviklet av EA Canada og utgitt av EA Sports i 2010. Johan Richard Danielson-Kalmari. Johan Richard (J.R.) Danielson-Kalmari (født 5. mai 1853 i Hauhao i Finland, død 23. mai 1933 i Helsingfors) var en finsk senator, historiker, statskansler og fennoman. Danielson-Kalmari var minister uten portefølje i regjeringen til August Hjelt fra 1. august 1908 til 13. november 1909. Romslig jul (album). "Romslig jul" er et samlealbum med Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen som inneholder 24 sanger om jul, varme og stemninger. Albumet ble utgitt digitalt 30. november 2011 på Talent med platenummer TWEB 1045. Basileios I. Basileios I (f. 811, d. 886) var bysantinsk keiser 866–886 som grunnla det makedonske dynastiet. Basileios stammet fra en armenisk bondefamilie, som var bosatt i Makedonia men ved bulgarfyrsten Krums infall 813 blitt bortført i fangenskap. Basileios unnslapp imidlertid, og lytes i å komme i tjenste hos keiser Mikael III og ble til slutt dennes overhoffmester og overkammerherre. Etter mordet på Mikael ble han keiser og grunnla det makedonske dynastiet, som regjerte til 1025. Vanlig krait. Vanlig krait er en asiatisk giftsnok. Den er en av de «fire store» giftslangene i Sør-Asia, sammen med indisk kobra, efan og Russells hoggorm. Kesar Ordin. Kesar Filippovitsj Ordin (født 1835 i Finland, død 5. juni 1892 i Muolaa) var en russisk matematiker og historiker. Han ble utdannet i matematikk ved Universitetet i Sankt Petersburg og forfattet en rekke artikler i Finland der han motsatte seg finsk selvstendighet. Ordin er kanskje mest kjent for sitt verk hvor han prøvde å motbevise påstandene om Borgå lantdag i 1809 som ble fremmet av Leo Mechelin. Mens Mechelin hevdet at Finland og Russland hadde signert en traktat om en «permanent union», var Ordins versjon at Finland hadde blitt integrert i Russland. John Stott. John Stott (født 27. april 1927, død 27. juli 2011) var en engelsk prest og forfatter. Han er mest kjent for å være den som skrev den såkalte "Lausannetraktaten" som ble forfattet under Lausannekonferansen i 1974. Han var en av lederne for den evangelikale tradisjonen innen kristendommen, og var i 2005 med på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden. Stott ble ordinert til prest i Den anglikanske kirke i 1945, og tjenestegjorde hele sitt yrkesliv i kirken All Souls Church i London, en menighet han også hadde vært medlem av som barn. I 1959 ble han utnevnt til prest for dronning Elisabeth II, og var dette i 32 år. Han var hele sin karriere en hengiven evangelikal, og vokste til å bli en av lederne i bevegelsen. I løpet av livet skrev han over femti bøker. Den tysk–spanske traktaten (1899). a> før og etter den tysk-spanske traktat av 1899 Den tysk–spanske traktaten av 1899 var en avtale mellom det tyske riket og kongedømmet Spania, der den sistnevnte solgte sine resterende stillehavsøyer til Tyskland for 25 millioner pesetas eller 17 millioner Mark. Bakgrunn. Etter nederlaget i den spansk-amerikanske krigen i 1898, hvor Spania måtte avgi Filippinene og Guam til USA, hadde kongedømmet igjen omtrent 6000 øyer i Stillehavet som en rest av Spansk Østindia. Men øyene var små, tynt befolket, ikke så veldig produktive, og vanskelig å regjere etter tapet av det administrative senteret Manila, og ikke mulig å forsvare etter at hele den spanske flåten hadde gått tapt i 1898. Den spanske regjeringen besluttet derfor å selge dem. Tyskland satte den spanske regjeringen under press for å legge til rette for salget av øyene. Karolinene, Marianene, og Palau ble inkludert i traktaten som ble undertegnet 12. februar 1899 av den spanske statsministeren Francisco Silvela. Odontobutidae. Odontobutidae er en gruppe kutlingfisker. De lever i ferskvann i det nordlige Vietnam, Kina, Korea, Japan, og i den delen av Russland som har avrenning til Amur. "Perccottus glenii" har med menneskelig hjelp spredt seg til Øst-Europa og deler av Sibir. Disse fiskene ble tidligere regnet som en del av familien Eleotridae (sovekutlinger), men er nå plassert i en egen familie. De er små fisker som lever nær bunnen. Terje Odden. Terje Odden (født 12. mars 1960) er en norsk lokalpolitiker, som fra 2011 er ordfører i Søndre Land kommune i Oppland. Han representerer Arbeiderpartiet. Tvindkraft. Tvindkraft eller Tvindmøllen er en 2 MW stor vindturbin oppført og drevet av skolesamvirket Tvind ved Ulfborg i Vestjylland, Danmark. Da vindturbinen ble satt i drift i 1978 var den verdens største, og kommersielle vindturbiner med like stor kapasitet kom først på slutten av 1990-tallet. Tvindkraft regnes som et dristig pionerprosjekt som var med å bane vei for vindkraftens gjennomslag i Danmark. Vindturbinen er fortsatt i drift, og per juli 2007 har den produsert 16 millioner kWh. Historie. Lærere ved skolesamvirket Tvind bestemte seg på 1970-tallet for å bygge verdens største vindturbin for å forsyne Tvind-skolene med fornybar energi. Byggingen ble påbegynt 29. mai 1975 og etter 3 år, den 26. april 1978 begynte turbinen å produsere strøm. Turbinen ble oppført av hundretalls amatører, som hentet inn ideer og kunnskap fra eksperter blant annet ved Danmarks Tekniske Højskole og Risø DTU. Vingene i glassfiberforsterket epoxy ble utviklet og testet av professor Ulrich Hütter ved Stuttgarts universitet. Det ble først satt opp en liten testmølle på 20 kW der vingedesignet ble prøvd ut i praksis. Vindturbinen har krevd lite vedlikehold. I 1993 ble imidlertid alle vingene skiftet ut etter at én av de fem tonn tunge vingene falt av. I 1999 ble den malt hvit og rød. Tekniske detaljer. Det 54 meter høye tårnet, og den tilhørende kjeglen er bygget av jernarmert betong, med en totalvekt på 1620 tonn. Nacellen (hatten) er laget av valsede stålplater, er 15 meter lang og har en diameter på 4,8 meter. Generatoren som ble installert var en brukt 8-polet synkrongenerator på 1725 kW produsert i 1954 av ASEA for et svensk vannkraftverk. Girkassen kom også fra ASEA og ble produsert i 1958. Den hadde fungert som reserveutstyr ved en kobbergruve i Nord-Sverige, og var ubrukt. Hovedakselen med diameter 700 mm var opprinnelig en skrueaksel i en oljetanker som ble funnet hos en skipsopphuggeri i Amsterdam. Vindturbinen har tre dreibare vinger på 27 meter, og dermed et rotorareal på 2290 kvadratmeter. Tidligere var Gedsermøllen den største i Danmark, med en kapasitet på 200 kW og et rotorareal på 450 kvadratmeter. Vindturbinens makskapasitet på nær 2 MW ble oppnådd ved 36 omdreininger i minuttet, men den ble fra begynnelsen av begrenset til å kjøre på maks 22 omdr./min, som gir en maksimal vingespisshastighet på 240 km/t og en effekt på 900 kW. Dette skyldtes både at skolene ikke trengte så mye strøm, men også at vingene møtte tårnets egensvingefrekvens ved 27 omdr./min. Drift ved en slik omdreiningsfrekvens ville ført til økt materialtretthet og forkortet turbinens levetid betraktelig. Frekvensomformeren som opprinnelig ble installert kunne dessuten bare ta 450 kW, så overskytende energi (opptil 550 kW) gikk til Tvinds sentralvarmesystem, men ofte, spesielt om sommeren, oversteg kapasiteten langt behovet for varmtvann. Først i 2008 ble en ny frekvensomformer på 1 MW installert, slik at vindturbinen kunne levere 1 MW elektrisk strøm. I motsetning til mer moderne vindturbiner, er Tvindmøllen i liten grad automatisert, og den overvåkes derfor manuelt av de såkalte «møllepasserne» for å sikre trygg og effektiv drift. Også dette har bidratt til at den har produsert mindre kraft enn potensialet. Tvindmøllen starter ved en vindhastighet på 2,5 m/sek, yter maksimalt ved 8 m/sek og stopper ved 22 m/sek (støt) eller 16 m/sek (gj.snitt). Innflytelse. Ideen om Tvindmøllen så verdens lys tidlig på 1970-tallet, i en tid da hvilke energikilder som skulle levere energi til fremtidens Danmark var et hyppig debattert spørsmål i offentligheten. Sveriges første kjernekraftverk, Oskarshamn 1 sto klart i 1972, og Barsebäck 1, som lå bare 20 km unna København, ble oppført i 1975. I Danmark ble "Atomenergikommisionens Forsøgsanlæg Risø" (senere Risø DTU) innviet i 1958, og interessen for kjernekraft, men også vindkraft, fikk et oppsving etter Oljekrisen i 1973. Siden oppføringen av Gedsermøllen i 1958 hadde vindkraft lenge blitt viet liten oppmerksomhet, og det var dette miljøet ved Tvind ønsket å gjøre noe ved. Og de lyktes både i å teste ut ny teknologi og ikke minst i å skape en viktig inspirasjonskilde. I følge Egon Kristensen, en av pionerene i Siemens Wind Power (tidligere "Bonus Energy"), var Tvindmøllen «en meget vigtig inspirationskilde, som alle, der ville noget med vindmøller, besøgte. Og mange af dem, der har været med til at bygge mølle på Tvind har præget vindmølleudviklingen siden, enten i industrien eller i forsknings- og prøvningsinstitutioner.» Terje Wiik & Melkemaskinene. "Terje Wiik & Melkemaskinene" er et musikkalbum med Terje Wiik, utgitt i 1986. Wiesbaden-Mitte. Mitte (by midten) er den sentrale bydelen i Wiesbaden. Mitte og Westend utgjør sammen den historiske bykjernen. Mitte er fremfor alt en forretningsbydel, og har 20 797 og et område på 1,53 km² gjør det til en relativt høy befolkningstetthet på ca 14.000 innbyggere per km² har. Mitte Parisavtalen (1900). Parisavtalen ble undertegnet i 27. juni 1900 av representanter for det spanske imperiet og franske republikk. Basert på betingelsene i avtalen, unngikk Río Muni andre motstridende krav. Videre innvilget traktaten i fransk rett til å betingelsesløst å beslaglegge alle territoriene hvis Spania besluttet å forlate sin besittelser i Río Muni. Wiesbaden-Westend. Westend er en av de to sentrale bydelen i Wiesbaden. Westend og Mitte utgjør sammen den historiske bykjernen. Westend er fremfor alt en forretningsbydel, og har 16 690 og et område på 0,67 km² dermed har den høyeste befolkningstettheten av alle bydelen i Tyskland med ca 25.000 innbyggere per km². Westend Berseblæsten. Berseblæsten er studentorkesteret for studenter ved Bergstuderendes Forening ved tidligere Norges tekniske høgskole i Trondheim. Stiftet i 1953 er Berseblæsten det eldste studentorkesteret i Norge. Berseblæsten er det eneste studentorkesteret som har stått i Guinness rekordbok. Rekorden, «Norges dypeste konsert», ble satt 11. oktober 1991 i Kongens gruve i Røros. Shatuo-demningen. Shatuo-demningen er en demning med et vannkraftverk i fylket Yanhe Tujia, beliggende elva Wujiang, ei høyre sideelv til Chang Jiang, i provinsen Guizhou i det sørlige Kina. Installert effekt er 1.120 MW. Utbyggingen er ferdig men anlegget skal utvides innen 2012. Demningen er 106-156 meter høy og 631 meter lang, og er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam. Det er under utvikling en skipssluse som skal stå ferdig i 2020. Dessten vil demningen sørge for flomkontroll. Fengtan-demningen. Fengtan-demningen er en demning med vannkraftverk sørøst for Zhangjiejie i det sørlig-sentrale Kina, i elva You – en del av vassdraget Yuan som igjen er en sørlig sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 400 MW, fra 2001 utvidet til 800 MW fordelt på 4 x 100 MW og 2 x 200 MW enheter. Årlig produksjon er omlag 2,04 TWh. Demningen er er en bue-gravitasjonsdam som 488 meter lang og 112,5 meter høy. Nedbørsfeltet som utbnyttes er på 17.400 km². Lagoa Rodrigo de Freitas. Lagoa Rodrigo de Freitas, mest kjent som Lagoa, er en innsjø i bydelen Lagoa sør i Rio de Janeiro. Den har et areal på rundt 2,2 km² og en gjennomsnittsdybde på 2,8 meter. Den er forbundet til Atlanterhavet via en kanal, som fungerer som grense mellom bydelene Ipanema og Leblon. Det er to øyer i innsjøen: Ilha Piraquê og Ilha Caiçaras. Rundt innsjøen går det en 7,5 km lang gang- og sykkelsti og en rekke parker. Eiendomsprisene rundt innsjøen er blant byens høyeste. Like nord for Lagoa ligger fjellet Corcovado med den kjente Kristusstatuen. Ved juletider har innsjøen et enormt flytende juletre. Under De olympiske leker 2016 skal øvelsene i kanosprint og roing avholdes på innsjøen. Tankeng-demningen. Tankeng-demningen er en demning med et vannkraftverk vest for Qingtian, beliggende i elva Xiaoxi / Ou, i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Installert effekt er 600 MW, fordelt på 3 like store francisturbiner. Utbyggingen startet i 2003 og anlegget stod ferdig i 2008. Demningen er 162 meter høy og 507 meter lang. Nedslagsfeltet til vannmassene som samles er på 17.400 km². Jochum Brinch Lund. Joachim Brinch Lund (født 25. november 1743 i Farsund, død 16. september 1807 samme sted) var en norsk kjøpmann, verftseier og industripioner. Ikke mye er kjent om Jochum Brinch Lunds tideligere år, bare at han var utenlands en kort periode, i handelslære hos farens forretningsforbindelser i Storbritannia og Frankrike, og at han seilte som skipper et par sommer sesonger. I 1765 vendte han tilbake til Farsund. 4. oktober 1773 ble sønnen Gabriel Lund født. I 1783 kjøpte han opp farens handelshus. Han startet mange bedrifter og foretak, og gjorde at Farsund fikk bystatus i 1795. Men ved starten av kanonbåtkrigen gikk forretningene dårlig og Lund døde 16. september 1807 Ettermæle. Hvert år arrangeres Lund dagene i Farsund by, og en pub er oppkalt etter han som heter Jochums Pub. Kilde. http://snl.no/.nbl_biografi/Jochum_Lund/utdypning Gongzui-demningen. Gongzui-demningen er en demning med et vannkraftverk, beliggende i elva Dadu He, ei venstre sideelv til Chang Jiang, i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Installert effekt er 770 MW, fordelt på 7 like store generatorer. Årlig produksjon er ca 3,21 TWh. Utbyggingen startet i 1985 og anlegget stod ferdig i 1992. Changzhou-demningen. Changzhou-demningen er en demning med et vannkraftverk, beliggende i elva Xijiang (Perlefloden), langt øst i provinsen Guanxi i det sørlige Kina. Installert effekt er 630 MW, fordelt på 15 like store generatorer. Letan-demningen. Letan-demningen er en demning med et vannkraftverk, beliggende i elva Hongshui He (Perlefloden), i provinsen Guangxi i det sørlige Kina, og over grensen til Nord-Korea. Installert effekt er 600 MW fordelt på 4 like store generatorer. Demningen er en betong gravitasjonsdam, ialt 63 meter høy og 586 meter lang. Den brukes også til irrigasjon i jordbruket, samt til navigasjon gjennom anleggets sluser. Statsrådsborgen. Statsrådsborgen, tidligere "Senatshuset", er en bygning i nyklassisismens stil ved Senatstorget i det gamle sentrum av Helsingfors. Bygningen huser statsrådets kansli, som ledes av Finlands statsminister, justisiekanslerembedet og største delen av finansministeriet. Bygningen er tegnet av den tyskfødte arkitekten Carl Ludvig Engel, og ble oppført mellom 1818 og 1822. Bygningen var opprinnelig setet til senatet i Finland i storfyrstedømmet Finland. Senatet anvendte bygningen fra 1822 til 1918 da Finland ble selvstendig. Statsrådet flyttet inn samme år og ga det nye navnet på bygningen. Waldemar S. Dahl. Waldemar Sefsland Dahl (født 6. april 1900 i Fredrikstad, død 20. juni 1984) var en norsk billedhugger og maler, utdannet ved Statens Kunstakademi. Han har utført flere arbeider i hjembyen, blant annet i rådhuset og i Vestre Fredrikstad kirke. Päivälehti. Päivälehti var en liberal finsk avis som ble utgitt i storfyrstedømmet Finland. Avisen ble grunnlagt i 1889 som et politisk organ for "Ungfinska partiet" og ble utgitt seks dager i uken. Politisk sensur av russiske myndigheter, kombinert med avisens forsvar av større finsk frihet og endog selvstendighet, førte til at flere utgaver av avisen ble stanset. I juni 1904, en uke etter at aktivisten Eugen Schauman hadde myrdet den russiske generalguvernøren Nikolaj Bobrikov, publiserte Päivälehti en redaktsjonell kommentar om hvordan lyset til slutt overvinner mørket ved midsommerstid. Konsekvensen var at avisen ble nedlagt. Eierne grunnla den nye avisen Helsingin Sanomat fire dager etter siste utgave av Päivälehti. Du som låg i natti seine. "Du som låg i natti seine" eller "Salme" er et dikt av Jakob Sande, først publisert i 1931. Diktet er tonesatt flere ganger, både av Fred Ove Reksen og av Rolf Karlsen (1973). Med Karlsens melodi har diktet fått plass i "Norsk Salmebok" (nr 130). Salmen er en henvendelse til Jesus, med henvisning til skjærtorsdagsnatta i Getsemane og korsfestelsen langfredag. Sammen med julesangen «Det lyser i stille grender» er dette en av to Sande-salmer som har fått plass i salmeboka Salmen har fire vers. Jegpersonen viser til Jesu lidelse, og ber om støtte for sin egen svake tro. Lenggu-demningen. Lenggu-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sentral-sørlige Kina, i vassdraget Yalong Jiang som er ei sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2718 MW. Hongping vannkraftverk. Hongping vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under bygging i det sentral-sørlige Kina, beliggende i fjellene i ei mindre sideelv til i vassdraget Xijiang, ei høyre og sørøstlig sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir plassert i provinsen Jiangxi. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2400 MW. Anlegget ligger bare 50 km nordvest for storben Nanchang. Gushui-demningen. Gushui-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2200 MW. Huangdeng-demningen. Huangdeng-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1.900 MW. Miaowei-demningen. Miaowei-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1.400 MW. Tuoba-demningen. Tuoba-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1200 MW. Wunonglong-demningen. Wunonglong-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 990 MW. Dahuaqiao-demningen. Dahuaqiao-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 900 MW. Agathon Meurman. Agathon Meurman (født 9. oktober 1826 i Kangasala i Finland, død 17. januar 1909 i Helsingfors) var en finsk politiker og forfatter av skjønnlitteratur med betydelig sosial innflytelse. Han var også opphavsmannen til en finsk ordbok. Meurman ledet en tid fennomanibevegelsen i storfyrstedømmet Finland. Mengsong-demningen. Mengsong-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong (kinesisk: Lanchang). Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 600 MW. Cihaxia-demningen. Cihaxia-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det nordlige Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Qinghai. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2000 MW. Mengdigou-demningen. Mengdigou-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Yalong Jiang, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1840 MW. Yangfanggou-demningen. Yangfanggou-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Yalong Jiang, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1500 MW. Yangeng-demningen. Yangeng-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Yalong Jiang, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1.400 MW. Kala-demningen. Kala-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Yalong Jiang, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1080 MW. Zhengtouba-demningen. Zhengtouba-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Dadu He, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 720 MW. Laoyingyan-demningen. Laoyingyan-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Dadu He, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 640 MW. Guanzhou-demningen. Guanzhou-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Xiaojinchuan, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 240 MW. Shangtongba-demningen. Shangtongba-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Yalong Jiang, en sideelv til Muli. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 240 MW. Ji'niu-demningen. Ji'niu-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Geshiza, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 240 MW. Yele-demningen. Yeledemningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i sideelva Nanyahe til vassdraget Dadu He, som igjen er en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse i 2006 hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Årsproduksjon er 640 GWh elektrisk kraft. Xiaotiandu-demningen. Xiaotiandu-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Wasigou, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Renzonghai-demningen. Renzonghai-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Tianwanhe, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Qiaoqi-demningen. Qiaoqi-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i elva Biaoxinghe i vassdraget Dadu He, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Muli Shawan-demningen. Muli Shawan-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Muli, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 280 MW. Livssyklusanalyse. Livssyklusanalyse, eller på engelsk "Life Cycle Assessment" (LCA), er en metode for å skape et helhetsbilde av hvor stor den totale miljøpåvirkningen er under et produkts livssyklus fra råvareutvinning, via produksjonsprosesser og bruk til avfallshåndtering, inklusive all transport og all energibruk i mellomleddene. Alle produkter forårsaker en eller annen slags form for miljøpåvirkning gjennom sin livssyklus, være seg fra uttak av naturressurser, gjennom design, produksjon, logistikk, markedsføring, distribusjon, salg, bruk eller i avhendingsfasen. Gjennom å undersøke hvilke steg i produksjonskjeden hvor miljøpåvirkningen er størst, kan bedrifter rette sine anstrengelser for å bedre miljøet i riktig retning og skape et effektiv miljøsystem. Livesyklusanalyser kan utføres på alle menneskelige aktiviteter og produkter som mat, emballasje, elektronikk, brensel, transport og lignende. Det finnes også støtte og metoder for å anvende resultatene av livesyklusanalyser ved eksempelvis produktutvikling og markedsføring. Det finnes ulike standarder for hvordan en livesyklusanalyse kan gjennomføres, eksempelvis ISO 14040. I dag gjør stadig flere bedrifter, institusjoner og organisasjoner livesyklusanalyse som en del av sitt miljøarbeid. Gjennom økt etterspørsel etter miljøinformasjon, forsterkes miljølovgivningen innenfor EU og det er en økende tendens mot at globale bedrifter tar økt ansvar. De nordiske landene var særlig på 1990-tallet ledende i å gjøre livesyklusanalyser og utvikle metoden. De var også sterkt medvirkende og drivende ved utviklingen av de internasjonale LCA-standardene. Siden begynnelsen av 2000-tallet har resten av verden, først med Europa og siden Asia, fulgt med i denne metodeutviklingen, med raskt utvikling av industrielle, bedriftmessige og samfunnsmessige endringer. Jinwo-demningen. Jinwo-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Tianwanhe, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Shaping-demningen. Shaping-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Dadu He, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 345 MW. Lizhou-demningen. Lizhou-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Muli, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 355 MW. Dette er en såkalt RCC, enkel betong buedam som er 133 meter høy. Maoergai-demningen. Maoergai-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Heishui, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 420 MW. Kajiwa-demningen. Kajiwa-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Muli, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Sichuan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 440 MW. Lianhua-demningen. Lianhua-demningen er en demning med vannkraftverk i det nordøstlige Kina, i provinsen Heilongjiang. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 550 MW. Pankou-demningen. Pankou-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentrale Kina, i elva Guandu, Duhe, en del av vassdraget Hanjiang som er en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Hubei. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 513 MW. Ved samme elv ligger også Huanglongtan-demningen og Songshuling-demningen. Lidi-demningen. Lidi-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sørlige Kina, i vassdraget Mekong. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 420 MW. Xiajiang-demningen. Xiajiang-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-østlige Kina, i vassdraget Gan Jiang, en østlig sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Jiangxi. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 360 MW. Banduo-demningen. Bandou-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Qinghai. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 360 MW. Xunyang-demningen. Xunyang-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentrale Kina, i vassdraget Hanjiang, en nordlig sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Shaanxi. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 320 MW. Viktor Magnus von Born. Viktor Magnus von Born på et finsk frimerke. Viktor Magnus von Born (født 8. oktober 1851 i Helsingfors i Finland, død 15. september 1917 i Sarvlax i Pernå) var en finsk godseier og politiker. Von Born var en ledende person innenfor den finske adelen og den finske landdagen. Han var også en lederskikkelse blant svekomanene. Weaver of Dreams. "Weaver of Dreams" er et musikkalbum med Teddy Nelson, utgitt i 1980. Madushan-demningen. Madushan-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Den røde elva. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 288 MW. Niulangaou-demningen. Niulangaou-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sørlige Kina, i vassdraget Guan. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 248 MW. Miaojiaba-demningen. Miaojiaba-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i elva Bailong i vassdraget Jialing, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Gansu. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 240 MW. Longjiang-demningen. Longjiang-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sørlige Kina, i vassdraget Longjiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 240 MW. Arbeidet med å fylle reservoaret startet i 2010, og kraftproduksjonen i 2011. Demningen er en betong buedam som er 110 meter høy. Den ligger 25 km nord for Wanding på den kinesisk-burmesiske grensen. 80 km lengre oppe i elven ligger Nongling-demningen. Ruanjiang-demningen. Ruanjiang-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-sørlige Kina, i vassdraget Yuanjiang som er en sørlig sideelv til Chang Jiang, sør for Dongtingsjøen. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Hunan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 225 MW. Tänk på mej. "Tänk på mej" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1976. Huangfeng-demningen. Huangfeng-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Qinghai. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 225 MW. Baihe-demningen. Baihe-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Hanjiang, en sørlig sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Hubei. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 180 MW. Dehong Nongling-demningen. Dehong Nongling-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlige Kina, i vassdraget Long Jiang som under det burmesiske navnet Shweli renner ut i Irrawaddy. Vannkraftverket er plassert i provinsen Yunnan, i fjellene i sørvest mot Myanmar, nordvest for byen Dehong (Luxi). Nedenfor Nongling-demningen føler Longjiang-demningen, og deretter over grensen når elven renner inn i Burma følger den 47 meter høye Shweli-demningen (Shwele 1, 2008). Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 180 MW. Arbeidet med anlegget startet i 2006. Reservoaret er på 8 km². Demningen er en betong gravitasjonsdam (RCC) som er 91 meter høy og 280 meter lang. Omlag 80 km lengre nede i elven ligger Longjiang-demningen. Ganlanba-demningen. Ganlanba-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i det sentral-vestlige Kina, i vassdraget Mekong. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 155 MW. Anita Skorgan's beste. "Anita Skorgan's beste" er et musikkassett med Anita Skorgan, utgitt i 1981. Zhikong-demningen. Zhikong-demningen er en demning med vannkraftverk i det vestlige Kina, i vassdraget Lhasa (Kyi Chu), en sideelv til Brahmaputra. Vannkraftverket ligger sør i provinsen Tibet. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 100 MW. Shahe vannkraftverk. Shahe vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i det sentral-vestlige Kina, i en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir liggende plassert i provinsen Jiangsu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 100 MW. Qilinsi-demningen. Qilinsi-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Bailong, Jialing, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 111 MW. Tianqiao-demningen. Tianqiao-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentral-nordlige Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsene Shanxi og Shaanxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 128 MW. Wujinxia vannkraftverk. Wujinxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 140 MW. Shapotou-demningen. Shapotou-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Hanjiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Ningxia. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 153 MW. Nina-demningen. Nina-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Qinghai. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 160 MW. Big Voice of New Noise. "Big Voice of New Noise" er et samlealbum med artister som The Cut, Ole I'Dole & Jentene og Casino Steel, utgitt i 1981. Xihe-demningen. Xihe-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Hanjiang. Vannkraftverket ligger helt vest i prefekturet Ankang, i provinsen Shaanxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 180 MW, fordelt på 3 x 60 MW enheter. Kraftverket startet drift i desember 2006. Operatør er selskapet SHIDC. Dette er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam. Demningen er 62 meter høy og 346 meter lang og brukes også til flomkontroll og skipsnavigasjon gjennom sluser i anlegget. I samme elv og provins, lengre nede, ligger Shuhe-demningen på 270 MW. Tongwan-demningen. Tongwan-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Yuan, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 180 MW fordelt på 4 x 45 MW enheter. Zhiganglaka-demningen. Zhiganglaka-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Qinghai. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 190 MW. Taipingwan-demningen. Taipingwan-demningen er en demning med vannkraftverk i det nordøstre Kina, i vassdraget Yalu. Vannkraftverket ligger i provinsen Liaoning. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 191 MW. Bailongtan-demningen. Bailongtan-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Hongshui He, en sideelv til Perleelva. Vannkraftverket ligger i provinsen Guangxi, og ikke så langt fra Dahua vannkraftverk. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 192 MW fordelt på 6 like store turbiner. Demningen er en betongdekket, steinfyllings gravitasjonsdam som er 28-36 meter høy og 247 meter lang. Den brukes også til irrigasjon i landbruket, samt til å gjøre det enklere med navigasjon på elva. Dafutan-demningen. Dafutan-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Yuan, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 195 MW. Hongshi-demningen. Hongshi-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Songhua, en sideelv til Amur. Vannkraftverket ligger i provinsen Jilin. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 200 MW. Sinanjiang-demningen. Sinanjiang-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlige Kina, i vassdraget Den røde elv. Vannkraftverket ligger i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 201 MW. Bapanxia-demningen. Bapanxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 220 MW. Hengren-demningen. Hengren-demningen er en demning med vannkraftverk i det nordlige Kina, i vassdraget Hun He, en sideelv til Liao He. Vannkraftverket ligger i provinsen Liaoning. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 223 MW. Hongjiang-demningen. Hongjiang-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Yuan, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 225 MW. Demningen er en betongdekket, steinfylt gravitasjonsdam (RCC) som er 56 meter høy og 476 meter lang. Xiaoxia-demningen. Xiaoxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Longkouxi som er ei sideelv til Huang He. Vannkraftverket ligger i Youxi-området i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 230 MW. Demningen er en betongdekket gravitasjonsdam (RCC) som er 44-51 meter høy og 268 meter lang. Snikende gift. "Snikende gift" (originaltittel: "The Seven-Per-Cent Solution") er en britisk-amerikansk kriminalfilm fra 1976 som omhandler den kjente detektiven Sherlock Holmes. Rollen som Holmes spilles av Nicol Williamson, mens andre sentrale roller spilles av Robert Duvall, Alan Arkin og Laurence Olivier. Regi er ved Herbert Ross. Filmen er basert på Nicholas Meyers bok "The Seven-Per-Cent Solution", fra 1974. Både boka og filmen plasserer fiktive og historiske personer i samme univers. "Snikende gift" ble godt mottatt av kritikerne og ble nominert til to Oscar-priser (kostyme og manus), samt en Saturn Award. Handling. Når Dr. Watson (Robert Duvall) oppdager at Sherlock Holmes (Nicol Williamson) har utviklet vrangforestillinger, som et resultat av langvarig kokain-missbruk, arrangerer han en reise til Wien slik at han kan komme under behandling av selveste Sigmund Freud (Alan Arkin). Under behandlingen blir imidlertid Holmes involvert i etterforskningen av en kidnappingssak med internasjonale forgreninger. Samtidig med dette oppdager Freud undertrykte hemmeligheter i Holmes' underbevissthet. Om filmen. Filmen ble innspilt i Pinewood Studios, samt ulike locations i England og Østerrike. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 82% på Rotten Tomatoes (2011). Den fikk også god omtale av Aftenpostens filmanmelder. Dongjiang-demningen. Dongjiang-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Lei, en sideelv til Lishui og videre Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 500 MW, fordelt på 4 x 125 MW francisturbiner. Anleggsarbeidene begynte i 1978, og var ferdig i 1987 med produksjonsstart i 1992. Demningen er en buedam som er 157 meter høy og 438 meter lang. Vertikal hydraulisk falhøyde er 118,5 meter. Wan'an-demningen. Wan'an-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Gan, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Jiangxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 500 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 68 meter høy og 1.104 meter lang, og brukes også til flomkontroll, irrigasjon i landbruket, og navigasjon med skip. Yanguoxia vannkraftverk. Yanguoxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 471 MW. Gelantan-demningen. Gelantan-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørligste Kina, i vassdraget Lixian, (Den sorte elv). Vannkraftverket ligger sørøst i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 450 MW. Operatør er energiselskapet China Datang International. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam, som er 120 meter høy og 466 meter lang. Den brukes bare til kraftproduksjon. Panjiakou vannkraftverk. Panjiakou (Panjia Kou) vannkraftverk er to vannkraftverk knyttet til de to "Panjiakou-demningene" i det nordlige Kina, i vassdraget Luan He. Det ene er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, det andre er et tradisjonel elvekraftverk knyttet til demningen. Vannkraftverket ligger i Qianxi fylke i provinsen Hebei. Demningen fra 1975 er 108 meter høy og 1.040 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. Demningen fra 1994 er en betongdekket steinfylt gravitasjonsdam (RCC) som er 25 meter høy og 277 meter lang. Reservoaret som dannes er på 67 km². Det brukes også til vannforsyning. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 430 MW, hvorav 270 MW nyttes i pumpekraftverket. Begge kraftstasjonene har 3 turbiner hver. Anleggsarbeidene fior pumpekraftverket startet i 1991, og var ferdige i 1992. Årsproduksjonen er 350 GWh. Sveinulf. Sveinulf er et norsk mannsnavn sammensatt av de norrøne navnene "Svein", og Ulf. Direkte oversatt har navnet betydningen ulvegutt. Longkou-demningen. Langkou-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsene Indre Mongolia og Shaanxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 420 MW. Zhelin-demningen. Zhelin-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Xijiang, del av Gan-elva, en sørlig sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Jiangxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 420 MW. Pingban-demningen. Pingban-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlige Kina, i vassdraget Nanpan, en sideelv til Perleelven. Vannkraftverket ligger på grensen mellom provinsene Guizhou og Guangxi, nedenfor Tianshengqiao-demningene i samme elv. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 405 MW fordelt på 3 like store turbiner. Demningen er en betongdekket gravitasjonsdam som er 66,4 meter høy og 396 meter lang. Daxia-demningen. Bapanxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 324 MW. Chahanwusu-demningen. Chahanwusu-demningen er en demning med vannkraftverk i det nordvestlige Kina, i vassdraget Kaidu. Vannkraftverket ligger i provinsen Xinjiang. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 309 MW, fordelt på tre like store enheter. Bikoudemningen. Bikou-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Bailong, Jialing, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 300 MW. Selve steinfyllingsdammen er 101 meter lang og 297 meter lang. Jiudianxia-demningen. Jiudianxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Tao, en sideelv til Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 300 MW. Utbyggingen startet i 2005, og var ferdig i 2008. Steinfyllingsdammen har betongdekke (CFRD) og er 136,5 meter høy. Kangyang-demningen. Kanyang-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Qinghai. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 285 MW. Xinfengjiang-demningen. Xinfengjiang-demningen er en demning med vannkraftverk i fylke Dongyuan, byprefektur Heyuan i provinsen Guangdong, beliggende i det sørlige Kina. Den ligger i vassdraget Xinfeng som renner ut i Dongjiang, en viktig sideelv til Perlefloden – litt nordvest for byen Heyuan og godt øst for Xinfeng i nabofylket. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 293 MW. Anleggsarbeidene startet i 1958, og var ferdige i 1962. Demningen skaper et meget stort reservoar, den største innsjøen i provinsen. Operatør er energiselskapet Guangdong Yudean Group Co. Chuhe-demningen. Chuhe-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Hanjiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Shaanxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 276 MW. Demningen er 66 meter høy. Qingtongxia-demningen. Qingtongxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Ningxia. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 272 MW. Linjintan-demningen. Linjintan-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlig-sentrale Kina, i vassdraget Yuan, en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 270 MW. Nierji-demningen. Nierji-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Nen, en sideelv til Amur. Vannkraftverket ligger i provinsen Heilongjiang. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 250 MW. Anleggsarbeidene startet i 2001, og var ferdige i 2006. Siguoxia-demningen. Siguoxia-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Huang He. Vannkraftverket ligger i provinsen Gansu. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Wanmipo-demningen. Wanmipo-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i elva Youshui som er en sideelv til Yuan, dette igjen en sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW fordelt på 3 like store turbiner. Demningen er en betongdekket, steinfylt gravitasjonsdam (RCC), som er 64,5 meter høy og 238 meter lang. Den har også sluser til navigasjon. Longma-demningen. Longma-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlige Kina, i vassdraget Lixian (Den sorte elv). Vannkraftverket ligger i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 240 MW. Anleggsarbeidene startet i 2001, og var ferdige i 2007 med installasjonen av den tredje turbinen. Dette er en steinfyllingsdam med betong fasade (CFRD), den er 135 meter høy og 315 meter lang. Malutang-demningen. Malutang-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørligste Kina, i Panlong He som er et tilsig til elva Lô. Vannkraftverket ligger i provinsen Yunnan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 400 MW. Byggearbeidene på damanlegget startet i 2002 mens arbeidet med fase 2 av kraftverket startet i 2004, og var ferdige i 2009. Det er installert 2 + 3 Francisturbiner i anlegget, fordelt på 2 x 50 MW (fase 1) og 3 x 100 MW (fase 2) enheter. Demningen er dels en steinfyllingsdemning med betong overflate (CFRD), 156 meter høy og 493 meter lang fra fase 2. Som del av denne er det først bygget en 40 meter høy og 139 meter lang betongdekket RCC-demning (fase 1). Xijin-demningen. Xijin-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Yu (Yujiang). Vannkraftverket ligger i provinsen Guangxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 234 MW, fordelt på 4 turbiner. Disse er på 2 x 57 ME of 2 x 60 MW effekt. Honghua-demningen. Honghua-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlige Kina, i vassdraget Yu (Yujiang). Vannkraftverket ligger i provinsen Guangxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 231 MW, fordelt på 6 like store turbiner. Root and Branch. Root and Branch (engelsk for «rot og forgreining») var et opprop presentert til det lange parlamentet mot det anglikanske bispestyre. Oppropet hadde blitt signert av 15 000 mennesker i London og ble gitt til det engelske parlamentet av en menneskemengde på etter sigende 1500. Oppropet krevde at parlamentet forbød bispestyrets «røtter og forgreininger». Også rundt om i England var det tilsvarende opprop på gang, drevet av ivrige puritanere, som blant annet Henry Ireton i Attenborough i nærheten av Nottingham. Underhuset var tilbakeholdende og lite villing til å handle i henhold til oppropet, skjønt det til sist refererte til oppropet til komiteen i februar 1641, og oppropet ble grunnlaget for lovforslaget "Root and Branch Bill". Det ble skrevet av Oliver St John og introdusert i parlamentet av Henry Vane den yngre og Oliver Cromwell i mai 1641. Etter langvarige debatter ble lovforslaget beseiret i august 1641. Det skal bemerkes at parlamentet likevel bestemte å ekskludere biskopene fra overhuset og vedtok "Loven om ekskludering av biskopene", "Bishops Exclusion Act", i 1641. Denne loven ble effektuert i 1642. Målene med "Root and Branch Bill" ble til sist oppnådd i oktober 1646 da parlamentet vedtok "Forordningen for avskaffelsen av erkebiskoper og biskoper i England og Wales" og for ta deres landområder og eiendommer i tilsyn for bruk av det engelske samveldet. Fjodor Gejden. Fjodor Loginovitsj Gejden (russisk: Фёдор Ло́гинович Ге́йден, født 27. september 1821 i Sveaborg utenfor Helsingfors i Finland, død i Tsarskoje Selo i Russland) var en greve, russisk general i infanteriet (1866) og Finlands generalguvernør i storfyrstedømmet Finland fra 1881 til 1897. Gjeden var generalstabens sjef før han i 1881 etterfulgte Nikolaj Adlerberg. Under språkstriden i Finland støttet han fennomanibevegelsen, men støttet også russifiseringen da russiske nasjonalister begynte sitt angrep på Finlands autonomi i 1880-årene. Han spilte en fremtredende rolle i utformingen av det såkalte "postmanifestet" i 1890. Vladimir Boeckmann. Vladimir Aleksandrovitsj Boeckmann (russisk: Владимир Александрович Бекман, Vladimir Aleksandrovitsj Bekman, født 31. mai 1848 i St. Petersburg i Russland, død 26. november 1923 i Halila i Finland (idag Russland)) var en russisk general og generalguvernør i storfyrstedømmet Finland fra 1908 til 1909. Boeckmann befant seg allerede i 1906–1908 i Finland som kommandør for en kavallerienhet, før han i 1908 ble utnevnt til generalguvernør etter Nikolaj Nikolajevitsj Gerhard. Han ble tvunget til å avgå da han nektet å godkjenne den andre undertrykkelsesperiodens russifisering. Etter den russiske revolusjon flyktet han til Finland og bodde på Det karelske nes med pensjon fra den finske staten. Aleksander av Bysants. Aleksander (gresk: Αλέξανδρος, "Alexandros", c. 870–913) var bysantinsk keiser fra 912 til 913. Han var tredje sønn av Basileios I and Eudokia Ingerina. Rabbe Axel Wrede. Rabbe Axel Wrede (født 16. juli 1851 i Anjala i Finland, død 16. februar 1938 i Anjala) var en finsk friherre av den finske grenen av slekten Wrede. Rabbe Wrede var en finsk jurist og politiker, med doktorgrad i 1883, professor i sivilrett og romerretten 1885-1905, og senere professor i sivilprosessrett ved Helsingfors universitet. I 1905 ble han rektor, og fra 1918-1930 var han kansler ved Helsingfors universitet. Carl Enckell. Carl Johan Alexis Enckell (født 7. juni 1876 i St. Petersburg i Russland, død 26. mars 1959 i Helsingfors) var en finsk ministersekretær, ingeniør og industrifriherre. Han gjennomgikk kadettskolen i Fredrikshamn og tjenestegjorde deretter som offiser i Russland fra 1896 til 1899. Etter dette utdannet han seg til ingeniør i Dresden. Etter februarrevolusjonen i 1917 ble han ministerstatssekretær for Finland i Petrograd og ble i 1918 det selvstendige Finlands første diplomatiske representant i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Han var Finlands utenriksminister mellom 1918 og 1919, og i årene 1922 og 1924. Fra 1919 til 1927 var han sendebud i Paris, og ledet den finske delegasjonen ved fredskonferansen i Versailles og representerte Finland i FN mellom 1920 og 1926, bl.a. i samband med behandlingen av Ålandspørsmålet. Dets utgang har blitt betegnet som en diplomatisk seier for Enckell. Carl Johan Teatret. Carl Johan Teatret var en teaterscene i Oslo. Det var 1893-95 lokalisert i Tivoli (Oslo), ledet av Olaf Hansson, med blant andre Gengangere, Før avskeden og Balkonen på programmet, samt Kalle Løchen i staben. Fra 1914 var det kinosal (stumfilmteater), ett av tre teatre i Karl Johan-kvartalet. Det lå i bakgården av Karl Johans Gate 39 og viste stumfilm frem til nedleggelsen 1. juni 1931. Det åpnet nyoppusset i rødt gull og sort, som teaterscene den 6. oktober 1931, først ledet av Anton Heiberg, Thorleif Reiss og Leif Enger. Etter en ombygging sommeren 1933 overtok Per Aabel og Thorleif Reiss som direktører, og ledet det gjennom en lystspill-periode, frem til 1938, da Aabel gikk til et gjestespill Centralteatret og videre til Nationaltheatret. Det var her Nanna Stenersen debuterte i 1933, Ragnhild Michelsen var her 1935-40 likesom Teddy Nordgren, og i 1936 begynte Wenche Foss og fikk sitt gjennombrudd i 1937 som "Champagnepiken, inntil hun i 1939 giftet seg og meldte overgang til Centralteatret. Thora Neels-Hansson (Nøste Schwab) debuterte her i 1938 og forlot i 1940. Om somrene ble teatret leid ut til sommerrevyer. Etter Thorleif Reiss gikk til Norsk Rikskringkasting i 1939 ble det en liten pause. Teatret reåpnet 3. september 1939 med Eigil Beck og AS Comedia som ny eier, ny ledelse og oppsetningen "Whole Town" med Hauk Aabel. Av skuespillere nevnes Frank Robert 1939 (debut) til 1941, Stig Egede-Nissen 1940-42, Arne Bang-Hansen 1941-45, Axel Thue 1942, Alice Mürer Siem 1942 (debut), Espen Skjønberg, og Jack Fjeldstad var her 1942-44. Musikken var ofte skrevet av Carsten Carlsen, mannen til Lalla Carlsen som spilte her 1940-43. Under den andre verdenskrig ledes det av Ellen Isefjær som i starten ønsket å drive en mer litterær scene, og beveget seg bort fra alle farsene. I mai 1944 ga de en dags lønn og inntekt til de lidende i Bergen. En kabaret med den danske Lulu Ziegler var trekkplaster ved åpningen av nyoppussede lokaler (ofte kalt "Paletten") den 14. september 1945, Fridtjof Mjøen var kunstnerisk leder. Calle Moseby var også inne i ledelsen etter frigjøringen, men byens teatre flyttet mye rundt denne tiden, og Carl Johan Teatret ble 1946-50 en del av Studioteatret med turneen «To og to er tre» som første oppsetning med musikk av Kristian Hauger og Leif Enger. Etter Studioteatret opphørte i 1950 var det frem til 1952 "anneksteater" til Det Nye Teater. Etter en ombygging til 200 000 kroner åpnet det 25. september 1952 med forestillingen Himalaya, det var Oslo Kinematografer ledet av Kristoffer Aamot som nå drev det til kinovisning. Landets første vising av tredimensjonal film (polaroide briller) var her, den 18. januar 1953, med tegnefilmer av Norman McLaren, britiske landskapsfilmer og litt ballett. Det hadde sitt opphørt i april 1982 da bygget skulle rives. Laos' provinser. Laos er inndelt i 16 provinser ("khoueng"), 1 kommune ("kampheng nakhon") og 1 hovedstadsområde ("nakhon luang"). Bruksvallarna. Bruksvallarna er et vintersportssted i Härjedalens kommun i Jämtlands län i Sverige. Stedet ligger ved elva Ljusnan. Bruksvallarna er et senter for langrenn. En beliggenhet på 650 meter over havet gir en relativt lang skisesong, og stedet brukes av det svenske langrennslandslaget. I midten av november hvert år arrangeres "Bruksvallsloppet" som uttakingsrenn til verdenscupen i langrenn. I april arrangeres "Fjälltopploppet" som sesongavslutning. Helle Jonsdatter. Helle Jonsdatter ble i 1652 utpekt som heks i Sandsvær i Buskerud. Hun ble stilt for retten, tiltalt for å ha melket andres kyr ved hjelp av trolldom, og for å ha fått bjørnen til å gå på sauene til en bonde. Etter hvert tilstod Helle også at hun hadde vært til stede på heksesabatten på Bloksberg, hvor hun inngikk en pakt med djevelen og på det viset fikk evnen til å gjøre trolldomskunster. Jessica Chastain. Jessica Chastain (født 29. mars 1981) er en amerikansk film- og TV-skuespillerinne. I 2012 har hun hovedrollen som prinsesse Diana i filmen Caught in Flight. Bulletin international du mouvement syndicaliste. "Bulletin international du mouvement syndicaliste" (norsk: "Internasjonal bulletin for syndikalistbevegelsen") var et syndikalistisk tidsskrift. Det ble utgitt fra 1907 av Christiaan Cornelissen i Paris og fra 1913 av International Syndicalist Bureau i Amsterdam. Den nederlandske syndikalisten Cornelissen fikk idéen om å opprette et syndikalistisk tidsskrift på den internasjonale anarkistkongressen i Amsterdam i 1907. Han gav ut tidsskriftet frem til 1913 nesten helt alene. I 1913 deltok Cornelissen på den første internasjonale syndikalistkongressen i London. Kongressen vedtok å opprette et internasjonalt korrespondansebyrå i Amsterdam. Cornelissen redigerte derefter tidsskriftet i byråets navn. De fleste av organisasjonene som var representert ved kongressen, blant dem Freie Vereinigung deutscher Gewerkschaften, Nationaal Arbeids-Secretariaat, Unione Sindacale Italiana og Confederación Nacional del Trabajo både abonnerte på og bidro til tidsskriftet. I juli 1914 ble det siste ordinære nummeret publisert. Nummeret fra januar 1915 erklærte tidsskriftet dødt som en eftervirkning av den første verdenskrig. Trust Merchant Bank. Trust Merchant Bank S.A.R.L. eller TMB er en uavhengig privat bank i Den demokratiske republikken Kongo. Banken ble opprettet i 2004 og har sitt hovedkontor i Lubumbashi i Katanga. TMB opererer i alle deler av det kongolesiske bankmarkedet og har et spesielt fokus på privatkunder og SMBer. Banken var den første til å lansere mikrokreditt i Kongo. Oversikt. TMB er en av de største og raskest voksende bankene i Den demokratiske republikken Kongo med filialer i 10 av landets 11 provinser. Banken har mer enn 700 ansatte fordelt på nær 40 filialer. TMBn er tilknyttet internbanknettverkettet SWIFT (TRMSCD3L) og er også medlem av både Western Union og VISA, i tillegg til at den tilbyr MasterCard. TMB har som eneste bank filialer i en rekke MONUSCO baser i Kongo. Priser. TMB ble i 2010 tildelt Citibanks globale Customer Service Excellence Award. I 2011 ble banken kåret til Beste bank i Den demokratiske republikken Kongo av magasinet EMEA Finance. Samme år ble TMB i konkurranse med over 100 andre banker som en av fem nominert til prisen av The Afrikan Banker, et magasin utgitt av Financial Times. Filialer. I tillegg har banken filialer i en rekke av basene til FNs fredsbevarende styrke i Kongo, MONUSCO. Trust Merchant Bank har også et representasjonskontor i Brussel, Belgia. Sør-Afrikas sentralbank. Sør-Afrikas sentralbank (eng: South African Reserve Bank, SARB) er sentralbanken i Sør-Afrika. Den ble etablert i 1921, og har hovedkontor i Pretoria. Historie. Sør-Afrika fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1910. Sentralbanken ble vedtatt ved "Currency and Banking Act" i 1920. Før dette var det ulike banker som utstedte valuta i landet, men disse var av ulik art. Det eneste kravet til valuta som ble utstedt var at bankene pliktet å ta imot valuta, og utbetale pålydende i gull, den såkalte gullstandarden. Etter første verdenskrig utviklet imidlertid gullprisen seg høyere i Storbritannia enn i Sør-Afrika, slik at man i praksis kunne levere inn valuta i banker i Sør-Afrika, og få ut gull, som kunne selges til en høyere pris i Storbritannia. Bankene måtte dermed importere gull til en høyere pris, og gikk med tap på dette. De stod derfor i fare for å miste muligheten til å oppfylle sine forpliktelser som lå i gullstandarden. Etter at bankene ba regjeringen om å bli frigitt fra plikten til å innløse penger i gull ble «Gold Conference» arranger i oktober 1919. Parlamentet fulgte denne konferansens anbefaling, som var å etablere en sentralbank som skulle overta ansvaret for å utstede pengesedler, samt forpliktelsen til å innløse disse i gull. Samtidig overtok de også gullreservene til bankene. Den 30. juni 1921 startet sentralbanken sin drift. Den første sentralbanksjefen var William Henry Clegg. Målsettinger. Sør-Afrika innførte et inflasjonsmålbasert system i februar 2000. Sør-Afrikas finansminister annonserte i oktober 2008 at sentralbanken skal følge et inflasjonsmål som ligger på 3-6%. Dette måles med "headline CPI", som er inflasjonen målt i byområdene. Sentralbanksjef. Sentralbanksjefen utnevnes av landets president, i samråd med finansministeren og sentralbankens styre. Pr november 2011 er Gill Marcus sentralbanksjef ("governor"). Hun er Sør-Afrikas første kvinnelige sentralbanksjef, og tiltrådte stillingen 9. november 2009. Gene Harris. Gene Harris (født 1. september 1933, Benton Harbor, Michigan, død 16. januar 2000) var en amerikansk jazzpianist kjent for sin varme lyd, og sin blues- og gospel-influerte stil, kjent som soul jazz. Fra 1956 til 1970 spilte han i The Three Sounds trio med bassisten Andy Simpkins og trommeslager Bill Dowdy. I løpet av denne tida spilte The Three Sounds jevnlig inn plater for Blue Note og Verve. Han bodde for det meste som pensjonist i Boise, Idaho, fra slutten av 1970-tallet, selv om han regelmessig spilte på det nærliggende Idanha Hotel. Deretter overbeviste Ray Brown ham om dra tilbake på turne i 1980. Han spilte med Ray Brown Trio og ledet deretter egne grupper, som for det meste spilte inn plater for Concord Records, inntil hans død av nyresvikt i 2000. Harris' "Ode to Billie Joe" er kjent som en jazzklassiker. En av hans mest populære numrene var hans "Battle Hymn of the Republic", en live-versjon som er på albumet hans "Live at Otter Crest", utgitt av Concord. Nikolaj Gerhard. Nikolaj Nikolajevitj Gerhard, eller "Gerard" (født 3. september 1838 i guvernementet Mahiljoŭ, død 9. desember 1929 på sanatorium i Halila, Taipalsaari) var en russisk jurist og embetsmann som var generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland i årene 1905 til 1908 Han ble utnevnt til generalguvernør etter storstreikene som fulgte av 1905-revolusjonen. Ideologisk sett var han liberal og prøvde i sin virksomhet å ivareta Finlands konstitusjonelle rettigheter. Da Russifiseringen av Finland overtok som offisiell politikk i februar 1908, ble han avløst som generalguvernør, først av Vladimir Aleksandrovitsj Boeckmann, som også ble avsatt av samme grunn, og deretter av Franz Albert Seyn. Gerhard var godt likt i Finland, og i 1923 fikk han politisk asyl i landet, hvor han bodde resten av livet. Lucy Walsh. Lucy Walsh (født 3. desember 1982 i Santa Barbara, California) er en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, låtskriver og keyboardist. Har vært støttevokalist og keyboardist for Ashlee Simpson. Hun er datter av Eagles-gitarist Joe Walsh. Har platekontrakt med David Lettermans plateseskap C.E Music og managementavtale med managementselskapet Clear Entertainment. Hennes første album, 1882, ble utgitt 1. mars 2011. The Three Sounds. The Three Sounds (også kjent som The 3 Sounds) var en amerikansk jazztrio som ble dannet i 1956 og oppløst i 1973. Trioen spilte og spilte inn med blant andre Lester Young, Lou Donaldson, Nat Adderley, Johnny Griffin, Anita O'Day, Bucky Pizzarelli Stanley Turrentine og Sonny Stitt. Bandet ble dannet i Benton Harbor i Michigan som The Four Sounds. Den originale musikersammensetninga besto av Gene Harris på piano, Andrew Simpkins på kontrabass og Bill Dowdy på trommer, sammen med saksofonisten Lonnie «The Sound» Walker, som sluttet året etter. Gruppa flyttet til Washington, D.C. og deretter New York, hvor de, som The Three Sounds, spilte de inn en plate for Riverside Records, før de signerte en eksklusiv kontrakt med Blue Note. Mellom 1958 og 1962 ga gruppa ut ni LP-plater for Blue Note. De turnerte nasjonalt i denne perioden, og fikk mange tilhengere i jazzklubber over hele landet. Senere ble The Three Sounds' innspillinger også utgitt av Limelight og Verve Records. Sangen «Put on Train», fra 1970-tallets "Live at It Club" ble brukt som den fremtredende samplen i bakgrunnen på hip-hop-gruppa Beastie Boys' sang «What Comes Around» på deres album fra 1989, "Pauls Boutique". Motivert Adaptiv Teknologi. Motivert Adaptiv TEknologi (MATE) kan bli resultatet hvis teoretisk neurovitenskap skulle lykkes med matematisk å beskrive hvordan psykologiske fenomener oppstår fra nevrosynaptisk selvorganisering. Til forskjell fra Kunstig Intelligens, dvs. troen på at symbolprosesserende dataprogrammer kan oppnå intelligens, så henspeiler Motivert Adaptiv TEknologi på et bestemt teoretisk perspektiv på nervesystemer; at de er kybernetiske systemer og derved motiverte, og at de tilpasser seg miljøet ved hjelp av spredte mekanismer for synaptisk plastisitet. MATE vil mest trolig bli realisert i ikke-mikroprosessor, nervelignende integrert kretser. Et forskningsprogram for å skape slik teknologi er beskrevet i Principia Psychologica. Spasme. En spasme er en betegnelse på en plutselig, ufrivillig klonisk krampe av ulik varighet. Ordet brukes oftest om langvarige, ukontrollerte og seige sammentrekninger av muskler, avbrutt av korte pauser. Spasmer kan forekomme i både skjelettmuskler og i de glatte musklene i indre organer. Mens en krampe ofte kan være smertefull, er en spasme vanligvis harmløs. Symptomer ved sykdom i indre organer skyldes spasmer i deres glatte muskulatur, bl.a. astma (bronkiene) og kolikksmerter i bukhulens organer. Paavo Ruotsalainen. Påhl Henrik Ruotsalainen (født 9. juni 1777 i Lapinlax i Finland, død 27. januar 1852 i Nilsiä), også kalt Ukko-Paavo og Löyhkä-Paavo, var en finsk vekkelsespredikant. Ruotsalainen var født som sønn av en bonde, og følte allerede i sin ungdom anger over sine synder da han leste i Bibelen. Først i 1799 fikk han fred etter et besøk hos smeden Jakob Högman i Laukas nær Jyväskylä. Etter dette arbeidet han i sin hjemtrakt som preker og samlet omkring seg en vekkelsesbevegelse som han ble lederen av. I 1822 kom han i kontakt med Henrik Renqvist, men kom ikke til enighet med ham. I 1834 fant han likesinnede i vekkelsesbevegelsene til Niilo Kustaa Malmberg og Jonas Lagus i Mellersta Österbotten. Etter dette ble vekkelsene i Savolax og Österbotten slått sammen, og Ruotsalainen ble hele vekkelsens lederskikkelse. Ruotsalainen betonet personliv livskontakt med Kristus, og anså at man i konkurranser skulle overlate sin sjel til Kristi nåde. Av hans vekkelsesbevegelse ble det utviklet en maktfaktor som på en dyptgående måte påvirket den finske lutherske kirken, dens forkynnelse og religion. Ivan Obolenskij. Ivan Mikhajlovitsj Obolenskij (russisk: Иван Михайлович Оболенский, født 2. november 1853 i Moskva i Russland, død 27. februar 1910 i Ivanonka i Tambov oblast, Russland)) var en russisk storgodseier, generalløytnant, fyrste og Finlands generalguvernør i storfyrstedømmet Finland fra 1904 til 1905. Før han etterfulgte den myrdede Nikolaj Bobrikov som generalguvernør i 1904 hadde han vært guvernør i guvernementet Kherson og Kharkov. Under hans tid ble sensuren lettet og landsforviste kom tilbake til Finland. Obolenskij avgikk i november 1905, efter storstreiken. Platon Rokassovskij. Platon Ivanovitsj Rokassovskij (russisk: Платон Иванович Рокасовский, født 15. januar 1800 i Guvernementet St. Petersburg i Russland, død 6. april 1869 i Nice i Frankrike)) var en russisk friherre (1856) og general. Han var Finlands fungerende generalguvernør 1848 og fra 1850 til 1859 og selv generalguvernør i storfyrstedømmet Finland fra 1861 til 1866. Han oppnådde en viss popularitet i Finland, bl.a. gjennom sine initiativ i spørsmålet om den finske litteraturen, han fremmet utvidelsen av det finske språkets rettigheter, men var motstander av innføringen av finsk valuta. Hans konflikt med bl.a. ministerstatssekretæren Alexandr Armfelt ledet til hans fall. Generalguvernører i Finland. Generalguvernør i Finland var opprinnelig en svensk embetstittel, som ble opprettet i 1594. Generalguvernøren utgjorde den høyeste militære og sivile myndigheten, og var slik kongens stedfortreder. Under svensk styre fram til 1808. Utover på 1600-tallet ble det opprettet flere generalguvernement i Østersjø- og i grenseområder, særlig i krigstid. Etter forfatningen av 1634 skulle de svenska provinsene øst og sør for Finskebukta utgjøre et generalguvernement, men i praksis kom dette allikevel ti å utgjøre flere guvernementer. I utgangspunktet var det bare riksråder som skulle utnevnes til generalguvernør. En av den mest kjente generalguvernører på 1600-tallet var Per Brahe d.y.. Dette var en god periode for Finland, og uttrykket "i grevens tid" har etter dette i Finland henvist til en god og lykkeslig tid, men det i D\Sverige og Norge henviser til noe som skjer "i siste liten". Etter 1669 opphørte utnevnelser av generalguvernører en periode, bortsett fra i årene 1710–1712, da Karl von Nieroth var utnevnt mens landet var truet av russerne under Den store nordiske krig. Etter Nieroths død sto posten tom under den russiske okkupasjonen. Etter krigen ble det ikke utnevnt noen ny, bortsett fra i årene 1747 til 1751 da Gustaf Fredrik von Rosen var utnevnt siden det var frykt for russiske troppeansamlinger langs grensen. Campenhausen var russisk generalguvernør under den russiske okkupasjonen 1741-1743. Under russisk styre 1809-1917. Under Storfyrstedømmet Finland fikk finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. I denne gikk tsaren inn i kongens rolle, og utnevnte fra begynnelsen i hovedsak russiske generaler som generalguvernører, etter at et forsøk med en finsk viste seg lite vellykket. Men etterhvert kom det finske statsstyret inn i et mer regulert spor med direkte rapportering til tsaren selv, utenom den russiske regjeringen. I andre halvdel av 1800-tallet ble det innsatt også ikke-russiske generalguvernører, med makt vesentlig over utpekingen av embetsmenn og senatorer. Formelt ledet generalguvernøren senatets møter og kunne protestere mot vedtakene der, men siden guvernøren sjelden forstod svensk holdt han seg vanligvis unna møtene, kanskje med unntak av Fabian Steinheil. Knut Seip. Knut Lehre Seip (født 13. april 1942 i Oslo) er norsk professor i "Miljøadministrative metoder" ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han ble cand.real. i fysikk fra universitetet i Oslo 1969, og tok graden doctor philos. i 1992 samme sted på avhandlingen: "Mathematical models of lake ecosystems." Han har hatt flere stillinger ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, Senter for industriforskning/SINTEF i perioden 1977-94. Han var tilsatt i det første professoratet i miljøadministrative metoder ved Høgskolen i Telemark 1994-2000. Fra 2000 til 2011 var han professor og leder for Forskning og utvikling ved ingeniørutdanningen, Høgskolen i Oslo. Fra 2011 er professor Seip prodekan for Forskning og utvikling ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Faglig profil. Seip har arbeidet innenfor anvendt matematikk med geometri av dobbeltkrumme flater, innen økologi med modeller av økosystemet i strandsonen; modeller av innsjøers økologi og terrestrisk økologi; innen makroøkonomi med ledende indeksers teori. Han har utviklet to metoder for å studere samvirke mellom aktører, «fase-rotasjonsmetoden» og «vinkel-frekvens-metoden». Den første utvider analysen av assossiasjoner med analyser av «før» og «etter» for sykliske fenomen. Den andre utvider analysen av helninger (β – koeffisienter i regresjonsanalyse) med analyse av kompassretninger. Begge metodene brukes til å karakterisere samvirke mellom aktører, for eksempel som konkurrenter, tilrettelegger/utnytter, byttedyr/rovdyr. Metodene benyttes innenfor økologi og økonomi. Bibliografi. Seip er medforfatter av to bøker, begge med Fred Wenstøp. Zappa. "Zappa" er et dansk ungdomsdrama fra 1983 regissert av Bille August. Filmen er basert på Bjarne Reuters bok med samme tittel fra 1974, og handler om oppveksten til tre gutter i starten av tenårene med ulik klassebakgrunn. Handlingen er lagt til en dansk by på begynnelsen av 1960-tallet. Filmen anses i dag for å være en av dansk films klassikere. Handling. Filmen handler om ungdomstid, pubertet og kameratskap på begynnelsen av 60-tallet i Danmark. De tre skolekameratene Sten, Bjørn og Mulle prøver å finne sin identitet i grenselandet mellom barn og voksen. De tre har ulik sosial bakgrunn og svært forskjellige idealer om vennskap og moral. Bjørn og Mulle er fra arbeiderklassen og Sten er fra overklassen. I Stens hjem er det materiell velstand, men mangel på kærlighet og kontakt. Det kjølige forholdet mellom Stens foreldre ender i skilsmisse. Som trøst og adspredelse har Sten rovfisken «Zappa», som han forer med levende mat. Guttene har en hule sammen og en bande, som Sten leder. Sten lokker Bjørn og Mulle ut kriminalitet. Efter et blodig oppgjør i guttenes klasseværelse, hvor Sten dreper Mulles kanarifugl, bryter Mulle kontakten til de to andre. Med alle knep fastholder og intensiverer Sten vennskapet til Bjørn. Den pressede og samvittighetsplagede Bjørn er ute av stand til å fri fra Stens jerngrep. I et uunngåelig oppgjør knuser Bjørn fisken Zappa med foten, og i en desperat jakt slår han Sten ned med en jernstang. Om filmen. Om "Zappa" har regissøren sagt, at filmen for ham har vært «et forskningsprosjekt i en forståelse av sin egen virkelighet og andre mennesker». "Zappa" er en psykologisk film, som handler om barndommens år. Sten utsettes for omsorgssvikt i hjemmet og frustrasjonene omsettes til eietrang og ondskap. Bille August fortsatte historien om Bjørn i filmen "Tro, håp og kjærlighet" (1984), basert på Bjarne Reuters roman "Når snerlen blomstrer". Filmfotograf Jan Weincke ble tildelt Bodilprisens spesialpris for arbeide på denne og "Kunnskapens tre". Bille August ble nominert til Gullprisen ved Moskva internasjonale filmfestival. Den ble også tildelt Filmkritikerprisen i Haugesund. Río Muni. Río Muni (kjent som "Mbini" i Fang) er fastlandsdelen av Ekvatorial-Guinea. Den har et samlet areal på 26 017 km² og en befolkning på rundt 300 000 innbygere. Historie. Río Muni ble avstått av Portugal til Spania under El Pardo-traktaten fra 1778. Spania håpet å hente ut slaver i området til arbeid i øverige spanske kolonier. Kolonialiseringsforsøket mislyktes da de spanske nybyggerene døde av gulfeber. Området ble senere kolonisert på nytt av spanjolene og benyttet til kakaoplantasjer. Provinser. Río Muni består av fire provinser Fasti. Fasti (latin "fas") var kalenderen i Romerriket. Opprinnelig betød ordet "dager det kunne holdes rettergang" (og lignende sivile gjøremål), og det motsatte var "dies nefasti" (eller "feriae") – festdager, men ordet fikk etterhvert en utvidet betydning av "kalender" eller "fortegnelse over dager". På den romerske republikkens tid fantes det omlag 40 festdager i løpet av året. I den etterfølgende keisertiden ble antallet festdager utvidet. Forfatteren Ovids dikt "Fasti" er en poetisk-didaktisk fremstilling av festdagene. Wele-Nzás. Wele-Nzás er en provins i Ekvatorial-Guinea. Den ligger i den sør-øst i Río Muni som er fastlandsdelen av landet. Provinsen grenser til Gabon i øst og sør og provinsene Centro Sur i vest og Kié-Ntem i nord. Kié-Ntem. Kié-Ntem er en provins i Ekvatorial-Guinea. Den ligger nord-øst i Río Muni som er fastlandsdelen av landet. Provinsen grenser til Kamerun i nord, Gabon i øst og provinsene Centro Sur i vest og Wele-Nzás i nord. Fasti (Ovid). "Fasti" er et dikt av den romerske skribenten Ovid som skildrer festdagene (fasti) i den romerske kalenderen. Verket er kjent bare i 6 bøker, som hver beskriver én måned fra januar til juni, og det er mulig at årets siste seks måneder ikke ble beskrevet fordi dikteren ble sendt i eksil i år 8 e. Kr. Diktet er skrevet i versemålet elegisk distikon og består av en rekke øyenvitneskildringer og «intervju» med romerske guder som forklarer de romerske høytidenes bakgrunn, opprinnelse og skikker. Verket er en viktig kilde til kunnskap om romersk religion, selv om det også er funnet noen avvik i forhold til andre kilder, og kritikere har påpekt av diktet har et underdanig overfokus på Augustus og hans ætt. Utdrag er oversatt til norsk i antologien "Romersk religion", 2010. Lü Yue. Lü Yue (, pinyin: "Lǔ Yuè"; født 1957 i Tianjin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmfotograf og filmregissør. Han har ry for å være en av sitt lands ledende filmfotografer, og har samarbeidet med regissører som for eksempel Zhang Yimou, Tian Zhuangzhuang og Huang Shuqin. Scipios drøm. byste av Cicero ca 60 år gammel Scipios drøm er en tekst av den romerske juristen og politikeren Marcus Tullius Cicero. Den inngår som "bok 6" i hans verk "Om staten", skrevet mellom år 54 og 51 f.Kr. Boken skrevet som en fiktiv drømmevisjon tillagt Scipio den yngre, som han skal ha opplevd to år før han erobret Karthago år 146 f.Kr. a>s maleri "Ridderens drøm" (1504) er muligens inspirert av Scipios drøm. Scipio ble oppsøkt av sin bestefar Scipio Africanus, som løfter ham opp over byen. Scipio den yngre blir oppfordret til å være lojal som romersk soldat, og bestefaren beskriver hvilke goder han vil bli belønnet med etter døden. Bestefaren forklarer også om himmelen og himmel-legemene, jorden og klimasonene, Guds vesen, dyder og sjelen. Teksten er utformet på samme måte som Platons "Myten om Er", med sin ut-av-kroppen-opplevelse og redegjørelse for dyder, sjelen og kosmologien. Mozarts ungdomsverk "Il sogno di Scipione" er basert på Ciceros verk. Centro Sur. Centro Sur er en provins i Ekvatorial-Guinea. Den ligger sentralt i Río Muni som er fastlandsdelen av landet. Provinsen grenser til Kamerun i nord, Gabon i sør og provinsene Litoral i vest, Kié-Ntem i sør-øst og Wele-Nzás i nord-øst. De tre hovedbyene i Centro Sur er Akurenam, Niefang og Evinayong. Osvald Løberg. Osvald Sigmund Løberg (født 18. november 1931 i Snåsa) er en tidligere norsk tjenestemann og politiker (SV). Han var mangeårig formannskapssekretær, kontorsjef og senere rådmann i Snåsa kommune. Løberg var formann i Snåsa Arbeiderparti i begynnelsen av 1970-årene, før han meldte partipolitisk overgang. Han var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1976–1979 og 1984–1995, herav fylkesvaraordfører 1991–1995, samt medlem av Sosialistisk Venstrepartis landsstyre fra 1981. Han har også bekledt en rekke andre verv. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1997. Osvald Løberg er far til pressemann Arve Løberg. Litoral (Ekvatorial-Guinea). Litoral er en provins i Ekvatorial-Guinea. Den ligger vest i Río Muni som er fastlandsdelen av landet langs kysten av Guineabukta. Provinsen grenser til Kamerun i nord, Gabon i sør og provinsen Centro Sur i øst. Størstedelen av Ekvatorial-Guineas befolkning bor i provinsen og provinssenteret Bata er landets største by og var tidligere nasjonal hovedstad. De hensynsløse (1964). "De hensynsløse" (originaltittel: "The Carpetbaggers") er en amerikansk dramafilm fra 1964 med George Peppard i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Alan Ladd og Carroll Baker. Regi er ved Edward Dmytryk. Filmen er basert på Harold Robbinss bok "The Carpetbaggers", fra 1961. Filmens hovedrollefigur er løst basert på livet til flypioneren og filmregissøren Howard Hughes. Handling. Den unge Jonas Cord (George Peppard) gjør karriere som industrimagnat i mellomkrigstiden. Han er en ekspansiv, hardkokt, dristig og nevrotisk forretningsmann som vil nå toppen. Han starter med plast – som den første i USA – og fortsetter med fly, fabrikker og filmproduksjon (der han selv er regissør). Han kjøper og selger aksjer og mennesker og sitter til slutt som «allmektig» for et gigantisk rike. Hans kyniske og brutale framferd fører imidlertid til at han får alle imot seg. Han velger da å gi opp sine maktposisjoner og forsones deretter med sin fraskilte kone Monica. Om filmen. Den ble i 1966 etterfulgt av "Nevada Smith", som er en såkalt prequel. "De hensynsløse" var den mest innbringende filmen i USA i 1964. Filmen ble nominert til en Golden Globe og en BAFTA. Den vant en Golden Laurel i kategorien bate drama og en NBR Award i kategorien beste birolle. Fjernanalyse. Fjernanalyse er læren om informasjonsanalyse av objekter eller fenomener, uten å være i fysisk kontakt med objektet. Fjernanalyse viser oftest til bruk av Satellittteknologi til å oppdage og klassifisere objekter og fenomener på jorden, både på overflaten, atmosfæren og i havet ved hjelp av geografiske Informasjonssystemer (GIS). Louise av Storbritannia (1867). Prinsesse Louise av Storbritannia og hertuginne av Fife (Louise Victoria Alexandra Dagmar; 20. februar 1867 – 4. januar 1931) var det tredje barnet og den eldste datter av kong Edvard VII av Storbritannia og dronning Alexandra av Danmark. Hun var søster til bl.a. kong Georg V av Storbritannia og dronning Maud. Aizpute. Aizpute (tysk: Hasenpot, Hasenpoth) er en by i det historiske nordkurlandske landskapet Bandow (Bandava) i Latvia. Den er administrasjonssenter for kommunen med samme navn. Aizpute har en rik historie. Byen er første gang nevnt i det 13. århundre. Som en hansaby var den også sete for Den tyske orden og for Kurlands erkebiskop. Ved sitt medlemskap Hansaforbundet ble byen del i stor rikdom, og slik som den nærliggende byen Liepaja var den et viktig handelssenter på den baltiske kysten. Den tyske forfatter og dramatiker Eduard von Keyserling ble født sør for Aizpute. Steder av interesse i Aizpute er restene av den gamle tyske slottet, den eldste bevarte kirken i Kurland (Johanneskirken) og tilstøtende vannmølle. Øst for Aizpute ligger det neoklassisk palasset Kazdanga. Eduard von Keyserling. Eduard Graf von Keyserling (født 14, mai 1855, død 28. september 1918) var en baltisk-tysk skjønnlitterær forfatter og dramatiker og en eksponent for litterær Impresjonisme. Biografi. Keyserling ble født ved Schloss Tels-Paddern nær Aizpute, Kurland, en del av Det russiske keiserdømmet, nå en del av Latvia. Han tilhørte en gammel baltisk-tysk adelsfamilie og var fetter av filosofen Hermann Keyserling. Han døde i München, Bayern. Keyserlings tidlige romaner "Fräulein Rosa Herz. Eine Kleinstadtliebe" (1887) og "Die dritte Stiege" (1892) var påvirket av naturalisme. Hans essays på generelle og kulturelle spørsmål, i likhet med hans teaterstykker, er stort sett glemte, mens hans fortellinger, noveller og romaner, skrevet etter 1902, plasserer Keyserling i fronten av den tyske litterære impressionisme. Keyserling anses gjerne som en subtil og elegant stilist. Hans kanskje mest emblematiske verk er "Fürstinnen", som bare overfladisk betraktet er relatert til den typiske tyske "Schlossroman". Keyserling plasseres gjerne med ståsted mellom Ivan Turgenev og Franz Kafka, og det pessimistiske slektskap mellom Keyserling og Anton Chekhov har blitt påpekt. Föreningsbanken i Finland. Föreningsbanken i Finland (FBF), fra 1862 til 1919 kalt Finska föreningsbanken, og fra 1919 til 1975 kalt Nordiska föreningsbanken (NFB), på finsk "Pohjoismaiden Yhdyspankki (PYP)", og deretter "Suomen Yhdyspankki (SYP)", var Finlands første forretningsbank. Banken ble grunnlagt i 1862. I 1995 ble Föreningsbanken slått sammen med Kansallis-Osake-Pankki (KOP) til Merita Bank, som senere fusjonerte med PK-Banken. Den dannet etter enda flere sammenslåinger Nordea. Föreningsbankens hovedkontor lå i Helsingfors i Alexandersgatan. Hovedkontorbygningen, som ble tegnet av den finske arkitekten Gustaf Nyström, stod ferdig i 1898. FIFA 07. "FIFA 07" (også kjent som "FIFA Soccer 07" og "FIFA Football 07") er et fotballspill utviklet av EA Canada og utgitt av Electronic Arts. Spillet ble utgitt i 2006 på blant annet konsollene PlayStation 2, Xbox og GameCube. Dette var den siste gangen spillet kom ut på GameCube, Xbox og Game Boy Advance. Det er sju forskjellige covere av "FIFA 07", hver med en eller annen spiller, avhengig av hvilken region spillet er solgt i. Ronaldinho (FC Barcelona) prydet forsiden av alle spillene og var sammen med Landon Donovan (Los Angeles Galaxy) og Francisco Fonseca (UANL Tigres) i Nord-Amerika, Wayne Rooney (Manchester United) i Storbritannia, Australia, og Benelux, Lukas Podolski (Bayern München) i Tyskland, David Villa (Valencia) i Spania, Kaká (Milan) i Italia; Juninho (Lyon) i Frankrike, Tranquillo Barnetta (Bayer Leverkusen) i Sveits, og Kim Nam-il (Suwon Samsung Bluewings) i Sør-Korea. Martin Tyler og Andy Gray er kommentatorene i den engelske versjonen. Johan Jakob Nordström. Johan Jakob Nordström (født 20. desember 1801 i Åbo, Egentliga Finland, død 7. mai 1874 i Stockholm), var en finlandssvensk jurist, riksarkivar, og politiker. Nordström var professor i folk- og statsrett i Helsingfors i årene 1834-1846, Sveriges riksarkivar fra 1846, riksdagsrepresentant for prestestanden i årene 1853-1863, samt riksdagsrepresentant i Riksdagens førstekammer i årene 1867-1874. Biografi. Johan Jakob Nordström ble født i Åbos svenske befolkningsgruppe som sønn av dreiemester (svarvarmästare) og gårdseier Matts Nordström og Katarina Holmberg. Seks år gammel opplevde han finskekrigen og den russiske okkupasjonen, det påvirket han dypt i hans politiske synspunkter. Gjennom en onkels gavmildhet fikk han mulighet til å studere ved Kungliga Akademien i Åbo, der han ble magister, jur.kand., og disputerte, det sistnevnte med en avhandling om lensforfatningen i Sverige under middelalderen. Som student mottok han inntrykk fra den så kalte Åboromantiken, han knyttet seg til den historiske skolen, fordypet seg i Friedrich Karl von Savigny, Edmund Burke og Erik Gustaf Geijer, og skulle fremover arbeide for kontraktualismen. I 1827 fikk han en stilling som adjunkt i økonomisk rett, men etter Åbo bybrann i 1828 ble hans tjenestested flyttet til Helsingfors. I 1834 ble han utnevnt til professor i statsrett og folkerett, etter at han to år før hadde utgitt et par større verk, om bevisføring i rettssaker under middelalderen, og et verk om Finlands kommunallover. Under tiden han virket som professor, utkom han med sitt hovedverk, "Bidrag till den svenska samhällsförfattningens historia" som var på 1200 sider. Verket har blitt kritisert for manglende arkivforskning, men fikk også positive kommentarer for de omfattende kunnskaper han la ned i det. Dette verket utgjorde en vendepunkt i hans karriere, da oppmerksomheten rundt det førte til at han fikk mindre tid til forskning ettersom hans kunnskaper ble etterspurt av statsforvaltningen og politikken. Han sa derfor opp sin stilling ved universitetet i 1846, og begav seg til Sverige, der han hadde blitt utnevnt til riksarkivarie etter Hans Järta. Mange finner opplevde hans emigrasjon som et svik. Som motstander av den utbredte fennomanin i romantikkens Finland, fikk han også uvenner av denne grunn. Som riksarkivarie hadde han en betydelig publisistisk virksomhet, og var en tid lærer i statsrett for kronprins Karl. I 1848 respektive 1849 ble han utnevnt til sekretær ved universitetenes kansellier i Lund og Uppsala, og deltok i utformningen av universitetsstatuttene av 1852; i motsetning til for eksempel Geijer var Nordström motstander av universitetenes jurisdiksjonsrett, som ble avskaffet i 1852. I 1847 deltok han for første gang som representant i Sveriges riksdag, som sekretær i Konstitutionsutskottet, en post han også hadde i 1850. I 1847 ble han også innvalgt som representant i Kungliga Vetenskapsakademien. Ved standsriksdagene i 1853/54, 1856/58, 1859/60 og 1862/63 representerte han Vetenskapsakademien i prestestanden. Som riksdagsmann ble han leder for det så kalte Nordströmska partiet under statholderstriden. Han tilhørte de konservative kreftene i den svenske politikken, som blant annet gav seg uttrykk i hans holdning i representasjonsreformen som han avviste for å i stedet forsvare en på organisk samfunnsoppfattning basert standsforfatning, dog forskjellig fra det rådende systemet. Han var deretter riksdagsrepresentant i första kammaren for Norrbottens läns valkrets fra 1867 til sin død. Han deltok i flere statlige komitéer og var i 1854-1867 fullmektig i Riksgäldskontoret. Det har blitt sagt om Nordström at få eller ingen riksdagsmann i den svenske historien har fremlagt så mange reservasjoner mot vedtatte lover. Når Frans Michael Franzén døde ble Nordström tilbudt hans stol i Svenska akademien, men han takket nei til tilbudet. I 1829 giftet han seg med Anna Kristina Synnerberg, datter av statsråden Erik Johan Synnerberg og Christina Charlotta von Knorring. Ekteskapet gav sønnen Theodor Nordström, som i sin tid ble landshøvding. Kuldīga. Kuldīga (tysk: Goldingen) er en by i den vestlige delen av Latvia. Den er administrasjonssenter for det omliggende området og har en befolkning på ca. 13 500. Kuldīga nevnes for første gang i 1242. Byen ble medlem av Hansaforbundet i 1368. På 1600-tallet ble Kuldīga sammen med Jelgava ("Mitau") en av de viktigste byene og hovedstedene i Kurland. Historisk sett speiles denne betydningen i gammel arkitektur (spesielt i gammelbyen) og generelt i de mange fornminner. Alexis Jenni. Alexis Jenni (født 1963) er en fransk forfatter. Hans debutbok "L'art francais de la guerre" ble tildelt Goncourt-prisen 2011. Boken er en eventyrfortelling som handler om Frankrikes fortid som kolonimakt i Indokina og Algerie. "L'art francais de la guerre" er Jennis tredje bok. Den første boken ble refusert av forleggerne og den andre har han aldri sendt inn til vurdering. Vid siden av forfatterskapet arbeider Jenni som biologilærer vd et gymnas i Lyon. Han har tre barn. Pankow (ortsteil). Pankow [ˈpaŋkoː] er en ortsteil i bydelen Pankow i Berlin. Bydelen Pankow har hentet sitt navn fra ortsteilen. I dagligtale kan Pankow også omfatte steder i Heinersdorf og Niederschönhausen. Pankow ligger i urstrømdalen til elven Panke, en sideelv til Spree. Ortsteilen Pankows navn er avledet av navnet på elven. Historie. Pankow ble grunnlagt som en vendisk bosetting på høydedraget "Pankow Piesel". Bosettingens historie går sannsynligvis tilbake til ca 1230, mens de eldste skriftlige kilder skriver seg tilbake til 1311. Landboken til Karl IV fra 1375 inneholder en utførlig beskrivelse av innbyggerne og deres eiendommer i Pankow. Pankow beholdt sitt landsbypreg inntil 1800-tallet da Gründertiden satte sitt preg på stedet. Ennå kan den opprinnelige karakteren av landsby observeres langs Breiten Strasse, som i sin tid gikk langs dorfangeren (landsbyalmenningen). Kavalierslottet ved dagens Damerowstrasse understreker den fremvokste byarkitekturen i den gamle landsbyen. Herfra startet jaktlagene sine turer mot Buchholz og videre omkring i området. Kurfyrst Fredrik I av Preussen kjøpte området i 1691 og oppførte Schloss Schönhausen. Dermed fikk Pankow en økt betydning som residens for hohenzollerne. Mot slutten av 1800-tallet ble området omdannet som feriested for bybeboerne, noe som også førte til økt utbygging av infrastrukturen. Dagens veisystem ble anlagt i 1900 og man tok i bruk gamle handelsveier som Wollankstrasse. Under den andre verdenskrigen rullet den røde arme inn over Heinersdorf til Pankow. Bitre slag fant sted mellom russerne og de siste gruppene av Volkssturm. I Trelleborgerstrasse ble det opprettet et minnesmerke over de sovjetiske soldatene. Pankow ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Rådhuset i Pankow er idag kontorer for bydelsborgermesteren. Orvika. Orvika er en del av bygda Hellestranda i Haram kommune i Møre og Romsdal. Gårdstunet, Orvik, er delt inn i "Nerigadern" og "Oppigarden". Tilhørende gården har man Orvikholmen som ligger like utenfor Orvikbukta, og fjellnakken ovenfor gården har navnet Orviksætra. Området ligger ytterst i Vatnefjorden, som leder inn til lokalsenteret og det tidligere kommunesenteret Vatne. Mordleken. "Mordleken" (originaltittel: "The Last of Sheila") er en amerikansk kriminal- og mysteryfilm fra 1973 med Richard Benjamin, Dyan Cannon, James Coburn, James Mason, Ian McShane, Joan Hackett og Raquel Welch i de ledende rollene. Regi er ved Herbert Ross, mens manus er ved Anthony Perkins og Stephen Sondheim. Handling. Filmprodusenten Clintons kone Sheila blir myrdet. Ett år etter samler han 6 venner på sin yacht for å leke en "mord- lek" og derved avsløre hver enkelts innerste hemmeligheter som igjen skal vise ham hvem som er konens morder. Om filmen. Filmen ble innspilt ulike steder i Frankrike. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd så mye som 91% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Den fikk lunken mottakelse av Aftenpostens anmelder, som mente at store deler av handlingen var langtrukken samt at skuespillerne var for lite livaktige. Den ble tildelt Edgar-prisen for beste film. Anders Rambech. Anders Rambech (født 2. september 1767 i Kvikne på Tynset i Sør-Trøndelag, død 14. september 1836 i Meldal) var en norsk norsk embetsmann, politiker og eidsvollsmann. Rambech var sønn av pliktfut for Røros Kobberverk. Han arbeidet som kontorist hos sorenskriveren i Orkdal i 1783. Ti år senere ble han uteksaminert jurist og ble fullmektig hos sorenskriveren samme år. Fra 1800 ble han selv sorenskriver i Orkdal. Han var representant for Søndre Trondhjems amt på Riksforsamlingen i 1814 og representerte da Selvstendighetspartiet. Han var stortingsrepresentant i fire perioder, 1815–1817, 1818–1820, 1824–1826 og 1827–1829, fungerte da som president i Odelstinget. Han bodde på gården Syrstad i Meldal, og døde der. Laurits Bjerrum. Laurits Bjerrum (1918–1973) var en dansk-norsk geotekniker. Tok i 1952 doktorgrad i Zürich i. Ble i 1951 headhuntet fra ETH i Sveits til direktør for NGI ved opprettelsen i 1953. Bjerrum ledet instituttet fram til sin død i 1973. Parisavtalen (1303). Parisavtalen ble undertegnet i 20. mai 1303 av Filip IV av Frankrike og Edvard I av England. Basert på vilkårene i traktaten, ble Gascogne overdradd til England igjen fra Frankrike under Hundreårskrigen. Dessuten ble det laget et arrangement der Filips datter giftet seg med Edvards sønn (Edvard II av England). Eksterne lenker. Paris (1303) Kemira Oyj. Kemira Oyj er et finsk børsnotert kjemikaliekonsern. Foretaget har sine røtter i Statens Svavelsyre- och superfosfatfabrik som ble grunnlagt i 1920. I 1933 ble det aksjeselskap, og i 1961 fikk det navnet Rikkihappo Oy («svovelsyre AS»). I 1971 fusjonerte det likeledes med det statlige "Typpi Oy", og overtok dets fabrikk for kunstgjødsel i Uleåborg som ble grunnlagt i 1952. I samband med fusjonen fikk konsernet fra 1972 navnet "Kemira Oy". Samme år ble også "Dickursby Färgfabriker" (idag "Tikkurila Oy") innlemmet i konsernet. I 1989 ble Bolidens kjemiske fabrikk i Helsingborg oppkjøpt, som fikk navnet Kemira Kemi Ab. I 1994 skjedde børsintroduksjonen og drøyt en fjerdedel av aksjene ble solgt til kommersielle og private eiere. På 2000-tallet har ulike enheter blitt solgt ut, blant annet kunstgjødselenheten, som fikk navnet "Kemira Grow-how", sog som i mars 2008 ble kjøpt av det norske agrokjemikonsernet Yara. Kemira Oyj har idag virksomhet i 40 ulike land, over 10 000 ansatte (31 desember 2007) og omsetter årlig for drøyt 2 810 millioner euro (2007). Den finske statens eierandel er nede i cirka 16 prosent (2007). Snow White and the Huntsman. "Snow White and the Huntsman" er et amerikansk actioneventyr fra 2012. Filmen er regissert av Rupert Sanders, og har Kristen Stewart, Chris Hemsworth og Charlize Theron i hovedrollene. Handling. Den onde dronningen Ravenna (Charlize Theron) styrer landet sitt med jernhånd og holder seg ung ved å ta ungdommen fra andre mennesker. Men når hun får høre at Snow White (Kristen Stewart) truer hennes posisjon som vakrest i landet, blir hun rasende. Hun kan ikke utstå tanken på at noen er vakrere enn henne, og hun planlegger dermed å drepe Snow White, som imidlertid klarer å flykte mot den mørke skogen. Dermed sender dronningen en mystisk leiemorder, bare kjent som The Huntsman (Chris Hemsworth), for å drepe henne for seg. Men når jegeren finner Snow White klarer han ikke å få seg til å drepe den uskyldige unge kvinnen. Han ender i stedet opp med å lære Snow White å slåss, og sammen med prins William (Sam Claflin), som hun har vært forelsket i siden barndommen, og de åtte dvergene Beith (Ian McShane), Coll (Toby Jones), Nion (Nick Frost), Gort (Ray Winstone), Muir (Bob Hoskins), Duir (Eddie Marsan), Quert (Johnny Harris) og Gus (Brian Gleeson), tar de sikte på å for én gang for alle ta knekken på den onde dronningen – som imidlertid ikke akter å gi seg uten kamp. Prosess. Det kommer ut to filmversjoner av Snehvit i 2012 – denne filmen og "Mirror Mirror". Sistnevnte var den som kom ut først, 16. mars, mens "Huntsman"-versjonen kom kun to og en halv måned senere. Produsent Joe Roth var likevel optimistisk: "Ti uker i filmbransjen er som en evighet." Tidlig i prosessen ble det ryktet at de ville ha en "ukjent" skuespillerinne til å spille Snow White. Riley Keough, Felicity Jones, Bella Heathcote og Alicia Vikander ble i denne sammenheng nevnt som muligheter til å spille rollen. Etter hvert dukket det opp mer kjente navn, som Kristen Stewart, Dakota Fanning og Saoirse Ronan. Stewart ble i mars 2011 utpekt til å spille Snow White. Lily Collins gjorde for øvrig en audition for Snow White-rollen, som hun følgelig tapte til Stewart. Ironisk nok fikk hun kort tid senere den samme rollen i den andre Snow White-filmen, "Mirror Mirror". Flere kjente skuespillere, som Viggo Mortensen, Johnny Depp og Hugh Jackman, ble tilbudt rollen som The Huntsman, men alle avslo. Også Michael Fassbender og Tom Hardy ble vurdert for rollen. Som en følge av "Thor"-suksessen i 2011 ble australske Chris Hemsworth etter hvert castet. Charlize Theron trakk seg fra Oscar-favoritten "J. Edgar" for å spille rollen som Queen Ravenna. Angelina Jolie og Winona Ryder var også med i diskusjonen før Theron ble valgt. Om filmen. "Snow White and the Huntsman" har premiere på norske kinoer 8. juni 2012. Upper River. Upper River er en av Gambias fem divisjoner. Den er den østligste divisjonen i landet, har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2010. Divisjonen er delt inn i fire distrikter: Fulladu East, Kantora, Wuli og Sandu. Saoirse Ronan. Saoirse Ronan (født 12. april 1994) er en irsk skuespillerinne, mest kjent for sin rolle i "Om forlatelse". Til tross for at Ronan ble født i USA, siden hennes irske foreldre bodde der på den tiden, flyttet familien til Irland allerede når hun var tre år. Siden har hun tilbrakt hele sin oppvekst i Irland. Fornavnet hennes er for øvrig irsk for "frihet". Faren, Paul Ronan, er også skuespiller, selv om han ikke er like kjent som datteren. Hun startet selv med skuespill som niåring i TV-serien "The Clinic" i hjemlandet, en serie også faren spilte en gjesterolle i. Ronan fikk sitt gjennombrudd allerede som 13-åring i sin første store film, "Om forlatelse" (2007). For sin innsats i denne filmen ble hun belønnet med sin første Oscar-nominasjon for "beste skuespillerinne i en birolle". Senere har hun også spilt i kjente filmer som "Alle mine kjære" (2009), "The Way Back" (2010) og "Hanna" (2011). Hun skal spille hovedrollen som Melanie Stryder i filmatiseringen av Stephenie Meyers roman "The Host" (2013). West Coast (Gambia). West Coast er en av Gambias fem divisjoner. Den er den vestligste divisjonen, og ligger ved atlanterhavskysten. Den har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2010, og er dermed Gambias mest folkerike. Divisjonen er delt inn i ni distrikter: Kombo North, Kombo South, Kombo Central, Kombo East, Foni Brefet, Foni Bintang-Karanai, Foni Kansala, Foni Bondali og Foni Jarrol. Carina Christensen. Carina Jelling Ørnbo Christensen (født 8. november 1972 i Fredericia) er en dansk næringslivsleder og politiker (KF). Hun har examen artium fra Middelfart Gymnasium fra 1991 og er utdannet innen internasjonal forhandling med graden cand.negot. fra Syddansk Universitet i Odense fra 1998. Christensen var assistent for Poul Schlüter, Christian Rovsing og Frode Kristoffersen i Europaparlamentet i Brussel i 1997, assistent ved Odenses EU-kontor i Brussel 1997–1998 og møbelfabrikant i familiebedriften Rugballe Møbelfabrik A/S i Middelfart 1998–2006. Fra 2011 er hun også medlem av Danmarks Nationalbanks representantskap, og fra 2012 er hun direktør i næringsorganisasjonen UdviklingVejen, som arbeider med å tiltrekke virksomheter til Vejen kommune. Christensen var styremedlem i Odense Konservative Studerende 1996–2000, styremedlem i Odense Konservative Vælgerforenings 1. krets 1998–1999, medlem av Folketinget 2001–2011, medlem av Fyns amtråd 2002–2006, familie- og forbrukerminister 2006–2007, transportminister 2007–2008 og kulturminister 2008–2010. I 2008 ble hun kommandør av Dannebrogordenen. Fairytales. "Fairytales" er navnet på flere musikkalbum Skog og klima. Menneskeskapte klimaendringer . I løpet av de siste hundre årene har gjennomsnittstemperaturen på jorda steget 0,74 grader celsius. Klimaendringer i form av endrede nedbørsmønstre, smelting av isbreer og stigning av havnivået er registrert, og det forventes at ytterligere global oppvarming vil føre til mer ekstremvær, vanskelig dyrkingsforhold og tap av biologisk mangfold. Samtidig har mengden klimagasser som karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren økt. Dette er menneskeskapte utslipp, og skyldes først og fremst bruk av fossilt brensel. Bruk av olje, kull og gass frigjør CO2 til atmosfæren, og den økte drivhuseffekten er i hovedsak knyttet til utslipp av denne gassen. I tillegg er avskoging en viktig kilde til økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Nærmere 20 % av CO2-utslippene er knyttet til avskoging og endring i arealbruk. Skogens rolle. Det går frem av Kyotoavtalen at bruk av karbonbinding i skog kan brukes som et virkemiddel for å redusere drivhuseffekten. Avskoging. Avskoging bidrar til 17 % av de globale CO2-utslippene. Dette gjelder først og fremst utviklingsland, og dreier seg i stor grad om skog som hogges eller brennes for å brukes til alternative formål (arealbruksendring). Å brenne skog innebærer at store mengder CO2 frigjøres til atmosfæren. I tillegg innebærer fjerning av skogen fjerning av et viktig karbonsluk. Skogen er levested for en rekke planter og dyr, og den gir et stort mangfold av råvarer og medisinplanter. Skog sørger for et stabilt klima og forhindrer erosjon og flom. Fotosyntesen og karbonbinding. Fotosyntesen er grunnlaget for skogens klimabidrag. Trær har evnen til å binde solenergi kjemisk gjennom fotosyntesen. Vann tas opp fra bakken og karbondioksid (CO2) fra atmosfæren, og ved hjelp av klorofyll i bladene omdannes dette til glukose. Glukose er energirikt, og utgjør både næring og byggemateriale for planten. Av dette følger tre viktige momenter. Som et resultat av en storstilt skogplanting i Norge i forrige århundre, er tilveksten i dag større enn avvirkningen, og skogen spiller en viktig rolle i å fjerne karbondioksid fra atmosfæren. Per 2011 binder skogen i Norge 25 – 30 millioner tonn CO2 årlig, hvilket utgjør om lag 50 % av de menneskeskapte utslippene i Norge. Uten skogen ville Norges netto utslipp vært dobbelt så stort. Bioenergi. Anvendelse av trevirke til energi medfører utslipp av karbondioksid, CO2. Mengden CO2 som frigjøres vil være den samme om treet brennes, eller om treet brytes ned naturlig (råtner) i skogen. Karbondioksidgassen går inn i det atmosfæriske kretsløpet, og vil i neste omgang tas opp av nye trær. Under betingelsen av at det plantes nye trær og tilveksten er besørget, kan det sies at trevirke som bioenergi er fornybart og karbonnøytralt. Ved å la trevirke erstatte fossilt brensel som energikilde, vil utslipp av CO2 reduseres. Substitusjonseffekten (bruk av trevirke som materiale). Bruk av trevirke som materiale, har en rekke fordeler. I veksten vil trær binde CO2, og karbon lagres i trevirket. Anvendelse av trevirke vil derfor bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren i lang tid. Produksjon og transport av trematerialer krever også relativt lite energi, og kan dessuten om nødvendig gjenvinnes som energi etterpå. Av betydning er det også at tremateriale har meget gode isolasjonsegenskaper. Det vil si at både produksjon, bruk og gjenvinning av trevirke i en bygning er energieffektivt. Materialer av betong, stål og aluminium er mer energikrevende i produksjon og i livsløpet. Ved å bytte ut disse med trevirke, vil behovet for fossilt brensel reduseres, og på den måten reduseres utslippene av CO2. Faglig uenighet. Det er faglig uenighet i om hva som gir den største gevinsten; å la skogen stå eller et aktivt skogbruk. Fordelen ved å la skogen stå, er at skogen er et viktig karbonsluk og karbonlager. Avvirkning av skog for å utnytte det som materiale eller til energiutnytting, innebærer at skogens evne til å ta opp CO2 reduseres. Det finnes beregninger som viser at uttak av trevirke til bruk som biobrensel ikke vil redusere, men øke de norske CO2-utslippene. Videre er det uvisst hva som skjer med karbonet i jorda. Karbon er ikke lagret bare i selve trærne, men også i jord, torv og humus (50-60 % av karbonet i skogøkosystemet er lagret her). Dette innebærer at bygging av skogsveier, hogst og vedlikehold av grøfter vil frigi store mengder CO2, og det vil ta mange tiår før skogen får tilbake samme evne til å lagre karbon. Samtidig haster det. For å begrense temperaturøkningen, er det viktig med raske tiltak for å redusere CO2-utslippene. For å unngå selvforsterkende effekter av et varmere klima, bør utslippene av CO2 reduseres med 25-40 prosent innen 2020 og med 50-85 prosent innen 2050. I et slikt perspektiv vil det være riktig å la skogen stå. På den annen side, ved å verne skogen vil man etter noen år, pga. naturlig tilvekst og avdøing, komme til et stadium der opptak av CO2 tilsvarer utslipp. Forskning ved Norsk institutt for skog og landskap viser at overmoden skog kan gi økte CO2-utslipp. En produktiv skog og en økning av skogarealet vil derimot kunne gi muligheter for økt opptak av CO2. I tillegg har forskning vist at albedoeffekten gjør at hogstflater vil reflektere solstrålene og dermed gi en netto avkjølende effekt. Økt oppvarming som et resultat av økt utslipp av CO2 ved hogst, produksjon og forbrenning av biodrivstoff, overskrides av det avkjølende resultatet som albedoeffekten gir. Lokomotivstall. Lokomotivstall eller bare lokstall, er en bygning for å plassere lokomotiver inni. Bruk. Mellom driftsøktene for et lokomotiv må det vedlikeholdes eller lagres driftsklart. Det er en fordel om dette kan skje innendørs, men på steder med knapt med stallplass hender det at dette må skje utendørs. På grunn av vedlikeholdet av lokomotivene er det mellom skinnene anlagt en inspeksjonsgrav av passende lengde (10-20 meter) slik at man kan komme til under lokomotivet. Lokomotivstaller inneholder også rom for personalet, lagerrom for forbruksmateriell til vedlikeholdet, og i noen tilfeller også utstyr for enkle reparasjoner av lokomotivene. Størrelser. Lokomotivstaller finnes i alle størrelser, fra de minste som rommer ett lokomotiv, til store anlegg for oppstalling av flere titalls lokomotiver. Slike store anlegg kan også inneholde traverser for forflytting av lokomotivene mellom de ulike sporene, som f.eks. på Marienborg i Trondheim. Det finnes også store stallanlegg der også svingskiveen er overbygget og altså inne i lokomotivstallen. "Kjerka" i Drammen var en slik stall den gang man fram til 1949 brukte smalsporede lokomotiver der. Form. Formen på en lokomotivstall er enten rektangulær eller en del av en sirkelskive (kalt "ringlokstall"). Rektangulære staller er det mest vanlige og enkleste å bygge, men sirkelskiveformede staller brukes dersom stallen bygges rundt en svingskive slik at man fra svingskiva kan kjøre rett inn i en celle i lokomotivstallen. Da jernbanene brukte damplokomotiver var slike stallanlegg utbredte fordi behovet for svingskiver var langt større ved dampdrift enn ved bruk av elektriske lokomotiver og diesellokomotiver. Ved å kombinere svingskive og stall fikk man et kompakt anlegg. En annen fordel er at det er lett å ta ut ett og ett lok siden hver celle i stallen rundt svingskiva bare huser ett lok. I store rektangulære staller kan man oppnå det samme ved bruk av travers, men samtidig er det enklere ved rektangulære staller å bygge dem så store at flere lokomotiver kan plasseres etter hverandre på et spor. Bilde av en stor ringlokstall ses øverst til høyre. Byggemateriale. Lokomotivstaller oppføres helst i et ildfast materiale. Dette var særlig viktig mens man brukte damplokomotiver pga. antennelsesfaren, samtidig som man av økonomiske grunner eller på grunn av midlertidighet oppførte endel mindre staller i tre. Tegl var vanlig byggemateriale lenge, men fra første verdenskrig ble en del staller i hvert fall forblendet med naturstein, i tråd med den generelle nasjonale byggeskikken som rådet da, og for å inngå i helhetlige stasjonsanlegg med høyt estetisk ambisjonsnivå. Stasjonsanleggene over Dovrefjell er et godt eksempel i så måte. Lokomotivstallene med skiferkledning på Hjerkinn, Drivstua og Oppdal kan fortsatt ses, selv om det er mange år siden det har stått lokomotiver i noen av de stallene. Utover i mellomkrigstiden ble betong tatt i bruk. Fjellstallen i Lodalen. I Lodalen i Oslo ble det på 1960-tallet bygget en stor lokstall inne i fjellet under Vålerenga, kalt nettopp "Fjellstallen". Der ble det også anlagt en svingskive for elektriske lokomotiver og celler for lokomotivene skutt rett inn i fjellet. Noe av grunnen til plasseringen i fjellet av dette anlegget var for å gjøre den bombesikker, samtidig som man frigjorde plass i det fri til andre formål. I dag er dette anlegget nedlagt som lokomotivstall, delvis fordi NSB som har sin driftsbanegård for persontogene i Lodalen nesten ikke bruker lokomotiver lenger, og CargoNet som bruker lokomotiver i godstogene har sine lokomotiver stallet på en del av verkstedområdet på Grorud, siden det ligger rett ved den store skiftestasjonen på Alnabru der godstogene på Østlandet starter og ender. Nils Anders Mortensen. Nils Anders Mortensen (født 18. januar 1971) er en norsk klassisk pianist fra Flekkefjord. De forlatte barna. «"De forlatte barna"» er en roman av Margit Sandemo fra 1976. Originalens tittel var «"De övergivna barnen"». Den ble publisert som føljetong i en rekke ukeblader i Norden, før den ble utgitt som bok nr 24 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». I Andesfjellene blir en elv endret i sitt løp, slik at man kan utvinne mineraler fra fjellet. Indianere som bor i landsbyer under fjellet blir ikke advart i tide, og en rekke mennesker dør som følge av flommen den nye elven skaper. På en liten plantasje høyt opp i Andesfjellene er 7 små barn sperret inne og fanget. Hit kommer Kiron, villmarksmannen som ikke skyr noe, men som har flyktet fra hovedstaden, da han oppdager at kjæresten hans, Susann er gravid. Ved en feiltakelse kommer han til indianerlandsbyen, og berger barna. På veien tilbake med 7 små barn, mer eller mindre syke og dødende, endrer han oppfatning om mange ting, og kan ikke komme tilbake i tide til Susann, og barnet hun bærer på. Gill Marcus. Gill Marcus (født 10. august 1949 i Johannesburg) er en sørafrikansk økonom, som er sentralbanksjef i Sør-Afrikas sentralbank. Hun er Sør-Afrikas første kvinnelige sentralbanksjef, og tiltrådte stillingen 9. november 2009. Bakgrunn. Hun ble født i Johannesburg, og begge foreldrene hennes var antiapartheid-forkjempere. Hennes besteforeldre kom fra Litauen, men begge hennes foreldre, Molly og Nathan, ble født i Johannesburg. Foreldrene var medlemmer av South African Communist Party. Eksil i London. Marcus startet på et Bachelor of Commerce-studium ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, men måtte bli med til London da foreldrene dro i eksil i 1969. Imidlertid fortsatte hun studuene ved samme skole, ved hjelp av brevveksling med universitetet. I London drev hun familiens salatbar i Knightsbridge, men ble også medlem av South African Communist Party og ANC. I ANC arbeidet hun med informasjoninnsamling, og hun ble etterhvert redaktør i deres nyhetsbulletin, en stilling hun hadde i 15 år. Retur til Sør-Afrika. I 1970 ble forbudet mot ANC opphevet, og hun flyttet tilbake til Sør-Afrika etter 21 år i eksil. Hun var en av de første ANC-medlemmene som flyttet tilbake til Sør-Afrika, og hun ledet deres avdeling for informasjon og publisitet fram til 1994. Fram mot valget i Sør-Afrika i 1994, som var Sør-Afrikas første frie valg etter slutten på apartheid, var hun sentral i ANCs mediapolitikk i valgkampen. Hun ble i dette valget stemt inn i parlamentet, og ble leder for "Joint Standing Committee on Finance". I 1996 ble hun visefinansminister, og i 1999 visesentralbanksjef for Sør-Afrikas sentralbank, mens Tito Mboweni var sentralbanksjef. Hun var da den første visesentralbanksjefen i Sør-Afrikas historie. Da hennes femårsperiode som visesentralbanksjef var omme i 2004 valgte hun å forlate sentralbanken, fordi samarbeidet med Mboweni ikke fungerte. Hun gikk da til Gordon Institute of Business Science, der hun ble professor innen "Policy, Leadership and Gender Studies" (politikk, ledelse og kjønnsstudier). Fra 2007 var hun styreformann i Absa Group, fram til hun returnerte til sentralbanken i 2009. Den 9. november 2009 ble hun utnevnt til Sør-Afrikas niende sentralbanksjef, og landets første kvinnelige. Hallvard Bergh. Hallvard Arneson Ellestad Bergh (født 1. desember 1850 i Gol, død 25. april 1922 i Vestre Slidre) var lærer, barnebokforfatter og folkeminnesamler. Lærereksamen 1867. Bodde i Wisconsin, USA en tiårsperiode. Studenteksamen 1876. Lærer i Valdres 1878-1913. Les Sylphides. a> i 1909, i en samtidig, men annen ballett. Les Sylphides (1909) er en kort ikke-narrativ (mangler fortelling) klassisk ballett ("ballet blanc") i en akt, først koreografert av den russiske Michel Fokine med musikk av Frédéric Chopin i et arrangement av Alexander Glazunov. Man ser mange hvite sylfider ("Corps de ballet") danser i måneskinn med en ung poet i svarte bukser og hvit topp. Den sies å være en handlingsløs variasjon over den La Sylphide fra 1832. Første versjonen var kalt Chopiniana og fremført 1907 i Russland, der den fremdeles har dette navnet. Premieren av Fokine's ballett var to år etter, med Sergei Diaghilev sitt Ballets Russes, på deres første besøk til Paris ved Théâtre du Châtelet den 2. juni 1909, med blant andre Anna Pavlova, Tamara Karsavina og Vatslav Nizjinskij. Ved Nationaltheatrets ballettskole, etablert i 1910, ledet Gyda Christensen en oppsetning i 1914 med hennes datter Lillebil Ibsen, som selv hadde gått i skole hos Michel Fokine. Elever ved Rita Toris danseskole danset den i 1940 (Tori hadde selv danset den ved Ballets Russes i Monte Carlo i 1930). Det ble debuten til Henny Mürer (på Chat Noir) og hennes søster Alice Mürer Siem (på Carl Johan Teatret). Rita Tori var koreograf for Den Norske Ballett fra starten, og «Les Sylphides» ble i 1954 deres første oppsetning. Ensemblet ble i 1958 til Operaballetten, som hadde flere runder med Les Sylphides, som i 1970 da Anne Borg var med på gjesteturneen til Venezia. Ved oppsetningene rundt 1980 var Leonie Leahy og Viktor Rona med, senere Indra Lorentzen og Chris Cody. Gjestende balletter som har danset denne i Norge inkluderer Den Kgl. Danske Ballett på Det Nye Teater i 1950 med Inge Sand, Mona Vangsaae og Elin Bauer, American Ballet Theatre med Lupe Serrano i Mai 1958, og London City Ballet i Januar 1985 med Nigel Brown. Donnie Wahlberg. Donald «Donnie» Edmond Wahlberg (født 17. august 1969) er en amerikansk skuespiller og artist, fra Boston i Massachusetts. Han er mest kjent for å være medlem av det amerikanske boybandet New Kids on the Block, og gjorde også stor suksess i filmen «Den sjette sansen». Han er bror til skuespilleren Mark Wahlberg. Wahlberg debuterte som skuespiller i 1996 med filmen Bullet, der Mickey Rourke og Tupac Shakur hadde hovedrollene. Samme år dukket han som en av kidnapperne i filmen Ransom med Mel Gibson. Wahlberg fikk oppmerksomhet for sin rolle i filmen The Sixth Sense fra 1999, der han spilte en tidligere pasient til Bruce Willis sin rollefigur i begynnelsen av filmen. Denne rollen var opprinnelig beregnet for en 13 år gammel gutt inntil Wahlberg møtte forfatter og regissør M. Night Shyamalan. I 2001 fikk Wahlberg en rolle i TV-miniserien Band of Brothers der handlingen er lagt til den andre verdenskrig. Wahlberg hadde også hovedrollen i dramaserien Boomtown som gikk på NBC i 2002 og 2003, der han spilte en etterforsker i Los Angeles-politiet. I 2005 spilte Wahlberg rollen som etterforsker Eric Matthews i den andre filmen av Saw-serien. Han gjentok denne rollen i Saw III i 2006 og igjen i Saw IV i 2007. I oppfølgeren Saw V i 2008 var han med via arkivopptak fra de forrige filmene. I 2006 hadde Wahlberg rollen som løytnant Burton i filmen Annapolis med James Franco i hovedrollen. I september 2006 hadde Wahlberg hovedrollen i den kortlivede TV-serien Runaway. I 2007 spilte han mot John Leguizamo i TV-serien The Kill Point og i 2008 dukket han i Righteous Kill der han spilte mot Robert De Niro og Al Pacino. Wahlberg innehar en av hovedrollene som detektiv i TV-serien Blue Bloods der handlingen er lagt til New York City og som i USA sendes på kanalen CBS. Wahlberg giftet seg med Kim Fey, den 20. august 1999. De fikk to barn sammen før de tok ut skilsmisse den 13. august 2008, angivelig på grunn av «uforenelige forskjeller». Wahlberg er nest yngst av ni barn og har irsk, engelsk og svensk opphav. We Love The 90's. We Love The 90's er en turne som første gang ble gjennomført i 2011. Turneen tar for seg høydepunktene fra 1990-tallet i form av film og musikkinnslag innen sjangeren eurodance. Produsenter for showet er Thomas Borgvang kjent fra eurodance gruppen Reset og Christopher Collings. Tomatis-metoden. Tomatismetoden er en alternativ behandlingsform som går ut på å trene opp lytteevnen. Tomatis-metoden skiller mellom hørsel og evnen til å lytte. Teorien bak tomatismetoden er at lytteevne er essensiell i utviklingen av mange ferdigheter. Tomatisterapeuter mener at for eksempel konsentrasjonsproblemer, ADHD, lese- og skrivevansker, svekket hørsel, og nedsatt hukommelse har en viss sammenheng med nedsatt lytteevne. Behandling med tomatismetoden går ut på å lytte til programmer. Programmene består av musikk, og det skiftes mellom å fremme og hemme lave og høye lydfrekvenser. Tomatismetoden ble utviklet på 1950-tallet av den franske øre-, nese-, halslegen Alfred Tomatis (1920–2001). I følge NIFAB foreligger det ikke vitenskapelig basert kunnskap om hvorvidt metoden virker eller ikke. Petter Sortland. Petter Sortland (født 1961) har siden høsten 2011 vært ordfører i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Sortland representerer Arbeiderpartiet. Sortland var i en årrekke leder for Høyanger Næringsutvikling og spilte en viktig rolle i omstillingsarbeidet i Høyanger etter nedleggelsen av serie-C ved Hydro Aluminiums verk i tettstedet i 2007, og felgfabrikken Fundo sin konkurs i 2009. Tommer kvikksølv. a> som viser relativt trykk i inHg. Tommer kvikksølv (fra engelsk:) er en enhet for trykk med symbolet inHg. Enheten stammer fra kvikksølvbarometeret, som først ble tatt i bruk i 1643 av Evangelista Torricelli, en elev av Galileo Galilei. Den brukes imidlertid fremdeles i enkelte sammenhenger innen for eksempel luftfart. Rundabranden. Rundabranden er en fjellformasjon på øyen Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Rundabranden reiser seg 294 meter rett opp fra havet, og utgjør det nesthøyeste punktet der den ligger nordvest på Rundefjellet. Sett fra Holmefjorden ser formasjonen ut som et trappetrinn, et motiv som har blitt et lett gjenkjennelig landemerke og symbol på kampen mot naturkreftene. I «Herøysongen» heter det blant annet: "og Rundabranden stolt ur havet kneiser" Lykke Friis. Lykke Friis (født 27. oktober 1969 i Lyngby-Taarbæk) er en dansk politiker (V). Hun har grad av M.Sc. i samfunnsøkonomi og statsvitenskap fra London School of Economics fra 1992, cand.scient.pol. fra Københavns Universitet fra 1993 samt ph.d. i internasjonal politikk fra Københavns Universitet fra 1997. Friis har blant annet vært fullmektig i Ervervsministeriet i 1994, forsker ved Dansk Udenrigspolitisk Institut (DUPI) 1996–1999, seniorforsker sammesteds 1999–2002 og forskningssjef i 2002. Deretter var hun europapolitisk sjef i Dansk Industri 2003–2006. Dessuten har hun undervist i internasjonale forhold ved Københavns Universitet og Copenhagen Business School. Den 1. mars 2006 ble hun utnevnt til prorektor ved Københavns Universitet for en femårig periode. Den 24. november 2009 ble hun utnevnt til klima- og energiminister i Lars Løkke Rasmussens regjering, etter at hun meldte seg inn i Venstre tidligere samme dag. Ved ministerrokaden den 23. februar 2010 ble Friis samtidig utnevnt til likestillingsminister. Fra folketingsvalget den 15. september 2011, da Venstre og De Konservative tapte regjeringsmakten, er hun medlem av Folketinget. Friis er partiets ordfører i EU-spørsmål. Andronikos II. Andronikos II (død 1332) var en bysantinsk keiser og er sønn av Mikael VIII Palaiologos, og regjerte fra 1282-1328. Andronikos var interessert av kirkepolitiske spørsmål, men forsømt rikets handel og marine. Han ble styrtet av sin sønnesønn Andronikos III. Knut Falk Qvigstad. Knut Falk Qvigstad (født 30. april 1988 i Oslo) er en norsk student, og tidligere leder av Grønn Ungdom, Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon fra 2010-2012. Han studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Politisk arbeid. Knut startet sin politiske karriere i Miljøpartiet de Grønne på nyåret 2009 og ble valgt til leder i Grønn Ungdom februar 2010. I februar 2012 ble han etterfulgt av Ida Karina Kann og Hallvard Surlien som nye talspersoner i Grønn Ungdom. Knuts hjertesaker er grønn økonomi og klima. Liste over statsledere i 1320. Midtøsten og Nord-Afrika. 1320 Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1999. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 1999. Synkronsvømming var en av flere sporter under de trettende Panamerikanske leker som ble arrangert i Winnipeg i Canada i periode 23. juli til 8. august 1999. Det var tiende gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var to øvelser for damer, duett og lagkonkurranse. Canada ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Scorpia. "Scorpia" er den femte boken i Alex Rider-serien av Anthony Horowitz. Den kom ut i Storbritannia i 2004. Handlingen er at Alex vil finne sin skjebne. Han reiser på skoletur til Venezia, og når han kommer til Venezia, skjer det mye mer en det han hadde forventet. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 2003. Synkronsvømming under Panamerikanske leker 2003. Synkronsvømming var en av flere sporter under de fjortende Panamerikanske leker som ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i periode 1. til 17. august 2003. Det var ellevte gangen som synkronsvømming var med i de Panamerikanske leker. Det var to øvelser for damer, duett og lagkonkurranse. USA ble beste nasjon, de vant begge gullmedaljene. Barye. Barye (symbol: Ba eller b) er enheten for trykk i cgs-systemet. Enheten er definert som én dyn per kvadratcentimeter. Den er lite i bruk i dag. Dyn. Enheten «dyn per centimeter» har tradisjonelt blitt brukt for å måle overflatespenning. Overflatespenningen til destillert vann er for eksempel 72 dyn/cm ved 25 °C, som i SI-enheter blir 72 x 10−3 N/m eller 72 mN/m. Kongedømmet Kypros. Kongedømmet Kypros var en korsfarerstat på Kypros som ble grunnlagt av Rikard Løvehjerte i 1193, og ble et selvstendig kongedømme under huset Lusignan. Den 14. mars 1489 ble øyen solgt til Venezia. Kypros hadde sedan 300-tallet inngått i det bysantinske riket, da en gresk prins, Komnenos I, som var stattholder, gjorde øyen uavhengig. Hans etterkommere styrte øya relativt uavhengig inntil Rikard Løvehjerte under det tredje korstoget (1191) erobret den og solgte den for mark sølv til tempelridderne. De ga imidlertid snart øyen tilbake til den engelske kongen. Han ga deretter (1193) Kypros til ekskonge Jerusalem Guido fra Lusignan, hvis avstavning på den mannssiden døde ut i 1267. En slekting til den siste av huset Lusignan, Hugo III av Kypros, av det antiokske fyrstehuset, ble da konge og kalte seg Hugo av Lusignan. Derfor bruker man å regne ham og hans etterkommere til denne ætten. Flere av disse fyrstene var betydningsfulle menn, og øyen hadde på deres tid en glansperiode som allikevel sluttet allerede før ætten døde ut. Den siste kongens enke, venetianske Caterina Cornaro, hustru til Jakob II av Kypros (Jakob bastarden), overlot øyen til Republikken Venezia som 1489 tok den i besittelse og beholdt den som koloni til 1571. Sølvstandard. Sølvstandarden eller sølvmyntfoten er et monetært system der myntenhetens verdi er fastsatt til en fast vekt i sølv. Sølvmyntfoten var vidt utbredt fra fallet til østromerriket frem til 1800-tallet. Etter oppdagelsen av store mengder sølv ved Cerro Rico i Potosí, Bolivia, på 1500-tallet, oppstod en internasjonal sølvmyntfot i sammenheng med de spanske realer. Disse sølvmyntene spilte en stor rolle som myntenhet i verdenshandelen i nesten fire hundre år. Etter proklameringen til dronning Anne av Storbritannia ble de britiske vestindiske øyer i 1704 de første områdene til å anvende gullstandarden ved å ta i bruk de spanske gull-dublon myntene. I 1717 introduserte Sir Isaac Newton som leder av Royal Mint et nytt forholdstall mellom gull og sølv som gjorde at Storbritannia "de facto" innførte gullstandarden. Den ble formelt innført i 1821 etter introduksjonen av gull sovereign i 1817. På samme tid sørget revolusjoner i Latin Amerika for å bryte tilgangen til spanske realer som ble produsert i Potosí, Mexico og Lima. Den britiske gullstandarden ble først utvidet til enkelte britiske kollonier i Øst-Asia og det sørlige Afrika, en ikke til britisk India, sør-øst Asia eller de nordamerikanske koloniene. Canada tok i bruk gullstandarden i 1853, og Newfoundland i 1865. I 1873 gikk Tyskland over til gullstandarden med sin nye Goldmark. Norge, Sverige og Danmark innførte gullstandarden i 1874, og Finland fulgte etter i 1878. Den var i bruk i de nordiske landene frem til 1915. USA gikk "de facto" over til gullstandarden i 1873 og praktiserte den frem til 1908, noe som fikk andre nasjoner til å gjøre den samme. Bare Kina, Hongkong og Weihaiwei fortsatte å holde fast ved sølvstandarden. Den opphørte ikke definitivt før den ble forkastet av Kina og Hongkong i 1935. Kagalen. Kagelen var en hemmelig organisasjon i storfyrstedømmet Finland som ledet og samordnet motstandsaksjoner mot russifiseringen av Finland. Kagalen stod på konstitusjonalistenes side snarere enn på aktivistenes side, som tilfellet var med "jägarrörelsen". Dens begynnelse regnes for å ha vært i 1902 da Nikolaj II av Russland proklamerte at finske militære enheter i fremtiden skulle kunne tjenestegjøre i den russiske armé. "Kagalen" var egentlig en pejorativ benevnelse som ble anvendt i den russiske pressen om politiske organisasjoner som var motstandere av eneveldet, avledet av hebraisk "qahal", som betyr «forsamling». I Finland ble uttrykket tvertimot brukt som en hedersbenevnelse. De sibyllinske bøkene. "De sibyllinske bøkene" ("Libri Sibyllini") var en samling orakelaktige uttalelser i heksametervers, som den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død 495 f.Kr.), kjøpte av en sibylle, Sibilla Cumana eller Sibilla Eritrea, ifølge Dionysios fra Halikarnassos' historieverk "Antiquitates Romanum". Bøkene ble rådspurt i krisetider. Bøkene er i dag bare kjent i fragment, det meste ble forsettelig ødelagt. De sibyllinske bøkene ble voktet av representanter for patrisierne (duumviri sacris faciundis). Vokterne skulle rådspørre oraklene når senatet ba om det. Bøkene ble oppbevart under Jupitertemplet på Kapitol. Da tempelet brant 83 f.Kr. brant også bøkene opp, men de ble rekonstruert eller erstatttet ved at man samlet inn nye orakeltekster fra andre templer. Under keiser Augustus overoppsyn ble bøkene i 12 f.Kr. flyttet til Apollontempelet på Palatinerhøyden. Ifølge Rutilio Namatianus' dikt "De Reditu" skal Stilicho ha brent bøkene år 408. Michelangelo. Michelangelo avbildet sibyllene i sine dekorasjoner i det sixtinske kapell. Gimlehallen. Gimlehallen er en idrettshall i Kristiansand. Hallen ligger i tilknytning til Kristiansand Katedralskole Gimle, har håndballbane i full størrelse, og benyttes av Kristiansands Idrettsforening og flere idrettslag som hjemmebane for håndball. I tilknytning til hallen ligger Kristiansand Turnhall, en apparrathall som brukes til turn og rytmisk sportsgymnastikk. Hallen benyttes av Kristiansand Turnforening. Irene Jacobsen. Irene Jacobsen (født 1972) er en norsk journalist, som er redaktør i lokalavisen Vestavind i Sveio. Er i fødselspermisjon fram til februar 2013. Feldenkraismetoden. Feldenkraismetoden er en alternativ behandlingsform basert på bevegelsesterapi og en kombinasjon av meditasjon, yoga, Alexanderteknikken, fysiske øvelser og uttøyning. Feldenkraismetoden innebærer innlæring av nye mønstre i hjernen. Målet er at fysiske bevegelser kan utføres på en måte som både er sunnere og mer effektiv. Idrettsutøvere bruker metoden i rehabilitering ved nevrologiske skader og redusert bevegelighet, men den brukes også av personer med smerter i muskler og ledd. Feldekraismetoden ble utviklet av den russisk-israelske ingeniøren Moshe Feldenkrais (1904–1984). Liste over statsledere i 1321. Midtøsten og Nord-Afrika. 1321 Odderneshallen. Odderneshallen er en idrettshall i Kristiansand med tilknytning til Oddemarka Skole. Hallen har fulle håndballmål, og AK 28 benytter hallen som hjemmebane. Kristiansand Atletklubb benytter lokaler i kjelleren til hallen som treningslokaler for vektløfting. Badmintonsenteret er hallen vegg-i-vegg og er nasjonalt riksanlegg for badminton. Vågsbygdhallen. Vågsbygdhallen er en idrettshall i Kristiansand. Hallen ligger i tilknytning til Karuss skole og er en del av Karuss Idrettspark. Hallen har mål etter håndballbane på 20 x 40 meter, og håndballagene Vipers Kristiansand og Idrettsklubben Våg spiller sine hjemmekamper i hallen. Den norske sjømannskirken (Puerto del Carmen, Lanzarote). Den norske sjømannskirken i Puerto del Carmen i Lanzarote holder til i lokaler i kjøpesenteret Puerto Cinco i Puerto del Carmen. Utendørs er det en terrasse med utsikt over havet. Kirken er et sosialt, kulturelt og åndelig møtepunkt for mange skandinaver som oppholder seg på Lanzarote. Sjømannskirken har bøker til utlån, tilgang til internett og gratis IP-telefon til Norge. I kafeteriaen selges nystekte vafler og kaffe, og grøt på lørdager. Eksterne lenker. Puerto del Carmen, Lanzarote Liste over statsledere i 1322. Midtøsten og Nord-Afrika. 1322 David de Brechin. David de Brechin (død 1320) var en skotsk ridder under regjeringstiden til Robert I av Skottland. Han ble dømt for sin involvering i en sammensvergelse mot kongen, sammen med Vilhelm II av Soules. Dette førte til at han ble henrettet. Selv om han kan meget godt ha vært skyldig, overrasket det en del mennesker at han ble henrettet, da han ble sett på som en med "strålende ridderlighet", og hadde kommet godt ut av kampen mot sarasenerne i tidligere tider. Ingram de Umfraville. Ingram de Umfraville (død ca. 1325) var en skotsk adelsmann som spilte en spesielt brokete rolle i den skotske uavhengighetskrig. I 1284 sluttet han seg til andre skotske adelsmennene som anerkjente Margaret av Norge som arving til Alexander. Han var Vokter av kongeriket Skottland for en kort stund, kjempet på engelsk side i slaget ved Bannockburn, ble forlikt med kong Robert I av Skottland, men vendte tilslutt tilbake til England. Ivan Martin Jirous. Ivan Martin Jirous i 2007 Ivan Martin Jirous (født 23. september 1944 i Humpolec, Tsjekkoslovakia, død 10. november 2011 i Praha), også kjent under psevdonymet "Magor", var en tsjekkisk lyriker, kritiker og kunsthistoriker. Han var en sentral figur i den tsjekkiske undergrunnsbevegelsen. Jirous var initiativtageren til bandet Plastic People of the Universe, som ble forbudt av myndighetene, hva som var én av årsakene til at Charta 77 ble dannet. Han var gift med Věra Jirousová, som også skrev en rekke av tekstene for "Plastic People." Jirous var også en venn av Václav Havel, som nevner ham en rekke ganger i sine erindringer fra fengselet. Kon-Tiki (spillefilm). "Kon-Tiki" er en norsk dramatisert spillefilm fra 2012 som omhandler «Kon-Tiki»-ekspedisjonen. Den er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg. Rollen som Thor Heyerdahl spilles av Pål Sverre Valheim Hagen. Filmen ble jevnt over godt mottatt av norske filmkritikere. Produksjonskostnadene var på 93 millioner kroner, noe som gjør den til en av de mest kostbare norske filmproduksjoner noensinne. Visningsrettighetene er solgt til 33 land. Filmen ble plukket ut som Norges Oscar-kandidat for 2013. Enkelte slektinger reagerte sterkt på måten Watzinger ble fremstilt i filmen. Noen gikk så langt som å kalle det forfalskninger og karakterdrap. Handling. Filmen er en dramatisert fortelling om Thor Heyerdahl og hans «Kon-Tiki»-ferd i 1947. Bakgrunnen for ferden var hans revolusjonerende teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Amerika, stikk i strid med det etablerte vitenskapsmiljøets teori om migrasjon fra Asia. For å bevise sin teori bygger han en balsaflåte, og sammen med fem andre menn legger han i vei på en lang og farefull ferd over Stillehavet. Historisk fakta. Filmen har fått kritikk for å fremstille Watzinger feil. Etterkommere av Watzinger mener at flåteekspedisjonens nestkommanderende i filmen ikke likner på den virkelige personen, verken fysisk eller karaktermessig. Dette utløste en debatt om i hvilken grad man kan ta seg kunstneriske friheter når man lager en spillefilm basert på virkelige hendelser. Datter til Watzinger mente at filmen gav et «grovt uriktig bilde» av hennes far, mens andre beskrev det som et karakterdrap. Billettsalg. Filmen trakk flere besøkende den første kinohelgen enn noen annen norsk film tidligere har gjort i løpet av en åpningshelg. Over 165 000 mennesker så filmen i løpet av de tre første dagene. Den forrige rekorden hadde "Max Manus" i 2008 med 134 842 besøkende. Etter to uker hadde filmen passert over 400 000 besøkende, noe som allerede da gjorde den til den nest mest besøkte filmene i Norge i 2012. Etter den tredje visningshelgen hadde ca 550 000 sett filmen i Norge. Etter fem visningsuker hadde filmet passert 700 000 besøkende og ble den best besøkte kinofilmen i 2012. Filmen toppet kinobesøket i Norge i seks uker på rad. Festivaldeltakelser. Kon-Tiki hadde sin verdenspremiere den 23. august 2012 da den var åpningsfilmen ved Filmfestivalen i Haugesund. Filmen ble også tatt ut til «Special Presentation»-seksjonen av programmet til 2012-utgaven av Filmfestivalen i Toronto, hvor tilbakemeldingene etter premiereforestillingen var gode. Utstilling. På Kon-Tiki Museet kan man se utviklingen av filmen i en egen utstilling. Mottakelse. Internasjonale anmeldere ga filmen en noe mer lunken mottakelse. Den ble også plukket ut som en av tre finalister i kampen om å bli årets norske Oscar-kandidat. Mona Terjesen. Mona Jørgensen Terjesen (født 1982 i Haugesund) er en norsk journalist og tidligere fungerende redaktør i lokalavisen Vestavind i Sveio. Hun er tidligere kjent som programleder i TV Haugaland – hvor hun jobbet som nyhetsanker, reporter og programvert i perioden 2007-2010. Sammen med Bjørn Andre Widvey og Karen Hesseberg hadde Terjesen Frokost tv-sending hver helg. Fra oktober 2010 til januar 2012 var hun fungerende redaktør i Vestavind – i vikariat for Irene Jacobsen. Terjesen er per dags dato ansatt som skrivende journalist i Vestavind. Hun jobber også med foto og typografi. Eikosanoid. Eikosanoider er signalmolekyler som dannes fra arakidonsyre, som er den dominerende flerumettede fettsyren i cellemembranen. Arakidonsyren blir omdannet til forskjellige eikosonoider f.eks. prostaglandiner, prostasykliner, tromboksaner og levkotriener. Hvilke eikosanoider en bestemt celletype danner, er avhengig av de enzymene som er i cellen. Eikosanoidene er fettløselige og lagres derfor ikke i cellen der de syntetiseres, men diffunderer ut gjennom cellemembranen etter hvert som de dannes. Eikosanoidene kan virke på de cellene der de dannes, eller de kan virke parakrint på naboceller. Pavel Kohout. Pavel Kohout (født 20. juli 1928 i Praha) er en tsjekkisk og østerriksk forfatter av prosa, dramatikk og lyrikk. Han var tidligere medlem av det tsjekkiske kommunistpartiet, men var aktiv på reformsiden under Prahavåren. Efter Warszawa-paktens innmarsj i Tsjekkoslovakia i 1968 var Kohout en sentral dissident, og en av grunnleggerne av protestbevegelsen Charta 77. Han ble utvist fra landet, og har siden bodd i Østerrike. Kohouts forfatterskap er kjent for sin ironiske stil og tildels absurde handlingsmønstre. Han er oversatt til en lang rekke sprog. Christina Vedø. Christina Vedø (født 1994 i Haugesund) er en norsk konkurransepadler fra Tysvær. Vedø representerer Tysvær Kano og Kajakklubb. I september 2011 tok hun to bronsemedaljer, på K4 1000 meter og K4 200 meter i NM for seniorer.. Mai 2010 ble hun Nordisk mester i K2 maraton for ungdommer i Sverige. I 2011 ble hun tatt ut til Junior-EM i Kroatia og Junior-VM i Brandenburg an der havel, Tyskland. Ellen Tveit. Ellen Urheim Tveit (født 1970) er kulturkonsulent i Sveio kommune og småbruker, bosatt i Sveio. Hun var tidligere redaktør i lokalavisen "Vestavind", og har også vært biblioteksjef. Magnús Jónsson. Magnús Jónsson (død ca. 1321) var jarl av Orknøyene og jarl av Caithness. Regjeringstid. Som sønn og etterfølger av Jon Magnusson var Magnus den 29. oktober 1312 et av vitnene til undertegnelsen av Invernessavtalen for suzerenitet for Caithness ved kong Robert I av Skottland og utsendinger fra den andre suzereniteten Orknøyene ved Håkon V Magnusson. Den 6. april 1320 var han en av undertegnere av brevet fra den skotske adelen til pave Johannes XII, kjent som Arbroath-deklarasjonen. Magnus Jonsson var den siste i rett linje fra Angus til å styre på Orknøyene. Det virker som om han døde før 4. august 1321 da Orknøyene på denne datoen er administrert av en fogd på vegne av Norge og Caithness ved en annen fogd på vegne av Skottland. Magnus etterlot seg en datter og konen Catherine fikk en en donasjonen til en enkepensjon i 1329. Det er trolig etter dødsfallet til hans mannlige arvinger at Orknøyene og Caithness ble underlagt hans fjerne fetter Maol Íosa V i 1330 Bomullsspinneri. Et bomullsspinneri er en fabrikk som huser maskiner for spinning og veving. Fabrikkene spinner bomull, som var et viktig produkt under den industrielle revolusjon, og er stort sett bygd mellom 1775 og 1930. Bomulspinneriene og mekaniseringen av spinneprosessen, var viktige i veksten av verktøysmekaniseringen. Behovene for vann stimulerte byggingen av kanalsystemer og behovene for kraft stimulerte utbyggingen av stasjonære dampdrevne maskiner. Aksjeselskaper ble utviklet for å bygge spinneriene, og dette førte til handelsoppblomstring av bomull i Manchester, som i sin tur ble en stor kommersiell by. Spinneriene skapte også nye arbeidsplasser, som førte til en ekspansjon av den lokale befolkningen og behovet for mer husbygging. Som resultat ble bomullsindustribyene skapt, med sine lokale regjeringer. Dårlige arbeidsforhold førte til at fabrikkene ble regulert gjennom egen lovgivning. I England var bomullspinneriene opprinnelig et fenomen omkring Lancashire som senere ble kopiert til New England og senere til sørstatene i USA. På 1900-tallet mistet det nordvestlige England sitt hegemoni nnenfori bomullspinneriene til USA, deretter til India og til slutt til Kina. På 2000-tallet har nedlagte bomullsprinnerier blitt en del av flere lands industriminner. Ludwig Bohnstedt. Ludwig Franz Karl Bohnstedt (født 27. oktober 1822 i St. Petersburg i Russland, død 3. januar 1885 i Gotha), var en tysk arkitekt. Bohnstedt studerte 1839-42 i Berlin och Italia, ble i 1858 professor ved Kunstakademiet i Sankt Petersburg, men flyttet i 1863 til Gotha. En mengde bygninger (offentlige og private) i Sankt Petersburg, Moskva, Riga, Helsingfors, Baden-Baden og Gotha ble tegnet av ham. Hans mest betydningsfulle verk er forslaget til riksdagshus i Berlin, som ble belønnet med første premie, men ikke ble oppført. Abdou Diouf. Abdou Diouf (serer: Abdu Juuf; født 7. september 1935 i Louga i Fransk Senegal) var en senegalesisk politiker som tjente som Sénégals andre president fra 1981 til 2000. Hans far var en hal-pulaar mens hans far var en serer. Han bemerket seg både ved at han overtok makten med fredelige midler og ved at han frivillig ga den fra seg etter at Abdoulaye Wade vant det senegalesiske presidentvalget i 2000. Under Dioufs presidentskap var Sénégal fra 1982 til 1989 i en løs konføderasjon med Gambia kjent som Senegambia. Siden oktober 2002 har han vært La Francophonies generalsekretær. Auklandshamn skole. Auklandshamn skole er en barneskole i Auklandshamn i Sveio. Klassetrinn er fra 1-7. 17. mai blir arrangert på skolen hvert år, og er kjent for forskjellige arrangementer som blir knyttet til skolen. Torhild Opedal er rektor pr. 2011. Odderøyhallen. Odderøyhallen i Kristiansand er opprinnelig en militær idrettshall som Kristiansand kommune har overtatt. Hallen har full håndballstørrelse, men har ingen tribunekapasitet. Hallen benyttes til trening av flere bedriftidrettslag og av bedriftidrettskretsen i Kristiansand. Andre lag som benytter hallen er: Kristiansand bueskytterklubb, Vågsbygd Innebandyklubb, Kristiansand kajakklubb, Just IL innebandy, Kristiansand jeger og fiskeforening casting, Tømmerstø trim håndball og Hånes trim håndball. Maamiehen Ystävä. Maamiehen Ystävä («Bondevennen») var et finsk ukemagasin som ble grunnlagt i den finske byen Kuopio i 1844 av Johan Vilhelm Snellman. Avisen ble trykt i trykkeriet til Johan Anton Karsten. Maamiehen Ystävä var rettet mot almuen blant de finske bøndene og magasinet inneholdt stort sett landbruksrelaterte, praktiske artikler. Selve nyhetsinnholdet var mindre, men magasinet innbefattet også artikler for å øke den almene forståelsen av de ulike samfunnslag, den politiske utvikling, den katolske kirke, Kalevala og folkelig poesi. Magasinets utgivelse ble assistert av lærerne Joachim Zitting og Claes Fredrik Corander ved Kuopion Lyseon lukio og vokste til å bli Finlands femte største publikasjon. Utgivelsen av magasinet opphørte i slutten av 1855. Fredrik Justnes. Fredrik Justnes (født 1. september 1992), kommer fra Kristiansand i Vest-Agder. Han er en norsk gitarist som spiller i Honningbarna. Justnes gikk ut fra musikklinja ved Vågsbygd videregående skole i 2011, og studerer nå ved Universitetet i Agder. Philibert Tsiranana. Philibert Tsiranana var en gassisk politiker som var Madagascars første statsminister og president fra 1959 til han ga fra seg makten til generalmajor Gabriel Ramanantsoa i 1972. Han var en tsimihety, et medlem av en gassisktalende minoritetsgruppe. I 1956 ble han valgt inn i Frankrikes nasjonalforsamling som en av Madagascars tre representanter. Under hans tolv år lange administrasjon opplevde republikken institusjonell stabilitet i motsetning til omveltningene mange andre afrikanske land opplevde i den samme perioden. Denne stabiliteten bidro til Tsirananas popularitet og til hans rykte som en fremragende politiker, og sammenlignet med andre ledere i utviklingsland ser handlingene hans ut til å være for landets beste. Under Tsirananas pragmatiske sosialistpolitikk opplevde Madagascar moderat økonomisk vekst, og landet ble kjent som "den glade øya" ("Île heureuse"). Demokratiseringsprosessen ble riktignok møtt av flere utfordringer, og etter hans periode ble den demokratiske "første republikken" omgjort til den isolasjonistiske, sovjetinspirerte "andre republikk." Han hadde ved sin avgang fremdeles en del støtte blant folket, men holdt seg på grunn av sykdom borte fra politikken. Tsiranana fremsto offentlig som en "snill lærer," men dette bildet skjulte en intens fasthet som minnet autoritarisme. Til tross for dette blir han fremdeles respektert på Madagascar som "uavhengighetens far." Vienna Standard Mean Ocean Water. Vienna Standard Mean Ocean Water (VSMOW) er en isotopisk vannstandard definert i 1968 av Det internasjonale atomenergibyrået. Selv om vannet kommer fra sjøvann (engelsk:), er VSMOW grundig filtrert og destillert for å fjerne salt og andre stoffer. VSMOW fungerer som en standardreferanse for å sammenligne isotopforhold i hydrogen og oksygen, hovedsakelig i vannprøver. VSMOW brukes også for å definere standarder for laboratorium, og Kelvinskalaen er definert etter blant annet trippelpunktet til VSMOW. På 1960-tallet ble først standarden Standard Mean Ocean Water (SMOW) utviklet av amerikanske National Bureau of Standards (i dag NIST). I 1967 ble VSMOW definert som en rekalibrering av SMOW-standarden. VSMOW ble definert av Harmon Craig og andre ved Scripps Institution of Oceanography som blandet destillert sjøvann fra forskjellige hav. VSMOW er fremdeles en av de viktigste isotopiske referansepunktene for vann. Sammensetning. Isotopforholdene til VSMOW er spesifisert som forholdet mellom antall mol av den sjeldne isotopen og den mest vanlige isotopen, i ppm. For eksempel finned det omtrent 2 632 ganger mer (den mest vanlige isotopen av oksygen, med åtte protoner og åtte nøytroner) som (med ett ekstra nøytron). Isotopforholdet er da 1/2632 = 0,000379939 eller 379,9 ppm. Bioko Sur. Bioko Sur er en provins i Ekvatorial-Guinea. Den ligger på den sørlige delen av øya Bioko i Biafrabukten. I nord grenser den til Bioko Norte som utgjør resten av øya. Bioko Norte. Bioko Norte er en provins i Ekvatorial-Guinea. Den ligger på den nordlige delen av øya Bioko i Biafrabukten. I sør grenser den til Bioko Sur. Administrasjonssenteret Malabo er også nasjonal hovedstad. Annobón (provins). Annobón er en øy og en av Ekvatorial-Guineas provinser. Den ligger i Sør-Atlanteren sør-vest for São Tomé og ca 350 km vest for Gabon. Øya er kun 17,5 km² stor og har en befolkning på rundt 5000. Hovednæringsveien er fiske og tømmerhugst. Navnet på øya kommer fra det portugisiske ordet "Ano Bom" som betyr godt nyttår. Øya var ubebodd før portugiserene kolonialiserte den i 1474. I 1778 kom øya, sammen med Bioko under spansk styre og lagt til de spanske besittelsene i Guineabukten (Spansk Guinea) som ble selvstendig som Ekvatorial-Guinea i 1968. Ekvatorial Guinea gjør krav på store sjøområder rundt øya. Thua Thien-Hue (provins). Thua Thien-Hue (på vietnamesisk "Thừa Thiên-Huế") er en provins i nordre Vietnam. Fram til 1975 het den bare Thừa Thiên. Geografi. Provinsen grenser til provinsene Quang Tri i nord, Da Nang og Quang Nam i sør. I øst grenser provinsen til Sørkinahavet og i vest til Laos og Trường Sơn-fjellene. Kystlinjen er på 128 km. Parfymeelven renner gjennom provinsen. Kommunikasjon. Den nye Nord-sør motorveien som er under bygging, passerer gjennom provinsen. Parallelt med denne skal det gå en høyhastighetsbane. Også dagens hovedvei, "Nasjonalrute 1A" går gjennom provinsen, og går innom Huế. Tilsvarende er Huế en stopp på jernbanelinjen mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen. Provinsen to hovedhavner er i Thuan An og Chan May. Hovedflyplassen Phu Bai internasjonale lufthavn ligger 15 km sør for Huế, og denne er den fjerde største lufthavnen i Vietnam. Demografi. Av befolkningens, er den anslått at det er menn og kvinner. Av disse utgjør landbefolkningen, mens bybefolkningen utgjør rundt (2009), Rundt halvparten av bybefolkningen bor i Huế. Historie. Deler av dagens Huế med fjellet Nui Ngu Binh i bakgrunnen De første spor etter menneskelig aktivitet i dette området er rundt år gamle arkeologiske funn fra Sa Huynh-kulturen. De var territorielle konflikter i området fra rundt 938 f.kr og i de kommende 4 århundrene mellom Đại Việt-dynastiet og Champa. I 1307 ble Doan Nhu Hai utnevnt av kong Tran Anh Tong fra Đại Việt-dynastiet til å administrere området. Folk fra det nordlige området (Thanh Hoa) flyttet da sørover og ble integrert med befolkningen i kongedømmet Champa. På denne tiden ble også områdene i Hoa Chau, som også inkluderer dagens Thua Thien befolket. Stridighetene mellom Trinh-klanen i nord og Nguyen-klanen i sør rammet også dette området, særlig fram til grunnleggingen av Phu Xuan i 1687, dagens Huế, herunder Trần-dynastiets fall og tilbakekomsten av Ho-dynastiet. Tây Sơn-opprøret fikk støtte i området 1771. Tây Sơn-opprørerne vant en rekke slag og inntok Phu Xuan, Nyugen-klanens hovedstad i 1786, og fortsatte videre nordover og veltet Trinh-dynastiet. I Phu Xuan utnevnte Nguyễn Huệ seg selv til konge, noe som førte til Tay Son-bevegelsen fram til hans død i 1792, da Nguyen Anh fordel av situasjonen og inntok Gia Dinh med støtte av utenlandske styrker. Nguyen Anh sluttet seg da til Tay Son-bevegelsen, inntok Phu Xuan og tronen og tok det dynastiske navnet Gia Long i 1802 og innledet slik Nguyen-dynastiet. Phu Xuan endret da navn til Huệ ble da igjen landet hovedstad fram til august 1945. På grunn av områdets strategiske beliggenhet og den sterke symbolkraften det var å ha kontroll over den gamle keiserhovedstaden Huệ medførte at provinsen var en av de mest sentrale krigsskueplassene under Vietnamkrigen, blant annet under Tết-offensiven i 1968 da kampene raste inne i Huế i perioden 30. januar til 3. mars. Provinsen var den provinsen i Vietnam hvor flest amerikanske soldater falt under krigen (). Provinsen og naboprovinsen Quảng Nam ble i november 1999 utsatt for en stor flom. Økonomi. Regionen eksporterer ulike kunst- og brukskunst-gjenstander, som trearbeider, tekstiler, møbler, papirkunst og keramikk, men også krydder og andre matvarer. For både utenlandske turister, herunder vietnamesere bosatt i utlandet produseres det Áo dài (lang vietnamesisk kjole) og nón lá (konisk rishatt) som turistartikler. Området produserer fruktsorter som rambutan, jackfrukt, litchi, durian, dao, pitahaya, stjernefrukt, mangostan, kokosnøtt, kumquat, da disse får tilstrekkelig med regn her gjennom året. Også ris, te og kaffe dyrkes og selges i området. En vekstnæring er turisme, særlig Huế med sine historiske bygninger. Petter Skavlan. Petter Skavlan (født 1956) er en norsk manusforfatter som har skrevet flere filmer og tv-serier. Blant annet tv-serien Mitt Sanna Jag, dokumentarfilmen When Bubbles Burst, spillefilmene Sweetwater, Sofies verden og Kon-Tiki. Han har i en årrekke arbeidet internasjonalt, hovedsakelig i Los Angeles, USA, der han er representert av International Creative Management. I tillegg til å skrive egne prosjekter og oppdragsmanus, er han en mye brukt manusdoktor. Videre er Skavlan kjent for å ha skrevet teksten til Rolf Løvlands Nocturne som vant Eurovision Song Contest i 1995 og har siden sent på 1990-tallet skrevet manuskriptet til The Nobel Peace Prize Concert. Han innehar også en rekke tillits- og styreverv. Han er bror av Fredrik Skavlan, Jørgen Skavlan og Guri Skavlan. Arthur Keith. Arthur Berridale Keith (født 5. februar i Old Machar (Aberdeenshire), Skottland, død 7. januar i Downe (Kent), England) var en britisk antropolog og professor i anatomi ved Londons universitet. Han motsatte seg sammen med sin kollega Grafton Elliot Smith lærlingen Raymond Darts meninger. At funnet Dart gjorde av Barnet fra Taung skulle være en menneskelig ape; en slik kunne ifølge Keiths mening ikke ha eksistert i Afrika. Men Dart hadde rett noe som ble bevist av anatomen Wilford Le Gros Clark. Keith ble tvunget å skrive en offentlig beklagelse. Da hadde det gått 23 år, som i viss forstand hadde gjort Darts strev med å skape interessere fra verden for Afrika og Sør-Afrika som bra funnplasser for fossiler forgjeves, om han ikke hadde vært så sta. Rombetriakontaeder. Et rombetriakontaeder er et catalansk legeme med 24 sider, 14 hjørner og 36 kanter. Tvillingpolyederet er det ikosidodekaederet. Forholdet mellom diagonalene i rombetriakontaederets sider er lik det gylne snitt. Atakora. Atakora er et departement i Benin. Det ligger nord-vest i landet og grenser til Togo i vest, Burkina Faso i nord og til departementene Alibori i øst, Borgu i sør-øst og Donga i sør. Departementet Donga var før 1999 del av Atakora. Administrativ inndeling. Kart over kommunene i Atakora. Atakora er delt inn i ni kommuner. Bernt P. Stigum. Bernt Petter Stigum (født 1931) er norsk samfunnsøkonom. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole reiste Stigum til Sambandsstatene, der han tok bachelorgrad ved Dartmouth College i 1956, og doktorgrad i samfunnsøkonomi ved Harvard University i 1962. Etter å ha hatt stillinger ved amerikanske universiteter, senest som professor ved Northwestern University, ble Stigum i 1974 ansatt som professor ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt flere bøker og en rekke artikler, og har gjort viktig forskning på flere områder, blant annet innen økonometri, mikroøkonomisk teori og makroøkonomi. Stigum er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Nappen. Nappen er en halvøy utenfor Valevåg, nord i Sveio Kommune. Nappen er tidligere kjent for gårdsbruk i 1900-talet. Medal Pro Memoria. Medal Pro Memoria er en polsk utmerkelse innstiftet i 2005 til minne om 60-årsjubileet for slutten av andre verdenskrig. Utforming. Medaljens avers viser den polske ørn stående på et sverd som ligger over piggtråd. I bakgrunnen er et brutt gjerde. Medaljens revers har teksten «PRO MEMORIA» skrevet over en bladkrans. Under bladkransen står teksten «8 MAJA 2005». Langs ytterkanten av reversen står det skrevet «URZĄD DO SPRAW KOMBATANTÓW I OSÓB REPRESJONOWANYCH"», den polske regjerings «Kontor for krigsveteraner og forfulgte mennesker». Tildeling. Dekorasjonen blir tildelt personer som har bidratt til å hedre de som kjempet for Polens frihet under og etter andre verdenskrig. Norske mottakere av dekorasjonen er Bjørn Egge og Gunnar Sønsteby. Atlantique. Atlantique er et departement i Benin. Det ligger sentralt sør i landet langs kysten av Beninbukta. Departementet Littoral var før 1999 del av Atlantique. Den sørøstlige delen av departementet er del av forstadsområdet til Cotonou som er Benins største by. Administrativ inndeling. Kart over kommunene i Atlantique. Atlantique er delt inn i åtte kommuner. Romersk tempel. Romerske templer (latin: "templum") var viktige bygningskomplekser i alle romerske byer. De var rammer for religiøse handlinger i den romerske statskult, men rommet ofte og verdslige institusjoner som offentlige kontorer og lignende. Selve den hellige bygningen med statuen for den guden tempelet var innviet til ble kaldt "aedes", mens området eller bygningen viet til religiøse handlinger ble kalt "templum". En rekke templer er de best bevarte bygningene fra Romerriket. Utformning. "Aedes" var tradisjonelt rektangulært og var plasert på en liten forhøyning ("podium") hvor en trapp på forsiden førte opp til inngangen. I sin mest opprinnelige og enkle form inneholdt tempelet ét rom ("cella"), de største templene hadde flere rom. En søylerekke på forsiden støttet taket som var forlenget så det dannet et halvtak over inngangen. Inngangen skulle helst vende mod vest, (Vitruvius iv.5) og foran den var et alter plasert. Der fant ofringene til guden sted. Utformningen av romerske templer var en variasjon over den mellomitaliske formen, som især er kjent fra etruskiske funn. Da kontakten til den greske kulturen ble sterkere ble mange nye greske bygningselementer tilføyet: søylerekken ble for eksempel på noen templer ført hele veien rundt bygningen eller det ble tilføyet et "pronaos" ved inngangen eller tempelbygningen ble rund. Funksjoner og betydning. Templer ble oppført av hensyn til statskulten: de gudene som ble oppfattet som Romerrikets patroner skulle ha et hus, og de ritualene som var nødvendige for statens velvære skulle utføres på innviede, hellige steder. Før et tempel kunne kunne huse religiøse handlinger skulle det være innviet, noe som skulle gjøres av medlemmer av pontifikalkollegiet. Et tempel var en forbindelse til den guddommelige sfære. Det gav ekstra styrke til byggherrens donasjon og ytterligere prestisje da templene var viktige for det sosiale livet i byen; de fungerete som peilemerker og var ramme for mange sosiale aktiviteter og hadde derfor en prominent plass i romernes bevisthet. Propaganda. Størstedelen av Romsa templer var finansiert av private sponsorer som dermed kunne øke sin prestisje. Templer var offentlige bygninger, og oppføring og vedlikehold av dem var til det felles beste og hadde stor sosial betydning da templer var nødvendige for å oppnå gudenes velvilje. Alle bygninger hadde derfor også stor propagandamessig betydning, Den guden templetet var viet til gav en kraftig politisk understrekning. Navnet antydet hvilke gjerninger byggherren ville gjøre folk oppmerksom på at han sto for, og samtidig fortalte templet at det var godkjendt av gudene. Byggherren fikk navnet sitt på templet og fikk en sterkere forbindelse til det guddommelige, da han ved å utføre en tjeneste for guden ble gudens klient og derfor under guddommelig beskyttelse. Spesielt templene i forbindelse med Forum, den fineste plassen i Roma, var preget av propaganda. For eksempel viste Eksempler på romerske templer. Restene av Mars Ultor-templet på Agustus’ forum i Roma. Liste over statsledere i 1323. Midtøsten og Nord-Afrika. 1323 Germanisches Nationalmuseum. Germanische Nationalmuseum (GNM) i Nürnberg er det største museum i det tyskspråklige område for kultur, kunst og histore fra førhistorisk tid og til samtiden. Museet inneholder ca 1,3 millioner gjenstander. Museet ligger ikke langt fra Opernhaus undergrunnsstasjon og Lorenzkirche undergrunnsstasjon Vilka tror vi att vi är. "Vilka tror vi att vi är" er det sjette studioalbumet av Bo Kaspers orkester, gitt ut 24 september 2003 på Columbia. På plata finnes singlene "Långsamt" og "Dansa på min grav". Albumet oppnådde første plassering på den svenske albumlista og ga til og med gruppa en nominering i kategorien 'Årets popgrupp' i den svenske musikkprisutdelinga Grammis. På plata kommer Bo Kaspers orkesters popaktige sider frem, mens jazzelementene ligger mer i bakgrunn. Bandets karakteristiske melankoliske særpreg svekkes derimot ikke, noe som komemr fram både i lydbilde og tekst. Sporliste. All musik av Bo Kaspers orkester; tekstforfattere i parentes. Odderøya Amfi. Odderøya Amfi er et sted for utendørskonserter og ligger på Odderøya like ved Kristiansand sentrum. Odderøya Amfi er bygget i 2007 på den gamle idrettsplassen, var tiltenkt Quartfestivalen og er et anlegg som er tilpasset store konserter og festivaler. Det er plass til et sted mellom 15 og 20 000 tilskuere, avhengig av ønsket komfortnivå og organisering. Selve amfiet er omkring 7 dekar og inkluderer også areal til lydproduksjon og servering. I tillegg er sceneområdet på omkring 3 dekar. Amfiet. Selve publikumsarealet er stort sett gressamfi med stigning 1:12 og vakker utsikt til havet. I midten av amfiet og bakerst er det grusareal for boder og lydproduksjon. Scene- og backstageområdet. Scene-/backstageområdet er grusplass og tillater scene på opptil 35 meter, og er dimensjonert for at 3 semitrailere kan stå bak scenen samtidig. Infrastruktur. Hele området er bundet sammen av kabelkanaler for strøm, vann og annen drikke (øl, med videre). Publikumsatkomsten til anlegget kan skje gjennom to parallelle grusveier, atskilt fra all kjøretrafikk. Septiktank er tilpasset vanntoaletter, med daglig tømming for store arrangementer. Hildur Larsen. Hildur Larsen (født 31. desember 1961) er en norsk politiker fra Sveio. Hun ble Kystpartiets første kandidat i Hordaland ved Stortingsvalget 2009. Hun representere Kystpartiet. Hun har vært aktiv i lokalpolitikken i Sveio fra 1985. Fra 1999-2003 var hun fylkestingsrepresentant og fylkesleder for Kystpartiet i Hordaland 2002-2007. Miguel Ángel Fernández Ordóñez. Miguel Ángel Fernández Ordóñez (født 3. april 1945 i Madrid) er en spansk økonom og politiker. Han er medlem av Partido Socialista Obrero Español (Det spanske sosialistpartiet), og har vært sentralbanksjef for Spanias bank siden juli 2006. Han er bror til tidligere utenriksminister Francisco Fernández Ordóñez, og kalles i pressen gjerne bare «MAFO», som er hans initialer. Som utdanning er han "juridisk kandidat" fra Universidad Complutense de Madrid, og har også økonomiutdanning fra samme universitet. Ordóñez begynte sin arbeidekarriere som foreleser ved "Universidad Complutense" i Madrid, fra 1970 til 1972. Han jobbet for OECD i 1973, før han begynte sin karriere i ulike spanske departementer. Fra 1974 til 1975 ledet han koordineringstjenesten ("Servicio de Coordinación") i ministeriet for utviklingsplanlegging, før han i 1976 var rådgiver i ministeriet for finans, og i 1977 underdirektør for kunjunkturanalyse ved ministeriet for økonomi. Fra 1978 til 1980 jobbet han i Verdensbanken, der han var rådgiver for administrerende direktør. Etter dette gikk han tilbake til Ministeriet for økonomi, og i 1982 ble han statssekretær i ministeriet for økonomi og planlegging. Denne stillingen hadde han fram til 1986, samtidig som han var leder for de spanske myndighetene for overvåking av bankene og myndighetene for overvåking av aksjemarkedet; "Consejo Superior Bancario" og "Consejo Superior de Bolsas". Ved Parlamentsvalget i Spania 1986 ble han valgt inn i parlamentet for Madrid, men han trakk seg i 1988. I denne perioden (1987–88) var han også statssekretær i Ministeriet for handel. I 1988 gikk han til IMF, og jobbet der som alternativ direktør fram til 1990. Etter en periode der han ledet hhv. Icopostal, Fundación Argentaria, det spanske konkurransetilsynet ("Tribunal de Defensa de la Competencia") og den spanske strømnettkommisjonen ("Comisión Nacional del Sistema Eléctrico"), jobbet han i media i noen år, fra 2000 til 2003. Han var spaltist i avisene El País og Cinco Días, og deltok i TV-programmet «Economía a Fondo» på CNN+. Han ledet også et radioprogram; «Economía de los Negocios». Fra 2004 til 2006 var han statssekretær i Ministeriet for økonomi og finans, og var samtidig president i de spanske statlige skattemyndighetene, Agencia Estatal de Administración Tributaria (tilsvarende Skatteetaten i Norge). Den 7. mars 2006 fratrådte han som statssekretær, fordi han ble utpekt som den neste sentralbanksjefen i Spania. Han ble da medlem av arbeidsutvalget i Spanias bank. Den avtroppende sentralbanksjefen, Jaime Caruana sin periode utgikk i juli 2006. Partido Popular (det største opposisjonspartiet) var imot utnevnelsen «på grunn av hans høye politiske profil». Han er gift med Inés Alberdi, direktør i United Nations Development Fund for Women, og de har to barn. Norges U20-herrelandslag i ishockey. Norges U20-herrelandslag i ishockey er landslaget for mannlige ishockey-spillere under 20 år i Norge. Teamet representerer Norge i Det internasjonale ishockeyforbundet. I 1979 deltok Norge i Pulje A i Karlstad, Sverige. Likevel klarte Norge bare å score to mål i sin første opptreden. Norge kom ikke tilbake til Pulje A frem til 1983, var med frem til 1991. Norge måtte vente 15 år før tilbakekomsten til toppnivå. I 2006 World Junior Hockey VM i Vancouver tapte Norge 11-2 for USA og 4-0 mot Canada. Kombinert under NM på ski. Dette er en liste over medaljevinnere i kombinert under NM på ski, samt stedene de enkelte mesterskapene ble arrangert. Norges Skiforbund ble stiftet 21. februar 1908, og det første hovedlandsrennet (NM) ble arrangert på Lillehammer året etter. Kombinert og 30 kilometer langrenn var de opprinnelige øvelsene, som har stått på NM-programmet alle årene som NM er blitt arrangert. Fra og med 1938 ble hovedlandsrennet erstattet av det offisielle norgesmesterskapet. NM i årene 1941-1945 ble ikke arrangert på grunn av 2. verdenskrig og idrettsstreiken. I 1944 ble det imidlertid arrangert et (uoffisielt) norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå i Sverige, med vanlige NM-øvelser, deriblant kombinert. Fram til lagkonkurranse ble innført i 1982, ble det bare holdt ett kombinertrenn i NM. Sprint sto på programmet i årene 1999-2009. I 2011 ble det innført lagsprint med to løpere på hvert lag. I 2008 ønsket det norske landslaget i spesielt hopp å delta i lagkonkurransen i kombinert i NM, som en del av treningen på slutten av sesongen. Det var usikkert om hopperne ville få lov til å delta, fordi det konkurreres med kretslag i NM og hopperne ikke tilhørte samme skikrets. Hopperne fikk likevel delta. Det ene laget, med Henning Stensrud, Anders Bardal og Morten Solem, ble nummer 9 av de 22 lagene som deltok, mens det andre laget, med Roar Ljøkelsøy, Lars Bystøl og Anders Jacobsen, ble nummer 10. He Yi (roer). He Yi (født 17. desember 1982) er en kinesisk roer. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 på hjemmebane i Beijing. Han deltok i åtterbåt i det innledende heatet og i omløpet, men ble erstattet av Zhang Shunyin i B-finalen. Liste over statsledere i 1324. Midtøsten og Nord-Afrika. 1324 Lars Volden. Lars Volden (født 26. juli 1992 i Oslo) er en norsk profesjonell ishockeymålvakt som spiller for Espoo Blues i SM-liiga og Norges U20-lag. Han har også spilt for Stavanger Oilers og Manglerud Star. Espoo Blues. Espoo Blues er en ishockey klubben fra Espoo i Finland. Klubben ble stiftet i februar 1984, under navnet Kiekko-Espoo. 1998 skiftet navn til Blues Hockey Oy. Hjemarenan er oppkalt LänsiAuto Arena og er tilgjengelig i Tapiola, åpnet den i 1999 og kan romme 7000 tilskuere. Norske Lars Volden spller for klubben. Sesongen 2007-2008 spilte Espoo Blues finalen mot Kärpät, hvor de ble beseiret av 4-1 i kamper. Engø Gård Hotel & Restaurant. Engø Gård Hotel & Restaurant er et hotell og en restaurant på øya Tjøme i Vestfold. I 2007 ble Engø Gård Hotel & Restaurant det andre norske etablissementet som er tatt opp som medlem i den franske organisasjonen Traditions & Qualité. I 2009 ble stedet medlem av De Historiske Hotel og Spisesteder. Turun Palloseura (ishockeylag). TPS eller Turun Palloseura er et ishockeylag som spiller i SM-liiga. De spiller i Åbo, Finland ved HK Arena. TPS er den mestvinnende klubben i SM-liigaens historie. Robert Hallin. Robert Hallin er en svensk toppdommer i ishockey, som dommer i norske GET-ligaen. Han representerer Jordal og han hadde sin debut i GET-ligaen i 2010. Hessische Polizei. Hessische Polizei er statspolitiet ("Landespolizei") i Hessen, og en av 16 politistyrker på delstatsnivå i Tyskland. Det er underlagt Hessens innenriksministerium og har ca. 18 000 ansatte. Kommunestyrevalg i Melhus. Kommunestyrevalg i Melhus er en oversikt over kommunestyrevalg og folkeavstemninger i Melhus kommune. Liste over bestselgende videospill. Xbox. Xbox-spill som har solgt eller levert minst én million eksemplarer. Xbox 360. Xbox 360-spill som har solgt eller levert minst tre millioner eksemplarer. Total Xbox 360-spill solgt per desember 2009: 353 800 000 Michael Haga. Michael Haga (født i Asker) er en norsk profesjonell ishockeyspiller som spiller for HC Luleå i Elitserien og Norges U20-lag. Han har også spilt for moderklubben Frisk Asker. Nicholas Weberg. Nicholas Weberg (født i Oslo, oppvokst i Stockholm) er en norsk profesjonell ishockeyspiller som spiller for Shattuck-St. Mary's i USA og Norges U20-lag. Weberg har også spilt for moderklubben Stocksunds IF og SDE HF J18. Cecilie Waage Johannessen. Cecilie Waage Johannessen (født 10. juni 1990) er en norsk svømmer fra Haugesund. Hun er tvillingsøsteren til Monica Waage Johannessen. Waage Johannessen tok gull i kortbane-NM i svømming både på 400m og 800m fri i mars 2010. Lerberget. Lerberget er en hoppbakke som ligger ved Rogland i Trysil i Hedmark. Bakken har K-punkt 70 meter. Ifølge Skisprungschanzen-Archiv ble bakken bygd i 1953 og sist ombygd i 1998. Lerberget ble brukt under lag-NM i kombinert i 2004. Bakken er eid av Trysilgutten IL. Anerkjent bakkerekord er 76 meter, satt av Andreas Myhre Hellerud 6. februar 2010. Jan Schmid hoppet 76,5 meter under lag-NM i kombinert 27. mars 2004. Monica Waage Johannessen. Monica Waage Johannessen (født 10. juni 1990) er en norsk svømmer fra Haugesund. Hun er tvillingsøsteren til Cecilie Waage Johannessen. Waage Johannessen tok en sølv i kortbane-NM i svømming på 50m butterfly i mars 2010. Joachim Hatland. Joachim Hatland er en norsk fotballspiller som spiller for FK Fyllingsdalen, han spiller på midtbanen Hatland spilte for Løv-Ham i klubbens siste sesong. Han debuterte for klubben i 1. divisjon i den 25. serierunden i 2011 borte mot Randaberg. Etter 2011-sesongen ble Løv-Ham og Fyllingen slått sammen til FK Fyllingsdalen og Hatland fortsatte i den nye klubben. Daniel Bøen Rokseth. Daniel Bøen Rokseth (født i Oslo) er en norsk ishockeyspiller for lørenskog ishockey i GET-ligaen og Norges U20-lag. Jens Ulrik Bacher. Jens Ulrik Bacher (født 2. oktober 1992 i Asker) er en norsk ishockeyspiller som spiller for moderklubben Frisk Asker Han har også spilt to U18 og to U20 VM for Norges juniorlandslag. Regnes som en av de beste fra 1992 kullet til Norge. Nils Larsenfjellet. Nils Larsenfjellet er et fjell i den vestlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger mellom Widerøefjellet og H.E. Hansenbreen. Høyeste punkt måler 2190 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter kaptein Nils Larsen (1900–1976) som deltok på alle de fire Norvegia-ekspedisjonene i perioden 1927–31. Liste over statsledere i 1809. Sør-Amerika. 1809 Eid skole (Melhus). Eid skole er en kombinert barne- og ungdomsskole som ligger på Korsvegen i Melhus kommune. Den ble grunnlagt i 1962, og i 1976 ble den utvidet med en en ungdomsskole. Det er også en barnehage tilknyttet skolen. Elevtallet i 2012 lå på 177 (98 på barneskolen og 79 på ungdomsskolen). Endre Frøysa var skolens første rektor. Han satt til midten av 1980-tallet. Historikk. Skolen ble ferdigbygd og tatt i bruk høsten 1962, samtidig som Gåsbakken skole. På den tiden var Hølonda egen kommune og det var knyttet et visst hastverk til avgjørelsen om å bygge nye skole. Beslutningen om å bygge de to skolene ble tatt av politikerne i gamle Hølonda kommune rundt 1960. Bakgrunnen for avgjørelsen var den planlage kommunesammenslåingene der Hølonda, og to andre nærliggende kommuner, ville bli en del av nye Melhus kommune (kommunesammenslåingen i 1964). Hølonda hadde på den tiden en del penger på bok, og for å unngå at disse summene skulle overføres til den nye storkommunen vedtok de å bygge to skoler, en på Korsvegen og en på Gåsbakken. Skolen fylte behovet til tre mindre grendeskoler i område rundt Korsvegen som ble nedlagt samme år. Skolen feiret 50 år høsten 2012. Det ble i den forbindelse holdt en større markering lørdag den 28. oktober. En jubileumsbok ble også lagt ut for salg. Tarfaya. Tarfaya er en by i det sørlige Marokko, på grensen til Vest-Sahara. Byen tidligere kjent som "Villa Bens" under den spanske protektoratperioden. Tarafaya har 5615 innbyggere (2004). Marko Kranjec. Marko Kranjec (født 12. april 1940 i Novo Mesto) er en slovensk økonom og bankmann, som siden 2007 har vært sentralbanksjef i Slovenias bank. Han sitter også Den europeiske sentralbanks «Governing Council», og er en forkjemper for lav inflasjon. Han er utdannet ved økonomisk fakultet ved Universitet i Ljubljana i 1964. Han var ansatt samme sted fra 1965 til 1968, og tok også sin doktorgrad (Ph.D.) der i 1975. Han har også vært professor ved universitetet siden 2002. Han har jobbet for både Slovenias største bank, Ljubljanska Banka, OECD og Verdensbanken. Fra 1990 til 1991 var han den nye republikken Slovenias første finansminister. Han var visesentralbanksjef fra 1991 til 1997, da Mitja Gaspari var sentralbanksjef, og etter dette ble han Slovenias ambassadør til EU. Her deltok han i samtalene som ledet fram til Slovenias EU-medlemskap i 2004. Han var ambassadør fram til 2002. I juni 2007 ble han utnevnt til sentralbanksjef, for en periode på seks år. Han kom da fra en stilling som visepresident i representantskapet i det farmasøytiske selskapet Krka. Torstein Bjåland Nordrum. Torstein Bjåland Nordrum er en norsk ishockeyspiller som spiller for Frisk Asker i GET-Ligaen og Norges U20-lag. Han har også spilt for VIF Hockey. Flå skole (Melhus). Flå skole er en barneskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Hans Martin Hanssen. Hans Martin Hanssen (født 14. oktober 1911 i Lebesby i Finnmark, død 31. mai 1971) var en norsk forretningsfører og politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Lebesby kommune i 5 år fra 1950-1955. Han var vararepresentant for Finnmark i perioden 1950-1953 på Stortinget, hvor han satt 46 dager. Hanssen var også Fino-Tros disponent i 5 år. I 1959 flyttet Hanssen fra Honningsvåg til Tromsø. Der ble han mekler og drev sin egen forretning inntil sykdom tvang han til å slutte. Hans Martin var gift med Hjørdis Lange (6. juni 1912–22. februar 1993) fra Målselv. Tan-Tan. Tan-Tan er en by i sørlige Marokko, i regionen Guelmim-Esmara. 40 km sør for Tan-Tan ligger havnebyen El Ouati. Magnus Lindahl. Magnus Lindahl er en norsk ishockeyspiller som spiller for Frisk Asker og Norges U20-lag. Han har også spilt for moderklubben Manglerud Star, Stavanger Oilers og Viking Hockey. Gåsbakken skole. Gåsbakken skole er en barneskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Hovin skole (Melhus). Hovin skole er en barneskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Historie. Skolebygget ble tatt i bruk høsten 1938, og hadde da i alt 122 elever. K-LOVE. K-LOVE er en moderne kristen musikk-radiokanal i USA, drevet av Educational Media Foundation. Per januar 2011 er K-LOVE sendt på over 440 FM-stasjoner i USA. Ifølge K-LOVE er lytterantallet på Internett per uke og over radionettverket mer enn 5 millioner amerikanere per uke. K-LOVEs stasjoner med flest lyttere finner man i Chicago, Denver, Phoenix, Kansas City og San Antonio, hvor hver av dem har et gjennomsnitt på mellom og lyttere hver uke. K-Loves studioer og kontorer finner man i Rocklin i California, nært Sacramento. Morgensendingene kringkastes per november 2009 fra Indianapolis i Indiana. K-LOVE spiller musikk fra kristne grupper som MercyMe, Third Day, Brandon Heath, Steven Curtis Chapman, tobyMac, Chris Tomlin, Casting Crowns, Matthew West, Switchfoot, Tree63, Jeremy Camp og Aaron Shust. Låtene som spilles er typisk kristen-pop og lovsang, og flere av dem går igjen i blant annet flere norske ungdomsmenigheter. «Amazing Grace», «Hosanna", «Blessed be your name», «Lead me to the Cross» og «Revelation song» er låter som ofte blir spilt på K-LOVE. K-LOVE har et nyhetsteam som gir lytterne nasjonale og regionale historier i tillegg til positive historier som kanskje ikke blir hørt noen andre plasser. I tillegg til nyhetene har K-LOVE et ukentlig program, "Closer Look", hvor emner diskuteres litt mer i dybden. Sven-Olof Sällström. Sven-Olof Sällström, født 4. oktober 1968 i Ånge i Medelpad, er en svensk politiker som representerer partiet (Sverigedemokraterna) i Sveriges riksdag fra 2010. Sven-Olof Sällström har vært medlem i Sverigedemokraterna siden 2006, Sverigedemokraternas Europa-politiske talsmann siden begynnelsen av 2008, varamedlem i Sverigedemokraternas partiledelse og tidligere leder for Sverigedemokraternas distrikt Jämtland–Härjedalen. I Europaparlamentsvalet 2009 var Sven-Olof Sällström førstekandidat på Sverigedemokraternas valgliste. Sällström bor i Östersund i Jämtland og har arbeidet som butikksjef. Han er alenefar for sine barn. Tidigere har Sven-Olof Sällström blant annet vært yrkesoffiser. Sällströms har tidligere vært medlem i Centerpartiet og Folkpartiet liberalerna. Siden Sverigedemokraternas landsmøte i Ljungbyhed i Skåne i oktober 2009 er Sven-Olof Sällström valgt inn i partiledelsen som styremedlem i perioden 2009/11. I Riksdagsvalget i Sverige 2010 var Sven-Olof Sällström på 10. plass på Sverigedemokraternas riksdagsliste. Han er videre pressesekretær for Sverigedemokraterna på riksnivå. Norges U18-kvinnelandslag i ishockey. Norges U18-kvinnelandslag i ishockey er Norges ishockeylag for kvinner under 18 år, og representerer Norge i International Ice Hockey Federation. Den første samlingen ble avholdt 12 til 14 desember 2008 i Hønefoss. På sitt aller første VM-turnering møtte det Japan, Frankrike, Slovakia og Østerrike. Laget tapte alle sine kamper, og endte sist i gruppen. Aftenrøde. Aftenrøde er den røde fargen himmelen kan få når solen er i ferd med å gå ned, eller akkurat har gått ned bak horisonten. Jo lavere solen står, jo mer atmosfære må lyset reise gjennom før det når oss. Siden lys med kortere bølgelengde (i den blå/fiolette enden av spekteret for synlig lys) spres lettere enn lys med lengre bølge (i den røde enden), er det mer av det lyset i den røde enden av spekteret som når frem til oss. Fenomenet er det samme ved soloppgang og solnedgang. I tysk språk har man det tilsvarende begrepet "Morgenröte", «morgenrøde». Setesdalsk. Setesdalsk er dialekten innenfor det norske språket som kommer fra Setesdal i Aust-Agder i Norge. Denne dialekten skiller seg fra flere nærliggende med anderledes uttrykk og ord. Eksempler på dette er ord som «junge», som betyr kniv som man spiser med. Dette ordet finner man ikke igjen i andre dialekter. Thrilla in Manila. "Thrilla in Manila" var den tredje og siste boksekamp mellom Joe Frazier og Muhammad Ali. Den ble arrangert i Araneta Coliseum i Quezon City i Manila på Filippinene 1. oktober 1975. Kampen ble den hardeste i møtene mellom de to tungvektsmestrene, og regnes som en av boksehistoriens største tittelkamper. Før kampen. Ali tapte verdensmestertittelen til Frazier på poeng i deres første møte i 1971, en kamp som fikk navnet "Fight of the Century". Deres andre møte var ikke en tittelkamp, da Frazier hadde mistet VM-beltet til George Foreman etter en knock out i andre runde. Ali vant kampen på poeng. I 1974 vant Ali tilbake verdensmesterbeltet fra Foreman, etter nok en legendarisk boksekamp i Kongo, kalt "The Rumble in the Jungle". Et av Alis kjennetegn var hans flørt med media gjennom en rekke rim og kontroversielle uttalelser. Mot Frazier var han spesielt frekk, og kom med uttalelser som sådde ondt blod mellom de to. I sitt forsøk på å skape publisitet for seg selv og kampen nyttet Ali enhver anledning til å slenge kommentarer til og om Frazier. På en pressekonferanse møtte Ali med en gummi gorilla som han bokset på og kom med følgende rim: "It's gonna be a thrilla, and a chilla, and a killa, when I get the Gorilla in Manila." Gorillaen representerte Frazier. Om kampen. Ali gikk hardt ut i de første rundene, før «Smokin'» Joe Frazier kom tilbake med flere runder der han hamret løs på kroppen til Ali. I begynnelsen av den syvende runden skal Ali ha hvisket i Fraziers øre, «Joe, they told me you was all washed up», hvorpå Frazier skal ha svart «They told you wrong, pretty boy». Under all julingen fikk Ali inn noen slag på Frazier og lukket hans øye. Det var ikke kjent da, men Frazier hadde dårlig syn på det andre øyet og fikk dermed problemer med å se. Fra runde 11 tok Ali over og Frazier tok i mot mange slag mot hode og kropp, men gikk ikke ned. I runde 13 mistet Frazier tannbeskyttelsen og etter en rekke slag fra Ali rant blodet fra Fraziers munn. Etter runde 14 hadde Frazier fått kraftig med juling. På poeng var de bokserne likevel helt jevne etter Fraziers runder fra 5 til 11. Trener Eddie Futch tok da en kontroversiell avgjørelse, og stoppet kampen før den femtende runden i frykt for bokserens liv. I Alis hjørne kunne ikke tro det som skjedde, og Ali kastet seg rett ned på gulvet og lå langflat. I Alis biografi av Thomas Hauser kom det frem at Ali selv hadde bedt at hanskene hans skulle klippes. Med det ble det antydet at Ali selv ville kaste inn håndkleet før den 15 runden, men at Fraziers hjørne kan ham i forkjøpet. Etter kampen. Ali uttalte rett etter kampen at Frazier var det tøffeste mann han hadde møtt, og at han nå var så sliten at han skulle hvile en hel uke. Han sendte bud etter Fraziers sønn som kom til garderoben. Da bad han om tilgivelse for sine uttalelser om faren. Joe Frazier ville ikke akseptere en unnskyldning som ikke ble sagt direkte til ham selv. Kampen hadde vært så brutal at begge ble merket for livet. Frazier – Ali trilogien regnes av som det ypperste innen boksesporten. Mario Monti. Mario Monti (født 19. mars 1943 i Varese i Lombardia) er en italiensk økonom, politiker og tidligere EU-kommissær, og har siden 16. november 2011 vært Italias statsminister. Han er livstidssenator i Italias senat, og 13. november ble han bedt om å danne Italias nye regjering etter at Silvio Berlusconi trakk seg som statsminister. Han tiltrådte posten 16. november 2011. Monti er utdannet økonom fra Bocconiuniversitetet i Milano, og studerte videre ved Yale University under nobelprisvinneren James Tobin. I 1971 ble han ansatt som professor ved Bocconiuniversitetet, og i 1989 ble han rektor ved universitetet. Fra 1995 til 2004 satt Monti satt som EU-kommissær, først med ansvar for det indre markedet, og senere for konkurransespørsmål. Monti regnes som en forkjemper for frie markeder og kutting i offentlige utgifter, og er blant annet kjent for arbeidet med å definere europeiske og internasjonale antitrust-standarder. I 2001 forhindret han fusjonen mellom General Electric og Honeywell, noe som var første gang Europakommisjonen stoppet en sammenslåing mellom to amerikanske selskaper. Har har også satt i gang en prosess mot Microsofts monopollignende stilling. Molde Brass Band. Molde Brass Band er et musikkorps med brassbandbesetning i Molde. Det ble stiftet i 1979 av en gruppe tidligere medlemmer av Fuglset Musikkorps. Korpset konkurrerer i elitedivisjonen i Norgesmesterskapet for brassband, hvor de i 2012 kom på fjerde plass. Bandets beste prestasjon er tredje plass i 2009. Drøm videre Violeta. "Drøm videre Violeta" er den åttende sangen på Kaizers Orchestras syvende studioalbum Violeta Violeta Volume II utgitt den 11. november 2011. Sangen ble utgitt som singel den 23. september 2011 og varer 3 minutter og 27 sekunder. Sangen ble urfremført i sin helhet under Øyafestivalen 2011. Alfred Georg Kvamme. Alfred Georg Kvamme (født februar 1921, død 11. november 2010) var en norsk jurist og høyesterettsadvokat i Bergen. Karriere. Kvamme var dommerfullmektig i Orkanger i perioden 20. mai 1946 – 1. november 1947. Kvamme fikk møterett til høyesterett i 1966. Privatliv. Alfred vokste opp i Bergen. Alfred giftet seg med Aase Mohr Sundbotten og fikk 4 barn med henne (der i blant datteren Ingelin Christine) samt 8 barnebarn. Layton Bridge. Layton Bridge is a fagverksbro (Pratt truss) over elven Youghiogheny, opprinnelig bygget for Washington Run Railroad. Byggingen begynte i 1893 og ble fullført i 1899. Det siste toget krysset den i 1931. Den ble ombygget til veibro i 1933, og knytter Layton, Pennsylvania med Perryopolis, Pennsylvania via en enfeltstunnel, nær den antatte beliggenhet til syttenhundretallets Spark's Fort. Broen har ikke blitt malt i de seinere årene og den er nå begynt å korrodere. Kunst og media. Broen filmes som en del av pilotepisoden til TV-serien "Fire in the Hole" og er også brukt i filmen Nattsvermeren. Youghiogheny (elv). Youghiogheny eller forkortet Yough er en 216 km lang sideelv til Monongahela som går gjennom Vest-Virginia, Maryland og Pennsylvania i USA. Nedslagsfeltet er på vestsiden av Alleghenyfjellene nordover mot Pennsylvania som utgjør et lite vassdrag i vestligste Maryland som utgjør sideelver til Mississippi. To av broene som går over Youghiogheny er P&LE McKeesport Bridge og Layton Bridge. Märkisches Viertel. Märkisches Viertel (kortform MV) er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Ortsteilen omfatter en rekke store boligblokker med tilsammen ca 17 000 leiligheter oppført mellom 1963 og 1974. Det var dengang et av de største utbyggingsprosjekter i Tyskland, og dessuten av de mest omstridte. Märkisches Viertel ble i 1999 etter initiativ fra innbyggere utskilt fra orsteilen Wittenau og etablert egen som ortsteil. Ordet Märkisch (norsk: markisk) er avledet av navnet på landskapet Mark Brandenburg. Märkisches Viertel ble etter 1945 liggende i fransk sektor av Vest-Berlin. I tillegg til Märkisches Viertel ble det i Vest-Berlin bygget ytterliger to tilsvarende blokkområder, nemlig Gropiusstadt i Neukölln og Falkenhagener Feld i Spandau. I Øst-Berlin ble det noe senere bygget blokkområder i Marzahn, Hohenschönhausen og Hellersdorf. Felles for disse blokkområdene er at de ligger i utkanten av byen. Märkische Zentrum er ortsteilens sentrum og det største innkjøpssentrum nord i Berlin. Beplantningen på sentrumsplassen omfatter ekte palmer. Radamel Falcao. Radamel Falcao García Zárate (født 10. februar 1986) er en fotballspiller fra Colombia kjent som Falcao. Han spiller på Atlético de Madrid med trøye nummer 9. Han kom fra FC Porto i 2011. Konformitet. Konformitet kan forstås som handlingen å ettersøke likhet eller tilpasse holdninger, oppfatninger og adferd til hva enkeltpersoner oppfatter er normalt innen deres samfunn eller sosiale gruppe. Konformitet kan også forklares som en sosial påvirkning på en persons holdninger, tanker eller atferd som fører til matching av omgivelsenes normer og regler. Denne påvirkningen fra omverdenen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Påvirkningen kan være subtil og kanskje ubevisst eller direkte og åpen, i form av for eksempel sosialt press. Uttrykket har sin opprinnelse fra det senlatinske ordet conformis, som betyr «i lik form». Funksjon. Mennesker opptrer ofte konformt for å bevare harmoni innad i en sosial gruppe. Å opptre avvikende fra normen, nonkonformisme, kan innebære en mulighet for sosial avvisning fra ens gruppe, noe som sjeldent er ønskelig. Konformitet er et gruppefenomen og faktorer som kan være med på å påvirke i hvilken grad et individ opptrer konformt er blant annet gruppestørrelse, enstemmighet, status, tidligere forpliktelse og offentlig oppfatning. Påvirkningen skjer i små grupper og i samfunnet som helhet, og kan komme etter subtile ubevisste påvirkninger, eller ved direkte og utilslørt sosialt press eller gruppepress. Samsvarserklæringen kan forekomme i nærvær av andre, eller når en person er alene. For eksempel har mennesker en tendens til å følge sosiale normer når de spiser eller ser på TV, selv når de er alene. Typer konformitet. Konformitet skjer gjennom sosial påvirkning, og man skiller gjerne mellom to ulike typer nemlig informasjonsbasert sosial påvirkning og normativ sosial påvirkning. Informasjonsbasert sosial påvirkning. Ved informasjonsbasert sosial påvirkning handler mennesker konformt ved å anta at andre menneskers handlinger reflekterer den korrekte atferden i en gitt situasjon. Dette hender som regel i tvetydige situasjoner hvor mennesker er usikre på hva slags atferd som er passende, og handler på bakgrunn av antagelsen av at andre innehar mer kunnskap om situasjonen enn en selv. Informasjonsbasert sosial påvirkning ble først dokumentert i Muzafer Sherifs autokinetiske eksperiment fra 1936. Sherif ville undersøke hvordan en sosial norm blir etablert i en gruppe, og han illustrerte dette eksperimentelt i en ustabil perseptuell situasjon, nemlig ved autokinetisk effekt. I studien ble deltakere plassert i et mørkt rom, og fikk beskjed om å stirre på en stillestående lysflekk et stykke unna. På grunn av den autokinetiske effekten ser det for deltakerne ut som om flekken beveger seg, selv om den i virkeligheten står stille. Ulike personer oppfatter ulik grad av bevegelse når de observerer den alene. Deltakerne i studien ble senere spurt om å estimere hvor mye lysflekken beveget seg sammen med andre, og over tid tenderte deltakerne til å være enig om hvor mye den rørte seg og svarene ble modifisert til å være konforme med gruppen. Sherif argumenterte for at eksperimentet simulerte hvordan sosiale normer utvikler seg i et samfunn. Normativ sosial påvirkning. Påvirkning gjennom normer kalles gjerne normativ sosial påvirkning og er en annen type konformitet. Ved å opptre konformt søker individer i en gruppe å føle tilhørighet til gruppen og et behov for å bli likt og akseptert av andre i gruppen. Å opptre konformt kan være motivert av et håp om å motta belønning eller unngå straff gjennom å utvise enighet med gruppen. Et eksperiment gjort av Solomon Asch kan støtte opp under menneskers tendens til konformitet i lys av normativ sosial påvirkning. Asch samlet studenter og fortalte dem at de deltok i et eksperiment som skulle studere perseptuell dømmekraft, mens det i utgangspunktet ble studert konformitet. Asch delte dem i ulike grupper for å løse en tilsynelatende enkel oppgave. Bare et medlem av gruppen var den uvitende forsøkspersonen, resten av gruppen jobbet for eksperimentet. Oppgaven gikk ut på å sammenligne hvilke av de tre linjene som var like lang som standard linje A. Dette var visuelt ikke vanskelig å se forskjell på. Gruppemedlemmene satt rundt et bord og skulle etter tur avgi et svar. I følge planen skulle personene bevisst gi det samme gale svaret. Da det var forsøkspersonens tur, tvilte han på sin egen mening, til tross for den enkle oppgaven. Dette kan forklares med at det hadde blitt dannet en norm om enighet og dette er noe personen ikke ønsket å bryte. Så mange som 37 % oppførte seg i samsvar med majoritetens mening, mot 1 % i kontrollgruppen som svarte på oppgaven individuelt uten påvirkning fra andre. Da forsøkspersonene fikk spørsmålet om hvorfor de svarte som de gjorde, fortale de at de gjorde det for å unngå en mulig avvisning. Graden av konformitet i Asch sine studier har likevel blitt diskutert og Hodges og Geyer (2006) har hevdet at deltakerne ikke var like konforme som Asch mente. Bibb Latané (1981) har foreslått flere faktorer som påvirker sannsynligheten for at en person vil opptre konformt i samsvar med en gruppes sosiale normer, blant annet viktigheten av gruppen, fysisk avstand mellom gruppen og en selv og antall personer i gruppen. Hestesport under Panamerikanske leker 1975. Hestesport under Panamerikanske leker 1975. Hestesport var med som en av flere sporter i de sjuende Panamerikanske leker som ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 26. oktober 1975. Det var individuell og lagkonkurranse i sprangridning, dressur og feltritt. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Canada og Mexico med en hver. Château Faux-Coupe. "Château Faux-Coupe" er et musikkalbum med Maya Vik, med utgivelsesdato 5. november 2011, utgitt av Oslo Records. Dette er hennes første soloplate. Eirin Bjerkreim Kleppa. Eirin Bjerkreim Kleppa (født 7. september 1991 er en norsk fotballspiller som spiller for Klepp Kvinner Elite i Toppserien. Hun er datter av Asgeir Kleppa, som spilte forsvar for Bryne fotballklubb på 1980-tallet. Karriere. 15 år gammel signerte Kleppa for Klepp Kvinner Elite. På dette tidspunktet trente hun i tillegg med jenter 17, gutter 15 og junior på Klepp Idrettslag, samt Frøyland ILs damelag Personlig. Eirin Bjerkreim Kleppa gikk idrett på Bryne vidaregåande skule, og studerte et halvt år på Florida State University. Tar for tiden forkurs for ingeniørstudier ved Universitetet i Stavanger. Eivind Daniel Røed. Eivind Daniel Røed (født 1. januar 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Sogndal i den norske eliteserien. Han kommer fra Nordfjordeid og spilte for Eid IL i 3. divisjon før han kom til Sogndal. Røed har også 35 kamper for aldersbestemte landslag. Anders Lundqvist (skihopper). Lars Anders Lundqvist (født 8. mars 1951 i Örnsköldsvik) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1971-1976, med 48. plass i 1973/74 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 41. plass i Innsbruck 3. januar 1974. I OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 41 av 52 deltakere i storbakken og 42 av 56 deltakere i normalbakken. Han ble svensk mester i normalbakke i 1975. Valsøyfjord barne- og ungdomsskole. Valsøyfjord barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Hestnes ved Valsøyfjorden i Halsa kommune. Skolen har 70-80 elever. Foreningen for omplassering av dyr. Foreningen for omplassering av dyr (FOD) er en norsk forening som omplasserer hjemløse dyr. Foreningen ble grunnlagt i 1980 og har base på Klemetsrud utenfor Oslo. Dexpedition. "Dexpedition" er et alternativt reiseprogram som sendes på MTV Europe og VGs nett-TV. Reiseprogrammet følger Jørgen Kjønø og Tayo Cittadella til flere turistmål i Europa, kamuflert bak Kjønøs alter ego «Dex Carrington» og Cittadellas «Fab». Produksjonen er norsk, blant annet produsert av Tobias Frøystad, kjent fra ungdomsprogrammet "Waschera". Første sesong ble sendt høsten 2011 og omfattet en reise rundt i ulike byer og reisemål i Europa. Andre sesong går høsten 2012 og foregår i USA med lignende konsept som sesong 1.. Begge sesongene har lagt opp åtte ulike episoder der et nytt sted blir besøkt hver gang. Serien spøker med de tradisjonelle reiseprogrammene og omtales derfor som «alternativt». Karl-Erik Johansson (skihopper). Karl-Erik Johansson er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Örnen i Charlottenberg. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 5 i normalbakken og nummer 20 i storbakken. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1968-1971, og ble sammenlagt nummer 58 i 1969/70 og 60 i 1970/71, med 31. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1970 som beste plassering i enkeltrenn. Han ble svensk mester i skihopping i 1971. Stuping under Asialekene 1954. Stuping under Asialekene 1954. Stuping var en av flere sporter under de andre Asialekene som ble arrangert i Manila på Filippinene i perioden 1. til 10. mai 1954. Det var tre øvelser, 3 m sviktstup for både damer og menn og 10 meter tårnstup for menn. Japan ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Israel med en. Vannpolo under Asialekene 1954. Vannpolo under Asialekene 1954. Vannpolo var en av flere sporter som var med under de andre Asialekene som ble arrangert som ble arrangert i Manila på Filippinene i perioden 1. til 10. mai 1954. Atalina Enari. Atalina Emma Ainu'u-Enari er en samoansk økonom, som siden august 2011 har vært sentralbanksjef i Samoas sentralbank. Enari er utdannet både økonom og jurist; hun er utdannet "Bachelor of Business in Economics" fra University of Southern Queensland i Australia, "Master of Science in International Economics, Banking and Finance" fra University of Wales og "Bachelor of Law and Professional Diploma in Legal Practice" fra University of the South Pacific i Fiji and Vanuatu. "Leasi Papali'i" Tommy Scanlan var sentralbanksjef fra 1989 til august 2011, da han valgte å tre tilbake etter 22 år i stillingen. Enari ble utnevnt til hans etterfølger, og ble med det Samoas første kvinnelige sentralbanksjef. Hun hadde ved utnevnelsen over 20 års bakgrunn fra sentralbanken; først i forsknings- og statistikkavdelingen, deretter som seniorøkonom og fullmektig i den internasjonale avdelingen, og til slutt leder for avdelingen "Financial Markets". Tord Karlsson. Alf Tord Karlsson (født 4. desember 1941 i Kiruna) er en svensk tidligere skihopper som representerte IFK Kiruna. I OL i 1968 ble han nummer 32 i storbakken i Saint-Nizier og 43 (av 58 deltakere) i normalbakken i Autrans. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1966/67 og 1968/69, og ble nummer 52 sammenlagt i 1966/67. Han ble svensk mester i skihopping i 1968. Lundamo skole. Lundamo skole er en barneskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Skolen ble tatt i bruk i 1953, og erstattet da tre tidligere skoler. Etter planen flytter skolen inn i nye lokaler i januar 2012. Saima. Første utgave av "Saima" 4. januar 1844. Saima var en finsk ukeavis som ble utgitt av Johan Vilhelm Snellman fra 4. januar 1844 til 31. desember 1846 i den finske byen Kuopio. Bladet ble trykt i Karstens trykkpresse i Kuopio. Avisen utkom en gang i uken på torsdager. Avisen utga samfunnskritiske artikler om utdanning, sosiale, økonomiske og nasjonale spørsmål, og ble utgitt av Snellmann, som var kjent for sine polemiske kontroverser, spesielt med Zacharias Topelius i Helsingfors Tidningar. I tillegg til sosiale spørsmål, behandlet avisen også litterære tekster. Avisen hadde helt fra begynnelsen en omfattende lesekrets, med omkring 700 abonnenter fra hele landet. Den var Finlands nest mest populære avis, bare overgått av "Finlands Allmänna Tidning" (forgjengeren til den nåværende avisen Virallinen lehti). Avisen ble ofte sensurert, og i slutten av 1846 ble avisen nedlagt på grunn av dens kontroversielle radikale synspunkter. Dens etterfølger ble grunnlagt av Snellmann med støtte av Elias Lönnrot, under navnet Litteraturblad för allmän medborgerlig bildning. Nils Lundh. Nils Johan Lundh (født 21. januar 1921 i Hörnefors, død 23. oktober 2005 iÄlvsbyn) var en svensk skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han ble nummer 40 av 46 deltakere i OL i St. Moritz i 1948. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 44 av 69 deltakere. Han ble svensk mester i skihopping i 1942, 1946, 1948 og 1950. Lundamo ungdomsskole. Lundamo ungdomsskole er en ungdomsskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Øivind Olsnes. Øivind Olsnes er en politiker for Høyre i Vaksdal. Han er tidligere ordfører for Vaksdal kommune. Ann Sire Fjerdingstad. Ann Sire Fjerdingstad er en norsk politiker for Høyre som er Øvre Eikers ordfører. Hun ble gjenvalgt i 2011. Politisk karriere. Fjerdingstad sa seg villig til å stille som listefyll for kommunevalget i 2007. Hun mottok en stor mengde personstemmer som resulterte i en plass i kommunestyret. Når ordfører Anders B. Werp ble valgt inn på Stortinget høsten 2009 ble hun spurt om å overta som ordfører. Høyre var så fornøyd med henne som ordfører at de ønsket henne som ordførerkandidat for kommunevalget i 2011. Pioner i fotball. Ann Sire Jensen deltok på Drafns damelag i fotball i perioden 1977–80 og var en av pionerene i norsk damefotball. Hun har senere vært aktiv og lagleder i andre idretter. Erik Lindström (skihopper). Erik Valter «Diman» Lindström (født 2. januar 1918 i Örnsköldsvik, død 2. september 1955 samme sted) var en svensk skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han ble nummer 21 i VM i Lahtis i 1938. I VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, som ble annullert etter krigen, ble han nummer 6. Han var svensk flaggbærer under åpningsseremonien i OL i St. Moritz i 1948. I hopprennet falt han i sitt første hopp og endte uplassert. Han ble svensk mester i skihopping i 1940, 1943, 1944 og 1945. Stuping under Asialekene 1958. Stuping under Asialekene 1958. Stuping var en av flere sporter under de tredje Asialekene som ble arrangert i Tokyo i Japan i perioden 1. til 9. mai 1958. Det var fire øvelser, 3 m sviktstup og 10 meter tårnstup for både damer og menn. Japan ble beste nasjon, de vant alle fire gullmedaljene. Holger Schön. Hjert Holger Schön (født 30. mars 1910 i Solna, død 25. mars 1980 i Stockholm) var en svensk skihopper og kombinertløper som representerte Djurgårdens IF. Han ble nummer 18 i hopp i VM i Oslo i 1930, og deltok også i hopp i VM i Oberhof i 1931. I OL i Lake Placid i 1932 ble han nummer 11 i spesielt hopp og nummer 28 av 33 deltakere i kombinert. Han ble svensk mester i skihopping i 1930 og 1934. Rosmælen skole. Rosmælen skole er en barneskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Skjalg Molvær. Skjalg Molvær (født 1968) er en norsk skuespiller, filmfotograf og regissør fra Sveio. I 2009 regisserte Molvær kortfilmen "Sort Milk". Han deltok som regiassistent under innspillingen av filmen The Wide Blue Yonder. I 2012 holder/holdt han på med filmen Et rom uten utsikt- ein mobbefilm. Noen av skuespillerene som var med og spille inn filmen: Maicen Stølen, Julie Blikshavn Olsen osv. Thanh Hoa (provins). Thanh Hoa (på vietnamesisk "Thanh Hóa") er en provins i nordre Vietnam. I provinsen ligger blant annet verdensarvstedet Ho-dynastiets citadell. Gösta Berggren. Gösta Berggren var en svensk skihopper som representerte Bodens BK. Han ble nummer 66 av 71 deltakere i VM i Sollefteå i 1934 og nummer 17 i Lahtis i 1938. Han ble svensk mester i skihopping i 1937. Pelle Hennix. Per «Pelle» Hennix var en svensk skiløper som representerte Djurgårdens IF. I VM i Innsbruck i 1933 ble han nummer 25 i kombinert og nummer 86 på 18 kilometer langrenn. I VM i Sollefteå i 1934 ble han nummer 22 i spesielt hopp. Han ble svensk mester i skihopping i 1932. Bac Trung Bo. Kart over Bắc Trung Bộ-regionen i Vietnam De to siste provinsene var en del av Sør-Vietnam fram til 1975. Sven-Olof Lundgren. Sven-Olof Lundgren (født 3. november 1908 i Örnsköldsvik, død 26. mars 1946 samme sted) var en svensk skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han ble nummer 5 i OL i St. Moritz i 1928. Året etter ble han svensk mester i skihopping. Gary Hart. Gary Hart (født Gary Warren Hartpence 28. november 1936 i Ottawa i Kansas) er en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Colorado i USAs senat 1975–1987. Hart studerte teologi og jus ved Yale University. Han avla dessuten i 2001 sin doktorgrad ved University of Oxford. Hart arbeidet som advokat i Denver i Colorado i perioden 1967–1974. Han beseiret den sittende senatoren Peter H. Dominick i senatsvalget 1974. Han beseiret republikanen Mary Estill Buchanan i senatsvalget 1980 med 51% av stemmene mot 49% for Buchanan. Hart tapte i demokratenes primærvalg til Presidentvalget i USA 1984 mot Walter Mondale. Hart beseiret Mondale blant annet i California og i Florida. Han vant primærvalget i 26 delstater, mens Mondale vant i 22. På tross av dette fikk Mondale flere stemmer og flere delegater enn Hart takket være seire i blant annet New York, Illinois og Texas. Nominasjonen ble til slutt avgjort på demokratenes konvent i San Francisco. Mondale tapte senere selve presidentvalget mot den sittende presidenten Ronald Reagan. Hart stilte ikke opp for omvalget til senatet i 1986. Han ble etterfulgt i januar 1987 som senator av Tim Wirth. Hart innledet etter dette sin kampanje for demokratenes nominasjon i Presidentvalget i USA 1988 som klar favorit. Han rakk ikke væra favoritt spesielt lenge. The Miami Herald publiserte den 3. mai 1987 artikkelen om Harts utenomekteskapelige forhold til fotomodellen Donna Rice. Hart meddelte allerede den 8. mai at han avbrøt sin kampanje. Han angret seg og meddelte på nytt i desember 1987 at han tross alt en kandidat og ville la folket bestemme sin skjebne. Hart fikk bare fire prosent av stemmene i primærvalget i New Hampshire og ga til slutt opp etter den såkalte supertirsdagen. Han returner etter dette til arbedet som advokat. Piezoelektrisitet. Piezoelektrisitet er et naturfenomen der elektriske ladninger blir produsert ved at et materiale bestående av krystaller blir påført press. Jacques og Pierre Curie oppdaget i 1880 den såkalte piezoelektriske effekten (av gr. piezein; «å presse», «å klemme») i enkelte krystallinske mineraler. Prinsipp. Når krystaller blir utsatt for press, oppstår det en elektrisk polarisering, dvs. en oppsamling av elektrisk ladning i den ene enden av krystallet. Den resulterende elektriske spenningen varierer proporsjonalt med trykkintensiteten. Den samme egenskapen er observert når man utsetter krystallet for strekk, men med en resulterende motsatt spenning. Man kan følgelig bruke piezokrystaller til å generere vekselstrøm, ved at man vekselvis komprimerte og strakk krystallet. Senere eksperimenter har vist at prosessen faktisk er reverserbar. Ved å tilføre vekselspenning får man krystallene til å vekselvis ekspandere og trekke seg sammen. Bruksområder. Piezoelektriske omformere er forbløffende enkle, og har et absolutt minimum av bevegelige deler. De kan dessuten gjøres utrolig effektive (opptil 90% konvertert energi), og dette gjør det mulig å konstruere svært kompakte apparater. Bl.a. ble piezoteknikk benyttet i tidlige trådløse fjernkontroller, før infrarødt lys ble tatt i bruk. I musikalsk sammenheng ble prinsippet først og fremst utbredt i form av miniatyrmikrofoner og pick-up'er til platespillere. Bruksområdene av piezoelektrisitet i dag er først og fremst innen ultralyd, sonar, sensorteknologi, motortenningssystemer, enkelte blekkskrivere og alarmer (f.eks. i røykvarslere). Badehette. a> og glatt badehette til konkurransebruk Badehette er en hodeformet lue av gummi eller plast som skal dekke håret under bading og svømming. Bruk og typer. Badehetter kan brukes for å holde håret forholdsvis tørt, beskytte det mot klorholdig badevann eller sterkt sollys, eller for å hindre at sluk og filtre i svømmebasseng tettes med hår. Glatte badehetter beregnet for konkurransesvømming blir laget av silikon, latex eller lycra og former seg stramt om hodet og håret slik at løst hår ikke skaper unødvendig motstand i vannet. Stramme hetter som dekker ørene kan også holde øreplugger på plass slik at svømmeren ikke får vann i ørene. Under lange svømmeøkter holder badehetter dessuten hodet varmere. Badehetter finnes i ulike farger og også med dekor og detaljer som overflatepreg, plastblomster, hakereim, borrelås, knyting, innerfôr og annet. Historikk. De første moderne badehettene ble utviklet tidlig på 1900-tallet og ble laget av gummimaterialer. Tidligere var det vanlig at badende kvinner satte opp løst hår eller dekket det med hodetørkler, lettere hatter, kyser, nattlueliknende hårkapper eller egne badeluer. Disse kunne være av ulike typer, men var gjerne poseformede, av lette tekstiler og festet med et bånd eller en strikk omkring hodet. Hushaien. "Hushaien" (originaltittel: "The Super") er en amerikansk filmkomedie fra 1991 med Joe Pesci i hovedrollen. Regi er ved Rod Daniel. Handling. Louie er en huseier i New York som blir dømt til å sette i stand en eldre og forfallen boligblokk i byens slumkvarter som han leier ut fattige familier. Hans far, som er den egentlige sjefen, har imidlertid ingen intensjoner om å benytte penger for å sette den i stand. Det betyr at Louie må bo i blokka de 120 dagene for å bevise at den er beboelig. Hans luksuriøse vaner står i kontrast til resten av beboerne og en rekke hendelser oppstår derav. Om filmen. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den kun 2 av 4 stjerner og beskrev den som en kynisk versjon av den langt mer idealistiske "The Landlord", fra 1970. Filmen ble en publikumfiasko i USA. Den innbrakte kun $11 millioner, mens produksjonskostnadene var på $22 millioner. "Hushaien" ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble lansert på video i 1992. Selda Ekiz. Selda Ekiz (født 1984) er en norsk programleder i NRK. Siden 2011 har hun vært programleder for det populærvitenskapelige ungdomsprogrammet Newton. Selda har en mastergrad i fysikk fra Universitetet i Bergen og har vært med å starte opp vitenskapsformidlingsgruppen Fysikkshow Bergen. Selda er født i Drammen, men er av tyrkisk opphav. Hun er oppvokst i Sande i Vestfold og er bosatt i Trondheim. Siden 2008 har hun også opptrådt som stand-up komiker og var én av tre som vant "Urørt og Uhørt" under Den Store Norske Humorfestivalen i 2008. Andrew Adamson. Andrew Ralph Adamson (født 1. desember 1966 i Auckland på New Zealand) er en filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, spesialeffektsanimatør og Supervisor. Han har blant annet regissert filmen «Løven heksa og klesskapet» fra Narnia og har også vært med å lage filmer som Shrek og Shrek 2. I 2006 ble Adamson utnevnt til medlem av New Zealands fortjenstorden. Adamson har to døtre og bor i New Zealand. Denton Hehenoro Rarawa. Denton Hehenoro Rarawa (født 1959 eller 1960) er en salomonsk økonom, som siden 22. august 2008 har vært sentralbanksjef for Salomonøyenes sentralbank. Han er født i landsbyen Poposa i Marau Sound på øya Guadalcanal, som er den største øya på Salomonøyene. Som utdanning har han en Master of Science-grad i internasjonal økonomi, bank og finans fra Cardiff Business School ved University of Wales. I tillegg har han en "Post Graduate Diploma" fra Australian National University, og en Bachelor of Economics-grad fra University of Papua New Guinea. Første gang han ble ansatt ved sentralbanken var i 1983, da han begynte som forsker. I 1988 ble han forfremmet til "assistant manager" ved Makroøkonomisk avdeling, og fra 1991 ble han "manager" ved samme avdeling. Han ble forfremmet til visesentralbanksjef i 1998, en stilling han hadde i to femårsperioder, under sentralbanksjef Rick N. Houenipwela. Da Houenipwela ga seg som sentralbanksjef i 2008, etter sin tredje periode som sentralbanksjef, overtok Rawara denne stillingen. Rarawa har også vært visestyreformann i ICSI og Solomon Airlines, og har sittet i styret i flere andre statseide selskaper. Casselman (elv). Casselman River er en 90,9 km lang sideelv til Youghiogheny i det vestlige Maryland og Pennsylvania i USA. Casselman kommer fra over toppen av platået i det vestlige Maryland og går i en stor bue over Laurel Highlands i Somerset County (Pennsylvania) til samfunnet med det passende navnet Confluence, hvor Laurel Hill Creek slutter seg til noen få meter over elven Youghiogheny. Nils Lindh. Nils Erik Lindh (født 23. oktober 1889 i Stockholm, død 6. februar 1957 samme sted) var en svensk skihopper og kombinertløper som representerte Djurgårdens IF. I OL i Chamonix i 1924 ble han nummer 9 i spesielt hopp. I kombinertrennet i OL deltok han i langrennet, men ikke i hopprennet, og fikk dermed ikke tellende resultat. Han ble svensk mester i skihopping i 1913, 1918 og 1919. Winslow Homer. Winslow Homer (født 24. februar 1836, død 29. september 1910) var en amerikansk illustratør, sjanger- og landskapsmaler. Han er særlig kjent for sine havmotiver og regnes som en av de viktigste malerne i USA på 1800-tallet. Levellere. Levellere, «utjevnere», var en betegnelse på en politisk-religiøs bevegelse i 1600-tallets puritanske revolusjon og den engelske borgerkrigen som markerte seg i forbindelse med stridighetene mellom det lange parlamentet og de uavhengige i hæren i 1647. De kan betraktes som en tidlig sosialistisk bevegelse som fremmet en populær statshøyhet, utvidet stemmerett, likhet for loven, og religiøs toleranse, alt dette ble uttrykt i manifestet "Agreement of the People", «Folkets overenskomst». De ble framtredende i den første engelske borgerkrigen og hadde mest innflytelse før begynnelsen av den andre borgerkrigen. Levellernes oppfatninger og støtte ble grunnlagt i allmuen i byen London og i en del regimenter i hæren, New Model Army. Levellerne var ikke et politisk parti i den moderne betydningen av ordet, og var ikke innrettet et spesielt manifest. De var organisert på nasjonalt nivå med kontorer eller samlingsplasser på et antall vertshus i London som "The Rosemary Branch" i Islington som hadde sitt navn fra blomsten på en rosmarin som levellerne bar i sine hatter som et tegn på identifikasjon. Dette vertshuset er fortsatt oppe den dag i dag som et vertshus. De utga en avis kalt for "The Moderate" og var nyskapende i bruk av opprop og pamfletter for å fremme og spre sine politiske oppfatninger. De identifiserte seg selv blant annet ved en sjøgrønt bånd på sine klær. Etter Prides utrenskning av parlamentet og henrettelsen av Karl I av England lå makten i hendene på adelen i hæren i mindre grad i rumpparlamentet. Levellerne, sammen med andre opposisjonelle grupper, ble marginalisert av de som satt med makten og deres innflytelse svinnet hen. Etter 1650 var de ikke lenger en alvorlig trussel for den etablerte orden. Opprinnelse til navnet. Begrepet «leveller» hadde vært i bruk på 1600-tallets England som et nedsettendebegrep for mishandling til opprørere på landet. I opprøret i Midland i 1607 ble navnet benyttet for de som «levelled» (jevnet) hekker eller gjerder i de påfølgende opptøyene. Som en politisk bevegelse ble begrepet første gang referert til en fraksjon av agitatorer i New Model Army og tilhengere i London som det var sagt sammensverget for å myrde kongen. Men gradvis ble begrepet tilknyttet John Lilburne, Richard Overton og William Walwyn og deres fraksjon. Bøker og tekster som ble utgitt i årene 1647–1648 reflekterte ofte denne terminologiske usikkerheten. Den offentlige identifiseringen, i den grad den kan kalles for det, var hovedsakelig grunnet bakvaskelsen av Marchamont Needham, forfatteren av avisen "Mercurius Pragmaticus". Lilburne, John Wildman og Richard Baxter mente senere at Oliver Cromwell og Henry Ireton hadde benyttet seg av begrepet på Lilburnes gruppe i løpet av Putneydebattene på slutten av 1647. Lilburne betraktet selv begrepet som nedsettende og kalte sin tilhengere for «de såkalte levellere» og foretrakk «agitatorere». Begrepet antydet at «levellere» hadde som må å rive ned alt, utjevne, til det laveste felles nivå. Lederne benektet hardnakket at de ville «utjevne» de sosiale samfunnslagene, men benyttet seg likevel av navnet ettersom de var ved det de var kjent som hos folk flest. Etter at de ble arrestert og fengslet i 1649, signerte fire av deres ledere — Walwyn, Overton, Lilburne og «Thomas Prince» — et manifest hvor de kalte seg selv for levellere. Den store engelske ordboken, "Oxford English Dictionary", daterer den første skriftlige bruken av begrepet for en politisk bevegelse til 1644, men kilden som er sitert her, Marchamont Needhams pamflett, "The Case for the Commonwealth of England Stated", er datert fra 1650. Begrepet ble senere benyttet i et brev av 1. november 1647 og historikeren Samuel Rawson Gardiner antyder at de eksisterte som et oppnavn før denne dato. Blair Worden, den historikere som nyere tid har utgitt forskning på emnet, konkluderte at brevet av 1. november var den første nedtegnede bruken av begrepet. Brevet referer til ekstremistiske agitatorer innenfor hæren: «De har gitt dem selv et nytt navn, "viz. Levellers," for de har til hensikt å gjøre alle ting rette, og jevne en paritet [jevnbyrdighet] og fellesskap i kongedømmet.» Worden har vist at begrepet første gang ble benyttet på trykk i en bok av Karl I av England kalt for "His Majesties Most Gracious Declaration". Denne avhandlingen trykte et brev som hadde blitt lest opp i overhuset den 11. november 1647. Selv om George Thomason ikke har datert denne avhandlingen er den siste dato i dokumentet lørdag 13. november 1647, noe som antyder at avhandlingens dato er tidligst 15. november 1647. Politiske ambisjoner. Levellerne hadde ingen sammenhengende agenda: før 1649 er det ingen nedtegnelser at de hadde møter for å sammenfatte et manifest. Imidlertid var de bredt engasjert for å avskaffe korrupsjon innenfor prosessene i lovsystemet og parlamentet, toleranse for religiøse forskjeller, oversettelse av lovverket til dagligdags språk, og en form for utvidelse av stemmeretten. Disse målene var vekslende. En del levellere som John Lilburne argumenterte for at engelsk "Common law", felleslov, særlig Magna Carta, var grunnlaget av engelske rettigheter og friheter, men andre, som William Walwyn, sammenlignet Magna Carta med «mess of potage», «en suppe av et rot». Levellere tenderte til å holde fast til en oppfattelse av «naturlige rettigheter» som de mente hadde blitt misbrukt av kongen i borgerkrigene. Ved Putneydebattene i 1647 forsvarte oberst Thomas Rainsborough de naturlige rettighetene ved at de kom fra de lovene som Gud uttrykte i "Bibelen". Richard Overton betraktet at frihet var en naturlig, iboende eiendom av hver eneste person. Historikeren Michael Mendle demonstrert utviklingene av ideene til levellerne fra elementer til tidlige parlamentariske tanker som ble uttrykt av menn som Henry Parker. Annen bruk. I 1724 var det et atter et opprør blant folk i Galloway i sørlige Skottland, og et antall menn tok del i hva som ble kalt for «levellere» eller «dykebreakers» (dikebrytere). Ordet ble også benyttet i Irland i løpet av 1700-tallet for å beskrive en hemmelig revolusjonært samfunn tilsvarende de såkalte whiteboys. Stoppeklokke. En stoppeklokke er en klokke som måler tiden fra den blir startet til den blir stoppet. Stoppeklokken kan være innebygd i en annen klokke eller være selvstendig. Stoppeklokker blir mye brukt innen sport, som for eksempel sprint eller alpin. Tradisjonelt brukte man analoge stoppeklokker, men i dag bruker man som regel digitale. P&LE McKeesport Bridge. P&LE McKeesport Bridge er en fagverksbro over elven Youghiogheny som knytter østre og vestre bredd til Pittsburghs industriforstad McKeesport i Pennsylvania. I 1968 påtok Pittsburgh & Lake Erie Railroad seg et stort byggeprosjekt i forbindelse med B & O Railroad for å fjerne spor fra det sentrale McKeesport. Disse sporene forårsaket trafikkproblemer, og utgjorde en sikkerhetsrisiko. Som et resultat av både denne broen og den nærliggende P & LE Liberty Boro Bridge ble bygget for å dirigere togtrafikken til vestsiden av elven, som hadde et mindre forvirrende gate rutenett. Før bygging av denne strukturen, sto en forseggjort bro fra 1881 på stedet, som koblet sammen to P & LE linjer. Etter at driften ved P & LE og B & O opphørte benyttes anlegget i dag av Pittsburgh-to-Cumberland, Maryland CSX Keystone Subdivision. Dufekfjellet. Dufekfjellet er et stort fjell i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger tre kilometer sørvest for Mefjell. Høyeste punkt måler 2873 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter admiral George J. Dufek som ledet den østlige gruppen under Operasjon Highjump. Eivind Holst. Eivind Holst (født 1970) er lokalpolitiker for Høyre og ordfører i Vågan kommune. Eivind Holst ble ordfører i Vågan etter kommunevalget i 2011, til tross for at borgelig side ikke fikk mer støtte enn de hadde før valget. Rødt skiftet side og inngikk samarbeid med Høyre, FrP og Venstre etter valget, til tross for at de samarbeidet med Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet før valget. Ole Hermod Sandvik. Ole Hermod Sandvik (født 30. september 1969 i Stjørdal) er en norsk politiker (H). Han har bakgrunn som major og sjef for innsatsstyrke «Rype» i Heimevernets distrikt 12 på Værnes. Han har avgangseksamen fra Ole Vig videregående skole fra 1989, Master of Public Administration fra Copenhagen Business School samt avgangseksamen fra Krigsskolen fra 1995. Sandvik var varamedlem av Stjørdal kommunestyre 2007–2011. Fra 2011 er han varaordfører og gruppeleder. Alau. Alau er en hall for hurtigløp på skøyter i Kasakhstans hovedstad Astana. Hallen ble åpnet i 2011. Banen ligger på 348 moh. Jinchuan-demningen. Jinchuan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei sideelv til midtre løp av Chang Jiang. Det er igangsatt byggearbeider på anleggsstedet. Total effekt blir inntil 800 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 320 kraftigste i verden. Fengning vannkraftverk. Fengning vannkraftverk er et vannkraftverk under bygging i Fengning fylke, prefekturet Chengde i provinsen Hebei i det nordlige Kina, ca 200 km nord for Beijing. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Det er igangsatt byggearbeider på anleggsstedet. Total effekt blir inntil 1.800 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 110 kraftigste i verden. Wendeng vannkraftverk. Wendeng vannkraftverk er et vannkraftverk under planlegging i provinsen Shandong i det nordlige Kina, og dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Total effekt blir inntil 1.800 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 110 kraftigste i verden. Datengxia-demningen. Detengxia-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i provinsen Guangxi i Kina, i vassdraget Xijiang, det vestlige hovedløpet av Perlefloden. Total effekt blir inntil 1.600 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 130 kraftigste i verden. Hver turbin skal være på 200 MW, og det blir 6 eller 8 turbiner. Demningen skal bli 83,5 meter høy. Maerdang-demningen. Maerdang-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i provinsen Qinghai i Kina, i vassdraget Huang He. Total effekt blir inntil 1.500 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 140 kraftigste i verden. Annemarie Renger. Annemarie Renger (født Wildung 7. oktober 1919 i Leipzig, død 3. mars 2008 i Remagen, Rheinland-Pfalz) var en tysk politiker fra SPD. Hun var forbundsdagspresident fra 1972 til 1976 som den første kvinne i stillingen, og stedfortredende forbundsdagspresident fra 1976 til 1990. Qingyuan vannkraftverk. Qingyuan vannkraftverk er et vannkraftverk under planlegging i prefekturet Qingyuan, nord i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, knyttet til Lian Jiang som er den vestre siddelva til Beijiang som renner ut fra nord i Perleelva. Total effekt blir inntil 1.280 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 170 kraftigste i verden. Huanggou vannkraftverk. Huanggou vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i provinsen Heilongjiang i det nordligste Kina. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner. Total effekt blir inntil 1.200 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 200 kraftigste i verden. Yangxu-demningen. Yangxu-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i provinsen Qinghai i Kina, i vassdraget Huang He. Total effekt blir inntil 1.200 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 200 kraftigste i verden. Yingliangbao-demningen. Yingliangbao-demningen er en demning med et vannkraftverk under planlegging i provinsen Sichuan i Kina, i vassdraget Dadu He, ei sideelv til Chang Jiang. Total effekt blir inntil 1.200 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de 200 kraftigste i verden. Lillehammer 2/NTG. Lillehammer 2/NTG er rekruttlaget til Lillehammer IK og samarbeider tett med Norges Toppidrettsgymnas. De spiller sine hjemmekamper i Kristins Hall og holder til i 1. divisjon. Spillerstall 1. Divisjon, Lillehammer 2 for sesongen 2011/2012 Chris Patterson. Chris Patterson (født 6. september 1968) er en profesjonell rallykartleser. Patterson konkurrerte første gang i World Rally Championship (WRC) i 1993 og han vant i 2006 Production World Rally Championship med Nasser Al-Attiyah. Patterson er anerkjent som en av verdens mest erfarne rally navigatører. 29. juni 2010 sluttet han seg til Petter Solberg World Rally Team som erstatning for Solbergs pensjonerte kartleser Phil Mills. Frisk Asker 2/NTG. Frisk Asker 2/NTG er rekruttlaget til Frisk Asker Elite AS og er en del av Idrettsforeningen Frisk Asker. Frisk Asker 2/NTG samarbeider tett med Norges Toppidrettsgymnas. De spiller sine hjemmekamper i Askerhallen og holder til i 1. divisjon. Liste over statsledere i 1813. Sør-Amerika. 1813 Smaragdtavlen. En latinsk versjon av teksten, fra 1541. "Smaragdtavlen" ("Tabula Smaragdina") er en kort, esoterisk tekst fra omkring år 800 som ble oversatt til latin på 1100-tallet, og som den europeiske middelalderens alkymister regnet som et av fundamentene for sine kunster, særlige innenfor den hermetiske tradisjonen. Teksten, som består av femten punkter og omlag tjue setninger, skal angivelig avsløre «den opprinnelige substans» og dens stadier av forandring. Den eldste kjente versjonen av teksten finnes på arabisk i "Kitab Sirr al-haliqa" (ca 813-33). Her fortelles det at den hellige mannen Apollonius av Tyana (ca 15-100) skal ha oppdaget teksten på en tavle i en hule skjult under en statue av Hermes. Teksten skal ha vært skrevet på en tavle av smaragd, ha hatt overskriften "Kunsten å gjenskape natur", og skal ha vært uttalt av Hermes Trismegistos. Wehrmachtbericht. Joseph Goebbels med lederne av "Propagandakompanien" Wehrmachtbericht ("Wehrmacht-rapporten") var en daglig radio-rapport på det tyske nasjonale kringkastingsselskapet Reichs-Rundfunk-Gesellschaft (1925–1945). Bak programmet sto Oberkommando der Wehrmacht ledet av Alfred Jodl, som rapporterte om situasjonen på alle fronter under andre verdenskrig. Materialet ble levert av "Propagandakompanien", som igjen fikk et fra personell tilhørende troppene som var i kamp. Private krigsreportasjer var ikke tillatt. Alle sendinger måtte klareres av Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda ledet av propagandaminister Joseph Goebbels. Programmet var ikke bare en ren rapport om krigssituasjonen, men også et propaganda-rør for nazistene, med dertil fabrikkerte historier og halvsannheter. Den første sendingen ble sendt 1. september 1939 angående felttoget i Polen i 1939, og den siste ble sendt fra Flensburg 9. mai 1945. Å bli nevnt i Wehrmachtbericht var en stor ære, og var ett av flere kriterier som kunne føre til at man fikk «Ærespennen». Volksempfänger. Volksempfänger ("folkemottakeren") var en serie med tyske radiomottaker. Mottakerne ble utviklet av ingeniør Otto Griessing etter forespørsel fra propagandaminister Joseph Goebbels. Hensikten var å gjøre radiomottakere tilgjengelig for allmennheten i Tyskland, en del av den plan som nazistene hadde med propaganda i det tredje riket. Den første modellen, VE301 ble presentert 18. august 1933 på Internationale Funkausstellung Berlin, og kostet 76 Reichsmark (omtrent en halv gjennomsnittlig månedslønn). Et hardnakket rykte kunne fortelle at radioene var laget slik at de kun tok inn tyske sendinger. De kunne imidlertid ta inn de sterkeste utenlandske senderstasjonene. Senere, under andre verdenskrig, ble det straffbart for tyskerne å lytte på utenlandske sendinger. Diskursen om den åttende og den niende. "Diskursen om den åttende og den niende" er et kort tekstfragment som ble funnet blant Nag Hammadi-skriftene i 1945 (codex VI) som stammer fra den hermetiske tradisjonen omkring Hermes Trismegistos. Teksten sier selv at dens tittel er «Den åttende åpenbarer den niende», men denne tittelen er det ikke plass til i det ledige rommet i tekstfragmentet, så den er kjent som «Diskursen om den åttende og den niende», en tittel satt av forskerne i Nag Hammadi. Teksten er en dialog mellom Hermes og Thot, på samme måte som andre tekster innen hermetismen. Funnet av denne teksten bidro til en fornyet forståelse av hermetismen. Tidligere hadde man antatt at denne kulten, slik den kommer til uttrykk i tekster som "Corpus Hermeticum" og "Asklepios", var et overveiende litterært fenomen, uten kultiske funksjoner, mens denne teksten både refererer til et brorskap, og har noen trekk av å være et rituale. Den inneholder også referanser til astrologi og magi. Nicolaschka. Nicolaschka er en cocktail som består av vodka, sider/musserende vin/sekt og Grenadine (eller lignende farget fruktsaft). Den toppes gjerne med kullsyreholdig naturlig mineralvann. En hotelleier/bartender i Koblenz.området opplyste (1962) at drinken ble kjent fra den tyske okkupasjonen av Polen/Russland under annen verdenskrig (Östfront). Josh Ritter. Josh Ritter (født 21 oktober, 1976) er en amerikansk singer-songwriter, gitarist og forfatter som ofte opptrer med The Royal City Band. Ritter er kjent for sin distinktive americanastil og narrative sangtekster. I 2006 ble han kåret til en av de 100 største nålevende låtskrivere av Paste magazine. Tidlige liv. Josh Ritter ble født i Moscow, Idaho i 1976. Etter å ha lyttet til Johnny Cash og Bob Dylans Girl from the North Country på platen "Nashville Skyline", som han fant i foreldrenes platesamling, forsøkte han som tenåring å skrive sanger på en lute som hans far hadde laget, før han etter hvert kjøpte sin første gitar på K-Mart. Ritter gikk på Oberlin College for å studere nevrologi, men avsluttet dette for å heller studere "American History Through Narrative Folk Music". 21 år gammel spilte Josh Ritter inn sitt første album "Josh Ritter" i et studio på campus. Etter å ha fullført College, flyttet Josh til Skottland for å gå på "The School of Scottish Folk Studies" i et halvt år. Ritter flyttet etter dette hjem til Idaho og bodde der noen måneder for deretter å flytte til Providence i staten Rhode Island. Ikke lenge etter flyttet han igjen videre til Somerville i staten Massachusetts hvor han tok på seg forskjellige strøjobber mens han spilte på open mic "nights". I denne perioden solgte Ritter kopier av sitt album og ble da oppdaget av Glen Hansard og hans band The Frames, som inviterte ham å bli med dem tilbake til Irland. Som et tidlig tegn på hans suksess solgte hans album meget godt på "open mics" der. Med dette kunne Ritter endelig slutte med strøjobbene og konsentrere seg helt og fullt om musikken sin. Karriere. Ett og et halvt år etter å ha spilt inn sitt debutalbum"Josh Ritter", spilte Josh Ritter inn sitt andre album "Golden Age of Radio". Albumet gav han ut selv, og Innspillingen kostet ham 1000 dollar. Opptakene ble gjort i tre forskjellige studioer: Soundgun i Philadelphia, Electric Cave i New Hampshire og i en venns sitt hjemmestudio. Mens han promoterte "Golden Age of Radio", møtte han Jim Olsen, sjefen for det uavhengige plateselskapet Signature Sounds, som tilbød seg å remastre og gi ut albumet på nytt etter å ha hørt Ritter spille. Sangen "Me & Jiggs" ble deretter gitt ut som singel i Irland, Hvor Ritter raskt oppnådde suksess gjennom "jungeltelegrafen". I starten varmet han opp for The Frames, men like etter fikk han sine egne konserter. Ritter's tredje plate, "Hello Starling", produsert av tidligere Frames gitarust Dave Odlum, debuterte som nummer 2 på de Irske hitlistene. I 2003 delte Ritter "top billing" med French Kicks på Sepomana, den årlige musikkfestivalen produsert av WRMC 91.1 FM. Ritter og Ron Sexsmith var hovedattraksjonen på the Friday night singer-songwriter event på the Hotel Viking under Newport Folk Festivalen i 2004. Han opptrådte også på Oxegen 2005, Han har også opptrådt med artister som Joan Baez, som senere gav ut hennes egne versjon av Ritter's sang "Wings" på albumet hennes, "Dark Chords on a Big Guitar". Han signerte for det britiske plateselskapet, V2 Records i 2005 og "Hello Starling" ble gitt ut like etter. Han begynte å turnere i en crossover duo med den klassiske fiolinisten Hilary Hahn i 2005. Josh Ritter gav ut sitt fjerde album "The Animal Years" i 2006. samme året kom også hans første konsertalbum og DVD "In The Dark - Live At Vicar Street".Opptakene ble gjort over to kvelder i mai 2006. Ritter gav ut sitt femte album "The Historical Conquests of Josh Ritter", i 2007. Både "The Animal Years" og "Historical Conquests" fikk meget varme mottakelser av kritikerne Stephen King skrev at "The Animal Years" var det beste albumet gitt ut i 2006 i hans spalte for "Entertainment Weekly". Med den nyutgitte "Historical Conquests" i ryggen, var Ritter musikalsk gjest på populære tv-show som eksempelvis "Late Show with David Letterman" i USA og "Later... with Jools Holland" i Storbritannia. Henry Ireton. Henry Iretons portrett ca. 1650, National Portrait Gallery, London Henry Ireton (1611 – 26. november 1651) var en engelsk puritansk general i parlamentarikernes hær under den engelske borgerkrigen. Han var svigersønn av Oliver Cromwell, og drev en hensynsløs fordrivelse av katolske innfødte i Irland. Han var Cromwells høyre hånd i behandlingen av religiøse avvikere, og den ledende arkitekt i rettssaken mot kong Karl I av England, og kongens henrettelse. Han har blitt beskrevet som «kald, fåmælt og intellektuell i kontrast til Cromwells lidenskap og sinnsbevegelse.» Tidlig liv. Han var den eldste sønnen av familien Ireton fra landsbyen Attenborough i Nottinghamshire, og ble døpt i kirken St. Mary's Church den 3. november 1611. Han ble en student ved Trinity College ved Universitet i Oxford i 1626, tok sin "Bachelor of Arts" i 1629 og ble medlem av Middle Temple hvor han fikk grunnleggende undervisning juss. Deretter vendte han tilbake til Attenborough for å hjelpe å administrere familiens eiendom. Ireton var en nidkjær puritaner og ble kjent i sitt fylke for å organisere et opprop, kalt for "Root and Branch" («rot og forgreining»), mot det anglikanske bispestyre, som ble overrakt parlamentet. Den engelske borgerkrigen. Ved utbruddet av den engelske borgerkrigen ble Ireton nominert som kaptein for en tropp kavalerister som ble samlet ved Nottingham. Han dro sørover med sin tropp og meldte seg i parlamentets hær, rundhodene som de ble kalt, i kampen mot kong Karl I av England og hans rojalisthær. Ireton slåss i slaget ved Edgehill under jarlen av Essex i oktober 1642. Han dro tilbake til Nottinghamshire og tjenestegjorde som major i oberst Thornhaughs regiment. I juli 1643 deltok han i seieren i slaget ved Gainsborough. Det var her han begynte sitt nære forhold til Oliver Cromwell. Han ble gjort til deputert guvernør av Isle of Ely av Oliver Cromwell, med ansvar for å organisere regionens forsvar. Som Cromwell trodde Ireton på religionsfrihet for uavhengige, puritanske sekter. Under Iretons administrasjon ble Ely beryktet for presbyterianere som et drivhus for sektvesen. Han tjenestegjorde som generalintendant under Edward Montagu, 2. jarl av Manchester, i hans krigføring i Yorkshire og deltok i det andre slaget ved Newbury. I tiden etter ga han sin støtte til Cromwell i hans anklager om general Manchesters udugelighet. Natten før slaget ved Naseby i juni 1545 lyktes Ireton å overraske rojalisthæren og ta mange fanger. Den neste dagen, på forslag fra Cromwell, ble han gjort til kommisjonær general og utpekt til å lede venstre flanke. Cromwell hadde selv kommandoen over høyre. Venstre flanke under Ireton ble fullstendig brutt under angrepet til prins Rupert av Pfalz, og Ireton ble såret og tatt til fange. Deretter angrep Cromwell og greide med suksess å avskjære rojalistene, og befridde fangene, inkludert Ireton. Henry Ireton deltok også ved beleiringen av Bristol i september 1645 og tok del i den påfølgende krigføringen som lyktes å velte den kongelige saken. Den 30. oktober 1645 kom Ireton inn i parlamentet for Appleby. Året etter, i mars 1646, var Ireton en av forhandlerne ved Truro da lord Hopton overga rojalistenes vestlige hær, og han spilte deretter en ledende rolle i beleiringen og den endelige kapitulasjon av Oxford. Den 15. juni 1946, kun noen få dager før Oxford overga seg, giftet Ireton seg med Cromwells eldste datter Bridget i Cromwells hovedkvarter i Holton. Politisk syn og debatt om monarkiets framtid. Mens Cromwells politikk var praktisk talt begrenset til å gjøre det beste ut av den nåværende politiske situasjonen, og var tilbøyelig til inngå kompromiss, var Iretons holdning basert på velfunderte prinsipper om statsmannskunst. I debattene ved Putney satte han seg imot ekstremisme, mislikte synet til republikanerne og levellerne som han betraktet som ikke praktiske og farlig til grunnvollene som samfunnet var basert på, og ønsket å beholde konstitusjonen med en konge, overhuset og underhuset. Han argumenterte for dette synet i hærens forhandlinger med parlamentet, og i konferansene med kongen, var han den som hovedsakelig ble gitt tilliten å trekke opp hærens forslag, inkludert et manifest som ble kalt for "Heads of the Proposals", "Forslagenes hoder", som foreslo et konstitusjonelt monarki. Han forsøkte å forhindre at det kom til brudd mellom hæren og parlamentet, men da det likevel skjedde støttet han forhandlingene med kongen inntil det gjorde ham upopulær. Ireton ble til sist overbevist om det håpløse å forhandle med Karl I og etter kongens flukt til Isle of Wight, behandlet hans ytterligere forslag med kjølighet og ba innstendig at et parlamentet etablerte en administrasjon uten ham. Ireton tjente under Fairfax i den andre engelske borgerkrigen og drev krigføring i Kent og Essex, skjønt det var Fairfax som øverstkommanderende og Ireton som det tidvis har vært antatt, som var ansvarlig for henrettelsen av sir Charles Lucas og sir George Lisle ved Colchester. Etter kongens avvisning av det siste tilbudet fra hæren, viste han en særlig iver i å føre kongen for domstolen. Han skrev hærens uttalelse om kongemordet, Hærens innvending, sammen med Hugh Peters. Han var aktiv i valget å utrenske framfor å gjenvelge parlamentet og støttet manifestet "Folkets enighet" til levelellere. Han satt deretter ved kongens domstol og var en av de som til sist signerte dødsdommen. Krig i Irland og død. Iretons regiment ble valgt ved loddtrekning til å følge Cromwell på hans irske invasjon. Ireton kom til Dublin to dager etter Cromwell den 17. august 1649 med 77 skip fullastet med tropper og forsyninger. Ireton ble utpekt til generalmajor og etter erobringen av sørlige Irland ble han utpekt som "lord president" av Munster. Han dro over med John Cook med instruks om å reformere Irlands lovverk, å anglisere den og gjøre den til en modell for ny bosetning basert på engelsk lov. I mai 1650 ble Cromwell kalt tilbake til England for å kommandere en parlamentarisk styrke som invaderte Skottland, og Ireton overtok kommandoen over hæren i Irland med tittelen og makten som "lord deputy" til å fullføre erobringen av landet. Dette gjennomførte han med sin sedvanlige energi, og ble kjent like mye for voldsomheten i sine metoder som hans militære dyktighet. Ved midten av 1650 møtte Ireton og hans offiserer to problemer. Det var å erobre de gjenværende byene som ble holdt av det irske forbund og rojalister. Det andre var en eskalerende geriljakrig på landet av irske krigere som angrep hans forsyningstjeneste. Ireton appellerte til den engelske parlamentet om å trykke formildende vilkår for overgivelse for de irske katolikkene i et forsøk på å få en slutt på deres motstand, men da dette ble nektet begynte han en omstendelig prosess på å overvinne de katolske styrkene. Hans første handlinger var å mønstre en mot-gerilja som ble sendt inn i Wicklowfjellene tidlig i juni 1650 for å sikre seg at hans transportlinjer for forsyninger var uforstyrret for beleiringen av Waterford på Irlands sørøstkyst. Etter å ha gjort dette blokkerte Ireton Waterford til byen overga seg ved august 1650. For ikke å risikere et overfall fikk Ireton systematisk konstruert grøftegraver for å få brakt sin beleiringskanoner innenfor rekkevidde av murene og stasjonere en parlamentarisk flåte utenfor byen for å forhindre byen å skaffe seg nye forsyninger. Thomas Preston overga Waterford etter tre måneder med beleiring. Ireton dro deretter videre til Limerick ved oktober, men måtte avlyse beleiringen grunnet kulde og dårlig vær. Tidlig i 1651 beordret Ireton at området som omga den irske geriljaen skulle bli systematisk fjernes for mat. Denne politikken førte ikke bare til at geriljaen fikk det vanskelig, men førte til omfattende hungersnød over hele Irland mot slutten av året. Ireton kom tilbake til Limerick i juni 1651 og beleiret byen for fem måneder inntil den endelig ga opp og overga seg. Ireton mistet 120 menn i det første forsøk på å ta King's Island, Limerick, men etter hvert ble konstruert en bro og 6000 soldater marsjerte over. Irene forsvarte seg heroisk i flere uker. Pestsmitte raste innenfor murene, og Ludlow har nedtegnet hvordan engelskmennene slo ned en gruppe av sultende og pestsyke ikkestridende som forsøkte å forlate den. Til sist var Iretons forberedelser for bombing fullført og en redegjørelse hevdet at 5000 hadde død av pesten, og byen kapitulerte den 27. oktober 1651. Da byens garnison marsjerte ut var det flere som falt døde om av pesten. Ireton red personlig for å inspisere kommandoen til Charles Coote som ledet beleiringen, og han ble smittet av pesten, og døde i Limerick den 15. november 1651, rundt 41 år gammel. Kort tid før Ireton døde av feber, rett etter erobringen av Limerick, sørget Ireton for å få en del av byens ledere hengt for at de hadde vært gjenstridige i sitt forsvar av byen, inkludert Terence Albert O'Brien, en katolsk biskop, og en engelsk rojalistisk offiser, oberst Fennell. Ireton krevde også at den irske kommandanten Hugh Dubh O'Neill skulle bli hengt, men etter at Ireton var død, kansellerte Edmund Ludlow den ordren. Iretons legeme ble balsamert og fraktet til England hvor det ble gravlagt i Westminster Abbey. Etter restaurasjonen av monarkiet i 1660 ble hans levninger, sammen med Cromwell og John Bradshaw, revet ut av sine graver, mishandlet i en posthum henrettelse, framvist på et skaffold, og brent ved Tyburn. Datoen var symbolsk, det var 12 årsdagen for henrettelsen av Karl I av England. Omdømme. Henry Ireton har blitt beskrevet av lord Clarendon i hans bok om borgerkrigen som en melankolsk, reservert, av mørk natur, som meddelte sin tanker til svært få, og som aldri avvek fra noen beslutning som var blitt tatt. I henhold til Edmund Ludlow var Ireton i sine siste år «fullstendig fridd fra sine tidligere vesen å holde fast ved sin egen mening», som hadde blitt oppfattet som hans største svakhet. Da Ireton fikk høre at parlamentet hadde stemt på å belønne ham en belønning på 2000 pund i året bemerket han at parlamentet hadde mang en gjeld som han mente de først burde betale før de rakte ham slike gaver og at «han ikke hadde behov for deres land, og derfor ikke ville ha det, og at han ville være mer fornøyd til å se dem gjøre den tjeneste for nasjonen, enn å være så liberal med å fordele de offentlige midler». Ludlow la til, «og i sannhet, jeg tror han var ærlig.» Cromwell hadde grundig tillit til Iretons bedømmelse og betrodde ham å skrive mange betydningsfulle lover, beretninger og dokumenter for hans parti. Det ble sagt at tapet av Ireton «rammet en stor sorg i Cromwell» og ble betraktet som et stort tap for hans administrasjon. Den lille amerikanske byen Ireton i Iowa er oppkalt etter Henry Ireton. Ireton Road i Colchester ble oppkalt etter Henry Ireton. Vegen går sammen med Honywood Road som er navngitt etter sir Thomas Honywood som førte styrkene fra Essex i beleiringen av Colchester under kommandoen til Thomas Fairfax. Henry Iretons portrett henger fortsatt i spisesalen i Trinity College ved Universitet i Oxford. Familie. Med sin hustru Bridget Cromwell etterlot Ireton en sønn, Henry Ireton (ca. 1652–1711), og tre døtre, en av dem, Bridget Bendish ble gift med Thomas Bendish i 1670, og det er sagt å kompromittert seg selv i Rye House-komplottet, en plan for snikmyrde Karl II og hans bror og arving James, hertug av York, i 1683. Det samme gjorde sønnen Henry. Iretons enke Bridget giftet seg etterpå med general Charles Fleetwood. En datter, Elizabeth, giftet seg med parlamentsmedlem David Polhill, og "keeper of records" i Tower of London. I filmen. I filmen "Cromwell" fra 1970 med Richard Harris og Alec Guinness i hovedrollene blir Ireton spilt av Michael Jayston som en finurlig og udnerfundig, men velmenende manipulator som hater Karl I og presser Cromwell til å gå til handling som sistnevnte i begynnelsen ikke mener er ønskelig eller mulig, men deretter går hele vegen. Denne versjonen av Ireton er klar til å fordømme kongen og kaste England inn i en borgerkrig lenge før Cromwell er blitt overbevist om at det er et nødvendig skritt. I filmen er Ireton og Cromwell også blant de fem medlemmene som Karl I forsøker å få arrestert ved begynnelsen av krigen (historisk sett er det ikke riktig), og etter at kongen er blitt henrettet, bebreider Ireton Cromwell for å være altfor ambisiøs. I filmen blir det aldri nevnt at Ireton giftet seg med Cromwells datter. Industriarbeider. Industriarbeider er benevnelsen på en profesjon. Den anvendes om personer som arbeider i den industritekniske produksjonsprosessens tariffavtale, i motsetning til funksjonærer innenfor samme bransje. Asif Kapadia. Asif Kapadia (født i 1972 i Hackney i London) er en engelsk filmregissør med indiske aner. Han studerte ved Royal College of Art. Hermann Keyserling. Hermann Alexander Graf Keyserling (født, død 26. april 1946) var en rik aristokratisk filosof av baltisk-tyske herkomst. Han var gift med Goedela von Bismarck-Schönhausen, barnebarn av Otto von Bismarck. Hans sønn Arnold Keyserling var også en anerkjent filosof. Liv. Han var født i Könno, i Pärnu, den gangen i Det russiske keiserdømmet, nå i Estland. Etter sin utdannelse ved Dorpat, Heidelberg og Wien, reiste han rundt i verden. Han hadde en sterk interesse i naturvitenskap og i filosofi. Før den første verdenskrigen hadde han opparbeidet seg en posisjon som essayist. Den russiske revolusjon fratok han alt han hadde av eiendom og midler. Etter dette grunnla han "Gesellschaft für Freie Philosophie" i Darmstadt. Keyserling kan anses som en talsmann for pasifisme. Han antok at tiden til den gamle tyske politikk basert på militarisme var forbi, og at Tysklands eneste håp lå i en anerkjennelse av internasjonale demokratiske prinsipper. Hans mest kjente verk er "Reisetagebuch eines Philosophen". Han døde i Innsbruck, Østerrike. Are Lervik. Are Lervik (født 10. oktober 1972) er en tidligere målvakt i fotball og nåværende trener i Molde Fotballklubb. Han kom til klubben i 1991 samme år som mangeårig førstekeeper for Molde Morten Bakke og var med unntak av i 1993 og 1994 reservekeeper i nær samtlige kamper fram til og med sesongen 2000. Han har vært daglig leder for AkerAkademiet. Carsten Carlsen. Carsten Marensius Carlsen (født 5. juni 1892, død i august 1961) var en norsk pianist og komponist, mest kjent som kapellmester ved teatre i Oslo. Som 13-åring behersket han orgelet, og studerte så flygel og fiolin ved Musikkonservatoriet i Oslo, såvel som to år ved et konservatorium i Paris. Carlsen var i ti år organist i Bryn kirke og Tanum kirke (Bærum). Han ble i 1917 gift med skuespilleren Lalla Carlsen (1889-1967). Begge hadde startet ved Chat Noir i 1915, han i orkesteret og hun på scenen. Mens hun forble der til 1947 gikk han i 1938 over til Nationaltheatret og var til 1941, da de begge virket ved Carl Johan Teatret frem til 1944. Han skrev musikken til flere av hennes stykker, som «Han Jon» (1941), «Det sterke kjønn» (1942), «Ålreit» (1943) og «Madame Sans Gêne» (1944). Mellom 1926 og 1932 hadde han et par år i Djurgården hos Ernst Rolf, og i 1929 arrangerte han «De To» som ble plateutgitt på Odeon i anledning bryllupet mellom Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha. Etter 1945 turnerte han en del. Familien Lalla og Carsten Carlsen var bosatt i «Villa GroGro» på Briskeby (Oslo). Deres datter Gjertrud «Vessa» Carlsen (1919-2007) var også pianist på Chat Noir, skrev flere barneviser, og var mor til programleder Vibeke Sæther (født 1943). Deres sønn Arne-Carsten Carlsen (født 1922) ble journalist, redaktør i Aftenposten og oversatte flere bøker. Carsten Carlsen døde i 1961 etter et langt sykeleie. Connie Hedegaard. Connie Hedegaard under FNs klimakonferanse 2009. Connie Hedegaard Koksbang (født 15. september 1960 i Holbæk) er en dansk politiker (KF). Hun har realeksamen fra Holbæk Private Realskole fra 1976, studentereksamen fra Stenhus Gymnasium fra 1979 og cand.mag. i historie og litteraturvitenskap fra Københavns Universitet. Hun har bakgrunn fra media som journalist i "Berlingske Tidende" 1990–1994, sjef for "Radioavisen" på DR 1994–1998 og studiovert i nyhetsprogrammet "Deadline" på DR2 1998–2004. I årene 1998–2004 var hun også fast spaltist i "Politiken". Hedegaard var formann i Københavns Konservative Studerende 1981–1982, formann i Konservative Studerende 1983–1984, president i Atlantic Association of Young Political Leaders 1985–1987, valgt til Folketinget fra Københavns amtskrets 1984–1990 og 2007–2010, miljøminister 2004–2007, klima- og energiminister 2007–2009, minister for nordisk samarbeid 2005–2007 samt minister for FNs klimakonferanse i København i 2009. Siden 2010 har hun vært medlem av Europakommisjonen, hvor hun er kommissær for klimaspørsmål. Poimandres. "Poimandres" (gresk: Ποιμάνδρης; latin: "Pimander") er den første av i alt 18 tekster som angivelig skal være skrevet av gudeskikkelsen/magikeren Hermes Trismegistos, og som er kjent under det senere samlenavnet "Corpus Hermeticum". Teksten er trolig skrevet omkring år 100, og er med det den eldste av de filosofiske hermetika-tekstene. Teksten er en dialog mellom en mann (som i tekst nr 13 i CH identifiseres som Hermes) og hans forstand. Teksten kan derfor forstås som hvordan han «oppnår kontakt og sammensmeltning med den guddommelige forstand». Teksten inneholder en forklaring om verdens og menneskenes skapelse, og gir også «innsikt i hensikten med menneskets eksistens, og muligheten for å vende tilbake til himmelen». Teksten slutter med at Hermes innsettes som åndelig veileder, og «dermed innstifter av den hermetiske tradisjonen. Vi kan altså forstå hele teksten som en myte om hvordan hermetismen oppstod.» Navnet «Poimandres» har en dobbel etymologi; på gresk betyr det "menneske-hyrden", på egyptisk betyr det "forstanden til (solguden) Ra", og begge betydningene gir mening i teksten. Korea Foundation. Korea Foundation (hangul: 한국국제교류재단, Hanja: 韓國國際交流財團) ble etablert i 1991 av Sør-Koreas nasjonalforsamling for å fremme interessen for studier av og øke anseelsen til Korea i utlandet, samt å promotere akademiske og kulturelle utvekslingsprogrammer. Virksomheten sorterer under det sørkoreanske utenriksdepartementet. Korea Foundation sin president er Kim Byung-kook. I Norge finansierte Korea Foundation deler av den koreanske språkundervisningen ved Universitetet i Oslo fram til denne ble lagt ned i 2009, og har ellers donert bøker til flere norske bibliotek. Koreanologi. Koreanologi (eller koreanske studier, hangul: 한국학) er det vitenskapelige fagområde som omhandler koreansk språk, historie, religion, og kultur i all sin bredde. Fagområdet kan sammenlignes med tilsvarende for andre land og områder, så som Sinologi (Kina) eller Japanologi (Japan). Koreanske studier inngår ofte i en større regional sfære, så som "Øst-Asia-studier", "Orientalske studier" eller lignende. Termen ble tatt i bruk på 1940-tallet, men fikk ingen vesentlig utbredelse før Sør-Koreas økonomiske vekst på 1970-tallet. I 1991 etablerte sørkoreanske myndigheter Korea Foundation for å fremme koreanske studier i utlandet. Urbain Jean Faurie. Urbain Jean Faurie (født 1. januar 1847 i Dunières i Frankrike, død 4. juli 1915 på Formosa) var en fransk katolsk prest og misjonær og botaniker. Som botanisk forsker og samler var han usedvanlig flittig. Hans botaniske autornavn er FAURIE'". Han ble medlem av Det parisiske ytremisjonsselskap i 1869 og presteviet i 1873. Han ble utsendt til Japan og virket Tōkyō og Niigata, fra 1882 og 1894, og senere, etter et avbrudd i Frankrike for helsens skyld, på den da japanske øya Formosa fra 1896. Til å begynne med underviste han ved et kirkelig institutt i Tokyo, og deretter ble han postert i prefekturet Niigata ved kysten mot Japanhavet. I 1883 var han med utgangspunkt i Hakodate i Hokkaido i stand til å granske plantelivet nord på denne øya, og i 1897 krysset han Tsugarustredet til Aomori. Under sine mange år i Japan var pater Faurie istand til å reise meget, og samlet inn plantespecimener fra Hokkaido, Kurilene, Karafuto (det sørlige Sakhalin), det nordlige og sentrale Honshu og fra Kyushu, og dessuten kunne han besøke øya Amami-Ôshima nord på Ryukyuøyene og den søndre del av Korea. På Formosa kunne han utforske plantelivet på øyas østkyst. Hans samling oppgikk etterhvert til flere hundretusener herbariespecimen. Storparten av samlingen havnet i Paris, med duplikater i herbariet i Kyotouniversitetet, Kew, British Museum og andre steder. Fauries samlinger er senere blitt gransket av mange botanister. Maximowicz, og senere Franchet og Savatier, viser til endel av hans Niigatasamlinger. En rekke spesialister har studert spesifikke grupper såsom ferns, sedges og trær, så vel som spesifikke genera. Det er ikke overraskende at hans navn er blitt knyttet til de forskjelligste genera. Botaniske oppkallinger. "Valeriana fauriei", en av plantene oppkalt etter pater Faurie. Nationalsozialistischer Untergrund. Nationalsozialistischer Untergrund (NSU), i media omtalt som Zwickau- eller Jena-cellen, er en gruppe som ble betegnet som en terroristorganisasjon. Den besto av personene Beate Zschäpe, Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt og var ansvarlig for en rekke drap i Tyskland i årene 2000 til 2006 samt for andre terrorangrep, slik som et spiker-bombeangrep i Köln i 2004 samt drap på en politikvinne i Heilbronn fra 2007. Mundlos og Böhnhardt begikk 4. november 2011 selvmord, og Beate Z. ble pågrepet den 8. november av politiet. Gjerningsmennene tilhørte den ekstreme høyre. Holger G., et påstått fjerde medlem av cellen, ble arrestert den 13. november 2011 i Lauenau i Hannover. Tysk politi har funnet en drapsliste med 88 navn fra gruppen; denne inkluderte blant annet navene til tyske rikspolitikere. Etter at NSU-saken ble kjent, ble tyske myndigheter og særlig Verfassungsschutz kritisert for sin omgang med det høyreekstreme miljøet. Siden måtte lederen i "Bundesamt für Verfassungsschutz" og lederne i delstatene Sachsen og Thüringen gå av. Vietnamistikk. Vietnamistikk (Việt Nam học) er en akademisk disiplin som beskjefter seg med vietnamesisk språk og kultur. På engelsk går faget under betegnelsen "Vietnamese Studies" («vietnamstudier»). En spesialist innen dette felt kalles "vietnamist". Nexus (album). "Nexus" er et jazz-album av pianisten Gene Harris, innspilt i 1975 og utgitt med plateselskapet Blue Note. I likhet med Gene Harris' tidligere album, Astral Signal, følger han den tilsvarende elektroniske funk-fusion-stilarten. Men i motsetning til Astral Signal, går han her nærmest komplett bort fra de pure jazz-innflytelsene som var i hans tidligere album, og de elektroniske keyboardene får stadig større plass i lydbildet. Anton Heiberg. Anton Wilhelm Scheel Heiberg (født 26. mars 1878, død 1947) var en norsk sceneinstruktør og teaterdirektør. Heiberg studerte jus fra 1896, tok 2. avdeling to år etter og virket fire år ved advokatkontorer i Kristiania og tok juridisk embedseksamen i 1902. Fra 1903 var han sceneinstruktør ved Nationaltheatret og reiste med studiestipend til scener i Europa. Han ble 8. februar 1905 direktør ved Den Nationale Scene som han ledet et par år. Han ledet så Tivoli Teater i Oslo fra 1912, frem til det inngikk i 1914, sceneinstruktør for Maaltheatret i 1915, kunstnerisk leder ved Det Norske Teatret 1915-16. I mai 1922 åpnet han Friluftsteatret på Norsk Folkemuseum og drev i mange år. Heiberg var instruktør ved Centralteatret 1928-31. Sammen med Bokken Lasson drev han Edderkoppen teater. I 1931 overtok han Carl Johan Teatret sammen med Thorleif Reiss og fra 1933 også Per Aabel. Noen av stykkene regisserte han også (som "Loppen i øret"), og i 1943 overtok han etter Ellen Isefjær som teatersjef. Heiberg søkte på stillingen som teaterdirektør for Nationaltheatret i 1927 og i 1934. Han hadde tre kjente brødre. Eldst var forfatteren Gunnar Heiberg (1857–1929). Nest eldst var rådmannen i Oslo Jakob Heiberg (1860–1946), som var far til teatersjef og -kritiker Hans Heiberg (1904–78). Den tredje broren var legen Inge Heiberg (1861–1920). Anton Heibergs navnebror Anton Wilhelm Scheel Heiberg (1868-1947) var far til advokat Jens Gerhard Holmboe Heiberg (1903-89), som var far til forretningsmannen Gerhard Heiberg (født 1939). Ane Ørbø Kirkegaard. Ane Marie Ørbø Kirkegaard er en norsk freds- og konfliktforsker. Hun er PhD fra Göteborgs universitet (2004) med avhandlingen «A matter of difference?: family planning and gendered discourses on sexuality and reproductive decision-making among black and white Zimbabweans». Hun er lektor i freds- og konfliktvitenskap ved Malmö högskola. Ørbø Kirkegaard gjorde seg bemerket i Norge med kronikken «Terrordåden har blottat ett djupt splittrat Norge» publisert i den svenske avisen Dagens Nyheter. Denne ble gjenstand for diskusjon og kritikk i norsk offentlighet. Michael Lumb. Michael Lumb (født 9. januar 1988 i Aarhus i Danmark) er en dansk fotballspiller som spiller for den russiske klubben Zenit St. Petersburg. Han har tidligere spilt for Aarhus GF, Feyenoord og Aalborg BK Pina Bausch. Josephine «Pina» Bausch (født 27. juli 1940 i Solingen i Nordrhein-Westfalen, død 30. juni 2009 i Wuppertal) var en tysk danser, koreograf og ballettdirektør. Pina Bausch arbeidet i tradisjonen fra det ekspresjonistiske, tyske Tanztheater («danseteater») på 1920-tallet. Hun ble kjent for en unik stil der hun blandet bevegelser, lyder og markante kulisser og tett samarbeid med utøverne. I 1973 dannet hun dansekompaniet Tanztheater Pina Bausch, et ensemble for moderne dans i Wuppertal i storbyregionen Rhein-Ruhr i det tyske forbundsstaten Nordrhein-Westfalen. Gruppa ble opprinnelig etablert som en del av Wuppertaler Bühnen men ble frittstående danseteater etter en omorganisering i 1996. Gjennom danseteateret fikk Pina Bausch betydelig innflytelse på moderne dans, og i 2008 ble hun belønnet med den prestisjetunge Goetheprisen. Wim Wenders dansefilm "Pina" fra 2011, som ble spilt inn like etter Pina Bausch' død, er en hyllest til koreografen. Den viser hennes koreografi til blant annet "Vårofferet" og oppsetningen "Café Müller" klippet sammen med korte kommentarer fra danserne. Filmen regnes for øvrig som en av de første større kunstfilmene laget i 3D. One Direction. One Direction er et britisk-irsk boyband. Det består av fem gutter som ble til en gruppe under "X Factor" i 2010. Gruppa, som består av Niall Horan, Zayn Malik, Liam Payne, Harry Styles og Louis Tomlinson kom på 3. plass i konkurransen. Det var Harry Styles som kom opp med navnet til gruppa. Etter suksessen i "X Factor" ble gruppa signet til Syco Music, plateselskapet til Simon Cowell. Debutsingelen "«What Makes You Beautiful»" ble gitt ut 11. september 2011 og gikk til 1. plass på UK Singles Chart. Gruppas andre singel, "«Gotta Be You»", ble sluppet 13. november 2011, etterfulgt av debutalbumet "Up All Night", som ble sluppet 21. november 2011. One Direction vant en BRIT Award for "Best British Single" med hit-singelen "«What Makes You Beautiful»" i 2012. Niall Horan. Niall James Horan ble født 13. september 1993 og kommer fra byen Mullingar, Westmeath i Irland. Skolen han gikk på het Colaiste Mhuire Mullingar. Han sier selv at han alltid har sunget, og når han var ca. 10 år var han med i et skuespill hvor han spilte Oliver. Han sier også at han husker hvor mye han elsket å være på scenen. Han dro til audition i Dublin og møtte opp alene som alle de andre i gruppa. Han kom videre til BootCamp og ble satt sammen med Liam, Harry, Louis og Zayn og boybandet One Direction ble da dannet. Han ler av alt, synes at det meste er morsomt, men han er også følsom. Han er den eneste i bandet som har bror, er irsk, venstrehendt og blond(har farget det blondt). Niall og sangpedagogen til One Direction skriver sanger for Britney Spears, Usher og flere kjente artister. Zayn Malik. Zain Javaad "Zayn" Malik er født 12. januar 1993 på St. Luke's Hospital og er fra byen East Bowling, Bradford i England hvor han gikk på skolen Tong High School. Han sier selv at han elsket å løpe rundt å synge og danse når han var yngre og han var glad i oppmerksomhet og å være i sentrum. Han møtte opp alene på audition der han sang "Let me love you" av Mario. Han fikk 3 ja av dommerne og ble sendt videre til BootCamp. Under BootCamp måtte de danse for dommerne, men han fortalte at han følte seg ukomfortabel og at han ikke klarte koregrafien. Han ble veldig oppgitt og møtte ikke opp når han skulle danse, men Simon Cowell (en av dommerne) så at han ikke var til stede og overbeviste han til å ta sjansen han hadde fått. Zayn møtte da opp, og klarte seg ganske bra. Etter BootCamp kom han heller ikke videre sånn som de andre, men dommerne ombestemte seg og satte han sammen med Liam, Louis, Niall og Harry og dannet gruppa One Direction. Moren til Zayn er halvt irsk/engelsk og faren er pakistansk, Zayn er derfor muslim. Han kalles den stille og mystiske. Zayn som er arabisk, på sin orginale stavelse (Zain) betyr Beautiful, og etternavnet (Malik) betyr Konge. Zayn er sammen med Little Mix sangeren Perrie Edwards Liam Payne. Liam James Payne er født 29. august 1993 og kommer fra byen Wolverhampton i England. Han studerer musikk og har sagt at han alltid har elsket å synge. Han var på sin første audition i 2008 som 14-åring og kom seg igjennom BootCamp til Judge's House. Dommerne syntes at det var noe med stemmen hans, så de stemte han videre. Under BootCamp gikk han dessverre ikke videre. Simon (en av dommerne) mente han var for liten, og ba han komme tilbake om 2 år. Og det gjorde han. 2 år senere kom 17 år gamle Liam inn på audition. Denne gangen var dommerne overbevist og sendte han videre til BootCamp uten å nøle et sekund. Men igjen skjedde det som hadde skjedd 2 år tidligere – han kom ikke videre. Men dommerne ombestemte seg og satte han sammen med fire andre gutter (Niall, Louis, Harry og Zayn) som også hadde en drøm om å bli soloartister. De dannet til bandet One Direction. Liam var den som var mest skeptisk i starten, men det gikk fort over. Harry Styles. Harry Edward Styles er født 1. februar i 1994 og kommer fra byen Holmes Chapel, Cheshire i England. Han viste stor interesse for musikk i tidlig alder, og allerede som 10-åring sang han på en forestilling på skolen. Før han meldte seg på The X-Factor UK sang han i bandet "White Eskimo" sammen med vennene hans. Han møtte alene opp på audition og imponerte dommerne da han sang sangen "Isn't She Lovely" av Stevie Wonder.han gikk vidre i x factor og ble satt sammen med Louis William Tomlinson, Niall James Horan, Zayn Jawaard Malik og Liam James Payne som også var på audition. Det var Harry som kom opp med navnet One Direction. Louis Tomlinson. Louis William Tomlinson (født Louis Troy Austin) er født 24. desember 1991 og er fra byen Doncaster i England. Som betyr at han er stjernetegnet steinbukken. Louis er 175 cm lang. Han startet ikke å synge seriøst før han var 14 år. Han var med i et skolestykke "Grease" hvor han spilte hovedrollen Danny. Han sier selv at det var det som ga han selvtillit. Seksten år la han ut sanger på sin YouTube-kanal, hvor han blant annet gjorde en versjon av "look after you" av The Fray som er Louis favoritt band. Han møtte også opp på audition alene hvor han sang sangen "Hey there Delilah" av Plain White T's, og han fikk full pott av dommerne og kom videre til BootCamp. Under BootCamp skulle han egentlig ha gått ut, men ble i stedet satt sammen med 4 andre gutter (Liam, Niall, Zayn og Harry) og de lagde bandet One Direction som ble blant de 3 siste finalistene i x-factor. Louis klarte å skade foten sin rett før de skulle fremføre sin første sang som One Direction. Han er den eldste i bandet. Han synger også solo i sangen wonder wall. Navnet Louis betyr berømt kriger. Under X factor var han sammen med Hannah Walker. Siden 2011 har Louis vært sammen med modellen Eleanor Calder. Johannah og Troy er foreldrene til Louis. Johannah og Troy gjorde det slutt når Louis var liten og derfor tok han stefaren sin Mark Tomlinson sitt etternavn. Kallenavnet hans er Boo Bear som moren Johannah ga han. Louis sier han ikke dater yngre en 17 år, og Louis kan snakke fransk. One Direction: Forever Young (Our Official X Factor Story). Gruppa har også gitt ut en bok om opplevelsene rundt "X Factor", og X Factor turneen. Boka het "One Direction: Forever Young (Our Official X Factor Story)", og den gikk rett til første plass på Sunday Times Bestseller list, etter den kom ut 17. Februar 2011. Boka ble gitt ut av forlaget "HarperCollins". One Direction: Dare To Dream. Den 15. September kom de ut med en bok om hva som skjedde etter "X factor", og X Factor turneen. Boka "One Direction: Dare To Dream". Også denne bokan gikk rett til topps på Sunday Times Bestseller list. Boka inneholder eksklusive bilder av guttene i bandet. De forteller om opplevelsene de har hatt etter X Factor. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Arbeiderpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Arbeiderpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/SV. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Sosialistisk Venstreparti (SV). Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Rødt. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Rødt. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Senterpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Senterpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Kristelig Folkeparti. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Kristelig Folkeparti. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Venstre. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Venstre. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Høyre. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Høyre. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Fremskrittspartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Fremskrittspartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Miljøpartiet De Grønne. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Miljøpartiet De Grønne. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Kystpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Kystpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Pensjonistpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Pensjonistpartiet. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Øvrige lister. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for de minste av de registrerte partia, felleslister og lokale lister. Kaj Leo Johannesens andre regjering. Kaj Leo Johannesens andre regjering er den sittende regjering på Færøyene. Den ble utnevnt den 14. november 2011 med Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin som statsminister og ministre fra Fólkaflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin. Den er en flertallsregjering, og den første rene borgerlige regjeringen på øyene siden 1985. Programmeringsspråket C (bok). Programmeringsspråket C (engelsk tittel: "The C Programming Language") er en bok om programmering i programmeringsspråket C. Boken er skrevet av Brian Kernighan og Dennis Ritchie. Kernighan var den første som laget et opplæringskurs i C. Ritchie var den som opprinnelig konstruerte og implementerte språket. Han var også delaktig i utviklingen av operativsystemet UNIX, som er skrevet i programmeringsspråket C. Boken var svært viktig for videreutviklingen og populariseringen av programmeringsspråket, og blir fortsatt lest og brukt idag. Ettersom en av forfatterne også var språkets opphavsmann, blir boken betraktet som den autorative referansen til C. Den første utgaven ble publisert i 1978. Forfatterne kom sammen for å skrive boken i sammenheng med den tidlige utviklingen av språket ved AT&T Bell Laboratories. Den versjonen av C som er beskrevet i denne boken, er noen ganger blitt referert til som "K&R C" eller "Kernighan & Ritchie C". Benevnelsen "K&R C" er ofte blitt brukt for å skille den opprinnelige C fra senere proprietære syntaksutvidelser og varianter, og også for å skille den fra den standardiserte versjonen kjent som ANSI C. I 1988 utkom andre utgave av boken. Den var utvidet med oppdateringer fra den nye ANSI C-standarden, deriblant inkludering av referansemateriale i standard biblioteker. Andre utgave har blitt oversatt til 27 språk. ANSI C, som ble standardisert i 1988, har senere gått gjennom flere revisjoner. Den siste er ISO/IEC 9899:1999, også kjent som C99, som ble adoptert som en ANSI-standard i mars 2000. Ingen ny utgave av boken har likevel blitt utgitt (per 2011) for å dekke de nyeste standardene. Forordning (Den europeiske union). En forordning er en EU-rettsakt, altså en en slags EU-lov. En forordning er, i motsetning til et direktiv direkte anvendelig i medlemsstatene. Det betyr at EU-forordninger gjelder i medlemslandene på lik linje med landets egne lover. EU-borgerne erverver rettigheter og pålegges plikter som følge av forordninger. Rettslig effekt. a> hadde blitt vedtatt ville en «EU-forordning» blitt en «EU-lov». Forordninger i EU tilsvarer nasjonale lover i medlemslandene, i forslaget til «EUs grunnlov» ble det foreslått å kalle forordningene for lover. I Lisboatraktaten ble dette strøket, og betegnelsene forordning og direktiv ble beholdt. Når en forordning trer i kraft står den over de nasjonale lover innen samme område. Selv om forordningene gjelder direkte og uten unntak er det vanlig at medlemsstatene utarbeider egen lovgivning som regulerer konsekvenser som oppstår som følge av forordningenes ikrafttreden. Meldt savnet. «"Meldt savnet"» er en roman av Margit Sandemo fra 1975. Originalens tittel var «"Kärleken har många vägar"», men den har også vært utgitt under tittelen «"Blommor i askan"». Handlingen er lagt til andre verdenskrig, til den tyskokkuperte delen av Frankrike, hvor fransknorske David de Saint-Colombe, og hans søster Sissi, blir involvert i et komplott, hvor en guttunger er kidnappet. Barnet Michel, er sønn av en fremstående fransk minister, og en viktig brikke i spillet om krigsutviklingen. Han lykkes til slutt å rømme fra kidnapperne, sammen med sin guvernante Madeleine. Romanen er fyllt med action og kjærlighet i kjent Sandemostil. Romanen har gått som føljetong i ukebladet Hjemmet i hele Norden, og ble også utgitt som bok nr 25 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Intelligence Advanced Research Projects Activity. Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA) er en amerikansk føderal etat underlagt USAs nasjonale etterretningsdirektør. Etaten ble opprettet i 2006 gjennom en sammenslåing av ulike avdelinger i National Security Agency (NSA), National Geospatial-Intelligence Agency (NGA) og Central Intelligence Agency (CIA), og etter modell av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA). IARPA har som oppgave å drive forskning til støtte for rikets sikkerhet og etterretningsvirksomhet, med særlig fokus på forskningsområder som går på tvers av flere etterretningsetater. Tomas Iver Hallem. Tomas Iver Hallem (født 12. september 1975 i Verdal) er en norsk politiker (Sp). Han er utdannet innen plate-, sveise- og konstruksjonsfag fra Verdal videregående skole, agronom fra Mære landbruksskole, infanterilagfører og troppssjef fra Heimevernet, foruten årskurs i kommunal økonomi og ledelse fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hallem har vært melkebonde, skogsarbeider samt sveiser ved Aker Verdal. Fra 2007 er han styreleder i KS Nord-Trøndelag. Han har vært styreleder i Tindved kulturhage i 6 år, styremedlem i Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, styremedlem i Innherred Vekst AS, styremedlem i Nord-Trøndelag Bondelag, medlem av Statnetts brukerutvalg, medlem av Innherred Renovasjons representantskap og medlem av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Hallem var medlem av Verdal kommunestyre 1995–2011, herav medlem av formannskapet 2003–2011, varaordfører 2003–2011 samt medlem av Innherred samkommunestyre 2004–2011. Han har også vært leder i Verdal Senterparti, og han er i dag fast møtende vararepresentant i Senterpartiets sentralstyre. Siden 2011 er han Senterpartiets gruppeleder på Nord-Trøndelag fylkesting, medlem av Trøndelagsrådet og leder i fylkestingets komité for plan og økonomi. Sekslandskonferansen i London 1948. Okkupasjonssoner i Tyskland 1945Sekslandskonferansen i London 1948 var en konferanse mellom de tre vestlige okkupasjonsmaktene i Tyskland etter den andre verdenskrigen (USA, Storbritannia og Frankrike) og Be-Ne-Lux-landene. Konferansen ble avholdt i to sesjoner, den første fra 23. februar til 6. mars, den andre fra 20. april til 2. juni 1948. Bakgrunnen for innkallingen til konferansen var at utenriksministerkonferansen 15.desember 1947 mellom de fire seiersmaktene USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen hadde endt uten resultat i Tysklandsspørsmålet. Sovjetunionen ble ikke invitert til Londonkonferansen. Målet for konferansen var å bane vei for Tysklands deltakelse i det internasjonale samfunn gjennom etableringen av en demokratisk og føderalistisk stat i området for de amerikanske, britiske og franske sektorer av landet. Konferansens konklusjoner ble siden kalt "Londonanbefalingene." De tre vestlige militærguvernørene i Tyskland fikk i oppdrag å gi anbefalinger til ministerpresidentene i det vestlige Tyskland om hvordan den nye staten skulle etableres. Ministerpresidentene skulle innkalle en forfatningsgivende forsamling (Det parlamentariske råd) for å grunnlegge en fri og demokratisk stat. Militærguvernørenes anbefalinger ble kalt Frankfurtdokumentene etter det sted hvor de tyske ministerpresidentene behandlet dem. Det ble stilt som vilkår at Tyskland ikke skulle ha masseødeleggelsesvåpen og andre tilsvarende våpen, og at landet heller ikke militært skulle kunne gå inn i den sovjetiske okkupasjonssonen. Frankrike stemte for en sammenslåing av de tre vestlige okkupasjonssonene på betingelse av at Saarland ble økonomisk sammenslått med Frankrike og at Ruhrområdet ble undergitt internasjonal kontroll. Sovjetunionen innstilte sitt arbeid i Det allierte kontrollrådet som en konsekvens av Londonkonferansen. Pax Britannica. "Pax Britannica" (Latin for "Den britiske fred", kommer av "Pax Romana") er en betegnelse på en relativt fredfull periode i Europa (1815–1914), da det britiske imperiet var en sjømakt og kontrollerte flere av de viktigste handelsrutene over sjøs. Begrepet hører til i en periode av den britiske imperialismen etter slaget ved Waterloo i 1815, som ledet til en epoke med britisk ekspansjon. Historie. Etter Wienerkongressen fortsatte imperiets økonomiske styrke å utvikle seg gjennom maritim dominans og diplomatisk innsats for å opprettholde maktbalansen i et Europa som manglet en dominant nasjonalstat. I 1906 var Tyskland ansett som det eneste landet som kunne virke truende på imperiets sjømakt. "Pax Britannica" ble svekket av nedbrytingen av maktbalansen, som hadde blitt etablert i Wienerkongressen. Forholdet mellom stormaktene i Europa var på bristepunktet. Nedgangen av det osmanske rikeførte til Krimkrigen, og senere fremveksten av nye nasjonalstater som Italia og Tyskland etter den fransk-prøyssiske krig. Begge disse krigene involverte Europas største nasjoner og hærer. Industrialiseringen av Tyskland, Japan og USA bidro ytterligere til nedgangen av den britiske industrielle overlegenheten utover slutten av det 19. århundret. Carlos da Silva Costa. Carlos da Silva Costa (født 3. november 1949 i Oliveira de Azeméis) er en portugisisk økonom, som siden 7. juni 2010 har vært sentralbanksjef i Portugals bank. Han ble nominert 22. april for en femårsperiode, av finansminister Fernando Teixeira, og erstattet Vitor Constâncio som ble visepresident i Den europeiske sentralbank fra 1. juni. Akademisk bakgrunn og karriere. Costa er utdannet ved økonomisk fakultet ved Universitetet i Porto i 1973, og er professor ved Det Katolske Universitetet i Portugal og Universitetet i Aveiro. Han er formann i det rådgivende rådet ved "School of Economics" ved Det Katolske Universitetet i Portugal, og har vært foreleser ved Universitetet i Porto fra 1974 til 1986. Fra 1986 til 2000 var han også professor ved "post-graduate" europeiske studier ved Universitetet i Porto. Yrkeskarriere. Han begynte å jobbe ved Banco Português do Atlântico i 1978, og ledet «Forskningsavdelingen for portugisisk økonomi» fra 1981 til 1985. Fra 1988 til 1992 deltok han i det utvalget («Higher Council for the Reform of the Financial System – 1992»), som i 1992 leverte et "white paper" som var grunnlaget for en større reform av det portugisiske kredittvesenet. Han satt i styret for Euro Banking Association fra 2001 til 2003, og var direktør for Millennium bcp med bl.a. ansvaret for deres internasjonale avdeling fra 2001 til 2003. Han har vært "president" i Banco Caixa Geral i Spania, og den statseide portugisiske banken Caixa Geral de Depósitos, og han har vært styreformann i Banco Nacional Ultramarino på Macao og Caixa Geral de Aposentações. I oktober 2006 tiltrådte han som visepresident i Den europeiske investeringsbank. Her hadde han ansvaret for investeringsbankens finansiering, og dens finansieringsvirksomheter i Portugal, Spania, Belgia, Luxembourg, Latinamerika og Asia. Denne stillingen hadde han fram til mai 2010, da han ble utnevnt til sentralbanksjef for Portugals bank. Daværende sentralbanksjef Vitor Constâncio overtok som visepresident i Den europeiske sentralbank 2. juni 2010, og Carlos Costa ble nominert ny sentralbanksjef av finansminister Fernando Teixeira, og tiltrådte stillingen 7. juni 2010. Boksing under Asialekene 1962. Boksing under Asialekene 1962 Boksing ver en av flere sporter undere de fjerde Asialekene som ble arrangert i Jakarta i Indonesia i 1962. Det var tredje gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var ti vektlasser og Sør-Korea ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Japan med to. Paul Clemen. Paul Clemen (født 31. oktober 1866 i Leipzig, død 8. juli 1947 i Bad Endorf) var en tysk kunsthistoriker. Han er særlig kjent for sin fortegnelse over minnesmerker i Rhinområdet, hvorav mange ble ødelagt eller alvorlig skadet under annen verdenskrig. Clemen ble født som sønn av professoren Christian August Julius Clemen (1838–1920) og hans kone Helene Voigt (1842–1907). Hans to brødre Carl og Otto ble fremtredende vitenskapsmenn innenfor henholdsvis teologi og historie. Han studerte ved universitetene i Strasbourg og Bonn. I Strasbourg tok han sin doktorgrad i 1889 med en avhandling om portretter av Karl den store ("Porträtdarstellungen Karls des Grossen"). I 1893 habiliterte han seg i Bonn. I samme år ble han utnevnt "provinzialkonservator" i Rhinprovinsen. I denne rollen ble han ansvarlig for konservering og dokumentasjon av minnesmerkene i provinsen. Han ble professor i kunsthistorie i Bonn i 1898. Et år senere ble han utnevnt professor i kunsthistorie ved Kunstakademie Düsseldorf. I 1902 ble han professor ("ordinarius") i kunsthistorie i Bonn. Denne posisjonen beholdt han frem til han pensjonerte seg i 1936. I Bonn var Heinrich Lützeler blant hans studenter. Han var "guest professor" ved Harvard University i årene 1907–1908. Clemens første publikasjoner om middelalderens kunst imponerte provinsens myndigheter såpass mye at de gjorde ham ansvarlig for å danne en fortegnelse over minnesmerkene i provinsen. Han begynte i 1891 å gi ut serien "Die Kunstdenkmäler der Rheinprovinz" (Minnesmerkene i Rhinprovinsen), som han redigerte for de neste 46 årene. Prosjektet nådde sitt høydepunkt i 1937 med utgivelsen av et bind om Kölnerdomen, som var skrevet i samarbeid med Heinrich Neu og Fritz Witte. Under første verdenskrig var Clemen leder av kunstkommisjonen til den tyske okkupasjonsmakten i Belgia. I en nekrolog over Clemen i det amerikanske tidsskriftet "College Art Journal" ble det hevdet at kunstkommisjonen «ikke plyndret det okkuperte landet for dets kunstobjekter, men tvertimot så som dets oppgave å katalogisere og forevige belgiske minnesmerker.»Hans arbeid under krigen resulterte både i boken "Kunstschutz im Kriege" (1919) og det to-bindige verket "Belgische Kunstdenkmäler" (München 1923). Flere av minnesmerkene som Clemen hadde som sin oppgave å bevare, blant dem flere middelalderkirker i Köln, ble ødelagt under annen verdenskrig. Hans hus og hans bibliotek med et manuskript over en diskurs om Rhinlandets kunsthistorie gikk også dukken. Sprekk-kapsel. Sprekk-kapsel er en tørr frukttype (Kapsel) som åpner seg med langsgående sprekker for å spre frø. Eksempler på planter som har sprekk-kapsel Verdens jomfru. "Verdens jomfru" (gresk: "Kore Kosmou") er en tekst som tilhørte den gresk-egyptiske kulten med tekster som skal være skrevet av gudeskikkelsen/magikeren Hermes Trismegistos. Teksten er kjent fra fra 400-tallsantologien "Stobaei Hermitica", redigert av Johannes av Stobi, og karakteriseres som «den lengste og mest interessant teksten blant de stobaiske hermetika». Teksten er en dialog mellom Isis og hennes sønn Horus, og den er langt mer mytologisk orientert enn andre hermetika-tekster, og «inneholder et mangfold av gudenavn, samt personifiserte abstrakte begreper. Myten omhandler skapelsen av verden, og spesielt skapelsen av sjelene og hvordan disse ble legemeliggjort som en straff for å gå imot Guds bud». Hermes fremstilles som en allvitende kosmisk gud, som gudenes skriver, og som Isis' læremester. Karcham Wangtoo-demningen. Karcham Wangtoo-demningen, en del av "Baspa II-anlegget", er en demning med vannkraftverk i delstaten Himachal Pradesh i det nordliglig-sentrale India, påbegynt i 2009 og innviet i januar og september 2011. Reservoaret er plassert på elven Satluj. Demningen ligger nedenfor Baspa II-demningen og ovenfor Nathpa- Jhakri-demningen. Høyden av gravitasjonsdammen i betong er 43 meter. Installert effekt vil bli 1 000 MW (4 ganger 250 MW-turbiner). To generatorer ble montert i januar 2011, og to i september samme år. Utbygger og operatør er Jaypee Group. Traute Lafrenz. Traute Lafrenz-Page (født Traute Lafrenz 3. mai 1919 i Hamburg) er en tysk-amerikansk lege og antroposof, som var medlem av den antinazistiske gruppen Den hvite rose under andre verdenskrig. Faren var embedsmann og moren var fra Wien. Traute Lafrenz gikk på den progressive skolen Lichtwarkschule i Hamburg, hvor hennes lærer Erna Stahl stod for en liberal reformpedagogikk. Sommeren 1939 ble hun sendt på arbeidstjeneste i landbruket i Pommern. Her møtte hun Alexander Schmorell, og de tilbragte ofte kveldene med å diskutere Tolstoj, Dostojevskij og Pusjkin. Fra våren 1941 studerte hun medisin ved LMU i München. I München møtte hun Alexander Schmorell igjen på en konsert, og ved siden av ham satt medisinstudenten Hans Scholl, grunnlegger av Den hvite rose. Den kvelden oppstod en gruppe av venner som utgjorde kjernen i Den hvite rose. En periode i 1942 var Traute Lafrenz og Hans Scholl kjærester. Det var Traute Lafrenz som skaffet til veie mye av papiret som ble brukt til Den hvite roses løpesedler. Hun var også bindeleddet mellom gruppens medlemmer i München og Hamburg. Traute Lafrenz var den eneste utenfor familien som møtte opp i begravelsen til Hans og Sophie Scholl, etter at de hadde blitt henrettet 22. februar 1943. Hun ble selv arrestert 15. mars 1943 og 19. april samme år dømt til et års fengsel. Gestapo innså ikke det fulle omfanget av hennes involvering i Den hvite roses aktiviteter. Hun ble løslatt 14. mars 1944, men allerede to uker senere arrestert på nytt og satt fengslet til krigsslutt. I 1947 emigrerte Traute Lafrenz til USA, hvor hun fullførte legeutdannelsen i San Francisco i California og giftet seg med en amerikansk legekollega. Hun var leder for Esperanza School, en helsepedagogisk skole for utviklingshemmede som baserer seg på Rudolf Steiners antroposofi, fra 1972 til 1994 og har vært en sentral person i det antroposofiske miljøet i USA i en årrekke. Det var også Rudolf Steiners skrifter som inspirerte henne til å bli med i arbeidet i Den hvite rose. Traute Lafrenz-Page er nå bosatt på Yonges Island i nærheten av Meggett i South Carolina. I 2010 utgav Peter Normann Waage en biografi om henne på norsk, "Leve friheten! Traute Lafrenz og Den hvite rose". Boken ble tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris. Hennes sønn er steinerskolelærer i Norge. Baspa II-demningen. Baspa II-demningen, en del av "Baspa II-anlegget", er en demning med vannkraftverk i delstaten Himachal Pradesh i det nordliglig-sentrale India, påbegynt i 2003. Reservoaret er plassert på elven Satluj. Demningen ligger ovenfor Karcham Wangtoo-demningen, som igjen ligger ovenfor Nathpa- Jhakri-demningen. Frankfurtdokumentene. General Lucius D. Clay, USA var fra 1945 leder av de amerikanske styrkene og av den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland Frankfurtdokumentene var en viktig milepæl på veien til grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland. Representanter for de vestallierte okkupasjonsmaktene overrakte 1. juli 1948 til ministerpresidentene og to regjerende borgermestre i det vestlige Tyskland, et antall dokumenter med anbefalinger for grunnleggelsen av en vesttysk stat. Anbefalingen omfattet ikke en samlet tysk løsning, idet den sovjetiske okkupasjonssonen, det senere DDR, ikke var omfattet av planene. "Frankfurtdokumentene" var arbeidsgrunnlaget for den senere grunnloven, kalt Grundgesetz for Forbundsrepublikken Tyskland. Dokumentene ble laget under Sekslandskonferansen i London 1948. Militærguvernørene Lucius D. Clay (USA), Marie Pierre Kœnig (Frankrike) og Sir Brian Robertson (Storbritannia) ga på vegne av okkupasjonsmaktene oppdraget med å grunnlegge den vesttyske staten. Overleveringen av "Frankfurtdokumentene" fant sted i Poelzig-bygningen i Frankfurt am Main og dokumentene ble derfor gitt navn etter byen. Tilstede på tysk side var Peter Altmeier (Rheinland-Pfalz), Karl Arnold (Nordrhein-Westfalen), Lorenz Bock (Württemberg-Hohenzollern), Max Brauer (Hamburg), Hans Ehard (Bayern), Wilhelm Kaisen (Bremen), Hinrich Wilhelm Kopf (Niedersachsen), Hermann Lüdemann (Schleswig-Holstein), Reinhold Maier (Württemberg-Baden), Christian Stock (Hessen) og Leo Wohleb (Baden). Frankfurterdokumentene førte til Rittersturzkonferansen i Koblenz, hvor ministerpresidentene gjorde de såkalte Koblenzbeslutningene. Kundah vannkraftverk. Kundah vannkraftverk, eller "Kundah I", er et vannkraftverk i Nilgirifjellene i delstaten Tamil Nadu i det sørvestlige India. Anlegget er plassert nordøst for Coimbatore og sørøst for Mysore. Reservoarene er plassert i Emerald og Avalanche – to sideelver helt øverst i Kundah River som igjen renner ut i Bhavani River østover, og med én demning i hver høytliggende sideelv. Det tilføres også noe vann fra et antall mindre demninger, deriblant øvre Bhavani. Avalanche-demningen ligger nesten 2.000 meter over havet. Anlegget består av 6 kraftstasjoner som får tilførsler fra disse to demningene, med kilder i mer enn 2.400 meter høye fjell, hvorav det høyeste er Kolari Betta på 2.629 meter (8.624 fot). Installert effekt er 555 MW. Kraftanlegget er bygget med bistand fra Canada. Lengre nede i Bhavani-elva ligger Kundah II vannkraftverk med bare 175 MW effekt. Balimela-demningen. Balimela-demningen, også kjent som "Machkund II", er en demning med et vannkraftverk i Machkund-elva, en sideelv til Sileru i delstaten Orissa i det østlige India. Anlegget er plassert 35 km fra Malkangiri. Demningen er 1.823 meter lang og 70 meter høy – og er en gravitasjons- jordfyllingsdam. Installert effekt er 510 MW, fordelt på 6 x 60 MW og 2 x 75 MW. Årsproduksjonen er 1,18 TWh. Kraftanlegget ble påbegynt i 1971 og stod ferdig i 1975. Utbygger er Orissa Hydro Power Co. I samme elv ligger Machkund-demningen (Machkund I). Porekapsel. Porekapsel er en tørr frukttype (Kapsel) som åpner seg med hull for å spre frø. Eksempler på planter som har porekapsel Rengali-demningen. Rengali-demningen er en demning med et vannkraftverk i Brahmani-elva, i delstaten Orissa i det østlige India. Anlegget er plassert 80 km fra Angul. Nedlagsfeltet er på 25.250 km². Demningen er 1.040 meter lang og 70,5 meter høy – og er en gravitasjonsdam i betong. Installert effekt er 250 MW, fordelt på 5 x 50 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1973 og stod ferdig i 1980. Utbygger er Orissa Hydro Power Co. St Giles-without-Cripplegate. St Giles-without-Cripplegate er et kirkebygg tilhørende den engelske kirke i London by, lokalisert i det moderne Barbicankomplekset. Da det ble bygget var det uten (det vil si utenfor) Londons bymurer i nærheten av Cripplegate. Kirken er dedikert til den hellige Egidius av Saint-Gilles (på engelsk kalt kun for Giles), skytshelgen for tiggere og krøplinger. Det er en av de få middelalderkirken gjenværende i London etter å ha overlevd bybrannen i London 1666. Den 22. august 1620 giftet Oliver Cromwell seg med Elizabeth Bourchier i denne kirken. John Milton, forfatteren av "Det tapte paradis", ble gravlagt i kirken 1674. Kirken har også mange andre historiske gjenstander og severdigheter. Historie. Det var en angelsaksisk kirke på dette stedet på 1000-tallet, men ved 1090 var den blitt erstattet av en normannisk. I 1394 ble den ombygd i sedvanlige gotiske stil. Kirken ble meget ødelagt av brann ved tre anledninger: i 1545, i 1897 og ved et luftangrep av blitzen under den andre verdenskrig i løpet av natten til den 24. august 1940. Tyske bomber brente fullstendig ut kirken, men den ble restaurert ved å benytte tegningene fra rekonstruksjonen fra 1545. Steintårnet ble lagt til i 1682. En ny ring av tolv klokker ble støpt av firmaet Mears and Stainbank i 1954, og dette ble forstørret av en skarp andreklokke støpt i 2006 av Whitechapel Bell Foundry. Kirken ble blitt erklært for en vernet bygning av type I den 4. januar 1950. Kjente personer tilknyttet kirken. Interiøret av St Giles Cripplegate Kirkens planløsning. Planløsning av St Giles Cripplegate "Planløsning over kirken: fargene viser alderen til ulike tidsepoker (rødt: 1400-tallet; grønt: 1500-tallet; blått: 1600-tallet; og fiolett: fra tidlig moderne tid og til vår tid). Tallene referer til historiske severdigheter inne i kirken til forklaringen under." Kolab-demningen. Kolab-demningen er en demning med et vannkraftverk i Kolab-elva (ei sideelv til Godavari), i delstaten Orissa i det østlige India. Anlegget er plassert 5 km fra Jeypore i provinsen Koraput. Nedlagsfeltet er på 25.250 km². Demningen er 630 meter lang og 54,5 meter høy – og er en gravitasjonsdam i betong. Installert effekt er 320 MW, fordelt på 4 x 80 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1976 og stod ferdig i 1993. Utbygger er Orissa Hydro Power Co. Mefjell. Mefjell er et stort fjell i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Det ligger åtte kilometer vest for Bergersenfjella og høyeste punkt måler 3080 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet ble navngitt etter sin sentrale plassering i fjellmassivet. Machkund-demningen. Machkund-demningen, også kjent som "Machkund I", er en demning med et vannkraftverk i Duduma-elva, delstaten Orissa i det østlige India. Installert effekt er 120 MW, fordelt på 3 x 22 MW og 3 x 17 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1945 og stod ferdig i 1960. Utbygger er Orissa Hydro Power Co. I samme elv ligger Balimela-demningen (Machkund II). Brattnipane. Brattnipane er en gruppe fjelltopper i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. De ligger femten kilometer nordvest for Mefjell og høyeste punkt måler 2370 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Lindencrones palé. Lindencrones palé er et palé som ligger i Bredgade 26, Frederiksstaden i København. Bygningen ble oppført ved Johan Christian Conradi i 1751-1754 for Christen Lintrup, grev Lindencrone, sannsynligvis etter utkast eller tegninger av Nicolai Eigtved. Skulpturutsmykkingen er hugget av Jacob Fortling. Han kan i tillegg ha hatt innflytelse på utformingen av selve bygningen ettersom han også virket som byggmester. Paléet ble oppført av krittsten som ble transportert fra Stevns Klint. Etter Lindencrones død fikk paleet flere forskjellige eier. Det tilhørte først Christian Raben og etter hans død i 1838 ble det overtatt av en seilduksfabrikant. Etter flere skiftende eierforhold kjøpte den britiske dronning Victoria paléet i 1898 og det ble benyttet som ambassade og ambassadørbolig inntil slutten av 1970-tallet. Bygningen ble fredet i 1983. I 2003 ble paléet kjøpt av forretningsmannen Troels Holch Povlsen og det gjennomgikk noen år senere en omfattende restaurering. Henrik Gøye. Henrik Gøye til Skørringe og Tureby (født 16. juni 1562, død 28. september 1611) var en dansk adelsmann. Han var sønn av Eskil Gøye til Skjørring og Sibylle Gyldenstierne, og ble født på Nyborg slott, hvor faren var lensmann. Han gikk på Herlufsholm skole, og i 1579 var han immatrikulert på Universitetet i Rostock. Siden fulgte han med Steen Maltesen Sehested til Nederlandene, hvor han tjente 3 år i krigen. I 1590 ble han tilsagt til å følge kong Frederik IIs datter frøken Elisabeth til Braunschweig, da denne skulle giftes med hertug Henrik Julius af Braunschweig-Wolfenbüttel. I 1611 ble han innkalt til personlig tjeneste under den sjællandske fane i den nylig utbrudte Kalmarkrigen, men vendte syk tilbake og døde samme år i København. Han giftet seg 13. august 1598 i Malmø med Birgitte Brahe som var datter av riksråd Axel Brahe til Elved. Hun fødte ham 10 barn, deriblant sønnene Falk og Otte Gøye, samt døtrene Anne og Mette. Shanan vannkraftverk. Shanan-demningen er en demning med et vannkraftverk i Brot-elva, delstaten Himachal Pradesh i det nordlige India. Installert effekt er 110 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1922 og stod ferdig i 1932 med utvidelser i 1983. Anandpur Sahib-demningen. Anandpur Sahib-demningen er en demning med et vannkraftverk i Sutlej-elva, delstaten Punjab i det vestlige India. Installert effekt er 134 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1975 og stod ferdig i 1985. Årsproduksjonen er 1,07 TWh. Mahi Bajaj-demningen. Mahi Bajaj-demningen er en demning med et vannkraftverk i Mahi-elva, delstaten Rajasthan i det vestlige India. Installert effekt er 140 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1972 og stod ferdig i 1989. Mulshidemningen. Mulshidemningen, også kjent under navnet "Bihra", er en demning med et vannkraftverk i Mula-elva, delstaten Maharashtra i det sentrale India. Installert effekt er 150 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1920 og stod ferdig i 1927, med senere utvidelser 1994–2002. Operatør er konsernet Tata Group. Asklepios (tekst). "Asklepios " er en tekst som tilhørte den gresk-egyptiske kulten med tekster som skal være skrevet av gudeskikkelsen/magikeren Hermes Trismegistos. Teksten er «den lengste hermetiske teksten vi besitter, og har blitt kalt et kompendium over alle de viktigste punktene av hermetisk lære». Teksten er en didaktisk dialog hvor Hermes samtaler med og underviser Asklepios, sønnen Tat og Ammon. Tittelen "Asklepios" er fra den latinske oversettelsen, den greske originaltittelen er Den perfekte diskurs. Den greske teksten er imidlertid tapt. Tekstens første del handler om forholdet mellom ånd og materie, og om hvordan forskjellige arter manifesterer seg i verden. Menneskets art (latin "genus") kan knytte seg til dyr, mennesker, demoner eller gud. Den andre deler av teksten er en utgreiing om de ulike nivåer av himmelske og jordiske guder, og menneskenes forhold til disse. I denne delen av teksten finnes (i kapittel 24-26) «en spådom om at gudene en gang skal forlate Egypt, noe som vil føre til verdens undergang». Deretter forklares det hvordan Gud vil gjenopprette skaperverket, og om hvordan livet har to utganger: «De fromme vil vende tilbake til himmelen, mens de ugudelige blir pint.» Den tredje delen av teksten «omhandler et mangfold temaer: solen, tid og evighet, forstand, tomhet, stedet, den forståelige og sanselige verden, form, jordiske guder og skjebnen». Teksten var svært utbredt i antikken, og forble kjent gjennom middelalderen. To fragment på koptisk som ble funnet blant Nag Hammadi-skriftene (Codex VI) viser imidlertid noen avvik fra den traderte latinske teksten. Kundah II vannkraftverk. Kundah II vannkraftverk er et vannkraftverk i midtre Bhavani-elva nedenfor tilsiget av sideelva Kundah, i vestlig-sentrale deler av delstaten Tamil Nadu i det sørøstlige India. Anlegget ligger nordøst for Coimbatore. Installert effekt er 175 MW. Kraftanlegget ble påbegynt i 1960 og stod ferdig i 1988. Lengre oppe i Bhavani-dalføret ligger Kundah vannkraftverk i høyere del av Kundah-sidedalen, med hele 55 MW effekt. Robert Rich, 3. jarl av Warwick. Robert Rich, 3. jarl av Warwick (28. juni 1611 – 29. mai 1659), var sønn av Robert Rich, 2. jarl av Warwick, og Frances Hatton. Warwick giftet seg med Anne Cavendish (1611-1638), datter av William Cavendish, 2. jarl av Devonshire, den 9. april 1632 ved Battersea som den gang lå historisk i Surrey, men nå i London langs sørbredden av Themsen. De fikk kun et barn, som også var jarlens eneste sønn. Han ble døpt Robert (1634-1658) som sin far, men døde 15 måneder før sin far av konsumpsjon (tæring). Av den grunn gikk jarledømmet i arv til jarlens bror Charles, som ble den 4. jarl. Anthonis van Dyck malte et portrett av lady Anne Rich i helfigur som er datert 1637. Warwicks sønn Robert Rich giftet seg med Frances Cromwell (1638–1720), datter av Oliver Cromwell, i 1657, men han døde innenfor tre måneder av ekteskapet den 16. februar 1658 (1657/1658) De fikk ingen barn, og hans enke giftet seg på nytt med sir John Russell, 3. baronet av Chippenham. Robert Rich, 3. jarl av Warwick, giftet seg for andre gang med Anne Cheeke, datter av sir Thomas Cheeke og Essex Rich. Anne var en slektning av ham ved at hennes mor Essex Rich var datter av Robert Rich, 1. jarl av Warwick. Robert Rich døde i 1659 i London, og ble gravlagt i Felsted i Essex. Etter hans død giftet hans enke seg på nytt med Richard Bourke, 8, jarl av Clanricarde. Han ble etterfulgt som jarl av Warwick av sin yngre bror Charles Rich. SN 1604. Restene av Keplers supernova, med pålagt farge SN 1604, eller Supernova 1604 var en supernova som blusset opp i stjernebildet Slangebæreren den 9. oktober 1604. Den ble først antatt å være en stjerne, da den lyste sterkere enn selv Sirius på nattehimmelen. Det er den siste kjente supernovaen i Melkeveien. SN 1604 har fått navnet "Keplers stjerne" etter den tyske astronomen Johannes Kepler. Det var derimot den tsjekkiske astronomen Jan Brunowski som formidlet sin observervasjon til sin læremester, Kepler. I 1606 utgav han boken "De Stella nova in pede Serpentarii" («Om den nye stjernen i Slangebærerens fot»), der han diskuterte ulike astronomiske og astrologiske aspekter av hendelsen. Mye tyder på at boken bidro til at SN 1604 fikk ble kalt Keplers stjerne, og senere også Keplers Nova. I 2000 ble Vebjørn Sands monument, kalt Keplerstjernen, og Fredsstjernen, plassert ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Under kniven. "Under kniven" (originaltittel: "Malice") er en amerikansk thriller fra 1993 med Alec Baldwin, Nicole Kidman og Bill Pullman i de ledende rollene. Regi er ved Harold Becker. Handling. En massemorder forstyrrer idyllen i en ellers fredelig liten by der det nygifte paret Andy og Tracy flytter inn i eget hus. Paret drømmer om barn, men Tracy lider av voldsomme magesmerter som ingen lege finner ut av. Og deres håp om å kunne få barn blir stadig mindre. Samtidig ansettes en ny kirurg ved sykehuset, Dr. Hill, som sier han har gått på samme skole som Andy. Han flytter inn for en periode hos paret, mot Tracys vilje. Han sier seg villig til å hjelpe Tracy. Men den tilsynelatende sjarmerende Dr. Hill bærer på mange mørke hemmeligheter: Mislykkede operasjoner, sekssifrede skadeerstatningsbeløp og et sykelig Gudskompleks. Det viser seg at Tracy må operere bort bort en cyste på eggstokken. Hun forlater imidlertid Andy etter at hun også har gitt tillatelse til å fjerne den andre eggstokken. Andy søker en forklaring. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 53% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare 2 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den dårlig omtale og mente den hadde for store logiske brister. Den innbrakte $45,4 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 30de-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1993. Pykara-Moyar vannkraftverk. Pykara Mojar vannkraftverk er et kompleks av flere vannkraftverk i Pykara- og Sigur-elvene, i Nilgirifjellene langt vest i delstaten Tamil Nadu i det sørøstlige India. Anleggene omfatter blant annet den første Pykara-demningen fra 1933, som var del av den første femårsplanen og er delstatens eldste kraftverk. Tilsammen har anleggene en effekt installert på ialt 248 MW. Kopili-demningen. Kopili-demningen er en demning med et vannkraftverk i Kopili-elva, i delstaten Assam i det nordøstlige India. Anlegget ble bygget ut i perioden fra 1976 til ferdigstillelsen i 1997. Totalt installert vannkrafteffekt er 200 MW. Mukerian-demningen. Mukerian-demningen er en demning med et vannkraftverk i Beas-elva, i delstaten Punjab i det nordvestlige India. Anlegget ble bygget ut i perioden fra 1980 til ferdigstillelsen i 1989. Totalt installert vannkrafteffekt er 207 MW. Dhauliganga-demningen. Dhauliganga-demningen er en demning med et vannkraftverk i Dhauliganga / Kali-elva, i delstaten Uttarakhand i det sentrale India. Anlegget ble bygget ut i perioden fra 2000 til ferdigstillelsen i 2005. Årsproduksjonen er 1,13 TWh. Totalt installert vannkrafteffekt er 210 MW. Ghatgar vannkraftverk. Ghatgar vannkraftverk er et vannkraftverk og et såkalt pumpekraftverk med to magasiner, i delstaten Maharashtra i det sentrale India. Anlegget ble bygget ut i perioden fra 1998 til ferdigstillelsen i 2007. Det er planlagt en utvidelse til ialt 400 MW kapasitet. Totalt installert vannkrafteffekt er inntil videre 250 MW. Øvre demning er en betong gravitasjonsdam i elva Pravara, som er 15 meter høy og 503 meter lang. Nedre demning av samme type i elva Shahi Nallah, er 86 meter høy og 448 meter lang. Purulia vannkraftverk. Purulia vannkraftverk er et vannkraftverk og et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, i Ayodhyafjellene, i delstaten Vest-Bengal i det østlige India. Anlegget ble bygget ut i perioden fra 2000 til ferdigstillelsen i 2007. Totalt installert vannkrafteffekt er 400 MW. Ranganadi-demningen. Ranganadi-demningen, også kjent som "Ranganadi I", er en demning med et vannkraftverk i Subansiri-elva ovenfor Brahmaputra, i delstaten Assam i det nordøstlige India. Anlegget ligger i Nedre Subansiri distrikt og ble bygget ut i perioden fra 1955 til ferdigstillelsen i 1965. Totalt installert vannkrafteffekt er 405 MW. Kadamparai vannkraftverk. Kadamparai vannkraftverk er et vannkraftverk og et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, nær byen Coimbatore, i delstaten Tamil Nadu i det sørøstlige India. Anlegget ble bygget ut i perioden fra 1980 til ferdigstillelsen i 1989. Totalt installert vannkrafteffekt er 400 MW. Teesta VI-demningen. Teesta VI-demningen er en demning med et vannkraftverk i Teesta-elva, i delstaten Sikkim i det nordøstlige India. Årsproduksjonen er 2,5 TWh elektrisk kraft. Totalt installert vannkrafteffekt er 500 MW. Teesta V-demningen. Teesta V-demningen er en demning med et vannkraftverk i Teesta-elva, i delstaten Sikkim i det nordøstlige India. Årsproduksjonen er 2,5 TWh elektrisk kraft. Anlegget sod ferdig utbygd i 2008. Totalt installert vannkrafteffekt er 510 MW. Taisjir-demningen. Taisjir-demningen er en demning med et vannkraftverk i Zavkhan-elva, provinsen Gov-Altaj i det sørvestre Mongolia. Utbyggingen skjedde fra 1998 til ferdigstillelsen av anlegget i 2008. Totalt installert vannkrafteffekt er 500 MW. Årsproduksjonen er 40 GWh elektrisk kraft. Demningen sørger også for annforsyning og irrigasjon til jordbruket i området. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 50 meter høy og 200 meter lang. Reservoaret kan romme inntil 930 millioner m3 vannmasser. Øvre Salween-demningen. Øvre Salween-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Salween i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2007 og skal etter planene være ferdig i 2012. Totalt installert vannkrafteffekt blir 4.540 MW. Årsproduksjonen skal være 29,27 TWh elektrisk kraft. Dette blir et av verdens 20 kraftigste vannkraftverk. Ta Sarng-demningen. Ta Sarng-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Salween i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2004 og skal etter planene være ferdig i 2011. Totalt installert vannkrafteffekt blir 3.600 MW. Årsproduksjonen skal være 23,0 TWh elektrisk kraft. Dette blir et av verdens 30 kraftigste vannkraftverk. Htamanti-demningen. Htamanti-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Chindwin, ei sideelv til Irrawaddy, i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2006 og skal etter planene være ferdig i 2012. Totalt installert vannkrafteffekt blir 1.200 MW. Årsproduksjonen skal være 6,69 TWh elektrisk kraft. Dette blir et av verdens 200 kraftigste vannkraftverk. Nedre Salween-demningen. Nedre Salween-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Salween i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2007 og skal etter planene være ferdig i 2012. Totalt installert vannkrafteffekt blir 792 MW. Årsproduksjonen skal være 5,42 TWh elektrisk kraft. Dette blir et av verdens 320 kraftigste vannkraftverk. Hutgyi-demningen. Hutgyi-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Salween, i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2009 og skal etter planene være ferdig i 2013. Totalt installert vannkrafteffekt blir 600 MW, men dette skal økes til 1.200 MW etter eksisterende planverk. Årsproduksjonen skal være 3,82 TWh elektrisk kraft. Dette blir et av verdens 400 kraftigste vannkraftverk. Shwesarye-demningen. Shwesarye-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Chindwin, ei sideelv til Irrawaddy, i Myanmar (Burma). Totalt installert vannkrafteffekt blir 600 MW. Dette blir et av verdens 420 kraftigste vannkraftverk. Mawlaik-demningen. Mawlaik-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Chindwin, ei sideelv til Irrawaddy, i Myanmar (Burma). Totalt installert vannkrafteffekt blir 520 MW. Dette blir et av verdens 500 kraftigste vannkraftverk. Paunglaung-demningen. Paunglaung-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Paunglaung, ei sideelv til Irrawaddy, i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 1996 og anlegget stod ferdig i 2005. Totalt installert vannkrafteffekt er 280 MW. Taping-demningen. Taping-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Taping, ei sideelv til Irrawaddy, i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2008 og anlegget stod ferdig i 2010. Totalt installert vannkrafteffekt er 240 MW. Thahtay-demningen. Thahtay-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Thandwe, i Myanmar (Burma). Utbyggingen startet i 2005 og anlegget stod ferdig i 2009. Totalt installert vannkrafteffekt er 102 MW. Årsproduksjonen er 0,39 TWh elektrisk kraft. Fritz Lorck. Frederik Christian «Fritz» Lorck (født 2. juli 1815 i Trondhjem, død 9. mai 1901) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han var født inn i kjøpmannsfamilie som opprinnelig var fra Flensburg. Han ble student ved Fredrikshalds skole i 1834, og arbeidet senere på et handelskontor i Hamburg. Deretter drev han egen handel i fødebyen gjennom firmaet Lorck & Co. Han var medlem av Norges Banks representantskap 1854–1875, deretter direktør i banken 1875–1885. Han var også direktør i Trondhjems Sparebank 1850–1862. Lorck var medlem av Trondhjem bystyre i 25 år, herav ordfører 1863–1864, 1867–1868 og i 1870. I 1855 kom han med i en kongelig kommisjon vedrørende mellomriksloven. Han møtte på Stortinget første gangen i 1863 fra 26. februar. Han var da 1. varamann for Trondheim og Levanger og møtte i stedet for Ove Høegh både da og fram til stortinget i 1864. Fast plass på Stortinget innehadde han fra 1865 til 1869, og på ny fra 1874 til 1879. Også i perioden 1883–1885 var han stortingsmann. Han var medlem av tollkomiteen i 1863 og i perioden 1865–1866, i budsjettkomiteen 1865–1866, 1868–1869 og 1877–1879, i jernbanekomiteen 1868–1869 og 1883–1885, i bankkomiteen 1874, i næringskomite nr. 2 1875–1876, i stemmerettskomiteen 1875–1877 og i skattekomiteen 1875–1879. I sin siste sesjon, 1885, ble han permittert fra 15. mai. Han sluttet seg til partiet Høyre da det ble dannet. Han var innehaver av Nordstjerneordenen. City of Naga. Kartet viser Naga Citys plassering i provinsen Cebu Naga City er en by på Filippinene. Den ligger i provinsen Cebu som i regionen Central Visayas og har 95 163 innbyggere (folketelling 2007). Barangayer. Naga er inndelt i 28 smådistrikt, barangayer. Danao City. Kartet viser Danao Citys plassering i provinsen Cebu Danao City er en by på Filippinene. Den ligger i provinsen Cebu som i regionen Central Visayas og har 109 534 innbyggere (folketelling 2007). Barangayer. Danao er inndelt i 42 barangayer. Thomas Belasyse, 1. jarl Fauconberg. Thomas Belasyse, 1. jarl Fauconberg (ca 1627 – 31. desember 1700), var en engelsk adelsmann og satt i Kongelig råd. Han støttet den parlamentariske siden mot kongen i den engelske borgerkrigen. Han ble nært assosiert med Oliver Cromwell og giftet seg med Cromwells tredje datter Mary. Etter at monarkiet ble gjeninnført etter Cromwells død ble han medlem av Kongelig råd, "Privy Council", til kong Karl II, og ble opphøyd til jarl av Vilhelm III. Liv og virke. Belasyse var den eneste sønn av Henry Belasyse som var den eldste sønn av Thomas Belasyse, 1. vicomte Fauconberg. I motsetning til sin rojalistiske far og bestefar støttet parlamentet i den engelske borgerkrigen og ble etter hvert en sterk tilhenger av Oliver Cromwell, så pass at han ble gift med Cromwells datter Mary i 1657. Hans far døde i 1647 og han etterfulgte sin bestefar til viscounty Fauconberg i bispedømmet Durham i 1652. Belasyse snudde kappen med vinden og ble rojalist etter Cromwells død da monarkiet ble restaurert i 1660. Han ble utpekt til Kongens råd til Karl II, kaptein av vakten (i den posisjonen hvor han etterfulgte sin onkel lord Belasyse, og ambassadør i Venezia. Han var stattholder, "Lord Lieutenant", av North Riding of Yorkshire (1660–1692). Han var en av adelsmennene som gikk sammen om å invitere protestantiske Vilhelm av Orange til England, og gikk således imot den sittende engelske kongen. Han ble av den nye kongen opphøyd den 9. april 1689 til rangen av jarl. Fauconberg var medlem av den politiske klubben Green Ribbon Club etter 1660 og gjeninnføringen av monarkiet. Et grønt bånd var merket til den politisk-religiøse bevegelsen levellere under den engelske borgerkrigen. Mange av medlemmene i klubben hadde kjempet i den og det var en åpenbar påminnelse av deres radikale fortid. Fauconberg døde i 1700. Han hadde ingen barn og ved sin død ble jarledømmet nedlagt, men hans tittel som vicomte ble gitt videre til hans nevø, Thomas Belasyse, 3. vicomte Fauconberg. Familie. Den 3. juli 1651 giftet Fauconberg seg med Mildred, datter av Nicholas, 2. vicomte Castleton. Hun døde den 8. mai 1656. Den 18. november 1657 giftet han seg med Mary Cromwell, den tredje datteren av Oliver Cromwell. Hun overlevde sin ektefelle med tretten år og døde den 14. mars 1713. Bibliografi. Mens han var i Italia oversatte og utga Fauconberg "Histoire du gouvernement de Venise" av den franske historikeren Abraham Nicolas Amelot de la Houssaye. Rune Lindbæk. Rune Lindbæk (født 12. november 1970) er en norsk musiker og DJ fra Tromsø. Ved siden av å gi ut musikk under eget navn har han vært en del av Those Norwegians, Drum Island, Alanïa og Moonflower. Han har også vært delaktig i utgivelser med blant andre Flunk, Xploding Plastix og Frost. Lindbæk har jobbet som DJ siden 1984 og har lenge vært fast DJ på Klubb Kebab i Oslo. Feide med Röyksopp. Dagens Næringsliv publiserte 19. mars 2011 en artikkel hvor det gikk frem at Rune Lindbæk anklaget tidligere samarbeidspartner Torbjørn Brundtland og hans nåværende hovedprosjekt Röyksopp for å ha stjålet åndsverk fra Lindbæk og benyttet seg av dette i låtene «40 Years Back/Come» og «A Higher Place» på albumet "Melody A.M.". 14. november publiserte Brundtland og Svein Berge i Röyksopp et 45 sider langt skriv på nettsiden royksoppsvarer.com, datert 20. april 2011, hvor de la fram sin versjon av saken. Kjerfjordstraumen. Kjerfjordstraumen er en tidevannstrøm mellom Forosholmen og Vågelandet ved innløpet til Kjerfjorden. Kjerfjordstraumen er ganske kraftig, spesielt ved springsjøer. Hastigheten på vannmassene er ca. 10 kts. Rett over den trangeste passasjen finner vi Kjerfjordbrua på fylkesvei 711. Genius. Genius (latin: "genius, genii") var opprinnelig i romersk religion en betegnelse for en manns natur og vesen. Navnet er avledet av ordet for avlekraft. Genius var i sin tradisjonelle form en guddommeliggjort personifisering av forfedrene, og var i særlig grad tilknyttet slektens levende overhode "(Pater familias)", da han var familiens representant i alle offentlige og religiøse anliggender. Den kvinnelige guddom "Juno" var tilknyttet familiens kvinnelige overhode, "mater familias". Omkring vår tidsregnings begynnelse ble genius oppfattet som en skytsgud, dels for én mann, dels for forskjellige former for fellesskap for eksempel håndverkslaug, den romerske stat, en by eller lignende. En av de viktigste geniuskulter ble kulten for keiserens genius. I sjeldne tilfeller førte den til en kuriøs påkallelse av gudenes genius, for eksempel Jupiters. Genius Populi Romani. Genius Populi Romani var en romersk guddom som på en gang både representerte og var skytsgud for hele det romerske folk og Romerriket. Det ble forventet at romerske borgere viste passende æresbevisninger til Genius Populi Romani sammen med gudinnen Roma, og dyrkelsen av den romerske staten ble brukt til å fremme lojaliteten til imperiet. Alle romerske borgere var også forpliktiget til å yte en innsats for staten, og de forestillinger som var tilknyttet "cursus honorum" gjennfinnes i kulten for Genius Populi Romani. Grunnlaget for den lå i oppfattelsen av at hele verdens skjebne var knyttet til Romas skjebne, derfor var kulten til alles interesse. Myrmecozela ochraceella. "Myrmecozela ochraceella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten er sterkt knyttet til skogsmaur ("Formica" spp.). Utseende. En liten (vingespenn 13-17 millimeter), gulbrun møll. Hodet, forkroppen og forvingene er ensfarget okergule til lyst rustbrune, bakvingene er grå med gule hårfrynser. Larven er gulhvit med gulbrunt hode. Levevis. Denne arten lever i tuene til slekten skogsmaur ("Formica" spp.), særlig slike som står ute på myrer. De voksne sommerfuglene flyr for å legge egg om natten fra slutten av juni til månedsskiftet juli-august, om dagen sitter de inne i maurtuene, der de får være i fred for maurene. Larvene spiser råtnende organisk materiale inne i tua men gjør trolig ikke noen skade for maurene. Arten er funnet hos maur-artene "Formica aquilonia" (trolig den viktigste vertsarten hos oss), "Formica lugubris" og "Formica rufa". Utbredelse. Arten er kjent fra Skandinavia, Baltikum, den europeiske delen av Russland og fra Mellom-Europa vestover til Skottland. I Norge er den funnet ved kysten i Vestfold og ellers i innlandet i Sør-Norge. Haplotinea insectella. "Haplotinea insectella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever på ulike slags lagrede matvarer og finnes hos oss bare innendørs. Utseende. En liten (vingespenn 12-19 millimeter), brunspraglete møll. Hodet, forkroppen og forvingene er gråbrune med gulbrune flekker. bakvingene grå med grå hårfrynser. Larven er gulhvit med brunt hode og lyst gulbrun nakkeplate. Den beslektede arten "Haplotinea ditella" er meget lik, men denne er foreløpig ikke funnet i Norge. Levevis. Arten har larver som lever på ulike slags dødt organisk materiale. Lenger sør er den funnet i kjuker og død ved, men hos oss ser det ut til at den bare finnes innendørs. Den kan finnes i korn og mange andre slags lagrede matvarer, men er ikke regnet som et av de verste skadedyrene her. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Europa og Asia og finnes også i Nord-Amerika, men det er uvisst om den er opprinnelig der. I Norge er den funnet innendørs over det meste av landet. Systematisk inndeling. Den systematiske plasseringen av slekten "Haplotinea" i underfamilien Myrmecozelinae er usikker. Infurcitinea ignicomella. "Infurcitinea ignicomella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i barskog, trolig på lav som vokser på greinene. Utseende. En liten (vingespenn 8,5-10 millimeter), gråspraglete møll. Antennene er trådformede og nær tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med gule, hårlignende skjell. Forkroppen og forvingene er mørkgrå, forvingene har tre diffuse tverrbånd av lysere skjell. Bakvingene er grå med lange, grå hårfrynser. Larven er ukjent. Levevis. Denne arten er knyttet til bartrær der larvene trolig utvikler seg i lav som vokser på greinene. De voksne somemrfuglene, som flyr fra juni til august, sitter gjerne på lavkledte greiner. Arten ser ut til å være vanligst i glisne, tørre furuskoger men kan også finnes knyttet til gran og einer. Utbredelse. Den er kjent fra Norden og Mellom-Europa. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet, med isolerte funn fra Nordland og Finnmark. Infurcitinea argentimaculella. "Infurcitinea argentimaculella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i eikeskog, der larven eter lav som vokser på eikestammene. Utseende. En liten (vingespenn 7-9 millimeter), ganske tettbygd, mørk møll. I motsetning til mange andre ekte møll har denne arten kontrastrike tegninger. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med hårlignende skjell som er grågule i midten, mørkere bak og på sidene. Forkroppen er forvingene er svartbrune, ofte med en litt bronseaktig glans. Forvingen har sølvhvite flekker som danner tre avbrutte tverrbånd, ytterst i vingen er det tre små, runde flekker. Bakvingen er mørkgrå. Larven er lysbrun med svart hode. Levevis. Denne arten er knyttet til eiketrær der larvene utvikler seg i lav som vokser på stammer og greiner. Den kan også finnes på lavkledte steiner. Arten er muligens knyttet til lav-slekten "Lepraria". De voksne sommerfuglene, som er aktive fra juli til august, sitter gjerne i sprekker i barken. De flyr trolig lite, men løper opp og ned på trestammene i varme sommernetter. Larven lever i et rør av silke kledt med lavbiter, og overvintrer. Utbredelse. Den er kjent fra Norden og Mellom-Europa. I Norge er den bare funnet ved Fredrikstad i Østfold. Den ble vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. 9K38 Igla. 9K38 Igla (russisk: Игла́/"nål") er et russisk antiluftskyts. Orginalvarianten hadde NATO-kallenavnet SA-16 Gimlet. Den nyeste varianten er kjent som SA-24 Grinch. Kjenge. Kjenge er drikkekar til øl. Kjenger har først og fremst vært brukt i Hordaland og Sogn, og på Voss var den bortimot det eneste brukte drikkekar til øl. De fleste bevarte kjenger er fra 1700- og 1800-tallet. En kjenge fra Sogndal har form og dekor som kan tyde på at den er skåret tidlig på 1600-tallet eller slutten av 1500-tallet, og dette er trolig en av de aller eldste bevarte. Stenoptinea cyaneimarmorella. "Stenoptinea cyaneimarmorella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten finnes på tørre stder med busker, larvene lever trolig på lav som vokser på greinene. Utseende. En liten (vingespenn 12-14 millimeter), spinkel, livlig brunspraglete møll. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet og forkroppen ner kledt med mørkbrune, hårlignende skjell. Forvingene er nokså smale, avrundede i spissen. Grunnfargen er brun, rundt midten av vingen er det fire runde, svarte flekker som avgrenser et avlangt trapes. Langs vingekanten nær spissen er det flere sølvfargede skråflekker. Bakvingen er mørkgrå, ganske smal og tilspisset, med lange, grå hårfrynser. Levevis. Denne uvanlige artene finnes helst på tørre, solrike steder der det vokser plommer ("Prunus domestica"), slåpetorn ("Prunus spinosa") eller hassel ("Corylus avellana"). Larvene lever trolig på laver som vokser på trærnes greiner. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i sørvest, og sørøstover til Libanon. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder, men den er sjelden. Arten ble vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Karsholtia marianii. "Karsholtia marianii" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne sjeldne arten har en spesiell utbredelse i og med at den bare er kjent fra Norden og fra Sicilia. Utseende. En liten (vingespenn 8-11 millimeter), brokete møll. Antennene er trådformede og nesten tre fjerdedeler så lange som forvingene, mørkfargete men kremhvite ved roten. Hodet er kledt med brunhvite, hårlignende skjell, forkroppen er lysbrun med lysere skuldre. Forvingen er avlangt oval, grunnfargen er hvit med brunoransje felter. Forkanten er for det meste brunsvart, og det er en trekantet, mørk flekk ved bakkanten, i tillegg noen diffuse, mørke flekker i vingespissen og spredte, mørke skjell over resten av vingen. Bakvingen er mørkgrå med grå hårfrynser. Beina har ganske lange, grå hår. Levevis. Arten forekommer i åpen løvskog og hasselkratt. Larven lever på soppangrepet, død ved, gjerne på døde greiner av hassel eller osp, den er også funnet på istervier. Den omgir seg med et spindelvevsaktig silkespinn. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra juni til august. Utbredelse. Denne sjeldne arten har en bemerkelsesverdig utbredelse i og med at den er kjent fra Danmark, Sverige og Norge og i tillegg bare fra Sicilia. Den er ingen steder vanlig. I Norge er det kjent funn fra kysten av Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Arten ble vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Systematisk inndeling. Arten blir noen ganger plassert i slekten "Infurcitinea". Bergen (Landkreis Celle). Bergen er en by på Lüneburger Heide i Landkreis Celle i den nordlige delen av den tyske delstaten Niedersachsen. Gantt-skjema. Et "Gantt-skjema" er en type søylediagram som illustrerer et prosjekts tidsplan. Gantt-skjemaet illustrerer datoer for start- og sluttidspunkt for oppgavene i prosjektet og viser et sammendrag av prosjektet. Oppgavene i Gantt-skjemaet viser samtidig strukturen ("Work breakdown structure"/"WBS") av prosjektet. Bruce Bawer. Bruce Bawer (født 31. oktober 1956 i New York) er en amerikansk litteraturkritiker, poet og forfatter som er bosatt i Norge. Hans bøker og øvrige skribentvirksomhet har omhandlet litteratur, homofiles situasjon, kritikk av konservative kristne grupper i USA og i de senere år særlig kritikk av islam og muslimsk innvandring til Europa. Karriere. Bruce Bawer har en PhD grad i engelsk fra State University of New York at Stony Brook og har senere jobbet som anmelder, essayist og forfatter. Bawer har også jobbet for organisasjonen Human Rights Service. Bøker. I 1993 vakte han oppmerksomhet med boken "A Place at the Table: The Gay Individual in American Society". Boken kritiserte både den amerikanske høyresiden for motstand mot homofil livsstil, men også deler av venstresiden og homobevegelsen for å legge for mye vekt på en ekshibisjonistisk og konfronterende stil. Boken "Stealing Jesus: How Fundamentalism Betrays Christianity" i 1998 var et kraftig oppgjør med amerikanske kristenfundamentalister. Bawer hevder denne kristendomsformen ikke går tilbake til den opprinnelige kristendommen, men er et fenomen som oppsto på attenhundretallet. I boken "While Europe Slept" skriver Bawer at «politisk korrekte» i Europa støtter opp under islamsk fundamentalisme og at muslimer misbruker Europas velferdsordninger for å finansiere ekstremisme. Bawer hevder at muslimer er i ferd med å ta over Europa, og at dette kan skje i løpet av 30 års tid, og hevder videre at dette bør unngås ved å avskaffe det han kaller en «politisk korrekt og multikulturalistisk doktrine». I 2012 utga Bawer boken "The Victims’ Revolution: The Rise of Identity Studies and the Closing of the Liberal Mind" som er kritikk av deler av amerikansk akademika som han blant annet kritiserer for å legge for å legge vekt på kamp for minoriteter og undertrykte på bekostning av reell kunnskapssøking. Undertittelen er en parafrasering av Allan Blooms bok "The Closing of the American Mind". Aviser og tidsskrifter. Bruce Bawer har blant annet skrevet for The New York Times Book Review, Washington Post Book World, Wall Street Journal, The Hudson Review, City Journal, The American Scholar, Wilson Quarterly og The Chronicle of Higher Education. Breivik-saken. Bawer ble flittig sitert av Anders Behring Breivik i hans manifest, 2083 – A European Declaration of Independence, hvor han oppgav Bawer som et av sine viktigste ideologiske forbilder. I en artikkel i Wall Street Journal skrev Bawer at «det er skremmende å tenke på at bloggposter jeg har laget hjemme vest i Oslo de siste årene leses og kopieres hjemme vest i Oslo av en som skulle bli massemorder». I boken "The New Quislings" sammenligner Bawer den norske venstresiden med Vidkun Quisling, og hevder at de har brukt terrorangrepet i Oslo for å stanse kritikk av islam. Agnathosia mendicella. "Agnathosia mendicella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, der larvene utvikler seg inne i kjuker. Utseende. En liten (vingespenn 8-13 millimeter), kontrastrikt tegnet møll. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med gulaktige, hårlignende skjell, mørkere på sidene. Forkroppen er brunsvart med en bred, lyst gulbrun stripe i midten. Forvingene er brunsvarte med store, kremhvite flekker langs kantene. Bakvingene er grå. Levevis. Arten lever i gammel skog der det er rikelig med død ved der det vokser kjuker, larvene utvikler seg inne i disse. Arten har blitt registrert fra rosenkjuke ("Fomitopsis rosea") på gran og fra eikemusling ("Daedalea quercina") på eik, men kan trolig leve i andre arter også. Selv om den er regnet som en sjelden art, kan den være ganske tallrik på enkelte lokaliteter. Larvene lever inne i et silkerør og gnager ganger i kjuken. Den voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-juli, men kan gjerne være noe oversett fordi de sjelden kommer til lys. Utbredelse. Det er spredte funn av denne arten over mye av Europa. I Norge finnes den langs kysten av Øst- og Sørlandet vest til Vest-Agder. Den beslektede arten "Agnathosia sandoeensis" Jonasson, 1977 er bare kjent fra Gotska Sandön i Sverige og fra Latvia. Syrias guvernementer. Syria har fjorten guvernementer (arabisk: "muhafazah"). Guvernementene er videre delt inn i seksti distrikter ("mintaqah"), som er videre delt inn i underdistrikter (, "nahiyah") og landsbyer, som er den laveste administrative enheten. Guvernementene blir styrt av guvernører ("muhafez") som blir foreslått av landets innenriksminister og godkjent av kabinettet. Robert Spencer. Robert Bruce Spencer (født 1962) er en amerikansk blogger og forfatter av en rekke bøker som anses av sine meningsmotstandere som islamofobe. Han er kjent for å ha grunnlagt organisasjonene Jihad Watch og Stop Islamization of America, den siste sammen med Pamela Geller. Spencer har uttalt at han mener at tradisjonell islam ikke alltid er terroristisk, men hevder at islam inneholder «voldelige og rasistiske elementer» og at alle retningene innen islam oppfordrer til krig og beseiring av ikke-muslimer. Han mener at det vil være vanskelig for muslimer å avvise jihad og det han kaller «dhimmitude». Han tar klart avstand fra kritikk mot muslimer, men som mangeårig «religionsforsker» så retter han sterk kritikk mot islam. Breivik-saken. Spencer ble flittig sitert av Anders Behring Breivik i hans manifest, men tar klar avstand fra terroristen. Spencer er medlem av Den melkittiske kirke og har uttalt at hans besteforeldre emigrerte fra dagens Tyrkia. Montescardia tessulatella. "Montescardia tessulatella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, der larvene utvikler seg inne i kjuker. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23-27 millimeter), brunspraglete møll. Antennene er trådformede og litt over halvparten så lange som forvingene. Hodet er kledt med korte, gulbrune, hårlignende skjell. Forkroppen er brun med lysere sider og to runde, lyse flekker nær forkanten. Forvingene er forholdsvis brede og avrundede, spraglete i gulbrunt og svart med tallrike, små, hvite flekker. Ved forkanten er det en ganske stor, brunsvart flekk litt utenfor midten. Bakvingen er grå, temmelig bred med korte hårfrynser som er vekselvis lys- og mørkgrå. Levevis. I motsetning til de fleste andre artene av ekte møll som er knyttet til sopp er denne ganske vanlig. Den lever i skog og larvene utvikler seg i kjuker, særlig i rekkekjuke ("Antrodia serialis") og rosenkjuke ("Fomitopsis rosea") som vokser på nedfalne trestammer. Arten er vanligst i granskog. De voksne sommerfuglene flyr i mai-juli, mest i skumringen. Utbredelse. Arten er utbredt over store deler av Palearktis. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra Finnmark. Ostesmørbrød. Den vanligste, lokale utgaven av "parisertoast" man kanskje finner oftest igjen i norske hjem. Et åpent toastjern med "parisertoast" i seg. Toasten til høyre har begynt å få en bølget overflate. Et ostesmørbrød er et matobjekt eller et måltid bestående av en eller flere brødskiver tildekket av ost, gjerne med innslag av kjøttvarer, ketchup, krydder eller ulike grønnsaker. Det hele blir til slutt varmet opp, hovedsakelig for at osten skal smelte. Osten kan skjæres i skiver og plasseres på toppen. Hvordan man varmer opp eller steker ostesmørbrød, er valgfritt. Et alternativ er å kombinere to brødskiver oppå hverandre, her ha osten mellom, og steke ostesmørbrødet i et toastjern. Denne varianten kalles blant annet "parisertoast" eller Croque monsieur. Knuskkjukemøll. Knuskkjukemøll ("Scardia boletella") er en sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne sjeldne og truede arten er den største av de nordeuropeiske ekte møllene og kjennes lett på størrelsen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34-50 millimeter), gråbrun møll. Arten kjennes lett fra nesten alle andre nordiske "småsommerfugler" på størrelsen. Antennene er trådformede og litt over halvparten så lange som forvingene. Hodet er kledt med grågule, hårlignende skjell. Forkroppen er gulbrun med en kort, mørk midtsripe og en mørk randstripe. Forvingene er nokså store og brede, hovedsakelig mørkt gråbrune, men bak- og ytterkantene er bredt gråhvite. Bakvingen er ganske bred, lyst gråbrun med to mørke og en lys flekk ved forhjørnet. Hårfrynsene langs bakvingen er mest lyst gulbrune men med en mørk stripe i midten, i den fremre delen også med noen mørkere felter. Levevis. Arten finnes bare i gammel, naturlig bjørke- eller bøkeskog. Larvene utvikler seg i knuskkjuke ("Fomes fomentarius") og av og til i knivkjuke ("Piptoporus betulinus"), men til tross for at disse artene er meget vanlige finnes knuskkjukemøllen bare i svært gammel og lite kulturpåvirket skog. Den kan av og til finnes på gamle brannfelt. Angrepne kjuker kjennes lett på at det henger store, avlange sekker fylt av larvens ekskrementer ned fra undersiden av kjuken. Utviklingen tar to år, når puppen klekkes etterlater den seg blyanttykke ganger i den døde kjuken, slik er arten nokså lett å registrere. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-juli. Utbredelse. Den forekommer i de sørlige delene av Norge, Sverige og Finland, videre er det spredte funn over mye av Europa og fra Sibir. I Norge er den kjent fra det sørlige Østlandet vestover til Aust-Agder. Arten ble vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Now That's What I Call Music! Hits 2011. "Now That's What I Call Music! Hits 2011" er et samlealbum i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 25. november 2011. Dhimmitude. Dhimmitude er en islamofobisk neologisme først funnet på fransk, som betegner en påstått tilslutning til, eller overgivelse til såkalte "islamske krav". Benyttes ofte i nedsettende forstand. Det er utledet ved å legge til suffikset -tude til det arabiske adjektivet dhimmi, som betyr beskyttet. Det refererer til en ikke-muslimsk person i en muslimsk stat, et emne i sharia lovgivning. Begrepet ble laget i 1982 av den libanesiske presidenten og maronittiske militslederen Bachir Gemayel, som referanse til de oppfattede forsøk av landets muslimske lederskap på å undertrykke den store libanesisk-kristne minoriteten. I en tale den 14. september 1982 på Dayr al-salib i Libanon, sa han "Libanon er vårt hjemland og vil forbli et hjemland for kristne... Vi vil fortsette å kristne, feire våre riter og tradisjoner, vår tro og trosbekjennelse når vi ønsker... Heretter nekter vi å leve i dhimmitude!" Gemayel ble drept i et terrorangrep samme dag. Begrepet har de siste årene blitt mye benyttet i endel islamofobiske miljøer og blant tilhengere av Eurabia-konspirasjonsteorien. Det ble først brukt i denne betydningen av Bat Ye'or, som også har utviklet «Eurabia»-teorien. Ye'or populariserte videre begrepet i hennes bok "The Decline of Eastern Christianity under Islam. From Jihad to Dhimmitude. Seventh-Twentieth Century" og 2003-oppfølgeren ' Andre som benytter begrepet er Fjordman og Robert Spencer. Bloggeren Fjordman har skrevet essays om «siste dhimmi-nytt fra Norge». Den amerikanske antimuslimske bloggen "Jihad Watch" som redigeres av Robert Spencer, har gitt ut en egen pris for «årets dhimmi». Hvor årets dhimmi gikk til Barack Obama og dommeren Tom Schalken. «Årets anti-dhimmi» gikk til Pamela Geller og Geert Wilders. Livgarde. Livgarde er et et elitekorps i en hær som er livvakt for et statsoverhode eller en fyrste. De fleste land har en eller annen form for Livgarde i sitt militær. I Norge livgarden Hans Majestet Kongens Garde. I militær tradisjon blir en avdeling hvis oppgave det er å passe på presidenter eller kongelige gjerne kalt livgarde som fellesbetegnelse, slik som Hans Majestet Kongens Garde i Norge. Disse har i dag oftest en mer seremoniell funksjon, men ivaretar samtidig noe av sine gamle plikter. I praksis har ofte mer spesielt tilpassede avdelinger innen politi/forsvar/annet tatt over de aller fleste rene livvaktfunksjoner for offisielle myndighetspersoner i verden i dag, selv om livgardene består. Livgarden har ofte en kombinasjon av en sermonielle- og paradefunksjoner og en mer moderne militær infanterifunksjon. Historie. Oppdaget med å beskytte kongen eller herskeren har alltid vært en svært viktig oppgave. Helt tilbake til antikken kan vi finne egne avdelinger med livgarde regimenter, slik som Pretorianergarden hos Romerne. I Norden hadde man i vikingtiden og middelalderen en egen Hird og hirdmenn. Hirdmennene måtte sverge evig troskap til sin herre og love å følge han i både krig og fred, og ofre livet for han om nødvendig. Den eldste The Queen's Body Guard of the Yeomen of the Guard er den britiske monarkens seremonielle livgarde. Den ble opprettet av Henrik VII i 1485 under slaget ved Bosworth Field, og bærer fortsatt uniformer fra tudortiden i rødt og gull. En av de mest kjente livgardene er Sveitsergarden i Vatikanet som ankom som leiesoldater til Roma 22. januar 1506. Den spanske livgarden Guardia Real har også røtter tilbake til middelalderen. Napoleons "Garde Impériale" ble etter hvert en modell for andre livgarde avdelinger i Europa, og blant annet kopiert av både det det Russiske og Tyske imperiet. I Sverige har man Högvakten som livgarde avdeling ble opprettet i 1523 for å forsvare Stockholms slott og kongefamilien. Den Kongelige Livgarde, i dagligtale bare kalt Livgarden, i Danmark ble opprettet av Frederik III den 30. juni 1658. Den 8. november (etterhvert kjent som «Gardens dag») 1856 ble det ved kongelig resolusjon ble Hans Majestæt Kongens Norske Garde opprettet, før den tid hadde nordmenn tjenestegjort i blant annet den svenske og den danske livgarden. I Norge. Livgarden, HMKG har som formål å «beskytte Hans Majestet Kongen, hans familie og dens residenser i fred, krise og krig». Deres motto er «Alt for Kongen!». Morophaga choragella. "Morophaga choragella" er en sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, der larvene utvikler seg inne i kjuker. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23-35 millimeter), brunspraglete møll. Antennene er trådformede og litt over halvparten så lange som forvingene. Hodet er kledt med korte, gråbrune, hårlignende skjell. Forkroppen er brun med lysere sider. Forvingene er avrundede, grunnfargen er gulbrun med mørkere tegninger, også en del små, hvite flekker. Midt i vingen går det en kommaformet, mørkere flekk ut fra bakkanten, denne er kantet med hvitt. Forvingens vingefrynser av mørkt gråbrune med en smal, lys midtstripe og fire smale, hvite felter. Bakvingen er grå, med korte hårfrynser som er lysgrå med et mørkere bånd i midten. Larven er skittent gulhvit med mørkbrunt hode. Levevis. Arten lever i løv- og blandingsskog. Larvene utvikler seg i kjuker og i soppangrepet, død ved. Den er kjent fra knivkjuke ("Piptoporus betulinus"), ildkjuke ("Phellinus ignarius") og svovelkjuke ("Laetiporus sulphureus"), men kan trolig også bruke andre arter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt over store deler av Palearktis. I Norge er den utbredt i Sør-Norge nord til Oppland og Sogn og Fjordane. Staup. Staup eller hankestaup er brukt som betegnelse på et lagget kar av tre. Slike staup er sylinderformet og har gjerne to symmetriske staver utformet som hanker, men det forekommer også staup med en, tre eller fire hanker. Hankene har ofte form som stiliserte hestehoder og noen som utskårne fugler. Hankestavene er oftest laget i bjørk, mens resten gjerne er laget i furu. Mange staup har en vertikal rad på innsiden med små metallstifter. Disse merkene markerer hvor langt hver enkelt skulle drikke når staupet ble sendt rundt blant gjestene. De fleste ølstaup tar et par liter, men det er bevart både mindre og større eksemplarer. Staup er primært brukt til å drikke øl av. Det foreliger også opplysninger om at enkelte staup også kan ha vært brukt til melk. Hankestaup som drikkekar har først og fremst vært i bruk på Vestlandet, men både der og i Aust-Agder, Telemark og i Buskerud har lignende staup vært bruk til servering av ost og smør. I motsetning til ølstaup har ostestaupene gjerne tre føtter som er laget ved forlengelse av hver sin stav. Kjenger finner vi først og fremst i de indere bygdene i Hordaland og Sogn og Fjordane mens hankestaup har hatt størst utbredelse i de ytre og midtre områdene i disse fylkene. Den store utbredelsen her har nok klar sammenheng med at det nettopp er i disse områdene at lagging og bøkkerarbeid har vært drevet mest omfattende. Ellers er hankestaup kjent fra Härjedalen og Småland i Sverige, fra Orknøyene og ellers i Europa så vidt kjent bare i Romanias fjelltrakter. I mange bygder ble også "staup" brukt som betegnelse på et beger i tre eller metall til servering av øl eller brennevin, og andre steder kunne "hankestaup" kalles "kjenge" eller "ølkjenge". Homs (guvernement). Homs (arabisk: ') er et guvernement i sentrale Syria, med grense mot Libanon i vest og Irak og Jordan i sydøst. Med sine 42 226 er Homs Syrias største guvernement i utstrekning. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 5,6 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Den største byen er hovedstaden Homs, fulgt av al-Qusayr. Den historiske byen Palmyra ligger i guvernementets sentrale del. Triaxomera fulvimitrella. "Triaxomera fulvimitrella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, der larvene utvikler seg inne i kjuker. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 16-21 millimeter), svart og hvit møll. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med gule, hårlignende skjell, forkroppen er mørk med små, hvite flekker på skuldrene. Forvingen er svart eller svartbrun med trekantede, hvite flekker langs kantene: to eller tre langs forkanten og to langs bakkanten. Vingerfrynsene på forvingen er gråhvite med fire-fem mørke felter. Bakvingene er grå. Larven er hvitaktig med et rød- eller mørbrunt hode. Nakkeplaten (bake hodet) er mørkbrun og den har lysbrune vorter på sidene. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike slags løv- og blandingsskoger. Larvene utvikler seg i kjuker, blant andre knivkjuke ("Piptoporus betulinus") og orekjuke ("Inonotus radiatus"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-juli, om dagen sitter de i ro gjemt på trestammer, gjerne under kjukene de klekte fra. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og i Sibir. I Norge er den funnet over hele landet unntatt mesteparten av Vestlandet og de nordlige og østlige delene av Finnmark. Triaxomera parasitella. "Triaxomera parasitella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne sjeldne arten er knyttet til kjuker og soppangrepet, død ved. Utseende. En liten (vingespenn 15-19 millimeter), gråbrokete møll. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med gulbrune, hårlignende skjell, forkroppen er gråbrun med gråhvite skuldre. Forvingen er avlangt oval, spraglet i gråbrunt og brunhvitt. Midt i vingen kan man vanligvis ane en litt diffus, H- eller N-formet, gråbrun tegning. Frynsene langs forvingens ytterkant er vekselvis lyse og mørke. Bakvingen er mørkgrå med grå hårfrynser. Levevis. Arten finnes i skog, men også i hager og andre steder der det forekommer død ved med kjuker. Larven lever i kjuker, blant annet knuskkjuke ("Fomes fomentarius"), silkekjuke ("Trametes versicolor") og pelskjuke ("Inonotus hispidus"). De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til juli, mest i skumringen. Utbredelse. Arten er funnet over hele Europa og også i den asiatiske delen av Tyrkia. Til tross for at kjukene den lever på er ganske vanlige, er den temmelig sjelden og regnet som en truet art. I Norge er den kjent langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Den blir vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Lierne Idrettslag. Lierne Idrettslag ligger i Lierne kommune med Nordli som base. Det er mest kjent for det årlige Flyktningerennet på langrenn som de sammen med det svenske Gäddede SK (nabobygda) har arrangert siden 1950. Ellers driver de med fotball, volleyball, skiskyting og spinning. Triaxomasia caprimulgella. "Triaxomasia caprimulgella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne ganske sjeldne arten lever i hule trær. Den ble først oppdaget i Norge i 2009. Utseende. En liten (vingespenn 10-13 millimeter), brun møll. Antennene er trådformede og nær tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med gulbrune, hårlignende skjell. Forkroppen og forvingene er mørkbrune, gjerne med en svak, gyllen glans. Forvingene har tre eller fire blekgule flekker langs forkanten, tre flekker langs bakkanten. Det innerste flekkeparet gror gjerne sammen og danner et tverrbånd. Bakvingen er gråbrun med lange, grå hårfrynser. Levevis. Arten er kjent som en stor sjeldenhet, men dette kan i alle fall delvis ha sammenheng med at den lever mesteparten av sitt liv inne i hule trær og sjelden forlater disse. Dermed blir denne arten ganske sjeldent fanget opp av vanlige sommerfugl-registreringer. Arten kan bruke mange treslag, blant annet lønn, lind, eik og bøk. Larven spiser råtten, soppangrepet ved. De voksne sommerfuglene er i aktivitet i juli-august, men forlater som sagt sjelden treet de bor i – trolig er det bare i enkelte svært varme sommernetter at arten forflytter seg. Utbredelse. Arten er funnet i Vest-Europa sør til Hellas, men er over alt regnet som svært sjelden. I Norge ble det funnet ett enkelt eksemplar ved Kristiansand i 2009. Arten er likevel foreløpig ikke rødlistet i Norge. Rebekka B. Maeland. Rebekka Berthine Mæland (født 1984), bedre kjent under artistnavnet Rebekka B. Maeland, er en soul- og hiphopsangerinne fra Arendal. Hun har vært «Ukas Urørt» på NRK Urørt, og musikkvideoen hennes til sangen «Struggle» ble spilt over 30 ganger ganger på MTV på sommeren 2010. Debutalbumet "Back In Time" ble utgitt 14. november 2011 av G'Bless Records, og gikk rett til topps på norske iTunes. Sangen «Don`t Worry» ble våren 2011 valgt ut til den norske spillefilmen "Til Siste Hinder" (2011). Hun er født og oppvokst i Arendal, men flyttet til Kristiansand i 2009 for å satse på musikken. Archinemapogon yildizae. "Archinemapogon yildizae" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, der larvene utvikler seg inne i kjuker. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-21 millimeter), brokete møll. Denen arten er lett å kjenne på vingenes fargetegninger. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med kremfargede eller gråhvite, hårlignende skjell, forkroppen er samme farge men med mørke flekker på skuldrene. Forvingen har brunhvir grunnfarge med brune og brunsvarte tegninger. Ved roten er det to parallelle, mørke lengdestreker, lenger ute i vingen en bredt U-formet, mørk tegning med diffuse, brune flekker i underkant. Langs forkanten er det fire-fem små, svarte flekker i den ytre delen. Den ytterste halvdelen av bakkanten har en smal, svart rand. Bakvingene er grå. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike slags løv- og blandingsskoger, men mest i gammel, lite kulturpåvirket skog. Larvene utvikler seg i kjuker, blant andre knivkjuke ("Piptoporus betulinus"), knuskkjuke ("Fomes fomentarius") og rødrandkjuke ("Fomitopsis pinicola"). Arten finnes gjerne sammen med skyggebillen "Bolitophagus reticulatus", og det er mulig at den er avhengig av gangene som disse billene lager. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og i Sibir, men er uvanlig i den vestligste delen av dette området. I Norge er den funnet over store deler av landet men ser ut til å mangle langs kysten fra Rogaland og nordover. DCC. DCC er en internasjonal forkortelse for Digital Command Control og det som kontrolleres er lokomotiver og motorvogner på en modelljernbane. Blant brukerne av systemet brukes nesten bare betegnelsen DCC, og ikke det fulle navnet. DCC er en av flere systemer for digital kontroll av modelljernbaner, dog en av de mest utbredte systemene. Formål og forløpersystemer. Tradisjonelt har lokomotivene på en modelljernbane blitt styrt ved å påføre en spenning på skinnene som varieres ettersom hvor fort man vil at lokomotivet skal kjøre. Står det flere lokomotiver på spor som er elektrisk forbundet, vil samtlige lokomotiver endre hastighet på likt. Det vil si at det går ikke an uten videre å styre de ulike lokomotivene individuelt. Siden modelljernbaner nesten alltid har vært styrt elektrisk, har modelljernbanehobbyen også vært en arena for å utvikle å teste ut elektrotekniske og elektroniske innretninger, blant annet med det formål å kunne bruke en modelljernbane mest mulig likt slik det gjøres ved fullskala jernbaner. Det har derfor lenge vært utviklet systemer for hvordan styre lokomotivene i tråd med forbildet. En godt utviklet metode er den såkalte "cab control". Det vil si at at banen deles elektrisk opp i seksjoner som det er lov til å befinne seg ett tog innenfor. Ved å kunne koble enhver slik seksjon til den kjørekontrolleren (cab) man ønsker, oppnår man i praksis individuell styring av enkelttog, og kan kjøre disse helt i samsvar med praksis for fullskala jernbaner. Skiftebevegelser innenfor en stasjon eller plassering av lokomotiver på en lokstall gir imidlertid endel begrensinger med dette systemet siden hvert lok fortsatt må være elektrisk isolert fra de andre for å kunne styres individuelt. Cab control-systemet ble imidlertid utviklet til langt ut på 1980- og 90-tallet og koblet til datamaskiner om ønskelig. Det såkalte «Gardermobaneanlegget» som var i drift på Informasjonssenteret på Gardermoen under byggingen av Gardermobanen og det man den gang kalte Oslo Storflyplass, ble bygget med datastyrt cab control, og kunne bl.a. styres over Internett fra hvor som helst i verden. Utviklingen av en ekte individuell styring går langt tilbake, men fikk først fart på 1970/80-tallet. Det første DCC-systemet ble opprinnelig utviklet av Lenz Elektronik GmbH i Tyskland for MJ-fabrikantene Märklin og Arnold på slutten av 1980-tallet. Den amerikanske MJ-organisasjonen NMRA for MJ-brukere adapterte Lenz-systemet og publiserte sine NMRA/DCC-standarder i oktober 1993. Standarden er todelt, en elektrisk standard (S-9.1) og en for kommunikasjonen (S-9.2). Funksjonell beskrivelse. DCC-systemet består som et minimum av én kommandosentral som kobles til skinnene med en ledning til hver skinnestreng (2-skinnesystemet). Lokomotivene (og motorvognene) som skal styres av sentralen, og i praksis gjelder det alle lokomotiver og motorvogner på en DCC-styrt bane, må ha en mottaker, en dekoder, som tolker de elektroniske signalene som kommandosentralen sender ut på sporet. Det ligger alltid en såkal bipolar pulserende likespenning på sporet med tilstrekkelig effekt til at lokomotivene kan bruke denne til å kjøre med. Pulsene er ikke sinusformede som ved vanlig vekselspenning, men er det vi kaller firkantpulser som kan variere i bredden. Ved å variere pulsbredden (tiden en firkantpuls varer) kan man sende ut et digitalt signal samtidig som spenningen ligger der som en kraftstrøm man kan utføre motorarbeid med. Det digitale signalet brukes til å sende ut koder på skinnene som dekoderne i lokomotivene kan fange opp. Hver dekoder har sin adresse som tilhører denne, og hver gang kommandosentralen sender ut et signal med samme adresse, så er det å forstå som en kommando til denne spesifikke dekoderen. Man kan si at alle lokomotivene på anlegget «lytter» på signalene, men de reagerer bare på signaler til seg selv. På denne måten kan en rekke kommandoer gis til lokomotivene, men den grunnleggende er kommandoer som angår kjørsel, dvs. kjøreretning og hastighet. I tillegg kan det gis kommandoer som kan utføre andre funksjoner på lokomotivet, slik som å slå av på lys, aktivere fløytelyd o.l. Kodene som sendes ut på skinnene kan også brukes til andre ting som kobles til skinnene, slik som omlegging av sporvekselmotorer, skifte av signalbilder o.l. Dette medfører i prinsippet en forenklet kabling av et anlegg i forhold til et tradisjonelt som ikke bruker DCC eller andre tilsvarende digitale systemer. Dos Fraye Vort. "Dos Fraye Vort" («det frie ord») var en kortlivet anarkistisk avis som ble utgitt i Liverpool av Rudolf Rocker. I 1898 klarte den jødiske anarkisten Morris Jeger å overtale Rudolf Rocker til å reise fra London til Liverpool. Da Rocker var ankommet, overbeviste Jeger ham også til å redigere den yiddishsproglige avisen "Dos Fraye Vort". Rocker var i begynnelsen motvillig, og hevdet at han hverken behersket sproget eller kunne mye om den jødiske anarkistbevegelsen i England. Jeger tilbød ham å oversette hans artikler fra tysk til yiddish. "Dos Fraye Vort" besto av ikke mer en fire sider og hadde en sirkulasjon på kun noen hundre utgaver. Avisen ble for første gang trykt sent i juli 1898 som Englands eneste yiddishsproglige anarkistpublikasjon. Den London-baserte anarkistavisen "Arbeter Fraynd" hadde nemlig gått inn på grunn av manglende finansiell støtte. Avisen ble godt tatt imot av britisk-jødiske anarkister. Rocker derimot, var misfornøyd med avisartikkelene, siden Jeger blandet inn sine egne syn da han oversatte Rockers tekster. Efter at kun noen få numre av "Dos Fraye Vort" hadde blitt trykt, mottok Rocker en invitasjon fra "Arbeter Fraynd"-sekretæren Thomas Eyges, som efter å ha blitt imponert over Rockers innsats i "Dos Fraye Vort", tilbød ham å reise til London for å bli redaktør av det revitaliserte "Arbeter Fraynd". Rocker godtok tilbudet, hvilket betydde slutten på "Dos Fraye Vort", som ble trykt i sin siste utgave den 17. september 1898. Vikinghøgda. Vikinghøgda er et fremtredende fjell i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger mellom Tanngarden og Widerøefjellet og høyeste punkt måler 2750 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Tanngarden. Tanngarden er en rekke med fjelltopper i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet er om lag 13 kilometer lang og ligger nord for Vikinghøgda og Widerøefjellet. Høyeste punkt måler 2350 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. The Hunger Games (film). "The Hunger Games" er en action-sci-fi-film fra 2012, regissert av Gary Ross og med Jennifer Lawrence og Josh Hutcherson i hovedrollene. Filmen er basert på romanen "Dødslekene" av Suzanne Collins. Om filmen. Det er blitt bekreftet at det vil komme ytterligere tre filmer ("Catching Fire" og en todelt filmatisering av "Mockingjay"). Handling. I en ubestemt fremtid etter at Nord-Amerika ble ødelagt av en brutal krig, er alt som er igjen landet Panem. Dette landet består av hovedstaden Capitol og tolv mer eller mindre fattige distrikt. Som en straff for en demonstrasjon fra de andre distriktene mot Capitol, må to barn (én gutt og én jente) fra hvert av de tolv distriktene ut i en TV-sendt konkurranse kalt "Dødslekene". Reglene i "Dødslekene" er enkle: Deltakerne må kjempe for livet, og den av de tjuefire deltakerne som overlever, vinner og får dra hjem igjen. Vi følger den fattige 16-åringen Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) fra det aller fattigste distriktet – Distrikt 12. Katniss mistet faren i en gruveulykke når hun var elleve år. Vi får vite at hun deretter har forsørget moren og lillesøsteren Primrose, med god hjelp av sin lojale bestevenn Gale Hawthorne (Liam Hemsworth). Hun er også svært god med pil og bue. Når hennes søster blir trukket ut til å delta i Lekene, melder Katniss seg frivillig til å ta hennes plass. Som hennes meddeltaker fra Distrikt 12 blir den jevngamle bakersønnen Peeta Mellark (Josh Hutcherson) valgt. Med på reisen er også den alkoholiserte mentoren Haymitch Abernathy (Woody Harrelson) og den prektige, men sympatiske laglederen for Distrikt 12, Effie Trinket (Elizabeth Banks). Katniss og Peeta kjenner egentlig ikke hverandre særlig godt, men begge husker en spesiell og definerende hendelse mellom dem mange år før, hvor Katniss fikk et brød fra Peeta når han så at hun sultet og var på jakt etter mat. Derfor føler de at de har de en slags indre forståelse for hverandre. Katniss er imidlertid mistenksom til Peeta for at hun synes han oppfører seg i overkant følsomt og hyggelig mot henne. Er han en venn som snakker sant og vil hjelpe henne, eller er han fiende som bare er ute etter sympati og undervurdering? Og vil de overleve? Svaret kommer i en kamp på liv og død i de syttifjerde "Dødslekene". Mottakelse. "The Hunger Games" spilte inn hele 211 millioner dollar i åpningshelgen, hvorav 152 av dem var i USA, noe som betyr at filmen er den tredje mest sette noen sinne i en åpningshelg i statene. Per 11. april 2012 (i filmens tredje uke på kino) har den tatt inn over 300 millioner dollar i billettinntekter i USA. 15. april ble det klart at filmen har holdt seg på toppen av amerikanske kinolister i fire uker på rad. På verdensbasis har den nå totalt spilt inn 531 millioner dollar. Den har også fått god mottakelse i diverse medier. På Rotten Tomatoes har den 85 %. I norske medier har det derimot vært noe mer blandet. VGs anmelder ga filmen kun terningkast 3, mens Dagbladet og Filmmagasinet slo til med terningkast 5. NRK, TV 2 og Aftenposten har alle lagt seg midt imellom på en firer. På det brukerbaserte nettstedet IMDb har filmen et foreløpig snitt på 7,6 av 10 mulige poeng. Oppfølger. Allerede i 2011 ble det bestemt at dersom "The Hunger Games" gjorde det bra, ville det komme tre oppfølgere, hvorav den første ("Catching Fire") skulle komme 22. november 2013. Filmingen tar plass høsten 2012, for at Jennifer Lawrence skal få tid til å skyte oppfølgeren til '. Lawrence, Josh Hutcherson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Elizabeth Banks og Donald Sutherland ble alle tidlig bekreftet å komme tilbake i sine respektive roller, men at Gary Ross ikke hadde mulighet til å returnere som regissør grunnet et travelt program med andre filmer. Lenny Kravitz, Stanley Tucci og Toby Jones er også skuespillere fra originalen som er med i oppfølgeren. I mai 2012 ble navnet skiftet til "The Hunger Games: Catching Fire" av kommersielle årsaker. Samme måned ble det funnet en ny regissør i Francis Lawrence, mens Michael Arndt tar seg av manuset. I juli 2012 ble det bestemt at Jena Malone skal spille Johanna Mason, mens Philip Seymour Hoffman er bekreftet som Plutarch Heavensbee. Sam Claflin ble castet som Finnick Odair i juli 2012. B (programmeringsspråk). B er et programmeringsspråk som ble utviklet ved AT&T Bell Laboratories i 1969. Språket ble opprinnelig utviklet av Ken Thompson, og ble senere videreutviklet av Thompson og Dennis Ritchie. B var en forenklet versjon av programmeringsspråket BCPL. B ble erstattet av programmeringsspråket C i 1973, og er idag nesten ikke lenger i bruk. BCPL. BCPL (Basic Combined Programming Language) er et prosedyrisk, imperativt og strukturert programeringsspråk som ble utviklet av Martin Richards ved University of Cambridge i 1966. Språket var opprinnelig ment for å skrive kompilatorer for andre språk, og er ikke lenger i alminnelig bruk. I 1969 utviklet Ken Thompson en forenklet versjon av BCPL som han kalte programmeringsspråket B. Dette ble igjen inspirasjonskilden til det populære programmeringsspråket C. Antonius Feliks. Antonius Feliks var prokurator i Judea 52-60 e.Kr. Han etterfulgte Ventidius Cumanus. Feliks holdt apostelen Paulus fengslet i Cæsarea i to år (58-60). Sensommeren 59 tok Feliks seg av stridigheter mellom jøder og grekere i Cæsarea. Feliks nevnes i Apostlenes gjerninger, blant annet i 24:24ff. Gaius Claudius Marcellus den yngre. Gaius Claudius Marcellus den yngre (88 f.Kr. – mai 40 f.Kr.) var en senator og konsul i Roma. Han tilhørte Claudius-familien. Han var en venn av senatoren Cicero, og en tidlig opponent til Julius Caesar. Han ble gift med Julius Cæsars grandniese, Octavia den yngre, som var søster til Octavian, den kommende keiser Augustus. Germinal (tidsskrift). Utgaven fra desember 1906 av "Germinal". "Germinal" (זשערמינאל, også translitterert til "Zsherminal") var et yiddischsproglig anarkisttidsskrift, redigert av Rudolf Rocker. Det ble utgitt i London fra 1900 til 1903 og fra 1905 til 1908. I 1898 ble Rocker ansatt av den yiddischsproglige anarkistavisen "Arbeter Fraynd". Avisen ble imidlertid lagt ned i januar 1900 av finansielle årsaker, til tross for at Emma Goldman og andre aktivister forsøkte å redde den. De jødiske anarkistene som gav ut "Arbeter Fraynd" var imidlertid ikke fornøyd med å være uten distribusjonskanaler, og opprettet det seksten sider lange tidsskriftet "Germinal" samme år. Tidsskriftet var oppkalt efter Émile Zolas roman ved samme navn. I motsetning til "Arbeter Fraynd" hadde tidsskriftet et mer intellektuelt publikum som målgruppe, og behandlet filosofi og litteratur ved hjelp av libertarianske konsepter for analyse. I 1903 gikk tidsskriftet inn på grunn av mangel på penger. I januar 1905 ble "Germinal" revitalisert av Rocker og hans følgesvenner. Den jødiske anarkistarbeiderbevegelsen i London var på fremmars, hvilket kan ha vært årsaken til at tidsskriftet fikk en efterspørsel på samme år. "Arbeter Fraynd" ble gjenopplivet i 1903, hvorpå "Germinal" fikk rollen som avisens intellektuelle motpart. Tidsskriftets innflytelse strakk seg langt forbi London. I de fleste byene i verden med en betydelig andel russiske eller polske jøder fantes det lesere av "Germinal". Skuespilleren Alexander Granach, som virket i Weimarrepublikkens tid i Tyskland, ble introdusert til litteraturens verden via "Germinal". Tidsskriftet gikk til tross for dette inn i 1908. Trabekelverket. Trabekelverket er et vev av fine porer som ligger i kammervinkelen i øyets fremre del. Kammervannet dreneres gjennom porene til blodkretsløpet. De vanligste formene for grønn stær skyldes at porene innsnevres, slik at trykket i øyet øker. Dette kan over tid ødelegge synsnerven og føre til blindhet dersom det ikke blir behandlet. Drusilla. Drusilla var datter av Herodes Agrippa I og hans hustru Kypros, og søster til blant annet Herodes Agrippa II. Hennes far hadde bortlovet henne til prins Epifanes av Kommagene, sønn av kong Antikos IV av Kommagene. Da Epifanes ikke ville gå over til den jødiske religion, ble det imidlertid ikke noe av giftermålet. Da Herodes Agrippa II hadde blitt tildelt tetrarkiet til Herodes Filippo og noen andre landområder i tiden rundt 49/50, brøt han Drusillas forlovelse og lot henne inngå ekteskap med Azizus av Emesa, som samtykket i å bli omskåret. Han giftet bort sin søster Mariamne med Prins Gaius av Kommagene. Hun ble senere skilt fra Azizus og gift med den romerske stattholderen Antonius Feliks. Hun fikk en sønn med ham, som fikk navnet Agrippa. Nemaxera betulinella. "Nemaxera betulinella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, der larvene utvikler seg inne i kjuker. Utseende. En liten (vingespenn 12-19 millimeter), brun-brokete møll. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med hvite, hårlignende skjell, forkroppen er hvit med små, mørke flekker på skuldrene. Forvingen er spraglet i brunt, svart og hvitt, midt i vingen er det et stort, trekantet felt som er nesten ensfarget brunt. Vingefrynsene på forvingen er gulbrune med to hvite felter. Bakvingene er mørkt gråbrun. Larven er hvit med gulbrunt hode. Nakkeplaten (bake hodet) er mørkbrun. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike slags løvskoger, også ved gamle vedstabler. Larvene utvikler seg i kjuker, blant andre knivkjuke ("Piptoporus betulinus"), knuskkjuke ("Fomes fomentarius") og silkekjuke ("Trametes versicolor"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og i Sibir. I Norge er den utbredt i Sør-Norge nord til Hordaland, dessuten er det spredte funn helt nord til Finnmark. Kornmøll. Kornmøll ("Nemapogon granellus") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten levde opprinnelig utendørs på kjuker, men i Norden er den bare funnet innendørs der den av og til kan gjøre skade på lagret korn. Utseende. En liten (vingespenn 9-15 millimeter), grå og hvit møll. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med blekgule, hårlignende skjell, forkroppen er grå. Forvingen er spraglet i grått, svart og hvitt. Omtrent midt på forkanten er det en tydelig, svart skråflekk. Vingefrynsene på forvingen er vekselvis grå og hvite. Bakvingene er mørkt gråbrune. Larven er hvit med brunt hode. Nakkeplaten (bake hodet) er lysbrun. Levevis. Denne arten levde, som de fleste Nemapogoninae, tidligere mest utendørs med larver på kjuker. Imidlertid har den også vist seg å kunne leve av lagrede kornvarer innendørs, og det er i slike situasjoner den blir funnet i Norden. Den er forholdsvis uvanlig her og er ikke regnet som en av de verste skadedyrene på lagret korn. Den kan også spise mange andre slags lagrede, tørre matvarer. Utbredelse. Arten er i dag spredt med mennesker over det meste av Jorda. Den hører sannsynligvis opprinnelig hjemme i Europa. I Norge er den bare funnet noen få ganger innendørs. Korkmøll. Korkmøll ("Nemapogon cloacellus") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog og på andre steder der det finnes soppangrepet, død ved. Utseende. En liten (vingespenn 10-17 millimeter), brunspraglete møll. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med gule, hårlignende skjell, mørkere på sidene, forkroppen er grå. Forvingen er ganske variabel i fargen, spraglet i mørkbrunt, svart og hvitt. Vingefrynsene på forvingen er vekselvis grå og hvite. Bakvingene er mørkt gråbrune. Larven er hvit til rosa med rødbrunt hode. Nakkeplaten (bake hodet) er også rødbrun. Levevis. Larven utvikler seg i ulike slags kjuker eller også i soppangrepet, død ved. Denne arten er meget vanlig og gjelder for å være den vanligste ekte møllen i Norden. De voksne sommerfuglene finnes fra slutten av mai til midten av august, de flyr i skumringen og om natten, men kommer i liten grad til lys. Noen har rapportert at arten også er vanlig på lagrede matvarer, men dette skyldes trolig oftest forveksling med den lignende arten kornmøll ("Nemapogon granellus"). Utbredelse. Arten er utbredt i hele Palearktis og finnes også nesten overalt i Norge. Martin Richards (informatiker). Martin Richards er en britisk informatiker som er best kjent for hans utvikling av programmeringsspråket BCPL. BCPL var en del av den tidlige forskningen på portabel programvare. Det var også forgjengeren til programmeringsspråket B som ble laget av Ken Thompson for tidligere versjoner av UNIX, og som Dennis Ritchie i sin tur videreutviklet til det populære programmeringsspråket C. Richards studerte matematikk ved University of Cambridge, hvor han også fikk Cambridge Diploma in Computer Science. Han tok sin doktorgrad (PhD) innenfor konstruksjon og implementasjon av programmeringsspråk. Han var også foredragsholder ved University of Cambridge Computer Laboratory frem til 2007. Hans arbeider omfatter også utviklingen av operativsystemet TRIPOS. I 2003 ble han tildelt "Computer Pioneer Award" av IEEE Computer Society for sitt «pionérarbeid innenfor systemprogramvares portabilitet gjennom programmeringsspråket BCPL». Richards er medlem av St John's College ved University of Cambridge. Halvtunnel. En halvtunnel er en tunnel som er hogd inn i en stupbratt fjellside, slik at kjørebanen er overdekt. Tunnelen er åpen på den ene side. Et mye avbildet eksempel på en slik halvtunnel finnes i Bygland kommune i Aust-Agder der konstruksjon av en kjørbar vei forbi Fånefjell var utfordrende for veiingeniørene i første del av 1900-tallet. Rugmøll. Rugmøll ("Nemapogon variatellus") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever mest utendørs på kjuker, men kan også leve innendørs der den av og til kan gjøre skade på lagret korn. Utseende. En liten (vingespenn 10-14 millimeter), svart og hvit møll. Antennene er trådformede og vel to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med hvite, hårlignende skjell, forkroppen er hvit med spredte, mørkere skjell og mørkere skuldre. Forvingen har hvit grunnfarge med svarte og mørkbrune tegninger, som langs forkanten danner fem-seks svarte, mer eller mindre kommaformede flekker. Vingefrynsene på forvingen er hvite. Bakvingene er lystt gråbrune. Arten er noe variabel i fargen og er vanskelig å skille fra kornmøll ("Nemapogon granellus") og lyse eksemplarer av korkmøll ("Nemapogon cloacellus") på ytre utseende. Det finnes tydelige forskjeller mellom de tre artene i kjønnsorganenes bygning. Levevis. Arten kan leve utendørs og larven utvikle seg i ulike slags kjuker, som vanlig hos underfamilien Nemapogoninae. Men den kan også finnes innendørs der den lever av ulikt slags dødt, organisk materiale, blant annet lagret korn. Det siste er trolig det vanligste i Norden. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og Sentral-Asia og forekommer også i Nord-Amerika, der den etter alt å dømme har blitt bragt av mennesker. I Norge er den ganske sjelden og finnes bare i Oslo-området og langs kysten til Aust-Agder. Nemapogon wolffiellus. "Nemapogon wolffiellus" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Arten ble først beskrevet i 1976, fram til da hadde den blitt forvekslet med den ganske like arten korkmøll ("Nemapogon cloacellus"). Utseende. En liten (vingespenn 10-15 millimeter), mørkbrun og hvit møll. Antennene er trådformede og vel to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med brungule, hårlignende skjell, forkroppen er mørkbrun med lysere flekker på skuldrene. Forvingen er mørkbrun med hvite flekker. Vingefrynsene på forvingen er mørkbrune bortsett fra to hvite felter. Bakvingene er gråbrune. Artens ytre utseende er ganske likt på korkmøll ("Nemapogon cloacellus") og også kjønnsorganene er temmelig like de hos korkmøllen, det finnes imidlertid noen små forskjeller som gjør det mulig å skille de to artene ut fra genitalpreparater. Levevis. Arten lever i skog der det er mye død ved og kjuker. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. De kommer ikke til lys, derimot har det vist seg at hannene kommer til feromon-feller som er satt ut for å fange glassvingen "Synanthedon andrenaeformis". Til tross for at denne arten ikke i det hele tatt er beslektet med glassvinger synes artene å ha ganske like feromoner. Utbredelse. Arten er funnet i de fleste europeiske land østover til Kaukasus. I Norge forekommer den på Østlandet. Nemapogon clematellus. "Nemapogon clematellus" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Arten lever på soppangrepet, død ved. Utseende. En liten (vingespenn 11-15 millimeter), hvit møll. Antennene er trådformede og omtrent to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med hvite, hårlignende skjell, forkroppen er hvit med svarte flekker på skuldrene. Forvingen er hvit med et svart skråbånd rundt midten, den innerste delen av forkanten er også svart. Dessuten er det en del svarte skjell nær vingespissen. Over hele vingen er det også noen gulaktige skjell, mest i den ytre delen. Bakvingene er lyst gråbrune. Larven er hvitaktig med lysbrunt hode. Levevis. Den finnes i løvskog. Larven utvikler seg i død ved av løvtrær som er angrepet av ulike slags sopp, man kan finne den under den løse barken av soppangrepne greiner. Den ser ikke ut til å være spesielt knyttet til visse treslag eller sopparter. De voksne møllene kan påtreffes gjennom hele sommeren. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa øst til Tyrkia og Kaukasus. I Norge forekommer den på Østlandet og Sørlandet. Santa Teresa (Rio de Janeiro). Typisk gatehjørne i Santa Teresa Santa Teresa er en bydel i sentrum av Rio de Janeiro. Den befinner seg på Santa Teresa-åsen og er kjent for sine smale og bratte gater, som er populære både blant kunstnere og turister og som gir den en karakteristisk bohemstil. Det er en rekke villaer og gallerier i området. Den eldste bebyggelsen i Santa Teresa oppsto rundt Santa Teresa-klosteret fra 1750-tallet, som bydelen har fått navnet sitt fra. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var den et overklasseområde. I Santa Teresa er den kjente Carioca-akvedukten, som i 1896 ble gjort om til viadukt for "Bondinho", den populære Santa Teresa-trikken, som i dag er en populær turistattraksjon. PDP-7. DEC PDP-7 er en minidatamaskin som produseres av Digital Equipment Corporation. Datamaskinen ble introdusert i 1965 til bruk i deres Flip-Chip teknologi. Med en prislapp på bare $72,000 var det en billig men kraftfull maskin etter datidens standarder. PDP-7 var den tredje av DECs 18-bit maskiner, og hadde essensielt det samme instruksjonssettet som forgjengerne PDP-4 og PDP-9. PDP-7 var den første PDP som benyttet "wire-wrapping" (elektriske forbindelser uten kretskort). I 1969 skrev Ken Thompson den første versjonen av operativsystemet UNIX i assemblerspråket til PDP-7. En PDP-7 ved Massachusetts General Hospital i Boston ble brukt til utviklingen av programmeringsspråket MUMPS i 1966. Noen få gjenværende PDP-7 systemer er fortsatt operative. En PDP-7 er også under restaurering i Oslo i Norge. En PDP-7 som tidligere befant seg ved University of Oregon i dets "Nuclear Physics laboratory", befinner seg nå i operativ tilstand ved Living Computer Museum i Seattle, Washington. En tredje maskin befinner seg i samlingen til Max Burnet nær Sydney, Australia. Cinelândia. Cinelânda, offisielt Praça Floriano Peixoto, er en plass i sentrum av Rio de Janeiro. Den er sentrums største og mest betydningsfulle plass. Rundt den ligger blant annet de monumentale bygningene Theatro Municipal, Fundação Biblioteca Nacional og Museu Nacional de Belas Artes. Det offisielle navnet har plassen fått til ære for tidligere president Floriano Peixoto. Navnet Cinelândia, som betyr «Kinoland», oppsto på begynnelsen av 1900-tallet, da en rekke av byens beste kinoer befant seg rundt plassen. De fleste av dem er nå nedlagt. Aleksandr Majorov. Aleksandr Borisovitsj Majorov (russisk: "Александр Борисович Майоров") (født 6. juni 1957 i Gorkij) er en russisk tidligere kombinertløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han representerte Dynamo Gorkij. Majorov deltok i VM i 1978, 1982, 1984 (lag) og 1985, og ble nummer 12 i den individuelle konkurransen både i Lahtis i 1978, Oslo i 1982 og Seefeld i 1985. Han var på det sovjetiske laget som tok bronsemedaljer i lag-VM i Rovaniemi i 1984. Han var med i OL i Lake Placid i 1980 og Sarajevo i 1984, og ble nummer 7 og 14. I verdenscupens første sesong, 1983/84, ble han nummer 20 sammenlagt, med 7. plass i Oberwiesenthal i desember 1983 som beste plassering i enkeltrenn. Aleksandr Majorov ble sovjetisk mester i kombinert (individuelt) i 1978, 1980, 1981 og 1983. Han ble sovjetisk lagmester i 1980, 1981 og 1983. Nemapogon fungivorellus. "Nemapogon fungivorellus" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne sjeldne arten er knyttet til eikestubber angrepet av soppen eikemusling ("Daedalea quercina"). Utseende. En liten (vingespenn 11-15 millimeter), brunspraglete møll. Antennene er trådformede og knapt to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med brunhvite, hårlignende skjell, forkroppen er skittenhvit med svarte flekker på skuldrene. Forvingen er spraglet i hvitt, brunt og svart uten noe påfallende mønster. Bakvingene er mørkt gråbrune. Levevis. Denne arten ser ut til bare å forekomme i eikeskog der det finnes rikelig med stubber, for eksempel etter hogst. Larvene utvikler seg trolig bare på soppen eikemusling ("Daedalea quercina"), som spirer fra eikestubber noen år etter at treet er felt. Denne arten kommer ikke til lys, og man finner ganske sjelden voksne eksemplarer, det er derimot forholdsvis enkelt å påvise larvene på grunn av utkastede ekskrementer som henger i lange poser under fruktlegemene til eikemuslingen. Det ser ut til at arten har en ujevn kjønnsrate med betydelig flere hunner enn hanner. Utbredelse. Arten er utbredt i deler av Nord-, Mellom- og Øst-Europa. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten av Sør- og Østlandet. Tina, What's Love Got to Do with It. "Tina, What's Love Got to Do with It" (originaltittel: "What's Love Got to Do with It") er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1993 som omhandler livet og karrieren til den amerikanske popstjernen Tina Turner. Rollen som Tina Turner spilles av Angela Bassett, mens rollen som hennes voldelige ektemann spilles av Laurence Fishburne. Regi er ved Brian Gibson. Filmen er basert på Turners egen selvbiografiske bok "I, Tina", fra 1986. Angela Bassett vant en Golden Globe for sin rolletolkning. Både hun og Laurence Fishburne ble i tillegg nominert til hver sin Oscar. Handling. Størstedelen av filmen er vinklet på det til tider brutale forholdet og ekteskapet mellom Ike og Tina Turner. Tina ble kjent med Ike i 1958, på et tidspunkt hvor han hadde suksess med sitt band "King of Rhytm". På en nattklubb blir hun tilfeldigvis trukket opp på scenen for å synge med bandet. Hennes stemme, og sensuelle utstråling går rett hjem hos Ike, som er rask med å komme med forslag om hvordan hennes karriere skal utvikles. Han ber også Tinas mor om hennes hånd, og forholdet blir til ekteskap og etterhvert barn. Tina er imidlertid helt underordnet Ike, som tidvis utsetter henne for brutal mishandling. Filmen er fylt med musikk, og følger Tina fram til bruddet med mannen og starten på hennes egen solokarriere. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 97% på Rotten Tomatoes (2011). Dagbladet og Dagsavisen gav den terningkast fem, Aftenposten terningkast fire og VG terningkast tre. Dagbladet skrev blant annet at: «Som film fungerer What`s Love..." langt bedre enn slike artistbiografier flest. Tina Turner synger selv på filmens lydspor. Angela Bassett illuderer sviktfritt i Tina-rollen - hvor god Bassett er får vi bevist i siste sekvens, der Tina herself klippes inn i bildet. Laurence Fishburne gir nifs troverdighet til Ike - hans sjalusi, avmakt og råskap bak flottenfeier- og machofasaden.» Aftenpostens anmelder skrev blant annet at: «Vi sitter iallfall igjen med et drama som river. Også musikalsk har filmen trykk og temperatur, den koker nesten over». Filmen ble en moderat suksess i USA, hvor den innbrakte $39 millioner. Den havnet dermed på en 40de plass over de mest innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1993. Nemapogon picarellus. "Nemapogon picarellus" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne kontrastrikt tegnede arten er knyttet til kjuker i løvskog. Utseende. En liten (vingespenn 11-18 millimeter), svart og hvit møll. Antennene er trådformede og knapt to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med snøhvite, hårlignende skjell, forkroppen er hvit med små, svarte flekker på skuldrene. Forvingen er hvit med omfattende, svarte tegninger. Den kan ligne på den beslektede arten "Nemapogon nigralbellus", men de svarte tegningene er større enn hos denne. Bakvingene er mørkt gråbrune. Larven er hvitaktig med brunt hode og gulbrun nakkeplate. Levevis. Den flyr i løvskog der larvene utvikler seg i kjuker, mest i knivkjuke ("Piptoporus betulinus") men også i orekjuke ("Inonotus radiatus"). De voksne sommerfuglene er ute i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa og i Sibir. I Norge er den funnet spredt over store deler av landet, men synes å mangle på Vestlandet. Nemapogon nigralbellus. "Nemapogon nigralbellus" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne kontrastrikt tegnede arten er knyttet til kjuker i løvskog. Utseende. En liten (vingespenn 11-17 millimeter), svart og hvit møll. Antennene er trådformede og vel to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med snøhvite, hårlignende skjell, forkroppen er hvit med små, svarte flekker på skuldrene. Forvingen er hvit med svarte tegninger. Den kan ligne på den beslektede arten "Nemapogon picarellus", men de svarte tegningene er mindre enn hos denne og danner ikke noen sammenhengende, svart lengdestrek gjennom vingen. Bakvingene er mørkt gråbrune. Levevis. Den flyr i gammel løvskog og parker der larvene utvikler seg i kjuker eller råtten, soppangrepet ved. De voksne sommerfuglene er ute i juni-juli. Arten er tilsynelatende sjelden over alt, og regnes for en indikatorart på biologisk verdifull naturskog. Utbredelse. Arten er funnet spredt i Europa. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet, vestligst i Suldal i Rogaland. Den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Nigel Lawson. Nigel Lawson, Baron Lawson av Blaby (født 11. mars 1932) er en britisk politiker. Han er konservativ representant for Blaby 1974-92 og var finansminister i regjeringen til Margaret Thatcher mellom juni 1983 og oktober 1989. Han var tidligere leder for det konservative partiet mellom 1997 og 2001. Han ble adlet i 1992. I november 2011 presenterte Lawson sitt syn på en ordnet avvikling av Euro. Lawson er far til kjendiskokken Nigella Lawson og til journalisten Dominic Lawson. John Couch Adams. John Couch Adams (født 5. juni 1819 i Laneast, Cornwall, død 21. januar 1892 i Cambridge, Cambridgeshire) var en engelsk astronomi, mest kjent for å ha oppdaget eksistensen av planeten Neptun. Gjennom utregninger fra Newtons gravitasjonslov i forbindelse med uregelmessige bevegelser hos planeten Uranus i perioden 1841–45 kom han frem til at det måtte finnes en planet nær Uranus. Samtidig med Adams gjorde Urbain Le Verrier tilsvarende oppdagelse, noe som førte til at Johann Gottfried Galle oppdaget planeten i 1846. PDP-11. PDP-11 var en serie 16-bit minidatamaskiner i PDP-serien som ble produsert av Digital Equipment Corporation fra 1970 frem til 1990-årene. PDP-11 erstattet PDP-8 i mange sanntidssystemer, selv om begge produktene eksisterte parallelt i mer enn 10 år. PDP-11 hadde flere unike, innovative egenskaper, og var lettere å programmere enn dens forgjengere på grunn av sin bruk av generelle registre. Dens etterfølger ble 32-bit minidatamaskinen VAX-11. PDP-11 påvirket konstruksjonen av mikroprosesorer som Motorola 68000. Dens operativsystemer påvirket konstruksjonen av andre operativsystemer som f.eks. M. Den første offisielle versjonen av UNIX kjørte på en PDP-11/20 i 1970. Da programmeringsspråket C ble utviklet, utnyttet det flere av de maskin-spesifikke egenskapene til PDP-11. Tapetmøll. Tapetmøll ("Trichophaga tapetzella") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten var tidligere ganske vanlig i hus der den kunne gjøre skade på tekstiler og lagrede matvarer, men den har gått kraftig tilbake og forekommer i dag bare unntaksvis i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 15-22 millimeter), svart og hvit møll. Antennene er trådformede og nesten tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med snøhvite, hårlignende skjell, forkroppen er gråsvart med en kort, hvit midtstripe. Forvingen er gråsvart i den innerste tredjedelen, lenger ute hvit med lysgrå tegninger. Den ligner sterkt på den beslektede arten "Trichophaga scandinaviella", men den sistnevnte lever utendørs, ikke innendørs. Bakvingene er blekt gråbrune. Larven er hvit med brunt hode og brun nakkeplate. Levevis. Arten følger mennesker og larvene lever av ulike slags dødt, organisk materiale, særlig ull, fjær og pelsverk. Navnet skyldes at den kunne ødelegge gamle tapeter av ullstoff. Det ser ikke ut til at den liker sterkt oppvarmede rom, det kan være mye av grunnen til at den synes å ha blitt borte i Norden. I Sverige ble den siste gang observert i 1973, heller ikke fra Norge finnes det nyere funn. Utbredelse. Arten har fantes over hele de tempererte delene av den nordlige halvkulen. I Norge finnes det mest gamle funn fra byene. Tommy Newsom. Thomas Penn "Tommy" Newsom (født 25. februar 1929 i Portsmouth, Virginia, død 28. april 2007 i Portsmouth, Virginia) var en amerikansk saksofonist, best kjent fra The NBC Orchestra på TV-programmet The Tonight Show starring Johnny Carson fra 1962 til 1992. Vladimir Markov. Vladimir Ivanovitsj Markov (født 26. juli 1859 i Fredrikshamn, død august 1919 i St. Petersburg) var en finsk generalløytnant, som ble født av russiske foreldre. Markov var vise-formann for den økonomiske seksjonen av Senatet i Finland fra 1909 til 1913, og den siste finske utenriksministeren i St. Petersburg fra 1913 til 1917. Markov var sønn av handelsmannen Ivan Markov, gift med Elisabet Markov, bosatt i Viborg. I 1887 giftet han seg med Vera Vasiljevna Popova, datter av handelsmannen Vasili Popov fra St. Petersburg. Vladimir Markov ble uteksaminert fra Fredrikshamn kadettskole i 1881. Han tjenestegjorde i den keiserlige russiske hær i Litauen, Moskva militærdistrikt og Rostov. Fra 1892 tjenestegjorde han ved overkommandoen i St. Petersburg. Fra 1903 til 1909 var Markov leder av mobiliseringsdepartementet. I juni 1906 ble han utnevnt til militærguvernør for Transbajkal regionen og kommandant for garnisonen, tidlig i 1909 ble han utnevnt til stabssjef for 17. korps. Under februarrevolusjonen ble Markov fristilt fra sin stilling og plassert under husarrest i St. Petersburg. Etter oktoberrevolusjonen ble han arrestert av bolsjevikene og han døde i fengsel i 1919. Trichophaga scandinaviella. "Trichophaga scandinaviella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten ble tidligere forvekslet med den meget like slektningen tapetmøll ("Trichophaga tapetzella"), men i motsetning til denne lever denne ute i skogen, ikke inne i hus. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 15-22 millimeter), svart og gråhvit møll. Antennene er trådformede og vel to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med hvite, hårlignende skjell, forkroppen er gråsvart med lysere sider. Forvingen er gråsvart i den innerste tredjedelen, lenger ute hvit med lysgrå tegninger, noe mørkere enn hos tapetmøllen. Bakvingene er gråbrune. Levevis. Arten lever i skog. Larvene spiser dødt, animalsk materiale, trolig mest hår og fjær. Det eneste sikre larvefunnet stammer fra gulpeboller av hubro ("Bubo bubo"), men det er sannsynlig at larvene også kan leve på andre arters gulpeboller og kanskje også i gamle fuglereir med fjær- og dunrester. Utbredelse. Artens utbredelse er uklar på grunn av forveksling med tapetmøll. Trolig er alle publiserte funn av tapetmøll utendørs i Norden denne arten, men det lar seg ikke kontrollere med mindre det er bevart beleggseksemplarer. Arten er med sikkerhet funnet i Norden, de baltiske statene og i Russland. I Norge er den funnet på Sørlandet, ved Bergen og i Alta i Finnmark. Den blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Auvers-sur-Oise. Auvers-sur-Oise () er en kommune i departementet Val-d'Oise i regionen Île-de-France, den ligger 27,2 km fra sentrum i Paris. Kommunen er assosiert med en rekke kjente artister, den mest prominente er Vincent van Gogh. Historie. På 1800-tallet bodde en rekke kjente malere i Auvers-sur-Oise, deriblant Paul Cézanne, Charles-François Daubigny, Camille Pissarro, Jean-Baptiste-Camille Corot og, selvfølgelig – Vincent van Gogh. Daubignys hus er nå et museum, der man kan se verker malt av ham, hans venner og venner, som f.eks.Honoré Daumier. Hvis man går langs elven fra Auvers mot Pontoise, kan man se en rekke landskaper som figurerer i maleriene til Pissarro. På 1900-tallet fortsatte kunstnere å flokkes til Auvers, som f.eks. Henri Rousseau ("Douanier Rousseau") og Otto Freundlich. 1. august 1948 ble 17% av territoriet til Auvers-sur-Oise avgitt til kommunen Butry-sur-Oise. Van Gogh. Legen Paul Gachet bodde i Auvers-sur-Oise. Han hadde bekjentskaper innenfor kretsen av avant-garde artister. Via felles bekjente, fikk Vincent van Gogh kontakt med Gachet, og valgte å flytte til Auvers for å la seg behandle av ham, selv om van Gogh anså at Gachets var i dårligere helse enn ham selv. Gachet ble venn med van Gogh, og ble portrettert to ganger, ett av disse er maleriet "Portrett av Dr. Gachet", som ble solgt for rundt USD 82.5 millioner i 1990. Van Gogh begikk selvmord ved å skyte seg i brystkassen. Rommet på overetasjen i Auberge Ravoux der han døde har blitt bevart, men møblementet har gått tapt. Både Vincent og hans bror Theo van Gogh, som døde seks måneder senere er gravlagt i Auvers-sur-Oise. Transport. Auvers-sur-Oise har to jernbanestasjoner langs lokaltoglinjen Transilien Paris – Nord: Chaponval og Auvers-sur-Oise. Burroughs stormaskiner. Borroughs stormaskiner var en gruppe stormaskiner som ble lansert av Burroughs Corporation i 1961. Uttrykket «stormaskin» ("mainframe") ble tatt i bruk av selskapet rundt 1970 for å skille mellom de tradisjonelle store «hovedmaskinene», maskiner i mellomskiktet og de nye mindre og billigere minidatamaskinene. Tre avdelinger med hver sin produktlinje ble opprettet, og baserte seg alle på idéene til Robert S. Barton om å optimalisere en datamaskins instruksjonssett for spesifikke programmeringsspråk. "Burroughs Large Systems Group" konstruerte stormaskiner, kjent som stakkmaskiner, med 12-bit instruksjoner og 48-bit dataord. Den første maskinen var B5000 i 1961, som var optimalisert for å kjøre ALGOL 60. Den ble etterfulgt av B5500 i 1964 og B6500 i 1969. Elatobia fuliginosella. "Elatobia fuliginosella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denen sjeldne arten er knyttet til gamle furuskoger med mange stående, døde trær (gadder). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 12-22 millimeter), ensfarget gråbrun møll. Med sine ensfargede vinger kan den ikke forveksles med noen annen ekte møll som er funnet i Norge, imidlertid er det beskrevet en lignende art, "Elatobia montelliella", fra Finland. Sistnevnte er foreløpig bare kjent fra ett eneste eksemplar, men kan tenkes å forekomme i Nord-Norge. Antennene er trådformede og vel to tredjedeler så lange som forvingene. Levevis. Arten lever i gammel furuskog. For at den skal kunne leve der, må det være rikelig med stående, døde furutrær med løs bark. Larvene er funnet i ganger laget at bladvepsen "Strongylogaster lineata", der de spiser insektrester og annet organisk materiale. Det er mulig at de er strengt knyttet til denne vepsen, men dette er usikkert. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli, men ofte løper de heller rundt på trestammene og gjemmer seg under løs bark. Utbredelse. I Europa er arten regnet som svært sjelden, og ser ut til å mangle i mange land. Den finnes også i nordøst-Asia og Nord-Amerika. I Norge er det et par funn fra det indre Østlandet, fra Vågå og Elverum. Den blir vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Klesmøll. Klesmøll ("Tineola bisselliella") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Arten har larver som lever av ull og var tidligere et meget alvorlig skadedyr på tekstiler. I dag er den forholdsvis uvanlig i Norge, men kan av og til fortsatt gjøre skade på ullstoffer. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 9-15 millimeter), gulbrun møll. Antennene er trådformede og omtrent fire femtedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er gulbrune med spredte, grå skjell, bakvingene lysgrå. Larven er hvit, etter hvert nesten gjennomsiktig, med brunt hode. Den lever i et silkerør. Levevis. Trolig levde denne arten opprinnelig i gamle fuglereir og bolene til små pattedyr, der den spiste hår og fjær. Den har imidlertid kunnet utnytte mennesker og deres tekstiler veldig godt. Larvene kan fordøye proteinet keratin som finnes i hår, fjær, horn og lignende og kan derfor utnytte disse som føde, men den kan også leve på ulike lagrede matvarer. I tillegg til ulla trenger larvene mer næringsrikt organisk materiale, for eksempel døde insekter. Larven omgir seg med et rør av silke og matrester, slik kan den skilles fra enkelte andre møller som gjør skade på tekstiler. Under optimale (varme) forhold kan arten ha tre-fire generasjoner hvert år. I dag er den forholdsvis uvanlig i Nord-Europa, delvis på grunn av bekjemping med giftstoffer, men den viktigste faktoren er trolig innblanding av syntetiske stoffer, som den ikke kan nyttiggjøre seg, i tekstilene. Tidligere var det vanlig å lagre ullstoffer sammen med naftalen (møllkuler), som kunne holde møllene borte, men ga klærne en karakteristisk, gjennomtrengende lukt. Utbredelse. Man vet ikke sikkert hvor denne arten opprinnelig kommer fra, Sør-Afrika har blitt foreslått. Den har blitt spredt med mennesker over hele Jorda, men er gjerne mye sjeldnere i dag enn for noen ti-år siden. Master Control Program. Master Control Program (MCP) er et propirietært operativsystem for Burroughs stormaskiner og systemene Clearpath/MCP fra Unisys. Operativsystemet ble opprinnelig skrevet i 1961 i ESPOL, som var en utvidelse av Extended ALGOL for Burroughs stormaskiner. På 1970-tallet ble systemet omskrevet i NEWP, som var en mer strukturert, robust og sikker avart av ESPOL. MCP var ledende på mange områder. Det var det første operativsystemet som kunne håndtere flere mikroprosessorer samtidig, den første kommersielle implementasjonen av virtuell hukommelse, og det første operativsystem som var skrevet utelukkende i et høynivåspråk. Dmitrij Tsjelovenko. Dmitrij Tsjelovenko (russisk: "Дмитрий Человенко") (født 3. april 1974 i Gorkij) er en russisk tidligere skihopper. Han deltok i VM i 1993 og 1997, med 37. plass i storbakken i Falun i 1993 som beste individuelle plassering. I OL på Lillehammer i 1994 ble han nummer 49 av 58 deltakere i storbakken, nummer 54 av 56 deltakere i normalbakken, og var på det russiske laget som ble sist av de 12 lagene i lagkonkurransen. Han var med i bare fire verdenscuprenn, alle sesongen 1996/97, med 37. plass i storbakken i Hakuba 26. januar 1997 som beste plassering. I kontinentalcupen ble han nummer 130 sammenlagt i 1995/96. Dmitrij Tsjelovenko ble ti ganger russisk mester i skihopping. I 1992 tok han bronsemedalje i SUS-mesterskapet. Zöblitz. Zöblitz er en by i Erzgebirge i Fristaten Sachsen med 2 846 innbyggere (1. september 2011). Alexis Bouvard. Alexis Bouvard (født 1767, død 1843) var en fransk astronom. Bouvard ble ansatt ved observatoriet i Paris i 1793 og var fra 1807 direktør sammen med François Arago. Bouvard var mest kjent for sine planettabeller, "Tables astronomiques" (1821), som var allment brukt frem til Urbain Le Verriers teori for de store planetene kom ut. Ved utarbeidelsen av tabellene for Uranus og deres sammenligninger med observasjonene oppdaget Bouvard umuligheten å representere denne planeten bare gjennom et eneste elementsystem, og han tilskrev denne omstendeligheten tilstedeværelsen av en ukjent forstyrrende planet (den senere oppdagede Neptun), hvis bane man kunne senere bestemme ut i fra avvikene i Uranus' bevegelse. Bouvard beregnet i tillegg 12 kometbaner. Finlayson. Finlaysons historiske fabrikkområde i Tammerforst, i dag er det kontorer, kjøpesenter og kulturaktiviteter i de forhenværende fabrikklokalene Finlayson er en finsk tekstilbedrift som ble grunnlagt av James Finlayson i 1820, han bygget opp et verksted og en fabrikk i Tammerfors. På midten av 1800-tallet var fabrikken Nordens største bomullsspinneri med over 3 tusen ansatte. Firmaet eksisterer fremdeles, men i dag benyttes det historiske fabrikkområdet for kulturinstitusjoner, kontorer og kjøpesentra. Corpus Hermeticum. "Corpus Hermeticum" er en samling av 17 filosofisk-religiøse tekster fra 200- og 300-tallet som forener gresk filosofi, særlig nyplatonisme, med egyptisk mytologi og magi til en åndsretning kjent som hermetisme. Tekstene ble samlet under navnet "Corpus Hermeticum" i 1459, da de ble trykket i Italia. Hermes Trismegistos, som er en sykretistisk versjon av Hermes, med egenskaper fra Thot, er hovedperson i tekstene, og ble av noen også regnet som opphavsmann. Den vanligste strukturen i tekstene «er at Hermes underviser Tat eller Asklepios i hemmelig lære, og teksten fremstiller dialoger mellom disse.» Både Tat (Thot) og Asklepios skal være sønner av Hermes. I noen av tekstene blir Hermes undervist av sin egen forstand (!), mens det i andre tekster er Isis (som fremstilles som Hermes' datter) som underviser sin sønn Horus. I andre tekster er det Hermes, Tat eller Asklepios som underviser Ammon. «Persongalleriet består altså av en rekke egyptiske guddommer, stort sett også utstyrt med sine greske navn, som driver lærde samtaler med hverandre.» Dialogformen var mye brukt i tiden, siden Platons dialoger. Corpus Hermeticum ble muligens ikke oppfattet som et samleverk i sin opphavstid i senantikken. Sammenlignet med andre "hermetika", dvs tekster fra hermetismen, er det relativt få henvisninger til egyptisk religion og magi i CH-tekstene, og dette kan tyde på at tekstene har blitt redigert i bysantinsk tid. Verket ble i 1459 for første gang oversatt fra gresk til italiensk av Marsilio Ficino, lederen av Det platonske akademi i Firenze. Hermetiske tanker og forestillinger ble deretter, godt hjulpet av den raskt fremvoksende boktrykkerkunsten, spredt over hele det lærde Europa. Hos renessansehumanistene inngikk gjerne hermetismen i en syntese med ny-platonsk kristen teologi, samt med den jødiske Kabbala, som på denne tid for første gang ble systematisk oversatt til europeiske språk. Sentrale renessansehumanister som er sterkt influert av hermetismen var Giordano Bruno (1548–1600), Pico della Mirandola (1463–94) og Johannes Reuchlin (1455–1522). Den første av de 17 tekstene er "Poimandres", og dette ble oppfattet som samletittel på hele verket i flere utgaver. I de første utgavene var det bare 14 tekster. Fra 1554 ble verket trykket med artikkelen om Hermes fra det bysantinske forfatterleksikonet Suda som den femtende teksten, og ytterligere tre tekster. I senere utgaver av verket er Suda-teksten fjernet, men nummereringen beholdt, slik at verket mangler tekst nr 15, og den syttende teksten er nummerert som nr 18. Både i tekstenes samtid og ved introduksjonen i Europa på 1400-tallet ble tekstene framstilt som dokumentariske tekster som skildret en egyptisk vismann som levde på samme tid som Moses. Sergej Mukhin (skihopper). Sergej Mukhin (russisk: "Сергей Мухин") (født 1960) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1978/79, 1981/82 og 1982/83, med 53. plass i 1978/79 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 46. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1982. I VM i skiflyging i Harrachov i 1983 ble han nummer 35 av 39 deltakere. Han ble seks ganger sovjetisk mester i skihopping, og vant også det russiske mesterskapet. August Sohlman. August Sohlmans gravstøtte på Huddinge kirkegård Per August Ferdinand Sohlman (født 24. mai 1824, død 5. juli 1874) var en svensk journalist, avismann og politiker, mest kjent som redaktør av avisen "Aftonbladet". August Sohlman ble student ved Uppsala universitet i 1843 og deltok livlig i de liberale og skandinaviske bevegelsene. I årene 1845-1846 redigerte han "Studentbladet" som blant annet arbeidet for at universitetet skulle flyttes til Stockholm. I 1848 ble Sohlman doktor i filosofi og deltok samme år som frivillig på dansk side i den Første slesvigske krig. Fra 1849 til 1868 var han lærer i kunsthistorie ved Kunstakademiet. I 1851 ble han redaktør for avisen "Bore", som blant annet krevde en «pressens regenerasjon» og sto for en mer moderat form av liberalisme enn "Aftonbladet". I 1852 trådte Sohlman inn i "Aftonbladet"s redaksjon etter Lars Johan Hierta hadde solgt avisen. I 1852-1853 utgav Sohlman "Nordisk tidsskrift" som ble utformet etter engelske forbilder. Her vendte Sohlman seg mot den sterke innflytelsen fra Frankrike og Tyskland som fantes i såvel litteratur som politikk på denne tiden. Han foretrakk en «engelsk retning» som kom til å kjennetegne hans publisering for resten av 1850-tallet og innebar en streven etter edel realitet, objektivitet og klarhet. I 1855 utgav Sohlman boken "Det unga Finland", hvor den ariske svenske høykulturen ble satt opp mot finnenes «asiatiske» herkomst, boken vakte stor oppsikt i samtiden og bidro til å utdype motsetningene i språkstriden i storfyrstedømmet Finland. Fra oktober 1857 til sin død i juli 1874 var Solhman hovedredaktør for "Aftonbladet" og klarte å gjenvinne dets stilling som Sveriges ledende liberale avis. Sohlman bidro til den store endringen av Riksdagens sammensetning i 1866 gjennom en almen opioninsbevegelse, som han dro i gang ved et møte i Hôtel de Suéde i Stockholm i 1860. Sohlman og "Aftonbladet"s innflytelse var avgjørende for reformens gjennomføring. I Stattholderstriden 1859-1860 var Sohlman nesten alene på svensk side med å støtte det norske standpunktet. Det fremkalte en kortvarig stor nedgang i antall abonnenter på avisen "Aftonbladet". Sohlman fulgte med stor sympati frihetsbevegelsene i Polen og Italia og når den Andre slesvigske krig truet så argumenterte han for at Sverige skulle støtte Danmark mot Preussen. Sohlman fryktet at Russland skulle innringe Norden med Preussens hjelp om de beseiret Danmark i krigen. Sohlman arbeidet for en stor reform av det svenske forsvaret, han støttet skarpskytterbevegelsen og var selv leder for Stockholms 9:e skarpskyttekompani. Sohlman arbeidet også for økt religionsfrihet, økt rett for kvinner til selvstendig virksomhet, økt handels- og næringsfrihet og han tok initiativ til opprettelse av folkehøyskoler og til etableringen av Svenska fornminnesföreningen. August Sohlman døde tragisk den 5. juli 1874 under et forsøk på å redde sin sønn som holdt på å drukne. På tross av at Sohlman var en god svømmer og han var nær land så druknet han under redningsforsøket i Baggensfjärden ved Älgö der han var bosatt. Tuokou-demningen. Tuokou-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Yuanjiang, ei sideelv til Chang Jiang, i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Installert effekt blir 830 MW. Ingemar Hedenius. Per Arvid "Ingemar" Hedenius, født 5. april 1908, død 30. april 1982, var en svensk filosof. Han var professor i praktisk filosofi i Uppsala 1947–1973. Under sin tid var han Sveriges mest kjente motstander til organisert kristendom. Hedenius tok examen artium 1927 ved Norra Latin i Stockholm. Han studerte ved Uppsala universitet og hans doktoravhandling handlet om religionsfilosofen George Berkeley, "Sensationalism and theology in Berkeley's philosophy". To filosofer som fikk stor innflytelse på han i ungdomsårene var David Hume hvis etikk han behandlet i "Studies in Hume's Ethics" fra 1937 og G.E. Moore hvis In Defence of the Common Sense fikk han til å gi opp tradisjonell filosofi. Han er begravd på Uppsala gamle kirkegård. Han var verdinihilist og en stor beundrer av Mozart. Ingemar Hedenius far Israel Hedenius (1868–1932) ble 1900 doktor i medisin og dosent i praktisk medisin. Deretter var han virksam som lege i Stockholm. I år 1927 ble han kongens livlege. Israel Hedenius var leder for Sveriges Legeforening og medlem av Stockholms "stadsfullmäktige". Han fikk professortittel i 1923. Farfaren Per Hedenius (1828–1896) var en kjent professor i patologi og en tid rektor ved Uppsala universitet. Ingemar Hedenius mor Anna, født Bergh, kom fra en norsk patrisierfamilie. Foreldrene giftet seg i 1905 og fikk tre barn: Per (1905), Ingemar og Ann Marie (1909). Foreldrene var religiøse. Tro og lære. Hedenius mente at kristendommen bryter med dette, og at kristendommen dermed er fornuftsstridig. Kritikken bidro blant annet til at religionsvitenskap (studiet av religioner og deres utvikling) ble adskilt fra teologien og ble en ikke-religiøs akademisk disiplin. Hedenius' ettermæle. Svante Nordin, professor i idé- og kunnskapshistorie i Lund, ga i 2004 ut boken "Ingemar Hedenius: en filosof och hans tid". Den gir på grunnlag av et rikt brev- og dokumentmateriale et bilde av Ingemar Hedenius. På baksiden av boken står det at han var "en person med starka musikaliska, konstnärliga och litterära intressen. Som flöjtspelare uppträdde han gärna, också inför offentligheten. [...] grov i mun och penna i förhållande till fiender och meningsmotståndare, vek och känslig i umgänget med sina vänner. Somliga såg i honom framför allt en grobian. Andra uppfattade flöjttonen av skönhetslängtan och livsmystik." Baise-demningen. Baise-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Youjiang, ei sideelv til Perlefloden. Anlegget ligger i byprefekturet Baise, i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Installert effekt er 540 MW fordelt på fire like store turbiner. Utbyggingen startet i 2000 og anlegget stod ferdig i 2006. Demningen er en betong gravitasjonsdam (RCC), som er 130 meter høy og 734 meter lang. Den brukes også til flomkontroll, irrigasjon, navigasjon via innebygde sluser, og vannforsyning. Jilintai-demningen. Jilintai-demningen, også kjent som "Jilintai I", er en demning med et vannkraftverk i elva Kashgar, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Installert effekt er 460 MW, fordelt på 4 like store francisturbiner. Dette er en steinfyllingsdam med betong-overflate (CFRD) som er 157 meter høy og 445 meter lang. Utbyggingen av første fase "(Jilintai I)" startet i 2001 og anlegget stod ferdig i 2005. Deretter startet i 2008 utbyggingen av Jillintai II-demningen et annet sted i samme elv, som stod ferdig i april 2011. Yecheon vannkraftverk. Yecheon vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i Yecheon i Sør-Korea. Installert effekt blir 800 MW. Utbyggingen skal være ferdig i 2011. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner – et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Cheongpyeong vannkraftverk. Cheongpyeong vannkraftverk er et vannkraftverk i Gapyeong, Sør-Korea. Installert effekt er 400 MW. Utbyggingen stod ferdig i 1980. Dette er et såkalt pumpekraftverkmed to vannmagasiner – et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Kama vannkraftverk. Kama vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Kama, ikke så langt fra byen Perm i Russland. Installert effekt er 552 MW. Utbyggingen startet i 1954 og anlegget stod ferdig i 1956. Kurusj-demningen. Kurusj-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kama, i området Dagestan i det sørlige Russland. Installert effekt er 480 MW. Utbyggingen startet i 1949 og anlegget stod ferdig i 1951 med utvidelser i 1986. Novosibirsk-demningen. Novosibirsk-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Ob like ved sideelva Katun, ikke så langt fra byen Novosibirsk i det sentrale Russland. Installert effekt er 455 MW. Årlig produksjon er ca 1,69 TWh. Utbyggingen startet i 1950 og anlegget stod ferdig i 1961. Ust Khantajka-demningen. Ust Khantajka-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jenisejs sideelv Khantajka, i det østlig-sentrale Russland. Installert effekt er 441 MW. Årlig produksjon er ca 2,00 TWh. Utbyggingen startet i 1963 og anlegget stod ferdig i 1975. Zelentsjukskaja vannkraftverk. Zelentsjukskaja vannkraftverk er et vannkraftverk i området Karatsjajevo-Tsjerkessia i det nordlige Kaukasus, Russland. Installert effekt er 320 MW. Utbyggingen startet i 1995 og anlegget stod ferdig i 1999, med utvidelser til 2010. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner – et øvre ovenfor kraftstasjonen, og et nedre nedenfor. David Ray Griffin. David Ray Griffin (født 1939) er en amerikansk professor emeritus i religionsfilosofi og teologi. Sammen med John B. Cobb grunnla han "Center for Process Studies" i 1973, et forskningssenter ved Claremont School of Theology. Griffin er kjent som en av grunnleggerne av prosessteologien. I senere tid er Griffin kjent for å ha utgitt en rekke bøker vedrørende Terrorangrepet 11. september 2001, hvor han forfekter at 9-11 var en konspirasjon som involverte deler av USAs regjering. Griffin foreleste i 2009 ved NTNU om 9-11, noe som ledet til et etterspill i Universitetsavisa. Majna-demningen. Majna-demningen er en demning med et vannkraftverk i Sibir, i det vestlig-sentrale Russland. Installert effekt er 321 MW. Utbyggingen startet i 1970 og anlegget stod ferdig i 1985. Tsimljansk-demningen. Tsimljansk-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Don i det sørlige Russland. Installert effekt er 160 MW. Utbyggingen startet i 149 og anlegget stod ferdig i 1955. Onias II. Onias II (hebraisk חוֹנִיּוֹ "Ḥōniyyō" eller "Honiyya Ben Shimon"; gresk "Onias Simonides") var en yppersteprest i Israel, sønn av Simon den rettferdige. Han var fremdeles mindreårig da faren døde, slik at hans onkel Eleasar, og etter ham sistnevnte onkel Manasse, fylte oppgavene en tid. Ifølge Josefus var han en pengegrisk mann med begrenset intelligens, og nektet å betale tyve talenter sølv som hver yppersteprest ble pålagt å betale til kongen av Egypt. Egypt truet både ypperstepresten og folket, men på dette tidspunktet fremstod Josef, den smarte sønn av Tobias og nevø av Onias, og de lyktes i å pasifisere Ptolemaios III Euergetes. Onias sies å ha dødd nesten samtidig med sin nevø Josef, ca. 181 f.Kr. Hans etterfølger i embetet var hans sønn Simon II. PL/I. PL/I (Programming Language One), «programmeringsspråk én», er et prosedyrisk, imperativt og strukturert programmeringsspråk som er konstruert for systemprogrammering, såvel som for programvare innenfor vitenskap, næringsliv og ingeniørkunst. Språket har blitt benyttet av ulike akademiske, kommersielle og industrielle organisasjoner siden det ble introdusert i 1964, og er fortsatt aktivt i bruk per 2011. Domenene til PL/I er dataprosessering, numerisk analyse og vitenskapelige beregninger. Det støtter rekursjon, strukturert programmering, håndtering av lenkede datastrukturer, heltall, desimaltall, kompleks og tegnbasert streng-håndtering og håndtering av bit array. Decimus Junius Brutus Albinus. Decimus Junius Brutus Albinus (d. 43 f.Kr.) var en romersk politiker og general. Han var delaktig i mordet på Julius Cæsar i år 44 f.Kr. Han ble beseiret av Cæsars arvinger. Fire in the Sky. "Fire in the Sky" er en amerikansk mystery og dramathriller fra 1993 regissert av Robert Lieberman. Filmen handler om Travis Walton, en skogsarbeider som i 1975 påsto å ha blitt bortført av vesener fra verdensrommet. Hendelsen skal ha funnet sted ved en øde skogsvei i Arizona med vitners nærvær. Hovedrollen som Walton spilles av D.B. Sweeney. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne. Den ble nominert til fem Saturn Award (blant annet beste science fiction-film). Handling. Snowflake, Arizona 1975. En gruppe skogsarbeidere driver hogst for myndighetene. På veien hjem ser de et mystisk lys. Den ene av dem, Travis, går frem til lyset og forsvinner i det. De andre kjører sjokkert ned til småbyen hvor de bor og forteller historien til politiet. De blir imidlertid ikke trodd og blir isteden misstenkt for å ha drept Travis. Etter fem dager dukker en forvirret og naken Travis opp nattestid på en bensinstasjon. Han husker ingenting, men etter en tid begynner det å demre. Han minnes at han befant seg på sted hvor han var i vektløs tilstand og at han ble utsatt for skremmende medisinske forsøk av ukjente skapninger. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 33% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Ebert mente historien var for usannsynlig, men gav mye ros til sekvensen på innsiden av romskipet. Den regnes som en kultfilm av mange science fiction-tilhengere. Filmen innbrakte nesten $20 millioner på amerikanske kinoer. Julia Livilla. Julia Livilla (født 18, død 41 eller 42) var det yngste barnet til Germanicus og Agrippina den eldre og den yngste søsteren til keiser Caligula. Hun ble gift med Marcus Vinicius, en romersk konsul. Stian Skjerahaug. Stian Skjerahaug er en norsk apparatturner, som har representert Norge i EM- og VM-sammenheng, og har NM-gull både som junior og senior. Meritter som ungdom og junior. Han begynte med turn da han var 7-8 år gammel, og i aldersbestemte klasser har han vært i norgestoppen. Han fikk sølv i landsfinalen (NM i aldersbestemte klasser) i 2005, bak Håkon Andreassen, og året etter vant han Norgescup-stevnet i Trondheim klassen 13-14 år. Han vant også Vestlandsmesterskapet 2006 I juni 2006 deltok han ved nordisk mesterskap for gutter opp til 14 år, der han fikk sølv sammenlagt, og gull i skranke, sølv i bøylehest, og bronse i frittstående og ringer. I 2007 fikk han gull sammenlagt i to norgescupstevner i mars. Ved junior-NM fikk han bronse sammenlagt og sølv i lagkonkurransen. I tillegg fikk han bronse i frittstående og bøylehest. Han vant NM for juniorer tre år på rad fra 2008 til 2010. Meritter som senior. I 2011 vant han NM for seniorer i september, foran Espen Jansen og Marcus Conradi. I november deltok han i nord-europeisk mesterskap i turn i Uppsala, der han fikk bronse sammenlagt. I enkeltapparater fikk han sølv i skranke og svingstang, og bronse i ringer. Havly hotell. Havly Hotell er et hotell i Stavanger sentrum. Det har 42 rom bestående av både enkelt- og dobbeltrom. Hotellet ligger sentralt i Stavanger sentrum med gåavstand til Vågen, Fiskepiren, Jernbanestasjonen, Bussterminalen og Hurtigbåtterminalen. Bygningen ble satt opp 25. juni 1916, men ble utvidet til 3 bygninger etter 2. verdenskrig. Disse ble revet i 1977 for å bli satt opp som en enkelt bygning i betong. Det nye bygget ble ferdigstilt i 1979. Hotellet er alkoholfritt. Havly Hotell gikk inn i franchisekjeden Best Western i 1998. Massive Ordnance Penetrator. Massive Ordnance Penetrator (MOP) (GBU-57A/B) er en amerikansk bombe utviklet av Boeing. Bomben er på 13 tonn og spesiallaget for å penetrere nedgravde bunkere. Den erstatter forgjengeren BLU-109, og er ti ganger kraftigere. MOB har en penetreringsevne på 61 meter forsterket betong før detonasjon. Bomben er utviklet for å slå ut potensielle underjordiske atomanlegg i Iran og Nord-Korea. 7. april 2011 bestilte United States Air Force åtte eksemplarer av bomben. Leif Dybendal. Leif Dybendal (født 1961) er en norsk musiker. Han er best kjent som låtskriver, vokalist og gitarist i dansebandet Contrazt, som ble startet i 2004. Han har også vært medlem av gruppene Spiritus, The Product, Voyage, Sats, Per Ivars Orkester og Gunnar Fjeldseth Band. Hakha. Hakha er hovedstaden i Chin (stat) i Burma. Hakha har omkring 20.000 innbyggere. Byen ligger på 1829 moh i den nordøstlige del av regionen. Trykkimpregnert. I Norden finnes det en frivillig kontrollordning for trykkimpregnert tre. Kvalitetskravene harmoniseres av Nordisk Trebeskyttelsesråd, NTR. Kontrollert, trykkimpregnert tre deles inn i "fire nordiske kvalitetsklasser" avhengig av bruksområdet. De fire klassene betegnes med bokstavene: M, A, AB og B og er definert i NTR-dokument nr. 1 “Nordiske Trebeskyttelsesklasser, Del 1: Furu og andre lett impregnerbare bartrearter”. Klasse M er trykkimpregnert tre for bruk i sjøvann hvor det finnes marine borere. Det kreves full inntrenging av yteveden og det opptak som midlet er godkjent for i klasse M. Klasse A er trykkimpregnert tre for bruk i jordkontakt eller varig kontakt med ferskvann. Det kreves full inntrenging av yteveden og det opptak som midlet er godkjent for i klasse A. Klasse AB er trykkimpregnert tre for bruk over mark, kledning etc. Til impregnert "konstruksjonsvirke" brukt over mark hvor det kan føre til personskade dersom konstruksjonen blir angrepet av råtesopp, anbefales det å bruke klasse A-tre til dette. Også for klasse AB-tre kreves det full inntrenging av yteveden. Klasse B er også trykkimpregnert tre for bruk over mark. Inntrengningskravet er kun 6 mm fra enhver side, og minst 50 mm fra enhver endeflate i yteveden. Opptakskravet for midlet er det som er godkjent i klasse B. Kun ferdig bearbeidede emner får impregneres. Dette er en impregnering beregnet for konstruksjonsdeler til vinduer, utvendige dører etc. I de siste årene er også hagemøbler impregnert i denne klassen. Selv om de fire trebeskyttelsesklassene er nordiske, bygger kravspesifikasjonen på utdrag av NS-EN-standardene (NS-EN 335, NS-EN 350, NS-EN 351, NS-EN 460 og NS-EN 599) for impregnert trevirke. "Bearbeiding" av trykkimpregnert trevirke bør unngås, da dette svekker impregneringskvaliteten. Klasse M, A og AB kan bearbeides lett ved f. eks. kapping eller hullboring, men kappflater bør etterbehandles med et trebeskyttelsesmiddel. Hvis det skjer større bearbeiding, skal virket impregneres på nytt. Klasse B-virke får ikke bearbeides etter impregnering. Trykkimpregnert trevirke skal ved "levering" følge nasjonale krav. Det forutsettes å være dryppfritt, og impregneringsmidlet skal i hovedsak være fiksert. Det finnes imidlertid produkter (konstruksjonstrelast, kledning, etc.) hvor trelaststandarder setter krav til tørrhet ved kjøp/anvendelse. Ved trykkimpregnering vil trevirkets levetid normalt øke 4-5 ganger sammenliknet med furu yteved. Antall år vil være avhengig av dimensjon og miljøet det brukes i. Fargekodene er ens i de nordiske land. Gjerdestolper er unntatt fra stykkmerking, men skal buntmerkes. Ved siden av stykkmerking skal pakkene/buntene merkes med pakkemerker. Johan Widing Heiberg Cammermeyer. a> i 1900, der han hadde sin base. Johan Widing Heiberg Cammermeyer (født 1. januar 1872 i Drammen, død 1949) var en norsk lege, kjent for forskning innen tropiske sykdommer. Etter examen artium 1891, anneneksamen 1892 og medisinsk eksamen 1899, fortsatte han som militærlege flere steder (Sør-Odal og Randsfjorden), før han jobbet i Belgisk Kongo 1904-23, ved Gaustad sykehus 1924-28, så egen praksis i kristiania. Han studerte tropemedisin i Brussel (1907) og mottok flere belgiske anerkjennelse for sitt virke, stasjonert i byen Boma som han var. Han var av Heiberg-slekten, hans farfar var distriktslegen Johan Widing Heiberg Cammermeyer (1805–1856). Hans sønn Jan Widding Heiberg Cammermeyer (1911–96) var også lege, og far til den norsk-amerikanske sanitetsoffiseren Margarethe Cammermeyer (født 1942). Massivtreelementer. Massivtreelementer består av flere lameller eller bord av konstruksjonsvirke som settes sammen til større elementer ved hjelp av ulike typer forbindelsesmidler for statisk samvirke. De mest vanlige forbindelsesmidler er spiker/skruer, lim, tredybler og stålstag. Vi deler vanligvis massivtreelementer i to hovedgrupper ut ifra oppbygging: kantstilte elementer og flersjiktselementer. Kantstilte elementer består av lameller/bord på høykant som settes sammen til større elementer. Tykkelsen til et kantstilt element er avhengig av bredden til de lamellene som inngår i elementet. Flersjiktselementer er bygd opp av flere sjikt med lameller. Sjiktene krysslegges vanligvis slik at sjiktene vekselvis orienteres i henholdsvis elementets lengderetning (spennretning) og på tvers av denne retningen. Enkelte flersjikts elementer produseres slik at noen sjikt er orientert 45 grader i forhold til elementets lengderetning (spennretning). Flersjiktselementer kan i prinsippet sammenlignes med en kryssfinérplate i oppbygning. Tykkelsen til flersjiktselementet er avhengig av antall sjikt og tykkelsen til de enkelte sjikt. Vanligvis produseres elementene med 3, 5 eller 7 lag og med en total tykkelse fra 65 mm til 240 mm. Elementer med større tykkelser og flere sjikt produseres også. I Norge produseres det hovedsakelig flersjiktselementer, hvor det benyttes lim eller tredybler som forbindelsesmiddel. I limte flersjiktselementer limes det mellom hvert sjikt. I tillegg kan kantene mellom hver lamell limes. For limte flersjiktselementer med store krav til synlige overflate er det ofte en fordel at yttersjiktet ikke kantlimes. Dette gjøres for å unngå skjemmende tørkesprekker i lamellbordene. Dyblede flersjiktselementer har vanligvis treplugger av bøk som forbindelsesmiddel mellom sjiktene. Bøkepluggene er tørket ned til ca. 3 % trefuktighet. Når de presses inn i elementet vil de ta opp fuktighet fra lamellene og svelle. Dermed låses sjiktene sammen. Fasthetsklasser. Kantstilte elementer består av lameller/bord av samme fasthetsklasse, vanligvis C18 eller bedre. Flersjiktselementer har stort sett en symmetrisk oppbygging av tverrsnittet, både når det gjelder fasthetsklasser og tykkelse for de ulike sjikt. Yttersjiktene består som regel av lameller med høyere fasthetsklasse enn lamellene i innersjiktene, siden disse har størst betydning for styrke- og stivhetsegenskapene til elementet. Innersjiktene består gjerne av lameller med fasthetsklasse C14 eller C18, mens yttersjiktene vanligvis består av fasthetsklasse C24 eller C30. Treslag. Lamellene som inngår i produksjonen av elementene er vanligvis gran eller furu. I flersjiktselementer er det også mulig å kombinere treslag, ved for eksempel å benytte gran i innersjikt, mens yttersjiktene kan bestå av furu eller lauvtre. Krav til utseende eller anvendelse vil ofte være avgjørende for valg av treslag. Råstoff. For flersjiktselementer er det mulig å bruke trevirke av lavere kvaliteter i innersjiktene uten at det har særlig betydning for styrke og stivhet. Dette har stor betydning for råstoffutnyttelsen og elementenes konkurranseevne. Fuktighet. Avhengig av bruksområde og det klimaet elementene eksponeres for, vil trefuktigheten til lamellene og sjiktene tilpasses dette. Trefuktigheten til lamellene og sjiktene som inngår i elementet vil vanligvis være mellom 8-18 %. For flersjiktselementer som skal eksponeres innendørs, produseres elementene ofte med tørrere yttersjikt enn innersjikt for å minske faren for oppsprekking i overflaten. Da kan yttersjiktene være tørket ned til 8-12 %, mens innersjiktene kan ha en fuktighet på 14-18 %. Massivtreelementer skal ikke eksponeres for klimaklasse 3 (i henhold til NS 3470-1) såfremt elementet ikke består av trykkimpregnerte lameller. Brukt utendørs bør elementet være beskyttet slik at det tilfredsstiller klimaklasse 2. Formstabilitet. Krysslagte flersjiktselementer vil pga. kryssleggingen av sjiktene være mer formstabile enn en enkelt trebjelke. Spesielt vil krymping og svelling på tvers av fiberretningen, som er mye større enn i fiberretningen, forhindres til en viss grad. Kryssende sjikt vil “låse” og minske den normale krympingen eller svellingen vinkelrett på fiberretningen. Krymping eller svelling i fiberretning vil være den samme som for vanlig konstruksjonstrevirke. I elementretningen (spennretningen) er krymping eller svelling lik som for trevirke i fiberretning og kan dermed settes lik 0,01 % per % fuktighetsendring. På tvers av elementretningen vil den være ca. 0,025 % per % fuktighetsendring. Styrke og stivhetsegenskaper. Krysslagte massivtreelementer vil virke som en plate/skive ved at den har styrke- og stivhetsegenskaper i begge retninger (i lengderetning og vinkelrett på denne). Det som setter begrensing for plate-/skivevirkningen, er skjøtene som forbinder flere elementer sammen og som ofte er ”myke”. Elementene skrus vanligvis sammen med kryssfinérbord. Ved dimensjonering av massivtreelementer er det vanligvis krav til nedbøyning og komfortkriterier som er dimensjonerende. Det er sjelden at bruddgrensetilstand er dimensjonerende. For et massivtreelement brukt som etasjeskiller vil det være krav til statisk nedbøyning samt dynamiske egenskaper (egenfrekvens) som setter begrensinger til maksimal spennvidde for elementene. Avhengig av tykkelse og antall sjikt og sammenføyningsmetode, vil massivtreelementer kunne klare lengre spennvidder enn tradisjonelle bjelkelag. For eksempel vil et flersjiktselement sammenføyd med lim klare et fritt spenn på ca. 7-7,5 meter (for et element med tykkelse ca. 240 mm). For veldig store laster eller spennvidder kan massivtreelementer evt. også kombineres med andre materialer for å oppnå lengre spennvidder. F.eks. kan massivtre i statisk samvirke med betong klare spennvidder opptil ca. 10 meter. Ved å kombinere massivtreelementer med limtrebjelker i statisk samvirke, enten som ribbedekke eller som kassetverrsnitt, vil det kunne oppnås enda lengre spennvidder avhengig av oppbygning og tilgjengelig byggehøyde. Elementene vil også kunne inngå som en naturlig del av den avstivende funksjonen i et bygg. Bruksområde. Massivtreelementer vil kunne brukes i et stort spekter av bruksområder. Kantstilte elementer er bl.a. mye brukt som dekkeelement i brokonstruksjoner. Flersjiktselementer benyttes enten som en del av et bygg (for eksempel tak, vegg, etasjeskiller) eller de kan utgjøre hele den bærende bygningskroppen, i tillegg til å benyttes som skillevegger innvendig. Pga. den store styrken og bæreevnen benyttes også elementene i større bygg, som for eksempel fleretasjes hus og større kontor-/næringsbygg. Elementene er også mye brukt som svalganger og balkonger. "For mer informasjon se Håndbok – bygge med massivtreelementer, Teknisk håndbok nr 1." Det keiserlige senatet for Finland. Det keiserlige senatet for Finland var det øverste administrative organ i Finland under Storfyrstedømmet Finland, fra 1808 til 1919. Allerede i november 1808 besluttet tsaren seg for at det skulle opprettes et eget øverste organ for Finland som svarte til Sveriges riksråd. Navnet på rådet var opprinnelig "Regeringskonseljen", fra 1816 "Kejserliga senaten för Finland". Forretningsordenen ble utarbeidet av et utvalg ledet av biskop Jacob Tengström og innholdet ble sterkt preget av juristen Matthias Calonius. Stendene som var samlet i Borgå føyde til det vesentlige punktet at medlemmene av senatet måtte komme fra Finland. a> i Helsingfors var fra 1822 sete for Finlands Senat. Senatet besto av to departementer, "ekonomidepartement" og " justitiedepartementet". Sistnevnte fungerte som Finlands høyeste domstol mens ekonomidepartementet var det øverste forvaltningsorganet for Finlands regjering. Regjeringsmakten ble formelt utøvet i "konselj" («statsråd») der generalguvernøren i egenskap av tsarens stedfortreder fattet beslutningen i de saker som ble lagt fram. Som regel deltok ikke generaldirektøren i forhandlingene, møtene ble til å begynne med ledet av den høyest rangerte av medlemmene i det aktuelle departementet fram til man i 1822 begynte å utpeke en "vice ordföranden" fra hver av departementene. I praksis var lederen av ekonomidepartementet Finlands regjeringssjef. Senatet observerte monarkens rettigheter i Finland og medlemmene ble valgt direkte av tsaren. Medlemmene av senatet satt i tre år. Forretningsordenen dikterte at halvparten av medlemmene være adelige og halvparten ikke-adelige. Senatet holdt til å begynne med sine møter i Åbo som dermed ble den første hovedstaden i det autonome storfyrstedømmet. Allerede i 1812 besluttet tsar Aleksander I at Helsingfors skulle bli hovedstad. Åbo symboliserte den gamle tilknytningen til Sverige og tsaren ville grunnlegge en ny hovedstad som et tegn på forbindelsen med Russland. Helsingfors utpekte seg ikke bare på grunn av den viktige festningen Sveaborg, men også fordi byen brant nesten helt ned til grunnen i 1808 og uansett måtte reises på nytt. Etter omfattende ny byggeaktivitet under ledelse av arkitekten Carl Ludvig Engel kunne senatet i 1822 ta plass i det nye Senatshuset i Helsingfors. I forbindelse med senatet ble det opprettet et "prokuratorembete" med Calonius som den første innehaver. Sentrale oppgaver for prokuratoren var å kontrollere at senatet opererte i overensstemmelse med lovene, og han ble også det øverste kontrollorgan for rettspleien. Embetet eksisterer fortsatt, nå under betegnelsen "justitiekansler". Arthur D. Levinson. Arthur D. Levinson (født 31. mars 1950 i Seattle i Washington i USA) er fra 2011 styreleder i Apple Inc. Han er også styreleder i bioteknologiselskapet Genentech, noe han har vært siden 1999. Tidligere var han administrerende direktør (CEO) i Genentech (1999–2009), og han er medlem av Genentechs Scientific Research Board, som fungerer som rådgivere for firmaet i forsknings- og utviklingsprosjekter. Dronningens Tværgade (København). Dronningens Tværgade er en gate i Københavns indre by. Den går fra Bredgade og krysser Store Kongensgade, Borgergade og Adelgade før den munner ut i Kronprinsessegade ved Kongens Have. Som en del av de øvrige gatene i området var gaten var en del av planene for det nye København etter at Østervold ble nedlagt i 1647 og var anlagt romslig med lange, rette gater. Gaten er oppkalt etter Frederik IIIs ektefelle Sophie Amalie. Bygninger – utvalg. Dronningens Tværgade nr.1 ligger på hjørnet av Bredgade og har også adresse Bredgade 37. Bygningen inneholder Hotel Phoenix Copenhagen og ble oppført i 1897. Dronningens Tværgade nr.2 ligger også på hjørnet av Bredgade og har i tillegg adresse Bredgade. Her ligger Moltkes palé tegnet av Ernst Brandenburger og oppført i begynnelsen av 1700-tallet. I Dronningens Tværgade nummer 23–45 ligger boligområdet Dronningegården som ble oppført fra 1943 til 1958 etter tegninger av Kay Fisker, C.F. Møller og Svenn Eske Kristensen. Birgitte Lersbryggen. Birgitte Lersbryggen (født 21. februar 1975) er en norsk ishockey-, fotball- og innebandyspiller. Lersbryggen har SM-gull i ishockey med Balrog og vant Eliteseriens poengliga i 2002. Hun oppnådde 73 poeng (44 mål + 29 målgivende pasninger) på 51 internasjonale kamper for det norske landslaget. Hun debuterte i 1995 og kom på "All Star-laget" i VM 1997, VM 1999 og VM 2001. I 2005 ble hun tvunget til å avslutte karrieren på grunn av helseproblemer. Sesongen 2008/2009 har Lersbryggen spilt hockey i Segeltorps IF og vant SM-sølv. Hun har også et nasjonalt mesterskap i ishockey med Farsta fra 1997 og bronsemedaljer med Furuset Hockey 1999 i norske mesterskap. Hun spilte i tillegg på det norske landslaget i OL-kvalifiseringer i november 2008. Lersbryggen har også spilt seks U-16-kamper i fotball for Norges damelandslag i fotball i 1991. Hun er ekspertkommentator på SVTs hockeysendinger. Lersbryggen er gift med den tidligere Balrog-trener Bruno Lundberg, som hun har et barn med. Strømlinjeform. Strømlinjeform er en stilart innenfor design som oppstod på slutten av 1930-tallet hos amerikanske formgivere som Raymond Loewy. Den skulle uttrykke fart, tempo og effektivitet. Den oppsto med hensikt å gi varer og gjenstander som kjøretøy, husholdninginnretninger og elektrisk utstyr et enhetlig og moderne utseende for å gjøre dem mer lokkende for kundene. Strømlinjeformede objekter kjennetegnes ofte av et aerodynamisk utseende med stumpe, avrundede, myke og glinsende formor og krumme dekordetaljer. Stilen var populær på hele 1950-tallet, men også senere har strømlinjeformen blitt brukt og videreført i blant annet design av kjøretøy som skal gi minst mulig luftmotstand (eller i det minste gi inntrykk av det). Et eksempel på dette er det britiske høyhastighetstoget 125 designet av Kenneth Grange. Afroditi Skafida. Afroditi Skafida (gresk: Αφροδίτη Σκαφίδα; født 20. mars 1982) er en gresk friidrettsutøver, som konkurrer i stavsprang. Skafida har deltatt i to olympiske leker – 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Hun gikk i juni 2008 over 4,55 m, og satte dermed gresk rekord. Dette er foreløpig hennes personlige rekord, mens den greske rekorden senere er blitt slått av Nikoleta Kyriakopoulou. Christian Nicolai Keyser. Christian Nicolai Keyser (født 1798, død 1846) var en norsk teolog. Han var fra 1829 sogneprest i Tveit og fra 1836 professor i teologi ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania. Han virket like før sin død i 1846 som sogneprest i Aker. Keyser var som professor opptatt av praktiske spørsmål som organisasjon av skolevesenet. I årene 1839 – 1842 satt han i en komite som skulle revidere Pontoppidans katekismeforklaring, sammen med presten W.A. Wexels og universitetslektor J. Kaurin. Komiteens forklaring ble utgitt i 1843 og ble heftig kritisert fra lekmannshold, fordi den åpnet for omvendelse etter døden. Christian Nicolai Keyser var sønn av biskop Johan Michael Keyser og bror av historikeren Rudolf Keyser og universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser, samt fetter av fysikeren og kjemikeren Jens Jacob Keyser. Åsne Havnelid. Åsne Havnelid (født 28. mars 1961) er en norsk økonom og organisasjonsleder. Hun var ferdig utdannet diplomøkonom i 1985, og arbeidet som rektor ved Norges Toppidrettsgymnas fra 1988 til 1995. Hun har også arbeidet som daglig leder for Toppidrettssenteret og som assisterende toppidrettssjef under Bjørge Stensbøl i Olympiatoppen. Fra 2004 til 2007 var hun ansatt i SAS Braathens. Fra 2007 til juli 2011 var hun direktør for Ski-VM 2011 i Oslo. Siden august 2011 har hun vært generalsekretær i Norges Røde Kors. I 2011 ble hun nominert til "Årets Osloborger" av Aftenposten Aften for sitt arbeid i forbindelse med Ski-VM 2011. Hun er gift og har ett barn. Svenn Eske Kristensen. Svenn Eske Kristensen (født 1. april 1905 i Thisted, død 18. januar 2000) var en dansk arkitekt og kongelig bygningsinspektør 1961–1975. Han var en av de mest produktive funksjonalistiske arkitektene i etterkrigstidens Danmark. Han ble tildelt Eckersbergmedaljen i 1944 for A/S Schous Fabriker. Han var mottaker av Dannebrogordenen. The Stranglers. The Stranglers er et engelsk punk/rock-band som ble dannet i 1974. De har aldri holdt seg til en genre, men har vært innom bl.a. nyveiv, kunstrock, gothic rock og pop. Winston Tubman. Winston A. Tubman (født 1941) er en liberisk jurist og politiker. Han har arbeidet mange år som FN-diplomat, har tidligere sittet som landets justisminister, og leder i dag partiet Congress for Democratic Change (CDC). I valget i 2011 stilte han som presidentkandidat, men tapte mot sittende president Ellen Johnson Sirleaf. Biografi. Tubman er født i Pleebo, Maryland, Liberia i 1941. Hans far utvandret fra USA, mens hans mor er Grebo. Han er nevø av William V.S. Tubman, Liberias president fra 1944 til 1971. Tubman har studert ved London School of Economics, Cambridge University og Harvard University, og startet advokatkontor i 1968. Han fungerte som juridisk rådgiver i sin onkels administrasjon, og 1982-1983 var han justisminister under president Samuel Doe. I 1990 reiste han til USA for Samuel Doe for å forsøke å få amerikanske myndigheter til å gripe inn i Den første liberiske borgerkrigen, men mislyktes. Han har mangeårig bakgrunn som FN-diplomat, og 2002 til 2005 var han FNs spesialutsending for Somalia. Erik Varming. Erik Varming (født 26. juli 1942) er en dansk billedhugger. Han er utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1960-66.Hans tidligste arbeider var naturalistiske skildringer av dyr og mennesker, men i de senere år har han utviklet seg mer i abstrakt retning og store formater. Av enkeltarbeider kan nevnes utsmykkingen av Grundtvigskirken i Esbjerg i 2009. I 2011 ble han tildelt Eckersbergmedaljen for «sit enestående og konsekvente arbejde med skulpturens væsen.» Syv brødre. Første opplag av Syv brødre Syv brødre (finsk: "Seitsemän veljestä") er en finsk roman fra 1870 av Aleksis Kivi, forfatterens første og enste. "Syv brødre" var den første romanen som ble skrevet på finsk av en finsk forfatter for et finsk publikum. Den regnes derfor som en hjørnestein i finsk litteraturhistorie. I boken følger vi livet til syv brødre gjennom ti år i Jukola, Impivaara og Toukola. Brødrene er Juhani, tvillingene Tuomas og Aapo, Simeoni, tvillingene Timo og Lauri og Eero. De bor i Jukola sammen med sin mor, og etter morens død tvinges de til å vokse opp og bli samfunnstilpassede medborgere. Romanen kan tolkes som en allegori over problemene som den moderne industrialiseringen ga i form av konflikter mellom middelklassen og de tradisjonelle bøndene gjennom jernbanens fremvekst. Spørsmålet om hvordan uutdannede beboere på landsbygda kan overleve i utviklingen av en urban sivilisasjon og sentralmakt ble et gjennomgangstema i senere finske noveller. Boken kom ut på norsk første gang i 1939 med tittelen "De syv brødrene" oversatt av Johan Borgen. DevilDriver. DevilDriver er et amerikansk heavy metal-band fra Santa Barbara i California. Bandet ble startet i 2002 under navnet Deathride, men måtte av opphavsrettslige grunner endre det til DevilDriver, som er bjeller som italienske hekser bruker til å drive bort onde ånder. Bandet gå først ut et selvtitulert musikkalbum i 2003. Oppfølgeralbumet "The Fury of Our Maker's Hand" kom i 2005. Bandet ga så ut album i 2007, 2009 og 2011, Bernt Heiberg. Bernt Heiberg og Ole Mørk Sandvik tegnet i 1963 dette huset. Johan Bernt Krohg Heiberg (født 4. september 1909 i Kristiania, død 29. september 2001 i Oslo) var en norsk arkitekt. Etter examen artium 1927 og arkitektlinjen ved NTH i 1932 (mens han jobbet for Blakstad og Munthe), fikk han jobbe for Finn Bryn og Johan Ellefsen med det nye Blindern. Han meldte overgang til F.S. Platou i 1936 (som hadde overtatt praksisen til Lars Backer), videre til egen praksis i 1940. Siden 1947 drev han «Heiberg og Sandvik» sammen med Ola Mørk Sandvik 1947-68. De bygde stjerneblokkene på Grorud 1951-53 for Jernbanens Borettslag, noen rekkehus på Bjørnsletta i 1953, barnehager i Brevik, Grand Hotel på Rjukan, Herlofsengården i Kristiansund, Oppsal skole i Oslo (1954), kontorbygg for Eidsvolds Værk, fem OBOS-blokker i Refstadsvingen 1-7 (1963), Utenriksdepartementet sine lokaler på Victoria terrasse (Oslo), Døves kirke på Fagerborg. De ominnredet Anden Etage og foajeen i en av byens banker. Det var Heiberg som var arkitekt for Vikingutstillingene ved verdensutstillingene i Paris og Brussel (1954) og Etruskerutstillingen i Oslo i 1956, og hadde interiørarkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1957-79. På 30-tallet var han en aktiv støtte for Mot Dag, for Plangruppen og Fritt Arkitektlag. I 1944 var han med å stifte Visens venner. Han var av slekten Heiberg, sønn av høyesterettsadvokat Axel Heiberg (1875-1952). Sønnen Iacob Heiberg (1947–2007) var Utgivelser. __NOTOC__ Gerhardt Boldt. Gerhardt Boldt (født 24. januar 1918 i Lübeck, død 10. mai 1981 samme sted) var en tysk offiser under andre verdenskrig som huskes særlig for den tiden han tilbrakte i Førerbunkeren i aprildagene 1945 og hans nedtegnelser fra denne tiden. Boldt hadde som en ung kavalerioffiser tjenestegjort ved Østfronten, men mot slutten av krigen tjenestegjorde han ved Reinhard Gehlens militære etterretningsstab og ble stasjonert i førerbunkeren. Boldt rapporterte til general Hans Krebs og deltok i den daglige etterretningsbriefingen av Adolf Hitler, øvrige generaler og Hitlers nærmeste rådgivere, særlig Martin Bormann, Hermann Göring og Joseph Goebbels. Slik kunne Boldt på nært hold følge hvordan den øverste ledelsen i Tyskland opplevde og håndterte slaget om Berlin. Etter krigen ga han ut disse observasjonene hvor han beskrev atmosfæren, først i det delvis ødelagte Rikskanselliet, dernest i den klaustrofobiske bunkeren. I disse skildringene beskrev han hele det nasjonalsosialistiske styrets undergang. De siste dagene arbeidet han som assistent for major Bernd Freytag von Loringhoven, de forsøkte i fellesskap å sette sammen etterretningsrapporter basert på BBC-nyheter og telefonsamtaler til adresser i Berlin de antok russerne var i nærheten av. Den 29. april flyktet de sammen med oberstløytnant Rudolf Weiss til britisk-kontrollert område, der han ble internert som krigsfange. Etter krigen ga han ut boken "Hitler's Last Days: An Eye-Witness Account". Denne boken lå til grunn for filmen "Hitler: The Last Ten Days" fra 1973 med Alec Guinness i hovedrollen som Hitler, og Boldt er en av manusforfatterne til filmen. Ursula Reuter Christiansen. Ursula Reuter Christiansen (født 13. februar 1943) er en tyskfødt billedhugger og maler som har hatt størstedelen av sitt kunstneriske virke i Danmark. Hun er utdannet ved kunstakademiet i Düsseldorf. Reuter Christiansen er særlig kjent for sine kvinneskikkelser. Hun har hatt flere separatutstillinger både i Danmark og i utlandet. I 2011 ble hun tildelt Eckersbergmedaljen for «hendes væsentlige og konsekvente arbejde som billedkunstner, hendes fortællekraft og hendes kunstneriske bearbejdning af eventyr, myter, poesi og politik.» George Biddell Airy. George Biddell Airy (født 27. juli 1801 i Alnwick, Northumberland, død 2. januar 1892 i London) var en engelsk astronom. Airy ble professor og direktør for observatoriet i Cambridge i 1828. I 1836–81 virket han som Astronomer Royal i ved Greenwich-observatoriet og i perioden 1871–73 var han samtidig president i Royal Society. Han ble adlet i 1872. Airy ga ut "Catalogue of 2,156 stars" og foretok reduksjonene til måneobservasjoner, som helt siden 1750 hadde blitt gjort ved Greenwich-observatoriet, observerte solformørkelser blant annet i Göteborg i 1851 og tok initiativet til en omfattende engelsk gradmåling. Han utførte også teoretiske studier over gravitasjonen samt en del undersøkelser i fysikk (optikk og magnetisme) og i meteorologi. Airy var representant av Kungliga Vetenskapsakademien fra 1840. Università Commerciale Luigi Bocconi. Bocconiuniversitetet ("Università Commerciale Luigi Bocconi") er et privat universitet i den sentrale delen av Milano, rett ved Parco Ravizza. Bocconi tilbyr en rekke utdanningsprogrammer innenfor feltene økonomi, ledelse, finans og jus. I henhold til en rekke internasjonale rangeringer, er Bocconiuniversitetet et av de ledende i verden. Grader tilbys både på engelsk og italiensk. Peter Callesen. Peter Callesen (Peter Ravn Callesen) (født 1967) er en dansk kunstner som særlig er kjent for sine papirklipp og rominnstallasjoner. I 2010 ble han tildelt Eckersbergmedaljen. James Challis. James Challis (født 12. desember 1803, død 3. desember 1882) var en britisk astronom. Challis ble professor i astronomi i Cambridge i 1836. Han gjorde minst to kjente observasjoner av Neptun, men lyktes aldri med å fastslå at det var en nyoppdaget planet han observerte. Disney Junior. Disney Junior er en kanal som viser programmer for barn fra 2 til 5 år. Kanalen het tidligere Playhouse Disney'", men skiftet navn 10. september 2011. Disney Junior starter kl. 06:00 og avslutter sine sendinger kl. 19:00. Kanalen startet sine sendinger i august 2005 og ble sendt fra klokken 8 til klokken 12 på Disney Channel. I 2007 begynte den å vise to utvalgte programmer fra kl. 06:00. Senere samme år ble den egen kanal. Cambridge Observatory. a>en er hovedinngangen til Cambridge Observatory-bygningen a> med en diameter på 36-tommer (910 mm). Cambridge Observatory er et astronomisk observatorium ved University of Cambridge, øst i England. Observatoriet ble etablert i 1823 og er nå en del av instituttet for astronomi. Den gamle observatoriumbygningen inneholder biblioteket til instituttet for astronomi som har en stor samling av moderne og historiske astronomiske bøker. Ed Shaughnessy. Edwin Thomas "Ed" Shaughnessy (født 29. januar 1929 i Jersey City, New Jersey) er en amerikansk trommeslager, best kjent fra The NBC Orchestra på TV-programmet The Tonight Show starring Johnny Carson. Han var gift med sangerinne og skuespiller Ilene Woods, best kjent som stemmen til Disneys Askepott, fra 1963 til hennes død 1. juli 2010. Kampene ved Lundehøgda. Kampene ved Lundehøgda var åsted for flere trefninger mellom norske og tyske styrker under den andre verdenskrig, og kampene pågikk i omtrent 48 timer fra den 20. april til den 21. april 1940. Lundehøgda er et av flere høydedrag som ligger på en sammenhengende øst-vestgående bergrygg som strekker seg fra Næroset til Mjøsa ved Ringsbygda litt nord for Moelv i Hedemark.Høydene som ligger her er Amlisberget, Lundehøgda, Herbergsberget, Kjosberget og Riseberget før bergryggen ender i Mjøsa ved Bergsodden. Her utmerket Garden seg spesielt og fienden betegnet gardistene som «De svarte djevler». Opptakten til trefningen. Etter flere trefninger i dette området i dagene etter 9. april ble blant annet 1. og deler av 4. Gardekompani i tillegg til andre hæravdelinger satt til å bygge forsvarsstillinger ved tettsetde Ring nord for Moelv, fra Ring stasjon oppover mot gardene på Lundehøgda, etter ordre fra general Otto Ruge før den 19. april. Dette delvis for å kunne føre oppholdende strid, for å oppholde tyskerne med strid lenge nok til at kongen, Regjeringen og Stortinget kunne komme seg i sikkerhet. Gullbeholdningen til Norges Bank (i at 50 tonn gull) var sendt til Lillehammer med 25 lastebiler morgenen før, slik at det kunne bli lastet over på jernbanevogner for videre transport nordover, og etter hvert ut av landet. Samtidig rykket tyske styrker fram mot Ring stasjon for å ta de norske stillingene. Den overlegne tyske styrken bestod blant annet av bakkestyrker, kanoner, stridsvogner og bombefly. Selve trefningen. Tidlig om morgenen den 20. april gikk de tyske troppene til angrep mot de norske stillingene ved Lundehøgda nord for Moelv, med artilleri- og flystøtte. Dette angrepet ble slått tilbake, og trefningene ebbet etter hvert ut. Om kvelden oppstår en mindre trefning ved bygdeveien over Åsmarka lenger øst. Den 21. april startet hovedangrepet med, nå med enda flere bakkestyrker, kanoner, stridsvogner og bombefly. Hovedangrepet ble rettet mot 4. Gardekompani som lå i stilling ved Herberg. Gardekompaniet ble involvert i de hardeste kampene de var med på under aprildagene. De stod under felles kommando med bataljonen Torkildsen. På en kilometers hold og mer holdt gardekompaniet tyskerne i sjakk med strek sperrild, fra mitraliøser og bombekstere, nede på veien. Heller ikke stridsvognene kunne avansere så lenge de var under ild fra mitraljøsene og bombekasterne. Flere av gårdene hvor de norske styrkene hadde tatt stillinger, ble skutt eller bombet i brann. Det var under denne intense beskytningen at et tysk skiløperkompani via en skjult framrykning gjennom Herbergskaret, klarte å komme seg rundt forsvarsstillingene som fjerde gardekompani hadde ved Åsmarkveien. Bakfra og over noen skogkledte høgdedrag kom de seg usett helt innpå de norske stillingene. Ved Herbergskaret utviklet det seg til harde nærkamper mot et norsk kompani under ledelse av kaptein Sigvardt Pran. Han ble såret i øyet av en tysk håndgranat, og nestkommanderende Sven Holmsen overtok ledelsen. Holmsen falt imidlertid like etter, og det var her den tyske styrken først brøt gjennom fjerde gardekompanis stillinger, og deretter også førstekompani og stillingene som soldater fra kompani Torkildsen hadde. De norske soldatene rømte nå for livet i råtten vårsnø, og retretten skjedde under kraftig beskytning, og flere steder i nærkamp. Etter langvarige kamper blir de norske styrkene drevet tilbake i uordnent retrett. De samlet seg senere ved Fåberg. Det står en minneplate i Herbergskaret som har følgende tekst: «Sett bajonettene på, mine norske gutter, ropte kaptein Sigvardt Pran under motangrepet mot de tyske avdelinger her på Lundehøgda. På denne haugen falt løytnant Sven Holmsen.» Etter trefningen. De norske styrkene måtte trekke seg ut for senere å samles ved Fåberg for å forsette kampene. De norske styrkene klarte å holde tyskerene i over to døng her noe som bidro til å gi konge og regjering verdifull tid til å slippe unna de tyske styrkene. Faktisk var dette ett av områdene hvor tyskerne gikk mest brutalt frem. Dette på grunn av de hadde sikret seg sprit fra Strand Brænderi for å feire Hitlers fødselsdag (20. aprli). At man møtte motstand gjorde nok at det ble mer brutalt enn nødvendig. Det gikk dessverre hardt utover sivil befolkningen. Tysk ledelse erkjente senere at felttoget dessverre var preget av uheldige episoder i området. Stedet er merket med en Bauta, og flere minneplakater. Under kampene i området hadde lokalbefolkningen søkt tilflukt ved Monssveen, en husmannsplass inne på åsen. Om kvelden den 21. april, etter kamphandlingene var avsluttet, dro fem mann ned for å melke kuene på Sæther og Svartungstad. Det var far Ole Sæther, sønnen Peder og svigersønnen Peder Kaulum samt brødrene Helmer og Martin Skaugen fra Svartungstad. De ble overrasket av en gruppe tyskere som, dels som ren hevn, dels som rene krigsforbrytelser, henrettet samtlige fem. Én av dem, Martin Skaugen, ble skutt gjennom kjeven og overlevde. De øvrige fire ble drept på stedet. Minneplaten er reist nettopp på det sted forbrytelsen skjedde, og der kan man at 15 norske soldater og 22 sivile ble drept disse tragiske aprildagene i 1940. Den yngste var den 3 år gamle Per Johs. Thomassen. Både Pran og Holmsen ble tildelt Krigskorset med sverd i 1949, Holmsen post mortem. De var for øvrig to av de tre siste som fikk Krigskorset for innsats under annen verdenskrig. Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smedstadsvingen for å minnes de som døde da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 5. kompani er alltid til stedet for å sette sitt preg på minnestunden. Kampene ved Lundehøgda Kampene ved Lundehøgda Den militære Sankt Henriksordenen. Ordenstegn for Den militære Sankt Henriksordenen a> med ordenstegn for Den militære Sankt Henriksordenen i halsen og på brystet Den militære Sankt Henriksordenen (tysk: "Militär-St.-Heinrichs-Orden") er en saksisk orden innstiftet 7. oktober 1736 av kurfyrst Fredrik August II av Sachsen som tapperhetsutmerkelse. Ordenen er Sachsens fremste militære orden og den eldste militærorden i de tyske statene. Den er oppkalt etter keiser Henrik II av Det tysk-romerske rike, som ble helligkåret i 1143. Da Kongeriket Sachsen i 1918 ble omgjort til republikk, ble ordenen avskaffet som saksisk statsorden. Den fortsatte å eksistere i Huset Wettin som regjerte saksen som kurfyrster og konger. I 1959 samlet gjenlevende mottagere av ordenen og den tilknyttede medaljen seg til et konvent, en fredsklasse ble innført i 1963, og i 1975 grunnla ordensherren en offisielt registrert forening for mottagerne. Inndeling. I 1963 ble det innført en fredsklasse, kalt "St.-Heinrichs-Nadel" eller "Sankt Henriksnålen". Insignier. Ordenstegnet for Den militære Sankt Henriksordenen består av et hvitkantet malteserkors i gull. Midtmedaljongen bærer et portrett av Sankt Henrik iført regalier og er omgitt av en blå bord med innskriften «FRIDR • AUG • D • G • REX • SAX • INSTAURAVIT». På revers står mottoet «VIRTUTI IN BELLO» ("tapperhet i krig") omkring Sachsens riksvåpen. I korsvinklene er det grønne kroner. Over korset er det en kongekrone. Ordenstegnene er like i utforming for de forskjellige trinn, men er av ulik størrelse og opphengt i forskjellige typer bånd. Ordensstjernen har åtte strålegrupper og bærer motivet fra ordenstegnets medaljong i midten, men med mottoet på borden. Ordensbåndet er lyst blått med gule kantstriper. Tildeling. Ordenen var ved innstiftelsen forbeholdt offiserer i den saksiske hær. Fram til Napoleonskrigene ble ordenen sjeldent tildelt, deretter hyppigere. Ordenens forskjellige grader ble tildelt etter mottagerens rang. I spesielle tilfeller kunne ordenen tildeles for fortjenstfull innsats utenfor slagmarken. I første verdenskrig ble det foretatt tildelinger. Tolv av disse var storkors. Refraktor. En refraktor eller refraktorteleskop er et dioptrisk teleskop som bruker en optisk linse som sitt objektiv til å danne et bilde. Refraktorteleskopets design har opprinnelig blitt brukt i spionbriller og astronomiske teleskoper, men brukes også i andre enheter som kikkerter og kameralinser. Hadia Hosny. Hadia Hosny under Sommer-OL 2012. Hadia Mohamed Hosny El Said (arabisk: هادية محمد حسني السعيد; født 30. juli 1988 i Kairo) er en badmintonspiller fra Egypt. Under Sommer-OL 2008 i Beijing deltok Hadia Hosny i singelturneringen. I første runde beseiret hun Deyanira Angulo fra Mexico med 2–1 i sett, men tapte den etterfølgende kampen mot Petya Nedelcheva fra Canada med 0–2. Under verdensmesterskapene i badminton 2007 og 2009 ble hun begge ganger slått ut i første runde. I 2010 vant Hadia Hosny Afrikamesterskapet i damesingel og ble nummer to i lagkonkurransen. Ilda Bengue. Ilda Marie Bengue (født 30. oktober 1974) er en angolansk håndballspiller. Hun deltok i Sommer-OL 2000 i Sydney, og Sommer-OL 2004 i Athen og i VM i håndball 2005. I 2007 deltok hun igjen i VM for Angolas landslag, som kom på en syvendeplass, hvor Bengue scoret 56 mål og ble nummer ni på listen over topscorere. Hun spilte også for Angola under Sommer-OL 2008 i Beijing. Gazipasa lufthavn. Gazipaşa lufthavn er en flyplass i provinsen Antalya i Tyrkia. Den åpnet sine dører i juli 2010 med Bora Jet som første operatør med flyvninger til Istanbul. I 2011 startet Transavia opp med flyvning til Amsterdam dette var da den første internasjonale ruten til Gazipasa Lufthavn. 3. Juli 2012 starter SAS opp med flyvninger til Oslo. Heinrich Louis d'Arrest. Heinrich Louis d'Arrest (født 13. juli 1822 i Berlin, død 14. juni 1875 i København) var en tysk astronom. Som elev av Johann Franz Encke ble han først ansatt som observatør ved Berlins observatorium, deretter ble han observatør og e.o. professor i Leipzig. I 1857 ble han professor ved Københavns Universitet. d'Arrest oppdaget flere kometer, blant dem en (1851) med kort omløpstid, og asteroiden 76 Freia. Det var hans fortjeneste at Johann Gottfried Galle lyktes i å bekrefte planeten Neptuns eksistens. I København, hvor observatoriet ble bygd under hans veiledning, viet han seg først og fremst til å analysere stjernetåker, og resultatet publiserte han i 1867 i sitt verk "Siderum nebulosorum observationes hafnienses". Han var medlem av Royal Astronomical Society som belønnet han med gullmedalje. Han var også representant av Kungliga Vetenskapsakademien (1874) og det russiske vitenskapsakademi. Geitbåtmuseet. Geitbåtmuseet ligger i Halsa, nærmere bestemt i Valsøyfjord på Engan. Utstillingen består av om lag 40 trebåter. Den eldste båten er fra 1700-tallet. Museet har et eget båtbyggeri som bygger klinkbygde båter. Bureau des longitudes. Bureau des longitudes er en fransk vitenskapelig institusjon, grunnlagt av dekret av 25. juni 1795 og ansvarlig for forbedring av nautisk navigasjon, standardisering av tidsstyring, geodesi og astronomiske observasjoner. I løpet av det 19. århundre var det ansvarlig for synkronisering av klokker over hele verden. Den ble på denne tiden ledet av Dominique François Jean Arago og Henri Poincaré. Institusjonen fungerer nå som et akademi og møtes fremdeles månedlig for å diskutere temaer relatert til astronomi. Engan. Engan eller Enge er ei grend i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Grenda ligger på vestsida av Valsøyfjorden. Engan har butikk, og Geitbåtmuseet ligger her. Hydrogendeuterid. Hydrogendeuterid er et diatomisk molekyl bestående av de to isotopene for hydrogen: hovedisotopen 1H protium og 2H deuterium. Den molekylære formelen er. Bahama Records. Bahama Records AS ble stiftet i 1983 av Sven Hauge som eier og eneaksjonær med Lage Fosheim som varamedlem. Ideen bak plateselskapet var at Hauge, som til da hadde jobbet mange år som manager for gruppen Broadway News (vant NM i rock 1979), ønsket å lansere en ny duo bestående av, og i samarbeide med, bandmedlemmene Lage Fossheim og Eivind Rølles. Gruppen fikk navnet The Monroes i 1983. Singelen BHRS01 "Sunday People" var selskapets første utgivelse, og senere kom LP/MC med samme navn. Bahama Records solgte senere rettighetene til The Monroes til plateselskapet EMI London U.K. I 1984 fikk Hanne Krogh og Hauge kontakt, og sammen med Elisabeth Andreasson ble gruppen Bobbysocks lansert i 1984. Etter at første LP/MC ble lansert i 1984, ble en av låtskriverne Rolf Løvland invitert av NRK til å skrive låt til Melodi Grand Prix i 1985. Sangen "La det Swinge", som var Bahama Records andre singel, gikk helt til topps med Bobbysocks i Eurovision Song Contest i Gøteborg 4. mai 1985. Bahama Records ga ut i 1985 Norges første lydbok, som også er blitt en av de mest solgte gjennom tidene, en verbal innspilling på LP/MC med Per Aabel, der han leser "H.C. Andersens eventyr". Bahama Records hadde en rekke utgivelser opp gjennom 1980-årene med bl.a. duoen People med Torstein Bieler og Tore Holm, Gry Jannicke Jarlum og dansebandet Rainbow. Produsent på mange av selskapets utgivelser var Lars Kilevold. De fleste av selskapets utgivelser ble innspilt og mixed i Silence Studio AB i Värmland Sverige med Lars Kilevold som produsent og Anders Lind som tekniker. På slutten av 1980-tallet var selskap også grossist med egen import og distribusjon. Den aktive driften i selskapet ble lagt ned i 1990. Bahama Records står bak Norges første band-eksport med The Monroes i 1983, Norges første Grand Prix serier med Bobbysocks 1985, og Norges mest solgte verbale innspilling med "Per Aabel leser H.C.Andersens eventyr" 1985. Vågland. Vågland er ei grend i Halsa. Den huser Vaagland Båtbyggeri og ligger snaut en halv kilometer vest for administrasjonssenteret i kommunen, Liabø. Ammoniumhydrosulfid. Ammoniumhydrosulfid er en kjemisk forbindelse med formelen ()SH. Det er saltet avledet fra ammoniakkkation og av hydroslufidanion. Saltet eksisterer som fargeløse, vannløselige, glimmerholdige krystaller. Sammensetningen oppstår hovedsakelig som en løsning, ikke som faststoff. Den blir laget ved å blande hydrogensulfid og ammoniakk. Valsøybotn. Valsøybotn er ei grend i Valsøyfjord i Halsa og ligger innerst i Valsøyfjorden. Bosettinga er spredt og består for det meste gardsbruk. Fossdalen Stadion er plassert der. Hvert år bli Botn opp arrangert med startstrek på Fossdalen Stadion. Den årlige Fosskonserten, startet på initiativ av Kolbjørn Botten, arrangeres i Valsøyfossen i Valsøybotn. Elvene Storelva og Sandåa har sine utløp i Valsøybotn. Botn opp. Er et hardt terrengløp i Valsøyfjord, Halsa. De starter på Fossdalen Stadion og avslutter ved Botten Vannet. Løypa er 3,5 km lang Izanagi. «Izanagi and Izanami», illustrasjon av Kobayashi Eitaku, ca 1885. Izanagi er sammen med sin kone og yngre søster, Izanami, de eldste skapelsesgudene, i japansk mytologi og shinto. Izanagi, ved sitt fulle navn, kalles både Izanagi-no-mikoto og Izanagi-no-Okami. Sammen skapte Izanagi og Izanami øyer, guddommer og Japans forfedre. Da Izanami døde under fødselen av Kagutsuchi, forsøkte Izanagi, uten hell, å bringe henne tilbake fra Yomi (underverdenen). Da Izanagi fant Izanami liggende, så han hennes monstrøse og demoniske tilstand. Hun ble skamfull og sint. Izanami jaktet han med et ønske om å drepe han, med underverdenes demoner til hjelp. Hun mislyktes, men lovte å drepe et tusen av hans folk hver dag. Samtidig sørget Izanagi for at et tusen og fem hundre mennesker skulle fødes hver dag. Da han kom tilbake gav han opphav til solgudinnen Amaterasu fra sitt venstre øye, måneguden Tsukuyomi fra sitt høyre øye og fra nesen kom Susanoo, stormguden. Volatiler. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære. Eksempler inkluderer nitrogen, vann, karbondioksid, ammoniakk, hydrogen og metan, alle forbindelser av C, H, O og/eller N så vel som svoveldioksid. I astrogeologi omfatter disse forbindelsene, i fastform, ofte store deler av skorper av måner og dvergplaneter. Heysel stadion. Kong Baudouin stadion (fransk: Stade Roi Baudouin, nederlandsk: Koning Boudewijnstadion), mest kjent som Heysel stadion er en stadion nord-vest i Brüssel i Belgia. Den ble åpnet 23. august 1930, dagen etter Belgias 100-årsjubileum, som "Stade du Jubilé" eller "Jubelstadion" (norsk: Jubelstadion) i nærvær av prins Leopold. Den ble bygd for å pynte opp Heyselplatået i sammenheng med verdensutstillingen Exposition universelle et internationale i 1935. Stadionen rommet 70 000 mennesker på dette tidspunktet. En sykkelbane i tre ble senere bygd rundt banen. Historie. I 1946 ble stadion omdøpt til Heysel stadion. Den var arena for Serievinnercupfinaler i fotball i 1958, 1966, 1974 og 1985 og finalen i Cupvinnercupen i 1964, 1976, 1980 og 1996. Det høyeste tilskuertallet på disse kampene var i 1958 da det var 66 000 mennesker. Tragedien i 1985. Til tross for sin status som Belgias nasjonalarena var Heysel stadion dårlig vedlikeholdt. Da finalen i Serievinnercupen i 1985 gikk av stabelen gikk stadion bokstavlig talt i oppløsning. Ytterveggen var for eksempel lagd av betong, og supportere som ikke hadde billetter ble observert mens de sparket hull i veggen for å komme inn. Den dårlige tilstanden på stadion sammen med dårlig kontroll av publikum blir regnet som medvirkende faktorer i Heysel-tragedien som fant sted før finalen i 1985. Etter tragedien ble banen bare brukt til friidrett, og er fremdeles arena for den årlige Memorial Van Damme. Modernisering. Et tiår etter katastrofen ble stadionen gjennoppbygd til en kostnad på 1, 5 milliarder belgiske franc, (rundt 50 millioner dollar i 1995) og fikk navnet Baudouin stadion. Alt som er igjen av de gamle stadionen er en renovert port nær hovedinngangen. Den nye arenaen kombinerer fotballbane med løpebane og muligheter for andre friidrettsøvelser. Den ble gjenåpnet 23. august 1995 som arena for og er den største stadionen i Belgia med en kapasitet på 50 024 tilskuere. Åpningskampen i EM i fotball i 2000 ble spilt på arenaen. 26. mai 2006 bestemte det belgiske fotballforbundet at banen ikke lenger skulle huse landslagets kamper eller den belgiske cupfinalen da portene på en tribune var for smale og stadionen ble regnet for utrygg. Landslagets neste kamper ble derfor spilt på Constant Vanden Stock stadion. Myndighetene i Brüssel klaget på vedtaket og hevdet at stadion var trygg, til tross for rapportene, og denne klagen ble kjent gyldig i en rettssak. Representanter for byen og fotballforbundet møttes og ble enige om en ny kontrakt som strakk seg fram til 2008. Andre hendelser. Stadionen skulle 19. desember 2009 ha blitt arena for en viktig kamp for Rugby union da Parisklubben Stade Français skulle møte den irske klubben Ulster Rugby der i det som skulle være den første Heineken Cup-kampen i Belgia. Stort snøfall i Belgia på kampdagen gjorde imidlertid at kampen ble utsatt, og i stedet ble spilt i Paris neste dag. Superionisk vann. Superionisk vann er en teoretisk fase av vann under ekstrem varme og trykk som har egenskapene til både faststoff og væske. Ved høye temperaturer og trykk, for eksempel i det indre av de store planetene, hevdes det at vann eksisterer som ionisk vann hvor molekylene brytes ned til en suppe av hydrogen- og oksygenioner, og under enda høyere trykk som superionisk vann der oksygen krystalliserer men hydrogenionene flyter fritt omkring innenfor oksygengitteret. Kufsteinlied. Kufsteinlied er en av de mest kjente folkemusikkinspirerte viser i den tyskspråklige delen av Europa. Kufsteinlied ble skrevet i 1947 av den tirolske komponisten Karl Ganzer. En grammofonplateinnspilling med den bayerske sangeren Franzl Lang i 1968 førte visen til topps på hitlistene. På grunn av Kufsteinlied blir byen Kufstein omtalt som «Tirols perle» og «Byen ved den grønne elva Inn», og bidrar til Kufsteins popularitet som turistby. Visa har tre vers, som handler om en feriereise til Kufstein og besynger landskapet, fjellene, pikene og vinen i området. Refrengene blir jodlet. Kufsteinlied blir ofte, og helt feilaktig, ansett for å være en tirolsk folkevise eller regionalhymne. Øyvind Strømmen. Øyvind Strømmen (født 1980) er en norsk journalist, oversetter og forfatter. De siste år har han kartlagt de kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett. Strømmen har studert journalistikk, midtøstenhistorie, religionsvitenskap og bibelsk hebraisk. I flere år kartla han de ekstremistiske og antimuslimske bloggmiljøer mens han var bosatt i Belgia. Sammen med Shoaib Sultan skrev han i 2007 en artikkel i Samtiden som advarte mot høyre-ekstrem terrorisme og ble i debatt beskydt for at han "«ønskjer å maksimalisere den (usynlege) trusselen frå det dei kallar ”høyre-ekstremismen.”»" av Hallgrim Berg Frem til 2011 hadde media viet det anti-islamske miljøet liten interesse og relativt få pressefolk gjort undersøkende journalistikk på dette feltet. Dette endret seg straks etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya i 2011. I månedene etter terrorhandlingen ble Strømmen en hyppig brukt kommentator og skribent om miljøet hvor Anders Behring Breivik hadde hentet sin ideologiske inspirasjon fra. I 2011 ble han kåret til årets frilansjournalist av Norsk Journalistlag. I november 2011 utga han boka "Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa" Strømmen bor i Samnanger og er styremedlem i Miljøpartiet De Grønne og Naturvernforbundet i Hordaland. Ammoniumsulfid. Ammoniumsulfid, også kjent som diammoniumsulfid'", er et ustabilt salt med formelen (NH4)2S. Vanlige løsninger som foregir å inneholdet dette saltet er kommersielt tilgjengelig. Med en p"K"a som overstiger 15 kan ikke hydrosulfidionet bli depronert til en merkbar mengde av ammoniakk. Derfor består slike løsninger hovedsakelig av ammoniakk og (NH4)SH. Fotolyse. Fotolyse er en type kjemisk reaksjon som forårsakes av fotoner, det vil si elektromagnetisk stråling som lys og ultrafiolett lys. Et eksempel er omdannelsen av oksygen til ozon. European Newspaper Award. European Newspaper Award er en designkonkurranse for europeiske aviser i regi av den tyske Office for Newspaper Design. Prisen ble etablert Norbert Küpper i 1998. I 2011 deles det ut 20 ulike utmerkelser og vinnerne offentliggjøres i midten av november. Hallstein Bjercke. Hallstein Braaten Bjercke (født 5. mai 1977) er en norsk organisasjonsmann og politiker (V). Han har siden 2011 vært Oslos nærings- og kulturbyråd. Bjercke er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet som politisk rådgiver og informasjonsrådgiver for Venstres stortingsgruppe 2002–2006, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge 2006–2009 og 2010–2011 og som nestleder i Civita 2009–2010. Bjercke var leder for Norsk Elevorganisasjon 1997–1998 og for Europeisk Ungdom 2000–2002. Han var politisk nestleder for Oslo Venstre 2010-2011. Valerij Karetnikov. Valerij Karetnikov (russisk: "Валерий Каретников ") (født 1963) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen og senere det uavhengige Russland. Han deltok i VM i 1982, 1984 (lag), 1987 og 1993, med 18. plass i storbakken i Oberstdorf i 1987 som beste individuelle plassering. Han var på det sovjetiske laget som ble nummer 9 i alle de tre lagkonkurransene, av henholdsvis 16, 14 og 17 lag. Karetnikov deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1982-1987, med 22. plass i 1986/87 som beste sammenlagtplassering i Hoppuka. I verdenscupen var 33. plass i 1985/86 hans beste sammenlagt; hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i Klingenthal 17. januar 1986. Valerij Karetnikov vant flere nasjonale mesterskap i Sovjetunionen, SUS og Russland i årene 1980-1993. Lateolabrax. "Lateolabrax" er en slekt av abborfisker som lever i havet utenfor Øst-Asia. Disse fiskene er sølvfargede og kan bli omtrent én meter lange. De lever i kystfarvann, men unge eksemplarer vandrer ofte opp i ferskvann. De er ettertraktet av sports- og yrkesfiskere. "Lateolabrax japonicus" kalles "suzuki" på japansk. Både utseende og levevis minner mye om havabbor ("Dicentrarchus labrax") fra Europa og "Morone saxatilis" fra det østlige Nord-Amerika. Den systematiske plassering av "Lateolabrax" har vært omstridt, og de er blitt plassert i både Percichthyidae og Moronidae. Molekylærgenetiske metoder viser at Howellidae og dyphavsabborer er de nærmeste slektningene, og "Lateolabrax" regnes nå som den eneste slekten i familien Lateolabracidae. Music (album). "Music" er et musikkalbum med The Young Norwegians, utgitt i 1968. Dette ble gruppas siste album. Dinamo stadion (Moskva). Dinamo stadion var et flerbruksstadion i Moskva, Russland, for bandy, fotball, friidrett og hurtigløp på skøyter. Zamoskvoretskaja-linjen går rett i nærheten med nærmeste holdeplass Dinamo. Arenaen ble åpnet i 1928 og var i stand til å ta imot 36 540 tilskuere. Banen var hjemmebane for fotballaget Dinamo Moskva. Den var også en av arenaene for fotballturneringen under Sommer-OL 1980. Arenaen bygges om til Fotball-VM 2018, og skal da hete VTB Arena. VTB Arena vil koste en milliard dollar. Et monument av Lev Jasjin står ved stadions nordre inngang og VIP-boksene var plassert over inngangene til den nordre og søndre tribunen. I 2008 feiret arenaen sitt 80-års jubileum med å bli stengt senere samme år. Avskjedskampen ble spilt 22. november 2008. Banens hovedleietager, Dinamo Moskva, flyttet sine kamper til Arena Khimki, så lenge ombygginga pågår. Prosopografi. Prosopografi er en historisk metode som går ut på å samle detaljerte oppysninger om livsforløpet til en gruppe mennesker og dens indre relasjoner. Prosografi kalles også for kollektiv biografi, hvilket forteller om fremgangsmåten. Sølve Sundsbø. Sølve Tomter Sundsbø (født 1970) er en profilert norsk fotograf, bosatt i London siden 1994. Biografi. Sundsbø er utdannet ved London College of Printing. Han fotograferer for magasinene Pop, i-D,, og. Han har jobbet for Yves Saint Laurent, Hermès, Nike, Lancôme og MAC Cosmetics. Han har også portrettfotografert den norske kongefamilien. Rittersturzkonferansen. Minnesmerke over Rittersturzkonferansen i Koblenz Rittersturzkonferansen var en konferanse som ble avholdt fra 8. til 10. juli 1948 på usiktspunktet Rittersturz i Koblenz i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Deltakere var ministerpresidentene fra de elleve vesttyske delstatene. Konferansens tema var Frankfurtdokumentene som de samme ministerpresidentene 1. juli samme år hadde mottatt fra okkupasjonsmaktene med anbefalinger for grunnleggelsen av en ny og demokratisk tysk stat. Vedtakene på konferansen ble siden kalt Koblenzbeslutningene. Det ble bestemt å slå sammen de tre vestlige okkupasjonssonene til Forbundsrepublikken Tyskland. Dermed ble det også skapt et skille mot den sovjetiske sonen, men det ble foreløpig ikke ansett som mulig å oppnå en fullstendig samling av Tyskland. Den nye staten skulle ikke opprettes ved en forfatningsforsamling slik okkupasjonsmaktene hadde foreslått, men etableres gjennom et parlamentarisk råd bestående av representanter fra landdagene. For å unngå en ytterligere utvidelse av kløften mellom øst og vest ble heller ikke ordet "forfatning" (tysk: Verfassung) brukt. Isteden brukte man ordet Grundgesetz (norsk: Grunnlov). Den nye grunnloven skulle ratifiseres av delstatsparlamentene. Grundgesetz ble vedtatt 23. mai 1949 og ministerpresidentene kom på nytt sammen 26. og 27. august 1949 for å innkalle Forbundsdagen og Forbundsforsamlingen. Dermed var statsdannelsen formelt fullført. Ministerpresident Peter Altmeier proklamerte at grunnleggelsen av staten kun var et skritt på veien til en fullstendig gjenforening av Tyskland. Berghotel hvor konferansen ble holdt, måtte rives i oktober 1972 som følge av rasfare. Det er oppført et minnesmerke på stedet som består av tre søyler, som tolkes som symboler for de tre vestlige sektorer. Søylene heller svakt i østlig retning hvor den manglende fjerde del av landet da befinner seg. Etter en annen oppfatning skal søylene symbolisere maktens tredeling: den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Edward Guinan. Edward F. Guinan er en professor ved Villanova Universitys avdeling for astronomi og astrofysikk Han og to kolleger oppdaget Neptuns ringsystem i 1968. Han fikk en Bachelor of Science i fysikk fra Villanova University i 1964. I 1970 fikk han en doktorgrad i astronomi fra University of Pennsylvania. Hans interesser innen forskning er binære stjernesystemer, pulserende stjerner, sorte hull, utviklingen av solen og sollignende stjerner, pulserende røde stjerner, ATP-programmer ("Automatic Photoelectric Telescope"), studier av apsidebevegelser og leting etter eksoplaneter Lars Poulsen. Lars Poulsen (født 16. juni 1959 i København) er en dansk forretningsmann og tidligere politiker (KF). Han var formann i Konservativ Ungdom 1981–1983 og medlem av Europaparlamentet 1986–1989. Han er cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1986 samt eier og administrerende direktør i reklamebyrået Waterfront Communications A/S fra 1993. Carl Locher. a> i 1909 sammen med sin hund Tiger. Carl Locher (født 21. november 1851, død 20. desember 1915) var en dansk maler. Han ble tidlig en del av Skagenmalerne; han ble invitert av Holger Drachmann som blant annet underviste han i marinemaleri. Locher var utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, senere var han i Paris og Berlin. I Paris var han elev av Léon Bonnat. På et senere tidspunkt opprettet han en skole i Danmark hvor flere kjente kunstnere var elever, blant annet Anna Ancher, Michael Ancher og P.S. Krøyer. Locher mottok Eckersbergmedaljen i 1903 og 1904. Aage Kidde. Aage Ingebjørn Sager Kaas Kidde (født 28. april 1888 i Vejle, død 29. desember 1918 i Hareskoven) var en dansk politiker (KF). Som seksåring mistet han sin far, og i 1898 kom han til København, hvor han tok examen artium ved Frederiksborg Gymnasium i 1907 og examen philosophicum i 1908. Kidde studerte deretter statsvitenskap ved Københavns Universitet, men fullførte aldri, ettersom han brukte all sin tid på politisk arbeid. Han hadde en rekke tillitsverv i Studenterforeningen 1908–1916 og ble involvert i Akademisk Skyttekorps. I årene 1916–1918 avtjente han verneplikt, og i 1917 oppnådde han grad av løytnant. Kidde ble en ungkonservativ leder som formann i blant annet Konservative Studenter og Højres Ungdom 1912–1916. Omkring 1916 samlet han alle betydningsfulle formannsverv i den ungkonservative bevegelsen på sine hender, men måtte trekke seg etter ubekreftede rykter om homoseksuelle forhold. Kidde påvirket den senere konservative lederen John Christmas Møller med sine ideer om den danske bondestandens medfødte konservatisme, agrarkonservatismen. Kidde var kandidat for Højre til Folketinget i 1913 og 1915, men ble ikke innvalgt før et omvalg i Bogense krets sommeren 1918. Han deltok flittig i utvalgsarbeidet, men rakk bare å holde én større tale den 22. oktober 1918, da han krevde utlendingers rett til å erverve fast eiendom begrenset ved lov. Han var sterkt nasjonalkonservativ og derfor negativt innstilt til Tyskland, og under første verdenskrig utførte han etterretningsarbeid til fordel for Frankrike. Foran det som skulle bli en folkeavstemning i 1920, førte Kidde kampanje for en Dannevirke-grense. Han døde i 1918 av spanskesyken, 30 år gammel. Han er begravet på Bispebjerg kirkegård, og et minnesmerke over ham er reist ved godset Langesø. Aage Kidde var bror av forfatter Harald Kidde. Kvalifisering til EM i fotball 1996. I kvalifiseringen til EM i fotball 1996 ble lagene delt inn i åtte grupper, hvor alle unntatt én besto av seks lag. De åtte gruppevinnerne gikk til sluttspillet. I tillegg ble det utviklet et system hvor man rangerte lagene på andreplass etter resultatene mot lag nummer 1, 3 og 4 i sin gruppe – et ganske komplisert system for uinnvidde. De seks beste gruppetoerne basert på denne rangeringen gikk også direkte til sluttspillet, mens de to dårligste gruppetoerne (og) møttes i en playoff-kamp på nøytral bane for å kjempe om den siste EM-billetten. Dette var også første gang i EM-sammenheng at lagene fikk tre poeng for seier, samt at innbyrdes oppgjør ble benyttet i stedet for målforskjell for å skille lag ved poenglikhet. Den siste nyvinningen var eventuelle ekstraomganger ville bli avgjort på «golden goal» – det vil si at det første laget som scoret i ekstraomgangene hadde vunnet kampen. Med dobbelt så mange sluttspillplasser som tidligere, kom de aller fleste av Europas store fotballnasjoner til sluttspillet., som hadde tatt bronsemedaljer i VM to år tidligere, måtte imidlertid bli hjemme. Gamle storheter som, og klarte heller ikke å kvalifisere seg, mens Nederland måtte gjennom playoff mot Irland før de ble klare for EM. så lenge ut til å klare å kvalifisere seg, men tap i de to siste kampene gjorde at Norge endte på tredjeplass bak og Nederland, og måtte bli hjemme. Seeding. Gruppene ble trukket 22. januar 1994. Nye lag med. 47 lag var med i kvalifiseringen (UEFA hadde 48 medlemsland på denne tiden, men England var direkte kvalifisert som vertland), noe som var en økning fra 38 for kvalifiseringen til forrige VM to år tidligere. Dette skjedde først og fremst fordi Sovjetunionen hadde blitt oppløst innen forrige VM kvalifisering begynte, noe som gjorde dette til den første mulige kvalifiseringen for Ukraina, Hviterussland, Moldova, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan (Russland hadde overtatt plassen til Sovjetunionen i forrige kvalifisering, mens Baltikum-statene hadde fått selvstendighet ytterligere noen år tidligere). I tillegg var dette første kvalifisering etter oppløsning av Tsjekkoslovakia, med Tsjekkia og Slovakia som nye lag, samt Slovenia, Kroatia og Makedonia fra det gamle Jugoslavia (var fremdeles blokkert fra å delta i mesterskap grunnet krigen der). Det siste nye landet var Liechtenstein. Play-off. Kampen ble spilt på nøytral bane, nærmere bestemt i på Anfield i Liverpool, England. Rip Rig + Panic. Rip Rig + Panic var et britisk postpunk band som ble dannet i 1981. Navnet tok de etter jazzmusikeren Rahsaan Roland Kirks album Rip, Rig and Panic fra 1965. Bandets hovedfigurer var Sean Oliver (bass), Mark Springer (vokal, piano og sax), Gareth Sager (vokal, gitar, keyboard og sax), Bruce Smith (perkusjon) sammen med vokalisten Neneh Cherry. Musikken blandet elementer av leken avantgarde med jazz og funk kronet med Neneh Cherrys soulpop-aktige sangstil. Gruppens album nr. 2 hadde også Cherrys stefar jazztrompetist Don Cherry med på flere av numrene. I 1985 gjenoppsto gruppen med tre av medlemmene under navnet Float Up CP. Hilleren. Hilleren er et industri- og boligområde i Bergen (Loddefjord) Fristet. Fristet er et norsk reality-show som startet på TV3 høsten 2011. Programleder er Alexander Endsjø. To lag med deltakere plasseres i et luksuspreget miljø, og får daglig fristelser som skal teste deres moralske grenser. Brekka. Brekka er et sted i Arendal kommune, tidligere Austre Moland kommune. Stedet ligger en mil øst for Arendal by, har postnummer 4849, og har Europavei 18 igjennom stedet. Vestlandske hovedvei og den eldre Postveien gikk også igjennom Brekka, langs samme trase; og her var skysstasjon. Kjente landemerker er Austre Moland kirke, Brekka idrettsplass og Brekka sandtak. I Brekka ligger ridesenteret Stall Siring, og i 2009 ble det vedtatt av Arendal bystyre at planene om en skytebane på Snøreismyr skulle forkastes grunnet hensyn til ridesenteret. Carl Mortensen (billedhugger). Carl Mortensen (født 23. februar 1861, død 30. januar 1945) var en dansk billedhugger. Han arbeidet særlig med motiver fra idretten. Mortensen tilhørte samme generasjon av naturalistiske billedhuggere som Ludvig Brandstrup og Carl Bonnesen. Han arbeidet i tillegg med kunstporselen og ble i 1887 ansatt ved Den kongelige Porcelainsfabrik. Mortensen mottok Eckersbergmedaljen i 1903 og 1909. Martin Borch. Martin Borch (født 1. mars 1852, død 8. februar 1937) var en dansk arkitekt og kongelig bygningsinspektør. Han gikk først i tømrerlære og deretter ved Kunstakademiet. Sammen med Martin Nyrop og Hack Kampmann er Borch en av de betydeligste representanter innenfor nasjonalromantikken i Danmark. Borch var fra 1886 til 1916 fast arkitekt for De Danske Spritfabrikker. Som kongelig bygningsinspektør fikk han mange oppgaver for Københavns Universitet og Danmarks Nationalbank. I 1901 fikk han Eckersbergmedaljen for Skt. Andreas kirke i København. Borch var ridder av Dannebrog. Libru. Libru er et sted i Arendal kommune, nordvest for Arendal by, ved grensen til Froland kommune. Stedet tilhørte Øyestad kommune frem til kommunesammenslåingen 1. januar 1992. Gjennom stedet går Fylkesvei 42, med avstikkerne Fylkesvei 174 (til Rise) og Fylkesvei 184 (til Assæ). Stedet har postnummer 4848. Æssevannet ligger på Libru. Longum. Longum er et sted i Arendal kommune, nord for Arendal by. Stedet tilhørte tidligere Austre Moland kommune. Europavei 18 går igjennom stedet, og avstikkeren Fylkesvei 141. Stedet har postnummer 4849. Landemerker er Nesheim skole og Longumvannet. Foreningen Brukskunst. Foreningen Brukskunst (1918) ble startet for å bringe kunstnere og industridesign sammen under slagordet «Vakrere hverdagsvarer». a>. Foreningens første høstutstilling for brukskunst ble arrangert her fra 15.8. til 15.9. i 1947, med danske og norske interiører som tema. Mottoet tok man etter den svenske Gregor Paulsson som i 1919 utga boken «Vakrare vardagsvare». Ellers lot man seg inspirere av Svenska Slöjdföreningen og Deutscher Werkbund. Viktig i starten var gullsmeden Jacob Tostrup Prytz (1886–1962), nylig hjemvendt fra utlandet, og også var lærer og rektor på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1914-56. Med ham var Carl W. Schnitler og Thor Bendz Kielland også sentrale. Foreningen hadde en egen Kirkekomité og brukte Kunstindustrimuseet til utstillinger. Klubben hadde fra 1930 også utstillinger i Kunstnernes Hus. I 1932 ble Knut Greve fra Norsk Folkemuseum sekretær. Tidsskriftet "Brukskunst" ble avviklet i 1934. Under den andre verdenskrig jobbet foreningen med bohaver for familier som hadde mistet sine hjem. Tidsskriftet Bonytt ble først utgitt i 1941 med Arne Remlov og Per Tannum som redaktører, og mye brukt til publisering blant foreningens medlemmer. Første æresmedlem ble arkitekten Harald Aars, som også var med fra starten. Nytt navn ved gjenetableringen i 1946 ble Landsforeningen Norsk Brukskunst. Distriktskontorer ble åpnet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Oslo-avdelingen, som nå antok det gamle navnet Foreningen Brukskunst, fikk Arne Remlov som formann, de avholdt sin første høstutstilling i 1947 og hadde salgsutstillinger til jul i Kunstnernes Hus. Fra 1948-50 var Knut Greve formann. I 1952 ble navnet Landsforbundet Norsk Brukskunst. President 1956-61 var Bernt Heiberg og fra 1957 delte foreningen ut Jacobprisen. Foreningen drev Galleri Vognremissen i Basarhallene ved Oslo domkirke. Splittelse og opphør. Flere gikk på 1950- og 60-tallet over til begrepet kunsthåndverk, så faggruppen "Norske Brukskunstnere" (NB) endret sitt navn til Norske kunsthåndverkere i 1974 da Kulturmeldingen kom, det var en del av Kunstneraksjonen 1974. Gruppen meldte seg ut av landsforeningen i 1978, og like etter fulgte også interiørarkitektene. De som fremdeles ville tilhøre landsforeningen kalte seg i 1978 Foreningen Brukskunst; det var de fra Porsgrund Porselænsfabrikk og Hadeland Glassverk, men også Grete Prytz Kittelsen som var president 1975-78. Disse skiftet navn til Norske Brukskunstnere i 1997. Landsforeningen omdøpte seg i 1986 til Landsforbundet Norsk Form. Dette ble nedlagt i 1993, da man etablerte Norsk Form. Oslo Harmonikvartett. Oslo Harmonikvartett var en kortlivet norsk sanggruppe som besto av Sølvi Wang, Kari Diesen og Wenche Myhre. Gruppen dukket opp mitt på 60-tallet, og fikk kun gitt ut to singler. Gruppen er videre antagelig den eneste kvartetten som bare har bestått av tre medlemmer. Innspillingene ble gjort med Egil Monn-Iversen som orkesterleder. Bamsefjell. Bamsefjell er et fjell i den vestlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger 18 kilometer vest for Nils Larsenfjellet mellom Kreitzerisen og H.E. Hansenbreen. Høyeste punkt måler 2188 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av H.E. Hansen ved Norsk Polarinstitutt i 1957. Sliven eparki. Sliven eparki (bulgarsk Сливенска епархия) er et bispedømme i Bulgaria under den Den bulgarske ortodokse kirke. Eparkiet er beliggende i det syd-østlige hjørnet av Bulgaria, og omfatter helt eller delvis oblastene Sliven, Jambol, Burgas og den østligste delen av Haskovo. Største by er Burgas, men metropolitten har sete i Sliven. Siden 1980 et det Joanikij av Sliven som har sittet som metropolitt. Kirker og klostre. Eparkiet har til sammen 325 kirker og 35 kapeller. Sentralt blant disse er St. Dimităr-katedralen i Sliven og Kiril og Metodij-katedralen i Burgas. Det finnes flere klostre i eparkiet, særlig kjent er Pomorie kloster ved Pomorie på Svartehavskysten. Kirkelig inndeling. Eparkier i Den bulgarske ortodokse kirke er delt inn i såkalte "okolii" (bulgarsk околии, entall Околия/okolija). Metropolitter. Nåværende metropolitt Joanikij av Sliven. Joanikij har siden 1980 vært metropolitt av Sliven. Amflora. Dyrking av Amflora i Sverige. Fra forsøksdyrking i 2008. Amflora er en genmodifisert potetsort. Den er genmodisert slik at stivelsen bare består av amylopektin og ikke amylose i motsetning til fra naturens side der amylose utgjør 20% av stivelsen. Potetsorten er til industriell bruk, primært i papirindustrien. Potetsorten er utviklet av Sveriges lantbruksuniversitet i Alnarp i Lomma kommun og eies av det tyske kjemikonsernet BASF. Potetsorten inneholder også et antibiotikaresistent gen, noe som er kritisert av miljøbevegelsen. Amflora ble godkjent av EU 2. mars 2010 og dyrking ble deretter startet i Sverige, Vorpommern i Tyskland og i Tsjekkia. Per Tannum. Per Tannum (født 1912, død 1994) var en norsk forretningsmann som ble kjent for sin iver for norsk brukskunst. Etter middelskole 1928 og handelsskole 1932 startet han "Tannum Møbler" i 1933 og solgte trehvite møbler han tegnet selv. Denne butikken, sammen med "Tannum Tekstil" som han etablerte i 1938, Han startet også firmaet S, et design- og tegnekontor som ble samlokalisert med butikkene. Med Arne Remlov startet han i 1941 Bonytt, utgitt av Foreningen Brukskunst, også fremdeles (2011). Med 85 kolleger i handelsbransjen startet han i 1942 "Bokreditt Kjøpekort A/S", et kredittfirma likens som i USA, det hadde i 1966 over 7000 tilsluttede forretninger. Det ble i 1991 solgt til Gjensidige, der det inngikk i Elcon Securities. Sammen med Torolf Prytz arrangerte han den første salgsutstillingen av norske interiørartikler «Norway Designs for Living» i USA på 50-tallet, støttet av Landsforeningen Norsk Brukskunst, Norges Eksportråd, Norges Håndverkerforbund og datidens kulturkontor i Utenriksdepartementet. Det ga spiren til butikken "Norway Designs" som han startet i 1957, og som også finnes i dag (2011) som søsterbedrift til nevnte Tannum Møbler og Tekstil. Året etter startet han PLUS, et håndverkersamfunn i Fredrikstad, som fikk selge sine ting i butikken hans ("Norway Designs"). Senere ivret han for restaurering av sjøbodkvartalet i Tønsberg, Otto Borchgrevinkfjellet. Otto Borchgrevinkfjellet er et fjell i den vestlige delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Det ligger mellom Widerøefjellet og H.E. Hansenbreen, fem kilometer sør for Tanngarden. Fjellet har en utstrekning på ti kilometer og høyeste punkt måler 2390 moh. Området ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er oppkalt etter kaptein Otto Borchgrevink som i 1930-31 ledet en hvalfangstekspedisjon til Sørishavet med det flytende kokeriet «Antarctic». Ekspedisjonen kartla kysten av det antarktiske kontinentet fra 51°30' til 59° østlig lengde. Solheim sekundærstasjon. Solheim sekundærstasjon ligger i Fjøsangerveien 65, Årstad bydel i Bergen. Sekundærstasjonen er tegnet av arkitekt Sigurd Lunde. Det monumentale, katedralaktige bygget ble oppført i pusset mur med jugendpregede detaljer i huggen stein. Sigurd Lunde tegnet samtidig også Frøland kraftverk i Samnanger. Sekundærstasjonen ble i 1924 påbygget med en fløy mot syd. I etterkrigstiden ble det oppført et nytt tilbygg mot Fjøsangerveien. Etter at arealbehovet for transformatorer er blitt mindre brukes bygget nå til andre formål, blant annet som kantine for BKK. Kraftoverføring fra Samnanger. Sekundærstasjonen ble oppført i forbindelse med uttbyggingen av Samnangervassdraget. Rettighetene til Samnangervassdraget ble kjøpt opp i 1889. 28. juni 1909 vedtok et enstemmig Bergen Bystyre utbyggingen av vassdraget. Sekundærstasjonen fikk strøm fra en ca 35 kilometer fjernledning som gikk via Minde stasjon, Trengereidfjorden, Hisdal, Ådland og Aldal til Frøland kraftverk, Bergens Elektricitetsverks første vannkraftverk. Den første ledningen fra 1912 ble satt opp med en masterekke og utbygget med ny i 1917. Masterekken fra 1912 var Norges første kraftledning med bæremaster med hengeisolatorer. Hver mast hadde seks hengeisolatorer som besto av tre isolatorskåler i porselen. Fra høyspent til lavspent. Sekundærstasjonen fungerte som innmatingssentral for elektrisk kraft hvor nettspenningen nedtransformert fra 40 kV til 7,5 kV. Fra sekundærstasjonen gikk strømmen til det lokale fordelingsnettet via transformatorkiosker som omformet vekselstrømmen til likestrøm. De første transformatorkioskene i Bergen lå på Sandvikstorget og Ludebryggen og satt i drift i juni 1912. Transformatorkioskene ble tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou og i løpet av 1912 var ti vekselstrøms transformatorer satt i drift i Bergen. Andre sekundærstasjoner i Bergen. Etter den kraft i regionen ble utbygget ble det på 1920-tallet oppført nye sekundærstasjoner bygget. Ravneberget sekundærstasjon åpnet i 1927 og Sandviken sekundærstasjon, tegnet av arkitekt Ole Landmark, åpnet året etter. Katolsk-ortodokst forum. Katolsk-ortodokst forum er et selvstendig, økumenisk møtested for medlemmer av den katolske kirke og de ortodokse kirkene i Norge. Forumet har vært i virksomhet siden 2004. De første årene gikk det under navnet Katolsk-ortodoks Idéforum, men i 2010 ble navnet endret til Katolsk-ortodokst forum. Forumet konstituerer seg selv, og nye medlemmer tas opp etter forslag i forumet. Det er en målsetting for forumet å ha en bred sammensetning. Antall medlemmer begrenses oppad til ni. Medlemmene i katolsk-ortodokst forum er ikke offisielle representanter for sine kirker, men det er naturlig at medlemmene informerer sine respektive lokale kirkeledere (som biskop og sogneprest) om forumets utadrettede virksomhet. Seminaret skal belyse et tema av sentral betydning for begge kirker innenfor kirkekunst, liturgi, historie, klosterliv, spiritualitet eller teologi, med tanke på å nå ut til et bredt publikum uavhengig av tro eller livssyn. Blant de emner eller seminarer som har vært belyst er: Den hellige Maria, Guds Moder i katolsk og ortodoks tradisjon; Spiritualitet og klosterliv i Øst og Vest; Hellige Olav i Russland; Ikoner, ord og bilde; Den ortodokse læren om guddommeliggjørelse, og annet. Musselin. Musselin (fra arabisk "mausili", «fra Mosul») er et svært tynt vevet bomullstekstil som på 1600-tallet ble brakt til Europa fra byen Mosul i dagens Irak. Stoffet ble særlig populært som kjolestoff i Frankrike på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Langt tidligere er stoffet kjent fra Bengal, der det kanskje først ble vevet. I Periplus Maris Erythraei fra det første århundre e.Kr. er musselin nevnt som en eksportvare fra Bengal, og i det åttende århundre skryter den arabiske handelsmannen Sulaiman i "Salsilatu-t Tawarikh" av et svært tynt bomullstoff fra Bengal han ikke har sett maken til andre steder. Harald Conradsen. Harald Conradsen (født 17. november 1817 i København, død 10. mars 1905 samme sted) var en dansk medaljør og billedhugger som satte et sterkt preg på utformingen av danske medaljer og mynter i nærmere 60 år. Han ble ansatt ved Den Kongelige Mønt i 1841 og var medaljør der i årene 1873–1901. Conradsen står blant annet bak medaljen som utdeles til mottakere av Eckersbergmedaljen. Det var også han som utarbeidet platen til den doktorringen som Københavns Universitet begynte å bruke i 1866. Han mottok Neuhausens premie for modellen til en specie i. Han var ridder av Dannebrog. Johan Ellefsen. a> for sitt atbeide i 1938. Johan Fredrik Ellefsen (født 20. september 1895 i Bærum, død 26. februar 1969 i Oslo) var en norsk arkitekt, kjent for å ivre for modernismen. Hans foredrag i Oslo Arkitektforening fra 1927 har for ettertiden blitt kalt «modernismens manifest». Det ligner mye på de fem punkt fra Le Corbusier, men så hadde han også hatt studiereiser til kontinentet. Han vant noen premier, først i 1926 til blokkene på Blindern, senere Marienlyst og Aftenpostens nybygg. Etter examen fra NTH i Trondheim 1916, arbeidet han hos Arnstein Arneberg i Kristiania og Georg Greve i Bergen, før han 1922-40 hadde kontor med Finn Bryn. Fra 1945 jobbet han mest for kommunene (regulering), herunder den på Vaterland 1954. Pulmonalklaff. Pulmonaklaffen i hjertet går fra høyre ventrikkel (høyre hjertekammer) og ut i lungearterien. Pulmonaklaffen har tre seil som hindrer at blodet strømmer feil vei. I pulmonaklaffen er det oksygenfattig blod fra kroppen som går gjennom hjertet og videre til lungene. Dette utgjør «det lille kretsløpet». Didi Heiberg. Didrikke «Didi» Heiberg (født 26. juli 1863 i Bergen, død 5. februar 1915) var en norsk norsk skuespiller, primadonna ved Den Nationale Scene. Hun debuterte ved Den Nationale Scene den 24. september 1882 i rollen som Agnes i Brand. Hun var Svanhild i Kærlighedens Komedie (1883), Thora i De unges forbund (1883), Dagny i Hærmendene på Helgeland (1884), Hedvig i Vildanden (urpremieren den 9. januar 1885). Regine i Gengangere (1985) og Rebekka West i Rosmersholm. Etter Gunnar Heiberg (1857–1929) kom til teatret som ny teatersjef i 1884, giftet hun seg med ham den 1. april 1885, og ble med ham året etter, da han reiste tilbake til Kristiania. Der hadde hun blant annet hovedrollen som Anna Hielm i mannen (altså Gunnar Heiberg) sitt Kong Midas, også i urpremieren Det Kongelige Teater i København den 17. januar 1890, og i den etterfølgende turneen på nordiske scener. Stykket ble ikke antatt på Christiania Teater, men hadde sin norske debut 17. april 1890 på Tivoliteatret. Ekteskapet med Heiberg som hadde interessert seg for Oda Krohg i 1893, varte til 1896. Hun var igjen Agnes i november 1896, ved Dagmarteatret i København. I 1901 var hun engasjert ved Arbeidernes Teater i København. Hun het opprinnelig Hansine Didrike Tollefsen og var i sine første roller Didrike Tollefsen. Hennes var maskinist Hans Tollefsen fra Jølster, og også to av søstrene hadde mindre roller ved Den Nationale Scene, Karen Dorothea Tellefsen (1859-94) og Jacobine Augusta (1870-90). Erik Ninn-Hansen. Erik Ninn-Hansen (født 12. april 1922 i Skørpinge) er en tidligere dansk høyesterettsadvokat og politiker (KF). Han har examen artium fra Slagelse Gymnasium fra 1941, juridisk embedseksamen fra Københavns Universitet fra 1948, advokaturen fra 1952 samt møterett for Højesteret. Ninn-Hansen var sekretær ved Østre Landsret 1948–1955, sakførerfullmektig 1951–1952, landsrettssakfører fra 1954 samt høyesterettssakfører med eget firma 1955–1968 og fra 1971. Han har hatt en lang rekke styreverv i bedrifter og institusjoner. Ninn-Hansen var formann i Studenterforeningens Konservative 1942–1945, formann i Konservative Studenter 1944–1948, medlem av Folkeligt Oplysningsforbunds forretningsutvalg 1947–1952 og formann i Konservativ Ungdom 1948–1950. I 1930-årene var han i opposisjon til Konservativ Ungdoms antidemokratiske, nasjonalistiske og tildels fascistiske fløy. I 1953 ble han innvalgt i Folketinget, hvor han ble sittende frem til 1994. Han var videre medlem av Konservative Folkepartis hovedstyre fra 1963 samt forsvarsminister 1968–1971 og finansminister i 1971 i Hilmar Baunsgaards regjering. Han rykket deretter opp til å bli partiets politiske leder og parlamentariske leder 1971–1974, men valgene i 1973 og 1975 betydde nederlag for partiet. Ninn-Hansen var senere justisminister i Poul Schlüters regjeringer 1982–1989 og formann i Folketinget 1989–1992. Han gikk av som justisminister grunnet den såkalte tamilsaken, og i 1993 ble han skarpt kritisert av en offentlig rapport om saken. I 1995 ble han av riksretten idømt fire måneders fengsel for brudd på ministeransvarlighetsloven, og Ninn-Hansen var i realiteten ferdig i dansk politikk. __NOTOC__ Elizabeth Reaser. Elizabeth Reaser (født 15. juni 1975) er en amerikansk skuespiller. Reaser er i Norge best kjent for sin rolle som vampyrmammaen Esme Cullen i filmene i "Twilight-serien", og for rollen som Jane Doe/Ava/Rebecca Pope i "Grey's Anatomy". Hun hadde også hovedrollen i TV-serien "The Ex List" som ble sendt på TV 2. Kvinnen og Tiden. "Kvinnen og Tiden" var et tidsskrift med fokus på kvinnespørsmål utgitt og redigert av Henriette Bie Lorentzen og Kirsten Hansteen fra desember 1945 til 1955. I redaksjonsrådet satt bl.a. Aslaug Aasland, Margarete Bonnevie, Gerda Evang, Inger Hagerup, Åse Gruda Skard, Halldis Moren Vesaas, Nic Waal, Harriet Bog, Eva Kolstad og Rønnaug Eliassen. De første årene ble tidsskriftet utgitt av Cappelen forlag, som ble ledet av Bie Lorentzens fetter Henrik Groth. Selv om tidsskriftet ikke var kommunistisk fikk det problemer under den kalde krigen på grunn av Hansteens kommunistiske bakgrunn og fra 1947 ønsket ikke lenger Cappelen å stå som utgiver. Etter en topp på abonnenter i januar 1947 slet tidsskriftet frem til nedleggelsen i 1955 med synkende opplagstall. Allerede i april 1947, etter at Cappelen hadde avbrutt samarbeidet, var abonnenttallet sunket til. Christen Heiberg. __NOTOC__ Christen Heiberg (født 28. november 1799 i Bergen, død 8. mars 1872 i Kristiania) var en norsk kirurg og professor med tilnavnet «Christen Kniv», mest kjent for å ha brakt moderne anestesi til landet. Studietid. Etter examen artium fra Bergen katedralskole i 1817, var han blant de første som studerte medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. Der deltok han i en «fysiografisk forening» med jevngamle Niels Henrik Abel, Balthazar Mathias Keilhau, Christian Peder Bianco Boeck, Jens Johan Hjort (1798–1873) og Bernt Wilhelm Schenck. Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823-24 på studietur til København sammen med studentkollega Christian Wisbech (1801-62), også fra Bergen. Kirurg og professor. Han fikk jobb ved det nystartede Rikshospitalet 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg startet med tretten kolleger «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826. I 1828 ble han lektor i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han oppnådde doktorgrad i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere ble Det norske medicinske Selskab. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836 professoratet i kirurgi og øyesykdommer etter Magnus Andreas Thulstrup (1769–1844). Samtidig ble han overlege ved Rikshospitalet. I 1848 var han den første som brukte kloroform (på pasienten). Så reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg med Armauer Hansen om å finne årsaken til spedalskhet og døde i 1872, året før Hansen fant leprabasillen. Familie. Han var far til kirurgen Hjalmar Heiberg (1837–97) og farfar til maleren Jean Heiberg (1884–1976). Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønn Jacob Munch Heiberg (1843–88) en av søkerne til professoratet, som forøvrig gikk til Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905). Heiberggården. Han eide en bygård på hjørnet av Karl Johans gate (Oslo) og Rosenkrantz' gate (Oslo), den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 av Johan Henrik Nebelong. Det er nr. 31 i Karl Johan-kvartalet. Selv bodde han i andre etasje, mens Anton Martin Schweigaard bodde i første. Med andre gårdeiere ble han medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag er Studenterlunden med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse. Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditor Julius Fritzner som bygde på en etasje og åpnet Grand Hotel i 1874. Heibergløkka. Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet av Johan Henrik Nebelong. Området rundt ble kalt «Heibergløkka», og er i dag den eneste gjenværende av tjue «professorløkker» som ble anlagt etter området ble regulert (ved Kongelig Resolusjon). Etter Oslo kommune overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid. Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2011) er i drift. Dokka ungdomsskole. Dokka ungdomsskole er en ungdomsskole i Nordre Land kommune i Oppland. Skolen har bla. en egen svømmehall. Kirken ved havet. «"Kirken ved havet"» er en roman av Margit Sandemo fra 1982. Originalens tittel var «"Kyrkan vid havet"», og den gikk først som føljetong i de nordiske utgavene av ukebladet Allers, før den ble utgitt som bok nr 26 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Romanen omhandler Simon Dahlen som er på vei hjem for å dø av en uhelbredelig sykdom. På toget møter han Maya, en jente han straks faller for, og det får ham for en stund til å glemme sin situasjon. Simon er på vei hjem for å finne piken Maren Granseter, piken som var årsak til at hans ekteskap med den vakre Gitte havarerte. Da han til slutt innser at Maya og Maren er samme personen, og at begge i tillegg er utsatt for mordforsøk og vakvaskelser, må Simon vurdere mye i sitt liv. Romanen ender med at Simon og Maya gifter seg, og at Simons lege, Sven, må innrømme at han hadde tatt feil av Simons diagnose. Norges Kyudoforbund. Norges Kyudoforbund er en ideell organisasjon til fremme for kyudo, en tradisjonell japansk kampsport innen bueskyting. NKF ble stiftet i 1996, og ble juli 1997 innvilget medlemskap i European Kyudo Federation (EFK), en paraplyorganisasjon for nasjonale forbund i europeiske land. Norges Kyudo forbund er av All Nippon Federation anerkjent som den eneste organisasjon som representerer kyudo i Norge. Ordet "kyudo" kommer fra to japanske stavelser, "kyu" (bue) og "do" (sti eller vei). I tradisjonell japansk kultur finnes det mange do-former (som kendo, judo, karate-do). L'Inconnue de la Seine. L'Inconnue de la Seine (fransk for «den ukjente kvinnen fra Seinen») var en uidentifisert ung kvinne hvis dødsmaske ble et populært innslag på veggene i kunstnernes hjem etter 1900. Hennes maske var inspirasjonen for mange litterære verk. Ifølge en ofte gjentatt historie, ble liket av den unge kvinnen trukket ut av elven Seinen ved Quai du Louvre i Paris rundt slutten av 1880-årene. Kroppen viste ingen tegn på vold. En patolog ved Paris likhus ble så betatt av hennes skjønnhet at han lot en formstøpingsarbeider støpe en dødsmaske av ansiktet hennes. Identiteten til jenta ble aldri ble fastslått. Claire Forestier anslo alder til ikke mer enn 16, gitt fastheten i huden. Kopiene av dødsmasken ble raskt et vanlig innslag i Paris' bohemmiljøer. Albert Camus sammenlignet hennes gåtefulle smil med Mona Lisa. På 1960-tallet benyttet firmaet Laerdal Medical i Stavanger dødsmasken til "Piken fra Seinen" for å forme ansiktet til en ny dukke til bruk i førstehjelpsopplæring, kalt Resusci Anne. Sprent Dabwido. Sprent Jared Dabwido (født 1972) er en naurisk politiker. Han ble 15. november 2011 valgt til Naurus president, og ble dermed landets stats- og regjeringssjef. Dabwido ble i 2004 innvalgt i parlamentet. Han representerer valgkretsen Meneng. I 2009 ble han transport- og telekommunikasjonsminister. Dabwido ble valgt til president av parlamentet bare seks dager etter forgjengeren, Frederick Pitcher. Dabwido brøt med Pitcher og gikk over til opposisjonen, noe som bidro til parlamentarisk flertall mot president Pitcher. Som president leder Dabwido regjeringen på Nauru og har også hånd om utenrikspolitikken, justis- og innenrikssaker, samt offentlige tjenester. Nora Foss Al-Jabri. Nora Foss Al-Jabri (født 29. januar 1996 i Gjøvik, Norge) er en norsk barneartist. Moren hennes er norsk, og faren hennes kommer fra Irak. Hun ble kjent i Norge etter å ha lagt ut en video på nettet der hun sang Leonard Cohens «Hallelujah». Videoen kom med i TV-programmet Snutter. Hun deltok i Norske Talenter 2008. Der sang hun blant annet sangen «Over the Rainbow». Hun kom til slutt på 3. plass, slått av vinneren Erlend Bratland og Vegard F. Dommersnes. 28. mai 2009 var Nora med i The Oprah Winfrey Show, der hun sang den samme sangen som hun sang i Norske Talenter. 1. april 2011 slapp hun debutalbumet «Nora Foss Al-Jabri», som blant annet inneholder singelen «Love Don't Have an Age» og «Over the Rainbow». Melodi Grand Prix 2012. I delfinalen på Ørland 21. januar deltok Foss Al-Jabri med låten «Somewhere Beautiful», skrevet av Christian Ingebrigtsen og Eivind Rølles. Her fikk hun flest stemmer og gikk direkte videre til finalen i Oslo Spektrum sammen med The Carburetors og Reidun Sæther, som ble henholdsvis nr. 2 og 3. I finalen var Foss Al-Jabri blant de fire artistene som fikk flest telefonstemmer og gikk til gullfinalen. Her ble hun nr. 2, bare slått av Tooji. Ryo Miyaichi. Ryo Miyaichi (født 14. desember 1992) er en japansk fotballspiller som for tiden spiller for Wigan Athletic FC på utlån fra Arsenal. Han ble hentet av Arsenal i januar 2011 og ble umiddelbart sent på lån til Feyenoord (2011) og deretter til Bolton Wanderers (2012). Claus Winter Hjelm. Claus Winter Hjelm (født 21. mai 1797 i Strand, død 22. oktober 1871 i Christiania) var en norsk jurist. Han var professor ved Universitetet og høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Hjelm var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han ble i 1853 ridder og i 1860 kommandør av St. Olavs Orden «for videnskabelig og Embedsfortjeneste.» Claus Winter Hjelm giftet seg første gang i 1828 med Wilhelmine von Munthe af Morgenstierne, datter av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre. De fikk sønnene Otto Winter-Hjelm og Kristian Winterhjelm. Han giftet seg for andre gang i 1869 med Mette Kirstine Svanholm. Liste over Norges herrelandslag i fotballs tropper til mesterskap. Norges herrelandslag i fotball har vært i fire mesterskap: VM i fotball 1938, VM i fotball 1994, VM i fotball 1998 og EM i fotball 2000. Her er listen over troppene til de ulike mesterskapene. Informasjonen om alder, antall spilte kamper og klubb er gjeldende fra den dagen mesterskapet startet. For OL-laget i 1936 se Bronselaget. VM i fotball 1938. Hovedtrener: Asbjørn Halvorsen VM i fotball 1994. Hovedtrener: Egil Olsen VM i fotball 1998. Hovedtrener: Egil Olsen EM i fotball 2000. Hovedtrener: Nils Johan Semb Howellidae. Howellidae er en familie av abborfisker. De er små, med en maksimal lengde på omtrent 10 cm, og lever på midlere dyp i alle verdenshav. Disse fiskene ble tidligere regnet til andre familier inntil Prokofiev gjenopprettet Howellidae i 2007. Slektene "Bathysphyraenops" og "Howella" ble regnet til Percichthyidae, mens "Pseudohowella intermedia" ble regnet til Acropomatidae. Sangen om den knuste drømmen. "Sangen om den knuste drømmen" er benevnelsen på en filmtrilogi som Wam & Vennerød lagde på 1980-tallet. Trilogien gir et bilde av tre tiår: Slutten av 1960-tallet, 1970-tallet og i slutten av 1980-årene. Sistnevnte film er lagt til en nær fremtid (enten på slutten av 1980-tallet eller 1990-tallet). Trilogien har en avvikende produksjonskronologi og verkkronologi, noe Wam og Vennerød ikke egentlig ønsket, men som ble et resultat av problemene med finansieringen. Manusene var ferdige i 1982 og de søkte om en støttegaranti på 10 millioner fra Statens Filmproduksjonsutvalg for alle tre filmene. Det gikk ikke slik de ønsket. Utvalget støttet Adjø solidaritet da de likte det manuset. Åpen framtid fikk de til slutt finansiering til da Norsk films kunstneriske leder, Lasse Glomm, likte manusen og han ansatte Wam som regissør og Vennerød som produsent. Totalt sett skapte denne filmen størst begeistring og oppsikt. Drømmeslottet var den første norske filmen siden Ni Liv i 1957 som ble virkelig distribuert i USA. Produksjonskostnadene på omtrent USD 1 million var ubegripelig for amerikanerene. Rise (Aust-Agder). Rise er et sted i Arendal kommune, vest for Arendal by, på grensen til Froland kommune. Rise lå i Øyestad kommune frem til kommunesammenslåingen 1. januar 1992. Rise er ende på Fylkesvei 174, og Fylkesvei 408 går igjennom stedet, det samme gjør Nidelven. Rise stasjon er en stasjon på Arendalsbanen, og tidligere gikk det egen bane til Grimstad fra Rise, Grimstadbanen. Dette gjorde at Rise var et knutepunkt for passasjerer fra Grimstad som skulle videre på Arendalsbanen og videre til for eksempel Oslo eller Stavanger. Fylkesvei 185 går fra Fylkesvei 408 og inn til Rise stasjon, og er kun 171 meter lang. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup 1. Første runde av 12 blir avholdt i Uralskaja Molnija (Uralblitz) i Tsjeljabinsk, Russland 18.-20. november 2011. Det norske lagtempolaget med Sverre Lunde Pedersen, Håvard Holmefjord Lorentzen og Kristian Reistad Fredriksen forbedret den gamle juniorverdensrekorden som Norges lag i Junior-VM 2010 i Moskva satte med 2,57 sekunder til 3.47,45 fra 3.50,02. Peter Altmeier. Peter Altmeier (født 12. august 1899 i Saarbrücken; død 28. august 1977 i Koblenz) var en tysk politiker fra Zentrum, senere CDU. Fra 1947 til 1969 var han ministerpresident i delstaten Rheinland-Pfalz og således den lengst regjerende ministerpresident i én stat, i Tyskland (pr 2011). Bernhard Vogel var ministerpresident i en lengre periode, men i to delstater (Rheinland-Pfalz og Thüringen). Altmeier ledet Rittersturzkonferansen i 1948, som var en del av prosessen med å etablere det nye Tyskland etter den andre verdenskrigen. Waldemar Høy. Maleri av Waldermar Høy, utført i 1984 Waldemar Høy (født 5. november 1916, død 1992) var administrerende direktør i Ofotens Dampskibsselskab fra perioden 1958 til 1984. Høy ble født på Melbu i Vesterålen og flyttet senere til Narvik sammen med sin kone Elsa Høy. De fikk tre barn. Rett fra hjertet (William Kristoffersen-album). "Rett fra hjertet" er et musikkalbum med Ole Ivars-sangene som William Kristoffersen synger. Albumet ble utgitt den 25. november 2011. Veier i Norge. Den første kjøreveien eller kongeveien i Norge beregnet for hjultransport ble bygget i årene 1625-1630 mellom Kongsberg og Hokksund for transport mellom Kongsberg Sølvverk og nærmeste havn. Omkring 1650 ble den forlenget til Drammen og Christiania. Siden ble "kongevei" en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier anlagt av statlige myndigheter. Den Fredrikshaldske kongevei gikk mellom Christiania og Fredrikshald (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt 1660. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse fra Helsingborg til Helsingør førte helt til København. Den Bergenske kongevei bandt sammen Oslo og Bergen, blant annet over Krokkleiva i Buskerud og Harestua i Oppland. Den Wingerske kongevei var hovedferdsåren mellom Kristiania og Stockholm og gikk via Kongsvinger. Andre norske kongeveier er Den Østerdalske kongevei og Den Trondhjemske kongevei. Den gamle kjerreveien som går fra Kristiansand til Jæren og Stavanger er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype Vidalen i Oppland og en annen fra Ringerike til Valdres. Etter vedtaket om veiloven (vegloven) av 1851 ble det fart over veiutbyggingen i alle deler av landet. Veier med transport som hovedformål utformes slik at de gir effektiv transport av personer og gods. Effektiv transport innebærer at mange personer og mye gods kan komme raskt og pålitelig fra et sted til et annet. Veiene utformes derfor helst slik at de både gir høy transporthastighet og tilstrekkelig transportkapasitet i forhold til behovet. I veiplanlegging er det anbefalt å planlegge for en tidsperiode på 20-30 år frem i tid når transportkapasiteten skal dimensjoneres. I tillegg til at veiene skal være effektive som transportårer er det høye krav til sikkerhet i trafikken. Vegmyndighetene arbeider etter en visjon om null drepte og null varig skadde i trafikken, den såkalte nullvisjonen. Nullvisjonen innebærer noen enkle huskeregler for dimensjonering av maksimum hastighetsnivå på veier. Det er 70 km/t på strekninger med møtende trafikk uten midtdeler, 50 km/t for veier med kryssende trafikk (kryssområder) og 30 km/t i områder hvor det ferdes myke trafikanter (bysentrum, boliggater). viser at 214 personer døde i trafikken i 2009. Dette er det laveste antallet drepte siden 1955. Veiene er i dag mye bredere enn før, og har stadig bedre standard, med unntak av store deler av vestlandet. I tillegg kreves mange steder at fortau og eventuelt sykkelbane kommer i tillegg. I svinger er det vanlig med dossering av veien. I bebygde strøk er det vanlig med fartsbegrensning, gjerne forbundet med fartshumper for å beskytte myke trafikanter, som også har prioritet når de krysser veien på fotgjengeroverganger. Administrativ inndeling. I 1912 ble de offentlige veiene inndelt i hovedveier og bygdeveier. Inndelingen i riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931. I Norge var det pr. 1. januar 2010 til sammen 93 347 km offentlige veier. Av dette var 10 451 km (11,2 %) riksveier/europaveier, 44 318 km (47,5 %) fylkesveier og 38 578 km (41,3 %) kommunale veier. I tillegg til dette kommer private veier. Regionsreform av veinettet. Det var i 2009 i alt 27 262 km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93 247 km offentlige veiene i Norge. 1. januar 2010 ble de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt "øvrige riksveier") overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveier. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner. Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene. Geografisk inndeling. Hovedveinettet i Norge er organisert langs 8 korridorer. Disse representerer landets hovedtrafikkårer. Teknisk inndeling. I Norge kan veiene inndeles i tre hovedgrupper med forskjellig utbyggingsstandard. Disse er Det viktigste kjennetegnet som skiller disse fra hverandre er evnen til å lede forskjellig stor trafikkmengde. For å oppnå ønsket flyt i trafikken finnes det derfor egne standarder for motorveier og motortrafikkveier. Andre inndelinger er etter største totalvekt, største aksellast om vinteren, vogntoglengde, dossering og type veidekke. I 2011 har alle riksveiene i Norge fast veidekke bortsett fra (Tyin–Eidsbugarden) og (Gamle Strynefjellsvegen). Disse fikk beholde grusdekket i henhold til Nasjonal verneplan for veger og bruer sammen med (Storskog–Grense Jakobselv) som var riksvei frem til 31. desember 2009. De enkelte veistrekningene kan inndeles etter type byggverk, som for eksempel bro, tunnel, skjæring eller fylling. Også fergestrekninger kan betraktes som veistrekninger. Veinavn. Navn på lokale gater og veier i Norge blir bestemt av kommunen. Ofte har navnet lange tradisjoner eller lages med lokalhistoriske referanser. Virvelbevegelse. a> på den nordlige halvkulen roterer mot klokken. Virvelbevegelse, latin "vortex", er i fluidmekanikk en rotasjonsbevegelse i en fluid. Virvler kan utgjøres av en såkalt fri virvel der enkeltvirvler opprettholdes energimessig av en stømningskilde eller en forsenkning i virvelens sentrum som da danner en logaritmisk strømningsform. Ett kaotisk system av virvler kalles turbulens. Tvedestrand og Åmli videregående skole. Tvedestrand og Åmli videregående skole ligger i Tvedestrand og Åmli kommune, i Aust-Agder fylke. Skolen er lokalisert på tre steder, Tvedestrand, Holt og i Åmli. Avdelingen i Tvedestrand ligger i Lyngmyrveien 57, i en solhelling over sentrum av Tvedestrand. Avdelingen på Holt ligger ved Holt kirke, med nærhet til både skogen og landbruket som er en viktig del av undervisningen på Holt. Avdelingen i Åmli, som huser idrettslinjen, ligger rett utenfor sentrum av Åmli. Skolen har internat og hybelhus på avdelingen på Holt, og hybelhus på avdelingen i Åmli. Skolen har ca. 120 ansatte og ca. 450 elever. Sankthelenalo. Sankthelenalo (vitenskapelig navn "Charadrius sanctaehelenae") er en fugl i Lofamilien som er endemisk på øya St. Helena i Atlanterhavet. Det finnes kun 322 individer av fugl og den er dermed klassifisert som kritisk truet på ICUNs rødliste. Sankthelenalo er St. Helenas nasjonalfugl og vises på våpenskjoldet og i flagget. Bank of Saint Helena. Bank of Saint Helena er en bank med hovedsete i Jamestown på den britiske øya St. Helena i Atlanterhavet. Banken er eid av øyas myndigheter og har en filial i Georgetown på Ascension. Bank of Saint Helena er øyas eneste kommersielle bank og ble etablert i 2003 ved Bank of St. Helena Ordinance og 1. april 2004 var banken i drift. Banken tok over virksomhetene til St. Helena government savings bank og Ascension Island Savings Bank, som deretter opphørte. På St. Helena finnes det ingen minibanker og Bank of St. Helena tilbyr ikke nettbank til sine kunder. Bankkrisen i Norge (1987–1991). Jappetiden på tidlig åttitall kulminerte med bankkrisen i 1987-1991. Årsakene lå i konjunktursvingninger, kunstig lav rente før og under Kåre Willochs regjering, finansboble og press på økonomien som følge av at oljeinntektene ble brukt fullt ut, deregulering av finansmarkedene (det såkalte "frislippet") under Willoch-regjeringen, samt uansvarlighet i bankvesenet. Bankene lånte ut for mye penger, renten vokste, og mange kunder greide ikke å innfri sine lån. Staten måtte gå inn og ta over de tre største bankene. Staten solgte seg siden gradvis ut. Uavhengige. Uavhengige, engelsk "independents", referer i engelsk kirkehistorie og engelsk historie til en gruppe religiøse protestanter som forfektet lokal kongregasjonalistisk (menighetens) kontroll over religiøse og kirkelige saker, uten noen form for bredere geografisk hierarki, enten var fra kirkens eller statens side. De uavhengige utgikk fra de samme religiøse strømningene som puritanerne, det vil si en radikal protestantisk bevegelse som bekjempet alt som smakte av katolisisme. Tidvis er det ikke mulig å skille de uavhengige fra puritanerne da begge utgikk fra kongregationalisme, og graden av radikalisme og konservatisme var glidende. De uavhengige hadde sitt høydepunkt i tiden mellom 1642 og 1660, i perioden under den engelske borgerkrigen og tiden under Oliver Cromwells protektorat, da den parlamentariske hæren ble en forkjemper for frihet for uavhengige religiøse oppfatninger mot anglikanisme eller katolisisme til rojalistene, og samtidig den presbyterianisme som parlamentet favoriserte. Borgerkrigen kan således også oppfattes som en religionskrig. De uavhengige kjempet for religionsfrihet for alle ikke-katolikker, inkludert jøder som ble invertert tilbake til England etter å ha vært forvist i 350 år. De slåss også for fullstendig skille mellom kirke og stat. I løpet av den første borgerkrigen var parlamentets sak støtet av en allianse av anglikanere som støttet parlamentariske tradisjoner, presbyterianere og uavhengige. I løpet av tiden ledet fram til krig og i løpet av de første årene av den første borgerkrigen var presbyterianeres parti ledet av John Pym som hadde størst innflytelse. Imidlertid da det ble vist at resultatet av forhandlingene for en allianse med presbyterianske skotter over Solemnavtalen i 1643 var de uavhengiges parti sterkt nok til å forhindre at presbyterianisme ble påtvunget dem. Etter at hæren ble omformet og reorganisert til New Model Army vokste styrken til de uavhengige sammen med framgangen til hæren ved at de uavhengige holde mange av de høyere posisjonene innenfor hæren. En av de mest kjente av disse var Oliver Cromwell. I 1648, ved slutten av den andre borgerkrig var de uavhengige i hæren sterke nok til fjerne alle de medlemmer i parlamentet som sto i opposisjon til dem, en utrenskning i parlamentet som har blitt kjent som Prides utrenskning (etter oberst Thomas Pride sto med tvang fjernet parlamentsmedlemmer fra deres posisjoner). Etter dette utgjorde de rundt femti gjenværende medlemmene restene av parlamentet, og den myndighet de utgjorde ble kalt for rumpparlamentet. De godkjente å stille kong Karl I av England for domstol, hvor kongen ble funnet skyldig og dømt til døden i januar 1649. Med kongen ute av vegen ble en ny forfatning etablert, det republikanske engelske samveldet. I løpet av det neste tiåret dominerte de uavhengige engelsk politikk fram til kort tid før monarkiet ble gjeninnført i England i 1660. Etter restaurasjonen av det gamle monarkiet kom anglikanere fra både de som hadde den parlamentariske saken og de som støttet rojalistenes sak til å dominere det engelske parlamentet. De påtvang straffeloven "Clarendon Code" som kombinert med en annen lov, "Test Act", ekskluderte alle ikkekonformister til å inneha et sivilt eller militær posisjon, og forhindret dem fra å få eksamen fra universitetene i Cambridge og Oxford. Loven har sitt navn etter Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon. Starfighter (album). "Starfighter" er et musikkalbum med Bjørn Christiansen, utgitt i 1981. Lillians beste. "Lillians beste" er et samlealbum med Lillian Askeland, utgitt i 1981. Edvard Heiberg. Edvard Heiberg. Bilde tatt av Leni Madsen. Edvard Heiberg (født 10. januar 1897 i Kristiania, død 5. november 1958 i København) var en norskfødt arkitekt, kjent fra sitt virke i Danmark der han også tok del i motstandskampen. Etter Statens håndverks- og kunstindustriskole 1915-16, startet han på Kunstakademiet i København 1916. Etter eksamen i 1922 var han hos Le Corbusier og tegnet etter to år i Paris, sitt eget hus i Lyngby 1924, omtalt som den første funkis-bolig i Danmark. I 1930 var han gjestende professor i bygningslære ved Bauhaus i tyske Dessau, ble kjent med Hannes Meyer som han besøkte Moskva med i 1932 for å studere byplanlegging. I sitt nye hjemland (Danmark) hadde han arkitektkontor 1931-34 med Thorkild Henningsen, og etter krigen fra 1946, med Karl Larsen og Ivar Bentsen. De gikk mest i rekkehus og eneboliger. Hans støtte til kommunismen gjorde han kjent i sitt eget tidsskrift "Kritisk Revy" og "Plan og kulturkampen". Som medlem i Kooperative Arkitekter tegnet han også mye parker og blokkanlegg. Han satt fengslet noen uker under krigen, og flyktet så til Sverige der han virket et par år planetater. Edvard Heiberg var sønn av Jakob Heiberg (1860–1946) som ble rådmann i Oslo, og bror til teatersjef Hans Heiberg (1904–78) Varna og Veliki Preslav eparki. Varna og Veliki Preslav eparki (bulgarsk Варненска и Великопреславска епархия) er et bispedømme i Bulgaria under den Den bulgarske ortodokse kirke. Eparkiet er beliggende i det nord-østlige hjørnet av Bulgaria, og omfatter helt eller delvis oblastene Varna, Dobritsj, Sjumen og Targovisjte. Metropolitten har sete i Varna. Siden 1989 et det Kiril av Varna og Veliki Preslav som har sittet som metropolitt. Kirker. Katedralen i Varna (Свето Успение Богородично) er hovedkirke for eparkiet. Kirkelig inndeling. Eparkier i Den bulgarske ortodokse kirke er delt inn i såkalte "okolii" (bulgarsk околии, entall Околия/okolija). Metropolitter. Nåværende metropolitt Kiril av Varna og Veliki Preslav. Kiril har siden 1989 vært metropolitt av Varna og Veliki Preslav. Lofoten og Vesterålen. «Lofoten og Vesterålen» er et område i Nordland fylke, og et samlebegrep om øygruppene som rommer distriktene Lofoten, Vesterålen og en liten del av Ofoten, som brukes mest av norsk media. Området er kjent for det som omtales som storslått natur, og er blant de mest populære områdene på Hurtigruten. Øygruppene er tett befolket, med mange byer og større tettsteder som Leknes, Gravdal, Kabelvåg, Svolvær, Stokmarknes, Melbu, Sortland, Andenes, Lødingen og Harstad. St. Helenas riksvåpen. St. Helenas riksvåpen ble tatt i bruk 30. januar 1984. Riksvåpenet er formet som et skjold, med det i den øverste tredjedelen er et stilisert bilde av St. Helans nasjonalfugl, Sankthelenalo ("Charadrius sanctaehelenae"). Den nedre to tredjedelen av våpenskjoldet har et bilde av øyas kyst, en tremastet seilskute og fjell til venstre. Seilskuta har Englands flagg i akterenden. St. Helenas riksvåpen brukes ikke av de øvrige øyene i det britiske oversjøiske territoriumet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Tristan da Cunha har eget riksvåpen, mens Ascension bruker Storbritannias riksvåpen. St. Helenas riksvåpen er en del av St. Helenas flagg og på guvernørenes flagg. Simeon av Varna og Veliki Preslav. Delegasjon til den første bulgarske grunnlovsgivende forsamlingen i 1879. Metropolitt Simeon nummer tre fra venstre sittende foran. Simeon av Varna og Veliki Preslav (bulgarsk: Симеон Варненски и Преславски, født 1840 i Burgas, død 23. oktober 1937), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Simeon var fra 21. august 1872 og frem til sin død i 1937 metropolitt av Varna og Veliki Preslav eparki. Simeon gjorde også en innsats med å oversette greske skrifter til bulgarsk. Han var dessuten medlem av Den hellige synode i Den bulgarske ortodokse kirke, den bulgarske nasjonalforsamlingen av 1879 og æresmedlem i det bulgarske vitenskapsakademiet. Josif av Varna og Veliki Preslav. Josif av Varna og Veliki Preslav (bulgarsk: Йосиф Варненскопреславски, født Ivan Lazarov (Иван Лазаров) 1898, død 8. november 1988), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Josif var fra 26. desember 1937 og frem til sin død i 1988 metropolitt av Varna og Veliki Preslav eparki. Motorolje. Peiling av oljenivået med en peilepinne. Motorolje er olje som brukes til smøring av forbrenningsmotorer. Den er vanligvis laget av petroleum. I mindre totaktsmotorer som i motorsager, blandes motoroljen i bensinen, mens det i større totaktsmotorer og firetaktsmotorer er separat påfylling av motorolje. Oppgaver og bruk. Motoroljen har flere oppgaver. En er å smøre, altså å holde motorens friksjonsflater fra hverandre. En annen er kjøling ved at oljen transporterer bort varme. En tredje oppgave er å beskytte motordeler mot korrosjon. En fjerde oppgave er å minske vibrasjon og dermed motorlyd. Motoroljen har også en rengjørende funksjon. Det betyr at den etter hvert blandes med avfallsstoffer. Derfor må motoroljen byttes med jevne mellomrom. Da byttes som regel også motorens oljefilter. Intervallene mellom oljeskift spesifiseres av motorfrabrikantene. Motoren forbruker også en viss mengde olje. Oljenivået bør derfor kontrolleres med jevne mellomrom. Dette gjøres med en peilepinne. Viskositet. Fordi motoroljen skal fungere under alle driftsforhold må den være så tyntflytende at den kan pumpes ved lave temperaturer, og samtidig være tykk nok til å danne en smørefilm også ved høye temperaturer. Oljens viskositet kan derfor ikke variere for mye med temperaturen. SAE-graden (SAE="Society of Automotive Engineers") angir oljens viskositetsklasse eller tykkelsesgrad. Gradene er 0, 5, 10, 15, 20, 25, 30, 40, 50 og 60. Tallene 0, 5, 10, 15 og 25 har bokstaven W (W=Winter) etter seg. Dette indikerer oljens egenskaper ved start i lave temperaturer. Tallet 20 forekommer både med og uten W. Viskositeten måles ved at en bestemt oljemengde flyter gjennom en bestemt munnstykke ved en bestemt temperatur. Jo lengre tid det tar, jo høyere viskositet og høyere tall. Kvalitet. Det finnes mange klassifiseringssystemer som angir en motoroljes kvalitetsnivå. API-systemet. APIs ("American Petroleum Institute") klassifisering består av to bokstaver der første bokstav er S eller C. S står for "Service" og C står for "Commercial". Olje til bensinmotorer betegnes med S, og olje til dieselmotorer betegnes med C. Den andre bokstaven angir kvalitetsnivået. Jo lengre ut i alfabetet, jo høyere krav tilfredsstiller oljen. De kvaliteter som ble angitt med bokstavene først i alfabetet har gått av bruk. Til bensinmotorer finnes kvalitetene SJ til SN og til dieselmotorer CH-4, CI-4 og CJ-4. ILSAC. ILSACs ("International Lubricant Standardization and Approval Committee") standard for motorolje benevnes GF-5 og innbefatter alle tidligere standarder. Det betyr at hvis en motor ifølge instruksjonsboken skal ha olje med den nå utgåtte spesifikasjonen GF-4, kan denne motoren også bruke olje med spesifikasjonen GF-5. Europeiske standarder. Mange europeiske bilfabrikanter som Volkswagen, BMW, Mercedes-Benz, Porsche, General Motors, Ford og PSA Peugeot Citroën har sine egne standarder for motorolje. Eksempel på disse er VW500 og VW505-seriene fra Volkswagen Group, MB228 og MB229-seriene fra Mercedes-Benz, Fords WSS-standard samt BMW Special Oils og BMW Longlife. Japansk standard. JASO ("Japanese Automotive Standards Organization") har også en standard for motorolje. Vibeke Videm. Vibeke Videm . Vibeke Videm(født 1957) er professor i immunologi ved ved NTNU og overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på St. Olavs Hospital. Hun er også leder for Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (2007–). Videm har doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Videm forsker blant annet på betennelsesmekanismer som medvirker til åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer, særlig hos pasienter med diabetes eller leddgikt. Hun forsker også på mekanismer for komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi og hvordan disse kan forebygges. Qualitative Research. "Qualitative Research" er et britisk fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som utgis av SAGE Publications, og som fokuserer på kvalitativ forskningsmetode innen samfunnsvitenskap. Tidsskriftets redaktør er Paul Atkinson (Cardiff University). Jon Magnussen. Jon Magnussen (født 1959) er professor i helseøkonomi og leder av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim. Fra 2007 til 2011 var han professor II ved Universitetet i Oslo. Magnussen forsker på forholdet mellom økonomi, politikk og helse. Han ledet i 2007 arbeidet som resulterte i dagens modell for fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene (NOU 2008:2), det såkalte ”Magnussen-utvalget” Magnussen disputerte i 1994 med doktorgradsavhandlingen Hospital Efficiency in Norway: A Nonparametric Analysis ved Universitetet i Bergen. I perioden 1986-2004 var han forsker og senere forskningssjef ved SINTEF. Han har siden 2005 vært professor i helseøkonomi ved Institutt for samfunnsmedisin på NTNU, og fra 1.8.2009 instituttleder. Det felles europeiske rammeverket for språk. Rammeverket beskriver nivået som forventes av språkbrukeren på de ulike nivåene når det gjelder lese-, lytte-, snakke- og skriveferdigheter. Dazed and Confused (film). "Dazed and Confused" er en amerikanske dramakomedie og ungdomsfilm fra 1993 regissert og skrevet av Richard Linklater. De ledende rollene spilles av Matthew McConaughey, Jason London, Ben Affleck, Milla Jovovich, Cole Hauser, Parker Posey, Anthony Rapp, Adam Goldberg, Joey Lauren Adams, Nicky Katt og Rory Cochrane. Filmen skildrer en gruppe tenåringer i en amerikansk by og deres siste dager ved en High School. Året er 1976. Til tross for gode tilbakemeldinger fra kritikerne, ble filmen ingen publikumssuksess på amerikanske kinoer. I ettertid har den imidlertid oppnådd kultfilm-status og ble i 2006 kåret til tredje beste «High School-film» gjennom tidene. Kåringen ble utført av "Entertainment Weekly". Filmen inneholdet mye tidsriktig musikk fra 1970-tallet. Handling. Det er 28. mai 1976, siste skoledag ved Lee High School i Austin, Texas. De nye seniorene forbereder seg til å trakassere neste semesters ferskinger. Samtidig forberedes det til fest hos en av elevene, men disse planene blir spolert da gutten som skal levere alt ølet ankommer for tidlig. Handlingen utspiller seg i løpet av ett døgn. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 98% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Filmen ble ingen publikumssuksess i USA og innbrakte kun $8 millioner på amerikanske kinoer. Den havnet dermed på en 121-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1993. Filmens tittel henspiller på Led Zeppelin-låta med samme navn. Filmskaperne ønsker å bruka låta i filmen, men fikk ikke tillatelse av Robert Plant. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men fikk enkelte visninger i klubbkinoer. Liste over elver i Hedmark. Dette er ei liste over elver i Hedmark fylke. Elver og vassdrag i Hedmark. Hedmarks absolutt største elv er Glomma, eller Glåma, som renner gjennom fylket fra fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag i nord til den renner inn i Akershus i sør. Til Glomma renner også en rekke større og mindre sideelver, hvorav de største er Oppstadåa, Flisa, Rena med Osa, samt Atna og Folla. Fylkets nest største elv er Trysilelva, som renner sørover fra Femunden og inn i Sverige, hvor den under navnet Klarälven munner ut i Vänern ved Karlstad. Langs svenskegrensa ligger også en rekke andre, mindre elver som alle renner inn i Sverige, hvorav de største er Mangenvassdraget, Vrangselva, Brødbølåa, Rotna, Løvhaugsåa, Varåa og helt i øst Ljøra. Vest for Glomma ligger flere mindre elver som alle munner ut i Mjøsa, hvorav de største er Svartelva og Brumunda. Helt nordvest i fylket ligger den øverste delen av Orkla, som renner mot nord til Trondheimsfjorden. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Lista omfatter kun elver som helt eller delvis ligger i Hedmark. Rena. a> kommer inn fra øst, nederst i bildet. Elver som renner til Mjøsa. Svartelva like før munningen i Mjøsa Eksterne lenker. Hedmark Koblenzbeslutningene. Koblenzbeslutningene ble offentliggjort 10. juli 1948 av de elleve ministerpresidentene i de daværende vesttyske delstatene. Beslutningene innebar at Forbundsrepublikken Tyskland var midlertidig, i påvente av en samlet tysk stat som også omfattet den sovjetiske okkupasjonssone, det senere DDR. Ministerpresidentene var enig i at en tysk gjenforening var et fremtidig mål. Forbundsrepublikken ble etablert på selvstendig grunnlag, og skulle ikke være en fortsettelse av de foregående tyske stater på tysk jord, Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken eller Det tredje riket. Koblenzbeslutningene var resultatet av Rittersturzkonferansen i Koblenz. Freundel Stuart. Freundel Jerome Stuart (født 27. april 1951 i St. Philip) er en barbadisk jurist og politiker for partiet Democratic Labour Party (DLP). Han ble statsminister i Barbados 23. oktober 2010. Freundel arbeidet som lærer og underviste spansk og historie før han påbegynte studier i statsvitenskap og historie ved University of the West Indies' Cave Hill Campus, der han i 1975 fullførte bachelorgraden. Senere studerte han rettsvitenskap samme sted og avla i 1982 juridisk mastergrad, før han studerte videre ved Hugh Wooding Law School i Trinidad og Tobago. Fra 1984 arbeidet Freundel som advokat. I 1970 ble Freundel medlem i Democratic Labour Party, der han nå er partileder. Freundel satt fra 1994 til 1999 i parlamentet og fra 2003 til 2007 i senatet. I 2008 ble han på nytt valgt til parlamentets underhus. DLP dannet regjering der Freundel ble justis- og innenriksminister, samt visestatsminister. Han overtok som statsminister da hans forgjenger David Thompson døde. Andrew Holness. Andrew Holness (født 22. juli 1972 i Spanish Town) er en jamaikansk politiker for det konservative partiet Jamaica Labour Party. Holness ble 23. oktober 2011 statsminister i Jamaica. Holness er utdannet ved University of the West Indies, og har bachelorgrad i bedriftsledelse og mastergrad i utviklingsstudier. Han arbeidet fra 1994 til 1996 som leder for veldedighetsorganisasjonen Voluntary Organization for Uplifting Children (VOUCH). I 1995 ble han assistent for opposisjonslederen Edward Seaga. Samtidig arbeidet han for Premium Group of Companies. Holness ble første gang valgt til parlamentet i 1997 og har siden vunnet gjenvalg i valgkretsen West Central St. Andrew. Fra 2007, og til han ble statsminister, var Holness utdanningsminister. I oktober 2011 overtok Holness som statsminister etter at Bruce Golding trakk seg. Ved innsettelsen som statsminister vektla Holness kamp mot korrupsjon, voldskriminalitet og «garnisonspolitikk» med tette forbindelser mellom organisert kriminalitet og politikere. Jorge Carlos Fonseca. Jorge Carlos de Almeida Fonseca (født 20. oktober 1950) er en kappverdisk jurist og politiker for høyrepartiet Movimento para a Democracia (MpD). Han ble 9. september 2011 president i Kapp Verde. Fonseca er utdannet jurist. Han har arbeidet som advokat, vært sjef for immigrasjonsetaten og departementsråd i utenriksdepartementet, samt vært tilknyttet universiteter i Lisboa og Macao. I Kapp Verde ledet han "Instituto Superior de Ciências Jurídicas e Sociais", der han også er professor. Fonseca var blant grunnleggerne av partiet Movimento para a Democracia. Fra 1991 til 1993 var han utenriksminister. Han forsøkte å vinne presidentvalget i 2001, uten å vinne tilstrekkelig støtte blant velgerne. I presidentvalget i 2011 sikret han seg 54,2 % av stemmene. Han ble dermed Kapp Verdes fjerde president. Fonseca styrer med et parlament der det rivaliserende partiet Partido Africano da Independência de Cabo Verde (PAICV) har flertall. Société des Mines de l'Aïr. Dagbruddet ved Arlit der SOMAÏR utvinner uran Société des Mines de l'Aïr (SOMAÏR) er et nigersk gruveselskap, som utvinner uran fra forekomster nord i Niger. Det er det ene av de to store urangruveselskapene i Niger. SOMAÏR er eid av det franske selskapet Areva NC med 63,4% og den nigerske stat med 36,6%. Selskapets hovedkvarter ligger i Niamey. SOMAÏR ble grunnlagt i 1968 og i 1971 startet det utvinning av uranholdig malm i dagbrudd utenfor byen Arlit i regionen Agadez. Selskapet har foredlingsfabrikk samme sted. Årlig kapasitet er på tonn uran. Reservene SOMAÏR har rett til å utvinne var ifølge selskapets franske eier på tonn i 2009. Utvinning av uran er i inntekter den viktigste industrien i Niger. Barysentriske koordinater. Bevegelsen til solsystemets barysenter relativt til solen Innen astronomi er barysentriske koordinater ikke-roterende koordinater med opprinnelse i et massefellespunkt for to eller flere himmellegemer. Barysenteret (eller barysentret; fra) er det punktet mellom to objekter for de balanserer hverandre. For eksempel er det sentrum av masse der to eller flere himmellegemer går i bane rundt hverandre. Når en naturlig satellitt går i bane rundt en planet, eller en planet går i bane rundt en stjerne, går begge legemene i realiteten i bane rundt et punkt som ligger utenfor sentrum av det primære legemet. For eksempel er ikke sentrum av månens bane rundt jorden i sentrum av jorden, men et punkt på en linje mellom sentrum av jorden og månen, omtrent  km under jordoverflaten hvor deres respektive masser er i balanse. Dette er det punktet hvis jorden og månen går i bane rundt når de går rundt solen. Asia League Ice Hockey. Asia League Ice Hockey forkortet ALIH er en internasjonal ishockeyliga i Øst-Asia som startet opp sesongen 2003/2004, da Japanese"Japan Ice Hockey League" ekspanderte internasjonalt. League besto i oppstarten av lag fra Japan, Kina, Russland og Sør-Korea, de russiske lagene trakk seg senere. Gaute Skjegstad. Gaute Boris Skjegstad (født 13. juli 1983) er en norsk skuespiller. Han har blant annet spilt i Hotel Cæsar og i 1732 Høtten. Han har også norsk stemme til Pinocchio. Toppscorerliste for Tippeligaen 2011. Dette er en utdypende side til Tippeligaen 2011 Jacob Vilhelm Rode Heiberg. Jacob Wilhelm Rode Heiberg (født 19. februar 1860 i Vallø kommune, Danmark, død 1946) var en norsk embedsmann. Etter cand.jur. 1884 ble han fullmektig i 1891 og byråsjef i Kirkedepartementet fra 1895. Han var sekretær i presteavlønningskomiteen 1890-95. Heiberg ble med i Arbeiderakademikomiteen fra 1899 og i 1901 i en komite om Folkebibliotekenes framtid. Den 28. mai 1909 ble han innsatt som borgermester (rådmann) i Kristiania. Han hadde tre kjente brødre: Teatersjef og forfatter Gunnar Heiberg (1857–1929), lege Inge Heiberg (1861–1920) og teatersjef Anton Heiberg (1878–1947). Jakob Heiberg var far til arkitekt Edvard Heiberg (1897–1958) og teatersjef Hans Heiberg (1904–1978). Solid Base. Solid Base er et eurodanceband som holder til i Sverige. Hovedvokalisten til gruppa er norske Isabelle Heitmann (f. 1972) fra Oslo, som har likt å synge helt fra barndommen. I en alder av ti år flytta hun til Göteborg og noen år seinere til Stockholm, der hun begynte å synge i ymse talentkonkurranser. Heitmann fikk en dag en telefon fra produsenten Pat Reiniz, som spurte henne om å synge for han, og hun endte opp med å synge for Cool James and Black Teacher til albumet deres. På jobben møtte hun Niclas Lindberg, som anbefalte henne til prosjektet Solid Base. Thomas Nordin (eller «Teo T», f. 1971) er gruppas rapper og hadde i barndommen bodd ulike steder i verden, som Saudi-Arabia, Afrika og Indonesia. Etter at han kom tilbake til Stockholm, brukte han tida si på musikk. Nordin fant produsentene Jonas Eriksson og Mattias Eliasson, som han skapte ideen til Solid Base med. Den første singelen, "Together", kom i 1994 og var etterfulgt av flere singler som gjorde det godt i Europa. Det første albumet kom i 1996 og het "Finally". Blant sangene på albumet var "Mirror Mirror" (solgte til gull som singel i Norge i 1996), "You Never Know" (med på Absolute Music 18) og "Let It Be Sunshine". To år seinere kom det andre albumet, "The Take Off", med blant annet "Come'n Get Me". Den siste skiva fra 90-åra kom i 1999 og het "Express". I 2001 slapp de "Party Totale!" i Tyskland og deretter "In Action" i 2002. Et samlealbum og en medfølgende DVD med musikkvideoer kom i 2004 og het "The Greatest Hits". I 2006 gikk Nordin sammen med den norske gruppa Reset og de skulle spille inn nytt materiale i Reset-medlem Stigs studio, men ingenting er til dags dato utgitt. Reset har gitt ut noen få nye singler i ettertid, men da uten Stig. Diana's Peak. Diana's Peak er et fjell på den britiske øya St. Helena i Atlanterhavet. Fjellet er med sin 818 moh det høyeste fjellet på øya. I 1996 ble Diana's Peak nasjonalpark opprettet som den første på øya, og i parken inngår Diana's Peak og området rundt. Teseney lufthavn. Teseney lufthavn er en flyplass i Tesseney, en by i Eritrea. Agordat lufthavn. Agordat Airport er en flyplass i Agordat, en havnby i Eritrea. Sivert A. Farstad. Sivert Andreas Farstad (født 4. juli 1931 i Hustad, død 28. oktober 2011 i Oslo) var en norsk kontreadmiral og hoffsjef. Sjømilitær karriere. Farstad gikk ut av gymnaset i 1951. Han fullførte i 1955 Sjøkrigsskolen og tok i 1968 Sjøforsvarets Stabsskole. Tjenesten i Sjøforsvaret startet på undervannsbåter og jagere. Fra 1961 til 1965 var han skipssjef på undervannsbåt. Deretter var han ved Sjøforsvarskommando Nord-Norge fra 1965 til 1967 etterfulgt av tjeneste ved hovedkvarteret for Supreme Allied Commander Atlantic (SACLANT) i Norfolk i Virginia i USA. Ved hjemkomst til Norge ble Farstad utnevnt til sjef for 1. undervannsbåtskavdron ved Haakonsvern i Bergen, en stilling han hadde fra 1972 til 1974. Deretter var han til 1977 i Kiel i Tyskland under utviklingen av nye undervannsbåter i Ula-klassen. Farstad gikk i 1978 ved Forsvarets høgskole. Farstad var fra 1978 til 1981 undervannsbåtinspektør, fra 1981 til 1983 stabssjef for Forsvarskommando Nord-Norge og fra 1983 sjef for Operasjonsstaben i Forsvarets Overkommando. Han ble forfremmet til kommandør II i 1978, kommandør I i 1981 og kontreadmiral i 1983. I 1987 ble han stasjonert ved NATO i Brussel. Han ble pensjonert fra Forsvaret i 1990. Hoffsjef. Etter en periode hos firmaet Bertel O. Steen, ble Farstad i 1993 utnevnt til hoffsjef ved Det kongelige hoff i Oslo. Han var hoffets leder til 1996, da han ble gitt avskjed i nåde. Utmerkelser. Farstad var innehaver av kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og var kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Bue Fjermeros. Bue Fjermeros (født 1912, død 2000) var en norsk embedsmann og jurist. Fjermeros var byråsjef i justisdepartementet i 1945, sjef for det juridiske kontor ved Finnmarkskontoret i 1946 og direktør for Finnmarkskontoret i 1947. Fra 1951 til 1966 var han Fylkesmann i Nordland, og deretter fra 1966 til 1982 Fylkesmann i Vest-Agder. Differensiell rotasjon. Differensiell rotasjon innebærer at et gasslegeme roterer i ulike hastigheter i ulike deler. Differensiell rotasjon oppstår gjennom konveksjon i gasslegemet. På grunn av bratte temperaturgradienter fra kjernen og utover blir det en forflytting av masse. Et objekt som har en fast masse har derimot en stiv rotasjon og roterer like fort ved alle breddegrader. Olaf Amundsen. Olaf Amundsen (født 1876 i Tromsø, død 1939) var en norsk jurist og politiker. Amundsen var sorenskriver i Fosen fra 1918 til 1922, og deretter fra 1922 til 1939 Fylkesmann i Nordland. Fra 1910 til 1912 var han innvalgt på Stortinget for Frisinnede Venstre, og deretter fra 1913 til 1918 for Venstre. Amundsen fikk avgjørende innflytelse på vassdragslovens utforming i 1911. Fra 1921 til 1922 var han justisminister i Otto Albert Blehrs andre regjering (Venstre). Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Olaf Kristian Amundsen og bror av litteraturhistorikeren Fredrik Paasche. Nilabborer. Nilabborer er en familie av abborfisker. Familien har beholdt mange opprinnelige trekk, og ligner nok mye på stamfaren til alle abborfisker. De første fossilene er kjent fra øvre kritt. I Afrika dukker slekten "Lates" opp allerede i oligocen, og fra miocen er det funnet fossiler som ligner svært på den nålevende arten nilabbor. Nilabborene ble tidligere regnet som underfamilien Latinae i familien Centropomidae, men nå er det bare robaloene som tilhører den familien. De Danske Spritfabrikker. De Danske Spritfabrikker er en dansk spritprodusent som eies av Pernod Ricard. Virksomheten ble grunnlagt i 1881 av C.F. Tietgen og C.A. Olesen gjennom en fusjon av en rekke mindre brennevinsfabrikanter. I 1893 sluttet familiebrenneriet Brøndum seg til De Danske Spritfabrikker. Som et resultat av ytterligere oppkjøp og sammenslåinger eide De Danske Spritfabrikker i 1923 samtlige brennerier i Danmark og fikk enerett på fremstilling av sprit og gjær m.v. Dette monopolet ble først opphevet i 1973 etter at Danmark var tiltrådt EF. Ved en av de største fusjoner i dansk forretningsliv sluttet De Danske Spritfabrikker seg i 1989 sammen med De Danske Sukkerfabrikker og Danisco. I 1995 endret virksomheten navn til tog "Danisco A/S", men da den i 1999 ble et datterselskap av det svenske "V&S Vin & Sprit AB", gikk man tilbake til det gamle navnet. Siden ble virksomheten solgt videre til det franske Pernod Ricard. Martin Borch var i starten firmaets arkitekt, siden ble det Alf Cock-Clausen, som blant annet har tegnet den store fabrikken i Aalborg, oppført 1928-1930 i en art deco-stil, som er et særsyn på dansk jord. Davis Idin Pareli Johansen. Davis Idin Pareli Johansen (født 7. januar 1926) er en tidligere norsk politiker. Davis var fungerende Fylkesmann i Nordland for Åshild Hauan fra 1991 til 1993. St. Pauls katedral (St. Helena). St. Pauls katedral er en katedral på den britiske øya St. Helena i Atlanterhavet. Den er domkirken i Det anglikanske bispedømmet Saint Helena, og ligger i distriktet Saint Paul's, like sør for hovedstaden Jamestown. Byggingen av kirken ble påbegynt i 1850 og ferdigstilt året etter. Kirken ble domkirke i 1859 da Det anglikanske bispedømmet Saint Helena ble etablert. Royal Copenhagen. Royal Copenhagen er et varemerke som eies av Den Kongelige Porcelænsfabrik, grunnlagt i 1775. Fabrikken ble etablert i en tidligere post- og gjestgivergård i Købmagergade i København under beskyttelse av enkedronning Juliane Marie og har siden kunnet kjennes på sitt karakteristiske logo med tre bølger, som symboliserer Danmarks tre store indre farvann: Øresund, Storebælt og Lillebælt. Fabrikken ble grunnlagt av apoteker Frantz Heinrich Müller, som fikk monopol på å drive den i 50 år. Fabrikken kom på private hender i 1868 og i 1882 ble den overtatt av fajansefabrikken Aluminia på Christianshavn, ledet av Philip Schou. Kort etter Aluminias overtagelse ble produksjonen flyttet til en moderne bygning på Aluminias arealer på hjørnet av Smallegade og Søndre Fasanvej på Frederiksberg. De nye bygningene ble tegnet av Valdemar Ingemann. J.E. Gnudtzmann tegnet Schous direktørbolig på gatehjørnet og da de to fabrikkenes ledelser ble stadigt mer adskilt, bygget Anton Rosen i 1908 enda en direktørbolig. Selv om Aluminia hadde overtatt fabrikken, ble rollene byttet om senere da porselensfabrikken i 1969 la ned Aluminia og fajanseproduksjonen fortsatte i mindre skala. I 2004 ble produksjonen flyttet til Glostrup. Kongelige Porselen kjøpte Georg Jensen i 1972, fusjonerte med Holmegaard Glasværk i 1985 og med Bing & Grøndahl i 1987. Firmaet er nå en del av Royal Scandinavia sammen med Georg Jensen og er eiet av det danske investeringsfondet Axcel. I forbindelse med Axcels overtagelse av Kongelige Porselen ble Holmegaard Glasværk solgt fra og gikk konkurs. Kongelige Porselen har ca. 500 ansatte. 2008 LC18. 2008 LC18 er en neptuntrojaner oppdaget 7. juni 2008 av Scott S. Sheppard og Chad Trujillo som brukte Subaru-teleskopet. Det var det syvende objektet av denne typen som ble oppdaget så vel som den første til å bli funnet i det bakre Lagrange-punktet L5 rundt 60 grader bak Neptun. Den har den samme omløpstiden som Neptun. OB-stjerne. OB-stjerner er varme, massive stjerner av spektralklasse O eller B som dannes i løst organiserte grupper kalt OB-grupper. De er kortlevde og beveger seg derfor ikke langt fra der de ble dannet før de forsvinner. Elizabeth Cromwell. Miniatyrportrett av Elizabeth Cromwell gjort av Samuel Cooper. Elizabeth Cromwell, dåpsnavn "Elizabeth Bourchier" (1598–1665), var hustru av Oliver Cromwell, Lord Protector av England, Skottland og Irland. Hun ble tidvis referert til som "Lady Protectress" eller "Protectress Joan". Allerede i sin samtid ble hun skarpt baktalt av sin manns politiske motstandere. Deres ekteskap synes å ha vært lykkelig og de fikk ni barn sammen. Familie og ekteskap. Elizabeth Bourchier var datter av sir James Bourchier av Felsted i Essex som var en rik pels og lærhandler i London. Hennes mor var Frances Crane, datter av Thomas Crane av Newton Tony i Wiltshire. Hun ble født på en ukjent dato i 1598 som den eldste av tolv barn, ni sønner og tre døtre. Hennes far eide eiendom både i London, særlig rundt Tower Hill og dessuten i Essex. Han ble adlet som ridder av kong Jakob I av England i juli 1603. Det er ingen informasjon om hennes oppvekst, men hun ettersom hun kunne lese må hun ha motta en form for undervisning, noe som ikke var vanlig for jenter på denne tiden. Det er ukjent i dag hvordan Elizabeth møtte eller ble introdusert til Oliver Cromwell. Familiene kan ha møttes i det sosiale liv Essex, eller via eksisterende familieforbindelser da Elizabeths tante på morssiden, Eluzai Crane, ble gift med Olivers onkel, Henry Cromwell av Upwood. Den 22. august 1620, kun noen få måneder etter hans 21. fødselsdag, giftet Oliver Cromwell seg med Elizabeth Bourchier i kirken St Giles-without-Cripplegate i London. Ekteskapet kom til å frambringe ni barn hvor åtte overlevde barndommen. Ekteskapet var meget fordelaktig for Cromwell da hennes far førte ham i kontakt med den rike handelsstanden i London, og grunnet de omfattende landområdene som sir James eide i Essex, kom denne familieforbindelsen senere til å garantere ham stor støtte fra innflytelsesrike, puritanske familier. På den tiden da han ble gift var Cromwell selv ennå ikke blitt en dypt religiøs mann. Den baksnakkingen og avsky som ble veltet over Oliver Cromwell av hans politiske motstandere rammet også Elizabeth. Rojalistene kalte henne for "contemptuously Joan", «foraktelige Joan», og anklaget for alle former for feil og mangler, blant annet drukkenskap og utroskap. Alle disse anklagene synes å være fullstendig uten grunnlag. En underlig pamflett under tittelen "Court and Kitchen of Mrs. Joan Cromwell", «Hoffet og kjøkkenet til Joan Cromwell», synes å ha blitt produsert av en tidligere, misfornøyd medlem av det kongelige kjøkken som sammenlignet kokekunstens forfall med rikets forfall, men i seg selv utgjør det lite annet enn plump og simpel angrep på Elizabeth Cromwells karakter. Et annet smedeskrift fra tiden, "The Cuckoo's Nest at Westminster", «Gjøkredet i Westminster», er det introdusert en tåpelig samtale mellom Elizabeth og hustruen til lord Fairfax, kommandant for rundhodenes hær. Smedskriftet ble trykket i 1648, før Cromwell ble Lord Protector, og viser hvor tidlig og hvordan ekteparet Cromwell ble vurdert av hans samtidige motstandere. Det er kjent at Elizabeth Cromwell ble introdusert for kong Karl I av England. Det var på den tid da kongen var holdt fange ved Hampton Court og da fortsatt med et godt forhold til Oliver Cromwell. Etter introduksjonen ble hun underholdt, sammen med ektefellene til Henry Ireton og Edward Whalley. Detaljene fra deres først år er lite kjent. De bodde i Huntingdon fram til 1631, i St Ives fra 1631 til 1636, i Ely fra 1636 til 1646 og deretter i London. I 1654, kort tid etter at Cromwell var blitt Lord Protector, flyttet de til nydekorerte boliger i Whitehall Palace og ved Hampton Court. Som hustru av en framgangsrik offiser i hæren, og fra desember 1653 hustru av Englands statsoverhode og den mektigste person på de britiske øyer, spilte hun en mindre og støttende rolle i en del offentlige tilfeller, særlig ved utenlandske statsbesøk hvor hun tok seg av ambassadørenes hustruer og døtre. Hun synes å ha holdt seg bakgrunnen og søkte aldri politisk makt eller innflytelse. Fiendtlige skriv hånte henne således for at hun var enkel framfor å beskylde henne for korrupsjon eller utøve politisk innflytelse. Etter Oliver Cromwells sykdom og død, og etter at hennes sønn Richard Cromwell ble tvunget til å avgå som Lord Protector, ble hun tatt godt vare på av hæren og sammenkalte parlamentet for å sikre henne et egnet underhold. Etter at monarkiet ble gjeninnført var hun redd for at hun måtte flykte til trygghet et annet sted, og hadde da samlet seg en del verdigjenstander, noe som kom statsrådet for øre. Hun fikk dog tillatelse til å reise, etter å ha bedt kongen om «trygg pensjonering» i «nå i hennes gamle alder», og det ble innvilget, men uten å ta med seg noen rikdommer fra sitt tidligere liv. Hun ble ikke plaget av det nye regime og tilbrakte sine siste år i stillhet hvor hun levde sammen med sin svigersønn John Claypoles familie i Northborough i Northamptonshire og fikk tidvis besøk fra sine overlevende barn. Etter en periode av dårlig helse døde hun i Northborough i november 1665 og ble gravlagt i den lokale kirke. Barn. Av disse døde tre sønner i ung alder. James døde som spedbarn det samme året som han ble født, Robert døde i 1639 i sine tidlige tenår, og Oliver døde i 1644 så vidt tyve år ugift av naturlige årsaker mens han var i hæren. Beskrivelse i film. I det historiske dramaet "Cromwell" fra 1970 ble Elizabeth spilt av Zena Walker. Rollen som Oliver Cromwell ble spilt av den irske skuespilleren Richard Harris. Nice-modellen. Nice-modellen (uttalt /ˈniːs/) er et scenario for den dynamiske utviklingen av solsystemet. Det er oppkalt etter beliggenheten til Observatoire de la Côte d'Azur, hvor det opprinnelig ble utviklet, i Nice, Frankrike. Scenariet foreslår en planetvandring der de gigantiske plantene vandrer fra en innledende kompakt sammensetning til sine nåværende posisjoner, lenge etter at den protoplanetariske gassskiven ble borte. På denne måten skiller den seg fra tidligere modeller av solsystemets dannelse. Denne planetvandringen brukes i dynamiske simuleringen av solsystemet for å forklare historiske hendelser, inkludert det sene tunge bombardementet av det indre solsystemet, dannelsen av Oorts sky og eksistensen av bestanden av smålegemer i solsystemet, inkludert Kuiperbeltet, neptuntrojanere og jupitertrojanere og de mange resonante transneptunske objekt som domineres av Neptun. Suksessen med å reprodusere mange av de observerte strukturene i solsystemet gjør at det i dag er allment akseptert som den nåværende mest realistiske modellen av solsystemets tidlige evolusjon, selv om det ikke er universelt favorisert blant planetforskere. En av begrensningene er å gjengi satellittsystemene i de ytre delen og Kuiperbeltet. Hasan Ugurlu-demningen. Hasan Ugurlu-demningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Yeslirmak. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1972 og var ferdig i 1982. Installert vannkraftproduksjon er 516 MW. Obrukdemningen. Obrukdemningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Kizilirmak. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 2009. Installert vannkraftproduksjon er 202 MW. Årlig produksjon er 520 GWh elektrisk kraft. Ozlucedemningen. Ozlucedemningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Murat, ei sideelv til Eufrat. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1985 og var ferdig i 1999. Installert vannkraftproduksjon er 170 MW. Gezendedemningen. Gezendedemningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt ikke så langt fra byen Mersin. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1980 og var ferdig i 1994. Installert vannkraftproduksjon er 159 MW. Aslantas-demningen. Aslantas-demningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Ceyhan. Byggingen av kraftverket og demningen ferdig i 1984. Installert vannkraftproduksjon er 138 MW. Toruldemningen. Toruldemningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Harsit. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 2009. Installert vannkraftproduksjon er 122 MW. Muratlidemningen. Muratlidemningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Coruh. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1999 og var ferdig i 2005. Installert vannkraftproduksjon er 115 MW. Dicledemningen. Dicledemningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt på elven Dibni – en sideelv til Maden og videre til Tigris. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1991 og var ferdig i 2001. Installert vannkraftproduksjon er 110 MW. Yamulademningen. Yamulademningen er en demning med vannkraftverk i Tyrkia. Den er anlagt ikke så langt fra byen Kayseri. Byggingen av kraftverket og demningen ferdig i 2005. Installert vannkraftproduksjon er 100 MW. Roselend-demningen. Roselend-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt litt øst for bye Albertville i Beaufortes, departementet Savoie. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1955 og var ferdig i 1962. Installert vannkrafteffekt er 546 MW. Årsproduksjonen er 1 TWh. Demningen er en betong gravitasjons-buedam som skaper Roselend-reservoaret, i elva L'Isére, ei sideelv til Rhone. Reservoaret er på 320 hektar, med et volum på inntil 185 millioner m³.Demningen er 150 meter høy og 804 meter lang. Le Cheylas vannkraftverk. Le Cheylas vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike. Den er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, et høyere og et lavere enn kraftstasjonen. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1980. Installert vannkrafteffekt er 485 MW. Eksterne lenker. Cheylas Cheylas Monteynard-demningen. Monteynard-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elven Drac, som er en sideelv til Isere og videre Rhone. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1962. Anlegget ligger i luftlinje rett sør for Grenoble. Installert vannkrafteffekt er 364 MW. Demningen er en betong buedam som skaper "Monteynard-reservoaret" på 6,6 km² areal, med volum inntil 265 millioner m³ vannmasser. Sjøen er 10 km lang og strekker seg opp til Saint-Pierre-Cognet vannkraftverk lengre oppe i elva. L'Aigle-demningen. L'Aigle-demningen er en demning med vannkraftverk i vassdraget Dordogne i det sentrale Frankrike. Den er anlagt i departementene Cantal i regionen Auvergne, og samtidig i Corrèze i Limousin. Byggingen av kraftverket startet under den andre verdenskrig, og demningen var ferdig i 1946. I vassdraget Dordogne er anlegget plassert der hvor denne elven får tilsig på et og samme sted av både Luzège og Vianon. Demningen kalles også for «Motstandsbevegelsens demning» "(La barrage de l'Resistance)", fordi den ble påbegynt i 1942. Installert vannkrafteffekt er 349 MW fordelt på 6 utbyggingsfaser, med i alt 5 francisturbiner. De er konfigert med 4 x 54 MW enheter, og én 133 MW-enhet. Siste utvidelse skjedde i 1982. Demningen er en betong gavitasjons-buedam, som er ialt 84-92 meter høy og 289 meter lang. Den skaper "Aigle-reservoaret" som er inntil 25 km langt, har et overflateareal på 7,5 km² (750 hektar) og et vannvolum på inntil 220 millioner m³. Eksterne lenker. Aigle Aigle Finlands Hypotekförening. Finlands Hypotekförening (Finsk Suomen Hypoteekkiyhdistys) er en finsk bank, opprettet i 1860 som en av de første bankene i Storfyrstedømmet Finland. Bankens første sjef var konsul Otto Reinhold Frenckell (1860–1867), den kjente finske politikeren og økonomen Johan Vilhelm Snellman var i en årrekke sjef (1869–1881). Finlands Hypotekförening utstedte Finlands første private obligasjoner i 1862 og i 1864 tok det opp sitt første lån i utlandet, fra M. A. V. Rothschild & Söhne, Frankfurt am Main, 3 millioner prøyssiske taler. Donzère-Mondragon vannkraftverk. Donzère-Mondragon vannkraftverk, også kjent under navnet "André Blondel" eller "Bollène" (etter kommunen), er et vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i departementet Drôme, i elva Rhône. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1952. Installert vannkrafteffekt er 354 MW. Årsproduksjonen er 2,10 TWh. La Coche vannkraftverk. La Coche vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner – ett nedenfor og ett ovenfor kraftstasjonen i elva Isère, som er en bielv til Rhone. Anlegget ligger i kommunen Aigueblanche i departement Savoie, i de franske Alpene like sørøst for byen Albertville. Kraftanlegget og demningene ligger like ved skibyen Moutiers. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1975. Installert vannkrafteffekt er 285 MW, fordelt på 4 francisturbiner. Total effekt er potensielt 320 MW. Eksterne lenker. – Electricité de France. Besøkt 13. januar 2012. Coche Coche Chastang-demningen. Chastang-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Dordogne. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1947 og var ferdig i 1952. Installert vannkrafteffekt er 283 MW. Demningen er en 85 meter høy gravitasjons-buedam i betong som skaper et reservoar i elven, hvor det kommer tilsig fra La Glane vannkraftverk som er tilknyttet en annen demning over reservoaret – Feyt-demningen i den venstre, svært korte sideelva La Glane. Den neste demningen nedenfor i Dordogne-elva er Argentat-demningen. Reservoaret har et areal på 7,10 km² (710 hektar) og et volum på inntil 187 millioner m³. Anlegget ligger i kommunen Saint-Martin-la-Méanne, sørøst i departementet Correze nær grensen til Cantal departement. Området er en del av Limousin-regionen. Bort-les-Orgues-demningen. Bort-les-Orgues-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt nesten øverst i elva Dordogne. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1942 og var ferdig i 1953. Installert vannkrafteffekt er 216 – 240 MW, fordelt på 4 turbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er omlag 310 GWh, grunnet den relativt beskjedne fallhøyden. Oversiktsbilde av kraftstasjonen med litt av demningen nederst til høyre. Demningen er en 183 meter høy og 390 meter lang gravitasjons-buedam i betong som skaper et meget stort reservoar – "Bort-les-Orgues-reservoaret", hvor La Rhue vannkraftverk er tilknyttet en demning over reservoaret – Rhue-demningen i den lille sideelva Tialle. Reservoaret har et areal på 10,7 km² (1.070 hektar) og et volum på inntil 477 millioner m³. Anlegget ligger helt nord i departementet Cantal på grensen til Correze departement. Området er en del av Auvergne-regionen. «Orgues» er navnet på en iøyenfallende fjellformasjon på dette stedet. Baix le Logis-Neuf vannkraftverk. Baix le Logis-Neuf vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i Drome, ei sideelv til Rhône. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1957 og var ferdig i 1961. Installert vannkrafteffekt er 210 MW. Årsproduksjonen er 1,2 TWh elektrisk kraft årlig. Bourg-les-Valence vannkraftverk. Bourg-les-Valence vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i Drome, ei sideelv til Rhône. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1968. Installert vannkrafteffekt er 186 MW. Årsproduksjonen er 1,1 TWh elektrisk kraft, Selve damanlegget er 25 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Kembsdemningen. Kembsdemningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i Grand-Canal-d'Alsace ved Rhinen. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1932. Installert vannkrafteffekt er 152 MW. Vogelrun-demningen. Vogelrun-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i Grand-Canal-d'Alsace ved Rhinen. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1958. Installert vannkrafteffekt er 150 MW. Hinchingbrooke School. Hinchingbrooke School er en stor engelsk skole som ligger i utkanten av Huntingdon i Cambridgeshire. Opprinnelig utgjorde de omliggende landområdene — inkludert hva som i dag er byen Huntingdon — skolens eiendommer. Det hevdes at byens navn «Huntingdon» har sin årsak i at eierne av skolen var kjent for sine storslåtte jaktselskaper. Det er fortsatt en gate med trær som leder fra begynnelsen av Hinchingbrooke House og ned mot byen. Skolen er i dag en enhetsskole. Historie. Hinchingbrooke School ble grunnlagt som "Huntingdon Grammar School" i 1565. Blant skolens kjente elever fra dens tidligste historie er Oliver Cromwell og Samuel Pepys. På begynnelsen av 1900-tallet begynte skolen å tillate at også piker som elever, og ved 1960-tallet ble det tatt imot rundt 90 elever i året. Den 1. september 1939 åpnet skolen en ny bygning ved Brampton Road — den samme dagen som den andre verdenskrigen brøt ut. I 1970 begynte skolen å ta imot elever med alle evner og ble snart en fullstendig enhetsskole. På samme tid endret skolens sitt navn og bygningen over flyttet til nye lokaliteter i Hinchingbrooke Park og det nyrenoverte Hinchingbrooke House. I 1992 ble de tidligere Grammar School-bygningene stengt og skolen ble forent på et sted i Hinchingbrooke Park. Kort tid etter ble de eldre, «lavere skole»-bygningene hardt ødelagt av en storbrann og ble til sist revet. På dagens skole er det fire hus: Cromwell, Montagu, Pepys og Vesey. Hvert år konkurrer de fire husene for en «hus-cup» i både akademiske som sportslige konkurranser. I 2006 ble Hinchingbrooke School også en idrettskole. Dagens rektor er Keith Nancekievill som kom til skolen fra Gosforth High School i 2003. Petit-Saut-demningen. Petit-Saut-demningen er en demning med vannkraftverk i Fransk Guyana. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1995. Installert vannkrafteffekt er 116 MW. Altenworth vannkraftverk. Altenworth vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1976. Installert vannkrafteffekt er 351 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,95 TWh elektrisk kraft. Mayrhofen vannkraftverk. Mayrhofen vannkraftverk er et vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Zemm, ei sideelv til Ziller. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1965 og var ferdig i 1977. Installert vannkrafteffekt er 345 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,67 TWh elektrisk kraft. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Greifenstein vannkraftverk. Greifenstein vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1984. Installert vannkrafteffekt er 293 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,72 TWh elektrisk kraft. Aschach vannkraftverk. Aschach vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1964. Installert vannkrafteffekt er 287 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,65 TWh elektrisk kraft. Kühtai vannkraftverk. Küthai vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Finstertalbach. Dette er et såkalt pumpekraftverkmed to vannmagasiner – et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1981. Installert vannkrafteffekt er 250 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,95 TWh elektrisk kraft. Operatør er selskapet TIWAG. Ybbs-Persenberg vannkraftverk. Ybbs-Persenberg vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1957 og var ferdig i 1959. Utivdelser ble gjort med ferdigstillelse i 1995. Installert vannkrafteffekt er 240 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,36 TWh elektrisk kraft. Rosshag vannkraftverk. Rosshag vannkraftverk er et vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Zemm / Ziller. Det er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Byggingen av kraftverket og demningene startet i 1965 og var ferdig i 1972. Installert vannkrafteffekt er 231 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,31 TWh elektrisk kraft. Wallsee vannkraftverk. Wallsee vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1968. Installert vannkrafteffekt er 210 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,32 TWh elektrisk kraft. Melk vannkraftverk. Melk vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1982. Installert vannkrafteffekt er 187 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,18 TWh elektrisk kraft. Freudenau vannkraftverk. Freudenau vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1998. Installert vannkrafteffekt er 180 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,05 TWh elektrisk kraft. Ottensheim vannkraftverk. Ottensheim vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1973. Installert vannkrafteffekt er 179 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,14 TWh elektrisk kraft. Abwinden-Asten vannkraftverk. Abwinden-Asten vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Donau. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1979. Installert vannkrafteffekt er 168 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,03 TWh elektrisk kraft. Jochenstein vannkraftverk. Jochenstein vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Salzach. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1956. Installert vannkrafteffekt er 132 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,85 TWh elektrisk kraft. Enzingerboden vannkraftverk. Enzingerboden vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Salzach-Stubache. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1940. Installert vannkrafteffekt er 128 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,22 TWh elektrisk kraft. Brandstadt vannkraftverk. Brandstadt vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Østerrike. Den er anlagt i Salzach. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1959. Installert vannkrafteffekt er 120 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,65 TWh elektrisk kraft. Yanbaru vannkraftverk. Yanbaru vannkraftverk er et vannkraftverk i Japan. Den er anlagt i Okinawa. Dette er et såkalt pumpekraftverk med øvre vannmagasin demmet opp, og med havetsom nedre vannmagasin. Returvannet er altså saltvann. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1999. Installert vannkrafteffekt er 30 MW. Porabka Zar vannkraftverk. Porabka Zar vannkraftverk er et vannkraftverk i Polen. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1979. Installert vannkrafteffekt er 500 MW. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Solina vannkraftverk. Solina vannkraftverk er et vannkraftverk i Polen. Den er anlagt i Bieszczady. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1968. Kraftverket ble også utvidet med ferdigstillelse i 2003. Installert vannkrafteffekt er 200 MW. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Wloclawek-demningen. Wloclawek-demningen er en demning med et vannkraftverk i Polen. Den er anlagt i elva Wisla. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1970. Installert vannkrafteffekt er 160 MW. Zydowo vannkraftverk. Zydowo vannkraftverk er et vannkraftverk i Polen. Den er anlagt i Radew-elva. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1961 og var ferdig i 1970. Installert vannkrafteffekt er 150 MW. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Messaure kraftverk. Messaure kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lule älv i nordlige Sverige. Installert vannkrafteffekt er 452 MW. Porjus kraftverk. Porjus kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lule älv i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1910 og var ferdig i 1915. Installert vannkrafteffekt er 480 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,23 TWh elektrisk kraft. Letsi kraftverk. Letsi kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lule älv i nordlige Sverige. Installert vannkrafteffekt er 440 MW. Ligga kraftverk. Ligga kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lule älv i nordlige Sverige. Installert vannkrafteffekt er 343 MW. Ritsem kraftverk. Ritsem kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lule älv i nordlige Sverige. Installert vannkrafteffekt er 320 MW. Trängslet kraftverk. Trängslet kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Österdalälven i midtre Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1960. Installert vannkrafteffekt er 330 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Porsi kraftverk. Porsi kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lule älv i nordlige Sverige. Installert vannkrafteffekt er 275 MW. Kilforsen kraftverk. Kilforsen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Ångermanälven i midtre Sverige. Installert vannkrafteffekt er 275 MW. Krångede kraftverk. Krångede kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1933 og var ferdig i 1936. Installert vannkrafteffekt er 245 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Harrsele kraftverk. Harrsele kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Ume älv i nordlige Sverige. Installert vannkrafteffekt er 223 MW. Olidan kraftverk. Olidan kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Göta älv i vestre Sverige, i nærheten av Trollhättan bysentrum. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1909 og var ferdig i 1914. Installert vannkrafteffekt er 220 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,26 TWh elektrisk kraft. Hjälta kraftverk. Hjälta kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Ångermanälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1952. Installert vannkrafteffekt er 178 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 1,00 TWh elektrisk kraft. Operatør er selskapet E.ON. Sällsjö kraftverk. Sällsjö kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlig-sentrale Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1967. Installert vannkrafteffekt er 160 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,35 TWh elektrisk kraft. Ramsele kraftverk. Ramsele kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Ångermanälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1958. Installert vannkrafteffekt er 157 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,88 TWh elektrisk kraft. Operatør er selskapet E.ON. Långå kraftverk. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Bergeforsen kraftverk. Bergeforsen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i midtre Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1955. Installert vannkrafteffekt er 155 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,75 TWh elektrisk kraft. Operatør er selskapet E.On. Akkats kraftverk. Akkats kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Lilla Luleälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1973. Installert vannkrafteffekt er 150 MW. Moforsen kraftverk. Moforsen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Ångermanälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1968. Installert vannkrafteffekt er 135 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,66 TWh elektrisk kraft. Operatør er selskapet E.ON. Krokströmmen kraftverk. Krokströmmen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i elva Ljusnan i midtre Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1948 og var ferdig i 1952, med utvidelse i 1964. Installert vannkrafteffekt er 103 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Avesta Storfors kraftverk. Avesta Storfors kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Dalälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1925 og var ferdig i 1931. Installert vannkrafteffekt er 101 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Järnvägsforsen kraftverk. Järnvägsforsen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Ljungan i nordlig-sentrale Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1970 og var ferdig i 1976. Installert vannkrafteffekt er 100 MW. Stensjö kraftverk. Stensjö kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i midtre Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1968. Installert vannkrafteffekt er 95 MW. Årlig produksjon fra anlegget er 0,20 TWh elektrisk kraft. Operatør er selskapet E.ON. Kraftverket eies også 50% av det finske energiselskapet Fortum Oy. I kveld med Ylvis. "I kveld med Ylvis" er et norsk talkshow som er produsert av Funkenhauser Productions og sendt på TVNorge høsten 2011 og 2012. Bård Ylvisåker, Vegard Ylvisåker og Calle Hellevang-Larsen stod for programledelsen. I sesong 2 ble Hellevang-Larsen erstattet med David Batra. Innslag/poster. I tillegg til intervjuer med kjente og aktuelle gjester, hadde programmet mange videoinnslag. Blant annet flere musikkvideoparodier, improvisert sang med skjult kamera og besvaring av spørsmål i en kjørende trailer. I studio var Calles dramatiske "exits" og sangintroduksjon av første gjest faste deler. Andre medvirkende var Magnus Devold som reporter med ulike innslag, skuespiller Erik Hivju fremførte kjendisers Twitter-meldinger og Oddvar Auflem med sin forbrukerspalte. Mottakelse. Talkshowet ble godt mottatt og premieren samlet 458 000 TV-seere. "I kveld med Ylvis" ble tildelt Komiprisen 2012 i klassen beste forestilling – TV/Film. Verdenscupen i skiskyting 2011/12. Verdenscupen i skiskyting 2011/12 startet den 30. november 2011 i Östersund (Sverige) og ble avsluttet den 18. mars 2012 i Khanty-Mansijsk (Russland). Totalt inngikk 26 individuelle øvelser, fire stafetter og tre mix-stafetter i verdenscupen, herunder verdensmesterskapet i Ruhpolding (Tyskland). Magdalena Neuner (Tyskland) og Martin Fourcade (Frankrike) vant verdenscupen sammenlagt, førstnevnte for tredje gang. Noen regelendringer ble iverksatt for sesongen: Strykingen av resultater, som hadde blitt avskaffet året før, ble gjeninnført. Hver utøver får nå strøket de to dårligste resultatene ved beregningen av sammenlagtcupen etter sesongslutt (mot strykingen av de "tre" dårligste resultater frem til 2010). I enkeltdisiplin-cupene ble ikke strykingen gjeninnført. Nytt av året var også at mix-stafettene inngår i beregningen av nasjonscupen: Halvparten av poengene godskrives damene og halvparten herrene. Kjente utøvere som la opp etter sesongen, var Helena Ekholm (Sverige) og cupvinneren Magdalena Neuner. Fotnoter. Skiskyting Skiskyting 2011 Arvid Heiberg. Arvid Heiberg (født 20. desember 1937) er en norsk lege og professor i medisin, mest kjent for studier innen sosialmedisinsk genetikk og veiledning til familier med arvelige sykdommer. Han er cand.med. 1962 og dr.med. 1975 på en avhandling om kolestrol kan arves. Han ble landets første heltidsansatte innen medisinsk genetikk i arbeidet ved Oslo Helseråd fra 1976, var ved Frambu helsesenter for sjeldne funksjonshemninger 1985-96, ble overlege ved nyåpnet avdeling for medisinsk genetikk ved Rikshospitalet i 1996 og har fra 2002 vært professor II ved Universitetet i Bergen. Han er gift med Astrid Nøklebye Heiberg (født 1936) og sønn av Edvard Heiberg (1911-2000) som var generaldirektør i NSB. Datia (fyrstestat). Datia var en indisk fyrstestat i regionen Bundelkhand i det som i dag er delstaten Madhya Pradesh i India. Staten grenset til Gwalior, andre fyrstestater og til United Provinces i Britisk India. Datia ble etablert i 1626 og eksisterte til den ble innlemmet i unionen Vindhya Pradesh i 1948. Den hadde i 1901 et areal på km2 og en befolkning på. Hovedstaden var byen Datia. Geografi, samfunns- og næringsforhold. Datia lå i landskapet dannet av elvene Sindh og Betwa. Med unntak av åsene i distriktet Seondha, er landskapet her for det meste flatt. Årsnedbøren var på 965 mm. Det fantes jungelvegetasjon. Skogsarealet dekket 710 km2 av landet. Noe under halvparten av arealet, km2, utgjorde landbruksland. Det ble dyrket mest belgfrukter, hvete og durra, men også bomull og valmue. I 1882 ga Datia avkall på land for bygging av Betwa-kanalen og i 1884 for bygging av Midland Railway. Den administrative enheten i Datia ble kalt "tahsil". Det fantes fire slike distrikter. I tillegg til hovedstaden Datia, statens største med innbyggere i 1901, hadde fyrstestaten to andre byer, Senodha og Nadigaon, samt 455 landsbyer. Statens hadde bundeli som det dominerende språk. Folketellingen i 1901 fant at befolkningen besto av 95% hinduer og 4% muslimer. Befolkningsutviklingen i staten ble preget av to sultkatastrofer, den første i 1896 til 1897, den andre i 1899–1900. I 1901 var 2% av befolkningen lese- og skrivekyndig. Den første skolen tok inn sine første elever i 1858. I 1901 var antallet økt til 29 skoler, som til sammen hadde 711 elever. Tidlig på 1920-tallet fantes det 30 grunnskoler i Datia. En skole med engelsk som undervisningsspråk ble etablert i 1864. Denne ble i 1888 til et gymnas, der elevene kunne forberede seg til opptaksprøver for Allahabad-universitetet. Datia hadde ett sykehus, som lå i hovedstaden, og et apotek i Senodha. Politikk og forvaltning. Staten Datia ble grunnlagt i 1626 ved et arveoppgjør innen bundela-klanen, som var rajputer. Det herskende fyrstehuset i Datia stammet fra Bhagwan Rao, en yngre sønn av Bir Sing, som hersket over staten Orchha. Territoriet han fikk av sin far ble senere utvidet ved erobring og landtildeling fra stormogulen i Delhi, som belønning for lojal tjeneste. Datias statsterritoriet var oppsplittet av områder tilhørende staten Gwalior. En avtale med britene ble inngått i 1804. Under det store opprøret i 1857 var fyrsten, Bhawani Singh mindreårig, og den eldste "rani" (dronning) fungerte som regent. Hun tok britenes parti i opprøret, men døde i 1858 og ble etterfulgt av den nest eldste "rani". Denne støttet en annen tronarving og det kom til borgerkrig, som endte etter britisk intervensjon og bekreftelse av Bhawani Singhs rett til "gaddien". I 1862 innvilget britene en "sanad" som ga fyrsten rett til adopsjon i tilfelle en naturlig arving skulle mangle. Fyrstetittelen, som tidligere hadde vært raja, ble i 1877 ble oppgradert til maharaja under Bhawani Singh. I det britiske systemet for kontroll med de indiske fyrstestatene tilhørte Datia Bundelkhand Agency, som igjen var underlagt Central India Agency. Maharajaen fikk direkte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921. Maharajaen satt på den utøvende makt, hadde domsmyndighet og utgjorde høyeste rettsinstans i Datia. Han ble i forvaltningen assistert av en "diwan". Datia benyttet britisk-indisk strafferett, men hadde sitt eget sivilrettslige system. I Bhawani Singhs regjeringstid ble det gjennomført reformer som skilte utøvende og dømmende makt. Transittavgifter ble avskaffet, kanalsystemet utviklet og herskeren ga avkall på retten til å produsere salt mot en årlig kompensasjon fra britene. Et rådgivende organ ble innført i 1929, der fyrsten presiderte over forhandlingene. Til tross for slike reformer ble Datia av britene ansett som vanstyrt, en tilstand som ikke ble bedre under Govind Singh, den siste regjerende maharaja (regjerte 1907–1948). Landet hadde eget postvesen og utga fra 1893 til 1921 frimerker. Myntreformen i 1903 integrerte pengevesenet med Britisk India. Britisk-indisk rupi erstattet da lokal mynt. Datia hadde ved inngangen til 1920-tallet en hær på infanterister og 925 kavalerister. I tillegg kom offiserskorpset. En liten politistyrke på 270 mann og to fengsler fantes også. Herskere. Herskerne bar først tittelen rao, så raja og til sist maharaja. Ved et besøk keiser Shah Alam II avla i Bundelkhand i 1760 fikk herskeren av Datia tittelen raja. Tittelen maharaja ble erklært arvelig i 1864. I 1877 ble tittelen "lokendra" lagt til, og etter dette ble herskeren titulert "maharaja lokendra". Navnet ble etterfulgt av tittelen "bahadur". Omtaleformen var "hans høyhet". Herskeren av Datia hadde krav på salutt med 15 skudd. Som en personlig æresbevisning fikk den herskende maharajaen i 1896 to ekstraskudd. Senere skjebne. I forbindelse med Indias selvstendighet i 1947 gikk Datia 4. april 1948 inn i De forente stater Vindhya Pradesh, en sammenslutning av 35 fyrstestater. Den 1. januar 1950 sluttet Vindhya Pradesh seg til India. Ved delstatsreformen i 1956, da de gamle fyrstestatsterritoriene ble oppslukt av større delstater basert på språkgrenser, ble territoriet som hadde tilhørt Datia en del av delstaten Madhya Pradesh. Datia er i dag et distrikt i denne delstaten. Blues Hit Me (album). "Blues Hit Me" er et musikkalbum med Hungry John og Bergen Blues Band, utgitt i 1983. Sidney Sussex College (Cambridge). Sidney Sussex College (uformelt referert til som «Sidney») er et av kollegiene (fakultet) ved Universitet i Cambridge i England. Det ble grunnlagt i 1596 og navngitt etter sin grunnlegger, Frances Sidney Radclyffe, grevinne av Sussex. Det var fra dets begynnelse en fast bestemt puritansk skole: "some good and godlie moniment for the mainteynance of good learninge". Blant de første studentene var Oliver Cromwell, skjønt da hans far ble syk ble han kalt hjem og han avla således ikke eksamen. Hans hode er i dag gravlagt under skolens kapell Ante-Chapel Historie. Mens skolen geografiske størrelse har endret seg lite siden 1596 ble det lagt til ytterlige en rekke til de opprinnelige E-formede bygningene tidlig på 1600-tallet og framtoningen av hele skolen ble endret betydelig på 1820- og 1830-tallet under ledelse av skolens rektor William Chafy. Tidlig på 1800-tallet var bygningenes opprinnelige røde murstein ikke lenger på moten og deler av dem led under alvorlig strukturelle problemer. Åpningen av kullgruver på dens eiendommer ga skolen ekstra midler på 1800-tallet som gjorde det mulig å opprette et nytt matematisk bibliotek og bekvemmeligheter for matematiske utstillinger. Som et resultat ble den ytre mursteinen dekker med et lag av sement, de eksisterende bygningene ble forlenget noe og den arkitektoniske effekten ble også forhøyet, det hele under lederskap av sir Jeffry Wyatville. Utsyn mot lærestedet sett fra Sidney Street På slutten av 1800-tallet ble skolens finanser ytterligere styrket fra utviklingen feriestedet Cleethorpes på en eiendom i nærheten av kysten av Lincolnshire som hadde blitt anskaffet i 1616 etter en testamentarisk gave av Peter Blundell, en handelsmann fra Tiverton i Devon. En ny ving ble lagt til i 1891 på formgivningen til John Loughborough Pearson og den var stilistisk rikere enn de originale bygningene. Den har en trapp stein der hvor de eldre trappen var i tre. Tidlig på 1900-tallet ble en høykirkegruppe blant fellows instrumental i ombyggingen og utvidelsen av kapellet som ble gitt en rikt utskåret interiør i sent 1600-tallsstil, formgitt av T. H. Lyon, og var til dels ulikt med skolens opprinnelige puritanske etos. Omdømme. Sidney Sussex er anerkjent som et av de mindre, mer klassiske kollegiene på Cambridge. Det nåværende studentmassen består av rundt 350 laveregradsstudenter og 190 høyeregradsstudenter. Akademisk har Sidney Sussex tendert mot en midt på posisjon på den uoffisielle Tompkinstabellen, en årlig rangering av kollegier ved Cambridge (plass 14 ut av 29 i 2008). Imidlertid har skolen tradisjonelt utmerket seg i bestemte fag, særlig ingeniørkunst, historie og jus. I TV-showet "University Challenge", Universitetsutfordringen, hadde Sidney Sussex et vinnerlag i både 1971 og 1978–79. Vinnerlaget i 1978 besto av John Gilmore, John Adams, David Lidington, og Nick Graham som gikk videre med å vinne «Champion of Champions» i konkurransen "University Challenge Reunion" med tidligere studenter i 2002. Lærestedet hevder å ha den billigste baren i Cambridge og som er en av få studentdrevne barer på universitet, en kilde til stor stolthet for studentene. Clare, Darwin, Downing og Emmanuel er de eneste andre kollegiene med studentdrevne barer. Nyere prisøkninger har dog gjort denne posisjonen tvilsom etter hvert som lærestedets ledelse har blitt bekymret for flyten av billig alkohol. Sportaktiviteter. Skolens maskot, her plassert over en buegang, er ethulepinnsvin i blått og gull, avledet fra Sidney-familiens våpenskjold. Sidneys utmerkelser innenfor sport er ikke mye å skryte av, bortsett fra et kvinnelag i nettball som har hatt en del anstendige plasseringer, og dessuten i noe så kuriøst som dart. Lærestedets musikalske tradisjon er derimot sterk, med Al Doyle (1998) og Felix Martin (1999) i det elektroniske bandet Hot Chip. "Confraternitas Historica". "Confraternitas Historica", eller dets fulle navn "Confraternitas Historica Dominae Franciscae Comitis Sussexiae", er det historiske studentsamfunnet ved Cambridge og har eksistert siden 1910. Dog ble det ikke holdt noen møter mellom 1914 til 1919, som var krigsårene, mens siden den første verdenskrigen da «universitetet i seg selv bortimot opphørte å eksistere... var oppholdet i 1914-19 ikke regnet som et brudd i samfunnets kontinuitet». Det latinske navnet reflekterte smaken til Jack Reynolds, høykirkemedlemmet som var med i dets opprettelse og som også «smykket samfunnet med en omfattende latinsk opptaksseremoni». Kjente "alumni" (tidligere studenter). Blant de tidligere studentene finnes den politiske og militære lederen Oliver Cromwell, den tidlige historikeren Thomas Fuller og poeten og dramatikeren fra 1600-tallet, Thomas May. Andre kjente politikere som har studert er sir Basil Engholm, embetsmann, og lord David Owen, tidligere utenriksminister og leder av det sosialdemokratiske partiet. Andre er nåværende parlamentsmedlem Chris Grayling, statsråd for arbeidsdepartementet, og David Lidington, minister for Fremmed- og samveldekontoret (utenriksdepartementet) og EU-minister. Brian Lenihan, statsråd for finans for Irland, er en annen kjent tidligere student. Lærestedets sterke tradisjon innenfor vitenskapene er bevitnet av Nobelprisvinnerne og fysikerne Cecil Frank Powell og C. T. R. Wilson, og i nyere tid ved John E. Walker, som vant Nobelprisen i kjemi i 1997, og New Zealand-fødte Alan MacDiarmid, Nobelprisen i kjemi i 2002. Sir Benjamin Lockspeiser, den første presidenten i CERN, var også en student ved lærestedet, og psykiateren William Ross Ashby fikk også betydelig andel av materiale for hans milepæler med "Design For A Brain" og "An Introduction To Cybernetics" mens han var her. Mer nyere har Paddy Lowe, direktør for Formel 1-teamet McLaren, var ved Sidney Sussex, og det samme var Carol Vorderman, den kjente TV-verten. John Madden, regissør i Hollywood, kjent for den Oscarvinnende filmen "Shakespeare In Love" og TV-serier som "Inspektør Morse" og "Prime Suspect", studerte også ved Sidney Sussex. I 2010 ble den amerikanske komponisten Eric Whitacre gjørt til besøkende fellow og "Composer-in-Residence". Aldri mangel på komikere kan Sidney også telle komiker Alex Horne blant sine tidligere studenter. Gaddi. Gaddi er en indisk trone, autoritetstegn og del av de fyrstelige insignier i de historiske fyrstestatene på det indiske subkontinent. I utvidet forstand utviklet gaddi seg også til å vise til fyrsteinstitusjonen og -gjerningen. Gaddien kan bestå av en bomullsfylt pute, eventuelt i kombinasjon med et lavt sete, slik at fyrsten sitter høyere enn medlemmene av hoffet som omgir ham. Gaddien kunne også være utformet som stol i tre, stein eller metall. I noen fyrstestater fantes det rikt utstyrte tronstoler i edelt metall. Britene tillot som suzeren makt ikke herskerne av fyrstestatene å benytte betegnelsen trone, da dette kunne gi inntrykk av at fyrstene var suverene herskere. Paul Peter Wilhelm Breder. Paul Peter Vilhelm Breder (født 1816 i Halden, død 1890) er en tidligere norsk embedsmann, jurist og politiker. Breder tok juridisk eksamen i 1840. Fra 1854 til 1858 var han Amtmann i Nordland amt, fra 1858 til 1882 Amtmann i Buskerud amt og fra 1882 tollkasserer i Drammen. Fra 1857 til 1858 representerte Breder Nordlands amt på Stortinget. Kultureliten. "Kultureliten" er et begrep som tradisjonelt henspiller på personer som på grunn av visse egenskaper, privilegier eller maktposisjoner i kultursfæren utgjør en egen samfunnsgruppe som anseendemessig står over andre. I "bohemtiden", mot slutten av 1800-tallet, ble miljøet som frekventerte i og rundt Grand Café gjerne assosiert med kultureliten i Norge. Kretsen ble anført av personligheter fra dannelsesborgerskapet som Henrik Ibsen, Christian Krohg og Julius Fritzner. Den nye kultureliten. I Norge ble begrepet (re-)lansert og aktualisert av Dagbladet høsten 2010. Dagbladet hevdet at dette var en morsom, inflytelsesrik og mannsdominert gruppe som satte dagsorden ved å invitere hverandre til tv-program og avisspalter. Harald Eia, Aslak Nore, Magnus Rønningen, Asbjørn Slettemark, Tore Sagen, Steinar Sagen, Thomas Seltzer og Fredrik Skavlan ble trukket fram som sentrale aktører i nettverket. Det ble hevdet at nettverket, med forgreininger til både media, forlagsbransje, politikk, musikk, samfunnsdebatt, og kongehus, ble bygd på gjensidig utbytte, taktikk, synlighet og kredibilitet. Mer konkret ble det hevdet at nettverksbyggingen fant sted gjennom ivrig og bevisst Twitter-bruk, stadige intervjuer og ansettelser av hverandre, samt at aktørene bedrev gjensidige forsvar i offentlige debatter. Annen bruk og debatt om begrepet. Også i årene før begrepet ble aktualisert av Dagbladet høsten 2010 hadde det i mediene foregått en debatt om elitebegrepet, men da hadde «kultureliten» ofte en mer vag og annerledes definisjon. Man diskuterte sågar hvorvidt det i det hele tatt eksisterte noe som kan kalles for en «kulturelite», eller ikke. Low Level Bridge (Edmonton). Low Level Bridge er en bro som krysser elven North Saskatchewan i Edmonton, Alberta, Canada. Da den ble fullført i 1900 var den første boren i Edmonton over North Saskatchewan. Det ble lagt et jernbanespor i 1902 for å betjene Canadian Northern Railway. Etter byggingen av High Level Bridge i 1913 kom navnet Low Level Bridge i bruk. I 1948 ble det bygget et ekstra spenn og jernbanesporet ble etter hvert fjernet. Hans Hagerup de Gyldenpalm. Hans Hagerup de Gyldenpalm (født som "Hans Hagerup" i 1717 i Kalundborg i Danmark, død 1781) var norsk embetsmann. Hans far var Eiler Hagerup. Sytten år gammel ble han ansatt som lærer ved Trondheim katedralskole, og året etter ble han konrektor samme sted. I 1743 ble han viseamtmann i Nordland amt, og fra 1751 til 1767 var han amtmann i Nordland amt. Fra 1767 til 1781 var han stiftsamtmann i Kristiansand og amtmann i Nedenes amt. Etter sin død ble han den 23. februar 1781 adlet med navnet de Gyldenpalm, noe som også gjorde hans barn og etterkommere adelige. IUPAP. International Union of Pure and Applied Physics (IUPAP) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som arbeider for å fremme utviklingen av fysikk, bidra til internasjonalt samarbeid innen fysikk og for å bidra til bruken av fysikk for å løse utfordringer menneskeheten står ovenfor. Historie. IUPAP ble etablert i Brussel i 1922 av 13 medlemsland. Året etter ble den første generalforsamlingen holdt. Siden da har IUPAP vokst til en organisasjon med 60 medlemsland. Organisering. Det høyeste organet i IUPAP er generalforsamlingen som avholdes hvert 3. år. Det styrende organet mellom generalforsamlingene er Rådet som overser organisasjonens virke som for det meste vert utført av kommisjoner som har ansvar for spesifikke fagområder. Norsk deltakelse. Etter generalforsamlingen i London 2. november – 4. november 2011 er Norge representert med tre representanter i IUPAP sine kommisjoner for perioden 2011-2014. Ove Sørensen Schjelderup. Ove Sørensen Schjelderup (født 1674 i Trondheim, død 1756) var en norsk embedsmann, og dattersønn av Peder Jenssøn Schjelderup. Schjelderup ble utdannet ved Københavns Universitet, og i 1697 ble han prokurator i den Dansk-Norske Høyesterett. Fra 1704 til 1751 var han Amtmann i Nordland Amt, som den gangen også omfattet Senjen og Tromsø fogderi. Schjelderup bestyrte sitt store embetsdistrikt dels fra Storfosen gods på Storfosna i Ørland, ved innløpet til Trondheimsfjorden, som han eide fra 1704, dels fra embetsgården Inndyr i Gildeskål. Han var svært aktiv og fikk bl.a. regulert jektetrafikken i Nordland. I 1750 utga han i Stockholm en beskrivelse av Moskenesstraumen i Lofoten (tysk utg. 1752). Parlamentariske råd. Parlamentarisk råd på jubileumsfrimerke fra 1998 Åpningsmøtet til Parlamentarisk råd fant sted i Koenigmuseet i Bonn Det parlamentariske råd (tysk: "Parlamentarischer Rat") var et politisk organ etablert i 1948 av de elleve ministerpresidentene i Vest-Tyskland. Det parlamentariske råd ble opprettet for å vedta en ny grunnlov, foreløpig for Vest-Tyskland. Grundgesetz ble vedtatt med virkning fra 23. mai 1949. Etter Tysklands gjenforening gjelder denne grunnloven for hele landet. Historie. Rådet ble opprettet etter anbefaling av de tre vestlige okkupasjonsmaktene etter den andre verdenskrigen, Frankrike, Storbritannia og USA og besto av medlemmer av delstatsparlamentene. Som grunnlag for rådets behandling forelå Frankfurtdokumentene som på Rittersturzkonferansen hadde ført til Koblenzbeslutningene og i tillegg dokumenter fra forfatningskonventet på Herrenchiemsee. Grundgesetz skulle bare virke foreløpig, i påvente av en gjenforening av det daværende Vest-Tyskland med bl.a. østsonen, det senere DDR. Rådets første møte ble lagt til Koenigmuseet i Bonn 1. september 1948 og Konrad Adenauer ble valgt til rådets president. Parlamentarisk råd vedtok 8. mai 1949 med 53 mot 12 stemmer teksten til Grundgesetz. De tre vestlige militærguvernørene ga 12. mai samme år sine samtykker til forslaget. Samtlige delstatsparlamenter med unntak for Bayerns landdag stemte også for, og grunnloven var dermed vedtatt med mer enn 2/3 av delstatenes stemmer. Grundgesetz ble kunngjort 23. mai 1949 og gjaldt da i Vest-Tyskland med unntak for Saarland, som først ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland i januar 1957. Grundgesetz inneholdt visse særregler for Vest-Berlin. Parlamentarisk råd oppløste seg selv under forberedelsene til de første valgene til Forbundsdagen. Knud Ovessøn Gjedde. Knud Ovesen Gjedde til Vadskjµrgaard (død 1708) var en norsk embedsmann, og sønn av Ove Gjedde (1594–1660) og Dorte Knudsdatter Urne (1600–1667). Fra 1669 til 1686 var Knud Gjedde den første Amtmann i Nordlandenes Amt, som den gangen også omfattet Senjen og Tromsø fogderi. Ola Bjerkaas. Ola Bjerkaas (født 1952) er en norsk embedsmann og politiker. Fra 2007 til 1. november 2009 var Bjerkaas fungerende fylkesmann i Nordland for Hill-Marta Solberg. Calle Halfvarsson. Calle Halfvarsson (født 17. mars 1989 i Sågmyra) er en svensk langrennsløper som slo igjennom i internasjonalt langrenn under verdenscupåpningen på Sjusjøen den 19. november 2011 med en 4. plass i 15 km fristil. Yoduk Story. Yoduk Story er en koreansk musikal, regissert av Jung Sung-san, fra 2006. Musikalen forteller historien til fem fanger og en fangevokter som har flyktet fra Nord-Korea og leirsystemet Kwalliso, der det antas at over 200.000 nordkoreanere sitter fanget, mange uten lov og dom, under svært harde forhold. Alle sammen har for kortere eller lengere perioder sittet i samme fangeleir, Yodok, hvorav navnet på musikalen. Regissør og manusforfatter Jung satt selv aldri i leirsystemet og måtte derfor basere seg på andre flyktningers historier, deriblant Kang Chol-hwan. Jung flyktet til Sør-Korea i 1994 og fikk i 2002 fikk han vite at hans far hadde blitt offentlig steinet. Reaksjonen på dette gjorde at han tok initiativ til musikalen. Han fikk flere drapstrussler under arbeidet med musikalen, og møtte også politisk press for å gjøre endringer i manuset. Han satte en av sine egne nyrer i pant for 20.000 USD, etter at de opprinnelige støtespillerne trakk sin finansielle støtte. Bhagwan Rao av Datia. Bhagwan Rao av Datia var grunnlegger av staten Datia i India. Han hersket fra 1626 til sin død i 1640. Bhagwan Rao var nest eldste sønn av Bir Sing av staten Orchha i regionen Bundelkhand (i dag en del av delstaten Madhya Pradesh). Familien var rajputer og tilhørte bundela-klanen. I 1626 fikk Bhagwan Rao ved arveoppgjør områder rundt byen Datia og dette ble utgangspunktet for statsdannelsen hans etterkommere hersket over til 1948, da staten gikk inn i unionen Vindhya Pradesh. Han gjorde krigstjeneste for Mogulriket både før og etter at han fikk kontroll over Datia. Tjenestene ble belønnet med ytterligere land. Bhagwan Rao ble ved sin død i 1640 etterfulgt av sin sønn Subhakaran. Subhakaran av Datia. Subhakaran av Datia var fra 1640 til 1679 hersker over staten Datia i India. Han var sønn av statens grunnlegger Bhagwan Rao og etterfulgte sin far på tronen. Subhakaran støttet mogulriket og kjempet på Aurangzebs side i arvefølgestriden som fulgte etter stormogul Shah Jahans død i 1666. Han lå også i strid med marathaene. Subhakaran ble som hersker etterfulgt av sin sønn Dalpat Rao. Dalpat Rao av Datia. Dalpat Rao av Datia var fra 1679 til 1707 hersker over staten Datia i India. Han var sønn av Subhakaran og sønnesønn av Bhagwan Rao, statens grunnlegger. Dalpat Rao ble etterfulgt på tronen av sin sønn Ram Chandra. Tromsø amt. Tromsø amt var navnet på Troms fylke fra 1866 til 1919. Tromsø amt ble opprettet i 1866 ved en deling av det daværende Finmarkens amt i henholdsvis Troms og Finnmark. Ram Chandra av Datia. Ram Chandra av Datia var fra 1707 til 1728 hersker over staten Datia i India. Han var sønn av Dalpat Rao og var den fjerde hersker over staten Datia. Ram Chandra ble etterfulgt av sin sønn Ram Singh. Ram Singh av Datia. Ram Singh av Datia var fra 1728 til 1730 hersker over staten Datia i India. Han var sønn av Ram Chandra og ble etterfulgt av sin sønn Guman Singh. Guman Singh av Datia. Guman Singh av Datia var fra 1730 til 1736 hersker over staten Datia i India. Han var sønn av Ram Singh av Datia. Da Guman Singh døde i 1736 ble det strid om arvefølgen. Saken ble løst av maharajaen av Orchha, som utpekte Indrajit, oldebarn av Ram Chandra, til etterfølger. Indrajit av Datia. Indrajit av Datia var fra 1736 til 1762 hersker over staten Datia i India. Han var oldebarn av Ram Chandra og etterfulgte Guman Singh på "gaddien" etter en arvefølgestrid, som ble løst av maharajaen av Orchha. Indrajit fikk i 1760 tittelen raja av mogulkeiser Shah Alam II, som i det året avla besøk i Bundelkhand. Tittelen var arvelig. Indrajit måtte forsvare sin stat mot angrep fra marathaene. Raja Indrajit ble etter sin død i 1762 etterfulgt av sin sønn Shatrujit. Shatrujit av Datia. Shatrujit av Datia var fra 1762 til 1801 hersker over staten Datia i India. Han hadde tittelen raja. Shatrujit var sønn av raja Indrajit og ble etterfulgt på "gaddien" av sin sønn Parikshit. Raja Shatrujit støttet herskeren i nabostaten Orchha i kampen mot en tronrival. Som belønning for å ha drevet pretendenten ut, fikk Shatrujit 17 landsbyer i belønning. Parikshit av Datia. Parikshit av Datia var fra 1801 til 1839 hersker over staten Datia i India. Han hadde tittelen raja. Parikshit var sønn av raja Shatrujit. Raja Parikshit undertegnet i 1804 en allianse- og vennskapstraktat med Det britiske Ostindiske kompani. Dette markerte starten på perioden da Datia ble en vasallstat under britene. Warren Hastings besøkte raja Parikshit i 1818. Samtidig fikk Datia utvidet sitt territorium med distriktet Indargarh. Raja Parikshit hadde ingen arving og adopterte derfor i 1826 Vijai Bahadur. Adopsjonen ble godkjent av britene, men ble ikke akseptert av stormennene i Baroni, som var direkte etterkommere etter statens grunnlegger Bhagwan Rao. Tross dette etterfulgte Vijai Bahadur raja Parikshit på gaddien i 1839. Keipen. Keipen er et fjell som ligger i Haram kommune i Møre og Romsdal. Det rager 916 moh. Ved foten av fjellet ligger på den ene siden Samfjorden, og på den andre Vatnefjorden. På vei opp til Keipen er det et rikt planteliv. Store steinheller stående på høykant og løse steiner er beskrevet av presten Hans Strøm i "Beskrivelse over Søndmør". Strøm besteg fjellet i september 1756. Fionnay vannkraftverk. Fionnay vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 459 MW. Vassdraget som utnyttes er elva Dixence, en sideelv til Rhone. Anlegget ligger i kantonen Valais, helt sørvest i Sveits. De to reservoarmagasinene som gir vannfall til kraftstasjonen er demningen ved Grand Dixence, og demningen ved Mauvoisin. Disse to leverer fallenergi tilsvarende hnhv 321 MW og 128 MW. Det er installert ialt 12 turbiner, og fallhøyden er 874 meter. Årsproduksjonen er omlag 600 GWh elektrisk kraft. Nendaz vannkraftverk. Nendaz vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 408 MW. Vassdraget som utnyttes er elva Dixence, en sideelv til Rhone. Anlegget ligger i kantonen Valais, helt sørvest i Sveits. Reservoarmagasinet som gir vannfall til kraftstasjonen er demningen ved Grand Dixence. Det er installert ialt 12 turbiner, og fallhøyden er 1.008 meter. Årsproduksjonen er omlag 300 GWh elektrisk kraft. Riddes vannkraftverk. Riddes vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 225 MW. Vassdraget som utnyttes er en sideelv til Rhone. Demningen ved Mauvoisin leverer fallenergi til kraftstasjonen. Årsproduksjonen er omlag 600 GWh elektrisk kraft. Mapragg vannkraftverk. Mapragg vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 370 MW. Vassdraget som utnyttes er den lille elva Mapragg. Det er et såkalt pumpekraftverk med et øvre vannmagasin og et nedre. Anlegget stod ferdig i 1977. Kwalliso. Kwalliso (eller kwan-li-so, som på norsk betyr omtrent «varetektssted») er en del av det nordkoreanske maktapparatet for å straffe politiske fanger innenfor et system som består av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Kwalliso er ett av tre former for politisk straffeforfølgelse i landet. De to andre er mer kortvarige varetekts- og arbeidssentre (koreansk: "chipkyŏlso") og langvarige arbeidsleire (koreansk: "kyohwaso") for henholdsvis forseelser og forbrytelser. Det er antatt at det innenfor leirsystemet finnes mellom 150 000 og 200 000 fanger. I motsetning til andre og tilsvarende systemet, er fangene i slike sentre sendt dit uten noen form for forutgående straffeprosess. Dette gjelder også fangenes slektninger i tre ledd, i en form for "sippenhaft". Fangenskapets lengde varierer, men mange må være i fangenskap hele livet. Straffearbeidet innenfor Kwalliso er tvangsarbeid innenfor gruvedrift (kull, gull og jernmalm), skogsdrift, sagbruk og landbruket. Leirene inneholder dessuten statsdrevne fabrikker og gårder. Anslag tyder på at det ved inngangen av 2011 fantes seks "kwalliso"-sentre i Nord-Korea. Opprinnelig fantes det fjorten leire, men flere er slått sammen eller lagt ned. Noen av leirene ble lagt ned fordi en vurderte faren for å flykte ble for stor fordi leirene lå for nær den kinesiske grensa. Struktur. "Kwalliso"-systemet er drevet av en egen politimyndighet, og har derfor ingen tilknytning til det nordkoreanske rettssystemet. Imidlertid er hver leir forventet å operere innenfor statens Jucheideologi. Prinsipper. Fangene fortelles regelmessig at de er nasjonens fiender og har forrådt nasjonens leder, og fortjener henrettelse, men at Koreas arbeiderparti i sin barmhjertighet har bestemt at en skal få leve for å betale for ditt svik, gjennom tvangsarbeid, resten av livet. Bakgrunnen for leirene er i stor grad bygget på kollektiv straff, der individene tar ansvaret for din egen klasses feil. Vaktene i Kwalliso understreker dette poenget ved å stadig vekk gravere inn Kim Il-sung’s taler i trær og ved inngangsdører. Grupper av fanger gis arbeidskvoter som må oppfylles. Hvis ikke blir de allerede små matrasjonene redusert. Arbeidsforhold. Matrasjonene ligger under hva som er ansett som minimum for å overleve. Dette kombineres med hardt manuelt arbeid, noe som igjen fører til høye dødstall. Dette skyldes også dårlige hygieniske forhold. Mais er hovedføden i leirene, men kan suppleres ved at en arbeider for rasjoner av hvete eller kjøtt. I hver gruppe på fem personer finnes det en informant. Leirene. Vakttårn og piggtrådgjerder skiller leirene fra omverdenen, såfremt terrenget ikke danner et naturlig gjerde. Fangene plasseres i landsbyer innenfor leirområdet. Enkeltfanger plasseres i større saler, mens familier plasseres i egne rom, der de får ansvar for eget liv, blant annet mattilførsel. Områdene i fangeleirene er inndelt i flere soner, avhengig av om det er snakk om enkeltpersoner eller familier, og om de er knyttet til personer som har gjort noe galt, eller tenkt noe galt. Gruppene grupperes videre i to grupper for «revolusjonær påvirkning» eller «total kontroll». Vitnemål fra flyktninger tyder på at til tross for leirenes hemmelighold, så er nordkoreanere flest klar over at det finnes et fangeleir-system, og refererer ofte til at folk som blir sendt til leirene «blir sendt til fjellene» Chandoline vannkraftverk. Chandoline vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 150 MW. Vassdraget som utnyttes er elva Dixence, en sideelv til Rhone. Anlegget ligger i kantonen Valais, helt sørvest i Sveits. Reservoarmagasinet som gir vannfall til kraftstasjonen er demningen ved Grand Dixence. Det er installert ialt 10 turbiner, og fallhøyden er 1.748 meter. Linthal vannkraftverk. Linthal vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 340 MW. Det skal utvides til 1 000 MW innen utgangen av 2015. Det er et såkalt pumpekraftverk med et øvre vannmagasin og et nedre. Innertkirchen vannkraftverk. Innertkirchen vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 259 MW, fordelt på 205 MW fra anlegg nr I fra 1942, og 54 MW fra anlegg nr II fra 2007. Vassdraget som utnyttes er Susten-Gadmental, ikke langt fra hovedstaden Bern. Anlegget ble påbegynt i 1940, og stod ferdig utbygd i 1942, med en senere utvidelse i 2007. Hongrin vannkraftverk. Hongrin vannkraftverk, er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 240 MW. Det er planer om å utvide til 420 MW. Anlegget stod ferdig utbygd i 1970. Det er et såkalt pumpekraftverk med et øvre vannmagasin og et nedre. William Lassell. William Lassell (født 1799 i Bolton, død 1880) var en britisk astronom. Lassel var egentlig brygger i Liverpool, men egnet sin tid og formue til å perfeksjonere flere utmerkede speilteleskop (det største me 11 m brennvidde), med hvilke han først i Liverpool og senere på Malta ga den oppdagende astronomien viktige bidrag. Den 10. oktober 1846 oppdaget han en av Neptuns måner. I september 1848 oppdaget han, nesten samtidig med William Cranch Bond i USA, Saturns måne Hyperion og i 1851 oppdaget han Uranus' drabanter Umbriel og Ariel Sedrun vannkraftverk. Sedrun vannkraftverk, også kjent under navnet "Nalps", er et sveitsisk vannkraftverk i kantonen Graubünden, med en installert produksjonskapasitet på 151 MW. VassdraAnlegget stod efrdig utbygd i 1951. Nuova Biaschina vannkraftverk. Nuova Biaschina vannkraftverk er et sveitsisk vannkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 135 MW. Vassdraget som utnyttes er elva Ticino. Anleggsarbeidene startet i 1966, og kraftanlegget stod ferdig utbygd i 1974. Birsfelden-demningen. Birsfelden-demningen, er en demning med vannkraftverk i elva Rhinen i Sveits, ved byen Basel helt nord i landet. Det har en installert produksjonskapasitet på 100 MW. Anleggsarbdidene startet i 1950 og kraftanlegget stod ferdig utbygd i 1954. Verboisdemningen. Verboisdemningen, er en demning med et vannkraftverk i vestlige Sveits, med en installert produksjonskapasitet på 100 MW. Vassdraget som utnyttes er elva Rhone, like ved Geneve. Anleggsareidene startet i 1938, og hele kraftanleggt stod efrdig utbygd i 1943.. Róbalo. Róbalo er en abborfisk som er ettertraktet av både sports- og yrkesfiskere. Den kan bli lang og veie opptil. Utbredelsen omfatter kystfarvannene i det vestlige Atlanterhavet, Mexicogolfen og Det karibiske hav fra Florida og Texas til Rio de Janeiro. Den lever på grunt vann i havet og vandrer ofte opp i ferskvann. Vijai Bahadur av Datia. Vijai Bahadur av Datia var fra 1839 til 1857 hersker over staten Datia i India. Han hadde tittelen raja. Vijai Bahadur var adoptivsønn av raja Parikshit. Raja Vijai Bahadur viet seg til litteraturstudier, var svært religiøs og ga betydelige summer til helligdommer forskjellige steder i India. Han ble etterfulgt av sin adoptivsønn Bhawani Singh, et medlem av fyrstefamilien i staten Orchha. Claus Nieuwejaar Worsøe. Claus Nieuwejaar Worsøe (født 21. august 1822 i Bergen, død 30. juli 1906) var en norsk embedsmann, gift med "Frederikke Olava Jacobine Trampe" (1833–1920). Fra 1867 til 1878 var Worsøe Amtmann i Nordlands Amt. Fra 1878 til 1897 var han Amtmann i Søndre Bergenhus amt. Bhawani Singh av Datia. Bhawani Singh av Datia (død 4. august 1907) var fra 1857 til 1907 hersker over staten Datia i India. Han hadde tittelen raja, men ble opphøyet til maharaja. Bhawani Singh var adoptivsønn av raja Vijai Bahadur. Han var mindreårig da han arvet "gaddien" og den eldste ranien (dronningen) ble regent. Hun støttet britene under det store opprøret i 1857, men døde i 1858 og ble etterfulgt av den nest eldste "rani". Denne støttet en rival til Bhawani Singh og det kom til borgerkrig som britene slo ned, slik at Bhawani Singhs styre ble sikret. I 1862 innvilget britene Bhawani Singh og hans etterfølgere en "sanad" som ga rett til adopsjon i tilfelle en naturlig arving skulle mangle. Fyrstetittelen, som tidligere hadde vært raja, ble i 1877 ble oppgradert til maharaja. Maharaja Bhawani Singh gjennomførte en rekke reformer i statsadministrasjon, økonomi og samfunnsliv. I hans regjeringstid ble utøvende og dømmende makt skilt, transittavgifter ble avskaffet, kanalsystemet ble utviklet og i 1879 ga maharajaen avkall på retten til å produsere salt mot en årlig kompensasjon fra britene. Til tross for dette ble hans regjeringstid av britene sett på som en periode av vanstyre, og Datia som den dårligst administrerte stat i Bundelkhand. Maharaja Bhawani Singh hadde krav på 15 skudds salutt. Han fikk ved Delhi-durbaren i 1877 tilleggstittelen "lokendra". I 1896 ble han utnevnt til ridderkommandør av Indias stjerneorden og fikk, som en personlig æresbevisning, økt salutten med to skudd. Han ble etterfulgt av sin sønn Govind Singh. Emanuel Larsen. «Aften ved Middelhavet. I baggrunden Marseille og øen If» (1854) Carl Frederik Emanuel Larsen (født 15. september 1823 i København, død 24. september 1859 samme sted) var en dansk marinemaler. Larsen begynte i malerlære etter konfirmasjonen. Han var ved Kunstakademiet i 1839–45 og fikk i tillegg veilledning hos C.W. Eckersberg og Frederik Theodor Kloss. Allerede i 1845 stilte han ut «Morgen ved Sjællands Kyst» som ble kjøpt inn til Den Kongelige Malerisamling. Samme år fikk han tillatelse til å delta i en sjøreise til Færøyene og Island med et orlogsskip. I 1851 vant han De Neuhausenske Priser for «Udsigt fra Langelinje til Toldboden» og samme år fikk han Akademiets reiseunderstøttelse, som han først benyttet i 1852–54. Han tilbragte en stor del av reisen ved Middelhavet og av bilder han utførte etter reisen solgte han «Aften ved Middelhavet» og «Havnen ved Nieuwediep i Nordholland» til Den Kongelige Malerisamling i 1854. Året etter ønsket han å bli agré ved Akademiet, men tok søknaden tilbake og da han gjentok den i 1857, fikk han det ikke. Larsen døde 36 år gammel. Han var ugift. Thisavros vannkraftverk. Thisavros vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Nestos i det vestlige Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 420 MW. Anleggsarbeidene startet i 1983, og hele anlegget sto ferdig i 1997. Dette er et såkalt pumpekraftverkmed et øvre og et nedre magasin, hvor kraftstasjonen enten utnytter fallhøyden fra det øvre til kraftproduksjon, eller pumper vann fra nedre til øvre magasin for senere fallutnyttelse. Polyphyton-demningen. Polyphyton-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Aliakmon i det vestlige Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 375 MW. Hele anlegget sto ferdig i 1975. Pournari-demningen. Pournari-demningen er en demning med et vannkraftverk i Epirus i det vestlige Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 339 MW. Anleggsarbeidene startet i 1981, og hele anlegget sto ferdig i 1998. Sfikia vannkraftverk. Sfikia vannkraftverk er et vannkraftverk i Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 315 MW. Hele anlegget sto ferdig i 1986. Dette er et såkalt pumpekraftverkmed et øvre og et nedre magasin, hvor kraftstasjonen enten utnytter fallhøyden fra det øvre til kraftproduksjon, eller pumper vann fra nedre til øvre magasin for senere fallutnyttelse. Nils Weyer Arveschoug. Niels Weyer Arveschoug (født 2. juni 1807, død 29. mars 1894) var en norsk embedsmann, gift med "Kathinka Anker" (1815–1869). Fra 1848 til 1853 var Arveschoug Amtmann i Nordlands Amt, og fra 1853 til 1893 Amtmann i Romsdal Amt. Fra 1854 til 1856 var han innvalgt på Stortinget for Nordlands amt. Aoosdemningen. Aoosdemningen er en demning med et vannkraftverk i elva Aoos i Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 230 MW. Anleggsarbeidene startet i 1986, og hele anlegget sto ferdig i 1991. Messochora-demningen. Messochora-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Acheloos i Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 162 MW. Anleggsarbeidene startet i 1996, og hele anlegget sto ferdig i 2001, med en senere utvidelse i 2010. Plastira-demningen. Platsira-demningen er en demning med et vannkraftverk i Karditsa i Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 134 MW. Hele anlegget sto ferdig i 1962. Platanovrisi-demningen. Platanovrisi-demningen er en demning med et vannkraftverk i Drama i Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 122 MW. Hele anlegget sto ferdig i 1999. Assomata-demningen. Assomata-demningen er en demning med et vannkraftverk i Imathia i Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 108 MW. Hele anlegget sto ferdig i 1985. Vadim Zakharov. Vadim Borisovitsj Zakharov (russisk: "Вадим Борисович Захаров ") (født 1963) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han ble nummer 8 i junior-VM i Schonach i 1981. I VM i Oberstdorf i 1987 ble han nummer 34 i storbakken, 38 i normalbakken, og var på det sovjetiske laget som ble nummer 9 av 17 lag i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Harrachov i 1983 ble han nummer 30 av 39 deltakere. Han ble nummer 40 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1986/87, med 25. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1987 som beste plassering i enkeltrenn. Vadim Zakharov ble flere ganger sovjetisk og russiske mester i skihopping i perioden 1981-1988. Han er den som har gjort det lengste skihoppet i Russland, med 154 meter i K132-bakken i Kasjtak i Krasnojarsk i 1985. Lars Bastian Ridder Stabell. Lars Bastian Ridder Stabell (født 1798, død 1860) var en norsk embedsmann og politiker. Fra 1834 til 1847 var Stabell Amtmann i Nordlands Amt. Han var innvalgt på Stortinget fra 1842 til 1844, hvor han representerte Nordlands amt. Borgou. Borgou er et departement i Benin. Det ligger sentralt øst i landet og grenser til departementene Alibori, Atakora, Collines og Donga. Borgou grenser også til Nigeria i øst. Administrativ inndeling. Borgou er delt inn i åtte kommuner. Haugatun. «Haugatun», Strandebarm Ungdomshus ligger ved riksvegen, Strandebarmsvegen 314, Strandebarm, Kvam i Hordaland. Bygningen ble oppført for Strandebarm ungdomslag og er tegnet av Torgeir Alvsaker i 1927, innviet i 1929. Alvsaker utførte en rekke lignende ungdomshus i distriktet. Bygget ligner en liten kirke uten tårn, men med våpenhus. Bygget er preget av vestlandsk byggeskikk og bergensarkitekturens bruk av barokk-klassistiske elementer. Som det eneste ungdomshus i dette distriktet, ble bygget fredet som kulturminne i 1993. Formålet med dette er å ta vare på bygningen som et «arkitektonisk og kulturhistorisk verdifullt eksempel på denne type forsamlingshus». I nyere tid har huset blitt brukt til endel forskjellige aktiviteter som f.eks. kino, bingo, basar, danser, teater, kurs og utleie. Barramundi. Barramundi er en abborfisk som er ettertraktet av både sports- og yrkesfiskere. Den kan bli omtrent lang og veie opptil. Utbredelsen omfatter kystfarvannene i Det indiske hav fra Den persiske golf gjennom Sørøst-Asia til nordlige Australia, Ny-Guinea og sørlige Japan. Den lever på grunt vann i havet og vandrer ofte opp i ferskvann. Collines. Collines er et departement i Benin, Collines ble opprettet under reformen i 1999, da de seks opprinnelige departementene ble omgjort til tolv departementer. Det ligger sentralt i landet og grenser til departementene Plateau, Borgou, Zou og Donga. Collines grenser også til landene Nigeria i øst og Togo i vest. Administrativ inndeling. Collines er delt inn i seks kommuner. Donga (Benin). Donga er et departement i Benin. Det ligger sentralt vest i landet og grenser til departementene Atakora, Borgou og Collines, det grenser også til landet Togo i vest. Donga ble opprettet etter reformen i 1999, da de opprinnelige seks departmentene ble delt inn i tolv nye departementer, før 1999, var Donga del av departementet Atakora. Administrativ inndeling. Donga er delt inn i fem kommuner. Kouffo. Kouffo er et departement i Benin. Det ligger sør-vest i landet og grenser til departementene Mono, Zou og Atlantique, dessuten grenser det til landet Togo i vest. Før reformen i 1999 der de opprinnelige seks departementene i Benin ble delt inn i tolv nye departementer var Kouffo del av departementet Mono. Størstedelen av befolkningen i departementet er Aja-språklige. Administrativ inndeling. Kouffo er delt inn i fem kommuner. Govind Singh av Datia. Govind Singh av Datia (født 1886, død 1951) var fra 1907 til 1948 hersker over staten Datia i India. Han hadde tittelen maharaja og var den siste herskeren over staten Datia, som ble grunnlagt i 1626. Maharaja Govind Singh etterfulgte sin far, maharaja Bhawani Singh, på "gaddien" ved dennes død 4. august 1907. Govind Singh var dårlig forberedt på å styre, noe britene tilskrev mangel på passende engelsk utdannelse. Tidlig i sin regjeringstid, i oktober 1910, var maharajaen involvert i en sak som førte til ti drap og selvmord i familien til en betrodd person som hadde forvaltet maharajaens private midler og som var anklaget for underslag. Dette ble sett på som et utslag av tyrannisk vanstyre og fikk britene til å innsette en britisk "diwan" (statsminister), samtidig som fyrsten ble fratatt makten og sendt i eksil. Govind Singh fikk i 1914 tilbake makten. Nye kriser fant sted i 1921 og 1941, da britene igjen intervenerte mot det de oppfattet som maktmisbruk og vanstyre forårsaket av et utsvevende liv og alkoholmisbruk. Krisen i 1941 medførte at maharaja Govind Singh ble fratatt det meste av sin makt. Maharaja Govind Singh var fyrste i en stat der herskeren hadde krav på en salutt på 15 skudd. Han ble titulert "hans høyhet maharaja lokendra Govind Singh bahadur". Da Fyrstekammeret ble opprettet i 1921, fikk maharajaen av Datia direkte representasjon i dette. Etter Indias selvstendighet i 1947 gikk fyrstestatene i området der Datia lå den 4. april 1948 sammen i De forente stater Vindhya Pradesh. Den 1. januar 1950 sluttet Vindhya Pradesh seg til India. Govind Singh ble dermed den siste herskende maharaja av Datia. Sønnen Balbhadra Singh ble ved farens død i 1951 overhode for det ikke lenger regjerende fyrstehuset. Littoral (Benin). Littoral er et departement i Benin. Det ligger i sør i landet langs Beninbukta og grenser til departementene Atlantique og Ouémé. Administrativ inndeling. Littoral er kun delt i en kommune; Cotonou, som er Benins største by og økonomiske senter. Jacob Munch Heiberg. Jacob Munch Heiberg (født 12. juni 1843 i Kristiania, død 30. april 1888 samme sted) var en norsk lege og anatomatiker. Etter cand.med. 1867 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var han med som frivillig og ulønnet lege på tysk side i Den fransk-prøyssiske krig 1870-71. Med stipend studerte han ved klinikker i Berlin, Rostock, Königsberg, Dresden, Leipzig og Wien, før han vendte hjem og åpnet øyeklinikk ved Egertorvet i mai, 1873. Da hans onkel Christen Heiberg døde i 1872 søkte han på professoratet, men tapte for Johan Storm Aubert Hjort med knappest mulig margin. Han var også kompanikirurg i den trondhjemske infanteribrigade 1872-74. Den 5. juni 1875 mottok han doktorgrad på en avhandling om sårlære og studerte derpå et par år i utlandet. Den 5. mai 1878 ble han professor i anatomi, histologi og embryologi og overtok ledelsen av Anatomisk institutt (UiO) etter Joachim Andreas Voss. Jacob Munch Heiberg var i 1881 den eneste av kollegene på medisinsk fakultet, som stemte for å la kvinner få studere, de fikk retten endelig i 1884. Fra 1884 utga han tidsskriftet «Biologiske meddelelser», og samme året fikk han i stand (sammen med sin svoger, sanitetsgeneral Johan Fredrik Thaulow) byens nye Samaritanerforening. Han ble syk og sluttet den 27. februar 1887, ett år før han døde, lederrollen overtatt av Gustav Adolph Guldberg. Han var sønn av kirurgen Johan Fritzner Heiberg (1805–83) og storebror til finansmannen Axel Heiberg (1848–1932). Hans morfar var maleren Jacob Munch (1776–1839). Mono (Benin). Mono er et departement i Benin. Det ligger sør-vest i landet langs kysten av Beninbukta og grenser til departementene Kouffo og Atlantique, det grenser også til landet Togo i vest. Før reformen i 1999 som delte de opprinnelige seks departementene inn i tolv nye departmenter var Kouffo del av Mono. Blant språkene som snakkes i departementet er Gen, Ewe og noen av Phla–Pherá-språkene. Administrativ inndeling. Mono er delt inn i fem kommuner. Pont Alexandre III. Pont Alexandre III kort tid etter innvielsen Pont Alexandre III er en bro i Paris mellom Invalideplassen og Champs-Élysées over Seine som ble oppført til verdensutstillingen i 1900. Broen ble bygget for å markere det fransk-russiske vennskapet og ble oppkalt etter tsar Aleksander III av Russland. Broen har et spenn på 107,5 meter og er 40 meter i brei, der 20 meter er for kjørebane og 10 meter for hver fotgjengerbane. Landfestene er senket til henholdsvis 7,5 og 8,9 meter under Seinens middelvannstand og er bygget på grus uten noen spesiell bearbeiding. Fundamentene er av betong inne i senkekasser av metall, som ble trykket ned med pressluft, såkalt pneumatisk fundamentering. Brooverbygget er utformet som en hvelv med lenker til toppen og buestøtten og har en buehøyde på bare 6,28 meter, tilsvarende ca 1:17 av spennet. Den bærende konstruksjonen innenfor hvelvingen består av 15 buer, hver og en sammensatt av 32 støpestålstykker. På buene er det stilt opp vertikale dragere for å bære brobanen. Broen som er elegant utstyrt kostet 6,6 millioner franc. Den har for første gang i stor skala anvendt metoden å sammensatte de bærende buer av store støpestålsstykker med få koblinger må anses å være et fremskritt innen brobyggingsteknikken, der man tidligere hadde utført liknende konstruksjoner av en mengde sammenklinkede jern av mindre dimensjoner. Ved hver broende er det søyler med statuer som forestiller Pegasus. Ouémé. Ouémé er et departement i Benin. Det ligger sørvest i landet langs kysten av Beninbukta og grenser til departementene Littoral, Atlantique, Zou og Plateau. Før reformen i 1999, da de opprinnelige seks departementene ble delt inn i tolv nye departement var Plateau del av Ouémé. Benins hovedstad Porto Novo er også administrasjonssenter for Ouémé. Administrativ inndeling. Ouémé er delt inn i ni kommuner. Lion's Share. Lion's Share er et power metal-band fra Sverige. Bandet ble etablert i 1987, og kom opprinnelig fra Sundsvall, nå basert i Stockholm. Beer's Bridge. Beer's Bridge er en historisk fagverksbro (Pratt Pony) over elven Ausable i Keene Valley i Essex County i New York. Den ble bygget i 1900 av Pratt, Tomas & Caleb Company. Den kom på listen til National Register of Historic Places i 1999 med refnr. 99001327. Roche-grensen. Roche-grensen er den avstanden hvor et himmellegeme ikke lengre kan holdes sammen av sin egen gravitasjon på grunn av tidevannskreftene fra et annet himmellegeme. Et lite himmellegeme, eksempelvis satellitter eller kometer, som kretser rundt et større himmellegeme, som for eksempel en planet eller stjerne, vil slites i stykker av de varierende gravitasjonskreftene fra det større legemet dersom det kommer innenfor Roche-grensen. Innenfor Roche-grensen har materiet en tendens til å spre seg ut og danne et ringsystem. Utenfor grensen danner materiet sammenhengende klumper. Begrepet har fått sitt navn etter den franske astronomen Édouard Roche, som var den første til å oppdage denne teoretiske grensen i 1848. Roche-grensen må ikke forveksles med Roche-lob, som også er kalt opp etter Édouard Roche og som beskriver grensen for nå et objekt som går i bane rundt to objekter vil fanges av det ene eller det andre. Rasmus Theisen. Rasmus Theisen (født 1837, død 1908) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Fra 1875 til 1877 var Theisen ordfører i Bodø, og fra 1890 til 1908 var han amtmann i Nordlands amt. Plateau (Benin). Plateau er et departement i Benin. Det ligger sør-vest i landet og grenser til departmentene Ouémé, Zou og Collines. Det grenser dessuten til landet Nigeria i øst. Før reformen i 1999, da de opprinnelige seks departementene ble delt inn i tolv nye departementer var Plateau del av Ouémé. Administrativ inndeling. Plateau er delt inn i fem kommuner. John Claypole. John Claypole (21. august 1625 – 26. juni 1688), var en offiser i parlamentets hær i 1645 under den engelske borgerkrig. Han ble opphøyd til Lord Cleypole av Oliver Cromwell, Lord Protector under protektoratet, men denne tittelen ble fratatt ham ved monarkiets gjeninnføring i 1660. Claypole ble gift med Elizabeth Cromwell, Oliver Cromwells andre datter, før oktober 1646, og han samlet sammen en tropp kavalerister for parlamentets hær i 1651 for å motsette Karl II. Han var "master of the horse", kommandant for kavaleriet, for sin svigerfar, og parlamentsmedlem i 1654 og 1656, og ble den ene som Cromwell opphøyde i adelstanden i 1647. Etter restaurasjonen i England levde han fredlig, men kan ha vært kortvarig fengslet som mistenkt i en sammensvergelse i 1678, kun for å bli løslatt da intet bevis for hans deltagelse kunne bli framlagt. Bakgrunn. Claypole nedstammet fra en familie i lavadelen lokalisert i Narborough i fylket Northampton, men i dag kalt for Northborough i Cambridgeshire, mot grensen av Lincolnshire. Claypole var sønn av John Claypole den eldre og hans hustru Elizabeth. Faren var parlamentsmedlem i 1654 for Northamptonshire, og for Carmarthenshire i 1656. I hvilken grad det var forbindelse mellom familiene Claypole og Cromwell, men de synes å ha delt politiske oppfatninger som har ført til en allianse. John Claypole den yngre giftet seg med Elizabeth Cromwell, som var Oliver Cromwells andre datter og hans favorittdatter, en gang før oktober 1646. Borgerkrigen og protektoratet. Claypole opptrer første gang som soldat for parlamentets sak i den første engelske borgerkrigen ved beleiringen av Newark vinteren 1645-1646. Den 11. august 1651 under den tredje borgerkrig mottok han en kommisjon fra statsrådet om å samle sammen en tropp kavalerister i fylkene Northamptonshire og Lincolnshire for å motsette seg marsjen til Karl II inn i England. Da hans svigerfar Oliver Cromwell ble gitt tittelen Lord Protector og ble den mektigste personen på de britiske øyer, ble Claypole gitt posisjonen som "master of the horse", kommandant av kavaleriet, og i denne posisjonen gikk han barhodet ved siden av Cromwells vogn ved innvielsen sammen med Walter Strickland, kaptein av vaktstyrken, og hadde samme funksjon under den andre og langt mer storslåtte innvielsen og sto da umiddelbart bak Cromwell under seremonien. Han var et medlem av det første protektoratparlamentet i 1654 for Carmarthenshire og i januar 1656 ble han gjort til medlem av handelskomiteen. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Northamptonshire og for Carmarthenshire for det andre protektoratparlamentet i 1656, og valgte å sitte for Northamptonshire. I parlamentet sto han i opposisjon til generalmajorene. Cromwell tok godt vare på Claypole. Han ble utpekt som en "Lord of the Bedchamber" og "clerk of the hanaper", som alle var forlengelser fra tidligere kongelige institusjoner. I tillegg ble han gjort til skogmester av Whittlewood Forest i Northamptonshire hvor han fikk bygget Wakefield Lodge, et storstilt herregods i nærheten av Potterspury. For å opphøye Claypole ytterligere til rangen som herre gjorde Cromwell ham til baronett den 16. juli 1657, og arrangerte for å få ham adlet som ridder ved Whitehall den samme dagen. Senere dette året ble Claypole gjort til en av herrene og gitt et sete i Lord Protectors "Other House" (overhuset under protektoratet). Oliver Cromwell beordret Claypole til å motta de nederlandske ambassadører da de kom tilbake til London etter krigen med Nederland i mars 1654. I løpet av Richard Cromwells korte styre, hans svoger, beholdt Claypole alle sine posisjoner, og bar statens sverd da Richard åpnet parlamentet. Restaureringen. Religiøst var Claypole en presbyterianer og han var ikke oppfattet eller oppførte seg som en gudfryktig puritaner. Han var matematisk anlagt og hadde antagelig en interesse for arkitektur, og var en nær venn av arkitekten Christopher Wren. Mark Noble antyder at Claypole hadde en mild og dempet personlighet som gjorde ham uegnet for annen tjeneste for Cromwell enn de fredsommelige og seremonielle. Ettersom Claypole aldri hadde hatt noen lederstilling eller hadde gjort handlinger som var vanskelige for det nye styret da monarkiet ble gjeninnført, ble Claypole en av de som ble gitt generell benådning. Fram til hennes død i 1665 ga Claypole ly for Elizabeth Cromwell, sin svigermor. En del år senere var han mistenkt for å ha deltatt i et komplott mot kongen, men det synes ikke å ha medført riktighet. Han ble arrestert i juni 1678 og sendt til Tower of London, men ble siden løslatt. Historien har intet å fortelle om ham etter dette, men han vendte antagelig tilbake til sitt gods i Northamptonshire. Familie. Elizabeth og John Claypole fikk en datter og to sønner, Henry og Oliver. Sistnevnte døde rett før sin mor, og muligens var det sorgen over sønnens død som framskyndet Elizabeths død i 1658. De to gjenværende barna overlevde Claypole. Claypole giftet seg for andre gang i juni 1670 med Blanche, enke etter Lancelot Stavely, som han fikk en datter med, Bridget. Senere kom Claypole under innflytelsen til Anne Ottee, en vaskekone, og fratok sin datter hennes arv som isteden ble gitt til Ottee. Bridget måtte gå til sak i billighetsretten og fikk tilbake en del av hans eiendommer, men det meste av den, inkludert herregodset i Northborough, hadde Claypole solgt før han døde. Zou (Benin). Zou er et departement i Benin. Det ligger sentralt sør i landet og grenser til departementene Collines, Plateau, Ouémé, Atlantique og Kouffo. Dessuten grenser det til landet Togo i vest. Administrativ inndeling. Zou er delt inn i ni kommuner. Christoffer Heidemann. Christoffer Heidemann (født 1623, død 1703 i København) var en dansk embedsmann. Fra 1683 til 1693 var han den første landfogd ("landfógeti") på Island. Fra 1694 til 1702 var han Amtmann i Nordlands Amt. Bafatá (region). Bafatá er en region i Guinea-Bissau. Det ligger sentralt i landet og grenser til regionene Gabú, Tombali, Quinara og Oio. Dessuten grenser den til landet Senegal i nord. Biombo. Biombo er en region i Guinea-Bissau. Det ligger vest i landet ved kysten og grenser til regionene Cacheu, Oio og hovedstaden Bissau. Catoctin Creek Bridge. Catoctin Creek Bridge er en fagverksbro av jern over Catoctin Creek i Virginia ført oppført omkring 1899. Broen ble bygget av Variety Iron Works i Cleveland, Ohio. Virginia Route 673 også kjent som Featherbottom Road går over broen. Broen ble opprinnelig oppført ved et krysningssted nær Goose Creek, hvor Leesburg Turnpike seinere Virginia State Route 7 gikk over broen, men ble flyttet i 1932 til der den står nå. Broen har et spenn på 48 m med en bredde på 3,41 m. Veidekket er laget av tømmer. Catoctin Creek Bridge er en av de lengste gjenværende fagverksbroer av metall fra 1800-tallet i Virginia. Catoctin Creek Bridge kom på listen til National Register of Historic Places den 24. juni 1974 med refnr. 74002136. Bolama (region). Bolama er en region i Guinea-Bissau. Den består av øyene vest for Guinea-Bissau og en liten del av fastlandet. Fastlandsdelen grenser til regionen Quinara. Tidevannsakselerasjon. 81 av jordens masse) sinker jordens rotasjon og forlenger dagen med ca. 2 ms for hvert århundre. Tidevannsakselerasjon er en effekt av tidevannskrefter mellom en naturlig satellitt i bane (for eksempel månen) og den primære planeten den går rundt (for eksempel jorden). Akselerasjonen er vanligvis negativ siden den forårsaker en gradvis bremsing og resesjon for en satellitt i en prograd bane vekk fra primærlegemet og en korresponderende bremsing av primærlegemets rotasjon. Prosessen fører til slutt til en tidevannslåsing, først av det mindre legemet og deretter det større legemet. Jorden og månen er det best studerte tilfellene for dette. Skiftregister. Et skiftregister er en digital krets. Kretsen kan gjøre om serielle data til parallelle data. Kretsen består av D-vipper. Hver D-vippe lagrer en bit med informasjon. For hver klokkepuls flyttes informasjonen i vippen til nabovippen. Karl Hess Larsen. Karl Hess Larsen (født 1900, død 1966) var en norsk embedsmann. Fra 1940 til 1941 og fra 1945 til 1951 var han Fylkesmann i Nordland og fra 1951 til 1966 Fylkesmann i Østfold. Laurier Avenue Bridge. Laurier Avenue Bridge fra sørøst Laurier Avenue Bridge er en bro i Ottawa, Canada. Den fører Laurier Avenue over Rideau Canal og også Colonel By Drive og Queen Elizabeth Driveway. De grønne stålbuene gjør broen til en av de mest gjenkjennelige i Ottawa. Mange av arrangementene under Winterlude blir avholdt rundt broen, og er en vanlig bakgrunn for bilder av skøyteløpere på kanalen. Inngangen fra sør til Canadas forsvarsdepartement befinner seg på den østlige delen av broen. Den første broen på stedet ble bygget i 1872. Den nåværende broen med fire kjørefelt ble opprinnelig bygget i 1900 og ble forlenget mot øst i 1945. Den ble opprinnelig driftet av National Capital Commission, men i 1996 ble den og Mackenzie King Bridge overlevert til byen da NCC ikke hadde tilstrekkelig midler for nødvendig vedlikehold. I 2001 ble broen utvidet og utbedret. Område som blir benyttet ble utvidet med 50% noe som tillater videre kjørefelt, egne sykkelfelt, og mye breiere fortau. Området rundt broen ble også forskjønnet med landskapspleie og nye trapper opp til broen. Kjetil Mjøsund. Kjetil Mjøsund (født 6. september 1967 i Namsos) er en norsk politimann og tidligere politiker (Ap). Han var medlem av Namsos kommunestyre i to perioder, i den siste som gruppeleder. En tid var han også leder i Namsos Arbeiderparti. Han var politioverkonstabel i Namsos før han virket som politisk rådgiver for Hanne Harlem i Justis- og politidepartementet 2000–2001. Mjøsund var lensmann i Oppdal lensmannsdistrikt 2001–2002, politiinspektør i Politidirektoratet 2002–2004, lensmann i Stjørdal lensmannsdistrikt 2004–2009 og vikarierende politisk rådgiver for Knut Storberget i Justis- og politidepartementet i 2009. I 2009 ble han ansatt i Politidirektoratet, hvor han fra 2011 er sjef for etatledelsesseksjonen. Adaptiv optikk. Adaptiv optikk (AO) er en teknologi som brukes for å forbedre ytelsen til optiske systemer ved å redusere effekten av forvrengninger av bølgefronten. Den brukes i astronomiske teleskoper og laserkommunikasjonssystemer for å fjerne effektene av atmosfærisk forvrengning og i netthinnebildesystemer for å redusere virkningen av optisk abberasjon. Aleksandr Barysjkin. Aleksandr Barysjkin (russisk: "Александр Барышкин") (født 1968) er en russisk tidligere kombinertløper som konkurrerte for Sovjetunionen, SUS og det uavhengige Russland. Han deltok i VM i Val di Fiemme i 1991. Barysjkin ble sovjetisk mester individuelt i 1990, og ble lagmester i SUS året etter. I 1992 ble han russisk mester både individuelt og for lag. Haugebreen. Haugebreen er en isbre i den nordlige delen av Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den er om lag 14 kilometer lang og strømmer vestover mellom Milorgfjella og XU-fjella. Breen er oppkalt etter Jens Christian Hauge (1914–2006), leder for Milorg og senere statsråd i flere regjeringer. Kibergbreen. Kibergbreen er en isbre beliggende i fjellpartiet Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den er om lag 35 kilometer lang og strømmer nordvestover mellom Sivorgfjella og Tottanfjella. Bonnevie-Svendsenbreen er en viktig tilførselbre. Breen har fått sitt navn etter Kibergdalen, som igjen har navn etter bygda Kiberg i Finnmark, senter for norske agenter som overleverte russerne informasjon om tysk grenseaktivitet under andre verdenskrig. Lovegrovebreen. Lovegrovebreen er en isbre beliggende i fjellpartiet Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover mellom Juckeskammen og Flisegga i Tottanfjella. Breen har fått sitt navn etter Geoff W. Lovegrove som var stasjonert ved Halley Bay 1965–66. Elizabeth Claypole. Elizabeth Claypole (2. juli 1629 – 6. august 1658) var den andre datteren til Oliver Cromwell og hans hustru Elizabeth Cromwell (født Bourchier). Hun ble gift med John Claypole i 1646 og det er sagt at hun gjorde seg til en talsmenn for de rojalistiske fanger var fengslet under hennes far styre. Etter at Cromwell opprettet en adelstittel for hennes ektemann, mer for hennes skyld da hun var hans yndlingsdatter, ble hun kjent som "Lady Claypole". Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Hennes ekteskap med John Claypole ble inngått den 13. januar 1646. Da hun var sin fars yndlingsdatter og da han selv var en ivrig puritaner, var hennes åndelige tilstand av bekymring for ham. Ved en anledning skrev han til sin datter Bridget hvor han uttrykte sin tilfredshet at hennes søster Claypole «ser hennes egen forfengelighet og kjødelige sinn, vokter seg for det, og søker etter hva som vil gi tilfredsstillelse.» Men fire år senere ba han hennes mor om å advare henne for å være for opptatt av verdslige forfengeligheter. I henhold til flere redegjørelser var hun altfor høystemt over hennes fars posisjon som Lord Protector og den mektigste mann på de britiske øyer. Fru Lucy Hutchinson karakteriserte henne og alle hennes søstre som «uforskammede fjols». En kaptein Titus skrev til Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, angående en bemerkning om fru Claypole ved en bryllupsfest som angikk hustruene til generalmajorene: «Festen savnet mye av sin ynde ved fraværet til de fruer, det ble spurt av en der om hvem de var. Fru Claypole svarte at "Jeg sendte dem hjem for vaske sine tallerkener hjemme slik som de var vant til. Dette ble tatt meget ille opp, og nå gjør alle kvinnene hva de kan med sine ektemenn for å forhindre fru Claypole fra å bli en prinsesse». Men i henhold til en redegjørelse av James Harrington «spilte hun rollen som en prinsesse meget naturlig, imøtekommende til alle med hennes høflighet, og hyppig trådde imellom de ulykkelige». Det var til henne han appellerte for å få tilbakelevert sitt manuskriptet til "The Commonwealth of Oceana", et politisk og filosofisk verk som ble konfiskert av Oliver Cromwell da det ble trykt. Gjennom fru Claypole fikk Harrington det tilbake, og da det kom ut i 1656 var det dedikert til Cromwell. I henhold til Edmund Ludlow gjorde hun seg til talsmann for livet til John Hewitt som hadde vært kapellan for Karl I og var dømt til å bli henrettet for forræderi. Det ble hevdet at hun jevnlig forsvarte overfor sin far politiske lovbrytere. «Hvor mange av de rojalistiske fangene fikk hun ikke frisatt? Hvor mange reddet hun ikke fra døden som loven hadde fordømt?» Elizabeth ble syk i juni 1658 og hennes sykdom synes å ha blitt forverret av dødsfallet til hennes yngste sønn Oliver. Hva hun var syk av har blitt forklart på ulikt vis. «Sannheten er,» skrev Charles Fleetwood, «er at legene ikke helt forstår hennes tilfelle». Clarendon og en rekke andre rojalistiske forfatter hevdet at hun benyttet sin siste tid med å bebreide sin far for det blod han hadde utgyt, men det synes å være propaganda. Hun døde den 6. august 1658 og "Mercurius Politicus" rapporterte hennes død ved å beskrive henne overstrømmende som «en frue av utmerket ånd og bedømmelse, og av meget edel natur, utmerket i alle fyrstelige kvaliteter forbundet med oppriktig tro i den sanne religion og fromhet.» Hun ble gravlagt den 10. august i Henrik VIIs kapell i Westminster Abbey. Etter restaurasjonen i England fikk hennes legeme forbli i graven mens en langt verre skjebne rammet Oliver Cromwell og andre som var forbundet med protektoratet. Av hennes barn, tre sønner og en datter var det ingen av dem som etterlot seg etterkommere. Mannbreen. Mannbreen er en isbre beliggende i fjellpartiet Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover mellom Bowrakammen og Jonsonhogna i Tottanfjella. Breen har sitt navn etter Neville Sanders Mann som var stasjonert ved Halley Bay 1962–63 og som omkom på isen 15. august 1963. Christian Torberg Hegge. Christian Thorberg Hegge (født 1743 på Hopsjø i Hitra, død 30. mars 1818 i Trondheim) var en norsk embedsmann. Fra 1789 til 1811 var han Amtmann i Nordlands Amt. Morsetbreen. Morsetbreen er en isbre beliggende i fjellpartiet Heimefrontfjella i Dronning Maud Land. Den er om lag fem kilometer lang og strømmer nordover på vestsiden av Malmrusta i den sørvestlige delen av Sivorgfjella. Breen har fått sitt navn etter motstandsmannen Peder Morset. Christian Jørgensen Kruse. Christian Jørgensen Kruse (født 1636, død 1699 i København) var en norsk embedsmann. Fra 1686 til 1691 var han Amtmann i Nordlands Amt. Impregnering av trevirke. Impregneringsmidler beskytter mot sopp- og insektangrep og øker trevirkets levetid. Sammensetningen av impregneringsmidlene påvirker produktegenskapene til de ulike treproduktene. Nordiske impregneringsklasser. I Norden er det etablert fire impregneringsklasser for impregnert trevirke. Disse er basert på Norsk Standard NS-EN 351 – ”Tre og trebaserte produkters holdbarhet. Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel”. Det kreves full inntrengning av yteveden i klasse M, A og AB. Inntrengingskravet til klasse B er 6 mm fra alle sider i yteveden. Impregneringsmidlene må være godkjent av Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) etter gjeldende krav i NTR-dokument nr. 2. For å kunne produsere i henhold til de nordiske impregneringsklassene må produsenten være tilsluttet Norsk Impregneringskontroll. Saltbaserte impregneringsmidler (CCA). CCA, det vil si et impregneringsmiddel basert på kobber, krom og arsen, er rimelig og svært effektivt, og har vært det overlegent mest brukte impregneringssaltet i Norge. Helse- og miljømessig er alle de tre aktive stoffene, kobber, krom og arsen, problematiske: Enkelte kobberforbindelser er giftige, særlig for vannlevende dyr. Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan akkumuleres i organismer. Noen er meget giftige for vannlevende dyr, mens andre er allergifremkallende og kreftfremkallende. Arsenforbindelser er giftige for mange organismer i små konsentrasjoner og kan forårsake kreft. Restriksjoner mot CCA. I 2002 ble det innført restriksjoner på bruk av (CCA) til impregnering av trevirke. Kobbersalt er fremdeles tillatt, og utgjør i dag nesten 90 prosent av alt impregnert trevirke. I tillegg blir det benyttet noe kreosot og oljeløste impregneringsmidler med metallfrie soppdrepende midler, såkalte fungicider. I kjølvannet av restriksjonene mot CCA har det kommet nye, alternative midler på det norske markedet. Kobberbaserte midler som Wolmanit CX og Tanalith E har eksistert i det europeiske markedet en stund, og er nå tatt i bruk ved norske impregneringsverk. CCA historie. De første saltimpregneringene var enkle, vannløselige metallsalter, som fort lekket ut av veden hvis den ble fuktig. Heinrich Brüning oppdaget at vannløselige metallsalter kunne bindes i tre ved hjelp av krom, og i 1926 klarte Gilbert Gunn hos britiske Celcure å fiksere kopper i tre. I 1933 fikserte Sonti Kamesam både kopper og arsen i tre ved hjelp av krom. Kopper-krom-arsen(CCA)-salter ble etter hvert dominerende, selv om det hele tiden har vært andre saltmidler i bruk. Midt på 1940-tallet viste feltforsøk at kobber var mer effektivt enn sink, og i 1955 kom "Boliden K33" på markedet. Dette er et såkalt saltfritt CCA-middel, basert på metalloksider framfor metallsalter. Virket får dermed lavere elektrisk ledningsevne, og kan brukes til strømstolper. Mannen bak K33 (etter Kjemikurs '33 ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm), som har vært det dominerende midlet i Norden, var Bror Häger, som også oppfant Royalimpregneringen. Det ble satt ut feltforsøk med K33 allerede i 1948, og enkelte av stolpene står fortsatt – over 50 år senere. På 1930-tallet var Tyskland langt framme med utvikling av impregneringsmidler. Dr. Wolman GmbH begynte med impregnering allerede i 1903, og patenterte det første impregneringssaltet i 1907. Etter hvert kom produkter som Tanalith (fluor, krom, arsen, fenol) og Wolmanit CB (kopper, krom, bor). Bayer Chemie utviklet Basilit CFK (kopper, krom, fluor). Britiske Celcure (nå Osmose) og Hickson (nå Arch timber) har også tilbudt andre midler enn CCA. I 1960 var alle disse inne på det norske markedet med forskjellige salter. I Danmark og Sverige har andre saltmidler enn CCA vært mer i bruk enn i Norge. I Danmark har blant annet drevet arsenfri granimpregnering etter Gewecke-metoden. Fra 1970-tallet til 2002 har norske impregneringsverk stort sett ikke brukt andre saltmidler enn CCA. Unntaket er Royalimpregnering, som ble utviklet på 1970-tallet og som kombinerer trykkimpregnering med kobbersalt og etterbehandling med olje. Marnar bruk produserte Royalimpregnering på lisens tidlig på 1970-tallet, og MøreTre, som siden har videreutviklet teknologien noe, startet opp i 1982. Kreosot. Kreosot er tjære fra steinkull og benyttes til trykkimpregnering av tre. Kreosot i sviller og stolper. Kreosotimpregnering hang lenge tett sammen med utbygging av toglinjer og elektrisitetsnett, og fram til 1960 var hovedvekten av det impregnerte virket sviller og stolper. For eksempel hadde NSB flere impregneringsverk, blant annet et stort anlegg på Lillestrøm som var i drift til etter 2. verdenskrig. Ettersom betong tok over svillemarkedet og kablene ble gravd ned, har impregneringsindustrien mer og mer gått over til impregnering av trelast. Dette har også sammenheng med at vannbaserte impregneringsmidler, som for eksempel kobberbaserte impregneringsmidler, har gjort impregnert trelast mer tiltalende. I dag er det bare noen få verk som impregnerer med kreosot, og størsteparten av volumet er stolper. Restriksjoner mot kreosot. Enkelte av stoffene i kreosot, så som benzoapyren og enkelte av fenol-forbindelsene, har vist seg å være kreftfremkallende. Tidligere lå konsentrasjonen av benzo[a]pyren på opp mot 1700-1800 ppm (”parts per million”), 35 ganger over dagens grenseverdier. I følge EU-kommisjonens vedtak fra 1994 skal mengden fenoler i kreosot brukt til impregnering være under tre prosent (basert på vekt) og under 50 ppm for benzo[a]pyren. Kreosot historie. Steinkulltjærens råtehemmende egenskaper har vært kjent siden slutten av 1600-tallet Ordet stammer sannsynligvis fra det greske ordet kreat som betyr kjøtt og soter som betyr preservering, og henspeiler på lukten av røkt kjøtt som oppstår under destilleringen av trekull. Bruken av kreosot som impregneringsmiddel ble patentert av den tyske kjemikeren Franz Moll, i 1836. Det var imidlertid Bethells, Ruepings og Lowrys impregneringsmetoder som gjorde bruken av kreosot så utbredt. Kreosot er det eldste industrielle impregneringsmidlet, og var dominerende i Norge fram til cirka 1940, da vannbaserte impregneringsmidler begynte å ta over. Fram til tidlig på 1990-tallet var kreosotkvaliteten ujevn, og produsentene hadde liten oversikt over hva den inneholdt. Med den voksende miljøbevegelsen på 1970-tallet kom kravet om mer kunnskap, og produsentene fikk etter hvert bedre styring med selve destillasjonsprosessen. Løsemiddelbaserte impregneringsprodukter. Impregneringsmidler basert på organiske løsemidler kom først i kommersiell bruk i Tyskland tidlig på 1920-tallet og har vært mye brukt i trevareproduksjon. Pentaklorfenol (PCP) har vært et av de viktigste fungicidene i disse midlene. Stoffet er imidlertid svært giftig, og har ikke vært så mye brukt i Europa. Ett unntak er Frankrike. Andre impregneringsmidler. Andre viktige stoffer som har vært brukt til impregnering er organiske klor-, fosfor- og metallforbindelser. Norske impregneringsverk. Med noen få unntak, står i dag de fleste impregneringsanleggene i Norge som videreforedlingsledd på sagbruk. Norsk Impregneringskontroll har rundt 35 medlemsbedrifter som står for 97 prosent av produksjonen av saltimpregnert tre i Norge. EBBA (organisasjon). European Brass Band Association (EBBA'") er en organisasjon som har som formål å fremme brassband og brassbandmusikk gjennom arrangementer, utvekslinger og bestillingsverk. EBBA har blant annet ansvar for "European Brass Band Championships" hvert år. Cacheu (region). Cacheu er en region i Guinea-Bissau. Det ligger vest i landet langs kysten og grenser til regionene Biombo og Oio. Dessuten grenser den til landet Senegal i nord. Gabú (region). Gabú er en region i Guinea-Bissau. Det ligger øst i landet og grenser til regionene Bafatá og Biombo. Dessuten grenser den til landene Senegal i nord og Guinea i øst og sør. Den er den største av regionene i Guinea-Bissau. Oio. Oio er en region i Guinea-Bissau. Det ligger midt i landet og grenser til regionene Cacheu, Biombo, Bissau og Bafatá. Dessuten grenser den til landet Senegal i nord. Quinara. Quinara er en region i Guinea-Bissau. Den ligger sør i landet langs kysten og grenser til regionene Bolama, Bafatá og Tombali. Tombali. Tombali er en region i Guinea-Bissau. Det ligger sør i landet langs kysten og grenser til regionene Quinara, Bafatá og Gabú. Erlend Frafjord. Erlend Frafjord (født 22. oktober 1972) fra Stavanger er daglig leder/utgiver av Magasinet Plot. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (1996) med spesialisering i samfunnsøkonomi og internasjonal økonomi. Frafjord har vært journalist i Bergens Tidende (1997–1999) og Stavanger Aftenblad (1999–2010). Liste over fylkesordførere i Nordland. Liste over fylkesordførere i Nordland er en liste over fylkesordførere i Nordland fylke siden embedet ble opprettet den 1. januar 1963. Før 1963 var Nordland fylkesting sammensatt av ordførerne i fylkets landkommuner og tinget ble ledet av fylkesmannen i Nordland. Fra 1963 ble alle kommuner, også bykommunene, representert i fylkestinget og tinget ble sammensatt etter forholdstall. Fra 1976 er Nordland fylkesting satt sammen etter direkte valg, fylkestingsvalg, i samtlige kommuner og de folkevalgte har fått en egen administrasjon med fylkesrådmann som øverste leder til å ivareta fylkeskommunens oppgaver. I 1999 ble parlamentarisme innført som styringsform i Nordland. Den utøvende makt med ledelse av administrasjonen ligger dermed hos fylkesrådet i Nordland. Nordland Odd Henning Grønmo. Odd Henning Grønmo (født 15. mars 1922 i Brønnøy og død 29. april 2012 i Bodø) var en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Grønmo arbeidet ved Bodø Lærerhøgskole fra 1951 til 1989. Fra 1956 til 1963 var han innvalgt i Bodin kommunestyre, hvor han var varaordfører fra 1956 til 1959 og ordfører fra 1960 til 1963. Grønmo var innvalgt i Nordland fylkesting fra 1960 til 1983, og var fylkesordfører i Nordland fra 1976 til 1983. Grønmo var også medlem av representantskapet Norges Bank i 12 år. Han var bosatt i Bodø. Sonja Alice Steen. Sonja Alice Steen (født 22. februar 1953) er en norsk politiker fra Det Norske Arbeiderparti. Steen er innvalgt i Nordland fylkesting og er fylkesordfører i Nordland fra 2011. Bunbury City. Bunbury City er en kommune i Vest-Australia, Australia. Kommunen, som ligger ved kysten 180 kilometer sør for Perth, i regionen South West, har et areal på 66 kvadratkilometer, og en folkemengde på ifølge folketellingen i 2010. Kommunen dekker litt over halvparten av Stor Bunbury byområde, og Bunbury havn. Historie. Kommunen Bunbury (Municipality of Bunbury) ble grunnlagt i 1871 og i 1899 ble Bunbury Suburban Road District (som ble til Bunbury Road District i 1908) opprettet. De to enhetene ble slått sammen i 1950. Den 1. juli 1961 ble Municipality of Bunbury en "Town" etter at "Local Government Act 1960" ble satt ut i livet. I 1979 fikk den "City"-status. Diwan. Diwan eller dewan er en embetstittel som ble benyttet i Mogulriket og i fyrstestatene i India som var underlagt Storbritannia som vasallstater i kolonitiden fram til 1948. Tittelen ble opprinnelig benyttet om den fremste skatteoppkreveren i en provins i Mogulriket. Vedkommende hadde ansvar for skatteinnkreving og andre finanssaker, men hadde også domsmakt i sivilrettslige saker. Disse fullmaktene ble kalt "diwani", som også kan vise til territoriet innkrevingsretten gjaldt i. Det britiske Ostindiske kompani fikk i 1764 tilstått "diwani" av stormogulen og fikk dermed rett til å kreve inn inntekter i Bengal og ble på den måten en faktor som statsmakt i India. Etter hver som Mogulriket gikk i oppløsning og mindre, selvstendige enheter vokste fram, gikk tittelen over til å betegne den fremste tjenestemannen ved de ulike herskernes hoff. Tittelen "diwan" ble benyttet for førsteministeren, også kalt statsministeren eller finansministeren, i de indiske fyrstestatene. Diwan kunne også benyttes som tittel for fremstående indiske tjenestemenn i statsetater og i privat virksomhet. Den kan også benyttes som ærestittel. Geraldton City. Geraldton City var en kommune i Vest-Australia, Australia. Kommunen, som bestod av byen Geraldton hadde et areal på 46 km² og innbyggere i 2007. Kommunen ble slått sammen med Greenough Shire i 2007, som innefattet landsbyene rundt Geraldton og en del industriområder og forsteder til byen, som dermed dannet kommunen Geraldton-Greenough City. Den er nå en del av Greater Geraldton City. Blanda drops. "Blanda drops" er et musikkalbum med Jensen Trad.Band, utgitt i 1977. Fyrstestater i India. a> med verdi to "paisa", utgitt 1892. a> ved al-Arish i Egypt i 1918. Fyrstestatene bidro til det britiske krigsinnsatsen i første verdenskrig. Fyrstestater i India var statsdannelser som fantes i tiden da det indiske subkontinent var underlagt britisk koloniherredømme. De vokste fram som følge av at regionale og lokale herskere styrket sin stilling etter hvert som Mogulriket ble svekket og gikk i oppløsning. Det britiske Ostindiske kompani inngikk allianser med lokale makthavere, et forhold som i begynnelsen var gjensidig og likeverdig mellom partene, men der kompaniet senere ble dominerende. Etter at Storbritannia i 1858 overtok som kolonimakt i India, ble fyrstestatene benyttet som indirekte måte å styre. Fyrstestatene var nominelt selvstendige og styrte sine egne indre anliggender, men var underordnet den britiske krone, politisk kontrollert av britene og ordnet i et hierarki etter rang. De hadde ikke rett til å holde egne utenriksrelasjoner. Fyrstestatene varierte svært i størrelse og status. Siden de minste av dem knapt var mer en gods, varierer oppgavene over antall fyrstestater, avhengig av hva som regnes med. Ved slutten av kolonitiden fantes det mange hundre stater, som utgjorde en tredel av landområdet og en firedel av befolkningen. Ved Indias selvstendighet og deling ble fyrstestatene integrert i India og Pakistan. Framvekst. Fyrstestatene vokste fram etter hvert som Mogulrikets makt svant hen. De kan deles inn i tre grupper etter opphav: Gamle stater, etterfølgerstater og erobrerstater. De eldste fyrstestatene er rajputstatene, som hadde sitt opphav i det trettende århundre. Denne svært tallrike gruppen av stater fantes i det nordvestlige India, fra Saurashtra, i områdene sør for Himalaya og i det østlige Uttar Pradesh og Bihar. Etterfølgerstatene er en gruppe fyrstestater som opprinnelig var provinser i Mogulriket, men der guvernørene gjorde seg uavhengige av sentralmakten. De viktigste av disse var Awadh, Bengal og Hyderabad. De to første ble overtatt av britene og innlemmet som provinser i Britisk India, mens Hyderabad var den største av fyrstestatene fram til den ble innlemmet i India med militærmakt i 1948. En tredje gruppe stater er erobrerstatene, det vil si marathastater i det vestlige India, sikhstater i nordvest og Mysore i Sør-India. I løpet av prosessen der det britiske Ostindiske kompani satte seg fast i India, undertegnet det traktater med lokale og regionale makthavere forskjellige steder på subkontinentet. Dette var et alternativ til selv å overta styret av områdene. Storbritannia arvet avtalesystemet da kompaniet i 1858 ble avviklet og områdene det kontrollerte direkte ble gjort til britisk koloni. Den britiske "raj" etterfulgte mogulkeiseren som overherre. I 1876 ble den britiske monarken erklært som keiser av India og fyrstestatene ble organisert i et hierarki av vasallstater. Slik vokste det under britisk kolonistyre fram to India: Kolonien Britisk India og fyrstestatene, spredt ut over kontinentet fra grensen mot Afghanistan i vest til Burma i øst, fra Himalaya i nord til Kanyakumari i sør. Fyrstefyrstestatene utgjorde en tredel av landområdet og en firedel av befolkningen i det India britene kontrollerte. Fyrstestatene hadde mange av trekkene ved selvstendige stater. De hadde væpnede styrker, og mange av dem hadde sitt eget flagg, utga egne frimerker og hadde eget pengevesen. Fyrstestatene var ikke i stand til å inngå forbindelser med fremmede makter. Utenriksrelasjonene gikk gjennom den britiske "raj". Antall og omfang. Det eksisterte mange hundre fyrstestater og mange av dem overlevde kolonitiden til ende. Oppgavene over antall varierer. Så mange som 693 enkeltstater nevnes, da ved inngangen til 1900-tallet. I 1947 var antallet fyrstestater 560. Statene varierte dramatisk i størrelse, både når det gjelder areal og befolkning. Elleve stater hadde i 1901 mer enn 1 million innbyggere. Statene Hyderabad, Mysore, Travancore, Gwalior, Kashmir og Jammu og Jaipur hadde i 1901 alle en folkemengde større enn Norge, der innbyggertallet da lå på 2,25 millioner. De minste fyrstestatene var å regne som gods, med en herre som kun hersket over et begrenset landområde med noen få hundre innbyggere, bestående av hans egen familie og tjenestefolk. Noen ganger nevnes Nepal og Bhutan blant fyrstestatene. Begge hadde avtaler med britene, for å sikre britisk kontroll over utenriksforbindelsene, men var uavhengige i indre anliggender. Storbritannia anerkjente Nepals uavhengighet i 1924. Ved delingen av India ble Bhutan stående utenfor den nye indiske unionen. India overtok overhøyhetsrollen, men denne er gradvis avviklet og Bhutan har hevdet sin suverenitet og fikk i 1971 medlemskap i FN. Burma ble i 1938 organisert som en separat koloni. Fyrstestatenes hierarki. Fyrstene og dermed statene var organisert i et hierarki, som seremonielt kom til uttrykk gjennom antallet saluttskudd en fyrste hadde krav på. I de fem viktigste statene hadde fyrstene krav på 21 kanonskudd. Deretter fulgte grupper av stater med 19, 17, 15, 13, 11 og 9 skudd. Antallet skudd gjenspeiler fyrstestatens politisk innflytelse. Statene der fyrstene hadde krav på salutt, kalles også saluttstater. Opplysninger om antallet saluttskudd varierer mellom ulike kilder, både fordi en stat kunne stige i status, fordi antallet skudd kunne være flere internt i fyrstestaten enn det fyrsten ble beæret med utenfor sitt rike, og fordi en fyrste, som en personlig hedersbevisning, kunne bevilges tilleggsskudd for livstid. Fyrstetitler. Fyrstene hadde ulike titler. Blant hinduistiske herskere fantes et hierarki der den fornemste tittel var maharaja i ulike varianter, og under dette raja med varianten rana, rao, thakur og flere andre ned til jagirdar, som satt på mindre gods. Fyrstene som tilhørte sikhismen benyttet samme titler som de hinduistiske fyrstene. Med unntak av herskeren over Hyderabad, som bar tittelen nizam, var nawab den mest utbredte tittelen for muslimske fyrster. Noen hadde arvelig tittel som diwan, som ellers er tittelen på fyrstenes finans- eller førsteminister. Innen et dynasti kunne en enkelt hersker som et personlig privilegium få en høyere tittel enn den som var arvelig. Andre ganger kunne et fyrstedynasti oppleve å bli varig hevet til en høyere tittel. Oppgavene over fyrstetitler i de enkelte stater kan derfor variere mellom kildene. Fyrstenes og undersåttenes religion: Delingen av India. a>. Fyrsten var hindu og regjerte en stat med et flertall av muslimer. Han valgte likevel å slutte sin stat til India ved uavhengigheten i 1947. Her er maharajaen fotografert i 1943. Fyrstens religion var i noen tilfeller forskjellig fra den dominerende religion i befolkningen. Dette ble viktig ved avviklingen av britisk kolonistyre gjennom delingen av India i 1947, i hovedsak på religiøst grunnlag, til de selvstendige statene India og Pakistan. Det var da opp til eneherskerne, fyrstene, å velge hvilken av de to nye selvstendige statene de ville slutte seg til. Dette skjedde gjennom ved undertegnelsen av et formelt tiltredelsesinstrument og kunne skje uten at fyrsten trengte å rådføre seg med befolkningen. Prinsippet om geografisk tilhørighet, som visekongen Louis Mountbatten kjempet for, vant gjennomslag i de fleste tilfeller. Sikkim fortsatte etter delingen også som et protektorat, der India hadde suzerenitet over landet, inntil det etter en folkeavstemning i 1975 sluttet seg til India som den 22. delstaten. I tre tilfeller kom det ved delingen til konflikt på grunn av fyrstenes valg. Nawaben av Junagadh, en muslimsk hersker over en hovedsakelig hinduistisk befolkning på Kathiawarhalvøyen i Gujarat, forsøkte å slutte staten til Pakistan, noen som ble forhindret. Maharajaen av Kashmir og Jammu var hindu i en stat med majoritet av muslimer, valgte tilslutning til India, noe som lykkes og har gitt opphav til Kashmir-konflikten mellom India og Pakistan. Den muslimske nizamen av Hyderabad, den største av fyrstestatene, hersket et stort område i det indre av det sørlige India der 85% av befolkningen på over 16 millioner var hinduer. Nizam Asaf Jah VII forsøkte å vinne uavhengighet for sin stat, men ble militært erobret av India etter en kort krig i september 1948. Khanatet Kalat i Balutsjistan erklærte selvstendighet i august 1947, men ble presset til å slutte seg til Pakistan i april året etter. Britisk kontroll. a> var visekonge av India og spilte en sentral rolle i delingen av India ved å presse på for det territorielle prinsipp for fyrstestatenes tilslutning, heller enn at fyrstenes religion skulle være bestemmende for om statene sluttet seg til India eller Pakistan Selv om funksjonene var samlet i en og samme person lå forvaltningen av Britisk India under generalguvernøren, mens fyrstestatene forholdt seg til kronens representant i India, visekongen. Dette gjenspeiler tanken om at fyrstestatene formelt var uavhengige og at forholdet mellom dem og Storbritannia var regulert av traktater. Fyrstene var formelt uavhengige i indre anliggender, men i realiteten holdt britene overoppsyn med forvaltningen og organiserte et kontrollapparat med politiske representanter hos fyrstene. Kontrollapparatet var geografisk inndelt og kunne ha flere nivåer. Etter selvstendigheten. Fyrstene mistet sin makt ved Indias uavhengighet, men beholdt privilegier selv etter at India i 1950 gikk over til å bli republikk. I bytte mot å tiltre den indiske unionen fikk fyrstene i de 284 viktigste staten innvilget årlige apanasjer ("privy purses"), noe som var garantert i grunnloven. I 270 andre stater fikk fyrstene engangskompensasjon. Fyrsteprivilegiene ble først avskaffet i 1971 ved en grunnlovsendring. Ved uavhengigheten ble fyrstestatene ble omgjort til delstater i India, enten enkeltvis eller i samlinger. I perioden fram til 1956, da det ble laget nye delstater basert på språk, fungerte de tidligere fyrstene av Kashmir og Jammu, Mysore, Gwalior, Travancore, Patiala, Jaipur og Nawanagar som guvernør eller seremonielt overhode, "rajpramukh", for de etterfølgende delstatene. Da det i 1956 ble dannet nye og større delstater ble territoriene til tidligere fyrstestater innlemmet i større enheter eller delt mellom flere av de nye delstatene. Eksempelvis ble territoriet til delstaten Hyderabad, som tilsvarte fyrstestaten, fordelt på delstatene Maharashtra, Karnataka og Andhra Pradesh. Mange av fyrstedynastiene eksisterer fortsatt, men nå uten privilegier og har ikke annen politisk makt enn den de kan skaffe seg gjennom å stille til valg. De fineste. "De fineste" er et samlealbum med Anita Skorgan, utgitt i 1980. Almuens opera. "Almuens opera" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1970. Crabcore. Crabcore er en undersjanger av metalcore (som igjen er en krysning av post-hardcore og heavy metal). Crabcore kjennetegnes av nedstemte gitarer, tunge "breakdowns" og synth/elektronika/techno-innspill. Et kjent crabcore- band er Attack Attack!. - Metalcore, deathcore, grindcore (en undersjanger av dette er også porngrind), Mathcore, (post/melodic-)hardcore, tardcore, ska-core, tech-core, crunk-core. Lignende band innenfor disse sjangrene kan også omtales som screamo og emo- band. Pavel Kustov. Pavel Kustov (russisk: "Павел Кустов") (født 1965) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i verdenscupen i årene 1988-1991, med 21. plass i 1989/90 som beste sammenlagtplassering. Samme sesong ble han nummer 17 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 3. plass i storbakken i Liberec 14. januar 1990. Kustov var med i VM i 1989 og 1991, med 12. plass i normalbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. I det samme mesterskapet var han på det sovjetiske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen. I VM i skiflyging i Vikersund i 1990 ble han nummer 19. Pavel Kustov ble flere ganger sovjetisk og russisk mester i årene 1983-1988. Testify to Love. "Testify to Love" er et musikkalbum med Tom Bråthen, utgitt i 2011. Lincoln’s Inn. Biblioteket (venstre) og advokatenes rom (høyre) Lincoln's Inn er et av fire "Inns of Court", det vil si juridiske kollegium i London som "barristers", advokater, i England og Wales tilhørte og hvor de ble kalt til "the bar", advokatstanden. Begrepet «inn» betyr også vertshus, og på 1200-tallet var disse husene også studenthjem og skoler for studenter som studerte loven og det juridiske system. De tre andre husene var Middle Temple, Inner Temple og Gray's Inn. Selv om Lincoln's Inn er i stand til å spore sine offisielle nedtegnelser bortenfor de andre tre, er det tradisjon for at ingen av disse husene som skal hevde at det er eldre enn noen av de andre. Det er antatt at Lincoln's Inn er navngitt etter Lincoln de Lacy, den tredje jarl av Lincoln. Dets offisielle navn er "The Honourable Society of Lincoln's Inn", Det ærverdige samfunn ved Lincoln's Inn. Lincoln's Inn er beliggende i Holborn i Londons distrikt Camden, rett ved grensen mellom City of London og City of Westminster, og rett over vegen fra "Royal Courts of Justice", appellretten og overretten for England og Wales. Historie. I løpet av 1100- og 1200-tallet ble det undervist i loven i City of London hovedsakelig av geistlige. I løpet av 1200-tallet skjedde to hendelser som ødela denne formen for juridisk utdannelse: først kom et påbud fra Henrik III av England den 2. desember 1234 at ingen institusjon for juridisk utdannelse kunne eksistere i City of London, og for det andre, en pavelig bulle som forbød geistlige fra å undervise i "common law", vanlig lov, framfor kanonisk rett, det vil si særskilt kristen rettsordning og interne, eklektiske lover om det verdslige livet. Av denne grunn falt systemet med juridisk utdannelse sammen. Advokater som praktiserte vanlig, verdslig rett forflyttet seg til grenden Holborn som da var det nærmeste stedet utenfor byen til domstolene ved Westminster Hall. Som med andre Inns of Court er den nøyaktige datoen for grunnleggelsen av Lincoln's Inn ukjent. Huset kan hevde å ha de eldste nedtegnelsene, det vil si dets «svarte bøker» som dokumenterer detaljene av styrende råd tilbake til 1422, og de tidligste oppføringene viser at huset på det tidspunktet var organisert og disiplinert. Henry de Lacy, 3. jarl av Lincoln, hadde oppmuntret advokater å flytte til Holborn, og de flyttet inn på Thavie's Inn, et av kanselliet hus, Inns of Chancery, og ekspanderte senere også til Furnival's Inn. Det er antatt at Lincoln's Inn ble formelt organisert som et Inn of Court kort tid etter jarlens død i 1310. En gang før 1422 ble den største delen av Lincoln's Inn flyttet til eiendommen til Ralph Neville, biskop a Chichester, i nærheten av Chancery Lane. De beholdt både Thavie's og Furnival's Inn, og benyttet dem som «opplæringshus» for unge advokater, og kjøpte eiendommene for disse i henholdsvis 1550 og 1547. I 1537 ble landet som Lincoln's Inn lå på solgt av biskop Richard Sampson til et styremedlem ved navn William Suliard, og hans sønn solgte landet til Lincoln's Inn i 1580. Huset ble deretter formelt organisert som et sted for juridisk utdannelse takket være en forordning i 1464 som krevde foreleser fra Inns of Court for å undervise jusstudentene der. I løpet av 1400-tallet var huset ikke spesielt framgangsrikt, og en "bencher", styremedlem, som særlig John Fortescue er blitt kreditert for å ha bedret situasjonen. Struktur og ledelse. Lincoln's Inn hadde ingen konstitusjon eller bestemt form for ledelse, og lovgivningen var delt inn i to typer: statuetter, vedtatt av guvernører og forordninger bestemt av samfunnet (alle medlemmene av huset). En tredje metode som ble benyttet var at enkelte medlemmer lovte å utføre bestemte plikter, det første kjente eksempelet er fra 1435 og begynner med «Here folowen certaynes covenantes and promyses made to the feloweshippe of Lyncoll' Yne». Husets økende størrelse førte til et tap av dets delvis demokratiske vesen, først i 1492 ble det bestemt at kun styremedlemmer og guvernører skulle ha en stemme i avgjøre hvem som ble advokater, "called to the bar". Ved slutten av 1500-tallet hadde styremedlemmene bortimot fullstendig kontroll. Opptak ble nedtegnet i svarte bøker og ble delt inn i to kategorier: klerker ("Clerici") ble tatt inn til "Clerks' Commons" og "Fellows Socii" ble gitt adgang til "Fellows' Commons". Alle anmeldt måtte sverge den samme ed uansett kategori, og en del fikk tillatelse til å spise i "Clerks' Commons" da det kostet mindre, noe som gjorde det vanskelig for akademikere å skille mellom de to — faktisk har Walker, redaktør av de svarte bøker, opprettholdt at de to kategorier var ett og det samme. I løpet av 1400-tallet begynte "fellows" å bli kalt for "masters", og gapet mellom "masters" og "clarks" vokste gradvis til det punkt at i 1505 ble det bestemt at ingen master måtte bli sett i "Clerks' Commons" om det ikke var for å studere en særskilt punkt i loven der. Ved 1466 ble "fellows" delt inn i "benchers", de som var advokater, "the bar" (ad barram, også kjent som "utter barristers" eller kun "barristers") og de som ikke var ved "the Bar" ("extra barram"). Ved 1502 var "extra barram"-medlemmene blitt referert til som «inner barristers», i kontrast til «utter» eller «outer» barristers. An Idiot Abroad. An Idiot Abroad er en britisk reisedokumentarserie sendt opprinnelig på Sky1. I serien sender Ricky Gervais og Stephen Merchant originalen Karl Pilkington på tur rundt i verden for å besøke forskjellige land. Gervais og Merchant har alltid en overraskelse på lur, og Pilkington utsettes stadig for ubehagelig og pinlige situasjoner, til Gervais og Merchant store glede. Serien ble også vist på NRK under navnet "Ein idiot på tur". Sesong 1. I sesong en i 2010 besøker Pilkington verdens sju nye underverk. Sesong 2. Sesong to ble sendt i 2011, hvor Pilkington velger selv hvor han skal reise utifra en «100 steder å besøke før man dør»-liste. Eksterne lenker. __NOTOC__ Blå drømmer. "Blå drømmer" er et musikkalbum med Cathy Ryen, utgitt i 1986. Cir.Cuz. Cir.Cuz er en norsk Hiphop-gruppe fra Sarpsborg bestående av Mats Melbye og Thomas Pedersen. Gruppa ble dannet den 8. januar 2011 og slo kort tid etter etter dannelsen gjennom med sommer-hiten "«Radio»" i 2011. I november samme år kom debutalbumet "Alt i sin tid". Duoens plateselskap er Cosmos Music Group. Alt i sin tid. "Alt i sin tid" er et musikkalbum med Cir.Cuz, utgitt den 21. november 2011. Dette er gruppas debutalbum. Vjatsjeslav Sjtsjerbakov. Vjatsjeslav Sjtsjerbakov (russisk: "Вячеслав Щербаков") (født 1946) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1967/68 og 1968/69, og ble nummer 34 og 14 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 6. plass i Bischofshofen 5. januar 1969. Sjtsjerbakov ble sovjetisk mester i normalbakke i 1972 og på plast i 1970 og 1973. Møkkamenn Live. "Møkkamenn Live" er et konsertalbum og DVD med Plumbo. Albumet ble utgitt den 2. desember 2011. Konserten ble tatt på Byscenen i Trondheim fredag 9. september samme år til utsolgt hus. Mister Leather Europe. Mister Leather Europe (MLE) er en europeisk konkurranse for representanter valgt blant medlemmer valgt av nasjonale klubber, som er medlemmer av European Confederation of Motorsports Club (ECMC). Konkurransen avholdes normalt i oktober hver år og blir arrangert på rundgang blant medlemsklubbene. Den første kjente konkurransen ble holdt i Stockholm i 1985 og ble den gangen vunnet av David Risenborough. MLE-deltagerne må enten være vinnere i lokale eller regionale ECMC-konkurranser. Vinneren av MLE blir som regel sponset for å delta i International Mister Leather, som arrangeres i Chicago i mai påfølgende år. For tiden er det Alexi Carpentieri fra Sverige som er regjerende MLE. MLE-konkurransen. Konkurransen foregår under ECMC årligere generalforsamling (Annual General Meeting, forkortet AGM), som arrangeres på rundgang blant klubbene. Stemmegivning. Stemmegivningen varierer fra år til år og bestemmes av vertsklubben. Vanligvis avgjøres det hele ved at stemmer fra juryen og publikum slås sammen. ”Vinneren, nummer to og nummer tre skal kåres ved at stemmene fra juryen og publikum slås sammen og telle 50 % hver. Hver publikummer får to stemmesedler hver. Den ene er verdt et poeng og den andre to poenger. Man stemmer ved å legge den ene eller begge av stemmesedlene i stemmeurnen(e) for den eller de to kandidatene du vil stemme på. Du kan på denne måten stemme på opptil to kandidater rangert som nummer en eller to. Legge begge stemmesedlene i samme urne (stemmer til bare en kandidat) vil vedkommende selvsagt få tre poeng. Summen av poengene gitt av publikum telle så opp og deltagerne rangeres etter hvem som har fått flest stemmer. Den som har fått flest stemmer får X poeng, og X er det antallet deltagere det er i konkurransen. Juryen vil være sammensatt av et medlem fra hver av deltagerklubbene, organisasjonene eller annet som har en deltager med i konkurransen. Hvert jurymedlem kan stemme på hvem han vil bortsett fra representanten fra sin egen klubb. Hver jurymedlem får et stemmekort og kan gi poeng fra 1 til 10 til kandidatene. Hver enkelt poengsum kan bare gis til en kandidat. Summen av juryen stemmer vil bli lagt sammen og gi grunnlag for samme type rangering som publikumsstemmene. Det vil si at den som har fått flest stemmer får X poeng, og X er det antallet deltagere det er i konkurransen. Til slutt slås de to rangeringene sammen og den med flest poeng er vinner. Vinneren, nummer to og nummer tre vil få hver sin medalje overrakt av SLM København.” MLE Vinnerens. De neste MLE-konkurransene vil foregå i oktober 2012 i Hamburg og i oktober 2013 i Zürich. Tendring (båt). Tendring (norrønt "teinæringr", tiåret båt) er en en mindre klinkbygget jektetype med fem par årer, også omtalt som "femring", "femrøring" eller "femkeiping", avhengig av dialekt. Båtene kunne ha overbygg eller kahytt og kunne rustes med seil. Båttypen er kjent brukt fra Nordvestlandet og nordover. De første tendringene fra tidlig 1600-tall er omtalt med et volum på 7 lester. Utover på 1700-tallet ble det større og oppgis til mellom 10 og 20 lester. Tendringer omtales også som jektet som krevde mindre enn 7 manns besetning. Tendringens utforming gjorde den egnet som frakteskute til høy- og ved, gjerne over mindre avstander. Bruken av skutene er mest omtalt i Nord-Norge, men også i noen tilfeller om bruk som varetransport til og fra Bergen. Óli Samró. Óli Samró (født 1. september 1963 i Tórshavn) er en færøysk økonom og forretningsmann. Han er cand.oecon. med fordypning i internasjonal handel (fiskeri, EUs indre marked og EUs fiskeripolitikk) fra Aarhus Universitet fra 1989. Samró var markedsanalytiker i Faroe Seafood 1986–1989 og sekretær for Føroya Bankis administrerende direktør 1989–1991. Siden 1991 har han vært direktør og eier i konsulentselskapet FAREC International i Haag. Blant hans styreverv kan nevnes medlem av Færøyenes forhandlingsutvalg vedrørende handelsavtaler med EU, Polen, Estland og Litauen 1993–1999, styreformann i P/F Kári Johannesen fra 2000, styreformann i P/F Hydro-Tech fra 2000, styreformann i P/F Bergfrost Cold Storage 2000–2003, styreformann i P/F EL&Tele fra 2001, formann i Færøyenes råd for fiskekvoter 2002–2009 samt medlem av Færøyenes økonomiske råd 2003–2006. Han har ellers vært redaktør for en rekke ekspertutredninger og konsulent for skipredere i Skandinavia og Europa, fiskeriministre i Skandinavia, banker i Skandinavia og Nederland samt sjømatselskaper over hele verden. Han er far til Fólkaflokkurin-politiker Hanus Samró. Vladimir Teritsjev. Vladimir Teritsjev (russisk: "Владимир Теричев") (født 1950) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1971/72 og 1972/73, og ble nummer 32 og 29 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 23. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1973. Teritsjev ble sovjetisk mester i 1972, og samme år også russisk mester i stor bakke. Nasjonalligaen for demokrati. Nasjonalligaen for demokrati (burmesisk:,) eller NLD er Burmas viktigste opposisjonsparti, ledet av nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi. Partiet ble dannet i 1988, og i landets første flerpartivalg i 1990 vant partiet hele 392 av de 492 utlyste plassene. Valget ble imidlertid annullert, og partileder Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest. NLD boikottet det neste valget i 2010, fordi militærmyndighetene hindret mange av deres viktigste kandidater fra å stille. Partiet ble formelt oppløst, men etter samtaler med myndighetene i 2011 ble det 18. november 2011 bestemt at partiet igjen skulle registrere seg som parti. Historie. Partiet ble dannet i etterkant av det såkalte 8888-opprøret for demokrati, som brøt ut i august 1988. Aung San Suu Kyi, datter av Aung San, som forhandlet frem Burmas selvstendighet fra Storbritannia i 1947, ble etterhvert et viktig symbol og en lederskikkelse for demokratibevegelsen. 26. august talte hun til en halv million mennesker ved Shwedagon Pagoda i Yangôn. 18. september tok militæret makten i landet gjennom Rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC). De lovet imidlertid at det skulle holdes flerpartivalg, og resultatet ble valget i 1990 der det ble valgt mandater til en konstitusjonell komité med 492 plasser, som skulle arbeide frem en ny grunnlov. I valget, som hadde en oppslutning på 72,6%, vant NLD 58.7% av stemmene og 392 av de utlyste plassene. Valget ble imidlertid annullert av SLORC, og partileder Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest, der hun skulle bli sittende i 16 av de neste 21 årene. Andre partimedlemmer som slapp unna dannet imidlertid eksilregjeringen NCGUB. I 2010 ble det annonsert at det igjen skulle holdes valg i Burma, men mange av NLDs viktigste politikere ville blitt hindret fra å stille fordi de fremdeles satt fengslet eller i husarrest. Da NLD ikke fikk gjennomslag for kravet sitt om å få disse løslatt i forkant av valget, bestemte de seg for å boikotte valget. Dette medførte at militærmyndighetene erklærte partiet som oppløst. Aung San Suu Kyi ble sluppet fri 13. november 2010, rett etter valget 7. november. I løpet av 2011 ble det holdt flere møter mellom myndighetene og Aung San Suu Kyi, der myndighetene viste vilje til å møte enkelte av hennes krav. I oktober ble rundt en tiendedel av landets politiske fanger løslatt, og fagforeninger ble tillatt. Som følge av den den endrede politiske situasjonen, bestemte NLD seg 18.november 2011 for å registrere seg som parti igjen, noe som åpnet for at de kunne stille til neste valg, som var suppleringsvalget til de 48 plassene som står tomme i nasjonalforsamlingen, som ble avholdt 1. april. Ved suppleringsvalget 1. april 2012 vant NLD 42 av de 44 plassene de stilte til valg i, av totalt 45 plasser som var på valg. Nikolaj Tutsjkov. Nikolaj Aleksejevitsj Tutsjkov (russisk: Николай Алексеевич Тучков; født 16. april 1765, død 30. oktober 1812) var en russisk general, offiser under to svensk-russiske kriger samt Napoleonskrigen. Nikolaj Tutsjkov deltok som artillerikaptein i den russisk-svenske krigen 1788-1790, utmerket seg i krigen i Polen 1792-1794 og i Italia og Sveits i 1799-1800 under Aleksandr Suvorov. Han ble utnevnt til generalløytnant og var med i flere feltslag under Napoleonskrigen i årene 1805-1807. Ved utbruddet av finskekrigen i 1808 var han kommandant for de russiske styrkene som trengte inn i Savolax, styrkene under hans kommando avanserte over Varkaus og Kuopio til Gamlakarleby og videre nordover sammen med Nikolaj Rajevskij. Han ble stilt til ansvar for den påfølgende retretten, men fikk tilbake kommandoen i Savolax, der han opererte mot Johan August Sandels. Ved Frankrikes invasjon av Russland i 1812 var han sjef for 3. infanterikorps og ble såret i slaget ved Borodino den 7. september 1812 og døde noen uker etter. Schizofreniprisen. Schizofreniprisen. Schizofreniprisen deles ut hvert år under Nordens største årlige psykiatrikonferanse Schizofrenidagene. Prisen deles ut til personer eller organisasjoner som har utmerket seg gjennom sitt virke innen psykisk helsefeltet gjennom forskning, behandling, åpenhet, kunnskap, allmenne publiseringer, informasjon og antistigmaarbeid Høvding Skipsopphugging. Høvding Skipsopphugging var et skipsopphuggeri i Sandnessjøen drevet av Einar Høvding (født 1919, død 1997). Etter 2. verdenskrigs slutt inngikk Høvding Skipsopphugging en avtale med Den Norske Krigsforsikring for skip om kjøp av sunkne tyske skip, og lasten deres. DS «Hestmanden» ble kjøpt av Høvding Skipsopphugging i 1955. Skipet ble da omdøpt til «Vegafjord» og ble bl.a. brukt til å frakte panserplater fra det senkede skipet «Tirpitz» fra Tromsø til Hamburg. «Vegafjord» var i bruk av skipshuggeriet til 1965. Skipet ble deretter lagt i opplag til det ble solgt i 1979. Etter Einar Høvdings død ble foretaket kjøpt av Saga Shipping. Selskapet driver ikke lenger skipsopphugging i Sandnessjøen. Jevgenij Vasjurin. Jevgenij Vasjurin (russisk: "Евгений Вашурин") (født 1968) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han ble nummer 87 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1984/85, med 79. plass i Oberstdorf 30. desember 1984 som beste plassering i enkeltrenn. I junior-VM i Lake Placid i 1986 ble han nummer 8 i det individuelle rennet og var på det sovjetiske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen. Vasjurin ble sovjetisk lagmester i stor bakke i 1985, og ble samme år nummer 2 i det individuelle mesterskapet i stor bakke. Han ble nummer 3 i det sovjetiske mesterskapet i skiflyging i 1984. Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet. Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet viser fremdriften i oppdagelsen av nye legemer gjennom historien. Hvert objekt er listet opp i kronologisk rekkefølge etter sin oppdagelsen (flere datoer er brukt når øyeblikket for bilde, observasjon og publisering er forskjellige), identifisert gjennom sine ulike betegnelser (inkludert midlertidige og permanente ordninger), og oppdageren(e) oppført. Historisk matchet ikke alltid navngiving av månene deres oppdager. Tradisjonelt fikk oppdageren det privilegium å navngi det nye objektet, men noen unnlot å gjøre dette (E.E. Barnard uttalte at han ville «utsette alle forslag forslag til navn "[for Amalthea]" til et senere artikkel» men kom seg aldri rundt for å velge et fra de mange forslagene han fikk) eller aktivt avviste det (S.B. Nicholson uttalte at «mange har spurt hva de nye satellittene "[(lysithea og Carme)]" skal navngis. De vil bli kjent kun ved numrene X og XI, skrevet i romertall, og vanligvis med et prefiks av bokstaven J for å identifisere dem med Jupiter.»). Problemene oppstod nesten så snart planetariske satellitter ble oppdaget: Galileo henviste til de fire viktigste månene til Jupiter med tall, mens navnene som ble foreslått av hans rival Simon Marius gradvis fikk universell aksept. Den internasjonale astronomiske union begynte etterhvert å rydde opp i navngivingen på slutten av 1970-tallet. Nøkkel. I et par tilfeller er datoen ukjent og er da markert med «(?)». "*Merk: Måner markert med en stjerne (*) hadde kompliserte oppdagelser. Noen tok flere år å bekrefte, og i flere tilfeller forsvant de faktisk før de senere ble oppdaget igjen. Andre ble funnet bilder fra Voyager flere år etter at de ble tatt. Mellom himmel og jord. "Mellom himmel og jord" (originaltittel: "Heaven & Earth") er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1993 regissert og skrevet av Oliver Stone. Hovedrollene spilles av Hiep Thi Le, Tommy Lee Jones, Haing S. Ngor og Joan Chen. Filmen er basert på livet til vietnamesiskfødte Le Ly Hayslip. Manus er utviklet på bakgrunn av hennes to bøker: "When Heaven and Earth Changed Places" (1989) og "Child of War, Woman of Peace" (1993). Filmen er den tredje og siste av Stones Vietnam-trilogi, der de to første er "Platoon" og "Født 4. juli". Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og ble en publikumsmessig fiasko. Handling. Le Ly Hayslip er en jente som bor på den vietnamesiske landsbygda. Hennes liv endrer seg dramatisk da Vietnamkrigen kommer. I løpet av krigsårene blir hun kidnappet og torturert av Sør-Vietnamesiske styrker og senere av Vietcong, som mistenker henne for å være en forræder. Etter voldtekten blir hennes forhold til landsbyen ødelagt og både hun og familien må flytte. Hun og familien flytter til Saigon, hvor hun får jobb hos en velstående familie. Hun blir der utnyttet av familiens mannlige overhode og ender opp med å bli gravid. Når kona hans får greie på hva som er skjedd blir hun rasende og Le Ly må sammen med sin familie flytte tilbake til landsbygda. Der møter hun den amerikanske soldaten Steve Butler (Tommy Lee Jones) som viser interesse for henne. Etter alle opplevelsene er hun nølende med å knytte seg til en mann igjen, men etter en stund med tvil blir de sammen. Etter en stund flytter de til USA. Deres samliv begynner bra, men etter en stund begynner senvirkningene etter år i krigssonen å vise seg hos Steve. Han blir stadig mer voldelig og forholdet deres ødelegges. Ved hjelp av sin far forsøker hun å gjenforenes med ektemannen, men han ender opp med å begå selvmord. Flere år senere reiser hun tilbake til Vietnam sammen med sin sønn for å vise ham hvor hun kom fra. Om filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 44% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Han gav særlig mye ros til Hiep Thi Les rolleprestasjon. Aftenpostens anmelder gav den middelmådig omtale og mente at deler av filmen virket for lite autentisk og at den var for lang. Anmelderen mente samtidig at den var teknisk bra gjennomført. Filmen ble en publikumsmessig fiasko da den bare innbrakte $5,8 millioner ved amerikanske kinoer. Den havnet dermed på en 136-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1993. Produksjonskostnadene er anslått å ha vært på ca $33 millioner. Kitaro vant en Golden Globe for sitt musikalske bidrag til filmen. Fotoansvarlig ble nominert til en ASC Award av American Society of Cinematographers. Filmen ble forøvrig nominert i klassen «beste utenlandske film» ved Awards of the Japanese Academy. Mikhail Veretennikov. Mikhail Veretennikov (russisk: "Михаил Веретенников") (født 1946) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1964/65, 1965/66 og 1966/67, og fikk sammenlagtplasseringene 10, 13 og 10. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 6. plass i Innsbruck 2. januar 1966. Veretennikov ble russisk mester i 1964 og sovjetisk mester individuelt i 1965. I 1969 ble han sovjetisk lagmester. Oppdagelsen av Neptun. Neptun ble matematisk forutsett før den ble direkte observert. Etter en forutsigelse av Urbain Le Verrier bekreftet teleskopiske observasjoner eksistensen av en stor planet kvelden 23. september og utover morgenen 24. september 1846 ved Berlins observatorium av astronomen Johann Gottfried Galle (assistert av Heinrich Louis d'Arrest) som jobbet etter Le Verriers kalkulasjoner. Dette var et sensasjonelt øyeblikk i det 19. århundrets vitenskap og en dramatisk bekreftelse på Newtons teori om gravitasjon. I François Aragos egnede uttrykk hadde Le Verrier oppdaget en planet «med pennespissen sin». I ettertid, etter at den ble oppdaget, viste det seg at planeten hadde blitt observert en rekke ganger tidligere, men ikke anerkjent, og der var andre som utførte ulike beregninger for dens beliggenhet, men de førte ikke til noen observasjon. I 1846 hadde planeten Uranus nesten fullført et fullt omløp siden den ble oppdaget av William Herschel i 1781, og astronomer hadde oppdaget en rekke uregelmessigheter i banen som ikke fullt ut kunne forklares med Newtons gravitasjonslov. Disse uregelmessighetene kunne imidlertid forklares dersom gravitasjonen fra en fjernere, ukjent planet forstyrret dens bane rundt solen. Uavhengig av hverandre begynte astronomene Urbain Le Verrier (Paris) og John Couch Adams (Cambridge) på beregninger for å bestemme beliggenheten av en slik planet i 1845. Dessverre førte Le Verriers triumf også til en spent internasjonal krangel om prioritet siden George Airy, som var britisk Astronomer Royal på den tiden, kort tid etter oppdagelsen annonserte at Adams også hadde forutsett oppdagelsen av planeten. Likevel ble Le Verrier tildelt Copleymedaljen av Royal Society i 1846 for sin oppnåelse, uten at Adams ble nevnt. Oppdagelsen av Neptun førte også til oppdagelsen av dens måne Triton av William Lassell, kun sytten dager senere. Tidligere observasjoner. Neptun er ikke synlig for det blotte øye siden den er for lite lyssterk. Dens tilsynelatende størrelsesklasse er aldri lyssterkere enn 7,7 Derfor var de første observasjonene av Neptun bare mulig etter oppfinnelsen av teleskopet. Der finnes bevis for at Neptun ble sett og registrert av Galileo Galilei i 1613, Jérome Lalande i 1795 og John Herschel i 1830, men ingen av de er kjent for å ha anerkjent den som en planet på den tiden. Disse observasjonene før oppdagelsene var viktige i den nøyaktige bestemmelsen av Neptuns bane. Neptun ville fremstå som prominent også i tidlige teleskoper, så andre observasjoner før oppdagelsen er sannsynlig. Galileos tegninger viste at han observerte Neptun 28. desember 1612, og igjen 27. januar 1631; ved begge tilfeller mistok Galileo Neptun for en fiksstjerne da den fremstod svært nær (i konjunksjon) til Jupiter på nattehimmelen. Historisk ble det antatt at han antok at den var en fiksert blå stjerne, og han er derfor ikke kredidert med oppdagelsen. Ved tidspunktet for Galileos første observasjon, i desember 1612, var Neptun stasjonær på himmelen fordi den hadde blitt retrograd den samme dagen; siden den bare var i begynnelsen på sin årlige retrograde syklus ble Neptuns bevegelse og tilsynelatende størrelse antatt å være for liten for å tydelig synes som en planet i Galileos teleskop. I juli 2998 annonserte imidlertid fysikeren David Jamieson ved University of Melbourne nye bevis som antyder at Galileo var klar over at han hadde observert noe uvanlig ved denne "stjernen". I en av sine notatbøker bemerket Galileo seg bevegelsen av en bakgrunnsstjerne (Neptun) 28. januar og en prikk (i Neptuns posisjon) tegnet i et annet blekk antyder at han fant den på en tidligere skisse tegnet om natten 6. januar, noe som antyder et systematisk søk blant hans tidligere observasjoner. Så langt er det imidlertid ingen klare bevis for at han identifiserte dette bevegelige objektet som en planet, eller at han publiserte disse observasjonene av det. Der er ingen bevis for at han noen gang forsøkte å observere den igjen. I 1847 søkte Sears C. Walker fra United States Naval Observatory historiske opptegnelser og undersøkelser for mulige observasjoner av planeten Neptun før den ble oppdaget. Han fant at observasjoner gjort av Lalandes ansatte ved Parisobservatoriet i 1795 var i retning av Neptuns posisjon på himmelen. I katalogen fremkom det at det ble gjort observasjoner av en "stjerne" i omtrentlig posisjon forventet for Neptun 8. mai og igjen 10. mai 1795. Usikkerheten ved denne posisjonen ble markert med et kolon. Denne notasjonen ble også brukt til å markere observasjonsfeil, så det var ikke før den opprinnelige registreringen til observatoriet ble gjennomgått at det ble fastslått med sikkerhet at legmet var Neptun og at posisjonsfeilene i observasjonene med to netters mellomrom kom av planetens bevegelse over himmelen. Oppdagelsen av disse registreringene av Neptuns posisjon i 1795 førte til en bedre beregning av planetens bane. John Herschel var nær ved å oppdage Neptun på samme måte som sin far, William Herschel, hadde oppdaget Uranus ved en tilfeldig observasjon i 1781. I et brev til Wilhelm Struve i 1846 hevder John Herschel at han observerte Neptun under en sveip over himmelen 14. juli 1830. Selv om hans teleskop var kraftig nok til å vise Neptun som en liten blå disk og vise at det var en planet, gjenkjente han den ikke på den tiden og mistolker den som en stjerne. Uregelmessigheter i Uranus' bane. I 1781 var Anders Johan Lexell den første til å beregne Uranus' bane og han la da merke til at den hadde uregelmessigheter. Han anslo at der kunne være andre planeter i solsystemet som perturberte Uranus' bane når solsystemet strakk seg så lang som 100 AE. I 1821 publiserte Alexis Bouvard astronomiske tabeller for Uranus' bane og lagde forutsigelser for fremtidige posisjoner basert på Newtons bevegelseslover og gravitasjonslover. Senere observasjoner viste tydelige avvik fra tabellene, og Bouvard utledet hypoteser om at noe perturberte legemet. Disse uregelmessighetene, eller residualene, både i planetens ekliptiske lengdegrad og i dens avstand fra solen, eller radiusvektor, kan kanskje forklares med et antall hypoteser: effekten av solens gravitasjon på en så lang avstand kan variere fra Newtons beskrivelse; eller avvikene kan skyldes feil i observasjonene; eller Uranus ble dradd eller perturbert av en til da uoppdaget åttende planet. a>' bane gravitasjonellt og drar den i foran sin anslåtte posisjon. Det motsatte er tilfelle ved "b", hvor perturbasjonen sinker banebevegelsen til Uranus. Adams lærte av uregelmessighetene samtidig som han studerte og ble overbevist av hypotesen om perturbasjon. Adams mente, i møte med noe som hadde vært forsøkt før, at han kunne bruke de observerte dataene for Uranus og bare bruke Newtons gravitasjonslov, utlede massen, posisjonen og banen til det perturberende legemet. Etter hans avsluttende eksamen i 1843 ble Adams valgt til fellow ved sitt college og tilbrakte sommerferien i Cornwall hvor han beregnet den første av seks iterasjoner. I moderne termer er problemet et invers problem, et forsøk på å utlede parametrene av en matematisk modell fra observerte data. Selv om problemet er enkelt for moderne matematikere etter innføringen av elektroniske datamaskiner, var det en arbeidskrevende prosess med mye beregninger for hånd på den tiden. Adams startet ved å anta en nominell posisjon for det hypotetiske legemet ved å bruke Titius–Bodes lov. Deretter beregnet han banen til Uranus ved å bruke antatte posisjoner for det perturberte legemet og kalkulerte forskjellen mellom hans beregnede bane og observasjoner, i moderne termer residualene. Han justerte karakteristikken for det perturberte legemet på en måte som residualene antydet og gjentok prosessen, en prosess tilsvarende regresjonsanalyse. Den 13. februar 1844 ba James Challis, direktør for Cambridge Observatory, på vegne av Adams om data for Uranus' posisjon fra Astronomer Royal George Bidell Airy ved Greenwich-observatoriet. Adams gjennomførte med sikkerhet noen beregninger den 18. september 1845. Tilsynelatende kommuniserte Adams sitt arbeide til Challis i midten av september 1845, men det er noe uenighet om hvordan. Historien og dato for denne kommunikasjonen synes bare å komme frem i lyset i et brev fra Challis til "Athenaeum" datert 17. oktober 1846. Ingen dokument ble imidlertid identifisert frem til 1904 da Sampson antydet en note i Adams papirer som beskriver «den nye planeten» med merknaden «mottatt i september 1845» og som er bekreftet at ikke er Adams håndskrift. Selv om dette ofte er blitt tatt for å etablere Adams prioritet, har noen historikere bestridt dens autentisitet på grunnlag av at «den nye planeten» ikke var et aktuelt begrep i 1845, og på grunnlag av at notatet er datert rett etter det faktum av noen andre enn Adams. Videre er resultatene av beregningene forskjellige fra de kommunisert il Airy noen uker senere. Adams gav med sikkerhet ingen detaljerte beregninger til Challis og Challis ble ikke imponert over den beskrivelsen av hans metoder for suksessiv tilnærming av posisjonen til legemet der han ikke var innstilt på å starte et møysommelig observasjonellt program ved observatoriet, og bemerket at «mens arbeidet var sikkert, virket suksessen å være usikker». I mellomtiden presenterte Urbain Le Verrier den 10. november 1845 et memoar om Uranus for "Académie des sciences" som viste at den før-eksisterende teorien feilet i å gjøre rede for dens bevegelser. Uvitende om Adams arbeid forsøkte han lignende undersøkelser og 1. juni 1846 ga han posisjonen, men ikke massen eller banen, til det foreslåtte perturberende legemet i et nytt brev som ble presentert i et folkemøte i "Académie des sciences". Le Verrier lokaliserte Neptun innenfor en grad av den forutsagte posisjonen. Søkingen. Da nyheten om Le Verriers forutsigelse i juni kom til England så George Airy umiddelbart likheten mellom Le Verriers og Adams løsninger. Frem til det øyeblikket hadde Adams arbeid vært litt mer enn en kuriositet, men uavhengig bekreftelse fra Le Verrier ansporet Airy til å organisere et hemmelig forsøk på å finne planeten. På et møte i juli 1846 ved Greenwich-observatoriet, med Challis og Sir John Herschel til stede, foreslo Airy at Challis snarest begynte å se etter planeten med det 11,25 tommer store ekvatoriale teleskopet ved Cambridge «i håp om å redde forholdet fra en tilstand som er... nesten desperat». Arbeidet ble påbegynt av en arbeidskrevende metode 29. juli. Adams fortsatte å arbeide med problemet og ga det britiske laget seks løsninger i 1845 og 1846 som førte til at Challis søkte på feil del av himmelen. Først etter at oppdagelsen av Neptun ble annonsert i Paris og Berlin ble det klart at Neptun hadde blitt observert i 8. og 12. august, men fordi Challis manglet et oppdatert stjernekart ble den ikke anerkjent som en planet. Oppdagelsen 24. september 1846. Le Verrier var uvitende offentlige bekreftelse av Adams private beregninger hadde satt i gang et britisk søk etter den påståtte planeten. Den 31. august presenterte Le Verrier et tredje memoar hvor han redegjorde for massen og banen til det nye legemet. Etter å ha vært mislykket i sin innsats med å interessere noen franske astronomer i problemet sendte til slutt Le Verrier sine resultater i posten til Johann Gottfried Galle ved Berlins observatorium. Galle mottok Le Verriers brev 23. september og satte umiddelbart i gang med arbeidet med å observere i regionen som Le Verrier foreslo. Galles student, Heinrich Louis d'Arrest, foreslo at et nylig tegnet kart over himmelen i regionen Le Verrier forutsa kunne sammenlignes med dagens himmel for å søke etter karakteristiske forskyvninger for en planet i motsetning til en stasjonær stjerne. Neptun ble oppdaget like etter midnatt, etter mindre enn en time med leting og mindre enn én grad fra posisjonen Le Verrier hadde forutsagt. Etter ytterligere to netter med observasjoner der posisjonen og bevegelsen ble bekreftet, sa Galle til Le Verrier med forbauselse: «planeten hvis sted du har [beregnet] "eksisterer virkelig"». Shiftakrigen. Shiftakrigen (overs. "banditt"krigen) var en separatistkonflikt hvor etniske somaliere i Nordøst-provinsen (en region hvor somaliere historisk har vært i flertall) forsøkte å løsrive seg fra Kenya for å slutte seg til Somalia istedet. Den kenyanske regjeringen gav konflikten navnet «shifta», etter det somaliske ordet for «banditt», som en del av deres propagandainnsats. Krigen varte i fire år, og under hele konflikten hersket det bekymring på den kenyanske siden for at Somalia kunne komme til å intervenere på vegne av separatistene. Det kenyanske forsvaret brukte nogenlunde de samme taktikkene Storbritannia hadde benyttet seg av under Mau Mau-opprøret. I 1967 ble en våpenhvileavtale mellom partene inngått etter mekling av Zambias president Kenneth Kaunda, en avtale som skulle vare inntil Siad Barre i 1969 tok makta i Somalia. Hekser kan ikke gråte. "Hekser kan ikke gråte" er en roman av Margit Sandemo fra 1975. Originalens tittel er "Häxor kan inte gråta". Romanen gikk som føljetong både i Allers og Norsk Ukeblad, før den ble utgitt som bok nr 27 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger» i 1985. I romanhistorien får Allan Wide i oppdrag av politiet å reise ut til bygda Hedom utenfor Göteborg, for å oppspore en mulig arving etter en avdød millionær. I tillegg til denne oppgaven, får han i oppdrag å finne ut hvem som sender Isabell Frank hat- og terrorbrev, og som har ført damen inn i psykose. Isabell er alenemor til 16-årige Matti, og hun blir med Allan til sin hjembygd Hedom, hvor hun er hatet og baksnakket, og hvor bygdefolket kaller henne for heks. Allan og Isabell fremstår som gift, for å lokke frem terrorbrevskriveren. Trådene nøstes opp, og Allan og Isabell blir nærmere og nærmere hverandre også følelsesmessig, og historien avsluttes lykkelig med ekteskap og alle misforståelser oppklart. Säckingen vannkraftverk. Säckingen vannkraftverk er et vannkraftverk langs elva Rhinen, i Landkreis Waldshut i det sørlige Schwarzwald, helt sørvest i Tyskland. Det ligger ikke så langt fra småbyen Bad Säckingen. Det er et såkalt pumpekraftverk med både et nedre og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 330 MW. Anlegget ble bygget ut 1960–1968. Hotzenwald-anleggene. Det er elva Wehra som viderefører vannmengdene fra Hotzenwald-gruppens reguleringer. Wehr vannkraftverk kalles også ofte Hotzenwald vannkraftverk, og får vann fra et helt kunstig reservoar uten tilførsel fra noen elv. Witznau vannkraftverk. Kart over Schluchsee-gruppen, med kraftverket inntegnet både på kart og skjematisk. Witznau vannkraftverk, også kjent under navnet "Schluchsee 2", er et vannkraftverk langs elva Rhinen i Landkreis Waldshut i det sørlige Schwarzwald, helt sørvest i Tyskland. Anlegget er forbundet til magasininnsjøen Schwarzabecken med tunneler, og får også vann fra Mettmabecken. Det avgir vann til Witznaubecken i lavere høyde. Witznau vannkraftverk er et såkalt pumpekraftverk med både et nedre og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 220 MW. Anlegget ble bygget ut 1939–1943. Erzhausen vannkraftverk. Erzhausen vannkraftverk er et vannkraftverk langs elva Rhinen, Tyskland. Det er et såkalt pumpekraftverk med både et nedre og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 220 MW. Anlegget ble bygget ut 1959–1964. Aleksandr Volkov (skihopper). Aleksandr Volkov (russisk: "Александр Волков") (født 28. mars 1978 i Kirov) er en russisk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen i årene 1996-1998, men greide bare én gang å ta poeng (blant de 30 beste). 12. plassen i normalbakken i Sapporo 18. januar 1997 ga ham 22 poeng og 65. plass sammenlagt. Han var med i VM i 1997 og 1999, med 41. plass (av 58 deltakere) i storbakken i Trondheim i 1997 som beste individuelle plassering. I OL i Nagano (Hakuba) i 1998 ble han nummer 27 både i stor- og normalbakke, og var på det russiske laget som ble nummer 9 av 13 lag i lagkonkurransen. Etter en pause på to år deltok han sesongen 2001/02 i kontinentalcupen, der han ble nummer 58 sammenlagt. Han ble 11 ganger russisk mester. Elfenbenskystens regioner. Regionene er videre inndelt i 81 departementer. Eksterne lenker. Elfenbenskysten Guineas regioner. Regionene er videre inndelt i 34 prefekturer. Köpchenwerk II vannkraftverk. Luftfoto av anlegget med det gamle, nedlagte anlegget (I) til venstre, og det nåverende (II) til høyre. Høydeforskjellen i fjellene Ardeygebirge nyttes til å skape vannkrafteffekten. Köpchenwerk II vannkraftverk er et vannkraftverk langs elva Ruhr i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Det er ett såkalt pumpekraftverk med både et nedre (Hengsteysee) og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 150 MW. Årsprodukjonen er på 650 GWh elektrisk kraft. Anlegget ble bygget ut 1930–1989. Det opereres av RWE. Det første kraftverket ble utfaset i 1994, mens "Köpchenwerk II" ble modernsiert og igangsatt fra 1989 og fortsatt drives. Siden 1986 har anlegget og de opprinnelige turbiner og vannkraftmaskiner hatt vernestatus. Waldshut vannkraftverk. Kart over Schluchsee-gruppen, med kraftverket inntegnet både på kart og skjematisk. Waldshut vannkraftverk, også kjent under navnet "Schluchsee 3", er et vannkraftverk som ligger nede ved elva Rhinen, i Landkreis Waldshut i det sørlige Schwarzwald, helt sørvest i Tyskland. Anlegget er forbundet til magasininnsjøen Witznaubecken med tunneler, og avgir vann til Rhinen. Det er et såkalt pumpekraftverk med både et nedre og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 150 MW. Anlegget ble bygget ut 1943–1951. Pavel Sjuvalov. Pavel Andrejevitsj Sjuvalov (russisk: Павел Андреевич Шувалов; født 1. juni 1776, død 13. desember 1823) var en russisk offiser og diplomat, særlig kjent for sin innsats i finskekrigen og napoleonskrigene. Rönkhausen vannkraftverk. Øvre magasin er helt kunstig, og ligger oppå et 350 meter høyt fjelldrag.Rönkhausen vannkraftverk er et vannkraftverk i Glingental langs elva Glinge i Sauerland, delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestlige Tyskland. Det er ett såkalt pumpekraftverk med både et nedre og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 140 MW, fordelt på to like store francisturbiner. Årsproduksjonen er på omlag 690 GWh. Anlegget ble bygget ut 1965–1969. Det ble gjort en større oppgradering som var ferdig i 2003. Øvre magasin som har en 950 meter lang vanntunnel til kraftstasjonen, stod ferdig i 1967. Guinea-Bissaus regioner. Regionene er videre inndelt i 37 sektorer. Jochenstein-demningen. Jochenstein-demningen er en demning med et vannkraftverk langs elva Donau, i sørlige Tyskland. Det har installert vannkraftkapasitet på 125 MW. Anlegget ble bygget ut 1952–1956. Walchensee vannkraftverk. Walchensee vannkraftverk er et vannkraftverk i Bayern, i det sørlige Tyskland. Det har installert vannkraftkapasitet på 124 MW. Anlegget ble bygget ut 1918–1924. Häusern vannkraftverk. Kart over Schluchsee-gruppen, med kraftverket inntegnet både på kart og skjematisk. Häusern vannkraftverk, også kjent under navnet "Schluchsee 1", er et vannkraftverk langs elva Rhinen, i Landkreis Waldshut i det sørlige Schwarzwald, helt sørvest i Tyskland. Anlegget er forbundet til magasininnsjøen Schluchsee med tunneler, og avgir vann til både Schwarzabecken og Albbecken. Middlere fallhøyde er 200 meter. Häusern vannkraftverk er et såkalt pumpekraftverk med både et nedre og et øvre vannmagasin, og har installert vannkraftkapasitet på 100 MW. Anlegget har 4 turbiner og ble bygget ut 1929–1932. Thoralf Øverland. Thoralf Øverland (født 1948 i Kristiansund, død 1976) var en norsk politiker (H). Han var formann i Kristiansund Unge Høyre, senere formann i Møre og Romsdal Unge Høyre rundt 1970, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1973–1977 (viseformann 1975–1977), organisasjonssekretær i Unge Høyre 1974–1975, konstituert generalsekretær i Unge Høyre en periode i 1972 samt medlem av Høyres sentralstyre. Øverland var også nestformann og tidvis fungerende styreformann i Høyres Opplysningsorganisasjon. Han ble alvorlig syk under en foredragsreise i hjemfylket, og døde like etter, 28 år gammel. Han studerte sosialøkonomi ved sin bortgang. Botswanas distrikter. Distriktene er videre inndelt i 28 underdistrikter. Raimund Resch. Raimund Resch (født 1964) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen i årene 1983-1987, med 27. plass i 1984/85 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 4. plass i St. Moritz 13. februar 1985. I den tysk-østerrikske hoppuka var 19. plass i 1986/87 hans beste sammenlagt. Resch ble østerriksk mester i normalbakke i 1985. Manaen. Manaen var en mann i den første kristne menighet. Han virket som lærer og profet i menigheten i Antiokia. Manaen var med i gruppen som bad for Saulus og Barnabas og deretter sendte dem ut på Pauli første misjonsreise. Han skal ha vokst opp som fosterbror til Herodes Antipas. Hørsholm kirke. Hørsholm kirke ligger på en øy midt i sjøen i slottshaven i Hørsholm kommune på Nordsjælland. Tidligere lå Hirschholm slott på stedet, men det ble revet i årene 1810–1813. Kirken er tegnet av arkitekt C.F. Hansen. Byggingen pågikk fra 1820 og kirken ble innviet 21. september. Døpefonten er fra 1751 og ble opprinnelig oppbevart i et møbelkammer på Hirscholm slott. Fonten ser ut som et lite bord med tre ben. Dåpsfatet og dåpskannen er fra 1970-tallet. Kirken har et alterbord og på veggen over dette er det montert en gipsfrise inn i veggen. Frisen er en kopi av Bertel Thorvaldsens frise som ble utført til søndre skriftestol i Vor Frue kirke i København. Prekestolen er enkelt utført i ek etter tegninger av C.F. Hansen. Distrikter i Andhra Pradesh. Liste over distrikter i Andhra Pradesh. Distriktene er øverste administrative inndeling av den indiske delstaten Andhra Pradesh. Referanser. Distrikter i Andhra Pradesh Verdensherredømme. "Verdensherredømme" var et radioprogram som ble sendt på NRK P3 i perioden september 2011 til januar 2012. Programmet var geografiorientert og ble ledet av troikaen Egon Holstad, Kristopher Schau og Siri Kristiansen. Første sending av programserien gikk av stabelen 11. september 2011 og hadde fokus på Canada. Om programmet. Radioprogrammet blir av NRK selv omtalt som et geografiprogram basert på lite kunnskap, noe research, litt fordommer og masse antagelser. Schluchsee. Schluchsee sett fra landsbyen Aha. a> nordover, den såkalte "Dreiseenbahn" (tre sjøers bane). Kart over Schluchsee-gruppen, med kraftverket inntegnet både på kart og skjematisk. Schluchsee er en regulert innsjø i elva Schwarza, beliggende i Landkreis Breisgau-Hochschwarzwald i Regierungsbezirk Freiburg, langt sør i Schwarzwald i det sørvestlige i Tyskland. Schluchsee er 7,5 km lang og 1,4 km bred, og har et største volum på 5,14 km². Nedslagsfeltet for vannforsyningen er på 72,8 km², og ligger i høyere deler av Schwarzwald. Før oppdemmingen var dette en bresjø som lå 30 meter lavere, var bare 3 km lang og knapt 1 km bred. Sjøen ligger 930 meter over havet og er 61 meter dyp på det dypeste. Schluchsee brukes mye til seiling, og er lett tilgjengelig. Man kan også lett bade her, men på grunn av høyden er vannet relativt kjølig også om sommeren. I motsetningen til den mindre innsjøen Titisee lengre nord, er det enkelt å komme til når man besøker Schluchsee, og det er mange vandreruter rundt sjøen. Om sommeren er det derfor mange besøkende i området ved sjøen. Fra mai til oktober kan man reise med dampskipet "St. Nikolaus" på innsjøen. Innsjøen er regulert av Schluchsee-demningen, som er 64 meter høy og 250 meter lang i betong. Demningen ble reist 1929-32, og er den høyest beliggende demningen i Tyskland. Schluchsee danner som øvre magasin for elva Schwarza utgangspunkt for en kaskade av reguleringer og vannkraftverk, kalt "Schluchsee-gruppen". Dessuten førte oppdemmingen av Schluchsee til etablering av et operatørselskap – Schluchseewerk AG – som senere også bygde ut "Hotzenwaldgruppen". Hotzenwald-gruppen. Det er elva Wehra som viderefører vannmengdene fra Hotzenwald-gruppens reguleringer. Wehr vannkraftverk kalles også ofte Hotzenwald vannkraftverk, og får vann fra Hornbergbecken som er et helt kunstig reservoar uten tilførsel fra noen elv. Asialekene 1974. Asialekene 1974 var de sjuende Asialekene, de ble arrangert i Teheran i Iran i perioden 1. til 16. september 1974. Det var over 3 000 utøvere fra 25 nasjoner som deltok i tretten sporter. Japan ble beste nasjon med 79 gullmedaljer foran Iran med 36. George Dawe. George Dawe (født 6. februar 1781, død 15. oktober 1829) var en engelsk portrettmaler, mest kjent for å ha malt 329 portretter av russiske generaler aktive under napoleonskrigene for Militærgalleriet i Vinterpalasset i St. Petersburg. Ghost in the Machine (film). "Ghost in the Machine" er en amerikansk sciencefiction-grøsser fra 1993 regissert av Rachel Talalay. De ledende rollene spilles av Karen Allen, Chris Mulkey og Ted Marcoux. Filmen ble dårlig mottatt av filmanmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Handling. Seriemorderen Karl Hochman (Ted Marcoux) er kjent i pressen under kallenavnet "adressebok-morderen". Dette grunnet hans vane med å stjele adressebøker fra mennesker, for så å bruke opplysningene til å plukke ut sine offer. Under sitt arbeid på en databutikk klarer han å få fatt på opplysningene i adresseboken til Terry Munroe (Karen Allen). Innholdet i boka blir skannet over på data i forbindelse med en test hvordan en scanner fungerer. På vei hjem fra arbeide blir han imidlertid alvorlig skadd i en bilulykke. På intensivavdelingen blir han koblet til en MRI-maskin. En elektrisk storm fører imidlertid til at hans sinn blir overført til en datamaskin. Slik kan han, som et slags virtuellt gjenferd, fortsette med sine drap uten at politiet skjønner noe. Hans mål er vennekretsen til Terry og siden adresseboken hennes er scannet over til data har han tilgang på disse opplysningene. Gjennom strøm- og datanettverket starter han med sine utspekulert drap. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 13% på Rotten Tomatoes (2011). Filmen ble ingen publikumssuksess og innbrakte kun $5 millioner på amerikanske kinoer. Filmens produksjonskostnader var på $12 millioner. Den havnet på en 144-plass over de mest sette filmene i USA i 1993. Chengguan (Lhasa). Chengguan (rosa) i Lhasa (gult) Chengguan (kinesisk: 城关区; pinyin: "Chéngguān Qū"; tibetansk: ཁྲིན་ཀོན་ཆུས་; Wylie: "khrin kon chus") er et bydistrikt i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Det tilsvarer den bymessige delen av byprefekturet Lhasa. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Navnet betyr «bypasset» og sikter til beliggenheten mellom to fjelldrag. Eksterne lenker. Chengguan Schluchsee-demningen. Kart over Schluchsee-gruppen, med kraftverket inntegnet både på kart og skjematisk. Schluchsee-demningen er en demning som regulerer innsjøen Schluchsee i elva Schwarza, beliggende i Landkreis Breisgau-Hochschwarzwald i Regierungsbezirk Freiburg, langt sør i Schwarzwald i det sørvestlige i Tyskland. Demningen ligger 930 meter over havet. Demningen er en gravitasjonsdam i betong. Den er 64 meter høy og 250 meter lang, og ved foten er den 3,7 meter tykk. Oppdemmet vannmasse er inntil 114.3 millioner m³. Demningen ble reist 1929-32, og er den høyest beliggende demningen i Tyskland. Riktignok ligger Hornbergbecken] på 1.048 m.o.h. høyere, men dette er et bekkenreservoar uten innsjø, og ikke en demning. Denenfor demningen følger en kaskade av reguleringer og vannkraftverk, kalt "Schluchsee-gruppen". Schluchsee-demningen fører vann til Häusern vannkraftverk via en 6,2 km lang underjordisk tunnel. Schluchsee er 7,5 km lang og 1,4 km bred, og har et største volum på 5,14 km². Nedslagsfeltet for vannforsyningen er på 72,8 km², og ligger i høyere deler av Schwarzwald. Før oppdemmingen var dette en bresjø som lå 30 meter lavere, var bare 3 km lang og knapt 1 km bred. Byggingen startet med at innsjøen ble gjort dypere i 1930, da sprengte man ut en fure i sjøbunnen med dynamitt. Deretter kunne reisingen av demningen starte, og etter oppdemmingen ble sjøen hele 61 meter dyp på det dypeste. Deretter tok dambyggingen to år. I 1983 ble hele reservoaret tappety ut for inspeksjonsformål, og da var både sjøbunnen og restene av oversvømte bosettinger synlige for skuelystne. Badminton under Asialekene 1974. Badminton under Asialekene 1974. Badminton var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran i perioden 1. til 16. september 1974. Det var fjerde gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Indonesia med to. Yadong. Yadong (kinesisk: 亚东县; pinyin: "Yàdōng Xiàn", Wade-Giles: "Ya-tung"; tibetansk: གྲོ་མོ་རྫོང༌།, Wylie: "gro-mo rdzong") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Yatung ligger midt i Himalaya, og har et areal på 4306 km². Det grenser mot Bhutan i øst og den tidligere selvstendige staten Sikkim i vest, og har veiforbindelse til Sikkim (og dermed India) over Nathu La-passet. Byen Pali (4300 moh) betraktes som verdens høyest beliggende by. Fylkets viktigste trekkplastre er klostrene Dungkhar og Gajiu og de varme kilder i Kangbu. Klima. Norddelen av fylket, som har en middelhøyde på 4300 moh, har en middeltemperatur i januar på -9 °C og om sommeren på 8 °C. På årsbasis gir det en gjennomsnittstemperatur på 0 °C. Gjennomsnittsnedbør per år er 410 mm. Dørdelen av fylket, som er på 2000 til 3400 moh, har varmere gjennomsnittstemperaturer. Referanser. Yadong Ernst Kröll. Ernst Kröll (født 8. november 1948 i Saalfelden) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SK Saalfelden. Han tok bronsemedalje i junior-EM i Prémanon i 1968. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967-1972, med 20. plass i 1967/68 som beste sammenlagtplassering. Den beste plasseringen i enkeltrenn i Hoppuka var 12. plass i Innsbruck 6. januar 1968. I VM i Štrbské Pleso i 1970 ble han nummer 4 i storbakken og nummer 17 i normalbakken. Han ble østerriksk mester i skihopping i 1969. Kröll skadet ryggraden under et fall i alpinbakken vinteren 1970-71, og det var en stund fare for at han kunne få varige lammelser. Han kom tilbake som skihopper, og deltok blant annet i det første VM i skiflyging i Planica i 1972, der han ble nummer 34 av 43 deltakere, men han valgte å legge opp etter sesongen. Etter at han sluttet som skihopper, arbeidet han i gendarmeriet. Fra 1995 var han delstatskommandant for gendarmeriet i Salzburg. Da Bundesgendarmerie i 2005 ble slått sammen med politiet, ble Ernst Kröll delstatskommandant for politiet i Salzburg. I 2011 var han kandidat til posisjonen som president for det regionale skiforbundet i Salzburg. Mikhail Speranskij. Mikhail Speranskij, russisk greve og politiker Mikhail Mikhajlovitsj Speranskij (russisk: Михаил Михайлович Сперанский; født, død) var en russisk greve og politiker. Speranskij var rådgiver til tsar Aleksander I og hans etterfølger Nikolaj I og har av noen blitt kalt for grunnleggeren av russisk liberalisme. Unge år. Mikhail Speranskij var sønn av en landsbyprest og tilbrakte sin ungdomstid ved en teologisk skole i St. Petersburg hvor han etterhvert ble professor i matematikk og fysikk. Hans strålende intellekt fikk regjeringens oppmerksomhet og ble sekretær for prins Kurakin. Speranskij ble snart kjent som den mest kompetente i tsarveldets administrasjon. Den viktigste fasen i hans karriere begynte i 1808 da tsar Aleksander I tok han med til kongressen i Erfurt hvor han hadde direkte kontakt med frankrikes Napoleon, sistnevnte beskrev han som det eneste klare hode i Russland og etter påtrykk fra tsaren hadde Speranskij flere diskusjoner med Napoleon om administrativ reform. Speranskijs reformforslag var et konstitusjonelt system som bygde på en serie med Dumaer i distrikt, provins og til sist for hele landet. Som en balanserende makt mellom tsaren og dumaen skulle det utnevnes et statsråd. Mikhail Speranskij la frem planen i 1809, men den var stort sett dødfødt, den eneste delen som ble realisert var riksrådet som begynte sin virksomhet i januar 1810. Planen la imidlertid et grunnlag for videre russisk konstitusjonell tenkning under resten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. Den riksduma som ble opprettet i 1905 bar det navnet Speranskij foreslo og etableringen av institusjoner for lokalt selvstyre (zemstvo) i år 1864 var enda et av hans reformforslag. Speranskijs arbeid bar frukt i form av Finlands og Polens forfatninger, som ble godkjent av tsar Aleksander I. Fall fra makten. Fra 1809 til 1812 var Mikhail Speranskij tsarens mektigste rådgiver, med de begrensninger Aleksander Is mistenksomhet og lunefulle humør gav. Speranskij erstattet tsarens tidligere favoritter og var i praksis tsarens eneste minister, han fikk seg forelagt alle sentrale saker og avgjorde de i samråd med tsaren. Selv den tidligere så mektige krigsministeren Aleksej Araktsjejev ble skjøvet i bakgrunnen. Mikhail Speranskij brukte sin enorme innflytelse hos tsaren uten å skjele til personlige interesser, han var en idealist, men i det lå grunnlaget for hans fall fra makten. Tsar Aleksander var også en idealist, men hans idealer var sentrert om han selv. Hans mistro til begavelser som stilte han i skyggen ble for en tid avvæpnet av Speranskijs sjarmerende personlighet, men etterhvert oppdaget han at han var et middel i Speranskijs mål for å revitalisere Russland. I 1810 og i første halvdel av 1811 var Speranskij fremdeles i maktens sentrum og var tsarens fortrolige i det hemmelige diplomatiet som utfoldet seg i tiden før den fransk-russiske alliansen brøt sammen. Speranskij hadde imidlertid i tsarens øyne gjort et alvorlig feiltrinn, han var ivrig frimurer og fikk ideen om å legalisere ordenen i Russland, blant annet for å utdanne og høyne nivået blant prestene i den russisk-ortodokse kirke. Tsaren samtykket i legaliseringen av frimurerne, men han var skeptisk til hemmelige selskap og Speranskijs avbrutte plan bidro til at presteskapet sluttet seg til hans fiender. Rett før utbruddet av Napoleons angrep på Russland fikk tsaren ideen om å gjøre Speranskij til syndebukk, for å øke sin egen popularitet. Ved en slik manøver vant også tsaren sympati fra den konservative delen av befolkningen, de var ansett som regimets sterkeste støttespillere ved en invasjon fra det revolusjonære Frankrike. Speranskijs egne feil gav det endelige støtet, han var omgitt av spioner som rapporterte til tsaren om hans kritikk av keiserens handlinger, blant dem at han rådet Aleksander I til å ikke ta kommando over styrkene under det forventede angrep fra Napoleon. En rekke personer ved hoffet, blant de storhertuginne Katharina Pavlovna, Ignaz Aurelius Fessler, Nikolaj Karamzin og den finske (opprinnelige svenske) greven Gustaf Mauritz Armfelt intrigerte for å involvere Speranskij i beskyldninger om landsforræderi. Tsar Aleksander støttet ikke beskyldningene, men han gjorde Speranskij ansvarlig for egen manglende popularitet og i mars 1812 ble han avsatt fra sin stilling. Videre karriere under Nikolaj I. Mikhail Speranskij ble igjen tatt inn som embetsmann i 1816, da som generalguvernør over Sibir og i 1821 ble han igjen medlem av statsrådet. I 1826 ble Speranskij av tsar Nikolaj I utnevnt som leder av andre kontor i det keiserlige kanselli, ansvarlig for utarbeidelse og publisering av landets lover. Mikhail Speranskijs arbeide med lovverket gav som resultat at Russlands samlede lover ble publisert i 1833. Speranskij ble utnevnt til greve i 1839, hans datter fikk også beholde tittelen inn i hennes ekteskap. Mikhail Speranskij døde i St. Petersburg den 23. februar 1839. Etter sin død ble han brukt av den store russiske dikteren Leo Tolstoj som en av karakterene i romanen "Krig og fred". DuckDuckGo. DuckDuckGo er en søkemotor basert i Pennsylvania som ikke lagrer brukerinformasjon. I tillegg til tradisjonelle søkeresultater kommer det også opp informasjon fra brukergenererte sider (som Wikipedia) i en infoboks øverst på siden for å forbedre resultatet. DuckDuckGo er standard søkemotor i Firefox i Linux Mint 12. Nathu La. Passet markert på kart over Sikkim Nathu La (tibetansk: རྣ་ཐོས་ལ་, nepali: नाथू ला, kinesisk: 乃堆拉山口, pinyin: "Nǎiduīlā Shānkǒu", hindi: नाथूला दर्रा) er et fjellpass i Himalaya på grensen mellom Kina og India, som forbinder den indiske delstat Sikkim med Tibets sydlige deler. "Nathu" betyr «lyttende ører» og "La" betyr «pass» på tibetansk. Passet ligger 4.310 meter over havet og var i mange århundrer en viktig handelsvei, – den kan betraktes som et ledd av en sørlig utløper av Silkeveien. Passet var viktig for handelen mellom Tibets større handelssentra som Lhasa og Shigatse og havnene i Britisk India, særlig Calcutta ved elven Hooghly. Handelen tiltok særlig etter 1815, da britene annekterte Sikkim, Nepal og Bhutan. I desember 1893 ble det det inngått en handelsavtale mellom det britiskdominerte daværende kongerriket Sikkim og Tibet, som garanterte vareutvekslingen over Nathu La. Passet ble midlertidig stengt etter opprøret i Lhasa i 1959, og erklært permanent stengt i 1962 etter de kinesisk-indiske grensestrider. Det ble gjenåpnet den 6. juni 2006. Korea National Park Service. Korea National Park Service er et myndighetsorgan i Sør-Korea underlagt landets miljøverndepartement, som har ansvaret for 19 av landets 20 nasjonalparker. Innenfor arbeidsoppgavene til KNPS ligger det å utvikle og etablere fasilitetene i parkene for å gjøre de lettere tilgjengelig for publikum, samt å sørge for informasjonsmateriale om parkene. KNPS ble etablert i 1987 og opererer blant annet en egen politistyrke. Ansvaret for Hallafjellet nasjonalpark ligger ikke til KNPS, men til Jejus egne myndigheter. Opprinnelig var myndighetsorganet underlagt Anleggsdepartementet, siden 1991 Innenriksdepartementet, og siden 1998 Miljøverndepartementet. KNPS ledes av Eum Hong-woo Schwarza-demningen. Schwarza-demningen (tysk: "Schwarzatalsperrre") er en demning som regulerer innsjøen "Schwarzabecken" i elva Schwarza, beliggende i Landkreis Waldshut i Regierungsbezirk Freiburg, langt sør i Schwarzwald i det sørvestlige i Tyskland. Demningen ligger 723 meter over havet. Demningen er en gravitasjonsdam i betong. Den er 43 meter høy og 158 meter lang. Oppdemmet vannmasse er inntil 1,29 millioner m³. Demningen ble reist 1929-31. Schwarzabecken er et svært lite reservoar med største areal på bare 20 hektar. Tilførselen kommer derimot fra et nedslagsfelt på 20,54 km². Demningens eneste formål er å danne nedre reservoar for Häusern vannkraftverk, samt forsyne vannmasser videre nedover til Witznau vannkraftverk via en underjordisk tilførselstunnel. Asialekene 1978. Asialekene 1978 var de åttende Asialekene, de ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. september 1978. Det var tredje gangen som lekene ble arrangert i Bangkok. Opprinnelig var det Singapore som var utpekt som vert men på grunn finansielle problemer ble først Islamabad i Pakistan valgt som ny vertsby men på grunn av konflikt med India og Bangladesh ble til slutt Bangkok valgt. Det var over 3 800 utøvere fra 25 nasjoner som deltok i nitten sporter. Japan ble beste nasjon med sytti gullmedaljer foran Kina med femtien. Joakim Zakarias Duncker. Joachim Zachris Duncker (født i Kristina socken i Savolax 12. november 1774, død 5. juli 1809), var en offiser i svenska armén og farfar til Daniel Joachim Edvard Duncker. Duncker tillhørte familien Dunker, en gammel tysk krigerslekt, som allerede på 1600-tallet ble omtalt i Finland. Han ble i 1789 fenrik ved Savolaxbrigaden og deltok i den russisk-svenske krig 1788–1790. Han ble i 1804 kaptein ved brigadens jägarregemente, Savolax fotjägarregemente. Under Finskekrigen 1808–1809 utmerket Duncker seg blant annet i slaget ved Pulkkila den 2. mai og i slaget ved Virta bro den 27. oktober 1808. Duncker tjenestegjorde ved fjerde savolakska jägarebataljonen og ble utnevnt til major i 1808. Ved evakueringen av Finland etter Konvensjonen i Olkijoki følgte han Cronstedts avdeling til Västerbotten og ble utnevnt til oberstløytnant i arméen i 1809. Duncker ble drept i slaget ved Hörnefors og ble begravet sammen med den russiske kavaleriobersten Aerekof ved Umeå stads kyrka av den russiske generalen Nikolaj Kamenskij. Gjennom Johan Ludvig Runebergs verk "Fänrik Ståls sägner" er Joachim Zachris Dunckers navn for fremtiden reddet fra glemselen. Tito Collianders bok "Duncker – en av de tappras skara" fra 1943 bygger på Dunckers egne brev. Witznau-demningen. Witznau-demningen er en demning som regulerer innsjøen "Witznaubecken" i elva Schwarza, beliggende i Landkreis Waldshut i Regierungsbezirk Freiburg, langt sør i Schwarzwald i det sørvestlige i Tyskland. Demningen ligger 476 meter over havet. Demningen er en gravitasjonsdam i betong. Den er 49 meter høy og 116 meter lang. Oppdemmet vannmasse er inntil 1,42 millioner m³. Demningen ble reist 1939-43. Witznaubecken er et svært lite reservoar med største areal på bare 14 hektar. Tilførselen kommer derimot fra et nedslagsfelt på 92,57 km². Demningens eneste formål er å danne nedre reservoar for Witznau vannkraftverk, samt forsyne vannmasser videre nedover til Waldshut vannkraftverk nede ved Rhinen, via en underjordisk tilførselstunnel. Badminton under Asialekene 1978. Badminton under Asialekene 1978. Badminton var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember 1978. Det var femte gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Indonesia med tre. Asialekene 1982. Asialekene 1982 var de niende Asialekene, de ble arrangert i New Delhi i India i perioden 19. november til 4. desember 1982. Det var nesten 4 600 utøvere fra 33 nasjoner som deltok i tjueen sporter. Kina ble beste nasjon med sekstien gullmedaljer foran Japan med femtisju. For første gang sto hestesporten tentpegging på programmet under Asialekene. Andrej III av Russland. Andrej III Alexandrovich (ca. 1255 – 27. juli 1304) var en russisk fyrste, sønn av Aleksander Nevskij. Andrej mottok byen Gorodets ved Volga av sin far. I 1276 tilføyde han Kostroma til sine eiendommer og begynte å kjempe om verdigheten som fyrste av Vladimir-Suzdal. Han kjempet mot sin bror Dmitrij av Pereslavl og tvang ham til sist til å abdisere. Charles Fleetwood. Charles Fleetwood (ca. 1618 – 4. oktober 1692) var en soldat for de parlamentariske styrkene, rundhodene, i den engelske borgerkrigen, og deretter politiker og "Lord Deputy of Ireland" fra 1652 til 1655 hvor han brutalt gjennomførte den cromwellianske bosetning. Etter restaurasjonen i England i 1660, da monarkiet ble gjeninnført, ble han inkludert i loven om erstatning og ettergivelse av 1660, og ble endelig forhindret fra å holde noen posisjon eller tillitsverv og hans offentlige karriere var dermed over. Tidlig liv. Charles Fleetwood var den tredje sønnen til sir Miles Fleetwood av Aldwinkle, Northamptonshire, og av Anne, datter av Nicholas Luke av Woodend, Bedfordshire. Han kan ha fått sin utdannelse ved Emmanuel College ved Universitet i Cambridge før han ble tatt opp ved Gray's Inn den 30. november 1638 for å bli utdannet som advokat. Den engelske borgerkrig. Ved begynnelsen av den engelske borgerkrig ble han, som mange andre unge advokater som senere utmerket seg på slagmarkene, en del av Essexs livgarde, og han ble såret i det første slaget ved Newbury i 1643. Han skaffet seg et regiment i 1644 og kjempet i slaget ved Naseby. Han hadde allerede blitt utnevnt som mottaker ved "court of wards", et system som administrerte føydale rettigheter, og i 1646 ble han parlamentsmedlem for Marlborough. I striden mellom hæren og parlamentet spilte Fleetwood en hovedrolle, og det ble hevdet at han var hovedmannen bak konspirasjonen for å gripe kongen ved Holmby, men han deltok ikke rettssaken mot kong Karl I. I 1649 ble han utnevnt til guvernør av Isle of Wight, og i 1650 gjort til generalløytnant av regimentet, deltok i Oliver Cromwells krig i Skottland og assisterte i seieren ved Dunbar. Det neste året ble han valgt til medlem av statsrådet. Han ble kalt tilbake fra Skottland for å ta kommandoen over styrkene i England og spilte en hovedrolle i den endelige triumfen ved Worcester den 3. september 1651. Irland. I 1652 giftet Fleetwood seg med Cromwells datter Bridget, Henry Iretons enke, og han etterfulgte også Ireton som øverstkommanderende for de parlamentariske styrkene i Irland. I tilleg til denne tittelen ble han også utnevnt til "Lord Deputy of Ireland", Irlands stattholder. Det første året han var stattholder gikk med til å rydde unna den siste irsk-katolske motstanden mot den cromwellianske erobringen av Irland. Fleetwood forhandlet med de gjenværende irske geriljagruppene (kjent som «tories») til de enten overga seg eller forlot landet ved å ta tjeneste i hæren til et land som ikke var i krig med det engelske samveldet. Den siste organiserte irske styrken overga seg i 1653. Den fremste oppgaven som ble utført under hans sivile administrasjon, som varte fra september 1652 og fram til september 1655, var gjennomføringen av Loven om bosetning av 1652. Denne loven ga engelske soldater fra New Model Army rett til å bosette seg på land og eiendommer konfiskert fra katolske landeiere og forvisning av disse. Loven ga også straff, inkludert dødsstraff for de som motsatte seg dette. Fleetwood håndhevet loven nådeløst. Han var også nådeløs i forfølgelsen av de katolske prestene i Irland og favoriserte anabaptister og ekstreme puritanske sekter framfor de mer moderate presbyterianerne, noe som førte til stor misnøye blant engelskmennene på Irland og et opprop ble til sist sendt til London for å få ham tilbakekalt. Karriere under protektoratet. Fleetwood var en sterk og urokkelig tilhenger av Oliver Cromwells politikk. Han støttet Cromwells antagelse i posisjonen som Lord Protector og hans oppløsning av parlamentene. I desember 1654 ble han medlem av rådet og etter at han kom tilbake til England i 1655 ble han utnevnt til en av protektoratets ti administrative generalmajorer. Han godkjente "Humble Petition and Advice", et lovforslag under protektoratet som opprinnelig hadde til hensikt å gjøre Cromwell til konge, noe Fleetwood mente var uklokt, og det endte også med at Cromwell betakket seg. Han ble medlem av det nye overhuset og støttet glødende Cromwells utenrikspolitikk i Europa som var basert på religiøse inndelinger, og hans forsvar av protestanter som ble forfulgt i utlandet. Ved Cromwells død ble han dermed ansett for å være hans naturlige etterfølger, og det er også hevdet at Cromwell faktisk hadde nominert ham. Han ga imidlertid sin støtte til Richard Cromwells antagelse i posisjonen som den neste Lord Protector. Senere var han, om ikke den som frembragte dem, den som tillot petisjoner fra hæren som krevde at den skulle bli uavhengig, og til slutt var han (med støtte fra de andre offiserene i "Wallingford House"-gruppen) blant de som med makt tvang Richard Cromwell til å oppløse det tredje protektoratparlamentet. Fleetwoods forsøk på å gjenetablere Richards posisjon, denne gangen som sterkt avhengig av hæren, feilet, og han måtte kalle tilbake rumpparlamentet den 6. mai 1659. Han ble straks utnevnt som medlem av komiteen for trygghet og for statsrådet, og som en av de syv kommisjonærer for hæren, mens han den 9. juni 1659 ble utnevnt til øverstkommanderende. I virkeligheten var hans makt underminert og ble han angrepet av parlamentet som i oktober erklærte hans kommisjon som "void", eller opphørt. Dagen etter støttet han John Lambert i hans bortvisning av rumpparlamentet og ble igjen utnevnt til øverstkommanderende. Protektoratets sammenbrudd. Flere parlamentariske generaler ledet av George Monck besluttet at den eneste måten å stabilisere landet på var å gjeninnføre monarkiet. Monck ledet sine soldater fra garnisonen i Skottland på en marsj mot London. Mens Monck nærmet seg hovedstaden ble Fleetwood i London for å opprettholde orden. Fleetwood nøler med å velge side i konflikten og er på nippet til å komme til en overenskomst med kong Karl II når Moncks hær ankommer London og innsetter rumpparlamentet på nytt den 24. desember. Deretter fratas Fleetwood sin kommando og beordres til parlamentet for å svare for sin oppførsel. Ved å omgjøre "Pride's purge", som fant sted da medlemmene av det lange parlamentet ble fjernet med makt av oberst Thomas Prides styrker, og igjen slippe medlemmene av det lange parlamentet inn i rumpparlamentet, fant konvensjonsparlametet og starten av monarkiets restaurering sted uten at Fleetwood hadde noen innflytelse. Han ble inkludert i loven om erstatning ("Act of Indemnity) som en av de tyve personene som ble idømt andre straffer enn dødsstraff, og ble til sist fratatt muligheten å inneha en offentlig stilling. Hans karriere var således avsluttet, men han overlevde fram til 4. oktober 1692. Han ble gravlagt i Bunhill Fields. Arv. Ved sitt ekteskap i 1664 til Mary, datter av sir John Coke og enke etter Edward Hartopp, skaffet han seg en eiendom i Stoke Newington, den gang en landsby nord for London. Fleetwood House, ved siden av Abney House i Church Street, er oppkalt etter ham. Det tjente som et møtested for dissentere, og fra 1824 huset det Newington Academy for Girls, en innovativ pikeskole drevet av kvekere. Melchior Vulpius. Melchior Vulpius (etternavnet latinisert form av Fuchs) (f. ca. 1570, d. 7. august 1615) var en tysk protestantisk kirkemusiker og komponist. Vulpius var kantor i Schleusingen i Thüringen fra 1589 til 1596, og siden bykantor i Weimar. Den første stillingen gav lite økonomisk utbytte, men med stillingen i Weimar, som han hadde i 20 år, var han godt økonomisk stilt. I løpet av denne tiden gav han ut "Kirchegesänge und geistliche Lieder" (1604) og "Ein scön geistlich Gesangbuch" (1609). Synnøve Macody Lund. Synnøve Macody Lund (født 1976 på Stord) jobber som filmanmelder i "Natt&Dag" og som skuespiller. Lund har to barn sammen med Christer Falch, og de brøt sitt seks-årige lange forhold i 2011. Nåverdalsbrua. Nåverdalsbrua er ei bru over Orkla på Riksvei 3 i Rennebu kommune. Brua er cirka 30 meter lang og med kun ett kjørefelt. Dette er det eneste stedet på Rv3 hvor to biler ikke kan møtes. Ei ny bru som skal erstatte den eksisterende er under bygging, og skal stå ferdig før 1. november 2012. Den nye brua vil bli 100 meter lang, det vil si noe lengre en den gamle. Byggeprosjektet, inkludert riving av gammel bru og noe arbeid på veien på sidene av brua, har en kostnad på 53 millioner kroner. Hæla i taket (album). "Hæla i taket" er et musikkalbum med Arnsteins, utgitt i 1985. Slapp av. "Slapp av" er et musikkalbum med Kørvan, utgitt i 1983. Dette er gruppas debutalbum. Jaroslav III av Russland. Jaroslav III Jaroslavitsj (1230–1271) (Russisk: Ярослав Ярославич) var den første fyrste av Tver og den femte storfyrste av Vladimir fra 1264 til 1271. Han og hans sønn Mikhail Jaroslavitsj var med på å gjøre Tver til et viktig sted i middelalderens Russland. Alle de senere hertugene av Tver stammet fra Jaroslav. Idrettsklubben Start i 2012. Seieren mot i mai markerte første borteseier i en seriekamp siden åpningskampen. Denne ble fulgt opp med 7-0 hjemme mot, største seier siden 10-1 mot i cupen i og den største i seriesammenheng siden. Det var en til tider kontroversiell avgjørelse da bystyret i Kristiansand bestemte å bytte ut naturgresset på Sør Arena med kunstgress. Både spillere og NISO engasjerte seg for å få kommunen til å omgjøre vedtaket om å fjerne landets fineste underlag, uten at det hjalp. 28. mai ble Ernest Asante siste målscorer på ekte gress med et straffespark mot. Deretter ble spillepausen under Fotball-EM brukt til å bytte ut gresset, og 30. juni sto det nye underlaget klart til toppkampen mot - forøvrig tidenes første oppgjør mellom de to lagene. Blant årets nye spillere var islendingene Guðmundur Kristjánsson og Matthías Vilhjálmsson. toppscorer Ole Martin Årst var dratt hjem til, mens Christer Kleiven og Mads Stokkelien begge gikk til. Seriekamper. "Utdypende artikkel: 1. divisjon 2012" Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2012" Start 2. Start 2 spilte i 2012 i 3. divisjon (nivå 4). Laget endte på 3. plass i avdeling 6 og spiller i 3. divisjon også i 2013. Kilder. 12 Start Frederik Splet. Frederik Splet (død 1704) var en norsk kaptein og embedsmann. Fra 1695 var Splet kommandant på Skånes skanse ved Trondheimsfjorden. I 1703 ble Splet amtmann i Nordlands amt, og døde i embedet i 1704. That's Entertainment. That's Entertainment er et tv-sendt humorshow fra 1966 som ble bygd rundt Sølvi Wang. Dessuten dukker blant andre Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen Jr. opp i mindre roller. Produksjonen ble produsert av NRK, og ble skapt for å være det norske bidraget i den internasjonale tv-konkurransen Rose D'Or. Regi og manus på programmet var ved Erik Diesen, og ideen til programmet kom fra Anne Torjussen (senere Anne Torjussen Diesen, kona til Erik Diesen) og Stein Roger Bull. Showet ble den første norske produksjonen som vant pris i Rose D'Or, da den ble belønnet med Special Prize of the City of Montreaux, også kjent som Chaplinprisen. Programmet fikk dessuten presseprisen. Seieren i den internasjonale konkurransen førte til at programmet ble vist på tv-kanaler over store deler av Europa. Sølvi Wang ble som følge av suksessen også blant annet invitert til de store underholdningsshowene The Ed Sullivan Show i USA og Saturday Night at The London Palladium i Storbritannia. Hun fikk også tilbud om et eget humorshow på BBC, og ble bedt om å være med i fire programmer av både Ed Sullivan og Palladium. Det ble kun med de to nevnte internasjonale opptredende, da hun valgte å prioritere familien i Norge. Regissør og manusforfatter Erik Diesen fikk også økt popularitet etter programmet, og fikk blant annet tilbud om å lage en del tyske tv-programmer. Asola. Asola Chokoladefabrikk var en sjokoladefabrikk grunnlagt av Olaf Larsen som Olaf Larsen Chokoladefabrikk i 1898. Den første tiden lå lokalene på Rodeløkka, senere fikk man oppført et nybygg i Maridalsveien rett nedenfor Gamle Aker kirke. Asola Chokoladefabrikk produserte blant annet pastillen IFA oppkalt etter operasangeren Ivar F. Andresen. Sjokoladefabrikken ble senere overtatt av Bergene sjokoladefabrikk. Lunner Fotballklubb. Lunner Fotballklubb (stiftet 8. januar 2008) er en norsk fotballklubb fra Lunner kommune i Oppland. Tabellen 2011. Lunner spilte i 2011 i 5. divisjon, avdeling 4. Laget rykket opp med seks poengs margin foran Raufoss 3. Annie Get Your Gun. Annie Get Your Gun er en musikal med tekst og musikk av Irving Berlin og historie av Herbert Fields og hans søster Dorothy Fields. Historien er en fiksjonsversjon av historien om livet til Annie Oakley (1860–1926), en skarpskytter fra Ohio i USA, og hennes mann, Frank Butler. Forestillingen hadde premiere på Broadway i 1947, og ble en suksess med 1 147 forestillinger i New York, oppsetning i London, spillefilm (1950) og tv-versjoner. Flere av musikalens låter fikk hit-status, da blant annet "There's No Business Like Show Business", "Doin' What Comes Natur'lly", "You Can't Get a Man with a Gun", "They Say It's Wonderful", and "Anything You Can Do." Forestillingen hadde norsk premiere i 1964 på Det norske teatret med Sølvi Wang i hovedrollen som Annie. Tjølling Idrettsforening. Tjølling Idrettsforening (stiftet 23. desember 1888) er en norsk idrettsforening fra Tjølling i Larvik. Tabellen 2012. Tjølling vil i 2012 spille i 4. divisjon fotball for herrer. Bukhanfjellet nasjonalpark. Bukhanfjellet nasjonalpark (hangul: 북한산국립공원) er en nasjonalpark i Sør-Korea, som ligger i Seoul og naboprovinsen Gyeonggi. Den ble opprettet 2. april 1983. Bukhansan betyr «fjellene nord for Hanelva» Parken omfatter skogområder, templer og fjelltopper. De tre viktigste toppene er Baekundae (836,5 moh), Insubong (810,5 moh) og Mangnyeongdae (799,5 moh). Parken er et kjent utfartsområde for Seoul og omegns beboere med anslagsvis 5 millioner besøkere hvert år, og deler av parken stenges i et rotasjonssystem for å ta vare på miljøet. Bukhansanseongfestningen ligger i parken, sammen med en 9,5 km lang forsvarsmur, bygd i år 132 for å beskytte Seoul fra invasjoner. Muren ble utvidet til dagens størrelse i år 1711. Den er senere restaurert som følge av skader påført under Koreakrigen. The King and I. The King and I er en musikal skapt av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II. Stykket er basert på 1944-romanen Anna and the King of Siam av Margaret Landon som igjen er basert på memoarene til Anna Leonowens. Leonwens ble guvernanten til barna til Kong Mongkut av Siam tidlig på 1860-tallet. Historien tar for seg opplevelsene til den britiske skolelæreren, som er leid inn av kongen for å være med på å modernisere landet. Forholdet mellom kongen og Anna er preget av konflikt gjennom store deler av stykket, da de begge føler en kjærlighet de ikke klarer å uttrykke. Musikalen hadde premiere 29. mars 1951 på Broadwayteatret St. James Theatre. Stykket ble en umiddelbar suksess i USA der den opprinnelige forestillingen gikk over tre år, og med 1 246 spilte forestillinger. Musikalen ble også filmatisert i 1956. "The King and I" hadde norsk premiere på Det norske teatret i 1966 i Hartvig Kirans oversettelse. Sølvi Wang spilte hovedrollen som Anna Leonowens og Rikki Septimus spilte Kong Mongkut av Siam. Kai Andersen. Kai A. Andersen (født 14. september 1963) er en norsk fotballtrener fra Yven i Sarpsborg. Han er mest kjent for å ha trent Sparta opp fra 4. divisjon til 1. divisjon. Andersen trente klubben fra 1995 til 2007, og var da den treneren i norsk toppfotball som hadde sittet lengst. Etter dette har Andersen vært kriminalsjef på Sarpsborg politistasjon i Østfold politidistrikt. Historie. Sparta vant NM i fotball i 1952, men hadde ligget lenge i lavere divisjoner da Andersen overtok. I 1994 berget Sparta med knappest mulig margin plassen i 4. divisjon, på bekostning av Skjeberg og Ørje. Andersen hadde da trent Yven i 5. divisjon noen år, og tok med seg den senere klubblegenden Berat Jusufi til Sparta. Jusufi ble i 2011 den første fotballspiller i Norge som har spilt i de fem øverste divisjonene uten å bytte klubb. Ryktene om Andersens seriøse opplegg og knallharde trening bredte seg. Sakte, men sikkert krøp Sparta oppover tabellen. I 1998 kom opprykket til 3. divisjon. Der etablerte Sparta seg umiddelbart som en toppklubb. Nåløyet opp fra 3. divisjon er imidertid trangt. Til tross for at Sparta knapt tapte fotballkamper, var det først i 2003 at Sparta rykket opp. De mange årene i 3. divisjon hadde gjort Sparta skjerpet. Debutåret i 2. divisjon endte med 2. plass, og i andreåret kunne ingen stoppe Sparta. Naboklubben SFK, som var klart best i byen fra 1960 til 2000, ble knust i to folkerike lokalderby. Ingen av de 2000 som var der, vil noensinne glemme den siste og avgjørende kampen mot Fram Larvik. I piskregn, kuling og 2 varmegrader vant Sparta 15-0! Fyrverkeri på torget og ny scoringsrekord i allnorsk fotball. Andersen etablerte også klubben i 1. divisjon i 2006, med 10. plass i debutsesongen. Året etter fikk laget en fryktelig start med 2 poeng på de første 9 kampene. Laget hevet seg imidlertid mesterlig og var 7. best resten av sesongen. Dermed hentet laget inn Tromsdalens luke på 11 poeng og ble nr 13, noe som ga fornyet kontrakt i 1. divisjon fordi Raufoss ble fratatt lisensen. Sine siste uker som trener brukte Kai på å gå tungt inn for fusjonen mellom de store rivaler gjennom 80 år, SFK og Sparta. Den første treneren for den nye klubben ble Conny Karlsson, som på det tidspunktet hadde ført de seks siste klubbene han hadde trent til opprykk. I 2011 tok Andersen på ny over som trener i Sparta, som nå spiller i 4. divisjon. Dette er et nytt A-lag som ble opprettet i 6. divisjon da plassen i 1. divisjon ble gitt bort til Sarpsborg 08. I sesongen 2012 fortsetter Andersen som hovedtrener i Sparta, og dette har vekket liv i den historiske klubben. Filosofi. Ulempen med de klare rollene er at visse spillere ikke passer til noen av rollene. Under Andersens tid i Sparta spilte Makhtar Thioune i de fleste posisjoner, deriblant spiss, kant og indreløper. Midtbanespillerne ble pålagt store defensive oppgaver i Andersens spillestil. Mest sannsynlig skyldes dette en tynn og uerfaren spillerstall og et valg Andersen måtte gjøre på grunn av helheten, Etter overgangen til Molde, hvor Thioune fikk blomstre i en friere rolle som ballfordeler bak spissene, ble Thioune raskt den suverent beste spilleren i Norge på VG-børsen. Et positivt trekk var at Andersen tidlig ga tillit til unge, lokale spillere som senere vokste til å bli profilerte eliteseriespillere, deriblant Ole Jørgen Halvorsen (Sogndal), Joachim Thomassen (FFK), Joackim Jørgensen Sarpsborg 08, nå Elfsborg i Sverige og Ole Christoffer Heieren Hansen (Sarpsborg 08). Et kjennetegn ved spillestilen var den respektløse 4-3-3-formasjonen med offensiv fotball også på bortebane. Dette gjorde at Sparta skilte seg ut i 1. divisjon fra de andre bunnlagene som spilte mer kynisk og defensivt. En av Andersens største utfordringer var derimot tenningsnivået før kamp. På de to årene i 1. divisjon under Andersen var målforskjellen til Sparta det første kvarteret 9-22, og 85-86 i resten av kampene. I eliteserien hadde Sarpsborg 08 til sammenlikning -3 i målforskjell på kampens første kvarter, og -16 på summen av de to omgangenes siste kvarter. For Andersen i 1. divisjon var forholdet -13 det første kvarteret og +11 på de to innspurtkvarterene. Tallene bekrefter hvor godt trent Andersens lag var. Broder Lysholm Knudtzon. Broder Lysholm Knudtzon (født 5. oktober 1788 i Trondheim, død 20. mars 1864 samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og Karen Müller (1752–1818). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra 1777. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse. En viktig person i Trondheims kulturelle liv. Broder Lysholm Knudtzons hjem var et samlingspunkt for Trondheims forfattere og kunstnere, og han hadde stor betydning for byens kulturelle historie. Lillegården, som Broder arvet etter sin bror Jørgen, var allerede kjent som et samlingssted for norske og utenlandske kulturpersonligheter. Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arkiv, i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterære verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Testamentarisk gave til DKNVS. Broder Lysholm Knudtzon testamenterte sin boksamling på ca. 2000 bind til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Samlingen er i dag oppstilt i en egen sal kalt Knudtzonsalen, som finnes i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Salen viser et fint eksempel på et tidlig 1800-tallsinteriør. Reiser. Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg 1796–1802 hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I 1807–1814 bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris 1808. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger. Senere oppholdt Broder seg hos farens kommisjonær George Norman i England. Dette skulle være en del av Broders merkantile utdanning, men gjennom Normans sønner fikk han også treffe intellektuelle personligheter som ble viktige for hans utvikling og kulturelle interesser. Han sluttet seg til den engelske nasjonalliberalismen og ble en varm beundrer av engelsk kultur og litteratur. Blant annet var Lord Byron en av hans omgangsvenner. Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen (1770–1844). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte. Da Jørgen døde arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av 1800-tallet våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim. Politisk og annen interesse. I 1814 var Broder tilbake i Trondheim, og dette året fulgte han faren på hans reise til Stockholm som medlem av Stortingets deputasjon. Hans politiske interesse fikk ham inn som suppleant til Stortinget i flere perioder, og han møtte på stortingssamlingen og fungerte som sekretær i Konstitusjonskomiteen i 1833. I perioden 1829–57 var Broder medlem av Norges Banks representantskap. Broder Lysholm Knudtzon var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1821, og hadde stillingen som Selskabets sekretær 1825–1831. Han var en av stifterne av Trondhjems Kunstforening i 1845. Ed McMahon. Edward Peter "Ed" McMahon, Jr. (født 6. mars 1923 i Detroit, Michigan, død 23. juni 2009 i Los Angeles, California) var en amerikansk komiker, annonsør og programleder. Han er best kjent som Johnny Carsons sidekick og annonsør på The Tonight Show starring Johnny Carson, fra 1962 til 1992. Knudtzonsalen. Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (5. oktober 1788–20. mars 1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. Beskrivelse av biblioteket fra samtiden. Biblioteket er beskrevet i et brev fra Mauritz Hansen til Conrad Schwach fra 1825: «…antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…». Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer. Ved siden av bøkene og de vakre engelske mahognyreolene i klassisk empire med palmetter, finnes 3 marmorbyster og 2 basrelieffer av den danske billedhuggeren Bertil Thorvaldsen. Den eldre broren, Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), tilbragte mange år på reiser, og hadde god kontakt med Thorvaldsen. Han bestilte både portrettbystene av ham selv, Alexander Baillie, den yngre broren Hans Carl Knudtzon (1793–1821), basrelieffene «Amor og Bacchus» og «Hektor hos Paris og Helena» fra Thorvaldsen i 1816. Broder Lysholm Knudtzon arvet Thorvaldsen-arbeidene etter ham. Dessuten er salen prydet av et stort prospekt i kobberstikk av Roma by utført av Guiseppe Vasi og et portrett av Broder Lysholm Knudtzon malt av Jacob Munch i 1814. I taket henger en vakker lysekrone av bøhmisk krystall. Broder var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Selskabets stoler med chippendalemotiver i ryggen er også plassert i salen, og de ble bestilt på slutten av 1780-tallet. Hvert medlem hadde sin stol, som var nummerert. Boksamlingen. Samlingen er på ca 2000 bind og inneholder mange førsteutgaver av utenlandske klassikere. Spesielt er det mange engelske, franske, tyske, italienske og danske skjønnlitterære klassikere. Knudtzon var god venn med Lord Byron, som er spesielt godt representert med førsteutgaver. Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet "Economy of machinery" av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av "Budstikken". "Eyr", det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826–37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England. En spesielt verdifull skatt er dessuten "Missale Nidrosiense" fra 1519, den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian. Polycom. Polycom () er en amerikansk produsent av utstyr for telekommunikasjon, videokonferanser og andre unified communications-løsninger. Selskapet har ca. 3200 ansatte på verdensbasis, og har hovedkvarter i Pleasanton i California. Polycom ble stiftet i 1990, og hadde de første årene fokus på konferansetelefoner. Fra slutten av 1990-årene har selskapet fokusert mer på videokonferanseløsninger, og etter årtusenskiftet har de også kommet med en rekke produkter innenfor IP-telefoni. Aleppo (guvernement). Aleppo (arabisk: ') er et guvernement i nordre Syria, som grenser til Tyrkia i nord. Guvernementet er det mest folkerike i Syria, med nær fem millioner innbyggere. Med et areal på 18 482 km², utgjør det omtrent 10% av Syrias totale areal, mens det har omtrent 23% av befolkningen. Hovedstaden i guvernementet er byen Aleppo. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 5,7 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Den største byen er hovedstaden Aleppo. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i 34 underdistrikter ("nāḥiyas"). Arne Remlov. Arne Stang Remlov (født "Hansen" i 1914, død 1998) var en norsk interiørarkitekt. Etter examen artium ved Frogner videregående skole utdannet han seg til interiørarkitekt ved Kunstgewerbeschule i Wien og hadde videre studier i München og England, før han i 1939 startet eget kontor i Oslo. Han grunnla i 1941 forlaget og tidsskriftet Bonytt sammen med Per Tannum, og var mangeårig redaktør. Remlov var sekretær og leder for Oslo-avdelingen av Foreningen Brukskunst fra 1947, til han i 1959 ble etterfulgt av keramikeren Jens von der Lippe. Remlov forestod foreningens årlige høstutstillinger i Kunstnernes Hus fra 1947. I 1950 var han i NRK Radio med kåserier om «Møbler og interiører». Fra 1956 var han mye brukt konsulent ved innredning av ambassader. Han var far til skuespilleren Kai Remlov (født 1946) og teatersjef Tom Remlov (født 1949). Premier. __NOTOC__ Mariano Rajoy. Mariano Rajoy Brey (født 27. mars 1955 i Santiago de Compostela) er en spansk politiker og den nåværende statsminister for Spania. Han har vært partileder for det konservative partiet Partido Popular siden 2004. Partiet hans vant parlamentsvalget i Spania i 2011, hvilket førte til at Rajoy ble innsatt som statsminister den 21. desember 2011. Rajoy er utdannet ved Universidad de Santiago de Compostela. Han engasjerte seg først politisk i sin hjemregion Galicia, hvor han ble folkevalgt i lokal- og regionalpolitikken. I 1981 ble han medlem i Alianza Popular – som senere utviklet seg til Partido Popular – og ble samme år valgt til Galicias regionforsamling. Rajoy ble i 1984 visepresident i Galicias "Xunta", eller regionregjering. Fra 1996 til 2004 var han minister med forskjellige ansvarsområder i statsminister José María Aznars regjering. Han var minister for offentlig forvaltning (1996–1999), minister for utdanning og kultur (1999–2000), innenriksminister (2001–2002) og presidentskapsminister (2000–2001 og 2002–2003). Fra 2000 til 2003 var han også visestatsminister. Han ble utpekt til å etterfølge Aznar og ledet valgkampen for Partido Popular i 2004, men måtte i etterkant av terrorangrepet i Madrid i mars samme år se partiet slått av Partido Socialista Obrero Español under ledelse av José Luis Rodríguez Zapatero. Rajoy ble opposisjonsleder og ledet partiet til framgang i valget i 2008, likevel uten å vinne regjeringsmakten. I valget i 2011 var Rajoy igjen statsministerkandidat og denne gang lyktes partiet i å vinne flertall i Spanias nasjonalforsamling. Alex Oxlade-Chamberlain. Alexander Mark David «Alex» Oxlade-Chamberlain (født 15. august 1993) er en engelsk fotballspiller som spiller for Arsenal FC. Han kom til Arsenal fra Southampton i august 2011, og har spilt flere U-21 kamper for England. Oxlade-Chamberlain debuterte den 28. august 2011 da han kom inn i det 62. minutt i 8-2 tapet mot Manchester United på Old Trafford. Han ble da den 150. spilleren til å representere Arsenal i Premier League. Han er sønn av tidligere fotballspiller Mark Chamberlain og nevø av Neville Chamberlain. Al Fayyum. al-Fayyum er et guvernement i Egypt. Det ligger i nord i landet 130 km sørvest for Kairo. Navnet Fayyum kommer fra det koptiske ordet for innsjø og viser til Moeris-sjøen i området. Al Minya (provins). al-Minya er et guvernement i Egypt. Det ligger sentralt i landet langs vestbredden av Nilen. Luxor (guvernement). Luxor er et guvernement i Egypt. Det ligger sentralt sør i landet langs Nilen. Luxor er det minste guvernementet i Egypt og dekker området rundt byen Luxor. Guvernementet ble opprettet 7. desember 2009 og er dermed Egypts nyeste guvernment. Overhengende fare (film). "Overhengende fare" (originaltittel: "Clear and Present Danger") er en amerikansk actionthriller fra 1994 basert på Tom Clancys roman med samme tittel fra 1989. Filmen er en oppfølger til "Patriotenes spill" (1992) og handler om CIA-agenten Jack Ryan, som denne gang må kjempe mot politisk korrupsjon i USA og narkokartellene i Sør-Amerika. Hovedrollen som Ryan blir spilt av Harrison Ford, mens andre sentrale roller spilles av Willem Dafoe, Miguel Sandoval og Anne Archer. Regi er ved Phillip Noyce. Filmen ble godt mottatt av filmanmelderne og ble en stor publikumssuksess i USA. Den ble nominert til Oscar i kategoriene «beste lyd» og «beste lydeffekter». Handling. Når Ryans sjef og mentor, admiral James Greer (James Earl Jones), blir alvorlig syk, blir Ryan utnevnt til fungerende etterretningssjef i CIA. Samtidig med dette blir en amerikansk forretningsmann, som er en nær venn av presidenten, funnet myrdet ombord på en båt i Karibien. Mordet knyttes til kokain-kartell i Colombia, og det viser seg at amerikaneren hadde interesser der. Denne drapssaken blir Ryans første prøve som sjef. Men uten at han er klar over det, sender CIA av gårde den livsfarlige leiesoldaten Clark (Willem Dafoe) for å lede en paramilitær styrke mot de colombianske narkotikafyrstene. Narkotikakartellet er ikke overbegeistret, og det ender med en rekke voldelige gjengjeldelser fra begge parter. Ryan blir involvert på stort sett alle punkter, og blir lurt til Colombia av presidenten for å rydde opp. Noe som kan ende med at han selv får skylden for alt sammen. Ryan tar imidlertid saken i egne hender og satser livet og karrieren for det eneste han fremdeles tror på - sannheten. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 78% på Rotten Tomatoes (2011) og 74 på Metacritic. Anmelderne i aviser som The New Yorker, The New York Times, Time Magazine, Variety og San Francisco Chronicle var blant de mest positive, mens anmelderne i Entertainment Weekly og USA Today var mer lunken. Dagsavisen gav den terningkast fem, Aftenposten fire, Dagbladet tre og VG to. Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 2001 og skrev følgende kommentar: «En solid og litt original thriller, som tross en mindre feildosering politikk/action og en tynn utgivelse ender opp på en femmer». Filmen ble en stor publikumssuksess, særlig i USA, hvor den innbrakte så mye som $122 millioner. Den innbrakte $215,9 millioner på verdensbasis. De høye inntektene gjorde at den ble den syvende mest innbringende filmen i USA i 1994, og den tiende mest innbringende på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på $62 millioner. Edsåsdalen. Edsåsdalen er et tettsted i Åre kommune, Jämtland, Sverige. Edsåsdalen ligger 8 kilometer fra Undersåker og var opprinnelig to småbyer, Edsåsen og Dalen. Byen ligger på sydkanten av Renfjället i den sydlige delen av Årefjällen på ca. 600 meters høyde. Stedet har et eget skiheisystem (som fram til 2000 var en del av Åres store skiområde). De fleste av de bofaste er sysselsatte i turistnæringen, men også innen jord- og skogbruk. Byen er forholdsvis rolig, og derfor populær blant barnefamilier i skisesongen. Köjagården er det største hotellet i byen. Köjan, som hotellet kalles, var på 1920-, 30- og 40-tallet et av de "klassiske" fjellhotellene, med prominente gjester som Gustaf VI Adolf, Tage Erlander og mange andre. Noen kilometer øst for Edsåsdalen ligger Undersåkers jernbanestasjon, med direkteforbindelser til blant annet Stockholm, Göteborg, Halmstad, Uppsala, Östersund, Sundsvall og Trondheim. Historikk. I området har fjelljordbruk blitt drevet i lang tid, antagelig siden jernalderen. Ifølge den lokale tradisjonen skal noen av Karl XIIs karolinere ha overnattet i bygden etter Karolinernes dødsmarsj i 1718–19. Saint-Chamond. Saint-Chamond er en kommune i departementet Loire i regionen Rhône-Alpes sentralt i Frankrike. Kommunen ligger 13 km øst for Saint-Étienne og rundt 45 km sørvest for Lyon. Saint-Chamond er det tredje største befolkningssenteret i departementet Loire, etter Saint-Étienne og Roanne. Saint-Chamond har navn etter en helgen fra det syvende århundre. Eksterne lenker. Saint-Chamond MS «Lisco Gloria». MS «Lisco Gloria» var en ferge som var eid av DFDS Tor Line og gikk i trafikk mellom Kiel og Klaipeda. Fergen ble bygget i 2001 og var det nyeste skipet til rederiet. Skipet var søsterskipet til MS «Dana Sirena» som seiler for DFDS mellom Esbjerg og Harwich. Natt til 9. Oktober 2010 var fergen på vei til Klaipeda med ca 250 passasjerer ombord da det begynte å brenne på bildekket. Brannen utviklet seg raskt og skipet ble evakuert. Brannen skyldtes en eksplosjon på bildekket. Ingen kom til skade i brannen. Når brannen etter flere dager ble slukket, var skipet så skadet at rederiet solgte skipet til opphugging. Max Havelaar (roman). "Max Havelaar" er en roman med selvbiografiske trekk skrevet av nederlenderen Eduard Douwes Dekker (1820–1887) i 1870 og utgitt under pseudonymet "Multatuli", som betyr «"jeg har lidd mye"» på latin. Dekker engasjerte seg kraftig i hvorledes nederlendere behandlet de lokale innbyggerne i Indonesia, som den gang var en nederlandsk koloni. Forfatteren selv flyktet fra Nederland, og boken ble trukket fra det nederlandske bokmarkedet kort tid etter at den ble utgitt. Romanen ble ikke offentlig tilgjengelig igjen før omkring 60 år senere, og i 1974 ble boken filmatisert. Boken om Max Havelaar blir idag regnet som en nederlandsk klassiker, og er obligatorisk lærestoff i nederlandsk skole. Romanisering av arabisk. For romanisering av arabisk finnes det forskjellige fremgangsmåter, som på ulikt vis håndterer problemene ved å skrive ned skriftlig og muntlig arabisk ved hjelp av det latinske alfabet. De bruker også ulike symboler for de arabiske fonemene som ikke finnes i europeiske språk. Romanisering kalles ofte "translitterasjon", men dette er ikke helt teknisk korrekt, siden de fleste systemer for romanisering av arabisk tar hensyn til bokstavenes uttale, og dermed er en form for transkripsjonssystemer. P. K. van der Byl. Pieter Kenyon Fleming-Voltelyn van der Byl (født i Cape Town 11. november 1923, død 15. november 1999) var en sør-afrikansk-født rhodesisk politiker som var landets første utenriksminister fra 1974 til 1979. Han var medlem av Rhodesian Front og en nær samarbeidspartner av statsminister Ian Smith. Van der Byl flyttet etter krigstjeneste og endt utdanning i Europa til kolonien Sør-Rhodesia i 1950 for å bestyre familiens farmer. Tidlig på 1960-tallet kom han inn i det politiske liv. Han var en av pådriverne for den ensidige erklæringen av uavhengighet 11. november i 1965. I 1974 ble han utenriks- og forsvarsminister på et tidspunkt hvor Sør-Afrika støttet regimet. I etterkant av Robert Mugabes maktovertagelse og da de hvite minstet sine reserverte seter i nasjonalforsamlingen, trakk han seg tilbake til Sør-Afrika. Voiron. Voiron er en kommune i departementet Isère i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Eksterne lenker. Voiron Minner (1983-album). "Minner" er et musikkalbum med Bente Lind og Ørnulf Holthe, utgitt i 1983. Fontaine (Isère). Fontaine er en kommune i departementet Isère i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen er den tredje største forstaden til Grenoble, og ligger vest for byen. Eksterne lenker. Fontaine Échirolles. Échirolles er en kommune i departementet Isère i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen er den nest største forstaden til Grenoble, og ligger sør for byen. Innbyggerne kalles for "Échirollois" (hunkjønn: "Échirolloise(s)"). Eksterne lenker. Échirolles Saint-Martin-d'Hères. Saint-Martin-d'Hères er en kommune i departementet Isère i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen er den største forstaden til Grenoble, og ligger øst for byen. Eksterne lenker. Saint-Martin-d'Hères Hamud bin Muhammad av Zanzibar. Sayyid Hamud bin Muhammad av Zanzibar (arabisk:; født 1853, død 18. juli 1902) var en britiskkontrollert omansk sultan av Zanzibar, som forbød slaveri på øyene. Hamud hadde den britiske konsulen Basil Caves støtte til å bli sultan da Hamad bin Thuwaini døde 25. august 1896, men før han kunne innta tronen tok Khalid bin Barghash den, tok kontroll over palasset og utropte seg sjøl til sultan. Dette utløste tidenes korteste krig, den anglo-zanzibarske krigen, som varte i 38 minutter 27. august 1896, og førte til at Khalid overga tronen til Hamud. Hamud forbød slaveriet på Zanzibar 6. april 1897, og ble kåra til ridder av dronning Victoria. I 1897 stifta han Hamudieh-ordenen. Da han døde i 1902 tok hans eldste sønn, Ali bin Hamud over tronen. Badminton under Asialekene 1982. Badminton under Asialekene 1982. Badminton var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India i perioden 19. til 4. desember 1982. Det var sjette gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Indonesia med to. Kongeskip. Et kongeskip er et skip som tjener som embedsbolig og -transport for en monark. Det er bare to europeiske land som har kongeskip. Danmark har Kongeskibet «Dannebrog» og Norge har KS «Norge». Badminton under Asialekene 1970. Badminton under Asialekene 1970. Badminton var en av flere sporter under de sjette Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember 1970. Det var tredje gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Japan ble beste nasjon foran Malaysia begge med tre gullmedaljer hver. Cesare Jonni. Cesare Jonni (født 1917 i Macerata, død 11. juli 2008 samme sted) var en italiensk fotballdommer, som var aktiv etter andre verdenskrig frem til midten av 60-tallet. Han debuterte i 1948, ble internasjonal dommer fra 1954 og sluttet i 1964. Han har blant annet dømt i Fotball-EM 1960, OL 1960 og Fotball-VM 1962. Warsak-demningen. Warsak-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Kabul i Pakistan. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 240 MW. Anleggsarbeidene startet i 1955, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1960, med utvidelser i 1981. Chashma-demningen. Chasma-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Indus i Pakistan. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 180 MW. Anleggsarbeidene startet i 1960, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1967, med utvidelser i 2001. Balesar-demningen. Balesar-demningen – også tidvis skrevet "Belesar" – er en demning med vannkraftverk i elva Rio Mino i provinsen Lugo i Galicia, Spania, ikke langt fra byen Lugo. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 225 MW. Anleggsarbeidene startet i 1956, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1963, med utvidelser i 2001. Demningen er 129 meter høy og 50 meter lang. Reservoaret har et areal på 20 km² (2.000 hektar), og vannmasser med volum inntil 654 millioner m³. Utforskning av Neptun. Utforskningen av Neptun har så vidt begynt med en romsonde, "Voyager 2", som besøkte planeten 25. august 1989. Mulighetene for en banesonde rundt Neptun har blitt diskutert, men utover det har ingen andre oppdrag blitt gitt en ordentlig tanke. Siden Neptun er en gasskjempe har den ingen fast overflate, og et oppdrag med et landingsfartøy eller rover er derfor umulig. Voyager 2. I "Voyager 2"s siste møte med planeten føy den kun  miles over Neptuns nordpol, det nærmeste møtet med noen planet siden den forlot jorden. "Voyager 2" studerte Neptuns atmosfære, ringer, magnetosfære og måner. Flere funn ble gjort, inkludert oppdagelsen av den store mørke flekken og Tritons geysirer. "Voyager 2" avslørte at Neptuns atmosfære var svært dynamisk, selv om den kun mottar 3 % av sollyset som Jupiter mottar. Sonden oppdaget en antisyklon kalt den store mørke flekken, tilsvarende Jupiters store røde flekk og lille røde flekk. Bilder tatt av Hubble Space Telescope avslørte imidlertid at den store mørke flekken hadde forsvunnet. I atmosfæren ble det på samme tid også oppdaget en mandelformet flekk utpekt som D2 og en lys og raskt bevegende sky høyt over skydekket som ble kalt «Scooter». "Voyager 2" oppdaget fire ringer og bevis for ringbuer, eller ukomplette ringer over Neptun. Neptuns magnetosfære ble også studert av Voyager 2, og instrumenter for radioastronomi ble brukt for å fastsette Neptuns dag til seksten timer og syv minutter. "Voyager 2" oppdaget også nordlys på Neptun, lignende det som finnes på jorden, men mye mer komplekst. Seks måner i bane rundt Neptun ble oppdaget av "Voyager 2", men kun tre ble fotografert i detalj: Proteus, Nereid og Triton. Proteus viste seg å være en ellipsoide, så stor som en ellipsoide kunne være uten å avrundes til en sfære. Proteus er svært mørk i fargen, nesten som sot. Selv om den ble oppdaget i 1949 vet man fremdeles svært lite om Nereid. Triton ble forbiflydd i en avstand av ca.  miles og ble det siste faste legemet "Voyager 2" utforsket innenfor solsystemet. Triton viste seg å ha bemerkelsesverdige aktive geysirer og polkalotter. Den hadde også en svært tynn atmosfære og tynne skyer. Planlagte fremtidige oppdrag. NASA har undersøkt flere muligheter for flere Cassini-Huygens-lignende oppdrag til denne planeten, men budsjettmessige og andre begrensninger har så langt ennå ikke gitt noen suksess. Det er kjent at et fremtidig oppdrag vil ha radioisotopgeneratorer og tilsvarende instrumentutstyr som Voyager-sonden, men ha flere kameraer og lagringskapasitet. De vil også trenge bedre feilrettinger enn Voyager. Canelles-demningen. Canelles-demningen, også kjent som "Caneles", er en demning med vannkraftverk i elva Rio Noguera Ribagorzana i Cataluña og Aragon, nordøstre Spania. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 108 MW. Det ligger på provinsgrensen mellom Huesca og Lérida (Lleida). Anleggsarbeidene startet i 1955, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1959. Reseervoarets areal er inntil 15,7 km2 (1.569 hektar), og vannvolumet opp til 687,5 millioner m3. Demningen er 151 meter høy og 210 meter lang kuppeldam. Nedenfor denne demningen starter reservoaret som skapes av Santa Ana-demningen. Lloyd Mathews. Lloyd Mathews (født 7. mars 1850, død 11. oktober 1901) var en britisk sjøoffiser, politiker og abolisjonist. Mathews ble med i Royal Navy som kadett i en alder av 13, og steg i gradene til han ble løytnant. Han tok del i den tredje ashanti-krigen i 1873–1874, og ble seinere stasjonert i Øst-Afrika for å stoppe slavehandelen. I 1877 ble han sekundert til sultan Barghash av Zanzibar for å danne en hær etter europeisk mønster, og forble i zanzibarsk tjeneste resten av livet. Hæren hans talte raskt  menn, og ble brukt i flere ekspedisjoner for å kue slavehandelen og opprør mot den zanzibarske regjeringa. Sallente vannkraftverk. Sallente vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, i nærheten av Lleida. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 451 MW. Anleggsarbeidene startet i 1980, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1985. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Tajo de la Encantada vannkraftverk. Tajo de la Encantada vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, i nærheten av Malaga. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 360 MW. Anleggsarbeidene startet i 1970, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1977. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Aguayo vannkraftverk. Aguayo vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, i provinsen Cantabria. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 340 – 362 MW. Anleggsarbeidene startet i 1978, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1983. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Bolarque vannkraftverk. Bolarque vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 236 MW. Anleggsarbeidene startet i 1954, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1973. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Bolarque-demningen utgjør dene øvre magasinet og leverer 15 MW til eget kraftverk. Nedenfor følger reervoaret til Zorita-demningen som tjener som et nedre vannmagasin. Det er under utbygging et "Bolarque II" anlegg med 215 MW effekt. Jason Flemyng. Jason Flemyng (født 25. september 1966) er en engelsk skuespiller, best kjent fra Guy Ritchie-filmene "Lock, Stock and Two Smoking Barrels" og "Snatch". Karriere. Flemyng åpnet skuespillerkarrieren med å spille gjesteroller i en rekke TV-serier, som for eksempel "The Young Indiana Jones Chronicles" (1992). Hans første store filmrolle var som Lt. John Wilkins i "The Jungle Book" (1994), en versjon av Disney-filmen med samme navn, bare i levende bilder. I 1998 fikk han sitt gjennombrudd som skuespiller, med rollen som Tom i kultfilmen "Lock, Stock and Two Smoking Barrels". Guy Ritchie var tydeligvis så fornøyd med innsatsen hans at han to år senere brukte Flemyng igjen, denne gangen som Darren i storfilmen "Snatch" (2000), som også hadde folk som Brad Pitt, Benicio Del Toro og Jason Statham på rollelisten. Begge disse filmene ble skamrost av et samlet pressekorps. Året etter var han med i krimfilmen "From Hell" med Johnny Depp. I 2003 spilte han en av hovedrollene i fantasyfilmen "The League of Extraordinary Gentlemen", som samlet en rekke av fiksjonshistoriens mest kjente karakterer. Her spilte han Henry Jekyll/Edward Hyde. Sean Connery hadde hovedrollen i denne filmen, som ikke fikk fullt så mye ros av hverken publikum eller presse. Senere har Flemyng spilt i filmer som "Layer Cake" (2004), "Transporter 2" (2005), "Stardust" (2007), "The Curious Case of Benjamin Button" (2009), "Kick-Ass" (2010), "Clash of the Titans" (2010), "Hanna" (2011) og ' (2011), samt en ukredittert cameorolle i "The Social Network" (2010). I 2012 skal han spille Joe Gargery i dramafilmen "Great Expectations", som er en adaptasjon av romanen til Charles Dickens. Her skal også skuespillere som Ralph Fiennes, Helena Bonham Carter og Robbie Coltrane medvirke. Moralets-Llauset vannkraftverk. Moralets-Llauset vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, i nærheten av Lleida og Huesca. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 210 MW. Anleggsarbeidene startet i 1980, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1985. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Concetto Lo Bello. Concetto Lo Bello (født 13. mai 1924 i Siracusa, død 9. september 1991 samme sted) var en fotballdommer fra Italia. Han dømte internasjonale kamper under det internasjonale fotballforbund, FIFA, fra 1958 til 1974. I 1968 og 1970 dømte han finalen i Serievinnercupen – det nåværende Champions League, mens han dømte andre finalekamp i 74. Han dømte dessuten i Fotball-EM 1964 og i Fotball-VM 1966. Concetto Lo Bello innehar rekorden for flest dømte kamper i Serie A (328). Etter sin aktive karriere som fotballdommer gikk Lo Bello inn i politikk, hvor han i 5 måneder var borgermester i sin hjemby Siracusa, i tilleg til at han ble medlem av det italienske parlament. Utover sitt engasjement i fotball og politikk, var han også engasjert i håndball, hvor han blant annet var sjef for det italienske håndballforbund i 15 år, frem til sin død i 1991. Castro-demningen. Castro demningen er en demning med et vannkraftverk i Spania, i provinsen Zamora. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 190 MW. Anleggsarbeidene startet i 1952, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1977. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Totalt utbygget kapasitet er 193 MW. Demningen er en 55 meter høy og 154 meter lang buedam i betong. Reservoaret den skaper har et areal på 180 hektar (0,18 km2) og vannvolum på 26 millioner m3. Harry Rawson. Harry Holdsworth Rawson (født 5. november 1843, død 3. november 1910) var en britisk admiral som huskes best for å ha leda Benin-ekspedisjonen i 1897, som brant ned og plyndra Kongedømmet Benin i dagens Nigeria. Dette var en straffeekspedisjon, og det var ingen skam knytta til det i samtida, og Rawson blei seinere utnevnt til guvernør av New South Wales i Australia. Grosio vannkraftverk. Grosio vannkraftverk er et vannkraftverk i Italia, i nærheten av Sondrio i Lombardia, i den nordlig-sentrale italienske alper. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 431 MW. Anleggsarbeidene startet i 1956, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1960, med utvidelser i 2002. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Premadio vannkraftverk. Premadio vannkraftverk er et vannkraftverk i Italia, i nærheten av Sondrio i Lombardia, helt nord i de nordlig-sentrale italienske alper. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 226 MW. Anleggsarbeidene startet i 1950, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1956, med utvidelser i 2003. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Orichella vannkraftverk. Orichella vannkraftverk er et vannkraftverk i Italia, i vassdraget Ampollino, en sideelv til Arvo. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 150 MW. Anleggsarbeidene startet i 1976, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1981. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin, et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Majid bin Said av Zanzibar. "Sayyid" Majid bin Said av Zanzibar (arabisk:; "Māǧid ibn Saʾīd al-Būsaʾīd"; født 1834, død 7. oktober 1870) var den første sultanen av Zanzibar. Han styrte Zanzibar fra 19. oktober 1856 til sin død 7. oktober 1870. Majid blei sultan av Oman og Zanzibar da faren, Said bin Sultan, døde, men Majids rett til tronen blei bestridt. Etter arvestriden blei Oman og Zanzibar delt i to forskjellige sultandømmer, der Majid var sultan av Zanzibar og broren hans, Thuwaini bin Said, var sultan av Oman. Said fikk kun ett barn, ei datter, og da han døde blei han etterfulgt av sin bror, Barghash. Majid konsoliderte makta rundt den østafrikanske slavehandelen. Clydedemningen. Clydedemningen er en demning med et vannkraftverk i elva Clutha på New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 445 MW. Det sto ferdig i 1992 og produserer 2,10 TWh årlig. Maraetai vannkraftverk. Maraetai vannkraftverk (I-II) er to vannkraftverk i elva Waikato på New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 360 MW. Det to kraftverkene sto ferdig i henholdsvis 1952 og 1971, og produserer tilsammen 0,86 TWh årlig. Roxburgh-demningen. Roxburgh-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Clutha på New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 320 MW. Det sto ferdig i 1962 og produserer 0,86 TWh årlig. Tokaanu-demningen. Yokaanu-demningen er en demning med et vannkraftverk på North Island i New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 240 MW. Det sto ferdig i 1973. Arapuni vannkraftverk. Arapuni vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Waikato i New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 203 MW. Det sto ferdig i 1929 med utvidelser i 1946. Whakamaru-demningen. Whakamaru-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Waikato på Nordøya på New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 100 MW. Det sto ferdig i 1956. Undrenes hus. Undrenes hus på begynnelsen av 1900-tallet. Undrenes hus (arabisk: ', engelsk: ') er den største og høyste bygningen i Steinbyen på Zanzibar. Den ligger prominent til ved havna, rett foran Forodhanihagene, mellom Det gamle fortet og Palassmuseet. Det er ett av seks palasser som blei bygd av Barghash bin Said, Zanzibars andre sultan. Undrenes hus huser for tida Museet for zanzibarsk historie og kultur og swahilikysten. Louis Aumont. Maleri av Christian Frederik i ordensdrakt. Louis Auguste François Aumont (født 7. januar 1805 i København, død 6. mai 1879 på Frederiksberg) var en dansk maler, far til Horace Aumont. Aumont var sønn av underbokholder i Nationalbanken og major i borgervæpningen Jean Pierre Marie Aumont. Han gjennomførte studier ved Kunstakademiet og fikk i 1824 den lille og i 1826 den store sølvmedaljen. Med reiseunderstøttelse fra Frederik VI og senere av grev Moltke på 200 spesiedaler (800 kr.) årlig var han tre år i Paris og arbeidet hos maleren Antoine-Jean Gros. Samtidig malte han portretter. Etter hjemkomsten lyktes det ham ikke å bli agreèrt ved Kunstakademiet tross flere forsøk. I årene 1834–42 bodde han i Hamburg før han returnerte til København. Han ble mye benyttet som portrettmaler. Etter å ha vært i Vestindia reiste han i 1853–65 som intendant ved Marinens skip. Han er begravet på Assistens Kirkegårds katolske avdeling. Neptuns ringer. Neptuns ring-måne-system. Solide linjer betegner ringer og stiplede ringer betegner månenes baner. Neptuns ringer består primært av fem hovedringer forutsagt av André Brahic i 1984 og fotografert av "Voyager 2"-sonden i 1989. På det tetteste er de sammenlignbare med de minst tette delene av Saturns hovedringer, slik som C-ringen og Cassini-avdelingen, men mye av Neptuns ringsystem er ganske tynt, svakt og støvete og ligner mer på Jupiters ringer. Neptuns ringer er oppkalt etter astronomer som bidro med viktig arbeid om planeten: Galle, Le Verrier, Lassell Arago, og Adams. Neptun har også en svak ubenevnt ring sammenfallende med banen til månen Galatea. Tre andre måner går i bane mellom ringene: Naiad, Thalassa og Despina. Neptuns ringer er laget av ekstremt mørkt materiale, sannsynligvis organiske forbindelser utsatt for stråling, tilsvarende det materialet som er funnet i Uranus' ringer. Andelen av støv i ringene (mellom 20–70 %) er høy, mens deres optiske dybde er lav til moderat, mindre enn 0,1. Adams-ringen inkluderer fem ulike buer, kalt "Courage", "Liberté", "Egalité 1", "Egalité 2" og "Fraternité" ("mot", "frihet", "likhet" og "brorskap"). Buene okkuperer en smal del av banelengdegradene og er bemerkelsesverdig stabile; de har bare endret seg litt siden den første påvisningen i 1980. Hvordan buene er stabile er fremdeles under debatt. Stabiliteten henger imidlertid trolig sammen med resonant vekselvirkning mellom Adams-ringen og den innenforliggende sfæriske månen Galatea. Oppdagelse og observasjoner. Den første omtalen av ringer rundt Neptun dateres tilbake til 1846 da William Lassell, oppdageren av Neptuns største måne Triton, trodde han hadde sett en ring rundt planeten. Denne påstanden har imidlertid aldri blitt bekreftet, og det er sannsynlig at det var en observasjonell artefakt. Den første pålitelige deteksjonen av en ring ble gjort i 1968 ved en stjerneokkultasjon, men dette forble imidlertid ukjent frem til 1977 da Uranus' ringer ble oppdaget. Kort tid etter oppdagelsen av Uranus' ringer begynte et lag fra Villanova University, ledet av Harold J. Reitsema, å lete etter ringer rundt Neptun. 24. mai 1981 oppdaget de et fall i lysstyrken fra en stjerne under en okkultasjon, men måten lysstyrken til stjernen falt på antydet ikke noen ring. Da "Voyager 2" senere passerte planeten kom det imidlertid frem at okkultasjonen skyldtes den lille neptunmånen Larissa, en høyst uvanlig hendelse. På 1980-tallet var betydelige okkultasjoner mye sjeldnere for Neptun enn for Uranus som lå nærmere Melkeveien på den tiden og derfor beveget seg mot et tettere felt av stjerner. Neptuns neste okkultasjon den 12. september 1983 resulterte i en mulig oppdagelse av en ring. De bakkebaserte resultatene var imidlertid ikke entydige. I løpet av de neste seks årene ble ytterliger ca. 50 okkultasjoner observert, men bare omtrent en tredjedel av dem ga positive resultater. Noe, sannsynligvis ufullstendige buer, eksisterer definitivt rundt Neptun, men ringsystemets struktur forble et mysterium. "Voyager 2"-sonden gjorde den definitive oppdagelsen av Neptuns ringer under sin forbiflyvning av planeten i 1989. Den bekreftet at sporadiske okkultasjoner observert tidligere faktisk var forårsaket av buer innenfor Adams-ringen. Etter at "Voyager 2" passerte de andre terrestriske okkultasjonene ble observasjoner analysert på nytt. Dette ga innblikk i hvordan strukturene i ringene var i 1980, og de matchet nesten helt perfekt de funnet av "Voyager 2". Siden "Voyager 2"s forbiflyvning har det blitt tatt bilde av lyssterkeste ringene (Adams og Le Verrier) med Hubble Space Telescope og jordbaserte teleskoper, mulig på grunn av fremskrittene innen oppløsning og lyssamlende kraft. De er synlige like over nivået for bakgrusstøy ved metanabsorberende bølgelengder der gjenskinnet fra Neptun er betydelig redusert. De svakere ringene er fremdeles langt under synlighetsterkelen. Asialekene 1986. Asialekene 1986 var de tiende Asialekene, de ble arrangert i Seoul i Sør-Korea i perioden 20. september til 5. oktober 1986. Det var over 4 800 utøvere fra 27 nasjoner som deltok i tjuefem sporter. Kina ble beste nasjon med nittifire gullmedaljer foran Sør-Korea med nittitre. Badminton under Asialekene 1986. Badminton under Asialekene 1986. Badminton var en av flere sporter under de tiende Asialekene som ble arrangert i Seoul i Sør-Korea i perioden 20. september til 5. oktober 1986. Det var sjuende gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Sør-Korea med tre. Veststraumen. Veststraumen er en isstrøm i den vestlige delen av Maudheimvidda i Dronning Maud Land. Den er om lag 70 kilometer lang og strømmer på sørsiden av Vestfjella ut i Riiser-Larsenisen. Breen ble observert og fotografert under en overflyvning av en LC-130 Hercules fra US Navy i november 1967. I 1969 ga USAs "Advisory Committee on Antarctic Names" breen navnet Endurance Glacier til minne om Shackletons ekspedisjon til Weddellhavet i 1915. Navnet ble imidlertid trukket tilbake da "UK Antarctic Place-Names Committee" ga en liten isbre på Elefantøya identisk navn. Det beskrivende navnet Veststraumen opptrer på et kart fra Norsk Polarinstitutt i 1972. Seppo Ilmarinen. Seppo Ilmarinen er en finsk sagnfigur. Ilmarinen er mestersmeden i det finske nasjonaleposet Kalevala og som ble født en natt av jomfruen Iro og allerede samme morgen var en utlærd smed. Väinämöinen. Väinämöinen er en finsk sagnfigur fra det finske dikt eposet Kalevala et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet. Det kalles ofte Finlands nasjonalepos og er et av de viktigste finske litterære verker. Sigalda vannkraftverk. Sigalda vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Tungná på Island. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 152 MW, og stod ferdig utbygd i 1978, etter fem års byggearbeider. Sultartangi vannkraftverk. Sultartangi vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Tungná på Island. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW, og stod ferdig utbygd i 2000, etter tre års byggearbeider. Hrauneyjafoss-demningen. Hrauneyjafoss-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Tungná på Island. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 152 MW, og stod ferdig utbygd i 1981, etter fire års byggearbeider. Kenyir-demningen. Kenyir-demningen, også kjent under navnet "Sultan Mahmud", er en demning med et vannkraftverk i elva Kenyir i Terengganu, Malaysia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 400 MW, ble påbegynt i 1978 og stod ferdig utbygd i 1988. Årsproduksjonen er på 1,60 TWh elektrisk kraft. Colbun vannkraftverk. Colbun vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Chile. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 400 MW, ble påbegynt i 1978 og stod ferdig utbygd i 1985. Rapel vannkraftverk. Rapel vannkraftverk som skapes av "Rapel-demningen" er en demning med et vannkraftverk i elva Tinguiririca, ei sideelv til Cachapoal i det sentrale Chile. Det ligger 19 km nord for bykommunen La Estrella, provins Cardenal Caro, i regionen O'Higgins. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 275 – 377 MW, ble påbegynt i 1960 og stod ferdig utbygd i 1968. Demningen er en betong buedam som er 112 meter høy og 350 meter lang. Reservoaret Rapelsjøen inneholder inntil 700 millioner m3 vannmasser, og har et areal på Alfalfal vannkraftverk. Alfalfal vannkraftverk er et vannkraftverk i Chile. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 160 MW, ble påbegynt i 1985 og stod ferdig utbygd i 1991. Arenaldemningen. Arenaldemningen er en demning med et vannkraftverk som demmer opp Arenalsjøen, i Costa Rica. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 370 MW, ble påbegynt i 1974 og stod ferdig utbygd i 1982. Angostura vannkraftverk. Angostura vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Reventazón, i Costa Rica. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 210 MW. Det ble påbegynt i 1995 og stod ferdig utbygd i 2000. Cachí vannkraftverk. Cachí vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Reventazón i Costa Rica. Det befinner seg i kantonen Paraíso i provinsen Cartago. Anlegget har en totalt installert effekt på 102 MW. Det ble påbegynt i 1960 og stod ferdig utbygd i 1978. Frank Brodahl. Frank Brodahl (født 18. januar 1967) er en norsk musiker (trompetist) og dirigent. Brodahl er i dag ansatt i Det Norske Blåseensemble. Han er mye brukt som studiomusiker i tillegg til å være kapellmester, orkesterleder, solist og instruktør. Frank Brodahl ble i 2011 tildelt Gammleng-prisen. Río Macho vannkraftverk. Río Macho vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk som demmer opp elva Río Macho i Costa Rica. Anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW. Det ble påbegynt i 1959 og stod ferdig utbygd i 1963. Det ble videre modernisert i 1978. Miranda Douro-demningen. Miranda Douro-demningen er en demning med et vannkraftverk i distriktet Vila Real, i Portugal, på grensen til Spania. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 369 – 390 MW, ble påbegynt i 1960 og stod ferdig utbygd i 1995. Demningen er en 80 meter høy og 263 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som har et største oppdemmet vannvolum på 28 millioner m³. Pocinho-demningen. Pocinho-demningen er en demning med et vannkraftverk nord i distriktet Guarda på grensen til sørligste Braganca, i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 186 MW, ble påbegynt i 1975 og stod ferdig utbygd i 1983. Demningen er en 49 meter høy og 90 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 40 km langt, og har et største oppdemmet vannvolum på 83 millioner m³. Demningen ligger der hvor Duero får tilsig av elvene Câo og Sabor. Carrapatelo-demningen. Carrapatelo-demningen er en demning med et vannkraftverk på grensen mellom distriktene Oporto i nord og distriktet Viseu i sør, beliggende ved Duero nord i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 201 MW, ble påbegynt i 1966 og stod ferdig utbygd i 1972. Demningen er en 57 meter høy og 400 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 40 km langt, og har et største oppdemmet vannvolum på 148 millioner m³. Picote-demningen. Picote-demningen er en demning med et vannkraftverk i distriktet Braganca i Portugal, på grensen til den spanske provinsen Zamora. Det ligger 6 km fra småbyen Picote. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 180 – 195 MW, fordelt på tre francisturbiner. Byggingen ble påbegynt i 1950 og kraftverket stod ferdig utbygd i 1958. Demningen er en 100 meter høy og 139 meter bred gravitasjons-buedam i betong. Réguademningen. Reguademningen er en demning med et vannkraftverk på grensen mellom distriktet Vila Real i nord og Viseu i sør, i det norflige Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 180 MW, ble påbegynt i 1965 og stod ferdig utbygd i 1974. Demningen er en 41 meter høy og 350 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som har et største oppdemmet vannvolum på 95 millioner m³. Vilarinho das Furnas-demningen. Vilarinho das Furnas-demningen, også kjent under navnet "Vilarinho I", er en demning med et vannkraftverk i distriktet Braga, i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 148 MW, ble påbegynt i 1973 og stod ferdig utbygd i 1988. Torrao vannkraftverk. Torrao vannkraftverk er et vannkraftverk i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 146 MW, ble påbegynt i 1985 og stod ferdig utbygd i 1989. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner – et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Castelo do Bode-demningen. Castelo do Bode-demningen er en demning med et vannkraftverk nær Santarem, i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 138 MW, ble påbegynt i 1946 og stod ferdig utbygd i 1952. Crestuma-Lever-demningen. Crestuma-Lever-demningen er en demning med et vannkraftverk på grensen mellom distriktet Porto i nord og Aveiro i sør, like ovefor der Duerorenner ut i Atlanterhavet nordvest i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 105 – 108 MW, ble påbegynt i 1980 og stod ferdig utbygd i 1986. Demningen er en 65 meter høy og 470 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som har et største oppdemmet vannvolum på 110 millioner m³. Caniçada-demningen. Caniçada-demningen er en demning med et vannkraftverk i distriktet Braga, i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 100 MW, ble påbegynt i 1946 og stod ferdig utbygd i 1955. Aguieira vannkraftverk. Agueiria vannkraftverk er et vannkraftverk i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 270 MW, ble påbegynt i 1975 og stod ferdig utbygd i 1982. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner – et ovenfor og et nedenfor kraftstasjonen. Alqueva-demningen. Alqueva-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) på elva Guadiana, i distriktet Beja i Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 260 MW, ble påbegynt i 1995 og stod ferdig utbygd i 2006. Demningen er en betong buedamsom er 96 meter høy og 154 meter lang. Reservoaret kan demme oppå hele 4.150 millioner m3 vanmasser, og gjør dette til den største kunstige innsjøen i Europa. Valeira-demningen. Valeira-demningen er en demning med et vannkraftverk på grensen mellom distriktene Viseu i sør og Braganca i nord, i det nordlige Portugal. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 216 – 250 MW fordelt på 3 kaplanturbiner, ble påbegynt i 1970 og stod ferdig utbygd i 1977. Demningen er en 48 meter høy og 113 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 36 km langt, og har et største oppdemmet vannvolum på 97 millioner m³. Bemposta-demningen. Bemposta-demningen er en demning med et vannkraftverk i provinsen Zamora i Spania, på grensen til Braganca-distriktet i Portugal. Demningen ligger i elva Duero, nordvest i landet. Installert effekt er 210 – 240 MW. Demningen er en 87 meter høy og 297 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 129 hektar (0,13 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 20 millioner m³. Na Hang-demningen. Na Hang-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Da, i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 342 MW, ble påbegynt i 2002 og stod ferdig utbygd i 2008. Årsproduksjonen er på 1,20 TWh elektrisk kraft. Se San 4 vannkraftverk. Se San 4 vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Se San, ei sideelv til Mekong i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 330 MW, ble påbegynt i 2005 og stod ferdig utbygd i 2010. Son Ba Ha vannkraftverk. Son Ba Ha vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 220 MW. Da Nhim-demningen. Da Nhim-demningen er en demning med et vannkraftverk i Ninh Thuan, i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 160 MW, ble påbegynt i 1955 og stod ferdig utbygd i 1964. Thac Mo vannkraftverk. Thac Mo vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Binh Phuoc, i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 150 MW, ble påbegynt i 1990 og stod ferdig utbygd i 1995. Thac Ba vannkraftverk. Thac Ba vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Chay, i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW, ble påbegynt i 1964 og stod ferdig utbygd i 1972. Don't Let the Sun Go Down on Me. «Don't Let the Sun Go Down on Me» er en sang av den engelske sangeren Elton John fra albumet "Caribou" (1974). Insormasjon. Sangen ble utgitt som første singel i mai i Storbritannia og den 10. juni i USA. I sangen synger Elton til noen han har hjulpet og fra hvem han er nå opplever avvisning. Den ble skrevet sammen med de andre sangene på albumet i en periode på ti dager i januar 1974. «Don't Let the Sun Go Down on Me» nådde nummer seksten i Storbritannia den 1. juni 1974. I USA var singelen utgitt mens «Bennie and the Jets» var fortsatt på Top 40, og nådde Top 10 etter fire uker. Andre versjoner. En versjon innspilt den 14. desember 1986 vises på konsertalbumet "Live in Australia with the Melbourne Symphony Orchestra". En annen versjon av dette opptaket ble utgitt som en singel i 1987. En duett med George Michael fra 1991 hadde sin største suksess. Sangen ble spilt inn på en konsert i London den 25. mars 1991 da Elton John var en overraskelsesgjest hos George Michael. Singlen nådde førsteplass på UK Singles Chart i desember 1991 og på Billboard Hot 100 i februar 1992. Se San 3 vannkraftverk. Se San 3 vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Se San, ei sideelv til Mekong i Vietnam. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 108 MW, ble påbegynt i 2003 og stod ferdig utbygd i 2007. Foyers vannkraftverk. Foyers vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Foyers, ved Loch Ness i Storbritannia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 300 MW, ble påbegynt i 1970 og stod ferdig utbygd i 1974. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Sloy vannkraftverk. Sloy vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Loch Sloy, ved Loch Lomond i Storbritannia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 130 MW, ble påbegynt i 1946 og stod ferdig utbygd i 1950. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Ixtapantongo-demningen. Ixtapantongo-demningen er en demning med et vannkraftverk i Distrito Federal, nær Mexico By i Mexico. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 108 MW, ble påbegynt i 1944 og stod ferdig utbygd i 1954. Orlikdemningen. Orlikdemningen er en demning med et vannkraftverk i elva Vltava i Tsjekkia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 364 MW, ble påbegynt i 1955 og stod ferdig utbygd i 1962 – med ny utbyggingen igjen fra 1978. Lipnodemningen. Lipnodemningen er en demning med et vannkraftverk i elva Vltava i Tsjekkia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW, ble påbegynt i 1955 og stod ferdig utbygd i 1961. Slapydemningen. Slapydemningen er en demning med et vannkraftverk i elva Slapy i Tsjekkia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 144 MW, ble påbegynt i 1948 og stod ferdig utbygd i 1955. Vietas kraftverk. Vietas kraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Lule älv i Sverige. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 325 MW. Seitevare kraftverk. Seitevare kraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Lule älv i Sverige. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 225 MW. Järpströmmen kraftverk. Järpströmmen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Indalsälven i Sverige. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 144 MW, og stod ferdig utbygd i 1944. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Höljes kraftverk. Höljes kraftverk, offisielt "Klarälvens kraftverk Hölj¨", er en demning med et vannkraftverk i elva Klarälven i Sverige. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW, og stod ferdig utbygd i årene 1957–1962. Anlegget er en 200 meter lang steinfyllingsdam, som regulerer Höljesjön. Vannet tas inn via en egen tilførselstunnel 50 meter nord for damkronen, og kraftverket ligger inne i fjell parallelt med dammen. Demningen mangler dermed spillvei og har kun to store sluser til å slippe gjennom vannmasser. Höljes kraftverk er det øverste av de svenske kraftverkene i Klarälven, og ligger bare noen kilometer nedenfor grensen mot Norge og Trysil kommune. Like ovenfor riksgrensen er det derimot også et norsk kraftverk i Klarälven, nemlig Lutnes kraftverk som eies av Eidsiva Energi. Videre nedover på svensk side er elven regulert med en mengde kraftverk nedenfor Hölje. Hele området er vernet som naturreservat. Nedenfor demningen ligger en motorsportbane og tettstedet Hölje med Norra Finnskoga kyrka. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Storfinnforsen kraftverk. Storfinnforsen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Ångermanälven i Sverige. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 112 MW, og stod ferdig utbygd i 1953. Årsproduksjonen er på 0,54 TWh elektrisk kraft. Operatør er energiselskapet E.ON. Râul Mare-demningen. Râul Mare-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Râul Mare i Romania. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 335 MW, ble påbegynt i 1980 og stod ferdig utbygd i 1988. Årsproduksjonen er på 0,65 TWh elektrisk kraft. Ingrid Røstad Fløtten. Ingrid Røstad Fløtten (født 18. juni 1954) er en norsk jurist og embedsmann. Fløtten har vært sorenskriver i Vardø herredsrett, og var frem til 31. desember 2004 var leder for SEFO i Troms og Finnmark. Fløtten er fortsatt sorenskriver i domstolenes ressursgruppe. Fra 31. august 1990 til 31. juli 1993 var hun fungerende fylkesmann i Finnmark. Under Kirkevalget i Norge 2011 ble Fløtten innvalgt i Bispedømmerådet i Nord-Hålogaland bispedømme. I etterkant av Terrorangrepene i Norge 2011 ble Fløtten leder for utvalget som skal gjennomgå den nåværende Våpenloven fra 9. september 1961. Edwin Fabrega vannkraftverk. Edwin Fabrega vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Changuinola i Panama. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 300 MW, ble påbegynt i 1975 og stod ferdig utbygd i 1983 med videre utbygging i 1994. Årsproduksjonen er på 1,45 TWh elektrisk kraft. Allal el Fassi vannkraftverk. Allal el Fassi vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i nærheten av byen Fès i Marokko. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 270 MW, ble påbegynt i 1985 og stod ferdig utbygd i 1994. Bukowskis. Bukowskis er et auksjonsfirma for kunst og antikviteter med hovedkontor i Berzelii Park 1 i Stockholm. Bukowskis gjennomfører fire store auksjoner i året, en auksjon for moderne kunst hver vår og høst (blant annet moderne kunst og samtidskunst og grafikk, design) og en internasjonal auksjon hver vår og høst (blant annet svensk og internasjonal kunst, skulptur, eldre maleri, tepper, møbler, smykker, glass og keramikk). Historikk. Bukowskis ble grunnlagt i 1870 av den landsflyktige polske adelsmannen Henryk Bukowski. Han introduserte katalogbaserte kvalitetsauksjoner i Sverige. Høydepunktet var auksjonen av samlingene etter kong Karl XV av Sveriges i 1873. Etter Henryk Bukowskis død i 1900 tok Carl Ulrik Palm over selskapet. En av det tidige 1900-tallets mest spektakulære auksjoner ble avholdt etter storsamleren Christian Hammer, da deler av hans samling ble solgt ved fem rekordauksjoner. Blant kjøperne var den gangen grevinnen Wilhelmina von Hallwyl, grunnleggeren av Hallwylska museet. På 1920-tallet hadde Bukowskis enerett på salget av Anders Zorns etsinger. Bankdirektør Martin Aronowitsch og deretter hans eldste sønn Gregor Aronowitsch eide Bukowskis i årene 1928 til 1974. Finansmannen Matts Carlgren var fram til starten på 1990-tallet Bukowskis' eier. Mellom 1991 og mars 2007 ble Bukowskis eid av familien Göran Gustafsson. Selskapet ble så solgt til familien Lundin. Michael Storåkers er adm.dir. siden 2010. På 1970-tallet, 100 år etter grunnleggelsen, begynte Bukowskis å ekspandere kraftig. I 1979 ble en filial startet i Helsingfors. I dag har Bukowskis auksjonshus i Stockholm, Helsingfors og Moskva. Dessuten finnes kontor i Göteborg og Malmö, samt lokale representanter over nesten hele Sverige. På det internasjonale markedet finnes representanter i New York, London, Paris, Madrid, Roma, Brüssel og Düsseldorf. Bukowskis eier også Bukowskis Market (online-auktioner) og Bukowskis Real Estate. Al Wahda vannkraftverk. Al Wahda vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i provinsen Sidi Kacem i Marokko. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 240 MW, ble påbegynt i 1991 og stod ferdig utbygd i 1997. Hensikten med dammen var produksjon av elektrisitet, demping av flommer, og å skaffe vann til irrigasjon. Reservoaret er det nest største i Afrika, bare Aswandammen er større. Al Massira-demningen. Al Massira-demningen er en demning med et vannkraftverk 70 km sør for byen Settat i Marokko. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 128 MW, ble påbegynt i 1970 og stod ferdig utbygd i 1980. Dammen forsyner også landbruket i området med vann for irrigasjon. Reservoaret og tilstøtende våtmarker ble erklært som ramsarområde i 2005. Bine El Ouidane-demningen. Bine El Ouidane-demningen er en demning med et vannkraftverk i nærheten av byen Azilal i Marokko. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 135 MW, ble påbegynt i 1946 og stod ferdig utbygd i 1953. Vrutok vannkraftverk. Vrutok vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Republikken Makedonia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 245 MW. Velebit vannkraftverk. Velebit vannkraftverk er et vannkraftverk i Kroatia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 240 – 276 MW, ble påbegynt i 1975 og stod ferdig utbygd i 1984. Det er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Det er ialt tre demninger som leverer vann til dette kraftverket. Effekten er 240 MW ved returpumpøing, og 276 MW ved kraftproduksjon. Balambano-demningen. Balambano-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Larona på øya Sulawesi, Indonesia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 210 MW, ble påbegynt i 1985 og stod ferdig utbygd i 2000. Musi vannkraftverk. Musi vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk langt sør på øya Sumatra, Indonesia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 210 MW, ble påbegynt i 2000 og stod ferdig utbygd i 2006. Larona-demningen. Larona-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Larona på øya Sulawesi, Indonesia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 195 MW, ble påbegynt i 1970 og stod ferdig utbygd i 1977. Sudirman-demningen. Sudirman-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Serayu på øya Java, Indonesia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 185 MW, ble påbegynt i 1982 og stod ferdig utbygd i 1989. Kotapanjang-demningen. Kotapanjang-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Riau på øya Sumatra, Indonesia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 114 MW, ble påbegynt i 1990 og stod ferdig utbygd i 1998. Zvornik vannkraftverk. Zvornik vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Drina, Serbia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 92 MW, ble påbegynt i 1950 og stod ferdig utbygd i 1958. Årsproduksjonen er på 0,50 TWh elektrisk kraft. Bistrica vannkraftverk. Bistrica vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk ved Zlatiborski, Serbia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 102 MW, ble påbegynt i 1952 og stod ferdig utbygd i 1960. Isohaara-demningen. Isohaara-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 106 MW, ble påbegynt i 1945 og stod ferdig utbygd i 1948. Den ble også utvidet i 1993. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Petäjäskoski-demningen. Petäjäskoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 135 MW. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Taivalkoski-demningen. Taivalkoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 133 MW. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Seitakorva-demningen. Seitakorva-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 128 MW, ble påbegynt i 1955 og stod ferdig utbygd i 1963. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Pyhäkoski-demningen. Pyhäkoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Oulujoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 122 MW, ble påbegynt i 1945 og stod ferdig utbygd i 1949–51. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Rouhiala-demningen. Rouhiala-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Vuoksijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW. Pirttikoski-demningen. Pirttikoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 110 MW, ble påbegynt i 1950 og stod ferdig utbygd i 1959. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Valajakoski-demningen. Valajakoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 98 MW, ble påbegynt i 1953 og stod ferdig utbygd i 1960. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Fincha-demningen. Fincha-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Fincha, Etiopia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 100 MW, ble påbegynt i 1965 og stod ferdig utbygd i 1973. Årsproduksjonen er på 0,62 TWh elektrisk kraft. Amerti-Neshi-demningen. Amerti-Neshi-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Neshi, Etiopia. Dette anlegget skal få en totalt installert effekt på 186 MW. Melka Wakena-demningen. Melka-Wakena-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Wakena, Etiopia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 153 MW, ble påbegynt i 1980 og stod ferdig utbygd i 1989. Årsproduksjonen er på 0,56 TWh elektrisk kraft. Houay Ho vannkraftverk. Houay Ho vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i ei sideelv til elva Mekong, Laos. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 150 MW, ble påbegynt i 1993 og stod ferdig utbygd i 1999. Avče vannkraftverk. Avce vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Soca, Slovenia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 185 MW, ble påbegynt i 2005 og stod ferdig utbygd i 2010. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Zlatolicje vannkraftverk. Zlatolicje vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Drava, Slovenia. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 144 MW, ble påbegynt i 1960 og stod ferdig utbygd i 1968. Chimay-demningen. Chimay-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Mantaro i Peru. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 140 MW, ble påbegynt i 1990 og stod ferdig utbygd i 2000. Yaupi vannkraftverk. Yaupi vannkraftverk, også kjent under navnet "Paucartambo I", er en demning med et vannkraftverk i elva Paucartambo, Peru. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 108 MW, ble påbegynt i 1957 og stod ferdig utbygd i 1968. Yuncan vannkraftverk. Yuncan vannkraftverk, også kjent under navnet "Paucartambo II", er en demning med et vannkraftverk i elva Paucartambo, Peru. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 132 MW, ble påbegynt i 1990 og stod ferdig utbygd i 2005. Kukule Ganga-demningen. Kukule Ganga-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kukule Ganga, Sri Lanka. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW, ble påbegynt i 1995 og stod ferdig utbygd i 2003. Samanalawewa-demningen. Samanalawewa-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Sabaragamuwa, Sri Lanka. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 120 MW, ble påbegynt i 1985 og stod ferdig utbygd i 1992. Randenigala-demningen. Randenigala-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Randenigala, Sri Lanka. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 138 MW, ble påbegynt i 1980 og stod ferdig utbygd i 1986. Awali vannkraftverk. Awali vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Litani, Libanon. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 108 MW, ble påbegynt i 1955 og stod ferdig utbygd i 1962. Oscheniksee vannkraftverk. Oscheniksee vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Fragant, Østerrike. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 108 MW, ble påbegynt i 1970 og stod ferdig utbygd i 1979. Årsproduksjonen er på 0,82 TWh elektrisk kraft. Häusling vannkraftverk. Häusling vannkraftverk, også kjent under navnet "Zillergründl", er en demning med et vannkraftverk i elva Ziller, Østerrike. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 360 MW, ble påbegynt i 1974 og stod ferdig utbygd i 1988. Årsproduksjonen er på 0,18 TWh elektrisk kraft. Dette er et såkalt pumpekraftverk med et øvre og et nedre vannmagasin. Dnepro-Dzerzjinsk-demningen. Dnepro-Dzerzjinsk-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Dnepr, Ukraina. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 352 MW, ble påbegynt i 1958 og stod ferdig utbygd i 1964. Årsproduksjonen er på 1,40 TWh elektrisk kraft. Clifford Dupont. Clifford Walter Dupont (født 6. desember 1905, død 28. juni 1978) var en britisk-født rhodesisk politiker som tjente som landets president fra 1970 til 1975. Fra 1965 til 1970 utførte han tilsvarende embetsplikter som om han var president, men det uanerkjente landet søkte å opprettholde båndene til monarkiet Storbritannia. Dupont var født i London og utdannet seg til advokat. Dupont tjenestegjorde i den britiske hæren under den andre verdenskrig, og kom etter dette til Rhodesia. Der kom han inn i politikken, da som justisminister under kolonistyret. Senere var han både utenriksminister og forsvarsminister før Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring. Grunnet dårlig helse trakk Dupont seg som president i 1975. Han døde i 1978. Dahejia vannkraftverk. Dahejia vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Huang He, provinsen Gansu i Kina. Dette anlegget skal få en en totalt installert effekt på 142 MW. Felix Jusupov. Felix Jusupov med sin hustru Irina Alexandrovna. Felix Jusupov (russisk: Фéликс Фéликсович Юсýпов), (født 1887 i Sankt Petersburg, død 1967 i Paris) var en russisk prins og celebritet. Jusupov var den andrefødte sønnen sønnen till den formuende russiske prinsessen Zinaida Jusupova og hennes mann greve Elston-Sumarokoff, en familie med flere palass i Sankt Petersburg og Moskva. Han var kjent i sin ungdom som «en av de vakreste mennene i Russland» og levde et utsvevende liv med forbindelser både til menn og kvinner. I 1914 giftet han seg i Sankt Petersburg (ti l manges forbløffelse) med prinsesse Irina av Russland, datter til storfyrste Alexander Michailovitj av Russland oghans make Xenia Alexandrovna av Russland, datter til tsar Alexander III. Felix Jusopov er kanskje mest kjent for sin innblanding i mordet på Rasputin i 1916, sammen med storfyrste Dimitrij Pavlovitj. Etter all sannsynlighet skjedde mordet i familien Jusopovs palass ved Moika-kanalen i Sankt Petersburg. Ved den russiske revolusjonen lykkes det Felix og Irina å unnslippe via Krim til England. De levde etter dette et kosmopolitiskt liv i blant annet Frankrike og USA. Montta-demningen. Montta-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Oulujoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 43 MW, stod ferdig utbygd i 1957. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Pälli-demningen. Pälli-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Oulujoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 51 MW, stod ferdig utbygd i 1953. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Utanen-demningen. Utanen-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Oulujoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 58 MW, stod ferdig utbygd i 1957. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Nuojua-demningen. Nuojua-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Oulujoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 81 MW, stod ferdig utbygd i 1954. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Jylhämä-demningen. Jylhämä-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Oulujoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 57 MW, stod ferdig utbygd i 1951. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Gammelänge kraftverk. Gammelänge kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1944. Installert vannkrafteffekt er 78 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Svarthålsforsen kraftverk. Svarthålsforsen kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1954. Installert vannkrafteffekt er 80 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Kvarnfallet kraftverk. Kvarnfallet kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1969. Installert vannkrafteffekt er 17 MW. Kraftverket eies 50% av det finske energiselskapet Fortum Oy. Mörsil kraftverk. Mörsil kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1949. Installert vannkrafteffekt er 40 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Torrön kraftverk. Torrön kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1978. Installert vannkrafteffekt er 24 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Anjan kraftverk. Anjan kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1978. Installert vannkrafteffekt er 25 MW. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Nygardsmyrene naturreservat. Nygardsmyrene naturreservat er et naturreservat i Eidskog og Sør-Odal i Hedmark som ble freda 18. desember 1981, da med skrivemåten "Nygårdsmyra naturvernområde". Reservatet dekker 2,6 km², hvor omtrent 85 prosent ligger i Eidskog og 15 prosent i Sør-Odal. Formålet med vernet er «å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knytta til området». Landskap. Reservatet omfatter Nygardsmyrene, Nygardstjennet, Blekktjennet, Blekktjennmyra, Tømmermyra samt tilstøtende skogkanter. I myrene finnes det en del tørre holmer med skog. Området ligger på et platå mellom 322 og 370 meter over havet. Dette tiltrekker spesielle planter og våtmarksfugler som ellers trives best lengre opp i dalene i høyereliggende strøk. Nygardsmyrene er ei nedbørsmyr som på grunn av landskapsforholda ikke får tilførsel fra verken bekker eller grunnvann, bare fra nedbør. Arealet består av 55 prosent åpen myr, 35 prosent barskog på tørr mark, 6 prosent vann og 5 prosent skogbevokst myr. Skogen har lav bonitet. Flora og fauna. Nygardmyrene og Blekktjennmyra er viktige lavlandsmyrer som er intakte, det vi si at de ikke er grøfta av mennesker. Dette gjør myrene til noen av de siste tilholdstedene for flere karplante-, insekts- og fuglearter. Kravfulle planter som vokser i reservatet er sivblom, torvmyrull, molte, røsslyng og flere torvmosearter. Flaskestarr og duskmyrull er vanlige i noen sig. På myrholmene vokser det lyngfuruskog og litt blåbærgranskog. Mange av fuglene i reservatet er typiske for myrer i barskogene i den søndre delen av Hedmark. Krikkand og fiskemåke lever ved tjerna og vipe og skogsnipe fins i vannkanten. Gulerle og heipiplerke hekker ute på de åpne myrene. Grønnstilk, som vanligvis hekker i høyere strøk lengre nord i fylket, hekker tidvis i verneområdet. Det har blitt påvist at reservatet er et yngleområde for storlom, skogsnipe og heilo. Trane og smålom finnes også. Ossauskoski-demningen. Ossaukoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 124 MW, ble påbegynt i 1961 og stod ferdig utbygd i 1965. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Vanttauskoski-demningen. Vanttauskoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kemijoki, Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 89 MW, ble påbegynt i 1967 og stod ferdig utbygd i 1972. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Porttipahta-demningen. Porttipahta-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv tilKemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 35 MW, ble påbegynt i 1979 og stod ferdig utbygd i 1981. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Kurittukoski-demningen. thumb Kurittukoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv til Kemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 15 MW, ble påbegynt i 1985 og stod ferdig utbygd i 1987. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Vajukoski-demningen. thumb Vajukoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv til Kemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 21 MW, ble påbegynt i 1982 og stod ferdig utbygd i 1984. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Matarakoski-demningen. thumb Matarakoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv til Kemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 11 MW, ble påbegynt i 1993 og stod ferdig utbygd i 1995. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Kelukoski-demningen. thumb Kelukoski-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv til Kemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 10 MW, ble påbegynt i 1999 og stod ferdig utbygd i 2001. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Kurkiaska-demningen. thumb Kurkiaska-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv til Kemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 27 MW, ble påbegynt i 1990 og stod ferdig utbygd i 1992. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Kokkosniva-demningen. Kokkosniva-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kitinen, ei nordlig sideelv til Kemijoki i Lappland, nordlige Finland. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 25 MW, ble påbegynt i 1987 og stod ferdig utbygd i 1990. Kraftverket er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy. Borak. I kunsten. I islamisk litteratur og kunst, avbildes Borak ofte som et dyr med kvinneansikt - eller som en blanding mellem en ørn og en hest, sannsynligvis inspirert av legenden om Pegasus. Sigmund Mjelve. Sigmund Mjelve (født 6. april 1926 i Hubei, Kina, død 26. november 1995 i Moss) var en norsk lyriker. Mjelves foreldre var misjonærer og han levde sine første tolv år i Kina. Han var ansatt i Norges Bank fra 1946 til 1983, og debuterte som lyriker i godt voksen alder, i 1978. Han skrev i alt 11 diktsamlinger, og en barnebok. Han redigerte også en antologi med kinesisk lyrikk. Hans "Dikt i utvalg" ble utgitt i 1994, og "Dikt i samling" utkom i 1996. Han mottok Gyldendals legat i 1990 og Brageprisen i 1994. Forfatterskapet preges av motsetningen mellom øst og vest. «Asiatisk er den kontemplative roen og vekten på visdom. Vestlig er uttrykkene for rus, ekstase og rastløshet. Av østlige tankeretninger spiller især taoismen en viktig rolle. Herfra hentet han inspirasjon til sin kritikk av vestens narcissisme og materialisme. Motiver og symboler fra egyptisk, kristen og gresk mytologi opptrer også hyppig.». Simen Skjønsberg. Simen Skjønsberg (født 2. september 1920 i Øyer, død 26. desember 1993 i Bærum) var en norsk forfatter, journalist, litteraturkritiker og kulturredaktør i Dagbladet 1959–78. Han ble cand.mag. i 1950, og var journalist i Akershus Folkeblad fra 1951 til han i 1954 ble ansatt i Dagbladet. Han var Dagbladets Pariskorrespondent i 1955-56, og kulturredaktør 1959-78. Etter at han gikk tilbake til journaliststilling i 1978 var han en periode også medredaktør av "Samtiden". Han debuterte som forfatter i 1965 med diktsamlingen "Vi er blitt fremmede" og skrev i alt fire romaner og fem diktsamlinger. Han var også medredaktør av en bok om Arne Skouen og av "Forfatternes litteraturhistorie". Skjønsberg mottok Mads Wiel Nygaards legat 1970, Gyldendals legat 1984 og Dalgards kritikarpris 1992. Han var formann i Studentersamfundet 1950, formann i Unge Venstre 1951–55, nestformann i Norsk Litteraturkritikerlag 1964–66 og varamann til Norsk kulturråd og Norsk språkråd. Han var far til lektor og forfatter Harald Skjønsberg. Sult (tegneserie). Sult var en norsk en-sides tegneserie, tegnet av kunstneren og undergrunnstegneren Robert Thom Karlsen. Dette var Karlsens debut som undergrunnstegner. Historien ble utgitt i Gateavisas "tegneserieextra" nummer 4 i 1979. Denne en-sides undergrunnstegneserien er en parodi på Knut Hamsuns klassikerroman Sult. Tegneseriehistorien har lite tekst. Historien viser en sulten og kald forfatter som sitter ute på en vinterkald benk og skriver. Epilogen viser at den kalde og frysende forfatteren oppsøker en arbeidsterapaut og begynner å arbeide. Epilogen avsluttes med følgende tekst: «En takk til Knut for all inspirasjon» (med Knut menes Knut Hamsun). Pulmonal arteriell hypertensjon. Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) innebærer høytblodtrykk i lungenes blodårer og det er en sykdom som påvirker både lungene og hjertet. De vanligste symptomene. Sykdommen utvikler seg gradvis og kan lett forveksles med andre hjerte- og lungesykdommer, astma og kols. Ali Sabieh (region). Ali Sabieh er et region i Djibouti. Den ligger øst i landet og grenser til regionene Arta og Dikhil. Den grenser også til landene Somalia i øst og Etiopia i sør. Thormøhlens gate. Thormøhlens gate eller Thormøhlensgate er den lengste sammenhengende (i navnet) gaten i bydelen Møhlenpris i Bergen. Den går fra Puddefjordsbroen i nord til kryss med veien over Nygårdsbroen i sørenden av Nygårdsparken. Gjennomfartstrafikk foregår langs Nygårdsparken til kryss med O. J. Brochsvei som fører biler langs kaien under Puddefjordsbroen i nord. Bebyggelsen består på østsiden primært av bolighus, de fleste bygd på tidlig 1900-tall, inntil en fotballbane og parken utgjør fortsettelen. Det første huset mot broen er forøvrig kalt «Trikkebyen 2» og skulle opprinnelig ha dekket hele kvartalet. Gaten er sperret for gjennomkjøring langs skolen, med unntak for veterantrikkekjøring der. Videre er gaten tilnærmet gatetun ved Vitalitetssenteret, med gjennomkjøringssperre i form av fortauskant. På vestsiden av gaten er der et aldershjem, en blokk fra år 2000, Trikkebyen, Bergen tekniske museum, Møhlenpris skole, en blokk fra tidlig 2000-tall med tilknyttet idrettshall m. m.(kalt «Vitalitetssenteret»). Området mot fjorden sørover var tidligere knyttet til skipsindustri, men har etterhvert skiftet karakter ved at mye er blitt revet og erstattet med nybygg i tilknytning til høyteknologi. Handelshøyskolen BI flyttet inn i et av nybyggene sommer/høst 2011. Noen av byggene er ansett verneverdige/bevaringsverdige, og skal stå, sammen med en av de gamle dokkene. Gaten avsluttes med VilVitesenteret og flere store bygg tilknyttet Høyteknologisenteret i Bergen ved tidligere Marineholmen.. Under the Mistletoe. "Under the Mistletoe" er det første julealbumet og det andre studioalbumet til den kanadiske musikeren Justin Bieber, utgitt i 2011. Bakgrunn. Den 25. august 2011 opplyste Bieber at han ville lage sitt første julealbum i løpet av høsten 2011. De amerikanske produsentene Scooter Braun og Kuk Harrell bekreftet en uke senere at Bieber hadde samarbeidet med Sean Kingston og Taylor Swift, samt produsentene Jonathan Rotem og The Messengers. Senere samme måned ble det annonsert at Boyz II Men, Usher, og The Band Perry også skulle samarbeide med Bieber på albumet. Den 30. september 2011 ble det offisielle album-coveret og albumnavnet publisert av Bieber på Facebook. Den 4. oktober 2011 avslørte Mariah Carey selv at hun og Bieber hadde laget en duett av hennes hit-julesang «All I Want for Christmas Is You». Singler. Albumets første singel "«Mistletoe»", ble skrevet og produsert med The Messengers, og ble utgitt den 18. oktober 2011. Albumets andre singel "«The Christmas Song (Chestnuts Roasting on an Open Fire)»" sammen med Biebers venn og R&B-sanger Usher, ble utgitt den 24. oktober 2011. Mottakelse og salg. "Under the Misteltoe" debuterte som som nummer en på "Billboard" 200 i USA, og solgte 210 000 kopier i løpet av den første uken. Albumet fikk lunkne kritikker i Norge, men gikk inn på 3. plass på VG-lista Topp 40. Singelen "«Mistletoe»" nådde en 2. plass på VG-lista Topp 20. Sporliste. Hver av sangene ble gjennomgått av Billboard. Dag Tønder. Dag Tønder (født 27. juni 1907, død 1989) er en norsk redaktør, jurist og embedsmann. Tønder var sorenskriver i Vardø. Fra 1951 til 1955 var han fungerende fylkesmann i Finnmark. Tønder hadde også verv i det samiske avisaksjeselskapet Ságat/Samisk avis AS. Fra 5. november 1955 til 15. juni 1956 var han leder i Finnmark fylkestings utvalg for samisk avis. Fra 15. juni 1956 til 29. mars 1958 var han styreleder i selskapet. Deathwatch. "Deathwatch" er en skrekkfilm fra 2002 regissert av Michael J. Bassett. Handling. Filmen utspiller seg på Vestfronten under Første verdenskrig. En avskåret gruppe overlevende britiske soldater inntar en tysk skyttergrav, men vet ikke hvor de befinner seg og får heller ingen forsterkninger. Soldatene angripes, ikke av fiendtlige tropper, men av onde og ubeskrivelige krefter som gir seg utslag både på det fysiske og psykiske plan. De tilkomne soldatene ender, tilsynelatende i likhet med de tyske som var der før, med å drepe hverandre en etter en. De eneste som overlever oppholdet i skyttergraven er soldaten Charlie Shakespeare og en mystisk tysk soldat ved navn Friedrich som britene tok til fange da de kom. Liv Schjødt. Liv Schjødt (født 31. mai 1899, død 1989) var en norsk journalist, interiørarkitekt og kvinnesakskvinne fra Oslo. Hun studerte på slutten av 1930-tallet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og ble i 1941 med i redaksjonen til det nystartede Bonytt sammen med interiørarkitekt Arne Remlov og møbelselger Per Tannum. Schjødt forble i redaksjonen til 1968 da hun ble avløst av Else Margrethe Engen. Liv Schjødt var samtidig mangeårig konsulent i Boliginstituttet (etablert 1954 i Oslo), holdt en mengde foredrag og seminarer, og utga bøker om boliger og interiører. Hun er kjent for sitatet av 1948, om boligstandarden i Oslo: «Vi kan ikke skape førsteklasses borgere i tredjeklasses boliger», som igjen var hennes sitering av briten Lloyd George. Schjødt var også journalist i Kvinnen og Tiden, et tidsskrift som ble startet i 1945 som oppfølger til det illegale Kvinnefronten (avis). Hun var også leder i Stor-Oslo Kvinnesaksforening. En kortere tid skrev hun også for Arbeiderbladet. Som journalist i Orientering (avis) rapporterte hun i avisens første tiår (1954-63) fra land i Fransk Vest-Afrika der de kjempet for avkolonisering. Truls Johannessen Wiel Graff. Truls Johannesen Wiel Graff (født 16. april 1851 på gården Øhr i Idd i Østfold, død 1918) var en norsk embedsmann. Graff ble gift med Benta T. M. C. Basstia i 1882. De fikk syv barn. I 1890 ble Graff konstituert amtmann i Hedmark, men ble avløst samme år av Oscar Mørch. Fra 1896 til 1906 var han amtmann i Finnmark. Eddy «Knerten» Lyshaug. Eddy «Knerten» Lyshaug (født 9. februar 1977 er en norsk trekkspiller og komponist bosatt på Knapstad. Han innehar 5 Norgesmester- og 2 Nordisk mester-titler. Han har samarbeidet med kjente musikere som Benny Andersson, Bill Booth, Arne Bendiksen, Orsa spelmän, Jørn Hoel, Kari Svendsen, Rune Rudberg, Gaute Ormåsen, The Tramps og Sigmund Dehli. Lyshaug er mest kjent for å spille diatoniske trekkspill, særlig torader. Han er benyttet som studiomusiker på mange innspillinger. Lyshaug startet opp folkrockbandet Among Elves (1997 - 2008), og er norgesmester i gammeldansmusikk med orkesteret Knerten & Co. Har komponert en rekke komposisjoner. "Evig Rus" og "Høna med det rare i" er de mest kjente. Lyshaug spiller med Bill Booth band, Store Norske Seegers Session, og står bak både Tomterdagene og Spydeberg Rock Festival. Han var leder for Titanofestivalen 2000 - 2002. Arta (region). Arta er et region i Djibouti. Den ligger sentralt i landet og grenser til regionene Tadjoura, Djibouti, Dikhil og Ali Sabieh. Den grenser også til landet Somalia i øst. Arta er den nyeste av Djiboutis regioner og ble skilt ut fra Dikhil og Djibouti. Dikhil (region). Dikhil er et region i Djibouti. Den ligger sørvest i landet og grenser til regionene Tadjoura, Arta og Ali Sabieh. Den grenser også til landet Etiopia i sør og vest. Deler av Abbe-sjøen ligger i denne regionen, dessuten ligger det flere andre innsjøer langs grensen til Etiopia. Obock (region). Obock er et region i Djibouti. Den ligger nord i landet langs kysten av Rødehavet og grenser til regionen Tadjoura i sør-vest og landet Eritrea i nord-vest. Det finnes flere saltsjøer langs kysten til Rødehavet. Tadjourah (region). Tadjourah er et region i Djibouti. Den ligger sentralt i landet innerst i Tadjourah-bukta og grenser til regionene Obock, Dikhil og Arta. Den grenser også til landene Eritrea i nord og Etiopia i vest. Det høyeste punktet i Djibouti, Mousa Ali, ligger i Tadjourah. Annemasse. Annemasse er en kommune i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen ligger ved grensa til Sveits, og hadde i underkant av innbyggere i 2010. Eksterne lenker. Annemasse VCard. vCard eller "V-Card" er en standard filformat for elektroniske visittkort. vCard er gjerne lagt til en e-postmelding eller sendt som SMS eller MMS, men kan også eksempelvis legges til en internettside, eller en elektronisk CV. Innholdet på et vCard er likt det som oppgis på andre visittkort, som navn og adresse, firmatilknytning, telefonnummer, e-postadresser, internettadresser, logotyper og bilde. I tillegg kan et vCard også inneholde hyperlenker, lydfil eller en QR-kode. Thonon-les-Bains. Thonon-les-Bains er en kommune i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen er underprefektur i departementet. Her renner vassdaget La Dranse ut i Genevesjøen. Eksterne lenker. Thonon-les-Bains Henrik Hertz. Henrik Hertz (født 27. august 1797, død 25. februar 1870) var en dansk lyriker og dramatiker, opprinnelig jurist. Han debuterte med lystspillet "Hr. Burchardt og hans Familie" i 1827 og utga mange dramatiske arbeider opp gjennom årene. Hans "Gengangerbreve" fra 1830 vakte oppsikt i samtiden; her etterlignet han Jens Baggesens måte å skrive på. Av andre kjente verk kan nevnes "Sparekassen" og den romantiske tragedien "Svend Dyrings Huus". Hertz var en nær venn av Johan Ludvig Heiberg og Johanne Luise Heiberg og han skapte flere roller til henne. Karl Adolf Langberg. Karl Adolf Langberg (født 8. februar 1850 i Stavanger, død januar 1889) var en norsk embedsmann. Fra 1886 til 1889 var han amtmann i Finnmark. Sederfat. thumb Sederfat er et fat hvor jødene har deler av sedermåltidet på. Maten i dette måltidet minner dem på at de arbeidet som slaver i gamle Egypt, før Gud førte dem ut av landet. Carl Ingvart Theodor Rynning. Carl Ingvart Theodor Rynning (født 19. januar 1837 i Hjartdal i Telemark, død 8. september 1892 i Norderhov Ringerike i Buskerud) var en norsk embedsmann. Fra 1882 til 1885 var han amtmann i Finnmark. Johan Blackstad. Johan Blackstad (født 16. november 1832, død 8. november 1904 i Kristiania) var en norsk embedsmann. Aage Schavland var hans svigerfar. Blackstad var sønn av en prokurator. Han ble student i 1852 og cand. jur. i 1857. De neste årene arbeidet han som fullmektig hos sorenskriveren i søre Hedmark. Og fra 1860 som kopist i justisdepartementet. 1870-74 var han fut og sorenskriver i Varanger, deretter amtmann i Finnmark fra 1874 til 1882. Senere sorenskriver i Eiker fra 1882, lagmann i Eidsivating fra 1889 og i Oslo fra 1892. I tiden 1891-1901 var han fungerende riksadvokat, utnevnt til embetet i 1901. Blackstad var formann i den kongelege kommisjonen av 1875 om samene. Fra 1891 var han medlem av kommisjonen om det kriminelle rettsstellet. Han var en pådriver for å få gjennomført juryloven. Ellers skal han ha vært den første som tok til orde for freding av hval. Blackstad representerte finnmarksbyene Hammerfest, Vardø og Vadsø på Stortinget fra 1880 til 1885. I begge periodene var han medlem av justiskomiteen. Han sluttet seg til Høyre da partiet ble dannet. Mathias Bonsach Krogh Nannestad. Mathias Bonsach Krogh Nannestad (født 14. oktober 1815 i Ørlandet, død 17. mars 1878 i Drøbak) var en norsk embedsmann. Fra 1858 til 1866 var han amtmann i Finnmark, og deretter fra 1866 til 1869 amtmann i Troms. Ronald Wayne. Ronald Wayne (født 17. mai, 1934) var grunnlegger av IT-selskapet Apple Computer sammen med Steve Jobs og Steve Wozniak. Wayne solgte sin del på 10% i 1977. Peter Strauss. Peter Strauss (født 20. februar 1947 i Westchester County) er en amerikansk skuespiller. Straus er kjent for å ha spilt i flere TV-serier på 1970- og 1980-tallet. Han mottok en Emmy i 1979 for sin rolle i filmen "The Jericho Mile". Oyonnax. Oyonnax er en kommune i departementet Ain i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Oyonnax er den nest folkerikeste kommunen i departementet, og innbyggerne kalles "Oyonnaxiens". Geografi. Kommunen ligger i dalen ved Jurafjellene lengst nord i Ain. Eksterne lenker. Oyonnax Tegnsalat. Spansk tegnsalat. Her er en tekst lagret i UTF-8 åpnet med ISO8859-1. Tegnsalat er resultatet når bokstaver eller andre skrifttegn vises ved hjelp av gale symboler eller tegn. Dette kan skje når tekst blir lest med feil tegnsett eller sjeldnere når systemet mangler fonter med glyfer for de aktuelle tegnene. Tegnsalat kan oppstå for symboler som ikke er dekket av ASCII, som kun dekker de vanligste tegnene som brukes i engelsk tekst. De norske bokstavene Æ, Ø, og Å har for eksempel blitt kodet på mange forskjellige måter. Hvis tekstfiler lagret i DOS ble åpnet i Windows, ble for eksempel æøå til ‘›†, og dermed «Dårlig vær sørpå» til «D††rlig v‘‘r s››rp††». I tilfeller der skandinaviske bokstaver blir byttet ut, lar vanligvis betydningen seg fremdeles forstå utfra sammenhengen. Verre er situasjonen for språk som ikke bruker latinske bokstaver i det hele tatt, der alle bokstavene blir vist feil. Mange språk har derfor egne ord for tegnsalat. På japansk kalles det "mojibake" (, "moji" «bokstav» + "bake" «forkledning/forvandling»), et ord som også har blitt lånt inn i engelsk. I Russland kalles det og på bulgarsk '. Hvis for eksempel det russiske ordet «» lagres med den eldre russiske tekstkodingen (ikke Unicode), kan det ende opp som «ëÒÏËÏÚÑÂÒÙ», altså helt uleselig. Broder Yun. Broder Yun (kinesisk: 云弟兄) også kjent som Liu Zhenying (刘振营), som i sin bok som heter "Tianshang ren" (天上人), (født 1958) er en eksil kinesisk kristen husmenighet leder, evangelist, og talsmann for tilbake til Jerusalem bevegelsen. Beretningene om hans liv og virke er å finne i hans selvbiografi, "Den Himmelske Man". Rana (tittel). Rana er en herskertittel i India og tilgrensende land i sør-Asia. Den er særlig utbredt blant rajputene og var benyttet i fyrstestatene i India. Tittelen tilsvarer "raja" og betyr fyrste eller konge, vanligvis av lavere rang en "maharana", "raja" og "maharaja". De finnes også i sammensetninger som "rana sahib" og "rana bahadur". Tilsvarende tittel for kvinner er "rani", som da er å oversette som dronning. Fyrstene i noen stater fikk oppgradert sine titler til høyererangerende titler, mens herskerne i mindre fyrstestater, som Bhajji, Darkoti, Dhami, Jubbal, Kumharsain, Kuthar og Mangal, beholdt tittelen rana. Rana er også et navn på en klan blant rajputene, og er samtidig et familienavn. I Nepal hersket Rana-dynastiet fra 1846 til 1953. Her er rana opprinnelig tittelen Jang Bahadur Kunwar tok da han grep makten. Robert Rich, 2. jarl av Warwick. Jarlen av Warwick, malt av Daniël Mijtens Jarlen av Warwick, malt av Anthonis van Dyck Jarlen, malt av Daniël Mijtens Jarlen, gravering ved Wenzel Hollar Robert Rich, 2. jarl av Warwick (5. juni 1587 – 19. april 1658) var en koloniadministrator, admiral og puritaner som deltok i den engelske borgerkrigen på parlamentets side. En datter av Oliver Cromwell ble gift med hans sønnesønn. Rich var den eldste sønnen til Robert Rich, 1. jarl av Warwick, og dennes hustru Penelope Devereux. En yngre bror var Henry Rich, 1. jarl av Holland. Han ble født ved Leez Priory i Essex og gjort til ridder ved kroningen av kong Jakob I av England i juli 1603, og etterfulgte sin far som jarl av Warwick i mars 1619. Hans arv gjorde ham til en av de mektigste landeierne i England med omfattende eiendommer i Essex og London. Koloniaktivitet. I løpet av 1620- og 1630-tallet var han aktiv forretninger i de nye koloniene i Amerika, og han gikk i selskaper for Guinea i Afrika, New England, og Virginia i Amerika, foruten også en avløpet av Virginia-selskapet som var Somers Isles Company, et selskap som ble grunnlagt i 1615 for å administrere den engelske kolonien på Somers Isles, eller hva som i dag kalles for Bermuda. Warwicks forretninger ført ham i strid med Det britiske Ostindiske kompani i 1617 og med Virginia-selskapet som i 1624 ble undertrykt som et resultat av hans handlinger. I 1627 kommanderte han en lite suksessfull kapervirksomhet mot spanjolene. Warwicks puritanske forbindelser og sympatier gjorde ham gradvis mer fremmedgjort ved hoffet, og han ble etter hvert assosiert med den politiske opposisjonen til kong Karl I av England, ledet av William Fiennes, 1. vicomte Saye and Sele og sirkelen ved Broughton Castle. Hans puritanisme styrket samtidig hans forbindelse til koloniene i New England som var preget av utvandrere fra England av nidkjære religiøse som søkte en strengere og «renere» utgave av kristen protestantisme. Warwick gjorde seg til en talsmann for religiøs frihet for puritanerne i Amerika selv om han ble oppfattet som en del av den presbyterianske fraksjonen i London som forsøkte å komme til en avtale med kongen. I 1628 frambrakte han indirekte patent for Massachusetts Bay-kolonien og i 1631 bevilget han «Saybrook-patentet» for Connecticut. Han ble tvunget til å trekke seg som president for Massachusetts Bay-kolonien det samme året, men han fortsatte å håndtere Somers Isles Company og Providence Island Company, det sistnevnte som ble grunnlagt i 1630, administrerte Old Providence (i dag San Andrés y Providencia) på Mosquitokysten. Warwick motsatte seg et tvunget lån i 1626, foruten også betaling av skipspenger (en skatt som Karl I forsøkte å pålegge uten godkjennelse fra parlamentet) og hadde sine stridigheter med erkebiskop William Laud som var en motstander av puritanismen. Han er særskilt assosiert med grunnleggelsen av Rhode Island-kolonien i mars 1644. Hans Richneckplantasje lå på Virginia-halvøya på den nordlige bredden av elven James mellom Hampton Roads og Jamestown i kolonien Virginia, og på hva som i dag er den uavhengige byen (fylkesfrie) Newport News. Warwick River, Warwick Towne, Warwick River Shire, og Warwick County er alle sannsynligvis oppkalt etter ham. Det samme er Warwick på Rhode Island og kirkesognet Warwick på Bermuda. Den eldste skolen på Bermuda, Warwick Academy, ble bygd på landområdet i sognet Warwick som ble gitt av jarlen av Warwick. Skolen begynte på 1650-tallet, og det er vanskelig å fastsette opprettelsen mer nøyaktig da de eldste dokumentene gikk tapt i et skipsforlis i 1929, men tradisjonelt har skolen offisielt oppfattet at det ble etablert i 1662. Borgerkrigen. Warwick ble utpekt til kongens råd i april 1641. Han var blant de fremste som kritiserte Thomas Wentworth, 1. jarl av Strafford, som var kongens ledende rådgiver. Straffords politikk var å styrke kongens autoritet i parlamentet, særlig i lys av store økonomiske problemer, men da parlamentet dømte han til døden for forræderi, signerte kongen dødsdommen, noe Warwick selv var en aktiv deltager til. Da kong Karl I flyktet fra London tidlig i 1642 utpekte parlamentet Warwick til lordløytnant av Essex. I mars 1642 utpekte parlamentet Warwick til storadmiral av flåten, noe som var både populært i flåten og samtidig siktet parlamentet kontroll over marinen. Da den engelske borgerkrigen brøt aksepterte det meste av marinen Warwick som sin admiral og erklærte sin lojalitet for parlamentet i juli 1642. Under Warwicks kommando angrep flåten som fraktet forsyninger til rojalistenes styrker og understøttet militære operasjoner på land, blant ved beleiringen av Hull i 1643 og Lyme i 1644. Ved begynnelsen av den andre borgerkrigen i mai 1648 brøt det ut opprør i marinen mot utnevnelsen av Thomas Rainsborough, en av levellere, som viseadmiral. Et antall krigsskip gikk over til den rojalistiske siden. Warwick ble sendt av sted for å sikre lojaliteten til de gjenværende skipene. I august konfronterte han den rojalistiske flåten kommandert av prinsen av Wales ved utløpet av Thames. Prinsen flyktet mot Nederlandene og Warwick forfulgte ham. Han blokkerte rojalistene i den nøytrale havnen Hellevoetsluis, noe som varte i flere måneder. I denne tiden var det fire rojalistiske skip som gikk tilbake til parlamentets side. Da Warwick ikke orket å tilbringe vinteren i Nederlandene trakk han seg ut med hele flåten i november 1648 og som førte til at de rojalistiske skipene kunne unnslippe til Irland. Parlamentet mente at Warwick var for forsiktig i sin krig mot rojalistene, og de var mistenksomme på hans lojalitet, særlig ettersom hans bror, jarlen av Holland, ble dømt til døden grunnet hans krig mot parlamentet i borgerkrigen. Warwick appellerte på hans vegne, men parlamentet opprettholdt dødsdommen med knappest mulig margin, 31 stemmer mot 30. I februar 1649 ble Warwick avsatt som admiral og han trakk seg tilbake fra offentlig liv inntil Oliver Cromwells protektorat ble etablert med en sterk antispansk utenrikspolitikk, noe Warwick var tilhenger av. Da Cromwell ble innviet for andre gang som Lord Protector var det Warwick som bar statens sverd. Hans sønnesønn og arving, Robert Rich, ble gift med Cromwells datter Frances. Kun tre måneder inn i ekteskapet døde også Robert Rich i februar 1658, og Frances giftet seg på nytt med John Russell, baronett av Chippenham. Kort tid etter, i april 1658, døde Warwick, og hans død ble sørget stort av Cromwell. Warwicks sønn, Robert Rich, 3. jarl av Warwick, døde i 1659. Han ble etterfulgt som jarl av Warwick av sin yngre bror Charles Rich. Familie. Warwick giftet seg først med Frances Hatton, datter av Frances Hatton og Elizabeth Gawdy. Hans andre hustru var Eleanor Wortley som han giftet seg med 30. mars 1646, enke etter Henry av Ditchley, 1. baronett Lee av Quarendon. Kildene roter en del med avkommet, NNDB oppgir ovenstående familie, mens The Peerage ikke nevner Hatton, Henry eller Lucy, men derimot følgende som døtre av Frances Hatton: Frances Rich og Essex Rich, og nevner ikke avkommet etter Eleanor Wortley i det hele tatt (muligens grunnet forvirring ved at hun ble gift fire ganger). I kunsten. Warwick ble malt en rekke ganger, så mange ganger som 33, skjønt ikke alle disse eksisterer lengre. Daniël Mijtens (1590–1647), i England kjent som Daniel Mytens the Elder, malt ham flere ganger, blant annet et stående portrett i hans egenskap som admiral fra 1632. Det henger i National Maritime Museum i Greenwich. Mijtens gjorde også et tilsvarende bilde i samme positur, men med mørk bakgrunn, men dato for dette er ikke klarlagt, skjønt før 1647. Det henger i dag i National Portrait Gallery, London. En annen flamsk kunstner, Anthonis van Dyck, gjorde også et stående portrett, men hvor posituren er ledigere, og isteden for å støtte seg til et sverd, holder han en oransje kappe. Han har brystrustning, men bildet er lite preget av de puritanske verdiene som Mijtens formidlet. Det er malt over en lengre tidsepoke, fra 1632 og fram til 1641. Det eies i dag av Metropolitan Museum of Art, New York. Wenzel Hollar har gjort en gravering som antagelig er tegnet fritt av en av de nevnte portrettene da posituren er lik. Han står bredbeint i rustning og med krigsskip i bakgrunnen. Tegningen er ikke datert, og oppbevares i Thomas Fisher Rare Book Library i Toronto. Tage Aurell. Tage Aurell (født 2. mars 1895 i Kristiania (Oslo), Norge, død 21. februar 1976 i Mangskog, Värmland), var en svensk forfattar, journalist og oversetter. Han var fra 1926 gift med forfatteren Kathrine Aurell. Kathiawar. Kathiawar er en halvøy ut mot Arabiahavet i det vestlige India. Den er en del av regionen Saurashtra i delstaten Gujarat og kalles også Saurashtra-halvøyen. Kathiawar har et areal på omkring km2. Mot nord grenser Kathiawar mot det sesongbasert saltsjøområdet Little Rann of Kutch. Halvøyen avgrenses mot havet i nordvest av Kutchbukten, i vest og sør av Arabiahavet og i sørøst av Khambhatbukten. Høyeste punkt er Girnar, der toppen når 1031 moh. Det meste av landet er imidlertid lavt og under 180 moh. Klimaet er varmt og tørt. Vegetasjonen består mye av tonebuskskog, med mangrovevekst flere steder langs kysten. Det dyrkes hvete, hirse, peanøtter og bomull. Viktigste byer er Rajkot i innlandet, samt havnebyene Jamnagar ved Kutchbukten og Bhavnagar ved Khambhatbukten. I innlandet sør på halvøyen finnes nasjonalparken Gir National Park and Wildlife Sanctuary, som blant annet dyreliv også gir beskyttelse til ville asiatiske løver. Blackbuck National Park & Wildlife Sanctuary i øst er etablert spesielt for å beskytte hjorteantilopen, mens Marine National Park and Sanctuary verner korallrev, mangrove, fugler og maritimt dyreliv mellom øyene og fastlandet kysten av Kutchbukten. Det finnes spor av Induskulturen i Kathiawar. Området kom under Mogulriket. I kolonitiden var Kathiawar oppdelt i et stort antall fyrstestater, som ved delingen av kolonitidens India ble integrert i det selvstendige India. Portugal hadde en liten øykoloni, Diu, på sørkysten av Kathiawar. Denne ble innlemmet i India i 1961, sammen med Goa og Daman. HRG Nordic AS. HRG Nordic AS (Hogg Robinson Nordic AS) eies av det engelske konsernet Hogg Robinson Group plc. (HRG). HRG er en leverandør av reisetjenester. Forretningsreiser utgjør kjernevirksomheten. I 1850 etablerte Thomas Bennett reisebyrået Bennett Reisebureau. I over 160 år har selskapet levert reisebyråtjenester til nasjonale og internasjonale kunder. I 1995 ble de oppkjøpt av Hogg Robinson Group plc., og er siden den gang en del av den internasjonale virksomheten til HRG. HRG var den største eieren i reisebyråalliansen Business Travel International (BTI ble opprettet i 1990). Etter oppkjøpet endret Bennett-kjeden navn fra Bennett Travel Group (BTG) tidligere Bennett Reisebureau AS til Bennett BTI Nordic AS. I 2003 endredes navnet til BTI Nordic AS. I 2006 skilte Business Travel International (BTI) og Hogg Robinson Group plc. (HRG) lag og kjeden fikk deretter navnet HRG Nordic AS. Det er totalt 590 ansatte i HRG Nordic AS. Selskapet har 31 reisebyråer i Norge, hvorav 23 er franchiser. HRG Nordic har en egen avdeling for konferanser og arrangementer – HRG Nordic Events & Meetings Management, og selger feriereiser i Norge gjennom merkevaren Bennett Ferie. Totalt er det ca. 340 ansatte i Norge, hvorav ca 125 er franchise ansatte. HRGs nettverk spenner over nesten 120 land, HRG er godt representert i hele Norden. HRG arbeider i en matriseorganisasjon med tett samarbeid over landegrensene, hvilket innebærer at alle HRGs systemer er konsolidert i de land hvor de har virksomhet – statistikker, avtaler, profiler m.m. er like hos alle deres kontorer. HRG ble børsnotert på London Stock Exchange i 2006. Selskapet er kvalitetssertifisert av TüV etter ISO 9001 standard. HRG var det første og eneste reisebyrået i Norge som ble CO2-nøytrale 1. januar 2008. Kjeden er i tillegg miljøsertifisert i henhold til ISO 14001:2004 Carl Frederik Motzfeldt. Carl Frederik Motzfeldt (født 3. april 1808 i Fredskjær i Rygge, død 24. juni 1902 i Trondhjem) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Fra 1854 til 1857 var han amtmann i Finnmark, og fra 1857 til 1894 amtmann i Sør-Trøndelag. Partikulærkassen. Partikulærkassen (også Chatolkassen) var et pengefond under det danske eneveldet som sto til kongenes personlige rådighet og var adskilt fra statskassen. Partikulærkassen eksisterte fra 1699 til 1848 da eneveldet falt. Partikulærkassen sto til kongenes disposisjon til dekning av deres personlige utgifter. De første årene ble pengene mest benyttet til innkjøp av kunst. Det kunne hende at kongen tilsto midler fra kassen til foretagender av offentlig eller halvoffentlig karakter, slik som offentlige byggeforetagender m.m. Partikulærkassens inntekter kom fra forskjellige offentlig inntekter, som inntekter fra Øresundstollen, den nordenfjeldske tollen i Norge, schutzgeld for jøder m. m. På 17-og 1800-tallet fikk en del danske og norske forfattere bidrag fra Partikulærkassen. Johan Nordahl Brun fikk 100 riksdaler som en oppmuntring etter at Det kongelige Teater hadde hatt premiere på hans stykke Zarine den 17. februar 1772. Salmedikteren Birgitte Cathrine Boye mottok støtte to ganger; både i 1778 og 1780 og begge ganger mottok hun 100 riksdaler. I 1842 ble forfatteren Christian Winther tilstått 600 riksbankdaler årlig. Han skulle motta beløpet inntil han fikk en fast ansettelse, noe som først inntraff 11 år senere, i 1853. Moncloapalasset. Moncloapalasset (spansk "Palacio de la Moncloa") er en bygning i distriktet Moncloa-Aravaca i Madrid. Siden 1977 er Moncloapalasset offisiell bolig for statsministeren i Spania. Statsministerboligen er omgitt av regjeringskontorer som huser visestatsministrene og et pressesenter. Til sammen utgjør disse Moncloakomplekset. "La Monoclea" benyttes som begrep for den spanske regjeringen. Moncloapalasset har gitt navn til Moncloa-paktene, en serie avtaler om økonomi, politikk og samfunnsforhold undertegnet av regjeringen og de politiske partiene etter det første demokratiske valget i 1977. Bygningen ble vernet i 1927 og har status som "Bien de Interés Cultural". Obeyd Zakani. Najmoddin Obeyd Zakâni (persisk: عبید زاکانی) født i Qazvin i det nåværende Persia, død 1370 i Qazvin) var en persisk dikter. Han skrev lyrikk og satire under den timuridiske perioden. Obeyd studerte i Shiraz og var ansatt som hoffpoet under kong Abu Eshaqs styre, men han reiste tilbake til Qazvin og der døde han i 1370. Obeyd har blitt meget berømt for sin poesi, som inneholder en god slump med humor og satire. Mus og katten. Den historien som har gjort ham aller mest kjent er den lyriske beretningen om "Mush-o Gorbe" (Mus og katten). Historien er om en katt som synder ved å drepe en rekke mus. Han ber om nåde og lover å bli en asket. Når denne beskjeden når frem til møssene, blir de overlykkelige og tror umiddelbart at de vil oppnå fred med kattene. Defor bestemmer de seg for å møte katten og forsones med han. Det viser seg å være en stor tabbe. Katten har bevisst bedt om nåde i moskeen, slik at møssene skulle tro at han har angret seg. Dette var et påskudd for å lokke de uskyldige små til kattens matfat. Gjennom denne historien forsøker Obeyd å vise hvordan religiøse og asketiske menn kan utføre hyklersk handlinger. Disse sammenligner han med katten som i det ene øyeblikket ber om tilgivelse og nåde, og i det andre øyeblikket synder igjen. Møssene er symbolet på uskyldige liv som går tapt under de grådiges hender. Kommunestyrevalg i Mosvik. Kommunestyrevalg i Mosvik i Nord-Trøndelag. Mosvik kommune ble opprettet i 1901 ved en deling av Mosvik og Verran kommune, som hadde eksistert fra 1867. Fra 1837 til 1867 var både Mosvik og Verran del av Ytterøy kommune. Kommunen fikk sin siste utstrekning i 1968, da Framverran ble overført fra Verran kommune til Mosvik. Fra 2012 slåes kommunen sammen med Inderøy kommune. Kommunestyrevalget i 2011 var for et felles kommunestyre for den nye kommunen, så kommunestyrevalget 2007 var det siste i Mosvik. Iraj Mirza. Jalalol-mamalek Iraj Mirza (persisk: ایرج میرزا), født 1874 i Tabriz, Iran og døde i 1926 var en persisk dikter og samfundskritikker. Iraj Mirza var sønn av prins Gholamhosein Mirza som regjerte under Qajar-dynastiet. Han hadde god utdannelse, reiste mye til Europa og kunne en rekke språk, som arabisk, fransk, tyrkisk og russisk. I voksen alder fikk han seg en rekke lukrative stillinger innen offentlige sektorer, men som skribent er han mest kjent for sine moderne og dagligdagse poesi. Under Qajar tiden ble han svært påvirket av den konstitusjonelle revolusjonen (1906–1911) og endringene i samfunnet på den tiden. Dette fremkommer tydelig i hans poetiske stil. Hans intime og idiomatiske uttrykksform innledet en helt ny trend i persisk poesi, som noen kritikere har referert til som "den journalistiske stilen”. Det var hans enkle språk i poesien som skal ha gjort ham til “the most sweet-spoken poet of our time”. Denne stilen skal ha påvirket en rekke poeter i tiden etter ham. Sadeq Hedayat. Sadeq Hedayat (persisk: صادق هدایت) (født 22. januar 1903 i Teheran, død i Paris 14. mai 1951) var en persisk forfatter. Hedayat regnes som Irans mest betydningsfulle forfatter. Biografi. Sadeq Hedayat ble født i 1903 i Teheran og vokste opp med den konstitusjonelle revolusjonen i Iran som varte fra 1905–1911 og første verdenskrig og dens gjenklang som herjet i regionen. Han var født inn i en familie, som er dypt integrert i det iranske etablissementet. En av hans familiemedlemmer var fra en viktig dikter og historiker i Iran på 1800-tallet, Rezaqoli Khan Hedayat. Hans utvidede familie var viktige statsrepresentanter, politiske ledere og generaler i hæren. Han var født inn i borgerskapet i datidens Teheran. "Alle tror at barn er lykkelige. Jeg husker det meget godt. Jeg var kanskje mer sensitiv da og var veldig stille og mer årvåken enn andre." I følge hans far vendte han mye av sin aggresjon mot seg selv om han ble sint og kunne slå hodet i veggen og skrape seg til blods i kinnet med sine negler. Han viste kraftige, nervøse skjelvinger om han så på rituell selvskading og sterke reaksjoner der dyr ble behandlet med brutalitet av veterinær eller ved slakting. Slakting i hus var veldig vanlig i datidens Iran. Hans komplekse følelsesliv og interesse for å skrive skulle han ta med seg resten av livet. St.Louis. Sadeq Hedayat ble en klassisk og åpensinnet akademiker med mange interessefelt. Han leste mye vestlig og orientalsk litteratur, som han lot prege sin livsstil og virke som dikter. En av hans store kampsaker var dyrerettigheter og vegetarianisme. Etter et halvt års fravær fra gymnaset, på grunn av øyeproblemer, begynte han på den franske, romersk-katolske misjonærskolen St.Louis. Det var et gymnas, som hadde båret frem moderne persisk poesis pioner Nima Yushij (1897–1960). En av datidens renommerte diktere Nezam Vafa (1887–1965) underviste Yushij i persisk ved St.Louis. Høyst trolig var det en av grunnene til at Sadeq valgte selv å begynne der. På St.Louis stiftet han et tett akademisk vennskap med nederlandske presten Herman Rigter (1882–1955). Han var en lærer med et bredt kunnskapsfelt. Han lærte bort fransk til Hedayat og Hedayat lærte bort persisk til gjengjeld. Pater Rigter skulle vise seg å være en viktig person i Sadeqs liv. Hans skikkelse har dukket opp i en novelle "Revelation, som ble utgitt i 1942. Den handler om en kristen fiolinist, som har opplevd en romantisk og ulykkelig kjærlighet i sitt liv. Etter sigende hadde Pater Rigter fortalt Hedayat om at på grunn av den samme opplevelsen skal han ha valgt sin fromme tilværelse. har også vært inspirasjon til et maleri, som Sadeq har kreert. Da pater Rigter reiste fra Iran, overlot en mengde bøker til Sadeq, deriblant Schopenhauer. For undertegnede virker det som om Rigter lyktes i å inspirere Hedayat med sin oppriktige lidenskap om filosofi, musikk og litteratur. Vegetarianisme og altruisme. "Det urettferdige har alltid gode unnskyldninger for dets ugjerninger. Hva, i det store og det hele, er forskjellen mellom deg og meg og mordere som Genghis Khan? (…) Om de slutter å drepe dyr, vil de aldri drepe et menneske." Noen andre har sagt at noen mødre synes det er underholdende at ungene deres kutter av en fugls hode eller skader en hun eller en katt i lekene deres. Dette er roten til korrupsjon og grunnlaget for ondskap, undertrykkelse og forbrytelse. Det urette som er blitt gjort mot oss er en mors sviktende opplæring. "Blant dem har Schopenhauer forsvart oss. Han stadfester at det grunnleggende prinsippet om etikk er å ha barmhjertighet ikke bare for vår egen art, men også for andre dyr(…)" For Hedayat var vegetarianisme noe mer et ideal for sunn helse og livsstil, men med rot i medfølelse for dyr var det en politisk holdning. Han mente at hvis man kunne utøve onde handlinger mot dyr kunne det lett overføres til mennesker. Det var essensielt at mennesket skulle finne sin altruisme og avholdenhet fra å utføre onde handlinger ved å ha omsorg for dyr og vise dem likeverd. Døden. "Jeg tenkte: ’Så heldige dere har vært!’ Jeg følte meg sjalu ovenfor de døde, hvis legemer var oppløst under jorden. (…)Det var som om det døde var nærmere meg enn det levende.(…) De dumme tankene som dukker opp i hodet mitt! Kanskje jeg snakker nonsens." "I midten av den endeløse trafikken (…), jeg var helt alene. Blant så mange millioner mennesker var det som om jeg satt i en forlist båt, fortapt i midten av havet." Novellen "Begravet levende" kom ut med som en diktsamling i 1930, etter at han hjemvendt fra et studieopphold på fire år i Paris. Det er kjent at han forsøkte å ta sitt eget liv i 1928, men ble reddet i siste liten. "Begravet levende" ender med at hovedpersonen lykkes i å ta sitt eget liv. Muligens ble novellen skrevet som en fullendt historie på sin egen opplevelse, der han selv kunne reflektere og bestemme utfallet over sitt eget forsøk. Humor. Hedayats ettermæle og karakteristikker alle nyanser mellom gråtoner og beksvart. Han blir betegnet som en dyster og melankolsk person, men med et stort hjerte for dyr. Men han hadde også en mørk humor, i hans væremåte og som han tok med seg inn litteraturen. "Så heldige dere har vært!" sier hovedpersonen i "Begravet levende" om de døde, som ligger i kistene ved gravlunden hovedpersonen befinner seg på. Nevøen hans, Jahangir Hedayat, skriver i "Sadeq Hedayat: His work and his wondrous world" om en scene i et selskap hos foreldrene hans, der en kvinne spør Sadeq ut om: "Hvordan greier greier du å skrive slike fantastiske, vidunderlige historier?" Så svarer han: "Det er veldig enkelt, frue. Jeg bruker penn og papir" Kvinnen ble ikke avskrekket: "Selvfølgelig gjorde du det; men jeg vil gjerne vite hvordan du klarer å skrive så mye interessant." Så svarer han hånlig, i håp om å få avslutte samtalen: "Vel, du forstår frue, det har seg nemlig slik at jeg har pendiaré. Så snart jeg legger den på et ark, holder den det gående." Som denne scenen så eksemplarisk skisserer er en forfatter, som baserer seg med underfundig humor lener seg mot satire. Et av han mest satiriske verk er "Hajji Aqa", som er et nærmest nådeløst angrep på ledende konservative politikere. Andre er "Sag-e Velgard" og "Tup-e morvarid". "Tup-e morvarid", som er hans siste satire, er hans siste novelle, harselerer han med religion, litteratur og litteratur. Satiren gjenspeiler, mest av alle hans verker, intense sinne og ‘verfremdung’ – fremmedgjøring. Sammen med ‘firergruppen’ – "Rab’eh" – som inkluderte Mojtaba Minovi, Bozorg Alavi og Masud Farzad. I periferien av gruppen befant også Mohammad Moqaddam, Zabih Behruz og Shin Partou. De var modernister, som kritiserte den etablerte intelligentsiaen i Teheran for tradisjonalisme og klassisisme i dens ideologi. Ganske motsigende, var "Rab’eh" og co. forkjempere av arianisme og modernitet, mens de var underdanige ovenfor staten. Sadeq Hedayat var en mann som hadde viet livet sitt litteratur og kunst og hadde sterk interesse for vitenskap og hadde stor innflytelse på utviklingen av antropologi som akademisk gren i Iran. En kan si at han var en klassisk dannet akademiker, som var lidenskapelig opptatt av tankegods og dens kraft. Han ofret en karriere innen bank, tannlegestudier og et ekteskapelig liv for å forbli kunstner og forfatter. En kan si at han levde et bohemsk liv i ånden. Men nesten hele livet sitt bodde han hjemme hos foreldrene sine, som kan synes å være motstridende et bohemsk liv. Han var en melankoliker og pessimist med et nihilistisk verdenssyn, men hadde mye humor, som han brukte med en fandenivoldsk holdning mot politikere. Det var ikke før på slutten av 1940-tallet han ble tatt inn i varmen av Teherans intellektuelle og ble en kjendis. Han måtte tåle kritikk fra sine litteraturkollegaer, som kaller han for en ‘smålig, borgerlig og demoraliserende forfatter’, som kalte hans verk for ‘svart litteratur’. Det gjorde at flyttet tilbake til Paris og tilbragte sine siste dager der. Valg i Danmark. Valg i Danmark skjer ikke på faste datoer, men når Statsministeren skriver ut nyvalg. Danmark har et flertallsparti system. Valgene i Danmark fører ofte til to sterke partier som dominerer hver sin fløy. Danmark velger sin forsamling på nasjonalt nivå. Det danske parlamentet Folketinget har 179 representater og samles på Christiansborg slott på slottsholmen i København. 135 av de folkevalgte blir valgt av direkte representasjon i ti valgkretser, mens 40 er valgt som utjevningsmandater. For å få en plass som utjevningsmandat må det aktuelle partiet ha minst 2 % av de totale stemmene. Unntaket er Grønland og Færøyene som begge har to mandater representert i Folketinget. Det siste danske valget ble holdt den 15 September 2011. Det neste valget må ifølge den danske grunnloven ikke skje senere enn 14 September 2015. Folketingsvalget i Danmark 2011. Utdypende artikkel Folketingsvalget 2011 fant sted torsdag den 15. september 2011 Valget i 2011 førte til at Venstre mistet regjeringsmakten til Sosialdemokratene. Ragnhild Hennum. Ragnhild Helene Hennum (født 1967) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hennum ble i 2009 viserektor ved Universitet i Oslo. Hennes hovedområder er strafferett, straffeprosess og rettssosiologi. Hennum ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1991 og dr.philos. samme sted i 1999. Hun var 1992–2003 ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi som forsker, stipendiat, postdoktor og universitetslektor. Hun ble førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett i 2004 og fikk siden opprykk til professor. Hun ble utnevnt til viserektor av rektor Ole Petter Ottersen i 2009. Hennes doktorgrad hadde tittelen "Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn", og hun har publisert arbeider om straffutmåling, de rettslige sidene ved dødshjelp, seksualisert vold generelt, strafferettslige særreaksjoner og tvangsekteskap. Erik Fredriksson. Erik Fredriksson (født 13. februar 1943) er en svensk tidligere fotballdommer. Han var hoveddommer i fire VM-matcher: mot i VM 1982; mot (turneringens åpningsmatch) og mot i VM 1986; og mot i VM 1990. Fredriksson var i tillegg dommer i den uavgjordte kampen mellom og i den første runden av EM 1984, samt kampen mellom og i den første runden av EM 1988. Alexander Ludwig. Alexander Ludwig (født 7. mai 1992) er en canadisk skuespiller. Karriere. Ludwig spilte i flere rett-på-DVD- og TV-filmer før han fikk hovedrollen i ' (2007), som var hans første rolle i en film som gikk på kino i USA. Deretter fikk han også en av hovedrollene i den populære eventyrfilmen "Race to Witch Mountain" med Dwayne Johnson og AnnaSophia Robb. Filmen hadde et budsjett på 65 millioner dollar og spilte inn pene 106 millioner dollar på verdensbasis. Ludwig blir neste gang å se i "The Hunger Games", basert på den populære ungdomsboken "Dødslekene" av Suzanne Collins. Her skal Ludwig spille Cato, en av deltakerne i "Dødslekene". Nzérékoré (region). Nzérékoré er en region i Guinea. Den ligger sør-øst i landet og grenser til regionene Kankan og Faranah. Den grenser også til landene Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten. Administrativ inndeling. Nzérékoré er delt inn i seks prefekturer. Isabelle Fuhrman. Isabelle Fuhrman (født 25. februar 1997) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Allerede ti år gammel fikk Fuhrman sin første filmrolle, da hun spilte mot Dakota Fanning i "Hounddog" (2007). To år senere fikk hun et lite gjennombrudd da hun spilte hovedrollen i filmen "Orphan" (2009), hvor hun spiller en mystisk jente som blir adoptert av et ektepar som nettopp har mistet en ufødt datter. Thrilleren spilte inn 76 millioner dollar på verdensbasis. I 2011 har hun vært å se i lavbudsjettskomedien "Salvation Boulevard", som har skuespillere som Jennifer Connelly, Marisa Tomei, Pierce Brosnan, Ed Harris og Greg Kinnear på rollelisten. Denne filmen har ikke blitt noen hit, og ble heller aldri vist på norske kinoer. I 2012 er hun aktuell i "The Hunger Games", hvor hun spiller Clove, en av deltakerne i "Dødslekene". Dette er første gang hun spiller i en høybudsjettsfilm. Filmen er for øvrig basert på ungdomsromanen "Dødslekene" av Suzanne Collins. Senere i 2012 spiller hun mot Joel Courtney i "The Healer", og i 2013 mot Jaden og Will Smith, samt norske Kristofer Hivju i "After Earth". Partido Social Democrata. "Partido Social Democrata" er et sentrum-høyre liberalt konservativt politisk parti i Portugal. Det er også kjent som bare PSD, som det ofte står på stemmesedlene. Partiet vant det portugisiske parlamentsvalget i Juni 2011 med 108 av 230 seter i den Portugisiske nasjonalforsamlingen. Historie. Partiet ble stiftet i 1974, to uker etter Nellikrevolusjonen. I 1979 allierte partiet seg med andre høyreorienterte partier for å danne det nå nedlagte Demokratisk Allianse. Partiet vant det portugisiske parlamentsvalget i både 1979 og i 1985. Partiets leder Anìbal Cavaco Silva tjenestegjorde som Statsminister i ti år hvorhen store økonomiske reformer ble gjenomført i landet. Da han trakk seg i 1995 tapte PSD det årets parlamentsvalg. I 2002 vant José Manuel Durão Barroso tilbake embetet for PSD og tjenestegjorde som Statsminister fram til 2005. Den nåværende leder Pedro Passos Coelho ble valgt til Statsminister 26 mars 2010. Selv om partiet bruker det sosialdemokratiske navnet, plasserer de seg på høyresiden. PSD er medlem av Det europeiske folkeparti. Dette skyldes at partiet dreide seg mot høyre med politiske og økonomiske reformer på 80-tallet. Viggo Johansen (maler). Viggo Johansen (født 3. januar 1851 i København, død 18. desember 1935 samme sted) var en dansk maler, professor i malerkunst ved Kunstakademiet og direktør ved akademiet 1911–1914. Johansen var en av Skagenmalerne. Johansen mottok Thorvaldsenmedaljen i 1886. Jukdo. Satellittfoto av Ulleungdo, Jukdo den mindre øya til høyre. Jukdo er en liten øy som ligger to km øst for den større Ulleungdo som ligger i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Øya var tidligere kjent som "Jukseodo" (죽서도, 竹嶼島). Øya er den nest største i øygruppa der Ulleungdo er den største. Øygruppa teller tilsammen 44 øyer, hvorav 4 er bebodde. Blant øyene er Dokdo som ligger vel 87 km mot sørøst. I 2004 levde en familie bestående av tre mennesker på øya. Administrativt er øya en del av "Jeodong-ri" i "Ulleung by" i fylket Ulleung i provinsen Nord-Gyeongsang. På kinesiske tegn skrives øyas navn 竹嶼(島), og betyr «bambusøya» (bambus (竹) øya(嶼)). Navnet kommer mest trolig som en følge av at det vokser bambus på øya. Vett & Viten. Vett & Viten er et norsk forlag etablert i 1987. Det utgir lærebøker innen en rekke fagområder for videregående skoles yrkesfaglige linjer, teknisk fagskole og høgskoler/universitet, fagbøker innen petroleumstekniske fagområder og fotturguider for rekke bynære områder i sør-Norge. Innen datafag var forlaget i en periode norsk hoveddistributør for dataforlag i USA og Storbritannia og utgiver av norske utgaver av en rekke brukerbøker fra bl.a. Microsoft Press og Adobe. Owners Group International. Owners Group International (OGI) var et norsk nettverksselskap etablert i 2004 av Jørn Ronnie Tagge. Selskapet ble registrert på Seychellene. OGI ble markedsført som et investeringsselskap der medlemmene ble lokket med egen oljebrønn i Texas og store avkastninger på investerte midler. Tagge kom fra vervet som styreleder i pyramideselskapet T5PC, og OGI kom raskt både i medienes og Økokrims søkelys. Dette medførte at selskapet la ned sin satsing i Skandinavia. På et tidspunkt var selskapet basert på aksjekursen verdsatt til 2,5 milliarder kroner. Selskapet oppga selv å ha nærmere 10.000 medlemmer. Selskapet var i drift bare noen måneder før all aktivitet ble stengt. Virksomheten ble så flyttet over til Jomfruøyene, men like etter ble selskapets konto på Kypros sperret, og pengene betalt tilbake til mange av investorene. Tagge hadde da selv tatt ut store beløp i kontanter. Etter at Tagge ble slått personlig konkurs opphørte også virksomheten i OGI. I etterkant omtales OGI som et av flere kortvarige pyramidespill som oppstod i kjølvannet av kollapsen i T5PC. Boké (region). Boké er en region i Guinea. Den ligger vest i landet langs kysten av Atlanterhavet og grenser til regionene Kindia og Labé. Den grenser også til landene Senegal og Guinea-Bissau Store deler av Guineas bauxittressurser ligger i Boké og de to største gruvene i Guinea ligger i regionen. Administrativ inndeling. Boké er delt inn i fem prefekturer. Clair de Lune. Clair de Lune er fransk for "månelys" eller måneskinn. Begrepet er brukt av flere kunstnere innen musikk, litteratur og teater. Regner vi med titler fra andre språk, vil også Beethovens måneskinnssonater bli med. Fra fransk musikkliv er nok Claude Debussys sats fra "Suite bergamasqe" mest kjent. Komponisten Louis Vierne navnga også en av sine "24 fantasier (opus 1, 3, 4 og 5)" fra 1926 som "Claire de Lune". Film og TV. Clair de lune, en film av'Henri Diamant-Berger en 1932. Clair de lune, Amerikansk TVserie fra 1980 – årene. Clair de lune, som element i Disneys Fantasia (1940). Kankan (region). Kankan er en region i Guinea. Den ligger øst i landet og grenser til regionene Nzérékoré og Faranah. Den grenser også til landene Mali og Elfenbenskysten. Administrativ inndeling. Kankan er delt inn i fem prefekturer. Faranah (region). Faranah er en region i Guinea. Den ligger sentralt i landet og grenser til regionene Kankan, Nzérékoré, Labé og Mamou. Den grenser også til landene Mali i nord og Sierra Leone i sør-vest. Administrativ inndeling. Faranah er delt inn i fire prefekturer. Kindia (region). Kindia er en region i Guinea. Den ligger vest i landet langs kysten av Atlanterhavet og grenser til regionene Conakry, Labé, Mamou og Boké. Den grenser også til landet Sierra Leone i sør. Administrativ inndeling. Kindia er delt inn i fem prefekturer. Labé (region). Labé er en region i Guinea. Den ligger nord i landet og grenser til regionene Faranah, Mamou, Kindia og Boké. Den grenser også til landene Senegal i nord og Mali i nord-øst. Administrativ inndeling. Labé er delt inn i fem prefekturer. Mamou (region). Mamou er en region i Guinea. Den ligger sentralt i landet og grenser til regionene Labé, Faranah og Kindia. Den grenser også til landet Sierra Leone i sør. Administrativ inndeling. Mamou er delt inn i tre prefekturer. Paulo Vanzolini. Paulo Emilio Vanzolini (født 25. april 1924 i São Paolo) er en brasiliansk vitenskapsmann og komponist. Han studerte medisin ved universitet i São Paolo og tok eksamen i 1947. Deretter tok han en doktorgrad i zoologi ved Harvard i 1951 med en avhandling om ormeøgler. I tidrommet 1963–1993 var han direktør ved det zoologiske museet i São Paolo og bygde opp en av verdens betydeligste samlinger av krypdyr. Vanzolini har særlig forsket på mekanismene som gjør at nye arter oppstår og har videreutviklet en teori som først ble foreslått av den tyske ornitologen Jürgen Haffer. Artsrikdommen i den brasilianske mata atlântica skyldes i følge Vanzolini at de stadige klimaendringene i pleistocen har ført til periodevis oppstykking av skogen, og nye arter har oppstått i disse refugiene. På 1950-tallet komponerte Vanzolini de populære sambaene «Ronda» og «Volta por cima». Han har også seinere komponert mange sanger, men det var først i 1981 at han utgav en plate der han selv spiller, "Por ele mesmo". John Wrathall. John James Wrathall (født 28. august 1913, død 31. august 1978) var en politiker fra Rhodesia. Han var den siste hvite president av Rhodesia. Wrathall hadde tidligere arbeidet som regnskapsfører. Wrathall var født i Lancaster i England. Han studerte til å bli regnskapsfører, og tok eksamen i 1935. Etter dette emigrerte han til kolonien Sør-Rhodesia det følgende året. Der ble han embetsmann ved skattekontoret. I 1946 startet han egen praksis innenfor samme bransje, og ble samtidig involvert i det politiske liv. I begynnelsen var han lokalpolitiker, men deltok i grunnleggelsen av Rhodesian Front. Han ble så parlamentsmedlem, og etter dette statsråd for helseministeriet. Wrathall støttet Ian Smith som statsminister i 1964. Smith utnevnte han til Finansminister. I denne funksjon var han en av de som skrev under Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring den 11. november 1965. Han var vise-statsminister fra 7. september 1966. I 1975 tjente han fortsatt som finansminister, og ble ansett som en av kabinettets mer innflytelsesrike medlemmer sammen med P. K. van der Byl. President. I juli 1973 gikk Wrathall av fra sine politiske stillinger, og den 14. januar 1976 avla han sin ed som Rhodesias andre president, etter Clifford Dupont. Han var president i to og et halvt år, før han døde av hjerteinfarkt. Don Rickles. Donald Jay "Don" Rickles (født 8. mai 1926 i Queens, New York City) er en amerikansk komiker og skuespiller. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Kaitakoski kraftverk. Kaitakoski Kraftverk er et vannkraftverk like nedenfor Inarisjøen i Pasvikelva, beliggende i Murmansk fylke, Russland. Eier er det statlige energiselskapet TGK-1. Fallet som utnyttes er 7 meter høyt. Det er installert to Kaplanturbiner på totalt 11 MW. Midlere årsproduksjon er på 70 GWh. Demningen er 15 meter høy og 553 meter lang. Jäniskoski kraftverk. Jäniskoski Kraftverk er et vannkraftverk i Pasvikelva, beliggende i Murmansk fylke, Russland. Eier er det statlige energiselskapet TGK-1. Anlegget ble påbegynt allerede i 1938 og hardt ødelagt under andre verdenskrig. Deretter ble det gjenoppbygd og satt i drift i 1951. Fallet som utnyttes er 21,5 meter høyt. Det er installert to Kaplanturbiner på totalt 31 MW. Midlere årsproduksjon er på 210 GWh. Demningen er 215 meter lang. Rajakoski kraftverk. Rajakoski Kraftverk er et vannkraftverk i Pasvikelva, beliggende i Murmansk fylke, Russland. Eier er det statlige energiselskapet TGK-1. Fallet som utnyttes er 20,5 meter høyt. Det er installert to Kaplanturbiner på totalt 43 MW. Midlere årsproduksjon er på 228 GWh. Demningen er 22 meter høy og 424 meter lang. Oliver St John. Oliver St John, maleri av Pieter Nason, 1651. National Portrait Gallery, London Oliver St John (uttales «Sinjin») (ca. 1598–31. desember 1673) var en engelsk dommer, diplomat og politiker som satt i underhuset fra 1640 til 1653. I den engelske borgerkrigen støttet han parlamentet mot kong Karl I av England. Blant rojalister ble han kalt for «samveldets taljereip», "the Dark Lanthorn". Tidlig liv. St John var sønn av Oliver St John av Cayshoe og hans hustru Sarah Bulkeley, datter av Edward Bulkeley av Odell, Bedfordshire. Hans søster, Elizabeth St John, giftet seg med prest Samuel Whiting og utvandret til Boston i Massachusetts i 1636. Han tok eksamen fra Queens' College i 1616, og ble tatt opp ved Lincoln's Inn den 22. april 1619. Han ble "called to the bar", gjort til advokat, i 1626. Han inngikk et fordelaktig ekteskap med arvingen Joanna Altham en gang rundt 1629 til tross for at hennes familie tvilte på at han var egnet. Ekteskapet satte ham blant annet i kontakt med Oliver Cromwell og John Hampden. Han fikk fire barn med sin første hustru, men antagelig ved hustruens død hadde han ved 1639 hadde giftet seg på nytt med Elizabeth Cromwell, en kusine av Oliver Cromwell. Et av de få bevis angående hans andre hustru er et brev fra oktober 1638 fra Oliver Cromwell. Brevet avslører at Cromwell var en nær venn og øyensynlig delte en religiøs oppfatning med. Ekteskapet førte til et nært vennskap med Cromwell. St John synes å ha kommet i vanskeligheter med rettssystemet i forbindelse med en opprørsk utgivelse, og for å ha assosiert seg til de framtidige populære lederne John Pym og lord Saye. St John ble kjent da han i 1638 forsvarte han John Hampden ved at han nektet å betale skipspenger, en skatt som Karl I forsøkte å pålegge uten godkjennelse fra parlamentet, og ved denne anledningen ga St John en berømt tale. Selv om dommerne dømte i mot de tiltalte, ble saken sett på som en moralsk seier mot kongens egenrådige bruk av kongsmakten. Politisk karriere. I april 1640 ble St John valgt som parlamentsmedlem for valgkretsen Totnes i Devon i det korte parlamentet. Han ble gjenvalgt for Totnes for det lange parlamentet i november 1640. Han fungerte i nær allianse med Hampden og Pym, særlig i opposisjon til påleggelsen av skipspenger. I 1641, med den hensikt å sikre hans støtte, utnevnte kongen St John til "solicitor general", juridisk rådgiver. Det forhindret ikke St John fra å ta en aktiv rolle i anklagene om høyforræderi mot Thomas Wentworth, 1. jarl av Strafford, kongens nærmeste rådgiver, og i å forberede lovvedtak av det populære parti i underhuset. Han foreslo også virkemidler for finansielle reformer som var fordelaktige for kongen. Men han spilte et dobbeltspill ved tilsynelatende arbeide for kongen samtidig som han promoterte en radikal agenda. I mai 1641 skrev han utkastet til en lov som oppløste bispesystemet ved å argumentere at biskopene hadde tilranet seg makt som burde tilhøre sivile embetsmenn, samtidig skjulte han sin egen medvirkning ved å overtale Edward Dering til introdusere loven for parlamentet. Tilsvarende skrev han utkastet til loven om militsen som han fikk Arthur Hesilrige til å introdusere i underhuset i 1641. Til sist ble han ikke uventet avskjediget som kongens juridisk rådgiver i 1643. Da borgerkrigen brøt ut ble St John raskt anerkjent som en av lederne for parlamentets sak. I krangelen som oppsto mellom hæren og parlamentet i 1647 stilte han seg på hærens side og var således en av de som ikke ble bortvist under Prides forvisning i 1649. Gjennom hele denne perioden hadde han Cromwells tillit. Etter Pyms død i desember 1643 arbeidet han tett med Henry Vane den yngre, og de kom til å bli oppfattet som lederne av underhuset. Han arbeidet også med Cromwell for å forbedre parlamentets militære mulighet, og etter opprettelsen av New Model Army, sikret han fritak for Cromwell fra "Self-Denying Ordinance", loven om selvfornektelse, det vil si at parlamentsmedlem ikke skulle inneha en militær kommando. Juridiske aktivitet. I 1648 ble St John utpekt som "Chief Justice of the Common Pleas", overdommer, og deretter henga han seg til juridiske plikter. Han avslo å fungere som en av kommisjonærene ved rettssaken mot kong Karl I og hadde ingen innflytelse på konstitusjonen av det engelske samveldet. I 1651 reiste han til Haag som en del av en utsending for å forhandle fram en avtale mellom England og republikken De forente Nederlandene, en diplomatisk oppgave han feilet fullstendig, noe som førte til første anglo-nederlandske krig. I det samme året ledet han en tilsvarende forhandling med Skottland, men denne gangen klarte han å oppnå det han ville, å klare gjøre en avtale for at Skottland gikk inn i samveldet med England og Irland. Han ble kansler av Universitet i Cambridge i 1651 og beholdt denne posisjonen fram til 1660 da monarkiet ble gjeninnført. St John bygget Thorpe Hall ved Longthorpe i Peterborough mellom 1653 og 1656. Til tross for at han var forsiktig med å delta i politikken under protektoratet var han et medlem av statsrådet fra 1659 til 1660. St John forble lojal til Cromwell under hele protektoratet. Han støttet forslaget å gi kongekronen til Cromwell i 1657 på grunnlag av at en konges makt var definert av loven mens den nye posisjonen som Lord Protector var dårlig definert av loven og derfor potensielt åpent for diktatur. Til sist takket Cromwell nei til kronen. I frivillig eksil. Etter restaurasjonen i England i 1660 da monarkiet ble gjeninnført med kong Karl II av England, skrev St John en redegjørelse av sine tidligere handlinger kalt "The Case of Oliver St John", 1660, og denne "apologia", unnskyldningen, gjorde det mulig for ham å unnslippe annen gjengjeldelse enn at han ble utestengt fra offentlige posisjoner. Han trakk seg tilbake til sitt herregods på landet i Northamptonshire. Her ble han fram til 1662 da han forlot England og dro til Basel i Sveits og deretter til Augsburg i Tyskland hvor han døde i desember 1673. Familie. St John giftet seg først med Johanna Altham, den eneste datteren og arvingen til sir John Altham av Latton i Essex, og med henne fikk han to sønner og to døtre. I 1638 giftet han seg med Elizabeth, datter av Henry Cromwell, som han fikk to barn med. Hans sønn Francis ble parlamentsmedlem for Peterborough. Hans datter Walter St John av Lydiard Tregoze, en fjern slektning (se nedenfor), og var bestemor av vicomte Bolingbroke, konservativ politiker og filosof. Hans tredje datter Elizabeth giftet seg med John Bernard, 2. baronett, og deres datter Johanna Bernard giftet seg med Richard Bentley. St John tilhørte senioravdelingen av en gammel familie. Det var to grener: familien St Johns av Bletsoe i Bedfordshire, og familien St Johns av Lydiard Tregoze i Wiltshire. Begge grener nedstammet fra familien St Johns i landsbyen Stanton St. John i Oxfordshire. Oliver St John var barnebarns barn av Oliver St John, som fikk opprettet adelstittelen Baron St John av Bletso i 1559, og en fjern fetter av den 4. baron som fikk opprettet tittelen jarl av Bolingbroke i 1624, og som tok en aktiv del i den engelske borgerkrigen på parlamentets side. Dennes sønn, den 5. baron St John, ble drept i slaget ved Edgehill. Lateralmerker. Lateralmerker også kalt Sideavmerker, er sjømerker som markerer hvor skipsleia går i trangt og «urent» farvann. Lateralmerkene er plassert på hver side av skipsleia. Systemet ble innført i Norge fra Lista til svenskegrensen i 1980, og fra Lista til Grense-Jakobselv i 1981. Merkene som lages både i glassfiber og metall, og er røde og grønne av farge. De grønne er spisse på toppen og de røde er flate. Begge merkene er sylinderiske av utseende og er alltid flytende med feste i sjøbunnen. Merkene kan også ha lys på toppen (se i sjøkartet) og er gjerne utstyrt med refleks. Fargene anngir på hvilke side av merket skipet skal passere. Grønne merker skal skipet ha på sin styrbord side, og røde på babord side. Fargene stemmer kun når skipet følger leias retning. Dersom skipet beveger seg i motsatt retning må også merkene passeres med motsatt farge. Leias retning er markert i sjøkart. I papir-sjøkart er grønne staker tegnet svarte med en spiss på toppen. De røde er tegnet hvite med en tynn svart ramme rundt som viser formen, og med flat topp. Gamle Dyrskartunnel. Høyeste punkt på fjellovergangen fra østlandet til vestlandet over Haukelifjell ligger ved Dyrskar, cirka 1160 m.o.h. Her i Dyrskar kan man se tre årganger av ferdselsveier over fjellet. Historie. Den eldste av disse tre trasèene inneholder en av de eldste tunneler i Norge. Veien åpnet i 1886 uten tunnelen, men den ble påbegynt like etterpå og åpnet i 1900. Tunnelen er cirka 60 meter lang, for en stor del hugget ut i fjellet, men med hvelving i naturstein i den søndre enden. Den ble bygget for å forbedre forholdene vinterstid på grunn av mye snø og stor rasfare. Den ligger i skråningen ovenfor dagens tunnel, Haukelitunnelen, som tar trafikantene under hele Dyrskar. Tunnelen ble bare brukt i 19 år, for i 1919 ble veien lagt om til andre siden av skaret. Traséen fra 1919 ble igjen lagt om i 300m lengde da tunnelen ble bygget på 60-tallet, da denne krysset veitraséen der betong-kulverten er. Dagens vei. I 1968 åpnet dagens E134 trasé. Denne ble bygget som helårsvei og går på forhøyninger i terrenget store deler av veien over vidda for å minske snøproblemene. Forbi Dyrskar går E134 i Haukelitunnelen som passerer nesten direkte under Gamle Dyrskartunnelen. Haukelitunnelen består egentlig av 2 deler, Dyrskartunnelen (vestre del) og Pepparsteintunnelen (østre del). De to tunnelene er bygd sammen ved Dyrskar igjennom en betongkulvert med ventilasjon og rømningsvei. Adkomst. Den kanskje enkleste, ikke korteste, men fineste adkomsten er å parkere ved høyeste punkt på veien igjennom Dyrskar. Der finner man en bauta som markerer høyden, for så å følge den gamle veien tilbake til tunnelen. Langsmed denne veien får man fin utsikt over Dyrskar og Ulevåvatn. Cassian Spiss. Cassian Spiss O.S.B. (født Franz Anton, etternavnet også skrevet Spiß, født 2. juni 1866 i St. Jakob am Arlberg i Tirol i Østerrike, drept 14. august 1905 i Mikukuyumbu nær Liwale i Tysk Østafrika [Tanganyika]) var en katolsk misjonær tilhørende ordenen misjonsbenediktinerne av St. Ottilien, og biskop. Han kom til Afrika i 1988 til benediktinernes første kloster i Pugu ved Dar-es-Salaam, og ble presteviet i 1889. Pater Spiss grunnla benediktinernes kloster i Peramiho den 31. juli 1898. Han forfattet en katekisme for misjonsformål. Han forfattet de første ghrammatikker på språkene kihehe (språket i Tosamaganga/Iringa, der han virket frem til 1898), gammel-kingoni (språket til wangoni-herskerskiktet inncandret fra Sørafrika) og ny-kingoni (folkespråket i Peramiho). Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Sør-Zanzibar (senere vikariatet Dar-es-Salaam, et område som omfattet det meste av det nåværende sørlige Tanzania) i 1902, og bispeviet samme år. Han og ble drept sammen med fire andre misjonærer av afrikanske opprørere under maji-maji-opprøret i 1905. Hestefoss kraftverk. Hestefoss kraftverk (finsk: "Hevaskoski") er et vannkraftverk i Pasvikelva, beliggende i Murmansk fylke, Russland. Eier er det statlige energiselskapet TGK-1. Fallet som utnyttes er 16,9 meter høyt. Det er installert to Kaplanturbiner på totalt 47 MW. Midlere årsproduksjon er på 213 GWh. Demningen er 18 meter høy og 975 (brutto 2437) meter lang. Boris Gleb kraftverk. Boris Gleb kraftverk (finsk: "Hevaskoski") er et vannkraftverk ved tettstedet Boris Gleb i Pasvikelva, beliggende i Murmansk fylke, Russland. Eier er det statlige energiselskapet TGK-1. Fallet som utnyttes er 19,3 meter høyt. Det er installert to Kaplanturbiner på totalt 56 MW. Midlere årsproduksjon er på 275 GWh. Demningen er 19,5 meter høy og 34,5 (brutto 78) meter lang. Songs from the West Coast. "Songs from the West Coast" er det syvogtyvende studioalbum av den britiske sangeren Elton John, utgitt over hele verden den 1. oktober 2001. John samarbeidet igjen med tekstforfatter Bernie Taupin, og trommeslageren Nigel Olsson tilbake til bandet på heltid. Stevie Wonder, som tidligere jobbet med Elton John for sangen «I Guess That's Why They Call It the Blues», spilte harmonika og clavinet på «Dark Diamond». Sporliste. Alle sanger skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Dolmsundbrua. Dolmsundbrua er en prosjektert bru som skal forbinde Dolmøya med fast-Hitra. Brua blir siste del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Bompengeperioden for fastlandsforbindelsen ble forlenget fra desember 2008 til 20. februar 2010 for å sikre bompengeselskapets andel av kostnadene ved byggeprosjektet. Det statlige bidraget blir på 80 millioner kroner. I tillegg kommer 40 millioner kroner fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, som fylkestinget trolig vedtar bevilget i desember 2011. Dolmsundbrua skal erstatte den gamle og enfelt lysregulerte Vettastraumen bru fra 1961 på Fylkesvei 714. Arbeidet med den nye brua har støtt på mange problemer i alt fra lokal uenighet om trasevalg til et hekkende hubropar der en først planla å legge veien. Byggearbeidene på brua er planlagt å starte våren 2013. Baksan vannkraftverk. Baksan vannkraftverk er et vannkraftverk ved Baksanelva, beliggende i området Baksan rajon i Kabardino-Balkaria, oppe i fjellene i Kaukasus i det sørligste Russland. Eier er det statlige energiselskapet RusHydro. Anlegget ble bygget ut fra 1930 til 1939, og er blant landets eldste vannkraftverk. Det ble kraftig ødelagt under andre verdenskrig. Anlegget ble angrepet av bevæpnede menn i juli 2010. Fallhøyden som utnyttes er på 91,5 meter vertikalt. Det er installert tre kaplanturbiner på totalt 24,9 MW. Midlere årsproduksjon er på 108 GWh. Demningen i betong er 64,7 meter lang. Pavlovka vannkraftverk. Pavlovka vannkraftverk er et vannkraftverk i Ufa-elva, beliggende i Basjkortostan i sørlige Ural, Russland. Eier er det lokale energiselskapet Basjkirenergo. Fallet som utnyttes er 22 meter høyt. Det er installert fire Kaplanturbiner på totalt 166,4 MW. Midlere årsproduksjon er på 590 GWh. Demningen er 20-41 meter høy. Derek Stepan. Derek Stepan (født 18. juni 1990) er en amerikansk profesjonell ishockeyspiller som spiller for New York Rangers i National Hockey League (NHL). Volkhov vannkraftverk. Demningen på et frimerke fra 1951. Volkhov vannkraftverk er et vannkraftverk i Volkhovelva like nedenfor Ladogasjøen, beliggende nær småbyen Volkhov i Leningrad oblast, nordvestlige Russland. Eier er det statlige energiselskapet TGK-1. Anlegget ble bygget ut fra 1918 til 1927, og var landets første vannkraftverk. Fallhøyden som utnyttes er på 11,2 meter vertikalt. Det er installert åtte Kaplanturbiner på totalt 86 MW. Midlere årsproduksjon er på 347–382,5 GWh. Demningen i betong er 212,3 meter lang. Anlegget ble avbildet på sovjetiske frimerker både i 1930 og i 1951. Peachtree Road. "Peachtree Road" er det tjueåttende studioalbumet av den britiske sangeren Elton John, utgitt i 2004. Albumet ble oppkalt etter Peachtree Road i Atlanta, hvor en av sangerens fire boliger ligger. Dette er det eneste av Elton Johns album hvor han produserer det alene. Sporliste. Alle sanger skrevet av Elton John og Bernie Taupin Volkert van der Graaf. Volkert van der Graaf (født 9. juli 1969) er kjent for ha drept den nederlandske partilederen Pim Fortuyn ni dager før det nederlandske parlamentsvalget i 2002. Han ble umiddelbart pågrepet. Van der Graaf var universitetsutdannet og hadde fra tidlig alder vært opptatt av dyrevern. Under rettssaken etter drapet forklarte Van der Graaf at han drepte Fortuyn for å beskytte nederlandske muslimer og asylsøkere mot forfølgelse. Han mente Fortuyn angrep svake grupper i samfunnet og brukte muslimer som skyteskive for å oppnå politisk makt. Til innvendingen om at Fortuyn kjempet med demokratiske midler, sa Van der Graaf at også Hitler kom til makten i demokratiske valg. Han sammenlignet støtten til Fortuym med støtten til nazistene i 1930-årene. Han ga uttrykk for at han i ettertid var i tvil om hvorvidt det hadde vært riktig å drepe Fortuyn. De rettpsykiatriske sakkyndige uttalte i sin rapport at Van der Graaf hadde vært overbevist om at han ville beskytte svake grupper ved å drepe Fortuyn. De uttalte at han han var høyt intelligent, men hadde tvangsnevrotiske trekk og en rigid moral med liten toleranse for andres meninger. Fortuyn kom til å representere alt han foraktet. De sakkyndige anså Van der Graaf som strafferettslig tilregnelig. Han ble dømt til 18 års fengsel. Anton Theodor Harris. Anton Theodor Harris (født 5. juli 1804 i Laurvig, død 6. mars 1866 i Christiania) var en norsk embedsmann og politiker. Fra 1845 til 1853 var han amtmann i Finnmark. I 1848 ble han innvalgt på Stortinget, og representerte byen Tromsø, hvor amtmannsetet var lokalisert. Han ble gjenvalgt i 1851. Han forlot senere Finnmarken amt og var fra 1853 til 1863 amtmann i Rogaland. Han var gift med Petronelle Kornelia Rye. Sørlandshallen. Sørlandshallen er en idrettshall i Kristiansand. Hallen ligger i Sørlandsparken ved E18, øst for sentrum i nærheten av Kristiansand Dyrepark, Sørlandets Travpark og Sørlandssenteret. Agder Fotballkrets benytter hallen til innendørs fotball, blant andre av. Tidvis benyttes hallen til innendørs gocart. Sørlandshallen har 7500m2 utstillingsflate. Her arrangeres også varemesseer, konserter, banketter og lignende. Ole Edvard Buck. Ole Edvard Buck (født 14. november 1799, død 13. juni 1843) var en norsk embedsmann og politiker. Fra 1833 til 1839 var han amtmann i Finnmark. I 1838 ble han innvalgt på Stortinget, og representerte byen Tromsø, hvor amtmannsetet var lokalisert. Etter perioden på Stortinget ble han i 1841 sendt til det nordvestlige Russland av det andre Wedel-ministeriet, som ble ledet av Herman Wedel-Jarlsberg, for å forbedre handelsrelasjonene mellom Norge og Russland. Fra 1841 var Mons Lie fungerende amtmann frem til hans død i 1843. Central (Uganda). Central er en region i Uganda. Den ligger sentralt i landet langs bredden av Victoriasjøen og grenser til regionene Eastern, Northern og Western. Grensene for regionen er omtrentlig sammenfallene med kongeriket Buganda. Administrativ inndeling. Central er delt inn i 24 distrikter. Rhodesian Front. Rhodesian Front (RF) var et politisk parti i Sør-Rhodesia da landet var en koloni styrt av den hvite minoriteten, og etterpå i perioden 1965-1980 da landet erklærte seg selv uavhengig med navnet Rhodesia. Partiet ble først ledet av Winston Field, og fra 1964 av var Ian Smith dets leder. Rhodesian Front var etterfølgerpartiet til det tidligere "Dominion Party", som tradisjonelt var opposisjonspartiet i kolonien. RF ble dannet i 1962 av den hvite delen av befolkningen som var motstandere av sort flertallsstyre. Det tok makten etter seier i parlamentsvalget i 1962. I de følgende valgene i perioden 1964 til 1979, hvor den hvite minoriteten hadde reservert 50 av de 66 parlamentssetene, vant de en majoritet av plassene. I denne perioden var Smith landets statsminister. RF var grunnlagt på 15 prinsipper, blant disse opprettholdelsen av hver rasegruppes rett til å ivareta sin identitet, opprettholdelsen av 'egnede standarder' ved en meritokratisk politikk for forfremmelse i byråkratiet, opprettholdelse av det eksisterende eierskapssystemet av landrettigheter, motstand mot tvungen raseintegrasjon, beskyttelse av stillingene til hvite arbeidere og opprettholdelse av regjeringens rett til å tilby ulike tilbud til de forskjellige rasene. I valget etter landets anerkjente uavhengighet i 1980, vant RF alle de 20 parlamentssetene som var reserverte for den hvite minoriteten. I 1981 endret partiet sitt navn til "Republican Front" og i 1984 igjen til "Conservative Alliance of Zimbabwe". I 1985 vant partiet 15 av de 20 setene i valget. I 1986 åpnet partiet muligheten for medlemskap for zimbabwere fra alle raser. I 1987 avskaffet regjeringen ordningen med reserverte seter til den hvite minoriteten, og mange av medlemmene ble med i det herskende ZANU-partiet. Kung Fu Panda 2. Kung fu Panda 2 er et amerikansk 3D animasjonsfilm, oppfølgeren til Kung Fu Panda (2008), med stemmene til Jack Black, Angelina Jolie, Dustin Hoffman, Lucy Liu, Seth Rogen, David Cross, Jackie Chan, Gary Oldman og Jean-Claude Van Damme. Sporveksel. En sporveksel eller pens er en innretning i jernbanesporet for å flytte et tog eller vogn over fra et spor til et annet. Tidligere var det gjerne en betjent ved jernbanestasjonen som var ansvarlig for å endre stiling på sporvekselen ved stasjonen, og denne personen ble kalt «sporveksler» eller «sporskifter». Med fjernstilling av sporveksler (gjenstanden) har funksjonen forsvunnet ved moderne jernbaner i Norge. Det som er igjen av håndstilte sporveksler i dag betjenes av personalet på toget som måtte ha behov for å legge om en slik sporveksel. Grunnleggende terminologi. En sporveksel sies å ha en normalstilling og en avvikstilling. Som regel er normalstillingen (eller «rett») den der materiellet kjører gjennom det sporet som går rett fram, mens «avvik» er når materiellet ledes ut på det krumme sporet. Av trafikkmessige eller sikkerhetsmessige forhold hender det at man snur om på dette, slik at normalstillingen er via det krumme sporet og omvendt. Alternativ terminologi. Det offisielle faguttrykket er sporveksel eller bare «veksel». Man kan også høre ordet «pens». Historisk er nok det det eldste i Norge, for det er en avledning av det engelske «points», og kom til Norge i og med at det var engelske entreprenører som bygde Norges første offentlige jernbane "Norwegian Trunk Railway", det vil si Hovedbanen, tidlig på 1850-tallet. Ordet «vike» er også brukt av noen i en periode, for eksempel på NTH i mellomkrigstiden). Det er avledet av tysk «Weiche». Geometri. Normale sporveksler kan utføres på to måter, enten med rett eller krumt skinnekryss. Den eldste og enkleste måten er å bruke et skinnekryss bestående av kun rette skinnestykker. Da må også den tilhørende skinnene på utsiden også være rettlinjen gjennom krysset. Da vil sporvekselens avvikende spor (mot høyre på bildet øverst til høyre) fra der tungen starter først bestå en krum skinne fram til litt før skinnekrysset, og derfra gå rettlinjet. Bildet viser en sporveksel med rett skinnekryss. Dersom man ønsker at det krumme avviket skal fortsette også gjennom skinnekrysset, må også skinnekrysset utformes med noen krumme skinnestykker. Nyere sporveksler utføres gjerne slik, og dersom det avvikende sporet samtidig har svak krumning (stor kurveradius) kan hastigheten gjennom sporveksel liggende i avvik også økes. Sporvekselens egenskaper angis gjerne med dens stigningsforhold for avviket. Det er da stigningsforholdet gjennom skinnekrysset som oppgis. Dette oppgis som et forholdstall, som når utregnet er det samme som tangens til vinkelen i sporkrysset. Ved NSB var en 1:7-veksel lenge regnet som standard. Avviksporet på en 1:7-veksel har en kurveradius på 155 meter. Den såkalte byggelengden (avstanden mellom ytterpunktene der andre spordeler kan tilkobles) er på 21,9 meter. Fra omkring 1. verdenskrig begynte man å bygge 1:9-veksler som dermed ble standard for såkalte klasse-I-baner i Norge. Senere er det kommet veksler med langt slakere avvik, og dermed tilsvarende lengre tunger og byggelengder. Ved slike lange sporveksler blir det brukt flere omleggingsmotorer plassert på forskjellige steder langs tungene. Sporvekseltyper. Sporveksler kan bygges sammen med sporkryss for enten å spare plass eller for å unngå at tog kjører for mye sik-sak på et stasjonsområde. De meste effektive og vanlige er dobbelte kryssveksler som i realiteten består av fire sporveksler og ett sporkryss. Disse finnes også i flere varianter: enkle sporkryss og «skotte». Jens von der Lippe. Margrethe og Jens von der Lippe. Jens von der Lippe (født 13. oktober 1911 i Kristiania, død 17. juni 1990 i Oslo) var en norsk keramiker, lærer og kunstskribent. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1927–29, der han med Jacob Tostrup Prytz som rektor, ble lærer 1939 sammen med kona Margrethe von der Lippe (1913–99). Rundt 1930 var han i lære hos Eilif Whist (1903–74) som siden 1925 hadde verksted og lærested i Kristiania for brukskeramikk. Han var så ved Grimstrup keramik i Næstved, Danmark, før han 1932–33 gikk ved "Staatliche keramische Fachschule" i den tyske «keramikkbyen» Bolesławiec. Tilbake i hjembyen startet han i 1933 eget verksted i Prinsessealléen på Skøyen Vest, og fra 1939 sammen med kona. Jens holdt seg ved dreieskiva mens kona stod for design og dekorering; suppeterrin med høyt lokk ble dere varemerke. Paret har blitt beskrevet som «pioneren i norsk studiokeramikk, og viste vei for en kommende utvikling – moderne kunsthåndverk – der kunstneren utfører hele fremstillingsprosessen fra idé til ferdig produkt». De holdt noen av landets første rene keramikk-utstillinger på 50-tallet og var 1957–58 på studieopphold ved "Instituto statale d'Arte per la Ceramicha" i italienske Faenza. Han var lærer ved SHKS fra 1939 og ble overlærer 1956–75, med ansvaret for faglig undervisning, og keramikk gikk fra å være en del av gullsmed-faget, til å i 1956 få egen fagportefølje. Von der Lippe regnes som den som skapte en planmessig utdanning av keramikere i Norge. Han skrev mye for Bonytt der han var i redaksjonen 1942–65. Han var styremedlem og viseformann i Landsforbundet Norsk Brukskunst og leder for Oslo-avdelingen fra 1959 noen år. Selv utga han i 1983 ei bok om Stråmønsteret, og arrangerte selv utstillingen «Stråmønster gjennom et kvart tusen år» i Kunstindustrimuseet i desember 1983, med 200 forskjellige modeller fra Skandinavia, Tyskland, delvis England og Saarområdet. Flere medlemmer av slekten von der Lippe har gjort seg bemerket i norsk kulturliv. Hans far var kostymesjef ved Nationaltheatret Jakob von der Lippe (1870–1954), moren var forfatteren Hanna Castberg (1872–1926). Broren Frits von der Lippe (1901–1988) ble i 1949 første teatersjef ved Riksteatret. Romans-sur-Isère. Romans-sur-Isère er en kommune i departementet Drôme i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Geografi. Romans-sur-Isère ligger ved elva Isère, nord-øst for Valence. Det er mer enn innbyggere i byområdet dersom man tar med nabobyen Bourg-de-Péage. Romans ligger i nærheten av Vercors-platået. Eksterne lenker. Romans-sur-Isère Den Norske Swingklubb. Den Norske Swingklubb var en selskapsklubb for jazzmusikk som ble dannet høsten 1945. Klubben ble som en rekke andre jazzestablissementer stiftet rett etter andre verdenskrig, og da først med navnet "Swing" – men ble raskt døpt om til "Den Norske Swingklubb". Klubben ble en stabil arbeidsplass for jazzmusikere ut det tiåret. Klubben ble ledet av impresarioen Lasse Gerlyng, og swingklubbens husorkester ble ledet av den da 19-årige pianisten, Egil Monn-Iversen. Husorkesteret var i 1947 en sekstett, men økte til i 15 musikere i 1949. Store musikkarrangementer ble holdt ved klubben; eksempelvis ble det høsten 1949 arrangert et større jazztreff med musikk fra tre scener samtidig. Klubben ble et startsted for mange musikere. Nye storband fikk prøve seg, da under ledelse av musikere som Alf Søgaard, Hans Backe, Pete Brown og Leiv Flisnes. Den Norske Swingklubb ble også et av de stedene der Sølvi Wang startet sin musikalske karriere. Liste over nasjonalparker i Nord-Korea. Liste over nasjonalparker i Nord-Korea er en oversikt over de land og sjøarealene som nordkoreanske myndigheter har vernet, og der det meste av menneskelig aktivitet er forbudt. Se også. Nasjonalparker Nord-Korea Quentin Skinner. Quentin Robert Duthie Skinner (født 26. ovember 1940 i Oldham i Storbritannia) er en britisk historiker. Skinner er "Barber Beaumont-professor i humaniora" ved Queen Mary, University of London. Han ble i 2011 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Latvijas Krājbanka. Folk i Rīgas sentrum i kø for å få tatt ut sine penger Latvijas Krājbanka er en latvisk bank som var notert på OMX børsen i Riga. Banken ble grunnlagt 1924 som en del av Latvias postvesen og fortsatte å eksistere under hele okkupasjonstiden. Etter Latvias selvstendighet ble banken privatisert i 1997. Bankens største eier er idag den russiske forretningsmannen Vladimir Antonovs konsern Convers Group. I 2009 hadde banken 941 ansatte og 155 servicekontorer rundt om i Latvia. I 2011 åpnet Latvijas Krājbanka et representationskontor i Stockholm. Om kvelden den 21. november 2011 bestemte finansmyndighetene i Latvia å suspendere alle bankens tjenester. Bakgrunnen var at en stor mengde penger (av de latviske myndighetene anslått til ca. 1,1 milliarder NOK) fra banken manglet, noe som medførte spørsmål rundt dens solvens. Banken ble omgående suspendert fra børsen, og ikke mulig å handle. Dagen etterpå var køene lange utenfor bankens filialer for å få tatt ut sine innskudd, samt at det var utstedt arrestordre på Antonov. De latviske myndighetene antar at banken ikke vil kunne åpne på nytt, og anser det som sannsynlig at myndighetenes sikkerhetsordning for innskudd inntil 100 000€ per person må innfris. Dette kan medføre utgifter for ca. 4 milliarder for den latviske staten. Beregninger viser videre at hvis banken blir likvidert, så kan dette innebære at Latvias BNP minker 1 % som følge av konkursen. Totale utgifter for den latviske staten er rundt 3,3 milliarder norske kroner fram til idag. Augusto De Luca. Augusto De Luca (født 1. juli 1955 i Napoli) er en italiensk fotograf som særlig fotograferer portretter. Han driver også eksperimentell fotografering. Bibliografi. Augusto De Luca - Workshop Augusto De Luca - Portrett av "Lina Sastri" (skuespiller) Utstillinger. Museo di villa Pignatelli (Napoli) – Palazzo Taverna (Roma) – Galleria Ken Damy (Brescia) – Italias deputertkammer (Roma) – Studio Trisorio (Napoli) – Galleria Civica (Modena) – Galleria Lotti (Bologna) – Galleria San Fedele (Milan) – Archiginnasio (Bologna) – Palazzo Dugnani (Milan) – Villa Strozzi (Firenze) – Palazzo Braschi, Museo di Roma (Roma) – Galleria Nuova Fotografia (Treviso) – Istituto Italiano di Cultura (Lille, Frankrike – Palazzo Lanfranchi (Pisa) – Expo Arte 1985 (Bari) – Palazzo Sforzesco (Milan) – Galleria Dry Photo (Prato) – Italian Culture Institute (New York) – China National Gallery of Aesthetic Arts (Peking) – Museo Italo Americano di San Francisco (USA) – Galleria Diaframma (Milan) – Galleria Hasselblad (Göteborg, Sverige) – ANFA (Barcelona, Spania) – Galleria Fotografia Oltre (Chiasso, Sveits) – FNAC (Lyon, Frankrike) – Galleria Vrais Reves (Lyon, Frankrike) – Italian Cultural Society (Sacramento, California) – Galleria Camara Oscura (Logrono, Spania) – Forum Ezposition (Bonlieu Annecy, Frankrike) – Museo Ancien (Grignan, Frankrike) – Ecole des Beaux Arts (Tourcoing, Frankrike) – ARTEDER 1982 (Bilbao, Spania) – Journees Internacionales de la Photographie (Montpellier, Frankrike) – Galerie Divergence (Ayeneux Soumagne, Frankrike) – Rencontres Internationales de la Photographie 1984 (Arles, Frankrike) – Dept.of Art of the University of Tennessee (Chattanooga, USA) – Maison des Arts (Laon, Frankrike) – Biennale Internazionale di Fotografia 1985 (Belgrado, Serbia) – Festival d'Animation Audiovisuelle 1986 (Saint Marcellin, Isere, Frankrike) – Musee d’Art Modern (Liège, Belgia) Eksterne lenker. __NOTOC__ Snøst. Snøst (fra norrønt snjór, snær) – å røyte; røytehår – det er mye s- i forbindelse med denne katta. Særlig brukt på Sørlandet. Begrepet er av enkelte språkforskere betegnet som ”selve lakmustesten på god språkfølelse”. Begrepet har samme rot som verbet ’å snø’, hvilket spesielt på Østlandet har medført en interferens mellom begrepene. I Nord- og Vest-Norge er begrepet ’snøst’ ikke i daglig bruk, men befolkningen i disse områdene vil normalt gjenkjenne ordet intuitivt selv om meningen ofte ikke står klart for dem. På Østlandet derimot, skaper interferensen mellom begrepene problemer for språkbrukerne. Personer med et gjennomgående godt språkøre vil likevel intuitivt erkjenne at begrepet må eksistere, selv om de ikke skulle kjenne begrepets presise betydning. Eli-Marie Johnsen. Eli-Marie Johnsen (født 21. august 1926 i Kristiania) er en prisbelønt norsk tekstilkunstner. Etter aftenskole i Oslo 1942-46 studerte hun ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Konstfackskolan i Stockholm 1947-51. Ved Statens lærerhøgskole i forming, Oslo var hun lektor 1953-74. Johnsen har siden 1960 hatt et titall separatutstillinger og deltatt i like mange kollektivutstillinger i Skandinavia, Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og Amerika. Hun fikk i 1965 den høythengende Lunningprisen. Hun har arbeidet i Oslo, familiestedet "Gunnarsbo" i Östergötland og Villa Faraldi i Liguria. Mange av hennes arbeider ble gjort sammen med mannen, maler og tekstilkunstner Per Göransson (født 1924). Også døtrene Pia Göransson-Lie og Gabriella Göransson (født 1959) ble kunstnere. Aix-les-Bains. Aix-les-Bains er en kommune i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Byen ligger ved Bourgetsjøen, ca 9 km nord for Chambéry. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup 2. Andre runde av 12 blir avholdt i Ice Palace «Alau» i Astana, Kasakhstan 25.-27. november 2011. Dette blir første gang at fellesstart står på programmet i verdenscupen på skøyter. Fellestarten runder av denne verdenscuphelgen, som siste øvelse. Wes Bentley. Wes Bentley (født 4. september 1978 i Jonesboro, Arkansas i USA) er en amerikansk skuespiller. Bentley spilte små roller i relativt lite kjente filmer før han fikk sin gjennombruddsrolle som Ricky Fitts i dramafilmen "American Beauty" (1999), som ble en kjempehit. Fra et budsjett på 15 millioner dollar, spilte den inn hele 356 millioner dollar på verdensbasis. Bentley har også innrømmet at suksessen i filmen gikk ham til hodet, og har åpent stått frem med at han hadde problemer med alkohol, dop og vill festing i lang tid. I 2002 spilte Bentley en av hovedrollene i "The Four Feathers", som er basert på den klassiske romanen til A.E.W. Mason. Her spilte han mot avdøde Heath Ledger og Kate Hudson. Etter dette skulle det gå fem år før hans neste store rolle, som den onde Blackheart i "Ghost Rider" (2007). Filmen fikk svært dårlige anmeldelser, men publikum gikk likevel for å se filmen. Selv med et skyhøyt budsjett på 110 millioner dollar, spilte den inn mer enn det dobbelte. I 2010 spilte Bentley en birolle i "Jonah Hex", som ble en total fiasko både blant publikum og kritikere. I 2012 spilte han "Dødslekenes" turneringsleder Seneca Crane i mye omtalte "The Hunger Games". I 2013 spiller han i den norske filmen "Pioner" mot Aksel Hennie, Stephen Lang og Jørgen Langhelle. Ole Aavatsmark. Ole Severin Aavatsmark (født 1918 i Namsos, død 1983) var en norsk embedsmann. Av utdannelse var han cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Han var fylkesfullmektig ved Nord-Trøndelag fylkesmannsembede fra 1946, fylkeskontorsjef i Nordland fra 1953 og fylkesmann i Nordland 1967–1983. Han var sønnesønn av Ole Severin Aavatsmark. Westfal-Larsen. Westfal-Larsen, fullt navn Westfal-Larsen & Co. A/S, er et norsk rederi opprettet i Bergen i 1918 av Hans Westfal-Larsen. Rederigruppen Westfal-Larsen er fremdeles aktiv innenfor shipping, med en flåte med bulkskip og kjemikalieskip. Nikodim av Sliven. Nikodim av Sliven (bulgarsk: Никодим Сливенски, født Nikolaj Nikolov Piperov (Николай Николов Пиперов) 1895 i Ruse, død 23. januar 1980), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Nikodim var metropolitt av Sliven eparki fra 6. juli 1947 og til sin død i 1980. Eastern (Uganda). Eastern er en region i Uganda. Den ligger øst i landet langs bredden av Victoriasjøen og grenser til regionene Central og Northern. Den grenser også til landet Kenya i øst. Administrativ inndeling. Eastern er delt inn i 32 distrikter. Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er den norske regjeringens tilskuddsordning for opplæring på arbeidsplassen. Midler lyses ut årlig av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. BKA skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter blant voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Midlene skal gå til kurs for voksne arbeidstakere, primært de med lite formell utdanning, som trenger å styrke sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og data. Vox lyser ut 86 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen i 2012. Søknadsfristen er 15. november 2012. Målgruppen er bedrifter, offentlige virksomheter, kurstilbydere, næringsforeninger og organisasjonene i arbeidslivet. Evlogij av Sliven. Evlogij av Sliven (bulgarsk: Евлогий Сливенски, født Spiridon Antonov (Спиридон поп Антонов) 3. mars 1880 i Vratsa, død 1947), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Evlogij var metropolitt av Sliven eparki fra 17. juni 1939 og til sin død i 1947. Northern (Uganda). Northern er en region i Uganda. Den ligger nord i landet og grenser til regionene Eastern, Central og Western. Den grenser også til landene Kenya i øst, Sør-Sudan i nord og Den Demokratiske Republikken Kongo i vest. Administrativ inndeling. Northern er delt inn i 30 distrikter. Western (Uganda). Western er en region i Uganda. Den ligger vest i landet og grenser til regionene Central og Northern. Den grenser også til landene Den Demokratiske Republikken Kongo i vest og Rwanda i sør. Den ugandiske delen av Albertsjøen og Edvardsjøen som begge er delt mellom Uganda og DR Kongo. Administrativ inndeling. Western er delt inn i 26 distrikter. Trondheim havn. Trondheim havn drives av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS og er et viktig trafikknutepunkt for Midt-Norge. I 2010 hadde havna 4555 anløp, med en bruttotonnasje på 16,5 millioner tonn. Den samlede godsmengden var i 2010 på 2 millioner tonn. Dagens havn. Trondheim havn består av 66 kaier, som er fordelt på følgende havneområder Persontrafikken blir avviklet ved Hurtigbåtterminalen (forbindelser til Kristiansund, Hitra, Frøya, Vanvikan og Brekstad), Hurtigrutekaia og Turistskipskaia (Cruisetrafikk). Antall cruiseskipsanløp har ligget mellom 40 og 50 i de senere årene. Antall passasjerer har imidlertid steget i i denne perioden og ligger nå mellom 40000 og 50000 på årsbasis. Viktige aktører i samarbeidet om driften av Trondheim havn er meglere/agenter, transportører og taubåtrederier. Trondheim havn er stasjoneringssted for redningsskøyta RS 131 ”Uni”. Middelalderen. Grunnleggelsen av byen i år 997 er nært knyttet til naturhavnen som fantes på vestsiden av Nidelvens utløp. I de små, grunne bukten ved elva kunne de flatbunnede vikingskipene ankre opp. Stedet fikk navnet Skipakroka og etter hvert ble det også skapt infrastruktur på land – i form av lagerbygninger og kaianlegg laget av flettede greiner. Olav Trygvasson bygget en kongsgård i Skipakroka, et sted som i dagens bybilde svarer til Krambuveita. Olav Trygvasson tillot handelsmenn å etablere seg i samme området, noe som ble starten for vareomsetningen langs elvebredden som foregikk i mer enn 700 år. I middelalderen var kirken en viktig aktør i byens handelsvirksomhet. Kirken hadde store inntekter gjennom tiendeavgiften og inntekter fra egne jordeiendommer. Disse naturalia ble av kirken omsatt gjennom handelsvirksomhet for å skape inntekter til bygging og drift av kirker og klostre. Kirken bygget opp et handelsnettverk som strakte seg over hele det nordlige Europa. Erkebispegården hadde en viktig administrativ funksjon i denne handelsvirksomheten. Etter reformasjonen ble kirken underlagt statsmakten, noe som medførte også at handelsvirksomheten kom på statens hender. Handelsvirksomheten medførte at det ved vestbredden av Nidelva oppstod en mange brygger, der båtene kunne legge til og losse og laste varer. Bryggene ble satt opp på østsiden av smale tomteparseller som strakte seg i retning Krambugata, der kjøpmennene hadde sine utsalg. De små vikene langs elveløpet ble etter hvert fylt igjen, slik at man fikk en enhetlig bryggefront mot elva. Flere almenninger gav mulighet til handelsvirksomhet og vareomsetning direkte fra skip som la til kai. 1600 og 1700-tallet. Elvehavna bidro sterkt til den økonomiske blomstringstiden som Trondheim opplevde fra midten av 1600-tallet. Eksport av trelast, fisk og kobber bidro til store inntekter til et fåtall kjøpmannsfamilier som drev handel etter kongelige privilegier. Denne gruppen fikk navnet "Søgata-patrisiatet" (Søgata var det tidligere navnet på Kjøpmannsgate). Bryggerekke hadde på denne tiden en gjennomgående svalgang mot elvesiden, som ble brukt til lasting og lossing. Hånddrevne kraner gjorde det mulig å heise varer opp i de flere etasjer høye bygningene. Også på nordsiden av sentrumshalvøya, et område som denne gangen ble kalt Brattøra, ble det etablert brygger. Lenger vest, ved Ilsvika ble det anlagt en landgang som kunne ta imot passasjertrafikk fra skip som lå for anker på reden ut mot Munkholmen. På land ble det skapt lagringsmuligheter for tømmer i dette området. Cicignons byplan medførte at det ble bygget bro på vestsiden av sentrumshalvøyen. Dette åpnet muligheter for handelsvirksomhet også på østsiden av Nidelva. Etablering av brygger her ble forsterket av et forbud mot å lagre brennbare varer i bryggene langs vestsiden av elva. Allerede tidligere hadde skipsverft etablert seg ved vestsiden av elva. I 1720 ble Trondheim skipsverft etablert, som ble foreløperen til Trondhjems Mekaniske Verksted. Ved utløpet av Nidelven var det etablert en fergeforbindelse. På vestsiden av elva (ved dagens Brattørbrua) fantes det fergemannshuset Tavern, som idag er bevart på Sverresborg folkemuseum. I samme område ligger en tollbod og Brattørvakten, en bygning som ble reist på 1780-tallet og som huset byens vaktstyrke. Moderne tid. På 1800-tallet ble det behov for en havneutvidelse. Større skip fikk problemer med å anløpe elevhavna, fordi løsmassene som Nidelven førte med seg avleiret seg i elvegrunnen. Behovet ble akutt etter et stort ras på Tiller i 1816. I første omgang gikk planene ut på å bygge en molo utenfor bryggerekken i nord, som skulle strekke fra Sanden og til Brattøra. Dette forslaget ble sterkt motarbeidet av ”Søgata-patrisatet”, som fryktet konkurranse og heller ønsket seg en oppgradering av elvehavna. I 1842 gjorde en lov om havneutgifter det mulig å finansiere en større utbygging av havna. Olsenmoloen ble realisert i 1860 og det ble bygget lossebrygger foran pakkhusene og almenningene på nordsiden av byen. Industrialiseringer og byvekst skapte behov for en ytterligere utvidelse av havna. Havneplanen ble utviklet av stadsingeniør C.A. Dahl og godkjent i 1866. Planen førte til at det ble skapt en kunstig øy på nordsiden av Olsenmoloen. Ved kanalen mellom nye Brattøra og sentrumshalvøya ble det bygget en ny lossekai. Denne ble tilknyttet gatenettet og forbundet med byen med en rulleklaffbro, Brattørbrua. I 1880-tallet fikk Meråkerbanen sin endestasjon på Brattøra. Den fikk fra 1884 forbindelse med Rørosbanen på dette stedet. Jernbaneutbyggingen forenklet og effektiviserte varetransporten mellom havnen og byens omland. Den mekaniske industrien som hadde holdt til i sør ved østbredden av Nidelven, ble etter hvert flyttet nærmere elvemunningen. Slik oppstod det store industriområder ved Nedre Elvehavn, med Trondhjems Mekaniske Værksted som den største bedriften. I begynnelsen av 1900-tallet ble områdene på østsiden av Nidelva tatt i bruk til havneformål og Nyhavna oppstod. Lademoloen ble anlagt som et vern mot fjorden, så langt som bunnforholdene tillot det. På 1920 til 1930-tallet ble områdene oppmudret og kaianlegg ble anlagt. Elvemunningen ble i denne forbindelse innsnevret og lagt lenger øst. I havneområdet ble det bygget infrastruktur som er bevart idag: En ny tollbod stod ferdig på nye Brattøra i 1910, bygget i jugendstil. Midt på 1930-tallet ble fryselageret ferdigstilt, som idag huser opplevelsessenteret for populærmusikk Rockheim. Under den tyske okkupasjonen 1939-1945 ble deler av Nyhavna omskapt til marinebase og verksted for marineflåten. Trondheim ble også kommandosentral for marineflåten mellom Stad og Bodø. En rekke verksteder ble bygget på Nyhavna, samt de to store ubåtbunkrene Dora 1 og Dora 2. Også ved Ladehammeren ble det etablert infrastruktur i tilknytning til marinen. En egen havneutbyggingsplan for Ila ble vedtatt etter annen verdenskrig. Første byggetrinn av kornsiloen stod ferdig i 1955. Ilarion av Sliven. Ilarion av Sliven (bulgarsk: Иларион Сливенски, født Grigorij K. Arabadzjiev (Григорий К. Арабаджиев) 8. februar 1870 i Sevlievo, død 1939 i Sliven), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Ilarion var metropolitt av Sliven eparki fra 1922 og til sin død i 1939. Gervasij av Sliven. Gervasij av Sliven (bulgarsk: Гервасий Сливенски, født 1838 i Gabrovo, død 1919), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Gervasij var metropolitt av Sliven eparki fra 1897 og til sin død i 1919. Gary Ross. Gary Ross (født 11. november 1956 i Los Angeles, California) er en amerikansk filmregissør, produsent og manusforfatter. Ross begynte karrieren som manusforfatter, og ble sammen med Anne Spielberg Oscar-nominert for beste originale manus for "Big" (1988) med Tom Hanks. Han fulgte opp med nok en Oscar-nominasjon for beste originale manus for "Dave" i 1993. I 1998 kom regissørdebuten, med dramakomedien "Pleasantville", som han også skrev selv. Filmen hadde Tobey Maguire og Reese Witherspoon i hovedrollene. Den fikk mye ros fra amerikanske anmeldere, og står med 86 % på Rotten Tomatoes. Suksessen fortsatte i 2003, da han regisserte, skrev og produserte "Seabiscuit", også det med Tobey Maguire i hovedrollen. Han mottok nok en Oscar-nominasjon, denne gang for beste bearbeidede manus, og filmen ble også nominert til beste film under Den 76. Oscar-utdelingen i 2004. Etter det har han tatt en pause fra regissørstolen, men han skrev manuset til animasjonsfilmen "Historien om Desperaux" (2008). I 2012 returnerer han som regissør, med den mye omtalte "The Hunger Games". Han har også skrevet manuset selv, sammen med Billy Ray og Suzanne Collins (som også skrev romanen "Dødslekene"). Agnéby. Agnéby er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sør-øst i landet og grenser til regionene N'zi-Comoé, Moyen-Comoé og Lagunes. Administrativ inndeling. Agnéby er delt inn i tre departementer. Jan Ellertsen. Jan Ellertsen (født 1955) er direktør i Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Hans hovedoppgaver er strategisk, faglig og administrativt ansvar for Vox sin virksomhet. Han tiltrådte stillingen 1. januar 2009. Utdanning. Ellertsen tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo våren 1982 Etniske grupper i Eritrea. Eritrea har ni offisielt anerkjente etniske grupper. Hver etniske gruppe har sitt eget språk, vanligvis oppkalt etter gruppen. Den største er Tigrinya, som utgjør ca 50% av befolkningen i Eritrea. Tigrinja, sammen med Tigre utgjør ca 80% av befolkningen. Den totale befolkningen i Eritrea er på ca 5 934 000. Serafim av Sliven. Serafim av Sliven (bulgarsk: Серафим Сливенски, født Zlatan Gruev Kinov (Златан Груев Кинов) 14. oktober 1819, død 11. august 1896 i Sliven), var en bulgarsk biskop i Den bulgarske ortodokse kirke. Serafim var den første metropolitten av Sliven, fra 1873 og til sin død i 1896. Lagunes. Lagunes er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sør i landet langs kysten av Guineabukta og grenser til regionene Sud-Bandama, Fromager, Lacs, N'zi-Comoé, Agnéby og Sud-Comoé. Hovedstaden Abidjan ligger i regionen Lagunes. Administrativ inndeling. Lagunes er delt inn i seks departementer. Sud-Comoé. Sud-Comoé er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sør-øst i landet langs Guineabukta og grenser til regionene Moyen-Comoé og Lagunes. Den grenser også til landet Ghana i øst. Regionens grenser samsvarer med territoriet til det førkoloniale kongedømmet Sanwi som forsøkte så sent som i 1969 å bli selvstendig fra Elfenbenskysten. Administrativ inndeling. Sud-Comoé er delt inn i tre departementer. Christian Ulrik Kastrup. Christian Ulrik Kastrup (født 1784 i Stavanger, død 6. september 1850 i Inderøy) var en norsk embedsmann, offiser og politiker. Fra 1828 til 1829 var han amtmann i Finnmark. I 1821 og 1824 ble han innvalgt på Stortinget fra Søndre Bergenhus amt. Johan Caspar Krogh. Johan Caspar Krogh (født 27. september 1776 i Davik, Sogn og Fjordane, død 18. september 1831 i Bergen) var en norsk embedsmann og politiker. Fra 1814 til 1828 var han amtmann i Finnmark. Fra 1824 til 1826 var han innvalgt på Stortinget fra Finnmarken amt. Doris Jorde. Doris Marie Jorde (født 1952) er professor og var viserektor ved Universitetet i Oslo fra 2009 til 2011. Hun ble utnevnt til viserektor av rektor Ole Petter Ottersen for perioden 2009–2013, men valgte å fratre i 2011 for å bli leder for Naturfagsenteret. Doris Jorde er utdannet M.Sc. ved University of California, Berkeley i 1980 og PhD i "Science Education" samme sted i 1984. Hun var ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo 1984–2011, som professor fra 2000. Hun har siden 2004 vært professor II ved NTNU. Hun var prodekan for undervisning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet 2005–08. Hun var gjesteprofessor ved University of California, Berkeley 1998–99. Videre var hun president i European Science Education Research Association 2003–2007. Vladimir Antonov. Vladimir Aleksandrovitj Antonov (russisk: Владимир Александрович Антонов), født 20. juni 1975 i Navol, Usbekistan (i daværende Sovjetunionen), er en russisk forretningsmann. Sammen med sin far, Alexander Antonov er han eier av bankkonsernet Convers Group. Han er også styreleder i Convers litauiske datterselskap Snoras, som driver i flere østeuropeiske land. I 2007 ble Antonovs personlige formue anslått til $300 millioner, noe som satte han på 182. plass blant de russiske millionærene. Antonov ble født i det som i dag er Usbekistan, men vokste opp i nåværende Tadsjikistan der hans far Alexander arbeidet som ingeniør i Tjkalovsk. I sammenheng med Sovjetunionens sammenbrudd flyttet familien til Moskva. Han tok eksamen i 1998 fra "Plechanovs russiske økonomiske akademi" ("Российская экономическая академия им. Г. В. Плеханова") og tok i 2008 en MBA-eksamen ved Den "Russiske statens akademi for nasjonaløkonomi" ("Академия народного хозяйства при Правительстве Российской Федерации"). Under den russiske bankkrisen i 1998 ervervet han en russisk bank, "Akademchimbank", for en billig penge. Deretter fulgte et erverv av en rekke banker for å skape et bankimperium. Etter disse forretningene kom det opp påstander i russisk presse om svarte penger og koblinger til mafia. Etter et mordforsøk på hans far bor Antonov siden 2009 med sin familie i London og driver derifra sine forretninger. Antonov var tidligere storeier i Spyker, men ble tvunget til å selge sine aksjer. Det samme gjelder hans post i Saab Automobile. Dette fordi hovedeieren General Motors mistenkte at Antonov var involvert i økonomiske lovbrudd. I en debattartikkel i avisen "International Herald Tribune" i februar 2010, anklaget han europeiske forretningsledere for å ha fordommer mot russiske investorer. I forbindelse med insolvensen til Latvijas Krājbanka i november 2011, ble det av Litauens påtalemyndighet utstedt arrestordre på Antonov. Ifølge påtalemyndigheten risikerer han flere års fengsel hvis han skulle bli funnet skyldig. Den 24. november ble Antonov arrestert i London. Martin Andreas Unmack. Martin Andreas Unmack var en norsk jurist, fut og embedsmann. Unmack var fogd i Nord-Hordaland og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt. Den 7. mai 1800 ble han forflyttet fra denne stillingen og ble amtmann i Finnmark etter Ole Hannibal Sommerfeldt. Unmack var amtmann frem til 1806. Nzi-Comoé. N'zi-Comoé er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sentralt øst i landet og grenser til regionene Vallée du Bandama, Zanzan, Moyen-Comoé, Agnéby, Lagunes og Lacs. Administrativ inndeling. N'zi-Comoé er delt inn i fem departementer. Moyen-Comoé. Moyen-Comoé er en region på Elfenbenskysten. Den ligger øst i landet og grenser til regionene Zanzan, Sud-Comoé, Agnéby og N'zi-Comoé. Den grenser også til landet Ghana i øst. Administrativ inndeling. Moyen-Comoé er delt inn i to departementer. Carlos Gerardo Acevedo. Carlos Gerardo Acevedo er en salvadoransk økonom, som siden 1. juni 2009 har vært sentralbanksjef i El Salvadors sentralbank. Utdanning og arbeidserfaring. Han har mastergrad i samfunnsøkonomi fra Duke University i North Carolina, og har i tillegg doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Vanderbilt University i Nashville i USA, og filosofisk doktorgad (Ph.D) i samfunnsøkonomi, matematikk og engelsk fra Economics Institute i Boulder i USA. Fra 1984 til 1991 var han underdirektør ved "El Centro de Información, Documentación y Apoyo a la Investigación" (CIDAI) ved Universidad Centroamericana José Simeón Cañas. Etter dette jobbet han som forsker og konsulent i flere utredningsprosjekter, blant andre «El Salvador: Ajuste hacia la Paz» («El Salvador: Justering mot fred») i regi av FNs utviklingsprogram i 1994-95. Hans første jobb for El Salvadors sentralbank var i 1997, da han var konsulent i bankens avdeling for forskning og økonomisk politikk. I 1998 ble han ansatt i sentralbanken, som senioranalytiker i avdelingen for økonomisk og finansiell forskning (Departamento de Investigación Económica y Financiera, DIEF). De neste årene jobbet han videre med forsknings- og utredningsarbeide. Han var i 2000 og 2001 konsulent i arbeidet med å utarbeide årsrapporten for menneskelig utvikling for året 2000 (Human Development Report 2000) for El Salvador, i samarbeid med FNs utviklingsprogram. I samme periode jobbet han også som konsulent for Verdensbanken, i en studie over bærekraftig økonomisk utvikling i El Salvador, og forsker i et prosjekt ledet av Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB), som fokuserte på å finne determinanter for økonomisk vekst i Sentral-Amerika og Karibien. I perioden 1999 til 2004 var han også leder for seksjonen for makroøkonomi, ved Forskningsavdelingen for økonomiske fag og samfunnsfag, ved den salvadoranske stiftelsen for økonomisk og sosial utvikling (Fundación Salvadoreña para el Desarrollo Económico y Social – FUSADES). Han jobbet videre med koordineringen av El Salvadors "Human Development Report" i årene 2004 til 2009, før han 1. juni 2009 overtok som sentralbanksjef. Zanzan. Zanzan er en region på Elfenbenskysten. Den ligger nord-øst i landet og grenser til regionene Moyen-Comoé, N'zi-Comoé, Vallée du Bandama og Savanes. Den grenser også til landene Burkina Faso i nord og Ghana i øst Administrativ inndeling. Zanzan er delt inn i tre departementer. Vallée du Bandama. Vallée du Bandama er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sentralt nord i landet og grenser til regionene Savanes, Zanzan, N'zi-Comoé, Lacs, Marahoué og Worodougou. Administrativ inndeling. Vallée du Bandama er delt inn i fem departementer. Savanes (Elfenbenskysten). Savanes er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sentralt nord i landet og grenser til regionene Zanzan, Vallée du Bandama, Worodougou og Denguélé. Den grenser også til landene Burkina Faso i nord-øst og Mali i nord-vest. Administrativ inndeling. Savanes er delt inn i fire departementer. Lacs (Elfenbenskysten). Lacs er en region på Elfenbenskysten. Den ligger midt i landet og grenser til regionene Vallée du Bandama, N'zi-Comoé, Lagunes, Fromager og Marahoué. Administrativ inndeling. Lacs er delt inn i tre departementer. Fromager. Fromager er en region på Elfenbenskysten. Den ligger midt i landet og grenser til regionene Haut-Sassandra, Marahoué, Lacs, Lagunes, Sud-Bandama og Bas-Sassandra. Administrativ inndeling. Fromager er delt inn i to departementer. Sud-Bandama. Sud-Bandama er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sentralt sør i landet langs kysten av Guineabukta og grenser til regionene Fromager, Lagunes og Bas-Sassandra. Administrativ inndeling. Sud-Bandama er delt inn i fire departementer. Magnus Haglund. Magnus Haglund (født 15. april 1973) er en svensk fotballtrener og tidligere keeper. Han trener Lillestrøm SK. Som spiller nådde han ikke lengre enn som tredjekeeper i Halmstads BK. Som trener har han vært ansvarlig for Stafsinge IF, Laholms FK og IF Elfsborg, der han ledet klubben til dets første gull i Allsvenskan på 45 år. Den 23. November ble han offisielt lansert som LSKs nye trener, da han signerte en to-årskontrakt som løper fra januar 2012. Bas-Sassandra. Bas-Sassandra er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sør-vest i landet langs kysten av Guineabukta og grenser til regionene Moyen-Cavally, Haut-Sassandra, Fromager og Sud-Bandama. Den grenser også til landet Liberia i vest. Administrativ inndeling. Bas-Sassandra er delt inn i fire departementer. Convers Group. Convers Group, "eller Konversgroup" er et konsern hvis hovedsaklige innretting er banker og finansinstitusjoner i Østeuropa og Storbritannia. Konsernet, som styres fra London, eies av Vladimir Antonov og hans far Alexander Antonov. Sandefjord Skøiteklub. Sandefjord Skøiteklub ble stiftet i 1919 og er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter og rulleskøyter/inline i Sandefjord og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Vestfold idrettskrets, og Norges skøyteforbund gjennom Vestfold skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Sandefjord kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Skøyteklubben har sin tilhørighet ved Bugården idrettspark. Rekrutteringen skjer i hovedsak fra nærområdet. Haut-Sassandra. Haut-Sassandra er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sentralt vest i landet og grenser til regionene Worodougou, Marahoué, Fromager, Bas-Sassandra, Moyen-Cavally og 18 Montagnes. Den grenser også til landene Administrativ inndeling. Haut-Sassandra er delt inn i tre departementer. Dansk Boldspil-Union. Dansk Boldspil-Union (DBU) er særidrettsforbundet for fotball i Danmark. DBU er dansk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Danmark. Forbundet ble grunnlagt i mai 1889 og ble medlem av Danmarks Idræts-Forbund (DIF) i 1896, FIFA i 1904 og UEFA i 1954. DBU arrangerer Danmarksmesterskapet i fotball, som blant annet innebærer Superligaen, 1. divisjon fotball i Danmark og Landspokalturneringen for herrer, samt Elitedivisionen og DBUs Landspokalturnering for kvinder. Forbundet har (per 2008) i overkant av 342 000 medlemmer fordelt over 1 647 ulike lag og foreninger. I formålsparagrafen står det at: "«DBU's formål er at fremme og udvikle dansk fodbold både nationalt og internationalt»". Gilles Ondo. Gilles Daniel Mbang Ondo (født 10. oktober 1985 i Libreville) er en gabonsk fotballspiller. Karriere. Ondo signerte i 2008 for Stabæk Fotball etter en overgang fra den islandske klubben UMF Grindavík. Han fikk sin debut mot Lillestrøm 20. mars. Før 2012-sesongen skrev gaboneren under for nyopprykkede Sandnes Ulf. Etter en halv sesong ble Ondo enig med Sandnes Ulf om å avslutte kontrakten av familiære årsaker. Leprechaun (film). "Leprechaun" er en amerikansk skrekk-komedie fra 1993 regissert og skrevet av Mark Jones. De ledende rollene spilles av Warwick Davis og Jennifer Aniston. Filmen ble relativt dårlig mottatt av anmelderne. Sett på bakgrunn av sitt lave budsjett må den betraktes som en publikumssuksess. Handling. Daniel O'Grady kommer tilbake til USA etter en tur til Irland. Han forteller sin kone at han har fanget en Gnom, og ved det er lovet en bøtte med gull, mot å slippe ham fri. Den onde gnomen klarer imidlertid å unnslippe og dreper kona. Daniel blir i kampens hete rammet av hjerteattakk, men klarer å stenge ham inn i en kasse før han dør. Etter ti år flytter J.D. Redding (John Sanderford) og hans datter Tory (Jennifer Aniston) inn i det øde huset. Noen av de som arbeider med å pusse opp huset blir imidlertid fristet til å åpne kassen i kjelleren, og dermed er helvete atter løs. Om filmen. Filmen fikk lunken mottagelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den bare har fått 30% på Rotten Tomatoes (2011). Den innbrakte over $8,5 millioner i USA, noe som må sees som en suksess siden den kun hadde et produksjonsbudsjett på rundt $900 000. Den hår fått hele fem oppfølgere: "Leprechaun 2" (1994), "Leprechaun 3" (1995), ' (1997), ' (2000) og ' (2003). Niederschönhausen. Niederschönhausen er en ortsteil i bydelen Pankow i Berlin. Bybildet er preget av eldre villaer og leiegårder. Schloss Schönhausen finnes i ortsteilen. Niederschönhausen var en selvstendig landsby i Landkreis Niederbarnim i Brandenburg inntil 1920 da den ble innlemmet i Stor-Berlin. Geografi. Niederschönhausen ligger nord og nordvest for ortsteilen Pankow, mens den vestlige grense er markert av jernbanelinjen Nordbahn. Den sørlige delen av orsteilen består av bymessig bebyggelse, mens man nord i området finner grøntområdene i Schönholzer Heide. Grøntområder forøvrig er Brosepark, Schlosspark, Bürgerpark Pankow og Gravlunden Pankow III. Bebyggelse. Niederschönhausen er preget av villabebyggelse og leiegårder, i stor grad oppført fra 1910 og utover i 1920-årene. Schloss Schönhausen finnes i ortsteilen og har bl.a. vært residens for DDR-presidenten Wilhelm Pieck. Under forhandlingene om Tysklands gjenforening var slottet et viktig møtested, og det er i dag lokaler for "Tysklands akademi for sikkerhetspolitikk", Bundesakademie für Sicherheitspolitik. Inntil 1960 bodde medlemmene av DDRs regjering i Niederschönhausen, i den såkalte "Städtchen" (Den lille byen), et område omkring Majakowskiring. Denne delen av Niederschönhausen var inntil 1973 ikke tilgjengelig for allmenheten. I Majakowskiring finnes Johannes-R.-Becher-Haus, oppkalt etter forfatteren med samme navn. Becher var forfatter av DDR-hymnen. Künstlersiedlung Erich Weinert (kunstnerkolonien Erich Weinert) ble i 1950 oppført av DDR-regjeringen ca 500 meter vest for Majakowskiring. Kinoen "Blaue Stern" finnes på hjørnet Hermann-Hesse-Straße og Waldstraße. Kinopioneren Max Skladanowsky som er født i området, tok i 1895 patent på projeksjonsapparatet "Bioscop". Han viste egne filmer første gang 1. november 1895 i "Varieté Wintergarten". Skladanowsky bodde i Waldowstraße og ligger begravet på Gravplass IV på Herthaplatz. På Gravplass IV finnes også Berlins æresgrav for Carl von Ossietzky. von Ossietzsky døde i Nordend sykehus, som ble revet i 2006. Hans Fallada ble i 1947 behandlet i et midlertidig sykehus i skolebygningen på hjørnet Blankenburger og Buchholzer Straße og døde også her samme år. I Niederschönhausen finnes den katolske kirken St. Maria Magdalena. Elliniki Podosferiki Omospondia. Elliniki Podosferiki Omospondia (EPO) (gresk: Ελληνική Ποδοσφαιρική Ομοσπονδία) er særidrettsforbundet for fotball i Hellas. EPO er gresk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Hellas. Forbundet ble grunnlagt i 1926 og ble medlem av FIFA i 1927 og UEFA i 1954. EPO arrangerer blant annet Superligaen, Den greske fotballcupen og Supercupen. Moyen-Cavally. Moyen-Cavally er en region på Elfenbenskysten. Den ligger vest i landet og grenser til regionene 18 Montagnes, Haut-Sassandra og Bas-Sassandra. Den grenser også til landet Liberia i vest og sør. Administrativ inndeling. Moyen-Cavally er delt inn i tre departementer. Marahoué. Marahoué er en region på Elfenbenskysten. Den ligger midt i landet og grenser til regionene Worodougou, Vallée du Bandama, Lacs, Fromager og Haut-Sassandra. Administrativ inndeling. Marahoué er delt inn i tre departementer. Worodougou. Worodougou er en region på Elfenbenskysten. Den ligger sentralt nord-vest i landet og grenser til regionene Denguélé, Savanes, Vallée du Bandama, Marahoué, Haut-Sassandra, 18 Montagnes og Bafing. Administrativ inndeling. Worodougou er delt inn i to departementer. Denguélé. Denguélé er en region på Elfenbenskysten. Den ligger nord-vest i landet og grenser til regionene Savanes, Worodougou og Bafing. Den grenser også til landene Mali i nord og Guinea i vest. Administrativ inndeling. Denguélé var tidligere delt inn i kun ett departement, men er nå delt inn i tre departementer. Bafing (region). Bafing er en region på Elfenbenskysten. Den ligger nord-vest i landet og grenser til regionene Denguélé, Worodougou og 18 Montagnes. Den grenser også til landet Guinea i vest. Administrativ inndeling. Bafing er delt inn i kun ett departement. 18 Montagnes. 18 Montagnes (også skrevet som Dix-Huit Montagnes som er fransk for "18 fjell") er en region på Elfenbenskysten. Den ligger vest i landet og grenser til regionene Bafing, Worodougou, Haut-Sassandra og Moyen-Cavally. Den grenser også til landene Guinea i nord-vest og Liberia i sør-vest. Administrativ inndeling. 18 Montagnes er delt inn i seks departementer. Brask & Bram. Brask & Bram var et norsk danseband fra Trøndelag. Hadde sin storhetstid på 70-tallet og laget to LP-plater med Jan Paulsen som produsent. Menyen var hovedsakelig kjente utenlandske slagere tilsatt norske tekster. Før plate nummer to sluttet Finn Henry Solbakken og ble erstattet av engelskmannen Ricky French på gitar og vokal. I tillegg ble rytmeseksjonen forsterket med en ekstra trommeslager (Henning Westeng). I 1978 kom oppfølgeren "Brask & Bram gir seg ikke!" som inneholdt favoritten "«E6/V6»", en norsk versjon av Tom Robinson Bands "«2-4-6-8 Motorway»" og var ellers mer rockete enn forgjengeren. Ettervert ble gruppa oppløst. Zongo. Zongo er en by i Sør-Ubangi i den nordvestlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. Den ligger på sørbredden av Ubangi som utgjør grensen mot den sentralafrikanske republikk. Byen ligger rett ovenfor Bangui som er hovedstaden i den sentralafrikanske republikk. Ved slutten av Den første krigen i Kongo var byen kontrollert av Mouvement pour la Liberation du Congo. Vannkraftverket Zongodemningen ligger ikke langt fra byen. Brask & Bram gir seg ikke! "Brask & Bram gir seg ikke!" er et musikkalbum med Brask & Bram, utgitt i 1978. Melbourne Park. Melbourne Park er et sportsanlegg i Melbourne i Australia. Australian Open i tennis har vært spilt ved anlegget hvert år siden 1988. Anlegget er også hjemmebane for basketballaget Melbourne Tigers og kan benyttes til skøyter, konserter, sykling, svømming og motorsport. Melbourne Park drives av "Melbourne & Olympic Parks" som også driver den nærliggende stadion Olympic Park stadion. Anlegget ligger også i kort gange fra Melbourne Cricket Ground (MCG). Hovedtennisbanene ved Melbourne Park er Rod Laver Arena (med nesten 15000 sitteplasser og lukkbart tak) og Hisense Arena (10500 sitteplasser og lukkbart tak). Anlegget ligger i nærheten av Richmond jernbanestasjon og ved Melbournetrikkens linje 70. Ved store arrangementer blir det også satt opp ekstratrikker som går i skytteltrafikk mellom anlegget og sentrum. Def Jam Recordings. Def Jam Recordings er et amerikansk plateselskap. Blant selskapets artister finnes Rihanna, Jay-Z og Kanye West. Def Jams studio ligger i New York City i USA. Variasjoner i solaktiviteten. Målinger av solstrålingen de siste 30 årene. Variasjoner i solaktiviteten viser til endringer i mengden energi som solen sender ut i form av stråling. Det finnes både periodiske og ikke-periodiske komponenter av disse variasjonene. Den mest markante periodiske endringen er den 11-årige solflekksyklusen. Solens aktivitet har blitt målt fra satellitter over de siste tiårene og for tidligere perioder har den blitt estimert ved hjelp av beregninger. Klimaforskere er interesserte i å forså hvilke effekter, om noen, variasjoner i solens aktivitet har på jorden. Variasjonene i total utstråling var ved eller under kapasiteten for hva som kunne måles før satellittenes tid. Nå har man målt forandringene over de siste tre 11-årssyklusene til å være ca. 0,1 % i løpet av en syklus. Det finnes ingen direkte målinger av lengre variasjoner og tolkninger av beregninger med såkalte proxyvariabler er noe annerledes. Kombinasjonen av solvariasjoner og vulkanutbrudd har sannsynligvis forårsaket visse klimaforandringer, for eksempel Maunder Minimum. En studie publisert i "Nature" i 2006 slo fast at det ikke har vært noen nettoøkning av sollys siden midten av 1970-tallet, og at forandringer de siste 400 årene ikke er trolig å ha spilt noen større rolle i den globale oppvarmingen. Samtidig påpeker man at det finnes andre faktorer som kosmiske stråler eller ultrafiolett stråling fra solen og at eventuelle effekter av disse ikke helt kan utelukkes da fysiske modeller av slike effekter er for dårlige. Bonderøven. "Bonderøven" er en dansk fjernsynsserie produsert og sendt av DR2. Den er en av kanalens største suksesser. Kastaniegården på Djursland danner ramme om serien, som følger gårdbruker Frank Ladegaard Erichsen i hans drøm om å bli selvforsynende. Erichsen drømmer nemlig om å leve et enklere liv sammen med sin kjæreste Theresa og deres lille sønn, Johan. I den ånd gjøres alle ting, så vidt mulig, på gammeldags vis med redskaper han selv kan reparere når de går i stykker og hjelpemidler som skal trekkes med hest. "Bonderøven" ble vist første gang 23. mars 2008 og hvert program har en lengde på en halv time. Sesongene har et varierende antall episoder, hvorav første sesong. Serien sendes i Norge på NRK1 under navnet "Bondeknølen", i Sverige på SVT under navnet "100 procent bonde" og i Finland på Yle FST5 under navnet "Tanskalainen maajussi". Corno da caccia. Corno da caccia eller jakthorn er et messingblåseinstrument. Jakthorn; Wilhelm Haas, Nurember, 1694 - Paris, musée de la musique Ludwig Güttler. Ludwig Güttler (født 13. juni 1943 i Sosa i Sachsen) er en anerkjent tysk trompetist og corno da caccia-virtuos. Güttler er dessuten kjent for å ha stått bak "Ruf aus Dresden" 13. februar 1990, en tale og opprop som agiterte for at Frauenkirche i Dresden skulle måtte gjenoppbygges etter at DDR-myndighetene fram til murens fall hadde beholdt kirkeruinene fra 1945 som et minnesmerke for fascismens ofre. Rorri Racerbil. "Rorri Racerbil" (engelsk originaltittel "Roary the Racingcar") er et TV-program for barn som ble produsert fra 2007 og blant annet har blitt sendt på NRK og Nickelodeon. Serien handler om en ung racerbil på eventyr. Rorri er en rask, rød, tøff og energisk racerbil. Handlingen utspinner seg rundt Hårnålsvingen (Silver Hatch) og bygger på Rorris vennskap med racerbilsvennene og mekanikeren Store Kris, som elsker karaoke. Skaparen av Rorri er David Jenkins. David jobbet på Brands Hatch Race Circuit, en racingbane nær West Kingsdown, da han kom på idén til serien. Keith Chapman, kreativ regissør hos Chapman Entertainment, tegnet og utviklet serien. Keith Chapman har tidligere funnet opp serier som Byggmester Bob. Serien er en blanding mellom stop-ram-animasjon og CGI. Hver episode har en avsluttning med sanger og humor. Hver episode har varighet på omtrent ti minutter. Norske stemmer. De norske stemmene gjøres blant annet av Asialekene 1990. Asialekene 1990 var de ellevte Asialekene, de ble arrangert i Beijing i Kina i perioden 22. september til 7. oktober 1990. Det var over 6 100 utøvere fra 36 nasjoner som deltok i tjuesju sporter. Kina ble beste nasjon med 183 gullmedaljer foran Sør-Korea med femtifire. Verksted. Et verksted er et lokale hvor det håndverksmessig utføres konstruksjons- eller reparasjonsarbeid. Snekkerverksteder, bilverksteder og mekaniske verksteder er typiske eksempler. Badminton under Asialekene 1990. Badminton under Asialekene 1990. Badminton var en av flere sporter under de ellevte Asialekene som ble arrangert i Beijing i Kina i perioden 22. september til 7. oktober 1990. Det var åttende gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sør-Korea med en. Jacob Møinichen. Jacob Møinichen (født 1680 i Bodin, død ca. 1718) var en norsk embedsmann. Fra 1717 til 1718 var Møinichen amtmann i Finnmark. Christen Heiberg (1737–1801). Christen Heiberg (født 21. februar 1737 i Vinje i Telemark, død 21. april 1801 på Neksø, Bornholm, Danmark) var en norsk embedsmann. Fra 1778 til 1787 var Heiberg amtmann i Finnmark. Ralph Wien Memorial lufthavn. Ralph Wien Memorial lufthavn er en statseid og offentlig lufthavn som ligger knapt to kilometer syd for sentrum av forretningssenteret Kotzebue, et tettsted på Baldwin-halvøya i fylket Northwest Arctic Borough i den US-amerikanske delstaten Alaska. Navn. Lufthavnen er oppkalt etter Ralph Wien (1897–1930), storebror til den us-amerikanske flypionéren Noel Wien og medstifter av Wien Alaska Airways i 1927. Ralph Wien var pilot ombord i et Bellanca som styrtet ved Kotzebue den 12. oktober 1930. Fasiliteter og fly. Ralph Wien Memorial Airport dekker et areal på 600 ha og er utstyrt med to rullebaner. Rullebane 9/27 har et asfaltdekke på 1798 x 46 m (5900 x 150 ft) og rullebane 17/35 har grusdekke og måler 1181 x 27 m (3876 x 90 ft). For den 12-månedersperioden som endte 11. april 2008 hadde lufthavnen 59 860 flyoperasjoner, en gjennomsnitt på 164 i døgnet fordelt på 62 % med generell flytrafikk, 33 % taxiflyvninger, 3 % kommersiell rutetrafikk og 2% militær flytrafikk. 52 fly har denne lufthavnen som base: 77 % av dem er enmotors- og 23 % flermotorsfly. Eksterne lenker. "Denne artikkel bygger i hovedsak på tilsvarende artikkel i engelskspråklig Wikipedia." Bladud. En avbildning av Bladud i "Lyte Pedigree" fra 1605. British Library Catalog entry Add. Ms. 48343. Bladud eller "Blaiddyd" var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Han er først nevnt i Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136, og der beskrives han som en sønn av Rud Hud Hudibras, og som den tiende herskeren i linje fra den første kongen, Brutus trojaneren. Denne oppfatningen kan ha blitt basert på et feiltolket minnebilde i walisisk genealogi. Den walisiske formen av navnet er Blaiddyd i manuskriptet til "Brut Tysilio" (den walisiske oversettelsen av Geoffreys "Historia"). I teksten skal han etter sigende ha grunnlagt byen Bath i sørlige England. Fortellingen om Bladud ble senere videreutviklet av andre forfattere, som for eksempel John Hardyng og John Higgins, som arbeidet på 1500-tallet. I sin endelige form ble Bladud sendt av sin far for å bli utdannet i de frie kunstarter i Athen. Etter at faren var død kom han tilbake sammen med fire filosofer og grunnla et universitet ved Stamford i Lincolnshire som blomstret inntil det ble undertrykt av erkebiskop Augustin av Canterbury på grunn av at de underviste i kjetteri. Formodentlig skal han ha hersket i tyve år fra 863 f.Kr. eller kanskje 500 f.Kr. og i denne tiden bygde han "Kaerbadum" eller "Caervaddon" (Bath), og opprettet de varme badene der ved hjelp av magi. Han dedikerte byen til gudinnen Athene eller Minerva, og til hennes ære tente han en ild som aldri sluknet og hvis flammer ble til steinballer da de sluknet hen og nye flammer sprang ut i deres sted: en videreutvikling av en redegjørelse av den romerske forfatteren Solinus på 300-tallet om bruk av lokalt kull på gudinnens tempelaltre. a> i løpet av sommeren 2008. Denne offentlige kunsthendelsen ble kalt for «King Bladud's Pigs in Bath» Det er sagt at han grunnla byen ettersom han ble smittet av spedalskhet da han var i Athen, og da han reiste hjem ble han satt i fengsel på grunn av sykdommen. Men han rømte og dro langt av sted for å skjule seg. Han fikk arbeid som svinerøkter ved Swainswick, rundt 3 km fra det som senere ble stedet Bath. Han la merke til at når grisene hans gikk inn i myrene i kaldt vær kom de tilbake dekket av varm, svart leire, og grisene likte varmen. Han oppdaget også at de grisene som badet i mudderet ikke hadde hudproblemer som de andre, og da han selv prøvde å bade i mudderet ble han kurert for spedalskheten. Han ble da igjen arving til sin fars rike, og grunnla Bath slik at andre skulle få den samme muligheten til å bli frisk som han hadde fått. Fortellingen hevder at han også oppmuntret til åndemaning (nekromantikk), eller spådom ved de dødes ånder. Gjennom denne kunnskapen skal han ha bygget seg vinger og forsøkt fly til (eller fra) tempelet til Apollon i Trinovantum (London), også kalt Troja Nova (Nye Troja), men han ble drept enten da han traff en vegg eller da han falt ned og brakk nakken. Han skal etter sigende ha bli gravlagt i Troja Nova og ble etterfulgt av sin sønn, Leir. John Wood den eldre, en arkitekt i Bath på 1700-tallet, skrev om Bladud og fremmet det fantasifulle forslaget at han burde bli identifisert med Abaris hyperboréeren, en lege som er kjent fra antikke greske kilder. Shapai-demningen. Shapai-demningen er en demning med et vannkraftverk i prefekturet Ngawa (aba), beliggende i elva Caopo (Caopo He), ei nordlig sideelv til Chang Jiang, oppe i fjellene nord i Sichuan, Folkerepublikken Kina. Demningen er en buedam i betong (RCC) som er hele 135 meter lang og 230-250 meter lang, og leder vann i en enkel tunnel 5 km nedstrøms til et anlegg med 2 turbiner på tilsammen 36 MW. Anlegget åpnet i 2002. Wawushan-demningen. Wawushan-demningen er en demning] med et vannkraftverk i elva Zhougonghe, ei sideelv til Dadu He og videre Chang Jiang, i provinsen Sichuan i Kina. Utbygd effekt er 260 MW, fordelt på 2 francisturbiner. Utbygger er Sichuan Wawushan Power Industrial Co Ltd. Demningen er 138 meter høy og 277 meter lang, og er en betongdekket steinfyllingsdam (CFRD). Kraftproduksjonen startet i 2008. Wududemningen. Wudu-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i elva Fu, ei nordlig sideelv til Chang Jiang, i Sichuan-provinsen i det sentrale Kina. Hovedformålet med demningen er irrigasjon for jordbruk, og flomkontroll. Dammen støtter et vannkraftverk med 165 MW effekt. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 120-123 meter høy og 637-727 meter lang. Den brukes også til flomkontroll, vannforsyning og irrigasjon i jordbruket. Christoph Daum. Christoph Daum, født i 1953 er en tysk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Christoph Daum ble kjent som en suksessfull trener da han trente bundesligalaget FC Köln i 1985/86. I hans tid i Köln kom laget på andreplass i år i rad. I 1990 ble Daum sparket av Kölns klubbledelse av ukjente grunner. Etter Köln ble Stuttgart neste adresse for Daum som vant Bundesligan med klubben i sesongen 1991/92. Deretter dro han til Tyrkia før han kom tilbake Tyskland 1996, da som trenger for Bayer Leverkusen. Der hadde han også topp-plasseringer i flere år på rad. I 2000 skulle han tiltre som landslagssjef for Tysklands herrelandslag i fotball etter Erich Ribbeck. På grunn av kokainmisbruk ble det med tanken ("Daum-affæren"). Hans kokainmisbruk ble avslørt etter at Daum hadde vært i konflikt med Uli Hoeness og han kom med antydninger om saken. Daum gikk derfor med på en test for å bevise at han var uskyldig – og ble dermed tatt. Daum forlot så Tyskland og har senere vært trener i Østerrike og Tyrkia, hvor han har hatt flere mesterskap. I 2006 kom Daum tilbake til klubben FC Köln. Arzni vannkraftverk. Arzni vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon ved Arzni i elva Hrazdan i Armenia, nær grensen til Iran. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 71 MW. TryghedsGruppen. TryghedsGruppen smba er et dansk selskap som har til formål å eie aksjer i selskaper som driver forsikringsvirksomhet og annen trygghetsskapende virksomhet, samt yte støtte til samfunnsgavnlig virksomhet med skadeforebyggelse, sykdomsforebyggelse, sikkerhet og trygghetsskapelse som formål. TryghedsGruppen har sin historie tilbake til 1731 med etableringen av Kjøbenhavns Brandforsikring G/S, som idag er en del av S. Kanaker vannkraftverk. Kanaker vannkraftverk eller "Arabkir kraftverk", er en vannkraftstasjon ved Jerevan, beliggende i elva Hrazdan i Armenia, på grensen til Tyrkia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 102 MW. Liste over tennisklubber i Norge. Ifølge Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité var det i 2010 registrert 143 tennisklubber i Norges Tennisforbund, hvorav 108 var særidrettslag og 35 var fleridrettslag. Disse er delt inn i 8 regioner. Kilder. *Tennisklubber Atarbekyan vannkraftverk. Atarbekyan vannkraftverk er en vannkraftstasjon beliggende i elva Hrazdan i Armenia, omtrent midt i landet. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 102 MW. Loriberd vannkraftverk. Loriberd vannkraftverk er en vannkraftstasjon under utbygging, beliggende i elva Dzoraget, provinsen Lori i Armenia, omtrent midt i landet. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 102 MW. Jainismen (bok). "Jainismen" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Wilhelm Borgland og utgitt i 2011. Boken inneholder tekster fra svetambararetningen innen jainismen. Jainismen er en religion som oppsto i India omkring 450 f.Kr., etter at den omvandrende asketen Vardhamana reformerte en munkeorden grunnlagt av Parshva ca 250 år tidligere. Jainene tror at både mennesker, dyr og planter har sjel, og av respekt for alt levende er mange vegetarianere og pasifister. Det finnes omlag 4,2 millioner jainer i India, og et mindre antall utenfor India. De mest kjente jaintekstene kommer fra svetambarajainismen, som kaller sin kanon av hellige tekster for "siddhānta" eller "āgama". Kanon består av 45 tekster, fordelt i følgende grupper: 12 angaer, 12 upangaer, 7 cheda sutraer, 4 mula sutraer, 10 prakirnakaer og to culika sutraer. Summen er 47, men det er likevel 45 som er den angitte antallet. Denne boken inneholder for det første kanoniske tekster fra svetambararetningen: "Kalpasutra, Uttaradhyayana sutra" og "Sutrakrtanga sutra". I tillegg inneholder boken en del folkelige, ikke-kanoniske tekster som også er fra svetambararetningen: historier fra kommentarlitteraturen til Uttaradhyayana sutra, og "Historien om Carudatta fra Vasudevahindi". Isabel Wilkerson. Isabel Wilkerson (født 1961 i Washington DC) er en amerikansk professor i journalistikk som er best kjent for å ha skrevet boken "The Warmth of Other Suns: The Epic Story of America's Great Migration". Wilkerson studerte journalistikk ved Howard University i hennes hjemby Washington DC. Hun arbeidet deretter som journalist i "New York Times", og ble i 1994 den første svarte kvinnen som vant en Pulitzerpris innen journalistikk. I 1996-1997 jobbet hun som professor i journalistikk ved Princeton University og hun har også undervist ved Harvard University og andre steder. I 2006 ble hun professor i journalistikk ved Emory University i Atlanta, Georgia. I 2010 utga hun boken "The Warmth of Other Suns: The Epic Story of America's Great Migration" som ble en bestselger. Den forteller historien om den store utvandringen av afro-amerikanere fra Sørstatene i USA til det nordlige- og vestlige USA på 1900-tallet. I begynnelsen av århundret bodde omtrent 90 % av den svarte befolkningen i Sørstatene, i perioden mellom 1915 og 1970 utvandret omtrent 6 millioner. Mange bosatte seg i storbyer som New York, Chicago, Detroit, Philadelphia, Oakland og Cleveland hvor de ofte ble boende i ghettoer. Boken veksler mellom generell historiefortelling og fortellingene til tre historiske personer som utvandret på forskjellige tidspunkt og til forskjellige steder. Boken ble av "New York Times" kåret til en av årets 10 beste bøker i 2010 og var også med på en rekke andre lister over beste bøker i 2010. Wilkerson arbeider i dag som professor i journalistikk ved Boston University. Spandarjan vannkraftverk. Spandarjan vannkraftverk er en demning med en vannkraftstasjon beliggende ved elva Vorotan, i Spandarjan kommune i provinsen Sjunik i Armenia, øst i landet. Det får vann delvis fra det kunstige Spandarjan-reservoaret som her ble demmet opp på 1980-tallet, og delvis fra naboelva Arpa lengre vest via en 15 km lang tunnel. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 76 MW. Andrea Tofanelli. Andrea Tofanelli (født 26. juli 1965 i Viareggio) er en anerkjent italiensk trompetist. Tofanelli er kjent for å ha et fenomenalt omfang (register) på trompeten. Han sammenlignes og nevnes ofte i samme åndedrag som Wayne Bergeron, Arturo Sandoval, James Morrison og Maynard Ferguson. Jul i Sør. "Jul i Sør" er et musikkalbum med Torstein Sødal, utgitt den 25. november 2011. Albumet inneholder julemusikk som Sødal minnes fra sin barndoms jul i Kristiansand, og er et prosjekt preget av artistens nære tilknytning til Sørlandet. Målet var at alle albumets medvirkende skulle ha en relasjon til Sørlandet, og Kristiansand Symfoniorkester er med på prosjektet. Gjestevokalister på juleplaten er Maria Arredondo, Anne Tungland Takle, Ingrid Grøvan, Kim André Rysstad og Espen Grjotheim, i tillegg til et stort felleskor bestående av hele fem lokale kor. Jahn Teigen fra Tønsberg. "Jahn Teigen fra Tønsberg" er et konsertalbum med Jahn Teigen, utgitt den 25. november 2011. Albumet er tatt opp i Oseberg kulturhus i juli 2011. Albumet kommer også med DVD med samme konsert. Agadez (region). Agadez er en av Nigers sju regioner. Med sine  km² er den landets største region, og dekker omtrent den nordlige halvdelen av landet. Til tross for dette er den også landets minst befolka region, med  innbyggere i folketellinga i 2001. Hovedstaden i regionen er byen Agadez. Store deler av regionen består av ørken (Sahara); blant annet ligger Aïr og Ténéré naturreservat i Agadez. Regionen er delt inn i én kommune og tre departementer: Agadez (kommune), Arlit, Bilma og Tchirozérine. Diffa (region). Diffa er en av Nigers sju regioner. Den har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2001. Hovedstad for regionen er byen Diffa. Diffa er inndelt i tre departementer: Diffa, Maïne-Soroa og N'guigmi. Dosso (region). Dosso er en av Nigers sju regioner. Den har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2001. Hovedstaden i regionen er byen Dosso. Dosso er inndelt i fem departementer: Boboye, Dogondoutchi, Dosso, Gaya og Loga. Flacq. Flacq er en distrikt på Mauritius. Den ligger øst på øya og grenser til distriktene Rivière du Rempart, Pamplemousses, Moka og Grand Port. Øya Île aux Cerfs som også er en turistattraksjon ligger i distriktet. Liste over elver i Oppland. Dette er ei liste over elver i Oppland fylke. Elver og vassdrag i Oppland. Opplands dominerende elv er Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom fylket fra Lesjaskogsvatnet i nord til Mjøsa i sør. Sammen med de store sideelvene Gausa, Vinstra, Sjoa og Otta har Lågen et nedbørfelt som omfatter rundt halvparten av fylket. Otta alene er Opplands nest største elv, og den har ved samløpet med Lågen større vannføring enn hovedelva. Foruten Lågen renner også flere mindre elver til Mjøsa, hvorav de største er Hunnselva og Lenaelva på vestsida og Mesna på østsida av innsjøen. De sørvestlige delene av fylket drenerer til Drammensvassdraget, hvor to av hovedgrenene ligger i Oppland. Randselva renner ut fra Randsfjorden, som har sitt hovedtilløp i elvene Etna og Dokka som munner ut lengst nord i Randsfjorden. Vest for dette vassdraget ligger Begna, hovedelva i Valdres. De to elvene løper sammen ved Hønefoss i Buskerud. I fylkets ytterkanter ligger de øverste delene av en rekke vassdrag som renner inn i nabofylkene. Til Hedmark i øst renner Glåmas sideelver Åsta, Imsa, Atna og Folla. Elvene Driva, Eira (Aura) og Rauma, som alle munner ut i Møre og Romsdal, har alle en betydelig del av sine nedbørfelt innenfor Opplands grense mot nord. Lengst vest i fylket renner mange korte men vannrike elver til Sunnmøre og Sogn og Fjordane. Den største av disse er Tyins utløpselv Tya, som starter akkurat ved fylkesgrensa. Aller lengst sør i Oppland ligger også øvre del av vassdragene i Oslomarka. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Lista omfatter kun elver som helt eller delvis ligger i Oppland. Gudbrandsdalslågen. a>. Otta er elva som kommer inn fra øvre billedkant. Eksterne lenker. Oppland Maradi (region). Maradi er en av Nigers sju regioner. Den har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2001. Regionens hovedstad er byen Maradi. Maradi er inndelt i seks departementer: Aguie, Dakoro, Groumdji, Madarounfa, Mayahi og Tessaoua. Tahoua (region). Tahoua er en av Nigers sju regioner. Den har et areal på  km², og hadde  innbyggere i 2001. Regionens hovedstad er byen Tahoua. Tahoua er delt inn i åtte departementer: Keita, Bkonni, Bouza, Illela, Abalak, Madoua, Tahoua og Tchin-Tabaraden. Norgesmestere tennis innendørs (single damer). Liste over Norgesmestere i tennis innendørs – single damer Kilde. *Norgesmestere tennis innendørs (single damer) Tillabéri (region). Tillabéri er en av Nigers sju regioner. Regionen (da kalt "departement") blei oppretta i 1992, da departementet Niamey blei delt opp i ett administrativt separat hovedstadsdistrikt for byen Niamey, og resta av departementet blei til Tillabéri. Regionen har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2001. Regionens hovedstad er byen Tillabéri. Regionen er inndelt i seks departementer: Filingue, Kollo, Ouallam, Say, Téra og Tillabéri. Zinder (region). Zinder er en av Nigers sju regioner. Den har et areal på  km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2001. Regionens hovedstad er byen Zinder. Zinder er inndelt i fem departementer: Goure, Magaria, Matameye, Mirriah og Tanout. Nigers regioner. Niger er inndelt i sju regioner. I tillegg kommer hovedstadsdistriktet Niamey. Omstrukturering. Fram til 2006 blei regionene kalt "departementer", noe som er forvirrende fordi de tidligere "arrondisementene" etter reformen blei omdøpt til "departementer". Siden regioner og departementer er oppkalt etter byer som ligger i dem, har mange departementer og regioner samme navn; f.eks. ligger det nåværende departementet Diffa i det tidligere departementet Diffa, nå regionen Diffa. Suomen Rahapaja. Suomen Rahapaja Oy (finsk), eller Myntverket AB (svensk), er Finlands myntverk og er organisert som et aksjeselskap eiet av den finske staten. Myntverket har sin historie tilbake til 1860, og har i dag virksomhet i Norden og Baltikum. Selskapet eier hundre prosent av Saxonia EuroCoin og femti prosent av Det Norske Myntverket. Selskapet eksporterer produkter til nesten 40 land og produserer euromynter for Finland, Hellas, Luxembourg, Slovenia, Kypros og Irland. Gunder Gundersen Hammer. Gunder Gundersen Hammer (født 22. september 1725 i Trondhjem, død 18. oktober 1772 i Stavanger) var en norsk embedsmann. Fra 1757 til 1767 var Hammer amtmann i Finnmark. Black River. Black River er et av Mauritius' ni distrikter. Det ligger på vestsida av øya, og har et areal på 259 km², og hadde  innbyggere i folketellinga i 2000. Distriktet grenser til Port Louis i nordøst, Plaines Wilhems i øst og Savanne i sørøst. Mathias Collett. Mathias Collett (født 10. september 1708 i Christiania, død 24. mars 1759) var en norsk embedsmann. Fra 1751 til 1757 var Collett amtmann i Finnmark, og deretter fra 1757 amtmann i Oppland. Collett gjorde seg særlig kjent for sin innsats for å forbedre forholdende i Finnmark, spesielt innenfor jordbruket. Rasmus Kjeldsøn. Rasmus Kieldsøn (født 1701, trolig i København, død 1753) var en norsk embedsmann. Fra 1739 til 1751 var Kieldsønt amtmann i Finnmark. Kieldssøn gjorde seg kjent som «den onde amtmann» som måtte gå av etter å ha kommet i konflikt med lokalbefolkningen i Finnmark. Dette bildet er senere blitt nyansert. Henning Friman. Henning Friman (født 1678, død 1738) var en norsk embedsmann. Fra 1730 til 1738 var Friman amtmann i Finnmark. Erik Lorch. Erich Madssøn Lorch (født 1647, død 1717) var en norsk embedsmann. Fra 1701 til 1717 var Lorch amtmann i Finnmark. C--. C— er et programmeringsspråk som ligner på, og er avledet av programmeringsspråket C. Språket ble skapt av forskerne Simon Peyton Jones og Norman Ramsey innenfor funksjonsorientert programmering. Det blir generert av kompilatorer som et mellomliggende språk på et svært høyt nivå. Ulikt mange andre mellomliggende språk, blir det representert gjennom ren ASCII-tekst, og ikke bytekode eller noe annet binært format. Stang (slekt). Stang er to norske slekter, den ene fra Halden etter Fabian Stang (1622-1701) som kom fra Tyskland, ble festningsbygger og etablerte det som skulle bli Stangeskovene. Denne slekten kalles gjerne «plankeadelen» fra Halden, og blant etterkommerne finner man statsminister Frederik Stang, skipsreder Jørgen Breder Stang og ordfører i Oslo, Fabian Stang. Den andre Stang-slekten er etter Jens Schrøder Stang (1755-1817) som bodde på Stangebråten i Aremark, blant etterkommerne her er forsvarsminister Georg Stang, kunsthistorikeren Nic. Stang og hans datter Tove Stang Dahl som var jusprofessor og kvinnesakskvinne. Director's Cut (Kate Bush-album). "Director's Cut" er Kate Bush' niende studioalbum, ett av to album utgitt i 2011. Albumet består av nye versjoner av låter fra de to foregående utgivelsene "The Red Shoes" og "The Sensual World". "Director's Cut" er den første utgivelsen på Bush's eget plateselskap "Fish People". "Flower of the Mountain" er en ny versjon av "The Sensual World" fra 1994, med ny tekst etter at Bush fikk tillatelse fra James Joyces etterlatte til å bruke passasjer fra hans verk "Ulysses". 50 Words for Snow. "50 Words for Snow" er Kate Bush' tiende studioalbum, ett av to album utgitt i 2011. Medvirkende på plata er bl.a. musiker Elton John, skuespiller Stephen Fry og trommeslager Steve Gadd. Bryndiagonalen. Oversiktskart med Follobanen i rødt og Bryndiagonalen i blått. Bryndiagonalen er en mulig fremtidig jernbaneforbindelse mellom Follobanen og Hovedbanen, en tverrforbindelse som vil avlaste sørkorridoren inn og ut av Oslo. Bryndiagonalen er under utredning som et eget prosjekt tilknyttet Follobanen. I utredningsarbeidet skal man ta stilling til fremtidig anvendelse for både gods- og persontrafikk. Bakgrunn. Oslo — Follo — Østfold — Göteborg (Sørkorridoren) er Norges eneste landbaserte transportåre mot kontinentet. 50% av all persontrafikk via Sørkorridoren skal til/fra eller via Groruddalen. 80% av all landbasert godstrafikk til og fra utlandet går gjennom Sørkorridoren. Dette godset fraktes i dag hovedsakelig med trailere. Brorparten av godset skal fra og til godsterminalen på Alnabru (Groruddalen). Dersom Bryndiagonalen bygges vil veldig mange trafikanter kunne få en mer direkte og raskere reisevei. Dessuten vil målsetningen om å løfte godstrafikk fra landeveien til jernbanen imøtekommes. Jernbaneverket kalkulerer med at E6 og E18 vil avlastes for rundt 750 vogntog per virkedøgn dersom Bryndiagonalen bygges. Dessuten vil Østfoldbanen mellom Oslo og Ski og godssporet Loenga-Alnabru (Alnabrulinjen) avlastes. Målet om overføring av godstransport fra vei til bane er nedfelt i Nasjonal transportplan, vedtatt av Stortinget i 2009. Departementets retningslinjer. Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket retningslinjer om at utredning og planarbeid for en forbindelse mellom Follobanen og Alnabru knyttes til prosjektet Follobanen, slik at forberedende byggearbeider (avgreningen) kan utføres samtidig med Follobanen. Dette for å ungå at en eventuell senere bygging av Bryndiagonalen kommer i veien for trafikken over Follobanen. Skepsis mot godstrafikk på Østfoldbanen mellom Oslo og Ski. I de 52 høringssvarene til Follobanens konsekvensutredning er viktigheten av å fullføre Bryndiagonalen trukket frem av mange. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune er mellom dem som argumenterer for å fullføre Bryndiagonalen samtidig med Follobanen. De er tilsvarende kritiske til b-løsningen med godstrafikk over Østfoldbanen — Alnabrulinjen: Godstrafikk over Østfoldbanen — Alnabrulinjen er innfløkt teknisk da godstogene som kommer til Oslo og skal opp til terminalen på Alnabru må deles i to vognsett, eller kjøres med to lokomotiv. Dette på grunn av Brynsbakkens bratte stigning. Godstrafikk over Østfoldbanen er dessuten uheldig av miljøhensyn da godstrafikken i hovedsak må tas nattestid for ikke å komme i konflikt med persontrafikken. Godstrafikk om natten vil utløse behov for avbøtende tiltak for de mange beboerne langs Østfoldbanen og Alnabrulinjens traseer. Byeonsanhalvøya. Byeonsanhalvøya sees nederst på dette satellittbildet Byeonsanhalvøya er en halvøy i fylket Buan, i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Det meste av halvøya er vernet i form av nasjonalparken Byeonsanhalvøya nasjonalpark. Inne i parken ligger Byeonfjellet som er 509 moh, foruten innsjøen Buanho og templene Naesosa (reist i år 633), Gaeamsa og Wolmyeong-am. Nordvest på halvøya ligger det ene endepunktet til den 33 km lange Saemangeumdemningen. Byeonsanhalvøya nasjonalpark. Byeonsanhalvøya sees nederst på dette satellittbildet. Byeonsanhalvøya nasjonalpark (hangul: 변산반도국립공원) er en nasjonalpark i Sør-Korea, som ligger i fylket Buan i provinsen Nord-Jeolla på Koreahalvøyas vestkyst. Den ble opprettet 11. juni 1988 som landets 19. nasjonalpark. Årsaken til det var at Byeonsanhalvøya hadde en unik kombinasjon av fjell og sjø med dertil hørende habitater og økosystemer for sjeldne plante og dyrearter. Innenfor parken er det registrert 996 dyrearter og 877 ulike karplanter. Innenfor grensene til parken finnes dessuten innsjøen Buanho og templene Naesosa (reist i år 633), Gaeamsa og Wolmyeong-am. Halvøya er delt i det indre fjellrikere området "Naebyeonsan" og det mer kystnære ytre området "Oebyeonsan". Naebyeosan består av ryolitt som ble skapt i krittperioden. De halvannen million besøkende som parken har hvert år kan blant annet nyte solnedgangen, som på dette sted er siste mulighet på Koreahalvøya, før neste dag gryr. Millau. Millau er en kommune i departementet Aveyron i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Millau er underprefektur i departementet, og ligger der elvene Tarn og Dourbie møtes. FK Rostov. FK Rostov (russisk: Футбольный клуб Ростов) er en russisk fotballklubb som kommer fra byen Rostov-na-Donu. Klubben ble stiftet i 1930 og har Sergei Balahnin som trener. Klubbens hjemmebane er Olimp-2 som tar 15 840 tilskuere. Moi Idrettslag. Moi Idrettslag (stiftet 19. mars 1931) er et idrettslag fra Moi i Lund kommune. Klubben driver med fotball, friidrett, skiskyting Tabellen 2011. Moi spilte i 2011 i 5. divisjon fotball for herrer, avdeling 1. Hoyvíkavtalen. Hoyvíkavtalen (islandsk: "Hoyvíkursamningurinn", færøysk: "Hoyvíkssáttmálin") er en frihandels- og samarbeidsavtale mellom Island og Færøyene. Avtalen ble signert 31. august 2005 i Hoyvík på Færøyene, og senere ratifisert. Avtalen erstattet en tidligere bilateral avtale fra 1992, og innebar et mer omfattende fellesmarked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo (formidlingsprisen, UiOs formidlingspris) er en av Universitetet i Oslos fire priser som tildeles ansatte ved universitetet. De andre prisene er Forskningsprisen, Innovasjonsprisen og Læringsmiljøprisen. Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo. Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo er en av Universitetet i Oslos fire priser som tildeles ansatte ved universitetet. Prisen tildeles en forsker, forskningsgruppe eller forskningsmiljø som har «utmerket seg ved fremragende forskning». De andre prisene er Formidlingsprisen, Innovasjonsprisen og Læringsmiljøprisen. Heddy Astrup. Hedevig (Heddy) Stang Astrup (født 21. april 1904, død 23. august 1978) var en norsk filantrop, også kalt «Barnehjelpens mor». Rekonvalesenthjem. Hun stiftet i 1931 en lokal forening for barnehjelp, som etterhvert ble Oslo Røde Kors Barnehjelp. Hun tok initiativet til «Tomtebo», en svenskegave for trengende barn i et krigsherjet land (innviet på Modum 1944). Hun var Røde Kors' representant og første formann da «Samordningskomiteen for åndssvakearbeide» ble etablert i 1951. Hun ga mange bidrag til åndssvakehjemmet på Bakkebø utenfor Egersund, blant annet alle bursdagspengene sine til 50-årsdagen (300 000 kroner). Dette muliggjorde også byggingen av Bakkebø kirke (innviet 1960). Astrup satt også som formann for Norsk Folkemuseums venner, et verv overtatt av Jens Gedde Dahl. «Også vi kan». Astrup ledet komiteen som frembrakte den første fellesutstilling av arbeider utført av handikappete barn, «Også vi kan» i Elkemhuset ved Frognerparken (1965), tilrettelagt av Annelise Knudtzon. Hun var også med de 80 deltakerne, som fikk tur til Rhodos med Astrid, fru Ferner. Konseptet Helsereiser til Rhodos ble fortsatt i 1966, utvidet i 1967 til tre steder (Rhodos, Cavtat og Benidorm) og fem steder i 1969. Foreningen «Også vi kan» åpnet i 1975 «Casas Heddy» på Lanzarote, et feriested for norske funksjonshemmede. Senteret fikk umiddelbare problemer da pasientene ikke fikk refusjon for sine utgifter fra trygdesystemet, og det ble tidvis, under ledelse av Tor Halvor Solberg og senere, Per Brun, brukt som feriested for pensjonister. Det ble i 1981 overtatt av Oslo Røde Kors, etter hennes død i 1978. Familie. Hun var datter av skipsreder Jørgen Breder Stang (1874–1950). Med skipsrederen Nils Ebbessøn Astrup (1901–72) fikk hun sønnene Thomas (1927–78), Nils Jørgen Astrup jr. (1935–2005) og tvillingene Halvor Nicolai og Hans Rasmus Astrup (født 1939). Familien hadde i 1953 kjøpt «Villa Lyse» på Ullernåsen fra skipsreder Trygve Kielland, oppført 1933 av arkitekt Arnstein Arneberg, samtidig med arkitektens Skaugum. Risholmen utenfor Hankø ble anskaffet 1951 for 200 000 kroner og et arboret anlagt av Heddy Astrup i samarbeid med Oddvin Reisæter fra Norges Landbrukshøgskole. Første uke efter bryllupet, tilbrakte kronprinsesse Sonja og kronprins Harald på hytta hennes «Sletthollin» ved Dagali (arkitekt Magnus Poulsson), som faren (Jørgen Stang) hadde ervervet i 20-årene. Heddy Astrup kjøpte i 1938 «Oshaugen» i Østre Gausdal, der Dronning Margrethe bruker være. Etter 1991-konkursen i Fearnley & Eger, ble diverse eiendommer solgt ut av familien. Villa Lyse for 18 millioner i 1992 til Trygve Hegnar. Stiftelsen «Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup» støtter Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, etter at «Thomas Fearnleys Bidrags- og Gavefond» og «Heddy og Nils Astrups Kultur og Bidragsfond» slo seg sammen i 1995. Nils Ebbessøn Astrup. Nils Ebbessøn Astrup (født 7. juni 1901 i Kristiania, død 29. september 1972 samme sted) var en norsk skipsreder. Etter cand.jur. 1924 ble han i 1931 medeier i Fearnley & Eger som morfaren Thomas Fearnley (1841-1927) hadde grunnlagt i 1869. Det ble videreført av sønnen Thomas Fearnley (1880–1961) (altså onkelen til Nils). Ved onkelens død i 1961 overtok Nils Astrup lederstillingen. Ellers anskaffet han seg Verjedalsbruket i Numedal og investerte i oljeindustrien. Han ble i 1925 gift med Hedvige Stang (1904–78), datter av skipsreder Jørgen Breder Stang. De fikk fire sønner som gikk inn i firmaet. Da Nils Ebbessønn Astrup døde i 1972, overtok sønnen Nils Jørgen Astrup (1925–2005) lederskapet. Dårlige tider (shippingkrise) på 70-tallet ledet til slutt til konkurs i 1991. Nils Astrup var en av H. P. L'Oranges viktigste støtter i forberedelsene til Det norske institutt i Roma (innviet 1959). Sønnen Hans Rasmus Astrup (født 1939) er en kjent samler av moderne kunst som i 1993 åpnet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst. Blagnac. Blagnac er en kommune i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Blagnac er den tredje største forstaden til Toulouse og ligger nordvest for byen. Flyplassen Toulouse-Blagnac lufthavn ligger i kommunen. Colomiers. Colomiers er en kommune i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Colomiers er den største forstaden til Toulouse, og ligger vest for byen. Muret. Muret er en kommune i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Muret ligger sørvest for Toulouse, og er en av de ytre forstedene selv om kommunen ikke er en del av kommunesamarbeidet "Communauté urbaine du Grand Toulouse" slik mange av de andre forstedene er. Tournefeuille. Tournefeuille er en kommune i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Tournefeuille er den neste største forstaden til Toulouse, og ligger vest for byen. Ægirin. Ægirin (NaFe3+[Si2O6]) er et sort glinsende mineral som først ble funnet på Eiker, nærmere bestemt på Rundemyr på Mjøndalsskogen av presten Strøm i 1784. Akmitt er navnet på en brunlig variant av mineralet. Mineralet er oppkalt etter jotnen Ægir. Niger (delstat). Niger er en delstat i Nigeria. Den ligger i vest i landet og grenser til delstatene Kebbi, Zamfara, Kwara, Kogi, Kaduna og hovedstadsterritoriet Abuja. Dessuten grenser den til landet Benin i vest. Delstaten har fått navnet sitt fra Nigerelva. De to største vannkraftverkene, Kainji-demningen og Shiroro-demningen, i Nigeria ligger i delstaten. Administrativ inndeling. Niger er delt inn i 25 lokalstyrer ("Local Government Area"). Orkestergrav. Orkestergraven i New York State Theater. En orkestergrav er området i et teater (vanligvis plassert i et senket område foran scenen) som musikere disponerer. Orkestere benyttes i former for teater som krever musikk (som opera og ballett) eller i tilfeller når scenemusikk er nødvendig. Dirigenten er vanligvis plassert i fronten av orkestergraven mot scenen. Hvis tromme og andre slagverkinstrumenter benyttes, plasseres disse oftest i fronten av ytelsesområdet. Orkestermusikkgrupper er plassert i auditoriet rett foran scenen. De er ofte mulige å senke for å holde musikerne ut av syne for publikum. I noen tilfeller, sitter hele eller deler av orkesteret på en mekanisk lift (heis) som kan heve gulvet til nivået av scenen. Ofte vil en orkestergrav bli utstyrt med et flyttbart rekkverk (pit cover) som gir sikkerhet ved å eliminere det bratte fallet fra scenen og øker også tilgjengeligheten til området ovenfor. I de fleste tilfeller er en slags gitter eller lyd port innebygd i fronten av orkestergraven, for publikum i de fremste radene for å høre musikken og samtidig beholde en vegg som skiller dem fra orkesteret. Pinas. Pinas er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées sør-vest i Frankrike. Innbyggerne kalles for "Pinars". Savanne (distrikt). Savanne er en distrikt på Mauritius. Den ligger helt sør på øya og grenser til distriktene Black River, Plaines Wilhems og Grand Port. Plaines Wilhems. Plaines Wilhems er en distrikt på Mauritius. Den ligger sentralt vest på øya og grenser til distriktene Black River, Savanne, Grand Port, Moka og Port Louis. Grand Port. Grand Port er en distrikt på Mauritius. Den ligger sørøst på øya og grenser til distriktene Savanne, Plaines Wilhems, Moka og Flacq. Distriktet inneholder blant annet Mauritius' eneste lufthavn. I 1810 ble den franske flåten slått av Royal Navy under Slaget ved Grand Port. Magasinet Plot. Magasinet Plot er et norsk magasin som utkommer seks ganger i året. Første utgave kom ut i april 2011. Magasinet Plot driver med undersøkende og fortellende journalistikk. Plots tilnærming til journalistikk er også blitt omtalt som langsom journalistikk, eller som journalistiske noveller. En typisk utgave består av tre-fire hovedsaker på opptil 30 sider, og kortere artikler om aktuelle tema, koblet opp mot en gitt dato i de to månedene hvert magasin er i salg. Magasinet Plot er på 128 sider og gis ut i et format på 17x24 centimeter. Magasinet Plot har fått gode anmeldelser nasjonalt og internasjonalt, for journalistisk kvalitet, bildebruk og layout. Magasinet har på et år etablert seg som et viktig supplement til de tradisjonelle mediekanalene i Norge, og har satt dagsorden gjennom flere av sakene sine. De mest omtalte og omdiskuterte sakene i 2011 var en 30 sider lang dokumentar om det norske hackermiljøet i Plot#3 og det første eksklusive intervjuet med Fremskrittsparti-toppen Trond Birkedal etter at han ble tatt for snikfilming av unge menn i dusjen i Plot #4. Magasinet har i løpet av 2011 hatt tekster på trykk av blant andre de SKUP-premierte journalistene Thomas Ergo og Kjetil Stormark og forfatteren Torgrim Eggen, og bilder av prisvinnende fotografer som Andrea Gjestvang og Eivind Natvig. Magasinet har pr. desember 2010 et opplag på 10.000 trykte magasiner. Det er også tilgjengelig på ipad. Plot gis ut av Dybdeforlaget AS i Stavanger. Bak Dybdeforlaget står daglig leder Erlend Frafjord‎ og de to Plot-redaktørene Jo Moen Bredeveien og Knut Gjerseth Olsen. Simon Andreas Kjær er AD i Plot, og Marie von Krogh er fotosjef. Bak Dybdeforlaget AS står, i tillegg til gründerne selv, en rekke større og mindre investorer. Diourbel (region). Diourbel er en av Senegals 14 regioner. Hovedstaden i regionen er byen Diourbel. Regionen har et areal på  km², og grenser til Louga i nord, Thiès i vest og Fatick i sør. Diourbel er inndelt i tre departementer: Bambey, Diourbel og Mbacké. Lys imot mørketida. "Lys imot mørketida" er et musikkalbum med Maria Haukaas Mittet og Oslo Gospel Choir, utgitt i november 2011 på Universal Music A/S. Fatick (region). Fatick er en av Senegals 14 regioner. Hovedstad i regionen er byen Fatick. Regionen har et areal på  km², og grenser til Gambia i sør, Kaolack i sørøst, Kaffrine i øst, Diourbel i nord og Thiès i nordvest. I vest grenser den til Atlanterhavet. Fatick er inndelt i tre tre departementer: Fatick, Foundiougne og Gossas. Kaffrine (region). Kaffrine er en av Senegals 14 regioner. Regionens hovedstad er byen Kaffrine. Regionen ble oppretta i 2008, og grenser til Gambia i sør, Kaolack i vest, Fatick i nordvest, Louga i nord, Matam i nordøst og Tambacounda i øst. Kaffrine er inndelt i fire departementer: Birkilane, Kaffrine, Koungheul og Malem Hoddar. Moka. Moka er en distrikt på Mauritius. Den ligger midt på øya og grenser til distriktene Plaines Wilhems, Grand Port, Flacq, Pamplemousses og Port Louis. Pamplemousses. den botaniske hagen i Pamplemousses. Pamplemousses er en distrikt på Mauritius. Den ligger nord på øya og grenser til distriktene Rivière du Rempart, Flacq, Moka og Port Louis. Distriktet er blant de tettest befolkede på øya. Navnet kommer fra det franske ordet for grapefrukt. My Walking Stick. «My Walking Stick» er en amerikansk sang, skrevet av Irving Berlin. Den mest kjente versjonen ble spilt inn på 78-platen Decca 1892 in New York City 10. juni 1938 av Louis Armstrong og The Mills Brothers. Norsk versjon. Finn Evensen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Spaserstokk». Rivière du Rempart (distrikt). Rivière du Rempart er en distrikt på Mauritius. Den ligger helt nord på øya og grenser til distriktene Flacq og Pamplemousses. For uten fastlandsdelen består distriktet også av noen øyer nord for Mauritius. Port Louis (distrikt). Port Louis er en distrikt på Mauritius. Den ligger nord-vest på øya og grenser til distriktene Pamplemousses, Moka, Plaines Wilhems og Black River. Distriktet består av områdene rundt den nasjonale hovedstaden Port Louis som også er det økonomiske senteret på Mauritius. Spesialenheten (TV-serie). Spesialenheten er en norsk krimserie som ble sendt på TV3 høsten 2011. Tittelen henspiller på Kripos' fiktive spesialenhet for barnedødsfall. Hovedforfatter for serien er Kjersti Ugelstad. Serien er regissert av Margret Bergheim, Janic Heen og Trond Berg-Nilssen og er produsert av Rubicon AS for TV3. Agalegaøyene. Agalegaøyene er to øyer i det indiske hav 1100 km nord for Mauritius. Øyene bestyres som biland til Mauritius. Det totale arealet er på 24 km², Nordøya er 14.3 km² og Sørøya er 9.7 km². I 2000 hadde øyene 289 innbyggere. På nordøya ligger det administrative senteret Vingt Cinq, samt den eneste flyplassen på øya. Øya bestyres av et statelig selskap ("the Outer Island Development Company (IDOC)") og økonomien baserer seg på produksjon av kokosolje. Julegaven (album). "Julegaven" er et musikkalbum med Trine Rein, utgitt den 25. november 2011. I Need Your Love Tonight. «I Need Your Love Tonight» er en amerikansk sang, skrevet av Sid Wayne og Bix Reichner. Den ble spilt inn på plate av Elvis Presley i RCA Studio B i Nashville 10. juni 1958. «I Need Your Love Tonight» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-7605 i 1959. Produsent var Steve Sholes. Norsk versjon. Benny Borg har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Jeg må ha deg i natt». Max Skladanowsky. Brødrene Skadanowsky på den første filmrullenMax Skladanowsky (født 30. april 1863 i ortsteilen Niederschönhausen i bydelen Pankow, Berlin; død 30. november 1939 i Berlin) var en pioner i kinematografens utvikling. Liv og karrière. Max Richard Skladanowsky ble i 1863 født som det fjerde barn til Carl Theodor Skladanowsky (1830–1897) og Luise Auguste Ernestine Skladanowsky. Etter skolen begynte han i 1877 sin utdannelse som fotograf og glassmaler, som igjen ledet til interesse for Laterna magica. Max Skladanowsky begynte i 1879 å turnere i Europa med Laterna magica, sammen med sin far og sin eldre bror. Tidlig på 1890-tallet bygget han sammen med sin bror Emil, et filmkamera og i 1895 oppfant de fremviseren Bioskop. Bioskop var inspirert av Laterna magica-teknologien og benyttet 54 mm film. Dette gjorde det mulig å vise 16 bilder per sekund, noe som er tilstrekkelig til å skape illusjonen av bevegelse. Med Bioskop viste han 1. november 1895 korte filmsekvenser for et betalende publikum. Dette var to måneder før brødrene Lumière og Skladanowsky gikk dermed inn i filmhistorien. Brødrenes patent på Bioskop fikk imidlertid mindre betydning for den videre utvikling av kinematografenes utvikling. Max Skladanowsky sto 16. april 1896 for den første filmfremvisning i Norge. Med sitt Bioskop viste han levende bilder i Christianias Cirkus Variete. Minneverk. Den tyske regissøren Wim Wenders laget sammen med studenter på Hochschule für Film und Fernsehen in München (HFFM) i 1995 en filmhommage kalt "Die Gebrüder Skladanowsky" (brødrene Skladanowsky). I september 2010 ble Skladanowsky æret med en stjerne på Boulevard der Stars i Berlin. Refugium (økologi). a> har en spredt utbredelse i Norge og finnes ofte i refugier av edelløvskog. Refugium betegner i biologien et område der det finnes en isolert (relikt) populasjon av en art som tidligere har hatt et større utbredelsesområde. Årsaken til at utbredelsen er blitt mindre kan være klimaendringer, menneskelig aktivitet, geologiske prosesser, eller innvandring av nye arter. Et eksempel på refugier i Norge er sørvendte lier med edelløvskog. Her finnes det varmekjære dyre- og plantearter som hadde en videre utbredelse i den varme perioden etter istiden. Når en art blir trengt tilbake til flere refugier, vil det på grunn av genetisk drift og ulikt seleksjonspress oppstå forskjeller mellom de isolerte populasjonene. Hvis forholdene endrer seg så arten igjen kan utvide utbredelsesområdet, kan populasjonene i mellomtiden ha blitt så forskjellige at de opptrer som ulike arter når de møtes igjen. Dette er et eksempel på allopatrisk artsdannelse. I Europa har refugiene fra istiden hatt stor betydning for dagens utbredelse og variasjon hos de ulike artene. Middelhavsartene hadde refugier på de tre søreuropeiske halvøyene. En trodde tidligere at de mellomeuropeiske artene hadde vandret inn østfra, men genetiske undersøkelser tyder på at det var refugier ved Karpatene og på Balkan. For de mest hardføre alpine og arktiske artene er forholdene mer kompliserte. Hos mange europeiske arter, for eksempel bøk og trollhegg, er det stor genetisk variasjon i Middelhavslandene. Populasjonene lenger nord har liten innbyrdes genetisk variasjon, men avviker fra de sørlige. Dette viser at det fantes flere refugier i Sør-Europa, og at de mellomeuropeiske variantene overlevde i egne refugier. Mange nordeuropeiske arter hadde ett refugium i Vest-Europa og ett i Russland, og de to populasjonene har nå ofte en kontaktsone i Skandinavia. I Danmark hekker en underart av blåstrupe med hvit strupeflekk, "Luscinia svecica cyanecula". Blåstrupene i Norge har derimot rød strupeflekk og tilhører underarten "L. s. svecica". Studier av mitokondrielt DNA antyder at de to underartene kan stamme fra henholdsvis sørøstlige og nordlige refugier. Andre genetiske studier viser at de norske bestandene av abbor og krepsdyret nordlig marflo stammer fra flere ulike refugier. I den såkalte overvintringsteorien hevdes det at de endemiske fjellplantene i de skandinaviske fjellene overlevde istiden i refugier i nærheten av dagens voksesteder. Disse refugiene kan ha vært fjelltopper som stakk opp av isen, nunataker, eller isfrie områder på det som nå er kontinentalsokkelen. Et ofte nevnt eksempel på artsdannelse i refugier er artsrikdommen i regnskogen i Amazonas. Når det er istid lagres mye vann i iskappene, klimaet blir tørrere, og det kan tenkes at arealet med regnskog reduseres og deles opp. Den tyske ornitologen Jürgen Haffer mente at dette var årsaken til at det finnes artskomplekser som i dag ikke er adskilt av tydelige økologiske grenser. Andre forskere, som Vanzolini og Ab'Saber, har videreutviklet teorien. Det har ikke vært mulig å påvise utpregede tørkeperioder ved hjelp av pollenanalyse, og denne hypotesen står nå svakt. Snoras. Bankas Snoras AB eller SNORAS er en bank, grunnlagt i Litauen med avleggere i alle tre baltiske stater. Selskapet er notert på OMX børsen i Vilnius. Den 16. november 2011, ble 100% av selskapet aksjer nasjonaliserte og selskapet satt under myndighetenes administrasjon. Den 24. november ble det erklært konkurs med en utestående gjeld på 4 milliarder litas (ca. 1 300 000 000€). Historie. Bankas Snoras AB histore går tilbake til 1992. De første årene var banken en regional bank. Etterhvert ervervet den seg et rykte som landets beste bank Investeringer i bilindustrien. I 2008, kjøpte SNORAS 29.8% i Spyker. I 2010 ble SNORAS sponsor Renault F1-lag. Bamingui-Bangoran. Bamingui-Bangoran er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger nord i landet og grenser til prefekturene Ouaka, Nana-Grébizi, Vakaga og Haute-Kotto. Den grenser også til landet Tsjad i nord. Verdensarvstedet Manovo-Gounda St. Floris nasjonalpark ligger innenfor prefekturet. Administrativ inndeling. Bamingui-Bangoran er delt inn i to underprefekturer. Hans Hansen Bergen. Bergen homestead i Brooklyn, omlag 1830, olje på lerret av Andrew Richardson (1799–1876) Hans Hansen Bergen (ca 1610 – 1654) var en av de første europeiske bosetterne i den Nederlandske kolonien Ny Amsterdam, og en av ca. 50 kjente immigranter fra Norge til Ny Amsterdam, senere New York. Hans Hansen kom fra Bergen og var skipsbygger av yrke, men hadde tobakksplantasje på Manhatten og senere kjøpte han et stort område i dagens Brooklyn for tobakksdyrking. Hans Hansen og hans familie bodde på Mannhattan til ca. 1654. Hans Hansen eide en tomt nær dagens Pearl Street, og opptil det daværende fortet. Senere flyttet familien (enken og barna) til Wallabout Bay i Brooklyn, og de var av de første bosetterne der. Wallabout Bay (Kvalbukta) er i dag området for marinens skipsverft i Brooklyn. Hans Hansen Bergen er felles forfar til Bergen-familien på Long Island og New Jersey. Bergen Street, Bergen Street Station, Bergen Pizza, Bergen Bagels i Brooklyn har direkte eller indirekte navn etter Bergen-familien i New York. Derimot har Bergen-navnet i New Jersey ingen sammenheng med Bergen-familien på Brooklyn eller Bergen i Norge. Biografi. Hans Hansen Bergen utvandret til Ny Nederland i 1633 og han dukker opp i kildene med litt ulike navn, vanligvis som Hans Hansen Noorman eller Hans Hansen Boer. ("Boer" er hollandsk for 'bonde.'). Hans Hansen er også referert til som Hans Noorman, Hans Hanszen, Hans Hanszen Noorman, Hans Hanszen de Noorman, Hans Hanszen Van Bergen in Norweegan eller bare rett frem Hans Hansen. I 1639 ble Hans Hansen gift med Sarah Rapelje, datter av Jorens Janson de Rapalje. Sammen fikk de åtte barn, og som enke giftet Sarah seg igjen med Teunis Gysbert Bogaert. Familien Bergen hadde tilhold i Brooklyn til nyere tid og eide større landområder der. Det har blitt hevdet at så sent som midt på 1800-tallet benyttet Bergen-familien fremdeles hollandsk som talespråk. Teunis G. Bergen, selv av Bergen-familien, gav i 1866 ut en omfattende familiehistorie. Tørking av trevirke. Tørking av trelast er en prosess som reduserer fuktighetsinnholdet i trevirket og gir det bedre fysiske og mekaniske egenskaper, blant annet lavere vekt, mindre krymping og svelling i bruk, større bestandighet mot råte og sopp, bedre impregnerbarhet, høyere styrkeegenskaper, bedre limbarhet, bedre feste for maling og lakk, lavere varmeledningsevne og bedre bearbeidingsegenskaper. Vannets binding til treet. Ved er bygd opp av fibre, som er innhule, langtrukne «rør» cirka 3 mm lange og diameter 1/100 av lengden. Naturlig vanntransport langs stammen foregår i yteveden gjennom disse rørene. I tillegg er det noe tverrtransport gjennom margstrålene, dvs. vedceller som løper fra overflaten innover mot margen. Vannet i cellehulrommene kalles ofte "fritt vann", ettersom det er fritt bevegelig når treet trenger å flytte på det. I tillegg er det "bundet vann", det vil si vannmolekyler som er trengt inn i celleveggen og er bundet direkte til vedmolekylene. Det er bare det bundne vannet som får treet til å krympe og svelle. Måling av fuktighet. Trefukt = 100%*(Vekt av vann)/(Vekt av tørt tre) Regnet på denne måten vil det bundne vannet tilsvare cirka 30 % fukt. Dette kalles gjerne "fibermetningspunktet", ettersom treet ikke sveller mer ved oppfukting utover dette nivået. Både gran og furu har kjerneved med cirka 30-40 % fuktighet, mot ytevedens 100-150 %. Krymping, svelling, deformasjoner, sprekker. Umiddelbart etter hogst starter en uttørking fra treets overflate, og raskest i treets lengderetning. Det frie vannet fordamper først. Når fuktigheten kommer under fibermetningspunktet, krymper fibrene. Overflaten vil da bli "for trang", ofte med oppsprekking som resultat. Etterhvert vil krympingen gjøre at trestykket blir merkbart tynnere og smalere. For å kompensere for krympingen skjæres trelast for vanlig bruk med et overmål, vanligvis ca. 4 %. Treet krymper mest langs årringene, noe mindre på tvers av årringene og svært lite i lengderetningen. Dette er grunnen til at bord kuver seg under tørking. Dessuten går fibrene sjelden nøyaktig i bordets lengderetning, noe som gir opphav til at bordet kan vri seg. Ved oppvarming blir treet delvis formbart; vi sier gjerne at treet er termoplastisk. En av de store fordelene ved teknisk tørking er at denne foregår ved så høy temperatur, oftest 60 – 80 ⁰C, at krympingen kan foregå uten at treet sprekker eller vrir seg. Likevektsfukt. Luft inneholder alltid noe vanndamp, og det er en løpende tilpassing mellom fuktighet i luft og fukt i treet: Når luften blir tørrere, avgir treet fukt og krymper, og motsatt tar det opp fukt og sveller når det blir råere. Denne tilpassingen kalles gjerne likevektsfukt, en evig, dynamisk likevekt med omgivelsenes klima. Ettersom fukttilpassingen tar noe tid, vil likevektsfuktigheten alltid ha noen uker etterslep. I et typisk inneklima varierer ofte likevektsfuktigheten mellom 5 % og 15 %. Våren er tørr, spesielt når det fyres, og høsten fuktig. Treets krymping og svelling følger med. Typisk fuktvariasjon over året på 10 % tilsvarer 2 mm endring i bredde for et 10 cm bredt bord, og 2 mm på lengden for et 2 m langt bord. Måling av trefuktighet. Standardmetoden for å måle trefukt er tørke/veie-metoden: Trebiten veies, tørkes ved 103 ⁰C til den ikke letner mer og veies på nytt. Differansen er da vann og sluttvekta tilsvarer bitens tørrvekt. Denne metoden er effektiv, men man må vente på at treet skal tørke, trestykket blir ødelagt og metoden er ikke helt nøyaktig: Noe harpiksstoffer forsvinner sammen med treet, og litt fukt blir værende tilbake. Teknisk tørking av tre. Før bruk må treet tørkes slik at det blir holdbart og får en likevektstilpasset fukt. Dette kan gjøres ved friluftstørking, men i praksis vil det bare foregå tørking fra ettervinteren fram til forsommeren. Forsøk på friluftstørking om høsten kan lett resultere i betydelige muggskader. Alle industrielle sagbruk bruker derfor teknisk tørking, slik at de kan være leveringsdyktige hele året og ha kontroll på kvalitet og fuktighet i det leverte treet. Det vanskeligste med teknisk tørking er å hindre at treet tørker for raskt i startfasen, før treet er blitt gjennomvarmt. Underveis styres tørkeprosessen ved hjelp av avanserte fysisk-matematiske modeller for samspillet mellom tre og vann. I sluttfasen reduseres gjerne tørkekraften for å utjevne fuktigheten inne i plankene før tørkingen avsluttes og treet avkjøles. Tretørking er tid- og energikrevende. Generelt kreves lenger tid og mer energi for å oppnå lavere fuktighet, fordi vannmolekylene da er sterkere bundet i fiberveggen. Som en tommelfingerregel tar det dobbelt så lang tid å tørke til 10 % som til 20 % trefukt. Anslagsvis koster det 150 kr/m3 ekstra å tørke fra 20 til 10 %; halvparten av dette kan knyttes til mer krymping og kuving, og halvparten til å drifte tørkene. Denne artikkelen omhandler først og fremst for bartrær, men det meste vil også ha gyldighet for lauvtrevirke. Vakaga. Vakaga er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger helt nord-øst i landet og grenser til prefekturene Bamingui-Bangoran og Haute-Kotto. Den grenser også til landene Tsjad i nord-vest, Sudan i øst. Prefekturet har svært lav befolkningstetthet på rundt 1 innbygger/km². Administrativ inndeling. Vakaga er delt inn i to underprefekturer. Haute-Kotto. Haute-Kotto er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger vest i landet og grenser til prefekturene Vakaga, Bamingui-Bangoran, Mbomou, Basse-Kotto, Ouaka og Haut-Mbomou. Den grenser også til landene Sudan i nord-øst og Sør-Sudan i øst. I den nordlige delen av prefekturet er del av Bongo-massivet. Administrativ inndeling. Haute-Kotto er delt inn i tre underprefekturer. Jürgen Penker. Jürgen Penker (født 17. oktober 1982) er en østerrikske Ishockey målvakt som spiller for Lørenskog Ishockeyklubb og har deltatt i Ishockey-VM 2011 som medlem av det østerrikske herrelandslaget ishockeylag Haut-Mbomou. Haut-Mbomou er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sør-vest i landet og grenser til prefekturene Haute-Kotto og Mbomou. Den grenser også til landene Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Administrativ inndeling. Haut-Mbomou er delt inn i tre underprefekturer. Kinesisk astronomi. a>. Den totale samlingen av kart innehold stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling. Formørkelser og supernovaer ble notert på orakelben allerede under Shang-dynastiets tid (1000-tallet f.Kr.). Detaljerte fortegnelser over astronomiske observasjoner ble spart fra rundt 500-tallet f.Kr. og frem til introduksjonen av den vestlige astronomien og teleskopet på 1500-tallet. Astronomien i Kina ble endret på grunn av kontakten med den europeiske astronomien, både på godt og vondt. I dag er Kina fremdeles en svært aktiv aktør innen astronomien, med mange observatorier og et eget romprogram. Tidlig historie. En av de viktigste funksjonene som den tidlige astronomien hadde var å måle og dokumentere tiden. Kineserne brukte en lunisolarkalender, men ettersom solens og månens sykluser er ulike var de tvungne til å bruke interkalasjon for å få kalendrene til å stemme. Den kinesiske kalenderen ble sett på som et symbol for et dynasti. Når dynastier oppstod og falt forberedte astronomer og astrologer ofte en ny kalender med observasjoner utført for dette formålet. Astrologisk divinasjon var også en viktig del av astronomien. Astronomene noterte nøye «gjestestjerner» som plutselig oppstod blant de fikserte stjernene Supernovaen som skapte Krabbetåken i 1054 er et eksempel på en gjestestjerne som ble observert av kinesiske astronomer og også notert av de arabiske astronomene, men den ble ikke notert av deres europeiske kolleger. Gamle astronomiske noteringer av fenomener som supernovaer og kometer har iblant vist seg å være anvendbare i moderne astronomiske studier. Kinesiske stjernebilder. Tidlig på 1980-tallet ble det oppdaget en grav ved Xishuipo () i Puyang i Henan. Her fantes en rekke skjell og ben som dannet bilder av stjernetegnene den blå drage, den hvite tiger og Karlsvognen. Det anses at denne graven hørte til den neolittiske tidsalderen for rundt  år siden. Stjernenavn relatert til de 28 månefasehusene () ble funnet på orakelben som har blitt datert tilbake til Wu Ding-perioden for ca.  år siden. I 1978 ble en lakkert eske gravd ut fra Zeng Hou Yins grav i Suixian i Hubei. Navnet på de 28 månefasene dekket lokket på esken, noe som beviser at klassifikasjonssystemet ble benyttet før 433 f.Kr. Siden månefasehuset har en så gammel historie har betydningen av de fleste navnene gått tapt. Verre enn det består hvert navn av bare et kinesisk ord og betydningen av dette ville ha svingt opp gjennom historien. Hva navnene egentlig refererer til er derfor fremdeles et åpent spørsmål. Ved siden av de 28 månefasehusene er de fleste stjernebildene basert på arbeid av Shi Shen og Gan De som var astrologer under de stridende staters tid (481 f.Kr – 221 f.Kr) i Kina. På slutten av Ming-dynastiet introduserte vitenskapsmannen og matematikeren Xu Guangqi (1562–1663 e.Kr) ytterligere 23 stjernebilder som befinner seg på himmelen ved sydpolen, basert på stjernekataloger fra vesten. Stjernekataloger. På 300-tallet f.Kr skapte Shi Shen og Gan De de første kjente kinesiske stjernekatalogene. Wu Xian () anses å være en av den kinesiske historiens store astronomer. Han får ofte representere en av «"Tre stilene innen astronomisk tradisjon"» sammen med Gan og Shi. Det stilles fremdeles spørsmål ved forfatteren av den kinesiske klassiske teksten "Mester Wu Xians stjernemanual" () ettersom den nevner tolv land som ikke eksisterte under Shang-dynastiet, den æra den skal ha beskrevet. Dessuten var det en regel for datidens kinesere å sammenføye verk av viktige lærde ettersom det kunne føre til en mulig forklaring på de motsigelsene som kunne finnes. Wu Xian nevnes generelt som en astronom som levde mange år før Gan og Shi. Astronomen og oppfinneren Zhang Heng (78–139&bsp;e.Kr) under Han-dynastiet katalogiserte ulike stjerner og over 100 forskjellige stjernebilder. Zhang Heng publiserte også sitt eget verk "Ling Xian", en sammenfatning av astronomiske teorier i Kina på den tiden. I den etterfølgende perioden av de tre kongedømmer (220–280 e.Kr.) kombinerte Chen Zhuo () verk fra sine forgjengere, noe som førte til ytterligere en stjernekatalog. Denne gangen ble 283 stjernebilder og stjerner listet opp. Astronomen Guo Shoujing av Yuan-dynastiet (1279–1368) skapte en ny katalog som antas å ha inneholdt et tusentalls stjerner. Dessverre ble mange dokumenter ødelagt på denne tiden, blnt annet Shoujins verk. "Keiserlige astronomiske instrumenter" (publisert i 1757 inneholdt nøyaktig stjerner. Stjernekart. Kineserne tegnet mange kart over stjernene i løpet av Kinas historie. Det er debattert om hvilke som regnes som de eldste kartene ettersom keramikk og gamle artefakter også kan anses å være stjernekart. Et av de eldste eksisterende kartene i trykt form er fra Su Songs (1020–1101 e.Kr.) himmelatlas fra 1092 og som var med i en avhandling om urteknikk i hans klokketårn. Det mest kjente kartet er kanskje Dunhuangkartet, funnet i Dunhuang i provinsen Gansu. Det ble funnet av den ungarsk-britiske arkeologen Marc Aurel Stein i 1907 og ble senere tatt med til British Museum i London. Kartet var tegnet på papir og representerer hele himmelen med mer enn stjerner.Selv om babylonerne og de gamle grekerne også observerte himmelen og katalogiserte stjerner antas ingen så komplette noteringer om himmelen å ha eksistert eller overlevd. Derfor er det det eldste kartet over hele himmelen hvis eksistens er kjent for vitenskapen. I følge studier kan kartet bety at manuskriptet stammer fra 600-tallet (Tang-dynastiet); kartet i seg selv antas å ha blitt til mellom år 705 og 710 under Keiser Zhongzongs regjeringstid. Visse vestlige eksperter anser kartet som en kopi av tidligere eksisterende dokumenter. Det finnes visse tekster som beskriver solens bevegelser over himmelen hver måned som ikke kan ha vært basert på observasjoner fra denne tiden. Mbomou. Mbomou er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sør-vest i landet og grenser til prefekturene Haute-Kotto, Basse-Kotto og Haut-Mbomou. Den grenser også til landet Den demokratiske republikken Kongo. Grensen til Kongo er elvene Ubangi og Mbomou. Administrativ inndeling. Mbomou er delt inn i fire underprefekturer. Moissac. Moissac er en kommune i departementet Tarn-et-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Basse-Kotto. Basse-Kotto er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sør-vest i landet og grenser til prefekturene Ouaka, Haute-Kotto og Mbomou. Den grenser også til landet Den demokratiske republikken Kongo. Grensen til Kongo er elven Ubangi. Administrativ inndeling. Basse-Kotto er delt inn i fire underprefekturer. Bruniquel. Bruniquel er en kommune i departementet Tarn-et-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Ouaka. Ouaka er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sentralt sør i landet og grenser til prefekturene Bamingui-Bangoran, Nana-Grébizi, Kémo, Haute-Kotto og Basse-Kotto. Den grenser også til landet Den demokratiske republikken Kongo. Grensen til Kongo er elven Ubangi. Administrativ inndeling. Ouaka er delt inn i fem underprefekturer. 1900 i USA. __NOTOC__ Begivenheter i året 1900 i USA. Kémo. Kémo er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger midt i landet og grenser til prefekturene Nana-Grébizi, Ouham, Ombella-Mpoko og Ouaka. Den grenser også til landet Den demokratiske republikken Kongo. Grensen til Kongo er elven Ubangi. Administrativ inndeling. Kémo er delt inn i to underprefekturer. HE 1523–0901. En kunstners tolkning av den eldste stjernen i vår galakse HE 1523-0901 er benevnelsen på en rød kjempestjerne som ligger i Melkeveien. Avstanden fra jorden til stjernen er omtrent &nbps,lysår. den antas å være en andregenerasjons Populasjon II-/metallfattig stjerne ([Fe/H] = -2,95). Stjernen ble funnet i et utvalg av lyse metallfattige stjerner gjennom studien Hamburg/ESO Survey ledet av Anna Frebel. Gruppens forskning ble publisert i "Astrophysical Journal" 10. mai 2007. Stjernens alder, estimert av ESOs Very Large Telescope, er 13,2 milliarder år. Dette gjør stjernen til det eldste objektet som er oppdaget i galaksen, og dermed nesten like gammel som universets beregnede alder på 13,7&nbps;milliarder år (målt med WMAP) Kvant (tidsskrift). "Kvant" (russisk «kvantum») er et russisk populærvitenskapelig magasin for fysikk og matematikk. Det retter seg først og fremst mot skoleelever og lærere. "Kvant" ble grunnlagt i Sovjetunionen i 1970 og har fortsatt å utkomme i Russland. Oversettelser av utvalgte artikler fra "Kvant" har også utkommet i andre land. I dag er bladet kun tilgjengelig i elektronisk form. Historie. "Kvant" var opprinnelig et samarbeid mellom Det sovjetiske vitenskapsakademiet og Det sovjetiske pedagogiske akademiet. Idéen til bladet stammet fra Pjotr Kapitsa. De første redaktørene var fysikeren Isaak Kikoin og matematikeren Andrej Kolmogorov. Bladet ble utgitt hos forlaget Nauka fra 1970 til 1992, og hos «Bjuro Kvantum» fra 1993 til 2010. Fra 2011 er "Kvant" kun tilgjengelig på internett, hvor man også kan finne eldre årganger av bladet. Fra 1990 til 2001 ble det utgitt et lignende engelskspråklig magasin under navnet "Quantum" hos Springer. Dette bladet innehold blant annet oversettelser fra "Kvant". Oskar Puschmann. Oskar Puschmann er en norsk landskapsgeograf og fotograf. Han har siden 1994 arbeidet ved Norsk institutt for skog og landskap og gjort en rekke refotograferinger basert på eldre landskapsfotografer som Axel Lindahl og Anders Beer Wilse. Puschmann ga i 2006 ut boken "Tilbakeblikk – Norske landskap i endring" på Tun forlag sammen med Wenche Dramstad og Ragnhild Hoel. Det er også opprettet et eget nettsted for endringsbildene i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Populærvitenskap. Populærvitenskap betegner bestrebelser på å formidle vitenskapelig kunnskap til lekfolk, det vil si allmennheten. Populærvitenskap kan være utformet av forskerne selv eller andre, for eksempel journalister, og kan ta mange former, blant annet sakprosabøker, fjernsynsprogrammer, tidsskrift- og avisartikler og internettsider. Maddan. Maddan var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Locrinus og dronning Gwendolen, som begge styrte Britannia hver for seg. Maddan ble født i løpet av Locrinus' styre, men kort tid etter døde hans bestefar Corineus av Cornwall (på morsiden), og hans mor beseiret og drepte hans far i slag etter at han hadde vært utro mot henne. Hans mor Gwendolen styrte deretter i femten år inntil han ble voksen og hun overga da tronen til ham. Selv ble hun hersker over sin fars land, Cornwall. Kort tid etter giftet han seg og ble far til Mempricius og Malin. I førti år skal han ha styrt landet fredelig inntil han døde, og da havnet landet i en borgerkrig i striden mellom hans to sønner. Yellow dog-klausul. Yellow dog-klausul er et forbud i en arbeidsavtale mot at arbeidstageren organiserer seg. I norsk rett vil et slikt forbud normalt ikke kunne gjøres gjeldende, men en slik begrensning for enkelte fagforeninger kan i noen utstrekning være akseptert med utgangspunkt i lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver om de aktuelle grunnene er saklige og tungtveiende. Ombella-Mpoko. Ombella-Mpoko er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger vest i landet og grenser til prefekturene Ouham, Lobaye, Ouham-Pendé, Nana-Mambéré, Mambéré-Kadéï og Kémo. Dessuten omslutter den helt hovedstadsdistriktet Bangui. Den grenser også til landet Den demokratiske republikken Kongo. Grensen til Kongo er elven Ubangi. Administrativ inndeling. Ombella-Mpoko er delt inn i fire underprefekturer. Kaolack (region). Kaolack er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser til Fatick i vest og nord, Kaffrine i øst og Gambia i sør. Regionens hovedstad er byen Kaolack. Kaolack er delt inn i fire departementer: Guinguinéo, Kaolack, Koungheul og Nioro du Rip. Kédougou (region). Kédougou er en av Senegals 14 regioner. Regionen blei oppretta i 2008, og var tidligere et departement under Tambacounda. Regionen grenser til Tambacounda i nord og vest, Guinea i sør og Mali i øst. Den har et areal på  km². Regionhovedstaden er byen Kédougou. Kédougou er delt inn i tre departementer: Kédougou, Salémata og Saraya. Lobaye. Lobaye er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sør-vest i landet og grenser til prefekturene Ombella-Mpoko, Mambéré-Kadéï og Sangha-Mbaéré. Den grenser også til landene Den demokratiske republikken Kongo i øst og Republikken Kongo i sør. Grensen til Den demokratiske republikken Kongo er elven Ubangi. Kaffe-dyrking er den viktigste næringsveien i prefekturet. Administrativ inndeling. Lobaye er delt inn i tre underprefekturer. Dorothea av Danmark (1528-75). Güstrow domkirke hvor Dorothea ligger begravet Prinsesse Dorothea, hertuginne av Mecklenborg (født 1528, død 1575) var kong Frederik Is yngste datter med Sophie av Pommern. Etter farens død vokste hun trolig opp hos sine besteforeldre i Pommern. Som voksen har hun dog levet ved det danske hoff eller hos sin mor i Kiel. I 1548 ledaget hun halvbroren Christians datter Anna da hun skulle flytte til Sachsen. I 1573 giftet hun seg med den 9 år yngre hertug Christoffer av Mecklenborg, biskop av Ratzeburg. Ekteskapet ble kortvarig, da Dorothea døde allerede to år etter. Hun ble begravet i Güstrow domkirke, hvor hennes søster Elisabeth, hertuginne Mecklenburg-Güstrow oppførte et monument over hennes grav. Molde Fotballklubb i 2010. a> ble toppscorer i Tippeligaen 2010. Molde Fotballklubb fikk en nedtur av en sesong i Tippeligaen 2010 etter å ha tatt sølv i både serie og cup året før. Laget endte på 11. plass i serien og røk ut i norgesmesterskapets 3. runde. Trener Kjell Jonevret ble avskjediget 30. august og erstattet av Uwe Rösler, som på sine åtte kamper som sjef doblet lagets poengsum og reddet plassen i øverste divisjon. Til tross for lagets svake sesong ble Baye Djiby Fall Tippeligaens toppscorer. Referanser. Molde Kolda (region). Kolda er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser til Gambia i nord, Tambacounda i øst, Guinea i sørøst, Guinea-Bissau i sør og Sédhiou. Regionhovedstaden er byen Kolda. Regionen er delt inn i tre departementer: Kolda, Médina Yoro Foulah og Vélingara. Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda. Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda (tysk for «Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda»), forkortet RMVP eller Propagandaministerium («Propagandaministeriet»), var et ministerium (departement) i Nazi-Tyskland fra 1933 til 1945. Joseph Goebbels var leder, «propagandaminster», for ministeriet. Ministeriet fikk ansvaret for å fremme den nasjonalsosialistiske ideologien, formidle budskapet til det statsbærende partiet NSDAP og styre folkemeningen gjennom kontroll av pressen og kulturen i Det tredje rike. Praktisk talt all kultur i landet, deriblant kunst og idrett, ble regulert og utnyttet i partiets tjeneste. Ministeriet tok særlig i bruk moderne medier som film, radio og aviser. Propagandaministeriet ble etablert av Adolf Hitler's nye nasjonalsosialistiske regjering 13. mars 1933. Det holdt til i Ordenspalais i Berlin-Mitte på Wilhelmplatz overfor Rikskanselliet. Mambéré-Kadéï. Mambéré-Kadéï er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger vest i landet og grenser til prefekturene Nana-Mambéré, Sangha-Mbaéré, Ombella-Mpoko og Lobaye. Den grenser også til landet Kamerun i vest. Før 1992 var prefekturen kjent som Haute-Sangha. Administrativ inndeling. Mambéré-Kadéï er delt inn i tre underprefekturer. Louga (region). Louga er en av Senegals 14 regioner. Regionen har et areal på  km², og grenser til Saint-Louis i nord, Matam i øst og Kaffrine, Diourbel og Thiès i sør. Hovedstaden i regionen er byen Louga. Louga er inndelt i tre departementer: Kébémer, Linguère og Louga. Matam (region). Matam er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser Saint-Louis i nordvest, Mauritania i nordøst, Tambacounda i sør, Kaffrine i sørvest og Louga i vest. Hovedstaden i regionen er byen Matam. Matam er delt inn i tre departementer: Kanel, Matam og Ranérou Ferlo. Nana-Mambéré. Nana-Mambéré er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger vest i landet og grenser til prefekturene Ouham-Pendé, Mambéré-Kadéï og Ombella-Mpoko. Den grenser også til landet Kamerun i vest. Administrativ inndeling. Nana-Mambéré er delt inn i tre underprefekturer. Molde Fotballklubb i 2009. a> var Moldes hovedtrener i 2009. a> ble Moldes toppscorer i 2009. Molde Fotballklubb gjennomførte i 2009 en av klubbens beste sesonger i historien, med sølvmedaljer i både serie og cup. Mame Biram Diouf ble klubbens toppscorer. Referanser. Molde Ouham-Pendé. Ouham-Pendé er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger nord-vest i landet og grenser til prefekturene Nana-Mambéré, Ombella-Mpoko og Ouham. Den grenser også til landene Kamerun i vest og Tsjad i nord. Administrativ inndeling. Ouham-Pendé er delt inn i tre underprefekturer. Saint-Louis (region). Saint-Louis er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser til Mauritania i nord, Matam i sørøst og Louga i sørvest. Hovedstad i regionen er byen Saint-Louis. Saint-Louis er delt inn i tre departementer: Dagana, Podor og Saint-Louis. Ouham. Ouham er en prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger nord-vest i landet og grenser til prefekturene Ombella-Mpoko, Ouham-Pendé, Nana-Grébizi og Kémo. Den grenser også til landet Tsjad. Administrativ inndeling. Ouham er delt inn i fem underprefekturer. Sédhiou (region). Sédhiou er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser til Gambia i nord, Kolda i øst, Guinea-Bissau i sør og Ziguinchor i vest. Regionens hovedstad er byen Sédhiou. Sédhiou er inndelt i tre departementer: Bounkiling, Goudoump og Sédhiou. Paula Malcomson. Paula Malcomson (født 1970 i Belfast, Nord-Irland er en nordirsk skuespillerinne. Malcomson er best kjent for sin gjennombruddsrolle i "Den grønne mil" (1999). Etter det har hun hatt mange gjesteroller i diverse TV-serier, som blant annet "Deadwood", "Lost", "Criminal Minds", "The Event", "Sons of Anarchy", "Private Practice" og "Fringe". Hun spilte også en birolle i "Tombstone" (1993). I 2012 skal hun spille moren til hovedkarakter Katniss Everdeen i "The Hunger Games". Nana-Grébizi. Nana-Grébizi er en økonomisk prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sentralt i landet og grenser til prefekturene Ouham, Bamingui-Bangoran, Ouaka og Kémo. Den grenser også til landet Tsjad i nord. Administrativ inndeling. Nana-Grébizi er delt inn i to underprefekturer. Tambacounda (region). Tambacounda er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og er dermed Senegals største region. Den grenser til Matam i nord, Mauritania i nordøst, Mali i øst, Kédougou i sørøst, Guinea i sør, Kolda og Gambia i sørvest og Kaffrine i vest. Regionens hovedstad er byen Tambacounda. Tambacounda er inndelt i fire departementer: Bakel, Goudiry, Koumpentoum og Tambacounda. Sangha-Mbaéré. Sangha-Mbaéré er en økonomisk prefektur i Den sentralafrikanske republikk. Den ligger sør-vest i landet og grenser til prefekturene Mambéré-Kadéï og Lobaye. Den grenser også til landene Republikken Kongo i sør-øst og Kamerun i vest. Administrativ inndeling. Sangha-Mbaéré er delt inn i to underprefekturer. Thiès (region). Thiès er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser til Atlanterhavet og Dakar i vest, Louga i nordøst, Diourbel i øst og Fatick i sørøst. Regionens hovedstad er byen Thiès. Thiès er inndelt i tre departementer: M'bour, Thiès og Tivaoune. Willow Shields. Willow Shields (født 1. juni 2000 i Albuquerque, New Mexico) er en amerikansk skuespillerinne. Shields spilte Primrose Everdeen, søsteren til hovedkarakter Katniss, i "The Hunger Games". Dette blir hennes første store film. Hun gjentar rollen i ' i 2013. Rineloricaria. "Rineloricaria" er en gruppe harniskmaller i underfamilien Loricariinae. De er ferskvannsfisk som lever i sentrale og nordlige Sør-Amerika. De er i familie med grenmallene "Farlowella". Ziguinchor (region). Ziguinchor er en av Senegals 14 regioner. Den har et areal på  km², og grenser til Atlanterhavet i vest, Gambia i nord, Sédhiou i øst og Guinea-Bissau i sør. Regionhovedstaden er byen Ziguinchor. Ziguinchor er delt inn i tre departementer: Bignona, Oussouye og Ziguinchor. Chaumont (Haute-Marne). Chaumont er en kommune i departementet Haute-Marne i regionen Champagne-Ardenne nord i Frankrike. Chaumont er hovedstad i departementet og ligger ved elva Marne. Jernbanelinja mellom Paris og Basel går gjennom kommunen hvor den kjører på en 52 m høy og 600 m lang viadukt bygd i 1856. Amandla Stenberg. Amandla Stenberg (født 23. oktober 1998 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespillerinne. Stenbergs karriere begynte i 2011, og allerede samme år fikk hun en rolle i "Colombiana", hvor hun spilte den yngre versjonen av Zoe Saldana. Dette fikk hun gode kritikker for. I 2012 har hun landet rollen som Rue, en av "Dødslekene"-deltakerne, i "The Hunger Games". Jacqueline Emerson. Jacqueline «Jackie» Emerson (født i Washington, D.C.) er en amerikansk skuespillerinne. Emerson hadde kun en gjesterolle i "Father of the Pride", en nokså ukjent amerikansk animasjons-TV-serie, å vise til før hun fikk rollen som Foxface i "The Hunger Games" i 2012. Saint-Dizier. Saint-Dizier er en kommune i departementet Haute-Marne i regionen Champagne-Ardenne nord i Frankrike. Saint-Dizier er underprefektur i departementet selv om den i folketall er noe større enn hovedstaden Chaumont. Geografi. Saint-Dizier ligger ca. 190 km øst for Paris, omtrent halvveis til Strasbourg, og 8 km fra Vest-Europas største kunstige innsjø Der-Chantecoq-sjøen. Arasdemningen. Aras-demningen er en demning med vannkraftstasjon beliggende i elva Aras (også kalt Araks) helt sørvest i Nakhitsjevan i Aserbaidsjan, på grensen til Iran. Utbyggingen skjedde fra 1964 til 1971. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 44 MW, fordelt på 4 like store turbiner som står plassert i både Aserbaidsjan og Iran. Det ligger således en kraftstasjon på hver side av landegrensen. Oppdemmingen skaper Arasreservoaret på hele 145 km² areal. Demningen er 40 meter høy og 1.026 meter lang. Leven Rambin. Leven Alice Rambin (født 17. mai 1990 i Houston, Texas) er en amerikansk skuespillerinne. Rambin frekventerte mye i såpeserien "All My Children" fra 2004 til 2008, i rollene som halvsøstrene Ava Benton og Lily Montgomery. Hun har dessuten hatt gjesteroller i TV-serier som ', "Private Practice", "Grey's Anatomy", ' og "One Tree Hill". I 2012 spiller hun Glimmer i "The Hunger Games". Hun har også fått en rolle i "Of Men and Mavericks" med Gerard Butler og Elisabeth Shue samme år. Cyberforsvaret. Cyberforsvaret er et forsvarsdomene i det norske Forsvaret med ansvar for utviklingen av et nettverksbasert forsvar og en effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Organisasjonen har cirka 1200 ansatte fordelt på over 60 faste lokasjoner, hvorav hovedtyngden er plassert på Kolsås og Jørstadmoen. En målsetning er å fremme cyberrommet som fysisk operativt stridsdomene. Cyberforsvaret ble offisielt etablert 18. september 2012 etter at regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret hadde foreslått at avdelingen Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) skulle endre navn til Cyberforsvaret og få status som egen forsvarsgren. Avdelinger. Cyberforsvaret​ består av to avdelinger: Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer på Jørstadmoen som utdanner personell, videreutvikler Forsvarets systemer og sender ut personell for hurtig å etablere kommunikasjonsløsninger i inn- og utland ved behov; og Cyberforsvarets operasjons- og driftsavdeling​ som drifter og forsvarer Forsvarets systemer. Enheter. Datamaskiner er én av Cyberforsvarets kapasiteter Saemangeumdemningen. Området der Saemangeumdemningen ligger i dag, før byggearbeidene startet. Saemangeumdemningen er en demning som ligger på Koreahalvøyas vestkyst. Den er verdens lengste menneskeskapte dike med sin over 33 km lengde. Mellom demningens endepunkter skal det gjenvinnes 400 km² sjøbunn fra Vesthavet og det tidligere Saemangeumestuaret. Sørkoreanske myndigheter vedtok prosjektet i 1991, som ligger like sør for industribyen Gunsan i provinsen Nord-Jeolla, 270 km sør for Seoul. Formålet var å gjenvinne 400 km² til bruk som landbruksjord, samt etablere et ferskvannsreservoar. Det er investert nesten to billioner sørkoreanske won i konstruksjonsarbeidet, senere 220 milliarder won på å styrke konstruksjonen og ytterligere 1,31 billioner won på å omforme tidevannsflatene til landbruksjord og vannreservoar. I demningen er det anlagt to sluser for å slippe båttrafikk igjennom. Arbeidet innenfor demningen vil fortsette fram til 2020. Prosjektet ble ikke lansert uten motargumenter. Miljøvernere mener oppdemningen som få negative konsekvenser for det lokale miljøet og har forsøkt å stanse arbeidene, uten å lykkes. Men Sør-Koreas høyesterett stanset arbeidene midlertidig i 1999 og 2005. I april 2006 ble det viktigste arbeidet ferdigstilt, selve demningen. Den er 500 meter lengre enn Afsluitdijk i IJsselmeer, i Nederland, og derfor for tiden verdens lengste sjø-dike. Offisielt ble prosjektet åpnet 27. april 2010. Saemangeum. Saemangeum er en tidevannsflate på vestkysten av Koreahalvøya, mot Vesthavet i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Flaten er oppdemmet av Saemangeumdemningen som stod ferdig i 2006 etter flere års kamp mellom myndigheter og miljøverngrupper. Området som demmes opp skal etter hvert bli tilrettelagt for landbruk og industri. Før oppdemningen var estuaret et viktig habitat for trekkfugler. Ferdigstilingen av demningen antas å ha negativ effekt på fuglelivet. Over 400.000 lofugler er avhengig av Saemangeumestuaret for føde for sitt 24000 km lange trekk mellom Asia, Alaska og Russland, inkludert de utrydningstruede vadefuglene sakhalinsnipe og skeisnipe, hver art består av færre enn tusen individer. Birds Korea gjennomførte en egen uavhengig overvåkning av fuglelivet i området i 2006, etter å ha beskyldt myndighetene for ikke å ha konsekvensutredet prosjektet på forhånd. Saemangeum ligger ved utløpet til Dongjinelva og Mangyeongelva langs Nord-Jeollas kyst, like sør for utløpet til Geumelva. Nord for området ligger industribyen Gunsan, i sør Byeonsanhalvøya i fylket Buan og i øst byen Gimje. Anleggsarbeidene startet i 1991, men ble forsinket ettersom miljøverngrupper protesterte mot anleggsvirksomheten i det sørkoreanske rettsvesenet. Den ferdigbygde demningen er over 33 km lang og erstatter en kystlinje som er over 100 km lang. Planen er at 400 km² (tilsvarer vel 2/3-deler av Seoul) skal gjenvinnes, noe som gjør det til ett av verdens største landgjenvinningsprosjekter noen gang. Offisielt ble prosjektet åpnet 27. april 2010. Demningen er 500 meter lengere enn Afsluitdijk i IJsselmeer, i Nederland. 2. august 2010 ble Saemanguem godkjent av Guinness World Records som verdens lengste menneskeskapte sjøbaserte demning. Bomb Patrol Afghanistan. Bomb Patrol Afghanistan er en amerikansk dokumentar TV-serie sendt første gang i USA 25. oktober 2011 på kabel-TV kanalen G4. Serien følger medlemmer av "United States Navy EOD" (Explosive Ordnance Disposal) på deres jobb i Afghanistan. Opdragene er å fjerne/uskadeliggjøre eksplosiver plantet av Taliban, hovedsakelig IED-er. Serien ble til av inspirasjon etter filmen "The Hurt Locker". 10 episoder er planlagt. TØH Sportsklubb. TØH Sportsklubb (stiftet 6. november 2008) er en studentidrettsklubb tilhørende Trondheim Økonomiske Høgskole. Klubben ble startet som et fotballag i november 2008 under mottoet "Vi skal overraske," og holder til på Moholt i Trondheim. Klubben har siden den tid vokst seg større og består nå av i underkant av 150 medlemmer, fordelt på idrettene fotball, volleyball, håndball og innebandy. Klubben er i dag en av de største studentidrettslagene i Trondheim, bak NTNUI. Klubben er offisielt delt i T.Ø.H. Sporsklubb og TØH B.I.L (bedriftsidrettslag). Det første fotballaget ble grunnlagt av fire ivrige studenter som et alternativ til NTNUI for studenter ved TØH. Siden stiftelsen har klubben vokst raskt og omfatter nå fire fotballag, tre volleyballag, et håndballag og et innebandylag. T.Ø.H. SK-styret 2012. Hvert år velges et nytt styre i sportsklubben på en ekstraordinær generalforsamling. Her stemmer alle klubbens medlemmer over forhåndsstilte kandidater. Sportslig leder B.I.L: Erik Kjærnet Bjølseth Épernay. Épernay er en kommune i departementet Marne i regionen Champagne-Ardenne nord-øst i Frankrike. Épernay er underprefektur i departementet. Lista Fuglestasjon. Lista Fuglestasjon ble stiftet i 1990 og holder til ved Lista fyr i Farsund kommune. Fuglestasjonens hovedvirksomhet er standardisert nettfangst og ringmerking av fugl, men det foretas også overvåkning av fugl på stasjonsområdet (ca 3 kvm stort), og trekktellinger av sjøfugl. Fuglestasjnonens formål er å samle inn data om fugletrekket over tid, og tidsseriene strekker seg nå over en sammenhengende periode på 22 år. Den standardiserte ringmerkingen gjennomføres etter samme prinsipper hver sesong, bl.a. er innsats og biotopforhold sammenlignbare år for år. Innsatsen fordeler seg over to perioder i året hvor det blir fanget og ringmerket fugl hver dag gitt at værforholdene tillater det. De to periodene er definert som vårsesong fra 15. mars til 10. juni, og høstsesong fra 15. juli til 15. november. Nettfangsten opphører under hekketida og på vinteren. Årlig blir det ringmerket ca 7000 fugl, rundt 1000 i vårsesongen og omtrent 6000 i høstsesongen. Det blir fanget mest småfugl som piplerker, spurvefugler, sangere, fuglekonger, meiser, finker, stær og trostefugler. Overvåkingsarbeidet ved Lista Fuglestasjon ble i 2005 innlemmet i Program for terrestrisk naturovervåkning (TOV) ved Direktoratet for Naturforvaltning, et program som dokumenterer biologisk mangfold i Norge. Det republikanske presidentkandidatvalget 2012. Det republikanske presidentkandidatvalget 2012 var et valg hvor Det republikanske partiet i USA valgte Mitt Romney som sin kandidat til presidentvalget i USA 2012. Valget startet 3. januar 2012 med et caucus-valg i Iowa og ble avsluttet med republikanernes nominasjonsmøte i Tampa fra 27. til 30. august. Mitt Romneys hardeste konkurrenter var Newt Gingrich, Ron Paul og Rick Santorum. Bakgrunn. Nye regler for republikanernes primærvalg gjør at alle delstater som holder sitt valg før april egentlig må dele ut delegatene proporsjonalt etter valgresultatet. Tidligere har vinneren av hvert delstatsvalg fått alle delstatens delegater. Noen delstater, som Florida, har likevel valgt å gi alle delegatene til vinneren. Flere delstater har også valgt å holde primærvalgene sine tidligere enn det nasjonale partiet ønsket. New Hampshire, Sør-Carolina, Florida, Arizona og Michigan har derfor mistet halvparten av sine delegater til møtet i august. Både de nye reglene om proporsjonal fordeling av delegater, og det at flere delstatsvalg holdes på et senere tidspunkt enn ved tidligere valg, fører til at det vil ta lengre tid før en vinner til slutt har sikret seg nominasjonen. Mens republikanske kandidater tidligere ofte har vært klare i løpet av februar (senest John McCain og George W. Bush), regner en ikke med at det i 2012 vil skje før i juni. En kandidat trenger delegater for å sikre seg nominasjonen, mens de elleve valgene som skal gjennomføres innen utgangen av februar fordeler under 20 % av totalen. Store stater som Pennsylvania, Texas og New York stemmer i 2012 i april, mens den klart største, California, som i 2008 stemte 5. februar, denne gangen ikke vil holde sitt valg med 172 delegater før 5. juni. Mitt Romney, som også prøvde å bli republikanernes kandidat i 2008, har hatt en stabil oppslutning på mellom 20 og 25 prosent på nasjonale meningsmålinger, og regnes som favoritten. Samtidig mener mange republikanere at Romney er for liberal, og både Michele Bachmann, Rick Perry, Herman Cain og Newt Gingrich har ved forskjellige anledninger blitt regnet som Romneys største utfordrer. Valget i Iowa viste imidlertid at det var Rick Santorum og Ron Paul som hadde høyest oppslutning etter Romney. Jon Huntsman jr. stilte ikke til valg i Iowa. Super PAC. To høyesterettsdommer i 2009 og 2010 har ført til opprettelsen av «Super PAC», (pac=«political action committee») politiske aksjonskomiteer som skal være uavhengige, men er løst koblet til kandidater. Flere av de republikanske presidentkandidatene har Super PACs som støtter seg. Disse har gjerne stått for negative reklamer mot andre kandidater, og har blitt støttet av forskjellige milliardærer. Super PAC-en Winning Our Future, som støtter Newt Gingrich, fikk i januar 11 millioner dollar av Sheldon Adelson og hans kone. Gingrichs egen komite samlet inn halvparten av dette i samme periode. Super PAC-en som støtter Mitt Romney, Restore Our Future, hadde frem til supertirsdagen 6. mars brukt 25 millioner dollar på tv-reklamer, mens Romneys egen komite hadde brukt 14 millioner dollar. Vernon (Eure). Vernon er en kommune i departementet Eure i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Carstensfjella. Carstensfjella er et fjellparti ved Kronprins Olav Kyst i den østlige delen av Dronning Maud Land. Fjellpartiet strekker seg om lag ni kilometer østover fra Kapp Begichev og er navngitt etter antarktispioneren Carsten Borchgrevink. Dronning Fabiolafjella. Dronning Fabiolafjella er en gruppe mindre fjell i den vestlige delen av Thorshavnheiane i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ligger 170 kilometer sørvest for Lützow-Holmbukta og har en utstrekning på om lag 60 kilometer. Det består hovedsakelig av sju mindre massiv som strekker seg i nord-sør-retning og danner en delvis barriere for innlandsisens bevegelse. Fjellene ble oppdaget og fotografert fra fly av en belgisk ekspedisjonen i oktober 1960 og navngitt etter Doña Fabiola de Mora y Aragón i anledning hennes vielse med kong Baudouin I av Belgia. I november-desember samme år gjennomførte en japansk ekspedisjon geologiske undersøkelser her. Den ga fjellene navnet «Yamato Sanmyaku» ("Yamatofjellene"). Dåpsengel. Dåpsengel i slottskapellet i Bodenstein, Tyskland a>. Dåpsengelen er stilt opp i koret. a> er fra 1782. Når det er dåp i kirken blir den firt ned i koret. En dåpsengel er en barokk figur, gjerne skåret i tre og utstyrt med et dåpsfat. Dåpsengler ble vanlig i lutherske kirker på 16- og 1700-tallet, spesielt i Tyskland, Danmark og Sverige. En typisk dåpsengel henger i taket og ved hjelp av en taumekanisme blir engelen firt ned som en del av dåpsseremonien. Det finnes også stående og knelende dåpsengler. Vanligvis holder de dåpsfatet i hendene, men noen bærer det på hodet. Dåpsengelen fremstår som en brobygger mellom himmel og jord når han holder frem fatet med dåpsvannet i. Treskjærerarbeidet ble ofte utført av lokale håndverkere og figurene ble deretter malt. Dåpsenglene likner gjerne et menneske med vinger. I opplysningstiden ble slike figurer omstridte både av teologiske og kunstneriske grunner, og i mange kirker gikk de ut av bruk. Dåpsengler i norske kirker. Dåpsengler har ikke blitt like mye benyttet i norske kirker som i nabolandene. Det er likevel noen kirker med dåpsengler, og i Dolstad, Jondal og Voss kirke er de fremdeles i bruk. Xishuipo. Xishuipo (kinesisk: 西水坡; pinyin: "Xīshuǐpō") er et neolittisk arkeologisk funnsted i byprefekturet Puyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det tilknyttes Yangshaokulturen. Stedet ble utgravd i 1987/1988; 186 graver ble avdekket. I et av gravstedene, M45, fant man restene av en høy voksen mann flankert av to mosaikker laget av hvite skjell; et tigermønster til høyre og et dragemønster til venstre. Skjellmosaikker ble også avdekket i to nærliggende graver. Begravelsen omfattet også tre unge barns lik. Noen arkeologer antar at den døde mannen var en sjaman. Ung må verden ennu være. "Ung må verden ennu være" er en roman av Nordahl Grieg, utgitt høsten 1938. Romanen er skrevet på bakgrunn av hans opphold i Sovjetunionen som regimets gjest mellom 1933 og 1935, og er et polemisk forsvar for Josef Stalins politikk. Den første delen av romanen handler mer allment om opplevelsene i Sovjetunionen i første halvdel av 1930-tallet. Den andre delen er et forsvar for Moskvaprosessene og en kritikk av vestlige lands ikke-innblanding i borgerkrigen mellom høyresiden og venstresiden i Spania. Romanens tittel er tatt fra Henrik Wergelands dikt «Følg Kaldet!». "Ung må verden ennu være" var den siste boken Grieg utgav. Kamal al-Ganzuri. Kamāl al-Ǧanzūrī (, egyptiskarabisk uttale: [kæˈmæːl elɡænˈzuːɾiː]; også skrevet "Kamal Ganzouri"; født i al Minufiyah 12. januar 1933) er en egyptisk økonom som siden november 2011 har tjent som landets statsminister. Han har tidligere også hatt denne stillingen fra 1996 til 1999. Han overtok da etter ʿAṭaf Ṣadqī og ble selv etterfulgt av ʿAṭaf ʿUbayd. Han ble kalt "de fattiges minister" og "opposisjonsministeren" på grunn av måten han behandlet de fattige og den politiske opposisjonen. Før han ble statsminister tjente han også som planleggings- og internasjonalt samarbeidsminister. Su Song. Su Song (kinesisk: 蘇頌, pinyin: "Sū Sòng", stilnavn: "Zirong" 子容, født i 1020 nær Quanzhou i Fujian i Kina, død 1101) var en kinesisk vitenskapsmann, statsmann og universalviter under Songdynastiet. Han gjorde store innsatser innen astronomi, kartografi, horologi, farmasi, geologi, zoologi, botanikk, mekanikk, arkitektur, og poesi, og var også diplomatisk sendemann for keiserhoffet. Han var ved siden av Shen Kuo en av sin tids fremste kinesiske universalgenier. Ulven og månen. «"Ulven og månen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1969. Opprinnelig var dette en kortroman fra 1963 som ble utgitt under tittelen «"Vargen och månen"», men ble utgitt i en lengre form i 1969. Den ble også ytterligere omskrevet da den ble utgitt som føljetong i ukebladet Allers i 1973. «Ulven og månen» er også utgitt som bok nr 28 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». I 1978 kom den som en roman blant flere på forlaget Winther, da under tittelen «"Ingen så det skje"». Handlingen er lagt til 1800-tallet, der Sandra Winter mister alt hun eier da faren går konkurs, og deretter begår selvmord. Sandra tvinges til å ta jobb på godset Elms of Goram som guvernante, hos søskenparet Colin og Moira, og deres eksentriske stemor Lady Cynthia. På godset dukker også mystiske Duncan opp, en ung mann, hvis herkomst er ukjent. Han har vokset opp på en øde øy ute i havet sammen med en gammel mann, men trekkes hele tiden mot herresetet Goram, uten at Duncan selv vet hvorfor. Elms of Goram skjuler mystiske hendelser i fortiden som brann, svik i kjærlighet, og forsvunne personer. Alle disse trådene nøstes sammen til alt avsløres i en rettssak, etter at man i den avstengte delen av Goram har funnet to personer som har vært døde i over 20 år. Saint Mary's. Saint Mary's og lignende navn på spansk, portugisisk eller italiensk er navn på både steder og institusjoner. Arthur Pryor. Arthur Willard Pryor (født 22. september 1870 i Saint Joseph, Missouri, død 18. juni 1942 i St. Louis) var en amerikansk trombonist, orkesterleder og komponist. Arthur Pryor var en av sin tids fremste trombonister; han spilte med Sousa Band (1892-1903). Pryor etablerte senere «The Pryor Band», etter en krangel med Sousa vedrørende salær, som kom til å turnere over hele USA og bli nesten like populært som Sousas band. Han komponerte og arrangerte dessuten over 300 forskjellige verker og småstykker. Mest kjent av hans komposisjoner er nok hans «The Whistler and His Dog». Pryor ligger gravlagt i «Glenwood Cemetery» i Monmouth County. Tony Caffrey. Tony Caffrey (født 4. november 1976) er en norsk jurist og tidligere politiker (FrP). Han er spesialrådgiver for stortingsrepresentant Jørund Henning Rytman (FrP). Caffrey var generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom 1998–1999. Han har vært folkevalgt på fylkeskommunalt plan i Buskerud og på kommunalt plan i Hole i perioden 1995 til 2003. Caffrey har tidligere arbeidet som juridisk rådgiver i DnR, NARF og Skatteetaten. Mont-Saint-Aignan. Mont-Saint-Aignan er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Innbyggerne i Mont-Saint-Aignan kalles for "Mont-Saint-Aignans" eller "Mont-Saint-Aignanaises". Geografi. Mont-Saint-Aignan er den femte største forstaden til Rouen, og ligger nord for sentrum. I tillegg til de drøyt innbyggerne, er det nesten like mange studenter ved universitetet og høyskolene i kommunen. Le Petit-Quevilly. Le Petit-Quevilly er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Geografi. Le Petit-Quevilly er en forstad til Rouen, preget av lett industri og boliger. Den ligger i en menander i Seine på motsatt bredde av sentrum i Rouen. Sotteville-lès-Rouen. Sotteville-lès-Rouen er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie sør i Frankrike. Geografi. Sotteville-lès-Rouen er den største forstaden til Rouen, og ligger ca. 3 km sør for sentrum. Anton Hauge. Anton Hauge (født 29. august 1933) er professor emeritus i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.med. i 1959 og senere dr. med., og har vært ansatt ved Ullevål sykehus og University of California, San Francisco før han ble knyttet til UiO i full stilling. Han ble professor i fysiologi i 1994 og gikk av med pensjon i 2003. Han er også en aktiv deltager i samfunnsdebatten om ulike spørsmål. Han var medredaktør for Kunnskapsforlagets Store medisinske leksikon. Saint-Étienne-du-Rouvray. Saint-Étienne-du-Rouvray er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Geografi. Saint-Étienne-du-Rouvray er en stor forstad med lett industri og endel skog beliggende ved bredden av Seine, rundt 6 km sør for Rouen. Kommunen betjenes av trikken i Rouen. Magnus Krog. Magnus Krog (født 19. mars 1987) er en norsk kombinertutøver. Krog tilhører Høydalsmo Idrettslag. Han debuterte internasjonalt i B-verdenscupen (nå kontinentalcupen) i 2005, og ble nummer 3 sammenlagt i sesongen 2007/08 og nummer 2 i 2010/11. I junior-VM i Planica / Tarvisio i 2007 ble han nummer 7 på normaldistansen (HS100 / 10 km), 13 på sprint (HS100 / 5 km) og var på det norske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen (HS100 / 4 x 5 km). I Sommer Grand Prix 2011 ble han nummer 6 sammenlagt. Krog debuterte i verdenscupen i Trondheim i desember 2008, og gikk sitt første verdenscuprenn utenlands i Lahtis i mars 2011. Sammenlagt sesongen 2010/11 ble han nummer 41. Han tok sin første verdenscupseier 25. november 2011 i Kuusamo (HS142 / 10 km). Le Grand-Quevilly. Le Grand-Quevilly er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Geografi. Le Grand-Quevilly er den tredje største forstaden til Rouen, og har blant annet en havn med mye lett industri beliggende omtrent 5 km sørvest for sentrum av Rouen. Frederik (1529-56). Hertug Frederik (født 1529, død 27. oktober 1556) var yngste sønn av kong Frederik I og hans dronning Sophie av Pommern. Frederik var forutbestemt til å søke bispeverdigheten og fikk derfor en halvlærd oppdragelse via sin halvbror Christian IIIs tyske hoffprest Andreas Jedicke. Da hertugdømmene skulle deles, ble han forbigått men fikk samtidig lovnad på erkebispedømmet Bremen. Da det ikke lykkedes å skaffe ham dette, fikk han som erstatning et kannikkedømme i Köln. Siden han var blitt hyllet av hertugdømmenes stender, ble brødrene hans dog utfordret til å gi ham en del av hertugdømmene. For å unngå dette overdro kongen ham bispedømmet Slesvig med Svabsted. I 1549 inngikk han i Assens en avtale med sine brødre om å gi avkall på all rett til hertugdømmene både for ham selv, men også for hans mannlige etterkommere. Han døde i oktober 1556 hos sin mor i Kiel, etter å ha testamentert sine eiendommer til broren Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp, inklusiv det Slesvig stift som han egentlig hadde forpliktet seg til å avlere til kongen. Frederik og Adolf synes å ha hatt et nært forhold, og i imotsetning til halvbroren kong Christian, har de trolig hatt et heller lunkent forhold til kirkelige spørsmål. Han ligger begravet i Schleswig domkirke. MS «Høyanger» (1926). MS «Høyanger» var et norsk linjeskip, levert fra Burmeister & Wains Maskin & Skibsbyggeri, København, til rederiet Westfal-Larsen & Co AS, Bergen i august 1926. Skipet seilte for Westfal-Larsen i rederiets linje mellom USA og Sør-Amerika. Skipet ble solgt til Flakkes Rederi i Kristiansund i 1958, solgt for opphugging i 1961 og hugget opp i Hamburg samme år. Det mongolske alfabetet. Det mongolske alfabetet er det tradisjonelle skriftsystemet for å skrive mongolsk. I dag brukes alfabetet for å skrive mongolsk i Indre Mongolia-regionen i Folkerepublikken Kina, mens i Ytre Mongolia brukes kyrillisk. Alfabetet ble også brukt til å skrive mandsjuisk under Qing-dynastiet etter at grunnleggeren Nurhaci bestemte seg for å bruke det som mandsjuenes skriftspråk, men siden alfabetet ikke var helt tilpasset mandsjuisk ble det utviklet en mandsjuisk variant. Også et par andre språk, som for eksempel evenkisk, har blitt skrevet med alfabetet. Alfabetet kalles også Hudum'", som er oirat for «tradisjonell», i motsetning til klarskrift ("Todo", «eksakt»). Som i arabisk henger bokstavene i hvert ord sammen, og alle bokstaver har tre forskjellige former avhengig av deres posisjon i ordet: innledende, medial eller avsluttende. I noen tilfeller finnes det varianter som velges for å harmonere visuelt med den etterfølgende bokstaven. Mongolsk skrift skrives vertikalt fra venstre til høyre. I motsetning til japansk, kinesisk og koreansk skrift som kan skrives både vertikalt og horisontalt, er ikke mongolsk skrift egnet for å skrives horisontalt. Hvis skriften skal skrives horisontalt, som den ofte må på datamaskiner, må bokstavene roteres 90 grader. Alfabetet skiller ikke mellom flere vokaler ("o"/"u", "ö"/"ü", og medial/avsluttende "a"/"e") og konsonanter ("t"/"d", "k"/"g", noen ganger "ž"/"y") som ikke var nødvendig i uigurisk, som alfabetet avstammer fra. Situasjonen er ikke ulik den i engelsk, der ti eller flere vokaler representeres med bare fem bokstaver, og "th" brukes for to ulike lyder. Ofte må den korrekte lyden derfor tolkes utfra kontekst. Historie. Under en krig mot naimanerne rundt år 1204 ble den uiguriske skriveren Tatar-Tonga kidnappet av mongolerne. Han introduserte det uiguriske alfabetet, og tilpasset det for å skrive mongolsk. I 1587 utarbeidet Ayuush Güüsh (Аюуш гүүш) en rekke ekstra bokstaver for å transkribere språklyder i fremmede språk som tibetansk, kinesisk og sanskrit. Denne utvidelsen er kjent ved navnet Ali-Gali (Али-гали). Oiratisk klarskrift. I 1648 utviklet den oiratiske munken Zaya-pandita Namkhaijamco denne varianten for å lage et skriftspråk som lå nærmere det muntlige språket, og samtidig gjøre det lettere å transkribere tibetansk og sanskrit. Skriftsystemet ble brukt av kalmukkene i Russland frem til 1924, da det ble erstattet av kyrillisk. I Xinjiang i Kina brukes skriftsystemet fortsatt av oiratene. Vaghintaraskrift. En annen variant ble utviklet i 1905 av den burjatiske munk Agvan Dorzjijev. Tanken var å minske tvetydighetene i det tradisjonelle mongolske alfabetet, og å støtte russisk transkripsjon. Den største forandringen var imidlertid avskaffelsen av de ulike posisjonsspesifikke formene av samme bokstav. Alle bokstavene ble basert på de mediale formene i det opprinnelige alfabetet. Rundfunkchor Berlin. Rundfunkchor Berlin ("Berlin radiokor") er et profesjonelt, blandet kor i Berlin, stiftet i 1925. Simon Halsey er fra 2001 korets dirigent. Rundfunkchor Berlin har et internasjonalt rennommé og vant i 2011 sin tredje Grammypris. Verdenscupen i kombinert 2011/12. Verdenscupen i kombinert 2011/12 startet 25. november 2011 i Kuusamo og ble avluttet i Oslo 10. mars 2012. Konzerthausorchester Berlin. Konzerthausorchester Berlin (inntil juli 2006 kalt Berliner Sinfonie-Orchester/BSO) er blant de største orkstrene i Berlin. Det ble grunnlagt i 1925 med utgangspunkt i det tidligere Blüthner-Orchester. Orkesteret har tilhold i Konzerthaus Berlin på Gendarmenmarkt. Sjefdirigent er fra 2006 Lothar Zagrosek. Eddington-luminositet. a> forårsaket muligvis av at Eddingtongrensen ble overskredet Eddington-luminositet (også "Eddingtongrensen") er den høyeste luminositet som kan passere gjennom et lag av gass i hydrostatisk likevekt. Det utoverrettede strålingstrykket på en stjernes ytterste gasslag balanserer da på gravitasjonens innoverrettede akselerasjon. Ut fra masse-luminositets-sammenhengen kan likevekten benyttes for å sette grensen for en stjernes maksimale masse. Om en stjernes luminositet overskrider Eddingtongrensen for et lag på stjerneoverflaten kastes gasslaget ut fra stjernen. Fenomenet er oppkalt etter Arthur Eddingtons innsats på 1920-tallet. Eksempel. Gammaglimter, novaer og supernovaer er eksempel på systemer som overskrider sin Eddington-luminositet med en stor faktor over svært korte tidsrom. Ved slike tilfeller blir resultatet en radikal endring i fysikalsk struktur i form av at en del av stjernenes masse støtes ut. Visse røntgenbinærer og aktive galaksekjerner har evnen til å opprettholde luminositeter helt oppunder Eddingtongrensen over betydelig tid. To the Mountains. «"To the Mountains"» er en sang av norske rockebandet BigBang, den ble utgitt som single og på bandets tredje studioalbum, Clouds Rolling By, begge i år 2000. Sangen er skrevet av bandets vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni. Anne Marie Børud. Anne Marie Børud (Født 3. mai 1949) er kona til Arnold Børud som er en norsk låtskriver, sanger og musiker. De har opptrådt sammen på blant annet albumet "Langt mot vest". Orstad Idrettslag. Orstad Idrettslag (stiftet 29. september 1977) er et norsk idrettslag fra Orstad i Klepp. Fotball. Orstads seniorlag i fotball holder per 2012 til i 7. divisjon fotball for herrer. De rykket opp tre år på rad(fra 7-4 div), men så trakk trener Oddgeir Auglend seg og de trakk laget, startet på nytt i 7 div i år. Tabellen 2011. I 2011 spilte Orstad i 5. divisjon, avdeling 1. Laget rykket opp til 4. divisjon. Overvintringsteorien. Overvintringsteorien er en omstridt hypotese (se også teori) om at noen plante- og dyrearter overlevde istiden på den skandinaviske halvøy ved å søke tilflukt i lokale isfrie områder, såkalte refugier. Den står i motsetning til «tabula rasa»-hypotesen som sier at isen dekte hele halvøya slik at alt liv ble utryddet, og at alle arter har innvandret etter istiden. De første tanker om at planter hadde overlevd istiden i Norge finnes i arbeider av Axel Blytt fra 1870- og 80-årene, men teorien ble først klart formulert av Rutger Sernander i 1896. Teorien er et forsøk på å forklare flere eiendommelige forhold ved utbredelsen til enkelte fjellplanter. Mulige refugier kan ha vært fjelltopper som stakk opp av innlandsisen (nunataker), eller isfrie områder utenfor isranden. Historikk. Teorier om at isbreene i tidligere perioder hadde vært større enn i dag ble utviklet i første halvdel av 1800-tallet. I løpet av 1850- og 60-årene ble det akseptert at hele Den skandinaviske halvøy hadde vært dekket av is. En mente at isen hadde utslettet alt liv og at dagens arter måtte ha innvandret etter istiden fra sør og øst. Axel Blytt publiserte i 1876 et arbeid om innvandringen av Norges flora, "Forsøg til en Theorie om Indvandringen af Norges Flora under vexlende regnfulde og tørre Tider". De fleste skandinaviske fjellplanter har en sirkumpolar utbredelse i nordlige strøk, mens andre ellers bare finnes i Alpene og andre mellomeuropeiske fjell. Det er lett å forestille seg at disse plantene innvandret over land etter hvert som klimaet ble varmere. Overvintringsteorien har hele tiden vært svært omstridt, og den er fortsatt verken endelig bevist eller motbevist. Mange fremstående norske botanikere har vært forkjempere for teorien, for eksempel Rolf Nordhagen, Eilif Dahl og Olav Gjærevoll. Teorien har også fått støtte av zoologer, som Carl H. Lindroth. De fleste geologer har vært avvisende til teorien, ettersom det ikke har vært mulig å sikkert påvise isfrie områder ved geologiske metoder. Også noen botanikere, som Rolf Yngvar Berg, Anders Danielsen og Inger Nordal, har argumentert mot teorien. Zoologen Arne Fjellberg har bidratt med alternative forklaringer. Bakgrunn for teorien. a> er en nordlig unisentrisk art og kan ha overlevd istiden i Nord-Norge Mange av plantene i de skandinaviske fjellene har en utbredelse som er begrenset til to områder: et sørlig som omfatter den nordlige del av Jotunheimen, Dovre, Sunndalsfjella og Trollheimen, og et stort nordlig område som strekker seg fra polarsirkelen til Vest-Finnmark. Deler av Nord-Sverige og Enontekis i Finland ligger også innenfor det nordlige området. Planter som finnes i begge disse områdene, kalles "bisentriske", mens arter som kun finnes i ett av områdene, kalles "unisentriske". Lapprose er et eksempel på en bisentrisk art, kantlyng er en nordlig unisentrisk art, og norsk malurt er en sørlig unisentrisk art. Tilhengerne av overvintringsteorien mener at utbredelsen til de bi- og unisentriske artene kan forklares ved adskilte nordlige og sørlige refugieområder. Mange av de bisentriske artene har sin nærmeste forekomst i fjerne strøk. Lapprose har sin hovedutbredelse på Grønland og i Nord-Amerika og Øst-Sibir. Norsk malurt var tidligere ellers bare kjent fra Nord-Ural, men ble i 1952 funnet i Skottland. Masimjelt finnes bare i Kautokeino, mens de andre underartene av samme art er utbredt i Altaj, Nord-Sibir og Nord-Amerika. Rolf Nordhagen og Gunvor Knaben gjorde omfattende studier av fjellvalmuene i den skandinaviske fjellkjeden, og beskrev mange underarter med svært lokal utbredelse. De mente at mangfoldet av fjellvalmuer ikke kunne ha utviklet seg i den forholdsvis korte perioden etter istiden, og at disse endemiske formene måtte ha overlevd i adskilte refugier. Klimaet i områdene sør og øst for den skandinaviske innlandsisen var svært tørt med mye løss i lufta. Vegetasjonen var en blanding av tundra- og steppeplanter. Forholdene må ha vært dårlig egnet for mange planter som nå vokser i de skandinaviske fjellene, spesielt de som er avhengig av surt jordsmonn. Den første floraen som vokste i Oslo-området og Østfold etter at isen smeltet, bestod av lyskrevende planter og hadde få fjellplanter. Funn fra eldre dryas (ca. 14 000 år siden) i Danmark inneholder ikke bare fjellplanter, men også arter vi i dag tenker på som ugras, for eksempel kornblom og dunkjempe. Her vokste også varmekrevende planter som solrose ("Helianthemum") og "Ephedra". Østersjøen dekket i perioder under isavsmeltningen Mellom-Sverige og må ha vært en betydelig barriere for innvandring sørfra. Overvintringsteorien løser strengt tatt ikke problemet med at norske fjellplanter har sine nærmeste slektninger i fjerne strøk, men bidrar til å skyve problemet bak i tid. En kan tenke seg at disse plantene før istidene, eller i en mellomistid eller interstadial, hadde en sammenhengende utbredelse. Isen har splittet opp utbredelsen, og plantene har etterpå ikke kunnet spre seg til hele sitt gamle område. En regnet tidligere med fire istider (glasialer) i pleistocen, men isotopundersøkelser av havbunnssedimenter viser at det var mange fler. Klimaet under en istid skifter mellom svært kalde perioder (stadialer) og mindre kalde perioder (interstadialer). Under siste istid var det flere interstadialer der klimaet var så mildt at planter kunne vokse i Norge. Hvis overvintringsteorien skal gi mening, bør det presiseres at en mener «overvintring» under siste istids maksimum for mellom 18 000 og 25 000 år siden. Overvintringsteorien ble utviklet for å forklare forhold på Den skandinaviske halvøy, men tilsvarende teorier er blitt formulert for for andre nordatlantiske områder som Grønland, Island, Svalbard og det østlige Canada. Alpene har mange flere endemiske plante- og dyrearter enn Den skandinaviske halvøy, og helt siden slutten av 1800-tallet er det blitt diskutert hvordan de overlevde istidene. Også her er det to konkurrerende teorier: enten flyttet artene til refugier utenfor iskappen, eller så overlevde de på områder som stakk opp av isen. Dyr i refugiene. Hvis blomsterplanter overlevde i refugier, må en anta at det også levde insekter der. Carl H. Lindroth mente at han kunne bevise at løpebiller hadde overlevd i vestskandinaviske refugier ved å studere lengden på bakvingene. Arne Fjellberg mener derimot at utbredelsen til billeartene på Hardangervidda kan forklares uten å anta at det har vært refugier. Det eneste endemiske pattedyret i Fennoskandia er lemen ("Lemmus lemmus"). Denne arten er hardfør og kan godt ha overlevd i refugier. Øst for Kvitsjøen overtar en annen art, oblemen ("L. sibiricus"). Slekten "Lemmus" var vanlig i Mellom-Europa under istidene. En undersøkelse av mitokondrielt DNA viser at lemen og oblemen skilte lag før siste istid. Bestanden av lemen var svært liten under siste istids maksimum, noe som tyder på at arten da var begrenset til små refugier. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at det er to ulike populasjoner av fjellmarkmus i Fennoskandia. En av dem er bare kjent fra Andøya, Ringvassøya, Reinøya og to steder i Russland. Dette kan tolkes som om fjellmarkmus overlevde istiden på Andøya, men det er usikkert om en såvidt krevende art kan ha klart seg der. Sørlig tusenbeinkreps er funnet i flere smeltedammer i Trollheimen. Dette krepsdyret har sine nærmeste forekomster i Sverige og Danmark. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser stor variasjon mellom de ulike europeiske bestandene. Disse forholdene kan tyde på at arten har overlevd i lokale refugier. Et annet hardført ferskvannskrepsdyr er marflo, som har en vid utbredelse i Norge og Nord-Europa. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at de norske populasjonene har ulikt opphav. Bestandene i de nordvestre kyststrøkene skiller seg ut genetisk og må stamme fra et eget refugium. Mulige refugier. a> i Lofoten kan ha vært en nunatak under istiden Tilhengerne av overvintringsteorien ser for seg to typer av refugier: nunataker, altså fjelltopper som stakk opp av isen, og isfrie områder utenfor isranden, såkalte forlandsrefugier. Nordhagen mente at det hadde vært forlandsrefugier i Ryfylke, ved Sognefjordens munning og på Møre. Gjærevoll mente at det var naturlig å sammenligne med dagens forhold på Grønland. Her finnes det både store isfrie kystområder og en rekke nunataker både på vest- og østkysten. Nord-Grønland er ikke isdekket på grunn av tørt klima. I dette området vokser 106 plantearter, og over 60 prosent av dem forekommer også i de skandinaviske fjellene. På de svært isolerte Jensens nunataker vokser det over 60 plantearter. Et refugium som ligner på dagens Nord-Grønland kalles et tundrarefugium og må ha hatt et kontinentalt klima med lite nedbør. Refugier på nunataker i kystfjellene må derimot ha hatt et relativt fuktig klima. Eilif Dahl antydet at det hadde vært refugier i kystfjellene opp til Troms, mens Finnmark hadde hatt tundrarefugier. Det kan forklare forekomsten av noen planter i Troms og Finnmark, som svartkurle, masimjelt og purpurkarse. Geologiske undersøkelser av kontinentalsokkelen i forbindelse med petroleumsvirksomhet har gitt mange nye opplysninger om isens utbredelse. Vi vet nå at innlandsisen gikk helt ut på eggakanten (kontinentalskråningen) under de store istidenes maksimum. Den skandinaviske innlandsisen hang sammen med innlandsisen på de britiske øyer og Barents-Karaisdekket i nord. Den nye kunnskapen gjør at Nordhagens hypotetiske forlandsrefugier virker svært usannsynlige. På Møre og i Troms finnes det spisse fjelltopper med tegn på sterk frostsprengning. Det er vanskelig å tenke seg at isen kunne ha gått over disse toppene uten å slipe dem ned. Flatere fjell i samme område har store blokkhav, altså områder der marka er dekket av kantete blokker som er dannet ved forvitring av den lokale berggrunnen. Enkelte steder i blokkhavene er leirmineralene kaolinitt og gibbsitt blitt påvist. Disse mineralene dannes ved kjemisk forvitring i varmt og fuktig klima, noe som er et tegn på at blokkhavene er svært gamle. Slike observasjoner tas ofte som et tegn på at disse områdene stakk opp av isen. Men de kan også forklares ved at innlandsisen var frosset fast til underlaget; denne typen kalde breer eroderer lite. Flyttblokker ligger noen steder på toppen av blokkhavet, noe som viser at isen har beveget seg over området. Blokkhavene i fjellene rundt Gudbrandsdalen og Østerdalen går så lavt at innlandsisen må ha dekt dem, men det er ikke utenkelig at fjell nærmere kysten har stukket opp som nunataker, for eksempel i Lofoten og på Sunnmøre. Alternative botaniske forklaringer. Norsk malurt er avhengig av kalkrik jord En enkel forklaring på utbredelsen til de bi- og unisentriske artene er rett og slett at vekstforholdene er gode der de vokser, mens forholdene i andre norske fjellstrøk ikke passer for dem. I luken mellom de to områdene finnes det ikke like høye fjell, som lenger nord og sør. De fleste bisentriske plantene foretrekker basisk eller nøytral grunn, men i luken er det til dels sure bergarter, for eksempel Grong-Olden-kulminasjonen. Store rasmarker og forekomster av dolomitt mangler. De bisentriske fjellplantene skyr kystklima og mangler i fjell nært havet. På grunn av de lave fjellene trenger kystklimaet i luken helt inn til øst for svenskegrensen. Det kan tenkes at de bisentriske artene forekom i luken rett etter istiden. I den varme perioden som fulgte hadde fjellplantene i luken ikke samme mulighet for å flytte seg til høyereliggende områder. Da klimaet ble kaldere og fjellplantene igjen kunne spre seg, var jordsmonnet utvasket og dårlig egnet for krevende planter. Det kan også diskuteres om de bisentriske artene er en godt definert gruppe. Det finnes ingen klare kriterier for å avgrense gruppen. Rolf Yngvar Berg påviste at fjellplantene kunne ordnes i en serie fra de sterkest bisentriske til de mest ubikvistiske der det er vanskelig å sette en grense for de bisentriske artene. Teoriens status i dag. Kantlyng har en vid utbredelse i Arktis blant annet på Svalbard Molekylærgenetikk og kladistikk har utviklet seg mye etter Knabens arbeider. Nye studier basert på biokjemi og multivariat analyse av morfologiske trekk viser at mangfoldet av fjellvalmuer er mindre enn en trodde. Det er ikke faglig grunnlag for å opprettholde de mange underartene. Tiden som har gått etter istidens slutt er tilstrekkelig til at den observerte variasjonen har kunnet oppstå. DNA-sekvensering viser at arktiske planter har lett å spre seg over lange avstander. Åpent landskap, sterk vind og at store områder er dekt med is og snø gjør at frø kan spre seg langt. De stadige klimasvingningene i pleistocen har kanskje ført til seleksjon av planter med god spredningsevne. Hos rødsildre er det påvist omfattende genflyt mellom de ulike populasjonene under siste istid. De amfiatlantiske plantene kan ha spredd seg til Skandinavia ved istidens slutt ved hjelp av vind, drivved, drivis, fugler og pattedyr. En gruppe norske forskere oppsummerte status for overvintringsteorien i 2003. De mener at det er sterke bevis for at det fantes isfrie områder innenfor grensene til isdekket under siste istids maksimum. Det er derimot ingen fossiler som viser at det har vært liv i disse områdene. Molekylære data viser at noen planter har krysset Atlanterhavet for kort tid siden. Hos andre planter har populasjonene på hver side av havet vært adskilt lenge, men dette kan forklares med at de har overlevd i refugier utenfor isdekket. Forskerne konkluderer med at overvintringsteorien ikke er nødvendig for å forklare utbredelsen til fjellplantene. Molekylære data har stort sett vært brukt til å argumentere mot overvintringsteorien. I 2011 ble det likevel publisert en artikkel der molekylære data viser at stuttsmåarve og dvergarve sannsynligvis har overlevd i refugier innenfor isdekket. Samtidig ble det publisert en artikkel som viser at løpebiller i slekten "Trechus" har overlevd siste istid på nunataker i Alpene. Disse forskningsresultatene gjør at overvintringsteorien ikke kan avvises. I 2012 publiserte en stor forskergruppe resultatene av genetiske undersøkelser av pollen funnet i innsjøsedimenter. Denne artikkelen i tidskriftet Science hevder at de boreale treslagene overlevde siste istids maksimum i Skandinavia. Analysene viser at gran vokste i Trøndelag for siden, og at det fantes furu og gran i nærheten av Andøya for henholdsvis og siden. Hyperkjempe. a>, en av de største kjente stjernene. En hyperkjempe er en stjerne med enormt stor masse og ekstremt høy lysstyrke. Definisjon. Ordet «hyperkjempe» brukes ofte noe vagt som et begrep for de mest massive stjernene man kjenner til, men det finnes mer presise definisjoner. I 1956 brukte astronomene Feast og Thackaray begrepet «super-superkjempe» (senere hyperkjempe) for stjerner med en absolutt størrelsesklasse superkjemper som i det minste viste en bred spektrallinje i Hα, noe som indikerer en omfattende stjerneatmosfære som i sin tur er et kjennetegn for det høye massetapet som disse stjernene kjennetegnes ved. Keenans kriterium er det i dag mest brukte. Dette betyr at en hyperkjempe ikke nødvendigvis må ha en masse høyere enn en lignende superkjempe, men de mest massive stjernene anses å være hyperkjemper og kan ha masser oppimot 100–150 solmasser. Hyperkjemper er ikke det samme som lyssterke blå variabler. En hyperkjempe klassifiseres slik på grunn av dens størrelse og tap av masse, mens en lyssterk blå variabel antas å være en massiv blå superkjempe som gjennomgår en fase i sin utvikling der den taper en stor mengde materie. Luminositet. Hyperkjemper er svært lyssterke stjerner, opp til millioner ganger solens luminositet, men har vidt forskjellige temperaturer på mellom og  K. Nesten alle hyperkjemper viser variasjoner i lysstyrken på grunn av ustabiliteter i stjernenes indre. På grunn av deres høye masser er livstiden for en hyperkjempe svært kort i et astronomisk perspektiv. Til forskjell fra solen so har en beregnet livslengde på rundt 10 milliarder år regnes hyperkjemper ikke å leve lengre enn et par milliarder år. På grunn av dette er hyperkjemper ekstremt uvanlige og bare en håndfull eksempler finnes katalogisert. Stabilitet. Ettersom stjerners luminositet øker eksponensielt med massen ligger lysstyrken hos hyperkjemper ofte veldig nære Eddingtongrensen, som kort forklart er luminositeten der det gravitasjonelle trykket tilsvarer strålingstrykket utover. Dette betyr at strolingsstrømmen gjennom fotosfæren hos en hyperkjempe kan være nær ved å blåse bort fotosfæren. Over Eddingtongrensen antas stjernen å genere så mye stråling at deler av dens ytre lag kastes ut i kraftige utbrudd, noe som effektivt begrenser stjerner fra å skinne med høyere luminositet over lengre perioder. Ulike klasser av hyperkjemper. Luminøse blå variabler, LBV, er egentlig ikke en egen klasse av hyperkjemper, men er egentlig eksempel på et livsstadie hos de blå hyperkjempene. Agel. Agel er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. LBV 1806-20. LBV 1806-20 er en luminøs blå variabel eller muligens en dobbeltstjerne i stjernebildet Skytten på mellom og  lysårs avstand. Den har en masse på 130–150 solmasser og har en antatt variabel lysstyrke på 5 millioner ganger solen, noe som gjør den sammenlignbar med Eta Carinae og Pistolstjernen. Til tross for den høye lysstyrken er den nesten helt usynlig fra solsystemet ettersom mindre en en milliarddel av dens synlige lys når frem til oss; resten absorberes av mellomliggende gass og støv. Selv om stjernen har en størrelsesklasse på +8 ved det nær-infrarøde spektret ved 2 mikrometer beregner man at den tilsynelatende størrelsesklassen ligger rundt +35 ved synlige bølgelengder, som man ikke kan oppdage. XU-fjella. XU-fjella er et fjellparti i den vestlige delen av Maudheimvidda i Dronning Maud Land. XU-fjella dekker et område på om lag 180 km² i den nordlige delen av Heimefrontfjella og består av rundt 20 nunataker. Bjørnnutane er med sine 2534 moh. det høyeste puntktet i fjellpartiet, som er navngitt etter den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig, XU. Gliese 892. Gliese 892 er en stjerne i stjernebildet Kassiopeia. Gliese 892 er mindre og mindre massiv enn solen. Gliese 892 ligger relativt nær jorden med en avstand på 21,51 lysår. Dens størrelsesklasse er nær grensen for hva vårt øye kan se. Grensen bruker man å si ligger ved 6. Kayes (region). Kayes er en region i Mali. Den ligger helt vest i landet og grenser til regionen Koulikoro i øst. Den grenser også til landene Mauritania i nord, Senegal i vest og Guinea i øst. Historie. Regionen var kjerneområdet av kongedommet Khasso på 1800-tallet. I løpet av 1800-tallet fikk franskmennene kontroll over området og byen Kayes ble hovedstad i Fransk Sudan i 1892. Administrativ inndeling. Kart over kretsene i Kayes Kayes er delt inn i sju kretser ("Cercle"). Nannestad Fotballklubb. Nannestad Fotballklubb (stiftet 9. september 2009) er en norsk fotballklubb fra Nannestad. Lunel. Lunel er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Lunel ligger 21 km øst for Montpellier og 28 km sør-vest for Nîmes. Miravariabel. Miravariabler, etter stjernen Mira, er en klasse pulserende variable stjerner som karakteriseres av svært rød farge, pulserende perioder lengre enn hundre dager og en forskjell i lysstyrke på over en størrelsesklasse. De er røde kjemper i de siste stegene i sin utvikling (den asymptotiske kjempegrensen), som kommer til å kaste ut sine ytterste delene i rommet som en planetarisk tåke og bli en hvit dverg innen noen millioner år. Miravariabler anses å være stjerner med mindre enn to solmasser, men de kan være to tusen ganger så lyssterke som solen på grunn av den enorme oppblåste størrelsen. De antas å pulsere på grunn av at hele stjernen ekspanderer og drar seg sammen. Dette skaper forskjeller i temperatur og radius, som begge er faktorer for variasjoner av lysstyrken. Perioden de pulserer med avhenger av massen og radiusen hos stjernen. Tidlige modeller av Miravariabler antok at stjernen forble sfærisk symmetrisk under denne prosessen (først og fremst for å holde datasimuleringer enkle snarere enn av fysikalske grunner). En senere studier av Miravariabler fant at 75 % av stjernene som kunne observeres "ikke" var sfærisk symmetriske, et resultat som stemmer overens med tidligere observasjoner av Miravariabler, og derfor finnes det nå ønsker om å bruke superdatamaskiner til å gjøre realistiske tredimensjonale simuleringer av stjernene. Gouinafallene. Gouinafallene (fransk "Chutes de Gouina") er et fossefall i Senegalelva i Mali. Fallene ligger mellom byene Bafoulabé og Diamou i regionen Kayes. De er kjent som «Malis Niagarafallene» ("«Niagara falls of Mali»"). Elven er rundt 500 meter bred og har et fall på 16 meter over fallene. Maliske myndigheter har foreslått å utnytte fallene til elektrisk kraftproduksjon. Ekko (andre betydninger). Ekko er også navn på flere andre produkter, foretak og annet. Koulikoro (region). Koulikoro er en region i Mali. Den ligger vest i landet og grenser til regionene Kayes, Ségou og Sikasso. Den grenser også til landene Mauritania i nord og Guinea i sør. Hovedstadsdistriktet Bamako er helt omsluttet av regionen Koulikoro. Koulikoro er endeholdeplass for Dakar–Nigerbanen og en viktig havn på Nigerelva Administrativ inndeling. Koulikoro er delt inn i sju kretser ("Cercle"). Disse er delt inn i 106 kommuner. Spikul. Spikuler, synlige som mørke kanaler, juni 2004 En spikul er innen solfysikken en dynamisk jetstrøm med en diameter på rundt 500 km på solen. Den beveger seg oppover med en hastighet på rundt 20 km/s fra fotosfæren. Spikulene ble oppdaget i 1877 av Pietro Angelo Secchi ved Vatikanobservatoriet i Roma. I kromosfæren er spikuler det klart vanligste fenomenet. Spikuler har en livslengde på 5–10 minutter. Ved solens horisont ser de utdratte ut (når de ses på solskiven kalles de fibriler). Der blir vanligvis forbundet med regioner med høy magnetisk strømning og spikulenes massestrøm er omtrent 100 ganger høyere enn hos solvinden. Ségou (region). Ségou er en region i Mali. Den ligger midt i landet og grenser til regionene Sikasso, Tombouctou, Mopti og Koulikoro. Den grenser også til landene Mauritania i nord og Burkina Faso i sør. Administrativ inndeling. Ségou er delt inn i sju kretser ("Cercle"). Kretsene er videre delt opp i 118 kommuner. Høydalsmo Idrottslag. Høydalsmo Idrottslag (stiftet 31. desember 1921) er et idrettslag i Tokke kommune i Telemark. Klubben har aktiviteter innen fotball, orientering, skiidrett og egne trimgrupper, men er best kjent for sin historie fra langrenn. Historie. Historien begynner før klubben ble stiftet. I 1866 ble det arrangert et skirenn på Ofte i Høydalsmo, eller "løypemøte" som skirenn ble kalt da. Ordfører i den tidligere kommunen, Lårdal, Nils Lauritz Wiborg (1814–1872) var en av dommerne. Blant deltakerne var Sondre Nordheim fra Morgedal og de lokale utøverne Halvor Torkjellson Ofte fra Høydalsmo og Ådne Guldkop fra Lårdal. Klubben ble stiftet ved årsskiftet 1921/1922. I 2002 var klubben arrangør for Norgesmesterskapet på ski. Året etter og i 2006 ble kombinert for lag arrangert av klubben. 7. divisjon fotball for herrer 2011. 7. divisjon fotball for herrer 2011 er det åttende nivået i norsk fotball 2011. Avdelingene er inndelt i regionale fotballkretsene. Det er opp til hver enkel fotballkrets å bestemme hvor mange avdelinger det skal være i divisjonen og hvordan opprykk skal avgjøres. Fotballkrets kan selv bestemme hvordan og hvor mange lag som rykker opp til 6. divisjon og ned til eventuell 8. divisjon. Code2000. Code2000 er en pan-Unicode fonti TrueType-format, som har som mål å inkludere så mange tegn (bokstaver, symboler, osv.) fra så mange skriftsystemer som mulig. Siden 1998 har fonten blitt utviklet av James Kass, og den nyeste versjonen 1.171 sluppet i 2008 skal støtte så mye som mulig av Unicode 5.2-standarden. Code2000 inneholder over 60 000 tegn, og hevder å være en av de mest omfattende tilgjengelige fonter. Fontene Code2001 og Code2002 er også under utvikling. Frem til 2010 var fonten tilgjengelig som shareware for USD 5. Sikasso (region). Sikasso er en region i Mali. Den ligger lengst sør i landet og grenser til regionene Ségou og Koulikoro. Den grenser også til landene Guinea i vest, Elfenbenskysten i sør og Burkina Faso i øst. Administrativ inndeling. Sikasso er delt inn i sju kretser ("Cercle"). Nils Lauritz Wiborg. Nils Lauritz Wiborg (født 22. oktober 1814 i Drammen, død 26. januar 1872 i Lårdal) var ordfører i den tidligere telemarkkommunen Lårdal, nå del av Tokke kommune. Wiborg giftet seg med i 1947 med Henriette Dorothea Florentz, datter av fogd Marcus Henrik Florentz, stortingsrepresentant i 1814. Mopti (region). Mopti er en region i Mali. Den ligger midt i landet og grenser til regionene Tombouctou i nord og Ségou i sør. Den grenser også til landet Burkina Faso i sør-øst. Byen Djenné og Bandiagaraklippen er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Administrativ inndeling. Mopti er delt inn i åtte kretser ("Cercle"). Disse er det inn i ytterligere 108 kommuner. Proton-protonkjeden. Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. Proton-protonkjeden er en av flere fusjonsreaksjoner hvor stjerner omvandler hydrogen til helium, det fremste alternativet er CNO-syklusen. Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. For å overvinne den elektrostatiske frastøtingen mellom to hydrogenkjerner kreves en stor mengde energi, og denne reaksjonen tar i gjennomsnitt 109 år for at den skal sluttføres ved temperaturen i solens kjerne. På grunn av den trege reaksjonen skinner solen fremdeles; hadde det vært en rask reaksjon ville solen ha brukt opp hydrogenet for lenge siden. Generelt sett kan proton-protonfusjon kun skje dersom temperaturen (den kinetiske energien) hos protonene er tilstrekkelig høy til å overvinne deres gjensidige krefter skapt av Coulombs lov. Teorien om at proton-protonraksjoner var grunnprinsippet bak solens og andre stjerners forbrenning ble tatt frem av Arthur Stanley Eddington på 1920-tallet. På denne tiden ble imidlertid temperaturen på solen ansett å være for lav til å overvinne Coulomb-barrieren. Utviklingen av kvantemekanikken åpnet imidlertid snart for teorien da det ble oppdaget at kvantetunneleringer kunne tillate fusjoner ved lavere temperaturer enn hva som var forutsett i den klassiske fysikken. Timbuktu (region). Timbuktu (fransk: "Tombouctou") er en region i Mali. Den ligger nord i landet og grenser til regionene Kidal, Mopti og Gao. Den grenser også til landene Mauritania i vest, Algerie i øst og Burkina Faso i sør. Timbuktu er den største regionen i Mali og utgjør mer enn en tredjedel av det samlede arealet. Gammelnubisk. Gammelnmubisk er en eldre variant av nubisk, som ble skrevet fra det åttende til det femtende århundre (den nyeste kjente tekst er fra 1485). Gammelnubisk er stamspråket til Nobiin og beslektet med andre nubiske språk som Dongolawi. Språket var utbredt blant annet i det kristne kongedømmet Makuria og Nobadia. Språket er bevart i minst hundre dokumentsider, hovedsakelig av religiøs natur, skrevet i en modifisert form av koptisk skrift; den mest kjente er "St. Menas martyrdom". CNO-syklusen. CNO-syklusen (fra engelsk "carbon-nitrogen-oxygen cycle"; karbon-nitrogen-oksygensyklusen), iblant også kalt Bethe-Weizsäckersyklusen, er en av to primære fusjonsreaksjoner hvor stjerner konverterer hydrogen til helium. Det fremste alternativet er proton-protonkjeden. Teoretiske modeller viser at CNO-syklusen er den dominerende kilden til energi i stjerner som er større enn solen og at proton-protonkjeden dominerer i stjerner på solens størrelse eller mindre. Forskjellen kommer fra hvordan de temperaturavhengige reaksjonene er: proton-protonkjedens reaksjoner skjer ved temperaturer rundt 4 K, som er den dominerende for mindre stjerner. CNO-kjeden begynner ved rundt 13 K, men dens effektivitet stiger mye raskere med økende temperaturer. Ved ~17 K begynner CNO-syklusen å bli den dominerende energikilden. Solen har en temperatur på rundt 15,7 K og kun 1,7 % av 4He-kjernene som dannes i solen kommer fra CNO-syklusen. Prosessen ble foreslått av Carl von Weizsäcker og Hans Bethe uavhengig av hverandre i 1938 og 1939. I CNO-syklusen bruker de fire protonene karbon-, nitrogen og oksygenisotoper som katalysatorer for å danne en alfapartikkel, to positroner og to nøytrinoer. Positronene vil nesten umiddelbart utslettes med elektroner, noe som frigjør energi i form av gammastråler. Nøytrinoene vekselvirker svært dårlig med materie og ferdes fritt ut av stjernen og fører ut en viss energi. Karbon- nitrogen- og oksygenisotopene er i hovedsak en og samme kjerne som gjennomgår en rekke transformasjoner i en stadig repeterende syklus. Kidal (region). Kidal er en av åtte regioner i Mali, og dekker et areal på 151 430 km². Den har beliggenhet i den nordlige delen av landet, og innenfor grensene av området Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) har erklært uavhengig, en uavhengighet ikke anerkjent av noe land eller internasjonal organisasjon. Regionen er for tiden kontrollert av ulike væpnede grupperinger som Ançar Dine og MNLA. Regionens hovedstad er Kidal. Geografi. Regionen grenser i vest mot regionen Timbuktu, i sør mot regionen Gao, mot Niger i øst og Algerie i nord. Kidal har ørkenklima, med dagtemperaturer så høye som 45 °C. I 2009 hadde regionen en befolkning på 67 638 innbyggere. Regionen er svært isolert og tynt befolket, med rundt 0.5 personer pr kvadratkilometer. Befolkningen består i stor grad av nomadiske tuareger. Regionens største byer er Kidal, Tessalit og Aguelhok. Økonomi og infrastruktur. De viktigste næringene i regionen er husdyrhold, kunst og handel.Kommersielt jordbruk har blitt etablert enkelte steder i Kidal. Regionen er ekstremt isolert, uten asfalterte veier eller elver for transport. Historie. Regionen har vært gjennom flere opprør av tuaregene, blant disse i 1963-64 og 1990-91. Regionen Kidal ble dannet 8. august 1991. Ved utgangen av 2011 var en annen gruppe av tuareger, MNLA, igjen aktive i regionen. Organisasjonen erklærte Azawad som en uavhengig republikk i april 2012, med Kidal som en del av en ny, men ikke anerkjent stat. Kultur. Regionen er befolket primært av tuareger, et nomadisk folkeslag av berbisk opprinnelse. Tuaregene bruker tifinagh-alfabetet. Selv om den nomadiske livsstilen anses som den best tilpassede i forhold til de krevende klimatiske forholdene i regionen, har flere tettbebyggelser oppstått: Aguelhok, Tessalit og Tinzaouaten. Marcus Henrik Florentz. Marcus Henrik Florentz født 11. mai 1775 på Risør, død 12. desember 1869 i Kviteseid var en norsk fogd og stortingsrepresentant i 1814 for Bratsberg Amt. Han giftet seg i 1813 med med Anna Dorothea Rye, datter av oberstløytnant Mathias Andreas Rye og søster til Johan Henrik Rye og den kjente offiseren Olaf Rye. Koomeys lov. Koomeys lov er en "lov" om eksponentiell vekst for ytelse innen informasjonsteknologi, oppkalt etter Jonathan Koomey ved Stanford University. Den sier at energibehovet som kreves for en gitt mengde databehandling halveres hver 18. måned (eller 1,57 år for å være eksakt), og at denne forbedringen i ytelse har pågått siden 1940-tallet, hvorav trenden har vært helt stabil siden 1950-tallet (korrelasjonen viser R2 på over 98 % siden da). Loven er relativt ny - forskningen som nevner trenden ble publisert i mars 2010, en mye eldre "lov" som omhandler noe av det samme er Moores lov. Langtidsimplikasjonene av loven er at batterimengden som trengs for for å klare en viss datamengden vil falle med en faktor på 100 hvert tiår. Denne økte effektiviteten gir ressursbesparelser som har gjort avanserte mobile enheter (som smarttelefoner og nettbrett) teknisk mulig, da de ellers ville gått tom for batteri umiddelbart, samt raskere enheter med tilgang til strømnettet økonomisk mulig, siden strømmengden disse ville krevd ville ellers økt noe enormt i sammenheng med deres forbedrede tekniske egenskaper. Som Dagbladet påpekte i en artikkel i november 2011: "I dag koster det like mye å gi strøm til 10.000 transistorer som det gjorde å gi strøm til én i 1971. Hadde dagens kraftige laptoper kostet like mye å drive nå som da, hadde vi snakket om årlige strømutgifter på nærmere 1,8 millioner kroner." Ølen Idrettslag. Ølen Idrettslag (stiftet 4. mai 1935) er et idrettslag fra Ølen i Vindafjord, som ligger i Nord-Rogaland. Tabellen 2011. Ølen rykket opp fra 5. divisjon, avdeling 3 i 2011 sammen med Falkeid Idrettslag. 1964 i Brasil. __NOTOC__ Begivenheter i året 1964 i Brasil. Polski Związek Piłki Nożnej. Polski Związek Piłki Nożnej (PZPN) er særidrettsforbundet for fotball i Polen. PZPN er polsk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Polen. Forbundet ble grunnlagt den 20. desember 1919 og ble medlem av FIFA i 1923 og UEFA i 1955. PZPN arrangerer blant annet Ekstraklasa, Puchar Polski, Superpuchar Polski og tidligere Puchar Ekstraklasy. Fargeindeks. Fargeindeks er innen astronomien et enkelt numerisk uttrykk som bestemmer fargen på et objekt, som i tilfellet for stjerner angir temperaturen. For å måle indeksen observeres størrelsesklassen hos et objekt med to ulike filtre, for eksempel U og B eller B og V, der U er følsomt for ultrafiolett lys, B er følsomt for blått lys og V er følsomt for synlig (grønn-gult) lys. Forskjellen i størrelsesklassen mellom disse kalles henholdsvis U-B- og B-V-fargeindeks. En liten verdi på fargeindeksen betyr at blått lys dominerer og at objekter derfor er svært varme. På samme måte betyr en høy fargeindeks at det dreier seg om et rødere og kjøligere objekt. Dette avhenger av den logaritmiske størrelsesklasseskalaen hvor lysere objekter har lavere (mer negativ) størrelsesklasse enn større objekter. For eksempel har den gulaktige solen en B-V-indeks på 0,656±0,005 mens den blåaktige Rigel har en B-V-indeks på -0,03 (B-størrelsesklassen er 0,09 og V-størrelsesklassen er 0,12, B-V=-0,03). Noen flere eksempler finnes i tabellen nedenfor. Fargeindeksen fra avleggse objekter påvirkes ofte av ekstinksjon, noe som innebærer at de er rødere enn nærmere stjerner. Mengden av denne forandringen karakteriseres av «fargeoverfloden», definert som forskjellen mellom den observerte fargeindeksen og den normale fargeindeksen, den hypotetisk sanne fargeindeksen hos stjernen uten ekstinksjon. Lars Peder Nordbakken. Lars Peder Nordbakken (født i 1957) er forfatter, politiker og strategirådgiver. Han er siviløkonom fra NHH og kommer fra Gjerdrum på Romerike. Han er sentralstyremedlem i Venstre. John Liu. John Chun Liu (født 8. januar 1967 i Taiwan) er en valgt funksjonær i New York by, som jobber som byens controller. Fra 2002 til 2010 satt han i byrådet, hvor han representerte den nordøstlige delen av Queens. Ved å vinne controller-valget i 2009 ble han den første asiatisk-amerikaneren som vant et byvalg. Han har blitt regnet som en av favorittene til å bli New Yorks borgermester etter Michael Bloomberg. Forgjengeren i controller-stillingen, Bill Thompson, var Demokratenes kandidat under borgermestervalget i 2009. Personlig. Sammen med resten av familien flyttet Liu til USA fra Taiwan da han var fem år gammel. Faren ga han da navnet John, for å hedre John F. Kennedy. Lius brødre fikk navnene Robert og Edward, mens faren endret sitt eget navn til Joseph. Trippel-alfaprosess. Trippel-alfaprosess er en kjernereaksjon der kjerner av helium (alfapartikler) fusjonerer til karbon og i massive stjerner til oksygen og neon. Kjernereaksjonen er dominerende i middels store stjerner som har passert hovedserien og kommet inn i kjempestjernefasen har økt størrelsen til røde kjemper. Prosessen ble foreslått av astrofysikerne Fred Hoyle (1946), Edwin Salpeter (1951) og Ernst Öpik (1951). William A. Fowler og Subramanyan Chandrasekhar Nobelprisen i fysikk i 1983 for nukleosyntesen i stjerner. Trippel-alfaprosessen inngår i denne. Kjernereaksjoner i stjerner. I stjerner foregår produksjonen av varme ved at fire hydrogenatomer fusjonerer til et heliumatom i en proton-protonreaksjon. Heliumet som produseres synker mot stjernens sentrum og etter hvert som temperaturen øker vil CNO-syklusen dominere og heve temperaturen ytterligere. Når temperaturen i kjernen overstiger  K begynner stjernen å forbrenne helium i en trippel-alfaprosess ved at tre kjerner av helium slås sammen til en kjerne av karbon. Heliumforbrenningen øker stjernens energiutstråling og den blåser seg opp til en rød kjempe. Kjernereaksjon. 4He + 4He + 92 keV → 8Be 8Be + 4He → 12C + γ + 7,367 MeV I tunge stjerner kan prosessen fortsette og gir i slike tilfeller opphav til følgende alfaprosesser 12C + 4He → 16O + γ + 7,16 MeV 16O + 4He → 20Ne + γ + 4,73 MeV Al-Munsif al-Marzuqi. Al-Munṣif al-Badawī al-Marzūqī, 22. desember 2011. Al-Munṣif ibn Muḥammad al-Badawī al-Marzūqī (arabisk:; fransk: "Moncef Ben Mohamed Bedoui-Marzouki"; født 7. juli 1945 i Qrumbalia i Fransk Tunisia) er en tunisisk menneskerettsaktivist, lege, forfatter og politiker for partiet "Congrès pour la République". 12. desember ble han valgt til landets president. Neonforbrenning. Neonforbrenning er fellesnavnet på fusjonsprosesser i en massiv stjerne der neon fusjonerer til oksygen og magnesium som akkumuleres i stjernens sentrum. Neonforbrenningen finner sted i stjerner > 8 "M"☉ når de har est opp til røde superkjemper og starter når temperaturen når 1,6 milliarder K. En stor del av energien som frigjøres ved neonfusjonen frigjøres i form av nøytrinoer istedet for varme. Det gjør at stjernens frobrenningshastighet øker markant ettersom strålingstrykket, som forhindrer stjernens kollaps, ikke øker i samme takt som forbrenningen. Stjernens neonkjerne forbrennes raskt og allerede etter ca. 1 år er temperaturen høy nok til at oksygenforbrenning kan starte dersom stjernen er tung nok. Kjernereaksjoner. 20Ne + 20Ne → 16O + 24Mg + γ I prosess 1 får gammastrålingen neonkjernene til å henfalle til oksygen og helium. I et andre steg fusjonerer en neonkjerne med en heliumkjerne (alfapartikkel) fra første steget i en fortsettelse på trippel-alfaprosessen. I prosess 2 omvandles en 20Ne-kjerne til 21Ne ved nøytronfanging. I et andre steg fusjonerer 21Ne-kjernen fra første steget med en alfapartikkel og danner 24Mg. Oksygenforbrenning. Oksygenforbrenning er fusjonsprosesser i en massiv stjerne der oksygen fusjonerer til silisium og svovel, samt mindre mengder fosfor og magnesium, som akkumuleres i stjernens sentrum. Oksygenforbrenningen finner sted i stjerner > 8–11 "M"☉ når de har est opp til røde superkjemper og starter når temperaturen når 1,9 milliarderK. En stor del av energien som frigjøres ved oksygenfusjonen frigjøres i form av nøytrinoer. Nøytrinoutstråling frigjør hele ganger mer energi enn varmeutstrålingen. Det gjør at stjernens forbrenningshastighet øker markant ettersom strålingstrykket, som forhindrer stjernen i å kollapse, ikke øker i samme takt som forbrenningen. Stjernens oksygenkjerne forbrennes raskt og allerede etter ca. 36nbsp;år er temperaturen i kjernen tilstrekkelig høy til at silisiumforbrenning kan starte dersom stjernen er tung nok. Kjernereaksjoner. Oksygenforbrenning kan skje som alfaprosess og er en fortsettelse av trippel-alfaprosessen. Tore Nysæter. Tore Nysæter (født 1970 i Oslo) er en norsk lærer, høyrepolitiker og ordfører i Narvik. Nysæter flyttet til Verdal 1972 og studerte i Trondheim fra 1989 til 1993. Han flyttet til Narvik i 1994. Nysæter har jobbet ved Framnes ungdomsskole. Han satt i formannskapet i kommunestyret i Narvik 2007-2011 og var varaordfører. I 2011 ble han valgt til ordfører i Narvik, den første fra høyre etter at arbeiderpartiet hadde hatt ordførervervet i til sammen 100 år. Nysæter støttet i 2011 et forslag om å melde Narvik kommune inn i Troms fylke, ettersom han mente det ville øke statstilskudd og bedre helseadministrasjonen Mende (Lozère). Mende er en kommune i departementet Lozère i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Mende er hovedstad i departementet. Florac. Florac er en kommune i departementet Lozère i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Florac er underprefektur i departementet. Silisiumforbrenning. Silisiumforbrenning er samlebegrepet for fusjonsprosesser i en massiv stjerne der silisium, svovel og andre atomer fra oksygenforbrenningen fusjonerer til jern, nikkel, krom, titan og andre tunge atomer med atomnummer ≤ 56. Silisiumforbrenning finner sted i stjernern > 11 "M"☉ når de har est opp til røde superkjemper og starter når temperaturen når 3,3 milliarder K. En stor del av energien som frigjøres ved silisiumfusjonen avgår i form av nøytrinoer. Utstrålingen av nøytrinoer frigjør hele ganger mer energi enn utstrålingen av varme. Det gjør at stjernens forbrenningshastighet øker markant ettersom strålingstrykket, som forhindrer stjernens kollaps, ikke øker i samme takt som forbrenningen. Stjernens silisiumkjerne forbrennes raskt og allerede etter to uker er temperaturen i kjernen tilstrekkelig høy til at fusjon av enda tyngre grunnstoff kan startes. Når atomkjerner med flere enn 56 nukleoner skapes, forbrukes energi ved fusjon istedet for å avgis som tidligere og stjernen kollapser i en supernovaeksplosjon. Kjernereaksjoner. Temperaturen er så høy at silisiumkjernene splittes i en omvendt trippel-alfaprosess. Fra henfallet frigjøres syv heliumkjerner (alfapartikler). Disse fusjonerer med andre silisiumkjerner til tyngre elementer i en fortsettelse av trippel-alfaprosessen etterhvert som stjernene blir varmere. I det siste steget skapes den ustabile foreningen nikkel-56 som henfaller til kobolt-56 og senere til jern-56. Fortsatt forbrenning. Når stjernens temperatur overstiger 7,1 milliarder K starter fusjonen av elementer med fler enn 56 nukleoner. Når dette inntreffer forbrukes energi til å fusjonere atomkjernen. Resultatet blir at stjernene kjøles ned og strålingstrykket som tidligere forhindret stjernen fra å kollapse under sin egen masse synker. Kjernen innleder et fritt fall. Stjernen løper løpsk og eksploderer i en supernovaeksplosjon og i den dannes alle elementene i periodesystemet. Iløpet av en kort periode lyser supernovaen med samme intensitet som en hel galakse og svært store mengder nøytrinoer avgis. Etter eksplosjonen blir en stjernetåke med en nøytronstjerne i midten værende igjen. Stjernetåken vil i løpet av noen år etter eksplosjonen lyse når tunge ustabile atomkjerner, først og fremst nikkel-56 og kobolt-56, henfaller og avgir fotonér. Når en virkelig stor stjerne eksploderer kan kjernen kollapse til et sort hull. Kurva over bindingsenergien per nukleon. Om resultatet av en fusjon fører til et element med 56 nukleoner eller færre så avgis energi. Når elementer med fler enn 56 nukleoner dannes forbrukes energi. Denne kunnskapen utnyttes i en kjernereaktor da grunnstoff > 56 nukleoner avgir energi når de spaltes. Chiakfjellet nasjonalpark. Chiakfjellet nasjonalpark (hangul: 치악산국립공원) er en nasjonalpark i Sør-Korea, som ligger i Gangwonprovinsen. Den ble opprettet 31. desember 1984 som landets 16. nasjonalpark. Den er gitt navn etter Chiakfjellet (1288 moh) som ligger midt i parken, og som i sin tur har fått sitt navn endret fra Jeokakasan til Chiaksan, som betyr «fasantoppen». Dette kommer fra en myte om en mann som berget en fasan fra å bli slangemiddag. Senere berget fasanen mannens liv. Knyttet til myten er tempelet Sangwonsa. Området har i tidligere tider hjem for et utall templer, men i dag er bare Guryongsatempelet som ble etablert av munken Uisang (625-702), og sju andre tilbake. Chiakfjellet er bratt mot vest, og svakt fallende mot øst. Parken inneholder 821 plantearter og 2364 dyrearter. 34 av dyreartene er truede, deriblant flygende ekorn og Hodgson's flaggermus. Federatsjia Futbolu Ukraini. Federatsjia Futbolu Ukraini (FFU) (Ukrainsk: Федерація Футболу України) er særidrettsforbundet for fotball i Ukraina. FFU er ukrainsk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Ukraina. Forbundet ble grunnlagt den 13. desember 1991 kun få dager etter Sovjetunionens fall og ble medlem av både FIFA og UEFA i 1992. FFU arrangerer blant annet Premyer-Liha (landets øverste divisjon) og Kubok Ukrajiny (den ukrainske cupen). Gjerpenkollen hoppanlegg. Gjerpenkollen hoppanlegg er et skihoppanlegg i Drammen. Anlegget ligger på østsiden av Gjerpenåsen, i bydelen Skoger, like ved Fjell. Det består av fire hoppbakker med størrelse K74, K35, K18 og K8, alle med plastdekke slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Gjerpenkollen er et viktig treningsanlegg, og brukes blant annet under den norske sommerhoppuka. Anlegget er eid av Stiftelsen Gjerpenkollen Hoppanlegg, som igjen er eid av Konnerud IL, Skoger IL, Lier IL, Sjåstad Vestre Lier IL og Røykenhopp. Kort historie. Den første hoppbakken i Gjerpenkollen ble bygd i 1932. Den største bakken i dagens anlegg ble bygd i 1960 og utvidet til K74 i 1987. Siste større ombygging av K74-bakken ble gjort i 1995, og to år etter fikk bakken plastmatter. K35-bakken ble også bygd i 1995. Anlegget ble utstyrt med snøkanoner i 2007. Etter at den største bakken ble skadet av ras i unnarennet høsten 2008, ble hele hoppanlegget modernisert i 2009, da blant annet de minste bakkene ble utvidet fra K15 og K5 til K18 og K8. Kjell Håkonsen fra Holum i Mandal omkom etter at han falt stygt i et hopp i Gjerpenkollen 6. januar 1969. Han var en av flere i en vennegjeng som hoppet under svært dårlige forhold, etter at de først hadde vært innom Midtstubakken i Oslo uten å kunne hoppe der. Roger Ingram. Roger O'Neal Ingram (født 13. november 1957 i Pasadena i USA) er en anerkjent amerikansk lead-trompetist, som bl.a har spilt med artister som Maynard Ferguson, Arturo Sandoval og Harry Connick jr.. Esther Tellermann. __NOTOC__ Esther Tellermann er en fransk poet født 26. juni 1947 i Paris. Bakgrunn. Esther Tellermann er født og oppvokst i Paris. Hun er høyskoleutdannet og har kompetanse som førsteamanuensis i litteratur. Etter å ha undervist i videregående skole, har hun nå stilling som psykoanalytiker. Etter hennes første tekst "L’Innommable" om Samuel Beckett, i tidsskriftet "L’Innommable" i 1976, jobbet hun i en rekke magasiner inkludert "Banana Split", "Po&sie", "Ralentir travaux", "Moriturus", "Le Nouveau Recueil", "L’Etrangère", "Rehauts ou Le Préau des collines". Hun er medlem av redaksjonsrådet i tidsskriftet for psykoanalyse "La Célibataire". Virke som forfatter. Hennes første diktsamling, "Première apparition avec épaisseur", ga henne en pris fra det franske akademiet i 1986. Den er utgitt av Flammarion, som også de følgende – ni bøker til dags dato, den siste, "Contre l'épisode" publisert i 2011. Foruten diktsamlingene, kom hun i 2004 med en poetisk fortellende prosa "Une odeur humaine" som er utgitt av Farrago / Léo Scheer. Esther Tellermanns arbeider opptrer i mange antologier, inkludert "l’Anthologie de la poésie française" fra det attende til det tjuende århundre utgitt i 2000 av Bibliothèque de la Pléiade. Tre dikt fra "Guerre Extrème" er brukt i sangsyklusen med samme navn av den norske komponisten Harald Sæther. Wolfgang Heimbach. Arvehyllingen av Frederik III i 1660. I bildet sees Københavns slott til venstre, Børsen og Holmens kirke. Nederst til venstre har Heimbach plassert seg selv. Wolfgang Heimbach (født ca. 1615, død etter 1678) var en tysk barokkmaler og sønn av en kornskriver hos Anton Günther av Oldenborg. Han var døvstum. Heimbach var knyttet til flere hoff i Europa hvor han livnærte seg som maler. I Danmark var han ansatt som hoffmaler hos Frederik III ca. 1653–1661. Heimbach utførte portretter, gjerne i lite format og disse viser at han var påvirket av samtidens nederlandske kunst. Blant hans mest kjente portretter er maleriene av Anton Günther av Oldenburg, Christian V som barn, Ulrik Christian Gyldenløve og pave Innocenz X Pamphili. Heimbach er allikevel mest kjent for maleriet «Arvehyldningen» fra 1666 som fremstiller innføringen av eneveldet 18. oktober 1660. Bobby Shew. Bobby Shew (født Robert Joratz 14. mars 1941 i Albuquerque i USA) er en amerikansk trompetist og flygelhornist. Bobby Shew er en virtuos og anerkjent messingpedagog. Han har spilt med en rekke legendariske band ledet av folk som Tommy Dorsey, Buddy Rich, Benny Goodman, Ed Shaughnessy, Neil Hefti og Maynard Ferguson. Johan Jørgen Krohn. Johan Jørgen Krohn (født 12. mai 1804, død 8. oktober 1859) var en norsk boktrykker, redaktør og avisgründer. Krohn deltok i det tidlige arbeidet med å skape en fri presse i Norge i tiden etter 1814. Han drev blant annet tidsskriftene "Statsborgeren" og "Granskeren" i Christiania, før han stifta "Ringeriges Ugeblad" (nå "Ringerikes Blad") på Hønefoss. Dale i Norddal med kirken. Johan Jørgen Krohn ble født på gården Dale i Norddal på Sunnmøre. Foreldrene var klokker Iver Høeg Krohn og Mette Marie (født Schjelderup). Han giftet seg med Lovise Fredrikke Lilloe (1810–1891). Krohn vokste delvis opp på Ringerike hos onkelen med samme navn. Bare 15 år gammel begynte den unge Johan Jørgen i lære hos boktrykker Jacob Lehmann i Christiania. Lehmann hadde på denne tiden enerett på trykking av den ferske Grunnloven. Forsida av "Statsborgeren" 3. juli 1831. Allerede i 1827 etablerte Johan Jørgen eget boktrykkeri i Akersgata 30 der et av hans første oppdrag var "’Ah!’ farce" av Henrik Wergeland. Høsten samme året ga Krohn ut første nummer av "Christianias Aftenblad" med Henrik Anker Bjerregaard og H.L. Bernhoft som redaktører, avisen ble lagt ned etter ett år. I desember samme år kom ukebladet "Den norsk Huusven" redigert av Mauritz Hansen, også dette bladet ble lagt ned etter kort tid. I 1831 begynte Krohn å trykke det opposisjonelle tidsskriftet "Statsborgeren. Et Tidende for Norges Vel", grunnlagt og redigert av Peder Soelvold. Henrik Wergeland beskriver møtet med boktrykkeren slik:. Wergeland tok senere over som redaktør for tidsskriftet og skrev så sent som i mars 1837 (bladet gikk inn samme år) ut følgende garanti til Krohn «Jeg indestaaer Hr. Krohn for at han ikke skal mangle Manuskript til Statsborgeren». I 1839 gikk Krohn i kompaniskap med boktrykker Christian Schibsted og flyttet trykkeriet til Dronningens gate 10. Saman med Schibsted ga Krohn ut nok et kontroversielt tidsskrift: "Granskeren" ble redigert av Wergelands venn, politikeren og professoren Ludvig Kristensen Daa. Kompaniskapet med Schibsted ble oppløst i 1843 og Krohn satt igjen med vel 500 spesidaler etter at gjelden til Schibsted var betalt. Johan Jørgen Krohn flyttet til Ringerike der han åpnet bokhandel og trykkeri på Hønefoss. Allerede 17.januar 1845 kom første nummer av "Ringeriges Ugeblad" ut. Sønnen Johan Fredrik Krohn tok over avisen da Johan Jørgen Krohn døde. Rossijskij futbolnyj sojuz. Rossijskij futbolnyj sojuz (RFS) (Russisk: Российский Футбольный Союз) er særidrettsforbundet for fotball i Russland. RFS er russisk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Russland. Forbundet ble grunnlagt den 19. januar 1912 og ble medlem av FIFA samme år og UEFA i 1954. Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 ble oppgavene etterhvert tatt over av "Sekzija futbola SSSR" (Fotballseksjonen av USSR) og fra 1934 av "Федерация футбола СССР" (Fotballføderasjonen av USSR). Etter Sovjetunionens fall ble forbundet omdøpt til nåværende navn. RFS arrangerer blant annet Russisk toppserie i fotball (landets øverste divisjon) og Кубок России (den russiske cupen). Hrvatski nogometni savez. Hrvatski nogometni savez (HNS) er særidrettsforbundet for fotball i Kroatia. HNS er kroatisk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Kroatia. Forbundet ble grunnlagt den 13. juni 1913 og ble medlem av FIFA i 1941 da landet gikk under navnet "Den uavhengige staten Kroatia". Dette medlemskapet varte frem til avslutningen av andre verdenskrig, og da landet ble frigjort av Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet, ble Kroatia endelig medlem av UEFA. HNS arrangerer blant annet Prva HNL (landets øverste divisjon) og Hrvatski nogometni kup (den kroatiske cupen). Emanuel Nobel. Portrett av Emanuel Nobel malt av Valentin Alexandrovich Serov, 1909 Emanuel Nobel (født 1859 i St. Petersburg, død 1932) var en svensk-russisk forretningsmann og et medlem av Nobelfamilien. Han var eldste sønn av Ludvig Nobel og nevø av Alfred Nobel. Etter farens død i 1888 overtok Emanuel Nobel ledelsen av Nobelfamiliens oljeselskap, Branobel, som var basert i Baku og som da var Europas største oljeselskap. Emanuel og hans brødre og søstre var majoritetsaksjonærer, med onklene Alfred og Robert som mindre aksjonærer. Emanuel Nobel var medlem av Kungliga Vetenskapsakademien fra 1911 og ble æresdoktor ved Karolinska Institutet i 1910. Da Alfred Nobels testamentet ble kjent i 1896 konstaterte man at han hadde testamentert bort størstedelen av sin formue til etableringen av Nobelprisene og bare en liten del til familien. Slektningene på Robert Nobels side forsøkte å få ugyldiggjort testamentet. Emanuel Nobel, som representant for slektningene på Ludvig Nobels side, støttet derimot testamentet. Branobel. Branobel var et oljeselskap etablert og eid av medlemmer av Nobelfamilien. Selskapet hadde hovedkontor i Baku (da i det russiske imperiet). Det ble den største bedriften i det russiske imperiet og Europas største oljeselskap, som en tid produserte halvparten av all oljen i verden. Branobel ble grunnlagt i 1876 av Ludvig Nobel og Robert Nobel, som var brødre til Alfred Nobel. Som følge av den russiske revolusjon måtte Nobelfamilien forlate Russland og selskapet ble nasjonalisert. Carpentras. Carpentras er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Cavaillon. Cavaillon er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Sokoto (delstat). Sokoto er en delstat i Nigeria. Den ligger nord-vest i landet og grenser til delstatene Kebbi og Zamfara. Den grenser også til landet Niger i nord. Byen Sokoto var tidligere hovedstad for Sokotokalifatet og er regnet for det åndelige senteret for nigerianske muslimer. Størstedelen av befolkningen fra folkegruppen Hausa og er sunni-muslimer med en liten sjia-minoritet. Administrativ inndeling. Sokoto er delt inn i 23 lokalstyrer ("Local Governmental Areas"). Kwara. Kwara er en delstat i Nigeria. Den ligger sentralt vest i landet og grenser til delstatene Osun, Niger, Oyo, Ekiti og Kogi. Den grenser også til landet Benin i vest. Den største etniske gruppen i Kwara er yoruba-folket. Administrativ inndeling. Kwara er delt inn i 16 lokalstyrer ("Local Governmental Areas"). Football Association of Ireland. Football Association of Ireland (FAI) er særidrettsforbundet for fotball i Irland. FAI er irsk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Irland. Forbundet ble grunnlagt i juni 1921 og ble medlem av FIFA i 1923 da landet gikk under benevnelsen den irske fristaten. Forbundet ble så medlem av UEFA i 1958. FAI arrangerer blant annet League of Ireland Premier Division (landets øverste divisjon), FAI Cup (den nasjonale cupen) og League of Ireland Cup (den nasjonale ligacupen). Kasus-kontrollstudie. En kasus-kontrollstudie er en vanlig studiedesign mest brukt innen epidemiologi. Metoden går ut på å sammenligne en gruppe personer som har en tilstand (oftest en bestemt medisinsk diagnose) med en kontrollgruppe som ikke har denne. De som har diagnosen som skal undersøkes kalles kasus, mens personene som det sammenlignes med kalles kontroller. Ved hjelp av statistisk analyse kan en å beregne effekten av en behandling eller en bestemt sykdomsfremkallende faktors betyding. Kasus-kontrollstudier er relativt billige å gjennomføre sammenlignet med studiedesinger som kohortstudier. Metoden egner seg særlig for å forske på sjeldne sykdommer, siden metoder som følger en gruppe personer over tid for å se hvilke som får en sykdom (såkalte prospektive studier) ofte vil ha for få kasus til å gi en sikker konklusjon. Metoden egner seg også dårlig dersom sykdomsfremkallende faktoren ("eksponeringsvariabelen") som skal undersøkes er svært sjelden. Mange gjennombrudd innen medisinen er blitt oppdaget gjennom kasus-kontrollstudier, for eksempel avdekkingen av sammenhengen mellom røyking og lungekreft på 1950-tallet. En av de vangliste feilkilder i kasus-kontrollstudier er at valget av kontroller ikke er tilfeldig nok. Ukritisk utvalg av kontroller har ført til at mange medisinske studier som har blitt regnet som dårlige har blitt publiser, noe som til en viss grad har brakt metoden i vanry. Litteratur. Dag S. Thelle og Marit B. Veierød: "Kasus-kontrollstudier" kapittel 7 i Laake et.al. "Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder" ISBN 9788205335059 Den store magellanske skyen. Den store magellanske skyen er en liten galakse og den nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien. Den ligger ca.  lysår unna og har bare 5–10 % av massen til Melkeveien. Den spenner over ca. 8° på den sørlige himmelhalvkulen innenfor stjernebildene Gullfisken og Bordet der den er lett synlig for det blotte øyet. Den store magellanske skyen er på samme måte som den lille magellanske skyen navngitt etter Ferdinand Magellan som observerte de under hans reise rundt i verden i 1519, men de var kjente før denne datoen. Den fysiske diameteren til den store magellanske skyen er – lysår. Den store magellanske skyen ligner først på en irregulær galakse, men har en sentralstav og muligens en spiralarm, så den blir generelt sett klassifisert som en spiralgalakse. En av de største kjente H II-regionene, Tarantelltåken, ligger i den store magellanske skyen. La Côté Feuillée. La Côté Feuillée er et skihoppanlegg i kommunen Chaux-Neuve i Frankrike. Det består av fem hoppbakker med størrelse K106 (HS118), K57 (HS60), K28 (HS30), K12 og K8. Den største bakken brukes årlig i verdenscupen i kombinert. Alle hoppbakkene utenom den største har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Storbakken er utstyrt med kunstfrosset spor i tilløpet. Anlegget er eid av Risoux Club. Bakkerekorden i K106-bakken er 120,5 meter, satt av Jason Lamy-Chappuis i det franske mesterskapet 26. mars 2011. I K57-bakken er rekorden 61,5 meter, satt av Luca Egloff (Sveits) 16. desember 2007. Historie. Byggingen av hoppanlegget i Chaux-Neuve begynte i 1965, men det oppsto problemer med grunnforholdene, som gjorde det for dyrt å fullføre byggingen. Anlegget sto halvferdig i over 20 år; først i 1989-90 ble det bygd ferdig. Hoppanlegget, tegnet av arkitekt Gérard Boucton, ble tatt i bruk med europacuprenn i kombinert i desember 1990. Den største bakken hadde da K-punkt 90 meter (senere HS100). I 2010 ble anlegget modernisert, og den største bakken ble utbygd til storbakke, K106 (HS118). Werner Skibsted. Werner Skibsted (født 1894, død 1974) var en norsk pinseforstander og forfatter med tilknytning til Thomas Ball Barratt. Han ble av noen kalt for «pinsebiskopen i Østfold». Skibsted var forstander for pinsemenigheten Salen Halden. Han var også poet, sanger og musiker. Bjarne Sommerstad. Bjarne Sommerstad (født 1964) er en norsk politiker (SP) og ordfører i Andebu kommune. Han ble valgt som ordfører 11. november 2011, og etterfulgte Hans Hilding Hønsvall fra KrF. Det var mye mediedekning rundt Sommerstad som mistet sin 12 år gamle sønn i en ulykke på gården hans lørdagen før valgdagen 2011. Fotbalová asociace České republiky. Fotbalová asociace České republiky (FAČR, "Tsjekkias fotballforbund") er særidrettsforbundet for fotball i Tsjekkia. FAČR er tsjekkisk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Tsjekkia. Forbundet ble grunnlagt den 19. oktober 1901 og ble medlem av FIFA i 1907. I perioden fra 1922 til 1993 var forbundet ansvarlig for hele Tsjekkoslovakia under navnet Československý fotbalový svaz (ČSFS), og i 1954 ble ČSFS en del av UEFA. Etter Tsjekkoslovakias oppløsning tok det tsjekkiske forbundet navnet Českomoravský fotbalový svaz (ČMFS) inntil de i juni 2011 fikk sitt nåværende navn. FAČR arrangerer blant annet Gambrinus liga (landets øverste divisjon), Ondrášovka Cup (den nasjonale cupen) og Český Superpohár (den nasjonale supercupen). Federata Shqiptare e Futbollit. Federata Shqiptare e Futbollit (FSHF) er særidrettsforbundet for fotball i Albania. FSHF er albansk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Albania. Forbundet ble grunnlagt den 6. juni 1930 og ble medlem av FIFA i 1932 og UEFA i 1954. FSHF arrangerer blant annet Kategoria Superiore (landets øverste divisjon), Kupa e Shqipërisë (den nasjonale cupen) og Superkupa Shqiptar (den nasjonale supercupen). Degenerert materie. Degenerert materie er materie i form av fermioner som befinner seg under tilstrekkelig høy tetthet at Paulis eksklusjonsprinsipp er det dominerende bidraget til det indre trykket. Dette trykket kalles "degenerasjonstrykket" og oppstår på grunn av at eksklusjonsprinsippet forbyr de innblandede partiklene å befinne seg i identiske kvantetilstander. Alle forsøk på å tvinge dem så nær at de ikke er klart adskilte posisjonsmessig må plassere partiklene i ulike energinivåer. Derfor tvinger en volumnedgang mange av partiklene til kvantetilstander med høyere energi. Volumnedgangen krever altså en komprimerende kraft for å motvirke det som gjør seg gjeldende som et motstående trykk. Wonderful World. «Wonderful World» er en opprinnelig britisk sang, skrevet av de engelske låtskriverne Doug Flett og Guy Fletcher. Den ble fremført av Elvis Presley som åpnngssangen i Metro-Goldwyn-Mayer-filmen "Love a Little, Live a Little" fra 1968. Han spilte inn sangen i Radio Recorders, Hollywood, 7. mars 1968. Den ble utgitt på LP-platen "Elvis Sings Flaming Star" (RCA Victor PRS 279) i 1968. MGM-produsent var Billy Strange. «Wonderful World» hadde opprinnelig vært med i den britiske finalen i Eurovision Song Contest i 1968, hvor den ble fremført av Cliff Richard. Vinneren var «Congratulations». Han spilte sangen inn i Abbey Road Studios 2. februar 1968. «Wonderful World» ble utgitt på EP-platen "Congratulations" (Columbia SEG 8401) i april 1968. Arrangør og dirigent var Bernard Ebbinghouse. Produsent var Norrie Paramor. Border Song. «Border Song» er en ballade fremført av den britiske sangeren Elton John og skrevet av Bernie Taupin, selv om Elton skrev selv det siste verset. Informasjon. «Border Song» først dukket opp på albumet "Elton John", og ble utgitt våren 1970 som albumets første single. Sangen ble utgitt i Nord-Amerika et par måneder senere, og hadde mer suksess der, spesielt i Canada, der den nådde nummer 34. «Border Song» var også Eltons første sang til å nå hitlistene i USA, og nådde i nummer 92 på Billboard Hot 100. Coverversjon. En coverversjon av sangen blir fremført av Eric Clapton i 1991 og vises på hyllestalbumet "Two Rooms: Celebrating the Songs of Elton John & Bernie Taupin". Mardy Fish. Mardy Fish i august 2010 Mardy Simpson Fish (født 9. desember 1981) er en amerikansk profesjonell tennisspiller og olympisk sølvmedaljevinner. Han er spesialist på harde underlag. Han er en av flere amerikanske tennisspillere som fikk en prominent status på 2000-tallet. Hastings (Nebraska). Hastings er en by og fylkessete for Adams County i den amerikanske delstaten Nebraska. 1900 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1900 i Sverige. 1501 i Sverige. Begivenheter i året 1501 i Sverige. Supernovanukleosyntese. Supernovanukleosyntese er dannelsen av de tyngste grunnstoffene i en supernovaeksplosjon; den «endelige undergangen» for de største og mest massive stjernene i universet. I disse voldsomme eksplosjonene hersker det i en kort periode unike betingelser som gjør dannelsen av grunnstoffer tyngre enn jern mulig. Alle grunnstoffer «etter» jern i periodesystemet stammer derfor fra supernovaeksplosjoner som har inntruffet gjennom tidene, og etterhvert som tiden går spres stadig mer av disse stoffene ut i det interstellare rommet. I stjernenukleosyntesen som foregår i stjerner frem til de ender som supernovaer, eller på annet vis, omdannes lette grunnstoffer til tyngre grunnstoffer ved fusjon. Desto tyngre stjernen er, desto tyngre grunnstoff kan skapes i dens indre, fortrinnsvis mot slutten av stjernens liv. Denne fusjonen eller «sammensmeltningen» av atomkjerner er en eksoterm reaksjon og leverer energien til lyset og annen elektromagnetisk stråling som stjernen sender ut frem til sluttproduktet er en kjerne med høyst 56 nukleoner, tilsvarende til jern og nikkel. Fusjonen av disse stoffene, samt alle de tyngre grunnstoffene, er endoterme og "forbruker" energi istedet for å produsere det. Slike prosesser finner derfor svært sjelden sted og finner fortrinnsvis sted i store stjerner mens de fremdeles befinner seg Hertzsprung-Russell-diagrammets hovedserie. Stjernenukleosyntese. a>stjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner. De prosessene som foregår begynte å bli forståelige tidlig i det 20. århundret da det for første gang ble klart at det er energien som frigjøres ved kjernereaksjoner som har gitt solen muligheten til å eksistere som en kilde til varme og lys i milliarder av år. Den viktigste energiproduksjonen i solen skjer ved en kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium, noe som skjer ved en minimumstemperatur på 3 millioner K. Historie. I 1920 var Arthur Eddington den første til å foreslå at stjerner fikk deres energi fra kjernefusjon av hydrogen til helium. Dette skjedde på basis av de presise målingene av atomer som var foretatt av F.W. Aston. George Gamow utledet i 1928 det som nå kalles Gamow-faktoren, en kvantemekanisk formel, som anga sannsynligheten for at to kjerner kunne komme tilstrekkelig nær hverandre til at den sterke kjernekraften kunne overvinne Coulomb-barrieren. Gamow-faktoren ble benyttet i det følgende tiår av Atkinson og Houtermans og senere av Gamow selv og Teller til å utlede den hastigheten hvor kjernereaksjoner vil gå fremover ved høye temperaturer, som man mente fantes i det indre av stjernene. I 1939 analyserte Hans Bethe i en avhandling med tittelen "Energy Production in Stars" ("Energiproduksjon i stjerner") de forskjellige mulige reaksjoner hvor hydrogen kan fusjonere og danne helium. Han valgte ut to prosesser som han mente var gode kandidater. Den første, proton-protonkjeden, er den dominerende energikilden i stjerner med en masse opp mot solens. Den andre prosessen, CNO-syklusen som også von Weizsäcker hadde vurdert i 1938, er viktigere i mer massive stjerner. Disse arbeidene vedrørte den energifremføringen som er i stand til å bevare stjerners varme. Derimot vedrørte de ikke frembringelsen av tyngre grunnstoffer. Teorien for dette ble tatt opp av Fred Hoyle i 1946 hvor han argumenterte for at en samling av svært varme kjerner ville smelte sammen til jern. Hoyle fulgte dette opp i 1954 i en større avhandling som viste hvordan fremskredne fusjonsfaser i stjerner ville syntetisere grunnstoffer med en masse mellom kull og jern. Det ble raskt tilføyet en rekke viktige detaljer til Hoyles teori, begynnende med offentliggjøringen av et berømt skrift i 1957 av Burbidge, Burbidge, Fowler og Hoyle (vanligvis kjedt som B²FH-skriftet). Dette verket samlet og forfinet de tidligere undersøkelsene til en gjennomarbeidet og svært sitert redegjørelse som ga løfte om å kunne forklare de observerte relative mengdene av grunnstoffene. Betydelige forbedringer ble tilføyd av A.G.W. Cameron og Donald D. Clayton. Cameron tok sin egen uavhengige tilgang til nukleosyntese og brukte dataer til tidsavhengige beregninger av nukleære systemers utvikling. Han beregnet de første tidsavhengige modellene av S-prosessen, R-prosessen og fusjonen av silisium til grunnstoffer i jern-gruppen. Han oppdaget også strålingsrelaterte tidsfølger til bruk for bestemmelse av grunnstoffenes alder. Hele forskningsområdet ble kraftig utvidet på 1970-tallet. Stjerneutvikling. Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid. Avhengig av stjernens masse varierer levetiden fra noen få millioner år (for de mest massive) til trillioner av år (for de minst massive, som er betydelig mer enn alderen på universet). Stjerneutvikling er ikke studert ved å observere livet til en enkelt stjerne siden de fleste endringene i stjernene skjer for langsomt til å bli oppdaget, selv over flere århundrer. I stedet har astrofysikere forstått hvordan stjerner utvikler seg ved å observere en rekke stjerner som befinner seg i ulike stadier i sine liv og ved å simulere stjernenes struktur med datamodeller. Protostjerne. Stjerneutviklingen begynner med en gravitasjonskollaps av en gigantisk molekylsky. Typiske molekylskyer er omtrent 100 lysår (9,5 km) i diameter og inneholder opp mot  solmasser (1,2 kg). Når skyen kollapser brytes den opp i mindre og mindre deler. I hvert av disse fragmentene frigjør gassen som kollapser gravitasjonell potensiell energi som varme. Når temperaturen og trykket øker kondenserer et fragment til en roterende sfære av supervarm gass, kjent som en protostjerne. Den videre utviklingen avhenger av massen til den utviklende protostjernen; i det følgende sammenlignes protostjernens masse med solens masse: 1,0 M☉(2,0 kg) tilsvarer 1 solmasse. Brune dverger og sub-stjerne-objekter. Protostjerner med masser mindre enn ca. 0,08 solmasser (1,6 kg) når aldri høye nok temperaturer til at den kjernefysiske fusjonen av hydrogen kan begynne. Disse er kjent som brune dverger. Brune dverger som er tyngre enn 13 jupitermasser (2,5 kg) eller 0,0125 solmasser fusjonerer deuterium. Noen astronomer foretrekker å kalle kun disse objektene brune dverger, og med det klassifisere alt som er større enn en planet, men mindre enn dette for sub-stjerne-objekter. Begge typene, deuteriumfusjonerende eller ikke, skinner svakt og dør sakte bort mens de avkjøles over flere hundre millioner år. Hydrogenfusjon. For en mer massiv protostjerne vil kjernetemperaturen etter hvert nå 10 millioner kelvin. Proton-proton-kjedereaksjonen vil starte opp og hydrogen vil begynne å fusjonere, først til deuterium, så til helium. I stjerner med litt over 1 solmasse (2,0 kg) vil CNO-syklusen bidra til en betydelig andel av energien. Starten på den kjernefysiske fusjonen fører relativt raskt til en hydrostatisk likevekt hvor energien som frigjøres i kjernen utøver et «strålingstrykk» som balanserer vekten av stjernes materie og forhindrer ytterligere gravitasjonskollaps. Stjernen utvikler seg derfor raskt til en stabil tilstand og begynner hovedseriefasen i sin utvikling. En ny stjerne vil falle på et bestemt punkt på hovedserien i Hertzsprung-Russell-diagrammet, og spektraltypen i hovedserien vil avhenge av stjernens masse. Mindre røde dverger som er relativt kalde og har mindre masse fusjonerer hydrogen sakte og vil forbli i hovedserien for flere hundre milliarder år eller lengre, mens massive, varme superkjemper vil forlate hovedserien etter bare noen få millioner år. En stjerne av middels størrelse som solen vil forbli i hovedserien ca. 10 milliarder år. Solen antas å være rundt halvveis i sin levetid; derfor er den for tiden i hovedseriedelen. Stjerners forfall. Til slutt bruker kjernen opp forsyningen av hydrogen og forflytter seg ut av hovedserien – hvis stjernen i det hele tatt befant seg i den. Uten trykket fra hydrogenfusjonen som virker utover og motvirker tyngdekraften vil stjernen trekke seg sammen til enten degenereringen av elektron blir tilstrekkelig til å motvirke tyngdekraften eller kjernen blir tilstrekkelig varm (ca. 100 megakelvin) til at fusjon av helium begynner. Hvilken av disse som inntreffer først avhenger av stjernens masse. Stjerner med lav masse. Hva som skjer etter at en stjerne med lav masse slutter å produsere energi gjennom fusjon er ikke direkte kjent: Universet antas å være ca. 13,7 milliarder år gammelt, noe som er langt mindre (i mange tilfeller flere størrelsesklasser) enn hva det tar for hydrogen å slutte i slike stjerner. Noen stjerner kan fusjonere helium i varme flekker i kjerner og forårsake en ustabil og ulik reaksjon så vel som en kraftig stjernevind. I dette tilfellet vil ikke stjernen danne noen planettåke, men bare fordampe og etterlate lite mer enn en brun dverg. Ingrid Hjelmseth. Ingrid Hjelmseth (født 10. april 1980) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Skjetten i Akershus. Hun spiller på Stabæk og på landslaget. Hjelmseth flyttet fra Skjetten til Trondheim og Trondheims-Ørn i 1999, og ble fort førstekeeper etter at Guri Anne Hansen la opp etter fjorårssesongen. Hjelmseth sto også i cupfinalen det året, og be dermed cupmester for første gang for Trondheims-Ørn. I 2000 ble Hjelmseth tatt ut på U21-landslaget, og ble der i to år. Hjelmseth ble også involvert som en av seks keepere i Norges Fotballforbunds keeperprosjekt samme år, der hensikten var å finne arvtakeren til Bente Nordby. Hjelmseth var førstekeeper i Trondheims-Ørn i hele oppholdet, og var med på å vinne serien i både 2000, 2001 og 2003, i tillegg til at hun vant cupen i 1999, 2001 og 2002. I Trondheims-Ørn anså hun at hennes «force» var å være en leder på banen. Veien inn på A-landslaget var imidlertid langt mer kronglete. Hun debuterte i 2003 i prøve-VM, og ble tatt ut til VM, men brakk håndleddet på trening, og ble i stedet erstattet av Silje Vesterbekkmo. Hjelmseth var uansett andrekeeper bak Nordby. I Ørn ble Anette Saltskår hentet inn ut sesongen. Hjelmseth kom tilbake både på Ørn og landslaget, men på landslaget ble det svært få kamper så lenge Bente Nordby spilte. Til sammen ble det fra 2004 til 2006, siste sesong Hjelmseth hadde i Ørn, bare 7 landskamper, for det meste treningslandskamper og Algarve Cup. Imidlertid ble det EM-sølv for Hjelmseth uten at hun hadde spilt et minutt. Etter 2006-sesongen byttet Hjelmseth til Asker. Hun ble igjen førstevalget til klubben, mens hun fortsatt fikk lite tillit på landslaget, kombinert med en skade. Hjelmseth tapte knepent både seriegull og cupgull, det sistnevnte i finalen. Landslaget fikk hun tre innhopp på. Bente Nordby la imidlertid opp på landslaget tidlig i 2008, og da hadde Hjelmseth muligheten. Imidlertid hadde det da utviklet seg til en kamp mellom henne, Christine Colombo Nielsen og Erika Skarbø. Skarbø fikk seirende ut av duellen, og ble førstekeeper. Imidlertid skadet hun og Colombo Nielsen seg, og i 2009 ble Hjelmseth dermed Norges førstekeeper. Hjelmseth, som samme år skiftet klubb til Stabæk etter at Stabæk tok over laget til Asker, har siden vært Norges førstekeeper. Ingrid Hjelmseth høstet særlig lovord gjennom sin innsats i EM i 2009. Yuba Raj Khatiwada. Yuba Raj Khatiwada (født 14. august 1956) er en nepalesisk økonom, som siden 22. mars 2010 har vært sentralbanksjef i Nepals sentralbank (Nepal Rastra Bank). Han er utdannet "Intermediate in Arts", "Bachelor in Arts" og "Master in Arts" i sosialøkonomi, og "Master in Public Administration" (MPA) fra Tribhuvan University i Bhadrapur. I tillegg har han doktorgrad (Ph.D.) i pengeøkonomi ("monetary economics") fra Delhi-universitetet i 1991. Han underviste også ved Tribhuvan University i 1982-83, og periodevis fra 1992 til 2001. Khatiwada begynte å jobbe i sentralbanken i 1983, som forskningsassistent. Han steg etterhvert i gradene, og ble administrerende direktør i 2001. Han forlot sentralbanken i november 2002, for å jobbe for Nepals Nasjonale Planleggingskommisjon (National Planning Commission – NPC). Her koordinerte han regjeringens utviklingsprogrammer, og ledet flere arbeidsgrupper for bl.a. skattereformer, bensinpriser, rehabilitering av ulønnsom industri og privatiseringer. Han jobbet for NPC fram til juni 2005. Fra 2006 til 2009 jobbet han som seniorøkonom i FNs utviklingsprogram. Han jobbet i deres regionale senter i Colombo, som dekker Asia og Stillehavsregionen. Her jobbet han med bl.a. Mongolia, Bhutan, Bangladesh, Laos, Nepal, Sri Lanka, Vanuatu og Maldivene med deres planlegging og utviklingsstrategier og makroøkonomiske politikk, basert på FNs tusenårsmål. Etter dette overtok han i juni 2009 som viseformann i Nepals Nasjonale Planleggingskommisjon, en stilling han hadde fram til 21. mars 2010, da han overtok som sentralbanksjef i Nepals sentralbank. Han overtok da etter Bijaya Nath Bhattarai. Han er gift og har tre barn. Bjørkbakken. Bjørkbakken er en hoppbakke i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Bakken ligger på østsiden av Bjørkkammen, ved Venna, ca. 6 kilometer øst for Stjørdalshalsen, og har K-punkt 82 meter og bakkestørrelse 88 meter. Bjørkbakken har hatt junior-NM i 1975, 1991 og 1999, og har også hatt renn i norgescupen og europacupen. Den er eid av IL Nybrott; driftskomiteen for bakken har også representanter fra IL Stjørdals-Blink, Lånke IL og Skatval Skilag. Bakkerekorden er 96 meter, satt av Anders Bardal 4. mars 2009. Byggingen av Bjørkbakken startet i 1920, og bakken ble modernisert i årene 1953-1957. Etter junior-NM i 1999 hadde ikke bakken renn på flere år, men i 2006 ble den satt i stand igjen, og er pr. 2011 i full drift. Stjørdals-Blink Orientering har for øvrig et orienteringskart kalt Bjørkbakken, som dekker området som hoppbakken ligger i. Asialekene 1994. Asialekene 1994 var de tolvte Asialekene, de ble arrangert i Hiroshima i Japan i perioden 2. til 16. oktober 1994. Det var over 6 800 utøvere fra 42 nasjoner som deltok i trettifire sporter. Kina ble beste nasjon med 125 gullmedaljer foran Japan med sekstifire. Sykehuset Namsos. Sykehuset Namsos er et sykehus i Namsos i Nord-Trøndelag. Sykehuset stod ferdig i 1848, og før 2002 het det "Namdal sykehus". Det er i dag ett av to sykehus i Helse Nord-Trøndelag HF. Frem til 1954 var Namdal sykepleierhøgskole en del av sykehuset, men da ble denne utskilt som en selvstendig utdannelsesinstitusjon. Skolen videreføres i dag som Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling for helsefag i Namsos. Den lille magellanske skyen. Den lille magellanske skyen er en liten irregulær galakse og den nest nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien. Den ligger omtrent  lysår unna og strekker seg over omtrent 3° av det sørlige stjernebildet Tukanen hvor den lett er synlig for det blotte øyet. Den har omtrent 2 % av massen til Melkeveien og har en fysisk bredde på rundt  lysår. Sammen med den store magellanske skyen utgjør den lille magellanske skyen de magellanske skyene, som begge er oppkalt etter Ferdinand Magellan. Selv om den lille magellanske skyen inneholder mindre gass og støv enn den store magellanske skyen inneholder den på samme måte som den større galaksen mange H II- og stjernedannende regioner. Observasjonshistorie. a>-observatorium. Galaksene ligger til venstre i bildet. På den sørlige halvkulen har de magellanske skyene lenge vært inkludert i læren blant de innfødte innbyggerne, inkludert øyboere i sørhavene og infødte australiere. Den persiske astronomen Al Sufi kalte den største av de to skyene for «Al Bakr», den hvite okse. Europeiske sjøfolk kan ha lagt merke til skyene allerede i middelalderen da de ble brukt for navigering. Portugisiske og nederlandske sjømenn kalte dem Kappskyene, et navn som ble opprettholdt i flere århundrer. Under Ferdinand Magellans jordomseiling i 1519–1522 ble skyene beskrevet Antonio Pigafetta som svake skyer av stjerner. I Johann Bayers himmelatlas "Uranometria", utgitt i 1603, kalte han den minste skyen Nubecula Minor. På latinsk betyr Nebecula en liten sky. Mellom 1834 og 1838 gjorde John Frederick William Herschel observasjoner av de sørlige skyene med sin 14 tommers refraktor fra Royal Observatory ved Kapp det gode håp. Mens han observerte Nebecula Minor beskrev han den som en skyete masse lys med en oval form og et lyssterkt sentrum. Innenfor området til denne skyen katalogiserte han en konsentrasjon av 37 tåker og hoper. Badminton under Asialekene 1994. Badminton under Asialekene 1994. Badminton var en av flere sporter under de tolvte Asialekene som ble arrangert i Hiroshima i Japan i perioden 2. til 16. oktober 1994. Det var niende gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Sør-Korea ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Indonesia med tre. Blå etterslenger. Blå etterslengere er stjerner i kulehoper eller åpne stjernehoper som ser ut til å være yngre enn resten av stjernene i hopen fordi de fremdeles ligger i hovedserien, mens flertallet av stjernene i hopen har utviklet seg forbi denne. Siden blå etterslengere er yngre og mer massive enn de andre stjernen i hopen gir det problemer for deres opphav. Det er tenkt at de kan være (I) resultatet av stjerner i binærpar som har gått i nære baner rundt en annen og delt masse, og at dette har gjort at de har blitt forynget, eller (II) de kommer fra stjerner som har kollidert og smeltet sammen. 8TALLET. 8tallet med Café 8tallet og vannspeil i forgrunnen 8tallet er et boligkompleks på Richard Mortensens Vej i Ørestad, Amager ved København. Eiendommen er tegnet av BIG (Bjarke Ingels Group), og inneholder 476 leiligheter. Hele bygget bindes sammen av en ca. 1 km lang gangsti, som snor seg opp langs fasadene i en dobbelt sløyfe til toppen av huset. BIG har i 2011 vunnet World Architecture Festivals pris for beste boligbyggeri. Asialekene 1998. Asialekene 1998 var de trettende Asialekene, de ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 6. til 20. desember 1998. Det var fjerde gangen som Bangkok var vertsby for lekene. Det var over 6 500 utøvere fra 41 nasjoner som deltok i trettiseks sporter. Kina ble beste nasjon med 129 gullmedaljer foran Sør-Korea med 164. Thomas Cook Group. Thomas Cook Group plc er et britisk reisebyrå med historie tilbake til 1841 da Thomas Cook organiserte sin første selskapsreise. Selskapet er notert på London Stock Exchange og har hovedkontor i Peterborough i Cambridgeshire. Selskapet har 31 000 ansatte og virksomhet i 21 land. Blant datterselskapene er Thomas Cook Airlines, Thomas Cook Airlines Scandinavia og Condor Airlines. Jacques d’Agar. a> malt av d'Agar rundt 1690 Jacques d'Agar (Jacob d'Agar) (døpt 9. mars 1642 i Charenton-le-Pont, død 16. november 1715 i København) var en fransk-dansk maler. d’Agar var utdannet hos Jakob-Ferdinand Voet og ble medlem av Akademiet i Paris i 1675. Ettersom han var hugenott ble han ekskludert fra Akademiet i 1682 og måtte forlate hjemlandet. Han reiste i første omgang til England og herfra sendte han i 1683 en søknad til den danske kongen om å få overta etter stillingen etter Abraham Wuchters, som var død året før. Han kom til København hvor Christian Vs reformerte dronning Charlotte Amalie beskyttet og begunstiget sine trosfeller. d'Agar fikk tittel som Oberkontrafejer med 1500 Rigsdaler i årlig lønn og ble utnevnt til hoffjunker. Han ble etter hvert også et fremtredende medlem av den reformerte menigheten som hørte til Reformert kirke på Christianshavn. d'Agar utførte flere portretter av medlemmer av kongefamilien, blant annet av kongen selv, enkedronning Sophie Amalie, dronning Charlotte Amalie og Ulrika Eleonora av Danmark. Han døde som en ansett og velhavende mann, og ble begravet på de reformertes kirkegård. Statens folkhälsoinstitut. Statens folkhälsoinstitut er en svensk myndighet under Socialdepartementet, opprettet 1. juli 2001 gjennom en sammenslåing av Folkhälsoinstitutet og Alkoholinspektionen. Instituttet skal være et nasjonalt kunnskapssenter for folkehelse, herunder tilsyn på alkohol- og tobakksområdene. Hovedkontoret ligger i Östersund. Organisering. Institutett er organisert i fem avdelinger for den utadrettede virksomheten. Som støtte for hele instituttets virksomhet finnes det en avdeling for administrasjon og en avdeling for kommunikasjon. I tillegg er der en stab direkte underlagt generaldirektøren, som er etatssjef. 2011 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 2011 i Sverige. Dragon Hill. Dragon Hill er et skihoppanlegg i Yabuli i Kina. Det består av to hoppbakker med størrelse K125 (HS140) og K90 (HS100). Anlegget ble brukt under de asiatiske vinterlekene i 1996 og vinter-universiaden 2009, samt Kinas nasjonale vinterleker i 2008. Storbakken er Kinas største hoppbakke. Normalbakken sto ferdig modernisert i november 2007; storbakken ble bygd mellom august 2006 og oktober 2008. Anerkjent bakkerekord i K125-bakken er 138,5 meter, satt av Jörg Ritzerfeld (Tyskland) og Kim Hyun-ki (Sør-Korea) under vinter-universiaden 23. februar 2009. Choi Heung-chul (Sør-Korea) hoppet 145,5 meter i prøveomgangen i det samme rennet. I K90-bakken er rekorden 100 meter, satt av Marcin Bachleda (Polen) og David Unterberger (Østerrike) i lagkonkurransen under vinter-universiaden 25. februar 2009. Helleristningene i Kvennavika. Kalkering ved Gutorm Gjessing, 1936 Foto fra de første undersøkelsene i 1931. Omgivelsene og berget med ristningene. Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet i Mosvik består av tolv fiskefigurer, som alle antagelig forestiller kveite. Det er den største samling bergkunst med fiskemotiv i Norden. Ristningene ligger 34 moh, og er veideristninger fra steinalder eller bronsealder. Den kalottformede bergskallen med de tolv figurene skråner mot østsørøst. Fiskene er hugget på rekke, med noe som fremstår som en komposisjon, og er etter alt å dømme hugget samtidig, med mulig unntak av en figur. Figurene er plassert i en halvsirkel, slik at linjene som dannes av ryggfinnene samles i et punkt ovenfor bergskallen. Det har vært spekulert i om denne komposisjonen, og samlingspunktet, har hatt en rituell funksjon. Ristningene ble oppdaget av Arne Tangstad i 1930, og ble i 1931 undersøkt av arkeolog Theodor Petersen fra Vitenskapsmuseet. De er senere undersøkt flere ganger. Helleristningene i Kvennavika er Mosvik kommunes tusenårssted. Adkomsten er skiltet og forsynt med informasjonstavler. Referanser. Kvennavika Oyo (delstat). Oyo er en delstat i Nigeria. Den ligger sør-vest i landet og grenser til delstatene Kwara, Ogun og Osun. Den grenser også til landet Benin i vest. Nigerias første universitet var University of Ibadan i Oyo som ble grunnlagt i 1948 som et college under University of London. Administrativ inndeling. Oyo er delt inn i 33 lokalstyrer ("Local Governmental Areas"). Osun (delstat). Osun er en delstat i Nigeria. Den ligger sør-vest i landet og grenser til delstatene Kwara, Oyo, Ogun, Ekiti og Ondo. Verdensarvstedet Den hellige lunden i Osun-Osogbo ligger i delstaten. Administrativ inndeling. Osun er delt inn i 30 lokalstyrer ("Local Governmental Areas"). Rosario Dawson. Rosario Isabel Dawson (født 9. mai 1979) er en amerikansk skuespiller, sanger og forfatter. I desember 2011 leder hun Fredspriskonserten sammen med Helen Mirren. Tidlig liv. Dawson er datter av Isabel Celeste og Patrick Harris. Isabel var kun sytten år gammel da hun fikk Rosario. Patrick forlot dem imidlertid like etter, da datteren kun var ett år gammel. I stedet giftet Isabel seg en annen mann, Greg Dawson, da hun var atten. Han oppfostret Rosario som sin egen datter. Hun har også en fire år yngre bror som heter Clay. Greg og Isabel skilte seg senere i 2006. Karriere. Som skuespillerinne er hun kjent fra filmer som "Men in Black II" (2002), "25th Hour" (2002), "Shattered Glass" (2003), "Alexander" (2004), "Sin City" (2005), "Rent" (2005) "A Guide to Recognizing Your Saints" (2006), "Death Proof" (2007), "Eagle Eye" (2008), "Seven Pounds" (2008) og ' (2010). Personlig liv. På det personlige plan har hun hatt et forhold med mange andre kjente personligheter, som Joshua Jackson, Colin Farrell, Gerard Butler og Jason Lewis. Hun var for øvrig samboer med Lewis i to år, fra 2004 til 2006. De bodde i Los Angeles. Burketown (Queensland). Burketown er et isolert tettsted ved Carpentariabukta i nord-vestlige Queensland i Australia. Stedet er administrasjonssenter for lokalstyret Burke Shire Council. Ved folketellingen i 2006 hadde Burketown 173 innbyggere. Geografi. Burketown ligger 2115 kilometer nord-vest for delstatshovedstaden Brisbane. Den nærmeste byen er Cloncurry som ligger 480 kilometer sør. Burketown ligger rundt 30 km inne i landet fra Carpentariabukta langs Albert River. Historie. Byen ble oppkalt etter oppdageren Robert O'Hara Burke som døde kort tid etter å ha krysset Australia på langs (sør-nord) i 1860 – 61. De første europeiske bosetterene kom ikke lenge etter. Klima. En «Morning Glory» sky over Burketown. Burketown har varme, fuktige sommere og varme, tørre vintre. Desember er den varmeste måneden med makstemperaturer opp til 35,5 grader. Morning glory cloud. Mellom månedene august og november opplever området et sjeldent meteorologisk fenoment kalt «Morning Glory» som består av avlange skyer, noen opp til 1000 km lange. Disse skyene gir god oppdrift og har gjort Burketown til et samlingsted for seilflyentusiaster. Sammenslutningen av karibiske stater. Sammensluttingen av karibiske stater (engelsk "Association of Caribbean States", forkortet "ACS", spansk "Asociación de Estados del Caribe", fransk "Association des États de la Caraïbe") ble dannet for å fremme konsultasjon, samarbeid og felles innsats mellom alle landene i Karibia. Organisasjonen består av 25 medlemsland og fire assosierte medlemmer. Konvensjonen om oppretting av ACS ble undertegnet den 24. juli 1994 i Cartagena de Indias i Colombia. Sidevogn. En sidevogn er et etthjuls kjøretøy som monteres på siden av en motorsykkel. Sammen danner de da en sidevognsekvipasje. Sidevognsekvipasjer er et usymetrisk trehjuls-kjøretøy, der sidevognens hjul som regel ikke er på akse med noen av motorsykkelens hjul. Vanligvis har ekvipasjen drift kun på motorsykkelens bakhjul. Dette er forskjellig fra en trehjul-motorsykkel, der hjulene er symetrisk plassert. En tradisjonell sidevogn består av en ramme, som er festet til motorsykkelens ramme på den ene siden, og bæres av hjulet på den andre, og med et lite karrosseri med passasjersete og/eller bagasjeplass. Det finnes i hovedsak tre hovedtyper sidevognsekvipasjer. Den ene, som også er den opprinnelige, har en sidevogn som lett kan taes av og på sykkelen. Den andre typen er mer permanent montert på motorsykkelen, og motorsykkelens hjuloppheng og hjul er endret for å gi bedre kjøreegenskaper. Denne typen er den vanligste i dag. Den siste typen er bygget som ett komplett kjøretøy fra produsenten, og det er ikke mulig å ta av sidevognen. Joseph Kosma. Joseph Kosma (22. oktober 1905 – 7. august 1969) var en ungarsk-fransk komponist som hadde jødisk bakgrunn. Han var født i Budapest. Han fikk musikkopplæring fra han var barn. Han og hans kone flyttet til Paris i 1933. Deependra Bahadur Kshetry. Deependra Bahadur Kshetry (født 3. mai 1949 i Syangja distrikt) er en nepalesisk økonom, som var sentralbanksjef i Nepals sentralbank (Nepal Rastra Bank) fra januar til juli 2009. Kshetry har en Master of Arts-grad i sosialøkonomi og en Bachlor of Law-grad fra Tribhuvan University, samt en mastergrad (M.A.) i jordbruksøkonomi fra University of New England i Australia. Han begynte sin karriere i Nepals sentralbank i 1976, som "deputy superitendent". Han steg i gradene, og var leder for ulike avdelinger, bl.a. Agriculture Development Bank, og var også økonomisk rådgiver i forskningsavdelingen. Han ble administrerende direktør i avdelingen for "General Services" i 2004, og i avdelingen for valutastyring i 2007. Fra mai til oktober 2007 jobbet han for Nepals Nasjonale Planleggingskommisjon (National Planning Commission – NPC). Han overtok som midlertidig sentralbanksjef i januar 2009, da sittende sentralbanksjef Bijaya Nath Bhattarai ble mistenkt for korrupsjon, men Bhattarai ble gjeninsatt i juli da han ble frikjent for anklagene av Nepals Høyesterett. I tillegg har han hatt mange verv i andre institusjoner. Han var bl.a. medlem av Nepals "National Development Councial" fra 1992 til 1994, han var styreformann for Eastern Rural Development Bank fra 1995 til 1996, og styremedlem i Mid-Western Rural Development Bank fra 2002 til 2004. Han var også medlem i arbeidsgruppen som vurderte følgene av at Nepal meldte seg inn i WTO i 2004. Siden september 2009 har han vært nestformann i Nepals Nasjonale Planleggingskommisjon. Han er gift og har tre barn. La Valette-du-Var. La Valette-du-Var er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. La Valette-du-Var er en del av Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée, som er et kommunesamarbeid mellom Toulon og 11 av kommunene rundt byen. La Valette-du-Var ligger øst for sentrum av Toulon. Gaekwad. Gaekwad, også Gaekwar og Gaikwar, er en herskertittel knyttet til dynastiet som hersket over staten Baroda i India fra 1721 til 1949. Den benyttes også som navn på dynastiet og for å omtale den person som til enhver tid var maharaja av Bardoda. Fra marathastat til fyrstestat. Opprinnelig betyr "gaekwad" kugjeter. Dynastiet oppsto blant marathaene i det vestlige India tidlig på 1700-tallet. Tilsvarende titler finnes i de tre andre viktigste marathastatene: Bhonsle i Nagpur, Holkar i Indore og Scindia i Gwalior. Herskerne av Baroda styrte over en stat bestående av flere områder i det som nå er delstaten Gujarat. Hovedområdet befant seg omkring hovedstaden Baroda, med flere spredte områder på halvøyen Kathiawar. Etter Indias selvstendighet. Etter at India ble selvstendig i 1947 ble de mange fyrstestatene innlemmet i India. Fyrstestaten Baroda ble 1. mai 1949 en del av delstaten Bombay. Herskeren mistet da sin makt. Etter dette benyttes "Gaekwad" som familienavn for medlemmene av dynastiet. Medlemmer av Gaekwad-dynastiet har vært aktive i indisk politikk. Dynastioverhodet Fatehsinghrao Gaekwad (1930–1988) var, foruten cricketspiller, medlem av Lok Sabha og delstatsminister i Gujarat. Hans bror Ranjitsinh Pratapsinh Gaekwad, som overtok som familieoverhode i 1988, har også vært parlamentsmedlem. La Garde (Var). La Garde er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. La Garde er en del av Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée, som er et kommunesamarbeid mellom Toulon og 11 av kommunene rundt byen. La Garde ligger øst for sentrum av Toulon. Rød superkjempe. Røde superkjemper (engelsk "red super giant", "RSG") er superkjempestjerner (luminositetsklasse "I") av spektraltype "K" eller "M". De er de største stjernene i universet når det gjelder volum, selv om de ikke nødvendigvis er de mest massive. Betelgeuse og Antares er de best kjente eksemplene av røde superkjemper. Etter at hydrogenet i en stjernes kjerne har fusjonert blir stjerner med over 10 solmasser røde superkjemper i løpet av perioden hvor de forbrenner helium. Disse stjernene har en svært kjølig overflatetemperatur (– K) og enorme radier. De fem største kjente røde superkjempene i galaksen er VY Canis Majoris, VV Cephei A, V354 Cephei, RW Cephei og KW Sagittarii, som alle har en radius over  ganger solen (rundt 7 AE, eler syv ganger avstanden mellom solen og jorden). Radiusen til de fleste røde superkjempene er 200–800 ganger radiusen til solen. De lever i 10–100 millioner år og dannes noen ganger i hoper. Tunge stjerners utvikling (> 9 "M"☉). Alle stjerner forbrenner hydrogen til helium i starten av sitt liv. I en tung stjerne skjer forbrenningen i den raske CNO-syklusen. Det gjør at en tung stjerne får et kort og ustabilt liv sammenlignet med en stjerne på størrelse med solen. I en stjerne på 15 "M"☉ (solmasser) vil hydrogenforsyningen vare i ca. 11 millioner år før stjernen går over til å forbrenne helium i trippel-alfaprosessen og blåse seg opp til en rød kjempe ca. 200 ganger større enn den opprinnelige stjernen. Stjernen forflytter seg mot høyre i HR-diagrammet til spektralklasse K og M. Energiforbruket og lysstyrken til stjernen vil fordobles. Fra å ha lyst  ganger sterkere enn solen øker nå lysstyrken til  ganger solens. Temperaturen i sentrum av kjernen går fra å være 35 millioner kelvin ved hydrogenforbrenning til 180 millioner kelvin ved heliumforbrenning. Restproduktene fra heliumforbrenningen, karbon og oksygen, akkumuleres i kjernen av den røde kjempen. Etter to millioner år tar forsyningen av helium i de sentrale delene slutt, og den røde kjempen går over til karbonforbrenning. Temperaturen i kjernen øker til 810 millioner kelvin og lysstyrken øker fra  ganger solens nåværende lysstyrke til  ganger. Den økte energiutstrålingen fra karbonforbrenningen får stjernen til å svelle ytterligere opp til en rød superkjempe. Karbonforbrenningen øker også utstrålingen av nøytrinoer. Restproduktene fra karbonforbrenningen, neon og magnesium, synker ned til midten av stjernen hvor de akkumuleres. I stjernen skjer nå en sjiktet forbrenning. I de ytre delene av kjernen skjer hydrogenforbrenning. Lengre inn i kjernen skjer heliumforbrenning, mens innenfor denne finnes det et nivå med karbonforbrenning. Etter  år begynner karbonmengden å ta slutt, og stjernens sentrum starter neonfrobrenning når temperaturen overstiger 1,6 milliarder kelvin. Lysstyrken til stjernen øker ubetydelig, men nøytrinoutstrålingen blir ca. 500 ganger så høy. Restproduktene fra neonforbrenningen, oksygen og magnesium synker ned mot stjernens sentrum. Etter åtte måneder tar forsyningen av neon slutt, og den røde superkjempen går over til magnesium- og oksygenforbrenning. Temperaturen øker til 1,9 milliarder kelvin uten at stjernens lysstyrke øker. I stedet øker nøytrinoutstrålingen ytterligere. Restproduktene fra fusjonsprosessene, silisium, svovel, argon og kalsium akkumuleres i sentrum av kjernen. Oksygen og magnesiumforsyningen varer i 2,6 år. Når temperaturen har steget til 3,3 milliarder kelvin begynner restproduktene fra oksygenforbrenningen å fusjonere i en prosess som går under samlenavnet silisiumforbrenning. Stjernens lysstyrke øker ikke, men energiøkningen i forbrenningen avgår som nøytrinoer 130 milliarder ganger solens nåværende nøytrinoutstråling. Rester fra silisiumforbrenningen er jern, nikkel, krom og andre grunnstoffer med 56 eller færre nukleoner i atomkjernen. Disse samles i stjernens sentrum. Etter to uker tar forsyningen av silisium slutt. I stjernens sentrum finnes nå en jernkjerne på størrelse med jorden og en masse 1,5 ganger solens. Temperaturen i kjernen stiger til 7,1 milliarder kelvin og jern og andre tunge grunnstoff fra silisiumforbrenningen begynner å fusjonere. Til forskjell fra tidligere gir fusjonen av grunnstoff med fler enn 56 nukleoner i atomkjernen ingen energi, men forbruker energi. Den røde superkjempens kjerne avkjøles og det finnes ikke lengre noen energiutstråling som hindrer stjernen i å kollapse under sin egen tyngde. Kjernen begynner et fritt fall og akselererer på et sekund til 25 % av lysets hastighet. Fusjonsprosessene i kjernen løper løpsk og den røde superkjempen eksploderer i en supernovaekslosjon som i løpet av en ukes tid lyser med samme lysstyrke som en hel galakse. Det er det radioaktive henfallet fra tunge atomer som dannes ved supernovaeksplosjonen som står for alt lyset. Etter eksplosjonene gjenstår antakeligvis en planetarisk tåke og en nøytronstjerne. Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin. a>Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin (RSB) (Berlin Radiosymfoniorkester) er et orkester i Berlin stiftet 18. juni 1925. RSB spiller bl.a. i Berlins konserthus og Berliner Philharmonie. Historie. Orkesteret ble stiftet som "Berliner Funk-Orchester". Utgangspunktet var et ensemble av musikere som hadde spilt radiokonserter siden 1923. RSB var under kommunisttiden orkester for DDRs radio. Repertoar. Hovedvekten i repertoaret ligger på det 20. århundrets musikk. En rekke samtidskomponister har dirigert orkesteret, bl.a. Paul Hindemith, Arthur Honegger, Darius Milhaud, Sergej Prokofjev, Richard Strauss, Arnold Schönberg, Igor Stravinskij, Krzysztof Penderecki, Walter Schartner, Udo Zimmermann, Peter Maxwell Davies, Siegfried Matthus, Matthias Pintscher, Peter Ruzicka og Heinz Holliger. Draguignan. Draguignan er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Draguignan er underprefektur i departementet, og ligger ca. 40 km fra St. Tropez og ca. 80 km fra Nice. Otto Sandhaug. Otto Sandhaug (født 14. mai 1900 i Verran, død april 1988 i Beitstad) var gårdbruker, journalist, forfatter og ordfører i Verran 1940–45. Han gikk på Sund folkehøgskole og Voss folkehøgskole og arbeidet som journalist i Indherreds-Posten og i Inntrøndelagen. Fra 1941 eide han gården Nygård i Verran, etter 1960 bosatte han seg i Beitstad. Han debuterte som forfatter i 1926 med diktsamlinga "Hjarte-biv". Forfatterskapet ble gjenopptatt i 1964 med "Runer i skoglandet, folkeminne frå Innherad" (Rune forlag). Han skrev i alt sju bøker med dikt, roman, trønderhistorier og bygdaminne som sjangerbenevnelser. Armenias fotballforbund. Armenias fotballforbund (FFA) (Armensk: "Հայաստանի ֆուտբոլի ֆեդերացիա") er særidrettsforbundet for fotball i Armenia. FFA er armensk fotballs øverste organ og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Armenia. Forbundet ble grunnlagt i 1992 like etter Sovjetunionens fall og ble medlem av FIFA og UEFA samme år. FFA arrangerer blant annet Hajastani Bardzraguwjn chowmb (landets øverste divisjon), Den armenske fotballcupen og den armenske supercupen i fotball. Junshirō Kobayashi. Junshirō Kobayashi (japansk: 小林 潤志郎, født 11. juni 1991 i Hachimantai) er en japansk skihopper og tidligere kombinertløper som representerer Tokai University. Han begynte som kombinertløper, og debuterte internasjonalt i B-verdenscupen i 2007, der han ble nummer 37 sammenlagt i sesongen 2007/08. Han deltok i til sammen fire verdenscuprenn i 2009 og 2010, men greide ikke å ta poeng, og ble sist i begge de to individuelle rennene han fullførte, i Val di Fiemme 10. og 11. januar 2009. Han var med i junior-VM i 2009 og 2010, og ble verdensmester på sprinten (HS108 / 5 km), selv om han bare hadde den 46. beste langrennstiden. Sesongen 2010/11 skiftet han til spesielt hopp, og ble nummer 18 i det individuelle rennet i junior-VM i Otepää i 2011. Den sesongen ble han nummer 15 sammenlagt i FIS-cupen. I Sommer Grand Prix 2011 ble han nummer 23 sammenlagt. I sitt første verdenscuprenn i spesielt hopp var han på det japanske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen i Kuusamo 27. november 2011. I det individuelle rennet samme dag ble han nummer 24 og tok verdenscuppoeng for første gang. Azərbaycan Futbol Federasiyaları Assosiasiyası. Azərbaycan Futbol Federasiyaları Assosiasiyası (AFFA) er særidrettsforbundet for fotball i Aserbajdsjan med tilholdssted i hovedstaden Baku. AFFA er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Aserbajdsjan. Forbundet ble grunnlagt i 1992 like etter Sovjetunionens fall og ble medlem av både FIFA og UEFA i 1994. AFFA arrangerer blant annet Azərbaycan Premyer Liqası (landets øverste divisjon) og Azərbaycan Milli Futbol Kuboku (den nasjonale cupen). Dieter Althaus. Dieter Althaus (født 29. juni 1958 i Heiligenstadt, Thüringen) er en tidligere tysk politiker fra CDU. Althaus var fra 5. juni 2001 til 30. oktober 2009 ministerpresident i Thüringen. Althaus var i 2009 innblandet i en skiulykke der han kolliderte med en kvinnelig alpinist. Kvinnen døde som følge av de skadene hun pådro seg og Althaus ble dømt for uaktsomhet. Han avsluttet etter dette sin politiske karriere. Six-Fours-les-Plages. Six-Fours-les-Plages er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Six-Fours-les-Plages er en del av Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée, som er et kommunesamarbeid mellom Toulon og 11 av kommunene rundt byen. Six-Fours-les-Plages ligger sør-vest for sentrum av Toulon. Archeshopen. Archeshopen er den tetteste kjente stjernehopen i Melkeveien og ligger rundt 100 lysår unna sentrum av vår galakse i stjernebildet Skytten. På grunn av ekstremt tung ekstinksjon av støv i denne regionen er hopen skjult i det visuelle bandet og blir observert i røntgen-, infrarød- og radio bandene. Radiusen til hopen er omtrent et lysår. Den inneholder rundt 150 unge, svært varme stjerner som er mange ganger større og mer massive enn vår egen sol. Communauté d'agglomération Toulon Provence Méditerranée. Agglomeration community of Toulon Provence Mediterranean er et interkommunalt samarbeid mellom kommunen Toulon i Frankrike og noen av nabokommunene (forsteder). Koninklijke Belgische Voetbalbond. Koninklijke Belgische Voetbalbond (KBVB) eller Union royale belge des sociétés de football association (URBSFA) er særidrettsforbundet for fotball i Belgia med tilholdssted i hovedstaden Brussel like ved nasjonalstadion. KBVB/URBSFA er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Belgia. Forbundet ble grunnlagt den 1. september 1895 og var samtidig grunnleggende medlem av både FIFA i 1904 og UEFA i 1954. KBVB/URBSFA arrangerer blant annet Belgisk toppdivisjon i fotball (landets øverste divisjon), Beker van België (den nasjonale cupen) og Belgische Supercup (den belgiske supercupen). Lim Su-kyung. Lim Su-kyong (hangul: 임수경 림수경, hanja:林秀卿) (født 6. november 1966 i Seoul) er en sørkoreansk forfatter, journalist og fredsforkjemper. Hun er mest kjent for at hun som student ved Hankuk University of Foreign Studies i 1989 sendt av studentorganisasjonen Jeondaehyop til Pyongyang i Nord-Korea for å delta på den 13. verdensungdomsfestivalen. Hun dro til Pyongyang via Japan og Øst-Berlin og landet i Pyongyang uten at verken sør- eller nordkoreanske myndigheter visste noe om det. Hun fikk kallenavnet "Flower of Unification" og ble svært kjent under festivalen. Hun returnerte til Sør-Korea via Panmunjom. Der ble hun arrestert for å ha brutt forbudet mot å reise inn i Nord-Korea, og dømt til 10 års fengsel. Senere ble dette redusert til fem år og hun ble løslatt etter tre år, den 24. desember 1992. Senere ble hun journalist og lærer ved flere universitet. 13. Verdensungdomsfestival. 13. Verdensungdomsfestival ble arrangert fra 1. til 8. juli 1989 i Pyongyang, Nord-Korea. Arrangørbyen ble valgt av Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom, og arrangementet samlet 22.000 deltakere fra 177 land. Til dette arrangementet igangsatte nordkoreanske myndigheter byggingen av flere monomumentale byggverk, deriblant hovedarenaen Rungrado 1. mai stadion og Ryugyong Hotel, sistnevnte ble forsinket og ikke ferdigstilt til arrangementet. Det ble stadionet som fikk sin offisielle åpning 1. mai 1989. Verdensungdomsfestivalen åpnet 1. juli med innmars på Rungrado 1. mai stadion. De neste åtte dagene ble det gjennomført sosiale, kulturelle, politiske og ulike sportsarrangement. Festivalens motto var «For Anti-Imperialist Solidarity, Peace and Friendship». Sørkoreanske lover hindret sørkoreanere fra å delta ettersom disse forbød landets innbyggere fra å reise til Nord-Korea, men den kvinnelige studenten Lim Su-kyung deltok uten tillatelse etter å ha reist med fly via Japan og Øst-Berlin og landet på Sunan internasjonale lufthavn 30. juni 1989, uten at hverken sør- eller nordkoreanske myndigheter var klar over det. Hun fikk kallenavnet "Flower of Unification" og ble svært kjent under festivalen. Hun returnerte til Sør-Korea via Panmunjom. I Sør-Korea ble hun arrestert og senere dømt til 10 års fengsel for å ha brutt reiseforbudet til Nord-Korea. Koronaloop. Koronalooper danner grunnstrukturen i den nedre koronaen og overgangsregionen til solen. Disse svært strukturerte og elegante loopene er en direkte konsekvens av solens vridde magnetiske fluks innenfor sollegemet. Antallet koronalooper kan være direkte knyttet til solsyklusen; det er av denne grunn koronalooper ofte er funnet ved solflekker. Den oppstrømmende magnetiske fluksen presses gjennom fotosfæren og blottlegger den kjøligere plasmaen under. Kontrasten mellom fotosfæren og solens indre gir inntrykk av mørke flekker, eller solflekker. Distrikter i Tamil Nadu. Liste over distrikter i Tamil Nadu. Distriktene er øverste administrative inndeling av den indiske delstaten Tamil Nadu. Referanser. Distrikter i Tamil Nadu Anton Kalinitsjenko. Anton Jevgenjevitsj Kalinitsjenko (russisk: "Антон Евгеньевич Калиниченко") (født 22. juli 1982 i Kemerovo) er en russisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i 1999. Hans beste plassering i verdenscupen kom i Park City 20. januar 2001, da han ble nummer 28. De 3 verdenscuppoengene ga ham 76. plass sammenlagt den sesongen. Han ble nummer 41 av 47 deltakere i VM i skiflyging i Vikersund i 2000. I VM i Lahtis i 2001 ble han nummer 42 av 50 deltakere i storbakken; i OL i Salt Lake City i 2002 deltok han i kvalifiseringen til rennet i storbakken, men greide ikke å kvalifisere seg. Etter 2002 greide han ikke å komme på verdenscuplaget, og hadde som beste sammenlagtplassering 15. plass i FIS-cupen 2005/06. Han var med i vinter-universiaden i 2005 og 2009, med 16. plass i storbakken i Yabuli i 2009 som beste individuelle plassering. I sitt første verdenscuprenn på ni år var han på det russiske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Kuusamo 27. november 2011. I det individuelle rennet samme dag ble han nummer 29 og tok verdenscuppoeng for andre gang i karrieren. Nogometni/Fudbalski Savez Bosne i Hercegovine. Nogometni/Fudbalski Savez Bosne i Hercegovine (NFSBIH) er særidrettsforbundet for fotball i Bosnia-Hercegovina med tilholdssted i hovedstaden Sarajevo. NFSBIH er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Bosnia-Hercegovina. Forbundet ble grunnlagt i 1992 etter oppløsningen av Jugoslavia og ble medlem av FIFA i 1996 og UEFA i 1998. NFSBIH arrangerer blant annet Premijer liga (landets øverste divisjon), Kup Bosne i Hercegovine (den nasjonale cupen) og Super kup NS Bosne i Hercegovine (den nasjonale supercupen). Manosque. Manosque er en kommune i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Knattspyrnusamband Íslands. Knattspyrnusamband Íslands (KSÍ) er særidrettsforbundet for fotball på Island med tilholdssted i hovedstaden Reykjavík. KSÍ er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner på Island. Forbundet ble grunnlagt den 26. mars 1947, tre år etter uavhengigheten fra Danmark, og ble medlem av FIFA i 1947 og UEFA i 1954. KSÍ arrangerer blant annet Úrvalsdeild (landets øverste divisjon), Valitor-bikar (den nasjonale cupen) og Deildabikar (den nasjonale supercupen). Distrikter i Kerala. Liste over distrikter i Kerala. Distriktene er øverste administrative inndeling av den indiske delstaten Kerala. Referanser. Distrikter i Kerala Småbyliv. Småbyliv er en norsk humorserie med Robert Stoltenberg i hovedrollene som går på NRK1. Serien hadde premiere 29. oktober 2011 og er laget i 8 episoder Coup de main. Et coup de main er et raskt angrep som er avhengig av hurtighet og overraskelse for å oppnå sine mål i et eneste slag. Football Association of Wales. Football Association of Wales (FAW) (Walisisk: "Cymdeithas Bêl-droed Cymru") er særidrettsforbundet for fotball i Wales med tilholdssted i hovedstaden Cardiff. FAW er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Wales. Forbundet ble grunnlagt den 2. februar 1876 og ble medlem av FIFA i 1910 og UEFA i 1954. FAW arrangerer blant annet Welsh Premier League (landets øverste divisjon), Welsh Cup (den nasjonale cupen) og Welsh League Cup (den nasjonale ligacupen). Cinderella. Cinderella er et amerikansk heavy metal-band fra Philadelphia. Bandet ble etablert i 1983 og hadde flere multi-platinaplater og hit-singler hvor musikkvideoene ble ofte spilt på MTV. De var opprinnelig et glam metal-band med beveget seg etetrvert over på en mer rock/blues-stil. I løpet av 1990-tallet sank populariteten til bandet, grunnet blant annet endringer i musikkbransjen. Bandet er fremdeles aktivt, og i 2010 var de en av hovedartistene på ShipRocked 2010. Shiprocked. ShipRocked er en årlig musikkfestival til sjøs på et cruiseskip, med konserter av flere hardrock og heavy metal-band. Festivalen har flere scener rundt på skipene, og det er flere aktiviteter for å oppmuntre til kontakt mellom bandene og fans. Latvijas Futbola federācija. Latvijas Futbola federācija (LFF) er særidrettsforbundet for fotball i Latvia med tilholdssted i hovedstaden Riga. LFF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i Latvia. Forbundet ble grunnlagt i 1921 og ble medlem av FIFA året etter. Forbundet ble medlem av UEFA i 1992, like etter Sovjetunionens fall. LFF arrangerer blant annet Virslīga (landets øverste divisjon) og Latvijas kauss (den nasjonale cupen). Ordentliche Gerichtsbarkeit. Ordentliche Gerichtsbarkeit (også: Justizgerichtsbarkeit) er de alminnelige domstoler i Tyskland som behandler straffesaker eller rettstvister mellom borgerne. Etymologi. Begrepet "ordentliche" eller "egentlige" domstoler stammer fra det 17. århundret da sivil- og strafferettsdomstoler var satt med uavhengige dommere. Forvaltningssaker ble avgjort av forvaltningen selv. Det å gå «rettens vei» var det med andre ord det samme som å gå til domstolen, mens den som klagde på forvaltningsavgjørelser fikk sine saker avgjort ved forvaltningsmessig klagebehandling. I Tyskland er det siden opprettet en rekke spesialdomstoler for henholdsvis arbeidsrett, sosialrett, skatterett, forvaltningsrett og forfatningsrett. Disse domstoler settes idag også som uavhengige ("ordentlige") domstoler. Forsåvidt er det ikke lenger noen forskjell på domstolene i Tyskland. Imidlertid er begrepet "Ordentliche Gerichtsbarkeit" beholdt for den "alminnelige" delen av rettssystemet og må avgrenses mot spesialdomstoler. Karl Jenkins. Karl William Pamp Jenkins (født 17. februar 1944 i Penclawdd på Gowerhalvøya) er en walisisk komponist og musiker (treblåseinstrument og tangenter). Karl Jenkins er utdannet ved University of Wales, Cardiff og Royal Academy of Music i London. I 1970-årene spilte han bl.a. med rockegruppa Soft Machine, men har siden den gang fokusert på komponistgjerningen. Mest kjent er han nok for gigantverket "Adiemus". There Is So Much World to See. «There Is So Much World to See» er en filmsang, skrevet av Randy Starr. Den ble fremført av Elvis Presley i Metro-Goldwyn-Mayer-filmen "Double Trouble" (1967). Guy Lambert (Presley) sang «There Is So Much World to See» til Jill Conway (Annette Day), mens hun satt i sengen. Han spilte den inn i Radio Recorders, Hollywood, 28. juni 1966. «There Is So Much World to See» ble utgitt på soundtrackalbumet "Double Trouble" (RCA Victor LPM 3787 (mono) og RCA Victor LSP 3787 (stereo)) i 1967. MGM-produsent var Jeffrey Alexander Sue Moreno har også spilt inn en versjon. Den ble utgitt på albumet "Bye Bye Blues" (Jungle Records TCB-3131CD) i 2005. Fédération Luxembourgeoise de Football. Fédération Luxembourgeoise de Football (FLF) er særidrettsforbundet for fotball i Luxembourg med tilholdssted i Monnerich sør for hovedstaden Luxembourg. FLF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt den 22. november 1908 og ble medlem av FIFA i 1910 og UEFA i 1954. FLF arrangerer blant annet Nationaldivisioun (landets øverste divisjon) og Coupe de Luxembourg (den nasjonale cupen). Penclawdd. Penclawdd er en landsby i Swansea i Wales med omlag 3 600 innbyggere. Norge som republikk! Norge som Republikk! (org. nr. 982 759 145) er en politisk organisasjon som arbeider for å innføre republikk som statsform i Norge. Organisasjonen ble stiftet 12. desember 2000, opprinnelig registrert som "For republikk i Norge". Navneskiftet i 2011 kom etter en relansering idet to aktive lag ble slått sammen. Foreningen møtes med jevne mellomrom i Oslo for å avholde styre- og arbeidsmøter. Det arrangeres dessuten landsmøte i mars måned og samarbeidsmøter med europeiske søsterorganisasjoner flere ganger gjennom året. "Norge som republikk!" er medlem av "Alliance of European Republican Movements". Foreningens formål er å erstatte monarkiet med republikk som styringsform. Den mener Norge vil være tjent med en forfatningsmodell som henter inspirasjon fra republikkene Island og Finland. Foreningen er en tverrpolitisk enhet. John Law. John Law (døpt i Edinburgh 21.april 1671 – død i Venezia 21.mars 1729) var en skotsk økonom, finansmann, bankmann, hasardspiller og forfatter. Etter først å ha levd et turbulent liv i Skottland, England og Nederland fikk Law i 1716 i Frankrike tillatelse til å opprette privatbanken "Banque Générale", med rett til å utstede pengesedler. Siden 3/4 av bankkapitalen var finanisert av den franske stat, kan en regne Banque Générale som den første sentralbanken i Frankrike. Law var involvert i en rekke finansforetak og handelskompanier, blant annet i Mississippikompaniet. Måten dette selskapet ble drevet på førte til en finansboble og en kaotisk økonomisk kollaps i Frankrike. Misnøyen etter kollapsen er en av mange årsaker til den franske revolusjonen. Law måtte flykte fra Frankrike og døde senere som en fattig mann i Venezia. John Law var en ivrig spiller, kjent for å vinne kortspill ved å beregne oddsene ved hoderegning. I Skottland og England. Law ble født i Edinburgh i 1671, som sønn av en gullsmed. Han var arving til Lauriston slott ved Firth of Forth. Som fjortenåring gikk han inn i familiefirmaet og studerte bankvirksomhet inntil faren døde i 1688. I 1692 dro Law til London, der farsarven raskt ble ødslet bort på diverse foretningsforetak og på pengespill. Den 9.april 1694 utkjempet han en duell med naboen Edward Wilson, etter en krangel om Laws kjæreste Elisabeth Villiers, en duell som endte med at Wilson ble drept. Law ble arrestert og dømt til døden, men straffen ble raskt omgjort til en pengebot. Etter protester fra Wilsons bror ble Law arrestert, men han greide likevel å flykte til Amsterdam. I Amsterdam. Amsterdam var i slutten av det sekstende århundre et senter for nyskapning innenfor finans og bankvesen. Law studerte med interesse forholdet mellom Det Ostindiske kompani, Amsterdams "Boers" og Amsterdamsche Wisselbank (Amsterdams Vekselbank). Vekselbanken var opprettet i 1609, og mynter som kom til banken til oppbevaring ble erstattet med kreditter, kjent som bankpenger. Dette var ikke reelle penger, men tall i bankens bøker, og disse bankpengene ble mye brukt i handelsvirksomhet. I starten etter grunnleggingen var banken en depositumbank, med 100% ryggdekning i egenkapital, men etter 1657 tillot banken en del viktige kunder å overtrekke kontiene. Vekselbanken ga store lån til Det Ostindiske kompani. I Amsterdam utviklet Law en ordning som skulle kunne forsikre kjøpere av lodd i det nasjonale lotteriet mot tap. Han begynte også å tumle med en idé om å kombinere en monopolforretning – tilsvarende det Ostindiske kompani – med en offentlig bank som kunne utstede banknoter eller kredittsedler. Law oppholdt seg en kort periode i Genova og i Venezia, der han handlet med valuta og ulike verdipapir. I samarbeid med Jarlen av Islay bygget han opp en betydelig aksjeportefølje ved børsen i London. En viss skamplett på hans offentlige rennomé var det at han hadde to barn med Lady Catherine Knowles og levde sammen med henne, uten å være gift – trass i at hun var gift med en annen mann. En nasjonal bank? Law forsøkte først og selge sine økonomiske idéer i hjemlandet Skottland, og i 1705 forslo han for det skotske parlamentet å opprette en ny nasjonal bank. Han presenterte idéene også på trykk, i arbeidet "Money and Trade Consider'd with a Proposal for Supplying the Nation with Money" (1705). Sentral var at den nye banken skulle utstede rentegivende dokument som skulle fungere som valuta sammen med mynter. Forslaget ble imidlertid avvist av parlamentet. Etter nederlaget i hjemlandet forsøkte Law andre muligheter, og presenterterte i 1711 sine idéer i en audiens hos Viktor Amadeus II av Sardinia. Men også her fikk han avslag. Banque Générale. Solkongen Ludvig XIV hadde ført en rekke kriger, og en av følgene var at den franske økonomien var ødelagt. Ludvig XIV døde i 1715, og styret ble da overtatt av hertug Filip II av Orléans, i påvente av at arvingen Ludvig XV skulle bli myndig. Samme år som Solkongen døde, i 1715, la Law fram forslag om en ny bank for den franske kongens råd. Forslaget fra Law innebar blant annet at den nye banken skulle fungere som kongens kasse og motta alle skatteinnbetalinger i landet. Dette forslaget ble for dristig og ble avvist av rådet. Et nytt og mindre omfattende forslag fikk imidlertid aksept: En ny privat bank med navn Banque Générale ble opprettet i 1716 under Laws ledelse. Den nye banken fikk fullmakt for tjue år til å utstede sedler som skulle kunne løses inn i gull eller sølv. Startkapitalen var 6,000,000 livre, fordelt på 1200 aksjer. Laws ambisjoner var større enn privat bankvirksomhet. Han ønsket å prøve ut ideér for å få den franske økonomien på fote igjen. I 1717 fikk han godkjenning fra Filip av Orléans for at bankens sedler også kunne brukes til betaling av skatt. Målet for Law var at kongemakten skulle gi banken soliditet og tillit, og banken skulle stimulere til økt handel og bedre økonomiske forhold. Den økte pengemengden ga raskt en positiv effekt på økonomien. Louisiana og Mississippikompaniet. I følge Laws syn gjorde den franske stat for lite for å utvikle sine oversjøiske besittelser, noe som førte til at han satte fram et forslag om å få overta handelen med den franske kolonien Louisiana. I 1717 fikk selskapet "Compagnie d'Occident" monopol på all handel med Louisiana, i tillegg til styring over kolonien. Selskapets kapital var en uhyre sum på 100 millioner livre, og både franskmenn og utlendinger ble oppfordret til å kjøpe aksjer for 500 livre stykk. Law var i ledelsen av selskapet. Det såkalte Mississippikompaniet som var grunnlagt i 1684 inngikk som en del av det nye Companie d'Occident, og navnet Mississippikompaniet blir også brukt om det nyetablerte selskapet. Kongehuset gjennomførte flere tiltak for å gjøre aksjene i Comagnie d'Occident attraktive: Selskapet fikk enerett på all utenlandsk tobakkshandel., og det overtok rettighetene til handel med Senegal. Banque Générale skiftet i desember 1718 navn til Banque Royale, og var i praksis ble Frankrikes første sentralbank. Bankens sedler var nå garantert av kongen. I mai 1719 overtok Compagnie d'Occident selskapene Compagnie des Indes Orientales og Compagnie de Chine, som drev handel i henholdsvis India og Kina. Den tette sammenkoblingen mellom den franske staten, banken og handelsselskapet ble ytterligere forsterket i september 1719, da Mississippiselskapet ga staten en lån på 1,2 milliard livre, slik at statsgjelden kunne nedbetales. Den første finansboblen. Verdien av aksjene i Mississippiselskapet hadde i 1719-1720 en voldsom stigning, og selskapet fortsatte å utstede nye aksjer. Banque Royale ga lån til personer som ønsket å kjøpe aksjer. Verdistigningen var ikke reflektert i realverdier, og det hele kollapset i mai 1720. John Law har fått den tvilsomme æren å være opphavsmann til noe som antagelig kan omtales som den første finansboblen. Law tilbød seg å tre tilbake, men han ble oppsagt 29.mai og plassert i husarrest. En undersøkelseskommisjon slo fast at han hadde gått ut over fullmaktene sine. Imidlertid trengtes Laws evner for å få forholdene under kontroll, og han fikk en ny stilling i statsadministrasjonen. Siste leveår. I desember 1720 fant Law det forgodt å forlate Frankrike. Han dro fra landet som en fattig mann, i første omgang til Brussel. Sine siste leveår levde han i Roma, København og Venezia, der han livnærte seg ved pengespill. I 1729 døde han i Venezia av lungebetennelse. Ole Birk Olesen. Ole Birk Olesen (født 21. desember 1972 i Gram) er en dansk pressemann og politiker (LA). Han har studentereksamen fra Aabenraa Gymnasium fra 1992 og journalistutdannelse fra Danmarks Journalisthøjskole fra 1999. Han var journalistpraktikant i "Ekstra Bladet" 1997–1998, politisk journalist i "Ekstra Bladet" 1999–2002, folketingsjournalist i "Berlingske Tidende" 2002–2007. I 2007 opprettet han den borgerlige nettavisen "180Grader", hvor han fungerer som både journalist og redaktør. Olesen er også kjent som kommentator fra aviser, radio og fjernsyn. Han var aktiv i Venstres Ungdom 1990–1997, og har siden blitt medlem av Liberal Alliance. Olesen er valgt til Folketinget fra Østjyllands storkrets fra 2011. Han er Liberal Alliances ordfører i skatte-, nærings- og boligpolitiske spørsmål. Khalifah bin Said av Zanzibar. "Sayyid" Khalifah bin Said av Zanzibar (arabisk:; født 1852, død 13. februar 1890) var den tredje sultanen av Zanzibar. Han styrte Zanzibar fra 26. mars 1888 til sin død 13. februar 1890, og ble etterfulgt av sin bror, Ali bin Said. Emily Ruete, Khalifahs søster og forfatter av "Leben im Sultanspalats: Memoiren aus dem 19. Jahrhundert", skreiv at Khalifah blei satt i fengsel med en gang deres bror Barghash bin Said kom til makta, fordi Barghash frykta at han skulle prøve å overta tronen. Han blei ikke frigjort før en av deres søstre skulle på pilgrimsreise til Mekka, da fordi Barghash var redd for et dårlig rykte i den hellige byen. Jukka Hilden. Jukka Hilden (født 3. august 1980) er en finsk mediepersonlighet som er kjent som et av de 4 medlemmene i stuntgruppen The Dudesons som har et eget program på TV-kanalen MTV. Ali bin Said av Zanzibar. "Sayyid" Ali bin Said av Zanzibar (arabisk:; født 1854, død 5. mars 1893) var den fjerde sultanen av Zanzibar. Han styrte Zanzibar fra 13. februar 1890 til sin død 5. mars 1893, og blei etterfulgt av sin nevø Hamad bin Thuwaini. Ballangen Fotballklubb. Ballangen Fotballklubb (stiftet 25. april 1995) er en norsk fotballklubb fra Ballangen i Nordland. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) er en uavhengig organisasjon med formål å ivareta interessene til og forbedre situasjonen for personer med kronisk nyresvikt (uremi og dialyse) og de som har fått nytt organ ved transplantasjon, i første rekke nyretransplanterte og levertransplanterte. Foreningen ble stiftet i 1981 og har rundt 3000 medlemmer. LNT er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Funksjonshemmedes Studieforbund (FS), den europeiske paraplyorganisasjonen CEAPIR, og samarbeider med de nordiske søsterforeningene gjennom Nyresykes Nordiske Samarbeidsutvalg (NNS). LNT står også bak Stiftelsen Organdonasjon og er medeier i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Mette Bock. Mette Bock (født Samuelsen, 26. juli 1957 i Gladsaxe) er en dansk politiker (LA). Hun er cand.phil. i filosofi fra Odense Universitet fra 1982, cand.scient.pol. fra Aarhus Universitet fra 1986 og mag.art. i filosofi fra Odense Universitet fra 1989. Bock var konsulent i PLS Consult og Dansk Management Forum 1988–1991, ekstern lektor og sensor ved flere danske universiteter fra 1990, direktør i Muskelsvindfonden 1992–1997, journalist i "Jyllands-Posten" i 1998, programsjef og sjefkonsulent i SIMI og Lisberg Management 1999–2001, administrerende direktør og sjefredaktør i "JydskeVestkysten" 2002–2007, styreformann i CVU Vita 2002–2006, styremedlem ved Syddansk Universitet 2004–2007, prorektor ved Aarhus Universitet i 2007 og direktør i DR Programproduktion 2008–2010. Bock er styremedlem i Buy Aid A/S fra 2007 og styremedlem ved Testrup Højskole fra 2009. Hun har blitt hyppig brukt som kommentator i en rekke danske aviser. Bock var vararepresentant til Folketinget for Socialistisk Folkeparti fra Horsenskretsen 1994–1998 og kandidat for Radikale Venstre 1999–2001. Hun har vært nestformann i begge partier, i sistnevnte i årene 2001–2002. Ved dannelsen av Ny Alliance (senere Liberal Alliance) uttrykte hun sympati for det nye partiet. Fra 2011 er hun valgt til Folketinget for Liberal Alliance fra Sydjyllands storkrets. Hun er Liberal Alliances ordfører i forsknings-, utdannelses-, utenriks-, landbruks- og kirkespørsmål. Hun er datter av Ole Samuelsen og søster av Anders Samuelsen. Bjarke Ingels. 8tallet med Café 8tallet og vannspeil i forgrunnen Bjarke Ingels (født 2. oktober 1974 i København) er en dansk arkitekt og leder av arkitektgruppen Bjarke Ingels Group (BIG). Han er utdannet fra Kunstakademiets Arkitektskole og Technica Superior de Arquitectura i Barcelona. Ingels har særlig gjort seg bemerket med flere nybygg i bydelen Ørestad på Amager ved København og har mottatt flere priser og utmerkelser for sitt arbeid. I 2001 grunnla han arkitektfirmaet PLOT sammen med Julien de Smedt. PLOT vant en rekke konkurranser og arkitekturpriser, bl.a. ble VM-husene belønnet med det svenske arkitekturtidsskrift Forum's pris som beste nordiske byggverk i 2005. De mottok også Københavns kommunes arkitekturpris i 2006. Firmaet ble oppløst i 2005. I 2006 etablerte Ingels Bjarke Ingels Group (BIG). Virksomheten med sine rundt 80 ansatte har hovedkontor i København. BIG har gjort seg bemerket bl.a. med sitt prosjekt Kløverkarréen på Kløvermarken, VM-bjerget og den danske paviljongen til verdensutstillingen i Kina i 2010. BIG står også bak 8TALLET i Ørestad, som i 2011 vant World Architecture Festivals pris for beste boligbyggeri. Artur Balder. Artur Balder (født 14. august 1974) er en spansk-amerikansk filmregissør og forfatter. Karriere. Artur Balder har forfattet flere barnebøker, publisert og distribuert internasjonalt av Random House i Spania og Sør Amerika. Hans historiske fantasi sagaer, utgitt av Edhasa, er inspirert av germanske helter som Arminius fra Romertiden, eller saksenes hertug Widukind, som ledet opprørene i tidlig Middelalder mot kong Karl den Store. Hans bøker er oversatt til flere språk. Blant annet: Nederlandsk, italiensk, fransk, romansk. I 2010 skrev og regisserte han dokumentaren om Little Spain. Balder bodde i bygget til den spanske veldedighetsforeningen i over ett år, som besøkende artist. Under dette oppholdet kom han over arkiver som forteller om spansk amerikansk tilstedeværelse i New Yorks bydel Manhatten og om området ved 14th Street, også kjent som Little Spain Dette er historier som ikke har vært gjort kjent tidligere. Arkivet inneholder mer en 450 fotografier og 150 dokumenter. De beskriver historien om gatelivet i Little Spain, New York frem til det 20. århundre. Filmen er dedikert til den spanske dikteren Federico García Lorca og inneholder deler av hans verk Poet in New York. Det store spranget (film). "Det store spranget" (originaltittel: "The Hudsucker Proxy") er en amerikansk dramakomedie fra 1994 regissert og produsert av Coen-brødrene. Hovedrollen spilles av Tim Robbins, mens andre sentrale roller spilles av Jennifer Jason Leigh og Paul Newman. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og ble en publikumsmessig fiasko. Handling. Filmen utspiller seg i et stort industribygg på Manhattan på 1950-tallet, der den nylig uteksaminerte handelsskolestudenten Norville Barnes (Tim Robins) har blitt ansatt på bånn i firmaets postavdeling. Men Barnes har ambisjoner om en gang å få klatre opp til topps. På toppen sitter selskapets leder, Waring Hudsucker, tilsynelatende med kontrollen, men til alles sjokk velger han å begå et spektakulært selvmord. Inn kommer den kyniske forretningsmannen Sidney Mussberger (Paul Newman) som har sterke ønsker om å kjøpe aksjemajoriteten i firmaet. Men da må aksjeprisene ned, og for å få til det plasserer han den ambisiøse, men naive Barnes som firmapresident. Pressen er forfjamset etter den merkelige ansettelsen, men den unge, kvinnelige journalisten Amy (Jennifer J. Leigh) aner ugler i mosen. Hun infiltrerer firmaet ved å bli ansatt som Barnes' sekretær under dekknavn, slik at hun har førstehånds tilgang til kildene. Barnes vet intet om at det er hans egen sekretær som er ansvarlig for at tabloidavisene omtaler ham som en dust. Som følge av den negative publisiteten faller aksjekursene og alt synes å gå Mussbergers vei. Hans tilsynelatende idiotsikre plan begynner imidlertid å slå sprekker da Barnes lanserer en forretningside som viser seg å bli en suksess. Etterhvert begynner flere å se skjulte kvaliteter hos Barnes, og han oppnår en kortvarig suksess før han igjen blir et offer for intriger og sitt eget maktbegjær. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 56% på Rotten Tomatoes (2011), og 53% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare to av fire stjerner. Anmelderne i publikasjoner som Chicago Tribune, San Francisco Chronicle og TV Guide var blant de som gav den best omtale, mens Washington Post, Time Magazine og Wall Street Journal var blant de som gav den dårligst omtale. Aftenpostens anmelder gav den terningkast fem, VG terningkast fire og Dagbladet terningkast tre. Filmen ble en publikumsmessig fiasko da den bare innbrakte $2,8 millioner i USA, og dermed havnet på en 161-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1994. Produksjonskostnadene var på ca $30 millioner. Enkelte har hevdet at markedføringen av filmen førte kostnadene opp til $40 millioner. Den vant prisen for «beste foto» ved London Critics Circle Film Awards og prisen for «beste produksjons design» ved Los Angeles Film Critics Association Awards. Den ble i tillegg nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Dubbo (New South Wales). Dubbo er et en by i Oranaregionen i New South Wales i Australia. Byen er senteret for regionen og har en befolkning på 38037 innbyggere (2010). Dubbo ligger 303 kilometer nord-vest for delstatshovedstaden Sydney. Den største arbeidsgiveren i Dubbo er Fletcher International Exports som ekspoerterer lammekjøtt til hele verden. Dessuten betjenner byen et større landbruksdistrikt med butikker og sykehus. En av fire campuser for Charles Sturt University ligger i Dubbo. Krystalgade (København). Fasaden på Københavns Hovedbibliotek på Krystalgade. Bygningen har huset biblioteket siden 1993 og ble oppført i perioden 1904–1905 ved arkitekt N.P. Nielsen for Møller & Landschultz. Krystalgade er en gate i København som går fra Købmagergade ved Rundetårn og videre til den munner ut i Nørregade. På veien krysser den Peder Hvitfeldts Stræde og Fiolstræde. Veistykket er kjent tilbake fra 1492 og ble omtalt som et lite stræde, men uten navn. Fra år 1600 kjennes gaten under navnet Skidenstræde. Gaten endret uoffisielt navn i løpet av 1700-tallet til Krystalgade og i 1818 fikk gaten navnet offisielt. Langs gaten ligger synagogen fra 1833 som ble tegnet av G.F. Hetsch, Københavns Hovedbibliotek, Københavns Universitet med det tidligere Zoologisk Museum og det tidligere Daells Varehus. The Love Machine. «The Love Machine» er en rask filmsang, skrevet av Gerald Nelson, Fred Burch og Chuck Taylor. Den ble fremført av Elvis Presley i Paramount-filmen "Easy Come, Easy Go" (1967). Løytnant Ted Jackson (Presley) sang «The Love Machine» til militærkamerater, mens han snurret et lykkehjul med fotografier av kvinner i badetøy. Han spilte den inn i Paramount Scoring Stage, Hollywood, 29. september 1966. «The Love Machine» ble utgitt på EP-platen "Easy Come, Easy Go" (RCA Victor EPA 4387) i 1967. Paramount-produsent var Joseph Lilley. Søren Løchstør. Søren Løchstør (født ? død 1741) spilte en rolle under svenskekongen Karl XIIs hærtog i Norge i mars 1716, mot siste del av Den store nordiske krig. Løchstør kom til Hakedals Jernverk (Hakadals Verk) som fullmektig rundt år 1700, og han giftet seg med Else Robsahm, datter av jernverkseier Lars Robsahm. Paret flyttet senere til Christiania, der Løchstør hadde praksis som prokurator (advokat). Ble rett før krigsutbruddet i 1716 fradømt advoktatbevillingen for tredje gang på grunn av «usømmelig prosedyre». Evakuerte med familien til sin svigerfamilie på Hakedals Jernverk da svenskene inntok Christiania i mars 1716. Den 26. mars 1716 fanget han opp svenskenes forsøk på å gjøre en knipetangmanøver for å slå de norske styrkene ved Gjellebekk Skanse (Trefningen ved Gjellebekk). Svenskene var på vei opp Nittedal og overnattet i Hakadal. De svenske offiserene la seg inn på Hakedals Jernverk og pratet fransk om strategien, noe Løchstør fanget opp. Om morgenen den 27. mars skreiv Løchstør et brev om svenskenes planer og fikk sendt brevet over Nordmarka til generalløytnant Lützow på Gjellebekk. For dette ble Løchstør etter krigen belønnet med å få tilbake advokatbevillingen sin, som han beholdt til han døde. Lokalhistoriker Fredrik Schjander d.e. spekulerer i boka "Streiftog på Krokskogen" hvem Løchstør brukte som budbringer, senere kjent som grenaderen, fra Hakadal til Gjellebekk. Schjander tror det må ha vært Engelhardt Robsahm, bror til Løchstørs kone Else Robsahm. Robsahm var 20 år og hadde fått sin skolegang i Christiania, i motsetning til sine foreldre og søsken på Hadekals Jernverk som var mer fullblods svensker. Etter svenskenes nederlag gikk Robsahm i advokatlære hos Løchstør, og unggutten fikk alt i desember 1716 innvilget advokatbevilling som den yngste i landet. Luzernfestivalen. Luzernfestivalen er en årlig musikkfestival som arrangeres i Luzern, Sveits. Festivalen ble arrangert første gang i 1938 i Tribschen. Etter den tid har festivalen blitt arrangert flere andre steder, men siden 2004 har festivalen blitt arrangert i KKL Luzern. Badminton under Asialekene 1998. Badminton under Asialekene 1998. Badminton var en av flere sporter under de trettende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 2. til 16. oktober 1998. Det var tiende gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Indonesia med to. Bodil Stenseth. Bodil Stenseth (født 1955) er en norsk historiker og forfatter. Bodil Stenseth ble "cand. philol." med hovedfag i historie ved universitetet i Oslo i 1983. Hun arbeidet senere ved Munch-museet og som rektor ved Nansenskolen fra 1998 til 1999. Hun har skrevet flere bøker om norsk sosialhistorie, samt om Edvard Munch og Sonja Henie. Dessuten er hun fast spaltist i "Klassekampen". Runar Kjeldsberg. Runar Kjeldsberg (født 1979) er en norsk klassisk gitarist. Han har studert under Carlo Marchione, Alexis Muzirakis, Gerard Abiton og Jan Erik Pettersen, og vunnet flere priser. Bijaya Nath Bhattarai. Bijaya Nath Bhattarai (født 9. november 1949) er en nepalesisk økonom, som fra januar 2005 til januar 2010 var sentralbanksjef i Nepals sentralbank (Nepal Rastra Bank). Bhattarai er utdannet Bachelor of Commerce og Master of Commerce fra Tribhuvan University i Nepal, og har i tillegg en Master of Arts-grad i sosialøkonomi fra Vanderbilt University i USA. Han begynte å jobbe i sentralbanken i 1972, som forskningsassistent i sentralbankens forskningsavdeling, en stilling han hadde fram til 1981. Etter dette jobbet han som forsker i samme avdeling, fram til 1992. Fra 1992 til 1995 var han økonomirådgiver, og fra 1995 til 1998 hoved-internrevisor ("chief conntroller"). Etter to år som hovedregnskapsfører ("Chief Accountant") ved regnskaps- og utgiftsavdelingen, ble han utnevnt til visesentralbanksjef i 2000. Den 31. januar 2005 ble han utnevnt som sentralbanksjef etter Deependra Purush Dhakal. Etter korrupsjonsanklager mot ham og administrerende direktør Surendra Man Pradhan ble han suspendert fra stillingen i januar 2009, og Deependra Bahadur Kshetry ble utnevnt til ny sentralbanksjef. Den 13. juli 2009 ble han imidlertid frikjent av Nepals høyesterett, og ble gjeninnsatt som sentralbanksjef. Da hans femårsperiode utløp i februar 2010 overtok Yuba Raj Khatiwada stillingen som sentralbanksjef. Asialekene 2002. Asialekene 2002 var de fjortende Asialekene, de ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var over 7 700 utøvere fra 44 nasjoner som deltok i trettiåtte sporter. Kina ble beste nasjon med 150 gullmedaljer foran Sør-Korea med 96. Emil Haucke. Emil Haucke (født 17. januar 1989) er en dansk fotballspiller som sist spilte for Nybergsund IL-Trysil. Etter 2011 sesongen, dro han tilbake til Danmark. Badminton under Asialekene 2002. Badminton under Asialekene 2002. Badminton var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var ellevte gangen badminton var med på programmet i Asialekene. Det ble spilt single, double og lagkonkurranse for både damer og menn, og en mixeddobleturnering. Kina ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Indonesia med to. Thomas Cook Airlines. Thomas Cook Airlines er et britisk flyselskap med hovedkontor i Manchester. Selskapet opererer fra sine to hovedbaser, Manchester lufthavn og London Gatwick lufthavn, og ni andre baser i Storbritannia. Selskapet eies av Thomas Cook Group og flyr primært pakketurer. Thomas Cook Airlines har en flåte på 44 Boeing- og Airbus-fly. Flåten skal standardiseres ved at alle Boeing 757-maskinene erstattes med Airbus A320 fra 2012. Ein mangfaldig kar. Ein mangfaldig kar (EMK) er et plateselskap basert i Göteborg i Sverige som er eid av norske Roger Langvik (f. 1979). Etter en start i pop-rock, utvikler selskapet seg mot å gi ut mest Klassisk og Folk/Roots musikk. What Are Words (album). "What Are Words" er et musikkalbum med Chris Medina, utgitt den 28. november 2011. Dette er hans debutalbum som soloartist. Abdou Karim Camara. Abdou Karim Camara (født 27. oktober 1992 i Senegal) er en senegalesisk midtbanespiller i fotball som spiller for Molde Fotballklubb. Han har sin bakgrunn i Diambars-instituttet ved Dakar i Senegal, og kom til klubben i 2011. Han fikk sin tippeligadebut i siste seriekamp i 2011, mot Sogndal. Lismore (New South Wales). Lismore er en by i New South Wales i Australia. Den er senteret i lokalstyret City of Lismore og en av de største tettstedene i Northern Riversregionen. Lismore ligger 734 kilometer nord for delstatshovedstaden Sydney men kun 200 kilometer sør for Queenslands delstatshovedstad Brisbane. Southern Cross University har sin hovedcampus i Lismore. Kjærlighet og ærlighet 3. "Kjærlighet og ærlighet 3" er et musikkalbum med Jan Eggum. Albumet ble utgitt den 2. desember 2011. Waterworld. "Waterwold" er et post-apokalyptisk amerikansk sciencefiction og actioneventyr fra 1995 med Kevin Costner i hovedrollen (som også var en av produsentene). Regi er ved Kevin Reynolds. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og ble (på bakgrunn av dens høye budsjett) heller ingen stor publikumssuksess. Produksjonskostnadene var på mellom $175-200 millioner, noe som gjorde den til den dyreste filmproduksjon til da (intill "Titanic" kom to år senere). De høye produksjonskostnadene kom dels på bakgrunn av de mange problemene som oppsto under innspillingen. "Waterwold" ble tildelt en Razzie Awards for verste birolle (Dennis Hopper) og nominert i ytterligere tre kategorier (verste film, verste hovedrolle og verste regi). Det må også nevnes at den vant en Golden Screen, en ASCAP Award og en Box Office Award. Den ble videre nominert til Oscar for beste lyd, Saturn Awards (for «beste film» og «beste kostyme»), og en BAFTA (beste spesial effekter). Handling. Handlingen er lagt til et godt stykke inn i fremtiden. Menneskehetens moderne forbruk har ført til at at polene har smeltet og det aller meste av verden ligger under vann. De overlevende flyter rundt på overflaten i atoller og båter laget av gammelt skrap, mens deres dyrebare ressurser (jord, ferskvann, planter) og gjenstander (papir, drivstoff, sigaretter) fra fortiden stadig blir mindre og mindre tilgjengelige. Noen har imidlertid utviklet seg for å takle disse forholdene bedre, og blant disse er den ensomme ulven Mariner (Kevin Costner). Når han en dag legger til en atoll for å handle, legger de merke til gjellene hans, og svømmehuden mellom tærne, og han blir lagt i jern. Han blir senere dømt til døden, men før dødsdommen blir fullbyrdet angripes atollen av pirater kalt Smokers, ledet av Deacon (Dennis Hopper). Deacon er oppsatt på å få fatt i en liten jente kalt Enola (Tina Majorino). Dette fordi hun har en tatovering på ryggen i form av et kart som viser hvor «Dryland», den siste flekken med tørr jord ligger. Mariner unnslipper atollen, men må ta med seg Enola og Helen (Jeanne Tripplehorn), som har tatt seg av Enola. Det hele utvikler seg til en lang jakt, og søken etter «Dryland». Om filmen. Allerede før den hadde premiere, ble filmen utropt til tidenes fiasko. Den ble raskt omdøpt til «Fishtar» og «Kevins Gate», oppkalt etter «Ishtar» og «Heavens Gate», to av filmhistoriens dyreste og største fiaskoer. Historier om uro på settet, krangel mellom stjerne og regissør, problemer med å holde prosjektet flytende, gav underholdningsjournalister mye å skrive om i lang tid. Da filmen endelig var ferdig, var ikke kritikerne nådige. Til tross for en del negativ omtale fikk den alt i alt blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 43% på Rotten Tomatoes (2011) og 56% på Metacritic. Den amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner og skrev blant annet at: «But basically the movie plays smoothly as a combination of chases, fights, bizarre locations, special effects, and the cold, distant, slowly thawing behavior of Mariner toward his passengers». Anmelderne i publikasjoner som Newsweek, Chicago Tribune, USA Today, Entertainment Weekly, Washington Post og Austin Chronicle var blant dem som gav den best mottakelse, mens anmelderne i San Francisco Chronicle, Variety, San Francisco Examiner, The New York Times gav den blandet mottakelse. Anmelderne i Los Angeles Times og Chicago Reader var blant de mest negative. CINERAMA gav den terningkast fire i 2001. Anmelderen skrev blant annet at: «Om manusforfatterne hadde tilbrakt et par timer mer bak skrivebordet, kunne denne filmen blitt en skikkelig klassiker. Nå kan jeg bare anbefale den hvis du vil ha hjernedød, men storslagen action. Ikke la deg skremme av razzie’ne. Dette er IKKE en av 1995s verste filmer». Med en inntjening på $264 millioner på global basis kan filmen til en viss grad beskrives som en moderat suksess. Den ble imidlertid ingen suksess i USA hvor den bare innbrakte $88 millioner. Den endte opp på en 12-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1995 og en 9-plass på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på skyhøye $175 millioner, og da er ikke utgifter knyttet til annonsering og distribusjon tatt med. Enkelte har anslått kostnadene til $220 millioner. Flere problemer under innspillingen førte til at kostnadene økte betraktelig. Chari. Chari er en 949 km lang elv i Sentral-Afrika. Floden Chari har utspring fra Den sentralafrikanske republikk og renner nordover inn i Tsjad, der den ved N'Djamena møter Logone-elva, før den følger grensa til Kamerun og munner ut i Tsjadsjøen. Hunanzhen-demningen. Hunanzhen-demningen er en demning med annkraftverk i elva Qiantang, plassert i Quzhou byprefektur i provinsen Zhejiang, Kina. Anlegget ble igangsatt utbygd i 1958 og ferdigstilt i 1980 med 270 MW effekt. Den lange utbyggingstiden skyldtes byggestopp i 1961, hvor anleggsarbeidet ikke ble gjenopptatt før 1970-tallet. I år 2006 stod en utvidelse med ytterligere 100 MW ferdig, slik at totalkapasiteten nådde 270 MW. Kraftstasjonen har 5 francisturbiner. Demningen er 129 meter høy og 440 meter lang, og er en betong gravitasjonsdam med strebebuer som støtte. Dammen ligger 242 meter over havet, helt vest i Zhejiang-provinsen. Distrikter i Karnataka. Liste over distrikter i Karnataka. Distriktene er øverste administrative inndeling av den indiske delstaten Karnataka. Referanser. Distrikter i Karnataka Håndball under Asialekene 1982. Håndball under Asialekene 1982. Håndball var en av flere sporter under de niende Asialekene i New Delhi. Det var første gangen håndball var med i lekene. Det var kun en turnering for menn, åtte lag deltok og turneringen ble avviklet i perioden 19. november til 4. desember 1982. Først var det gruppespill der to beste lagene fra hver gruppe gikk til semifinale. Kina vant finalen over Japan med 24-19. Shilongba vannkraftverk. Shilongba vannkraftverk er et vannkraftverk på den lille elva Tanglan, som får vann fra innsjøen Dian Chi i bykommunen Kunming i provinsen Yunnan, Kina. Arbeidet med demningen ble ferdig for installasjon av første turbin i 1909. Det var det tyske Voith-konsernet som leverte utstyret, og i 2006 ble det vesle vannkraftverket vernet. Effekten er bare 480 KW. Beerwah (Queensland). Beerwah er en by i Queensland i Australia. Beerwah ligger litt inn i landet fra Sunshine Coast rett nord for Glass Housefjellene og 80 kilometer nord for delstatshovedstaden Brisbane. Hovedveien gjennom Beerwah er kjent som Steve Irwin Way, etter tvpersonligheten Steve Irwin som var fra byen. Den største attraksjonen i Beerwah er dyrehagen Australia Zoo. Dyrehagen ble etablert av Bob Irwin og senere gjort kjent av sønnen Steve Irwin som var hovedperson i tv-programmet Krokodillejegeren som gikk på kanalen Animal Planet. Den støre gressklipperen, en av Australia's big things ligger i Beerwah. NGC 602. NGC 602 er en ung, lyssterk åpen stjernehop med stjerner beliggende i den lille magellanske skyen, en satellittgalakse til Melkeveien. Stråling og sjokkbølger fra stjerner har skjøvet bort mye av det lettere omgivende gassen og støvet som utgjør stjernetåken kjent som N90, og dette har i sin tur utløst nye stjernedannelser i ytterkantene av stjernetåken. Disse yngre stjernene som enda ikke har nådd hovedserien er fremdeles innhyllet i støv men er synlig for Spitzer Space Telescope ved infrarøde bølgelengder. Stjernehopen er av spesiell interesse siden den ligger i fløyen av den lille magellanske skyen som leder til Magellanbroen. Derfor, mens de kjemiske egenskapene bør være tilsvarende resten av galaksen, er den relativt isolert og lettere å studere. Song of Sølvi. Song of Sølvi, også kjent som "Sølvi!" og "Sølvi solo", var en musikalsk revy formet som et en-manns-show med Sølvi Wang i alle rollene. Forestillingen ble første gang ble satt opp på Det norske teatret i 1970. Regien var ved Barthold Halle, og Egil Monn-Iversen ledet orkesteret med ni mann. Tekstene var forfattet av Bias Bernhoft, Barthold Halle, Alf Hartmann, Alfred Næss, Einar Schanke, Bjørn Sand og Sandro Key-Åberg. Forestillingen ble en umiddelbar suksess både hos publikum og presse. Eksempelvis skrev Hans-Jørgen Hurum i Aftenposten at "Bedre revykunst er ikke sett i Norge", og Arne Hestenes i Dagbladet kalte forestillingen "Suverén". Populariteten gjorde at Wang fikk gratulasjonshilstninger fra statsminister Per Borten, og at forestillingen dro ut på turné over store deler av Norge i regi av Riksteatret. Forestillingen ble også vist på Festspillene i Bergen i 1971. Deler av forestillingen ble senere vist i en transmisjon av NRK. Bairnsdale (Victoria). Bairnsdale er en by i Gippslandområdet i Victoria i Australia. Det ligger ved Mitchellelva 281 kilometer øst for delstatshovedstaden Melbourne. Bairnsdale hadde 11 282 (2006) og er en av de største tettstedene i den østlige delen av Victoria og administrasjonssenter for lokalstyret Shire of East Gippsland. Opphavet til bynavnet er uvisst, men det er antatt at dette kommer fra eiendomen til nybyggeren Archibald MacLeod som kom fra Isle of Skye i Skottland. Diexi. thumb Diexi (kinesisk: 叠溪, pinyin: "Diéxī") er en storkommune i fylket Mao i bydistriktet Ngawa (Aba) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I år 2000 hadde den 2.697 innbyggere. Den gamle byen Diexi ble fullstendig ødelagt av Diexi-jordskjelvet i 1933; den sank ned i innsjøen som da ble dannet (Diexisjøen). Latrobe Valley. Latrobe Valley er et geografisk område i Gippsland i det østlige Victoria i Australia. Det ligger øst for Melbourne og grenser i sør til Stzelecki Ranges og i nord til Great Dividing Range. Den høyeste toppen i Latrobe Valley er Mount Baw Baw som ligger rett nord for Moe. Området har fire befolkningssentra, Warragul, Moe, Morwell og Traralgon. Moe ligger omtrentlig midt i området. Regionen er oppkalt etter Latrobeelva som renner igjenom dalen. Industri. De viktigste næringsveiene i området er kraftproduksjon, papirproduksjon og tømmer. Området står for 85% av Victorias strømforsyning. Kraftverk i Latrobe Valley: Hazelwood kullkraftverk, Loy Yang kullkraftverk, Yallourn kullkraftverk, Jeeralang kraftverk og Energy Brix kullkraftverk. Styresmakter. Området er delt inn i lokalstyrene City of Latrobe (de østlige og sentrale delene) og Shire of Baw Baw (den vestlige delen). Distrikter i Maharashtra. Liste over distrikter i Maharashtra. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Maharashtra. Referanser. Distrikter i Maharashtra Warragul (Victoria). Warragul er et tettsted i det østlige Victoria i Australia. Det ligger 104 kilometer sør-øst for delstatshovedstaden Melbourne. Warragul ligger mellom fjellkjeden Strzelecki Ranges og Mount Baw Bawdelen av Great Dividing Range. Byen har fått navnet sitt etter det aboriginske ordet for villhund. Omegnet rundt Warragul er preget av melkebønner og nisjelandbruk. Warragul jernbanestasjon ligger på Gippsland-linjen og blir betjent av Line-tog mellom Melbourne og Bairnsdale. Distrikter i Madhya Pradesh. Liste over distrikter i Madhya Pradesh. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Madhya Pradesh. Referanser. Distrikter i Madhya Pradesh Yinti. Yinti (født 16. januar1688, død 13. januar 1756), opprinnelig Yinzhen (tradisjonell kinesisk: 胤禎, forenklet kinesisk: 胤祯, pinyin: "Yìnzhēn") av Aisin Gioro-klanen, var 14. sønn av Kangxi-keiseren av Qing-dynastiet i Kina. Hans mor var keiserinne Xiaogongren, og han var lillebror (fullbror) av den senere Yongzheng-keiseren. Han måtte skifte navn på grunn av det kinesiske navnetabu to ganger. Ettersom hans opprinnelige navn lignet på Yongzhengs personlige navn, Yinzhen (som på kinesisk riktignok skrives 胤禛), ble det endret til Yinti. Da Yongzheng besteg keisertronen ble Yintis navn endret til Yunti (允禵, "Yǔntí"), ettersom det kinesiske tegnet for «Yin» i "Yinti" tilsvarte «Yin» i Yongzhengs personlige navn "Yinzhen". I 1718, etter at en Qing-hær ble beseiret ved elven Salween i Tibet av dzungarenes general Tsering Dondub, ble Yinti utnevnt av Kangxi-keiseren til «storgeneral som sikrer grensen» (撫遠大將軍) som skulle føre en hær på 300.000 inn i Tibet og nedkjempe dzungarene. Manbe mener at dette var et tegn på at Kangxi-keiseren mente å la Yinti overta keisertronen etter seg. I februar 1720 satte Yintis generaler Galbi og Yanxin avsted fra Xining for å innta Lhasa mens Yinti selv forble i Xining for å søke støtte hos kinesernes allierte Khotshot-mongoler og så eskortere den daværende Dalai Lama til Lhasa. Den 24. september 1720 erobret Yintis hær Lhasa, og førte Dalai Lama tilbake til Potalapalasset. Yinti planla et erobringstokt for å ta Dzungarkhanatet da han den 21. desember 1722 ble informert om sin fars død og ble tilbakekalt til hovedstaden. Der hadde hans storebror Yinzhen besteget keisertronen som Yongzheng-keiseren. Yongzheng så på Yinti som en potensiell trussel og satte ham i husarrest. Yinti ble løslatt etter Yongzheng-keiserens død, i 1735. Colac (Victoria). Colac er en by i den vestlige delen av delstaten Victoria i Australia. Den ligger rundt 150 kilometer sør-vest for Melbourne langs sørbredden av Colacsjøen. Colac er den største byen og administrativt senter i lokalstyret Colac Otway Shire. Colac ble bosatt av europeiske nybyggere i 1837 og fikk bystatus som "Lake Colac" i 1848. Colac er kjent for to taler 5. og 6. september 1914 fra henholdsvis opposisjonslederen Andrew Fisher og statsministeren Joseph Cook der begge uttrykte sin støtte til Storbritannias inntreden i første verdenskrig. Begge var i Colac som del av valgkampen i forkant av føderalvalget i 1914. Byen betjenes av Colac jernbanestasjon som ligger på Warrnambool-linjen som benyttes av Line-tog fra Melbourne. Colacsjøen. Colacsjøen (Engelsk: "Lake Colac") er en innsjø i det vestlige Victoria i Australia. Den ligger rett nord for byen Colac. I januar 2009 tørket innsjøen helt opp, for første gang på 173 år. Ravencult. Ravencult er et black metal-band fra Hellas, etablert i 2001. Bandet spilte inn debutalbumet "Temples of Torment" på Prestfoss Mølle lyd og musikkstudio i Norge, og albumet ble produsert og mikset av Knut Magne Valle og Ravenkult. Kamer Qaka. Kamer Qaka (født 11. april 1995) er en norsk fotballspiller fra Brandbu som spiller for Vålerenga Fotball. Han er ansett som et av landets største unge talenter, og han blir fulgt av blant andre FC Barcelona og Werder Bremen. Klubb. Qaka kom fra guttefotball for Brandbu Idrettsforening til junior- og 2. divisjonsfotball med Vålerenga Fotball i 2009-sesongen. Etter planen skal han fullføre ungdomsskolen på Hadeland, før han flytter til Oslo og begynner på Wang Toppidrettsgymnas. Qaka signerte proffkontrakt med Vålerenga på sin 15-årsdag, 11. april 2010, som varer ut 2012-sesongen. En måned senere debuterte han for Vålerengas A-lag i en 1. rundekamp i NM, 13. mai 2010 mot Oppsal. Som den yngste spilleren som har representert Vålerenga noensinne, noterte han seg i tillegg for 11–1-målet. Halvannet år senere, 27. november 2011, fikk han sin Tippeligadebut, i Freddy dos Santos' avskjedskamp hjemme mot Stabæk. Landslag. Qaka fikk tilbud om å trene med landslaget til Kosovo sommeren 2010, men valgte Norge og debuterte på G15-landslaget mot Sverige i september samme år. Liste over Victorias guvernører. Guvernøren av Victoria er monarken av Australias representant i delstaten Victoria. Guvernøren utfører de samme oppgavene på delstatsnivå som Australias generalguvernør utfører på nasjonalt nivå. Guvernørens offisielle residens og kontor er Government House i Melbourne. Den nåværende guvernøren er den tidligere dommeren Alex Chernov. Viseguvernører. Før Victoria fikk selvstyre i 1855 utnevnte generalguvernøren av New South Wales viseguvernører ("Lieutenant-Governor") til Victoria. Embetet generalguvernør av New South Wales ble gjort om til guvernør i 1861. Government House (Melbourne). Tårnet ved Government House med guvernøren av Victorias flagg. Government House er Guvernøren av Victorias offisielle residens. Den ligger rett sør for Melbourne sentrum i Royal Botanical Gardens og Kings Domain. Mellom 1901 til 1930 var den offisiell residens for Australias generalguvernør. Det er det største av Government House i det britiske imperiet og er nesten dobbelt så stort som Viceregal Lodge i Dublin. Viseguvernøren Charles La Trobe satte av land til Government House i 1841. Ferdinand von Mueller, som var direktør av Royal Botanical Gardens i 1857, gjorde området til et stort sammenhengene parkområde. Byggingen startet ikke før 1871 og ble fullført i 1876. Før det bodde guvernørene ved Toorak House, La Trobe selv bodde ved La Trobe's Cottage. Bygningen var tegnet av William Wardell og er i victoriansk italiensk renessansestil med likheter til dronning Victorias sommerbolig Osborne House på Isle of Wight. Størrelsen på bygningen reflekter Melbournes status som oppgangsby som følge av det victorianske gullrushet. Phillip Island (Victoria). Phillip Island er en øy i Victoria i Australia. Den ligger rundt 140 kilometer sør-øst for Melbourne og er administrativt del av lokalstyret Bass Coast Shire. Den er oppkalt etter den første Guvernør av New South Wales Arthur Phillip. Øya er 26 km lang og 9 km bred med et samlet areal på rundt 100 kvadratkilometer. En 640 meter lang betongbru forbinder byen Newhaven på øya med San Remo på fastlandet. Det største tettstedet på øya er Cowes. Øya har 7071 fastboende (2001). I sommerhalvåret vokser innbyggertallet til 40 000. 60% av øya benyttes til saue og dyrehold. Hovedattraksjonen på øya har vært pingvin-parken Penguin Parade og Phillip Island Nature Park. Phillip Island Grand Prix Circuit. Phillip Island har en spesiell plass i australsk motorsport. Stedet var arrangør av det første Australian Grand Prix i 1928 og Phillip Island Grand Prix Circuit åpnet i 1956. Newhaven (Victoria). Newhaven er en by i det sørlige Victoria i Australia. Stedet ligger på Phillip Island i regionen Gippsland rundt 126 kilometer sør for delstatshovedstaden Melbourne. Byen er forbundet til San Remo på fastlandet med en 640 meter lang betongbru. Byen (og Phillip Island forøvrig) er et populært turistmål og tiltrekker seg pensjonister. Framverran. a> fra 1905 ligger i Framverran Framverran er en del av Inderøy i Nord-Trøndelag. Det er Mosviks nordlige og nordvestlige del, som ligger til Beitstadfjorden og Verrasundet. Framverran tilsvarer Vestvik sogn, og dekkes av Vestvik kirke. Det er ingen andre offentlige tjenester i bygda, men flere forsamlingshus, et idrettslag og et helselag. Framverran skole, som ble nedlagt i 2010, var de siste 20 årene småtrinnsskole for hele kommunen. Det finnes en privat barnehage i Trongsundet og et privat butikkmuseum i Venneshamn. Bygda var inntil 1968 en del av Verran kommune, men ble deretter overført til Mosvik kommune. Bygda fikk veiforbindelse samtidig. Næringslivet er jordbruk, skogbruk og turisme. Det finnes en campingplass og flere hyttefelt. Giplingøya dyrefredningsområde ligger utenfor tidligere Framverran skole. Framverran er Petter Northugs hjembygd. Kosmisk avstandsstige. Den kosmiske avstandsstigen er innen astronomien resultatet av metoder som astronomer bruker for å bestemme avstanden til mer fjerntliggende astronomiske objekter. Analogien med stigen har kommet på grunn av at de astronomiske avstandene varierer fra solsystemet og dets nærhet til objekter som ligger milliarder av lysår unna, og at noen målestokk som klarer hele den skalaen uten større målefeil ikke finnes. Det mangler måter å gjøre "direkte" målinger annet over forholdsvis små avstander, men det finnes ulike indirekte metoder å måle avstanden til mer fjerntliggende objekter. Disse må imidlertid kalibreres mot objekter på mindre avstand, der dette er kjent. På den måten bygges en brukbar avstandsskala – avstandsstige suksessivt opp av stegpinner som får informasjon fra nærmeste foregående på lavere nivå. I bunn av skalaen finnes den astronomiske enheten (AE). Flere av de øvrige nødvendige stegnene går ut på å bruke såkalte «standardlyskilder». På lengre avstander, tilsvarende rødforskyvning støre enn z= 0,1, kompliseres bildet av at ulike kosmologiske korrreksjoner må utføres. Trongsundet. Trongsundet er ei grend i Framverran i Mosvik i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Grenda ligger nordvest i kommunen, vendt mot Verrafjorden. Bygda har gårdsbruk og hyttefelt. Næring er jord- og skogbruk. Giplingøya dyrefredningsområde. Giplingøya dyrefredningsområde er et fuglefredningsområde i Beitstadfjorden utenfor Framverran i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Området ble vedtatt vernet i 2003 «for å ta vare på et viktig leveområde for sjøfugl i en region med stor menneskelig aktivitet». Halvparten av verneområdet er øya, den andre halvparten er sjøen rundt. Øya ligger 600 meter fra land, og er preget av beiting av husdyr. Den er et viktig hekkeområde for ærfugl og fiskemåse, og det er ferdselsforbud i hekkesesongen. UltraEdit. UltraEdit er en kommersiell teksteditor for Microsoft Windows, Linux og Mac OS X (Intel) som kom i 1994, utviklet av Ian D. Mead. Tekstredigeringsverktøyet har verktøy for programmerere, slik som makroer, konfigurerbar syntaksmerking, sammenklapping av kode, endring av filtyper, prosjektstyring, regulære uttrykk for søk-og-erstatt, modus for kolonneredigering, redigering av filer via FTP, grensesnitt for API-er og kommandolinjer, osv. Filer kan utforskes og redigeres i faner. Syntaks (programmering). Syntaks for et programmeringsspråk er de reglene som definerer hvilken kombinasjon av symboler som utgjør korrekt struktur i sitt språk. FNs klimakonferanse 2011. Bilde fra konferansen, FNs generalsekretær til venstre i panelet FNs klimakonferanse 2011 (engelsk: "2011 United Nations Climate Change Conference") var en internasjonal konferanse om klimaendringene som ble arrangert av De forente nasjoner (FN). Konferansen ble avholdt i Durban i Sør-Afrika mellom 28. november og 11. desember 2011. Konferansen var samtidig den 17. konferansen blant partene i Klimakonvensjonen (COP 17) og det 7. møte mellom partene fra Kyoto-avtalen (COP/MOP 7). Resultat. Konferansen resulterte i at det 30 timer på overtid ble inngått et kompromiss der India og Kina for første gang gikk med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene. Også USA sluttet seg til kompromisset som innebærer at det skal forhandles fram en plan for en framtidig juridisk klimaavtale for alle land. Den skal være forhandlet fram innen 2015 og begynne å gjelde i 2020. Kompromisset innebærer også at Kyotoprotokollen forlenges med fem år. Det etableres dessuten et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Bulgarski Futbolen Soius. Bulgarski Futbolen Soius (BFU) (Bulgarsk: "Български футболен съюз") er særidrettsforbundet for fotball i Bulgaria med tilholdssted i hovedstaden Sofia. BFU er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1923 og ble medlem av FIFA i 1924 og UEFA i 1954. BFU arrangerer blant annet A PFG (landets øverste divisjon) og den bulgarske fotballcupen (den nasjonale cupen). Dardan Dreshaj. Dardan Dreshaj (født 4. august 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Idrettsklubben Start. Dreshaj etablerte seg på Start 2 i 3. divisjon (nivå 4) i 2011, og fikk også et innhopp for førstelaget mot Haugesund i Eliteserien der han scoret ett mål. Suomen Palloliitto. Suomen Palloliitto (SPL) (Svensk: "Finlands Bollförbund" (FBF)) er særidrettsforbundet for fotball i Finland med tilholdssted i hovedstaden Helsingfors. SPL/FBF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1907 og ble medlem av FIFA i 1908 og UEFA i 1954. Forbundet hadde fra grunnleggelsen også ansvaret for bandy, men denne delen fikk sitt eget forbund, Suomen Jääpalloliitto, i mars 1972. SPL/FBF arrangerer blant annet Veikkausliiga (landets øverste divisjon), Ykkönen (landets nest øverste divisjon) og Suomen Cup (den nasjonale cupen). Nåværende fotballpresident er Sauli Niinistö. Liste over rollefigurer i TV-serien Frustrerte fruer. Dette er en liste over skuespillere som medvirker i den amerikanske TV-serien "Frustrerte fruer". Hovedroller. Listen er sortert ut fra rekkefølgen skuespillerne er kreditert i serien. Den sesongen der en skuespiller har vært en del av hovedrollebesetningen er markert med svart, selv om skuespilleren ikke nødvendigvis opptrer i hver episode denne sesongen. Når en skuespiller har hatt gjesterolle i andre sesonger er dette markert med grått, med antall episoder notert. Merk at den siste sesongen, sesong 8 fortsatt ikke er ferdig innspilt. Georgias fotballforbund. Georgias fotballforbund (GFF) (Georgisk: "საქართველოს ფეხბურთის ფედერაცია") er særidrettsforbundet for fotball i Georgia med tilholdssted i hovedstaden Tbilisi. GFF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1936 og ble medlem av både FIFA og UEFA i 1992 like etter sin uavhengighet fra Sovjetunionen. GFF arrangerer blant annet Umaglesi Liga (landets øverste divisjon), og den georgiske fotballcupen (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Domenti Sichinava. Isefjorden (Danmark). Isefjorden er en ca. 35 km lang og 305 km² stor terskelfjord, den indre del er betydelig dypere enn den ytre delen. Fjorden ligger i NordvestSjælland og har sitt utløp i Kattegat mellom Hundested og Rørvig. Deler av Isefjorden har egne navn. Fjorden er i gjennomsnitt 5-7 meter dyp med en maks dybde på 17 meter på vestsiden av Orø. Saltinnholdet ligger mellom 1,6% og 2,2%. Bukplastikk. Bukplastikk, også kjent som mageplastikk eller abdominoplastikk, er en kosmetisk plastisk operasjon med den hensikt å stramme opp magen og fjerne overlødig hud og/eller fett. Den vanligste årsaken for bukplastikk er overflødig hud som følge av graviditet eller vekttap. Belaruskaja Federazyja Futbola. Belaruskaja Federazyja Futbola (BFF) (Hviterussisk: "Беларуская Федэрацыя Футбола") er særidrettsforbundet for fotball i Hviterussland med tilholdssted i hovedstaden Minsk. BFF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1989, like før sin uavhengighet fra Sovjetunionen, og ble medlem av FIFA i 1992 og UEFA i 1993. BFF arrangerer blant annet Vysshaya Liga (landets øverste divisjon), og den hviterussiske fotballcupen (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Gennadi Nevyglas. Israels fotballforbund. Israel Football Association (IFA) (hebraisk: "ההתאחדות לכדורגל בישראל, HaHitakhdut leKaduregel beYisrael") er særidrettsforbundet for fotball i Israel med tilholdssted i Ramat Gan. IFA er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt med britisk mandat i august 1928 og ble medlem av FIFA året etter. Forbundet ble medlem av AFC i 1956, men ble på begynnelsen av 1970-tallet ekskludert på grunn av politisk press fra flere arabiske land som nektet å spille kamper mot Israel. Etter å ha vært uten et regionalt forbund i 20 år ble IFA tatt opp som medlem av UEFA i 1994, og landslagene spiller nå derfor i de europeiske kvalifiseringsgruppene mot VM, EM og OL. IFA arrangerer blant annet Ligat ha'Al (landets øverste divisjon), og Gvia HaMedina (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Avi Luzon. San Remo (Victoria). San Remo er en by i det sørlige Victoria i Australia. San Remo ligger på fastlandet rett ovenfor øya Phillip Island 124 kilometer sør-øst for delstatshovedstaden Melbourne. Byen er forbunnet med Newhaven på Phillip Island med en 640 meter lang betongbru. Før den første europeiske bosettningen i området i 1835 var stedet brukt til selfangst. I 1888 ble den nye byen døpt San Remo etter den italienske feriebyen Sanremo. Tidligere var fisking hovednærignsvei, men i det siste har turisme tatt mer og mer over. Kasakhstans fotballforbund. Kasakhstans fotballforbund (KFF) (Kasakhisk: "Қазақстанның Футбол Федерациясы") er særidrettsforbundet for fotball i Kasakhstan med tilholdssted i Almaty. KFF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1914, men var en del av fotballforbundet i Sovjetunionen frem til landets uavhengighet. Forbundet ble medlem av FIFA og AFC i 1994, men ble siden en del av UEFA i 2000. KFF arrangerer blant annet Premjer Ligasy (landets øverste divisjon), og den kasakhstanske fotballcupen (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Adilbek Dzhaksybekov. Kypriaki Omospondia Podosferou. Kypriaki Omospondia Podosferou (KOP) (gresk: "Κυπριακή Ομοσπονδία Ποδοσφαίρου" (ΚΟΠ); engelsk: Cyprus Football Association (CFA)) er særidrettsforbundet for fotball på Kypros med tilholdssted i Nikosia. CFA er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i september 1934 og ble medlem av FIFA i 1948 og UEFA i 1962. CFA arrangerer blant annet Marfin Laiki League (landets øverste divisjon), og den kypriotiske fotballcupen (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Costakis Koutsokoumnis. Cowes (Victoria). Cowes er den største byen på Phillip Island i Gippslandregionen i delstaten Victoria. Den ligger 140 kilometer sør-øst for delstatshovedstaden Melbourne. Cowes ligger på nordsiden av øya og er vendt mot French Island og Morningtonhalvøya. Byen var opprinnelig kjent som "Mussel Rock", men landmåleren Henry Cox omdøpte byen etter Cowes på Isle of Wight i 1865. Under arrangementer ved motorsportsanlegget Phillip Island Grand Prix Circuit opplever Cowes stor trafikk av turister. Nordbohus. Nordbohus er en norsk husleverandør som foruten hus og eneboliger tilbyr garasjer, hytter og boligområder med ulike boligtyper. Firmaet ble startet som andelslag i 1985 og består i dag av nærmere 70 kontorer fordelt over hele landet. Verdiene fra den gang er fortsatt fundamentet i Nordbohus og det er fortsatt Nordbohuskontorene som eier kjeden. Nordbohus har teknisk godkjenning fra SINTEF byggforsk på hele sitt unike byggesystem. Dette innebærer at deres byggesystem er vurdert og godkjent av en uavhengig tredjepart. For å få en slik godkjenning fra SINTEF byggforsk betinges en kontinuerlig utvikling og forbedring. Per i dag er Nordbohus den eneste husprodusenten med en så omfattende godkjenning i Norge. Hovedkontoret til Nordbohus ligger i Trondheim og administrerende direktør er Per Arne Bakken. HMAS «Cerberus» (marinebase). HMAS «Cerberus» er Royal Australian Navys hovedrekruttleir. Den ligger i Crib Point på Morningtonhalvøya sør-øst for Melbourne. Basen har også et omliggende tettsted med samme navn. I 2006 hadde tettstedet 1151 innbyggere. Historie. Baseområdet ble kjøpt i 1911 og åpnet i september 1920, I 1921 fikk det navnet Flinders Naval Depot. I 1963 fikk det dagens navn. Fra 1930 til 1958 var basen også hjem for Royal Australian Naval College frem til denne ble flyttet tilbake til HMAS «Creswell». Etter utbruddet av andre verdenskrig ble det bygget flere midlertidige brakker for å huse det høye antallet nye rekrutter. Mange av disse brakkene har senere blitt revet eller erstattet. Lietuvos futbolo federacija. Lietuvos futbolo federacija (LFF) er særidrettsforbundet for fotball i Litauen med tilholdssted i Vilnius. LFF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1922 og ble medlem av FIFA året etter. Da Sovjetunionen annekterte Litauen i 1940 ble fotballforbundet oppløst, men ble igjen aktivt da landet fikk tilbake sin uavhengighet i mars 1990. LFF ble en del av UEFA i 1992. LFF arrangerer blant annet A Lyga (landets øverste divisjon), og Lietuvos futbolo federacijos taurė (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Julius Kvedaras. Øyvind Tidemandsen. Øyvind Tidemandsen (født 1961) er en norsk gründer, forretningsmann og investor. Tidemandsen er blant gründerne bak selskaper som XXL, Elkjøp og møbelkjeden Living, hvor han er daglig leder. Han arbeider tett med sin bror Tore Tidemandsen. Kosmos (andre betydninger). Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system, vanligvis benyttet som et synonym til ordet Universet. XXL Sport & Villmark. XXL Sport & Villmark, eller bare XXL er en kjede av sportsbutikker etablert av de norske brødrene Tore- og Øyvind Tidemandsen i 2001. Kjeden har 16 butikker i 10 av de største byene i Norge. I 2010 kjøpte det svenske investeringsselskapet EQT seg inn i selskapet og tok aksjemajoriteten. Etter dette er det etablert 6 varehus også i Sverige. EQT er også eier av plante- og hagebrukskjeden Plantasjen. Wonthaggi (Victoria). Wonthaggi er en by i det sørlige Victoria i Australia. Byen ligger i lokalstyret Bass Coast Shire og er del av regionen Gippsland. Wonthaggi ligger 135 kilometer sør-øst for delstatshovedstaden Melbourne. Tidligere var byen preget av kullgruver, men i de siste par årene har den blitt en turistby og serviceby for landbruksdistriktet rundt. Historie. Kull ble først oppdaget i 1826 og mellom 1859 og 1864 ble det brutt kull i området. På grunn av transportproblemer, kullet måtte transporeres med hvalbåter ut til ventene skip, ble denne gruveaktiviteten innstilt. Størstedelen av kullet for kolonien Victoria kom fra Newcastle og Hunter Valley i New South Wales med mindre forsynninger fra Outtrim, Jumbunna og Korumburra i Gippsland. Etter en streik blant gruvearbeiderene i Hunter Valley i 1909-1910 søkte Victorias delstatsmyndigheter å opprette en stabil lokal forsyning av kull. Wonthaggi ble da etablert for å forsynne Victorias jernbaner med kull. Kullgruven stengte i 1968. I 2005 ble Wonthaggi vindfarm åpnet, den består av seks vindturbiner som produserer totalt 12 MW. I 2009 begynte byggingen av et større avsaltings anlegg for Melbourne ved Wonthaggi. Anlegget forventes å stå ferdig i slutten av 2011 og vil ha en samlet kapasitet på 410 megaliter. Yun Gwan. Yun Gwan (hangul: 윤관) [født 1040, død 1111) var koreansk general, som er best kjent for å ha trent en hær på 17.000 soldater (Byeolmuban) og ledet denne til seier i kamper mot jursjenerne som startet i 1107. Han fikk tillatelse til dette av Goryeo-kongen Sukjong (1054–1105). For å feire seieren lot Yun bygge ni fort langs den nordlige grensa til goryeo-riket. Den neste koreanske monarken Yejong (1079–1122) beordret i 1108 Yun å trekke styrkene sine tilbake fra den goryeo-jursjenerske grense, og etter interne stridigheter i goeyeo-riket ble fortene til slutt overlevert til Jursjenerne og Yun ble avsatt og fengslet. I 1110 ble han satt fri og tilbudt å vende tilbake til sin stilling som general, noe han avslo. Han han dro tilbake til hjembyen og døde der året etter. Etter Yun Gwans død erobret jursjenerne det kinesiske Liao-dynastiet og etablerte sitt eget jursjenerdynasti. Goryeoriket ble etter dette mer isolert etter at en mistet muligheten for handel med Song-dynastiet og alle andre naboer og ble med tiden svekket. Österreichischer Fußball-Bund. Österreichischer Fußball-Bund (ÖFB) er særidrettsforbundet for fotball i Østerrike med tilholdssted i Wien. ÖFB er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt den 18. mars 1904 og ble medlem av FIFA i 1905 og UEFA i 1954. ÖFB arrangerer blant annet Østerriksk Bundesliga (landets øverste divisjon), og ÖFB-Cup (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Leo Windtner. Bass Coast Shire. Bass Coast Shire er et lokalstyre ("Local Government Area") i delstaten Victoria i Australia. Det ligger sør-øst i delstaten rundt 90 minutters kjøretur fra delstatshovedstaden Melbourne. Turistområdet Phillip Island ligger i lokalstyret. Det grenser til lokalstyrene South Gippsland Shire i øst, Shire of Cardinia i nord, det kommunefrie området French Island i nord og Shire of Mornington Peninsula i vest. Magyar Labdarúgó Szövetség. Magyar Labdarúgó Szövetség (MLSZ) er særidrettsforbundet for fotball i Ungarn med tilholdssted i Budapest. MLSZ er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1901 og ble medlem av FIFA i 1907 og UEFA i 1954. MLSZ arrangerer blant annet Nemzeti Bajnokság I (landets øverste divisjon), og Magyar Kupa (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Sándor Csányi. Gunvør Balle. Gunvør Balle (født 31. mars 1967 i Tórshavn) er en færøysk næringslivsleder og politiker (T). Hun har studentereksamen fra Føroya Studentaskúli fra 1985, og er cand.merc. fra Handelshøjskolen i København fra 1993. Balle var deretter ansatt ved salgsavdelingen i Peerless i ett år, før hun flyttet med ektemannen, som jobbet i Mærsk Olie og Gas A/S, til Qatar i tre år. Balle var salgsleder ved skipsverftet Tórshavnar skipsmiðja på Færøyene og direktør i PAM Offshore Service 1997–2005. I 2005 fikk hun ansettelse i den færøyske utenrikstjenesten, og Balle var Færøyenes ambassadør på Island 2007–2010. I 2010 var hun med å grunnlegge P/F Atlantic Biotechnology på Oyri, hvor hun fremdeles er direktør. Fra 2011 er hun innvalgt på Lagtinget. Hun er nestformann i Lagtingets kulturkomité og medlem av Færøyenes delegasjon til Vestnordisk Råd. Türkiye Futbol Federasyonu. Türkiye Futbol Federasyonu (TFF) er særidrettsforbundet for fotball i Tyrkia med tilholdssted i Istanbul. TFF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt den 23. april 1923 og ble medlem av FIFA samme år og UEFA i 1962. TFF arrangerer blant annet Süper Lig (landets øverste divisjon), og Türkiye Kupası (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Mehmet Ali Aydınlar. Sarh. Sarh (tidligere Fort Archambault) er den tredje største byen i Tsjad med over 112 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Moyen-Chari-regionen. Abraham Afewerki. Abraham Afewerki (født 21. mars 1966, død 17. juni 2006) var en eritreisk musiker. Han døde i 2006 da han druknet i Rødehavet, mens han filmet sin neste musikkvideo. Biografi. Abraham ble født i Asmara, Eritrea. I en tidlig alder ble Abraham fascinert på musikkinstrumenter og etter at han fylte ni år hadde lært å spille et musikkinstrument uavhengig. På grunn av den krigen i Eritrea flyktet Abraham, med sin familie, til Sudan. Etter en stund flyktet de til Italia hvor han forfulgte sin drøm til å bli en profesjonell musiker. Mens han studerte i Roma, fortsatte Abraham å utvide sine musikalske ferdigheter ved å jobbe med internasjonalt kjente musikalske kjendiser i live opptredener, samt plateinnspillinger. Abrahams første CD, Kozli Gaba, ble utgitt i 1991, som ble produsert og distribuert av Virgin Records i Europa. Albumet var det første av en eritreisk artist som ble produsert av et internasjonalt plateselskap og gjort tilgjengelig for det globale publikum. Abrahams musikk, var selvfølgelig dekket av en rekke internasjonale medier. I de følgende 15 årene gå Abraham ut to album som ytterligere økte hans popularitet blant eritreere. Hans sanger ble populær på grunn av at tekstene hans uttrykte sterke og poetiske bilder av Eritreas kultur. Hans sosialt bevisste ord var stemningsfull og hans fans beskrev ofte musikken hans som inspirerende. I sin nyeste CD, Semai ("Himmel" på tigrinja), samarbeidet Abraham med flere eritreiske musikere, hvor resultatet var en utsøkt lyd. Abraham fortsatte å blande hans musikk med jazz, R&B og reggae rytmer, samtidig som han opprettholde musikkens originalitet og autentisitet. Moundou. Moundou er den nest største byen i Tsjad med over 148 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Logone Occidental-regionen. Faya-Largeau. Faya-Largeau er en by i Tsjad med over 14 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Borkou-Ennedi-Tibesti-regionen. Schweizerischer Fussballverband. Schweizerischer Fussballverband (SFV) (Fransk: "Association Suisse de Football" (ASF)) er særidrettsforbundet for fotball i Sveits med tilholdssted i Bern. SFV er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1895 og ble medlem av FIFA i 1904 og UEFA i 1954. SFV arrangerer blant annet Axpo Super League (landets øverste divisjon), og Schweizer Cup (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Ralph Zloczower. Windows 8. Windows 8 er et operativsystem utviklet av Microsoft. Det er sluppet et såkalt «developer preview» versjon på engelsk som finnes i 32- og 64-bits utgave. Versjonen er ment for utviklere og andre som ønsker å teste en tidlig versjon av systemet. Det ble sluppet en «consumer preview» 29. februar 2012. Windows 8 skal bli enklere å installere enn tidligere utgaver av Windows. En ny logo for Windows 8 er offentliggjort av Microsoft. Windows 8 kommer i fire utgaver, Windows 8, Windows 8 Pro, Windows 8 RT og Windows 8 Enterprise. Windows 8 Release Preview ble lansert 31. mai 2012. Windows 8 sluttprodukt ble tilgjengelig 26. oktober 2012. Egenskaper. Ifølge Microsoft har Windows 8 flere nye funksjoner som Windows Store, hvor brukerne kan kjøpe dataprogrammer, og Windows To Go, en funksjon som lar brukerne kjøre hele Windows-systemet fra en USB-minnepinne. Windows 8 har det nye grafiske grensesnittet Microsoft Metro (samme for nettbrett, bærbar og stasjonær PC-er og Windows Phone). Dette grensesnittet er preget av sine fliser som fungerer som koblinger og som interaktive «Widgets» (kart, værmelding, e-post, foto,kalender). Metro er optimalisert for berøringsskjerm, men kan styres med datamus og tastatur. Windows 8 tar med det klassiske skrivebord-grensesnittet, kjent fra tidligere utgaver av Windows. En annen nyhet er at systemet starter raskere. Microsoft har jobbet med startsyklus fra bunnen som utnytter funksjonaliteten UEFI tilbyr. Dette gir mer stabil, raskere og sikrere oppstart. Operativsystemet har to brukerkonto-muligheter, Windows Live eller lokal. Dette kan så brukes på en annen datamaskin med Windows 8 via synkronisering. Hvis man for eksempel bytter en datamaskin, mister man ikke programmer og informasjon, inkludert systeminnstillinger. Federaţia Română de Fotbal. Federaţia Română de Fotbal (FRF) er særidrettsforbundet for fotball i Romania med tilholdssted i București. FRF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1909 og ble medlem av FIFA i 1923 og UEFA i 1954. FRF arrangerer blant annet Liga I Bergenbier (landets øverste divisjon), og Cupa României (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Mircea Sandu. French Island (Victoria). French Island er en øy i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 61 kilometer sørøst for delstatshovedstaden Melbourne og rett nord for Phillip Island. French Island utgjør et kommunefritt område og hadde 89 innbyggere i 2006. Siden 1997 har rundt 70% av øya vært del av French Island nasjonalpark. Øya er relativt sett isolert og det finnes ikke innlagt størm, vann eller helsetilbud på øya. Det finnes en mindre butikk/postkontor. Hovednæringsveien på øya er turisme og spesielt økoturisme. Navnet French Island kommer fra den franske ekspedisjonen som kartla øya i april 1802. De døpte øya "Île de Françoise" som ble French Island på engelsk. Foreslått atomkraftverk. I 1967 søkte State Electricity Commission of Victoria (SEC) om å sette av ett 1.6 kvadratkilometer stor tomt på French Island for et fremtidlig atomkraftverk. Kraftverket skulle ha en effekt på 350-500MW og ville bli bygget i løpet av 1970-årene. På grunn av lav pris på brunkull i Victoria og stor motstand mot atomkraftverk bygget SEC nye brunkullkraftverk, slik som Hazelwood kullkraftverk åpnet i 1971, i stedet. Irish Football Association. Irish Football Association (IFA) er særidrettsforbundet for fotball i Nord-Irland med tilholdssted i Belfast. IFA er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt den 18. november 1880 og ble medlem av FIFA i 1911 og UEFA i 1954. IFA arrangerer blant annet IFA Premiership (landets øverste divisjon) og Irish Cup (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Jim Shaw. Mongo (Tsjad). Mongo er en by i Tsjad med over 20 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Guéra-regionen. Massakory. Massakory er en by i Tsjad med over 16 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Hadjer-Lamis-regionen. Stiftelsen Horisont. Stiftelsen Horisont er en norsk stiftelse som ble etablert i 2000 og arbeider for kulturutveksling, kompetanseutvikling og arrangerer verdenskulturfestivalen Mela. I tillegg arrangerer stiftelsen kulturverksteder, utstillinger og andre arrangementer. Stiftelsen Horisont arbeider mye med kulturutveksling mellom kunstnere basert i Norge og kunstnere i land i sør. Stiftelsen Horisont arbeider for å formidle kunst og kultur fra land i sør og for å øke minoriteters deltakelse i norsk kunst- og kulturliv. Stiftelsen ønsker å være en aktør som bevisst fremmer mangfold i utviklingen av norsk kulturpolitikk. Khalid Salimi er daglig leder for stiftelsen. Biltine. Biltine er en by øst i Tsjad med over 20 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Wadi Fira-regionen. Laï. Laï er en by i Tsjad med over 21 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Tandjilé-regionen. Am Timan. Am Timan er en by i Tsjad med over 31 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Salamat-regionen. Koumra. Koumra er en by sør i Tsjad med om lag 39 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Mandoul-regionen. Ati (Tsjad). Ati er en by i Tsjad med over 26 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Batha-regionen. Bol, Tsjad. Bol er en by i Tsjad med over 11 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Lac-regionen. Bongor. Bongor er en by i Tsjad med om lag 30 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Mayo-Kebbi Est-regionen. Pala. Pala er en by i Tsjad med om lag 38 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Mayo-Kebbi Ouest-regionen. Surnadal videregående skole. Surnadal videregående skole er en videregående skole i Surnadal. Skolen har ca 300 elever fordelt på fem utdanningsprogram. Astronomiske navnekonvensjoner. I antikken var det bare solen og månen, et par hundre stjerner og de mest lett synlige planetene som hadde navn. I løpet av de siste par hundre årene har antallet identifiserte objekter steget fra hundrevis til over en milliard, og flere blir oppdaget hvert år. Astronomer må være i stand til å tildele systematiske betegnelser og entydig identifisere alle disse objektene, og samtidig gi navn til de mest interessante objektene og eventuelt kjennetegn ved disse objektene. Den internasjonale astronomiske union (IAU) er det organet som offisielt er anerkjent av astronomer og andre forskere verden over som de facto myndighet for navngiving av himmellegemer. Som svar på behovet for entydige navn for astronomiske objekter har det blitt utarbeidet en rekke systemer for systematiske navn for legemer av varierte typer. Massenya. Massenya er en liten by i Tsjad med om lag 3 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Chari-Baguirmi-regionen. Chari (Tsjad). Chari er et departement i Chari-Baguirmi-regionen i Tsjad. Sunndal videregående skole. Sunndal videregående skole er en videregående skole i Sunndal. Skolen har ca 300 elever fordelt på fem utdanningsprogram. Fitri. Fitri er et departement i Batha-regionen i Tsjad. Departementets hovedstad er Yao. Yao (Tsjad). Yao er en liten by i Tsjad. Byen ligger i Batha-regionen og er hovedstad i Fitri-departementet. Reguladetri. "Anta at A, B og C er kjente størrelser, og at «svaret» er en ukjent størrelse, slik at A forholder seg til B som C forholder seg til «svaret»." Da er svaret = B/A × C. Stjernebetegnelse. Betegnelser av stjerner (og andre himmellegemer) utføres av den internasjonale astronomiske union (IAU). Mange av stjernenavnene som er i bruk i dag ble arvet fra tiden før IAU eksisterte. Andre navn, hovedsakelig for variable stjerner (inkludert novaer og supernovaer), blir lagt til hele tiden. Omtrent stjerner er synlig for det blotte øyet. Kataloger før moderne tid oppførte kun de lyseste av disse. Hipparkhos telte opp ca. 850 stjerner i det andre århundre f.Kr., og i 1603 listet Johann Bayer omtrent det dobbelte av dette. Bare et mindretall av disse har egennavn, alle andre er betegnet etter katalogiseringer. Min jul (Tor Endresen-album). "Min jul" er et musikkalbum med Tor Endresen. Albumet ble utgitt den 2. desember 2011. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet er en komité som velger vinneren av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Den består av 50 professorer i medisin ved Karolinska Institutet i Stockholm. Komitéen er selvrekrutterende, det vil si den velger selv et nytt medlem når en plass er ledig. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet fikk oppgaven med å velge prisvinneren i 1977. Opprinnelig var alle professorer ved Karolinska Institutet medlemmer av forsamlingen, men fra 1984 har tallet vært begrenset til 50. Saksforberedelsene foretas av underutvalget Karolinska Institutets Nobelkommitté, mens Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet foretar beslutningen om pristildeling ved valg. Beslutningen om årets prisvinner kunngjøres på første mandag i oktober. Per Eivind Skeid. Per Eivind Skeid (født 1950) er en norsk næringslivsleder, tidligere politisk aktivist i ml-bevegelsen. I en periode på 1970-tallet satt han i ledelsen i Rød Ungdom. Skeid arbeidet på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet som jernarbeider ved Christiania Spigerverk, der han også hadde tillitsverv i bedriftsklubben. Han var en nær venn av Rød Ungdom-profiler som Helge Øgrim, Erling Martmann-Moe og Kjell Arild Nilsen, en gruppering som brøt med AKP(m-l) tidlig på 1980-tallet. Etter at Skeid hadde forlatt parti- og fagforeningspolitikken gikk han inn i rollen som næringslivsleder, og rykket i 2004 inn på Kapitals liste over Norges rikeste. Han inntok da en 342. plass på lista, registrert med en formue på 235 millioner kroner – takket være virksomhet med import av rør og radiatorer til VVS-bransjen. Skeid har eller har hatt posisjonene som daglig leder og styreleder i Lyngson Group AS, Mobile Shelter Systems, Shelter Development AS, Nexgen AS, Grevik Vann og Avløp Sa, Telehandel AS og Fagerstrand Eiendom AS. Han har vært daglig leder i Gambei AS, kontaktperson og styreleder i Grevik Vann og Avløp AS, samt styreleder i Lyngson AS, i Falkenborg Eiendom AS og Falkenborg Utvikling AS. I Gambei AS har han vært styremedlem, og i Kippis AS varamedlem. Scintillasjon. Innen astronomien er Scintillasjon stjernenes blinking (tindring) generiske betegnelser for raske variasjoner i tilsynelatende lysstyrke og farge for et fjernt lysende objekt sett gjennom et medium, oftest atmosfæren (atmosfærisk scintillasjon). Hvis objektet ligger utenfor jordens atmosfære, som i tilfellet med stjerner og planeter, kalles fenomenet astronomisk scintillasjon; dersom den lysende kilden ligger i atmosfæren kalles fenomenet terrestrisk scintillasjon. R Doradus. R Doradus (også kalt HD 29712) er navnet på en rød kjempe, en Miravariabel i det fjerne sørlige stjernebildet Gullfisken, selv om den visuelt fremstår som nærmere tilknyttet stjernebildet Nettet. Avstanden fra jorden er 204 ± 9 lysår. Gitt dens avstand og med en vinkeldiameter på 0,057 ± 0,005 buesekunder antas det at det er stjernen med nest størst tilsynelatende størrelse sett fra jorden, rett etter solen. Diameteren til R Doradus er 515 ± 70 millioner kilometer (3,46 AE) eller 370 ± 50 ganger diameteren til solen. Dersom stjernen var plassert i sentrum av solsystemet ville Mars' bane og det meste av hoved-asteroidebeltet være innlemmet i stjernen. Den synlige størrelsesklassen til R Doradus varierer mellom 4,8 og 6,6, noe som vanligvis gjør den så vidt synlig for det blotte øyet, men samtidig en av de mest lyssterke stjernene i det infrarøde spektret; den totale luminositeten er  ± ganger solens. Klaas Knot. Klaas Knot (født 14. april 1967 i Bedum) er en nederlandsk økonom, som siden 1. juli 2011 har vært sentralbanksjef i Nederlands bank ("De Nederlandsche Bank" – DNB). Han er utdannet innen økonomi ved Universitetet i Groningen i 1991, og han tok i 1995 professor-grad i sosialøkonomi ved samme universitet. Knot jobbet i sentralbanken første gang fra 1995 til 1998, som økonomirådgiver. I 1999 jobbet han en liten periode for Det internasjonale pengefondet (IMF) i august, men returnerte til sentralbanken i september. Fra 1999 til 2002 var han direktør for avdelingen for tilsyn med finansnæringen. Fra 2002 til 2004 var han direktør i tilsynet for pensjon og forsikring (Pensioen- en Verzekeringskamer), som fra 2004 av ble en del av Nederlands bank. Etter denne fusjonen, og fram til 2009, jobbet han som divisjonsdirektør for divisjonen for personvern (Toezicht Beleid) i Nederlands bank. Fra 2009 til 2011 jobbet han i det nederlandske Finansdepartementet, som "Deputy Treasurer-General" og som direktør for penge- og kredittmarkedene. Den 1. juli 2011 overtok han som sentralbanksjef i Nederland, etter Nout Wellink. Wellink hadde da sittet siden 1997. Ved siden av sin yrkeskarriere har han siden 2005 også vært professor ved Universitetet i Groningen. Han er gift og har to barn. Korumburra (Victoria). Korumburra er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger i lokalstyret South Gippsland Shire rundt 120 kilometer sør-øst for delstatshovedstaden Melbourne. Tidligere var den lokale kullgruven hjørnesteinsbedriften i området og byen opplevde stor vekst i tidsrommet 1870-årene til 1920-årene. Jernbanelinjen ble åpnet i 1891 og ble lagt ned i 1994 og erstattet med en turistjernbane. Zeeman-Doppler-metoden. a>), rekonstruert ved hjelp av Zeeman-Doppler-metoden. I astrofysikken er Zeeman-Doppler-metoden en teknikk dedikert for kartografi av stjerners magnetfelt. Denne metoden benytter seg av muligheten magnetfelt har for å polarisere lyset som slippes ut (eller absorberes) i spektrallinjer dannet i stjernens atmosfære (se Zeemaneffekten). De periodiske moduleringene av Zeeman-signaturene i løpet av en stjernes rotasjon er laget for å gjøre en iterativ rekonstruksjon av de vektoriale magnetfeltene ved stjerneoverflaten. Tippeligaen 2012. Tippeligaen 2012 er den 22. sesongen av den norske eliteserien i fotball som går under navnet Tippeligaen, og den fjerde sesongen med 16 deltakende lag. Sesongen braker løs i mars, og avsluttes i november. Regjerende mester er Molde. De nyopprykkede lagene er Sandnes Ulf og Hønefoss. De to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon 2013, mens nummer 14 spiller kvalifisering mot lagene fra tredje til sjette plass i 1. divisjon om å beholde plassen. Vinnende lag går inn i andre kvalifiseringsrunde i 2014. Statistikk. Sist redigert: 15. mai 2012 22:29 Oversikt/resultater. Sist redigert: 24. oktober 2012 (Etter runde 26) Wuluwati-demningen. Jilintai-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Kalahashi, i Hotan fylke i prefekturet av samme navn, provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Installert effekt er 60 MW, fordelt på 4 like store francisturbiner. Dette er en steinfyllingsdam med betong-overflate. Den er 138 meter høy og 265 meter lang, og demmer opp et reservoar på 13 km². SU Aurigae. SU Aurigae er en T Tauri-stjerne i Kusken. Stjernen ligger ca.  lysår unna, spektralklassen er G2 IIIev og den er en hovedseriestjerne. Dynamoteori. Innen geofysikken er dynamoteorien en teori om en mekanisme som genererer et magnetfelt i et himmellegeme som jorden eller en stjerne. Teorien beskriver prosessen som en roterende, konvekterende og elektrisk ledende væske som kan opprettholde et magnetfelt over astronomiske tidsskalaer. Broadmeadows (Victoria). Broadmeadows er en forstad til Melbourne i Victoria i Australia. Den ligger innenfor lokalstyret City of Hume 16 kilometer nord for Melbourne sentrum. Ved folketellingen i 2006 hadde Broadmeadows 9985 innbyggere. Broadmeadows fungerer som et regionalt senter for de nordlige forstedene i Melbourne og er ofte brukt som geografisk referansepunkt. Under første verdenskrig ble Broadmeadows brukt som hovedrekruttleir for rekrutter fra Victoria. Stedet hadde blitt utpekt som velegnet til dette formålet allerede i 1913 og leiren ble opprettet i august 1914 under navnet Mornington Park. Leiren var fortrinnsvis en teltleir som kombinert med dårlig vær og dårlig drenering gjorde flere av rekruttene syke. I mai 1915 ble det vedtatt å flytte hovedleiren til Seymour som ligger rundt 100 kilometer nord for Melbourne. Leiren i Broadmeadows forble i bruk resten av krigen og boligforholdnene ble gradvis bedre. Under Sommer-OL 1956 ble landeveissyklingskonkurransene avholdt i Broadmeadows. Broadmeadows jernbanestasjon ligger på Craigieburn-linjen og var tidligere endeholdeplass for forstadstogene på linjen. Big Time Rush. Big Time Rush (også kjent som BTR) er en amerikansk boyband dannet i 2009 i Los Angeles i California. Big Time Rush ble skapt gjennom TV-serien med samme navn, TV-serien går i Nickelodeon. Bandet ga ut sitt debutalbum i oktober 2010, med tittelen "BTR". Det toppet seg i nummer 3 på Billboard 200 og ble sertifisert gull av RIAA for salg av over 500.000 eksemplarer. I høsten 2011 kom oppfølgeren "Elevate" Begynnelsen. Bandet besto opprinnelig av Logan, James og Carlos sammen med Curt Hansen, som registrerte de opprinnelige versjonene av "Famous" og "This is Our Someday" med gruppen før han ble av Kendall Schmidt. Big Time Rush signerte platekontrakt i 2009 samtidig med TV-serien "Big Time Rush". Gruppas debutsingle "Big Time Rush" ble utgitt 29. november 2009. Det debuterte i løpet av en times spesiell forhåndsvisning av serien og det er showets åpnings-Tema. Serien så også utslippene av andre salgsfremmende singler inkludert "City is Ours" og "Any Kind of Guy". Big Time Rush også dekket en Play-sang med tittelen "Famous". Sangen ble utgitt på ITunes den 29. juni 2010. En annen sang, "Halfway There", ble sluppet til ITunes 27. april 2010 etter sin premiere på serien. Singelen har blitt deres første å kartlegge på Billboard Hot 100, med en topp på nummer 93 på grunn av sterk digitale salget. 21. september 2010 ga Big Time Rush ut en salgsfremmende singel "Til I Forget About You", for å promotere utgivelsen av sitt debutalbum. Albumet, med tittelen "BTR", ble utgitt 11. oktober 2010. Den debuterte som nummer 3 på Billboard 200, og solgte 67.000 eksemplarer i sin første uke etter utgivelsen. Albumet har også nådd nummer 4 på Top Internet Albums, og nummer en på Top Soundtracks. Dens sporet "Big Night" debuterte på Billboard Hot 100 i nummer 79, gjorde det til sitt høyeste topp singel. Albumet ble senere sertifisert Gull for forsendelser på 500.000 eksemplarer i USA, og har i dag solgt over en million eksemplarer og har blitt skannet rundt om i verden. I november 2010 ble det annonsert at en jule spesial av Big Time Rush ville debut senere den måneden, og at jule-EP ville bli sluppet samtidig med episoden. EP'en med tittelen "Holiday Bundle" ble løslatt den 30. november. De dekket "All I Want For Christmas Is You", opprinnelig fremført av Mariah Carey, med andre Nickelodeon-stjerne Miranda Cosgrove. 15. februar 2011 var singlen "Boyfriend" utgitt som bandets første offisielle singel til Mainstream amerikansk radio. "Boyfriend" nådde nummer 72 på Billboard Hot 100, ble deres mest suksessfulle låt til dags dato. Det toppet seg i nummer 30 på Billboard Pop Songs Chart i mars 2011. En remix av "Boyfriend" som inneholdt New Boyz ble lekket ut på internett. Elevate. Den 22. juli 2011 ga bandet salgsfremmende singel "If I Ruled the World" med Iyaz, av deres andre album "Elevate" utgitt den 21. november 2011. Den første singelen "Music Sounds Better With U" skrevet av Ryan Tedder fra OneRepublic, ble utgitt 1. november 2011. Et par dager før albumet kom ut, var det en kunngjøring at de skulle på turné for å representere album kalt "Better With U Tour". BTR (album). "BTR" er et musikkalbum med Big Time Rush, utgitt den 11. oktober 2010. Dette er gruppas debutalbum og inneholder sanger fra TV-serien. Elevate (album). "Elevate" er et musikkalbum med Big Time Rush, utgitt i november 2011. Best of Season 1. "Best of Season 1" er en soundtrack-EP med Big Time Rush, utgitt i 2010. Stadtrandsiedlung Malchow. Stadtrandsiedlung Malchow er en ortsteil i bydelen Pankow i Berlin. Den må ikke forveksles med ortsteilen Malchow i bydelen Lichtenberg. Historie. Området innenfor dagens ortsteil tilhørte opprinnelig landkommunen Malchow, som ble en orsteil i bydelen Weissensee ved dennes innlemmelse i Stor-Berlin i 1920. Malchow ble delt i 1985 og den gamle landsbykjernen gikk til bydelen Hohenschönhausen. Etter byreformen i 2001 tilhører Stadtrandsiedlung Malchow bydelen Pankow, mens ortsteilen Malchow ble liggende i Lichtenberg. Geografi. Den nordlige delen av ortsteilen med "Stadtrandpark Neue Wiesen" tilhører Naturpark Barnim som ligger på hver side av delstatsgrensen til Brandendburg. I 2005 ble Berlins andre golfbane åpnet i området. Ortsteilen ligger vest for Bundesstrasse 2 mellom Weissensee og delstatsgrensen mot Brandenburg. Den egentlige Stadtrandsiedlung ligger sør i ortsteilen og knytter direkte an til Weissensee og Heinersdorf. Nord for Stadtrandsiedlung ligger småhageområdet Märchenland (eventyrlandet), forøvrig er orsteilen ubebygget og i bruk som landbruksområde. Etter Blankenfelde er Malchow den tynnest befolkete av Berlins 95 orsteiler. AB Doradus. AB Doradus er et trinært stjernesystem i stjernebildet Gullfisken som befinner seg i et stadie før hovedserien. Den primære er en flarestjerne som viser periodiske økninger i aktivitet og spinner med en hastighet 50 ganger raskere enn solen, noe som gir et sterkt magnetfelt. Mörderberg. Mörderberg (også "Marderberg", etter Marder, tysk for mår) er en høyde i orsteilen Stadtrandsiedlung Malchow i Berlins bydel Pankow. Høyden rekker 56,6 meter over havet. Høyden finnes sør for det gamle landsbysenteret i Blankenburg og vest for Malchow. Navnet er avledet av den tidligere bruken av høyden som rettersted, men som i dagligtale endret seg til Marderberg. Carl Lundström. Carl Ulf Sture Lundström (født 13. april 1960 i Filipstad i Sverige) er en svensk forretningsmann. Carl Lundström er sønn av Ulf Lundström og barnebarn av Karl Edvard Lundström, grunnleggeren av knekkebrødfabrikanten Wasabröd. Når hans far Ulf Lundström døde i 1973 var Carl Lundström en av de fem arvingene til Wasabröd og søsterselskapet OLW. I 1982 ble Wasabröd solgt til det sveitsiske farmasøytiske selskapet Sandoz som gjorde Lundström meget rik. Lundström grunnla og finansierte en rekke selskaper, deriblant Rix Telecom AB (også kjent som Port80) som solgte serverplass og internettilgang til PRQ HB, som på den tiden servet BitTorrent trackereren The Pirate Bay. Tobias Andersson, medgrunnleggeren av The Pirate Bay, sa at: «Vi ville ikke ha vært i stand til å starte nettstedet uten støtte fra Carl Lundström.» Guxian-demningen. Guxian-demningen er en demning med et vannkraftverk tilknyttet elven Huang He, i fylket Luoning i Henan-provinsen, nordlige Kina. Formålet med anlegget er å demme opp elva og sørge for irrigasjon til landbruket, samt tilby betydelig flomkontroll i Henan. Vannkrafteffekten er 60 MW, fordelt på 3 like store francisturbiner. Demningen er 125 meter høy og 315 meter bred. Hydrogenforbrenning. I forbindelse med stjernenukleosyntese kan en prosess med hydrogenforbrenning henvise til enten proton-protonkjeden som er dominerende for hovedseriestjerner lettere enn 5 solmasser, eller til CNO-syklusen som dominerer tyngre stjerner. Begge prosessene produserer stjerneenergi ved å forbrenne hydrogen til helium. Dongping-demningen. Dongping-demningen er en demning med et vannkraftverk tilknyttet elven Zhong, ei lita sideelv til Chang Jiang, i fylket Xuan'en (prefektur Enshi) i Hubei-provinsen, midrte Kina. Vannkrafteffekten er 110 MW, fordelt på 2 like store francisturbiner. Demningen er 135 meter høy og er en buedam. Reservoaret har et 8,12 km² areal. Jürgen Haffer. Jürgen Haffer (født 9. desember 1932 i Berlin, død 26. april 2010) var en tysk ornitolog og petroleumsgeolog. Han er mest kjent for sin teori om at refugier i regnskogen i Amazonas under istidene i pleistocen har bidratt til den store artsrikdommen i området. Titandioksid. Titandioksid er en naturlig forekommende oksid av titan. Den kjemiske formelen er. Et eldre navn er titansyre. Alfa Camelopardalis. Alfa Camelopardalis (α Cam / α Camelopardalis) er en blå superkjempe i stjernebildet Giraffen. Den har en tilsynelatende størrelsesklasse på +4,30 og ligger mer enn lysår unna. Postbanken Eiendom. Postbanken Eiendom er en norsk eiendomsmeglerkjede i DNB-konsernet. Kjeden består av et 30-talls meglerkontorer som er selvstendige selskaper tilknyttet Postbanken Eiendom AS gjennom franchiseavtaler. Postbanken Eiendom AS ble stiftet i 2004, men har historie tilbake til 1950 og grunnleggelsen av Norges Postsparebank. Nova (stjerne). En nova er en stjerne, vanligvis en hvit dverg, som i løpet av en periode øker sin lysstyrke kraftig. En dvergstjerne som ligger svært nær en annen stjerne kan attrahere så mye gass fra sin kompanjong at denne gassen begynner å fusjonere. Energiutviklingen er tilstrekkelig til at stjernen skal kunne øke sin lysstyrke med mellom 7 og 16 størrelsesordener. Denne fusjonerende gassen, opp i mot en tusendels solmasse, sprenges bokstavelig bort fra stjernens overflate da den har en hastighet som er større enn unnslipningshastigheten fra stjernen. Om den andre stjernen ligger tilstrekkelig nær og er tilstrekkelig stor, kan dette gjentas med noen titalls års mellomrom. NAWSARH-prosjektet. NAWSARH-prosjektet (Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter) er Justisdepartementets (JDs) anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre. Prosjektet startet opp 25.oktober 2007 og har som mål at alle Sea King helikoptrene skal være erstattet med nye, tidsmessige redningshelikoptre innen 2020. Prosjektet styres av Rednings- og beredskapsavdelingen i JD som også har et Brukerforum for redningshelikoptertjenesten som rådgivende organ. Brukerforum er et organ, ledet av JD og sammensatt av representanter fra organisasjoner med brukere av redningshelikoptertjenesten, som skal bidra med kunnskap innenfor de områdene de representerer. Målet er å ivareta brukernes interesser. Her sitter blant annet representanter for de frivillige organisasjonene, yrkes- og fagorganisasjoner, forsvaret, politi og redningssentralene. Prosjektet har 4–5 fast ansatte medarbeidere og i tillegg fast oppnevnte medarbeidere fra Luftforsvaret og fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er eksperter på operative forhold innen redningshelikoptertjeneste fra 330 skvadron og innen luftambulanse og anestesi. Prosjektet benytter i tillegg innleide konsulenter for operative, tekniske, juridiske og økonomiske forhold. Som alle offentlige anskaffelser over 500 mill. kr. er prosjektet pålagt å arbeide under det såkalte KS ordningen. Det betyr at det må utarbeides en rekke dokumenter for å belyse alle sider av anskaffelsen. Bakgrunn. Fostervollutvalget (NOU 1997:3), ledet av Alv Jakob Fostervoll, slo fast at det var behov for å skifte ut Sea King redningshelikoptrene med noe nytt og bedre. Basert på Fostervollutvalgets rapport leverte Justisdepartementet Stortingsmelding nr. 44 (2001–2002) «Om redningshelikoptertjenesten i fremtiden» til Stortinget den 11. mai 2001. Da Stortinget behandlet saken den 16. mai 2002 ønsket et flertall på Stortinget at det skulle etableres et Helikopterfaglig Forum, som skulle gjennomgå aktuelle fremtidige redningshelikoptre i Norge. Justisdepartementets Helikopterfaglige Forum leverte sitt dokument «Utredning om redningshelikoptre» med forslag til krav til nye redningshelikoptre 13. juni 2003. Da Norge kjøpte nye helikoptre til Luftforsvaret gjennom Nordic Standard Helicopter Procurement (NSHP) Project, ble det i tillegg til anskaffelse av 14 NH90 helikoptre til kystvakt og fregatt-tjeneste også tatt opsjon på ti NH90 til bruk som redningshelikopter. Etter en reforhandlingsrunde der det viste seg at NH90 ikke tilfredsstilte de kravene som Justisdepartementet hadde utarbeidet basert på Helikopterfaglig Forums anbefalinger, besluttet regjeringen i 2007 å si fra seg opsjonene og starte anskaffelsesprosessen på nytt. Aktuelle kandidater. Etter RFI prosessen var følgende nevnt som foreløpig aktuelle kandidater Lucapa. Lucapa er en by i Angola med om lag 27 000 innbyggere. Byen er hovedstad i Lunda Norte-provinsen. Stjerneatmosfære. Under en total solformørkelse mørklegges solens fotosfære og atmosfærens andre lag kommer til syne. Ved observasjoner under en formørkelse vises solens kromosfære (i kort tid) som en tynn rosa bue, og dens korona blir sett som en tufsete halo. Det samme fenomenet i formørkelsesvariable dobbeltstjerner kan gjøre kromosfæren til superkjemper synlige. Gravitasjonell mikrolinsing. Gravitasjonell mikrolinsing er et astronomisk fenomen på grunn av gravitasjonslinsens effekt. Det kan brukes til å oppdage objekter som i masse strekker seg fra planeter til stjerner, uavhengig av lyset de sender ut. Vanligvis kan astronomer bare oppdage lyse objekter som avgir mye lys (stjerner) eller store objekter som blokkerer bakgrunnslyset (skyer av gass og støv). Disse objektene utgjør en brøkdel av massen i en galakse. Mikrolinsing gjør studier av objekter som slipper ut lite eller ingen lys mulig. Portsea (Victoria). Portsea er en by i den sørlige delen av delstaten Victoria. Den ligger på Morningtonhalvøya 95 kilometer sør for delstatshovedstaden Melbourne langs Port Phillip-bukta. Administrativt hører Portsea under Shire of Mornington Peninsula. Portseaområdet har en av Australias høyeste gjennomsnittsinntekter. Frem til 1985 befant det seg en krigsskole, OCS Portsea ved Point Nepean rett vest for Portsea. Det var innenfor det militære området rundt krigsskolen at Australias daværende statsminister Harold Holt forsvant under en svømmetur 17. desember 1967. Han ble antatt omkommet to dager senere. Portsea er kalt opp etter øya Portsea utenfor Portsmouth i England. Bolleberget. a> med Stora (til venstre) og Lilla Bolleberget i bakgrunnen Bolleberget, egentlig Stora Bolleberget og Lilla Bolleberget, er to koller som ligger nordvest for Bollnäs i Sverige. Naturreservat. Stora Bolleberget naturreservat ble etablert i 2006, og dekker Stora Bolleberget, Bolletjärn og Blistermyran. Stora Bollebergets bratte nordøstskrent har over 200 år gamle furutrær, og er det sørligste kjente stedet i Sverige der snøsildre vokser. I Bolletjern er det satt ut røye. Flere gamle fangstgroper finnes i den østlige delen av naturreservatet. Alpinanlegg. På nordøstsiden av Lilla Bolleberget ligger alpinanlegget Bollebacken, som drives av Bollnäs Alpina Klubb med støtte fra Bollnäs kommune. Alpinanlegget har en høydeforskjell på 125 meter, fem nedfarter og tre heiser. Den lengste nedfarten er 800 meter lang. Hoppbakker. I tilknytning til alpinanlegget ligger et nedlagt skihoppanlegg. Det består av fire hoppbakker med størrelse K90, K60, K40 og K20. K60- og K40-bakkene ble bygd i 1964, den største av dem ble brukt under junior-EM i 1969. K90-bakken ble bygd i 1987 til det svenske mesterskapet som ble arrangert der i 1989. I 1991 ble det også arrangert et verdenscuprenn i Bolleberget. Bakken ble modernisert i 1995, men har ikke hatt aktivitet siden 2001, og er i dag (2011) forfalt og ubrukbar. Hoppanlegget ble drevet av Bollnäs GoIF. Bakkerekord i K90, K60, K40 og K20-bakkene er henholdsvis 97, 62,5, 43,5 og 18 meter. Langrennsløyper og golfbane. I Bolleberget finnes et nett av avgiftsbelagte lysløyper og andre skiløyper. Skistadionet har dusj, badstu og smørebod. Skiløypene i Bolleberget er knyttet sammen med andre skiløyper i distriktet. Ved Bollegården, like ved alpinanlegget, ligger Bollebergets Golf, en 12-hulls pay and play-bane. Bollnäsfestivalen. Musikkfestivalen Bollnäsfestivalen ble arrangert på Bolleberget og i Långnäsparken i Bollnäs på 1990-tallet. Rob Roy (film). "Rob Roy" er et amerikansk-britisk historisk actiondrama fra 1995 som omhandler det dramatiske livet til den skotsk klanlederen Rob Roy. Hovedrollen som Roy spilles av Liam Neeson, mens andre sentrale roller spilles av Jessica Lange, John Hurt, Tim Roth og Eric Stoltz. Regi er ved Michael Caton-Jones. Tim Roth ble tildelt en BAFTA og en KCFCC Award for sine rolleprestasjoner i filmen. Han ble i tillegg nominert til en Oscar, en Golden Globe og en Saturn Award i klassen «beste birolle». Handling. Filmen handler om 1700-tallets skotske helt Robert Roy McGregor. Handlingen er lagt til 1713 i en tid da de skotske klanene var i oppløsning og engelskmennene hersket Skottland. For å hjelpe McGregor-klanen han tilhører, låner Rob penger av den mektige Marquisen av Montrose (John Hurt), den engelske kronens utsending. Han blir imidlertid utsatt for en felle og frarøvet disse av den brutale og kyniske Cunningham (Tim Roth), som er Marquisens høyrehånd. McGregors gode venn McDonald (Eric Stoltz) blir drept av Cunningham i forbindelse med tyveriet og får skylden for å ha stukket av med pengene. Rob er ute av stand til å betale tilbake pengene, men får tilbud om å få gjelden slettet av Marquisen mot at han bærer fram falskt vitnesbyrd mot hertugen av Argyll. Rob nekter og blir dermed lovløs. Han jages så av Cunningham som i løpet av jakten voldtar Robs kone. Han fanges, men klarer å flykte. I mellomtiden forteller Mary hertugen av Argyll om komplottet mot ham og overtaler ham til å arrangere en duell mellom Rob og Cunningham. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 72% på Rotten Tomatoes (2011) og 55% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Det norske nettstedet CINERAMA gav filmen terningkast fem i 2000. Anmelderen skrev blant annet at: «Rob Roy er en stor film, med nydelig skildring av skotsk landskap og kulturarv samt en spennende histore bestykket med svært gode skuespillerprestasjoner». Den innbrakte $31 millioner i USA, ca $6 millioner i Storbritannia og ca $5 millioner i Australia. Produksjonskostnadene var på ca $28 millioner. Filmen har blitt kritisert (særlig fra engelsk hold) for å fremstille konflikten mellom engelskmenn og skotter (highlandere) på svart-hvitt måte. Avisa The Guardian mente at den fremstilte skottene som overveiende heroiske, mens engelskmenn ble fremstilt som onde og kyniske. Dannelsesentalpi. Dannelsesentalpien for en kjemisk forbindelse er endringen i entalpi etter dannelse av én mol av stoffet i sin normaltilstand, fra forbindelsens grunnstoffer i sine normaltilstander (den mest stabile tilstanden av grunnstoffet ved én bar og den spesifiserte temperaturen, vanligvis 298,15 K eller 25°C). Symbolet for dannelsesentalpi er Δ"H"f°. Dannelsesentalpi blir målt i energi per mengde stoff, som oftes kJ/mol. Holmestrand Idrettsforening. Holmestrand Idrettsforening ble stiftet 21. mai 1901 og er et fleridrettslag for fotball, håndball, svømming og turn. Idrettsforeningen er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Vestfold Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund, Norges Svømmeforbund og Norges Gymnastikk og Turnforbund, gjennom henholdsvis Vestfold Fotballkrets, Norges Håndballforbund Region Sør, Vestfold Svømmekrets og Vestfold Gymnastikk og Turnkrets. Holmestrand Idrettsforening hører hjemme i Holmestrand kommune og er medlem av Holmestrand Idrettsråd. Historie. På møtet i Holmestrand 19. april 1901, ble Holmestrand Skiklub, lokale turnforeningen og den lokale velocipedklubben enige om å gå sammen om å stifte den nye klubben, Holmestrand Idrettsforening. Den lokale Seilforeningen valgte på dette tidspunkt å holde seg utenfor, men allerede i 1903 valgte seilforeningen allikevel å melde seg inn i HIF. Holger Arctander. Holger Hanssøn Arctander (floruit ca. 1625) var en norsk student som skrev en latinsk lovprisning til Norge, "Encomiolum Norvegianum" (1625). Arctander var sønn av Hans Holgerssøn og tilhørte en prestefamilien. Både faren og farfaren var sogneprester i Åfjord på Fosen. Han gikk på domskolen i Lund i Skåne, som fremdeles var dansk, under rektoren Mogens Grave. I 1624 ble han innskrevet ved Københavns Universitet som "Oligerus Iohannides", og nevnes to år senere som alumnus ved Kommunitetet. Siden forsvinner han fra alle kilder, og det er antatt at han døde ung. Det eneste han har etterlatt seg er det lille diktet "Encomiolum Norvegianum", som ble utgitt som et 16 siders hefte i København i 1625. "Encomiolum Norvegianum". "Encomiolum Norvegianum" betyr «en liten norsk lovsang» og er en lovsang til Arctanders fødeland Norge. Diktet er dedisert til prost i Fosen og sogneprest til Ørlandet Anders Christensøn, og til dikterens far Hans Holgerssøn og onkel Laurits Holgerssøn. I diktet nevner han blant annet nordmennenes skiløping, jakt på elg og andre dyr, Bergen og handelen med utlandet, Nidaros og Domkirken der. "Encomiolum Norvegianum" ble gjenopptrykt i et festskrift til professor Ludvig Daae i 1904 av Roar Tank, som hadde fått utlånt et eksemplar av originalverket fra Det kongelige Bibliothek i København. Det var Ludvig Daae som hadde gjenoppdaget boken, etter at den hadde vært glemt i mange år. The Bitch Is Back. "The Bitch Is Back" er en sang av den britiske sangeren Elton John og skrevet av Bernie Taupin. Sangen ble utgitt som den andre singelen fra albumet "Caribou" (1974). Singelen nådde førsteplass i Canada, nummer fire i USA og nummer femten i Storbritannia. I USA ble låten sertifisert som gull av Recording Industry Association of America. Sporliste. Alle sanger skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Kuito. Kuito er en by i Angola med om lag 185 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Bié-provinsen. Cam Ranh internasjonale lufthavn. Cam Ranh lufthavn er en flyplass som ligger i Cam Ranh, provins Khanh Hoa i Vietnam. Flyplassen ble offisielt åpnet 18. mai 2004 og kan betjene 1 500 000 passasjerer i året. Pleiku lufthavn. Cam Ranh lufthavn er en flyplass som ligger i Pleiku, provins Gia Lai i Vietnam. Flyplassen ble offisielt åpnet 18. mai 2004 og kan betjene 1 500 000 passasjerer i året. Revesand. Revesand eller Rævesand er et tettbebygd sted på sydspissen av Tromøy i Arendal kommune. Stedet lå i Tromøy kommune frem til kommunesammenslåingen 1. januar 1992. Gjennom stedet går Fylkesvei 191. Revesand har kommunal brygge hvor Merdøfergen legger til hvis passasjerer. Stedet har postnummer 4818 Færvik. Det har bedehus og har tidligere hatt dagligvareforretning. Revesand var sammen med Merdø, Havsøya og Sandviga alle viktige uthavner for skipsfarten og trelasthandelen på 1500- og 1600-tallet, før Arendal fikk bystatus i 1723. Haakon Stang Lund. Haakon Stang Lund (født 3. juli 1943 i Tønsberg) er en norsk høyesterettsadvokat. Etter examen artium i 1962 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1968 og jobbet ved Justisdepartementets lovavdeling 1968-69 og som dommerfullmektig ved sorenskriveren i Østre Bærum 1969-70. I tiden 1970-78 jobbet han for Wikbort, Rein & Co., stasjonert i Kobe 1973-76. Han var partner i samme firma 1980-2000). Hans spesialområde er sjørett og sjøforsikring, som han har skrevet bok om. Stang Lund var sentral i blant andre saken mot John Fredriksen sitt rederi Marine Management (Stang Lund representerte Assuranceforeningen Gard) i 1987, Happy Leader-utslippene utenfor Hellas i 1989 (for Gard), saken mot DnC-aksjemegleren Philippe Hecker (prosessfullmektig for Den Norske Bank) i 1991, saken mot Empress-forliset i Milford Haven i 1996 (representerte Bergens Skibsassuranseforening), Rocknes-forliset utenfor Bergen i 2004. Hans bror Eilert Stang Lund (1939–) som er høyesterettsdommer, deres far Emil Stang Lund (født 1903) var høyesterettsadvokat. Familien er i slekten Stang. Trelasthandel. a> i 1723, og byen utviklet seg til å bli en markant by innen skipshandel og sjøfart Trelasthandel er handel med trelast, og var spesielt viktig i Europa på 1500-tallet, grunnet befolkningsvekst, bygging av skip, kolonisering, utenrikshandel og krig. Nederland og England hadde hugget ned det meste av skogene sine, og behovet for trelast var akutt. Man hadde to muligheter for å hente trelast, Baltikum og Norge. Baltikum var lengere borte, og man måtte også igjennom Øresundstollen til den dansk-norske kongen for å hente trelast der. Norge ble dermed det naturlige valget. Trelasthandelen i Norge. Oppgangssagene kom i bruk i Norge på midten av 1500-tallet, og dette førte til at bøndene kunne produsere plank selv. Sagene var raske å bruke, utnyttet tømmeret godt, og nøyaktige. Dette gjorde at en fikk mer penger for tømmeret, da man slapp å betale et større sagbruk for å kappe tømmeret til plank. Dette førte til bedre økonomiske tider for bøndene. Tømmeret og plank ble fløtet ned elvene til havet, hvor de ble lastet på skip og seilt avgårde. Bøndene betalte skatten sagtiende for tømmeret, og de kunne selv handle direkte med utenlandske handelsmenn. Kjøpstadsrettigheter ble innført i 1662, som besto i at kun borgere i byer med disse rettighetene kunne drive med handel av blant annet tømmer og plank. Dette førte til at det kom flere ledd imellom bonden og sluttbrukeren av tømmeret, og bøndene led økonomisk av dette, mens borgerskapet i kjøpestadene tjente mer penger, og det vokste frem et handelspatrisiat i flere norske byer. Sagbrukeierne ønsket selv å behandle tømmeret, og argumenterte mot kongen at skogene begynte å bli nedhugget, så han innførte Sagbruksregulativet i 1688 hvor det sattes krav til en viss mengde behandling av tømmer for å kunne drive sag. Dette førte til at i Sør-Norge måtte det legges ned 550 sager, og det var de private småsagbrukene til bøndene som ble rammet. Dette førte til at tømmeret igjen måtte innom de store sagene som borgerskapet eide, og den økonomiske gevinsten på dette falt dem til gode, og bøndene fikk totalt mindre igjen for tømmeret. De rike ble rikere og de fattige ble fattigere. Økt aktivitet ved de store sagene gjorde allikevel noe godt for de dårligst økonomisk stilte i landet, da det trengtes arbeidskraft, og mange ble ansatt ved sagbrukene. Kongen tok også inn gode penger i eksporttoll. Den økte eksporten av tømmer førte til et økt behov for skipsfart for frakt av tømmer og plank, og etter at England innførte Navigasjonsakten i 1651, ble det enda større behov for skipstransport, og en gyllen mulighet for norske redere å gjøre det økonomisk bra. Navigasjonsakten gjorde at kun engelskmenn og de engelskmennene handlet med, kunne stå for transporten til England. Kongen senket eksportollen i tillegg, og det ble en gullalder for norsk skipsfart fra 1690-tallet. Handelsmenn og redere gjorde gode penger, som igjen kom byene til gode da mye gikk til utbygginger og investeringer i lokale forhold. Jeg er Ozzy. "Jeg er Ozzy" (originaltittel "I Am Ozzy") er en biografi om rockesangeren Ozzy Osbourne. Osbourne selv har skrevet den, sammen med Chris Ayres. Boken ble gitt ut i 2010 av forlaget Grand Central Publishing. I Norge ble den gitt ut i 2011 av forlaget Roadtrack LTD og er oversatt av Sunniva Lind Høverstad og Torstein Bugge Høverstad. I boken forteller Ozzy Osbourne om sitt liv med sine egne ord – fra sin barndom til tiden som sanger i Black Sabbath, og videre til tiden som soloartist og som familiefar. Han tar også opp emner som alkoholisme og stoffmisbruk. Dadohae marine nasjonalpark. Dadohae marine nasjonalpark (hangul: 다도해해상국립공원) er en nasjonalpark i Sør-Korea, som ligger i provinsen Sør-Jeolla. Den ble opprettet 23. desember 1981 som landets 14. nasjonalpark. Parken er landets største marine nasjonalpark og omfatter sju adskilte kystområder på Koreahalvøyas sørvestre kyst. Landarealet er øyene innenfor parkens grenser. I parken finnes 1542 ulike plantearter, 147 dyrearter, 11 arter pattedyr, 885 insektarter, 13 arter med reptiler og 165 fiskearter, hvorav 11 er ferskvannsfisk Området har også historisk betydning, og åsted for flere slag. Blant annet slo admiral I Sun-sin tilbake angrep fra den japanske marinen mot slutten av Imjinkrigen. Confolens. Confolens er en kommune i departementet Charente i regionen Poitou-Charentes sør-vest i Frankrike. Confolens er sammen med Cognac underprefektur i departementet. Wang Ja-ji. Wang Ja-ji (hangul: 왕자지) (født 1066, død 1122) var koreansk general under dynastiet Goryeo. Under Yun Gwan kjempet han for å beseire jursjenerne fra år 1107. Sejo av Joseon. Sejo av Joseon (hangul: 조선 세조) (født 1417, død 1468) var koreansk hersker under dynastiet Joseon, fra år 1455 til hans død i 1468. Han var Sejong den stores andre sønn, og onkelen til kong Danjong, som Sejo overtok etter. Federaţia Moldovenească de Fotbal. Federaţia Moldovenească de Fotbal (FMF) er særidrettsforbundet for fotball i Moldova med tilholdssted i Chişinău. FMF er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt like etter landets uavhengighet fra Sovjetunionen i 1990 og ble medlem av UEFA i 1993 og FIFA i 1994. FMF arrangerer blant annet Divizia Naţională (landets øverste divisjon) og Cupa Moldovei (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Pavel Ciobanu. Fudbalska Federacija na Makedonija. Fudbalska Federacija na Makedonija (FFM) er særidrettsforbundet for fotball i Makedonia med tilholdssted i Skopje. FFM er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1949 og ble medlem av både FIFA og UEFA i 1994. FMF arrangerer blant annet Prva Liga (landets øverste divisjon) og Kup na Makedonija (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Haralampie Hadzi-Risteski. Brensholmen skole. Brensholmen skole er en del av Hillesøyskolen, sammen med Kattfjord skole, Skarven Barnehage og Kattfjord barnehage. Skolen ligger på Brensholmen, med adresse Austeinveien 1, 9118 Brensholmen. Hillesøyskolen har en felles administrativ ledelse, men er lokalisert på flere ulike steder geografisk. Brensholmen skole har et fådelt barnetrinn og et fulldelt ungdomstrinn. Elevene kommer fra Kattfjord skole for å gå ungdomstrinnet på Brensholmen skole. Brensholmen skole har pr. 2011 ca 105 elever som kommer bra bygdene Sommarøy, Buvik, Kattfjord og Sandneshamn. Fudbalski savez Crne Gore. Fudbalski savez Crne Gore (FSCG) (kyrillisk: Фудбалски савез Црне Горе) er særidrettsforbundet for fotball i Montenegro med tilholdssted i Podgorica. FSCG er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt den 18. mars 1931 og ble medlem av både FIFA og UEFA i 2007, like etter at landet fikk tilbake sin uavhengighet i 2006. FSCG arrangerer blant annet Montenegrinsk 1. divisjon (landets øverste divisjon) og Crnogorski fudbalski kup (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er den tidligere fotballspilleren Dejan Savićević. Odd Hald. Odd Hald (1900–1985) er en norsk fotograf og pioner som drev fotoatelier i Bogstadveien 3 i 50 år, fra 1935 til 1985, da han var i sitt 85. år. Hald ble utdannet i Wien i det legendariske atelieret til Madame d'Ora. Senere studerte han fargefotografi hos fotograf Reimert Kehlet i København. Hald ble kjent som portrettfotograf, med barneportretter som spesiale. I tillegg kom bryllupfotografering i hans atelier, passfoto og reproduksjonsfotografering. Fotograf Hald sverget hele livet til de tunge storformatkameraene med glassplater, et av dem er utstilt i Preus museum. Polaroidkamera for passfoto var eneste «moderne» kamera han innførte. Lyssettingen la han stor vekt på, et intrikat system av lamper som skulle gi de beste resultater i tråd med hans ideal om naturlighet og myk tegning. Dette ser man at han oppnådde i sine portretter, men også i fotografiene av skuespillere ved Nationalteateret. Malta Football Association. Malta Football Association (MFA) (Maltesisk: "Federazzjoni tal-futbol ta' Malta") er særidrettsforbundet for fotball på Malta med tilholdssted i Valletta. MFA er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1900 og ble medlem av FIFA i 1959 og UEFA i 1960. MFA arrangerer blant annet BOV Premier League (landets øverste divisjon) og den maltesiske fotballcupen (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Norman Darmanin Demajo. Deogyufjellet nasjonalpark. Deogyufjellet nasjonalpark (hangul: 덕유산국립공원) er en nasjonalpark i Sør-Korea, som ligger i provinsene Nord-Jeolla og Sør-Gyeongsang. Den ble opprettet 1. februar 1975 som landets 10. nasjonalpark. Parken omfatter områder innenfor fylkesgrensene til Muju, Jangsu, Geochang og Hamyang. Parken ligger i utkanten av fjellkjeden Baekdudaegan; i øst ligger Gayafjellet, i vest Naejangfjellet, i sør Jirifjellet og i nord Gyeryongfjellet og Songnifjellet. Deogyusan er kilden til Geumelva som renner mot nord, og Nakdongelva som renner mot vest. I parken finner en landets fjerde høyeste fjelltopp, Deogyufjellet (1614 moh). I parken finnes 1067 ulike plantearter, noe som har gitt arken kallenavnet «The Heaven of Wild Flowers». I tillegg finnes 32 arter pattedyr, 130 fuglearter, 9 amfibiearter, 13 reptilarter, 28 fiskearter og 1337 ulike arter med insekter. Blant parkens truede dyrearter er flygekorn, oter og to mårarter. C shell. C shell, forkortet csh, er et Unix-skall som ble skapt av Bill Joy som student ved University of California, Berkeley på slutten av 1970-årene. Skallet ble vidt utbredt fra og med 2BSD som Joy begynte å distribuere i 1978. Andre tidlige bidragsytere var Michael Ubell, Eric Allman, Mike O'Brien og Jim Kulp. C-skallet er en kommandotolk som vanligvis kjører i et tekstvindu. Det kan også kjøre kommandoer fra en fil (skallscript). Liksom alle Unix-skall støtter det jokertegn, Unix-pipelining, "here documents", kommandoerstatning, variabler og kontrollflyt strukturer for betingelser og iterasjon. Hva som skilte C Shell ut, spesielt i 1980-årene, var dets interaktive egenskaper, brukervennlighet og overordnede stil. Kommandospråket hadde flere likheter med programmeringsspråket C og var mer lesbart enn andre kommandotolker. C shell er på de fleste datamaskiner erstattet av den fobedrede utgaven tcsh. Alamin Abdeletif. Alamin Abdeletif (født 1942 i Asmara, Eritrea) er en eritreisk musiker. Oversikt. Født i Asmara (Abshawel), begynte Alamin å synge på seremonier og feiringer og lærte sanger av arven hans. Senere sluttet han MTA (Mahber Teather Asmara) en teater gruppe. På 70-tallet ble Alamin tvunget til å forlate sitt hjem og dro til Saudi-Arabia, på grunn av politisk uro pålagt av myndighetene i Etiopia. Han tilbringe mange år i eksil og sang tradisjonelle og originale Tigre sanger. Datin'. «Datin'» er en amerikansk filmsang, skrevet av Fred Wise og Randy Starr. Elvis Presley framførte den i Paramount-filmen "Paradise, Hawaiian Style" (1966). Rick Richards (Presley) sang «Datin'» sammen med Jan Kohana (barneskuespilleren Donna Butterworth) i en scene ombord i et helikopter. Instrumentalsporet ble spilt inn i Radio Recorders Studio, Hollywood, 26. juli 1966. Presley la på sang 5. august 1966. «Datin'» ble utgitt (med Elvis Presley alene) på soundtrackalbumet "Paradise, Hawaiian Style" (RCA Victor LPM 3643 (mono) og RCA Victor LSP 3243 (stereo)) i 1966. Paramount-produsent var Joseph Lilley. Federazione Sammarinese Giuoco Calcio. Federazione Sammarinese Giuoco Calcio (FSGC) er særidrettsforbundet for fotball i San Marino med tilholdssted i San Marino by. FSGC er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1931 og ble medlem av både FIFA og UEFA i 1988. FSGC arrangerer blant annet Campionato Sammarinese di Calcio (landets øverste divisjon) og Coppa Titano (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Giorgio Crescentini. Concurrent C. Concurrent C er en utvidet variant av programmeringsspråkene C og C++ som tilbyr en syntaks for parallell programmering. Språket benytter paradigmet extended rendezvous for distribuerte operativsystemer og distribuert programvare. Mens tradisjonelle "rendezvous" i programmeringsspråket Ada benytter overføring av informasjon i én retning, fra sender til mottager, foregår meldingene i Concurrent C i begge retninger. Fudbalski savez Srbije. Fudbalski savez Srbije (FSS) (Serbisk: "Фудбалски савез Србије") er særidrettsforbundet for fotball i Serbia med tilholdssted i Beograd. FSS er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1919 og ble medlem av FIFA i 1921 og UEFA i 1954 som en del av det jugoslaviske fotballforbundet. FSS arrangerer blant annet Superliga Srbije (landets øverste divisjon) og Lav Kup Srbije (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Tomislav Karadžić. BitC. BitC er et programmeringsspråk for systemprogrammering som blir utviklet av forskere ved Johns Hopkins University og The EROS Group, LLC, som en del av prosjektet Coyotos. Formålet med BitC var å utvikle støtte for formell, programvarestyrt verifikasjon. BitC er foreløbig under betatesting. Den siste betaversjonen er 0.9.1 fra 17. februar 2006. Språket blir ikke lenger vedlikeholdt. Status. Jonathan S. Shapiro, hovedutvikleren av BitC, kunngjorde i mars 2012 at han hadde sluttet å videreutvikle det, siden språket hadde grunnleggende designsvakheter og ikke var brukbart i sin nåværende form. Slovenský futbalový zväz. Slovenský futbalový zväz (SFZ) er særidrettsforbundet for fotball i Slovakia med tilholdssted i Bratislava. SFZ er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt den 4. november 1938 og ble medlem av UEFA i 1993 og FIFA i 1994. Forbundet var opprinnelig medlem av FIFA allerede i 1907 som en del av Tsjekkoslovakias fotballforbund, men ble tatt opp som et selvstendig forbund etter delingen i 1993. SFZ arrangerer blant annet Corgoň Liga (landets øverste divisjon) og Slovenský Pohár (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Ján Kováčik. Nogometna zveza Slovenije. Nogometna zveza Slovenije (NZS) er særidrettsforbundet for fotball i Slovenia med tilholdssted i Ljubljana. NZS er landets øverste fotballorgan og er ansvarlig for å avholde nasjonale serie- og cupmesterskap samt landskamper for herrer og kvinner i ulike aldersklasser. Forbundet ble grunnlagt i 1920 og ble medlem av både FIFA og UEFA i 1992. Forbundet lå opprinnelig under Jugoslavias fotballforbund, men ble tatt opp som et selvstendig medlem i både FIFA og UEFA etter landets uavhengighet i 1991. NZS arrangerer blant annet Prva Slovenska nogometna liga (landets øverste divisjon) og Pokal Nogometne zveze Slovenije (det nasjonale cupmesterskapet). Nåværende fotballpresident er Aleksander Čeferin. Boyz II Men. Boyz II Men er en amerikansk vokalgruppe i sjangeren R&B, best kjent for sine følelsesmessige "a cappella"-harmonier. Gruppen er den mest suksessrike R&B-gruppen gjennom tidene, med mer enn 60 millioner solgte album. Historie. Boyz II Men var originalt en kvintett, dannet på skolen Philadelphia High School for the Creative and Performing Arts i 1988 under navnet " Unique Attraction". Det ene medlemmet, Marc Nelson, forlot gruppen til fordel for en solokarriere før gruppen spilte inn sin første studioplate. På 1990-tallet ble Boyz II Men kjent gjennom Motown Records som en kvartett. Sangen "End of the Road" fra 1992 nådde topplistene over hele verden. Sangen lå blant annet hele 13 uker på førsteplass på den amerikanske musikklista Billboard Hot 100 I Norge lå sangen i ni uker på VG-lista Topp 20, og nådde en 3. plass. Den påfølgende hitsinglen "I'll make love to you" fra 1994 nådde også hitlistene over hele verden, med 14 uker på topp i USA. I Norge lå sangen på VG-lista i fire uker i 1994, og nådde en 5. plass. Boyz II Men samarbeidet med Mariah Carey om sangen "One sweet day" i 1995. Musikkvideoen til sangen var helt enkel, og viser Carey og Boyz II Men under opptak i studio. Sangen holder fortsatt (pr. 29. november 2011) rekorden som den sangen som har ligget lengst på 1. plass på Billboard Hot 100, med hele 16 påfølgende uker. I Norge lå sangen på VG-lista Topp 20 i 13 uker i årsskiftet 1995/1996, men nådde kun opp til en 6. plass som best. På grunn av helsemessige utfordringer måtte medlemmet Michael McCary forlate gruppen i 2003. I dag er gruppen en trio med medlemmene Nathan Morris, Wanya Morris, (som ikke er i slekt) og Shawn Stockman. De seneste årene har gruppen blant annet utgitt et coveralbum ("Love" i 2009), og medvirket på Justin Biebers album "Under the Mistletoe" (2011). Utmerkelser. Boyz II Men vant fire Grammy Awards på 1990-tallet, og trioen var også nominert til to Grammies i 2009. Magasinet Billboard ga Boyz II Men en fjerdeplass på kåringen over 1990-tallets beste artister. Midelfart. Midelfart er en norsk slekt av dansk opprinnelse, antakelig fra byen Middelfart på øya Fyn. I Norge etablerte den seg i Trondheim, med prest og Eidsvollsmann Hans Christian Ulrik Midelfart som den mest kjente (Levanger har "Midelfarts vei" oppkalt efter ham). I dag er den mest kjent for familiebedriften "Midelfart & Co." som ble grunnlagt 1923 av Ole Midelfart, og hans etterkommere Finn-Erik Midelfart og Celina Midelfart. Musikerne Bonsak Schieldrop og Lars Lillo-Stenberg nedstammer fra slekten Midelfart gjennom hhv. mormor og oldemor. Liste over rekorder på Billboard Hot 100. Dette er en liste over rekorder på den amerikanske musikklisten Billboard Hot 100. Overtatt 1. plasseringen fra seg selv. † The Black Eyed Peas (med både "Boom Boom Pow" og "I Gotta Feeling") hadde topplasseringen i 26 uavbrutte uker. Usher (med både "Yeah!" og "Burn") hadde 19 uker sammenhengende på topplasseringen. Både Elvis Presley og Boyz II Men hadde 16 uker øverst på Hot 100. Limbo (programmeringsspråk). Limbo er et programmeringsspråk for utvikling av distribuerte systemer og er språket som er blitt benyttet til å skrive operativsystemet Inferno. Språket ble utviklet av Sean Dorward, Phil Winterbottom og Rob Pike ved Bell Laboratories. Limbo-kompilatoren genererer plattformuavhengig objektkode som deretter blir fortolket av Dis virtuelle maskin eller kompilert før koden er kjørbar for å øke ytelsen. Alle Limbo-applikasjoner er derfor portable mellom plattformene til Inferno. Limbo's tilnærmelse til parallell programmering ble inspirert av det formelle språket Communicating sequential processes av Tony Hoare. Arnór Sveinn Aðalsteinsson. Arnór Sveinn Aðalsteinsson (født 26. januar 1986) er en islandsk fotballspiller som spiller for Hønefoss Ballklubb. Breiðablik. Arnór gjorde sin debut for Breiðablik i 2004 i 1. deild karla. Han ble etterhvert et fast innslag på laget, og spilte for det meste som høyreback. I 2005 var han med på opprykket til Úrvalsdeild hvor de har holdt seg siden. Han har vunnet toppserien en gang og cupen en gang med Breiðablik. Han fikk også med seg Europa cup spill mot blant annet Rosenborg. Hønefoss Ballklubb. Arnór ble invitert på prøvespill til HBK i august 2011, og etter å ha imponert trenerne fikk de til en avtale hvor han kom på lån ut sesongen med oppsjon på kjøp. Han debuterte for HBK 22. august 2011 mot Ranheim og fikk til sammen 11 kamper i 2011 sesongen, hvor Hønefoss rykket opp til Tippeligaen. Etter sesongslutt signerte Arnór en 2-års kontrakt med Hønefoss etter å ha tidvis imponert stort på sin høyreback. Landslaget. Arnór gjorde sin internasjonale debut på Islands U21 landslag i 2007, hvor han spilte til sammen 9 kamper i perioden 2007–2008. I november 2009 gjorde han sin debut på til Island i en vennskapskamp borte mot, hvor han kom inn som innbytter etter pausen. Referanser. Arnor Sveinn Adalsteinsson Arnor Sveinn Adalsteinsson Synne Sørheim. Synne Sørheim (født i 1966) er en norsk overlege i psykiatri, og ofte oppnevnt som rettspsykiater. Sørheim er utdannet cand.med. ved Universitetet i Oslo og har sittet i styret i Norsk Psykiatrisk Forening. Sørheim har vært nestleder (2006–2009) og leder (2009–2010) for psykiatrisk gruppe ved Den rettsmedisinske kommisjon inntil 2010, og har vært sakkyndig i en lang rekke straffesaker. Utenfor fagmiljøet er hun kjent som en av fire sakkyndige i rettssaken mot Anders Behring Breivik, da sammen med Torgeir Husby. Begge gikk inn for at Breivik var utilregnelig. Oslo tingretts dom av den 24. august 2012 falt på den motsatte konklusjon av Sørheim og Husbys. HA-Invest. HA-Invest er en aksjeforening for norske elever ved Copenhagen Business School. Foreningen ble grunnlagt i 1966, og er organisert som et andelslag. Studentene selv kjøper seg inn i forvaltningskapitalen og derav blir stemmeberettiget ved kjøp og salg av aksjeposter, samt valg av nytt styre ved generalforsamling. Foreningen er i sitt 46. regnskapsår og ble initiert av Erik Must da han var studerende ved daværende Handelshøjskolen i København. Formålet med initiativet er å fremme kunnskapen og interessen for aksjemarkedet gjennom analyse, kjøp og salg av verdipapirer på Oslo Børs. Foreningen har i dag over 250 andelshavere. Flere profilerte nordmenn har startet sin interesse for aksjer og investeringer nettopp gjennom HA-Invest. Erik Must, Kjell Chr. Ulrichsen og Skagen-gründer Kristoffer Stensrud har alle vært aktive i studentforeningen gjennom sin studietid i København. Investeringsstrategi. HA-Invests investeringsstrategi skal fortrinnsvis være langsiktig med hovedvekt på solide selskaper på Oslo Børs hovedliste. HA-Invest har som strategisk mål at porteføljen skal gi bedre avkastning enn OSEBX på lang sikt. For å minimere risikoen for at enkeltselskaper skaper større avvikninger i porteføljens verdi, skal porteføljen være bredt diversifisert. Kjøp- og salgskandidater blir vurdert basert på en kombinasjon av fundamental og teknisk analyse. Dette kompletteres ofte med nyheter om eller endringer i det eksterne og interne miljøet til den aktuelle kandidaten. Styret har hovedansvar for å presentere aktuelt makronytt, samt kjøp- og salgs-muligheter. Utover dette er aktive andelshavere bidragsytere i form av selskappresentasjoner og potensielle investeringsmuligheter. Styret. HA-Invest vant i 2007 Unge aksjonærers aksjekonkurranse Studenter på Børs, der HA-Invest konkurrerte i Eliteserien mot blant annet aksjeforeninger fra BI, NHH og UiO Karolinska Institutets Nobelkommitté. Karolinska Institutets Nobelkommitté (offisielt "Nobelkommittén för fysiologi eller medicin vid Karolinska Institutet") er en svensk komité som utreder nominasjonene til Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Den ble etablert i 1900. Komitéens medlemmer velges av og blant Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet, som også fatter det endelige valget av om hvem som vinner prisen. Den består av fem medlemmer og generalsekretæren i Nobelforsamlingen. Medlemmene av Karolinska Institutets Nobelkommitté er professorer i medisin ved Karolinska Institutet. Planarier. Planarier er en gruppe flatormer. Rivaliseringen mellom Liverpool FC og Manchester United FC. Liverpool-Manchester-derbyet er mellom Englands to mest suksessfulle klubber, Liverpool FC og Manchester United har en rivalisering som har vart lenge. Ingen spillere har gått på direkte overgang mellom de to klubbene siden Phil Chisnall gikk fra Manchester United til Liverpool i 1965. Rivaliseringen har sine røtter i byrivaliseringen mellom Liverpool og Manchester som er Nord-Englands to største byer og Liverpool og Manchester United er også Englands to mest suksessfulle fotballag, noe som gjør at de alltid kniver om å vinne trofeer for og være størst. Begge har store byrivaler i Everton og Manchester City, men de kampene blir utranket av kampene mellom Liverpool og Manchester United. Manchester United er også rivaler med Leeds United og Arsenal, men ingen av de kan måle seg med hatet mellom Liverpool og Manchester United. Manchester United 71 seiere, Liverpool FC 61 seiere og 51 uavgjort. Liberias herrelandslag i fotball. Liberias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Liberia, og dette landslaget blir administrert av Liberias fotballforbund. Fotballforbundet ble stiftet i 1936, og de ble medlem av FIFA og CAF i 1962. Nasjonalstadion er Samuel Kanyon Doe Sports Complex i Paynesville og nåværende trener er Roberto Landi. Landet har ikke deltatt i noe VM-sluttspill, men har kvalifisert seg til Afrikamesterskapet i fotball to ganger i henholdsvis 1996 og 2002. Resultater i mesterskap. Liberia deltok i Afrikamesterskapet i fotball for første gang i 1996, da de ble trukket i andre kvalifiseringsgruppe. I kvalifiseringsgruppen beseiret de både og, mens de spilte jevnt mot og fikk hard motstand fra. De endte til slutt på en andreplass i gruppen med samme poengsum som Tunisia, men med dårligere målforskjell. I mesterskapet ble Liberia trukket i samme gruppe som og. Kampen mot Gabon ble vunnet, mens kampen mot Zaire endte med tap. Alle de tre landene i gruppen endte med samme poengsum, men på grunn av målforskjell endte likevel Liberia på en sisteplass og kom ikke videre til sluttspillet. Under Afrikamesterskapet i 2002 vant Liberia sin kvalifiseringsgruppe etter å ha vunnet mot og i begge kampene samt et tap og en uavgjort kamp mot. Liberia ble trukket inn i samme gruppe som, og. Kampene mot Algerie og Mali endte uavgjort, mens laget gikk på et tap for Nigeria og endte opp på en tredjeplass i gruppen og dermed ble utslått. Malanje. Malanje er en by i Angola med om lag 161 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Malanje-provinsen. Sandro Ranieri. Sandro Raniere Guimarães Cordeiro eller bare Sandro (født 15. mars 1989) er en brasiliansk defensiv midtbanespiller, som spiller for Tottenham Hotspur. Han kom til den engelske Premier League-klubben Tottenham Hotspur etter at Internacionals hadde vunnet Copa Libertadores i september 2010. Free-to-play. Free-to-play (F2P) refererer til et videospill som har muligheten til å la sine spillere til å spille uten å betale. Modellen ble først populært brukt tidlig i massivt multiplayer onlinespill (MMO) rettet mot hobbyspillere, før du finner bredere adopsjon blant spill utgitt av store video spillutgivere for å bekjempe videospill piratvirksomhet og høye systemkrav. Siden spill ved hjelp av konseptet er tilgjengelig uten kostnader for spillerne, de bruker andre midler for å samle inntekter, for eksempel tellerskritt penger for visse in-game elementer eller integrere reklame i spillet. Free-to-play kan sammenlignes med pay-to-play, hvor betaling kreves før du bruker en tjeneste, og freemium, en mer generell term og en forretningsmodell der et produkt tilbys kostnadsfritt mens et gebyr belastes for brukerne å få tilgang til premiumfunksjoner. Det er ingen streng skille mellom visse shareware-versjoner av spill og Free-to-play spill, men shareware versjonene er generelt enormt mer begrenset med mindre enn en fjerdedel av standard innholdet som vanligvis er tilgjengelig og ingen online modus. Hvis det ikke betales startavgift for noen funksjon i et spill det er kjent som freeware. Peter Mykleset. Einar Peter Mowinckel Mykleset (født 4. april 1951) er en norsk høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, forfatter og tidligere fotballspiller og trener for Hamarkameratene. Mykleset fikk blant annet én seriekamp for Ham-Kam mot Bryne den 21. august 1977. Han ble siden hovedtrener for Hamarlaget sammen med Tom Jacobsen i perioden 1986 til 1987. Han innehar D-trenerkurs fra Norges Fotballforbund og er diplomtrener fra Norges Idrettsforbund. Mykleset underviser ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse og idrett i tillegg til at han bedriver omfattende trenervirksomhet for barn og unge. Caxito. Caxito er en by i Angola med om lag 12 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Bengo-provinsen. Menongue. Menongue er en by i Angola med om lag 32 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Cuando Cubango-provinsen. N'dalatando. N'dalatando er en by i Angola med om lag 46 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Cuanza Norte-provinsen. Sumbe. Sumbe er en by i Angola med om lag 51 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Cuanza Sul-provinsen. Ondjiva. Ondjiva er en by i Angola med om lag 19 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Cunene-provinsen. Saurimo. Saurimo er en by i Angola med om lag 80 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Lunda Sul-provinsen. Angel (sang). «Angel» er en amerikansk ballade, skrevet av Sid Tepper og Roy C. Bennett. Elvis Presley fremførte den i United Artists-filmen "Follow That Dream" (1962). Han spilte sangen inn i RCA Studio B, Nashville, 3. juli 1962. «Angel» ble utgitt på soundtrack-EP-platen "Follow That Dream" (RCA Victor EPA 4368) i 1962. United Artists-produsent var Hans Salter. Den britiske sangeren Cliff Richard spilte inn en versjon i Columbia Studios, Nashville, 24. august 1964. «Angel» ble utgitt på LP-platen "Cliff Richard" (Columbia 33SX 1709), på single (Columbia DC 762) og på EP-platen "Angel" (Columbia SEG 8444), alle i 1965. Produsenter var Bob Morgan og Billy Sherrill. Luena. Luena er en by i Angola med om lag 86 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Moxico-provinsen. Namibe. Namibe er en by i Angola med om lag 92 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Namibe-provinsen. Filming. Filming (eller simulering, FIFAs offisielle betegnelse) er i fotball et forsøk på å oppnå en fordel ved for eksemepel å legge seg i bakken eller agere en skade for å få det til å se ut som at et regelbrudd har blitt begått. Filming blir gjerne brukt for å overdrive mengden kraft og kontakt i en takling. Avgjørelser om hvorvidt en spiller har filmet beror ofte på en skjønnsvurdering, og er ofte blant de mest kontroversielle tema i fotballdiskusjoner. Filming kan bli brukt for å jukse seg til frispark og straffespark, og for å påføre motstanderen gule og røde kort. Straff. Filming regnes som usportslig opptreden og den skyldige spilleren skal straffes med gult kort av dommeren. I Major League Soccer (USA) og A-League (Australia) utsteder forbundet bøter til filmende spillere. Nordic American Tankers. Nordic American Tankers er et tankrederi med 20 mellomstore tankskip av klassen suezmax. Rederiet ble stiftet i 1995 av Herbjørn Hansson, som er styreleder og daglig leder. Rederiets hovedkontor er i Sandefjord. Høsten 2011 var rederiet verdens største målt i markedsverdi og dobbelt så stor som Frontline, som NAT samarbeider med om kommersiell drift. NAT var først notert på Oslo Børs, men forlot den og er nå notert i New York. Rederiet har 100.000 aksjonærer i, men også en mange norske aksjonærer. Rederiet ha lave kostnader, minimal gjeld og en forutsigbar driftsform, noe som har gitt selskapet mulighet til å betale aksjonærene et utbytte på 1 milliard dollar siden selskapet kom i gang. Uíge. Uíge er en by i Angola med om lag 119 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Uíge-provinsen. M'banza-Kongo. M'banza-Kongo er en by i Angola med om lag 31 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i Zaire-provinsen. Jakob Sande-selskapet. Jakob Sande-selskapet er en norsk ideell forening, stiftet i 1991, hvis formål er å utbre interessen og kunnskapen om dikteren Jakob Sande. Jakob Sande-selskapet arbeider spesielt for at Sandes bøker er tilgjengelig for allmenheten. Hvert år står selskapet bak Jakob Sande arrangement i dikterens fødested Fjaler i Sunnfjord. Jakob Sande-selskapet har rundt 400 medlemmer og leder av foreningen er Margrete Reisæter. Selskapet overtok i 1997 Sandes barndomshjem Klokkargarden, som nå er forfattermuseum under navnet Jakob Sande-tunet. Distrikter i Chhattisgarh. Liste over distrikter i Chhattisgarh. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Chhattisgarh. Referanser. Distrikter i Chhattisgarh Kirkevalg. Kirkevalg er et valg som blir avholdt i den norske kirke for å bestemme hvem som skal styre kirken på lokalt og nasjonalt nivå. I 2011 ble kirkevalget avholdt samtidig med kommunestyrevalget og fylkestingsvalget. Da ble det valgt representanter til bispedømmet og menighetene i den Den norske kirke for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2015. Dette valget fant sted 11. og 12. september, to år etter det siste kirkevalget som ble avholdt 13. og 14. september 2009. Det er over 3 millioner medlemmer i den norske kirke, men bare 13-14% av disse valgte å stemme ved kirkevalget i 2011. Dette var en svak fremgang siden forrige kirkevalg i 2009. Cecilie Bjelland. Cecilie Bjelland (født 25. juni 1967) er en Arbeiderpartipolitiker. Hun er leder for bystyregruppa til Stavanger Arbeiderparti, og sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre og Arbeiderpartiets programkomite. Hun er utdannet jurist og bedriftsøkonom og har tidligere jobbet som advokat i GDF-Suez. Politisk virke fram til 2010. Hun ble valgt inn i bystyret i Stavanger i 2003. I 2005 var hun blant annet med i en gruppe som gikk mot bro til Vassøy, og ville heller ha ferjetransport. Hun var også med i kvinnepolitisk styre i Rogaland Arbeiderparti. Hun ønsket ikke gjenvalg til bystyret ved valget i 2007, men ble med i programkomiteen til Rogaland Arbeiderparti, og i styret til Stavanger Arbeiderparti. Kommunevalget 2011. Cecilie Bjelland ble innstilt av en enstemmig nominasjonskomité som ordførerkandidat. Noen dager etterpå gikk hun og Kristine Gramstad inn for at partiet ikke lengre ville låse partiet til én bestemt løsning av transportproblemene i byen – med bybane. Det vakte omfattende diskusjoner i lokalpressen, og også internt i Arbeiderpartiet. 17. november 2010 ble Cecilie Bjelland nominert som Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Stavanger for 2011, med Arnt Heiki Steinbakk som varaordførerkandidat. I valgkampen kritiserte Cecilie Bjelland at Stavanger var en by der stadig flere viktige beslutninger blir tatt bak lukkede dører. Utad var det et oppgjør med Leif Johan Sevland sine ordførerperioder i Stavanger, men samtidig også et oppgjør med hvordan bystyregruppen hadde fungert tidligere under Odd Kristian Reme. Hun førte en valgkamp som var mye mer kritisk til Høyre, enn det som har vært vanlig fra Stavanger Arbeiderparti. I valgkampen ble hennes familie direkte berørt av 22. juli-angrepene på Utøya. Ved valget i 2007 fikk Arbeiderpartiet 21,8 prosent av stemmene i Stavanger. Ved valget i 2011 fikk partiet 28,9 prosent. Med 2862 kummuleringer, fikk hun nest flest personlige kummuleringer ved valget. Oppgangen var som Arbeiderpartiet fikk i resten av landet, etter 22. juli. Arbeiderpartiet fikk en kraftig vekst i antall bystyremedlemmer, men ikke tilstrekkelig til å få flertall. Christine Sagen Helgø fra Høyre ble ny ordfører. Styreverv. I 2001 ble hun valgt inn i sentralstyret i Arbeiderpartiet. Generalforsamlingen i NRK oppnevnte Bjelland til nestleder i NRK-styret etter Alexandra Bech Gjørv som gikk ut av styret fordi hun leder 22. juli-kommisjonen. Bjelland er også styreleder for Stavanger Symfoniorkester. Hun var også nestleder i styret i Nytt Konserthus IKS, men trakk seg på grunn av potensielle interessekonflikter i 2011. Tor Halstvedt. Tor Gunnar Halstvedt (født 1. august 1948 i Askim) er en norsk forfatter, bosatt i Barkåker utenfor Tønsberg. Halstvedt debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1981 med boka "Tulla". Siden har han utgitt både romaner og barnebøker. Han har bakgrunn som gårdsarbeider, og som jernarbeider ved Christiania Spigerverk på 1970-tallet og 1980-tallet. På Spikerverket var han også tillitsmann i fagforeningen. Halstvedt var på 1970-tallet aktiv i ml-bevegelsen. Han var engasjert i Solidaritetskomiteen for Vietnam og var aktiv i arbeidet med utgivelsen av Solkoms blad "For Vietnam". En tid hadde han vervet som formann i Vennskapssambandet Norge-Kampuchea. Halstvedt brøt med AKP(m-l) i 1981, og tok avstand fra partiets støtte til Røde Khmer. Som skribent har den tidligere jernarbeideren i mange sammenhenger hevdet at arbeiderklassens stemme ikke blir hørt i norsk offentlighet: «Forakten for fysisk arbeid, forakten for det arbeidende mennesket er den største trusselen mot demokratiet i dag». Selv har han opplevd å bli refusert mer enn 250 ganger, og hans bok "Refusert" ble lansert med undertittelen «En fortelling om å falle utenfor den akademiske, litterære andedam.» Soyo. Soyo er en by i Zaire-provinsen i Angola med om lag 77 000 innbyggere (estimert for 2010). Cabinda (by). Cabinda (også kjent som Tchiowa) er en by i Angola med om lag 399 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen ligger Cabinda-provinsen. Avenida Vieira Souto. Avenida Viera Souto er en aveny i Rio de Janeiro. Den går langs Atlanterhavskysten ved stranda i Ipanema, og fortsetter vestover i Leblon under navnet Avenida Delfim Moreira. I nordøstlig retning fortsetter den gjennom Copacabana som Avenida Atlântica. Avenyen har blant de høyeste boligprisene i Latin-Amerika. Den er oppkalt etter ingeniøren Luiz Rafael Vieira Souto. På søndager stenges den for biltrafikk slik at den kan brukes av fotgjengere og syklister. Tomboa. Tomboa (også kjent som Porto Alexandre) er en by i Angola med om lag 7 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen ligger i den sørvestlige Namibe-provinsen. Woltersdorfer Straßenbahn. Wolterdorfer Straßenbahn er et transportselskap som driver trikkelinjen fra S-Bahn-stasjonen Rahnsdorf som ligger i bydelen Köpenick i Berlin, og til Woltersdorfer Schleuse som ligger i Landkreis Oder-Spree. Linjen har nummer 87 i Berlin-Brandenburg og den er normalsporet (1435 mm). Fra Rahnsdorf er det gode forbindelser til Berlin over Ostkreuz. Selskapet bygget linjen og har trafikert den siden 1913 og trikken er fortsatt et meget benyttet kollektivtilbud. Fra Woltersdorfer Schleuse går linjen vestover gjennom landsbyen over Thälmannplatz der det er trikkestall og kontorer. Videre følger den Berliner straße som slutter ved Berliner Stadtforst. Gjennom denne skogen er linjen uten stoppesteder på to kilometer og det gjør at den 5,6 kilometer lange strekningen kan tilbakelegges 16 minutter. På den mest trafikerte strekningen, mellom Berliner straße og Rahnsdorf, kjøres det ti minutters frekvens i rushtidene, mens resten av strekningen har 20 minutters frekvens slik hele banen har utenfor rushet. Woltersdorfer Straßenbahn benytter gammelt, men velholdt materiell av Gotha-typen, bygget i årene 1959-61. En av de fire første motorvognene fra 1913 er beholdt og pusset opp som veterantrikk. Gávea. Gávea er en bydel i Zona Sul i Rio de Janeiro. Den befinner seg mellom fjelltoppen Morro Dois Irmãos og innsjøen Lagoa Rodrigo de Freitas, like ovafor Leblon. Bydelen hadde 16 003 innbyggere i 2010, og dekker et areal på 2,58 km². De fleste innbyggerne tilhører den øvre middelklassen. Bydelen har den høyeste HDI-indeksen i hele byen. Zwieselhøgda. Zwieselhøgda (tysk: "Zwieselberg", «Kløftfjell») er et fjellområde i den sentrale delen av Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Fjellet ligger mellom Humboldtsøkket i øst og Vestre og Søre Petermannkjeda i vest. Høyeste punkt måler 2947 moh. Området ble oppdaget og kartlagt av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–39) under ledelse av Alfred Ritscher, som navnga det etter den karakteristiske formen. Schöneicher-Rüdersdorfer Straßenbahn. En av vognene fra SRS Schöneicher-Rüdersdorf Straßenbahn GmbH er et selskap som driver trikkelinjen fra S-Bahn-stasjonen Friedrichshagen i bydelen Köpenick i Berlin, til de to landsbyene Schöneiche og Rüdersdorf som ligger utenfor bygrensen i Landkreis Oder-Spree. Selskapet og banen er over ett hundre år gammel og tidligere var det også transport av kalk fra gruver i Rüdersdorf. Idag er det bare persontrafikk og storparten av døgnet trafikeres linjen med tyve minutters frekvens med korrespondanse til S-Bahn til og fra Berlin over Ostkreuz stasjon. Linjen er 14,1 kilometer og trikkene har nr. 88. Molde Fotballklubb i 2012. Molde Fotballklubb er regjerende seriemester i Tippeligaen 2012, som hadde seriestart 25. mars. Det er Ole Gunnar Solskjærs andre sesong som trener for klubben. Assistenttrener er Mark Dempsey. Målvaktstrener er Richard Hartis. Molde–Strømsgodset. Molde fikk for andre år på rad æren av å starte sesongen, i år med hjemmekamp mot Strømsgodset. Hjemmelagets beholdning ble en skåring av Davy Claude Angan og et målgivende soloraid av Joshua Gatt. Bortelaget reduserte minutter før slutt, men Molde tok tre poeng i sesongåpningen. Martin Linnes, Emmanuel Ekpo og Even Hovland fikk sine Molde-debuter i obligatorisk kamp. Haugesund–Molde. Molde skulle revansjere fjorårets 5–0-tap mot Haugesund, men måtte også i 2012 gå poeng- og målløse av banen. Kampen huskes kanskje best for Haugesunds feilaktig tildelte 2–0-mål som ikke var over målstreken. Molde–Brann. Molde klatret til sølvplass etter hjemmekampen mot. Jo Inge Berget gjorde sitt første mål for sesongen. Viking–Molde. Det ble bortetap for Molde borte mot. Ole Gunnar Solskjær hadde etter kampen ennå til gode å lede Molde til seier mot stavangerlaget. Molde–Lillestrøm. ledet 1–2 da det sto igjen drøyt fem minutter, og det så lenge ut som at bortelaget skulle ta sin første seier siden 7. august 2011. To seine nettkjenninger av henholdsvis Mattias Moström og Daniel Chima Chukwu snudde imidlertid kampen og Molde sto fremdeles med full pott på Aker Stadion etter tre hjemmekamper. Det første målet ble satt inn av Davy Claude Angan. Sogndal–Molde. Molde gikk først opp i ledelsen mot, men slapp inn to mål på fire minutt i andre omgang og gikk på sitt tredje bortetap på rad. Stabæk–Molde. Molde fikk i bortekampen mot årets første borteseier og sin hittil største seier under Ole Gunnar Solskjær. Sandnes Ulf–Molde. Molde besørget historiens første borteseier i en eliteseriekamp på Sandnes idrettspark etter mål av Mattias Moström og Jo Inge Berget. Seieren kom etter en turbulent uke med mye støy i media rundt blant andre Ole Gunnar Solskjær og Kjell Inge Røkke. Spillere. N = Nasjonalitet. K = Kamper. M = Mål. Referanser. Molde Japan Ice Hockey League. Japan Ice Hockey League, forkortet JIHL (japansk: 日本アイスホッケーリーグ), var en profesjonell ishockeyliga i Japan, og det eksisterte fra 1966 til 2004 da den ble erstattet av Asia League Ice Hockey. Ligaen bestod opprinnelig av fem lag men ble i 1974 utvidet til seks lag. Samtidig med at ligaen i løpet av 2000-tallet begynte å få økonomiske problemet konkluderte arrangørene at sporten kun kunne blomstre i Asia hvis lagene i Japan, Kina og Sør-Korea dannet en felles multinasjonal liga, og i 2004 ble den 38-år gamle JIHL nedlagt til fordel for Asia League Ice Hockey. Doorn. Doorn er en by i kommunen Utrechtse Heuvelrug i provinsen Utrecht i Nederland. Kommunens totale areal er 22,25 km² (hvor 0,01 km² er vann) og innbyggertallet er (200). Stedet er blant annet kjent for å ha huset den tidligere tyske keiseren Vilhelm II av Tyskland fra han abdiserte etter nederlaget i første verdenskrig og fram til hans død i 1941. Den tidigere keiseren ligger begravet på eiendommen. a> i mer enn tyve år Blankenfelde. Blankenfelde er en ortsteil i bydelen Pankow i Berlin, stiftet i 1920. Etableringen skjedde ved sammenslåing av den selvstendige landkommunen Blankenfelde med 549 innbyggere og Gutsbezirk Blankenfelde med 360 innbyggere, og Blankenfelde ble samtidig innlemmet i Stor-Berlin. Ortsteilen er den siste av landsbyene innenfor Berlins grenser som er omgitt av bare åkerlandskaper. Blankenfelde er også den tynnest befolkete av Berlins 95 orsteiler. Historie. Blankenfelde blir nevnt første gang i skriftlige kilder fra 1375, men sannsynligvis oppsto stedet omkring 1230. Langs veien til Lübars fantes mellom 1943 og 1945 to tvangsarbeidsleire. Den sørligste av leirene var en transittleir for hjemsendte arbeidere i øst. Den ble også benyttet som leir for syke og gravide. Blankenfelde var stasjon på Heidekratubahn, men ble avskåret fra linjen da Berlinmuren ble reist. Severdigheter. Severdigheter i Blankenfelde er landsbykirken fra 1300-tallet, byslottet fra 1850, en botanisk hage og et utgravingssted fra La Tène-kulturen. Bashandemningen. Bashandemningen er en demning med vannkraftverk i elva Renhe i provinsen Chongqing, Kina. Installert effekt er 140 MW fordelt på to like store francisturbiner. Anlgget ble bygget ut fra 2005 til ferdigstillelsen i 2009. Demningen som demmer opp elva er en 155 meter høy og 447 meter lang steinfyllingsdam med betongdekke (CFRD). Reservoaret har et areal på 5,72 km². From Dusk Till Dawn. "From Dusk till Dawn" er en amerikansk actionthriller og skrekkfilmkomedie fra 1996 regissert av Robert Rodriguez, mens manus er ved Quentin Tarantino. Hovedrollene spilles av Harvey Keitel, George Clooney, Quentin Tarantino og Juliette Lewis. Filmen vant to Saturn Awards (for «beste SciFi film» og «beste mannlige skuespiller» (George Clooney), og ble nominert i ytterligere seks kategorier. Regissør Robert Rodriguez vant en Silver Scream Award ved Amsterdam Fantastic Film Festival. Det må også nevnes at George Clooney vant en MTV Movie Award. Filmen fikk to relativt ukjente oppfølgere som ble lansert direkte på video: ' (1999) og ' (2000). Handling. De to voldelige brødrene Gecko er på vill flukt gjennom Texas til Mexico med både politi og FBI i hælene. De har utført flere ran og drept folk for fote. Den ene av de to, Richard, er en lystmorder som får kick av å drepe, mens Seth er mer menneskelig – men knallhard dersom dette er nødvendig. I løpet av flukten kaprer de en bobil og familien som bor i den for å komme seg over grensen til Mexico hvor de skal møte en av sine forretningsforbindelser. Etter flere farlige situasjoner klarer de å komme seg over grensa og drar til en beryktet bar i ødemarken kalt "The Titty Twister". I løpet av kvelden viser det seg at baren er veldig mye annerledes enn det noe kunne har forestilt seg. Sammen med den kidnappede familien må de kjempe en kamp på liv og død mot vesener de bare trodde eksisterte i fantasien. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse hos kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 64% på Rotten Tomatoes (2011) og 52% på Metacritic. Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner. Den innbrakte rundt $60 millioner på verdensbasis, hvorav $25,7 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $18 millioner. Tengzigou-demningen. Tengzigou-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Drageelva – ei sideelv til Chang Jiang – i provinsen Chongqing, Kina. Installert effekt er 70 MW fordelt på to like store francisturbiner. Anlgget ble bygget fra 2002 til ferdigstillelsen i 2006. Demningen som demmer opp elva er en 127 meter høy og 339 meter lang buedam. Hongkou-demningen. Hongkou-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Huotongxi i området Ningde i provinsen Fujian, østre Kina. Installert effekt er 200 MW fordelt på to like store francisturbiner. Anlgget ble bygget fra 2003 til ferdigstillelsen i 2008. Demningen som demmer opp elva er en 130 meter høy og 340 meter lang gravitasjonsdam i betong. Reservoaret har et areal på 5,72 km². Distrikter i Orissa. Liste over distrikter i Orissa. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Orissa. Referanser. Distrikter i Orissa Jiemian-demningen. Jiemian-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Junxi, provinsen Fujian, i det østlige Kina. Da demningen var ferdigstilt i 2001 hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 2 like store turbiner. Demningen som reguleer elva er en betong gravitasjonsdam som er 126 meter høy. Maj Britt Theorin. Karin Maj Britt Margareta Theorin (født 22. desember 1932 i Göteborg) er en svensk politiker (sosialdemokrat). Hun var medlem av Sveriges Riksdag fra 1971 til 1995, og medlem av Europaparlamentet fra 1995 til 2004. Hun var president for Det internasjonale fredsbyrå fra 1992 til 2000. Hun var leder for den svenske nedrustningskommisjonen fra 1982 til 1991. Nissene over skog og hei. "Nissene over skog og hei" var en norsk parodisk komiserie og julekalender på TV som ble sendt på TVNorge i adventstiden 2011. Serien parodierer sjangeren Reality-TV og er en oppfølger til TV-julekalenderen "Nissene på låven" fra 2001. Serien er produsert av komikerne Espen Eckbo og Kristian Ødegård og kjente skuespillere som Atle Antonsen, Line Verndal og Henrik Elvestad er «deltakere». Serien sendes også i Sverige på Kanal 5, under navnet "Expedition: Julklapp". Bakgrunn. Serien er en oppfølger til den suksessfulle "Nissene på låven" fra 2001, og halvparten av karakterene fra den første serien er også med i denne. Forrige gang var det i hovedsak "Robinsonekspedisjonen" og "Big Brother" som ble parodiert, mens denne julekalenderen først og fremst parodierer TVNorges egen "71 grader nord", som er en reiseekspedisjon. Programskaperne Espen Eckbo og Kristian Ødegård fikk ideen etter å ha sett på utallige realitydokumentarer på TV, og det slo dem at nissen reiser rundt med julepresanger. Under innspillingen av programmet erfarte de blant annet at reinsdyret de brukte, felte hornene før innspillingen var ferdig, slik at resten av reinsdyrscenene måtte spilles inn senere. Innspilling. Innspillingen foregikk stort sett vinteren 2011, men mye ble også spilt inn høsten samme år. Det meste ble spilt inn i Nordmarka utenfor Oslo, men diverse scener ble også spilt inn i studio, og andre scener ble spilt inn på andre steder på Østlandet. Innspillingen begynte 1. februar 2011 og Espen Eckbo innrømte da at de ikke var ferdig med manus for mer enn den første episoden. One Call leverte gjennom hele adventstiden "Nissene over skog og hei - bak kamera" og seerne kunne følge disse korte klippene direkte etter episoden var sendt på TV. Flere tabber, feilinnspillinger, utelatt materiale og forberedelser vises her. Blant annet forteller Eckbo om et tap av over 30 000 kroner grunnet en feilinnspilling der Andreas (Espen Eckbo) brukte feil skjegg i en innspilling og dermed måtte gjøre hele klippet om igjen. Flere klipp ble spilt inn i studio, derav mange av «nisserådene» som ble spilt inn på Jar vest for Oslo. Struktur. De 24 episodene ble vist hver kveld på TVNorge, og fra 2. desember ble også den foregående episoden vist i forkant av dagens episode. Rolleliste. Halvparten (12) av karakterene i sesongen er hentet fra "Nissene på låven", mens den andre halvparten er nye. Blant de nye finner vi dog noen av Espen Eckbos karakterer som har vært å se i tidligere produksjoner, deriblant "Tett på tre" og "TV 2-nøttene". Medprodusent til serien, Kristian Ødegård, spiller programlederen Olav Johnsen. Til forskjell fra "Nissene på låven" der Eckbo spilte to karakterer, spiller han her fire karakterer. Handling. «Deltakerne» er i denne sesongen ikke i en låve (slik "Nissene på låven" var), men er på reise med en gavesekk gjennom Norge. Målet er å få en sekk med julepresanger helberget fram gjennom norsk natur til julaften. Nissene er delt inn i to lag; gråskjeggnissene og hvitskjeggnissene og disse konkurrerer som lag i den første delen av serien. For å avgjøre hvem som må forlate ekspedisjonen allerede første dag, konkurrerer nissene mot hverandre i en «niss-atlon», og vinneren avgjør hvem som må reise hjem. I de resterende episodene stemmes en etter en nisse ut i et «nisseråd» der alle nissene «går til kakeboksen». Nissen som til slutt når frem med presangene på julaften vinner en million kroner. Flere steder i serien finnes referanser til andre realityserier som har gått i Norge, deriblant Paradise Hotel og 71° nord. I episode 5 skal nissene klatre opp en vegg der deltakeren Bent (Atle Antonsen) får «illebefinnende» og må bryte. Ifølge VG Nett er det Tommy Steine som her blir parodiert etter at han måtte avbryte en fjellklatring i kjendisutgaven av 71° nord. Utstemming. I hver episode skulle en nisse sendes hjem fra ekspedisjonen gjennom et «nisseråd», men ikke alle utgangene av ekspedisjonen hadde denne prosessen. Elleve ganger forlot (frivillig eller ufrivillig) en nisse ekspedisjonen uten å ha blitt utstemt. Eksempelvis måtte Anne-Gro forlate turen fordi hun skulle føde (episode 8). Også Rhino Thue måtte gå da det ble bevist at han hadde løyet til politiet om Sveins angivelige blotting (episode 13). Mottakelse. Premieren ble sett av seere, noe som ga TVNorge en markedsandel på 55 prosent i målgruppen 12-44 år, og var årets beste for kanalen. Cunedagius. Cunedagius (latinisert form; walisisk: "Cunedda") var en mytiske konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Henwinus, hertug av Cornwall, og Regan, datter av kong Leir. Cunedagius, som via sin mor barnebarn av Leir, avskydde styret til sin tante Cordelia. Med hjelp av sin fetter Marganus tok han over kongedømmet fra Cordelia og styrte halvparten av det. Etter at Cordelia begikk selvmord fangenskap, kom han til styre den regionen av Britannia som lå sør og vest for elven Humber, og Marganus det området som lå nord for Humber. To år etter at de hadde delt Britannia mellom seg invaderte Marganus Cornwall og herjet mye av landet. Cunedagius møtte ham i slag og beseiret ham. Marganus flyktet over hele Britannia inntil han ble trengt opp i et hjørne i Wales. Cunedagius drepte ham og ble konge over hele Britannia. Han styrte over Britannia i 33 år og ble etterfulgt av sin sønn Rivallo. Geoffrey har synkronisert Cunedagius' styre med den tiden som den jødiske profeten Jesaja var virksom, og samtidig med at Roma ble bygget ved Romulus og Remus. Ingen av disse hendelsene er overlappende eller på samme tidsperiode. Helgoland–Zanzibar-traktaten. Helgoland–Zanzibar-traktaten (engelsk: ', tysk: ') fra 1. juli 1890, også kjent som Den engelsk-tyske avtalen fra 1890, var en avtale mellom Storbritannia og Det tyske riket som hovedsakelig omhandla territorialrettigheter i Afrika. Betingelser. Tyskland fikk Helgoland-øyene i Nordsjøen, den såkalte Caprivistripa (området til fwe-folket i dagens Namibia), og fri hånd til å kontrollere og innta kysten ved Dar-es-Salaam, som seinere blei kjerna i Tysk Øst-Afrika (seinere Tanganyika, nå fastlandsdelen av Tanzania). I bytte mot dette ga Tyskland Storbritannia protektoratet Wituland (ved dagens kenyanske kyst) og deler av Øst-Afrika som var viktige for britene for å bygge jernbane til Victoriasjøen, og forplikta seg til ikke å forstyrre Storbritannias relasjoner med sultanatet Zanzibar (dvs. øyene Unguja og Pemba). Traktaten etablerte også den tyske interessesfæren i Tysk Sørvest-Afrika (dagens Namibia), og fastslo grensene mellom tyske Togoland og den britiske Gullkysten (dagens Ghana), som grensene mellom tyske Kamerun (dagens Kamerun) og britiske Nigeria. Konsekvenser. Storbritannia blei kvitt Helgoland, som var vanskelig å beskytte i tilfelle væpna konflikt. De erklærte umiddelbart Zanzibar som et britisk protektorat, og fikk full kontroll over sultanatet etter den anglo-zanzibarske krigen i 1896. Med traktaten blei den tyske kansleren Leo von Caprivis mål om en enighet med britene nådd. Etter Berlinkonferansen hadd Tyskland allerede tapt kappløpet om Afrika; Karl Peters ved det tyske østafrikanske kompani hadde tatt en landstripe ved den tanganyikanske kysten (hvilket førte til Abushiri-opprøret i 1888), men hadde aldri hatt noen kontroll over Zanzibar, så tyskerne ga ikke fra seg noen vitale interesser. Til gjengjeld fikk de Helgoland, som var strategisk viktig for kontroll over Tyskebukta, som hadde blitt viktig for keiser Vilhelm IIs planer om utvide den tyske keiserlige flåte etter at Kielkanalen blei konstruert. Traktatens villedende navn blei introdusert av Tysklands tidligere kansler Otto von Bismarck, som mente å angripe sin etterfølger Caprivi fordi han gikk gjennom med en avtale som Bismarck hadde stelt i stand da han var kansler. Bismarcks navn på traktaten hinta til at Tyskland hadde bytta et afrikansk imperium med lille Helgoland. Dette blei utnytta av imperialister, som klaga over forræderi mot tyske interesser. Kongens brev. «"Kongens brev"» er en roman av Margit Sandemo fra 1984. Originalens titler var «"Kungabrevet"» og «"Tras-Lisa"». Den gikk først som føljetong i de nordiske utgavene av ukebladet Hjemmet, før den kom som bok nr 29 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Romanen har handlingen lagt til København og 1600-tallet. Cathrine, eller Fille-Line som hun blir kalt, jobber som bøkker på havnen i København, og en dag redder hun unge Berent fra to voldsmenn. Som takk skaffer Berent henne jobb som tjenestepike på godset hvor hans tante Lydia, og hennes unge brorsønn Ulrik regjerer. Dette godset eier de på bakgrunn av et Kongebrev, gitt av Kong Christian. Men tidene er harde i Danmark og fjerne slektninger vil gjerne ha tak i kongebrevet og ødelegge det. I denne situasjonen blir Fille-Line involvert og spiller en stor rolle, og får også oppleve kjærligheten med unge Berent. De tre frierne. «"De tre frierne"» er en roman av Margit Sandemo fra 1964. Dette var også den romanen forfatteren debuterte med, i Norsk Ukeblad, årstall 1964. Ukebladet trykket også romanen på nytt i 1989 når forfatteren var som mest populær med bokserien Sagaen om Isfolket. Romanen ble i 1985 utgitt som bok nr.30 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Dette er en kriminalroman, om 7 ungdommer som stifter klubben «Hatets hevnere», mot stemoren til et søskenpar i gruppa. De lager en liste, med hver sin utspekulerte måte å ta stemoren Lilly av dage på. Da listen 7 år senere på et mystisk vis dukker opp, og flere mord begås, stiller det de 7 ungdommene i et underlig lys. Bokens hovedperson Kari Land, blir selv mistenkt, men også en som blir forsøkt drept. Da hun til slutt står med tre friere, som alle vil gifte seg med henne, er forvirringen total, spesielt siden hun aner at en av frierne er morderen. Distrikter i Vest-Bengal. Liste over distrikter i Vest-Bengal. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Vest-Bengal. Referanser. Distrikter i Vest-Bengal Juan Vicente Herrera Campo. Juan Vicente Herrera Campo (født 23. januar 1956) er en spansk konservativ politiker, medlem av Partido Popularog president i Castilla y León fra 2011. Wachtendonk. Wachtendonk er en kommune i distriktet Kleve vest i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Kommunen ligger vest for Rhinen, midt mellom Duisburg og Venlo på den nederlandske grensen. Kommunens navn er av nederlandsk opprinnelse og betyr 'water hill'. Kommunen har 7 917 innbyggere (2006) fordelt på et areal på 48,14 kvadratkilometer, og kommunen er en del av byregionen Rheinschiene. I de eldre delene av sentrum i kommunen finnes det flere hus med status som kulturminner. Aborreparken. Aborreparken rundt år 1900 (Karreen "Ny Rosenborg" til venstre sto ferdig i 1895) Aborreparken var en liten park anlagt på rester av Københavns vollanlegg mellom Vestre Boulevard (dagens H.C. Andersens Boulevard, Københavns Vandværk i Studiestræde og Vester Farimagsgade. Parken ble anlagt og ferdigstilt i 1886 på tross av kritikk fra blant annet arkitekt og borgerrepresentant Ferdinand Meldahl som mente at det var hodeløst når man ikke hadde fastlagt linjeføringen av fremtidens jernbaner i hovedstaden. Tiden ga ham rett. I 1897 foreslo maleren J.F. Willumsen at man skulle plassere Den Frie Udstillings bygning i parken, noe som også ble realisert. Han ble bakket opp av arkitektene Martin Nyrop, Andreas Clemmensen og Ulrik Plesner og året etter kunne trebygningen tegnet av Willumsen innvies. Prisen var kr. Bygningen tiltrakk seg offentlig oppmerksomhet og "Vort Land" skrev:«Fra den Kähler'ske Keramikfabrik har man faaet brændte Tagsten, skiftevis hvide og blaa, saaledes at Taget fremtræder i det danske Porcelæns Toner». Plesner selv sto sammen med Aage Langeland-Mathiesen for oppføringen av Studenterforeningen, som fikk en bit av parken. Den ble oppført 1908–1910. I 1910 ble Aborreparken offisielt nedlagt da man nå var klar over at infrastrukturen ville komme på tvers av parken. Utstillingsbygningen ble flyttet til sin nåværende plassering på Oslo Plads i 1913. Ved anleggelsen av Boulevardbanen i 1913 ble det tatt enda en bit av parken og Deloitte-huset la beslag på de siste restene i 1919. Romsdalseggen. Romsdalseggen er en fjellrygg (tinderekke) mellom Venjesdalen og Åndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Fjellryggen består av flere fjelltopper nederst i Romsdalen. Den er lett tilgjengelig fra Venjesdalen, Isfjorden og Åndalsnes. Romsdalseggen er ca. 10 km lang. Blånebba er Romsdalseggens høyeste topp, 1320 moh., og er den østligste av toppene. Vestover tinderekken ligger Mjelvafjellet, Høgnosa og lengst i vest Nesaksla. Romsdalseggen er omkranset av fjelltoppene Venjetindan, Romsdalshornet, Trolltindene, Trollveggen, Bispen, Kongen og Dronninga. Lengst inne i Isterdalen kan en se Trollstigen. Mot vest ser man Molde og ut mot Norskehavet. Romsdalseggen går parallelt med nedre del av Romsdalen, og Rauma elv sees i dalbunnen 1000 meter nedenfor fjellryggen. Teukbyeoljachido. Teukbyeoljachido (hangul: 특별자치도) betyr «spesiell selvstyrt provins» og utgjør sammen med «Teukbyeolsi» (spesialby), «Gwangyeoksi» (metropol eller storby) og «Do» (provins) den primære administrative inndelingen i Sør-Korea. Sør-Korea har bare en spesiell selvstyrt provins, og det er øya Jeju i sør, som igjen er inndelt i to byer (Jeju by og Seogwipo), og videre i fem «myeon», sju «eup» og 31 «dong». Jesus og Josefine. Jesus og Josefine (originalt "Jesus & Josefine") er en dansk julekalender for barn, fra 2003. Serien sendes med norsk tale i advent 2011 på NRK Super i Norge. Serien har også blitt sendt gjentatte ganger, men oftest som en del av morgenprogrammet Julemorgen. Opprinnelig ble serien sendt på TV2 Danmark. Julekalenderen ble efterfulgt af filmen Oskar & Josefine fra 2005. Handling. Julekalenderen handler om Josefine. Hun liker ikke julen, fordi hun selv har bursdag på samme dag og føler Jesus får all oppmerksomheten. Hun kommer inn i en butikk som eies av den mystiske Thorsen, hvor hun finner et lite krybbespill. Dette krybbespillet fungerer som en slags tidsmaskin som bringer Josefine og vennen Oskar tilbake i tiden til byen Nazaret omkring år 12 e.Kr. Der møter de Jesus som barn. Dette ene besøket blir til flere, og løpende forandrer Oskar og Josefines besøk Jesu liv, noe som også griper inn i de fortellingene Bibelen har om Jesus. Serien har manus av Bo Hr. Hansen og Nikolaj Scherfig. Regi er ved Carsten Myllerup. Serien ble produsert av Cosmo film Rolleliste. Den norske oversettelsen er av Aslak Moe, og innspillingen er gjort av SDI Media. Den norske intro-sangen er sunget av Heidi Gjermundsen Broch og Heine Totland. Universitetsbiblioteket i Tromsø. Universitetsbiblioteket i Tromsø (UB) ble offisielt opprettet som en del av Universitetet i Tromsø i 1972. Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Tromsø. Kyle Walker. Kyle Andrew Walker (født 28. mai 1990 i Sheffield) er en engelsk profesjonell fotballspiller som har kontrakt med klubben Tottenham Hotspur. Walker startet sin profesjonelle karriere i Sheffield United i 2008. Etter to kamper i Sheffield dro han på lån til Northampton Town, hvor han bare spilte ni kamper. Walker signerte så for Tottenham i 2009. Etter låneopphold hos tre forskjellige klubber, har han i 12-sesongen etablert seg i Tottenhams førsteellever. Han har også representert ved to anledninger og har også flere kamper på aldersbestemte landslag. Mortan Nolsøe. Mortan Nolsøe (født 1924, død 1987) var en færøysk folklorist og folkeminnesamler som i mange år var knyttet til Institutt for folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo. I 1969 kom han med i arbeidet med TSB-katalogen og arbeidet spesielt med de færøyske balladene og typologiseringen av Troll- og kjempevisene. På 70-tallet dro han tilbake til Færøyane og grunnla lydbåndsamlingen. I 1986 ble han utnevnt til professor ved Fróðskaparsetur Føroya, men døde året etter. Gary Cahill. Gary James Cahill (født 19. desember 1985 i Sheffield) er en engelsk fotballspiller som spiller i Chelsea FC. Han har tidligere spilt for Aston Villa, Burnley, Sheffield United og Bolten Wanderers FC. Véronique Béliveau. Véronique Béliveau (født Nicole Monique 24. januar 1955 i Montreal i Quebec) er en kanadisk skuespiller og pop-/rocksanger som ble nominert for 1987 Juno Award som Årets kvinnelige vokalist. Hennes første album var "Prends-moi comme je suis" i 1977. I 1983 fikk hun sitt gjennombrudd med singelen "Je Suis Fidèle" og albumet "Transit". Hennes første album på engelsk var "Borderline" i 1987. I 1985 var hun en av en gruppe kanadiske sangere som laget «Tears Are Not Enough» for å støtte kampen mot hungersnøden i Etiopia. En av hennes høyprofilfremføringer var åpningen av Galaen for Expo 86. Véronique Béliveau er hovedsakelig kjent som en sanger, men har også vært med i filmen "Parlez-nous d'amour" fra 1976. Annet. Med Northern Lights Torgrim Sørnes. Torgrim Sørnes (født 1956) er gynekolog og arbeider som overlege ved fødeavdelingen ved Ahus. Han har skrevet to bøker om norske henrettelser. Power Balance. Power Balance er et amerikansk selskap etablert i 2007 som i hovedsak produserer holografiske armbånd. Armbåndene har vært solgt under påstander om å kunne øke styrke, balanse og fleksibilitet hos den som bærer armbåndet, og har særlig vært populært blant idrettsutøvere. Blant idrettsstjerner som anbefaler bruk av båndet er Formel 1-føreren Rubens Barrichello. I 2010 opplevde selskapet en omsetning på 35 millioner dollar. I 2010 ble selskapet pålagt av "Australian Competition and Consumer Commission" å innrømme offentlig at de påståtte effektene av armbåndene ikke på noen måte kunne dokumenteres vitenskapelig, og at markedsføringen dermed var ulovlig. I januar 2011 ble selskapet saksøkt i USA for villedende markedsføring. I november 2011 begjærte selskapet seg konkurs etter å ha inngått et forlik som innebar store erstatningsbeløp for selskapet. Selskapet QuarterInk har importert armbåndene til Norge og de er solgt blant annet gjennom butikkjeden Intersport. David Stockdale. David Adam Stockdale (født 20. september 1985 i Leeds) er en engelsk fotballspiller som spiller for Fulham. Han har tidligere spilt for York City og Darlington, samt en rekke utlånsklubber. St.Joseph-katedralen (Asmara). St Joseph-katedralen i Asmara i Eritrea, er et stort katedral i romansk stil som ligger i sentrum av byen som ble bygget da Eritrea ble en italiensk koloni. Den er sete for den eritreiske katolske biskopen av eparchy i Asmara. Den eritreiske katolske kirke er en autonom kirke av den romersk-katolske kirke. Bygningen tok seks år å konstruere og ble innviet i 1922. Dens høye gotiske tårn er løst basert på at av klokketårnene til Palace of Westminster i London. Tårnet stiger 57 meter inn i himmelen og det er mulig å gå rundt i tårnet og se en fantastisk utsikt over byen. I katedralen, er det også en barneskole, et kloster, som alle har eksistert siden den første byggingen av katedralen. Enda Mariam Ortodokse Kirke. Enda Mariam Ortodokse Kirke er en ortodoks kirke i Asmara i Eritrea. Kirken ble bygget ferdig i 1938. Canal9. Canal9 er en reklamefinansiert TV-kanal som startet sine sendinger 17. juli 2009 i Danmark og høsten 2011 i Norge. Kanalen er en del av det nordiske betal-TV-selskapet Canal+ og har hovedvekt på TV-serier, fotball, dokumentarer og filmer. Canal9 Danmark. Canal9 ble etablert idet Telenor hadde en rekke sportsrettigheter til blant annet en tredjedel av de danske Superliga-fotballkampene samt til Premier League, spansk La Liga-fotball og italiensk Serie A-fotball. Videre viser kanalen en rekke filmer, fjernsynsserier og andre sportsbegivenheter. Canal9 blir inntil videre distribuert via Canal Digitals satellittpakker, Boxer, Yousee (kun digital), hos flere antenneforeninger (på prøve) samt gratis via stueantenne på det digitale nettverket (i københavnsområdet samt Jylland). Canal9 Norge. Kanalen startet sine sendinger i Norge den 25. november 2011 og erstattet det som før var TV 4 Fakta. Kanalen sender bl.a. den amerikanske såpeserien "Glamour" samt kamper fra både EM i fotball 2012 og UEFA Europa League. 80 % av norske husstander kunne ta inn kanalen ved oppstart. Kanalen er tilgjengelig hos Get via kabel, Canal Digital via kabel og parabol, i bakkenettet hos RiksTV og via IPTV hos Telenor IP-TV, NextGenTel og Altibox. Svømmehud. Svømmehud betegner hud mellom tærne på dyr og fugler, som gjør det lettere for dem å svømme effektivt. Mens tær og fingre vanligvis er innhyllet i hud langt inn mot håndrot/mellomfotsben, slik at fingrene er adskilt, er svømmehuden en sammenhengende hudflate som kan gå helt ut mot klørne/neglene. Dette sees lettest hos svømmefugler som ender eller amfibiedyr som frosker. Fordelene når det gjelder framdrift i vann har ført til konstruksjon av eget fottøy for svømmere og dykkere (svømmeføtter). Al Khulafa Al Rashiudin. Al Khulafa Al Rashiudin er en moske i Asmara i Eritrea. Moskeen ble ferdig bygget i 1938. Carissimi. Carissimi ("latin for den som blir elsket") er en gruppe prester som vil ha retten til å avstå fra gudstjenestefellesskap med biskoper som har godtatt homofilt samliv. Bakgrunnen er uenigheten i den norske kirke i synet på om homofilt samboende skal kunne ha vigslede stillinger i kirken. Den er også et uttrykk for splittelsen i Den norske kirke i synet på homofilt samliv. Carissimi-bevegelsen oppsto i 2007 da fire personer med Knut Alfsvåg, professor ved Misjonshøgskolen i spissen, kom med oppropet "For enhetens skyld". Organisasjonen fikk videre fart ved utnevningen av Stavanger-biskopen Erling Pettersen i 2009. 19 prester i Stavanger bispedømme mente biskop Erling Pettersen var for liberal, og vil ha en annen løsning for tilsyn av deres prestetjeneste. Carissimi befinner seg i et konservativt kirkelig mindretallsmiljøet. Bispemøtet ville ikke følge opp Carissimi-prestenes ønske om en permanent, alternativ tilsynsordning. Bispemøtet åpnet likevel for at det kan utvikles ulike løsninger i hvert bispedømme. Men det grunnleggende er at alle prester og kirkelig tilsatte står under tilsyn av sine respektive biskoper. Et element i en lokal løsning kan være at biskopen utpeker er prost til å stå i en særskilt rådgivningsrelasjon til en prest. Triakisikosaeder. Et triakisikosaeder er et catalansk legeme med 60 likebeinte trekanter som sider, 14 hjørner og 36 kanter. Merete Riisager. Merete Riisager Andersen (født 1. mars 1976 i Aarhus) er en dansk politiker (LA). Hun er cand.mag. i pedagogikk fra Københavns Universitet fra 2003. Riisager har siden jobbet med kompetanse- og organisasjonsutvikling som medarbeider ved Det humanistiske fakultet ved Københavns Universitet 2003–2004, konsulent i IMS Assima A/S 2004–2007, direktør i PricewaterhouseCoopers 2007–2010 og direktør i LEGO 2010–2011. Hun var kandidat til Folketinget for Radikale Venstre i søndre Odense 2006–2010, og meldte seg i 2010 inn i Liberal Alliance. Fra 2011 er hun valgt til Folketinget fra Fyns storkrets. Riisager er Liberal Alliances gruppesekretær samt utdannelses-, EU- og statsborgerskapspolitiske ordfører. Stjernekinematikk. Stjernekinematikk er studien av stjerners bevegelse uten å gå inn på hvordan stjernen oppnår sin bevegelse. Dette skiller seg fra stjernedynamikk som går inn på gravitasjonseffekter. Bevegelsen til en stjerne relativ til solen kan gi nyttig informasjon om opprinnelsen og alderen til en stjerne så vel som strukturen og utviklingen til den omgivende galaksen. Innen astronomi er det bredt akseptert at de fleste stjernene oppstår inne i molekylskyer. Stjernene som dannes i slike skyer danner åpne stjernehoper som består av dusinvis til tusenvis av legemer. Disses hopene distanseres over tid. Stjerner som skilles ut fra hopenes kjerne betegnes som medlemmer av hopens "stjernekoalisjon". Hvis de resterende stjernene senere driver gjennom galaksen som en noenlunde sammenhengende hop betegnes de som en "bevegelig gruppe". Romhastighet. En del av stjernebevegelsen mot eller bort fra solen, kjent som radialhastighet, kan måles fra spektrumendringer forårsaket av Doppler-effekten. Den tverrgående egenbevegelsen må bli funnet ved å ta en rekke posisjonsbestemmelser mot andre fjerne objekter. Når avstanden til en stjerne er fastsatt ved hjelp av astrometriske virkemidler som parallakser, kan romhastigheten beregnes. Dete er en stjernes "faktiske bevegelse" i forhold til solen eller det lokale hvilesystemet. Sistnevnte tas typis som en posisjon for solens nåværende beliggenhet som følger en sirkulær bane rundt det galaktiske sentrumet ved gjennomsnittshastigheten til de de nærliggende stjernene med lav hastighetsspredning. LPC (programmeringsspråk). LPC, en forkortelse av Lars Pensjö C, er et objektorientert programmeringsspråk som er basert på programmeringsspråket C. Språket ble opprinnelig utviklet av Lars Pensjö for å muliggjøre bygging av MUD rollespill på programvaren LPMud. Språket ble konstruert for utviklingen av dataspill, men dets fleksibilitet har ført til at det er blitt brukt i en rekke formål, og til dets videre utvikling til programmeringsspråket Pike. LPC er sterkt påvirket av C og C++, og dets syntaks plasserer det i familien av C-lignende språk. Stjernemagnetfelt. Magnetfeltet til solen driver denne massive utkastelsen av plasma. Et stjernemagnetfelt er et magnetfelt generert av bevegelsen av konduktiv plasma inne i en stjerne. Denne bevegelsen skapes gjennom konveksjon som er en form for energitransport som involverer fysisk bevegelse av materialer. Et lokal magnetfelt utøver en kraft på plasmaen og gir en effektiv økning i trykket uten en tilsvarende økning i tettheten. Som et resultat stiger den magnetiserte regionen relativt til den resten av plasmaen helt til den når stjernens fotosfære. Dette danner stjerneflekker på overflaten i tillegg til det relaterte fenomenet koronalooper. Målinger. Zeemans foto av natriumlinjenes oppspalting i et magnetfelt En stjernes magnetfelt kan måles ved hjelp av Zeemaneffekten. Normalt vil atomene i en stjernes atmosfære absorbere visse typer energifrekvenser i det elektromagnetiske spekteret og produsere karakteristiske mørke absorpsjonslinjer i spektrum. Når atmoer er i et magnetflet kan i imidlertid disse linjene bli splittet til flere linjer med tett linjeavstand. Energien blir også polarisert med en retning som avhenger av retningen til magnetfeltet. Dermed kan styrken og retningen av en stjernes magnetfelt fastslås ved hjelp av linjene fra Zeemaneffekten. Et stjernespektropolarimeter brukes for å måle magnetfeltet til en stjerne. Instrumentet består av en spektrograf kombinert med et polarimeter. Det første instrumentet som ble dedikert til studien av stjerners magnetfelt var NARVAL, som var montert påp Bernard Lyot-teleskopet ved Pic du Midi de Bigorre i de franske Pyreneene. Forskjellige målinger – inkludert magnetometermålinger over de siste 150 årene; 14C i tre ringer; og 10Be i iskjernene – har etablert betydelig magnetisk variasjon på solen over tidsskalaer på tiår, århundre og årtusener. Stjernerotasjon. Stjernerotasjon er vinkelbevegelsen til en stjerne rundt sin akse. Graden av rotasjon kan måles fra spektret av stjernen eller ved å ta tiden på bevegelsen av aktive strukturer på overflaten. På grunn av sentrifugalkraften skaper rotasjonen til en stjerne en «bul» langs ekvator. Siden stjerner ikke er faste legemer kan de også gjennomgå en differensiell rotasjon, og dermed kan stjernens ekvator rotere med en annen vinkelhastighet enn høyere breddegrader. Disse forskjellene i rotasjonen inne i en stjerne kan ha en betydelig rolle i genereringen av et stjernemagnetfelt. Magnetfeltet til en stjerne vekselvirker med stjernevinden. Når vinden beveger seg bort fra stjernen avtar vinkelhastigheten. Magnetfeltet til stjernen vekselvirker med vinden som gir et drag til stjernerotasjonen. Som et resultat overføres vinkelmomentet fra stjernen til vinden, og over tid avtar hastigheten på stjernens rotasjon. Måling. Med mindre en stjerne observeres fra retningen av polene, har deler av overflaten noe bevegelse mot eller fra observatøren. Den delen av bevegelsen som er i retning av observatøren kalles den radiale hastigheten. For den delen av overflaten med radial hastighet mot observatøren er strålingen endret til en høyere frekvens på grunn av Dopplereffekten. Likeledes har den delen av bevegelsen som er fra observatøren endret til en lavere frekvens. Når absorposjonslinjene observeres forårsaker denne endringen i hver endre av spekteret at linjen utvides. Denne utvidelsen må imidlertid nøye adskilles fra andre effekter som også kan øke linjebredden. Den delen med radialhastighet observert gjennom linjeutvidelse avhenger av inklinasjonen til stjernens poler mot siktlinjen til en observatør. Den avledete verdigen er gitt av formula_1, hvor "ve" er rotasjonshastigheten ved ekvator og "i" er inklinasjonen. Verdien "i" er imidlertid ikke alltid kjent, så resultatet gir en minimumsverdi for stjernens rotasjonshastighet. Det vil si, hvis "i" ikke er rettvinklet så er den faktiske hastigheten større enn formula_1. Dette refereres enkelte ganger til som den projiserte rotasjonshastigheten. For kjempestjerne kan den atmosfæriske mikroturbulensen føre til linjeutvidelse som er mye større enn efektene av rotasjonen og effektivt skjule signalene. En alternativ tilnærming kan imidlertid anvendes som gjør bruk av gravitasjonelle mikrolinsinghendelser. Disse oppstår når et massivt objekt passerer foran den mer fjerne stjernen og fungerer som en linse, og forstørrer bildet i en kort periode. Den mer detaljerte informasjonen som samles på denne måten gjør det mulig å neglisjere effekten av mikroturbulens på rotasjonen. Hvis en stjerne viser magnetisk overflateaktivitet som stjerneflekker, kan disse formasjonene spores for å estimere rotasjonshastigheten. Slike formasjoner kan imidlertid oppstå ved andre steder enn ekvator og ferdes over breddegrader i løpet av hele sin livstid, så den differensielle rotasjonen til en stjerne kan gi varierende målinger. Magnetaktiviteten hos en stjerne forbindes ofte med raske rotasjoner, slik at teknikken kan brukes for måling av slike stjerner. Observasjoner av stjerneflekker har vist at disse formasjonene faktisk kan variere rotasjonen til en stjeren når magnetfeltet endrer gasstrømmene i stjernen. Escape from L.A.. "Escape from L.A." er en amerikansk action- og sciencefictionfilm fra 1996 regissert av John Carpenter. Hovedrollen spilles av Kurt Russell. Filmen er en oppfølger til "Escape from New York" og handler atter en gang om krigshelten Snake Plissken som denne gangen havner i et fremtidig Los Angeles. Handlinga er lagt til år 2013, 16 år etter hans oppdrag i New York. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne. Sett på bakgrunn av sitt budsjett ble den langt på vei en publikumsfiasko. Handling. Året er 2013 og USA er nå blitt til et nytt moralsk Amerika, og det er for eksempel ikke lov å røyke, drikke, sex utenfor ekteskap spise rødt kjøtt. Presidenten styrer med jernhånd ut ifra den nye hovedstaden i Sør-Dakota. Det engang så solfylte Los Angeles har etter et kjempejordskjelv flytt ut i havet og endt opp som en slags øy, og ikke minst selvstendig fristed for kriminelle. Snake Plissken er nettopp blitt arrestert for forbrytelser og er i ferd med å bli deportert til øya, men blir av presidenten lovet friheten mot han går med på å utføre et livsfarlig oppdrag. Oppdrager går ut på å ta seg inn det hermetisk lukket Los Angeles for å hente ut et livsfarlig apparat som kan brukes til å sette USA ut av spill. For sikkerhets skyld så innsprøyter oppdragsgivere ham med et virus slik at han ikke stikker av, og hvis han ikke returnerer innen ti timer for å få motgift, dør han. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 53% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2006 og skrev blant annet: «Alt i alt en film med håpløst mange brister og mangler, og at den ble en fiasko i billettlukene er ikke så vanskelig å skjønne. Samtidig så vil alle som husker eneren ha ganske stor glede av denne filmen. Det er tross alt et gjensyn med en av de største antiheltene noensinne. Filmen er akkurat som originalen politisk ukorrekt, og dette er meget befriende. Akkurat nok brodd til at filmen vippes opp til en meget anstendig firer på karakterskalaen». Filmen innbrakte $42,3 millioner på verdensbasis, hvorav $25,5 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på ca $50 millioner. Den ble nominert til to Saturn Awards (beste sciencefictionfilm og beste kostyme). Distrikter i Jharkhand. Liste over distrikter i Jharkhand. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Jharkhand. Referanser. Distrikter i Jharkhand Dorin Drăguţanu. Dorin Drăguţanu (født 19. mars 1974 i Chișinău) er en moldovsk økonom, som siden november 2009 har vært sentralbanksjef for Moldovas nasjonalbank. Han er utdannet ved Alexandru Ioan Cuza-universitetet i Iaşi i Romania, der han tok spesialisering innen bank og finans. I november 2009 overtok han som sentralbanksjef etter Leonid P. Talmaci, og han er utnevnt for en syvårsperiode. Stjernestruktur. Stjerner med ulik masse og alder har varierende indre struktur. Modeller av stjernestrukturen beskriver den indre strukturen av en stjerne i detalj og viser detaljerte forutsigelser om luminositeten, farge og fremtidig utvikling av stjernen. Energitransport. De ulike transportmekanismene for stjerner med lav, middels og høy masse. Ulike lag i stjernen transporterer varme opp og utover på ulike måter, primært gjennom konveksjon og strålingsoverføring, men termisk konduksjon er viktig i hvite dverger. Konveksjon er den dominerende modusen for energitransport når temperaturgradienten er bratt nok til at en gitt bestanddel av gassen innenfor stjernen vil fortsette å stige hvis den stiger delvis via en adiabatisk prosess. I dette tilfellet er bestanddelen oppstigende og fortsetter å stige hvis den er varmere en den omkringliggende gassen; hvis den oppstigende partikkelen er kjøligere enn den omkringliggende gassen vil den falle tilbake til sin opprinnelige høyde. I områder med lav temperaturgradient og en tilstrekkelig lav opasitet til å tillate energitransport via stråling er stråling den dominerende modusen for energitransport. Den indre strukturen i en hovedseriestjerne avhenger av stjernens masse. I stjerner med masse fra 0,3–1,5 solmasser, inkludert solen, oppstår hydrogen til helium-fusjoner primært via proton-protonkjeder som ikke oppstår ved bratte temperaturgradienter og derfor er stråling dominerende i de indre delene av solmassestjernene. Den ytre delene av solmassestjernene er kjølig nok til at hydrogen er nøytralt og dermed ikke gjennomsiktig for ultrafiolette fotoner, og konveksjon er dominerende. Stjerner på størrelse med solen har derfor strålende stjerne med konvektive omslag i den ytre delen av stjernen. I massive stjerner (større enn rundt 1,5 solmasser) er kjernetemperaturen over 1,8 K, og hydrogen til helium-fusjonen oppstår primært via CNO-syklusen. Ligninger for stjernestruktur. Den enkleste vanlig brukte modellen for stjernestruktur er sfæriske symmetriske kvasi-statiske modeller som antar at en stjerne er i en stabil fase og at den er sfærisk symmetrisk. Den inneholder fire basiske førsteordens differensialligninger: to reprensenterer hvordan materie og trykk varierer med radien; to representerer hvordan temperatur og luminositet varierer med radien. I utformingen av stjernestrukturligninger (ved å utnytte antatt sfærisk symmetri) tar man hensyn til materiens tetthet formula_1, temperatur formula_2, totalt trykk (materie pluss stråling) formula_3, luminositet formula_4 og mengden energi som genereres per masseenhet formula_5 i et sfærisk skall med en tykkelse formula_6 ved en avstand formula_7 fra sentrum av stjernen. Stjernen antas å være i lokal termodynamisk likevekt slik at temperaturen er idetifiserbar for materie og fotoner. Selv om lokalt termodynamisk likevekt strengt tatt ikke hoder fordi temperaturen et gitt skall har under seg alltid er varmere enn temperaturen over, er denne tilnærmingen vanligvis god siden fotonets middelfrivei, formula_8, er mye mindre enn lengden over hvor temperaturen varierer betydelig, det vil si formula_9. Først er et uttrykk for "hydrostatisk likevekt:" den utovervendte kraften på grunn av trykkgradienten i stjernen er nøyaktig balansert av den innovervendte kraften fra gravitasjonen. hvor formula_11 er den kumulative massen på innsiden av skallet ved formula_7 og "G" er gravitasjonskonstanten. Den kumulative massen øker med radiusen i følge "massekontinuitetsligningen:" Integrering av massekontinuitetsligningen fra stjernens sentrum (formula_14) til radien av stjernen (formula_15) gir den totale massen til stjernen. Tatt i betraktning den energien som forlater det sfæriske skallet gir det "energiligningen:" hvor formula_17 er luminositeten som produseres i form av nøytrinoer (som vanligvis unnslipper stjernen uten påvirkning fra vanlig materie) per enhet masse. På utsiden av stjernens kjerne, hvor kjernereaksjonene oppstår, genereres ingen energi. Det betyr at luminositeten er konstant. Ligningen for energitransport tar ulik form avhengig av måten energitransporten foregår på. For konduktiv transport av luminositet (passende for en hvit dverg) er energiligningen hvor "k" er termisk konduktivitet. I tilfellet med strålingspådrevet energitransport, passende for den indre delen av en hovedseriestjerne med masse som solen og det ytre laget av en massiv hovedseriestjerne, hvor formula_20 er materiens opasitet, formula_21 er Stefan-Boltzmanns konstant, og Boltzmanns konstant er satt til én. Hymns from Nineveh. Hymns from Nineveh er et dansk folkpop-band. Bandet er på plate et enmannsprosjekt, men på konserter består det av opp til sju medlemmer. Hymns from Nineveh debuterte med EPen "Uncomplicated Christmassongs" i 2009, og har senere gitt ut to album, begge i 2011. Albumet "Hymns from Nineveh" gikk inn på sjuendeplass på den danske albumlisten og var en av de danske kandidatene til Nordic Music Prize 2011 Bandet spilte i 2011 på Roskildefestivalen. Alan Hudson. Alan Anthony Hudson (født 21 juni 1951 i Kings Road,London) Alan Hudson er en tidligere engelsk fotballspiller som er mest kjent for sitt opphold i fotballklubben Chelsea FC. Hudson ble hentet som guttespiller til Chelsea fra Fulham for overgangssummen 110 kr, i 1968. Han debuterte for Chelsea som 17 åring mot Derby 1 Februar 1969, Chelsea tapte for øvrig kampen 5-0. Hudson var kjent som en ekstremt begavet midtbanespiller med en pasningsfot av ypperste kvalitet og klarte å spille seg til fast plass i Chelseas startoppstilling i løpet av sesongen 1969/70. En sesong der Chelsea endte som nr.3 på tabellen. Etter å ha kommet på kant med Chelseas kontroversielle manager Dave Sexton, ble Alan Hudson satt på transferlisten i Januar 1974, i løpet av kort tid signerte Hudson for Stoke City. Stoke's manager Tony Waddington hadde stor tro på Hudson og de to utviklet ett sterkt vennskap. På grunn av Stoke's økonomiske problemer ble Alan Hudson solgt til Arsenal i 1976, der han blant annet var med på å tape FA cupfinalen i 1978 1-0 for Ipswich. Etter to år i Arsenal flyttet Hudson over Atlanteren for å spille for Seattle, han returnerte til Chelsea og engelsk fotball i 1983, men på grunn av en rekke skader fikk han aldri spille en kamp for sitt kjære Chelsea igjenn. Alan Hudson avsluttet karrieren i Stoke i 1985. England. Alan Hudson spilte bare to landskamper for England, mot Kypros og Vest-Tyskland i 1975. Etter karrieren. Etter at Hudson la opp som fotballspiller i 1985, har livet hans vært preget av en rekke nedturer. Pensjonisttilværelsen var i stor grad preget av alkoholisme,arbeidsløshet og kriminelle skandaler. I 1995 ble han dømt til fengsel etter å ha drevet ett ulovlig bordell i London,han ble også hardt skadd i en bilulykke to år senere. Hudsons selvbiografi " The working Man's ballet" ble en stor suksess. Deromfjellet. Deromfjellet er en fjellrygg i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger lengst øst i Walnumfjella og skiller Ellisbreen fra Jenningsbreen. Høyeste punkt måler 2501 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er navngitt av Norsk Polarinstitutt etter forslag fra belgiske myndigheter etter major Guido Derom som ledet den belgiske antarktisekspedisjonen 1960/61. Centre National de Recherches Polaires de Belgique har navngitt et annet fjell i Dronning Maud Land etter Derom: Mont Derom i Dronning Fabiolafjella. Aubusson (Creuse). Aubusson er en kommune i departementet Creuse i regionen Limousin sentralt i Frankrike. Aubusson er underprefektur i departementet. Rud Hud Hudibras. Rud Hud Hudibras (walisisk: "Run baladr bras") var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Leil og var selv konge under en borgerkrig. I løpet av de siste årene av Leils styre, ble britenes kongedømme ustabilt og det brøt ut indre krig. Rud Hud Hudibras ble konge etter sin fars død og styrte i 39 år. Han avsluttet borgerkrigen og innførte fred i riket. I løpet av sin tid grunnla han "Kaerreint" som anglerne senere kalte for Canterbury. Han skal også ha grunnlagt "Kaerguenit" (Winchester) og festningen "Paladur" (Shaftesbury). Han ble etterfulgt av sin sønn Bladud. Geoffrey hevdet også at han styrte på samme tid som Kapys var konge i Alba Longa, og Haggai, Amos, Joel, og Asarja var profeter i Israel. Dette er et grep som Geoffrey tidvis benyttet for å gi sine fantasier et troverdig preg ved fra tid til annen gripe til kryssreferanser til påståtte samtidige hendelser i andre deler av verden, da særlig til romersk historie og mytologi (disse to emnene flyter ofte over i hverandre), og til "Det gamle testamente". Kapys er en etterkommer av Aineias, en helt fra Troja, som slo seg ned i Italia, og Alba Longa er en faktisk by i Latium i det sentrale Italia, rundt 20 km sørøst for Roma. Ingen av disse figurene var samtidige, eksempelvis skal Amos ha fungert som profet under kong Ussia av Juda og Jeroboam II av Israel, det vil si rundt 760 f.Kr., mens Haggai var virksom rundt 520 f.Kr. Grunnet navnet har det har vært gjort forsøk å finne et walisisk opphav til Rud Hud Hudibras, kanskje til og med under et annet navn. Av de kongefortellingene som Gregory har skrevet er Rud Hud Hudibras' blant de korteste. Distrikter i Bihar. Liste over distrikter i Bihar. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Bihar. Referanser. Distrikter i Bihar Julemust. Julemust (fra svensk "julmust") er en type brus med tradisjoner fra juletid i Sverige. Drikken selges også i Norge som en del av utvalget av julebrus. Julemust skiller seg fra julebrus hovedsakelig ved bruken av maltekstrakt og humle. Ingrediensene kommer av at must historisk ble utviklet som et alkoholfritt alternativ til øl. Handel. I Sverige konsumeres 45 millioner liter "julmust" i løpet av desember måned (1999). Mengden utgjør 5 liter per innbygger i Sverige i julemåneden. Julemust utgjør 50 % av den markedet av leskedrikker i desember. Det finns rundt 30 ulike typer julemust i Sverige. Mempricius. Mempricius (walisisk: "Membyr") var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Maddan og bror til Malin. Geoffrey framstiller ham som den mest foraktelige av alle kongene han har skrevet om. Da faren Maddan døde brøt det ut krig mellom Mempricius og broren Malin som kom til å dominere Britannia. Mempricius fikk i stand et møte med Malin og andre delegater for å få avsluttet krigen mellom brødrene. Straks møtet begynte drepte Mempricius sin bror og kunne da ta tronen over kongedømmet alene. Han styrte som en tyrann i tyve år og drepte de fleste framtredende menn på øya. I tillegg beseiret han og drepte alle andre som hadde et krav på tronen, «han hatet alle i sin egen familie». Han forlot sin hustru og sønn Ebraucus for å hengi seg til sodomi (en nedsettende betegnelse på homofili), «foretrakk unaturlige lyster framfor naturlig lidenskap». Mens han var ute på jakt ble han adskilt fra sine jaktkamerater og angrepet en flokk ulver som «spiste ham opp på den meste ynkelige måte». Han ble etterfulgt av sin sønn Ebraucus. I henhold Geoffrey regjerte han på samme tid som Saul var konge i Judea og Eurysthenes i Sparta. Struen. Struen er ei naturlig båthavn i Bremanger mellom Dalevatnet og Bremangerpollen. Bremanger fiskeri ligger her. I 1884-1885 ble det bygget en kanal mellom Dalevatnet og Bremangerpollen. Arbeidet ble fullført i april 1885. Kanalen kostet beboerne i Dalen og på Senneset 2778,40 kr., inkludert 224 arbeidsdager a kr. 1.60 = 358,40 kr. Fylkesvei 571 (Sogn og Fjordane) tar av fra fylkesvei 616 ved denne kanalen. Pike (programmeringsspråk). Pike er et fortolket dynamisk programmeringsspråk med en syntaks som er veldig lik programmeringsspråket C. I motsetning til mange andre dynamiske språk, er Pike både statisk og dynamisk typet, og krever eksplisitte typedefinisjoner. Det har et fleksibelt typesystem som tillater rask utvikling og fleksibel kode for dynamisk typede språk, samtidig som den tilbyr fordeler fra et statisk typet språk. Pike er fri programvare og lisensieres under GNU General Public License, GNU Lesser General Public License og Mozilla Public License. Ch (tolk). Ch er et proprietært programmeringsspråk som opprinnelig ble utviklet av Dr. Harry H. Cheng som et scriptspråk for begynnere for å lære matematikk, beregninger, numerikk, og programmering i programmeringsspråket C/C++. Ch blir nå utviklet av SoftIntegration, Inc., og en studentversjon er gratis tilgjengelig. Ch er skrevet i C og kjører under Microsoft Windows, Linux, Mac OS X, FreeBSD, AIX, Solaris, QNX og HP-UX. Den støtter standarden C90 og mange C99 egenskaper, men ikke alle fasilitetene til C++. Ch støttet C99 komplekse tall, IEEE-754 desimaltallsaritmetikk og VLA egenskaper før de ble en del av C99 standarden. Ch kan også kjøre som et interaktivt skall til utførelse av C kommandoer, C script filer, Unix kommandoer og Windows kommandoer. All Hail, Liberia, Hail! «All Hail, Liberia, Hail!» er Liberias nasjonalsang. Teksten er skrevet av President Daniel Bashiel Warner (1815-1880, Liberias 3. president) på engelsk. Melodien er komponert av Olmstead Luca (1826–1869). Den ble den offisielle nasjonalsangen i 1847. Tekst. All hail, Liberia, hail! (All hail!) All hail, Liberia, hail! (All hail!) All hail, Liberia, hail! (All hail!) All hail, Liberia, hail! (All hail!) In union strong success is sure. With heart and hand our country's cause defending, We'll meet the foe with valour unpretending. Danmarks Statistik. Danmarks Statistik er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Danmark. Danmarks Statistik har en omfattende database og Statistikbanken er tilgjengelig gratis for alle brukere hele døgnet. Institusjonen har ca. 570 ansatte og har kontorer i Sejrøgade 11 på Østerbro i København. Hovedstadsregionen (Danmark). Hovedstadsregionen er en tidligere samlet betegnelse for Københavns og Frederiksberg kommuner samt de nedlagte Københavns, Frederiksborg og Roskilde amter. Et annet navn for samme område er HT-området etter det likeledes nedlagte Hovedstadsområdets Trafikselskab. "Hovedstadsregionen" er dermed forskjellig fra Region Hovedstaden som ikke fikk Roskilde Amt med, men til gjengjeld Bornholm. Betegnelsen Hovedstadsregionen har blitt brukt av Danmarks Statistik siden begynnelsen av 1970-tallet for å unngå forveksling med Hovedstadsområdet som nå brukes om det bymessig sammenhengende området rundt selve København – arealmessig et tydelig mindre område. Patti Page. Clara Ann Fowler (født 8. november 1927 i USA) er kjent under artistnavnet Patti Page. Hun var meget populær på 1950-tallet, og har solgt over 100 millioner platealbum. I 1950 fikk hun sin første store hit med "With My Eyes Wide Open, I'm Dreaming". Singelen solgte i over 1 million eksemplarer. Senere fikk Page 14 andre hits som solgte over 1 million eksemplarer mellom 1950 og 1965. Page er mest kjent for sangen "Tennessee Waltz" fra 1950. Denne ble en av 1900-tallets mest solgte singler, og lå 13 uker på toppen av Billboard magazines Best-Sellers List i 1950. Page fikk senere tre andre låter på toppen av samme liste, alle i tidsrommet mellom 1950 og 1953, nemlig "All My Love (Bolero)", "I Went to Your Wedding" og "(How Much Is That) Doggie in the Window". Rochechouart. Rochechouart er en kommune i departementet Haute-Vienne i regionen Limousin sentralt i Frankrike. Rochechouart er underprefektur i departementet. Bellac. Bellac er en kommune i departementet Haute-Vienne i regionen Limousin sentralt i Frankrike. Bellac er underprefektur i departementet. Svindlandfjellet. Svindlandfjellet er en fjellrygg i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger vest i Walnumfjella og høyeste punkt måler 2002 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er navngitt etter den norske topografen og fotografen Sigurd A. Svindland (f. 1921). Jonava. Jonava er en by i Kaunas fylke, Litauen. Byen ligger nær elva Neris. Blaiklockfjellet. Blaiklockfjellet er en fjellrygg i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger nord i Walnumfjella og skiller Ellisbreen fra Gillockbreen. Høyeste punkt måler 2061 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er navngitt av Norsk Polarinstitutt etter forslag fra belgiske myndigheter etter Kenneth V. Blaiklock som deltok i Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon 1955–58 og senere i flere belgiske ekspedisjoner i dette området. Verheyefjellet. Verheyefjellet er et fjell i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger sørvest i Walnumfjella og høyeste punkt måler 2000 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er navngitt av Norsk Polarinstitutt etter forslag fra belgiske myndigheter etter Jean Verheye som deltok i den belgiske antarktisekspedisjonen 1960 som spesialist på ionosfæren. OperaNorge. OperaNorge er et nettverk for aktører som befatter seg med operaproduksjon i Norge. Nettverket ble etablert i 2008 med formål å arbeide for bedre betingelser for operakunsten, styrke og utveksle kompetanse hos lokale produsenter og aktører og legge til rette for rasjonaliserende samarbeidsformer mellom de forskjellige medlemsinstitusjonene. OperaNorges ambisjoner er i tråd med Stortingets uttalte målsetting for operakunsten, og foreningen arbeider for å synliggjøre, spisse og realisere myndighetenes vedtak for operakunsten i et nasjonalt perspektiv. OperaNorge har 24 medlemmer. Blant dem finner vi Den Norske Opera & Ballett, regionsoperaene, distriktsoperaene og en rekke andre aktører, som baserer seg på samhandling mellom profesjonelle, amatører og frivillige. OperaNorge er medlem av Opera Europa. Styret består for perioden 2012-2013 av Organisasjonssekretær/styresekretær: Kari Eikli (rådgiver, Den Norske Opera & Ballett). Cilk. Cilk er et programmeringsspråk som er konstruert for parallelle beregninger ved hjelp av multitråder. Syntaksen i Cilk er basert på programmeringsspråket C. Cilk ble laget i Laboratory for Computer Science ved Massachusetts Institute of Technology, og blir idag videreutviklet av Intel. På tross av flere likheter, er Cilk ikke direkte avledet av Concurrent C. En kommersiell versjon av Cilk, kalt Cilk++, bygger på syntaksen til både C og C++. Intel Cilk Plus. Intel Cilk Plus er et programmeringsspråk som er konstruert for parallelle beregninger ved hjelp av multitråder. Syntaksen i Cilk Plus er basert på syntaksen til programmeringsspråkene C og C++. Den 31. juli 2009 kunngjorde Cilk Arts, som var opphav til programmeringsspråket Cilk++, at dets produkter og utviklingsteam nå var en del av Intel. En videreutvikling av denne teknologien førte i september 2010 til lanseringen av Intel Cilk Plus. Den norske Revisorforening. Den norske Revisorforening (DnR) er en kompetanse- og interesseorganisasjon for registrerte og statsautoriserte revisorer. Medlemskap er også åpent for bachelor- og masterstudenter som studerer revisjon/økonomi og de som har begynt praksisperioden som revisor. Revisorforeningen driver informasjons- og veiledningsvirksomhet overfor medlemmene, og er engasjert i utvikling av revisjons- og regnskapsfaget både nasjonalt og internasjonalt. Kurs- og etterutdanningsvirksomhet er en sentral del av foreningens virksomhet. Foreningen har også et eget fagbokforlag som utgir aktuelle fagbøker og flere fagtidsskrifter. Revisorforeningen har pr. mai 2011 til sammen medlemmer. Save Your Heart for Me. «Save Your Heart for Me» er en amerikansk sang, skrevet av Gary Geld og Peter Udell. Den ble skrevet til Brian Hyland. Han spilte den inn som B-siden til «I'm Afraid to go Home» og ble utgitt på singlen ABC-Paramount 45-10432 i mai 1963. Arrangør var Gary Geld. Produsenter var Geld & Udell. «Save Your Heart for Me» ble senere utgitt på Hylands greatest hits-album (1994). Den er mest kjent i en versjon som ble spilt inn av Gary Lewis and the Playboys og forekommer på bandets album "A Session with Gary Lewis and the Playboys" (1965). «Save Your Heart for Me» ble i juni 1965 utgitt på singlen Liberty 55809. Arrangør var Leon Russell. Produsent var Snuff Garrett. Lewis krediterte platens suksess både til produsent Snuff Garrett og til sangens korte lengde. Ettersom den varte i mindre enn to minutter har Lewis hevdet at: «»(I)t was played everywhere. Deejays loved it«» («Den ble spilt overalt. Disc jockeyene elsket den»). I forbindelse med Septimus-jubileet sommeren 2011 ble det lansert en engelskspråklig versjon. Listeplasseringer. Den lå som best på en andreplass på Billboard Hot 100-listen i uken til 21. august 1965. «Save Your Heart for Me» ble forhindret fra å nå førsteplassen av Sonny & Chers hit «I Got You Babe». Den lå øverst på Billboard Easy Listening-listen i tre uker i august samme år. Norsk versjon. Yngvar Numme og Kolbjørn Hagen har skrevet norske tekster. Nummes norske tittel er «Elske lite grann». Hagens versjon heter «Vakre Vål'enga». Innspillinger. De to platene på CNR Records er samme innspilling. Gründerforeningen. Gründerforeningen ble etablert i 2005 med det formål å være gründernes talerør ovenfor folkevalgte politikere, myndigheter, media og samfunnet forøvrig. Etableringen skjedde fordi man følte at det i Norge ikke er en organisasjon eller forening som kun taler gründerens sak. Gaius Cæsar. Gaius Julius Cæsar (20 f.Kr. – 21. februar 4 e.Kr.), mest kjent som "Gaius Cæsar" eller "Caius Cæsar", var den eldste sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre. Han het opprinnelig "Gaius Vipsanius Agrippa", men da han ble adoptert av sin morfar, den romerske keiser Augustus, ble navnet hans endret til "Gaius Julius Cæsar". Han ble født mellom 14. august og 13. september år 20 f.Kr., eller ifølge andre kilder 23. september 20 f.Kr. Gaius døde i Lykia i en alder av 24 år, etter å ha blitt såret i Artagira i Armenia. Både han og broren Lucius Cæsar, som ble sett på som foretrukne arvinger til Augustus, døde i ung alder. Lucius Cæsar. Lucius Julius Caesar (17 f.Kr. – 20. august 2 e.Kr.), mest kjent som "Lucius Cæsar", var andre sønn av Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre. Han ble født mellom 14. juni og 15. juli 17 f.Kr. med navnet "Lucius Vipsanius Agrippa", men da han ble adoptert av sin morfar, den romerske keiseren Augustus, ble navnet hans endret til "Lucius Julius Cæsar". I året for hans fødsel adopterte hans morfar Augustus ham og hans bror Gaius Cæsar. Han og broren vokste opp hos sine besteforeldre. Da han og Gaius var arvinger til Augustus hadde de lovende juridiske og militære karrierer. Lucius døde i Gallia av en sykdom den 20. august år 2 e.Kr. i en alder av nitten år. Atten måneder senere døde hans bror Gaius 21. februar, år 4. Uten andre arvinger, ble Tiberius bestemt av Augustus til å være arving. Chapelle Royale de Dreux. Chapelle Royale de Dreux ligger i Dreux i Frankrike og er et kapell og gravsted for den kongelige slekten Huset Orléans. Huset Orléans ("Maison d'Orléans") ble grunnlagt av Filip, hertug av Orléans, som var den yngre broren til Ludvig XIV av Frankrike. Kong Ludvig Filip av Frankrike tilhørte Huset Orléans. I 1816 sørget Louise Marie Adélaïde de Bourbon, hertuginne av Orléans, datter av Louis Jean Marie de Bourbon, hertugen av Penthièvre, for at et nytt kapell ble bygget på tuftene til den massegraven som var på Chanoines-kirkegården, som endelig hvilested for hennes familie. I 1830 sørget kong Ludvig Filip, sønn av hertuginnen av Orléans, for å få pyntet og forstørret kapellet, som ble omdøpt "Chapelle Royale de Dreux", og som nå ble nekropolis for Orléans-familien. Livsarving. Livsarving er direkte etterkommere etter arvelateren, det vil si barn, barnebarn og oldebarn. En livsarving som er særkullsbarn til arvelater kan nekte uskifte. Tekno Odin. Tekno Odin (født 20. mai 2008) er en norsk travhest etter Moe Odin og Lyana. På sine 23 starter har Tekno Odin vunnet 19 av dem, og hatt en inntjening på tilsammen 3,538 millioner norske kroner. Tekno Odin trenes og kuskes av Øystein Tjomsland. Beste kilometer tid, 1.20.8. Rekorder. "Tekno Odin har norsk rekord for beste kilometer tid ved voltestart for 3-årige kaldblodshester med tiden" 1.25.0. "Tekno Odin har svensk rekord for beste kilometer tid ved voltestart for 4-årige kaldblodshester med tiden" 1.24.2 (01.06.2012.) "Tekno Odin har norsk rekord for beste kilometer tid ved voltestart for 4-årige kaldblodshester med tiden" 1.22.6. "Tekno Odin har svensk rekord for beste kilometer tid ved automatisk start for 4-årige kaldblodshester med tiden" 1.22.9. "Tekno Odin har verdensrekord for beste kilometer tid ved automatisk start for 4-årige kaldblodshester med tiden" 1.20.8. Ignazio Visco. Ignazio Visco (født 21. november 1949 i Napoli) er en italiensk økonom, som siden 1. november 2011 har vært sentralbanksjef for Italias bank (Banca d'Italia). Utdanning og yrkeserfaring. Visco er utdannet innen samfunnsøkonomi ved La Sapienza-universitetet i Roma, der han gikk ut med Laud (Summa cum laude) i 1971. Han studerte videre ved University of Pennsylvania, der han tok en Master of Arts-grad i 1974, og en doktorgrad(Ph.D) i 1981. Han begynte sin karriere ved sentralbanken i 1972, mens han studerte. I 1974 ble han ansatt i avdelingen for økonomisk forskning, der han drev med både empirisk og teoretisk forskning innen bl.a. makroøkonomi, økonometri og økonomisk modellering. Han tok over som leder for forskningsavdelingen i 1990. I denne rollen representerte han også sentralbanken i ulike internasjonale fora, som Den internasjonale oppgjørsbanken, OECD og EU. Han deltok også i beslutninger rundt Italias penge- og valutapolitikk. Fra 1997 til 2002 jobbet han for OECD, som sjeføkonom og leder for deres samfunnsøkonomiske avdeling (Economics Department). Han returnerte til sentralbanken i mars 2004, som leder for forskningsavdelingen, og i januar 2007 ble han utnevnt til visesentralbanksjef. Den 24. oktober 2011 ble han utnevnt til sentralbanksjef, og overtok denne stillingen 1. november 2011. Han overtok da etter Mario Draghi. Ved siden av dette har han undervist i økonometri og økonomisk politikk ved Universitetet i Roma. Han har skrevet flere artikler og bøker, se oversikt nedenfor. Han er gift og har tre barn. Linde AG. Linde AG, til daglig kjent som The Linde Group, er et tysk industrikonsern grunnlagt i 1879. Hovedkontoret ligger i München i Tyskland, med noen støttefunksjoner plassert i Surrey i England. Konsernet har omkring 50 000 ansatte. De sentrale virksomhetsområdene er industrigass og ingeniørvitenskap. Universitetet i Asmara. Universitet i Asmara (UiA) er Eritreas første universitet og ligger i hovedstaden, Asmara. Den var laget av Piae Madres Nigritiae (Comboni Sisters). AGA-ovn. En AGA-ovn er en ovn som ble funnet opp av den svenske sivilingeniøren Nils Gustaf Dalén mens han jobbet ved Aktiebolaget Gasaccumulator (AGA) i 1929. Ovnen ble opprinnelig laget for fyring med koks, men finnes også for ved, gass, olje og elektrisitet. Den brenner døgnet rundt, krever et minimum av tilsyn og er så energieffektiv at den klarer seg på ett påfyll av koks per døgn. Ovnen er produsert i støpejern og veier fra 400 kg. Ovnen kan ha to, tre eller fire ovnsrom, som varmes opp av indirekte strålingsvarme fra alle kanter. Alle AGA-ovner har en kokeplate, som holder 400 x2103;, samt en småkokeplate som holder 200 ℃. Innen 1948 var det solgt 100 000 AGA-ovner og et titalls land produserte ovnene på lisens. Produksjonen i Sverige opphørte i 1957, men har fortsatt i Storbritannia, som lenge har betraktet seg som AGA-ovnens hjemland. Amager Strandpark. Amager Strandpark (tidligere Amager Strand) er et strandområde på Amager i København som ble etablert i 1934. Stranden strekker seg fra Helgoland Søbadeanstalt i nord til Kastrup fort og Tiøren i syd. Amager Strand er den stranden som ligger nærmest sentrum av København. Siden sommeren 2004 har stranden gjennomgått store forandringer da den ble bygget om til en riviera/strandpark inspirert av Køge Bugt Strandpark. I forbindelse med prosjektet har det blitt anlagt en stor kunstig øy utenfor den gamle kystlinjen slik at det har blitt en lagune. Den offisielle åpningsdatoen var 18. august 2005. Den nye strandparken er 4,6 kilometer lang. Cecilia Vennersten. Cecilia Vennersten, egentlig Birgitta Cecilia Vennersten-Ingemanson, (født 26. september 1970 i Göteborg i Sverige), er en svensk sangartist. Vennersten ble oppdaget av Peter Grönvall da hun imiterte Mariah Carey i TV-programmet «Sikta mot stjärnorna» i 1994. Hun debuterte for alvor i Melodifestivalen 1995, der hun ble nr 2 med låten «Det vackraste» av Nanne Grönvall, Peter Grönvall og Maria Rådsten. Samme år kom hennes debutalbum «Cecilia Vennersten». Den solgte til platina både i Sverige och Norge. Her var i tillegg til «Det vackraste» også bl.a. låten «Sjunde himlen finns», en svensk versjon av Maria McKees «Show Me Heaven». Longshou vannkraftverk. Longshou vannkraftverk er tre vannkraftverk som ligger nær hverandre med bare omlag 5 km avstand langs elva Ejin (Heihe) med kraft fra tre demninger i Longshou-fjellene i provinsen Gansu, Folkerepublikken Kina. Anlegget inngår i "Dagushan vannkraftprosjekt", som igjen inngår i Gansu Heihe Hydropower Investment Program. Det er i stor grad smeltevann som gir vannkraft til prosjektet, mer enn 1.900 meter over havet. Samlet installert effekt er 311 MW. Det er også i tillegg et småskalakraftverk i Longshou på 9,8 MW. Det utarbeides for tiden analyser for mulig utbygging av ytterligere 200 MW i to ekstra anlegg ovenfor de beskrevne. Ovenfor disse tre anleggene er ytterligere to anlegg under bygging, og et planlagt – henholdsvis Sandowan-demningen (112 MW), Erlongshan-demningen (51 MW), og Dagushan-demningen (56 MW). Sandowan-demningen. Sandowan-demningen er en av tre demninger med egne vannkraftverk som er under planlegging eller utbygging i et område av 15 km lengde langs elva Ejin (Heihe) i Longshou-fjellene i provinsen Gansu, Folkerepublikken Kina. Anlegget bygges ut midt i elveløpet, sørvest fro byen Zhangye, og inngår i "Dagushan vannkraftprosjekt", som igjen inngår i Gansu Heihe Hydropower Investment Program. Det er i stor grad smeltevann som vil gi vannkraft til prosjektet, mer enn 1.920 meter over havet. Det er også i tillegg et småskalakraftverk i Longshou på 9,8 MW. Det utarbeides for tiden analyser for mulig utbygging av ytterligere 200 MW i to ekstra anlegg ovenfor de beskrevne. Erlongshan-demningen. Erlongshan-demningen er en av tre demninger med egne vannkraftverk som er under planlegging eller utbygging i et område av 15 km lengde langs elva Ejin (Heihe) i Longshou-fjellene i provinsen Gansu, Folkerepublikken Kina. Anlegget bygges ut midt i elveløpet, sørvest fro byen Zhangye, og inngår i "Dagushan vannkraftprosjekt", som igjen inngår i Gansu Heihe Hydropower Investment Program. Det er i stor grad smeltevann som vil gi vannkraft til prosjektet, mer enn 1.920 meter over havet. Det er også i tillegg et småskalakraftverk i Longshou på 9,8 MW. Det utarbeides for tiden analyser for mulig utbygging av ytterligere 200 MW i to ekstra anlegg ovenfor de beskrevne. Dagushan-demningen. Dagushan-demningen er en av tre demninger med egne vannkraftverk som er under planlegging eller utbygging i et område av 15 km lengde langs elva Ejin (Heihe) i Longshou-fjellene i provinsen Gansu, Folkerepublikken Kina. Anlegget bygges ut midt i elveløpet, sørvest fro byen Zhangye, og inngår i "Dagushan vannkraftprosjekt", som igjen inngår i Gansu Heihe Hydropower Investment Program. Det er i stor grad smeltevann som vil gi vannkraft til prosjektet, mer enn 1.920 meter over havet. Det er også i tillegg et småskalakraftverk i Longshou på 9,8 MW. Det utarbeides for tiden analyser for mulig utbygging av ytterligere 200 MW i to ekstra anlegg ovenfor de beskrevne. Daniel Bashiel Warner. Daniel Bashiel Warner (født 19. april 1815 i Baltimore County i Maryland, død 1. desember 1880 i Liberia) var den 3. president i Liberia fra 1864 til 1868. Før dette var han 5. visepresident i Liberia under president Stephen Allen Benson fra 1860 til 1864, og som 3. utenriksminister i regjeringen til Joseph Jenkins Roberts fra 1854 til 1856. Bridgit Mendler. Bridgit Mendler i juli 2011 Bridgit Claire Mendler (født 18. desember 1992) er en amerikansk skuespiller, sanger, musiker og låtskriver. Hun spiller Teddy Duncan på Disney Channels serie "Good Luck Charlie" og spilte hovedrollen i Disney Channel-filmen "Lemonade Mouth". Hun spilte Julie Van Heusen på "Wizards of Waverly Place", og har også dukket opp i "Labor Pains", "Alvin og gjengen: Den Squeakquel" og "Beverly Hills Chihuahua 2". Mendler spilte også Kristen Gregory i "The Clique". Hun har signert med Hollywood Records, som har planer om å gi ut hennes debutalbum i 2012. Frederiksberg Have. Frederiksberg Have er et parkanlegg i København som sammen med det tilliggende Søndermarken utgjør et grøntområde på 64 hektar. Parken er en romantisk landskapshave i engelsk stil. Den ble opprinnelig anlagt som barokkhave etter initiativ av Frederik IV fra slutten av 1690-tallet. Den opprinnelige barokkhaven. Frederiksberg Have ble anlagt av Frederik IV i forbindelse med bygging av Frederiksberg slott som sitt nye sommersted på høyden ved Valby Bakke. Arbeidet med prosjektet startet i siste halvdel av 1690-tallet etter inspirasjon fra Italia og Frankrike som Frederik hadde besøkt flere ganger mens han ennå var kronprins. Han engasjerte den svenske arkitekten Nicodemus Tessin til å tegne et utkast og den endelige planen ble senere utformet av Hans Heinrich Scheel. Planen innebar et parterre med et komplekst system av kaskader på det skrånende terrenget foran slottet. Det ble overrislet av et komplisert, men ineffektivt system av pumper som aldri kom til å fungere skikkelig. På denne tiden arbeidet Johan Cornelius Krieger med tilpasninger og utvidelser av Fredensborg slott nord for København og han ble anmodet om å omstrukturere parterren. Han endret utseendet fullstendig ved å fjerne parterren og i stedet omarbeide skråningen slik at det ble en serie med terrasser. Den romantiske haven. I takt med skiftende mote fikk Frederik VI lagt om haven til en romantisk landskapshave med slyngende stier, små sjøer og innlagte overraskelser i årene 1798–1804. Arbeidet ble utført etter tegninger og planer av slottsgartner Peter Petersen. Frederik VI benyttet ofte haven hvor han blant annet seilte med gondol på kanalene. Selv om parken var en slottspark hadde publikum adgang til området med enkelte restriksjoner. Først i 1865 ble parken fullstendig offentlig tilgjengelig. Bygninger og anlegg i haven. Hovedinngangen til Frederiksberg Have slik man kjenner den idag ble oppført i 1755 etter en brann som la slottets forgjenger Prinsens gård i aske. Porten var tegnet av Laurids de Thurah og har vaser utført av billedhuggeren Johann Friedrich Hännel på toppen av sandstenssøylene. Inngangspartiet åpner seg mot en sti som går mellom to lange, gule bygninger med hvite detaljer. Det er de to gjenværende vingene fra Prinsens gård. Den sydlige fløyen som ligger på venstre side ble gjort om til oransjeri av Nicolai Eigtved i 1744 og er nå en del av Det kongelige danske Haveselskab. Den nordlige fløyen, som ligger på høyre side, blir brukt av parkens administrasjon. Rett ved hovedinngangen er det stilt opp en skulptur av Frederik VI utført av H.W. Bissen og avduket i 1858. Den kinesiske paviljongen er tegnet av Andreas Kirkerup og ble ferdigstilt i 1803. Den ligger på en kunstig øy hvor det er adgang via en bro som er konstruert i tilsvarende stil. Paviljongen er omgitt av en veranda og inneholder «en "Sahl", samt to "Cabinetter" og køkken foruden" Retirade"». På hjørnene på taket er det plassert utskårede drager. Både eksteriør og interiør har rik kinesisk-inspirert utsmykking med bilder, figurer og andre pyntegjenstander. Imitert bambus ble benyttet til taket. Distrikter i Uttar Pradesh. Liste over distrikter i Uttar Pradesh. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Uttar Pradesh. Referanser. Distrikter i Uttar Pradesh Friidrett under Asialekene 1974. Friidrett under Asialekene 1974. Friidrett var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran i perioden 1. til 16. september 1974. Det var totalt 35 øvelser, 21 for menn og 14 for kvinner. Japan ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Kina med fem. Abushiri-opprøret. Abushiri-opprøret var et opprør i 1888-1889 av den arabiske befolkningen og Swahilifolket i den delen av Tysk Østafrika som, under protester, hadde blitt gitt av Tyskland til sultanen av Zanzibar i 1888. Opprøret ble slått ned av en tysk-britisk blokade av kysten. Bakgrunn. Sent i 1884 nådde en ekspedisjon ledet av Karl Peters fra Gesellschaft für Deutsche Kolonisation (Foreningen for tysk kolonisering) Zanzibar og fikk lokale høvdinger på det nærliggende fastlandet til å skrive under på «beskyttelsesavtaler» som gav hans organisasjon store landområder. De det hadde etablert fotfeste, fikk raskt Peters nyetablerte Deutsch-Ostafrikanische Gesellschaft (Tysk Øst-Afrikakompani) flere områder i Tanganyika opp til Uluguru- og Usambarafjellene. Dette ble møtt med motstand fra sultan Barghash bin Said av Zanzibar, som likevel måtte gi opp kampen etter at Peters fikk offisiell støtte fra det tyske utenriksdepartementet i Berlin og en flåte fra Kaiserliche Marine under kontreadmiral Eduard von Knorr kom til Zanzibars kyst. 28. april 1888 måtte sultan Khalifah bin Said av Zanzibar skrive under på en avtale der han frasa seg kontrollen over fastlandet til Tanganyika til Tysk Øst-Afrikakompani. Fra august 1888 prøvde organisasjonen å ta over kystbyene i Tanganyika, og ble møtt med hard motstand fra den arabiske eliten som var redd for handelen med slaver og elfenben, men også den innfødte befolkningen gjorde motstand. Forsøkene fra Emil von Zelewski, den tyske administratoren i Pangani, på å heise kompaniets flagg i byen utløste opprøret. Opprør. Opprøret ble ledet av Abushiri ibn Salim al-Harthi, som ble støttet av både araberne i området og de lokale swahilistammene. Abushiris far var en etnisk araber og moren hans kom fra oromoene. Opprøret spredte seg snart over hele kysten fra Tanga i nord til Lindi og Mikindani i sør. Representantene fra Tysk Øst-Afrikakompani ble utvist eller drept, bortsett fra i Bagamoyo og Dar es Salaam. I februar 1889 grep den tyske kansleren Otto von Bismarck inn og utnevnte løytnant Hermann Wissmann til "Reichskommissar" fro Tysk Øst-Afrika. Wissmann etablerte en "Schutztruppe" av tyske offiserer og innfødte askarisoldater som med støtte fra marinen og britene slo ned opprøret. Etter at Abushiri hadde blitt forrådt og levert til tyskerne mens han var på flukt til Mombasa i desember 1889, ble han dømt til døden av en krigsdomstol og hengt offentlig i Pangani. Etter en avtale inngått 20. november 1890 måtte Øst-Afrikakompaniet gi kontrollen over Tanganyika over til den tyske regjeringen. Ikke før tidlig i 1891 kunne derimot Wissmann melde til Berlin at opprøret var helt slått ned. Plyndring. Plyndring er når ei større gruppe raner i fellesskap. Ofte finner plyndring sted når trygghetssystem har brutt sammen under eller etter sosial uro, større katastrofer eller krig. Nanna Lüders Jensen. Nanna Lüders Jensen med kunstnernavnet Nanna (født 23. juli 1963) er en dansk sanger, sangskriver og filmskuespiller. Nannas gjennombrudd kom med sangen "Buster" i 1984 fra filmen "Busters verden", regissert av Bille August. Mokoll batterier. Mokoll nordre og Mokoll søndre batterier ble anlagt på Mokollen, like nord for Sandefjord sentrum for å møte den svenske trusselen frem mot 1905 og unionsoppløsningen. Søndre batteri lå på toppen av kollen og nordre batteri noe lenger mot nord. Hvert batteri var oppsatt med fire kanoner og bemannet av 150-200 mann. En anså faren for svensk landgang på Brunlanes for stor og batteriene på Mokollen skulle hindre fremrykning fra Brunlanes mot Horten og Kristiania (Oslo). Tyske befestninger. Med sin strategiske plassering ble Mokollen også befestet av tyske tropper under den andre verdenskrig. Friidrett under Asialekene 1978. Friidrett under Asialekene 1978. Friidrett var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember 1978. Det var totalt 39 øvelser, 23 for menn og 16 for kvinner. Kina ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran Japan med ti. Distrikter i Uttarakhand. Liste over distrikter i Uttarakhand. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Uttarakhand. Referanser. Distrikter i Uttarakhand Fichtelbergschanzen. Fichtelbergschanzen (norsk: "Fichtelbergbakkene") er et skihoppanlegg i Oberwiesenthal i Tyskland. Det ligger på nordsiden av byen og består av seks hoppbakker med størrelse K95 (HS106), K64, K51, K36, K15 og K9. Alle bakkene er utstyrt med plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Den største bakken er blitt brukt i verdenscupen i kombinert, senest i 2001, samt Sommer Grand Prix i kombinert. Den hadde også renn i verdenscupen i spesielt hopp i 1986 og 1987, og kvinnenes kontinentalcup (sommer). Anlegget er eid av WSC Erzgebirge Oberwiesenthal. Anerkjent bakkerekord på snø i K95-bakken er 105 meter, satt av Jan Schmid (Sveits, nå Norge) i B-verdenscupen i kombinert 19. januar 2003. På plast er rekorden 108,5 meter, satt av Mario Seidl (Østerrike) i prøveomgangen i Alpen Cup i kombinert 1. oktober 2011. Fichtelbergschanzen har navn etter fjellet Fichtelberg, som med sine 1215 meter er det høyeste fjellet i Sachsen, og var det høyeste fjellet i Øst-Tyskland. Historie. Så tidlig som i 1912 ble det tyske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Oberwiesenthal. Byggingen av den første hoppbakken på det stedet der dagens anlegg ligger, startet i 1936. Martin-Mutschmann-Schanze ble åpnet 9. januar 1938, og ble omdøpt til Fichtelbergschanze i 1945. Bakken var konstruert av arkitekt Kunz fra Chemnitz, og hadde ovarenn av tre og K-punkt 70 meter. Den ble senere utvidet til K85, og den siste bakkerekorden i den utgaven av bakken var også 85 meter, satt av Jiří Raška (Tsjekkoslovakia) i 1970. Bakken ble revet i 1972, og samme år begynte byggingen av en ny, moderne bakke samme sted, som ble åpnet 1. februar 1974. Den nye Fitchtelbergschanze, med tårn av stål, hadde K-punkt 90 meter. Den var konstruert av det offentlige Ingenieur-, Tief- und Verkehrsbaukombinat og firmaet VODOKOstrava. Bakken ble i 1991 utstyrt med glasspor i tilløpet og plastmatter i unnarennet. I årene 2001-2003 ble bakken modernisert og utvidet til K95. I løpet av 2012 er det planlagt at tilløpet i K95-bakken skal utstyres med kunstfrosset spor, og at flomlysanlegget skal skiftes ut. K51- og K36-bakkene fikk i 1983/84 såkalte «Freitag-tårn», der vinkelen i tilløpet kan justeres hydraulisk mellom 31 og 39 grader. Det kompliserte systemet var et alternativ til avsatsene som tidligere ble brukt til å bestemme farten i hoppbakkene, men er lite brukt etter at «Happle-bommen» ble introdusert på 1990-tallet. Jens Weißflog, som er fra Oberwiesenthal, hadde sitt avskjedsrenn i Fichtelbergschanze 15. juni 1996. Det internasjonale rennet ble vunnet av Janne Ahonen (Finland), med Weißflog på andreplass. Julaballkongen. "Julaballkongen" var en norsk tv-julekalender på 24 episoder. Sjangeren er komedie og den ble vist på SeByen. Serien ble skrevet av Erlend Bjelland og Ørjan Lie Hansen. Regissør var også Bjelland. Rytmisk musikk. Rytmisk musikk er en fellesbetegnelse som kan brukes om de fleste rytmedrevete musikksjangre som ikke regnes som kunstmusikk i klassisk forstand, herunder popmusikk, rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk, blues og viser. Uttrykket brukes hovedsakelig i sammenheng med kulturpolitikk og utdanningsinstitusjoner. Begrepet festet seg gjennom kulturpolitisk debatt i Danmark fra slutten av 1950-tallet og over på 70-tallet. Det er omstridt fordi den tillagte betydningen fraviker fra den leksikalske og dermed er en upresis samlebetegnelse – det meste av klassisk musikk kan også sies å være rytmisk, samtidig som det finnes eksempler på musikk som ikke er opplagt rytmedrevet, men likevel dekkes av definisjonen. Noen mener videre at det skaper et potensielt skadelig kunstig skille mellom musikksjangre. Friidrett under Asialekene 1982. Friidrett under Asialekene 1982. Friidrett var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India i perioden 19. november til 4. desember 1982. Det var totalt 40 øvelser, 24 for menn og 16 for kvinner. Japan ble beste nasjon med femten gullmedaljer foran Kina med tolv. Friidrett under Asialekene 1986. Friidrett under Asialekene 1986. Friidrett var en av flere sporter under de tiende Asialekene som ble arrangert i Seoul i Sør-Korea i perioden 20. til 5. oktober 1986. Det var totalt 42 øvelser, 26 for menn og 16 for kvinner. Kina ble beste nasjon med sytten gullmedaljer foran Japan med elleve. Torgeir Husby. Torgeir Husby (født 1951) er en norsk lege med spesialitet innen psykiatri. Han er ansatt ved Diakonhjemmet sykehus hvor han er avdelingsoverlege. Husby var en av fire rettspsykiatere som ble satt til å vurdere Anders Behring Breiviks mentale helse. Den 29. november 2011 ble rapporten fremlagt for retten. Den konkluderte med at Breivik gjennom en lengre periode har utviklet sykdommen paranoid schizofreni. Husby uttalte til avisen Verdens Gang at han ikke var i tvil om konklusjonen. Den 14. juni 2012 inntok Husby vitneboksen i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Han startet sitt vitnemål med å gå til frontalangrep mot andres «fjerndiagnostiseringer». Det var på forhånd knyttet stor spenning til hvorvidt han ville opprettholde konklusjonen fra rapporten avgitt den 29. november 2011, noe han gjorde. Oslo tingretts dom av den 24. august 2012 falt i tilregnelighetsspørsmålet på den motsatte konklusjon av Husby og Sørheims. Jardim de Alah. Jardim de Alah, eller Jardim de Alá, er en rektangulær park eller en rekke sammenhengende plasser sør i Rio de Janeiro. Den ligger langs østsida av kanalen som forbinder innsjøen Lagoa Rodrigo de Freitas med Atlanterhavet. Parken fungerer også som grense mellom bydelene Ipanema i øst og Leblon i vest. Jardim de Alah ble anlagt i 1938. Navnet er en referanse til filmen "The Garden of Allah" fra 1936. Avenida Delfim Moreira. Avenida Delfim Moreira er en aveny i Rio de Janeiro. Den går langs Atlanterhavet i den sørlige bydelen Leblon. I øst fortsetter den som Avenida Vieira Souto gjennom Ipanema, mens den har navnet Avenida Niemeyer gjennom Vidigal i vest. Langs den sørlige delen av avenyen går Leblons strandpromenade med Leblon-stranda nedafor. Avenyen er svært eksklusiv, og har de dyreste boligprisene i hele Brasil. Avenyen er oppkalt etter advokaten Delfim Moreira da Costa Ribeiro. Oslo Kammermusikkfestival. Oslo Kammermusikkfestival er en kammermusikkfestival som avholdes årlig over drøyt ei uke i august med Akershus Festning som hovedscene. Festivalen ble etablert 1989 av Arve Tellefsen, og var den første kammermusikkfestival i Norge. Festivalen ledes siden 2011 av Kristin Slørdahl, med August Albertsen, Håvard Gimse og kunstnerisk leder Arve Tellefsen i programkomiteen. Styret består av formannen Thorvald Stoltenberg, Tellefsen, Tove Kvammen Midelfart, Åse Kleveland og Svein Aaser. John Burdett. John Patrick Burdett, født 24. juli 1951, er en britisk krimforfatter. Hans bestselgende bok er Bangkok 8. Hans neste bok, Vulture Peak, forventes i 2012. IRC (seiling). IRC er et respittsystem innen regattaseiling der administreres av Royal Ocean Racing Club i Storbritannia. Systemet kom tidlig på 2000-tallet for å overta etter IMS-systemet og i 2008 hadde nesten 7500 båter fra mer enn 30 land et IRC sertifikat. Systemet brukes både i lokale regattaer og store internasjonale regattaer som Cowes Week, Fastnet Race, Cork Week, Voiles de St Tropez, Key West Race Week, Atlantic Rally for Cruisers, Middle Sea Race, Sydney to Hobart Race, Hamilton Island Race Week, China Sea Race, Philippines Presidents Cup, Phuket Kings Cup og Commodores’ Cup. Systemet gir hver båt en korreksjonsfaktor (TCC), på samme måte som LYS systemet, som den utseilte tid skal multipliseres med for å få det tellende korrigerte tid. Men i motsetning til LYS-systemets empiriske korreksjonsfaktor er IRC-faktoren basert på teoretiske beregninger av båtens fartspotensiale. Systemet er åpent for alle typer kjølbåter og gir rom for avanserte båter med asymmetriske spinnakere, baugspryd, vannballast, kantbar kjøl, Code zero forseil etc. IRC systemet forsøkes å holdes simplest mulig, og derfor trengs det ikke en offisiell måling av båtene, men bare en søknad fra eieren. For at konstruktører ikke skal utnytte svakheter i systemet holdes IRC-beregningene hemmelige. Beregningene baseres på båtens lengde, bredde, dypgang, deplasement, ballast, seilareal etc. Suppose. «Suppose» er en amerikansk ballade, skrevet av Mel Glazer og Stephen Schlaks. Den ble fremført av Elvis Presley i Metro-Goldwyn-Mayer-filmen "Speedway" (1968). Presley spilte inn sangen i MGM Studios, Hollywood, 30. juni 1967. «Suppose» ble utgitt på soundtrackalbumet "Speedway" (RCA Victor LSP 3989 (stereo) og RCA Victor LPM 3989 (mono)) i 1968. MGM-produsent var Jeffrey Alexander. Kjell Skjærvø. Kjell Asbjørn Skjærvø (født 1948) er en norsk politisk aktivist og fagforeningsmann. Skjærvø var en av lederne i den norske ml-bevegelsen. Han er fra Steinkjær, og tilhørte på slutten av 1960-tallet det aktive SUF-miljøet i byen. Senere bosatte han seg i Oslo, og da AKP(m-l) ble dannet satt Skjærvø i partiets sentralkomite. Senere har Skjærvø jobbet for fagbevegelsen, og har spesielt vært engasjert i arbeidet mot sosial dumping i arbeidslivet. Som ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening og Fellesforbundet har han også skrevet håndbok for tillitsvalgte om temaet. Christian Stimson. Christian Stimson er en britisk båtkonstruktør. Han studerte «Yacht Design» (båtkonstruksjon) ved Southampton Institute of Technology og etablerte etterfølgende Stimson Yachts Ltd i Cowes. I starten konstruerte Stimson joller som B28 og International 14, men har siden utviklet seg til å inkludere motorbåter, katamaraner og kjølbåter. Han har også vært involvert i den britiske America's Cup satsing i 2003 – «GBR Challenge». Vidar Våde. Vidar Våde (født 1942) er en norsk fagforeningsmann og politisk aktivist, bosatt i Tyssedal. I lokalpolitikken i Odda har han opp gjennom årene vært en markert talsperson for RV, senere partiet Rødt. Våde var en av de setrale lederne i den norske ml-bevegelsen. På 1970-tallet satt han i sentralkomiteen i AKP(m-l). Det Kongelige Biblioteks Have. Det Kongelige Biblioteks Have med Det Kongelige Bibliotek i bakgrunnen Det Kongelige Biblioteks Have – eller Bibliotekshaven – er et haveanlegg på Slotsholmen i København. Den ble innviet i 1920 på stedet hvor den tidligere Tøjhushavnen lå. Haven er flankert av Tøjhusmuseet, Det Kongelige Bibliotek og Provianthuset. I 1863–1864 ble Christian IVs gamle krighavn, Tøjhushavnen, kastet igjen etter å ha ligget ubenyttet i mange år. I årene etter ble det oppført flere militære verkstedsbygninger på stedet. I 1898–1906 ble det oppført en ny bygning til Det Kongelige Bibliotek på tomten etter tegninger av Hans J. Holm, og biblioteket flyttet fra sine lokaler i Frederik IIIs gamle biblioteksbygning til den nye bygningen. I 1920 anla havearkitekt Jens Peder Andersen og arkitektene Thorvald Jørgensen og Johannes Magdahl Nielsen et haveanlegg foran biblioteket på det område hvor krigshavnen tidligere hadde ligget. Et lite basseng midt i haven minner om havnen. I tillegg er det murt inn gamle fortøyningsringer fra krigshavnen i muren ved enden av haven. To indre gårder og forarealet mot havnen er utformet av Edvard Glæsel. I 1923 ble anlegget premiert av Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse. Rør gård. Rør gård ligger i Ringsaker kommune i Hedmarkog er omtalt i Haakon Hærdebreds saga og flere steder i Kongesagaene. Gården var jarlesete for jarl Sigurd Hallvardsson (el Håvardson) som falt i slaget på Re i Ramnes i 1163. Senere var den embetsgård fra 1500-tallet til 1700-tallet. Den siste lagmannen på Rør gård var kammerråd Johan Friedrich Schwabe. Gro Hagemann. Gro Hagemann (født 3. september 1945 i Oslo) er en norsk professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun har spesielt arbeidet med kvinnehistorie. Tidligere har hun vært ansatt ved Institutt for samfunnsforskning og Senter for kvinneforskning. Hagemann har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var aktiv i Kvinnefronten på 1970-tallet. Sammen med Kitty Strand var hun sentral i utformingen av kvinnepolitikken i AKP(m-l). Hun forlot partiet i 1984, sammen med en gruppe som kritiserte AKP(m-l) for å ha brutt «med sentrale kommunistiske prinsipper». Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009. Nordea-fonden. Nordea-fonden er en dansk stiftelse etablert i 1989 som gir bidrag til aktiviteter innen helse, idrett, natur og kultur. Fondet deler også ut legater til studieopphold i utlandet og har seks legatboliger i sitt hovedkvarter Heerings Gård på Christianshavn i København. Jaren Hornmusikkforening. Jaren Hornmusikkforening er et norsk brassband med tilhørighet på Jaren på Hadeland. Korpset ble stiftet 10. mars 1936. Tanken om en musikkforening kom visstnok fram på et møte i Jaren sosialdemokratiske forening, men det ble først alvor da brødrene Kolbjørn og Halvdan Bergli begynte å arbeide med saken. På stiftelsesmøtet 10. mars ble det utarbeidet lover og avholdt valg. I 1975 gikk korpset over fra å være et janitsjarkorps til å bli et rent brassband med bare messinginstrumenter. Korpset deltok i norgesmesterskapet for første gang i 1980. Tietgenkollegiet. a> tegnet av Boje Lundgaard & Lene Tranberg arkitekter. Komplekset består av 360 leiligheter fordelt på seks etasjer i en sirkelrund bygning som omgir en atriumgård. Tietgenkollegiet er et kollegium som ligger ved Københavns Universitet Amager, IT-Universitetet og DR Byen i Ørestad ved København. Tietgenkollegiet ble oppført 2004–2005 med Nordea-fonden som byggherre. Bygningen er tegnet av Boje Lundgaard & Lene Tranberg arkitekter og består av 360 leiligheter fordelt på seks etasjer i en sirkelrund bygning som omgir en atriumgård. Fasaden er kledd med den kobberholdige legeringen tambak. Bygningen kjennetegnes ved forskudte vinduspartier og altaner. Kollegiet er oppkalt etter finansmannen Carl Frederik Tietgen. Københavns Universitet Amager. Det "nye KUA", oppført i 2002 og som fremover vil hete KUA 1. Njalsgade i bakgrunnen. Københavns Universitet Amager, forkortet KUA, er Københavns Universitets bygninger på Njalsgade på Amager. Her ligger størstedelen av Det Humanistiske Fakultet. Området utvikles til Søndre Campus, som i tillegg til KUA også omfatter Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier i Snorresgade 500 m vest for KUA. Bygningene ligger langs Njalsgade med metrostasjonen Islands Brygge mot vest og Bikuben-Kollegiet, Forbrugerstyrelsen og Amagerfælledvej mot øst. Området var opprinnelig Amager Fælled, ble deretter regnet som en del av Islands Brygge, men er nå den aller nordligste del av den nye bydelen Ørestad. I tillegg til Bikubenkollegiet ligger de markante nye bygningene Tietgenkollegiet, IT-Universitetet og DR Byen mot syd. Langs Njalsgade nord for KUA ligger den såkalte Moskegrunden og restene av Faste Batteri. Studentersang. «Studentersang» (opprinnelig) eller «Nu klinger» (mest brukt i dagligtale) er en revyvise eller en festmarsj, kjent fra studentmiljøet i Trondheim. Den ble opprinnelig skrevet av Frode Rinnan til UKErevyen "Cassa Rossa" i 1929. Melodien er hentet fra «Godiva's Hymn», eller «Engineer's Drinking Song», en drikkevise kjent fra flere universiteter i USA og Canada. Den er en av de hyppigst brukte gamle revyvisene fra UKA, og betraktes av mange som Trondheimsstudentenes «Nasjonalsang». Den synges i dag gjerne som allsang i forbindelse med fester, møter og andre arrangementer knyttet til blant annet Studentersamfundet i Trondhjem og NTNU, inkludert linjeforeningene. You and the Night and the Music. You and the Night and the Music er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Arthur Schwartz og tekst av Howard Dietz. Sangen hadde sin debut i Broadway-musikalen "Revenge with Music", hvor den ble fremført av mølleren Carlos og Maria Rollene ble spilt av Georges Metaxas og Libby Holman. Musikalen åpnet 28. november 1934. Etter 22 forestillinger ble den nedlagt. Musikalen gjenåpnet 24. desember 1934 og hadde ytterligere 135 forestillinger. Forfatterne Caryl Brahms og Ned Sherrin skriver i deres bok "Song by Song: 14 Great Lyric Writers" at «musikalen etterlot seg to varige slagere og en fortjeneste, selv om den var en kunstnerisk mislykkenhet». Sangen har siden blitt en varig jazzstandard. Baby Washington spilte inn en popversjon. Den ble utgitt på singlen Sue 790 i 1963 Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup 3. Tredje runde av 12 blir avholdt i Thialf i Heerenveen, Nederland 2.–4. desember 2011. Utenriksstasjon. En utenriksstasjon er en stats diplomatiske eller konsulære representasjon i en annen stat eller i en internasjonal organisasjon. Ofte benyttes andre navn som ambassade, konsulat eller legasjon. I motsetning til alminnelig oppfatning, har ikke utenriksstasjoner ekstraterritoriell status. I stedet får utenriksstasjonene spesielle privilegier, slik som diplomatisk immunitet, gjennom Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner. Dette innebærer at vertsstaten ikke kan gå inn på stasjonens område uten tillatelse fra stasjonssjefen. Elementær algebra. Elementær algebra er en grunnleggende og relativt enkel form for algebra undervist til studenter som antas å ha liten eller ingen formell kunnskap om matematikk utover aritmetikk. Det er vanligvis undervist i videregående skole under betegnelsen algebra. Den største forskjellen mellom algebra og aritmetikk er inkluderingen av variabler. Mens man i aritmetikk bare anvender tall og aritmetiske operasjoner (for eksempel +, -, ×, ÷), bruker man i algebra også variabler som "x" og "y", eller "a" og "b" for å erstatte tall. Uttrykk. I mer avansert algebra, kan et uttrykk også omfatte elementære funksjoner. Distrikter i Himachal Pradesh. Liste over distrikter i Himachal Pradesh. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Himachal Pradesh. Referanser. Distrikter i Himachal Pradesh Adivasi. Adivasi (sanskrit, nepali, hindi: आदिवासी; "ādivāsī") er en betegnelse som benyttes om en heterogen gruppe av stammefolk som ofte hevder å være Indias urfolk. Det benyttes om stammer som ikke er av et indoarisk opphav. Noen ganger brukes benevnelsen også om stammefolk som ikke en gang snakker et dravidisk språk, og som ofte er av et tibetoburmansk opphav. Ordet brukes i samme betydning i Nepal, sammen med betegnelsen janajāti (nepali: जनजाति), selv om den politiske sammenhengen varierte historisk under Shah-dynastiet og Rana-dynastiet. Distrikter i Jammu og Kashmir. Liste over distrikter i Jammu og Kashmir. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Referanser. Distrikter i Jammu og Kashmir Halbi. Halbi, også kalt Bastari, Halba, Halvas, Halabi, Halvi, Mahari og Mehari, er et indoarisk språk innenfor den østlige sonen som tales av omkring 500,000 mennesker hos Oriyafolket, hvorav 200,000 har det som andrespråk (per 2001). Noen talende av Halbi bruker Bhatri som andrespråk. Halbi er ansett som en dialekt av Oriya og blir skrevet i Oriyaskrift og Devanagari. Friidrett under Asialekene 1990. Friidrett under Asialekene 1990. Friidrett var en av flere sporter under de ellevte Asialekene som ble arrangert i Beijing i Kina i perioden 22. til 7. oktober 1990. Det var totalt 43 øvelser, 24 for menn og 19 for kvinner. Kina ble beste nasjon med tjueni gullmedaljer foran Japan med sju. Valbyparken. Staudehaven, én av Valbyparkens temahaver. Valbyparken er en park som ligger i Valby i København med et areal på 64,2 ha. Parken ligger syd for Valby Idrætspark ut mot Kalvebod Strand. Parken ligger på den gamle Valby Fælled som ble benyttet som losseplass fra 1913 til 1937. Det ble anlagt gressplener på området samt busker og trær og 1. september 1939 åpnet den nye byparken for offentligheten.Andre etappe av parken sto ferdig i 1952. Parken har vært fredet siden 1966. I forbindelse med Kulturby 96 i 1996 ble det anlagt 17 temahaver i parken. I 1990-årene kom det også en ny skog, en poppelallé og en sjø til og i 2001 ble en m2 stor naturlekeplass innviet. I 2004 ble det anlagt en discgolfbane til fri avbenyttelse. Park Won-soon. Park Won-soon (født 26. mars 1956 i Changnyeong i Sør-Gyeongsang, Sør-Korea) er en sørkoreansk advokat. Han ble 26. oktober 2011 valgt som borgermester i Seoul. Han stilte som uavhengig kandidat, men med støtte fra opposisjonspartiene i landets parlament, Det demokratiske partiet og Demokratisk arbeiderparti. Valget anses som et stort nederlag for det regjerende konservative partiet Det store nasjonalpartiet. En av partiets mulige kandidater til presidentvalget i 2012, Park Geun-hye hadde åpent støttet partiets kandidat, Na Kyung-won. En av opposisjonens mulige presidentkandidater, IT-gründeren Ahn Cheol-soo, støttet Park Won-soon. Det demokratiske partiet støttet Park Won-soon ettersom en ikke klarte å nominere en kandidat fra eget parti. Park kunne dessuten enklere selges inn som uavhengig, ettersom han ikke er medlem i noe parti. I forkant av parlamentsvalget i Sør-Korea i april 2012, har imidlertid Park valgt politisk side, og meldt seg inn i opposisjonspartiet Det demokratiske enhetspartiet. Khandeshi. Khandeshi er et indoarisk språk innenfor den vestlige sonen, som befinner seg mellom språkene Bhili og Marathi. Det blir noen ganger også omtalt som en språkgruppe bestående av Khandeshi (1,6 millioner talende i Maharashtra), Dhanki (140,000 talende i Gujarat) og Ahirani som kommer fra Abhirakasten (10 millioner talende i Maharashtra og Gujarat). Friidrett under Asialekene 1994. Friidrett under Asialekene 1994. Friidrett var en av flere sporter under de tolvte Asialekene som ble arrangert i Hiroshima i Japan i perioden 2. til 16. oktober 1994. Det var totalt 43 øvelser, 24 for menn og 19 for kvinner. Kina ble beste nasjon med tjueto gullmedaljer foran Japan med fem. Sven Henriksen (bokser). Sven Henriksen (født 29. januar 1929, død 25. februar 2011) var en norsk bokser som representerte Tønsberg-Kameratene. Henriksen ble norgesmester i boksing i 1957. Han var boksetrener og bygget opp et treningssted i Røssedalen, Fon i Ramnes. Augustus Hoernle. Augustus Rudolf Hoernle (født 1841 nær Agra i India, død 12. november 1918) var en engelsk orientalist, som ble født i India som sønn av en anglikansk prest. Han gikk på skole i Sveits, og flyttet senere til London hvor han studerte sanskrit under Theodor Goldstücker. Han vendte tilbake til India i 1865, hvor han først underviste ved Banaras Hindu University og senere ved Universitetet i Calcutta. Dr. Hoernle var nesten hele sitt liv engasjert i studiene av indoariske språk og er kanskje best kjent for hans dechiffering av Bowermanuskriptet som ble samlet av Hamilton Bower i Kinesisk Turkestan. Hoernle ledet på sine eldre dager Asiatic Society of Bengal før han pensjonerte seg i Oxford. Det var under hans tid der at han mottok, ble lurt av og publiserte en bok basert på forfalskede khotanesiske manuskripter, produsert av Islam Akhun og videreformidlet gjennom den britiske konsulen George Macartney. Sannheten om disse manuskriptene ble avslørt for ham av den ungarske oppdagelsesreisende arkeologen Sir Aurel Stein. Hoernle's rykte overlevde likevel denne avsløringen, og hendelsen ble utelatt i hans biografiske omtale. Friidrett under Asialekene 1998. Friidrett under Asialekene 1998. Friidrett var en av flere sporter under de tretten Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 2. til 16. oktober 1998. Det var totalt 45 øvelser, 24 for menn og 21 for kvinner. Kina ble beste nasjon med femten gullmedaljer foran Japan med tolv. Friidrett under Asialekene 2002. Friidrett under Asialekene 2002. Friidrett var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var totalt 45 øvelser, 24 for menn og 21 for kvinner. Kina ble beste nasjon med fjorten gullmedaljer foran India og Saudi-Arabia med sju hver. Distrikter i Punjab (India). Liste over distrikter i Punjab. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Punjab. Referanser. Distrikter i Punjab Distrikter i Rajasthan. Liste over distrikter i Rajasthan. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Rajasthan. Referanser. Distrikter i Rajasthan Rosenvænget. Rosenvænget er et villakvarter på Østerbro i København og antakelig Danmarks eldste villakvarter anlagt fra 1857. Kvarterets utstrekning begrenses omtrent av gatene Rosenvængets Sideallé, Holsteinsgade, Livjægergade, Næstvedgade, Strandboulevarden, Nordre Frihavnsgade og Ved Vænget. Villaene i området var tegnet av tidens beste arkitekter og avspeilet skiftet i arkitekturen fra klassisisme til historisme. Blant arkitekter kan nevnes Johan Daniel Herholdt, Harald Drewsen, H.C. Stilling, M.G. Bindesbøll, Vilhelm Dahlerup og Ferdinand Meldahl. I en senere periode valgte kongelig bygningsinspektør Kaj Gottlob å bo og ha sitt arkitektkontor i kvarteret i villaen Rosenvængets Hovedvej 29. Amagerbro. Amagerbro også kalt Sønderbro er betegnelsen på den delen av den administrative bydelen Sundbyøster i København som ligger på den nordøstligste delen av Amager. Området avgrenses mot nord av Christianshavns Vold, mot vest av Amagerbrogade og mot syd av Øresundsvej, hvor Amagerbro grenser opp til selve Sundbyøster. Området er et av de tettest befolkede i Danmark. Befolkningstallet for Amagerbro oppføres ikke særskilt, men Amagerbro Provsti som er noe større enn det man vanligvis forstår med Amagerbro, har 117.291 innbyggere (2010). Amagerbrogade er områdets hovedferdselsåre. Området betjenes dessuten av Københavns Metro med Amagerbro metrostasjon og Lergravsparken metrostasjon. Eneste større grønne anlegg i området er Kløvermarken. Gull som investering. Gull er en investering og verdilager som har en særskilt stilling, ikke minst gjennom dets kobling til lands sentralbanker som ofte har store gullreserver. Gull finnes i flere former for investeringer, blant annet som gullbarrer, gullmynt og gullsertifikat. Gullpriset. Sidan 1919 har korrekt internasjonal pris på gull blitt satt av London gold fixing som blir til ved en telefonkonferanse mellom de største gullhandlerne. Faktorer som påvirker gullprisen. a> som reklamer for "cash for gold" Priset på gull påvirkes slik som andre varer og valuta ved tilbud og etterspørsel, men også ved spekulasjon. Sentralbanker. Det er allment akseptert at det finnes en sammenheng mellom rentenivået og gullprisen. Da rentene stiger gir det rentebaserte verdipapirer et høyere verdi enn gull, som følgelig synker. Og motsatt, da renten synker har gullprisen for vane på stige. Det finnes dog eksempler på at gullprisen har steget på tross av renteøkninger, slik som ECB's beslutning av den 7. april 2011. og i India 2011 da både renten og gullprisen toppet samtidig. Gullbarrer. En tradisjonell måte å investere i gull på er å kjøpe gullbarrer. Normalt gjøres disse forretningene hos spesialiserte forhandere. I noen land, slik som Canada, Argentina, Østerrike og Sveits kan man dog kjøpe og selge barrer direkte i de store bankene. Gullmynt. Gullmynt er en annen vanlig måte å eie gull. Gullmynt prises vanligvis etter deres renhet og vekt, pluss et mindre påslag basert på tilgang og etterspørsmål. Numismatiske gullmynter prises hovedsakelig etter tilbud og etterspørsel avhengig av sjeldenhet og myntens kvalitet. Den vanligste gullmynten er Krugerrand. Gullsertifikat. Gullsertifikat er en måte å kjøpe gull på uten at gullet flyttes rent fysisk. Dette forenkler gullhandel ettersom den fysiske transport er unødvendig. Gullsertifikater har sitt opphav fra 1600-talet da gullsmeder i England og Nederland utferdiget slike for å forenkle sitt arbeid. Gullkonto. Det finnes ulike former for "gullkonto". En av de viktigste forskjellene mellom disse er hvorvidt gullet holdes allokert eller ikke-allokert. Skatt. I EU er handel med gullmynt og gullbarrer fritatt fra moms. Superbarna. Superbarna er en norsk gruppe fra Ask i Gjerdrum, bestående av Mona Johnsen Emilsen, Kristine Bang Thori, Jenny Louise Helt, Thea Haugland, Jonatan Hiis Ånestad, Benjamin Asphol og Tobias Asphol. Bak Superbarna står Knut Bjørnar Asphol og Tone Lise Asphol. Superbarna har samarbeidet med blant andre Alexander Rybak, Lisa Børud og Sigmund Groven. Stian Thorbjørnsen. Stian Thorbjørnsen (født 10. mars 1982 i Fredrikstad) er en norsk artist. Thorbjørnsen er vokalist, tekstforfatter og produsent i duoen Staysman & Lazz. Staysman & Lazz fikk sitt gjennombrudd i 2010 da de vant en riksdekkende konkurranse arrangert av Se og Hør. Duoen skrev vinteren 2011 under en platekontrakt med Sony Music Norge. De startet et samarbeid med produsent Ole Evenrud og ga samme vår ut singelen «Uten sko». Singelen ble A-listet på Radio Prime og diverse andre radiokanaler rundt i Norge. Senere samme år kom singel nummer to, en nyversjon av Lars Kilevolds klassiker "Livet er for kjipt" fra 1981. Gruppa Staysman & Lazz har bygd seg opp et navn som solide liveaktører og spiller anslagsvis 100 konserter i året, primært for aldersgruppen 16-25 år. Stian Thorbjørnsen er en av to programledere i radioprogrammet "God Kveld med Staysman & Fjell" som blir sendt på Radio Prime Halden. Paradise Hotel. Stian Thorbjørnsen har også vært med i Paradise Hotel 2012. Han kom ganske langt og røk ut siste uka for finaleuken, men han gikk ikke fra hotellet uten pengepremie. Vida Lill, som vant finalen sammen med Miguel, slapp nemlig kulen under troskapstesten da pengepremien hadde kommet opp i 200 000,-. Hun fikk selv 200 000,- og kunne da gi de resterende 100 000 til en av jurymedlemmene. Stian var da den heldige i juryen som fikk pengene. Vida Lill og Stian var tidligere et par på hotellet. Frikorps Oberland. Frikorps Oberland, tysk: "Freikorps Oberland", også "Bund Oberland" eller "Kameradschaft Freikorps und Bund Oberland" var et frikorps i årene 1919 til 1921 som i Weimarrepublikkens tidligste år bekjempet kommunister og polske nasjonalister under Oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921. Frikorpset ble startet av lederen av det høyreekstreme Thuleselskapet, Rudolf von Sebottendorf tidlig i 1919 for å bekjempe Den bayerske rådsrepublikken. Året etter deltok frikorpset i å slå ned Ruhroppstanden. Under Oppstanden i Øvre Schlesien bisto frikorpset gjennom utstrakt brutalitet i å slå ned oppstanden blant polske nasjonalister. Medlemmer av frikorpset skal også ha stått bak snikmord på politikere, den mestkjent av disse er Matthias Erzberger fra det katolske Deutsche Zentrumspartei. Frikorpset ble oppløst i 1921, og gruppen endret navn til "Bund Oberland". Denne gruppen deltok i Ølkjellerkuppet 8. november 1923. Bund Oberland dannet senere kjernen for etableringen av "Sturmabteilung" (SA) i Bayern, men flere av frikorpsets tidligere medlemmer ble også motstandere av nasjonalsosialistene. Rudolf von Sebottendorf. Byste av Rudolf von Sebottendorf Rudolf von Sebottendorf (også "Rudolf Glandeck Sebottendorf"), egentlig "Adam Alfred Rudolf Glauer" 9. november 1875 i Hoyerswerda, Sachsen, død 8. mai 1945 i Istanbul). Glauer har også anvendt navnet "Erwin Torre". Bakgrunn. Glauer var sønn av en lokomotiv-ingeniør fra Schlesien og skal selv ha arbeidet som tekniker i Egypt i årene 1897–1900. I juli 1900 reiste han til Tyrkia hvor han bosatte seg som ingeniør på en større landeiendom. I 1905 vendte han tilbake i Tyskland og Dresden hvr han giftet seg med Klara Voss, men de ble skilt allerede i 1907. I følge "Münchener Post" fra 14. mars 1923 ble han dømt for svindel og forfalskning i 1909, men tidspunktet kan ha vært 1908. Han fikk statsborgerskap i Det osmanske rike i 1911 og i henhold til osmansk lovgivning ble han adoptert av den utenlandsk beboende baron Heinrich von Sebottendorff kort tid etter. Adopsjonen ble senere gjentatt i Tyskland, men det er satt spørsmålstegn ved lovligheten. Men på dette grunnlaget krevet han navnet Sebottendorff og tittelen Freiherr. Han deltok i krigshandlingene på osmansk side under Den første balkankrigen, og vendte tilbake til Tyskland med tyrkisk pass i 1923. Han ble unntatt fra tysk militærtjeneste under første verdenskrig på grunn av sitt osmanske statsborgerskap og som følge av skader han hadde fått under første balkankrig. Politisk virke. Mot slutten av første verdenskrig stiftet han Thuleselskapet, en av de viktigste forløperne til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), og forlot samtidig Frimurerordenen som han tidligere hadde vært aktiv innenfor. Religiøst var han en sufist og teosof, og politisk var han nasjonalsosialist. Han var sentral innen Völkisch-bevegelsen, og som leder av Thuleselskapet sto han bak stiftingen av Frikorps Oberland og bidro slik i at Den bayerske rådsrepublikken ble slått ned. Han sto bak utgivelsen av "Völkischer Beobachter" gjennom Eher Verlag. Han vendte tilbake til Tyskland under det nasjonalsosialistiske styret. Han rapporterte til tysk etterretningstjeneste fra Istanbul fra 1942 under andre verdenskrig, men det er påstått at han da var dobbeltspion for britene. Det er påstått at han ved krigens slutt begikk selvmord ved å kaste seg i Bosporos. Jokeren (Batman). Jokeren er en fiktiv karakter fra Batman-tegneseriene. Han var først med i "Batman #1" (våren 1940). Jokerens kjennetegn er galskap og ønske om anarki. Han blir fremstilt variert, noen ganger totalt kaldblodig med hat for liv, orden og Batman, andre ganger er han en gal klovn som liker å more seg via dødelige feller og planer. Jokeren er ofte regnet som 'hovedskurken' i Batman-universet. Blant flere opphavshistorier er den mest kjente er at han var en arbeidsløs ingeniør og mislykket stand-up-komiker, som ble med på et innbrudd for å forsørge sin høygravide kone. Mens planleggingen pågår, får han vite at kona hans har dødd. Mannen som snart blir til Jokeren forsøker å trekke seg ut, men blir tvunget til å være med. Innbruddet blir avbrutt av Batman, men ingeniøren flykter, og ramler oppi en beholder med kjemikalier. Når han kryper ut er ansiktet hans endret til en klovnemaske: hvit hud, røde lepper og grønt hår. Til sammen får alle disse katastrofene mannen til å miste vettet, og han blir den helsprø Jokeren. Jokeren har blant annet vært med i TV-serien Batman, 1989-filmen Batman og 2008-filmen The Dark Knight. Papa Bouba Diop. Pape «Papa» Bouba Diop (født 28. januar 1978) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt. I perioden 2001 til 2008 spilte han 63 kamper for s landslag. Hans foretrukne posisjon er defensiv midtbane, men kan også spille som et senter bak, der han tidligere har spilt på RC Lens. Hans kallenavn er "«The Wardrobe»", gitt til ham av Fulham-fansen, på grunn av sin høyde og sin store ramme. Fulham-fansen dedikerte også sin egen sang til Papa Bouba Diop i perioden han spilte i London-klubben mellom 2004 og 2007. Sam Baldock. Samuel Edward T. «Sam» Baldock (født 15. mars 1989 i Aylesbury Vale) er en engelsk profesjonell fotballspiller som spiller for Bristol City FC. Han vokste opp i landsbyen Steeple Claydon, Buckinghamshire, mens han deltok Royal Latin School i Buckingham. Han har en yngre bror, George Baldock, som er under kontrakt med Milton Keynes Dons. 26. august 2011, signerte Baldock for West Ham United for en ukjent sum på en fire-års kontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han ble tildelt draktnummer 7. Baldock gjorde sin West Ham debut 17 september 2011 når han kom inn som 74de minutt erstatning for Henri Lansbury i en 0-0 borte med Millwall. Hans første to West Ham mål ble scoret i 4-0 seier på 15 oktober 2011 mot Blackpool på Upton Park. Han fikk sin andre kamp med to scoringer i påfølgende hjemmekamp som Hammers spilte til en 3-2 seier over Leicester City. Duo Saxe. Duo Saxe er en norsk klassisk fløyte og gitarduo, bestående av Runar Kjeldsberg på klassisk gitar og Charlotte Udø Kjeldsberg på tverrfløyte. Duoen har eksistert siden 2001 og har konsertert i Norge, Australia, New Zealand, Frankrike, Montenegro, Spania og Nederland The Meanest Girl in Town. «The Meanest Girl in Town» er en rask amerikansk filmsang, skrevet av Joy Buyers. Elvis Presley sang den i Metro-Goldwyn-Mayer-filmen "Girl Happy" (1965). Rusty Wells (Presley) fremførte sangen i en scene, hvor han opptrådte sammen med et band. En rødhåret kvinne bar en plakat hvor det sto «I'm Evil» og skulle forestille «the meanest girl in town». Presley spilte inn «The Meanest Girl in Town» i Radio Recorders, Hollywood, 10. juni 1964. Den ble utgitt på soundtrackalbumet "Girl Happy" (RCA Victor LPM 3338 (mono) og RCA Victor LSP 3338 (stereo)) i 1965. MGM-produsent var George Stoll. Eva Eastwood. Eva Eastwood (Egentlig "Eva Östlund") (født 25. september 1967 i Örebro) er en svensk låtskriver og sanger. Hennes musikk er ofte påvirket av 1950-årene og fremover. I begynnelsen av 1990-årene spilte hun inn plater med Peak Brothers og hadde artistnavnet "Bobbie Jo". Eastwood ble tilbudt en platekontrakt i USA i 1997, men valgte å reise hjem til Sverige og startet straks derpå bandet Eva Eastwood & The Major Keys, som spilte inn fem album for det lille selskapet Tail Records i Jönköping 1999-2006. I 2005 medvirket Eastwood i TV-programmet "Allsång på Skansen", hvor hun fremførte "Våra liv i repris" fra albumet "Nytt liv i stan", en hendelse som regnes som avgjørende for hennes karriere. Som låtskriver har Eastwood komponert over 800 sanger, blant annet til artister som The Boppers, Linda Gail Lewis, Lalla Hanson, Bert Idoffs, Jerry Williams og Larz-Kristerz. I 2010 vant hun som første kvinne Örebro kommunes musikkpris, "Millencolin Music Prize". Imaginaerum. "Imaginaerum" er det syvende studioalbumet fra det finske symfoniske metal-bandet Nightwish, og er et konseptalbum som forteller historien om en døende gammel komponist som tenker tilbake på sin ungdomm. Albumet ble laget samtidig som filmen med samme navn. Alle låtene er skrevet av Tuomas Holopainen, med unntak av «The Crow, the Owl and the Dove» som er skrevet av Marco Hietala. Singler. Den første singelen fra albumet var «Storytime», og ble gitt ut 9. november 2011 i Finland (11. november i Norge). Komponist og bandleder Tuomas Holopainen har uttalt at singelen representerer hele albumet ganske godt, og gir et bedre bilde av albumet enn hva singlene «Eva» og «Amaranth» gjorde for albumet "Dark Passion Play". Sporliste. Digipak-utgaven inneholder en bonus-CD med hele albumet i instrumental versjon. Trondhjems Seilforening. Trondhjems Seilforening ble stiftet i 1895. Det har vært full aktivitet i foreningen siden, utenom i årene 1940-45. Foreningen har i dag i nær 700 medlemmer som seiler ca. 160 båter. Trondhjems Seilforening er tilsluttet Norges Seilforbund og er Midtnorges største. Foreningens klubbhus ligger på Skansen, med en flott marina utenfor. Den har også en havn i Ravnkloa. Seilsesongen i Trøndelag strekker seg fra slutten av april til og med begynnelsen av oktober. Det arrangeres jolleseiling og regattaer for kjølbåter. I tillegg er det også en rekke regattaer i helgene. Det har vært økende regatta- og jolleaktivitet de siste årene. Foreningen har flere aktive Ynglingseilere, blant annet og har i dag en av Norges største flåter med denne entypebåten. I tillegg til Yngling så er også Melges og J-80 entypeklasser i foreningen. På Tautra, utenfor Frosta, ligger keiserriket Cuba, seilforeningens hytte. Cuba er kronjuvelen i Trondhjems Seilforening. Trondhjems Seilforening har stor aktivitet gjennom seilsesong og på vinterstid og onsdagene i løpet av høsten og vinteren avholdes foreningsmøter med aktuelle temaer. Av de lengre regattaene som arrangeres så går Halten Ocean Race i juni og Høststormen i oktober. Boksing under Asialekene 1986. Boksing under Asialekene 1986 Boksing ver en av flere sporter under de tiende Asialekene som ble arrangert i Seoul i Sør-Korea i perioden 20. september til 5. oktober 1986. Det var niende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var tolv vektklasser og Sør-Korea ble beste nasjon de vant alle tolv gullmedaljene. Bibergschanze. Bibergschanze (norsk: "Bibergbakkene"), offisielt Felix-Gottwald-Schisprungstadion, er et skihoppanlegg i Saalfelden i Østerrike. Anlegget ligger i bydelen Uttenhofen, og består av fire hoppbakker med størrelse K85 (HS95), K60, K30 og K15. De tre minste bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Bibergschanze ble brukt under junior-VM 1988 og 1999, og har hatt renn i verdenscupen i kombinert (sist i 1997) og kvinnenes hoppuke / kontinentalcupen for kvinner. Anlegget er eid av Schiklub Saalfelden. Anerkjent bakkerekord i K85-bakken er 98 meter, satt av Kazuki Nishishita (Japan) i junior-VM 3. februar 1999. I K60-bakken er rekorden 68 meter, satt av Christian Reiter (Østerrike) 19. mars 2005 (snø) og Thomas Egger-Riedmüller (Østerrike) 14. juli 2005 (plast). Historie. Fra 1950 til 1980 var Ritzenseeschanze og Drei-Tannen-Schanze de viktigste hoppbakkene i Saalfelden. De to minste bakkene i Biberg ble bygd i 1970, de to største sto ferdig i 1986. Anlegget ble modernisert i 2004, da de to minste bakkene fikk plastmatter, og K45-bakken ble utvidet til K60. Under nyåpningen 10. oktober 2004 ble hoppanlegget offisielt omdøpt til Felix-Gottwald-Schisprungstadion, etter kombinertløperen Felix Gottwald, som er fra Saalfelden. Saintes (Charente-Maritime). Saintes er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Poitou-Charentes vest i Frankrike. Saintes er underprefektur i departementet. Innbyggerne kalles for "Saintaises" og "Saintais". Synnøve Solemdal. Synnøve Solemdal (født 15. mai 1989) er en norsk skiskytter som representerer Tingvoll Idrettslag. Solemdal debuterte i verdenscupen i skiskyting i 09-sesongen, og har tatt verdenscuppoeng hver sesong siden da. Hennes beste resultat kom under 12 i Östersund, der hun kom på en 4. plass i sprinten, bak Magdalena Neuner, Tora Berger og Kaisa Mäkäräinen som var topp 3 i Sprintcupen sesongen før. I VM i skiskyting 2012 i Ruhpolding gikk hun andre etappe på det norske laget som tok gull på mix-stafett. De andre på laget var Tora Berger, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. På stafetten gikk hun tredje etappe på det norske laget som fikk bronsjemedalje bak Tyskland og Frankrike. De andre etappene ble gått av Fanny Welle-Strand Horn, Elise Ringen og Tora Berger. Hanchongryun. Hanchongryun (Hankuk Daehak Chonghaksaenghoi Ryunhap, eller South Korean Federation of University Students Councils) er en sørkoreansk studentorganisasjon som støtter Nord-Korea og en koreansk gjenforening under nordkoreansk ledelse. Tilsvarende oppfordrer og støtter organisasjonen sørkoreanske studenters arbeid for å undergrave og avvikle det sørkoreanske politiske system. Organisasjonen er særlig kritisk til USAs militære nærvær i Sør-Korea i form av United States Forces Korea (USFK), som en anser for å være en nedverdigende form for imperialisme fra USAs side. Den generelle sørkoreanske opinionen er negative til Hanchongryun. Organisasjonen ble erklært som kriminell av Sør-Koreas nye sikkerhetslover som ble innført i 1999, for sine pro-nordkoreanske aktiviteter. Den nordkoreanske studentorganisasjonen Pomchonghakryon anser Hanchongryun som sin sørkoreanske avdeling. Hanchongryun har sitt hovedsete i Korea University (Seoul) og Chonnam University (Gwangju). Organisasjonen ble etablert i 1993 som en etterfølger av studentorganisasjonen Jeondaehyop (전대협) som igjen ble etablert i 1987 og var særlig aktiv i forbindelse med de nasjonale opptøyene i Sør-Korea mot slutten av 1980-tallet. Boksing under Asialekene 1990. Boksing under Asialekene 1990. Boksing ver en av flere sporter under de ellevte Asialekene som ble arrangert i Beijing i Kina i perioden 22. september til 7. oktober 1990. Det var tiende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var tolv vektklasser og Sør-Korea ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Thailand med to. Kari Henneseid Eie. Kari Henneseid Eie (født 2. juli 1982) er en norsk skiskytter som representerer Drangedal Skiskytterlag. Eie debuterte i verdenscupen i skiskyting i 06-sesongen, og har tatt verdenscuppoeng i en rekke renn. Parlamentsvalget i Egypt 2011–2012. Parlamentsvalget i Egypt 2011–2012 var et valg til det egyptiske parlamentet. Valget foregikk i 3 omganger i perioden 28. november 2011–11. januar 2012. Det var valg til 498 av 508 seter i underhuset i parlamentet. De resterende 10 parlamentsmedlemmene utpekes av presidenten/Det øverste militærrådet. Resultat. Valget ble en seier for islamistiske partier. Frihets- og rettferdighetspartiet, som er nært knyttet til Det muslimske brorskapet i Egypt, ble klart størst med 47,2 % av stemmene. Det salafistiske Nour-partiet fikk 24,3 % av stemmene. Det liberale Nye Wafd-partiet og det sekulære Egyptisk blokk ble størst av de ikke-islamistiske partiene. Oppløsningen av parlamentet i juni 2012. 14. juni 2012 vedtok Egypts høyesterett at valget hadde foregått på en grunnlovstridig måte. Retten undersøkte valgets legitimitet fordi en del av plassene ble valgt gjennom forholdstallsvalg, mens andre ble valgt gjennom pluralitetsvalg. Ifølge valglovgivningen skal 2/3 av parlamentsmedlemmene velges fra partilister og 1/3 fra uavhengige kandidater, men den åpnet for at partimedlemmer kunne stille som uavhengige, men uavhengige ikke kunne stille på partilistene. Høyesteretten fant dette grunnlovsstridig og besluttet dermed å oppløse hele underhuset. Beslutningen minner om en beslutning av 19. mai 1990, da Egypts høyesterett også oppløste parlamentet av lignende årsaker. Effekten av et ikke-fungerende parlament er i praksis mer makt til Det øverste militærrådet, noe mange frykter konsekvensene av. Samtidig forkastet høyesteretten parlamentets lovforslag om å forhindre tidligere medlemmer av Hosni Mubaraks regime fra å stille til valg, en lov utformet med sikte på å hindre Aḥmad Šafīq fra å stille til presidentvalget. Beslutningen kom bare to dager før valgets andre og avgjørende omgang. Pomchonghakryon. Pomchonghakryon (eller National Alliance of Youth and Students for the Country's Reunification) er en nordkoreansk studentorganisasjon som støtter koreansk gjenforening. Den ble etablert 15. august 1992, dagen for 47-års markeringen for slutten av den japanske okkupasjonen av Koreahalvøya. Organisasjonen anser den sørkoreanske studentorganisasjonen Hanchongryun som sin sørkoreanske avdeling. Hanchongryun er erklært som kriminell etter de sørkoreanske sikkerhetslovene fra 1999. Pomchonghakryon har også en avdeling i Japan. Organisasjonen har årlige møter, og har som politisk mål å gjøre slutt på all utenlandsk innflytelse i Korea og å gjenforene landet under nordkoreansk ledelse. Henrik L'Abée-Lund. Henrik L'Abée-Lund (født 26. mars 1986) er en norsk skiskytter som representerer Oslo Skiskytterlag. L'Abée-Lund debuterte i verdenscupen i skiskyting i 11-sesongen, og har tatt verdenscuppoeng i en rekke renn. Boksing under Asialekene 1994. Boksing under Asialekene 1994. Boksing var en av flere sporter under de tolvte Asialekene som ble arrangert i Hiroshima i Japan i perioden 2. til 16. september 1994. Det var ellevte gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var tolv vektklasser og Filippinene ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Kasakstan, Sør-Korea og Usbekistan alle med to gull. Staaken. Staaken er en ortsteil i Berlins bydel Spandau. Geografi. I nordøst grenser Staaken til Falkenhagener Feld, i øst ligger Klosterfelde mellom Staaken og ortsteilen Spandau, som er sentrum i den administrative bydelen Spandau. I vest og sør grenser ortsteilen mot Landkreis Havelland i Brandenburg. Den historiske del av Staaken ligger i nord og sør og består for det meste av småhusbebyggelse som for eksempel i Gartenstadt Staaken. Ortsteilens østlige del ble fra 1950 til 1970-tallet bebygget med blokker. Albrechtshof. "Albrechtshof" ligger vest i Staaken og er i vest og nord begrenset av grensen til Falkensee, i øst Finkenkruger Weg og i sør jernbanelinjen til Hamburg. Strøket karakteriseres av eneboliger som gir det et landlig preg. Albrechtshof ble kjent i pressen etter at en lokfører 5. desember 1961 kjørte sitt damplokomotiv tvers igjennom sperringene til Vest-Berlin. Jernbanelinjen mellom Berlin og Hamburg ble etter dette nedlagt og togene omdirigert over Wannsee. Flukten ble siden beskrevet i filmen Durchbruch 234. En del av Albrechtshof ligger i Seegefeld i Brandenburg. Gartenstadt Staaken. "Gartenstadt Staaken" finnes mellom Lehrter Bahn og Hamburger Bahn og avgrenses i øst av Hackbuschstrasse og i vest Finkenburger Weg. Bebyggelsen ble planlagt av arkitekten Paul Schmitthenner og oppført i årene 1914-1917 på det som da var 3 500 dekar åkerland. Borettslaget Gartenstadt Staaken ble grunnlagt 27. juni 1913. Bebyggelsen har i dag vernestatus. Landsbyen Staaken. Det egentlige sentrum av Staaken går langs Nennhauser Damm, sør for Brunsbütteler Damm. Langs hovedgaten finnes Staaken landsbykirke. Siedlung Neu-Jerusalem. "Siedlung Neu-Jerusalem" (Ny-Jerusalem boligområde) finnes vest for Staaken sentrum like før grensen mot Brandenburg og på begge sider av Heerstrasse. Boligområdet er oppført i funksjonalistisk stil. Neu-Staaken. "Neu-Staaken" (Nye Staaken) er et område øst i Staaken, som i 1960- og 1970-årene ble utbygget med blokkbebyggelse. Neu-Staaken har etter utbyggingen fått et bymessig preg. Siedlung Hahneberg. "Siedlung Hahneberg" (Hahneberg boligområde) ligger sørvest i ortsteilen, sør for Hahneberg (66 moh) og nær grensen til Brandenburg. Området var utparsellert allerede ved rundt 1900 men likevel ikke utbygget. Under DDR-tiden lå området i et sperreområde som følge av den nærliggende grensen til Vest-Berlin. Etter murens fall ble Siedlung Hahneberg utbygget med eneboliger og tomannsboliger. Historie. Staken nevnes første gang i kjente skriftlige kilder 26. mars 1273 som "Dorf Stakene". Navnet kommer av middelnedertysk "To den staken" og betyr "Sted hvor tømmer, stokker og peler finnes (Ort wo Knüppel, dicke Stöcke, Pfähle sind)". Landsbyen Staaken ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Zeppelin GmbH kjøpte i 1915 store områder i Staaken for produksjon av luftskip for militære formål og bygde for dette formålet bl.a. en flyplass. Etter avslutningen av den første verdenskrigen fikk Tyskland i Versaillestraktaten forbud mot å videreføre sin rustningsindustri. Flyplassen i Staaken ble deretter i noen utstrekning nyttet for sivil transport med luftskip. De store industrihallene som sto tomme etter den nedlagte luftskip-produksjonen, ble i fra 1923 til 1934 brukt til filmproduksjon av bl.a. filmen Metropolis av Fritz Lang og senere filmer av Leni Riefenstahl. 10. august 1938 fløy en Focke-Wulf Fw 200 tilhørende Lufthansa, den 6 371 kilometer lange strekningen fra Staaken til Floyd Bennett Field i New York på 24 timer, 56 minutter og 12 sekunder (en gjennomsnittshastighet på 255,499 km/t). Det var den første non-stop-flyvningen mellom de to byene. Selskapet Deutsche Maschinenbau-Aktiengesellschaft bygde fra 1938 stridsvogner i Staaken, den såkalte DEMAG-Panzer. Under den andre verdenskrigen ble produksjonen delvis utført av tvangsarbeidere. En avdeling av KZ Sachsenhausen ble brukt som leir for tvangsarbeiderne. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen ble Staaken 31. august 1945 delt i forbindelse med et makeskifte mellom britene og Sovjetunionen. Den vestlige delen ble lagt inn i sovjetisk sektor, men inntil videre likevel administrert fra rådhuset i Spandau som lå i britisk sektor. Dermed kunne innbyggerne i Vest-Staaken delta i valgene 3. desember 1950 til Berlins parlament. Årsaken til disse forholdene var britenes behov for å benytte Gatow lufthavn og at denne delvis lå i Brandenburg som var okkupert av Sovjetunionen. Makeskifteavtalen innebar at britene overtok deler av Gross-Glienicke hvor flyplassen lå, en smal stripe kalt Seeburger Zipfel mot å gi fra seg den vestlige delen av Staaken. Grensen mellom de to deler av Staaken gikk dermed i en linje fra nord mot sør midt i henholdsvis Finkenkruger Weg, Nennhauser Damm og Bergstraße. DDR's Volkspolizei inntok Vest-Staaken 1. februar 1951. Under kommunisttiden fantes i den delen av Staaken som tilhørte DDR, Høgskolen for Utenrikshandel (Hochschule für Aussenhandel). En rekke personer som senere gjorde politisk karriere, fikk sin utdannelse her, bl.a. Christa Luft og Alexander Schalck-Golodkowski. Da Berlinmurens fall var et faktum kvelden 9. november 1989 ble grenseovergangen i Heerstrasse åpnet samme natt kl 0032. Etter gjenforeningen ble de atskilte delene av Staaken forent og administrasjonen overført til Spandau. George Abraham Grierson. George Abraham Grierson (født 1851 i Glenageary i Irland, død 1941) var en britisk orientalist og indolog. Grierson virket innenfor sivilforvaltningen i britisk India fra 1873 til 1898, da han bosatte seg i Shimla og av den indiske regjeringen fikk i oppdrag å ordne og utgi sitt verk "Linguistic Survey of India". I årene 1894-1897 var han "philological secretary" for Asiatic Society i Calcutta. Han bosatte seg senere i England. Grierson var en fremstående kjenner av de moderne indiske folkespråkene såvel som av etnologi og seder. Han var æresdoktor ved flere universiteter, blant annet i Halle an der Saale, visepresident i Royal Asiatic Society og mottok i 1905 Volneyskaprisen av Institut de France. Han ble adlet i 1912. Boksing under Asialekene 2002. Boksing under Asialekene 2002. Boksing var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var trettende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var tolv vektklasser og Usbekistan ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Sør-Korea med tre. Sande skole (Sola). Sande skole er en offentlig barneskole i Sola kommune. Bokmål er skolen sitt hovedmål. Skolen har ca 40 lærer og ca 300 elever fordelt på de sju trinnene fra 1. til 7. klasse. Skolen ligger nær Sola sentrum og Sola Kulturhus. Tanche. Tanche og Tank (andre stavemåter er "Tanch", "Tanke", "Tanck" og "Tancke") er en eller flere tyske, danske og norske slekter. Tancke i Tyskland. Et større antall bærere av navnet Tancke/Tanck/Tank kjennes i Wismar, særlig på 1400-tallet, 1500-tallet og 1600-tallet. Til dem hørte Otto Tanck (1587–1637) i Lübeck, domprost og syndikus i Det frankiske riksridderskap, Marcus Tancke (ca. 1550–1593), rådmann i Wismar, og «dominius» Johann Tancke († 1553). Martin Tancke. Martin Tancke (1604–e. 1675; fra Wismar), som siden 1638 hadde vært tjenestemann hos kong Christian IV av Danmark og Norge, ble den 23. oktober 1643 tatt opp som medlem av Danmarks adel. Det var Tancke som opplyste at slektens stamfar skulle ha blitt adlet av keiser Karl IV av Det hellige romerske rike. Dette er trolig ubekreftet av andre kilder. Martin Tancke var Danmarks "resident i Haag". Han var en av adelsmennene som i 1660 deltok i stendermøtet i København. På slutten av sitt liv var Tancke kammerråd hos kurfyrsten i Sachsen. Tanche i Maribo og Haderslev. Carsten Hansen Tanche (om. 1570–1650) var borgermester i Haderslev, samt borger og rådmann i Maribo på Lolland. Dessuten fantes det en annen og eldre mann i Haderslev som het Carsten Tanche. Han var død før 1605. Det var denne og hustruen Anna som skjenket byens kirke to lysestaker. Hans Carstensen Tanche (1604–1676) fra Maribo flyttet til Norge, hvor han var sorenskriver og gjennom sønnene Niels og Christopher Hansen Tanche ble stamfar til slekten Tanche. Det er uvisst hvorvidt han også var far til Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som var stamfar til slekten Tank i Halden. Tanche og Tank i Norge. Catharine f. von Cappelen, gift med Carsten Tank d.y. Tanche. Hans Carstensen Tanche var skriver for Christopher Knudsen Urne til Asmark, Norges riksstattholder, før han ble utnevnt til sorenskriver i Østerdalen og Solør. Hans Carstensen Tanches ene sønn Niels Hansen Tanche flyttet til Nord-Norge, hvor han gjennom datteren Karen Nielsdatter Tanche, gift med Tor Tomassen av skipperslekten på Sund i dagens Leirfjord, fikk etterkommere, hvorav flere bar navnet Tanche som mellom- eller etternavn. Hans Carstensen Tanches andre sønn Christopher Hansen Tanche ble prost og far til Karen Christophersdatter Tanche, som ble gift med sogneprest Bernt Ancher i Land, som slekten Anker stammer fra. Deres barn var blant andre Erich Ancher (1709–1785; gift med Anne Catharine av slekten Tank i Halden), Christian Ancher (1711–1765) og sogneprest Christopher Ancher. Medlemmer av slekten Anker ble adlet i 1778, etter at de lenge hadde vært ledende innenfor det såkalte handelspatrisiatet. Forannevnte Christian Ancher var far til Peder Anker, som gjennom datteren Karen Anker var morfar til Norges siste greve med offentlig anerkjennelse, Peder Anker grev Wedel-Jarlsberg. Tank i Halden. Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som skal ha vært sorenskriver Hans Carstensen Tanches bror, begynte som kjøpmann i Halden. Hans sønn var Carsten Tank d.e., hvis barnebarn blant andre var statsråd Carsten Tank d.y., som inngikk ekteskap med (1) Bertha Sophie Leth og (2) Cathrine von Cappelen, og Anna Catharine Tank, som ble gift med Erik Ancher (hvis mor var Karen Christophersdatter av slekten Tanche), med hvem hun hadde sønnene Peter Anker (ingen barn), guvernør i Trankebar, og Carsten Tank Anker (ingen barn), statsråd og eier av Eidsvoll jernverk, der Grunnloven ble underskrevet den 17. mai 1814. Misjonæren Otto Tank, som var sønn av Carsten d.y. og Cathrine Tank, innvandret til Green Bay i Wisconsin. Han hadde bare ett barn, datteren Mary, og har for øvrig ingen etterkommere der. Den østlandske grenen eide blant annet Rød herregård. Tank i Bergen. En slekt med navnet Tank levde i Bergen, og til den hørte kjøpmann og legatstifter Hans Tank (1742–1804), som Tanks videregående skole har navn etter. Slekten kom til Norge med Hans Tanks farfar, Hans Adolph Tanche, som i 1711 tok borgerskap i Bergen. Tank og Tank-Nielsen. Telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–1892) er opphavet til slektene Tank og Tank-Nielsen. Nielsen var selv ingen etterkommer av slekten Tank i Norge, men hadde "Carsten Tank" som fornavn. På tiden da han ble døpt var det vanlig å ta med både fornavn og etternavn ved oppkalling etter noen. Slekten Tank fikk navnet ved kongelig resolusjon i 1905. Carsten Tank Nielsens sønn professor Yngvar Nielsen (1843–1916) og dennes hustru Juliane Anna Hedevig Wedel-Jarlsberg (1847–1927) var foreldre til blant andre politimester Carsten Tank, Molde, arkivkonsulent Gunnar Tank (1878–1942) og lektor Roar Tank (1880–1957), Drammen. Blant senere etterkommere er advokat Sigrid Tank, Oslo. Slekten Tank-Nielsen stammer fra kontreadmiral Carsten Tank-Nielsen (1877–1957), som var Carsten Tank Nielsens sønnesønn og dermed nevø av Yngvar Nielsen Navn. Navnet Tanche finnes i dag i slektsnavnet Tanche-Nilssen, som pr. 2012 har 13 bærere. Navnet Tank finnes både alene og i slektsnavnet Tank-Nielsen, som pr. 2012 har henholdsvis 9 og 25 bærere. Våpen. Det er blitt brukt forskjellige våpenskjold av forskjellige personer med navnene Tanche, Tancke, Tank og videre. Et par figurmotiver finnes i de fleste kjente våpen: tårn og bjørnelabb. Det er ikke påvist hvorvidt dette har sammenheng med slektskap eller bare er kopiering på grunn av navnelikhet, slik som det ses i en mengde andre tilfeller på 1600-tallet og 1700-tallet i Danmark, Norge, Tyskland og andre land. Tyskeren Johann Tanckes våpen beskrives slik: Delt av blå og rød, fremst [dexter] et halvt sølvfarget tårn og bak [sinister] en utovervendt sort bjørnelabb; på hjelmen et sort bjørnehode. I Landeshauptarchiv Schwerin (Acta civitatum specialia Wismar, nr. 323) befinner det seg et dokument med to varianter av våpenet. Det ene har på sølvfarget bakgrunn en opprett mot venstre vendt sort bjørnelabb og på blå bakgrunn et framkommende halvt rødt tårn. Det andre skiller seg fra det første ved at tårnet står på grønn mark. Et epitafium etter domprost Otto Tanck viser et rødt tårn på sort bakgrunn og et sort bjørnelabb på sølvfarget bakgrunn. Dansken Martin Tanckes skjold av 1643 er firdelt. Det har i første felt et framkommende tårn eller borg, i annet felt en bjørnelabb, i tredje felt en opprett tohalet løve og i fjerde felt et tårn eller en borg. Hjelmen er kronet og hjelmtegnet er en oppvoksende kronet løve med to haler. Våpenet er heraldisk beskrevet (blasonert) i Thiset & Wittrup. Dansken Carsten Tanche i Haderslev ble i 1605, etter sin død, tillagt et våpen som er kløvd av felt med tårn og bjørnelabb. Dette våpenet så vel som hustruen Annas våpen er gravert inn på to lysestaker i byens kirke, som har denne innskriften: «CARSTEN TANCHE ANNA TANCHE ERBEN HABEN DIESE KRONEN GODT ZOEM EHREN DER KIRCHE ZUM ZIERATH HERRICHTEN LASSEN» Den norske presten Nils Hansen Tanche hadde i sitt segl fra 1699 et skjold med en framkommende hånd som holder rundt et liljesepter. Den norske kjøpmannen Niels Tank (1725–1801) i Halden hadde et bokeiermerke med et kvadrert skjold som i 1. og 4. felt har et tårn og i 2. og 3. felt har en opprett bjørn. Boksing under Asialekene 2006. Boksing under Asialekene 2006. Boksing var en av flere sporter under de femtende Asialekene som ble arrangert i Doha i Qatar i perioden 1. til 15. desember 2006. Det var fjortende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var elleve vektklasser og Usbekistan ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Kina og Filippinene med to hver. Suniti Kumar Chatterji. Suniti Kumar Chatterji (Bengali: সুনীতিকুমার চট্টোপাধ্যায় Shunitikumar Chôṭṭopaddhae) (født 26. november 1890 i Shibpur i Howrah i det vestlige Bengal i India, død 29. mai 1977 i Calcutta) var en indisk språkforsker og filolog. Han var sønn av Haridas Chattopadhyay, en fremtredende Kulin Brahmin. Chatterji er bl.a. kjent for sin klassifisering av indoariske språk basert på bestemte fonetiske isoglosser. Civilförsvarsstyrelsen. Civilförsvarsstyrelsen var en svensk statlig etat som eksisterte mellom 1944 og 1986. Etaten ble opprettet ved sivilforsvarsloven av 1944 og ersattet Luftskyddsinspektionen og Statens utrymningskommission. Den hadde som navnet antyder hovedansvaret for det statlige sivilforsvaret. I begynnelsen sorterte etaten under Socialdepartementet, deretter Inrikesdepartementet, Kommundepartementet og til slutt Försvarsdepartementet. Etaten ble i 1986 slått sammen med Statens brandnämnd til Statens räddningsverk. Olav Reiersøl. Olav Reiersøl (født 28. juni 1908, død 14. februar 2001) var en norsk statistiker og professor ved universitetet i Oslo. Reiersøl var sønn av en lærer. Han studerte realfag med spesialisering i matematikk ved universitetet i Oslo, og ble "cand. real." i 1935. Han arbeidet deretter som assistent for professor Ragnar Frisch, og var fra 1938 av universitetets eneste foreleser i statistikk. Under 2. verdenskrig var han aktiv i motstandsbevegelsen, og måtte flykte til Sverige i desember 1943. Han var i Sverige til juni 1945, og tilbragte de neste årene delvis i England og USA. I 1950 ble han utvnent til dosent i matematikk ved universitetet i Oslo, og i 1958 til professor. I 1961 fikk han et professorat i matematisk statistikk, og beholdt denne stillingen til han gikk av i 1975. Reiersøls forskningsarbeid dreide seg om økonometri og statistikk. Han interesserte seg for esperanto og var en av grunnleggerne av en internasjonal esperantoforening for matematikere, "Internacia Asocio de Esperantistaj Matematikistoj". Kyndby kirke. Kyndby kirke befinner seg i landsbyen Kyndby ca. 11 km sydvest for Frederikssund på Sjælland. Kirken ble bygget omkring 1125 i romansk stil og av frådsten. Den er forlenget i to omganger: Omkring 1400 fra mot vest og omkring 1500 ble det tilbygd et langhuskor mot øst. Opprinnelig hadde kirken et flatt tak, men på midten av 1400-tallet på det bygget inn hvelvinger. Tårnet er fra 1876, og står på samme sted som våpenhuset tidligere befant seg. Kirken har kalkmalerier som menes utført av Jørlundeverkstedet I kirkens nordvegg henger et krusifiks av tre, som er utført i 1375 og gjenfunnet i 1945. Liste over kriger Frankrike har deltatt i. Frankrike Mordaunt-Short. Mordaunt-Short er en produsent av høyttalere i Storbritannia. Bedriften ble startet i London i 1967. I slutten av 1970-årene utga de tre serier med høyttalere, "Festival", "Carnival" og "Pageant". I 1984 kom seriene MS20, MS30 og MS40. Disse navnene ble brukt om igjen i 1993, til en budsjett-serie av høyttalere som de produserte i tillegg til en dyrere serie. Julianehøj. Julianehøj nordvest for Jægerspris slott, sett fra Kulhusvej Minneplaten over enkedronning Juliane Marie i norsk marmor Runesten fra Telemark med innskriften "Igijos sten", trolig stammende fra 4–500-tallet e.Kr. Julianehøj er en ombygget ganggrav (dansk: jættestue) utenfor Slotshegnet ved Jægerspris slott på Sjælland som inngår i monumentparken Mindelunden. Jettestuen, som opprinnelig stammer fra ca. 3000 f.Kr., gikk opprinnelig under navnene "Monses høj" og "Væverhøj" og ble utgravet og sterkt ombygget på slutten av 1700-tallet i regi av Arveprins Frederik og Ove Høegh-Guldberg. Det ble funnet menneskeknokler, en kobber- eller bronsedolk, samt flintredskaper. Frederik navnga det nye monument etter sin mor enkedronning Juliane Marie. Billedhuggeren Johannes Wiedewelt ble satt til å tegne den nye inngansportal. Den opprinnelige østvendte inngangen ble lukket og det ble satt opp en tavle i norsk marmor over den nye portalen med innskriften: JULIANE-HØJ – TIL DEN BEDSTE MODERS MINDE HELLIGES DETTE ÆLDGAMLE MINDESMÆRKE FUNDET I AARET MDCCLXXVI AF ARVE-PRINDS FRIDERICH. Oppe på selve jettestuen ble det satt opp 7 minnestøtter i Gjellebækmarmor med navn på de tidlige sagnkonger: Skjold, Frode den Fredegode, Dan Mykillati, Harald Hårfagre, Gorm den Gamle, Harald Blåtann og Wittekind. I 1782 ble en norsk runesten, den såkalte "Igijos sten", funnet i 1781 i en grav ved gården Stenstad i Telemark, montert på toppen. Den arkeologiinteresserte kronprins Frederik undersøkte også gravhøyen i april 1834. Hele monumentet ble restaurert i 1984. Hermine Reuss, eldre linje. Prinsesse Hermine Reuss von Greiz (tysk: Hermine Prinzessin Reuß zu Greiz), født 17. desember 1887 i Greiz, død 7. august 1947 i Frankfurt (Oder)) var keiser Vilhelm IIs andre hustru, og brukte som det titlene keiserinne av Tyskland og dronning av Preussen. Bakgrunn. Prinsesse Hermine var datter av Heinrich XXII, prins Reuss von Greiz (28. mars 1846 – 19. april 1902) og prinsesse Ida von Schaumburg-Lippe (28. juli 1852 – 28. september 1891) datter av Adolf I av Schaumburg-Lippe. Hennes far var hersker av fyrstehuset Reuss, eldre linje som i dag er en del av dagens tyske delstat Thüringen Første ekteskap. Hermine ble 7. januar 1907 gift i Greiz med prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath (11. september 1873 – 7. april 1920). Ekteskap med tidligere keiser Vilhelm II. I januar 1922 sendte en sønn av prinsesse Hermine en bursdagskort til den tyske keiseren Vilhelm II, som da inviterte gutten og hans mor til å besøke ham i Huis Doorn i Doorn i Nederland. Både Vilhelm og Hermine hadde begge nylig mistet sine ektefeller. Vilhelm bestemte tidlig samme år at han ville gifte seg med Hermine, men dette møtte en viss motstand hos tyske monarkister og fra hans egne barn. Men samme år, 5. november giftet den 63 år gamle tidligere keiseren seg med den 34 år gamle Hermine i Doorn. Ekteskapet ble lykkelig, også Hermines første ektemann hadde vært eldre enn henne, 14 år. Hun skrev i 1927 en memoarbok om sitt liv fram til dette tidspunktet: "An Empress in Exile: My Days in Doorn". De levde sammen til hans død i 1941. Senere liv. Hermines datter Henriette giftet seg med Vilhelms barnebarn Joachim av Preussens sønn, prins Karl Franz av Preussen i 1940. Etter Vilhelms død i 1941, vedte Hermine tilbake ti Tyskland og bostatte seg på hennes første ektemanns gods i Schlesien fram til 1945. Etter andre verdenskrig ble hun internert i husarrest i Frankfurt (Oder) i den sovjetiske okkupasjonssonen. Hun døde 59 år gammel i interneringsleiren Paulinenhof ved Brandenburg i august 1947. Hun ble gravlagt i Antikentempel i Potsdam. Kahlanger-Schanze. Kahlanger-Schanze (norsk: "Kahlanger-bakken") er et skihoppanlegg i Oberaudorf i Tyskland. Det består av en hoppbakke med K-punkt 80 meter og bakkestørrelse 89 meter, samt tre mindre bakker med størrelse K35, K18 og K9. De tre minste bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Hoppbakkene ligger i Hocheck skianlegg, som også har alpinbakke og en bane for sommeraking. Anlegget er eid av WSV Oberaudorf. Den største hoppbakken ble sist modernisert i 1999. Den hadde renn i kontinentalcupen for kvinner i 2005. Bakkerekorden er 91 meter, satt av Thomas Thurnbichler 7. januar 2001. Hjem til deg. "Hjem til deg" er et musikkalbum med Steinar Fjeld Dobbelt Opp, utgitt i 1970. Dette er hans debutalbum. Dobbelt Opp var Birger Dahlman. Jóna Mortensen. Jóna Mariusardóttir Mortensen (født 1. desember 1953) er en færøysk bankkvinne og politiker (SB). Hun har bankutdannelse og arbeider i Eik Banki i hjembyen Tórshavn. Hun har vært tillitsvalgt i Eik Banki i 15 år, formann i Føroya Væl, Sambandsflokkurins velgerforening i Suðurstreymoy, 2008–2010 og styremedlem i Færøyenes Røde Kors. Fra 2011 er Mortensen fast møtende vararepresentant på Lagtinget for Johan Dahl. Mortensen er medlem av Lagtingets kulturkomité og Lagtingets tilsyn for varetektsfanger. IMAX Corporation. IMAX Corporation er et canadisk selskap som produserer filmkameraer og -fremvisningsutstyr under merkenavnet IMAX. Selskapet ble grunnlagt i 1968 som en følge av verdensutstillingen i Montreal året før, hvor filmer vist over flere skjermer ble en stor suksess. En gruppe canadiske filmmakere gikk sammen om å utvikle et nytt system med én enkel kraftig filmfremviser som erstatning for det eksisterende systemet med flere fremvisere. IMAX-teknologien ble vist frem for første gang på verdensutstillingen i Osaka i 1970. IMAX Corporation ble børsnotert i juni 1994. Rhythm of the Rain. «Rhythm of the Rain» er en amerikansk sang, skrevet av medlem av bandet The Cascades, John Claude Gummoe. Singleversjonen med The Cascades ble utgitt på singlen Valiant Records 6026 i November 1962. Sangen ble arrangert av Perry Botkin Jr.. Produsent var Barry De Vorzon. The Cascades' innspilling ble anvendt i soundtracket til filmen "Quadrophenia" (1979) og inkludert i dens soundtrackalbum. I 1999 listet BMI den som den niende mest fremførte sangen på radio og TV i det 20. århundre. Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Regnets rytme». Nairobi National Museum. Nairobi National Museum er et av Kenyas nasjonalmuseer, "National Museums of Kenya". Det ligger på Museum Hill i Nairobi. Museet ble opprinnelig grunnlagt i 1910 av "East Africa and Uganda Natural History Society" og lå da der Nyayo House står i dag. I 1922 ble det flyttet til der "Nairobi Serena Hotel" i Uhuru Park finnes i dag. I 1929 ble det omsider flyttet til sin nåværende plass på Museum Hill, der det ble døpt til "Coryndon Museum" etter den tidigere britiske guvernøren i Kenya Robert Coryndon. Ved selvstendigheten i 1963 fikk det navnet "National Museum of Kenya". Museet gjenåpnet i 2008 etter modernisering. Til museets permanente utstillinger hører en naturhistorisk utstilling med blant annet et komplett skjelett av en Homo erectus-gutt, samt en utstilling om kulturhistorien til de største folkegruppene i Kenya. Kyndby Huse. Kyndby Huse er en liten bebyggelse i Nordsjælland med 329 innbyggere (2011). Kundby Huse ligger i Kyndby Sogn ved Isefjord og tett på Kyndbyværket på Hornsherred 2 km nordvest for Kyndby og 15 km sydvest for Frederikssund. Byen tilhører Frederikssund kommune og er beliggende i Region Hovedstaden. Kyndby Huse ble grunnlagt i forbindelse med etableringen av Kundbyværket, som ble satt i drift i 1940. I 2002 solgte energiselskapet Energi E2 de ca. 150 eiendommene og beboerne stiftet den 9. april 2002 en andelsboligforening som endelig overtok byen og området den 1. juli 2002. Det danske kongehuset. Det danske kongehuset (også kjent som den danske kongefamilien) består av dronning Margrethe II og hennes familie. Mange av kongefamiliens medlemmer inngår i den danske tronfølgen, men ikke alle. Nå Meloditoppen. "Nå Meloditoppen" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1984. Distrikter i Gujarat. Liste over distrikter i Gujarat. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Gujarat. Referanser. Distrikter i Gujarat Magnetosheath. Skjematisk oversikt over jordens magnetosfære. Skjemaet viser den relative posisjonen til magnetosheathen. Magnetosheath er regionen mellom magnetopausen og baugsjokket for en planets magnetosfære. Magnetfeltet som genereres av en planet blir svakt og uregelmessig i magnetosheath på grunn av vekselvirkning med den innkommende [solvinden og er ute av stand til å reflektere de svært ladede partiklene fullstendig. Tettheten av partikler i denne regionen er betydelig lavere enn hva som finnes utover baugsjokket, men større enn i magnetopausen, og kan betraktes som en forbigående tilstand. På gang 11. "På gang 11" er et musikkassett med diverse artister, utgitt i 1983. Albumet er presentert av Knut Borge og Erik Hansen. Strømningssjikt. Et strømningssjikt er en elektrisk strøm som er begrenset til en overflate snarere enn å være spredt gjennom et volum av rom. Strømningssjikt er en del av magnetohydrodynamikk (MHD), studiet av oppførselen til elektrisk ledende væsker; hvis det er en elektrisk gjennom en del av volumet av en slik væske har magnetiske krefter en tendens til å fordrive den fra væsken og komprimerer sjiktet til tynne lag som passerer gjennom volumet. Et medlem av juryen. "Et medlem av juryen" (originaltittel: "The Juror") er en amerikansk dramathriller fra 1996 med Demi Moore i hovedrollen. Sentrale biroller spilles av Alec Baldwin og James Gandolfini. Regi er ved Brian Gibson. Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Demi Moore ble tildelt en Razzie Award i klassen «verste kvinnelige skuespiller». Handling. Annie Laird (Demi Moore) er en kunstner som lever i en lite lønnsom kunstnertilværelse sammen med sin sønn Oliver, som hun såvidt klarer å forsørge takket være en bijobb på kontor. Hun kjeder seg i denne tilværelsen, og blir derfor glad når hun kalles inn for å gjøre jurytjeneste i en stor mafiasak. Den tiltalte er sjef i Boffano-familien og anklaget for to drap. Hans familie går ikke av veien for noe for å få ham frikjent. Det ender med at de konsentrerer seg om å legge press på jurymedlemmet Anny. Det gjør de ved hyre en utspekulert og sjarmerende leiemorder kalt Teacher for å tvinge henne til å sørge for en frikjennelse. Men alenemoren er ikke så påvirkelig som først antatt. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den bare har fått 15% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den fikk en halvgod mottakelse av Aftenpostens anmelder som gav ros to Moores rollespill. Filmen ble ingen publikumssuksess da den kun innbrakte $22 millioner i USA, noe bare var halvparten av produksjonsutgiftene. Dundretkullen. Dundretkullen er en hoppbakke i Gällivare i Sverige. Bakken ligger på nordøstsiden av fjellet Dundret, i tilknytning til langrennsanlegget Hellnerstadion (tidligere Dundrets skidstadion), og har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 99 meter. Den ble drevet av Koskullskulle AIF, og ble brukt under junior-VM 1995. Bakken har også hatt et renn i B-verdenscupen i kombinert. Bakkerekorden er 93,5 meter. Hoppbakken ble åpnet i 1990, men har i senere år stått ubrukt og til forfalls, ettersom Koskullskulle AIF ikke lenger har en skihoppavdeling eller aktive skihoppere. Varmestua og bygninger ved bakken er også blitt utsatt for hærverk. Distrikter i Arunachal Pradesh. Liste over distrikter i Arunachal Pradesh. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Referanser. Distrikter i Arunachal Pradesh Tur – retur. "Tur – retur" er et musikkalbum med Benny Borg, utgitt i 1978. Subkjempe. En subkjempe er en stjerne som er litt lysere enn en vanlig hovedseriestjerne av samme spektralklasse, men ikke så lyssterk som en kjempestjerne. Selv om enkelte subkjemper synes å være uvanlig lyse metallrike hydrogen-fusjonerende stjerner (på samme måte som subdverger er uvanlig svake metallfattige hydrogen-fusjonerende stjerner) er de generelt antatt å være stjerner som avslutter eller allerede har avsluttet fusjonen av hydrogen i kjernen. National Museums of Kenya. Nairobi National Museums på Museum Hill. National Museums of Kenya (NMK) er en statlig organisasjon med ansvar for museer, fortidsminner og severdigheter i Kenya. Organisasjonen driver også forskningsarbeid. Hovedkontoret til NMK er i nasjonalmuseet (Nairobi National Museum) på Museum Hill i Nairobi. Organisasjonen ble grunnlagt av East Africa Natural History Society (E.A.N.H.S) i 1910. I dag driver den 22 regionale museer, og har ansvar for mange minnesmerker og severdigheter i hele landet. Distrikter i Nagaland. Liste over distrikter i Nagaland. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Nagaland. Referanser. Distrikter i Nagaland Subdvergstjerne. En subdvergstjerne, noen ganger merket som «sd», er lysstyrkeklasse VI i Yerkes klasseindelning av luminositet. De er definert som stjerner med lysstyrke 1,5–2 lavere enn for hovedseriestjerner av samme spektralklasse. I et Hertzsprung-Russell-diagram synes subdvergstjerner å ligge under hovedserien. Begrepet «subdverger» ble skapt av Gerard Kuiper i 1939 for å referere til en rekke stjerner med anomale spektra som tidligere var merket som «mellomliggende hvite dverger» Distrikter i Manipur. Liste over distrikter i Manipur. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Manipur. Referanser. Distrikter i Manipur Lyssterk kjempe. En lyssterk kjempe er en stjerne i luminositetsklasse "II" ifølge Yerkes klasseindelning av luminositet. Dette er stjerner i grensen mellom kjemper og superkjemper og klassifiseringen er generelt gitt til kjempestjerner med eksepsjonelt høy luminositet, men som ikke er tilstrekkelig lyssterke eller massive til å bli klassifisert som superkjemper. Jixi vannkraftverk. Jixi vannkraftverk er et vannkraftverk under bygging i Anhui-provinsen i det østlige Kina, på ei sideelv til Chang Jiang. Dette blir et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasin – et øvre og et nedre. Kapsiteten skal bli 1.800 MW, fordelt på 6 like store turbiner. 12 svenske topper vol. 10. "12 svenske topper vol. 10" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 1971. Distrikter i Mizoram. Liste over distrikter i Mizoram. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Mizoram. Referanser. Distrikter i Mizoram 12 svenske topper. "12 svenske topper" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 1970. Ma'anshan 3 kullkraftverk. Ma'anshan 3 kullkraftverk, også kalt "Maanshan Nr 3", er et kullkraftverk i Dangtu i byprefekturet Ma'anshan, provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på fire like store generatorer. Operatør og eier er "China Datang Corporation". Creil. Creil er en kommune i departementet Oise i regionen Picardie nord i Frankrike. På gang 16. "På gang 16" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1984. Convoy. Convoy er det engelske ordet for konvoi. Masteel kullkraftverk. MaSteel kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Ma'anshan, provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 525 MW, fordelt på 6 generatorer, herav to på ca 135-150 MW hver og fire mindre. Anlegget ligger på samme industritomten som Ma'anshan kullkraftverk, og eies av stålverket "Ma'Steel" som ligger her. Zhongdian Wuhu kullkraftverk. Zhongdia Wuhu kullkraftverk er et kullkraftverk i Wuhu i provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.320 MW, fordelt på 2 like store kokere, herav fire mindre kokere tidligere har blitt stengt ned. Eier og operatør er China Power International (CPI). På gang 10. "På gang 10" er et musikkassett med diverse artister, utgitt i 1983. Albumet ble presentert av Knut Borge og Erik Hansen. Wanneng Tongling kullkraftverk. Wanneng Tongling kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 920 MW, fordelt på 2 x 300 og 2 x 660 MW generatorer. Det er under utbygging ytterligere én enhet à 1 000 MW, slik at totaleffekten når opp i 2 920 MW. Boksing under Asialekene 2010. Boksing under Asialekene 2010. Boksing var en av flere sporter under de sekstende Asialekene som ble arrangert i Guangzhou i Kina i perioden 16. til 16. november 2010. Det var femtende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var ti vektklasser for menn og tre for kvinner, det var første gangen boksing for kvinner var med i lekene. Kina ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran India og Kasakhstan med to hver. Raimund-Ertl-Schanze. Raimund-Ertl-Schanze (norsk: "Raimund Ertl-bakken") er en hoppbakke i Lähn, sør for Breitenwang i Østerrike. Bakken har K-punkt 85 meter og bakkestørrelse 87 meter. Den ble brukt under junior-VM 1994, og har også hatt renn i verdenscupen i kombinert. Bakken er eid av SC Breitenwang. Anerkjent bakkerekord er 94 meter, satt av David Zauner i et FIS-renn i kombinert 6. januar 2004. Hoppbakken ble bygd i 1933. Den ble utvidet til K75 i 1984/85 og til K85 i 1993. På gang 2. "På gang 2" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1981. Ekstern lenke. På gang 02 Hefei kullkraftverk. Hefei-1 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 x 600 MW generatorer. På gang 9. "På gang 9" er et musikkassett med diverse artister, utgitt i 1983. Eksterne lenker. På gang 09 Zhejiang Fuyang kullkraftverk. (Zhejiang) Fuyang kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Gaoqiao i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store turbiner. Dette anlegget har enheter med kogenerasjon. Huadian Liu'an kullkraftverk. Huadian Liu'an kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 like store turbiner. Anlegget skal utvides med ytterligere 2 x 660 MW, slik at totaleffekten kommer opp i 2.520 MW. Operatør er Huadian International Power Co Ltd. Guotou Xuancheng kullkraftverk. Guotou Xuancheng kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Xuancheng i provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 1 turbin, men det er under planlegging å utbygge ytterligere én slik enhet. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er Guotou Corp. Huaibei Hushan kullkraftverk. Huaibei Hushan kullkraftverk er et kullkraftverk i Huaibei i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.320 MW fordelt på 2 like store enheter. Anlegget stod ferdig i 2011. Like i nærheten ligger Huaibei Guoan kullkraftverk. På gang 13. "På gang 13" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1984. Albumet ble presentert av Erik Hansen og Knut Borge. Datang Huaibei kullkraftverk. Datang Huaibei kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Huaibei i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.050 MW fordelt på 6 mindre enheter. Wurmbergschanze. Wurmbergschanze (norsk: "Wurmbergbakken") er en hoppbakke ved Braunlage i Tyskland. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Den er eid av WSV Braunlage, og har hatt renn i kontinentalcupen for både menn og kvinner. Kvinnerennene inngikk i kvinnenes hoppuke. Bakken har tilskuerkapasitet på 20 000. Hoppbakken ligger på nordøstsiden av Wurmberg, som med 972 moh. er det høyeste fjellet i delstaten Niedersachsen. Tårnet i bakken ligger på toppen av fjellet, med utsiktsplatformen på 1001 moh. Grensa mot delstaten Sachsen-Anhalt, og dermed det tidligere DDR, går like bortenfor sletta i hoppbakken. Anerkjent bakkerekord er 101 meter, satt av Morten Solem (Norge) i kontinentalcupen 2. februar 2003. Wurmbergschanze ble bygd i 1922 som 40-metersbakke, og er siden blitt ombygd flere ganger. Den ble utbygd til K80 i 1984, K83 i 1991 og K90 i 2001/02. Til tross for at Wurmbergschanze hadde kontinentalcuprenn for kvinner i 2010 (som måtte avlyses på grunn av dårlig vær) og 2011, ble Braunlage ikke tilbudt renn i den nye verdenscupen for kvinner i 2011/12. Hovedårsaken var at bakken har for dårlig infrastruktur, men lav publikumsinteresse og dårlig tilgang på sponsorer under det siste kvinnerennet hadde også betydning for avgjørelsen. Av disse grunnene valgte WSV Braunlage også å takke nei til et renn i FIS-cupen for menn som klubben ble tilbudt for sesongen 2011/12. På gang 17. "På gang 17" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1985. Pseudotropheus saulosi. "Pseudotropheus saulosi" er en art av ciklider i gruppen Haplochromini. Det er en ferskvannsfisk som er endemisk til Malawisjøen i Riftdalen i Afrika. Den blir opptil 8,6 cm lang TL. Den lever i stor grad av alger. Jingxi kullkraftverk. (Huadian Beijing) Jingxi kullkraftverk er et kullkraftverk i hovedstadsprovinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på én enhet. Huaneng Beijing-2 kullkraftverk. Huaneng Beijing-2 kullkraftverk er et kullkraftverk i hovedstadsprovinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har installert ca 500 MW effekt fordelt på 5 enheter, hvorav den ene for kogenerasjon. Shijingshan kullkraftverk. Shijingshan kullkraftverk er et kullkraftverk i hovedstadsprovinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 880 MW, fordelt på fire like store enheter. Det bygges ytterligere 6 enheter. Noen av enhetene leverer fjernvarme. Jungar kullkraftverk. (Beijing Jingneng) Jungar kullkraftverk er et kullkraftverk i Jungar i prefekturet Ordos i det autonome området Indre Mongolia, nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på to like store enheter. Anlegget er opprettet i tilknytning til kullgruven på samme sted. Shuidonggou kullkraftverk. (Beijing Jingneng) Shuidonggou kullkraftverk er et kullkraftverk ved det arkeologiske funnområdet Shuidonggou i den autonome provinsen Ningxia Hui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 320 MW, fordelt på to like store enheter. Det eksisterer i tillegg planer om å bygge ut ytterligere 4x1 000 MW enheter, slik at anlegget når en total effekt på formidable 5 320 MW. Dette utbyggingstrinnet er derimot ikke igangsatt ved inngangen til 2012. Dogri-kangri. Dogri-kangri, tradisjonelt kjent som vestlig pahari, er en gruppe språk og dialekter som snakkes i Himalaya-regionen, fra Pakistan til Nepal. Potwari i Pakistan har tradisjonelt blitt betraktet som vestlig pahari, men synes å være en overgangsdialekt til panjabi-siraiki. Port Sudan. Port Sudan er en by i det østlige Sudan, med et innbyggertall (pr. 2007) på cirka 489.000. Byen ligger ved landets kyst til Rødehavet, og er Sudans viktigste havneby. Pahari. Paharispråk (fra पहाड़ी (Devanagari), ਪਹਾੜੀ (Gurmukhi), پہاڑی (Shahmukhi), fra "pahar" 'fjell') er en geografisk gruppe indoariske språk i India, som snakkes i de lavere delene av Himalaya, fra Nepal i øst til de indiske statene Uttarakhand, Himachal Pradesh og Jammu and Kashmir i vest. Alfei Menashe. Alfei Menashe (hebraisk אלפי מנשה), er en israelsk bosetning på den okkuperte Vestbredden. Folketallet er på 2007 og arealet er dunam. Bosetningen ligger i Qalqilya-provinsen og blir, sammen med de andre israelske bosetningene på Vestbredden, regnet som ulovlig etter folkeretten noe Israel bestrider. -gjerde svinger rundt Alfei Menashe, og skiller dermed bosetningen fysisk fra resten av Vestbredden. Utsikt fra høydedrag på Alfei Menashe, som viser nærheten til separasjonsbarrieren (høyre) i 2006 Dakhini. Dakhini (urdu: دکنی), også kalt dakkhani og deccani, er et indoarisk språk som oppstod som et muslimsk hoffspråk på Deccanplatået omkring 1300 e.Kr. på lignende måter som urdu. Det ligner urdu i dens basis som en blanding av persisk og hindi, men skiller seg ut i dets sterke påvirkning fra marathi, konkani, kannada og telugu. Det finnes en omfattende litteratur på dakhini. Efrat. Efrat (hebraisk אפרת, er en israelsk bosetning på den okkuperte Vestbredden. Bosetningen ble grunnlagt i 1983. Folketallet er på (2010) og arealet er dunam. Efrat blir, sammen med de andre israelske bosetningene på Vestbredden, regnet som ulovlig etter folkeretten noe Israel bestrider. -gjerde svinger øst for Efrat, og skiller dermed bosetningen fysisk fra resten av Vestbredden. Orvault. Orvault er en kommune i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Orvault er den fjerde største forstaden til Nantes og ligger nordvest for sentrum. Vertou. Vertou er en kommune i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Vertou er den femte største forstaden til Nantes og ligger sør-øst for sentrum. Saint-Sébastien-sur-Loire. Saint-Sébastien-sur-Loire er en kommune i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire sør i Frankrike. Saint-Sébastien-sur-Loire er den tredje største forstaden til Nantes og ligger sør-øst for sentrum, på motsatt side av elva Loire. Huis Doorn. Huis Doorn er en herregård i den nederlandske provinsen Utrecht. Den er mest kjent for å ha huset den tyske keiseren Vilhelm II etter at han måtte abdisere etter nederlaget i første verdenskrig og fram til hans død i 1941. Bygningen, mausoleet med Vilhelms grav og den tilhørende landskapshagen er i dag et museum og nederlandsk Rijksmonument. Eiendommens historie. Eiendommen er et gammel herresete, som er navnet allerede i 838. På 1200-tallet ble det reist en vannborg på eiendommen, men alle festningsanleggene ble ombygget på 1400- og 1500-tallet. På 1700-tallet fikk slottet dagens form. Den tidligere vollgraven er i dag et vannspeil rundt hovedbygningen. Innvendig stammer bygningen fra 1800-tallet. Frontfasaden på hovedbygningen er i rød tegl, mens de øvrige veggene er i hvitmalt, pusset mur. Den tidligere tyske keiseren ble innvilget politisk asyl i Nederland da Versaillestraktaten bestemte at han skulle straffeforfølges. Nederland hadde imidlertid vært nøytralt under krigen, og var ikke omfattet av traktatens bestemmer. Han kjøpte Huis Doorn 16. august 1919 av baronesse Heemstra de Beaufort, som for øvrig var Audrey Hepburns tante. Vilhelm og Auguste Viktoria flyttet inn 15. mai det følgende året, og dette ble den tidigere keiserens hjem fram til hans død mer enn tyve år senere. Innenfor rammen av ordningen "Fyrsteeiendom" hadde han mistet alle sine 70 slott i Tyskland, og derfor ble Huis Doorn familiens viktigste familiesete fylte med 59 godsvogner med møbler, kunstverk og andre gjenstander fra deres tidligere hjem. I dag kan en gjennom et dusin rom finne kunstskatter fra alle de store periodene i europeisk kunsthistorie. Hans sønnesønn Louis Ferdinand giftet seg i 1938 på Huis Doorn i en evangelisk-luthersk seremoni med Kira Kirillovna, etter å ha hatt en russisk-ortodoks seremoni i Potsdam. Bygningene er omgitt av en 350 mål engelsk landskapspark som går over i den omkringliggende skogen. Det store hageanlegget med den tilhørende skogen var den vesentlig årsaken til at keiserparet kjøpte eiendommen. Siden vedhugging var Vilhelms kjæreste hobby for den sportsglade tidligere keiseren, forsvant det rundt trær fra eiendommen i hans botid. I parken ble det reist en mausoleum hvor Vilhelm ble gravlagt etter sin død. Han foretrakk å bli gravlagt i utlandet, framfor i et republikansk Tyskland. Mausoleet har siden blitt et valfartssted for tyske monarkister som årlig samles her på Vilhelms dødsdag. Dagens museum. Eiendommen er i dag åpen for publikum, og er bevart slik det sto da Vilhelm II døde. Bygningen inneholder kommoder dekorert med utskjæringer, tekstiler, malerier, porselen og sølv. Vilhelms samling av snus-esker og klokker som hadde tilhørt Fredrik den store er ansett som noe av det mest interessante gjenstandene, samt brev fra dronning Victoria samt en rekke akvareller fra norske fjorder. Blant arbeidene fra de tyske hoffmalerne er blant annet et maleri av kroningen av kurfyrste Fredrik III av Brandenburg som den første prøyssiske kongen og av Fredrik den store på Sanssouci. Videre viser museet hvordan livet kunne arte seg for et hoff på et slott, med flygel for fyrsten og gemalinnen, spisesal, audiens-rom, adjutant-kontor, storkjøkken, slottspark og mausoleum. Gjennom muset kan en få et inntrykk av hvordan den tidligere keiseren levde med både sin første og andre hustru mens de ventet på at monarkiet skulle bli gjenopprettet. Saumur. Saumur er en kommune i departementet Maine-et-Loire i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Daba kullkraftverk. Daba kullkraftverk, også kjent under navnet "Daban kullkraftverk", er et kullkraftverk i provinsen Chongqing, beliggende sentrale i Folkerepublikken Kina. Kraftverket har 2 enheter à 300 MW hver, ialt 600 MWeffekt installert. Det er i tillegg under utbygging 2 x 660 MW enheter, slik at totaleffekten vil nå opp i 1.920 MW. Judo under Asialekene 1986. Judo under Asialekene 1986. Judo var en av flere sporter under de tiende Asialekene som ble arrangert i Seoul i Sør-Korea i perioden 20. september til 5. oktober 1986. Det var første gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser, kun for menn og Sør-Korea ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Japan med tre. Boye Junge. Johan Boye Junge (født 25. august 1697 i Herzhorn, Holsten, død 21. mars 1778 i København) var en tømrermester og entreprenør som virket i København. Hans virke er ikke godt dokumentert, men på hans gravmæle i Sankt Petri kirke i København, vises i relieff noen av hans kjente arbeider: Spiret på Sankt Petri kirke og Christiansborg slott. Han har også bidratt til tårnet på Københavns første rådhus mellom Gammeltorv og Nytorv, arbeidet med Nicolai Eigtveds ombygning av Prinsens palé samt også på Amalienborg. Han blir ofte blandet sammen med sin brorsønn Johan Peter Boye Junge. Gift først med Birgitte Heining og siden med Friederike Louise Eilerts. Wansheng kullkraftverk. Wansheng kullkraftverk er et kullkraftverk i bydistriktet Wansheng i det sørvestre av provinsen Chongqing, midt i Folkerepublikken Kina. Kraftverket har 2 enheter à 300 MW hver, ialt 600 MWeffekt installert. Anwen kullkraftverk. Anwen kullkraftverk er et kullkraftverk i bydistriktet Wansheng i det sørvestre av provinsen Chongqing, midt i Folkerepublikken Kina. Kraftverket har 2 enheter à 150 MW hver, og under bygging 2 x 330 MW enheter, ialt blir da 960 MW effekt installert. Zendaya Coleman. Zendaya Coleman (født 1. september 1996 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller, sanger og danser kjent som Zendaya. Hun ble kjent hovedsakelig gjennom rollen som Raquel «Rocky» Blue i Disney serien Shake It Up. Joseph Jenkins Roberts. Joseph Jenkins Roberts (født 15. mars 1809 i Norfolk i Virginia i USA, død 24. februar 1876 i Monrovia i Liberia) var Liberias første president i perioden 1848–1856 og Liberias sjuende president i perioden 1872–1876. Roberts ble født som en fri mann i USA i 1809, og emigrerte til Liberia i 1829. Der bosatte han seg i Monrovia, og startet med handelsvirksomhet. Roberts ble en respektert innbygger som tjente som high sheriff og senere guvernør, og da Liberia ble erklært uavhengig i 1847, ble Roberts valgt til landets første president. Han ble gjenvalgt tre ganger før han gikk av i 1855. Siden tjente han en andre presidentperiode i perioden 1872–1876. Roberts holdt også et professorat i rettsvitenskap og internasjonal lov ved Liberia College, et lærested han også var med på å bygge opp. Tidlig liv. Roberts ble født på en plantasje i Norfolk, Virginia, som den nest eldste av sju søsken. Foreldrene var en plantasjeeier av walisisk opphav, og hans konkubine, mulatten Amelia, som var slave ved plantasjen. Sammen med sine barn fikk hun friheten i ung alder, og reiste da fra plantasjen og giftet seg med afroamerikaneren James Roberts. Roberts skal ha oppdratt Amelias barn som sine egne, og de fikk også hans etternavn. Alle Amelias barn har imidlertid også mellomnavnet Jenkins, noe som tyder på at det kan ha vært navnet til den biologiske faren. James Roberts drev sin egen lille virksomhet med å frakte varer på James River, og det skal ha gitt en betydelig inntekt slik at familien levde rimelig bra etter tidens forhold. Som ung gutt begynte Joseph å arbeide sammen med stefaren med å frakte varer på en pram fra industribyen Petersburg til Norfolk på James River, men han lærte også å lese og skrive, noe som ikke var en selvfølge. Kanskje ble han undervist av menn som Joseph Shiphard som på den tiden organiserte gratis skoletilbud for svarte i området. Etterhvert flyttet familien til Petersburg, og kort tid etter flyttingen døde stefaren James Roberts. Joseph tok over farens virksomhet, og var samtidig lærling ved en frisersalong. Innehaveren av frisersalongen, William Colson, var også prest og en av Virginias høyest utdannede afroamerikanere. Han ga Roberts tilgang til sitt private bibliotek, der Roberts etterhvert stadig ble å finne. Giftemål og familie. I 1828 giftet Roberts seg med en 18-årig kvinne med navnet Sarah, og de fikk et barn sammen. I mars 1929 emigrerte de til Liberia i regi av American Colonization Society, men i løpet av det første året der døde både Sarah og barnet. Senere giftet Roberts seg på nytt med Jane Rose Waring, datter av Colston Waring og Harriet Graves, som også hadde emigrert til Liberia fra Virginia. Immigrasjonen til Liberia. Begrensninger i rettigheter og muligheter for frie afroamerikanere i USA skal ha vært en viktig grunn til at Roberts bestemte seg for å bli med American Colonization Society til Liberia. Roberts-familien skal også ha vært sterkt religiøse og følt seg kallet til å bringe kristendommen til de innfødte i Afrika. 9. februar 1829 reiste Roberts og familien fra USA. Også moren Amelia, og fire av Josephs seks brødre ble med. På samme skip var også James Spriggs Payne, som senere skulle bli Liberias fjerde president. I Monrovia startet Roberts opp et handelsselskap sammen med to av sine brødre. William Colson fra Petersburg sendte forsendinger av amerikanske varer, som de solgte i Monrovia. Samtidig eksporterte de palmeprodukter, camwood, og elfenben til USA. Handelsvirksomheten gikk bra, og Roberts-familien ble vel ansett. I 1833 ble Roberts utnevn til high sheriff for kolonien, med ansvar blant annet for å kreve inn skatter fra de innfødte og slå ned på opprør. I 1839 ble han viseguvernør, og to år senere guvernør. Etter en folkeavstemning, kunne han 26. juli 1847 erklære landet for uavhengig. Deretter vant han det første presidentvalget 5. oktober 1847, og han ble tatt i ed 3. januar 1948, med Stephen Allen Benson som visepresident. Utenriksrelasjoner. En av Roberts første oppgaver ble å søke anerkjennelse for den nye staten fra andre stater. I 1848 reiste han til Europa og møtte Dronning Victoria og andre statsledere. Storbritannia var det første landet som anerkjente Liberia, fulgt av Frankrike. I 1849 anerkjente de tyske byene Hamburg, Bremen og den frie riksstaden Lübeck den unge nasjonen, det samme gjorde Portugal, Brasil, Kongedømmet Sardinia og Keiserdømmet Østerrike. USA ventet med å anerkjenne landet til 1862, under presidentskapet til Abraham Lincoln. Myndighetene skal ha fryktet at kongressmedlemmer fra Sørstatene ikke ville akseptere en svart ambassadør i Washington, D.C.. Sverige og Norge skal forøvrig ha anerkjent Liberia enten i 1849 eller 1863 (ulike nedtegnelser). Ekspansjon. Den nye staten ble ledet av de amerikanske kolonistene, og forholdet til de innfødte var ofte anstrengt. Noen landsbyer ved kysten konverte til kristendom og lærte seg engelsk, men de fleste ønsket å beholde sitt opprinnelige språk og religion. Roberts klarte heller ikke umiddelbart å stanse britenes slavehandel fra liberiske havner, som Royal Navy først fikk stanset på 1850-tallet. I 1854 erklærte en annen gruppe amerikanske emigranter fra Maryland State Colonization Society sin egen stat, Republikken Maryland. I 1856 kom Maryland-republikken i konflikt med Grebo og Kru-folkene, som motsatte seg Maryland-kolonistenes forsøk på å kontrollere Handelsvirksomheten. Roberts kom nabostaten til unnsetning, og hjalp til med å slå ned opprøret, og året etter, i 1857 gikk Maryland-republikken inn i Liberia. Roberts gjorde også avtaler med lokale afrikanske ledere, og skal ha vært kjent for sine diplomatiske ferdigheter. I 1860 var Liberias landegrense utvidet til å inkludere rundt 1000 km kystlinje. Mellom presidentskapene. a> av hjemmet til Joseph Roberts i Monrovia Etter det første presidentskapet tjente Roberts femten år som generalmajor i den liberiske hæren, samt som landets diplomat i Frankrike og Storbritannia. I 1862 støttet han opprettelsen av Liberia College, der han tjente som president frem til 1876. Roberts reiste flere ganger til USA for å samle inn penger til høgskolen. Frem til sin død holdt han et professorat i rettsvitenskap og internasjonal lov. Det andre presidentskapet (1872–1876). I 1871 ble president Edward James Roye avsatt av grupper lojale til Republican Party, som fryktet at Roye ville kansellere det kommende valget. Etter en kort interimperiode med James Skivring Smith som president, ble det arrangert et presidentvalg som Roberts, en av Republican Partys ledere, vant. Han satt som president til 1876, men sykdom medførte at visepresident Anthony W. Gardiner måtte overta som utøvende president det siste året av presidentperioden hans. I tiårene etter 1868 økte de økonomiske vanskelighetene, og dette bidro igjen til å svekke statens legitimitet i de innfødtes øyne. Prisene på importvarer oversteg inntektene fra eksport av kaffe, ris, palmeolje, sukkerrør og tømmer. Ettermæle. Roberts døde 24. februar 1876, bare to måneder etter han gikk av som president. Han testamenterte både eiendommene sine og en større pengesum til Liberias utdanningssystem. Judo under Asialekene 1990. Judo under Asialekene 1990. Judo var en av flere sporter under de ellevte Asialekene som ble arrangert i Beijing i Kina i perioden 22. september til 7. oktober 1990. Det var andre gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser for menn og åtte for damer. Japan ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Kina med fem. Judo under Asialekene 1994. Judo under Asialekene 1994. Judo var en av flere sporter under de tolvte Asialekene som ble arrangert i Hiroshima i Japan i perioden 2. til 16. oktober 1994. Det var tredje gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser for menn og åtte for damer. Japan ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Sør-Korea med sju. Judo under Asialekene 1998. Judo under Asialekene 1998. Judo var en av flere sporter under de trettende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 2. til 16. oktober 1998. Det var fjerde gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser for menn og åtte for damer. Japan ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Sør-Korea og Kina med tre hver. Nairobi Railway Museum. Nairobi Railway Museum er et jernbanemuseum i Nairobi, Kenya, beliggende like inntil Nairobi jernbanestasjon. Museet ble åpnet av East African Railways and Harbours Corporation i 1971, men drives i dag av Kenya Railways. Museets sporområde er sammenkoplet med jernbanens operative nett, og samlingen inneholder blant annet tre damplokomotiv som ved spesielle anledninger benyttes til utflukter. I den senere tid (januar 2011) har museet også åpnet en modelljernbane. Øyvind Hunskaar. Øyvind Hunskaar (født 1951 i Sandefjord) var ordfører i Larvik kommune fra 1993 til 1999 for Senterpartiet. Han var medlem av kommunestyret i Larvik fra 1988 til 2003 og har siden vært valgt inn i fylkestinget i Vestfold. Trondheim kommunes kulturpris. Finn Audun Oftedal, prisvinner i 1983 Kristofer Leirdal, prisvinner i 1986 Liv Ullmann, prisvinner i 1987 Knutsen & Ludvigsen, prisvinnere i 2007 Trondheim kommunes kulturpris deles ut årlig av Trondheim kommune ved ordfører og kommunaldirektør for kultur og næring. Utdelingen foregår i januar under Adresseavisens andre nyttårskonsert med Trondheim Symfoniorkester. Det første året, i 1977, ble prisen tildelt bare én kunstner, forfatteren Kristian Kristiansen. Senere er statuttene endret, slik at det nå årlig deles ut to priser innenfor det utvidede kulturbegrep. En av prisene skal gå til en person innen det profesjonelle kunst- og kulturområdet, den andre til en person innenfor fritidskulturlivet. Hver av vinnerne får en gavesjekk og statuetten "Go'dagen", utformet av billedhuggeren Tone Thiis Schjetne. Statuetten er en miniatyr av skulpturen med samme navn, av samme kunstner. Denne skulpturen er utført i bronse og står oppstilt i to norske byer: ved torget i Trondheim og på Sølvberget i Stavanger. I 1981 ble det ikke utdelt noen pris. Arbeider-Avisa offentliggjorde navnene på alle kandidatene, og «utpekte» Håkon Bleken og Olaf T. Ranum som vinnere før Trondheim kommunes avdelingsstyre for kirke, kultur og fritid hadde tatt stilling til saken. Avdelingsstyret vedtok da enstemmig at prisen ikke skulle deles ut. Det ble samtidig enstemmig vedtatt å klage Arbeider-Avisa inn for Pressens Faglige Utvalg, som en følge av at de hadde trykket en nyhet fra et dokument som var unntatt offentligheten. Det ble mye avisskriverier om saken, spesielt da det ble foreslått å la prismidlene gå til brøyting og løypepreparering i Bymarka. Det er åpent for alle å foreslå kandidater til prisen. Jess Anker. Tollbugaten 10, Jess Ankers bygård Jess Anker (født 8. april 1753 i Christiania, død 28. mai 1798 i Bath i England) var en norsk grosserer. Jess var sønn av kjøpmann i Christiania Christian Ancher og yngre bror av de mer kjente Bernt Anker og Peder Anker. Han var gift med sin kusine Karen Elieson. I likhet med sine brødre tjente han penger på trelasthandelen, men var ikke like vellykket som dem. Mens brødrene la ned mye tid i forretningene, foretrakk Jess å bruke tid på jakt og utenlandsreiser. I en periode drev han også Moss Jernverk, og i 1780 kjøpte han løkken Uranienborg på Bymarken. Anker spilte fiolin og ble ansett som en god amatørskuespiller. Et ustabilt temperament gjorde ham imidlertid upopulær i selskapslivet. Etter at kona Karen døde i 1796, bare 37 år gammel, begynte han å miste det han hadde av grep om forretningene. Anker dro til Bath i England, der han satte seg i betydelig spillegjeld. Broren Bernt beklagde seg i et brev til ham over at han hadde «spilt bort det Ankerske navn og formue». En måned senere, i mai 1798, skjøt han seg i leiligheten sin i Bath. Etter hans død betalte broren Bernt ned hans spillegjeld på 288 000 riksdaler. Jess Ankers bygård på Tollbugata 10 ble senere av broren Bernt donert til det norske militære institutt og ble fra 1820 Den kongelige norske krigsskolen. Jess Anker var far til grosserer Morten Anker (1780–1838), eier av Frogner hovedgård 1807-1836. Spin. "Spin" er et engelsk ord som betyr «å snurre rundt», og er en overskrift for en lang rekke kommunikasjonsverktøy som er med på å dreie et budskap i en bestemt retning. En ekspert på området kan iblant kalles "spin doctor". Ordets opprinnelse. Uttrykket "spin doctor" ble formentlig brukt første gang i en ledende artikkel i "The New York Times" i 1984, i forbindelse med en beskrivelse av de ting som foregikk i presserommene etter en fjernsynssending av debatten mellom presidentkandidatene Ronald Reagan og Walter Mondale. Der er delte meninger om hvor bredt man skal definere "spin": er "spin" all strategisk kommunikasjon, eller er det utelukkende den del av kommunikasjonen som går ut på å få en selv, eller ens budskap til å se penere ut? Den amerikanske journalist Bill Press definerer "spin" meget liberalt: «Det er noe vi alle gjør for å unngå ubehagelige situasjoner og for å gjøre en god figur, men det må aldri forveksles med løgn.» Løgn anses i forbindelse med "spin" som en kortsiktig og farlig løsning. Judo under Asialekene 2002. Judo under Asialekene 2002. Judo var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var femte gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser for menn og åtte for damer. Japan ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Sør-Korea med fire. Judo under Asialekene 2006. Judo under Asialekene 2006. Judo var en av flere sporter under de femtende Asialekene som ble arrangert i Doha i Qatar i perioden 2. til 16. oktober 2006. Det var sjette gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser for menn og åtte for damer. Kina ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Sør-Korea og Japan med fire hver. Ulrik Badertscher. Ulrik Badertscher (født 24. juni 1988 i Hakadal, Nittedal kommune, Akershus) er en norsk snøbrettkjører som konkurrer for Varingskollen. Badertscher ble tidenes første snøbrettkjører som fullførte en 1620 grader, fire og en halv ganger spinn, utført som en "backside" med nosegrab. Hoppet gjorde han på hjemmebane i Varingskollen i 2009. 3. desember 2011 vant han sin første store internasjonale seier da han toppet en historisk seierspall kledd av nordmenn under "2011 Oakley Shaun White Air and Style Beijing Event"inne på Beijings nasjonalstadion, omtalt som fugleredet. Seieren kvalifiserte Badertscher til VM i snowboard i Oslo februar 2012. De to andre på podiet var Torstein Horgmo og Ståle Sandbech. Judo under Asialekene 2010. Judo under Asialekene 2010. Judo var en av flere sporter under de sekstende Asialekene som ble arrangert i Guangzhou i Kina i perioden 12. til 27. oktober 2010. Det var sjunde gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser for menn og åtte for damer. Japan ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Sør-Korea med seks. Martin Lehmann. Martin Christian Gottlieb Lehmann (født 16. mars 1775, død 4. oktober 1856) var en tysk-dansk konferensråd og deputert i Generaltoldkammeret og Kommercekollegiet i København. Han er blant annet kjent for å ha innført skikken med å ha juletre med lys på julaften i private hjem i Danmark. Han ble født i Hasselau ved Uetersen i Holsten, hvor faren Johann Gottlieb Lehmann var prest og gift med Elizabeth født Zornikel. Han studerte ved universitetet i Göttingen hvor han tok den filosofiske doktorgrad i 1799. Etter noen år på reise i forskjellige, europeiske land ble han i 1804 ansatt som assessor ved Økonomi- og Kommercekollegiet i København. Han var inkarnert tysksinnet, men arbeidet samvittighetsfullt for utviklingen av forretningslivet i Danmark. Av den grunn steg han med tiden i gradene, til han oppnådde tittel av konferensråd i Generaltoldkammer- og Kommercekollegiet, en tittel han bevarte til sin fratreden i 1840. Hans innsats omfattet blant annet en reformering av det danske fyrvesen og en utvidelse av Helsingør havn. I 1809 giftet han seg med den københavnske borgermesterdatter Frederikke Louise Bech, med hvem han fikk sønnen Orla Lehmann. Kort etter inngåelsen av ekteskapet, innførte Lehmann skikken med juletreet, som han kjente fra sin barndom i Holsten. Frederikke Louise døde i 1834, og året etter giftet Lehmann seg på nytt med Frederikke Baltzer. Brutus Grønnskjold. Brutus Grønnskjold (walisisk: Brutus Darian Las) var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Ebraucus. Brutus med tilnavnet Grønnskjold, var den eldste av tyve sønner og den eneste gjenværende sønn av Ebraucus i Britannia ved hans død. Alle de andre sønnene var i Tyskland og etablerte et nytt kongedømme der. Hans søstre ble sendt til Italia. Brutus styrte i tolv år etter sin fars død og ble etterfulgt av sin sønn Leil. Benbecula. Benbecula (skotsk-gælisk "Beinn nam Fadhla") er en øy i Ytre Hebridene i Atlanterhavet, utenfor kysten av Skottland. Største tettsted på Benbecula er Balivanich. Øya hadde pr 2001 1249 innbyggere, hvorav de fleste er romersk-katolske. Geografi. Øya ligge rmellom øyene North Uist og South Uist, og har veiforbindelse til begge øyene. Benbecula lufthavn har daglige flyvninger til Glasgow, Stornoway og Barra. Den største bebyggelsen, Balivanich, er administrativt senter for de tre øyene. Det er også andre bebyggelser på øya, Craigstrome, som ligger på østsiden av øya, og dette er også øyas høyeste punkt, samt Lionacleit og Creagorry. Benbecula vestside er frodig, mens østsiden består av lyngheier, myr og flere viker og fjorder. Corineus. Corineus, i middelalderens britiske legende, var en storartet kriger, en som slåss med kjemper, og eponymiske (ga navn) til Cornwall. Han er den første av mytiske kongene av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. I henhold til Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136, ledet han etterkommere av trojanere som flyktet med Antenor etter den trojanske krig og bosatte seg ved kystene av Tyrrenhavet. Etter at Brutus trojaneren, en etterkommer av den trojanske fyrsten Aineias (eller Æneas), hadde blitt forvist fra Italia og frigjorde de trojanere som var gjort til slaver i Hellas, møtte han Corineus og hans folk og som ble ham på hans reiser. I Gallia framprovoserte Corineus en krig med Goffarius Pictus, konge av Gallia Aquitania (sørlige Frankrike), ved å jakte i hans skoger uten tillatelse, og på egenhånd drepte han flere tusen med sin stridsøks. Etter å ha beseiret Goffarius krysset de kanalen til øya Albion (de britiske øyer) som Brutus kalte Britannia etter seg selv. Corineus bosatte seg i Cornwall som da var befolket av kjemper. Brutus og hans hær drepte de fleste av dem, men deres leder, Gogmagog, ble holdt i live for en brytekamp med Corineus. Kampen fant sted i nærheten av Plymouth, og Corineus drepte kjempen ved å kaste ham fra et stup. Corineus var den første av de legendariske fyrstene eller hertugene av Cornwall. Etter at Brutus døde ble resten av Britannia delt mellom hans tre sønner: Locrinus (England), Kamber (Wales) og Albanactus (Skottland). Locrinus gikk med på å gifte seg med Corineus' datter Gwendolen, men ble isteden forelsket i Estrildis, en prinsesse fra Tyskland som var blitt tatt til fange. Corineus truet med krig da han fikk høre om dette, og for å opprettholde freden giftet Locrinus seg med Gwendolen, men beholdt Estrildis som sin hemmelige elskerinne. Etter at Corineus var død av høy alder lot Locrinus seg skille fra Gwendolen og giftet seg med Estrildis. Den forsmådde Gwendolen samlet en hær i Cornwall og gikk i krig mot sin tidligere ektefelle. Locrinus ble drept i et slag, og Gwendolen kastet Estrildis og hennes datter Habren i elven Severn. Denne fortellingen er også bevart i tekstene til senere skribenter, blant annet Michael Drayton og John Milton. Peter Abrahamsson. Peter Anders Abrahamsson, født 18. juli 1988, er en svensk fotballspiller som for tiden spiller for Örgryte IS. Fra 2008 har han spilt i startoppstillingen, etter å ha vært andrevalg som målvakt etter Dick Last. Kumauni. Kumaoni (Devanagari: कुमाँऊनी भाषा), også kalt Kumauni, er et av de sentrale paharispråk blant de indoarisk språkene, og tales av Kumaoni-folket (Devanagari: कुमाँऊनी) i distriktet Kumaon i Uttarakhand i Himalaya. Kumaoni tales av omkring 2,360,000 mennesker (1998). Harald Rodlauer. Harald Rodlauer (født ca. 1966) er en østerriksk tidligere skihopper og nåværende trener. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1984-1992, men greide bare én gang å ta poeng i verdenscupen (blant de 15 beste). 9.-plassen i Oberstdorf 30. desember 1986 ga ham 7 poeng og 57. plass sammenlagt sesongen 1986/87. Den sesongen var også hans beste sammenlagt i Hoppuka, med 33. plass. I kontinentalcupen ble han nummer 34 sammenlagt i 1991/92. Etter at han ga seg som skihopper, jobbet han i politiet, og var trener for det østerrikske C-landslaget i kombinert, samt arbeidet administrativt for det østerrikske skiforbundet. I 2009 ble han hovedtrener for det italienske kombinertlandslaget. Han sluttet våren 2011 på grunn av uenighet med ledelsen i det italienske skiforbundet, og ble deretter ansatt som hovedtrener for det østerrikske kvinnelandslaget i hopp. Han etterfulgte Sepp Walluschnig, som ble assistenttrener for mennenes B-landslag. Rodlauer er også aktiv som lokalpolitiker på hjemstedet Traboch, i Trabocher Volkspartei, som er den lokale avdelingen av Österreichische Volkspartei. Mattias Adelstam. Mattias Adelstam, født 7. mars 1982, er en svensk fotballspiller, som fra 2010 har spilt som midtbanespiller for Trelleborgs FF. Han startet karrieren i Bk Olympic, og har også spilt for Ängelholms FF, hvor han var toppscorer i Superettan 2009, med 19 mål på 30 kamper. Johann Gottfried Becker. Johann Gottfried Becker (født 9. oktober 1639 i Husum, død 17. mai 1711) var en hoffapoteker som virket i København. Han var sønn av rektor i Husum Gottfried Becker og Elisabeth Ehrenreich, og dermed bror til apotekeren i Odense, Jacob Gottfried Becker. Etter å ha gått på latinskolen ble han i 1655 sendt i lære hos en apoteker i Flensborg. Etter ca. 6 års læretid bega han seg ut på en lang reise til Tyskland, Italia og Wien som varte i mer eller mindre i 18 år. Han fikk dermed både sett seg om, mens også samlet viten og lærdom til sitt apotekerfag. Underveis stiftet han bekjentskap med gullmaker og kjemiker Francesco Borri, som i sin tur anbefalte Becker til kong Frederik III. I 1668 ble han hjemkalt fra Wien og utnevnt til hoff- og reiseapoteker. Han var da forlovet med Sophia Heerfordt, datter av hoffapoteker Christopher Heerfordt, men hun døde 1670 kort før bryllupet. I årene 1669-70 innrettet han et apotek på Købmagergade som under navnet Elefantapoteket ble ført videre av slekten i over 170 år. Han deltog også som feltapoteker i Den skånske krig i 1676. I 1671 giftet han seg med Sophie Iversdatter, som omkom i 1689 sammen med to døtre da Sophie Amalienborg brant ned under en operaforestilling. 1. mai 1694 giftet han seg igjen, denne gang med Helene Margrethe Munk, som var datter av brygger og islandsk kjøpmann Erik Munk. Becker var en dyktig kjemiker og apoteker, og han lavet ofte forsøk sammen med sin kollega Thomas Bartholin, som roste ham i sine skrifter. I 1708 overdro han sin sønn Gottfried Becker styringen med apoteket, og han døde etter lengre tids svakelighet den 17. mai 1711. Han fikk et staselig gravmæle satt opp etter seg i Sank Petri Kirkes gravkapeller. Enken giftet seg allerede igjen i 1713 med etatsråd Hans Seidelin til Hagestedgaard. Ruhesteinschanzen. Ruhesteinschanzen (norsk: "Ruhesteinbakkene") er et skihoppanlegg ved Baiersbronn i Tyskland. Anlegget ligger på passhøyden Ruhestein, ca. 12,5 kilometer nordvest for Baiersbronn, og består av fire hoppbakker med størrelse K85 (HS90), K60 (HS62), K43 og K17. Det er eid av SV Baiersbronn og SV Mitteltal-Obertal, og har hatt renn i kvinnenes hoppuke (i senere år en del av kontinentalcupen for kvinner), samt B-verdenscupen i kombinert. Anerkjent bakkerekord i K85-bakken er 98 meter, satt av Juliane Seyfarth (Tyskland) i kontinentalcupen 9. februar 2006. I K60-bakken er rekorden 67,5 meter, satt av Florian Schillinger (Tyskland) i 2003. Historie. Den første hoppbakken på Ruhestein ble bygd i 1908; den første virkelige Ruhesteinschanze ble bygd i 1923 og åpnet året etter. Anlegget er siden blitt ombygd og utvidet flere ganger. Det ble brukt under det tyske mesterskapet i 1933 og det vesttyske mesterskapet i 1953 og 1963. Den kjente hoppbakkekonstruktøren Heini Klopfer nykonstruerte anlegget til mesterskapet i 1953. Den siste store ombyggingen av hoppanlegget ble gjort i 1994/95, da arkitekt Ulrich Klumpp konstruerte bakkeprofilene. Anlegget har ikke plastmatter, men ble utstyrt med snøkanoner i 2002. Nominasjoner til Nordisk Råds litteraturpris fra Åland. Nominasjoner til Nordisk Råds litteraturpris fra Åland kom første gang i 2011. Siden 1962 har Nordisk Råd årlig delt ut Nordisk Råds litteraturpris for et litterært verk skrevet på et av de nordiske språkene. Fra starten i 1962 ble det årlig nominert to bøker fra hvert av landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Fra 1985 kan det også nomineres ei bok årlig fra Færøyene, Grønland og det samiske språkområdet når det er aktuelle kandidater. Åland er rent svenskspråklig og forfattere fra øyene har tidligere kunne nomineres gjennom de finske nominasjonene, som vanligvis er en finskspråklig og en finlandssvensk bok. Nominasjoner til Nordisk Råds litteraturpris fra Åland. Åland European Film Awards. European Film Awards (tidligere "Felix Awards") er en filmpris som deles ut årlig av European Film Academy for innsats innenfor europeisk film. Prisene er fordelt på over ti kategorier, hvorav den viktigste og mest prestisjefylte er "Årets film". Prisene går kun til filmer produsert i Europa samt til europeiske produsenter, regissører og skuespillere. Da prisen ble introdusert i 1988 fikk den stor popularitet, men mot midten av 1990-tallet dalte opmerksomheten. Fra starten av het prisen "Felix Awards", og prisen deles vekselsvis ut i Berlin og i en annen europeisk by. Lisa Rexhäuser. Lisa Rexhäuser (født 15. april 1990 i Suhl) er en tysk tidligere skihopper som representerte WSV Schmiedefeld. Hun deltok i kontinentalcupen i årene 2005-2008, med 21. plass i 2006/07 som beste sammenlagtplassering. Hennes beste individuelle plassering i enkeltrenn i kontinentalcupen var 2. plass i Baiersbronn 14. februar 2007. Hun var med i junior-VM i 2006, 2007 og 2008, med 11. plass i Planica i 2007 som beste plassering. Lisa Rexhäuser ble tysk mester i skihopping i 2007. Etter et stygt fall, som dog ikke påførte henne alvorlige skader, valgte hun å legge opp som skihopper sommeren 2008. Helen Meles. Helen Meles er en eritreisk sanger og skuespiller. Hun var gitt ut flere musikkalbum og vært med i flere filmer. Som 13-årig sluttet Helen Meles seg til DEFF (Det eritreiske folks frigjøringsfront). Som mange eritreere, var begge foreldrene hennes også med i den eritreiske frigjøringskampen. Helen vokste opp i "Biet tmhrti sewra" (DEFF revolusjonerende skole). I 2007 giftet Meles seg med den eritreiske saksofonisten Issac Asefaw. Bryllup ble holdt i Asmara i Eritrea og flere eritreiske musikere som Bereket Mengisteab og andre opptrådte i bryllupet. I begynnelsen av 2008 fødte Meles sitt første barn, en gutt. Året etter fødte hun sitt andre barn, som også er ble gutt. Dønna barne- og ungdomsskole. Dønna barne- og ungdomsskole er den eneste offentlige skolen på Dønna. Dønna barne- og ungdomsskole het tidligere «Midtbygda Sentral skole», da Stavseng skole var offentlig. Morten Skårdal. Morten Skårdal (født 1959 i Skien) er en norsk offiser i Forsvaret, bosatt i Bærum. Han er også forfatter, etter å ha skrevet en ungdomsbok sammen med Axel Hellstenius. I 1979 gikk Skårdal og Hellstenius sammen på befalsskole på Kongsberg. Mange år senere møttes de to igjen og innledet et samarbeid om ungdomsromanen "Fittekvote" (2010), som drøfter kvinnerollen i Forsvaret. Boka ble tildelt Uprisen 2010. Skårdal har tidligere skrevet humoristiske tekster for revy, nærradio og også for Sveriges Television. What's Up. What's Up er et svensk boyband dannet i 2007. Bellevue strand. Sommerliv på stranden ved Bellevue Bellevue strand er en strand som ligger ut mot Øresund i den nordlige delen av København. Stranden besøkes årlig av mennesker. Stranden er kunstig anlagt, er ca. 700 m lang og 20–40 m. bred. På Bellevue strand ligger Bellevue strandbad med badefasiliteter tegnet av arkitekt Arne Jacobsen i 1932. Havearkitekt C.Th. Sørensen utarbeidet planen for området. Brøndby Strand. Brøndby Strand er en bydel i Brøndby kommune på Sjælland med ca. innbyggere. Bydelen består primært av en rekke høyhus og lavere boligblokker som er oppført i nærheten av Brøndby Strand stasjon i årene 1950–1980. Området var opprinnelig et sommerhuskvarter hvor folk fra Københavns middelklasse reiste på ferie om sommeren. Bryting under Asialekene 1962. Bryting under Asialekene 1962. Bryting var en av flere sporter under de fjerde Asialekene som ble arrangert i Jakarta i Indonesia mellom 24. august og 4. september 1962. Det var tredje gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Japan ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Pakistan og India med tre hver. Hungersnøden i Nord-Korea. Hungersnøden i Nord-Korea, også kalt Den besværlige marsjen (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "konanŭi haenggun", revidert romanisering: "gonanui haenggun"), var en hungersnød i Nord-Korea som begynte tidlig i 1990-årene og kulminerte i 1997. Hungersnøden pågår tildels fremdeles, men avgrenses gjerne til årene 1994–1998. Hungersnøden krevde mellom 900 000 og 3,5 millioner liv av en befolkning på 22 millioner, hvilket gjør den til en av de verste sultkatastrofene i moderne tid. Hungersnøden skyldtes et samspill mellom store oversvømmelser sommeren 1995 og sammenbruddet i landets planøkonomi. Økonomisk kollaps. a> i Nord- og Sør-Korea 1950–1977. Utvikling i BNP per innbygger i Nord-Korea 1950–2008. Nord-Korea har siden Kim Il-sungs proklamasjon av folkerepublikken i 1948 vært styrt etter planøkonomiske prinsipper, og Kims isolasjonistiske ideologi, juche, stadfestet at selvberging skulle være førende for økonomien. Landet ble imidlertid helt avhengig av bistand fra andre kommuniststater, i første rekke Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen. I 1970-årene begynte Nord-Koreas økonomi å stagnere i mangel på reformer, og jordbruket, gruvedriften og tungindustrien ble ulønnsom. De første tegnene på en forestående matmangel viste seg i 1987, men regimet overså dette. Nordkoreanske avhoppere har fortalt om betydelige forsinkelser i leveranser til industrien fra 1988, og i 1990-årene så man tydelig at økonomien beveget seg fra stagnasjon til kollaps. Spesielt Sovjetunionen og Østblokkens oppløsning i 1991 ble utslagsgivende for den kommende hungersnøden i Nord-Korea. Kina trådde støttende til i 1991 med økt eksport av matvarer og olje til Nord-Korea, mesteparten til lave priser, men dette forandret seg i 1994. Den årlige importen av olje sank drastisk fra rundt 23 millioner fat i 1988 til mindre enn 4 millioner fat i 1997. Kullproduksjonen sank jevnt fra 43 millioner tonn i 1989 til 18,6 millioner tonn i 1998. Elektrisitetsproduksjonen nådde sitt høydepunkt i 1989 med rundt 30 TWh, hvorav 60 % og 40 % kom fra henholdsvis vannkraft og fossile energikilder. I 1990-årene ble elektrisitetsmangelen derimot påtagende og til slutt så kritisk at det meste av landet unntatt Pyongyang ble mørklagt om natten, hvilket rammet alle deler av økonomien. Dessuten ble mange kraftledninger tatt ned av innbyggerne, som byttet vekk kobberet mot mat. Folk flest mistet også vannforsyningen. Kim Il-sung la skylden for elektrisitetsmangelen på USA, som han hevdet sanksjonerte mot Nord-Korea av imperialistiske årsaker. Nord-Korea evnet ikke å betale sine lån og led under et stort handelsunderskudd, og samtidig brukte landet over 20 % av bruttonasjonalproduktet på militæret. Elektrisitets- og matmangelen har vedvart frem til i dag. I desember 1993 lanserte Kim Il-sung en treårig overgangsplan for økonomien som hovedsakelig vektla jordbruket, småindustrien og utenrikshandel. Barbara Demick har fremhevet at den systematiske feilrapporteringen gjorde at Kim muligens ikke var bekjent med økonomiens sammenbrudd før hele landet var øyensynlig rammet. Kim Il-sung døde sommeren 1994, og sønnen Kim Jong-il overtok ledelsen i landet. Oversvømmelser. Sommeren 1995 ble landet rammet av oversvømmelser av et slikt omfang at uavhengige observatører hevdet de var «av bibelske proporsjoner». I 1995 og 1996 ble landet stadig rammet av oversvømmelser som ødela dyrkbar mark, avlinger, kornreserver og sosial og økonomisk infrastruktur. FNs avdeling for nødhjelp rapporterte at «mellom 30. juli og 18. august 1995 forårsaket fossregn oversvømmelser i Nord-Korea. I et område, i Pyongsan i provinsen Nord-Hwanghae, ble 877 mm, eller nærmere en meter, regn målt å ha falt på bare syv timer, en intensitet av en størrelsesorden som er ukjent i dette området. Vannbeholdningen i elven Yalu, som renner langs den koreansk-kinesiske grensen, ble estimert til 4,8 milliarder tonn over en 72 timers periode. Oversvømmelser på denne størrelsen har ikke blitt registrert på minst 70 år.» Mange nødlagre for korn gikk tapt, ettersom de lå under bakken. Ifølge FN ødela oversvømmelsene i 1994 og 1995 rundt 1,5 millioner tonn av landets kornreserver, og Centers for Disease Control and Prevention mente at 1,2 millioner tonn (tilsvarende 12 %) av den totale kornproduksjonen gikk tapt med oversvømmelsen i 1995. Omfang av sult. Det økonomiske sammenbruddet og isolasjonen forhindret landet i å importere mat, og for befolkningen betydde dette hungersnød. I 1996 ble det rapportert at folk i «de såkalt bedrestilte delene av landet var så sultne at de spilte maiskolbene før avlingen var helt moden,» hvilket reduserte den forventede produksjonen av en allerede feilslått avling med 50 %. Hungersnøden rammet uavhengig av kjønn, tilknytning og sosial klasse. Lahnda. Språkene inkluderer ikke østlig panjabi, som snakkes i Punjab og Pakistan. Bryting under Asialekene 1966. Bryting under Asialekene 1966. Bryting var en av flere sporter under de femte Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1966. Det var fjerde gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var åtte vektklasser i fristil for menn. Japan ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Iran med tre. Bryting under Asialekene 1970. Bryting under Asialekene 1970. Bryting var en av flere sporter under de sjette Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1970. Det var femte gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var ti vektklasser i fristil for menn. Iran ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Japan med fire. Zeta Tauri. Zeta Tauri (ζ Tau, ζ Tauri) er en binærstjerne i stjernebildet Tyren. Stjernen var kjent som "Shurnarkabti-sha-shutu" for antikkens babylonere, noe som betyr «stjernen i Tyren mot sør». Zeta Tauri har en tilsynelatende størrelsesklasse på +3,010. Saraiki. Saraiki eller Seraiki (persisk skrift: سرائیکی, Sirāikī) er et standardisert skrevet språk i Pakistan som er en del av dialektkontinuumet Lahnda blant de indoariske språkene. Saraiki er basert på en gruppe muntlige, historisk uskrevne dialekter. Det tales i hjertet av Pakistan av mer enn 14 millioner mennesker, i den sørlige halvdelen av Punjab, grenseområdene til naboprovinsen Sind, den nordvestlige delen av Punjab, de sørlige distriktene av Dera Ismail Khan og Tank i Khyber-Pakhtunkhwa provinsen, såvel som av nesten 70,000 emigranter og deres etterkommere i India. Saraiki Speaking Areas:-. Twenty one distracts in punjab, Pakistan, two distracts from Khyber-Pakhtunkhwa Province, Pakistan and two agencies are are saraiki speaking area. Saraiki is spoken in India, United Arab Emirates and Afghanistan also. Saraiki is second largest language in Kingdom of Saudi Arabia with more than 2.5M. In United Kingdom. Saraiki is spoken by 400,000. In Canada, China, South Africa and United States saraiki is also spoken. Tobias Mayer. Tobias Mayer (født 17. februar 1723 i Marbach am Neckar, død 20. februar 1762 i Göttingen) var en tysk astronom og matematiker. Mayer ble ansatt ved Johann Baptist Homanns Landkarten-Institut i Nürnberg i 1744 og ble professor i matematikk i Göttingen i 1751, hvor han også overtok ledelsen for observatoriet i 1754. Han sysselsatte seg med teorien om månens bevegelse og det dermed sammenhengende spørsmålet om lengdegradbestemmelse på sjøen, for hvis det engelske parlamentet allerede i 1713 hadde utlovet en dusør på  pund sterling for en effektiv løsning. For hans stort sett fullførte "Novæ tabulæ motuum Solis et Lunæ" fra 1752 fikk han en del av denne prisen. Han fikk den imidlertid først etter sin død, og hans enke mottok prisen. Klokkemakeren John Harrison og matematikeren Leonhard Euler beholdt sine deler av prisen. Mayer var også en fremstående praktisk astronom og oppfinner gjennom prinsippet for vinkelens multiplikasjon samt oppfinnelsen av «speilregelen». Han utførte nøyaktige målinger av månen og konstruerte det første nøyaktige månekartet. Han er også kjent for sine undersøkelser av stjernenes egenbevegelser og av den astronomiske og terrestriske refraksjonen. Den såkalte "mayerske formelen" for passasjeinstrumentet og meridiansirkelen har fått sitt navn etter Mayer. Mayer blir i mange tekster feilaktig kalt "Johann Tobias Mayer", noe som var navnet på hans sønn, en mindre kjent fysiker (1752–1830). Château-Gontier. Château-Gontier er en kommune i departementet Mayenne i regionen Pays de la Loire nord-vest i Frankrike. Château-Gontier ligger ca. 30 km sør for Laval og er underprefektur i departementet. Malvi. Malvi, også kalt Malwi, Malavi, Mallow og Malwada, er et indoariske språk i Malva-regionen i India, med omkring 16.4 millioner talende. Språket består av dialektene Ujjaini (i distriktene Ujjain, Indore, Dewas, Shajapur og Sehore), Rajawadi (i distriktene Ratlam, Mandsaur, Neemuch), Umathwadi (i distriktet Rajgarh) og Sondhwadi (i distriktene Rjgarh og Jhalawar). Omkring 75 % av de talende kan også snakke Hindi, og evnen til å skrive andrespråk som hindi finnes blant omkring 60% av befolkningen. Den nærmeste slektningen er Nimadi, som snakkes i Nimar-regionen i Madhya Pradesh og i Rajasthan. Mayenne (Mayenne). Mayenne er en kommune i departementet Mayenne i regionen Pays de la Loire nord-vest i Frankrike. Mayenne ligger ved elva Mayenne og er underprefektur i departementet. Pierre Lemonnier. Pierre Lemonnier (født 28. juni 1675 i Saint-Sever i Normandie, død 27. november 1757) var en fransk astronom og professor i fysikk og filosofi ved Collège d'Harcourt (Universitetet i Paris), og et medlem av det franske vitenskapsakademiet. Han var også far til Pierre Charles Le Monnier og Louis Guillaume Le Monnier. Atsuko Tanaka (skihopper). Atsuko Tanaka i Hinterzarten, januar 2010 Atsuko Tanaka (født 25. januar 1992 i Calgary) er en japansk-canadisk skihopper. Hun har representert Altius Nordic Ski Club i Canada og Hokusho College i Japan. Tanaka er født i Canada, men har japanske foreldre. Etter at hun begynte med skihopping som 10-åring, deltok hun i kontinentalcupen sommeren 2004 og deretter fra sommeren 2005. Hun har vunnet to renn, i Park City 2. oktober 2005 (plast) og i Baiersbronn 20. februar 2008 (snø). Sammenlagt er 8. plass i 2005/06 hennes beste plassering. I 2008 ble hun nummer 3 sammenlagt i kvinnenes hoppuke. Hun var med i junior-VM i 2006, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, og tok sølvmedalje i Kranj i 2006. I prøveomgangen i junior-VM i Štrbské Pleso i 2009 falt hun og skadet et leddbånd, noe som førte til at hun gikk glipp av både det rennet og det første VM for senior, og ikke kunne konkurrere på nesten et år. Under OL i Vancouver i 2010, der kvinnene ennå ikke fikk delta i skihopping, var hun prøvehopper. Atsuko Tanaka konkurrerte for Canada til og med 2009/10-sesongen. Da hun skulle begynne på videregående skole, valgte hun å flytte til Japan og konkurrere for det japanske landslaget, fordi støtteapparatet for skihopperne var bedre der. Hun begynte å konkurrere internasjonalt for Japan vinteren 2011, men slet med å etablere seg på det japanske landslaget. Hennes beste plasseringer for Japan var 7. plass i kontinentalcupen i Zaō 9. mars 2011 og 8. plass i verdenscupen samme sted 4. mars 2012. I verdenscupens første sesong 2011/12 ble hun nummer 34 sammenlagt. Etter at hun fullførte videregående skole, flyttet hun sommeren 2012 tilbake til Canada, og vil igjen representere Canada internasjonalt. Et vedtak i FIS i juni 2012 gir henne mulighet til å bytte landslag uten å måtte sone karantene. Anders Johan Lexell. Anders Johan Lexell (født 24. desember 1740 i Åbo, død 11. desember 1784 i Petersburg) var en finsk vitenskapsmann og astronom. Anders Johan Lexell var sønn av gullsmedsmesteren og riksdagsmannen Jonas Lexel og hans første kone, Magdalena Catharina Björkegren, datter av assessoren Anders Björkegren og Margareta Catharina Wittfooth. Slekten Lexell har sitt nav fra Lexe gård utenfor Gävle og flyttet til Åbo med Anders Johan Lexells far. Lexell ble dosent i matematikk ved universitetet i Åbo i 1763. Lexell henvendte seg til vitenskapsakademiet i Petersburg i 1769 med en forespørsel om å få delta i de vitenskapelige arbeidene med observasjonen av Venuspassasjen. Resultatet kunngjorde han i et notat i 1772, og i følge hans beregninger skulle solens parallakse være 8,68". Lexell fortsatte sitt astronomiske arbeid i Petersburg hvor han hovedsakelig konsentrerte seg om studier av kometbanene, og publiserte en avhandling om dette. Bryting under Asialekene 1974. Bryting under Asialekene 1974. Bryting var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var sjette gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var elleve vektklasser i fristil og ti i gresk romersk stil for menn. Iran ble beste nasjon med tretten gullmedaljer foran Japan med fem. Johann Elert Bode. Johann Elert Bode (født 19. januar 1747 i Hamburg, død 23. november 1826 i Berlin) var en tysk astronom kjent for sin omformulering og publisering av Titius–Bodes lov og for sine arbeider med å bestemme banen til og navngivelsen av Uranus. Han har også blitt tilskrevet oppdagelsen av Bodes galakse (M81). Biografi. Bode ble født i Hamburg. Som ung led han av en alvorlig øyesykdom som spesielt skadet hans høyre øye. Gjennom hele sitt liv hadde han problemer med øynene. Han begynte sin karriere med publiseringen av et kort verk om solformørkelsen 5. august 1766. Denne ble etterfulgt av en elementær avhandling om astronomi, kalt 'Anleitung zur Kenntniss des gestirnten Himmels" (1768, 10. utg. 1844). Denne ble en suksess og førte ham til Berlin i 1772 for å kalkulere efemeridene på et forbedret plan. Der grunnla han i 1774 den velkjente "Astronomisches Jahrbuch", 51 årlige utgaver som hans samlet og ga ut. Han ble direktør ved observatoriet i Berlin i 1786, hvorfra han gikk av med pensjon i 1825. Der publiserte han "Uranographia" i 1801, et himmelatlas som pekte både på vitenskapelig nøyaktighet i å vise stjernenes posisjon og andre astronomiske objekter så vel som den kunstneriske tolkningen av stjernebilder. "Uranographia" markerer høydepunktet i en epoke med kunstnerisk fremstilling av stjernebilder. Senere atlas viste færre og færre forseggjorte figurer helt til de ikke lengre ble trykt i slike tabeller. Bode publiserte også et annet lite stjernatlas, beregnet for amatørastronomer ("Vorstellung der Gestirne"). Han er kreditert med oppdagelsen av Bodes galakse (M81). Comet Bode (C/1779 A1) er oppkalt etter ham; banen ble beregnet av Erik Prosperin. Fra 1878 til 1825 var Bode direktør ved Astronomisches Rechen-Institut. I 1794 ble han valgt til utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien og i april 1789 ble han valgt som medlem av Royal Society. Bode døde 23. november 1826 i Berlin, i en alder av 79 år. Liste over øyer i Korea. Liste over øyer i Korea referer både til øyer i Sør-Korea og i Nord-Korea. I lista under er de listet etter provins. Seoul. "Øyer i Hanelva:" Eksterne lenker. Korea Bryting under Asialekene 1978. Bryting under Asialekene 1978. Bryting var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. september 1978. Det var sjuende gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var ti vektklasser i fristil for menn. Japan ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran India med to. Joseph Banks. Sir Joseph Banks (født 13. februar 1743 i London, England, død 19. juni 1820 i London) var en engelsk naturalist og botaniker som deltok på James Cooks første store oppdagelsesreise fra 1768–1771 på skipet HMB «Endeavour». Dette resulterte i at 75 arter ble beskrevet og navngitt av Banks. Det er hans fortjeneste at den vestlige verden ble introdusert for eucalyptus, akasie, mimosa, og en hel slekt fikk også navnet etter Banks; "Banksia". Banks var ordfører for Royal Society. Han ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 85 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1773. Hans "Journal during Capt. Cooks first voyage" ble først utgitt i 1896. Bryting under Asialekene 1982. Bryting under Asialekene 1982. Bryting var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India mellom 9. og 20. september 1982. Det var åttende gangen som bryting var på programmet under Asialekene. Det var ti vektklasser i fristil for menn. Japan ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Iran med tre. Nimadi. Nimadi er et indoariske språk i Nimar-regionen i Madhya Pradesh i India, som grenser til Maharashtra. Nimadi snakkes i distriktene Barwani, Øst Nimar, Vest Nimar og deler av Dhar. En berømt forfatter i Nimani var den sene Gaurishankar Sharma. Den nærmeste slektningen til Nimadi er Malvi, som snakkes i Malva-regionen. Islandske dialekter. Det er små ulikheter mellom islandske dialekter, enkelte mener at det ikke er ulikheter i det hele tatt. Det finnes enkelte variasjoner av uttale som er mer vanlig i noen av regionene, som kan avsløre hvor man kommer fra. Ordforrådet er imidlertid det samme over hele Island, selv om det kan være forskjeller, og da spesielt i ordenes betydning. Det har vært gode forutsetninger for at dialekter skulle kunne ha oppstått på Island; befolkningen har vært spredt ut over et større geografisk område, og enkelte steder har islandsktalende bodd isolert over mange generasjoner. Det har imidlertid vært sterke litterære tradisjoner på Island, i og med blant annet islendingesagaene, og en høy andel av befolkningen har vært lesekyndige, noe som motvirker dialektell spredning. Det var også vanlig at man reiste rundt til andre gårder på leting etter jobb, eller bedre fiskemuligheter. I dag har de dialektelle ulikhetene som er, tilbakegang. Færøysk, som ikke har de samme litterære tradisjonene som man finner innen islandsk, og som ikke fikk en formell ortografi før 1854, har større dialektelle ulikheter enn man finner innen islandsk, til tross for at språket tales i et betydelig mindre område og av færre personer. Historie. Under den islandske selvstendighetsbevegelsen på midten av 1800-tallet, ble islandsk slik det ble snakket på landsbygda, løftet fram, da man anså denne for i mindre grad å være påvirket av dansk. I Reykjavik, hvor islandsk med mange danske låneord var utbredt, ble låneordene suksessivt erstattet av tilsvarende ord med lokalt preg. Innenfor den danskstyrte, islandske administrasjonen var det kun snakket på dansk. På 1940-tallet ble det utført en omfattende studie av variasjoner innen uttale på øya. Den viste at det gikk å identifisere regionale varianter av språket, blant annet en nordlig variant med «hard uttale». På 1980-tallet ble det gjennomført en ny studie av språkets dialekter. Denne viste at de fleste regionale variantene hadde mistet mange brukere, mens et fåtall vanlige varianter hadde utbredt seg. Nordlige dialekter. Det nordlige Island, med Akureyri som største by, kjennetegnes av en bestemt type uttale. Denne er mest fremtredende rundt Suður- og Norður-Þingeyarsýsla. Harðmæli. "Harðmæli" («hard uttale») innebærer at ubetonte plosiver, som "p", "k" og "t", har en aspirert uttale etter lang vokal. Dette innebærer at disse uttales som om de sto i begynnelsen av et ord, og at ord som "vekja" uttales [vɛːcʰa] i stedet for med en uaspirert uttale, [vɛːca]. En person i sør skulle i stedet uttale k-en som et initialt "g", som i "gjöf", noe som kalles for "linmæli" («myk uttale»). Dette er fortsatt vanlig på tvers av de ulike generasjoner. Raddaður framburður. "Raddaður framburður" («betont uttale») innebærer at lydene "l", "m", "n" og "ð" er betont før "p", "k" og "t", en posisjon hvor deres lyd ofte ellers blir ubetont. Det innebærer at ord som "maðkur" uttales [ˈmaðkʰʏr] i stedet for [ˈmaθkʏr], det vil si et betont ð etterfulgt av harðmæli på k-en. Ngl-framburður. "Ngl-framburður" («ngl-uttale») innebærer at man uttaler "g" i konsonantkombinasjonen "ngl", slik at ord som kringla og englar uttales [ˈkrɪŋkla] og ['ɛŋklar], i stedet for som på norsk med en ng-lyd uten hørbar g. Bð/gð-framburður. Enkelte eldre som snakker islandsk, benytter et såkalt "bð/gð-uttale". Dette innebærer at ord som "hafði" og "sagði" uttales som om de ble stavet "habbði" ([ˈhapðɪ]) og "saggði" (['sakðɪ]) (eller mer uvanlig "habbi" og "saggi"), det vil si med en plosiv. Derfor kalles også denne type uttale også for "lokhljóðaframburður" («plosivuttale», eller «lukkelyduttale».) Denne type uttale finnes over hele det nordlige Island, og også til en viss grad også på Vestfirðir, men har tilbakegang i bruk også der. Sørøstlige dialekter. De sørøstlige dialektene finner man først og fremst i Vestur- og Austur-Skaftafellssýsla, med unntak av hv-uttalen, som forekommer fra Rekjavik og nord til den delen av Island som er lengst nordøst, selv om denne framstår som sterkest i de ovennvnte regionene. Hv-framburður. I det sørlige og østlige Island er det islandsktalende som bruker et såkalt "hv-framburður" («hv-uttale»), som innebærer at konsonantkombinasjonen "hv", som vanligvis uttales [kʰv], i stedet uttales med en ustemt velar frikativ, det vil si som [x] eller som [xv]. Det gjør at homofone ordpar, som "hval" og "kval", og "hvað" og "kvað", likevel får ulik uttale. Denne type uttale har tilbakegang i bruk. Skaftfellskur einhljóðaframburður. "Skaftfellskur einhljóðaframburður" («Skaftafellsk monoftongering») innebærer at "a", "e", "i", "o", "u" og "ö" ikke diftongeres framfor "gi". Til vanlig uttales ord som "daginn" [ˈdaːijɪn], men de som monoftongerer uttaler det i stedet med samme lyd som i grunnformen "dagur", det vil si [ˈtaːɣʏr]. Det gjør at de som bruker skaftafellsk monoftongering skiller seg ut ved uttale av de eller homofone ordparene "lögin" og "laugin", "Svíi" og "svigi", og "baginn" og "bæinn". Denne type uttale er fortsatt relativt intakt på tvers av generasjoner. Rn/rl-framburður. Vanligvis er det en plosiv mellom "rn" og "rl", slik at "varla" uttales [ˈvartla], eller noen ganger også [ˈvatla]. I Austur-Skaftafellssýsla forekommer imidlertid ikke dette når konsonantkombinasjonen står mellom vokaler, og "varla" og "Bjarni" uttales [ˈvarla] og [ˈbjarnɪ]. Dette er imidlertid ikke særlig vanlig lenger, og bruken har tilbakegang. Vestfirðir. Enkelte typer uttale er unikt for Vestfirðir, og forekommer i særlig grad i den vestlige delen av Vestfirðir. Bð/gð-framburður, som er karakteristisk for store deler av det nordlige Island, er imidlertid utbredt i den østlige delen av Vestfirðir. Vestfirsk einhljóðaframburður. Vanligvis difrongeres "a" og "ö" framfor ng-lyd, slik at "langur" uttales [ˈlauŋkʏr], som om det staves "lángur". De som bruker "vestfirsk einhljóðaframburður" («vestfjordsk monoftongering») diftongerer derimot ikke disse vokalene. Dette var trolig den opprinnelige måten å uttale det på, og er når karakteristisk for Vestfirðir. Vestfirsk áhersla. "Vestfirsk áhersla" («vestfjordsk betoning») innebærer at preposisjoner som begynner på vokal betones som om de kommer etter et adverb og følges av et pronomen. Enkelte uttaler dermed fraser som "út úr því" («ut av det») og "upp á það" («opp på det») med betoning på "úr" og "á", mens det mest utbredte er å legge betoningen på henholdsvis "út" og "upp". Hele landet. Mens enkelte typer uttale er særegent for bestemte regioner, er enkelte typer uttale å finne blant islandsktalende over hele landet. Flámæli. "Flámæli" inebærer en åpnere uttale av avsluttende vokaler, hvor "i" og "y" dras mot "e", og "u" dras mot "ö". Dette var opprinnelig utbredt over hele det østlige Island, og også i den sydvestlige delen av landet, Reykjavik inkludert, men er nå nesten helt forsvunnet. Ks-framburður. "Ks-framburður" («ks-uttale») innebærer at "x" har en tydelig plosiv i seg, slik at for eksempel "buxur" uttales som om det ble stavet "buksur". Vanligvis uttales "x" [xs], men uttales [ks] av islandsktalende som bruker denne uttalen. Dette er særlig utbredt blant den yngre generasjonen, og er ikke knyttet til noen bestemt landsdel. Bagsværd Sø. Bagsværd Sø, sett over mot Gaaseholm Bagsværd Sø er en innsjø på Sjælland ikke langt fra Kongens Lyngby. Ved den nordlige enden av innsjøen ligger Sophienholm og litt ovenfor statsministerens residensbolig Marienborg gods. Lars Ramstad (andre betydninger). Lars Ramstad er navn på flere personer. Ralph Lilley Turner. Ralph Lilley Turner (født 5. oktober 1888 i Charlton i London, England, død 22. april 1983) var en engelsk språkforsker, filolog og universitetsadministrator. Turner var også forfatter av enkelte publikasjoner om Romani rakripa. Turner ble utdannet ved Perse School og Christ's College, Cambridge. I 1913 ble han deltager i "Indian Educational Service" som en foredragsholder ved Queen's College, Benares. Fra 1915 til 1919 tjenestegjorde han ved 3. Queen Alexandra's Own Gurkha Rifles, hvor han ble utdelt Military Cross i Palestina. Fra 1920 til 1922 var han professor i indiske språk ved Banaras Hindu University. I 1922 vendte han tilbake til England hvor han ble professor i Sanskrit ved School of Oriental and African Studies ved University of London. Mellom 1924 og 1932 utga han også flere avhandlinger om romani-studier i "Journal of the Gypsy Lore Society", inkludert "On the position of Romani in Indo-Aryan" (1927). Han var direktør ved skolen fra 1937 til 1957. I 1950 ble han adlet. Han magnus opum, "Comparative Dictionary of the Indo-Aryan languages", ble utgitt i 1966. Gyangzê. Gyangzê eller Gyantse (kinesisk: 江孜县; pinyin: "Jiāngzī Xiàn"; tibetansk: རྒྱལ་རྩེ་རྫོང་; Wylie: "rgyal rtse rdzong") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Eksterne lenker. Gyangzê Karel van Mander (1579–1623). Gobelin fra Frederiksborg slott med kortspillere Karel van Mander (II) (født 1579 i Kortrijk, død 26. februar 1623 i Delft) var en maler og gobelinvever som blant annet virket i Danmark. Han var sønn av Karel van Mander (I), og ble utdannet hos faren. Sammen med kunstneren Grimani og den tyske rikmann Nicolai Snouckaerts, startet han selv en fabrikk. I Danmark ønsket Christian IV seg en serie gobeliner til Frederiksborg slotts riddersal, og kom i kontakt med Karel, som sikret seg leveransen. Han skulle forherlige kongen ved å skildre hans kroning, samt vise kampplasser som Kalmarkrigen, Kalmar slotts beleiring og andre succesfyldte fortellinger fra Danmark-Norges historie. Karel ble derfor nødt til å avlegge besøk på de historiske stedene, for å kunne hente naturtro motiver frem. Han skulle sende kongen skisser senest i mai 1617, mens de ferdige gobeliner skulle leveres to år senere. I 1619 mottok så kongen personlig 18 gobeliner, og en etterbestilling på fire ble fremsendt i 1620. Det kom også bestilling fra andre fyrstelig kunder, som prinsen av Oranien, men forretningen kjørte allikevel ikke godt, og han ble uvenn med sine partnere. Han døde plutselig i 1623, og hans enke, Cornelia Rooswijck flyktet med åtte barn til København, hvor hun hadde penger til gode for gobeliner. Etter en del innviklede prosesser, fikk hun penger tilbage og slo seg ned som urtekremmerske. Forretningen gikk godt, og hun ble leverandør til hoffet. Sønnen, som også het Karel van Mander ble siden hoffmaler hos Christian IV. I 1859 gikk gobelinene på Frederiksborg med i brannen, men ble i det 20. århundre gjenvevet etter de opprinnelige skisser og med de samme historiske temaer. Sumitra Mangesh Katre. Sumitra Mangesh Katre (født 11. april 1906 i Honnavar, Karnataka, India, død 21. oktober 1998 i San Jose, California) var en indisk leksikograf og språkforsker som var opptatt av indoariske språk og Pāṇinis sanskrit-grammatikk. Katre innledet det gigantiske prosjektet med Sanskrit ordboken "Encyclopedic of Sanskrit on Historical Principles". Hans arbeid "The Formation of Konkani" fra 1966 er hans bidrag til sitt morsmål konkani. Det anvender moderne historisk og komparativ lingvistikk på seks typiske konkani-dialekter, for å påvise at dannelsen av konkani skjedde uavhengig av marathi. Hagar Olsson. Hagar Olsson (født 1893 i Gustavs, Finland, død 1978 i Helsingfors) var en finlandsssvensk forfatter, litteraturkritiker, dramatiker og oversetter. Hun regnes som en banebryter for modernistisk og avantgardistisk litteratur i Finland, blant annet gjennom det kortlivde tidsskriftet "Ultra" som hun redigerte sammen med Elmer Diktonius og i essaysamlingen "Ny generation" (1925). Hennes egen debut kom 1916 med romanen "Lars Thorman och Döden", med hovedtyngden av forfatterskapet var som kritiker og essayist. Et viktig verk er den selvbiografiske "Chitambo" (1933). Olsson studerte ved Helsingfors universitet 1915-1916, og arbeidet som kritiker i blant annet Dagens Press (senere Svenska Pressen). Hun var nært knyttet til Edith Södergran. I Södergrans diktsamling "Rosenaltaret" (1919) er flere av diktene stilet til henne, og hun tiltales som "min syster". I 1940 gav hun ut Edith Södergrans "Dikter" med et innledende essay, og i 1955 brevsamlingen "Ediths brev". George Cardona. George Cardona er en amerikansk lingvist og indolog. Han er professor emeritus i lingvistikk ved University of Pennsylvania. Hans interessefelt inkluderer Indoeuropeistikk og indisk grammatisk teori, spesielt fra skolene Nyaya og Mīmāṃsā. Han er en kjent autoritet innenfor gujarati, og har av den grunn blitt beæret med medlemskap i Gujarati Sahitya Parishad. Bagri. Bagri (बागड़ी) er en dialekt av Rajasthani innenfor den indoariske språkfamilien. Den snakkes av omkring 5 millioner mennesker i Rajasthan, Haryana og Punjab i India og i Punjab i Pakistan. Bagri har en veldig høy leksikalsk likhet (65 %) med haryanvi. Tingvoll Idrettslag. Tingvoll Idrettslag (stiftet 20. mai 1915) er et idrettslag fra Tingvoll i Møre og Romsdal, som driver fotball, friidrett, håndball, skiidrett og volleyball. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon, etter å ha rykket opp fra 5. divisjon i 2011. Baptist-Kitzlinger-Schanze. Baptist-Kitzlinger-Schanze (norsk: "Baptist Kitzlinger-bakken") er et skihoppanlegg i Rastbüchl i Breitenberg i Tyskland. Det består av tre hoppbakker med størrelse K75 (HS82), K35 og K15. Anlegget er eid av WSV-DJK Rastbüchl, og har hatt renn i kvinnenes hoppuke (i senere år en del av kontinentalcupen for kvinner). Anerkjent bakkerekord i K75-bakken er 83,5 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kvinnenes hoppuke 15. februar 2004. I K35-bakken er rekorden 38,5 meter, satt av Dominik Schaubschläger (Tyskland) 24. mai 2009. Rekorden i K15-bakken er 17 meter, satt av František Vaculík (Tsjekkia) 25. mai 1995. Historie. Skiklubben WSV-DJK Rastbüchl ble stiftet i 1963, og startet med en gang å planlegge en ny hoppbakke, ettersom den gamle Adalbert-Stifter-Schanze ved Breitenberg var i dårlig forfatning og lå ugunstig til for sola. Baptist-Kitzlinger-Schanze ble bygd i 1967 som 50-metersbakke og utvidet i 1976, da dommertårn og tribuner ble bygd. I 1988/89 ble anlegget modernisert og utstyrt med plastmatter, slik at det også kan brukes sommerstid. I desember 2011 ble det oppdaget at tre ståltau i anlegget er ødelagt. Ståltauene brukes vinterstid til å holde nett i bakken, som i sin tur er feste for snøen oppå det glatte plastdekket. De skadede ståltauene gjør at det sannsynligvis ikke kan hoppes i anlegget vinteren 2011/12. Ledelsen i Landkreis Passau har bestemt at de sammen med delstaten Bayern og Breitenberg kommune (Gemeinde) skal bekoste reparasjonen av hoppanlegget. Con Air. Restene av flyet som ble benyttet i filmen etter styrten i Denali National Park, Alaska den 1. august 2010 "Con Air" er en amerikansk actionfilm fra 1997 med Nicolas Cage i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av John Cusack, John Malkovich og Steve Buscemi. Regi er ved Simon West. "Con Air" fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en stor publikumssuksess, både i USA og i utlandet. Den ble nominert til Oscar for beste lyd og lydeffekter. Det bør også nevnes at den vant en såkalt Razzie Award i den noe merkverdige kategorien «Worst Reckless Disregard for Human Life and Public Property». Den både vant og ble nominert til en rekke andre mindre filmpriser. Blant annet vant den en BMI Film Music Award, ASCAP Award, Bogey Award og to Blockbuster Entertainment Award. Handling. Cameron Poe (Nicholas Cage) er en militær offiser (Army Ranger) som nettopp har avsluttet tjenesten og som nå er i ferd med å feire dette på en bar sammen med sin gravide kone Tricia (Monica Potter). Der havner han uheldigvis i slagsmål med en gjeng pøbler, noe som ender med at Cameron dreper en av mennene ved et uhell. Resultatet av dette blir fengsel for uaktsomt drap. Etter noen år er omsider sonetiden over, og Cameron skal bli sendt hjem i et spesialbygget fly. Det samme flyet skal forflytte en gruppe svært farlige fanger over til et såkalt Supermax-fengsel. En liten kjerne av disse, med den geniale massemorderen "Cyrus the Virus" (John Malkovich) i spissen, har imidlertid planlagt å kapre flyet for så å rømme. I lufta klarer Cyrus å gjennomføre sin utspekulerte plan og dermed kommer ikke Cameron seg hjem så snart som han først hadde trodd. På bakkenivå befinner politimester Vince Larkin (John Cusack) seg, som prøver å løse konflikten fredelig, mens FBI har planer om å skyte ned flyet. Han skjønner etterhvert at han har en viktig alliert i Cameron og klarer å trenere planene til de agentene er mest ivrige etter å skyte ned flyet. Cameron ønsker å stanse kaprerne, men skjønner sammtidig at han må late som han er på lag med Cyrus for å berge seg selv og resten av den gjenlevende besetningen. Han blir derfor tvunget til å spille et dobbeltspill. Etter en strabasiøs mellomlanding på en øde flystripe i ørkenen, ender ferden i Las Vegas på nattestid. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 55% på Rotten Tomatoes (2011) og 52% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner. "Con Air" fikk best mottakelse av anmeldere i publikasjoner som Washington Post, Chicago Sun-Times, Los Angeles Times, Variety og The New York Times, mens anmelderne i L.A. Weekly, San Francisco Examiner, Entertainment Weekly og Newsweek gav den blandet mottakelse. Den ble relativt dårlig mottatt av anmelderne i Rolling Stone, Dallas Observer og Christian Science Monitor. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den bare terningkast tre i 1999 og skrev blant annet at: «Alt blir for over-amerikansk og usannsynlig, og mange ting virker direkte tåpelige i Con Air. Plottet er fullstendig blottet for alt som kan forbindes med intelligens og realisme. Dessuten blir man servert FOR mye action, og mettheten melder seg lenge før filmen er over». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «Lyddesign og stuntscener med folk, fly, biler og helikoptere er skrudd sammen i dynamisk montasje, med klimaks i spillebyen Las Vegas. Etter all larmen melder en stor stillhet seg, som alltid når du har latt deg overkjøre av en underholdningsmaskin fra Vestkysten. Hva var det for no', alt sammen? Svar: Ingenting. Ingen verdens ting. Det holder til en snill sommerfirer på terningen». Aftenpostens Per Haddal gav den middelmådig omtale og mente blant annet at var karakterene var for endimensjonale og at adrenalinfaktoren var for høy. Han poengterte videre at filmen rollebesetning bestod av flere gode skuespillere, mens at deres kapasitet druknet i filmens spesialeffekter. Filmen ble en forholdsvis stor publikumssuksess da den innbrakte så mye som $224 millioner på verdensbasis, hvorav $101 millioner i USA alene. Den endte opp som den 15de mest innbringende filmen i USA i 1997 og som den 17de på verdensbasis. Produksjonskostadene er anslått til $75 millioner. En av filmens mest kjente soundtrack er Lynyrd Skynyrds kjente sang "Sweet Home Alabama". Det ble forøvrig utgitt et eget soundtrackalbum i forbindelse med filmens lansering. Filmarbeideren Phillip Swartz døde da et fraktfly krasjlandet på ham under innspillingen av filmen i august 1996. Swartz jobbet i det teamet som hadde ansvaret for spesialeffektene. Ulykken fant sted i Utah. Det flyet som ble benyttet som hovedfly i filmen (C-123) krasjlandet i Alaska sommeren 2010. Tre av besetningen døde i dette krasjet. Leil. Leil var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som en sønn av Brutus Grønnskjold. Leil var en fredelig og rettferdig konge og nøt godt av velstanden som var blitt bygget opp av hans forgjengere. Han bygde en by i nord kalt for Kaerleil («Leils festning») som en hyllest til denne velstanden. Leil styrte i 25 år inntil han ble gammel og svak. Hans alderdom førte til borgerkrig og under denne døde han. Han ble etterfulgt av sin sønn Rud Hud Hudibras. Geoffrey hevder at Leil styrte på samme tid som Salomo i "Det gamle testamente" bygde tempelet i Jerusalem og Silvus Epitus var konge av Alba Longa. Fyrstepalasset i Monaco. Fyrstepalasset i Monaco er fyrsten av Monaco sin offisielle residens. Palasset ble bygget i 1191 som et genovensk fort og har gjennom sin lange og ofte dramatiske historie blitt bombardert og beleiret av utenlandske krefter. Siden slutten av det trettende århundre, har fortet tjent som hjem til Grimaldi-familien som først la beslag på slottet i 1297. Grimaldi-familien regjerte først som føydalherrer, og deretter som eneveldige fyrster fra det syttende århundre. Det bør allikevel merkes at fyrstene først og fremst holdt på makten gjennom avtaler med fyrstedømmes større naboland. Palasset i det 21. århundre. I dag er palasset hjem til den nåværende fyrsten av Monaco, Albert II av Monaco. Om sommeren er deler av palasset åpent for offentligheten og siden 1960 har palassets uteområder vært tatt i bruk som konsertscene for Monte Carlos Filharmoniske Orkester (fransk: Orchestre Philharmonique de Monte-Carlo). Castle Howard. Castle Howard er en herregård i North Yorkshire, England, omtrent 24 km nord for York. Residensen er blant de største i Storbritannia, og ble i stor grad bygget mellom 1699 og 1712, for den 3. Jarlen av Carslie, Charles Howard. Herregården ble tegnet av den engelske arkitekten sir John Vanbrugh. Selv om herregården ble bygget i nærheten av ruinene av Henderskelfe Castle, er bygningen i virkeligheten ikke et slott. Ordet «Castle» blir allikevel ofte brukt for å beskrive bygninger av denne typen. Årsaken til dette er at herregården ble bygget etter en lang periode på 1500-tallet hvor det ble bygget mange slott. Oscar Parland. Oscar Parland (født 20. april 1912 i Kiev, død 27. september 1997 i Helsingfors) var en finlandssvensk forfatter, oversetter og psykiater. Han var bror av forfatterne Henry Parland og Ralf Parland. Faren var jernbaneingeniør av britisk herkomst, og arbeidet i tsarens Russland, men flyktet til Finland etter revolusjonen. Oscar Parland tok studenteksamen 1930 og med.lic-examen 1944. Han giftet seg i 1941 med Heidi Enckell, etter at hun skilte seg fra sin første ektemann, forfatteren Rabbe Enckell. Parland skildrer trekantdramaet i sin posthume bok "Flanellkostym och farsans käpp" (2003). Han skrev selvbiografiske romaner med psykologisk innsiktsfulle barneskildringer, preget av utdannelsen. Debutromanen "Förvandlingar" (1945) er et forkledd familieportrett. Hans selvbiografiske trilogi fra oppvekstårene "Den förtrollade vägen" (1953), "Tjurens år" (1962) og "Spegelgossen" (2001) ble ikke fullført før etter hans død. I 1986 og 1988 ble de to første romanene i trilogien filmet for finsk fjernsyn. Crucial confrontations. "Crucial Confrontations, Tools for Resolving Broken Promises, Violated Expectations, and Bad Behavior" er den andre boken til Kerry Patterson, Joseph Grenny, Ron McMillan og Al Switzler. Boken tar for seg viktigheten av pålitelighet og skaffer til veie passende ferdigheter for å håndtere skuffede forventninger. Den ble publisert av McGraw-Hill i 2004 og er blitt en New York Times-bestselger. La Flèche. La Flèche er en kommune i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire nord-vest i Frankrike. La Flèche er den nest største byen og underprefektur i departementet. Levekår i utviklingsland (forskningsprogram). LEVE – Levekår i utviklingsland – helse, miljø og fattigom er et tverrfakultært forskningsområde ved Universitetet i Oslo. LEVE eies av Det medisinske-, juridiske og samfunnsvitenskapelige fakultet samt forskningssenteret Senter for utvikling og miljø (SUM). Oppgaver. En menneskerettighetsbasert tilnærming står sentralt i LEVE. Rettigheter omhandler muligheter for og tilgang til en adekvat levestandard som sikrer helse og velvære; matvaresikkerhet, husvære og adekvat helsetilbud samt politiske og sivile rettigheter som knytter seg til godt styresett og rettssikkerhet. Ikke minst er utfordringen i denne sammenheng å identifisere hvem som har ansvaret for å sikre slike grunnleggende rettigheter. LEVEs aktiviteter organiseres i forskergrupper og forskningsprosjekter. I tillegg arrangerer LEVE seminarer og samarbeider med andre forskningsmiljøer og ideelle organisasjoner om seminarvirksomhet. Bakgrunn. Universitetet i Oslo opprettet i 2009 sju "tverrfakultære forskningsområder" som alle forsker inne definerte temaer eller områder. Målsettingen er at forskningssamarbeid på tvers, høy faglig kvalitet og aktivitet skal bidra med nye perspektiver til den globale kunnskapsutviklingen. Alle fakultetene, museene og de to institusjonelle sentrene ved Universitetet i Oslo er involvert i minst ett av områdene. "LEVE – Levekår i utviklingsland: helse, miljø og fattigdom" er en av disse sju forskningssatsingene. Funksjonstiden for forskningsområdene var i utgangspunktet satt til to år (2009–2011). Deretter var det planlagt en evaluering før en mulig forlengelse i tre år. Evalueringen er utsatt til våren 2012 og forskningsområdenes arbeid skal også fortsette ut 2012, før en eventuell forlengelse av aktiviteten. Mamers. Mamers er en kommune i departementet Sarthe i regionen Pays-de-la-Loire nord-vest i Frankrike. Mamers er underprefektur i departementet. Damhus Sø. Gang- og sykkelstien på østsiden av Damhussøen Damhus Sø eller Damhussøen er en innsjø som ligger i Københavns kommune mellom Vanløse, Rødovre, Roskildevej og Damhusengen. Det grønne området henger sammen med Grøndalsparken, Krogebjergparken og Vigerslevparken. Innsjøen har et areal på 46 hektar. Demningen som ligger mot syd ble bygget i 1621 og hadde som formål å sikre en stabil vannmengde i sjøen og en bedre vannforsyning til København via Grøndalsåen og Ladegårdsåen. Flere demninger ble bygget i 1849. Harrestrup Å som tidligere løp gjennom innsjøen ble lagt i rør i 1938 med demninger på hver side i den østlige siden av engen. Samtidig ble Bagsøen drenert og hermed oppsto Damhusengen. Innsjøen og engen fikk parkstatus i 1941 og har vært fredet siden 1966. Utterslev Mose. Utterslev Mose er et natur-og parkområde som ligger i Københavns nordvestlige del mellom Gladsaxe, Søborg, Bispebjerg og Brønshøj, og var tidligere den nordligste delen av Vestvolden som gikk fra Køge bukt i syd til Utterslev Mose i nord. Utterslev Mose var en del av Københavns befestning. Den ble anlagt som park i 1939–1943. Mosen er ca. 3 x 1 km og er et avvekslende område av sjøer og holme med et rikt fugleliv. Språk på Island. Island har vel 300 000 innbyggere. 97 % av disse har islandsk om morsmål, og islandsk er også landets eneste offisielle språk. Island er meget homogent språklig, med en høy andel islandsktalende, og liten dialektvariasjon. Det er også 200–300 personer som har islandsk tegnspråk som morsmål, og flere har lært seg dette som fremmedspråk. Tegnspråket er imidlertid ikke anerkjent som de døves morsmål. Dialekter. Island har meget liten dialektvariasjon, og enkelte mener at det ikke eksisterer dialektforskjeller i det hele tatt. Det er imidlertid enkelte ulikheter innen uttale som er mer utbredt i enkelte regioner enn andre, og som kan avsløre hvor man kommer fra. Ordforrådet er det samme over hele Island, selv om det kan være forskjeller for de ulike ordenes betydning. Det har vært forutsetninger for at dialekter skulle kunne oppstå på Island, da befolkningen har vært spredt ut over et stort geografisk område, og mange har bodd isolert på samme sted over flere generasjoner. Island har imidlertid en sterk litterær tradisjon, blant annet på grunn av islendingesagaene, og en høy andel av befolkningen har vært lesekyndig, noe som motvirker dialektspredning. Det var også vanlig at man reiste rundt på leting etter arbeid eller bedre fiskemuligheter. I dag er de dialektale ulikhetene som eksisterer i tilbakegang. Færøysk, som ikke har en like sterk skriftlig tradisjon som det man finner i islandsk, og som heller ikke fikk noen offisiell ortografi før 1854, har større dialektale ulikheter, til tross for at språket tales av færre personer på et mindre område. Språk i skolen. Det er obligatorisk å lære islandsk, engelsk og dansk i grunnskolen på Island, og om man ønsker kan man lære fransk, spansk eller tysk på allmennfaglig videregående. Dansk er et obligatorisk fag på grunn av Islands historisk nære relasjon med Danmark. Dansk benyttes i kommunikasjon mellom landene, og mange historiske dokumenter er skrevet på dansk. Mange islendinger har også studert i Danmark, og noen gjør det fortsatt. når islendinger snakker dansk er det imidlertid med en islandsk aksent. Denne språkformen kalles ofte for "skandinavisk", og er ofte lett å forstå for nordmenn og svensker. I de senere år har engelsk tatt over på grunn av sitt nærvær i media, og det har etterhvert blitt mere vanlig å benytte engelsk som et "lingua franca" mellom Island og de øvrige nordiske landene. Ved flere av skolene kan elever med kunnskap innen norsk eller svensk velge å studere dette i stedet for dansk. I skoleåret 2010–11 studerte 61,5 % av elevene ved almennfaglig videregående engelsk, og 32,9 % studerte dansk. I tillegg studerte 17,9 % tysk, 16,5 % studerte spansk og 9,1 % studerte fransk. Til sammen studerte 73,7 % fremmedspråk på allmenn videregående skole. Engelsk er første fremmedspråk i grunnskolen, og 78,9 % studerte engelsk i grunnskolen i skoleåret 2010-11, noe som er mer enn noen gang tidligere. Innvandrerspråk. I 2009 var 7,6 % av Islands innbyggere utenlandske statsborgere, noe som tilsvarer ca 25 000 mennesker. De fleste av disse kommer fra Øst-Europa, Sørøst-Asia, Baltikum og fra det øvrige Norden. Islands største innvandrergruppe er polakker, og i 2008 bodde det omlag 6000 polakker på Island. I en undersøkelse angående innvandrere på Island gjennom Háskóli Íslands fra 2009 oppgav 40% av de 800 som deltok i undersøkelsen, at de var født i Polen, og 42,7 % hadde polsk som morsmål. 29 % oppgav engelsk som morsmål, og 8 % thai. Mange av de utenlandske innbyggerne arbeider innen fiskeindustri, og enkelte bedrifter avholder opplæring av ansatte på vanlige innvandrerspråk, og polsk i særdeleshet. På førskolenivå er polsk det vanligste språket utenom islandsk, fulgt av litauisk og thai. Kabuss. Kabuss, også skrevet karbuss og annet, er en eldre betegnelse på ulike typer historiske hodeplagg. Ordet kan brukes om en hette sydd fast til en kappe, særlig munkekutter, men brukes også om en lue uten skygge, men med lange øreklaffer som knappes under haken eller slås opp og knappes bak nakken. Kabuss-luene var sydd sammen av fire stykker og gjerne laget av skinn eller fôret stoff eller voksduk. Slike luer ble særlig brukt av menn, men i Nord-Norge også av eldre kvinner. 9K32 Strela-2. 9K32 «Strela-2» (Russisk 9К32 “Cтрела-2” — "pil"; NATO-kallenavn SA-7 "Grail") er en mannskapsportabel, skulderavfyrt, bakke til luft misil for lave høyder med et høyeksplosivt stridshode og passivt infrarødt styresystem. Brahms' Pianokonsert nr. 2. Pianokonsert nr. 2 i B-dur, op. 83 av Johannes Brahms er laget for piano og orkester. Den kom først 22 år etter den første pianokonserten. Brahms startet arbeidet med konserten i 1878, fullførte den i 1881, og dedikerte den til hans lærer, Eduard Marxsen. Premieren ble holdt i Budapest den 9. november 1881, med Brahms selv som solist. Den ble en umiddelbar suksess, og inspirerte han til å gjennomføre en konsertturne gjennom mange byer i hele Europa. Bakgrunn. Konserten er laget for 2 fløyter, 2 oboer, to klarinetter (B), 2 fagotter, fire horn (opprinnelig 2 i B bass og 2 i F), 2 trompeter (B), pauker (B og F) og strykere. (Trompetene og paukene brukes kun i de to første satsene) Den ekstra satsen gjorde konserten lenger enn de fleste andre konserter på denne tiden. Når den begynte å bli ferdig, sendte Brahms et utkast til sin venn, kirurgen og fiolinisten Theodore Billroth, som Brahms tidligere hadde dedikert sine to første strykekvartetter, der han beskriver konserten som «noen små pianostykker». Brahms selv beskrev scherzoen som en «liten scherzosats». Imperial British East Africa Company. Imperial British East Africa Company (IBEAC) var administratoren for Britisk Øst-Afrika, som var forløperen til det som i dag er nasjonen Kenya. IBEAC var en kommersiell organisasjon dannet for å utvikle handelen i afrikanske områder som lå under den britiske kolonimakten. Selskapet ble dannet etter Berlinkonferansen i 1885, og ble ledet av William Mackinnon. Det ble også bygd på dennes selskaps tidligere handelsaktivitet i regionen. Mombasa med sin havn var sentral for selskapets operasjoner, og det administrative senteret lå 80 km sør i Shimoni. Selskapet ble stiftet i London 18. april 1888 og fikk et kongelig charter av dronning Victoria 6. september 1888. IBEAC hadde kontroll over et område på 639 000 km2 på østkysten av Afrika, med senter på 39° øst og ekvator. Fra 1890 hadde det også kontroll over Uganda. 1. juli 1895 ble administrasjonen av Britisk Øst-Afrika ble overført til utenriksdepartementet, og i 1896 ble også administrasjonen over Uganda overført dit. Selskapets korte historie. Tidlig på 1880-tallet begynte stormaktene i Europa å kjempe om å ta kontroll over de ukoloniserte områdene i Afrika. Ett av disse områdene var sultanatet Zanzibar og innlandet i Øst-Afrika. Dette området fikk både tysk og britisk oppmerksomhet. Man kom til en felles enighet i 1886 og inngikk en avtale der man slo fast hvilke områder de to landene skulle legge under seg. Tyskland skulle ta det som i dag er Tanzania mens Storbritannia skulle ta det som i dag er Kenya og Uganda. På samme tid fokuserte Storbritannia også på å skaffe seg land i det sørlige Afrika, noe som gjorde at man var nølende med å ta på seg fullt ansvar for den nyanskaffede regionen. For å lette på den potensielle administrative byrden vurderte man å a et kommersielt selskap få administrere og utvikle det østlige territoriet. I 1888 fikk Sir William Mackinnon og Imperial British East Africa Company denne rettigheten. IBEAC fikk ansvaret for området som gikk fra østkysten av Afrika til Uganda, helt til den nordvestre bredden av Victoriasjøen. Bortsett fra det forventede arbeidet med å administrere området og eksportere varer og regulere landbruk, var hovedoppgaven til IBEAC å gjøre forarbeidet til en jernbane som skulle forbinde det østlige området rundt Mombasa med området rundt Victoriasjøen. Selskapet hyrte inn James Macdonald som ble assistert av John Wallace Pringle, begge offiserer i det britiske ingeniørkorpset. Disse skulle gjøre undersøkelser i 1891-92 og rapporterte at Kikuyuland ville være formålstjenlig for europeiske bosettinger, IBEAC hadde ikke kapital til å starte noe arbeid. IBEAC startet derimot i 1890 å bygge en vei som fikk navnet Mackinnon-Sclater road. Dette var en 970 kilometer lang oksekjerrevei fra Mombasa til Busia på grensen til Uganda. Selskapet bestilte et dampskip på 110-tonn, S «William Mackinnon», til å trafikkere Victoriasjonen Skipet ble bygd i Skottland i 1890 og levert delvis sammenbygd til Mombasa. Der ble det liggende på lager fram til 1895, sannsynligvis fordi IBEAC ikke fikk satt igang arbeidet med jernbanen som skulle frakte skipet til innsjøen. Oppseilende konflikter mellom rivaliserende grupper gjorde at selskapet ikke kunne investere nødvendig med tid og penger i dette prosjektet. De fire gruppene involvert i konflikten i Uganda var Kabaka (kongen) for buganda-folket, franske katolikker, protestanter og selskapet. Disse fire gruppene klarte ikke å løse sine uoverensstemmelser på fredelig måte, og det brøt ut borgerkrig i januar 1892. Med hjelp fra Frederick Lugard, mannen som hadde fått i oppgave å bygge fort til selskapet, vant IBEAC en innholdsløs seier. Konflikten skulle bli selskapets siste misgrep. IBEAC slet allerede med finansene på grunn av tollproblemer, og pengene brukt på striden gjorde at de stort sett gikk konkurs. Dette gjorde det klart at selskapet ikke var i stand til å fortsette sine dårlige forsøk på å kolonisere Øst-Afrika. British East Africa Company viste seg å være et ineffektivt virkemiddel for å la kommersielle aktører administrere over koloniserte områder. Det var derfor uunngåelig at den britiske regjeringen i 1894 erklærte Uganda et protektorat og fratok IBEAC alt ansvar. Hoveddelen av Mackinnon-Sclater-veien ble gjort ferdig av britiske styresmakter etter at IBEAC var ute av bildet. De bygde også jernbane i Uganda til Kisumu ved Victoriasjøen mellom 1896 og 1901. SS «William Mackinnon» kom til Kisumu i deler i 1898, ble sjøsatt i 1900 og, som jernbanen, kom i tjeneste i 1901. You're the One That I Want. «You're the One That I Want» er en sang, skrevet av John Farrar til spillefilmen "Grease". Den ble fremført av John Travolta og Olivia Newton-John. Singlen ble en internasjonal hit og lå på førsteplassen på lister i flere land. Den var den eneste sangen fra lydsporet til "Grease" som toppet både de britiske og amerikanske poplistene. Norsk versjon. Vivian Vindenes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Du er den jeg vil ha». Heine Jensen. Heine Ernst Jensen (født 11. februar 1977 i Thisted) er en dansk håndballtrener, som er landslagssjef for det tyske kvinnelandslaget. Som spiller har han blant annet spilt i Norge, hvor han spilte for Stord Handball. Jensen har siden 2006 vært kjæreste med tidligere Sola, Tertnes og Leipzig-spiller Mette Ommundsen. Trenerkariere. Jensen har vært tidligere vært trener i Stord og Sola Håndball. I 2007 ble kjæresten Mette Ommundsen klar for HC Leipzig, og Jensen ble trener for rekruttlaget SV Union Halle-Neustadt. Siden 2008 har Jensen trent kvinnene i HC Leipzig, hvor han vant det tyske mesterskapet i 2009 og 2010. Det tyske håndballforbundet løste Jensen fra sin kontrakt som hovedtrener i HC Leipzig 25. mars 2011, og engasjerte han som trener for det tyske kvinnelandslaget ut 2012. Jensen hadde begge jobbene frem til 30. juni 2011, etter dette har han kun hatt ansvaret for kvinnelandslaget. Jensen ledet Tyskland for første gang i et mesterskap under Håndball-VM 2011 for kvinner‎ i Brasil. Komsa (Dronning Maud Land). Komsa er en fjellrygg i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger mellom Komsbreen og Salen og høyeste punkt måler 2960 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet har navn etter den samiske vogga som kan bæres på ryggen, komse. Fantegå. Fantegå vil si at en arbeidstager unnlater å møte på jobb eller forlater arbeidet, uten å varsle om dette. Normalt har en arbeidstager plikt til å varsle arbeidsgiveren om fravær fra arbeidet, også om fraværsgrunnene er legitime. Å fantegå vil være et brudd på arbeidsavtalen. H.A. Flindt. Henrik (Henry) August Flindt (født 24. mars 1822 i Aarhus, død 19. januar 1901 på Frederiksberg) var en dansk landskapsgartner og haveinspektør. Han har blant annet utformet Ørstedsparken, Botanisk Have og Østre Anlæg på det tidligere vollterrenget i København. Islandsk tegnspråk. Islandsk tegnspråk (islandsk: "íslenskt táknmál") er tegnspråket for døvesamfunnet på Island. Det er basert på det danske tegnspråket, og fram til 1910 ble døve islendinger sendt til Danmark for å lære tegnspråk, men forskjellene var store. Islandsk tegnspråk er offisielt anerkjent av staten, og interessene ivaretas av en nasjonal kommité. Islandsk tegnspråk er vesentlig forskjellig fra talt islandsk. I 1999 ble islandsk tegnspråk erklært for å være de døves morsmål, og talt islandsk andrespråket, slik at døve islendinger skulle kunne lære islandsk tegnspråk som sitt første språk, og islandsk som andrespråk. Svanere. Svanere (georgisk: სვანი Svani) er en befolkningsgruppe som hovedsakelig bor i Svaneti, nordvest i Georgia og som snakker svansk. Selv kaller svanerne seg mushüan, kjent av gamle historieskrivere som misimian. Historie. Svanerne er ofte identifisert med soanes nevnt av den greske geografen Strabo, som plasserte dem mer eller mindre i det området som i dag bebos av svanerne. Inntil 1930-tallet ble mingrelere og svanere talt som egne grupper i folketellinger, men ble senere klassifisert under den bredere kategorien georgiere. Svanerne er georgisk-ortodokse kristne og ble kristnet i det 6. århundre. Ikke desto mindre lever deler av før-kristen tro fortsatt i Svaneti. St. Georg (kjent som Jgëræg blant folk lokalt), Georgias skytsengel, er det mest respekterte helgenen. Svanerne har beholdt mange av deres gamle tradisjoner. Familiene er av ulik størrelse og mannen har tradisjonelt vært familiens overhode. Samtidig har kvinnene en sterk stilling i Svaneti, og mange ganger er det fruen i familien som tar det tyngste ansvaret. Språk. Svanerne er stort sett bilingvale. De bruker både georgisk og sitt eget morsmål, svansk. Det svanske språket utgjør sammen med georgisk, mingrelsk og laz den sørkaukasiske eller kartvelske språkfamilien. Det svanske språket har ingen offisiell status i Georgia. Georgisk er undervisningsspråket og det skriftlige forvaltningsspråket i Svaneti, selv om svansk ofte brukes i muntlig kontakt med myndighetsorganer. Noen få bøker er utgitt på svansk. Svanerne benytter det georgiske alfabetet når de skriver svansk. Det er en tendens at yngre, spesielt i den største byen Mestia, bruker georgisk i stedenfor svansk. Svansk skilte seg ut fra de andre kartvelske språkene for rundt 4 000 år siden, og i dag skiller georgisk seg fra svansk omtrent som fransk fra norsk. Kultur. Svansk kultur lever videre i trestemte sanger og runddanser. Svansk poesi er oftest knyttet til sanger. Svanere er dyktige kunstnere. Siden Svaneti anses for å være den mest utilgjengelige delen av Georgia, blir fortsatt mange georgiske verdigjenstander fra middelalderen (inklusive sjeldne Bibel-manuskripter) oppbevart i Svaneti. Salen (Dronning Maud Land). Salen er et fjell i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellet ligger mellom Komsa og Salbreen og høyeste punkt måler 2950 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Fjellet er navngitt etter sin salform. Kriging. Figur 1. Eksempel på endimensjonal datainterpolering ved kriging av bestemte intervaller. Firkantene indikerer lokaliseringen av data. Interpolering med kriging i rødt. Intervaller i grønt. Kriging er et internasjonalt fagbegrep for en gruppe av geostatistiske teknikker for å interpolere verdien av tilfeldig felt (eksempelvis høyden, z, av landskapet som en funksjon av det geografiske lokalitet) ved en ikke-observert lokalitet basert på undersøkelser av nærliggende lokaliteter. Selv om kriging opprinnelig ble utviklet utelukkende for geostatistikk, er det en generell metode for statistisk interpolering som kan bli benyttet for et hvert fag med det mål å benytte data fra tilfeldige felt som tilfredsstiller hensiktsmessige matematiske forutsetninger. Teorien bak interpolering og ekstrapolering ved kriging ble utviklet av den franske matematikeren Georges Matheron. Det var basert på en avhandling av Daniel Gerhardus Krige, en pioner innenfor å plotte distanse og gjennomsnittlig grad av gullforekomster ved Witwatersrand i Sør-Afrika. Det engelske verbet «to krige» og dets mest vanlige substantivet er begge uttalt med en hard g som følge av uttalen av navnet Krige. På norsk benyttes utelukkende substantivet «kriging» i denne særskilte mening, men er likevel utsatt for forveksling med det langt eldre begrepet krig i betydning militær konflikt. Interpolasjon. Kriging tilhører familien av lineære minste kvadraters metode ved beregning av algoritmer. Som illustrert i figur 1 er målet med kriging å beregne verdien av en ukjent funksjon av reell verdi, formula_1, ved et punkt, formula_2, gitt verdiene av funksjonen ved andre punkter, formula_3. En beregning ved kriging sies å være «lineær» ettersom den beregnede verdien formula_4 er en lineær kombinasjon som kan bli skrevet som Mengdene formula_6 er løsninger av et system av lineære utjevninger som er oppnådd ved å anta at formula_1 er en stikkprøve-spor i en "tilfeldige (stokastiske) prosesser" formula_8, og forutsigelsefeil er minimalisert i en del måter. Eksempelvis, forutsetningen i såkalt «enkel kriging» er at midlere (gjennomsnittlig) og kovarians av formula_8 er kjent og krigingens uavhengige variabel er deretter den ene som minimaliserer standardavviket eller spredningsfeil i forutsigelsen. Anvendelser. Selv om kriging ble opprinnelig utviklet for anvendelser i geostatistikk, er det som nevnt over en generell metode for statistisk interpolering som kan bli benyttet innenfor et hvert fag for å ta stikkprøvedata fra tilfeldige felt som tilfredsstiller hensiktsmessige matematiske forutsetninger. Noorullah Delawari. Noorullah Delawari er en afghansk økonom, som siden november 2011 har vært sentralbanksjef i Afghanistans bank (Da Afghanistan Bank). Han har også tidligere innehatt samme stilling; fra 2004 til 2007. Delawari er utdannet Bachelor of Science innen økonomi og sosialøkonomi ved University of California i Los Angeles. Fram til 2002 jobbet han i banknæringen i USA, der han bl.a. var "Vice President" i Lloyds Bank of California sin multinasjonale avdeling. Han vendte hjem til Afghanistan i februar 2002. Etter hjemkomsten har han vært rådgiver for Finansministeren, og han var sentralbanksjef fra november 2004 til desember 2007. Da Afghanistan lanserte sin nye afghani i 2002 var det Delawari som ledet dette arbeidet. Han grunnla Afghanistan Investment Support Agency (AISA) i 2003, og ledet dette NGO-investeringsselskapet fram til han overtok som sentralbanksjef på nytt i 2011. En av sentralbanksjefens hovedoppgaver har vært å kjempe mot korrupsjon i landet. Bl.a. ble Kabul Bank etterforsket for mulig korrupsjon og vanstyre, i en sak som kastet mistanker mot afghanske ministre, visepresidenten og slektninger av president Hamid Karzai. På grunn av frykt for egen sikkerhet rømte sentralbanksjefen, Abdul Qadeer Fitrat, til USA i slutten av juni 2011. Delawari ble utnevnt til ny sentralbanksjef i november 2011. Sandra Toft. Sandra Toft (født 18. oktober 1989) er en dansk håndballmålvakt, som til daglig spiller i Team Tvis Holstebro. Hun har pr. 18. august 2011 spilt 11 landskamper for Danmark. Kristina Kristiansen. Kristina Kristiansen (født 13. juli 1989 i Taastrup i Danmark) er en dansk håndballspiller som har kontrakt med Team Tvis Holstebro. Hun har spillet 45 Y-landskamper, 32 U-landskamper og 36 A-landskamper. Louise Svalastog Spellerberg. Svalastog Spellerberg i september 2011. Louise Svalastog Spellerberg (født 1. oktober 1982) er en dansk håndballspiller, som spiller for FC Midtjylland Håndbold i Damehåndboldligaen i Danmark. Louise Svalastog startet med å spille håndball som 3½ årig i Bramdrupdam, og som 10 åring skiftet hun til Kolding IF Håndbold. Sommeren 2008 skiftet hun tilbake til Kolding etter et opphold på ett år i Ikast-Brande EH. Louise Svalastog er gift med håndballspilleren Bo Spellerberg fra Kolding IF, og sammen har de en datter. Forde Abbey. Forde Abbey er et tidligere cistercienserkloster i Dorset i England. Eiendommen er i dag en turistattraksjon, i tillegg til at de omfattende landområdene (6,2km²) som omgir residensen fremdeles er i bruk som matjord. Mye av det originale klosteret ble revet etter oppløsningen av de engelske klostrene. Kun to statuer, som nå står fremvist i inngangshallen, er det som er igjen etter den originale inventaret. De strukturelle restene av klosteret er blant annet klosterets nordvegg og munkenes innkvartering. Lucius Tarquinius Superbus. Lucius Tarquinius Superbus (535 – 496 f.kr) var den siste kongen av Roma før den romerske republikk tok over. Tarquinius var sønn av Priscus og svigersønn av Servius og var også av etruskisk herkomst. Det var under hans styre at etruskerne nådde toppen av sin makt. I motsetning til kongene før ham, brukte han vold, mord og terror for å opprettholde kontrollen over Roma. Han forkastet mange av de tidligere grunnlovsreformene som hans forgjengere hadde utført. Den eneste positive tingen han gjorde for Roma var å fullføre Jupiter-tempelet som hans far Priscus hadde startet på. Tarquinius fjernet og ødela alle sabinetemplene og alterne fra den Tarpeiske klippe. Folket i Roma ble rasende. Folket ville ikke lenger tolerere hans tyranniske styre da han tillot voldtekten av Lucretia, en romersk patrisier, utført av hans egen sønn. Lucretias slektning, Lucius Junius Brutus, forgjengeren til Marcus Brutus, sammenkalte senatet og fikk Tarquinius og monarkiet utvist fra Roma i 510 f.Kr.. Etter at Tarquinius ble utvist, flyktet han fra Roma og døde senere i eksil i Campania i år 496 f.kr Etter utkastelsen av Superbus stemte senatet for å aldri igjen tillate styret til en konge og reformerte Roma til republikansk styre i 509 f.Kr.. Lucius Junius Brutus og Lucius Tarquinius Collatinus, et medlem av Tarquin-familien og Lucretias enkemann, ble de første konsulene i Romas nye styre. Denne nye styreformen skulle lede romerne til å erobre mesteparten av Middelhavsverdenen og ville overleve i de neste fem hundre årene inntil Julius Cæsar og Cæsar Augustus. Moritz Christian Julius Thaulow. Moritz Christian Julius Thaulow (født 19. november 1812 i Slesvig, død 20. juli 1850 i Kristiania) var en dansk-norsk kjemiker. Etter latinskole i Flensburg var han apotekerlærling i Oldenburg 1830-31, leste litt ved Universitetet i Kiel før han i 1832 kom til Kristiania. Her overtok han storebroren Heinrich Arnold Thaulow's stilling som assistent i fysikk og kjemi hos professor Jens Jacob Keyser. I 1837 forlot han denne stillingen, som ble overtatt av lillebroren Harald Conrad Thaulow (1815–1881). Selv studerte Moritz i de neste årene med stipend kjemi dels i Berlin, dels hos Justus von Liebig i Giessen, dels i Paris. Etter sin hjemkomst (1839) ble han lektor i kjemi ved Universitetet som den første læreren med dette som eget felt. I 1844 ble han professor og virket som det ved Universitetet frem til sin død. Den tyske Adolph Strecker overtok stillingen og virket 1850-60. Faren var fogden Johan Fredrik Thaulow (1768–1833), tre av hvis fire sønner ble norske, som nevnte apoteker og kjemiker Harald Conrad Thaulow (1815–81), såvel som badelege og amanuensis Heinrich Arnold Thaulow (1808–94). Blant søskenbarna hans finner man Henrik Wergeland, Camilla Collett og Oscar Wergeland. Selv fikk Moritz seks barn, blant andre legen Johan Fredrik Thaulow som ble en aktet sanitetslege. Blant barnebarna finner man Axel Aubert (1873-43), direktør for Norsk Hydro 1926-41. Utgivelser. Han var eneforfatter på alle. Artikkel 1 til 4 er publisert i Poggendorffs Annalen der Physik und Chemie Cordelia. «Cordelias farvel», illustrasjon av Edwin Austin Abbey, 1898 «Cordelias andel», illustrasjon Ford Madox Brown, 1866 Cordelia var en mytisk dronning av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hennes mulige eksistens. Hennes fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis hun som den yngste datteren til Leir og hun var den andre herskende dronningen som Geoffrey hevdet hersket i det førromerske Britannia. Cordelia var Leirs favorittdatter, den yngre søsteren til Goneril og Regan. Leir besluttet på sine eldre dager å dele sitt kongedømme mellom sine døtre og deres ektefeller, men Cordelia ville ikke å smigre ham. Som svar på hennes manglende underdanighet nektet han å la henne arve noe land i Britannia og eller bli velsignet med en ektefelle. Likevel fridde Aganippus, frankernes konge, til henne, og Leir aksepterte frieriet, men ville ikke gi ham noen medgift. Hun flyttet til Gallia og bodde der i mange år. Leir fikk vanskeligheter og måtte flykte fra Britannia etter at hans to døtres ektefeller hadde tatt fra ham kongedømmet, og da reiste han til Cordelia i Gallia. Til tross for farens tidligere oppførsel tok hun respektfullt imot ham og samlet sammen hær for at han skulle få sin rett tilbake. Hun invaderte Britannia og beseiret de herskende fyrstene og skaffet faren hans kongedømme tilbake. Etter Leirs død tre år senere og da hennes ektefelle Aganippus også var død, flyttet Cordelia tilbake til Britannia og ble kronet som dronning. Cordelia styrte fredelig i fem år inntil hennes nevøer, Cunedagius og Marganus, var blitt gamle nok. Disse to hertugene av Cornwall og Alba mislikte at en kvinne styrte et kongedømme og samlet sammen hver sin hær for angripe Cordelia. Hun kjempet imot dem i flere slag, men ble til sist tatt til fange og fengslet av sine nevøer. I sin sorg begikk hun selvmord. Cunedagius etterfulgte henne som konge av Britannia i landområdet sørvest for elven Humber mens Marganus styrte regionen nordøst for elven. Borgerkrig brøt snart ut mellom dem. Tidlig moderne referanser. Denne fortellingen ble benyttet av William Shakespeare i hans drama "Kong Lear" (1605). Før Shakespeare ble fortellingen også benyttet i Edmund Spensers epos "The Faerie Queene" (1590) og i et anonymt skuespill, "King Leir" (1605). Cordelias popularitet i den elisabethanske perioden har antagelig sin årsak i framstillingen av henne som en heroisk dronning som var sammenlignbar med dronning Elizabeth I av England (1558–1603). Ulrika Ågren. Ulrika Ågren (født 13. juli 1987) er en svensk håndballspiller som spiller i danske Randers HK 2012. Ågrens moderklubb er IFK Bankeryd. Marit Fjellanger Bøhm. Marit Fjellanger Bøhm (født 24. oktober 1988) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Stavanger Skøyteklubb. I 2011 ble hun tildelt Idrettsstipend 2011 fra Idrettsrådet i Stavanger. November 2011 tok hun sin første offisielle NM-medalje i senior-sammenheng, etter å ha klatret opp på pallen på 5000m under Norgesmesterskapet på enkeltdistanser på skøyter, hvor hun tok bronse bak norgesmester Mari Hemmer og sølvmedaljevinneren Hege Bøkko. Johanna Ahlm. Johanna Maria Helène Ahlm (født 3. oktober 1987 i Göteborg) er en svensk håndballspiller. Johanna Ahlm spiller for det danske klubblaget Viborg HK i Guldbageren Ligaen og for det svenske landslaget. Hun er høyrehendt og spiller i angrep som oftest som «midtnier». Svaneti. Svaneti (Suania i gamle kilder) (svansk: შვან Shvan, georgisk: სვანეთი Svaneti) er en historisk landsdel i Georgia. Svaneti ligger i den nordvestlige delen av Georgia og bebos hovedsakelig av svanere. Geografi. Svaneti er det høyest befolkede området i Kaukasus og i Europa og omtales derfor av og til som Europas tak. Fire av de ti høyeste fjelltoppene i Kaukasus ligger i Svaneti. Det høyeste fjellet i Georgia, Sjkhara-toppen (engelsk: Mt. Shkhara) som reiser seg 5068 m.o.h. ligger i Øvre Svaneti. Andre høye topper er Tetnuld (4858 m) og Usjba (engelsk: Ushba) (4710 m). Usjba, som både har en søndre og nordre topp, blir ofte omtalt som Kongen av Kaukasus på grunn av sin særegne og imporende form. Svaneti ligger på den sørlige siden av Den store kaukasiske fjellkjeden og brer seg utover de øvre dalene til elvene Rioni, Enguri og Tskhenistskali. Geografisk og historisk har landsdelen lenge vært delt inn i to – Øvre Svaneti og Nedre Svaneti. Øvre Svaneti tilsvarer i dag Mestia fylke, mens Nedre Svaneti stort sette følger grensene til Lentekhi fylke. Øvre-Svaneti er i dag administrativt en del av regionen Mingrelia-Øvre Svaneti (georgisk: სამეგრელო-ზემო სვანეთი Samegrelo-Zemo Svaneti), mens Nedre Svaneti er en del av regionen Ratsja-Lekhumi-Nedre Svaneti (georgisk: რაჭა-ლეჩხუმი და ქვემო სვანეთი Ratsja-Lekhumi da Kvemo Svaneti). Historisk inkluderte Svaneti også Kodori-dalen i det som i dag ligger i regionen Abkhasia samt deler av dalene i Kuban og Baksan i Russland. Landskapet i Svaneti domineres av fjell som er skilt av dype daler og elvefører. Det meste av landsdelen som ligger under 1800 meter er dekket av skog. Skogsgrensen ligger ofte på nærmere 2500, men fra 1800 – 3000 meter dekkes fjellsidene ofte av vakre blomsterenger og grønne beiteområder. Svaneti er kjent for sine storslagne isbreer og majestetiske fjelltopper. Usjba-toppen på 4710 meter er Svaneti mest sagnomsuste og iøynefallende fjelltopp som kan ses fra store deler av landsdelen. Klima. Klimaet i Svaneti er påvirket av luftmasser som kommer inn fra Svartehavet året rundt. Gjennomsnittemperatur og nedbør varierer kraftig. Området er kjent for snørike vintre med masse sol. Visse steder kan det være 5 meter snø samtidig som gradestokken midtvinters på solrike dager ofte kommer opp i femten plussgrader. På sommerstid kommer temperaturen sjelden opp i mer enn 25 plussgrader. Historie. Svanerne er ofte identifisert som soanes omtalt av den greske geografen Strabo, som plasserte dem mer eller mindre i det området som i dag bebos av svanere. Landsdelen var knyttet til det kolkhiske riket og dets etterfølger, kongedømmet Lazika (Egrisi) inntil 552 AD da svanerne dro nytte av den laziske krigen, forkastet denne forbindelsen og gikk over til perserne. Bysantinerne ønsket området. De visste at dersom de kunne sikre fjellovergangene i området, kunne de avverge persiske angrep på grenseområdene i Lazika. Da krigen var over (562 AD), ble Svaneti igjen en del av Lazika. Deretter ble området med i det abkhasiske kongeriket for så å danne en forent monarki som ble innlemmet i det georgiske kongedømmet tidlig på 1000-tallet. Svaneti ble et hertugdømme (saeristavo) innenfor kongedømmet og ble styrt av en hertug (eristavi). Områdets ortodokse kultur blomstret spesielt under Georgias gullalder under Dronning Tamar (r. 1184-1213), som ble respektert nesten som en gudinne blant svanerne. Legenden sier at hertugdømmet årlig ble beæret med et besøk av Tamar. Svanerne har i århundrer vært kjent for å være tøffe krigere. Deres krigsfane ble kalt Lemi (Løve) grunnet dens form. Mongolerne nådde aldri Svaneti, og for en tid, ble området en trygg, kulturell oase. Etter den endelige oppløsningen av det georgiske kongedømmet på 1460-tallet, brøt det ut kamper for å få kontroll over området. Deler av Øvre Svaneti dannet et uavhengig rike under Prins Dadesjkeliani, en gren av Gelovani-familien, mens Nedre Svaneti, opprinnelig styrt av Gelovani prinsene, ble midlertidig erobret av de mingrelske prinsene Dadiani. Stilt ovenfor indre konflikter undertegnet Prins Tsiok Dadesjkeliani av Svaneti en protektoratavtale med det russiske imperiet 26. november 1833. Avtalen betød en betydelig grad av autonomi fram til 1857 da Russland utnyttet en dynastifeide i Svaneti og effektivt avskaffet rikets autonomi. I 1875 strammet russerne grepet om Svaneti ved å innføre ekstra skatter. Det brøt ut protester. Russland satte inn tropper i området. Trass i at den russiske hær led store tap, klarte avdelinger i den russiske hær til slutt å kjempe ned opprørerne og brant i 1876 ned til grunnen bygda Khalde. Som en del av det russiske guvernementet i Kutaisl, ble Svaneti delt inn i to fylker eller raion – Mestia (tidligere Sethi) og Lentekhi – i sovjettiden. Den antisovjetiske svanske opprøret fant sted i området i 1921 – uten suksess. I 1987 ødela snøras mange hjem og tok livet av sytti, for det meste skoleelever. I kjølvannet av dette vedtok Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet og den sovjetiske regjeringen å flytte 2500 familier til områder i den østlige delen av Georgia (til Marneuli, Tetritskaro, Bolnisi, Sagarejo, Gardabani, Dmanisi, Kaspi,Tskaltubo, Khoni, Ozurgeti og Lanchkhuti raionene). Sovjetunionens oppløsning og den påfølgende borgerkrigen skapte alvorlige sosio-økonomiske problem i området. Mens den svanske befolkningen i århundrer hadde maktet å takle de tøffe forholdene de levde under høyt til fjells, har de to siste tiår og hyppige naturkatastofer – oversvømmelser og jordras ført til at mange har flyttet fra fjellområdet. Området ble et sikkert gjemmested for kriminelle som truet lokale innbyggere og reisende. Først etter at større operasjoner utført av georgiske spesialstyrker i mars 2004 kom situasjonen under kontroll. I dag anses Svaneti for å være et trygt sted å bo og feriere. Befolkning. Svanere, urbefolkningen i Svaneti, anses for å være en etnisk undergruppe av georgierne. Inntil 1930-tallet ble mingrelere og svanere talt separat i folketellinger, men siden har de blitt klassifisert i den bredere kategorien av georgiere. De er georgisk-ortodokse kristne og ble kristnet i det 6. århundre. Likevel fins det fortsatt levninger av førkristen tro. St. Georg (kjent som Jgëræg blant lokale), Georgias skytsengel, er den mest respekterte helgenen. Svanerne har tatt vare på mange gamle tradisjoner. Familiene er av ulik størrelse. Tradisjonelt har faren vært familiens overhode, men reelt er det ofte moren i familien som bærer det tyngste ansvaret. Svanerne er bilingvale, de bruker både georgisk og svansk. Svansk er lite brukt som skriftsspråk, men det fins noen bøker på svansk. Sammen med georgisk, mingrelsk og laz utgjør svansk den sørkaukasiske eller kartvelske språkfamilien. De siste år har svansk vært på vikende front og statsspråket georgisk overtar mer og mer. Kultur og reiseliv. Svaneti er kjent for sine arkitektoniske skatter og vakre landskap. Det botaniske mangfoldet er legendarisk blant reisende. De berømte svanske tårnene, for det meste oppført i det 9. – 12. århundre, gjør fjellbygdene i landsdelen svært særegne. En reise til Svaneti er ofte en reise tilbake i tid, ofte helt til middelalderen. Det fins mange vakre, små og enestående ortodokse kirker i Svaneti. Fjellbygda Usjgul (engelsk: Ushguli) i Øvre Svaneti er kjent for å være den høyest befolkede bygda i Europa og er med sine utallige tårnhus på UNESCO Verdensarvliste. Svansk kultur lever videre i sanger og danser. Svaneti er kjent for enestående flerstemt sang. L.A. Confidential (film). "L.A. Confidential" er et kritikerrost amerikansk kriminaldrama fra 1997 regissert av Curtis Hanson. De ledende rollene spilles av Guy Pearce, Russell Crowe, Kevin Spacey, Kim Basinger og Danny DeVito. Filmen er basert på James Ellroy roman med samme tittel fra 1990. Filmen regnes av mange for å være en del av Neo Noir-sjangeren og har videre blitt beskrevet som et portrett av 1950-tallets Los Angeles. "L.A. Confidential" ble svært godt mottatt av kritikerne og har blitt tildelt hele 72 filmpriser, noe som inkluderer to Oscar (Manus og kvinnelig birolle), to BAFTA og en Golden Globe. Det kan også nevnes at den ble nominert i ni Oscar-kategorier, inkludert Oscar for beste film. Den ble også nominert til Gullpalmen. Filmen ble en moderat publikumssuksess, da den innbrakte $126,2 millioner på verdensbasis, hvorav $64,6 millioner i USA alene. Handling. Handlingen er lagt til Los Angeles på begynnelsen av 1950-tallet, i en tid hvor alt var mulig for de som drømte om og hadde vilje til at noe skulle skje. Det er en tid der samfunnet er på vei framover teknologisk sett og blant annet fjernsynet får sitt inntog. Men ellers er samfunnet ikke kommet lengre enn at det er gjennomsyret korrupt og enkelt for kriminelle å gjøre store penger. Dudley Smith (James Cromwell) er sjef for Los Angeles politidistrikt, og svært lojal overfor sine ansatte. Han lukker øynene for vold og korrupsjon innen etaten. Bud White (Russel Crowe) er en politietterforsker som opplever at hans voldelige og kyniske natur ofte er i konflikt med hans mer grunnleggende prinsipper om anstendighet og rettferdighet. Ed Exley (Guy Pearce) er en politimann som har avansert i gradene. Han "går etter boka", og nøler ikke med å sette sine kolleger på plass. Jack Vincennes (Kevin Spacey) er en overfladisk kjendis-etterforsker, som blant annet har en jobb som teknisk rådgiver for en tv-serie. Han er også kamerat med Sid Hudgeons (Danny De Vito), redaktør for skandalemagasinet "Hush Hush". Disse to har gjensidig nytte av hverandre. Alle tre er i opposisjon til den rådende korrupte praksisen og vil til bunns i sakene. Et drap, som i utgangspunktet virker opplagt, skal vise seg å åpne døren til en verden av svik, korrupsjon og bakvaskelser. Saken viser seg å ha forgreninger til både til filmverdenen og til politiet. Jack Vincennes (Spacey) er en av dem som etterforsker saken. Og når han vikles inn i drapssakens kompleksitet møter han virkeligheten, en virkelighet som består av drap, intriger og en blond, vakker og forførende kvinne med mørke hemmeligheter. Han ender opp med å bli drept. Etterhvert vikles også de to andre etterforskerne inn i etterforskningen og snart befinner begge seg i dødskamp med den korrupte politisjefen og hans lakeier. Om filmen. Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 99% på Rotten Tomatoes og 90% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter og beskrev den som en av årets beste filmer. I 2008 satte han den opp på sin eksklusive liste over «Great Movies». Anmelderne i lang rekke amerikanske aviser og blader gav den strålende omtale, blant dem kan en nevne Chicago Tribune, San Francisco Chronicle, Entertainment Weekly, Los Angeles Times, The New York Times, Variety, Newsweek, og Washington Post. Aftenpostens anmelder gav den terningkast fire, mens Dagbladet gav den terningkast fem. Dagbladets anmelder skrev blant annet at: «Alt sammen er spennende, hemningsløst underholdende og litt å bite i for de små grå. En stram og sammensatt fortelling, meget velspilt. Dessuten rålekkert filmet». Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 1999 og skrev blant annet: «Filmen har en glimrende oppbygning og selv med relativt mange skuespillere i rampelyset blir den ikke uoversiktlig. Flyten gjennom hele filmen er meget god og det er en nytelse å få være med på denne litt over to timer lange reisen. Noe av det som gjør denne filmen bra er at det hele virker veldig ekte». Filmen innbrakte $126 millioner på verdensbasis, hvorav $64,6 millioner i USA. Den ble den 24de mest innbringende filmen i USA i 1997, og 32de mest innbringende på verdensbasis. Produksjonskostnadene er estimert til $35 millioner. Filmen var opphav til TV-serien med samme navn fra 2003 (innspilt i 1999). CyberBook. CyberBook AS er et norsk forlag som utvikler og distribuerer nettbaserte læremidler. Selskapet ble grunnlagt i 1996. I 2001 lanserte selskapet, som en av de første i Norge, digitale læremidler på Internett. CyberBook tilbyr nettbaserte læremidler i fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og grunnleggende dataferdigheter. Læremidlene brukes i grunnskolen, videregående, voksenopplæring og som nettkurs. CyberBook tilbyr også trykte og digitale læremidler for norsk for minoritetsspråklige. Flere av ressursene er utviklet i samarbeid med NRK med støtte fra Utdanningsdirektoratet. CyberBook samarbeider internasjonalt med Young Digital Planet. Chew Valley. Chew Valley er et område i North Somerset, England, oppkalt etter Chew River, som strekker seg gjennom dalføret. Området er godt egnet for gårdsbruk og det finnes en menge mindre landsbyer i området. Landskapet i området er for det meste lavland, og er omgitt av høyereliggende områder som Dundry Hill i nord, Lulsgate Plateau i vest, Mendip Hills i sør og Hinton Blewett, Marksbury og Newton St Loe platåområdene i øst. Chew River ble demmet opp på 1950-tallet for å lage Chew Valley Lake. Den kunstige innsjøen forsyner i dag Bristol og områdene rundt byen. Som resten av sydvest England har Chew Valley et temperert klima, som generelt sett er våtere og mildere enn resten av landet. Den årlige gjennomsnittstemperaturen er 10 °C og variasjoner i temperaturen er ofte langt lavere enn resten av England på grunn av beliggenheten i forhold til havet. Hovedlandsbyen i dalen er Chew Magna, men de største tettstedene er Pensford, Clutton, Bishop Sutton, High Littleton og Temple Cloud. Arthur Svensson. Arthur Svensson (født 1930, død 2008) var leder av Kjemisk Forbund gjennom 17 år fra 1978. Arthur Svensson ble organisert i Kjemisk Forbund i 1955, da han ble ansatt som boltetrekker ved aluminiumsverket på Sunndalsøra. Arthur Svensson hadde ulike tillitsverv i fagforeningen på Sunndalsøra. Først ble han underkasserer og leder for hallgruppa, senere ble han sekretær, nestformann og fra 1963 formann for den kjemiske fagforeningen ved Sunndal Verk. På Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbunds landsmøte i 1968 ble Svensson valgt til forbundssekretær. I 1974 ble han nestformann, og da Håkon A. Ødegaard gikk av med pensjon i 1978, rykket Svensson opp som formann. Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter er oppkalt etter ham. Mouna Chebbah. Mouna Chebbah (født 8. juli 1982 i Mahdia,)) er en tunisisk håndballspiller som spiller for Viborg HK og for det tunisiske landslaget. Klubb. Chebbah spilte tre sesonger for den franske klubben Besançon før hun signerte for Team Esbjerg i den danske Dame Håndbold Ligaen. I løpet av hennes to år hos Esbjerg ble hun kåret til "sesongens beste spiller" to ganger. Hun ble også kåret til ligaens beste playmaker og var en del av All Star-laget 2009/10. I mai 2010 signerte Chebbah en treårig kontrakt med Viborg HK. Landslag. Chebbah deltok i Håndball-VM 2009 for kvinner i Kina, der Tunisia endte på en 14. plass og Chebbah var blant de ti beste målscorerne. Hun spilte også finalen i Afrikamesterskapet 2010, hvor Tunisia tapte mot Angola. Der ble hun kåret til turneringens beste spiller. Lotto-Belisol. Lotto-Belisol er et belgisk sykkellag som ble startet opp etter at sponsoren Omega Pharma gikk over fra Omega Pharma-Lotto til Quick Step. De fleste rytterne fra Omega Pharma-Lotto ble med til det nye laget. Orica-GreenEDGE. Orica-GreenEDGE er et australsk profesjonelt sykkellag. Laget har sin første sesong i 2012. Flertallet av rytterne er australske.